Personlige eiendeler dekkes til om dagen mens eierne er ute og arbeider og man vet ikke om tingene er der etter endt arbeidsdag. Tudor ba feltarbeideren og tolken bli med bort til Oslo S for \u00e5 snakke med vekterne, da han ikke hadde forst\u00e5tt grunnen til at de bortviste han. Da vi kom dit, var Tudor for redd til \u00e5 bli med inn, men ga oss ID-kortet sitt med bilde p\u00e5, beskrev vekterne og ventet utenfor. Vi fant ikke de samme to vekterne, men spurte de vekterne vi m\u00f8tte om det er noe forbud mot \u00e5 samle flasker p\u00e5 Oslo S. De svarte at det ikke finnes noe slikt forbud, og avviste at han kunne ha blitt bortvist i 30 dager, men la til at Vekterne sa at de derfor ikke tillater flaskesamling p\u00e5 stasjonen, og bortviser i 24 timer dersom det forekommer. Vekterne hevdet at de ikke kjente til mannen p\u00e5 bildet, men sa at de ikke ville gi ham problemer om han kom inn p\u00e5 stasjonen, etter at vi hadde forklart at han var redd. Vi forklarte deretter problemstillingen til Tudor, og han sa at han likevel ikke ville g\u00e5 tilbake dit.\n\n\n\n16 TILREISENDE ROM I OSLO RAPPORT Dagen etter fikk feltarbeideren en telefon fra Tudor, som fortalte at han likevel gikk tilbake fordi han s\u00e5 flere komme ut med poser med flasker fra Oslo S, og ville ta sjansen og heller passe seg for vekterne. Han fortalte at han plukket flasker ut av s\u00f8pla n\u00e5r vekterne ikke s\u00e5, og at han forlot stasjonen etter en liten stund for \u00e5 plukke flasker ute. Etter \u00e5 ha samlet flasker i sentrum i ca. en halvtime, kom han tilbake til Oslo S for \u00e5 pante dem. Da Tudor gikk opp rulletrappen, skal de samme vekterne ha kommet til, tatt fra han posen med flasker og dratt han etter kragen inn p\u00e5 det samme kontoret. Der inne skal de ha bedt han \u00e5pne sekken sin og legge innholdet p\u00e5 gulvet. Han gjorde som de ba ham, og la dessuten ID-kortet sitt p\u00e5 toppen av eiendelene sine slik at det var lett synlig. Vekterne skal da ha sparket tingene utover mens de bannet til han b\u00e5de p\u00e5 engelsk og rumensk. De skal blant annet ha brukt ordene \u00abFuck you\u00bb og noe tilsvarende p\u00e5 rumensk. De beholdt flaskene Tudor hadde samlet, og nektet \u00e5 gi dem tilbake til ham. De skal ha sjekket etter ham i registeret, f\u00f8r de fulgte ham ut p\u00e5 samme m\u00e5te: de dro ham etter kragen p\u00e5 genseren, dyttet ham ut hovedinngangen og ba han holde seg unna. Tudor beskriver det som forferdelig ydmykende, og forteller at han gr\u00e5t da han ba dem gi tilbake flaskene som han hadde brukt mange timer p\u00e5 \u00e5 samle. T udor ba feltarbeideren om hjelp til \u00e5 f\u00e5 advokatbistand etter hendelsen. Etter en ringerunde virket dette vanskelig, da gratistilbudene feltarbeideren lyktes i \u00e5 komme i kontakt med, er rettet mot rusmisbrukere. Tudor mistet motet og virket tydelig avskrekket av omfanget av byr\u00e5krati og regler, og sa at han ikke ville ha advokat likevel. Han sa at han var redd for at en eventuell advokat ville ta vekternes parti, samarbeide med dem og gi han mer problemer for \u00abs\u00e5nn er det i Romania en stor mafia\u00bb. Vi besluttet \u00e5 kontakte Likestillingsog diskrimineringsombudet (LDO), men r\u00e5det vi fikk var \u00e5 kontakte pressen, noe Tudor har sv\u00e6rt d\u00e5rlige erfaringer med. LDO opplyste at en eventuell klagesak til LDO vil kunne ta opp til seks m\u00e5neder, noe som ville v\u00e6re lite hensiktsmessig for en person som er i Norge p\u00e5 turistvisum. Tudor mistet igjen motet, takket for hjelpen og lot det hele fare.\n\n\n\n17 16 contemporary TILREISENDE ROM I OSLO magazine RAPPORT month XX Hvile, bolig og sanit\u00e6re forhold Boforhold En unders\u00f8kelse gjort av Holocaustsenteret som ble publisert i mai 2012, viser at 56 % av den norske befolkningen ikke ville hatt romfolk som sine naboer. De fleste tilreisende rom i Oslo bor ute uansett n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret de kommer, enten det er p\u00e5 gata, under broer, i biler eller i provisoriske teltl\u00f8sninger i og utenfor byen. \u00c5 finne seg et sted \u00e5 sove kan v\u00e6re vanskelig p\u00e5 gata, og mange s\u00f8ker sammen i h\u00e5p om en viss trygghet, mens andre igjen holder seg for seg selv for \u00e5 unng\u00e5 oppmerksomheten st\u00f8rre grupperinger tiltrekker. Frelsesarmeen har siden 2010, i samarbeid med kommunen, tilbudt overnatting om vinteren n\u00e5r temperaturen har sunket under ti grader. Vinteren 2010/2011 gjaldt tilbudet fra dag til dag. P\u00e5 dager hvor det var meldt under ti grader, kunne man g\u00e5 til legevakten for rekvisisjon. Dette var tilfellet 30 netter, og det var til sammen 600 overnattinger. Vinteren 2011/2012 ble tilbudet forenklet, ved at det ble holdt \u00e5pent i en uke av gangen n\u00e5r temperaturen kom under ti grader. Dette tilbudet gjelder imidlertid fortsatt bare n\u00e5r det er s\u00e5 kaldt at det er uforsvarlig \u00e5 sove ute, og handler simpelthen om \u00e5 holde mennesker i live vinteren gjennom. Noen f\u00e5 leier derfor gulv- eller sengeplass i leiligheter sammen med andre for mellom 80 og 200 kroner per natt n\u00e5r det er kaldt eller v\u00e5tt ute, fra huseiere som utnytter seg av deres desperasjon. If\u00f8lge kilder hos Kirkens Bymisjon blir man gjerne stuet sammen i trange leiligheter med altfor mange senger, og man m\u00e5 sove p\u00e5 skift for at alle skal f\u00e5 plass. Ytterst f\u00e5 bor i ordin\u00e6rt leid leilighet / rom. Det er n\u00e6rmest umulig for romfolk \u00e5 f\u00e5 leid seg et sted p\u00e5 grunn av stigmatisering, og fordi det rent \u00f8konomisk ikke lar seg gj\u00f8re dersom de skal ha med seg penger hjem til familien etter endt opphold. BILDE \\> Kvinne som tigger med bilde av barnet sitt. De fleste som tigger fors\u00f8rger familie i Romania og pendler mellom landsbygda i Romania og gata i Oslo. \u00abVi sover ute, under broer hvis vi kan. Vi blir ofte vekket av politiet som ber oss flytte oss. Da m\u00e5 vi pakke sammen tingene v\u00e5re og finne et annet sted \u00e5 sove. En natt ble vi vekket av to politimenn, som etter vi hadde pakket sammen, fulgte etter oss og spurte hvor vi hadde tenkt \u00e5 g\u00e5. Vi f\u00e5r sjelden sovet en hel natt sammenhengende.\u00bb -Kvinne i 20-\u00e5ra, M\u00f8testedet\n\n\n\n18 contemporary TILREISENDE magazine ROM I OSLO month RAPPORT 20XX Politiets fremferd Mange rom p\u00e5 gata som vi har snakket med, forteller at de gjerne blir vekket av politi eller vektere flere ganger om natten og bedt om \u00e5 flytte p\u00e5 seg. Enkelte har til og med blitt fulgt etter av politibetjentene som bortviste dem, med sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor de har tenkt \u00e5 g\u00e5 derfra. En voksen mann har fortalt at han sjelden f\u00e5r sove i mer enn et par timer f\u00f8r han vekkes og jages videre av politi eller vektere. En eldre dame vi snakket med, fortalte at de l\u00e5 og sov under brua p\u00e5 Gr\u00f8nland da hun v\u00e5knet av at en politimann hadde skoen sin opp\u00e5 hodet hennes. Hun forteller at politiet ogs\u00e5 sparket borti andre for \u00e5 vekke dem og f\u00e5 dem til \u00e5 flytte seg. Flere ganger skal Rusken ha kommet sammen med politiet og vekket sovende rom, bortvist dem og kastet madrasser, tepper, bager og sekker uten \u00e5 gi eierne muligheten til \u00e5 ta med seg tingene sine. Dette fremst\u00e5r etter hvert som en helt vanlig tiln\u00e6rming fra Rusken og politiet. En ung jente vi snakket med, sa hun hadde sovnet der hun satt mens hun tagg p\u00e5 Karl Johan, da hun ble vekket av politiet som bortviste henne i 24 timer fordi hun hadde sovnet. Folk er Folk har p\u00e5 sin hjemmeside ogs\u00e5 omtalt rom som er blitt b\u00f8telagt med flere tusen kroner for \u00e5 ha sovet ute, og publiserte blant annet en slik bot som dokumentasjon. 19 En annen ung kvinne forteller at ikke alle politi oppf\u00f8rer seg d\u00e5rlig, og at hun har blitt vekket og spurt om hun har det bra. Hun forteller ogs\u00e5 at da bomben smalt i regjeringskvartalet 22. juli 2011, satt hun i sentrum ved siden av et vindu som bl\u00e5ste ut, og fikk glass i arm / skulder. Da kom politiet med en gang og hjalp henne, og hun ble kj\u00f8rt til lege. Politiet har i samtale med oss hevdet at de i tilfellene nevnt tidligere kun er med p\u00e5 opprydningsaksjonene for \u00e5 bist\u00e5 Rusken i tilfelle problemer. Dette synes ikke \u00e5 samstemme med at det ogs\u00e5 er en noks\u00e5 tydelig uttalt politikk fra politiet \u00e5 fordrive romfolket. Da Hans Sverre Sj\u00f8vold ble ny politimester i Oslo i juli 2012, var han raskt ute med \u00e5 varsle at \u00abjobb nummer en\u00bb var orden i gatene, og at han i den forbindelse ville sl\u00e5 ned p\u00e5 tigging og \u00e5pne russcener, noe han ans\u00e5 som den st\u00f8rste utfordringen i byen. 20 Tidlig samme morgen som intervjuet av den nye politimesteren sto p\u00e5 trykk, aksjonerte kommunen og politiet mot den s\u00e5kalte rom-leiren ved Vaterlandsparken. De rundt 50 personene som oppholdt seg der, skal ha blitt bedt om \u00e5 ta med seg tingene sine og fjerne seg, f\u00f8r kommunen skal ha kj\u00f8rt bort resten av tingene og kastet dem. Dagen etter hadde lokalavisen dittoslo ( ) en sak om oppryddingsaksjonen p\u00e5 Gr\u00f8nland. 21 Leder av Foreningen for en human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, reagerte sterkt p\u00e5 behandlingen av rom, og mente at \u00abhendelser som denne \u00f8ker en oss-dem-tenking og har en negativt oppdragende effekt p\u00e5 Oslofolk.\u00bb Han mente dessuten at folk kan bli tvunget til \u00e5 beg\u00e5 kriminalitet, noe som vil \u00f8ke norsk hat og mistenkelighet mot gruppen. Politimester ved Gr\u00f8nland Politistasjon, K\u00e5re St\u00f8len, uttalte i samme artikkel at de ikke hadde noe annet valg enn \u00e5 aksjonere. \u00abDET ER DRITT OVER ALT. DEN TILGRISINGEN OG LUKTEN DET ER IKKE LOV\u00bb, OG \u00abDE KAN BETALE SEG INN P\u00c5 CAMPINGPLASSER SOM ANDRE FOLK. DET ER IKKE POLITIETS ANSVAR \u00c5 FINNE BOSTED FOR KRIMINELLE\u00bb, disse er to av uttalelsene politimester St\u00f8len kom med i forbindelse med aksjonen. Som et positivt moteksempel kan nevnes fungerende politimester i Troms, Einar Sparboe Lysnes, som ikke er enig i Oslo-politiets \u00f8nske om tiggerforbud for \u00e5 f\u00e5 ned kriminaliteten. 22 Han sier det ikke er et problem der, og ser ikke sammenhengen mellom tigging og kriminalitet. Politiet i Troms\u00f8 ser heller ikke ut til \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 jage romfolket fra sted til sted. I slutten av juli fikk en gruppe p\u00e5 ti som hadde sl\u00e5tt seg ned under en bru, dokumentene sine sjekket, men ble ikke bedt om \u00e5 flytte p\u00e5 seg 23. Det er p\u00e5 det rene at det er flere rom i Oslo enn i Troms\u00f8, men ogs\u00e5 i Troms\u00f8 skal de imidlertid v\u00e6re godt synlige i gatebildet. Det er uansett positivt at man gjenfinner ulike holdninger og tiln\u00e6rminger ogs\u00e5 i politiet.\n\n\n\n19 18 TILREISENDE contemporary ROM I OSLO magazine RAPPORT month XX \u00abdarius\u00bb Hvile, bolig og sanit\u00e6re forhold \u00abDarius\u00bb, som vi treffer p\u00e5 M\u00f8testedet, forteller at det hender at politiet kj\u00f8rer rom-folk ut av byen og etterlater dem der. Han kjenner en gammel dame som dette skal ha skjedd med. Han sier, med anerkjennende nikk fra de andre rundt bordet, at han aldri har anmeldt negative opplevelser med politiet fordi det bare ville f\u00f8rt til problemer, og han da ville blitt registrert og arrestert hver gang han g\u00e5r p\u00e5 r\u00f8dt lys. Han sier at han opplever at politiet i Norge er veldig rasistiske. Han vet at alle kan gj\u00f8re feil, men at m\u00e5ten politiet gj\u00f8r det p\u00e5 er altfor opplagt. Darius forteller at han og kameraten i vinter ble ransaket og fikk alle sakene sine gjennomg\u00e5tt av to politimenn, fordi politiet mistenkte at de hadde intensjoner om \u00e5 stjele. De hadde ikke funnet noe, men likevel tatt dem med p\u00e5 stasjonen og holdt dem der i ett d\u00f8gn. Han forteller ogs\u00e5 at det pleide \u00e5 v\u00e6re en offentlig grill ved Gr\u00f8nland for et par \u00e5r siden, og at n\u00e5r han og familie og venner lagde mat der, kj\u00f8rte politiet av og til forbi og pekte og lo. BILDE \\> Gatemusikant i Birkelunden som er ferdig for dagen. For mange er det vanskelig \u00e5 finne et sted \u00e5 sove hvor de ikke blir vekket av politiet. En annen politimann skal ha hatt for vane \u00e5 komme bort og helle vann p\u00e5 grillen n\u00e5r de brukte den, og be dem forsvinne. Han forteller at politiet natten f\u00f8r fjernet folk som sov p\u00e5 Gr\u00f8nland, og samtidig tok tingene deres, tepper og lignende. Om konflikter med nordmenn som sitter og tigger, sier Darius at han kjenner et par som han er venn med. Han sier ogs\u00e5 at om noen lager problemer, g\u00e5r han vekk, fordi han tenker at de har v\u00e6rt der mye lenger enn han og dermed har st\u00f8rre rett til \u00e5 v\u00e6re der. Ruskens fremferd V\u00e5r kartlegging etterlater et inntrykk av at Ruskenpatruljen bidrar til at romfolket i Oslo sjelden f\u00e5r hvile lenge ett sted av gangen. Rusken finner frem til steder der rom har sl\u00e5tt seg ned, for s\u00e5 \u00e5 rive ned og kaste telt og eiendeler. Dette gj\u00f8res tilsynelatende uten varsel, og ofte uten at de som sover der er til stede eller har mulighet til \u00e5 f\u00e5 med seg tingene sine. Gjentatte uttalelser som Rusken-general Jan Hauger har kommet med i media, vitner ogs\u00e5 om problematiske holdninger fra Ruskens side p\u00e5 ledelsesniv\u00e5. Hauger gjorde seg spesielt bemerket ved \u00e5 gjengi flere grove historier i offentligheten om rom som spiser rotter, ender og m\u00e5ker. I tillegg kommer sveipende uttalelser av typen: \u00abDe stjeler, nasker, driver med lommetyveri og tigger. Dette er multikriminelle.\u00bb Likestillingsog diskrimineringsombudet reagerte p\u00e5 Rusken-generalens tiln\u00e6rming: \u00abI sine uttalelser generaliserer han med personer med rombakgrunn som gruppe. I tillegg til dette, ser han p\u00e5 rom som et kriminalitets- og renovasjonsproblem.\u00bb Ombudet p\u00e5pekte at uttalelser som dette \u00abkan f\u00f8re til trakassering og krenkelser mot enkeltindivider p\u00e5 sikt\u00bb, og viste til det s\u00e6rlige ansvaret som p\u00e5hviler representanter for det offentlige. Aftenposten skrev:\n\n\n\n20 contemporary TILREISENDE magazine ROM I OSLO month RAPPORT 20XX \u00abI oktober formidlet flere medier historier om romfolk som skulle ha fl\u00e5dd hunder og grillet rotter i Oslo, med Hauger som kilde. Historiene kunne ikke bekreftes av noen, og b\u00e5de politikere og romfolk reagerte p\u00e5 historiene og p\u00e5 Haugers generelle uttalelser om romtiggere. Hauger uttalte ogs\u00e5 at han ikke s\u00e5 det som sin oppgave \u00e5 sjekke historiene f\u00f8r han uttalte seg.\u00bb 245 Det er vanskelig \u00e5 godta denne tiln\u00e6rmingen. Tvert om b\u00f8r offentlige representanter v\u00e6re meget forsiktige med hvilke p\u00e5stander de velger \u00e5 fremsette i offentligheten om en gruppe som er s\u00e5 utsatt for fordommer, og som har s\u00e5 d\u00e5rlige svake forutsetninger for \u00e5 forsvare seg. Disse d\u00e5rlig funderte historiene har gitt et betydelig bidrag til \u00e5 skandalisere tilreisende rom i Oslo. Et vel s\u00e5 alvorlig problem er det at disse holdningene i stor grad synes \u00e5 prege Ruskens tiln\u00e6rming p\u00e5 gateplan. I NRKs Brennpunktdokumentar Please, please, please f\u00e5r man et innblikk i hvordan Ruskenpatruljen opererer. Dokumentaren viser hvordan de i vinterm\u00e5nedene finner frem til diverse telt og konstruksjoner og skj\u00e6rer hull i teltdukene, river ned og kaster dem uten at de som sover der er til stede. En av Ruskens ansatte sier, like f\u00f8r de river ned et provisorisk telt: \u00abDem bygger jo ganske forseggjort hvis du ser p\u00e5 konstruksjonen, s\u00e5 dem kan hvis dem vil\u00bb. Han sier de kan se at det er rom som sover der p\u00e5 grunn av hvordan s\u00f8pla ligger, at \u00abdem har det rett i n\u00e6rheten av seg\u00bb og at \u00abnarkomaner og alkoholikere bor ikke s\u00e5nn\u00bb. Teltet rives ned og en annen sier: \u00abDem f\u00e5r finne seg noe sted, p\u00e5 hotell eller hva det kan v\u00e6re. Beklager, s\u00e5nn er det bare\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det bare m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn. En rom vi intervjuet fortalte at han n\u00e5 sover under \u00e5pen himmel, fordi han har kj\u00f8pt nytt telt tre ganger etter at Rusken eller politiet har kastet det forrige og at han ikke lenger har r\u00e5d til \u00e5 fortsette \u00e5 kj\u00f8pe flere telt. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5nn. Det er s\u00e5nn fordi det er det er s\u00e5nn vi h\u00e5ndterer noen av Europas aller fattigste n\u00e5r de kommer til Oslo Organisasjonen Folk er folk satte i april 2012 opp fem telt for romfolket i utmarka, steder hvor teltene skulle kunne st\u00e5 lovlig i henhold til allemannsretten. Brukerne ble kurset i \u00abskikk og bruk\u00bb for \u00e5 unng\u00e5 bortvisning. Fem av teltene ble likevel fjernet f\u00e5 dager etter de ble reist i en aksjon gjennomf\u00f8rt av Rusken og politiet. De som bodde i teltene fortalte om en hastende og ubehagelig aff\u00e6re, der de ble jaget vekk og ikke fikk ta med seg bagasje eller personlige eiendeler f\u00f8r teltene ble fjernet og konfiskert. 36 beboere ble st\u00e5ende igjen uten tak over hodet i \u00f8sende regnv\u00e6r. Teltene var tydelig merket med logo og telefonnummer til organisasjonen, som likevel ikke ble kontaktet f\u00f8r eller mens aksjonen ble utf\u00f8rt. N\u00e6rmere to uker senere fikk de teltene tilbake fra politiet, men samtidig beskjed om at \u00abfortsatt oppsetting av telt til boligform\u00e5l for romfolket ikke er tillatt etter friluftsloven\u00bb, slik politiet tolket bestemmelsene i loven. Her ekskluderte dermed politiet romfolket fra allemannsretten. Til NRK \u00d8stlandssendingen uttalte politiet at oppsetning av teltene for rom er i strid med friluftsloven fordi de brukes til boligform\u00e5l. I den samme reportasjen ble jurist Marianne Reusch, som har doktorgrad i allemannsretten, intervjuet. Hun hevdet at dette ikke stemte. Likevel fastholdt politiet sin avgj\u00f8relse. Som et minimum kan det stadfestes at politiet \u00e5penbart ikke er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8lge sin strenge fortolkning av lovverket. De har andre valg, men foretrekker hardhet overfor denne gruppen. Resultatet ble at disse menneskene igjen var tvunget ut p\u00e5 gata. I tillegg kommer tilfeller med vandalisering utf\u00f8rt av ukjente gjerningsmenn, hvor rom som har teltet ute i skogen har kommet tilbake til raserte telt, med teltduken kuttet opp og innholdet kastet utover og \u00f8delagt. 25 BILDE \\> Romkvinne som tigger p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka.\n\n\n\n### Tilreisende fattige fra Romania p\u00e5 gatene i Oslo, Stockholm og K\u00f8benhavn. Anne Britt Djuve, Jon Horgen Friberg og Guri Tyldum\n\n Int, kj\u00f8kken, morgen Vi ser et bilde av et kj\u00f8kken. Det st\u00e5r en kaffekopp p\u00e5 bordet. Ved siden av den er en tallerken med en br\u00f8dskive med brunost. Vi h\u00f8rer en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.\n\n\n\") LEIKRIT: ONNUR \u00daTG\u00c1VA PASSASJEREN SAKARIS ST\u00d3R\u00c1 INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres p\u00e5 en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29c5a2cd-c5fc-4ba0-9bd5-188c8a0c9d3a"}
+{"url": "http://katrine80.blogspot.com/2009/03/kjempekoselig-lrdagskveld.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:24Z", "text": "## s\u00f8ndag 8. mars 2009\n\n### Kjempekoselig l\u00f8rdagskveld :)\n\n \nI g\u00e5r var vi samla en gjeng med papirgalne damer ;) og det var utruleg koselig\\! Vi begynte kl.16:00, og holdt p\u00e5 til ca.01:30, 9 velanvendte timar\\!\\! Det vart litt kortalging og mykje inspirasjon og prating :) Mariann , som arrangerte treffet sammen med Anita, hadde laga kjempegod mat, det var godt med eit m\u00e5ltid innimellom alt det andre ;)Her er nokre bilder fra kvelden, har l\u00e5nt noen av de fra Eli kristin (h\u00e5par det er greit ;)\n\n \nAnita , en av arrang\u00f8rane\n\n\n\nAnita, Astrid og Mariann\n\nAnn Kristin\n\n\n\nJorunn i djup konsentrasjon, pr\u00f8var ut dei nye tusjane sine. \n\n\n\n \n \n \n \n\n Ein super gjeng\\!\\!\n\nog her er mitt resultat av kvelden, pluss eg lagde et kort til sukkers\u00f6tt sin utfordring \\#31 \n \n\n Dette fine bilde og boksidene fekk eg av Rita, tusen takk :) papiret er fra The Paperloft. \nHer har eg f\u00e5tt trykt opp Sugar Nellie stempel av Jorunn, de er bare s\u00e5\u00e5 nydelige\\! Har fargelagt det med ProMarkers. Oga\u00e5 her er det papir fra The Paperloft, har brukt clearstamps fra Heidi Swapp, swirl. Blomster er fra Prima og die cuts fra Quic Kutz. \n\n\u00d8nsker alle en god s\u00f8ndag\\! \n\n Lagt inn av Lise Katrine kl. 13:28 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEli Kristin sa...\n\nHeisann Lise, takk for sist ja\\! Kjempekjekk kveld - og yes, bare bruk bildene ;)\n\n 8. mars 2009 kl. 14:52 \n\n\n\n\n\nMarianns papirgleder sa...\n\nNydelige kort\\!\\! Takk for eit trivelig treff\\!\\! H\u00e5par det kan bli fleire om ikkje s\u00e5 altfor lenge\\!\\! Eg gledar meg allereie\\!\\!\n\n 8. mars 2009 kl. 15:07 \n\n\n\n\n\nRita sa...\n\nHei Snuppa, og takk for i g\u00e5r. Det ble jo en super dag, med mye prat og fjas :o) Kjempekoselig \u00e5 treffe deg utenom jobb var det i allefall\\! \nHar faktisk ikke v\u00e6rt innom bloggen din f\u00f8r, s\u00e5 her skal det myses. Du hadde grepet p\u00e5 ProMarkerene s\u00e5 jeg i g\u00e5r, s\u00e5 den saken er jo grei ;) \n \nH\u00e5per vi treffes om ikke s\u00e5 lenge, og lykke til hos Sukkers\u00f8tt\\! \nKlem fra twinsen\n\n 8. mars 2009 kl. 15:28 \n\n\n\n\n\nJorunn sa...\n\nTakk for kjempekoselig treff i g\u00e5r kveld\\! Herlige kort du lagde i nydelige varme farger\\!\\!\\! \n \nKlem, \nJorunn\n\n 8. mars 2009 kl. 15:54 \n\n\n\n\n\nAnita sa...\n\nTakk for i g\u00e5r\\!\\!\\!\\!\\! =) \nDet var kjempekoselig, og vel anvendt tid p\u00e5 en l\u00f8rdagskveld =) \nKorta dine blei kjempefine\\!\\!\\! Kjekt \u00e5 studere dei i etterkant, m\u00e5 innr\u00f8mme eg ikkje fekk med meg alle produksjonane heilt i g\u00e5r...=) s\u00e5nn er det n\u00e5r en koser seg og skravla g\u00e5r... \nHerlig gjeng, h\u00e5per vi kan ta reprise om ikkje for lenge=)\n\n 8. mars 2009 kl. 19:35 \n\n \n\nAstrid sa...\n\nHei Lise\\! \n \nTakk for i g\u00e5r:-)) S\u00e5 snilt av deg \u00e5 hente og bringe meg og koffertene mine frem og tilbake fra treffet\\!\\! S\u00e5 kjekt \u00e5 se p\u00e5 tilbakemeldingene at alle koste seg skikkelig i g\u00e5r kveld:-)) Helt toppers. H\u00e5per det ikke blir lenge til neste gang:-) \nKommer nok en tur innom for \u00e5 handle noen \"sm\u00e5ting\" hos deg i morgen:-) \nNydelige kort du laget Lise og s\u00e5 flink som du har blitt med fargeleggingen\\!\\! Jeg er bare bittelitte granne misunnelig alts\u00e5.....leeeer \nSnakkes:-) \n \nKlem\n\n 8. mars 2009 kl. 22:18 \n\n \n\nHeidi a sa...\n\nDu var effektiv(?) l\u00f8rdag.. resultatene ble flotte.. Likte s\u00e5 godt det med boksida og bildet\\!\\!\n\n 10. mars 2009 kl. 09:30 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52285541-b21f-4440-bac3-1eca4c08cd3a"}
+{"url": "http://docplayer.me/3281170-1-legemidlets-navn-canesten-1-krem-2-kvalitativ-og-kvantitativ-sammensetning-1-gram-canesten-krem-inneholder-10-mg-klotrimazol.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:21Z", "text": "2 1. LEGEMIDLETS NAVN Canesten 1 % krem 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 gram Canesten krem inneholder 10 mg klotrimazol. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Krem. Hvit, ugjennomsiktig krem. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Dermatomykoser for\u00e5rsaket av dermatofytter (Trichophyton-, Epidermophyton- og Microsporumarter), gj\u00e6r-, mugg- og andre sopparter. Pityriasis versicolor. Erythrasma. 4.2 Dosering og administrasjonsm\u00e5te Pediatrisk populasjon: Canesten skal ikke brukes til barn under 12 \u00e5r ved vulvitt. Voksne: For \u00e5 sikre fullstendig heling skal behandling for de ulike indikasjonene fortsette som spesifisert nedenfor, selv om symptomene forsvinner. Kremen p\u00e5sm\u00f8res tynt de affiserte hudomr\u00e5dene 2-3 ganger daglig og gnis forsiktig inn. En kremstripe p\u00e5 \u00bd cm er tilstrekkelig til \u00e5 behandle en flate tilsvarende en h\u00e5ndflate. Behandlingstider: Dermatomykoser Erythrasma Pityriasis versicolor Candida vulvitis og Candida balanitis 3-4 uker 2-4 uker 1-3 uker 1-2 uker Fotsopp og andre typer hudinfeksjoner som skyldes sopp Ved fotsopp b\u00f8r f\u00f8ttene vaskes og t\u00f8rkes grundig f\u00f8r p\u00e5f\u00f8ring. Ved mykoser p\u00e5 hendene anbefales det \u00e5 sm\u00f8re disse inn etter hver h\u00e5ndvask. Lege skal kontaktes dersom det ikke er noen bedring etter 4 ukers behandling. Behandling av vulvitt Ved behandling av vulvitt behandles labia og omkringliggende omr\u00e5der utvortes med klotrimazol krem. Ved vaginitt anbefales Canesten vaginaltabletter eller Canesten vaginalkrem. Av praktiske grunner b\u00f8r behandling foretas utenom menstruasjonsperioden. Lege skal kontaktes dersom det ikke er noen bedring etter 7 dagers behandling. For \u00e5 unng\u00e5 gjentatte infeksjoner b\u00f8r seksualpartner behandles hvis det foreligger symptomer, f.eks. pruritus, betennelse etc., og lege har bekreftet at infeksjonen skyldes gj\u00e6rsopp. Behandles utvortes med klotrimazol krem som p\u00e5f\u00f8res i et tynt lag p\u00e5 angrepne omr\u00e5der (penis glans og forhud) og gnis inn 2-3 ganger daglig i 1-2 uker. 2\n\n\n\n\n4 1/1000 til \\<100 1/ til \\<1/1000 kjent (kan ikke ansl\u00e5s ut fra tilgjengelige data) Forstyrrelser i immunsystemet Allergisk reaksjon (synkope, hypotensjon, dyspn\u00e9, urtikaria) Hud- og underhudssykdommer Pruritus, utslett, svie, stikking, irritasjon, ubehag/smerte Hud som flasser av, blemmer p\u00e5 huden, \u00f8dem, erytem Lokale hudreaksjoner likner sykdomssymptomene og gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 skille mellom symptom og eventuelle bivirkninger. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gj\u00f8r det mulig \u00e5 overv\u00e5ke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til \u00e5 melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gj\u00f8res via meldeskjema som finnes p\u00e5 nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Det er liten risiko for akutt forgiftning, ettersom det er usannsynlig at overdosering inntreffer etter en enkeltdose ved dermatologisk bruk (selv ved p\u00e5f\u00f8ring p\u00e5 et stort omr\u00e5de under forhold som fremmer absorpsjon) eller utilsiktet svelging. Det er intet spesifikt antidot. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Fungicider til utvortes bruk, imidazol- og triazolderivater. ATC-kode: D01A C01 Virkningsmekanisme Klotrimazol virker mot fungi ved \u00e5 hemme ergosterolsyntesen. Hemming av ergosterolsyntesen f\u00f8rer til strukturell og funksjonell svekkelse av cellemembranen. Klotrimazol er et imidazolderivat og har et bredt antimykotisk virkningsspektrum som inkluderer dermatofytter, gj\u00e6rsopper, muggsopper, Pityrosporum spp. med flere. Under riktige testforhold er MIC-verdiene for disse typene sopp noe lavere enn 0,062-8,0 mikrogram/ml substrat. Virkningsmekanismen for klotrimazol er fungistatisk eller fungicid avhengig av klotrimazolkonsentrasjonen p\u00e5 infeksjonsstedet. Aktiviteten in vitro er begrenset til proliferasjon av sopp-partikler. Soppsporer har begrenset f\u00f8lsomhet. I tillegg til den antimykotiske effekten har klotrimazol ogs\u00e5 vist effekt p\u00e5 grampositive mikroorganismer (Streptococci / Staphylococci/Gardnerella vaginalis) og gramnegative mikroorganismer (Bacteroides. In vitro hemmer klotrimazol tilveksten av korynebakterier og grampositive kokker med unntak av enterokokker i konsentrasjonene 0,5-10 mikrogram/ml substrat. Prim\u00e6rt resistente varianter av f\u00f8lsomme sopparter er meget sjeldne. Utvikling av sekund\u00e6r resistens hos sensitive sopparter er inntil n\u00e5 bare observert i sv\u00e6rt isolerte tilfeller under terapeutiske forhold. 4\n\n\n\n 1. LEGEMIDLETS NAVN SEBIPROX 1,5 % sjampo 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 100 g sjampo inneholder 1,5 g ciklopiroksolamin (1,5 % w/w) For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3.\n\n### 4.3 Kontraindikasjoner: Overf\u00f8lsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.\n\n### 0,83 g ekstrakt (som nativt ekstrakt) (1 : 12 14) av Althaeae officinalis L., radix (Altearot). Ekstraksjonsmiddel: vann.\n\n PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Rozex 0,75 % krem 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Ett gram krem inneholder metronidazol 7,5 mg (0,75%). For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.\n\n### Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)\n\n 1. LEGEMIDLETS NAVN Lamisil 10 mg/g krem 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 g Lamisil krem inneholder 10mg terbinafinhydroklorid som tilsvarer 8,9 mg terbinafin base. Hjelpestoffer: inneholder\n### Pediatrisk populasjon Man har ingen erfaring med bruk av Silkis p\u00e5 barn (se 4.4. Spesielle advarsler og forsiktighetsregler for bruken).\n\n\n### Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.\n\n\n 1. LEGEMIDLETS NAVN Probecid 500 mg tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING \u00c9n tablett inneholder: probenecid 500 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM\n### Natriumfluorid 0,55 mg, 1,10 mg, 1,65 mg eller 2, 20 mg tilsvarende fluor 0,25 mg, 0,50 mg, 0,75 mg eller 1 mg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b17df99-47bf-4d2b-8b7d-dddefda289fb"}
+{"url": "http://docplayer.me/1627561-Vedtekter-ventilasjons-og-blikkenslagerbedriftenes-landsforbund-vbl-vbl-servicekontoret-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:32Z", "text": "1 VEDTEKTER FOR VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGERBEDRIFTENES LANDSFORBUND (VBL) OG VBL SERVICEKONTORET 2013\n\n OG VBL\")\n\n2 VEDTEKTER for Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL) (Vedtatt p\u00e5 Landsm\u00f8te i Kristiansand 31. mai 1997, med endringer vedtatt p\u00e5 Ekstraordin\u00e6rt landsm\u00f8te i Oslo 4. juni 1998, landsm\u00f8te i Haugesund 5. juni 1999, Landsm\u00f8te i Bergen 15. juni 2003, Landsm\u00f8te i Alta 11. juni 2005, Landsm\u00f8te i Fredrikstad 9. juni 2007, Landsm\u00f8tet i Oslo 20.juni 2009, Landsm\u00f8tet i F\u00f8rde 12. juni 2011, Ekstraordin\u00e6rt Landsm\u00f8te p\u00e5 Gardermoen 12. september 2011 og Landsm\u00f8te i T\u00f8nsberg 8. juni 2013) 1 Form\u00e5l Forbundets navn er Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL). Forbundets form\u00e5l er: a) \u00e5 ivareta medlemmenes interesser og representere disse ovenfor myndighetene, N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO), og den landsforening som forbundet til enhver tid er medlem av, samt andre organisasjoner med tilst\u00f8tende interesser og samfunnet for\u00f8vrig. b) \u00e5 profilere medlemmenes betydning for verdiskaping og utvikling innenfor byggen\u00e6ringen og andre forretningsomr\u00e5der. c) \u00e5 arbeide for rammebetingelser og stabile markedsforhold som gir grunnlag for medlemmenes utvikling, konkurransedyktighet og l\u00f8nnsomhet. d) \u00e5 arbeide for medlemmenes aktive satsing p\u00e5 kvalitet og milj\u00f8bevissthet. e) \u00e5 utvikle regionale laug/avdelinger for \u00e5 fremme medlemmenes felles interesser overfor Landsforbundet og lokale myndigheter/organer. f) \u00e5 fremme kontakt og samarbeid mellom medlemsbedriftene, Landsforbundet og valgte/oppnevnte komiteer og utvalg. g) \u00e5 arbeide for gode og varige forhold mellom medlemsbedriftene, de ansatte og deres organer. Som medlemmer kan opptas: 2 Medlemmer a) H\u00e5ndverksbedrifter/foretak som har sitt hovedarbeidsomr\u00e5de innenfor ventilasjon tak fasadearbeider, og/eller har deler av sitt hovedarbeidsomr\u00e5de innenfor de tariffomr\u00e5der Landsforbundet omfattes av. b) H\u00e5ndverksbedrifter/foretak som ikke driver sin virksomhet innenfor hovedkategoriene, men som har sin virksomhet knyttet til metallproduksjon/h\u00e5ndverksvirksomhet med metallprodukter tilpasset Landsforbundets tariffomr\u00e5der. c) Bedrifter som har mesterbrev i Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Medlemmer kan ikke ha morselskap s\u00f8sterselskap datterselskap etter aksjelovens definisjoner som ikke omfattes av medlemskapet, hvis disse ville tilfredsstille kravet til medlemskap i Landsforbundet. (Konf. NHOs lover 2 3, pkt. 3.) 2.2. Styret konsulterer laug/avdelinger og beslutter opptak av medlemmer. Eventuelle avslag kan ankes til Landsm\u00f8tet Medlemmene er forpliktet til \u00e5 overholde Landsforbundets vedtekter og de beslutninger og avtaler i arbeidsgiversp\u00f8rsm\u00e5l, som i henhold til disse, treffes av Landsforbundets organer Medlemmene er forpliktet til \u00e5 sende Landsforbundet de statiske oppgaver og andre opplysninger, som styret anser n\u00f8dvendig for Landsforbundets virksomhet. 2\n\n 1 Form\u00e5l Forbundets navn er Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL).\")\n\n3 3 Personlig medlemskap Styret kan innvilge personlig medlemskap for enkeltpersoner som styret mener tjener Landsforbundets interesser. Disse kan v\u00e6re a) Fagl\u00e6rere b) Pensjonister etter Folketrygdens bestemmelser. c) Personer med fler\u00e5rig representasjon for bedriftsmedlem som er avviklet og fratr\u00e5dt Landsforbundet. d) Bedriftsrepresentanter med stemmerett p\u00e5 landsm\u00f8tet (iflg. 8 pkt 2 og 3). e) \u00c6resmedlem (konf. 19). Personlig medlemskap omfattes ikke av medlemskap i andre landsforeninger, og gir ikke (med unntak av medlemmer under pkt. d. ovenfor) stemmerett p\u00e5 Landsforbundets \u00e5rsm\u00f8te. 4 Forhold til N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og den landsforening som forbundet til enhver tid er medlem av a) VBL er medlem av en landsforening. b) Landsforeningen er medlem av NHO som selvstendig landsforening. c) Medlemskap i Landsforbundet medf\u00f8rer plikt til \u00e5 v\u00e6re medlem i de landsomfattende organisasjoner Landsforbundet har kollektivt medlemskap i, med de unntak disse organisasjoner har. d) Bedrifter som har tariffavtale, eller som f\u00e5r krav om tariffavtale, plikter \u00e5 v\u00e6re med i NHOs tariffellesskap. Bedrifter som ikke har tariffavtale, og heller ikke har mottatt krav om slik avtale, kan v\u00e6re med i det forpliktende tariffellesskap. 5 Innmeldelse a) Bedrifter som s\u00f8ker \u00e5 bli opptatt som medlem av Landsforbundet, m\u00e5 ved sin/sitt eier/styre (signaturinnehaver(e)) sende skriftlig s\u00f8knad om opptakelse til Landsforbundet med oppgave over eierforhold, og evt. styrets sammensetning, p\u00e5 fastlagt s\u00f8knadsskjema. Samtidig m\u00e5 det ogs\u00e5 s\u00f8kes medlemskap i NHO. Medlemmer tas opp direkte i Landsforbundet. b) S\u00f8kere innen kategorien passive medlemmer m\u00e5 p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te sende s\u00f8knad med fullstendige opplysninger. S\u00f8knad om opptakelse avgj\u00f8res av styret. S\u00f8knad som er avvist av styret kan ankes inn til f\u00f8rstkommende Landsm\u00f8te. 6 Utmeldelse og eksklusjon a) Ingen medlemmer (unntatt personlige medlemmer) kan melde seg ut av VBL f\u00f8r etter 2 \u00e5rs medlemskap. Utmeldelse m\u00e5 skje skriftlig med 6 m\u00e5neders varsel, jfr. NHOs lover som ogs\u00e5 gjelder her. Innbetalt medlemskontingent og serviceavgift for kalender\u00e5ret refunderes ikke. b) Styret kan med 3/4 flertall beslutte med \u00f8yeblikkelig virkning \u00e5 ekskludere bedrifter (personlige medlemmer) som handler mot avgj\u00f8relser truffet i henhold til disse vedtekter - opptrer utilb\u00f8rlig - eller som p\u00e5 annen m\u00e5te vesentlig misligholder sine medlemsforpliktelser. Beslutning om eksklusjon kan ankes til f\u00f8rstkommende landsm\u00f8te. Vedtak kan bare fattes n\u00e5r styret er fulltallig. 3\n\n stemmerett p\u00e5 Landsforbundets \u00e5rsm\u00f8te.\")\n\n4 7 Kontingent Landsforbundets utgifter dekkes bl.a. ved kontingent fra medlemmene og andre med personlig medlemskap. Den forfaller til betaling l. april. Kontingentens st\u00f8rrelse fastsettes av landsm\u00f8tet. Styret kan - etter s\u00f8knad - innvilge medlemmer helt eller delvis kontingentfritak n\u00e5r dette tilsies av sykdom eller opph\u00f8r av bedriften. Kontingent som ikke er betalt ved forfall, kan straks inndrives rettslig. Medlemmer som st\u00e5r til rest med kontingent pr mister automatisk stemme-/ representasjonsrett, og rett til \u00e5 delta i Landsforbundets arrangementer inntil betaling skjer, og styret kan uten videre slette vedkommende som medlem. Krav p\u00e5 forfallen kontingent er allikevel ikke bortfalt. Medlemmer som er utelukket p\u00e5 grunn av manglende kontingentinnbetaling, m\u00e5 for p\u00e5 ny \u00e5 kunne opptas som medlem, betale den tidligere kontingentrestanse og evt. inkassoomkostninger. F\u00f8lgende prinsipp ligger til grunn for den \u00e5rlige kontingentberegningen: 1. Grunnkontingent for 1-3 ansatte kr ,- pr medlemsbedrift (fastsettes av landsm\u00f8tet) 2. Kontingent for 4-10 ansatte 2 x grunnkontingent 3. Kontingent for ansatte 3 x grunnkontingent 4. Kontingent for ansatte 4 x grunnkontingent 5. Kontingent for over 100 ansatte 5 x grunnkontingent Personlig medlemskap betales med 1/4 av Landsforbundets grunnkontingent. \u00c6resmedlemmer betaler ingen kontingent. Laugene/avdelingene skal ha tilbakef\u00f8rt 1/2-part av den innbetalte kontingent til Landsforbundet. Multifaglige medlemsbedrifter betaler kontingent i henhold til de til enhver tid av BNL fastsatte regler. N\u00e5r en multifaglig bedrift velger \u00e5 v\u00e6re medlem av kun \u00e9n bransjeforening, skal kontingenten utregnes p\u00e5 grunnlag av hele bedriftens virksomhet (prinsippet om 100 % medlemskap) og i henhold til bransjeforeningens retningslinjer. Ved multimedlemskap gjelder fortsatt prinsippet om 100 % medlemskap, men kontingentgrunnlaget deles pro rata mellom de ulike aktuelle bransjeomr\u00e5dene. Det gjelder ogs\u00e5 fordelingen av en evt. \"restanse\", dvs. en andel som ikke fanges opp av noe medlemskap. 8 Landsm\u00f8tets sammensetning Landsm\u00f8tet er Forbundets \u00f8verste myndighet. F\u00f8lgende prinsipp er lagt til grunn for det antall stemmeberettigede representanter medlemmene kan sende til Landsm\u00f8tet: Inntil 3 ansatte = 1 stemme 4-10 ansatte = 2 stemmer ansatte = 3 stemmer ansatte = 4 stemmer over 100 ansatte = 5 stemmer For personlig bedrift er eier inkludert i antallet. 50 % stilling eller mer betraktes som 1 ansatt. 4\n\n\n\n5 Rett til \u00e5 delta p\u00e5 Landsm\u00f8tet har alle medlemmer som har betalt sin kontingent med det antall bedriftsrepresentanter som stemmerettsgrunnlaget fastsetter. Personlige medlemmer har ikke stemmerett (med unntak for personlige medlemmer omfattet av pkt. d i 3). Landsm\u00f8tet holdes hvert annet \u00e5r innen utgangen av juni m\u00e5ned. Ved Landsm\u00f8tets voteringer stemmer den enkelte medlemsbedrift med det antall representanter den har eller som medlemskapet tilkjennegir. Ingen representant kan dog avgi mer enn 5 stemmer. Landsm\u00f8tet er beslutningsdyktig n\u00e5r minst 1/10 av stemmeberettigede medlemmer er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig flertall, med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt, jfr. 21 og Innkallelse til landsm\u00f8tet Landsm\u00f8te innkalles med minst tre m\u00e5neders varsel og skal kunngj\u00f8res ved direkte underretning til samtlige medlemmer. Senest tre uker f\u00f8r m\u00f8tet skal beretning, regnskap og dagsorden sendes medlemmene. Medlemmer som \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 landsm\u00f8tet, m\u00e5 senest en m\u00e5ned f\u00f8r m\u00f8tet underrette styret. Forslag som \u00f8nskes behandlet p\u00e5 landsm\u00f8tet, m\u00e5 sendes styret skriftlig og v\u00e6re styret i hende senest to m\u00e5neder f\u00f8r Landsm\u00f8tet. Landsm\u00f8tet skal: 10 Landsm\u00f8tets funksjoner a) velge m\u00f8teleder blant deltakerne. b) velge to representanter til \u00e5 underskrive landsm\u00f8teprotokoll. c) behandle styrets beretning. d) behandle samtlige regnskap i revidert stand. e) behandle styrets forslag til budsjett og fastsette medlemskontingenten. f) behandle eventuelle vedtektsforslag, jfr. 21. g) behandle andre innkomne forslag, jfr. 9. h) velge leder, nestleder og styremedlemmer med vararepresentanter, jfr. 12 i) velge representanter til vedtektskomit\u00e9. j) velge to medlemmer til kontrollkomit\u00e9. k) velge revisor og fastsette revisors honorar. l) velge valgkomit\u00e9, jfr. 14. Det skal f\u00f8res landsm\u00f8teprotokoll fra forhandlingene, som skal underskrives av nyvalgt leder og de under punkt b) nevnte representanter. 11 Ekstraordin\u00e6rt Landsm\u00f8te Ekstraordin\u00e6rt Landsm\u00f8te holdes n\u00e5r styret finner det n\u00f8dvendig, eller n\u00e5r det forlanges av over halvparten av de tilsluttede stemmeberettigede medlemmer. Det innkalles av styret med minst 8 dagers varsel, og kan bare behandle de i innkallelsen nevnte saker. Styret bestemmer tid og sted for det ekstraordin\u00e6re Landsm\u00f8te. 5\n\n\n\n6 12 Styrets sammensetning Landsforbundets styre best\u00e5r av leder, nestleder og 4 styremedlemmer med 2 vararepresentanter. Alle velges for 2 \u00e5r. De fire styremedlemmene og de to varamenn velges enkeltvis, og det skal tas geografisk hensyn. Ingen kan sitte i styret mer enn 3 perioder av to \u00e5r sammenhengende uten at de velges inn i en ny posisjon som nestleder eller leder. Hver ny posisjon utvider vedkommendes adgang til \u00e5 sitte i styret i tre nye perioder av to \u00e5r. Den maksimale lengde for valg settes til 5 perioder uavhengig av funksjon. For \u00e5 kunne bli valgt m\u00e5 man v\u00e6re ansatt, eier eller styremedlem i medlemsbedrift. Ingen kan velges til tillitsverv som har ansettelsesforhold med tariffavtale innenfor arbeidstakernes organisasjoner. 13 Styrets funksjoner Styret avgj\u00f8r alle saker som ikke h\u00f8rer inn under Landsm\u00f8tet. Lederen innkaller til styrem\u00f8te s\u00e5 ofte han finner det n\u00f8dvendig, eller n\u00e5r tre av styrets medlemmer forlanger det. Styreleder leder styrets m\u00f8ter. Har styreleder forfall, overtar nestleder dennes funksjoner. Styret er beslutningsdyktig n\u00e5r minst fire medlemmer er til stede. Alle vedtak fattes med alminnelig flertall, jfr. dog 6. Ved stemmelikhet, er styreleders, eller i dennes frav\u00e6r, nestlederes stemme avgj\u00f8rende. Styret skal ellers: a) utarbeide to-\u00e5rige budsjettforslag og arbeidsplan til behandling av Landsm\u00f8tet, og i tilslutning til dette foresl\u00e5 kontingent og dens beregningsm\u00e5te. b) behandle regnskap og legge dette frem for Landsm\u00f8tet. c) utarbeide beretning for Landsm\u00f8tet om Forbundets virke. d) avgi innstilling i alle andre saker som skal forelegges Landsm\u00f8tet. e) bestemme tid og sted for avholdelse av Landsm\u00f8tet. f) vurdere og beslutte opptak av medlemmer. g) ansette daglig leder. h) velge representanter til tariffkomit\u00e9. i) oppnevne representanter til interne komiteer og utvalg som det finner n\u00f8dvendig j) plassere Forbundets midler i henhold til lover og vedtekter. k) ivareta Landsforbundets interesser i henhold til lover og vedtekter. 14 Valgkomiteen Valgkomiteen best\u00e5r av tre medlemmer, med personlige vararepresentanter. Disse skal velges enkeltvis og komiteens sammensetning skal ivareta geografisk fordeling. Valgkomiteens leder er ansvarlig for innkalling til de n\u00f8dvendige m\u00f8ter, og skal v\u00e6re m\u00f8teleder for disse. Valgkomiteen skal arbeide etter instruks utarbeidet av styret. Valgkomiteens medlemmer kan ikke velges for mer enn to perioder. For \u00e5 kunne bli valgt m\u00e5 man v\u00e6re ansatt, eier eller styremedlem i medlemsbedrift. 6\n\n\n\n7 15 Tidsskriftet VBL skal utgi sitt eget fagtidsskrift. Driften av bladet er underlagt styret. Styret rapporterer direkte til Landsm\u00f8te. 16 Regnskaper Forbundets regnskap avsluttes hvert \u00e5r 31. desember. Det revideres regelmessig av en statsautorisert revisor og den valgte kontrollkomit\u00e9. Den valgte revisor f\u00f8rer revisjonsprotokoll som forelegges styret og Landsm\u00f8tet. 17 Regionale laug / avdelinger Landsforbundet kan opprette laug/avdelinger n\u00e5r disse s\u00f8kes opprettet av - eller kreves av - minst 5 medlemsbedrifter. Laugene/avdelingene er selvstendige rettssubjekter. Forbundets medlemmer er automatisk medlem i det/den regionale laug/avdeling disse naturlig tilh\u00f8rer i samme fylke. Hvis forbundet har flere laug/avdelinger i et fylke, kan medlemmet selv avgj\u00f8re hvilket(n) laug/avdeling det \u00f8nskes tilknytning til. Medlemmet kan s\u00f8ke om overf\u00f8ring til nabofylket hvis det (geografisk) er mer naturlig. Det kan ikke opprettes mer enn to laug/avdelinger i hvert fylke. Lauget/avdelingen kan reservere seg mot opptak av medlem i lauget/avdelingen. Reservasjonen m\u00e5 skje i forbindelse med ut\u00f8velse av lovens 2.2. Laugene/avdelingene tilbakef\u00f8res 1/2 del av den samlede kontingent som totalt er innbetalt Forbundet til finansiering av laugets/avdelingens sekretariat etter fordelingsprinsipp fastsatt av Landsm\u00f8tet. Laugene/avdelingene kan ikke ta inn medlemmer som ikke er medlemmer av Forbundet. Laugene/avdelingene skal bl.a.: a) etter evne st\u00f8tte Forbundet i dettes arbeid b) arbeide for \u00e5 f\u00e5 samtlige ut\u00f8vere som kvalifiserer til medlemskap innmeldt i Forbundet. c) sende meldinger om laugets/avdelingens virke det siste \u00e5r. d) melde adresseforandringer. e) holde Forbundet underrettet om det til enhver tid sittende styre. f) besvare rundskriv og foresp\u00f8rsler fra Forbundet, og avgi bemerkninger til dette i de saker det blir krevd. g) holde medlemsarkiv med alle n\u00f8dvendige data a jour. h) gi forbundet melding om de beslutninger som er fattet og som har interesse for forbundet. i) s\u00f8rge for at laugets/avdelingens vedtekter ikke avviker fra Forbundets vedtekter, eller p\u00e5 annen m\u00e5te driver sin virksomhet i strid med Forbundets interesser. Medlemmene skal: 18 Medlemmenes plikter a) rette seg etter Landsforbundets vedtekter og arbeide for felles interesser. b) motarbeide ulovlig n\u00e6ringsvirksomhet og misbruk av mestermerke. c) v\u00e6re medlem av laug, hvis s\u00e5dant finnes i vedkommendes fylke (konf. unntak avsnitt). 7\n\n\n\n\n\n9 VEDTEKTER FOR VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGERBEDRIFTENES SERVICEKONTOR (Vedtatt p\u00e5 Landsm\u00f8te i Kristiansand 31. mai 1997, med endringer vedtatt p\u00e5 Ekstraordin\u00e6rt landsm\u00f8te i Oslo 4. juni 1998, Landsm\u00f8te i Haugesund 5. juni 1999, Landsm\u00f8te i Bergen 15. juni 2003, Landsm\u00f8te i Alta 11. juni 2005, Landsm\u00f8te i Fredrikstad 9. juni 2007, Landsm\u00f8te i Oslo 20. juni 2009, Landsm\u00f8tet i F\u00f8rde 12. juni 2011 og Ekstraordin\u00e6rt Landsm\u00f8te 12. september 2011) 1 Form\u00e5l VBL Servicekontor er opprettet av medlemmene i Ventilasjons-. og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL). Kontorets form\u00e5l er \u00e5 fremme fellestiltak for medlemmene p\u00e5 det faglig tekniske og faglig merkantile plan. Videre skal kontoret st\u00e5 til tjeneste med teknisk, juridisk og merkantil service. Endelig skal kontoret bestrebe seg p\u00e5 \u00e5 yte medlemmene informasjonsmessig service, samt gi kurstilbud. 2 Medlemmer Medlemskap i Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund (VBL) f\u00f8rer automatisk til medlemskap i VBLs Servicekontor for bedriftsmedlemmer i VBL. Andre medlemmer av VBL kan ikke tilsluttes, og ingen kan bli medlem av VBL Servicekontor uten \u00e5 v\u00e6re medlem av VBL. 3 Utmeldelse og eksklusjon Konferer 2 i Servicekontorets vedtekter og 6 i VBLs vedtekter. 4 Serviceavgift Servicekontorets utgifter dekkes bl.a. ved serviceavgift fra medlemsbedriftene. Den forfaller til betaling l. april. Serviceavgiftens st\u00f8rrelse fastsettes av Generalforsamlingen. Styret kan - etter s\u00f8knad - innvilge medlemsbedrifter helt eller delvis serviceavgiftsfritak n\u00e5r dette tilsies av sykdom eller opph\u00f8r av bedriften. Serviceavgift som ikke er betalt ved forfall, kan straks inndrives rettslig. Medlemsbedrifter som st\u00e5r til rest med serviceavgift pr mister automatisk stemme-/ representasjonsrett, og rett til \u00e5 delta i VBL Servicekontorets arrangementer til betaling skjer, og styret kan uten videre slette bedriften som medlem. Krav p\u00e5 forfalt serviceavgift er allikevel ikke bortfalt. Medlemsbedrifter som er utelukket p\u00e5 grunn av manglende avgiftsinnbetaling, m\u00e5 for p\u00e5 ny \u00e5 kunne opptas som medlem, betale den tidligere avgiftsrestanse og eventuelt inkassoomkostninger. F\u00f8lgende prinsipp ligger til grunn for den \u00e5rlige serviceavgiftsberegningen: 1. Avgift for omsetning (ekskl. mva) inntil 10 mill: 1,90 promille (fastsettes av Landsm\u00f8tet) 2. Avgift for omsetning (ekskl. mva) over 10 mill: 0,25 promille (fastsettes av Landsm\u00f8tet) 9\n\n. Kontorets form\u00e5l er \u00e5 fremme fellestiltak for medlemmene p\u00e5 det faglig tekniske og faglig merkantile plan.\")\n\n10 5 Generalforsamlingen Generalforsamlingen er Servicekontorets \u00f8verste myndighet. F\u00f8lgende prinsipp er lagt til grunn for det antall stemmeberettigede representanter medlemsbedriftene kan sende til Generalforsamlingen: Bedrifter med inntil 3 ansatte = 1 stemme 4-10 ansatte = 2 stemmer ansatte = 3 stemmer ansatte = 4 stemmer over 100 ansatte = 5 stemmer For personlig bedrift er eier inkludert i antallet. 50 % stilling eller mer betraktes som 1 ansatt. Rett til \u00e5 delta p\u00e5 Generalforsamlingen har alle medlemsbedrifter som har betalt sin serviceavgift, med det antall bedriftsrepresentanter som stemmerettsgrunnlaget fastsetter. Generalforsamlingen holdes hvert annet \u00e5r innen utgangen av juni m\u00e5ned. Ved Generalforsamlingens voteringer stemmer den enkelte medlemsbedrift med det antall representanter den har eller som medlemskapet tilkjennegir. Ingen representant kan dog avgi mer enn 5 stemmer. Generalforsamlingen er beslutningsdyktig n\u00e5r minst 1/10 av stemmeberettigede medlemmer er til stede. Beslutninger fattes med alminnelig flertall med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt, jfr Innkallelse til Generalforsamling Generalforsamling innkalles med minst tre m\u00e5neders varsel, og skal kunngj\u00f8res ved direkte underretning til samtlige medlemsbedrifter. Senest tre uker f\u00f8r m\u00f8tet skal beretning, regnskap og dagsorden sendes medlemsbedriftene. Medlemsbedrifter som \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 generalforsamlingen, m\u00e5 senest en m\u00e5ned f\u00f8r m\u00f8tet underrette styret. Forslag som \u00f8nskes behandlet p\u00e5 generalforsamlingen, m\u00e5 v\u00e6re kommet inn til styret senest to m\u00e5neder f\u00f8r m\u00f8tet. Generalforsamlingen skal: 7 Generalforsamlingens funksjoner a) velge m\u00f8teleder blant deltakerne. b) velge to representanter til \u00e5 underskrive landsm\u00f8teprotokollen. c) behandle styrets beretning. d) behandle samtlige regnskap i revidert stand. e) behandle styrets forslag til budsjett og fastsette serviceavgiften, jfr. 4 og 9. f) behandle eventuelle vedtektsforslag, jfr. 11. g) behandle andre innkomne forslag, jfr. 9 h) velge leder, nestleder og styremedlemmer med vararepresentanter, jfr. 9 i) velge representanter til vedtektskomit\u00e9. j) velge to medlemmer til kontrollkomit\u00e9. k) velge revisor og fastsette revisors honorar Det skal f\u00f8res landsm\u00f8teprotokoll fra forhandlingene, som skal underskrives av nyvalgt leder og de under punkt b) nevnte representanter. 10\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f201eb6-b9e8-4418-870b-cc3c82bc0607"}
+{"url": "http://www.batmagasinet.no/artikkel/treb%C3%A5tfestivalen-kan-f%C3%A5-kongeskipet-som-blikkfang-og-kongen-som-gjest", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:07Z", "text": "# Treb\u00e5tfestivalen kan f\u00e5 Kongeskipet som blikkfang - og kongen som gjest\n\n\n\n## Treb\u00e5tfestivalen kan f\u00e5 Kongeskipet som blikkfang - og kongen som gjest\n\nMandag ettermiddag ankom Kongeskipet for \u00e5 m\u00f8te festivalsjef Kari-Anne R\u00f8island i Ris\u00f8r Treb\u00e5tfestival. N\u00e5 h\u00e5per hun Kongeskipet er tilbake i begynnelsen av august.\n\nTekst og foto: Tore Myrberg\n\n20\\. mars 2017 - 21:31\n\nBakgrunnen for bes\u00f8ket er \u00e5 se p\u00e5 de praktiske tingene dersom Kong Harald skulle legge turen til Ris\u00f8r i begynnelsen av august. Og det er et h\u00f8yst sannsynlig scenario. Alt p\u00e5 grunn av v\u00e5r konges store interesse for seiling. I ettermiddag var R\u00f8island ombord i Kongeskipet for \u00e5 diskutere muligheter. \n\u2013 Det var et veldig trivelig bes\u00f8k. Dette var fine folk som \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med havneforholdene, og dersom de kommer hit under Treb\u00e5tfestivalen kommer de til \u00e5 bli liggende p\u00e5 det stedet de har ankret opp n\u00e5. For de \u00f8nsker \u00e5 ligge godt synlig, og vil v\u00e6re en pryd for b\u00e5de byen og treb\u00e5tfestivalen. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 enklere for de som er med p\u00e5 Kongeb\u00e5ten \u00e5 kunne delta p\u00e5 arrangementer p\u00e5 land, forteller R\u00f8island. \n**Har stor tro** \nHun understreker ordet dersom, da man ikke har f\u00e5tt noe p\u00e5melding eller annen bekreftelse p\u00e5 at avgj\u00f8relsen om kongelig deltakelse er tatt. \n\u2013 Vi m\u00e5 ikke foregripe for mye, for da blir det en stor skuffelse dersom kongen ikke kommer. Samtidig ville de jo ikke satt i gang hele dette apparatet om det var helt uaktuelt. S\u00e5 jeg er absolutt optimist. De \u00f8nsket jo \u00e5 f\u00e5 vite alt om hvor ting skulle v\u00e6re. Regattaen, hvor \"Sira\" skal ligge og mange flere detaljer. \n**Videre til VM for \u00e5ttemetere** \nUka etter \u00e5rets treb\u00e5tfestival g\u00e5r VM for \u00e5ttemetere p\u00e5 Hank\u00f8, og det er ventet at mange av deltakerne vil bruke regattaene under treb\u00e5tfestivalen som en oppkj\u00f8ring til mesterskapet. Kong Harald ble nummer to under VM i Canada i fjor, og det er sendt en invitasjon til slottet med foresp\u00f8rsel om han vil komme til Ris\u00f8r. Bes\u00f8ket av Kongeskipet minsker i hvert fall ikke sjansene for dette. \n\u2013 Kongen er jo helt i toppklasse n\u00e5r det gjelder seiling, og kommer hit i s\u00e5 fall som privatperson for \u00e5 seile \"Sira\". Dette for \u00e5 kunne trene med de beste.\n\n\n\nKari-Anne R\u00f8island blir hjulpet ombord i RIB-en som tok henne ut til Kongeskipet mandag ettermiddag.\n\n \n**En stor fj\u00e6r i hatten** \nDet at \u00e5ttemetersklassen legger oppkj\u00f8ringen i Ris\u00f8r, er samtidig en stor fj\u00e6r i hatten for Ris\u00f8r Seilforening. For dette er seilere som kom til Ris\u00f8r med store forventninger i fjor, forventninger som helt klart m\u00e5 ha blitt innfridd. \n\u2013 B\u00e5de Ris\u00f8r by og Ris\u00f8r Seilforening skal v\u00e6re stolte over den profesjonaliteten som er vist, og som gj\u00f8r at seilerne kommer hit for VM-forberedelsene. \nUnder VM i Canada i fjor deltok det 31 b\u00e5ter, og R\u00f8island har tidligere sagt at det ikke er naturlig at alle kommer til Ris\u00f8r f\u00f8r VM. Samtidig tok hun den gang med at kongelig deltakelse vil gj\u00f8re treb\u00e5tfestivalens regatta mer attraktiv. \n\u2013 Ikke fordi han er konge, men fordi han har en av de beste b\u00e5tene i klassen. \nN\u00e5 h\u00e5per til og med mannskapet p\u00e5 Kongeskipet \"Norge\" at det blir tur til Ris\u00f8r i august. \n\u2013 De sa i hvert fall til meg at de h\u00e5pet dette blir noe av, avslutter Kari-Anne R\u00f8island i Ris\u00f8r Treb\u00e5tfestival.\n\n\n\nVirtuelt bes\u00f8k i nye Hydrolift P42\n\nDen er enn\u00e5 ikke lansert som \u00absivil\u00bb b\u00e5t, Hydrolifts P42, som bygger p\u00e5 samme konsept som Redningsselskapets hurtigg\u00e5ende skute i Einar Staff-klassen. Men neste \u00e5r kommer det b\u00e5de yrkes- og fritidsb\u00e5ter av P42.\n\n\n\nMercury p\u00e5hengs med vannjet\n\nBrunswick kan skilte med s\u00e5vel utenbordsmotorer p\u00e5 400 hk og en dieseldrevet p\u00e5henger under Sj\u00f8en for alle. Men den mest kuri\u00f8se er likevel en 40-hester Mercury med vannjet\\!\n\n\n\nPioner st\u00f8rst p\u00e5 eksport\n\nCipax p\u00e5 Bj\u00f8rkelangen i Akershus er Norges st\u00f8rste eksport\u00f8r av fritidsb\u00e5ter m\u00e5lt i antall. Det er popul\u00e6re Pioner som er deres salgssuksess. Av en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 2500 utgj\u00f8r Pioner 2200 og av disse eksporteres 600.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86ab3099-134a-46a1-bfd7-4b863ade1202"}
+{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2010/11/jeg-drukner-i-herlige-stoffer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:53Z", "text": "\n## fredag 5. november 2010\n\n### Jeg drukner i herlige stoffer\\!\\!\\!\n\n \n \nI stua har jeg stabla trucker og feer og i dag kom enda mere stoffer fra Hilco\\! Og jeg blir bare mer og mer imponert over alle herlighetene som kommer fra Hilco\\! \nDenne gang har jeg f\u00e5tt flere isolistoffer med trykk\\! S\u00e5 nydelig\\! \n \n \n \nStripete jersey og mere babycord er ogs\u00e5 h\u00f8ydepunkter\\! \n \n \n\n\n22:18 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Kort og S\u00f8m5. november 2010 kl. 23:22\n \n Her var det masse fint\\! :O)\n \n2. \n \n Na2sya6. november 2010 kl. 06:53\n \n Wow so beautiful\\!\\!\\!\n \n3. \n \n syklubben6. november 2010 kl. 10:46\n \n Kjente jeg fikk vann i munnen\\! :D \n M\u00e5 holde p\u00e5 kredittkortet litt n\u00e5, kjenner jeg, fram til l\u00f8nning. S\u00e5 jeg kommer en liten tur innom f\u00f8r jul. :)\n \n TRI o MAR6. november 2010 kl. 12:22\n \n Otroligt masse fine tyger\\!\\!\n \n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f7b7e4a-6cd2-4aaf-8430-366a48d48b60"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A5rehunder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:56Z", "text": "**F\u00e5rehunder** er hunder som prim\u00e6rt er avlet for \u00e5 gjete sau (f\u00e5r). Som hunderase inng\u00e5r disse hundene gjerne i samlebegrepet gjeterhunder, men i gjerning kan de egentlig v\u00e6re en hvilken som helst rase som er trent for oppgaver med \u00e5 flytte sau, gjess o.l.\n\n## Egenskaper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00e5rehunder er glimrende brukshunder som ofte er kjent som lettl\u00e6rte, energiske og arbeidsvillige. P\u00e5 grunn av disse egenskapene benyttes disse hunderasene ofte til mange andre form\u00e5l enn gjeting av dyr. F\u00e5rehundraser er blant annet popul\u00e6re som politihunder og mye annet, herunder ogs\u00e5 innen en rekke grener av hundesport. Mange benytter ogs\u00e5 slike hunder til gjeting av st\u00f8rre bufe, som kveg.\n\n## Arbeidsm\u00f8nster\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00e5rehunder som gjeter sau og lignende, gj\u00f8r dette gjennom \u00e5 *styre* dyra med kontrollert bruk av rovdyratferd. Teknikkene som brukes kalles gjerne *eyeing* (stirring), *stalking* (smyging) og *heeling* (hasebiting). Denne motoriske atferden er til en viss grad genetisk arvelig, men den kan maksimaliseres og perfeksjoneres gjennom trening. Hunden kontrolleres (styres) av hundef\u00f8rer gjennom kommandoer, som ofte kommer i form av arm og h\u00e5ndbevegelser eller plystrelyder som hunden har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i \u00e5 forst\u00e5.\n\n## Inndeling og trening\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMorfologisk sett er gjerne disse hundene middels store og veier gjerne som s\u00e5dan vanligvis ca. 10-20 kg. De trenes til \u00e5 agere p\u00e5 menneskelige kommandoer, gjerne i form av ulike plystrelyder og arm/h\u00e5ndbevegelser som kan oppfattes over avstand.\n\nS\u00e5kalte *headers* er typisk raser som australian shepherd, newzealandsk huntaway med flere. De jobber med hevet hodet, mens de bjeffer for \u00e5 jage dyrene vekk fra hundef\u00f8reren, i den retning denne \u00f8nsker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a32fce4d-2e7f-4e56-bc89-ab8532ab7d54"}
+{"url": "http://docplayer.me/3580835-Motetid-10-00-20-00-sosialistisk-venstreparti-ola-vie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00334-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:28Z", "text": "7 1.9 Skattevedtak 2015 Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomsskatteloven 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videref\u00f8res i 2015 utskriving av eiendomsskatt p\u00e5 verker og bruk samt anlegg i sj\u00f8. Eiendomsskattesatsen skal v\u00e6re p\u00e5 7 promille Skatte\u00f8ret fastsettes til h\u00f8yeste sats. Skatteinngangen fastsettes for 2015 til kr i henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett og til KS sin prognosemodell. Nybygg og nyanlegg forutsettes finansiert i samsvar med oversikt og vurderinger i budsjett- og handlingsplandokumentet. VERBAL DEL: Rammeomr\u00e5de folkevalgte: Kommunestyrem\u00f8ter avvikles fortsatt p\u00e5 dagtid for \u00e5 ivareta sm\u00e5barnsforeldre og representanter fra \u00f8yrekka. Rammeomr\u00e5det r\u00e5dmann: Etableringsl\u00e5n for yngre fiskere: R\u00e5dmann bes fremme en sak hvor det legges kriterier/ betingelser for \u00e5 hjelpe yngre fiskere til \u00e5 komme i gang som yrkesfisker. Tidlig Innsats: Midler til tidlig innsats legges inn for 2015 og i langtidsperioden. Det presiseres at midlene skal brukes i direkte tjenesteproduksjon slik at tilbudet styrkes p\u00e5 de enkelte enheter der ungene oppholder seg til morgendagens tjenester tas ut. R\u00e5dmannen kj\u00f8rer selv prosessen gjennom sitt lederteam/ lederforum. Fr\u00f8yapakken opprettholdes i sin helhet. Tilbakemeldinger fra administrasjonen tilsier at dette er et godt rekrutteringstiltak for Fr\u00f8ya kommune. Overf\u00f8ringer til n\u00e6ringslivet opprettholdes med kr , dvs \u00f8kt bevilgning p\u00e5 kr Sommerjobb for ungdom videref\u00f8res med kr Vi forutsetter med dette at n\u00e6ringslivet bidrar med tilsvarende midler som kommunen slik at ordningen ikke reduseres. Administrasjonen g\u00e5r i dialog med N\u00e6ringsforumet ad denne saken. IKT: Ber om at det utarbeides en plan for rullering av pc i hver virksomhet. Ber ogs\u00e5 om at r\u00e5dmann vurdere hva som er l\u00f8nnsomt av leasing og innkj\u00f8p av pc\u00e8r. N\u00e6ring: Ber administrasjonen komme tilbake med sak n\u00e5r erverv av grunn p\u00e5 Skarpneset er aktuelt. Vi ber om at administrasjonen kartlegger potensielle n\u00e6ringsomr\u00e5der som ikke er sj\u00f8n\u00e6re. En plan for nye n\u00e6ringsarealer utredes. Et prosjekt for \u00e5 sikre vekst og utvikling for \u00d8yrekka prioriteres i hele planperioden. R\u00e5dmannen bes legge fram en sak for politisk behandling. Det er s\u00f8kt om skj\u00f8nnsmidler til prosjekt \u00f8yrekka. Fr\u00f8ya kommune har f\u00e5tt ,- til prosjektet. Det legges ikke inn ekstra midler til prosjekt \u00f8yrekka. Det forutsettes at Fr\u00f8ya kommunes andel av prosjektet dekkes opp gjennom videref\u00f8ring av stillingen som n\u00e6ringskonsulenten. Situasjonen rundt mobil og bredb\u00e5ndsdekning utredes for \u00e5 bedre forholdene. Boligpolitikk: Viser til sak behandlet i formannskapet. Det er viktig med en god og rullerende boligpolitikk, noe denne saken synliggj\u00f8r. Vi har lagt inn 5 mill i investeringsbudsjettet. Grendalagene: avsettes til tiltak grendalagene. Vi er opptatt av \u00e5 forskj\u00f8nne sentrumet v\u00e5rt og satser stort p\u00e5 det, men vi er ogs\u00e5 opptatt av grendene og den formidable jobben de gj\u00f8r gjennom dugnadsarbeid. 7\n\n\n\n\n\n11 Rammeomr\u00e5det Helse og velferd: Pleie og omsorg: Skj\u00e6rg\u00e5rdssykepleier er et viktig tiltak for \u00e5 gi et helhetlig tilbud til befolkningen spesielt i \u00f8yrekka, men ogs\u00e5 generelt i Fr\u00f8ya. Dette igangsettes som et prosjekt over 3 \u00e5r. Midler legges inn ogs\u00e5 i 2016 og Rammeomr\u00e5de familie og helse Tilbudet dagsenter for demente utvides med en dag, dvs at tilbudet gis tre dager i uka. Dette anser vi som et viktig tiltak for \u00e5 gi denne gruppa muligheten til \u00e5 bo i eget hjem s\u00e5 lenge som mulig. Kompetanseheving innenfor PLO stipulert til b\u00f8r kunne gjennomf\u00f8res innenfor vedtatt budsjett for rammeomr\u00e5det. Vedtatt med 12 mot 8 stemmer avgitt fra Venstre, Frp, Sp og Sv Rammeomr\u00e5de n\u00e6ring og kultur: Helhetlig idrettspark: Satsningen p\u00e5 helhetlig idrettspark er viktig for alle aldersgrupper. Spesielt i lys av \u00e5 ta vare p\u00e5 folkehelsa v\u00e5r. Vi ber om at r\u00e5dmann f\u00e5r fremmet en s\u00f8knad innen s\u00f8knadsfristen p\u00e5 spillemidler. Fremdrift og finansiering i forhold til prosjektet er ikke kommer s\u00e5 langt at bevilgninger forel\u00f8pig er aktuelt \u00e5 ta inn. Vedtatt med 19 mot 1 stemme avgitt fra Sp Festivalst\u00f8tten er redusert. Vi ber om at administrasjonen g\u00e5r i dialog med aktuelle s\u00f8kere for sikre at denne justeringen ikke f\u00f8rer til nedleggelse av noen av arrangementene. Falt enstemmig. Rammeomr\u00e5det teknisk: Brannstasjon tas ut av investeringsbudsjettet for 2015 og 2016, jfr tidligere vedtak i formannskapet. Det er lagt inn en \u00f8kning p\u00e5 inntektssiden som vi anser som realistisk. Borgelige v/ Venstre, FRP, Sp og Sv fremmet flg. forslag til endring/tillegg til Formannskapets innstilling: Rammeomr\u00e5de R\u00e5dmann: - R\u00e5dmannens forslag om kj\u00f8p av arkivartjenester tas ikke ut. Kr legges inn i Morgendagens tjenester kr til ekstern gjennomgang av tjenestene helse- og omsorg samt oppvekst legges inn. - Norskoppl\u00e6ring for arbeidsinnvandrere legges inn med kr i planperioden. N\u00e6ring: - Stillingen som n\u00e6ringskonsulent opprettholdes, kostnad kr ,- per \u00e5r. Grendalag: - Tilskudd til grendalag \u00f8kes med kr ,- L\u00e6rlinger: Antall l\u00e6rlinger \u00f8kes fra 6 til 9 i henhold til oppsatt plan, dvs. en \u00f8kning med kr ,- per \u00e5r. Oppvekst: - Vikarbudsjett for virksomhetene \u00f8kes til kr 1 mill. 11\n\n\n\n13 PLO Skj\u00e6rg\u00e5rdssykepleier legges inn som et prosjekt over tre \u00e5r. Bevilgning 2015; 1.1 mill. Videref\u00f8res i 2016 og Kultur og n\u00e6ring Driftsbudsjettet til frivillighetssentralen reduseres med Vedtatt med 12 mot 8 stemmer avgitt fra Venstre, Frp, Sp og Sv Teknisk \u00d8kte gebyrinntekter teknisk: Bygg Kart Inntekt rentekompensasjon salg Beinskaret Det bevilges inntil kr ,- til kj\u00f8kkeninnredning i fellesstuene for omsorgsboligene i Beinskardet. Tiltaket finansieres ved reduksjon i overf\u00f8ring til fond. \u00d8vrig inndekning: Midler til inndekning av prosjekt skj\u00e6rg\u00e5rdssykepleier og grendalagene tas fra fond.til sammen 1,2 mill,-. Generelle innsparinger: Reserverte tilleggsbevilgninger reduseres med Reduksjon av konsulenttjenester Vedtatt med 12 mot 8 stemmer avgitt fra Venstre, Frp, Sp og Sv Endringer Investeringsbudsjettet: 1.8 Parkeringsplass ved Titran kapell og V\u00e5gan gravplass tas ut x2 Vedtatt med 12 mot 8 stemmer avgitt fra Venstre, Frp, Sp og Sv Holahauan reduseres med ,- til 4,9 mill. Vedtatt med 13 mot 7 stemmer avgitt fra Venstre, Frp, Sp. F\u00f8lgende tiltak legges inn: Kulvert Veisan VERBAL DEL: N\u00e6ring: Ber administrasjonen komme tilbake med sak n\u00e5r erverv av grunn p\u00e5 Skarpneset er aktuelt. Vedtatt med 12 mot 8 stemmer avgitt fra Venstre, Frp, Sp og Sv Vi ber om at administrasjonen kartlegger potensielle n\u00e6ringsomr\u00e5der som ikke er sj\u00f8n\u00e6re. Det er s\u00f8kt om skj\u00f8nnsmidler til prosjekt \u00f8yrekka. Fr\u00f8ya kommune har f\u00e5tt ,- til prosjektet. Det legges ikke inn ekstra midler til prosjekt \u00f8yrekka. Det forutsettes at Fr\u00f8ya kommunes andel av prosjektet dekkes opp gjennom videref\u00f8ring av stillingen som n\u00e6ringskonsulenten. Vedtatt med 12 mot 8 stemmer avgitt fra Venstre, Frp, Sp og Sv L\u00e6rlinger: Det er sv\u00e6rt viktig at administrasjonen f\u00f8lger opp tidligere vedtak knyttet til l\u00e6ringer i Fr\u00f8ya kommune. L\u00e6ringer innenfor pleie og omsorg skal ha spesielt fokus. Vi ser dette som en strategisk satsing med tanke p\u00e5 \u00e5 rekruttere kompetent arbeidskraft fremover i tid. Praksisen med at andre \u00e5rs l\u00e6ringer g\u00e5r p\u00e5 toppen av bemanningen endres, slik at de i st\u00f8rre grad enn tidligere tas inn i ordin\u00e6r bemanning. Vedtatt med 12 mot 8 stemmer avgitt fra Venstre, Frp, Sp og Sv 13\n\n\n\n17 Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen - Usorterte tiltak Bygging av utleieboliger Renter og avdrag Utbygging helhetlig idrettspark inkl. flytting av ballbinge Renter og avdrag Skattevedtak 2015 Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomsskatteloven 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videref\u00f8res i 2015 utskriving av eiendomsskatt p\u00e5 verker og bruk samt anlegg i sj\u00f8. Eiendomsskattesatsen skal v\u00e6re p\u00e5 7 promille Skatte\u00f8ret fastsettes til h\u00f8yeste sats. Skatteinngangen fastsettes for 2015 til kr i henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett og til KS sin prognosemodell. Nybygg og nyanlegg forutsettes finansiert i samsvar med oversikt og vurderinger i budsjett- og handlingsplandokumentet Formannskapets forslag til budsjett og handlingsprogram legges ut p\u00e5 h\u00f8ring. VERBAL DEL: Rammeomr\u00e5de folkevalgte: Kommunestyrem\u00f8ter avvikles fortsatt p\u00e5 dagtid for \u00e5 ivareta sm\u00e5barnsforeldre og representanter fra \u00f8yrekka. Rammeomr\u00e5det r\u00e5dmann: Etableringsl\u00e5n for yngre fiskere: R\u00e5dmann bes fremme en sak hvor det legges kriterier/ betingelser for \u00e5 hjelpe yngre fiskere til \u00e5 komme i gang som yrkesfisker. Kj\u00f8p av arkivartjenester tas ut. Overlappingen ytterligere 9 mnd inn i 2015 av to stillinger i OSK tilsier at oppgavene m\u00e5 kunne l\u00f8ses innenfor dagens bemanning. Tidlig Innsats: Midler til tidlig innsats legges inn for 2015 og i langtidsperioden. Det presiseres at midlene skal brukes i direkte tjenesteproduksjon slik at tilbudet styrkes p\u00e5 de enkelte enheter der ungene oppholder seg til morgendagens tjenester tas ut. R\u00e5dmannen kj\u00f8rer selv prosessen gjennom sitt lederteam/ lederforum. Fr\u00f8yapakken opprettholdes i sin helhet. Tilbakemeldinger fra administrasjonen tilsier at dette er et godt rekrutteringstiltak for Fr\u00f8ya kommune. Overf\u00f8ringer til n\u00e6ringslivet opprettholdes med kr , dvs \u00f8kt bevilgning p\u00e5 kr Sommerjobb for ungdom videref\u00f8res med kr Vi forutsetter med dette at n\u00e6ringslivet bidrar med tilsvarende midler som kommunen slik at ordningen ikke reduseres. Administrasjonen g\u00e5r i dialog med N\u00e6ringsforumet ad denne saken. IKT: Ber om at det utarbeides en plan for rullering av pc i hver virksomhet. Ber ogs\u00e5 om at r\u00e5dmann vurdere hva som er l\u00f8nnsomt av leasing og innkj\u00f8p av pc\u00e8r. 17\n\n\n\n18 N\u00e6ring: N\u00e6ringskonsulenten settes vakant hele I den forbindelse ber vi r\u00e5dmann g\u00e5 i dialog med Fr\u00f8ya n\u00e6ringsforum om oppgaver som kan flyttes dit. Det forutsettes for\u00f8vrig at oppgavene kan l\u00f8ses innenfor dagens bemanning. Ber administrasjonen komme tilbake med sak n\u00e5r erverv av grunn p\u00e5 Skarpneset er aktuelt. Vi ber om at administrasjonen kartlegger potensielle n\u00e6ringsomr\u00e5der som ikke er sj\u00f8n\u00e6re. Boligpolitikk: Viser til sak behandlet i formannskapet. Det er viktig med en god og rullerende boligpolitikk, noe denne saken synliggj\u00f8r. Vi har lagt inn 5 mill i investeringsbudsjettet. Grendalagene: Vi er opptatt av \u00e5 forskj\u00f8nne sentrumet v\u00e5rt og satser stort p\u00e5 det, men vi er ogs\u00e5 opptatt av grendene og den formidable jobben de gj\u00f8r gjennom dugnadsarbeid. Fr\u00f8ya er i ferd med \u00e5 bli mer og mer attraktiv for folk flest og for turister. I den forbindelse \u00f8nsker vi at r\u00e5dmann henvender seg til grendene for \u00e5 lage en rasteplass e.l gjerne en benk og raskdunk. Vi bevilger ,- til grender som \u00f8nsker \u00e5 etablere og holde i orden en rasteplass. L\u00e6rlinger: Det er sv\u00e6rt viktig at administrasjonen f\u00f8lger opp tidligere vedtak knyttet til l\u00e6ringer i Fr\u00f8ya kommune. L\u00e6ringer innenfor pleie og omsorg skal ha spesielt fokus. Vi ser dette som en strategisk satsing med tanke p\u00e5 \u00e5 rekruttere kompetent arbeidskraft fremover i tid. Rammeomr\u00e5det Oppvekst: Nordskag oppvekstsenter: Ber om at det lyses ut etter virksomhetsleder omg\u00e5ende og ansettes senest innen Rammeomr\u00e5det Helse og velferd: Pleie og omsorg: Skj\u00e6rg\u00e5rdssykepleier er et viktig tiltak for \u00e5 gi et helhetlig tilbud til befolkningen spesielt i \u00f8yrekka, men ogs\u00e5 generelt i Fr\u00f8ya. Dette igangsettes som et prosjekt over 3 \u00e5r. Midler legges inn ogs\u00e5 i 2016 og Rammeomr\u00e5de familie og helse Tilbudet dagsenter for demente utvides med en dag, dvs at tilbudet gis tre dager i uka. Dette anser vi som et viktig tiltak for \u00e5 gi denne gruppa muligheten til \u00e5 bo i eget hjem s\u00e5 lenge som mulig. Kompetanseheving innenfor PLO stipulert til b\u00f8r kunne gjennomf\u00f8res innenfor vedtatt budsjett for rammeomr\u00e5det. Rammeomr\u00e5de n\u00e6ring og kultur: Helhetlig idrettspark: Satsningen p\u00e5 helhetlig idrettspark er viktig for alle aldersgrupper. Spesielt i lys av \u00e5 ta vare p\u00e5 folkehelsa v\u00e5r. Vi ber om at r\u00e5dmann f\u00e5r fremmet en s\u00f8knad innen s\u00f8knadsfristen p\u00e5 spillemidler. Fremdrift og finansiering i forhold til prosjektet er ikke kommer s\u00e5 langt at bevilgninger forel\u00f8pig er aktuelt \u00e5 ta inn. Festivalst\u00f8tten er redusert. Vi ber om at administrasjonen g\u00e5r i dialog med aktuelle s\u00f8kere for sikre at denne justeringen ikke f\u00f8rer til nedleggelse av noen av arrangementene. Rammeomr\u00e5det teknisk: Brannstasjon tas ut av investeringsbudsjettet for 2015 og 2016, jfr tidligere vedtak i formannskapet. Det er lagt inn en \u00f8kning p\u00e5 inntektssiden som vi anser som realistisk. Vedtatt med 4 mot 3 stemmer. 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51411244-bc73-403c-89d5-b1bbfba2be23"}
+{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2012/01/hjelpe-megher-ble-det-en-lang-pause.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:43Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## s\u00f8ndag 8. januar 2012\n\n### Hjelpe meg...her ble det en lang pause...\n\nHei alle sammen\\! \n \nTid, energi og overskudd stekker ikke alltid til...s\u00e5 det blir nok ikke s\u00e5 ofte innlegg her p\u00e5 bloggen fremover... Men jeg h\u00e5per jo at det blir mer tid til det etterhvert.. Jeg er innom bloggene deres og leser i ny og ne, men det har blitt lite tid til fotografering og interi\u00f8r innlegg...\n\n \nGrunnen til stillheten er en liten en som har bosatt seg i magen min \u2764 \n \n\nDen lille ventes allerede i midten av mars, og storebroren gleder seg masse\\!\\! Formen har rett og slett v\u00e6rt d\u00e5rlig, mye kvalme, oppkast,\u00a0tr\u00f8tthet og lite energi... Men n\u00e5 er formen bedre, s\u00e5 overskuddet g\u00e5r til jobb og familien. \n \nDen kommende storebroren har v\u00e6rt flittig fotograf i dag, s\u00e5 hvorfor ikke vise magebilde her;) \n\n\n\n\n\n \n\u00a0Og om ca 10 uker ligger det et lite nurk oppi her:) Om det er en gutt eller jente som sparker i magen vet vi ikke, s\u00e5 vi g\u00e5r en spennende tid i vente\\!\n\n \nKlem til dere alle fra meg\n\n\u2764\u2764 \n\n \ns\u00f8ndag, januar 08, 2012 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Lillis verden8. januar 2012 kl. 11:50\n \n \u00c5h s\u00e5 spennende da :) Gratulerer s\u00e5 masse :)\n \n2. \n \n Annfrid8. januar 2012 kl. 12:06\n \n Spennende. Ta godt vare p\u00e5 deg selv. Kos deg og nyt dagene til den lille kommer. \n Det er s\u00e5 fantastisk med disse s\u00e5 underene. Jeg ble tante lille julafte og er helt oppslukt av den lille prinsessa som kom til oss. \n \n Klem fra Annfrid\n \n3. \n \n Synn\u00f8ve8. januar 2012 kl. 18:00\n \n S\u00e5 spennende\\! Gratulerer\\! :)\n \n4. \n \n H\u00f8stmamma8. januar 2012 kl. 18:35\n \n Hei og godt nytt\u00e5r\\! \n \n Gratulerer s\u00e5 mye med baby i magen, s\u00e5 moro:-) \n \n Klem\n \n5. \n \n Bittelille huset/Jennifer9. januar 2012 kl. 21:37\n \n S\u00e5 koselig \u00e5 se at du er tilbake\\! Jeg likte s\u00e5 godt \u00e5 f\u00f8lge deg, s\u00e5 n\u00e5 ble jeg glad:) \n \n Gratulerer s\u00e5 mye med lillingen i magen\\!:) Ta vare p\u00e5 deg selv, og blogg hvis du har lyst, ikke fordi du f\u00f8ler du m\u00e5:) \n \n Nydelig babykrybbe\\!:) \n \n H\u00e5per du har en nydelig uke, \n klem Jennifer\n \n6. \n \n Anonym15. februar 2012 kl. 20:22\n \n \u00e5\u00e5 so s\u00f8te barnekorg \u2661 hilsen Silje Kristin\n \n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e035d71-8ffe-4407-9036-ba685d17bd8a"}
+{"url": "http://cybex-online.com/bilstol", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:30Z", "text": "Gruppe 1/2/3 - 9-36 kg (ca. 9 mdr. - 12\u00e5r)\n\n\n\n# Testvinner gr. 1/2/3: \nBarnestol Pallas M-fix\n\n**Pallas M-fix 2-i-1 barnestolen med sikkerhetspute fikk karakteren 2,1 i testen 06/2015 av den tyske uavhengige forbrukertest organisasjonen Stiftung Warentest og ble dermed den beste stolen i gruppen. CYBEX Pallas M (uten ISOFIX) fikk ogs\u00e5 karakteren \"God\" i barnestol testen.**\n\n - \u00c9nh\u00e5nds-justerbar sikkerhetspute\n - 2-i-1 stol\n - Individuell justerbar sidebeskyttelse\n - Komfortabel \u00e9nh\u00e5nds-justerbar hvileposisjon\n - ISOFIX connect\n\n**Pallas M-fix**\n\n\n#### Barnestol test: Pallas M-fix\n\n\n\n2-i-1 barnestol: Pallas M-fix vokser med barnet og kan s\u00e5ledes anvendes i mer enn 11 \u00e5r. I gruppe 1 fungerer den justerbare sikkerhetsputen som en oppustet airbag under en kollisjon og beskytter dermed mot nakkeskader uten \u00e5 begrense barnets frihet. For barn fra ca. 3 \u00e5r og eldre, kan barnestolen enkelt omdannes til en Solution M(-fix). Den kan ogs\u00e5 brukes i biler uten ISOFIX.\n\n#### Sikkerhet uten \u00e5 begrense barnets frihet\n\nDen nye generasjon av den prisbel\u00f8nnede Pallas-serie, yter opptimert sikkerhet og komfort i mer enn 11 \u00e5r. I gruppe 1 anvendes Pallas M med en justerbar sikkerhetspute. I tilfelle en frontal-kollisjon fordeles kraften over sikkerhetsputen og absorberes av det st\u00f8tabsorberende materiale svarende til en oppustet airbag. I gruppe 2/3 omdannes stolen til en Solution M.\n\n#### Tekniske data\n\n\n\n##### Pallas M-Fix\n\nL 430 mm / B 540 mm / H 700 mm - 9,3kg\n\n\n\n##### Pallas M\n\nL 430 mm / B 540 mm / H 700 mm - 8,3kg\n\n#### V\u00e5re sikkerhetsprinsipper\n\nD.S.F. innovasjonsprinsippet er kjernefilosofien bak alle CYBEX produkter. Det st\u00e5r for v\u00e5r drivkraft til \u00e5 oppfylle de h\u00f8yeste sikkerhetsstandarer, gjennomf\u00f8re et rent og unikt design kombinert med intelligent funksjonalitet. Det internasjonale teamet av CYBEX sikkerhetseksperter bygger p\u00e5 \u00e5rtiers erfaring til \u00e5 sikre kontinuerlige, sikkerhetsmessige fremskritt. Flere patenter er blitt utviklet spesifikt i de sentrale omr\u00e5der av barns sikkerhet. Pluss: CYBEX produkter best\u00e5r av hundrevis av krasjtester hvert \u00e5r. Og hver ny krasjtest f\u00f8rer til omg\u00e5ende forbedringer og videreutvikling av v\u00e5re produkter.\n\n\n\n\n\nV\u00e5re barnestoler testes regelmessig av uavhengige institutter. Vi er stolte av \u00e5 kunne annonsere, at v\u00e5re barnestoler l\u00f8pende oppn\u00e5r toppresultater i de viktigste europeiske sikkerhets- og forbrukertester som det tyske ADAC og Stiftung Warentest. Vi behandler barns sikkerhet med den st\u00f8rste omhu og oppmerksomhet. Holdet hos CYBEX arbeider i utstrakt grad for \u00e5 sikre, at alle v\u00e5re produkter tilbyr de h\u00f8yeste niv\u00e5er av sikkerhet og yter den enest\u00e5ende kvalitet som du forventer til ditt barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2bacb4c-1322-4ec4-9d61-c9e378a0b27d"}
+{"url": "http://docplayer.me/3303687-26-velkommen-til-hum-fest-sommarleir-kva-skjer-idag-stedsnamnrebus-leiravis-dag-1-7-argang-26-juli-2014-humanistisk-ungdoms-sommarleir.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:07Z", "text": "2 2 CREDO SCIO DAGEN I DAG Humanistmanifest? Temaet er humanistmanifestet. Norsk humanistmanifest 2006 kan F\u00f8rste dag p\u00e5 leir betyr ikkje at det ikkje er nok \u00e5 gjere. Slik bler dagen i dag: VEKA M T O T F L S verke litt rart, merkeleg, vagt, og kanskje litt massivt, men leiren er ikkje bare om manifestet. Akkurat n\u00e5 sitter dykk p\u00e5 bussen til Ringerike folkeh\u00f8gskule. Nokon av dykk for f\u00f8rste gong, Kl. Kven? Kva? Kor? Ta med? Mitt livssyn med mine ord. 14:00 ALLE Ankomst. N\u00f8kler og romfordeling. Storsalen 15:00 ALLE Velkommen\\! Storsalen andre for \u00e5ttande. Uavhengig av kor mange gonger dykk har vore med, s\u00e5 er m\u00e5let 15:30 ALLE Middag Kantina 16:30 ALLE Bli kjent, fritid og f\u00f8rebuing til leirr\u00e5d med leiren, som vanleg, at ein skal ha ein oppleving som ein alltid vil hugse. Ein skal m\u00f8te nye menneske, nye 20:00 ALLE Kveldsmat Kantina 21:00 ALLE Leirr\u00e5d Storsalen vennar, og ein skal l\u00e6re og leke og generelt ha det g\u00f8y. Velkommen til Hum-fest\\! 22:00 ALLE Fritid Med Hans Christian og Oda Martine i spissen, skal me g\u00e5 gjennom manifest, finne ut 23:00 ALLE Ro ZZZZZZZ... av ateisme, humanisme og humanetikk og alle dei store orda. Me skal finne ut nye ord, me skal sj\u00e5 p\u00e5 verda rundt oss, og me skal sj\u00e5 litt p\u00e5 oss sj\u00f8lve. Til slutt skal me sj\u00e5 litt p\u00e5 kva andre tenkjer om humanismen, og korleis det er \u00e5 vere humanist i ein relativt religi\u00f8s verd. Men f\u00f8rst. Aller f\u00f8rst: Snu deg, til ein av dine radkameratar, presenter deg, og sp\u00f8r kva farge favorittputa deira er. CS Leirsjefen Hans Christian er til vanleg livssynsr\u00e5dgivar i Human-Etisk Forbund. Der jobbar han blant anna med skule og skulerelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 mange m\u00e5tar ein HU-veteran som aldri har vore medlem, s\u00e5 har HC vore med p\u00e5 forskjellige HUsamlingar nesten sida starten. Det var au han som arrangerte Ikke la deg lure -leir for to \u00e5r siden, saman med Ida Keihl Olsen. Hans Christian og Oda Assistenten Oda Martine studerar medisin. Ein skulle trudd det var nok, men samtidig sitter ho i Human- Etisk Forbund sitt hovudstyre, og arrangerar no sommarleir saman med HC. Tidlegare har Oda Martine vore HU sin f\u00f8rste \u00f8konomileiar, heilt tilbake til n\u00e5r det enno var kalt \u00f8konomiansvarleg. Ho er au eit av fire \u00e6resmedlem i Humanistisk Ungdom.\n\n3 CREDO SCIO 3 Leirreglement Ingen leir er komplett utan eit par avgrensingar, som gjer ein rammar til opplevinga. Heldigvis er reglane p\u00e5 Hum-fest -leir ganske enkle: Kj\u00f8p av varer under arrangementet. Med mindre annet er annonsert, vil arrang\u00f8rene s\u00f8rge for at alle varer du skulle ha behov for er innkj\u00f8pt til arrangementet. Det kan ikke forventes at det vil bli anledninger til \u00e5 handle i l\u00f8pet av arrangementet. Vi ber alle deltagere holde seg til arrangementets lokaler til enhver tid. Innebefattet i dette er ogs\u00e5 fritid og nattestid. Alle unntak m\u00e5 godkjennes av arrangementsansvarlig. Misbruk av rusmidler vil ikke bli tolerert. Vi minner om at alle nasjonale arrangementer er alkoholfrie. Dette gjelder ogs\u00e5 for deltagere over 18 \u00e5r. Unntaket er arrangement der det tydelig er annonsert p\u00e5 forh\u00e5nd at arrangementet har aldersgrense p\u00e5 18 \u00e5r. Brudd p\u00e5 reglementet kan medf\u00f8re straff. Dersom reglementet brytes kan du bli utestengt fra Humanistisk Ungdoms arrangementer i 12 m\u00e5neder. Deltageren kan bli sendt hjem umiddelbart for egen regning. Deltager kan ogs\u00e5 m\u00e5tte betale for reise og eventuelle andre utlegg HU har hatt i forbindelse med deltagelsen. Dersom reglementsbruddet ogs\u00e5 bryter norsk lov kan det f\u00f8re til politianmeldelse. Oppf\u00f8r deg, elles blir organisasjons- og administrasjonskonsulent Kristin skuffa\\! LEIRSJEFENE HAR ORDET DET UUTFORSKEDE LIV ER IKKE VERDT \u00c5 LEVE Overskriften er en uttalelse Platon legger i Sokrates munn i dialogen Faidon. \u00c5 utforske seg selv, andre mennesker og verden var en livsvei for den st\u00f8rste av antikkens filosofer. Inspirert av den sokratiske holdning \u00f8nsker vi at \u00e5rets leir kan hjelpe oss til \u00e5 utforske oss selv, andre mennesker og noen av de store utfordringene vi mennesker st\u00e5r overfor i dag. Programmet er derfor bredt anlagt: Fra sp\u00f8rsm\u00e5l om hva det inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re seg selv, til hva som skal til for \u00e5 l\u00f8se milj\u00f8problemene. \u00c5 v\u00e6re nysgjerrig p\u00e5 seg selv og sitt eget indre liv trenger ikke \u00e5 v\u00e6re en motsetning til \u00e5 v\u00e6re opptatt av verden der ute. \u00c5 ha selvinnsikt er noe annet enn \u00e5 v\u00e6re selvopptatt. Selvinnsikt handler like mye om v\u00e5rt forhold til andre mennesker og til den verden vi er en del av. P\u00e5 leiren skal vi unders\u00f8ke hva det inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re menneske, og hva ansvar betyr i en etisk sammenheng. Ved \u00e5 fabulere og problematisere skal vi ta i bruk v\u00e5r kreative og kritiske sans. Forh\u00e5pentligvis blir vi bedre kjent med b\u00e5de oss selv og andre underveis. HA EN L\u00c6RERIK LEIR P\u00c5 ALLE M\u00c5TER\\! HILSEN LEIRSJEFENE HANS CHRISTIAN OG ODA MARTINE\n\n4 4 CREDO SCIO STEDSNAVNREBUS ANDERS P\u00c5 NORGESTURN\u00c9 For \u00e5 rekruttere til sommerleiren har Anders, leder Reisen langs Vestandet begynte (stygg plass) var han blitt grundig i Humanistisk Ungdom, reist med et kortere stopp i lei av \u00e5 reise med buss. Derfor landet rundt. Klarer du \u00e5 gjette gikk reisen fra hvilke steder han har v\u00e6rt (jord+formell tredjeperson). Da innom? han n\u00e5dde (kornsort + svimmel) videre med leiebil. Derfra gikk ferden innom Det vil bli priser til de f\u00f8rste gruppene som fullf\u00f8rer, s\u00e5 g\u00e5 sammen to, tre, eller fire, og lever til leiravisa med navn p\u00e5 de i gruppa. (fargeblomst), f\u00f8r han endelig n\u00e5dde f\u00f8rste store stopp, (Frodig bosted). (krabbe+trang passasje) tok han seg han seg en lengre pause for \u00e5 vandre litt i byen. S\u00e5 gikk turen til (h\u00f8yvann+farge) for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 stand for Human-Etisk (ett spiseredskap), f\u00f8r han n\u00e5dde Humanistisk Ungdoms f\u00f8dested: (Hav vi). Fra Hint st\u00e5r i parantes, og her er det et poeng \u00e5 v\u00e6re kreativ. London kan for eksempel v\u00e6re (Leien + toalett + 1). Turen startet p\u00e5 (Menneskeideologiens 2+3) som alle turer i Humanistisk Ungdom skal. Han startet turen med \u00e5 leie en leiebil og s\u00e5 kj\u00f8re til (svakelektrisitet). Deretter gikk det nordover mot (Bjeffebukt). Etter \u00e5 ha krysset Mj\u00f8sa stoppet han innom (bamselyd + fordypning) for \u00e5 bes\u00f8ke et tidligere sentralstyremedlem. I (sm\u00e5verkt\u00f8y) tok han seg tid til \u00e5 bes\u00f8ke hoppbakken. Neste stopp var (8) der han tok overnattet og tok seg en liten pause. S\u00e5 var han innom den tidligere gruvebyen Neste del av rundreisen startet med en flytur til (vasse+sodd). Etter et relativt nordlig opphold, hev han seg p\u00e5 en sn\u00f8skooter og dro til (aaaaaaa). Turen gikk s\u00e5 videre til (avhold flere selskap) der han benyttet sjansen til \u00e5 fiske litt. Da han n\u00e5dde (overbevisning+motorskip+eh ) ble han skuffet over mangelen p\u00e5 isbj\u00f8rner.i (eieplassen) hoppet han p\u00e5 hurtigruten for en mer komfortabel reise. P\u00e5 ferden s\u00f8rover la han til kai i (stavengodden), f\u00f8r han til slutt ble sj\u00f8syk og m\u00e5tte g\u00e5 i land i (leveplass+snipp,snapp,snute). Derfra gikk det videre med buss til (eksistensfjorden). Forbund. Deretter krysset han Sognefjorden for slik \u00e5 n\u00e5 (Det f\u00f8rste fjellet). P\u00e5 (D) gjorde han et stopp for \u00e5 bes\u00f8ke en tidligere kontorkollega p\u00e5 hytten. Etter bes\u00f8ket gikk reisa videre til (bakkevik). I (stokk og d\u00e5rlig samvittighet) gikk turen videre med tog. P\u00e5 veien s\u00f8rover var han innom hjemstedet til tidligere leder i (sm\u00e5stein+24)., P\u00e5 (hevelse i deigen) bes\u00f8kte han et lokallag og en viss mor, f\u00f8r ferden gikk videre til (jeg er sunn p\u00e5 nynorsk). Siste st\u00f8rre stopp p\u00e5 reisa var (guddommelig nebbdyr + sm\u00e5stein). Da han n\u00e5dde (en drikk) gikk turen videre med tog til (sauehuset) og f\u00f8r han gikk av i (kyllingmor+vannfall). Deretter gjorde han en kort svipptur innom (telefonkiosk), f\u00f8r han gjorde siste stopp i (telefonland) for \u00e5 inspisere leiromr\u00e5det. Lever ferdig besvarelse til leiravisa v/dan-raoul, eller postkassen til leiravisa utenfor Storsalen. Klaging p\u00e5 vanskelighetsgrad og skrivefeil, grammatikk, og s\u00e5nt tas med Espen Urkegjerde som har skrevet historien.\n\n5 CREDO SCIO 5 3 P\u00c5 LEIR Daniel St\u00f8njum R\u00f8muld Navn: Daniel St\u00f8njum R\u00f8muld aka Daniel den kule aka Daniel den deilige aka Daniel han som ikke tar ting for seri\u00f8st aka Daniel med alt for mange navn Alder: Gammel (22) Hvilket lokallag tilh\u00f8rer du? Teknisk sett Hordaland. men mitt hjerte er i Sandnes Hvilke interesser har du?/hva gj\u00f8r du p\u00e5 fritiden din? Hva er fritid? Har et radioprogram p\u00e5 Studentradioen I Bergen om tegneserier og superhelter Er dette din f\u00f8rste sommerleir med HU eller har du deltatt f\u00f8r? Har deltatt mange ganger f\u00f8r Hvor mange ganger har du deltatt p\u00e5 sommerleir? Alle utenom 1 Hva er det beste med leir? Det beste med leir er alle folkene du treffer og alt det interessante som blir snakket om. Du f\u00e5r nesten ikke med deg at du l\u00e6rer masse Hvilke forventninger har du til \u00e5rets leir? Forventer masse kjekke stunder med fantastiske folk og det \u00e5 plukke med seg litt kunnskap p\u00e5 veien Hva gleder du deg mest til? Den fantastiske maten. (hahaha) Nei det m\u00e5 bli \u00e5 treffe igjen alle de jeg har sett f\u00f8r og er blitt glad i, og ikke minst bli kjent med nye fantastiske mennesker Julia Antonsen Alder: Ble 16 den 25. juli. Josefine Regine Borge Stafsengen Alder: 19 Hvilket lokallag tilh\u00f8rer du? Ingen egentlig, det var et i Vads\u00f8 men den ble lagt ned. (Vads\u00f8 er i Finnmark) Hvilke interesser har du?/hva gj\u00f8r du p\u00e5 fritiden din? Jeg elsker og v\u00e6re ute og g\u00e5 turer med hunden min. Jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med vennene mine. Er dette din f\u00f8rste sommerleir med HU eller har du deltatt f\u00f8r? Ja, dette blir min f\u00f8rste gang p\u00e5 sommerleir og jeg gleder meg masse til det Hvilke forventninger har du til \u00e5rets leir? Jeg forventer at jeg f\u00e5r mange venner og at jeg skal f\u00e5 en super opplevelse. Hva gleder meg deg mest til? Jeg gleder meg mest til \u00e5 bli kjent med noen nye Hvilket lokallag tilh\u00f8rer du? Oslo Hvilke interesser har du?/hva gj\u00f8r du p\u00e5 fritiden din? Fritiden min driver jeg med Spill, Cosplay og tegning. Er dette din f\u00f8rste sommerleir med HU eller har du deltatt f\u00f8r? Dette er ikke mitt f\u00f8rste leir, jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 leiren siden jeg var 15 \u00e5r gammel. Hva er det beste med leir? Det beste med leiren er \u00e5 m\u00f8te mange kule folk og l\u00e6re om forskjellige temaer. Hvilke forventinger har du til \u00e5rets leir? Mine forventninger er \u00e5 ha det g\u00f8y og kanskje m\u00f8te nye venner. Hva gleder du deg mest til? Det jeg gleder meg mest til er \u00e5 m\u00f8te de gamle vennene mine igjen og ha det kjempemorsomt\\!\n\n6 6 CREDO SCIO Fra venstre: Leder Anders Garbom Backe, Organisasjons og administrasjonskonsulent Kristin Tufte, leirsjef Hans Christian Nes og leirassistent Oda Martine \u00d8verhaug. LEIRLEDELSEN LEDERENE FOR SOMMERLEIREN Leirledelsen er de som HU-gr\u00f8nn t-skjorte der det st\u00e5r programposter, v\u00e6re nattevakt, organiserer leiren (sammen med Leder p\u00e5 baksiden. I tillegg og sikre god trivsel p\u00e5 leir. Oda f\u00f8r sommerleir nettopp p\u00e5 det litt hjelp fra basisgruppeledere vil andre ansvarspersoner (som Martine og Kristin har spesielt \u00e5 v\u00e6re forberedt for omtrent og noen rare folk som har sagt basisgruppeledere) ha p\u00e5 seg ansvar for nettopp dette, og du hva som helst. Dette betyr at seg frivillig til \u00e5 lage en avis til HU-bl\u00e5 t-skjorter med Sp\u00f8r meg kan ta kontakt med de om det er leirledelsen har tenkt godt leiren). p\u00e5 baksiden. Disse kan i stor grad noe du lurer p\u00e5. gjennom hva som kan skje p\u00e5 leir, svare p\u00e5 alt, eller i hvert fall peke Hvem er disse? deg i retning en gr\u00f8nnskjorte som Dette er de som har overordnet kan hjelpe deg med resten. ansvar for leiren, og som alle I tillegg g\u00e5r mye av forarbeidet og forberedt seg p\u00e5 det s\u00e5 godt Husk at dette kan v\u00e6re alt fra som mulig. lite til stort: Fra kj\u00e6rlighetssorg til skrubbs\u00e5r, disse er her for at det kan stille alle de dumme Hva er deres jobb p\u00e5 sommerleir? sp\u00f8rsm\u00e5lene til. Merk at det ikke At dere p\u00e5 leir har det bra\\! er noen dumme sp\u00f8rsm\u00e5l, og det Leirsjef og assisten har i tillegg Hva om det skjer en krise? leirledelsen vil alltid ha p\u00e5 seg HU- er mye bedre om du sp\u00f8r dem en gjort mesteparten av arbeidet Da har alle i leirledelsen og telefonen, og den kan til alle tider gang for mye heller enn en gang med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass program og gr\u00f8nnskjorter f\u00e5tt oppl\u00e6ring i n\u00e5s p\u00e5 Det er hyggelig for lite. annet innhold i leiren, samt bestilt f\u00f8rstehjelp, og lokale myndigheter om det kan ringes til fornuftige reiser og lignende for de som har (som politi og s\u00e5nt) er klar over at tider, men telefonen vil v\u00e6re trengt det. vi har v\u00e5r sommerleir p\u00e5 Ringerike betjent under hele leiren\\! Hvordan kjenner jeg dem igjen i Under leiren vil de lede bekymret? Da er det bare \u00e5 ta kontakt\\! En i folkeh\u00f8gskole. mengden? Alle disse vil ha p\u00e5 seg en skal bli en hyggelig leir for dere. Og om jeg som forelder er\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c372189-d2ec-4420-a156-9170537e193b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Nesten-alt-vi-skulle-selge-til-jul-er-stjalet-247400b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:11Z", "text": " Trude Clementsen hos Clemens gull p\u00e5 Knarvik senter fortviler etter tyveriet i butikken. - Vi fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 oversikten, men trolig er det stj\u00e5let varer for over en halv million kroner. **FOTO: ERLEND SPURKELAND**\n\n# \\- Nesten alt vi skulle selge til jul er stj\u00e5let\n\nTyvene tok seg inn i Clemens gull og t\u00f8mte butikken for gull, s\u00f8lv og diamanter. Trolig er det stj\u00e5let for over en halv million kroner, opplyser Trude Clementsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65f08d1d-f3b4-4142-b75b-60ff63ff74a0"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/arkitektur/hundre-%C3%A5rs-nasjonsbygging-9788253027586", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:28Z", "text": "##### Omtale Hundre \u00e5rs nasjonsbygging\n\n I 2005 er det 100 \u00e5r siden unionsoppl\u00f8sningen, og denne boka ser p\u00e5 den helt konkrete nasjonsbyggingen i de hundre \u00e5rene som er g\u00e5tt. Hvordan har arkitekturen formet nasjonen og hvordan har nasjonen formet arkitekturen? Forfatterne ser n\u00e6rmere p\u00e5 forholdet arkitektur og samfunn gjennom blikk p\u00e5 maktens bygninger, boliger, gudshus, kulturhus, hva som er frambrakt av bygninger innenfor arbeidsliv, handel, skole, helse, transport og fritid. Boka er illustrert.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "858a3ffb-4a62-431a-b93c-d7a9f1b603be"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Rundt-300-i-fakkeltog-mot-mobbing-476706b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:49Z", "text": " - \n \n Merita Mikalsen (21) gjorde sterkt inntrykk med en sang. FOTO: Tore Andr\u00e9 Baardsen \n\n# Rundt 300 i fakkeltog mot mobbing\n\nOpp mot 300 mennesker trosset iskald vind og regn for \u00e5 g\u00e5 i fakkeltog mot mobbing i Kristiansand s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47b3cc78-ee86-4a69-a37c-1d44556e4be1"}
+{"url": "https://snl.no/Augustin_Louis_Cauchy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:18Z", "text": "# Augustin Louis Cauchy\n\n\n\nAugustin Louis Cauchy, fransk matematiker. Han blir regnet for en av de betydeligste matematikere p\u00e5 1800-tallet. Cauchy ble allerede i 1816 medlem av vitenskapsakademiet og holdt forelesninger ved forskjellige institusjoner i Paris.\n\nEtter julirevolusjonen m\u00e5tte han forlate Frankrike og innehadde stillinger i utlandet, blant annet et nyopprettet professorat i Torino. I 1838 vendte han tilbake til Paris, men da han som legitimist nektet \u00e5 avlegge troskapsed, fikk han f\u00f8rst i 1848 et regul\u00e6rt professorat i astronomi.\n\nHans arbeider har satt en ny standard for kravene til matematisk stringens i forbindelse med begreper som grense og konvergens. Cauchy regnes ogs\u00e5 som skaperen av teorien for de analytiske funksjoner, og han har p\u00e5vist betydningen av funksjoner med komplekse variable ogs\u00e5 for reelle problemer. For \u00f8vrig har Cauchy skrevet om substitusjoner, algebraiske ligninger, differensialligninger, geometri og anvendt matematikk. Hans samlede verker ble utgitt av det franske vitenskapsakademi.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Augustin Louis Cauchy. (2017, 19. januar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Augustin\\_Louis\\_Cauchy.\n\nArtikkelen er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon\n\n Johan F. Aarnes, NTNU\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49ebfbed-f7a8-420f-a847-7976d2e2570e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sovnet-pa-utested-474823b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:27Z", "text": "# Sovnet p\u00e5 utested\n\nArild M. Arild M. Jonassen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:10\n\nPublisert: 19.des.2004 10:43\n\n \nLensmannen i Oppdal ble i natt oppringt av mammaen til en 17 \u00e5r gammel gutt som skulle ha kommet hjem klokken 23.30 i g\u00e5r kveld.\n\nSavnetmeldingen kom klokken 04.27 og politiet forberedte s\u00f8k da moren ringte igjen dr\u00f8yt halvannen time senere.\n\nHun fortalte at s\u00f8nnen hadde kommet hjem. Han hadde sovnet p\u00e5 et utested i Oppdal sentrum og v\u00e5knet alene der.\n\nNoe fortumlet inns\u00e5 han at alle hadde g\u00e5tt hjem, bare ikke han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06685e2c-7b83-4afa-b347-c17483e79526"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rosshavsgruppen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:58Z", "text": "**Rosshavsgruppen** var en del av Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon til Antarktis (1914\u201317). Gruppens oppgave var \u00e5 legge ut en rekke forsyningsdepoter over Rossbarrieren fra McMurdo-sundet til Beardmorebreen, en rute som var etablert av tidligere antarktisekspedisjoner. Ekspedisjonens hovedgruppe skulle under ledelse av Shackleton g\u00e5 i land ved Weddellhavet p\u00e5 motsatt side av kontinentet, og deretter g\u00e5 tvers over iskalotten via Sydpolen til Rosshavet. Siden hovedgruppen ikke kunne frakte tilstrekkelig drivstoff og forsyninger for hele distansen, var de avhengige av Rosshavsgruppens depoter p\u00e5 den siste fjerdedelen av reisen.\n\nShackleton seilte fra London i august 1914 med ekspedisjonsskipet \u00abEndurance\u00bb med kurs mot Weddellhavet. P\u00e5 samme tid samlet medlemmene av Rosshavsgruppen seg i Australia f\u00f8r avreisen til Rosshavet med det andre ekspedisjonsskipet, \u00abAurora\u00bb. Organisatoriske og \u00f8konomiske problemer forsinket deres avreise til desember 1914, noe som forkortet den f\u00f8rste sesongen med depotlegging. Etter ankomsten strevde den uerfarne gruppen med \u00e5 mestre kunsten \u00e5 ferdes i polarstr\u00f8k, og de mistet flesteparten av sledehundene sine. Nedturen fortsatte da \u00abAurora\u00bb slet seg l\u00f8s av moringene under et kraftig uv\u00e6r og ikke var i stand til \u00e5 vende tilbake. Landgruppen var dermed overlatt til seg selv i det vinteren sto for d\u00f8ra.\n\nTil tross for disse tilbakeslagene og ytterligere problemer som interne krangler, ekstremv\u00e6r, sykdom og tre d\u00f8dsfall, maktet Rosshavsgruppen \u00e5 gjennomf\u00f8re sin oppgave til fulle i l\u00f8pet av den andre sesongen i Antarktis. Dette skulle imidlertid vise seg \u00e5 v\u00e6re til ingen nytte, da Shackletons hovedekspedisjon ikke klarte \u00e5 n\u00e5 land, og \u00abEndurance\u00bb ble knust av isen og sank i Weddellhavet. Shackleton klarte omsider \u00e5 bringe besetningen i sikkerhet, men den transkontinentale ferden kunne ikke gjennomf\u00f8res og depotene som hadde blitt lagt ut av Rosshavsgruppen ble derfor ikke benyttet. Rosshavsgruppen forble strandet fram til januar 1917, da \u00abAurora\u00bb, som hadde blitt reparert i New Zealand, kom for \u00e5 hente dem. Offentlig anerkjennelse av deres innsats lot vente p\u00e5 seg, men omsider ble fire Albertmedaljer tildelt medlemmer av gruppen, to av dem posthumt. Shackleton skrev senere at de som omkom \u00abga sine liv for sitt land like sikkert som de som ga sine liv i Frankrike eller Flandern.\u00bb^(\\[1\\])\n\n## Innhold\n\n## Personell\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nRosshavsgruppens medlemmer: \nBakre rekke fra venstre: Joyce, Hayward, Cope, Spencer-Smith. \nMidtre rekke: Mackintosh tredje fra venstre, Stenhouse fjerde fra venstre.\n\nTil \u00e5 lede Rosshavsgruppen valgte Shackleton Aeneas Mackintosh etter f\u00f8rst \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 overtale Admiralty til \u00e5 stille et marinemannskap til r\u00e5dighet. Mackintosh var i likhet med Shackleton en tidligere offiser i den britiske handelsfl\u00e5ten og hadde deltatt p\u00e5 Nimrod-ekspedisjonen fram til han ble utsatt for et uhell som endte med at han mistet et \u00f8ye.^(\\[2\\]) En annen veteran fra Nimrod, Ernest Joyce, som hadde startet sin Antarktis-karriere p\u00e5 Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon, fikk ansvaret for hunder og sleder. Shackletons biograf, Roland Huntford, beskrev Joyce som \u00aben merkelig blanding av svindel, fargeprakt og dyktighet\u00bb,^(\\[3\\]) men hans innsats med depotlegging under Discovery-ekspedisjonen hadde imponert Shackleton.^(\\[4\\]) Ernest Wild, en underoffiser i Royal Naval, var bror av Frank Wild som seilte med Shackleton p\u00e5 \u00abEndurance\u00bb som nestkommanderende.^(\\[5\\])\n\nFlere hadde blitt hyret inn til gruppen temmelig hastig, noe som reflekterte den korte tiden Shackleton hadde satt av til innledende organisering av ekspedisjonen. Joseph Stenhouse, en ung offiser fra British India Steam Navigation Company, ble utnevnt til \u00abAurora\u00bbs styrmann etter \u00e5 ha reist fra Australia til London for \u00e5 f\u00e5 et m\u00f8te med Shackleton.^(\\[6\\]) Arnold Spencer-Smith, en prest i Scottish Episcopal Church og tidligere skolemester, var med som erstatning for et av de opprinnelige ekspedisjonsmedlemmene som hadde blitt sendt p\u00e5 aktiv tjeneste i f\u00f8rste verdenskrig.^(\\[7\\]) Victor Hayward, en \u00f8konomiassistent fra London med sans for eventyr, ble rekruttert fordi han hadde jobbet p\u00e5 en ranch i Canada.^(\\[8\\])\n\nSelv om Rosshavsgruppens hovedoppgave var \u00e5 legge ut forsyningsdepoter, omfattet Shackletons plan et vitenskapelig program for \u00e5 utf\u00f8re biologiske, meteorologiske og magnetiske unders\u00f8kelser i regionen. Leder for den vitenskapelige staben var Alexander Stevens, en skotsk geolog og forhenv\u00e6rende teologistudent.^(\\[9\\]) John Cope, en 21-\u00e5ring som hadde studert ved Cambridge, var gruppens biolog og ble senere ekspedisjonens skipslege.^(\\[10\\]) To andre vitenskapsmenn ble tatt med fra Australia: fysikeren Dick Richards og kjemikeren Keith Jack. En australsk slektning av Spencer-Smith, Irvine Gaze, ble med som vitenskapelig assistent.^(\\[10\\])\n\nMackintosh og kjernen av Rosshavsgruppen ankom Sydney i Australia i oktober 1914. De ble sjokkert over \u00e5 oppdage at \u00abAurora\u00bb ikke var klar for en antarktisreise, men var avhengig av en kraftig overhaling. Videre hadde Shackleton tilsynelatende misforst\u00e5tt betingelsene for overtakelsen av fart\u00f8yet fra Mawson \u2013 selv ikke registrering av skipet i Shackletons navn hadde blitt gjort riktig.^(\\[11\\]\\[12\\]) Mawson hadde fjernet mye av utstyret og forsyningene som hadde befunnet seg om bord, blant annet essensielle navigasjonsinstrumenter og grunnleggende utstyr i fart\u00f8yets mannskapsrom og som m\u00e5tte erstattes.^(\\[11\\]) Problemet ble forverret av at Shackleton hadde redusert Mackintosh' midler fra 2000 til 1000 pund under forventning om at resterende behov ble dekket av gaver og bel\u00e5ning av fart\u00f8yet.^(\\[13\\]) Det var ikke tilgjengelig midler for \u00e5 dekke l\u00f8nn og levekostnader for gruppen.^(\\[14\\])\nShackleton var n\u00e5 om bord p\u00e5 \u00abEndurance\u00bb p\u00e5 vei mot Antarktis, og dermed utenfor rekkevidde.^(\\[11\\]) St\u00f8ttespillere av ekspedisjonen i Australia, spesielt Edgeworth David som hadde deltatt som vitenskapelig leder under Nimrod-ekspedisjonen, var bekymret over situasjonen gruppen til Mackintosh hadde havnet i. De hjalp til med \u00e5 skaffe tilstrekkelig med midler for \u00e5 kunne fortsette ekspedisjonen, men til tross for dette trakk flere av medlemmene trakk seg fra videre tjeneste.^(\\[15\\]) Noen av de som ble hentet inn som erstatning var rene noviser: Adrian Donnelly, en lokomotivingeni\u00f8r uten erfaring til sj\u00f8s, meldte seg som andremaskinist, mens telegrafisten Lionel Hooke var en 18-\u00e5rig elektrikerl\u00e6rling.^(\\[10\\])\n\nTil tross for disse problemene, var \u00abAurora\u00bb klar til \u00e5 seile fra Sydney 15. desember 1914 med kurs for Hobart. Dit ankom hun 20. desember for \u00e5 laste de siste forsyningene og bunkre f\u00f8r kursen ble satt s\u00f8rover mot Rosshavet 24. desember, tre uker forsinket i forhold til den opprinnelige planen. Den 16. januar 1915 ankom ekspedisjonen Ross\u00f8ya. Mackintosh valgte \u00e5 etablere en landbase ved Cape Evans, Scotts hovedleir under Terra Nova-ekspedisjonen, og \u00e5 finne en sikker vinterhavn i n\u00e6rheten for \u00abAurora\u00bb.^(\\[16\\])\n\n\n### Depotlegging, januar\u2013mars 1915\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI tilfelle Shackleton ville fors\u00f8ke \u00e5 gjennomf\u00f8re kryssingen allerede f\u00f8rste sesong, valgte Mackintosh snarest \u00e5 legge ut de to f\u00f8rste depotene, ett ved 79\u00b0S n\u00e6r Minna Bluff, et fremst\u00e5ende landemerke p\u00e5 Rossbarrieren, og ett lenger s\u00f8r ved 80\u00b0S. I Mackintosh' \u00f8yne var dette minimum av det som var n\u00f8dvendig for at Shackletons gruppe skulle klare seg over barrieren.^(\\[17\\]) Den forsinkede ankomsten til \u00abAurora\u00bb hadde gitt liten tid for akklimatisering av hunder og utrente menn, og det var ulike syn p\u00e5 hvordan de skulle g\u00e5 fram. Ernest Joyce, den klart mest erfarne polfareren i gruppen, foretrakk en forsiktig start og \u00f8nsket \u00e5 utsette avreisen med minst \u00e9n uke.^(\\[17\\]\\[18\\]) Joyce hevdet at Shackleton hadde gitt ham selvstendig kontroll over sledeaktivitetene,^(\\[19\\]\\[20\\]) et synspunkt Mackintosh avviste og som senere skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re uten hold.^(\\[21\\])\n\nMackintosh' syn vant fram, og 24. januar satte den f\u00f8rste av tre grupper ut p\u00e5 sin ferd p\u00e5 isbarrieren. De to siste gruppene fulgte etter neste dag. Ytterligere uenighet mellom Joyce og Mackintosh oppstod ang\u00e5ende hvor langt s\u00f8r hundene skulle benyttes. Joyce \u00f8nsket ikke at de skulle g\u00e5 lenger enn Minna Bluff, men Mackintosh hadde hastverk og tok dem med helt til 80\u00b0S.^(\\[22\\]) Et ytterligere tilbakeslag var at fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 frakte forsyninger med motortraktor mislyktes.^(\\[23\\]) Selv om depotene omsider ble lagt ut p\u00e5 de planlagte stedene, var hele operasjonen omgitt av problemer. Ikke alle forsyningene hadde n\u00e5dd depotene,^(\\[n 1\\]) og alle de ti sledehundene som var med p\u00e5 depotleggingen omkom under tilbaketuren.^(\\[25\\]) Da alle gruppene samlet seg p\u00e5 Hut Point 25. mars^(\\[n 2\\]) var mennene utslitte og hadde forfrysninger, og tilliten til Mackintosh var betydelig svekket.^(\\[26\\]) Isforholdene i McMurdo-sundet gjorde det umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re tilbaketuren til Cape Evans, s\u00e5 mennene var ble n\u00f8dt til \u00e5 oppholde seg ved Hut Point fram til 1. juni da isen ble ansett \u00e5 v\u00e6re trygg. I denne perioden levde de under kummerlige forhold og var avhengige av \u00e5 fange seler for \u00e5 skaffe ferskt kj\u00f8tt og olje.^(\\[27\\])\n\nDet skulle senere vise seg at denne f\u00f8rste, t\u00f8ffe sesongen med depotlegging var un\u00f8dvendig. Shackleton hadde uttrykt i et brev sendt fra S\u00f8r-Georgia 5. desember 1914 (dagen \u00abEndurance\u00bb forlot S\u00f8r-Georgia med kurs for Weddellhavet) til Ernest Perris i *Daily Chronicle* at han ikke hadde noen mulighet for \u00e5 gjennomf\u00f8re kryssingen denne sesongen. Hensikten at Mackintosh skulle motta denne beskjeden, men telegrammet ble aldri sendt.^(\\[28\\])\n\n\n\n\u00abAurora\u00bb avbildet i New Zealand etter isdriften.\n\nDa Mackintosh avmarsjerte 25. januar 1915 for \u00e5 lede gruppene som skulle legge ut depoter, overlot han kommandoen over \u00abAurora\u00bb til overstyrmannen Joseph Stenhouse. Den prioriterte oppgaven for Stenhouse var \u00e5 finne en ankringsplass for vinteren i overensstemmelse med Shackletons instruksjon om \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ankre opp s\u00f8r for Erebus istunge midtveis mellom Cape Evans og Hut Point. Denne oppgaven viste seg \u00e5 v\u00e6re en langdryg og farefull prosess. Stenhouse man\u00f8vrerte i McMurdo-sundet i flere uker f\u00f8r han omsider bestemte seg for \u00e5 overvintre i n\u00e6rheten av hytta p\u00e5 Cape Evans. Etter en siste visitt til Hut Point 11. mars for \u00e5 plukke opp fire mann som hadde returnert tidlig fra depotleggingen, bragte han skipet til Cape Evans og festet fart\u00f8yet med anker og trosser. Deretter lot han \u00abAurora\u00bb fryse inne i isen.^(\\[29\\])\n\nNatt til 7. mai bl\u00e5ste det opp til storm, og \u00abAurora\u00bb l\u00f8snet fra moringene. Festet til et stort isflak ble hun f\u00f8rt ut til \u00e5pent hav. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 radiokontakt med folkene p\u00e5 land mislyktes, og med maskinene ute av drift begynte fart\u00f8yet \u00e5 drive nordover ut av McMurdo-sundet og ut i Rosshavet, fremdeles innefrosset i et isflak. F\u00f8rst 12. februar 1916 kom \u00abAurora\u00bb fri av isen og gikk til New Zealand, der hun ankom 2. april.^(\\[30\\])\n\n### Improvisasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMackintosh hadde planlagt \u00e5 benytte \u00abAurora\u00bb som ekspedisjonens hovedkvarter. Mesteparten av utstyret til landpartiet var derfor fremdeles om bord da fart\u00f8yet drev avg\u00e5rde: personlig utrustning, mat, utstyr og drivstoff. Selv om slederasjonene beregnet for depotleggingen hadde blitt bragt i land,^(\\[31\\]) hadde de ti ekspedisjonsmedlemmene som var igjen p\u00e5 land ikke stort mer utstyr enn kl\u00e6rne de gikk i.^(\\[31\\]) Uten kjennskap til fart\u00f8yets posisjon eller n\u00e5r og om hun ville vende tilbake, var mennene avhengige av sitt eget initiativ og oppfinnsomhet for \u00e5 kunne overleve og fullf\u00f8re oppgaven med depotlegging.\n\nMackintosh oppsummerte situasjonen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abVi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 muligheten for at vi m\u00e5 oppholde oss her, uten st\u00f8tte, i to \u00e5r. Vi kan ikke forvente \u00e5 bli berget f\u00f8r det, s\u00e5 vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 og v\u00e6re sparsommelige med det vi har, og vi m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 utnytte de erstatningene vi kan sanke\u00bb.^(\\[32\\]) Mat og materialer fra Scotts og Shackletons tidligere ekspedisjoner var det f\u00f8rste de gjorde nytte av.^(\\[32\\]) Fra disse etterlatenskapene var de i stand til \u00e5 lage kl\u00e6r og fott\u00f8y og annet utstyr \u2013 blant annet ble et stort seildukstelt omgjort til klesplagg. Selkj\u00f8tt og selolje ble utnyttet som tilleggskilder for mat og brensel. Ernest Wild fremstilte til og med \u00abtobakk\u00bb fra sagflis, te, kaffe og t\u00f8rkede urter.^(\\[32\\]) P\u00e5 dette viset forberedte gruppen seg p\u00e5 sledeturene som ventet dem i l\u00f8pet av den andre sommersesongen. P\u00e5 den siste dagen i august oppsummerte Mackintosh arbeidet som hadde blitt gjennomf\u00f8rt i l\u00f8pet av vinteren i dagboken sin, og avsluttet med: \u00abI morgen starter vi mot Hut Point\u00bb.^(\\[33\\])\n\n### Depotlegging\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArbeidet for den andre sesongen var planlagt i tre trinn. F\u00f8rst m\u00e5tte alle forsyningene, totalt 1700 kg, fraktes fra Cape Evans til Hut Point.^(\\[34\\]) Disse forsyningene skulle deretter transporteres fra Hut Point til et basedepot ved Minna Bluff. Avslutningsvis skulle det gjennomf\u00f8res en reise videre s\u00f8rover for \u00e5 forsterke depotet ved 80\u00b0S og etablere nye ved 81\u00b0, 82\u00b0, 83\u00b0 og endelig ved Mount Hope, n\u00e6r foten av Beardmorebreen ved 83\u00b030'S.^(\\[35\\])\n\n\n\nMount Hope til venstre, stedet for Rosshavsgruppens siste depot.\n\nNi mann fordelt p\u00e5 tre grupper skulle gjennomf\u00f8re sledeturene. Trinn \u00e9n med trekking over sj\u00f8isen til Hut Point startet 1. september 1915 og p\u00e5gikk ut m\u00e5neden uten uhell.^(\\[34\\]) Neste trinn, videre transport til Minna Bluff, viste seg \u00e5 bli mer problematisk med ugunstig v\u00e6r, en vanskelig barriereoverflate og flere uoverenskomster mellom Mackintosh og Joyce ang\u00e5ende metodikk.^(\\[36\\]) N\u00e5 foretrakk Mackintosh at mennene trakk sledene selv, mens Joyce ville bruke fire spreke hunder. Av de seks hundene som hadde overlevd vinteren, var to drektige og kunne ikke arbeide.^(\\[37\\]) Mackintosh tillot Joyce \u00e5 fortsette sitt eget l\u00f8p som leder for en gruppe p\u00e5 seks menn og hunder, mens han selv fortsatte \u00e5 trekke selv sammen med Wild og Spencer-Smith.^(\\[36\\]) Metoden til Joyce viste seg \u00e5 v\u00e6re den mest effektive, b\u00e5de med hensyn til mengden de klarte \u00e5 frakte og p\u00e5kjenningen for mennene.^(\\[38\\]) Depotet ved Minna Bluff var komplett 28. desember.^(\\[38\\])\n\nKort tid etter at hovedturen til Mount Hope hadde startet, 1. januar 1916, medf\u00f8rte en defekt primus at tre mann returnerte til Cape Evans^(\\[39\\]) der de ble gjenforent med Stevens. Forskeren hadde blitt v\u00e6rende igjen p\u00e5 basen for \u00e5 ta v\u00e6robservasjoner og holde utkikk etter skipet.^(\\[40\\]) De seks gjenv\u00e6rende fortsatte s\u00f8rover, med Spencer-Smith som raskt ble svakere av den harde trekkingen og Mackintosh som klagde over et vondt kne.^(\\[41\\]) De kjempet videre og la ut nye depoter, mens de holdt n\u00e6ringsinntaket p\u00e5 et minimum. Hundene fikk imidlertid nok mat etter insistering fra Joyce: \u00abHundene er v\u00e5rt eneste h\u00e5p \u2013 v\u00e5re liv avhenger av dem\u00bb.^(\\[42\\]) Spencer-Smith kollapset da de n\u00e6rmet seg Mount Hope og var ikke i stand til \u00e5 fortsette.^(\\[43\\]) De andre etterlot ham i et lite telt og fortsatte de siste kilometerne og la ut det siste depotet ved Mount Hope 26. januar 1916. Ernest Wild la igjen et brev til sin bror Frank, som han regnet med var p\u00e5 vei over kontinentet fra Weddellhavet.^(\\[44\\])\n\nGruppen vendte hjemover 27. januar, og plukket opp Spencer-Smith to dager senere. Han var n\u00e5 fysisk hjelpel\u00f8s og m\u00e5tte legges p\u00e5 sleden.^(\\[45\\]) Mackintosh ble snart ute av stand til \u00e5 trekke og kunne bare vakle fremover ved siden av sleden. P\u00e5 dette tidspunktet hadde Joyce og Richards *de facto* overtatt ledelsen av gruppen.^(\\[46\\]) Polarveteranen Joyce konstaterte at han ikke hadde opplevd verre forhold en dette, men inns\u00e5 at de m\u00e5tte fortsette framdriften s\u00e5 raskt de bare maktet.^(\\[46\\])\n\n\n\nMackintosh og Spencer-Smith trekkes p\u00e5 sleden.\n\nP\u00e5 tross av problemene hadde gruppen god progresjon fram til 17. februar, om lag 16 kilometer fra hoveddepoet, da de ble stoppet av en sn\u00f8storm.^(\\[46\\]) De m\u00e5tte holde seg i teltene i fem d\u00f8gn og gikk da tom for proviant. I desperasjon forlot de teltet dagen, men det viste seg snart umulig for Mackintosh og Spencer-Smith \u00e5 g\u00e5 videre. Joyce, Richards og Hayward kom seg gjennom sn\u00f8stormen og fram til depotet, mens Wild ble igjen for \u00e5 ta vare p\u00e5 de tjenesteudyktige.^(\\[47\\]) Denne turen, fram og tilbake til depotet, tok dem \u00e9n uke. De vendte tilbake med mat og brensel for \u00e5 fors\u00f8rge sine kamerater, f\u00f8r marsjen fortsatte nordover. Innen kort tid m\u00e5tte Mackintosh sl\u00e5 f\u00f8lge med Spencer-Smith p\u00e5 sleden, og ikke lenge etter kollapset Hayward ogs\u00e5.^(\\[48\\]) De tre som fremdeles var p\u00e5 bena, var for svake til \u00e5 kunne trekke tre invalide, s\u00e5 8. mars meldte Mackintosh seg frivillig til \u00e5 bli igjen i teltet mens de andre fors\u00f8kte \u00e5 frakte Spencer-Smith og Hayward tilbake til Hut Point. Dagen etter d\u00f8de Spencer-Smith, aldeles nedbrutt av utmattelse og skj\u00f8rbuk, og ble begravet i isen. Joyce og Wild n\u00e5dde Hut Point med Hayward 11. mars og gikk tilbake for \u00e5 hente Mackintosh. Den 16. mars var de omsider tilbake p\u00e5 Hut Point.^(\\[48\\])\n\nFra transporten av forsyninger startet fra Cape Evans 1. september og fram til de overlevende var tilbake p\u00e5 Hut Point hadde det g\u00e5tt 198 dager. Dette var den lengstvarende sledeturen som noen sinne hadde blitt foretatt av noen ekspedisjon.^(\\[49\\])\n\n### Mackintosh og Haywards forsvinning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe fem overlevende depotleggerne kom sakte tilbake i form med en diett best\u00e5ende av selkj\u00f8tt. Isen var for tynn til \u00e5 risikere seg ut p\u00e5 den siste etappen til Cape Evans, og monotonien i dietten og omgivelsene trettende. Den 8. mai varslet Mackintosh at han og Hayward aktet \u00e5 begi seg ut p\u00e5 den farefulle ferden over isen til Cape Evans. Mot sterke protester fra kameratene satte de av g\u00e5rde, og i l\u00f8pet av kort tid forsvant de inn i en sn\u00f8storm. De andre gikk for \u00e5 se etter dem etter at stormen hadde stilnet, men fant bare spor som ledet til kanten av den oppsprukne isen. Mackintosh og Hayward ble aldri gjenfunnet. De m\u00e5tte enten ha falt gjennom den tynne isen eller blir f\u00f8rt ut p\u00e5 havet p\u00e5 et isflak. Richards, Joyce og Wild ventet helt til 15. juli f\u00f8r de returnerte til Cape Evans, der de omsider ble gjenforent med Stevens, Cope, Jack og Gaze. P\u00e5 turen opplevde de en m\u00e5neform\u00f8rkelse som reduserte det allerede sparsomme vinterlyset i Antarktis.^(\\[50\\]\\[51\\])\n\n\n\nErnest Shackleton under Endurance-ekspedisjonen.\n\nEtter \u00abAurora\u00bbs ankomst til New Zealand i april 1916, startet Stenhouse p\u00e5 oppgaven med \u00e5 skaffe midler til reparasjon og utrustning av fart\u00f8yet s\u00e5 det kunne returnere til Antarktis \u00e5 redde gruppen som var strandet. Dette viste seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig: ikke en lyd var h\u00f8rt fra Shackleton siden \u00abEndurance\u00bb hadde forlatt S\u00f8r-Georgia i desember 1914, og det virket sannsynlig at unnsetningsekspedisjoner var n\u00f8dvendig for begge delene av ekspedisjonen.^(\\[52\\]) Endurance-ekspedisjonen var imidlertid helt tom for penger, og det var ingen andre \u00e5penbare finansieringskilder. P\u00e5 grunn av de kaotiske \u00f8konomiske omstendighetene da \u00abAurora\u00bb hadde seilt fra Australia, var private investorer vanskelig \u00e5 finne.^(\\[52\\]) Til slutt ble myndighetene i Australia, New Zealand og Storbritannia enige om \u00e5 spleise p\u00e5 utrustning av \u00abAurora\u00bb, under forutsetning at de fikk full kontroll med unnsetningsekspedisjonen.^(\\[52\\])\n\nDen 31. mai samme \u00e5r ankom Shackleton Falklands\u00f8yene og kunngjorde sin historie om tapet av \u00abEndurance\u00bb i Weddellhavet og sj\u00f8reisen til Elefant\u00f8ya og videre til S\u00f8r-Georgia.^(\\[52\\]) Hans f\u00f8rsteprioritet var \u00e5 bes\u00f8rge unnsetning av resten av Weddellhavsgruppen som var skipbrudne p\u00e5 Elefant\u00f8ya, og f\u00f8rst i desember ankom han New Zealand. Det var for sent til \u00e5 p\u00e5virke organiseringen av unnsetningsaksjonen for Rosshavsgruppen; den nedsatte komiteen hadde utnevnt John King Davis til \u00e5 lede ekspedisjonen og hadde dimittert Stenhouse og de andre offiserene p\u00e5 \u00abAurora\u00bb.^(\\[53\\]) Davis hadde deltatt p\u00e5 Mawsons australasiatiske ekspedisjon f\u00e5 \u00e5r tidligere, og hadde avsl\u00e5tt Shackletons tilbud om kommando over \u00abEndurance\u00bb eller \u00abAurora\u00bb.^(\\[54\\]\\[55\\]) Shackleton ble gitt anledning til \u00e5 seile som ekstra offiser da skipet avgikk 20. desember.^(\\[53\\]) Den 10. januar 1917, da \u00abAurora\u00bb ankom Cape Evans, var de overlevende forbauset over \u00e5 se Shackleton; de fikk f\u00f8rst n\u00e5 vite hvor bortkastet deres strev hadde v\u00e6rt. Etter en ukes resultatl\u00f8s leting etter levningene etter Mackintosh og Hayward vendte \u00abAurora\u00bb nordover mot New Zealand med de sju overlevende fra det opprinnelige landpartiet.^(\\[56\\])\n\n\n\nMinnesmerke over de tre omkomne ekspedisjonsmedlemmene ved Cape Evans.\n\nHyttene p\u00e5 Cape Evans og Hut Point st\u00e5r fremdeles, og er oppf\u00f8rt p\u00e5 Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Et kors oppf\u00f8rt i 1916 p\u00e5 Cape Evans til minne om de tre omkomne ekspedisjonsmedlemmene er ogs\u00e5 oppf\u00f8rt p\u00e5 denne listen.\n\n\u00abAurora\u00bb gikk tapt mindre enn et \u00e5r etter hun returnerte fra Rosshavet. Shackleton hadde solgt henne for 10\u00a0000 pund,^(\\[57\\]) og hennes nye rolle var i kullfrakt mellom Australia og S\u00f8r-Amerika. Hun forsvant i Stillehavet omkring 2. januar 1918 etter \u00e5 ha forlist i en storm eller blitt senket av et fiendtlig fart\u00f8y. James Paton, som hadde tjenestegjort som b\u00e5tsmann helt siden Rosshavsekspedisjonen, var fremdeles ombord.^(\\[58\\]) Ernest Wild var ogs\u00e5 et offer for f\u00f8rste verdenskrig; han d\u00f8de av tyfoidfeber p\u00e5 Malta 10. mars 1918 mens han tjenestegjorde i Royal Navy i Middelhavet.^(\\[59\\])\n\nDen 4. juli 1923 mottok Joyce og Richards Albertmedaljen for livredning av kong Georg V for innsatsen under den andre depotturen. Wild og Hayward mottok samme utmerkelse, posthumt. Den unge telegrafoperat\u00f8ren, Lionel Hooke, ble ansatt i Amalgamated Wireless Australasia Ltd og utviklet flere teknologiske nyvinninger. Han ble administrerende direkt\u00f8r for selskapet i 1945 og styreformann i 1962.^(\\[60\\])\n\n1. **^** Eksempelvis ble bare 60 kg mat og drivstoff, mot planlagt 100 kg, fraktet til depotet p\u00e5 80\u00b0S.^(\\[24\\])\n2. **^** Hut Point, om lag 20 km s\u00f8r for Cape Evans, ble etablert av Scott under Discovery-ekspedisjonen 1901\u201304 som et tilfluktssted og depot. Med sin beliggenhet n\u00e6r barrieren, var det et naturlig startpunkt for ferdene s\u00f8rover.^(\\[17\\])\n\n7. **^** Huntford, s. 412\u2013413\n9. **^** Tyler-Lewis, s. 41\n10. **^** a b c Tyler-Lewis, s. 50\n11. **^** a b c Tyler-Lewis, s. 43\u201345\n12. **^** Haddelsey, s. 25\n13. **^** Tyler-Lewis, s. 46\n14. **^** Tyler-Lewis, s. 47\n15. **^** Tyler-Lewis, s. 46\u201349\n16. **^** Bickel, s. 43\u201344\n17. **^** a b c Bickel, s. 46\u201347\n18. **^** Fisher, s. 400\n19. **^** Bickel, s. 38\n20. **^** Tyler-Lewis, s. 67\u201368\n21. **^** Tyler-Lewis, s. 260\n22. **^** Huntford, s. 412\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76ae7a39-9ac2-48b9-a410-45c2af5bd049"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/n-alvorlig-skadet-i-kollisjon-pa-Sotra-113872b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:05Z", "text": "# \u00c9n alvorlig skadet i kollisjon p\u00e5 Sotra\n\nOppdatert: 21.jul.2013 17:34\n\nPublisert: 21.jul.2013 17:33\n\n \nUlykken skjedde p\u00e5 riksvei 555 ved Sartor senter p\u00e5 Sotra klokken 16.25.\n\n\u2014 En person er alvorlig skadet, og to andre lettere skadet, sier operasjonsleder Morten Kronen i Hordaland politidistrikt til Bergens Tidende.\n\n**Veien ble stengt og trafikken sto stille i begge retninger like etter ulykken.**\n\nAmbulanse, politi og bergingsbil var p\u00e5 stedet, og bilene m\u00e5tte taues fra stedet. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd6f8755-ad53-4442-a105-6fdc7c039fab"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_gamle_testamente", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:57Z", "text": "**Det gamle testamente**, forkortet **GT**, p\u00e5 latin *Vetus Testamentum* (\u00abDen gamle pakt\u00bb), er f\u00f8rste del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med j\u00f8dedommens hellige skrift. Denne samlingen av skrifter best\u00e5r av flere b\u00f8ker skrevet over en lang periode, som kan deles inn i boksamlingene *lov*, *profeter* og *skrifter* (j\u00f8disk tradisjon) eller i temaene *historie*, *poesi* og *profeti* (kristen tradisjon). Antall b\u00f8ker varierer; j\u00f8der og kristne deler b\u00f8kene opp p\u00e5 forskjellig m\u00e5te. Derfor regner man med 24 b\u00f8ker etter j\u00f8disk inndeling, og 39 b\u00f8ker etter kristen tradisjon (eller flere om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med). Hvordan b\u00f8kene deles inn, og hvilken rekkef\u00f8lge de har har konsekvens for hvordan man leser dem. I j\u00f8disk tradisjon vektlegges b\u00e5de loven, profetene og skriftene sammen med Talmud som instruksjon eller veiledning. I kristen tradisjon legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 frelseshistorie, og profetenes taler har oftere blitt forst\u00e5tt som profetier som ang\u00e5r fremtiden \u2013 og som delvis blir oppfylt i Det nye testamente. Det finnes momenter av frelseshistorie ogs\u00e5 i j\u00f8disk tradisjon og momenter av instruksjon ogs\u00e5 i kristen tradisjon.\n\n## Omfang av kanon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Den katolske kirke og Den ortodokse kirke best\u00e5r Det gamle testamente av 46 b\u00f8ker; 39 som tilsvarer den hebraiske bibel og de syv deuterokanoniske b\u00f8ker.\n\nI protestantiske kirker best\u00e5r det av 39 b\u00f8ker, tilsvarende den j\u00f8diske kanon. I en periode etter reformasjonen var det vanlig \u00e5 trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) b\u00f8ker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet Martin Luther hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.\n\n*Rekkef\u00f8lge etter kristen tradisjon. For \u00e5 se rekkef\u00f8lge etter J\u00f8disk tradisjon se artikkelen: Tan\u00e1kh*\nDe fem f\u00f8rste b\u00f8kene regnes gjerne som en enhet *(Pentateuke)*. Noen forskere opererer med de seks f\u00f8rste b\u00f8kene som en enhet *(Heksateuke)*^(\\[1\\]) og mange mener at Femte Mosebok h\u00f8rer sammen med Josva, Dommerne, Samuelsb\u00f8kene og Kongeb\u00f8kene, og at disse danner det s\u00e5kalte Deuteronomistiske historieverk.^(\\[2\\]) Inndelingen i Historiske, Poetiske og Profetiske b\u00f8ker nedenfor er omdiskutert, men siden det er denne inndelingen som benyttes p\u00e5 grunniv\u00e5 ved de fleste teologiske l\u00e6resteder i Norge blir den presentert her.^(\\[3\\])\n\nRegnes som del av Det gamle testamente i den greske versjon Septuaginta (ca. 100 f. Kr.) og den latinske Vulgata (ca. 405 e. Kr.) I den j\u00f8diske hebraiske bibel er disse deuterokanoniske b\u00f8kene ikke tatt med. Den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke regner disse b\u00f8kene med i kanon, men de fleste protestantiske kirkesamfunn, deriblant Den norske kirke \u2013 regner dem ikke med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd332a15-261b-498d-82aa-cff15b896fcd"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Soln%C3%B8ytrinoproblemet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:14Z", "text": "# Soln\u00f8ytrinoproblemet\n\n**Soln\u00f8ytrinoproblemet** var et ul\u00f8st problem innenfor fysikken som varte fra midten av 1960-tallet frem til 2002. Det dreide seg om et avvik p\u00e5 \u00b9\u2044\u2083\u2013\u00b9\u2044\u2082 mellom elektronn\u00f8ytrinoer fra solen oppdaget p\u00e5 jorden og antallet som ble forutsagt av standard solmodellen. Teorier fors\u00f8kte \u00e5 redusere temperaturen i solens indre for \u00e5 forklare den lavere n\u00f8ytrinofluksen, eller hevde at elektronn\u00f8ytrinoer kunne oscillere \u2013 det vil si forandres til ikke-sporbare tau og myonn\u00f8ytrino p\u00e5 vei fra solen til jorden.^(\\[L 1\\]) Flere n\u00f8ytrinoobservatorier ble bygget p\u00e5 1980-tallet for \u00e5 m\u00e5le fluksen fra soln\u00f8ytrinoene s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig, inkludert Sudbury Neutrino Observatory i Canada og Kamiokande-laboratoriet i Japan.^(\\[L 2\\]) Observasjonene f\u00f8rte til oppdagelsen av at n\u00f8ytrinoer har en sv\u00e6rt lav hvilemasse og at de oscillerer.^(\\[L 3\\]\\[L 4\\]) Sudbury Neutrino Observatory oppdaget i 2001 alle tre typene av n\u00f8ytrioner direkte, og fant at solens *totale* n\u00f8ytrinoutstr\u00e5ling stemte overens med standard solmodellen. Avhengig av n\u00f8ytrinoenergien er bare en tredjedel av n\u00f8ytrinoene sett p\u00e5 jorden av elektrontypen.^(\\[L 2\\]\\[1\\]) Andelen er forutsagt av Mikheyev\u2013Smirnov\u2013Wolfenstein-effekten (materieeffekten) som beskriver n\u00f8ytrinooscillasjon i materie, og anses som et l\u00f8st problem.^(\\[L 2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48e5e1a7-7d82-48da-84c9-641cb965a160"}
+{"url": "https://www.nrk.no/ho/hapa-bestar_-1.6549177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00334-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:22Z", "text": "# HaP\u00e5 best\u00e5r\\!\n\nTakket v\u00e6re ivrige ungdommer tar Kavli over produksjonen av Hamar p\u00e5legget HaP\u00e5. **Si din mening\\!**\n\n\n\nVeslem\u00f8y Christiansen\n\n Publisert 31.03.2009, kl. 10.01\n\n Oppdatert 01.04.2009, kl. 11.02\n\nProduksjonen flyttes til Bergen, men lages etter samme gode gamle oppskriften.\n\n## \"BEVAR HaP\u00e5\"\n\nTusenvis av Facebook brukere viste stort engasjement da det ble kjent at p\u00e5legget HaP\u00e5 skulle legges ned.\n\nNorske ungdommer aksjonerte og protesterte for \u00e5 bevare favorittp\u00e5legget gjennom gruppa \"BEVAR HaP\u00e5\".\n\nN\u00e5 har det gitt resultater.\n\n## Historisk p\u00e5legg\n\n\n\nHjernen bak engasjementet er ei 18 \u00e5r gammel tr\u00f8nderjente ved navn Andrea N\u00e6ve.\n\n**- HaP\u00e5 er det beste p\u00e5legget og er nesten historisk. Bestemor har alltid hatt HaP\u00e5 p\u00e5 bordet og det ville v\u00e6rt en tragedie om det ikke ble laget mer, sier N\u00e6ve.**\n\nFacebookgruppa har kun eksistert en m\u00e5ned, men engasjert langt over 5000 HaP\u00e5-glade nordmenn.\n\n**- Dette er en seier for alle oss som elsker HaP\u00e5, sier N\u00e6ve.**\n\n## **God investering**\n\nHaP\u00e5 produserer og selger rundt 1 million glass i \u00e5ret, ikke rart administrerende direkt\u00f8r i Kavli, Erik Volden, mener dette er en spennende investering.\n\n**- Det er vel knapt noen i Norge som ikke har hatt HaP\u00e5 p\u00e5 spisebordet. Norske forbrukere har de siste m\u00e5nedene vist at HaP\u00e5 har livet rett s\u00e5 dette ser vi p\u00e5 som en god og spennende investering, sier Volden.**\n\nOg Volden legger ikke skjul p\u00e5 at ungdommenes engasjement har v\u00e6rt noe av grunnen til at de valgte \u00e5 overta HaP\u00e5 produksjonen.\n\n**- Det store engasjementet vi har sett har helt klart v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig i v\u00e5r vurdering hvorvidt dette var noe vi skulle satse p\u00e5, sier Volden.**\n\n## **Husmors id\u00e9**\n\nHaP\u00e5 ble f\u00f8rste gang kommersielt produsert i 1949 etter en id\u00e9 fra husm\u00f8dre som under 2. verdenskrig kokte sukret kondensert melk og brukte det som p\u00e5legg. Navnet HaP\u00e5 er en forkortelse for Hamar og p\u00e5legg.\n\nSiden har p\u00e5legget gledet det norske folk, og 1. mai vil HaP\u00e5 kunne feire sin 60 \u00e5rs dag.\n\n## Samme smaken\n\n3\\. april i \u00e5r overtar Kavli varemerket HaP\u00e5 fra Nestl\u00e9 og produksjonen starter opp i Bergen.\n\n**- HaP\u00e5 skal produseres p\u00e5 n\u00f8yaktig samme m\u00e5te som f\u00f8r, s\u00e5 jeg h\u00e5per forbrukerne er like glade som oss for denne beslutningen, sier Volden.**\n\n**Si din mening\\!**\n\n**Er HaP\u00e5 ditt favorittp\u00e5legg?**\n\n Publisert 31.03.2009, kl. 10.01\n\n Oppdatert 01.04.2009, kl. 11.02\n\n\n\n## Johansson mistet rekorden til Kraft \u2013 igjen\n\n\n\n## Aldri f\u00e5tt inn s\u00e5 mye penger p\u00e5 s\u00e5 kort tid\n\n## SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND\n\n - 25\\. mars 2017 kl. 17:04\n \n ## Senterpartiets ledertrio gjenvalgt\n \n Partileder Trygve Slagsvold Vedum og nestlederne Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim ble som ventet gjenvalgt p\u00e5 Senterpartiets landsm\u00f8te i Trondheim. Det ble avgitt henholdsvis 0, 13 og 6 blanke stemmer.\n \n \n \n - 25\\. mars 2017 kl. 16:41\n \n ## Skjelvik sikret NM-gull\n \n Kristoffer Skjelvik skj\u00f8t feilfritt og vant l\u00f8rdagens NM-jaktstart i skiskyting i Mo i Rana. Aslak Nenseter og Henrik L'Ab\u00e9e-Lund tok s\u00f8lv og bronse. Johannes Thingnes B\u00f8 vant fredagens sprint, men stryningen droppet \u00e5 stille til start l\u00f8rdag.\n \n \n \n - 25\\. mars 2017 kl. 15:05\n \n ## Brann i t\u00f8mmerhus i Lunner\n \n Det brenn i eit gamalt t\u00f8mmerhus langs Korsrudlinna i Lunner. Huset er ikkje bebudd, naudetatane er p\u00e5 staden. Brannen skal ha starta p\u00e5 grunn av br\u00e5tebrann. Brannvesenet slit med \u00e5 slukke p\u00e5 grunn av tjukke t\u00f8mmervegger. Huset er fr\u00e5 1800-talet, men ikkje verneverdig, seier politiet.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bf9569c-b371-445f-95af-b1d7f4a85154"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2010/06/barnekort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:52Z", "text": "\n\n## mandag\n\n### Barnekort\n\nDet kan v\u00e6re litt vanskelig \u00e5 lage vintage barnekort, men jeg gjorde et spedt fors\u00f8k i helga til en 4-\u00e5ring i barnehagen til junior. \n\n\n\nBegynte med \u00e5 lage bakgrunnen (as usual). Jeg har brukt en Tim Holtz-maske og spraya distress p\u00e5. Sverta kanter og stempla p\u00e5 tallet. Motivet er hentra fra et amerikanske collage-ark og er stifta p\u00e5 m\u00f8rkebrunt panel. Gnidd p\u00e5 et happy-rubon og sverta en H.\n\n \n\n\nDet endelige resultatet der jeg har festa motivet og pynta H-en med en turkis blomst.\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. mandag, juni 21, 2010 \n\n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n\n\n \n## Dette glor jeg p\u00e5:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48e3cec0-d0cf-4ecc-937c-8842aba38879"}
+{"url": "http://www.booking.com/city/gb/uckfield-aireborough.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:17:05Z", "text": " #### The Smokehouse and Lodge 3 stjerner\n \n Uckfield\n \n **Over all forventning** \n The Smokehouse and Lodge offers accommodation in Uckfield. Guests can enjoy the on-site restaurant. Free private parking is available on site. Every room has a flat-screen TV.\n \n \"Staff were brilliant and welcoming, the room was sparkling and luxurious and the food was scrummy. Lovely atmosphere and will be returning next time I'm working nearby. Thank you to Craig and the lovely...\"\n \n **Stacey. Storbritannia **\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 november 2017 desember 2017 januar 2018 februar 2018 mars 2018 april 2018 mai 2018 juni 2018 \u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6687708e-2d19-40ad-a154-210c1fc7e386"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Konkursokning-i-2014-302852b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:17Z", "text": "# Konkurs\u00f8kning i 2014\n\nAntall konkurser \u00f8kte betydelig i fjor - og kraftig mot slutten av \u00e5ret. I \u00e5r vil antall konkurser bli enda h\u00f8yere, tror analytikere.\n\n 2. jan. 2015 11:41 \n\nKonkursregisteret har registrert 5832 konkurser og tvangsavviklinger i 2014, en \u00f8kning p\u00e5 5,6 prosent sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. For desember var \u00f8kningen 17,6 prosent.\n\nAust-Agder har den st\u00f8rste \u00f8kningen i konkurser med 34 prosent, fulgt av Finnmark med en \u00f8kning p\u00e5 28,1 prosent og Troms med 20,7 prosent.\n\n## Frykt for flere konkurser i 2015\n\nP\u00e5 den positive siden viser tall fra M\u00f8re og Romsdal en nedgang i antall konkurser og tvangsavviklinger med 16,4 prosent og Nordland med en nedgang p\u00e5 9,7 prosent.\n\nI antall topper Oslo statistikken med 868 konkurser og 233 tvangsavviklinger i 2014, noe som gir en samlet \u00f8kning p\u00e5 7,4 prosent sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r.\n\nSjef\u00f8konom i DNB \u00d8ystein D\u00f8rum frykter en ytterligere \u00f8kning av konkurser i 2015.\n\n\u2014 En \u00f8kning av konkurser p\u00e5 5,6 prosent er mer enn det dobbelte av veksten i \u00f8konomien og spesielt urovekkende p\u00e5 grunn av det lave renteniv\u00e5et vi n\u00e5 har. Vi har v\u00e6rt igjennom en halvering av oljeprisen og forventer kutt i oljeinvesteringer p\u00e5 15 prosent i 2015, noe som gj\u00f8r at vi kan frykte minst like h\u00f8y vekst i konkurser i \u00e5ret som ligger foran oss, sier D\u00f8rum.\n\n## \u00d8kt ledighet og redusert butikksalg\n\nDen store \u00f8kningen av konkurser i desember mener D\u00f8rum kan skyldes tilfeldigheter.\n\n\u2014 Ledighetstallene som s\u00e5 langt er kjent i 2014 er lave, og dette er tall som ofte henger sammen med antall konkurser. Vi forventer imidlertid en \u00f8kning i ledigheten med 15.000 personer i 2015 og en halvering av veksttallene sammenlignet med 2014, sier han til NTB.\n\nD\u00f8rum forventer en ytterligere endring i forbruksm\u00f8nsteret med \u00f8kt salg fra nettbutikker og reduksjon i ordin\u00e6rt butikksalg.\n\n\u2014 Vi forventer ogs\u00e5 svakere vekst i utenlandsreiser. Samtidig vil flere feriere i Norge, noe som vil gi vekst i antall hotellovernattinger og flere restaurantbes\u00f8k, sier han.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d948999-86ed-4e3f-aa8e-e7e00f419c87"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/--godt-mote-abbas-og-olmert-1.1545305", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:10Z", "text": "# \\- Godt m\u00f8te mellom Abbas og Olmert\n\nIsraels statsminister Ehud Olmert og palestinernes president Mahmoud Abbas ble enige p\u00e5 flere punkter da de m\u00f8ttes to timer i Jerusalem i kveld.\n\n\n\nAtle Moe\n\nKilde: *NRK-AFP-Reuters*\n\n - Mer om Midt\u00f8sten\n\n Publisert 23.12.2006, kl. 21.13\n\n Oppdatert 23.12.2006, kl. 21.51\n\nDet opplyser en av den palestinske presidentens medarbeidere.\n\nHan sier at dette var det f\u00f8rste av flere m\u00f8ter, og karakteriserer m\u00f8tet som godt, uten \u00e5 ville v\u00e6re mer konkret.\n\nSenere i kveld ble det imidlertid klart at Olmert har g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 frigi 600 mill kr Israel har holdt tilbake i palestinske skatter.\n\n## F\u00f8rste m\u00f8te\n\nDisse pengene skal n\u00e5 kunne brukes til humanit\u00e6r\u00a0st\u00f8tte til palestinere som trenger slik hjelp.\u00a0\n\nFredssamtalene mellom israelerne og palestinerne har ligget ned siden 2000, og de to lederne har ikke hatt noe m\u00f8te etter at Olmert ble statsminister i januar i \u00e5r.\n\nP\u00e5 palestinsk side ble situasjonen ytterliggere vanskeliggjort da Hamas, som ikke anerkjenner staten Israels rett til \u00e5 eksistere, fikk regjeringsmakten i det palestinske valget i mars i \u00e5r.\n\nPresident Mahmoud Abbas representerer Fatah, som anerkjenner Israel.\n\n Publisert 23.12.2006, kl. 21.13\n\n Oppdatert 23.12.2006, kl. 21.51\n\n### Midt\u00f8sten\n\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddce6551-d2a7-467a-93de-31b78a1b2503"}
+{"url": "http://docplayer.me/3051525-Delarsrapport-1-kvartal-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:16Z", "text": "3 Magica prosjektet som forventer \u00e5 gi kundene en mer kostnadseffektiv clearingtjeneste g\u00e5r i henhold til plan. Lanseringen forventes \u00e5 skje i sluttet av september. Likviditetsgarantistavtale Oslo B\u00f8rs VPS Holding ASA har inng\u00e5tt en avtale om likviditetsgaranti med Fondsfinans ASA. Form\u00e5let med avtalen er \u00e5 \u00f8ke likviditeten i selskapets aksjer. Avtalen er gjeldende fra 1. april Utsikter 2012 Konsernets inntekter varierer i takt med aktivitetsniv\u00e5et. Oslo B\u00f8rs VPS har til hensikt \u00e5 ha et produkttilbud og en prisstruktur som er konkurransedyktig og som fremmer bruk av konsernets tjenester. Det forventes fortsatt sterk konkurranse innen b\u00f8rsvirksomheten, men ogs\u00e5 en tiltagende konkurranse innen post-trade virksomhetene i konsernet. Oslo B\u00f8rs VPS vil ogs\u00e5 fremover vurdere endringer i enkelte av sine avgifter / priser og effektivisering av sine tjenester som vil komme kundene til gode. I 2012 forventes betalbare kostnader \u00e5 \u00f8ke noe i forbindelse med planlagte prosjekter knyttet til nytt handelssystem p\u00e5 Oslo B\u00f8rs og videref\u00f8ring av utvikling av nytt fondssystem samt fornyelse av IT plattform i VPS. 3\n\n7 Oslo Market Solutions 1. kvartal 1. kvartal Oslo Market Solutions Driftsinntekter L\u00f8nnskostnader og andre driftskostnader EBITDA Aktivering av interne ressurser Av- og nedskrivninger Amortisering merverdier Driftsresultat (EBIT) Inntektene i 1. kvartal 2012 er MNOK 1,5 lavere enn i samme periode i Dette skyldes for en stor del overflytting av et inntektsomr\u00e5de til VPS i Oslo Market Solutions inntekter varierer med faktisk gjennomf\u00f8ring av kundeprosjekter og \u00e5rlige systemlisenser. L\u00f8nnskostnader og andre driftskostnader er redusert med MNOK 0,8. Ogs\u00e5 dette skyldes for en stor del overflytting av et inntektsomr\u00e5de til VPS i Se for ytterligere operasjonelle hovedtall. Alle tall oppgis i NOK 1000, og gjelder konsernet Oslo B\u00f8rs VPS med mindre annet oppgis. Konsernet best\u00e5r av morselskapet Oslo B\u00f8rs VPS Holding ASA og datterselskapene Oslo B\u00f8rs ASA, Verdipapirsentralen ASA (VPS), Oslo Clearing ASA og Oslo Market Solutions AS. Tallene er ikke reviderte. 7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5550f0da-f830-4657-8ffd-e1b17198c6fa"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2009-02-04-128", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:37Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Ringsaker kommunestyre 4. februar 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) \u00a7 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) \u00a7 9.\n\n\u00a7 1.*Form\u00e5l*\n\nKommunen er lokal forurensningsmyndighet. Forskriften skal forenkle kommunens saksbehandling ved utslipp fra mindre avl\u00f8psanlegg og stiller krav til utslipp og tekniske l\u00f8sninger. Form\u00e5let er \u00e5 ta vare p\u00e5 resipienter, drikkevannsanlegg og andre brukerinteresser p\u00e5 en milj\u00f8messig forsvarlig m\u00e5te.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 2.*Virkeomr\u00e5de*\n\nForskriften gjelder utslipp av avl\u00f8psvann fra bolig, fritidsbebyggelse og annen virksomhet med innlagt vann i Ringsaker kommune, hvor utslippet ikke overstiger 50 personekvivalenter (pe). Forskriften gjelder ogs\u00e5 utslipp av svartvann fra bebyggelse uten innlagt vann. Unntatt fra forskriften er bebyggelse som er tilkoblet kommunalt avl\u00f8psanlegg. Denne forskriften erstatter kravene i \u00a7 12-7 til \u00a7 12-13 i forurensningsforskriften. For \u00f8vrig gjelder \u00a7 12-1 til \u00a7 12-6 og \u00a7 12-14 til \u00a7 12-17 i forurensingsforskriften.\n\n\u00a7 3.*Definisjoner*\u00a0\n\n*Innlagt vann*: Vann fra vannverk, br\u00f8nn, borehull eller liknende som gjennom r\u00f8r eller ledninger er f\u00f8rt innend\u00f8rs. Med innlagt vann menes ogs\u00e5 innvendig r\u00f8ropplegg som forsynes av vann fra tank, cisterne eller lignende (innvendig eller utvendig).\u00a0\n\n*Utslipp:* Avl\u00f8psvann f\u00f8rt ut av bygning til tett tank, slamavskiller, infiltrasjon i grunnen, annen rensel\u00f8sning eller direkte til resipient.\u00a0\n\n*Personekvivalent (pe)*: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem d\u00f8gn (BOF\u2085 ) p\u00e5 60 gram pr. d\u00f8gn. 1 pe tilsvarer utslippet fra 1 personer.\u00a0\n\n*Avl\u00f8psvann*: Avl\u00f8p fra vannklosett, kj\u00f8kken, bad, vaskerom eller liknende.\u00a0\n\n*Svartvann:* Avl\u00f8psvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann.\u00a0\n\n*Gr\u00e5vann*: Avl\u00f8psvann fra dusj, bad, vask og oppvask.\u00a0\n\n*Tot-P:* Totalinnhold av fosfor.\u00a0\n\n*BOF\u2085 :* M\u00e5l p\u00e5 innholdet av organisk stoff i vann.\u00a0\n\n*Ansvarlig s\u00f8ker:* Etter forurensningsforskriften er dette tiltakshaver eller et foretak med n\u00f8dvendig ansvarsrett, som konsulent, r\u00f8rlegger eller graveentrepren\u00f8r.\u00a0\n\n*Overordnet avl\u00f8psplan:* Plan som kartlegger brukerinteresser, drikkevannsforsyning og forurensningssituasjonen i resipientene eller delomr\u00e5dene. Planen skal v\u00e6re utarbeide av faglig kompetent firma. Planen angir avl\u00f8psl\u00f8sninger, utslippsverdier og utslippspunkt.\u00a0\n\n*Resipient*: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avl\u00f8psanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsj\u00f8).\u00a0\n\n*ADK1-kurs:* Kurs i praktisk utf\u00f8relse av ledningsanlegg for vann og avl\u00f8p.\n\n\u00a7 4.*Krav til utslippss\u00f8knad og planlegging*\n\nVed etablering av nytt avl\u00f8psanlegg eller rehabilitering eller vesentlig \u00f8kning av eksisterende utslipp skal det s\u00f8kes om tillatelse. Ansvarlig s\u00f8ker skal benytte kommunens eget s\u00f8knadsskjema.\n\nAnsvarlig s\u00f8ker skal f\u00f8rst skriftlig varsle naboer og eventuelt andre parter om s\u00f8knaden, og de skal ha minst fire ukers frist til \u00e5 uttale seg. Uttalelser fra naboer og andre ber\u00f8rte parter skal legges ved s\u00f8knaden n\u00e5r denne sendes til kommunen.\n\nS\u00f8knaden med vedlegg skal inneholde alle opplysninger som er n\u00f8dvendige for at ber\u00f8rte parter kan ta stilling til utslippet og for kommunens behandling av saken, bl.a.:\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a. | Grunnunders\u00f8kelse skal alltid gjennomf\u00f8res og danne grunnlag for valg av avl\u00f8psl\u00f8sning og dimensjonering av anlegg. |\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b. | Ved etablering av nye utslipp, skal den prosjekterende foreta en vurdering av forurensningssituasjonen i n\u00e6romr\u00e5det/nabolaget. Kommunen kan kreve at det utarbeides en samlet vann- og avl\u00f8psplan for omr\u00e5det der det oms\u00f8kte anlegget ligger. Kommunen bestemmer omr\u00e5dets avgrensning. |\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c. | Det skal alltid innhentes opplysninger om tilstanden for drikkevannskilder som kan tenkes vil bli ber\u00f8rt av utslippet. Drikkevannskildene skal avmerkes p\u00e5 kart. Det skal vurderes om drikkevannet vil bli p\u00e5virket av utslippet. |\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d. | Resipientunders\u00f8kelse m\u00e5 gjennomf\u00f8res f\u00f8r det anlegges avl\u00f8psanlegg med utslipp til overflatevann. Resipienten skal ha hel\u00e5rs vannf\u00f8ring, og utslippet skal ikke p\u00e5virke eller forverre vannkvaliteten i nevneverdig grad ved minstevannf\u00f8ring. |\n\nFullstendig utslipps\u00f8knad skal behandles av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik s\u00f8knad innen fristens utl\u00f8p, regnes tillatelse for gitt.\n\nTiltaket er ogs\u00e5 s\u00f8knadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven \u00a7 93. Plan- og bygningslovens skjema skal benyttes til s\u00f8knad om ansvarsrett for prosjektering og utf\u00f8relse av tiltaket.\n\n\u00a7 5.*Krav til kompetanse*\n\nForetak som utf\u00f8rer planlegging og bygging av mindre avl\u00f8psanlegg, skal ha ansvarsrett p\u00e5 sine godkjenningsomr\u00e5der i henhold til plan- og bygningsloven. Kommunen vil kreve f\u00f8lgende kompetanse:\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a. | Prosjekterende for infiltrasjonsanlegg minimum ADK1-kurs, kurs i prosjektering/bygging av mindre avl\u00f8psanlegg eller tilsvarende kompetanse. |\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b. | Prosjekterende for avl\u00f8psanlegg med utslipp til overflatevann minimum ADK1-kurs, kurs i prosjektering/bygging av mindre avl\u00f8psanlegg eller tilsvarende kompetanse. Resipientunders\u00f8kelsen krever fagkunnskaper innen geologi, hydrologi og vannkjemi p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5. Unders\u00f8kelsen og vurderingen skal v\u00e6re vedlegg til prosjekteringen. |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c. | Prosjekterende for overordnet avl\u00f8psplan i Ringsakerfjellet skal utf\u00f8res av personell med fagkunnskaper innen geologi, hydrologi og vannkjemi p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5. |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d. | Utf\u00f8rende for alle typer anlegg skal ha utdannelse som maskinentrepren\u00f8r/r\u00f8rlegger, samt tilleggsutdannelse p\u00e5 ADK1-kurs eller tilsvarende. |\n\n\u00a7 6.*Utslippskrav.*\n\nAvl\u00f8psanleggene skal tilfredsstille rensekrav satt i forurensingsforskriftens del IV kap. 12-8 (utslipp til f\u00f8lsomt og normalt omr\u00e5de, bokstav a). Utslippskonsentrasjoner eller renseeffekter, omregnet til \u00e5rlig middelverdi, skal v\u00e6re:\n\n| *Parameter:* | *Utslippskonsentrasjon:* | *Renseeffekt:* |\n| ------------------------------- | ------------------------ | -------------- |\n| Tot-P (total-fosfor) | \\< 1,0 mg/l | \\> 90\u00a0% |\n| BOF\u2085 (biologisk oksygenforbruk) | \\< 25 mg/l | \\> 90\u00a0% |\n\nAnalyser skal utf\u00f8res av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Kommunen kan stille krav om at anleggseier regelmessig tar pr\u00f8ver av restutslippet. Unntatt er infiltrasjonsanlegg der det normalt ikke kan tas pr\u00f8ver.\n\nI henhold til kommunens hovedplan for avl\u00f8p, er det satt m\u00e5l for vannkvaliteten i vassdragene. Kommunen kan sette strengere krav til utslippet, slik at \u00f8nsket tilstand oppn\u00e5s og andre brukerinteresser ivaretas.\n\n\u00a7 7.*Godkjente l\u00f8sninger*\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a. | Utslippet skal s\u00e5 fremt de stedlige forholdene tillater det, infiltreres i stedlige jordmasser. |\n\nSlamavskiller dimensjoneres i samsvar med VA-milj\u00f8blad nr. 48. Infiltrasjonsanlegget skal ha peiler\u00f8r for kontroll av vanniv\u00e5 i fordelingslag, anlegget for\u00f8vrig bygges og drives i samsvar med VA-milj\u00f8blad nr. 59. Anlegget plasseres i samsvar med MD T616, retningslinjer for utforming, kap. 2.\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b. | Der grunnforholdene ikke tillater infiltrasjon av alt eller deler av avl\u00f8psvannet, kan det tillates v\u00e5tmarksfilter, typegodkjent minirenseanlegg klasse 1 eller tett tank. |\n\n| | |\n| --- | --------------------------------------------------------------------- |\n| (i) | *V\u00e5tmarksfilter:* Bygges og drives i samsvar med VA/Milj\u00f8blad nr. 49. |\n\n| | |\n| ---- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| (ii) | *Minirenseanlegg:* Bygges og drives i samsvar med VA/Milj\u00f8blad nr. 52. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller den europeiske standarden NS-EN-12566-3. |\n\n| | |\n| ----- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| (iii) | *Tett tank:* For bolig kan toalettvannet f\u00f8res til tett tank, mens gr\u00e5vannet skal renses forskriftsmessig. For fritidsbolig tillates tett tank bare som midlertidig l\u00f8sning i visse omr\u00e5der merket i kartvedlegg\u00b9 eller i omr\u00e5der hvor det foreligger offentlig godkjente planer om vann- og avl\u00f8pstilknytning. L\u00f8sningen tillates ogs\u00e5 i de tilfeller hvor hyttene fikk innlagt vann f\u00f8r 15. mai 1972 og ikke kan velge annen avl\u00f8psl\u00f8sning. Hytta m\u00e5 ha hel\u00e5rsadkomst, jf. \u00a7 7 pkt. d. Der tett tank tillates, skal normalt b\u00e5de svartvann og gr\u00e5vann samles og mellomlagres, men etter s\u00f8knad kan forurensningsmyndigheten tillate gr\u00e5vannsrensing, for eksempel ved jordinfiltrasjon. |\n\nDersom renset avl\u00f8psvann fra v\u00e5tmarksfilter eller minirenseanlegg skal etterpoleres ved infiltrasjon i l\u00f8smasser p\u00e5 stedet, skal dette ogs\u00e5 baseres p\u00e5 grunnunders\u00f8kelser.\n\nBruk av utedo, biodo eller annen type t\u00f8rrklosett krever ikke utslippstillatelse.\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c. | Avl\u00f8psledninger skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Takvann, drensvann eller annet fremmedvann tillates ikke f\u00f8rt i ledning til avl\u00f8psanlegg. |\n\n| | |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d. | Alle typer tanker som krever slamt\u00f8mming, skal plasseres og utformes slik at t\u00f8mming av slam er mulig med tankbil. Dette medf\u00f8rer at det ikke m\u00e5 v\u00e6re mer enn 30 meter til hel\u00e5rsvei dimensjonert for tyngre kj\u00f8ret\u00f8y. |\n\nFor t\u00f8mmerutiner, henvises til kommunens forskrift for septikrenovasjon.\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| e. | Ved utslipp til innsj\u00f8, tjern eller dam, skal utl\u00f8pet v\u00e6re dykket til enhver tid, minst 2 m under laveste vannstand. |\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------------------------------- |\n| f. | Kj\u00f8kkenavfallskvern tillates ikke knyttet til avl\u00f8psanlegg. |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| g. | Avl\u00f8psanleggene skal anlegges og drives slik at omgivelsene ikke blir utsatt for sjenerende lukt. |\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| h. | Kommunen kan kreve boliger og annen virksomhet med innlagt vann tilknyttet offentlig avl\u00f8psledning i henhold til plan- og bygningsloven \u00a7 66 nr. 2 eller privat fellesanlegg i henhold til forurensningsloven \u00a7 23. |\n\n| | |\n| - | ---------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1 | Kartvedlegg er tilgjengelig hos Ringsaker kommune, hjemmeside www.ringsaker.kommune.no . |\n\n\u00a7 8.*S\u00e6rskilte utslippsregler*\n\nFor utslipp av avl\u00f8psvann innenfor angitt omr\u00e5de i Ringsakerfjellet, se eget vedlegg\u00b9 , og som omfattes av \u00a7 2 og \u00a7 3, tillates f\u00f8lgende:\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a. | For hvert omr\u00e5de som er definert som byggeomr\u00e5de for fritidsbebyggelse i Ringsakerfjellet, jf. vedlagt kart, kreves en overordnet avl\u00f8psplan godkjent av kommunen f\u00f8r det gis tillatelse til enkeltutslipp. |\n\n| | |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b. | For resten av Ringsakerfjellet m\u00e5 det s\u00f8kes om utslippstillatelse i hvert enkelt tilfelle, jf. \u00a7 7. |\n\n| | |\n| - | ---------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1 | Kartvedlegg er tilgjengelig hos Ringsaker kommune, hjemmeside www.ringsaker.kommune.no . |\n\n\u00a7 9.*Unntak*\n\nKommunen kan tillate andre tekniske rensel\u00f8sninger enn beskrevet i \u00a7 7. Kapittel 12 (ogs\u00e5 \u00a7 12-7 t.o.m. \u00a7 12-13) i forurensningsforskriften legges til grunn ved behandling av s\u00f8knader om unntak.\n\n\u00a7 10.*Drift og tilsyn*\n\nEieren av avl\u00f8psanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i lokal forskrift f\u00f8lges. Ringsaker kommune f\u00f8rer tilsyn med at denne forskriften overholdes. Kumlokk skal alltid v\u00e6re utildekket og lett tilgjengelig for inspeksjon slik at kontroll av anlegget kan utf\u00f8res.\n\nMinirenseanlegg og v\u00e5tmarksfilter krever skriftlig service- og driftsavtale. Kopi av avtalen sendes kommunen. Kopi av driftsjournal som viser oppf\u00f8lging av anlegget, samt eventuell dokumentasjon av rensekrav, skal sendes kommunen en gang i \u00e5ret. Minirenseanlegg med v\u00e5tslam skal t\u00f8mmes av kommunens renovat\u00f8r, jf. kommunens t\u00f8mmeforskrift.\n\n\u00a7 11.*Gebyr*\nGebyrregulativ for saksbehandling og kontroll etter denne forskriften fastsettes av kommunestyret i medhold av Forurensningsforskriften \u00a7 11-4.\n\u00a7 12.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft straks etter kunngj\u00f8ring i Norsk Lovtidend.\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b0da778-32a0-4369-89df-f4835cde63dd"}
+{"url": "http://www.veromoda.com/no/no/vm/handla-efter-kategori/jakker/vinter-jakke-10159329.html?cgid=vm-jackets", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:15Z", "text": "\n## VINTER JAKKE\n\n## Noisy May\n\n\\- Lang vinterjakke fra Noisy may. \n\\- Lange ermer med ribb. \n\\- Polstring og f\u00f4r i polyester. \n\\- Glidel\u00e5slukking foran. \n\\- Hette med plysjf\u00f4r. \n\\- Lommer foran. \n\\- Glidel\u00e5sdetalj i sidene. \n\\- Falde med snorer. \n\\- Knytesnor i livet. \n\\- Regular fit. \n\\- Lengde: 77 cm i str. S. \n\\- Modellen er 180 cm h\u00f8y og bruker str. S.\n\n - Yttermateriale: 92% Polyester, 8% Nylon, Foring: 100% Polyester, Polstring: 100% Polyester\n - Maskinvask ved 30 \u00b0C\n - M\u00e5 ikke blekes\n - T\u00e5ler ikke t\u00f8rketrommel\n - Henges til t\u00f8rk\n - Strykes ved lav temp. H\u00f8yeste temp. 100 \u00b0C\n - M\u00e5 ikke renses p\u00e5 renseri\n## Om VERO MODA\n\nSiden 1987 har VERO MODA v\u00e6rt et holdepunkt for unge kvinner som er ute etter nye trender, tilgjengelige styles og moteriktige must-have-plagg. Vi var ett av de f\u00f8rste merkene i det som senere har blitt til BESTSELLER-familien. I dag er vi del av en global og fremgangsrik familievirksomhet med butikker og medarbeidere over hele verden. Faget v\u00e5rt er raskt tilgjengelig mote. Kjennetegnet v\u00e5rt er en livlig og tilgjengelig tiln\u00e6rming til mote. Og essensen av varemerket v\u00e5rt er \u00e5 v\u00e6re sammen \u2013 med style. Vi orienterer oss i en moteverden som alltid er i endring, men vi mister aldri fokus p\u00e5 verdiene v\u00e5re. Mote er noe vi gj\u00f8r sammen, og i en verden fylt av individualisme, feirer VERO MODA fellesskapet.\n\n\n\n### MELD DEG INN OG F\u00c5 50,- KR I RABATT\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bd793ce-a560-48d2-a6e1-10b8d78549d5"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Det-blir-nytt-liv-i-gamle-gruver-223260b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00334-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:56Z", "text": "# Det blir nytt liv i gamle gruver\n\nEnorm ettersp\u00f8rsel etter \u00abnorske\u00bb mineraler gj\u00f8r at en rekke gamle gruver kan bli gjen\u00e5pnet.\n\nOle Magnus Ole Magnus Rapp\n\n 19. mai 2011 23:34, oppdatert 30. mai 2011 14:51 \n\nRegjeringen ser ogs\u00e5 for seg at nye gruver og industri tilknyttet mineralfunn vil dukke opp over hele landet.\n\nForleden gjorde n\u00e6ringsminister Trond Giske det klart at det skal utarbeides en egen mineralstrategi.\n\nP\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i Norges Arbeidsmandsforbund ble den nyheten mottatt med stor oppmerksomhet.\n\n\u2014 Norge har en rekke naturgitte fortrinn og vi har stor kompetanse innen gruvedrift og anlegg.\n\nDette kombinert med en sterk ettersp\u00f8rsel etter n\u00e6r sagt alle typer mineraler, gj\u00f8r at vi n\u00e5 vil \u00f8ke satsingen, sier Trond Giske.\n\nStatsr\u00e5den ser for seg \u00f8kt jakt p\u00e5 gull og alt annet som glitrer. Han \u00f8nsker ogs\u00e5 en bedre oversikt over det som finnes av mulige industrimineraler og fasadestein, samt grus, pukk og gr\u00e5berg.\n\nI mange tilfeller er gr\u00e5berg sv\u00e6rt verdifullt. Giske signaliserer \u00f8kte midler til leting og kartlegging, som i stor grad er et offentlig ansvar.\n\nHan vet at det kommer til \u00e5 bli gjort nye interessante funn, og at gamle gruver kan bli gull verd.\n\n\u2014 Sydvaranger Gruve er allerede gjen\u00e5pnet siden ettersp\u00f8rselen og prisen p\u00e5 malm \u00f8kte. Det kommer til \u00e5 bli gjen\u00e5pning av en rekke gamle gruver over hele landet, sier Trond Giske.\n\nI l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r har ettersp\u00f8rselen etter en rekke mineraler og metaller n\u00e6rmest eksplodert.\n\nFor \u00e5 urbanisere en kineser, kreves det nesten \u00e5tte kilo kobber.\n\nDette g\u00e5r med til \u00f8kt produksjon av biler, mobiltelefoner, data og all annen elektronikk.\n\nPrisen p\u00e5 de kjente metallene har \u00f8kt sterkt, men ogs\u00e5 ettersp\u00f8rsel etter s\u00e5kalte \u00absjeldne jordarter\u00bb, som verdens elektronikkindustri er avhengig av, er sterkt \u00f8kende.\n\n\u2014 Vi kommer til \u00e5 utarbeide en handlingsplan for norsk bergverksn\u00e6ring, og vi har store forventninger, sier Giske, som understreker at flere departementer er sammen om \u00e5 legge forholdene til rette.\n\nHan \u00f8nsker seg \u00f8kt n\u00e6ringsutvikling over hele landet, og ser for seg at mineraler skal skape \u00f8nsket aktivitet ogs\u00e5 langt ute i distriktene.\n\nSamtidig minner han om at den nye mineralloven, som blant annet p\u00e5legger gruveselskapene \u00e5 rydde opp etter seg.\n\n\u2014 Alle n\u00f8dvendige milj\u00f8hensyn skal tas. Det er i alles interesse at ogs\u00e5 denne n\u00e6ringen f\u00f8lger spillereglene, sier n\u00e6ringsministeren.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8de12e72-5246-4c93-af70-32af52f77f31"}
+{"url": "http://docplayer.me/4081089-Bakgrunnsmateriale-til-handverkerne-av-line-knutzon-trondelag-teater-hovedscenen-premiere-3-september-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:34Z", "text": "1 Bakgrunnsmateriale til H\u00e5ndverkerne av Line Knutzon Tr\u00f8ndelag Teater, hovedscenen Premiere 3. September 2011 H\u00e5ndverkerne, en moderne komedie H\u00e5ndverkene (2008) handler om et ektepar som f\u00e5r oppussingsdr\u00f8mmen sin knust av u\u00e6rlige h\u00e5ndverkere. Samtidig trosser de selv all form for moral i jakten p\u00e5 sin boligdr\u00f8m. Selv om stykket er en dansk komedie, er temaene rundt oppussing og egoisme h\u00f8yst aktuelle ogs\u00e5 her i Norge: Verdens rikeste og mest oppussingsglade land. Line Knutzons stykke er en folkelig komedie, men stykket retter ogs\u00e5 skarp kritikk mot v\u00e5r tids egoisme. I kjent Knutzonsk stil blandes det humoristiske med det absurde og eksistensialistiske. I Tr\u00f8ndelag Teaters versjon blir oppussingen et bilde p\u00e5 det norske hus. Hvilke verdier er det vi tufter samfunnet v\u00e5rt p\u00e5? Handlingsreferat I H\u00e5ndverkerne m\u00f8ter vi Manfred og Alice. De er i gang med \u00e5 pusse opp et gammelt hus. Dette har de leid inn h\u00e5ndverkere til \u00e5 gj\u00f8re for seg. Svart. Alice er mer opptatt av fliser, interi\u00f8r og dekor enn elektriske installasjoner og kloakk. Manfred, som er konsertfiolinist, bryr seg verken om fliser eller elektronikk, men han ser at pengene f\u00e5r bein \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 i oppussingsprosjektet. H\u00e5ndverkerne de har ansatt arbeider nemlig ikke bare svart, de er u\u00e6rlige og rundstjeler byggherrene for b\u00e5de penger og materialer. Dette skj\u00f8nner verken Manfred eller Alice. Men den stigende frustrasjonen over at prosjektet aldri blir ferdig og den konstante invasjonen av h\u00e5ndverkerne, gj\u00f8r at Manfred ved et uhell dytter en av h\u00e5ndverkerne ned trappen. Hun overlever ikke fallet og plutselig har Manfred og Alice har gjort seg skyldige i mord. Men i frykt for at byggeprosjektet vil stoppe opp, lar Manfred og Alice v\u00e6re med \u00e5 varsle politiet. Etter dette f\u00f8rste drapet blir Manfred og Alices moralske grenser til stadighet flyttet. Til sist skyr de ingen midler for \u00e5 f\u00e5 sitt dr\u00f8mmehus. Samtidsdramatikeren Line Knutzon H\u00e5ndverkerne er skrevet i 2008 av danske Line Knutzon. Knutzon etablerte seg som en av de nye danske stemmene p\u00e5 90-tallet, sammen med blant andre Nikoline Werdelin, Astrid Saalbach og Jokum Rhode. Knutzon er tidligere skuespiller, og foruten dramatikk har hun ogs\u00e5 skrevet for TV og radio med sin f\u00f8ljetong om M\u00e5vens og Peder.\n\n\n\n2 Line Knutzon bruker ofte humor og absurd dialog for \u00e5 unders\u00f8ke eksistensialistiske problemstillinger. Helt fra hennes debut med Splinten i hjertet i 1991 (Aveny Teater) kan man ane en kritisk holdning til det livet samfunnet holder menneskene fanget i. I F\u00f8rst bli'r man jo f\u00f8dt (1994) og Snart kommer tiden (1999, spilt p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater i 2000) isolerer karakterene seg ved hjelp av en nesten barnslig fantasi, for \u00e5 verne seg mot den truende omverdenen. Sistnevnte karakteristikk ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 passe til H\u00e5ndverkerne. Alice ignorerer alle varsellamper n\u00e5r det gjelder de u\u00e6rlige h\u00e5ndverkerne. Hun overser de slette forklaringene deres i frykt for \u00e5 g\u00e5 i konflikt, og for \u00e5 innr\u00f8mme egne svakheter. Samme tendensen kan ses, i en mer alvorlig grad, n\u00e5r Manfred og Alice sammen velger \u00e5 myrde alle sine h\u00e5ndverkere uten at det f\u00e5r de store konsekvensene for dem. Line Knutzon er blitt kaldt absurdist og sammenlignes blant andre med Samuel Beckett. Beckett gikk p\u00e5 nihilistisk vis inn for \u00e5 skildre livets mangel p\u00e5 mening. Tydeligst i Mens vi venter p\u00e5 Godot (1949) hvor de to vagabondene Vladirmir og Estragon venter p\u00e5 Godot, uten at noe skjer. Knutzons karakterer ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 stedet hvil. De utvikler seg lite og er ofte de samme n\u00e5r stykket starter som n\u00e5r det slutter, tross ytre omveltninger. Dette er tydelig i H\u00e5ndverkerene hvor Manfred og Alice, tross flere mord p\u00e5 samvittigheten, klarer \u00e5 f\u00e5 dr\u00f8mmehuset sitt ferdig, uten \u00e5 virke s\u00e6rlig p\u00e5virket av det som har skjedd. Men hvor Becketts karakterer implisitt stiller seg filosofiske sp\u00f8rsm\u00e5l om livet og dets verdi, er Line Knutzons karakterer mer opptatt av \u00e5 tilpasse seg livet og unng\u00e5 \u00e5 bli konfrontert med sine egne valg. Om H\u00e5ndverkerne p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater i 2011 Samtidstematikk Nordmenn er p\u00e5 verdenstoppen n\u00e5r det gjelder oppussing. Bolig, interi\u00f8r og design er blitt viktige identitetsmark\u00f8rer for mange. Prognosesenterets Bj\u00f8rn Erik \u00d8ye sa i januar til F\u00e6drelandsvennen at if\u00f8lge deres beregninger vil en gjennomsnittelig norsk husholdning pusse opp for ca i \u00e5r. Det vil si at vi totalt vil bruke over 50 milliarder kroner p\u00e5 oppussing i Denne relativt dyre folkehobbyen kan muligvis henge sammen med at vi er et av verdens rikeste land, samtidig er vi ogs\u00e5 et land hvor forskjellen mellom fattig og rik \u00f8ker hurtig. Sett p\u00e5 denne m\u00e5ten er H\u00e5ndverkerne et typisk norsk stykke fordi det stiller ut den \u00f8kende forskjellen mellom det man mener man har rett til i livet sitt (et flott hus, et lykkelig liv) og hva man m\u00e5 ofre for \u00e5 f\u00e5 det (barnearbeid, urettferdighet og klima). Knutzons p\u00e5stand\n\n\n\n3 synes \u00e5 v\u00e6re at ignoranse gir grobunn for kriminalitet og at egoisme avler egoisme. Dermed er det ikke bare de u\u00e6rlige h\u00e5ndverkerne som f\u00e5r gjennomg\u00e5, men ogs\u00e5 de som tillater at kriminalitet skjer: Alice og Manfred \u00f8nsker ingen innsikt i h\u00e5ndverkernes hverdag eller problemer, de distanserer seg fra dem. Denne distansen gj\u00f8r at klarer \u00e5 overse at de er mennesker og dermed ta livet av dem. Det utpreget norske i stykket har regiss\u00f8r Kjersti Haugen valgt \u00e5 ta tak i gjennom en utstrakt bruk av norske referanser, b\u00e5de i musikk og i visualitet. Dermed blir husbyggingen ogs\u00e5 et symbol: Det norske hus som vi sammen engang skulle bygge, dr\u00f8mmeslottet vi lengter mot. Men hva er det norske hus tuftet p\u00e5 i dag? Hvilke verdier m\u00e5 tilsidesettes for \u00e5 bygge v\u00e5rt dr\u00f8mmeslott; v\u00e5rt Soria Moria? Deus ex machina En av de minste rollene i stykket \u00f8nsket regiss\u00f8r Kjersti Haugen \u00e5 besette med en person som kunne fremst\u00e5 med en spesiell integritet. Oskar er en h\u00e5ndverker som kommer inn i andre akt og p\u00e5peker alle feilene som de andre h\u00e5ndverkerne har gjort. Men Alice vil ikke h\u00f8re p\u00e5 ham, og dermed blir den eneste som kanskje kunne reddet byggeprosjektet, sendt p\u00e5 d\u00f8r. Fordi rollen fungerer som et sannhetsvitne, med en helt annen kompetanse enn h\u00e5ndverkerne p\u00e5 scenen, f\u00f8ltes det naturlig \u00e5 tilkalle hjelp utenifra. Rollen alternerer derfor mellom 10 h\u00e5ndverkere fra lokale firmaer i Trondheim, som spiller 3-5 forestillinger hver. Siden disse h\u00e5ndverkeren spiller seg selv, bruker de ogs\u00e5 sitt eget navn i stedet for Oskar. Den dramaturgiske funksjonen som den ekte h\u00e5ndverkeren har, er som en s\u00e5kalt deus ex machina. Dette er et velkjent dramaturgisk grep som stammer fra det antikke greske teatret og betyr Gud fra maskinen. Spesielt Euripides l\u00f8ste sine tragedier ved at en gud steg ned fra himmelen (gjerne ved hjelp av en kran) og fortalte l\u00f8sningen p\u00e5 problemene, eller reddet situasjonen. Grepet blir til stadighet brukt b\u00e5de i film og teater. Tenk bare p\u00e5 L\u00f8venes Konge hvor Mufasa viser seg som et himmelbilde og veileder Simba til \u00e5 ta det rette valget, eller i Molieres Tartuffe, hvor et sendebud fra kongen hindrer katastrofen. I Tolvskillingsoperaen som vi i h\u00f8st spiller p\u00e5 Gamle Scene blir grepet brukt ironisk fra Brechts side. Den store feilen Alice og Manfred gj\u00f8r er at de ikke lytter til denne guden : En kvalifisert h\u00e5ndverker og en deus ex machina, som ikke bare kunne reddet hele byggeprosjektet men ogs\u00e5 skjebnene til Alice, Manfred og alle h\u00e5ndverkerne. Tr\u00f8ndelagbaserte Kjersti Haugen har regi p\u00e5 forestillingen. De siste \u00e5rene har hun gitt Tr\u00f8ndelag Teater oppsetninger som Et Juleeventyr (2007), Spring Awakening (2009) og Et dukkehjem (2010), for \u00e5 nevne noen. Gjennom disse oppsetningene har hun markert seg som\n\n\n\n4 en viktig stemme i Trondheim i norsk teater for \u00f8vrig. Med seg har hun Erlend Samn\u00f8en som koreograf. Samn\u00f8en har koreografert flere av Haugens oppsetninger, senest i den kritikerroste Et dukkehjem. Med fra dukkehjemmet er ogs\u00e5 Ane Skumsvoll som Alice. Etter hennes flotte tolkning av Nora p\u00e5 hovedscenen spiller hun enda en stor kvinnerolle p\u00e5 hovedscenen. Scenografien er ved Per Kristian Solbakken. Mange\u00e5rig scenograf p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater. Dramaturg p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater, Ingrid Weme Nilsen har laget en ny oversettelse for oss til denne oppsetningen. Forslag til sp\u00f8rsm\u00e5l som kan danne utgangspunkt for diskusjon: Hvem er gode og hvem er onde i h\u00e5ndverkerne? P\u00e5 hvilken m\u00e5te er H\u00e5ndverkerne en samfunnskritisk komedie? Kan du komme p\u00e5 andre b\u00f8ker, filmer eller teaterstykker hvor en deus ex machina redder heltene eller historien? Diskuter p\u00e5standen: Alice er v\u00e5r tids Nora.\n\n\n\n5 SCENE 5 Alle h\u00e5ndverkerne kommer inn. Glen g\u00e5r til kassen med kabler. Karola snakker i mobiltelefonen. De andre gj\u00f8r forskjellige ting. Alice blir overfl\u00f8dig. BECKMANN? KAROLA (i mobiltelefonen, over den f\u00f8lgende dialogen) Det er klart, men du m\u00e5 si at han m\u00e5 kj\u00f8re ut til Fosen og kj\u00f8pe det nei, det er ikke bro, han m\u00e5 ta ferja, det kan ta litt tid ta med litt niste noe \u00e5 drikke kanskje Hva faen er det der? BECKMANN Du har brukt spiralbor\\! KAROLA (fortsatt i mobil) Rett frem, rett frem, s\u00e5 kommer du til en fotballbane er du ved en fotballbane? HOLD KJEFT KAROLA. BECKMANN Du m\u00e5 bruke forsenkningsbor\\! \u00d8h, unnskyld, kan jeg bare Karola begynner \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 toalettveggen med en kjempehammer.\n\n Rett frem, rett frem, s\u00e5 kommer du til en fotballbane er du ved en fotballbane? HOLD KJEFT KAROLA. BECKMANN Du m\u00e5 bruke forsenkningsbor!\")\n\n6 Unnskyld kan jeg eh, kan jeg sp\u00f8rre om hvorfor hun river ned den veggen? Stillhet et kort sekund. Glen og Beckmann ser p\u00e5 henne. Karola banker igjen. BECKMANN (til Glen) Det er en kobling som er overbelastet, jeg skal bare (han ser Alice) du skal g\u00e5 vekk. DU SKAL G\u00c5 VEKK\\!\\!\\! Unnskyld. G\u00e5 bort dit. Hit? Lenger. Her? Litt lenger. Alice havner i et hj\u00f8rne. BECKMANN Se n\u00e5\\! Se, n\u00e5 er den r\u00f8de der, s\u00e5nn at du ikke overbelaster den se n\u00e5\\! Og s\u00e5 s\u00f8rger du for at den ene el-gruppa er koblet ut.\n\n\n\n7 Godt fino bambino. \u00d8h, kan jeg sp\u00f8rre, kommer den veggen opp igjen f\u00f8r kvelden? Det tror jeg ikke du skal regne med. Okei men eh trappen? Skal dere begynne med trappen? Nei, kommunen skal spyle hovedkloakken og vi m\u00e5 g\u00e5 inn gjennom kumlokket utenfor d\u00f8ren. Men du sa til Manfred at dere skulle ta den i dag. Har jeg sagt det? Ja, og s\u00e5 sa du at kj\u00f8kkenet skulle opp. Nei, det har jeg faktisk ikke sagt. Jo, du sa det p\u00e5 svensk Alle ler. Nei (m\u00e5 le) nei, vent litt n\u00e5, f\u00f8lg med litte grann her n\u00e5 fr\u00f8ken, hva er det du heter igjen?\n\n\n\n8 Alle stirrer. (krenket) du vet da godt hva jeg heter jeg heter Alice og du har g\u00e5tt rundt i mitt hjem hver dag de siste fire m\u00e5nedene Okei, s\u00e5 sier vi det s\u00e5nn men det er da ikke noe \u00e5 si. Det vet vi jo at du har gjort\\! Greit, da sier vi det s\u00e5nn at vi sier det s\u00e5nn at det er noe vi vet at jeg har gjort. Men KAROLA\\! Vi g\u00e5r ut og henter de store pallene. Hvorfor kan vi ikke bare (underleppen skjelver) hvorfor skal det v\u00e6re s\u00e5 innviklet jeg skj\u00f8nner jo at dere ikke kan bygge trappen hvis kloakken skal spyles f\u00f8rst, men da m\u00e5 dere fortelle meg det\\! MAREK (p\u00e5 gesimsen) We have to tell the lady. I have told her. MAREK\n\n\n\n9 He has told you. Why don t you listen? Speak probably to the lady. HALVBROR Glen, kan vi ikke snakke norsk. Hold kjeft. Jeg kan faktisk ikke huske at han har sagt noe om det, men det er heller ikke det som er poenget. Nei vel\\!? Det er bare, forst\u00e5r dere ikke Manfred og jeg, vi pr\u00f8ver, eller vi vil s\u00e5 gjerne VI ER JO SNILLE, vi pr\u00f8ver \u00e5 pusse opp et hus, p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te, kan dere ikke forst\u00e5 det? Vi er ikke onde\\!? De stirrer. Det er stille. Karolas telefon ringer. Situasjonen g\u00e5r i oppl\u00f8sning.\n\n\n\n### I november 1942 ble 17 norske j\u00f8der i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.\n\n\n### Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare str\u00e5ler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i g\u00e5r.\n\n### MAMMA M\u00d8 HUSKER. Sett opp tilh\u00f8rende bilde p\u00e5 flanellograf tavlen n\u00e5r du leser et understreket ord.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e636745-fa44-47b1-bc04-c0580e843460"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article670728.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:11Z", "text": "Anders Rasch\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\n\n**Gilde Kollengrill**\n\nDet er en stund siden det var VM i Kollen, men p\u00f8lsene er her enda. Det er lite som skiller disse fra de vanlige grillp\u00f8lsene til Gilde, men litt mer kj\u00f8ttandel er det i Kollengrillen.\n\n**Innhold per 100 g**\n\nEnergi, kJ: 962\n\nEnergi, kcal: 230\n\nProtein, g: 10,0\n\nKarbohydrater, g: 7,0\n\nFett, g: 18,0\n\nAndel kj\u00f8tt, %: 58,0\n\nTre viktigste ingredienser i fallende rekkef\u00f8lge: kj\u00f8tt av storfe og svin, skummet melk, stivelse\n\nSalt, %: 1,8\n\nAntall tilsetningsstoffer: 4\n\nMengde, g: 440\n\nPris, kr/stk: 29,90\n\nPris, kr/kg: 67,95\n\n### Spesifikasjoner\n\n| Produsent | **Gilde** |\n| Pris | **29,90** |\n\n### Konklusjon\n\n\u00d8rliten forskjell p\u00e5 denne og klassikeren.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0bae043-1d0f-425f-86e9-15855434d8e6"}
+{"url": "http://docplayer.me/1437425-Dette-prosjektet-er-finansiert-med-stotte-fra-europakommisjonen-denne-publikasjonen-gjenspeiler-kun-til-forfatteren-og-kommisjonen-kan-ikke-holdes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:31Z", "text": "# Dette prosjektet er finansiert med st\u00f8tte fra Europakommisjonen. Denne publikasjonen gjenspeiler kun til forfatteren, og kommisjonen kan ikke holdes\n\n3 Den Europeiske Union (EU) Entrepren\u00f8rskapsutdanning og oppl\u00e6ring, retningslinjer og strategi Entrepren\u00f8rskap er en avgj\u00f8rende p\u00e5driver for innovasjon, konkurranseevne og vekst. P\u00e5 grunn av sin sterke tilstedev\u00e6relse I n\u00f8kkelsektorer som service og kunnskapsbaserte aktiviteter, spiller mindre bedrifter og entrepren\u00f8rer en sentral rolle i EU's \u00f8konomi. En positiv og sterk grad av vekselvirkning mellom entrepren\u00f8rskap og \u00f8konomisk ytelse har bidratt til vekst, bedring av bedrifters stabilitet, innovasjon/nyskaping, utvikling av nye arbeidsplasser, teknologiske endringer, produktivitets\u00f8kninger og eksport. Men entrepren\u00f8rskap bidrar med enda mer enn det til utviklingen av v\u00e5re samfunn. Entrepren\u00f8rskap er ogs\u00e5 p\u00e5driver for personlig utvikling og kan styrke sosial utvikling gjennom at man bedrer mulighetene for den enkelte til \u00e5 skape sin egen virksomhet uavhengig av bakgrunn og beliggenhet Den Europeiske Union (EU) er forpliktet til \u00e5 legge til rette for \u00f8kt entrepren\u00f8riell aktivitet som en del av unionens aktivitet for \u00e5 omdanne \u00f8konomien og bygge den fremtidige \u00f8konomiske og konkurransemessige styrke. EU's R\u00e5dsforsamling la vekt p\u00e5 utbygging av mindre bedrifter og entrepren\u00f8rskap gjennom \u00e5 vedta det Europeiske charter for sm\u00e5bedrifter i P\u00e5 tross av alle de aktivitetene som har v\u00e6rt initiert og igangsatt siden da, har ikke EU lykkes i \u00e5 minske avstanden til USA i brutto nasjonalprodukt per innbygger; tvert i mot produktivitetsgapet \u00f8ker. Fremtidsstudier viser at dersom Europa lar n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske trender vedvare, vil dets prosentandel av verdens totale produksjon g\u00e5 tilbake, i s\u00e6rdeleshet p\u00e5 basis av veksten i \u00f8konomien p\u00e5 det Asiatiske kontinentet. Europa trenger mer entrepren\u00f8riell aksjon, for raskt \u00e5 styrke dets \u00f8konomiske posisjon. Mange forretningsideer n\u00e5r ikke markedet fordi det blir stilt sp\u00f8rsm\u00e5l med ideenes levedyktighet f\u00f8r de n\u00e5r frem og kan bli testet av markedet selv. Faktisk viser det Europeiske barometeret at 44 % av Europeerne er enige i at en ikke b\u00f8r starte egen bedrift dersom risikoen for at man ikke skal lykkes er stor, mens 29 % av Amerikanerne mener det samme En aldrende befolkning er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 forverre det entrepren\u00f8rielle gap, siden den aldersgruppen som er mest aktive i forhold til \u00e5 etablere bedrifter (25 34 \u00e5r) vil minke i kommende ti\u00e5r. I tillegg vil vi erfare at en tredjedel av EU's entrepren\u00f8rer, hovedsakelig de som driver familiebedrifter, vil trekke seg tilbake, noe som vil bidra til at rundt bedrifter og 2.4 millioner arbeidsplasser vil forsvinne. Ved at stadig f\u00e6rre av familiebedriftene gjennomf\u00f8rer planlagt strategisk familieintern overf\u00f8ring av ansvar fra generasjon til generasjon, vil stadig flere familiebedrifter overf\u00f8res til ansatte, en annen tredjepart eller simpelthen legges ned. Mange Europeere foretrekker \u00e5 starte bedrifter fremfor \u00e5 overta en, s\u00e5 \u00e5 finne etterf\u00f8lgere er et \u00f8kende problem. For \u00e5 realisere det entrepren\u00f8rielle potensialet m\u00e5 EU iverksette betydelige tiltak for \u00e5 gj\u00f8re Europa mer attraktiv for akt\u00f8rer som er interessert i \u00e5 starte forretningsaktivitet. Men alene er det ikke nok \u00e5 styrke den entrepren\u00f8rielle aksjon vi m\u00e5 skape et mer entrepren\u00f8rielt tenkesett hos hver enkelt innbygger. Dette betyr at vi aktivt m\u00e5 fremme entrepren\u00f8riell handlekraft og stimulere potensielle entrepren\u00f8rer til \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta st\u00f8rre risiko for \u00e5 f\u00e5 realisert sine etableringsdr\u00f8mmer og m\u00e5l. For \u00e5 f\u00e5 til dette vi EU kunne vise til vellykkede eksempler p\u00e5 entrepren\u00f8rer som har lyktes innenfor egne grenser p\u00e5 tross av lokale og regionale forskjeller n\u00e5r det gjelder b\u00e5de \u00f8konomi og forretningstradisjon/milj\u00f8. 1\n\n\n\n4 Satsingen vil ikke bare styrke den \u00f8konomiske satsingen men ogs\u00e5 \u00f8ke bredden av entrepren\u00f8rielle tradisjoner og \u00f8ke mulighetene for utveksling i et utvidet Europa. For \u00e5 videref\u00f8re den Europeiske agenda, har kommisjonen publisert en gr\u00f8nnbok de har kalt Entrepren\u00f8rskap i Europa som har til hensikt \u00e5 involvere et bredest mulig nettverk av interessegrupper som skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke fremtidens politiske agenda. Denne type konsultasjon gir oss gode eksempler p\u00e5 hvordan kommisjonen skaper og opprettholder en dialog med de sm\u00e5 og mellomstore bedriftene og deres representanter. ECT: En Europeisk respons p\u00e5 Europeisk entrepren\u00f8riell utfordring Entrepren\u00f8riell kompetanse for l\u00e6rere (ECT) ble utviklet som en direkte respons p\u00e5 entrepren\u00f8rielle utfordringene i Europa. Prosjektet startet i oktober 2008 med et 24 mnd tidsspenn. ECT har som form\u00e5l \u00e5 skape et Europeisk system for entrepren\u00f8riell kunnskapservervelse som skaper en viss grad av orden i den n\u00e5v\u00e6rende vilk\u00e5rlige m\u00e5ten eksisterende og nye l\u00e6rere tilbys trening/oppl\u00e6ring p\u00e5. 2 Basert p\u00e5 omfattende forskningsdata, unders\u00f8kelser og policy erfaringer, reiste Gr\u00f8nnboka 10 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til to fundamentale faktorer for videre utvikling av Europas posisjon i verdensmarkedet: Hvordan skape flere entrepren\u00f8rer og hvordan f\u00e5 bedriftene inn i en vedvarende positiv vekst? Som en oppf\u00f8lging av Gr\u00f8nnboka spurte R\u00e5dsforsamlingen kommisjonen p\u00e5 R\u00e5dsm\u00f8tet i mars 2003 om \u00e5 presentere en handlingsplan for Entrepren\u00f8rskap p\u00e5 v\u00e5rsesjonen til R\u00e5dsforsamlingen i Denne handlingsplanen inneholder en strategisk ramme for en forsterkning av entrepren\u00f8rskap som var basert p\u00e5 en offentlig unders\u00f8kelse som fulgte i fotsporene til Gr\u00f8nnboka Denne unders\u00f8kelsen st\u00f8ttet kommisjonens p\u00e5g\u00e5ende satsing men trenger ytterligere forbedringer innenfor visse omr\u00e5der. Handlingsplanen utfyller p\u00e5g\u00e5ende arbeid spesielt innenfor Fler\u00e5rsprogrammet for bedrifter og entrepren\u00f8rskap, godkjent gjennom R\u00e5dsvedtak 2000/819/EC uten \u00e5 endre m\u00e5lene og aksjonsomr\u00e5dene som er beskrevet i dette vedtaket gjennom fokuserte aksjoner. ECT utviklet et program best\u00e5ende av strukturert instruksjon for l\u00e6rere som en del avimplementeringsarbeidet f\u00e5r oppl\u00e6ring som gir dem en sertifisering med ytterligere utviklingsmuligheter i fremtiden. ECT har introdusert en ide om vurdering og evaluering som et m\u00e5l p\u00e5 de ferdigheter yrkes og praksisfaglige l\u00e6rere skal ha i entrepren\u00f8rskap og som et synlig tegn p\u00e5 kunnskap og kompetanse. ECT's form\u00e5l. I et n\u00f8tteskall, kan vi si at ECT's form\u00e5l er: Muliggj\u00f8re tilegnelse av entrepren\u00f8riell dyktighet og kompetanse og utveksle erfaringer mellom l\u00e6rere og trenere. \u00c5 forbedrekvaliteten av utdanning i sin helhet \u00c5 bidra til \u00e5 \u00f8ke antallet mennesker som er motivert til \u00e5 bli en entrepren\u00f8r Styrke oppmerksomheten blant skoleledelse og l\u00e6rere p\u00e5 de oppl\u00e6ringskonseptene som er utviklet for bedre kvaliteten og tjenester gjennom \u00e5 gjennomf\u00f8re oppl\u00e6ring i entrepren\u00f8rskapskompetanse for ansatte I voksenoppl\u00e6ring for \u00e5 dyktiggj\u00f8re dem i \u00e5 motivere deltakerne til \u00e5 skape sin egen bedrift.\n\n\n\n\n\n6 4 Kilmarnock College (Skottland) En videreutdanningsinstitusjon i Ayrshire med over studenter p\u00e5 fulltid, lokalsamfunn og skolerelaterte kurs. Vi har en stab p\u00e5 over 400 personer som gir kurs i samfunns og forretningsdrift, et bredt tilbud forretnings og ledelseskurs fra Bachelor, Master til nasjonalt diplomniv\u00e5. Kilmarnock College er et anerkjent senter for Britisk Institutt for ledelsesutvikling sine kurs og har n\u00e6re forbindelser med handelskammeret og er en ledende partner i Ayrshire Turistutviklings konsortium som omfatter lokal turist og gjestebedrifter som vi samarbeider med i stor skala p\u00e5 ulike bedriftskurs og Ungt Entrepren\u00f8rskapsprosjekter i Ayrshire omr\u00e5det. Kilmarnock College var ledende partner i EQUAL programmet som ble etablert for \u00e5 gi st\u00f8tte til forretningsutviklingsprosesser og har oppn\u00e5dd stor anerkjennelse for sin ledende rolle i Skottland knyttet til entrepren\u00f8rskap og bedriftsutvikling. Reskilling and Information Centre (Czech Republic) Dette er en utdannings og r\u00e5dgivningsinstitusjon. Blant de mange aktivitetene er forberedelsen og realiseringen av Europeiske prosjekt, hovedsakelig innenfor omr\u00e5det humaniora/utvikling av human resources /menneskelige ressurser og utvikling av arbeidsplasser. Innenfor disse prosjektene har senteret mange regionale, nasjonale s\u00e5 vel som transnasjonale partnere fra like sektorer: lokale myndigheter skoler, utdanning, forskning og r\u00e5dgivningsinstitusjoner, handelskammer eller utviklingsselskap. De siste 10 \u00e5rene har senteret med suksess ledet mange prosjekter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra s\u00e5 vel ulike EU fond som statlig st\u00f8tte fra den Tsjekkiske republikk men ogs\u00e5 p\u00e5 transnasjonalt niv\u00e5 som for eksempel EQUAL prosjekter, ESF prosjekter etc. Utdanningen og r\u00e5dgivningstjenestene har som m\u00e5l \u00e5 n\u00e5 brede lag av befolkningen som arbeidsledige, funksjonshemmede av ulik karakter, men ogs\u00e5 unge mennesker og skoleelever. Senteret har erfaringer ikke bare i prosjektledelse men ogs\u00e5 med praktisk utdanning/oppl\u00e6ring og r\u00e5dgivning. Det kan tilby en rekke akkrediterte kurs for ulike m\u00e5lgrupper. Stichting Clusius College (Netherland) Et videreutdannings college litt nord for Amsterdam som tilbyr landbruksutdanning. Det har over 4000 fulltids studerende, to college for voksen fag og yrkesoppl\u00e6ring (MBO) og 8 colleges rundt i landet som s\u00f8ker \u00e5 tilby utdanning til fag og yrkesoppl\u00e6ring p\u00e5 videreg\u00e5ende junior niv\u00e5 (VMBO). Clusius College MBO har utviklet coach og treningsprogram for Gr\u00f8nne/milj\u00f8 entrepren\u00f8rer for \u00e5 stimulere entrepren\u00f8rskap i gr\u00f8nn sektor i Nord Holland. For \u00e5 utvikle og forbedre entrepren\u00f8rkompetansen til studentene ved Clusius College MBO student forretningsutviklingsuke har v\u00e6rt organisert med s\u00e5 vel Skotske og Hollandske studenter. MBO forretningsutviklingsuke for studenter tar sikte p\u00e5 \u00e5 tilby gode impulser til studenter slik at de motiveres til \u00e5 tenke entrepren\u00f8rielt, innenfor en internasjonal setting som ogs\u00e5 gir dem merverdi.\n\n\n\n7 De 4 utdanningsmodulene og manualen Partnergruppen har utviklet, designet og testet en h\u00e5ndbok/manual og en arbeidsbok for studenter innenfor f\u00f8lgende strategiske oppl\u00e6ringsomr\u00e5der: Sosial og kommunikasjonsmodul (utviklet av Stichting Clusius College) Denne modulen fokuserer p\u00e5 hvordan man kan bidra til \u00e5 bli god p\u00e5 \u00e5 formulere seg klart, argumentere/diskutere, forhandle, l\u00f8se problemer, styrke sin selvsikkerhet, selvtillit, styrke troen p\u00e5 \u00e5 kunne n\u00e5 m\u00e5l en har satt seg, vilje til \u00e5 l\u00e6re, l\u00e6re \u00e5 kunne ta ansvar for egne beslutninger, ut\u00f8ve selvkontroll, kunne lese & erkjenne omgivelsene sine og arbeide med informasjonsinnhenting og som informasjonsgiver. Ledelses og selvledelsesmodulen (utviklet av Kilmarnock College) Denne fokuserer p\u00e5 hvordan man bygger opp selvtillit, viser initiativ, loser problemer, tar avgj\u00f8relser, vurderer risiko, risikoeffekter, p\u00e5litelighet, teamledelse, organisering av arbeidsoppgaver, planlegging av aktiviteter, oppmuntre/overbevise og motivere andre til \u00e5 trekke sammen og konfliktl\u00f8sning. Markedsf\u00f8ingsmodul (utviklet av Foundation for Women Entrepreneurs) Denne fokuserer p\u00e5 hvordan gj\u00f8re kloke markedstiln\u00e6rminger, vurderinger og utvikling av et marked til fordel for en selv, vurdering av konkurransefaktorer, prisdesign, presentasjon av kompetanse, skaffe seg oversikt over kompetanse en trenger for \u00e5 h\u00e5ndtere og p\u00e5virke andre (partnere, klienter, kunder mv.), selvsikkerhet i markedet, n\u00e5 de rette m\u00e5lgruppene, improvisere, opptre fleksibelt, respondere raskt p\u00e5 endring som skjer, kunne orientere seg ogs\u00e5 mot langsiktige m\u00e5l og ha innsikt i kvalitetsfaktorer som gjelder for entrepren\u00f8rer. Kreativitetsmodulen (utviklet av Kompetansemegleren AS SkillsBroker Ltd) Denne fokuserer hvordan man kan tilstrebe originalitet, unikhet, bruke nye ideer, skape engasjerende utviklingsprosesser, v\u00e6re opptatt av fortl\u00f8pende forbedringer, \u00f8kt effektivitet, ukonvensjonell tenkning og ukonvensjonelle forbindelser knyttet til utvikling av nye ideer og informasjon om utviklingstrender i samfunnet, nye innsikter i problemer og nye m\u00e5ter \u00e5 skaffe seg disse innsiktene p\u00e5. Modulene har gitt brukerne kjennskap til og kunnskap om oppl\u00e6ring som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne st\u00e5 sterkere i en entrepren\u00f8riell hverdag og n\u00e5 sine m\u00e5l p\u00e5 en vellykket m\u00e5te. Programstrukturen og de praktiske metodene vil gj\u00f8re deltakerne I stand til \u00e5 f\u00e5 nye konkrete erfaringer og f\u00e5 ny innsikt i og ideer til sin egen profesjonelle tiln\u00e6ring til sine utviklingsoppgaver. Modulene best\u00e5r av praktiske eksempler, \u00f8velser, fortellinger, oppgaver og spill. Man kan ogs\u00e5 tilpasse det slik at man f\u00e5r en supplerende tiln\u00e6rming til oppgaver, problemer og utfordringer man selv er opptatt av i hverdagen Manualen/h\u00e5ndboka gir metodisk st\u00f8tte (instruksjoner for l\u00e6rere, videre teoretisk belegg knyttet til de 4 modulene, informasjon, referanser, l\u00e6ringstips og pedagogiske aspekter) Innholdet er basert p\u00e5 resultatene av tidligere forskning som er gjennomf\u00f8rt i partnerlandene og inkluderer erfaringsmateriell med gode praksiseksempler som er identifisert og hentet fra praktiske l\u00e6ringssituasjoner identifisert og brukt av prosjektpartnerne i EU landene 5\n\n\n\n8 6 Kortsiktige & langsiktige m\u00e5lgrupper Programmets prinsipielle m\u00e5l er \u00e5 n\u00e5 en h\u00f8y present av m\u00e5lgruppen og \u00e5 kommunisere ut programmets nytte og Verdi for fremtidige brukere/kunder. M\u00e5lgruppene inkluderer f\u00f8lgende: Prim\u00e6rgruppen er - l\u00e6rere, trenere, mentorer og voksenoppl\u00e6ringsstab Sekund\u00e6rgruppen - studenter (voksne - yngre) i skolen eller i fremtidig utdanningssystem. Eksisterende entrepren\u00f8rer - for utvikling av sine entrepren\u00f8rielle evner og anvendeligheten av denne kunnskapen knyttet opp til de teknologiske og organisatoriske endringene av fremtidens marked. Vordende entrepren\u00f8rer - som trenger fleksibel trening gjennom denne p\u00e5litelige kilden til kunnskapsbyggining og styrke deres tro p\u00e5 at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 implementere ideen sin i en passende bedrift. Ansatte i bedrifter - som \u00f8nsker \u00e5 forbedre sine evner/talenter til \u00e5 komme seg opp og frem i hierarkiet i sin n\u00e5v\u00e6rende jobb Mennesker - som er kommet i den alder, men at de er i ferd med \u00e5 velge profesjon, vil gjennom ECT programmet kunne tilegne seg entrepren\u00f8riell kunnskap for \u00e5 styrke og utvikle sin profesjonelle karriere med tanke p\u00e5 om de skal bli arbeidstaker eller arbeidsskaper i sin egen bedrift. Arbeidsledige mennesker for \u00e5 gj\u00f8re dem bedre i stand til \u00e5 bli inkludert og evt. re - inkludert i et aktivt produktivt arbeidsmilj\u00f8 gjennom trening. Kvinnelige entrepren\u00f8rer som rammes av kj\u00f8nnsdiskriminering. De kortsiktige m\u00e5lgruppene inkluderer trenere, l\u00e6rere og mentorer. De vil f\u00e5 muligheter til \u00e5 sammenlikne deres egen tiln\u00e6rming og metoder gjennom \u00e5 trene sammen gjennom \u00e5 bruke programmets metodemateriale og til \u00e5 utveksle erfaringer.. Disse m\u00e5lgruppene har v\u00e6rt involvert i alle n\u00f8kkelaktivitetene i ECT prosjektet. I begynnelsen jobbet de med \u00e5 forske frem ulike eksisterende verkt\u00f8yknyttet til entrepren\u00f8rielle kompetanse innenfor voksenoppl\u00e6ring. Deretter var de involvert i utviklingen av de fire utdanningsmodulene (h\u00e5ndbok/manual og arbeidsbok). Den viktigste delen av deres involvering som deltakere i trening av trener kursene. De har ogs\u00e5 spilt en viktig rolle i valideringsprosessen som hadde som form\u00e5l \u00e5 validere/vurdere modulene som kvalitativt holdbare. Valideringsarbeidet foregikk i valideringspanel sammensatt av eksperter, brukere og trenerte/l\u00e6rere for \u00e5 styrke kvaliteten til modulene p\u00e5 b\u00e5de det nasjonale og det internasjonale niv\u00e5. De langsiktige m\u00e5lgruppene er voksenoppl\u00e6rere, institusjoner, nasjonale myndigheter og relevante grupper involvert i oppl\u00e6ring av l\u00e6rere. Disse m\u00e5lgruppene vil skaffe informasjon om effekter/utbytte og resultater av prosjektet, inkludert de mulighetene til \u00e5 spre virkningene til lovgivning, implementeringssystemer og oppl\u00e6ringsprogrammer. En av nytteeffektene vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re at disse politiske insitamentene og programmene blir inspireres til \u00e5 skape relevante endringsprosesser. Bortsett fra disse vil de alltid ha en mulighet for \u00e5 komme i kontakt med konkrete resultat av arbeid knyttet til enkeltmennesker. Samarbeidskompetanse og kommunikasjon er sv\u00e6rt viktig \u00e5 l\u00e6re for alle unge mennesker som skal leve sammen i Europa. En setting hvor fem ulike land i Europa har arbeidet sammen om \u00e5 sette sammen entrepren\u00f8riell, innovativ, kreativ/ nyskapende, samarbeidss\u00f8kende og kommuniserende kompetanse i et program, gj\u00f8r at vi kan tilby en sterk og meget spennende og interessant utdanningspakke som vil kunne dekke et fremtidig kompetansebehov p\u00e5 flere samfunnsarenaer.\n\n\n\n10 Entrepren\u00f8rielle suksesshistorier fra partnerlandene Norge v\u00e5re l\u00e6rer du \u00e5 kontrollere kroppen og f\u00e5r erfaring og kunnskap om hvordan overvinne utfordrende situasjoner. Hastighet, spenning og risikotoleranse er ogs\u00e5 en naturlig del av aktiviteten v\u00e5r. 8 Oppdag det vakre gjennom friluftslivsaktivitet\\! Rocks'n Rivers organiserer og leder friluftslivsaktiviteter i den nordlige delen av Norge og er lokalisert i Engav\u00e5gen, like nord for Polarsirkelen. Vi er omgitt med majestetisk natur som ogs\u00e5 omfatter h\u00f8ye fjell, fjorder og en stor isbre som nabo. Vi organiserer og veileder kajakkturer, turer p\u00e5 isbreen, i grotter og ulike fjellturer. Om vinteren arrangerer vi skiskole I Glomfjord. Alle turene v\u00e5re er tilpasset kundenes \u00f8nsker. Vi arrangerer turer for turister, forretnings og ledelsesgrupper, turoperat\u00f8rer og enkeltpersoner. I l\u00f8pet av aktivitetsperioden kan kundene oppleve den fantastiske stillheten i norske fjorder og i fjellet. De kan oppleve lange og solfyllte dager midnattsol om sommeren og fra bl\u00e5lys til m\u00f8rke om vinteren. Gjennom R\\&R vil dere kunne oppleve det vakre gjennom v\u00e5re friluftslivsaktiviteter. Rocks'n Rivers har som form\u00e5l \u00e5 formidle glede og skape entusiasme i mennesker, s\u00e5 vel som \u00e5 utvikle vekst i Nordland gjennom en kreativ bruk av naturen v\u00e5r blant annet gjennom \u00e5 tilby friluftslivsaktiviteter. Vi \u00f8nsker \u00e5 skape en positiv relasjon mellom lokalsamfunn og resten av verden. Det er et positiv samsvar mellom friluftsliv og mental helse. Fellesskap er en annen viktig faktor i p\u00e5 turene i det det skaper god stemning, sosialt samv\u00e6r og har i seg elementer av lek og kreative aktiviteter: Mennesker har i dagens samfunn virkelig bruk for positive utfordringer og det er jo bare en opplevelse med litt regn i ansiktet og \u00e5 fryse litt. Gjennom friluftslivsaktivitetene Siden Rocks'n Rivers startet har vi opplevd st\u00f8dig vekst. De har ansatt 2 ekstra guider gjennom h\u00f8ysesongen hvorav en av dem er tilgjengelig p\u00e5 kort varsel \u00e5ret rundt. Bedriften har f\u00e5tt mye god oppmerksomhet det siste \u00e5ret noe som har fort til en ytterligere vekst i kundeportef\u00f8ljen i regionen. R\\&R's verdigrunnlag er basert p\u00e5 god og trygg service, h\u00f8y grad av integritet og et \u00f8nske om \u00e5 prege arbeidet med dyktighet og innsikt. Den daglige lederen Anne Maria Leune er 26 \u00e5r gammel og flyttet til Norge fra Nederland i Hun studerte idrett og friluftsliv I Nederland og I Norge og ble tidlig en friluftlivsleder og isbref\u00f8rer. Etter \u00e5 ha deltatt og gjennomf\u00f8rt Europrise programmet som er et oppl\u00e6ringsprogram for entrepren\u00f8rtalenter i regi av Kunnskapsparken Bod\u00f8, Handelsh\u00f8gskolen Bod\u00f8 og Kompetansemegleren as i , etablerte hun Rocks'n Rivers i Hun drives av et sterkt \u00f8nske om lykkes og karakteriseres som modig, er flink til \u00e5 omstille seg til et marked som stadig er i utvikling og dette gj\u00f8r hun ved \u00e5 utvikle bedriften sin p\u00e5 en nyskapende kreativ m\u00e5te. Hun tror at dette vil v\u00e6re til det beste for bade henne selv, bedriften og for utviklingen av lokalsamfunnet. I alt dette \u00f8nsker hun \u00e5 kunne ta del I alt det positive som er skapt rundt bedriften og lokalsamfunnet\n\n\n\n11 Scotland Den ledende skotske entrepren\u00f8r Ayrshire entrepren\u00f8ren Sir Tom Hunter Sir Tom, som ble f\u00f8dt 6 May 1961 i New Cumnock, Ayrshire, mottok nylig en \u00c6resdoktor tittel fra Paisley University. Sir Tom fikk opprinnelig sin fremtredende posisjon gjennom Sports Division, som han bygde opp fra ingenting til \u00e5 bli en av de st\u00f8rste sportsdetaljister over en periode p\u00e5 18 \u00e5r, med ansatte knyttet til over 250 butikker. Han solgte bedriften sin i 1998 for ca 3 milliarder kroner. I 2001 etablerte han West Coast Capital (West Coast), et privat aksjeselskap og siden da har oppn\u00e5dd et formidabelt overskudd p\u00e5 over 40 milliarder kroner. Hovedsakelig gjennom \u00e5 investere i detaljhandel, eiendom og fritidsaktiviteter har hans private aksjeselskap tatt en aktiv rolle i identifisering av, investering i og ledelse av hovedaktiviteten best kjent som opplevelses kapitalisme. Som en veiledende hovedakt\u00f8r, s\u00f8ker West Coast \u00e5 blinke inn investeringer i bedrifter med sterk ledelsesteam som er i stand til omsette aktivitetene i god og varig vekst. Innenfor West Coast investeringsportef\u00f8lje, har Sir Tom kontroll p\u00e5 en mengde detaljist og eiendomsstyrer som gir strategisk og m\u00e5lrettet r\u00e5dgivniong til ledelsesteamene. Sir Tom er en lidenskapelig st\u00f8ttespiller for andre entrepren\u00f8rer og er sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 gj\u00f8re Skottland til en mer entrepren\u00f8riell nasjon. Han fortsetter \u00e5 bruke mye tid, penger og energi \u00e5 samarbeide med utdanningsorganisasjoner og andre entrepren\u00f8rer for \u00e5 fremme deres sak og er nylig avg\u00e5tt leder av Entrepreneurial Exchange Sammen med sin kone Marion, etablerte Sir Tom Hunterstiftelsen I 1998, et filantropisk venture selskap som m\u00e5lretter sine investeringer I utdanning og entrepren\u00f8rsatsing over hele Skottland. Siden starten har de investert, eller forpliktet seg til \u00e5 investere n\u00e6rmere 400 millioner kroner I nasjonale program som har som m\u00e5l \u00e5 skape en sterkere entrepren\u00f8riell \u00e5nd i Skottland, spesielt blant unge mennesker. I tillegg investerer Hunterstiftelsen i Afrika for \u00e5 utvikle lokalsamfunn til \u00e5 ble selvforsynte og selvfors\u00f8rgende med utdanning: Dette er en n\u00f8kkel faktor i deres investeringer Sir Tom er direkt\u00f8r for Princes Scottish Business Youth Trust (PSYBT) og Schools Enterprise Scotland hvor han ledet en 60 millioner kroners finansieringskampanje for \u00e5 tilby en entrepren\u00f8roppl\u00e6ring for alle skotske grunnskkolebarn. Han er ogs\u00e5 tillitsmann for Carenegie Forvaltningsselskap for universitetene i Skottland og formann i \u00d8nsk deg noe stiftelsen I Skottland. 9\n\n, et privat aksjeselskap og siden da har oppn\u00e5dd et formidabelt overskudd p\u00e5 over 40 milliarder kroner.\")\n\n12 Nederland I prosjektet Groen Ondernemerschap (Gr\u00f8nt Entrepren\u00f8rskap, Equal ) utviklet vi en treningsmodell vi kalte 'Personlig entrepren\u00f8riell effect som ble tilbudt og gitt til entrepren\u00f8rer som hadde v\u00e6rt i gang med egen bedrift over noen \u00e5r og m\u00f8tt problemer. Dette treningsmateriellet var basismateriellet i dette prosjektet. Erfaringene fra 2 av dem er beskrevet p\u00e5 prosjektets webside Carole Modderman, - fotograf: ''Ofte tror du at du som entrepren\u00f8r er den eneste som har ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l om visse sp\u00f8rsm\u00e5l som er knyttet til driften av en bedrift. Gjennom trenings\u00f8ktene ble det klart for meg at alle entrepren\u00f8rer har slike sp\u00f8rsm\u00e5l, usikkerhetsopplevelser og problemer. Gjennom \u00e5 lytte n\u00f8ye til hverandre kjente vi igjen m\u00f8nstrene i v\u00e5re felles problemstillinger og l\u00e6rte mye av hverandre. Jeg anbefaler denne typen trening for alle entrepren\u00f8rer. Jan de Vries, som er entrepren\u00f8r for en landskapsbedrift sier: 'GO- trening gjorde meg bevisst p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av \u00e5 gj\u00f8re forretningsadministrativ e oppgaver til bestemte tider.. Jeg pleide \u00e5 gj\u00f8re disse oppgavene n\u00e5r jeg hadde tid, om kveldene eller i tider det var lite andre oppgaver. Resultatet var at kundene mine m\u00e5tte vente sv\u00e6rt lenge p\u00e5 anbud og faktura. Takket v\u00e6re denne treningen har jeg forbedret b\u00e5de mine rutiner og kvaliteten i forretningsdriften i sin helhet. 10\n\n\n\n13 Malta Gode praksiseksempler p\u00e5 oppstart av bedrift Vista Coop ble etablert i 2003 med et form\u00e5l basert p\u00e5 de fellesskapsverdiene vi har i et samfunn, med spesiell vekt p\u00e5 selvhjelp og sosialt ansvar. Denne fellesskapsbevegelsen er basert p\u00e5 de syv verdiene som er innbakt i erkl\u00e6ringen til International Cooperative Alliance som bla. er samfunnshelse og samfunnsutvikling. Inspirert av disse sosiale aspektene, etablerte Vista Coop sammen med medlemmer med akademisk bakgrunn og erfarne i arbeidslivet og som foreldre, etablerte sine egne bedriftsm\u00e5l som er Educare (omsorgsl\u00e6re), Edutainment (underholdningsl\u00e6re) and Child Development (barnel\u00e6re). Vista Coop har v\u00e6rt aktivt involvert i flere prosjekter som for eksempel Scoops (kupp) og andre forsknings og oppl\u00e6ringsprosjekter. Hovedaktiviteten i Vista Coop siden oppstart har v\u00e6rt Kidstart Sommer Klubb. Hver sommer f\u00e5r 600 barn inkludert de med s\u00e6rskilte behov/funksjonshemninger i alderen 2 15 \u00e5r tilbud om \u00e5 delta p\u00e5 Kidstart for \u00e5 l\u00e6re gjennom varierte lek og moroaktiviteter I et 8 ukers program i en trygg og inkluderende atmosf\u00e6re i offentlige skolefasiliteter. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har erfaringene med Kidstart v\u00e6rt sv\u00e6rt vellykket. Dette bekreftes gjennom de positive tilbake meldingene gitt av foreldre, barn /deltakere og stab og populariteten og tilliten til tiltaket har \u00f8kt hvert eneste \u00e5r. Foreldre bruker dette tilbudet \u00e5r etter \u00e5r og de tar til orde for \u00e5 utvide tilbudet til \u00e5 omfatte hele \u00e5ret og ikke bare sommerm\u00e5nedene. Dette har inspirert Vista Coop til \u00e5 starte opp et prosjekt som har som m\u00e5l \u00e5 synliggj\u00f8re gode eksempler p\u00e5 barnetilsynsaktiviteter som er nyttige for barn og som ogs\u00e5 st\u00f8tter foreldre som er i arbeid, i utdanning og foreldre som er i en arbeidss\u00f8ker posisjon gjennom \u00e5 etablere et hel\u00e5rig tilbud Kidstart tilbud. Vi gj\u00f8r her oppmerksomme p\u00e5 at dette skjer i et land hvor barnehage ikke er et satsningsomr\u00e5de. Kidstart kan n\u00e6rmest sammenlignes med et norsk barnehagetilbud. Drevet av sosiale behov og med erfaringer fra mange ulike samfunnsomr\u00e5der, gjennomf\u00f8rte Vista Coop et forskningsarbeid over en periode p\u00e5 4 \u00e5r, knyttet til behovet for et kvalitetspreget, rimelig og inkluderende barneomsorgstilbud, som er blitt tilpasset behovene til barna, og deres foreldre som akt\u00f8rer I samfunnsutviklingen. 11\n\n, Edutainment (underholdningsl\u00e6re) and Child Development (barnel\u00e6re).\")\n\n14 Oppl\u00e6ring av barneomsorgsarbeidere I v\u00e5r tids samfunn finner vi en mix av kulturer og derfor, som barneomsorgsakt\u00f8rer, tror Vista Coop at deres tilbud vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape en positiv barneomsorg p\u00e5 Malta. VC understreker n\u00f8dvendigheten av \u00e5 reflektere dette gjennom aktivitetene i barneomsorgs og barnehageinstitusjonene, slik at forskjellige kulturer er representert og man tror fullt og fast p\u00e5 at barneomsorgsarbeidere m\u00e5 l\u00e6rer opp til \u00e5 h\u00e5ndtere og stimulere barns naturlige nysgjerrighet omkring de forskjellene de ser er mellom mennesker de kommer i kontakt med hver dag. En rett til likeverdighet i muligheter og likeverdig behandling er en grunnleggende rettighet innen EU og riktig oppl\u00e6ring vil gj\u00f8re barneomsorgsarbeiderne og \u00f8vrig stab sensitive i forhold til \u00e5 l\u00e6re og utvikle alle bara i deres omsorg om likeverdighet i utvikling for alle. kj\u00f8nnsmessige og rasistiske stereotypier Dyktiggj\u00f8re deltakerne til \u00e5 ikke diskriminere barna i deres omsorg, men gi hver og en av dem de like mulighetene de skal ha for \u00e5 kunne l\u00e6re og utvikle sine potensialer, innenfor rammen av det utviklingstrinnet de st\u00e5r p\u00e5, kj\u00f8nn, etnisitet, spr\u00e5k og evner. Dyktiggj\u00f8re deltakerne i \u00e5 v\u00e6re gode rollemodeller og g idem gode eksempler p\u00e5 mangfold blant alle akt\u00f8rene I et samfunn og hente/stimulere frem ressursene som kan styrke dem. Dyktiggj\u00f8re deltakerne til \u00e5 sette pris p\u00e5 forskjellene som gj\u00f8r oss alle s\u00e5 forskjellige og unike og styrke v\u00e5rt egenverd og v\u00e5r evne til \u00e5 verdsette andre. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil vi kunne hjelpe barna som er i deres omsorg til \u00e5 kunne oppleve seg selv som gode og verdifulle. For \u00e5 kunne oppn\u00e5 dette, tilbyr Vista Coop spesiell oppl\u00e6ring for barneomsorgsarbeidere i faget Like muligheter knyttet til kj\u00f8nn, etnisitet og religion. M\u00e5lene for denne modulen er \u00e5: 12 Dyktiggj\u00f8re deltakerne til \u00e5 utforske/unders\u00f8ke sine egne holdninger og sannheter, knyttet til likeverdige muligheter og bli i stand til \u00e5 utfordre rasistiske og diskriminerende bemerkninger, holdninger og oppf\u00f8rsel blant s\u00e5 vel barn som voksne de er i kontakt med. Dyktiggj\u00f8re deltakere til \u00e5 respektere og sette pris p\u00e5 de ulike raser, religioner, kulturer og spr\u00e5k i et multietnisk samfunn, slik at hvert barn som er under deres omsorg er verdsatt som et unikt individ uten \u00e5 bli utsatt for\n\n\n\n15 Den Tsjekkiske Republikk Gode praksiseksempler p\u00e5 oppstart av bedrift: Alt for hagen din MARTIN KUZMA, 40 \u00e5r Utdanning: Videreg\u00e5ende skole (Kjemisk prosess) Tidligere jobb: CO2 - operator Forretningssektor: Hageutvikling/arkitektur Selskapets navn: GM gardening services Startet opp bedriften i: Juni 2005 Hobbyer: idrett, hagearbeid Etter 17 \u00e5r med en arbeidsgiver, gikk jeg til arbeidskontoret. Her opplevde jeg masse problemer knyttet til det \u00e5 f\u00e5 ny jobb, s\u00e5 jeg bestemte meg for \u00e5 starte min egen bedrift. Jeg vill pr\u00f8ve \u00e5 kombinere min hobby, med min karriere. Basert p\u00e5 mine erfaringer og p\u00e5 unders\u00f8kelser av konkurrentene og markedet, var jeg overbevist om at jeg hadde alle muligheter til \u00e5 kunne lykkes med \u00e5 etablere egen bedrift innenfor denne bransjen. Dette yrket omfatter en rekke oppgaver og gj\u00f8rem\u00e5l, fra jordrydding, til levellering av terrenget, bygge/legge plen, treplanting og beplantning av sm\u00e5skog, bygge bed med dekorative blomster, bygge dekorative dammer, fontener/vannfall, s\u00f8yleganger og ildsteder/utepeis, installering av automatiske overislingsanlegg og vedlikehold av hager. jeg sjekket markedet i omr\u00e5det rundt byen jeg bor i, oppdaget jeg ettersp\u00f8rsel etter denne type tjenester fra entrepren\u00f8rer, idrettsut\u00f8vere og store entrepren\u00f8rselskap. Jeg mottok ogs\u00e5 klare positive signaler p\u00e5 at det ville v\u00e6re mulig \u00e5 skape seg en posisjon i markedet og f\u00e5 finansiell st\u00f8tte til \u00e5 etablere denne typen profesjonelle tjenester innenfor dette segmentet. I dag, etter \u00e5 ha v\u00e6rt i drift i 2 \u00e5r, kan jeg si med sikkerhet at min ide har v\u00e6rt suksessfull. Tatt i betrakning at dette er en sesongbetont virksomhet; v\u00e5r, sommer og h\u00f8st m\u00e5nedene er travle, mens vinterm\u00e5nedene g\u00e5r med til planlegging, vedlikehold og m\u00e5l for uvidelse av tilbudsspekteret. F\u00f8r jeg startet bedriften, hadde jeg ingen erfaringer med \u00e5 drive egen bedrift. Jeg begynte derfor med oppl\u00e6ringskurs for entrepr\u00f8nrer som hadde til hensikt \u00e5 starte egen bedrift som ble tilbudt gjennom arbeidskontoret. Dette kurset, som hadde 3 mnd varighet, ga meg \u00f8kt selvtillit og ga meg en innsikt i entrewwpren\u00f8rskap og det \u00e5 drive bedrift. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skape et inntrykk av at alt var s\u00e5re enkelt, la var jeg innstilt p\u00e5 at oppstarten ville komme til \u00e5 bli hard/ t\u00f8ff. Det ingen kurs kan l\u00e6re deg, men som like fullt er fundamentalt viktig for om du skal lykkes med denne type etablering er hvorvidt du klarer \u00e5 skape deg nok forretningsforbindelser/kontakter. For meg ble den viktigste faktoren det nettverk av kontakter, venner og kjente, som alle var villige til \u00e5 introdusere meg for markedet og gi meg gode anbefalinger til markedet. Uten denne assistansen vil det ha blitt vanskeligere for meg \u00e5 komme i gang med og gj\u00f8re bedriften min kjent i markedet. Jeg opplevde noen skuffelser i oppstartsfasen i m\u00f8te med noks\u00e5 primitive kunder, men heldigvis er de veldig sjeldne. 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7cf3d71-8b25-4271-b452-eb5d215234eb"}
+{"url": "http://tanteull.com/2016/09/handspunnet-gensergarn-i-polwarth/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:15Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# H\u00e5ndspunnet gensergarn i Polwarth?\n\n** 19. september 2016 ** Marianne\n\nN\u00e5 er jeg litt imponert over meg selv, for jeg satte meg ned og telte tr\u00e5der fra 1-612 i sted \ud83d\ude09 Polwarth-ulla som jeg har spunnet p\u00e5 siden mars, er endelig ferdig\\! Den er selvfarget, og det flerfargete er kjedetvinnet, mens det gr\u00f8nne er ekte tretr\u00e5det.\n\n**Fakta gr\u00f8nt garn: \n**266 gram, 3-tr\u00e5det, 820 meter (308meter/100gram)\n\n**Fakta flerfarget garn:**\n\n224 gram, kjedetvinnet 3-tr\u00e5det, 643 meter (287 meter/100gram)\n\nS\u00e5 jeg har alts\u00e5 totalt 490 gram, 1443 meter og et garn som er tykk sport eller dk weight.\n\n\n\nPlanen har jo v\u00e6rt en jakke/genser hele tiden, men n\u00e5 er jeg plutselig blitt litt usikker. Kanskje det er litt for fargerikt? Jeg aner ikke helt hva jeg skal strikke alts\u00e5. Men uansett, jeg skal ikke begynne p\u00e5 det med en gang likevel. Det f\u00e5r marinere litt, og tenke p\u00e5 hva det har lyst til \u00e5 bli \ud83d\ude09 Politi, sykepleier, brannmann? Eller en genser? \ud83d\ude09\n\n\n\n### 3 thoughts on \"H\u00e5ndspunnet gensergarn i Polwarth?\"\n\n1. Tove says:\n \n 19\\. september 2016 at 19:20\n \n S\u00e5 fint, da, Marianne. Kjempejobb\\! Det m\u00e5 jo f\u00e5 lov til \u00e5 bli en fargerik jakke.\n \n \n 19\\. september 2016 at 19:42\n \n3. Carin says:\n \n 21\\. september 2016 at 14:24\n \n Genser\\!\\! Kom igjenn Marianne: med gr\u00e5 vrangborder kommer en unna med hva som helst av farger ; -)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b65b5cb2-e40b-494c-a062-5b6775e390ff"}
+{"url": "http://docplayer.me/491277-Konjunkturbarometeret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00334-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:17Z", "text": "2 Konjunkturbarometeret jubilerer Et samarbeidsprosjekt Konjunkturbarometeret for Rogaland er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale n\u00e6ringsutviklingsakt\u00f8rer. Dette er tredje rapport i Vi h\u00e5per at Konjunkturbarometeret vil bidra til \u00f8kt innsikt og forst\u00e5else av utvikling i n\u00e6ringslivet og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og f\u00f8rer Leif Johan Sevland Ordf\u00f8rer Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen N\u00e6ringsutvikling Karl B\u00f8e Skogen Direkt\u00f8r Innovasjon Norge Roald G. Bergsaker Ordf\u00f8rer Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Svein Fjellheim Distriktssekret\u00e6r LO Rogaland til handling p\u00e5 bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige akt\u00f8rer. Det er ogs\u00e5 en m\u00e5lsetting at rapporten skal benyttes som grunnlagsdokument i forbindelse med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid i offentlig og privat sektor. Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef Aetat Stavanger Hovedkontor for Rogaland Bj\u00f8rn M. Stangeland Regionsdirekt\u00f8r NHO Rogaland Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 Konjunkturbarometeret jubilerer side 3 Samlet vurdering side 4 F\u00e5 tegn til overoppheting til tross for stor aktivitet side 6 Arbeidemarkedet er p\u00e5 rett vei side 8 \u00d8kende bruk av utenlandsk arbeidskraft side 10 Energi side 12 Mekanisk industri og metallvareindustri side 14 \u00d8vrig industri side 16 Bygg og anlegg side 18 Prim\u00e6rn\u00e6ringene side 20 Transport og kommunikasjon side 22 Offentlig og privat personlig tjenesteyting side 24 Offentlig forvaltning side 26 Bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting side 28 Varehandel side 30 Hotell- og restaurantvirksomhet side 32 Fakta om Rogaland side 34 I den senere tid har vi i mange av utgivelsene kunnet lese om et n\u00e6ringsliv preget av vekst og stadig st\u00f8rre optimisme. Vi skal imidlertid ikke g\u00e5 veldig langt tilbake i tid for \u00e5 finne overskrifter som minner oss om d\u00e5rligere tider. Denne tiende utgivelsen kan v\u00e6re en anledning til et lite historisk tilbakeblikk. I Konjunkturbarometeret som ble gitt ut for n\u00f8yaktig to \u00e5r siden kunne vi lese f\u00f8lgende: Mye tyder p\u00e5 at n\u00e6ringslivet i Rogaland n\u00e5 opplever at bunnen er n\u00e5dd. Mange har v\u00e6rt gjennom en vanskelig periode og arbeidsledigheten i fylket har \u00f8kt med personer siden september i fjor. At bunnen var n\u00e5dd viste seg heldigvis \u00e5 sl\u00e5 til, og vi har siden den gang hatt en av de lengste periodene med sammenhengende vekst i nyere tid. Det viktigste grunnlaget for analysene i barometeret er bedriftenes egne vurderinger som blir gitt gjennom bedriftsunders\u00f8kelsene. Disse har i stor grad vist seg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5litelige. Konjunkturbarometeret som ble gitt ut ved \u00e5rsskiftet 2003/2004 hadde f\u00f8lgende innledning. Store deler av n\u00e6ringslivet i Rogaland venter \u00f8kt omsetning og \u00f8kte investeringer uten at dette ventes \u00e5 gi utslag i flere sysselsatte. Det viste seg at mange bedrifter effektiviserte produksjonen og at det Konjunkturbarometeret kan med denne utgaven markere et aldri s\u00e5 lite jubileum. Dette er utgivelse nummer 10 av Konjunkturbarometeret slik vi kjenner det i dag. Barometeret er basert p\u00e5 et konsept som i sin tid ble utviklet i et samarbeid mellom Sparebank 1 SR-Bank og Asplan Analyse. SpareBank 1 SR-Bank ga ut det f\u00f8rste barometeret basert p\u00e5 dette konseptet i Fra 2003 har vi hatt gleden av \u00e5 samarbeide med en rekke sentrale akt\u00f8rer i fylket om utgivelsene. ble et etterslep i behovet for arbeidskraft i forhold til aktivitets\u00f8kningen. Det er imidlertid mye som tyder p\u00e5 at st\u00f8rre deler av n\u00e6ringslivet begynte \u00e5 ansette flere utover h\u00f8sten Denne utviklingen ble fanget opp i barometeret som ble gitt ut p\u00e5 forsommeren: N\u00e5 kommer det relativt tydelige signaler fra flere viktige n\u00e6ringer om behov for bemannings\u00f8kninger. Statistisk sentralbyr\u00e5 la i sommer fram tallene for sysselsettingsutviklingen i Disse viser at fylket fikk nye arbeidsplasser tilsvarende en vekst p\u00e5 1,6 prosent. Den forventede veksten innen blant annet forretningsmessig tjenesteyting, bygg- og anleggsvirksomhet og vare handelen viste seg \u00e5 sl\u00e5 til. Det samme gjorde den svake utviklingen innen industrien. Veksten innen offentlig og privat personlig tjenesteyting ble sterkere enn forventet. Hovedkonklusjonen i denne utgaven er at det planlegges bemannings \u00f8kninger innen stadig flere n\u00e6ringer og at den sterke ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft vil fortsette. Store deler av n\u00e6ringslivet g\u00e5r p\u00e5 h\u00f8ygir og forrige bedriftsunders\u00f8kelse som ble lagt fram p\u00e5 forsommeren viser at mange bedrifter har rekrutterings problemer. Det g\u00e5r med andre ord mot et strammere arbeidsmarked, og dette er en av grunnene til at stadig flere bedrifter benytter seg av utenlandsk arbeids kraft. Bruk av utenlandsk arbeidskraft kan b\u00e5de oppfattes som en mulighet og en trussel for n\u00e6ringslivet. Det settes s\u00f8kelys p\u00e5 denne problemstillingen b\u00e5de i barometeret og i et eget foredrag ved lanseringen av barometeret. Analysene i dette Konjunkturbarometeret er blant annet basert p\u00e5 en bedriftsunders\u00f8kelse som denne gangen er besvart av 600 bedriftsledere i fylket. I tillegg er det gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse blant kommunene i Rogaland. Vi h\u00e5per utgaven vil v\u00e6re interessant og nyttig for n\u00e6ringslivet og offentlig sektor i Rogaland og at ansiktsl\u00f8ftningen vi har gitt publikasjonen siden sist faller i smak. Stavanger, 29. september 2005 Terje Vareberg Administrerende direkt\u00f8r i SpareBank 1 SR-Bank 2 3\n\n\n\n3 Samlet vurdering Norsk \u00f8konomi er inne i en sv\u00e6rt god utvikling med lave renter og optimisme b\u00e5de blant husholdninger og n\u00e6ringsliv. De rekordh\u00f8ye oljeinvesteringene er en viktig stimulans for norsk \u00f8konomi generelt, men har spesielt stor betydning for n\u00e6ringslivet i Rogaland. Den positive utvikling begynner ogs\u00e5 \u00e5 vise tydelig igjen b\u00e5de p\u00e5 ledighetstallene og utlyste stillinger i fylket. Deler av n\u00e6ringslivet signaliserte allerede i v\u00e5rens konjunkturbarometer om problemer med \u00e5 skaffe relevant arbeidskraft. N\u00e5 g\u00e5r stadig flere bedrifter nye veier for \u00e5 f\u00e5 tak i arbeidskraften de trenger, samtidig som de sparer kostnader. GOD UTVIKLING I NORSK \u00d8KONOMI Norsk \u00f8konomi viser fortsatt fin utvikling godt hjulpet av rekordh\u00f8ye olje investeringer, lave renter og optimisme i husholdninger og n\u00e6ringsliv. Industriproduksjonen \u00f8kte med over to prosent fra f\u00f8rste til andre kvartal, og s\u00e5 langt i \u00e5r er eksportverdien av tradisjonelle varer over 11 prosent h\u00f8yere enn samme periode i fjor. Veksten i ordretilgangen fra utlandet har imidlertid avtatt den siste tiden. Dette henger trolig sammen med en sterkere kronekurs, men ogs\u00e5 lavere ettersp\u00f8rselsvekst internasjonalt. Sterk vekst i olje- og gassinvesteringene gir imidlertid ringvirkninger til fastlands\u00f8konomien og bidrar til \u00e5 holde aktiviteten oppe, selv om eksportveksten flater ut. Husholdningene bidrar ogs\u00e5 til at innenlandsk ettersp\u00f8rsel holder seg h\u00f8y. \u00d8kte boligpriser, fortsatt lave renter og realinntektsvekst bidrar til ettersp\u00f8rselsveksten, sammen med et mer positivt arbeidsmarked. REDUSERT LEDIGHET De siste konjunkturbarometrene har vist at det planlegges bemannings\u00f8kninger innen stadig flere n\u00e6ringer. Dette viser n\u00e5 igjen i utviklingen i arbeidsledige og stillingsmarkedet. Ved utgangen av august var personer utenfor det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet. Dette er f\u00e6rre enn p\u00e5 samme tid i fjor og utgj\u00f8r 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet er fire prosent. Det er bare fire fylker i landet som har lavere ledighet enn Rogaland. Ogs\u00e5 den siste tiden har arbeidsmarkedet i Rogaland vist en god utvikling. Korrigert for normal sesongvariasjon er ledigheten redusert med to prosent de siste tre m\u00e5nedene. Den positive utvikling i arbeidsmarkedet viser ogs\u00e5 igjen i statistikken over utlyste stillinger. Fra januar til august i \u00e5r var det utlyst over 20 prosent flere stillinger enn p\u00e5 samme tid i fjor. DET VENTES ET STRAMMERE ARBEIDSMARKED Den sterke ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft fortsetter. Bedriftsunders\u00f8kelsen viser at 40 prosent av bedriftene planlegger \u00e5 \u00f8ke bemanningen p\u00e5 ett \u00e5rs sikt. Dette er enda flere enn i unders\u00f8kelsen som ble gjennomf\u00f8rt mars-april i \u00e5r. Samlet sett venter bedriftene i unders\u00f8kelsen en sysselsettings vekst p\u00e5 i underkant av fire prosent. Det er lite realistisk at veksten blir s\u00e5 stor. Bedriftenes signaler om behov for arbeidskraft har imidlertid aldri tidligere v\u00e6rt s\u00e5 sterke og tydelige som de er n\u00e5. I unders\u00f8kelsen som ble gjennomf\u00f8rt i v\u00e5r signaliserte bedriftene \u00f8kende problemer med \u00e5 f\u00e5 tak i relevant arbeidskraft. Det var spesielt bedrifter innen mekanisk industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting som ga tilbakemelding om rekrutteringsproblemer. \u00d8KENDE ARBEIDSINNVANDRING Mangel p\u00e5 arbeidskraft er oftest \u00e5rsaken til bruk av utenlandsk arbeidskraft viser bedriftsunders\u00f8kelsen som ble gjennomf\u00f8rt for konjunkturbarometeret. Nesten 60 prosent av bedriftene som benytter seg av arbeidskraft fra de nye EU-landene oppgir dette som en av \u00e5rsakene. Det er mye som tyder p\u00e5 at n\u00e6ringslivet i Rogaland vil f\u00e5 et stadig st\u00f8rre innslag av utenlandsk arbeidskraft. Innen industri og transport vil rundt 70 prosent av bedriftene som i dag har utlendinger i arbeid \u00f8ke bruken, mens 40 prosent innen bygg og anlegg vil gj\u00f8re det samme. I tillegg er det innen enkelte n\u00e6ringer forholdsvis mange bedrifter uten erfaring med utenlandsk arbeidskraft som har planer om \u00e5 begynne \u00e5 benytte seg av dette. MARKED OG L\u00d8NNSOMHET FLATER UT Store deler av n\u00e6ringslivet opplevde gode tider i Likevel er det mange som opplever at marked, omsetning og l\u00f8nnsomhet er enda bedre i \u00e5r. 40 prosent av bedriftene ligger an til omsetningsvekst og en bedret l\u00f8nnsomhet, mens halvparten har en omsetning og l\u00f8nnsomhet p\u00e5 niv\u00e5 med fjor\u00e5ret. N\u00e5r det gjelder utsiktene for 2006 venter to av tre bedrifter at markedet vil v\u00e6re stabilt, mens omtrent halvparten venter fortsatt vekst i omsetningen. Spesielt i n\u00e6ringer som for tiden er preget av et sv\u00e6rt h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 er det f\u00e5 som tror p\u00e5 en ytterligere vekst i markedet i Dette gjelder for eksempel bygg og anlegg hvor bare et f\u00e5tall tror p\u00e5 ytterligere markedsvekst. Innen de fleste n\u00e6ringer er det forventninger om at l\u00f8nnsomheten vil v\u00e6re stabil fra i \u00e5r til neste \u00e5r. \u00d8KT SYSSELSETTING I 2004 Rogaland hadde en sysselsettingsvekst p\u00e5 1,6 prosent i 2004, tilsvarende nye arbeidsplasser. P\u00e5 landsbasis var \u00f8kningen p\u00e5 0,6 prosent. I Rogaland kom det flest nye arbeidsplasser innen offentlig og privat tjenesteyting og innen bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting med henholdsvis og nye arbeidsplasser. Deretter fulgte bygg og anleggsn\u00e6ringen med nesten 900 nye arbeidsplasser. Innen industrien, prim\u00e6rn\u00e6ringene, transport og kommunikasjon og offentlig forvaltning ble det f\u00e6rre arbeidsplasser i l\u00f8pet av Ser en p\u00e5 de ulike regionene i fylket var sysselsettingsveksten sterkest p\u00e5 Haugalandet med 2,2 prosent, etterfulgt av Ryfylke med 1,6 prosent og J\u00e6ren 1,5 prosent. Svakest var veksten i Dalane med 1,1 prosent. Hovedtrekkene i utviklingen samsvarer godt med det som har v\u00e6rt beskrevet som forventninger i konjunkturbarometrene. J\u00c6REN HAR DET BESTE N\u00c6RINGSLIVET I LANDET For andre \u00e5ret p\u00e5 rad ble J\u00e6ren k\u00e5ret til den regionen i landet som har det mest vellykkede n\u00e6ringslivet, basert p\u00e5 en n\u00e6ringslivsindeks utarbeidet av Telemarks forskning. Indeksen er et gjennomsnitt av poengsum for nyetableringer, andel vekstforetak, andel l\u00f8nnsomme foretak og n\u00e6ringslivets st\u00f8rrelse i forhold til folketallet i regionen. 4 5\n\n\n\n4 F\u00e5 tegn til overoppheting til tross for stor aktivitet Norsk \u00f8konomi er blitt stimulert av h\u00f8y vekst internasjonalt og gode priser p\u00e5 r\u00e5varer. Kraftig vekst i innenlandske olje- og gassinvesteringer kan dempe effektene fra lavere internasjonal ettersp\u00f8rsel i tiden som kommer. Arbeidsmarkedet viser klare positive utviklingstrekk, men \u00f8kt omstillingsevne og produktivitets vekst gj\u00f8r at vi forel\u00f8pig ikke ser tegn til overoppheting av \u00f8konomien. Samtidig bidrar avtakende importpriser til fortsatt lav prisvekst. GOD VEKST I FASTLANDS-NORGE Norsk \u00f8konomi fortsetter \u00e5 vise styrke, godt hjulpet av et h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 olje investeringene, lave renter og optimisme i husholdninger og n\u00e6ringsliv. Industri produksjonen \u00f8kte med over to prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal, og s\u00e5 langt i \u00e5r er eksportverdien av tradisjonelle varer over 11 prosent h\u00f8yere enn samme periode i fjor. L\u00e5neveksten til ikke- finansielle foretak er god for tiden, og investeringene er p\u00e5 vei opp. Statistisk sentralbyr\u00e5 sitt konjunkturbarometer viser at norske industriledere ser optimistisk p\u00e5 fremtiden, selv om enkelte eksportn\u00e6ringer forventer fallende priser fremover. Veksten i ordre tilgangen fra utlandet har avtatt den siste tiden, noe som trolig henger sammen med en sterkere kronekurs, men ogs\u00e5 lavere ettersp\u00f8rselsvekst internasjonalt. Sterk vekst i olje- og gassinvesteringene gir imidlertid sterke ringvirkninger til fastlands\u00f8konomien og bidrar til \u00e5 holde aktiviteten oppe selv om eksportveksten flater ut. Husholdningene bidrar ogs\u00e5 til at innenlandsk ettersp\u00f8rsel holder seg h\u00f8y. \u00d8kte boligpriser, fortsatt lave renter og realinntektsvekst bidrar til ettersp\u00f8rselsveksten, sammen med et mer positivt arbeidsmarked. Varekonsumet \u00f8kte anslagsvis med 1,5 prosent fra 1. til 2. kvartal n\u00e5r det korrigeres for p\u00e5skens plassering. En nedgang i bilsalget s\u00e5 langt i \u00e5r trekker ned veksten i husholdningenes konsum, men reduserer f\u00f8rst og fremst importen. ET ARBEIDSMARKED I BEDRING Statistikken fra arbeidsmarkedet viser sprikende tall, men det er klare indikasjoner p\u00e5 et arbeidsmarked i sterk bedring. Arbeidskraftsunders\u00f8kelsen viser at antall sysselsatte i f\u00f8rste halv\u00e5r \u00f8kte med 0,3 prosent. Samtidig \u00f8kte antall ukeverk sterkt, med 3,5 prosent. Veksten i antall sysselsatte har s\u00e5 langt blitt holdt tilbake av lavere sykefrav\u00e6r og \u00f8kt arbeidstid, og gjennom store nedbemanninger i forsvaret. Vare handel og helse- og omsorgsektoren viser imidlertid en god vekst. Nedgangen i antall sysselsatte i industrien har flatet ut, samtidig som antall utf\u00f8rte ukeverk i industrien \u00f8kte med hele seks prosent s\u00e5 langt i \u00e5r. Dette gjenspeiler at mange deltidsansatte i industrien n\u00e5 har lengre arbeidstid enn tidligere. Bildet av et arbeidsmarked i bedring underst\u00f8ttes av den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten som n\u00e5 har falt sammenhengende siden juni I juli var summen av helt ledige og tiltaksdeltakere , noe som er en nedgang p\u00e5 ca fra samme m\u00e5ned i Antall ledige stillinger har ogs\u00e5 \u00f8kt sterkt de siste m\u00e5nedene. Tilgangen p\u00e5 ledige stillinger var 21 prosent h\u00f8yere i juli enn samme m\u00e5ned i BEKYMRING FOR HUSHOLDNING- ENES GJELDSVEKST BIDRO TIL RENTEHEVELSE Norges Bank hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til to prosent i juni. Det ble i denne anledning uttalt at rentene vil bli hevet gradvis- i sm\u00e5 og ikke hyppige skritt i tiden som kommer. En viktig grunn for rentehevelsen er trolig bekymring for kredittveksten til husholdningene og sterk boligprisvekst mange steder i landet. I andre deler av \u00f8konomien er det forel\u00f8pig f\u00e5 synlige tegn til overoppheting og inflasjonspress. Konsumprisindeksen justert for energi og avgifter hadde en beskjeden \u00e5rsvekst p\u00e5 1,1 prosent i juli, som er omtrent det niv\u00e5et den har ligget p\u00e5 siden november En sterkere krone bidrar til at importerte varer fortsetter \u00e5 trekke ned prisveksten. Ellers er b\u00e5de l\u00f8nnsveksten og den offentlige utgiftsveksten moderat. Et mer \u00e5pent og internasjonalt arbeidsmarked, \u00f8kt automatisering og nye m\u00e5ter \u00e5 organisere produksjonen p\u00e5 bidrar til at norsk \u00f8konomi trolig er i stand til \u00e5 absorbere en h\u00f8yere aktivitetsvekst enn tidligere, uten at det oppst\u00e5r prisdrivende flaskehalser. For \u00e5 n\u00e5 inflasjonsm\u00e5let innenfor den tidshorisonten som er satt, er det viktig for Norges Bank \u00e5 unng\u00e5 rentedifferanse mot utlandet med p\u00e5f\u00f8lgende kronestyrkelse. N\u00e5r rentebildet i eurosonen og Storbritannia s\u00e5 langt i \u00e5r har pekt nedover, og Sverige i juni kuttet styringsrenten til 1,5 pst, kan det bli vanskelig for Norges Bank \u00e5 heve renten videre, dersom ikke et tydeligere inflasjonspress kommer til syne. FORTSATT GOD VEKST INTERNASJONALT USAs \u00f8konomi viser fortsatt styrke til tross for store handelsunderskudd og gjeldsoppbygging i offentlig sektor og i husholdningene. I 2. kvartal var veksten 3,4 prosent m\u00e5lt som \u00e5rlig rate, mot tilsvarende 3,8 prosent i 1. kvartal. Veksten var bredt basert i b\u00e5de privat konsum, investeringer og eksport. Den amerikanske sentralbanken hevet renten for tiende gang p\u00e5 rad i august, til 3,5 prosent, og markedet forventer fortsatt gradvise hevinger til i overkant av fire prosent i tiden som kommer. Kinesisk \u00f8konomi vokste med over ni prosent i andre kvartal samtidig som inflasjonen fortsatt ser ut til \u00e5 v\u00e6re under god kontroll. Dermed ser det ut til at kinesernes sterke ettersp\u00f8rsel etter r\u00e5varer vil vedvare, til glede for bl.a. norske r\u00e5vareprodusenter. Overgangen i sommer fra fastkurs mot dollar til en fleksibel valutakurv har hatt liten direkte p\u00e5virkning p\u00e5 utenrikshandelen siden yuanen kun styrket seg med beskjedne to prosent mot dollar. I euroomr\u00e5det har Consensus nedjustert veksten i innev\u00e6rende \u00e5r til i overkant av en prosent. Det er spesielt Italia og Frankrike som trekker ned anslagene, men ogs\u00e5 en del mindre euroland viser tendenser til stagnasjon. De lave vekst anslagene sammen med Frankrike og Nederlands nei til den nye EU- grunnloven har trukket ned de lange rentene og gjort at euroen har svekket seg mot dollar det siste halve \u00e5ret. Det b\u00f8r komme eksportindustrien til gode. I den siste tiden har Tyskland vist positive glimt ved at n\u00e6ringslivet ser mer optimistisk p\u00e5 fremtiden, samtidig som arbeidsledigheten har falt fire m\u00e5neder sammenhengende. Hos Norges viktigste handelspartner, Sverige, er vekstanslaget fra Consensus for innev\u00e6rende \u00e5r p\u00e5 2,4 prosent, \u00f8kende til n\u00e6rmere tre prosent i Lav inflasjon og et overraskende sterkt fall i vekstratene gjennom vinterhalv\u00e5ret bidro til at Sveriges riksbank kuttet rentene med hele 0,5 prosent i juni. BNPveksten tok seg imidlertid godt opp igjen i 2. kvartal Oljeprisen er i skrivende stund n\u00e6rmere 70 dollar fatet. Den vedvarende h\u00f8ye oljeprisen bidrar n\u00e5 til \u00e5 trekke opp energiprisene mer generelt og forblir et usikkerhetselement for veksten i verdens\u00f8konomien i tiden fremover. 6 7\n\n\n\n5 Arbeidsmarkedet er p\u00e5 rett vei Tallene for august viser at antall arbeidsledige i Rogaland er redusert i forhold til samme m\u00e5ned i fjor. Sesongjustert ledighet i fylket (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) er de siste tre m\u00e5neder redusert med to prosent. Akkumulert har tilgangen av ledige stillinger i fylket ved utgangen av august \u00f8kt med 23 prosent i forhold til samme periode i fjor. REDUSERT LEDIGHET Ved utgangen av august var personer, eller 3,3 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. Det er en reduksjon p\u00e5 727 personer (ti prosent) i forhold til samme m\u00e5ned i fjor. 679 personer deltok i august i ordin\u00e6re arbeidsmarkedstiltak. Det er en reduksjon p\u00e5 403 personer (37 prosent) i forhold til august Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkeds tiltak) var ved utgangen av august personer, som utgj\u00f8r 3,6 prosent av arbeids styrken. Det er f\u00e6rre personer enn det var for ett \u00e5r siden. N\u00e5r det korrigeres for normal sesongvariasjon viser Aetats beregninger at arbeidsledigheten, inkludert de som deltar i arbeidsmarkeds tiltak, de siste tre m\u00e5neder er redusert med 166 personer (to prosent). Bruttoledigheten i landet totalt var i august personer, som utgj\u00f8r fire prosent av arbeidsstyrken. Det er en reduksjon p\u00e5 personer sammenlignet med august H\u00d8YERE LEDIGHET I NORDFYLKET Regionalt er det h\u00f8yere arbeidsledighet i nordfylket enn det er i s\u00f8r. Bruttoledigheten i regionene er p\u00e5 henholdsvis 3,9 og 3,6 prosent. Byregionene i b\u00e5de nord og s\u00f8r har h\u00f8yere ledighet enn omkringliggende kommuner. Ved utgangen av august hadde Haugesund h\u00f8yest ledighet i fylket med en bruttoledighet p\u00e5 4,9 prosent, fulgt av Stavanger med 4,6 prosent. Til sammen st\u00e5r disse to byene for nesten halvparten av arbeidsledigheten i fylket (47 prosent). Lavest ledighet i fylket finner vi i Suldal med en bruttoledighet p\u00e5 under en prosent, etterfulgt av Bjerkreim, Lund, Hjelmeland og Forsand, alle med bruttoledighet godt under to prosent. FLERE LEDIGE STILLINGER INNEN FLERE BRANSJER Akkumulert frem til utgangen av august er det registrert ledige stillinger i fylket, som er en \u00f8kning p\u00e5 23 prosent sammenlignet med samme periode i Det er st\u00f8rst \u00f8kning i tilgangen av ledige stillinger innen ingeni\u00f8rarbeid, handelsarbeid, administrativt og humanistisk arbeid, merkantile yrker, helse, pleie og omsorgsarbeid, industriarbeid og transportarbeid. Innen annet servicearbeid og bygge- og anleggs arbeid var det reduksjon i tilgangen sammenlignet med i fjor. Ved \u00e5rsskiftet var det industriarbeid og bygge- og anleggsarbeid som hadde st\u00f8rst \u00f8kning i ettersp\u00f8rselen, Helt ledige og arbeidss\u00f8kere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. August 2005 Kommune Antall Antall Antall I prosent Endring Arb. s\u00f8kere I prosent helt ledige helt ledige helt ledige av arb. fra ett i ord. av arb. kvinner menn totalt styrken \u00e5r tidl. tiltak styrken Stavanger ,1 % ,5 % Randaberg ,1 % ,2 % Finn\u00f8y ,4 % ,1 % Rennes\u00f8y ,7 % 0 2 0,1 % Kvits\u00f8y ,0 % 3 1 0,4 % Sola ,6 % ,2 % Sandnes ,5 % ,5 % Gjesdal ,7 % ,4 % Time ,2 % ,4 % H\u00e5 ,0 % ,2 % Klepp ,1 % ,2 % Eigersund ,8 % ,2 % Sokndal ,5 % ,1 % Lund ,7 % ,1 % Bjerkreim ,3 % 3 1 0,1 % Forsand ,7 % ,0 % Hjelmeland ,7 % 4 1 0,1 % Strand ,4 % ,2 % Sauda ,4 % ,5 % Suldal ,8 % ,1 % Haugesund ,7 % ,2 % Utsira ,2 % 1 1 0,9 % Vindafjord ,1 % 6 0 0,0 % Tysv\u00e6r ,6 % ,2 % \u00d8len ,7 % 9 2 0,1 % Karm\u00f8y ,7 % ,2 % Bokn ,8 % ,0 % mens vi ser n\u00e5 at det er andre yrkesgrupper som har mest fremgang. F\u00c6RRE LANGTIDSLEDIGE I august var personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt \u00e5r. Det er en reduksjon p\u00e5 298 personer (14 prosent) sammenlignet med august Andelen arbeidss\u00f8kere som er langtidsledige er redusert og utgj\u00f8r n\u00e5 mindre enn 28 prosent av alle helt ledige i fylket. F\u00c6RRE LEDIGE INNEN MANGE YRKER I gjennomsnitt frem til utgangen av august var det 23 prosent f\u00e6rre arbeidsledige med yrkes\u00f8nske innen ingeni\u00f8rfag sammenlignet med samme periode i fjor. Det er denne yrkesgruppen som har hatt st\u00f8rst prosentvis nedgang, fulgt av industriarbeid (16 prosent), transportarbeid (11 prosent) og merkantile yrker (ti prosent). Fordelt p\u00e5 yrker ser vi st\u00f8rst reduksjon i antall ledige blant systemutviklere og programmerere, \u00f8konomiog logistikkmedarbeidere, sj\u00e5f\u00f8rer, reklamekonsulenter og tegnere, kontor sekret\u00e6rer, industri mekanikere, elektrikere, fagarbeidere innen olje- og gassutvinning, hjelpe arbeidere innen industri, kokker og kj\u00f8kkenassistenter og rengj\u00f8rings personale. UTVIKLINGEN I ROGALAND BLANT DE BESTE I LANDET Ved utgangen av august gikk antall arbeidsledige ned i alle fylker sammenlignet med samme m\u00e5ned i fjor. M\u00e5lt i prosent hadde Buskerud og Aust- Agder st\u00f8rst reduksjon i ledigheten det siste \u00e5ret (19 prosent hver). M\u00e5lt i antall hadde Oslo, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og Rogaland st\u00f8rst nedgang siden august i fjor. Rogaland er s\u00e5ledes ett av fylkene i landet hvor ledigheten har g\u00e5tt mest ned det siste \u00e5ret. Dette skyldes h\u00f8y oljerelatert aktivitet i tillegg til de gode konjunkturene som preget hele landet. I prosent av arbeidsstyrken ser vi fortsatt h\u00f8yest andel ledige i Finnmark (6,7 prosent). Lavest ledighet finner vi n\u00e5 i Oppland og Sogn og Fjordane, begge med 2,8 prosent ledige. Rogaland har et ledighetsniv\u00e5 p\u00e5 3,6 prosent, mens landsgjennomsnittet l\u00e5 ved utgangen av august p\u00e5 fire prosent. SYSSELSETTINGEN \u00d8KER Det har neppe v\u00e6rt flere personer i arbeid i Rogaland enn det er akkurat n\u00e5. Vi registrerer netto tilflytting til fylket, som forteller oss at mange bosetter seg her fordi de har f\u00e5tt jobb. Dette er Brutto arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt p\u00e5 fylke. August 2005 Brutto Endring arb. ledighet fra samme Prosent av m\u00e5ned i fjor I alt arb. styrken Prosent \u00d8stfold 4,5 % - 7 % Akershus 3,0 % - 7 % Oslo 5,1 % - 11 % Hedmark 3,8 % - 2 % Oppland 2,8 % - 9 % Buskerud 3,4 % - 19 % Vestfold 4,2 % - 7 % Telemark 4,4 % - 11 % Aust-Agder 3,9 % - 19 % Vest-Agder 4,0 % - 14 % Rogaland 3,6 % - 13 % Hordaland 4,2 % - 9 % Sogn og Fjordane 2,8 % - 16 % M\u00f8re og Romsdal 3,7 % - 16 % S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag 4,2 % - 16 % Nord-Tr\u00f8ndelag 4,2 % 12 % Nordland 5,0 % - 7 % Troms 4,3 % - 4 % Finnmark 6,7 % - 1 % Riket 4,0 % - 11 % et vanlig utviklingstrekk i perioder med god driv i markedet, men det p\u00e5virker ogs\u00e5 arbeidsledigheten slik at den ikke reduseres s\u00e5 mye som vi kunne forvente. MOT ET STRAMMERE ARBEIDS- MARKED Signalene om at vi st\u00e5r foran et strammere arbeidsmarked utover \u00e5ret opprettholdes. Vi ser allerede at det oppst\u00e5r mangel p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft innen enkelte yrkesgrupper. Dette gir spesielle utfordringer for Aetat ved at vi raskt m\u00e5 avklare og kvalifisere arbeidss\u00f8kerne slik at de kan bidra til \u00e5 dekke behovet. 8 9\n\n i forhold til samme m\u00e5ned i fjor.\")\n\n6 \u00d8kende bruk av utenlandsk arbeidskraft Vi kan vente oss en \u00f8kning i bruk av utenlandsk arbeidskraft i tiden framover. De fleste som har erfaring med arbeidstakere fra EU vil \u00f8ke bruken. I tillegg er det innen flere n\u00e6ringer forholdsvis mange uten erfaring, som p\u00e5 ett \u00e5r sikt, sannsynligvis vil ansette utenlandske arbeidstakere. Over halvparten av bedriftene som benytter utenlandsk arbeidskraft per i dag betaler disse lavere l\u00f8nn enn de norske arbeidstakerne. DET KAN VENTES \u00d8KENDE BRUK AV ARBEIDSKRAFT FRA EU Det er mye som tyder p\u00e5 at n\u00e6ringslivet i Rogaland vil f\u00e5 et stadig st\u00f8rre innslag av arbeidskraft fra de nye EU-landene. Innen industri og transport vil rundt 70 prosent av bedriftene med erfaring med EU-arbeidskraft \u00f8ke bruken, mens 40 prosent innen bygg og anlegg vil gj\u00f8re det samme. I tillegg er det innen enkelte n\u00e6ringer forholdsvis mange bedrifter uten erfaring med utenlandsk arbeidskraft som vil begynne \u00e5 benytte seg av dette. Dette gjelder s\u00e6rlig innen hotell og restaurantvirksomhet hvor en fjerdedel av bedriftene vurderer det som Bakgrunn Fra 1. mai 2004 ble EU utvidet med 10 nye medlemsland, herunder Polen og de tre baltiske land. EUutvidelsen og ny E\u00d8S-avtale fra samme tidspunkt inneb\u00e6rer i prinsippet fri bevegelse av arbeidskraft fra disse landene. Borgere fra de nye EU-landene har mulighet til \u00e5 komme til Norge som arbeidss\u00f8kere, uten arbeidstillatelse. Dersom de finner jobb innen seks m\u00e5neder, vil de f\u00e5 tillatelse til \u00e5 bo i landet over lenger tid. Avl\u00f8nningen i bedriften som ikke er tariffbundet, vil da v\u00e6re fri. sannsynlig at de vil ta inn utenlandsk arbeidskraft det kommende \u00e5ret. Ogs\u00e5 innen industri, transport og bygg og anlegg er det forholdsvis mange uten erfaring som vurderer det samme. Unders\u00f8kelsen som viser dette er besvart av over 600 bedrifter i Rogaland. STERK \u00d8KNING I BRUK AV EU-ARBEIDSKRAFT INNEN BYGG OG ANLEGG Markedssituasjonen innen bygg og anlegg er bedre enn noen gang og boligbyggingen f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r n\u00e5dde et nytt rekordniv\u00e5. Det siste \u00e5ret har det v\u00e6rt en sterk \u00f8kning i bruk av arbeidskraft fra EU innen n\u00e6ringen. Vel 15 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg benytter slik arbeidskraft, mens andelen i fjor var syv prosent. Andelen i fjor var overraskende lav, og kan skyldes en viss grad av underrapportering. Bygge- og anleggsbedriftene opplever tilgangen p\u00e5 utenlandsk arbeidskraft b\u00e5de som en trussel og som en mulighet. Med store rekrutteringsproblemer i regionen gir tilgangen p\u00e5 arbeidsomme fagarbeidere fra \u00d8st-Europa mulighet for fortsatt vekst. P\u00e5 den annen side er flere bedrifter bekymret for at tilgangen p\u00e5 billig arbeidskraft skal \u00f8delegge markedet. Nesten alle bedriftene innen bygg og anlegg oppga mangel p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft sammen med for \u00e5 ta sesongsvingninger som \u00e5rsak til at de benytter seg av arbeidskraft fra EU. Halvparten av bedriftene innen bygg og anlegg betaler lavere l\u00f8nn til arbeidstakerne fra EU enn til de norske arbeiderne. Ved siden av bygg og anlegg er det forholdsvis stor bruk av utenlandsk arbeidskraft innen transport, industri og hotell- og restaurantvirksomhet. Innen hotell- og restaurantvirksomhet er det imidlertid f\u00e6rre som svarer at de har benyttet arbeidskraft fra EU enn det var i fjor. BRUK AV UTLEIESELSKAPER Halvparten av de 26 bedriftene som har \u00f8kt bruken av utenlandsk arbeidskraft oppgir at dette har skjedd ved bruk av utenlandske utleieselskaper. De aller fleste som bruker utleieselskaper betaler lavere l\u00f8nn til de utenlandske arbeidstakerne enn til de norske. MANGEL P\u00c5 KVALIFISERT NORSK ARBEIDSKRAFT ER VIKTIGSTE \u00c5RSAKEN Det er flere grunner til at bedriftene ansetter utenlandsk arbeidskraft. Oftest er det mangel p\u00e5 kvalifisert norsk arbeidskraft som er \u00e5rsaken. Nesten 60 prosent oppgir dette som begrunnelse, mens i overkant av 30 prosent svarer at for \u00e5 ta sesongsvingninger er \u00e5rsaken. For i underkant av 30 prosent er det \u00f8nsket om \u00e5 spare kostnader som er ett av motivene. Dette er en endring fra i fjor da rundt halvparten svarte at de brukte utenlandsk arbeidskraft for \u00e5 spare kostnader. LAVERE L\u00d8NN Halvparten av bedriftene i unders\u00f8kelsen som benytter arbeidskraft fra EU betaler lavere l\u00f8nn til de utenlandske arbeidstakerne enn til de norske. Andelen er s\u00e6rlig stor innen mekanisk industri. FLEST FAGL\u00c6RTE Rundt 60 prosent av bedriftene som bruker arbeidskraft fra de nye EU-landene har ansatt fagl\u00e6rte arbeidstakere. Rundt 30 prosent har ansatt ufagl\u00e6rt arbeidskraft, mens om lag ti prosent har ansatt funksjon\u00e6rer. Dette er omtrent samme fordelingen som i fjor\u00e5rets unders\u00f8kelse. KAN G\u00c5 UTOVER L\u00c6RLINGINNTAKET Rundt 230 bedrifter i unders\u00f8kelsen har l\u00e6rlinger. Det er en viss uro blant bedriftene for at \u00f8kt tilgang av utenlandsk arbeidskraft kan f\u00e5 negative konsekvenser for l\u00e6rlinginntaket. St\u00f8rst uro er det innen bygg og anlegg hvor nesten 40 prosent av bedriftene som har l\u00e6rlinger tror \u00f8kt tilgang p\u00e5 utenlandsk arbeidskraft kan f\u00e5 negative konsekvenser for inntaket av l\u00e6rlinger. Blant de 68 bedriftene i unders\u00f8kelsen som har benyttet arbeidskraft fra EUlandene svarer kun to at dette har g\u00e5tt utover l\u00e6rlinginntaket i deres bedrift. Bedriftsleder industri: Utenlandsk arbeidskraft f\u00e5r plasser l\u00e6rlinger ellers ville ha f\u00e5tt Bedriftsleder bygg og anlegg: Det er mulig \u00e5 f\u00e5 fagl\u00e6rt arbeidskraft til samme l\u00f8nnsniv\u00e5 som l\u00e6rlinger. I tillegg er det enklere \u00e5 administrere fagl\u00e6rt personell BRUK AV UNDERLEVERAND\u00d8RER FRA EU TIL \u00c5 UTF\u00d8RE ARBEID I NORGE Bedriftene er spurt om de har engasjert underleverand\u00f8rer fra de nye EU-landene til \u00e5 utf\u00f8re arbeid i Norge. Innen mekanisk- og prosessindustri svarer 14 prosent ja p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, mens andelen innen oljevirksomhet og bergverksdrift er ti prosent. Innen bygg og anlegg oppgir syv prosent at de har engasjert underleverand\u00f8rer fra EU til \u00e5 utf\u00f8re arbeid i Norge. Bedriftene oppgir i stor grad kombinasjoner av \u00e5rsaker til at de har engasjert underleverand\u00f8rer fra EU til \u00e5 utf\u00f8re arbeid i Norge. For \u00e5 spare kostnader blir oppgitt som en av \u00e5rsakene blant 65 prosent av bedriftene, mens mangel p\u00e5 kapasitet i Norge blir oppgitt av i underkant av 60 prosent. Spesiell kompetanse var blant \u00e5rsakene for 15 prosent av bedriftene. To tredeler av de totalt 26 bedriftene i unders\u00f8kelsen som har engasjert underleverand\u00f8rer fra de nye EU-landene til \u00e5 utf\u00f8re arbeid i Norge hevder at de er kjent med l\u00f8nns- og arbeidsforholdene hos underleverand\u00f8ren som benyttes. Bedriftsleder industri: Vi har krav til underleverand\u00f8rene n\u00e5r det gjelder avl\u00f8nning av det personalet de leier ut, og vi har ekskludert selskaper som ikke opptrer i henhold til v\u00e5re krav\n\n\n\n7 ENERGI FAKTA OM ENERGI Ny rekord for oljeinvesteringene Nytt rekordniv\u00e5 for oljeprisen H\u00f8ye investeringer p\u00e5 norsk sokkel ogs\u00e5 i 2006 Leteaktiviteten \u00f8ker Store svingninger i kraftmarkedet Foto: \u00d8yvind Hagen Energi omfatter olje- og gassutvinning og kraft- og vannforsyning. N\u00e6ringen sysselsetter til sammen personer i Rogaland, og st\u00e5r for nesten syv prosent av syssel - settingen i fylket. Sysselsettingen har \u00f8kt med 2,5 prosent i 2004, men v\u00e6rt stabil de siste tre \u00e5rene. Det ventes stabil sysselsetting det neste \u00e5ret. REKORD FOR OLJEPRISEN I august sprengte oljeprisen nok en grense, 70 dollar fatet. Det er f\u00e5 oljeanalytikere som tror at oljeprisen vil stige ytterligere. Det som har drevet prisen i v\u00e6ret er orkanene i USA, som kunne f\u00f8re til \u00f8deleggelser og stans i oljefelt og raffinerier. Oljeprisen har g\u00e5tt noe ned i september, men ventes \u00e5 holde seg h\u00f8y gjennom vinteren. Dagens h\u00f8ye priser reflekterer at hele verdikjeden kj\u00f8rer for full kapasitet, fra oljebr\u00f8nn til raffineri. Det finnes nesten ikke ledig produksjons kapasitet i verdens oljefelt. OLJEINVESTERINGENE H\u00d8YERE ENN FORVENTET Aktivitetsniv\u00e5et p\u00e5 norsk sokkel kommer i \u00e5r opp p\u00e5 et rekordniv\u00e5, n\u00e6rmere 90 milliarder kroner. Dette er if\u00f8lge SSBs siste anslag (3. kvartal) 24 prosent h\u00f8yere enn Rekorden p\u00e5 vel 80 milliarder fra 1998 er n\u00e5 i ferd med \u00e5 bli sl\u00e5tt. Investeringene til letevirksomheten innev\u00e6rende \u00e5r blir ansl\u00e5tt til 7,8 milliarder. Utbyggingene i tilknytning til Ormen Lange og Sn\u00f8hvit bidrar i stor grad til det h\u00f8ye investeringsniv\u00e5et i \u00e5r. Investeringene p\u00e5 disse prosjektene blir betydelig lavere neste \u00e5r. Andre ut bygginger bidrar likevel til et h\u00f8yt investerings anslag ogs\u00e5 for Det er s\u00e5 langt i \u00e5r godkjent \u00e5tte nye utbyggings prosjekter. I tillegg er to prosjekter til behandling i Olje- og energidepartementet. Investeringene for 2006, inkludert r\u00f8rtransport, blir ansl\u00e5tt til 78,2 milliarder kroner. Dette er hele 13,1 milliarder h\u00f8yere enn anslaget gitt tidligere i \u00e5r. Leteinvesteringene i 2006 blir ansl\u00e5tt til hele 9,5 milliarder kroner. Dette er hele 6,2 milliarder kroner mer enn tidligere ansl\u00e5tt. Den h\u00f8ye leteaktiviteten som planlegges har sammenheng med den h\u00f8ye oljeprisen. STORE SVINGNINGER I KRAFT- MARKEDET Kraftmarkedet har vist uvanlig store svingninger gjennom 1. halv\u00e5r I begynnelsen av \u00e5ret var det god magasinfylling og mer sn\u00f8 enn normalt, samtidig som mildt v\u00e6r medf\u00f8rte lavt forbruk. Mot slutten av vinteren endret denne overskuddssituasjonen seg raskt p\u00e5 grunn av nedb\u00f8rmengder langt under normalen, samtidig som eksporten fra Norge og Sverige til omkringliggende land var stor. Kraftprisene i landene omkring oss har \u00f8kt kraftig hovedsakelig grunnet h\u00f8ye priser for kull, gass og olje, samt innf\u00f8ring av CO 2 -kvoter i EU fra \u00e5rsskiftet. Dette har f\u00f8rt til stor eksport fra Norden, samtidig som det har dratt opp det nordiske prisniv\u00e5et. Normaliseringen av magasinsituasjonen og det h\u00f8ye prisniv\u00e5et p\u00e5 kontinentet har f\u00f8rt til en betydelig \u00f8kning i prisprognosene for neste \u00e5r. Markedsprisene indikerer en forventet pris for 2006 p\u00e5 \u00f8re/kwh. Gjennom f\u00f8rste halv\u00e5r 2005 var prisen 22,5 \u00f8re/kwh. BYGGESTART P\u00c5 K\u00c5RST\u00d8 I juni i \u00e5r tok Naturkraft den endelige avgj\u00f8relsen om \u00e5 bygge gasskraftverk p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. Statkraft AS og Norsk Hydro ASA eier halvparten hver av Naturkraft. Gasskraftverket f\u00e5r den mest moderne teknologi som er tilgjengelig og vil som det f\u00f8rste gasskraftverket i sitt slag i Europa bli bygget med renseanlegg for NOx-utslipp. De samlede investeringer er ansl\u00e5tt til vel to milliarder kroner. Simens som har startet byggingen, ble i juni tildelt en kontrakt p\u00e5 1,5 milliarder kroner. MODERAT VEKST I SYSSEL- SETTINGEN Sysselsettingen innen b\u00e5de kraftforsyning og oljeutvinning har v\u00e6rt relativt stabil de siste \u00e5rene. H\u00f8stens bedriftsunders\u00f8kelse som omfatter 15 selskaper innen oljeutvinning og syv innen kraftforsyning tyder p\u00e5 at det i l\u00f8pet av det neste \u00e5ret kan bli en moderat sysselsettingsvekst p\u00e5 mellom to og tre prosent. 90 prosent av bedriftene opplever en bedre markedssituasjon enn i fjor, og flertallet venter at denne situasjonen vil vedvare neste \u00e5r. B\u00e5de innev\u00e6rende \u00e5r og neste \u00e5r ventes \u00f8kt omsetning og l\u00f8nnsomhet. Innen kraft og vannforsyning ventes investeringene \u00e5 \u00f8ke. Kraftproduksjonen m\u00e5 \u00f8kes Selv om Rogaland er en nettoeksport\u00f8r av kraft er det et kraftunderskudd p\u00e5 landsbasis. Dette er ikke et problem i normal\u00e5r. Problemene oppst\u00e5r i t\u00f8rr\u00e5r, da er forsyningssikkerheten s\u00e5rbar. Eimund Nygaard, administrerende direkt\u00f8r i Lyse, mener derfor at kraftproduksjonen m\u00e5 \u00f8kes. ET INTERNASJONALT MARKED - Elektrisk kraft har blitt en vare som omsettes p\u00e5 det internasjonale markedet. Det er verken kraftbransjen i Norge eller norske myndigheter som fastsetter kraftprisen. Prisen bestemmes av internasjonale konjunkturer og milj\u00f8avgifter. CO 2 avgiften som ble innf\u00f8rt i Europa fra \u00e5rsskiftet har bidratt til \u00e5 \u00f8ke str\u00f8m prisen ogs\u00e5 for de norske forbrukerne. Dette fordi de forurensende kullkraftverkene n\u00e5 m\u00e5 kj\u00f8pe CO 2 kvoter. Den kraftkrevende industrien i Norge er bekymret for de \u00f8kte str\u00f8mprisene, og det p\u00e5g\u00e5r en politisk diskusjon om det skal etableres et eget kraftmarked for kraftkrevende industri, forteller Eimund Nygaard. VINDFYLKET ROGALAND Nygaard mener vi har store muligheter for \u00e5 \u00f8ke kraftproduksjonen i Norge og at dette er helt n\u00f8dvendig. - Det er et stort potensial nettopp i Rogaland. Fylket har sv\u00e6rt gode vindressurser som kan bygges ut. Ressursene ligger dessuten tett opp til linjenettet, som gj\u00f8r ut byggingen ekstra gunstig. Innf\u00f8ringen av gr\u00f8nne sertifikater vil bidra til \u00e5 gj\u00f8re vindkraftutbyggingen \u00f8konomisk mer interessant, fortelle Nygaard. GOD TILGANG P\u00c5 NATURGASS Rogaland er det eneste fylket i landet der veksten i el-kraftforbruket begynner \u00e5 avta. \u00c5rsaken til dette er, i f\u00f8lge Nygaard, den \u00f8kende bruken av naturgass. Naturgassen dekker n\u00e5 ti prosent av det samlede kraftbehovet i fylket. - Vi har stor tilgang p\u00e5 naturgass og et distribusjonsnett som er under stadig utbygging. Dette bidrar til \u00e5 \u00f8ke forsyningssikkerheten i fylket. KRAFTPRODUKSJONEN KAN DOBLES - Lyse har konkrete planer om \u00e5 bygge gasskraftverk i Risavika, forteller Nygaard. Avhengig av st\u00f8rrelse vil byggingen av gasskraftverk p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 og i Risavika kunne doble kraftproduksjonen i Rogaland. Forel\u00f8pig er vi avventende i forhold til videre planlegging, til den politiske situasjonen er mer avklart. Nasjonalt trenger vi \u00f8kt tilgang p\u00e5 kraft, og Rogaland har store muligheter for \u00e5 bidra til dette, avslutter Nygaard\n\n\n\n9 \u00d8VRIG INDUSTRI Omsider positiv utvikling for sysselsettingen Flere sysselsatte innen \u00f8vrig industri \u00d8kt omsetning og l\u00f8nnsomhet innen n\u00e6ringsog nytelsesmiddelindustri Rekordh\u00f8y byggeaktivitet gir fortsatt vekst innen trevareproduksjon \u00d8kt l\u00f8nnsomhet, men stabil sysselsetting innen grafisk industri. FAKTA OM \u00d8VRIG INDUSTRI Industri sysselsetter n\u00e6r personer i Rogaland. Av disse er rundt innen \u00f8vrig industri. Dette tilsvarer vel seks prosent av sysselsettingen i fylket. De st\u00f8rste undergruppene er produksjon av n\u00e6rings- og nytelsesmiddelindustri, trelast og trevareproduksjon og forlag og grafisk industri. Industrisysselsettingen har v\u00e6rt stabil det siste \u00e5ret og er n\u00e5 p\u00e5 niv\u00e5 med \u00e5r Sysselsettingen er rundt fem prosent lavere enn i Det ventes en forsiktig vekst det neste \u00e5ret. ST\u00d8RRE OPTIMISME ENN TIDLIGERE H\u00f8stens bedriftsunders\u00f8kelse bekrefter industribedriftenes tidligere signaler om at omsetningen kommer til \u00e5 \u00f8ke i innev\u00e6rende \u00e5r. Halvparten av de 145 bedriftene som er med i unders\u00f8kelsen ligger an til h\u00f8yere omsetning i 2005 enn i Det som er nytt n\u00e5 er at bedriftene s\u00e5 sm\u00e5tt begynner \u00e5 signalisere sysselsettings\u00f8kning. Gjennom hele 2004 og v\u00e5ren 2005 var bedriftene forsiktige med \u00e5 varsle syssel settingsvekst. Prognosene viste vekst p\u00e5 0-0,5 prosent. I h\u00f8stens bedriftsunders\u00f8kelse er bedriftene noe mer optimistiske i sine vekstanslag. 40 prosent av bedriftene venter flere ansatte i l\u00f8pet av det neste \u00e5ret. Veksten er samlet sett ansl\u00e5tt til vel to prosent. Alle delene av n\u00e6ringen, bortsett fra tekstil og l\u00e6rvare venter \u00f8kning. H\u00f8yest sysselsettingsvekst ventes innen n\u00e6rings- og nytelses middelindustrien og innen trevare produksjon. Forventningsindeksen som er basert p\u00e5 bedriftsunders\u00f8kelsene viser tydelig den \u00f8kte optimismen. VEKST INNEN N\u00c6RINGS- OG NYTELSESMIDDELINDUSTRI \u00d8kt kj\u00f8pekraft og privat konsum sl\u00e5r ut i optimisme innen n\u00e6rings- og nytelsesmiddelindustrien i fylket. Halvparten av de 26 bedriftene som er med i bedriftsunders\u00f8kelsen venter at \u00e5rets omsetning vil bli h\u00f8yere enn fjor\u00e5rets. N\u00e6r 60 prosent venter ytterligere omsetningsvekst neste \u00e5r. N\u00e6ringen venter en samlet sysselsettingsvekst p\u00e5 vel tre prosent det neste \u00e5ret. Dette er langt mer optimistisk enn ved tidligere unders\u00f8kelser. Deler av n\u00e6ringen har v\u00e6rt gjennom omstrukturering og rasjonalisering og l\u00f8nnsomheten utvikler seg positivt. I 2004 hadde 40 prosent av bedriftene en driftsmargin p\u00e5 mer enn seks prosent. Bare \u00e5tte prosent hadde negativt resultat. Dette er langt bedre enn i Bedriftsunders\u00f8kelsen tyder p\u00e5 at den positive utviklingen fortsetter. 35 prosent av bedriftene mener at de f\u00e5r et bedre resultat i 2005 enn de hadde i prosent venter et d\u00e5rligere resultat. N\u00e6r 40 prosent venter ytterligere bedring i Investeringene ventes \u00e5 ligge p\u00e5 et stabilt niv\u00e5. AKTIVITET INNEN TREVARE- INDUSTRI FLATER UT NESTE \u00c5R Tilgangen p\u00e5 nye byggeprosjekter forsetter \u00e5 stige. Det bygges som aldri f\u00f8r b\u00e5de i Rogaland og ellers i landet. Dette gir fortsatt h\u00f8yt press p\u00e5 trevare industrien i fylket. Over 80 prosent av de 21 trevareprodusentene som er med i unders\u00f8kelsen venter imidlertid at markedet vil flate ut i Likevel venter nesten halvparten at om setningen vil \u00f8ke ogs\u00e5 neste \u00e5r. Sysselsettingen ventes \u00e5 \u00f8ke med n\u00e6r fire prosent det neste \u00e5ret. Trevareindustrien er den delen av \u00f8vrig industri hvor flest hadde god l\u00f8nnsomhet i Det er ogs\u00e5 den delen av industrien hvor flest hadde negativt resultat. 55 prosent hadde en driftsmarging h\u00f8yere enn seks prosent. Over 20 prosent drev med tap. N\u00e6r 40 prosent venter at l\u00f8nnsomheten vil bedres innev\u00e6rende \u00e5r. Det ventes stabile investeringer. \u00d8KT L\u00d8NNSOMHET INNEN GRAFISK De grafiske bedriftene i fylket rapporterer om en relativt stabil markeds utvikling i Det ventes ingen store endringer i Store deler av n\u00e6ringen har likevel hatt omsetningsvekst innev\u00e6rende \u00e5r, og 40 prosent venter ytterligere vekst neste \u00e5r. Sysselsettingen ventes \u00e5 bli uendret det neste \u00e5ret. N\u00e6ringen har de siste \u00e5rene v\u00e6rt gjennom en del omstrukturering, og l\u00f8nnsomheten tok seg opp i Rundt halvparten av bedriftene hadde da en driftsmargin p\u00e5 mer enn seks prosent. Dette er en bedring siden Vel 40 prosent venter en resultat forbedring innev\u00e6rende \u00e5r. Investeringene innev\u00e6rende \u00e5r ventes \u00e5 bli noe h\u00f8yere enn fjor\u00e5ret. STABIL LEDIGHETSUTVIKLING Ledighetsutviklingen har innen de fleste undergrupper av \u00f8vrig industri v\u00e6rt stabil sammenlignet med fjor\u00e5ret. Innen grafisk industri har ledigheten g\u00e5tt noe ned. Suksess med saft og syltet\u00f8y fra Hervik Rogaland Konservefabrikk i Hervik produserer saft og syltet\u00f8y helt naturlig uten konserverings midler. Varene bestilles p\u00e5 internett og sendes direkte til kundene. N\u00e5 jobbes det med nye spennende planer. Ved Herviksfjorden i Tysv\u00e6r kommune finner vi Rogaland Konservefabrikk som helt siden 1939 har produsert saft, syltet\u00f8y og gel\u00e9. I dag er produksjonen p\u00e5 tonn per \u00e5r. Bedriften omsetter for mellom millioner kroner og har rundt 16 fast ansatte. DIREKTE TIL FORBRUKER - Tanken om \u00e5 sende varene direkte til den enkelte forbruker ble unnfanget allerede tidlig p\u00e5 50-tallet av min far, sier Tor Romseland, direkt\u00f8r og barnebarn av gr\u00fcnder Trygve Romseland. H\u00f8y kvalitet vil det alltid v\u00e6re marked for; det essensielle har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 tilpasse seg de \u00f8konomiske, strukturelle og teknologiske endringene i samfunnet. Bedriften har utviklet seg fra \u00e5 v\u00e6re en liten lokal saftprodusent til \u00e5 bli en nasjonal leverand\u00f8r. P\u00c5 INTERNETTB\u00d8LGEN Hervik har sikret seg sin del av et \u00f8kende marked gjennom \u00e5 tilby sine varer gjennom netthandel i tillegg til andre salgskanaler. - Vi fant ut at vi ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 ikke kaste oss p\u00e5 internettb\u00f8lgen. Vi s\u00e5 dette som en ny mulighet. Nettsatsingen har for lengst betalt seg, og 50 prosent av v\u00e5r omsetning g\u00e5r til private kunder som bestiller via internett. V\u00e5re kunder befinner seg over hele landet. Resten av omsetningen g\u00e5r til butikk og storhusholdning. NOE SPENNENDE P\u00c5 GANG - De siste par \u00e5rene har vi investert million bel\u00f8p i markedsf\u00f8ring og kvalitetssikring. Vi har ogs\u00e5 tilbudt kundene v\u00e5re nye spennende produkter, som utenlandsk krydder, kaffe og sjokolade. N\u00e5 jobber vi med noen spennende planer som kan gi oss \u00f8kt omsetning p\u00e5 sikt. Men det er for tidlig \u00e5 g\u00e5 ut med noe konkret, avslutter en hemmelighetsfull direkt\u00f8r\n\n\n\n10 BYGG OG ANLEGG FAKTA OM BYGG OG ANLEGG Mot nye h\u00f8yder Markedssituasjonen er bedre enn noen gang Boligbyggingen 1. halv\u00e5r 2005 n\u00e5dde et nytt rekordniv\u00e5 Den h\u00f8ye bygge- og anleggsaktiviteten fortsetter i 2006 N\u00e6ringen kan f\u00e5 opp mot nye sysselsatte det neste \u00e5ret N\u00e6ringen sysselsetter til sammen rundt personer i Rogaland. Dette tilsvarer nesten syv prosent av samlet sysselsetting i fylket. Sysselsettingen innen bygg og anlegg har \u00f8kt med nesten 800 personer, tilsvarende seks prosent det siste \u00e5ret. I perioden fra 2000 til 2003 var sysselsettingen i n\u00e6ringen noks\u00e5 stabil. N\u00e6ringen venter at sysselsetting vil \u00f8ke med syv prosent det neste \u00e5ret. BOLIGBYGGINGEN N\u00c5R NYTT REKORDNIV\u00c5 Boligbyggingen har de siste \u00e5rene ligget p\u00e5 et sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5 i Rogaland. Mange har i lang tid ventet en utflating. Utviklingen s\u00e5 langt i \u00e5r viser at veksten fortsetter. I 2004 ble det igangsatt boliger, en \u00f8kning p\u00e5 ti prosent fra \u00e5ret f\u00f8r. F\u00f8rste halv\u00e5r 2005 ble det igangsatt over boliger. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 20 prosent i forhold til f\u00f8rste halv\u00e5r i fjor. Bedriftenes ordrereserve er h\u00f8yere enn noen gang og det er mye som tyder p\u00e5 at 2005 vil bli et topp\u00e5r n\u00e5r det gjelder boligbygging. FLERE NYE ANLEGGSPROSJEKTER Tilgangen p\u00e5 nye anleggsprosjekter steg ogs\u00e5 kraftig i 1. halv\u00e5r Dette viser statistikk fra SSB. Bransjens beholdning av anleggsprosjekter ligger n\u00e5 p\u00e5 et rekordh\u00f8yt niv\u00e5. Ordrereserven av anleggs prosjekter til bedriftene i Rogaland var 58 prosent h\u00f8yere ved utgangen av 2. kvartal i \u00e5r sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor, m\u00e5lt i l\u00f8pende kroner. P\u00e5 landsbasis var \u00f8kningen \u00e5tte prosent. Rogaland var fylket med h\u00f8yest vekst i perioden. Sauda-utbyggingen og gasskraftverket p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 bidrar til \u00f8kt anleggsaktivitet i fylket. FORTSATT VEKST Den siste bedriftsunders\u00f8kelsen, som omfatter 74 bedrifter, viser at markedssituasjonen i 2005 har v\u00e6rt sv\u00e6rt god, enda bedre enn i Markedet er for tiden sv\u00e6rt presset og bedriftene tror derfor p\u00e5 en utflating neste \u00e5r. De fleste tror imidlertid at den h\u00f8ye ettersp\u00f8rselen vil holde seg. Over 40 prosent av bedriftene venter at omsetningen i 2005 vil bli h\u00f8yere enn fjor\u00e5ret. 30 prosent tror p\u00e5 ytterligere \u00f8kning neste \u00e5r. Sv\u00e6rt f\u00e5 tror p\u00e5 en nedgang i aktivitetsniv\u00e5et. N\u00e6ringen forventer alts\u00e5 at 2006 kan bli et \u00e5r med enda h\u00f8yere aktivitet enn innev\u00e6rende \u00e5r. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke ramme betingelser som er viktigst for n\u00e6ringen svarer bedriftene, et fortsatt lavt renteniv\u00e5 og tilgang p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft. STOR ETTERSP\u00d8RSEL ETTER ARBEIDSKRAFT Det er for tiden stor ettersp\u00f8rsel etter fagfolk i n\u00e6ringen. Nesten halvparten av utvalget har planer om \u00e5 \u00f8ke bemann ingen. Aetats arbeidskraftsunders\u00f8kelse som ble presentert i forrige konjunkturbarometer viste at hele 25 prosent av BA-bedriftene har rekrutteringsproblemer. Samlet sett venter bedriftene i utvalget en \u00f8kning i antall sysselsatte p\u00e5 syv prosent det neste \u00e5ret. Dette tilsvarer rundt personer. Bedriftene har oppjustert sine vekstanslag siden forrige unders\u00f8kelse i mars. Da anslo n\u00e6ringen en sysselsettingsvekst p\u00e5 litt under fem prosent. H\u00f8sten 2004 var prognosen p\u00e5 bare 1,5 prosent. Det er grunn til \u00e5 tro at rekrutteringsproblemene vil \u00f8ke i \u00e5ret som kommer. H\u00f8yest vekst ventes hos bedriftene p\u00e5 J\u00e6ren og i Ryfylke. Ellers i fylket ventes en mer stabil sysselsetting. Ledighetsutviklingen innen bygg og anlegg er samlet sett redusert med syv prosent fra august 2004 til august UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT KAN GI MULIGHETER Unders\u00f8kelsen viser at bygge- og anleggs bedriftene opplever tilgangen p\u00e5 utenlandsk arbeidskraft b\u00e5de som en trussel og som en mulighet. Med store rekrutteringsproblemer i regionen gir tilgangen p\u00e5 arbeidsomme fag arbeidere fra \u00d8st-Europa mulighet for fortsatt vekst. P\u00e5 den annen side er flere bedrifter bekymret for at tilgangen p\u00e5 billig arbeidskraft skal \u00f8delegge markedet. H\u00d8Y L\u00d8NNSOMHET Den gode markedssituasjonen gj\u00f8r at en stor andel av bedriftene kan ta ut store overskudd. Nesten halvparten av bedriftene hadde en driftsmargin p\u00e5 mer enn ni prosent i Fire prosent hadde et negativt resultat. Bedriftenes signaler tyder p\u00e5 at l\u00f8nnsomheten i 2005 blir h\u00f8yere enn fjor\u00e5ret. Med hensyn til neste \u00e5r ventes resultatet \u00e5 bli p\u00e5 niv\u00e5 med innev\u00e6rende \u00e5r. STABILE INVESTERINGER Bygge- og anleggsn\u00e6ringen har de siste \u00e5rene rapportert om stabile investeringer. Dette ser ut til \u00e5 fortsette. Over 70 prosent venter uendret niv\u00e5 b\u00e5de innev\u00e6rende \u00e5r og neste \u00e5r. Prognosene peker oppover Bygge- og anleggsn\u00e6ringen g\u00e5r s\u00e5 det kviner og det bygges som aldri f\u00f8r. N\u00e6ringen er sv\u00e6rt optimistisk, men mange sp\u00f8r seg om taket snart er n\u00e5dd. Vi har spurt sjefs\u00f8konom Kjell Senneset i Prognosesenteret, om veksten kommer til \u00e5 fortsette. I hele landet er aktiviteten sv\u00e6rt h\u00f8y. Likevel tror Senneset at veksten vil fortsette neste \u00e5r. Den st\u00f8rste utfordringen for n\u00e6ringen er \u00e5 skaffe nok fagfolk. Jeg ser ikke bort fra at mangelen p\u00e5 fagfolk vil kunne begrense veksten noe, s\u00e6rlig utenfor Osloregionen. Det viser seg lettere \u00e5 rekruttere utenlandsk arbeidskraft p\u00e5 \u00d8stlandet, sier Senneset. FLERE NYE BOLIGPROSJEKTER - I f\u00f8lge v\u00e5re prognoser for Rogaland vil igangsettingen av nye boliger komme opp i et antall p\u00e5 rundt i \u00e5r. Dette er ti prosent h\u00f8yere enn fjor\u00e5ret. Det er igangsatt veldig mange boligprosjekter i Rogaland de siste to \u00e5rene. Ferdigstillingen av disse vil gi sv\u00e6rt h\u00f8y byggeaktivitet til langt ut i Selv om n\u00e6ringslivet g\u00e5r s\u00e5 det gnistrer og befolkningen i Rogaland \u00f8ker, bygges det nok i overkant av hva det er behov for. Boligene som n\u00e5 er under bygging er til en stor grad solgt. N\u00e5r disse skal tas i bruk, om ett til to \u00e5r, vil trolig prisene flate ut som f\u00f8lge av stor tilgang p\u00e5 brukte boliger. Senneset tror det er lite sannsynlig at alle de planlagte boligprosjektene i Rogaland blir realisert. STABILT H\u00d8YT NIV\u00c5 INNEN N\u00c6RINGSBYGG - Det er ogs\u00e5 planlagt mange n\u00e6ringsbygg i fylket. Flere store forretningsbygg, offentlige kontorbygg og skoler er planlagt eller under bygging. Senneset venter at aktiviteten innen n\u00e6ringsbygg vil holde et stabilt, men h\u00f8yt niv\u00e5 neste \u00e5r. STOR VEKST INNEN ANLEGG - Anleggsmarkedet kommer derimot til \u00e5 vokse markant de neste to \u00e5rene. Bedriftenes ordrereserve bekrefter dette. Det er s\u00e6rlig utbyggingen av Saudavassdragene som bidrar til veksten. I tillegg bidrar ogs\u00e5 utbyggingen av gasskraftverket p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 og store vei prosjekter til \u00f8kt press p\u00e5 anleggsn\u00e6ringen, avslutter Senneset\n\n\n\n11 PRIM\u00c6RN\u00c6RINGENE Kraftig \u00f8kning i salget av melke kvoter Salget av melkekvoter g\u00e5r kraftig opp i Rogaland Etter to \u00e5r med underskudd g\u00e5r tr\u00e5lerfl\u00e5ten i fylket mot et nullresultat H\u00f8ye laksepriser gj\u00f8r at det g\u00e5r mot et godt \u00e5r for oppdrettsn\u00e6ringen FAKTA PRIM\u00c6RN\u00c6RINGENE Prim\u00e6rn\u00e6ringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og fiskeoppdrett. Det er sysselsatte innen prim\u00e6rn\u00e6ringene i Rogaland. Dette tilsvarer 4,4 prosent av den totale sysselsettingen i fylket. Sysselsettingen i n\u00e6ringen ble redusert med 4,1 prosent i l\u00f8pet av Fra desember 2001 til desember 2004 ble sysselsettingen redusert med 4,8 prosent. Det kan ventes fortsatt redusert sysselsetting i n\u00e6ringen blant annet som f\u00f8lge av strukturrasjonalisering innen landbruket LANDBRUK KRAFTIG \u00d8KNING I SALGET AV MELKEKVOTEN Melkeproduksjon er en viktig del av landbruket i Rogaland. I 2004 produserte b\u00f8nder i fylket 281 millioner liter melk. Rogaland er det desidert st\u00f8rste produksjonsfylket i landet. - Kvoteordningen gj\u00f8r at melkeproduksjon er preget av stabilitet b\u00e5de med hensyn til volum og prisutvikling. Et urovekkende utviklingstrekk er at vi i \u00e5r ser en kraftig vekst i salget av melkekvoter sammenlignet med tidligere \u00e5r, sier organisasjonssjef i Rogaland bondelag, Svein Helge Harbo. Det er flere forhold som gj\u00f8r at den kraftige \u00f8kningen kommer akkurat n\u00e5, men Harbo tror lav l\u00f8nnsomhet er medvirkende til at mange rett og slett gir opp. Harbo er bekymret over hvor hurtig struktur rasjonaliseringen innen jordbruket n\u00e5 ser ut til \u00e5 skje. En viss underdekning over flere \u00e5r f\u00f8rer til forholdsvis gode priser p\u00e5 produksjon av storfekj\u00f8tt. \u00d8kte konsesjonsgrenser har v\u00e6rt en medvirkende \u00e5rsak til overproduksjon og lave priser innen svineproduksjon. N\u00e5r det gjelder kyllingproduksjon, hvor det ogs\u00e5 ble innf\u00f8rt \u00f8kte konsesjonsgrenser i 2003, er det forholdsvis god balanse i markedet. FISKERI TR\u00c5LERFL\u00c5TEN G\u00c5R MOT ET NULLRESULTAT Etter to \u00e5r med underskudd kan det if\u00f8lge Walter Rasmussen, styreleder i S\u00f8r-Norges Tr\u00e5lerlag, g\u00e5 mot balanse for nordsj\u00f8tr\u00e5lerne i startet bra med et godt sildefiske og gode priser. Deretter fulgte et tobisfiske som slo feil for tredje \u00e5ret p\u00e5 rad. Kolmulefisket ble ogs\u00e5 magert med d\u00e5rlige priser, sier Rasmussen. - Kombinasjonen av lave priser p\u00e5 kolmule og h\u00f8ye drivstoffpriser gjorde at deler av fl\u00e5ten l\u00e5 i opplag i sommerm\u00e5nedene. N\u00e5 er imidlertid bildet i ferd med \u00e5 endre seg noe, i f\u00f8lge Rasmussen. - B\u00e5de bedre priser p\u00e5 kolmule og forholdsvis gode priser p\u00e5 sei trekker i positiv retning. Bare et f\u00e5tall b\u00e5ter ligger fortsatt i opplag. Hvordan \u00e5ret kommer ut under ett vil i stor grad v\u00e6re avhengig av det forest\u00e5ende sildefisket i Vestfjorden. Rasmussen er betinget optimist n\u00e5r det gjelder framtidsutsiktene. Han venter blant annet at struktureringen av fl\u00e5ten, som fortsatt p\u00e5g\u00e5r, vil gi bedre l\u00f8nnsomhet i n\u00e6ringen. I tillegg venter han at internasjonale forhandlinger i l\u00f8pet av h\u00f8sten vil f\u00f8re til kvoter og et mer b\u00e6rekraftig fiske p\u00e5 kolmule. FISKEOPPDRETT H\u00d8YE LAKSPRISER GIR ET GODT \u00c5R FOR FISKEOPPDRETTERNE Fra januar til august i \u00e5r ble det eksportert tonn laks til en verdi av 7,7 milliarder kroner. Dette er en volum\u00f8kning p\u00e5 fire prosent og en verdi\u00f8kning p\u00e5 13 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Lakseprisen har, med ca. 22 kroner per kilo, ligget godt over minsteprisen som ble innf\u00f8rt i sommer. Minsteprisen avl\u00f8ste straffetollen som ble innf\u00f8rt i slutten av april i \u00e5r kommer til \u00e5 bli et godt \u00e5r for oppdrettsn\u00e6ringen, sier Hans Inge Algr\u00f8y, regionsjef i Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringens landsforening (FHL) Havbruk. - De gode prisene reflekterer h\u00f8y ettersp\u00f8rsel samtidig som utbudet av laks er begrenset. Utsettet av fisk i \u00e5r er p\u00e5 samme niv\u00e5 som i fjor. Dette legger forholdene til rette for fortsatt positiv utvikling til neste \u00e5r. I h\u00f8st starter forhandlinger med EU om en avtale om minstepris som skal gjelde i en fem\u00e5rs periode. Avtalen vil ogs\u00e5 inneholde en prisreguleringsmekanisme, samt rutiner for kontroll. Hvis vi f\u00e5r en god avtale vil denne v\u00e6re et viktig skritt for \u00e5 skape forutsigbarhet i forhold til EU-markedet, samtidig som den gir fleksibilitet med hensyn til den faktiske prisutviklingen, avslutter Algr\u00f8y. Et kraftsenter for mat- og m\u00e5ltidsn\u00e6ringen Rogaland skal v\u00e6re et kraftsenter for mat- og m\u00e5ltidsn\u00e6ringen av nasjonal og internasjonal betydning. Dette er et av hovedm\u00e5lene i Fylkesplanen for Rogaland n\u00e5r det gjelder satsingen p\u00e5 Matfylket Rogaland. OMFATTENDE OG MANGFOLDIG PRIM\u00c6RPRODUKSJON Rogaland har de aller beste forutsetninger for \u00e5 ha Norges st\u00f8rste vekst og verdiskaping knyttet til mat og m\u00e5ltidsn\u00e6ringen, sier Eivind H\u00e5lien, direkt\u00f8r for Fagforum for Mat og Drikke. B\u00e5de innen landbruk-, oppdrett- og fiskerin\u00e6ringen i fylket er det aktive produsentmilj\u00f8er med stor og variert produksjon og god driftsstruktur. I tillegg har vi store industriakt\u00f8rer b\u00e5de innenfor prim\u00e6rproduksjon og foredlingsindustri. Den bl\u00e5-gr\u00f8nne matalliansen er i ferd med \u00e5 bli etablert, og i fylket finnes allerede fremtredende nasjonale matprodusenter i alle ledd av n\u00e6ringskjeden. MATRELATERTE KOMPETANSE- MILJ\u00d8ER OG NETTVERK H\u00e5lien peker videre p\u00e5 at fylket har betydelige kompetansemilj\u00f8er og flere forskningsmilj\u00f8er relatert til mat og matproduksjon. - I tillegg finnes en rekke velfungerende regionale nettverk som favner viktige akt\u00f8rer innen n\u00e6ringsliv, kunnskapsmilj\u00f8ene og offentlig sektor. Koblinger til relevante nasjonale og internasjonale milj\u00f8er b\u00e5de innenfor n\u00e6ringsliv og forskning er av stor betydning for videreutvikling av v\u00e5rt eget kompetansemilj\u00f8, sier H\u00e5lien. NYSKAPING - Endringsvilje og gr\u00fcnder\u00e5nd er et annet viktig suksesskriterium for \u00e5 lykkes i satsningen p\u00e5 mat og m\u00e5ltidsn\u00e6ringen, sier H\u00e5lien. Akt\u00f8rene i matklyngen preges nettopp av dette, og vi har en n\u00e6ringsmiddelindustri som har et sterkt fokus p\u00e5 utviklingsarbeid. M\u00c5 BLI BEDRE P\u00c5 VIDERE- FOREDLING I f\u00f8lge H\u00e5lien er det en utfordring at en stor del av r\u00e5varene som blir produsert i regionen blir eksportert uten videreforedling. - Dette gjelder s\u00e6rlig fisk, og skyldes i stor grad h\u00f8ye tollsatser p\u00e5 foredlede varer i EU-markedet. \u00d8KT SAMSPILL MELLOM FORSKNING, PRODUKSJON OG FOREDLING Store deler av n\u00e6ringsmiddelindustrien sliter med lav l\u00f8nnsomhet. Matmarkedet er preget av lav betalingsvillighet for r\u00e5varer, mens betalingsvilligheten er h\u00f8y for videreforedlede produkter av h\u00f8y kvalitet med spesielle egenskaper. Det kan v\u00e6re lokale produkter med spesielle tradisjoner og historier, mat med helsebringende egenskaper som functional food eller \u00f8kologisk mat. For at slike muligheter skal oppdages og kommersialiseres kreves et \u00f8kt samspill mellom de som forsker, de som produserer og de som foredler, avslutter H\u00e5lien\n\n\n\n13 OFFENTLIG OG PRIVAT PERSONLIG TJENESTEYTING Fortsatt vekst i personlig tjenesteyting Det er fortsatt tro p\u00e5 sysselsettingsvekst i privat personlig tjenesteyting Det ventes vekst i kommunal undervisningsvirksomhet, i barnehagene og i pleie- og omsorgsektoren FAKTA OM OFFENTLIG OG PRIVAT PERSONLIG TJENESTEYTING N\u00e6ringen best\u00e5r av den tjenesteytende delen av offentlig virksomhet, samt personlig tjenesteyting i privat sektor N\u00e6ringen sysselsetter personer i Rogaland, tilsvarende 28 prosent av den totale syssel - settingen i fylket Sysselsettingen i n\u00e6ringen \u00f8kte med 3,3 prosent i 2004 og 9,4 prosent fra desember 2001 til desember 2004 STADIG FLERE SYSSELSATTE INNEN PERSONLIG TJENESTEYTING Siste sysselsettingstelling, som g\u00e5r fram til 4. kvartal 2004, viser sterk vekst innen personlig tjenesteyting, men det kan se ut som veksten n\u00e5 vil flate litt ut. Snart er tre av ti rogalendinger syssel satt innen personlig tjenesteyting. N\u00e6ringen er kvinnedominert idet ca 80 prosent av de sysselsatte innen n\u00e6ringen i Rogaland er kvinner. FLERE ANSATTE I BARNEHAGER Det er gjennomf\u00f8rt en egen unders\u00f8kelse blant kommunene i fylket som er besvart av r\u00e5dmennene. Unders\u00f8kelsen er besvart av 17 kommuner, hvorav b\u00e5de Stavanger og Sandnes har svart blant de st\u00f8rste kommunene. Innen barnehager og SFO venter 60 prosent av kommunene \u00f8kning i sysselsettingen, mens vel 30 prosent venter stabil sysselsetting. Dette avspeiler satsingen p\u00e5 barnehager mer enn utviklingen i barnetallet. For fylket som helhet viser enkelte prognoser samme eller svak nedgang i antall f\u00f8rskolebarn. Innen pleie- og omsorgssektoren venter de fleste kommuner vekst i antall sysselsatte. Dette har sammenheng med veksten i antall eldre i fylket og s\u00e6rlig veksten blant de eldste eldre. Ser vi p\u00e5 gruppen over 85 \u00e5r kan den vokse med 3 4 prosent per \u00e5r i de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Innen undervisning venter 40 prosent av kommunene stabil eller \u00f8kt sysselsetting. 20 prosent venter nedgang i sysselsettingen. Antall barn og unge i Rogaland vil \u00f8ke svakt de n\u00e6rmeste \u00e5rene, men det er store ulikheter fra kommune til kommune. St\u00f8rst er veksten i antall elever innen videreg\u00e5ende skole, noe som betyr utfordringer for fylkeskommunen. I den generelle sosialomsorgen venter de fleste kommuner ingen endring i antall sysselsatte. For de \u00f8vrige kommunale tjenester venter to av tre kommuner stabil sysselsettingssituasjon. FORTSATT OPTIMISME I PRIVAT PERSONLIG TJENESTEYTING Blant de fleste bedrifter innen privat personlig tjenesteyting hersker det optimisme. Bedriftsunders\u00f8kelsen om fatter 54 bedrifter. 70 prosent av bedriftene venter stabilt marked, mens 20 prosent venter at markedet vil bli enda bedre. Vel 50 prosent av bedriftene venter stabil omsetningsutvikling, 40 prosent venter \u00f8kning, mens kun et f\u00e5tall venter nedgang i omsetningen. 70 prosent av bedriftene venter stabil l\u00f8nnsomhet, mens noe under 30 prosent venter forbedret l\u00f8nnsomhet. For \u00f8vrig vil to av tre bedrifter ha samme investeringsniv\u00e5 de n\u00e6rmeste \u00e5rene som de har hatt i det siste. Det er like mange som venter nedgang som venter oppgang i investerings niv\u00e5et. IKKE LENGER SAMME STERKE TRO P\u00c5 \u00d8KT SYSSELSETTING Ser en p\u00e5 andelen bedrifter som venter bemannings\u00f8kning minus andelen som venter reduksjon i antall ansatte det kommende \u00e5ret, viser bedriftsunders\u00f8kelsene stort sett \u00f8kende optimisme i bransjen. Fra h\u00f8sten 2004 til h\u00f8sten 2005 er det imidlertid en demper i optimismen. Det er f\u00f8rst og fremst flere som tror p\u00e5 stabil syssel setting enn p\u00e5 vekst i sysselsettingen, men det er fortsatt en liten andel som venter nedgang i sysselsettingen. \u00d8KNINGEN I ARBEIDSLEDIGHETEN HAR STANSET OPP Den samlede arbeidsledigheten blant yrker med tilknytning til personlig tjenesteyting har gjennom de siste \u00e5rene hatt en stigende tendens. Den \u00f8kende tendensen ser n\u00e5 ut til \u00e5 ha flatet ut. Arbeidsledigheten siste \u00e5ret har ligget noe under tilsvarende m\u00e5ned i fjor, men fortsatt er ledighetsniv\u00e5et h\u00f8yere enn for to \u00e5r siden. Det har tatt tid f\u00f8r \u00f8kt sysselsetting har sl\u00e5tt ut i redusert ledighet. Yrkesgrupper som har hatt merkbar nedgang i ledigheten er vernepleiere og f\u00f8rskolel\u00e6rere, mens ledigheten har g\u00e5tt opp blant sosionomer og barnevernspedagoger, lektorer og l\u00e6rere og innen privat sektor blant fris\u00f8rer. ROVAR skal gi h\u00f8yere kvalitet p\u00e5 vann-, avl\u00f8ps- og renovasjonstilbudet En styringsgruppe nedsatt av IVAR-kommunene har foresl\u00e5tt at det opprettes et regionalt aksjeselskap med ansvar for all produksjon av VAR-tjenester. Selskapet har arbeidstittelen ROVAR og skal v\u00e6re et aksjeselskap eid av kommunene som i dag utgj\u00f8r IVAR. Selskapet skal v\u00e6re i drift fra 1. januar 2007 Lederen av ROVAR s styringsgruppe, ordf\u00f8rer Jostein W. Rovik i Sandnes, opplyser at arbeidet med \u00e5 utrede muligheten for et felles regionalt selskap for vann, avl\u00f8p og deler av renovasjonstilbudet i regionen, er kommet et langt steg videre i l\u00f8pet av sommeren. Utrednings gruppens m\u00e5l har, if\u00f8lge Rovik, v\u00e6rt \u00e5 vurdere om vann- og avl\u00f8pstjenestene og avfallsbehandlingen i regionen kan effektiviseres ved \u00e5 organisere p\u00e5 en ny m\u00e5te. ROVAR SKAL OVERTA FOR IVAR - Styringsgruppens konklusjon er at den enkelte kommune vil v\u00e6re godt tjent med en samordning av innsatsen i denne sektoren. Planen er at saken skal behandles politisk i de 11 kommunene som st\u00e5r bak utredningen i l\u00f8pet av h\u00f8sten Blir det tilslutning til planene, vil vi allerede i 2006 kunne legge det f\u00f8rste formelle grunnlaget for en integrert virksomhet, sier Rovik. - Det er en forutsetning at ROVAR b\u00e5de m\u00e5 innfri kravene til effektiv drift og sikre at kommunenes strategiske behov ivaretas minst like godt som i dag. Vi f\u00f8ler oss trygge p\u00e5 at en slik organisering vil gi et optimalt tilbud til brukerne i en region i sterk vekst og utvikling, sier Rovik. \u00d8KT VERDISKAPING OG KONKURRANSE KRAFT If\u00f8lge Rovik skal en reorganisering av VAR-sektoren bidra til at regionen n\u00e5r sitt overordnede m\u00e5l om \u00f8kt verdiskaping og konkurranse kraft i tr\u00e5d med den strategiske n\u00e6rings planen for regionen. Siktem\u00e5let er en regional samordning og effektivisering av produksjon av vann- og avl\u00f8ps tjenester som vil komme b\u00e5de eiere, kunder (husholdninger og n\u00e6ringsliv) og de ansatte til gode. - ROVAR skal bare kunne eies av kommuner etter en br\u00f8k som er basert p\u00e5 folketall. Nye kommuner vil kunne opptas som eiere p\u00e5 et senere tidspunkt. Det innf\u00f8res felles gebyrstruktur i alle kommunene, sier Rovik. - ROVARs m\u00e5lsetting er \u00e5 realisere effektiviserings gevinster p\u00e5 ti prosent, ha lave priser, samt h\u00f8y kunde tilfredshet. VAR-tjenester av h\u00f8y milj\u00f8messig standard er viktig, understreker Rovik\n\n14 OFFENTLIG FORVALTNING Sysselsettingsveksten i offentlig forvaltning i ferd med \u00e5 snu? Stor omorganisering i offentlig forvaltning Bedring i kommune\u00f8konomien Ekstramidler til regionen som f\u00f8lge av NOKAS-saken FAKTA OM OFFENTLIG FORVALTNING Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal administrasjon, generell administrasjon i direktorater og etater, administrasjon tilknyttet forsvar, politiog rettsvesen og offentlige trygdeordninger der personalet er l\u00f8nnet av staten, fylkeskommunen eller kommunen. Fra 2001 til 2003 var det en \u00f8kning i sysselsettingen i offentlig forvaltning i Rogaland til vel Fra 2003 til 2004 sank sysselsettingen med tre prosent til Kommuneunders\u00f8kelsen for Konjunkturbarometeret viser at kommune administrasjonen venter nedgang eller uendret sysselsetting de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Dette gjelder uansett kommune st\u00f8rrelse eller region i Rogaland. Heller ikke statsetater eller fylkeskommunen venter \u00f8kning i sysselsetting. GRADVIS BEDRING I KOMMUNE- \u00d8KONOMIEN Kommuneregnskapene viser at 2004 var et bedre \u00e5r \u00f8konomisk sett enn de to foreg\u00e5ende \u00e5rene. Netto drifts resultat utgj\u00f8r 2,2 prosent av driftsinntektene i 2004, mot 0,3 prosent i Netto driftsresultat blir regnet som den viktigste indikatoren for \u00f8konomisk balanse i kommunesektoren. Fortsatt er kommune\u00f8konomien i Rogaland noe svak selv om den er bedre enn for kommunene i resten av landet. Forskjellene mellom kommunene er store. Dette kommer fram i den siste rapporten fra Fylkesmannen om kommune \u00f8konomien i fylket ROGALAND F\u00c5R NY KOMMUNE FRA 2006 Fra g\u00e5r kommunene \u00d8len og Vindafjord sammen i nye Vindafjord kommune. Dette blir den f\u00f8rste endringa i kommunestrukturen i fylket siden endringene p\u00e5 60-talet. De to kommunene har vedtatt org anisering og ansatt administrative ledere. Det er ogs\u00e5 valgt nytt kommune styre og gjennomf\u00f8rt direkte ordf\u00f8rervalg. NY ETAT FOR ARBEID OG VELFERD Det ble tidligere i \u00e5r vedtatt av Stortinget at Trygdeetaten og Aetat i l\u00f8pet av 2006 skal avvikles og at det skal opprettes en ny etat for Arbeid- og Velferds forvaltning. Den nye etaten skal v\u00e6re etablert fra andre halv\u00e5r 2006 og v\u00e6re fullt operativ fra \u00e5rsskiftet Ogs\u00e5 kommunenes sosialtjenester skal ha felles betjening utad til brukerne sammen med den nye statsetaten, men med fortsatt kommunalt ansvar. Den nye organisasjonen skal gj\u00f8re det enklere for brukerne \u00e5 orientere seg. F\u00e6rre d\u00f8rer skal hindre at folk vandrer mellom ulike tiltak og tjenester, og det skal bli lettere \u00e5 m\u00e5lrette arbeidet inn mot den enkeltes behov. Myndighetene \u00f8nsker styrket fokus p\u00e5 \u00e5 bringe flest mulig over fra trygd til arbeid. Det er en av de st\u00f8rste omlegginger innen norsk offentlig forvaltning i senere tid som n\u00e5 er i gang. P\u00e5 sentralt niv\u00e5 er ansvaret allerede samlet i det nye Arbeids- og Sosialdepartementet, og interimorganisasjonen kom p\u00e5 plass i september. Men mye gjenst\u00e5r fortsatt: To direktorater skal avvikles og et nytt etableres. P\u00e5 fylkesniv\u00e5 skal Trygdeetat og Aetat omorganiseres fra to til en etat. Rogaland m\u00f8ter imidlertid ikke uforberedt til gjennomf\u00f8ringen av Stortingsvedtaket. I Stavanger er tjenestene ut til brukerne allerede samlokalisert i offentlige servicekontor. Haugesund, Karm\u00f8y, Sauda, J\u00f8rpeland, Sandnes, Time og Egersund har etablert eller planlagt tilsvarende ordninger og flere kommer etter. NOKAS-SAKEN GIR \u00d8KONOMISKE RINGVIRKNINGER Nokas-saken er en utfordring for politiet, for domstolene og for kriminalomsorgen i regionen. Dessuten gir saken \u00f8ko nomiske ringvirkninger til servicen\u00e6ringer som hotell- og restaurantn\u00e6ringen. Betydelige midler er overf\u00f8rt til regionen som f\u00f8lge av etterforskning og den p\u00e5g\u00e5ende rettsaken. Til n\u00e5 er det bevilget om lag 160 millioner kroner. Det er leid hus for ett \u00e5r for \u00e5 avvikle rettssakene siden en forventer videre behandling i lagmannsretten. I forbindelse med Tingrettens behandling er det bevilget vel 20 millioner kroner til oppgradering og drift av dette huset. Kriminalomsorgen har f\u00e5tt \u00f8kte utgifter p\u00e5 vel ni millioner kroner knyttet til n\u00f8dvendig sikkerhetsutstyr og \u00f8ving av personell. Under rettssaken vil det v\u00e6re n\u00e6r 100 politifolk ekstra til sikkerhet og vakthold. Dessuten 16 forsvarsadvokater og et pressekorps p\u00e5 n\u00e6r 100. Videre er det innkalt 250 vitner og sakkyndige. Det er derfor behov for et stort antall hotellsenger i den tre m\u00e5neders perioden som er avsatt til Tingretten. Vestlandsr\u00e5det - motvekt mot sentralisering Vestlandsr\u00e5det er et formelt samarbeid mellom Fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og M\u00f8re og Romsdal. R\u00e5det best\u00e5r av i alt 20 representanter. SKAL STYRKE UTVIKLINGEN P\u00c5 VESTLANDET Fylkesordf\u00f8rar i Rogaland Roald G. Bergsaker sier at m\u00e5let for Vestlandsr\u00e5det er at fylkeskommunene p\u00e5 Vestlandet gjennom forpliktende samarbeid skal styrke utviklingen p\u00e5 Vestlandet og l\u00f8se felles utfordringer. Dette kan gj\u00f8res b\u00e5de ved \u00e5 p\u00e5virke statlige rammebetingelser og ved \u00e5 overta flere og mer omfattende oppgaver fra Staten oppgaver som kan l\u00f8ses bedre gjennom lokal kunnskap. Bergsaker har tro p\u00e5 at et slikt utviklingsorientert, faglig og politisk samarbeid skal styrke Vestlandsregionen b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. MOTVEKT MOT SENTRALISERING - En vestlandsregion med 26 prosent av landets befolkning er en tilstrekkelig sterk makt faktor til \u00e5 utfordre og balansere den sterke sentralstyrte statsmakta i Norge, sier Bergsaker. - Det er viktig b\u00e5de \u00e5 bli h\u00f8rt i ut formingen av nasjonal politikk og \u00e5 ta over oppgaver og funksjoner som i dag blir l\u00f8st p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 og gi disse en regionalpolitisk styring og regional tilpassing. Jeg venter n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8rings uttalelsene som jeg vil legge vekt p\u00e5 i det videre arbeidet, sier Bergsaker. MANGE VIKTIGE SAKER If\u00f8lge Bersaker er det n\u00e5 viktig at ogs\u00e5 det regionale niv\u00e5et markerer seg i for bindelse med utforming av storbypolitikk her i landet. - Dette gj\u00f8r vi best i sam arbeid og dialog mellom storbyene. - I n\u00e6ringspolitikken er m\u00e5let \u00e5 f\u00e5 lagt til rette for utvikling av et konkurransedyktig og vitalt n\u00e6ringsliv gjennom nyskaping, innovasjon og kompetanseutvikling i regionen. Videre i samferdselspolitikken m\u00e5 vi styrke det regionalpolitiske grepet ved at transportpolitiske beslutninger blir et regionalpolitisk ansvarsomr\u00e5de. Redskapet er \u00e5 ta fatt i Nasjonal Transportplan, sier Bergsaker. - Endelig m\u00e5 vi f\u00e5 til en ny kulturpolitikk for Vestlandet. Visjonen er \u00e5 etablere en egen selvstendig regional kulturpolitikk i samarbeid mellom fylkeskommunene p\u00e5 Vestlandet. Kulturelt og historisk er vi knyttet til det nordiske felleskap og til sambandet i nordsj\u00f8regionen. \u00d8konomisk sett bidrar Vest-Norge vesentlig til nasjonal valutainntjening, avslutter Bergsaker\n\n\n\n15 BANK, FINANS OG FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING Forretningsmessig tjenesteyting g\u00e5r s\u00e5 det suser Fortsatt gode tider innenfor forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift Solide resultater innen bank, forsikring og finans Sysselsettingsveksten ventes \u00e5 fortsette FAKTA OM BANK, FINANS OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING N\u00e6ringen omfatter bank, forsikring, omsetning og drift av fast eiendom og forretningsmessig tjenesteyting som eksempelvis arkitekter, konsulenter, og vaktselskaper N\u00e6ringen sysselsetter til sammen personer i Rogaland, til - svarende 10,7 prosent av den totale sysselsettingen i fylket. Sysselsettingen i n\u00e6ringen \u00f8kte med 5,1 prosent i 2004 og 6,8 prosent fra desember 2001 til desember 2004 I FERD MED \u00c5 N\u00c5 TOPPEN? Trenden fra de siste konjunkturbarometere fortsetter: Forretningsmessig tjenesteyting g\u00e5r s\u00e5 det suser. H\u00f8stens bedriftsunders\u00f8kelse viser imidlertid at det kan g\u00e5 mot en utflatning p\u00e5 dagens h\u00f8ye niv\u00e5. I bedrifts unders\u00f8kelsen i januar 2005 forventet i overkant av halvparten av bedriftene bedret marked i N\u00e5 er andelen som tror p\u00e5 bedre marked neste \u00e5r sunket til under 40 prosent. Om lag 60 prosent forventer stabil markedsutvikling mot 40 prosent ved forrige unders\u00f8kelse. Innen bank og finans er bildet enda tydeligere ved at i underkant av 30 prosent av bedriftene forventer bedret marked, mens over 60 prosent forventer stabil markedsutvikling. \u00d8KT OMSETNING Innen bank og finans ligger 75 prosent av bedriftene an til \u00f8kt omsetning i 2005 sammenliknet med \u00e5ret f\u00f8r. Innen forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift regner halvparten av bedriftene med omsetningsvekst i den samme perioden. Dr\u00f8ye ti prosent av bedriftene venter redusert omsetning. N\u00e5r det gjelder utsiktene det neste \u00e5ret forventer om lag halvparten av bedriftene innen forretnings messig tjenesteyting \u00f8kt omsetning. Innen bank og finans forventer 60 prosent av bedriftene \u00f8kt omsetning. Bare et f\u00e5tall forventer redusert omsetning. STABIL L\u00d8NNSOMHET L\u00f8nnsomheten har \u00f8kt fra 2004 til 2005 for en tredjedel av bedriftene innen forretnings messig tjenesteyting. Om lag 50 prosent av bedriftene opplever uendret l\u00f8nnsomhet. Bildet er det samme innen bank- og finansn\u00e6ringen. For \u00e5ret som kommer forventer 75 prosent innen forretningsmessig tjeneste yting og 60 prosent innen bank og finans uendret l\u00f8nnsomhet. Median driftsmargin i bransjen er i overkant av ti prosent. Investeringene forventes \u00e5 holde seg stabile hos om lag 80 prosent av bedriftene, mens 15 prosent forventer \u00f8kte investeringer. Disse bedriftene tilh\u00f8rer forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift. L\u00d8NNSVEKSTEN EN TRUSSEL MOT VIDERE VEKST Rente\u00f8kninger og l\u00f8nnsvekst oppgis \u00e5 v\u00e6re de st\u00f8rste usikkerhetsfaktorene for l\u00f8nnsomheten fremover. Sysselsettingsveksten som har skjedd de siste \u00e5rene vil f\u00f8r eller senere f\u00f8re til \u00f8kte l\u00f8nnskrav. Dette er noe som mange bedriftsledere oppgir som den utenforliggende rammebetingelsen som i st\u00f8rst grad vil kunne redusere l\u00f8nnsomheten. STORE SVINGNINGER Mange bedrifter oppgir ogs\u00e5 den generelle aktiviteten i n\u00e6ringslivet som det viktigste for fortsatt god l\u00f8nnsomhet. Forretningsmessig tjenesteyting er en konjunkturf\u00f8lsom bransje med store svingninger i bedriftsetablering og sysselsetting. Eksempelvis var det ved utgangen av 2004 fremdeles ikke like mange sysselsatte innen data virksomhet i Rogaland som tre \u00e5r tidligere. Sterkest sysselsettingsvekst de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt innen eiendomsdrift. Her er renten den viktigste faktoren for fortsatt god l\u00f8nnsomhet. Bedriftene innen eiendomsdrift forventer stabilt marked i tiden fremover. FORTSATT VEKST I BOLIGPRISENE, MEN VEKSTEN AVTAR Gjennomsnittsboligen i Stavanger kostet i august kroner per kvadratmeter. Dette er kroner mer enn for ett \u00e5r siden. I Rogaland steg boligprisene med 9 prosent fra august 2004 til august Dette er ett prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet. Svakest i Rogaland var prisutviklingen utenfor Stavanger og Sandnes. Rogaland utenom Stavanger og Sandnes hadde sterkest vekst fra 2003 til 2004 med 16 prosent. S\u00e5 langt i \u00e5r har veksten i denne regionen falt med ni prosentpoeng. Trenden med avtakende vekst er nasjonal. Forel\u00f8pig anslag p\u00e5 veksten fra 2004 til 2005 er \u00e5tte prosent, mens veksten fra 2003 til 2004 var 12 prosent nasjonalt. IKM Gruppen AS Kompetansebedriften IKM leverer ekspertise og ferdige produkter til oljeindustrien. Bedriften kan tilby flere arbeidsplasser enn de f\u00e5r besatt i dag. IKM Gruppen AS er en multidisiplin under leverand\u00f8r til olje og offshoreindustrien. Bedriften tilbyr ekspertise innenfor de fleste fagomr\u00e5der i den oljerelaterte industrien. Hovedkontoret ligger p\u00e5 Sola. Bedriften omsetter for om lag en milliard kroner og sysselsetter om lag personer. Driften er delt i tre forretningsomr\u00e5der: Ferdigstillelse, Elektro og instrument, og Engineering and Construction. Konsernsjef St\u00e5le Kyllingstad forteller om jevn vekst siden Bedriften har vokst gjennom flere oppkj\u00f8p og naturlig vekst. - Vi opplever oss som en del av industrien og for oss er det ikke vesensforskjellig om vi leier ut kompetansen til andre som produserer eller om vi produserer deler og l\u00f8sninger selv. STOR MANGEL P\u00c5 INGENI\u00d8RER Vi opplever mangel p\u00e5 ingeni\u00f8rer. En del av dette er nok selvforskylt siden n\u00e6ringen alt for tidlig tegnet bildet av en solnedgangsn\u00e6ring. Det vil i overskuelig fremtid v\u00e6re behov for oljeindustri i Norge og med det behov for dyktige ingeni\u00f8rer. Vi kan tilby nye arbeidsplasser til folk med den rette kompetanse. NORSKE INGENI\u00d8RL\u00d8NNINGER KONKURRANSEDYKTIGE De gode tidene skaper noe l\u00f8nnspress i bransjen, men det er i f\u00f8lge Kyllingstad ikke noe stort problem. Norske ingeni\u00f8rl\u00f8nninger er konkurransedyktige og dette sammen med visse spr\u00e5k problemer gj\u00f8r at bruken av ingeni\u00f8rkompetanse fra EU er beskjeden. Det er blant fagarbeiderne at l\u00f8nnsforskjellene er store, eksempelvis innen plate og sveis. Her brukes billig arbeidskraft fra utlandet i st\u00f8rre grad. Spr\u00e5kproblemene er heller ikke s\u00e5 avgj\u00f8rende for denne typen jobber. OLJEINDUSTRIEN ER INGEN STOR FORURENSER - Jeg skulle \u00f8nske at Norge forsto viktigheten av oljeindustrien. Eksempelvis er det et paradoks at vi sender gassen ut av landet til kraftverk p\u00e5 kontinentet som forurenser mer enn hva et moderne kraftverk i Norge ville gjort. Det er regelrett inkompetanse blant politikerne og i befolkningen som s\u00f8rger for slike l\u00f8sninger, hevder Kyllingstad\n\n\n\n16 VAREHANDEL Detaljhandelen venter at veksten flater ut Veksten ventes \u00e5 flate ut innen detalj handelen Det ventes fortsatt vekst innen engroshandelen Fortsatt h\u00f8yt bilsalg FAKTA OM VAREHANDEL Varehandel omfatter detaljhandel og reparasjon av husholdnings - varer og varer til personlig bruk, engros- og agenturhandel, samt motorkj\u00f8ret\u00f8ytjenester. N\u00e6ringen sysselsetter personer i Rogaland, tilsvarende 14 prosent av den totale syssel - settingen i fylket. Sysselsettingen i n\u00e6ringen \u00f8kte med 1,8 prosent i 2004 og 3,9 prosent fra utgangen av 2001 til utgangen av GODE TIDER FOR ENGROS HANDELEN Engrosbedriftene i Rogaland omsatte for 9,4 milliarder kroner fra januar til april i \u00e5r. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 3,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. \u00d8kningen er betydelig lavere enn gjennomsnittet for landet som var p\u00e5 7,4 prosent. Dette m\u00e5 imidlertid ses i sammenheng med at Rogaland hadde en sterkere vekst enn resten av landet i Engrosbedriftene opplever stor ettersp\u00f8rsel og gode tider som f\u00f8lge av den generelt positive utviklingen i n\u00e6ringslivet. Blant de 23 engrosbedriftene som har svart p\u00e5 h\u00f8stens bedriftsunders\u00f8kelse mener omtrent halvparten at markedet har utviklet seg positivt fra i fjor til i \u00e5r, mens den andre halvparten mener at markedet er stabilt. N\u00e5r det gjelder utsiktene framover venter de fleste en utflating i markedet, mens en tredjedel av bedriftene venter en fortsatt positiv utvikling. STABILT INNEN DETALJHANDELEN Detaljhandelen i fylket omsatte for syv milliarder kroner fra januar til april i \u00e5r. Dette var en \u00f8kning p\u00e5 3,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. \u00d8kning var sterkere enn landsgjennomsnittet som hadde en \u00f8kning p\u00e5 2,8 prosent. Flertallet av bedriftene innen detaljhandelen mener at markedet har v\u00e6rt stabilt fra i fjor til i \u00e5r. Utvalget omfatter 20 bedrifter. De fleste venter at markedet vil v\u00e6re stabilt ogs\u00e5 til neste \u00e5r. DET H\u00d8YE BILSALGET FORTSETTER Personbilsalget fortsetter \u00e5 \u00f8ke etter en kraftig vekst p\u00e5 hele 32 prosent i Fra januar til august i \u00e5r er det solgt 660 biler i fylket, tilsvarende en \u00f8kning p\u00e5 5,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. P\u00e5 landbasis har det v\u00e6rt en svak nedgang i bilsalget s\u00e5 langt i \u00e5r, sammenlignet med i fjor. Det er kun ni bedrifter innen motorkj\u00f8ret\u00f8ytjenester som har svart p\u00e5 bedrifts unders\u00f8kelsen. Syv av disse mener at markedet har flatet ut fra i fjor til i \u00e5r, mens to mener at markedet har utviklet seg positivt. De fleste venter at markedet ogs\u00e5 vil v\u00e6re stabilt til neste \u00e5r. VENTER FORTSATT H\u00d8Y OMSETNING Innen alle deler av varehandelen har flertallet av bedriftene \u00f8kt omsetningen fra i fjor til i \u00e5r. Innen detaljhandelen er det imidlertid ganske stor andel som merker en utflating. N\u00e5r det gjelder utsiktene for neste \u00e5r venter rundt halvparten omsetningsvekst, mens den andre halvparten venter en utflating. Ingen venter redusert omsetning. L\u00d8NNSOMHET Resultatene fra unders\u00f8kelsen viser at detaljhandelsbedriftene var de mest l\u00f8nnsomme innen varehandelen i To tredeler av disse bedriftene og i underkant av en tredel av engrosbedriftene hadde en driftsmargin p\u00e5 minst ni prosent. Blant de ni bedriftene innen motorkj\u00f8ret\u00f8ytjenester var det ingen som hadde en driftsmargin p\u00e5 ni prosent eller h\u00f8yere. Rundt 30 prosent av engrosbedriftene og ti prosent av detaljhandelsbedriften hadde negativ driftsmargin i Flertallet av detaljhandelsbedriftene opplever stabil l\u00f8nnsomhet fra i fjor til i \u00e5r, mens flertallet av engrosbedriftene opplever en positiv utvikling i l\u00f8nnsomheten. ANSETTER FLERE Nesten halvparten av bedriftene som er med i unders\u00f8kelsen planlegger \u00e5 ansette flere det kommende \u00e5ret. Den andre halvparten venter ingen endringer i bemanningen. Det er spesielt engros bedriftene som planlegger \u00e5 \u00f8ke bemanningen. Innen detaljhandelen og motorkj\u00f8ret\u00f8ytjenester venter de fleste stabil sysselsetting. Andelen som venter bemannings\u00f8kning har \u00f8kt siden i v\u00e5r. Dette ser i hovedsak ut til \u00e5 skyldes et st\u00f8rre innslag av engrobedrifter i denne unders\u00f8kelsen enn i den forrige. Det er rundt 660 arbeidsledige butikkmedarbeidere i fylket. Dette er samme antall som p\u00e5 i fjor p\u00e5 denne tiden. H\u00f8y oljeaktivitet gir rekordomsetning K. Lund forhandler kompressorer og l\u00f8fteutstyr til olje- og gassindustrien. Bedriften ligger an til en omsetningsvekst p\u00e5 nesten 30 prosent og ansetter stadig flere medarbeidere. Etter - s p\u00f8rselen \u00f8ker b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. K. Lund Offshore as ble etablert i 2000 og er en direkte videref\u00f8ring av Maskin K. Lund sin tidligere Stavangeravdeling. I tillegg til engrosvirksomhet har bedriften eget verksted hvor den setter sammen komponenter, tester og skredder syr utstyr til kundens behov. - Vi utf\u00f8rer ogs\u00e5 service p\u00e5 alle produktene vi leverer, forteller adm.dir. Gaute J\u00f8rpeland. SATSER INTERNASJONALT - H\u00f8sten 2003 bestemte vi oss for \u00e5 satse internasjonalt. Satsningsomr\u00e5dene er Kasakstan, Midt \u00d8sten og Brasil. N\u00e5 st\u00e5r den internasjonale virksomheten for rundt 30 prosent av omsetningen og vi har nylig opprettet kontor i Brasil. J\u00f8rpeland roser Innovasjon Norge for god hjelp i forbindelse med etableringen i Brasil. MOT KRAFTIG OMSETNINGSREKORD - Denne h\u00f8sten ser ut til \u00e5 bli den mest hektiske perioden i v\u00e5r historie. Lager- og monteringshall hos K. Lund Ordrene str\u00f8mmer inn i alle avdelinger og vi regner med \u00e5 n\u00e5 en omsetning i st\u00f8rrelses orden 100 millioner kroner i Dette vil v\u00e6re en \u00f8kning p\u00e5 nesten 30 prosent fra i fjor, sier J\u00f8rpeland. - Norsk sokkel har lenge v\u00e6rt betraktet som et modent marked. N\u00e5 er det veldig mange prosjekter p\u00e5 gang p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye oljeprisen. I tillegg opplever vi stor ettersp\u00f8rsel internasjonalt. For tiden er det faktisk v\u00e5r egen kapasitet som er begrensningen og ikke markedet, sier J\u00f8rpeland. - P\u00e5 kort sikt nyter vi godt av den h\u00f8ye ettersp\u00f8rselen fra norsk sokkel, mens de internasjonale markedene vil f\u00e5 stadig st\u00f8rre betydning p\u00e5 noe lengre sikt. Investeringsmarkedet og drifts- og vedlikeholdsmarkedet st\u00e5r for omtrent like stor del av omsetningen. EN BEDRIFT I EKSPANSJON - Vi har ansatt flere nye medarbeidere, og vil ansette enda flere i n\u00e6rmeste framtid. Det begynner imidlertid \u00e5 bli stadig vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i kvalifisert arbeidskraft, sier J\u00f8rpeland. - Vi har nylig bygget p\u00e5 en ekstra etasje p\u00e5 administrasjons bygget v\u00e5rt p\u00e5 Sola og kommer ogs\u00e5 til \u00e5 utvide utearealene. I tillegg har vi gjort betydelige investeringer i forbindelse med utvidelse av produktspekteret, avslutter J\u00f8rpeland\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d4f765d-d3dd-44f0-9613-db74e48706bf"}
+{"url": "http://docplayer.me/566513-Referat-fra-mote-i-kringkastingsradet-11-12-06-09.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:57Z", "text": "\n\n2 skott mellom ulike deler av organisasjonen. Vi er sikre p\u00e5 at hvis NRK skal klare den eksterne konkurransen, m\u00e5 vi samhandle bedre, sa Hans-Tore Bjerkaas i sin innledning. - Beslutningslinjene i organisasjonen var utydelige, spesielt mellom kringkaster og produsentene. Vi hadde ogs\u00e5 en strukturell utfordring organisasjonen og \u00f8konomien var bygd opp p\u00e5 den m\u00e5ten at vi stort sett reproduserte det vi gjorde \u00e5ret f\u00f8r. Endringer var vanskelige og tok lang tid. Vi har v\u00e6rt d\u00e5rlige til \u00e5 prioritere og klarte ikke \u00e5 snu oss fort nok. Mye av hensikten med omorganiseringen var \u00e5 frigj\u00f8re en del av \u00f8konomien for \u00e5 gi oss selv et handlingsrom for \u00e5 kunne v\u00e6re raskere p\u00e5 labben, sa Bjerkaas. - Beslutningen om omorganisering ble tatt i fjor h\u00f8st, og vi var oppe \u00e5 g\u00e5 fra 1. januar. Vi har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ledere osv. og var helt i m\u00e5l 1. mai. Det har v\u00e6rt en bra prosess, vi har hatt et godt samarbeid med fagforeningene og har kj\u00f8rt en helt \u00e5pen prosess. Alt vi har gjort, har ligget ute p\u00e5 intranett, og vi opplever at vi har hatt god aksept for endringene. Vi begynner n\u00e5 \u00e5 dra nytte av ny organisasjon. Men organiseringen er bare et verkt\u00f8y. Det viktigste er hvordan publikum vil oppleve NRK etter endringene, sa kringkastingssjefen, og fortsatte: - Programplanleggingsprosessen har v\u00e6rt slik: Programavdelingene har sendt innspill til kringkaster, som s\u00e5 har truffet beslutningene. Dette systemet har v\u00e6rt for rigid. Det bobler nede i organisasjonen, det er mange nye tanker n\u00e5r det gjelder programutvikling og programskaping. Det som vil avgj\u00f8re v\u00e5r posisjon i framtida, er at vi lager gode programmer. Det er grunnmuren. S\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 innholdet ut p\u00e5 forskjellige plattformer. Hans-Tore Bjerkaas gikk deretter over til \u00e5 snakke om seertall. - For halvannet \u00e5r siden hadde fjernsynet problemer NRK1 tapte store andeler. Fra h\u00f8sten i fjor kom NRK mer p\u00e5 offensiven, og tapte mindre. \u00c5rsresultatet i fjor for NRK1 var en tilbakegang p\u00e5 5 prosentandeler fra 37 % til 32 % i markedsandel. Samlet med NRK2 og 3 var vi i underkant av 40. TV 2 tapte 4 prosentandeler i fjor. TV 2 har merket konkurransen fra kommersielle konkurrenter sterkt i \u00e5r, TV3 og TVNorge er n\u00e5 fulldekkende. 1. kvartal i \u00e5r har NRK v\u00e6rt p\u00e5 offensiven og har igjen tatt andeler. Sporten, underholdningstilbudet, nyhetene og allmennprogrammene holder godt stand, og vi f\u00f8ler oss n\u00e5 p\u00e5 offensiven. Organisasjonen strutter av selvtillit. Vi h\u00e5per at vi etter bakkenettutbyggingen vil beholde den posisjonen vi har. H\u00e5pet er at NRK samlet skal ha over 1/3 av markedet. Da regnes ikke barn under 12 \u00e5r med. NRK Super har hatt en god utvikling og har n\u00e5 tatt igjen Disney. N\u00e5r det gjelder strategiprosessen p\u00e5 tv, er sp\u00f8rsm\u00e5let hva vi skal gj\u00f8re i et fragmentert og nisjefisert marked for \u00e5 holde niv\u00e5et. Fra h\u00f8sten utvider vi Dagsrevyen, mens andre skj\u00e6rer ned nyhetstilbudet. Nye Dagsrevyen sendes fra kl Vi skal ikke l\u00f8pe etter flere brannbiler, men ha fordypning, bakgrunn, debatt, kommentarer, flere innslag fra Norge, og flere fra korrespondentene. Dagsrevyen vil samtidig forbli den autoriserte oppsummeringen av det som har skjedd i l\u00f8pet av dagen. F\u00e5 kringkastere satser mer p\u00e5 nyheter i sentral sendetid. Utviklingen g\u00e5r motsatt vei. Det avgj\u00f8rende er at vi klarer \u00e5 lage gode sendinger. Hvis ikke f\u00e5r vi problemer. RedaksjonEn avsluttes i sin n\u00e5v\u00e6rende form, det samme gjelder I kveld. Disse erstattes av et daglig debattformat p\u00e5 NRK2 og en ukentlig stordebatt p\u00e5 NRK1. Grunnen til at vi tar av RedaksjonEn er at vi utvider Dagsrevyen, og der skal vi ha de dagsaktuelle debattene. Vi skal ogs\u00e5 ha daglige Urix-sendinger p\u00e5 NRK2, opplyste kringkastingssjefen. - 1.desember sl\u00e5s de siste analoge sendingene av i Troms og Finnmark. Dermed har alle tilgang til alle NRKs kanaler. Derfor flytter vi Barne-tv til NRK Super. Isteden lager vi et daglig aktualitetsmagasin p\u00e5 NRK1 fra kl Det blir nok endel debatt om at Barne-tv flyttes til en nisjekanal. Jeg er mindre bekymret for barna, de finner stoffet sitt, og behersker fjernkontrollen. De som tenker historisk og kulturelt, vil ha innvendinger, fordi en lang tradisjon opph\u00f8rer. Men hvis vi f\u00f8rst designer kanaler, m\u00e5 vi distribuere stoffet i de kanalene som er designet for innholdet. N\u00e5r det gjelder distribusjon gjennom kabelnett og satellitt, er NRKs kanaler et must carry, og det gjelder ogs\u00e5 de sm\u00e5 kabelselskapene. Vi skal skaffe oss rede p\u00e5 om noen ikke f\u00f8lger denne plikten, men dette er egentlig en politisk sak, sa Hans-Tore Bjerkaas, f\u00f8r han gikk l\u00f8s p\u00e5 radiodelen av NRKs virksomhet. - NRK Radio ligner litt p\u00e5 tv for noen \u00e5r siden. Vi har mistet lyttere siste \u00e5ret, har g\u00e5tt fra P1 til Radio Norge og et revitalisert P4. Radio Norge har en r\u00e5ere og mer kommers musikkprofil enn noen andre. P4 har m\u00e5tet spisse musikktilbudet sitt mot mer popul\u00e6r musikk. P1 er dermed under press ogs\u00e5 p\u00e5 musikksida. Vi skal fortsette \u00e5 sende norsk musikk, men har et handikap i konkurransen mot kanalene som bare spiller utenlandsk musikk. Vi g\u00e5r n\u00e5 gjennom musikkprofilen v\u00e5r. Radiomediets st\u00f8rste utfordring er imidlertid frafall av unge og barn, de h\u00f8rer ikke p\u00e5 radio. P1 er den st\u00f8rste kanalen\n\n\n\n3 kun for dem over 50 \u00e5r. P4 er st\u00f8rre for hele gruppa under 50. Utfordringen er \u00e5 f\u00e5 med unge og unge voksne. Vi \u00f8nsker \u00e5 satse mer p\u00e5 barneradio, og kommer til \u00e5 se p\u00e5 hele tilbudet v\u00e5rt. Vi vil forsterke Mp3, fornye innhold og musikk p\u00e5 P1 og P2, mens P3 fortsatt skal v\u00e6re en kanal for dem opp til 30. Radio er mediet med de st\u00f8rste utfordringene i m\u00f8tet med konvergens, internett og utenlandske tilbud. De unge setter sammen som de \u00f8nsker, de er sin egen redakt\u00f8r n\u00e5r det gjelder musikk. For \u00f8vrig har P1 n\u00e5 under 50 % markedsandel, NRK Radio samlet har rundt 60, men utviklingen g\u00e5r fort i negativ retning, avsluttet Hans-Tore Bjerkaas. - Medietilsynet varsler sanksjon mot P4 og Radio Norge fordi de spiller for lite norsk musikk, supplerte Olav Nyhus. De spiller norsk om natta. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 lage innhold i radio slik at noen fortsatt h\u00f8rer p\u00e5 innholdet, ikke bare musikken, kommenterte Hans-Tore Bjerkaas. - NRK kan forvente klager fra folk over 50 hvis det blir for store endringer, sa Kjellaug Nakkim. Vi legger opp til en gradvis endring, for vi m\u00e5 ikke komme i spagaten. Dette er en utrolig vanskelig balansegang, svarte Bjerkaas. Paul Leer-Salvesen ville vite hvordan utviklingen i markedsandel p\u00e5 nettradio g\u00e5r. Nettradio er ikke med i radiouniverset i v\u00e5re m\u00e5linger, men vi vet at bruken av digitalradio \u00f8ker, b\u00e5de p\u00e5 internett og dab, og ogs\u00e5 p\u00e5 satellittradio. Vi jobber med \u00e5 skaffe tall, svarte kringkastingssjefen. - Hva med radio via mobiltelefon? spurte Hilde Wider\u00f8e Wibe. - Det ligger heller ikke inne. Vi jobber med metoder. Det samme gjelder for tv, med tv p\u00e5 nye plattformer, svarte Bjerkaas. Kjellaug Nakkim ville vite noe om hvor stor prosentandel av barn og ungdom som i det hele tatt h\u00f8rer p\u00e5 radio. - Barn h\u00f8rer lite p\u00e5 radio. Lyttingen \u00f8ker litt blant de unge. P3 har andel av mark p\u00e5 %. Vi m\u00e5 n\u00e5 ha en nasjonal plan for digitalt mottak. Digitaliseringen kommer p\u00e5 alle mulig m\u00e5ter, og de unge kommer f\u00f8rst. Vi m\u00e5 holde p\u00e5 dem, sa Hans-Tore Bjerkaas, og fortsatte: - N\u00e5r det gjelder nrk.no, har det foreg\u00e5tt en stille revolusjon. I omorganiseringsprosessen ble det mer og mer tydelig at strukturelt, organisatorisk og \u00f8konomisk har nettsatsingen kun v\u00e6rt et avskj\u00e6r fra radio og tv-produksjonen. N\u00e5 tydeliggj\u00f8r vi at nettet er eget medium, og legger det strukturelt slik at det ikke bare blir et avskj\u00e6r. Vi har g\u00e5tt gjennom nettilbudet, og det er ikke tvil om at vi har et utrolig mangfoldig tilbud. Men mye av det som ligger ute brukes nesten ikke. Vi skal bli tydeligere p\u00e5 hvilke omr\u00e5der vi skal bli best p\u00e5. Vi ser ogs\u00e5 p\u00e5 andre samarbeidsformer a la yr.no. Vi har kommet lengst n\u00e5r det gjelder en tur-guide p\u00e5 nettet i samarbeid med turistforeningen. Et nasjonalt nettsted for tur, som skal hete ut.no. - Unge g\u00e5r ikke p\u00e5 tur, men sjekker for eksempel utdanning og jobb p\u00e5 nett. Vil dere satse p\u00e5 dette? spurte Paul Leer-Salvesen. - Vi vil ha h\u00f8yere love index p\u00e5 nettet. H\u00f8y love index betyr at de som bruker nettstedet er hyppig innom. Vi m\u00e5 f\u00e5 opp love index -en, sa Hans-Tore Bjerkaas, som ogs\u00e5 kunne fortelle at NRK forenkler internprisingssystemet fra \u00e5rsskiftet. Vi skal fortsatt registrere hva folk jobber med av prosjekter, men beregne prisene p\u00e5 en enklere m\u00e5te enn f\u00f8r. For \u00f8vrig er vi i dag 200 f\u00e6rre i organisasjonen enn for to \u00e5r siden. Det har v\u00e6rt helt n\u00f8dvendig \u00e5 endre organisasjonen, blant annet fordi vi har sett at de uavhengige produsentene oftere g\u00e5r til TV 2 og TVNorge f\u00f8r NRK, fordi NRK har v\u00e6rt s\u00e5 innovervendt at de fant ingen de kunne snakke med programideer om. Dette m\u00e5tte vi gj\u00f8re noe med. Vi har n\u00e5 bedre kommunikasjon med eksterne produsenter, og har opprettet en eksternredaksjon i kringkaster til dette form\u00e5let. Overgangen til digitalt bakkenett har v\u00e6rt eksemplarisk. I dag slokkes Agder. Samtidig har nisjekanaler n\u00e5 % av markedet. Det har g\u00e5tt fort framover, derfor er det viktigere enn noensinne med norskprodusert kvalitetsinnhold, sa Hans-Tore Bjerkaas. - NRK m\u00e5 v\u00e6re mangfoldig, og ikke bare sende nyheter og debatter, men ogs\u00e5 dramaserier osv. p\u00e5pekte Helge \u00d8stbye. - Himmelbl\u00e5 hatt stor innvirkning, blant annet p\u00e5 lokalmilj\u00f8et der. Den serien skal NRK ha honn\u00f8r, sa Hilde Wider\u00f8e Wibe. Hva er egentlig statusen n\u00e5r det gjelder digitalisering av radioen? Bare et par partier har dette i programmet sitt. - I et m\u00f8te nylig med Kulturdepartementet var det tegn til st\u00f8rre forst\u00e5else for at radio m\u00e5 digitaliseres,\n\n\n\n4 og at det ikke kan bare skje p\u00e5 markedets premisser. Et politisk initiativ med slukkedato m\u00e5 til. Dobbeldistribusjon fram til 2025 blir for kostbart millioner ekstra til distribusjon er urasjonelt. Vi opplever at departementet er positive til \u00e5 legge en nasjonal plan eller \u00e5 n\u00e6rme seg en slukkedato. Vi bruker stadig mer ressurser p\u00e5 \u00e5 publisere enn p\u00e5 \u00e5 produsere, og det er et tankekors, sa kringkastingssjefen. - M\u00e5let er \u00e5 ikke \u00f8ke distribusjonskostnadene. Rettighetskostnadene \u00f8ker ogs\u00e5, og det er en utfordring. Hvem skal ta den kostnaden- vi eller distribut\u00f8rene? supplerte Olav Nyhus. - Det er en betydelig diskusjon i Europa om allmennkringkasting kontra kommersielle. I tyskland er avishusene interessert i at allmennkringkasterne ikke skal utvikle nettet p\u00e5 annet enn det som er knyttet til radio og tv. De har f\u00e5tt en del gjennomslag for dette, og denne debatten kommer ogs\u00e5 til Norge. Mediemelding nr 30 slo fast at en del av allmennkringkasteroppdraget er et bredt nettilbud innenfor de samme omr\u00e5der som vi dekker p\u00e5 radio og tv. Men diskusjonen om den kommersielle biten gjenst\u00e5r - nemlig sp\u00f8rsm\u00e5let om reklame p\u00e5 nettet. Hvis vi f\u00e5r et regjeringsskifte, kan det ogs\u00e5 komme en debatt om hvordan NRK skal finansieres i framtida. I Sverige har resultatet blitt tiln\u00e6rmet status quo, til tross for at to av tre regjeringspartier gikk til valg p\u00e5 \u00e5 avvikle lisensordningen. Kjerneargumentet er at offentlig finansiering truer uavhengigheten. I Finland gikk de inn for medieavgift - en husstandavgift for \u00e5 finansiere kringkasting. Alle minus studenter og minstepensjonister m\u00e5 betale avgift for \u00e5 finansiere allmennkringkastingen. Konklusjonen er ikke avklart, sa Bjerkaas, og fortsatte: - Mitt inntrykk etter samtaler med politikere er at det kan bli en utredning om lisens og allmennkringkastingens fremtid hvis vi f\u00e5r en borgerlig regjering. Det er ok for oss. Ordningen med apparatavgift har ogs\u00e5 en prinsipiell side. Den vil komme under press av teknologien. I framtida blir det viktigere \u00e5 tydeliggj\u00f8re forskjellen p\u00e5 allmennkringkasting og kommersielle akt\u00f8rer. En del trash-tv- konsepter ivaretar for eksempel ikke menneskers verdighet, slik jeg ser det. N\u00e5r vi forsterker nyhetsdekningen, er det for \u00e5 tydeliggj\u00f8re samfunnsoppdraget; vi skal ikke v\u00e6re med p\u00e5 galeien og for en hver pris lage underholdning. Her i Storbritannia har BBC lansert et privat partnerskap med kommersielle kanaler. Man setter av en del av lisensen til samarbeid med private kringkastere. Privatkringkasting og produksjonsselskaper skal kunne lage billigere programmer ved at BBC bidrar med infrastruktur osv. Vi er litt skeptiske og tror dette er en utydelig modell, sa Hans-Tore Bjerkaas. Har man i Finland snakket om at kommersielle kan s\u00f8ke om midler fra medieavgiften? Har det v\u00e6rt noen debatt om det? spurte Grethe Fossli. - Det har v\u00e6rt nevnt, men har ikke v\u00e6rt en del av debatten, svarte Hans-Tore Bjerkaas. - EU har retningslinjer for finansiering av allmennkringkasting. Det er et stort press fra kommersielle akt\u00f8rer for \u00e5 stramme inn, sa Olav Nyhus. Det mest omdebatterte er sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 innf\u00f8re en egen mekanisme som gj\u00f8r at n\u00e5r allmennkringkastere skal utvikle nye tjenester, m\u00e5 dette godkjennes separat, og planer m\u00e5 legges ut p\u00e5 h\u00f8ring. En slik Public value- test har avvist to nye BBC-tltak. Vi har en lovhjemmel vedtatt i Stortinget som \u00e5pner for dette ogs\u00e5 i Norge. Bekymringen er at dette blir s\u00e5 byr\u00e5kratisk at de uavhengige produsentene m\u00e5 gjennom en lang prosess f\u00f8r beslutning om produksjon. Da g\u00e5r de heller til TV 2 eller andre. Dette er etter v\u00e5r mening en hemsko som hemmer den dynamiske utviklingen av NRK. ESA presset regjeringen til \u00e5 vedta dette, sa Nyhus. - N\u00e5r det gjelder HD, blir det standard de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Men fortsatt tror vi at innholdet og programmene er viktigere enn den tekniske standarden. Vi har ikke forsert for \u00e5 f\u00e5 tidlig tilbud p\u00e5 HD, men vi legger stein p\u00e5 stein, sa Hans-Tore Bjerkaas. Vi bygger n\u00e5 om hovedkontrollen, og den skal st\u00e5 ferdig 1. januar. Vi vil dermed sende fra Vancouver-OL i HD. Fra neste sommer vil vi i tillegg sende ut v\u00e5re egne signaler der vi har produsert i HD, for eksempel Himmelbl\u00e5, som er produsert i HD. Vi lager ikke en egen HD-kanal, men legger ut det vi produserer som HD gradvis. Vi regner med at overgangen er ferdig i For distribut\u00f8rene er HD noe de kan f\u00e5 ekstra inntekter av, og de har spurt om \u00e5 f\u00e5 lage en HD-kanal av v\u00e5rt innhold. Det har vi sagt nei til. Bakkenettet er HD-ready, ogs\u00e5 boksene, men kabel- og satellittkundene m\u00e5 bytte ut boksene sine, avsluttet kringkastingssjefen. Digital Radio in Digital Britain\n\n\n\n5 - I Storbritannia er det n\u00e5 300 DAB-produkter i butikkene, og det er solgt 9 millioner enheter s\u00e5 langt, fortalte Tony Moretta, Chief Exceutive i The Digital Radio Development Bureau (DRDB), som forventer at salget runder 11 millioner ved slutten av \u00e5ret. 32 % av voksne har tilgang til DAB-radio, og DAB utgj\u00f8r n\u00e5 25 % av radiosalget. - Digitalradio representerer ikke det samme store skritt framover for forbrukerne som digital-tv, hvor mange fikk \u00f8kt tilbudet fra 4-5 tv-kanaler til P\u00e5 radio har folk allerede et stort tilbud p\u00e5 FM. I London er det n\u00e5 DAB-kanaler. 78 % kjenner til DAB. 61 % av dem med DABapparater h\u00f8rer mer p\u00e5 radio. DAB har 12,7 % av all radiolytting. 20 % av all radiolytting er digital, sa Moretta, som mente den st\u00f8rste utfordringen er at bilprodusentene er for trege med \u00e5 gj\u00f8re DAB til bilradiostandard. Men dette er i ferd med \u00e5 bedre seg. 20 % av all radiolytting foreg\u00e5r I bil. 50 % av Fords bilder har n\u00e5 DAB som standard. Frankrike har bestemt at alle radioer som selges etter 2013, m\u00e5 v\u00e6re digitale. DAB-adaptere for bil selger bra. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 slukke de analoge sendingene i Men slukkedato er avhengig av at flere begynner \u00e5 bruke DAB, for eksempel at 50 % av all lytting skjer p\u00e5 DAB. Nylig ble alle de store kringkasterne i Storbritannia enige om DAB som standard. Pris er ogs\u00e5 en utfordring, men vi regner med at det kommer sv\u00e6rt billige mottakere p\u00e5 markedet snart, sa Tony Moretta, som ogs\u00e5 kunne fortelle at forbrukerne er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med DAB. Vi har ogs\u00e5 konkurranse fra internettradio-apparater, hvor du f\u00e5r stasjoner eller mer. Men folk vil ikke h\u00f8re p\u00e5 stasjoner. Imidlertid kommer DAB n\u00e5 ogs\u00e5 med kobling mot tr\u00e5dl\u00f8st internett, som kobler inn n\u00e5r DABsignalet blir for d\u00e5rlig. DAB med fargeskjerm er ogs\u00e5 p\u00e5 vei. Tenk deg muligheten for \u00e5 ber\u00f8re skjermen n\u00e5r du h\u00f8rer noe interessant, s\u00e5 f\u00e5r du for eksempel en mail om l\u00e5t, reklameinnslag etc. Det som er helt klart, er at radioen m\u00e5 bli digital, det er ikke noe alternativ \u00e5 fortsette med analoge sendinger, og det er det heldigvis flere og flere som forst\u00e5r, sa Tony Moretta. Hilde Wider\u00f8e Wibe ville vite mer om lydkvalitet og dekning, noe Tony Moretta svarte slik p\u00e5: - Det er en minoritet som klager p\u00e5 lydkvaliteten. 88 % av de spurte i en unders\u00f8kelse rangerte lydkvaliteten h\u00f8yt, s\u00e5 dette er ikke noe stort tema. Det snakkes ogs\u00e5 mye om DAB+ og DMB Audio, som er oppdaterte versjoner av DAB, med enda bedre lydkvalitet og mer kapasitet, og ogs\u00e5 noe bedre dekning. Allmennkringkasteren BBC - Min jobb er \u00e5 overv\u00e5ke at alt som publiseres fra BBC er i samsvar med v\u00e5re content standards, fortalte David Jordan, Controller, Editorial Policy. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 r\u00e5dgi programmakerne om hvordan de skal lage sine programmer i henhold til v\u00e5re redaksjonelle retningslinjer. Disse er tilgjengelige her: The ofcom code er det britiske medietilsynets retningslinjer for allmennkringkasting, og de finnes her: David Jordan kunne fortelle at BBC mottar flere og flere klager fra lyttere og seere. Selskapet fikk hele klager/henvendelser siste \u00e5r mye takket v\u00e6re nye m\u00e5ter \u00e5 klage p\u00e5, via BBCs nettsider osv. Klager behandles i tre steg, og de f\u00e6rreste g\u00e5r til siste instans, som er BBC Trust Editorial Standards Committee, noe som p\u00e5 mange m\u00e5ter tilsvarer Kringkastingsr\u00e5det. David Jordan trakk fram en del eksempler p\u00e5 overtramp gjort av BBC de siste \u00e5rene, blant annet ble det avsl\u00f8rt snusk med innringing til konkurranser. Her viste det seg \u00e5 v\u00e6re mange uregelmessigheter, og BBC fikk bot av Ofcom for f\u00f8rste gang i historien. - Dette tok vi konsekvensen av, og kurset ansatte om hva som er akseptabelt, fortalte Jordan. Han viste ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 en naturfilm som utga seg for \u00e5 v\u00e6re tatt opp i havet, mens opptakene i virkeligheten var gjort i et akvarium. - Er det akseptabelt? Nei, mente David Jordan, som kunne fortelle at BBC n\u00e5 oftere og oftere lager programmer om hvordan BBC lager programmer, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige uten \u00e5 \u00f8delegge opplevelsen i naturprogrammer, for eksempel. Et annet eksempel var hentet fra en fiction-dramaserie om Stephen Hawking, hvor man for \u00e5 gj\u00f8re tv-bildene s\u00e5 staselige som mulig hadde diktet opp en episode som aldri hadde funnet sted. Her ble det vist en slags advarsel-tekst f\u00f8r programmet, men vi mener det ikke var tilstrekkelig, fortalte David Jordan. Ofcom en mektig akt\u00f8r i det britiske medielandskapet Steve Perkins, Head of Content Policy, orienterte om Ofcoms arbeid. Ofcom er p\u00e5 mange m\u00e5ter tilsvarende v\u00e5rt medietilsyn et mektig overv\u00e5kningsorgan i Storbritannia. Ofcoms mandat er bl.a. \u00e5 vurdere alle allmennkringkastere (BBC, ITV, Channel 4 og delvis Channel 5) hvert femte \u00e5r.\n\n\n\n6 Ofcom mottar ogs\u00e5 klager fra publikum. Vi er veldig opptatt av at kringkasterne regulerer seg selv gjennom egne retningslinjer, sa Steve Perkins. Se for \u00f8vrig kopi av presentasjonen fra foredraget. R\u00e5dets diskusjon fredag N\u00e5r alle kan f\u00e5 alt, hva skal til for at folk skal velge NRK? Jeg tror det handler om substans, \u00e5 ikke l\u00f8pe etter de andre s\u00f8ppel-tv-kanalene, sa Hallgrim Berg, og fortsatte: - NRK b\u00f8r lage innhold for den halvparten av befolkningen som deltar i den offentlige samtalen. For \u00f8vrig h\u00f8rte jeg at dere hadde stoppet et nytt h\u00f8respill om Norges f\u00f8rste selvmordsbomber, hvorfor? - Her var det uenighet mellom skuespillere og instrukt\u00f8r, og dette har ikke v\u00e6rt behandlet p\u00e5 sjefsniv\u00e5. Jeg g\u00e5r ut fra at dette er en diskusjon om kunst, ikke om politikk og innvandring, svarte Hans-Tore Bjerkaas. Jeg er ogs\u00e5 langt p\u00e5 vei enig i det du sier om innhold, men det er farlig \u00e5 snakke om halvparten av befolkningen. Vi skal v\u00e6re p\u00e5 kvalitetssida, og vi skal lage underholdning og ha et tilbud for hele folket, men ikke ethvert virkemiddel er tillatt. NRK m\u00e5 ikke bli bare for eliten, vi skal favne bredt og ha en folkelig forankring. Men vi skal ikke bruke virkemidler som ikke st\u00f8tter oppunder NRKs m\u00e5l. Vi skal tydeliggj\u00f8re forskjellene mellom oss og de kommersielle, sa Bjerkaas. - H\u00f8respillet som var nevnt, er ikke en avklart sak, Nils Heyerdahl svarer for \u00f8vrig p\u00e5 kritikken i Aftenposten torsdag, supplerte Lars Kristiansen. Grethe Fossum ville vite mer om m\u00e5lingen av seertall. - Hvorfor har dere ikke rating for barnekanalen. Det ville jo \u00f8kt seertallene totalt for NRK. S\u00e5 n\u00e5r det gjelder stringer Tore Moland, som snakket til oss under middagen i g\u00e5r: Vi har diskutert korrespondentnettet tidligere - n\u00e5r Dagsrevyen skal utvides, b\u00f8r korrespondentene brukes mer. Kvalitet er tilstedev\u00e6relse. NRK vil flyte p\u00e5 ansatte med god bakgrunn fra landene de har v\u00e6rt i en stund til, men den tida forsvinner. Det man sitter igjen med, er d\u00e5rlig lokalkunnskap, som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 formidle hverdagen. Hva skal dere gj\u00f8re med korrespondentene? Jarle Roheim H\u00e5konsen gj\u00f8r dette veldig bra. Hva er strategien for kvalitet p\u00e5 dette? Det holder ikke med folk som ikke bor p\u00e5 stedet og har skikkelige arbeidsforhold, mente Fossum. - Barneseing m\u00e5les, men regnes ikke inn. Det er enighet blant akt\u00f8rene om at seere under 12 ikke skal regnes i det generelle grunnlaget. NRK1 er fortsatt st\u00f8rst blant barn, og Barne-tv kl 18 st\u00e5r fortsatt knallsterkt, sa Hans-Tore Bjerkaas. N\u00e5r det gjelder utenriks, skal vi minst opprettholde tilbudet, og gjerne forsterke det. Vi m\u00e5 ha en korrespondent i London, og jeg regner med at vi har det fra h\u00f8sten ogs\u00e5. N\u00e5r det gjelder \u00d8st-Europa, har utvekslingen av stoff \u00f8kt i Norden. Vi har en voldsom tilgang p\u00e5 stoff. N\u00e5r det gjelder Europa ellers, reiser vi ogs\u00e5 fra Oslo, ikke bare fra Brussel. Det er ikke langt fra Oslo til Kiev, Wien eller Beograd. Stringerkonstruksjonen har med \u00e5 gj\u00f8re at avtalene for korrespondenter var knyttet til avtalen for diplomater, med veldig kostbare betingelser. Vi klarte ikke \u00e5 f\u00e5 dette forhandlet til et rimelig niv\u00e5. Stringerordningen har fungert godt i mange \u00e5r, sa Hans-Tore Bjerkaas. Er det s\u00e5nn at en stringer betales pr innslag? spurte Grethe Fossum. - Korrespondentene er fullfinansiert. Stringerne lever av det de leverer. Det f\u00f8rer til at de leverer mer. Men vi m\u00e5 passe p\u00e5 at det ikke blir en urimelig arbeidsbyrde, svarte Hans-Tore Bjerkaas. - Hva skal til for at folk skal fortsette \u00e5 velge NRK? Det er ogs\u00e5 utro seere i det intellektuelle segmentet, p\u00e5pekte Paul Leer-Salvesen. \u00c5 holde seg med gode norske analytikere, blir bare enda viktigere. N\u00e5r det gjelder underholdningsdelen : Skal vi v\u00e6re trofaste, m\u00e5 vi f\u00e5 de gode kultur- og underholdningstilbudene som vi ikke finner andre steder. Men hvorfor denne store gleden for Melodi Grand Prix? Det er jo komplett likegyldig hvilken kanal vi ser dette p\u00e5. Kan k-sjefen love at ingen journalister eller stringere ofres p\u00e5 Grand Prix-alteret? spurte han. - V\u00e5rt forsett er \u00e5 opprettholde all annen virksomhet. Min begeistring for arrangementet er ikke personlig, dette er et stort europeisk arrangement. TV 2 er ogs\u00e5 i EBU, men har ikke v\u00e6rt interessert. N\u00e5r vi vinner, er regelen at vi tar arrangementet. Min begeistring er knyttet til at vi skal produsere og vise for Europa hva vi er gode for. Det er litt stas. Dessuten har kvaliteten p\u00e5 artistene \u00f8kt betraktelig. Seri\u00f8se artister stiller opp. Melodi Grand Prix er et av de f\u00e5 programmene som ogs\u00e5 interesserer et ungt publikum. Det er viktig med noen fyrt\u00e5rn som viser noe som er relevant for unge og unge voksne. Men\n\n\n\n7 om det g\u00e5r 11 \u00e5r til neste gang, er det helt greit, sa Hans-Tore Bjerkaas. - Jeg deler begeistringen for Melodi Grand Prix, sa Kine Hellebust. Dette er et enormt teknisk l\u00f8ft for NRK som fjernsynsbedrift og en mulighet til \u00e5 vise hvilken kompetanse man har. N\u00e5r det gjelder NRK Super hva er forklaringen p\u00e5 flyttingen av Barne tv, hvordan l\u00f8ser dere dette? Det blir 40 minutter ledig p\u00e5 NRK1, hva kommer der? spurte hun. - Det som er mest aktuelt kl 18 p\u00e5 NRK1 er et program som tar utgangspunt i Sveip et magasinprogram fra Bergen, svarte kringkastingssjefen. - Det betyr at det blir en to timers nyhetssatsing p\u00e5 NRK1, og det virker fornuftig, sa Helge \u00d8stbye. N\u00e5r det gjelder fragmentering, er det viktig at det er noen kanaler hvor det er er mulig \u00e5 holde en samtale i gang, og det kan bare v\u00e6re NRK1 der den offentlige samtalen skal f\u00f8res. Den rollen blir viktig framover, det er viktig at folk ikke velger bort NRK fordi det er en intellektuell nisjekanal. Det er ogs\u00e5 viktig at det er brede underholdningsprogrammer ogs\u00e5 p\u00e5 den kanalen, slik at folk flest ikke sl\u00e5r av. Og det er viktig at NRK1 ikke blir en segmentkanal. Og hva med P1? Dere b\u00f8r passe p\u00e5 \u00e5 ikke skyve bort de entusiastiske P1-lytterne. Og det er de eldre. Samtidig er det viktig \u00e5 f\u00e5 satt en slukkedato for FM, sa Helge \u00d8stbye. - Det er kjempesentralt med lokal tilstedev\u00e6relse i utenriksdekningen, sa Hilde Wider\u00f8e Wibe. Det er interessant \u00e5 se at Aftenposten har styrket seg p\u00e5 dette omr\u00e5det. At NRK utvider Dagsrevyen er t\u00f8ft, mange g\u00e5r i den andre retningen. Samtidig skal NRK ivareta alle. Hvis dere er heldige, holder dere p\u00e5 Dagsrevyseerne. Melodi Grand Prix er ogs\u00e5 viktig, nettopp for \u00e5 v\u00e6re den kanalen som samler folk. Hvordan g\u00e5r det med morgensendingene? Har det v\u00e6rt en suksess? spurte hun. Sara Marja Magga tok opp det samiske \u00f8nsket om \u00e5 flytte Oddasat til mer egnet tidspunkt. - Hvordan ligger dette an? spurte hun, og la til: - N\u00e5r det gjelder filmer p\u00e5 NRK, mener jeg det er altfor mange engelskspr\u00e5klige filmer. Kan man gj\u00f8re noe med dette? - Samisk programr\u00e5d ble invitert til samtale med kringkaster, men utfallet der vet jeg ikke noe om forel\u00f8pig, svarte Hans-Tore Bjerkaas. N\u00e5r det gjelder film, sender vi kunstfilmer og filmer p\u00e5 andre spr\u00e5k p\u00e5 NRK3. Men det er ikke til \u00e5 komme fra at de filmene som samler h\u00f8ye seertall, er enten norske eller engelskspr\u00e5klige blockbustere. P\u00e5 radiosida er balansen p\u00e5 P1 kanskje v\u00e5r st\u00f8rste utfordring. P1 er for mange en f\u00f8lgesvenn gjennom dagen mange bruker P1 for \u00e5 strukturere dagen sin. Men vi kan ikke ha en stor kanal som d\u00f8r ut med folk som blir eldre. N\u00e5r det gjelder morgennyhetene, mener jeg at TV 2 klarer underholdning p\u00e5 morgenen like godt som oss. Men vi m\u00e5tte ha et tilbud der. Nyhetene samler f\u00e6rre seere enn Frokost-tv gjorde, men \u00f8ker. Vi har n\u00e5 1/3 av morgenpublikumet, i motsetning til tidligere da vi hadde halvparten. - Det er vanskelig \u00e5 forestille seg hvor djerv den nye strategien er. Alt ellers g\u00e5r i retningen av kortere og kortere vi g\u00e5r motsatt vei. Nyhetene f\u00e5r mer utenriks, mer dialog i studio, og folk skal f\u00e5 snakke ut oftere. Sendeflaten blir morsom \u00e5 jobbe med, jeg tror det kommer til \u00e5 g\u00e5 veldig bra, supplerte Lars Kristiansen. - Folk med lavere utdanning liker ogs\u00e5 kvalitet, de ser ikke bare p\u00e5 d\u00e5rlig tv, p\u00e5pekte Grethe Fossli. Oppskriften for \u00e5 beholde folk p\u00e5 NRK er norske programmer og god underholdning. Folk flest har for eksempel fulgt med p\u00e5 Himmelbl\u00e5, sa hun. - Digitalradio kommer, og det er en politisk sak. Kan r\u00e5dets medlemmer g\u00e5 til sine partier for \u00e5 p\u00e5virke dette? Radioen m\u00e5 p\u00e5 dagsordenen i 2010, n\u00e5 som tv-bakkenettet er ferdig, sa Kine Hellebust, som samtidig etterlyste flere historieprogrammer i Illustrert vitenskap-\u00e5nd, slik BBC sender mye av. - Den offentlige samtalen foreg\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 nye steder p\u00e5 filosofisk kafe, p\u00e5 festivaler osv., sa Paul Leer- Salvesen, som gjentok et hjertesukk: - Det m\u00e5 ikke bli s\u00e5nn at de som ikke liker sport m\u00e5 gjennom sportsdesken i Dagsrevyen f\u00f8r de f\u00e5r v\u00e6rmeldingen. - Tiden der tv er statisk, ebber ut. Man trenger ikke vente p\u00e5 v\u00e6rmeldingen, det er s\u00e5 lett \u00e5 g\u00e5 in p\u00e5 yr.no, sa Kjellaug Nakkim. N\u00e5r det gjelder P1, er det slik at de nye eldre som kommer, og som bruker pc og ny teknologi vil endre disse vanene. Dere m\u00e5 endre P1 suksessivt, ellers blir den utdatert. Dere har\n\n\n\n8 blitt flinke p\u00e5 Dagsrevyen til \u00e5 henvise til nettet. Men dere kunne sagt litt mer om innholdet, mente hun. - Det er mange sportsentusiaster som lider seg gjennom den politiske debatten f\u00f8r de f\u00e5r sporten ogs\u00e5, p\u00e5pekte Grethe Fossum. - F\u00f8r vi f\u00e5r bygd ut DAB har ikke folk likeverdig radiotilbud over hele landet. Slukkedatoer kommer i flere land, England kommer n\u00e5 snart, sa Hans-Tore Bjerkaas. - Debatten om DAB og DAB+ blir historie, for det kommer multichips i apparatene som takler begge deler. Bilene kommer ogs\u00e5. Men NRK og radiobransjen trenger drahjelp fra politikerne og andre. Problemet er at FM-tilbudet er s\u00e5 stort i de store byene. Ute i Norge blir det et mye bedre tilbud med DAB, sa han. Helge \u00d8stbye var enig. - Men billige DAB-radioer m\u00e5 til. NRK m\u00e5 om n\u00f8dvendig g\u00e5 inn og selge billige radioer. Da kommer nok kjedene etter. - Man f\u00e5r radioer nede i kroner, repliserte Hans-Tore Bjerkaas. - N\u00e5r f\u00e5r vi en David Jordan i NRK? spurte Paul Leer-Salvesen. - Vi snakket om dette i g\u00e5r, sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi skal tenke i retning av en etisk redakt\u00f8r, svarte Bjerkaas. Hilde Wider\u00f8e Wibe fulgte opp: - Det hadde absolutt v\u00e6rt positivt for NRK. Det var veldig interessant med refleksjonene fra David Jordan i g\u00e5r, han serverte mange spennende problemstillinger, ogs\u00e5 relevante for NRK. Jeg ble overrasket over noen av de feilene de hadde gjort. \u00c5 kj\u00f8re gjennom kurs er en imponerende m\u00e5te \u00e5 f\u00f8lge opp feilene p\u00e5, sa hun. Paul Leer-Salvesen var enig. Jordan-foredraget var virkelig utbytterikt. Her ligger en utfordring til NRK og r\u00e5det. Hvis r\u00e5det skal overleve, m\u00e5 noe skje. Kringkastingsr\u00e5det b\u00f8r selv sette i gang en evalueringsprosess, hvor vi diskuterer r\u00e5dets forhold til PFU og til intern kvalitetskontroll i NRK. BBC-modellen er tydeligvis veldig gjennomtenkt, sa han. Kjellaug Nakkim var enig. - Det hadde v\u00e6rt veldig interessant. Noen av avgj\u00f8relsene i PFU er nok strengere enn vi ville gjort i r\u00e5det. Men det er lettere \u00e5 sende en klage til et r\u00e5d enn til PFU, PFU virker veldig seri\u00f8st p\u00e5 folk. Forskjellen p\u00e5 oss og David Jordan, er at vi gir r\u00e5d, mens han forteller hva journalistene skal gj\u00f8re, sa Nakkim, og avsluttet m\u00f8tet med \u00e5 ber\u00f8mme Leif Stavik for et godt sammensatt London-program Vetle Daler\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3a06f0e-8cdf-4a02-aabf-7d85610a9b9f"}
+{"url": "http://www.mobil1.no/motorolje/mobil-super.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:26Z", "text": "# Mobil Super\u00e2\"\u00a2 motoroljer\n\nMotoren utgj\u00f8r en komplisert helhet. Den best\u00e5r av mange bevegelige deler, som arbeider under varierende temperatur og belastning. Oljen m\u00e5 beskytte motoren mot slitasje og korrosjon, samt redusere opphopning av smuss og avleiringer. Mobil Super er en serie motoroljer, som er utviklet for \u00e5 gi bedre beskyttelse under ulike forhold.\n\n\n\n## Mobil Super\u2122 3000 Formula LD 0W-30\n\n## Mobil Super\u2122 3000 Formula R 5W-30\n\nMobil Super 3000 Formula LD 0W-30 er en helsyntetisk motorolje for bensin og lette dieselmotorer. Den er designet for \u00e5 m\u00f8te de strenge kravene for lengre brukstid, og er et betydelig bidrag til drivstoff\u00f8konomi og rene motorer.\n\n## Mobil Super 3000 Formula P 0W-30\n\nMobil Super 3000 Formula P 0W-30 er spesielt utviklet for \u00e5 tilfredsstille de nyeste kravene til Peugeot Citro\u00ebn, Peugeot Citro\u00ebn Automobiles B71 2312. Mobil Super 3000 Formula P 0W-30 gir fordeler n\u00e5r det gjelder drivstoff\u00f8konomi sammenlignet med Mobil Super 3000 Formula P 5W-30. Mobil Super 3000 Formula P 0W-30 er en h\u00f8ytytende motorolje med lavt askeinnhold som er utviklet for \u00e5 bidra til lengre levetid og opprettholde effektiviteten til utslippsreduksjonssystemet i eksosanlegget p\u00e5 b\u00e5de diesel- og bensindrevne biler.\n\n## Mobil Super 3000 Formula P 5W-30\n\nMobil Super 3000 Formula P 5W-30 er en lav-aske motorolje med h\u00f8y ytelse utformet for \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 forlenge levetiden og bevare effektiviteten til bilens eksosrensesystem i b\u00e5de diesel- og bensinmotorer.\n\nMobil Super 3000 X1 Formula FE 5W-30 er en helsyntetisk motorolje som gir lang motorlevetid for ulike kj\u00f8ret\u00f8yer og alder p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yene, samt forbedret beskyttelse over et bredt temperaturomr\u00e5de. \n\n\n## Mobil Super\u2122 3000 X1 5W-40\n\nEn helsyntetisk motorolje, som gir overlegen ytelsesevne under forskjellige forhold. Mobil Super 3000 X1 5W-40 gir bedre beskyttelse enn vanlige og til dels ogs\u00e5 andre syntetiske oljer. Vi anbefaler derfor dette produktet for deg som ofte kj\u00f8rer ved krevende forhold. I slike tilfeller kan Mobil Super 3000 forhindre motorskader som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av stor belastning. \n## Mobil Super\u2122 2000 X1 10W-40\n\nMobil Super 2000 X1 10W-40 er en syntetisk motorolje som gir overlegen ytelsesevne under mange forskjellige forhold. Mobil Super 2000 X1 10W-40 gir bedre beskyttelse enn vanlige og til dels ogs\u00e5 andre syntetiske oljer. Vi anbefaler derfor dette produktet for deg som ofte kj\u00f8rer ved krevende forhold. I slike tilfeller kan Mobil Super 2000 forhindre motorskader som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av stor belastning. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "422c26c9-2607-42f1-9c5c-8909eb98a4f2"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hage/article686521.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:44Z", "text": "# Stell av ef\u00f8y\n\n## Slik steller du ef\u00f8y\n\n### Ef\u00f8y er en klatreplante, og i butikken finner du dem i en rekke former og fasonger.\n\n\n\nKatrine Andreassen,\n\nOppdatert 29.9.11\nPublisert 29.9.11\n\nEf\u00f8y, eller bergflette, er en mye brukt gr\u00f8nnplante, og vi finner dem b\u00e5de alene og i grupper sammen med andre blomster i krukker og kasser .\n\nDe klatrer akkurat dit du vil, og finnes av den grunn i utallige fasonger. Hva med et lite hjerte til kj\u00e6resten eller en flott pyramide til stuen?\n\nDen krever lite stell, og steller du riktig godt med den er det fullt mulig at den lever lengre enn deg.\n\n#### En skikkelig olding\n\nUte i det fri kan nemlig denne planten bli sv\u00e6rt h\u00f8y og veldig gammel. I Frankrike skal det visstnok finnes planter som er over 450 \u00e5r gamle og i Italia snakkes det om planter som er 1000 \u00e5r gamle. Likevel er det nok den ordin\u00e6re, lille potteplanten de fleste av oss tenker p\u00e5 n\u00e5r vi h\u00f8rer navnet ef\u00f8y.\n\n#### Mange former for ef\u00f8y\n\n\\- Det produseres ef\u00f8y som hjerte, kule, sirkel, spiral og pyramide, og de finnes ogs\u00e5 i alle st\u00f8rrelser - fra miniutgave til store skulpturelle planter, sier Tonje Bergh ved Opplysningskontoret for blomster og planter.\n\nHun forteller at det vanligvis brukes st\u00e5ltr\u00e5d i ulike former som espalje n\u00e5r man skal forme plantene, men at ogs\u00e5 andre materialer kan benyttes.\n\n\n\n \nSammenplanting: Heng gjerne ef\u00f8yen din ut om sommeren. Den t\u00e5ler litt kulde. \u00a9 Foto: www.colourbox.com\n\n#### Plant ef\u00f8y ute\n\nSelv om vi kjenner ef\u00f8yen best som stueplante, er det ikke noe i veien for \u00e5 plante den ut i sommerhalv\u00e5ret. Den t\u00e5ler litt kulde, og er derfor godt egnet til sammenplanting med andre h\u00f8stplanter i en krukke p\u00e5 terrassen eller ved inngangspartiet.\n\nI hagen egner den seg ogs\u00e5 som bunndekker.\n\n#### Festes bare en gang\n\nDet er plantens sterke suger\u00f8tter som gj\u00f8r den i stand til \u00e5 klatre, men det finnes visse unntak.\n\nEf\u00f8yen fester seg if\u00f8lge Wikipedia d\u00e5rlig p\u00e5 kalk og sement, og den vokser vanligvis heller ikke p\u00e5 h\u00f8vlede tregjerder. Aller best klatrer den p\u00e5 steinmurer og fjell, men v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at den kun fester seg en gang.\n\nHar du l\u00f8snet den, vil den ikke klatre igjen.\n\n\n\n \nDekorativ ef\u00f8y: Med sine lange grener er ef\u00f8y en dekorativ og spennende plante. \u00a9 Foto: opplysningskontoret for blomster og planter\n\n#### Ef\u00f8y liker skygge\n\nEf\u00f8yen kan i hovedsak deles inn i gr\u00f8nnbladet og broketbladet ef\u00f8y. Den gr\u00f8nnbladede varianten er ikke s\u00e5 glad i sterk sol. Ute plasseres derfor denne ef\u00f8yen helst i skygge eller halvskygge, og innend\u00f8rs skjermes planten fra direkte sollys.\n\n\\- Gr\u00f8nnbladet ef\u00f8y t\u00e5ler godt en skyggefull plassering. Den kan derfor fint brukes i trappeoppganger og entreer. Dette er ofte kj\u00f8lige rom, og her vil planten trives ekstra godt, sier Tone Bergh.\n\n#### Ikke for t\u00f8rr\n\nBroketbladet ef\u00f8y m\u00e5 derimot ha en lys plassering, men ogs\u00e5 denne trives best i kj\u00f8lige omgivelser.\n\n\"For begge variantene er det viktig at jordklumpen ikke t\u00f8rker helt ut. Da vil de mistrives og miste bladene. Hvis en ef\u00f8y blir plassert p\u00e5 et for varmt og t\u00f8rt sted, er den dessuten utsatt for spinnmidd\", skriver hagesenterkjeden Bo Gr\u00f8nt p\u00e5 sin hjemmeside.\n\n#### Bruk spruteflaske\n\nEt godt tips er alts\u00e5 \u00e5 holde planten moderat fuktig. I tillegg b\u00f8r du gj\u00f8dsle ef\u00f8yen din hver fjortende dag i vekstsesongen.\n\n\\- Planen trives ogs\u00e5 godt med regelmessig dusjing av bladene, sier Tonje Bergh. En spruteflaske er med andre ord en god investering dersom du vil f\u00e5 ef\u00f8yen din til \u00e5 trives. Planten kan if\u00f8lge Bo Gr\u00f8nt beskj\u00e6res hele \u00e5ret.\n\nFakta om ef\u00f8y\n**Visste du at:**\n\nEf\u00f8y har blitt brukt mot branns\u00e5r og r\u00f8de \u00f8yne. Dette skyldes antageligvis at bladene inneholder glykosid.\n\nKilde: Store norske leksikon\n\n**Visste du at:**\n\nEf\u00f8y er en giftig plante med sterkt irriterende plantesaft og giftige b\u00e6r. Dersom man smaker p\u00e5 ef\u00f8y, vil man f\u00e5 magesmerter, bli kvalm, kaste opp eller f\u00e5 diar\u00e9. I tillegg kan det danne seg blemmer i munnen og hevelse i munnen.\n\nEf\u00f8y er imidlertid ikke den eneste giftige planten.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89fe5afa-fb35-4746-bed6-5c86e2df8057"}
+{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2011/06/knappedilla.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:10Z", "text": "\n## onsdag 15. juni 2011\n\n### Knappedilla\n\n \n\n\n\n \n\nDet hender ikke sjelden at folk som har sydilla ogs\u00e5 en gang iblant f\u00e5r litt knappedilla\\! :)\n\nSnella & Petronella har forst\u00e5tt det her med knappedilla og har et fantastisk knappeutvalg\\!\n\n\n\n \nSupers\u00f8te knapper som passer til alle anledninger\\!\n\n \n\n\nEller hva med en knappering eller knappe\u00f8redobber\\!\n\n\n\n \n\n\n \n12:40 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Kort og S\u00f8m15. juni 2011 kl. 15:45\n \n Kjempe fine knapper\\! :O)\n \n2. \n \n I en Sving16. juni 2011 kl. 07:52\n \n S\u00e5 masse flotte knapper. :)\n \n## Symesse i Norge\\!\n\n \n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5992fbb-b6bb-4262-8ba6-c208a0eb4903"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/874013-Siste+dag+som+VIP.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:08Z", "text": "# Siste dag som VIP\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 23 feb. 2013 00:10 Privat melding \n\nDa er min siste dag som VIP kommet. VIPStatus g\u00e5r ut den 23. Dere f\u00e5r ha lykke til videre dere som har supermannmerket p\u00e5 seg, jeg er n\u00e5 en av de d\u00f8delige hehe :)\n\nSkjult ID med pseudonym Tilia l\u00f8. 23 feb. 2013 03:29 \n\nLykke til videre utenfor forumet, Fuzick\\! :) \nSikkert snart en fr\u00f8ken som setter sitt eget VIP-merke p\u00e5 deg, s\u00e5 blir du Supermann i Superdamas liv. ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fa73f68-8199-4b2a-9dd5-f3232353c0d3"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2003471/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:40Z", "text": " 9 Figur 7. Liv-og-l\u00e6re-modellen \n\n 10 Figur 8. Operative ledere i krysningspunktet \n\n 11 Figur 9. Sammenhengen mellom teoriomr\u00e5der og kapitler i boken \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74ec6eb9-db63-4d52-bc90-ac71edf73b55"}
+{"url": "http://kajakkspesialisten.no/arer_pris.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:40Z", "text": "## Modeller og priser\n\n### Klassisk Gr\u00f8nlands\u00e5re\n\n\n\nDette er bestselgeren blant v\u00e5re padle\u00e5rer gjennom alle \u00e5r, og ikke uten grunn\\! Den er god, allsidig, vakker, lett, og rimelig i pris. Den lages i prima kvistfri gran fra Hadeland, som lamineres, h\u00f8vles, pusses og overflatebehandles p\u00e5 v\u00e5rt verksted i Vestfossen. Standard lengder er 210, 215, 220, 225, 230 og 235 cm, men lages ogs\u00e5 etter spesielle m\u00e5l. Vekten ligger vanligvis rundt 850 gram. \nPris:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kr 1.790,-\n\n### Forsterket Gr\u00f8nlands\u00e5re\n\n\n\nEr du ute etter ett vakkert smykke, eller en ekstra robust gr\u00f8nlands\u00e5re, f\u00e5r du det her. \u00e5ren er laget av kvistfri gran, som er laminert med m\u00f8rk eik p\u00e5 kanter og ender, for ekstra slitestyrke og vakkert utseende. Ellers er m\u00e5lene de samme som p\u00e5 v\u00e5r bestselger gjennom alle \u00e5r, den klassiske gr\u00f8nlands\u00e5re. Faste lengder er 210, 220 og 230 cm. Vekten er vanligvis rundt 950 gram. \nPris: \u00a0\u00a0\u00a0 Kr 2.690,-\n\n### Storm\u00e5re/reserve\u00e5re\n\n\n\nStorm\u00e5re er betegnelsen p\u00e5 en miniutgave av den klassiske gr\u00f8nlands\u00e5ren. \u00e5ren er kort, med et kort skaft. Ved padling skiftes grep for hvert tak, noe som gj\u00f8r vindeksponeringen minimal, og holder hendene varme. Det kan h\u00f8res slitsomt ut, men fungerer bra i praksis. Mange bruker denne \u00e5ren som reserve\u00e5re, siden den fint kan ligge p\u00e5 framdekket av en hvilken som helst havkajakk - klar til bruk om du blir sliten, til utrigger, eller om uhellet er ute og du eller noen andre mister \u00e5ren. Lengden er 180, 190 eller 200 cm, og den veier vanligvis kun omkring 600 gram\\! \nPris: \u00a0\u00a0\u00a0 Kr 1.490,-\n\n### Gr\u00f8nlands\u00e5re spesial\n\n\n\nKlassisk gr\u00f8nlands\u00e5re leveres n\u00e5 ogs\u00e5 i en eksklusiv utf\u00f8rsel, laminert med ulike treslag. Det brukes i hovedsak gran og svartor, to treslag med lav vekt og stor kontrast i fargen. Designet er det samme gode gamle, og vekten like lav som alltid. Standard lengder er 210, 220 og 230 cm, men lages ogs\u00e5 etter spesielle m\u00e5l. Vekten ligger vanligvis rundt 850 gram. \nPris:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kr 2.690,-\n\n### Barne\u00e5re\n\n\n\nBarn som skal l\u00e6re \u00e5 bli gode tur- og havpadlere vil kunne ha fordel av \u00e5 f\u00e5 en riktig tilpasset gr\u00f8nlands\u00e5re som f\u00f8rste \u00e5re. Gr\u00f8nlands\u00e5ren er intuitivt lett \u00e5 forst\u00e5, og barna vil veldig raskt kunne l\u00e6re b\u00e5de effektiv framdrift, styretak og st\u00f8ttetak. En riktig tilpasset barne\u00e5re er lite belastende for sm\u00e5 kropper. Barna blir ikke s\u00e5 fort slitne og orker mer. Barne\u00e5rene skal i utgangspunktet v\u00e6re relativt mye lenger enn voksen\u00e5rer. Bladene p\u00e5 barne\u00e5rene er veldig smale, og dette gir en \u00e5re som yter passelig med motstand i vannet, samtidig som den utfyller sin andre viktige funksjon ypperlig, nemlig funksjonen som balansestang\\! Ved bestilling av barne\u00e5re bruker du samme lengdem\u00e5l som for voksne, og legger til ca. 40 cm. Barne\u00e5rer lages i lengde 180, 190, 200, 210 og 220 cm. Vekt rundt 600 gram. \nPris:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kr 1.490,-,-\n\n### Aleutisk padle\u00e5re\n\n\n\nEr du ute etter en allsidig god padle\u00e5re til turpadling, med litt annerledes utseende er dette ett godt valg. Denne \u00e5retypen kjennes fra verdens beste kajakkpadlere gjennom alle tider, befolkningen p\u00e5 de Aleutiske \u00f8yene i Alaska. P\u00e5 mange m\u00e5ter minner \u00e5ren om de gr\u00f8nlandske \u00e5rer i form og funksjon, men formen er ikke symmetrisk, og bladene har en vakker dobbelkonkav form, med en markert rygg. Aleut lages i lengde 210, 215, 220, 225, 230 og 235 cm. Vekten ligger rundt 900 gram. \nPris: \u00a0\u00a0\u00a0 Kr 1.980,-\n\n### Aleut, tur\n\n\n\nDenne \u00e5ren er identisk med Aleut, bortsett fra at skaftet er b\u00f8yd, slik at \u00e5rebladene stikker litt framover n\u00e5r du padler. B\u00f8yde padle\u00e5rer kjennes fra flere steder i Arktis. Ideen er at i-settet kommer litt lenger fram under padling, og at \u00e5retaket dermed vinner litt effektivitet. \u00e5ren blir mer spesialisert i forhold til effektiv framdrift. Som med alle de tradisjonelle \u00e5rene belaster ogs\u00e5 denne \u00e5ren kroppen minimalt. Denne \u00e5retype er virkelig noe hvis du planlegger langtur. Lengder og vekt som Aleut, klassisk. \nPris:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kr 2.190,-\n\n### Generelt for alle \u00e5rer\n\nLaget i 100 % norsk tre i Norge, under strenge hensyn til milj\u00f8 og sikkerhet.\n\nLav vektt.\n\nOverflatebehandling med ren linolje.\n\n\u00e5retuppen er forsterket med eik og klar epoksy for lang levetid.\n\n\n\nEnden av padle\u00e5ren er utsatt for slitasje. Derfor har vi fra november 2010 ende forsterkning som standard p\u00e5 alle \u00e5remodeller. \u00e5retuppen har en kjerne av hardved, og er behandlet med klar epoksy.\n\n\n\nStemplet her er Anders Thygesens signatur. Logoen forestiller initialene AT formet som en b\u00f8lge. Stemplet viser at \u00e5ren er laget for h\u00e5nd \u2013 Anders sin h\u00e5nd\\!\n\n### Ekstra og bestilling\n\nSiden hver \u00e5re lages for h\u00e5nd, er det en smal sak \u00e5 gj\u00f8re forandringer eller legge til detaljer, slik at \u00e5ren blir om mulig enn\u00e5 mer perfekt - etter kundens smak og \u00f8nske. Under finner du tilleggsvalg ved padle\u00e5rebestilling. Priser for tilleggsvalg finner du i nettbutikken, der du bestiller \u00e5re. \n\n### Padle\u00e5retrekk\n\nBeskytter \u00e5ren mot st\u00f8v og skitt, og beskytter bilen mot saltvannsdrypp og sand etter endt padletur. Enkelt futteral i vinr\u00f8d bomull, som holder 1-2 padle\u00e5rer.\n\n\n\n### Innfarging av treverket\n\nHvis du \u00f8nsker en litt m\u00f8rkere farge enn den opprinnelige lyse gran. Du kan velge en beis under oljebehandlingen, med lys brunt, brunt eller m\u00f8rk brunt pigment. Andre farger og varianter ogs\u00e5, p\u00e5 foresp\u00f8rsel. P\u00e5 bildet ser du fargen brun.\n\n\n\n### Hvit epoksy\n\nVed \u00e5 blande pigment i epoksyforsterkningen p\u00e5 tuppen, f\u00e5r du en \u00e5re som ligner litt mer p\u00e5 de opprinnelige Gr\u00f8nlandske padle\u00e5rer, som hadde beinforsterkning her.\n\n\n\n### Trykk av logo eller tekst\n\nVed hjelp av en printer er det n\u00e5 mulig \u00e5 overf\u00f8re al slags sort/hvitt tekst eller tegning til tre eller andre materialer. Send en tekst- eller bildefil i rett st\u00f8rrelse pr. e-post, og det kan pryde padle\u00e5ren din for alltid. Foto egner seg ikke, da resultatet blir litt grovt. Lakkfinish anbefales.\n\n\n\n### Initialer\n\nInitialer p\u00e5 padle\u00e5ren kan lages p\u00e5 mange m\u00e5ter. Jeg lager vanligvis bokstavene i reinsdyrhorn, og feller dem inn i treverket p\u00e5 padle\u00e5ren. Fungerer best p\u00e5 forsterket Gr\u00f8nlands\u00e5re p\u00e5 grunn av kontrasten mellom m\u00f8rkt treverk og lyst horn. Lakkfinish anbefales.\n\n\n\nAt vi selger en fantastisk god t\u00f8rrdrakt i nettbutikken? Hva er b\u00e5de bra og billig? Svar: Cirrus drakten fra Britiske Crewsaver. Anders Thygesen brukte denne drakten p\u00e5 sin 76 dager lange padleekspedisjon langs hele Norges kyst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54395476-d6e1-4a68-9ad3-2069d29d15bb"}
+{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2011/12/vinnere-3-advent-og-en-duktig-svarmor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:53Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 11. desember 2011\n\n### Vinnere, 3. advent og en duktig sv\u00e4rmor:)\n\n\n\nDet h\u00e4r er min fina sv\u00e4rmor som jag har butikken tilsammans med. \n\nHon har ogs\u00e5 f\u00e5tt Sydilla\\! \n\nHun sydde en del da barna var sm\u00e5, men s\u00e5 har det v\u00e6rt mest gardiner ei stund f\u00f8r hun igjen tok opp s\u00f8mnaden da jeg flytta butikken til Sverige og hun ble med.\n\nHun har sydd seg flere skj\u00f8rt /kjolar, og en masse babykl\u00e4der til butiken i det siste. \n\nHer er hennes siste prosjekt;\n\n\n\nEn kjol/skj\u00f8rt i et av Hilcos flotte damtyger/stoffer\n\n \n \nOg et tubeskjerf/scarf i Ladrillo fra Hilco En deilig fuskepels\\! Fint va?\n\n \n\nVi fortsetter v\u00e5r adventskalender der vi drar vinnere blant de som f\u00f8lger oss p\u00e5 bloggen og facebooksiden v\u00e5r. \n\nVinner av en meter stipete ribb/jersey er; Mona Fuglestad Markussen i \u00d8vreb\u00f8 i Norge\n\nVinneren av et duftlys fra Lene Bjerre: Lone Vatn fra Br\u00e4cke - jeg har nok en gang trekt en person jeg kjenner som vinner - men de m\u00e5 jo ogs\u00e5 f\u00e5 sjansen \u00e5 vinne\\! :) \n\n \nJeg vil \u00f8nske alle en super f\u00f8rjulstid\\! Jeg elsker den\\! Og jula\\! Ikka alle gj\u00f8r det - men alle m\u00e5 vel iallfall like \u00e5 tenne lys og kose seg inned\u00f8rs n\u00e5r det er m\u00f8rkt og kaldt ute?\n\nHer er mine adventslys fra Lene Bjerre og noen vakre ord:\n\n \n\n\n## Tenn lys \\! \nEt lys skal brenne for denne lille jord. \nDen blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. \nM\u00e5 alle dele h\u00e5pet s\u00e5 gode ting kan skje. \nM\u00e5 jord og himmel m\u00f8tes. Et lys er tent for det. \n \nTenn lys \\! \nTo lys skal skinne for kj\u00e6rlighet og tro, \nfor dem som viser omsorg og alltid bygger bro. \nM\u00e5 fanger f\u00e5 sin frihet og flyktninger et hjem. \nTenn lys for dem som gr\u00e5ter og dem som tr\u00f8ster dem. \n \nTenn lys\\! \nTre lys skal flamme for alle som m\u00e5 sloss. \nFor rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. \nM\u00e5 ingen miste motet f\u00f8r alle folk er ett. \nTenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. \n \n \nVenke kl. \n\n21:47 \n\n Etiketter: Adventskalender, Sydd av andre \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n June/FruV11. desember 2011 kl. 22:51\n \n Gratulerer til vinnerene :)\n \n2. \n \n Randi12. desember 2011 kl. 08:19\n \n S\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fint hun hadde sydd :) Og gratulerer til vinnerne :)\n \n## Symesse i Norge\\!\n\n \n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1a33473-bfe6-4704-8a40-a3890470fb9a"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rehabilitering-av-leilighet/31295", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:29Z", "text": "# Anbud Rehabilitering av leilighet \n\nRegistrert Dato: Mandag 06. Oktober 2008\n\nJeg skal ha st\u00f8pt gulv og satt opp nye \nvegger (inkl stenderverk) i en leilighet p\u00e5 \nca. 45kvm. Vil ogs\u00e5 endre noe p\u00e5 \nplanl\u00f8sning, dvs. \u00e5pne opp to vegger og \nlage en \u00e5pen kj\u00f8kken l\u00f8sning i den \nforbindelse. \n \n\\- st\u00f8ping av gulv, med det n\u00f8dvendige av \nfuktsperre ol. samt varmekabler. \n\\- oppsett av vegger med n\u00f8dvendig \nisolasjon og fuktsperre \n(nytt stenderverk der dette m\u00e5 skiftes) \n\\- \u00e5pning av vegger to plasser, etter avtale \nmed dere iht b\u00e6revegger etc. \n\\- nye vinduer og vindusinsettning \n(4 vinduer) \n\\- elektrisk arbeid \n\\- r\u00f8rlegger arbeid (flytte kj\u00f8kkenopplegg) \n\\- taket skiftes om n\u00f8dvendig \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6333d67-5683-49b0-804c-d19b0c5ab01f"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/den-andre-store-pulverhekslydboka-ingunn-aamodt-9788282182447", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:20Z", "text": "| ---------------- | ----------------------- |\n| Forfatter: | Ingunn Aamodt |\n| Innbinding: | Nedlastbar lydbok |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2007 |\n| Innleser: | Rygg, Eli |\n| Spilletid: | 0:50 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Filformat: | MP3 |\n| Forlag: | Cappelen Damm AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788282182447 |\n| Alder: | 3 - 6 |\n\n \n##### Omtale Den andre store Pulverhekslydboka\n\n B\u00f8kene om Pulverheksa er allerede blitt klassikere for de minste, og er for mange barn kjent og kj\u00e6r barnehagelektyre. Historiene har eventyrform med gjentagende hendelser. Noen av figurene, som sm\u00e5trollene og Dr\u00f8mmeprinsen, er ogs\u00e5 hentet fra eventyrene, mens de andre - Politimannen, Tyven, Suppegj\u00f8ken, Krokodillen, Gr\u00f8nnskollingen, katten Hokus og kr\u00e5ka Pokus - er popul\u00e6re og viktige figurer i barnas tankeverden. \n \nDen andre store Pulverhekslydboka inneholder Pulverheksasangen og i alt tre historier om Pulverheksa og vennene hennes i Pulverskogen, og er en dramatisering med skuespillere, musikk og effekter. Eli Rygg forteller historiene og Marianne Krogness spiller Pulverheksa. De andre karakterene har umiskjennelige stemmer som de voksne kan pr\u00f8ve \u00e5 kjenne igjen. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2549af22-48b4-4637-ab4b-ec344029a286"}
+{"url": "https://www.sabima.no/trua-natur/myr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:03Z", "text": "# Myr\n\nMyr demper flom, lagrer karbon og gir trekkfugler et sted \u00e5 raste, men hvert \u00e5r \u00f8delegges store arealer med myr.\n\n\n\n## Hvorfor er myr viktig?\n\nMyr er en type v\u00e5tmark. V\u00e5tmark er natur som er helt eller delvis dekket av vann hele eller deler av \u00e5ret. I tillegg til myr er\u00a0sump og deltaomr\u00e5der eksempler p\u00e5 v\u00e5tmark vi finner i Norge. Myra har unike egenskaper som er nyttige for oss mennesker. Myr dannes der fordampingen av vann er lav i forhold til hvor mye det regner og kommer til vann fra andre kilder. I kalde land som Norge er fordampingen lav, og Norge er dermed blant de land i Europa med mest myr.\n\n> Myra \u00f8delegges n\u00e5r vi trenger den som mest: i m\u00f8tet med klimaendringene.\n\nMyrer er \u00e5pne v\u00e5tmarksomr\u00e5der uten tr\u00e6r, der det vokser tykke lag med mose, og tillegg gjerne ulike arter av gress, lyng og busker. I en myr g\u00e5r nedbrytingen av d\u00f8de planter og annet d\u00f8dt organisk materiale s\u00e5 sakte at det skjer en opphopning av delvis omdannet materiale, kalt torv. I Norge finnes det mange myrtyper. Dette henger sammen med v\u00e5rt relativt kalde og fuktige klima og den store variasjonen vi har i klima, geologi og h\u00f8yde over havet. Eksempler p\u00e5 myrtyper i Norge er topogen myr, myreng, rikmyr og kalkmyr.\n\n\n\n## Fakta om myr\n\nMyr dekker 5 prosent av landarealet i Norge\n\nEi myr vokser med opptil 1 mm i \u00e5ret. Er myra fem meter dyp, er den ca. 5000 \u00e5r gammel.\n\nNorske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon. Det tilsvarer Norges \u00e5rlige utslipp av klimagasser i 66 \u00e5r.\n\nHvordan p\u00e5virker klimaendringene naturmangfoldet?\n\n## Rasteplass for fugler\n\nFordi v\u00e5tmarkene er s\u00e5 rike p\u00e5 plante- og dyreliv er de sv\u00e6rt popul\u00e6re landingsplasser for trekkfugler p\u00e5 vei nord om v\u00e5ren og s\u00f8r om vinteren. Uten disse landingsplassene kommer de seg ikke til m\u00e5let sitt. N\u00e5r v\u00e5tmarkene blir f\u00e6rre, som n\u00e5, kan vi risikere at det blir f\u00e6rre fugler.\u00a0\u00a0Mange andre fugler enn trekkfuglene er avhengig av myr som matfat, spill- og hekkeplass.\n\n### Levested for mange planter og dyr\n\nEn rekke plante- og dyrearter i Norge har v\u00e5tmark som sitt eneste levested. Mange av disse er truet og st\u00e5r i norsk r\u00f8dliste, en vurdering av arters risiko for \u00e5 d\u00f8 ut i Norge. Dette gjelder spesielt moser, karplanter og insekter. Den vakre orkideen myflangre lever bare p\u00e5 rikmyrer, og er sterkt truet i f\u00f8lge r\u00f8dlista. Halvparten av myrene der myrflangre lever er forsvunnet, og det er hoved\u00e5rsaken til at den kan bli borte fra norsk natur for alltid. Sommerfuglen emblas ringvinge har forsvunnet fra store deler av \u00d8stlandet p\u00e5 grunn av gr\u00f8fting av myrer.\n\n### Demper flom\n\nMange v\u00e5tmarker, og s\u00e6rlig myrer, har stor kapasitet til \u00e5 lagre vann, og dette gj\u00f8r at de kan dempe flom. De store mengdene torvmose i myr illustrerer dette godt: Torvmose kan holde p\u00e5 vann tilsvarende ti ganger sin egen vekt. Det gj\u00f8r myra til en svamp i naturen. Den holder p\u00e5 vann under v\u00e5te perioder, og frigir vann til \u00a0naturen rundt i t\u00f8rre perioder. P\u00e5 grunn av klimaendringene kan vi forvente oss mer nedb\u00f8r, men ogs\u00e5 flere t\u00f8rkeperioder enkelte steder i landet. Det har aldri v\u00e6rt behov for mer vannregulerende natur enn n\u00e5. \nI den offentlige utredningen Naturens goder \u2013 om verdier av \u00f8kosystemtjenester\u00a0fra 2013, anbefales det \u00e5 ta s\u00e6rlig hensyn til myrer og annen v\u00e5tmark som har en vannregulerende effekt og som bidrar til \u00e5 bremse hastigheten av flomvann. NOU-en konkluderer med at \u00f8delagte myrer er en viktig grunn til \u00e5 anta at kapasiteten til flomdemping er vesentlig redusert i Norge i forhold til forrige \u00e5rhundre og tidligere.\n\n### Renser vann\n\nV\u00e5tmarkene renser ogs\u00e5 vann, og avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder vil kunne f\u00e5 st\u00f8rre konsekvenser i ferskvann hvis ikke vannet f\u00f8rst har blitt filtrert gjennom et v\u00e5tmarksomr\u00e5de.\n\n### Lagrer karbon\n\nMyr er naturtypen p\u00e5 landjorda som lagrer mest karbon. Det er karbon som ellers ville ha bidratt til global oppvarming. Karbon tilsvarende 250.000 tonn CO2 kan v\u00e6re lagret i torva p\u00e5 bare \u00e9n kvadrat\u00adkilometer myr. Professor og myrekspert ved NTNU Vitenskapsmuseet, Asbj\u00f8rn Moen, kaller myra Norges svar p\u00e5 regnskogen. Det er treffende b\u00e5de n\u00e5r det gjelder karbonlagringskapasiten og det yrende livet p\u00e5 myra.\n\nEn enkelt myr, som J\u00f8dalsm\u00e5san p\u00e5 Romerike som det er planer om \u00e5 grave opp for \u00e5 ta ut torv til hagejord, holder p\u00e5 like mye karbon som utslipp fra 150.000 biler i l\u00f8pet av et \u00e5r.\n\nTidligere ble myrene sett p\u00e5 som \"vassjuke\" og verdil\u00f8se omr\u00e5der, og derfor har de blitt gr\u00f8ftet, drenert til jordbruksform\u00e5l, tilplantet med skog eller brukt til uttak til brensel eller utsatt for annen nedbygging. I dag vet vi at myra er sv\u00e6rt verdifull natur, men fortsatt blir myrer \u00f8delagt.\n\nDet dyrkes opp anslagsvis 5000 dekar myr \u00e5rligi Norge, som tilsvarer 700 fotballbaner i \u00e5ret. Det bygges veier over myr- og v\u00e5tmarksomr\u00e5der. Og fortsatt blir myrer gr\u00f8ftet og torven lagt i plastsekker og solgt som hagejord.\n\n\n\nMyras moser suger opp vann og demper dermed flom\n\n## Hva er naturmangfold og hvorfor er det s\u00e5 viktig?\n\n## Hva truer v\u00e5tmarkene?\n\nGr\u00f8fting, drenering og oppdyrking til jordbruksform\u00e5l og skogplanting, uttak til brensel og torv til hager, og nedbygging til veier eller boliger har f\u00f8rt til at myrer og annen v\u00e5tmark har blitt borte.\n\nMer enn en tredel av all myra i Norge \u00f8delagt.\u00a0P\u00e5 verdensbasis har 15 prosent av myrer blitt \u00f8delagt, men disse st\u00e5r for hele 5 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene.\n\n### Bit for bit-nedbygging\n\nEn v\u00e5tmark alene er det ingen krise om blir \u00f8delagt, men n\u00e5r mange nok v\u00e5tmarker blir borte, blir totalen plutselig stor. Denne bit-for-bit reduksjonen av v\u00e5tmark som har p\u00e5g\u00e5tt over mange \u00e5r har gjort v\u00e5tmark til en av de naturtypene det st\u00e5r aller d\u00e5rligst til med her i Norge. Likevel fortsetter vi \u00e5 \u00f8delegge v\u00e5tmark. P\u00e5 Ringerike ble det i 2015 bestemt at store v\u00e5tmarksomr\u00e5der skal bli lagt under vei. Det samme gjelder v\u00e5tmarksomr\u00e5dene i \u00c5kersvika ved Hamar.\n\nI 2016 bestemte stortinget at det\u00a0skulle bli\u00a0forbudt med nydyrking av myr, og en av Sabimas viktige kamper for \u00e5 redde myra ble vunnet. Mellom 2000 og 6000 dekar myr er blitt nydyrket hvert \u00e5r.\n\n### Naturtjenester ikke vurdert\n\nF\u00f8r det bestemmes at det skal \u00f8delegges natur til fordel for vei eller til boliger, gj\u00f8r myndighetene vurderinger for og mot. Sabima har sett p\u00e5 disse vurderingene, som ofte beregnes i kroner og \u00f8re. Hvor mye sparer vi i tid p\u00e5 \u00e5 bygge veien slik? Hvor mye billigere er det \u00e5 bygge veien her fremfor der? Det er alltid flere alternativer som vurderes f\u00f8r mynighetene bestemmer hvilken l\u00f8sning de skal g\u00e5 for. Naturverdier, som flomdempende egenskaper ved v\u00e5tmark, beregnes ikke i kroner og \u00f8re, og kommer derfor ikke med i vurderingene p\u00e5 samme niv\u00e5 som andre faktorer. Sabima mener manglende kunnskap om hva vi mister n\u00e5r natur blir borte er grunnen til at det stadig vedtas \u00e5 \u00f8delegge intakte v\u00e5tmarker i Norge.\n\n### Klimaendringer\n\nFor palsmyrene i Nord-Norge\u00a0er det klimaendringene som er den st\u00f8rste trusselen. Det har f\u00f8rt til nedsmelting av denne typen myr, som har en kjerne av is.\n\n\n\nV\u00e5tmarker og myrer trues av blant annet veibygging\n\n## Hva kan du gj\u00f8re?\n\n### Engasjer deg lokalt\\!\n\nDet tar mange tusen \u00e5r \u00e5 danne en myr, men en dag\u00a0\u00e5 \u00f8delegge den. Derfor m\u00e5 vi ha politikere som er opptatt av naturens verdi. Du kan stemme p\u00e5 stortingspolitikere som er genuint opptatt av natur, og p\u00e5 lokalpolitikere som er opptatt av \u00e5 bevare v\u00e5tmarkene i din kommune. Du kan p\u00e5virke dine folkevalgte p\u00e5 lokal-, fylkes- og nasjonalplan til \u00e5 f\u00f8re en bedre v\u00e5tmarkspolitikk. Du kan engasjere deg i arealplanene i kommunen og komme med innspill, og du kan skrive leserinnlegg for \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 hva vi mister n\u00e5r v\u00e5tmarkene blir borte.\n\n### Kj\u00f8p torvfri jord\\!\n\nVil du bidra til \u00e5 redde myr og annen v\u00e5tmark kan du begynne med \u00e5 sp\u00f8rre etter torvfri jord n\u00e5r du handler jord til hagen eller balkongen din. Dette er det stadig flere hagesentre, b\u00e5de i kjeden \"Hageland\" og \"Plantasjen\", som tilbyr etter at vi satte s\u00f8kelys p\u00e5 de milj\u00f8skadelige effektene av torvproduksjon. Det finnes ogs\u00e5 rene torvfrie gartnerier, som Randesund hagesenter utenfor Kristiansand. Sabima har samarbeidet med Avfall Norge som n\u00e5 tilbyr flere alternativer til torv over hele landet. Les mer om hvorfor torv i hagejord er en milj\u00f8bombe.\n\n### Internasjonale krav\n\nUtvalgte myrer er beskyttet gjennom Ramsar-konvensjonen, men det finnes ikke noe EU-direktiv som beskytter disse \u00f8kosystemene spesifikt. I f\u00f8lge Naturindeks for Norge har det v\u00e6rt en forverring av tilstanden til myromr\u00e5der fra 1990 til 2010.\n\n\n\n## V\u00e5tmarkssentre\n\nOppdag dyre- og plantelivet ved \u00e5 bes\u00f8ke et v\u00e5tmarkssenter\\!\n\n## Hva gj\u00f8r Sabima?\n\nSabima jobber for \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 \u00f8delegge v\u00e5tmark i Norge. De siste \u00e5rene har vi s\u00e6rlig jobbet med myra gjennom kampanjen \"Redd myra\\!\".\n\n### \u00d8ke kunnskapen blant politikere\n\nVi opplever behov for \u00f8kt kunnskap blant politikerne v\u00e5re som avgj\u00f8r om v\u00e5tmark skal tillates nedbygd eller ikke. Vi argumenterer faglig for \u00e5 velge alternativer til utbygging som ikke \u00f8delegger v\u00e5tmark. Vi benytter ogs\u00e5 mulighetene i media og i personlige m\u00f8ter med politikere til \u00e5 formidle verdien av intakte v\u00e5tmarker. \nP\u00e5 lengre sikt mener Sabima at l\u00f8sningen ligger i \u00e5 ha et forvaltningssystem som tydeligere f\u00e5r frem hva vi mister n\u00e5r en v\u00e5tmark forsvinner. Vi mener det m\u00e5 tas med i vurderingen i st\u00f8rre grad enn det gj\u00f8res i dag.\n\n### Vil ha \u00f8kt vern av myr\n\nVi har de siste \u00e5rene jobbet blant annet for et forbud av torvuttak fra myr. \u00a0I 2015 fikk vi gjennom at klimaeffekten av myr\u00f8deleggelse skal konsekvensutredes. Det betyr at en s\u00f8knad om \u00e5 \u00f8delegge myr m\u00e5 inneholde en oversikt over hvilken klimaeffekt det vil ha. Dette mener vi er et skritt i riktig retning, men at det er langt igjen til v\u00e5re viktigste m\u00e5l i arbeidet for myra \u2013 som er et forbud mot gr\u00f8fting av fungerende myrer, \u00f8kt vern av myr og \u00f8kt restaurering av \u00f8delagt myr.\n\n### Vil ha forbud mot torv\n\nVi jobber \u00a0for et forbud mot torv i jordprodukter.\n\n### Aktive v\u00e5tmarkssentre\n\nSabima \u00f8nsker aktive v\u00e5tmarksentre i hele landet. Dette er formidlingssentre som ligger inntil v\u00e5tmarker og spiller en stor rolle i \u00e5 \u00f8ke bes\u00f8kendes bevissthet og kunnskap om v\u00e5tmarker. Det er flotte opplevelsessteder ogs\u00e5 hvor man kan g\u00e5 ut i v\u00e5tmarka og hvor naturveiledere kan fortelle hva som finnes der. Sabima er med i samarbeidet om Bes\u00f8kssenter v\u00e5tmark Oslo, som er et av fem nasjonale v\u00e5tmarkssentre.\n\n### M\u00e5 restaurere \u00f8delagte v\u00e5tmarker\n\nSabima jobber for at \u00f8delagte myrer skal restaureres. I\u00a0Norge har vi begynt \u00e5 restaurere myr og det gis i dag millioner over statsbudsjettet for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 redde myrer rundt omkring i landet, s\u00e6rlig begrunnet i klimaeffekten myr har som karbonlager. Dette er sv\u00e6rt bra, selv om vi ikke vet sikkert hvordan restaureringsprosjektene vil ende. Forskere er ikke i tvil om at det er langt bedre, og ikke minst billigere, \u00e5 la naturen f\u00e5 kj\u00f8re sitt eget l\u00f8p. Det er derfor langt bedre \u00e5 bevare intakte myrer enn \u00e5 m\u00e5tte reparere dem etterp\u00e5.\n\nRestaurering av myr og annen v\u00e5tmark betyr \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gjenskape naturen slik at den\u00a0blir som f\u00f8r. Det kan bety at gr\u00f8fter som ble laget for \u00e5 drenere v\u00e5tmarka tettes igjen, og at tr\u00e6r som ble plantet der fjernes. Det er gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 restaurere v\u00e5tmark b\u00e5de i Norge og andre steder i verden, med varierende hell. Erfaring viser at det ikke er lett \u00e5 f\u00e5 tilbake natur som en gang er blitt fjernet eller \u00f8delagt. I USA er det mer enn 100 \u00e5r siden man begynte \u00e5 restaurere \u00f8delagte v\u00e5tmarker i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 tilbake noe av naturen. Dessverre har ikke restaureringsprosjektene gitt tilbake det samme mangfoldet av natur som en gang var der \u2013 selv s\u00e5 mange \u00e5r etter restaureringsprosjektet ble satt i gang. 100 \u00e5r er et blunk i et biologisk perspektiv. Men ved \u00e5 restaurere myr man kan man likevel\u00a0over tid f\u00e5 tilbake en del biologisk mangfold, en flomdemper, et karbonlager og rasteplass for fugler.\n\n\n\n## Christian Steel\n\n# Trua natur:\n\n - \n \n ## Humler og bier\n \n Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men et endret landbruk er i ferd med \u00e5 utrydde flere av dem.\n\n - \n \n ## Kulturlandskap\n \n Kulturlandskap er natur vi mennesker har sl\u00e5tt og hatt dyr p\u00e5 beite i. N\u00e5 gror det igjen mange steder, og da d\u00f8r b\u00e5de blomstene og biene som lever der.\n\n - \n \n ## Rovdyr\n \n I dag skaper rovdyrene reelle problemer for noen, mens de for andre symboliserer en siste rest av vill natur. F\u00f8rst og fremst er rovdyrene en viktig del av \u00f8kosystemene.\n\n - \n \n ## Skog\n \n Tre fjerdedeler av den norske skogen er flatehogd. Det er et problem for gubbeskjegg og bred\u00f8re og alle de andre artene som trenger gammel, variert skog.\n\n - \n \n ## Vann\n \n Alle levende organismer er avhengige av vann. I Norge er vi vant til \u00e5 ha mye og rent vann, men mange vann er forurenset og kraftig utbygget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87f001ad-c7c8-4f49-a57c-4e0d4a6d6965"}
+{"url": "http://docplayer.me/1781100-Arsregnskap-for-2013-troms-orienteringskrets-org-nr-993-249-998.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:42Z", "text": "5 Noter 2013 Regnskapsprinsipper \u00c5rsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for sm\u00e5 foretak, og i samsvar med regnskaps og revisjonsbestemmelser for sm\u00e5 organisasjonsledd tilsluttet Norges Idrettsforbund. Salgsinntekter Inntektsf\u00f8ring ved salg av varer skjer p\u00e5 leveringstidspunktet. Tjenester inntektsf\u00f8res etter hvert som de leveres. Tilskudd er inntektsf\u00f8rt i den grad det er sikkert at dette er/vil bli innvilget. Jfr Forsiktighetsprinsippet er usikre tilskudd ikke tatt inn i regnskapet. Klassifisering og vurdering av balanseposter Oml\u00f8psmidler og kortsiktig gjeld omfatter varelager og poster som forfaller til betaling innen ett \u00e5r etter transaksjonsdagen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Oml\u00f8psmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppf\u00f8rt i balansen til p\u00e5lydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gj\u00f8res det for \u00f8vrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for \u00e5 dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkj\u00f8pte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO prinsippet og virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balansef\u00f8res og avskrives over driftsmidlenes levetid dersom de har antatt levetid over 3 \u00e5r og har en kostpris som overstiger kr Ved mottatte tilskudd er nettof\u00f8ring blitt lagt til grunn jfr NRS 4 Offentlige tilskudd. Nettof\u00f8ring inneb\u00e6rer at tilskudd g\u00e5r til fratrekk i eiendelens anskaffelseskost. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende under driftskostnader, mens p\u00e5kostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b33a5e8-06e8-430c-9bb2-f3d192f50775"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/har-satt-parlamentet-i-brann-1.13115133", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:52Z", "text": "# Har satt parlamentet i brann\n\nDemonstranter i Gabons hovedstad Libreville har satt parlamentet i brann under oppt\u00f8yer i Gabon etter at myndighetene i landet annonserte at president Ali Bongo med sm\u00e5 marginer vant presidentvalget.\n\n\n\n\n\nKristian Elster @kristianelster Journalist\n\n Publisert 31.08.2016, kl. 21.01\n\n Oppdatert 31.08.2016, kl. 21.14\n\nBongo slo opposisjonsleder Jean Ping med 49,8 mot 48,23 prosent av stemmene. Resultatet har f\u00e5tt hundrevis av demonstranter til \u00e5 ta til gatene.\nVitner forteller om dramatiske scener. Parlamentsbygningen og andre bygninger er satt fyr p\u00e5, kj\u00f8pesenter er vandalisert og banker blir plyndret. Politiet har avfyrt t\u00e5regass mot demonstrantene.\n\n**\u2013 Hele bygningen st\u00e5r i brann, sier en mann like ved parlamentet som kaller seg Yannick til AFP.**\n\n\n\n## Mente han hadde f\u00e5tt nesten 60 prosent\n\nS\u00f8ndag hevdet begge sider at de hadde vunnet valget, men tirsdag kveld mente Ping at han hadde vunnet etter at hans st\u00f8ttespillere har samlet inn valgresultater i de fleste av landets regioner.\n\n\n\n**\u2013 Det er ingen grunn til \u00e5 tvile over seieren lenger, sa Ping, som hevdet at han har f\u00e5tt 59,32 prosent av stemmene i \u00e5tte av ni provinser, skriver Reuters.**\n\nMyndighetene i Gabon ford\u00f8mte Ping og anklaget ham for \u00e5 true den demokratiske prosessen.\n\nDet regjerende Sosialistpartiet i Frankrike erkl\u00e6rte ogs\u00e5 Pings seier s\u00f8ndag, noe som har f\u00e5tt Bongo til \u00e5 bli rasende. Myndighetene advarer n\u00e5 Frankrike mot \u00e5 intervenere i landets anliggende.\n\n## Har regjert i nesten 50 \u00e5r\n\nAli Bongo ble f\u00f8rste gang valgt til president i Gabon i 2009 etter at faren, Omar Bongo d\u00f8de.\n\nOmar Bongo var president i den tidligere franske kolonien Gabon i 42 \u00e5r.\n\n**Han ble anklaget for \u00e5 berike seg selv av korrupsjonsjeger Eva Joly. Hun pekte blant annet p\u00e5 at til tross for store oljeinntekter hadde landet en av verdens h\u00f8yeste tilfeller av barned\u00f8delighet.**\n\n Publisert 31.08.2016, kl. 21.01\n\n Oppdatert 31.08.2016, kl. 21.14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95748937-cc5b-43c1-a989-6c956962b01a"}
+{"url": "http://www.imr.no/forskning/doktorgrader/2010/ny_doktorgrad_mekanismer_som_knytter_sammen_de_lokale_bestandene_av_torsk_pa_sorlandskysten/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:07Z", "text": "\n\nFoto: \u00d8ystein Paulsen\n\n# Ny doktorgrad: Mekanismer som knytter sammen de lokale bestandene av torsk p\u00e5 s\u00f8rlandskysten\n\nSigurd Heiberg Espeland disputerer for PhD-graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen: \"Connectivity mechanisms in a population complex of coastal cod\" fredag 7. mai.\n\nPublisert: 06.05.2010 - Oppdatert: 21.10.2010\n\n\n\nKysttorsken beveger seg lite og finner seg som regel en partner i n\u00e6romr\u00e5det. Langs norskekysten finner vi derfor mange sm\u00e5 bestander med lite utveksling av arvestoff. Blir en slik liten bestand utryddet, kan den derfor ha st\u00f8rre problemer med \u00e5 bygge seg opp enn st\u00f8rre,\u00a0mer robuste bestander. I\u00a0sin\u00a0doktorgrad i biologi ved universitet i Oslo har\u00a0Heiberg Espeland studert mekanismer som knytter sammen de lokale bestandene av torsk p\u00e5 s\u00f8rlandskysten. Mekanismene er likevel generelle og kan gjelde torsk i andre deler av landet.\n\nFor tiden er kysttorsken mellom annet i \u00d8stfold og Vestfold i en presset situasjon med fare for utrydding. I denne situasjonen er det viktig \u00e5 vite hvordan de sm\u00e5 bestandene henger sammen og hvilke tiltak man m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 bevare den lokale torsken. \n \nOgs\u00e5 tidligere er det funnet genetiske forskjeller mellom torsk fra forskjellige steder fra Fredrikstad i \u00f8st til Lillesand i vest. Slike forskjeller ville ikke kunne oppst\u00e5 dersom torsken langs kysten oppf\u00f8rer seg som \u00e9n bestand. For at det skal bli genetiske forskjeller m\u00e5 nemlig ikke egg og larver fra ulike gytefelt blandes, og voksen fisk m\u00e5 gyte p\u00e5 det samme gytefelt der den selv er f\u00f8dt. \n \nI avhandlingen g\u00e5r det fram at torsken velger seg gyteomr\u00e5der der det er lite sjanse for at eggene blir skylt bort og blandet med egg fra andre gytefelt. Unders\u00f8kelsen er gjort ved hjelp genetiske studier og studier av merket fisk. Disse studiene tyder p\u00e5 at hver bestand holder seg innenfor et titalls kilometer. Merking av fisk viser ogs\u00e5 at voksne individer beveger seg lite.\n\n\u00a0\n\n**Tidspunkt og sted for disputasen:\u00a0** 7. mai. 2010 13:30, Aud. 3, Kristine Bonnevies hus, Oslo \n\u00a0\n\n## Fakta om torsk i Nordsj\u00f8en, Skagerrak og Den \u00f8stlige engelske kanal\n\n**Latinsk navn:** *Gadus morhua* \n**Familie:** Torskefamilien (*Gadidae*) \n**Maks st\u00f8rrelse:** 100 cm og 20 kg \n**Levetid:** 15 \u00e5r \n**Leveomr\u00e5de:** Nordsj\u00f8en/Skagerrak \n**Gyteomr\u00e5der:** Den engelske kanal, Dogger og langs skotskekysten \n**Gytetidspunkt:** Januar\u2013april \n**F\u00f8de:** Krepsdyr og fisk\n\nTorsk i Nordsj\u00f8en, Skagerrak og Den \u00f8stlige engelske kanal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df5ebc7b-7a12-4239-b33d-02de25a8dbf8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Taushet-gjor-vondt-verre-39413b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:08Z", "text": "# \\- Taushet gj\u00f8r vondt verre\n\nMedier\u00e5dgivere mener Grete Knudsens og Bengt Martin Olsens taushet \u00e5pner for spekulasjoner om deres forhold til Mjellem-kj\u00f8per Carl Fredrik Seim.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m\n\n 24. aug. 2002 10:00 \n\nI over en uke har Grete Knudsen og Bengt Martin Olsen taklet nesten samtlige medieforesp\u00f8rsler med svaret: \u00abIngen kommentar.\u00bb Heller ikke deres oppdragsgiver, Carl Fredrik Seim har villet svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende forholdet til Olsen og Knudsen. Rent journalistisk har det bare v\u00e6rt mulig \u00e5 gj\u00f8re gode poenger ut av Knudsens melding p\u00e5 telefonsvareren. Medier\u00e5dgivere slakter en slik mediestrategi.\n\n**Unng\u00e5 \u00abingen kommentar\u00bb**\n\n\u2014 Jeg pr\u00f8ver n\u00e5r jeg gir r\u00e5d og n\u00e5r jeg selv er i en operativ situasjon \u00e5 unng\u00e5 \u00abingen kommentar\u00bb, sier Thomas Sk\u00e5lnes, informasjonsdirekt\u00f8r i Vital og tidligere medier\u00e5dgiver i GeelmuydenKiese.\n\n\u2014 Det er det verste du kan si. Da overlater du fullt og helt til leseren, seeren eller lytteren til \u00e5 tolke det. Da blir det tolket som man har noe \u00e5 skjule. Hadde man ikke noe \u00e5 skjule var det jo ingen grunn til ikke \u00e5 kommentere, sier Sk\u00e5lnes.\n\nLars Erik Gr\u00f8nntun, medier\u00e5dgiver og daglig leder i Gambit sier Knudsen-saken er et klassisk eksempel p\u00e5 hva som skjer n\u00e5r en sak baller p\u00e5 seg.\n\n\u2014 N\u00e5r er s\u00e5nn situasjon oppst\u00e5r og det blir turbulent stiller media kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l og publikum spekulerer. Da m\u00e5 man som hovedperson bidra med faktisk informasjon. Du kan ikke regne med at media gj\u00f8r dette eller kommentatorer og motstandere gj\u00f8r det. Du m\u00e5 ta styringen selv og v\u00e6re aktiv.\n\n**Hoffh\u00e5ndtering**\n\n\u2014 Hva med \u00e5 bruke leserinnlegg, slik Knudsen har gjort?\n\n\u2014 Jeg vil kalle det en typisk hoffh\u00e5ndtering. Man vil ikke m\u00f8te pressen, men avgir en meddelelse.\n\nDet er lite profesjonelt.\n\nVerken Olsen eller Knudsen har villet bekrefte direkte at de har eller har hatt et oppdrag for Mjellem-kj\u00f8per Carl Fredrik Seim. Sk\u00e5lnes mener det burde v\u00e6re helt kurant \u00e5 informere om dette.\n\n\u2014 Min oppfatning er at en b\u00f8r ha \u00e5penhet om at man har et forretningsmessig forhold til et selskap eller en person.\n\n\u2014 Knudsen og Olsen vil heller ikke kommentere hva deres r\u00e5dgivning overfor Seim best\u00e5r i?\n\n\u2014 De kan ikke opplyse om det uten at oppdragsgiver aksepterer det. Men det kan finnes gode grunner for \u00e5 opplyse om det. S\u00e6rlig n\u00e5r det i denne saken spekuleres i om Knudsen har gitt r\u00e5d i forbindelse med konkursen, men oppdragsgiver m\u00e5 akseptere det, sier Sk\u00e5lnes.\n\nB\u00e5de Gr\u00f8ntun og Sk\u00e5lnes mener spekulasjon rundt rollene og oppgavene ikke bare skader r\u00e5dgiver, men ogs\u00e5 oppdragsgivere.\n\n\u2014 De har ogs\u00e5 krav p\u00e5 en profesjonell r\u00e5dgiver. I en sammenheng som dette vil det ikke v\u00e6re til beste for kunden \u00e5 holde p\u00e5 konfidensialitet inntil spekulasjonene helt tar overh\u00e5nd, sier Gr\u00f8nntun.\n\n**Grete Knudsens uttalelser til pressen**\n\n\u2014 Vil du orientere partiet om din rolle i Mjellem & Karlsen-saken? - Jeg har ingen behov for \u00e5 orientere noen om noe som helst. - Folk i gaten lurer p\u00e5 om du p\u00e5 forh\u00e5nd var orientert om verftskonkursen? - \u00fd(stillhet) - Hvilke r\u00e5d har du gitt til Carl Fredrik Seim? - Jeg har ingen kommentarer til noe rundt dette. Grete Knudsen i BA\n\n\u00abJeg vil ikke kommentere noe rundt saken. Kundeforhold verken bekrefter eller avkrefter vi\u00bb. Bengt Martin Olsen til Dagbladet.\n\n\u00abJeg kommer tilbake p\u00e5 et senere tidspunkt, trolig i neste uke, med min oppfatning av det som skjedde\u00bb. Grete Knudsen til Bergens Tidende\n\n\n\nTAUS: Grete Knudsen snakket med Bergens Tidende under et m\u00f8te om Nordisk Spr\u00e5kteknologi p\u00e5 Voss 14. august. Siden har hun ikke v\u00e6rt i det snakkesalige hj\u00f8rnet.\n\nFOTO: RUNE S\u00c6VIG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c00a081f-7f60-4e9a-9165-9fed95051521"}
+{"url": "http://www.nnks.no/prosjekter/festivalen-som-ikke-ville-synke-kunstfestivalen-i-lofoten-1991-2013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:03Z", "text": "\n\n \n### FESTIVALEN SOM IKKE VILLE SYNKE \u2013 KUNSTFESTIVALEN I LOFOTEN 1991-2013\n\n \nLIAF har en 25 \u00e5r lang forhistorie, og allerede i 1991 ble den f\u00f8rste kunstfestivalen arrangert i Lofoten. I \u00e5r arrangeres festivalen for 14. gang. I den forbindelsen gj\u00f8r vi et tilbakeblikk p\u00e5 festivalens historie gjennom en utstilling og en ny publikasjon som handler om veien fra \u00abLandsdelsfestivalen for billedkunst og kunsth\u00e5ndverk\u00bb til det som i dag er \u00abLofoten International Art Festival\u00bb.\n\n\n\nInghild Karlsen, Gringo Bar, 1996.\n\nUtstillingen viser verk fra alle de 13 kunstfestivalene som er arrangert mellom 1991 og 2013. Utvalget er gjort med blikk for mangfold og variasjon i materiale, uttrykksformer og medier, som en hommage til kunstfestivalens f\u00f8rste \u00e5r, da ord som bredde, spennvidde og mangfold var tilbakevendende i beskrivelser av festivalen.\n\nI tillegg vises et utvalg dokumenter og presseklipp fra festivalens historie. Publikasjonen gir en gjennomgang av festivalens historie basert p\u00e5 arkivmateriale i V\u00e5gan, og ser festivalen i forhold til bevegelser og endringer i kunstverdenen.\n\nUtstillingen viser dokumentasjon og originale arbeider av disse kunstnerne: \nGeir Bakke Altern, Annasif D\u00f8hlen, Kari Elfstedt, Thor Erdahl, Svein Flygari Johansen, Irma Salo J\u00e6ger, Inghild Karlsen, Eva Meyer Keller, Halvard Kj\u00e6rvik, Edvine Larssen, Karl Larsson, Cildo Meireles, Markus Selg, Mari Slaattelid og Joshua Sofaer.\n\nUtstillingen er kuratert av Torill \u00d8stby Haaland og Svein Ingvoll Pedersen ved Nordnorsk kunstnersenter etter forslag fra LIAFs kuratorer Matt Packer og Arne Skaug Olsen. Redakt\u00f8r for publikasjonen er Annika Wistr\u00f6m.\n\n28\\. august kl 18.00, samtidig med LIAF 2015 Disappearing Acts.\n\nUtstillingsperiode: \n29\\. august-27. september 2015\n\nUtstillingssted: \nNordnorsk kunstnersenters galleri, Torget 20\n\nPublikasjonen og utstillingen er st\u00f8ttet av Kulturr\u00e5det og Nordland fylkeskommune.\n\n \n - \n \n #### Finansiering og samarbeidspartnere\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a5cfff1-d35b-4808-92b4-0689a1a157d0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/John_Charles_Polanyi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:44Z", "text": "**John Charles Polanyi** (f\u00f8dt 23. januar 1929 i Berlin) er en canadisk kjemiker.\n\nSammen med Yuan Lee og Dudley Herschbach, mottok Polanyi Nobelprisen i kjemi i 1986 for arbeidet med dynamikken hos kjemiske element\u00e6rprosesser. De tre detaljstuderte det dynamiske forl\u00f8pet i ulike kjemiske reaksjoner og har dermed \u00f8kt kunnskapen om hvordan slike kjemiske reaksjoner skjer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19ff6486-1be8-48b6-b4f8-82a87378ec19"}
+{"url": "http://docplayer.me/3860924-3-4-innhold-aktivitetsark-i-en-samling-i-museet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:19Z", "text": "2 AKTIVITETSARK INTRODUKSJON B BRUK \u00c5PNE \u00d8YNE OG STOL P\u00c5 SANSENE DINE, STIMUL\u00c9R NYSGJERRIGHETEN, UTVIKLE KREATIVITET, GI LIV TIL GJENSTANDER OG ARKITEKTUR, F\u00d8LG BES\u00d8KENDE Dette er retningslinjene som styrte utviklingen av denne aktivitetssamlingen, som utnytter den vidunderlige uttrykksformen jugendstilen. Denne h\u00e5ndboken tilbyr bare noen f\u00e5 av de utallige aktivitetene som kan hente inspirasjon fra disse kreative kunst- og h\u00e5ndverksarbeidene. Vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5 at disse forslagene i sin tur vil skape grobunn for en mengde nye id\u00e9er FOR \u00c5 INSPIRERE L\u00c6RERE, GUIDER OG GRUPPELEDERE som er fascinert av denne stilen. SSidene er lagt opp 29 slik at HOVEDENE ER TYDELIGE. De ulike stadiene er utviklet for \u00e5 v\u00e6re en aide-m\u00e9moire, en huskelapp, som illustrerer prosessene man skal gjennom, heller enn enkle, fastlagte oppskrifter. Dersom det er behov for spesielle id\u00e9er eller referanser, er disse gitt i avsnittet med overskrift For spesielt interesserte. De 29 FORESL\u00c5TTE AKTIVITETENE har blitt utviklet og testet av foreningen Patrimoine \u00e0 Roulettes, som del av deres initiativ for \u00e5 \u00f8ke BEVISSTHETEN RUNDT KULTURARVEN blant skoleelever og familier.\n\n\n\n3 1.\u00c5 STILLE SP\u00d8RS De bes\u00f8kende setter opp alle sp\u00f8rsm\u00e5l de kan komme p\u00e5 n\u00e5r de studerer en gjenstand i jugendstil som p\u00e5 forh\u00e5nd er valgt ut av guiden. De vil s\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 besvare disse. - Huskeliste over mulige sp\u00f8rsm\u00e5l tilgjengelig for guiden. I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 skjerpe \u00f8ynene. \u00c5 utvikle de kritiske evnene. \u00c5 forklare gjennom sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan en gjenstand kan forandre status, fra \u00e5 v\u00e6re beskjeden og anonym til \u00e5 bli et viktig vitnesbyrd om en tidsalder. \u00c5 hjelpe elever til \u00e5 oppdage stilistiske og tekniske karakteristikker for jugendstil-gjenstander. For spesielt interesserte: 81 sp\u00f8rsm\u00e5l til en gjenstand. Formidler gjenstanden et inntrykk av rikdom, kompleksitet, raffinement, skj\u00f8rhet, styrke eller bevegelse? Hvor mange ulike materialer er gjenstanden laget av? Hvilke er disse? Er de naturlige eller menneskeskapte? Hvilken form har de? Er det kontrast mellom materialene? Er de ugjennomsiktige, perlemorsaktige, transparente, gjennomskinnelige? Er de glatte, silkeaktige eller ru? Myke, smidige eller harde? Skinner de, eller er de matte? Er de lyse eller m\u00f8rke? Har gjenstanden en egen duft (av tre, voks, maling eller parfyme )? Hvilke farger finnes p\u00e5 gjenstanden? Er de alle i en fargetone? Gir de inntrykk av kulde eller varme? Er de kontrasterende? Hvordan er de lagt - er det mulig \u00e5 oppdage et logisk arrangement? Er det en balanse mellom overflaten og fargene? Er materialene valgt p\u00e5 grunn av sine farger? Kan man ofte finne fargekombinasjonen n\u00e5 for tiden? Har samlingen eksempler p\u00e5 andre farger og materialer? Hva er gjenstandens geometriske form? Hva f\u00e5r omrisset en til \u00e5 tenke p\u00e5? Hvilke prinsipper styrer gjenstandens komposisjon? Tyder det p\u00e5 et naturlig, organisk og/eller geometrisk element? Er det integrert, fremhevet, forvrengt eller stilisert? Er det utelukkende line\u00e6rt i formen? Er det enkelt eller komplekst? Er det en tett gjenstand eller har den en gjennombrutt stil? Viser arbeidet m\u00f8nstre i tydelig relieff? Korresponderer dens form og dekorasjon p\u00e5 en passende m\u00e5te? Er dekorasjonen i harmoni eller i kontrast med formen? Er den inspirert av planter, dyr, mineraler, naturlige eller geometriske elementer? Minner den om andre sivilisasjoner? En annen tidsalder? En annen kunstform (maling, skulptur, arkitektur)?\n\n\n\n4 1. \u00c5 STILLE SP\u00d8RS I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 skjerpe \u00f8ynene. \u00c5 utvikle de kritiske evnene. \u00c5 forklare gjennom sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan en gjenstand kan forandre status, fra \u00e5 v\u00e6re beskjeden og anonym til \u00e5 bli et viktig vitnesbyrd om en tidsalder. \u00c5 hjelpe elever til \u00e5 oppdage stilistiske og tekniske karakteristikker for jugendstil-gjenstander. Er det et repeterende m\u00f8nster i dekoren? Kan du f\u00f8le en form for rytme? Hva er forbindelsen mellom dekorelementene og materialet som er brukt? Har linjene stor betydning? Hvilke typer linjer er brukt: rette, kurvede, skr\u00e5, slyngede, brutte, kantede? Er gjenstandens form passende til dens funksjon? Hvem brukte denne gjenstanden? Hva var dens funksjon? Er det en hverdagsgjenstand? Er den brukt til dekorasjon, pynt, reise, arbeid, som del av bekledning, til \u00e5 sitte, sove, spise, lage mat, rydde, til belysning eller som beskyttelse, til studier eller underholdning? I hvilket rom ville man ha funnet den? Hvor og hvordan ville den ha v\u00e6rt plassert? Hvordan ville den ha blitt h\u00e5ndtert? Hvordan virker den? Har gjenstanden et fungerende element? Trenger den \u00e5 bli festet, hengt opp, lagt ned, st\u00f8ttet mot noe? Hvilken tid skriver gjenstanden seg fra? Finnes det inskripsjoner p\u00e5 overflaten? Finnes det en signatur, en produksjonsdato, navnet p\u00e5 et atelier, en organisasjon eller en fabrikk? Finnes det en nummerserie? Er gjenstanden unik? Hvordan ble den laget? Hva var stadiene i denne prosessen? Hvilke teknikker og ferdigheter ble brukt? Eksisterer disse fremdeles? Hvis ikke, hvorfor? Hvordan er det mulig \u00e5 l\u00e6re disse yrkene? Hvor ble gjenstanden produsert? Eksisterer dette stedet fremdeles? Foreg\u00e5r den samme aktiviteten og produksjonen enda? Hvis ikke, hvorfor? Er gjenstanden godt bevart? Er den skadet enkelte steder? Er den slitt enkelte steder? Har den blitt reparert mens den var i bruk? Er den misfarget? Har den blitt restaurert? Krever gjenstanden spesielle bevaringsmetoder? I tilfelle, hvilke? Hvordan kom gjenstanden til museet? Hvorfor blir den utstilt? Hvilket registreringsnummer har den? Hva brukes et registreringsnummer til? Hva er gjenstandens verdi? Har den noen gang v\u00e6rt stj\u00e5let? Hvor kan man finne informasjon om den? Har museet andre lignende gjenstander, av samme opprinnelse, laget av samme materiale? Hvordan skjedde dette? Hvor gammel er guiden, kuratoren og betjeningen?\n\n\n\n5 2. 2.KOMMUNIKASJONS- VERKT\u00d8Y 1. Forberedende arbeid for \u00e5 gi en begynnende fremstilling av en vase: Sp\u00f8r de bes\u00f8kende om: \u00c5 TEGNE, s\u00e5 raskt og spontant som mulig, FORMEN AV EN VASE akkurat slik man tenker seg den. \u00c5 legge til DEKORASJON i form av blomster, planter eller dyr (if\u00f8lge bruken av vasen som tidligere diskutert). \u00c5 kommentere designet og gi informasjon om materialet(ene) som ville bli brukt for \u00e5 lage den. I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 vise de tekniske ferdighetene som kreves for \u00e5 lage gjenstanden. \u00c5 bli bevisst p\u00e5 dens opprinnelige beskrivelse. 2. \u00c5 samle alle tegningene og GRUPPERE DEM SAMMEN, for \u00e5 unders\u00f8ke likhetene mellom de ulike designene.\n\n som ville bli brukt for \u00e5 lage den.\")\n\n6 2. 2.KOMMUNIKASJONS- VERKT\u00d8Y I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 vise de tekniske ferdighetene som kreves for \u00e5 lage gjenstanden. \u00c5 bli bevisst p\u00e5 dens opprinnelige beskrivelse. 3. Til slutt, VIS de bes\u00f8kende DEN AKTUELLE GJENSTANDEN, slik at de kan observere og sammenligne tegningene og vasen i museet. Vend oppmerksomheten mot vasens komplekse form og/eller dekorasjon, s\u00e5 vel som materialene som er brukt (valg, p\u00e5f\u00f8ring osv.) i 3 stadier, assistert av guiden: Lag en liste over alle materialene som er brukt, med sine spesielle egenskaper (skj\u00f8rhet, hardhet osv.) og metodene som ble brukt for \u00e5 forme dem (steinsliping, glassbl\u00e5sing, st\u00f8ping, modellering osv.) Legg merke til m\u00e5ten de ulike materialene er satt sammen p\u00e5, eller variasjoner i bruken av det samme materialet. Dersom det er n\u00f8dvendig, gi eventuell teknisk tilleggsinformasjon. 4. Jobb med den endelige tegningen: Sp\u00f8r de bes\u00f8kende om \u00e5 tegne sin egen vase, dekorert med et blomster-, plante- eller dyrem\u00f8nster, og som viser deres valg av materiale. Papir Blyanter Tegnebrett Vase forh\u00e5ndsvalgt av guiden\n\n i 3 stadier, assistert av guiden: Lag en liste over alle materialene som er brukt, med sine spesielle egenskaper (skj\u00f8rhet, hardhet osv.\")\n\n7 3. 3.OPP-NED I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 belyse de estetiske kvalitetene til en jugendstil-gjenstand. \u00c5 vise kvaliteten og kompleksiteten av en linje, uavhengig av hvilket materiale gjenstanden er laget av. \u00c5 p\u00e5peke kontraster eller likheter mellom linjene. 1. VELG en gjenstand. 2. Still deg selv FORAN DEN, med bena fra hverandre og HODET NED (slik at det du ser blir OPP-NED). 3. Tegn gjenstanden slik du ser den, ikke slik du vet den ser ut. Tegnebrett A-4 papir Blyant, blyantspisser og viskel\u00e6r\n\n. 3.\")\n\n\n\n9 STILISERINGER 1. Del ut et FOTOGRAFI AV ET DEKORATIVT PLANTEDESIGN til hvert barn. I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 forklare prosessen for stilisering. \u00c5 vise spekteret av former som karakteriserer jugendstilen (\u00abspaghetti-stilen\u00bb, arabesken, piskesnert-linjen osv.) \u00c5 belyse viktigheten av stilisering i jugendstil. \u00c5 gj\u00f8re barna i stand til \u00e5 lage et integrert, dekorativt plantedesign, som de senere skal stilisere. 2. TEGN OPP designet p\u00e5 kalk\u00e9rpapir. 3. Brett kalk\u00e9rpapiret over designet igjen, og KONSENTRER DEG denne gangen BARE OM HOVEDLINJENE (et stadium i prosessen for integrering). 4. Brett kalk\u00e9rpapiret over elementet igjen, denne gangen VED \u00c5 BRUKE KURVER FOR \u00c5 FREMHEVE ENKELTE LINJER ELLER DETALJER (et stadium i stiliseringsprosessen)\n\n. 4.\")\n\n Et A-4 tegnebrett Blyant Kalk\u00e9rpapir For spesielt interesserte: \u00c5 stilisere en menneskelig form eller en gjenstand er \u00e5 forme den ved \u00e5 bruke arabesker for \u00e5 representere hovedlinjene og fremheve\")\n\n\n\n12 7. 7.DYKTIGE FINGRE I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 belyse forbindelsen mellom form og dekorasjon. \u00c5 vise kurvenes betydning. \u00c5 skape en 3-dimensjonal helhet av den observerte gjenstanden. 1. G\u00e5 rundt gjenstanden, og OBSERVER DEN FRA ALLE KANTER. Legg vekt p\u00e5 gjenstandens GENERELLE FORM og m\u00e5ten dekorasjonen omkranser den. 2. Ved \u00e5 bruke modellerleire, GJENSKAP GJENSTANDENS GENERELLE FORM f\u00f8rst. Deretter LEGG P\u00c5 DEKORASJONEN, med en annen farge modellerleire. Legg vekt p\u00e5 behovet for \u00e5 gjenskape den essensielle karakteren i dekorasjonen, heller enn \u00e5 lage en identisk kopi. Modellerleire i to eller tre ulike farger, tre sm\u00e5 klumper per barn\n\n\n\n13 8. 8.POSITUR I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 belyse sammenhengen mellom form og dekorasjon. \u00c5 vise betydningen av kurvenes mykhet. \u00c5 vise hvordan dekorasjonen folder seg ut rundt gjenstanden ved \u00e5 bruke kroppen. 1. G\u00e5 rundt gjenstanden, og OBSERVER DEN FRA ALLE KANTER. 2. Vend oppmerksomheten mot m\u00e5ten dekorasjonen er plassert rundt gjenstanden. 3. Gjenskap bevegelsen i det dekorative m\u00f8nsteret ved \u00e5 bruke kroppen. EN PERSON SOM ST\u00c5R ER GJENSTANDEN. De andre stiller seg rundt ham eller henne, og GJENSKAPER DET DEKORATIVE M\u00d8NSTERET. 4. Ta bilder og sammenlign resultatene. Digital- eller Polaroidkamera.\n\n\n\n14 9.ID I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 identifisere og tegne opp en gjenstand n\u00f8yaktig. \u00c5 vise mangfoldet i inspirasjonskildene for jugendstilen. \u00c5 identifisere en inspirasjonskilde: plante, dyr, menneske, organisk eller geometrisk. \u00c5 stimulere til fantasiarbeid. \u00c5 kombinere aktivitetenes resultater. 1. De bes\u00f8kende f\u00e5r minst EN GJENSTAND DE SKAL IDENTIFISERE. De fyller ut et skjema som de har f\u00e5tt utdelt. 2. Gruppens resultater blir s\u00e5 samlet sammen. 3. TIL SLUTT SETTES DET SAMMEN EN BROSJYRE for andre bes\u00f8kende til samlingen. Et tilstrekkelig antall identifikasjonsskjema, se eksempel. En guide for \u00e5 identifisere plante- og dyrearter. Anatomiske tegninger.\n\n\n\n15 10.LITT AV ALT I EN SAMLING I MUSEET \u00c5 vise de mange aktivitetsomr\u00e5dene innen jugendstil og den store variasjonen av gjenstander som reflekterer bevegelsens p\u00e5virkning. Fra tepper og lysestaker til mote og m\u00f8bler LAG EN ABC-BOK, enten med en aktivitetsleder eller med bare de bes\u00f8kende. 1. I det f\u00f8rste tilfellet: aktivitetslederen gir barna en oppgave: \"List opp gjenstandene som er omfattet i den artistiske 1900-tallsstilen\". N\u00e5r de bes\u00f8kende har g\u00e5tt tom for id\u00e9er, fortsetter aktivitetslederen \u00e5 vise andre gjenstander som har f\u00e5tt jugendstil-preg, enten ved \u00e5 bruke gjenstander fra museet, eller fra ABC-boken. 2. I det andre tilfellet: plass\u00e9r bilder av gjenstander fra samlingen i alfabetisk rekkef\u00f8lge, gjennom \u00e5 arbeide sammen for \u00e5 finne definisjoner og/eller forklaringer for bruk. Lag et begynnende brev i jugendstil for \u00e5 starte teksten. Forestill deg hvordan omslaget for det ferdige heftet kan se ut. ABC-bok: en rekke fotografier plassert i alfabetisk rekkef\u00f8lge (seng, stol, h\u00e5ndtak, smykke, skje, vase, tapet osv.) For \u00e5 lage ABC-boken: fotografier av gjenstander i museet, notatbok, blyant, eksempler p\u00e5 typografi innen jugendstil.\n\n\n\n\n\n17 OPP MED HODET 1. Elevene st\u00e5r i en enkel k\u00f8 foran guiden. ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 utforske et omr\u00e5de inng\u00e5ende gjennom lek. \u00c5 bringe liv til en konstruksjon. \u00c5 vekke barns nysgjerrighet gjennom overraskelse. \u00c5 oppmuntre dem til grundig betraktning. 2. Hvert barns venstre h\u00e5nd er plassert p\u00e5 skulderen til barnet foran. 3. Hvert barn HOLDER ET SPEIL I SIN H\u00d8YRE H\u00c5ND, lett p\u00e5 skr\u00e5, med overflaten oppover, rettet mot nesen. 4. Bes\u00f8ket kan begynne, guiden organiserer aktiviteten ved \u00e5 lede det f\u00f8rste barnet med h\u00e5nden. De fortsetter alle p\u00e5 denne m\u00e5ten, og oppdager hva som er like over dem idet de g\u00e5r. Dette gir garantert b\u00e5de overraskelser og underholdning\\!\\! 5. Samle sammen all informasjon fra barna om hva de opplevde og f\u00f8lte. V\u00e6r s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5 rommessige oppdagelser, farger og dekorasjon.\n\n\n\n18 ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 utforske et omr\u00e5de inng\u00e5ende gjennom lek. 12.OPP MED HODET Et tilstrekkelig antall speilfliser (15x15 cm) som eksempelvis produseres av Ikea eller DIY Store. Tur-rute som p\u00e5 forh\u00e5nd er bestemt av guiden, med vekt p\u00e5 variasjoner i h\u00f8yde og ulike m\u00e5ter \u00e5 behandle himling p\u00e5. \u00c5 bringe liv til en konstruksjon. \u00c5 vekke barns nysgjerrighet gjennom overraskelse. \u00c5 oppmuntre dem til grundig betraktning. For spesielt interesserte: Det finnes en variasjon av \"k\u00e5lormen \": den samme aktiviteten, men i par. Et barn leder et annet som holder speilet under nesen sin. Dette er mer en utforskende \u00f8velse i oppdagelse.\n\n\n\n19 FRAGMENTER ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 introdusere et konsept for helhetskunst. \u00c5 legge vekt p\u00e5 sammenheng og helhet mellom struktur og dekorasjon. \u00c5 kunne veksle mellom 2D og 3D - syn. 1. SAMLE SAMMEN BITENE I ET PUSLESPILL LAGET AV FOTOGRAFIER ved \u00e5 bruke gulvet i rommet som skal bes\u00f8kes. Bitene skal f\u00f8lge den logiske utviklingen av dekorasjonen. Der skal v\u00e6re like mange bilder som det finnes forgreininger i dekorasjonen. 2. For \u00e5 komplettere puslespillet observerer barna rommet rundt seg. 3. Skiftet fra 3D-virkeligheten til 2D-fotografiet legger (utf\u00f8rlig) vekt p\u00e5 sammenhengen mellom strukturen og dekorasjonen i et rom ved \u00e5 vise det i fragmenter. Puslespill laget av lett overlappende fotografier som kan settes sammen og gjenskape en dekorasjon eller dekor p\u00e5 s\u00f8yler, pilarer, rammer, trapper, himlinger osv.\n\n vekt p\u00e5 sammenhengen mellom strukturen og dekorasjonen i et rom ved \u00e5 vise det i fragmenter.\")\n\n20 OPPMERKSOMHET OVERFOR DETALJER 1. Et guidet bes\u00f8k til rommene bare utstyrt med monokler eller kikkerter. Barna st\u00e5r stille, og LAR BLIKKET VANDRE RUNDT HELE ROMMET VED \u00c5 BRUKE MONOKLENE ELLER KIKKERTENE hvor det de ser blir maksimalt forst\u00f8rret. ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 trekke oppmerksomheten mot detaljene som er forbundet med interi\u00f8rer i jugendstil. \u00c5 understreke verdien av h\u00e5ndverksyrkene og ferdighetene til de som ut\u00f8ver dem. \u00c5 introdusere et konsept for helhetskunst. \u00c5 lokalisere et element innen et omr\u00e5de. 2. Den som organiserer aktivitetene sp\u00f8r barna om \u00e5 finne spesifikke detaljer p\u00e5 strategiske steder rundt omkring i rommet, steder som tidligere er utvalgt. Dersom det blir n\u00f8dvendig \u00e5 veilede barna i letingen, kan guiden indikere retningen de b\u00f8r se i eller gi en generell beskrivelse av omr\u00e5det hvor den etterspurte detaljen befinner seg. 3. Sp\u00f8r deltagerne om \u00e5 beskrive det de ser. Be dem vende oppmerksomheten mot materialene, fargene, den generelle formen, dekoren, stiliseringen osv. 4. Gi tilleggsinformasjon om de kunstneriske yrkene som kan ha v\u00e6rt involvert i skapelsen av de aktuelle gjenstandene. Monokler eller kikkerter med god forst\u00f8rrelse, en til hvert barn\n\n\n\n21 OVERGANG ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 trekke oppmerksomheten mot kvalitet og variasjoner i rom. \u00c5 bruke et spesifikt vokabular for \u00e5 beskrive rom. \u00c5 utvikle barnets venstre hjernehalvdel. 1. Stud\u00e9r d\u00f8rer ved \u00e5 observere hvordan de fungerer: er det skyved\u00f8rer, svingd\u00f8rer, folded\u00f8rer, hvilken vei \u00e5pner de, hvor store er de i forhold til veggene rundt? 2. F\u00e5 barna til \u00e5 st\u00e5 TO OM GANGEN I D\u00d8R\u00c5PNINGEN, RYGG MOT RYGG, for \u00e5 kunne lage en \u00abRYGG MOT RYGG-TEGNING\u00bb. Barnet som tegner, b\u00f8r ikke tidligere ha sett interi\u00f8ret i rommet som blir beskrevet av hans/hennes partner. Barnet som beskriver rommet m\u00e5 ikke se p\u00e5 tegningen som blir laget ut fra partnerens indikasjoner. Kunstneren har imidlertid lov til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 bedre kunne f\u00e5 frem detaljer.\n\n22 OVERGANG ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 trekke oppmerksomheten mot kvalitet og variasjoner i rom. \u00c5 bruke et spesifikt vokabular for \u00e5 beskrive rom. \u00c5 utvikle barnets venstre hjernehalvdel. 3. N\u00e5r beskrivelsen er avsluttet, snur kunstneren seg for \u00e5 oppdage hva han eller hun skulle ha tegnet. Deltagerne deler s\u00e5 sine erfaringer rundt vanskeligheter de har hatt med \u00f8velsen og l\u00f8sninger de har funnet. 4. Etter dette innledende fors\u00f8ket, bytter barna plass. A3-papir A3-tegnebrett Blyant + viskel\u00e6r + blyantspisser\n\n23 LYS ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 trekke oppmerksomheten mot et roms kvaliteter, som sammen med lysskapte variasjoner og effekter gir en flytende effekt. \u00c5 uttrykke et plastisk element (lys) i ord. 1. Barna bes\u00f8ker bygningen i uavhengige par. ETT BARN F\u00c5R BIND FOR \u00d8YNENE OG BLIR GUIDET AV DET ANDRE. Halvveis i bes\u00f8ket bytter de plass. 2. Eleven som ikke har bind for \u00f8ynene pr\u00f8ver \u00e5 fokusere p\u00e5 oppfatning av lys i rommene som bes\u00f8kes: dets natur: kunstig (lysestake, st\u00e5lampe, vegglampe osv.), naturlig, en kombinasjon av de to beskrivelse: farge, styrke, varme plassering av lyskilde: forfra, bakfra, fra siden (venstre eller h\u00f8yre), ovenfra, direkte, indirekte (speil, skjerm i flettverk osv.) 3. Sett sammen alle barnas eksperimenter, informasjon og oppdagelser. Trekk ut de viktigste detaljene for \u00e5 vise arbeidene og lysets effekt n\u00e5r det gjelder v\u00e5r oppfatning av rom. Bind til \u00e5 ha for \u00f8ynene\n\n24 ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 fokusere n\u00f8ye p\u00e5 en lyskilde LYS 2 1. Fotograf\u00e9r lyskildene i en bygning som skal bes\u00f8kes. 2. Still inn kameraet slik at blender\u00e5pningen er st\u00f8rre enn indikert i lysm\u00e5leren FOR \u00c5 F\u00c5 ET LETT OVEREKSPONERT BILDE I DE LYSESTE PARTIENE av bildet. \u00c5pningen og/eller lukkertiden blir beregnet ut fra de m\u00f8rkeste omr\u00e5dene av bildet som skal tas. Dersom man har et mer avansert kamera med multi-spot m\u00e5ling, er det mulig \u00e5 m\u00e5le lyset i et sv\u00e6rt lite omr\u00e5de i midten av komposisjonen. Alt man trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 fokusere p\u00e5 det m\u00f8rkeste omr\u00e5det av gjenstanden f\u00f8r man flytter fokus i bildet.\n\n25 ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 fokusere n\u00f8ye p\u00e5 en lyskilde. 17.LYS 2 3. Gj\u00f8r en analyse av alle rommene og not\u00e9r i plantegningen for \u00e5 finne ut hvor de ulike fotografiene ble tatt. 4. Sett sammen hele arbeidet i et trekkspill-brettet hefte som gir store bilder av all belysning i konstruksjonen. 5. Not\u00e9r i heftet hvilke oppdagelser som ble gjort og/eller resultatene av aktivitet nr. 16. Denne \u00f8velsen kan gj\u00f8res til ulike tider p\u00e5 dagen, eller ogs\u00e5 gjennom ulike \u00e5rstider. Speilrefleks- eller digitalkamera. Dersom det er digitalt, b\u00f8r kameraet ha multi-spot m\u00e5ling med en lysm\u00e5ler eller manuell eksponeringsinnstilling. Digitalkameraer kan v\u00e6re en god l\u00f8sning ettersom man \u00f8yeblikkelig kan se resultatet bildet kan da bli tatt p\u00e5 nytt om n\u00f8dvendig.\n\n27 PARADISHOPPING 1900 ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R 1.Velg et \u00e5pent omr\u00e5de og TEGN EN FORST\u00d8RRET PLAN AV EN JUGENDSTILBYGNING P\u00c5 GULVET. Dette b\u00f8r gj\u00f8res p\u00e5 en slik m\u00e5te at MAN KAN HOPPE PARADIS p\u00e5 de ulike rommene som vises. \u00c5 lese en plan aktivt. \u00c5 hjelpe barna til \u00e5 visualisere en 3D-plan. \u00c5 bevege seg fra et aktuelt til et konseptuelt rom. \u00c5 utvikle barnas fortellerevne. 2. I stedet for \u00e5 nummerere de ulike kvadratene i spillet, IDENTIFIS\u00c9R DEM SOM ROM (stue, entr\u00e9, kj\u00f8kken osv.)\n\n28 PARADISHOPPING 1900 ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 lese en plan aktivt. \u00c5 hjelpe barna til \u00e5 visualisere en 3D-plan. \u00c5 bevege seg fra et aktuelt til et konseptuelt rom. \u00c5 utvikle barnas fortellerevne. 3. Hvert barn har en liten stein og kaster den inn i rommet anvist av lederen for spillet. Sistnevnte beskriver hva noen vil gj\u00f8re i huset i l\u00f8pet av dagen, og bestemmer hvor han eller hun skal \u00ablande\u00bb. Barnet velger hvilken vei det skal ta if\u00f8lge planen og hopper dit f\u00f8r det kommer tilbake. N\u00e5r denne aktiviteten er avsluttet, gjenopptas fortellingen. Lederen kan variere historiens vinkling ut fra den involverte karakterens sosiale rang: huseieren, tjener, ansatt, barn osv. 4. Bes\u00f8k det aktuelle huset. Planl\u00f8sning av et jugendstilhus som viser bruken av hvert rom. Store gulvkritt i 2 ulike farger. Sm\u00e5stein.\n\n29 INNI-UTENP\u00c5 ARKITEKTUR - INTERI\u00d8R \u00c5 oppdage sammenhengen mellom materialer som blir brukt i interi\u00f8ret og eksteri\u00f8ret av en bygning. \u00c5 vise antallet ulike m\u00e5ter man kan betrakte og oppfatte samme omr\u00e5de. 1. Barna blir delt inn i to lag, som jobber i grupper p\u00e5 ETT LAG ARBEIDER INNE, i et rom som enten vender mot fronten eller baksiden av huset. DET ANDRE LAGET ER UTE, P\u00c5 ET OMR\u00c5DE SOM KORRESPONDERER TIL ROMMET (gulvet) hvor skolekameratene arbeider. 3. Lagene fokuserer derfor p\u00e5 samme niv\u00e5, og hvert av dem lager en liste over materialer de kan se. 4. Resultatene blir s\u00e5 SATT SAMMEN og analysert: Hvilke materialer finnes inne og ute? Blir de brukt like mye og i samme proporsjoner? Hvilke farger har de, hvordan er de behandlet p\u00e5 overflaten? Hvordan har man gjennomf\u00f8rt overgangen mellom eksteri\u00f8r og interi\u00f8r, gjennom dekoren, behandlingen som er gitt fasaden? 5. Guiden gir ytterligere informasjon vedr\u00f8rende bruk av metall i reglene for byggearbeid som gjaldt sent p\u00e5 1800-tallet.\n\n30 SKISSER\\! Lag en assistert skisse: ARKITEKTUR - EKSTERI\u00d8R \u00c5 vise barna hvordan de objektivt kan studere en fasade. \u00c5 introdusere konseptet for en fasades rytme (vertikal seksjon, horisontal seksjon). \u00c5 legge merke til forholdet mellom fasaden og \u00e5pningene. 1. Plasser papiret vertikalt eller horisontalt if\u00f8lge det generelle omrisset av bygningen som skal tegnes. 2. Tegn DEN YTRE FORMEN P\u00c5 BYGNINGEN, og bruk s\u00e5 mye av papiret som mulig. 3. Tell antall etasjer og del tegningen inn ut fra dette ved \u00e5 bruke en rekke horisontale linjer, husk \u00e5 beholde de riktige proporsjonene. 4. Not\u00e9r antallet nisjer og del tegningen inn i et korresponderende antall vertikale linjer, husk \u00e5 beholde de riktige proporsjonene.\n\n31 SKISSER\\! ARKITEKTUR - EKSTERI\u00d8R \u00c5 vise barna hvordan de objektivt kan studere en fasade. \u00c5 introdusere konseptet for en fasades rytme (vertikal seksjon, horisontal seksjon). \u00c5 legge merke til forholdet mellom fasaden og \u00e5pningene. 5. Inni \u00abboksene\u00bb som er laget p\u00e5 denne m\u00e5ten, TEGN \u00c5PNINGENE: hold deg til korrekt form og proporsjoner. 6. Legg merke til forholdet mellom de solide og \u00e5pne omr\u00e5dene p\u00e5 en fasade, og tiln\u00e6rme deg konseptet for en komposisjon. 7. If\u00f8lge barnas ferdigheter, fortsett aktiviteten ved \u00e5 la dem f\u00e5 legge til dekorative detaljer. 8. Repeter \u00f8velsen flere ganger og fokus\u00e9r p\u00e5 det spesifikke vokabularet. A3-papir Tegnebrett i A3-st\u00f8rrelse Blyant + viskel\u00e6r + blyantspisser\n\n32 VOLUM Lag en forenklet modell av en jugendstilkonstruksjon. ARKITEKTUR - EKSTERI\u00d8R \u00c5 vise barna hvordan de objektivt kan studere en fasade. \u00c5 introdusere konseptet med utstikkende og innfelte elementer i en fasade. \u00c5 studere lysets effekt p\u00e5 elementene. 1. Gi hvert barn ET STYKKE MODELLERLEIRE, i form av en rektangul\u00e6r blokk. Merk: dette arbeidet kan ogs\u00e5 gj\u00f8res i par. 2. Blokken b\u00f8r korrespondere \\[proporsjonsmessig\\] til st\u00f8rrelsen av bygningen man observerer. 3. FORM MODELLERLEIREN slik at den korresponderer med omr\u00e5dene som stikker ut og/eller er innfelt: om n\u00f8dvendig, hul ut blokken i front eller bak for \u00e5 lage losjer, nisjer med inngangsparti eller elementer som stikker ut slik som buede eller galleri-pregede vinduer, balkonger, gesimser, trapper, verandatak, nisjer osv. Kommentar: en mer leken tiln\u00e6rming kan gj\u00f8res ved \u00e5 studere utstikkende eller innfelte elementer i en fasade, for eksempel ved \u00e5 g\u00e5 tett langs fasaden med et speil p\u00e5 nesen. Man kan da ganske enkelt oppdage undersiden av ulike elementer sett ovenfra (se aktivitet nr. 12). Tilstrekkelig antall modellerleire-blokker, med m\u00e5lene 7x5x3 cm\n\n33 ARKITEKTUR - EKSTERI\u00d8R \u00c5 vise barna hvordan de objektivt kan observere en fasade ved \u00e5 studere materialbruken. \u00c5 analysere materialer, avsl\u00f8re deres variasjon, spesielle karaktertrekk og bruk. 1. Identifiser og lag en liste over materialer som er brukt p\u00e5 en fasade: Murstein (synlige, malte, hvitvaskede eller glaserte), lag, stein (sm\u00e5kornet granitt, hvit kalkstein, sandet kalkstein osv.), betong, glass, farget glass, tre, metall, skifer, steingods, mosaikk, freskomaleri. 2. Lag en RASK SKISSE AV FASADEN, og not\u00e9r hvor de ulike materialene er lokalisert. 3. Vis og forklar hvilke teknikker som er brukt. P\u00e5 dette tidspunktet kan man introdusere problemene som er knyttet til hvordan man best bevarer og restaurerer bygningen. Dersom det lar seg gj\u00f8re, sp\u00f8r en profesjonell ekspert i restaurering om \u00e5 utf\u00f8re denne \u00f8velsen, eller bruk en bygning under restaurering som eksempel.\n\n37 26. \u00c5 skjerpe barnas syn ved \u00e5 gj\u00f8re dem oppmerksomme p\u00e5 de spesielle s\u00e6rtrekkene i en jugendstilbygning, ogs\u00e5 om dette bare gjelder detaljer eller deler av dens behandling. \u00c5 kunne definere eksakt hva som skiller en jugendstilbygning, eller en som er inspirert av jugendstil, fra andre. \u00c5 finne likheter mellom ulike fasader. 26.JUGENDSTIL- FAMILIEN Lag et visuelt referansearbeid innen jugendstil. 1. Organis\u00e9r en rusletur gjennom et jugendstilomr\u00e5de, VELG MINST 8 ULIKE FASADER som deltagerne betrakter som representative for stilen; FOTOGRAFER HVER ENKELT. ARKITEKTUR - EKSTERI\u00d8R \u00c5 fremheve variasjonen av behandlinger p\u00e5 jugendstilfasader, som likevel reflekterer en viss \u00e5ndelig likhet. \u00c5 diskutere forskjeller og likheter som jugendstilfasader viser n\u00e5r det gjelder behandling. \u00c5 legge merke til de originale formene som er karakteristiske for denne arkitekturstilen. 2. Velg merkbart ulike fasader, av ulike arkitekter og fra ulike perioder om det er mulig. Legg vekt p\u00e5 visuell identitiet og \"d\u00e9j\u00e0 vu\"- inntrykket, f\u00f8lelsen av \u00e5 ha opplevd det samme tidligere.\n\n39 KURVER OG MOT-KURVER ARKITEKTUR - EKSTERI\u00d8R \u00c5 understreke betydningen av linjer, vektor for spenning. \u00c5 vise effektene av nyanse og modulasjon av en kurve. 1. Velg et ELEMENT MED JERNARBEID i fasaden. 2. LAG EN MODELL av dette ved \u00e5 bruke KOBBERTR\u00c5D. Isolert elektrisk kobbertr\u00e5d, 2 mm i diameter.\n\n40 GRRRRRRR\\! ARKITEKTUR - EKSTERI\u00d8R \u00c5 vise kildene til inspirasjon for jugendstildekorasjon. \u00c5 vise sammenhengene mellom jugendstil og symbolisme i kunst og litteratur. 1. En organisert rusletur i byen, med observasjon av jernarbeid, freskomaleri, farget glass, mosaikk, skulpturer og steint\u00f8y som dekorerer jugendstilbygninger. 2. LAG EN DYREBOK ved \u00e5 bruke bildene. 3. Bruk bildene som id\u00e9er for \u00e5 \u00abSKAPE\u00bb UNDERLIGE OG VIDUNDERLIGE DYR.\n\n41 GRRRRRRR\\! ARKITEKTUR - EKSTERI\u00d8R \u00c5 vise kildene til inspirasjon for jugendstildekorasjon. \u00c5 vise sammenhengene mellom jugendstil og symbolisme i kunst og litteratur. 4. Organis\u00e9r et skriveverksted for \u00e5 GI NAVN OG LIV til disse fantasiskapningene. 5. Present\u00e9r eksempler av skrifter og maleri innen symbolismen. Kamera\n\n42 29.STUDIE AV EN 1. Velg tre hus. FASADE VED HJELP AV SANSER OG FANTASI I ET OMR\u00c5DE \u00c5 oppdage 3 jugendstilbygninger ved \u00e5 bruke smak, lukt, ber\u00f8ring og syn.. \u00c5 oppmuntre barna til \u00e5 fantasere og til \u00e5 trekke konklusjoner. 2. Forbered nok materiell. 3. Elevene arbeider i grupper p\u00e5 3 til 5 og utf\u00f8rer en av de tre aktivitetene som er foresl\u00e5tt under for hver av de tre fasadene. AKTIVITET 1: Taktile bilder og minner. Se med \u00f8ynene, se med fingrene. Ber\u00f8r og f\u00f8l, unders\u00f8k og se undrende p\u00e5 det som ligger utenfor rekkevidde. Legg merke til materialenes struktur, deres tekstur, korning og konsistens. Bruk en notatbok med ulike typer papir (se Materiell), skriv om igjen resultatene i de f\u00f8rste unders\u00f8kelsene for \u00e5 kunne sette sammen bildet av fasaden, p\u00e5 en abstrakt eller realistisk m\u00e5te. Klipp eller riv ut de valgte papirbitene og lim dem p\u00e5 den utdelte kartongen.\n\n43 29.STUDIE AV EN FASADE VED HJELP AV SANSER OG FANTASI I ET OMR\u00c5DE \u00c5 oppdage 3 jugendstilbygninger ved \u00e5 bruke smak, lukt, ber\u00f8ring og syn.. \u00c5 oppmuntre barna til \u00e5 fantasere og til \u00e5 trekke konklusjoner. AKTIVITET 2: Tyding og analyse av fasaden. \u00c5 analysere en fasade, belyse sammenhengen mellom dens \u00e5pne og tette omr\u00e5der, formen p\u00e5 nisjene, tilstedev\u00e6relsen av utstikkende og innfelte elementer, sammenhengen mellom materialene som er brukt, forbindelsen av farger og teksturer og omr\u00e5det som er brukt til dekor. Fortolke fasaden ved \u00e5 bruke sukkert\u00f8y i ulike former, smaker, farger, teksturer og konsistenser, og koble resultatene av denne analysen med to av sukkert\u00f8yene. Pr\u00f8v \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re direkte assosiasjoner, slik at den frie kreativiteten f\u00e5r fritt spillerom og lar koblinger utvikle seg spontant. Ettersom blikket dveler, begynner deres fantasi \u00e5 vandre Hvem bor bak gardinene idag? Hva har dette huset opplevd gjennom \u00e5rene? Hva var det som var der f\u00f8r det ble bygget? Velg s\u00e5 ut to sukkert\u00f8y til slik at de passer med den fantasipregede utforskningen av huset. \u00c5rsakene til barnas valg blir tatt opp p\u00e5 en diktafon og vil bli h\u00f8rt av de andre deltagerne mot slutten av \u00f8velsen. AKTIVITET 3: Kortvarig historie. Etter \u00e5 ha \u00abtydet\u00bb en fasade ser barna videre og fors\u00f8ker \u00e5 tenke p\u00e5 en duft eller lukt som bringer frem essensen av den. N\u00e5r de har \u00abfanget\u00bb denne parfymen, velger de et navn p\u00e5 den.\n\n44 29.STUDIE AV EN FASADE VED HJELP AV SANSER OG FANTASI I ET OMR\u00c5DE \u00c5 oppdage 3 jugendstilbygninger ved \u00e5 bruke smak, lukt, ber\u00f8ring og syn.. \u00c5 oppmuntre barna til \u00e5 fantasere og til \u00e5 trekke konklusjoner. 4. De ulike gruppene kan s\u00e5 utveksle sine resultater, h\u00f8re p\u00e5 kassettene, vise de sm\u00e5 flaskene med sine uttrykksfulle navn og \u00abpostkortene\u00bb av husene. Disse resultatene blir s\u00e5 tolket: Fasade for fasade, finnes det noen likhetstrekk mellom valgene som deltagerne har gjort? Finnes det sammenhenger mellom parfymenavnene og den arkitektoniske stilen eller de som satset kapital i perioden huset ble bygget? Det finnes s\u00e5 mange ulike m\u00e5ter man kan starte en diskusjon som leder til en historisk, kunstnerisk tiln\u00e6rming til husene man har arbeidet med. For \u00e5 lage en oppdagelsespose : Reisenotatbok med informasjon og bilder av husene man skal utforske, sammen med husenes adresser. Taktil notatbok som best\u00e5r av materialbiter i ulike teksturer, som alle f\u00f8les forskjellige (et utvalg av ulike typer papir, kartong, gummi, silke, aluminium osv.) 3 kartonger i A5-st\u00f8rrelse, brukes som bakgrunn for den taktile fotomontasjen. Lim + sakser. Ti sukkert\u00f8y, alle med ulike former, smak, farge, tekstur og konsistens. Diktafon + kassetter. 3 sm\u00e5 flasker med etiketter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc4c7d49-47b8-41d6-8147-f00658c3c711"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/dreneringsgr%C3%B8ft/108437", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:58Z", "text": "# Anbud Dreneringsgr\u00f8ft \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 03. August 2010\n\nGrave rundt eldre del av huset som forberedelse til behandling \nav grunnmur og nedlegging av dreneringsr\u00f8r. \nKompliserende faktorer: Vann- og avl\u00f8psledning, nedgravd parafintank. Trang adkomst p\u00e5 husets kortside.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "753e720c-bec2-400e-ab38-ee7d7732d8a1"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2014_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:45Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag, august 10, 2014\n\n### Friheten til \u00e5 drukne\n\n\n\n**Nettavisen kan kanskje legge frem bevis eller vitner p\u00e5 at stortingsrepresentanter fysisk har nektet noen \u00e5 ta p\u00e5 seg redningsvest, og at personen(e) deretter har forulykket.\u00a0** \n \nIf\u00f8lge Gunnar Stavrum og Nettavisen drukner nemlig n\u00e5 folk etter at politikerene, inkludert meg, stemte nei til p\u00e5bud om flytevest i fritidsb\u00e5t f\u00f8r sommeren. Stavrum konkluderer med at friheten til \u00e5 d\u00f8 av drukning fordi man ikke tar p\u00e5 seg redningsvest, er ingen rett som er verdt \u00e5 forsvare. I min verden er friheten til \u00e5 beg\u00e5 dumme valg faktisk en rett jeg er villig til \u00e5 kjempe for. \n \nDet mangler ikke p\u00e5 politikere som \u00f8nsker \u00e5 regulere oss til et samfunn der vi alle passer inn i den firkanta modellen av friluftsmennesker som g\u00e5r s\u00f8ndagstur, spiser kortreist, \u00f8kologisk mat, leser pedagogiske, kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale eventyr for barna v\u00e5re og misliker at noen ikke gj\u00f8r det. Der alle er for mangfold, men mot ulikhet - samtidig. Av og til burde man faktisk ikke ha to tanker i hodet p\u00e5 en gang. \n \nMen Nettavisen m\u00e5 gjerne holde meg personlig ansvarlig for at folk drukner etter nei til flytevest. Voksne, presumptivt ansvarlig mennesker, b\u00f8r selvsagt ikke ha mulighet til \u00e5 vurdere dette selv. \n \nN\u00e5 skal jeg ha det at jeg bare er personlig ansvarlig for rundt 25 av de 64 drukningsulykkene, da de \u00f8vrige forulykket f\u00f8r vi stemte mot forslaget. \n \nI og med at statistikken for i \u00e5r viser at to druknet etter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom isen, nitten har falt fra land/brygge i elv/sj\u00f8/vann, fjorten druknet under bading, syv under dykking, en fra bil i vann og fem av andre \u00e5rsaker, f\u00e5r jeg anta at det kun er den delen i fritidsb\u00e5t eller yrkesb\u00e5t (henholdsvis tolv og tre) som har d\u00f8dd i juni og juli jeg personlig er ansvarlig for. Statistikk fra Norsk Folkehjelp (trykk p\u00e5 lenken eller bilde for \u00e5 se tydeligere): \n\n\n\nD\u00f8dsulykker er alvorlig og skal tas alvorlig. Jeg gj\u00f8r det. Jeg mener ogs\u00e5 at norske medier skal sette politikere til ansvar for egen politikk. Men jeg mener ogs\u00e5 at det skal v\u00e6re grenser for politikk. Jeg \u00f8nsker ikke leve i et samfunn der alle former for personlig ansvar forvitrer til fordel for velment politisk overstyring. Det er godt mulig at valg om \u00e5 ha p\u00e5 redningsvest i fritidsb\u00e5t i s\u00e5 m\u00e5te ikke er en frihet som er verdt \u00e5 forsvare. Det st\u00e5r Nettavisen fritt \u00e5 mene det. Men jeg mener det er fl\u00e5sete \u00e5 fremstille det som om vi n\u00e6rmest har gjort det motsatte - nemlig \u00e5 forby voksne mennesker \u00e5 ta p\u00e5 seg redningsvest f\u00f8r de kj\u00f8rer ut i b\u00e5t. Jeg har i hvert fall ikke nektet noen \u00e5 gj\u00f8re dette. Men Nettavisen kan kanskje legge frem bevis eller vitner p\u00e5 at stortingsrepresentanter fysisk har nektet noen \u00e5 ta p\u00e5 seg redningsvest, og at personen(e) deretter har forulykket. Da synes jeg de skal legge frem det. \n \nFor om jeg har gitt noen \"friheten til \u00e5 drukne\", s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 gitt dem \"friheten\" til \u00e5 la v\u00e6re.\n\n9:37 p.m. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f91a9b8-2c3b-4ba7-a35d-b53312beebcf"}
+{"url": "http://arkitektgruppen-cubus.no/prosjekt/postveien-pa-vestnes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:30Z", "text": "# arkitektgruppen cubus\n\n\n# Postveien p\u00e5 Vestnes\n\n## Vestnes Kommune\n\n1 500 m2\n\n \n\nDen gamle postveien fra Bergen til Trondheim g\u00e5r gjennom Vestnes sentrum. Haltenbanken har sammen med Arkitektgruppen Cubus jobbet med \u00e5 formgi byrommet i handlegaten. Gaten ble offisielt \u00e5pnet av ordf\u00f8rer og fylkesordf\u00f8rer, 20.10.2011.\n\nVeien er blitt g\u00e5gate som b\u00e5de ligger i friluft, og l\u00f8per gjennom det sentrale kj\u00f8pesenteret Vestnes Brygge. \nDet skrevne ord har blitt et hovedkonsept i prosjektet. L\u00f8srevne bokstaver og\u00a0 \u00e5pne konvolutter med tekst preger det nye bygulvet. \nP\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8nsket vi \u00e5 markere det skrevne ords betydning for framveksten av den nye tid. \nSkriften er lagt i rister og renner. Krogs Skikantate skrevet av Odd S\u00f8r\u00e5s danner grunnlaget for tekstene. \n\u00a0 \nEt variert dekke i granitt l\u00f8per gjennom gaten i stram form slik postveien strakk seg p\u00e5 sin vei fra Bergen til Trondheim. Ikke rundt knauser og hauger, men overraskende rett. Brede \"fortau \" markerer forretningenes n\u00e6re gateom\u00e5de for handel og servering.Samme belegg er trukket fra gaten ute, gjennom senteret, og ut p\u00e5 den andre siden. Store elementer som trapp og en 20 meters steinbenk er ogs\u00e5 trukket rett gjennom gaten og senteret, for \u00e5 viske vekk skillet mellom ute og inne. Samtidig markeres det at den innvendige gaten ogs\u00e5 er en offentlig arena.\n\nDet r\u00f8de pianoet markerer fra Cubus og Haltenbanken v\u00e5rt anslag til en ny tone for stedet. \nPianoet er samtidig El-skapet og str\u00f8muttaket for gatens belysning og str\u00f8muttak for gatens nye scene.\n\n - \n - \n - \n\n\n# Verdens beste universitetsbygg\n\n24\\. February 2017\n\nEnTek er p\u00e5 Architectural Digests liste over de 9 beste nye universitetsbygg.\n\n \n\n\n# Maria Molden blir byarkitekt i Bergen\n\n17\\. February 2017\n\nVi i Arkitektgruppen CUBUS er stolte over at Maria har f\u00e5tt denne spennende oppgaven. Maria Molden har v\u00e6rt en p\u00e5driver og engasjert medarbeider i CUBUS siden hun begynte i 1998. Bergen kommune har med dette sikret seg en faglig sterk driver, nettverksbygger og formidler, som n\u00e5 skal forme den nye rollen som byarkitekt; bygge opp en ny funksjon fra grunnen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9f97485-7c46-4f99-a9e1-00ed173f22f3"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/motorolas-nye-mobil-skal-ha-uknuselig-skjerm/193847", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:33Z", "text": "\n\n# Denne mobilen skal ha verdens f\u00f8rste uknuselige skjerm\n\nMotorola hevder nye Droid Turbo 2 skal t\u00e5le mer enn andre mobiler.\n\n - Eigil Knudsen\n - 30\\. okt. 2015 - 11:30\n\n\u00c5 sikre mobilskjermen mot det uunng\u00e5elige m\u00f8tet med asfalten har blitt en h\u00f8y prioritet blant mange produsenter, som stadig kaster ut nye superlativer om sine respektive l\u00f8sninger. N\u00e5 har Motorola kunngjort en ny mobilmodell\u00a0 med en skjerm de mener er tiln\u00e6rmet \u00abumulig\u00bb \u00e5 f\u00e5 has p\u00e5.\n\nDen nye mobilen heter Droid Turbo 2, og byr p\u00e5 en l\u00f8sning Motorola har kalt\u00a0Moto ShatterShield, som selskapet bedyrer gir\u00a0\u00abverdens f\u00f8rste\u00bb bruddsikre skjerm.\n\n#### Fem lag\n\nL\u00f8sningen inneb\u00e6rer rett og slett at skjermen p\u00e5 mobilen best\u00e5r av hele fem forskjellige lag som er designet spesifikt for \u00e5 absorbere st\u00f8t p\u00e5 en optimal m\u00e5te, og dermed alts\u00e5 skal forhindre sprekker.\n\n\n\nDisse lagene best\u00e5r if\u00f8lge Motorola av en robust aluminiumsplate som er plassert under en AMOLED-skjerm som er fleksibel for best mulig absorbering av st\u00f8t. Opp\u00e5 denne igjen ligger det et dobbelt ber\u00f8ringslag som Motorola sier vil forhindre \u00f8deleggelser av ber\u00f8ringsfunksjonen ved fysiske p\u00e5kjenninger.\n\nP\u00e5 toppen ligger det to beskyttende lag, hvorav det \u00f8verste skal by p\u00e5 et\u00a0\u00abunikt\u00bb, hardt belegg som skal st\u00e5 imot den vanlige, daglige, slitasjen p\u00e5 skjermen.\u00a0\n\n#### God innmat\n\nHvorvidt skjermen er s\u00e5 knussikker som Motorola sier er selvsagt vanskelig \u00e5 si uten \u00e5 teste den selv, men selskapet sier de har kj\u00f8rt den\u00a0gjennom mange t\u00f8ffe tester med positivt resultat. Selskapet gj\u00f8r for \u00f8vrig oppmerksom p\u00e5 at selve mobilen ikke er st\u00f8tsikker, men alts\u00e5 kun skjermen.\n\nN\u00e5r det gjelder de indre, tekniske spesifikasjonene er Droid Turbo 2 for \u00f8vrig ogs\u00e5 relativt potent. Den byr p\u00e5 en 5,4-tommers skjerm med QHD-oppl\u00f8sning p\u00e5 2560 x 1440 piksler, Snapdragon 810-prosessor, 3 GB minne og opptil 64 GB lagringsplass.\n\nHovedkameraet byr p\u00e5 21 megapiksler, mens frontkameraet har 5 megapiksler, og bateriet har en kapasitet p\u00e5 h\u00f8yst respektable\u00a03760 mAh. De ytre dimensjonene er p\u00e5 14,98 cm x 7,8 cm x 0,76-0,92 cm, og vekten er p\u00e5 162 gram. Mobilen har en amerikansk startpris p\u00e5 624 dollar, cirka 5300 kroner, men norsk pris og tilgjengelighet er ikke kjent.\n\nMer informasjon finner du p\u00e5 produktsiden, og se ogs\u00e5 video under.\n\n**Er du ute etter en ny toppmodell?\u00a0Vi har testet de beste mobilene p\u00e5 markedet\u00a0\u00bb**\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\nHva sier du til 1500 piksler per tomme?\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6ef145d-ebae-41c9-ba87-d9be29e6cee0"}
+{"url": "http://husromoghjerterom.blogspot.com/2011/11/gi-oss-idag-vart-daglige-brd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:54Z", "text": "sm\u00e5tt & stort - hverdagen er fyllt av ....\n\n## torsdag 10. november 2011\n\n### Gi oss idag - v\u00e5rt daglige br\u00f8d.......\n\n\n\nDet er tredje dagen vesla er hjemme fra skolen. Hun har vond hals , og vondt i hodet - h\u00e5per hun kommer seg il\u00f8pet av dagen , ellers m\u00e5 vi vel f\u00e5\u00a0en lege til \u00e5 se p\u00e5 halsen hennes.\u00a0 Jeg har f\u00e5tt bakt br\u00f8d. Ikke s\u00e5 ofte jeg baker egentlig , selv om det jo er aller best med hjemmebakt br\u00f8d....... Denne gangen brukte jeg finmalt speltmel, finmalt rug og litt grovmalt rug . Deigen ble litt bl\u00f8t og gr\u00f8taktig , men resultatet ble ikke s\u00e5 aller verst likevel n\u00e5r jeg stekte br\u00f8det i kakeform. Saftig og godt , s\u00e5 var heldig denne gangen \\! Jeg har desverre ikke oppskrift - jeg bare pr\u00f8vde meg frem (uten \u00e5 huske \u00e5 notere m\u00e5l) med mengde mel og diverse. \n\n\n\nG\u00f8y med litt annen form p\u00e5 br\u00f8dene ogs\u00e5 - kanskje noe \u00e5 gi i gave til jul ? \n\n\n\nMed sm\u00e5pjuske sm\u00e5 i heimen - med d\u00e5rlig matlyst , kj\u00f8pte jeg litt sunt snop forleden dag ......Store saftige og s\u00f8te bl\u00e5b\u00e6r \\! Husker selv fra da jeg var liten - n\u00e5r jeg var syk , fikk jeg som regel noe spesiellt som oppmuntring - enten det var en klase gr\u00f8nne druer , eller et Donaldblad. Idag fikk jentene bl\u00e5b\u00e6r med vaniljesaus p\u00e5 , det smakte visst godt \\! ;) \n\n\n\nH\u00e5per dere alle har en flott torsdag og f\u00e5r v\u00e6re friske og raske \\! Ta vare p\u00e5 hverandre \\! Go klem \\<3 Liv Elin\n\n13:57 \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nElin sa...\n\nS\u00e5 kjekt at du blogger igjen Liv Elin\\! :-) Jeg kjenner til dette med d\u00e5rlig tid og bloggt\u00f8rke... Blir lite bloggtid p\u00e5 meg ogs\u00e5 :-(\n\n 10. november 2011 kl. 16:12 \n\n\n\n\n\nAnn-Helen sa...\n\nS\u00e5 koselig \u00e5 se deg igjen her inne:) \nS\u00e5 spennende med husbygging da, flott utsikt:) \n \nH\u00e5per vesla snart blir frisk, \ner halsvondt og hoste her i g\u00e5rden ogs\u00e5:) Har v\u00e6rt ute og handlet litt deilig helgesnop, s\u00e5 satser vi p\u00e5 at det g\u00e5r over i helgen:) \n \nGod helg:) \n \nKlem\n\n 11. november 2011 kl. 15:05 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nSnill og flink mamma\\!\\! H\u00e5per den lille pasienten er p\u00e5 beina igjen\\! \nKlem\u2665\n\n 13. november 2011 kl. 18:50 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\n...ja, og tusen takk for reportasje skryt\\!\\! \nKlem igjen\u2665\n\n\nhenriette\n\n Jeg er skribenten for denne bloggen ,37 vintre, gift med min kj\u00e6re p\u00e5 attende \u00e5ret - og er mamma til 4 \\! Jeg jobber for tiden deltid i en barneskole og har 100 % og vel s\u00e5 det - p\u00e5 hjemmebane \\! ;) Travle dager og mye \u00e5 henge fingrene i - og trives med det ,alt sammen\\! :o) Utenom ungene - hus & heim ,venner\\&fam, er det Foto , pc ,div. h\u00e5ndarbeid og interi\u00f8r - som opptar det jeg har av fritid - og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 koble av med s\u00e5nt , s\u00e5 ofte jeg kan...... Legg gjerne igjen en liten hilsen eller et hei , n\u00e5r du har v\u00e6rt inne og kikket\\! Alltid koselig \u00e5 se n\u00e5r noen har v\u00e6rt innom \\! :)\n\nMeg og minstejenta mi....\n\n \n\n \nAlle disse dagene som kom og gikk - ikke visste jeg at de var Livet.....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ccf584b-e9ff-409f-809a-372e15a388a7"}
+{"url": "http://onlinegms.com/no/game/838/ed-edd-og-eddy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:56Z", "text": "# Ed EDD og Eddy\n\nTittel: **Ed EDD og Eddy**\n\nBeskrivelse: Ed EDD og Eddy - Ed EDD Eddy og bygget en maskin til \u00e5 gj\u00f8re bomboanele fordi de liker bomboanele mye men spise med moderasjon, fordi det vil ikke ha problemer med karrieren. Candy maskin tok en spr\u00f8 og blandet flavorings bomboanelor.\n\nAdded: 11 Sep 2009\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfd517b7-f973-4c58-ba9b-261d2b5a3d2f"}
+{"url": "http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/i-anledning-af-nordens-dag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:01Z", "text": " Spr\u00e5kfellesskapet er en av de tingene som binder det nordiske samarbeidet sammen. Dansk, norsk og svensk er s\u00e5 n\u00e6rt beslektet at en med forholdsvis liten innsats kan l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 alle spr\u00e5kene hvis en behersker ett av dem.\n \n - Natur og milj\u00f8\n \n Vi har mye uber\u00f8rt natur, rent vann og frisk luft i Norden, men det er n\u00f8dvendig \u00e5 holde et skarpt \u00f8ye med milj\u00f8et v\u00e5rt hvis kommende generasjoner ogs\u00e5 skal kunne ha glede av dette. I de nordiske landene er det lang tradisjon for \u00e5 arbeide sammen om natur- og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l.\n - Hallo Norden\n - R\u00e5dene\n - Nordisk ministerr\u00e5d\n - Regjeringssamarbeidet\n \n Nordisk ministerr\u00e5d er de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan. De nordiske statsministrene har det overordnede ansvaret, og i praksis er ansvaret delegert til de nordiske samarbeidsministrene.\n \n - Samarbeidsministrene (MR-SAM)\n \n Det er i praksis de nordiske samarbeidsministrene som p\u00e5 statsministrenes oppdrag har ansvaret for samordningen av det nordiske regjeringssamarbeidet.\n \n - Ministerr\u00e5d\n \n Nordisk ministerr\u00e5d, som ble grunnlagt i 1971, er \u2013 til tross for navnet \u2013 egentlig ikke ett, men flere ministerr\u00e5d.\n - Nordisk r\u00e5d\n - Nordisk r\u00e5ds priser\n \n Nordisk r\u00e5ds litteraturpris, barne- og ungdomslitteraturpris, musikkpris, filmpris og natur- og milj\u00f8pris.\n \n - Sesjoner og m\u00f8ter\n \n Nordisk r\u00e5ds n\u00e5v\u00e6rende og kommende arrangementer.\n \n - Saker og dokumenter\n \n F\u00e5 innblikk i aktuelle saker som er under behandling i Nordisk r\u00e5d eller finn frem avsluttede saker.\n \n - Nordisk r\u00e5ds medlemmer\n \n R\u00e5det 87 valgte medlemmer. Danmark, Finland, Norge og Sverige har 20 medlemmer hver. Herav utgj\u00f8res Danmarks representanter av to fra F\u00e6r\u00f8yene og to fra Gr\u00f8nland, mens Finland har to representanter fra \u00c5land. Island har sju medlemmer.\n \n - Bakom om Nordisk r\u00e5d\n \n Hva er Nordisk r\u00e5d, og hvordan fungerer det parlamentariske samarbeidet mellom de nordiske landene? Her kan du f\u00e5 innblikk i \"maskinrommet\" og lese mer om, hvordan Nordisk r\u00e5d arbeider for felles nordiske l\u00f8sninger p\u00e5 tvers av de nordiske landene.\n \n - Temasesjon 2017\n \n Norden og USA \u2013 nye forutsetninger. Hvordan vil den nye amerikanske administrasjonen p\u00e5virke Norden? Nordisk R\u00e5d m\u00f8tes til temasesjon i Stockholm 3.-4. april for \u00e5 diskutere hvordan denne forandringen vil p\u00e5virke de transatlantiske forbindelsene innenfor utenriks-, handels-, milj\u00f8- og sikkerhetspolitikken i Norden og n\u00e6romr\u00e5dene v\u00e5re.\n\n# I anledning af Nordens Dag\n\nOver hele Norden markeres Nordens Dag den 23. marts med debatter, nordisk musik og p\u00e5 s\u00f8ndag k\u00f8rer de k\u00f8benhavnske busser for f\u00f8rste gang nogensinde med Svaneflag.\n\n21.03.2014\n\n\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag k\u00f8rer busserne i K\u00f8benhavn for f\u00f8rste gang nogensinde med Svaneflag i anledning af Nordens Dag.\n\n - Fotograf \n Norden.org\n\nI Helsinki begynder festlighederne allerede i dag, hvor der er debat om Norden og EU med den finske udenrigsminister Erkki Tuomioja i Sanomahuset. I aften kommer Selina Juul, vinder af Nordisk R\u00e5ds milj\u00f8pris, til Helsinki og diskuterer madspild med Christina Gestrin, medlem af Riksdagen og ordstyrer i Nordisk R\u00e5ds Milj\u00f8- og naturressourceudvalg,\u00a0Maria Ohisalo, projektleder og Magnus Gr\u00f6ntoft, programkoordinator for Ny Nordisk Mad. Aftenen slutter med at DJ Scifibimoes spiller musik fra den nye Nordic Playlist. Se hele programmet.\n\nI anledning af Nordens Dag lancerer Nordic Playlist en konkurrence p\u00e5 Twitter, hvor man kan vinde to billetter til Roskilde Festival, hvis man sender et tweet med sit favoritband p\u00e5 dette \u00e5rs Roskilde Festival.\n\nForeningen Norden st\u00e5r bag mange nationale og lokale arrangementer overalt i Norden blandt andet i Nordens Hus i Reykjavik, hvor Nordens Dag fejres fredag med en reception hvor Eygl\u00f3 Har\u00f0ard\u00f3ttir, minister for Nordisk samarbejde deltager.\n\nI Norge bliver der ogs\u00e5 flaget foran Stortinget og der kommer bannere langs hele Karl Johan i Oslo. Se programmet her.\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag k\u00f8rer busserne i K\u00f8benhavn for f\u00f8rste gang nogensinde med Svaneflag i anledning af Nordens Dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beb7fc70-ead5-4b28-ae80-1c2ffe0f6c54"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Storste-skogbrann-i-moderne-tid-63430b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:40Z", "text": "# St\u00f8rste skogbrann i moderne tid\n\nSkogbrannen i Fana raste i 27 timer. 4400 m\u00e5l ble svidd av. Dette er den mest omfattende skogbrannen i moderne tid i Bergen.\n\nIngunn R\u00f8ren\n\n 23. april 2003 21:30 \n\n\u2014 Parkvesenet har regnet ut at 4400 m\u00e5l ble svidd av. Dermed er brannen den st\u00f8rste vi har hatt her i moderne tid. I Hetlebrekkbrannen tidlig p\u00e5 70-tallet ble rundt 3000 m\u00e5l svidd av, og det var den st\u00f8rste skogbrannen her i distriktet til n\u00e5, sier brannsjef Helge Eidsnes.\n\n4400 svartsvidde m\u00e5l ligger i omr\u00e5det mellom Dyngeland, Totland og Brattlandsfjellet. Brannen raste fra mandag til tirsdag. Natt til tirsdag fryktet brannvesenet ildstorm. Det ble forberedt evakuering av over 50 boliger, og n\u00f8dslakt av dyr. Takket v\u00e6re rundt 400 personers heltemodige innsats, og at vinden stilnet, fikk brannvesenet kontroll over flammene mandag formiddag.\n\nFortsatt ulmer det i det enorme, avsvidde omr\u00e5det.\n\n\u2014 Brannen kan blusse opp igjen n\u00e5r som helst. Det har brent dypt ned i jorden, og litt vind kan v\u00e6re nok til at det begynner \u00e5 brenne i trer\u00f8ttene igjen, sier Eidsnes.\n\n\u2014 Brannfaren er fortsatt ekstrem. Det er ikke bare finv\u00e6ret de siste ukene som har gjort det s\u00e5 t\u00f8rt. Det har v\u00e6rt lite nedb\u00f8r i hele vinter, og naturen har t\u00f8rket opp over lang tid. Det er ikke nok med litt regn n\u00e5. Vi trenger en skikkelig rotbl\u00f8yte for \u00e5 fukte jorden skikkelig, si-er brannsjefen.\n\nHan ber folk v\u00e6re ekstremt forsiktige i all omgang med ild og varme i skog og utmark.\n\n\u2014 Skogbranner truer ikke bare naturen, men det er ogs\u00e5 fare for menneskeliv og bygninger. Den minste brann farer av g\u00e5rde i den t\u00f8rre skogen, og truer bebyggelsen, sier Eidnes.\n\nPolitiet jobber for \u00e5 finne \u00e5rsaken til brannen. Dersom de finner ut at det er en voksen person som for\u00e5rsaket brannen ved uaktsomhet, vil vedkommende f\u00e5 en straffesak mot seg. Det kan ogs\u00e5 bli snakk om erstatningsansvar, avhengig av graden av uaktsomhet.\n\n\u2014 Vi har ingen tekniske spor forel\u00f8pig, men det er likevel ikke umulig \u00e5 finne brann\u00e5rsaken. Fortsatt etterlyser vi vitner som var i n\u00e6rheten av turstien p\u00e5 nordsiden av Myrdalsvatnet mellom klokken 10.30 og 11.00 mandag, sier lensmann Norvald Visnes i Fana.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cca4aef-a2ad-487d-a8a2-2cb259574133"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Falsk-stuepike-loppet-gjestene-43823b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:40Z", "text": "# Falsk stuepike loppet gjestene\n\nMannen presenterte seg som hotellets nye vikar. Han fikk utlevert st\u00f8vsuger og n\u00f8kkelkort. S\u00e5 stjal han gjestenes verdisaker.\n\nGard Steiro\n\nJan Stian Vold\n\n 10. mai 2002 06:07 \n\n\u2014 Det er s\u00e5 frekt at jeg ikke har ord for det, sier assisterende kj\u00f8kkensjef Raymond Mikkelsen.\n\nHan og andre ansatte ved Grand Hotel Terminus m\u00e5tte konstatere at de var blitt lurt trill rundt av den falske stuepiken.\n\n**Stemplet inn**\n\nLike etter klokken 0800 i g\u00e5r henvendte den unge mannen seg til hotellets resepsjonist.\n\n\u2014 Han sa han var hyret inn som vikar, og oppga navnet til en kokk som nettopp har sluttet ved hotellet, sier direkt\u00f8r Erik Steinsland.\n\nMannen snakket med flere av de ansatte, uten at noen fattet mistanke. Deretter ble han vist rundt i etasjene han skulle rengj\u00f8re.\n\n\u2014 Vedkommende fikk utlevert b\u00e5de hansker og st\u00f8vsuger. Han oppga til og med navnet sitt, og stemplet deretter inn som andre ansatte.\n\nDen \u00abnyansatte\u00bb rengj\u00f8ringshjelpen tok deretter fatt p\u00e5 dagens oppgaver. Han romsterte rundt med en trillevogn full av rent senget\u00f8y og vaskemidler, og l\u00e5ste seg inn p\u00e5 det ene hotellrommet etter det andre.\n\n**\u00abHjelp\\! Jeg er bestj\u00e5let\u00bb**\n\nDe ansatte forsto ikke at noe var fryktelig galt f\u00f8r flere gjester meldte fra at de verken kunne finne fotoapparat eller penger.\n\nPolitiet ble tilkalt og gjennoms\u00f8kte hvert eneste rom p\u00e5 hotellet, men den nye vikaren var sporl\u00f8st forsvunnet.\n\n\u2014 Vi har enn\u00e5 ikke n\u00f8yaktig hvor mye som er stj\u00e5let. Han har i alle fall v\u00e6rt inne p\u00e5 tre rom, blant annet hos et fransk ektepar, sier Steinsland.\n\nTil n\u00e5 har politiet mottatt fire anmeldelser, fra et av rommene ble det stj\u00e5let rundt 8000 kroner.\n\nB\u00e5de gjester og ansatte ved hotellet ble i g\u00e5r ettermiddag avh\u00f8rt av politiet. Den frekke tyven er enn\u00e5 ikke fakket. Politiet gikk ut med f\u00f8lgende signalement:\n\n\u2014 Han er mellom 20 og 25 \u00e5r, cirka 175 centimeter h\u00f8y, og var if\u00f8rt en knall gr\u00f8nn genser og bl\u00e5 dongeribukse, opplyser vaktsjef Magne Fauskanger, ved Hordaland politidistrikt.\n\n\n\nRUNDLURT: - Utrolig frekt, sier assisterende kj\u00f8kkensjef Raymond Mikkelsen. Gjester ved Grand Hotel Terminus ble i g\u00e5r rundstj\u00e5let av en mann som utga seg for \u00e5 v\u00e6re den nye rengj\u00f8ringshjelpen.\n\nFoto: Knut Strand\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9284647b-e21d-4eff-a911-7703f4858b01"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Kaller-Telenor-uredelig-153466b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:10Z", "text": "# Kaller Telenor uredelig\n\nKj\u00f8pet av mobilselskapet Carrot Communications setter arbeidsplassene i Opplysningen 1881 i fare, mener forbundsleder Hans Olav Felix i EL og IT Forbundet. Han synes Telenor opptrer uredelig.\n\n 23. april 2007 20:31, oppdatert 20:38 \n\nMandag ble det kjent at Opplysningen 1881 ikke blir solgt, men at selskapet isteden vil kj\u00f8pe mobilselskapet Carrot Communications.\n\nHvis kj\u00f8pet g\u00e5r igjennom, f\u00e5r Opplysningen 1881 tre eiere: Telenor, som har kontrollert aksjene i Opplysningen 1881, vil f\u00e5 27 prosent av aksjene i det nye selskapet som dannes. Anders Wilhelmsen vil eie i overkant av 30 prosent, mens Kistefos, som var storeier i Carrot Communications, vil sitte p\u00e5 i underkant av 30 prosent av aksjene.\n\n**\u2013 Uredelig**\n\nForbundsleder Hans Olav Felix i El og IT Forbundet mener Telenor opptrer uredelig n\u00e5r selskapet selger seg ned til under s\u00e5kalt negativt flertall i nummeropplysningsselskapet.\n\n\u2014 Telenor opptrer uredelig, b\u00e5de med tanke p\u00e5 hva selskapet tidligere har sagt og n\u00e5r dette nedsalget skjer. Konsernet har kj\u00f8rt en skjult og velregissert strategi i h\u00f8yt tempo, sier Felix.\n\nSom mange av de 650 ansatte frykter han at kj\u00f8pet vil ramme b\u00e5de arbeidsplasser og ansattes l\u00f8nns- og arbeidsbetingelser, spesielt pensjonsordningene. Det blir imidlertid tilbakevist av konsernsjef Anne-Karin Sogn i Opplysningen 1881.\n\n\u2014 De ansatte har ingen grunn til \u00e5 frykte for jobbene sine. Vi har ingen planer om \u00e5 gj\u00f8re noe med de stedene vi er p\u00e5, eller \u00e5 minske antall \u00e5rsverk. Det vi tvert imot pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 realisere en strategi som betyr flere \u00e5rsverk, sier Anne-Karin Sogn til NTB. Hun orienterte de tillitsvalgte om kj\u00f8psplanene mandag.\n\n**- Betenkelig**\n\nForslaget skal behandles av styret i Opplysningen 1881 og styret i Telenor ASA. Hans Olav Felix i El og IT Forbundet mener imidlertid det er betenkelig at handelen skjer n\u00e5r det kun gjenst\u00e5r ett styrem\u00f8te i Telenor-konsernet f\u00f8r generalforsamlingen i mai.\n\n\u2014 Vi er meget kritisk til at handelen skjer n\u00e5 like f\u00f8r generalforsamlingen. Styret som g\u00e5r, kan gj\u00f8re det uten \u00e5 bli stilt ansvarlig. N\u00e6ringsministeren b\u00f8r n\u00e5 gj\u00f8re et unntak og bruke den instruksjonsmyndigheten han har, oppfordrer Felix.\n\nN\u00e6ringsminister Dag Terje Andersen p\u00e5 sin side avviser at kj\u00f8pet av Carrot Communications betyr slutten for den \u00e6rverdige nummeropplysningen.\n\n\u2014 N\u00e5r Telenor fortsetter som eier og istedenfor \u00e5 selge, kj\u00f8per opp en annen bedrift og sikrer arbeidsplassene og arbeidsstedene, s\u00e5 velger jeg \u00e5 se framover mot den prosessen som skal sluttf\u00f8res. Men i den forutsetter jeg at de ansatte blir h\u00f8rt skikkelig, at arbeidsvilk\u00e5rene skal opprettholdes og at det skal v\u00e6re god kommunikasjon f\u00f8r endelig beslutning fattes, sier Andersen til TV 2.\n\nHan understreker at han er blitt informert om at alle arbeidsplassene \u2013 ogs\u00e5 distriktsarbeidsplassene \u2013 skal opprettholdes.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cc7c901-b158-4673-b118-a64d18ea029d"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/test-av-rode-burgundere-cote-de-nuits/182121", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:06Z", "text": "\n# Test av r\u00f8de burgundere - C\u00f4te de Nuits\n\nDet blir naturlig nok tett i toppen n\u00e5r r\u00f8de burgundere st\u00e5r p\u00e5 blindtestagendaen. Ap\u00e9ritifs smakspanel m\u00e5tte i denne f\u00f8rste delen av v\u00e5r store test av r\u00f8de burgundere tr\u00e5 til med opptil flere femmere b\u00e5de med og uten minus.\n\n - 1\\. april 2003 - 14:48\n\nOg det er s\u00e6rlig denne siste sk\u00e5ren som er vanskelig \u00e5 oppn\u00e5. To viner fra samme appellasjon klarte det: C\u00f4te de Nuits Village Clos de Magny 1998 fra F\u00e9ry-Meunier og C\u00f4te de Nuits Villages 1er Cru Clos des Langres 1997 fra Reine P\u00e9dauque. Ellers er listen over meget gode og gode kj\u00f8p faktisk ganske lang, det generelle prisniv\u00e5et for r\u00f8d burgund til tross. Mange flotte viner til vinkartet. Og r\u00f8de burgundere er som alle ekte addicts vet, like velegnet \u00e5ret rundt.\n\n**Slik ble blindtesten gjennomf\u00f8rt**\n\nSmakspanelet bestod av Ap\u00e9ritifs smakere Remi Madsen, kjellermester, Hotel Continental og Andy Juhlin, frilanser.\n\nTesten, som ble gjennomf\u00f8rt 13. november 2002, omfatter et bredt utvalg av burgundere i kategorien Bourgogne AOC og de ulike appellasjonene i C\u00f4te de Nuits, som er tilgjengelige i Norge i smaks\u00f8yeblikket. Smakingen ble foretatt i gruppevis etter appellasjon og \u00e5rgang. Panelet fikk overhodet ingen \u00f8vrige opplysninger om produktene f\u00f8r smaking. Paneldeltakerne forlot dessuten lokalet mens produktene ble skjenket i glassene, slik at de ikke skulle ha noen mulighet til \u00e5 avsl\u00f8re glassenes innhold. F\u00f8rst etter at poenggivingen var avsluttet, ble det kjent med det enkelte produkts identitet og pris.\n\nHer kan du foreta bestilling blant testens viner\n\n**Poengskalaen er femdelt:**\n\n Antall stjerner er fremkommet som et gjennomsnitt av paneldeltakernes evaluering av det enkelte produkts kvalitet uten hensyntagen til hva det koster. Vurderingen av hvilke produkter som er gode og meget gode kj\u00f8p ble derfor foretatt etter bed\u00f8mmingen var avsluttet.\n\nAlle priser er Vinmonopolets priser, pr 1. mars 2003. Ap\u00e9ritif tar forbehold om feil i prisopplysningene.\n\n| |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at vareprisen i de **r\u00f8de bestillingslenkene** under produktene reflekterer den til enhver tid gjeldende utsalgspris. Prisene oppgitt i **testens varetekst** er den pris som produktet hadde ved publisering av testen.** |\n\n**C\u00f4te de Nuits**\n\n\n\n Clos De Magny C\u00f4te De Nuits-Villages 1998\n\n41056 Vectura - kr 191,50 (75cl)\n\nBestillingsutvalg\n\nVinordia\n\nFarge og duft: Klar r\u00f8d. Flott og meget harmonisk duft av m\u00f8rke b\u00e6r, skogsb\u00e6r, skog, jordsmonn, krydder, sopp og fat.\n\nSmak: Bl\u00f8tt elegant fruktig anslag, myke tanniner, delikat og ytterst harmonisk gjennom hele smakskurven, sitter veldig lenge.\n\nMat: Delikate og samtidig smaksrike kj\u00f8ttretter, gjerne med skogssopp.\n\nVurdering: Feminin kraft er stikkordet. Topp vin som holder fint i 4-5 \u00e5r. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nFarge og duft: R\u00f8d med brunlig kant. Sammensatt og utviklet duft med r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r, fatkrydder, animalskhet, stall, halm, velhengt kj\u00f8tt og jordsmonn.\n\nSmak: Bl\u00f8tt anslag, stor fruktighet, myke elegante tanniner, gode fylde, sitter veldig lenge med snev av l\u00e6r og stall i finishen.\n\nMat: Delikate retter med lettere viltfugl.\n\nVurdering: En usedvanlig innsmigrende vin som er best \u00e5 drikke n\u00e5. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir.\n\nAlkoholinnhold: 12,5% vol.\n\nC\u00f4tes de Nuits-Villages Clos de Langres 2000 (7633)\n\n \u00f7\n\nC\u00f4te de Nuits Villages 1998\n\nP. Bour\u00e9e\n\nFrankrike - Burgund\n\n30031 VSD - kr 186,00 (75cl)\n\nBasisutvalg\n\nMoestue Grape Selections\n\nFarge og duft: Nydelig klar r\u00f8d med brunlig kant. Utrolig delikat utviklet duft av t\u00f8rkede r\u00f8de og m\u00f8rke skogsb\u00e6r, fat, skog og animalskhet.\n\nSmak: Bl\u00f8tt deilig anslag, meget harmonisk, nydelig pinot-karakter, elegante tanniner, sitter lenge og vel.\n\nMat: Meditasjonsvin, gj\u00f8kalv med tr\u00f8ffel.\n\nVurdering: Praktfull vin som er nydelig \u00e5 drikke n\u00e5 men som vil holde i minst 3-4 \u00e5r til. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nFrankrike - Burgund\n45196 VSD - kr 241,90 (75cl)\n\nBestillingsutvalg\n\nWineTailor\n\nFarge og duft: M\u00f8rk r\u00f8d. Spennende duft av r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r, stall, l\u00e6r, fuktig skogbunn, r\u00f8yk, jordsmonn og fat.\n\nSmak: Bl\u00f8tt anslag, stor fruktfylde og stofflighet, fine tanniner, flott bredde, sitter veldig lenge.\n\nMat: R\u00f8dt kj\u00f8tt med en del fedme i tilberedningen.\n\nVurdering: Topp matvin som godt kan lagres i 4-6 \u00e5r. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nPotel Gevrey-Chambertin 2002/2003 (45196)\n\n \u00f7\n\nNuits St. Georges 1.Cru Les Damodes 1994\n\nChauvenet\n45611 VSD - kr 389,00 (75cl)\n\nAmundsen AS\n\nFarge og duft: Mursteinsr\u00f8d. Fin, s\u00f8tlig, moden duft av r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r, l\u00e6r, fatkrydder, v\u00e5t skogbunn, velhengt kj\u00f8tt og sopp\n\nSmak: Godt fruktig anslag, elegant modent midtparti, flott harmoni, fine tanniner, sitter veldig godt med god fruktfylde i finishen.\n\nMat: Delikate kj\u00f8ttretter.\n\nVurdering: Drikkemoden men vil kunne holde noen \u00e5r til. Godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir.\n\nAlkoholinnhold: 13,5% vol.\n\nMoestue Grape Selections\n\nFarge og duft: M\u00f8rk ung r\u00f8d. Deilig saftig b\u00e6rduft med r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r, skogsb\u00e6r, fatkrydder og skogsaromaer.\n\nSmak: Fin, fast og druepreget smak, delikat tvers gjennom, holdes oppe av gode syrer og tanniner, sitter veldig lenge med elegant fruktighet i finishen.\n\nMat: Gode klassiske retter med r\u00f8dt kj\u00f8tt, s\u00e6rlig vilt.\n\nVurdering: Ung og lovende vin som vil utvikle seg over de n\u00e6rmest 3-4 \u00e5rene. Godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100 % pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nBichot Hautes C\u00f4tes de Nuits 1999\n\nAlbert Bichot\n\nFrankrike - Burgund\n\n13888 VSD - kr 137,00 (75cl)\n\nBasisutvalg\n\nAmundsen AS\n\nFarge og duft: Ung klar r\u00f8d. Fin duft av r\u00f8de b\u00e6r, skogsb\u00e6r, kirseb\u00e6r, solb\u00e6r og jordsmonn samt snev av animalskhet.\n\nSmak: God saftig og ungdommelig smak, godt b\u00e6rpreg, bl\u00f8te tanniner, fin fasthet i ettersmaken.\n\nMat: Lett viltfugl, god kylling.\n\nVurdering: God matvin. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 12,5% vol.\n\nFarge og duft: Ung r\u00f8d med bl\u00e5skj\u00e6r. Nydelig pinot noir-duft med r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r, eikekrydder, jordsmonn, kaffe og animalskhet.\n\nSmak: Bl\u00f8tt deilig anslag, veldig god balanse, flott harmoni mot duften, god animalskhet og skogpreg i ettersmaken.\n\nMat: Tar det meste ogs\u00e5 rike kj\u00f8ttretter med god saus.\n\nVurdering: Veldig overbevisende matvin. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\n46030 VSD - kr 259,00 (75cl)\n\nAmundsen AS\n\nFarge og duft: M\u00f8rk r\u00f8d. Flott duft med god pinot-preg, jordsmonn, v\u00e5tt l\u00f8v, stall/l\u00e6r og krydder.\n\nSmak: Bl\u00f8tt saftig anslag, god balanse, bra fylde, fine tanniner og syrer som renser godt opp, sitter godt med b\u00e6rpreget finish.\n\nMat: R\u00f8dt kj\u00f8tt med fetere sauser.\n\nVurdering: God matvin. Godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: Pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nFarge og duft: M\u00f8rk r\u00f8d. Innbydende duft av r\u00f8de b\u00e6r, skogsb\u00e6r, kirseb\u00e6r, l\u00e6r og fatkrydder.\n\nSmak: Saftig ung fruktpreget smak som tar opp mange av de samme aromaene som i duften, fatkrydder i ettersmaken.\n\nMat: Allround kj\u00f8ttvin, s\u00e6rlig de smaksrike kombinasjonene.\n\nVurdering: Fortsatt ganske ung men lovende. Godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100 % pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nFrankrike - Burgund\n\n13822 VSD - kr 297,00 (75cl)\n\nMoestue Grape Selections\nFarge og duft: Ung m\u00f8rk r\u00f8d. Klassisk pinot noir-duft med masse r\u00f8de b\u00e6r, skogsb\u00e6r, jordsmonn, skogbunn og fat.\n\nSmak: Harmonisk og saftig smak, middels til god fylde, tanniner som sitter godt, pent fatpreg og animalskhet i finishen.\n\nMat: Forseggjorte og relativt rike kj\u00f8ttretter.\n\nVurdering: Velbalansert og deilig. Godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\n14091 Vectura - kr 338,90 (75cl)\n\nFarge og duft: M\u00f8rk r\u00f8d. Flott duft av r\u00f8de skogsb\u00e6r, fat, l\u00e6r, animalske aromaer, jordsmonn og s\u00f8tlig fatkrydder.\n\nSmak: Fast rik smak med mange spennende nyanser, fine syrer, gode men bl\u00f8te tanniner, sitter veldig godt med fint druepreg i finishen.\n\nMat: Saftig kj\u00f8tt.\n\nVurdering: Flott matvin. Vel verd prisen.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nNicolas Potel\n\nFrankrike - Burgund\n\n45665 VSD - kr 339,60 (75cl)\n\nWineTailor\n\nFarge og duft: Klar r\u00f8d. Rik duft av r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r, skogsb\u00e6r, kirseb\u00e6r, skog, r\u00f8yk, kaffe og kj\u00f8tt.\n\nSmak: Flott saftig smak, leskende stil, fine bl\u00f8te tanniner og gode syrer, sitter lenge, godt fatpreg i finishen.\n\nMat: Kj\u00f8ttretter med tr\u00f8ffel.\n\nVurdering: Vel verd prisen.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nFarge og duft: M\u00f8rk r\u00f8d. Ren b\u00e6rpreget duft med noe jordsmonn, sopp og krydder.\n\nSmak: Lett og saftig stil, leskende syrer, fine men bl\u00f8te tanniner, svakt animalsk finish, sitter lenge.\n\nMat: Kalv, lam.\n\nVurdering: Trenger mat. Godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\n\nVinCompagniet\nSmak: Ren, saftig smak med bra pinot noir-karakter, middels fylde og snille tanniner, ren ettersmake med litt animalskhet.\n\nMat: Lam, okse.\n\nVurdering: Verd prisen.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nFarge og duft: M\u00f8rk klar r\u00f8d. R\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r, fat, velhengt kj\u00f8tt, jordsmonn og skogaromaer.\n\nSmak: Bl\u00f8tt anslag, god fasthet, mangler noe bredde, veldig snille tanniner men sitter likevel godt i munnen.\n\nMat: Alene, forretter med lyst kj\u00f8tt og skogssopp.\n\nVurdering: Verd prisen.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nPotel Nuits St. Georges 1. Cru Les Vaucrains 1999 (45666)\n\n \u00f7\nPotel Chambolle Musigny 1999\nNicolas Potel\nFrankrike - Burgund\n\n45664 VSD - kr 319,70 (75cl)\n\nBestillingsutvalg\n\nWineTailor\n\nFarge og duft: Klar m\u00f8rk r\u00f8d. Lett duft av r\u00f8de b\u00e6r, kj\u00f8tt og skog.\n\nSmak: Moden smak, god bl\u00f8thet, ok fylde, men mangler litt bredde, snille tanniner, veldig bl\u00f8t ettersmak som gj\u00f8r den f\u00f8les litt slapp.\n\nMat: Ikke for kraftige retter.\n\nVurdering: M\u00e5 drikkes n\u00e5. Knapt verd prisen.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nFarge og duft: R\u00f8d med brunlig kant. Modne varme r\u00f8de b\u00e6r mot syltet\u00f8y samt skog og fatkrydder.\n\nSmak: Moden smak, god bl\u00f8thet, ok fylde, men mangler litt bredde, snille tanniner, veldig bl\u00f8t ettersmak som gj\u00f8r den f\u00f8les litt slapp.\n\nMat: Ikke for kraftige retter.\n\nVurdering: M\u00e5 drikkes n\u00e5. Knapt verd prisen.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nFarge og duft: Klar lys r\u00f8d. Litt enkel duft av r\u00f8de b\u00e6r og jordsmonn.\n\nSmak: Lett og bl\u00f8tt anslag, ok balanse, myke tanniner, middels lengde.\n\nMat: Drikkevin.\n\nVurdering: Litt vel rett frem. Knapt verd prisen.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,5% vol.\n\nLouis Latour Marsannay 2000 (34969)\n\n**Bourgogne rouge**\n \u00f7\n\n Burguet Bourgogne Les Pince Vin 1998\n\nDom. Alain Burguet\n\nFrankrike - Burgund\n\n45173 VSD - kr 194,00 (75cl)\n\nBestillingsutvalg\n\nMoestue Grape Selections\n\nFarge og duft: R\u00f8d med lett moden kant. Modne r\u00f8de b\u00e6r, skogsb\u00e6r, skog og jordsmonn samt en aning animalske aromaer.\n\nSmak: Bl\u00f8tt leskende anslag, god fyldig frukt, gode tanniner, noe eik i ettersmaken.\n\nMat: Alene eller til lettere viltfugl.\n\nVurdering: En elegant og velbalansert burgunder.\n\nLaget av: 100 % pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 12,5% vol.\n\nFarge og duft: R\u00f8d med brunskj\u00e6r. Veldig innbydende rik duft av modne b\u00e6r i retning syltet\u00f8y, hest/stall, l\u00f8v, fuktig skogbunn, jordsmonn og snev av krydder.\n\nSmak: Bl\u00f8tt smaksrikt anslag, f\u00f8lger opp duften veldig godt, fin fylde, bl\u00f8te tanniner, sitter veldig lenge.\n\nMat: Lettere vilt med fj\u00e6r.\n\nVurdering: Skikkelig flott og moden burgunder. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLeroy Bourgogne 1997 (34542)\n\n +\n\n Bourgogne Cuv\u00e9e de Prestige 1999\n\nLes Caves des Hautes C\u00f4tes\n\nFrankrike - Burgund\n\n31847 VSD - kr 148,00 (75cl)\n\nMoestue Grape Selections\n\nFarge og duft: Ung r\u00f8d. Flott duft av friske, modne r\u00f8de b\u00e6r samt jordsmonn og h\u00f8stl\u00f8v.\n\nSmak: Deilig, bl\u00f8tt og saftig anslag, flott balanse, sitter veldig godt og lenge med fine tanniner i slutten.\n\nMat: Allround.\n\nVurdering: Veldig god matvin. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100 % pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nFarge og duft: R\u00f8d med lys kant. R\u00f8de b\u00e6r, ogs\u00e5 skogsb\u00e6r, jordsmonn og torv.\n\nSmak: Bl\u00f8tt fruktig anslag, moderate tanniner, godt balansert.\n\nMat: Lyst kj\u00f8tt, torsk.\n\nVurdering: Saftig og ren stil. En klassisk ung Bourgogne AOC. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 12,5% vol.\n\nDuc de Bourgogne Pinot Noir 1999 (14398)\n\n\n\nVi\u00e9not Bourgogne Passetoutgrain 2000\n\nCharles Vi\u00e9not\n\nFrankrike - Burgund\n\n13061 Vectura - kr 119,00 (75cl)\n\nBestillingsutvalg\n\nNorex International\n\nFarge og duft: Ung klar r\u00f8d. Ren fin duft av r\u00f8de b\u00e6r, kjernefrukt, jordsmonn og et snev av krydder.\n\nSmak: Bl\u00f8tt saftig og fruktig anslag, god balanse og bl\u00f8te tanniner.\n\nMat: Lette retter med lyst kj\u00f8tt, stekt eller grillet fisk.\n\nVurdering: En sv\u00e6rt leskende burgunder. Drikk n\u00e5. Meget godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 75% gamay, 25% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 12,5% vol.\n\n Faiveley Bourgogne 2000\n\nFaiveley\n\nFrankrike - Burgund\n\n3559 Vectura - kr 148,00 (75cl)\n\nHaugen-Gruppen AS\n\nFarge og duft: Ung klar r\u00f8d. R\u00f8de b\u00e6r samt noe m\u00f8rkere b\u00e6r ogs\u00e5, jordsmonn, krydder og en touch animalskhet.\n\nSmak: Ung b\u00e6rpreget og syrlig smak, spesielt av r\u00f8de b\u00e6r, fine tanniner, bra fylde, bl\u00f8tt og godt b\u00e6rpreg i slutten, sitter en stund.\n\nMat: Ikke for kraftige retter med fasan eller perleh\u00f8ne.\n\nVurdering: God matvin. Godt kj\u00f8p.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 12,0% vol.\n\nFarge og duft: Klar r\u00f8d. God duft av r\u00f8de b\u00e6r mot skogsb\u00e6r, skog og jordsmonn.\n\nSmak: Flott, fast og saftig smak med god pinot-karakter, fine tanniner, sitter godt i munnen.\n\nMat: Drikkevin, stekt fisk\n\nVurdering: Leskende og deilig.\n\nLaget av: 100% pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 12,5% vol.\n\nLaf\u00f4ret Pinot Noir 2000\n\nJoseph Drouhin\n\nFrankrike - Burgund\n\n2942 VSD - kr 134,00 (75cl)\n\nFarge og duft: Ung lett r\u00f8d. Lett fruktig b\u00e6rduft med noe jordsmonn.\n\nSmak: Saftig ren smak med leskende preg, bl\u00f8te tanniner, sitter en stund.\n\nMat: Drikkevin, torsk.\n\nVurdering: Helt grei. Verd prisen.\n\nLaget av: 100 % pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 12,5% vol.\n\n\nFarge og duft: Klar ung r\u00f8d. Noe syntetisk preg av r\u00f8de b\u00e6r i retning rips, samt m\u00f8rkere b\u00e6r, jordsmonn og krydder.\n\nSmak: Saftig, syrlige b\u00e6r i midtfasen, strammer til utover men bl\u00f8te tanniner i finishen.\n\nMat: Lyst kj\u00f8tt.\n\nVurdering: M\u00e5 ha mat med noe fedme. Verd prisen.\n\nLaget av: 100% pinot noir.\n\nAlkoholinnhold: 13,0% vol.\n\nRodet Pinot Noir 2007 (605)\n\nLabour\u00e9-Roi\n\nFrankrike - Burgund\n\n33377 Vectura - kr 121,50 (75cl)\n\nGavin\nFarge og duft: Klar r\u00f8d. R\u00f8de b\u00e6r i retning syltet\u00f8y, skog og jordsmonn.\n\nSmak: Lett b\u00e6rpreget og saftig, en del fruktsyrer, lette tanniner, ganske enkel.\n\nMat: Lyst kj\u00f8tt.\n\nVurdering: For nybegynnere. Knapt verd prisen.\n\nLaget av: Pinot noir\n\nAlkoholinnhold: 12,5% vol.\n\n\nFarge og duft: R\u00f8d med lys kant. Syntetisk duft av r\u00f8de b\u00e6r med innslag av vegetalske aromaer.\n\nSmak: F\u00f8lger opp duften, det gr\u00f8nne preget holder seg og kombinert med fruktsyrene blir den ikke helt harmonisk.\n\nVurdering: Ikke helt i balanse. For dyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72cf4bd6-91d5-4b8b-9a58-8477ab7e06a6"}
+{"url": "http://www.onoffice.no/product-2532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:36Z", "text": "Blyant BIC Kids Begynner jente\n\n**Varenr: 133834**\n\nBlyant fra Bic, utviklet med henblikk p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det letere for barn \u00e5 l\u00e6re \u00e5 skrive. Blyantkroppen\n14.10 kr/stk\n\n\n\n# Blyant STAEDTLER Lumograph HB\n\n\\- STAEDTLER Mars\u00ae Lumograph\u00ae 100 er en f\u00f8rsteklasses blyant med ekstra sterkt grafittbly som er ideell for tegning. - Denne blyanten av h\u00f8y kvalitet er utformet for \u00e5 gi utmerkede resultater p\u00e5 b\u00e5de papir og matte overflater - Den har en ergonomisk sekskantform som har et behagelig grep - STAEDTLER Mars\u00ae Lumograph\u00ae 100 har et spesielt bly som er limt til trevirket og dermed er sv\u00e6rt slitesterkt - Dette gir blyanten ekstra lang levetid - Blyanten er lagd av lett trevirke, er myk og lett \u00e5 spisse - I tillegg kommer trevirket fra skoger som drives p\u00e5 b\u00e6rekraftig vis, noe som gj\u00f8r blyanten til et milj\u00f8bevisst alternativ - Det store utvalget av hardhetsgrad p\u00e5 blyet gj\u00f8r denne blyanten ideell for grafiske formgivere og kunstnere. - Ideell for \u00e5 tegne og skissere p\u00e5 papir og matte overflater - Sterkt superbundet bly som gir ekstra holdbarhet - Lett \u00e5 spisse eller viske bort - Ergonomisk sekskantform som gir godt grep - Laget av tre fra b\u00e6rekraftige kilder - Blydiameter: 2 mm - Blytype: HB - Pakke med 12 \n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e17f39d8-603f-4475-a637-4991451a83c6"}
+{"url": "http://docplayer.me/4391295-Tiltak-i-forurensede-sedimenter-og-funn-av-kulturminner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:16Z", "text": "# Tiltak i forurensede sedimenter og funn av kulturminner\n\n\n\n3 Sammendrag Denne rapporten omhandler hvordan en kan f\u00e5 h\u00e5ndtert funn og bevaring av kulturminner i forbindelse med tiltak i forurensede sedimenter. Oppdraget er utf\u00f8rt av Det Norske Veritas, Norges Geotekniske Institutt og Norsk Sj\u00f8fartsmuseum. \u00d8konomisk st\u00f8tte til arbeidet er gitt ved en bevilgning fra Statens forurensningstilsyn. Rapporten gir f\u00f8rst en innledning med definisjon av forurensede sedimenter og kulturminner og gjeldende lovverk. Erfaringer med tiltak og kulturminner og potensielle konflikter mellom tiltak i forurensede sedimenter og kulturminner omtales i egne kapitler. Hoveddelen av rapporten omhandler planlegging og utf\u00f8relse av tiltak i forurensede sedimenter hvor det er kulturminner. 3\n\n\n\n4 Innledning Denne rapporten omhandler h\u00e5ndtering av funn og bevaring av kulturminner i forbindelse med tiltak i forurensede sedimenter. En har vurdert hvordan en p\u00e5 beste m\u00e5te kan f\u00e5 utf\u00f8rt tiltak i forurensede sedimenter, og samtidig f\u00e5 beskyttet de kulturminnene som finnes i tiltaksomr\u00e5det. Det er ogs\u00e5 vurdert hvordan koordineringen av slike arbeider kan utf\u00f8res p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Rapporten er utarbeidet av Jens Laugesen og Thomas M\u00f8skeland ved Det Norske Veritas (DNV), Audun Hauge og Espen Eek ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Jostein Gundersen ved Norsk Sj\u00f8fartsmuseum (NSM). Videre har Bj\u00f8rn Nyg\u00e5rd fra Yarconsult bist\u00e5tt. Rapporten er verifisert av Sam-Arne N\u00f8land, DNV. \u00d8konomisk st\u00f8tte til arbeidet er gitt ved en bevilgning fra Statens forurensningstilsyn (SFT) hvor Ingrid Aarre har v\u00e6rt kontaktperson. Arbeidet med forurensede sedimenter i Norge er n\u00e5 kommet over i en tiltaksfase hvor det skal foretas opprydding flere steder. Oppryddingen er n\u00e6rmest sluttf\u00f8rt i Oslo, den p\u00e5g\u00e5r fortsatt i Kristiansand og noe arbeid er ogs\u00e5 utf\u00f8rt i bl.a. Trondheim, Sandefjord og Hammerfest. Omfattende opprydding er ogs\u00e5 planlagt \u00e5 starte opp i Bergen og Troms\u00f8. Felles for de steder hvor det er eller skal utf\u00f8res opprydding, er at de ligger i tilknytning til byer og havneomr\u00e5der hvor det ogs\u00e5 kan finnes kulturminner i sj\u00f8en. En opprydding kan medf\u00f8re konflikter i forhold til \u00f8nsket om \u00e5 beskytte kulturminner p\u00e5 sj\u00f8bunnen mot fysisk \u00f8deleggelse eller \u00f8kt nedbrytning. Derfor er den som skal utf\u00f8re tiltak i forurensede sedimenter p\u00e5lagt unders\u00f8kelsesplikt med hensyn til automatisk fredete kulturminner og skipsfunn i henhold til kulturminneloven. I arbeidet til denne rapporten har inng\u00e5tt en workshop, intervjuer og faktainnsamling. I tillegg har utenlandske erfaringer blitt unders\u00f8kt. Workshopen ble holdt i Bergen den 28. august 2009 med deltakere fra myndigheter som arbeider med kulturminner og forurensede sedimenter s\u00e5 vel som problemeiere og tekniske eksperter. Referat fra workshopen er i vedlegg A i rapporten. 4\n\n, Audun Hauge og Espen Eek ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Jostein Gundersen ved Norsk\")\n\n5 Hva er forurensede sedimenter? Med forurensede sedimenter menes l\u00f8smasser p\u00e5 sj\u00f8bunnen som er forurenset av milj\u00f8gifter. Slike milj\u00f8gifter kan v\u00e6re metaller og organiske milj\u00f8gifter som for eksempel PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og PCB (polyklorerte bifenyler). H\u00f8ye konsentrasjoner av milj\u00f8gifter utgj\u00f8r en betydelig belastning p\u00e5 enkeltorganismer og \u00f8kosystemer, og kan dermed skade det biologiske mangfoldet (St. meld. Nr. 12, ). N\u00e5r det skal gj\u00f8res tiltak mot forurensede sedimenter er det to typer av tiltak som dominerer: a) Mudring og deponering (de forurensede sedimentene fjernes) b) Tildekking (de forurensede sedimentene dekkes over med rene masser) Det finnes to hovedtyper av mudringsmetoder, mekanisk mudring og hydraulisk mudring. Mekanisk mudring inneb\u00e6rer en mekanisk fjerning av sedimentene for eksempel ved at de graves bort. Hydraulisk mudring foreg\u00e5r ved at sedimentene suges opp fra bunnen og utstyret fungerer som en slamsuger. En del av det mudringsutstyret som finnes p\u00e5 markedet i dag er basert p\u00e5 en blanding av mekaniske og hydrauliske prinsipper. Eksempelvis kan slikt utstyr brukes n\u00e5r sedimentene er for harde for \u00e5 kunne fjernes bare ved suging, da brukes en mekanisk del som f\u00f8rst l\u00f8sner sedimentene og siden suges de opp. Sedimentene som er tatt opp vil normalt bli deponert i et godkjent landdeponi eller sj\u00f8deponi. Figur 1: Mudringsmetoder. \u00d8verst til venstre: Bakgraver (mekanisk mudring). \u00d8verst til h\u00f8yre: Pumpe for sugemudring (hydraulisk mudring). Nederst: Kuttersuger (kombinert mekanisk og hydraulisk mudring). 5\n\n Mudring og deponering (de forurensede sedimentene fjernes) b) Tildekking (de forurensede sedimentene\")\n\n6 Tildekking av forurensede sedimenter foreg\u00e5r ved at det fra et r\u00f8r, skip eller lekter legges et lag med rene masser, for eksempel sand over de forurensede sedimentene. Normalt vil tykkelsen p\u00e5 dekklaget v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden 0,5 m. I den senere tid er det ogs\u00e5 arbeidet med en variant av dette som kalles tynnsjiktstildekking hvor det bare legges et tynt lag p\u00e5 noen f\u00e5 centimeter med rene masser over de forurensede sedimentene. En slik tildekking tilfredsstiller ikke vanlige krav til tildekkingsdesign, men kan likevel gi en betydelig milj\u00f8forbedring til en relativt lav kostnad. Metoden er s\u00e6rlig aktuell dersom det er store sedimentomr\u00e5der som skal dekkes til, b\u00e5de fordi tynntildekking kan gi mindre negativ effekt p\u00e5 bunnfauna og fordi kostnadene er mindre. Figur 2: Tildekking, utlegging av masser (fra venstre til h\u00f8yre) fra r\u00f8r, skip og lekter. (Ref. US Environmental Protection Agency ARCS Remediation Guidance Document. EPA 905-B94-003). 6\n\n\n\n7 Hva er kulturminner? Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i v\u00e5rt fysiske milj\u00f8, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. (Kulturminneloven 2) Kulturminner fra middelalder og bakover i tid (f\u00f8r 1537) er automatisk fredet. Kulturminner i form av skipsfunn eldre enn 100 \u00e5r, som vrak, last, tilbeh\u00f8r eller annet som har v\u00e6rt om bord, er statens eiendom dersom ikke annen eier er kjent. Statens eiendomsrett gir det samme vernet som automatisk fredning. Ingen har lov til \u00e5 gj\u00f8re inngrep i, ta opp, grave frem, dekke til eller p\u00e5 annen m\u00e5te skade slike kulturminner. Det skilles mellom to hovedkategorier kulturminner under vann: a) Skipsvrak/b\u00e5tvrak b) Gjenstandsfunn Skipsvrak/b\u00e5tvrak kan variere i st\u00f8rrelse fra sm\u00e5 fart\u00f8yer som rob\u00e5ter, til store skip. Hvor mye som er igjen av selve skroget vil variere ut i fra alder, deponeringsforhold, sedimentoverdekking, saltinnhold i vannet, med mer. Mens de minste fart\u00f8yene i realiteten vil v\u00e6re borte dersom skroget er helt brutt ned, vil st\u00f8rre fart\u00f8yer vanligvis inneholde ballast, last og annet som ikke brytes ned p\u00e5 samme m\u00e5ten. Disse elementene kan s\u00e5ledes utgj\u00f8re de eneste fysiske spor etter skipsvrakene. Slike spor har det samme juridiske vernet som skroghele skipsvrak. Figur 3: Deler av skipsvrak oppdaget ved mudring i Oslo. Til venstre: vrak av sm\u00e5b\u00e5t oppdaget ved mudring med bakgraver. Til h\u00f8yre: vrak av sm\u00e5b\u00e5t oppdaget ved mudring med milj\u00f8grabb. Gjenstandsfunn vil typisk v\u00e6re rester av last, tilbeh\u00f8r eller annet som har v\u00e6rt om bord i fart\u00f8yer, i tillegg til avfall og gjenstander fra f.eks. middelalderbyene som har blitt kastet i vannet. I de fleste havneomr\u00e5der er gjenstander som er mistet eller kastet over bord fra fart\u00f8yer de eneste fysiske sporene etter tidligere tiders sj\u00f8fart. I enkelte omr\u00e5der kan ogs\u00e5 boplasspor fra steinalder befinne seg under vann pga spesielle forhold knyttet til havniv\u00e5endringer og landhevingsforl\u00f8pet siden sist istid. Uavhengig av kulturminnetype vil hovedregelen v\u00e6re at kulturminner i omr\u00e5der med forurensede sedimenter ligger skjult nede i sj\u00f8bunnen. Unntak kan v\u00e6re for skipsvrak, men erfaringer fra Oslo tilsier at disse utgj\u00f8r en liten andel av p\u00e5viste kulturminner. 7\n\n\n\n8 Lover som regulerer tiltak i sj\u00f8bunn og kulturminner Lover som regulerer tiltak i sj\u00f8bunn og kulturminner i Norge er: Forurensningsloven (F) Kulturminneloven (kml) Plan- og bygningsloven (Pbl) Nedenfor gis et sammendrag av de vesentligste punktene i disse lovene. Sammendraget er i hovedsak et utdrag fra kapittel 8 i SFTs veileder for h\u00e5ndtering av forurensede sedimenter (SFT, 2004). Forurensningsloven De vesentligste punktene i Lov om vern mot forurensninger og om avfall er: Plikt til \u00e5 unng\u00e5 forurensning (F 7) Det alminnelige forurensningsforbudet i 7 gjelder ogs\u00e5 for sedimentforurensning. B\u00e5de spredning av milj\u00f8gifter som allerede ligger p\u00e5 sj\u00f8bunen, og nye tilf\u00f8rsler som kan medf\u00f8re skade og ulempe, omfattes av forbudet. Den ansvarlige for forurensning har tiltaksplikt, det inneb\u00e6rer at den ansvarlige p\u00e5 eget initiativ m\u00e5 motvirke ulovlig forurensning. Den selvstendige handleplikten inntrer n\u00e5r en lokalitet representerer en forurensningsfare. SFT kan gi p\u00e5legg om konkrete tiltak dersom den ansvarlige ikke iverksetter selv, noe som ofte er tilfellet i saker om forurensede sedimenter. Den som setter i verk tiltak som f\u00f8rer til at tidligere forurensning blir til \u00f8kt skade eller ulempe, rammes ogs\u00e5 av forurensningsforbudet og tiltaksplikten i loven. Det gjelder for eksempel oppvirvling som f\u00f8lge av mudring, dumping og byggeaktiviteter i sj\u00f8grunnen. Tillatelse til forurensende tiltak (F 11) Forurensningsmyndigheten (SFT eller Fylkesmannen) kan gi tillatelse til gjennomf\u00f8ring av tiltak i forurensede sedimenter med hjemmel i 11 og stille n\u00f8dvendige vilk\u00e5r etter 16. N\u00e5r forurensningsmyndigheten avgj\u00f8r om tillatelse skal gis, skal det legges vekt p\u00e5 forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for \u00f8vrig vil medf\u00f8re. Milj\u00f8tiltak i forurenset sj\u00f8bunn vil kunne f\u00f8re til \u00f8kt spredning av milj\u00f8gifter i en kortere periode av anleggsfasen, men disse ulempene vil normalt oppveies av milj\u00f8messige fordeler i et st\u00f8rre perspektiv. Hovedform\u00e5let med tiltaket er jo nettopp \u00e5 bedre milj\u00f8forholdene. Mudring og dumping i sj\u00f8 og vassdrag Kapittel 22 i Forurensningsforskriften Mudring og dumping i sj\u00f8 og vassdrag sier at mudring og dumping er forbudt med mindre det er gitt tillatelse fra fylkesmannen. Forurensningsforskriften er hjemlet i Forurensningsloven. Tillatelse til dumping av muddermasser, l\u00f8smasser og stein kan gis etter s\u00f8knad. S\u00f8knaden m\u00e5 gj\u00f8re rede for hvilket materiale som skal dumpes og informasjon om bunnforholdene p\u00e5 dumpestedet. Tilsvarende gjelder for mudreoperasjoner. Videre m\u00e5 det g\u00e5 fram av s\u00f8knaden hvor muddermassene skal deponeres. De fleste s\u00f8knader gjelder aktivitet innenfor havne- og farvannslovens virkeomr\u00e5de, dvs i vassdrag, indre farvann og sj\u00f8territoriet. I slike tilfeller er det n\u00f8dvendig med tillatelse b\u00e5de etter disse bestemmelsene og etter havne- og farvannsloven. S\u00f8knad om tillatelse etter havne- og farvannsloven sendes Kystverket. Utfylling/dumping fra land reguleres ikke etter disse bestemmelsene. Slik utfylling/dumping reguleres mest hensiktsmessig etter plan- og bygningsloven. Forurensningsloven kan likevel komme til 8\n\n\n\n9 anvendelse for st\u00f8rre saker, og/eller der sedimentene p\u00e5 utfyllings-/dumpestedet er forurensede. Kulturminneloven De vesentligste punktene i Lov om kulturminner (kml) er: Unders\u00f8kelsesplikt Funn av kulturminner kan forekomme ved arbeid i marine sedimenter. Kml 9 p\u00e5legger unders\u00f8kelsesplikt med hensyn til automatisk fredete kulturminner og skipsfunn ved planlegging av offentlige og st\u00f8rre private tiltak for \u00e5 avklare mulige konflikter med kulturminner f\u00f8r arbeidet iverksettes. Skipsfunn er etter kml 14 mer enn hundre \u00e5r gamle b\u00e5ter, skipsskrog, tilbeh\u00f8r, last og annet som har v\u00e6rt ombord eller deler av slike ting. Skipsfunn omfatter ikke bare det vi vanligvis kaller vrak, men for eksempel ogs\u00e5 ballasthauger og funnf\u00f8rende lag i havner. Vrak og funnf\u00f8rende lag i havner er dermed undergitt forbud mot oppgraving og andre tiltak som kan skade kulturminnet. Den ansvarlige for gjennomf\u00f8ring av sedimenttiltak m\u00e5 ta kontakt med fylkeskommunen for \u00e5 f\u00e5 avklart om omr\u00e5det har registrerte kulturminner eller om det, eventuelt, m\u00e5 gj\u00f8res n\u00e6rmere unders\u00f8kelser. Kulturminnemyndigheten kan stille krav om registrering som et ledd i oppfyllelsen av unders\u00f8kelsesplikten, eller stille krav om arkeologisk overv\u00e5king av arbeidet. Kostnadene for dette m\u00e5 dekkes av tiltakshaver, jf. kml 10. N\u00e5r det gjelder tiltak som ber\u00f8rer havn og/eller sj\u00f8bunn m\u00e5 sj\u00f8fartsmuseene inn i saken. Fylkeskommunen samordner saken med sj\u00f8fartsmuseet, men tiltakshaver kan ogs\u00e5 sende saken i kopi til sj\u00f8fartsmuseet slik at saksgangen g\u00e5r raskt. Forvaltningsansvaret for skipsfunn og registrering av kulturminner under vann er plassert hos sj\u00f8fartsmuseene i Oslo, Stavanger og Bergen, vitenskapsmuseet i Trondheim og Troms\u00f8 museum. Meldeplikt P\u00e5treffes automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn under arbeidet skal arbeidet stanses i den utstrekning det ber\u00f8rer funnet, og kulturminnemyndigheten skal varsles snarest mulig, jf. kml 8 annet ledd og 14 tredje ledd. Dispensasjon fra kulturminneloven ved konflikt med kulturminner En eventuell s\u00f8knad om tillatelse til inngrep i et automatisk fredet kulturminne eller skipsfunn stiles til Riksantikvaren, Kulturminneavdelingen, Postboks 8196 Dep., 0034 Oslo, men sendes rette fylkeskommune og sj\u00f8fartsmuseum. Fylkeskommunen/museet gir sin faglige vurdering og tilr\u00e5ding til Riksantikvaren, som avgj\u00f8r s\u00f8knaden. En eventuell dispensasjon kan omfatte vilk\u00e5r om granskning av kulturminner. En slik granskning m\u00e5 betales av tiltakshaver, jf. kml 10. Unders\u00f8kelser, utgravninger, dokumentering m.m. utf\u00f8res iht. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven. 9\n\n\n\n10 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven (Pbl) er den generelle arealdisponeringsloven i Norge med virkeomr\u00e5de i sj\u00f8 ut til grunnlinjene, som er den rette linje som kan trekkes mellom de ytterste holmer og skj\u00e6r. Loven gjelder fremtidig arealbruk, herunder planlegging av sj\u00f8arealer og tillatelse til byggetiltak mv. Pbl 23 bestemmer at det skal utarbeides reguleringsplan for omr\u00e5der hvor det skal gjennomf\u00f8res st\u00f8rre bygge- og anleggsarbeider, og for \u00f8vrig dersom det er bestemt i kommuneplanens arealdel. Reguleringsform\u00e5l og bestemmelser kan tilpasses sj\u00f8omr\u00e5dene og brukes etter sitt innhold. I reguleringsplan kan det fastsettes bestemmelser av betydning for tiltak i sedimenter, for eksempel forbud mot oppankring, etablering av farleder for skip for \u00e5 hindre spredning n\u00e5r tiltak er gjennomf\u00f8rt, mv. Videre kan det i reguleringsplan fastsettes reguleringsbestemmelser for omr\u00e5der hvor kulturminner skal vernes (Pbl 23). 10\n\n\n\n\n\n11 POTENSIELLE KONFLIKTER MELLOM TILTAK I FORURENSEDE SEDIMENTER OG KULTURMINNER Inngrep i forurensede sedimenter kan skade kulturminner, b\u00e5de automatisk fredete og skipsfunn eldre enn 100 \u00e5r. Det finnes en rekke potensielle konflikter ved tiltak i forurensede sedimenter hvor det finnes kulturminner p\u00e5 sj\u00f8bunnen. Ulike former for mudringstiltak kan f\u00f8re til direkte fysiske og \u00f8deleggende skader p\u00e5 kulturminner. Mudringstiltak kan ogs\u00e5 f\u00f8re til indirekte skader ved eksponering av kulturminner som ligger beskyttet nede i sedimenter. Eksponering kan f\u00f8re til at nedbrytingsprosesser settes i gang eller akselererer og at kulturminner er mer utsatt for ytre p\u00e5virkninger. Slike naturlige nedbrytingsprosesser kan blant annet v\u00e6re biologiske i form av angrep fra bakterier, p\u00e6lemark og andre organismer; kjemiske i form av korrosjon; eller mekaniske i form av erosjon. Figur 4: Deler av skipsvrak eksponert ved mudring. Alger og andre organsimer bidrar til akselerert nedbryting av tidligere beskyttede deler. Foto: NSM. Tildekkingstiltak kan medf\u00f8re skader p\u00e5 kulturminner i form av \u00f8kt belastning p\u00e5 s\u00e5rbare kulturminner (deformasjonsskader). Tildekking kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at kulturminner ikke lenger kan gjenfinnes, og s\u00e5ledes g\u00e5 tapt. I tillegg kan tildekking medf\u00f8re forringet opplevelsesverdi for kulturminner i form av dykkerm\u00e5l. P\u00e5 den annen side kan tildekking ogs\u00e5 ha en positiv effekt p\u00e5 enkelte kulturminner, ved \u00e5 stanse eller bremse nedbrytende prosesser som f\u00f8lge av opprinnelig eksponering for slike. I Tabell 1 er noen av de mest typiske konfliktene mellom opprydding av forurenset sj\u00f8bunn og beskyttelse av kulturminner oppsummert. 11\n\n\n\n12 Tabell 1: Eksempler p\u00e5 konflikter mellom opprydding av forurenset sj\u00f8bunn og beskyttelse av kulturminner. Opprydding opp forurenset sj\u00f8bunn Beskyttelse av kulturminner Milj\u00f8risikovurderinger viser at forurenset Sedimenter med kulturminner b\u00f8r ligge uforstyrret. sediment b\u00f8r fjernes. Forurenset sj\u00f8bunn tildekkes med rene Tildekking kan v\u00e6re u\u00f8nsket fordi gjenfinning av masser som gir tilstrekkelig beskyttelse mot utlekking av milj\u00f8gifter, gravende dyr og erosjon. kulturminner kan bli vanskeligere og tildekking med stor mektighet kan inneb\u00e6re en risiko knyttet til \u00f8kt fysisk belastning p\u00e5 kulturminnet. Forurenset sj\u00f8bunn mudres for \u00e5 fjerne milj\u00f8gifter. Mudring kan skade kulturminner. Figur 5: Muddermasser og kulturminner. Fra mudring i Oslo havn. Foto: NSM En typisk konflikt er utbyggingsprosjekter som inkluderer sj\u00f8arbeider i omr\u00e5der hvor det finnes kulturminner. Utbygger har i mange tilfeller d\u00e5rlig tid og da \u00f8ker presset p\u00e5 at unders\u00f8kelser av kulturminner skal gj\u00f8res p\u00e5 meget kort tid slik at sj\u00f8arbeidene kan komme i gang raskt. Slike konflikter kan i mange tilfeller unng\u00e5s ved at det p\u00e5 et tidlig stadium planlegges for unders\u00f8kelser av kulturminner, gjerne koordinert med milj\u00f8unders\u00f8kelser og geotekniske unders\u00f8kelser. 12\n\n\n\n13 ERFARINGER MED TILTAK I FORURENSEDE SEDIMENTER OG KULTURMINNER Norge (Oslo) Kartlegging av kulturminner f\u00f8r tiltak Generelt viser alle erfaringer fra Oslo at kartlegging av kulturminner f\u00f8r tiltak i sedimenter er vanskelig. Erfaringene viser ogs\u00e5 at kartleggingen av kulturminner f\u00f8r tiltak var mangelfulle og til tross for vanskelighetene derfor burde v\u00e6rt prioritert h\u00f8yere. Kartleggingen burde b\u00e5de ha omfattet omr\u00e5der hvor det tidligere var gjennomf\u00f8rt tiltak, og direkte s\u00f8k etter ikke kjente kulturminner. Det viste seg at en rekke omr\u00e5der tidligere hadde blitt utdypet i et slikt omfang at alle eventuelle kulturminner allerede var fjernet. Informasjon om dette finnes ikke hos kulturminneforvaltningen, men det kan finnes hos ulike havnemyndigheter. De aller fleste kulturminner i omr\u00e5der med mye bunnsedimenter er ikke synlige over sj\u00f8bunnen. Under 10 % av b\u00e5t- og skipsvrak som ble p\u00e5truffet ved mudringsarbeidene i Oslo ble oppdaget ved kartlegging av bunnoverflaten. Ved kartlegging med ekkolodd ble det ogs\u00e5 avsl\u00f8rt at kulturminner som var synlige over bunnoverflaten ble filtrert bort ved prosessering av data, og dermed ikke oppdaget. Det var ogs\u00e5 sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 skille mellom kulturminner og andre fremmedelementer nede i bunnsedimentene ved kartlegging med bunnpenetrerende utstyr. Videre viser erfaringene fra Oslo at det kun var st\u00f8rre kulturminner i form av b\u00e5t- eller skipsvrak som ville v\u00e6rt mulig \u00e5 oppdage uten pr\u00f8vegravinger i bunnsedimentene. H\u00e5ndtering av kulturminner undervegs Erfaringer fra tiltakene i Oslo viser at alle kulturminner som ble oppdaget undervegs i arbeidet ble sterkt skadet. Sedimenter som ble gravd opp var i utgangspunktet vanskelig tilgjengelig for arkeologer, og kun ved bruk av rist over lasterom i lektere eller b\u00e5t var det mulig \u00e5 oppdage annet enn sv\u00e6rt store og sammenhengende konstruksjoner fra b\u00e5t- eller skipsvrak. Bruk av rist bidro til at det var noe enklere \u00e5 oppdage kulturminner, men samtidig m\u00e5 det erkjennes at 99 % av alle kulturminner som ble oppdaget p\u00e5 denne m\u00e5ten var sterkt skadet eller \u00f8delagt. Metoden b\u00f8r derfor ikke brukes til annet enn \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 oppdage kulturminner. All videre graving m\u00e5 skje med arkeologiske metoder. Oppsamling av deler fra b\u00e5t- eller skipsvrak som er mudret opp p\u00e5 rist er ikke en akseptabel h\u00e5ndtering av kulturminner. Figur 6: Oppsamling av ting som er mudret p\u00e5 rist i Oslo havn. Foto: NSM 13\n\n\n\n14 Erfaringene viser ogs\u00e5 at en stor andel kulturminner forsvinner gjennom rista, eller over kanten p\u00e5 denne, og dermed g\u00e5r tapt. Sedimentene som ble mudret opp var av s\u00e5 ulik beskaffenhet at en reell s\u00e5lding (sortering) av massene ikke var mulig med de metodene som ble valgt. Det var ogs\u00e5 klart at selv om mesteparten av st\u00f8rre kulturminner i form av deler fra b\u00e5t- eller skipsvrak ble oppdaget p\u00e5 rista, ble sannsynligvis bare en sv\u00e6rt liten andel av gjenstander og l\u00f8sfunn oppdaget. Erfaringene fra tiltakene i Oslo viser ogs\u00e5 at det var vanskelig for operat\u00f8r av mudderapparat \u00e5 oppdage kulturminner som ble mudret opp, til tross for bruk av rist. En av \u00e5rsakene kan v\u00e6re den fysiske avstanden til massene n\u00e5r disse kommer opp. Et annet viktig moment er at det kan v\u00e6re veldig vanskelig \u00e5 skille mellom hva som er reelle vernede eller fredete kulturminner, og hva som er andre objekter. Volum og tempo var s\u00e5pass stort ved arbeidene, at selv fagutdannede arkeologer hadde problemer med \u00e5 skille mellom hva som var og hva som ikke var kulturminner undervegs i mudringsarbeidene. Varslingsrutiner ved funn av kulturminner uten arkeologer til stede fungerte ikke tilfredsstillende ved arbeidene i Oslo. Ved flere anledninger ble kulturminner gravd opp uten av kulturminnemyndighetene ble varslet eller arbeidet stanset. Arkeologiske unders\u00f8kelser av kulturminner som ble oppdaget undervegs viste seg vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re ved arbeidene i Oslo. Ved fors\u00f8k p\u00e5 avgrensing av oppdagete b\u00e5t- og skipsvrak i bunnsedimentene bidro en rekke faktorer til at dette var komplisert. Siktforholdene under vann i et omr\u00e5de hvor det nylig var blitt mudret var sv\u00e6rt d\u00e5rlige. Flytting av mudringsoperasjonen bidro i enkelte tilfeller til \u00e5 bedre dette, men det kunne v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 flytte flere hundre meter, og stanse mudringsoperasjonen i flere dager f\u00f8r siktforholdene forbedret seg. Kulturminner som ble oppdaget l\u00e5 ogs\u00e5 ofte dypt nede i bunnsedimentene, og bl\u00f8te og l\u00f8se sedimenter raste ned og dekket til alt som opprinnelig var eksponert ved mudringen. Omfattende dykkeunders\u00f8kelser med sonding og pr\u00f8vegraving ville v\u00e6re n\u00f8dvendig hvis utstrekning av p\u00e5trufne kulturminner skulle avgrenses skikkelig. Flytting av mudringsoperasjonen for \u00e5 grave seg n\u00e6rmere fra flere kanter for \u00e5 avgrense, viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt \u00f8deleggende og skadelig for kulturminnet ved flere anledninger. Ved tiltakene i Oslo var det \u00f8nskelig at kulturminner i form av gjenstander og l\u00f8sfunn skulle tas vare p\u00e5 og h\u00e5ndteres undervegs. B\u00e5t- eller skipsvrak derimot skulle bli liggende hvis dette lot seg gj\u00f8re, for \u00e5 unng\u00e5 kostnadene ved arkeologiske unders\u00f8kelser av disse. Erfaringene viser at man ikke hadde tatt nok hensyn til hva som ville skje med de kulturminner som ble liggende igjen p\u00e5 sj\u00f8bunnen. Mudringen som f\u00f8rte til oppdagelsen av disse bidro ogs\u00e5 til eksponering og dermed \u00f8kt nedbryting av disse. Der kulturminner ble liggende igjen i omr\u00e5der som ellers var ryddet for forurensete sedimenter, vil sedimentene som kulturminnene ligger i f\u00f8re til en spredning av forurensing til de ryddete omr\u00e5dene. Ved enkelte anledninger ble ogs\u00e5 b\u00e5t- eller skipsvrak s\u00e5pass deformert og flyttet p\u00e5 ved mudringen, at de i realiteten medf\u00f8rte et nytt hinder for bruk av havneomr\u00e5dene hvor de ble funnet. Til tross for en intensjon om \u00e5 bevare kulturminnet best ved \u00e5 la det ligge p\u00e5 sj\u00f8bunnen, medf\u00f8rte tiltakene med andre ord at de p\u00e5 sikt ville skades som f\u00f8lge av mudringen, og i enkelte tilfeller ogs\u00e5 nye ulemper for tredjepart (brukere av omr\u00e5det). 14\n\n\n\n15 Figur 7: Deler av et skipsvrak er flyttet p\u00e5 og stikker opp over sj\u00f8bunnen etter mudring, og er til hinder for bruk av omr\u00e5det som sm\u00e5b\u00e5thavn. Foto: NSM. Andre land Andre land har lignende erfaringer som Norge. Et typisk eksempel er opprydding i forurensede sedimenter ved mudring hvor man under mudringen skader kulturminner. Eksempelvis ble nylig deler av et fort som l\u00e5 under vann langs stranden i Hudson river, NY, USA skadet under mudring hvor PCB-forurensede sedimenter ble fjernet, ref: For \u00e5 unng\u00e5 dette er det et \u00f8kende antall tiltak i forurensede sedimenter i omr\u00e5der med kulturminner som har vilk\u00e5r om at det skal foretas unders\u00f8kelser av kulturminner p\u00e5 sj\u00f8bunnen f\u00f8r tiltak (mudring) starter. Videre har mange ogs\u00e5 krav om at masser som tas opp skal inspiseres med henblikk p\u00e5 funn av kulturminner. Maltakonvensjonen om vern av den arkeologiske kulturarv For vern av kulturminner i Europa har Maltakonvensjonen Konvensjonen om vern av den arkeologiske kulturarv stor betydning, ref. Konvensjonen ble etablert etter initiativ fra Europar\u00e5det og ble vedtatt i 1992 og tr\u00e5dte i kraft i Konvensjonen har bred tilslutning, 39 europeiske land har tilsluttet seg konvensjonen, deriblant Norge. Form\u00e5let med konvensjonen er \u00e5 verne den arkeologiske kulturarv som en kilde for den felles europeiske historie og identitet og som et redskap for historiske og vitenskapelige unders\u00f8kelser. Alle rester og gjenstander og alle andre spor etter menneskeheten fra tidligere epoker enten de befinner seg p\u00e5 land eller under vann anses som elementer i den arkeologiske kulturarv n\u00e5r: 15\n\n\n\n16 1. bevaring og unders\u00f8kelse av dem bidrar til \u00e5 f\u00f8lge menneskets historie og dets forhold til naturmilj\u00f8et; 2. funn, utgravning eller andre forskningsmetoder utgj\u00f8r hovedkildene til v\u00e5r viten om mennesket og dets milj\u00f8; og 3. de befinner seg innenfor medlemslandenes territorier. For \u00e5 oppfylle konvensjonens form\u00e5l skal medlemslandene registrere arkeologiske funnsteder og fortidsminner, sikre muligheter for \u00e5 frede eller kj\u00f8pe opp omr\u00e5der av s\u00e6rlig arkeologisk betydning og innf\u00f8re plikt til \u00e5 melde arkeologiske funn til offentlige myndigheter. Landene skal ta hensyn til de arkeologiske verdiene i forbindelse med den fysiske planleggingen og ved bygge- og anleggsarbeid. Landene forplikter seg i utgangspunktet til \u00e5 bevare arkeologiarven in situ (p\u00e5 sitt opprinnelige sted). Dersom det ikke er mulig, skal det etableres hensiktsmessige oppbevaringssteder. Der utgravinger tillates, skal det stilles krav om at de gjennomf\u00f8res p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te av faglig personell, slik at kulturminneverdiene ikke \u00f8delegges. Landene er ogs\u00e5 forpliktet til \u00e5 stoppe ulovlige utgravninger og til \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers av grenser for \u00e5 forhindre ulovlig utf\u00f8rsel av arkeologiske gjenstander. Myndighetene skal ogs\u00e5 ha mulighet til \u00e5 gi \u00f8konomisk st\u00f8tte for \u00e5 bevare arkeologiske verdier. UNESCOs konvensjon om beskyttelse av den undersj\u00f8iske kulturarv En sentral internasjonal konvensjon for undersj\u00f8iske kulturminner er UNESCOS konvensjon fra 2001 Convention on the Protection of the Underwater Cultural Heritage, ref.: Konvensjonen gjelder for alle kulturminner som har ligget helt eller delvis minst 100 \u00e5r under vann, unntatt r\u00f8rledninger, kabler og andre installasjoner som fremdeles er i bruk. If\u00f8lge konvensjonen har hvert land eksklusiv rett til \u00e5 regulere og autorisere all aktivitet vedr\u00f8rende den undersj\u00f8iske kulturarv i territorialfarvannet. Fra grunnlinjen ut til 24 nautiske mil kan stater regulere aktivitet i henhold til Havrettskonvensjonen art Denne kontrollerer h\u00e5ndtering av og handel med gjenstander av arkeologisk og historisk art funnet til sj\u00f8s. Ut til 200 nautiske mil skal statene eller kapteinen p\u00e5 skip rapportere funn av undersj\u00f8iske kulturminner p\u00e5 egen sokkel. P\u00e5 andres sokkel skal det rapporteres til vedkommende land eller UNESCO. De land som har ratifisert konvensjonen skal beskytte sine kulturminner under vann og samarbeide om \u00e5 beskytte kulturminner under vann med andre som har ratifisert konvensjonen. Vern in situ (der de ligger) skal v\u00e6re den f\u00f8rste opsjonen for kulturminner som ligger under vann. Hvert land som har ratifisert konvensjonen skal bruke de best tilgjengelige virkemidler for \u00e5 unng\u00e5 skader p\u00e5 kulturminner fra aktiviteter under vann. Den mest praktiske delen av konvensjonen er Annex 1 hvor det er regler for dokumentasjon og unders\u00f8kelser som kreves hvis man planlegger aktiviteter som p\u00e5virker et kulturminne under vann. Det kreves bl.a. en beskrivelse av: hensikten med prosjektet metode og teknologi som skal brukes hvordan milj\u00f8et skal beskyttes 16\n\n\n\n17 hvordan kulturminnene beskyttes under aktiviteten plan for avb\u00f8tende tiltak tidsplan helse, milj\u00f8 og sikkerhet rapportering Konvensjonen tr\u00e5dte i kraft i januar 2009, da var den ratifisert av 23 land. Konvensjonen er ikke vedtatt av flere viktige sj\u00f8fartsland (deriblant Norge) og heller ikke av nesten hele EU. \u00c5rsaken til at Norge ikke har vedtatt konvensjonen er forholdet til Havrettskonvensjonen samt jurisdiksjonssp\u00f8rsm\u00e5let utenfor territorialfarvannet. De fleste land, inkludert Norge, har imidlertid tid sagt at de vil f\u00f8lge prinsippene for behandling av marine kulturminner som er nedfelt i konvensjonens Annex 1, uavhengig om de er enig i konvensjonsteksten eller ikke (Havforskningsinstituttet og Polarforskningsinstituttet, 2002). 17\n\n\n\n18 Planlegging og utf\u00f8relse av tiltak i forurensede sedimenter hvor det er kulturminner F\u00f8r alle tiltak eller inngrep i sj\u00f8bunnen skal tiltakshaver avklare forholdet til kulturminner under vann (jf Kulturminneloven). Dette gjelder b\u00e5de ved fjerning av sedimenter, og ved tildekking av sedimenter. Avklaringen gj\u00f8res ved at saken oversendes ansvarlig forvaltningsmuseum for kulturminner under vann, som skal avgj\u00f8re om det skal gjennomf\u00f8res en registrering eller annet f\u00f8r tiltak eventuelt kan gjennomf\u00f8res. Dette b\u00f8r gj\u00f8res s\u00e5 tidlig som mulig i planleggingsfasen for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 finne de mest (kostnads)effektive l\u00f8sningene. I de fleste tilfeller kreves det unders\u00f8kelser for \u00e5 avklare om det finnes kulturminner p\u00e5 sj\u00f8bunnen som kan bli skadet av de planlagte tiltakene, enten dette gjelder fjerning eller tildekking av sedimenter. Kostnadene ved slike unders\u00f8kelser m\u00e5 i henhold til kulturminnelovens 10 b\u00e6res av tiltakshaver. Unders\u00f8kelser/registreringer av kulturminner i tiltaksomr\u00e5der b\u00f8r gj\u00f8res p\u00e5 et s\u00e5 tidlig stadium som mulig i prosjektfasen. Resultatene fra slike unders\u00f8kelser vil kunne gi f\u00f8ringer for eventuelle metoder og utstyr for fjerning av forurenset sediment, og for metode, mektighet p\u00e5 tildekkingen og type tildekkinger som kan tillates. Generelt om s\u00f8k etter kulturminner i omr\u00e5der med forurenset sediment Omr\u00e5der med forurensede sedimenter er ofte l\u00f8sere/bl\u00f8tere enn annen sj\u00f8bunn. Registrering ved hjelp av dykking i slike omr\u00e5der f\u00f8rer til sv\u00e6rt d\u00e5rlig sikt p\u00e5 grunn av sterk oppvirvling n\u00e5r dykkeren ber\u00f8rer sj\u00f8bunnen. Ordin\u00e6r registrering/s\u00f8k etter kulturminner under vann ved sv\u00f8mmedykking er derfor mer komplisert enn vanlig ved l\u00f8s og bl\u00f8t bunn. Kulturminner i omr\u00e5der med forurenset sediment vil i all hovedsak befinne seg nede i sj\u00f8bunnen, og ikke v\u00e6re synlig p\u00e5 bunnoverflaten. Dykkingen b\u00f8r derfor ogs\u00e5 omfatte graving av pr\u00f8vesjakter, sondering eller annen pr\u00f8vetaking. L\u00f8se og bl\u00f8te sedimenter er imidlertid ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 grave i, b\u00e5de manuelt og med utstyr som vannejektor eller slamsuger og det kan ogs\u00e5 medf\u00f8re skade p\u00e5 utstyr og personell. B\u00e5de oppvirvlingen og den reduserte sikten, i kombinasjon med hyppigere nedrasing, gj\u00f8r graving i l\u00f8se sedimenter tidkrevende og komplisert. Videre vil oppvirvling av meget sterkt forurenset sj\u00f8bunn kunne f\u00f8re til helseskade og ubehag ved ber\u00f8ring og/eller svelging. Bruk av fjernstyrt hydroakustisk utstyr som ser ned i sj\u00f8bunnen eller ikke involverer dykkere vil derfor ofte v\u00e6re den mest effektive metoden i en innledende fase. Eventuelle funn m\u00e5 uansett verifiseres med dykkere. S\u00f8k etter kulturminner som kan v\u00e6re synlige over sj\u00f8bunnen Sv\u00f8mmedykking Selv om de aller fleste kulturminner i omr\u00e5der med forurenset sediment vil befinne seg nede i sj\u00f8bunnen, vil det enkelte kulturminner ogs\u00e5 v\u00e6re synlige over denne. Sv\u00f8mmedykking med visuell inspeksjon av sj\u00f8bunnen er den vanligste s\u00f8kemetoden etter kulturminner under vann. Som nevnt ovenfor er imidlertid sedimentene ofte s\u00e5pass l\u00f8se at all sikt forsvinner ved 18\n\neffektive l\u00f8sningene.\")\n\n19 ber\u00f8ring eller graving, og dermed umuliggj\u00f8r effektiv registrering. Siden tiltak i forurensede sedimenter ofte skjer i tilknytning til indre havnebasseng, er ogs\u00e5 den generelle sikten under vann ofte et problem. Kloakk eller avfall p\u00e5 sj\u00f8bunnen kan ogs\u00e5 utgj\u00f8re en reell helserisiko for den som dykker, eller medf\u00f8re skade p\u00e5 utstyr. Hvis de forurensede sedimentene ikke er meget sterkt forurenset (niv\u00e5er opp mot farlig avfall) vil de normalt ikke utgj\u00f8re en helserisiko for dykkeren. Figur 8: Sv\u00f8mmedykking ved skipsvrak. Foto: Phil Church, Associated Press. Fjernstyrte systemer ROV (fjernstyrt ubemannet miniub\u00e5t) kan supplere tradisjonell dykking. En visuell (video) inspeksjon med ROV kan v\u00e6re spesielt effektivt i omr\u00e5der med d\u00e5rlig sikt, i tilfeller med sv\u00e6rt store omr\u00e5der, eller i omr\u00e5der som ligger s\u00e5pass dypt at det ligger tidsbegrensinger for ordin\u00e6r sv\u00f8mmedykking. Det finnes imidlertid ingen faste regler eller kriterier for n\u00e5r ROV vil v\u00e6re \u00e5 foretrekke fremfor ordin\u00e6r dykking, og resultatene vil v\u00e6re avhengig av hvor tett s\u00f8kem\u00f8nster man velger \u00e5 legge opp. B\u00e5de dykking og ROV vil kun registrere kulturminner som er synlige over/p\u00e5 sj\u00f8bunnen, og som ligger innenfor det omr\u00e5det som til enhver tid er synlig for \u00f8yet. Ved sv\u00e6rt d\u00e5rlig sikt, eller over sv\u00e6rt store omr\u00e5der b\u00f8r derfor mer objektive metoder benyttes. Sides\u00f8kende sonar vil registrere h\u00f8ydeforskjeller p\u00e5 bunnoverflaten, b\u00e5de naturlige (som f.eks. stein eller fjell) og unaturlige (skipsvrak, skrot med mer). Spesielt montert p\u00e5 en ROV kan en sonar oppdage sv\u00e6rt sm\u00e5 anomalier over sj\u00f8bunnen som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage visuelt eller ved d\u00e5rlig sikt. 19\n\n vil de normalt ikke utgj\u00f8re en helserisiko for dykkeren. Figur 8: Sv\u00f8mmedykking ved skipsvrak.\")\n\n20 Figur 9: Sonar med p\u00e5montert enkeltstr\u00e5le ekkolodd p\u00e5 toppen (r\u00f8d farge). Foto fra NGU (2008). Ekkolodd/multistr\u00e5le ekkolodd kan gi sv\u00e6rt god og n\u00f8yaktig kartlegging av sj\u00f8bunnen, avhengig av innstillinger og oppsett. Utstyret kan brukes til \u00e5 registrere/s\u00f8ke etter b\u00e5t- og skipsvrak som stikker opp over sj\u00f8bunnen. Det er imidlertid avgj\u00f8rende at utstyret som brukes ikke automatisk filtrerer bort st\u00f8y eller andre ting som registreres. Det er dessverre et kjent problem at automatiske (eller manuelle) filtre har fjernet signaler fra skipsvrak p\u00e5 sj\u00f8bunnen fordi de oppfattes som unaturlige. Figur 10: Venstre: Prinsipp for kartlegging med ekkolodd. H\u00f8yre: Eksempel p\u00e5 resultat fra kartlegging med ekkolodd. I den r\u00f8de sirkelen er det et skipsvrak. S\u00f8k etter kulturminner som ikke er synlige p\u00e5/over sj\u00f8bunnen (skips-/b\u00e5tvrak og gjenstandsfunn) De fleste kulturminner i et omr\u00e5de med forurensete sedimenter vil befinne seg nede i sj\u00f8bunnen og ikke v\u00e6re synlige p\u00e5 bunnoverflaten. 20\n\n\n\n21 S\u00f8k etter kulturminner nede i sj\u00f8bunnen kan gj\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter. Hvilken metode som er best egnet m\u00e5 vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vurderinger m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av blant annet kjent kunnskap om kulturminner, historiske kilder/sannsynlighet for kulturminner, sj\u00f8bunnsforhold, sedimentdybde, vanndybde, trafikk i omr\u00e5det med mer (listen er ikke komplett). Figur 11: Vrak av sm\u00e5b\u00e5t delt i to av muddergrabb. Selve b\u00e5ten l\u00e5 mer enn en meter under sj\u00f8bunnen, og var ikke synlig p\u00e5 overflaten f\u00f8r oppstart av arbeidene. Foto: NSM. Tradisjonelle s\u00f8kesjakter kan graves av dykkere, enten manuelt eller ved hjelp av vannejektor eller slamsuger. Metoden kan v\u00e6re egnet dersom omr\u00e5det det gjelder er relativt lite, sedimentoverdekkingen (forurenset sediment) er liten, man prim\u00e6rt s\u00f8ker etter gjenstandsfunn, der vanndybden er passende eller der helserisikoen ved dykking ikke er for stor. Metoden er imidlertid s\u00e5rbar for store sedimenttykkelser, relativ lav forventet funnfrekvens, d\u00e5rlig sikt, l\u00f8se sedimenter (ras) og spredning av forurensing. Sonding kan ogs\u00e5 utf\u00f8res av dykkere, enten med enkle faste sondestenger, eller med spylesonding. Metoden vil prim\u00e6rt kunne fange opp st\u00f8rre sammenhengende konstruksjoner (som skipsvrak) og er ikke egnet for s\u00f8k etter gjenstandsfunn. Metoden er s\u00e5rbar for nedsatt sikt ved kontakt med l\u00f8se sedimenter. Grabbpr\u00f8ver (eller andre sedimentpr\u00f8ver) kan tas for s\u00f8k etter gjenstandsfunn. St\u00f8rrelse p\u00e5 grabb eller sedimenttaker vil variere i forhold til forventet tetthet av kulturminner. Metoden kan v\u00e6re god for s\u00f8k etter gjenstandsfunn i omr\u00e5der med relativ stor tetthet av slike, men er lite egnet for s\u00f8k etter skipsvrak. Metoden kan for\u00e5rsake spredning av forurenset sediment, og den kan v\u00e6re skadelig for eventuelle kulturminner. 21\n\n22 Bunnpenetrerende ekkolodd kan se ned i sj\u00f8bunnen og skille ut fremmedelementer som f.eks. skipsvrak, last eller ballast. Pr i dag er det sv\u00e6rt f\u00e5 ekkolodd som kan brukes til \u00e5 unders\u00f8ke de \u00f8verste desimeterne eller meterne av sj\u00f8bunnen. Metoden kan ogs\u00e5 for\u00e5rsake gassutvikling i sj\u00f8bunnen, og kunne for eksempel ikke brukes i de delene av Bj\u00f8rvika i Oslo som inneholdt mye organisk materiale. Metoden er heller ikke egnet til \u00e5 skille mellom kulturminner og andre fremmedelementer i sj\u00f8bunnen (eksempelvis skrot). Metoden kan heller ikke brukes til \u00e5 s\u00f8ke etter gjenstandsfunn i sj\u00f8bunnen. S\u00f8king med bakgraver: En bakgraver er i prinsippet en redskapsb\u00e6rer som kan utstyres for forskjellige typer oppgaver. Ved \u00e5 montere noe som ligner en steingaffel (steinsvans) i stedet for maskinens skuffe (se Figur 12), kan st\u00f8rre kulturminner hentes opp uten \u00e5 ber\u00f8re gjenstandsfunn i s\u00e6rlig grad. Figur 12: Bildene viser en steinsvans fra Tegle Redskapsfabrikk hvor antall tenner kan endres avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 de gjenstander som skal tas opp. Foto: En lignende l\u00f8sning som p\u00e5 Figur 12 som er konstruert for bruk p\u00e5 en bakgraver, kan v\u00e6re et alternativ p\u00e5 steder hvor det uansett skal mudres. Metoden vil skade kulturminner i mindre grad enn bruk av grabb eller bakgraver med skuff, da st\u00f8rre deler av kulturminnet vil tas opp under ett. En variant av denne l\u00f8sningen benyttes i Venezia for fjerning av skrot i kanalene f\u00f8r sugemudring. Forskjellige mudringsteknologiers p\u00e5virkning p\u00e5 kulturminner Forskjellige mudringsmetoder har ulik p\u00e5virkning p\u00e5 kulturminner i forurensede sedimenter. Dersom man p\u00e5 forh\u00e5nd har kartlagt omr\u00e5det som skal mudres s\u00e5 n\u00f8yaktig at det er sv\u00e6rt lite potensial for funn av kulturminner undervegs i mudringsarbeidet, vil man v\u00e6re friere i valg av mudringsmetode. Dersom man ogs\u00e5 etter kartlegging, eller ved utilstrekkelig kartlegging, anser at det er sannsynlig at man vil p\u00e5treffe kulturminner undervegs i arbeidet, vil dette p\u00e5virke mudringsmetode. I slike omr\u00e5der m\u00e5 man velge utstyr og metoder som tar st\u00f8rst mulig hensyn til kulturminner. Normalt sett vil dette inneb\u00e6re bruk av mudrings/graveutstyr som gj\u00f8r det mulig \u00e5 ha en god oversikt over hva som graves opp. Lukkede systemer kan ikke brukes. Systemer hvor massene kvernes opp, eller forsvinner ut av syne etter oppgraving kan heller ikke brukes. Generelt er det slik at det i dag ikke finnes mudringsmetoder for forurenset sj\u00f8bunn som samtidig gir (god) beskyttelse av kulturminner. 22\n\n23 Figur 13: Mudring rett i \u00e5pen lekter gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 holde god oversikt over eventuelle kulturminner i de forurensete sedimentene. De vanligste mudringsmetoder i dag er: Hydraulisk mudring (stasjon\u00e6rt sugeutstyr). L\u00f8se masser pumpes opp med vann som transportmedium. St\u00f8rre kulturminner vil bli liggende igjen p\u00e5 sj\u00f8bunnen, med fare for skader p\u00e5 grunn av mekanisk belastninger fra sugeutstyret. Mindre gjenstander vil pumpes opp, men bare solide kulturminner vil overleve behandlingen de blir utsatt for i pumpen. Skj\u00f8re gjenstander vil bli mer eller mindre totalt \u00f8delagt. En mulighet for \u00e5 begrense dette er \u00e5 beskytte sugemunnstykket med en rist, ulempen er at det gir mange stopp i mudringen. Mekanisk/hydraulisk mudring (kuttersuger, auger og sugefart\u00f8y som pumper opp masse under seilas). Her vil kulturminnene bli utsatt for \u00f8deleggelse ved bunnen p\u00e5 grunn av mekanisk p\u00e5virkning fra kutterhode, augerskrue og slepehodet (draghead) p\u00e5 et sugefart\u00f8y. For \u00f8vrig gjelder de samme problemstillinger som ved ren suging. Mekanisk mudring (bakgraver, vaieroperert grabb eller hydraulisk operert grabb). Mekanisk mudring vil \u00f8delegge b\u00e5tvrak men er relativt sk\u00e5nsom n\u00e5r det gjelder mindre gjenstander. Solide gjenstander som ankere og annet i metall vil bli tatt opp relativt uskadet. Det kreves imidlertid rutiner for \u00e5 kontrollere massene som tas opp for \u00e5 skille ut kulturminner fra forurensede sedimenter og skrot. For \u00e5 mest mulig redusere mudringens p\u00e5virkning p\u00e5 kulturminner b\u00f8r entrepren\u00f8ren ha tilgang til flere typer mudringsutstyr om bord slik at en raskt kan tilpasse seg forskjellig typer forhold. De fleste plattformer for maskinell mudring har st\u00f8ttebein, spuds, som senkes ned i sedimentene for \u00e5 holde utstyret p\u00e5 plass og i balanse. I omr\u00e5der med stor tetthet av kulturminner i sedimentene b\u00f8r ikke spuds brukes fordi disse kan skade eller \u00f8delegge kulturminner. Man m\u00e5 da bruke alternative metoder for stabilisering av mudringsplattformen. 23\n\n24 Figur 14: Mudringsplattform med nedsenkbare spuds. Foto: Bj\u00f8rn Nyg\u00e5rd. Som ekstra hjelp kan mudringsutstyret ha p\u00e5montert kamera med lys slik at operat\u00f8ren bedre kan se hva som foreg\u00e5r p\u00e5 sj\u00f8bunnen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 bruke ROV for \u00e5 f\u00f8lge opp mudringen i kritiske omr\u00e5der. En mulighet er ogs\u00e5 at en bruker en dykker som f\u00f8lger med p\u00e5 mudringen p\u00e5 sj\u00f8bunnen, dette inneb\u00e6rer imidlertid en ekstra risiko med henblikk p\u00e5 HMS, og p\u00e5 grunn av oppvirvling kan det v\u00e6re begrenset sikt. P\u00e5virkning av tildekking p\u00e5 kulturminner Tildekking av forurenset sediment har et annet skadepotensial enn mudring av slike. Forholdet mellom tykkelsen p\u00e5 selve tildekkingen og de forurensede sedimentene over eventuelle kulturminner er her avgj\u00f8rende. Det samme gjelder metoden tildekkingen utf\u00f8res p\u00e5, og hva slags medier som brukes. Kulturminneloven sl\u00e5r fast at tildekking av kulturminner er forbudt, selv om tildekkingen ikke n\u00f8dvendigvis skader selve kulturminnet. F\u00f8r tildekking m\u00e5 derfor forholdet til kulturminner avklares. For at eventuell tildekking skal godkjennes, m\u00e5 kulturminnemyndighetene f\u00e5 en oversikt over omfanget av kulturminner som blir direkte eller indirekte ber\u00f8rt. En slik oversikt kan typisk omfatte kartlegging, pr\u00f8vetaking, arkeologisk unders\u00f8kelse av et representativt utvalg med mer (listen er ikke komplett). Tildekking av sj\u00f8bunnen (ikke tynnsjikt) betyr redusert tilgang p\u00e5 oksygen og redusert aktivitet av bunnlevende organismer i sedimentet (de holder seg i tildekkingslaget i stedet). Tildekking kan derfor v\u00e6re positivt og kan beskytte kulturminner p\u00e5 sj\u00f8bunnen mot videre nedbrytning. Utfordringer ved tildekking av kulturminner er: Gjenstander kan bli vanskeligere \u00e5 finne p\u00e5 grunn av at det kommer tildekkingsmasser over. - Denne problematikken kan l\u00f8ses ved at det i forkant av tildekkingen foretas en ROV kartlegging. Denne kartleggingen kan vise de synlige kulturminnene p\u00e5 sj\u00f8bunnen som vil bli skjult ved tildekking. Disse kulturminnene b\u00f8r koordinatfestes ved ROV kartleggingen. 24\n\n25 Gjenstander kan \u00f8delegges pga. setninger og utglidninger i sedimentet som f\u00f8lge av tildekking. - Imidlertid er det relativt beskjedne laster som p\u00e5f\u00f8res, selv ved isolasjonstildekking med 50 cm. Setninger som f\u00f8lge av tildekking vil i de fleste tilfeller v\u00e6re beskjedne og det er viktig \u00e5 vurdere om det er reell risiko for skade p\u00e5 kulturminner. Utglidning av forurenset sediment i skr\u00e5ninger er u\u00f8nsket b\u00e5de i forhold til \u00f8nske om \u00e5 beskytte kulturminner og milj\u00f8krav. Risiko for utglidning m\u00e5 derfor vurderes spesielt ved tildekking. For sv\u00e6rt s\u00e5rbare kulturminner som ikke forventes \u00e5 t\u00e5le noen form for tildekking, b\u00f8r det vurderes om tildekking skal unng\u00e5s n\u00e6r disse, eller om de kan graves ut, eller om de m\u00e5 anses som tapt. Hva gj\u00f8r vi ved funn av kulturminner i forbindelse med mudring/tildekking? Innimellom p\u00e5treffes kulturminner under tiltaksarbeider, til tross for en forh\u00e5ndskartlegging. En av \u00e5rsakene til dette er at det er vanskelig \u00e5 finne kulturminner som ligger et stykke ned i sedimentene ved en kartlegging. For \u00e5 kunne h\u00e5ndtere dette p\u00e5 beste m\u00e5te og for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendige forsinkelser for entrepren\u00f8r og tiltakshaver b\u00f8r det f\u00f8r oppstart av mudring/tildekking etableres klare og sikre varslingsrutiner i tilfelle funn av kulturminner. Kulturminner som p\u00e5treffes underveis i arbeidet b\u00f8r bli h\u00e5ndtert slik: 1. Stans i arbeidet ved mistanke om funn av kulturminne. Kulturminnelovens 8 annet ledd sier: Viser det seg f\u00f8rst mens arbeidet er i gang at det kan virke inn p\u00e5 et automatisk fredet kulturminne p\u00e5 en m\u00e5te som nevnt i 3 f\u00f8rste ledd, skal melding etter f\u00f8rste ledd sendes med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning det kan ber\u00f8re kulturminnet. 2. Marinarkeolog varsles for \u00e5 vurdere funnet. Kulturminnelovens 14 tredje ledd sier: Finner av ting som nevnt i f\u00f8rste ledd \\[skipsfunn\\] plikter \u00e5 melde funnet til vedkommende politimyndighet p\u00e5 stedet eller til vedkommende myndighet etter loven her. 3. Marinarkeolog beslutter hva som skal gj\u00f8re med funnet 4. Tiltak iverksettes av marinarkeolog, for eksempel en n\u00f8dgraving hvor funnet graves frem og tas opp eller en tildekking av funnet. 5. Arbeidene kan starte opp igjen. Ved langvarig stopp b\u00f8r det overveies \u00e5 starte opp arbeidene p\u00e5 et annet sted i mellomtiden. 25\n\n26 Figur 15: \u00d8verst: funn av skipsdeler fra vrak ved mudring. Nederst: funn av stokkanker ved mudring. Foto: NSM. Kulturminneloven sl\u00e5r med andre ord klart fast at man b\u00e5de er pliktig til \u00e5 stoppe arbeidene som kan skade kulturminner, og melde i fra til rette myndighet. 26\n\n27 Forvaltningen av kulturminner under vann er tillagt fem ulike forvaltningsmuseer rundt om i landet: Norsk Sj\u00f8fartsmuseum: Fra Svenskegrensen i \u00f8st, til grense mot Rogaland i vest. Fylkene \u00d8stfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust Agder og Vest Agder. Stavanger Sj\u00f8fartsmuseum: Rogaland fylke. Bergen Sj\u00f8fartsmuseum: Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnm\u00f8re, nord til grense Vestnes kommune. NTNU Vitenskapsmuseet: Romsdalen og Nordm\u00f8re fra og med Vestnes kommune i s\u00f8r, S\u00f8r Tr\u00f8ndelag, Nord Tr\u00f8ndelag og Nordland til og med Rana kommune i nord. Troms\u00f8 Museum: Nordland fra grense mot Rana kommune i s\u00f8r, Troms og Finnmark fylker. Figur 16: Forvaltningsmuseer for kulturminner under vann i Norge Varslingsrutinene m\u00e5 som et minimum inneholde kontaktinformasjon til rette forvaltningsmuseum, samt rutiner for stans i arbeidet i den grad det kan skade kulturminnet. I tillegg b\u00f8r det til enhver tid finnes et alternativt omr\u00e5de for fortsatt mudring, f.eks. ved \u00e5 flytte utstyret en viss avstand fra funnsted. 27\n\n### Referat fra det tredje m\u00f8tet (03/08) i SFTs konsultasjonsgruppe for forurenset sj\u00f8bunn, tirsdag 09.09.2008\n\n### MUDRING OG DUMPING I MARINE OMR\u00c5DER Veiledning til s\u00f8knadsskjema. All mudring og dumping er forbudt. Det kan s\u00f8kes om tillatelse til Fylkesmannen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10b6f330-bfef-432f-96d5-5232d6d28912"}
+{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2016/03/vinnere-i-februar-utfordringen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:41Z", "text": "\n\n \n\n## torsdag, mars 03, 2016\n\n### Vinnere i februar utfordringen.\n\nDa er det dags for vinnerne i eventyr utfordringen. \nFlotte bidrag ogs\u00e5 denne gang. \ud83d\ude0a \n \nP\u00e5 tredje plass med dette flotte kortet kom Anne-Eddie \n\n\n\n \nP\u00e5 andre plass med dette nydelige albumet kom Kirsten H. \n\n\n\n \nOg vinneren, enstemmig\\!\\!\\!, med utedoen.....Ellenor Monica \n \n\n\n\n \nGratulerer til alle tre\\! Ta dere button til venster i margen\\! \nEllenor Monica, send meg en mail p\u00e5 firstname.lastname@example.org \nS\u00e5 sender jeg et gavekort til deg\\! \nTakk for deltakelsen til dere alle sammen\\! \n \n \n\n\n## Kreativ Hobby\n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget. \n \n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\nog tea. Her har du mulighet for \u00e5 m\u00f8te likesinnede\n\nfor inspirasjon, r\u00e5d og tips.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c958ce28-292a-487d-b7a6-280efce4554d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Gjengvoldtektstiltalt-vil-ha-saken-flyttet-fra-Delhi-130797b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:24Z", "text": "# Gjengvoldtektstiltalt vil ha saken flyttet fra Delhi\n\nNtb-afp\n\nOppdatert: 20.jan.2013 00:41\n\nPublisert: 19.jan.2013 22:50\n\n \n - \n \n Det har v\u00e6rt holdt en rekke markeringer og demonstrasjoner i India i kj\u00f8lvannet av gjengvoldtekten mot en 23 \u00e5r gammel student i desember. Saken har skapt debatt om kvinners sikkerhet og stilling i landet. FOTO: REUTERS \n\n\u00c9n av de tiltalte i gjengvoldtektssaken i New Delhi mener han ikke kan f\u00e5 en rettferdig rettssak i den indiske hovedstaden. Han ber om at saken flyttes.\n\n\u2014 Stemningen preger ethvert hjem i Delhi og dette unnslipper heller ikke rettens ansatte eller staten, heter det i et brev fra advokaten M.L. Sharma, som forsvarer Mukesh Singh. Brevet er sendt til Indias h\u00f8yesterett.\n\n\u2014 Under disse forholdene kan han ikke f\u00e5 noen rettferdig behandling i det hele tatt, skriver Sharma videre.\n\nSingh er en av fem menn som st\u00e5r tiltalt for en brutal voldtekt i en buss i desember. Det 23 \u00e5r gamle offeret d\u00f8de senere av skadene.\n\nEn sjette mistenkt sier han er 17 \u00e5r og vil derfor bli framstilt for en ungdomsdomstol.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f087ca73-be72-48ba-9d03-54b67e144ccd"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brachyta_interrogationis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:19Z", "text": "mest p\u00e5 \u00d8stlandet i Norge.\n\n**Ballblombukk** (***Brachyta interrogationis***) er en bille som tilh\u00f8rer familien trebukker (Cerambycidae). Den har en \u00f8stlig utbredelse i Norge.\n\nEn middelsstor (9-19 mm) og bred trebukk. Dekkvingene, som er okergule, har en mer eller mindre sp\u00f8rsm\u00e5lstegn-formet, svart tegning. Antennene er svarte og rundt halve kroppslengden. Hodet er fremstrakt, fasett\u00f8ynene rundt utst\u00e5ende. Pronotum er svart, ganske sterkt hvelvet, med en kn\u00f8l midt p\u00e5 hver sidekant og ganske lange, lyse h\u00e5r. Dekkvingene er brede, med markerte skuldre, bak disse ganske tverrbrede f\u00f8r de rundes av i den bakre fjerdedelen. De er okergule med svarte tegninger som gjerne omfatter en bred flekk ved roten, en lengdeflekk p\u00e5 sidene i fremre halvdel, en stor, buet flekk som g\u00e5r ut til sidekanten bak og en rund flekk n\u00e6r spissen- de to sistnevnte danner noe som kan ligne et sp\u00f8rsm\u00e5lstegn. Beina er svarte og middels lange. Larven er opptil 2,5 centimeter lang og sv\u00e6rt tettbygd. Hodet og thorax er tydelig h\u00e5rete, og den har en kort tagg p\u00e5 det bakerste ryggleddet.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI motsetning til de fleste andre trebukker utvikler larvene seg p\u00e5 urter. I Norden er den viktigste n\u00e6ringsplanten trolig skogstorkenebb (*Geranium sylvaticum*), der larven utvikler seg p\u00e5 r\u00f8ttene. Larveutviklingen tar ett eller to \u00e5r. De voksne billene finnes i juni- juli, og kan lokalt v\u00e6re tallrike p\u00e5 blomster.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa og videre \u00f8stover til Korea og Japan. I Norge finnes den i indre str\u00f8k p\u00e5 \u00d8stlandet, Tr\u00f8ndelag og Nord-Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0300195d-6739-44d2-b2e9-e00e9edfe190"}
+{"url": "http://docplayer.me/4409167-Introduksjon-foreningsdannelse-og-profesjonalisering-4-erik-botheim-medlemmene-bor-vaere-mer-positive-til-sosiale-aktiviteter-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:42Z", "text": "3 Norske Sosial\u00f8konomers Forening i samarbeid med Sosial\u00f8konomisk institutt innbyr til etterutdanningskurs i \u00abNytte-kostnadsanalyse\u00bb Kurset holdes i Fakultetsr\u00e5dssalen, Administrasjonsbygningen, (10 etg.), Universitetet i Oslo, (Blindern), i dagene 13., 14. og 15. november MANDAG 13. NOVEMBER \u00c5pning av kurset Cand. oecon. Terje Ruud Norconsult A/S Generell innf\u00f8ring i nytte-kostnadsanalyse. Oversikt. Hva er skjedd siden sist? Univ.stip. Vidar Christiansen Sosial\u00f8konomisk institutt, Universitetet i Oslo Hvilke priser skal nyttes i nyttekostnadsanalyser? Vit. ass. Sigbj\u00f8rn Atle Berg Sosial\u00f8konomisk institutt, Universitetet i Oslo Lunsj Fordelingsvirkninger ved nytte-kostnadsanalyser Univ. stip. Vidar Christiansen Sosial\u00f8konomisk institutt, Universitetet i Oslo Om effektiv ressursutnytting: Stordriftfordeler, risiko og kapitalavkastning Undervisningsleder Vidar Ringstad Telemark distriktsh\u00f8gskole TIRSDAG 14. NOVEMBER Satsing p\u00e5 og sanering av NSB \u00d8konomidirekt\u00f8r Tore Lindholt Norges Statsbaner Kostnader ved innf\u00f8ring av dataloven Konsulent Nina Bjerkedal Finansdepartementet Lunsj Kostnads- og nyttesynspunkt p\u00e5 petrokjemisk industri i oljelandet Norge Sivilingeni\u00f8r Vidkunn Hveding Betydningen av alternativer og restriksjoner i nytte-kostnadsanalyser. Eksempler fra studier i utviklingsland Cand. oecon. Stein Hansen Norconsult A/S ONSDAG 15. NOVEMBER Bompengefinansiering i Drammen. Kostbar administrasjon. U\u00f8nsket trafikkavvikling. Forskningsleder Knut \u00d8stmoe Transport\u00f8konomisk institutt Finansdepartementets arbeid med programanalyser Byr\u00e5sjef Fred-Olav S\u00f8rensen Finansdepartementet Lunsj Hvordan politikerne oppfatter og kan bruke nytte-kostnadsanalyser Kommunalr\u00e5dsekret\u00e6r Bent Bull Oslo kommune Volvo-avtalen Innledning ved Byr\u00e5sjef Tormod Andreassen Statistisk Sentralbyr\u00e5 Cand oecon. Stein Hansen Norconsult A/S Diskusjonsleder: Dosent Steinar Strom Sosial\u00f8konomisk institutt P\u00e5melding innen 6. november til Norske Sosial\u00f8konomers Forening, Storgt. 26, Oslo 1 tlf. (02) Kursavgift kr. 500,. Avgiften kan innbetales over bankgirokonto , postgirokonto , eller pr. sjekk. 2 Sosialokonomen nr\n\n\n\n4 Norske Sosialokonomers forming 70 \u00e5r. V\u00e5r forening har n\u00e5 eksistert i 70 \u00e5r. Som en markering av denne begivenhet har vi valgt \u00e5 utgi et spesielt nummer av Sosial\u00f8konomen. Innholdet er artikler som dels kan were representative for v\u00e5rt fag, dels kan vise v\u00e5r forenings virksomhet i denne tiden. Starten av denne forenings historie falt sammen med at statsokonomisk eksamen ble avlagt for f\u00f8rste gang. Denne eksamen var ingen embetseksamen, og den forutsatte en studietid p\u00e5 normalt 2 \u00e5r. Til \u00e5 begynne med var studiet ansett som en tilleggsutdanning for jurister og som en kort almenutdanning for praktisk forretningsliv. I Wet av og 1930-\u00e5rene ble studiet utviklet til en grundigere utdannelse, og fra 1939 ble det holdt \u00d8konomisk embetseksamen. Det sosialokonomiske studium ble basert p\u00e5 5 \u00e5rs studietid. Denne tidsrammen er senere beholdt, ogs\u00e5 etter at en ny studieordning med 2 avdelinger ble innf\u00f8rt i begynnelsen av 1960-\u00e5rene. Foreningen startet som en studentforening, men ogs\u00e5 kandidatene kom til \u00e5 ta del i dens virksomhet. Noen \u00e5r etter ble foreningen organisert som beregnet p\u00e5 b\u00e5de kandidater og studenter. Motevirksomheten dominerte foreningens arbeid, og for \u00d8vrig ble det arrangert ekskursjoner til store bedriften. I 1932 ble virksomheten lagt om, og foreningen framsto mer som en fagforening. Den tok da navnet Socialokonomisk Samfund. Foreningen arbeidet i denne tiden ikke med lonnssporsm\u00e5l, men den bidro til \u00e5 sikre stillingerfor kandidatene. I de forste \u00e5rene etter krigen var foreningen mest aktiv med motevirksomhet, men etter hvert vant det fram synspunkter om at store vekt skulle legges p\u00e5 rent fagforeningsarbeid. Fra 1955 ble dette gjennomf\u00f8rt. De statsansatte medlemmer ble tilsluttet Embetsmennenes Landsforbund. Foreningen skiftet navn til Norske Sosial\u00f8konomers Forening i 1969, og den har i de siste \u00e5rene bygget ut et fast sekretariat med lonnet hjelp. Fagforeningsvirksomheten drives fortsatt i n\u00e6r tilknytning til foreningen, men under hensyntaken til at det blant medlemmene er ulike nsker om faglig tilknytting. I tillegg til motevirksomheten har foreningen etter hvert satt i gang en omfattende kursvirksomhet. V\u00e5rt tidsskrift hadde sin forste begynnelse i 1946 med utgivelse av fagbladet Stimulator. Dette tok forst og fremst sikte p\u00e5 studentenes behov. Fra 1958 ble det omlagt til et kombinert tidsskrift og medlemsblad, som fikk navnet Sosialokonomen. Kandidatttallene av \u00d8konomer har vist store svingninger over \u00e5rene, med vekselvise perioder av store og sm\u00e5 kull. I etterkrigstiden har vi hatt toppene i \u00e5rene like etter 1950 og n\u00e5 i en noe lengere periode fra like for Ut fra studenttallet m\u00e5 vi vente at kullene i de n\u00e6rmeste \u00e5r vil bli sm\u00e5. Ved 70 \u00e5rs jubileet har fore-. ningen konsolidert seg med en stabil og variert virksomhet, basert p\u00e5 en medlemsmasse som bor v\u00e6re stor nok til \u00e5 sikre en rimelig \u00d8konomi. Denne konsolideringen faller godt sammen med den posisjon som v\u00e5r faggruppe etter hvert har etablert i samfunnet. Sosialokonomens redakt\u00f8rer vil \u00d8nske foreningen og medlemmene til lykke med milepelen. Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n5 Foreningsdannelse og profesjonalisering Trekk ved Norske Sosial\u00f8konomers Forenings historie sett i et profesjonshistorisk perspektiv 1). AV STIPENDIAT TROND BERGH HISTORISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO Denne artikkel fors\u00f8ker \u00e5 se hovedtrekk ved NSF's historiske utvikling i lys av Wilensky's teori om profesjonalisering og profesjonsorganisasjonens rolle i den sammenheng. Oppmerksomheten rettes s\u00e6rlig mot fagforeningsvirksomheten i vid forstand. Artikkelen viser hvordanforeningen i tidlige faser m\u00e5tte legge hovedvekten p\u00e5 de grunnleggende etablerings- og legitimeringsoppgaver, og hvordan de mer tradisjonelle fagforeningsoppgaver etter hvert kom mer iforgrunnen. Artikkelen dr\u00f8fter ogs\u00e5 \u00e5rsaker til at NSF ikke har oppn\u00e5dd samme status og styrke som enkelte andre profesjonsorganisasjoner. 1. Hvorfor studere NSF's historie? Lenge var forskningen i sosial\u00f8konomiens historie n\u00e6rmest en ren doktrine- og teorihistorie, hvor teoriutviklingen dels ble studert i et sosialt og \u00f8konomisk vakuum, og dels som en oppad- og fremadskridende prosess mot en stadig bedre og riktigere teori. Et av de mest markante nye trekk ved denne disiplinen det siste ti\u00e5ret er en betydelig utvidelse av interessefeltet og perspektivet. Man er blitt seg mer bevisst teoriens historiske forankring. Dessuten er selve det teorihistoriske studium blitt supplert med en tiltagende interesse for teoriens praktiske betydning, og i forlengelsen av dette for den sosiale rolle til teoriens forvaltere, sosial\u00f8konomene. Man har riktignok ogs\u00e5 tidligere sett tendenser i den retning, som f.eks. i studiet av Keynes's betydning, b\u00e5de for fagets indre utvikling og for dets sosiale status og anvendelse. Det nye n\u00e5 er at oppmerksomheten rettes mer mot hele profesjonen, dens fremvekst, utvikling og betydning. P\u00e5 denne m\u00e5te kan forskningen i sosial\u00f8konomiens historie nyttiggj\u00f8re seg resultater og teorier fra den alminnelige profesjons sosiologiske og -historiske forskning. I denne litteraturen innehar forenings- og organisasjonsdannelser en betydningsfull plass. I den mest ber\u00f8mte og benyttede teori om stadiene i en 1) Denne artikkel er A betrakte som en forste skisse. Et sparsomt kildemateriale i NSF's arkiv og mangel p\u00e5 tid til A innhente muntlige opplysninger gjor at s\u00e6rlig behandlingen av etterkrigstiden er blitt b\u00e5de tentativ og summarisk. Trond Bergh, cand. philol ved Universitetet i Oslo. Fra 1974 forskningsstipendiat (NAVF) ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo. Arbeider med sp\u00f8rsm\u00e5l innen omr\u00e5det \u00f8konomisk politikk og planlegging i Norge etter profesjonaliseringsprosess, utarbeidet av den amerikanske sosiologen Harold Wilensky, opereres det med fem utviklingsstadier frem mot \u00abden maksimalt profesjonelle situasjon\u00bb, hvorav profesjonsorganisasjonen og dens virksomhet er det sentrale element i de tre siste av disse stadiene. 2 ) I et slikt lys kan et studium av NSF's historie ha betydelig interesse som et hovedinntak til forst\u00e5elsen av hvordan den norsk profesjon av sosial\u00f8konomer har utviklet seg. Foreningens historie kan, satt opp mot Wilensky's teori, fortelle noe om hvor langt profesjonaliseringsprosessen er kommet, hvordan sosial\u00f8konomene selv har sett p\u00e5 fagets og deres egen rolle og betydning og om hvordan de har fors\u00f8kt realisere profesjonens intensjoner og ambisjoner. Historien om NSF blir i det perspektiv historien om hvordan norske sosial\u00f8konomer har fors\u00f8kt innad A skape en standsbevissthet og hvordan de utad har fors\u00f8kt \u00e5 legitimere seg selv og sin vitenskap. 2. Wilensky's teori. Kort gjengitt er de fem punktene i Wilensky's teori disse. 1) Det oppst\u00e5r en heltidsbeskjeftigelse, et yrke, 2) det etableres et utdannelsessystem, f\u00f8rst element\u00e6rutdannelse, siden universitetsutdannelse, 3) de som tar denne utdannelse danner en forening, en profesjonsorganisasjon, 4) som f\u00f8lge av politisk aktivitet fra organisasjonens side kommer myndighetene inn som st\u00f8ttespillere, og det kommer en lov som verner profesjonen (statlig lisens), og 5) organisasjonen vedtar en formell etisk kodeks med serviceidealet som essens. 2) Harold Wilensky, \u00abThe Professionalization of Every-One?\u00bb, American Journal of Sociology, vol. 70. Sosialokonomen nr\n\n\n\n6 F\u00f8r vi g\u00e5r n\u00e6rmere inn p\u00e5 forholdet i Norge mellom foreningsvirksomhet og profesjonalisering kan det v\u00e6re grunn til kort A stille et sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvor \u00abriktig\u00bb Wilensky's teori er som beskrivelse av utviklingen av den norske profesjon av sosial\u00f8konomer. Det kan riktignok v\u00e6re noe problematisk \u00e5 fastsl\u00e5 n\u00e5r vi i Norge fikk et heltids sosial\u00f8konom-yrke, men gode grunner taler for A datere dette ganske sent. Det er neppe rimelig A tale om noe \u00f8konomyrke da \u00f8konomiundervisningen tok til ved Det kgl. Fredriks Universitet i \u00d8konomiundervisningen de f\u00f8rste ti\u00e5rene hadde da heller ingen yrkesrettet m\u00e5lsetting. Og senere p\u00e5 1800-tallet, fra 1840-\u00e5rene av, ble sosial\u00f8konomien, b\u00e5de administrativt og faglig, s\u00e5 sterkt integrert i jussen at det fortsatt er vanskelig A snakke b\u00e5de om et \u00f8konomyrke og om en egen, selvstendig sosial\u00f8konomisk utdannelse. Men alt i alt synes utdannelsen og da alts\u00e5 universitetsutdannelsen, ikke element\u00e6rutdannelsen, A v\u00e6re et riktigere f\u00f8rste sta,- dium i profesjonaliseringsprosessen enn heltidsbeskj eftigelsen. Hva s\u00e5, med forholdet mellom yrkesvirksomhet og utdannelse p\u00e5 den ene side og foreningsdannelse p\u00e5 den annen? Den f\u00f8rste sosial\u00f8konomiske forening i Norge, Stats\u00f8konomisk Forening, ble dannet i 1883, i en tid da sosial\u00f8konomien var hel- eller halvtidsbeskeftigelse bare for en liten h\u00e5ndfull akademiske \u00f8konomer. Det var s\u00e5ledes ikke en felles utdannelse som var grunnlaget for Stats\u00f8konomisk Forening, men en felles interesse for sosial\u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l blant en rekke personer med ganske forskjellig bakgrunn, for det meste embetsmenn og forretningsmenn, foruten akademikere. Stats\u00f8konomisk Forening tilfredsstiller med andre ord ikke de krav Wilensky stiller til en profesjonsorganisasjon. 3. De f\u00f8rste fors\u00f8k pi foreningsdannelse. Sosial\u00f8konomiens integrering i jussen p\u00e5 tallet hadde utvilsomt bidratt vesentlig til A etablere sosial\u00f8konomien som fag. I det lange l\u00f8p ble imidlertid denne tilknytning en binding og hemning for videre utvikling. Det f\u00f8rste skritt mot etableringen som et eget selvstendig fag kom ved lov om stats\u00f8konomisk eksamen i Fra da av eksisterte det en \u00abren\u00bb \u00f8konomutdannelse, som riktig nok ikke f\u00f8rte frem til noen embetseksamen, men som likevel var et stort skritt fremover for sosial\u00f8konomien. Det var i den situasjon som oppstod i kj\u00f8levannet av denne utdannelsesreformen at den forenig ble dannet, som NSF kan f\u00f8re sin f\u00f8rste historie tilbake til. Den 12. mars 1908 fant stiftelsesm\u00f8tet i Stats\u00f8konomiske Studenters Forening sted. 3) Dette var alts\u00e5 i f\u00f8rste omgang en ren studentforening, men ble i 1912 omorganisert til ogs\u00e5 A omfatte ferdige kandidater og fikk da navnet 3) For fremstillingen av foreningens forste tid har jeg hatt nytte av Knut Getz Wold, osocialokonomisk Samfund. Et dobbeltjubileum \u00bb, Stats\u00f8konomisk Tidsskrift 1938, og Erik Botheims artikkel \u00abForeningsvirksomheten\u00bb i \u00d8konomiske kandidater (Oslo 1963). Sosial\u00f8konomen nr Yngre Stats\u00f8konomers Forening. Dermed var det skapt en forening med felles utdannelse som medlemskapskvalifikasjon. Og i motsetning til Stats\u00f8konomisk Forening var den heller ikke en ren faglig foredrags- og diskusjonsforening. En av hovedgrunnene til at foreningen ble opprettet var utvilsomt behovet for A drive opplysnings- og annen utadrettet virksomhet overfor potensielle brukere av den nye standen av stats\u00f8konomer, som de ble kalt. Stats\u00f8konomene hadde f\u00e5tt en forening som langt p\u00e5 vei oppfyllte de krav Wilensky setter til en profesjonsorganisasjon. Skj\u00f8nt de f\u00f8rste ti\u00e5rene var nok dette mer p\u00e5 ambisjonsplanet enn i realiteten. Helt frem til begynnelsen av 1930-\u00e5rene gikk det meget tungt for de stats\u00f8konomiske kandidaters forening. I flere perioder l\u00e5 virksomheten helt nede. En av grunnene til dette er verd A merke seg, fordi foreningen ogs\u00e5 senere led under dette forhold. Selv om foreningen fra 1912 av var blitt en student- og kandidatforening, var dens livskraft avhengig av studiets popularitet og antallet stats\u00f8konomiske studenter. Den forble i hovedsak en studentforening. Det viste seg vanskelig A holde p\u00e5 stats\u00f8konomene etter at de hadde forlatt universitetet. Og av de kandidatene som ble igjen i foreningen befant det store flertall seg i Oslo-omr\u00e5det, slik at foreningen n\u00e6rmest mer hadde preg av A v\u00e6re en lokal eller regional enn en nasjonal organisasjon. Denne form for konjunkturf\u00f8lsomhet f\u00f8rte til b\u00e5de omorganiseringer og nystiftelser. Virksomheten i foreningen av 1912 d\u00f8de hen under den f\u00f8rste verdenskrig, og som avl\u00f8ser av denne ble det dannet en ny i 1918, Yngre Social\u00f8konomers Forening. Men heller ikke denne foreningen viste seg mer livskraftig enn forgjengerne. I 1922 ble det derfor dannet en ren studentforening, som noen tid senere igjen ble omdannet til ogs\u00e5 A omfatte kandidater, uten at dette medf\u00f8rte vesentlige fremskritt for foreningen \u00e5rene - en gjennombruddsperiode. S\u00e5ledes var det f\u00f8rst p\u00e5 1930-tallet at foreningen maktet A konsolidere seg og A drive en kontinuerlig og m\u00e5lrettet virksomhet. Innledningen til denne gode fasen var omleggingen i 1932 da foreningen ble omd\u00f8pt til Social\u00f8konomisk Samfund (et navn foreningen beholdt til 1969) og fikk statuttfestet at det ogs\u00e5 till\u00e5 foreningen A drive fagforeningsarbeid. I form\u00e5lsparagrafen het det: \u00abForeningens form\u00e5l er 5, arbeide for de social\u00f8konomiske studenter og kandidaters interesser, A utvide sine medlemmers teoretiske og praktiske kunnskaper i social\u00f8konomi samt virke for bedring av social\u00f8konomenes arbeidsvilk\u00e5r\u00bb. NA hadde fors\u00e5vidt fagforeningsarbeid, som antydet, ogs\u00e5 tidligere st\u00e5tt p\u00e5 foreningens program. Bl.a. hadde den p\u00e5 1920-tallet sett en reform av det ikke helt velrenommerte stats\u00f8konomiske studium som en forutsetning for A bedre stats\u00f8konomenes arbeidsvilk\u00e5r, og arbeidet aktivt for A holde varm denne saken, som hadde v\u00e6rt oppe til seri\u00f8s dr\u00f8fting 5\n\n\n\n7 s\u00e5 tidlig som i (Det ble da foresl\u00e5tt av en komit\u00e9 nedsatt av det Juridiske fakultet A opprette en statsvitenskapelig eksamen, sammensatt av juridiske og \u00f8konomiske emner.) Og det var nettopp den store studiereformen i 1934, da Stortinget vedtok en lov om \u00f8konomisk embetseksamen som skulle erstatte den gamle lov om stats\u00f8konomisk eksamen, som dannet grunnlaget for vitaliseringen av foreningen p\u00e5 1930-tallet. Med den nye loven hadde sosial\u00f8konomien mistet sin akademiske mindreverdighet. Det gamle krav var g\u00e5tt i oppfyllelse: Loven l\u00f8ste mange problemer, men trakk ogs\u00e5 med seg nye. Allerede i utgangspunktet var sysselsettingsproblemene store for stats\u00f8konomene. Mindre ville de neppe bli n\u00e5r de fikk konkurranse fra den nye og h\u00f8yere utdannede kategori sosial\u00f8konomer. Mer enn noengang ville stats\u00f8konomene ha behov for en yrkesorganisasjon. Og dertil kom det forhold at selv om de nye sosial\u00f8konomene ville bli en farlig konkurrent, hadde man heller ingen garanti for at disse kunne regne med noe trygt arbeidsmarked. Snarere tvert imot. Selv om den nye eksamen hadde f\u00e5tt status av embetseksamen, var det ytterst f\u00e5 arbeidsomr\u00e5der og stillinger som disse sosial\u00f8konomene kunne regne med noen enerett eller fortrinn til. Opprinnelig var det ikke meningen at den nye eksamen skulle f\u00e5 betegnelsen embetseksamen. B\u00e5de universitetsjuristene og departementet var imot det. Disse mente at det ikke var mulig \u00e5 p\u00e5vise stillinger hvor \u00f8konomer skulle ha stillingsmonopol, slik som kriteriet for en embetsutdannelse var. Det var bare en sterk politisk vilje i Stortinget, begrunnet med en henvisning til noen ganske f\u00e5 stillinger, deriblant direkt\u00f8rstillingen i Statistisk Sentralbyr\u00e5, som reddet statusen som embetseksamen. Men den l\u00f8ste alts\u00e5 ikke problemene p\u00e5 arbeidsmarkedet. Nettopp denne mangel p\u00e5 en klar p\u00e5visning av hva som var \u00f8konomenes egentlige arbeidsomr\u00e5de var en av de svakheter stats\u00f8konomene hadde lidd mest under og som kan bidra til \u00e5 forklare den svake oppslutningen om foreningen de f\u00f8rste par ti\u00e5rene. Man skulle kanskje forvente at slike problemer nettopp skulle virke sterkt motiverende p\u00e5 foreningsvirksomheten, slik det alts\u00e5 kom til \u00e5 skje pd 1930-tallet. Det kan imidlertid se ut som om det f\u00f8r den tid var for lite som bandt stats\u00f8konomene sammen til \u00e5 frembringe en slik virkning. Stands- og profesjonsidentiteten var enn\u00e5 sv\u00e6rt lite utviklet. Hoved\u00e5rsaker til dette var den korte studietiden (2 \u00e5r til \u00e5 begynne med, senere, fra slutten av 1920-tallet av, ble studietiden utvidet en del), og den store variasjon b\u00e5de i motivering for studiet og i yrkesmessig plassering etter avlagt eksamen. Den opprinnelige tanke med den stats\u00f8konomiske eksamen hadde v\u00e6rt \u00e5 tilby s\u00e6rlig ferdige juridiske kandidater en \u00f8konomisk tilleggsutdannelse. Ikke minst p\u00e5 grunn av at Stortinget ville det anderledes, ble dette forandret og det stats\u00f8konomiske studium gjort til det mest \u00e5pne ved hele universitetet. Bl.a. ble det gjort en rekke unntak til det vanlige krav om examen artium og forberedende prover. Hensikten fra Stortingets side var hovedsakelig at dette ogs\u00e5 burde v\u00e6re en utdannelse for octet praktiske livs menn\u00bb. Og f\u00f8rst og fremst ble den nettopp dette, men kandidatene ble spredt p\u00e5 nesten all mulig tenkelig privat virksomhet. Dessuten fant endel ogs\u00e5 beskjeftigelse i stat og kommune. Men det var lite i yrkessituasjonen som bandt dem sammen. Arbeidsomr\u00e5dene varierte for mye. Videre var det, s\u00e6rlig den f\u00f8rste tiden og i samsvar med de opprinnelige intensjoner, en del jurister som avla stats\u00f8konomisk eksamen, men deres identifikasjon gikk naturlig nok mot jussen, ikke stats\u00f8konomien. 4) Det som skjedde p\u00e5 1930-tallet var f\u00f8rst og fremst en hevning av den faglige virksomhet. Faget tok, b\u00e5de i Norge og internasjonalt et stort sprang fremover. Det maktet langt p\u00e5 vei \u00e5 tilpasse seg de nye \u00d8konomiske og politiske realiteter som hadde v\u00e6rt i ferd med A bringe faget i vanry. Da Stats\u00f8konomisk Forening i 1933 feiret sitt 50-\u00e5rsjubileum kastet dette problem sine skygger over feiringen, og hovedtemaet ble en selvransakende debatt om \u00e5rsakene til denne \u00abnational\u00f8konomiens lavkonjunktur\u00bb. Var den vitenskapens egen skyld eller skyldtes den misbruk av vitenskapen? Uten \u00e5 ta stilling til dette sp\u00f8rsm\u00e5let kan vi konstatere at faget i l\u00f8pet av 1930-tallet langt p\u00e5 vei gjenvant og styrket sin posisjon, bl.a. gjennom en omfattende faglig fornyelse. I Norge var den nye \u00f8konomiske embetseksamen ett utslag av denne prosess, reorienteringen b\u00e5de innen teori og metode under Ragnar Frisch's ledelse en annen \u00e5rene gav alts\u00e5 nye l\u00f8fter, men disse ville ikke bli innfridd av seg selv. og den mann som fremfor noen andre inns\u00e5 dette var arkivar Torgrim Barding. Det var i stor grad takket v\u00e6re ham at Social\u00f8konomisk Samfund p\u00e5 1930-tallet kom til \u00e5 drive en kontinuerlig \u00abfagforeningsvirksomhet\u00bb. Tidligere hadde foreningen lidd under skifte av formann og styre nesten hver eneste semester. Barding satt som formann i 11 semestre, fra 1932 til Dermed l\u00f8ste foreningen for en tid det store ogjennomtrekksproblemet\u00bb, som svekker enhver organisasjons slagkraft. 5. Fagforeningsvirksomheten p\u00e5 1930-tallet. Foreningens utadrettede virksomhet i disse \u00e5rene kan deles i to, en mer almenn opplysningsvirksomhet om stats- og sosial\u00f8konomene og ulike mer direkte tiltak og fremst\u00f8t for \u00e5 sikre nye og bedre arbeidsplasser for den voksende \u00f8konomstanden. Et eksempel p\u00e5 det f\u00f8rste er brosjyren \u00abSocial\u00f8konomer i offentlig og privat tjeneste\u00bb, som foreningen utgav i 1939, i sammenheng med at det f\u00f8rste kull av de nye sosial\u00f8konomene, \u00abpr\u00f8vekaninene\u00bb, som Aftenposten kalte dem, ble uteksaminert. Brosjyrens hoved- 4) Kfr. det statistiske materiale i \u00d8konomiske kandidater Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n8 poeng var en p\u00e5visning av avstanden mellom de stillinger hvor sosial\u00f8konomer faktisk var sysselsatt og de stillinger hvor sosial\u00f8konomer burde v\u00e6re sysselsatt. Selv om dette var en bredt anlagt fremst\u00f8t, kan det virke som om forfatterne var s\u00e6rlig opptatt av \u00e5 styrke sosial\u00f8konomenes stilling i den offentlige sektor, b\u00e5de gjennom flere ansettelser og gjennom en hevning av deres posisjoner i stillingshierarkiet. Vi m\u00e5 kunne anta at en uttalelse fra Departementsforeningens formann, juristen og byr\u00e5sjef Agnar Kringlebotten, gjengitt i brosjyren, ogs\u00e5 var representativ for de to forfatteres og foreningens syn p\u00e5 sosial\u00f8konomenes rettmessige plass. Kringlebotten, gikk i sin uttalelse, fremsatt opprinnelig i 1929 i forbindelse med planene om en ny sosial\u00f8konomisk eksamen, inn for \u00e5 gi sosial\u00f8konomene en langt sterkere posisjon i sentraladministrasjonen, fordi jussen var blitt \u00abfor mager\u00bb i en stat som stadig p\u00e5tok seg flere oppgaver av forretningsmessig art. Jussen burde derfor i en forvaltningsmessig sammenheng reduseres til en spesialitet, mens sosial\u00f8konomien (sammen med andre samfunnsfag) burde erstatte jussen som den generelle forvaltningsutdannelse. 5 ) I en viss forstand kan man si at det er nettopp dette som er skjedd etter krigen gjennom sosial\u00f8konomenes henimot fulle kontroll over det makro\u00f8konomiske planleggingsapparat. Men p\u00e5 1930-tallet var veien frem fortsatt lang. Enn\u00e5 var man ikke ferdig med det grunnleggende arbeid \u00e5 vinne forst\u00e5else for at sosial\u00f8konomene hadde et spesielt og n\u00f8dvendig bidrag \u00e5 gi. Foruten \u00e5 etablere en mer generell legitimering for sosial\u00f8konomene, arbeidet Social\u00f8konomisk samfund for \u00e5 vinne forst\u00e5else for dette ved bl.a. i forbindelse med besettelser av offentlige stillinger \u00e5 fremheve sosial\u00f8konomenes kvalifikasjoner og argumentere for at de for enkelte stillinger burde ha en viss preferanse. For A ivareta dette og det \u00f8vrige \u00abfagforeningsarbeidet\u00bb ble det i 1939 opprettet en egen fagkomit\u00e9 med Barding, Getz Wold og Arne Skaug som medlemmer. Denne komit\u00e9en gjorde det til sin hovedoppgave \u00e5 f\u00e5 klarhet i sp\u00f8rsm\u00e5let om sosial\u00f8konomenes kvalifikasjoner for stillinger i sentraladministrasjonen. Selv om antallet sosial\u00f8konomer i forvaltningen \u00d8kte mot slutten av 1930-tallet, s\u00e6rlig i Statistisk Sentralbyr\u00e5, gav ikke dette arbeidet vesentlige resultater f\u00f8r krigen. Det ble imidlertid videref\u00f8rt etter krigen. Bl.a. henvendte fagkomit\u00e9en seg til l\u00f8nnskomit\u00e9en av 1946 med en henstilling om at det burde anf\u00f8res hvilke stillinger i statsadministrasjonen som burde reserveres for sosial\u00f8konomer. L\u00f8nnskomit\u00e9en tok opp dette sp\u00f8rsm\u00e5let og innsamlet et omfattende materiale om synet i de enkelte departementer og etater p\u00e5 forholdet mellom arbeidsoppgaver og utdannelse. Praktiske resultater gav imidlertid ikke initiativet i f\u00f8rste omgang. Men den s\u00e5kalte Oppl\u00e6- 5) Kring,lebottens uttalelse stod opprinnelig i Dagbladet, Sosial\u00f8konomen nr ringskomit\u00e9en, som skulle se p\u00e5 oppl\u00e6ringsproblemene i statsforvaltningen, tok i sin innstilling fra 1958 opp igjen denne tr\u00e5den, slik at det etter hvert kom i stand et system av stillingsbeskrivelser, bl.a. med presiseringer av utdannelseskravene. Som opprinnelig initiativtager var Sosial\u00f8konomisk Samfunn medvirkende til etableringen av dette system som vi m\u00e5 anta har virket til sosial\u00f8konomenes fordel og bidratt til \u00e5 svekke juristdominansen i forvaltningen. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l som fagkomit\u00e9en arbeidet med allerede f\u00f8r krigen var sosial\u00f8konomiens plass i skolen og sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som burde f\u00e5 ansvaret for den sosial\u00f8konomiske undervisning. Her skal ikke sies s\u00e5 mye om den rent faglige aktivitet i foreningen p\u00e5 1930-tallet. Men ogs\u00e5 oppblomstringen p\u00e5 dette omr\u00e5de bidrog til at standen markerte seg bedre utad. Spesiell grunn kan det v\u00e6re til A nevne det nordiske samarbeid som foreningen var med p\u00e5. I 1936 ble det f\u00f8rste nordiske m\u00f8te for yngre sosial\u00f8konomer avholdt. Ialt ble det avholdt tre m0- ter f\u00f8r krigen. En side ved disse m\u00f8tene var den gjensidige faglige kontakt og innflytelse som p\u00e5 denne m\u00e5te kom i stand. Bl.a. ble det arbeidet for \u00e5 standardisere det sosial\u00f8konomiske studium i de nordiske landene. Dessuten bidro disse m\u00f8tene til \u00e5 gi de unge \u00d8konomene et spesielt \u00abimage\u00bb, som senere og ikke bare med rette, har fulgt dem. Betegnelsen \u00abden nye generasjon av sosial\u00f8konomer\u00bb kan vi finne allerede i forbindelse med det f\u00f8rste m\u00f8tet i Stockholm i \u00abNordiske sosial\u00f8konomer er radikale\u00bb rapporterte Arbeiderbladet begeistret fra m\u00f8tet i Helsingfors i 1937 der plan\u00f8konomi og sosialpolitikk var temaet (bl.a. med Arne Skaug som foredragsholder). Dette var nye toner fra arbeiderpartihold, hvor man tidligere p\u00e5 1930-tallet mest hadde v\u00e6rt opptatt av \u00e5 understreke det borgerlige preg ved norsk sosial\u00f8konomi. Selv om foreningsvirksomheten tok seg kraftig opp p\u00e5 1930-tallet, hadde foreningen forisatt sine problemer. Heller ikke i denne perioden var det mulig \u00e5 oppn\u00e5 noen stor organiseringsprosent. Det var fortsatt vanskelig \u00e5 holde fast p\u00e5 de ferdige kandidater. S\u00e5 sent som i 1938 fant dav\u00e6rende formann Getz Wold grunn til \u00e5 formulere seg slik: \u00abDet er nedstemmende n\u00e5r en ser p\u00e5 forholdene i andre fag, at social\u00f8konomene ikke vil vise sine fagfeller og sin stand det minimum av interesse som kreves for \u00e5 slutte seg til den eneste organisasjon de social\u00f8konomiske kandidater har\u00bb. 6) Vitaliseringen p\u00e5 1930-tallet var derfor f\u00f8rst og fremst et tillitsmannsfenomen. Det var kontinuitet og m\u00e5lbevisstheten her som gav foreningen dens \u00f8kte styrke. 6. Sosial\u00f8konomisk Samfund og Stats\u00f8konomisk Forening. Sosial\u00f8konomisk Samfund forble alts\u00e5 en forening av studenter og yngre kandidater. Den tyngde som mer \u00abetablerte\u00bb \u00f8konomer kunne gi, m\u00e5tte det unn- 6) Getz Wold, op. cit., s\n\n\n9 v\u00e6re. Heller ikke Stats\u00f8konomisk Forening var til noen vesentlig hjelp her. Denne foreningen var og ble forst og fremst et faglig diskusjonsforum. I hele 50-\u00e5rsperioden var det i Stats\u00f8konomisk Forenings m\u00f8ter bare tre foredrag som direkte tok opp sp\u00f8rsm\u00e5l av yrkes- eller fagpolitisk karakter. Dessuten beholdt Stats\u00f8konomisk Forening mye av det opprinnelige preg av A v\u00e6re forum for sosial\u00f8konomisk interesserte med ulik utdannelsesbakgrunn, selv om nok de akademiske \u00f8konomene i mellomkrigstiden kom til A dominere foreningens virksomhet noe sterkere enn tidligere. Men denne forskyvning bet\u00f8d ikke automatisk at de stats\u00f8konomiske kandidater ogs\u00e5 begynte A sette sitt preg p\u00e5 Stats\u00f8konomisk Forening. Selv om Social\u00f8konomisk Samfund til dels sviktet som faglig forening, f\u00f8rte ikke dette uten videre til at Stats\u00f8konomisk Forening overtok denne funksjon. I 1933 var f.eks. bare dr\u00f8ye 60 stats\u00f8konomer medlemmer av foreningen, hvis samlede medlemstall det \u00e5ret var 277. I alt var det p\u00e5 den tid uteksaminert omlag 500 stats\u00f8konomer. Dette forholdsvis svake innslaget av stats\u00f8konomer i Stats\u00f8konomisk Forening hadde nok en hovedforklaring i at foreningen tradisjonelt rekrutterte sine medlemmer fra de h\u00f8yere skikt i samfunnet, et rekrutteringsgrunnlag som ble opprettholdt gjennom et ganske komplisert innvoteringssystem. Faren ved systemet var imidlertid at det med jevne mellomrom forte til synkende medlemstall. I f\u00f8rste omgang ble dette problemet s\u00f8kt l\u00f8st ved d sende ut spesielle \u00aboppfordringer\u00bb til \u00aben del herrer\u00bb om A melde seg som medlemmer. Heller ikke dette viste seg i det lange l\u00f8p A v\u00e6re noe god l\u00f8sning, og i 1930 ble det tatt et nytt initiativ for A sikre rekrutteringen. Det ble da vedtatt A opprette en ordning med juniormedlemmer, som skulle invoteres etter de vanlige regler,men som ikke skulle ha stemmerett. Dette juniormedlemskapet var f\u00f8rst og fremst beregnet pd stats\u00f8konomiske studenter og kandidater, alts\u00e5 dem som utgjorde Social\u00f8konomisk Samfunds rekruttteringsgrunnlag. Fors\u00e5vidt ble stats\u00f8konomene p\u00e5 denne m\u00e5te trukket mer inn i virksomheten til Stats\u00f8konomisk Forening, men alts\u00e5 bare gjennom at deres \u00abmindreverdighet\u00bb s\u00e5 og si formelt ble fastsl\u00e5tt. 7 ) P\u00e5 litt lengre sikt dannet imidlertid denne ordningen grunnlaget for at stats\u00f8konomene skulle f\u00e5 sterkere innflytelse pd foreningens virksomhet, slik at de bl.a. kom til A se den som et supplement eller alternativ til Social\u00f8konomisk Samfund, der denne foreningen ikke fungerte godt nok. Dette var noe av bakgrunnen for at to av de mest fremtredende menn i Social\u00f8konomisk Samfund, Barding og Skaug, i 1937 foreslo at det ble dannet en studiegruppe innen Stats- Okonomisk Forening for foreningens yngre medlemmer. P\u00e5 den m\u00e5ten ble det skapt et forum innen Stats- Okonomisk Forening hvor de unge selv fikk anledning 7) Om Statsokonomisk Forening, se jubileumsboken Den stats- \u00d8konomiske Forening (Oslo 1933). til A f\u00f8re ordet, hvilket var sjelden de v\u00e5get seg til p\u00e5 foreningens ordin\u00e6re m\u00f8ter. Denne studiegruppen ble umiddelbart en suksess, og bidrog til den klare vekst i foreningens virksomhet mot slutten av ti\u00e5ret. Det vesentligste nye ved Social\u00f8konomisk Samfunds historie p\u00e5 1930-tallet var den mer sammenhengende fagforeningsvirksomhet. Dette var imidlertid ikke sd mye fagforeningsvirksomhet i vanlig forstand. Foreningen var enn\u00e5 lite opptatt av l\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l og andre tradisjonelle oppgaver. Et slikt stadium var enn\u00e5 ikke n\u00e5dd. Den oppgaven som f\u00f8rst m\u00e5tte l\u00f8ses var A vinne forst\u00e5else for at sosial\u00f8konomene overhode hadde en funksjon i samfunnet og p\u00e5 arbeidsmarkedet. Det var derfor standens mer generelle etablerings- og legitimeringsproblemer som ble Social\u00f8konomisk Samfunds hovedoppgave p\u00e5 1930-tallet. Det er vanskelig A vurdere hvilken betydning foreningens arbeid pd dette omr\u00e5det fikk. Det er liten tvil om at interessen og forst\u00e5elsen for sosial\u00f8konomi og sosial\u00f8konomer var tiltagende, s\u00e6rlig i l\u00f8pet av annen halvdel av ti\u00e5ret. Ikke minst var dette tilfelle blant n\u00e6ringslivets menn. Det er rimelig grunn til A anta at Social\u00f8konomisk Samfunds virksomhet gav stimulanser til denne interesse, men at de mer grunnleggende impulser l\u00e5 p\u00e5 et annet plan. P\u00e5 bakgrunn av mellomkrigs\u00e5renes parlamentariske ineffektivitet og opprivende ideologiske -ismedebatter ble det skapt et gunstig klima for en styrking av sosial\u00f8konomiens og andre samfunnsvitenskapers stilling. Mange sd en sterkere vitenskapeliggj\u00f8relse av den \u00f8konomiske politikk og debatt som den siste vei ut av uf\u00f8ret. For s\u00e5 vidt fikk alts\u00e5 Social\u00f8konomisk Samfund god hjelp av den tendens til \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter sosial\u00f8konomer som l\u00e5 i tiden. 7. De forste etterkrigs\u00e5rene. I enda h\u00f8yere grad var dette tilfelle etter den annen verdenskrig. De f\u00f8rste etterkrigs\u00e5rene ble en meget god tid for norske sosial\u00f8konomer. Ettersp\u00f8rselen var meget stor, s\u00e6rlig fra statens side. Sosial\u00f8konomene rykker for alvor inn i viktige stillinger, s\u00e6rlig i departementene. Behovet for \u00abpraktisk\u00bb arbeidende sosial\u00f8konomer var s\u00e5 stort at Frisch ble bekymret over rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. Ikke bare staten, ogs\u00e5 n\u00e6ringslivet og ikke minst organisasjonene viste \u00f8kte interesser for sosial\u00f8konomene. Denne nye situasjonen satte p\u00e5 flere m\u00e5ter sitt preg p\u00e5 Sosial\u00f8konomisk Samfunns virksomhet. De grunnleggende etablerings- og legitimeringsproblemer syntes l\u00f8st, skj\u00f8nt fagkomit\u00e9en nedla ikke, som vi har sett, helt sin virksomhet. Men fremfor noe var disse \u00e5rene en faglig blomstringsperiode for foreningen. Foredrags- og diskusjonsm\u00f8tene hadde st\u00f8rre tilslutning og interesse enn noengang, og ogs\u00e5 st\u00f8rre betydning p.g.a. de viktige stillinger mange av Samfunnets medlemmer var tr\u00e5dt inn i etter krigen. Medlemsm\u00f8tene fikk en ikke ubetydelig offentlig interesse. 8Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n10 Men ogs\u00e5 denne h\u00f8ykonjunktur for Samfunnet Skulle bli forholdsvis kortvarig. Ved begynnelsen av 1950-tallet var det klare tegn til sviktende interesse for det sosial\u00f8konomiske studium, og som vanlig kom Samfunnet til \u00e5 lide under dette forhold. (Et resultat av nedgangen var at hele \u00f8konomstanden begav seg inn i en langvarig og omfattende debatt om studieordningen.) 8. Den store omlegging i Denne alminnelige tendens til nedgang i interessen for sosial\u00f8konomien var en av grunnene til at Sosial\u00f8konomisk Samfunn i 1955 gjennomgikk sin mest omfattende reorganisering. 8) Det m\u00e5tte bli en oppgave mer enn f\u00f8r \u00e5 stimulere til interesse for faget. Dessuten ble det viktigere enn noengang \u00e5 styrke samholdet og standssolidariteten blant sosial\u00f8konomene. Resultatet ble en rekke nye tiltak. Det studentpregede tidskriftet o Stimulator\u00bb, opprettet like etter krigen ble avl\u00f8st av det mer seri\u00f8se \u00abSosial\u00f8konomen\u00bb i 1958, man tok til \u00e5 arrangere etterutdanningskurser og holde \u00e5pne konferanser om sentrale \u00d8konomiske og \u00f8konomisk-politiske emner. Det viktigste punkt ved reorganiseringen var imidlertid at Sosial\u00f8konomisk Samfunn n\u00e5 tydeligere \u00f8nsket \u00e5 fremst\u00e5 som en moderne fagforening. Etter at etableringsproblemene var l\u00f8st, meldte de mer tradisjonelle fagforeningssp\u00f8rsm\u00e5l seg med st\u00f8rre styrke. Det oppstod i l\u00f8pet av f\u00f8rste halvdel av 1950-tallet tendenser til misn\u00f8ye med sosial\u00f8konomenes l\u00f8nnsutvikling. De ble ofre for den generelle, relative tilbakegang for akademikere, og s\u00e6rlig de statsansatte syntes A befinne seg p\u00e5 et trinn p\u00e5 l\u00f8nnsstigen som i harde l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, som det i 1954, hadde en tendens til d falle mellom to stoler, uten noen sterk talsmann blant organisasjonene. Sosial\u00f8konomisk Samfunn var i 1950 blitt medlem av Norges Akademikersamband. Sambandet hadde imidlertid ikke forhandlingsrett, og tok seg hovedsakelig av mer generelle l\u00f8nnsproblemer. Noen felles organisasjon til \u00e5 f\u00f8re l\u00f8nnsforhandlinger hadde sosial\u00f8konomene ikke. De var dels spredt over en rekke forbund, dels uorganisert. De statsansatte fordelte seg f.eks. p\u00e5 Norsk Tjenestemannslag, Statstjenestemannsforbundet og Embetsmennenes Landsforbund. Etter Samfunnets oppfatning var denne oppsplitting i forbund hvor sosial\u00f8konomene bare kunne utgj\u00f8re sm\u00e5 minoriteter en hoved\u00e5rsak til den ugunstige l\u00f8nnsutvikling. Forholdet kunne bare rettes p\u00e5 ved \u00e5 samle alle sosial\u00f8konomer i \u00e9n forening, uansett arbeidsplass, stilling eller politisk oppfatning. Dette ambisi\u00f8se krav til fagforeningsmessig samling av sosial\u00f8konomene fors\u00f8kte samfunnet \u00e5 realisere ved \u00e5 opprette tre undergrupper, en for statsnsatte, en for S) Om denne reorganiseringen, se Sosial\u00f8konomen, nr. 1, privatansatte og en for kommuneansatte. 9) Etter et par \u00e5r m\u00e5tte man innr\u00f8mme at opprettelsen av kommunegruppen \u00abneppe var vel gjennomtenkt\u00bb. Ved utgangen av 1956 hadde den bare 4 medlemmer \u00abtrass i en intens vervekampanje, som med s\u00e6rlig kraft ble rettet mot en nyansatt ligningsfunksjon\u00e6r p\u00e5 H\u00f8nefoss\u00bb. 1 0 ) Gruppen ble oppl\u00f8st. Mest vellykket ble statsgruppen, men heller ikke den fikk noen massiv oppslutning. Ved \u00e5rsskiftet hadde den 163 medlemmer, ved \u00e5rsskiftet 1968/69 var tallet 253. Hvor stor andel av de statsansatte sosial\u00f8konomer dette var har jeg ikke tall for, men en indikasjon gir det antageligvis at statsgruppens ledelse i 1958 var meget bekymret for at den ikke skulle oppfylle betingelsene for A oppn\u00e5 egen forhandlingsrett n\u00e5r det gjaldt normerings- og justeringskrav. Kravet til medlemstallet var at det utgjorde minst halvparten av de statsansatte sosial\u00f8konomer. Gruppen ble i 1955 innmeldt i Embetsmennenes Landsforbund, samtidig som samfunnet beholdt sitt medlemskap i Akademikersambandet. Dette siste skjedde selv om det vel var tvilsomt om Sosial\u00f8konomisk Samfunn oppfylte de krav som ble stilt til medlemsforeningene om at de m\u00e5tte representere octet alt overveiende antall sysselsatte innen vedkommende yrke ha makt til A bestemme over arbeidskraften innen yrket, ha tilstrekkelig \u00f8konomisk styrke til \u00e5 st\u00f8tte sine medlemmer og holde et fast organisasjonsapparat til \u00e5 utrede problemene og utf0- re vedtakene 9. Ny stagnasjon og ny omorganisering. I perioden kunne det se ut som om foreningen skulle n\u00e6rme seg en oppfylling av disse kravene. Begeistringen og aktiviteten fra disse \u00e5rene ble imidlertid avl\u00f8st en periode med lavt aktivitetsniv\u00e5 og problemer med \u00e5 f\u00e5 fyllt tillitsmannsvervene. PAtroppende formann i 1959, Egil Bakke, s\u00e5 det som sin hovedoppgave o\u00e5 holde det g\u00e5ende til tidene ble bedre\u00bb \"). Stagnasjonen gjaldt s\u00e6rlig den faglige virksomhet, og hang utvilsomt sammen med at interessen for studiet i disse \u00e5rene n\u00e5dde et absolutt bunniv\u00e5. I 1960 ble det uteksaminert 2 cand. oecon'er fra Universitetet i Oslo. N\u00e5 begynte studenttallet \u00e5 \u00f8ke igjen fra midten av 1960-tallet, slik at foreningen etter hvert s\u00e5 noe lysere p\u00e5 fremtiden. Likevel ble det trukket den l\u00e6rdom av erfaringene at det var n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en del endringer i foreningens lover. 12) Det ble \u00e5pnet adgang til assosiert medlemskap for akademikere som ikke hadde exam. oecon. eller cand. oecon, examen, bl.a. 9) Se Innstilling om retningslinjer for Sosial\u00f8konomisk Samfunn's virksomhet som yrkesorganisasjon, avgitt (NSF's arkiv). 10) Kommunegruppens \u00e5rsberetning 1956 (NSF's arkiv). \") Sosialokonomen, nr. 4, ) For reorganiseringen i 1969, se Sosial\u00f8konomen, nr. 4 og nr. 7, Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n\n\n12 sitt stadium nummer tre tre faser i organisasjonens utvikling. I den f\u00f8rste fase trekkes grensene opp for hva som er profesjonens arbeidsomr\u00e5de. Som vist har dette v\u00e6rt en oppgave som Sosial\u00f8konomisk Samfunn har arbeidet med n\u00e6rmest kontinuerlig, men mest intenst i de tidligere faser. Den andre fasen er fremveksten av indre motsetninger, s\u00e6rlig i form av generasjonskonflikt. Dette forhold m\u00e5 sies \u00e5 ha v\u00e6rt lite fremtredende i Samfunnets virksomhet. Antageligvis ble den generasjonskonflikt som i perioder har ligget latent blitt neddempet gjennom at \u00abde gamle\u00bb og ode unge\u00bb har hatt basis i hver sin forening, henholdsvis Stats\u00f8konomisk Forening og Sosial\u00f8konomisk Samfunn. Den tredje fase er if\u00f8lge Wilensky at profesjonen kommer i et motsetningsforhold til naboprofesjoner. Dette sp\u00f8rsm\u00e5l er lite ber\u00f8rt i denne fremstillingen. Et visst konkurranseforhold var det nok s\u00e6rlig i tidlige faser mellom juristene og sosial\u00f8konomene, men det mest karakteristiske trekk er hvor harmonisk sosial\u00f8konomene har supplert juristene f.eks. i sentraladministrasjonen. Vi har ogs\u00e5 sett eksempel p\u00e5 hvordan fremtredende jurister \u00f8nsket sosial\u00f8konomene velkommen, selv om de truer juristenes hevdvunne posisjoner. I det fjerde stadium i Wilensky's teori om profesjonaliseringsprosessen begynner organisasjonen politisk aktivitet som bl.a. f\u00f8rer til myndighetenes st\u00f8tte gjennom en egen lov som beskytter profesjonen. En slik sosial\u00f8konom-lov har enn\u00e5 ikke v\u00e6rt aktuell polifikk, men foreningen har dels med og dels uten myndighetenes st\u00f8tte p\u00e5 mange andre m\u00e5ter arbeidet for \u00e5 beskytte det arbeidsomr\u00e5de profesjonen har oppn\u00e5dd. Foreningen har heller ikke utarbeidet noen formell etisk kodeks, slik Wilensky's femte stadium skulle tilsi. PA andre m\u00e5ter, b\u00e5de gjennom fagforeningspolitikken og i den faglige virksomhet, har imidlertid foreningen utformet mer uformelle etiske retningslinjer, som for s\u00e5 vidt nettopp har uttrykt det serviceidealet Wilensky refererer til. Totalt sett er det en moderat grad av samsvar mellom Wilensky's teori og utviklingen av den norske sosial\u00f8konomiske profesjon. Vi viste innledningsvis at utdannelsen var et rimeligere utgangspunkt enn heltidsyrket, og har sett at den sosial\u00f8konomiske foreningsvirksomhet bare oppfyller noen av Wilensky's krav. Det er enn\u00e5 et stykke vei frem til oden maksimalt profesjonelle situasjon\u00bb hvis da det er noe m\u00e5l. Nytt fra NSF Dette nummer av Sosial\u00f8konomen markerer p\u00e5 en stillferdig m\u00e5te at Norske Sosial\u00f8konomers Forening er 70 \u00e5r. Jubileet vil bli beh\u00f8rig feiret p\u00e5 Hotel Bristol i Oslo, fredag 10. november. Innbydelser er forlengst sendt ut til medlemmene, og jeg h\u00e5per at dere slutter opp om festen. For dem som er meget prisbevisste kan jeg opplyse at kuvertprisen er sterkt subsidiert. Foreningen g\u00e5r inn i sitt enogsyttiende \u00e5r som sv\u00e6rt levedyktig. Medlemstallet har \u00f8kt jevnt og trutt og utgjorde pr. 119 i \u00e5r 830. \u00d8konomien har etterhvert blitt bedre, men fortsatt representerer Sosial\u00f8konomen et problem. Styret fors\u00f8ker stadig \u00e5finnefram til mer permanente l\u00f8sninger p\u00e5 bladets vanskelige \u00f8konomiske situasjon. I \u00e5r har vi igangsatt en kampanje med sikte p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke antall stillingsannonser og annonser for sosial\u00f8konomisk faglitteratur. Det er enn\u00e5 for tidlig \u00e5 kunne si noe om utfallet av kampanjen, men det er vel rimelig grunn til \u00e5 anta at den vil medf\u00f8re en viss \u00f8kning i inntektene. P\u00e5 den annen side har kostnadene allerede \u00f8kt vesentlig mens prisen p\u00e5 bladet har st\u00e5tt fast i snart to \u00e5r, og utsiktene til en heving synes \u00e5 were d\u00e5rlig. Ordnede \u00f8konomiske forhold etselvsagt en fordel for foreningsarbeidet. Det gir styret mulighet til i st\u00f8rre grad \u00e5 konsentrere oppmerksomheten om de prim\u00e6re foreningsaktivitetene. Vi har etterhvert etablert et konferanse- og kurstilbud med profesjonelt tilsnitt, og det utgj\u00f8r en viktig del av sosial\u00f8konomenes etterutdannelse. Sosial\u00f8konomen er ogs\u00e5 en viktig del av v\u00e5rt tilbud til medlemmene. I \u00e5r har vi sendt ut pressemeldinger p\u00e5 interessante artikler i bladet, bl.a. i h\u00e5p om at sosial\u00f8konomiske problemstillinger skal bli bedre kjent i samfunnet. Dette er to viktige sider av foreningsdriften, en annen er fagforeningsarbeidet. En stor del av dert virksomhet foreningen driver utf0- res av tillitsmenn og andre p\u00e5 sin fritid med liten eller ingen \u00f8konomisk godtgj\u00f8relse. Hva de kan makte \u00e5f\u00e5 til under slike forhold er selvsagt begrenset. Skal virksomheten kunne drives p\u00e5 mer profesjonelt grunnlag, m\u00e5 en nok were innstilt p\u00e5 i st\u00f8rre grad \u00e5 betale for tjenestene. Det gjelder kanskje i s\u00e6rlig grad fagforeningsarbeidet. Heldigvis har vi et arbeidsvillig og dyktig sekretariat som er til stor hjelp. Forts. side 13. Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n13 Intervju med Erik Botheim: Medlemmene b\u00f8r v\u00e6re mer positive til sosiale aktiviteter Til tross for iherdig innsats b\u00e5de fra de skiftende hovedstyrer og enkeltpersoner, har det de senere \u00e5r ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 bl\u00e5se skikkelig liv i foreningens sosiale aktiviteter. Medlemmene b\u00f8r her innta en mer positiv holdning, sier Erik Botheim i et intervju med Sosial\u00f8konomen. Erik Botheim er en av veteranene i foreningen, med 30 \u00e5rs deltagelse i foreningsarbeidet., ;4,, Erik Botheim avla Sosial\u00f8konomisk embetseksamen i 1946, og har siden da wen aktivt med i Sosial- \u00d8konomisk Samfunn INorske Sosial\u00f8konomers Forening. I 1948 ble han valgt inn som styremedlem. Han var medlem av studieordningskomit\u00e9en av 1954, og i perioden satt han som formann i foreningen. Han var redakt\u00f8r i Sosial\u00f8konomen i , og varamann til styret i I periodene , og har han v\u00e6rt formann i Kontrollkomit\u00e9en. Erik Botheim fikk i 1960 Storkors av Den norske Kroneorden for sin innsats for foreningen. Sosial\u00f8konomen: Erik Botheim, selv om dette intervjuet f\u00f8rst og fremst skal dreie seg om foreningen, vil vi likevel f\u00f8rst sp\u00f8rre: Hvor lenge har du egentlig v\u00e6rt aktivt med i foreningen? Botheim: Hvis vi regner fra f\u00f8rste tillitsverv og fram til i dag, s\u00e5 blir det n\u00f8yaktig 30 \u00e5r. Jeg satt som styremedlem f\u00f8rste gang i S.: Du har n\u00e5 i flere \u00e5r sittet som formann i kontrollkomit\u00e9en. Har du v\u00e6rt like aktiv i hele denne tiden? EBo: \u00c5 nei, min aktivitet har nok i h\u00f8y grad v\u00e6rt preget av de b\u00f8lgedaler som ogs\u00e5 foreningen har v\u00e6rt inne i. I tiden da foreningsarbeidet har g\u00e5tt godt, har jeg vel hengt s\u00e5nn noenlunde med, mens det i andre tider har v\u00e6rt d\u00e5rlig. S.: NA skal vi ikke g\u00e5 i detalj om utviklingen glennom de 70 \u00e5rene. Likevel, hvor mange b\u00f8lgetopper vil du si at foreningen har hatt? EBo: Det kan vel v\u00e6re ulike oppfatninger av hva som skal regnes som b\u00f8lgetopper, men personlig er jeg fristet til A regne fem. Noen har v\u00e6rt kortvarige slik at de n\u00e6rmest kan sammenlignes med en fjellpigg, mens andre har strukket seg over flere \u00e5r og kunne sammenlignes med en lang jevn \u00e5srygg. S.: Finnes det noen fellestrekk ved disse blomstringstidene? EBo: Ja, de har ihvertfall ikke kommet av seg selv. Bortsett fra den siste oppblomstringen etter omorganiseringen i 1955, er det en klar sammenheng mellom tilslutningen til studiet og foreningsaktiviteten. Det er ogs\u00e5 karakteristisk for de tre f\u00f8rste periodene at det var noen f\u00e5 enkeltpersoner som var de drivende krefter. Det er ogs\u00e5 karakteristisk at ved tre oppgangsperioder har det samtidig skjedd en omorganisering av virksomheten. Etter at Stats\u00f8konomisk eksamen ble opprettet i 1905, ble Stats\u00f8konomiske Studenters 12 Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n14 Forening stiftet i Etter at virksomheten hadde ligget nede i flere \u00e5r, ble det h\u00f8sten 1918 vedtatt nye lover og foreningen oppsto som Yngre Social\u00f8konomers Forening. H\u00f8sten 1932 ble form\u00e5lsparagrafen p\u00e5 ny endret slik at foreningen under navnet Sosia10- konomisk Samfunn tr\u00e5dte fram som en fagforening for de sosial\u00f8konomiske kandidater. Samtidig fortsatte den som en aktiv forening for studentene. Blomstringstiden i slutten av 40-\u00e5rene f\u00f8rte ikke til noen endringer i organisasjonsformen. P\u00e5 denne tiden var det voldsom interesse for \u00f8konomiske problemer og foreningen klarte \u00e5 f\u00e5 satt problemene under debatt. Til tross for den utvidelse av Samfunnets virksomhet som ble satt i verk i 1930-\u00e5rene, var ikke foreningen blitt noen virkelig yrkesorganisasjon. For \u00e5 ivareta sine \u00f8konomiske interesser innenfor organisasjonssamfunnet fant derfor mange kandidater det n\u00f8dvendig \u00e5 melde seg inn i andre fagorganisasjoner. De fleste var imidlertid lite forn\u00f8yd med det som ble gjort og oppn\u00e5dd i disse organisasjonene. Dette ga st\u00f8tet til omleggingen i 1955 og den veksten i foreningen som fulgte deretter. Senere har foreningen ogs\u00e5 nok en gang skiftet navn. S.: Enhver forening med respekt for seg selv har en spesiell dag som jubileumsdag. Hvordan er det med oss? EBo: Jeg vet ikke om det foreligger noe spesielt vedtak om dette, men i 1930-\u00e5rene ble det innf\u00f8rt en praksis med \u00e5 regne levetiden tilbake til den f\u00f8rste foreningen i 1908, men samtidig knytte dagen til 30. november 1932 da foreningen fikk navnet Sosial\u00f8konomisk Samfunn. Med denne miksingen skulle da v\u00e5r egentlige jubileumsdag i \u00e5r v\u00e6re 30. november S.: Du har nevnt en rekke likheter mellom de forskjellige blomstringsperiodene. Finnes det noen fremtredende ulikheter? EBo: Det finnes ihvertfall flere omr\u00e5der hvor den siste blomstringsperioden skiller seg fra de tidligere. Jeg tenker s\u00e6rlig p\u00e5 universitetsl\u00e6rernes oppslutning om foreningens virksomhet, oppslutningen om kronefester og medlemmenes alminnelige interesse for sosiale aktiviteter. Til tross for iherdig innsats b\u00e5de fra de skiftende hovedstyrer og enkeltpersoner har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 bl\u00e5se skikkelig liv p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Personlig ser jeg dette som negative trekk ved v\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende virksomhet. Mitt \u00f8nske for 75-\u00e5rs jubileet er derfor at medlemmene i mellomtiden inntar en mer positiv holdning til de sosiale aktiviteter, slik at vi i 1983 kan f\u00e5 en virkelig jubileumsfest. NYTT FRA NSF forts. fra side 11. H\u00f8stsemesteret er tradisjonelt meget arbeidskrevende for tillitsmennene og sekretariatet, ikke minst p\u00e5 grunn av h\u00f8stkonferansen. Det gjenst\u00e5r n\u00e5 et etterutdanningskurs i nytte kostnadsanalyse som vil bli holdt p\u00e5 Blindern i tiden november. Kursprogram er rykket inn annet sted i bladet og vil derfor ikke bli kommentert i detalj her. Programmet er utarbeidet i samarbeid med Sosial\u00f8konomisk institutt og inneholder et variert emnevalg. I tr\u00e5d med tidligere kurs av samme type har kurskomit\u00e9en lagt vekt p\u00e5 \u00e5 relatere teoriene til problemer i dagliglivet. Vi regner med at oppslutningen om kurset ogs\u00e5 denne gang vil bli god. Etter medlemsm\u00f8tet, 31. oktober, som vil omhandle nasjonalbudsjettets prognoser, kommer jubileumsfesten og dernest generalforsamlingen som vil bli holdt 30. november. Oppslutningen om generalforsamlingen har tradisjonelt v\u00e6rt d\u00e5rlig. Det ville v\u00e6re nyttig om flere m\u00f8ter i \u00e5r, s\u00e5 kryss av i almanakken. Den tradisjonelle festen for nyutdannede kandidater vil i \u00e5r bli holdt 14. desember. Til slutt en henstilling til dere alle. La ikke jubileums\u00e5ret g\u00e5 up\u00e5aktet hen. Slutt opp om jubileumsfesten. Dere er hjertelig velkommen Odd Skuggen. Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n15 Statistisk Sentralbyr\u00e5 gjennom de siste 25 An') AV DIREKT\u00d8R PETTER JAKOB BJERVE STATISTISK SENTRALBYR\u00c5 Utviklingsarbeidet i Byr\u00e5et de siste 25 \u00e5r har v\u00e6rt sterkt preget av bestrebelser p\u00e5 \u00e5 samordne den offisielle statistikk innenfor enhetlige systemer av definisjoner, begreper og grupperinger. Tyngdepunktet i utviklingsarbeidet er etter hvert forskj\u00f8vet fra den \u00d8konomiske statistikken til statistikken for menneskelige og sosiale sider ved samfunnet. Byr\u00e5et har ogs\u00e5 Pit ansvar for analyse- og forskningsvirksomhet. Dette har hele tiden v\u00e6rt utpreget empirisk orientert. Den raske utviklingen som fant sted innen statistikkproduksjon og forskning i l\u00f8pet av perioden ble muliggjort ved at de elektroniske datamaskiner ble tatt i bruk fra slutten av 1950-\u00e5rene. Red. 1. Innledning. I den siste 25-\u00e5rsperiode har det skjedd en markert \u00d8kning i behovene for statistikk, samtidig med at kravene til statistikken er blitt betydelig skjerpet p\u00e5 flere omr\u00e5der. Dette gjelder ikke minst kvalitetskravene. Disse omstendighetene har v\u00e6rt sterkt be-. stemmende for hovedlinjene i den statistiske utvikling som har funnet sted i l\u00f8pet av perioden. Bruk av statistikk til analytiske form\u00e5l, bl.a. i numeriske modeller, setter store krav til integrasjon og konsistens. For A im\u00f8tekomme disse krav har utviklingsarbeidet i perioden v\u00e6rt sterkt preget av bestrebelser p\u00e5 \u00e5 samordne den offisielle statistikk innenfor enhetlige systemer av definisjoner, begreper og grupperinger. Dette arbeidet er n\u00e6rmere omtalt i avsnitt 2. \u00d8kt engasjement fra myndighetenes side i \u00f8konomisk planlegging og annen samfunnsplanlegging, reiste krav om b\u00e5de mer fullstendig statistikk og mer aktuell statistikk. I den f\u00f8rste del av perioden ble hovedvekten lagt p\u00e5 A bygge ut den \u00f8konomiske stati- 1) Artikkelen er en sterkt forkortet utgave av kapittel VI i Byr\u00e5ets jubileumspublikasjon. Statistisk Sentralbyr\u00e5 100 Ar (SOS nr. 28). Lesere som \u00f8nsker en mer fyldig oversikt, kan f\u00e5 det ved A lese det nevnte kapittel. Petter Jakob Bjerve ble cand. oecon. 1941, dr.philos i Oslo Han var univ.stip. i sosial\u00f8konomi og byr\u00e4sjef i Finansdepartementet Direkt\u00f8r i Statistisk Sentralbyr\u00e5 siden Visiting prof. ved Stanford University, California Finansminister Han har v\u00e6rt r\u00e5dgiver i \u00f8konomiske og statistiske sp\u00f8rsm\u00e5l i en rekke utviklingsland. stikk, slik det er n\u00e6rmere beskrevet i avsnitt 3. Under den seinere del av perioden \u00f8kte interessen for de menneskelige og sosiale sider ved samfunnet. Dette forte til at tyngdepunktet i utviklingsarbeidet ble forskj\u00f8vet over til dette statistikkomr\u00e5de. Dette er n\u00e6rmere behandlet i avsnitt 4. I tillegg til produksjon av statistikk f\u00f8ler Byr\u00e5et ogs\u00e5 ansvar for analyse- og forskningsvirksomhet p\u00e5 visse felter hvor dette faller naturlig. Denne virksomhet har s\u00e6rlig foreg\u00e5tt innen Forskningsavdelingen og Sosiodemografisk forskningsgruppe og er omtalt i avsnitt 5. Den raske utvikling som fant sted b\u00e5de innen statistikkproduksjon og forskning i l\u00f8pet av perioden, ble muliggjort ved at de elektroniske datamaskiner ble tatt i bruk fra slutten av 1950-\u00e5rene. For A kunne utnytte datateknikken best mulig, var det n\u00f8dvendig for Byr\u00e5et A satse sterkt p\u00e5 metode- og systemutvikling i databearbeidingen. Dette er emnet for siste avsnitt. 2. Samordning av statistikken. Form\u00e5let med samordningen var A \u00f8ke mulighetene for A sammenlikne statistikk for ulike omr\u00e5der og for ulike perioder, og dermed gj\u00f8re statistikken mer tjenlig for brukerne. De viktigste midlene som ble brukt for A samordne statistikkproduksjonen, var nasjonalregnskapet, statistiske standarder og sentrale registre over bedrifter og personer. Nasjonalregnskapet fastlegger definisjoner og grupperingsprinsipper for den statistiske m\u00e5lingen av hovedst\u00f8rrelser p\u00e5 de fleste omr\u00e5der av \u00f8konomien. Systemet klarlegger ogs\u00e5 definisjonssammenhenge- 14 Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n16 ne mellom slike st\u00f8rrelser. I hele perioden gikk Byr\u00e5et bevisst inn for d innarbeide nasjonalregnskapsbegrepene i prim\u00e6rstatistikken for de ulike omr\u00e5der av \u00d8konomien. Utviklingen av statistiske standarder gikk parallelt med et tilsvarende arbeid p\u00e5 internasjonalt plan. I FN's og andre internasjonale organers regi har det i etterkrigstiden v\u00e6rt gjort et betydelig arbeid med internasjonale grupperingsstandarder p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Standardene for Norge har stort sett hatt de internasjonale standardene som monster. I samband med Folketellingen 1950 ble det for f\u00f8rste gang i Norge utarbeidd en Standard for n\u00e6ringsgruppering, som etter hvert ble tatt i bruk i all statistikk der gruppering etter n\u00e6ring er av interesse. En ensartet standard for varegruppering til bruk i all statistikk der gruppering etter arten av varen er aktuell, har det enn\u00e5 ikke lykkes \u00e5 n\u00e5 fram til. P\u00e5 dette omr\u00e5det er det internasjonalt to ulike standarder. Den ene er utarbeidd av FN og tar f\u00f8rst og fremst sikte pd \u00e5 danne grunnlaget for statistikken over utenrikshandelen (SITC). Den andre, som kalles Brussel-nomenklaturen, er en standard utarbeidd av Tollsamarbeidsr\u00e5det i Brussel med sikte p\u00e5 \u00e5 skulle brukes som grunnlag for de enkelte lands tolltariffer (CCCN). Det er utformet norske versjoner av disse standarder, som brukes i statistikken over utenrikshandelen. Alt fra begynnelsen av perioden ble det gjort fors\u00f8k p\u00e5 d samordne varespesifikasjonen i statistikken over utenrikshandelen og i industristatistikken. Et viktig framsteg ble gjort i 1961 da varenomenklaturen i industristatistikken, p\u00e5 samme m\u00e5te som i handelsstatistikken, ble basert pd Brusselnomenklaturen. I de seinere \u00e5r er det gjort nye fors\u00f8k pd samordne varespesifikasjonene for de to statistikkomr\u00e5der, men det er enn\u00e5 for tidlig \u00e5 si hvilke resultater det vil gi. I 1956 ble det utarbeidd en Standard for handelsomr\u00e5der. En geografisk grupperingsstandard av en annen karakter er Standard for kommuneklassifisering. I denne blir kommunene f\u00f8rt sammen i grupper eller typer, som hver for seg er karakterisert ved at de er noenlunde homogene med omsyn til visse kjennemerker. Standarden har vist seg nyttig blant annet i valgforskning, d\u00f8delighetsanalyser og i unders\u00f8kelser av flyttebevegelsene. Viktige eksempler p\u00e5 andre grupperings standarder er Standard for yrkesgruppering, som bygger p\u00e5 en internasjonal standard utarbeidd av Den internasjonale arbeidsorganisasjon, Standard for gruppering av sykdommer, skader og d\u00f8ds\u00e5rsaker, bygd p\u00e5 tilr\u00e5dinger fra Verdens helseorganisasjon og Standard for utdanningsgruppering, som ble tatt i bruk ved Folketellingen 1970 og som seinere ble innarbeidd i den l\u00f8pende undervisningsstatistikk. Disse standardene har v\u00e6rt nyttet p\u00e5 mer avgrensede omr\u00e5der av statistikken. En helt tilfredsstillende gjennomf\u00f8ring av de prinsippene som Standard for n\u00e6ringsgruppering bygger Sosial\u00f8konomen nr p\u00e5, ville i praksis ikke ha v\u00e6rt mulig uten ved hjelp av et bedrifts- og foretaksregister. F\u00f8rst etter at hver enkelt bedrift var plassert i en bestemt n\u00e6ringsgruppe i et slikt register, og dette registeret ble nyttet p\u00e5 alle statistikkomr\u00e5der, kunne en v\u00e6re sikker p\u00e5 at n\u00e6ringsfordelingene ble helt sammenliknbare. Med utgangspunkt i Bedriftstellingen 1953 ble det i 1956 opprettet et sentralt bedrifts- og foretaksregister, dvs. et register som skulle vedlikeholdes av et sentralt organ i Byr\u00e5et, og som skulle brukes av alle fagkontor med behov for register av denne type. I 1964 ble det i Byr\u00e5et opprettet et sentralt personregister med entydig og permanent identifikasjonsnummer (f\u00f8dselsnummer) for hver enkelt person registrert som bosatt i Norge. Registeret har b\u00e5de statistiske og administrative formdl. Da Byr\u00e5et gikk inn for oppretting og l\u00f8pende vedlikehold av et sentralt personregister, var det s\u00e6rlig de statistiske muligheter en tenkte p\u00e5. Opprettingen av sentrale bedrifts- og personregistre til bruk ved utarbeidingen av all offisiell statistikk som krever slike registre, og innf\u00f8ringen av faste identifikasjonsnummer i disse registrene, var en forutsetning for at et arkivstatistisk system kunne bygges ut. Etter hvert som f\u00f8dselsnummeret ble tatt i bruk i administrative datasystem, \u00f8kte ogs\u00e5 mulighetene for d utnytte administrative data til statistiske formdl. Den samordning som skjedde ved utarbeiding og bruk av felles standarder, registre o.1. la ogs\u00e5 grunnlaget for samordning mellom ulike typer av unders\u00f8kelser innen samme statistikkomr\u00e5de. Denne utviklingen, sammen med utbyggingen av den l\u00f8pende statistikk mellom tellingene, f\u00f8rte blant annet til at de fullstendige tellingene skiftet karakter. Tellingsopplysningene kunne n\u00e5 avgrenses f\u00f8rst og fremst til det som var n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne lage regionalstatistikk. 3. Den \u00f8konomiske statistikken. De viktigste framstegene i perioden var ikke den videre utbygging i bredden enda om den var ganske betydelig men bestod i en rekke til dels fundamentale forbedringer av kvalitativ art. S\u00e5ledes ble offentliggj\u00f8ringen etter hvert sterkt framskyndet, og det ble beregnet og offentliggjort forel\u00f8pige tall p\u00e5 stadig flere omr\u00e5der av b\u00e5de den \u00e5rlige statistikk og korttidsstatistikken. Denne aktualiseringen karakteriserte s\u00e6rlig utviklingen i 1950-\u00e5rene. Seinere ble oppmerksomheten mer konsentrert om andre sider ved kvaliteten av statistikken spesielt den indre sammenheng mellom tallene og betydningen av \u00e5 ha totaltall for de enkelte n\u00e6ringer. Korttidsstatistikken. De alvorligste svakhetene vurdert ut fra konjunkturanalytiske behov og etterkrigstidens behov for aktuelle nasjonalregnskapstall, var mangelen pd 15\n\n\n\n17 m\u00e5neds- eller kvartalsindekser for lagerutviklingen og for investeringene i anlegg, bygninger, maskiner og annet produksjonsutstyr. Etter et betydelig forarbeid lyktes det A komme fram til et sett av kvartalsivse lagerindekser offentliggjort fra og med 1951 som etter hvert skulle vise seg \u00e5 bli til stor hjelp i konjunkturanalysene. Alt fra 1953 kunne Byr\u00e5et offentliggj\u00f8re kvartalstall for nasjonalregnskapet. En ordrestatistikk ble offentliggjort fra 1958 og en m\u00e5nedlig statistikk over byggevirksomheten ble offentliggjort av Boligdirektoratet fra 1946, og overtatt av Byr\u00e5et i F\u00f8rst i 1965 lyktes det \u00e5 f\u00e5 til en kvartalsstatistikk over planlagt og gjennomf\u00f8rt investering i industrien. I 1974 fikk vi enda en viktig forbedring av grunnlaget for konjunkturoverv\u00e5kingen ved at Byr\u00e5et begynte A offentliggj\u00f8re et s\u00e5kalt konjunkturbarometer. Engrosprisindeksen ble i 1952 vesentlig omlagt idet omfanget ble utvidet, tallet p\u00e5 representantvarer sterkt \u00f8kt og grupperingen endret i samsvar med standarden for varegruppering. Samtidig tok Byr\u00e5et til med A publisere indekstall etter varenes anvendelse. Levekostnadsindeksen ble ogs\u00e5 revidert i I 1960 ble levekostnadsindeksen erstattet av en konsumprisindeks som skulle dekke forbruket som helhet. Konsumprisindeksen ble i 1969 grundig revidert, blant annet ble grupperingen av varene lagt om slik at den kom i samsvar med gjeldende standard for varegruppering. I samme periode ble indeksene for utenrikshandelen samordnet med fastprisberegningene i nasjonalregnskapet. Norsk korttidsstatistikk kunne i dag ha ligget p\u00e5 et sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5 i internasjonal m\u00e5lestokk dersom den ikke i begynnelsen av 1970-\u00e5rene hadde blitt rammet av to administrative systemendringer som fikk alvorlige f\u00f8lger for statistikken. Den ene var at overgangen fra omsetningsskatt til merverdiavgift i 1970 rev bort datagrunnlaget for m\u00e5nedsindeksen over detaljomsetningen. Den andre var at vi ved inkorporeringen av syketrygden i folketrygden i 1971 mistet den m\u00e5nedlige statistikk over sysselsettingen som var sentral i konjunkturanalysen og en hovedst\u00f8tte ogs\u00e5 for nasjonalregnskapet. Det lot seg forholdsvis snart gi0- re A beregne en ny detaljomsetningsindeks om enn ikke like god basert p\u00e5 direkte datainnhenting. Men forst n\u00e5 ser det ut til at det skal lykkes A f\u00e5 opprettet et nytt administrativt system, som kan gj\u00f8re det mulig \u00e5 utarbeide sysselsettingsstatistikk tilsvarende den vi mistet. N\u00e6ringsstatistikken. Grunnmaterialet fra jordbrukstellingene forel\u00e5 fram til 1969 i en form som gjorde det vanskelig A utnytte mer framskredne utvalgsmetoder. F\u00f8rst ved tellingen i 1969 ble denne vansken overvunnet ved at EDB-teknikk ble tatt i bruk. Tellingsmaterialet ble dermed et mer fleksibelt register for utvalgsunders0- kelsene. Med utgangspunkt i Skogbrukstellingen ble det satt i verk en \u00e5rlig utvalgstelling for driftsutgiftene i skogbruket. For jaktstatistikken ble sm\u00e5viltjakten dekket ved oppgaver fra et tilfeldig utvalg av dem som betalte vilttrygdavgift. Utvidelsen av den \u00e5rlige industristatistikken med nye grupper var kommet langt i 1951 og ble f\u00f8rt videre i \u00e5rene etterp\u00e5. Fra 1963 omfattet statistikken hele industrien. Varespesifikasjonen i denne statistikken ble endret flere ganger i l\u00f8pet av perioden, og s\u00e6rlig ved omleggingen i 1961 ble det oppn\u00e5dd langt bedre samsvar enn tidligere mellom varespesifikasjonen for produksjon, r\u00e5stofforbruk, innf\u00f8rsel og utf\u00f8rsel. F\u00f8rst da bedrifts- og foretaksregisteret ble opprettet (jfr. avsnitt 2), fikk en grunnlag for \u00e5 supplere den \u00e5rlige fullstendige tellingen av \u00abstore\u00bb bedrifter med en utvalgsunders\u00f8kelse av sm\u00e5bedriftene. Overgang til EDB-basert register seinere gjorde det mulig \u00e5 hente visse hovedtall for sm\u00e5bedriftene blant annet sysselsetting og omsetning direkte fra registeropplysningene. En vesentlig kvalitetsforbedring skjedde i 1972 da det lyktes \u00e5 f\u00e5 i stand en bedre samordning av produksjonsoppgavene og oppgavene til regnskapsstatistikken for industrien. Ogs\u00e5 p\u00e5 andre felter av n\u00e6ringsstatistikken fant det sted utbygging og forbedringer. Fra 1973 ble elektrisitetsstatistikken vesentlig forbedret. En \u00e5rlig varehandelsstatistikk basert p\u00e5 bedrifts- og foretaksregisteret ble gjennomf\u00f8rt fra Videre ble samferdselsstatistikken vesentlig utvidet og forbedret i l\u00f8pet av perioden. Fra 1970 ble store deler av statistikksystemet bygd ut med statistikk over virksomheten p\u00e5 kontinentalsokkelen. Utvidelsene og forbedringene i den \u00e5rlige n\u00e6ringsstatistikk var delvis betinget av at det med lengre mellomrom ble foretatt fullstendige tellinger for nesten alle n\u00e6ringer. Fiskeritellinger ble s\u00e5ledes holdt for 1960 og 1971, skogbrukstellinger for 1957 og 1967 og bedriftstellinger for 1952, 1963 og Disse tellingene gav ogs\u00e5 en vesentlig bedre statistikk over lokalsamfunnet og nye opplysninger om n\u00e6ringer som hadde v\u00e6rt d\u00e5rlig dekket med \u00e5rlig statistikk. Dette gjelder spesielt de tjenesteytende n\u00e6ringene som bedriftstellingene kastet nytt lys over. Finans- og regnskapsstatistikken. For finansstatistikken ble det i 1950-\u00e5rene glennomf\u00f8rt en radikal omlegging. Det ble utarbeidd standarder for definisjoner og grupperinger av finansobjekter og sektorer, og disse ble etter hvert innarbeidd blant annet i balanseoppstillinger b\u00e5de for kredittinstitusjoner, den offentlige sektor og resten av norsk \u00f8konomi, som fikk betegnelsen \u00abAndre norske sektorer\u00bb. Fra og med 1955 lot det seg gj\u00f8re \u00e5 stille opp et \u00e5rlig finansielt totalregnskap for hele Norge, der summen av alle fordringer og av all gjeld var kryssgruppert etter kreditor- og debitorsektor i den 16 Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n\n\n20 skript. Form\u00e5let har i begge tilfeller v\u00e6rt \u00e5 vinne st\u00f8rre innsikt i hvordan internasjonale konjunkturvekslinger p\u00e5virker den norske \u00f8konomi. Skatteforskning. Byr\u00e5ets skatteforskning var i f\u00f8rste del av 25-\u00e5rsperioden sterkt orientert mot praktiske skattesp\u00f8rsm\u00e5l. Etter at den n\u00f8dvendige kompetanse var bygd opp, ble beregninger og utredninger for Finansdepartementet, for stortingskomit\u00e9er og for de politiske partier i Stortinget en sentral oppgave. For opposisjonspartiene betyr dette at de i skattesp\u00f8rsm\u00e5l kan disponere et utredningsapparat som st\u00e5r fritt i forhold til regjeringen. For \u00e5 \u00f8ke beredskapen og lettere kunne foreta de beregninger som det oftest er sp\u00f8rsm\u00e5l etter, har skatteforskningsgruppen utviklet flere o skattemodeller\u00bb (regneprogrammer) for standardberegninger ved hjelp av EDB. I alt fire slike programmer er i bruk. Som tjenesteyting overfor allmennheten utgir Byr\u00e5et Aktuelle skattetall. Denne publikasjonen kom f\u00f8rste gang ut i 1965 og har siden 1970 v\u00e6rt utgitt \u00e5rlig. Publikasjonen Det norske skattesystem, som gir en oversikt over norske skatteregler, ble sendt ut f\u00f8rste gang i 1958 og har seinere kommet i flere ajourf\u00f8rte utgaver. \u00d8konomisk vekst og utvikling. Gjenreisings\u00e5rene etter krigen var preget av sterk interesse for studier av \u00f8konomisk vekst. Som grunnlag for slike studier ble de viktigste nasjonalregnskapsserier beregnet bakover fra 1930 til 1900 og seinere til 1865, samtidig som de ble supplert med beregninger av realkapital og nasjonalformue. Resultatene er publisert og analysert blant annet i publikasjonen \u00d8konomisk utsyn og Langtidslinjer i norsk \u00f8konomi (SOS nr. 16). Et arbeid av en litt annen karakter var Norges \u00d8konomi etter krigen (SOS nr. 12), som kom ut i Denne publikasjonen gav en detaljert dokumentasjon av norsk \u00f8konomisk etterkrigshistorie, med en rekke analytiske innslag. Publikasjonen representerte et krafttak som Byr\u00e5et seinere ikke har maktet \u00e5 gjenta. Makro\u00f8konomisk modellbygging. Ett av siktepunktene for det opplegg som ble valgt for nasjonalregnskapet, var d gi grunnlag for utvikling av modeller for kryssl\u00f8psanalyser (input-outputanalyser). Etter et omfattende dataarbeid gjennom mange \u00e5r kunne Byr\u00e5et i 1960 sende ut en st\u00f8rre publikasjon (SOS nr. 9) med kryssl\u00f8pstall for \u00e5ret 1954 sammen med en redegj\u00f8relse for kryssl\u00f8psanalysens metoder og muligheter. Et forel\u00f8pig gjennombrudd i modellutviklingen kom i 1960, da Byr\u00e5et avsluttet arbeidet med MODIS I, bygd p\u00e5 de detaljerte kryssl\u00f8pstall for 1954 (MO- DIS = Model av DISaggregert type). Modellen ble f\u00f8rste gang brukt ved utarbeidingen av nasjonalbudsjettet for 1961 og langtidsplanen En forbedret versjon, MODIS II, ble ferdig til bruk i MODIS III kom i 1967, men hadde relativt sm\u00e5 endringer i \u00f8konomisk innhold i forhold til MODIS II. I 1973 kom s\u00e5 MODIS IV, som er det forel\u00f8pige sluttstadium i denne modellutviklingen. MODIS IV er i mye en videref\u00f8ring av de to foreg\u00e5ende modellene, men er lagt om i samsvar med det nye system for nasjonalregnskapet, og det er lagt vekt p\u00e5 at de konkrete virkemidler i den \u00f8konomiske politikken skal kunne finnes igjen som variable i modellen. I tillegg til MODIS har Byr\u00e5et i dag ansvaret for MSG-modellen (MSG = Multi-Sectoral Growth). Denne modellen, som s\u00e6rlig egner seg for studier av n\u00e6ringslivet under \u00f8konomisk vekst, ble opprinnelig utviklet av professor Leif Johansen ved Sosial\u00f8konomisk institutt omkring 1960 og ble fra midten av 1960-\u00e5rene brukt av Finansdepartementet i langtidsprogramarbeidet, spesielt til de s\u00e5kalte perspektivanalysene. Til bruk ved inntektsoppgj\u00f8ret v\u00e5ren 1966 ble mo-. dellen PRIM (PRIM = PRis-Inntekts-Modell) utviklet. Den var s\u00e6rlig utformet med tanke p\u00e5 d forh\u00e5ndsberegne virkningene p\u00e5 priser og inntekter av alternative utfall av et inntektsoppgj\u00f8r. Siden 1974 er den avl\u00f8st av en spesiell versjon av MODIS IV. Befolkningsanalyse og befolkningsprognoser. Statistisk Sentralbyr\u00e5s sterke tradisjoner i analyse av befolkningsdata ble fulgt opp og intensivert i tiden etter den andre verdenskrigen. En viktig milepel var to publikasjoner fra \u00e5rene 1961 og 1965 (SOS nr. 10 og nr. 13), som gav en samlet oversikt over norsk befolkningshistorie gjennom de siste 100 \u00e5r. Etter at gruppen for sosiodemografisk forskning var opprettet, ble arbeidet med modeller for befolkningsframskrivinger sentralt for denne. Gruppen arbeider b\u00e5de med beregningsgrunnlaget, modellutformingen og testing av de grunnleggende hypoteser. Hittil har gruppen s\u00e6rlig studert regionale variasjoner i fruktbarheten, d\u00f8delighetens variasjoner med alder, ekteskapelig status og yrke og motiver for flytting mellom kommuner. Ved siden av rent demografiske forhold har Sosiodemografisk forskningsgruppe studert befolkningens forhold til arbeidsmarkedet. Siktepunktet er d utvikle prognosemodeller for arbeidskraftstilbudet. Det har s\u00e6rlig v\u00e6rt arbeidd med analyser av kvinners yrkesdeltaking, men det p\u00e5g\u00e5r forskning i flere retninger. I 1974 ble publikasjonen Sosialt utsyn 1974 utgitt. Dette er f\u00f8rste utgave av en publikasjon som p\u00e5 en mer oversiktlig m\u00e5te enn f\u00f8r framstiller foreliggende statistikk over menneskelige og sosiale forhold. Sosial\u00f8konomen nr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a63ec0e-d36d-4fe9-bb29-7319d75e7ed2"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Uklart-om-renteokningen-er-den-siste-143918b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:44Z", "text": "# Uklart om rente\u00f8kningen er den siste\nOslo (NTB): Norges Bank satte onsdag opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 5,25 prosent. Det er sjuende gang i \u00e5r at sentralbanken hever renten.\n\nOppdatert: 12.des.2007 14:31\n\nPublisert: 12.des.2007 14:12\n\nI begrunnelsen for rentehevingen sier banken ikke noe om rentetoppen n\u00e5 er n\u00e5dd eller om det vil komme ytterligere et kvart prosentpoeng til v\u00e5ren.Derimot begrunner banken hvorfor den totalt sett ikke har funnet det riktig \u00e5 holde renten uendret.\n\nIgjen er det veksten i norsk \u00f8konomi, \u00f8kende inflasjon, ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft og husholdningenes forbruk som har v\u00e6rt utslagsgivende. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdb08842-02bb-4d95-96f0-71f4983529aa"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/B%26H_Airlines", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:46Z", "text": "# B\\&H Airlines\n\n\n\nB\\&H Airlines Boeing 737-400 (model 734)\n\n**B\\&H Airlines** var et flyselskap fra Bosnia-Hercegovina med hovedkontor i Sarajevo.\n\nFlyselskapet ble grunnlagt 12. august 1994 som *Air Bosna*.^(\\[1\\]) Selskapet hadde sin siste flygning 11. juni 2015.^(\\[2\\]) Luftfartslisensen ble trukket tilbake 2. juli 2015.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e42c869-59a7-4f68-a267-8ea37d3ea89b"}
+{"url": "https://chicida.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00081-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:15Z", "text": "# Strange Fruit\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n## Status: ledig\n\n\u2022December 15, 2010 \u2022 2 Comments\n\nHar levert oppgaver. Ferdig. Tror jeg, h\u00e5per jeg. Gjenst\u00e5r \u00e5 f\u00e5 en karakter, s\u00e5 kan ikke sette \"Bac.\" foran navnet mitt helt enda. Er veldig viktig med s\u00e5nt i \u00d8sterrike. Ringte til et legekontor en gang og spurte etter Fru Etternavn, og fikk streng beskjed av sekret\u00e6ren at det var \"Fru Mag. Etternavn\". Mag = Magister, det var den laveste graden en kunne oppn\u00e5 f\u00f8r Bachelor ble innf\u00f8rt i landet. Alts\u00e5 betyr tittelen \"Mag.\" ikke s\u00e5 mye mer enn at du har studert. Noe jeg trodde var en selvf\u00f8lge n\u00e5r er jobber som lege.\n\nJeg trodde jeg skulle ha s\u00e5 kjempemasse tid. Med trening, swahilitimer og diverse frivillige engagement (jeg er visst blitt en s\u00e5nn kjempeengagert en) er livet som arbeidsledig travlere enn jeg hadde trodd. Men litt Mad Men er det tid til. Det er tross alt snart jul. Ellers har jeg (takket v\u00e6re blogrebellen) endelig funnet ut hvem de fantastiske danserne fra Gotan Project sin video er: Les Twins. \u00c5 kunne bevege seg slik. Holy balony.\n\n## Tips til oppgaveskriving\n\n\u2022October 27, 2010 \u2022 4 Comments\n\nSom dronningen av skippertak er jeg kanskje ikke den beste personen til \u00e5 gi andre tips om oppgaveskriving, men et par triks har jeg l\u00e6rt i l\u00f8pet av de siste \u00e5renes harde innspurter. Siden tiden f\u00f8r leveringsfrist pleier \u00e5 v\u00e6re den tiden jeg skriver prokrastineringsposter p\u00e5 bloggen kan dette kanskje v\u00e6re en slags positiv ny vri?\n\n\\* Finn et sted der du greier \u00e5 skrive. For meg er dette en lesesal p\u00e5 et bibliotek i byen uten internett, som ligger i passe avstand hjemmefra(ikke s\u00e5 langt borte at jeg ikke gidder \u00e5 dra dit, men langt nok borte til at jeg m\u00e5 ta med niste og ikke kan stikke hjem i lunsjen)\n\n\\* Pakk med god niste. Lag supergod middag kvelden f\u00f8r og ta med rester. Det hjelper p\u00e5 motivasjonen \u00e5 ha gresskar-curry eller tomatsalat med mozzarella som premie etter fullf\u00f8rt f\u00f8rste skrive\u00f8kt. Og det hjelper p\u00e5 lommeboken \u00e5 ta med niste.\n\n\\* Tving deg ut av huset, s\u00e5 tidlig som mulig. Jeg trenger avtaler. Om du er mer samvittighetsfull enn meg(og har fullere lommebok), avtal frokost med en venninne p\u00e5 en caf\u00e9 n\u00e6r lesesalen din. Jeg har avtalt \u00e5 jobbe frivillig en time eller to p\u00e5 morgenen for en organisasjon jeg h\u00e5per vil ansette meg en gang i fremtiden. Da kan jeg ikke sende melding \u00e5 si \"\u00e6\u00e6h, forsovet meg litt, utsette en time..?\"\n\n\\* Dette er kanskje min greie, men for meg hjelper det \u00e5 v\u00e6re opptatt. Jeg trenger \u00e5 fylle kalenderen med avtaler, s\u00e5 jeg ikke kan lure meg selv med tanker som \"om jeg ser den buffy-episoden n\u00e5 kan jeg jo skrive litt i kveld i stedet..\" Jeg skriver ikke om kvelden. Ikke f\u00f8r jeg m\u00e5m\u00e5m\u00e5m\u00e5, og det er noen uker til enda. Om jeg er opptatt hele kvelden er jeg n\u00f8dt til \u00e5 skrive om dagen.\n\n\\* erkl\u00e6r en tid av dagen som \"fritid\". Denne tiden har du ikke lov til \u00e5 ha d\u00e5rlig samvittighet for \u00e5 ikke skrive. Du skal i stedet gj\u00f8re andre ting, og det skal v\u00e6re g\u00f8y. Sport, gitartimer, hva som helst. \u00c5 drive med noe en liker der en ser fremgang hjelper p\u00e5 den indre hateren som sier \"jeg kan ingenting\\! Jeg kommer aldri til \u00e5 fullf\u00f8re oppgaven min eller graden min eller f\u00e5 en jobb eller bli fotograf for National Geographic eller l\u00e6re persisk eller ta over verden\\!\". Da kan du i hvertfall svare \"men jeg kan st\u00e5 p\u00e5 hodet uten hjelp av veggen\\!\"(det kan jeg, nemlig\\!)\n\nTell 'em Jay Smooth\\! \n\n## 24 timer Paris\n\nSophia bor i en liten leilighet i 5. etasje midt i Montmartre. Hun er kunststudent, har store brune \u00f8yne, og en katt. Leiligheten er full av planter og rare lamper, og p\u00e5 veggen henger et innrammet bilde av Serge Gainsbourg. I barene langs gaten utenfor sitter par og drikker r\u00f8dvin, hun med sigaretten mellom fingrene, han med fl\u00f8yelsjakke. Jeg g\u00e5r forbi en ostebutikk og et creperia. Paris er en eneste stor, deilig klisj\u00e9.\n\n\n\nDet begynner \u00e5 bli m\u00f8rkt og jeg f\u00f8lger nesen oppover, i h\u00e5p om \u00e5 finne et sted med utsikt over byen. Jeg havner i en sky av italienske turister som synger \"bella ciao bella ciao\" som bare italienere kan, og holder p\u00e5 \u00e5 snuble i en haug med miniatyreifelt\u00e5rn som en gateselger har lagt ut til salgs p\u00e5 bakken. Jeg er endt opp der alle turister ender opp p\u00e5 varme sommerkvelder i Paris, ved Sacre Coeur.\n\n\n\nManglende franskkunnskaper og generell uvitenhet om b\u00e5de landet og byen skal ikke f\u00e5 ta knekken p\u00e5 min ud\u00f8delige tro p\u00e5 at *jeg*, som eneste utenlandske bes\u00f8kende, *ikke* er en turist. Ikke her, ikke noe sted. Jeg forviller meg nedover mot sentrum igjen i h\u00e5p om \u00e5 \"oppdage\" noe som det ikke er bilde av p\u00e5 halvparten av postkortene fra Paris. Jeg plukker meg ut en trapp ved en finere uterestaurant, og tar frem lavbudsjetts-middagen min \u2013 sm\u00f8rbr\u00f8d mekket p\u00e5 et kj\u00f8kken i Z\u00fcrich samme morgen. Gjestene ved restauranten er alle pent kledd, jeg pr\u00f8ver \u00e5 gjette hvem som er lokale og hvem som er turister. Jeg legger ekstra merke til en av kellnerne, i skjorte og dressvest blir alle menn penere. Sympatisk smil. P\u00e5 tide med dessert, hjemmelaget sveitsisk sjokoladekake. Tviler sterkt p\u00e5 at de der nede f\u00e5r bedre mat. Kellneren min svinger seg mellom bordene.\n\n\n\nTo eldre menn m\u00f8tes p\u00e5 trappen min. Den ene b\u00e6rer p\u00e5 en gitar, den andre p\u00e5 et alkoholproblem han tydeligvis har hatt noen \u00e5r. Jeg hadde tatt ham for \u00e5 v\u00e6re uteligger hadde han ikke v\u00e6rt s\u00e5 elegant kledd. Franskmenn. Jeg f\u00e5r \u00f8yenkontakt med den ene kellneren, som smiler lurt mens to tyske turister pr\u00f8ver \u00e5 bestille kaffe p\u00e5 haltende fransk. Desverre feil kellner. Siste rett, to aprikoser og en fiken, blir proviant p\u00e5 veien hjem til Sophias leilighet i Montmartre. Det er den med den gr\u00f8nne d\u00f8ren, det lille kj\u00f8kkenet og utsikten til bakg\u00e5rden. Selvf\u00f8lgelig.\n\n## ..30 armhevinger senere\n\n\u2022October 15, 2010 \u2022 4 Comments\n\n*(Advarsel: denne posten handler om trening, hvor mye jeg har trent i det siste og om at trening er noe av det aller beste og fineste og t\u00f8ffeste som finnes p\u00e5 jord. Ever. For eva-evah. Om det h\u00f8res kjedelig ut anbefaler jeg \u00e5 heller stikke bort til Sonja og v\u00e6re med p\u00e5 Quiz. Jeg vet, jeg sier ifra en runde for sent. Muahahahaha.)*\n\nJa. Dere leste riktig. Jeg greier 30 armhevinger. Flere om jeg har treneren til \u00e5 pushe meg. Men jeg tar 30, daglig, alene f\u00f8r frokost. I'M AN ANIMAL\\!\\! S\u00e5 for de som har lurt p\u00e5 hvorfor jeg ikke har blogget p\u00e5 en stund(og det gj\u00f8r meg fryktelig glad at noen lurer p\u00e5 d\u00e9t), jeg har trent i hele sommer. Ikke overdrevet engang. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 treningsleir til Frankrike og trent p\u00e5 morgenen i kald kald morgendis, og trent p\u00e5 ettermiddagen i het het ettermiddagssol. En uke lang. Og det var fantastisk\\! Ogs\u00e5 har jeg v\u00e6rt p\u00e5 treningsleir her i Wien. Egentlig skulle det v\u00e6re en helg, men siden gjestene fra Frankrike kom tidligere enn planlagt gjorde vi en uke utav det. Vi er alle fanatiske. Det ryktes at vi er en sekt. Det er ikke s\u00e5 langt i fra. Og det aller beste: min plan om \u00e5 matche meg med Buffy i buff-ness er i ferd med \u00e5 lykkes, jeg er centimeter ifra \u00e5 greie denne:\n\nDet kommer til \u00e5 bli tidenes partytriks.\n\n## Fra Gummi-Tarzan til Jill of the\u00a0Jungle\\*\n\n\u2022May 25, 2010 \u2022 10 Comments\n\nDet er sommer i Wien, og jeg har en ny hobby. (Jeg trenger ingen unnskyldning for \u00e5 skrive s\u00e5 ofte/sjeldent jeg vil p\u00e5 bloggen har jeg bestemt meg for, men om jeg skulle trengt det, ville dette v\u00e6rt unnskyldningen.)\n\nDen nye hobbyen min er en kampsport som jeg er blitt s\u00e5 begeistret for at jeg har begynnt hver dag med muskel\u00f8velser de siste ukene. Dette etter \u00e5 ha innsett at jeg er noe s\u00e5 til de grader svakelig. Jeg har alltid v\u00e6rt relativt slank, og som kvinne er det jo ingen vits i \u00e5 trene om en ikke skal slanke seg. Jeg har fremdeles litt magemuskler etter min periode som kroppsfiksert ten\u00e5ringsjente der jeg hadde misforst\u00e5tt at situps ikke fjerner fett. Men armmuskler? Nope. F\u00f8rste treningen tok resten av gruppen 40 kollektive armhevinger, jeg greide ikke en. one. numero uno. Jeg kommer halvveis ned til bakken, og der er det stopp. Gummi-Tarzan er mitt navn.\n\nMen n\u00e5 har jeg et nytt m\u00e5l. Vi hadde en super\u00fcbertrener fra Sveits p\u00e5 bes\u00f8k i helga som trente oss(jeg stod opp kl. 7 i g\u00e5r for \u00e5 trene, er s\u00e5 imponert over meg selv at jeg benytter enhver anledning til \u00e5 fortelle dette), og han skulle ha oss til \u00e5 la oss falle strakt fremover fra st\u00e5ende posisjon, lande p\u00e5 knyttnevene(vi trener p\u00e5 parkettgulv), ta en armheving og kaste oss opp i st\u00e5ende posisjon igjen. Alts\u00e5 den dagen jeg kan dette skal det i hvertfall brukes som partytriks. Frem til den tid \u00f8ver jeg fremdeles p\u00e5 den ene armhevingen.\n\n\\* Buffy the Vampire Slayer er mye kulere enn Jill of the Jungle, men Buffy har dessverre verdens teiteste navn.\n\n## Nyforelska\n\n\u2022April 22, 2010 \u2022 2 Comments\n\nDet skulle ikke v\u00e6re et dramatisk brudd. Vi var begge enige, vi var ferdige med hverandre. Det var fint, vi er fremdeles glade i hverandre, men vi har visse personlighetstrekk som bare ikke harmonerer. Jeg var over deg, og glad for \u00e5 starte et nytt liv. Jeg hadde til og med en ny kandidat i sikte, en jeg har v\u00e6rt skeptisk til lenge, men som jeg hadde begynnt \u00e5 tro kunne v\u00e6re den riktige for meg, om enn kun i en periode.\n\nMen s\u00e5 kom v\u00e5ren, med hormoner, solskinn og piknik i parken. Og jeg husker hvorfor jeg forelsket meg i deg da vi f\u00f8rst m\u00f8ttes. Jeg har ikke sett innsiden av en T-bane p\u00e5 flere uker, jeg sykler rundt p\u00e5 leiesyklene dine, kj\u00f8rer longboard ved kanalen din, drikker utepils med gamle venner, spiller frisbee med nye. En kamerat fra den andre siden av kloden har bestemt seg for \u00e5 flytte hit for \u00e5 bli bedre kjent med deg, andre venner melder om spontanbes\u00f8k, er jo praktisk, at du er her midt p\u00e5 kontinentet.\n\nMen skal dette fungere over lengre tid m\u00e5 forholdet v\u00e5rt endres p\u00e5 visse punkter: \n\u2013 Du m\u00e5 ansette meg, i en stilling jeg liker. \u20ac7,50/t for en studentjobb der jeg er like utbyttbar som en robot er det flere som kan tilby meg \n\u2013 Jeg trenger pusterom. Der jeg bor n\u00e5 kan jeg invitere n\u00f8yaktig to gjester f\u00f8r det begynner \u00e5 bli klaustrofobisk. Et kj\u00f8kken stort nok til \u00e5 invitere alle jeg vil p\u00e5 r\u00f8dvin og sene samtaler. Kan du gi meg det? \n\u2013 Jeg vil ikke lenger godta de delene av personligheten din som har plaget meg mest tidligere. Et par uvaner kan jeg leve med, r\u00f8ykingen, og grettenheten, det er slik du er, det er ok. Men rassismen, det at du gir folk ulike sjanser utifra hvilken hudfarge de har, der m\u00e5 noe endres. Jeg er klar over at du ikke kan endre deg over natten, men vil du v\u00e6re Min by, ikke bare en langvarig fl\u00f8rt, da m\u00e5 du v\u00e6re forberedt p\u00e5 at det er noen ting jeg ikke kan godta.\n\nJeg er ikke noen som forelsker seg lett, jeg er for glad i d\u00e9t \u00e5 slippe unna forpliktelser. Men n\u00e5r jeg f\u00f8rst har bestemt meg for \u00e5 starte et lengre forhold med noen er jeg heller ikke redd for \u00e5 investere i forholdet. S\u00e5 ingen fare, problemene v\u00e5re skal vi nok greie \u00e5 jobbe med, jeg er i hvertfall klar til innsats.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6744628b-3671-4d48-aa52-bad240453675"}
+{"url": "http://kristinangelina.blogspot.com/2011/03/svenskens-nye-assistent.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:23Z", "text": "## l\u00f8rdag, mars 19, 2011\n\n### Svenskens nye assistent\n\nSvensken har endelig f\u00e5tt seg en etterlengtet assistent p\u00e5 kj\u00f8kkenet\\! Kona har nemlig lite \u00e5 bidra med p\u00e5 den fronten, men svigermoren hans visste r\u00e5d og ga oss derfor en KitchenAid i bryllupsgave. Jippi\\! Jeg er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 lykkelig, siden den er superfin \u00e5 se p\u00e5...\n\n \n\n\n \nI dag har han pr\u00f8vekj\u00f8rt den og laget pizzabunnen til verdens beste pizza:\n\n \n\n\n \nMmmm... Italiensk pizza med parmaskinke, pinjekjerner, oliven, ruccola,\u00a0\n\ngod olivenolje og maldonsalt.\n\n \n\n\n \nAnbefales\\!\u00a0\n\nHer skal l\u00f8rdagskvelden brukes til \u00e5 skru sammen IKEA-m\u00f8bler. Vi f\u00e5r nemlig en overnattingsgjest neste helg og som nevnt tidligere er gjesterommet v\u00e5rt fullt av diverse oppussingsprosjekt og annet rot. Dermed m\u00e5 det ryddes, sorteres og omm\u00f8bleres og de uferdige prosjektene m\u00e5 flytte ut i boden. N\u00e5 lurer du gjerne p\u00e5 n\u00e5r de da skal bli gjort ferdig n\u00e5r de flyttes ut av syne og det lurer jammen jeg p\u00e5 ogs\u00e5. Holder en knapp p\u00e5 at \u00e5nden kommer over meg igjen n\u00e5r v\u00e5ren kommer..\u00a0\n\nDet skal ihvertfall bli herlig med et st\u00f8rre skrivebord, en til bokhylle og en hylle med plass til oppbevaringsbokser og ikke minst gleder jeg meg til \u00e5 se gulvet igjen\\! N\u00e5 er det bare \u00e5 krysse fingrene for at alle skruene fra IKEA er med i pakken og at monteringen g\u00e5r lekende lett..\n\n \nGod l\u00f8rdagskveld folkens\\!\n\nMinimenina kl. \n\n19:22 \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nHildemor sa...\n\nGralla med ny kitchen maskin, den er bare supergod:). \nPizzaen s\u00e5g fantastisk ut, her var det ogs\u00e5 l\u00f8rdagspizza i g\u00e5r:). \nLykke til med skruing:) \nKlem Hilde\n\n 20 mars, 2011 10:46 \n\n\n\n Minimenina er en jente p\u00e5 29 \u00e5r som er mamma til verdens herligste lille gutt og gift med verdens beste svenske. Jeg er lidenskapelig opptatt av interi\u00f8r og elsker \u00e5 pusse opp b\u00e5de hus og m\u00f8bler. Litt hekling, sying og andre syslerier blir det ogs\u00e5. Litt av det kan du se her p\u00e5 bloggen min :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc6d30b1-5891-4d77-b91f-25241b941ad5"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/na-kan-mobil-gps-en-bli-svaert-presis/186370", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:51Z", "text": "\n\n# N\u00e5 kan mobil-GPS-en bli sv\u00e6rt presis\n\nForskere har funnet en billig m\u00e5te \u00e5 gi n\u00f8yaktighet ned til centimeteren. Se hvordan det fungerer her.\n\n - Kommentarer (7)\n - Finn Jarle Kvalheim\n - 8\\. mai 2015 - 05:30\n\nGPS-mottakerne v\u00e5re har g\u00e5tt gjennom flere endringer gjennom \u00e5rene. Den viktigste endringen er kanskje at de har f\u00e5tt plass i mobiltelefonene v\u00e5re, og at mobilene med tiden har f\u00e5tt hjelp fra mobilnett og tr\u00e5dl\u00f8se nett til \u00e5 gj\u00f8re posisjonering raskere. N\u00e5 kan et nytt stort gjennombrudd v\u00e6re p\u00e5 vei.\n\nForskere ved universitetet i Austin, Texas, kan ha l\u00f8st problemet med un\u00f8yaktige posisjonsdata. **Gjennombruddet kan gi n\u00f8yaktighet ned til \u00e9n centimeter, noe som kan gj\u00f8re GPS aktuelt for veldig mange flere tjenester enn i dag.**\n\n#### Kan f\u00e5 betydning for VR og selvkj\u00f8rende biler\n\nFor eksempel kan man se for seg dette som et ekstra verkt\u00f8y i arsenalet av sensorer og datakraft en selvkj\u00f8rende bil m\u00e5 ha. Det kan ogs\u00e5 bli et verdifullt tillegg til utvidet virkelighet og VR-l\u00f8sninger.\n\nBruker du en karttjeneste p\u00e5 mobilen din i dag, kan det i noen tilfeller v\u00e6re ganske tilfeldig hvor appen plasserer deg. Ved siden av forstyrrelser s\u00e5 som h\u00f8ye bygninger og atmosf\u00e6riske forhold, p\u00e5virkes dette av m\u00e5ten en ordin\u00e6r GPS regner ut avstanden til satellittene. Det er her forskerne har kommet opp med noe nytt, og l\u00f8sningen er i sin helhet programvarebasert. Dermed er den ogs\u00e5 billig \u00e5 ta i bruk.\n\nDe fleste av dagens GPS-l\u00f8sninger mottar tidsinformasjon og en unik kode for hver satellitt. Denne informasjonen brukes til \u00e5 identifisere avsenderen, og til \u00e5 regne ut avstanden mellom mottaker og sender. Satellitten sender ut en l\u00f8pende, tilsynelatende (men ikke helt) tilfeldig kode. Koden er basert p\u00e5 et regnestykke som ogs\u00e5 mottakeren kj\u00f8rer.\n\n#### Slik finner mobilen ut hvor den er i dag\n\nBegge enhetene har alts\u00e5 sin l\u00f8pende tallrekke, som skal inneholde de samme tallene. Ved hjelp av tidsinformasjon fra satellitten, og en presis klokke, justerer mottakeren p\u00e5 genereringen av koden for \u00e5 f\u00e5 de to tallrekkene synkrone. Hvor mye den m\u00e5 justere p\u00e5 dette sier noe om avstanden til senderen. Ved \u00e5 gj\u00f8re det samme for flere satellitter og \u00e5 koble sammen disse dataene kan mottakeren si noe om hvor den er p\u00e5 planeten.\n\nVed siden av brukes det enkelte triks, s\u00e5 som at mobilen vet hvor basestasjonen den er koblet til bor. Hvis den er koblet til Google vet den sannsynligvis hvor de tr\u00e5dl\u00f8se nettene rundt den h\u00f8rer hjemme. Dette gj\u00f8r at mobilen f\u00e5r koblet til raskere, og kan bedre n\u00f8yaktigheten.\n\nSelve mottaket av GPS-signalet i denne prosessen, er det som kalles kodefase-GPS (code phase). Det fungerer greit p\u00e5 kompakte enheter, med kompakte antenner. Men metoden er ikke mer presis enn at den kan gi resultater som har flere meters avvik. I dag bruker blant annet landm\u00e5lere en ganske annen teknikk.\n\nLes mer om GPS og kart i denne Tek Ekstra-saken:\n\n**Slik klarer de \u00e5 gj\u00f8re en rund jordklode flat som en pannekake \n#### Mange korte linjaler etter hverandre\n\nDenne varianten kalles b\u00e6rerfase-GPS (carrier phase), og g\u00e5r ut p\u00e5 at man vet hvilke b\u00e6refrekvenser satellittene bruker til \u00e5 sende ut dataene sine. Satellittene sender et signal ved 1,57 GHz, noe som gir en b\u00f8lgelengde, alts\u00e5 lengde mellom svingningstoppene, p\u00e5 20 centimeter. Hvis man kan finne ut hvor mange ganger signalet svinger p\u00e5 veien mellom avsender og mottaker kan man finne ut den presise avstanden i mellom. Det blir litt som \u00e5 legge ekstremt mange korte linjaler etter hverandre for \u00e5 m\u00e5le en st\u00f8rre avstand.\n\nTidligere har denne teknikken krevd store antenner for \u00e5 fungere skikkelig, og dermed har mobiltelefoner og annet forbrukerutstyr stort sett v\u00e6rt utelukket. Gjennombruddet for forskerne i Texas, er at programvaren deres er avansert nok til \u00e5 f\u00e5 til dette med de kompakte antennene som allerede bor i dagens mobiltelefoner.\n\nL\u00f8sningen skal v\u00e6re mer enn hundre ganger mer presis enn den som brukes i dag, og if\u00f8lge universitetets pressemelding reduseres feilmarginen fra \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 st\u00f8rrelse med en stor bil, til \u00e5 bli p\u00e5 st\u00f8rrelse med en amerikansk fem-cent-mynt.\n\nDemonstrasjon av GPS med centimetern\u00f8yaktighet koblet til en VR-brille.\n\n#### Jobber for \u00e5 f\u00e5 mottakeren bakt inn i mobiler\n\nSelv om dette gjennombruddet er oppn\u00e5dd ved hjelp av programvare, kan man ikke bare installere koden p\u00e5 en hvilken som helst mobiltelefon. Programvaren styrer en spesialisert, men rimelig, GPS-mottaker som forskerne har d\u00f8pt GRID. Forel\u00f8pig er l\u00f8sningen bare testet utenfor telefoner, men det endelige m\u00e5let skal v\u00e6re \u00e5 bake st\u00f8tte for GRID inn i mobile systembrikker.\n\nForel\u00f8pig har forskerne opprettet selskapet Radiosense, og de jobber ogs\u00e5 sammen med Samsung for \u00e5 f\u00e5 den spesielle mottakeren bygget inn i tilbeh\u00f8r som kan festes p\u00e5 mobiltelefonen.\n\nDersom de lykkes kan det alts\u00e5 v\u00e6re et stort skritt for alt fra mobil navigering, til langt mer kreative bruksomr\u00e5der som ellers ville krevet kostbare sensorl\u00f8sninger og kanskje tilpasninger i omgivelsene for \u00e5 bli presise nok.\n\n**Skal du navigere mye utend\u00f8rs trenger du uansett en mobiltelefon som fungerer godt i solen. Ta en titt p\u00e5 samletesten av 19 mobiler i str\u00e5lende v\u00e5rsol.**\n\n(Kilder:\u00a0news.utexas.edu via factor-tech.com, trimble.com, Wikipedia)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46f7bc85-85c6-4e5f-8fb8-dec177a25ecd"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/12-aaring_saksokt_av_riaa/1840", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:34Z", "text": "# 12-\u00e5ring saks\u00f8kt av RIAA\n\n - Tor Henning Ueland\n - 10\\. sep. 2003 - 08:37 Endret 15. juni 2006 - 09:56 \n\nRIAA krevde i f\u00f8rste omgang et mye st\u00f8rre bel\u00f8p enn det som det ble enighet om tilslutt, jentas mor m\u00e5 \"bare\" ut med rundt 2000 dollar i erstatning til RIAA. \n \nFamilien lever i en kommunal bolig i New York og sliter med \u00f8konomien, og derfor er det enda mer overraskende at RIAA i hele tatt ikke trakk kravet sitt n\u00e5r dem fikk vite hvem dem saks\u00f8kte. Noe som igjen viser at de ikke sparer noen for \u00e5 vinne kampen mot fildelerene. \n \nRIAA lover at de neste i listen som skal i retten skal m\u00e5tte betale enda mer, og de truer n\u00e5 med \u00e5 begynne \u00e5 saks\u00f8ke europeiske fildelere. \n \n** Data Programvare\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe4dfcef-7aee-4b95-8ffb-3f2211666a7d"}
+{"url": "https://snl.no/J%C3%B6ns_Jacob_Berzelius", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:10Z", "text": " - F\u00f8dested \n V\u00e4versunda (ca 60 km vest for Link\u00f6ping)\n\n\n\nJ\u00f6ns Jacob Berzelius, ber\u00f8mt svensk kjemiker fra f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet.\n\n## Utdanning og karriere\n\nJacob, som han ble kalt, mistet foreldrene tidlig og hadde en vanskelig oppvekst. Han var interessert i naturfag, men m\u00f8tte liten forst\u00e5else for det i skolen. Han ble allikevel student ved Uppsala universitet i 1796 hvor han utdannet seg til lege. Hans f\u00f8rste jobb var ved kilden i Medevi hvor han bestemte mengden av forskjellige mineraler i kildevannet. I 1802 tok han doktorgraden og ble ansatt ved institusjonen som senere ble Karolinska institutet - f\u00f8rst som ul\u00f8nnet adjunkt, fra 1807 som professor i medisin og farmasi og fra 1810 i kjemi og farmasi. Han trakk seg fra professoratet i 1832 da instituttet ikke fikk universitetsstatus.\n\nI 1809 ble han medlem av Kungliga Vetenskapsakademien og fra 1819 til sin d\u00f8d fast sekret\u00e6r der. Han ble adlet i 1818 og ble friherre (baron) i 1835. Han ble medlem av Svenska akademien i 1837 (stol 5). Dette viser at Berzelius ble h\u00f8yt verdsatt i sin samtid.\n\nHan giftet seg f\u00f8rst som 56-\u00e5ring i 1835 med 24 \u00e5r gamle Elisabeth (Betty) Poppius som var datter av en statsr\u00e5d. De fikk ingen barn.\n\n## Atomvekt og formler\n\nBerzelius var en meget systematisk forsker i en tid hvor kjemien var lite kvantitativ. Antoine Laurent Lavoisier hadde definert et grunnstoff som et stoff som ikke lar seg spalte i enklere stoffer, og han hadde stilt opp en liste med stoffer som han mente var grunnstoffer i 1789. Den tyske kjemiker Jeremias Richter var en pioner i titrering og foreslo i 1792 at syrer og baser reagerte i bestemte proporsjoner, men forslaget ble overh\u00f8rt i hans samtid. Berzelius ble grepet av hypotesen om at forholdet mellom massene av to grunnstoffer i en forbindelse var konstant, og startet et systematisk arbeid for \u00e5 teste hypotesen. Han arbeidet alene p\u00e5 sitt eget kj\u00f8kken, laget sitt eget utstyr og renset og fremstilte selv de kjemikaliene han trengte.\n\nEtter flere \u00e5r, og etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt mer enn tusen analyser av forskjellige oksider og salter, konkluderte han med at hypotesen var korrekt. John Dalton ga i 1807 forklaringen ved sin atomteori. Grunnstoffene reagerer i bestemte proporsjoner fordi grunnstoffene best\u00e5r av atomer med en bestemt, karakteristisk masse. Derfor kan man for hver kjemisk forbindelse skrive en kjemisk formel som best\u00e5r av et lite antall atomer. Han publiserte lister over atomvekter (relativ atommasse) f\u00f8rst i 1814, dernest i 1818 og den siste i 1828 for opp til 28 grunnstoffer. Han foreslo i 1813 \u00e5 bruke forbokstaven i grunnstoffenes navn p\u00e5 latin som kjemisk symbol for grunnstoffet i formelen for en forbindelse - i prinsippet det samme som vi gj\u00f8r i dag. Han var en av de f\u00f8rste som unders\u00f8kte den kjemiske virkning av elektrisk str\u00f8m p\u00e5 saltl\u00f8sninger. Han skapte begrepene allotropi, isomer, polymorfi og innf\u00f8rte betegnelsen katalyse i 1835 og proteiner i 1838.\n\n## Nye grunnstoffer\n\nAllerede i 1803 oppdaget han et nytt grunnstoff han kalte cerium. Grunnstoffet ble ogs\u00e5 funnet av Martin Heinrich Klaproth omtrent samtidig. I 1817 oppdaget han selen som et biprodukt i fremstilling av svovelsyre og i 1829 thorium i et norsk mineral. Berzelius var ogs\u00e5 delaktig i oppdagelsen av litium i 1818 og vanadium i 1831, og han var den f\u00f8rste som isolerte, om enn bare i uren tilstand, grunnstoffene silisium (1810), zirkonium (1824) og titan (1825). Han utarbeidet et system for klassifikasjon av mineraler basert p\u00e5 kjemisk sammensetning i 1814. og var en pioner i forbrenningsanalyse av organiske forbindelser.\n\n## Teori\n\nHva holder atomene sammen i en forbindelse? Berzelius tenkte seg at det skyldes elektriske krefter mellom en positiv og en negativ del av forbindelsen. Ideen fungerte p\u00e5 salter, oksider og andre uorganiske forbindelser, men ikke p\u00e5 organiske forbindelser etter hvert som stadig flere slike forbindelser ble isolert og/eller fremstilt i hans levetid.\n\nMed denne modellen kunne Berzelius ordne grunnstoffene etter voksende elektropositiv karakter. Grunnstoffene kom da i omtrent samme rekkef\u00f8lge som i dag hvor vi ordner grunnstoffene etter standard reduksjonspotensial.\n\n## L\u00e6reb\u00f8ker og \u00e5rb\u00f8ker\n\nBerzelius skrev l\u00e6reb\u00f8ker i kjemi hele livet. Noe av hans forskning ble gjennomf\u00f8rt for \u00e5 klargj\u00f8re uklarheter som han fant n\u00e5r han skrev. Den f\u00f8rste store l\u00e6reboken kom i tre bind 1808\u201318. Etter hvert kom det fire nye og utvidede utgaver. Fra 1821 til 1848 utga han ogs\u00e5 hvert \u00e5r en *\u00c5rsber\u00e4ttelse om Framstegen i Fysik och Kemi*. B\u00e5de l\u00e6reb\u00f8kene og \u00e5rsberetningene ble oversatt til tysk, og begge var toneangivende i kjemiens utvikling lenge etter hans d\u00f8d. De ble ogs\u00e5 oversatt til tysk for en stor del av Friedrich W\u00f6hler.\n\n## Elever\n\nHan underviste ikke bare medisinerstudenter, men ogs\u00e5 andre som bodde i Stockholm deriblant justisministeren Hans Gabriell Trolle-Wachtmeister og prins Oscar. Etter hvert som hans ber\u00f8mmelse steg fikk han elever som siden ble professorer ved kjente universiteter i Tyskland. Han holdt kontakt med dem med brev og fikk p\u00e5 den m\u00e5ten et viktig nettverk for spredning og diskusjon av nye resultater. De mest kjente av elevene var Eilhard Alfred Mitscherlich, Heinrich Rose\u00a0og Friedrich W\u00f6hler. Han etablerte ogs\u00e5 tidlig kontakt med Justus von Liebig.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Pedersen, Bj\u00f8rn. (2016, 6. juli). J\u00f6ns Jacob Berzelius. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/J%C3%B6ns\\_Jacob\\_Berzelius.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cdb28b7-8342-4bb9-aee4-e133789cccc4"}
+{"url": "https://www.bangerhead.no/paco-rabanne-invictus-deo-stick-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:21Z", "text": "# Paco Rabanne \nOm produktet *B005166* \n\nF\u00f8l deg fresh hele dagen med Paco Rabanne Invictus Deodorant.\n\nDuften er skarp, men elegant, og er for en mann som er v\u00e5gal. Deoderanten etterlater din hud med en duft av Paco Rabanne Invictus EdT\\!\n\n| | |\n| ---------- | --------------- |\n| Parfyme: | Eau de Toilette |\n| St\u00f8rrelse: | 75ml |\n\nMer fra Paco Rabanne\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f843b0a3-7e53-4a86-9526-8a2ec4650c80"}
+{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2011/07/et-kreativt-yeblikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:35Z", "text": "## tirsdag, juli 12, 2011\n\n### Et kreativt \u00f8yeblikk\\!\n\n\n\nDet g\u00e5r visst \u00e5r og dag mellom hvert innlegg her i bloggen - og bare s\u00e5nn at det er sagt; det at det faktisk kommer et nytt innlegg n\u00e5, betyr ikke at den trenden er i ferd med \u00e5 brytes... Jeg lover ingenting\\! Men - i dag har jeg faktisk, for f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge, laget et kort s\u00e5nn bare for \u00e5 lage det\\! (Vanligvis lager jeg kun det jeg m\u00e5 lage til Ett trykk og ikke noe mer....) Jeg fikk en lift-utfordring av Anita: en polsk papirkunstner. S\u00e5, her er min variant av kortet hennes:\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n#### 2 kommentarer\n\n\n\n\nS\u00e5 koselig \u00e5 se at du har f\u00e5tt den ber\u00f8mte \"\u00e5nden\" over deg(h\u00f8res egentlig ganske pyton ut \u00e5 f\u00e5 en sv\u00e6r \u00e5nd over seg- akkurat n\u00e5r man skal begynne \u00e5 lage kort....\\!\\!) \n \nMen serrri\u00f8st: \nFor et heeeeerlig kort:O)Herlige sommer farger\\!\\!\\! \n..-og for alle de andre kommentarene jeg ikke har sendt deg, men kun tenkt; Vanvittig flotte lerretsbilder du maler\\!\\!\\! \n \nN\u00e5r du er ferdig med han derran \u00e5nden.....-kan du sende han nordover???? Trenger han for p\u00e5fyll av inspirasjon og skaper-glede:O):O)..( ps; ikke bruk NSB...da rekker jeg ikke \u00e5 bli inspirert f\u00f8r fristen til ettrykk g\u00e5r ut;O) \n \nMen nok tullprat;O).... \n \nH\u00e5per du koser deg i varmen, \u00c5shild:O)... \n \nVarm klem\n\n 23:27 \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\nDette var fint :O)\n\n 00:04 \n\n - \n \n Kule bursdagstekster krever kule motiv\\!\n \n Stemplene fra den nye plata v\u00e5r B01 passer s\u00e5 godt til litt kule kort, syns jeg. Jeg tok et dypdykk i stempelpermene mine og plutselig...\n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "19784296-d9d3-4b06-938d-34b478f1b868"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nye-vegar-for-8-milliardar-kroner-106527b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00334-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:59Z", "text": "# Nye vegar for 8 milliardar kroner\n\nOpptil 8 milliardar kroner kan verta investert p\u00e5 vegane i Hordaland i perioden 2006 til 2009. Det g\u00e5r fram av forslaget til handlingsprogram for Nasjonal Transportplan, som vegdirekt\u00f8r Olav S\u00f8fteland presenterte tysdag f\u00f8remiddag.\n\nJohn Lindebotten\n\n 2. feb. 2005 06:00 \n\n\u2014 Dette er eit sv\u00e6rt godt opplegg, dersom alt vert gjennomf\u00f8rt. S\u00e6rleg er eg n\u00f8gd med den sterte satsinga p\u00e5 Kyststamvegen, seier leiaren i samferdslenmenda i Hordaland, Gustav Bahus, Frp, til Bergens Tidende.\n\nAv store anlegg som kan verta fullf\u00f8rde og opna i denne perioden er Bybana, Ringveg vest, 1. byggjesteg, Halsn\u00f8ysambandet, Austevollsbrua, Hardangerbrua og Jondalstunnelen.\n\nI Bergen sentrum vil Michael Krohns gate, H\u00e5konsgaten og Vaskerelven verta opprusta og det vil verta opprusting av \u00d8stre Nesttunveg.\n\nBerre 2 av dei 8 milliardar kronene kjem fr\u00e5 staten. Resten er bompengar og ulike lokale tilskot.\n\nI tillegg til dei store anlegga ovanfor, vil f\u00f8lgjande veganlegg koma i gang og verta fullf\u00f8rde i perioden 2006-2009:\n\n**E 39**\n\nJektevik-Sandvikv\u00e5g, S\u00f8r\u00e5s-Hop, nye ferjekaiar p\u00e5 Halhjem og i Sandvikv\u00e5g, Gammels\u00e6ter-Nipetj\u00f8rn (Romarheimsdalen). Statens vegvesen har og god von om start p\u00e5 anlegget R\u00e5dal-Svegatj\u00f8rn i perioden. Likeins reknar vegvesenet med start p\u00e5 Eik\u00e5stunnelen i \u00c5sane.\n\n**E 134**\n\nNy veg forbi Rullestadjuvet vert opna.\n\n**E 16**\n\nStrossing av Dalev\u00e5gtunnelen og Helletunnelen mellom Stanghelle og Dale.\n\nFor perioden 2010-2015 f\u00f8resl\u00e5r vegdirekt\u00f8ren f\u00f8lgjande anlegg i Hordaland:\n\n**E 39**\n\nFullf\u00f8ring av veganlegget R\u00e5dal-Svegatj\u00f8rn, opprusting av vegen mellom Vikanes og Romarheim bru.\n\n**E 16/Rv 13:**\n\nTunnel bak Vossevangen og ny veg gjennom forbi Skjervet p\u00e5 strekninga Voss-Granvin.\n\n \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "74cb59f0-053c-4b69-bb42-a6843762183e"}
+{"url": "http://www.affy.no/index.php?groupid=241&contentid=161", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:49Z", "text": "# AFFY har laget hjemmeside for Abilds\u00f8 Fysioterapi\n\n21.12.16 av\n\nAFFY har laget hjemmeside for Abilds\u00f8 Fysioterapi. P\u00e5 hjemmesidene kan du lese om behandlingstilbud, nyheter og kontaktinfo til de ansatte. Se selv p\u00e5\u00a0http://www.abildsofysioterapi.no/\n\ntilbyr en brukervennlig og dermed tidsbesparende publiseringsl\u00f8sning for \u00e5 lage og vedlikeholde ditt firmas hjemmeside. \n \n##### Vi liker \u00e5 lage hjemmesider.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8d4bbba-bd19-4578-ab54-84de5b010505"}
+{"url": "https://snl.no/Ludvig_Find", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:21Z", "text": "# Ludvig Find\n\n Ludvig Frederik Find\n\n 1869\n 1945\n\nLudvig Find, dansk maler, elev ved Kunstakademiet i K\u00f8benhavn 1886\u201388 og deretter av P. S. Kr\u00f8yer. Sammen med vennene F. Ballin og G. F. Clement slo han tidlig i 1890-\u00e5rene inn p\u00e5 et stilisert, symbolistisk maleri med Gauguin som n\u00e6rmeste forbilde, og mottok p\u00e5 en reise i Italia 1893\u201394 ogs\u00e5 sterke inntrykk av ungrenessansen. Etter 1900 dyrket han under fransk innflytelse en lys impresjonistisk malem\u00e5te. Av hans mange portretter kan nevnes de av Thv. Bindesb\u00f8ll (1891, Kunstmuseet), Anna Larssen (1896), Thv. Erichsen (1897, Hirschsprung), Mogens Ballin (1913), L. A. Ring (1921), Th. Stauning (1923), Johannes V. Jensen (1927).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdba5500-42c5-48e2-8b5e-fd36bdb54979"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/intervju-telenorligaen-hearthstone/185996", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:09Z", "text": "\n\n## \u2013 Dragene kommer til \u00e5 bli en viktig del av Hearthstone\n\nNykommerne i Telenorligaens toppniv\u00e5 mener kortspillet kan bli annerledes n\u00e5r h\u00f8stsesongen starter.\n\n - Espen Jansen\n - 28\\. april 2015 - 12:29\n\nI konkurranseidrett er det alltid noen som er n\u00f8dt til \u00e5 tape for at andre skal vinne, og e-sport er s\u00e5nn sett intet unntak. P\u00e5 samme m\u00e5te er sesonger noe som kommer og g\u00e5r, og der noen spillere m\u00e5 takke for seg, tropper andre opp med ny giv og store ambisjoner. Dette gjelder selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 n\u00e5r Gamer.no og Telenor satser p\u00e5 e-sport, og i Hearthstone-delen av Telenorligaen er det spesifikt to nye ansikt som blir med i \u00f8verste divisjon fra h\u00f8sten av.\n\nDe to, David \u00abkanelsnurr\u00bb Jensen og Jonas \u00abtimbler\u00bb Frich, vet begge hva de vil oppn\u00e5 n\u00e5 som de regnes blant Norges beste Hearthstone-spillere, selv om mye kan forandre seg innen h\u00f8stsesongen sparker i gang.\n\n\n\n### \u00c5 se resultater\n\n\u2013 Det f\u00f8les utrolig godt \u00e5 endelig v\u00e6re her. \u00c5 rykke opp har p\u00e5 en m\u00e5te v\u00e6rt m\u00e5let helt fra begynnelsen av v\u00e5rsesongen, og det er ekstra deilig n\u00e5r man omsider oppn\u00e5r det man har jobbet med over s\u00e5 lang tid. Ikke at det \u00e5 spille Hearthstone er slitsomt p\u00e5 noen som helst m\u00e5te, men man f\u00e5r likevel et l\u00f8ft n\u00e5r man ser resultatene av det man gj\u00f8r, forteller en kvikk Frich.\n\nDette er nok en f\u00f8lelse de aller fleste kan kjenne seg igjen i, og derfor lar jeg meg ikke overraske n\u00e5r Jensen ogs\u00e5 legger ut om sine langsiktige planer og gleden over \u00e5 bli med i det gode selskap. For ham begynte ferden imidlertid enda tidligere. Faktisk var det s\u00e5 tidlig som i fjor h\u00f8st, da den unge sandesokningen vant sin aller f\u00f8rste Hearthstone-turnering, og ble valgt til \u00e5 representere Norge i VM.\n\n\u2013 Etter seieren i VM-kvalifiseringen\u00a0fikk jeg lyst til \u00e5 satse mer p\u00e5 Hearthstone. Bare det \u00e5 komme til verdensmesterskapet\u00a0var selvf\u00f8lgelig en stor opplevelse, men jeg skulle gjerne sett at det gikk bedre i Aserbadsjan. Det virker kanskje litt usympatisk \u00e5 si at en femteplass er et d\u00e5rlig resultat, men jeg merket fort at jeg ville ha mer. S\u00e5nn sett passet det bra at Telenorligaen kom da den kom,\u00a0 innr\u00f8mmer Jensen.\n\n*\u2013 Har du hatt tid til \u00e5 faktisk f\u00f8lge med p\u00e5 de som n\u00e5 skal bli konkurrentene dine i ligaen? Hvem er det\u00a0du ser mest fram til \u00e5 m\u00f8te i duell?*\n\n\u2013 Jeg har da fulgt med litt. \u00abKjeks\u00bb er kanskje den spilleren som har imponert mest \u2013 han sl\u00e5r meg som veldig dyktig, og det skal bli kult \u00e5 kjempe mot\u00a0ham om pokalen. Idet man n\u00e5r et visst niv\u00e5 i Hearthstone tror jeg uansett alle kan sl\u00e5 alle, og s\u00e5nn sett f\u00f8ler jeg at jeg kan gj\u00f8re det bra, konkluderer han.\n\n> Idet man n\u00e5r et visst niv\u00e5 i Hearthstone tror jeg uansett alle kan sl\u00e5 alle.\n> \n> David \u00abKanelsnurr\u00bb Jensen\n\n### Fra Pok\u00e9mon til Hearthstone\n\nI disse dager er ogs\u00e5 den nyeste spillutvidelsen\u00a0Blackrock Mountain i full sving, med en h\u00e5ndfull nye kort, flere spennende temaer og litt att\u00e5t. Spesielt dragekort f\u00e5r et l\u00f8ft, og Frich er helt sikker p\u00e5 at vi f\u00e5r se mange flyvende beist i tiden som kommer:\n\n\u2013 Dragenes tidsalder er definitivt over oss n\u00e5 som Blackrock Mountain snart er ferdig utgitt. Jeg har allerede hatt s\u00e5nn passe grei suksess med en dragebasert Priest, og enda er det mange dragekort som skal komme. Paladin vil definitivt komme godt ut av denne utvidelsen. Det nye legendariske kortet Chromaggus er ekstra spennende s\u00e5nn sett, og sammen med det Paladin-eksklusive Dragon Consort tror jeg man kan ha mye moro framover.\n\nJensen sier seg enig:\n\n\n\n\u2013 Alt i alt vil de nye kortene ha stor innvirkning p\u00e5 spillet, mye p\u00e5 samme m\u00e5te som Curse of Naxxramas hadde \u2013 det er utrolig mye som kan ha endret seg n\u00e5r Telenorligaen vender tilbake i h\u00f8st, sier han.\n\n*\u2013 Men hva synes du om at Blizzard innf\u00f8rer nye kort s\u00e5 ofte? Slik de har holdt p\u00e5 til n\u00e5 er det vel nye utvidelser omtrent hver fjerde m\u00e5ned \u2013 er det bra for spillet at vi stadig f\u00e5r nye ting \u00e5 leke med?*\n\n\u2013 Ja, det vil jeg helt klart si. Jeg kommer jo opprinnelig fra et annet kortspill, Pok\u00e9mon Trading Card Game, og der blir det gitt ut nye kort enda oftere enn i Hearthstone. Noe av det morsomste med denne typen spill er jo det \u00e5 sette sammen nye kortstokker, og jo flere kort man har, jo flere muligheter er det. Det kunne fort blitt kjedelig om det aldri kom noe nytt, forklarer Jensen.\n\n### For moro skyld\n\nFrich forteller at han p\u00e5 sin side ikke spilte med, men bare samlet p\u00e5 Pok\u00e9mon-kort som ung, og utenfor Hearthstone har han ingen direkte erfaring med kortspill av denne typen fra f\u00f8r av. Den unge domb\u00e5singen oppdaget likevel at han hadde et talent i tiden rundt lanseringen av spillets f\u00f8rste utvidelse, Curse of Naxxramas, og siden den gang har han spilt jevnt og trutt for \u00e5 holde formen ved like:\n\n\u2013 Siden begynnelsen har jeg l\u00e6rt meg til at \u00f8velse og trening er det viktigste man trenger for \u00e5 bli god. Samtidig er det essensielt \u00e5 like det man gj\u00f8r, og jeg f\u00f8ler fortsatt at jeg har det moro mens jeg spiller Hearthstone.\n\nSom for \u00e5 poengtere hvor like de to nykomlingene egentlig forteller Jensen igjen mye av det samme:\n\n\u2013 Jeg spiller mest for moro skyld, og kanskje er det det som gj\u00f8r at jeg klarer meg s\u00e5 bra. Med lave skuldre, tankespill og litt bl\u00f8ffing \u00f8nsker jeg \u00e5 leke meg med motstanderen. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 beholde roen n\u00e5r ting ikke g\u00e5r din vei \u2013 det virker riktignok som om dette skjer hele tiden, men det er jo Hearthstone. og det er derfor det er s\u00e5 g\u00f8y, avslutter han lekent.\n\nHearthstone-spillerne som deltar i toppdivisjonen av Telenorligaen til\u00a0h\u00f8sten kjemper om en lukrativ sponsorkontrakt fra Logitech G og Elkj\u00f8p til en verdi av 20 000 kroner.\u00a0Dersom vinnerne har\u00a0eksisterende sponsorkontrakter som ikke lar seg kombinere, endres\u00a0f\u00f8rstepremien til 10 000 kroner. Andreplass f\u00e5r 5000 kroner, mens tredjeplass f\u00e5r 2500\u00a0kroner.\n\n**League of Legends-lagene Jevo og nDurance er ogs\u00e5 klare for opprykk:** \n**\u2013 Vi vil heve niv\u00e5et p\u00e5 f\u00f8rstedivisjon \u00bb**\n\n\u00a0\n** E-sport Telenorligaen: Hearthstone\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99aad2ae-d6c3-4666-9956-6614aa47b5f7"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/1998-04-15-497", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:34Z", "text": "\nFastsatt av bystyret i Oslo 15. april 1998 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) \u00a7 6.\n\n\u00a7 1.*Form\u00e5l*\n\nSaneringsst\u00f8tteordningen er en l\u00f8pende, kommunal bost\u00f8tteordning som skal bidra til \u00e5 redusere den \u00f8kning i boutgifter byfornyelseshusstander f\u00e5r som f\u00f8lge av byfornyelsen. N\u00e6rv\u00e6rende kapittel ber\u00f8rer ikke eksisterende st\u00f8ttemottakeres rett til saneringsst\u00f8tte.\n\n\u00a7 2.*Definisjoner*\n\n| | |\n| -- | ----------------- |\n| a) | *Saneringsst\u00f8tte* |\n\nSaneringsst\u00f8tte er en l\u00f8pende bost\u00f8tteordning for kvalifiserte byfornyelseshusstander. Den fremkommer som differansen mellom husstandens godkjente boutgifter (begrenset av et boutgiftstak) og rimelig boutgift, multiplisert med en n\u00e6rmere bestemt dekningsprosent.\n\nSaneringsst\u00f8tte = (godkjente boutgifter - rimelige boutgifter) x dekningsprosent\n\n| | |\n| -- | ------------------ |\n| b) | *Rimelig boutgift* |\n\nMed rimelig boutgift menes en n\u00e6rmere fastsatt prosentvis andel av husstandens samlede, gjennomsnittlige bruttoinntekt ved de siste to \u00e5rs ligninger.\n\n| | |\n| -- | ------------------ |\n| c) | *Faktisk boutgift* |\n\nMed faktisk boutgift menes faktisk \u00e5rlig husleie.\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------- |\n| d) | *Godkjente boutgifter/boutgiftstak* |\n\nMed godkjente boutgifter her menes faktiske boutgifter inntil et boutgiftstak.\n\nDet settes et tak for hvor h\u00f8ye boutgifter som godtas. Faktiske boutgifter utover boutgiftstaket beregnes det ikke st\u00f8tte for.\n\n\u00a7 3.*Vilk\u00e5r*\n\nFor \u00e5 ha krav p\u00e5 ytelser i henhold til n\u00e6rv\u00e6rende forskrift om saneringsst\u00f8tte for beboere i ny byfornyelse m\u00e5 f\u00f8lgende generelle vilk\u00e5r v\u00e6re oppfylt:\n\n*Hovedregel*\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\) | Det m\u00e5 v\u00e6re inng\u00e5tt utbedringsavtale mellom eier og Oslo kommune om utbedring av eiendommen hvor husstanden bor, og |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------- |\n| 2\\) | Leieforholdet mellom eier og husstanden m\u00e5 v\u00e6re lovlig, og |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------- |\n| 3\\) | Husstanden m\u00e5 oppfylle kravet til botid. |\n\n*Unntak*\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\) | I spesielle tilfeller kan det gj\u00f8res unntak fra kravet om at boforholdet m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 et lovlig (frem)leieforhold. |\n\n*S\u00e6rvilk\u00e5r*\n\nBeboeren m\u00e5 ha valgt \u00e5 fortsette som leietaker etter byfornyelsen.\n\nI spesielle tilfeller kan det gj\u00f8res unntak fra kravet om at boforholdet m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 et lovlig (frem)leieforhold.\n\nByfornyelseshusstander kan komme inn i ordningen i inntil 10 \u00e5r etter byfornyelsen dersom det skjer endringer i forholdet mellom inntekt og boutgifter som gir grunnlag for st\u00f8tte.\n\nSt\u00f8tten begrenses av \u00a7 4, \u00a7 5 og \u00a7 6.\n\n\u00a7 4.*Utm\u00e5ling*\n\nSaneringsst\u00f8tten er behovspr\u00f8vet. St\u00f8tten beregnes p\u00e5 bakgrunn av husstandens boutgifter, samlede inntekt, og antall personer i husstanden. Saneringsst\u00f8tte ytes med 90% av den del av godkjente boutgifter som overstiger rimelig boutgift.\n\nTil grunn for utm\u00e5lingen legges gjennomsnittet av husstandens samlede bruttoinntekt (trygdeavgiftsgrunnlaget) ved de siste to \u00e5rs ligninger. I s\u00e6rlige tilfeller kan l\u00f8pende, dokumenterte inntekter legges til grunn.\n\nBoutgift er den til enhver tid gjeldende husleie.\n\nSom rimelig boutgift regnes 15% av en \u00e5rlig inntekt til og med kr. 50.000 for enslige og kr. 80.000 for husstander p\u00e5 to personer, med tillegg av kr. 10.000 pr. husstandsmedlem ut over to personer. Rimelig boutgift \u00f8ker med \u00f8kende inntekt. For hver p\u00e5begynt \u00f8kning p\u00e5 kr. 10.000 \u00f8ker satsen for beregning av rimelig boutgift med ett prosentpoeng opp til en inntekt p\u00e5 kr. 80.000 for enslige og kr. 110.000 for husstander p\u00e5 to personer, med tillegg av kr. 10.000 pr. husstandsmedlem utover to personer. Deretter \u00f8ker prosentsatsen for hver p\u00e5begynt \u00f8kning i inntekten p\u00e5 kr. 5.000.\n\nDet beregnes ikke saneringsst\u00f8tte av:\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------------------------- |\n| a) | Den del av boutgiftene som overstiger f\u00f8lgende bel\u00f8p: |\n\n| | | |\n| | ----------------------------- | ---------- |\n| | For husstander med \u00e9n person: | kr. 70.000 |\n\n| | | |\n| | ------------------------------- | ---------- |\n| | For husstander med to personer: | kr. 80.000 |\n\n| | | |\n| | -------------------------------------------- | ---------- |\n| | For husstander med tre eller flere personer: | kr. 90.000 |\n\n| | |\n| -- | ----------------------------- |\n| b) | Boutgifter som er lavere enn: |\n\n| | | |\n| | ----------------------------- | ---------- |\n| | For husstander med \u00e9n person: | kr. \u20046.000 |\n\n| | | |\n| | ------------------------------------------ | ---------- |\n| | For husstander med 2 eller flere personer: | kr. 10.500 |\n\nSaneringsst\u00f8tte kan ikke gis dersom st\u00f8ttebel\u00f8pet etter forannevnte bestemmelser blir mindre enn kr. 600 pr. \u00e5r.\n\n\u00a7 5.*Bortfall av st\u00f8tte*\n\nRetten til saneringsst\u00f8tte opph\u00f8rer dersom husstanden fraflytter den bolig vedkommende bodde i p\u00e5 utm\u00e5lingstidspunktet. Unntak kan gj\u00f8res dersom skifte av bolig er n\u00f8dvendig som f\u00f8lge av sykdom, helsemessige \u00e5rsaker eller andre forhold den st\u00f8tteberettigede ikke selv r\u00e5r over.\n\n\u00a7 6.*Avkorting*\n\nDersom beregning av saneringsst\u00f8tten iht. n\u00e6rv\u00e6rende kapittel viser at husstanden f\u00e5r lavere boutgift etter byfornyelse enn f\u00f8r utbedring, avkortes saneringsst\u00f8tten forholdsmessig. Unntak kan gj\u00f8res dersom det foreligger s\u00e6rlige grunner.\n\n\u00a7 7.*Utbetaling*\n\nSaneringsst\u00f8tte gis etter s\u00f8knad. St\u00f8tten utbetales f\u00f8rste gang for den p\u00e5f\u00f8lgende hele m\u00e5ned etter innflytting. Det er et vilk\u00e5r at husstanden samtidig s\u00f8ker statlig bost\u00f8tte, og at denne eventuelle st\u00f8tte utbetales direkte til kommunen, som samordner utbetalingen.\n\nSaneringsst\u00f8tten skal omregnes ved hvert \u00e5rsskifte. Den saneringsrammede skal derfor sende kopi av skatteoppgj\u00f8ret og dokumentasjon p\u00e5 husleien innen utgangen av hvert kalender\u00e5r. Den saneringsrammede er ogs\u00e5 forpliktet til \u00e5 gi melding om enhver endring som kan ha betydning for st\u00f8tteberegningen.\n\n\u00a7 8.*Klage*\n\nVedtak i henhold til n\u00e6rv\u00e6rende forskrift kan p\u00e5klages etter de alminnelige regler.\n\n\u00a7 9.*Administrasjon og rapportering*\n\nBolig- og eiendomsetaten anviser, utbetaler og f\u00f8rer regnskap over ordningene som f\u00f8lger av n\u00e6rv\u00e6rende forskrift. Bolig- og eiendomsetaten utarbeider \u00e5rsregnskap og \u00e5rsmelding som fremlegges for byr\u00e5det. Meldingen skal inneholde en redegj\u00f8relse for hvordan midlene er benyttet og andre forhold av betydning.\n\n\u00a7 10.*Delegasjon av myndighet til \u00e5 gi detaljerte retningslinjer*\n\nByr\u00e5det gis fullmakt til \u00e5 fastsette detaljerte og/eller utfyllende retningslinjer.\n\n\u00a7 11.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft fra vedtakstidspunktet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f846d56-2afd-41c7-84d0-cca487afe199"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/vinn-veikartprogram-med-gps-mottaker/319635", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:50Z", "text": "# Vinn veikartprogram med GPS-mottaker\n\nAutoroute 2006 har detaljerte og ajourf\u00f8rte kart over land og byer i Europa. Den leveres med GPS-mottaker, og er premien i ukens sp\u00f8rrekonkurranse.\n\n - Eirik Rossen\n - 19\\. mai 2006 - 10:59\n\nMicrosoft Autoroute tilbyr detaljerte vei- og bykart over Europa, med oversikt over severdigheter, hoteller, spisesteder, rekreasjonsomr\u00e5der og s\u00e5 videre. Pakken inneholder avanserte verkt\u00f8y for reiseplanlegging. Versjonen som er premien i ukens sp\u00f8rrekonkurranse, leveres med en egen GPS-mottaker, som koples til PC-ens USB-utgang.\n\nDet inneb\u00e6rer at du til enhver tid ser p\u00e5 by- eller veikartet n\u00f8yaktig hvor du befinner deg. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 opp tilleggsinformasjon, for eksempel gjennomsnittshastigheten siden turen begynte, og du f\u00e5r l\u00f8pende anvisninger om hvor du skal kj\u00f8re. Du bestemmer selv om anvisningene bare skal vises skriftlig p\u00e5 skjermen, eller om de ogs\u00e5 skal leses opp av en behagelig talegenerator.\n\nRuteplanleggeren er sv\u00e6rt fleksibel. Du legger inn steder for avgang og ankomst, hvor du vil stoppe underveis, hva slags veier du foretrekker \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5, hvor fort du kj\u00f8rer p\u00e5 de forskjellige veitypene med mer. Du f\u00e5r beregnet total kj\u00f8retid med alle mellomtider.\n\nVeikartene dekker 5,5 millioner kilometer fordelt p\u00e5 27 land. For visning under kj\u00f8ring kan du rotere kartene slik at retningen du kj\u00f8rer i bestandig vises oppover. Du kan videre velge mellom dag- og nattvisning av kartene. Kj\u00f8rer du feil, eller tar en avstikker, er det gjort p\u00e5 et \u00f8yeblikk \u00e5 rekalkulere resten av turen. Databasen over overnattingssteder, spisesteder, severdigheter, minibanker med mer, inneholder over 850 000 oppf\u00f8ringer.\n\n**Prisen p\u00e5 Microsoft Autoroute 2006 med GPS-mottaker, er anslagsvis s\u00e5 vidt over 1300 kroner, inklusiv mva**.\n\nFor \u00e5 vite mer om ukens premie, kan du g\u00e5 til denne siden p\u00e5 leverand\u00f8rens nettsted.\n\nFor \u00e5 vinne denne premien, m\u00e5 du svare p\u00e5 ti sp\u00f8rsm\u00e5l om norske IT-selskaper og deres produkter og tjenester. Svarer du riktig p\u00e5 alle ti sp\u00f8rsm\u00e5lene, kan du bli med p\u00e5 trekningen. Husk at s\u00f8k p\u00e5 digi.no eller allmenne s\u00f8ketjenester kan hjelpe deg hvis du st\u00e5r fast. Og har du svart feil, er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 valget \u00abTa testen en gang til\u00bb.\n\nVinneren av sp\u00f8rrekonkurransen Vinn USB-minne med MP3-spiller og radio, som gikk i uken 12. til 19. mai, ble Kjell Knutsen, revisor.\n\nDenne sp\u00f8rrekonkurransen varer til klokka 11, fredag 26. mai 2006 og er n\u00e5 avsluttet.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15ea4761-8d04-4f32-8f3d-e24566838266"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2010/09/lover-bred-google-tv-lansering-i-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:52Z", "text": "## 8\\. september 2010\n\n### Lover bred Google TV-lansering i 2011\n\nGoogle TV er en Android-basert plattform som vil kombinere tv-innhold, b\u00e5de kringkastet og \u00abon-demand\u00bb, med ulike typer webinnhold. Under IFA-messen i Berlin, fortalte Google-sjef Eric Schmidt at mer eller mindre global lansering i hovedsak vil skje i 2011. \n \nGoogle er avhengig av \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass lokale avtaler med innholdsleverand\u00f8rer f\u00f8r det har noen s\u00e6rlig hensikt \u00e5 lansere Google TV i de enkelte land. I hvor stor grad Google lykkes i \u00e5 f\u00e5 med innholdsleverand\u00f8rer p\u00e5 dette, er fortsatt h\u00f8yst uklart. Men if\u00f8lge Bloomberg.com skal Google ha inng\u00e5tt avtaler med Amazon.com, Netflix og Hulu om video on demand i Google TV. \n \nKilde: digi.no : Personlig teknologi\n\n postet av Jon Hoem kl 20:16 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b8854a4-7299-4f91-b595-ce78c963bad2"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/article/99999999/TEMA/999999930", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:25Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nTema\n\n\n\nVinnere: Erik Hillestad og \u00c5sne Seierstad mottar Neshornprisen for 2016.\n\nAv Bendik Wold (tekst) og Axel Geard Nygaard (foto)\n\nNeshornprisen 2016\n\n\nErik Hillestad og \u00c5sne Seierstad er \u00e5rets vinnere av Klassekampens kulturpris, Neshornet. Prisen ble delt ut under avisas julefest tidligere i desember. Ansvarlig redakt\u00f8r Bj\u00f8rgulv Braanen innledet seremonien med noen generelle betraktninger om upart\u00e5ede hovdyr i familien rhinocerotidae.\n\n\u2013 Neshornet g\u00e5r rett p\u00e5 uansett, med ub\u00f8yelig vilje. Det setter vi pris p\u00e5 i Klassekampen. \u00c5rets prisvinnere st\u00e5r for det de mener, selv n\u00e5r det ikke svarer til tids\u00e5nden. De minner oss om at vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 gj\u00f8re det hjertet forteller oss, sa Braanen.\n\nNeshornprisen:\n\n\u2022 Klassekampens kulturpris, f\u00f8rste gang utdelt i 2003.\n\n\u2022 Best\u00e5r av et diplom og et neshorn i bronse, utformet av billedhogger Christine Aspelund.\n\n\u2022 Tidligere prisvinnere er: Per Petterson (2003), Hanne \u00d8rstavik (2004), Karin Sveen og Ottar Brox (2005), Ebba Wergeland og Dag Seierstad (2006), Cecilie Enger og Jan Erik Vold (2007), \u00c5sa Linderborg og K\u00e5re Lunden (2008), Edvard Hoem (2009), Christine Koht og Geir Berdahl (2010), Karl Ove Knausg\u00e5rd og Solveig Aareskjold (2011), Vigdis Hjorth og H\u00e5kon Bleken (2012), Vanessa Baird og Rune Slagstad (2013), Frida \u00c5nnevik og Ulrik Imtiaz Rolfsen (2014) og Pia Maria Roll og Kaj Skagen (2015).\n\n \nVerneverdig art\n\nErik Hillestad, daglig leder i Kirkelig Kulturverksted, var f\u00f8rstemann til \u00e5 ta imot statuetten. Han f\u00f8lte det n\u00f8dvendig \u00e5 komme med en zoologisk presisering.\n\n\u2013 Ikke er jeg plante-eter, ikke er jeg fryktinngytende, jeg kan ikke engang velte en liten kiosk, og ikke kan jeg hjelpe noen med potensen, vedgikk Hillestad.\n\nIkke dermed sagt at han motsatte seg neshorn-sammenlikningen.\n\n\u2013 Jeg har det til felles med neshornet at jeg har ganske tykk hud. Dess\u00aduten begynner jeg \u00e5 bli en truet og verneverdig art som man ikke s\u00e5 lett f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5.\n\nHillestad har et omfattende internasjonalt arbeid bak seg, og uttrykte \u00f8nske om \u00e5 dele anerkjennelsen med kunstnere \u00abi utsatte land\u00bb.\n\n\u2013 De har vist meg at det fortsatt finnes en dypere hensikt med \u00e5 skape og formidle poesi og musikk, n\u00e5r man titter forbi tallprestasjonenes forgudede verden, sa Hillestad, til kraftig applaus \u2013 mon vi ikke ogs\u00e5 h\u00f8rte plystring \u2013 fra de framm\u00f8tte.\n\n \nUt\u00e5lmodig Seierstad\n\nForfatter \u00c5sne Seierstad, prisvinner nummer to, var s\u00e5 ivrig etter \u00e5 sl\u00e5 kloa i neshornstatuetten at hun entret scenen lenge f\u00f8r det var seremonielt forsvarlig. Hun m\u00e5tte husjes unna for at redakt\u00f8ren skulle f\u00e5 gjengi juryens begrunnelse i fred. Men til slutt var dyret hennes.\n\n\u2013 Jeg likte det du sa om tykk hud. N\u00e5r man stikker hodet opp, m\u00e5 man ta det som kommer, sa Seierstad, som virket overm\u00e5te begeistret for utmerkelsen, enda hun hadde vunnet Brageprisen bare to uker tidligere.\n\nemail@example.com\n\n \nL\u00f8rdag 24. desember 2016:\n\n\n\n#### Vender blikket hjem\n\nN\u00c6RT: \u00c5sne Seierstad har reist til \u00adkonfliktomr\u00e5der over hele verden p\u00e5 jakt etter gode historier. Men hennes to siste historier starter p\u00e5 Oslo vest og i B\u00e6rum.\n\nL\u00f8rdag 24. desember 2016:\n\n\n\nKULTURVERKSTED: Over 40 \u00e5r med musikalsk dialog.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "586bb1d5-e2b8-4852-badc-6db94d010f66"}
+{"url": "https://sml.snl.no/fleksjonskontraktur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:13Z", "text": "# fleksjonskontraktur\n\n fleksj\u02c8onskontrakt\u02c8ur\n\nFleksjonskontraktur, fiksert (fastl\u00e5st) b\u00f8yestilling i et ledd. Leddet kan ikke strekkes helt ut, hverken aktivt eller passivt. Leddfunksjonen p\u00e5virkes sterkt hvis kontrakturen er stor.\u00a0\n\nFleksjonskontrakturer\u00a0kan for eksempel skyldes lammelser, leddgikt, forbrenninger og andre skader. Fysikalsk-medisinsk eller kirurgisk behandling kan bli n\u00f8dvendig.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gjerstad, Leif. (2016, 30. mars). Fleksjonskontraktur. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/fleksjonskontraktur.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93438844-6531-4b2f-b83f-f27b4b5f79ff"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Smabarnsmor-henrettet-182628b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:45Z", "text": "# Sm\u00e5barnsmor henrettet\n\nEn 27 \u00e5r gammel sm\u00e5barnsmor var blant de 13 personene som ble henrettet i Iran onsdag.\n\n 2. jan. 2008 17:37 \n\n\u2013 Verden er blitt vant til at folk henrettes i Iran, tror menneskerettsaktivist Mahmood Amiry-Moghaddam.\n\nNorge innkaller den iranske ambassad\u00f8ren for \u00e5 protestere mot henrettelsen. 27 \u00e5r gamle Rahele Zamani var d\u00f8mt til d\u00f8den for \u00e5 ha drept mannen sin.\n\n\u2013 Vi fikk h\u00f8re i dag morges at hun var blitt henrettet i Evin-fengselet i Teheran. En del folk samlet seg utenfor fengselet etter at de i g\u00e5r fikk h\u00f8re at henrettelsen skulle gjennomf\u00f8res, men det var ikke s\u00e5 mye de kunne gj\u00f8re, sa Amiry-Moghaddam til NTB onsdag.\n\n**\u2013 Vant til henrettelser**\n\nHenrettelsen ble utsatt for to uker siden, trolig fordi saken fikk mye omtale i mediene. Zamani, som var mor til en tre \u00e5r gammel gutt og en fem \u00e5r gammel jente, har selv sagt at hun handlet i affekt etter lengre tids mishandling.\n\n\u2013 Dessverre har det ikke kommet noen offisielle reaksjoner fra verdenssamfunnet som har hatt noen virkning.\n\n\u2013 Det virker som om verdenssamfunnet er blitt vant til at folk blir henrettet i Iran. Dette er veldig negativt. I denne situasjonen b\u00f8r man trappe opp og ikke tone ned reaksjonene, sier Amiry-Moghaddam.\n\n**M\u00e5 reagere**\n\nMenneskerettsaktivisten mener det er p\u00e5 tide med sterkere reaksjoner overfor Iran.\n\n\u2013 N\u00e5r regimet i Iran begynner det nye \u00e5ret med henrettelser fra dag \u00e9n, kan vi i alle fall begynne med v\u00e5re reaksjoner fra dag to. Med det mener jeg at det m\u00e5 innf\u00f8res sanksjoner, enten ved at man mobiliserer sammen med andre EU-land eller p\u00e5 egen h\u00e5nd. Man m\u00e5 gj\u00f8re noe som virker, det hjelper ikke lenger med symbolske protester, framholder Amiry-Moghaddam.\n\n**Barbarisk**\n\nNorske myndigheter protesterer mot henrettelsen av tobarnsmoren. Statssekret\u00e6r Raymond Johansen (Ap) i Utenriksdepartementet kaller handlingen barbarisk.\n\n\u2013 Vi reagerer med forferdelse p\u00e5 at hun er blitt henrettet og at to barn n\u00e5 har mistet foreldrene, sier statssekret\u00e6ren til NTB.\n\nDepartementet vil n\u00e5 innkalle Irans ambassad\u00f8r for \u00e5 uttrykke sitt syn p\u00e5 henrettelsen.\n\n\u2013 Vi protesterte etter henrettelser i Iran ved en rekke anledninger i fjor. 2008 har n\u00e5 startet p\u00e5 en veldig d\u00e5rlig m\u00e5te, sier Raymond Johansen.\n\n**Flere henrettelser**\n\nIranske medier melder at til sammen 13 personer som var d\u00f8mt for narkotikasmugling og drap, ble henrettet i Iran onsdag, skriver Reuters.\n\nIran ligger midt i smuglerruta for opiumsmarkedene i Afghanistan, som er verdens st\u00f8rste produsent av opium. Stoffet brukes til \u00e5 framstille heroin.\n\nOver 3.300 iranske sikkerhetstjenestemenn er drept i kampen mot narkotikahandelen siden Irans islamske revolusjon i 1979. Etter at politiet i juli i fjor trappet opp kampen mot det de kaller umoralsk oppf\u00f8rsel, har antall henrettelser \u00f8kt.\n\nAmnesty International sier Iran er et av de landene i verden som utf\u00f8rer flest henrettelser. Henrettelsen onsdag var det h\u00f8yeste antallet utf\u00f8rt p\u00e5 en dag p\u00e5 lengre tid. 5. september i fjor ble 21 personer hengt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b0d1b49-e3b7-4eba-bd1a-b592ab75ff43"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flytting-av-dukkestue-lekestue/103090", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:28Z", "text": "# Anbud Flytting av dukkestue/lekestue \n\nRegistrert Dato: Fredag 25. Juni 2010\n\nVi har en dukkestue p\u00e5 4 m2 + 2 m2 terrasse (ca. 2 x 3 m) i hagen som vi gjerne skulle ha flyttet til hagen til datteren (barnebarna). Det dreier seg om en hytte som er bygd av snekker, ikke byggesett. St\u00e5r p\u00e5 lecablokker. Avstand mellom husene er ca. 1,5 - 2 km. Det er lett \u00e5 komme til p\u00e5 begge stedene. Vi bor i Drammen, p\u00e5 Konnerud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba1d8f58-3e45-4b17-bb34-0d250cc31f1e"}
+{"url": "http://www.vegasslotsonline.com/no/gratis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:24Z", "text": "# Gratis spilleautomater\n\n\n\nGratis spilleautomater kan spilles av hvem som helst, i hvilken som helst del av verden. S\u00e5 lenge spilleren er koblet til Internett og ikke har intensjon om \u00e5 spille for ekte penger, s\u00e5 kan han eller hun spille gratis online spilleautomater 24/7, uten noen forpliktelser. Videre, s\u00e5 utvikles det ytterligere gratis spilleautomater, for de vanligste brukerplattformene, hver dag. Gratis online spilleautomater er ikke lenger bare for Windows brukere. Spillene er laget for \u00e5 bli spilt p\u00e5 Mac, Windows og Linux maskiner, men ogs\u00e5 i tillegg smarttelefoner med Android eller iOS. Spill har ogs\u00e5 utviklet seg, slik at du ogs\u00e5 n\u00e5 f\u00e5r det til nettbrett og interaktive TVer.\n\nGratis spilleautomater gir deg en pr\u00f8veperiode, f\u00f8r du eventuelt bestemmer deg for \u00e5 sette inn et bel\u00f8p. For \u00e5 finne gratis spill p\u00e5 hjemmesidene til et kasino, se etter \u00f8velsesmodus eller et demo-modus ikon p\u00e5 fremsiden av nettstedet. Slik kan du oppleve all spenningen over ekte penger gratis og du kan til og med f\u00e5 ytterligere bonusspinn.\n\nVegasSlotsOnline.com gir ogs\u00e5 spillere gratis spill. Bare se p\u00e5 listen under. Alle disse spillene er gratis og alle inneholder\"free spins\"funksjonen. Du trenger ikke \u00e5 laste ned noe programvare og du trenger ikke \u00e5 registrere deg for \u00e5 spille. Skulle du g\u00e5 tom for penger, s\u00e5 last nettleseren p\u00e5 nytt, slik at spillet fylles opp med gratis kreditter. Vil vil fortsette \u00e5 oppdatere denne siden med ytterligere spill, s\u00e5 vennligst vurder \u00e5 legge oss til i favoritter eller bruk like / +1 knappene ovenfor.\n\n## Opprettelse av en ny spillekonto\n\nN\u00e5r du finner en gratis spilleautomat som du \u00f8nsker \u00e5 spille, s\u00e5 m\u00e5 du muligens opprette en konto. Dersom du m\u00e5 dette, s\u00e5 er dette enkelt og raskt, siden ingen finansielle detaljer er n\u00f8dvendig for \u00e5 spille gratis spilleautomater. Noen gratis kasinoer for spilleautomater, vil p\u00e5 et tidspunkt be om at du setter inn penger for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 spille. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 spille gratis spilleautomater, s\u00e5 kan du som oftest sette inn s\u00e5 lite som $10, for \u00e5 holde kontoen din aktiv. Men husk at du aldri kan ta ut pengene du vinner i gratis spillene.\n\n## Gratis spilleautomater i omr\u00e5der hvor online pengespill er ulovlig\n\nN\u00e5r et kasino er hindret i \u00e5 tilby innsatser til borgere fra en bestemt region, stat eller et land, s\u00e5 vil de gi gratis spilleautomater i h\u00e5p om at kundene en dag til reise til de godkjente statene eller registrere seg som ekte penge spillere i tilfellet av legalisering. En flott plass til \u00e5 f\u00e5 gratis, men h\u00f8y-kvalitets spilleautomater er igjennom sosiale media applets. Gratis applikasjoner er tilgjengelig p\u00e5 markedsplasser som Google Play til Android, App Store til Apple eller Ovi Store til Nokia. Utallige andre online markedsplasser er brukt av utviklere for \u00e5 vise deres programvare. Brukere delere ogs\u00e5 disse p\u00e5 nedlastnings-sider. Bare husk p\u00e5 at du f\u00e5r denne nedlastingen fri fra informasjonskapsler. De beste programvarene er laget i Flash eller HTML5 for nettlesere.\n\n## Fordelene med \u00e5 spille gratis spilleautomater\n\nBare fordi du er registrert som en kasino spiller, betyr ikke at du m\u00e5 spille for ekte penger hver gang. En av fordelene som du har, er at du kan be om en pauseperiode hvor bare gratis spilleautomater vil v\u00e6re tilgjengelig under din konto. Selv om spilleautomater er de billigste online kasino spillene hittil, s\u00e5 er de ogs\u00e5 de mest spilte. Spilleautomater st\u00e5r for den h\u00f8yeste fortjenesten hos kasinoene, selv om man sl\u00e5r sammen fortjenesten p\u00e5 alle andre spill. Dette betyr at en gjennomsnittlig spiller kan bruke flere hundre kroner i m\u00e5neden, s\u00e5 ikke la deg lure av spilleautomatene. Ved \u00e5 spille demo-versjonen, s\u00e5 vil du fort se om dette var ren markedsf\u00f8ring eller om du virkelig liker spillets programvare.\n\n## Vil spilling av gratis spilleautomater v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 huset?\n\nVed \u00e5 spille gratis spill p\u00e5 en ny spilleautomat, s\u00e5 vil det gi deg bedre innsikt i studiene av dine egne odds. Selv om spilleautomater er et sjansespill, s\u00e5 finnes det spill med smutthull, som du kan med tiden utnytte deg av. Dette skjer med spilleautomater som ikke har en progressive jackpotter, s\u00e5 v\u00e6r p\u00e5 utkikk.\n\nDe mulige kombinasjonene av symboler p\u00e5 hjulet er astronomiske og sv\u00e6rt tilfeldige. Bare et detaljert studie, kan hjelpe deg med \u00e5 finne ut om huset mangler en skikkelig tilfeldighets-generator. Om du ikke har tid, ressurser eller iver til \u00e5 logge alle spilleautomatenes resultater, s\u00e5 bruke heller tiden p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tak i bonuser.\n\nSpilleautomater med mange hjul, har h\u00f8yere sannsynlighet til \u00e5 tildele bonuser. Imponerende f\u00f8rste innsatser bidrar ogs\u00e5, til \u00e5 tiltrekke seg bonuser. For \u00e5 nyte gratis spilleautomater mest mulig, s\u00e5 bruk gevinsten fra andre spill eller lojalitetspoeng fra venner. Disse dagers spilleautomater er en bidrags-ytende faktor i forbrukerpsykologi, s\u00e5 hjulene har en tendens til \u00e5 oppf\u00f8re seg som om jackpotten er blitt truffet. Men n\u00e5r det er sagt, dersom du er blitt godt kjent med spilleautomatene som har f\u00e5 hjul og er lite popul\u00e6re, s\u00e5 kan du l\u00e6re \u00e5 forutse resultatene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a0c1e3f-0a58-462e-adea-fe3f2aa1085b"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lift-stilas-for-maling-av-h%C3%B8y-husvegg-over-felles-garasje/159825", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:47Z", "text": "# Anbud Lift/stilas for maling av h\u00f8y husvegg over felles garasje \n\nRegistrert Dato: Onsdag 03. August 2011\n\nHei. \nVi sammenlikner pris p\u00e5 f\u00e5 hjelp eller \u00e5 gj\u00f8re malingen av et ende-rekkehus selv. \nOm vi skal gj\u00f8re det selv vil vi trenge et stilas (og mest sannsynlig hjelp til \u00e5 sette den opp) eller en lift av noe slag til endeveggen. \nDen er 3 etg, ca 11m brei - og over felles garasjeinngang\\! (legger ved et bilde) \nVi b\u00f8r kunne gj\u00f8re det unna p\u00e5 to dager.. men det kommer selvsakt ann p\u00e5 v\u00e6r. \nForslag og tilbud mottas med glede\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b60af04-bae6-4400-83c8-d30edd8657f4"}
+{"url": "http://docplayer.me/4416625-Copyright-kolbotn-brytevenner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:49Z", "text": "\n\n\n\n2 V\u00e5re sponsorer Imagon AS, Norges Bryteforbund, IL Braatt, Fauske AK, Kolbotn IL, Oslo-Akers hus Brytekrets, Oslo BK og Turn & IL National og Kolbotn Brytevenner. Copyright Vi har sett at i takt med at tilgangen til tekst og bilder er blitt s\u00e5 enkelt gjennom internett, facebook etc s\u00e5 er det ogs\u00e5 blitt st\u00f8rre misbruk ved \u00e5 l\u00e5ne bilder uten at en har spurt den som har opphavsrett om det. Dette gjelder tekst ogs\u00e5 og til og med satsen. Dette har v\u00e6rt en problem innen avisene det foreligger avtaler hvor noen medarbeidere har ansvaret for \u00e5 sette opp tekst og det grafiske bilde ikke kan overtas av journalistene selv om de i dagens l\u00f8sninger kunne gjort det uten problem. Kolbotn Brytevenner S\u00e5 man skal alltid huske \u00e5 ha samtykke til \u00e5 bruke bilde eller tekst hvis det ikke utrykkelig st\u00e5r at det er til fri benyttelse. I tillegg m\u00e5 man s\u00f8rge for \u00e5 skrive navnet til personen som innehar copyrighten.\n\n\n\n3 Nr \u00e5rgang Ansvarlig redakt\u00f8r: Ove Gundersen Mobil : Medarbeidere: Per-kristian St\u00f8vring Tommy Skauen, foto Spesial medarbeider: Svein Haanshuus Design og Layout: Norsk Bryting Ove Gundersen Logo design: Ayna Barlie Gundersen Utgivelse: 8-10 utgivelser per \u00e5r p\u00e5 nettet. Forside foto: Ove Gundersen. B\u00e5rd Fornebo, Ur\u00e6dd med sine to VM gull og logo fra fjor\u00e5rets VM. Annonsering: Henvendelse til redaksjonen. Mye positivt p\u00e5 gang Det har n\u00e5 allerede v\u00e6rt avholdt en del stevner denne sesongen med mye positivt. Med voldsom nysgjerrighet og posivitet fra alle kanter. Men har vi sett det f\u00f8r? P\u00e5 de stevnene som mattekanten har v\u00e6rt tilstede denne sesongen var det utrolig hyggelig \u00e5 se at det var s\u00e5 mange nye dommere og at de allerede n\u00e5 hadde h\u00f8y kvalitet. Og vi ser at mange bruker ferier og sine egne penger for \u00e5 reise til Veteran, Beach og beltebryting VM ene I tillegg bruker klubbene mer og mer penger p\u00e5 egenandeler for sine landslagsut\u00f8vere. Vi kan risiskere \u00e5 m\u00f8te smertegrensen med et brak. Vi b\u00f8r f\u00f8lge n\u00f8ye med \u00e5 ta signalene n\u00e5r de kommer. Sp\u00f8rsm\u00e5let er n\u00e5r grensen n\u00e5s og klubbene og de aktive ikke klarer \u00f8konomien lenger og ut\u00f8verne velger \u00e5 ta utdannelse i stedet. Det siste er et godt valg, men det ville v\u00e6rt fanatstisk hvis vi innen brytesporten hadde klart \u00e5 f\u00e5 til en kombinasjon med idrett og utdanning hand i hand. Mange av v\u00e5re ut\u00f8vere har klart det tidligere. Pekka og Ove Etter lov av 12. mai 1916 om opphavsrett til \u00e5ndsverk er det forbudt \u00e5 mangfoldiggj\u00f8re innholdet i denne bok, helt eller delvis, uten forfatterens tillatelse. Forbudet gjelser enhver form for mangfoldiggj\u00f8ring ved trykking, kopiering, b\u00e5ndinnspilling, video o.l.\n\n\n\n4 B\u00e5rd Fornebo tok sitt andre VM gull \u00c5rets veteran VM ble arrangert i Budapest i Ungarn dagene September. Vi ankom Budapest s\u00f8ndag 9 september, og dro rett til hallen for akkreditering og sjekk av vekt. Hallen konkurransen skulle avholdes i, er visstnok samme hall som neste \u00e5rs senior VM skal arrangeres i. Hallen var ny og flott, men kanskje i minste laget med tanke p\u00e5 \u00e5 arrangere et senior VM. I Budapest J\u00f8rn Melum Vi ble innkvartert p\u00e5 et ok hotell, og maten vi fikk var forholdsvis bra (bortsett fra at St\u00e5le ble matforgiftet). Den norske troppen bestod i \u00e5r fra 4 forskjellige norske klubber. Totalt 13 deltagere hvorav 7 fra Ur\u00e6dd, 4 fra Bod\u00f8, 1 fra Kolbotn og 1 fra Atlas. Det var i \u00e5r flere debutanter, samt at Ur\u00e6dd manglet noen av sine medaljekandidater som bla Morten Hageb\u00f8. De norske deltagerne stilte i B\u00e5rd Fornebo, Ur\u00e6dd etter seieren over svensken. Foto: J\u00f8rn Melum \u00e5r i A-klassen (35-40 \u00e5r), B- klassen (41-45 \u00e5r) og i C-klassen (46-50 \u00e5r). Mandag 10 september var det klart for legesjekk og innveiing for B-klassen. Veiingen ble utsatt med ca en halvtime pga tekniske problemer med datasystemet. Dette b\u00f8r ikke skje p\u00e5 et VM. Trekningen i noen av vektene ble veldig skjev, noe som noen norske brytere m\u00e5tte lide for - og noen andre fikk en liten fordel. Men slik er det med brytingen. Tirsdag 11 september var vi endelig i gang med brytingen, og nedenfor vil de enkelte klassene med norske deltagere og norske resultater bli presentert. B58 kg - B\u00e5rd Fornebo, Ur\u00e6dd - GULL I denne vekta var det 5 deltagere slik at alle skulle m\u00f8te alle, B\u00e5rd trakk den tidligere EMvinneren for senior - Senad Rizvanovic fra Serbia i kamp 1. Serbern har i sin aktive karriere vunnet over bla Jon R\u00f8nningen. B\u00e5rd br\u00f8t her en av sine beste kamper noensinne, og vant 2-1 i perioder (0-1, 2-0, 5-1). Gullkursen var staket ut, og B\u00e5rd vant sine neste 3 kamper mot hhv Schullian GER 2-0 (1-1, 1-0), Szocsik HUN\n\n.\")\n\n5 (skade) og Kleist SWE 2-1 (1-0, 0-1, 1-0). Dermed hadde B\u00e5rd forsvart tittelen fra i fjor, og en ny tatovering m\u00e5 finne sin plass. B\u00e5rd Fornebo har ambisjoner B69 kg - Anders Hammer, Bod\u00f8 - 5.pl I denne vekta var det 7 deltagere. Anders m\u00f8tte sin f\u00f8rste kamp- \u00bc finale - franskmannen Fredric Paul - som tidligere har gull i A76. Anders tapte 0-2 (0-1,0-2). Franskmannen gikk til finale slik at Anders kom inn igjen og direkte i bronsjefinale mot Navasardian RUS. Anders tapte ogs\u00e5 denne 0-2 (0-1, 0-1), og ble dermed nr 5. Anders hadde stor fremgang fra i fjor, og bet godt fra seg i begge kampene. Litt mer trening p\u00e5 egne angrep, s\u00e5 kan en medalje v\u00e6re innen rekkevidde neste \u00e5r. Vekta ble vunnet av Mossetrener Jan Kazprzak fra Polen. Mattekanten. no var en rask tur innom B\u00e5rd Fornebo i Oslo. Han bor i et stort hus som entrepren\u00f8ren selv har bygd om til et tidsriktig og moderne designer hjem. Han tok oss varmt i mot og et m\u00f8te som skulle innbefatte en kort samtale og et par bilder varte i flere timer med hyggelig bryteprat. Og B\u00e5rd fremsto som en meget reflektert person med mange interessante og fremtidsrettede tanker om norsk brytesport.det var som musikk i v\u00e5re \u00f8rer. B\u00e5rd fortalte at han holdt p\u00e5 med brytinga for han syntes fremdeles at det er fantastisk morsomt. Og i tillegg ser han p\u00e5 det som en m\u00e5te \u00e5 sponse de B\u00e5rd Fornebo, Ur\u00e6dd p\u00e5 pallen. Foto:J\u00f8rn Melum. unge p\u00e5 med sparring av en gammel ringrev. Ellers mente han at niv\u00e5et er blitt mye h\u00f8yere de siste \u00e5rene med flere brytere blant deltakerne som b\u00e5de hadde OL og VM gull i tidligere senior mesterskap. Andrzej Wronski og Jimmy Samuelsen var blant disse. Fremtidig m\u00e5l er \u00e5 bli den bryteren som har vunnet flest NM medaljer for senior. For \u00f8yeblikket har han 23 medaljer hvorav 10 er gull, tolv s\u00f8lv og en bronse. Han mangler to for \u00e5 g\u00e5 forbi Tore Hem med sine 24 medaljer. Med B\u00e5rds form vil det ikke bli noen vanskelig oppgave. Pekka og Ove\n\n\n\n6 B76 kg - J\u00f8rn Melum Ur\u00e6dd - 7 pl Denne vekta var stevnets st\u00f8rste uansett klasse med 15 deltagere. J\u00f8rn hadde ikke spesielt god trekning da b\u00e5de fjor\u00e5rs vinner Sokolov RUS og tyskeren Juretzko var p\u00e5 samme side. Tyskeren bryter fortsatt profesjonelt i Bundesliga. J\u00f8rn m\u00f8tte i f\u00f8rste kamp Bullakh fra KAZ i 1/8 dels finale. Denne kampen vant J\u00f8rn p\u00e5 fall i 1 periode, og ja - p\u00e5 hodefall. Neste kamp ventet Russeren Sokolov i \u00bc finalen. Dette ble en tett kamp som J\u00f8rn tapte 2-1 (0-2, 3-3, 0-1). RUS tapte s\u00e5 mot GER i semi finale (0-1,1-2) - slik at det ikke ble flere kamper p\u00e5 J\u00f8rn. GER vant 6-0, 6-0 i finale, mens RUS vant 1-0, 3-0 i bronsjefinale. B85 kg - Martin Dalsbotten, Kolbotn IL og S\u00d8LV - Roy Bakke Andersen, Ur\u00e6dd - 5 pl I B85 var det 11 deltagere. Her m\u00e5 sies at det var noe skjev trekning - noe som gikk i fav\u00f8r av Martin og i disfav\u00f8r av Roy B. Martin gjorde en veldig bra turnering, mens Roy B skuffet noe og endte utenfor finalekamp for f\u00f8rste gang. Martin vant f\u00f8rst 2-1 (2-3, 1-0, 5-0)mot Sipeki HUN i \u00bc finale, og deretter 2-0 (4-1, 1-0)mot Pine USA i semifinale. I finalen skulle Martin m\u00f8te den kjente Finnen Mika Lyyski. Lyyski vant i sin semifinale 2-0 mot Roy B. Martin gjorde en sv\u00e6rt god finalekamp, men m\u00e5tte til slutt gi tapt i 3 periode med 0-1. Dette da han ikke klarte \u00e5 score poeng i overligge. Lyyski har i sin aktive karriere flere medaljer i junior VM / EM. Martin tok da en velfortjent s\u00f8lvmedalje, noe mamma Rita p\u00e5 tribunen satte stor pris p\u00e5. Roy B vant f\u00f8rst 2-0 (7-0, 6-0) mot Venesz HUN i 1/8 finale, deretter 2-0 (1-0, 1-0) mot Sekura POL i \u00bc finale. I semifinale tapte han som nevnt 2-0 (0-3, 0,1) mot Lyyski FIN. Det ble s\u00e5 en bronsjefinale mot nok en Polakk Wisniewski. Roy tapte ogs\u00e5 denne med 2-0 (0-2, 0-1) i perioder til tross for at Polakken ikke tok et eneste steg forover i l\u00f8pet av kampen. Et eksempel p\u00e5 at det ikke gis passivitetsadvarsler i dagens bryting. Onsdag 12 september var det klart for C-klassen. C-120 kg - Hans Kristian Knutsen Bod\u00f8 - BRONSE og Vidar Jensen Bod\u00f8 - 5 pl I denne vekta var det 7 deltagere. Bod\u00f8 stilte med to debutanter. Hans Kristian Knutsen ( s\u00f8nnen til Egil Bamse Knutsen) overrasket stort med en bronsjemedalje. I \u00bc finalen vant han p\u00e5 fall i 1 periode mot Ismayilkhanli KAZ f\u00f8r han i semifinalen tapte p\u00e5 fall mot Jaracsz POL. I bronsefinalen skulle han m\u00f8te klubbkameraten Jensen - som i sin \u00bc finale tapte mot samme Jaracsz fra POL med 0-2 i perioder. Bronse finalen ble da vunnet av Knutsen med 1-0, 3-0 og dermed 2-0 i perioder. Vinner av vekta ble den dobbelte gullvinner fra olympiaden - Andrzej Wronski Polen. Torsdag 13 september var det klart for juniorene i A-klassen. A-63 kg - Geir Larsen Ur\u00e6dd - 5 pl I denne vekta var det ogs\u00e5 7 deltagere. Geir hadde en forrykende f\u00f8rstekamp mot den senere gullvinneren Serebrinnikov\n\n. RUS tapte s\u00e5 mot GER i semi finale (0-1,1-2) - slik at det ikke ble flere kamper p\u00e5 J\u00f8rn.\")\n\n7 A-69 kg - Trond Arild Larsen Atlas - S\u00d8LV Her er det bare \u00e5 sl\u00e5 fast med en gang - s\u00f8lvet skulle v\u00e6rt gull. Det var kun 4 stk i vekta - slik at ogs\u00e5 her skulle alle m\u00f8te alle. Trond m\u00f8tte Samsonov UKR i f\u00f8rste kamp, og tapte denne med 2-1 i perioder. Begge periodene Trond tapte ledet han p\u00e5 poeng til det gjenstod noen f\u00e5 sekunder. Det var synd at det ikke holdt ut, for da hadde Trond hatt gullmedaljen rundt halsen. De to andre kampene vant Trond greit med 2-0 i perioder b\u00e5de mot Sipos HUN og Ramirezlazos USA. A-76 kg Arne Reidar Svendsen Ur\u00e6dd - 5 pl I midten har vi en glad Hans Kristian Knudsen, Bod\u00f8 BK. Foran han har vi dommeren fra Sveits og bak i hvit drakt har vi den dobbelte olympiske mesteren Andrzej Wronski, Polen. Foto: Anders Hammer RUS. Geir tapte 2-1 i perioder (0-6, 7-1,0-1). RUS vant s\u00e5 sin semifinale, og dermed var Geir med igjen - og direkte i bronsefinale mot Abelsson SWE. Her skuffet Geir, og kom aldri i gang med den brytingen vi vet han kan. Geir tapte 0-2 (0-1, 0-3), og ble dermed nr 5. I denne vekta var det 13 deltagere, og Arne Reidar var heldig med trekninga da de antatt beste befant seg p\u00e5 motsatt halvdel. Arne Reidar vant f\u00f8rst 2-1 i perioder mot Sarosi HUN i \u00bc finale. I sin semifinale ble det tap 2-0 i perioder mot Magnusz fra HUN. Da ble det bronsefinale mot Zholamanov KAZ. Her gjorde Arne Reidar en hederlig innsats, men tapte til slutt 2-0 i perioder. Vekta ble vunnet av tidligere verdensmester Jimmy Samuels-\n\n\n\n8 son SWE. A-85 kg Glenn Waksvik Ur\u00e6dd - 5 pl - Thomas Larsen Ur\u00e6dd nr 10 I denne vekta hadde vi visse forh\u00e5pninger til spesielt Thomas, men det var Glenn som overraskende var n\u00e6rmest en medalje. Det var 11 stk i vekta, og begge v\u00e5re trakk samme halvdel. Glenn m\u00f8tte Vasyliev UKR i 1/ 8 finale. Dette ble til slutt en sv\u00e6rt jevn kamp der UKR vant siste periode med 1-0, da Glenn ikke scoret poeng i siste overligge. Glenn tapte da 2-1 i perioder (0-5, 4-4,0-1). Thomas m\u00f8tte Bursin RUS i sin 1/8 finale, og tapte til slutt 2-1 i perioder (0-2, 1-0, 0-2). N\u00e5r s\u00e5 RUS tapte sin neste kamp mot Puksza HUN, var Thomas sl\u00e5tt ut av turneringen. I kampen mellom RUS og HUN s\u00e5 vi for f\u00f8rste og eneste gang i hele VM at det ble delt ut passivitetsadvarsel, og da selvsagt i fav\u00f8r av HUN. Glenn sin banemann fra UKR vant s\u00e5 mot HUN i semi, og s\u00e5 var Glenn klar for rekvalifisering. Glenn vant her 2-0 (6-0, 9-3) mot Wesley USA. Glenn var n\u00e5 klar for Glenn Waksvik, Ur\u00e6dd p\u00e5 banketten. Foto: J\u00f8rn Melum bronsefinale mot Puksza HUN. Dette ble en jevn batalje uten at det helt store skjedde. Glenn tapte 2-1 i perioder (0-1, 1-0,0-1), og ble til slutt nr 5.Vinner av vekta ble Vasyliev fra UKR. A-97 kg - St\u00e5le Abelsen Bod\u00f8 - 10 pl I vekta til St\u00e5le var det 11 stk. St\u00e5le ble dessverre matforgiftet 2 dager f\u00f8r han skulle i ilden. Etter da \u00e5 ha tilbrakt disse 2 dagene p\u00e5 toalettet, var det dessverre ikke mye futt igjen i St\u00e5le. Han tapte 1/ 8 finale mot Simon HUN med 2-0 i perioder. Det var sv\u00e6rt synd for St\u00e5le, for med St\u00e5le i form - hadde resultatet blitt noe helt annet. Heldigvis for St\u00e5le, s\u00e5 fikk de ikke booket om hjembilletten, slik at han stilte i SandVM. Og her vet vi jo hvordan det gikk. Etter at brytingen var over, hadde vi tradisjonen tro v\u00e5r egen bankett. Denne gangen p\u00e5 en ridder restaurant Sir Lancelot - i Budapest. Her var det spising og drikking p\u00e5 ekte middelaldervis. En fra reisef\u00f8lget v\u00e5rt ble til slutt unnet sovende i stedets vinkjeller. Dagen etter var det hjemreise. Nok et veteran VM var slutt, og med flere medaljer til norske brytere. H\u00f8ydepunktet var selvf\u00f8lgelig gullet til B\u00e5rd, men spesielt ogs\u00e5 Trond Arild var sv\u00e6rt n\u00e6rme gullet. Vi aktive sender ogs\u00e5 en takk til v\u00e5re supportere i Fornebo-familien mfl for fantastisk st\u00f8tte fra tribunen. Her er nordmennene i en s\u00e6rklasse, og vi blir lagt godt merke til. Veteran VM 2013 finner sted i Sarajevo, Bosnia. Regner med at vi blir mange deltagere der ogs\u00e5. (til dem som lurer, s\u00e5 betaler vi hele gildet selv.\n\n. N\u00e5r s\u00e5 RUS tapte sin neste kamp mot Puksza HUN, var Thomas sl\u00e5tt ut av turneringen.\")\n\n9 Saori er verdens beste bryter Den japanske bryter Yoshida Saori har nettopp vunnet sitt niende VM-tittel i Strathcona County, Canada, i tillegg til de fire VM titlene hun hadde vunnet i kadetter og juniorer i perioden Saoris imponerende rekord teller ogs\u00e5 tre olympiske titler (2004, 2008, 2012) og gj\u00f8r henne mest vinnende bryter i historien. Siden hun startet i senior klassen i 2002, har Yoshida v\u00e6rt ubeseiret i alle kontinentale mesterskap, VM, Asian Games, og OL. Vi gratulerer Yoshida, s\u00e5 vel som trenere og st\u00f8tteapparat for denne enormee prestasjonen, og vi \u00f8nsker henne lykke til videre i karrieren. Fra 2002 til 20. januar 2008, hadde Yoshida aldri tapt en internasjonal kamp p\u00e5 seniorniv\u00e5 og hadde 119 seire uten tap, da amerikanske Marcie Van Dusen beseiret henne, 2-0 under Worl Cup i Beijing, Kina. Her er Yoshida Saori sammen med Ine Barlie under det internasjonale trenerkurset for kvinne bryting i Tokyo i Foto: Privat Yoshidas tok nye 58-kamper uten tap inntil 27. mai 2012, da hun tapte for russiske Valeria Zholobova i World Cup i Tokyo. Hun var den olympiske flaggbearer for Japan p\u00e5 b\u00e5de \u00e5pningsog avslutningsseremoniene for 2012 OL i London.\n\n\n\n10 Ramsund IL ny klubb Ramsund IL er det nyeste tilskuddet i brytefamilien. Ramsund ligger mellom Harstad og Narvik (5 mil fra Harstad). Det er Thomas S\u00f8mhovd fra Troms\u00f8 BK og Benjamin Sverdrup fra Kolbotn som har startet gruppen. Plassen har bare 400 innbyggere og er avhengig av hvor mange som er engasjert i forsvaret der. I tillegg bor Marcus Birkestrand i Evenskj\u00e6r som er 20 minutter unna. Han er klubbens tredje trener. De h\u00e5per \u00e5 starte trening der ogs\u00e5. Klubben har debutert p\u00e5 stevne Det gikk veldig bra under verdens f\u00f8rste brytestevne med deltakelse fra Ramsund IL. Alle fire ut\u00f8verne gjorde seg positivt bemerket under Bod\u00f8 Cup og de tok hjem ett gull og to s\u00f8lv. Kampen mellom Benjamin og Bod\u00f8 s store helt St\u00e5le Abelsen i 96kg som ble en oppvisning i vinnervilje fra Benjamins side. Hjemme-publikummet s\u00f8rget for ellevill stemning i hallen men det var aldri noen tvil om hvem som Fra venstre Benjamin Sverdup, Birk S\u00f8mhovd, Thomas S\u00f8mhovd og Tom- Vegard Skjerpan. skulle vinne kampen og gullet. Benjamin vant p\u00e5 fall i andre runde, til tross for at Bod\u00f8publikummet aldri gav opp h\u00e5pet. Allerede i sin aller f\u00f8rste brytekamp viste Tom-Vegard at han blir \u00e5 regne med fremover. Han deltok i senior 84kg som var stevnets st\u00f8rste vektklasse. \u00c5 debutere med 4 kamper p\u00e5 en dag i verdens hardeste idrett det er t\u00f8ft det\\! Birk var \"rusten\" og trengte f\u00f8rstekampen for \u00e5 komme i gang. En kamp han for\u00f8vrig etterhvert vant p\u00e5 fall i andre runde. I sesongstarten tok Birk s\u00f8lv etter to seire og et tap. Godt forn\u00f8yd med resultatet og spesielt at han fikk revansje fra NM med \u00e5 vinne kampen mot Einar \u00c5sli fra Bod\u00f8. Thomas gikk for gull men kroppen holdt dessverre ikke helt til m\u00e5l i sesong\u00e5pningen. Etter tredje fallseieren m\u00e5tte han trekke seg fra finalekampen men tok s\u00f8lvet hjem til Ramsund.\n\n\n\n11 En bronsemedalje i Beach VM NBF stillte med et lag best\u00e5ende av 3 brytere. St\u00e5le Abelsen 90+kg, John Harald Foss Fjeldbu 80 kg og Trond Aril Larsen i 70 kg, noe man kan si var et rutinert lag, men ikke i beachwrestling. I Budapest Knut Hoff Johannessen Mesterskapet hadde 14 nasjoner med 44 deltagere. Man la fort merke til at niv\u00e5et var h\u00f8yt og at det er flere nasjoner som satser p\u00e5 denne brytegrenen. I 80 kg var det 9 deltagere. I denne vekten stilte vi med John Harald Foss Fjeldbu. John Harald er den som har lengst erfaring med sporten og v\u00e6rt med p\u00e5 VM tidligere. Han fikk en t\u00f8ff trekning. Med de beste ut\u00f8veren samlet i sin pulje. John Harald viste rutine og vant f\u00f8rste kamp mot Serbia. I 2 kamp m\u00f8te han grekeren Evgenios Pentorets som var favoritten til gullet. John Harald tapte en meget spennende kamp hvor han var fullt p\u00e5 h\u00f8yde med sin motstander og kunne fort ha snudd det til sin fav\u00f8r. I siste kamp Fra venstre St\u00e5le Abelsen, Bod\u00f8 BK, Tron Aril Larsen, BK Atlas og John Harald Foss Fjeldbu, Kolbotn IL. Foto: Knut Hoff Johannessen m\u00f8te John Harald en ungarer. I den kampen var John Harald meget sulten og gjorde en kanon bra kamp som sluttet med seier. Det ble bronse og det m\u00e5 vi v\u00e6re meget forn\u00f8yd med\\! I 90+ var det hele 12 deltakere. Her stilte vi med St\u00e5le\n\n\n\n12 Shura fra Mongolia. St\u00e5le \u00e5pnet med poeng og alt s\u00e5 bra ut, men fikk et tvilsomt utdytt i det stillingen var uavgjort. Mongoleren sto som et fjell i sanden og fikk St\u00e5le ned p\u00e5 kne og dermed tap for St\u00e5le. St\u00e5le klarte \u00e5 karre til seg bronsemedaljen etter stor innsats og b\u00f8r vel fra n\u00e5 kalles strandl\u00f8ven fra nord\\! I 70 kg var det 10 deltagere. Trond Aril hadde WO i f\u00f8rste kamp og m\u00f8tte deretter en greker som St\u00e5le Abelsen, Bod\u00f8 BK i aksjon p\u00e5 arenaen i Budapest som var inne i et stort telt. Foto: Knut Hoff Johannessen Abelsen. St\u00e5le har liten erfaring med sporten men fant fort ut at denne formen for bryting passet han meget godt\\! St\u00e5le ble fort lagt merke til av publikum med sin aggressive brytestil. St\u00e5le var overleggen i sine 3 f\u00f8rste kamper. Han vant mot Irak, Tyrkia, og Russland. Som alle vet s\u00e5 er ikke det noen d\u00e5rlige nasjoner, og det var de heller ikke i sandbryting\\! I fjerde kamp m\u00f8tte St\u00e5le grekeren Christos Nyfadopoulos som med god hjelp av dommer avgj\u00f8relser vant. Selv FILA representanten var p\u00e5 St\u00e5le sin side\\! Grekeren ble s\u00f8lvvinner. I siste kamp s\u00e5 m\u00f8tte St\u00e5le kraftkaren Bayanmunkh Under ser vi John Harald Foss Fjeldbu, Kolbotn IL p\u00e5 pallen. Foto: Knut Hoff Johannessen\n\n\n\n13 han tapte for i 2 kamp. Grekeren Apostolos Taskoudis ble vinner i vekta. Neste kamp s\u00e5 m\u00f8te Trond Aril Mongolia. Her ble det seier etter meget sterk bryting i en spennende kamp. Mongolia hadde med 2 brytere som vi fort s\u00e5 at hadde god trening i denne formen for bryting. Trond Arild hadde deretter 2 brytere fra Ungarn. Det var t\u00f8ffe kamper som Trond Arild tapte. Ungarn hadde satset p\u00e5 dette mesterskapet og stilte med flere kvalitetsbrytere brytere i alle vekter. Fasit ble to seiere og tre tap for Tron Aril i dette mesterskapet og det holdt til en flott 5. plass. Trond Aril var forn\u00f8yd med plasseringen. Selve arrangementet gikk meget bra. Men arrang\u00f8ren hadde bommet med valg av plassering. De hadde for liten kapasitet for tilskuere, noe som gjorde at de ikke fikk sett ordentlig. Som nevnt innledningsvis s\u00e5 er det n\u00e5 flere nasjoner som satser p\u00e5 sandbryting. Grekerne var meget gode, Ungarn hadde et godt lag. Mongolene s\u00e5 ufarlige ut, men hadde definitivt satset p\u00e5 denne sporten. Den som er offensiv i brytestilen var den som vant kampene. Mange spennende kamper som Trond Aril Larsen, BK Atlas etter seieren mot mongoleren. Foto: Knut Hoff Johannessen publikum likte godt. Vi fikk et kort m\u00f8te med en representant fra Fila som kunne fortelle at det er en sport som vokser i mange land. \u00c5 ta en god plassering i sandbryting internasjonalt er en prestasjon, og vi i NBF lover \u00e5 jobbe knallhardt videre med \u00e5 spre sporten og legge til rette for at vi kan stille i VM med flere ut\u00f8vere i alle aldersklasser fremover. Viktig at klubber setter av tid til \u00e5 trene denne sporten da det er en gren som helt klart kommer mer og mer internasjonalt\\!\n\n\n\n14 Samy Adolfsen ny Sumokonge \u00c5rets norgesmesterskap i sumobryting gikk av stabelen i Moss samfunnshus. Moss atletklubb hadde etablert en flott ramme rundt mester-skapet, preget av en finstemt blanding av h\u00f8ytidelighet, effektiv gjennomf\u00f8ring og leken stemning. President Tom Holmen understreket da ogs\u00e5 i sin \u00e5pningstale at sumo er tilbud til alle, b\u00e5de de som har trent mye og ikke fullt s\u00e5 mye. Reglenes enkelthet gj\u00f8r at det skal v\u00e6re lett \u00e5 delta. \u00c5 vinne derimot skulle vise seg vanskeligere enn p\u00e5 mange \u00e5r. Tekst Rolf Andreas R\u00f8tnes Mesterskapet og samlet i \u00e5r 133 startende, 55 flere enn i fjor. Mange benyttet anledning til \u00e5 delta i flere klasser. 26 deltok i ungdom, hvorav to kvinner. 24 deltok i junior menn. 59 i senior, hvorav fem kvinner. 24 deltok i \u00e5pen klasse menn. I tillegg deltok \u00e5tte lag i lagkonkurransen (tre p\u00e5 hvert lag). Gledelig er det at kvinnene er tilbake p\u00e5 sumo-matta. De syv kvinnene gjorde seg sterk bemerket b\u00e5de blant publikum og media. Tilsammen 15 klubber deltok. Fra kampen mellom Samy Adolfsen, Oslo BK og Anders F\u00e6gri, Lambertseter BK til h\u00f8yre. Foto: Tommy Skauen\n\n\n\n15 Klubbdeltakelsen ble ikke minst stimulert av at ungdoms- og juniorlandslaget hadde lagt en samling til Moss samme helg. Deltagelsen fra Norges beste ungdommer og juniorer gjorde sitt til at det sportslige niv\u00e5et ble meget h\u00f8yt. Men i seniorklassene skulle det vise seg at de fikk mye \u00e5 bryne seg p\u00e5. Her m\u00f8tte ogs\u00e5 tidligere internasjonalt meritterte sumobrytere som Hans Olaf Evensen Borg (T\u00f8nsbergkameratene), Odd Magnus Severinsen (Stord sumoklubb), Alf Beilegaard Martinusen (Sportklubben 09) og Martin Dalsbotten (Kolbotn IL) og fjor\u00e5rets doble norgesmester Samy Adolfsen fra Oslo BK. Mesterskapet var \u00e5pent for ut\u00f8vere fra alle idretter. V\u00e5lerenga Trolls (amerikansk fotball) var den eneste som grep sjansen, mens s\u00e5 hadde de ogs\u00e5 noe \u00e5 forsvare som fjor\u00e5rets beste klubb. I \u00e5r ble det imidlertid Moss AK og Oslo bryteklubb som dominerte. I de fem ungdomsklassene kom vinnerne fra fem klubber. Cecilie Langseth i kvinner 55 kg var Moss eneste gullvinner i ungdom. Hun beseiret Lise Marie Nygaard Olsen (Halden AK). Men seks av tretten mulige ungdomsmedaljer havnet likevel hos arrang\u00f8rklubben. Martin Inge Dalsbotten, Kolbotn IL til venstre i aksjon. Foto: Tommy Skauen Kampene var intense i alle vektklasser. I 55 kg var det Sebastian Aak (Kolbotn IL) som vant over J\u00f8rgen Cindahl (Moss AK). I 65 kg gikk William Svalestad (T\u00f8nsbergkameratene) av med seieren etter finaleseier mot H\u00e5vard Rugaas Wiig (Halden AK). Begge hadde solide puljeseire bak seg. I 75 kg vant Petter Erlandsen (OBK) finalen mot Olav Mustad (Ur\u00e6dd). Ogs\u00e5 i denne klassen m\u00e5tte finalistene gjennom t\u00f8ffe puljekamper. I 85 kg m\u00e5tte det omkamper til mellom de tre beste for avklare rekkef\u00f8lgen. Alle hadde vunnet og tapt for hverandre. Kahled Cedra (IL Braatt) viste seg som den sterkeste, fulgt av Truls Thue og Hans Martin Male, begge fra arrang\u00f8rklubben.\n\n og fjor\u00e5rets doble norgesmester Samy Adolfsen fra Oslo BK. Mesterskapet var \u00e5pent for ut\u00f8vere fra alle idretter.\")\n\n16 Anders Malmstr\u00f8m n\u00f8yde seg ikke med \u00e5 vinne junior klassen. Han deltok ogs\u00e5 i senior 100 kg. Anders vant f\u00f8rst sin pulje. T\u00f8ffest var kampen mot erfarne Kenneth Aasvang (T\u00f8nsbergkameratene), som senere vant bronse. I finalen m\u00f8tte han klubbkamerat Patrick Svendsen. Anders vant det t\u00f8ffe klubboppgj\u00f8ret og ble norges-mester. P\u00e5l Erik Gundersen, BK Atlas til h\u00f8yre i aksjon. Foto: Tommy Skauen I juniorklassene fikk vi se sv\u00e6rt mange harde kamper, hvor noen \u00e5penbart hadde trent godt p\u00e5 det essensielle i sumo eksplosive dytt og nedrivninger. Ikke minst vinneren av 85 kg Kim Svebakken (OBK) viste at han behersket sumoteknikken meget bra. Etter harde puljekamper, var han best ogs\u00e5 i finalen mot Truls Emil Bonde (TK). St\u00f8rste vektklasse var 70 kg. Her ble den suverene vinner P\u00e5l Eirik Gundersen (BK Atlas), som vant etter en t\u00f8ff kamp mot s\u00f8lvvinner Tobias Bekk Johansen (Moss AK). I 60 kg var det H\u00e5vard Rugaas Wiig (Halden AK) som vant gull etter \u00e5 ha beseiret J\u00f8rgen Cindahl (Moss AK). I tyngste vektklasse 100 kg ble det tunge tak og det var Anders Malmstr\u00f8m (OBK) som viste seg best, mens s\u00f8lvet gikk til Fredrik Morsund (Molde AK). I 70 kg senior gikk seieren til Jan Kasprzak, Moss egen trener og fersk gullvinner fra veteran VM i gresk romersk bryting. Finalen vant han mot fersk juniormester P\u00e5l Eirik Gundersen (BK Atlas). I 85 ble det et spennende finale oppgj\u00f8r mellom Martin Dalsbotten (Kolbotn IL) og den ferske juniormesteren Kom Svebakken (OBK). Martin er b\u00e5de fersk s\u00f8lvvinner fra veteran VM og har fra ti \u00e5r tilbake medaljer b\u00e5de fra EM og VM i sumo. Det skulle vise seg at veteranen var best og Martin ble norgesmester. I 115 kg var det alle mot alle og tidligere sumomester og veteran Alf Bejlegaard Martinusen (Sp 09) beseiret alle og vant klart. S\u00f8lvvinner ble Christoffer Loenecken (OBK). I kvinneklassene vant Tora Berntsen (OBK) klart i 80 kg etter to effektive seire. Suzanne Svalestad (T\u00f8nsbergkameratene)\n\n\n\n17 vant s\u00f8lv foran Jenny Veddeng (V\u00e5lerenga Trolls). I 95 kg beseiret Nina Mordt Kolstad (T\u00f8nsbergkameratene) Linda Utteberg Piano (OBK). Kvinnebryterne hadde alle meget sterke supportergrupper som bidro til \u00e5 l\u00f8fte stemningen h\u00f8yt og rungende. Aller st\u00f8rst spenning var knyttet til oppgj\u00f8rene i \u00f8verste vektklasse 115+, senior menn. Her var det fem deltagere og alle m\u00f8tte Cecilie Langseth, Moss AK Foto: Tommy Skauen alle. Norges mest profilerte sumobryter de siste ti \u00e5r og regjerende norgesmester i klassen, Hans Olaf Evensen Borg (TK) stilte her. Det samme gjorde Odd Magnus Severinsen (Stord sumoklubb), som var en del av sumolandslaget for ti \u00e5r siden og bl.a. Samy Adolfsen, som er regjerende norgesmester i 115 kg og \u00e5pen klasse. Etter hvert som Samy vant den ene kampen etter den andre ble det klart at vi fikk en ny norgesmester Samy. Hans Olaf vant s\u00f8lvet, mens Odd Magnus vant bronsen. Mange s\u00e5 en revansjemulighet rett etter i \u00e5pen klasse. Med 24 deltagere ville det bli mange kamper som p\u00e5 den som skulle til topps. En etter en r\u00f8k s\u00e5 vel ungdommen som dyktige mellomstore brytere ut. Til slutt stor det mellom de samme som i 115+ klassen. I finalen ble det Samy mot Odd Magnus. M\u00f8tet ble hardt\\!, og det ble Samy som vant sitt andre norgesmesterskap. I bronsefinalen gikk seieren til Hans Olaf Evensen Borg. Etter lang applaus startet like spennende lagkamper. De \u00e5tte lagene ble delt i to puljer og ikke overraskende ble finalen mellom Oslo BK (Anders Malmstr\u00f8m, Patrick Svendsen, Samy Adolfsen) og TK (Odd Magnus Severinsen, Hans Olaf Evensen Borg, Kenneth Aasvang). Resultatet ble 2-1 til OBK og dermed tredje norgesmesterskap til b\u00e5de Samy og Anders\\! Ogs\u00e5 bronsefinalen ble spennende. Den gikk mellom Lambertseter BK (Eivind Worren, Anders Grizzly F\u00e6gri, Jan Egrin) og Kolbotn IL (Erik Bj\u00f8rgen, John Harald Foss Fjeldbu, Martin Dalsbotten). Med 1-1 etter de to f\u00f8rste kampene ble det siste som var avgj\u00f8rende. Etter sv\u00e6rt overbevisende bryting gjennom hele dagen var nok Kolbotns Martin favoritt, men Jan Egrin presset hardt fra start og Martin ble presset mot kanten. Der tro han utenfor og Lambertseter ble vinner, til nesten like stor jubel som da OBK vant like etterp\u00e5.\n\n stilte her.\")\n\n18 Brytemisjon\u00e6r i oljebyen Med kristiansunderen Britt Eli Pedersen p\u00e5 plass ble det endelig atletklubb i oljehovedstaden Stavanger. Tekst Elisabeth Bergli Kj\u00f8n\u00f8 Ikke siden 1930-tallet har Stavanger hatt en fungerende bryteklubb. Mange har fors\u00f8kt, men det m\u00e5tte en kvinne fra Nordm\u00f8re til for \u00e5 vekke verdens eldste idrett til live igjen. Jeg synes det er viktig at en s\u00e5 stor by som Stavanger har en bryteklubb. For meg er bryting den kjekkeste og t\u00f8ffeste sporten i hele verden, sier Britt Eli Pedersen. P\u00e5 landslaget for Braatt Pedersen er selv en merittert bryter fra Frei og entret brytematta i Idrettslaget Braatt som 13-\u00e5ring. For dem som fulgte brytesporten p\u00e5 1990-tallet var hun et kjent navn. Hun var p\u00e5 landslaget fra Norge hadde et kvinnelandslag til hun la opp i BRYTETRENEREN: Britt Eli Pedersen fra Frei i Kristiansund har klart \u00e5 vekke brytesporten til live i Stavanger. (Foto: Leif Andr\u00e9 Pedersen) Blant annet var hun en av de argeste konkurrentene til Gudrun H\u00f8ie og Ine Barlie, to av de beste kvinnebryterne Norge har hatt. Da het hun riktignok Olsen til etternavn, men det forandret seg da hun giftet seg med freiv\u00e6ringen Leif Andre Pedersen. Selv uten \u00e5 v\u00e6re aktiv p\u00e5 mange \u00e5r, klarte hun ikke \u00e5 forsone seg med at det ikke var en bryteklubb i n\u00e6rheten. I 2008 satte hun i gang.\n\n\n\n19 Britt Eli Pedersen og Christine Michelsen foran et knippe av sine ut\u00f8vere. Foto: Privat Klubben ble faktisk stiftet i 2006, men det ble ikke startet opp treninger. Dermed slapp jeg \u00e5 gj\u00f8re alt papirarbeidet, sier hun. Som mor til tre gutter hadde hun allerede tre brytemedlemmer. Jeg tok med meg gutta og sa at n\u00e5 skal vi begynne \u00e5 bryte. De tok med seg noen kompiser og slik startet vi, forteller hun. Norges Bryteforbund har v\u00e6rt en viktig medspiller og hun er takknemlig for den gode hjelpen hun har f\u00e5tt derfra. Bryter i roklubb I starten fikk de l\u00e5ne lokaler gratis og klarte derfor \u00e5 komme i gang uten store \u00f8konomiske midler. Etter hvert flyttet de til et senter for Mixed Marshall Arts. Der hadde de det fint i et par \u00e5r. Vi hadde s\u00e5 mange medlemmer at det ikke gikk an \u00e5 trene der lenger. Da gikk vi ut i media og etterlyste nye lokaler, sier hun. Media gjorde jobben og lokaler var snart p\u00e5 plass. De nye lokalene er p\u00e5 200 kvadratmeter og perfekte for bryterne. Lokalene deler de med Terje Vigen roklubb. De trener tre ganger i uka. B\u00e5de store og sm\u00e5 brytere trener sammen. Forskjellen p\u00e5 gutter og jenter er at de trener to forskjellige stiler. Pedersen h\u00e5per og tror bryterne hennes f\u00e5r mange gode \u00e5r i roklubben. Slik Pedersen f\u00f8lger med hvordan ut\u00f8verne i Braatt gj\u00f8r det, s\u00e5 f\u00f8lger ogs\u00e5 braatterne med Pedersens fremgang. Det er artig \u00e5 f\u00f8lge med. Hun er kvinnelig trener og leder i en mannsdominert idrett. Mange av jentene hennes har allerede blitt gode, forteller Tommy Heide. Sunt for kropp og sjel Pedersen er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som pedagogisk leder i en barnehage. I tillegg har hun studert idrett grunnfag. Pedersen ser verdien av n\u00e6rkontaktsport\n\n\n\n20 L\u00e6rerne til jentene mine har gitt meg tilbakemelding om hvor mye de har endret seg siden de startet \u00e5 bryte. De beskrives som mer omtenksomme, er tryggere p\u00e5 seg selv og har i det hele tatt utviklet seg i en positiv retning. Det er godt \u00e5 h\u00f8re, sier hun. Hun holder seg faglig oppdatert b\u00e5de innen barn, unge og idrett. N\u00e5r jeg er p\u00e5 foredrag om barn og idrett, s\u00e5 dras omtrent alltid bryting frem som en god idrett for trening av kjernemuskulatur. Den er ogs\u00e5 et kjempegodt substitutt til lagidrett. I tillegg er mottoet at \u00abman mobber ikke en man har tatt p\u00e5\u00bb. Det ser jeg at stemmer. Mobbing er helt frav\u00e6rende og alle godtar hverandre som de er, sier Pedersen. Hun har nok \u00e5 fylle dagene med, og vil fortsette med bryteaktiviteten. Bryterne mine fortjener at jeg fortsetter. Jentene mine er p\u00e5 vei til \u00e5 havne p\u00e5 landslaget. Det er ufattelig stort, avslutter hun. Her demonstrerer Britt Eli grep p\u00e5 den andre treneren i klubben Christine Michelsen. Foto: Privat\n\n\n\n21 God deltakelse i TanaMatch n 2012 BK Tana arrangerte for 5. gang TanaMatch n, l\u00f8rdag 29. september. 150 brytere fra fire nasjoner deltok i dette \u00e5pningsstevne i Finnmark. Tekst Frode Gundersen Det ble gjennomf\u00f8rt 200 kamper p\u00e5 tre matter i l\u00f8pet av time. Og nok en gang fikk BK Tana skryt fra tilreisende for gjennomf\u00f8ringen av stevnet. Alt g\u00e5r liksom p\u00e5 skinner i Tana, var det flere som kommenterte. BK Tana er forn\u00f8yd med deltakelsen, ikke minst fra de russiske klubbene. 70 russiske brytere fra syv klubber var representert, samt lag fra Finland og Sverige. Alle lokale klubber i Finnmark deltok med sine, samt at Bod\u00f8 BK deltok med en bryter. Det kan nevnes at den russiske klubben Rostov On-Don helt nede fra Svartehavet tok den lange turene til Tana med tropp p\u00e5 9 brytere. Her snakker vi om en reisetid p\u00e5 4 dager en vei\\! Dommeransvarlig i Finnmark Brytekrets, Ole Thommy Boine (BK Tana) gjennomf\u00f8rt ogs\u00e5 et dommerkurs for kretsens dommere i forbindels med Tanamatch n. Ikke bare et brytestevne Flere trenings\u00f8kter Brytere fra BK Tana og de russiske klubbene gjennomf\u00f8rt ogs\u00e5 flere trenings\u00f8kter sammen Gunn Rita Boine, BK Tana (Bl\u00e5) i kamp mot Ekatarina Krivolenko, Snesnagorsk (RUS) Foto: RenateWestlien torsdag og fredag f\u00f8r selve stevnet. Et flott tiltak b\u00e5de for de norske og russiske bryterne. Landskamp i fotball Norge Russland 6-4 BK Tana hadde ordnet med bygdas lokale guttelag (Tana bru\n\n22 Dommer Dag E. \u00d8vrewalle, AK-54 med Ingvar Dervola (bl\u00e5) og Aron Larsen, begge BK Tana Foto: Renate Westlien\n\n23 Ballklubb) for en vennskaplig landskamp i fotball mot et sammensatt lag fra Russland. Her gikk Norge av med seieren 6-4 etter \u00e5 ha ligget under med 1-3 til pause. Leirdueskytingog grilling Russiske ledere, trenere og dommer deltok samme med BK Tana p\u00e5 leirdueskyting fredag formiddag. En popul\u00e6r aktivitet. Ogs\u00e5 her ble det lagt opp til konkurranse lagene i mellom, og selv om det ikke ble s\u00e5 mange treff, klarte man \u00e5 k\u00e5re en vinner Bestemannspriser: Stevnet beste bryter, gresk-romersk: Stevnets beste bryter, fristil: Beste finske bryter: Beste svenske bryter: Beste norske guttebryter: Beste lag: Landskamp i fotball, Norge-Russland Foto: Frode Gundersen etter omskyting. Det hele ble avsluttet med grilling der Europamester Maja Erlandsen og hennes pappa var kokker. Barentssekretariatets betydning for idretten En helt avgj\u00f8rende faktor for at BK Tana kan invitere s\u00e5pass mange russiske brytere til samling/stevner i Tana er st\u00f8tteordningen over Barents-sekretariatets idrettsprogram. BK Tana innlosjerer og st\u00e5r for mat for neste Maksim Vishnevskyi, Murmansk (Russland) Synne M. Haagensen, BK Tana Niklas Moilanen, Kemin Into Henrik Kettunen, Haparanda SKT Emil Hansen, Mehamn IL. Kola (Russland) 100 russiske fra torsdag formiddag til s\u00f8ndag morgen. Kj\u00f8kkengruppa i BK Tana gj\u00f8r en formidabel jobb som metter disse under hele oppholdet. Barentssekretariet kan etter prosjekts\u00f8knad st\u00f8tte idretten med midler med inntil 70 % av totalkostnadene for den russiske deltakelsen. Dommer Trond Eirik Bj\u00f8rk\u00e5s, BSK, hilser p\u00e5 brytekole ut\u00f8ver Aron Larsen, BK Tana Foto: Renate Westlien\n\n24 Europamesterne hedret I forbindelse med Tana- Match n ble v\u00e5re to Europamestre av \u00e5ret - Maja Erlandsen, FW senior 72 kg, og Signe Marie Fidje Store, FW cadet 60 kg - hedret av ordf\u00f8rer Frank M. Ingil\u00e6 i Tana kommune for sine prestasjoner p\u00e5 brytematta i mars og august. Signe Marie Fidje Store, Maja Erlandsen og ordf\u00f8rer Frank M. Ingil\u00e6 Foto: Frode Gundersen\n\n25 Christine Nordhagen til Norge Oslo-Akershus Brytekurs har nok en gang gjort en kjempejobb med \u00e5 skaffe Christine Nordhagen, Canada som trener til sin \u00e5rlige treningssamling for kretsen kvinnelige brytere, hvor resten av landets brytere ogs\u00e5 blir invitert. Den seks dobbelte verdensmesteren var utrolig god bryter, med et enormt blikk for bevegelser og taktikk. Hun er ogs\u00e5 en meget god instrukt\u00f8r med pedagogiske egenskaper. S\u00e5 alle brytere som har anledning til \u00e5 f\u00f8lge denne samlingen b\u00f8r melde seg p\u00e5 og sette av helgen januar Bryteprestasjoner Nordhagen, som begynte bryting f\u00f8rst i en alder av 20 \u00e5r, er utdannet ved University of Alberta. Hun har vunnet seks VM-gull: 1994, 1996, 1997, 1998, 2000 og Hun vant s\u00f8lvmedalje i 1993 i Stavern, Norge, som var hennes interrnasjonale debut og en bronse medalje i 1999 i Boden, Sverige. I 2004 Sommer-OL i Athen klarte hun en 5. plass. Hun la opp \u00e5ret etter. Navnet hennes lyder utrolig skandinavisk ut, og det er riktig. Hennes far er norsk, men dette til tross, s\u00e5 snakker hun sv\u00e6rt lite norsk. Hun er f\u00f8dt i Valhalla i Alberta som ogs\u00e5 understreker at hun har nosrke aner. Stedet er veldig stolt av sin ut\u00f8ver og har lagd et skilt ved innkj\u00f8ringen til Valhalla. Nordhagen f\u00f8rste tittel tok hun ved de f\u00f8rste nasjonale mesterskapene i Canada i Da hun konkurrerte i VM i 1993, var det f\u00e6rre enn 150 kanadiske kvinner registrert i bryting. Da hun la opp i 2005, var det mer enn 4000 kvinner registrert i bryting, og da tok man ikke med jentene p\u00e5 high-school niv\u00e5, if\u00f8lge Greg Mathieu, administrerende direkt\u00f8r i den kanadiske Amateur Wrestling Association. Nordhagen har bidratt til \u00e5 f\u00e5 kvinnene med i OL. Opprinnelse og motivasjon Nordhagen sier hun aldri brukte hat som drivkraft, som noen idrettsut\u00f8vere gj\u00f8r. Hennes konkurranseinstinkt involverte \u00e5 alltid ha det bra og v\u00e6re glad. Hun oser av tillit og arbeidsmoral som\n\n26 bare en som er oppvokst p\u00e5 en g\u00e5rd der arbeid ikke har kj\u00f8nn. I en bonde familie, har vi et annet perspektiv, sa hun. Jeg hadde en mor som gjorde alt min far gjorde, fordi p\u00e5 en korn og storfe g\u00e5rd, m\u00e5tte ting bli gjort... Det var noen f\u00e5 kj\u00f8nnsstereotypier - hun lagde mat aftere enn min far gjorde - men hun reparerte ogs\u00e5 maskiner, og t\u00e5lte store belastninger. Det ble ikke et alternativ for meg \u00e5 si at jeg ikke kunne gj\u00f8re ting fordi jeg er kvinne.. Trener Nordhagen og tidligere verdensmester i sykling Tanya Dubnicoff var blant flere tidligere kvinnelige idrettsut\u00f8vere som ble innkalt til et spesielt trenings-program ved Coaching Association of Canada for \u00e5 beholde og formidle kompetanse til en ny generasjon. I 2006, i tillegg til \u00e5 opprettholde en travel timeplan som en motiverende foredragsholder og rollemodell for studenter (under sponsing av Albertas oljeog gasselskaper), begynte Nordhagen som trener for de kanadiske juniorkvinnene. Hall of Fame Den 26. juni 2006 mottok\n\n27 ektemannen og langvarig trener, Leigh Vierling, en telefon som fortalte at Christine hadde blitt innlemmet i den internasjonale bryteforbundets Hall of Fame (FI. Hun ble den f\u00f8rste kanadiske og f\u00f8rste kvinne som fikk denne anerkjennelsen av Federation Internationale de Luttes Associees (FILA). Seremonien var under VM samme \u00e5r i Guangzhou, Kina. Den per-manente \u00abHall of Fame\u00bb er plassert i Wrestling Hall of Fame and Museum i Stillwater, Oklahoma. Invitasjon treningssamling kvinner Oslo-Akershus Brytekrets inviterer alle kvinnebrytere til kretsens \u00e5rlige samling helgen den 11. til 13. januar Denne gangen er det Christine Nordhagen som er hovedinstrukt\u00f8r sammen med Ine Barlie og Naser Fattahi. Samlingen er p\u00e5 treningslokalene til Kolbotn IL p\u00e5 Sofiemyr og starter fredag den 11. januar kl Og avsluttes p\u00e5 s\u00f8ndag den 13. januar kl Trenerne er ogs\u00e5 velkommne. Oslo-Akershus Brytekrets ut\u00f8vere vil f\u00e5 samlingen gratis, mens ut\u00f8vere fra andre kretsen m\u00e5 betale kr. 500,- for samlingen inklusiv mat. Overnatting skjer p\u00e5 brytehuset med egen sovepose. P\u00e5melding innen 15 desember til:\n\n28 Vellykket treningssamling for jentene september arrangerte Bod\u00f8 bryteklubb treningssamling for jenter. I l\u00f8pet av helga deltok rundt 20 jenter p\u00e5 treningene, fra Bod\u00f8, Troms\u00f8, Narvik, Kolbotn og Kristiansund. Ove Gundersen fra Kolbotn ledet treningene, og var veldig forn\u00f8yd med jentenes innsats. Ove synes det er en fin gjeng som har v\u00e6rt samlet i Bod\u00f8 i helga. Jentene har en god ballast med seg fra f\u00f8r av, og de har v\u00e6rt veldig interessert og fulgt godt med p\u00e5 alle \u00f8velsene. De har l\u00e6rt mye nytt i l\u00f8pet av helga, og noen har allerede begynt \u00e5 ta i bruk noe av det de har l\u00e6rt. Bod\u00f8 bryteklubb er i en heldig situasjon og har et stort jenteparti. En slik samling betyr derfor ekstra mye for de jentene som kommer tilreisende. P\u00e5 helgas samling deltok to jenter fra Kolbotn, to fra Troms\u00f8, ei fra Kristiansund og ei fra Narvik. Cecilie Pettersen (14 \u00e5r) fra Narvik og Helle Ytreberg (10 \u00e5r) og Anna-Catalina Cortes (10 \u00e5r) fra Troms\u00f8 synes det er veldig bra \u00e5 f\u00e5 trene sammen med flere Bak fra venstre er jente treneren Marita R\u00f8nninghaug, opprinnelig fra Kristiansund som har f\u00e5tt til et fanatstisk samling med unge kvinnelige ut\u00f8vere i klubben. jenter, og de har alle l\u00e6rt mye nytt i l\u00f8pet av helga. I tillegg er det g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re sammen med og bli bedre kjent med jenter fra andre klubber. De oppfordrer flere jenter til \u00e5 begynne med bryting - det er veldig morsomt og du blir b\u00e5de sterk og sprek av det\\! Bilde og tekst er hentet fra Bod\u00f8 BK hjemmeside.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60b0ad51-4867-465c-aac4-fa46b74056ed"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-domt-for-bildrap-i-Klepp-86822b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:52Z", "text": "# Kvinne d\u00f8mt for bildrap i Klepp\n\nOppdatert: 13.jun.2014 12:05\n\nPublisert: 13.jun.2014 12:05\n\n \n - \n \n Langs Lalandsvegen i Klepp kommune la p\u00e5r\u00f8rende, venner, etterlatte og andre ned blomster, skrev minneord, og tente lys til minne om avd\u00f8de Olav Hovda etter ulykken. FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix \n\nDen 43 \u00e5r gamle kvinnen som kj\u00f8rte ned Olav Hovda (12) i Klepp, er i J\u00e6ren tingrett d\u00f8mt til 1 \u00e5r og 10 m\u00e5neder i fengsel for bildrap. Kvinnen anker ikke dommen.\n\nKvinnen m\u00e5 ogs\u00e5 betale 125.000 kroner i oppreisningserstatning til hver av foreldrene og blir frad\u00f8mt retten til \u00e5 kj\u00f8re bil, skriver Stavanger Aftenblad.\n\nDommen blir ikke anket, opplyser kvinnens forsvarer Inger Marie Sunde.\n\n\u2014 Min klient er opptatt av \u00e5 ta sin straff. Hun erkjenner skyld og tar ansvar for det som hun har gjort. Min klient er n\u00e5 f\u00f8rst og fremst lettet over at det n\u00e5 kan settes punktum i saken, sier Sunde.\n\nKvinnen sto tiltalt for uaktsomt bildrap, kj\u00f8ring i rusp\u00e5virket tilstand, uaktsom kj\u00f8ring og for \u00e5 forlate et ulykkessted. Hun har erkjent straffskyld p\u00e5 alle tiltalepunkt og har ogs\u00e5 sagt seg enig i kravet om erstatning til familien, skriver avisen.\n\nP\u00e5kj\u00f8rselen av tolv \u00e5r gamle Olav Hovda skjedde 4. januar mens han gikk p\u00e5 rulleski sammen med sin far langs Lalandsvegen i Klepp i Rogaland. Bilf\u00f8reren stakk fra \u00e5stedet. Gutten d\u00f8de av skadene dagen etter.\n\nF\u00e5 dager etter p\u00e5kj\u00f8rselen ble kvinnen p\u00e5grepet av politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72fde2ea-0715-4b55-8938-7b2206391d5c"}
+{"url": "http://marta-ifarta.blogspot.com/2011/08/bryllupsgave.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:11Z", "text": " \n\n## mandag 29. august 2011\n\n### Bryllupsgave\n\nI helgen har jeg v\u00e6rt i bryllup til en god venninne i Bergen. Et helt fantastisk bryllup p\u00e5 alle m\u00e5ter:)\n\nGod mat og drikke, og mer enn nok av begge deler;) Gode og r\u00f8rende taler, sang og musikk i massevis.\u00a0\n\nOg ikke minst massevis av superhyggelige mennesker, ikke s\u00e5 rart siden min venninne er ei knakende flott jente (dame?) p\u00e5 alle m\u00e5ter.\n\nHva skal man s\u00e5 finne p\u00e5 i bryllupsgave til et par som har bodd alene lenge nok til at n\u00e5r de flytter sammen har de 2 av nesten alt....???\n\nSiden de bor i Bergen og jeg i Oslo, m\u00f8ter jeg dem dessverre ikke s\u00e5 ofte..... \u00a0Men sikre kilder hadde informert meg om at de to er veldig til \u00e5 leie og kysse p\u00e5 hverandre, s\u00e5 hva er vel da bedre enn et par kj\u00e6restevotter :)\n\n\n\n\u00a0M\u00f8nsteret fant jeg her, der finner du 3 forskjellige utgaver av kj\u00e6restevotter og mange andre strikkeoppskrifter. Jeg valgte denne varianten, med egne fargevalg.\n\n\n\n \n\u00a0Like fint m\u00f8nster p\u00e5 begge sidene :)\u00a0\n\nDet var en stund siden jeg hadde strikket m\u00f8nsterstrikk, og det var veldig g\u00f8y\\! Blir nok ikke lenge til jeg skal strikke mer m\u00f8nsterstrikk\\!\n\n \nI tillegg ble det et bilde av Bj\u00f8rg Thorhalldottir. Synes hun lager utrolig flotte bilder, med helt fantastiske titler. Har selvf\u00f8lgelig et bilde av henne selv ogs\u00e5 :)\n\nDu kan lese mer om bildene hennes her.\n\n \n\n\nH\u00e5per brudeparet liker bildet hennes like godt som meg.\n\nGratulerer med l\u00f8rdagen :) Og nyt fremtiden\\!\n\n Lagt inn av \n\nMarta kl. \n21:29 \n\n Etiketter: bryllup, gave, votter \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Ingunn29. august 2011 kl. 23:12\n \n Fine kj\u00e6restevotter, og s\u00e5 hyggelig \u00e5 kunne gi bort selvlaget presang. Det ble sikkert satt pris p\u00e5. Det er g\u00f8y \u00e5 strikke m\u00f8nster. Lykke til med neste par\\!\n \n2. \n \n Hilde30. august 2011 kl. 19:01\n \n S\u00e5 utrolig hyggelig gave\\! Bildet er veldig fint \\! \n Hilde\n \n## Velkommen\\!\n\n\n\n - Marta \n", "language": "no", "__index_level_0__": "057bed7a-a1fe-48be-9c91-c15186c86e0e"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/london_en_luton-paris_charles_de_gaulle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:28Z", "text": "### Beste Tilbud\n\n## kr 560\n\nfra **London Luton** til **Paris Charles De Gaulle** \nfra **20. juni 2017** til **22. juni 2017**\n\n## Flyreise fra London Luton til Paris Charles De Gaulle\n\nN\u00e5r du bestiller **flybilletter** med Bravofly vil du bli tilbudt v\u00e5r reiseforsikring i samarbeid med v\u00e5r partner EuroAssistance.\n\nEtter at du har funnet det beste tilbudet for **reisen fra London Luton til Paris Charles De Gaulle** sjekk ut de andre tjenesten Bravofly har \u00e5 tilby. For i tillegg til \u00e5 bestill reisen London Luton-Paris Charles De Gaulle, kan du ogs\u00e5 bestlle en leiebil i Paris Charles De Gaulle og om du vil overnatte i Paris Charles De Gaulle gir Bravofly deg muligheten til kjapt og enkelt finne et hotell.\n\nHei og velkommen til Bravofly's s\u00f8kemotor for lavprisreiser\\! Hvis du befinner deg her er det fordi du leter etter en **lavprisreise fra London Luton til Paris Charles De Gaulle**. Har du ikke funnet det billigste alternativet fra London Luton til Paris Charles De Gaulle enn\u00e5 er det fordi du har brukt en annen side.\n\nHvis du reiser mye og trenger et praktisk og p\u00e5litelig redskap med deg p\u00e5 **reisen**, last ned Bravofly's Smartphone app - den vil komme godt til nytte.\n\nHvis du ikke er sikker enn\u00e5 p\u00e5 hvor du vil reise p\u00e5 ferie, pr\u00f8v \u00e5 la deg inspirere av **flytilbudene** til Paris Charles De Gaulle fra London Luton. Hvis du heller ikke har satt dato enna vil resultatene hjelpe deg \u00e5 velge.\n\nSe mest popul\u00e6re reisem\u00e5l\n\n## Velg **innkommende dato** fra\n\n## Tilbud p\u00e5 flyreiser Paris Charles De Gaulle i april\n\n| | 03.04.17 - 09.04.17 | 10.04.17 - 16.04.17 | 17.04.17 - 23.04.17 |\n| ------------------------------------------------- | ------------------- | ------------------- | ------------------- |\n| fra: Oslo til: Paris Charles De Gaulle | kr 1\u00a0040 | kr 1\u00a0454 | kr 1\u00a0041 |\n| Trondheim - Paris Charles De Gaulle | kr 1\u00a0536 | kr 2\u00a0279 | kr 2\u00a0196 |\n| Stavanger - Paris Charles De Gaulle | kr 1\u00a0720 | kr 1\u00a0976 | kr 1\u00a0343 |\n| Bergen - Paris Charles De Gaulle | kr 2\u00a0023 | kr 2\u00a0361 | kr 1\u00a0810 |\n| Aalesund - Paris Charles De Gaulle | kr 3\u00a0690 | kr 1\u00a0783 | kr 1\u00a0516 |\n| Harstad-Narvik - Paris Charles De Gaulle | \\- | \\- | \\- |\n\nPriser som vises henviser til alle lavkostnads- og charterflyvninger, og er for en hjemreise per person. Flyvningene er underlagt tilgjengelige seter samt variasjoner i pris og toll. Administrasjonskostnader er ikke inkludert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c10257f8-62ee-4f7c-8d5a-1369bef8e0a1"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/holder-varer-som-gisler/61637103", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:31Z", "text": "\n\n# Holder varer som gisler\n\nKrever tusenvis av kroner, men har ingen planer om \u00e5 levere.\n\n31\\. mai 2011 kl. 6.00\n\n Ole Petter Bauger\u00f8d Stokke \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nBestiller du en vare fra en utenlandsk nettbutikk, regner du med at regningen er betalt n\u00e5r regningen er betalt.\n\nEventuelle tillegg er det Tollvesenet og Posten som m\u00e5 st\u00e5 for.\n\n**Derfor m\u00e5 du betale toll ogs\u00e5 p\u00e5 gaver merket \"gave\"**\n\nMen flere nordmenn har den siste tiden opplevd \u00e5 f\u00e5 regning etter regning fra nettbutikken ettersom varen har n\u00e6rmet seg landet.\n\nUten at det \u00e5 betale dem har bidratt til noe som helst.\n\n### \"Ganske utrolig\"\n\n\\- Mye tyder p\u00e5 at dette er ren svindel, forteller fungerende leder Mathieu Veulemans i Forbruker Europa til DinSide.\n\nEtter at kj\u00f8pet er gjort, sier selger at varen er sendt. Etter en stund tar selgeren kontakt, og sier at varen ligger for eksempel i Danmark. For at den skal komme seg videre, m\u00e5 kj\u00f8peren punge ut mer penger.\n\nEtter at kunden har betalt, tar selgeren igjen kontakt og hevder at varen n\u00e5 st\u00e5r fast i for eksempel Sverige. Derfor m\u00e5 kunden betale enda en regning for \u00e5 f\u00e5 varen helt hjem.\n\n**N\u00e5 er pund og dollar p\u00e5 billigsalg**\n\nProblemet er at varen aldri kommer hjem. For problemene selgeren hevder \u00e5 ha med leveringen, er bare tull.\n\nVaren har aldri st\u00e5tt fast noe sted. Den har aldri blitt sendt.\n\n\\- Det er ganske utrolig, sukker Veulemans.\n\n### Flere tusen kroner\n\n\\- Om varene hadde stanset et sted ville det v\u00e6rt Tollvesenet eller fraktselskapet som hadde tatt kontakt, ikke selger, forklarer Forbruker Europa-sjefen.\n\nLikevel g\u00e5r folk fem p\u00e5. Flere nordmenn skal ha betalt regninger p\u00e5 over 1.500 kroner hver for \u00e5 sikre levering, uten \u00e5 motta noe som helst. Og Forbruker Europa har f\u00e5tt fem henvendelser p\u00e5 slike saker bare den siste m\u00e5neden.\n\n\\- Det er ganske mye, mener Veulemans.\n\n\n\n \nBlir du kontaktet av en nettbutikk og bedt om \u00e5 betale slike regninger, m\u00e5 du kreve dokumentasjon p\u00e5 at det faktisk er noe galt med leveringen. Mest sannsynlig blir du fors\u00f8kt lurt.\n\n**Her er svindlernes nye triks**\n\n### Et tegn p\u00e5 tr\u00f8bbel\n\nNettbutikkene som driver med slik svindel, skal f\u00f8rst og fremst holde til i Kina. Ofrene har i hovedsak bestilt elektronikk. If\u00f8lge Veulemans ser butikkene proffe ut, og man mistenker dermed ikke at det er fullt av ugler i den asiatiske mosen.\n\nMen det er \u00e9n ting forbrukerne kunne lagt merke til, som if\u00f8lge Forbruker Europa er et tegn p\u00e5 tr\u00f8bbel. Nettbutikkene godtok kun direkte bankoverf\u00f8ring eller overf\u00f8ring med Westeren Union. Begge disse gir forbrukeren minimalt av beskyttelse om noe g\u00e5r galt, og skal derfor v\u00e6re svindleres f\u00f8rstevalg.\n\nWesteren Union selv advarer p\u00e5 sine nettsider mot \u00e5 bruke tjenesten deres som betalingsmiddel. \"Send aldri penger til ukjente ved hjelp av en pengeoverf\u00f8ringstjeneste\" st\u00e5r det blant annet. De p\u00e5peker ogs\u00e5 at de ikke tar noe ansvar for hva pengene brukes til. \"Western Union tilbyr ingen deponeringstjeneste, og vi er ikke ansvarlige for kvaliteten eller manglende mottak av varer og tjenester\" skriver selskapet.\n\n**Visa og Mastercard beskytter derimot nettkunder, men hvilken er sikrest?**\n\n\\- Ser du at nettbutikken kun tar Westeren Union, s\u00e5 hold deg unna, advarer Veulemans.\n\n\\- Det er ikke trygt. Du f\u00e5r ingen beskyttelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d45cd53-f817-4072-8c83-b094fd81c48d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g274733-d1635541-Reviews-Molmare-Puck_Pomerania_Province_Northern_Poland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:18Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Molmare\n\nAdresse: Bladzikowo 26, Puck 84-100, Polen \n\nBeliggenhet: Polen \\> Northern Poland \\> Pomerania Province \\> Puck\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0320 - kr\u00a0823 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 10\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline slik at du trygt kan bestille fra Molmare. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Molmare og andre reisende.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3f0d1d4-97c2-44fb-b2fd-c5acc4a497d3"}
+{"url": "http://www.life.no/produkter/forkjolelse/immunforsvar/propolis-kapsler-60-stk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:11Z", "text": "# Propolis kapsler\n\n - \n\nT\u00f8rr, renset propolis i gelatinkapsel. Kan virke generelt immunstyrkende og betennelseshemmende.\u00a0\n\n#### Innhold\n\n60 kapsler\n\nProduktinformasjon\n\nPropolis er ogs\u00e5 kjent i bruk ved ford\u00f8yelses plager hvor \u00e5rsak er sopp/bakteria. Propolis kan aktivere leverfunksjon og er rensende. Kan ogs\u00e5 benyttes ved behandling av aterosklerose og reumatiske plager. Propolis er en sterk antioksidant, inneholder bioflavanoider, fenoler og mikromineraler som sink og magnesium. \u00a0\n\nProduktspesifikasjon\n\nNATURALES propolis er renset fra bivoks p\u00e5 en profesjonell og sk\u00e5nsom m\u00e5te som bevarer bioaktive stoffer. Bivoks, som er naturlig best\u00e5endel av propolis kan hemme opptakelse av propolis i tarmene.\n\nEn d\u00f8gnsdose inneholder 290 mg standardisert t\u00f8rr propolisekstrakt.\n\n\u00a0\nBruk\n\nBrukes ved forkj\u00f8lelses symptomer og langvarige luftveisplager som bihulebetennelse, bronkitt, hoste, slim, luftveisinfeksjoner.\n\n#### Dosering\n\n2 kapsler 2 ganger daglig, evt. 2 kapsler daglig.\n\nFor barn fra 3 \u00e5r anbefales en kapsel (blandes i maten).\n\n### Anbefales\n\n\n\n#### Propolis dr\u00e5per\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2472e088-3d18-4af5-a114-98492f0a41d2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Seeck", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:02Z", "text": "# Otto Seeck\n\n\nOtto Seeck\n\n**Otto Karl Seeck** (f\u00f8dt 21.\u00a0januar^(jul.)/ 2.\u00a0februar\u00a01850^(greg.) i Riga, d\u00f8d 29. juni 1921 i M\u00fcnster i Westfalen) var en tysk historiker.\n\nSeeck ble med Theodor Mommsens hjelp utnevnt til professor ved universitetet i Greifswald i 1881, i stedet for Karl Julius Beloch, som var blitt uvenner med Mommsen. I 1907 kom han til universitetet i M\u00fcnster. Han er f\u00f8rst og fremst kjent for sine verker om senantikken, skrevet med en sosialdarwinistisk tendens.\n\n - *Geschichte des Untergangs der antiken Welt*\n*En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov*. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "76e07206-674f-473f-a8ab-f25f2815f6df"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Chopper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:35Z", "text": "\n\nPeter Fonda p\u00e5 en chopper\n\n**Chopper** er en motorsykkel hvor man fjerner (chopper av) originaldeler, og kj\u00f8rer uten, eller erstatter de med mindre deler.\n\n## Innhold\n\n## Spesialbygde choppere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFra \u00e5 \u00abstrippe\u00bb originalsykler begynte man etterhvert \u00e5 bygge motorsyklene fra bunnen av, og laget dem s\u00e5 minimalistiske som mulig. Man forlenget frontgaffelen, og senket gjerne rammen, i tillegg til at man satt p\u00e5 bukkehornstyre og satte frem fothvilerne. Sykkeltypen ble popul\u00e6r etter filmen Easy Rider fra 1969 med Peter Fonda, da han og side-kicken Dennis Hopper kj\u00f8rte hver sin chopper. I ettertid har det vokst frem en hel industri i USA med \u00e5 bygge spesialbygde choppere, og kjente produsenter erJesse G. James sin West Coast Choppers og Orange County Choppers, hvor begge produsentene har hatt egne TV-serier.\n\n## Originalchoppere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 slutten av 1970-tallet plukket motorsykkelprodusentene opp choppertrenden og begynte \u00e5 lage choppermodeller ferdig fra fabrikk. Man begynte med forsiktige ombygginger, og gikk stadig lengre og lengre etterhvert som syklene viste seg \u00e5 selge bra. Suzuki for eksempel introduserte sine f\u00f8rste \u00ablette\u00bb choppere med GS-L modellene i 1979, og p\u00e5 rundt samme tid introduserte Yamaha sine \u00abUS Custom\u00bb motorsykler. I USA var Harley Davidson raskt ute med sine choppermodeller, og merket har etterhvert blitt synonymt med choppere, da de ogs\u00e5 er yndede objekter til \u00e5 spesialbygge.\n\n## Tr\u00e5sykler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTr\u00e5sykkelprodusentene tok ogs\u00e5 opp trenden, og norske DBS laget blant andre Apachesykkelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a18ce16-fc7a-48cd-b13a-500a87feb314"}
+{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/samtykke-til-leteboring-med-west-navigator-article1071-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:56Z", "text": "# Samtykke til leteboring med West Navigator\n\n#### Petroleumstilsynet har gitt Statoil ASA samtykke til leteboring med den flyttbare boreinnretningen West Navigator p\u00e5 Alve.\n\nWest Navigator (tidligere West Navion, bildet) opereres av Smedvig Offshore AS. Boreinnretningen var den f\u00f8rste som fikk Oljedirektoratets (19.9.2000).\n\n\n\nInnretningen har nylig v\u00e6rt benyttet til \u00e5 bore tre br\u00f8nner utenfor Mauritania i Vest Afrika og gjennomf\u00f8rer n\u00e5 fem\u00e5rs klassing ved verft i Spania.\n\nSamtykket omfatter boring av unders\u00f8kelsesbr\u00f8nn 6507/3-4, utvinningstillatelse 159. Br\u00f8nnen er en avgrensningsbr\u00f8nn p\u00e5 Alve-strukturen og har som m\u00e5l \u00e5 p\u00e5vise hydrokarboner i Fangst & B\u00e5t gruppene og dessuten identifisere fluidsystemer og kontakter.\n\nAktiviteten planlegges igangsatt 15. mars 2004 og har en estimert varighet p\u00e5 ca. 50 dager.\n\n**Kontaktperson i Petroleumstilsynet:** \nMike Theiss\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ec2adf4-40cf-4c6b-9c3d-2cab00131e8a"}
+{"url": "http://docplayer.me/4264005-11-40-12-10-hvordan-handteres-sikkerheten-i-elektronisk-pasientjournal-praktiske-opplysninger-pamelding.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:53Z", "text": "2 Sikkerhet og s\u00e5rbarhet 2009 Krise hvilken krise? Tirsdag 2. mai 0:00 0:5 \u00c5pning av konferansen 0:5 0:55 Fighting organised online crime 0:55 :40 Rikets tilstand :40 2:00 Pause 2:00 2:30 Svarte svaner 2:30 3:30 Lunsj Virus writers like we used to know them have disappeared. They have almost completely been replaced by organised and professional for-profit gangs. These gangs make millions with malware. But how does this underground economy work? How do the criminals turn malware into money? And how do they move their funds from the cyberworld into the real world? Where are they from? And how exactly do they work? And, most importantly: why have we been unable to fix these problems? Mikko Hypponen, Chief Research Officer, F-Secure Corp Trusler og s\u00e5rbarheter er ikke bare prat. Stadig flere virksomheter og enkeltpersoner utsettes for angrep fra m\u00e5lrettede angripere. NorCERT og NorSIS g\u00e5r gjennom aktuelle trusler, trender og mottiltak. P\u00e5l Arne Hoff, Avdelingsdirekt\u00f8r for NorCERT i NSM og Tore Orderl\u00f8kken, Leder for NorSIS Risikovanstyring er en av de underliggende \u00e5rsakene til den p\u00e5g\u00e5ende globale finanskrisen. Ukritisk bruk av sofistikerte risikomodeller bidro til at store finanshus eksponerte seg for en stadig voksende t\u00f8nne med dynamitt. Hvordan kan vi unng\u00e5 en tilsvarende datakrise? Lars-Helge Netland, Senior Security Analyst, NoWires Group\n\n\n\n5 :40 2:0 Hvordan h\u00e5ndteres sikkerheten i Elektronisk Pasientjournal? Hva er den reelle trusselen for pasienten? Er det at informasjon misbrukes, at informasjonen ikke er til stede n\u00e5r man skal behandles, eller er den st\u00f8rste trusselen Datatilsynets ensidig negative beskrivelse av situasjonen ved landets sykehus, noe som kan \u00f8delegge den grunnleggende tilliten man trenger mellom helsevesenet og pasientene? Tor Arne Viksj\u00f8, Leder for Norsk ehelse forum og adm. dir. DIPS 2:0 3:0 Lunsj Oppdatering fra forskningsfronten Offentlig-n\u00f8kkel-kryptosystemer, som ble beskrevet allerede i 978, har snudd fullstendig om p\u00e5 tankegangen vedr\u00f8rende moderne kryptografi. N\u00e5 ser vi resultatene av denne endringen i form av moderne, sikre tjenester p\u00e5 Internett, konvergens av data- og teletjenester og begynnelsen av det moderne e-samfunnet. Sikkerhet og kvalitet er av avgj\u00f8rende betydning. En rekke teoretiske nyvinninger innen sikkerhet og tjenestekvalitet presenteres her for \u00e5 vise norsk forskning innen omr\u00e5det. Svein J. Knapskog, Professor, NTNU 3:0 3:40 Sikkerhet i krisetider n\u00e5r krybben er tom bites hestene Er det mulig \u00e5 satse p\u00e5 sikkerhet i \u00f8konomiske nedgangstider? Presise policyer letter forbedringen av den menneskelige faktor (80%). Smart tiln\u00e6rming trenger ikke koste mer hvordan kan vi bedre den tekniske sikkerheten (20%)? Kenneth H\u00f8stland, It-revisor, Conferit 3:40 4:0 Kommunikasjon i krisetider 4:0 4:30 Pause Hvordan bedrifter b\u00f8r forholde seg til vanskelige budskap til og om organisasjonen, og hvordan god kommunikasjon kan redusere risikoer som oppst\u00e5r i endringsprosesser. Bj\u00f8rnar S\u00f8lvik-Jensen, Seniorr\u00e5dgiver/Manager, Burson-Marsteller 4:30 5:00 Etisk hacking trussel eller en god gjerning? Hvordan har samtalen mellom etiske hackere og systemeiere foreg\u00e5tt? Hvordan b\u00f8r den foreg\u00e5? Kristian Gj\u00f8steen, F\u00f8rsteamanuensis, NTNU 5:00 5:45 Just a normal day - slik er det nye digitale nettsamfunnet Det heter ikke lenger TV, men redaksjonelt levende bildeinnhold p\u00e5 nett. Hva har det \u00e5 si for mediebransjen? Google formidler tillit og de digitalt innf\u00f8dte har det. H\u00f8r mer om hvordan forretningsmodeller endres og nye tjenester smelter sammen p\u00e5 den globale IP-veien. Arne Krokan, Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. 5:45 Avslutning av konferansen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c34a0b00-7cd8-4bed-88eb-2670cb35f008"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ikke-akkurat-et-folketog-207433b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:17Z", "text": " - \n\n# Ikke akkurat et folketog...\n\nVidar Kleppe demonstrerte p\u00e5 Festplassen. Ganske alene.\n\nJan Stian Vold\n\n 22. juni 2010 12:15, oppdatert 13:19 \n\nDemokratenes Vidar Kleppe har ikke mye til overs for Bybanen og har tatt turen ens \u00e6rend til Bergen for \u00e5 synge ut.\n\nKleppe ble bedt om \u00e5 flytte seg fra Festplassen, fordi politiet mente han hindret muligheten for \u00e5 evakuere plassen.\n\n\u00abBompenger til evig tid\u00bb, sto det p\u00e5 ett av bannerne, \u00abBybanen \u2014 Mot folkets vilje\u00bb, p\u00e5 en annen.\n\n\u2014 Dette er ingen gledens dag for Bergens befolkning og skattebetalerne, sier Kleppe.\n\nHan kaller det et gedigent l\u00f8ftebrudd fra politikerne at bybanebyggingen ble vedtatt uten folkeavstemning.\n\n\\- En stor dag\n\n\u2014 En stor dag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cd57d79-1888-46d7-951e-4baa577b1812"}
+{"url": "http://www.luftfartstilsynet.no/aktuelt/article5885.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:48Z", "text": "#### I slutten av mai deltar 43 representanter fra hele Europa i et m\u00f8te i Bod\u00f8 for \u00e5 evaluere aske\u00f8velser.\n\n\\-Dette er representanter fra flyselskap, myndigheter, flysikkerhetstjenesten og meteorologitjenesten, sier flyv\u00e6rtjenesteinspekt\u00f8r i Luftfartstilsynet, Ira Smedby. Fra Russland kommer det ogs\u00e5 en delegasjon for \u00e5 l\u00e6re hvordan vi arrangerer aske\u00f8velser.\n\nM\u00f8tet skal evaluere to \u00f8velser som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt tidligere i \u00e5r.\u00a0\n\n\\- Det ene scenarioet vi \u00f8vde p\u00e5 var et vulkanutbrudd p\u00e5 Island.\u00a0 Mens det andre scenarioet tok for seg en askesky i den s\u00f8rlige delen av Europa. Den stoppet all lufttrafikk fra Atlanteren til Europa.\n\nFor alle involverte er det viktig \u00e5 h\u00e5ndtere en askekrise p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n\\- Vi \u00f8nsker minst mulig konsekvenser for flyselskapene. Samtidig er det slik at en askekrise ikke n\u00f8dvendigvis oppst\u00e5r i kontortiden. Derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re godt forberedt. Vi kan dessuten ikke drive kriseh\u00e5ndtering og kompetanseoppbygging samtidig med at krisen oppst\u00e5r.\n\nUtbruddet p\u00e5 Eyjafjallaj\u00f6kull i 2010 f\u00f8rte til flere tiltak for \u00e5 bedre h\u00e5ndteringen av askekriser.\n\n\\- Utbruddet av Grimsv\u00f6tn i fjor viser at de nasjonale tiltakene vi har innf\u00f8rt virker p\u00e5 en god m\u00e5te, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Men vi har fortsatt mye \u00e5 l\u00e6re. Det at det kommer s\u00e5 mange representanter fra hele Europa viser at det er stor interesse for denne saken.\n\nI kraft av \u00e5 v\u00e6re et av medlemmene i ICAOs\u00a0 Volcex Steering Group er Norge og Luftfartstilsynet\u00a0 vertskap for m\u00f8tet. Gruppen er en del av FN\\`s flysikkerhetsbyr\u00e5 ICAO, og har som oppgave \u00e5 planlegge, avholde og evaluere vulkanske aske\u00f8velser i europeisk og nordatlantisk luftrom.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36759e01-08f6-477f-8360-5858307ea825"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/folded%C3%B8r/46387", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:14Z", "text": "# Anbud Folded\u00f8r \n\nRegistrert Dato: Torsdag 03. Desember 2009\n\nVi trenger m\u00f8blersnekker som kan lage tredelt folded\u00f8r for kleskap under \ntrapp/hems. \nVi har kj\u00f8pt hobbyplate og delt i tre, for \u00e5 gj\u00f8re det selv, men vi fant \nut det er litt komplisert for oss. \n \nDet er ca.100cm bredde. Vi har skinner ogs\u00e5.\n\n**M\u00f8belsnekker\n\n**Oslo, Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dafbe62-1e71-4221-a300-f4c4d95837ca"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/hjem-og-husholding/kroppspleie/tannstell/elektriske-tannborster/elektrisk-tannborste-804138/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:43Z", "text": "## Produktinfo\n\nOppladbar tannb\u00f8rste som rengj\u00f8r tennene, polerer bort misfarging og gir deg en friskere munn. Den sk\u00e5nsomme poleringskoppen l\u00f8sner effektivt plakk og polerer bort misfarging. I tillegg har den b\u00f8rstestr\u00e5 som rengj\u00f8r mellom tennene, hvor det er vanskelig \u00e5 komme til. Den er dessuten utstyrt med en to minutters timerfunksjon, slik at du slipper \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 klokken. Tannb\u00f8rsten roterer 7600 g./min, har batteriindikator og lades i den medf\u00f8lgende 230 V-laderen. Tre 3D White-b\u00f8rstehoder inng\u00e5r.\n\n| ----------------- | ---------- |\n| Garanti: | 24 m\u00e5neder |\n| Batteriteknologi: | NiMH |\n| Ladetid: | 16\u00a0h |\n| Batteritid: | 20\u00a0min |\n\n**199,-** Spar 200,-\n## Produktinfo\n\nOppladbar tannb\u00f8rste som rengj\u00f8r tennene, polerer bort misfarging og gir deg en friskere munn. Den sk\u00e5nsomme poleringskoppen l\u00f8sner effektivt plakk og polerer bort misfarging. I tillegg har den b\u00f8rstestr\u00e5 som rengj\u00f8r mellom tennene, hvor det er vanskelig \u00e5 komme til. Den er dessuten utstyrt med en to minutters timerfunksjon, slik at du slipper \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 klokken. Tannb\u00f8rsten roterer 7600 g./min, har batteriindikator og lades i den medf\u00f8lgende 230 V-laderen. Tre 3D White-b\u00f8rstehoder inng\u00e5r.\n\n## Produktdata\n\n| ----------------- | ---------- |\n| Garanti: | 24 m\u00e5neder |\n| Batteriteknologi: | NiMH |\n| Ladetid: | 16\u00a0h |\n| Batteritid: | 20\u00a0min |\n\n## Delbetale med JulaClub\n\n### Elektrisk tannb\u00f8rste Vitality 3D White\n\n**199,-**\n\nInkl. mva.\n\n**1 m\u00e5ned** **60 m\u00e5neder**\nm\u00e5neder\n\n| | |\n| --------------- | ----- |\n| Pris per m\u00e5ned: | **\u00a0** |\n| Kredittkostnad: | |\n| Effektiv rente: | % |\n\n## BankID\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d1c50ea-3c0a-4374-95bd-ae9905d4ff30"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2008/10/den-som-hadde-et-plommetre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:09Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## onsdag 29. oktober 2008\n\n### Den som hadde et plommetre.....\n\nLeiligheten er et komplett kaos. St\u00f8vf\u00f8yken st\u00e5r og sagmuggen danser lett gjennom luften. Med to stuer og ganger som er t\u00f8mt for m\u00f8bler blir det fullt overalt. \n \n \nUnder kj\u00f8kkenbordet ligger en eim av cognac, der st\u00e5r flaskene fra barskapet. P\u00e5 soverommet st\u00e5r burgunder og rieslingglassene vakkert stablet p\u00e5 den gamle mahognykommoden. Under sengen klirrer det i tallerkner og fat. Barnerommet har for \u00f8yeblikket mye til felles med at antikvariat, og kj\u00f8kkenvinduet er som utstillingen i en lampeforretning. \n\n\n\nS\u00e5, i g\u00e5r var matlagingslysten helt i b\u00e5nn. Men litt enkel kveldskos ble det. Med deilige plommer og ost fra Telemark H\u00e5ndverksosteri, hvor gamle ystetradisjoner har gjennoppst\u00e5tt, med internasjonal vri. \n \n\nPlommer bringer alltid gode barndomsminner. Det er en av disse litt glemte sortene, akkurat som stikkelsb\u00e6r og solb\u00e6r. Som f\u00e5r fram tanken p\u00e5 frukttr\u00e6r, fine sensommerdager i store haver og en veldig snill mormor. Som f\u00e5r meg til \u00e5 \u00f8nske at jeg hadde en stor have med alle de glemte frukters tr\u00e6r... \n \n\n(PS: Alt kaoset betaler seg, vi har funnet praktfulle tak med stukkatur og rosett under all isolasjon og plater. DS.)\n\n\n\nBl\u00e5 med fiken og kryddersyltede plommer. \n \n1 stor Bl\u00e5 ost \nFerske fiken \nPlommer \nSukker \nVann \nFr\u00f8 fra vaniljestang \nNellikspiker. \n \nDel plommene i to og fjern stenen. Skj\u00e6r hver halvdel i b\u00e5ter. Kok opp like deler sukker og vann, sammen med krydderier, bruk 1-2 nellikspiker pr dl vann, husk at nellik gir sterk smak. Ha i plommen og la trekke p\u00e5 svak varme noen minutter. Ta av platen og avkj\u00f8l i kjelen. \n\npepperkverna kl. \n\n02:33 \n\n#### 15 kommentarer:\n\n \n\nAina Wie Moen sa...\n\nHei\\! \nJeg skj\u00f8nner at du midt oppe i et oppussingsprosjekt og da ser alt som er ferdig ut deilig.... \nMen dere vet \u00e5 kose dere midt oppe alt. Ost. fiken og plommer...mmmmmm. \nLykke til videre\\! \nI\u00b4m watching U\\! \nAina.\n\n 29. oktober 2008 kl. 05:54 \n\n\n\n\n\nTorilpia sa...\n\nTusen takk for koselig kommentar inne hos meg .. :o) \n \nGjett om jeg fikk litt problemer med \u00e5 takle at jeg skal ha tomatsuppe a'la Toro i dag - etter \u00e5 ha lest bloggen din .. \\*sukk\\* \nTennene l\u00f8per i vann og jeg ble s\u00e5\u00e5\u00e5 sulten .. g\u00e5r det an \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 flink til \u00e5 lage mat .. :o) \n \nLikte bildene dine fra Provence .. s\u00e5 mye lekkert \u00e5 se og regner med det var mye lekkert \u00e5 smake ogs\u00e5 :o) \n \nTror jeg m\u00e5 tilbake hit .. min link til Frankrike liksom :o) \n \nHa en flott onsdag - klem fra meg\\!\n\n 29. oktober 2008 kl. 06:29 \n\n\n\n\n\nkate sa...\n\nTusen takk for koselig hilsen inne hos meg. \n\u00c5 s\u00e5 lekker mat\\!\\! \n \nLykke til i oppussinga, og ha en fortsatt fin onsdag kveld:) \n \nKlem fra Kate:)\n\n 29. oktober 2008 kl. 13:34 \n\n\n\n\n\nAgathe si sie sa...\n\nHei. \nTakk for kommentar inne hos meg. \nOi, her var det mye gode oppskrifter. \nHilsen fra Agathe si sie =)\n\n 29. oktober 2008 kl. 13:35 \n\n \n\nNikoline sa...\n\nIngenting er vel som eit plommetre i hagen\\!Hermetiske plommer med vispa fl\u00f8yte og vaniljekrem er den aller beste desserten eg veit\\!\\! \nMen det er eit styr \u00e5 bu oppi oppussing,det er sannt og visst...skj\u00f8nnar godt at det ikkje innbyr til dei store kokkeleringar.. \nDu f\u00e5r tr\u00f8sta deg med \"skatten\" de fann under takplatene,for det m\u00e5 jo vera heilt fabelaktig \u00e5 finna\\! \nHa ein fin kveld vidare.\n\n 29. oktober 2008 kl. 13:48 \n\n\n\n\n\nKari - My home is my Castle sa...\n\nTusen takk for koselig kommentar inne hos meg :) \nDu har en flott blogg og jeg kommer snart tilbake ;) \n \nHa en fin dag \nKlem,Kari\n\n 30. oktober 2008 kl. 00:13 \n\n \n\nSylvia sa...\n\nHei og takk for et hyggelig bes\u00f8k. Jammen har du en herlig blogg, og jeg er s\u00e5\u00e5\u00e5 sulten n\u00e5\\! Har egentlig ikke spist frokost enda (klokken er snart 12, snart lunch...) men tok noen smakspr\u00f8ver p\u00e5 veien da jeg handlet inn netopp. N\u00e5 skal jeg bake brownies\\!\\! Herlig marked i Provence, men jeg har v\u00e6rt p\u00e5 slike digre i Paris flere ganger, jeg. Men favoritten er markedet i Barcelona, anbefales\\!\\!\\! Vi sees.\n\n 30. oktober 2008 kl. 03:54 \n\n \n\nHei, \nS\u00e5 bra at du var inne hos meg og la igjen en kommentar - s\u00e5 jeg fant denne bloggen\\! Elsker gode oppskrifter og her er det visst mange av dem :) \nKommer def. tilbake. \nFlott blogg - hilsen Solveig\n\n 30. oktober 2008 kl. 06:32 \n\n\n\n\n\nEvami sa...\n\nTiltross for at dere pusser opp finner du tid til \u00e5 lage litt ektra:) \n \nOg etter \u00e5 ha rullet meg nedover innleggene her,s\u00e5 kjenner jeg magen rumle:) S\u00e5 lekkert og s\u00e5 mange godt tips:) Kommer nok tilbake hit ja Hege:) \n \nHa en fin kveld i opp-pussings rotet ditt:) Eva\n\n 30. oktober 2008 kl. 07:42 \n\n\n\nwww.hjertelig.blogg.no sa...\nNam\\! Dette fristet veldig... ost frister alltid... og med slike tryllekunster som du driver med blir det jo aldelse nydelig:) \n \nKlem hege\n\n 30. oktober 2008 kl. 08:51 \n\n\n\n\n\nwww.hjertelig.blogg.no sa...\n\nNam\\! Ost er alltid herlig - og med dine tryllekunster blir det nok ubeskrivelig:) Herlig\\! \n \nKlem Hege\n\n 30. oktober 2008 kl. 08:53 \n\n \n\nSolveig sa...\n\nHei:) \nLitt av et oppussings prosjekt du er i n\u00e5 da\\! Men det blir godt \u00e5 bli ferdig da:) \nMm, s\u00e5 veldig godt ut det med de plommene\\! Flink med mat du ser jeg, \\*beundrer\\* \n \nGod kveld:)\n\n 30. oktober 2008 kl. 14:32 \n\n \n\nErling sa...\n\nHei \n \nJeg takker s\u00e5 mye for at du har lagt min side inn p\u00e5 din blogg. Jeg er \"innom\" siden din ofte og du har veldig mye bra innlegg om mat. Det er mye spennende \u00e5 lese\\! \n \nErling\n\n 30. oktober 2008 kl. 16:08 \n\n\n\n\n\nJosefine sa...\n\nHei.. innom for \u00e5 \u00f8nske deg god helg:) Krydder syltede plommer og ost\\!\\! S\u00e5 nydelig det h\u00f8res ut, ..virkelig fristende \u00e5 teste ut. S\u00e5 flink du er\\! \n \nKlem Josefine\n\n 31. oktober 2008 kl. 02:19 \n\n\n\n\n\nTusen takk til alle for hyggelige kommentarer. Veldig koselig \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mye fin tilbakemelding\\! Hege\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "397c8879-7fd3-491b-822b-5544be8e1048"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Opptur-for-SAS-Braathens-182804b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:31Z", "text": "# Opptur for SAS Braathens\n\nOslo (NTB): SAS Braathens flyr h\u00f8yt og leverte et resultat f\u00f8r skatt i f\u00f8rste kvartal p\u00e5 198 millioner svenske kroner \u2014 opp fra et underskudd p\u00e5 230 millioner kroner i samme periode i fjor.\n\nOppdatert: 03.mai.2007 10:31\n\nPublisert: 03.mai.2007 10:09\n\nPassasjerinntektene \u00f8kte i samme periode fra dr\u00f8ye 2,3 milliarder kroner i fjor til dr\u00f8ye 2,5 milliarder kroner i \u00e5r. Inntektene i f\u00f8rste kvartal ble dr\u00f8ye 3 milliarder kroner, mot 2,8 milliarder kroner i samme periode i fjor, opplyser SAS Braathens i en pressemelding. SAS Braathens' trafikk \u00f8kte med 0,5 prosent i f\u00f8rste kvartal, en \u00f8kning som skyldes en sterk utvikling i norsk innenrikstrafikk p\u00e5 6,9 prosent.\n\nEuropa-trafikken ble redusert med 7,8 prosent i samme periode, hovedsakelig p\u00e5 grunn av kapasitetstilpasninger og nedlegging av lite l\u00f8nnsomme linjer.\n\nKapasiteten ble totalt sett redusert med 1,8 prosent, noe som medf\u00f8rte at kabinfaktoren \u00f8kte med 1,5 prosentpoeng til 64,7 prosent. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a7ba620-ff43-434e-b8b6-98d3be703d3e"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/her_er_de_nye_ipod-ene/55757", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:22Z", "text": "\n\n# Her er de nye Ipod-ene\n\n - Kommentarer (86)\n - Marius Valle\n - 9\\. sep. 2008 - 19:39 Endret 9. sep. 2008 - 21:38 \n\n\n\nNye Ipod Nano kommer i en rekke farger.\n\nApple presenterte i kveld nye Ipod-modeller. B\u00e5de Ipod Nano og Ipod Touch kommer i nye utgaver, mens de to eksisterende Ipod Classic blir byttet ut med \u00e9n modell. I tillegg oppdateres Itunes.\n\n#### Itunes 8\n\nDen f\u00f8rste nyheten som ble presentert var versjon 8 av Itunes med et nytt brukergrensesnitt.\n\nDen viktigste nyheten er en ny funksjon kalt Genius, som kan foresl\u00e5 spillelister med musikk som passer sammen. Du f\u00e5r ogs\u00e5 tips om nye sanger du kan kj\u00f8pe som passer til din musikksmak. Dette skal visstnok ogs\u00e5 fungere for filmer.\n\nI tillegg har det blitt mulig \u00e5 laste ned filmer og serier i HD-kvalitet, men det er til liten nytte her til lands, ettersom Apple ikke tilbyr film i Europa enn\u00e5.\n\nItunes 8 kan lastes ned fra Apple.com i dag.\n\n#### Nye Ipod-er\n\nRyktebildene som har v\u00e6rt ute den nye Ipod Nano viste seg i dag \u00e5 stemme. Skjermen skal v\u00e6re den samme som p\u00e5 den gamle Nano-en, bare snudd 90 grader. Selve spileren har f\u00e5tt en mer oval avrunding. Spilleren er laget i aluminium, og det er glass foran skjermen.\n\nDette er den tynneste Nano-en Apple har laget, og den har innebygget bevegelsessensor. Dette gj\u00f8r at skjermbildet snus den veien du holder Ipod-en, akkurat som p\u00e5 for eksempel Sony Ericsson W910i.\n\nApple har tydeligvis latt seg inspirere av Sony Ericssons bevegelseskontroller. Bevegelsessensoren lar deg styre funksjoner ved \u00e5 riste p\u00e5 spilleren. Du kan for eksempel riste spileren for \u00e5 sette i gang tilfeldig avspilling.\n\nNye Nano f\u00e5r 24 timers musikkavspilling, og 4 timer videoavspilling.\n\nI tillegg skal nykommeren v\u00e6re mer milj\u00f8vennlig, og er satt sammen av f\u00e6rre milj\u00f8skadelige komponenter enn forgjengerne.\n\nNye Nano kommer i 8 og 16 GB.\n\n#### Oppdatert Ipod Touch\n\n\n\nIpod Touch blir tynnere og f\u00e5r bakside i metall.\n\n\n\nTouch f\u00e5r h\u00f8yttaler p\u00e5 baksiden.\n\nApple oppdaterer ogs\u00e5 Ipod Touch. Den nye utgaven blir tynnere, og har designelementer i rustfritt st\u00e5l. Spilleren har dessuten f\u00e5tt volumknapp p\u00e5 siden, noe som var et stort savn p\u00e5 f\u00f8rste generasjon.\n\nApple tar ogs\u00e5 en Creative, og bygger en h\u00f8yttaler inn i Touch. Vi har tidligere testet flere spillere fra Creative med h\u00f8yttaler innebygget uten helt \u00e5 se poenget i akkurat dette.\n\nNike+ er ogs\u00e5 integrert i de nye Touch-ene. Senderen til Nike-tilbeh\u00f8ret er n\u00e5 innebygget i Touch. Dermed trenger du ikke \u00e5 koble til ekstrautstyr for \u00e5 bruke Nike-utstyret, som for eksempel skrittelleren.\n\nGenius-funksjonen fra Itunes blir for \u00f8vrig ogs\u00e5 integrert i Ipod-en. Batterilevetiden er oppgitt til 36 timer musikk eller 6 timer video.\n\nIpod Touch blir tilgjengelig i 8, 16 og 32 GB fra og med i dag.\n\n#### Spill til Touch\n\nApple viste ogs\u00e5 frem en rekke nye spill til Touch. Blant annet vil FIFA og Need for Speed bli tilgjengelig i programvarebutikken App Store.\n\n#### Andre nyheter\n\nIpod Classic 80 GB har blitt oppgradert til 120 GB lagringsplass til samme pris, det vil si 249 dollar. Den st\u00f8rste utgaven p\u00e5 160 GB sl\u00f8yfes fra sortimentet.\n\nApple slipper ogs\u00e5 et nytt hodesett med to h\u00f8yttalerelementer innebygget i hver plugg. Dette hodesettet blir ekstrautstyr.\n\nTil sist kunne Apple fortelle at versjon 2.1 av Iphone-programvaren slippes p\u00e5f redag. Den nye versjonen skal gi bedre batterilevetid og fikse problemer med brutte samtaler og andre feil. I tillegg skal det g\u00e5 raskere \u00e5 ta sikkerhetskopi av telefonen.\n\n*Vi kommer tilbake med utfyllende artikler om de nye Ipod-modellene.*\n\n(Kilde: Engadget.com, Gizmodo.com)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd0d7ed8-cff4-49ca-9fd0-bc368fbc02f9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fotball-VM-kvalifisering-kvinner_-gruppe-1-398391b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:48:49Z", "text": "| Italia | 7 | 5 | 0 | 2 | 24 | \\- | 4 | 15 |\n| Ukraina | 7 | 5 | 0 | 2 | 19 | \\- | 10 | 15 |\n| Serbia | 8 | 2 | 0 | 6 | 6 | \\- | 27 | 6 |\n| Hellas | 8 | 0 | 0 | 8 | 2 | \\- | 28 | 0 |\n\nVinneren til VM-sluttspillet i Kina 2007.\n\nGjenst\u00e5ende kamper: 17/6 Ukraina \u2014 Italia, 20/6 Norge - Hellas, 21/6 Serbia - Italia, 23/6 Ukraina - Hellas, 27/8 Ukraina - Norge, 23/9 Italia - Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "790bd8f5-2355-4866-afaf-ee5e8ae2e59f"}
+{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2010_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:36Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## l\u00f8rdag 30. oktober 2010\n\n### Litt nytt i stuen...\n\n\n\nEtter en tur p\u00e5 Ikea endte jeg opp med denne hylla, Expedit. Den kostet jo bare 149,-:)\n\nDen har jeg forel\u00f8pig plassert i stuen til \u00e5 ha litt leker, b\u00f8ker, perler, spill og tegnesaker i. Men mulig den blir plassert et annet sted...\n\nSkulle jeg hatt noe over? Det er jo ved trappen ned til 1.etasje, men et bilde, noe opp\u00e5 hylla eller en kort bildelist...? F\u00f8lte det s\u00e5 litt tomt ut over, men kan jo ogs\u00e5 fort bli rotete med for mye...\n\n \n\n\nKurvene kj\u00f8pte jeg idag, de passet helt supert inni hylla\\! \n\n \n\n\n\u00a0Her ser dere hvor tomt det ser ut...\u00a0\n\n \n\n\nOg ny pute til sofen ble kj\u00f8pt for en stund siden, syns den er kjempe fin\\!\\!\n\n \nN\u00e5 er det snart bes\u00f8k hos mamma\\&pappa, med deilig l\u00f8rdagskvelds, og overnatting der for meg og lillegutt\\!\\!\n\n\u00a0S\u00e5 da er det bare \u00e5 pakke tannkosten og litt kl\u00e6r;)\n\n \nFin kveld til alle \n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\nl\u00f8rdag, oktober 30, 2010 3 kommentarer: \n\n## fredag 29. oktober 2010\n\n### Knagghylle...\n\n\n\n \n\n\u00a0Tidligere i h\u00f8st fant jeg denne knagghyllen hengende p\u00e5 vaskerommet. Den ble pusset og grunnet og malt hvit\\!\n\nHvor den skal henge enda er ikke bestemt, men syns den ble ganske s\u00e5 fin i hvit drakt\\!\n\n \n\n\n\u00d8nsker alle en riktig flott helg\\!\n\n \n(Her er mannen forstatt i USA, og blir borte en hel uke til...)\u00a0\n\nMen det betyr godtesk\u00e5l helt for seg selv, ingen som svitsjer tv kanal og ingen k\u00f8lapp p\u00e5 pc\\`en, hehe;)\n\nfredag, oktober 29, 2010 2 kommentarer: \n\n## onsdag 27. oktober 2010\n\n### Blogglotteri hos Livet p\u00e5 landet...\n\nI mangel p\u00e5 \u00e5 kunne linke til forskjellige blogger og div... (ikke s\u00e5 god p\u00e5 data enda)\ns\u00e5 blir det et lite reklameinnlegg p\u00e5 bloggen min i dag\\!\u00a0\n...og flott premie er det ogs\u00e5\\!\n\n \n\u00a0http://www.livetpaalandet.com/\n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\nonsdag, oktober 27, 2010 Ingen kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 24. oktober 2010\n\n### Gutterommet...\n\nJa, jeg har vist bilder av gutterommet tidligere, men litt forandringer har det blitt \n(og mer blir det etterhvert) \n \nLillegutt har f\u00e5tt ny hylle p\u00e5 rommet sitt, og jeg er super f\u00f8rn\u00f8yd\\! Det er blitt mer ryddig og lettere \u00e5 holde orden p\u00e5 alle lekene. Og s\u00e5 har vi omm\u00f8blert litt da... \n \n \n \n\n \nSpisekroken hans \n \n\n \n\nNy seng skal kj\u00f8pes og bestilles, \nhar kikket lenge p\u00e5 Hemnes sin seng fra Ikea med skuffer under.. \nOg s\u00e5 har jeg lyst p\u00e5 lys liftgardin, litt lei gardinene. Men vi f\u00e5r ta litt og litt.\n\n \nJeg var p\u00e5 tema fest i g\u00e5r (Black\\&White) \nKjempe g\u00f8y\\!\\! \nN\u00e5 venter papirarbeid fra jobb, mannen er i USA og blir vekke i 2 uker, s\u00e5 her m\u00e5 kveldene benyttes godt\\! \n \nHa en flott s\u00f8ndag:) \n\ns\u00f8ndag, oktober 24, 2010 3 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 17. oktober 2010\n\n### Hodefoting...\n\n \nEn kjempe stolt mamma var jeg da lille, store gutten min \ntegnet denne flotte hodefotingen p\u00e5 tavlen i gangen, helt alene:):) \nEr den ikke s\u00f8t?? \nKlarer ikke \u00e5 vaske den vekk med det f\u00f8rste...og jeg har tatt mange bilder av den.. \n\\*stolt\\* \n \nN\u00e5r jeg f\u00f8rst viser bilde av noe svart og hvitt, s\u00e5 skal jeg p\u00e5 fest neste helg. \nTema-fest, der temaet er Black & White. \nHva kan jeg kle meg ut som??? \nBlir kjempe glad for alle tips\\!\\! \n\ns\u00f8ndag, oktober 17, 2010 3 kommentarer: \n\n### Nybakt br\u00f8d til frokost...\n\n \n\n \nI dag bakte vi br\u00f8d til frokost\\! \nDet er ikke s\u00e5 ofte jeg gj\u00f8r det, men mmm s\u00e5 godt det smaker:) \nSkulle bare \u00f8nske jeg hadde kj\u00f8kkenmaskin, tungt \u00e5 elte deigen for h\u00e5nd... \n \nN\u00e5 er guttene i huset og vasker bilen, og jeg har vasket huset\\! \nResten av dagen skal vi bare slappe av og kose oss... \n(og s\u00e5 f\u00e5r jeg ta papirarbeidet ikveld...) \n \nGod s\u00f8ndag \n\ns\u00f8ndag, oktober 17, 2010 1 kommentar: \n\n## l\u00f8rdag 16. oktober 2010\n\n### L\u00f8rdagen...\n\n \n\n \nDagen i dag har vi tilbragt i byn, pappaen i huset har v\u00e6rt \u00e5 klippet seg, \nmens jeg og lillegutt kikket i butikker, gikk p\u00e5 cafe \nog tuslet rundt p\u00e5 torgallmenningen. \n \nHer ser dere noe av det jeg kj\u00f8pte: \n\\* en boks \n\\* en melkeflaske (begge p\u00e5 salg p\u00e5 kitch\\`n) \n\\* et varmt og deilig sjal (Vero moda) \n\\* rykende fersk utgave av rom 1-2-3 \n\\* en pyntepute til lillegutt \n\\* en trebil og snurrebass (fra Kremmerhuset) \n\\* og t\u00f8ffe vintersko (Din sko) \n \nGodt forn\u00f8yd\\!\\! \n \nN\u00e5 har gutten min f\u00e5tt bes\u00f8k av en kusine, s\u00e5 han koser seg \nute p\u00e5 sykkel og i lek p\u00e5 lekeplassen:) \n \nEn fin l\u00f8rdag til alle som titter innom\\! \n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\nl\u00f8rdag, oktober 16, 2010 1 kommentar: \n\n## torsdag 14. oktober 2010\n\n### Det er allerede jul i butikkene...\n\n \nKjempe s\u00f8t pute som st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelisten \n \n \n \nLysslynge (som jeg allerede har skaffet meg) \n \n \n \nKrans \n \n \n \nog fine krukker \n \n(Alle bilder er hentet fra Ikea) \n \nEn deilig fredag har det v\u00e6rt, med sol og nydelig h\u00f8stv\u00e6r\\! \nKjekt er det \u00e5 jobbe i barnehage da;) \n \nNyt fredagskvelden og \nGod helg til alle sammen\\! \n \ntorsdag, oktober 14, 2010 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Jul \n\n### Titt tei...\n\n \nJeg vil \u00f8nske alle nye f\u00f8lgere hjertelig velkommen\\!\\! \nS\u00e5 kjekt at akkuat du vil f\u00f8lge min blogg:) \n \n\n \nDet er godt det n\u00e6rmer seg helg, \nog jeg h\u00e5per som alltid p\u00e5 flott v\u00e6r s\u00e5 vi kan g\u00e5 tur og nyte helgen:) \nI g\u00e5r satt vi opp Expedit hylle p\u00e5 lillegutt sitt rom, gjett om det var stas\\!\\! \nDet ble s\u00e5\u00e5\u00e5 fint... \n(Bilder kommer seinere) \n \n\u00d8nsker alle en flott torsdagskveld videre, her er det tente lys og h\u00f8ststemning \n \nKlem fra Hilde \n\ntorsdag, oktober 14, 2010 1 kommentar: \n\n## tirsdag 12. oktober 2010\n\n### Sukk...;)\n\n \n \nN\u00e5r og hvis kj\u00f8kkenet skal pusses opp, \u00f8nsker jeg meg kj\u00f8leskapet fra Smeg\\!\\! \nI love it:) \n(sp\u00f8rs om jeg f\u00e5r samboer med p\u00e5 det...) \n \nHa en flott tirsdag\\! \nJeg satser p\u00e5 \u00e5 ta meg en tur p\u00e5 Ikea ikveld... \n(Trenger det etter en hel dag inne med lillegutt)\n\ntirsdag, oktober 12, 2010 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Inspirasjon \n### Kanskje det frister med...\n\n \n \n\n \n...nysteikte vafler? \nJeg og lillegutt har kost oss med vafler til lunsj, \nmed syltet\u00f8y, brunost og sukker p\u00e5\\! \nMmmmm..... \nEr hjemme med han idag, han har feber og forskj\u00f8lelse, \ns\u00e5 da er det lov \u00e5 kose seg litt ekstra\\! \n\ni mitt lille rekkehus kl. \ntirsdag, oktober 12, 2010 1 kommentar: \n\n## s\u00f8ndag 10. oktober 2010\n\n### En deilig h\u00f8st tur...\n\nBare 5 minutter \u00e5 g\u00e5 fra her vi bor er det et fantastisk turomr\u00e5de og lekeomr\u00e5de \n \n\nHer koste vi oss i g\u00e5r, og fant b\u00e5de kongler og flotte h\u00f8stblader \n(bladene ligger til press og konglene er komt p\u00e5 gamle fetaostglass, og skal brukes til jul) \n \n\n \nGapahuk, slengdisse, tau og balanse er noe av det man finner her... \n \n\n \n\n \nGod tur og god s\u00f8ndag\\!\\! \n \nM\u00e5 og f\u00e5 takke for alle koselige hilsener her inne, er ikke alltid jeg rekker over \u00e5 svare alle. Det varmer:) \n\n \ni mitt lille rekkehus kl. \n\ns\u00f8ndag, oktober 10, 2010 3 kommentarer: \n\n### P\u00e5 kj\u00f8kkenet...\n\n \nSom dere sikkert ser her inne, liker jeg veldig godt tavler. \nSiste kj\u00f8p er en uketavle fra Trend & Nostalgi. \nDen har jeg kikket p\u00e5 lenge, s\u00e5 for et par dager siden slo jeg til\\! \nSer det er flere her i bloggland som har denne, \njeg er kjempe forn\u00f8yd\\!\\! \n \nN\u00e5 skal vi ut p\u00e5 tur og nyte det flotte h\u00f8stv\u00e6ret:) \n\ns\u00f8ndag, oktober 10, 2010 5 kommentarer: \n\n Etiketter: Kj\u00f8kken \n\n## fredag 8. oktober 2010\n\n### Vaskerom...\n\nBilde er hentet fra nettoline \n \nHvem dr\u00f8mmer ikke om et flott, stort, lyst og praktisk vaskerom\\!\\! \nMitt vaskerom er lite, trangt, upraktisk, \ni skarp rosa fra 90-tallet, og slitt og gammelt... \n \nS\u00e5 jeg har en dr\u00f8m om \u00e5 pusse det opp\\! \nKanskje en dag jeg har masse energi og overskudd... \n \nHar noen gode l\u00f8sninger, erfaringer, tips og ideer, tar jeg imot med en stor takk:) \n \nGod helg til alle sammen\\! \n \nHer brukte vi 2-3 timer i k\u00f8 for \u00e5 komme hjem etter jobb pga en tragisk trafikkulykke... \nAlle mine tanker g\u00e5r til p\u00e5r\u00f8rende... \n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\nfredag, oktober 08, 2010 3 kommentarer: \n\n## onsdag 6. oktober 2010\n\n### Lenge til jul, men...\n\n \n\n \n\nDisse fristelsene skal jeg hvertall pr\u00f8ve \u00e5 bake n\u00e5r det n\u00e6rmer seg jul\\! \n\nDet ser kjempe godt ut:) \nMmm.... \n \nKj\u00f8pte KK Julen etter tips fra Fjeldborg, \nog der var det mye koselig lesning. \nTips, ideer og inspirasjon... \n\nonsdag, oktober 06, 2010 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Baking \n## tirsdag 5. oktober 2010\n\n### Nyvasket hus...\n\n \n\n \nJippi\\! \nFikk avspasere 1 1/2 time fra jobb, s\u00e5 da kj\u00f8rte jeg rett hjem og tok huset:) \nN\u00e5 er det reint og ryddig enn s\u00e5 lenge... \nDeilig \u00e5 f\u00e5 det gjort, hverdagen er travel med full jobb og endel kontortid p\u00e5 kvelden. \nSnart avg\u00e5rde for \u00e5 hente go\\`gutten i barnehagen\\! \n \nHa en flott tirsdag, jeg skal p\u00e5 klubb med jentene ikveld\\! \nGleder meg:) \n\ntirsdag, oktober 05, 2010 3 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 3. oktober 2010\n\n### Bakedag...\n\n \nI dag har vi bakt deilige skillingsboller til lunsj, \ndet smakte nyyydelig\\! \n \n\n \nEllers har vi v\u00e6rt ute p\u00e5 sykkeltur, lekt i dammer og sett p\u00e5 film, \nen kosedag\\!\\! \n\ns\u00f8ndag, oktober 03, 2010 2 kommentarer: \n\n### NIB sin utfordring...\n\n \nHiver meg p\u00e5 NIB sin utfordring denne m\u00e5ned \n\\- nemlig lopper, bruktfunn og gamle ting\\! \n \nNattbordet er etter min bestefar som jeg har pusset opp, \nKorgastolen er etter mine oldeforeldre, \nden er slik den alltid har v\u00e6rt... \nOg teservice som st\u00e5r p\u00e5 nattbordet er etter en gammel tante av mamma. \nVeldig glad i alt sammen:) \n\ns\u00f8ndag, oktober 03, 2010 5 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 2. oktober 2010\n\n### Vakre steiner...\n\nKjempe s\u00f8te steiner kj\u00f8pt p\u00e5 \u00c5hlens. \nFine \u00e5 gi i gave til dem man er glad i\\!\\! \nPynter opp p\u00e5 badet eller p\u00e5 et s\u00f8lvfat med lys... \n \nEn flott l\u00f8rdagskveld til alle mann :) \n\n \nl\u00f8rdag, oktober 02, 2010 Ingen kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90787d81-0092-4246-8027-c7eb8a3534a6"}
+{"url": "http://docplayer.me/3890168-Alstahaug-tingrett-17-08-2015-i-alstahaug-tingrett-sandnessjoen-15-079550tvi-alst-dommerfullmektig-tarjei-hugaas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:56Z", "text": "\n\n2 DOM Saken gjelder Tvist om vederlag for utf\u00f8rt brannsikring av st\u00e5ls\u00f8yler over 1. etasje ved rehabilitering av Gratishaugen Borettslag i Sandnessj\u00f8en. Framstilling av saken Jan Brattli AS var engasjert som hoved entrepren\u00f8r i forbindelse med rehabilitering av Gratishaugen Borettslag. En del av engasjementet var \u00e5 utbedre p\u00e5viste branntekniske mangler ved bygget, p\u00e5 bakgrunn av brannteknisk statusrapport 2008 og beskrivelse av brannbeskyttende tiltak av fra Norconsult AS. Helgeland Brannsikring AS ble engasjert som underentrepren\u00f8r for \u00e5 utf\u00f8re deler av det branntekniske arbeidet p\u00e5 eiendommen. Befaring ble holdt hvor Kjetil Gjellestad var til stede fra Jan Brattli AS og Knut Nilsen fra Helgeland Brannsikring AS. Helgeland Brannsikring inngav tilbud samme dag pr.- e-post med samlet prisestimat p\u00e5 eks. m.v.a. Under utf\u00f8relsen av arbeidet var det Remi Einvik fra Helgeland Brannsikring AS som hadde oppf\u00f8lgingen av arbeidet. H\u00f8sten 2013 ble det oppdaget av beboerne i borettslaget at det ikke var uf\u00f8rt brannsikring p\u00e5 st\u00e5ls\u00f8ylene over 1 etasje. P\u00e5 dette tidspunkt holdt Jan Brattli AS tilbake vederlag p\u00e5 kroner i forbindelse med prosjektet. Det ble avholdt et mellom partene, hvoretter saks\u00f8ker betalte utest\u00e5ende bel\u00f8p p\u00e5 kroner og saks\u00f8kte utf\u00f8rte n\u00f8dvendig brannsikring av st\u00e5ls\u00f8yler over 1. etasje. Faktura for arbeidet ble utstedt Saks\u00f8kte tok ut forliksklage den Forliksr\u00e5det i Alstahaug avsa dom i saken Saks\u00f8ker tok ut stevning for tingretten den Tilsvar innkom retten Rettsm\u00f8te til muntlig sluttbehandling ble avholdt Saks\u00f8kerens p\u00e5standsgrunnlag Forut for anbudsinngivelsen fikk saks\u00f8kte overlevert brannteknisk statusrapport 2008, og beskrivelse av brannbeskyttende tiltak av Av disse fremg\u00e5r det at det skulle utf\u00f8res tiltak med \"Brannbeskyttelse alle b\u00e6rende st\u00e5lkonstruksjoner til brannklasse A60\". Det er ingen holdepunkter i tilbudsgrunnlaget for at noen av de b\u00e6rende konstruksjoner ikke skulle brannbeskyttes. I saks\u00f8ktes tilbud er det kun presisert at \" I svalgang 1 etg m\u00e5 b\u00e6rende s\u00f8yler og hatteprofiler brannmales\". Dette m\u00e5 tolkes dithen at det kun er en angivelse av konkret metode i 1 etasje. Beskrivelsen utgj\u00f8r i alle tilfeller ikke et tilstrekkelig klart forbehold om at brannbeskyttelse av s\u00f8yler ovenfor 1 etasje ikke inngikk i tilbudet. Risikoen for uklarhetene p\u00e5hviler saks\u00f8kte TVI-ALST/\n\n\n\n3 Helgeland Brannsikring AS sin spesialkompetanse er brannsikring og dette inneb\u00e6rer et streng profesjonsansvar. I kraft av dette m\u00e5tte saks\u00f8kte forst\u00e5 at ogs\u00e5 s\u00f8yler for b\u00e6ring av svalgang i svalgangen over 1 etasje \u00e5penbart ikke kunne \"henge i l\u00f8se luften\", og at de m\u00e5tte brannsikres. I det minste hadde de en oppfordring til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om dette, noe som ikke ble gjort. Helgeland brannsikring er \u00e5 anse som totalunderentrepren\u00f8r for utf\u00f8relse av branntekniske tiltak ved bygget, og har ikke krav p\u00e5 tilleggs vederlag for brannbeskyttelse av s\u00f8yler over svalgang 1 etasje, da dette faller inn under tilbudet som ble inngitt forut for avtaleinng\u00e5elsen. Saks\u00f8kerens p\u00e5stand 1. Jan Brattli AS frifinnes. 2. Helgeland Brannsikring AS d\u00f8mmes til \u00e5 erstatte Jan Brattli AS sakens omkostninger. Saks\u00f8ktes p\u00e5standsgrunnlag Tilbudet er ikke \u00e5 anse som totalunderentreprise vedr\u00f8rende all brannsikring av st\u00e5lkonstruksjoner p\u00e5 bygget. Arbeidet som er utf\u00f8rt er \u00e5 anse som tilleggsarbeid i forhold til inngitte tilbud. I tilbudet er det spesifikt angitt at brannmaling av b\u00e6rende s\u00f8yler er begrenset til 1 etasje. Denne del av arbeidet er spesifisert til kroner. Som profesjonell hovedentrepren\u00f8r m\u00e5tte saks\u00f8ker forst\u00e5 at tilbudet var begrenset til brannmaling av s\u00f8yler i 1 etasje. Bygget best\u00e5r av 18 s\u00f8yler. Dette f\u00e5r man ikke utf\u00f8rt for kroner. Tilbudet st\u00f8ttes av at befaringen var begrenset til kjelleretasjen og 1 etasje. Allerede ved f\u00f8rste fakturering var opprinnelige tilbudsbel\u00f8p p\u00e5 kroner overskredet. Samlet sum for hele prosjektet er og samtlige tilleggs fakturaer er betalt av saks\u00f8ker. Det er ingenting som skiller den omstridte fakturaen fra \u00f8vrige fakturaer. Saks\u00f8ker har tidligere betalt tilleggsfakturaer som ogs\u00e5 gjelder st\u00e5larbeid. Det m\u00e5 videre vektlegges at saks\u00f8ker har utf\u00f8rt en del av arbeidet som er angitt i brannteknisk rapport selv. Saks\u00f8ktes p\u00e5stand 1. Saks\u00f8ker d\u00f8mmes til \u00e5 betale ,50 kroner med tillegg av renter fra og til betaling skjer. 2. Saks\u00f8ker d\u00f8mmes til \u00e5 betale rettslige og utenrettslige kostnader for forliksr\u00e5det med kroner. 3. Saks\u00f8kte tilkjennes sakens omkostninger TVI-ALST/\n\n\n\n4 Rettens vurdering Retten skal ta stilling til om Helgeland Brannsikring sitt tilbud avgitt i e-post av innbefatter arbeid med brannsikring av st\u00e5ls\u00f8yler i svalgangene over 1. etasje, eller om dette er \u00e5 anse som tilleggsarbeid som faller utenfor tilbudet, slik at saks\u00f8ker er forpliktet til \u00e5 betale den omtvistede fakturaen. Hvilke forpliktelser som f\u00f8lger av tilbudet beror p\u00e5 en konkret vurdering ut fra alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipper. Sentralt ved tolkningen er det tilbudsgrunnlag som Helgeland Brannsikring AS ble forelagt forut for tilbudet, samt befaring p\u00e5 eiendommen. I rapporten s. 9 under tiltak f\u00f8lger det: \"- B\u00e6rekonstruksjoner i st\u00e5l m\u00e5 brannbeskyttes slik at de oppn\u00e5r brannklasse iht. tabell over\". P\u00e5 side 23 under konklusjon f\u00f8lger det blant annet at uisolerte st\u00e5lkonstruksjoner i b\u00e6resystemet m\u00e5 utbedres. I Brannteknisk oppsummering av tiltak f\u00f8lger det under b\u00e6rende konstruksjoner: \"Brannbeskyttelse alle b\u00e6rende st\u00e5lkonstruksjoner til brannklassse A60. Utf\u00f8res med brannmaling eller innkassing.\" Ut fra dette f\u00f8lger det at det m\u00e5tte utf\u00f8res brannhemming ut over s\u00f8ylene i 1 etasjen. Saks\u00f8kte ble ogs\u00e5 forut for avtaleinng\u00e5elsen forelagt fasadetegninger som viser b\u00e6rekonstruksjoner i hele bygget. Det er klart at det i utgangspunktet skulle foretas brannsikring i samtlige etasjer i bygget. Retten er allikevel kommet til at tilbudet ikke er \u00e5 anse som totalunderentreprise p\u00e5 brannhemming av samtlige st\u00e5lkonstruksjoner i bygget, slik at arbeidet med brannsikring av st\u00e5ls\u00f8ylene i svalgangen over 1 etasje er \u00e5 anse som tilleggsarbeid. Dette st\u00f8ttes av flere forhold. Kjell Nilsen forklarte i retten at det under befaring samme dag som tilbudet ble gitt, fra saks\u00f8ktes side, ble opplyst at de i f\u00f8rste omgang \u00f8nsket tilbud p\u00e5 utbedring av kjelleren og brannsikring av s\u00f8yler i 1 etasje. Tilbudet synes \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med dette ved at det kun er angitt utbedringsmetode i svalgang 1 etasje. Dette st\u00f8ttes videre ved at det i prisoppstillingen er angitt \"Brannmaling s\u00f8yler hatteprofiler svalgang kr \" Ordlyden trekker klart i retning av at pristilbudet kun gjelder brannmaling i svalgang i 1 etasje. Prisangivelsen p\u00e5 kroner tilsier ogs\u00e5 at det ikke inkluderte maling i 2 etasje, da det etter det opplyste samlet sett er 18 st\u00e5ldragere i konstruksjonen som skulle brann isoleres, som medf\u00f8rte et betydelig arbeid. En slik forst\u00e5else av tilbudet st\u00f8ttes videre ogs\u00e5 av partenes etterf\u00f8lgende opptreden i anleggsperioden hvor tilbudssummen p\u00e5 kroner, ble overskredet allerede ved TVI-ALST/\n\n\n\n5 f\u00f8rste faktura. Samlet har det blitt fakturert og betalt for arbeid p\u00e5 totalt kroner , med unntak for den omtvistede fakturaen, herunder faktura nr. 1632, som ogs\u00e5 innbefattet arbeid med st\u00e5lkonstruksjoner. Retten er etter dette kommet til at saks\u00f8kte har krav p\u00e5 tilleggsvederlag p\u00e5 kroner ,50 for brannsikring av st\u00e5ls\u00f8yler i svalgangene over 1. etasje, med tillegg av lovens forsinkelsesrente, jf. forsinkelsesrenteloven 2, jf. 3 fra Sakskostnader Saks\u00f8kte har etter det ovennevnte f\u00e5tt fullt medhold i saken, og har etter hovedregelen krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dekket sine sakskostnader, jf. tvisteloven 20-2 f\u00f8rste ledd, innenfor de begrensninger som f\u00f8lger av tvisteloven Kostnader til prosessfullmektig skal etter 10-5 (2) erstattes med inntil 20 prosent av tvistesummen. Saks\u00f8kte har da krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 erstattet sakskostnader med kroner Retten har vurdert men funnet at den snevre unntaksbestemmelsen i lovens 10-5 (3) ikke kommer til anvendelse. Saken er ikke anlagt \u00e5penbart uten grunn. I tillegg kommer sakskostnader for forliksr\u00e5dsbehandlingen, jf. tvisteloven 6-13 med kroner DOMSSLUTNING 1. Jan Brattli AS d\u00f8mmes til \u00e5 betale ,50 - syttitotusentohundreogsyttisyv - kroner til Helgeland brannsikring AS, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra , jf. forsinkelsesrenteloven 2, jf. 3 innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse. 2. I sakskostnader for forliksr\u00e5det betaler Jan Brattli AS firetusentohundreog\u00e5tti - kroner eksklusiv mva. til Helgeland brannsikring AS innen 2 to uker fra dommens forkynnelse. 3. I sakskostnader for tingretten betaler Jan Brattli AS fjortentusenfirehundreogfemtifem - kroner eksklusiv mva. til Helgeland brannsikring AS innen 2 to uker fra dommens forkynnelse TVI-ALST/\n\n\n\n7 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og H\u00f8yesterett regulerer den adgangen partene har til \u00e5 f\u00e5 avgj\u00f8relser overpr\u00f8vd av h\u00f8yere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er \u00e9n m\u00e5ned fra den dagen avgj\u00f8relsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er f\u00f8lgende: Rettsferiene varer fra og med siste l\u00f8rdag f\u00f8r palmes\u00f8ndag til og med annen p\u00e5skedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf. domstolloven 140. Den som anker m\u00e5 betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgj\u00f8relsen kan gi n\u00e6rmere opplysning om st\u00f8rrelsen p\u00e5 gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgj\u00f8relser. En dom fra tingretten kan ankes p\u00e5 grunn av feil i bed\u00f8mmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgj\u00f8relsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overpr\u00f8ving, og om det synes \u00e5 v\u00e6re svakheter ved den avgj\u00f8relsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet n\u00e5r lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil f\u00f8re fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerkl\u00e6ring til den tingretten som har avsagt avgj\u00f8relsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppm\u00f8te i tingretten. Retten kan tillate at ogs\u00e5 prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerkl\u00e6ringen skal det s\u00e6rlig p\u00e5pekes hva som bestrides i den avgj\u00f8relsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerkl\u00e6ringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse p\u00e5 parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgj\u00f8relse som ankes - om anken gjelder hele avgj\u00f8relsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en p\u00e5stand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gj\u00f8res gjeldende ved den avgj\u00f8relsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli f\u00f8rt - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har v\u00e6rt tvil om det - den ankende parts syn p\u00e5 den videre behandlingen av anken\n\n\n\n8 Anke over dom avgj\u00f8res normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgj\u00f8relse som er omtvistet og tvilsomme n\u00e5r saken st\u00e5r for lagmannsretten. Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes p\u00e5 grunn av feil i bevisbed\u00f8mmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgj\u00f8relse som etter loven skal treffes etter et skj\u00f8nn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgj\u00f8relsen for den skj\u00f8nnsmessige avveiningen bare angripes p\u00e5 det grunnlaget at avgj\u00f8relsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes p\u00e5 det grunnlaget at retten har bygd p\u00e5 en uriktig generell lovforst\u00e5else av hvilke avgj\u00f8relser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller p\u00e5 at avgj\u00f8relsen er \u00e5penbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerkl\u00e6ringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgj\u00f8relser over saksbehandlingen ikke ankes s\u00e6rskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes p\u00e5 grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgj\u00f8relsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgj\u00f8res normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til H\u00f8yesterett H\u00f8yesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgj\u00f8relser. Anke til H\u00f8yesterett over dommer krever alltid samtykke fra H\u00f8yesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis n\u00e5r anken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er s\u00e6rlig viktig \u00e5 f\u00e5 saken behandlet av H\u00f8yesterett. Anke over dommer avgj\u00f8res normalt etter muntlig forhandling. H\u00f8yesteretts ankeutvalg kan nekte \u00e5 ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser sp\u00f8rsm\u00e5l av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken b\u00f8r pr\u00f8ves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevissp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgj\u00f8relsen som hovedregel ikke ankes videre til H\u00f8yesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgj\u00f8res normalt etter skriftlig behandling i H\u00f8yesteretts ankeutvalg.\n\n9 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og H\u00f8yesterett regulerer den adgangen partene har til \u00e5 f\u00e5 avgj\u00f8relser overpr\u00f8vd av h\u00f8yere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er \u00e9n m\u00e5ned fra den dagen avgj\u00f8relsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er f\u00f8lgende: Rettsferiene varer fra og med siste l\u00f8rdag f\u00f8r palmes\u00f8ndag til og med annen p\u00e5skedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf. domstolloven 140. Den som anker m\u00e5 betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgj\u00f8relsen kan gi n\u00e6rmere opplysning om st\u00f8rrelsen p\u00e5 gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgj\u00f8relser. En dom fra tingretten kan ankes p\u00e5 grunn av feil i bed\u00f8mmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgj\u00f8relsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overpr\u00f8ving, og om det synes \u00e5 v\u00e6re svakheter ved den avgj\u00f8relsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet n\u00e5r lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil f\u00f8re fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerkl\u00e6ring til den tingretten som har avsagt avgj\u00f8relsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppm\u00f8te i tingretten. Retten kan tillate at ogs\u00e5 prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerkl\u00e6ringen skal det s\u00e6rlig p\u00e5pekes hva som bestrides i den avgj\u00f8relsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerkl\u00e6ringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse p\u00e5 parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgj\u00f8relse som ankes - om anken gjelder hele avgj\u00f8relsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en p\u00e5stand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gj\u00f8res gjeldende ved den avgj\u00f8relsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli f\u00f8rt - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har v\u00e6rt tvil om det - den ankende parts syn p\u00e5 den videre behandlingen av anken\n\n\n\n10 Anke over dom avgj\u00f8res normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgj\u00f8relse som er omtvistet og tvilsomme n\u00e5r saken st\u00e5r for lagmannsretten. Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes p\u00e5 grunn av feil i bevisbed\u00f8mmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgj\u00f8relse som etter loven skal treffes etter et skj\u00f8nn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgj\u00f8relsen for den skj\u00f8nnsmessige avveiningen bare angripes p\u00e5 det grunnlaget at avgj\u00f8relsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes p\u00e5 det grunnlaget at retten har bygd p\u00e5 en uriktig generell lovforst\u00e5else av hvilke avgj\u00f8relser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller p\u00e5 at avgj\u00f8relsen er \u00e5penbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerkl\u00e6ringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgj\u00f8relser over saksbehandlingen ikke ankes s\u00e6rskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes p\u00e5 grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgj\u00f8relsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgj\u00f8res normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til H\u00f8yesterett H\u00f8yesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgj\u00f8relser. Anke til H\u00f8yesterett over dommer krever alltid samtykke fra H\u00f8yesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis n\u00e5r anken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er s\u00e6rlig viktig \u00e5 f\u00e5 saken behandlet av H\u00f8yesterett. Anke over dommer avgj\u00f8res normalt etter muntlig forhandling. H\u00f8yesteretts ankeutvalg kan nekte \u00e5 ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser sp\u00f8rsm\u00e5l av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken b\u00f8r pr\u00f8ves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevissp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5r en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgj\u00f8relsen som hovedregel ikke ankes videre til H\u00f8yesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgj\u00f8res normalt etter skriftlig behandling i H\u00f8yesteretts ankeutvalg.\n\n\n\n### OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE. 07.09.2015 i Oslo byfogdembete, Oslo tinghus 15-133844TVI-OBYF/1. Dommerfullmektig Sofie Vikse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3794c500-e243-4c92-bf3a-fdae81e1c54b"}
+{"url": "http://www.gamelola.com/spill-online-spill/dkicker-2-italiensk-fotball-fotball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:24Z", "text": "# Dkicker 2 - italiensk fotball-fotball (Dkicker 2 - Italian Football Soccer)\n\n**Dkicker 2 - italiensk fotball-fotball**: Velg din favoritt italienske laget, og pr\u00f8ve \u00e5 vinne cupen ved \u00e5 spille 5round turneringer. For \u00e5 vinne kampen, trenger du \u00e5 score flere m\u00e5l. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3b94793-dd12-4ea4-856a-2a7a1c56125b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Motte-blotter-pa-funnstedet-79420b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:50Z", "text": "# \\- M\u00f8tte blotter p\u00e5 funnstedet\n\nEn kvinne fra F\u00f8rde har fortalt politiet at hun i fjor h\u00f8st m\u00f8tte en blotter p\u00e5 det samme stedet som Anne Sl\u00e5tten ble funnet drept.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land\n\n 9. juni 2004 11:25 \n\nKvinnen var p\u00e5 vei til jobb en l\u00f8rdag morgen da en mann blottet seg for henne. Hun meldte fra til politiet, men saken ble henlagt, melder NRK Sogn og Fjordane.\n\nN\u00e5 har politiet bestemt seg for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 saken, etter at kvinnen tok kontakt p\u00e5 nytt, bekrefter politiet overfor TV 2 Nyhetene.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fef86182-f0e6-48f4-b55b-8166d2f4e3b6"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article1628729.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:37Z", "text": "\n\n\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\n\n - \n - \n\nMengde, gram: 60 g\n\nEnergi per enhet, kcal: 310\n\nEnergi per 100 g, kcal: 520\n\nProtein, g: 10\n\nKarbohydrater, g: 51,5\n\nSukkerarter, g: 44\n\nFett, g: 30\n\nMettet fett, g: 13,5\n\nKostfiber, g: 3,7\n\nSalt, g: 0,4\n\nPalmeolje: Ja\n\n3 hovedingredienser: sukker, pean\u00f8tter 19%, kakaomasse\n\n### Konklusjon\n\nH\u00f8y score for mye protein og mindre sukker. Energirik kubbe med h\u00f8yt fettinnhold, men pean\u00f8ttene bidrar til at en god del av det blir umettet. Fiberrik sterk firer. Trekk for palmeolje.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef20137c-9988-4525-ba52-dcf0611f385d"}
+{"url": "http://docplayer.me/694297-Styrets-beretning-for-2003.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:08Z", "text": "1 Styrets beretning for 2003 Det sv\u00e6rt lave misligholdet blant utl\u00e5nskundene forteller ogs\u00e5 om en sv\u00e6rt solid utl\u00e5nsportef\u00f8lje. Lillestr\u00f8mBankens regnskap preges ogs\u00e5 i 2003 av at banken vokser mye og har god l\u00f8nnsomhet. Bankens egenkapitalrentabilitet er blant de beste i landet. Enebakk Sparebank opph\u00f8rte i 2003 og kundene ble overtatt av Lillestr\u00f8mBanken. Dette har krevd store ressurser f\u00f8rste halv\u00e5r, med vellykket resultat. Banken vokser fortsatt mer p\u00e5 utl\u00e5n enn p\u00e5 innskudd, men innskuddsveksten er tilfredstillende. Bankens innskuddsdekning er ogs\u00e5 tilfredstillende. Imidlertid p\u00e5virker konkurranse om innskuddene bankens netto rentemargin. Enkelte banker har problemer med \u00e5 f\u00e5 penger i markedet og det medvirker til at konkurransen om de st\u00f8rre innskuddene til tider blir dyr. Lillestr\u00f8mBankens kunder klarer seg godt p\u00e5 tross av \u00f8kning i arbeidsledigheten. Misligholdet er fortsatt sv\u00e6rt lavt, noe som skyldes en restriktiv kredittgivningspolitikk og en aktiv oppf\u00f8lgning av kunder. Anskaffelse av penger har f\u00e5tt \u00f8kt fokus de siste \u00e5rene. Lillestr\u00f8mBanken er attraktiv i pengemarkedet, men vi opplever ogs\u00e5 at bankens st\u00f8rrelse har vel s\u00e5 stor betydning for prising av de pengene vi f\u00e5r, som risiko i kredittportef\u00f8ljen. Vi arbeider gjennom Terra- Gruppen for \u00e5 etablere et kredittforetak slik at bankene i Terra-Gruppen blir mindre avhengige av pengemarkedet som fundingkilde. Vi har fortsatt en positiv utvikling i salg av forsikringsprodukter. Inntekter fra spareprodukter viser en liten bedring. Bedre salg av spareprodukter vil v\u00e6re et av de viktigste satsingsomr\u00e5dene i \u00e5rene som kommer. Samlet har vi et sv\u00e6rt godt \u00e5r for andre driftsinntekter, som ender p\u00e5 nesten 0,92 %, hvilket er n\u00e6r v\u00e5rt langsiktige m\u00e5l p\u00e5 1 %. Kostnadene m\u00e5lt i prosent av forvaltningskapitalen utvikler seg godt og vi har en sterk tro p\u00e5 at Lillestr\u00f8mBanken skal kunne tilpasse seg en stadig synkende rentemargin gjennom kostnadseffektiv drift og godt salg av \"off-balance-produkter\". En stor del av personalkostnadene er n\u00e5 variabel l\u00f8nn i form av forskjellige bonusordninger, dette sikrer at ogs\u00e5 kostnadene vil variere med salgsresultater og overskudd. Resultatutviklingen \u00c5rets overskudd f\u00f8r skatt er 34,07 millioner kroner, hvilket gir et overskudd etter skatt p\u00e5 25,43 millioner kroner. Overskuddet gir en egenkapitalrentabilitet f\u00f8r skatt p\u00e5 16,80 %, tilsvarende etter skatt er 12,56 %. Bankens m\u00e5lsetting er en egenkapitalrentabilitet f\u00f8r skatt p\u00e5 10,39 %. Aksjemarkedet snudde endelig v\u00e5ren Vi hadde tap p\u00e5 dette omr\u00e5det i f\u00f8rste kvartal. Men dette har i l\u00f8pet av \u00e5ret snudd til et sv\u00e6rt positivt resultat. Bankvirksomheten har ogs\u00e5 i \u00e5r gitt et godt bidrag til resultatet. Vi n\u00e6rmer oss n\u00e5 et punkt der de fleste av v\u00e5re betalingstjenester dekker sine kostnader. Det er i f\u00f8rste rekke betalinger med kort og enkelte manuelle tjenester som fortsatt subsidieres. Driftskostnadene utvikler seg stadig i riktig retning. Bonusordningene i banken ser ut til \u00e5 virke etter sin hensikt og bonuser utgjorde 0,14 % av forvaltningskapitalen i Det gode resultatet medvirket ogs\u00e5 til at overskuddsbonusene ble store. Totalt utgj\u00f8r resultatbasert l\u00f8nn 15,28 % av den totale personalkostnaden. Halvparten av dette er overskuddsbonus. Styret er tilfreds med at gode l\u00f8nninger fremkommer som et resultat av god bankdrift. Driftskostnadene for bankvirksomheten var 44,4 millioner kroner i 2003, hvilket tilsvarer 1,63 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2002 utgjorde driftskostnadene 1,77 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og i ,85 %. Utviklingen av inntekter fra andre tjenester enn innskudd og utl\u00e5n er positiv. Etter flere \u00e5r med tap utgjorde verdipapirvirksomheten i fjor et betydelig bidrag til resultatet. Netto kursgevinst var i ,4 millioner kroner. Inntektene fra forsikring og andre banktjenester \u00f8kte med 23 % eller 3,2 millioner kroner i Banken er deleier i 2 eiendomsselskaper i tillegg til at banken eier g\u00e5rden Torvet 5 i Lillestr\u00f8m. Vi vurderer endringer i organiseringen av v\u00e5r eiendomsvirksomhet. Lillestr\u00f8mBanken har ogs\u00e5 en 18 % eierandel i Terra Eiendomsmegling Akershus AS. Selskapet har en positiv utvikling, men gir enda ikke utbytte. Tapsutviklingen Mot slutten av \u00e5ret har vi foretatt en st\u00f8rre avsetning p\u00e5 en av v\u00e5re bedriftskunder. Virksomheten overholder sine 6\n\n\n2 forpliktelser, men vi vurderer situasjonen som usikker. Overtagelsen av Enebakk Sparebanks kunder medf\u00f8rte ogs\u00e5 en \u00f8kning av spesifiserte tapsavsetninger. V\u00e5r utl\u00e5nsportef\u00f8lje er solid og konstaterte tap utgj\u00f8r 1,56 millioner kroner eller 0,07 % av utl\u00e5nsmassen. Vi fortsetter oppbygging av den uspesifiserte tapsavsetningen. For 2003 settes det av 3,5 millioner kroner, hvilket bringer uspesifiserte tapsavsetninger opp i 22 millioner kroner. Dette utgj\u00f8r 0,87 % av totale utl\u00e5n. V\u00e5re utl\u00e5n er i stor grad boligl\u00e5n med sv\u00e6rt god sikkerhet. Det sv\u00e6rt lave misligholdet blant utl\u00e5nskundene forteller ogs\u00e5 om en sv\u00e6rt solid utl\u00e5nsportef\u00f8lje. Av totale utl\u00e5n p\u00e5 2,536 millioner kroner, er det et mislighold p\u00e5 7,1 millioner av portef\u00f8ljen ved \u00e5rsskiftet. Dette utgj\u00f8r 0,27 % av portef\u00f8ljen. Balansen Forvaltningskapitalen \u00f8kte med 468 millioner kroner. Tilsvarende 19,5 % fra forrige \u00e5rsskifte. Utl\u00e5nsveksten er fortsatt sterk, men veksttakten ble svakere utover \u00e5ret etter at vi valgte \u00e5 bremse veksten noe. Banken har et stort potensiale p\u00e5 utl\u00e5nssiden og vi regner med \u00e5 kunne vokse sterkere ved hjelp av et kredittforetak. Vi har utnyttet veksten de senere \u00e5rene til \u00e5 et omstillingsarbeide som har satt banken bedre i stand til \u00e5 m\u00f8te fremtiden. Den sterke prioriteringen av l\u00e5n med god sikkerhet p\u00e5virker selvf\u00f8lgelig netto rentemargin, men vi er godt forberedt p\u00e5 fortsatt nedgang i rentemarginen. Utl\u00e5nsveksten var i 2003 p\u00e5 19,4 % og innskuddsveksten var 11,2 %. Tilsvarende tall for 2002 var en utl\u00e5nsvekst p\u00e5 22,8 % og en innskuddsvekst p\u00e5 11,60 %. Bankens beholdning av verdipapirer var 234,7 millioner kroner ved utgangen av Av dette var 37 millioner aksjer og 15 millioner grunnfondsbevis. Lillestr\u00f8mBankens netto ansvarlig kapital var ved utgangen av ,59 millioner kroner. Kjernekapitalen var p\u00e5 213,5 millioner og utgjorde 8,10 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Banken tok i 2003 opp et ansvarlig l\u00e5n p\u00e5 50 millioner kroner. Kapitaldekningen var ved utgangen av \u00e5ret 15,58 %. Myndighetenes krav er 8 %, mens banken har en m\u00e5lsetting p\u00e5 ca. 15 %. Forretningsmessig risiko Bankens sterke vekst stiller stadig st\u00f8rre krav til rutiner og kontroller. I forbindelse med en p\u00e5g\u00e5ende omorganisering vil det i 2004 bli tilf\u00f8rt ytterligere ressurser til \u00f8konomisk styring og internkontroll. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap p\u00e5 utl\u00e5n og garantier. Veksten i Lillestr\u00f8mBanken er fortsatt sterk, men veksten kommer fortsatt i stor grad p\u00e5 boligl\u00e5n. Vi har derfor fortsatt vekst som i stor grad kommer p\u00e5 sikre boligl\u00e5n. Den restriktive linjen med henblikk p\u00e5 sikring av l\u00e5n gir som resultat en misligholdsprosent p\u00e5 0,27 %, hvilket er sv\u00e6rt lavt. Bankens utl\u00e5n er sikret med realverdier p\u00e5 Nedre Romerike og vi har stor tro p\u00e5 en positiv utvikling av realverdiene i dette omr\u00e5det b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt. Alle n\u00e6ringsengasjementer over kroner er gjennomg\u00e5tt og vurdert. Alle l\u00e5n er risikoklassifisert. Styret forventer at risikoen for tap i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen er liten, men at tap vil kunne forekomme ogs\u00e5 neste \u00e5r. Vi har tatt h\u00f8yde for dette med uspesifiserte tapsavsetninger. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke skal ha likviditet til \u00e5 innfri sine forpliktelser ved forfall. Sterk vekst har de siste \u00e5rene \u00f8kt v\u00e5rt fokus p\u00e5 anskaffelse av midler. Banken har ved utgangen av \u00e5ret obligasjonsl\u00e5n p\u00e5 325 millioner kroner og sertifikater p\u00e5 258 millioner. Vi har ogs\u00e5 innskudd p\u00e5 3 m\u00e5neders oppsigelse p\u00e5 25,4 millioner. Dette er fordelt p\u00e5 13 kunder. V\u00e5re innskudd er fordelt p\u00e5 mange kunder og vi har ingen innskudd over 10 millioner kroner. V\u00e5rt m\u00e5l er at innskuddene i fremtiden skal dekke 75 % av v\u00e5re utl\u00e5n. Vi opplever at det er greit \u00e5 skaffe midler i markedet. Terra-Gruppens planer om et kredittforetak vil bli brukt som et redskap for \u00e5 unng\u00e5 for stor avhengighet av pengemarkedet. Renterisiko Renterisikoen er risikoen for at fastrenteplasseringer og fastrentel\u00e5n skal f\u00e5 en avvikende avkastning i forhold til papirer med flytende rente. Det er i f\u00f8rste rekke v\u00e5r store beholdning av verdipapirer som gir banken renterisiko. Vi har v\u00e6rt forsiktige i v\u00e5r forvaltning og har tatt lite renterisiko. Vi har ogs\u00e5 noen f\u00e5 fastrentel\u00e5n og vi antar dette vil kunne bli mer attraktivt for en del av kundene i tiden fremover. Renterisikoen beregnet som kurstap/kursgevinst ved en renteendring p\u00e5 1 % var pr ca 0,7 millioner kroner. Kursrisiko i verdipapirportef\u00f8ljen Banken investerer aktivt i aksjer og har en relativt stor beholdning av renteb\u00e6rende Veksten i Lillestr\u00f8mBanken er fortsatt sterk, og veksten kommer fortsatt i stor grad p\u00e5 boligl\u00e5n. 7\n\n\n\n3 Banken investerer aktivt i aksjer og har en relativt stor beholdning av renteb\u00e6rende papirer. papirer. Rammen for handelsportef\u00f8ljen er 30 millioner kroner eksklusive kursgevinster. Vi har ogs\u00e5 en ramme for plassering i aksjer internasjonalt p\u00e5 15 millioner, denne har ikke v\u00e6rt benyttet i Vi betrakter aksjeinvesteringer som en naturlig del av bankens forretningsvirksomhet og har anskaffet de ressurser vi mener er n\u00f8dvendige. Vi har en egen person dedikert til dette, samtidig som vi kj\u00f8per ekstern kompetanse. Etter 2 svake \u00e5r kom omslaget i 2. kvartal Vi hadde ved \u00e5rsskiftet netto kursgevinster p\u00e5 11,4 millioner kroner, hvilket er 7,8 millioner kroner bedre enn budsjettet. Det er styrets oppfatning at vi m\u00e5 regne med svingninger i denne type aktivitet og at avkastningen m\u00e5 vurderes over tid. De siste 7 \u00e5rene har aksjer og grunnfondsbevis gitt oss en avkastning p\u00e5 11,96 % i gjennomsnitt. Ansatte og arbeidsmilj\u00f8 Lillestr\u00f8mBanken hadde ved \u00e5rsskiftet 43 ansatte. Dette utgjorde totalt 41,1 \u00e5rsverk. Sammenlignet med 2002 utgjorde dette 1,9 flere \u00e5rsverk. I tillegg har det v\u00e6rt ca. 5 vikariater. Sykefrav\u00e6ret var i dager og utgjorde 8,14 % av disponibel arbeidstid. Et flertall av bankens ansatte er kvinner. P\u00e5 tross av dette har bankens ledergruppe ingen kvinnelige medlemmer. Bankens styre har i varierende grad hatt kvinnelige medlemmer, men for tiden er det ikke kvinner i styret. Det har i en \u00e5rrekke v\u00e6rt arbeidet for \u00e5 gi kvinnelige medarbeidere utviklingsmuligheter og vi har for tiden 4 kvinnelige gruppeledere. I forbindelse med omorganisering v\u00e5ren 2004 vil det ogs\u00e5 komme kvinner inn i ledergruppen. Omstillingstempoet er fortsatt stort. Men et mange\u00e5rig utviklingsarbeid har ogs\u00e5 satt de ansatte bedre i stand til \u00e5 mestre nye oppgaver og \u00e5 finne glede i utviklingsarbeidet. \u00c5 skape en l\u00f8nnsomhet og samtidig beholde den n\u00f8dvendige slakk for bedrifts- og personalutviklingen er en stor utfordring. Rask nedgang i fortjenestemarginen krever \u00f8kte volumer, nye inntektskilder og ikke minst mer kostnadseffektiv drift. Alt dette legger rammebetingelser for arbeidsmilj\u00f8et. Vi deltar i ordningen med inkluderende arbeidsliv. Vi har ikke benyttet oss av mulighetene som ligger i ordningene i Markedsf\u00f8ring Bankens visjon \"Profesjonell behandling, med omtanke for mennesket\" sier mye om at satsingsomr\u00e5det er \u00e5 m\u00f8te kunden med kompetanse b\u00e5de p\u00e5 produkter, markeder og ikke minst med kompetanse til \u00e5 avdekke kundens behov. Salget av forsikringsprodukter utvikler seg fortsatt sv\u00e6rt tilfredsstillende, mens banken ikke har det \u00f8nskede posisjon i markedet for nye spareprodukter. I Enebakk satser vi p\u00e5 en ny type bank uten kontanter. Kontoret i Enebakk er et rent salgskontor. Vi vurderer fra tid til annen flere kontorer, men ser en rekke fordeler med \u00e5 v\u00e6re samlet p\u00e5 et sted. Banksamarbeid Lillestr\u00f8mBanken deltar i Terra- Gruppen. Dette gir oss eierskap i fondsforvaltningsselskap, skadeforsikringsselskap og livsforsikringsselskap. Terra- Gruppen solgte i \u00e5ret som gikk Entercard, som var kortselskapet gruppen baserte kortstrategiene p\u00e5. Samarbeidet i Terra-Gruppen sikrer ogs\u00e5 Lillestr\u00f8mBankens strategiske interesser p\u00e5 vesentlige omr\u00e5der. Enebakk Da Enebakk Sparebank bestemte seg for \u00e5 legge ned, tok Lillestr\u00f8mBanken over bankens kunder. Samtidig etablerte vi 4 salgsdager i Enebakk. Vi utplasserte ogs\u00e5 2 minibanker i kommunen. S\u00e5 langt kan vi si at vi har et stabilt forretningsvolum i Enebakk. Vi har imidlertid planer om \u00e5 vokse sterkere i kommunen. Eiendomsvirksomheten Bankens deltagelse i eiendomsselskapene Lillestr\u00f8m Byutvikling AS og Torvet \u00d8st Lillestr\u00f8m AS gir fortsatt ikke avkastning. Vi f\u00f8ler imidlertid det er riktig av oss \u00e5 investere for fremtiden. Med god l\u00f8nnsomhet har man r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re langsiktig. Torvet \u00d8st Lillestr\u00f8m AS er i gang med bygging av leiligheter og forretningseiendom. 33 av 43 leiligheter er solgt og det er stor interesse for forretningslokalene. Lillestr\u00f8m Byutvikling AS st\u00e5r ogs\u00e5 foran realisering av byggeplaner i l\u00f8pet av \u00e5ret. V\u00e5r eierandel i Torvet \u00d8st Lillestr\u00f8m AS er 50 % og i Lillestr\u00f8m Byutvikling AS er eierandelen 30 %. Bankens eiere Lillestr\u00f8mBanken er en selveid institusjon. Dette medf\u00f8rer at v\u00e5re innskytere velger representanter til v\u00e5re styrende organer. I motsetning til 8\n\n\n\n4 aksjebankene slipper alts\u00e5 v\u00e5re kunder \u00e5 betale for at eierne skal f\u00e5 utbytte. V\u00e5rt utbytte kommer i form av konkurransedyktige betingelser og et engasjement for \u00e5 skape verdier i v\u00e5rt n\u00e6rmilj\u00f8. Samfunnet rundt oss Bankens bidrag til fellesskapet i form av skatt er betydelig. For 2003 er skatten 8,6 millioner kroner. B\u00e5de et omfattende sponsorarbeid, deltagelse i eiendomsselskaper og en aktiv deltagelse i arbeidet med \u00e5 utvikle Kunnskapsbyen Lillestr\u00f8m er et uttrykk for at banken har en klar forst\u00e5else av at vi m\u00e5 s\u00e5 f\u00f8r vi h\u00f8ster. Vi tror sterkt p\u00e5 at en akt\u00f8r som vil bygge i sitt n\u00e6romr\u00e5de er av stor betydning for \u00e5 skape utvikling. Overskuddsdisponering Bankens regnskap er avlagt under forutsetning av fortsatt drift, og denne forutsetningen er fortsatt tilstede. Bankens overskudd var kroner, som foresl\u00e5s disponert slik: Overf\u00f8rt til bankens fond kr ,- Gaver kr ,- Utsikter for det kommende \u00e5ret Det er fortsatt stor aktivitet i Lillestr\u00f8m og p\u00e5 Romerike. Vi tror p\u00e5 en hardere konkurranse og arbeider for \u00e5 tilpasse oss en ytterligere reduksjon i netto rentemargin. Det lave renteniv\u00e5et bidrar ogs\u00e5 til et press p\u00e5 rentemarginen. Et st\u00f8rre forretningsvolum, salg av flere tjenester og ytterligere kostnadstilpasninger er n\u00f8dvendige virkemidler og sentrale satsningsomr\u00e5der b\u00e5de i 2004 og de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Utgangspunktet for \u00e5 drive effektivt er utmerket. Omr\u00e5der der vi vil kunne merke sm\u00e5driftsulemper de n\u00e6rmeste \u00e5rene er funding og IT-innkj\u00f8p. Vi arbeider mot innkj\u00f8psfellesskapet for at ulempene skal minimaliseres. Etableringen av Terra Boligkreditt vil medvirke til at Lillestr\u00f8mBanken i st\u00f8rre grad vil kunne utnytte sitt potensiale for \u00e5 vokse raskere i personmarkedet. Terje Solvang Styrets formann Dag Sandberg Styrets nestformann Ole-J\u00f8rgen Kjustad Trond Joranger \u00d8verst fra venstre: Bj\u00f8rn O. Westby, Geir-Tore Nielsen, Ole-J\u00f8rgen Kjustad. Nederst fra venstre: Dag Sandberg, Terje Solvang, Trond Joranger. Walther L\u00f8ken Hansen var ikke tilstede da bildet ble tatt. Walther L\u00f8ken Hansen Geir-Tore Nielsen Adm. banksjef 9\n\n\n\n REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tr\u00e5d med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i \u00e5rsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4363834c-1d8f-4f78-a0d9-e19f7d4f0411"}
+{"url": "https://snl.no/Ludvig_Karlsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:44Z", "text": "# Ludvig Karlsen\n\n\n\nLudvig Karlsen, f\u00f8dt i Ullensaker, norsk pinsemenighetsleder. Sammen med sin kone Lise Karlsen (f. 1943) bygde han fra 1983 opp Evangeliesenteret, en landsomfattende virksomhet for rusmisbrukeromsorg p\u00e5 kristent grunnlag. De hadde selv v\u00e6rt rusmisbrukere, og satset etter sin omvendelse p\u00e5 \u00e5 hjelpe andre i samme situasjon tilbake til et verdig liv. Karlsen tilh\u00f8rte romanifolket og var av veifarende slekt, noe han var stolt av. 1993 gav han ut Romani-folkets ordbok. Han utgav ogs\u00e5 flere b\u00f8ker med kristne emner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf79318b-1e14-498f-94ea-c3fecf63b3f6"}
+{"url": "https://www.nrk.no/ostlandssendingen/velg-egne-tv-kanaler-1.364553", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00334-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:57Z", "text": "# Velg egne TV-kanaler\n\n\n\nDet er kun en dr\u00f8y uke til fristen for \u00e5 stemme over hvilke kanaler som skaL med i Telenor Avidis kabal-TVnett. 10 % av de stemmeberettigede i Stor-Oslo har fortsatt ikke f\u00e5tt informasjon eller valgmateriale.\n\n - Mer om Blanda drops fra \u00d8stlandssendingen:\n\n Publisert 03.10.2002, kl. 15.49\n\n## ALT OM:\n\n - \u2013 Det er en selvf\u00f8lgelighet at vi skal kunne velge selv, n\u00e5r vi betaler avgiften, sier Astor Algfeldt. \u00a0Windows media, 03:12, Reporter: Charlotte S\u00e6tre\n - Blanda drops fra \u00d8stlandssendingen:\n\n96 000 hustander i Stor Oslo kan v\u00e6re med \u00e5 bestemme hva som skal g\u00e5 p\u00e5 Telenor Avidis kabel-TV-nett.\n\nAstor Algfeldt er misforn\u00f8yd med kanaltilbudet fra Telenor Avidi og skulle gjerne v\u00e6rt med \u00e5 bestemme hvilke kanaler som skal ligge p\u00e5 kabelnettet. Han er en av mange beboere i Troll\u00e5sen grendelag p\u00e5 Kolbotn som ikke har f\u00e5tt valgmateriale til Kanalvalget i posten. \u2013 Jeg skulle gjerne hatt BBC, sier Algfeldt.\n\nI hele Stor-Oslo er det 9000 husstander som enn\u00e5 ikke har f\u00e5tt informasjon.\n\nTelenor Avidi er p\u00e5lagt \u00e5 la sine kunder v\u00e6re med \u00e5 bestemme hva kabel-tv-nettet skal inneholde, og fram til 10. oktober er alle kundene invitert til \u00e5 delta i kanalvalget. Informasjonsjef i telenor plus Arild Johannesen beklager at ikke alle har f\u00e5tt valgpakker enn\u00e5.\n\nKanalvalget avgj\u00f8r hvilke 18 kanaler som skal vises. 12 kanaler skal velges, mens 6 kanaler er bestemt p\u00e5 forh\u00e5nd, blant annet NRK 1 og 2 og TV2.\n\nInformasjon om kanalvalget kan du f\u00e5 hvis du ringer Telenor p\u00e5 telefon 815 33 105 eller skjekker ut nettsiden under.\n\n - Les mer om kanalvalget her. - \u00a0\n\n Publisert 03.10.2002, kl. 15.49\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6936a1f4-d366-4755-affb-94a04af4620e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9s_de_Urdaneta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:13Z", "text": "# Andr\u00e9s de Urdaneta\n\n\n\nAndr\u00e9s de Urdaneta\n\n**Andr\u00e9s de Urdaneta** (f\u00f8dt i Ordizia i Baskerland i Spania i 1498, d\u00f8d 3. juni 1568 i Ciudad de Mexico i Ny-Spania) var en spansk augustinermunk, sj\u00f8kaptein og oppdagelsesreisende. Han er kjent for \u00e5 ha oppdaget og kartlagt en gunstig kurs over Stillehavet fra Filippinene til Acapulco i Mexico (Ny-Spania).\n\nBaskeren Urdaneta studerte latin og filosofi, og tr\u00e5dte inn p\u00e5 en milit\u00e6r l\u00f8pebane.\n\nUnder krigene i Italia oppn\u00e5dde han offisersgraden kaptein. Vel tilbake i Spania studerte han astronomi og matematikk, og s\u00e5 ble han med p\u00e5 Garc\u00eda Jofre de Loa\u00edsas mislykkede ekspedisjon i 1525 til Krydder\u00f8yene.\n\nUrdaneta var en av ekspedisjonens f\u00e5 overlevende som faktisk n\u00e5dde Krydder\u00f8yene. Der ble han tatt til fange av portugiserne, men klarte etter hvert \u00e5 komme seg tilbake til Europa i 1528 ved det som skulle bli kalt historiens annen jordomseiling. Han ble ikke s\u00e6rlig vel mottatt av kong Karl I av Spania.\n\nEtter noe tid dro han til Ny Spania og tr\u00e5dte inn i augustinerordenen der.\n\nDa de spanske herskere utstyrte en ekspedisjon til Filippinene, ble i 1559 broder Andr\u00e9s de Urdaneta utpekt til kommandant. Urdaneta gikk med p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med, men ikke p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ekspedisjonens leder. Det ble i stedet don Miguel L\u00f3pez de Legazpi, og ekspedisjonen satte seil med skipene *Capitana* (med Legazpi og Urdaneta), *San Pablo*, *San Pedro*, *San Juan* og *San Lucas*, den 21. november 1564.\n\nEtter \u00e5 ha tilbragt noe tid p\u00e5 \u00f8yene bestemte Legazpi seg for \u00e5 bli igjen der, og sendte Urdaneta tilbake med det oppdrag \u00e5 finne en god kurs over Stillehavet fra \u00f8st mot vest, og for \u00e5 hente forsterkninger. Urdaneta dro avsted fra San Miguel p\u00e5 \u00f8ya Cebu den 1. juni 1565, og m\u00e5tte s\u00e5 langt som til den 36. nordlige breddegrad for \u00e5 finne gunstige vinder. Med Urdaneta i kommandoen ankom de Acapulco den 8. oktober 1565. De hadde tilbakelagt 20\u00a0000 km p\u00e5 130 dager.\n\nFra Mexico dro Urdaneta til Europa for \u00e5 avlegge rapport om sj\u00f8reisen, og returnerte s\u00e5 til Ny Spania i den hensikt \u00e5 seile over til Filippinene p\u00e5 nytt. Men hans venner fikk han fra det.\n\nHan d\u00f8de i Mexico by i 1568.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8c43d8b-afce-489e-a6f3-2413bc7fc275"}
+{"url": "http://mjostreff.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:22Z", "text": "### Mj\u00f8streff\n\n## fredag 17. januar 2014\n\nVi m\u00e5 desverre avlyse **Mj\u00f8streff 24.-26. januar 2014.** Det er desverre ikke mange nok p\u00e5meldte. \nDere som har betalt treffavgift vil f\u00e5 pengene tilbakebetalt snarest.\n\n Lagt inn av Moia kl. 10:52 0 kommentarer \n\n \n### Velkommen til nytt Mj\u00f8streff \\!\n\n## mandag 4. november 2013\n\nEndelig er datoen satt og stedet bestemt, s\u00e5 da kan vi \u00f8nske velkommen til nytt **Mj\u00f8streff 24.-26. januar 2014**. Vi gjentar suksessen fra f\u00f8r sommeren og arrangerer et lite Mj\u00f8streff i **Utsikten Barnehage, Ottestad, Hamar**.\u00a0\n\n \nHer skal vi v\u00e6re kreative, sosiale, spise og sove. Det er plass til **maks. 20 deltagere** p\u00e5 treffet, s\u00e5 det l\u00f8nner seg \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rstemann til m\u00f8lla\\!\u00a0\n\n \nTreffet koster n\u00e5 **kr. 350.-** om du deltar hele helgen eller kun en dag. S\u00e5 skynd deg \u00e5 meld deg p\u00e5\\!\u00a0\n\nFor \u00e5 melde deg p\u00e5, betaler du **kr. 350.-** inn p\u00e5 kontonr.\u00a0**05397688455.\u00a0**Husk \u00e5 skriv navnet p\u00e5 deltakeren i merknadsfeltet p\u00e5 innbetalingen.\u00a0\n\n \nVi gleder oss til \u00e5 se dere alle sammen\\!\\!\n\n \nHilsen Ann-Margret, Merethe, Cecilie og Stine\n\n Lagt inn av Stine Dahl kl. 04:20 0 kommentarer \n\n \n### Velkommen p\u00e5 treff\\!\n\n## fredag 31. mai 2013\n\nN\u00e5 er det kun **1 uke** igjen til vi ses p\u00e5 **Mj\u00f8streffet**\\!\u00a0 \n \n Mj\u00f8streffet skal denne gangen v\u00e6re p\u00e5 **Utsikten Barnehage i Ottestad, Hamar**. \nAdressen dit er **L\u00f8vstadvegen 10, 2312 Ottestad**. Kart finner du her.\u00a0 \n \n Treffet begynner **kl. 17.00 p\u00e5 fredag** og **kl. 15.00 p\u00e5 s\u00f8ndag** sier vi takk for denne gang. \n \n Denne gangen skal vi b\u00e5de v\u00e6re kreative, spise og sove i barnehagen. Her er det dusjmuligheter og det vil v\u00e6re tilgang til \u00e5 sette medbragt mat og drikke kaldt. I tillegg er det b\u00e5de stekeovn og mickrob\u00f8lgeovn som vi kan benytte i barnehagen. Frokost blir servert l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. I tillegg er det kaker til kaffen/teen flere ganger gjennom helgen. Kaffe og te st\u00e5r fremme hele helgen. Det du \u00f8nsker \u00e5 drikke og spise utover dette, m\u00e5 du medbringe selv. \n \n\n**Hva b\u00f8r du ta med deg?\u00a0**\n\n - Skj\u00f8teledning, gjerne med mer enn 1 stikkontakt p\u00e5.\n - Arbeidslampe/-lys.\n - Pute til stolen hvis du vil sitte mykt.\n - Innesko - det m\u00e5 ALLE ha med\\!\\!\\!\\!\n - Varmt t\u00f8y til utover natten, evt. et teppe.\n - Kopp.\n - Kvittering p\u00e5 betalt treff.\n - Det du m\u00e5tte \u00f8nske av scrappesaker :-)\n\n**For dere som skal overnatte, kan det v\u00e6re kjekt \u00e5 ha med:**\n\n - Madrass, dyne og pute.\n - Fleece/ullteppe til \u00e5 ha under madrassen og et ekstra om det er kaldt om natten.\n - Toalettsaker og h\u00e5ndkle. Det er dusj p\u00e5 stedet.\n\nHvis det er problemer med \u00e5 finne frem, eller du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 kan dere ringe **Stine** p\u00e5 mobil **45463180** eller sende en epost.\n\n \nVelkommen p\u00e5 treff\\!\\!\\!\u00a0\n\n \n\nVi gleder oss til \u00e5 se dere alle sammen\\!\n\n \n\nHilsen Ann-Margret, Cecilie, Merete og Stine\n\n \n \n Lagt inn av Stine Dahl kl. 00:06 0 kommentarer \n\n \n### Nytt Mj\u00f8streff\\!\\!\\!\\!\n\n## fredag 15. februar 2013\n\nVi \u00f8nsker velkommen til nytt **Mj\u00f8streff helgen 7.-9. juni 2013 p\u00e5 Utsikten barnehage,Ottestad, Hamar.** \u00a0Dette Mj\u00f8streffet har plass til *kun 20 deltakere,* s\u00e5 da er det f\u00f8rstemann til m\u00f8lla som gjelder\\! \n \n**Prisene for dette treffet er:** \nHvis du deltar hele helgen, koster treffet kr. 450.- Dette er inkl. overnatting. \u00d8nsker du \u00e5 delta hele helgen uten overnatting, koster treffet kr. 375.- Det er muligheter for \u00e5 delta kun l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. Billetten for disse 2 dagene er kr. 350,- \u00d8nsker du kun \u00e5 delta p\u00e5 1 dag, enten l\u00f8rdag eller s\u00f8ndag, koster billetten kr.300,-\n\n \n**P\u00e5melding:**\n\nFor \u00e5 melde seg p\u00e5, m\u00e5 du betale inn p\u00e5 kontonummer:\n\n**0539 76 88455**\n\nSkriv navnet p\u00e5 deltakeren i merknadsfeltet ved innbetaling. Om du \u00f8nsker overnatting s\u00e5 skriver du antall d\u00f8gn fre \u2013l\u00f8r, l\u00f8r-s\u00f8n eller fre-s\u00f8n det ogs\u00e5 i merknadsfeltet. \n \n***Innbetaling= p\u00e5melding***. Hvis du \u00f8nsker en tilbakemelding p\u00e5 om din innbetaling og p\u00e5melding er registrert, send oss en mail p\u00e5 email@example.com.\n\n \n**Servering under helgen er:** \nFrokost serveres l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. I tillegg vil det bli frukt og kake. Annen mat m\u00e5 den enkelte ordne selv. Vi serverer kaffe, te og vann gjennom hele helgen.\n\n \n**Velkommen til treff\\!\\!\\!**\n\n \n\nDatoen for f\u00f8rste treffet i 2014 er satt: Vi skal ha nytt stortreff **24.-26.januar 2014** \\! S\u00e5 sett av helga allerede n\u00e5\\!\\!\\!\n\n \n\nVelkommen p\u00e5 treff\\!\\!\\! H\u00e5per \u00e5 se akkurat **DEG** der\\!\\!\\!\n\n \nHilsen Ann-Margret, Cecilie, Merete og Stine\n\n Lagt inn av Stine Dahl kl. 03:35 0 kommentarer \n\n \n### Tusen takk\\!\n\n## mandag 28. januar 2013\n\nTusen takk for en flott helg, alle deltagere p\u00e5 Mj\u00f8streffet\\!\\! Veldig hyggelig \u00e5 se dere alle sammen\\! \nDet var en kjempeflott helg\\!\\! Vi m\u00e5 ogs\u00e5 takke butikkene som ville komme p\u00e5 treffet;) Veldig hyggelig at dere kom\\!\\! \n \nSpar Sannerud var s\u00e5 hyggelige \u00e5 sponse oss med en fruktkurv\\! Tusen takk for det\\!\\!\\!\\! Det var veldig hyggelig\\!\\! \n \nOg s\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 takke Unik Hobby som nok en gang gav v\u00e5re deltagere et flott tilbud og sponset oss med kjempeflotte gaver til konkurransen v\u00e5r\\! \n \nN\u00e5 skal vi bare f\u00e5 landet etter treffet, f\u00f8r vi begynner planleggingen av neste treff :-) \n \nHilsen Ann-Margret, Cecilie, Merete og Stine\n\n Lagt inn av Stine Dahl kl. 11:16 0 kommentarer \n\n \n### Velkommen til treff\\!\n\n## onsdag 23. januar 2013\n\n**Her kommer litt praktisk informasjon:**\n\n \nVi \u00e5pner d\u00f8rene **fredag kl. 17.00** og stenger d\u00f8rene **s\u00f8ndag ca. kl. 15.00**.\n\n \nTreffet skal foreg\u00e5 i gymsalen p\u00e5 **Solvang Barneskole, Hamar**. Vi skal sove i klasserom i skolebygget, s\u00e5 det er ca 50 m \u00e5 g\u00e5 ute fra gymsalen til skolebygget. Dusjing og bespisning vil foreg\u00e5 i gymsalen. Vi serverer frokost l\u00f8rdag og s\u00f8ndag og lunsj l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. Det blir servert litt kake og frukt. Kaffe og te vil v\u00e6re tilgjengelig hele helgen. Rett ved skolen er det en matbutikk som har \u00e5pent b\u00e5de fredag og l\u00f8rdag. Alle m\u00e5 huske \u00e5 ha med innesko \u00e5 bruke i gymsalen.\n\n \n**Hvordan komme seg til Solvang barneskole:**\n\nAdressen til **Solvang barneskole** er: *Haugliveien 1, 2319 Hamar*. Enkleste m\u00e5ten \u00e5 komme hit p\u00e5, er \u00e5 kj\u00f8re E6 nordover fra Hamar, kj\u00f8r av p\u00e5 *avkj\u00f8ring nr. 69, Vien Vegkryss.* Her vil det v\u00e6re skiltet til NM p\u00e5 ski 2013. **Kommer du s\u00f8rfr**a, tar du til venstre i rundkj\u00f8ringen og rett gjennom den neste, f\u00f8r det etter ca 1 km, vil komme en Spar butikk p\u00e5 h\u00f8yreh\u00e5nd. Hit svinger du av, kj\u00f8rer forbi butikken p\u00e5 dens venstre side og s\u00e5 f\u00f8rste til h\u00f8yre. Skolen ligger rett bak Spar butikken.\u00a0\n\n**Kommer du fra nord**, kj\u00f8rer du ogs\u00e5 av p\u00e5 *avkj\u00f8ring 69, Vien Vegkryss*, og \u00a0i rundkj\u00f8ringen svinger du f\u00f8rste til h\u00f8yre og kj\u00f8rer rett frem ca. 1 km, f\u00f8r du ser Spar butikken. Det er mulig \u00e5 kj\u00f8re frem til gymsalen og laste av, men parkering m\u00e5 finne sted p\u00e5 anvist plass.\n\n \n**Vil du sitte sammen med noen ?** Send en epost eller pm (facebook) til Stine\u00a0f\u00f8r fredag 25.januar 2013.\n\n \n\n**Hva b\u00f8r du ta med deg?\u00a0**\n\n - Skj\u00f8teledning, gjerne med mer enn 1 stikkontakt p\u00e5.\n - Arbeidslampe/-lys.\n - Pute til stolen hvis du vil sitte mykt.\n - Innesko - det m\u00e5 ALLE ha med\\!\\!\\!\\!\n - Varmt t\u00f8y til utover natten, evt. et teppe.\n - Kopp.\n - Kvittering p\u00e5 betalt treff.\n - Det du m\u00e5tte \u00f8nske av scrappesaker :-)\n\n**For dere som skal overnatte, kan det v\u00e6re kjekt \u00e5 ha med:**\n\n - Madrass, dyne og pute.\n - Fleece/ullteppe til \u00e5 ha under madrassen og et ekstra om det er kaldt om natten.\n - Toalettsaker og h\u00e5ndkle. Det er dusj p\u00e5 stedet.\n\nHvis det er problemer med \u00e5 finne frem, s\u00e5 kan dere ringe Stine p\u00e5 mobil 45463180\n\n \nVi gleder oss masse til \u00e5 se dere\\!\\!\\!\\! Velkommen til et nytt Mj\u00f8streff\\!\\!\n\n \n\nHilsen Ann-Margret, Cecilie og Stine\n\n \n Lagt inn av Stine Dahl kl. 13:08 1 kommentarer \n\n \n### Tilbud hos Unik Hobby\\!\n\n## s\u00f8ndag 20. januar 2013\n\n\u00a0N\u00e5 er det ikke lenge igjen\\!\\! \n \nUnik Hobby tilbyr v\u00e5re treffdeltagere 10% rabatt. Du kan legge inn bestilling i nettbutikken, som du henter n\u00e5r du kommer p\u00e5 treffet, ellers m\u00e5 du selv handle i butikken. \n \nUnik Hobby vil ha \u00e5pent til kl. 23.00 fredag 25.januar. L\u00f8rdag stenger Unik Hobby kl. 15.00. \n \nPraktisk informasjon vedr. treffet kommer snart\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6a2a2fd-94ce-4228-9728-32ddd0373f60"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2009/03/smaken-av-provence.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:50Z", "text": "## torsdag 12. mars 2009\n\n### Smaken av Provence\n\nOliventr\u00e6r er noe av det vakreste jeg vet. Gr\u00e5gr\u00f8nne mot bl\u00e5 himmel. Vinteren igjennom lyser de opp landskapet med sine sarte toner i gr\u00e5tt og gr\u00f8nt. I sommerens varme sollys strutter de gr\u00f8nne og vakre. \n\nProvence uten oliventr\u00e6r er utenkelig. Der st\u00e5r vinmarkene side om side med store felt med oliventr\u00e6r. Og mange vinprodusenter produserer ogs\u00e5 olivenoljer av h\u00f8y kvalitet.\n\n \nTreet har en spesiell betydning I Provence. Det preger landskapet, det er en viktig n\u00e6ringsvei, og det er symbol p\u00e5 lykke. Hver p\u00e5skemorgen finner vi en olivenkvist p\u00e5 v\u00e5r trapp, lagt dit av en god nabo. Som symbol p\u00e5 vennskap og fred. Kirketrappene bugner av olivenkvister denne dagen, alle kirkegjengere b\u00e6rer med seg en, med \u00f8nske om fred og velstand.\n\n \n Oliventr\u00e6r kan bli flere hundre \u00e5r gamle og fremdeles produsere oliven. Som er en viktig ingrediens i det provencalske kj\u00f8kken. I gryter, i oljer, i dressing. Til fisk og til kj\u00f8tt. Olivenoljen er et must i aioli, den fantastiske hvitl\u00f8ksmajonesen. Og i pistou, Provence sitt svar p\u00e5 pesto. Og tapenade.\n\n \nTapenade er selve smaken av Provence. Olivenpur\u00e8 som sm\u00f8res raust p\u00e5 baguetteskiver til aperitif. Eller som tilbeh\u00f8r til grillet eller stekt kj\u00f8tt og fisk. R\u00f8r en skje eller to ut i litt olje og du har en herlig pastasaus. Del et hardkokt egg i to og topp med en teskje tapenade. Eller p\u00e5 en halv tomat.\n\n\n\n \nSm\u00f8r litt tapenade over en grillet entrec\u00f4te, og voila s\u00e5 har du en smaksbombe. Og s\u00e5 er tapenade en god vinvenn. Vinen smaker simpelthen bedre sammen med tapenade. Det s\u00f8rger smaksl\u00f8kene v\u00e5re for.\n\n \nS\u00e5 frem med fersk baguette og en sk\u00e5l tapenade i kveld, og du har verdens sunneste snack\\!\n\n \nTapenade kan varieres med ulike urter, hakkede skoldede mandler, eller andre smaker. Den lages b\u00e5de av gr\u00f8nne og sorte oliven. Tradisjonelt salter man den med sm\u00e5 salte ansjos. Og noen har litt Dijon-sennep i. Gj\u00f8r hva du liker. I dag vil jeg ha min helt enkel.\n\n \nGANSKE ENKEL TAPENADE \n\n \n \n\nEt glass oliven, gr\u00f8nn eller sort\n\nFersk hvitl\u00f8k som hakkes\n\nNoen kapers\n\nVeldig god olivenolje\n\n \nHell laken av olivene og skyll evt. av slik at de blir litt mindre salte. Kj\u00f8r alt i hurtigmikser mens du sper med olje til passende konsistens. Jeg kj\u00f8rer de ikke s\u00e5 lenge, fordi jeg gjerne vil ha tapenaden litt grov. Men pr\u00f8v deg frem. \n\n \npepperkverna kl. \n03:04 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMaliva\\`s verden sa...\n\nTakk for oppskriften....den skal pr\u00f8ves....Er i Provence modus om dagen,det synes vel ogs\u00e5 p\u00e5 bloggen min..Er det greit at jeg legger ut noen oppskr.fra deg etterhvert?men da selvf\u00f8lgelig en link til din side:O)\n\n 12. mars 2009 kl. 10:01 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTli Malivas verden. Ja, Provence modus er jeg og. Vi reiser dit tli p\u00e5ske, og vi kan nesten ikke vente noen av oss. Bare hyggelig om oppskrifter blir brukt, det er det de er til for, s\u00e5 bare legg ut du. Hege\n\n 12. mars 2009 kl. 10:53 \n\n\n\n\n\nElise sa...\n\nTakk for tapenade-innlegg. Jeg tenkte faktisk p\u00e5 og snakket om tapenade i g\u00e5r. Jeg har en hemmelig julegaveplan om \u00e5 lage tapenade i fine glass og gi bort til svigerfamilien min som spanderte Hellastur sist sommer. Vi forspiste oss p\u00e5 deilig gresk tapenade hver dag\\! har du noen tips til hvilken oliven en b\u00f8r velge? \nGod helg:) hilsen Elise\n\n 13. mars 2009 kl. 02:45 \n\n\n\n\n\nTil Elise, Tapenade er jo s\u00e5 godt\\! Dte sies vel at jo bedre oliven jo bedre tapenade. Men her hjemme er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i riktige gode olivener. Men du kna kompensere mye med \u00e5 tilsette en god olje. Til denne gr\u00f8nne har jeg simpelthen brukt ELdorado gr\u00f8nne, stenfrie oliven. De er faktisk ganske saftige og greie til dette bruket. Men de sorte blir for t\u00f8rre. Har enn\u00e5 ikke funnet gode sorte oliven synes jeg. Si ifra hvis du finner noen.....Hege\n\n 13. mars 2009 kl. 05:13 \n\n Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32c6cd34-1845-488a-83b2-665f0189ab7b"}
+{"url": "https://linkarkitektur.com/no/Prosjekter/Stranden-Aker-Brygge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:40Z", "text": "# Stranden - Aker Brygge\n\n\n\nFoto: Tomasz Majewski\n\n\n# Stranden - Aker Brygge\n\nNorwegian Property har gjort store investeringer i \u00e5 revitalisere Aker Brygge, b\u00e5de uteomr\u00e5dene, handelsomr\u00e5dene og kontorene. Bes\u00f8kende skal gis nye handleopplevelser der alle butikker har blitt lagt p\u00e5 bakkeniv\u00e5 for \u00e5 oppn\u00e5 et mer inviterende, tilgjengelig og utadvendt tilbud. F\u00f8rste etappe \u00e5pnet offisielt 03.05.14 med marinaprosjektet og Stranden. Revitaliseringen sto ferdig i 2015.\u00a0\n\nLINK Landskap er landskapsarkitekt for uteomr\u00e5dene. \u00abProsjektet er historisk viktig for oss fordi kontoret ble grunnlagt da vi vant den f\u00f8rste konkurransen om Aker Brygge i 1985. At vi har f\u00e5tt lov til \u00e5 komme p\u00e5 gjenvisitt og gi v\u00e5rt bidrag til \u00e5 revitalisere bydelen, kjennes som et stort ansvar. Aker Brygge er kjent langt ut over Norges landegrenser og har en plass i alles hjerter, nettopp p\u00e5 grunn av byrommene. Vi legger stor prestisje i \u00e5 bidra til at dette skal forbli en gave til byen med uteomr\u00e5der som begeistrer og som er robuste og velfungerende.\u00bb\n\nHovedutfordringen i prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 forenkle gateprofilet. Vi har ryddet, flyttet og fjernet for \u00e5 konsolidere promenadens forskjellige programmer i en bredere gangsone som n\u00e5 l\u00f8per parallelt med kaifronten istedenfor fasadene. Dette gir mer plass til opphold langs Stranden, samt rom for midlertidige og spontane programmer. Resultatet er en mer dynamisk opplevelse av Stranden.\u00a0\u00a0\u00a0\n\nAker Brygge f\u00f8yer seg inn som en del av Oslos havnepromenade og er godt plassert midt p\u00e5 denne, mellom S\u00f8renga og Bygd\u00f8y. Dette er n\u00e5 en av Oslos st\u00f8rste og mest dynamiske m\u00f8teplasser med b\u00e5de boliger, shopping, servering og underholdning. Omr\u00e5det bes\u00f8kes \u00e5rlig av rundt 12 millioner mennesker. I det hele tatt er uteomr\u00e5dene og deres betydning for Aker Brygge som bydel, avgj\u00f8rende. Renoveringen tar derfor dette p\u00e5 alvor ved \u00e5 legge til rette for sosial samhandling i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r. Mer enn f\u00f8r kan man n\u00e5 sl\u00e5 seg ned og nyte fjordlandskapet uten at det m\u00e5 gj\u00f8res fra restauranter og barer. Dette fremmer bylivet generelt, og vil bidra til at enda flere bes\u00f8ker bydelen.\n\nDet samlede revitaliseringsprojektet vant den Cityprisen 2016.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26767f88-7b9e-4ae2-8e73-c626c825c4f5"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2014/05/mandagstema-118-tidens-tann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:35Z", "text": "## mandag 19. mai 2014\n\n### Mandagstema \\#118 Tidens tann\n\n\n\n \nTidens tann\n\n \n\nDa passet det bra med et bilde som l\u00e5 klart til \u00e5 postes uansett,\n\nsom er tatt ute p\u00e5 Skansen av en gammel fiskehjell som st\u00e5r der.\n\nDen er slitt, den er \u00f8delagt, det er lenge siden den har v\u00e6rt i bruk,\n\nmen den st\u00e5r der. Klorer seg fast rett ved havet, og har overlevd\n\nmang en vinterstorm. Det er s\u00e5 trist at det blir f\u00e6rre og f\u00e6rre av dem.\n\n \nVil du se flere tidens tann bilder?\n\n#### 5 kommentarer:\n1. \n \n BrittB19. mai 2014 kl. 21:16:00 CEST\n \n Fint bilde...ja, det er nostalgisk...godt det klorer seg fast og der det st\u00e5r utsatt for v\u00e6r og vind.\n \n2. \n \n frejareddevil19. mai 2014 kl. 21:44:00 CEST\n \n Vacker och charmig bild\\!\n \n3. \n \n Ezter20. mai 2014 kl. 10:09:00 CEST\n \n Snyggt\\!\n \n4. \n \n Fabelaktig20. mai 2014 kl. 19:18:00 CEST\n \n Veldig fint bilde\\!\n \n5. \n \n Malys krok20. mai 2014 kl. 22:37:00 CEST\n \n Ja synd de blir borte\\! Er s\u00e5 utrolig fine \u00e5 se p\u00e5. Husker dem fra \"mitt barndoms paradis\"... \n \\-Margit-\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8d1bfde-b562-47fb-b8fc-0f55c1353a83"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/ovrige/tilbudshjornet/mobilt-telefoni/sinji-pouch-blue-denim", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:11Z", "text": "# Baklomme til telefonen\n\n \n\nBaklomme til telefonen\\!\n\nSupersmidig lomme i denim som du klistrer fast p\u00e5 baksiden av telefonen - perfekt for \u00e5 oppbevare f.eks kredittkort, tyggegummi, USB-kabel, \u00f8repropper eller andre lignende sm\u00e5saker. Lommen sitter solid og sikker takket v\u00e6re den selvheftende 3M-teipen, som ikke etterlater rester etter seg n\u00e5r du tar den bort. M\u00e5l 65x90 mm. Passer iPhone og andre smartphones med 4'' skjerm eller st\u00f8rre.\n\n# Baklomme til telefonen\n\nSinji Pouch Blue Denim | Art. nr.:\u00a0260058\n\n10,-\n\n(f\u00f8r 18,71)\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\n\nBaklomme til telefonen\\!\n\nSupersmidig lomme i denim som du klistrer fast p\u00e5 baksiden av telefonen - perfekt for \u00e5 oppbevare f.eks kredittkort, tyggegummi, USB-kabel, \u00f8repropper eller andre lignende sm\u00e5saker. Lommen sitter solid og sikker takket v\u00e6re den selvheftende 3M-teipen, som ikke etterlater rester etter seg n\u00e5r du tar den bort. M\u00e5l 65x90 mm. Passer iPhone og andre smartphones med 4'' skjerm eller st\u00f8rre.\n\n### \n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af75b86a-dabb-4c6a-8e4a-ce9540c14f5c"}
+{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1297366258_keels_simple_diary.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:20Z", "text": "### keel's simple diary.\n\n \neg har kj\u00f8pt ei fin bok med s\u00f8lvfarga kant som ser ut som ein bibel. \n \n \nkeel's simple diary heiter den og den er ei magisk dagbok. \n \n \nistadenfor \u00e5 skriva side opp og side ned skal ein berre kryssa ut og fylla inn, som i skuledagb\u00f8ker i sjetteklasse, berre bedre. \n \n \ntil d\u00f8mes ville eg ha skrive JAF om eg skulle ha skj\u00e6rt noko inn i eit tre, initialane til han som eg elskar. \n \n \n \n*i bought keel's simple diary just a few days ago, and i like it so much\\!* \n \n\n10.feb.2011 @ 20:30 om paris. link \n \n##### kommentarar:\n\u00c5h, den var helt fantastisk\\! Jeg er s\u00e5 d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 skrive dagbok, men \u00e5 fylle inn skjemaer er jo n\u00e6rmest en hobby, s\u00e5 dette virket ganske fantastisk. Do want.\n\nSigrid: sidene er heilt forskjellige, og ein fyller ut datoen sj\u00f8lv s\u00e5 ein kan ha den i fleire \u00e5r om ein vil\\! :)\n\n10.feb.2011 @ 21:23 \nS\u00e5 lurt\\! Minner for livet p\u00e5 en fin m\u00e5te. N\u00e5r jeg skriver dagbok blir det bare svart og bl\u00e5tt og trist og dumt. Vet du om man kan kj\u00f8pe den p\u00e5 nett? \n \nGlad torsdag fra en lesesal i Trondheim.\n\n10.feb.2011 @ 21:28\n\ns\u00e5 fantastisk, slik vil eg og ha\\!\n\nDe har den p\u00e5 www.bokklubben.no N\u00e5 er en gul p\u00e5 vei til meg snart. Tusen takk for tips\\! Kos deg i Frankrike ::))\nen s\u00e5nn skal jeg kj\u00f8pe meg n\u00e5r jeg er i paris snart ogs\u00e5. jeg d\u00f8r av bloggen din om dagen, for du lever min dr\u00f8m. hjartesmil. og bare s\u00e5 du vet det, s\u00e5 er du den eneste jeg veit om som kan skrive nynorsk og f\u00e5 hvert eneste ord til \u00e5 bli poesi. du gj\u00f8r nynorsk fint.\n\nvil ogs\u00e5 ha en s\u00e5nn en \\<3\n\nHei du\\! Kan ikke si hvordan bloggen din og atmosf\u00e6ren man f\u00e5r bare ved \u00e5 skrive inn adr p\u00e5virker livet mitt. Hadde to sp\u00f8rsm\u00e5l, hvor f\u00e5r man kj\u00f8pt dagboken og hvor mye er prisen? \nM\u00e5 man bestille fra deres hjemmeside?\n\n11.feb.2011 @ 11:41 \nposta av: Kiwie//Kristine\n\nDen er s\u00e5 fin^^ \n \nJeg har en som er bl\u00e5. Eller det vil si jeg hadde en som var bl\u00e5, den er midlertidig forsvunnet i et flyttelass. \n \n(Og til de som vil ha: kj\u00f8pte min p\u00e5 CDON.no, der kostet den 119, men ser at de har billigere p\u00e5 bookdepository.co.uk)\n\n\u00e5\u00e5, s\u00e5nt liker jeg\\! vet du om man kan f\u00e5 kj\u00f8pt det p\u00e5 noen nettbutikk?\n\n66 kr p\u00e5 bookdepository ? wow, d\u00e5 skal eg bestille.\n\nkj\u00e6re marielle\\! \n \ndette h\u00f8res sikkert ut som en klisj\u00e9, og du h\u00f8rer det sikkert ofte, men bloggen din er virkelig fantastisk\\! for meg er det som en dr\u00f8m, et paradis, hvor jeg liker \u00e5 r\u00f8mme til i hverdagen. fant for ett par m\u00e5neder siden, og i forrige uke da jeg var syk leste jeg gjennom hele arkivet. da jeg var ferdig ville jeg bare lese mer\\! suger til meg alle tips, all informasjon, alle vakre ord og nydelige bilder. \n \nneste \u00e5r har jeg lyst til \u00e5 flytte til paris, f\u00f8ler at jeg n\u00e5 lever litt igjennom deg...gleder meg s\u00e5nn tilmagasinet kommer ut\\! \n \ns\u00e5\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill fortsett med dette vannvittig flotte prosjektet ditt\\! jeg heier p\u00e5 deg hver dag, og er blitt avhengig av hjartesmil \\<3 \n \nklem\\!\n\n11.feb.2011 @ 15:48\n\ns\u00e5 kul\\! hvor kj\u00f8per man s\u00e5nn?\n\n11.feb.2011 @ 16:31 \nposta av: the helene\nDet er den s\u00f8teste dagboka jeg har sett noensinne\\!\n\n11.feb.2011 @ 17:14 \n\u00c5\u00e5, s\u00e5 g\u00f8y at ogs\u00e5 du, og dermed s\u00e5 mange flere f\u00e5r gleden av denne dagboken\\! Fant den i praha i h\u00f8st og har ogs\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 spre den med et innlegg lik dette:) elsker min r\u00f8de, som sier jeg m\u00e5 klemme mer og ikke glemme \u00e5 plystre. Hva sier din gr\u00f8nne om deg?\n\n12.feb.2011 @ 00:01 \nposta av: Anne\nHar kj\u00f8pt en s\u00e5nn. \n \nSyntes ikke noe blir mindre fint av at flere har det. Tingen og ditt forhold til den er jo det samme uavhengig av om noen andre har det samme. \n \nTakk for veldig fint tips.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76305463-4795-4c80-a16d-993645e8a465"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Utburd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:25Z", "text": "# Utburd\n\n**Utburd** er en s\u00e6rskilt form for sp\u00f8kelse; et gjenferd etter et barn som er blitt satt ut for \u00e5 d\u00f8, uten \u00e5 bli d\u00f8pt. I sagn om utburd fortelles det ofte at de gir seg til kjenne ved \u00e5 rope. Ellers blir det fortalt at de henger seg p\u00e5 ryggen til folk som kommer forbi stedet hvor de er gravlagt. N\u00e5r utburden viser seg, kan den ha mange former, de kan bli store som hus, eller forvandle seg til groteske dyr. Tradisjonen vet \u00e5 fortelle at utburden ikke kan komme inn i himmelen fordi den er ud\u00f8pt. Derfor kan man gi den fred ved \u00e5 gi den navn. Den tradisjonelle formelen er vanligvis overlevert slik:\n\n*Eg d\u00f8yper deg p\u00e5 ei von / anten Kari eller Jon*.\n\nDet finnes ogs\u00e5 sl\u00e5tter knyttet til sagn om utburdene. *Ola-tjedn-l\u00e5tten* fra Valdres er en av de mest kjente, og stevet til sl\u00e5tten gjengir b\u00e5nsullen til mora som synger for barnet:\n\n*I Ola-dalom, i Ola-tjedn*...\n\nBak sagnet om utburden ligger ofte fortellingen om ei ung jente som fikk barn i d\u00f8lgsm\u00e5l uten \u00e5 v\u00e6re gift. I det gamle bondesamfunnet var dette en stor skam, og det g\u00e5r mange fortellinger om jenter som tok livet av sine nyf\u00f8dte barn, og dumpet dem i skogstjern. Etter Christian Vs norske lov, skulle slike forbrytelser straffes med d\u00f8den. P\u00e5 1800-tallet var fremdeles de fleste mord spebarnsdrap.\n\nB\u00e5ntjern i n\u00e6rheten av Holmenkollen i Oslo er et av mange steder med navn knyttet til utburdsfortellingen.\n\nEn annen type utburdtro var at hvis man ikke brente eller grov ned morkaka straks etter f\u00f8dsel, ville den kunne vokse seg til et fryktelig vesen som det kunne v\u00e6re vondt om \u00e5 bli kvitt. Vesenet ble ofte beskrevet som i ulveham, og lagde mye st\u00e5k og larm ved \u00e5 ule som en ulv, bjeffe som en hund, knegge som en hest eller grynte som en gris. Mange steder er lyden beskrevet som et larm av alle st\u00f8yende dyrelyder man kunne tenke seg i et og samme utrop. Folk som h\u00f8rte st\u00e5ket, stod i fare for \u00e5 d\u00f8 av redsel. Man var redd for at utburden skulle komme tilbake i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 overta plassen til spedbarnet i krybba, hvorp\u00e5 spedbarnet ble fort\u00e6rt.\n\n## I litteraturen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI *Trollbundet*, den f\u00f8rste boken i Sagaen om Isfolket fortelles det om en utburd. Her er navngivingsformelen mer litter\u00e6rt utformet:\n\n*Jeg fant deg i m\u00f8rket om natten, derfor kristner jeg deg Dag, hvis du er gutt.* \n*Du var d\u00f8mt til \u00e5 d\u00f8 en gang, for lenge siden, vet jeg ikke, derfor kristner jeg dem Liv, hvis du er pike...*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58b5415b-ac33-42b0-9b5a-9a4dec125202"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Er-ikke-klar-over-risikoen-258801b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:25Z", "text": " - \n \n SENG FOR ALLE: - Vi ser flere st\u00f8rre kvinner i dag enn tidligere, fastsl\u00e5r seksjonsoverlege Ingrid Borthen, ved Kvinneklinikken. KKs nye f\u00f8desenger t\u00e5ler 180 kilo.\n\n# \\- Er ikke klar over risikoen\n\nGravide b\u00f8r f\u00e5 r\u00e5d om kosthold og trening slik at de kan styre unna lysten p\u00e5 brus og sjokolade. Det mener overlege ved Kvinneklinikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ff5220b-d5a7-4409-b3f5-963b40f1ea56"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/runddorg-kan-revolusjonere-kystfiskeriet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:06Z", "text": "Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS (MARINTEK) og SINTEF Fiskeri og havbruk AS er fusjonert til et nytt aksjeselskap, SINTEF Ocean, fra 1. januar 2017. Avdeling for milj\u00f8teknologi i Stiftelsen SINTEF Materialer og kjemi skal ogs\u00e5 overf\u00f8res til det nye selskapet.\n\n# SINTEF - Runddorg kan revolusjonere kystfiskeriet \n\n# Runddorg kan revolusjonere kystfiskeriet\n\n# Runddorg kan revolusjonere kystfiskeriet\n\nPublisert 6. mai 2014 \n\n\nSINTEF Fiskeri og havbruk AS har i samarbeid med engasjerte fiskere videreutviklet et prinsipp for runddorg som ble oppfunnet av Sunvald Brinchmann fra Vard\u00f8 p\u00e5 1990-tallet. Med litt videreutvikling kan dette redskapet revolusjonere effektiviteten i torskefisket for den minste kystfl\u00e5ten.\n\n\n\nOm bord p\u00e5 fart\u00f8yet \u00d8rntind av Kj\u00f8llefjord ble det i april 2014 gjennomf\u00f8rt fors\u00f8k med runddorg som viste at dette redskapet kan gi sv\u00e6rt h\u00f8ye fangstrater for torsk. Tradisjonelt har runddorg v\u00e6rt brukt i fiskeri p\u00e5 sm\u00e5 vanndyp, men det nye prinsippet gir n\u00e5 fiskerne mulighet for \u00e5 benytte redskapet p\u00e5 den dybden som er \u00f8nskelig under de r\u00e5dende forhold.\n\n\\- Vi s\u00e5 at Brinchmanns oppfinnelse hadde stort potensiale, sier prosjektleder J\u00f8rgen Vollstad i SINTEF. \u2013 Essensen i konseptet er en spesiell konstruksjon av et lodd som regulerer fiskedybden, og dette gj\u00f8r runddorga til et fleksibelt redskap som kan tilpasses ulike fiskerier og gi h\u00f8y fangsteffektivitet, fortsetter han.\n\n### Helse og arbeidsmilj\u00f8 i fiskefl\u00e5ten\n\nStart: 2013\n\nSlutt: 2016\n\nVi studerer samspillet mellom arbeids-oppgaver, arbeidsmilj\u00f8 og helse hos fiskere. Vi vil i tillegg bidra med ny kunnskap om b\u00e5de negative arbeidsrelaterte faktorer og helsefremmede faktorer blant fiskere. Resultatene vil gi ny kunnskap innen dette feltet. Dette vil v\u00e6re av betydelig verdi under arbeidet med \u00e5 utarbeide tiltak for \u00e5 forebygge yrkesskader, sykefrav\u00e6r og tilbaketrekking fra arbeidslivet blant fiskere.\n\n - Arbeid og helse\n - Helse- og velferdstjenester\n - Fiske og fangst\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34679f5a-8549-40a5-af95-f11491a20713"}
+{"url": "http://docplayer.me/3354544-Algeprodukter-fra-mat-til-for-og-alt-i-mellom-christian-g-bruckner-bergen-23-05-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:59Z", "text": "# Algeprodukter. Fra mat til f\u00f4r og alt i mellom. Christian G. Bruckner. Bergen,\n\n BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flom\u00e5let \u00f8verst i fj\u00e6resonen. Den kommer under vann bare noen f\u00e5 timer hvert d\u00f8gn og er derfor sv\u00e6rt motstandsdyktig mot utt\u00f8rking (figur til h\u00f8yre).\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dc17e25-5d3e-4b9d-92d2-356dd20c1c46"}
+{"url": "https://www.nrk.no/troms/brannalarm-pa-barneskole-1.12691316", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:50Z", "text": "7\\. desember 2015 kl. 13:15\n\n## Brannalarm p\u00e5 barneskole\n\nBrannvesenet har akkurat kommet fram til Bergseng barneskole i Harstad, hvor en brannalarm er utl\u00f8st. Elevene er tatt ut av bygningen og evakuert til et annet bygg, p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r. Bygningen sjekkes n\u00e5.\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e3716ab-e1a2-4718-977e-99daf923cb60"}
+{"url": "http://www.skiinfo.no/savoie/statistikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:55Z", "text": "**Relaterte regioner:** Galibier - Thabor, Bad Hindelang og Mittelberg, Haute Savoie, Les Sybelles, Espace Killy, Les 3 Vall\u00e9es, Les Portes du Soleil (FR), Valle de M\u00e9ribel, Le Grand Domaine, Valle des Belleville, Nordlige Alpene, Espace San Bernardo, Paradiski,\n\n# Savoie \n\nI tabellen nedenfor kan du sammenligne alpinanlegg i Savoie basert p\u00e5 fjellstatistikker, for eksempel h\u00f8yden over havet for base og topp, vertikalt fall, lengden p\u00e5 lengste l\u00f8ype og omr\u00e5det dekket av sn\u00f8produksjon. Bruk kategoriene nedenfor til \u00e5 vise de ulike tabellene. Du kan ogs\u00e5 klikke p\u00e5 et alpinanlegg i Savoie for \u00e5 f\u00e5 vite mer om anlegget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f8dfe68-3808-4f5a-93d0-672bec8dd6ba"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Strengt-sikkerhetsopplegg-rundt-narkosak-249615b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:18Z", "text": "# Strengt sikkerhetsopplegg rundt narkosak\nSikkerheten blir skjerpet rundt rettssal en i Kristiansand tinghus onsdag morgen. Syv menn sitter p\u00e5 tiltalebenken. Tre av disse vil ha politivakthold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a04b3a4c-b07f-42f6-a403-e5ce75fdf6f7"}
+{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2009/01/award_12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:18Z", "text": "\n\n## mandag 12. januar 2009\n\n### Award\n\n \nHjertelig tusen takk til Kari som har gitt meg denne awarden.\n\n \n\n \nThe rules are like this:\n\n1\\. Put a link on your blog from whom you got it.\n\n2\\. Give it to 5 new blogs (which in their turn have to give it to 5 new blogs).\n\n3\\. Put a link on your blog to those blogs you give it to.\n\n4\\. Give the blogs you give the award to a note that you have given them this award.\n\n5\\. Write 5 things you are addicted to:\n\n\\- Kortlaging\n\n\\- Strikking\n\n\\- God mat\n\n\\- Gode b\u00f8ker\n\n\\- Samv\u00e6r med gode venner\n\nAwarden vil jeg gjerne gi videre til:\n\nElisabeth\n\nHilde\n\nWenche\nBeata Ewa\n\nsom alle er kjempedyktige og kreative kortlagere, og kollegaer av meg i designteamet til North Star Stamps.\n\n\n\n\n\nTusen takk\\! F\u00e5r ordne med denne i morra...\n\n 12. januar 2009 kl. 21:48 \n\n\n\n\n\nJorunn sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 tusen takk for en herlig Award\\!\\!\\! \\*klem\\* \nDu f\u00e5r sj\u00f8lvsagt et eksemplar tilbake fr\u00e5 meg\\!\\! \\<3\\<3\\<3 \n \nStor klem, \nJorunn\n\n 15. januar 2009 kl. 11:28 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b1e5d44-2b76-41ae-bc70-ce8050bd1cf9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Trolig-sjoforklaring-ved-Bergen-tingrett-524390b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:19Z", "text": "# Trolig sj\u00f8forklaring ved Bergen tingrett\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:28\n\nPublisert: 19.jan.2004 21:39\n\n \nNorske sj\u00f8fartsmyndigheter vil trolig begj\u00e6re sj\u00f8forklaring ved Bergen tingrett etter havariet til spesialskipet \u00abRocknes\u00bb i Vatlestraumen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSj\u00f8fartsinspekt\u00f8r Jon Rams\u00f8y sier det ikke er tatt standpunkt til hva som skal skje i denne saken, men han bekrefter at norske myndigheter med henvisning til Sj\u00f8lovens paragraf 484 kan kreve sj\u00f8forklaring holdt, selv om Norge ikke er flaggstat.\n\n\u2014 N\u00e5r det skjer ulykker i norsk territorialfarvann og norske interesser er ber\u00f8rt, har vi full anledning til \u00e5 kreve denne form for etterforskning, sier Rams\u00f8y.\n\nNormalt er det flaggstaten som skal etterforske ulykker til sj\u00f8s. \u00abRocknes\u00bb var registrert i Antigua Barbuda i Karibia.\n\n## Var kontrollert\n\nSj\u00f8fartsinspekt\u00f8ren opplyser at fart\u00f8yet for kort tid siden gjennomgikk en omfattende havnestatskontroll. Det skjedde i Bergen, og det ble ikke funnet feil eller mangler ved det hypermoderne fart\u00f8yet.\n\nSj\u00f8fartsinspekt\u00f8ren sier han er usikker p\u00e5 hvem som eier og driver skipet. Driftsselskapet skal ligger p\u00e5 Filippinene, men st\u00e5r ogs\u00e5 oppf\u00f8rt under Jebsen Management.\n\nFungerende informasjonssjef Vidar Rekve i Sj\u00f8fartsdirektoratet sier det er vanlig at det kommer en anmodning fra flaggstaten om bistand til \u00e5 gjennomf\u00f8re en tilfredsstillende gransking av et havari.\n\n## Ikke i Veritas\n\nInformasjonssjef Tore H\u00f8if\u00f8dt i Det Norske Veritas sier til NTB at det havarerte skipet hadde klasse i Germanische Lloyd.\n\n\u2014 Det er et helt utmerket klasseselskap som nyter stor tillit, sier H\u00f8if\u00f8dt. At ikke Veritas har v\u00e6rt inne i bildet, gj\u00f8r imidlertid at man i Norge har litt d\u00e5rlig kjennskap til de tekniske spesifikasjonene for skipet.\n\n\u2014 Jeg regner imidlertid med at alle vil v\u00e6re interessert i at det blir gjort en maksimal anstrengelse for \u00e5 f\u00e5 \u00e5rsaken klarlagt, sier H\u00f8if\u00f8dt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a08fe50f-094a-46ce-8dad-5214c8dd4ffc"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1256121", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00081-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:39Z", "text": "\n\n## Adecco Bygg & Industri\n\nAdecco er verdens st\u00f8rste akt\u00f8r innen bemanning. I Norge er vi ledende med mer enn 70 kontorer og avdelinger, som hver dag formidler jobb til over 8.000 personer. Vi tilbyr midlertidige og faste stillinger i norsk n\u00e6ringsliv og offentlig sektor. Vi har ogs\u00e5 spisskompetanse p\u00e5 rekruttering av ledere og spesialister til faste stillinger, outsourcing og r\u00e5dgivning i omstillingsprosesser.\n\n**Firma:** Adecco Bygg & Industri \n**Fylke:** Rogaland \n**Sted:** Stavanger \n**S\u00f8knadsfrist:** 20.12.2015 \n\nAdecco Installasjon s\u00f8ker etter service elektrikere, og elektrikere innenfor bygg og anlegg i Stavangeromr\u00e5det\\!\n\n**Typiske arbeidsoppgaver vil v\u00e6re:**\n\n - Elektrikerarbeid p\u00e5 byggeplass og/eller servicearbeid ute hos kunder\n - Allsidige oppgaver innen elektrofaget\n\n**Den vi s\u00f8ker:**\n\n - **har fagbrev innen gr. H eventuelt gruppe L. \n **\n - erfaring med \u00e5 styre arbeidslag\n - snakker flytende norsk/skandinavisk\n - har erfaring med kundekontakt\n - kan jobbe selvstendig og lese teknisk tegning\n - har kjennskap til norske forskrifter og standarder\n - er energisk og positivt innstilt\n - legger sin stolthet i \u00e5 v\u00e6re p\u00e5litelig, effektiv og n\u00f8yaktig\n - liker arbeidsoppgaver med mye ansvar\n\n**Vi tilbyr:**\n\n - god oppf\u00f8lging og utviklingsmuligheter\n - mulighet for langvarig oppdrag\n - dedikert konsulent i Adecco\n - Konkurransedyktig l\u00f8nn\n - obligatorisk tjenestepensjon ( OTP )\n - Adecco Fordel fra f\u00f8rste arbeidsdag, se adecco.no/fordel\n\nTa kontakt med Marta Markowicz p\u00e5 tlf 404 353 99 eller epost: firstname.lastname@example.org dersom du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f9c199b-fca4-4173-ad5f-379b51ea93d0"}
+{"url": "http://husromoghjerterom.blogspot.com/2009_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:40Z", "text": "sm\u00e5tt & stort - hverdagen er fyllt av ....\n\n## tirsdag 10. februar 2009\n\n### Lerketre i solnedgang.....\n\n \n\n \n \n\nJeg har hevet meg med i Moseplassens konkurranse, der denne mnds tema heter Fr\u00f8ken Vinterhage.\n\nVi har hatt mange flotte vinterdager p\u00e5 disse kanter i det siste , med skikkelig med sn\u00f8, klare kalde frostdager og sol til langt p\u00e5 kvelden.....\n\nDet er jammen herlig og det gj\u00f8r s\u00e5 godt for b\u00e5de kropp og sjel , med litt sol i en ellers m\u00f8rk \u00e5rstid....\n\nBildet jeg har med, har jeg kallt Fr\u00f8ken Lerke i Solnedgang ....dette ble tatt nylig denne mnd - p\u00e5 en herlig klar vinteretttermiddag , der solen gikk ned bak om fjellene. \n\nBildet er tatt fra hagen v\u00e5r , der det store Lerketreet v\u00e5rt st\u00e5r , som n\u00e5 har helt bare grener - men er full av runde fine kongler p\u00e5 dekorative kvister , som henger nedover treet s\u00e5 elegant.......\n\nGrenene med konglene , skapte s\u00e5 fin kontrast mot solnedgangen i bakgrunnen. \n\nJeg er veldig glad i dette treet , selvom det il\u00f8pet av \u00e5rene vi har bodd her - har blitt noks\u00e5 omfangssrikt ......Jeg pleier ofte \u00e5 ta inn grener og kongler til \u00e5 dekorere inne med - b\u00e5de n\u00e5r det er barn\u00e5ler p\u00e5 de og etter de er fallt av , sent om h\u00f8sten.....\n\n Lagt inn av \n\n02:12 9 kommentarer: \n\n \n## fredag 6. februar 2009\n\n### Wanted \\!\n\n \n\nEr det noen der ute i bloggeland - som kan hjelpe meg med et aldri s\u00e5 lite sp\u00f8rsm\u00e5l ?\n\n \n\nEr p\u00e5 jakt etter dukkevogn til minstemor - og har lurt p\u00e5 og sett p\u00e5 forskjellige modeller .....\n\n \n\nDen s\u00f8te over her - kom jeg faktisk over via en blogg ikveld , men neimen om jeg husker det var igjen \\!\\! :/\n\n \n\nTror det var nevnt at noen hadde sett denne p\u00e5 Kremmerhuset ...... Stemmer dette og noen som vet om de har den p\u00e5 Kremmerhuset i Bergen (evt andre butikker i Bergen eller p\u00e5 Stord?)\n\n \n\nNoen som vet hvor h\u00f8y den er og hvor mye den koster ?\n\n(beklager om jeg har l\u00e5nt noens bilde -uten \u00e5 sp\u00f8rre p\u00e5 forh\u00e5nd n\u00e5....husker ikke i farten hvor jeg fant bildet \\!)\n\n \nBlir kjempetglad om noen vet\\! :)\n\n01:21 13 kommentarer: \n\n \n## onsdag 4. februar 2009\n\n### For fire \u00e5r siden , idag....\n\n\n\nKom det en nydelig liten skatt til oss...... \nHun var en etterlengtet liten en - \nsom fra f\u00f8rste stund \nble familiens midtpunkt , og \nstorebr\u00f8drenes \nlille venn \n\\* \n \n IDAG \ner hun blitt 4 \u00e5r \nog \nsjarmerer oss alle \nfremdeles med sine sm\u00e5 \"hyss\" \nog alt det finurlige hun finner p\u00e5 \u00e5 si .... \nVi er s\u00e5 glade for at du kom til oss \nAmelia \n\\* \n \n\nGRATULERER\n\ns\u00e5 mye\n\nmed\n\ndagen din vesle\n\nprinsessen\n\nv\u00e5r \\!\n\n\\*\n\n Selv om dagen startet tidlig ,\n\nrakk vi en kjapp bursdagsfeiring - frokost ,med youghurt og musli\n\nog rosa jordb\u00e6r cupcakes\n\nmed\n\nbursdagslys og det hele....... \n \n\n \n\n Fire lys p\u00e5 de rosa muffinsene\n\nble bl\u00e5st ut - etter dagens frokost ,\n\nog f\u00f8r vesla, storebr\u00f8drene og pappen dro til barnehagen , skole og jobb....\n\n(med nylappet og plastret panne , etter g\u00e5rsdagens knall & fall\\! :/)\n\nMer feiring , tar vi til helgen igjen - med b\u00e5de prinsessefest\n\nog familieselskap \\! \n\n \\* \n\nEllers - er jeg med i konkurransen\n\nsom er igang inne hos Mias Interi\u00f8r....der hun feirer 5000 bes\u00f8k i bloggen\\!\n\nMasse flott en kan vinne fra hennes flotte nettbutikk\\!\n\nBli med du ogs\u00e5 da vel \\! \n\n\\*\\*\\* \n\n \n09:45 22 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 3. februar 2009\n\n### Bursdagsforberedelser med H\u00d8Y ROSA-faktor \\! ;)\n\n IMORGEN\n\nblir vesla v\u00e5r 4 \u00e5r \\!\n\nVi skal selvf\u00f8lgelig feire dagen med brask og bram\n\nsom vi alltid pleier....\n\nMen denne gangen blir det mer i veslas egen regi ...\n\nHun har nemlig \u00f8nsket seg et ordentlig\n\nPRINSESSE SELSKAP\\!\n\nVi har tidligerere ikke hatt noe barneselskap for henne ,\n\nmen familie som har kommet p\u00e5 bes\u00f8k..\n\nMen n\u00e5r fr\u00f8kna selv har tanker og ideer og hvordan ting skal og b\u00f8r v\u00e6re\n\nm\u00e5 man vel bare brette opp armene\n\nog invitere\n\ntil prinsesseparty\n\nmed\n\nH\u00d8Y rosa faktor \\!\n\n(s\u00e5 er du noe \"allergisk\"for rosa - er du herved advart \\!;)\n\n(Foto over: Flickr)\n\n\\* \n\n \n \n\n Et par prinsessekaker til inspirasjon .......\n\nBlir neppe s\u00e5 profft som dette - om det er jeg som skal st\u00e5 for kakebakingen \\!\n\nSjokoladekaken nedenfor var derimot litt mer oppn\u00e5elig ,\u00e5 lage\n\nselv for meg \\!\n\nHvis man bruker en lanpanne bunn til \u00e5 bake denne kaken\n\nkan man bare skj\u00e6re ut krone-formen\n\nslik man selv vil ...\n\nIkke trenger man \u00e5 skj\u00e6re bort s\u00e5 mye av kaken heller\\! \n\n \n \n\n Her er en liten titt p\u00e5 invitasjonene\n\nsom blir sendt ut til 5 andre sm\u00e5-prinsesser i bygda.\n\n(Self\u00f8lgelig rosa disse ogs\u00e5 )\n\nTipper det blir liv i stua til helgen med tilsammen 7 sm\u00e5 prinsesser\n\ndansende rundt\n\ni prinsesseutstyret sitt\\!\n\n Se - p\u00e5 disse flotte muffinsene (Foto.Flickr)\n\n(eller Cupcakes som amerikanerne sier selv..)\n\nHadde v\u00e6rt moro \u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 lagd noe lignende disse - med R\u00c5SA glasur s\u00e5klart \\! ;)\n\ndog - tviler litt p\u00e5 at mine blir like\n\nperfekte som disse... \n\n Rosa ballonger (foto.Flickr)\n\nm\u00e5\n\nselvsagt til\\! \n\nDa er det p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 ordnet invitasjoner , handle inn litt og begynne \u00e5 bake litt\n\ntil morgensdagens og helgens\n\nfestligheter....\n\nDere m\u00e5 ha en super tirsdag\n\nrundtom i de ymse\n\nbygder og byer\n\ni landet\n\n(og i det store utland\\! ;)\n\nVarm hilsen\n\nfra\n\n13:44 11 kommentarer: \n\n - Liv Elin \n Jeg er skribenten for denne bloggen ,37 vintre, gift med min kj\u00e6re p\u00e5 attende \u00e5ret - og er mamma til 4 \\! Jeg jobber for tiden deltid i en barneskole og har 100 % og vel s\u00e5 det - p\u00e5 hjemmebane \\! ;) Travle dager og mye \u00e5 henge fingrene i - og trives med det ,alt sammen\\! :o) Utenom ungene - hus & heim ,venner\\&fam, er det Foto , pc ,div. h\u00e5ndarbeid og interi\u00f8r - som opptar det jeg har av fritid - og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 koble av med s\u00e5nt , s\u00e5 ofte jeg kan...... Legg gjerne igjen en liten hilsen eller et hei , n\u00e5r du har v\u00e6rt inne og kikket\\! Alltid koselig \u00e5 se n\u00e5r noen har v\u00e6rt innom \\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eb42882-764f-497d-bf6c-2fef0b59b436"}
+{"url": "https://www.document.no/2015/09/23/det-nye-blodomlopet-rasifisering-av-politikken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:18Z", "text": "### Kommentar\n\n## Det nye blodoml\u00f8pet: rasifisering av politikken\n\nAv: Hans Rustad \u00a0 23. september 2015, 12:03\n\nHva gj\u00f8r flinke piker n\u00e5r de m\u00f8ter problemer? De blir enda flinkere.\u00a0Aftenpostens Ingeborg Moe har en helside faktaside p\u00e5 side 2: Derfor sier \u00f8steuropeerne nei.\n\nHun skal forklare hvorfor fire \u00f8steuropeiske land sa nei til EUs vedtak om obligatoriske migrantkvoter. Tonen er nedlatende, ovenfra-og-ned. Den gamle forakten for det nedslitte tilbakest\u00e5ende \u00d8st-Europa er tydelig.\n\n\u00d8steuropeere st\u00e5r p\u00e5 et lavere utviklingstrinn enn oss. Muligheten for at det kan v\u00e6re at denne \u00abunderutviklingen\u00bb gir dem et overraskende fortrinn, streifer ikke hverken EU, Aftenposten eller Moe.\n\nHun har snakket med \u00aben rekke forskere og analytikere om hvorfor uviljen til \u00e5 ta imot flyktninger har v\u00e6rt s\u00e5 stor i de \u00f8st \u2013 og sentraleuropeiske landene\u00bb.\n\n**Diagnose fremfor \u00abdialog\u00bb**\n\nAlle forskerne hun siterer mener det samme: De diagnostiserer \u00f8steuropeerne, behandler dem som objekter under en lupe. Reifisering, tingliggj\u00f8ring kalte vi det p\u00e5 60-tallet, i opposisjon til positivismen som var r\u00e5dende i samfunnsvitenskapene den gang. N\u00e5 er det den brede venstresiden som tingliggj\u00f8r.\n\nHvorfor? Fordi man ellers m\u00e5tte behandlet \u00f8steuropeerne som mennesker, lyttet til dem og gjengitt dem. Det \u00f8nsker man ikke.\n\n**Rasifisering som v\u00e5pen**\n\nDen \u00f8velsen Moe gjennomf\u00f8rer perfekt er ikke bare en tingliggj\u00f8ring, det er ogs\u00e5 en rasifisering av politikken. Et nytt begrep i norske \u00f8rer. Man m\u00e5 til Sverige for \u00e5 finne den i full blomst. Den best\u00e5r i at politikken gjennomsyres av \u00abrase\u00bb i positiv betydning, dvs ikke-europeerne er de gode, de hvite er *the bad guys*. Hvite er bare gode i den grad de klarer \u00e5 overskride deres opprinnelse. En slags positiv rasisme alts\u00e5.\n\nVi kjenner denne orwellske talem\u00e5te godt fra tankegangen til Likestillingsombud, Integrerings- og mangoldsdirektoratet, stortingsmeldinger, Antirasistisk senter \u2013 og hele sulamitten som til sammen danner det politisk korrekte Norge. Den formuleres ikke eksplisitt, men ligger snublende n\u00e6r. Hvis man vil se.\n\n**Omvendelse**\n\n\n\n##### Foto: Nap0leon rider inn i Jena i 1806. P\u00e5 gaten st\u00e5r Friedrich W. Hegel som er midt oppe i skrivingen av Phenomenolgie des Geistes. Hegel f\u00e5r det for seg at han ser historien levendliggjort. Han ser \u00abverdens\u00e5nden til hest\u00bb. Hegel var influert av romantikken. Det er noe svermerisk over dagens politisk sjargong; pluralitet, mangfold, solidaritet, dugnad n\u00e5r de i virkeligheten betyr noe helt annet. Likevel ruller de frem som en lavine. Som noe ustoppelig.\n\n\u00a0\nUnder dekke av idealisme og medmenneskelighet vil man skifte ut befolkningen. Hvis man leter etter en forklaring p\u00e5 \u00abovergivelsen\u00bb av Europa, finner man den her: Europeerne blir ikke ordentlige verdensborgere f\u00f8r de har frasagt seg sin kultur, historie, sin bevissthet og blitt \u00absom de andre\u00bb.\n\nHvis en s\u00f8lle europeer sier: Men hvilke andre nasjoner og folkeslag har et slikt prosjekt om \u00e5 \u00abbli som de andre\u00bb? s\u00e5 er svaret at det finnes ikke. Det er bare Obamas USA og EU som har forelsket seg i slike tanker.\n\nN\u00e5r man leser Moes artikkel oppdager man fort ensidigheten, den konsekvente distansering og sykeliggj\u00f8ring av europeere som vil v\u00e6re europeere p\u00e5 en annen m\u00e5te. Det er cluet: \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 en annen m\u00e5te, \u00e5 foreta andre valg enn de godkjente, er illegitimt.\n\nDet er en grunn til at EU tilsidesetter sine egne regler om konsensus i viktige saker, slik justis- og innenriksministrene gjorde i g\u00e5r: Motstand mot den frivillige tvangen er illegitimt.\n\n**Fri flyt av migranter?**\n\nEU er bygget p\u00e5 fri fly av varer, tjenester, kapital og mennesker. Men vel ikke migranter? Plutselig er det som st\u00e5r p\u00e5 agendaen. Tyskland, Sverige og \u00d8sterrike, med Frankrike som haleheng, bruker en force majeure til \u00e5 tvinge frem en helt ny politikk i Europa: Europa tilh\u00f8rer ogs\u00e5 \u00abde andre\u00bb. Ja, det blir ikke helt det nye Europa uten \u00e5 inkludere \u00abde andre\u00bb.\n\nSlik sett fremst\u00e5r migrasjonen som en historisk sjanse, til \u00e5 fullbyrde et byggverk. Slik Jagland en gang ville bygge *Det norske hus*, bygger de vesteuropeiske landene n\u00e5 et nytt Europa.\n\nDet er et Europa som bekjenner seg til pluralitet i betydningen avkristnet og som offisielt omfavner islam. 80 prosent av de som kommer er muslimer. Resten av verden ser med stigende bekymring p\u00e5 den eksplosive \u00f8kningen i antall muslimer. \u00c5 diskutere dette er et ikke-tema i maktens korridorer og mediene: Det er tabu, og islamofobisk, dvs rasistisk.\n\nDet er denne spiralen som sl\u00e5r mange med frykt: Politikken virket villet og skrudd sammen slik at den ikke skal kunne underkastes kritikk.\n\n**Houellebecq come true**\n\nDet er akkurat samme prosess som den franske forfatter Michel Houellebecq beskriver i sin bok *Underkastelse*. Der er handlingen lagt til 2022. Utviklingen har kommet s\u00e5 langt at Frankrike faller i fanget p\u00e5 islamistene som en moden frukt.\n\nEU-landenes oppf\u00f8rsel og respons tyder p\u00e5 at de har det travelt med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let f\u00f8r tiden. Det virker som om migrantkrisen har presentert seg som en anledning til \u00e5 n\u00e5 kritisk masse av muslimer i Europa f\u00f8r fertilitet og normalstr\u00f8m gj\u00f8r jobben.\n\nSlik tenker mange europeere i sitt stille sinn. Men de t\u00f8r ikke si det h\u00f8yt.\n\nDe frykter rasifiseringen.\n\nDen er et mektig v\u00e5pen.\n\nMoes artikkel er en demonstrasjon av hva \u00abman\u00bb egentlig st\u00e5r for.\n\n**Historisk etterskudd: homogenitet**\n\nProblemet eller unnskyldningen \u00f8steuropeerne har er at de er s\u00e5 homogene. De kjenner ikke pluralitetens velsignelser. Kai-Olaf Lang ved det tyske utenrikspolitiske instituttet SWP:\n\n> I Polen, for eksempel, er 97 prosent av befolkningen etnisk polsk. B\u00e5de Ungarns og Slovakias statsministere har sagt at de kun vil ta imot kristne flyktninger.\n\nHomogenitet er alts\u00e5 noe som hindrer erkjennelse av fordelene ved pluralitet. Men hva ligger under begrepet pluralitet? Det er ikke den popperske betydningen mangfold av meninger. Ytringsfriheten har tvertimot stadig trangere k\u00e5r i det nye multikulturelle Europa, slik Flemming Rose dystert fastlo tirsdag da han var i Oslo for \u00e5 motta Fritt Ord-prisen, (et poeng som m\u00e5 ha g\u00e5tt styremedlem Frank Rossavik hus forbi da\u00a0han kommenterte at stadig flere muslimer med ulike oppfatninger deltok i ordskiftet).\n\nPluralitet i den offisielle sjargongen betyr rase, ikke-vestlig. Det er en rasifisert pluralitet som menes. Dvs det blir f\u00e6rre hvite europeere. De utvannes. Siden det i liten grad skjer blanding ved giftem\u00e5l, er det snakk om en degradering av europeere.\n\nVenstresiden har alltid dr\u00f8mt \u00e5 *\u00abdo the white man in\u00bb*. Men rasifiseringen er noe annet og m\u00f8rkere, nettopp fordi den blander inn rase, kultur og religion p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r europeerne forsvarsl\u00f8se: De kan ikke ta til orde mot en rasifisert antirasisme\\!\n\n**Forsvarsl\u00f8se**\n\nDerfor g\u00e5r det ikke noe tog i gatene mot islamisering, til forsvar for \u00abEuropa v\u00e5rt hjem\u00bb, eller at fagbevegelsen skulle finne p\u00e5 \u00e5 beskytte de svake og underklassen. De svake er per definisjon n\u00e5 de utenlandske. \u00c5 frykte at ikke-vestlige, migrantene skal ta jobben er rasistisk, underutviklet.\n\nSlik fjerner man effektiv motstand som kunne v\u00e6rt tuftet p\u00e5 de verdiene som har skapt dette samfunnet: Solidaritet.\n\nSolidaritet g\u00e5r per definisjon til de svakeste og det sier seg selv at det er de som flykter fra krig. Pr\u00f8v som norsk lavtl\u00f8nnet \u00e5 sette deg opp mot eller over flyktningene\\! Det er umoralsk, illegitimt. Rasifisering i praksis.\n\n**Blodoml\u00f8pet**\n\nSidsel Wold hadde l\u00f8rdag ansvaret for Verden p\u00e5 l\u00f8rdag i NRK. Wold sier mye rart, men hun kommer uforvarende til \u00e5 si ting som viser de m\u00f8rke sidene ved den offisielle politikken.\n\nL\u00f8rdag skulle hun rasjonalisere migrantstr\u00f8mmen og valgte som bilde blodoml\u00f8pet. Folk har alltid vandret, sa Wold. Det er klodens blodoml\u00f8p. Med seg i studio hadde hun professor i historie og kjent SVer Knut Kjelstadli. Han var ikke helt komfortabel med det fysiologiske begrepet. Slike biologiske metaforer har en nedside. Og ganske riktig: Wold ga flere eksempler p\u00e5 \u00abblodoml\u00f8pet\u00bb. F.eks alle tyskerne som m\u00e5tte flytte vestover i sluttfasen av annen verdenskrig. Wold nevnte tallet 11 millioner. Dagens migranttall blir sm\u00e5tterier i sammenligning. Men Wold glemte \u00e5 fortelle at rundt \u00e9n million av dem omkom, av sult, kulde, voldtekter, mishandling.\n\n**Homogene nasjoner**\n\nKonvensjonell oppfatning sier at nasjoner\u00a0med en viss homogenitet er de mest stabile. I Europa har det flytt mye blod for \u00e5 skape homogene nasjoner. Det betyr ingen rettferdiggj\u00f8ring av overgrepene, men det er en historisk konstatering.\n\nTito holdt Jugoslavia sammen. Da den kalde krigen var over falt Jugoslavia fra hverandre og et degenerert sosialistparti kunne overtas av nasjonalister og sj\u00e5vinister som ikke rygget tilbake for etnisk rensing. F\u00f8r krigen br\u00f8t ut sa \u00aballe\u00bb at det umulig kunne bryte ut krig i Bosnia, hvor det var en inngifterate p\u00e5 40 prosent mellom folkegruppene. Men en minoritet blant serberne \u00f8nsket krig og fikk det.\n\nN\u00e5r Wold begynner \u00e5 hylle \u00abblodoml\u00f8pet\u00bb har det derfor en uhyggelig klang. S\u00e6rlig fordi hun er blottet for motforestillinger. Det virker som de er p\u00e5 lystgass hele gjengen.\n\n**Kristendom er ogs\u00e5 antikvert**\n\nDe \u00f8steuropeiske landene er underutviklet fordi de er homogene. Et s\u00e6rtrekk ved homogeniteten er kristendommen. Den er ogs\u00e5 en hindring for pluralitet.\n\nUngarn og Slovakia har toret si h\u00f8yt at de frykter muslimsk innvandring, med referanse til landenes kristne kultur. Slikt f\u00e5r man ikke si. Det er et tegn p\u00e5 underutvikling som g\u00e5r over i politisk ekstremisme. Det er illegitimit.\n\n> Lang peker p\u00e5 den historiske arven fra kommunisttiden da dette var lukkede samfunn som folk emigrerte fra og ikke innvandret til.\n\nStakkars ungarere. De vet ikke bedre. Godt de sofistikerte vesteuropeerne kan ta dem under sine vinger.\n\n**Totalit\u00e6re erfaringer**\n\nDen andre muligheten, som er n\u00e6rliggende, streifer hverken EU, Moe eller Lang: At det er den totalit\u00e6re erfaringen som f\u00e5r \u00f8steuropeerne til \u00e5 reagere. De kjenner lusa p\u00e5 gangen. De f\u00e5r seg ikke til \u00e5 svelge en politikkk som betyr nasjonal overgivelse og p\u00e5 sikt utslettelse.\n\nIdeologi gj\u00f8r blind. Moe har klart \u00e5 finne en ungarsk forsker som sier at hans landsmenn er s\u00e5 fremmedfiendtlige fordi de ikke har noen erfaringer med muslimer. De leser bare om forfordelige ting i avisene og tror det er IS som kommer.\n\n> De leser om islamsk fundamentalisme og terrorisme, men har ingen egne erfaringer med \u00e5 leve side om side med muslimer, p\u00e5peker Bulscu Hunyadi ved tenketanken Politcal Capital i Budapest.\n\nFra en journalist i et land som etterhvert har en del erfaring med \u00absamlivet\u00bb er dette en fantastisk setning. Omtrent som \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 vannet.\n\n**Ottomannerne**\n\nMoe \u00abkommer ikke p\u00e5\u00bb at landene i \u00f8st ogs\u00e5 har en lang og dyp erfaring med \u00abde fremmede\u00bb. Ottomannernes styre var ikke akkurat noen piknik. De p\u00e5tvang nasjonene p\u00e5 Balkan og i Sentraleuropa deres kultur og knektet deres frihetsdr\u00f8mmer.\n\nI nasjonalgalleriet i Budapest er det et bilde av en ungarsk by hvor bare kvinnene var igjen til \u00e5 forvare den mot tyrkerne. Denne l\u00e6rdommen er ikke glemt og dagens politiske begivenheter henter dem frem igjen.\n\n\n\nBeleiringen av Eger (1552)\n\nKristendommen var en sentral del av kulturen som sto imot islam. Men i Aftenpostens og forskernes og EUs utlegning er den et problem.\n\nHva sier det om denne ideologien? Hvilke verdier representerer de?\n\n**Solidaritet?**\n\nHva slags solidaritet er det som rakker ned p\u00e5 andre, de som st\u00e5r en n\u00e6rmere og forvandler solidaritet til et nullsum-spill?\n\nMoe skriver:\n\n> Hundretusener har pr\u00f8vd lykken i Vest siden de ble EU-medlemmer. N\u00e5 har Tyskland bedt om solidaritet fra de \u00f8st- og sentraleuropeiske landene. Det har satt forholdet mellom \u00f8st og vest p\u00e5 pr\u00f8ve.\n\n\u00d8steuropeerne er m.a.o utakknemlige. Vest-europeerne er rause mot fremmede. \u00d8steuropeerne er innadvendte, ignorante eller verre. Men er solidaritet det rette ordet? Er det ikke snarere gjeld som Angela Merkel og Aftenposten vil kreve inn? \u2013 Vi har gjort s\u00e5 mye for dere, n\u00e5 skylder dere oss \u00e5 gj\u00f8re som vi sier.\n\nKamuflering av hva som virkelig foreg\u00e5r har v\u00e6rt EUs kjennemerke helt siden prosjektet gikk fra \u00e5 v\u00e6re et frihandelsomr\u00e5de til en ambisjon om et f\u00f8deralt Europa.\n\n**Mistenkeliggj\u00f8ring**\n\nAlle \u00absvar\u00bb som ikke stemmer med det offisielle scriptet mistenkeliggj\u00f8res. Fra nasjonale karaktertrekk som \u00abhomogenitet\u00bb og \u00abkristen\u00bb til det \u00e5 sl\u00e5 ring om selvr\u00e5derett og suvernitet, gamle hedersord fra folkeavstemningene om EF/EU.\n\nPolitikere som Orb\u00e1n \u00abutnytter stemningen i folket, sier Hunyadi\u00bb.\n\nAftenposten og forskere greier til og med \u00e5 gj\u00f8re \u00f8steuropeernes lidelser under kommunismen til et v\u00e5pen mot dem selv. Det er utspekulert og nedrighet satt i system.\n\n> \u2013 P\u00e5 skolen og gjennom mediene har vi l\u00e6rt at det er vi som har lidd. Dette blokkerer for forst\u00e5else av situasjonen til migrantene og gj\u00f8r det enklere politikerne \u00e5 spille p\u00e5 fremmedfrykt, sier f\u00f8rsteamanuensis i sosiologi Csabo Szalo ved Masaryk-universitetet i Brno.\n\n\u00d8steuropeerne er sm\u00e5lige. De hadde ventet seg mer av EU-medlemskapet.\n\n> \u2013 Det gj\u00f8r dem misunnelige p\u00e5 flyktningene som n\u00e5 m\u00f8ter s\u00e5 mye solidaritet, sier Kusa.\n\nAt \u00f8steuropeerne ikke har forutseninger for en slik \u00abraushet\u00bb nevner hverken forskerne eller Ingeborg Moe. De har ikke r\u00e5d.\n\n**Hvorfor?**\n\nArtikkelen er et eneste angrep p\u00e5 europeere som v\u00e5ger \u00e5 st\u00e5 opp for sin kultur og samfunnsform. Selve ideologien er rasifisert: Dvs det er en utspekulert bruk av rasisme til \u00e5 p\u00e5tvinge europeerne en annen samfunnsform og en utskiftning av befolkningen.\n\nMen hvorfor skulle et samfunnssjikt g\u00e5 inn for en idelogi som betyr en omkalfatring av samfunnet til noe helt annet, som ogs\u00e5 vil ramme dem selv?\n\nDet er selvf\u00f8lgelig et stort sp\u00f8rsm\u00e5l som det ikke er noe enkelt svar p\u00e5. Hvorfor velger noen det som for normale \u00f8yne ser ut som en kapitulasjon? I deres \u00f8yne fortoner det seg kanskje som \u00abseier\u00bb, som \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 parti med fremtiden.\n\nHistorien gir l\u00e6rdom. Man kan like gjerne sp\u00f8rre hvorfor det var s\u00e5 mange av borgerskapets s\u00f8nner og d\u00f8tre som ble revolusjon\u00e6re bolsjeviker eller nazister, n\u00e5r de visste at disse ideologiene ville smadre den klassen de kom fra og de verdiene den sto for.\n\nEuropa har g\u00e5tt undergangen i m\u00f8te flere ganger i det forrige \u00e5rhundre. Det b\u00f8r ikke v\u00e6re utenkelig at det kan skje for tredje gang. Historien er her et utt\u00f8mmelig rustkammer til \u00e5 l\u00e6re oss selv \u00e5 kjenne.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2e661be-f6c5-4d09-a5e7-13d700fec31b"}
+{"url": "https://www.skatepro.no/742-14425.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:08Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn virkelig god og rimelig klassisk langrennski fra Madshus som gir nybegynneren god valuta for pengene. Disse ski er veldig lett \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 og gir en deilig, myk gli i sporet.\n\nAnbefalt lengde: Skil\u00f8perens h\u00f8yde + ca. 20 cm\n\n**Merk:** Ved samlet kj\u00f8p av ski og bindinger hos os, monterer vi gratis bindingen p\u00e5 dine ski. Hvis det er aktuelt, m\u00e5 du skrive din skisko st\u00f8rrelse som kommentar til din ordre.\n\n### Spesifikasjoner\n\nKompatible bindinger:\n\nNNN/NIS, SNS Klassisk, Prolink\n\nKlassisk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac69f7dd-3f08-4ce4-9aae-29871d377c5b"}
+{"url": "https://www.klokker.no/fossil-nate-jr1401.html?utm_source=tradetracker&utm_medium=CPO&utm_campaign=tradetracker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:53Z", "text": " \n# Fossil Nate JR1401\n\n Varekode: 4051432695124 \n\nDenne flotte klokken er produsert av amerikanske Fossil, som med \u00e5rene blitt et stort og internasjonalt merke med deres helt spesielle stil. De kombinerer b\u00e5de det moderne og det klassiske, og liker spesielt vintage design som kan ofte kan se i deres klokker ogs\u00e5. \n \nVi er utvalgt som autorisert forhandler av Fossil klokker i Norge. Som gir deg trygghet for offisiell garanti og service, samt at din Fossil klokke garantert er 100% ekte. \n\n## Detaljer\n\n \n**Om Fossil** \n \nFossil ble grunnlagt i 1984 og var den f\u00f8rste amerikanske produsenten som f\u00f8rte b\u00e5de stil og verdi inn p\u00e5 det amerikanske markedet (til akseptable priser). I sine f\u00f8rste \u00e5r gjorde de sine stilige design tilgjengelige i mange eksklusive varehus. I dag har Fossil lisens til \u00e5 lage mange merker i tillegg til at de ogs\u00e5 produserer h\u00e5ndvesker, smykker, solbriller og andre varer i l\u00e6r og med h\u00f8y kvalitet. Deres kule design og kvalitetsprodukter har gjort Fossil popul\u00e6rt verden over. \n \nOm du er p\u00e5 jakt etter en kvalitetsklokke har Fossil noen alvorlig kule design i sin linje, og de lager bare noen f\u00e5 klokker som f\u00f8lger tradisjonene. For det meste er det likevel slik at om du bruker en Fossil-klokke, \u00f8nsker du \u00e5 uttrykke noe. P\u00e5 samme m\u00e5te som Fossil t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re annerledes, kan ogs\u00e5 du v\u00e6re annerledes med noen av deres stilige design. \n \nP\u00e5 Klokker.no har vi et godt utvalg av Fossil-klokker b\u00e5de for kvinner og menn. Hver klokke kommer med en full to \u00e5rs garanti. Om du er ute etter noe nytt, ta deg tid til \u00e5 kikke p\u00e5 Fossil-klokkene v\u00e5re\\! \n**Autorisert norsk forhandler** \nKlokker.no er autoriseret forhandler av dette merket. Dette gir stor trygghet til deg som forbruker, du har da en garanti for at klokken er 100% ekte, og selvsagt offisielt landsdekkende service og full garanti. \n \n**Datovisning** \nDagens dato viser p\u00e5 urskiven. \n \n**Kronograf** \nBrukes til \u00e5 m\u00e5le et tidsintervall, som regel 3 mindre urskiver p\u00e5 klokkens urskive. Det internasjonale ordet er Chronograph. \n**St\u00e5llenke** \nKlokken kommer med st\u00e5llenke, denne kan justeres i lengde slik at den passer alle h\u00e5ndledd. \n \n**Mineralglass** \nKlokken er utstyrt med mineralglass, dette glasset beskytter mot st\u00f8t og riper. \n \n**Vannbeskyttet: 50 meter (5 bar)** \nHvis uret ditt er vannbeskyttet 50 m t\u00e5ler det ganske mye vann uten at det trenger inn i kassen. Hvis du skulle glemme \u00e5 ta det av ved et bad, vil det mest sannsynlig t\u00e5le dette, men du har ingen 100% garanti p\u00e5 det. \n \nKondens: \nVed hurtige temperatursvingninger oppst\u00e5r et undertrykk i klokken som kan for\u00e5rsake kondens. Du vil se duggdr\u00e5per under glasset om dette oppst\u00e5r. G\u00e5 omg\u00e5ende til urmaker for \u00e5 \u00e5pne kassen og t\u00f8rke uret. Fuktigheten forsvinner ikke selv om duggen blir borte. Hvis ikke dette gj\u00f8res, vil fukt legge seg i urverket og dette kan for\u00e5rsake totalskade. Ingen ur er kondenssikre selv om de er vanntette. Kondens kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 om du g\u00e5r fra sterk kulde til h\u00f8y varme, for eksempel fra vinterkulde til badstu. \n \n**Quartz urverk** \nDenne klokken g\u00e5r p\u00e5 batteri. En klokke med quartzurverk blir styrt av svingninger i en krystall fra mineralt quartz. Klokker med slike urverk er veldig n\u00f8yaktige. \n \n \n**Klokkebeskrivelsen er laget spesielt for Klokker.no og kan ikke kopieres\\! \u00a9 Klokker.no** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b3527d4-06cf-41a8-a0b9-8e349306be63"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/her-skal-ol-stromme-gjennom-en-tre-kilometer-lang-rorledning/231825", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:32Z", "text": "\n\n# DE HALVE MAAN-BRYGGERIET\n\n## Her skal \u00f8l str\u00f8mme gjennom en tre kilometer lang r\u00f8rledning\n\nErstatter tankbiler.\n\n - Roald Ramsdal\n - Industri\n - 28\\. sep. 2014 - 18:10\n\nI dag kj\u00f8rer tankbiler \u00f8l mellom bryggeriet De Halve Maan i gamlebyen i belgiske Brugge og tapperiet som ligger i et industriomr\u00e5de utenfor bykjernen.\n\n**N\u00e5 vil bryggeriet, som har laget \u00f8l i 500 \u00e5r, bygge en r\u00f8rledning som kan frakte 6000 liter \u00f8l i timen, melder Sky News.**\n\n#### Framme p\u00e5 et kvarter\n\n\u00d8lr\u00f8rledningen vil \u00e5rlig erstatte 500 turer med tankbil.\n\n\u00d8let vil istedenfor bruke 10 til 15 minutter gjennom r\u00f8ret fra det gamle bryggeriet og frem til det moderne tapperiet der \u00f8let blir filtrert, tappet p\u00e5 flasker og lagret.\n\n#### Kutter tungtrafikk\n\n**\u2013 Ved \u00e5 bruke r\u00f8rledningen vil vi holde hundrevis av lastebiler ute av bysenteret, sier bryggeridirekt\u00f8r til Nieuwsblad.**\n\nByggingen av \u00f8lr\u00f8ret skal starte til neste \u00e5r. Bryggeriet har f\u00e5tt klarsignal fra myndighetene til prosjektet.\n\nMarius Valle\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51dc4dfd-4959-4dac-8b84-8265431bb3b7"}
+{"url": "http://elverumfhs.no/ansatte/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:34Z", "text": " Bak\u00adgrunn: All\u00admenn\u00adl\u00e6\u00adrer\u00adut\u00addan\u00adning med musikk. Musi\u00adker og kom\u00adpo\u00adnist. Bred erfa\u00adring som band\u00admu\u00adsi\u00adker og musikk\u00adl\u00e6\u00adrer i Nami\u00adbia via Freds\u00adkorps ung. Med\u00adlem i flere band med ulik genre: pro\u00adg\u00adrock, soul, 70\u2013 og 80\u2013tallsrock\u00a0m.m. Linje\u00adl\u00e6\u00adrer p\u00e5 Musikkproduksjon \u2013 Live/Studio\u00a0og under\u00advi\u00adser ellers i valgfagene Piano, Musikk\u00adlyt\u00adting, Kor og\u00a0Band, samt fellesfagene Allsang/storkor og Milj\u00f8fag.\u00a0Er medlem i bandet ProgAtom, som har gitt ut albumet \u00abSagittarius A\u00bb.\n \n - \n \n Beate \u00d8stbye \n \n Linjel\u00e6rer:\u00a0Teater/Musikal\n \n Bak\u00adgrunn: Bachel\u00ador\u00adgrad i Kunst\u2013 og kul\u00adtur\u00adfor\u00advaltning, samt Musikk\u00adtea\u00adter\u2013 & artist\u00adlin\u00adjen p\u00e5 B\u00e5r\u00addar, H\u00f8g\u00adskole\u00adut\u00addan\u00adning i Tea\u00adter\u00adar\u00adbeid og Peda\u00adgo\u00adgikk. Beate er arbeids\u00adjer\u00adnet som instru\u00aderer, regis\u00adse\u00adrer, koreo\u00adgra\u00adfe\u00adrer og til\u00adrette\u00adleg\u00adger. Hun hol\u00adder for\u00adtel\u00adler\u00adstun\u00adder og skred\u00adder\u00adsyr work\u00adshops og ulike kurs. Under\u00advi\u00adser p\u00e5 Teater/Musikal og ellers valg\u00adfagene Dans, Zumba, Yoga og Styrketrening.\u00a0Beat\\!\n \n - \n Eivind Ellingsen H\u00f8imyr \n \n Linjel\u00e6rer: Foto/Opplevelser\n \n Bak\u00adgrunn: Bachelor i medie\u00adde\u00adsign fra H\u00f8g\u00adsko\u00adlen i Gj\u00f8\u00advik. Gikk snow\u00adboard\u00adlinja p\u00e5 Elverum folkeh\u00f8gskole 09/10. Har siden 2008 dre\u00advet eget firma innen medieproduksjon, og har l\u00e6rerutdanning i mediefag.\n \n Eivind er linjel\u00e6rer p\u00e5 Foto/Opplevelser og l\u00e6rer i Video\u00adpro\u00adduk\u00adsjon, Foto og \u00c5rbok valgfag, samt fellesfaget Medie\u00adfag. Han har ogs\u00e5 ansvar for design, film, foto og web p\u00e5 folkeh\u00f8gskolen.\n \n Jobbet h\u00f8sten 2014 ved v\u00e5rt bistandsprosjekt i Kasese, Uganda, og bodde v\u00e5ren 2016 p\u00e5 \u00d8ya Lamu i Kenya.\n \n Bak\u00adgrunn: all\u00admenn\u00adl\u00e6\u00adrer\u00adut\u00addan\u00adning, media og engelsk. Under\u00advis\u00adnings\u00ader\u00adfa\u00adring fra skole\u00adfri\u00adtids\u00adord\u00adning, barne\u00adskole og ung\u00addoms\u00adskole. Tre\u00adn\u00ader\u00adfa\u00adring ifra ulike idret\u00adter. Tea\u00adter\u00adin\u00adstruk\u00adt\u00f8r, ide\u00adma\u00adker og skri\u00adbent for diverse lokale tea\u00adter og revy\u00adgrup\u00adper. Linje\u00adl\u00e6\u00adrer p\u00e5 Afrika \u2013 Bistand/Kultur og har valg\u00adfa\u00adgene Film\u00adklubb, Manus, Diskusjonsforum, Teater/Revy og Utholdenhetstrening. Ansvar for v\u00e5re\u00a0bistands\u00adpro\u00adsjekter.\n \n - \n H\u00e5kon Gromstad \n \n Linjel\u00e6rer:\u00a0Backpacker/Ekstrem\u00adsport\n \n Bakgrunn: Grunnskolel\u00e6rerutdanning fra H\u00f8gskolen i \u00d8stfold med fagene norsk, idrett, naturfag, RLE og fordypning i mattematikk. Bred erfaring med kiting, windsurf og b\u00f8lgesurfing i Norge og utlandet, b\u00e5de som ut\u00f8ver og instrukt\u00f8r. Promokj\u00f8rer for Fluid innen kiting. Reisevant, med erfaring fra backpacking i samtlige verdensdeler.\n \n H\u00e5kon er linjel\u00e6rer p\u00e5 Backpacker/Ekstremsport, og har valgfagene Fotball, Aksjonsforskning, Friluftsliv og Klatring. L\u00e6rer i fellesfagene Mediefag og Verden i dag.\n \n Bak\u00adgrunn: Fag\u00adl\u00e6\u00adrer i idrett/kropps\u00f8ving. Tre\u00adner\u00adut\u00addan\u00adnelse i turn og ball\u00adspill. En rekke verv i Hed\u00admark turn\u00adkrets, Elve\u00adrum turn og Nor\u00adges gym\u00adna\u00adsi\u00adast\u2013 og turn\u00adfor\u00adbund. Tre\u00adner for flere par\u00adtier i Elve\u00adrum Turn. Under\u00advis\u00adnings\u00ader\u00adfa\u00adring fra barne\u00adskole, skole\u00adfri\u00adtids\u00adord\u00adning og basis\u00adtre\u00adning for ung\u00addoms\u00adskole og videre\u00adg\u00e5\u00adende skole. Sko\u00adlens akro\u00adbat. Linje\u00adl\u00e6\u00adrer p\u00e5 Snow\u00adboard og under\u00advi\u00adser i valg\u00adfa\u00adgene Moro med Marius, Aero\u00adbic og Styrke\u00adtre\u00adning. Vei\u00adle\u00adder for stu\u00adden\u00adter fra H\u00f8g\u00adsko\u00adlen i Hedmark.\n \n - \n \n Per Kjelland \n \n Linjel\u00e6rer:\u00a0Friluftsliv/Ekstrem\u00adsport\n \n Utdanning\u00a0fra all\u00admenn\u00adl\u00e6\u00adrer\u00adut\u00addan\u00adning, idrett og musikkon\u00adser\u00adva\u00adto\u00adriet i Trond\u00adheim. Skue\u00adspil\u00adler\u00ader\u00adfa\u00adring fra Hed\u00admark Tea\u00adter og en rekke lokaltea\u00adter og revygrup\u00adper. Musi\u00adker, kom\u00adpo\u00adnist og kor\u00addi\u00adri\u00adgent. Stor inter\u00adesse for friluftsliv, jakt og fiske. Linje\u00adl\u00e6\u00adrer p\u00e5 Friluftsliv/Ekstremsport, valg\u00adfags\u00adl\u00e6\u00adrer p\u00e5 Jakt og fiske, Kor og Tur\u00adn\u00e9\u00adgruppe. Under\u00advi\u00adser ellers i fel\u00adles\u00adfa\u00adgene Milj\u00f8\u00adfag og Allsang-storkor.\n \n - \n \n Runhild Bartnes \n \n **Linjel\u00e6rer: Norwegian \u2013 Culture/Adventure**\n \n Runhild har radiografutdanning fra Bergen, og har studert sosiologi og samfunnsfag. Hun har reist mye, og blant annet v\u00e6rt utvekslingsstudent i Tsjekkia, og bodd i USA og Paris med familien.\n \n Glad i kunst, estetikk og fjellet. Ikke veldig entusiastisk for \u00e5 bli tatt bilde av.\n \n Undervisningserfaring fra h\u00f8yskole og L\u00e6ringssenteret.\n \n - \n \n Susan Ege Andersen \n \n Linjel\u00e6rer:\u00a0Norwegian \u2013 Culture/Adventure\n \n Bak\u00adgrunn: Politi\u00adut\u00addan\u00adnelse, l\u00e6rer\u00adut\u00addan\u00adning med idrett, mate\u00adma\u00adtikk, norsk for frem\u00admed\u00adspr\u00e5k\u00adlige og l\u00e6rer i Suggestopedi \u2013 accelerated learning. Under\u00advis\u00adnings\u00ader\u00adfa\u00adring fra poli\u00adtiet med fore\u00adbyg\u00adgende arbeid i barn\u00adhage, grunn\u00adskole, videre\u00adg\u00e5\u00adende skole og h\u00f8g\u00adskole. Spe\u00adsi\u00adelt enga\u00adsjert i pro\u00adsjek\u00adter ret\u00adtet mot rus og incest\u00adpro\u00adble\u00adma\u00adtikk. Linje\u00adl\u00e6\u00adrer p\u00e5 Nor\u00adwe\u00adgian \u2013 Cul\u00adture/Adventure. I spr\u00e5kl\u00e6ringen brukes Suggestopedi og Suggestopedi-inspirerte metoder. Under\u00advi\u00adser ellers i valg\u00adfa\u00adgene Hobby\u00adgruppe og Glassfusing.\n \n - \n \n Trine-Lise Lundemo \n \n **Linjel\u00e6rer: Kunst/Opplevelser**\n \n - \n \u00c5smund Mjelva \n \n Assisterende rektor\n \n Bak\u00adgrunn fra hoved\u00adfag og stor\u00adfag i musikk, sosio\u00adlogi og erfa\u00adring fra Norsk kul\u00adtur\u00adr\u00e5d. Musi\u00adker og kom\u00adpo\u00adnist. Han har v\u00e6rt enga\u00adsjert i en rekke opp\u00adset\u00adnin\u00adger i regi av sko\u00adlen og Elve\u00adrum barne\u00admu\u00adsikk\u00adtea\u00adter. Erfa\u00adring som musi\u00adker i ulike grup\u00adper og band, og som diri\u00adgent av kor. Er medlem i\u00a0bandet ProgAtom, som har gitt ut\u00a0albumet \u00abSagittarius A\u00bb.\u00a0Tid\u00adli\u00adgere musikk\u00adl\u00e6\u00adrer og rektor ved sko\u00adlen, n\u00e5 assis\u00adte\u00adrende rektor.\n \n Bak\u00adgrunn: all\u00admenn\u00adl\u00e6\u00adrer\u00adut\u00addan\u00adning, idrett og vei\u00adled\u00adnings\u00adpe\u00adda\u00adgo\u00adgikk, admi\u00adni\u00adstra\u00adsjon og ledelse samt diverse tre\u00adner\u00adut\u00addan\u00adning. Under\u00advis\u00adnings\u00ader\u00adfa\u00adring fra skole\u00adfri\u00adtids\u00adord\u00adning, ung\u00addoms\u00adskole, videre\u00adg\u00e5\u00adende skole og h\u00f8g\u00adskole. Per Egil har undervist p\u00e5 Snowboard-, Backpacker-, Nor\u00adwe\u00adgian \u2013 Culture/Adventure- og Friluftslivlinja. Vei\u00adle\u00adder for stu\u00adden\u00adter fra H\u00f8g\u00adsko\u00adlen i Hed\u00admark. Ansvar\u00adlig for \u00e5rlige c\u00f8liaki\u00adkurs for barn, ung\u00addom og voksne.\n \n - \n \n Eva-Lill Granberg \n \n Skolesekret\u00e6r\n \n Har kon\u00adtor\u00adfag\u00adlig bak\u00adgrunn og arbei\u00adder med l\u00f8n\u00adnin\u00adger, rap\u00adporte\u00adrin\u00adger og sen\u00adtral\u00adbord. Hjel\u00adper deg med s\u00f8k\u00adnad til l\u00e5ne\u00adkas\u00adsen, inn\u00adbe\u00adta\u00adlin\u00adger og post. Eva-Lill er ogs\u00e5 sko\u00adlens mes\u00adter\u00adstrik\u00adker, og under\u00advi\u00adser i valg\u00adfag strikking.\n \n - \n \n Bernard Tweve \n \n Driftsleder\n \n Ber\u00adnard er sko\u00adlens drifts\u00adle\u00adder og brannvernansvarlig. Han har utdan\u00adning i orga\u00adni\u00adsa\u00adsjon og ledelse, IT, og\u00a0bach\u00adler\u00adgrad i \u00f8ko\u00adnomi. Tweve har ansva\u00adret for sko\u00adlens byg\u00adnings\u00admasse og for at alt fun\u00adge\u00adrer med fyring, n\u00f8k\u00adler, ute\u00adan\u00adleg\u00adg og reno\u00adva\u00adsjon. Han hol\u00adder orden p\u00e5 sko\u00adlens IT\u2013anlegg.\n \n - \n \n Morten Stensby \n \n Vaktmester\n \n Mor\u00adten er v\u00e5r kj\u00e6re vakt\u00admes\u00adter som ord\u00adner det som trengs stort sett f\u00f8r vi vet at vi tren\u00adger det. Sko\u00adlens Pet\u00adter Smart som f\u00e5r alt som ikke er i orden til \u00e5 fun\u00adgere. I til\u00adlegg til \u00abmek\u00adking\u00bb spil\u00adler Mor\u00adten aktivt bass og gitar.\n \n **Telefon:**\u00a099435572\n\nKj\u00f8kken og renhold\n\nL\u00e6rere\u00a0Administrasjon\u00a0Kontor\u00a0Drift\u00a0Kj\u00f8kken og renhold\n\n - \n \n Edel Iren Nordhagen \n \n **Kj\u00f8kkenassistent**\n \n Arbeider med renhold\u00a0og p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Veileder elevene i vask og kj\u00f8kkenrutiner.\n\n - \n \n Ketil Larsen \n \n Kj\u00f8kkensjef\n \n V\u00e5r emi\u00adnente kj\u00f8k\u00adken\u00adsjef har bak\u00adgrunn fra bl.a. Hotell Con\u00adti\u00adnen\u00adtal, Res\u00adtau\u00adrant Annen Etage og diverse fisk-, vilt- og delikatesseforretninger. N\u00e5r han ikke job\u00adber hos oss er han enten p\u00e5 \u00f8rret\u00adfiske eller p\u00e5 leting etter gamle myn\u00adter, antikviteter\u00a0eller andre his\u00adto\u00adriske gjenstander.\n \n Internatleder\n \n Kristin har fag\u00adbrev som res\u00adtau\u00adrant\u00adkokk og utdan\u00adning i \u00f8ko\u00adnomi og admi\u00adni\u00adstra\u00adsjon. Arbeids\u00ader\u00adfa\u00adring som kokk p\u00e5 hotel\u00adler og res\u00adtau\u00adran\u00adter. Ansvar for internat og\u00a0ren\u00adhold p\u00e5 sko\u00adlen. Kris\u00adtin l\u00e6rer opp ele\u00adver til kj\u00f8k\u00adken\u00adtje\u00adneste, og har ansvar for utleie av m\u00f8te\u00adrom, sel\u00adskaps\u00adlo\u00adka\u00adler og over\u00adnat\u00adting.\n \n **E-post:**\u00a0kristin(at)elverumfhs.no \n - \n \n Pnina Naf\u00adtaly Nysveen \n \n Kj\u00f8kkenassistent/Kokk\n \n Pnina er opp\u00adrin\u00adne\u00adlig er fra Israel. Hun har tid\u00adli\u00adgere job\u00adbet b\u00e5de p\u00e5 hotell og i storkj\u00f8kken. Er i dag kj\u00f8kkenassistent med noe kokkeansvar.\n\n - \n \n Tor\u00adhild Stenseth \n \n Kj\u00f8kkenassistent\n \n Erfa\u00adring som ren\u00adhol\u00adder og ser\u00advi\u00adt\u00f8r. Tor\u00adhild er kj\u00f8k\u00adken\u00adas\u00adsis\u00adtent, men job\u00adber ogs\u00e5 med ren\u00adhold, ofte i sam\u00adar\u00adbeid med ele\u00advene fra kj\u00f8k\u00adken\u00adtje\u00adnes\u00adten.\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa158610-d10a-4a08-92a4-974ff523df48"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/multicom-xishan-w350s/61277089", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:10Z", "text": "\n\n# Multicom Xishan W350S\n\nGamer-PC i budsjettklassen, med ny generasjon prosessor og grafikkort. Her f\u00e5r du mye for pengene\\!\n\n6\\. juni 2013 kl. 6.00\n\nfra norsk tipping\n\nNorske Multicom har for vane \u00e5 v\u00e6re tidlig ute med PC-er basert p\u00e5 ny Intel-teknologi, s\u00e5 ogs\u00e5 etter lanseringen av fjerde generasjon Core i-prosessorer. Allerede samme dag som Intel-lanseringen var Multicom klare med flere nye modeller basert p\u00e5 *Haswell*-generasjonen.\n\n\nI den anledning har vi sett n\u00e6rmere p\u00e5 modellen Xishan W350S, som er en relativt kraftig PC myntet p\u00e5 kunder som \u00f8nsker en PC som det g\u00e5r an \u00e5 spille de nye spillene p\u00e5 - uten \u00e5 t\u00f8mme sparekontoen helt. Ikke bare har den f\u00e5tt Haswell-prosessor, men ogs\u00e5 et helt fersk og temmelig kraftig grafikkort fra Nvidia.\n\nHer er en kjapp oversikt over de viktigste egenskapene:\n\n - Skjerm: 15,6\" blank TN-skjerm, full HD-oppl\u00f8sning (1920 x 1080 piksler, ikke ber\u00f8ringsf\u00f8lsom) \n - Prosessor: Intel Core i7-4700MQ (firekjernet p\u00e5 2,4 GHz, max 47W) \n - RAM: 8 GB (2 x 4 GB. 1 ledig slot) \n - Grafikkort: Intel HD 4600 + Nvidia GeForce GTX 765M \n - Lagring: 750 GB harddisk, 5400 rpm. Ledig 2,5\" plass til harddisk nr 2 + mSATA-plass for eventuell SSD som systemdisk \n - Optisk drev: DVD-leser/brenner \n - Skjermutganger: HDMI, VGA \n - USB-porter: 3 x USB 3.0 + 1 x USB 2.0 \n - Webkamera: 2 megapiksler \n - Kortleser: SD/SDHC/SDXC/MS \n - Tr\u00e5dl\u00f8st nett: Intel Centrino Advanced-N 6235 (a/b/g/n) \n - Kablet nett: 10/100/1000 Mbit \n - Annet: Bluetooth, eSATA \n - OS: Leveres uten til denne prisen \n - St\u00f8rrelse: 374 x 250 x 16.3\\~42.7mm \n - Vekt: 2,7 kg \n - **Pris: 7.495 kroner (hos Multicom.no 6.6.2013)**\n\n### Nok av muligheter\n\nIngen tvil om at dette er en meget godt utstyrt PC. Vi merker oss spesielt muligheten til \u00e5 bygge vesentlig ut med tanke p\u00e5 lagring. Ikke nok med at du har plass til to harddisker eller SSD-er i 2,5\"-format, du kan i tillegg sette inn en fysisk mindre SSD i mSATA-sporet, som for eksempel kan brukes som rask systemdisk.\n\nFor \u00f8vrig er det verdt \u00e5 merke seg at Multicom har utstyrt PC-en med et meget godt tr\u00e5dl\u00f8st nettverkskort med st\u00f8tte for b\u00e5de 2,4- og 5 GHz-b\u00e5ndene.\n\nPC-en er i det hele tatt godt utstyrt, prisen tatt i betraktning. At den ogs\u00e5 har full HD-skjerm er jo heller ikke vanlig i denne prisklassen:\n\n\n\n \n\nMerk imidlertid at den har et PN-panel, noe som blant annet betyr at kontrast og farger ikke blir optimale fra sidene og topp/bunn. Men ser du p\u00e5 skjermen rett forfra (og det gj\u00f8r man jo som regel) er dette ikke noe problem.\n\n\n\n \nInnpakningen er i plast, og her har produsenten hatt mer fokus p\u00e5 funksjon enn design. Den virker rett og slett litt retro (les: 3-4 \u00e5r gammel) rent designmessig. Litt traust, kanskje, med tanke p\u00e5 m\u00e5lgruppen. Den er heller ikke veldig slank, men det hadde vi heller ikke forventet av en PC som er s\u00e5pass utbyggingsvennlig.\n\n\n\n \n\n\n \nAlle tilkoblingene sitter p\u00e5 sidene, med unntak av str\u00f8minntak og VGA-utgang som begge sitter p\u00e5 baksiden.\n\n\n\n \n\n\n \nTastaturet er av island-typen, der hver tast er isolert fra de andre. En stor fordel ved slike er at de er enkle \u00e5 rengj\u00f8re. Tastene er relativt faste, og det er godt \u00e5 skrive p\u00e5. Det er bittelitt klirrelyd fra tastene, men ikke noe veldig sjenerende.\n\n\n\n \nPekeplaten fungerer bra, den er multiber\u00f8ringsf\u00f8lsom (bruk for eksempel to fingre for \u00e5 skrolle opp og ned), og under den sitter en knapp med to trykkpunkter for venstre- og h\u00f8yreklikk. Den fungerer ogs\u00e5 tilfredsstillende.\n\n### Med eller uten Windows? Du bestemmer\n\nVi fikk PC-en ferdig satt opp med Windows 8 64 bits-utgaven. Dette m\u00e5 du betale 750 kroner ekstra for hos Multicom, og ytterligere 349 kroner dersom du ikke \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re installasjonsjobben selv. Du kan til og med f\u00e5 den levert med Windows 7, hvis du er skeptisk til \u00e5tteren.\n\nEn stor fordel ved \u00e5 velge en slik l\u00f8sning er at du f\u00e5r en ren Windows-opplevelse, uten en haug med demoer og tilleggsprogrammer du ikke har bedt om - noe som er mer malen enn unntaket n\u00e5r du kj\u00f8per PC-er fra andre produsenter.\n\n### Slik er den i bruk\n\nOg det er ingen tvil om at PC-en er av den raske sorten. Oppstart av tunge programmer, flere side om side - og veksling mellom dem skjer uten s\u00e6rlig forsinkelse. Kun en SSD ville kunne korte tiden ytterligere, og det er nok en l\u00f8sning vi ville ha valgt hvis du har fokus p\u00e5 best mulig ytelse, men da blir dette fort en mye dyrere PC.\n\nWindows Opplevelseindeks gir oss f\u00f8lgende indikasjoner p\u00e5 ytelsen. Her g\u00e5r skalaen fra 1,0 (tregest) til 9,9 (raskest):\n\n**Prosessor: 7,9 \nMinne: 7,9 \nGrafikk: 6,8 \nSpillgrafikk: 6,8 \nPrim\u00e6r harddisk: 5,9**\n\nSt\u00f8y er definitivt ikke noe tema s\u00e5 lenge maskinen ikke kj\u00f8rer tunge programmer og spill, men n\u00e5r belastningen blir stor blir ogs\u00e5 viften meget h\u00f8rbar. Ikke bare h\u00f8rbar, men ogs\u00e5 merkbar i form av vibrasjon i kabinettet. Det merkes spesielt godt dersom du lar venstre h\u00e5ndbak hvile ved siden av pekeplaten.\n\nPassmark PerformanceTest 8.0 ble brukt til mer inng\u00e5ende ytelstester. Siden vi ogs\u00e5 er interessert i ytelsen du f\u00e5r rett fra prosessoren (med Intel HD 4600-grafikken), har vi ogs\u00e5 m\u00e5lt dette. I diagrammene under har vi sammenlignet tallene vi fikk mot noen eksisterende, popul\u00e6re prosessorer og grafikkl\u00f8sninger.\n\n**Prosessor:**\n\n\n\n \n \n*Prosessoren har en ytelse som definitivt ligger p\u00e5 \u00f8vre del av skalaen, i det Intel kaller **Performance segment**. I diagrammet over har vi sammenlignet ytelsestall med andre popul\u00e6re, eksisterende prosessorer fra **Ivy Bridge**-generasjonen, inkludert toppmodellen - som er \u00e5 finne p\u00e5 langt dyrere PC-er enn denne. Som du ser er ikke forskjellen ekstremt stor, ingen tvil om at prosessoren i denne PC-en gir en god balanse mellom ytelse og pris.*\n\n**Grafikk:**\n\n\n\n \n \n*Her har vi sammenlignet med kort som sitter i andre PC-er i prisklassen 7.500-10.000 kroner. Som du ser er grafikken nesten fire ganger raskere n\u00e5r du bruker det dedikerte grafikkortet enn den du f\u00e5r rett fra prosessoren. I praksis er dette mer enn nok til god ytelse i de aller fleste nye spillene.*\n\nDet som imidlertid ogs\u00e5 er interessant er \u00e5 se at den integrerte HD 4600-grafikken s\u00f8rger for vesentlig bedre ytelse enn hva som er typisk for forgjenger HD 4000 (40-50% forbedring, if\u00f8lge v\u00e5re m\u00e5linger).\n\nSelv om ytelsen fortsatt ikke er tilstrekkelig til \u00e5 gi en flytende opplevelse i de mest krevende spillene, kan det v\u00e6re tilstrekkelig for spilltitler som er 3-4 \u00e5r gamle, og til alt annet 2D- og 3D-arbeid. Den store fordelen er at man da samtidig sparer str\u00f8m dersom man jobber mobilt.\n\n**Harddisk/SSD** \nMed en lese/skrivehastighet p\u00e5 rundt 95 MB pr sekund er harddiskytelsen her ganske midt p\u00e5 treet. Med en rask SSD kunne hastigheten v\u00e6rt tre til fem ganger h\u00f8yere.\n\nEr du entusiast og \u00f8nsker best mulig ytelse, helt uten venting av noe slag, b\u00f8r en slik investering absolutt vurderes, ikke minst med tanke p\u00e5 at du i denne PC-en kan ha b\u00e5de SSD og harddisk samtidig.\n\n\n\n**Batteri** \n \nPC-en har en egen \"str\u00f8mspareknapp\" som man b\u00f8r trykke hvis man er langt fra stikkontakten:\n\nDenne tvinger PC-en til \u00e5 bruke den integrerte grafikkprosessoren, noe som betyr vesentlig str\u00f8msparing. Med minimal belastning klarte vi \u00e5 f\u00e5 batteriet til \u00e5 vare i fem timer og 12 minutter. Ved variert bruk vil nok rundt fire timer v\u00e6re sannsynlig. Multicom selv ansl\u00e5r 375 minutter, eller 6,25 timer. Det er vel optimistisk, i s\u00e5 fall m\u00e5 i hvert fall lysstyrken senkes betraktelig.\n\nFire-fem timer er uansett brukbart, sett i lys av at dette er en kraftig maskin.\n\n### Konklusjon\n\n\n\n \nDette er den f\u00f8rste PC-en vi tester med fjerde generasjon Intel Core i-prosessor. En av de store fordelene med denne i forhold til tidligere generasjoner er mindre str\u00f8mbruk og dermed bedre batteritid. Akkurat p\u00e5 det omr\u00e5det er det nok helt andre modeller som kommer til \u00e5 imponere oss langt mer enn Xishan W350S.\n\nFor dette er en PC for deg som er opptatt av spilling, og det fikser maskinen meget bra - til en pris som b\u00f8r v\u00e6re overkommelig. Merk imidlertid at dette ikke er noen designperle (ikke i v\u00e5re \u00f8yne i hvert fall), skjermen er h\u00f8yoppl\u00f8st, men er ikke av den beste typen, og p\u00e5regn ogs\u00e5 noe st\u00f8y under tung bruk.\n\nAlt i alt er vi likevel godt forn\u00f8yd med PC-en, som redder i land en femmer p\u00e5 terningen takket v\u00e6re ytelse, utbyggingsvennlighet og, ikke minst, en fin pris. Det b\u00f8r v\u00e6re viktige faktorer for m\u00e5lgruppen. Se for \u00f8vrig oppsummeringsboksen under for plusser og minuser.\n\nTakk til Multicom for l\u00e5n av PC til test.\n\n# Multicom Xishan W350S\n\n\n\nMeget h\u00f8y ytelse, bra tr\u00e5dl\u00f8skort, gode utbyggingsmuligheter, fin pris, kan leveres uten Windows hvis du har lisens fra f\u00f8r - eller vil kj\u00f8re andre operativsystemer.\n\nHarddisk kan oppleves som en flaskehals, litt traust design, noe st\u00f8y under hard bruk, evt kostnad knyttet til Windows-lisens kommer i tillegg til den oppgitte prisen.\n\n \n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1860f14-889f-4539-b0a8-7c9ac0e1e219"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/hacking-og-java-smaprat-med-playstation/305950", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00334-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:25Z", "text": "# Hacking og Java-sm\u00e5prat med Playstation\n\nEt tsjekkisk firma har laget et Linux-hack for Playstation1, mens Sony selv annonserer st\u00f8tte for Java p\u00e5 toer\u00b4n.\n\n - Per Christian Stokke\n - 6\\. juni 2001 - 10:19\n\nDen japanske elektronikkgiganten **Sony** har annonsert at de vil implementere Java i sin popul\u00e6re spillkonsoll **Playstation 2**.\n\nKunngj\u00f8ringen kom p\u00e5 JavaOne-konferansen i San Francisco, if\u00f8lge Gamespot, og de f\u00f8rste PS2-maskinene med Java-st\u00f8tte skal bli tilgjengelige i desember i \u00e5r.\n\nI tillegg skal det komme en ny harddisk som vil gj\u00f8re konsollen til en Internett-maskin med lagringsmuligheter for applikasjoner. En av applikasjonene er et Java-basert chatteprogram, og dette ble demonstrert p\u00e5 konferansen.\n\nDa Sony lanserte sin egen Linux-pakke til PS2, ble denne **utsolgt p\u00e5 \u00e5tte minutter**.\n\nFor litt siden lanserte det tsjekkiske firmaet Blokman Trading en Linux-versjon for den f\u00f8rste Playstation-konsollen. Selskapet har portet Linux-kjernen versjon 2.4 over p\u00e5 MIPS-arkitekturen, som Playstations prosessor er basert p\u00e5. Versjonen, kalt Runix, kan lastes ned fra selskapets nettsider i alfa-utgave, men selskapet planlegger \u00e5 ha en beta ute i Juli og en ferdig, stabil versjon til h\u00f8sten.\n\n**M\u00e5let for portingen er \u00e5 gj\u00f8re Playstation til en rimelig arbeidsstasjon, if\u00f8lge et intervju i ZD Net.**\n\nSony holder hardt p\u00e5 sine **MIPS**-baserte maskiners hemmeligheter, mens Runix-hacket skal gj\u00f8res tilgjengelig under **GNU General Public Licence**, slik at ogs\u00e5 andre kan modifisere og utvikle varene.\n\nSelskapet h\u00e5per \u00e5 lansere et programvare-utviklingssett (SDK) og kontorprogramvare til konsollen, og skal ogs\u00e5 v\u00e6re igang med en porting til Playstation2.\n\nRunix-kjernen kan lastes ned fra **Runix.ru**, om man orker \u00e5 vente p\u00e5 de 26MB med data det inneb\u00e6rer.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d1112e0-f18e-4d39-9acd-bf13cbd8b036"}
+{"url": "http://www.snakkomrus.no/verktoy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:03Z", "text": "# Snakk om rus\n\n# Kartleggingsverkt\u00f8y\n\n# AUDITGuide\n\n# AUDIT-C\n\n**AUDIT-C** er et selvrapporteringsskjema som brukes for \u00e5 identifisere risikokonsum av alkohol og/eller drikking som kan utvikles til misbruk og avhengighet. Skjemaet inneholder 3 sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n# DUDITGuide\n\n**DUDIT** er et selvrapporteringsskjema for identifisering av problemer med narkotiske stoffer og/eller legemidler. Skjemaet inneholder 11 sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n# DUDIT-EGuide\n\n**DUDIT-E** er et fordypningsskjema for personer som har et identifisert problem med narkotiske stoffer og/eller legemidler. Skjemaet inneholder 54 sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n# Alcohol-EGuide\n\n**Alcohol-E** er et fordypningsskjema for personer som har et identifisert problem med alkohol. Skjemaet inneholder 52 sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n# TWEAKGuide\n\n**TWEAK** er et selvrapporteringsskjema for kartlegging av alkoholbruk hos gravide kvinner.\u00a0Skjemaet inneholder 8 sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n# CAGE\n\n**CAGE** er et selvrapporteringsskjema for \u00e5 identifisere problemfylt bruk av alkohol. Skjemaet inneholder 4 sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n# SCL-10\n\n**SCL-10** er et selvrapporteringsskjema for \u00e5 identifisere psykiske plager siste sju dager. Skjemaet inneholder 10 utsagn.\n\n# Utskrifter\n\nHer kan du laste ned/skrive ut alle skjemaene som er tilgjengelige i kartleggingsverkt\u00f8yene.\n\nP\u00e5 denne siden finner man en oversikt over alle de elektroniske verkt\u00f8yene. AUDIT, AUDIT-C , CAGE, Alcohol-E, DUDIT, DUDIT-E og TWEAK er verkt\u00f8y for \u00e5 kartlegge bruken av alkohol og andre rusmidler som grunnlag for samtaler. Oversikten inneholder ogs\u00e5 SCL-10 som er et verkt\u00f8y for \u00e5 kartlegge opplevde symptomer p\u00e5 psykisk stress siste 7 dager.\n\nDe elektroniske versjonene gj\u00f8r det mulig \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 skjerm, f\u00e5 beregnet sk\u00e5ren automatisk og resultatene presentert. Det er mulig \u00e5 lagre dataene i skjemaene for s\u00e5 \u00e5 kunne hente dem inn igjen senere (gjelder ikke Apple/iOS-enheter). De utfylte skjemaene og scoringsresultatene kan skrives ut p\u00e5 papir. Man finner ogs\u00e5 papirversjon av skjemaene for nedlasting i PDF-format. Det anbefales at disse funksjonene gj\u00f8res via pc for \u00e5 redusere datatekniske problemer.\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "30c6f6d1-49e3-4235-8a94-fa2b6dc54a21"}
+{"url": "https://linkarkitektur.com/no/show/pressrelease/1826485/aarhus-arkitekterne-blir-til-LINK-arkitektur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:03Z", "text": "# aarhus arkitekterne blir til LINK arkitektur\n\nopen\n\n\n# aarhus arkitekterne blir til LINK arkitektur\n\n**aarhus arkitekterne a/s har den 27. februar 2017 skiftet navn til LINK arkitektur A/S, og har dermed blitt en fullintegrert del av en stor skandinavisk LINK-familie. \"Danske kunder kan se fram til samarbeidet med en proaktiv arkitektvirksomhet med kapasitet og kompetanse til \u00e5 utvikle h\u00f8yt spesialiserte l\u00f8sninger,\" sier adm. direkt\u00f8r Tommy Falch.**\n\n****\n\n*\"Vi gleder oss til \u00e5 ha hele Norden som arbeidsfelt og vise hvorfor vi i fellesskap er blant de aller beste til \u00e5 planlegge, designe og realisere arkitektur som gj\u00f8r en forskjell,\"* uttaler adm. direkt\u00f8r Tommy Falch om fusjonen og navneskiftet.\n\nHan har sammen med de n\u00e5 tidligere medarbeiderne fra aarhus arkitekterne \u00f8vd seg p\u00e5 \u00e5 si \"LINK arkitektur\" siden fusjonen i desember. N\u00e5 er dagen kommet. Navneskiftet er en realitet.\n\n**Utvikling av eksisterende markeder og satsning p\u00e5 nye**\n\nDe to kontorene i Danmark har med fusjonen skapt en av Skandinavias st\u00f8rste arkitektvirksomheter.aarhus arkitekterne tilf\u00f8rer markedsledende ekspertise innenfor helse og omsorg og storskala-prosjektstyring, og LINK arkitektur bidrar med en sterk posisjon innen segmenter som urbanisme, boliger, skoler, hoteller og landskap. Synergieffekten mellom de to virksomhetene vil sikre kunder og samarbeidspartnere nye utviklingsmuligheter. ****\n\nFusjoneringen betyr at LINK arkitektur \u00f8ker sitt engasjement betydelig innenfor en rekke segmenter p\u00e5 det danske markedet. Den nye organisasjonen samler de sterkeste kompetansene p\u00e5 flere felt og skaper et slagkraftig faglig arkitektmilj\u00f8 p\u00e5 tvers av landegrensene.\n\n\"*Som markedsledende innenfor helse og omsorg, har vi gjennom flere \u00e5r bevist at vi kan styre store kompliserte prosjekter sikkert i m\u00e5l. Den erfaringen vil vi n\u00e5 videreutvikle, sammen med en rekke nye omr\u00e5der hvor ettersp\u00f8rselen p\u00e5 nytenkning og stabilitet ogs\u00e5 er stor*\", sier viseadministrerende direkt\u00f8r Kirsten Anker S\u00f8rensen.\n\n**Fortsatt i drift**\n\nTommy Falch, grunnlegger av aarhus arkitekterne, fortsetter sitt arbeid som administrerende direkt\u00f8r i LINK arkitektur Danmark i tett samarbeid med Kirsten Anker S\u00f8rensen, som fortsetter som viseadministrerende direkt\u00f8r. Partnerne i aarhus arkitekterne fortsetter i sine ledende stillinger. De to eksisterende kontorerene i Aarhus og K\u00f8benhavn jobber n\u00e5 videre som LINK arkitektur Danmark og alle medarbeidere vil fortsatt st\u00e5 til r\u00e5dighet for kunder og samarbeidspartnere i b\u00e5de igangsatte og nye oppgaver.\n\n*Etter at LINK arkitektur AS kj\u00f8pte 100 prosent av aksjene, overtok de den 12. desember 2016 aarhus arkitekterne. Med dagens navneendring tas siste skritt i sammensl\u00e5ingen av disse to arkitektkontorene. LINK arkitektur har n\u00e5 mer enn 450 medarbeidere fordelt p\u00e5 15 kontorer i Danmark, Norge og Sverige, og er dermed en av Skandinavias st\u00f8rste arkitektvirksomheter.*\n\n - LINK arkitektur\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02b48f55-bc34-497e-a3a1-9a2eb3052118"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Oligotrof", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:48Z", "text": "**Oligotrofisk** betyr n\u00e6ringsfattig, og er brukt mest om innsj\u00f8 og elv. Livet i oligotrofe milj\u00f8 er ofte s\u00e6rlig interessant p\u00e5 grunn av de alternative energikildene noen av de bruker.\n\nSelve ordet kommer av gresk: *Oligo* som betyr \"f\u00e5\", \"lite\", og *trophe* som betyr \"n\u00e6ring\", \"mat\".\n\n - N\u00e6ringsfattig innsj\u00f8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbf41cd1-e9b7-4570-8339-bf1758df764f"}
+{"url": "http://docplayer.me/398890-Hakon-lorentzen-frivilligsentralen-i-naermiljoet-konkurrent-eller-katalysator.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:23Z", "text": "\n\n6 1 Innledning Denne rapporten handler om frivilligsentraler 1, en konstruksjon som i Norge ble til tidlig i 1990 \u00e5rene, og som dermed har eksistert hos oss i rundt 20 \u00e5r. Da konseptet var nytt kilte det seg inn mellom den frivillige foreningen som er demokratisk styrt, og offentlig tjenesteproduksjon som politikere og fagfolk har h\u00e5nd om. I denne nyetablerte nisjen har tallet p\u00e5 sentraler blitt omtrent firdoblet mellom 1991 og Frivilligsentralene er kommet for \u00e5 bli uten at det av den grunn er spesielt klart hva de skal bli. Til tross for sterk vekst r\u00e5r det fortsatt mange uklarheter rundt hva som skal v\u00e6re sentralenes funksjoner mellom stat og sivilsamfunn. Heller ikke forskningslitteraturen byr p\u00e5 \u00abgrep\u00bb som kan fortelle hva dette nye, organisatoriske feltet egentlig skal v\u00e6re godt for. Internasjonal frivilligforskning preges av sektorisme; fenomener gjerne klassifisert som hjemmeh\u00f8rende i enten offentlig, sivil (frivillig) eller markedssektor. Frivilligsentraler som skj\u00e6rer p\u00e5 tvers av slike strukturer blir gjerne betraktet som unntak, de faller utenfor opptrukne sektorgrenser og unndrar seg dermed forskernes oppmerksomhet. Hva er poenget med frivilligsentraler, og hva slags roller skal de p\u00e5ta seg? Og hva skal egentlig v\u00e6re suksesskriteriene for en sentral? Typiske forskersp\u00f8rsm\u00e5l vil vel mange mene, uten betydning for den praktiske virkeligheten sentralene st\u00e5r oppe i til daglig. Men oppfatninger av hva en vellykket sentral egentlig er for slags konstruksjon, vil gjerne p\u00e5virke politikere som har h\u00e5nd om den offentlige ressursfordelingen. Dermed kan m\u00e5ter \u00e5 tolke suksess p\u00e5, v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme sentralenes framtid. Helt siden de f\u00f8rste norske sentralene s\u00e5 dagens lys i 1991 har konseptet v\u00e6rt flytende og flertydig. I f\u00f8rste runde \u00f8nsket statlige myndigheter \u00e5 stimulere til nyskaping p\u00e5 det sosialpolitiske feltet, og lokale akt\u00f8rer fikk frie hender til \u00e5 utfolde seg p\u00e5 egne premisser. Dermed vokste det fram en flora av 1. I rapporten bruker jeg termen frivilligsentral, med mindre andre har brukt frivillighetssentral; en term som var hyppig i bruk tidligere, men som n\u00e5 er i ferd med \u00e5 bli borte.\n\n\n\n7 6 Frivilligsentralen i n\u00e6rmilj\u00f8et: Konkurrent eller katalysator? ulikeartede prosjekter som f\u00f8rst og fremst hadde til felles at de kalte seg frivilligsentraler og ble finansiert av statlige fors\u00f8ksmidler. Mangfoldet som vokste fram i fors\u00f8ksfasen, har ingen rikspolitikere seinere s\u00f8kt \u00e5 svekke, noen uniformering av de lokale nyvinningene har til n\u00e5 ikke v\u00e6rt aktuelt. Sentralene st\u00f8tter opp under nasjonale forestillinger om lokal pluralisme; initiativ som kommer nedenfra og som formidler folkelig engasjement, gjerne i opposisjon til statsstyrt velferd som p\u00e5f\u00f8res av rikspolitikere og byr\u00e5krater. Sykehusstrid, kommunesammensl\u00e5ing, veibygging det finnes nok av eksempler som viser spenningene mellom lokalt mangfold og nasjonal styringsvilje. Sentralenes forankring i dugnadsidealer, frivillig innsats og folkelig engasjement kan sees som en motvekt mot styringssignaler som kommer \u00abovenfra\u00bb. Det er fristende \u00e5 stille seg bak de som ser mangfold og lokal forankring som en styrke, et uttrykk for at folk selv f\u00e5r bestemme og at lokale l\u00f8sninger ikke skal dikteres ovenfra. Sentraler som fleksibelt er tilpasset lokalsamfunnets forutsetninger vil kunne f\u00e5 alle gode krefter til \u00e5 trekke sammen, og levere produkter som er i samsvar med det folk \u00f8nsker seg. Standardisering og profesjonalisering vil kunne bidra til \u00e5 fjerne sentralene fra det som har gitt form og innhold til konseptet. Men det er ogs\u00e5 noen svake sider ved en slik mangfoldsmodell. Store variasjoner i m\u00e5ten sentralene virker p\u00e5 kan, som nevnt, gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 angi felles og samlende suksesskriterier, dermed blir det uklart hva som skal skille en god sentral fra en d\u00e5rlig. Sentralene kan bli offer for tilfeldig synsing og vilk\u00e5rlige vurderinger fra politikere og fagfolk, en post som lett lar seg redusere om tidene skulle bli trange. Det er heller ikke gitt at \u00e9n bestemt utforming av sentralen, selv om den representerer et nasjonalt mangfold, er optimal i forhold til lokalsamfunnet som skal betjenes. Dersom vi setter likhetstegn mellom mangfold og suksess gj\u00f8r vi en feilslutning. Mangfold betyr f\u00f8rst og fremst stor variasjonsbredde, men sier ikke noe om hvor godt tilpasset den enkelte sentral er til sine lokale forutsetninger, eller hvor effektiv ressursutnyttelsen faktisk er. Et uklart konsept kan ogs\u00e5 skape usikkerhet om hva sentraler egentlig skal bidra med, hvilke felt de vil ekspandere inn i, hvilke frivillige organisasjoner som blir ber\u00f8rt, og hvordan arbeidsdelingen mellom fagfolk og frivillige p\u00e5virkes. Det kan derfor tenkes at en tydeliggj\u00f8ring av hvilke oppgaver sentraler skal ha, kan ha sine fordeler. Kanskje ville det da bli enklere \u00e5 utveksle erfaringer, utvikle standarder, bli inspirert av hverandre, bygge opp felles initiativ. Statlige myndigheter ville kunne utvikle en bedre infrastruktur for sentralene, og over hele landet ville folk f\u00e5 en felles forst\u00e5else av hva en sentral egentlig inneholder. Siden oppstarten i 1990 har jeg med mellomrom utf\u00f8rt forskningsprosjekter med frivilligsentralene som tema. \u00c5 dykke ned i den praktiske virkeligheten som de st\u00e5r i, og f\u00e5 h\u00f8re om gleder, bekymringer og utfordringer, har alltid\n\n\n\n8 Innledning 7 v\u00e6rt spennende og morsomt. Jeg har truffet daglige leder med skaperkraft og p\u00e5gangsmot. Den lokale entusiasmen har ofte v\u00e6rt stor, viljen til \u00e5 skape noe nytt er ofte imponerende. Mange av forskningens faglige bestrebelser har dreid seg om \u00e5 finne systematiske m\u00f8nstre i det sentralene driver med. Det overraskende er at selv om sentralene p\u00e5 n\u00e6rt hold ser ut til \u00e5 v\u00e6re mangfoldige, s\u00e5 driver de, n\u00e5r en kommer opp p\u00e5 et visst aggregeringsniv\u00e5, i det store og hele med de samme aktivitetene. Det kan det se ut som om sentralene har funnet en nisje, her har de sl\u00e5tt seg ned, og her vil de bli. Fokus for forskningen har i f\u00f8rste rekke v\u00e6rt sentralenes aktiviteter. I mindre grad har vi v\u00e6rt opptatt av hvordan sentralene har funnet sin plass i det lokale landskapet av foreninger og aktiviteter. I denne rapporten vil forholdet til andre lokale akt\u00f8rer st\u00e5 sentralt, og la meg r\u00f8pe at det er ganske store forskjeller mellom sentraler i m\u00e5ten de forholder seg til det lokale universet av frivillige lag og foreninger p\u00e5. Forskning om frivilligsentraler b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re forskning for frivilligsentraler. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvor stor glede de som er knyttet til sentralene har hatt av de rapportene som har v\u00e6rt produsert gjennom de 20 \u00e5rene sentralene har eksistert. N\u00e5r forskerne slipper til, har entusiasme og begeistring en tendens til \u00e5 bli borte. Statistikkens snorrette tallkolonner fjerner mangfold og lokal egenart, og f\u00e5r sentralene til \u00e5 se ut som soldater p\u00e5 geledd, alle ikledd samme uniform. Slik er jo ikke virkeligheten, det vet jo b\u00e5de vi som skriver og de som leser. Vi kjenner oss ikke igjen, klager de lokale entusiastene, v\u00e5rt s\u00e6rpreg er blitt borte, tallene virker fremmedgj\u00f8rende n\u00e5r lokal egenart renses bort, og bare strukturelle trekk som eierform, antall frivillige arbeidstimer, kommunest\u00f8rrelse og \u00f8konomi st\u00e5r tilbake. Forskningen kan nok gi greie oversiktsbilder, men forteller ikke s\u00e5 mye om hva sentralene strever med til daglig. Det er fristende \u00e5 m\u00f8te slik kritikk med at forskningens oppgave ikke er \u00e5 skape glansbilder som speiler de lokale entusiastenes selvforst\u00e5else. Likevel kan det v\u00e6re noe i de bebreidelsene grasrota til tider retter mot oss forskere. Kan vi gj\u00f8re forskningen v\u00e5r mer brukervennlig? Kan den utformes slik at den ansporer til forbedringer? En m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, er \u00e5 velge metodiske tiln\u00e6rminger som gir mer detaljert innsikt enn de statistiske korrelasjonene. Vi kan dykke ned i det lokale mangfoldet og ta det inn over oss i sin fulle bredde, beskrive det n\u00f8yaktig slik det er. Slike bilder kan vi f\u00e5 ved \u00e5 anvende det som gjerne kalles case-studier. Med detaljerte beskrivelser kan vi brette ut sentralen med alle dens aktiviteter, frivillige og brukere. Men \u00e5 framstille sentralene p\u00e5 denne m\u00e5ten vil v\u00e6re en tidkrevende sak, og etter hvert kanskje ganske kjedelig lesning. Tenk om vi la samtlige 350 sentraler ved siden av hverandre, laget \u00abtykke\u00bb og utfyllende beskrivelser av alle\\! En slik avspeiling av virkeligheten ville v\u00e6re tung \u00e5 komme gjennom.\n\n\n\n9 8 Frivilligsentralen i n\u00e6rmilj\u00f8et: Konkurrent eller katalysator? Dermed m\u00e5 forskeren gj\u00f8re et utvalg av case, han m\u00e5 velge et knippe sentraler som forh\u00e5pentligvis gir et representativt bilde av det nasjonale mangfoldet. Men heller ikke det er noen enkel oppgave, og verken forskeren eller leseren kan f\u00f8le seg sikker p\u00e5 at noen f\u00e5, intensive fortellinger er noe mer enn akkurat det: Enkelthistorier uten s\u00e6rlig generaliseringsverdi. Da vil leseren om han eller hun er knyttet til en frivilligsentral lett oppfatte det hele som lettleste fortellinger om andre, men ikke om oss. V\u00e5r virkelighet ser annerledes ut, og hva skal vi egentlig kunne l\u00e6re av \u00e5 h\u00f8re om hvordan de har det alle andre steder. Forskere vil med andre ord kunne havne i knipe mellom representative, men akk s\u00e5 blodfattige og unyanserte tallkolonner, og fyldige, lettleste casestudier med et overveldende innslag av detalj-informasjon. Dette er et velkjent dilemma, forskere l\u00f8ser det gjerne ved \u00e5 velge den ene eller den andre framgangsm\u00e5ten, statistikk eller case-studier, og vi utsetter oss dermed for den ene eller andre typen kritikk. Siden sentralene ble til i 1991 har forskningen om dem pendlet mellom disse to tiln\u00e6rmingene. I den f\u00f8rste fors\u00f8ksfasen produserte forskere p\u00e5 Institutt for samfunnsforskning statistikk over antall frivillige arbeidstimer, antall frivillige og \u00abbrukere\u00bb, aktiviteter med mer. Samtidig laget vi case studier over noen f\u00e5, anonymiserte sentraler. Da fors\u00f8ksperioden ble avsluttet (1994) samlet vi statistiske erfaringer og casestudier i boka Ansvar for andre som var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kombinere de to tiln\u00e6rmingsm\u00e5tene. Senere har vi unders\u00f8kt betydningen av eierskap, nettverk og andre viktige tema gjennom casestudier. I denne rapporten skal jeg gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 benytte en tredje framgangsm\u00e5te der jeg ved hjelp av b\u00e5de statistikk og casestudier ringer inn noen grunnleggende tema. Rapporten f\u00e5r dermed f\u00f8lgende forl\u00f8p: Etter en gjennomgang av hovedtrekk ved sentralenes historie nasjonalt og internasjonalt gj\u00f8r jeg rede for resultatene fra en nettbasert (Questback) sp\u00f8rreunders\u00f8kelse, formidlet til alle sentralene i 2012 og besvart av rundt 70 prosent. Svarene herfra gir et tiln\u00e6rmet representativt oversiktsbilde over dette mangslungne landskapet. Ved \u00e5 trekke inn resultater fra tidligere unders\u00f8kelser blir det ogs\u00e5 mulig \u00e5 vise noen utviklingslinjer over tid. Gjennom et fugleperspektiv f\u00e5r vi innsikt i noen strukturelle endringer som er resultat av enkeltbeslutninger ved mange sentraler. Men detaljert innsikt i hva som r\u00f8rer seg, gir ikke denne statistikken. Heller ikke gir den svar p\u00e5 hva som er drivkreftene bak endringer. Noen respondenter, daglige ledere ved sentralene, beklaget seg over sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble formidlet gjennom den nettbaserte Questback unders\u00f8kelsen: Vi vet ikke hva vi skal svare, skjemaet er ikke dekkende for v\u00e5r virkelighet, det hviler p\u00e5 en gammelmodig og utdatert m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 sentralene p\u00e5. Slike kommentarer viser hvor vanskelig det er \u00e5 fange den mangefasetterte virkeligheten ved 350 sentraler gjennom like sp\u00f8rsm\u00e5l til alle. Mens noen\n\n\n\n10 Innledning 9 sentraler har v\u00e6rt gjennom en moderniseringsprosess der de har endret syn p\u00e5 seg selv, er det fortsatt mange som holder fast ved den opprinnelige ideen bak konseptet. Etter \u00e5 ha analysert det statistiske materialet, beveget jeg meg over i casestudiene. Jeg har bes\u00f8kt rundt 20 sentraler, foretatt intervjuer og samlet statistisk materiale, \u00e5rsmeldinger brosjyrer og liknende. De fleste steder var det daglig leder som ble intervjuet. Noen steder hadde daglig leder med seg styreleder eller andre styremedlemmer. Jeg har ogs\u00e5 hatt samtaler med representanter for kommunal forvaltning og snakket med tillitsvalgte i lokale foreninger. Hensikten med intervjuer og samtaler var ikke \u00e5 lage \u00abtykke\u00bb casebeskrivelser som dekket alle nyanser ved drift og eierskap, men \u00e5 f\u00e5 fram sentralenes \u00abposisjonering\u00bb i lys av et utvalgt knippe problemstillinger. \u00abPosisjonering\u00bb dreier seg her om hvordan styret og daglig leder tok stilling til bestemte utfordringer, hvordan de s\u00e5 p\u00e5 seg selv og sentralens arbeidsoppgaver. Hvilke tema har jeg satt s\u00f8kelyset p\u00e5? I l\u00f8pet av de 20 \u00e5rene jeg har arbeidet med sentralene har jeg dannet meg noen oppfatninger av hva som gj\u00f8r at noen ser ut til \u00e5 v\u00e6re mer suksessfulle enn andre. Ikke alle sentraler klarer \u00e5 f\u00e5 ut sitt fulle potensial. Noe holder igjen, uten at enkeltpersoner kan sies \u00e5 v\u00e6re skyld i at de ikke f\u00e5r innfridd sine ambisjoner. Selv om alt ser ut til \u00e5 fungere som det skal og alle gir uttrykk for at de er forn\u00f8yde, kan det mange steder likevel virke som om forbedringsrommet er stort. Under case studiene fors\u00f8kte jeg gjennom sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 ringe inn det jeg mente var viktig for at sentralen skulle bli vellykket. Det ble en spennende prosess, for mange daglige ledere s\u00e5 meg i utgangspunktet som en kontroll\u00f8r for departementet, de tenkte nok at her gjelder det \u00e5 legge fram skrytelisten og tie om ting som er tr\u00f8blete. Dessuten er det for mange ikke god tone \u00e5 klage, eller si noe som kan oppfattes som kritisk eller nedsettende om andre. \u00abFrivillighet\u00bb krever entusiasme, og forskeren m\u00f8tes gjerne av lett glansede bilder av virkeligheten. Men til tider f\u00f8lte jeg at jeg kom bak de glansbilde-pregete framstillingene og kunne snakke om motsetninger, konflikter, spenninger og ikke minst om daglig leders ambisjoner, gleder og skuffelser. Jeg har alts\u00e5 i casestudiene v\u00e6rt p\u00e5 leting etter det en kan kalle kritiske momenter i den enkelte sentrals eksistens. \u00abKritiske momenter\u00bb er slike som har en formende innvirkning p\u00e5 sentralens selvforst\u00e5else (hvem er vi, hva skal vi drive med og hvordan) og dens praksis, dvs. de aktivitetene den setter i gang, hvem den samarbeider med og liknende. Kritiske momenter kan v\u00e6re formet som flaskehalser, dvs. praktiske eller ideologiske forhold som hindrer ekspansjon, bedre og mer rasjonell drift, evne til \u00e5 n\u00e5 nye brukergrupper, med mer. Grepet jeg har s\u00f8kt \u00e5 feste her, dreier seg alts\u00e5 om \u00e5 l\u00f8fte fram slike kritiske momenter, og beskrive hvordan de fremmer eller hemmer arbeidet ved sentralene. Jeg har spart den enkelte sentral for ubehaget ved \u00e5 bli \u00abhengt ut\u00bb,\n\n\n\n11 10 Frivilligsentralen i n\u00e6rmilj\u00f8et: Konkurrent eller katalysator? som skryteeksempel eller til skrekk og advarsel. Derfor er alle sentraler som inng\u00e5r med eksempler blitt anonymiserte, ikke fordi de har noe \u00e5 skjule, men fordi navn lett vil kunne ta bort oppmerksomheten fra det som er poenget med \u00e5 l\u00f8fte fram akkurat denne sentralen. Med dette grepet h\u00e5per jeg \u00e5 komme rundt det dilemmaet jeg beskrev ovenfor: Statistikk uten lokale kontekster, eller lokal detaljrikdom som ikke lar seg generalisere. Framstillingen av kritiske momenter vil v\u00e6re konkrete, men ikke n\u00f8dvendigvis enest\u00e5ende for den sentralen det gjelder. Det er mye som tyder p\u00e5 at det finnes et begrenset antall slike kritiske momenter. Case studiene har s\u00e5 \u00e5 si alltid endt opp med \u00abnoe\u00bb, aspekter ved sentralens liv og virke som av deltakerne blir oppfattet flaskehalser, hindringer for utvidelse eller mer rasjonell drift. Kritiske momenter dreier seg ogs\u00e5 om forst\u00e5elsesformer; m\u00e5ten daglig leder oppfatter sentralens \u00abmisjon\u00bb p\u00e5, hva den skal utrette i lokalsamfunnet, hvilke arbeidsformer som er de beste og hva slags ord og uttrykk som aktivitetene blir ikledd. For \u00e5 avdekke slike forst\u00e5elsesformer var det n\u00f8dvendig \u00e5 lytte n\u00f8ye til hvordan daglig leder presenterte sentralen og sin egen rolle i den. At sentralens id\u00e9messige eller ideologiske overbygning kunne virke begrensende, var ikke n\u00f8dvendigvis noe daglig leder selv ga uttrykk for. Her dreier det seg om min fortolkning av virksomheten. Jeg har ikke konfrontert daglige ledere med mine, eventuelt konkurrerende forst\u00e5elser av deres virkelighet. Selv om antall kritiske momenter for hele universet av norske sentraler ser ut til \u00e5 v\u00e6re begrenset, kan de lokalt likevel forekomme i unike kombinasjoner. Noen ganger kan ulike begrensninger forsterke hverandre. Men et forhold som virker begrensende i \u00e9n sammenheng, beh\u00f8ver ikke \u00e5 gj\u00f8re det i en annen. Virkningene av et kritisk moment avhenger av den lokale konteksten, og kan dermed ikke som s\u00e5dan stemples som \u00f8nsket eller u\u00f8nsket. Mulighetene for samspill mellom ulike kritiske momenter var i prinsippet stort. Det jo slike samspill som legger grunnen for sentralens unike karakter og som gj\u00f8r det s\u00e5 vanskelig \u00e5 karakterisere dem p\u00e5 entydige m\u00e5ter. En rendyrking av kritiske momenter vil alts\u00e5, slik jeg ser det, kunne gi innsyn i de prinsipielt viktige aspektene ved alle frivilligsentraler. F\u00e5r jeg det til, har jeg kanskje klart \u00e5 si noe viktig og substansielt om hele det viktige feltet som jo sentralene er.\n\n\n\n12 2 Historisk bakteppe Frivilligsentral som lokalt samlingspunkt for sivile aktiviteter og frivillige entusiaster er ingen ny id\u00e9. I England dukker de f\u00f8rste sentralene, volunteer bureaux, opp i siste halvdel av 1960 \u00e5rene (Howlett 2008). I Tyskland finner vi liknende konstruksjoner fra rundt 1980 og i Danmark ble de f\u00f8rste sentralene etablert rundt (Skov Henriksen 2008; 2009). Finsk R\u00f8de Kors har siden 1983 drevet frivilligformidling i Helsingfors, etter den amerikanske clearingshouse-modellen. Likevel var det f\u00f8rst tidlig p\u00e5 1990-tallet de f\u00f8rste frivilligsentralene dukket opp. I Finland oppsto de som samarbeid mellom ulike frivillige organisasjoner for \u00e5 f\u00e5 frivillige til \u00e5 engasjere seg for marginaliserte grupper (Hilger 2008). Selv om sentral-konseptene i de ulike landene var forskjellige, springer grunnideen likevel ut av et \u00f8nske om \u00e5 stimulere eksisterende, lokalt, frivillig arbeid. Hvilke samfunnsforhold var det som utl\u00f8ste behovet for slike stimulanser? N\u00f8yaktig hva involverte akt\u00f8rer s\u00e5 som utfordringer er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 fram. I England og Nederland ble bevisstheten om det frivillige engasjementet som annerledes, og dermed et tilskudd til offentlige anstrengelser, holdt i hevd ogs\u00e5 i og 80- \u00e5rene, da offentlig velferd ekspanderte kraftig (Gladstone 1989, Wolfenden 1978, van den Boos 2008). I Norge ble ikke sivil annerledeshet i disse \u00e5rene sett p\u00e5 som noen spesielt framtredende dyd, snarere var det en ulempe \u00e5 bygge sosialt virke p\u00e5 et verdigrunnlag som skilte seg fra statens eget. Mange religi\u00f8st forankrede frivillige aktiviteter ble underlagt faglige standarder, noe som ofte gjorde det vanskelig \u00e5 opprettholde s\u00e6regne drifts- og arbeidsformer(lorentzen 1994). I siste del av 1980 \u00e5rene oppsto det en internasjonal interesse for blandingsl\u00f8sninger som kunne trekke veksler p\u00e5 b\u00e5de offentlige og frivillige/sivile velferdsressurser (Evers og Wintersberger 1988). Over hele Europa hadde store behandlingsinstitusjoner for utsatte grupper kommet i vanry, integrasjon i lokalsamfunnet ble sett p\u00e5 som en bedre strategi enn institusjonsbehandling. Funksjonshemmede, grupper med psykososiale lidelser, fattige, stoff- og alkoholmisbrukere, ensomme eldre, arbeidsledige med flere hadde behov for tilh\u00f8righet, hjelp og omsorg. Ikke isolert i institusjoner men \u00abute\u00bb i samfunnet. Samtidig var lokale, sosialt integrerende aktiviteter mange steder svakt\n\n\n\n13 12 Frivilligsentralen i n\u00e6rmilj\u00f8et: Konkurrent eller katalysator? utviklet, og lite innrettet p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere avvikende personer. Det \u00e5pnet for en fornyet interesse for sivile ressurser og innovative blandingsl\u00f8sninger mellom stat og sivilt samfunn. Men sivile initiativ kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 dirigere i bestemte retninger. De lever sitt eget liv, det er medlemmenes engasjement og interesser som bestemmer hva som skjer. Lokale foreninger styres ikke av myndighetenes ettersp\u00f8rsel, men av medlemmenes behov og \u00f8nsker. Ingen armada av frivillige akt\u00f8rer sto i 1990-\u00e5rene klar for \u00e5 ta h\u00e5nd om de marginale. Hvordan skulle europeiske velferdsstater kunne lede frivillige ressurser inn p\u00e5 omr\u00e5der der de trengtes? Det er her ideen om lokale koordinerende koplingspunkt dukker opp. Myndigheter over hele Europa \u00f8nsket ikke \u00e5 \u00abstyre\u00bb frivillige foreninger, men \u00e5 opprette bindeledd som kunne styrke effektiviteten. Det dreide seg om instanser som kunne styrke eksisterende tiltak, sikre at frivillig hjelp kom dit den trengtes, sette frivillige til nye oppgaver, og ellers fungere som en katalysator i det sosiale, frivillige feltet. Slike organ skulle binde sammen ulike lokale tiltak, fungere som st\u00f8tte og hjelp, og tilf\u00f8re lokalt foreningsliv kompetanse og ressurser. Det dreide seg alts\u00e5 om en ny infrastruktur enheter som ikke svekket kraften eller selvbestemmelsen i sivilsamfunnet, men tilf\u00f8rte det ny energi, og som samtidig kunne sluse engasjementet dit behovene var st\u00f8rst. P\u00e5 denne m\u00e5ten kunne sivilsamfunnets autonomi bevares, samtidig som feltet ble satt i stand til \u00e5 l\u00f8se tidens sosiale utfordringer. I det sentrale Europa ble frivilligsentralene utformet som overgripende og sammenbindende enheter, de skulle binde sammen og stimulere lokale aktiviteter, uten \u00e5 g\u00e5 dem i n\u00e6ringen. De norske sentralene Ogs\u00e5 i Norge dukket det opp ideer om slike koordinerende bindeledd; lokale serviceorgan for foreninger og organisasjoner p\u00e5 det \u00absosiale\u00bb feltet. Det var R\u00f8de Kors som f\u00f8rst formidlet ideen; noen derfra hadde v\u00e6rt p\u00e5 studietur i USA, der hadde de h\u00f8rt om s\u00e5kalte clearing houses, lokale ordninger der frivillige og \u00abbrukere\u00bb kunne henvende seg, for s\u00e5 \u00e5 bli kanalisert videre til den frivillige instansen som best kunne ivareta deres behov. Slik kunne frivillige finne en forening de kunne jobbe for eller bli medlem av, mens de som trengte hjelp kunne f\u00e5 kontakt med et egnet tilbud. Det var i f\u00f8rste rekke i amerikanske storbyer denne konstruksjonen var tatt i bruk, som et koordinerende bindeledd over et stort antall frivillige lag og foreninger. H\u00f8sten 1990 arrangerte Sosialdepartementet en id\u00e9dugnad for frivillige akt\u00f8rer p\u00e5 det sosiale feltet. Gjennom NOU 1988:17 Frivillige organisasjoner var det skapt forventninger til en ny politikk overfor de frivillige organisasjonene. Utredningen var den f\u00f8rste brede presentasjonen av det frivillige feltet i Norge, og organisasjonene ventet p\u00e5 en eller annen form for oppf\u00f8lging. So-\n\n\n\n14 Historisk bakteppe 13 sialminister Wenche Frogn Sell\u00e6g (H) tok derfor initiativ til en bred id\u00e9m\u00f8nstring, slik politikere gjerne gj\u00f8r n\u00e5r de ikke helt vet hva de skal foreta seg. Inspirert av clearingshouse-modellen foreslo R\u00f8de Kors p\u00e5 dette m\u00f8tet \u00e5 sette opp slike formidlingssentraler over hele landet. Disse skulle R\u00f8de Kors selv ha driftsansvar for, men sentralene lokalt skulle betjene alle foreninger p\u00e5 det sosiale feltet. Av ulike grunner ble denne id\u00e9en ikke spesielt godt mottatt av de \u00f8vrige organisasjonene. Noen var engstelige for at R\u00f8de Kors p\u00e5 denne m\u00e5ten ville skaffe seg en enda mer dominerende posisjon.. Andre hevdet at norske kommuner og amerikanske storbyer ikke hadde s\u00e5 mye til felles, behovet for lokale formidlingsinstanser var neppe det samme i Norge som i USA. Resultatet av id\u00e9dugnaden var at Sosialdepartementet valgte en fri, \u00abbottom-up\u00bb preget utlysning av midler til akt\u00f8rer som \u00f8nsket \u00e5 starte opp det departementet kalte en frivillighetssentral en enhet som skulle fylles med \u00absosialt\u00bb relatert innhold. Et kontor, en daglig leder og en telefon skulle v\u00e6re minste felles multiplum for sentralene, sa departementet. Ut over det ble det sagt lite om hva disse enhetene skulle drive med. En tenkte seg en fors\u00f8ksordning der departementet skulle hente inn erfaringer med ulike organisasjonsformer og l\u00f8sninger. I departementets utlysningstekst v\u00e5ren 1991 het det at Stortinget har bevilget 30 millioner kroner til frivillighetssentraler for 1991 til fors\u00f8k med utpr\u00f8ving av praktiske modeller for mobilisering av frivillige, hovedsakelig innen omsorgssektoren. En frivillighetssentral kan v\u00e6re et formidlingskontor for frivillig innsats i n\u00e6rmilj\u00f8et og et bindeledd og kontaktpunkt mellom de som \u00f8nsker \u00e5 yte en frivillig innsats, frivillige organisasjoner og de som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt oppgaver av frivillige Midlene skal brukes til l\u00f8nn til stillinger for koordinering av den frivillige innsatsen; ledere for frivillighetssentralene. Midlene skal ikke brukes til driftsst\u00f8tte til organisasjoner og skal \u00f8remerkes ny virksomhet. Sentralene kan drives av en eller flere organisasjoner, kirken, en kommune eller av andre (Lorentzen m.fl. 1995:11) Teksten viser at det i f\u00f8rste rekke var kontakt mellom enkeltpersoner departementet forestilte seg at sentralene skulle drive med, og det var da ogs\u00e5 slik virksomhet som ble framtredende de f\u00f8rste \u00e5rene. Men sentralene skulle ogs\u00e5 drive videreformidling av brukere og frivillige til andre lokale foreninger. Departementet \u00e5pnet for at sentralene selv kunne organisere virksomheten, men den kunne ogs\u00e5 sluse frivillige og brukere videre til andre frivillige akt\u00f8rer, dermed ble ogs\u00e5 clearinghouse-funksjonen ivaretatt.\n\n\n\n15 14 Frivilligsentralen i n\u00e6rmilj\u00f8et: Konkurrent eller katalysator? Overraskende nok \u00e5pnet departementet for at n\u00e6r sagt hvem som helst kunne drive en frivillighetssentral, ikke bare de frivillige organisasjonene. Det viktigste var ikke eierskapet til sentralen men virksomheten den sto for. Tilskuddsordningen ble alts\u00e5 ikke eksklusivt reservert for frivillige akt\u00f8rer. Staten opprettet en tilskuddsordning som ingen reagerte p\u00e5 i starten, men som senere skulle skape motsetninger og uklarhet om sentralenes status. At sentralene ble utformet som selvstendige velferdsakt\u00f8rer, ved siden av det \u00f8vrige foreningslivet, ga det norske fors\u00f8ket en markert annen profil enn det vi p\u00e5 samme tidspunkt fant i resten av Europa. Mens andre land la vekt p\u00e5 at sentralene kun skulle koordinere eksisterende lag og foreninger, ble de hos oss et nytt, lokalt ledd, p\u00e5 linje med, og ved siden av de som allerede fantes. I Norge ga sentralene startskuddet for en ny organisasjonstype. En sentral skulle mobilisere frivillige men den var uten medlemmer, uten demokratisk forankring, uten uttalt verdigrunnlag og fullt ut betalt over offentlige budsjetter. I starten ble rundt en tredel organisert med kommunalt eierskap, noe som \u00e5pnet for frivillig innsats i kommunal regi. Sentralene overskred den klassiske dikotomien mellom stat og sivilsamfunn og ble etter hvert betegnet som hybrider, nettopp fordi de verken lot seg klassifisere som foreninger eller offentlig, forvaltningsstyrt aktivitet. I utgangspunktet hadde nok Sosialdepartementet tenkt seg at sentralene skulle inng\u00e5 som en integrert del av det lokale foreningslivet, og bidra til en revitalisering av den frivillige innsatsen i eksisterende organisasjoner. Men slik gikk det ikke, i alle fall ikke i f\u00f8rste runde. Frivillige foreninger som p\u00e5tok seg eierskap for sentraler plasserte dem gjerne som egne, selvstendige enheter, uten n\u00e6rt samarbeid med foreningens medlemsaktiviteter. Noen n\u00e6ret frykt for at sentralen skulle forsyne seg av foreningens frivillige, andre hadde opprettet sentraler prim\u00e6rt for \u00e5 f\u00e5 tilgang til statlige fors\u00f8ksmidler. Interessen for sentralene fra organisasjonene som eiere og styremedlemmer var lenge laber. I kommunal forvaltning var profesjonsut\u00f8vere skeptiske til denne nyvinningen og lurte p\u00e5 om dette var et politisk framst\u00f8t for \u00e5 bygge ned velferdsstaten. Da sentralene kom i gang klaget mange daglige ledere over svakt engasjement fra styret og andre involverte, og Sosialdepartementet arrangerte seminarer for \u00e5 engasjere styremedlemmer i driften. Sentralene fungerte med andre ord som fristilte enheter, plassert mellom et skeptisk foreningsliv p\u00e5 den ene siden, og mistroiske profesjonsut\u00f8vere p\u00e5 den andre. Frav\u00e6ret av institusjonell forankring var i starten en stor utfordring, og er som jeg skal vise etter hvert, fortsatt en utfordring mange steder. Utlysningen av midler i 1990 resulterte i nesten 300 s\u00f8knader. Blant disse valgte departementet ut 91 som fikk midler til to \u00e5rs pr\u00f8vedrift. Men allerede i 1992 ble pr\u00f8veperioden utvidet med ett \u00e5r. Etter at 91 sentraler ble satt i gang i 1991 \u00f8kte tallet jevnt og trutt. Tabell 1 viser at av de 266 sentralene som inng\u00e5r i denne unders\u00f8kelsen ble rundt halvparten etablert f\u00f8r \u00e5r 2000, mens de resterende har kommet til senere. Et\n\n\n\n16 Historisk bakteppe 15 viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan etableringstidspunkt har p\u00e5virket sentralenes selvforst\u00e5else og utvikling. Vil tidlige sentraler \u00abstivne\u00bb i den strukturen de hadde da de ble opprettet? Eller makter de \u00e5 tilpasse seg nye impulser? Tabell 1. Etablerings\u00e5r for sentraler. I prosent. \u00c5r Prosent , , , , ,8 (N= 266) N\u00e5r den sterke veksten skal forklares, er den statlige tilskuddsordningen et viktig insentiv. De f\u00f8rste sentralene fikk i fors\u00f8ksperioden samtlige driftsutgifter finansiert over statsbudsjettet, og sentralene var dermed kostnadsfrie for eieren. Senere ble statens andel redusert og det kommunale tilskuddet \u00f8kt. Men fortsatt er det statlige tilskuddet en viktig drivkraft for norske kommuner som \u00f8nsker \u00e5 \u00abgj\u00f8re noe\u00bb p\u00e5 det frivillige feltet. Det er lite sannsynlig at det hadde eksistert s\u00e6rlig mange sentraler uten denne tilskuddsordningen. Fors\u00f8ksfasen Usikkerheten om hva en \u00abfrivillighetssentral\u00bb skulle v\u00e6re, var stor de f\u00f8rste \u00e5rene. Da vi p\u00e5 Institutt for samfunnsforskning oppsummerte resultatene fra pr\u00f8veperioden, kalte vi sentralene en l\u00f8sning uten problem. De formidlet politiske \u00f8nsker om \u00e5 l\u00f8fte fram frivillig, humanit\u00e6r innsats p\u00e5 det sosiale feltet, uten at det var klart hva de skulle drive med og hvordan initiativet skulle forankres i rommet mellom myndigheter og sivilsamfunn. De overskred skillet mellom offentlig og frivillig sektor og skapte tvil om arbeidsdelingen mellom dem. Det oppsto uklare grenselinjer, b\u00e5de mot kommunalt p\u00e5lagte oppgaver og mot tradisjonelt frivillig arbeid. Med ideen om en fors\u00f8ksordning slapp Sosialdepartementet \u00e5 tenke spesielt n\u00f8ye gjennom hvordan nyvinningen ville p\u00e5virke lokal, sivil organisering. Med sentraler plassert utenfor det lokale foreningslivet \u00f8kte ogs\u00e5 frykten for at de skulle forsyne seg av den frivillige, ubetalte arbeidskraften, og dermed tappe \u00abmoderforeningen\u00bb og andre sivile akt\u00f8rer for deres viktigste ressurs. Slik frykt bidro nok til \u00e5 stenge mange sentraler ute fra den frivillige foreningssf\u00e6ren. Samtidig ble mange trukket n\u00e6rmere kommunale instanser, som var interessert i samarbeid og gode relasjoner. Ut over i fors\u00f8ksperioden samlet de fleste sentralene seg rundt det som ble kalt \u00aben-til-en\u00bb tjenester; dvs. koplinger mellom individer som hadde behov\n\n\n\n17 16 Frivilligsentralen i n\u00e6rmilj\u00f8et: Konkurrent eller katalysator? for hjelp og frivillige hjelpere. Da vi i evalueringen i 1993 registrerte sentralenes form\u00e5l, fant vi bare tre sentraler som kun skulle drive samordning og formidling av frivillig arbeidskraft til andre. To av disse var drevet av R\u00f8de Kors, som ikke uten videre ville gi opp sin \u00abclearinghouse\u00bb modell. Etter at sentralene var kommet i gang ble det opprettet et nasjonalt programr\u00e5d best\u00e5ende av representanter for organisasjoner og stiftelser p\u00e5 det sosiale/humanit\u00e6re omr\u00e5det. R\u00e5det utarbeidet retningslinjer for sentralene. Her la man vekt p\u00e5 at fors\u00f8ksperioden skulle brukes til \u00ab... \u00e5 utpr\u00f8ve praktiske modeller med mobilisering av frivillige, hovedsakelig innen omsorgssektoren\u00bb. Fors\u00f8ksfasen skulle bringe fram erfaringer fra et bredt spekter av arbeids- og driftsm\u00e5ter, noe som i neste runde kunne legge grunnlaget for mer ensartede modeller. Programr\u00e5det \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 utvikle den faglige kompetansen ved sentralene. Oppgaven ble satt bort til Diakonhjemmets H\u00f8gskolesenter som p\u00e5tok seg \u00e5 arrangere kurs, drive veiledning og utgi en nyhetsbulletin for sentralene. Ogs\u00e5 Sosialdepartementet arrangerte de f\u00f8rste \u00e5rene flere nasjonale samlinger for lederne av sentralene. Dermed fikk sentralene en faglig infrastruktur, som blant annet ble brukt til \u00e5 skolere ledere, politikere og andre interesserte. I fors\u00f8ksperioden ble sentralene l\u00f8pende evaluert av Institutt for samfunnsforskning. Alle sentraler m\u00e5tte rapportere fra virksomheten hvert kvartal. Departementet formidlet en norm om at hver sentral burde produsere 2 frivillige \u00e5rsverk per \u00e5r, og innfrielsen av dette kravet ble overv\u00e5kt gjennom den l\u00f8pende evalueringen. Det er liten tvil om at kravet etter hvert skapte stor frustrasjon ved mange sentraler. Det bidro til \u00e5 styre sentralene inn mot aktiviteter som skapte mange frivillige arbeidstimer. Slik sett fungerte normen om to \u00e5rsverk som et insentiv og et styringsvirkemiddel; selv om departementet ga sentralene rom for pr\u00f8ving og feiling, m\u00e5tte de produsere \u00abfrivillighet\u00bb, noe som ble opplevd som en tvangstr\u00f8ye av mange. Noen \u00e5r etter at fors\u00f8ksperioden var over ble kravet fjernet, sentralene fikk dermed rom til \u00e5 utvikle aktiviteter som ikke f\u00f8rst og fremst skapte ubetalte arbeidstimer. Resultatet av fors\u00f8ksfasen var en flora av sentraler med ulike betegnelser og store innbyrdes variasjoner. Noen kalte seg \u00abvelferdssentral\u00bb, andre \u00abn\u00e6rmilj\u00f8sentral\u00bb eller \u00abkontakt- og servicesentral\u00bb. Arbeidsoppgavene var mange og uensartede. For flertallet var imidlertid form\u00e5let det samme: \u00c5 hjelpe utsatte \u00abbrukere\u00bb, mobilisere frivillig til innsats og styrke lokale fellesskap. Sentralene hadde sl\u00e5tt rot i lokalsamfunnet, de fikk utfolde seg p\u00e5 sine egne premisser, og statlige myndigheter avsto fra fors\u00f8k p\u00e5 ensretting av virksomheten. Poenget med en fors\u00f8ksfase var som nevnt \u00e5 h\u00f8ste erfaringer med ulike m\u00e5ter \u00e5 drive p\u00e5. Samtidig ble en rekke tiltak iverksatt for \u00e5 evaluere virksomheten, styrke kompetansen, skape faglige forst\u00e5elser blant de som hadde g\u00e5tt inn i dette nye og uutforskede feltet og ansvarliggj\u00f8re eierne. Erfaringer fra pr\u00f8ve-og-feile fasen strategien skulle bringes opp i dagen og vurderes, for s\u00e5 \u00e5 bli lagt til grunn for et varig og bestandig sentral-konsept.\n\n\n\n18 Historisk bakteppe 17 Men slik skulle det ikke g\u00e5. Da de tre \u00e5rene var omme \u00f8nsket regjeringen i f\u00f8rste runde \u00e5 avslutte fors\u00f8ket. Men her m\u00f8tte den motb\u00f8r fra Stortingsflertallet, som \u00f8nsket \u00e5 korrigere den dav\u00e6rende mindretallsregjeringen p\u00e5 dette punktet: Stortinget ber regjeringen i forbindelse med budsjettet for 1995 vurdere hvordan et permanent statlig tilskudd til frivillighetssentralene kan utformes (Innst. S. nr. 99, ). Samtidig ble departementet bedt om \u00e5 trekke opp retningslinjer for en lokal finansiering av sentralene. I starten var det uklart om det var organisasjonene selv eller kommunene som skulle betale den lokale andelen, etter hvert ble det kommunene som de fleste steder sto for den lokale st\u00f8tten. Ikke p\u00e5 noe tidspunkt i fors\u00f8ksfasen eller ved overgangen til permanent ordning gjorde Sosialdepartementet noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi sentralene et mer avgrenset innhold eller mer presis retning. De mange blomstene som hadde f\u00e5tt utfolde seg i fors\u00f8ksperioden fikk i det store og hele anledning til \u00e5 vokse videre, ut fra lokale forutsetninger. Den statlige oppsummeringen av fors\u00f8ksfasen ble gjort i 1993, i Stortingsmeldingen \u00abLat ikkje graset gro att mellom grannar. Om videref\u00f8ring av arbeidet med frivillighetssentraler\u00bb (St.meld. nr. 16 ( ). Konklusjonen fra Helse- og sosialdepartementet 2 var i korte trekk at interessen for \u00e5 etablere nye sentraler var stor og at bevilgningene, som var satt av til fors\u00f8k med frivillighetssentraler, burde opprettholdes i en ny fire\u00e5rsperiode, til og med Deretter var det meningen at statstilskuddet skulle avvikles og sentralene drives videre med lokale midler: Det er viktig for den videre utviklingen av frivillighetssentralene at det ikke er tiltak med permanent statlig st\u00f8tte. De b\u00f8r drives videre av frivillige og deres organisasjoner (St.meld. nr. 16 ( , s. 30) 2. Sosialdepartementet endret navn til Sosial- og helsedepartementet fra november 1993.\n\n\n\n19 18 Frivilligsentralen i n\u00e6rmilj\u00f8et: Konkurrent eller katalysator? I meldingen het det ogs\u00e5 at: Sv\u00e6rt mange av lederne ved sentralene har helse- og sosialfaglig utdanning p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 eller erfaring fra arbeid i det offentlige. Dette kan \u00f8ke faren for at sentralene blir kommunens forlengede arm og ikke en reell frivillig arena. Sentralene synes imidlertid i praksis \u00e5 v\u00e6re klar over denne fallgruben og er opptatt av \u00e5 holde p\u00e5 den frivillige innsatsens egenart. Den videre oppf\u00f8lging av arbeidet med sentralene b\u00f8r ikke ligge i Sosial- og helsedepartementet. Den b\u00f8r v\u00e6re styrt sentralt av et organ som kan ta vare p\u00e5 frivillighetens egenart. (St.meld. 16, 1993/94, s.24/25.). Departementet uttrykte her bekymring for den sterke kommunale innflytelsen ved sentralene. Rundt en tredel av de opprinnelige 91 sentralene var i kommunalt eie, og stadig flere kommuner \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass denne typen virksomhet. Bak bekymringen kan vi spore forestillingen om at frivillig innsats h\u00f8rer hjemme i frivillig sektor kommunal \u00abfrivillighet\u00bb ble ansett som et fremmedlegeme, hybride l\u00f8sninger som br\u00f8t med det veletablerte skillet mellom \u00abstat\u00bb og \u00absivilsamfunn\u00bb. Samtidig var dette en utvikling departementet selv hadde \u00e5pnet for, ved \u00e5 gi rom for kommunalt eierskap. Vi kan alts\u00e5 konstatere at meldingen ikke gjennomf\u00f8rte noen kurskorreksjon for fors\u00f8kssentralene etter avsluttet pr\u00f8vedrift, slik forutsetningen opprinnelig var. Heller ikke tok meldingen stilling til hvor \u00f8nskelig det var med mange kommunalt eide sentraler. Fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 skyve hele finansieringen av sentralene over p\u00e5 lokale, frivillige og offentlige akt\u00f8rer, kan en i etterh\u00e5nd konstatere var mislykket. De fleste sentralene er i dag finansiert gjennom kommunale og statlige tilskudd. Men \u00f8nsket om at oppf\u00f8lgingen av sentralene burde v\u00e6re styrt av \u00abet organ som kan ta vare p\u00e5 frivillighetens egenart\u00bb f\u00f8rte, som vi skal se, til at sentralene fikk ny departemental forankring. Fra FRISAM til Frivillighet Norge I St. meld. 16 foreslo Sosial- og helsedepartementet \u00e5 styrke den nasjonale koordineringen av sentralene gjennom opprettelsen av et eget organ, kalt Frivillighetens samarbeidsorgan - FRISAM. FRISAM skulle ha som hovedoppgave \u00e5 stimulere, samordne og videreutvikle det frivillige arbeidet i Norge. Organisatorisk besto enheten av tre avdelinger; et kontaktforum, et senter og et styre (Vestby og \u00d8sttveiten 1998:15). Kontaktforumet var satt sammen av representanter fra en rekke frivillige organisasjoner. M\u00e5let var \u00e5 fremme samarbeid og dialog, og utforme felles innspill og forslag til politikkutformingen p\u00e5 det frivillige feltet. Senteret, best\u00e5ende av en daglig leder og tre konsulenter, hadde ansvar for \u00e5 bygge opp kompetanse og spre informasjon om frivillig sektor. Senteret var ogs\u00e5 ansvarlig for \u00e5 administrere den statlige st\u00f8tten til frivillighetssentralene og utgjorde\n\n\n\n20 Historisk bakteppe 19 sentralenes sekretariat. FRISAMs styre var ansvarlig for driften ved senteret, og besto av representanter som var oppnevnt av departementet etter forslag fra organisasjonene i kontaktforumet. FRISAM var, som frivilligsentralene selv, en hybrid struktur, en mellomting av statsforvaltning og frivillig paraplyledd, et forvaltningsledd og en sivil lobbyist p\u00e5 \u00e9n og samme tid. FRISAM skulle b\u00e5de formidle \u00abfrivillighetens\u00bb interesser overfor politikerne og ivareta statlig styring overfor sentralene. At en slik struktur f\u00f8r eller senere ville f\u00e5 problemer burde Sosialdepartementet ha innsett fra starten. FRISAM ble etablert i I de \u00e5rene FRISAM eksisterte, framhevet styrende organer gjentatte ganger behovet for respekt for frivillighetens autonomi og egenart (Vestby og \u00d8sttveiten 1998:96). 3 Holdningen fra FRISAMs sekretariat, som forvaltet den statlige st\u00f8tteordningen, var at sentralene prim\u00e6rt skulle v\u00e6re nedenfra - initierte enheter som skulle utsettes for minimal styring fra staten. Til tross for statlige ambisjoner om \u00e5 knytte sentralene til det frivillige feltet fortsatte tallet p\u00e5 kommunalt eide sentraler \u00e5 \u00f8ke; fra ca. 90 ved oppstarten i 1991 til 166 i Som vist i tabell 12 \u00f8kte andelen sentraler eid av kommunen til 44 prosent i samme periode, mens andelen eid av frivillige organisasjoner og menigheter gikk tilbake (Lorentzen og R\u00f8keberg 1998:13). I 1996 s\u00f8rget FRISAM for at de daglige lederne ble organisert i nettverksgrupper for kollegaveiledning. Form\u00e5let var \u00e5 styrke sentralene gjennom \u00e5 skape et forum for daglige ledere der utfordringer i det daglige arbeidet kunne diskuteres. Det ble rekruttert nettverksledere til gruppene og disse fikk ansvar for og skolering i hvordan de skulle drive kollegaveiledningen. Nettverksgruppene var dermed en m\u00e5te FRISAM indirekte kunne f\u00f8lge opp og kvalitetssikre virksomheten ved sentralene. Omtrent samtidig ble senterfunksjonene ved Diakonhjemmets H\u00f8gskolesenter nedlagt. Sammenfattende kan en si at fors\u00f8ksfasen gled over i en permanent driftsfase uten noen egentlig oppsummerende konklusjon om sentralenes levedyktighet og potensiale. De ble et permanent innslag p\u00e5 statsbudsjettet, og antallet sentraler vokste jevn og trutt. Samtidig hadde fors\u00f8ksfasen og sentralenes hybride preg flere steder skapt et spenningsforhold til det lokale foreningslivet, som mente at sentralene spesielt de kommunalt eide trengte inn p\u00e5 deres enemerker. Parallelt med denne kritikken fortsatte tallet p\u00e5, og andelen av kommunale sentraler \u00e5 stige. 3. \u00abVi (FRISAM, min anmerkning) ber om at staten og kommunene i mindre grad bestemmer hvordan tilskuddene skal brukes innenfor brede, avtalte m\u00e5lsettinger\u00bb (Vestby og \u00d8sttveiten 1998:96).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "914fa97e-0194-4c45-b58d-b03cca962e41"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ber-Obama-legge-ned-Koranen-106313b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00334-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:00Z", "text": "# Ber Obama \u00ablegge ned Koranen\u00bb\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 16.okt.2013 17:58\n\nPublisert: 16.okt.2013 17:24\n\n - \n \n Michael Ashmore fra Hooks, Texas, ble ber\u00f8mt for \u00e5 ha viftet med s\u00f8rstatsflagg utenfor Det hvite hus i helgen. FOTO: JOSHUA ROBERTS \n\nMichael Ashmore fra Hooks i Texas er blitt ber\u00f8mt. I helgen viftet han et digert s\u00f8rstatsflagg utenfor Det hvite hus, noe som blir tatt sv\u00e6rt ille opp fordi det i dag forbindes med rasisme, slaveri og et delt USA.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOg flaggveivingen ble tatt ekstra ille opp fordi landets president, Barack Obama, er svart.\n\n\u2014 Denne helgen kom rasismen ut av skapet, skriver kommentatoren Roger Simon p\u00e5 nettstedet Politico.com.\n\nAshmore var en del av en st\u00f8rre demonstrasjon i Washington, DC p\u00e5 s\u00f8ndag. En protest som opprinnelig var ment som en markering mot at minnesmerket for andre verdenskrig er stengt som en f\u00f8lge av sammenbruddet i budsjettforhandlingene.\n\nNedgang p\u00e5 b\u00f8rsen i USA\n\n**Men veteranene som arrangerte demonstrasjonen, ble overd\u00f8vet av Ashmore og andre som benyttet seg av anledningen til \u00e5 komme med langt sterkere utspill.** Blant dem var Larry Klayman, som leder organisasjonen Freedom Watch og som er beryktet for blant annet \u00e5 ha saks\u00f8kt tidligere president Bill Clinton 18 ganger. Han oppfordret tilh\u00f8rerne til \u00e5 gj\u00f8re oppr\u00f8r.\n\n**\u2014 Jeg ber dere alle om \u00e5 gjennomf\u00f8re en ikkevoldelig revolusjon, \u00e5 bruke sivil ulydighet og \u00e5 kreve at denne presidenten forlater byen. Og at han legger ned koranen og kommer ut, billedlig talt, med hendene over hodet, sa Klayman.**\n\nDermed gjentok han en av de mest popul\u00e6re mytene blant de mest ekstreme Obama-motstanderne i USA - at presidenten er muslim.\n\n## Kjemper mot helsereformen\n\nB\u00e5de senator Ted Cruz, som har f\u00e5tt mye av skylden for at statsapparatet n\u00e5 er delvis stengt ned, og tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin deltok p\u00e5 demonstrasjonen. Palin ble kalt \u00abidiot\u00bb av en tilh\u00f8rer mens hun fors\u00f8kte \u00e5 tale til forsamlingen gjennom en megafon.\n\n**Budsjettkrisen har gjort mange amerikanere rasende. De fleste er sinte p\u00e5 politikerne fordi de lar ideologiske uenigheter g\u00e5 s\u00e5 langt at hundretusenvis av statsansatte n\u00e5 har v\u00e6rt tvangspermittert i to uker.**\n\n1982: Valgte fest istedenfor budsjettm\u00f8te\n\nSamtidig er de s\u00e5kalte Tea Party-aktivistene rasende fordi de enn\u00e5 ikke har oppn\u00e5dd sitt store m\u00e5l: \u00c5 bli kvitt president Obamas store helsereform.\u2014 Denne kampen er verdt \u00e5 ta fordi det kan gj\u00f8re at millioner av amerikanere slipper \u00e5 m\u00e5tte bruke Obamacare, sier Jenny Beth Martin, en av lederne i Tea Party Patriots, til nettstedet Politico.com.\n\n## Joe the plumber vil ha hvit president\n\nRaseriet er i flere tilfeller g\u00e5tt over i rasisme mot president Obama.\n\n\u2014 Innr\u00f8m det. Du \u00f8nsker en hvit, republikansk president igjen. Det gj\u00f8r deg ikke til rasist, bare til amerikaner, skrev Samuel Wurzelbacher, som ble kjent som \u00abJoe the plumber\u00bb under valgkampen i 2008, i et blogginnlegg denne helgen.\n\n**Forel\u00f8pig har ingen republikanere i Kongressen g\u00e5tt ut offentlig for \u00e5 ta avstand fra demonstrasjonen i helgen.**\n\nPolitikerne er midt inne i intense forhandlinger om \u00e5 l\u00f8se budsjettfloken, samtidig som de pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 torsdagens frist for \u00e5 heve det s\u00e5kalte gjeldstaket. Klarer de ikke dette, vil USA st\u00e5 i fare for \u00e5 m\u00e5tte misligholde deler av statsgjelden for f\u00f8rste gang p\u00e5 220 \u00e5r.\n\nFrihetsgudinnen gjen\u00e5pnes midlertidig\n\nBudsjettkrisen sender republikanerne til historisk lavm\u00e5l\n\nUt i krise for 18. gang\n\n# Fakta: Budsjettstriden i USA\n\nUSAs budsjett\u00e5r strekker seg frem til og med 30. september, og det er Kongressen som skal vedta budsjettet.Republikanerne er i flertall i Representantenes hus, mens Demokratene har flertallet i Senatet. Begge kamre m\u00e5 stemme ja.USAs president kan nedlegge veto mot beslutninger i Kongressen. Barack Obama har sagt at han vil bruke vetoretten om bevilgningene til helsereformen hans blir stanset. Dette har v\u00e6rt det store stridstemaet i \u00e5rets budsjettprosess.Siden det nye budsjett\u00e5ret startet 1. oktober har mange offentlige virksomheter i USA v\u00e6rt stengt.Kongressen debatterer ogs\u00e5 heving av gjeldstaket. Om ikke taket for hvor mye USA kan l\u00e5ne heves, sier finansdepartementet at statens penger tar slutt 17. oktober. I dag ligger gjeldstaket p\u00e5 16.700 milliarder dollar - dr\u00f8yt 100.000 milliarder kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a70d3ff4-350f-4d55-9952-7270d562fd95"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Alicante-NH-Rambla-de-Alicante.86310.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:46Z", "text": " 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 9.6 \"**96%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \" **100%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n\n - Frokost\n \n 8.5 \"Frokosten er god.\"\n\n 8.5 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.6 \"**76%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n - Fasiliteter\n \n 4.7 \"D\u00e5rlige fasiliteter.\"\n \n 4.8 \"**52%** mente bygningen var utrivelig.\"\n\n - Rom\n \n 4.1 \"Rommene er ikke bra.\"\n \n 1.8 \"**82%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 2.3 \"**77%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 4.8 \"**52%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n \n 2.5 \"For **75%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n \n 1.8 \"**82%** var misforn\u00f8yd med utsikten.\"\n \n 2.3 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **77%**.\"\n \n 2.9 \"**71%** klaget over for lite bad.\"\n \n 1.5 \"**85%** ble skuffet over minibaren.\"\n \n 2.0 \"**80%** sa at badet var skittent.\"\n 3.9 \"D\u00e5rlig Internett.\"\n \n vurdering fra \n Hotellet hadde en sentral beliggenhet og var priset greit\n Vurdert sep 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Daglig renhold og kjapp respons p\u00e5 henvendelser vedr mangler/lekk vask. Positivt, hjelpsomt og hyggelig personell. Fikk byttet rom med en gang, da det ikke var safe p\u00e5 f\u00f8rst tildelt rom og skader p\u00e5 veggflatene p\u00e5 rommet. Skifte av h\u00e5ndkl\u00e6r daglig. Bra frokost. Aircondition p\u00e5 rommene var godt. Ikke teppegulv, flott\\! Bra med baderom med badekar og dusj\\! Mye for pengene - et rimelig og absolutt bra hotell \u00e5 bo p\u00e5. Generell slitasje p\u00e5 interi\u00f8r p\u00e5 rommene og veggflater p\u00e5 rommene, f\u00f8rst tildelt rom med skader/hull i veggene og skitne veggflater og manglende safe p\u00e5 rommet. Mye trafikkst\u00f8y, men hotellet igger jo sentralt, midt i byen og n\u00e6rt alle fasiliteter.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Et hyggelig hotell med sentral plassering b\u00e5de i forhold til sentrum og strand. Fra rommet mitt var det ikke mulig \u00e5 se annet enn rett inn i en vegg p\u00e5 motsatt side fra vinduet, det var ikke engang mulig \u00e5 se opp p\u00e5 himmelen etter hva slags v\u00e6r det var.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Daglig renhold og kjapp respons p\u00e5 henvendelser vedr mangler/lekk vask. Positivt, hjelpsomt og hyggelig personell. Fikk byttet rom med en gang, da det ikke var safe p\u00e5 f\u00f8rst tildelt rom og skader p\u00e5 veggflatene p\u00e5 rommet. Skifte av h\u00e5ndkl\u00e6r daglig. Bra frokost. Aircondition p\u00e5 rommene var godt. Ikke teppegulv, flott\\! Bra med baderom med badekar og dusj\\! Mye for pengene - et rimelig og absolutt bra hotell \u00e5 bo p\u00e5. Generell slitasje p\u00e5 interi\u00f8r p\u00e5 rommene og veggflater p\u00e5 rommene, f\u00f8rst tildelt rom med skader/hull i veggene og skitne veggflater og manglende safe p\u00e5 rommet. Mye trafikkst\u00f8y, men hotellet igger jo sentralt, midt i byen og n\u00e6rt alle fasiliteter.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n - \n 6.3\n vurdering fra \n Et hyggelig hotell med sentral plassering b\u00e5de i forhold til sentrum og strand. Fra rommet mitt var det ikke mulig \u00e5 se annet enn rett inn i en vegg p\u00e5 motsatt side fra vinduet, det var ikke engang mulig \u00e5 se opp p\u00e5 himmelen etter hva slags v\u00e6r det var.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeec3894-75b4-46ab-8366-0f4abe33b158"}
+{"url": "https://www.expedia.no/2Stjerners-Roma-Hoteller.s20-0-d179899.Reise-Guide-Filter-Hoteller?rfrr=TG.LP.Filter.HotelClass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:42Z", "text": "## Reiseguide: 2-stjerners hotell i Roma\n\n### Hotell med 2 stjerner i Roma\n\nDet finnes ingen universell standard for hotell verden over. Den mest brukte kvalitetstandarden gir stjerner fra en til fem, blant annet i Norge. Disse er ogs\u00e5 samstemte med de st\u00f8rste landene i Europa. Det samme gjelder for USA og storbyer verden over. Det betyr at her p\u00e5 Expedia vil standardene p\u00e5 hotell med samme antall stjerner v\u00e6re etter sammenlignbare kriterier som NHK (Norsk Hotellklassifisering).\n\n2-stjerners hotell i Roma gir litt mer enn en minimumsstandard. Hotell med to stjerner i Italia i Roma er if\u00f8lge NHK *hotell med enkel romstandard hvor minst 50 % av rommene har egen dusj og toalett*. I denne kategorien finner du enkle rom, eget tv, og ofte wi-fi p\u00e5 rommene eller i fellesomr\u00e5der. Service og resepsjon vil ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re tilgjengelig d\u00f8gnet rundt og de fleste vil ikke ha noen restaurant, eller egen frokostservering i selve hotellet.\n\nOvernattingsstedene med to stjerner vi gi deg gode priser og den beliggenhet du beh\u00f8ver om du drar p\u00e5 jobbreise eller for \u00e5 se eller oppleve noe helt spesielt. Det er ogs\u00e5 ofte denne standarden mange s\u00f8ker om de beh\u00f8ver \u00e5 overnatte i n\u00e6rheten av en flyplass for \u00e5 komme p\u00e5 et tidlig fly videre. Disse hotellene vil v\u00e6re sikre, rene og gode steder \u00e5 overnatte mens man konsentrerer seg om hva det n\u00e5 man enn er der for \u00e5 gj\u00f8re.\n\nS\u00f8k etter et 2-stjerners hotell i Roma. Du kan finne overnatting p\u00e5 et billig 2-stjerners hotell i Roma ved \u00e5 f\u00f8lge en av metodene nedenfor.\n\n - Bruk kartet til \u00e5 finne et 2-stjerners hotell i det nabolaget du foretrekker i Roma.\n - Bruk filtrene til \u00e5 vise hoteller i et bestemt omr\u00e5de i Roma. Velg type, kjede eller hotellklasse, fra enkle hoteller (1 stjerne) til luksushoteller (5 stjerner).\n - Angi reisedatoer slik at vi kan vise de beste tilbudene p\u00e5 2-stjerners hotell i Roma for dine datoer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f413a169-1489-4b87-b325-b0061f8f5f35"}
+{"url": "http://entry.haldensk.no/event/1749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:44Z", "text": "# 10mila 2017 29.04.2017\n\n## **10mila i G\u00f6teborg 29-30 april** **2017**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 l\u00f8pe, coach'e eller bare v\u00e6re med v\u00e5rens store orienteringsfest s\u00e5 meld deg p\u00e5 her og n\u00e5\\! Frist er torsdagen 2. mars. P\u00e5meldingen er \u00e5 regne som bindende da vi vil melde p\u00e5 antall lag utfra denne p\u00e5meldingen.\n\n**Reise og losji**\n\nDa det ikke er mer enn 2 timer til G\u00f6teborg blir reise og losjiopplegget litt annerledes enn tidligere og er heller ikke 100% bestemt. Vi vil sannsynligvis baserer oss p\u00e5 privatbiler isteden for storbuss og leiebiler da vi regner med at flere fristes av \u00e5 reise over dagen. Vi vil heller ikke tilby like mange hotell/vandrerhjemnetter for \u00e5 spare en del penger samt at vi har mulighet til \u00e5 bes\u00f8ke G\u00f6teborg ved tidligere tidspunkter. Vi trenger uansett en tilbakemelding fra deg p\u00e5 hva du \u00f8nsker s\u00e5 skal vi lage et best mulig opplegg som kombinerer sportslige og \u00f8konomiske hensyn.\n\nUFO vil informere om sine reise og losjiplaner separat s\u00e5 UFO-l\u00f8perne bes bare melde seg p\u00e5 her s\u00e5nn at vi ser hvem som vil l\u00f8pe og kan melde p\u00e5 lag \n\nFor alle andre (damer/herrer/lagledere og supporters) s\u00e5 ber vi er f\u00f8re opp et av f\u00f8lgende alternativ i kommentarfeltet:\n\n1. 1\\) 1/2-lag damer. Fredag-l\u00f8rdag (sengeplass) \n2. 2\\) 1/2-lag damer. Fredag-s\u00f8ndag (sengeplass)\n3. 3\\) 1/2-lag herrer. L\u00f8rdag-s\u00f8ndag (sengeplass)\n4. 4\\) 1/2-lag herrer. Fredag-s\u00f8ndag (sengeplass)\n5. 5\\) \\>2-lag damer/herrer/suporter.\u00a0 L\u00f8rdag-s\u00f8ndag (plass i losjitelt p\u00e5 samlingsplass)\n6. 6\\) Annet (beskriv\\!) \n\n**Egenandel**\n\n - UFO: Kommer info separat fra UFO om dette\n - Damer/herrelag: Avhengig av opplegg vi lander p\u00e5 men vil bli en lavere egenandel enn tidligere. Mer info kommer. \n - Supporter: Selvkost \n \n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l**\n\nAndreas Johansson (email@example.com/982 19 465)\n\nBj\u00f8rn Axel Gran\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36bb7252-b242-4e95-a03c-02a6c8bfaf0c"}
+{"url": "http://www.bingoguiden.net/bingo-bonus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:40Z", "text": "# Bingo bonus\n\n\n\nHvis du liker en god handel, kan vi anbefale at du innkasserer en **bingo bonus** p\u00e5 nettet. Det har seg nemlig slik at veldig mange bingosider deler ut noe slags bonus til nye og etablerte medlemmer. Den best\u00e5r av noe s\u00e5 forlokkende som helt gratis bingokreditt\\!\n\nDet finnes mange forskjellige former for bingo bonus. De varierer i st\u00f8rrelse fra 10.000 kr til en femtilapp, det finnes forskjellige m\u00e5ter \u00e5 innkassere dem p\u00e5, og alskens vilk\u00e5r for bruk. Det alle har til felles er at de byr p\u00e5 sjansen til \u00e5 spille \u2013 og vinne \u2013 gratis.\n\nLes alt du trenger \u00e5 vite om bingo bonuser her. P\u00e5 v\u00e5r side l\u00e6rer du om hvilke bingohaller som byr p\u00e5 de beste bonusene. Selvsagt forteller vi deg hvordan du drar nytte av tilbudene ogs\u00e5\\!\n\n## De beste bingo bonus p\u00e5 nettet\n\nBingohaller\n\n## Bingo bonusen \u2013 en varm velkomst\n\nDen st\u00f8rste bingo bonusen er forbeholdt nye spillere. Velkomstbonusen utbetales som regel idet et nytt medlem setter inn penger p\u00e5 kontoen for f\u00f8rste gang. En velkomstbonus kan ha en \u00f8vre kroneverdi helt opptil 10.000, som er tilfelle hos **Maria Bingo**. Som regel fungerer den p\u00e5 denne m\u00e5ten:\n\n\u00a0\n\n - Du oppretter konto for f\u00f8rste gang hos en bingoside\n - Du overf\u00f8rer penger til din nye spillekonto\n - Bingosiden setter inn en prosentandel av ditt innskudd p\u00e5 konto\n - Denne prosentandelen er ofte 100 % \u2013 enkelte ganger mer\\!\n - Som regel gjelder en \u00f8vre grense \u2013 som regel mellom 1.000 kr og 10.000 kr\n\n\u00a0\n\nGrunnen til at velkomstbonusene er s\u00e5 store er at de brukes veldig aktivt i bingosiders markedsf\u00f8ring. Du har sikkert merket reklame for 100 % bonuser rundt om p\u00e5 nettet. Konkurransen om kundene er beinhard i denne bransjen, og det kan vi spillere prise oss lykkelige for. En konsekvens er nemlig stadig mer lukrative velkomstbonuser.\n\nBlant selskaper som byr p\u00e5 imponerende velkomstbonuser kan vi, foruten Maria Bingo som vi allerede har nevnt, p\u00e5peke Caliber Bingo og Mamamia Bingo som begge betaler ut velkomstbonuser p\u00e5 100 %.\n\nHos Unibet Bingo f\u00e5r du utbetalt din velkomstbonus p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det som er vanlig. Her vil du motta \u20ac25 hos selskapet s\u00e5 snart du har omsatt for det tilsvarende. Alts\u00e5 bel\u00f8nnes du for \u00e5 bruke penger, ikke bare gj\u00f8re innskudd.\n\nNoe som er veldig attraktivt med denne bonusen er at den ikke belastes med et omsetningskrav. Et omsetningskrav er et vilk\u00e5r som gjelder for de aller fleste bonuser. Det g\u00e5r ut p\u00e5 at du m\u00e5 spille for bonuspengene et visst antall ganger f\u00f8r du kan gj\u00f8re uttak fra kontoen. Kravet er som regel p\u00e5 mellom 20 og 40 ganger bonusens verdi. At Unibet Bingo ikke har et slikt krav for sin velkomstbonus er selvsagt veldig gunstig.\n\n\u00a0\n\n## Innskudds bingo bonusen \u2013 ekstra spillepenger\n\nEn innskuddsbonus er en bonus som er tilgjengelige for alle medlemmer, ikke bare nyrekrutterte spillere. Den fungerer slik at bingosiden utbetaler en viss sum i spillekreditt til din konto n\u00e5r du gj\u00f8r et innskudd.\n\nEnkelte selskaper byr p\u00e5 en slik bonus p\u00e5 enkelte spesielle dager, eller i anledning s\u00e6regne kampanjer. Hos OnlineBingo.eu gj\u00f8r de det ekstra enkelt. Her f\u00e5r alle medlemmer bonus p\u00e5 alle innskudd de gj\u00f8r. F\u00f8lgende vilk\u00e5r gjelder:\n\n\u00a0\n\n - 50 % bonus\n - \u00d8vre grense 500 kr per innskudd\n\n\u00a0\n\nDette vil med andre ord si at hvis du setter inn en tusenlapp, vil du hver gang du gj\u00f8r et innskudd f\u00e5 ytterligere 500 kr \u00e5 spille for \u2013 aldeles gratis. Det sier seg selv at dette er en veldig gunstig form for bonus. Selvsagt er det artig \u00e5 kunne spille for halve innskuddssummen helt gratis\\!\n\n\u00a0\n## Lojalitets bingo bonus \u2013 en velfortjent takk\n\nMens velkomstbonusen har som form\u00e5l \u00e5 tiltrekke seg nye spillere, er lojalitetsbonusen en m\u00e5te \u00e5 holde p\u00e5 sine eksisterende medlemmer. En lojalitetsbonus fungerer p\u00e5 den m\u00e5ten at aktive medlemmer mottar noe slags godbiter som takk for \u00e5 spille hos bingosiden.\n\nDet finnes alskens kreative former for lojalitetsbonuser. Enkelte varter opp med pengepremier, de fleste lokker med gratis spillekreditt, og stadig flere sl\u00e5r ogs\u00e5 i bordet med kjekke gaver som elektroniske dingser eller luksusferier.\n\nBlant bingosidene som byr p\u00e5 lojalitetsbonuser utom det vanlige kan vi s\u00e6rlig trekke frem de f\u00f8lgende:\n\n\u00a0\n\n - **Unibet Bingo** \u2013 hos denne bingohallen bel\u00f8nnes du for hver gang du kj\u00f8per en bingobillett. Etter hvert som du samler lojalitetspoeng stiger ditt personlige lojalitetsmeter. N\u00e5r det n\u00e5r visse niv\u00e5er f\u00e5r du snurre et lykkehjul. P\u00e5 det finner du alskens flotter premier som du kan vinne\\! Dess flere poeng du samler, dess flottere premier kan du vinne p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n - **Maria Bingo** \u2013 her har de ogs\u00e5 et lojalitetsprogram hvor du bel\u00f8nnes med poeng for hver gang du kj\u00f8per bingobrikker. Du stiger i gradene etter hvert som du samler flere og flere poeng. Du kan snurre et lykkehjul, og vinne flotte premier hos Maria Bingo som takk for din lojalitet.\n\n\u00a0\nDet er veldig godt \u00e5 kunne dra nytte av et lojalitetsprogram hvor du bel\u00f8nnes for din spilling. Det vil jo si at du vinner selv om du ikke skulle ha hellet med deg i bingohallen. All den tid du uansett mottar lojalitetspoeng vil du alltid motta en slags bel\u00f8nning n\u00e5r du kj\u00f8per bingobrett hos Unibet Bingo og Maria Bingo\n\n\u00a0\n\n## Andre type bingo bonus\n\nDet finnes i tillegg andre former for bingo bonuser. I det hele tatt deler alle slags bingosider ut alskens godbiter ved alskens anledninger, s\u00e5 bonus er aldri mangelvare.\n\nTo av de mest popul\u00e6re formene for bonus som vi ikke har nevnt enn\u00e5 er som f\u00f8lger:\n\n\u00a0\n\n - Gratis gave\n - Kampanjer\n\n\u00a0\n\nEn gratis gave er en dose med gratis spillepenger som du mottar idet du \u00e5pner en ny konto. Den skiller seg fra velkomstbonusen p\u00e5 det viktige punkt at du ikke trenger \u00e5 sette inn penger for \u00e5 sikre deg en gratis gave. Hos MammaMia Bingo f\u00e5r du 50 kr i gratis gave, mens du hos Caliber Bingo mottar 100 kr. Du kan lese mer om denne formen for bonus her p\u00e5 v\u00e5r side.\n\nKampanjer finnes det mange typer av. De inkluderer turneringer hvor du konkurrerer med andre spillere om noe slags premie og loddtrekninger hvor du kan finne fabelaktige premier. S\u00e6rlig hos MammaMia Bingo avholder de hyppige og underholdende kampanjer av dette slaget.\n\nBingo bonus\n\n5 (100%) 12 Stemmer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9046e58a-238c-4997-8c95-0824e1db379e"}
+{"url": "https://mac1.no/tags/imac", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:30Z", "text": "# imac\n\n## Apple lanserer oppdatert MacBook Pro og iMac\n\nSkrevet av admin, tir, 19/05/2015 - 18:57\n\n\n\nApple har i dag oppdatert 15-tommers MacBook Pro med Retina-skjerm med den nye Force Touch-styreflaten som de f\u00f8rst introduserte i den nye MacBooken (og Apple Watch). Apple lanserte ogs\u00e5 i dag en ny konfigurasjon av 27-tommers iMac med Retina 5K-skjerm med 14,7 millioner piksler, firekjerners prosessorer og AMD-grafikk.\n\n## Apple lanserer ny iMac med Retina 5K-skjerm\n\nSkrevet av admin, tor, 16/10/2014 - 20:00\n\n\n\nMange tvilte p\u00e5 at Apple ville lansere en iMac med Retina-skjerm, men i kveld avduket Apple det som utvilsomt er den r\u00e5este iMac selskapet noensinne har introdusert. Designet er likt forgjengeren, men den 27\" skjermen har if\u00f8lge Apple verdens h\u00f8yeste oppl\u00f8sning med hele 14.7 millioner piksler.\n\n## Apple lanserer billigere iMac\n\nSkrevet av admin, ons, 18/06/2014 - 15:20\n\n\n\nApple lanserte i dag en ny 21,5-tommers iMac med en lavere startpris NOK 9290,- og er dermed Apples billigste iMac. Designmessig er den nye \u00abbillige\u00bb iMacen lik, men den har kun en tokjerners Intel Core i5-prosessor p\u00e5 1,4 GHz og integrert Intel HD 5000-grafikk. Utover dette er den utstyrt med 8 GB minne og harddisk p\u00e5 500 GB.\n\n## iMac tilgjengelig med VESA-veggfeste\n\nSkrevet av admin, fre, 15/03/2013 - 08:56\n\nTidligere har vi skrevet om den nye iMacens manglende VESA-feste og hvordan dette gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 henge iMacen p\u00e5 veggen.\n\nApple har n\u00e5 h\u00f8rt p\u00e5 tilbakemeldingene og denne uken dukket muligheten for \u00e5 velge VESA-feste fremfor for fot opp i Apple Store.\n\n## En penn til din iMac\n\nSkrevet av admin, fre, 04/01/2013 - 12:14\n\n\n\nSteve Jobs uttalte en gang \u00abIf you see a stylus, they blew it\u00bb n\u00e5r han snakket om konkurrentene til Apples iPhone, men hva med en stylus p\u00e5 en iMac? Et nytt kickstarter-prosjekt utvikler akkurat dette.\n\n## Ingen VESA-mount p\u00e5 ny iMac\n\nSkrevet av admin, fre, 21/12/2012 - 16:09\n\nDet har lenge v\u00e6rt popul\u00e6rt \u00e5 feste iMacer til veggen med Apples egen VESA-feste for iMac, men det er det n\u00e5 slutt p\u00e5 - i hvert fall midlertidig.\n\nDe nye tynne iMacene fra Apple st\u00f8ttes nemlig ikke av Apples VESA-feste og det finnes dermed ikke noen enkel m\u00e5te \u00e5 henge dagens iMac opp p\u00e5 veggen.\n\n## OCDock - den perfekte iPhone-dock for iMac?\n\nSkrevet av admin, ons, 05/12/2012 - 15:48\n\n\n\nHvis du har en iMac, en iPhone og liker et veldig ryddig skrivebord, s\u00e5 er kanskje denne nye Kickstarter docken noe for deg. OCDock er en aluminiums dock som du setter p\u00e5 iMacens fot. En ny og tynn USB-kabel g\u00e5r under foten til iMacen og sikrer et \u00abkabelfritt\u00bb skrivebord.\n\n## Noen nye iMacer er satt sammen i USA\n\nSkrevet av admin, man, 03/12/2012 - 10:48\n\n\n\nApples produksjon i Kina har v\u00e6rt mye omtalt og diskutert og i lys av dette er det ganske interessant at flere har f\u00e5tt den nye iMacen med p\u00e5skriften \u00abAssembled in USA\u00bb fremfor \u00abMade in China\u00bb. Dette har f\u00e5tt mange til \u00e5 spekulere i om Apple har flyttet produksjon til USA?\n\n## Apples nye iMac i salg p\u00e5 fredag\n\nSkrevet av admin, tir, 27/11/2012 - 16:32\n\nApple kunngjorde i dag i en pressemelding at den nye iMac-modellen blir tilgjengelig p\u00e5 fredag 30. november. Dessverre gjelder dette kun 21.5\"-modellen og de som \u00f8nsker seg en tynn iMac 27\" m\u00e5 vente til desember.\n\nVed lanseringen av den nye iMacen annonserte Apple at 21.5\" ville leveres i november og 27\" i desember og dette bekreftet Apple i dag at fortsatt stemmer. En rekke rykter om forsinkelser har nemlig florert.\n\n## Endelig en ny og tynnere iMac\n\n\n\nDet har g\u00e5tt uvanlig lang tid mellom de nye iMac-modellene, men i kveld kunne Apple endelig presentere en ny og tynn iMac-modell. Schiller fortalte at etter mye arbeid har de f\u00e5tt til \u00e5 redusere komponentene i maskinen til det punktet at maskinen er kun 5 millimeter p\u00e5 det tynneste.\n\n## Apple forlenger garantiprogram for iMac\nHar du en iMac kj\u00f8pt mellom oktober 2009 og juli 2011 med en 1TB harddisk fra Seagate s\u00e5 er kanskje din iMac omfattet av et utvidet garantiprogram fra Apple.\n\nApple og Seagate har nemlig funnet ut at en del av 1TB harddisken i disse iMacene har en kritisk feil og harddiskene erstattes kostnadsfritt. Tidligere gjaldt dette kun iMacer solgt melllom mai og juli 2011, men dette er n\u00e5 utvidet til \u00e5 gjelde iMacer helt tilbake til 2009.\n\n## Hev iMacen med HiRise\n\nSkrevet av admin, ons, 26/09/2012 - 16:43\n\n\n\nTwelvesouth er et av de selskapene vi liker best n\u00e5r det kommer til ekstrautstyr til Macen. De produserer en rekke smarte saker i god kvalitet og materialer som passer godt til Apple sine produkter. N\u00e5 har de lansert et produkt som lover \u00e5 gj\u00f8re det enkelt \u00e5 holde pulten ryddig samtidig som du f\u00e5r hevet din iMac eller Cinema/Thunderbolt Display.\n\n## iMac + iPad = sant med HoverBar\n\nSkrevet av admin, man, 30/04/2012 - 13:00\n\n\n\nDet finnes et sv\u00e6rt stort utvalg av ekstrautstyr til v\u00e5re Macer, men et av mine favorittselskaper er utvilsomt Twelvesouth. De lager utelukkende produkter til Apple-produkter og har opp gjennom \u00e5rene introdusert oss for mange spennende produkter. HoverBar gj\u00f8r kombinasjonen iMac + iPad mer morsom.\n\n - Les mer\n\n## Hva med en iMac Touch?\n\nSkrevet av admin, ons, 25/04/2012 - 22:20\n\nApple s\u00f8kte for et par \u00e5r siden patent p\u00e5 en iMac med touchskjerm og bevegelig fot. Denne iMacen har vi ikke sett noe til, men den norske motion grafikk og 3D animasjons-studenten Joakim Ulseth har latt seg inspirere og laget en konseptvideo som viser hvordan dette kunne ha sett ut.\n\n## OWC med oppgraderingspakke til iMac\n\nSkrevet av admin, ons, 11/04/2012 - 15:56\n\nFor $44.99 f\u00e5r du alt du trenger (minus SSD) for \u00e5 legge til en ekstra SSD til din iMac fra 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa49883d-25c3-4322-afc0-f402c7b9e65f"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Ny-kontakt-med-russiske-fly-141791b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:50Z", "text": "# Ny kontakt med russiske fly\n\nNatt til tirsdag ble nok en gang norske jagerfly sendt ut for \u00e5 identifisere russiske bombefly langs kysten av Norge.\n\nNTB\n 16. okt. 2007 14:44, oppdatert 14:52 \n\nDe to ukjente flyene kom flygende vestover langs norskekysten, men var aldri innenfor norsk luftrom. Luftforsvarets stasjon S\u00f8rreisa (CRC S\u00f8rreisa), som driver overv\u00e5king av luftrommet, valgte \u00e5 be NATOs jagerflyberedskap i Bod\u00f8 om \u00e5 fastsl\u00e5 hva slags fly det var snakk om.\n\nTo norske F16-fly tok av og identifiserte de russiske flyene som TU-160, eller Blackjack, som er NATOs betegnelse. Bombeflyene ble if\u00f8lge CRC S\u00f8rreisa introdusert i det sovjetiske forsvaret i 1987. Det er det tyngste kampflyet som noensinne er bygget.\n\nVed NATOs Luftoperasjonssenter p\u00e5 Reitan f\u00e5r NTB opplyst at det sv\u00e6rt sjelden er snakk om avskj\u00e6ring for \u00e5 f\u00e5 flyene til \u00e5 endre kurs. Jagerflyene utf\u00f8rer isteden identifisering av ukjent trafikk i n\u00e6rheten av norsk luftrom og innenfor et n\u00e6rmere bestemt omr\u00e5de. Kontrollen har til hensikt \u00e5 fastsl\u00e5 flytypen og \u00e5 markere kontroll over spesielt den fremmede milit\u00e6re flytrafikken i de norske n\u00e6romr\u00e5dene.\n\nDet er dessuten viktig for det norske luftforsvaret \u00e5 framst\u00e5 som forutsigbare og vise at det er normalt at jagerfly blir satt p\u00e5 vingene n\u00e5r ukjente fly n\u00e6rmer seg norsk luftrom, noe som har skjedd en rekke ganger i \u00e5r.\n\nEtter at bombeflyene var identifisert fulgte de norske F16-flyene etter de russiske maskinene et stykke s\u00f8rover, men returnerte til Bod\u00f8 etter 45 minutter. Bombeflyene fortsatte vestover til nord av Storbritannia der de ble m\u00f8tt av den britiske jagerflyberedskapen\n\n\n\nJAGERFLY: To norske F16-fly m\u00e5tte natt til tirsdag nok en gang p\u00e5 vingene for \u00e5 identifisere russiske fly langs norskekysten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c585dc2-bc20-4486-9a0c-cd0ecf08a2fa"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/musikk/crazy-cryin-blues-hilde-beate-lia-9788293039570", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:08Z", "text": "| ------------- | -------------------------------------------- |\n| Forfatter: | Hilde Beate Lia |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 263 |\n| Illustrat\u00f8r: | Lia, Hilde Beate og Lerstang, Kristoffer Lia |\n| Forlag: | Falck Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788293039570 |\n| Kategori: | Musikk |\n\n##### Omtale Crazy cryin' blues\n\n Hilde Beate Lia (f.1951), er cand. Phil. i engelsk og arbeider som lektor i ungdomsskolen p\u00e5 Notodden. \nHun har ogs\u00e5 i flere \u00e5r undervist p\u00e5 H\u00f8gskolen i Telemark. Lia har tidligere gitt ut l\u00e6reverk i engelsk for ungdomstrinnet (Aschehoug 2006-2008). \n \nIdeen til denne boka oppsto da Lia studerte amerikansk kvinnehistorie og gjennom sitt arbeid oppdaget at de f\u00f8rste blueskvinnene var de dominerrende innenfor sjangeren. De var selvstendige og uavhengige i en tid hvor diskriminering av den svarte befolkningen var vanlig. Deres bluestekster hadde stor betydning som inspirasjon for andre svarte kvinner. I ettertid har hun gjennom omfattende studier fordypet seg i blueshistorien, slik den har fortonet seg for kvinnelige artister. Hennes engasjement p\u00e5 vegne av de kvinnelige bluesartistene er tidligere eksponert i foredrag, blant annet under Notodden Bluesfestival. \n \nLia er f\u00f8dt og oppvokst i bluesbyen Notodden og har fulgt Notodden Bluesfestival fra begynnelsen av. I arbeidet med boka foretok hun en reise til USA p\u00e5 jakt etter bluesens kvinner og personer som stod dem n\u00e6r. Hun har opps\u00f8kt kildene, opplevd bluesmilj\u00f8ene slik de er i dag og s\u00f8kt i gale arkiver for \u00e5 l\u00e6re seg mest mulig om flest mulig av de som i dag kalles kvinnelige bluespionerer. Norsk blues er ogs\u00e5 med. Det mest sentrale norske blueskvinnene er omtalt i boka. \n \nCrazy Cryin' Blues - Tett p\u00e5 bluesens kvinner retter seg ikke bare mot musikkelskende lesere. Like mye skildrer boka artistenes levevilk\u00e5r, det samfunnet de levde i og deres formidling av glede, sorg, smerte og savn gjennom tekst og musikk.\n\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccaa8762-6af2-47ca-b9d4-e5a4bed72a5e"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/hillary-clinton-leder-foran-senatsvalget-1.575742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00060-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:03Z", "text": "# Hillary Clinton leder foran senatsvalget\n\nUSAs f\u00f8rstedame, Hillary Clinton, har st\u00f8tte fra over 50 prosent av velgerne i sin kamp for \u00e5 bli delstaten New Yorks representant i Senatet.\n\n Oppdatert 27.09.2000, kl. 23.41\nClintons motkandidat, Rick Lazio, har st\u00f8tte fra 43 prosent av velgerne, viser en meningsm\u00e5ling som ble publisert i dag.\n\nSiden forrige meningsm\u00e5ling har Clinton \u00f8kt sin ledelse med to prosentpoeng.\n\nDe to kandidatene m\u00f8tes i en tv-debatt 8. oktober.\n\n Publisert 27.09.2000, kl. 23.32\n\n### Presidentvalget i USA 2000\n\n\n\n\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\nDelar av den amerikanske storbyen og gamblinghovudstaden Las Vegas er sperra av etter at ein v\u00e6pna mann barrikaderte seg inne i ein buss. Ein person er skoten og drepen.\n\nAv Bent Tandstad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cc4350f-38be-49c8-aacc-c05218fe9e22"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/832140-kosete+og+varm%2C+sexlyst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:37Z", "text": "# kosete og varm, sexlyst\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! fr. 2 nov. 2012 13:10 \n\nHei dere. Sitter \u00e5 tenker litt over hva jeg har opplevd siden jeg ble singel og igjen kastet meg ut i jakten p\u00e5 kj\u00e6rligheten. \nDe damene jeg har m\u00f8tt har i f\u00f8lge sukker h\u00f8y match med meg p\u00e5 kosete og varm, og sexlyst. Og det stemmer ogs\u00e5 irl :). Om noen lurer s\u00e5 er den veldig stor :) \nDet som undrer meg er at alle de jeg har m\u00f8tt og f\u00e5tt veldig god kontakt med som matcher meg her har savnet akkurat dette i deres tidligere seri\u00f8se forhold. Dette gjelder ogs\u00e5 mitt forhold. S\u00e5 betyr det da at dette faktisk er grunnen til at forholdet gikk i dass? \nDet kunne jo tenkes at man har v\u00e6rt i et forhold med masse kos og varme og masse bra sex, men at det kun er helt andre ting som ikke funker. Interesser, felles verdier etc. Kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 m\u00f8te \u00e5 date en dame som har hatt det veldig bra p\u00e5 disse punktene. For det blir det samme hver gang jeg m\u00f8ter noen. De skj\u00f8nner ikke at det finnes en mann som meg som har s\u00e5 m\u00e5 \u00e5 gi p\u00e5 det omr\u00e5det de har savnet s\u00e5 veldig. Finne du??? :) Og det blir nesten for mye for damene. :) S\u00e5 tanken sl\u00e5r meg at at damer som ville satt h\u00f8yt p\u00e5 disse to punktene og har opplevd \u00e5 ha det bra p\u00e5 disse punktenen, ja hun er nok fremdeles sammen med sin mann. :) \nHar du m\u00f8tt noen du har h\u00f8y match med p\u00e5 kosete og varm, som ikke har sagt til deg at dette dette har de savnet i livet sitt. :)\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! fr. 2 nov. 2012 13:12 \n\nrettelse: finne du??? til Finnes du???\n\nSkjult ID med pseudonym joy fr. 2 nov. 2012 13:16 \n\nJeg savner det i hvert fall n\u00e5. :-) \nMen savnet ingenting p\u00e5 dette omr\u00e5det i mitt ekteskap. Dette var med andre ord ikke grunnen til at vi skilte lag.\n\nSkjult ID fr. 2 nov. 2012 13:20 \n\nMan kan matche h\u00f8yt p\u00e5 sex, @stuk\\! men ikke p\u00e5 andre vitige omr\u00e5der og da kommer matchen til kort uansett. \nSamme hvis man matcher bra p\u00e5 alt annet men sex uteble pga. d\u00e5rig match... \nS\u00e5... det m\u00e5 flere gode matcher til for at det skal fungere p\u00e5 sikt, tror n\u00e5 jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym Mia fr. 2 nov. 2012 13:22 \n\n:-\\*\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! fr. 2 nov. 2012 13:40 \n\n(Skjult ID ) - fr. 2 nov. 13:20, sexen er ikke det viktigste her, men de to henger jo sammen. S\u00e5 tok det med. \nTil alle deres som har satt middels p\u00e5 disse to, ja da regner jeg ikke med at du m\u00f8ter en som tenker wow\\!\\! haha. \n@Joy, sp\u00f8rsm\u00e5let var ikke bare om du har opplevd dette som bra i tidligere forhold, men hvordan den nye du m\u00f8ter opplever dette? For jeg f\u00e5r bare \"finnes du\\!\\!\\!\\!\" hver gang. Skj\u00f8nner ikke dette jeg. Greit at jeg ikke har hatt det mere enn bare helt greit. Og jeg tenker mest p\u00e5 kosete og varm. Mye n\u00e6rhet i hverdagen. Leie hender, sitte inntil hverandre i sofan, St\u00e5 i midt i stua og kysse litt bare fordi vi har lyst, barna sover jo :) Klaske dama p\u00e5 baken n\u00e5r hun lager mat. Snike til seg en klem i matbutikken. Ta en kjappis n\u00e5 og da. Eller bruke 3timer en kveld. Eller hele nattan... S\u00e5nn er jeg. Hele tiden. Kult \u00e5 m\u00f8te noen som tenker at dette er en selvf\u00f8lge og ikke hvor det har v\u00e6rt en savn. Alts\u00e5 de som er som meg. Litt feil av meg \u00e5 skrive dette siden jeg selv ikke har hatt det optimalt i mitt seri\u00f8se forhold. N\u00e5 vet jeg at det finnes damer som meg der ute, men fremdeles m\u00f8ter jeg bare damer som ikke har m\u00f8tt en som meg f\u00f8r de m\u00f8ter meg. :p\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! fr. 2 nov. 2012 13:40 \n\n@Mia :-\\*\n\nSkjult ID med pseudonym svannix fr. 2 nov. 2012 13:53 \n\nJeg har hatt det slik i et tidligere forhold, og jeg er s\u00e5nn selv. Men tror det avhenger litt av jenta ogs\u00e5. Hun m\u00e5 ogs\u00e5 ta litt initiativ. Kan jo ikke forvente at gutten gj\u00f8r alt :P Min forrige eks var ikke slik, men han ble som regel positivt overrasket og glad for litt ekstra kos og oppmerksomhet p\u00e5 den m\u00e5ten som du beskriver. :)\n\nSkjult ID med pseudonym joy fr. 2 nov. 2012 14:13 \n\nstuck\\!; Hvordan kan jeg vite, jeg har jo ikke m\u00f8tt noen ny mann. Det er nettopp derfor jeg er her inne. ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Miniblomst fr. 2 nov. 2012 19:51 \n\n@stuck\\! \nS\u00e5nn var min eks gjennom 5 \u00e5r,s\u00e5 og si s\u00e5 har jeg opplevd \u00e5 v\u00e6re sammen med en mann som elsker kos,varme og masse sex. Kan vel innr\u00f8mme at jeg savner det veldig. Siden jeg ble s\u00e5nn skjemmes bort av han. Men det var ikke sexen eller kosen som var gale,noe helt annet. \n \nOg de som jeg har date eller hatt lengre date periode med......de er absolutt ikke s\u00e5nn. Mens jeg er kosete og h\u00f8y sex lyst.....m\u00e5 ta p\u00e5 mannen ofte...veldig ofte. S\u00e5 jeg h\u00e5per at jeg treffer p\u00e5 den riktige for meg en dag. \nMen n\u00e5 er det helg folkens :D \n \nI m\u00e5rr\u00e5 blir det gudd\\! blir date med nordlendingen.....s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5........om en uke blir det date med en skj\u00f8nnas vestlending :D \n \nGleder meg,f\u00f8ler jeg er i en godteri butikk :D\n\nSkjult ID med pseudonym Mia fr. 2 nov. 2012 20:29 \n\nV\u00e5kne om natta og har lyst. snike seg ut av senga og lage en deilig frokost til sin kj\u00e6re. Fotfl\u00f8rten under middagsbordet, en liten hverdagsgave, pusking i nakken, blikk, en liten bl\u00e5tur. Ett glass r\u00f8dvin i armkroken. En klem eller ti. Kissing i yttergangen. Masse kos n\u00e5r mulighet er der. Alle disse \u00f8yeblikkene hvor man deler n\u00e6rheten i l\u00f8pet av dagen, eller stjeler seg litt ;) Joda Stuck,det er en selvf\u00f8lge. Jeg vil leve i ett n\u00e6rt forhold,ed en som ser og tar disse \u00f8yeblikkene. Ett forhold der man omtrent ikke har tid \u00e5 leve sammen, ja da kan man liks\u00e5greit v\u00e6re singel. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Lacarus fr. 2 nov. 2012 23:18 \n\n@Mia :-?\n\nSkjult ID med pseudonym R\u00e5 fr. 2 nov. 2012 23:23 \n\nFlott dr\u00f8mm Mia :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Mia l\u00f8. 3 nov. 2012 01:32 \n\n@Lacarus :-? \n \n@R\u00e5....ja er det bare en dr\u00f8m tro....;-)\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! l\u00f8. 3 nov. 2012 14:55 \n\n@R\u00e5, det er i s\u00e5fall bare en dr\u00f8m fordi Mia ikke har funnet en som meg. :) \nog Mia, pusking i nakken skal bli. Beste jeg vet :) \n \n@Miniblomst, s\u00e5 da regner jeg med du legger stor vekt p\u00e5 kosete og varm n\u00e5r du s\u00f8ker etter en mann.? Eller kanskje du b\u00f8r legge vekt p\u00e5 noe annet siden forholdet ikke gikk i dass pga mangel p\u00e5 nettopp dette? \nJeg tenker s\u00e5nn jeg. Har vi ikke dette til felles, men masse felles interesser, verdier etc, ja da kan er vi igrunn bare venner i mitt syn. S\u00e5 hva velger du i jakten p\u00e5 en partner, om du ikke finner en som matcher p\u00e5 begge ting. \nFortsetter du bare \u00e5 lete videre? Selvf\u00f8lgelig \u00f8nsker jeg \u00e5 finne en som matcher bra p\u00e5 interesser ogs\u00e5, men ofte er det enten eller. Eller bare midt p\u00e5 treet bra p\u00e5 alt. \n \nS\u00e5 hva ville du lagt mest vekt p\u00e5? Du m\u00f8ter en som du digger \u00e5 gj\u00f8re ting med,for dere liker de sammen tingene. Dere har ogs\u00e5 felles humor, men det er et problem. Dere er ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 matche p\u00e5 sex og sexlyst. Han/hun liker ikke \u00e5 kose like mye som deg. Han/hun liker \u00e5 sitte i sin egen stol \u00e5 se p\u00e5 tv. Han/hun kysser deg neste aldr eller aldri p\u00e5 offentlige steder. Det skjer aldri at han/hun bare tar tak i deg p\u00e5 stuegulvet for \u00e5 bare holde godt rundt deg. Bare kjenne p\u00e5 at det er dere to. \nFor oss som er veldig kosete av oss er dette ting gir oss den hverdagsromansen vi s\u00f8ker etter. \n \nN\u00e5r man blir eldre s\u00e5 er det kanskje mye viktigere med felles interesser? Ser p\u00e5 mine foreldre, de har sv\u00e6r lite til felles og dette er et problem i dag, n\u00e5r andre ting ikke lenger er som f\u00f8r. hehe.\n\nSkjult ID med pseudonym lily78 l\u00f8. 3 nov. 2012 15:54 \n\nJeg hadde det ikke slik i mitt siste langvarige forhold, men jeg har ikke gitt opp \u00e5 treffe en mann som er s\u00e5 kosete og varm som du beskriver. Jeg trenger n\u00e6rhet, masse n\u00e6rhet. Og ja, jeg gir mye tilbake :)\n\nSkjult ID med pseudonym Mia l\u00f8. 3 nov. 2012 16:39 \n\nMin erfaring er iallefall, at det nytter ikke \u00e5 ha felles interesser, tur, kino, idrett, om ikke den fysiske delen er ogs\u00e5 tilstede p\u00e5 likt niv\u00e5. Det blir ett evig mas \u00e5 \u00f8nske n\u00e6rhet, og sjelden f\u00e5r gjengjeld, mens partner synes det er slittsomt og trekker seg unna fordi behovene er s\u00e5 ulik. S\u00e5 synes det er enklere \u00e5 forholde seg til ulike fritidsintr enn ulike fysiske \u00f8nsker. Og det tross alt bedre \u00e5 v\u00e6re uengasjert p\u00e5 fotballtribunen enn i senga ;) Dessuten skal jeg nok klare \u00e5 snike meg til litt kos under fotballkampen :P\n\nSkjult ID med pseudonym Jeno l\u00f8. 3 nov. 2012 17:45 \n\nI min profil st\u00e5r det at han m\u00e5 regne med mye kos, og en kj\u00e6rlig oppmerksomhet i hverdagen er et must. \n \nJeg har ikke m\u00f8tt mange menn som er veldig opptatt av mye kos, men h\u00e5per p\u00e5 at en kosete og kj\u00e6rlig mann dukker opp om ikke s\u00e5 altfor lenge.\n\nSkjult ID med pseudonym camo l\u00f8. 3 nov. 2012 18:03 \n\nNei, dette ble kleint. Mannfolk som snakker om kos og kj\u00e6rtegn osv blir litt kozemozeoverdoze er ikke for meg, t\u00f8fler er for f\u00f8ttene...\n\nSkjult ID med pseudonym Mr l\u00f8. 3 nov. 2012 18:12 \n\ncamo, s\u00e5nn skal det l\u00e5te. Liker kvinner som nyter overraskelser,br\u00e5tt og uventet.. smack smack.. smask\n\nSkjult ID med pseudonym Mia l\u00f8. 3 nov. 2012 19:04 \n\n@Mr: okei jeg kan skifte dialekt, bruke andre ord og beskrivelser, men valgte den snille stilen,.f\u00e5r \u00e5 slippe \u00e5 bli satt i arresttr\u00e5den min....\n\nSkjult ID med pseudonym Mr l\u00f8. 3 nov. 2012 19:17 \n\nMuch better Mia, kom hit skal vi ta en test. kler deg mye bedre en litt nytende naugty-style enn i et forhold av to halvv\u00e5kne lam eller.??\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry l\u00f8. 3 nov. 2012 19:27 \n\nJeg lurer p\u00e5 hvor gode statistikker Mr har i f\u00e5 napp og faktiske resultater hos forumkvinnene :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Mr l\u00f8. 3 nov. 2012 19:46 \n\nFurum kontra IRL last 12 mnd ?? som selv Mia ville sagt, Secret..Silence.\n\nSkjult ID med pseudonym Mia l\u00f8. 3 nov. 2012 20:02 \n\n@Mr: oh yeji...skal bare sleng av m\u00e6 Lowrypuspelsen som heng rundt halsen \u00e5 klynke....:):)\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry l\u00f8. 3 nov. 2012 20:10 \n\n@Missing in action, synd, det kunne ha blitt en flott trekant :-) \n \n... hehe, endelig kvitt henne, p\u00e5 tide... :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Mr l\u00f8. 3 nov. 2012 20:10 \n\nNice, kast p\u00e5 deg litt sm\u00e5frekt antrekk n\u00e5 s\u00e5. Vil ha deg over snittet spennede og nytende Mia, det kler deg. \n(Vokse veldig ikveld Mia..vet du men )\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry l\u00f8. 3 nov. 2012 20:11 \n\nArgh, forum fjernet alle de tomme linjene f\u00f8r siste linje\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Mia s\u00f8. 4 nov. 2012 00:17 \n\nLowry, slutt \u00e5 heng p\u00e5 r\u00e6va mi. Ja det hadde v\u00e6rt deilig med en treer ja, du treng \u00e5 trimmes pus, s\u00e5 du blir kvitt forkj\u00f8lelsen din....;) \n \nMr. Sexy... t\u00e6nk ju. Alt for deg...;)\n\nSkjult ID med pseudonym Mr s\u00f8. 4 nov. 2012 05:37 \n\nBiter Mia bestemt over hele..nice der du nyter hengivent Mia,, det her m\u00e5 gj\u00f8res ofte..deilig \u00e5 merke deg nyte.. \nKom da.. kom...nice..puuh.2 timers pause og p\u00e5n igjen...Duuh Mia alts\u00e5..\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! s\u00f8. 4 nov. 2012 13:45 \n\nMia, Lowry og Mr??? Mia og Lowry har en egen tr\u00e5d :p, bruk den :p\n\n\n@Mr \nSecret..Silence, stillhet, ja det er nok ikke s\u00e5 mye \u00e5 snakke om, og sikkert hemmeligstemplet. \nIkke akkurat noe fristende jaktmarker \u00e5 jakte i.\n\nH\u00e5per du iallefall finner et \"friskmeldt legeme\" p\u00e5 forum da Lowry. Deg selv ??\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry s\u00f8. 4 nov. 2012 14:33 \n\n@syk, ja, selvf\u00f8lgelig :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kunden s\u00f8. 4 nov. 2012 14:42 \n\nLowry, og hvem stod for friskmeldingen ? Minner mistenkelig om selgeren som taksterte sitt maleri p\u00e5 egenh\u00e5nd . \n \nTaksten ble ikke helt etter boken for \u00e5 si det s\u00e5nn ;-))\n\nSkjult ID med pseudonym Klementin s\u00f8. 4 nov. 2012 14:44 \n\nHva har kosete og varm med sexlyst \u00e5 gj\u00f8re egentlig? Jeg er kosete og varm, men har lav sexlyst, mens mange av eksene mine har hatt h\u00f8y sexlyst, men v\u00e6rt lite kosete.\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry s\u00f8. 4 nov. 2012 15:05 \n\n@Kunden, jeg ser at den er der, og skal ta ytterligere en funksjonstest idag. \nFunksjonstest fra annen part var i forrige m\u00e5ned, og leter etter funksjonstestere for denne m\u00e5neden ogs\u00e5.\n\nSkjult ID ma. 5 nov. 2012 10:11 \n\nKjenner meg veldig igjen i det du beskriver TS, flere av de jeg har m\u00f8tt er slikt de ogs\u00e5, og har g\u00e5tt fra sine forhold pga de ikke ble tilfredsstilt. \n \nSom er greit nok for det er jo alltid godt \u00e5 h\u00f8re \"det er den beste sexen jeg har hatt\", bare trist at de ikke f\u00e5r oppleve det hver dag\\! :P\n\nSkjult ID med pseudonym bat ma. 5 nov. 2012 10:36 \n\nKommunikasjonsproblem? \n \nDe bare g\u00e5r med masse fantasier og lyster, men klarer ikke \u00e5 kommunisere dem ovenfor partneren. \nFantasier som fint kunne v\u00e6rt praktisert, hadde de snakket sammen og funnet ut at fantasiene var sammenfallende. \n(Jfr andre tr\u00e5den) \n \nOg ender bare kvelden med en vanlig inn-ut-inn-ut flattliggende misjon\u00e6r istedet for noe mer eventyrlig. \n \nEvt er dette generelle problemer med \u00e5 kommunisere behov ovenfor partneren.\n\nSkjult ID med pseudonym storlav ma. 5 nov. 2012 12:59 \n\nEnig i det bat kommer med, kommunikasjon er utrolig viktg for \u00e5 kunne leve ut sine fantasier. Har man et godt og trygt forhold med sin partner s\u00e5 ser jeg ingen grunn til \u00e5 ikke kunne gj\u00f8re slike ting\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym Mia ti. 6 nov. 2012 07:15 \n\nD\u00e5rlig kommunikasjon er nok drepen p\u00e5 mange forhold, uten tvil. Og synd at kommunikasjon skal v\u00e6re s\u00e5 vanskelig, n\u00e5r det egentlig er veldig enkelt \u00e5 utf\u00f8re.\n\nSkjult ID med pseudonym Miniblomst ti. 6 nov. 2012 08:08 \n\nEnig med bat ja,kommunikasjon om sex og andre ting i forhold m\u00e5 funke. Jeg ende selv med eksen p\u00e5grunn av d\u00e5rlig kommunikasjon,og jeg har l\u00e6rt at det \u00e5 holder ting inne er ikke bra. \nS\u00e6rlig \u00e5 forteller om sine lyster og fantasi til den en er glad i,sex er som lim i forholdet.\n\nSkjult ID med pseudonym storlav ti. 6 nov. 2012 11:27 \n\nkunne ikke sagt det bedre selv Miniblomst, for meg s\u00e5 er sex limet i forholdet, men for at det limet skal faktisk v\u00e6re bra s\u00e5 m\u00e5 man kommunisere :)\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! ti. 6 nov. 2012 11:44 \n\nmitt problem, om det er et problem, er at jeg n\u00e5 er blitt ekstremt \u00e5pen. Og det oppleves for noen som veldig spennede og andre litt skremmende. De som synes det er spennede merker jeg at ogs\u00e5 slapper av veldig fort i mitt selskap. De trenger ikke lure p\u00e5 noe. For jeg er \u00e5pen om alt. Jeg sliter med \u00e5 ha en mellomting. Jeg m\u00e5 finne ut av alt p\u00e5 en gang. P\u00e5 alle omr\u00e5der. Sikkert litt angst for \u00e5 finne ut etter 5m\u00e5neder at her burde vi pratet sammen tidlig. For dette g\u00e5r jo ikke. S\u00e5nn i forhold til sex vet jeg ikke om jeg takler \u00e5 igjen v\u00e6re i et forhold med en dame som ikke kan f\u00e5 orgasme. Dette satt en stor demper p\u00e5 sexlivet til meg og min tidligere eks. Det ble bare med \u00e5 legge seg ned og bli ferdig. Jeg har n\u00e5 bare m\u00f8tt kvinner som er veldig orgasmiske. haha\\! Damer som liker at vi bruker tid. At jeg kan sende henne til himmels... :p Jeg vil oppleve dettet i mitt nye forhold jeg, og er vel litt redd for \u00e5 g\u00e5 inn med en som sliter her. Er det feil av meg \u00e5 tenke det? Ja det er vel det... \nfor kanskje jeg er mannes som f\u00e5r henne til \u00e5 slappe helt av og s\u00e5 bare skjer det for henne ogs\u00e5. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Mia ti. 6 nov. 2012 11:53 \n\n@ Stuck, er det ikke greit \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen om ting, da vet man jo \u00e5 sette ord p\u00e5 hva man f\u00f8ler og vil. Samtidig m\u00e5 jo det v\u00e6re kjekt for den som har en slik partner \u00e5 slippe \u00e5 lurer p\u00e5 ting, vist alt dette g\u00e5r begge veiene, kan det gi rom for mye lykke og glede. Det m\u00e5 v\u00e6re utrolig godt\\! \nKan da ikke v\u00e6re g\u00e6lli og ha noen \u00f8nsker for sin fremtidige partner, handler bare om felles nytelse og nytelse av hverandre....positiv tanke ;)\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! ti. 6 nov. 2012 11:54 \n\nog vi vet jo at sex ligger mye i hodet p\u00e5 damene s\u00e5 da er det jo fint om man kan bruke litt tid p\u00e5 henne. Settet i gang fantasien hennes :) Noe ganger er det rett p\u00e5 sak som skal til, men da har noe p\u00e5 forh\u00e5nd satt i gang det hele og man klarer bare ikke \u00e5 vente. Kj\u00f8r p\u00e5\\!\\! da er jo jobben gjort p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette har man ikke altid muighet til i en travel hverdag s\u00e5 n\u00e5 man f\u00f8rst f\u00e5r tid, finner tid. Ja da m\u00e5 man kanskje starte uten at hun er spesiellt opphisset p\u00e5 forh\u00e5nd. Varme henne opp litt f\u00f8rst. Mannen trenger jo 1minutt da. haha\\! \neller tar jeg helt feil?? Og dette funker jo d\u00e5rlg om dama bare tenker p\u00e5 husarbeid n\u00e5r hun ligger der :p Da blir det ikke noe bra :p\n\nSkjult ID med pseudonym Mia ti. 6 nov. 2012 12:49 \n\n@ Stuck, hmmm trenge maks ett minutt, klarer utmerket godt \u00e5 sette fantasien i gang selv,...men klart en sms eller en pust forbi \u00f8reflippen hjelper veldig p\u00e5..;) \nKort eller lang action, er like kjekt, hvert til sitt form\u00e5l... \nMen tror det et stor variasjon ute blant begge kj\u00f8nn, kanskje mest hos damene, selv om det et sjelden det pr\u00f8ves ut herfra... \nHusarb....hjelpes, det puttes ikke inn i hodet\\!\n\nSkjult ID med pseudonym stuck\\! ti. 6 nov. 2012 13:11 \n\n@mia, trust me.... husarbeid er veldig \u00f8deleggende. Og kanskje mest for sm\u00e5barnsforeldre. hehe. jaja \njeg bare kaster ut noen tanker jeg n\u00e5. Jeg vet bare det jeg har opplevd. Damer som bare vil ha masse kj\u00e6rlighet takler ikke noe som helst som hinter til sex tenker jeg. Da er man bare ute etter sex. Ikke kj\u00e6rlighet. Skal ikke v\u00e6re lett. :p\n\nSkjult ID med pseudonym storlav ti. 6 nov. 2012 13:13 \n\nIngenting galt i \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen, men viktig \u00e5 l\u00e6re seg timing. Noen ting er det ikke noe vits \u00e5 snakke om tidlig, mens andre er mer viktige. Men igjen s\u00e5 avhenger det av person til person, derfor noen liker det og andre ikke. \n \nTil det med orgasme, litt vanskelig for meg for jeg har nok v\u00e6rt \"heldig\" der og bare hatt sex med \"orgasmiske\" jenter, en greide tom \u00e5 spurte. Men det er litt b\u00e5de deg og henne, jenter er veldig mentale n\u00e5r det gjelder det der har jeg h\u00f8rt, og hvis du ogs\u00e5 er opphengt p\u00e5 det s\u00e5 kan det merkes og sl\u00e5 negativt ut. Tror det beste er \u00e5 ta det med ro, l\u00e6re hverandre \u00e5 kjenne, men s\u00e5 m\u00e5 jenta ta litt ansvar. F.eks. hvis hun ikke greier \u00e5 gi seg selv orgasmer s\u00e5 blir det jo en umulig oppgave for deg \u00e5 gi henne en\\!\\! \n \nOg er du redd for at hun tenker p\u00e5 husarbeid istedenfor nytelse? Ta fram st\u00f8vsugeren eller ta oppvasken, kan jo v\u00e6re at hun blir tent av \u00e5 se en kar gj\u00f8re litt husarbeid, har v\u00e6rt borti de skj\u00f8nner du\\! ;) Eller som Mia sier, en \"fantasiful\" sms kan sette i gang ting som du kanskje ikke er klar for en gang\\!\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Mia ti. 6 nov. 2012 13:38 \n\n@ Stuck, ser hva du skriver, og du er nok ikke alene, tror det er ganske mange som har det likt. Ser blant annet dette hos menn i forhold, som tar kontakt her inne ;), og forst\u00e5r deg, ikke enkelt. Damer vil bare sitte i armkroken \u00e5 kose, menn vil ogs\u00e5 gjerne det samme, men uunng\u00e5elig nok, blir det trangt innfor bukseknappen...;) \n@storlav, enig med timingen, men det er jammen ikke lett \u00e5 vite det heller, tenker som s\u00e5 om jeg n\u00e5 tr\u00e5r i salaten, og han ikke t\u00e5ler s\u00e5pass, s\u00e5 har det kommet til \u00e5 stoppet en eller annen gang uansett ;)\n\nSkjult ID med pseudonym storlav ti. 6 nov. 2012 13:41 \n\nHeheh ja, kjenner meg litt i den salaten du nevner\\! :P Som ofte s\u00e5 er det politikk og/eller religion som er det mest utsalgsgivende, og skulle bare mangle for det er der mange har sterke meninger. Men jeg vil heller vite om s\u00e5nt \"tidlig\" n\u00e5r det er snakk om noe som kan bli et forhold, hvis det bare er for sex og kos s\u00e5 har det ikke s\u00e5 mye \u00e5 si\\! :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91837e98-db0f-444f-86c8-c5c9ac14af9f"}
+{"url": "http://spoonfulofcrafts.blogspot.com/2013/07/regnvejrsdag-krympefolie-reringe-rainy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:43Z", "text": "\n\n## torsdag den 25. juli 2013\n\n### Regnvejrsdag - krympefolie \u00f8reringe / Rainy Day Craft - Shrinkable Plastic Earrings\n\nSommerferien har v\u00e6ret fuld af solskin, og det har naturligvis v\u00e6ret fantastisk. Men, n\u00e5r jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig, s\u00e5 er en enkel dag - eller et par dage - med skyer og regn nu heller ikke v\u00e6rst.\u00a0\n\n \nI dag regner det, og vi har heldigvis v\u00e6ret forudseende nok til at tage lidt krympefolie med i bagagen, s\u00e5 b\u00e5de voksne og b\u00f8rn har kunnet lave diverse ting i dette sk\u00f8nne materiale.\u00a0\n\nFaktisk fylder det s\u00e5 lidt, at man slet ikke f\u00f8ler, at man har ekstra bagage med.\u00a0\n\n \nVi lavede blandt andet disse \u00f8reringe og \u00f8restikkere.\n\n \n\n\nNikkelfrie metal\u00f8reringe med hvid og sort blomst\n\n\n\nNikkelfrie, fors\u00f8lvede \u00f8restikkere med sort blomst\n\n\n Indsendt af \n\n#### 9 kommentarer:\n1. \n \n Natas Nest25. juli 2013 kl. 10.45\n \n Sooo lovely\\!\\! \u2665 Too cute, these little flowers. Great job :-). Happy Holidays\\!\n \n 1. \n \n Helle / A Spoonful of Crafts5. august 2013 kl. 09.11\n \n Thanks - so nice of you to stop by. \n Have a wonderful week\\!\n \n2. \n \n Krystle27. juli 2013 kl. 21.04\n \n Super cute\\!\\! I love flowers\\!\\! Thanks for sharing this with us at One Sharendipity Place this weekend\\!\\! \n \n Krys @thet2women.com and www.worshipingwhilewaiting.blogspot.com\n \n 1. \n \n Helle / A Spoonful of Crafts5. august 2013 kl. 09.12\n \n Thanks a lot. Always a pleasure. \n Have a lovely week\\!\n \n3. \n \n Diana - FreeStyleMama30. juli 2013 kl. 16.31\n \n Cute\\!\n \n 1. \n \n Helle / A Spoonful of Crafts5. august 2013 kl. 09.12\n \n Thanks a lot. Have a great week\\!\n \n4. \n \n TitiCrafty by Camila31. juli 2013 kl. 04.57\n \n These are such a cutie\\! I love them all\\!\\!\\! Thanks so much for sharing this with me at Bewitch Me & Titi\\! Hope to have you back tomorrow with more awesome shares\\! Hope you are having a great week\\!\\!\\! \n \n Hugs \n Cami @ TitiCrafty by Camila\n \n5. \n \n Kathy Penney1. august 2013 kl. 03.13\n \n6. \n \n Sara/creativejewishmom15. august 2013 kl. 22.43\n \n Love these\\! thanks so much for sharing on Craft Schooling Sunday, the party will be back on this Sunday, hope to see you there\\!\n \nTusind tak for din kommentar .0) / Thank you very much for your comment .0) \n \n## En lidt anderledes kop varm kakao / An Alternative Cup of Hot Cocoa\n\n \n\n \n## Halloween\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80a69a21-f325-44c5-85bf-a0ca5d222d49"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Arbeidsulykke-i-Mandal-494988b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:28Z", "text": " - \n \n Her fraktes pasienten avg\u00e5rde i ambulansen. FOTO: Jarle R. Martinsen \n\n# Arbeidsulykke i Mandal\n\nEn person ble skadet i en arbeidsulykke p\u00e5 Gismer\u00f8ya utenfor Mandal.\n\nBaard Larsen\n\nOppdatert: 07.aug.2014 16:40\n\nPublisert: 07.aug.2014 11:56\n\nOperasjonsleder Per Kristian Klausen i Agder politidistrikt forteller at de fikk meldingen om en arbeidsulykke klokka 11.44. F\u00f8lg FVN Mandal p\u00e5 Facebook\\!\n\n\u2014 Det er en person som har falt fire til fem meter inne i en b\u00e5t. Politiet, lokal ambulanse og luftambulansen er p\u00e5 vei, melder Klausen.\n\n## Hodeskade\n\nIf\u00f8lge operasjonslederen er det en russisk arbeider ombord p\u00e5 lasteskipet Feed Fiskaa som er blitt skadd.\n\n\u2014 Mannen har falt ned fra en stige og sl\u00e5tt hodet og en h\u00e5nd. Han er n\u00e5 fraktet til land og blir kj\u00f8rt til r\u00f8ntgenunders\u00f8kelse, forteller Klausen.\n\nDet 87,72 meter lange lasteskipet har tidligere seilt under navnet Tornator.\n\n## L\u00e5 til kai\n\nDen skadde har hele tiden v\u00e6rt ved bevissthet etter ulykken ved Mandal kommunale kaianlegg.\n\n\u2014 Skipet skal ha lagt til kai ved Gismer\u00f8ya, if\u00f8lge de opplysninger vi har f\u00e5tt, sier operasjonslederen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23d84db4-23db-4ae7-9185-9ea8f0abee5a"}
+{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/dagligvarebransjen-stadig-mer-effektiv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:22Z", "text": "# Dagligvarebransjen stadig mer effektiv\n\nPublisert: 10.01.2013\n\nNorsk dagligvarehandel er en stadig viktigere bidragsyter til verdiskaping i norsk matsektor og en effektiv formidler av norske matvarer. Konkurranse og konkurransekraft i verdikjeden er hovedtema i rapporten Dagligvarehandel og mat2013 som Norsk institutt for landbruks\u00f8konomisk forskning (NILF) presenterer p\u00e5 et seminar hos Virke den 10.januar.\n\n\n\n\u00c5rets Dagligvarehandel og mat-rapport presenteres p\u00e5 Virkes frokostseminar*.* Rapporten, som NILF har redakt\u00f8ransvar for, belyser dagligvarehandelens bidrag til verdiskaping i norsk matverdikjede og dokumenterer at dagligvarehandelen er en effektiv formidler av norske matvarer som i \u00f8kende grad stiller premissene for utviklingen av norsk matsektor. Virke, som oppdragsgiver for rapporten, h\u00e5per at Dagligvarehandel og mat 2013 kan v\u00e6re et bidrag til en fortsatt god faglig diskusjon om den videre utviklingen av styrkeforholdene i matverdikjeden.\n\nNoen av hovedfunnene i rapporten:\n\n - Norsk dagligvarehandel har h\u00f8y produktivitetsvekst, og er ikke spesiell l\u00f8nnsom. Lave marginer tyder p\u00e5 sterk konkurranse akt\u00f8rene imellom, og det er ingen klare tegn p\u00e5 at dagligvarehandelen de senere \u00e5rene har tatt en \u00f8kende del av verdiskapingen i matverdikjeden.\n - Makt i vertikale relasjoner avhenger av konkurranse i den horisontale dimensjonen, dvs. at enkeltakt\u00f8rers makt kun kan begrenses gjennom \u00e5 \u00f8ke den horisontale konkurransen.\n - Merkevarer endrer strategiske posisjoner, makt og avhengighet. Samtidig er det neppe s\u00e6rlige grunner til \u00e5 begrense omfanget av merkevarer generelt eller av en bestemt type merkevare. Det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 se grunner til \u00e5 regulere kontraktsinnholdet for leverand\u00f8rer av EMV utover reguleringer som f\u00f8lger av Konkurranseloven.\n - Norsk matsektor konkurrerer relativt godt om norsk arbeidskraft og norske investeringer. Norsk matindustri er en vital industrisektor og n\u00e6rmer seg en ledende posisjon i Norden regnet etter bidrag til nasjonalproduktet. Mat-sektorens konkurranseevne hviler imidlertid f\u00f8rst og fremst p\u00e5 en eksklusiv tilgang til r\u00e5varer fra norsk jordbruk som forutsetter raskt \u00f8kende effektivitet hos b\u00f8nder og stor betalingsevne og vilje i matindustrien og hos forbrukere.\n\n**Presentasjoner fra seminaret**\n\n - Dagligvarehandelen og mat, Per Christian R\u00e5lm, NILF\n\n - Konkurranse og konkurranseevne i matsektoren, Ivar Pettersen, NILF\n\n - Prisutvikling p\u00e5 matvarer, Steinar Vagstad, UiB\n\n - Rommet for flere rettsregler om handelsskikk i norsk rett, Siri Teigum, Thomassen\n\n - Dagligvarehandel, konkurranse og\u00a0konkurranseevne, Nils-Henrik M. von der Fehr, UiO\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce3ece84-6877-4dcb-a3c5-c3b698dde64b"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Utrygghet-og-permitteringer-preger-ny-SAS-forhandling-635640b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:05Z", "text": "# Utrygghet og permitteringer preger ny SAS-forhandling\n\nOslo (NTB-Geir Lillesund): Utrygghet om SAS Braathens' fremtid og faren for omfattende permitteringer som f\u00f8lge av kabinstreiken, vil prege den nye forhandlingsrunden som starter fredag.\n\nOppdatert: 07.apr.2006 10:11\n\nPublisert: 07.apr.2006 09:49\n\nEtter at Norsk Kabinforening trakk n\u00e6rmere 1.100 medlemmer ut i streik torsdag morgen og dermed lammet store deler av flyselskapets virksomhet, er det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor lang tid flyselskapet kan b\u00e6re denne konflikten. Under alle omstendigheter vil bedriften g\u00e5 til til dels omfattende permitteringer dersom streiken ikke opph\u00f8rer innen sv\u00e6rt kort tid.Hvis det ikke kommer signaler om en snarlig l\u00f8sning fredag, vil ledelsen i SAS Braathens fremlegge en liste over personell som er overfl\u00f8dig. Mange frykter at den kan bli lang.\n\nBortsett fra partene er det f\u00e5 som vet hvilke krav og tilbud som den nye forhandlingsrunden vil inneholde. Det man vet, er at Norsk Kabinforening, som har medlemmer fra det tidligere SAS Norge, torsdag morgen forkastet et forslag som deres kolleger i SAS Braathens kabinforening (SBK) \u2014 fra det tidligere Braathens - godtok etter lang melkling p\u00e5 overtid.\n\nLeder i Norsk Kabinforening, John Lyng, sa til NTB fredag morgen at han hadde h\u00e5p om et bedre forhandlingsklima n\u00e5 enn sist.\n\nSBK fikk gjennomslag blant annet for at kabinbesetningen selv kan velge om de vil jobbe i et fast eller variabelt arbeidstidssystem - noe som betyr at de alltid vet n\u00e5r de skal jobbe, og n\u00e5r de har fri. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c692f9c2-8a4e-4656-85c2-3c8253de1719"}
+{"url": "https://www.junkyard.no/ziphood-klasse-3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:36Z", "text": "# Ziphood - Klasse\n\nFarge: White \nEn av WeSC bestselgene ziphoods, sydd i blokkdesign, med logo p\u00e5 brystet og lomme p\u00e5 magen. \n \nMateriale: 100% Bomull. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4d29610-2a03-4707-9844-ad572c5c63e8"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Mrtha-Louise-overrakte-pris-103966b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:40Z", "text": "siebel\n\n# M\u00e4rtha Louise overrakte pris\n\nOslo (NTB): Prinsesse M\u00e4rtha Louise lar seg ikke stoppe i arbeidet selv om vaktholdet rundt henne skjerpes. Fredag overrakte hun Philips Nordic Prize 2006 til professor Torkel Klingberg p\u00e5 Rikshospitalet i Oslo.\n\nOppdatert: 08.des.2006 19:41\n\nPublisert: 08.des.2006 19:19\n\nFredag ble det kjent at Den kongelige politieskorte har skjerpet vaktholdet rundt M\u00e4rtha Louise. Minst 14 personer skal v\u00e6re sykelig opptatt av prinsessen, og politiet frykter for sikkerheten hennes.Prinsessen lar imidlertid ikke dette stoppe henne i arbeidet. Samme dag overrakte hun Philips Nordic Prize 2006 til Torkel Klingberg under en prisseremoni p\u00e5 Rikshospitalet i Oslo.\n\nKlingenberg er professor i kognitiv nevrovitenskap ved Karolinska Institutet i Stockholm og Stockholm Brain Institute. Han f\u00e5r prisen p\u00e5 400.000 kroner for forskning p\u00e5 hukommelsen til barn med nevrologiske funksjonshemninger som ADHD. Pengene skal brukes til ytterligere forskning p\u00e5 omr\u00e5det. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e48d5122-7146-410a-93bf-1843bbf95507"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g45937-d247921-Reviews-Motel_6_Elko-Elko_Nevada.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:37Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Motel 6 Elko\n\nAdresse: 3021 Idaho St., I-80 at exit \\#303, Elko, NV 89801 \n\nBeliggenhet: USA \\> Nevada \\> Elko\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0314 - kr\u00a0483 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Motel 6 Elko 2\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Motel-6, Orbitz og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Motel 6 Elko. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cd5eec1-6859-4e5b-81f7-01feaadce868"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tyfoidfeber", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:29Z", "text": "# Tyfoidfeber\n\n\n\n\nBakterien *Salmonella typhi* for\u00e5rsaker tyfoidfeber\n\n**Tyfoidfeber** (\u00abnervefeber\u00bb) er en sykdom for\u00e5rsaket av bakterien Salmonella typhi.\n\nDen er veldig vanlig p\u00e5 verdensbasis og blir overf\u00f8rt i mat og vann som er forurenset med avf\u00f8ring eller urin. Smittede personer skiller ut bakterien i avf\u00f8ring og sjeldnere i urin. Bakterien kan ogs\u00e5 forekomme i oppkast og puss. Opptil 3 m\u00e5neder etter sykdommen, kan man skille ut bakterien. Noen er uheldige og blir kroniske b\u00e6rere.\n\nSymptomene best\u00e5r av h\u00f8y feber fra 39 til 40 grader som stiger sakte, lav puls, slapphet, hodepine, mangel p\u00e5 appetitt, alvorlig diar\u00e9, magesmerter og utslett best\u00e5ende av flate, r\u00f8dfargede flekker kalt roseflekker. P\u00e5 grunn av diar\u00e9 d\u00f8r mange av innt\u00f8rking og forstyrrelser i saltbalansen i kroppen. Nyresvikt er ikke uvanlig.\n\nUbehandlet varer tyfoidfeber i tre uker til en m\u00e5ned. I 10-30% av ubehandlede tilfeller d\u00f8r den smittede.\n\nTyfoidfeber har tatt livet av flere kjente personer, blant andre Anne Frank, Franz Schubert, Mark Hanna, Wilbur Wright, Leland Stanford, Jr., Mary Kingsley og den britiske prinsgemalen Albert av Sachsen-Coburg-Gotha.\n\nTyphoid Mary var en dame i New York omkring \u00e5r 1900 som ble antatt \u00e5 ha smittet omkring 50 personer, hvorav 3 d\u00f8de. Hun var b\u00e6rer av bakterien, men hadde ingen sykdomssymptomer. Hun jobbet som huskokke ved flere husholdninger i og rundt New York. Sannsynligvis har hun ikke trodd p\u00e5 nytten av h\u00e5ndhygiene og fordelte dermed bakterier fra sin egen avf\u00f8ring i maten til et stort antall mennesker.\n\nDet finnes en vaksine mot tyfoidfeber som anbefales for personer som reiser i omr\u00e5der der sykdommen er vanlig (s\u00e6rlig Asia, Afrika og Latin-Amerika). Tyfoidfeber er den eneste formen for Salmonella det finnes vaksine mot. Vaksinen gis ikke til alle. Det er bare de som skal oppholde seg i utsatte str\u00f8k over lengre tid, som f\u00e5r den. Vaksinasjon skjer med spr\u00f8yte eller kapsler som svelges. Begge gir en grei beskyttelse etter 2 uker, og varer i 1-3 \u00e5r.\n\nVaksinasjon med spr\u00f8yte: Man m\u00e5 alltid ta noen forholdsregler n\u00e5r man tar en slik vaksine. Den skal ikke tas ved: \u2022 Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen \u2022 Alder under 2 \u2013 vaksinen har en d\u00e5rlig effekt hos barn \u2022 Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 \u00b0c \u2022 Alvorlig reaksjon p\u00e5 tidligere dose av samme vaksine.\n\nBivirkningene ved denne vaksinen kan v\u00e6re smerte og hevelse der spr\u00f8yten ble satt. En sjelden gang kan feber forekomme.\n\nVaksinasjon med kapsler: Denne vaksinen best\u00e5r av levende, svekkede Salmonella typhi-bakterier i kapsler som skal svelges hele. Grunnvaksinasjon har tre kapsler som tas p\u00e5 dag 1, 3 og 5 p\u00e5 tom mage. Vaksinen skal vanligvis ikke gis ved \u2022 kjent allergi mot stoffer som finnes i vaksinen \u2022 alvorlig reaksjon p\u00e5 tidligere dose av samme vaksine \u2022 akutt infeksjonssykdom med feber over 38 \u00b0C \u2022 bruk av antibiotika og malariamedisin som Lariam, Klorokin eller Paludrin fordi de kan gj\u00f8re at vaksinen ikke virker \u2022 bruk av andre malariamidler enn klorokin, fordi de kan gj\u00f8re s\u00e5 den ikke virker \u2022 alder under 5 \u00e5r, fordi det ikke foreligger opplysninger om effekt og sikkerhet \u2022 akutt tarmsykdom \u2022 sterkt nedsatt immunforsvar (inkludert hiv-positive personer) Bivirkningene kan v\u00e6re magesmerter, kvalme, diar\u00e9 oppst\u00e5r i sjeldne tilfelle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3eec461-6fc0-48d2-b4e2-0563c078fb9f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sentralbanksjef-etterforskes-517769b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:58Z", "text": "# Sentralbanksjef etterforskes\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:49\n\nPublisert: 25.feb.2004 07:52\n\n \nItalienske forh\u00f8rsdommere har gitt ordre om etterforskning av sentralbanksjef Antonio Fazio. Fazio blir if\u00f8lge aviser i Roma etterforsket som ledd i granskingen av en forretningsbank som skal ha solgt falske verdipapirer.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHvis etterforskningen gir grunnlag for det, kan sjefen for nasjonalbanken Banca d'Italia bli siktet for delaktighet i svindel. Han risikerer ogs\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte svare for anklager om grov uforstand i tjenesten, skrev avisene tirsdag.\n\nEtterforskningen omfatter ogs\u00e5 20 andre forretningsfolk. Italiensk \u00f8kokrim har siden i fjor gransket p\u00e5stander om at Banca 121, som senere fusjonerte med Monte Paschi di Siena, solgte verdil\u00f8se etterligninger av statsobligasjoner tiden mellom 1999 og 2001.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddd1e404-ff5f-4010-b003-faeb6dd7ab8d"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/-_derfor_sliter_ice_net/58246", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:44Z", "text": "# \u2013 Derfor sliter Ice.net\n\n - Marius Valle\n - 24\\. nov. 2008 - 05:00\n\n\n\nMatthias Peter, adm. dir. Ice.net, sa opp sin stilling nylig.\n\nMye tyder p\u00e5 at Nordisk Mobiltelefon, som st\u00e5r bak Ice.net, er p\u00e5 vei utfor stupet. Selskapet, som selger mobilt bredb\u00e5nd, stoppet nylig utbetalinger til sine kreditorer. Det betyr i praksis at Nordisk Mobiltelefon ikke lenger betaler regningene sine.\n\nIf\u00f8lge teleanalytiker John Strand i Strand Consult er grunnen enkel. I tillegg til finanskrise selger Ice.net sine tjenester for billig, og de fors\u00f8ker \u00e5 konkurrere med telekjemper, sier Strand i et intervju med IDG.se.\n\n#### Lite penger til \u00e5 konkurrere\n\nI Sverige og Danmark koster n\u00e5 et mobilt bredb\u00e5ndsabonnement en tredel av hva det kostet da Ice.net \u00e5pnet sitt nett. I tillegg har selskapet lite penger i banken, noe som er et stort problem n\u00e5r man skal konkurrere med Tele2, Telenor og Tre, forteller Strand.\n\nStrand tror ikke Nordisk Mobiltelefon forsvinner, da det ligger mange verdier i selskapet. Han ser for seg at selskapet enten f\u00e5r nye eiere, eller at de klarer \u00e5 reise ny kapital.\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i Ice.nets norske avdeling, Matthias Peter, sa nylig opp sin stilling i selskapet. Det mener Strand var avgj\u00f8rende for selskapet, da de mistet sin beste medarbeider.\n\n(Kilde: idg.se)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84d4fa84-24fa-4035-b48c-fcf8b60ec69c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph-Marie-Guillaume_Labour%C3%A9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:45Z", "text": "**Joseph-Marie-Guillaume Labour\u00e9** (f\u00f8dt 27. oktober 1841 i Achiet-le-Petit ved Arras i Frankrike, d\u00f8d 21. april 1906 i Rennes) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Rennes 1893\u20131906.\n\nHan ble kreert til kardinal i 1897 av pave Leo XIII.\n\nHan deltok p\u00e5 konklavet 1903 som valgte pave Pius X.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb6fafb4-31fe-412d-bf7c-dbe5395edd84"}
+{"url": "https://linkarkitektur.com/no/Fagomraader/Spesialisttjeneste/Beskrivelse-arkitektfag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:23Z", "text": "# Beskrivelse arkitektfag\n\nopen\n\nTakk for at du deler :)\n\n\nMye av det som avgj\u00f8r kvaliteten p\u00e5 byggeprosjekter vises ikke p\u00e5 tegninger. Hvilke krav som forskjellige utf\u00f8relser vil m\u00f8te, hvordan og med hva slags maling skal jeg male og hva toleranser som gjelder for ulike deler av bygningen er alle viktige parametre for at resultatet skal v\u00e6re det du \u00f8nsker. Dette er bare noen f\u00e5 eksempler p\u00e5 alle kravene i beskrivelsen. NS 3420 bestemmer vilk\u00e5rene som gjelder for kontrakten, sammen med kontrakts-standarder, fremdrift og roller.\n\nV\u00e5r unike kompetanse har blitt bygget opp over mange \u00e5r, av oss som jobber med beskrivelser hver dag. Vi har lang erfaring i konstruksjon, utvidelser og nybygg og fungerer med alle sektorer, som helsevesen, sykehjem, skoler, boliger, kontorer, kommersielle, industrielle, idrettsanlegg, infrastruktur og offentlige bygninger, etc. \nBeskrivelser utf\u00f8res b\u00e5de internt og eksternt i LINK til forskjellige arkitektfirmaer, kommuner og grunneiere og andre.\n\n> \"Alle beskrivelser av virkeligheten er midlertidige hypoteser\" - Buddha\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b524a9e3-4cfa-41ea-9afe-02c11a2fc758"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/helsesoster/article733782.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:11Z", "text": "Veslem\u00f8y Ruud\n\nPublisert 19.11.09\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til helses\u00f8ster:\n\n**Kan jeg bruke fris\u00f8rsjampo og balsam i h\u00e5ret p\u00e5 min 2 \u00e5r gamle s\u00f8nn? N\u00e6rmere bestemt Franck Provost. Vi vasker ikke h\u00e5ret hver gang han bades, b\u00f8r vi det?**\n\n#### SVAR:\n\n \nHei\\! Jeg kjenner ikke til produktene du nevner. Men ved vask av h\u00e5r og kropp\u00a0til sm\u00e5 barn, b\u00f8r det\u00a0brukes milde produkter, som er anbefalt til barn.Du trenger ikke vaske h\u00e5ret med annet enn vann enkelte dager. Apotekene har gode produkter.\u00a0\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15a70aac-21a3-4ad7-8907-a4ce89c6ce43"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Lundeheimen-blir-dobbelt-sa-stor-102312b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:04Z", "text": "# Lundeheimen blir dobbelt s\u00e5 stor\n\nPrisen for \u00e5 utvide Lundeheimen blir oppjustert med \u00e9n million kroner. 30 nye beboere f\u00e5r plass om dr\u00f8yt to \u00e5r.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "051654c7-fa48-4c94-a36c-f93295a48368"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/opensuse_11_1_denne_uken/66606", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:40Z", "text": "# Opensuse 11.1 denne uken\n\n - Kommentarer (19)\n - Jan Aril Sigvartsen\n - 17\\. des. 2008 - 14:20\n\n\n\nTorsdag denne uken legges Opensuse 11.1 ut for nedlasting. Hos Novell skrives det at versjonen kan skilte med totalt 200 nye finesser.\n\nGanske interessant er det at man ogs\u00e5 har f\u00e5tt over til GNU GPL 2, noe som i teorien skal gj\u00f8re det enklere \u00e5 redistribuere. Det finnes ingen EULA i denne versjonen, noe som i praksis betyr at man m\u00e5 laste ned pakker som tidligere var lisensiert fra tredjepart.\n\n - Oppgradert GNOME og KDE\n - Forbedret Yast for pakkeadministrasjon\n - Forbedret mobilsynkronisering\n - Openoffice 3.0 kontorst\u00f8tte\n\nEn komplett liste over egenskaper finner du her: Featurelist 11.1\n\nSom et f\u00f8lge av Novell-Microsoft-samarbeidet, har Opensuse blitt offisielt st\u00f8ttet av Hyper-V, Microsofts hypervisor, som et \"guest OS\".\n\n(Kilde: The Register) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6b9638c-7120-4818-9081-34f4d6b10e66"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Leopold_av_Hohenzollern-Sigmaringen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:07Z", "text": "Karl Anton\n\nPrinsesse Jos\u00e9phine av Baden\n\nS\u00f8sken\n\nAnton av Hohenzollern-Sigmaringen, Carol I av Romania, Friedrich av Hohenzollern-Sigmaringen, Maria av Hohenzollern-Sigmaringen, Stephanie av Hohenzollern\n\nWilhelm av Hohenzollern, Ferdinand I, Karl Anton av Hohenzollern\n\n-----\n\nLeopold av Hohenzollern-Sigmaringen p\u00e5 Commons\n\n**Leopold Stefan Karl Anton Gustav Eduard Tassilo av Hohenzollern-Sigmaringen** (f\u00f8dt 22. september 1835 i Krauchenwies ved Sigmaringen, d\u00f8d 8. juni 1905 i Berlin) tilh\u00f8rte den sydtyske katolske gren av huset Hohenzollern. Han var s\u00f8nn av fyrst Karl Anton av Hohenzollern-Sigmaringen, og bror av den senere kong Karl I av Romania.\n\nEtter revolusjonen i 1868 ble Leopold av den spanske regenten valgt til tronf\u00f8lger i Spania. Valget ble st\u00f8ttet av den pr\u00f8yssiske statsminister Otto von Bismarck, men avvist av Frankrike. Leopolds far, fyrst Karl Anton, valgte imidlertid \u00e5 gi avkall p\u00e5 familiens krav p\u00e5 den spanske tronen. Saken f\u00f8rte likevel til et diplomatisk spill mellom Bismarck og franskmennene som ledet til den fransk-pr\u00f8yssiske krig.\n\nLeopold ble i 1861 gift med Antonia Maria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Portugal, og hadde tre barn:\n\n - Wilhelm (1864\u20131927)\n - Ferdinand I (1865\u20131927), konge av Romania\n - Karl Anton (1868\u20131919)\n\nHan var fyrste av Hohenzollern-Sigmaringen fra 1885 til sin d\u00f8d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3210fe6-5f95-403e-b39e-616c37330110"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/rocking-tattoos-raymond-mosken-9788293053132", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:26Z", "text": "##### Omtale Rocking tattoos\n\n Rocking Tattoos dekker fascinerende og unik kroppskunst av rock ?n? roll - fans fra mange hj\u00f8rner av verden. \nTatoveringer har alltid v\u00e6rt en viktig del av rock ?n? roll - livsstilen, enten det er for \u00e5 utrykke et t\u00f8ft bad boy image, eller det er for \u00e5 vise en feminin side ? som pin-up stilen. \n \nRaymond Mosken har alltid v\u00e6rt fascinert av tatoveringer, spesielt tatoveringer til det entusiastiske rockabilly folket, og tatoveringene til den harde kjernen av rockefans - tatoveringer som uttrykker sine f\u00f8lelser for musikken. Raymond Moskens utrolige bilder viser hans fascinasjon og kj\u00e6rlighet til denne kunstformen. \n \nTatoveringer har alltid v\u00e6rt det tause spr\u00e5ket som viser verden hvem du er, og hva du st\u00e5r for. \n \nBoka er vakkert innbundet og framst\u00e5r som en praktbok med fantastiske bilder av h\u00f8y kvalitet.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afb15b19-4995-412c-bb25-a265c66093af"}
+{"url": "https://meny.no/Tema/Meny-anbefaler/Kremet-fiskesuppe-fra-moren-til-Hans/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:43Z", "text": "# Kremet fiskesuppe fra moren til Hans\n\nMENY-lauget fant Norges beste fiskesuppe hos moren til Hans.\n\n\n\nHans var medlem av MENY-Lauget. Vi ble med ham til Arendal for \u00e5 smake p\u00e5 fiskesuppen til moren hans. Tone var vokst opp i Bergen og hadde brukt mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 finstemme fiskesuppen sin med masse gr\u00f8nnsaker, chili og god fiskekraft.\n\nDen var faktisk s\u00e5 god at vi bestemte oss for at hele Norge skulle f\u00e5 smake den. Derfor finner du den n\u00e5, anbefalt av oss, i alle v\u00e5re MENY-butikker. Den er laget av de samme gode r\u00e5varene og med et hint av fersk chili.\n\n\n\n\u00a0\nDen ferske fisken, som f\u00f8lger med, tilsetter du selv og lar trekke i suppen de siste 3 minuttene.\u00a0Og vips har du en fiskesuppe \u2013 som smaker like godt som hjemme hos moren til Hans \u2013 p\u00e5 bare 5 minutter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d63ffdbf-3d5e-473c-ad68-4865625f0ab0"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trafikkaoset--i--Asane-42865b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:01Z", "text": "# Trafikkaoset i \u00c5sane\n\nMens solen steikte var det kilometerlange k\u00f8er som sneglet seg fra Nordhordland til Sandviken s\u00f8ndag ettermiddag og kveld. Tusenvis av bergensere bannet og svettet i k\u00f8en, mens Brann spilte p\u00e5 stadion og noen drev med veiarbeid ved bompengeringen i Sandviken.\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter\n\n 10. juni 2002 12:04 \n\nP\u00e5 det verste ble Eidsv\u00e5gstunnelen stengt og trafikken dirigert en flere mil lang omvei om Arna.\n\n**H\u00f8yspentleding i veibanen**\n\n\u2014 Hvorfor var det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re dette veiarbeidet akkurat da?\n\n\u2014 Vi m\u00e5tte stenge h\u00f8yre felt i bompengeringen fordi det var en feil p\u00e5 en h\u00f8yspentledning til BKK, som ligger i veibanen, distriktsleder Gunnar Kr\u00e5kenes ved Statens vegvesen til bt.no.\n\n\u2014 Men hvorfor m\u00e5tte dette gj\u00f8res i en helg med sol, kjempeutfart og hjemmekamp for Brann?\n\n\u2014 Arbeidet var avtalt med en entrepren\u00f8r hyrt inn av BKK og lagt til l\u00f8rdag ettermiddag og planlagt ferdig f\u00f8r mandag kl. 06.00. Normalt er dette den tiden med minst trafikk. Folk stopper opp n\u00e5r de m\u00e5 endre kj\u00f8rem\u00f8nster litt, men likevel er det klart vi ser at det i ettertid ikke var lurt \u00e5 gjennomf\u00f8re stengningen slik det ble gjort, medgir Kr\u00e5kenes.\n\n\u2014 Innringere sier at bare en av tre bommer i bompengeringen var \u00e5pen?\n\n\u2014 Det er ikke i samsvar med avtalt oppdrag. Bare en av tre skulle v\u00e6re stengt, sier Kr\u00e5kenes.\n\n**Politiet burde v\u00e6rt varslet**\n\n\u2014 Veiarbeidet kom helt overraskende p\u00e5 oss. Vaktsjefen m\u00e5tte ta ordin\u00e6re mannskaper som skulle p\u00e5 andre oppdrag til \u00e5 hjelpe til med veidirigering etter at korkene oppstod, opplyser avdelingssjef Arvid Ask ved Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\n\u2014 Det oppst\u00e5r raskt farlige situasjoner n\u00e5r det er varmt og folk blir sittende i stillest\u00e5ende k\u00f8 inne i tunneler. Det er en del som har angst i tunneler. Det er ogs\u00e5 de som pr\u00f8ver \u00e5 snu for \u00e5 komme ut av tunnelen, sier Ask.\n\nArvid Ask mener en her burde forutsett at det kunne bli trafikkproblemer og at de som var ansvarlig for arbeidet burde ha hyrt inn politimannskaper som kunne tatt seg av dirigeringen fra arbeidet startet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e0ff553-6374-4a37-9d69-288477522e3f"}
+{"url": "http://www.panasonic.com/no/consumer/personlig-pleie-learn/personlig-pleie/stolthet-av-kvalitet/kvalitet-og-palitelighet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:38Z", "text": "# KVALITET OG P\u00c5LITELIGHET\n\n2. Stolthet av kvalitet\n\n## KVALITET OG P\u00c5LITELIGHET\n\n\n\n\n\nMed m\u00e5l om \u00e5 oppfylle forventningene og fortjene brukernes tillit for hvert enkelt produkt, er Panasonic stolt av sin produksjonstiln\u00e6rming i verdensklasse. \nGjennom et grundig system for kvalitetskontroll fjerner Panasonic mangler samtidig som holdbarhet, stabilitet og ytelse maksimeres p\u00e5 lang sikt.\n\n\n\n\n\nUansett hvor liten en detalj er vil v\u00e5re h\u00e5ndverkere kontrollere den grundig for \u00e5 sikre et h\u00f8yest mulig kvalitetsniv\u00e5.\n\n\n\nSikring av brukertilfredshet: \ngrundig kvalitetskontroll\n\nEn slipptest, vanntettest og branntest er bare noen f\u00e5r av de grundige kvalitetskontrollene som Panasonics barbermaskiner utsettes for. \nPanasonic krever kompromissl\u00f8s kvalitet og sender bare de beste produktene ut p\u00e5 markedet.\n\n\n\n\n\nBruk av kunnskapen til erfarne h\u00e5ndverkere: \nvisuelle inspeksjoner\n\nDen t\u00f8ffeste av alle er en visuell inspeksjon utf\u00f8rt av v\u00e5re erfarne h\u00e5ndverkere. Disse ekspertene kan inspisere 100 blader i minuttet og registrere eventuelle feil umiddelbart.\n\n\n\n\n\nKvalitet og trygghet verifisert av Intertek\n\nI 2011 gjennomf\u00f8rte Intertek, en internasjonal leverand\u00f8r av produktkontroll- og sertifiseringstjenester, unders\u00f8kelser i Tyskland, Storbritannia og Japan for \u00e5 vurdere hvor forn\u00f8yde brukerne var med Panasonics kvalitet. Resultatene viste at 88 % av forbrukerne var forn\u00f8yd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ea9cae-9d1d-41b9-84d6-9af6cff63e53"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/dialoger-om-demokrati-tord-akerb%C3%A6k-9788275960458", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:40Z", "text": "| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2005 |\n| Antall sider: | 158 |\n| Forlag: | Transit A/S |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk / Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Kultprint |\n| ISBN/EAN: | 9788275960458 |\n| Kategori: | Noveller, lyrikk og drama |\n\n \n##### Omtale Dialoger om demokrati\n\n Er demokratiet den beste og eneste tenkelige styrings-formen? Hvem er i s\u00e5 fall best egnet til \u00e5 s\u00f8rge for at en rettferdig fordeling av godene blir ivaretatt? Og ikke minst: Hvordan kombinere demokratiets m\u00e5lsetting, den enkeltes frihet og utfoldelsestrang, med forpliktelsen overfor de andre? Allerede Platon var opptatt av de helt essensielle sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til demokratiet som styringsform og levesett. Med sitt omfattende verk diskuterer han p\u00e5 eksemplarisk vis basis for tanken om menneskelig samkvem. I denne antologien g\u00e5r norske dramatikere i dialog med Platon og hans til dels kontro versielle synspunkter. Resultatet er syv kortdrama som strekker seg fra en tur med en lokal bussrute et eller annet sted i Norge til Dubrovka-teatret i Moskva. LUDMILA av Kim Atle Hansen, BUSSEN av Gyrid Axe \u00d8vsteng, KARAOKEPROSESSEN av Ellisiv Lindkvist, ELEVATOR av Christopher F-B Gr\u00f8ndahl, BIBLIOTEKAREN av Liv Hel\u00f8e, 5 1/2 av Bjarne Robberstad, FOLKETS S\u00d8NN av Tord Akerb\u00e6k.\n\n##### B\u00f8ker i serien\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f13d4b1e-de90-4633-b3d3-a9ba4c2750a6"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189158-d229320-Reviews-HF_Fenix_Lisboa-Lisbon_Lisbon_District_Central_Portugal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:46Z", "text": "\"Endelig Lisboa\"\n\nHar bodd her i fem dager. Alt perfekte . Hadde suite med flott terrasse. Mye st\u00f8y fra terrassen, da vi bodde i en av verdens st\u00f8rste rundkj\u00f8ringer. Men, hva gj\u00f8r det, vi koste oss iallfall der ute. Veldig bra renhold og en veldig bra frokost. Sentralt er det ogs\u00e5 med kort g\u00e5avstand til de fleste kjente stedene. Alt i alt,...\n\nTakk, haakon1945\n\n\"Flott hotell med perfekt beliggenhet.\"\n\nAnmeldt 11 september 2014 \n\nHotell F\u00e9nix Lisboa ligger utrolig praktisk til ved Marqu\u00eas Pombal-plassen p\u00e5 toppen av Avenida da Liberdade. Metroen er rett utenfor med 2 linjer. Pent rom med bra bad mot baksiden av hotellet var b\u00e5de var stille og hadde ogs\u00e5 litt utsikt til hagen/bassengomr\u00e5det. Flott frokostbuff\u00e9t med mye godt. Hyggelig betjening b\u00e5de der og i resepsjonen.\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n### Se hvilke rom reisende foretrekker\n\n\n\n> \"Velg rom mot bakg\u00e5rden for \u00e5 unng\u00e5 trafikkst\u00f8y.\"\n\n - \n - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db8af61c-85f7-43dd-9511-26e8d5119650"}
+{"url": "http://skolediskusjon.no/forums/thread.aspx?id=22903", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:01Z", "text": "# Eksamen\n\n 03. oktober 2016 av jj - Niv\u00e5: Vgs \n\nHei, jeg skal ha Fysikk 1 muntlig eksamen n\u00e5 i november. Jeg lurer p\u00e5 om noen kan gi tips p\u00e5 hvordan jeg skal \u00f8ve, og hva burde jeg legge mest vekt p\u00e5? Kan noen fortelle meg hvordan fysikk 1 som privstist er?\n\n-----\n**Svar \\#1** \n03\\. oktober 2016 av HK\n\nVurdering for faget finner du her;\n\nhttp://www.udir.no/kl06/FYS1-01/Hele/Vurdering\n\nDer st\u00e5r det:\n\n> Privatistene skal opp til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.\n\nDette vil si at du skal ha det som kalles for en muntlig praktisk eksamen. Som inneberer at du skal\u00a0presentere/gjennomf\u00f8re\u00a0et fors\u00f8k og s\u00e5 ha en faglig samtale med sensorer. Tror det skal st\u00e5 her:\n\nhttp://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/muntlig-eksamen/\n\nTipset mitt er \u00e5 jobbe jevnt med kapitlene (om du har ei bok) , gj\u00f8re oppgaver og forst\u00e5 hvorfor/hvordan ting fungerer.\n\n**Svar \\#2** \n03\\. oktober 2016 av Sigurd\n\nLa meg ogs\u00e5 minne om at det i l\u00e6replanen for fysikk st\u00e5r hva du er forventet \u00e5 kunne etter endt utdanning - kompetansem\u00e5lene. \nDet er disse du testes i, s\u00e5 bruk litt tid p\u00e5 \u00e5 lese gjennom alle kompetansem\u00e5lene og sjekk at du kan dem\\! \nOfte kan kompetansem\u00e5lene i seg selv v\u00e6re en god eksamensoppgave. \n \nFor eksempel st\u00e5r det i l\u00e6replanen at du skal kunne \n\\-beskrive Bohrs atommodell og beregne frekvenser og b\u00f8lgelengder til spektrallinjer i emisjons- og absorpsjonsspektre ut fra den \n \nEn fin oppgave p\u00e5 muntlig eksamen kan derfor v\u00e6re: \n\\- beskriv Bohrs atommodell og beregn frekvenser og b\u00f8lgelengder til spektrallinjer i emisjons- og absorpsjonsspektre ut fra den \n \n \nhttp://www.udir.no/kl06/FYS1-01/Hele/Kompetansemaal/fysikk-1\n\n-----\n\n**Svar \\#3** \n03\\. oktober 2016 av jj\n\nTusen takk for tipsene :)\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9716a86a-e1f7-4bc5-9ad4-73b8018763ca"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2020229/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:42Z", "text": " 1 \u00c5 bli rett sett Noen tanker om respekt som forutsetning for motivasjon og mestring \u2013 s\u00e6rlig for ungdom som strever Generalsekret\u00e6r Sturla St\u00e5lsett, Kirkens Bymisjon \n\n 2 Respekt \u2022Ord i tida \u2022Mange betydninger \u2022Hardt, kantete, disiplin\u00e6rt? \u2022Mykt, ettergivende, s\u00f8vndyssende ? \n\n 3 Oslo, 23082010Sturla J. St\u00e5lsett 1. Visjon Kirkens Bymisjons visjon er at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Denne visjonen springer ut av troen p\u00e5 Gud som livets og kj\u00e6rlighetens kilde, og p\u00e5 ethvert menneskes unike verdi. Dette er en grunnleggende drivkraft i hele v\u00e5rt arbeid. Vi fastholder at mennesker er like mye verd, men ulike. Vi vil arbeide for et samfunn der ethvert menneske blir m\u00f8tt med respekt og forventning. Respekt for hvem vi er og forventning til hva vi kan. Ingen er bare det du ser. Kirkens Bymisjon vil i alt v\u00e5rt arbeid s\u00f8ke ressurser og muligheter, og bidra til \u00e5 utl\u00f8se livsmot og mestringsevne. \n\n 5 Sturla J. St\u00e5lsett Honneth: Anerkjennelsens betydning \u2022Axel Honneth: Kamp om anerkjennelse \u2022\"Mennesket er avhengig av anerkjennelse for \u00e5 kunne v\u00e6re menneske.\" \u2022 Erfaringer av mangel p\u00e5 respekt (ringeakt): 1.Rammer selvutviklingen og selvforholdet 2.Uttrykker sykdomstrekk ved samfunnet 3.Er utgangspunkt og drivkraft i arbeidet for et bedre samfunn (kamp om anerkjennelse) : 1.Rammer selvutviklingen og selvforholdet 2.Uttrykker sykdomstrekk ved samfunnet 3.Er utgangspunkt og drivkraft i arbeidet for et bedre samfunn (kamp om anerkjennelse).\") \n\n 6 Oslo, 23082010Sturla J. St\u00e5lsett Honneth: Anerkjennelsens betydning Form for / niv\u00e5 av anerkjennelse Form for ringeaktKonsekvens for selvforhold Prim\u00e6rrelasjoner (kj\u00e6rlighet, vennskap) Mishandling og voldtekt Selvtillit Rettsforhold (rettigheter) Rettighetsber\u00f8velse og ekskludering Selvrespekt Verdifellesskap (solidaritet) Nedverdigelse, krenkelse Selv-verdsetting Mishandling og voldtekt Selvtillit Rettsforhold (rettigheter) Rettighetsber\u00f8velse og ekskludering Selvrespekt Verdifellesskap (solidaritet) Nedverdigelse, krenkelse Selv-verdsetting.\") \n\n 7 Oslo, 23082010 Sturla J. St\u00e5lsett Respekt = gjensidig? \u2022Jeg kan ikke kreve respekt fra en jeg forakter, for i samme \u00f8yeblikk frakjenner jeg ham eller henne det verd, eller den autonomi, som er grunnlaget for at hun skal kunne vise respekt overfor meg. (Hegel). \u2022Er det selvsagt? \u2022Er ikke respekten nettopp viktig ved ulikhet/ skjevhet? . \u2022Er det selvsagt. \u2022Er ikke respekten nettopp viktig ved ulikhet/ skjevhet?.\") \n\n 8 Sturla J. St\u00e5lsett Respekt p\u00e5 tvers av ulikhet \u2022Richard Sennett: Respect - the formation of character in an age of inequality (2003): \u2022Gjensidig respekt m\u00e5 bygge p\u00e5 autonomi: Autonomi forutsetter ikke lik forst\u00e5else, men snarere \u00e5 akseptere det ved de andre som jeg ikke forst\u00e5r. \u2022Ved \u00e5 gj\u00f8re det, behandler jeg den andres autonomi p\u00e5 samme m\u00e5te som min egen. \u2022\u00c5 tilkjenne / akspetere den 'svakes' eller 'outsiderens' autonomi, er \u00e5 tilkjenne ham/henne verdighet, \u2022noe som igjen styrker ens egen karakter. \u2022Hvordan er dette mellom l\u00e6reren og eleven (som strever)? : \u2022Gjensidig respekt m\u00e5 bygge p\u00e5 autonomi: Autonomi forutsetter ikke lik forst\u00e5else, men snarere \u00e5 akseptere det ved de andre som jeg ikke forst\u00e5r. \u2022Ved \u00e5 gj\u00f8re det, behandler jeg den andres autonomi p\u00e5 samme m\u00e5te som min egen. \u2022\u00c5 tilkjenne / akspetere den 'svakes' eller 'outsiderens' autonomi, er \u00e5 tilkjenne ham/henne verdighet, \u2022noe som igjen styrker ens egen karakter. \u2022Hvordan er dette mellom l\u00e6reren og eleven (som strever)?.\") \n\n \n\nLAFY H\u00f8stkonferanse 2013 VERDIGHETSPRINSIPPER \" Det er meg det gjelder, jeg er klar for nye oppgaver \" Foredragsholder: Geir Smeby.\n\n \n\nOTH \u2013 \u00c5fjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som l\u00e6reren kan p\u00e5virke:\n\n \n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\nKristin Aakerhus, sosionom, Klinikk for rehabilitering, Sykehuset Levanger, H NT Gro Toldnes, fung. daglig leder, Frisklivssentralen, Levanger kommune.\n\n\") \n\nNovelle En novelle er en skj\u00f8nnlitter\u00e6r fortelling. (Innhold fra flere kilder, bla. lesesenterert, uis.no)\n\n \n\nDet st\u00f8rste mysterium er ikke mer enn det: at en \u00f8rliten kropp er v\u00e5knet til jorden. Den nyf\u00f8dte ser. To luker i himlen g\u00e5r opp. Selv fem-trinns-raketter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab08cc8b-3faa-4a2e-8cdb-8ef0e592eaf6"}
+{"url": "https://www.languagewire.com/nb/tjenester/tekstredigering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": "# Tekstredigering\n\nTeksten blir perfekt n\u00e5r du samarbeider med en tekstredigerer. Denne tjenesten inneb\u00e6rer en grundig gjennomgang av teksten, rydder opp i uoversiktlig stil, skrivefeil, usammenhengende setninger og s\u00f8rger for at budskapet ditt presenteres for leseren p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\n#### \n\n### Bedre kvalitet og effekt\n\nSkap bedre stil, flyt og tone i innholdet ditt, og l\u00f8ft teksten fra bra til fantastisk.\n\n### Forbedre produktiviteten\n\n## Om tekstredigering\n\nN\u00e5r du trenger fagfolk til \u00e5 ta en grundig titt p\u00e5 teksten, b\u00f8r du velge en tekstredigerer, ogs\u00e5 kalt spr\u00e5kvasker. I likhet med korrekturleserne behersker v\u00e5re profesjonelle tekstredigerere rettskrivning, tegnsetting og grammatikk til fulle. Forskjellen er at spr\u00e5kvaskere g\u00e5r grundigere inn p\u00e5 stil, tone, bruk av terminologi samt oversettelsens n\u00f8yaktighet.\n\n### L\u00f8ft teksten fra bra til fantastisk\n\nDeres sikre tekstforfattergrep har en magisk effekt p\u00e5 blogginnlegg, produktbeskrivelser i nettbutikker, tekniske dokumenter og annet innhold som krever h\u00f8y kvalitet. N\u00e5r tekstredigererne v\u00e5re foredler tekstene, har de leseren i tankene og gj\u00f8r teksten mer lesevennlig.\n\nDenne tjenesten er ideell for deg som skriver p\u00e5 et annet spr\u00e5k enn morsm\u00e5let ditt. Tjenesten er ogs\u00e5 perfekt dersom du ikke har mulighet til \u00e5 validere oversettelser internt f\u00f8r de publiseres. I tillegg til spr\u00e5kbegavelse og \u00f8ye for detaljer har LanguageWires tekstredigerere kompetanse innen en rekke ulike fagomr\u00e5der og bransjer.\n\n### Referansemateriale\n\nFor \u00e5 f\u00e5 en perfekt tekstredigering, har du muligheten til \u00e5 stille alt relevant referansemateriale til r\u00e5dighet. Dette materialet kan v\u00e6re en veiledning om stil, retningslinjer for bedriftens kommunikasjon, standardtekster, godkjente oversettelser eller terminologidatabaser.\n\n## Kort oppsummert\n\n - En grundig gjennomgang av forfattet eller oversatt tekst\n - Profesjonelle morsm\u00e5lsredigerere\n - Tilby relevant referansemateriale for bedre resultater\n\n\n\nLanguageWire har v\u00e6rt i bransjen siden 2000 og har bygget opp et solid rykte som en p\u00e5litelig leverand\u00f8r av flerspr\u00e5klig innhold og overlegne teknologiske l\u00f8sninger. I dag har vi en ledende posisjon blant leverand\u00f8rer av spr\u00e5ktjenester globalt. Kunder som bruker LanguageWires nettbaserte plattform f\u00e5r tilgang til et globalt nettverk med mer enn 5000 spr\u00e5keksperter, inkludert oversettere, korrekturlesere, tekstforfattere, DTP-eksperter og stemmeleggere. Kort sagt hjelper LanguageWire andre selskaper med \u00e5 kommunisere med kundene sine ved \u00e5 snakke deres eget morsm\u00e5l.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbea72d3-18f0-4341-9841-f7fa5b88cb26"}
+{"url": "http://docplayer.me/1779478-Arsoppgjor-i-uni-okonomi-lonn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:20Z", "text": "\n\n5 2: Arbeide med l\u00f8nn p\u00e5 to \u00e5rstall Du kan gjerne jobbe p\u00e5 l\u00f8nn i gammelt \u00e5r etter at du har opprettet nytt \u00e5r; ferdigstille gammelt \u00e5r for \u00e5 klargj\u00f8re L\u00f8nns- og Trekkoppgavene osv. Husk bare \u00e5 velge korrekt \u00e5r i Hovedmeny f\u00f8r du \u00e5pner l\u00f8nn. Endringer p\u00e5 ansatte som gjelder skattekommune, tabellnr, skatteprosent el.l m\u00e5 gjennomf\u00f8res inne p\u00e5 det \u00e5ret der det skal tre i kraft. Dersom du gj\u00f8r endringene inne p\u00e5 2014 etter at 2015 er opprettet vil du ikke f\u00e5 dem med deg over p\u00e5 nytt \u00e5r. Dersom du f\u00f8rer endringer som p\u00e5virker feriegrunnlaget vil feriepengerutinen i det nye \u00e5ret finne dette og foresl\u00e5 overf\u00f8ring. Se eget avsnitt overf\u00f8re feriepenger til nytt \u00e5r for mer informasjon. Du finner oversikt over hvordan du oppretter nytt \u00e5r i neste avsnitt. 5\n\n\n\n6 2.1: Oppretting av nytt \u00e5r og valg av korrekt \u00e5rstall Husk at i V3 l\u00f8nn ligger l\u00f8nn og alle de andre modulene i samme databaser. Dette betyr at n\u00e5r det opprettes nytt \u00e5r for en klient, s\u00e5 blir det opprettet nytt \u00e5r for alle moduler. Det b\u00f8r derfor v\u00e6re avklart mellom alle parter, b\u00e5de regnskap, faktura og l\u00f8nn, f\u00f8r man oppretter nytt \u00e5r. Se avsnittet Arbeide med l\u00f8nn p\u00e5 to \u00e5r for informasjon om hva som b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 plass i 2014 l\u00f8nn f\u00f8r nytt \u00e5r opprettes. Tips: Dersom man jobber i nettverk, og server er p\u00e5 en annen maskin, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 logge p\u00e5 server og opprette nytt \u00e5r derifra, eventuelt at systemadministrator oppretter nytt \u00e5r. Ta f\u00f8rst en backup av det gamle \u00e5ret 20xx (Marker klienten -\\> UniBackup -\\> Opprett backup -\\> Opprette lokal backup -\\> Ta backup av aktiv klient/\u00e5rstall) Velg s\u00e5 Administrasjon -\\> Nytt \u00e5r, og kj\u00f8r gjennom rutinen. 6\n\n\n\n7 Dersom du \u00f8nsker at inng\u00e5ende balanse skal splittes p\u00e5 Avdeling, Prosjekt eller en annen dimensjon setter du hake for det. Vent s\u00e5 til rutinen er ferdig. Det kan ta en stund. Du f\u00e5r beskjed n\u00e5r nytt \u00e5r er opprettet: 7\n\n\n\n9 2.2: Overf\u00f8re feriepenger Hvordan f\u00e5r jeg oppdatert feriepengegrunnlag p\u00e5 nytt \u00e5r? Hvis du har v\u00e6rt inne i l\u00f8nn p\u00e5 forrige \u00e5r og gjort endringer som p\u00e5virker feriepengegrunnlaget s\u00e5 vil systemet oppfatte dette og komme med en melding n\u00e5r du genererer feriepenger i \u00e5ret etter. Det er bare \u00e5 svare Ja p\u00e5 spm om \u00e5 overf\u00f8re endringene og f\u00f8lge veiviseren videre. 9\n\n\n\n10 2.3: Import av skattekortopplysninger - Elektronisk skattekortoverf\u00f8ring Fra kom det ny ordning for skatterkort. Arbeidsgiver m\u00e5 n\u00e5 hente skattekortene elektronisk via Altinn. Du finner bildet for eksport/import av skattekortopplysninger p\u00e5 Periodiske rutiner -\\> Elektronisk skattekortoverf\u00f8ring: Du har to ulike m\u00e5ter \u00e5 hente skattekort v.h.a eksport fra systemet p\u00e5: 1. Eksportere en foresp\u00f8rsel direkte til Altinn, slik at du etterp\u00e5 kan hente tilbakemeldingen direkte fra Altinn. Denne funksjonen benytter den samme p\u00e5loggingsinformasjonen som resten av programmet (alts\u00e5 systemid og passord som er satt opp i Altinn og lagt inn under Periodiske rutiner -\\> Altinn oversikt -\\> Innstillinger). I tillegg hentes kontaktinformasjon fra den brukeren du er p\u00e5logget med. Du b\u00f8r derfor kontrollere at brukeren er satt opp med e- postadresse og mobilnummer i brukeradministrasjonen. 2. Eksportere en fil med foresp\u00f8rsel til Altinn, slik at du kan laste den opp i skjema RF-1211 p\u00e5 Altinn manuelt. N\u00e5r du da f\u00e5r skattekort tilbake kan du laste ned selve filen fra Altinn, og s\u00e5 lese den inn i skjemaet. Utvalg p\u00e5 ansatte: Uansett hvilken av disse to metodene du velger, s\u00e5 har du en del utvalgsmuligheter. Du kan bruke ett, eller en kombinasjon av disse valgene for \u00e5 skille ut hvilke ansatte som skal eksporteres. Jo flere s\u00f8kevalg du benytter, jo flere ansatte vil bli utelatt fra skattekortforesp\u00f8rselen. Du vil til enhver tid se hvor mange ansatte som er med i utvalget nederst til venstre i bildet. Aktive ansatte: 10\n\n\n\n11 Dersom du setter p\u00e5 denne haken, s\u00e5 vil systemet kun ta med ansatte som er merket med Status Aktiv i ansattkortet. Det betyr at alle ansatte som er merket som Ikke aktiv ikke vil bli tatt med i skattekortimporten. Sluttdato (blank eller st\u00f8rre enn): Dersom du setter inn en dato her, vil systemet kun eksportere ansatte der det ikke er fylt inn sluttdato (under Stilling i ansattkortet), eller der sluttdatoen er h\u00f8yere enn den datoen du har oppgitt. Startdato etter: Dette alternativet vil eksportere alle ansatte som har startdato (feltet Ansatt dato under Stilling i ansattkortet) st\u00f8rre enn en gitt dato. Dette kan f.eks. v\u00e6re nyttig n\u00e5r du skal hente skattekortopplysninger for nyansatte. Har fastl\u00f8nnsposter: Dersom denne haken er p\u00e5 vil systemet ta med ansatte som har fastl\u00f8nnsposter registrert, der det ikke finnes Til-dato p\u00e5 selve fastl\u00f8nnsposten, eller der til-datoen er innenfor det regnskaps\u00e5ret du st\u00e5r inne p\u00e5. Be ogs\u00e5 om endrede skattekort: Skatteetaten/Altinn lagrer hvilke personer du har bedt om skattekort for. Dersom du f.eks. kun s\u00f8ker etter skattekort for nye ansatte s\u00e5 kan du sette p\u00e5 denne haken for \u00e5 f\u00e5 med eventuelle endrede skattekort p\u00e5 ansatte du tidligere har bedt om skattekort for. Motta varsel ved f\u00f8rste endring: Dersom du har p\u00e5 denne haken n\u00e5r du sender foresp\u00f8rsel om skattekort for en ansatt, s\u00e5 vil Altinn sende deg melding f\u00f8rste gang det skjer en endring i skattekortet for denne ansatte. Sende skattekortforesp\u00f8rsel til Altinn: 1. For \u00e5 sende skattekortforesp\u00f8rsel til Altinn med metode 1 (direkte eksport til Altinn), velg knappen Send til Altinn. 2. For \u00e5 eksportere en fil for manuell opplasting (metode 2), trykk pilen til h\u00f8yre for Send til Altinn og velg Eksporter kun fil (for manuell opplasting til Altinn). Lagre filen der du \u00f8nsker. Husk \u00e5 logge p\u00e5 Altinn og laste opp filen vha skjema RF Vent s\u00e5 p\u00e5 tilbakemelding fra Altinn om at du har mottatt en forsendelse. Da f\u00f8rst kan du hente ned oppdaterte skattekort. Import av nye skattekort: NB: Husk \u00e5 st\u00e5 inne p\u00e5 korrekt regnskaps\u00e5r, alts\u00e5 2015, n\u00e5r du importerer skattekortopplysningene. 1. Dersom du benyttet direkte eksport (metode 1), trykk knappen Hent fra Altinn. Fyll inn p\u00e5loggingsinformasjonen for Altinn og velg den forsendelsen du \u00f8nsker fra listen. 2. Dersom du benyttet manuell opplasting til RF-1211, last ned og lagre filen du har mottatt p\u00e5 Altinn. Trykk s\u00e5 pilen til h\u00f8yre for Hent fra Altinn og velg Importer fra fil. Hent opp filen du lagret. Du finner mer dyptg\u00e5ende informasjon om disse funksjonene p\u00e5 og i filmer p\u00e5 11\n\n st\u00f8rre enn en gitt dato.\")\n\n12 Du kan ellers ogs\u00e5 hente skattekortene manuelt, ved \u00e5 taste inn de personnummerene du \u00f8nsker i skjema RF Du m\u00e5 da taste inn nye skattekortopplysninger p\u00e5 det enkelte ansattkort n\u00e5r du har f\u00e5tt tilbakemelding med skattekort fra Altinn. I l\u00f8pet av 2014 har det ogs\u00e5 kommet en funksjon for \u00e5 sende skattekortforesp\u00f8rsel direkte fra ansattkortet. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 trykke den bl\u00e5 pilen til h\u00f8yre for Skattetabell-feltet: Her ser du ogs\u00e5 at det n\u00e5 viser n\u00e5r siste oppdatering av skattekort ble gjennomf\u00f8rt. Bokstaven i parantes viser til om det ble manuelt tastet inn (M) eller importert (I). 12\n\n\n\n15 2.5: Oppdatere satser p\u00e5 l\u00f8nnsarter p\u00e5 nytt \u00e5r L\u00f8nnsarter blir ikke oppdatert automatisk. De m\u00e5 vedlikeholdes manuelt. Det finnes en funksjon for \u00e5 kj\u00f8re oppdatering av sats p\u00e5 enkelte l\u00f8nnsarter. Dette vil forenkle arbeidet med vedlikehold av satser. L\u00f8nnsartene du benytter kan merkes med en systemtype: N\u00e5r det har kommet nye oppdateringer i satser kan du s\u00e5 kj\u00f8re en rutine for \u00e5 oppdatere sats p\u00e5 l\u00f8nnsarter som er merket med systemtyper. Velg Verkt\u00f8y -\\> Oppdater sats i l\u00f8nnsart-bildet. Dere f\u00e5r da opp en liste over de l\u00f8nnsartene som er merket med systemtype, og der det finnes ny sats for denne systemtypen. Dere kan s\u00e5 velge hvilke l\u00f8nnsarter dere \u00f8nsker \u00e5 oppdatere sats p\u00e5 eller ikke (hake p\u00e5/av for Oppdateres) og kj\u00f8re oppdatering. Husk \u00e5 oppdatere p\u00e5 det \u00e5rstallet der satsene skal endres. 15\n\n\n\n16 OBS: Det er litt endringer i satser for Der det f\u00f8r var en diettsats for uten overnatting 5-9 timer, og en sats for uten overnatting 9-12 timer, er det for 2015 kun en sats for diett uten overnatting 6-12 timer. P\u00e5 den l\u00f8nnsarten du bestemmer deg for \u00e5 benytte til dette, m\u00e5 du legge inn Systemtype ult350. NB: Grenseverdien p\u00e5 l\u00f8nnsarter blir ikke oppdatert p\u00e5 denne m\u00e5ten. Du m\u00e5 derfor manuelt kontrollere om det f.eks. har kommet ny grenseverdi for kilometergodtgj\u00f8relse (antall kilometer f\u00f8r ny sats) og oppdatere denne grensen og eventuell ny sats manuelt. For 2015 er satsen for kilometergodtgj\u00f8relse 4,10 pr kilometer for f\u00f8rste kilometer. Over det er satsen 3,45 16\n\n\n\n18 3: F\u00e5 oversikt over hva som skal innberettes og hva som alt er registrert i l\u00f8nn For \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvilke poster som skal innberettes i l\u00f8nns- og trekkoppgavene (LTO), og hvordan de skal innberettes, henviser vi til kodeoversikten (som man finner p\u00e5 oppslagsverk fra informasjonstjenester eller f.eks. revisor. For \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva som allerede er registrert inn p\u00e5 de enkelte ansatte er det letteste \u00e5 forh\u00e5ndsvise eller skrive ut LTO. Du finner den p\u00e5 Periodiske rutiner -\\> L\u00f8nns- og trekkoppgave. Velg Alle ansatte (eller En ansatt dersom du kun \u00f8nsker \u00e5 se LTO for en enkelt ansatt). Velg s\u00e5 OK. 18\n\n\n\n19 4: F\u00f8r inn det som eventuelt mangler Kontroller f\u00f8rst om du kanskje alt har f\u00f8rt det som ikke viser p\u00e5 LTO, men har glemt \u00e5 p\u00e5f\u00f8re l\u00f8nnsog trekkode (LT-kode) p\u00e5 l\u00f8nnsarten. I s\u00e5 fall kan du registrere inn korrekt LT-kode p\u00e5 l\u00f8nnsarten, s\u00e5 vil opplysningene bli med p\u00e5 LTO. Se eget avsnitt om tilleggsopplysninger i l\u00f8nns- og trekkoder for hvordan du f\u00e5r lagt inn/korrigert disse opplysningene. 4.1: F\u00f8r poster p\u00e5 ekstra l\u00f8nnskj\u00f8ring Dersom noe mangler m\u00e5 det f\u00f8res inn. Dersom du skal kj\u00f8re flere l\u00f8nnskj\u00f8ringer for dette \u00e5ret, tar du det f.eks. med p\u00e5 neste l\u00f8nnskj\u00f8ring. Ellers m\u00e5 du lage en ekstra l\u00f8nnskj\u00f8ring (eller flere) for disse postene. Husk i s\u00e5 fall \u00e5 fjerne hake for Ta med fastl\u00f8nn/trekk p\u00e5 selve l\u00f8nnskj\u00f8ringen, slik at du ikke f\u00e5r med fastl\u00f8nnsposter p\u00e5 ekstrakj\u00f8ringen. Husk ogs\u00e5 \u00e5 kontrollere fra- og til dato p\u00e5 l\u00f8nnskj\u00f8ringen. Dersom du \u00f8nsker at det ikke skal beregnes skatt (f.eks. dersom du kun skal innberette et skattegrunnlag, og det ikke finnes l\u00f8nnsposter p\u00e5 l\u00f8nnskj\u00f8ringen \u00e5 trekke skatten fra), velger du Ikke trekk i feltet Skattetrekk faktor. Det valget du gj\u00f8r p\u00e5 l\u00f8nnskj\u00f8ringen mtp skattetrekk gjelder hele l\u00f8nnskj\u00f8ringen/alle ansatte. Dersom enkelte ansatte skal ha poster med skattetrekk og andre ikke kan du f.eks. styre dette med \u00e5 opprette egne l\u00f8nnsarter for med/uten skattetrekk. 19\n\n for disse postene.\")\n\n20 4.2: Feil LT-kode p\u00e5 l\u00f8nnsart Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at du har f\u00f8rt noe i feil LT-kode. F\u00f8r i s\u00e5 fall alt tilbake i den l\u00f8nnsarten som har feil LT-kode, og f\u00f8r det inn p\u00e5 nytt i en l\u00f8nnsart med korrekt LT-kode. NB: Dette gjelder ogs\u00e5 dersom du har benyttet feil LT-kode p\u00e5 en l\u00f8nnsart. Du kan ikke bare bytte LT-kode p\u00e5 l\u00f8nnsarten. Du m\u00e5 f\u00f8re det som er f\u00f8rt i denne l\u00f8nnsarten tilbake. Benytt samme l\u00f8nnsart og f\u00f8r totalen med motsatt fortegn. (Husk \u00e5 f\u00f8re tilbake korrekt antall ogs\u00e5 dersom det er en LT-kode som skal opplyse antall.) F\u00f8r s\u00e5 totalen inn igjen med en l\u00f8nnsart som har korrekt LTkode. 20\n\n\n\n21 4.3: Hvilken l\u00f8nnsart skal jeg benytte for \u00e5 f\u00f8re det som mangler? Dersom du ikke har noen egnet l\u00f8nnsart for \u00e5 f\u00f8re det som mangler, oppretter du en ny l\u00f8nnsart, med korrekt LT-kode. Kontroller i tillegg at denne l\u00f8nnsarten har p\u00e5 korrekte haker under Med i grunnlag for. Det er disse valgene som bestemmer hvordan l\u00f8nnsarten blir behandlet i systemet mtp arbeidsgiveravgift, skatt og lignende. Her er en oversikt over hva de ulike valgene betyr: Arbeidsgiveravgift: Dersom denne er p\u00e5, vil det du f\u00f8rer i denne l\u00f8nnsarten \u00f8ke eller redusere arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Pensjon: Dersom denne er p\u00e5, vil det du f\u00f8rer i denne l\u00f8nnsarten \u00f8ke eller redusere pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget benyttes ved bruk av faste trekk. Trekk i prosent av pensjonsgrunnlaget vil trekke en prosent av alt det som er f\u00f8rt i l\u00f8nnsarter som har hake for Pensjon. Ferie: Dersom denne er p\u00e5 vil det du f\u00f8rer i denne l\u00f8nnsarten \u00f8ke eller redusere feriegrunnlaget til den ansatte. Utbetaling: Dersom denne er p\u00e5 vil det du f\u00f8rer i denne l\u00f8nnsarten \u00f8ke eller redusere det den ansatte f\u00e5r utbetalt. Skatt (Tabell): Dersom denne er p\u00e5 vil det du f\u00f8rer i denne l\u00f8nnsarten \u00f8ke eller redusere skattegrunnlaget. Dersom den ansatte kun har prosenttrekk, vil systemet benytte prosentsatsen for skattetrekk. Skatt (%): Dersom denne er p\u00e5 vil det du f\u00f8rer i denne l\u00f8nnsarten \u00f8ke eller redusere skattegrunnlaget. Forskjellen mellom denne og Skatt (Tabell) er at dersom du benytter denne, s\u00e5 vil systemet beregne skatt etter prosentsatsen p\u00e5 ansattkortet, uansett om den ansatte har tabellkort eller ikke. Du benytter alts\u00e5 denne hvis du \u00f8nsker \u00e5 styre systemet til \u00e5 beregne skatt etter prosentsatsen p\u00e5 ansattkortet. 21\n\n22 For mer informasjon om hva de ulike valgene inne p\u00e5 Faste register -\\> L\u00f8nnsart betyr, velg Hjelp i bildet for L\u00f8nnsart. I de neste avsnittene finner dere informasjon om en del vanlige tilleggsposter. 22\n\n23 4.4: Informasjon om f\u00f8ring av Elektronisk kommunikasjon (LT-kode 130-A) F\u00f8ring av telefon, bredb\u00e5nd og mobil - reglene for 2014 For 2014 er det nye regler for hvilke bel\u00f8p som er det sjablonmessige fordelen som det skal beregnes forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift av. Det samlede bel\u00f8pet for 2014 er 4392 kr, eller 366 kr i m\u00e5neden. Dette er uavhengig av antallet abonnement. Utsnitt fra kodeoversikten for 2014 (http://www.skatteetaten.no/no/bedrift-ogorganisasjon/rapportering-til-skatteetaten/lonn-og-arbeidsgiveravgift/lonns--ogtrekkoppgaver/kodeoversikten/kodeoversikt-for-lonns--ogtrekkoppgaver/?chapter=4031\\#kapitteltekst ): \u00abUnder denne kode innberettes den sjablonmessig beregnede fordel ved arbeidstakers adgang til disponering av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon utenfor ordin\u00e6r arbeidssituasjon. Kun tilgang til offentlig telefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett omfattes av denne kode. Koden skal benyttes b\u00e5de n\u00e5r arbeidsgiver er abonnent (naturalytelse) og n\u00e5r arbeidstaker er abonnent (trekkpliktig refusjon). Skattepliktig fordel Maksimal skattepliktig fordel for 2014 er kroner. Dette gjelder uavhengig av faktisk kostnad p\u00e5 abonnementer som eies av arbeidsgiver (naturalytelse). Det gjelder ogs\u00e5 for arbeidsgivers godtgj\u00f8relse av kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester der arbeidstaker eier abonnementet (refusjon), begrenset til det som er faktisk refundert. I forhold til skatte-, trekk- og avgiftsplikten skal arbeidsgiver forholde seg til de ytelsene som ytes til sine ansatte, og det har ikke betydning om arbeidstaker har dekning fra flere arbeidsgivere. Arbeidstakers egenbetaling av deler av regningen eller kostnaden til abonnementet reduserer ikke den skattepliktige fordelen ved \u00e5 f\u00e5 dekket elektronisk kommunikasjon av arbeidsgiver. Dekningen anses som en utgiftsgodtgj\u00f8relse (refusjon) dersom det er arbeidstakers abonnement. Det vil si at arbeidsgiver skal behandle det som en utgiftsgodtgj\u00f8relse (refusjon) n\u00e5r: arbeidstaker betaler regning for ekomtjeneste for deretter \u00e5 f\u00e5 bel\u00f8pet refundert av arbeidsgiver (etter bilag), eller arbeidstaker leverer ubetalt regning for ekomtjeneste som arbeidsgiver dekker, eller arbeidstakers regning for ekomtjeneste blir sendt arbeidsgiver direkte (fakturaadresse) og dekkes av arbeidsgiver Forskuddstrekk - naturalytelse Dersom arbeidstakerne disponerer arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjeneste som naturalytelse, skal det foretas forskuddstrekk av 366 kroner per m\u00e5ned. N\u00e5r maksimalt sjablongbel\u00f8p er n\u00e5dd for en arbeidstaker skal arbeidsgiveren ikke foreta mer forskuddstrekk for vedkommende, selv om han f\u00e5r dekket elektroniske kommunikasjonstjenester senere dette \u00e5ret. 23\n\n24 Forskuddstrekk utgiftsgodtgj\u00f8relse (refusjon) Det skal foretas forskuddstrekk i utgiftsgodtgj\u00f8relse (refusjon) p\u00e5 det tidspunkt det foretas faktisk utbetaling til arbeidstaker. Dersom arbeidstaker leverer betalte regninger for tidligere \u00e5r, og arbeidsgiver dekker disse, skal det gj\u00f8res forskuddstrekk p\u00e5 grunnlag av det bel\u00f8p som dekkes p\u00e5 tidspunkt for utbetaling. Ved hver utbetaling foretas det forskuddstrekk i det faktiske bel\u00f8pet som dekkes. Hvilken periode fakturaen gjelder for har alts\u00e5 ingen betydning, det er tidspunkt for arbeidsgivers dekning av fakturaen som er avgj\u00f8rende for n\u00e5r forskuddstrekk skal gjennomf\u00f8res, og senere for innberetningsplikten. Dersom total dekning av fakturaen f\u00f8rer til at maksimalt sjablongbel\u00f8p overstiges, skal det foretas forskuddstrekk av bel\u00f8pet som er dekket inntil sjablongbel\u00f8pet. N\u00e5r maksimalt sjablongbel\u00f8p er n\u00e5dd skal det ikke foretas forskuddstrekk i ytterligere utbetaling av slik refusjon til EKOM-tjenester. Ved dekning av en elektronisk kommunikasjonstjeneste uten bilag skal totalt dekket bel\u00f8p innberettes i kode 149-A og spesifiseres n\u00e6rmere. Forskuddstrekk - b\u00e5de naturalytelse/utgiftsgodtgj\u00f8relse (refusjon) Dersom arbeidstakeren f\u00e5r dekket elektronisk kommunikasjon ved en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgj\u00f8relse, vil maksimalt skattepliktig bel\u00f8p utgj\u00f8re kroner i kombinasjonstilfellene. Skattepliktig fordel skal i slike tilfeller begrenses til sjablongbel\u00f8pet, og dette legges ogs\u00e5 til grunn for forskuddstrekk i l\u00f8pet av \u00e5ret. Trekket gjennomf\u00f8res m\u00e5nedlig av 366 kroner for naturalytelsen med tillegg for det bel\u00f8pet som er utbetalt som utgiftsgodtgj\u00f8relse (refusjon). Trekket gjennomf\u00f8res m\u00e5nedlig inntil maksimalt sjablongbel\u00f8p p\u00e5 kroner er n\u00e5dd. Arbeidsgiveravgiften beregnes tilsvarende av totalt bel\u00f8p som inng\u00e5r i trekkgrunnlaget for hver kalenderm\u00e5ned ( )\u00bb Det er egne regler for innholdstjenester. Du b\u00f8r derfor lese hele avsnittet om lt-kode 130-A i kodeoversikten. I denne sammenheng faller ogs\u00e5 tilleggsopplysningene Antall abonnement, Dekket av den ansatte og Dekket av arbeidsgiver bort. Dersom du fremdeles ser disse tilleggsopplysningene i registreringsbildene eller p\u00e5 l\u00f8nns- og trekkoppgavene m\u00e5 du huske \u00e5 oppdatere programmet. 24\n\n25 4.5: Informasjon om f\u00f8ring av Fri bil (LT-kode 118-A) I dette avsnittet vil vi ta for oss poster som skal f\u00f8res med LT-kode 118-A Opplysninger i denne kode innberettes med Bel\u00f8p, Listepris, Tidsrom og Bilens reg.nr. Hvordan du finner hvilket bel\u00f8p som korrekt skal innberettes, finner du opplysninger om i kodeoversikten. Den kan du blant annet finne p\u00e5 L\u00f8nnsarten vi benytter i dette eksempelet er l\u00f8nnsart 701. Denne har LT-kode 118-A, og hake for Med i grunnlag for Arbeidsgiveravgift og Skatt. Det som skjer n\u00e5r du benytter denne l\u00f8nnsarten er alts\u00e5 at bel\u00f8pet innberettes i LT-kode 118-A og at det beregnes arbeidsgiveravgift og skatt av bel\u00f8pet. Forslag til f\u00f8ring: NB: Tallene i eksempelet er bare eksempler, og ikke korrekte tall I dette eksempelet har vi en bil med Listepris og ut fra reglene har vi f.eks. et skattegrunnlag p\u00e5 kr som skal innberettes Legg kr 5000 (60000/12) som et fast bel\u00f8p p\u00e5 den ansatte i l\u00f8nnsart 701. Du kan selvsagt lage og bruke en annen l\u00f8nnsart. Dette vil da automatisk generere skattetrekk og innberetning av arbeidsgiveravgift, samt at totalen i \u00e5ret vil sl\u00e5 seg sammen og bli lagt inn som totalt skattepliktig bel\u00f8p p\u00e5 l\u00f8nns- og trekkoppgaven. 25\n\n26 Tilleggsopplysningene p\u00e5 l\u00f8nnsarten: Listepris: Her skal bilens listepris oppgis. Dette tallet blir ikke akkumulert, men alle posteringer med samme verdi i dette feltet blir sl\u00e5tt sammen. I v\u00e5rt eksempel skal det st\u00e5 her. Systemet sl\u00e5r sammen/akkumulerer alle poster som har samme Listepris. F\u00e5r du to eller flere linjer p\u00e5 l\u00f8nns- og trekkoppgaven m\u00e5 du derfor kontrollere at du har n\u00f8yaktig samme bel\u00f8p i feltet Listepris p\u00e5 alle l\u00f8nnspostene. Bilens regnr: Her skal bilens registreringsnummer oppgis. Dette tallet blir ikke akkumulert, men alle posteringer med samme verdi i dette feltet blir sl\u00e5tt sammen. I v\u00e5rt eksempel skal det st\u00e5 AB12345 her. Systemet sl\u00e5r sammen/akkumulerer alle poster som har samme registreringsnummer. F\u00e5r du to eller flere linjer p\u00e5 l\u00f8nns- og trekkoppgaven m\u00e5 du derfor kontrollere at du har n\u00f8yaktig samme oppf\u00f8ring i feltet Bilens regnr p\u00e5 alle l\u00f8nnspostene. Husk at systemet ikke kan vite at AB og AB12345 er likt. Alle oppf\u00f8ringer m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8yaktig like. Tidsrom: Her skal tidsrommet for fordelen innberettes. Dette feltet blir utfylt av systemet selv. Det er tidsrommet som st\u00e5r p\u00e5 l\u00f8nnspostene i de ulike l\u00f8nnskj\u00f8ringene som blir regnet som tidsrom her. Begynner du med dette i januar og avslutter i desember, s\u00e5 vil tidsrommet bli Starter du midt i \u00e5ret med denne innberetningen vil startdatoen bli det som er datoen for denne l\u00f8nnsf\u00f8ringen. Dersom du f.eks. f\u00f8rer alt p\u00e5 siste l\u00f8nnskj\u00f8ring og det gjelder for hele \u00e5ret, husk i s\u00e5 fall \u00e5 sette inn fra dato og til dato p\u00e5 denne l\u00f8nnsposten. Forslag til f\u00f8ring 2: 26\n\n27 Det er selvsagt mulig \u00e5 ta dette som en engangsf\u00f8ring i slutten av \u00e5ret, men da b\u00f8r arbeidstakeren gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at han f\u00e5r en ekstra skattepliktig l\u00f8nn p\u00e5 kr 60000,- p\u00e5 denne l\u00f8nnskj\u00f8ringen (noe som sannsynligvis ikke er \u00f8nskelig). Prosedyren blir den samme som ved \u00e5 legge det inn p\u00e5 fastl\u00f8nn, men n\u00e5 registrerer en alt som en l\u00f8nnspost. Tilleggsopplysninger m\u00e5 legges inn n\u00e5 ogs\u00e5, men n\u00e5 bruker du \u00e5rsbel\u00f8pet og registrerer alt i en engang. Forslag til f\u00f8ring 3: Dersom den ansatte f\u00e5r tilgang til fri bil i l\u00f8pet av \u00e5ret, er fremgangsm\u00e5ten lik som over, men du m\u00e5 ta hensyn til redusert antall m\u00e5neder n\u00e5r du regner ut skattebel\u00f8pet. Dette gjelder ogs\u00e5 om du f\u00f8rst n\u00e5 starter med innberetning av fri bil selv om den ansatte har disponert dette hele \u00e5ret. Da blir det m\u00e5nedlige skattepliktige bel\u00f8pet litt h\u00f8yere for hver m\u00e5ned, inntil du begynner p\u00e5 nytt \u00e5r. Da kan du bruke standardfremgangsm\u00e5ten. Husk at skattepliktig bel\u00f8p m\u00e5 reduseres i henhold til antall p\u00e5begynte m\u00e5neder. Det finnes gode eksempel p\u00e5 hvordan en skal h\u00e5ndtere dette p\u00e5 Bytte av bil/den ansatte har disponert flere biler i l\u00f8pet av \u00e5ret: Starter du \u00e5ret med en bil, s\u00e5 registrerer du det med det registreringsnummeret i Bilens regnr, og et skattebel\u00f8p. Hvis du deretter g\u00e5r over til en annen bil, s\u00e5 m\u00e5 du huske \u00e5 endre Bilens regnr og Listepris p\u00e5 l\u00f8nnsposten fra da av, samt endre skattepliktig bel\u00f8p. Dette vil da gj\u00f8re at det kommer som to linjer p\u00e5 l\u00f8nns- og trekkoppgaven. Denne artikkelen omhandler de mest vanlige sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det kan finnes mye som kommer inn under reglene for fri bil, som ikke er dekket her. 27\n\n28 4.6: Informasjon om f\u00f8ring av Arbeidsgivers del av pensjon (OTP) og refusjon sykepenger Hvordan f\u00f8re arbeidsgivers andel av pensjonsinnskudd (OTP) For \u00e5 f\u00e5 beregnet riktig arbeidsgiveravgift, m\u00e5 innberetning av arbeidsgivers andel av pensjon f\u00f8res p\u00e5 hver enkelt ansatt. Dette fordi arbeidsgiveravgiften skal beregnes og innberettes i henhold til sonen som gjelder for den enkelte ansatt. I mange tilfeller har bedriften kun en lokalisering, og da vil den v\u00e6re den samme for alle, men i enkelte tilfeller varierer sone ut fra lokalisering (organisasjonsnummer) der den ansatte arbeider. F\u00f8rst m\u00e5 det opprettes en l\u00f8nnsart som bare er med i grunnlag for arbeidsgiveravgift. Denne l\u00f8nnsarten skal ikke inneholde LT-kode: Under skillearket Andre valg p\u00e5 l\u00f8nnsarten, husk \u00e5 kryss av for Er arb.givers andel av pensjon : Dette for at det skal komme med p\u00e5 termin/\u00e5rsoppgaverapporten. 28\n\n29 N\u00e5r en s\u00e5 skal betale avtalefestet pensjon, vil en f\u00e5 en spesifisering av bel\u00f8p for hver person. Hvis ikke forsikringsselskapet gj\u00f8r dette, kan en be om en liste som viser hvordan premien til forsikringsordningen blir beregnet, spesifisert p\u00e5 medlemmene (de ansatte). Det b\u00f8r da spesifiseres pr m\u00e5ned eller for perioden, slik at beregningen av arbeidsgiveravgift kan legges inn som en fastl\u00f8nnspost. (Man kan selvsagt ogs\u00e5 registrere bel\u00f8pet som en manuell l\u00f8nnspost.) Under Faste register -\\> Ansatt -\\> Faste poster, legges inn bel\u00f8p oppgitt fra forsikringsselskap p\u00e5 hver enkelt ansatt. 29\n\n30 Arbeidsgiveravgift av bedriften sin andel blir n\u00e5 beregnet for hver l\u00f8nnskj\u00f8ring, og innbetalt ved terminforfall dersom det er lagt inn som et fast m\u00e5nedsbel\u00f8p. Dersom det blir registrert manuelt ved hvert mottak av regning, vil det f\u00e5 forfall ved den termin det blir registrert. P\u00e5 \u00e5rsoppgaven vil denne arbeidsgiveravgiften komme med i totalen for betalt arbeidsgiveravgift for hver enkelt sone. Den vil bli spesifisert i eget felt. (Avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger) 30\n\n33 Kontering/tilleggskontering for grunnlag otp/refusjon sykel\u00f8nn N\u00e5r en l\u00f8nnsart ikke har hake for Med i grunnlag for Utbetaling blir ikke bel\u00f8pet kontert mot den kontoen som er oppgitt som hovedbokskonto. I dette tilfellet er det kun arbeidsgiveravgift av det bel\u00f8pet som registreres i l\u00f8nnsarten som blir kontert ved bokf\u00f8ring av l\u00f8nnskj\u00f8ringen. (Selve kostnaden for arbeidsgivers andel av pensjon blir kontert n\u00e5r du f\u00e5r regning fra forsikringsselskapet.) Dersom du \u00f8nsker at arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget skal konteres i bilaget fra l\u00f8nnskj\u00f8ringen ogs\u00e5 (f.eks. for \u00e5 forenkle avstemmingen), kan du spesifisere b\u00e5de debet og kredit konto grunnlaget skal f\u00f8res mot under arkfane Tilleggskontering. Sett ogs\u00e5 hake for Konter selv om den ikke utbetales. Du vil da f\u00e5 en debet og kredit kontering mot spesifiserte konti p\u00e5 bilaget fra l\u00f8nnskj\u00f8ringen, og du kan velge \u00e5 avstemme mot den ene kontoen. Det er f.eks. vanlig \u00e5 velge konti langt ute p\u00e5 5000-serien for dette (f.eks. konto 5990 og 5991). 33\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78c44703-b3b0-4d52-a918-5a2b38a8e91f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alvorlig-for-mann-som-falt-i-kanalen-i-Trondheim-217260b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:11Z", "text": "# Alvorlig for mann som falt i kanalen i Trondheim\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:13\n\nPublisert: 29.jun.2010 06:55\n\n \nPolitiet ble varslet om ulykken klokken 19.21.\n\n\u2013 Vitner s\u00e5 at mannen snublet og falt ut i kanalen. Han fors\u00f8kte f\u00f8rst \u00e5 sv\u00f8mme, men m\u00e5tte etter hvert gi opp, sa operasjonsleder Tore Kyllo i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB.\n\nMannen ble brakt videre til St. Olavs hospital som tirsdag morgen opplyser til NTB at mannen har f\u00e5tt alvorlige skader. Mannen f\u00e5r intensiv behandling og tilstanden er stabil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b805f967-b48c-40d3-beb1-f01b558cd184"}
+{"url": "http://www.yr.no/artikkel/_jonas_-kan-gi-vestlig-storm-1.12768070", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:53Z", "text": "# \u00abJonas\u00bb kan gi vestlig storm\n\nDenne uka byr p\u00e5 supervarme og s\u00e5peglatte veier, men mest bekymret er meteorologene for uv\u00e6ret som treffer Vestlandet p\u00e5 onsdag.\n\n\n\n\n\nAstrid Rommetveit @rommetweet Journalist\n\n - Mer om Vinterv\u00e6ret 2015/2016\n\n Publisert 25.01.2016, kl. 13.08\n\n Oppdatert 25.01.2016, kl. 13.36\n\nV\u00e6rskiftet er et faktum. Mild luft har erobret landet og holder stand videre i uken.\n\nTidligere i januar har h\u00f8ytrykk blokkert de ville, v\u00e5te lavtrykkene fra Atlanterhavet. N\u00e5 st\u00e5r d\u00f8ren derimot p\u00e5 vidt gap, forteller statsmeteorolog Vibeke Thyness.\n\n\n\n**\u2013 Hvem glemte \u00e5 lukke d\u00f8ra? Det blir mildv\u00e6r, regn og vind denne uka, sier meteorologen som ikke legger skjul p\u00e5 at hun \u00f8nsker seg tilbake til minusgradene.**\n\nHer er de tre viktigste hendelsene p\u00e5 v\u00e6rfronten denne uka:\n\n## 1\\) Restene av Jonas treffer Norge\n\nEkstremv\u00e6ret som i USA fikk navnet \u00abJonas\u00bb har tatt liv og skapt unntakstilstand i New York og Washington. N\u00e5 er det samme v\u00e6rsystemet p\u00e5 vei over Atlanterhavet mot Norge. Her vil det oppf\u00f8re seg litt annerledes enn i USA: Det gir mest vind men ogs\u00e5 en del regn.\n\nJonas har delt seg i to mindre lavtrykk. Det ene treffer Vestlandet p\u00e5 tirsdag, det andre treffer p\u00e5 onsdag, forteller Thyness.\n\n**\u2013 Vi er spente p\u00e5 onsdagen. Det kan bli storm og vindretningen g\u00e5r rett p\u00e5 land, sier meteorologen vel vitende om at slik p\u00e5landsvind er det som kan gi st\u00f8rst skade.**\n\nOnsdagens lavtrykk er enn\u00e5 ikke ferdig utviklet n\u00e5r det n\u00e6rmer seg Norge. Dette er en skummel egenskap.\n\n\u2013 Disse lavtrykkene er ofte de villeste, de som ikke er helt ferdig dannet n\u00e5r de kommer inn i Nordsj\u00f8en. Lavtrykket kommer til \u00e5 utvikle seg raskt i grensen mellom mild og kald luft. Her er mye energi som det potensielt kan utnytte, sier Thyness.\n\n\n\n## 2\\) Supervarme\n\nDet blir mildt i hele landet denne uka, selv om den kalde lufta kan henge igjen i enkelte dumper og daler hvor ikke vinden har f\u00e5tt tak.\n\n**Mandag bl\u00e5ser det fra s\u00f8r og da sl\u00e5r f\u00f8neffekten til p\u00e5 Nordvestlandet: I Tafjord steg temperaturen fra 5.1 til 13.5 grader i l\u00f8pet av en time mandag formiddag.**\n\nResten av uken f\u00e5r vinden en mer vestlig retning og da blir \u00absydentilstandene\u00bb erstattet av klassisk mildv\u00e6r.\n\n\n\n## 3\\) S\u00e5peglatt p\u00e5 veiene\n\nMandag startet med islagte veier og flere trafikkuhell p\u00e5 \u00d8stlandet. Grunnen var regn som fryser p\u00e5 bakken. Ogs\u00e5 andre steder i landet, som i Tr\u00f8ndelag og i Nordland, kan frysende regn gi tr\u00f8bbel.\n\nKan det bli glatt hos deg? F\u00f8lg med p\u00e5 meteorologenes OBS-varsel\\!\n\n\n\n Publisert 25.01.2016, kl. 13.08\n\n Oppdatert 25.01.2016, kl. 13.36\n\n### Vinterv\u00e6ret 2015/2016\n\nAv Oddleif L\u00f8set, Thomas Brakstad og Solveig Svarstad\n\n\n\n## Fr\u00e5 i dag vert desse stripene rekna som skyer\n\nMenneskeskapte skyer er blant nyvinningane n\u00e5r den internasjonale skybibelen vert lansert. For f\u00f8rste gong p\u00e5 66 \u00e5r har verda f\u00e5tt ein ny skykategori.\n\nAv S\u00f8lve Rydland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0898219b-a12e-4e46-9248-d0e7aed1b6f4"}
+{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2011_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:44Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## torsdag 31. mars 2011\n\n\n\n \nJordb\u00e6r, te i en GG kopp, friske tulipaner...\n\nHerlig v\u00e5rstemning\\!\\!\n\n \n\nHar v\u00e6rt hos fris\u00f8ren og frisket frisyren opp litt, s\u00e5 n\u00e5 var det deilig \u00e5 sette seg ned \u00e5 blogge litt;)\n\nOm en uke er jeg i K\u00f8benhavn by, og jeg gleder meg stort\\!\\!\\! \n\n \n\nHa en super fredag i morgen og god helg\n\n \ntorsdag, mars 31, 2011 5 kommentarer: \n\n## onsdag 30. mars 2011\n\n### Sol...\n\n\n\nTidlig ferdig p\u00e5 jobb, s\u00e5 her nytes en liten halvtime p\u00e5 terassen f\u00f8r lillegutt hentes i barnehagen\\!\n\n \nEt nydelig v\u00e6r her p\u00e5 Vestlandet, sol fra skyfri himmel og v\u00e5rtemperaturer.\n\n \nHerlig\n\nonsdag, mars 30, 2011 5 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 27. mars 2011\n\n### Vaffelkos...\n\n\n\nVaffler er vi glade i her i familien, b\u00e5de liten og stor\\!\\!\n\n \nMmmm... \u2665 \n\ns\u00f8ndag, mars 27, 2011 Ingen kommentarer: \n\n### Taco tid...\n\n\n\n \nFredager er taco tid her hos oss\\!\n\nMen denne helgen var b\u00e5de jeg og samboer p\u00e5 fest, s\u00e5 da ble det l\u00f8rdagstaco i g\u00e5r istedet:)\n\n \nMmmmm... Snadder godt\\! Blir aldri lei\\! \n \nI g\u00e5r var mamma og pappa og spiste sammen med oss, koselig\\! \n \n\n\n\n \nGod s\u00f8ndag:)\n\ns\u00f8ndag, mars 27, 2011 3 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 26. mars 2011\n\n### L\u00f8rdags formiddag...\n\n\n\n \n\n\n \nHer er det dagen derp\u00e5 etter festligheter med jobben i g\u00e5r\\!\\! Hadde det utrolig artig:))\n\nLillegutt er hos mormoren og bessen sin, s\u00e5 her nytes en stille og rolig formiddag.\n\nBlir godt \u00e5 f\u00e5 han hjem igjen seinere i dag, s\u00e5 da benytter jeg anledningen til litt blogging n\u00e5;)\n\n \nP\u00e5skeliljene ble kj\u00f8pt for 10,- stk, tror jeg m\u00e5 kj\u00f8pe noen flere til \u00e5 plante ute i krukkene med\\!\n\n \nEr s\u00e5 heldig \u00e5 ha f\u00e5tt en award av H\u00f8stmamma, tusen tusen takk\\! Setter stor pris p\u00e5 det\\! Ta gjerne en titt innom bloggen hennes:) Jeg velger \u00e5 ikke gi den videre, da jeg ser veldig mange har f\u00e5tt den.\n\n \n\n\n \nH\u00e5per alle f\u00e5r en str\u00e5lende fin l\u00f8rdag\\!\\!\n\n \nHer skinner solen fra skyfri himmel, deilig:)\n\n \nl\u00f8rdag, mars 26, 2011 3 kommentarer: \n\n \n## torsdag 24. mars 2011\n\n### Snart helg...\n\n\n\n \nDa var det snart helg igjen\\!\n\nI g\u00e5r hadde jeg avdelingen jeg jobber p\u00e5, p\u00e5 bes\u00f8k hjemme hos meg, 11 barn og 4 voksne, s\u00e5 det ble mye liv og r\u00f8re p\u00e5 lillegutt sitt rom\\!\\!\u00a0 \n \n\nOg imorgen er det festligheter med jobben, skal p\u00e5 film/kjendis-fest:)\n\n \nBlir spennende \u00e5 se hva alle kler seg ut som...\u00a0\n\n \nJeg har nesten alt klart;)\n\nGod helg alle sammen\\! \n\ntorsdag, mars 24, 2011 2 kommentarer: \n\n## tirsdag 22. mars 2011\n\n### Tv kroken...\n\n...har jeg ikke vist frem f\u00f8r...\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00a0Korgastolen har flyttet opp i stuen for en stund. Den er etter min bestefar og har fulgt med meg fra jeg flyttet p\u00e5 hybel som 20 \u00e5ring\\!\n\n \nVeldig forn\u00f8yd med tv benken i hvit h\u00f8yglans.\u00a0\u00a0 \n\n \nHa en super tirsdagskveld\\! \n\ntirsdag, mars 22, 2011 7 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 20. mars 2011\n\n### Loppefunn...\n\n###### \u00a0I g\u00e5r var jeg p\u00e5 loppemarked. \n\nDer fikk jeg kj\u00f8pt 3 norgesglass, en messing lysestake, et gammelt nattbord, en bok & en liten bil til lillegutt.\u00a0 \nTil rett under 100 lappen\\!\\!\n\n###### \u2605\u00a0\u00a0\n\n###### \u00a0Messinglysestaken (har ikke tatt bilde av den..) skal med tid og stunder spraymales,s\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan det blir...Noen som har pr\u00f8vd det?\n\n Nattbordet skal pusses og males. Men pga en del mit i det, har jeg oljet det inn med mit behandling. Det m\u00e5 kanskje sparkles litt der det er mest hull, vi f\u00e5r se.. H\u00e5per det g\u00e5r, uansett var det et billig kj\u00f8p, og jeg tror resultatet kan bli veldig fint\\!\\! Blir nok en hvit farge p\u00e5 det og gjerne nye h\u00e5ndtak eller knotter, hihi;) \u00a0\n\n \nOg norgesglassene gleder jeg meg til \u00e5 fylle med blomster utover v\u00e5ren og sommeren\n\n \nSuper s\u00f8ndag til alle som titter innom\\!\u00a0 \n\n \ns\u00f8ndag, mars 20, 2011 7 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 19. mars 2011\n\n### Perleblomst...\n\n \n\u00a0...gir v\u00e5rstemning i stua mi...\n\n\n\n \nEn perleblomst pryder spisestuebordet mitt, enkelt og dekorativt oppi en sinkpotte.\n\n \n\u00a0Var hjemme med en syk og pjusk liten gutt ig\u00e5r...s\u00e5 h\u00e5per formen hans er bedre i dag, og vi kan komme oss ut litt\\!\n\n \nJeg har nemlig lyst \u00e5 dra p\u00e5 et loppemarked i dag, hihi:) Og solen skinner fra bl\u00e5 himmel\\!\\! \n \n\nH\u00e5per alle f\u00e5r en fin fin l\u00f8rdag \u2665\n\n## fredag 18. mars 2011\n\n### Stillhet...\n\n\n\n\nBloggers Day Of Silence\n\n \n\nJeg gj\u00f8r som s\u00e5 mange av dere andre bloggere, og vier mitt innlegg til alle de rammede i Japan. \n \nI dag sendes varme tanker til alle dem som er ber\u00f8rt. En tragedie som vi alle ber\u00f8res av, og de som \u00f8nsker kan gi sin st\u00f8tte til R\u00f8de Kors\\! \n \n\nKlem fra Hilde\n\n\nfredag, mars 18, 2011 2 kommentarer: \n\n \n## onsdag 16. mars 2011\n\n### Og vinneren er...\n\n \nNesten 80 lapper ble brettet og lagt oppi \n \n\n\n\nLillegutt fikk den store oppgaven av \u00e5 trekke vinneren av Giwe awayen \n \n\n...Fjasevas Huset\\!\\!\n\n \nSender du meg adressen din p\u00e5 mail til meg, firstname.lastname@example.org, s\u00e5 kommer pakken i posten om ikke s\u00e5 altfor lenge:)\n\n \nGratulerer s\u00e5\u00e5\u00e5 masse\\!\\!\\! \n \nVelkommen alle nye f\u00f8lgere, h\u00e5per dere vil trives her hos meg \u2665 \n \nStor klem fra meg... \n\nonsdag, mars 16, 2011 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 15. mars 2011\n\n### Under trappen...\n\n...hadde vi bare kasser, sko og rot....\n\nN\u00e5 ser det slik ut\\! \n \n\n\n \nEn koselig kosekrok:) \n \n\n\n\n\n\n \n\n\n \nJeg har bare brukt det vi hadde liggende, puter, en madrass, en liten rammelist, en bokstav er malt hvit - K for kosekrok, ramme med papir fra Blafre, en firkant er malt med tavlemaling, og en kurv med b\u00f8ker oppi. \nHar lyst \u00e5 f\u00e5 opp en vimpel her ogs\u00e5\\!\u00a0 \n \nKunne tenkt meg litt mer farger her under, et sprekere laken til madrassen og andre puter, men slik blir det for en stund, billig var det ogs\u00e5, kostet meg ingenting:)\n\n \nHer skal vi jammen kose oss med lesing av eventyr:)\u00a0 \n \nN\u00e5 er jeg klar for klubb hos en venninne\\!\\!\u00a0 \n \nGiwe awayen min trekkes imorgen kveld:) Trykk her for \u00e5 delta\\! \n\ntirsdag, mars 15, 2011 12 kommentarer: \n\n## mandag 14. mars 2011\n\n### Minner om..., og award...\n\nMin lille Giwe away\\!\\!\n\n \n\n\n \n\nTrekning onsdag 16. mars\\!\n\n \nKjempe g\u00f8y at s\u00e5 mange vil v\u00e6re med p\u00e5 trekningen:) \n \n \nOg s\u00e5 har jeg f\u00e5tt noen awarder, litt treig med \u00e5 takke... \nS\u00e5 tusen tusen hjertelig takk til dere:) \n \nAv mittlilleunivers og Kronprinsessene har jeg f\u00e5tt en Liebster award\\! \n \n\n\n\n \nDen skal jeg sende videre til 5 blogger med under 100 f\u00f8lgere\\! \n \nJeg vil da gi den til: \n\n\\* Hos marte\n\\* H\u00f8ytrykk \n\n\\* Feien og fjong\n\n\\* Snedig snelle\n\n\\* Gode \u00f8nsker\n\nKjempe fine blogger alle sammen, vel verdt et bes\u00f8k\\! \n \n\n\u00a0Ha en str\u00e5lende mandagskveld \u2665\n\nmandag, mars 14, 2011 5 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 13. mars 2011\n\n### S\u00f8ndagsmorning...\n\nHer laver sn\u00f8en ned, s\u00e5 hva er vel da bedre enn en varm kopp med te\\!\n\n \n\n\n \nGuttene er ute i sn\u00f8en og leker, mens jeg skal ta fatt p\u00e5 gulvvask og sortering av kl\u00e6r...\n\nIg\u00e5r var det skikkelig v\u00e5rstemning her, med sn\u00f8smelting, sol og litt varme, men men... Det er i allefall litt v\u00e5r her inne med en fin l\u00f8kblomst p\u00e5 skjenken:)\n\n \n\n\n\n\n\n \nH\u00e5per alle f\u00e5r en fin fin s\u00f8ndag \u2665\n\n \ns\u00f8ndag, mars 13, 2011 8 kommentarer: \n\n## fredag 11. mars 2011\n\n### God helg \u2665\n\n\n\n \nJa, da var det jammen meg helg igjen\\!\\! Herlig:)\n\nDenne helgen skal bare nytes... \n \nI g\u00e5r var jeg p\u00e5 klubb med noen herlige jenter, vi har hatt kontakt siden vi gikk p\u00e5 l\u00e6rerh\u00f8gskolen, og vi har det like kjekt hver gang vi treffes\\! \nN\u00e5 skal vi snart p\u00e5 tur sammen til K\u00f8benhavn, og vi gleder oss s\u00e5nn:)\n\n \n\n\n \nFriske fine tulipaner gir meg herlig v\u00e5rstemning i stuen, ikke s\u00e5 mye som skal til\\! \n \n\n\u00d8nsker alle som titter innom en riktig god fredagskveld\\!\\!\u00a0 \n \n\u00c5h, fredag er den aller beste dagen i uken:) \nOg jeg er s\u00e5 heldig som har f\u00e5tt billetter til Rihanna konserten\\!\\!\u00a0 \nLYKKE \u2665 \n \nIkke glem min lille Giwe away\\! Trekning onsdag 16.mars\\!\\!\u00a0 \n\nfredag, mars 11, 2011 5 kommentarer: \n\n Etiketter: Stue \n## tirsdag 8. mars 2011\n\n### Bl\u00e5e detaljer...\n\nH\u00e5per ikke dere er lei av \u00e5 se bilder av gutterommet...:-P\n\nMen det er et rom jeg liker veldig godt \u00e5 rydde og dille p\u00e5.\n\n \u2665\u00a0\n\nOg s\u00e5 er det s\u00e5 kjekt \u00e5 ta bilder der inne\\!\\! \n \n\n\n\n \nKj\u00f8kkenkrok med spiseplass\n\n \n\n\n \nJa, det g\u00e5r mye i bl\u00e5tt,\u00a0\n\nmen har veldig lyst \u00e5 male den bl\u00e5 veggen i en gr\u00e5farge\u00a0\n\nog f\u00e5 rommet litt t\u00f8ffere.\u00a0\n\nMen det f\u00e5r vi ta etterhvert... \n \n\n\n\nRammelist fra Ikea med b\u00f8ker, og seilb\u00e5ter som er laget av\u00a0 \n Den gode feen \n \n \n\n\nBrio togbane som er en av favorittlekene, med Thomas toget og James\n\n \n\nHer bl\u00e5ser det som bare det ute, s\u00e5 godt \u00e5 bare sitte i sofakroken med fyr i peisen og noe varmt \u00e5 drikke:)\u00a0 \n \n\nH\u00e5per alle f\u00e5r en fin tirsdagskveld\\!\n\n\u00a0\u2606 \nMinner om min lille giwe away med trekning 16.mars\\!\u00a0 \n \n\n\n\n\u00a0 \ntirsdag, mars 08, 2011 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Barnerommet \n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba1d3fd1-c665-4804-ab9a-08149fac96e1"}
+{"url": "http://www.zumtobel.com/no-nb/firma.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:14Z", "text": " \n \u00bb Informasjon om Zumtobels internasjonale kontaktadresser finner du under \"Kontakt\".\n \n - \n \n **Om Zumtobel** \n \n Zumtobel, som er en del av\u00a0Zumtobel Group er en internasjonalt ledende leverand\u00f8r av integrerte belysningsl\u00f8sninger for profesjonell belysning av bygninger b\u00e5de innvendig og utvendig.\n \n I over 50 \u00e5r har Zumtobel utviklet innovative og tilpassede belysningsl\u00f8sninger som oppfyller de ekstremt strenge kravene til ergonomi, energisparing og milj\u00f8vennlighet, i tillegg til at l\u00f8sningene er estetisk tiltalende.\n \n Som ledende p\u00e5 innovasjon leverer Zumtobel et stort utvalg av profesjonelle kvalitetsarmaturer og styringssystemer for belysning i bygninger:\n \n \u2022 Kontorer og kommunikasjon \n \u2022 Utdanning og forskning \n \u2022 Utstillinger og butikker \n \u2022 Hotell og velv\u00e6re \n \u2022 Kunst og kultur \n \u2022 Helse og omsorg \n \u2022 Industri, bygg og anlegg \n \u2022 Fasader og arkitektonisk belysning\n \n **Internasjonalt ledende \n **Zumtobel arbeider internasjonalt med egne salgsorganisasjoner i 23 land og agenturer i over 50 andre land. Bedriften, som har sine r\u00f8tter i Vorarlberg, arbeider aktivt gjennom sitt verdensomspennende nettverk av belysningsspesialister og -designere.\n \n **Den emosjonelle effekten av lys \n **Zumtobel bruker integrerte belysningsl\u00f8sninger til \u00e5 skape lysscener som gj\u00f8r det mulig \u00e5 eksperimentere med sammenhengen mellom arkitektur og belysning i all dens kompleksitet. Den kombinerte bruken av armaturer, styringsl\u00f8sninger og n\u00f8dlysanlegg er rettet mot bygningens arkitektur og dens spesielle behov.\n \n **Lys bidrar til velv\u00e6re \n **Zumtobel forsker p\u00e5 helseeffekten av belysning, slik at det skal bli lettere \u00e5 utnytte disse effektene til best mulig lyskvalitet. Zumtobels forskning legger spesielt fokus p\u00e5 energieffektivitet. Dagslysbasert lysstyring og armaturer med h\u00f8yere lyseffekt gir bedre lys enn standardl\u00f8sninger, sammenlignet med bruk av identiske lyskilder.\u00a0\u00a0\n \n \n - \n \n **Data og fakta om armatursegmentet (Zumtobel / Thorn)** \n Varemerkene Zumtobel og Thorn inng\u00e5r i armatursegmentet i Zumtobel Group. Armatursegmentet dekker armaturer for prosjektmarkedet, belysningsl\u00f8sninger for b\u00e5de innend\u00f8rs og utend\u00f8rs bruk, samt lysstyring. Tallene nedenfor gjelder for armatursegmentet (Zumtobel / Thorn). \n \n **Antall medarbeidere:** Forretnings\u00e5r 2014/2015:\u00a0 5\u00a0302 \n \n **Omsetning:** Forretnings\u00e5r 2014/2015: 989,9 mill. Euro \n \n **Under utdanning:** Per 30.4.2015: 78 \n \n **Hovedkontor:** Dornbirn, \u00d8sterrike \n \n **Forretningsaktiviteter i:** Europa, Nord- / S\u00f8r-Amerika, Asia, Australia/Stillehavsomr\u00e5det \n \n - Salgsadresser \n - \n \n **Salgsadresser** \n Hvorfor ikke avtale et personlig m\u00f8te med din regionale kontaktperson i Zumtobel? Dette er den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 eksperr\u00e5d om belysningsl\u00f8sninger og produkter. Vi vil gjerne gi deg r\u00e5d om din spesielle belysningsl\u00f8sning\\! \n \n - KVALITET I over 60 \u00e5r har merket Zumtobel st\u00e5tt for innovasjon, en enest\u00e5ende produkt- og servicekvalitet og avansert design. I denne sammenheng har fundamentet for merket Zumtobel alltid v\u00e6rt kunnskapen om lys, samt en dyp forst\u00e5else for lysets innvirkning p\u00e5 menneskene. Med det m\u00e5l for \u00f8ye \u00e5 utvikle det beste lyset for mennesker og milj\u00f8, tilbyr Zumtobel skreddersydde l\u00f8sninger med m\u00e5lbar merverdi. \n - \n \n **Kvalitetsstyring** \n Zumtobels produkter oppfyller de h\u00f8yeste kvalitetsstandardene, og overbeviser med sin lange levetid. For \u00e5 sikre og fortl\u00f8pende forbedre produkt- og servicekvaliteten, ble det iverksatt en kompromissl\u00f8s kvalitetsstyring for alle oppgaveomr\u00e5der, fra forvaltning via produksjon til transport. Til gagn for kunder, leverand\u00f8rer, medarbeidere og partnere. \n \n Alle Zumtobel-produksjonssteder er sertifisert i henhold til internasjonal standard ISO 9001:2008. \n \n \n - \n \n **Fem \u00e5rs garanti** \n Fremragende design og topp kvalitet - det er Zumtobels kjennetegn. Dette understreker Zumtobel ved \u00e5 forlenge produktgarantien til fem \u00e5r. Som verdens ledende leverand\u00f8r av belysningsl\u00f8sninger tilbyr Zumtobel fem \u00e5rs garanti p\u00e5 alle Zumtobel-produkter som selges innen EU og EFTA. Den frivillig forlengede garantiytelsen gir kundene en unik grad av sikkerhet. Selv apparater med ballast og driftsapparater er en del av avtalen, kun slitedeler som konvensjonelle lyselementer eller n\u00f8dlysbatterier samt handelsvarer er unntatt. For LED-armaturer omfatter garantien ogs\u00e5 LED-modulene. Garantien gjelder fra tidspunktet for levering. \n \n - B\u00c6REKRAFT Hos Zumtobel begynner den ansvarsbevisste omgangen med ressursene i den egne bedriften - og fullf\u00f8res i det energieffektive kundeprosjektet. \n - \n \n **Lys for menneske og milj\u00f8** \n Lysl\u00f8sninger fra Zumtobel utmerker seg med sin helhetlighet. Innenfor de ulike bruksomr\u00e5dene g\u00e5r Zumtobel inn p\u00e5 kundens individuelle krav og brukerens behov. Slik m\u00f8ter topp lyskvalitet p\u00e5 topp energieffektivitet. Zumtobel yter et verdifullt bidrag til en bygnings milj\u00f8regnskap, og hjelper offentlige og private byggherrer aktivt med milj\u00f8sertifisering for bygningen. Dette begynner med en brukerorientert lysplanlegging og strekker seg via bruk av innovative lyselementer og lamper til intelligent lysstyring. \n \n \n - \n \n **Milj\u00f8deklarasjon EPD** \n Zumtobel synliggj\u00f8r et produkts milj\u00f8belastninger. Som den f\u00f8rste bedriften innen lysbransjen offentliggjorde Zumtobel en milj\u00f8deklarasjon i henhold til de internasjonale standardene ISO 14025 og NS-EN 15804. Zumtobel utarbeider en EPD (Environmental Product Declaration) p\u00e5 grunnlag av en prosess verifisert av uavhengige revisjonsledere\u00ad. Eksisterende EPD-er finnes enkelt i den elektroniske produktkatalogen ved hjelp av en filterfunksjon, p\u00e5 foresp\u00f8rsel utarbeider vi gjerne ytterligere. Milj\u00f8deklarasjonen EPD inneholder en detaljert oversikt over hvilke spor et produkt etterlater seg i milj\u00f8et gjennom hele livssyklusen: Hvilke r\u00e5stoffer bearbeides? Hvor mye energi kreves for produksjon, transport og avfallsbehandling, hvor mye gjenvinnes ved resirkulering? Denne informasjonen er relevant ikke bare for milj\u00f8sertifiseringer etter standardene LEED eller \u00d6GNI. Den er ogs\u00e5 en solid hjelp for milj\u00f8bevisste kunder som skal treffe sine valg. \n \n - Samarbeidspartnere Zumtobel samarbeider med lysdesignere, tjenestetilbydere og ledende bransjeportaler p\u00e5 internett. Her beskrives Zumtobels produkter og innovative belysningsl\u00f8sninger, samtidig som grunnleggende fakta om belysning presenteres. Bes\u00f8k nettsidene til partnerne v\u00e5re og se selv\\! \n - \n \n **ArchiExpo** \n ArchiExpo er den ledende online-messen for arkitektur og design med mer enn 7500 utstillere. P\u00e5 tusenvis av katalogsider og videoer vil du finne de nyeste produktene og kan alltid holde deg oppdatert. P\u00e5 ArchiExpo finner du alt for rask formidling av dine produkter.\n \n **Architonic** \n \n BauNetz er den ledende nettsiden for arkitekter og designere: Over 160 000 registrerte bruker i Tyskland, \u00d8sterrike og Sveits, samt tysktalende arkitekter fra hele verden bes\u00f8ker jevnlig BauNetz. \n **LightingDirectory** \n LightingDirectory har detaljerte profiler p\u00e5 mange bedrifter som bruker dette bransjeregisteret til \u00e5 presentere seg ovenfor potensielle kunder.\n \n \u00a0\n **Stylepark** \n Stylepark er b\u00e5de et profesjonelt verkt\u00f8y og en kilde til ideer for arkitekter, interi\u00f8rdesignere og alle som er interessert i design. Nettsiden er basert p\u00e5 en produktdatabase som muliggj\u00f8r raske og omfattende s\u00f8k, og disse inkluderer ogs\u00e5 innovasjoner fra Zumtobel.\n \n **Voltimum** \n Uansett om du er el-installat\u00f8r, designer, arkitekt, lampeselger, instrukt\u00f8r eller l\u00e6rling, s\u00e5 gir Voltimum brukere i hele Europa et unikt utvalg av detaljert og omfattende informasjon og r\u00e5d. For Zumtobel er samarbeidet med den st\u00f8rste portalen for el-installat\u00f8rer i det tysktalende omr\u00e5det en glimrende m\u00e5te \u00e5 tilby elektrikere med flere nettbaserte tjenester. \n \n **world-architects** \n world-architects.com er en nettportal for h\u00f8ykvalitets arkitektur, og f\u00f8rste stopp for investorer og eiendomsutviklere som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re mer enn bare \u00e5 sette opp bygninger. Nettsiden inneholder personlige profiler til anerkjente arkitektfirmaer og unge arkitekter, i tillegg til ambisi\u00f8se landskapsdesignere, ingeni\u00f8rer, fotografer og lysdesignere.\n \n Zumtobel er medlem i forskjellige bransjeorganisasjoner som jobber med forskjellige aspekter innen belysning og prosjektering av elektriske anlegg.\n - \n \n **LightingEurope** \n LightingEurope er en bransjeorganisasjon som omfatter b\u00e5de ledende europeiske lysprodusenter i tillegg til nasjonale belysningsorganisasjoner. \n \n - Karriere V\u00e5r suksess er basert p\u00e5 engasjerte og h\u00f8yt motiverte ansatte, og vi \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8rge for at det fortsetter p\u00e5 den m\u00e5ten. Det er \u00e5rsaken til at vi b\u00e5de oppmuntrer og utfordrer v\u00e5re ansatte. Initiativ og lidenskap i alt vi gj\u00f8r reflekterer konsernets verdier. Handlingene v\u00e5re styres av \"Passion for light\". \n - \n \n Som datterselskap av Zumtobel Group, tilbyr Zumtobel utfordrende stillinger og muligheten til \u00e5 drive relasjonsbygging i et konsern p\u00e5 internasjonalt plan. Har du lyst til \u00e5 blir en aktiv deltaker i \u00e5 forme Zumtobels framtid? Vi ser fram til \u00e5 motta s\u00f8knaden din\\! Ledige stillinger i Zumtobel kan du finne p\u00e5 Zumtobel Groups karriereportal.\u00a0\u00a0\n **Bilderettigheter \n **Pressebilder kan trykkes opp uten kostnad. Ved publisering m\u00e5 det alltid henvises til \"Zumtobel Lighting GmbH\" \n \n **Andreas Reimann \n **PR-ledelse i Zumtobel Group \n **Simone Deitmer**,** Zumtobel Groups PR-ansvarlig, vil kunne besvare de sp\u00f8rsm\u00e5lene du m\u00e5tte ha om Zumtobel Group.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n \n \n - Zumtobel Group Zumtobel er en del av Zumtobel Group. \n - \n \n **Bruke lys til \u00e5 skape levende omr\u00e5der** \n Zumtobel Group er en global leverand\u00f8r av belysningsl\u00f8sninger. Konsernet har lagt seg p\u00e5 en strategi med flere varemerker, og bruker de internasjonalt anerkjente varemerkene Thorn, Zumtobel og Tridonic sammen med det nyere varemerket Ledon til \u00e5 markedsf\u00f8re seg til forskjellige bedriftssegmenter og m\u00e5lgrupper i belysningsmarkedet.\n \n Zumtobel Group leverer profesjonelle integrerte belysningsl\u00f8sninger, armaturer, LED-komponenter/-moduler, administrasjonsl\u00f8sninger for belysning og belysningskomponenter for innen- og utend\u00f8rs bruk.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "87c070b7-fc93-4e93-a714-e8f2f608f370"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eikonr%C3%B8d_stasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:12Z", "text": "# Eikonr\u00f8d stasjon\nEikonr\u00f8d stasjon (Telemark)\n\nKoordinater: 59\u00b011\u203222\u2033N 9\u00b037\u203232\u2033\u00d8\n\n-----\n\nEikonr\u00f8d stasjon p\u00e5 Commons\n\n**Eikonr\u00f8d stasjon** er en nedlagt jernbanestasjon i Skien.\n\nDen ble \u00e5pnet i 1916 som grenstasjon mellom Grevskapsbanen og Bratsbergbanen, denne var normalsporet og ble \u00e5pnet samtidig med stasjonen. Grevskapsbanen var smalsporet, derfor ble den felles strekningen mellom Eikonr\u00f8d og Eidanger utstyrt med tre skinner, slik at den kunne betjene begge sporviddene.\n\n *Nedlagt stasjon*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "887c8099-69bb-45b1-85c7-e90b971288fe"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2009/02/jippi-det-er-fredag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:59Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## fredag 6. februar 2009\n\n### Jippi, det er fredag\\!\n\nEndelig er den her. Ukens beste dag. Fredag. Helgen ligger ubrukt og lang foran deg. Planene er mange, noen vil g\u00e5 tur, noen skal ut i l\u00f8ypa. Noen gleder seg til \u00e5 lese en god bok. Og kose seg med god mat og vin. \n\n \n \n\nI helgen bruker vi mer tid p\u00e5 mat enn ellers. Hele familien spiser middag sammen om kvelden, gjerne 3-4 retter. Og da m\u00e5 vi finne noe som alle liker.\n\n \nFisk er popul\u00e6rt her i huset, og i kveld blir det fransk lakseforrett. Med spenstig hvitvin i glassene. \n\nSuper forrett eller p\u00e5 tapasbordet. Kan lages i forveien og er enkel \u00e5 servere: \n \n\nRILLETTES AUX DEUX SAUMONS \n \n400 g fersk laksefilet, gjerne salma \n200 g r\u00f8kelaks i terninger \n100 g usaltet (hvis du har)sm\u00f8r, romtemperert i terninger \n2 dl fl\u00f8te \nSaften av \u00bd sitron \n2 ss hakket gressl\u00f8k \nSalt og nykvernet hvit pepper \n \nRistede baguetteskiver. \n\n \n \nGni laksefileten med salt og pepper og damp p\u00e5 rist i kjele. Laksen skal ikke ber\u00f8re vannet. Damp under lokk i ca 7 minutter, til laksen er fast, lys rosa og ugjennomskinnelig. Strimle laksen i en bolle og avkj\u00f8l i kj\u00f8leskap. R\u00f8r sm\u00f8ret lett og kremaktig. Pisk fl\u00f8ten til krem. Bland sammen sm\u00f8r, krem, gressl\u00f8k. Tilsett r\u00f8kelaks og den dampede laksen. Smak til med sitron, salt og pepper. La blandingen st\u00e5 i kj\u00f8leskap 2-3 timer, eller over natten. \n \nServere i porsjonssk\u00e5ler med ristede baguette skiver som tilbeh\u00f8r. \n \n\n00:28 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n \n\nKari sa...\n\nNamnam... Dette h\u00f8rtes ut som en rett jeg gjerne vil fors\u00f8ke. \n \nKari :-)\n\n 6. februar 2009 kl. 01:16 \n\n\n\n\n\nHildeS. sa...\n\nMmmmm, dette h\u00f8rest godt ut. \nKanskje eg skal pr\u00f8ve dette i morgon kveld. \nEinig med deg at fredagen er den beste dagen i veka. \nSynke ned i sofan med eit glass vin, herlig:) \nH\n\n 6. februar 2009 kl. 02:17 \n\n## Om meg\n\n\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f402d3cd-8ef0-475f-8cf6-f20f3b771778"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/samsung-dp700a7d/61306789", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:54Z", "text": "\n\n# Samsung DP700A7D\n\nDen er stor, tung og stilig, men fungerer den etter planen?\n\n16\\. desember 2012 kl. 6.00\n\n Brynjulf Blix \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nAlle de store PC-produsentene kommer n\u00e5 med en ny generasjon PC-er beregnet p\u00e5 allsidig hjemmebruk. Da snakker vi egentlig ikke om en **personlig** datamaskin, men heller en felles maskin til nytte og underholdning. Den kan st\u00e5 i oppholdsrom eller i andre fellesrom, men kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 brukes som en ordin\u00e6r stasjon\u00e6r PC.\n\nHva er det som gj\u00f8r at slike maskiner egner seg til slik bruk? Stikkordene er ber\u00f8ringskontroll og Windows 8.\n\n### Serie 7 All in one\n\nMaskinen har et design som minner sv\u00e6rt om Samsungs nye Smart TV-er, med blank metallramme og matchende fot. Hele skjermflaten er dekket av en glassplate, noe som er n\u00f8dvendig p\u00e5 ber\u00f8ringsf\u00f8lsomme skjermer. Baksiden er i blank, sort plast.\n\n\n\n \n\nI tillegg til ber\u00f8ring med opptil ti ber\u00f8ringspunkter kan du styre den med tr\u00e5dl\u00f8st tastatur og mus som f\u00f8lger med, pluss en fjernkontroll som ogs\u00e5 styrer TV-delen.\n\nSkjermen er p\u00e5 27 tommer og oppl\u00f8sningen er h\u00f8yere enn HD med 2560 x 1440 punkter. Panelet er av PLS-type, som gir like stor betraktningsvinkel som de mer kjente IPS-panelene.\n\nSkjermen blir drevet av en AMD Radeon HD 7850 grafikkprosessor.\n\nProsessoren er en Intel Core i Ivy Bridge serien, du kan velge mellom i3, i5 eller i7 med to eller fire kjerner. V\u00e5rt testeksemplar hadde en Core i5 3470T p\u00e5 2,9 GHz med to kjerner, 8 GB minne og 1 TB harddisk. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 maskinen med kombinasjon av 64 GB SSD og 1 TB harddisk.\n\nTilkoblinger finner man flere steder, p\u00e5 undersiden finner vi antenneinngang, str\u00f8mkontakt, nettverk, HDMI ut, tre USB-kontakter (en brukes til mottaker for tastatur og mus), HDMI inn og DisplayPort inn.\n\n\n\n \nP\u00e5 venstre siden bak en luke finner vi kortleser for SD-kort, to USB-porter og minijacker for hodetelefon og mikrofon.\n\n\n\n \n\nP\u00e5 h\u00f8yre side er det en luke som skjuler DVD-brenneren.\n\n\n\n \nLes ogs\u00e5 v\u00e5r test av Asus all-in-one PC ET2300 med Windows 8\n\n### I bruk\n\nBare man passer p\u00e5 \u00e5 lese installasjonsveiledningen, og s\u00f8rger for \u00e5 finne (den sitter inne bak batteriluka under musa) og plassere den tr\u00e5dl\u00f8se mottakeren til tastatur og mus i en USB-port s\u00e5 g\u00e5r installasjonen som en lek. Alt var ferdig satt opp p\u00e5 forh\u00e5nd og vi kom rett inn i det store, flislagte startskjermbildet i Windows 8.\n\nI motsetning til ber\u00f8rings-PC-en fra Asus, som vi testet tidligere, kan ikke Samsungs alt-i-ett-maskin legges ned p\u00e5 noe vis. Skjermen kan vippes, men det er ogs\u00e5 alt.\n\nSkal man styre maskinen med ber\u00f8ring fungerer det derfor klart best n\u00e5r man st\u00e5r ved siden av maskinen. Sitter man ned og m\u00e5 l\u00f8fte h\u00e5nden blir det slitsomt i lengden. Vanlig mus og tastatur er da absolutt \u00e5 foretrekke.\n\nMen hvis man er flere som diskuterer et eller annet, og bruker maskinen sammen, s\u00e5 er det faktisk ganske naturlig \u00e5 ber\u00f8re skjermen for \u00e5 man\u00f8vrere seg gjennom bilder, grafer, tabeller eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re som er gjenstand for diskusjonen.\n\n\n\n \nVirtuell fingermaling er ogs\u00e5 et renslig og artig syssel for unger, som da kan st\u00e5 foran maskinen og holde p\u00e5, som med et staffeli.\n\n\n\n \nMange spill er ogs\u00e5 ypperlig egnet for ber\u00f8ring, spesielt for unger (i alle aldre).\n\n\n\n \nResponsen i bruk p\u00e5 v\u00e5r testmaskin var stort sett helt up\u00e5klagelig, selv om den bare klarte 9362 p\u00e5 Geekbench. V\u00e5r egen Core i5 p\u00e5 kontoret klarte 13 209 p\u00e5 samme test.\n\nWindows opplevelsesindeks var rundt 7,3 p\u00e5 alle m\u00e5linger bortsett fra harddisken, som trakk det hele ned til 5,9.\n\nOver tid vil harddiskbaserte PC-er bli merkbart tregere, og vi anbefaler ikke lenger \u00e5 kj\u00f8pe maskiner med bare harddisk. Kombinasjonen SSD og harddisk er absolutt \u00e5 foretrekke.\n\n### Som TV\n\nMen dette er ikke bare en PC, den er ogs\u00e5 en TV - p\u00e5 et vis. Den har inngang for antennekabel, og b\u00e5de digital og analog TV-tuner innebygd. For \u00e5 bruke den som TV m\u00e5 du starte opp en ferdig installert APP. Videre styring skjer med fjernkontrollen, og/eller i kombinasjon med tastatur og mus.\n\nP\u00e5 lokale kabelnett hvor man f\u00e5r ferdige dekodete signaler i god kvalitet og ikke trenger dekoder, kan dette fungere. Ellers er nytten sv\u00e6rt begrenset, siden man ikke f\u00e5r annet enn gratis RiksTV med NRK sine kanaler og TV2 sin hovedkanal uten CAM-modul/kortleser. Og det finnes det ikke p\u00e5 maskinen.\n\nDerimot har maskinen en HDMI inngang, slik at du kan koble deg rett p\u00e5 skjermen fra en dekoder fra TV-leverand\u00f8ren.\n\nTV-bildet fra v\u00e5r RiksTV-antenne var for\u00f8vrig helt str\u00e5lende.\n\n### Konklusjon\n\nDette er nok ikke en maskin man kj\u00f8per for \u00e5 ha p\u00e5 arbeidsrommet. Det kan derimot v\u00e6re en maskin som fungerer utmerket i et lite og sosialt milj\u00f8. Det kan v\u00e6re i en familie eller i en offentlig setting, hvor flere bruker maskinen, og man kan samles rundt maskinen for \u00e5 l\u00f8se oppgaver eller finne ut av ting sammen.\n\nDet kan ogs\u00e5 v\u00e6re en utmerket maskin for en hybelboer, som b\u00e5de f\u00e5r PC og TV i samme pakke, fortrinnsvis med en dekoder heller enn den begrensede interne TV-funksjonaliteten.\n\n**Vi gir ikke noe terningkast, siden dette bare er den andre maskinen av denne typen vi har testet og dermed har begrenset sammenligningsgrunnlag.**\n\n# Samsung DP700A7D\n\nElegant og velutstyrt, glimrende skjerm.\n\nTV-tuner mangler CAM-mulighet, h\u00f8y pris\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f4a4665-3a56-42d8-b634-88778489d1b8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Per_%C3%98ystein_S%C3%B8rensen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:05Z", "text": "**Per \u00d8ystein S\u00f8rensen** (f\u00f8dt 13. desember 1961) er en norsk vokalist og l\u00e5tskriver.\n\n## Fra Lippo Lippi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan var vokalist/pianist/komponist for bandet Fra Lippo Lippi. Hans st\u00f8rste suksess var singlen \u00abShouldn't Have to Be Like That\u00bb fra 1986 med *Fra Lippo Lippi*, som kom p\u00e5 fjerdeplass p\u00e5 VG-lista og solgte 65\u00a0000 eksemplarer bare i Frankrike. Han ga ut 11 musikkalbum med bandet, hvor tre er samlealbum.\n\nAlbumet *In A Brilliant White* ble gitt ut i Filippinene under navnet Fra Lippo Lippi, men er i realiteten Per \u00d8ystein S\u00f8rensens (Per Sorensen) f\u00f8rste solo-album (2002). Singelen \u00abLater\u00bb (musikk: Per \u00d8. S\u00f8rensen, tekst: Kari Iveland) har ca. 2,5 millioner treff p\u00e5 YouTube forel\u00f8pig og er S\u00f8rensens st\u00f8rste suksess noensinne.\n\n## Nasjonale prosjekter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan har ogs\u00e5 koret p\u00e5 mange album, som *Tatt av vinden* (1990) av Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g, *Hjulkalender* (2000) av Vazelina Bilopph\u00f8ggers, *Utkledd som meg selv* (2003) av Jahn Teigen, *Monkey Forest* (2004) av Hanah + mange flere.^(\\[1\\]) Han har skrevet l\u00e5ter for artister som Anita Skorgan, Jan Werner, Tor Endresen og Trine Rein. Han var ogs\u00e5 med i prosjektet Forente Artister og sang p\u00e5 l\u00e5ten \u00abSammen for livet\u00bb til inntekt for de sultrammede i Afrika i 1985. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt stemmeskuespiller og vokalist p\u00e5 flere tegnefilmer som har blitt dubbet til norsk.^(\\[2\\]) Han koret ogs\u00e5 i Melodi Grand Prix 1984 og 1985.\n\n## Internasjonale prosjekter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan har samarbeidet med mange internasjonale artister, som Paul McCartney, James Burton, Lisa Nilsson, Tomas Ledin, Hanne Boel, Carola, Randy Crawford, Richie Sambora (fra Bon Jovi), Secret Garden, Johnny Logan, og Ian Hunter.^(\\[3\\])\n\nHan er for tiden (2008\u20132009) l\u00e6rer p\u00e5 Nesodden kulturskole med spesialitet innen l\u00e5tskrivning og l\u00e6rer p\u00e5 Alv\u00e6rn ungdomsskole.\n - Forente artister: *Sammen for livet/Ikke gr\u00e5t, Afrika* (1985)\n - Westpoint: *Will She Be My Love/People of the Night* (1985)\n - Rolf Graf: *The Boy Next Door* (1985)\n - Lillebj\u00f8rn Nilsen: *Hilsen Nilsen* (1985)\n - Anita Skorgan: *Karma* (1985)\n - Forente artister: *Sammen for livet* (1985)\n - Man Maid: *In the City* (1985)\n - Ole I'Dole: *Popaganda\\!* (1985)\n - Jens Graasvoll: *Varm* (1985)\n - Dollie De Luxe: *Rock vs. Opera* (1985)\n - Mr. Walker and the Walkmen: *Walking* (1985)\n - Bente Lind: *Bente* (1985)\n - Beranek: *Daylight in the Dark* (1986)\n - Lillebj\u00f8rn Nilsen: *Tekst og musikk: Lillebj\u00f8rn Nilsen* (1986)\n - Vazelina Bilopph\u00f8ggers: *Musikk tel arbe'* (1986)\n - Diverse: *Virgin CD 2* (1987)\n - Rita Eriksen: *Back from Wonderland* (1988)\n - Solfrid Hoff: *Prinsessa i t\u00e5rnet* (1988)\n - Aina: *Living In a Boy's World* (1988)\n - Ratata: *M\u00e4nniskor under molnen* (1989)\n - Halvdan Sivertsen: *F\u00f8rr ei dame* (1989)\n - Vazelina Bilopph\u00f8ggers: *Tempo* (1989)\n - Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g: *Tatt av vinden* (1990)\n - Finn Kalvik: *Innsida ut* (1991)\n - Tor Endresen: *Solo* (1991)\n - Br\u00f6d & Cirkus: *Br\u00f6d & Cirkus* (1991)\n - Dag Finn: *The Wonderful World of D. Finn* (1991)\n - Wenche Myhre: *Wenches jul* (1991)\n - Anders Wyller: *Fathers Land* (1992)\n - Finn Kalvik: *Fra A til n\u00c5 \u2013 40 beste* (1993)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36798b5b-d4b8-4169-8e75-e9882f8bc1af"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/leker/elektronikk-media/tv-spill/disney-infinity-starter-pack-3ds", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:46Z", "text": "\n\n479 kr599 kr\n\n## Beskrivelse\n\nDisney Infinity er \u00c5rets leke 2013\\! \n \nDisney Infinity er et nytt fantastisk spill hvor du f\u00e5r spille p\u00e5 helt nye m\u00e5ter med noen av dine favorittkarakterer fra de spennene verdenene fra Disney og Disney Pixar\\! \n \nPlasser dine Infinity-figurer p\u00e5 basen for \u00e5 hoppe inn i et Play Set hvor du f\u00e5r oppleve Disneys originale eventyr i verdener som Pirates of the Caribbean, The Incredibles og Monsters University. \n \nForvandle det selv til Mr. Incredible, bli piraten Jack Sparrow eller hopp inn i rollen som Sulley, det skremmende naturtalentet. Kjemp mot fiender, forsere hindre, l\u00f8s puslespill og fullf\u00f8r en masse andre oppdrag. \n \nI dette nye spillet kan du til og med skape din egen verden\\! L\u00e5s opp virituelle leker fra alle Play Set-karakterer; bygninger, v\u00e5pen, verkt\u00f8y m.m. og f\u00f8r dem inn i Toy Box, hvor du kan blande dem og skape egne spill. I Toy Box er det ingen regler, og du kan skape hvilket som helst slags eventyr. Det eneste som kan stoppe deg er din egen fantasi. Del dine unike spill med vennene dine i co-op og spill med opp til 4 spillere. \n \nSamle p\u00e5 Disney Infinity\\! Jo mer du samler, desto mer l\u00e5ser du opp. Jo mer du har spart, desto flere spillemuligheter f\u00e5r du. \n \nDu kan ogs\u00e5 legge til nye Infinity Play Sets og figurer. Eller ta din Disney Infinity-erfaring til nye niv\u00e5er med Power Disks - en ny m\u00e5te \u00e5 l\u00e5se opp karakterers krefter og verkt\u00f8y og lage egne verdener. \n \nStartpakken er bare begynnelsen p\u00e5 denne fantastiske spillverdenen\\! \n \nInneholder: \n \n\\- Spill \n\\- Infinity-base. \n\\- 3 Infinity-figurer \n\\- 3 Infinity Play Sets \n\\- 1 Infinity Power Disk \n\\- Unike webkoder for \u00e5 kunne l\u00e5se opp innhold online og p\u00e5 din mobile enhet. \n\\- Spillet er p\u00e5 svensk, norsk, dansk og finsk. \n\nArt:\u00a0408133\n\n## Varemerke\n\nDisney Infinity er et fantastisk tv-spill som lar deg spille p\u00e5 helt nye og kreative m\u00e5ter. Til spillet kan du kj\u00f8pe sm\u00e5 figurer som plasseres p\u00e5 en ekstern base, f\u00f8r de dukker opp inne i spillet som en spillbar karakter. Spill som Mr. Incredible, sj\u00f8r\u00f8veren Jack Sparrow, Minni Mus, Captain America og mange, mange fler\\! Jo fler karakterer du samler, desto mer av spillet kan du l\u00e5se opp. Og som om ikke det var nok finnes det muligheter for \u00e5 skape sine egne spill, som kan deles med opp til 4 spillere med den kule Co-Op-funksjonen\\!\u00a0\n\nDisney Infinity ble k\u00e5ret til \u00e5rets leke i 2013, og fungerer med Xbox, Playstation og Wii.\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33b050f9-9416-4310-b0d5-6c72477d7ef1"}
+{"url": "http://tjenpengerfornybegynnere.blogspot.com/2009/01/skemotoroptimalisering-leksjon-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:34Z", "text": "### SEO for nybegynnere\n\n \nS\u00f8kemotoroptimalisering er et ord som kanskje er nytt for mange av dere. Heldigvis er det et ord som er ganske selvforklarende. Det betyr som du kanskje skj\u00f8nner at man skal optimalisere siden sin for at den skal komme h\u00f8yest mulig p\u00e5 resultatsidene til s\u00f8kemotorene. P\u00e5 norsk heter det s\u00f8kemotoroptimalisering som er en direkte oversettelse fra det engelske search engine optimization. Det er herfra forkortelsen SEO kommer fra. Det er denne forkortelsen jeg kommer til \u00e5 bruke gjennom leksjonene p\u00e5 denne bloggen. \n \nFor \u00e5 starte med \u00e5 oppklare en ting som du egentlig burde ha f\u00e5tt med deg allerede; s\u00f8kemotoroptimalisering handler i dagens marked om \u00e5 innse at det faktisk ikke er flere s\u00f8kemotorer du skal optimalisere siden din for, det er egentlig bare Google som teller. Jeg vet at jeg har sagt dette flere ganger f\u00f8r, men \u00e5 innse det er s\u00e5 viktig at det ikke kan repeteres nok ganger. \n \nDet er verdt \u00e5 nevne at alle metodene som brukes i s\u00f8kemotoroptimalisering i utgangspunktet ikke koster noe. Alt kan gj\u00f8res gratis. Jeg vil faktisk anbefale at du starter p\u00e5 denne m\u00e5ten for \u00e5 f\u00e5 en f\u00f8lelse av hvordan SEO faktisk fungerer f\u00f8r du begynner \u00e5 bruke penger. De pengene jeg har brukt p\u00e5 SEO har for det meste g\u00e5tt til \u00e5 skaffe programmer som gj\u00f8r hverdagen min enklere og sparer meg tid. Etterhvert som du oppretter flere sider b\u00f8r du nok vurdere \u00e5 skaffe deg de samme programmene som jeg har, men som sagt s\u00e5 trenger du dem egentlig ikke n\u00e5r du bare har noen f\u00e5 sider \u00e5 jobbe med. Jeg skal nevne alle programmene jeg bruker i dette kurset, b\u00e5de de som er gratis og de som koster penger. \n \nOk, la oss starte med s\u00f8kemotoroptimalisering... \n \nAlle s\u00f8kemotorene bygger p\u00e5 en ting; s\u00f8keord fra brukernes side, eller n\u00f8kkelord fra webmastrenes side. \n \nS\u00f8keord og n\u00f8kkelord er to sider av samme sak. For \u00e5 gj\u00f8re det litt klarere: s\u00f8keord er det ordet eller ordene som en bruker skriver inn i s\u00f8keboksen hos en s\u00f8kemotor. N\u00f8kkelord er ordet eller ordene som man velger \u00e5 optimalisere nettstedet sitt for. \n \nAha.. \n \nDet vil alts\u00e5 si at man kan velge hvilket eller hvilke ord siden din skal bli funnet med p\u00e5 s\u00f8kemotorene? \n \nHelt riktig\\! Det er n\u00f8yaktig dette s\u00f8kemotoroptimalisering handler om. \n \nI all enkelhet kan man si at SEO koker ned til to ting: \n \n1\\. On page S\u00f8kemotoroptimalisering \n \n2\\. Off page s\u00f8kemotoroptimalisering \n \nGrunnen til at jeg bruker engelsk her er at det ikke finnes noen gode norske ord som passer her og at \"on page\" og \"off page\" er standarder innen SEO. \n \nI denne f\u00f8rste leksjonen skal jeg g\u00e5 gjennom hvordan on page s\u00f8kemotoroptimalisering gj\u00f8res, men det er likevel umulig \u00e5 komme helt unna off page delen. \n \nOn page s\u00f8kemotoroptimalisering er rett og slett det du gj\u00f8r p\u00e5 siden din. Det er layouten. \n \nN\u00f8kkelfaktorer for onpage SEO \n \nLa oss si at vi n\u00e5 skal optimalisere siden v\u00e5r for n\u00f8kkelordet \"S\u00f8kemotoroptimalisering\". \n \nDen beste nettadressen vi kan ha er s\u00f8kemotoroptimalisering (dot) no. \n \nTittelen p\u00e5 siden b\u00f8r v\u00e6re \"S\u00f8kemotoroptimalisering\" \n \nBeskrivelsen b\u00f8r ogs\u00e5 inneholde varianter av n\u00f8kkelordet. (s\u00e5kalte long tails) \n \nEventuelle sidemenyer b\u00f8r ha overskrift inneholder \"SEO\" eller \"s\u00f8kemotoroptimalisering.\" \n \nMest sannsynlig s\u00e5 vil du aldri klare \u00e5 skaffe deg den helt perfekte adressen. Til det er det alt for f\u00e5 nettadresser ledig. Det er derimot lurt \u00e5 skaffe seg en nettadresse som inneholder n\u00f8kkelordet ditt p\u00e5 en eller annen m\u00e5te fordi det spiller en stor rolle for Google n\u00e5r de rangerer sidene. Det er selvf\u00f8lgelig mulig \u00e5 komme h\u00f8yt p\u00e5 resultatlistene uten den perfekte URL'n men de f\u00f8rste plassene g\u00e5r som regel til sider som har n\u00f8kkelordet i adressen. (vi f\u00e5r et perfekt eksempel p\u00e5 dette senere) \n \nUansett om du f\u00e5r dette til eller ikke, s\u00e5 er det utrolig viktig at du har n\u00f8kkelordet i tittelen p\u00e5 siden. Dette er det ingen som reserverer, s\u00e5 her er det fritt fram. Google legger ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 beskrivelsen av siden, spesielt for blogger som denne. Se hvordan jeg har satt opp tittel og beskrivelse under. \n \n \nHer st\u00e5r tittelen p\u00e5 siden \u00f8verst og beskrivelsen under. Klarer du \u00e5 gjette hva som er hoved n\u00f8kkelordet for denne bloggen? Riktig, tjen(e) penger. Tjene penger p\u00e5 nettet er et eksempel p\u00e5 et long tail n\u00f8kkelord. Disse n\u00f8kkelordene er som regel lettere og s\u00f8kemotoroptimalisere siden sin for, og det anbefales at nybegynnere (og de som nettopp har startet en side) starter med long tails til de har bygd opp litt autoritet for n\u00f8kkelordene. Siden de er long tail varianter av hoved n\u00f8kkelordet, s\u00e5 vil de ogs\u00e5 gi deg autoritet for hoved m\u00e5let ditt. \n \nHvis du kan lage sidemenyer som har long tails av n\u00f8kkelordene dine s\u00e5 er det bra, men det er ikke altavgj\u00f8rende. \n \nN\u00e5r du har gjort alt dette, har du s\u00f8rget for at n\u00e5r google's boter finner siden din s\u00e5 vet de hva siden handler om f\u00f8r de i det hele tatt har begynt p\u00e5 hoveddelen av siden din. Og det er faktisk det eneste botene er ute etter, de vil vite hva siden handler om s\u00e5 spesifikt som mulig. \n \nN\u00e5r botene bes\u00f8ker en side s\u00e5 leser de fra fra toppen av venstre kolonne p\u00e5 siden og ned, g\u00e5r over til andre kolonne og ender til slutt opp i bunnen av h\u00f8yre kolonne. P\u00e5 denne siden vil det v\u00e6re i denne rekkef\u00f8lgen: URL, Tittel, Beskrivelse, post tittel, overskriften til innholdet, selve posten, linker, kommentarer og alt annet som ligger her til slutt. Poenget er at boten ikke noen plass finner noe som avleder den, ingen linker som leder hit eller dit (de jeg har er nofollow), ingen menyer og ingenting som sier at den skal se en annen plass. Selv f\u00f8r boten n\u00e5r posten har den lest \"tjen penger\" i URL, Tittel og beskrivelse. Den vet alts\u00e5 hva denne bloggen handler om f\u00f8r den har lest noe av innholdet. Det er det som er god s\u00f8kemotoroptimalisering. Hvis boten finner ut hva siden din handler om f\u00f8r den n\u00e5r selve innholdet, s\u00e5 har du allerede kommet deg langt opp p\u00e5 resultatlistene. \n \nS\u00f8kemotoroptimalisering av innholdet \n \nHvis du allerede har f\u00e5tt botene til \u00e5 vite hva siden din handler om, s\u00e5 kommer innholdet som en veldig god bonus. Her kan du fylle p\u00e5 med flere long tail n\u00f8kkelord og andre relaterte n\u00f8kkelord. Denne poste handler om s\u00f8kemotoroptimalisering. Post tittelen og det f\u00f8rste avsnittet avklarte den saken. Hvis du ikke husker det du leste der, les det p\u00e5 nytt og se hvor klart det egentlig er. Det er god SEO. \n \nGj\u00f8r dine poster det samme? Hvis ikke s\u00e5 har du faktisk et problem. \n \nHvis botene m\u00e5 s\u00f8ke gjennom og dekode en masse tekst der det ikke kommer klart fram det egentlig handler om vil aldri i livet klare \u00e5 plassere deg h\u00f8yt for noen n\u00f8kkelord i det hele tatt. N\u00f8kkelord i fet skrift, headere og i post tittelen er livsviktig for at du skal kunne komme opp p\u00e5 resultatsidene. Hvis du ikke har gjort en god nok jobb s\u00e5 vil som regel botene rangere deg etter de ordene du har brukt mest i innholdet ditt. Og det kan jo v\u00e6re hva som helst... \n \nMange folk liker \u00e5 velge seg et hoved n\u00f8kkelord og et long tail n\u00f8kkelord og skrive korte poster. Dette er helt ok og fungerer godt. Jeg liker derimot \u00e5 skrive lange poster og bruker derfor en hel haug med long tail n\u00f8kkelord og andre relevante n\u00f8kkelord. P\u00e5 den m\u00e5ten blir jeg indexet for mange n\u00f8kkelord og slipper \u00e5 skrive s\u00e5 mange poster. Begge m\u00e5tene fungerer fint. Kan du finne noen n\u00f8kkelord i denne posten? \n \nSkal vi se... \n \nS\u00f8kemotoroptimalisering \nN\u00f8kkelord \non page s\u00f8kemotoroptimalisering \noff page s\u00f8kemotoroptimalisering \nrelevante n\u00f8kkelord \nSEO \n \nOg mange flere... \n \nHusk p\u00e5 at jo flere n\u00f8kkelord vi blir indexet for, jo mer trafikk f\u00e5r vi. S\u00e5 enkelt er det faktisk. \n \nDet var det. Mer er det ikke \u00e5 si om on page optimalisering. \n \nJeg skal ta for meg n\u00f8yaktig framgangsm\u00e5te for \u00e5 starte en blog p\u00e5 blogger i en post om ikke s\u00e5 veldig lenge. Der skal vi g\u00e5 fram steg for steg og optimalisere sidene v\u00e5re. \n \nOn page s\u00f8kemotoroptimalisering i praksis \n \nF\u00f8r vi starter med \u00e5 lage innhold til siden v\u00e5r, m\u00e5 gj\u00f8re litt research. Vi m\u00e5 finne ut hvilket eller hvilke n\u00f8kkelord vi skal bruke p\u00e5 siden v\u00e5r. Dette er faktisk en av de viktigste delene av s\u00f8kemotoroptimalisering fordi det legger grunnlaget for alt vi gj\u00f8r etterp\u00e5. Ikke bare b\u00f8r det gj\u00f8res f\u00f8r vi lager innhold til siden, det b\u00f8r gj\u00f8res f\u00f8r vi i det hele tatt har opprettet/kj\u00f8pt et domene/bloggplass. \n \nSom et eksempel kan vi bruke denne posten. Hoved n\u00f8kkelordet for denne posten skal v\u00e6re s\u00f8kemotoroptimalisering. (jeg har gjort research p\u00e5 forh\u00e5nd) Det f\u00f8rste vi m\u00e5 finne ut er om det er noen som faktisk s\u00f8ker p\u00e5 det ordet, og i tilfelle om det er mange. Det finnes mange verkt\u00f8y p\u00e5 nettet som gj\u00f8r denne jobben for oss helt gratis. En av de beste er det faktisk google selv som leverer, den heter adwords: keyword tool. \n \nDen ligger her (ingen nedlasting n\u00f8dvendig): \nKeyword tool \n \nDette er et utrolig godt verkt\u00f8y som du m\u00e5 l\u00e6re deg \u00e5 bruke med en gang. Det gir deg svar p\u00e5 hvor mange s\u00f8k det var p\u00e5 n\u00f8kkelordet ditt forrige m\u00e5ned og hvor mange s\u00f8k det er i snitt per m\u00e5ned og forslag til andre relaterte n\u00f8kkelord. I tillegg f\u00e5r info om hvor stor konkurranse det er blant annons\u00f8rene som bruker adwords og du kan f\u00e5 opp estimert kostnad for annonsene. Hvis vi da gj\u00f8r et s\u00f8k etter ordet \"s\u00f8kemotoroptimalisering\", f\u00e5r vi opp disse resultatene (klikk for st\u00f8rre bilde): \n \n \n \n \n \nEt par ting man m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5: husk \u00e5 still inn til b\u00e5de norsk spr\u00f8k og Norge som land hvis du skal bruke et norsk ord. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 endre match type til exact for \u00e5 f\u00e5 mer korrekte resultater. For at du skal f\u00e5 opp estimert gjennomsnittlig CPC (Cost per click) drar du ned rullemenyen som heter choose columns to display og velger \"show estimated avg. CPC.\" \n \nOk, hva sier s\u00e5 dette oss? Vi kan se fra bildet at s\u00f8kemotoroptimalisering hadde ca. 2400 s\u00f8k i desember og ligger p\u00e5 ca 1600 s\u00f8k gjennomsnittlig i m\u00e5neden. Vi kan ogs\u00e5 se at estimert CPC er $13.53, noe som er veldig h\u00f8yt. Keyword tool sier oss imidlertid ingenting eksakt. Det gir oss bare en pekepinne p\u00e5 hvor bra de eventuelle n\u00f8kkelordene v\u00e5re er. \n \nVil \"s\u00f8kemotoroptimalisering\" v\u00e6re et n\u00f8kkelord vi kan tjene penger p\u00e5 da? Kanskje... \n \nF\u00f8rst m\u00e5 se hvilke sider vi m\u00e5 konkurrere med for \u00e5 n\u00e5 opp p\u00e5 s\u00f8kemotorene. Den eneste m\u00e5ten \u00e5 finne det ut p\u00e5 er rett og slett ved \u00e5 gj\u00f8re et s\u00f8k p\u00e5 google etter s\u00f8kemotoroptimalisering. Dette vil gi oss totalt antall sider vi konkurrer mot og muligheten til \u00e5 analysere sidene n\u00e6rmere. For at du best skal kunne f\u00f8lge det jeg gj\u00f8r anbefaler jeg \u00e5 skaffe en plug-in til Firefox. \n \nDen ligger her (og er gratis): Seo for Firefox \n \nDette tilleggsprogrammet gj\u00f8r at du enkelt kan se en del n\u00f8kkelfakta om de sidene du er oppe mot direkte fra google's resultatsider. \n \nS\u00f8ket for \"s\u00f8kemotoroptimalisering\" gir oss f\u00f8lgende antall resultater: \n \n\n### \n\nVi m\u00e5 alts\u00e5 konkurrere mot 58400 sider for \u00e5 n\u00e5 toppen. Det h\u00f8res kanskje mye ut, men vi m\u00e5 huske at de fleste av disse siden faktisk ikke har anelse om hva s\u00f8kemotoroptimalisering faktisk er. Og bare for \u00e5 ha det sagt, 58400 er et veldig lite tall i forhold til hva man opplever n\u00e5r man bruker engelske s\u00f8keord. hvis vi for eksempel s\u00f8ker p\u00e5 search engine optimization finner vi 34 og en halv million sider.... \nMen det spiller egentlig liten rolle om det er 12 eller 12 millioner sider s\u00e5 lenge disse sidene er s\u00e5 bra at man ikke kan komme seg inn p\u00e5 f\u00f8rstesiden for n\u00f8kkelordet. Som et eksempel kan jeg bare si at ville ikke spilt noen som helst rolle hvor mange resultater du fikk p\u00e5 et s\u00f8k p\u00e5 \"VG\", du ville aldri klare \u00e5 komme deg h\u00f8yt opp p\u00e5 listene der uansett. Det er derfor vi m\u00e5 analysere sidene vi skal konkurrere mot. Har de god SEO, eller vet de ikke hva de driver med. N\u00e5 vil det selvf\u00f8lgelig ikke v\u00e6re stor sannsynlighet for at s\u00e5 mange av sidene p\u00e5 toppen av s\u00f8ket \"s\u00f8kemotoroptimalisering\" ikke har peiling p\u00e5 hva de driver med, men da kan vi l\u00e6re desto mer av eksempelet. \n \nHer er de f\u00f8rste resultatene for s\u00f8kemotoroptimalisering: \n \n\n### \n\nHer ser vi de 4 \u00f8verste resultatene. Det er med andre ord de sidene som google ser p\u00e5 som de beste sidene om s\u00f8kemotoroptimalisering. Hvorfor er det akkurat disse som er de beste? Det svaret er ganske komplekst, men er n\u00f8yaktig det denne bloggen handler om. (husk p\u00e5 at resultatsidene endrer seg hele tiden, og det er dermed ikke n\u00f8vendigvis disse sidene som ligger \u00f8verst n\u00e5r du gj\u00f8r det samme s\u00f8ket) \nHvis vi ser \u00f8verst, s\u00e5 er det wikipedia som ligger der. Wikipedia ligger som regel \u00f8verst p\u00e5 de s\u00f8kene der de er representert. Det kommer av at wikipedia har en natur som automatisk gir dem mange linker inn til siden og av at innholdet er veldig n\u00e6rt optimalisert for s\u00f8kemotorene. Det er nesten umulig \u00e5 komme forbi dem p\u00e5 resultatsidene. Derfor bruker man som regel \u00e5 si at den siden som ligger etter wikipedia er nummer 1 p\u00e5 resultatlistene. \n \nFra bildet kan vi se at den siden som ligger etter google er en side som har tittelen BraS\u00f8k - Hovedsiden og URL www (dot) sokemotoroptimalisering (dot) no. Siden har alts\u00e5 en perfekt adresse. Dette snakket vi om tidligere, og her ser vi det perfekte eksemplet. Tittelen er derimot ikke noe \u00e5 skryte av. Jeg kan ikke forestille meg at disse folkene vil bli indexert for \"hovedside\". Hvis vi g\u00e5r inn p\u00e5 siden, s\u00e5 finner vi at det er siden til \"Bransjer\u00e5det for s\u00f8kemotormarkedsf\u00f8ring\". Skumleser vi teksten finner vi at siden mest sannsynlig er optimalisert for n\u00f8kkelordet \"s\u00f8kemotormarkedsf\u00f8ring\". Dette ser ut til \u00e5 kunne v\u00e6re en fordel for oss. Ellers kan vi notere oss at siden ikke noen ganger har skrevet s\u00f8kemotoroptimalisering i fet text eller noen form for header. Nok en gang bra for oss. \n \nOk, hvis vi g\u00e5r ut fra siden igjen og tar en kjapp titt p\u00e5 de ekstra funksjonene som fulgte med SEO for firefox. \n \n \n \nP\u00e5 bildet har jeg f\u00e5tt opp noen n\u00f8kkelfakta om siden som vi nettopp var inne p\u00e5. SEO for firefox gir deg muligheten til \u00e5 finne viktig informasjon om sidene direkte fra resultatsidene til G. Hvis det er noe du ikke f\u00e5r til s\u00e5 st\u00e5r alt forklart der du lastet ned programmet. \nVi ser fra bildet at siden har en PageRank (PR) p\u00e5 4. PR4 er bra, men langt fra uoverkommelig. En annen ting som Google legger stor vekt p\u00e5 er alderen til siden. Denne siden er oppf\u00f8rt med 10-2005. Det gj\u00f8r at det kanskje blir enda litt vanskeligere \u00e5 kapre f\u00f8rste plassen for \"s\u00f8kemotoroptimalisering\". Y\\! links forteller oss hvor mange innkommende linker hele domenet har, og Y\\! page links forteller oss hvor mange innkommende linker denne siden har. Disse er hendholdsvis 425 og 379. Dette er ikke allverdens mye, men det kan v\u00e6re at mange av disse linkene er veldig gode linker med h\u00f8y PR. (mer om linker og deres betydning i neste leksjon) \n \nHvis vi n\u00e5 anser oss som ferdig med analysen av denne siden, s\u00e5 g\u00e5r vi videre til den neste p\u00e5 listen og ser p\u00e5 de samme tingene, URL, tittel, beskrivelse, tetthet av n\u00f8kkelord, n\u00f8kkelord i fet skrift, n\u00f8kkelord i headere osv... \n \nDette er denne rutinen man g\u00e5r gjennom for hvert eneste n\u00f8kkelord man planlegger \u00e5 bruke p\u00e5 en side. \u00c5 finne ut om det er verdt tiden er en av de viktigste oppgavene man har innen s\u00f8kemotoroptimalisering. Finner man ut at det ikke er noen vits i \u00e5 pr\u00f8ve eller at det vil kreve for mye tid og ressurser, s\u00e5 g\u00e5r man videre til et annet n\u00f8kkelord. \n \nHvis vi n\u00e5 til slutt finner et n\u00f8kkelord som vi tror vi kan klare \u00e5 plassere oss h\u00f8yt p\u00e5 resultatlistene med, s\u00e5 gjelder det bare \u00e5 gj\u00f8re det samme som konkurrentene. Bare litt bedre. Er man bedre enn motstanderen p\u00e5 alle punkter, s\u00e5 vinner man til slutt... ogs\u00e5 i SEO. \n \nHvis du sliter med \u00e5 finne n\u00f8kkelord finnes det mange gode programmer man kan bruke: \n \nKeyword Elite (koster penger, men er nok det beste) \nWordtracker (bra program, men ganske dyrt i fullversjon. gratis for testversjon) \nadwords: keyword tool (gratis. bra for \u00e5 finne info om s\u00f8k, begrenset p\u00e5 gode n\u00f8kkelord) \n \nOg en ting til slutt. Du b\u00f8r legge inn hoved n\u00f8kkelordet ditt i den siste setningen i posten for at botene skal f\u00e5 det med seg f\u00f8r de stikker igjen. Mitt vil da v\u00e6re s\u00f8kemotoroptimalisering. \n \nHans\n\n \n\n \n#### 1 kommentar:\nSuper blogg\\! og gode innlegg\\!\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e512e8a-f4da-4179-b16b-73f54b25a32b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Drakk-champagne-pa-vei-til-avhor-i-USA-392583b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:58Z", "text": "# Drakk champagne p\u00e5 vei til avh\u00f8r i USA\n\nTrond Eide\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:55\n\nPublisert: 21.aug.2006 08:27\n\n \n - \n \n John Mark Karr fl\u00f8y business class, drakk champagne og spiste kongereker p\u00e5 vei til nye avh\u00f8r i USA. FOTO: Elizabeth Dalziel/AP \n\nMannen som har tilst\u00e5tt drapet p\u00e5 JonBenet Ramsey fl\u00f8y business class og drakk champagne p\u00e5 flyturen til nye avh\u00f8r i USA.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJohn Mark Karr ankom Los Angeles tidlig mandag morgen. Han skal bringes videre til Boulder i Colorado for nye avh\u00f8r i saken.Den 41 \u00e5r gamle mannen hevder selv at han i 1996 tok livet av den lille jenta, som var kjent for \u00e5 ha vunnet priser i skj\u00f8nnhetsk\u00e5ringen for barn.\n\n## \u2014 Baktanker\n\nUnder den 15 timer lange flyturen fra Bangkok til Los Angeles ble Karr fulgt av en etterforsker fra p\u00e5talemyndigheten i Boulder County. De satt p\u00e5 business class og Karr bestilte blant annet kongereker, stekt and og sjokoladekake. Han drakk ogs\u00e5 champagne og \u00f8l under turen. Det vekker sterke reaksjoner og blir betegnet som usmakelig.- Den som hadde ansvaret for Karr burde ha s\u00f8rget for at han ikke fikk gj\u00f8re slike ting, sier tidligere statsadvokat Bob Grant, var involvert i etterforskningen av drapet.Det antydes samtidig at etterforskeren som eskorterte den drapsmistenkte til USA, hadde en baktanke med \u00e5 la ham f\u00e5 ta for seg at tilbudet p\u00e5 business class: \u00c5 f\u00e5 ham til \u00e5 snakke.Karr reiste frivillig til USA og var ikke p\u00e5f\u00f8rt h\u00e5ndjern under flyturen.\n\n## \\- Liker s\u00f8kelyset\n\nDet er imidlertid flere punkter i Karr forklaring som har f\u00e5tt etterforskerne til \u00e5 stusse, og det har v\u00e6rt antydet at tilst\u00e5elsen kan v\u00e6re en bl\u00f8ff.- Det er grunn til \u00e5 v\u00e6re skeptisk. Denne personen ser ut til \u00e5 v\u00e6re komfortabel med \u00e5 v\u00e6re i medias s\u00f8kelys, sier Joe Navarro som tidligere har jobbet med gjerningsmannsprofiler hos FBI til fjernsynskanalen CTV News.Karrs ekskone har ogs\u00e5 hevdet at hun var sammen med ham i San Francicsco da JonBenet Ramsey ble drept i Colorado.If\u00f8lge CNN har imidlertid mannen gitt opplysninger om drapet som ikke har v\u00e6rt kjent for offentligheten.Den tidligere l\u00e6reren har fortalt til thailandsk politi at han var alene med JonBenet da hun ble drept, men at hennes d\u00f8dsfall var en ulykke.\n\n\n\nJohn Mark Karr bestilte blant annet den hvite burgundervinen St. Aubin under flyturen. - Han trives med \u00e5 v\u00e6re i medias s\u00f8kelys, mener FBI-ekspert.\n\nElizabeth Dalziel(AP\n\n\n\nDet var et massivt medieoppbud p\u00e5 den internasjonale flyplassen i Los Angeles, LAX, da John Mark Karr ankom USA mandag morgen.\n\nAP\n\n\nJonBenet Ramsey ble drept i 1996.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d935177c-2e16-4460-ae2e-eaa00085ccf7"}
+{"url": "http://bordtennis.no/nbtfs-kurstilbud-stevnearrangementskurs-07-11-2016-pa-fornebu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:07Z", "text": "# NBTFs kurstilbud: Stevnearrangementskurs 07.11.2016 p\u00e5 Fornebu\n\nAv Ghassan Chaer -\n\n25\\. september 2016\n\n\n\nNorges Bordtennisforbund arrangerer del 1 Stevnearrangementskurs mandag 07.11.2016 p\u00e5 Fornebu\n\nKurset er fra kl. 17.30 \u2013 21.30 og inneholder teoretisk undervisning og praktisk gjennomgang av arrangementsprogram (TT-Coordinator).\n\n**M\u00e5l:**\n\n\u2022Deltakerne skal tilegne seg kunnskap til \u00e5 gjennomf\u00f8re stevner p\u00e5 lokalt og regionalt niv\u00e5.\n\n\u2022Planlegge stevnet\n\n\u2022Plan for veien videre (del 2 og del 3)\n\n\u2022Klubber som arrangerer sitt f\u00f8rste stevne\n\n\u2022Klubber som \u00f8nsker \u00e5 oppdatere seg/ikke har arrangert p\u00e5 en stund\n\n\u2022Klubber som \u00f8nsker at flere personer innad l\u00e6rer seg \u00e5 arrangere.\n\nInstrukt\u00f8rer er Lars Kristian Haraldsrud og \u00d8ivind Eriksen.\n\nBindende p\u00e5melding til NBTF v/Administrasjonskonsulent Ghassan Chaer: email@example.com \n\ninvitasjon-stevnearrangementskurs-pa-fornebu\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba25e888-c1d1-4115-9314-972419ae6972"}
+{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Philips-S7370-12-barbermaskin/Pr441981000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:44Z", "text": "# Philips S7370/12 barbermaskin\n\n1\u00a0698,00 (inkl. MVA,\u00a0 ekskl.\u00a0frakt) \n\n \n\n - For f\u00f8lsom hud - myk og friksjonsfri bruk. \n - Skj\u00e6rehodet f\u00f8lger ansiktets konturer, noe som reduserer hudirritasjon. \n - Kan brukes i dusjen og b\u00e5de med og uten barberskum. \n - Tr\u00e5dl\u00f8s bruk ca. 50 min.\n\nHar du hud som lett blir irritert ved barbering? Da er denne maskinen noe for deg. Barbermaskin i Philips Series 7000, og blant de beste for f\u00f8lsom hud. Maskinen har beskyttende ringer rundt skj\u00e6reelementene noe som minimerer friksjonen mot huden. \nMed SmartClick presisjonstrimmeren som f\u00f8lger med former du lett til barten og kinnskjegget. \n \n\nSkj\u00e6rehodet DynamicFlex tilpasser seg ansiktets former \n\nGentlePrecision-barbering for den korteste stubben uten \u00e5 ha direkte kontakt med huden \n\nAquaTec-tetting for behagelig t\u00f8rr- og v\u00e5tbruk \n\nKan vaskes \n\nLadetid 1 time \n\nDriftstid 50 min \n\n100-240 V \n \n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Trygg og rask handel\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n - Vise til kj\u00f8psbevis\n - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c59b2f9-a74d-4788-983b-68998a80d853"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kan-bli-straffet-for-a-oppfordre-til-drap-364858b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:57Z", "text": "# Kan bli straffet for \u00e5 oppfordre til drap\n\nSolrun Dregelid\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:10\n\nPublisert: 26.feb.2007 23:00\n\n \nIndisk minister kan bli d\u00f8mt for \u00e5 ha utlovet milliondus\u00f8r p\u00e5 Muhammed-tegnerenes hoder.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn advokat i delstaten, Uttar Pradesh, pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ministeren d\u00f8mt for den noe spesielle oppfordringen, skriver den danske nettavisen politiken.dk. Delstatsministeren har lovet en dus\u00f8r p\u00e5 n\u00e6r 72 millioner kroner (510 millioner indiske rupi), til den eller de som klarer \u00e5 f\u00e5 has p\u00e5 danskene som har tegnet de omstridte Muhammed-karikaturene. \u2014 De pr\u00f8ver \u00e5 iverksette en forbrytelse som skal foreg\u00e5 utenfor landets grenser, men sammensvergelsen bak fors\u00f8ket finnes her i India, sier advokaten Chowdhay Ajay Veer Singh, if\u00f8lge indiske medier. **F\u00e5r st\u00f8tte**\n\nImamer fra en av de meste prominente muslimske skolene innenfor Deobandi, som er en sunni-muslimsk retning, st\u00f8tter ministerens oppfordring. Ministerens forslag vinner ogs\u00e5 st\u00f8tte fra et par sharia-domstoler Et muslimsk r\u00e5d som har diskutert oppfordringen, har kommet fram til at den strider mot indisk lov. En rekke l\u00e6rde har forlangt at ministeren m\u00e5 g\u00e5 av. - Slike oppfordringer har skadet islam og muslimer mer enn de opprinnelige forn\u00e6rmelser de protesterer mot, heter det i en uttalelse fra r\u00e5det.\n\n\n\nDe danske Muhammed-tegnerne er hatet av mange muslimske ekstremister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c298fee-3c5d-4708-be3f-c348f5a31097"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Nabo-tok-tyv-pa-fersken-257934b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:02Z", "text": " - \n \n FOTO: Jan-Erik Stiland \n\n# Nabo tok tyv p\u00e5 fersken\n\nDa innbruddstyven tok seg inn i Expert i Mandal sentrum i natt, stilte nabo Alf Jonny S. Risdal (31) seg i veien og ringte politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40c97073-2a24-4272-ac69-c1618b5081fd"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2013/04/ja-kidsa-ma-kode.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:46Z", "text": "## 3\\. april 2013\n\n### Ja, kidsa m\u00e5 kode\\!\n\nIt-bransjen skriker etter utviklere og alle prognoser viser at det er en situasjon som kommer til \u00e5 vedvare. Samtidig er rekrutteringen til it-studiene lav. Norge utdanner f\u00e6rre kandidater enn vi trenger og selv med tung markedsf\u00f8ring fra bransjen \u00f8ker ikke tallene. Hvorfor? \n \nMange assosierer denne aktiviteten med m\u00f8rke rom, tykke briller, mye pizza og f\u00e5 venner. Det er selvsagt ikke riktig, men det har vist seg vanskelig \u00e5 kommunisere dette til ungdom som er i ferd med \u00e5 velge karrierevei. \n \nI lys av dette virker det logisk at obligatorisk koding i l\u00f8pet av skolegangen kan ta livet av noen fordommer og kanskje vekke interesse hos dem som f\u00f8ler de har talent for det. Dessuten, det er ikke mange jenter i Norge som velger koding som karrierevei. Det skyldes f\u00f8rst og fremst at jenter i enda mindre grad enn guttene blir eksponert for det. \n \n**Kilde: Computerworld**\n\n postet av Jon Hoem kl 23:08 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "238f62de-3e2d-43fb-b6fb-751859592996"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Navalnijs-ankesak-opp-til-behandling-i-Russland-249753b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:35Z", "text": "# Navalnijs ankesak opp til behandling i Russland\n\nEn russisk domstol har innledet behandlingen av ankesaken som opposisjonslederen Aleksej Navalnij har reist. Navalnij mener han er utsatt for politisk forf\u00f8lgelse.\n\n 16. okt. 2013 09:04 \n\nBehandlingen av anken begynte ved en domstol i byen Kirov nord i Russland onsdag morgen. Domstolen kan komme til \u00e5 redusere dommen p\u00e5 fem \u00e5rs fengsel som Navalnij fikk sist sommer, eller gj\u00f8re dommen betinget.\n\nAleksej Navalnij regnes som en av den russiske presidenten Vladimir Putins dyktigste utfordrere. Han ble for alvor kjent b\u00e5de innad i Russland og internasjonalt, da han vinteren 2011/2012 ledet masseprotester mot Putin.\n\nI juli i \u00e5r ble Navalnij og en av hans medarbeidere, Pjotr Offiserov, funnet skyldige i svindel i forbindelse med en t\u00f8mmerhandel i 2009. Begge ble d\u00f8mt til fem \u00e5rs fengsel, men de ble overraskende satt fri dagen etter i p\u00e5vente av at ankene deres skulle behandles.\n\nNavalnij kunne dermed stille opp ved valget p\u00e5 borgermester i Moskva, der han fikk over 27 prosent av stemmene, men ikke greide \u00e5 beseire den sittende bysjefen Sergej Sobjanin. At han i det hele tatt fikk stille opp, ble av enkelte betegnet som et taktisk trekk fra Putins side.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d10dc42-f785-4dd3-9581-a2fe37adf119"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Domingo_de_Soto", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:00Z", "text": "\n\n*Libri decem de iustitia & iure*\n\n**Domingo de Soto** (f\u00f8dt 1494 i Segovia i Spania, d\u00f8d 15. november 1560 i Salamanca) var en spansk dominikanerprest, natur- og rettsfilosof og senskolastisk teolog. Han forsket, underviste og publiserte innen teologi, rettsvitenskap, filosofi og logikk, og kom gjennom sine innfallsvinkler ogs\u00e5 tungt inn p\u00e5 \u00f8konomi, menneskerettigheter og fysikk.\n\nHan er kjent som en av de mest framtredende personer innen den filosofiske bevegelse Salamancaskolen, ved siden av Francisco de Vitoria. Sin utdannelse fikk han Alcala og i Paris, innen han ble professor i filosofi i Alcala i 1520. Han var ogs\u00e5 keiser Karl Vs skriftefar. Han hadde et avbrudd fra dette vervet fra 1545, men fra 1552 og frem til sin d\u00f8d underviste han igjen ved universitetet i Salamanca.\n\n## Innhold\n\nHan kom fra enkle forhold, arbeidet som sakristan og studerte deretter teologi og filosofi i Spania og Frankrike. I tr\u00e5dte han inn i dominikanerordenen i Burgos. Han underviste s\u00e5 i filosofi ved dominikanernes h\u00f8yskole i Segovia og deretter teologi ved universitetet i Salamanca. Der ble han kjent blant annet for sin kommentar til Thomas Aquinas' store verk *Summa theologiae*. Han ble keiserens skriftefar, men takket nei til en utnevnelse til biskop av Segovia. I stedet trakk han seg tilbake til sitt kloster, og valgt til prior der i 1550.\n\n### Teologi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFra 1545 til 1547 var han teolog for keiser Karl V og dominikanerordenens representant ved Konsilet i Trient, der han gikk sterkt inn for Thomas Aquinas' rettferdiggj\u00f8relsesl\u00e6re og videreutviklet den hva gjelder forholdet mellom Guds n\u00e5de og menneskets frihet.\n\n### Menneskelige rettigheter, \u00f8konomi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nVed siden av sitt teologiske arbeid var de Soto en forfekter av dominikanernes fattigdomsideal, og enda mer for de fattiges menneskelige rettigheter. I en disputas med *infant*en Filip forsvarte han de fattiges rett til selvbestemmelse, og engasjerte seg under disputasen i Valladolid p\u00e5 Bartolom\u00e9 de las Casas' side for de amerikanske indianeres rettigheter. Han er ogs\u00e5 kjent innen \u00f8konomisk teori utviklet med teologisk utgangspunkt fra thomisisk synsvinkel, der han videref\u00f8rte begrepet *rettferdig prissetting* i kontrast mot \u00e5ger (\u00f8konomisk utnyttelse ved urimelige gjeldsrenter).\n\nDomingo de Soto med en bok fra 1544 var den f\u00f8rste forsker som korrekt fastslo vitenskapelig at et legeme i fritt fall hadde konstant akselerasjon, og uavhengig av sin tyngde,^(\\[1\\]) noe som var en n\u00f8kkeloppdagelse innen fysikken. Dette kunne han vise lenge f\u00f8r Galileo og Newton hver for seg beskjeftiget seg med problemstillingen. F\u00f8r de Sotos tid holdt man som regel en knapp p\u00e5 den aristoteliske formodning om at fallhastigheten var anhengig av tyngden - selv om dette ved rene tenkeeksperimenter var blitt betvilt av mange siden h\u00f8ymiddelalderen.\n\nP\u00e5 1900-tallet er han blitt fremhevet, blant annet av Pierre Duhem, for viktige innsikter innen dynamikk^(\\[2\\]) og som en forl\u00f8per for moderne mekanikk.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "527518fd-d65d-4486-92d0-280a4c285604"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Trolig-generelt-tillegg-pa-5000-kroner-103567b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:37Z", "text": "# Trolig generelt tillegg p\u00e5 5.000 kroner\n\nDersom partene i det statlige l\u00f8nnsoppgj\u00f8retgodtar riksmeklingsmann Reidar Websters forslag til l\u00f8sning, viltrolig arbeidstakerne etter det NTB forst\u00e5r f\u00e5 et generelt tilleggp\u00e5 5.000 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c9c35ac-975e-4ce0-a5b0-577e54f3bb7a"}
+{"url": "http://hverdagsnegler.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00323-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:44Z", "text": "\n## mandag 2. juli 2012\n\n### Ball\n\nHei, kj\u00e6re blogglesere\\! Som dere sikkert har merket, har det ikke v\u00e6rt noe blogging fra meg p\u00e5 en lang stund. Skolen tar alt for mye av fritiden min, i tillegg at jeg har mistet blogglysten. Jeg er r\u00f8rt over at dere fortsatt er innom bloggen min, og kommenterer, dere er bare best\\! Kanskje jeg kommer til \u00e5 begynne med \u00e5 blogge igjen i l\u00f8pet av sommeren, men jeg lover ingenting.\n\n \nFikk en s\u00f8t kommentar fra en leser i g\u00e5r, som skal p\u00e5 ball, og lurte p\u00e5 noen tips. Visste ikke om jeg skulle kj\u00f8re en t\u00f8ff eller s\u00f8t stil, og om hvor komplisert jeg skulle gj\u00f8r det, men jeg pr\u00f8vde p\u00e5 godt jeg kunne. Her er noen sm\u00e5 forslag hvis du vil ha det veldig enkelt design. F.eks et lite hjerte eller noen prikker som er veldig enkle og lage, ved bare \u00e5 dyppe en tannpirker i lakk, og tegne for frih\u00e5nd.\u00a0\n\n \nHvis du har det tilgjengelig, er det alltid fint og pynte med sm\u00e5 steiner i tillegg\\!\n\n \n\n\n \n\nLagde i tillegg noen enkle design p\u00e5 et neglehjul. Eneste hjelpemidlet jeg har brukt p\u00e5 disse, er et prikkeverkt\u00f8y (lusespenne/tannpirker funker minst like bra).\n\n \nHelene, jeg vet ikke om dette var til noe hjelp, si gjerne i fra hvis det er noe mer du lurer p\u00e5, hjelper gjerne til\\!\\! Kos deg p\u00e5 ball, lykke til med negledesignet. :D \n \n//beklager ekstremt d\u00e5rlige bilder, lagde dette i full hast\\!\n\n16:42 6 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 15. januar 2012\n\n### Water Marble\n\nHeisann\\! Fikk et tips om \u00e5 lage et \"water marble\"-design, s\u00e5 jeg pr\u00f8vde s\u00e5 godt jeg kunne. Brukte en s\u00f8lvlakk (nr. 223) fra Depend i bunn. I marmor-delen brukte jeg en svart lakk fra Beaty Nails (Nr 01 Black) som er kj\u00f8pt p\u00e5 Gina Tricot, s\u00f8lvlakken igjen, og \"Kiss Goodnight\" fra H\\&M som er en svart lakk med glitter. Jeg blandet fargene med et prikkeverkt\u00f8y, og dyppet neglen oppi vannet. Da det hadde t\u00f8rket, fjernet jeg alt som var kommet utenfor, og toppet med en ganske tynn topcoat. Hvis du ikke har v\u00e6rt borte i det f\u00f8r, anbefaler jeg \u00e5 s\u00f8ke det opp p\u00e5 Youtube. ;\\] **Fortsett med \u00e5 kom med forslag til design, jeg trenger ideer\\!\\!** \n \n*Hi\\! I got a tip about \"water marble\", and I tried as best as I could. I used a silverpolish (nr. 223) by Depend as base. In the marble-piece I used a black polish by Beauty Nails (nr. 01 Black), the silverpolish again, and \"Kiss Goodnight\" by H\\&M which is a black polish with glitter. I mixed the colors with a tool, and dipped the nail in the water. After drying, I removed all the nailpolish on my skin, and topped with a pretty thin topcoat. I really recommends to watch some videos on Youtube ;\\] **Continue to make suggestions for designs, I really need some more id\u00e8as\\!*** \n*** \n\n\n \n\n\nThea kl. \n\n15:50 9 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 7. januar 2012\n\n### Versatile Blogger Award\\!\n\nThanks to\u00a0LadyLuck\u00a0for the award\\!\u00a0\n\n \n\n\n \nThere are 2 rules that come with this award:\u00a0\n\n1.) List seven things about yourself\n\n2.) Pass to 15 bloggers\n\n**7 Things about me:\u00a0**\n\n1. I wear nailpolish almost all the time\\!\n2. My Favorite color is purple.\n3. My native language is norwegian.\n4. I would love to go to USA.\n5. I wish I had super powers.\n6. I am an animal lover.\n7. I have brown, long hair.\n\n**Nominate 15 bloggers\u00a0**\n\nThea kl. \n\n16:43 5 kommentarer: \n\n## fredag 2. desember 2011\n\n### Some more leopard..\n\nHei\\!\\! N\u00e5r jeg tenker over det, har det blitt veldig mange leopard-negler i de siste innleggene. Grunnen er bare at jeg elsker dette m\u00f8nsteret\\! Brukte en magnetisk lakk fra Ecssense, konadm\u00f8nster og toppet med en tynn topplakk. \n* \n*Hi\\!\u00a0When\u00a0I\u00a0think about it,\u00a0there has\u00a0been\u00a0a lot of\u00a0leopard-nails\u00a0in\u00a0the past\u00a0posts.\u00a0The reason\u00a0is\u00a0simply that\u00a0I\u00a0love\u00a0this pattern\\!\u00a0Used\u00a0a magnetic\u00a0paint\u00a0from\u00a0Ecssense,\u00a0konadpattern\u00a0and topped\u00a0with\u00a0a thin\u00a0topcoat.* \n* \n\n\n \n\n\n \n\n\n Lagt inn av \nThea kl. \n\n17:35 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 19. november 2011\n\n### Colorful french manicure\n\nHeisann\\<3 Superenkelt og kjempestilig design\\! Kan lages i alle farger, og jeg anbefaler virkelig \u00e5 pr\u00f8ve det. :) \n \nHi\\<3 A superasy and supercool design\\! It can be made in any color, and I really recommend to try it out. :) \n \n\n\n\n \n\n\n22:18 8 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 5. november 2011\n\n### Pinky leopard\n\nDette er et design jeg har laget et par ganger f\u00f8r, og digger det like mye enda\\! Det er superlett, og kan lages i alle muligens farger. Her brukte jeg en OPI-lakk i bunn (husker ikke navnet), stemplet p\u00e5 litt enkel konad, og toppet med en drypp-overlakk. \n \nThis is a design I have made several times before, and I really love it\\! It's supereasy, and can be made in any colors. This time I use an OPI-polish (I have forgot the name), stamped om some simple konad, and topped with a drop-on topcoat. \n \n\n\n \n\n\n22:34 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 18. oktober 2011\n\n### 3 in 1\n\nHei\\! Fortsatt veldig opptatt om dagen, men her om dagen lagde jeg tre ganske enkle design p\u00e5 et color-wheel\\! :D Brukte vanlig teip p\u00e5 nr. 1 og 3 ;) \n \n*Hello\\! I'm still very busy, but a couple days ago I'd made three pretty simple designs on a color-wheel\\! :D I used normal tape on design nr. 1 and 3 ;)* \n \n\n\n\n Lagt inn av \n\nThea kl. \n\n19:56 9 kommentarer: \n\n## tirsdag 11. oktober 2011\n\n### Fancy glamour\n\nHei igjen :D Siden jeg digger konad for tiden, endte jeg opp med det nok en gang :P Brukte en glitrende gull-lakk fra Sephora i bunn, og toppet med et svart konadm\u00f8nster fra konadplate m79. Veldig enkelt og stilig\\! \n \n*Hi again :D Since I love konad at the time, I'd ended up with that once again :P I use a glittery gold polish by Sephora as base, and topped with a pattern by konad imageplate m79. Very easy and fancy\\!* \n \n\n\n\n \n\n\nThea kl. \n14:39 5 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 9. oktober 2011\n\n### Post nr. 50\\!\n\nHei\\! :) Beklager for veldig lang pause n\u00e5\\! F\u00e5r veldig liten tid til blogging da jeg bruker nesten all fritiden min til skolejobbing og lekser. Men som sagt, jeg f\u00e5r selvf\u00f8lgelig til noen innlegg inni mellom\\! Tusen takk til alle dere som faktisk gidder \u00e5 g\u00e5 inn \u00e5 sjekke bloggen min s\u00e5 ofte som dere gj\u00f8r, n\u00e5r jeg blogger s\u00e5 lite. Det betyr ubeskrivelig mye. \n\u00a0 Denne gangen f\u00f8lte jeg for \u00e5 lage et skikkelig g\u00f8yalt design, og endte opp med knallrosa farge i bunn, en svart, fransk manikyr, og stemplet p\u00e5 litt konad\\! :D \n \n*Hi\\! :) Sorry for a very long break now. I have very little time for blogging, least when I'm juse all my time on schoolwork and homework. But as I said earlier, ofc I get time to blogging once in a while. Many thanks to all you guys who actually visit my blog as often as you do, when I blog so little. It means much indescribable.* \n*\u00a0 This time I wanna to make a really fun nail-art, and ended up with neon-pink as base, a black, french manicure, and \u00a0stamped on some konad\\! :D* \n\n\n18:59 3 kommentarer: \n\n## fredag 9. september 2011\n\n### Neglemakeriet\n\nFor noen dager siden fikk jeg en liten pakke fra Neglemakeriet med mye spennende i\\! :) Hadde bl.a. bestilt noen pakker med blader(Til \u00e5 klippe ut, og feste p\u00e5 neglen), 3-pack med pensler, 6 neglehjul, neglelakkfjerner ferdig p\u00e5 pads, og en fingerst\u00f8tte(anbefales). Anbefaler sterkt \u00e5 handle fra den nettsiden, trygt og billig\\! :) Jeg fikk ogs\u00e5 pakken rett i postkassen dagen etter bestilling\\!\\! Og ikke minst har de et godt utvalg. (Jeg beklager de veldig d\u00e5rlige bildene\\!)\n\n \n \n \n\n\n\n \n\n\n\n\n\n\n Lagt inn av \n23:45 11 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 28. august 2011\n\n### Fail\\!\n\nEtter \u00e5 ha lest bloggen til Nailside, m\u00e5tte jeg jo bare pr\u00f8ve \u00e5 lage et design med tape\\! :D Jah, understreker ogs\u00e5 at dette er f\u00f8rste gang jeg bruker tape p\u00e5 denne m\u00e5ten, og det ble derfor veldig mislykka\\! Men \u00f8velse gj\u00f8r mester, og dette har jeg tenkt til \u00e5 pr\u00f8ve flere ganger ;)\n\n \n\nAfter reading the blog, Nailside, I just had to try a design with some tape\\! And yes, this is my first time using the tape in this way, thats why it gets so failed\\! But practise makes perfect\\! ;D\n\n\n\n \n\n\n00:17 5 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 20. august 2011\n\n### Sweet stripes\n\nLagde dette designet for lenge siden, men glemte helt \u00e5 ta bilde av det. Men jeg likte det s\u00e5 godt at jeg m\u00e5tte lage det igjen\\! :D Det er veldig enkelt, og det gj\u00f8r ingenting om stripene er litt slurvete. Bruke den ene H\\&M's Duolakk i bunn, tegnet noen striper med noen \"Nail art-lakker\"(lakker med lang, tynn b\u00f8rste), festet noen stoffmerker (Som jeg fikk av bestevennen min etter at hun kom hjem fra Kypros :D) og toppet med en topplakk\\! ;)\n\n \n*I \u00a0made this design a long time ago, but I totally forgot to take some pictures of it. It is a very simple design, and it doesn't matter that the stripes are a little sloppy. I used one of the \"duo\" from H\\&M, drawed some stripes with some \"Nail art\"-polishes, glued on some fabricmarks (That I got from my best friend after she came home fra Cypros) and topped with a topcoat\\! ;)*\n\n \n\nThea kl. \n## torsdag 18. august 2011\n\n### Colorful Leopard\n\nDette er UTROLIG enkelt (Hvis du har konad..) og et veldig morsomt design\\! Du kan ogs\u00e5 velge fargene inne i \"snirklene\" selv, jeg valgte \u00e5 ta litt av alle farger ;) Enkelt og artig\\!\n\n \n*This is a SUPEREASY (If you have Konad..) and a very funny design\\! You can also choose the colors inside the circles, I chose to use all colors ;) Very easy and funny\\!*\n\n \n\n\n \n\n\nThea kl. \n\n22:23 7 kommentarer: \n\n## onsdag 17. august 2011\n\n### Purple and some cool dots\\!\n\nI det siste har jeg egentlig glemt hvor g\u00f8y og morsomt det er med Konad\\! S\u00e5 gjett hva det kommer mere av fremover\\!? :D Her brukte jeg \"Purple\" fra Summer-Nails settet, og stemplet p\u00e5 litt m\u00f8nster fra konadplate m79** (F\u00e5r mange sp\u00f8rsm\u00e5l om hva Konad er, og hvordan man bruker det. Skjekk ut min egen \"Utstyr\"-side HER).** Brukte IKKE noe topplakk i det hele tatt, og dette funket overrasket bra\\! For \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig, funket det bedre enn n\u00e5r jeg har p\u00e5 Seche Vite's topcoat. F\u00f8lte liksom ikke at jeg hadde et tykt lag oppe p\u00e5 neglen. ;)\n\n \n*In the past I have totally forgetting how fun it it to use Konad\\! So guess what it is coming more of in the future?\\! :D Here I did use \"Purple\" from the Summer-Nails set, and stamped on some Konad from imageplate m79 (I get a lots of questions about what Konad is, and how I use it. Check out my own \"Tools\"-page HERE) This time I did NOT use some topcoat of all, and it worked surprising good\\! To be honest, I think it worked even better than when I use Seche Vite's topcoat. I felt in a way that I didn't have a thick layer on my nail.\u00a0;)*\n\n \n\n\n\n\n\n\n\n\n \nThea kl. \n11:02 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 16. august 2011\n\n### Summer-flowers\n\nBestemte meg for \u00e5 laget et superenkelt design, og endte opp med den nye lakken min fra h\\&m, festet noen av mine yndligsklistremerker, og toppet med Seche Vite ;) Veldig enkelt.\n\n \n*I desided to make a supereasy design, and ended up with my new h\\&m nailpolish, put on some of my favourite stickers, and topped with Seche Vite ;) Very simple and easy.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9688cfd-35b1-40a1-bada-df04daad6d5f"}
+{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2011/08/corall-tree.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:00Z", "text": "\n## fredag 5. august 2011\n\n### the corall tree\n\nMy friend Gro Mukta Holter is opening her exhibition tomorrow at Sandefjord Kunstforening. So if you are in the area in august check it out\\!:)\n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n designhund5. august 2011 kl. 18:12\n \n vakre bilder alts\u00e5:) \n det siste ville kunne passe hos meg\\! \n ha en fantastisk helg \n klem\n \n2. \n \n Anonym5. august 2011 kl. 20:24\n \n Takk Hanne\\! \n H\u00e5per vi ses om ikke lenge, \n god helg til deg og esten av fam;) \n \n klem Gro\n \n3. \n \n IJ5. august 2011 kl. 21:16\n \n4. \n \n designchic5. august 2011 kl. 22:07\n \n So pretty...love the last one\\!\\!\n \n5. \n \n Hanne5. august 2011 kl. 23:01\n \n God helg til degog Gro\\!:) Masse lykke til\\!\n \n6. \n \n Ingunn7. august 2011 kl. 11:11\n \n Gro\\`s bilder er s\u00e5 fargerike og vakre\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6402fd17-efa9-42c1-b15c-0c742a5ae5eb"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/kulturhistorie/kystkvinner-i-norge-%C3%A5sa-elstad-9788292496145", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:26Z", "text": "| Forfatter: | \u00c5sa Elstad |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2004 |\n| Antall sider: | 168 |\n| Forlag: | Kom Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788292496145 |\n##### Omtale Kystkvinner i Norge\n\n Beretningen om kystkvinners liv fra 1850 og frem til dagens samfunn er lite kjent. Boken beskriver hvordan ressursene og livbergingsmulighetene i kystlandskapet formet livet til kvinnene som bodde der. Hovedvekten ligger p\u00e5 det som s\u00e6rmerket livet p\u00e5 kysten, og dermed la rammene for kvinnenes hverdag. Boken er rik p\u00e5 historier fra enkeltmenneskers liv, noe som gir en sterk og spennende framstilling. Her m\u00f8ter vi de mange som aldri p\u00e5dro seg spesiell oppmerksomhet, som fylte sin oppgave og som gjorde sin jobb. \nIllustrert med ca 100 historiske bilder. \n\u00c5sa Elstad har tidligere i sin doktorgradsavhandling i historie bl.a. arbeidet med kystkvinnenes liv. Med denne boken har hun gjort tilgjengelig en viktig del av hverdagshistoria for folk flest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7f93804-63d4-4a9b-a84f-46429cd138e4"}
+{"url": "http://snotpope.com/index.php?page=news&filter=Status:fatal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:28Z", "text": "R.O.C.K
\nTrioen spiller ganske hard og punkete rock med tekster p\u00e5 tr\u00f8ndersk. L\u00e5tene vokser og jeg tar meg i \u00e5 gaule med p\u00e5 allsangrefrenger. \"Endelig Elendig\", som jeg formoder er samme l\u00e5t som p\u00e5 albumet med samme navn, er energisk og jeg blir i godt hum\u00f8r av elendigheten. Dette er en bra produksjon med stramme arrrangementer og fin lyd. Gruppa har flere gir og sju l\u00e5ter ilag med disse gutta er trivelige saker.
\n\u00a0Jepp, i l\u00f8pet av kort tid vil vi spille inn flere nye l\u00e5ter. Vi driver \u00e5 leker litt med tanken p\u00e5 \u00e5 slippe de p\u00e5 vinyl, muligens splitt. Nye titler er 'Metamorfose', '8-16' og 'Status:Fatal', mens 'Endelig Elendig' og 'Lukket Avdeling' allerede finnes i demoform. I l\u00f8pet av kort tid vil ogs\u00e5 skiva 'Endelig Elendig' bli \u00e5 finne komplett til nedlastning, med cover og det hele... Beware, the beast is back!!!!
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbebf63e-3870-4f40-b10a-879fe52dca6a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Momsloven-latterliggjor-politikken-15911b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:24Z", "text": "# \\- Momsloven latterliggj\u00f8r politikken\n\nFremskrittspartiet og H\u00f8yre frykter at momsreformen vil bidra til \u00e5 latterliggj\u00f8re politikken. De to partiene krever n\u00e5 at finansminister Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen trekker hele loven.\n\n 27. mai 2001 09:11 \n\nMomsloven ble vedtatt i fjor og skal settes ut i livet 1. juli. Hovedendringen er at det n\u00e5 skal legges moms p\u00e5 tjenester, men med en rekke unntak som vil gi mange vanskelige avgrensninger. Finansdepartementet jobber n\u00e5 p\u00e5 spreng med forskriftene.\n\n\u2013 Reformen er en skandale og framst\u00e5r n\u00e5 som det rene idioti, sier Siv Jensen (Frp) til Dagbladet.\n\nIf\u00f8lge H\u00f8yres avgiftspolitiske talskvinne Kjellaug Nakkim er reformen s\u00e5 gjennomhullet av fritak at den ligner en sveitserost.\n\nHun frykter at en lov med s\u00e5 mange avgrensninger vil bidra til \u00e5 latterliggj\u00f8re politikken.\n\n\u2013 Siden loven ble lagt fram har departementet gitt fritak i tur og orden etter hvert som protestene er kommet inn, sier hun.\n\nLATTERLIG: H\u00f8yre og Fremskrittspartiet g\u00e5r knallhardt ut mot den nye momsreformen. - Ren idioti, mener Siv Jensen. (FOTO: H\u00c5VAR BJELLAND)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb6eaeff-e4b3-4c78-a3fa-571ecea0719d"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/de-lykkeligste-i-verden/61978064", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:15Z", "text": "\n\n## De lykkeligste i verden\n\nHer er listen der Norge ligger p\u00e5 niendeplass.\n\n7\\. mai 2009 kl. 8.58\n\n Karoline Brub\u00e6k \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nNord-Europere er med f\u00e5 unntak verdens lykkeligste folk. I v\u00e5r rike del av verden er innbyggerne b\u00e5de forn\u00f8yde og positive til fremtiden. Danskene troner p\u00e5 toppen, mens ogs\u00e5 nordmenn og irer ser sv\u00e6rt lyst p\u00e5 tilv\u00e6relsen i fremtiden.\n\nRapporten utf\u00f8rt av OECD har fokusert p\u00e5 om de spurte opplever at livet er preget av positive eller negative opplevelser og f\u00f8lelser. Mer eksplisitt ble respondentene bedt om \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som *Satte du pris p\u00e5 noe du gjorde i g\u00e5r? Var du stolt av noe du gjorde i g\u00e5r? L\u00e6rte du noe i g\u00e5r?* og *Ble du behandlet med respekt i g\u00e5r?*\n\nRapporten er basert p\u00e5 en unders\u00f8kelse gjort i 140 land verden rundt i 2008, skriver Forbes. I hvert land deltok en representativ gruppe mennesker over 15 \u00e5r i unders\u00f8kelsen.\n\n### 1: Danmark\n\nHele 90,1 prosent av innbyggerne er forn\u00f8yde med livet, mens skyh\u00f8ye 92,3 prosent av innbyggerne ogs\u00e5 forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde med livet i fremtiden. Med disse tallene er danskene b\u00e5de de mest forn\u00f8yde, og de mest optimistiske med hensyn p\u00e5 sin fremtidige tilv\u00e6relse.\n\nMen gir lykke ogs\u00e5 et langt liv? Ikke n\u00f8dvendigvis viser denne danske unders\u00f8kelsen.\n\n### 2: Finland\n\n85,9 prosent er forn\u00f8yde med livet, mens hele 88 prosent forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### 3: Nederland\n\n85,1 prosent er forn\u00f8yde med livet, mens hele 88,2 prosent forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### 4: Sverige\n\n82,7 prosent er forn\u00f8yde med livet, mens 85,6 prosent forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### 5: Irland\n\n81,1 prosent er forn\u00f8yde med livet, og h\u00f8ye 91,4 prosent forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### 6: Canada\n\n78 prosent er forn\u00f8yde med livet, hele 87,3 prosent forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### 7: Sveits\n\n77,4 prosent er forn\u00f8yde med livet, og 80,9 prosent forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### 8: New Zealand\n\n76,7 prosent er forn\u00f8yde med livet, og hele 85,5 prosent forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### 9: Norge\n\n76,5 prosent er forn\u00f8yde med livet, og hele 84,3 prosent forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### 10: Belgia\n\n76,3 prosent er forn\u00f8yde med livet, og 75,5 forventer \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### Snittet langt lavere\n\nTopp ti er alle over 75 prosent p\u00e5 begge m\u00e5leparametre. Snittet for de 140 landene i unders\u00f8kelsen var 62,4 prosent.\n\n### Hvorfor er vi s\u00e5 heldige?\n\nForbes lister flere mulige \u00e5rsaker til at de rike landene i nord sk\u00e5rer s\u00e5 godt i denne unders\u00f8kelsen. En ting er h\u00f8ye nasjonalprodukt og generell rikdom og gode sosiale ordninger. En annen faktor er balanse mellom jobb og fritid. Mens vi i Skandinavia har en gjennomsnittlig arbeidsuke p\u00e5 37 timer, er for eksempel tilsvarende tall for Kina 47 timer. Snittet for Kina i OECD-rapporten er da ogs\u00e5 bare p\u00e5 14,8 prosent, og landet har ogs\u00e5 et lavt bruttonasjonalprodukt per innbygger.\n\nMen blir arbeidsledigheten for h\u00f8y, faller ogs\u00e5 lykkem\u00e5let. Derfor er det grunn til \u00e5 tro at lykketallene vil synke over store deler av verden i tiden som kommer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e123edb-4896-47cb-be64-5107ba4dc12f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Holy-shit_-skal-si-denne-dagen-tok-en-wrong-turn-et-sted-213037b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:14Z", "text": "# \\\u00abHoly shit, skal si denne dagen tok en wrong turn et sted.\\\u00bb\n\nB\u00f8rge Sved\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:08\n\nPublisert: 23.aug.2010 09:46\n\n - \n \n Linn Sandtr\u00f8en (innfelt) ble funnet drept p\u00e5 hybelen i Trondheim i januar i \u00e5r. FOTO: STEINAR FUGELS\u00d8Y \n\n25-\u00e5ringen som er tiltalt for \u00e5 ha drept en 29-\u00e5rig musikkstudent innr\u00f8mmer \u00e5 ha sl\u00e5tt 29-\u00e5ringen med en flaske, men erkjenner ikke drap eller likskjending.\n\nNekter straffskyld for likskjending\n\nRettssaken mot mannen (25) som er tiltalt for forsettelig drap, etter at en kvinnelig NTNU-student ble funnet drept i studentleiligheten sin p\u00e5 Kalvskinnet i Trondheim 7. januar, startet i dag.\n\n## \u2014 Nekter for likskjending\n\nDen tiltalte 25-\u00e5ringen fra Fosen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag forklarte mandag morgen at han ikke vet om han har drept 29-\u00e5ringen. Han husker \u00e5 ha sl\u00e5tt henne i hodet med en flaske, men ikke \u00e5 ha brukt kniv p\u00e5 henne. Han erkjenner ikke likskjendingen, skriver adressa.no\n\nIf\u00f8lge gjerningsbeskrivelsen i tiltalen, skal mannen f\u00f8rst ha tatt kvelertak p\u00e5 kvinnen. Han skal deretter ha sl\u00e5tt henne flere ganger i hodet med en flaske, f\u00f8r han skal ha sk\u00e5ret henne i halsen med en kniv.\n\n## \\- Noe gikk galt\n\n**Aktor Per Morten Schjetne refererte til en sms som ble sendt fra 25-\u00e5ringen til en venn under sin innledning. I den skal det ha st\u00e5tt: \u00abHoly shit, skal si denne dagen tok en wrong turn et sted.\u00bb**\n\nIf\u00f8lge tiltalen skal han i ettertid ha klippet av offeret kl\u00e6rne og skjendet liket.\n\nDette nekter han for, og familien har leid inn privatetterforsker Tore Sandberg for \u00e5 etterg\u00e5 beskyldningene.\n\nTiltalte og drapsofferet var naboer, og begge skal ha v\u00e6rt p\u00e5virket av det narkotiske stoffet metamfetamin i tillegg til alkohol, da drapet skjedde.\n\n## \\- Funnet nedkj\u00f8lt i b\u00e5t\n\nEtter drapet skal 25-\u00e5ringen ha forlatt offerets leilighet, og dratt til en 7 Eleven-kiosk for \u00e5 kj\u00f8pe sigaretter. Deretter er man usikker p\u00e5 hvor han befant seg, f\u00f8r han ble funnet i en b\u00e5t ved Sandgata i Trondheim sentrum, 36 timer senere.\n\nMannen ble funnet av broren, og var sterkt nedkj\u00f8lt. Han ble sendt til St. Olavs Hospital hvor han ble innlagt, og senere tatt h\u00e5nd om av politiet.\n\nStrafferammen er inntil 21 \u00e5rs fengsel.\n\nDet er satt av \u00e5tte dager til saken i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag tingrett. Tingrettsdommer Leif Holm er rettens administrator.\n\n\n\nStatsadvokat Per Morten Schjetne (t.v.) og forsvarer Christian Wiig under f\u00f8rste dag av rettsaken\n\nCHRISTER S. JOHNSEN\n\n# Fakta: Studentdrapet i Trondheim\n\nTorsdag 7. januar ble NTNU-studenten Linn Sandtr\u00f8en\u00a8(29) fra Oslo funnet drept i studentleiligheten sin i Sverres gate p\u00e5 Kalvskinnet. En 25 \u00e5r gammel mann ble noen timer senere p\u00e5grepet i saken og siktet for forsettlig drap. Mannen, som ogs\u00e5 er NTNU-student, bodde i etasjen under drapsofferet. Fredag 9. januar erkjente 25-\u00e5ringen de faktiske forhold i politiavh\u00f8r. Rettssaken mot 25-\u00e5ringen var f\u00f8rst berammet til 10. mai i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag tingrett, men ble utsatt til i dag etter at tiltalen mot mannen kom fra Riksadvokaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2099759a-4ca1-46bc-aa41-b2165da8ef1b"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/drommefall_nominert_til_mtv-pris/28198", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:40Z", "text": "# Dr\u00f8mmefall nominert til MTV-pris\n\n - Joachim Froholt\n - 2\\. aug. 2006 - 15:19\n\n\u00c5rets MTV Video Music Award har f\u00e5tt en ny kategori, nemlig Best Video Game Score (beste musikk i et spill). N\u00e5 har norske Funcom stolt proklamert at deres eventyrspill Dr\u00f8mmefall: Den Lengste Reisen har blitt nominert for denne kategorien. Sjefsutvikler Ragnar T\u00f8rnquist forteller at studioet \u00f8nsket \u00e5 presentere en unik musikkopplevelse med flere lag, og at komponist Leon Willett produserte et flott lydspor med dybde og tekstur.\n\n \n\nSpillmilj\u00f8et kan stemme p\u00e5 sin favoritt blant de nominerte spillene, gjennom nettstedene GameTrailers og Xfire. Vinneren vil bli offentliggjort 31. august, p\u00e5 MTV Overdrive.\n\nDr\u00f8mmefall er ute for Xbox og PC, og forteller fortsettelsen p\u00e5 historien i Den Lengste Reisen, et eventyrspill mange har et sv\u00e6rt godt forhold til. I Dr\u00f8mmefall f\u00f8lger vi Zoe, April Ryan og Kian, og f\u00e5r oppleve hvordan deres handlinger p\u00e5virker Stark og Arcadia, de to parallelle universene spillet foreg\u00e5r i.\n\nFor mer informasjon om Dr\u00f8mmefall kan du lese v\u00e5r omtale eller bes\u00f8ke spillets offisielle nettsted. Du kan ogs\u00e5 kj\u00f8pe spillmusikken direkte fra Funcom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b08507a8-30a5-4916-8e9d-62ad3e4e739e"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t337-svensk-test-hvor-mondeo-slar-v70-passat-og-9-5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:32Z", "text": "Tema: Re: svensk test hvor mondeo sl\u00e5r v70 ,passat og 9-5 \\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\u00a0 \u00a021/12/2007, 09:07\n\n-----\n - **hhf skrev:** \n Interessant lesning nok en gang. Hadde de gjort samme testen i Norge, ville vel Mondisen vunnet klart pga prisforskjellene som ville v\u00e6rt mye st\u00f8rre her i landet \\! \n\nJa, litt merkelig \u00e5 sammenligne Mondeoen med S\u00c5 mye dyrere biler. Selv i Sverige er det jo Audin og BMWn 50-60% dyrere enn Mondeoen.\n\nTema: Re: svensk test hvor mondeo sl\u00e5r v70 ,passat og 9-5 \\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\u00a0 \u00a021/12/2007, 18:26\n\n-----\n\nSynes da ikke de var urimelige mot den i denne testen? At den kommer bak Audi og BMW forst\u00e5r jeg jo n\u00e5r man ikke har st\u00f8rre prisforskjell tross alt. Det er jo ikke noen tvil om at de to premiumtyskerne er gode biler og hadde ikke prisforskjellen v\u00e6rt st\u00f8rre her i landet, er det ikke umulig det hadde blitt en Bayer p\u00e5 meg igjen ogs\u00e5 ....\n\nTema: Re: svensk test hvor mondeo sl\u00e5r v70 ,passat og 9-5 \\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\u00a0 \u00a022/12/2007, 19:56\n\n-----\n\nJeg synes testen er litt urettferdig mot Mondeo (og SAAB). De andre bilene hadde automatkasse. Journalistene kritiserer den manuelle Mondeo-kassen og clutchen. De uttaler \"Dieslar g\u00e5r b\u00e4st med automat. Oftast.\" Om Volvo sier de at motoren jobbar \"fint med automatl\u00e5dan.\" \n \nFlere av oss har jo lest Autofils test hvor Mondeos automatkasse fikk bedre kritikk enn Volvos. Derfor tror jeg at hvis Mondeo hadde stilt opp med automat, s\u00e5 hadde den f\u00e5tt flere poeng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ac41607-0e14-4447-8041-dfb6893b5df6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Forsokt-knivranet-i-Knarvik-216204b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:24Z", "text": "# Fors\u00f8kt knivranet i Knarvik\n\nEn mann truet en kvinne med kniv da hun skulle ta ut penger p\u00e5 Knarvik senter.\n\nGerhard Flaaten\n\n 31. okt. 2011 14:10, oppdatert 14:31 \n\nKlokken 13.05 mandag fikk politiet melding om at en kvinne hadde blitt fors\u00f8kt ranet med kniv utenfor Sparebanken Vests filial p\u00e5 Knarvik senter.\n\n## \u2014 L\u00f8p fra stedet\n\n\u2014 En kvinne skulle ta ut penger fra minibanken, da hun skal ha blitt truet med kniv. Men gjerningsmannen l\u00f8p fra stedet uten \u00e5 f\u00e5 med seg noe, sier operasjonsleder Ragnar Lyssand ved Hordaland politidistrikt.\n\nKlokken 13.50 p\u00e5grep politiet en 26 \u00e5r gammel mann i n\u00e6rheten av\u00e5stedet.\n\n\u2014 Vi mistenker ham for \u00e5 v\u00e6re gjerningsmannen, sier Lyssand.\n\nLars Ove Breivik er informasjonssjef i Sparebanken Vest. Han har snakket med de ansatte som var p\u00e5 jobb i banken da kvinnen ble fors\u00f8kt ranet.\n\n## Banken ikke stengt\n\n\u2014 Dette har skjedd i minibanken p\u00e5 utsiden av filialen. Vi har ikke f\u00e5tt kartlagt alle detaljene enda, men etter det jeg kjenner til er kvinnen som ble fors\u00f8kt ranet fysisk uskadd, sier han.\n\nDe ansatte i banken tilkalte selv politiet.\n\n\u2014 Vi har overv\u00e5kningskamera ved minibanken. Vi har overlevert materialet til politiet, sier Breivik.\n\n\u2014 Det er veldig trist at dette har skjedd, fortsetter han.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "95ba29e6-b3bc-4ac6-b7e8-955926453ead"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/hage/hageredskaper/beskjaring/sekatorer/rosesaks-702039/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:13Z", "text": "## Produktinfo\n\nHendig og sikker rosesaks med sideskj\u00e6r som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kutte n\u00e6r stammen, noe som gj\u00f8r at den egner seg godt til beskj\u00e6ring av \u00e5rsskudd. P44 har ogs\u00e5 en fingerloop som egner seg godt til klipping av nye kvister og grener.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3680c7c-a523-43b7-a361-959dc87d6410"}
+{"url": "https://www.kayak.dk/Cartagena-Hoteller-Hotel-Monterrey.105258.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:05Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 Hotel Monterrey vil du v\u00e6re centralt placeret i Cartagena, kun f\u00e5 skridt fra Colon Theater og Cartagena's Pegasos's Wharf. Dette hotel ligger ikke langt fra Puerta del Reloj og San Felipe de Barajas Slot.\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 30 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder k\u00f8kken. Der tilbydes et 32-tommers LCD-tv med kabelprogrammer som underholdning, og med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet. Faciliteter inkluderer pengeskab og skrivebord, samt telefon med gratis lokalopkald.\n\nFaciliteter\n\nFra en tagterrasse kan du nyde den sk\u00f8nne udsigt, eller du kan nyde godt af rekreative faciliteter, s\u00e5som en udend\u00f8rs pool. Andre faciliteter p\u00e5 dette hotel inkluderer gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang og bryllupsfaciliteter.\n\nSpisning\n\nSnup en bid mad i dette hotels restaurant, der har en bar, eller du kan v\u00e6lge at blive p\u00e5 v\u00e6relset og bestille roomservice (i et begr\u00e6nset antal timer). Bes\u00f8g en bar/lounge eller en bar ved poolen p\u00e5 stedet, og slap af med din yndlingsdrink. Som en ekstra service tilbydes der gratis morgenmad dagligt.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, gratis aviser i lobbyen og renseri/vaskeservice. Dette hotel tilbyder arrangementfaciliteter, s\u00e5som et konferencecenter og m\u00f8delokaler.\n\n anmeldt fra \n The location is perfect for what we like to do...exploring the walled city and going to local places and engaging with local people. We have traveled quite extensively and always like to stay in older hotels with character. Its very interesting but you just have to be prepared for the inperfections that comes with an older building. The cleaning crew are very nosiy. They converse by shouting at one another in the hallway with their intercom buzzing. Keeping in mind that this is an old edifice and the walls are thin. If you like to take naps....it may be a challenge.\n Anmeldt den mar. 2015\n\n anmeldt fra \n The location is perfect for what we like to do...exploring the walled city and going to local places and engaging with local people. We have traveled quite extensively and always like to stay in older hotels with character. Its very interesting but you just have to be prepared for the inperfections that comes with an older building. The cleaning crew are very nosiy. They converse by shouting at one another in the hallway with their intercom buzzing. Keeping in mind that this is an old edifice and the walls are thin. If you like to take naps....it may be a challenge.\n Anmeldt den mar. 2015\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f074c135-610f-41ca-baf6-69b0781ff254"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--En-grei-matsopp-166645b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:26Z", "text": "# \\\u2013 En grei matsopp\n\nFor \u00e5 unders\u00f8ke om norske eksperter ville advare oss mot kritt\u00f8sterssopp, sender \u00c5sane Tidende bilder av fem ulike sopper til Mattilsynets soppsakkyndige, seniorinspekt\u00f8r Jarle Vaksvik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b353f819-6e2e-4a8a-833f-757cc644b300"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/ma-skifte-ut-ratt-pa-xbox/204141", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:53Z", "text": "# M\u00e5 skifte ut ratt p\u00e5 Xbox\n\nXbox-ratt blir for varme og m\u00e5 skiftes ut, innr\u00f8mmer Microsoft.\n\n - Eirik Rossen\n - 24\\. aug. 2007 - 07:22\n\nSeattle (NTB-AP): Microsoft m\u00e5 helt eller delvis skifte ut 230.000 ratt som er solgt sammen med spillemaskinen Xbox 360 etter rapporter om en rekke tilfeller av overoppheting.\n\nMicrosoft har mottatt 50 rapporter om r\u00f8yk og overoppheting fra eiere som har plugget str\u00f8m til de tr\u00e5dl\u00f8se rattene for \u00e5 r\u00e5kj\u00f8re i spill som \u00abForza Motorsport 2\u00bb.\n\nDet er ikke meldt om brann eller personskader, men Microsoft advarer n\u00e5 likevel ivrige sofaracere mot \u00e5 koble rattene dem til str\u00f8muttaket og i stedet bruke dem med batteri.\n\nMicrosoft opplyser at alle vil f\u00e5 tilsendt \u00aberstatningsdeler\u00bb, men om eierne f\u00e5r nye ratt eller deler til utskiftning er ikke klart.\n\nDet har ogs\u00e5 v\u00e6rt andre problemer med de popul\u00e6re Xbox 360-maskinene, som har hatt en tendens til \u00e5 l\u00e5se seg bom fast. Microsoft utvidet derfor nylig garantitiden til tre \u00e5r.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8f2849c-af35-4a42-94e1-fa58e3983883"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Libanons-statsminister-gar-av-for-annen-gang-461136b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:58Z", "text": "# Libanons statsminister g\u00e5r av for annen gang\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:34\n\nPublisert: 29.mar.2005 18:44\n\n \n\nLibanons pro-syriske statsminister Omar Karami vil trolig g\u00e5 av i l\u00f8pet av et par dager fordi han ikke har greid \u00e5 danne en samlingsregjering.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet opplyser en av Karamis n\u00e6rmeste medarbeidere.\n\n\u2014 Jeg forventer at Karami g\u00e5r av torsdag, sa milj\u00f8minister Wiam Wahhab etter et m\u00f8te med Karami tirsdag. En annen av Karamis medarbeidere bekreftet at statsministeren vil g\u00e5 av innen to dager.\n\nKarami gikk ogs\u00e5 av for \u00e9n m\u00e5ned siden etter at drapet p\u00e5 landets eksstatsminister Rafik Hariri utl\u00f8ste massedemonstrasjoner og et kraftig internasjonalt press mot de syriskvennlige myndighetene og nabolandets milit\u00e6re n\u00e6rv\u00e6r.\n\nHan ble senere gjeninnsatt etter at nasjonalforsamlingen ga ham i oppdrag \u00e5 danne en ny samlingsregjering som skulle styre landet fram til valget i mai.\n\nOpposisjonen vil imidlertid ikke delta i en regjering f\u00f8r etter valget i mai. Da forventer den \u00e5 f\u00e5 flertall i nasjonalforsamlingen som n\u00e5 er dominert av syrisk-vennlige representanter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ca65a1d-b624-4e31-9a09-b9e185a7f257"}
+{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2011/11/dilla-pa-donald-bladerlettersize.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:12Z", "text": "\n\n## mandag 14. november 2011\n\n### Dilla p\u00e5 Donald blader.(Lettersize)\n\nEnda et bidrag til scrappestafetten. Tema denne gangen var \u00e5 bruke ordet **blad** p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.Emil har helt dilla p\u00e5 Donald blader, s\u00e5 da var jo bildet (og tittelen) gitt.\u00a0 Har kun brukt \"gamle\" produkter, og bildet av en litt arg Donald fant jeg p\u00e5 nettet. Jeg kom helt til tops p\u00e5 avstemningen med denne, og det var litt kjekt. Var egentlig godt forn\u00f8yd selv, da jeg liker litt enkle sider hvor bildet er sentralt.\n\n\n\n \nTakk for at du titter. \\*blomst\\*\n\n21:26 \n\n Etiketter: Lettersize \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nDenne var skikkelig t\u00f8ff\\! Digger bakgrunnsarket, og den litt sinna Donald. Og du har alltid s\u00e5 flotte bilder. Gratulerer med seieren\\!\\!\n\n 14. november 2011 kl. 23:03 \n\n\n\n\n\nMarit sa...\n\nUtrolig herlig Ina..Jeg likser s\u00e5 godt stilen din. Enkelt og detaljrikt p\u00e5 samme tid. Digger det:)\n\n 15. november 2011 kl. 14:34 \n\n\n 16. november 2011 kl. 19:09 \n\n\n\n\n\nHome sweet home sa...\n\nKjempe flott ,flotte detaljer og flott bilde.:)\n\n## Litt om meg.\n\n\n\n - Inas lune hj\u00f8rne. \n Norway\n Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51f5d942-ea43-410e-8130-76397b2e70ef"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/pls-i-all-industri/265510", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:16Z", "text": "# PLS i all industri\n\n - Knut Str\u00f8mKnut Str\u00f8mKnut Str\u00f8m\n - produksjon\n - 31\\. mars 2004 - 07:56\n\nSiden lanseringen p\u00e5 midten av 1970-tallet, er programmerbar logisk styring (PLS) blitt en formidabel suksess innen all industri.\n\n\\- Millioner av enheter er levert frem til i dag, sier daglig leder *Arve Teie* i Triple-S AS. Han trekker frem at PLS-ene er sv\u00e6rt p\u00e5litelige og driftssikre. Levetiden er lang, 15 \u00e5r eller mer. Det gir lave levetidskostnader.\n\nStyringene har et meget bredt funksjonsspekter og kan benyttes til automatiseringsoppgaver som stykkproduksjon, prosess, aksestyring og motordrifter. Dessuten stilles det ikke store krav p\u00e5 kompetanse internt i en bedrift.\n\n**Lett \u00e5 bruke**\n\n\\- Brukervennlige verkt\u00f8y gj\u00f8r det enkelt \u00e5 bruke PLS-ene for elektrikere og automatikere som har ansvaret for \u00f8vrige anleggsinstallasjoner, sier Teie.\n\n\\- Leverand\u00f8rene av utstyr og tjenester sitter p\u00e5 kompetanse som bedriftene ogs\u00e5 kan dra nytte av. De kan standardisere p\u00e5 fabrikat, men de kan gjerne ogs\u00e5 benytte lokale systemintegratorer eller ingeni\u00f8rfirmaer.\n\nN\u00e5r en bedrift vokser, kan endringer gj\u00f8res rent programmessig og ikke koblingsmessig som med manuelle eller rel\u00e9baserte styresystemer. PLS-er har en sv\u00e6rt h\u00f8y grad av modularitet og skalerbarhet og kan inng\u00e5 i blant annet nettverkssystemer.\n\n**Fleksible**\n\n\\- Den gode fleksibiliteten gir mulighet for rask omstilling ved endret produksjon. Dette kreves av dagens produksjonsbedrifter som ikke produserer til lager, men direkte til kunde for levering. For de som driver med kundespesifikk produksjon i sm\u00e5serier er omstillingshastighet et viktig konkurransefortrinn, p\u00e5peker Teie.\n\n\\- Bruk av PLS betyr at man er forberedt p\u00e5 fortsatt optimalisering og effektivisering.\n\nEn stor fordel med PLS er at det gir mulighet for datafangst og innsamling av produksjonskritiske data.Det betyr at man p\u00e5 enkel m\u00e5te kan tenke optimalisering. Teie viser til gode verkt\u00f8y for produksjonsoptimalisering hvor man kan beregne produksjonseffektivitet og stopp\u00e5rsaksanalyse.\n\n\\- N\u00e5r vi bruker PLS-er, betyr ikke det at vi legger ned arbeidsplasser, men heller trygge dem. Vi vil aldri kunne konkurrere p\u00e5 l\u00f8nn med for eksempel land som de baltiske stater eller Kina, hevder Arve Teie.\n\nPLS i all industri\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n## \u2013 Oslofjordtunnelen m\u00e5 erstattes av bru\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3b52745-ce2b-4ede-b0ab-27981cd12d13"}
+{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2012_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:50Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 31. mars 2012\n\n### ....og plutselig\n\n\n\n \n......**var det g\u00e5tt 24 \u00e5r...**\n\n \n\n**31. mars 1988 kl 11.45 ble verdens beste s\u00f8nn f\u00f8dt.** \n\n**Siden den dag har du v\u00e6rt min stolthet og fyllt mitt hjerte med glede.**\n\n \n\n**P\u00e5 jobb i nordsj\u00f8en idag - men regner med du blir feiret til fulle,**\n\n**akkurat som du fortjener av din\u00a0s\u00f8te Marie og resten** \n\n**av alle oss** **som har deg s\u00e5 kj\u00e6r.** \n\n \n\n**Hipp hipp huuuurrraaa for Cato**\n\n \n\n**...og hipp hipp hurra for mammi's 24 \u00e5rs jubileum som** \n\n**mammi.**\n\n \n\n**M\u00e5 alle f\u00e5 en str\u00e5lende vakker dag\\!**\n\n \n\n**klem **\n\n**Bent'n**\n\n## tirsdag 27. mars 2012\n\n### og plutselig gikk tiden veldig fort...\n\n**......og dagen der lille gullet mitt er konfirmant er rett rundt hj\u00f8rnet.**\n\n \n\n\n \n\n**De har f\u00e5tt lov \u00e5 velge farge og mat selv,** \n\n**og Celinemoren har valgt lilla og s\u00f8lv.** \n\n \n**S\u00e5 ig\u00e5r var stores\u00f8ster og mammi p\u00e5 rekogniseringstur hos** l\u00f8iten lys**\u00a0**\n\n**og fikk masse inspirasjon til b\u00e5de fargevalg og sm\u00e5detaljer. **\n\n \n**En skikkelig gla'dag kan en si.** \n\n \n**Ha ei str\u00e5lande dag\\!**\n\n \n**..og velkommen til nye f\u00f8lgere**\n\n**blir s\u00e5 glad\\!**\n\n \n\n**Bente**\n\n \n23:18 3 kommentarer: \n\n Etiketter: konfirmasjon \n\n## onsdag 21. mars 2012\n\n### En smak av provence..\n\n\n\n**\"Solmoden r\u00f8dvin\"**\n\n \n\n \n\n**For endel \u00e5r siden var jeg i Saint Jeannet med fransk klassen til s\u00f8nnen min, og vi voksne fikk innvilget et bes\u00f8k p\u00e5 en ving\u00e5rd like i n\u00e6rheten mens elevene var p\u00e5 studietur.**\n\n \n**Vinballongene\u00a0 stod til \"modning\" p\u00e5 taket av produksjonsbygningen**\n\n**\u00a0- noe jeg aldri hadde sett maken til f\u00f8r eller siden.** \n\n**Vinen smakte deilig, og et lite knippe flasker ble med i kofferten hjem igjen.** \n\n**Spesialdesignet etikett og korket for h\u00e5nd\\!**\n\n \n**\"Her skal jeg pensjonere meg\"**\n\n \n**\u00a0sa jeg f\u00f8rste gang jeg var i Provence som 18 \u00e5ring**\n\n**......og jeg har ikke ombestemt meg.**\n\n \n**Ha en super fin dag\\!**\n\n \n**Bente**\n\n \n Lagt inn av Coach og mindfulness instrukt\u00f8r Bente kl. \n\n05:50 10 kommentarer: \n\n## torsdag 15. mars 2012\n\n### Favoritt nips\n\n.jpg)\n\n \n \n**P\u00e5 et \"loppis\" i Sverige for mange mange \u00e5r siden\u00a0kom jeg over denne nydelige bl\u00e5 karaffelen. (skal tro om de kaller det for \"vannh\u00f8ne\" ?) Aldri\u00a0 hadde jeg sett maken, tiltross for \u00e5 ha delt hus med en brukthandler i \u00e5resvis. S\u00e5 den fikk absolutt v\u00e6re med oss hjem igjen etter \u00e5 ha f\u00e5tt den for en slikk og ingenting.** \n \n**Jeg liker n\u00e5r ting jeg har kan frembringe minner om en relasjon eller historie. Og bortsett fra at denne fanget blikket mitt - husker jeg like godt historien rundt bes\u00f8ket p\u00e5 \"loppisen\". Etter\u00a0\u00e5 ha kj\u00f8rt med tre \"s\u00f8te sm\u00e5\" helt fra k\u00f8benhavn over \u00f8resund og retning Bergen, hadde de lopper i blodet de ogs\u00e5.** \n**Spesielt minstet\u00f8tto mi som hadde en tendens til \u00e5 fryktl\u00f8st forsvinne som dugg for solen bare vi snudde ryggen til et \u00f8yeblikk. S\u00e5 om noen hadde bedt meg gjenfortelle hva de hadde p\u00e5 stedet....hadde jeg str\u00f8ket med glans. For enten l\u00f8p jeg p\u00e5 leting etter fire \u00e5ringen min, tr\u00f8stet en som hadde falt av dissen eller en som var p\u00e5 jakt etter drikke - var jo s\u00e5\u00e5\u00e5 t\u00f8rst.** \n \n**Idag smiler jeg ....og blir p\u00e5minnet om turen n\u00e5r jeg ser denne.** \n \n**Har du lyst \u00e5 se flere flotte nips kan du bes\u00f8ke\u00a0**fr\u00f8ken fabelaktig **og kanskje melde deg p\u00e5 utfordringen hennes du ogs\u00e5**. \n \n\n \nHa en super dag\\!\n\n \nBente\n\n08:36 7 kommentarer: \n\n Etiketter: utfordringer \n## tirsdag 13. mars 2012\n\n### ....and Ma'ma got new shoes\n\n\n\n \n**En liten p\u00e5skj\u00f8nnelse for snart ferdig brodert og sydd bunad var p\u00e5 sin plass idag.** \n\n**\"Tamaris\" til en overkommelig pris under tusen lappen\u00a0- men skikkelig hot.** \n\n \n**Sitter absolutt ikke optimalt p\u00e5 foten enn\u00e5\u00a0...s\u00e5 m\u00e5 nok bli litt tripping her hjemme f\u00f8rst. **\n\n \n**Og best av alt - \"eg slepper knyte\"**\n\n \n**\u00a0C\",)**\n\n \n**Ha en super kveld**\n\n \n**Bente**\n\n \n10:50 5 kommentarer: \n\n Etiketter: en helt alminnelig dag.... \n\n \n## s\u00f8ndag 11. mars 2012\n\n### h\u00f8yt opp....\n\n\n\n \n**og flatt ut...** \n \n \n**Rett og slett en \"flying start\" p\u00e5 dagen kan man si.** \n**Ozzy'en og eg p\u00e5 en rolig langtur idag - i ruskev\u00e6ret. Men temperaturen var s\u00e5 fin at det fristet ikke \u00e5 g\u00e5 inn igjen. Fuglekvitter og sm\u00e5 v\u00e5rtegn ble registrert og\u00a0satte igang dr\u00f8mmer om v\u00e5r.** \n \n**Idyllen var komplett ....og et \u00f8yeblikk etter - l\u00e5 jeg der, straaak ut i asfalten.** \n**Selvf\u00f8lgelig oppe igjen f\u00f8r noen kunne ha sett meg (haha, kan jo tro)** \n**Humret og lo for meg selv n\u00e5r jeg var kommet over \"sjokket\" og tenkte p\u00e5 hva hunden m\u00e5 ha tenkt.** \n \n\n**S\u00e5 moralen m\u00e5 v\u00e6re:**\n\n**\u00a0En blir aldri for gammel til \u00e5 bli fortalt at en m\u00e5 knyte skolissene godt.** \n\n \n**Ha en superfin s\u00f8ndag\\!**\n\n \n\n**Bente**\n\n06:17 10 kommentarer: \n\n Etiketter: en helt alminnelig dag.... \n\n## fredag 9. mars 2012\n\n### ...sky is the limit\n\n\n\n \n\n**Bildet er fra Norhordlandsbroen og et av mine favorittmotiv som jeg har knipset.** \n\n**jeg finner mye symbolikk i bildet - og som coach, er jeg opptatt av personlig vekst,**\n\n**\u00a0\"Sky is the limit\", og \"det er alltid noe \u00e5 strekke seg etter\"....**\n\n**Synes det er moro \u00e5 dele mine personlige blinkskudd med andre - og deler dette bildet med temaet\u00a0\"himmelsk\" hos\u00a0**petunia**. Utrolig masse flotte bilder allerede.** \n\n \n**H\u00e5per p\u00e5 ferdig bunad til minstejenten i l\u00f8pet av helgen**\n\n**s\u00e5....kryss fingre for meg.\u00a0 Da kan jeg endelig begynne p\u00e5** \n\n**detaljene rundt selskapet. Weee gleder meg**\n\n \n\n**Ha en himmelsk fredagskveld\\!**\n\n \nKlem Bente\n\n09:29 22 kommentarer: \n\n Etiketter: himmelske utfordringer \n\n \n## mandag 5. mars 2012\n\n### ....med hjerte p\u00e5 rette staden...\n\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| .jpg) |\n| **\"gid lykken vil gro, som graset bak do. \"** |\n\n \n**Husker det var et av mine favoritt \"minneord\" i minneb\u00f8kene vi hadde\u00a0da vi var sm\u00e5.** \n**Hvor ble den aktiviteten\u00a0av mon tro? Mine\u00a0jenter har hatt sine, \u00a0** \n**men tror aldri de ble utskrevet, eller at minneb\u00f8kene\u00a0fikk\u00a0noe skikkelig comeback. Eller\u00a0?** \n**\u00a0Idag er det vel gjerne bare SMS og FB som gjelder.** \n \n**Bildet er fra en gammel og erv\u00e6rdig utdedo p\u00e5 Austevoll, og det smetter jeg\u00a0inn\u00a0som bidrag til \u00a0ukens mandagstema hos** alt som er vakkert**\u00a0** \n \n\n \n\n\n \n\n**Ha en fantastisk ny uke**\n\n \n**klem Bente**\n\n\n## Ozzy\n\n \nVerdens beste venn\n\n \n\n## hagen\n\n \nh\u00f8stens gleder fra hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35228219-b2b5-4f45-ad30-0f0a5e33569e"}
+{"url": "https://www.24mx.no/hjelm-airoh-cr901-tc14", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:23Z", "text": "# Hjelm Airoh CR901 TC14\n\n## Airoh\n\nAiroh CR901 er en bra cross hjelm utstyrt med et solid og st\u00f8tabsorberende termoplastskall samt en kraftig og lett D-ring spenne laget av aluminium. Det behagelige f\u00f4ret er antibakterielt og hygienisk behandlet. Interi\u00f8ret er avtakbart og vaskbart slik at hjelmen f\u00f8les som ny lengre. Luftporter i framkant og utslipp bak s\u00f8rger for god sirkulasjon ved \u00e5 transportere bort fukt og svette. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - Hjelmskallet er laget av st\u00f8tdempende termoplast som gir god beskyttelse ved eventuell ulykke, - Hjelmskallets anatomiske design s\u00f8rger for god sikkerhet og komfort. - Det indre skallet har et behagelig komfortf\u00f4r som er antibakteriellt og hygienisk behandlet. Hjelmen f\u00f8les dermed som ny lengre. - Avtakbart og vaskbart interi\u00f8r. - Kraftig D-ring feste av lett aluminium. - Luftportene foran og utslippet p\u00e5 baksiden av hjelmen holder hodet avkj\u00f8lt og gj\u00f8r at hjelmen t\u00f8rker raskere. - Justerbar skjerm med quick-release skruer. - Den h\u00f8ye gummilisten gir god beskyttelse for halsen og gj\u00f8r hjelmen kompatibel med de fleste nakkebeskyttere p\u00e5 markedet. - Beskyttende mesh-nett og innvending skumbeskyttelse for munn og hake. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vekt 1270g +/- 50g. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 DOT, ECE 22-05. Hjelmen er godkjent for bruk i Europa og USA.\n\nAiroh CR901 er en bra cross hjelm utstyrt med et solid og st\u00f8tabsorberende termoplastskall samt en kraftig og lett D-ring spenne laget av aluminium. Det behagelige f\u00f4ret er antibakterielt og hygienisk behandlet. Interi\u00f8ret er avtakbart og vaskbart slik at hjelmen f\u00f8les som ny lengre. Luftporter i framkant og utslipp bak s\u00f8rger for god sirkulasjon ved \u00e5 transportere bort fukt og svette. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - Hjelmskallet er laget av st\u00f8tdempende termoplast som gir god beskyttelse ved eventuell ulykke, - Hjelmskallets anatomiske design s\u00f8rger for god sikkerhet og komfort. - Det indre skallet har et behagelig komfortf\u00f4r som er antibakteriellt og hygienisk behandlet. Hjelmen f\u00f8les dermed som ny lengre. - Avtakbart og vaskbart interi\u00f8r. - Kraftig D-ring feste av lett aluminium. - Luftportene foran og utslippet p\u00e5 baksiden av hjelmen holder hodet avkj\u00f8lt og gj\u00f8r at hjelmen t\u00f8rker raskere. - Justerbar skjerm med quick-release skruer. - Den h\u00f8ye gummilisten gir god beskyttelse for halsen og gj\u00f8r hjelmen kompatibel med de fleste nakkebeskyttere p\u00e5 markedet. - Beskyttende mesh-nett og innvending skumbeskyttelse for munn og hake. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vekt 1270g +/- 50g. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 DOT, ECE 22-05. Hjelmen er godkjent for bruk i Europa og USA.\n\n# Hjelm Airoh CR901 TC14\n\n## Airoh\n\n# Hjelm Airoh CR901 TC14\n\n## Airoh\n\nAiroh CR901 er en bra cross hjelm utstyrt med et solid og st\u00f8tabsorberende termoplastskall samt en kraftig og lett D-ring spenne laget av aluminium. Det behagelige f\u00f4ret er antibakterielt og hygienisk behandlet. Interi\u00f8ret er avtakbart og vaskbart slik at hjelmen f\u00f8les som ny lengre. Luftporter i framkant og utslipp bak s\u00f8rger for god sirkulasjon ved \u00e5 transportere bort fukt og svette. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - Hjelmskallet er laget av st\u00f8tdempende termoplast som gir god beskyttelse ved eventuell ulykke, - Hjelmskallets anatomiske design s\u00f8rger for god sikkerhet og komfort. - Det indre skallet har et behagelig komfortf\u00f4r som er antibakteriellt og hygienisk behandlet. Hjelmen f\u00f8les dermed som ny lengre. - Avtakbart og vaskbart interi\u00f8r. - Kraftig D-ring feste av lett aluminium. - Luftportene foran og utslippet p\u00e5 baksiden av hjelmen holder hodet avkj\u00f8lt og gj\u00f8r at hjelmen t\u00f8rker raskere. - Justerbar skjerm med quick-release skruer. - Den h\u00f8ye gummilisten gir god beskyttelse for halsen og gj\u00f8r hjelmen kompatibel med de fleste nakkebeskyttere p\u00e5 markedet. - Beskyttende mesh-nett og innvending skumbeskyttelse for munn og hake. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vekt 1270g +/- 50g. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 DOT, ECE 22-05. Hjelmen er godkjent for bruk i Europa og USA.\n\nAiroh CR901 er en bra cross hjelm utstyrt med et solid og st\u00f8tabsorberende termoplastskall samt en kraftig og lett D-ring spenne laget av aluminium. Det behagelige f\u00f4ret er antibakterielt og hygienisk behandlet. Interi\u00f8ret er avtakbart og vaskbart slik at hjelmen f\u00f8les som ny lengre. Luftporter i framkant og utslipp bak s\u00f8rger for god sirkulasjon ved \u00e5 transportere bort fukt og svette. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - Hjelmskallet er laget av st\u00f8tdempende termoplast som gir god beskyttelse ved eventuell ulykke, - Hjelmskallets anatomiske design s\u00f8rger for god sikkerhet og komfort. - Det indre skallet har et behagelig komfortf\u00f4r som er antibakteriellt og hygienisk behandlet. Hjelmen f\u00f8les dermed som ny lengre. - Avtakbart og vaskbart interi\u00f8r. - Kraftig D-ring feste av lett aluminium. - Luftportene foran og utslippet p\u00e5 baksiden av hjelmen holder hodet avkj\u00f8lt og gj\u00f8r at hjelmen t\u00f8rker raskere. - Justerbar skjerm med quick-release skruer. - Den h\u00f8ye gummilisten gir god beskyttelse for halsen og gj\u00f8r hjelmen kompatibel med de fleste nakkebeskyttere p\u00e5 markedet. - Beskyttende mesh-nett og innvending skumbeskyttelse for munn og hake. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vekt 1270g +/- 50g. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 DOT, ECE 22-05. Hjelmen er godkjent for bruk i Europa og USA.\n\n### Airoh\n\nItalienske Airoh er en av verdens ledende produsenter av mc- og crosshjelmer. Hjelmer fra Airoh tilbyr alltid beste sikkerhet og komfort samtidig som designen f\u00e5r deg til \u00e5 skille deg ut fra mengden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "992af533-50fd-4fe2-9a5f-69389839fce6"}
+{"url": "https://www.expedia.no/Troms-Hoteller-Skihotell.0-0-d3512-tSkihotell.Reise-Guide-Filter-Hoteller?rfrr=TG.LP.Filter.Theme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:59Z", "text": "## Reiseguide: Skihotell i Troms\u00f8\n\n## Skihotell i Troms\u00f8\n\nVi nordmenn er kjent for \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt med ski p\u00e5 bena, og det er vel ingen andre land i verden som er like interessert i ski som oss. S\u00e5 hva kan da v\u00e6re bedre enn \u00e5 dra p\u00e5 en ordentlig skiferie, der du har hotell ved skianlegget i Troms\u00f8? Det er utrolig praktisk \u00e5 kunne g\u00e5 rett til skiheisen fra hotellet, uten \u00e5 m\u00e5tte tenke p\u00e5 n\u00e5r bussen til bakken g\u00e5r. Du har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 stikke innom hotellet i l\u00f8pet av dagen for \u00e5 varme deg, spise litt mat eller bytte kl\u00e6r. Norge er kjent for sine flotte skibakker, og med et vinterhotell i Troms\u00f8 er du sikret en fantastisk ferie fylt med skikj\u00f8ring og moro\\!\n\nMed s\u00f8keverkt\u00f8yet p\u00e5 Expedia.no finner du enkelt et skihotell i Troms\u00f8, eller i en av de andre byene i Norge. Vi har et meget godt utvalg hoteller, s\u00e5 du vil helt sikkert finne et som passer perfekt for deg.\n\nS\u00f8k etter et Skihotell i Troms\u00f8. Du kan finne overnatting p\u00e5 et billig Skihotell i Troms\u00f8 ved \u00e5 f\u00f8lge en av metodene nedenfor.\n\n - Bruk kartet til \u00e5 finne et Skihotell i det nabolaget du foretrekker i Troms\u00f8.\n - Bruk filtrene til \u00e5 vise hoteller i et bestemt omr\u00e5de i Troms\u00f8. Velg type, kjede eller hotellklasse, fra enkle hoteller (1 stjerne) til luksushoteller (5 stjerner).\n - Angi reisedatoer slik at vi kan vise de beste tilbudene p\u00e5 Skihotell i Troms\u00f8 for dine datoer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97b7f679-e140-4983-afa7-3b4177454e7a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Carlsbad_Caverns_nasjonalpark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:56Z", "text": "32\u00b010\u203231\u2033N 104\u00b026\u203238\u2033VKoordinater: 32\u00b010\u203231\u2033N 104\u00b026\u203238\u2033V\n**Carlsbad Caverns nasjonalpark** er en nasjonalpark og et verdensarvomr\u00e5de i Guadalupe Mountains s\u00f8r\u00f8st i delstaten New Mexico i USA. Parken ble etablert 14. mars 1930 og er p\u00e5 189 km\u00b2. Den viktigste naturattraksjonen i nasjonalparken er grotten Carlsbad Caverns som nasjonalparken er oppkalt etter.\n\n\n\nDen naturlige inngangen til grotten\n\nCarlsbad Caverns omfatter et stort grottekammer, \u00abthe Big Room\u00bb, et naturlig kalksteinskammer som er 1200 meter langt og 190 meter bredt og over 100 meter p\u00e5 det h\u00f8yeste. Det er det tredje st\u00f8rste grotterommet i Nord-Amerika og det sjuende st\u00f8rste i verden.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nParken hadde 407\u00a0367 bes\u00f8ken de i 2006. Nasjonalparken ble f\u00f8rt opp p\u00e5 UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder i 1995. Omtrent to tredjedeler av parken har blitt vernet som villmarksomr\u00e5de for \u00e5 hindre fremtidige inngrep. Parken har ogs\u00e5 to attraksjoner som er oppf\u00f8rt i National Register of Historic Places: *The Caverns Historic District* og *Rattlesnake Springs Historic District*.\n\nGrotten kan oppleves p\u00e5 egenh\u00e5nd gjennom den naturlige \u00e5pningen, eller man kan ta heisen direkte til et rom 230 meter under bakkeniv\u00e5. Inngangen til parken ligger ved US Highway 62/180, om lag 29 km s\u00f8rvest for Carlsbad, New Mexico.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d972eecf-078a-4884-ae82-8377a7be8dc3"}
+{"url": "https://www.asplanviak.no/aktuelt/2016/09/07/asplan-viak-prosjekter-i-utopisk-utstilling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:44Z", "text": "# Inkluderende design tar Asplan Viak til Design Biennale\n\n###### **07. September 2016**\n\n\n\nOlav Kyrres plass, St. Olavs hospital. Foto: Asplan Viak AS\n\n**N\u00e5r London Design Biennale arrangeres for aller f\u00f8rste gang, er noen av Norges fremste prosjekter innen inkluderende design og nyskaping representert. Asplan Viak har bidratt med flere fag i de tre prosjektene som er valgt ut som hovedprosjekt: St.Olavs Hospital, Bybanen i Bergen og H\u00f8gskolen i Bergen.**\n\nHele 37 land deltar n\u00e5r London Design Biennale arrangeres i september med temaet \u00abDesign by Utopia\u00bb. Den norske delen av utstillingen\u00a0presenterer prosjekter som illustrerer verdien av en brukerfokusert og inkluderende utviklingsprosess. Tre prosjekter er valgt ut som\u00a0hovedprosjekter og Asplan Viak har v\u00e6rt involvert i samtlige.\n\n\\- Vi har bidratt med fagene landskapsarkitektur, trafikk, samt veg og VA-prosjektering.\u00a0Universell utforming har st\u00e5tt h\u00f8yt p\u00e5 dagsorden i alle prosjektene og resultatet har blitt anlegg av h\u00f8y kvalitet som er tilgjengelige og brukervennlige for alle, sier avdelingsleder for landskap, Lisbet Haug.\n\n**Utmerket universell utforming**\n\nAlle de tre hovedprosjektene ble i 2015 tildelt \u00abInnovasjonsprisen for universell utforming\u00bb i ulike kategorier. St. Olavs hospital mottok ogs\u00e5 hovedprisen. \nSlik ble prosjektene omtalt i forbindelse med Innovasjonsprisen 2015:\u00a0\n\n**St. Olavs Hospital\u00a0** \n*\u00abDet unike med St. Olavs Hospital er at de har satt brukeren i sentrum for absolutt alt. Hensynet til pasienten, p\u00e5r\u00f8rende, ansatte og studenter har bestemt alt fra utformingen av bydelen og bygningsmassen, helt ned til den enkelte sengepost. Det er en prestasjon at man har klart \u00e5 beholde et helhetlig brukerfokus i dette enorme prosjektet gjennom 15 \u00e5r, sier Knut Hovland. Han er b\u00e5de juryleder og kategorileder for arkitektur\u00bb.*\n\n**Bybanen i Bergen\u00a0** \n*\u00abDette er det f\u00f8rste baneanlegget i Norge som er universelt utformet p\u00e5 en helhetlig m\u00e5te. Bybanen er et modig, innovativt prosjekt i norsk m\u00e5lestokk. Den tilbyr en transportl\u00f8sning som alle kan bruke p\u00e5 likeverdig vis. Bybanen har oppfylt ambisjonen om \u00e5 bli bergensernes foretrukne offentlige transportmiddel, sier Nina T\u00f8gard, kategorileder for transport i juryen\u00bb.*\n\n**H\u00f8gskolen i\u00a0Bergen** \n*\"Ved h\u00f8gskolens anlegg p\u00e5 Kronstad i Bergen er den universelle utforming s\u00e5 godt tilrettelagt at flere studenter n\u00e5 bruker skolen aktivt ogs\u00e5 utenom vanlig skoletid. M\u00f8bler og innredning, belysning og materialer brukes p\u00e5 gjennomtenkt og variert vis. Kombinasjonen av nytt og gammelt er h\u00e5ndtert p\u00e5 en god m\u00e5te, og resultatet er en skole som innbyr til sosiale aktiviteter og lystbetont l\u00e6ring, sier professor ved Kunst- og designh\u00f8gskolen i Bergen, Dave Vik\u00f8ren\u00bb*\n\n Inkluderende design er en strategi for \u00e5 utvikle l\u00f8sninger som tilrettelegger\u00a0for at ALLE kan m\u00f8te samfunnet p\u00e5 likest mulig premisser, uavhengig av funksjonsniv\u00e5.\n\n - Den norske utstillingen har f\u00e5tt navnet \"Reaching for Utopia \u2013 Inclusive Design in Practice\"\u00a0vises i West Wing p\u00e5 Somerset House i London 8.\u2013 27. september.\u00a0\n\n - Utstillingen er satt sammen av Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle ved Norsk design- og arkitektursenter, p\u00e5 initiativ av den norske ambassaden i London.\n\n - Den norske utstillingen\u00a0har f\u00e5tt navnet \u00abReaching for Utopia \u2013 Inclusive Design in Practice\u00bb\n\n\nUniversell utforming ved St. Olavs Hospital. Foto: Trond Heggem\n\n - *Inkluderende design* kalles ogs\u00e5 *design for alle*, *universell design* eller *universell utforming* . \n - Den norske utstillingen har f\u00e5tt navnet \"Reaching for Utopia \u2013 Inclusive Design in Practice\"\u00a0vises i West Wing p\u00e5 Somerset House i London 8.\u2013 27. september.\u00a0\n\n - Utstillingen er satt sammen av Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle ved Norsk design- og arkitektursenter, p\u00e5 initiativ av den norske ambassaden i London.\n\n - Den norske utstillingen\u00a0har f\u00e5tt navnet \u00abReaching for Utopia \u2013 Inclusive Design in Practice\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9f517c3-a3aa-4e0e-af20-f1575af41b06"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fidel-Castro-ga-lyd-fra-seg-591465b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:59Z", "text": "# Fidel Castro ga lyd fra seg\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:12\n\nPublisert: 28.feb.2007 12:14\n\n - \n \n Hugo Chavez under et bes\u00f8k hso sin syke kollega. N\u00e5 har Fidel ringt til Chavez' daglige radioprogram. FOTO: AP/SCANPIX \n\nFor f\u00f8rste gang siden han ble syk i juli, har Cubas president Fidel Castro gitt lyd fra seg. Tirsdag ringte han til den venezuelanske presidenten Hugo Ch\u00e1vez' daglige radioprogram.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI telefonsamtalen som ble sendt p\u00e5 direkten, virket Castro b\u00e5de energisk og entusiastisk. Han kommenterte dagens nyheter og fortalte at han er p\u00e5 bedringens vei og f\u00f8ler seg sterkere og full av energi.\n\n\u2013 Hallo der, ber\u00f8mte og kj\u00e6re venn, hvordan st\u00e5r det til, var Castros \u00e5pningshilsen i den 25 minutter lange samtalen med Ch\u00e1vez. Han oppfordret alle til \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodige og rolige n\u00e5r det gjelder hans utsikter til \u00e5 bli bra igjen.\n\nHan fortalte at han f\u00f8lger med p\u00e5 nyhetene og er fullt informert om faren for krig, klimaendringer og problemer med matforsyninger i verden. De to dr\u00f8ftet b\u00e5de global oppvarming og andre politiske temaer.\n\nP\u00e5 sp\u00f8k klaget Ch\u00e1vez over at han er blitt en bru mellom Castro og verden, og at alle som vil vite om Castros helsetilstand, tar kontakt med ham.\n\nCuba har behandlet\n\n\\- P\u00e5 bedringens vei\n\nsom en statshemmelighet, men en TV-sending i januar syntes \u00e5 st\u00f8tte den offisielle versjonen om at han er p\u00e5 bedringens vei etter operasjonene han har gjennomg\u00e5tt. Han virket b\u00e5de friskere og mer opplagt enn han gjorde i et klipp som ble vist i oktober.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71ae43bb-6c23-4215-8b75-b943015428b2"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/b%C3%B8ddelens-sang-norman-mailer-9788281691223", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:19Z", "text": "| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 987 |\n| Forlag: | Font Forlag AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The executioner's song |\n| Oversatt av: | Thyvold, Hans-Olav |\n| ISBN/EAN: | 9788281691223 |\n##### Omtale B\u00f8ddelens sang\n\n (Terningkast 5) \u00abImponerende verk ... en klassiker\u00bb - Stein Roll, Adresseavisen \n \n\u00abForfatterens gode h\u00e5ndlag er f\u00f8lbart overalt...\u00bb - Frode Johansen Riopelle, Klassekampen \n \nB\u00f8ddelens sang er historien om Gary Mark Gilmore, en 35 \u00e5r gammel vaneforbryter som etter \u00e5 ha tilbrakt mer enn halve livet i fengsel, ble sluppet ut p\u00e5 pr\u00f8ve i 1976. Friheten skulle imidlertid bli kortvarig: etter bare noen m\u00e5neder ranet Gilmore to menn, f\u00f8r han skj\u00f8t og drepte dem. Han ble arrestert og d\u00f8mt til d\u00f8den, en straff som rutinemessig ville blitt omgjort til livstidsdom dersom Gilmore hadde anket. Men det gjorde han ikke. Gary Gilmore \u00f8nsket \u00e5 d\u00f8, og han kjempet for den retten slik andre kjemper for \u00e5 leve. \n \nB\u00f8ddelens sang er et monumentalt stykke journalistikk, beretningen om en varslet og \u00f8nsket henrettelse som ble til en verdensbegivenhet og en salgsvare, f\u00f8rt i pennen av en mester p\u00e5 h\u00f8yden av sitt forfatterskap.\n\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "107733d0-bde1-4924-acf2-f9b428187a33"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Alvorlig-skadd-i-mote-med-tommerbil-201726b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:11Z", "text": "# Alvorlig skadd i m\u00f8te med t\u00f8mmerbil\n\nGrong (NTB): En 37 \u00e5r gammel mann ligger p\u00e5 sykehuset Namsos med alvorlige skader etter at en t\u00f8mmerbil fikk sleng p\u00e5 E6 nord for Grong onsdag formiddag og traff personbilen mannen satt i.\n\nOppdatert: 17.jan.2007 18:01\n\nPublisert: 17.jan.2007 17:44\n\n\u2014 Like etter klokken 12 var det en t\u00f8mmerbil i s\u00f8rg\u00e5ende retning som fikk sleng p\u00e5 hengeren. En personbil i nordg\u00e5ende retning kom inn i siden p\u00e5 t\u00f8mmerbilen, sier operasjonsleder Stig Fredriksen i Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB. Sykehuset Namsos opplyser at mannens tilstand er alvorlig og ustabil. Sj\u00e5f\u00f8ren av t\u00f8mmerbilen skal ikke ha blitt fysisk skadd i ulykken. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67dc1f51-1cca-494b-9e47-ad0e26f68066"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/steinsmo-snur-ikke-pa-krona/237092", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:41Z", "text": "\n\n# Steinsmo snur ikke p\u00e5 krona\n\n - Per Erlien Dall\u00f8kken\n - Industri\n - 22\\. april 2009 - 13:49\n\nSintef leverer nok et godt \u00f8konomisk resultat i 2008 \u2013 137 millioner kroner som i helhet blir investert.\n\n#### Mye penger til forskning\n\nForskere velger ikke land, de velger laboratorium, sa konsernsjef Unni M. Steinsmo i Sintef da hun, NHO og Universitetet i Oslo krevde mer penger til forskningsfasiliteter for ett \u00e5r siden.\n\nEtter dette resonnementet er hennes egen organisasjon godt posisjonert til \u00e5 hente og beholde gode hoder i Norge.\n\nSintef brukte 2008 til \u00e5 investere hele 146 millioner kroner laboratorier, bygninger og vitenskapelig utstyr.\n\n#### Rekordresultat i 2007\n\nDe tunge investeringene er mulig takket v\u00e6re rekordresultatet p\u00e5 254 millioner kroner \u00e5ret f\u00f8r.\n\n**Les ogs\u00e5: SINTEF tjente fett p\u00e5 bedriftssalg**\n\nInvesteringsniv\u00e5et er n\u00e5 firedoblet fra niv\u00e5et p\u00e5 35-38 millioner kroner i 2004 og 2005.\n\nBrutto driftsinntekter ble 2,59 milliarder kroner, mot 2,27 milliarder \u00e5ret f\u00f8r. Driftsresultatet ble 103 millioner kroner, sammenlignet med 133 millioner kroner i 2007.\n\n\u2013 Vi er forn\u00f8yd med utviklingen. V\u00e5r forskning bidrar til \u00e5 utvikle l\u00f8sninger for n\u00e6ringsliv og samfunn. Og gode \u00f8konomiske resultater gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 investere i laboratorier og ny kunnskap, sier Steinsmo i en pressemelding .\n\n#### Klasselaber\n\nSlik ble pengene brukt i fjor:\n\n - Utbygging av flerfaselaboratoriet p\u00e5 Tiller i Trondheim ble startet. Flere fagmilj\u00f8er i Sintef tar del i denne utbyggingen, som har stor betydning for petroleumsn\u00e6ringen\n - P\u00e5 samme sted bygges et nytt laboratorium for utvikling av teknologi og kjemikalier for fangst av CO2\n - Det er ogs\u00e5 investert i moderne kontorlokaler p\u00e5 Tiller, if\u00f8lge Sintef selv med et laboratorieanlegg av h\u00f8y internasjonal klasse\n\n**G\u00e5r sammen om CO2-rensing**\n\n\n\n#### Ny styreleder\n\nSamtidig er det klart at Rasmus Sunde (48) overtar som styreleder i Sintef etter Jan Erik Korssj\u00f8en som forlater styret etter seks \u00e5r som leder.\n\nRasmus Sunde er direkt\u00f8r i FMC Technologies med globalt ansvar for forretningsomr\u00e5det Increased Oil Recovery (IOR). Har har sittet ett \u00e5r i Sintef-styret.\n\nAndre nye styremedlemmer er Hanne R\u00f8nneberg, direkt\u00f8r i Skanska AB og Stig Sl\u00f8rdahl, professor ved det medisinske fakultet, NTNU.\n\nMona Askmann, direkt\u00f8r EBL Kompetanse, er valgt til nytt varamedlem.\n\n** Bygg Industri Kraft\n\nSteinsmo snur ikke p\u00e5 krona\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\nAvsender: \n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f35ae94-8809-4c00-838b-711bf98e27e4"}
+{"url": "http://www.aafk.no/nyheter/aafk-2-seier-mot-langevag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:45Z", "text": "\n\n# AaFK 2-seier mot Langev\u00e5g\n\nI helgen\u00a0spilte AaFK 2 kamp p\u00e5 Color Line Stadion mot Sulalaget Langev\u00e5g IL, en kamp andrelaget vant soilde 4-0.\n\nHallgrei Austnes som var trener i Erling Ytterlands frav\u00e6r kunne fortelle om et lag som hadde taket p\u00e5 kampen i begge omganger.\u00a0\n\n> En godt gjennomf\u00f8rt treningskamp av andrelaget.\n> \n> \u2014 Hallgeir Austnes\n\nAaFK 2 hadde de st\u00f8rste sjansene og leverte det meste av banespillet.\u00a0\n\nMarkus Karlsbakk og Sebastian Andreassen sto for scoringene. Sistnevnte\u00a0leverte hat-trick i kampen.\u00a0\n\nDet lover godt for 19-\u00e5ringen\u00a0som ogs\u00e5 fikk pr\u00f8ve seg i A-lagets treningskamp mot Brattv\u00e5g tidligere i vinter, hvor han ogs\u00e5 kom p\u00e5 scoringslisten.\u00a0\n\n - Seier mot Brattv\u00e5g \n\nHer er troppen som AaFK 2 stilte med:\u00a0\n\nSondre S\u00f8dergren\u00a0 \nLars Valderhaug \nVemund Hole Vik \nSigurd Tafjord \nElias Muren \nTobias Heggem \nSebastian Andreassen \nH\u00e5kon Kj\u00f8ls\u00f8y \nBenjamin Fjellstad \nErik Halkjelsvik \nStefan Eikrem \n", "language": "no", "__index_level_0__": "04c2daeb-bd89-4710-ac7b-e7267260f0ca"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/beryktet-hacker-ble-straffet/299408", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:07Z", "text": "# Beryktet hacker ble straffet\n\nDenne uken fikk LetsBuyIts tyske \"redningsmann\" b\u00e5de fengselsstraff og en saftig bot.\n\n - Herman Berg\n - 30\\. mai 2002 - 13:30\n\nKim Schmitz greide i fjor \u00e5 skaffe seg mye positiv PR og hype etter at han ble lansert som e-handelstjenesten LetsBuyIts redningsmann. Han var samtidig den som skulle hevne Osama Bin Ladens 11. september-aksjon ved \u00e5 utlove en milliondus\u00f8r til den som kapret terroristlederen.\n\nTidlig i denne uken ble Schmitz d\u00f8mt i en rettssal i M\u00fcnchen etter \u00e5 ha blitt arrestert i Bangkok i januar og fraktet tilbake til moderlandet. \n \n**Nyhetsbyr\u00e5et AP opplyser at han ble d\u00f8mt til 20 m\u00e5neders betinget fengsel og en bot p\u00e5 100.000 euro (NOK** **743.000 etter dagens kurser) etter \u00e5 ha blitt funnet skyldig i \u00e5 ha manipulert aksjekursene slik at han kunne ta ut en milliongevinst.** \n \nAllerede i februar i fjor ble det fremmet beskyldninger om at Schmitz hadde fusket. \n \n \n**Her er mannen som kaller nettstedet sitt for \"Kimpire\":**\n\n - Tilbyr 90 millioner for bin Laden \n - Over \u00e9n milliard i minus \n - Pengene sikret for Letsbuyit \n - LetsBuyIt mener de er reddet \n - LetsBuyIt.com skal tjene 4,6 mrd \n - E-bizengel risikerer fengsel \n - Hacker vil skaffe 410 millioner kroner for \u00e5 redde LetsBuyIt \n Her finner du mange interessante bilder og p\u00e5stander: Kimble.org\n\n \nSchmitz, som f\u00f8r han tok tittelen investor var en selvutnevnt \"hacker\" som beveget seg p\u00e5 kanten av loven, mente han i form av \u00e5 v\u00e6re en ekstern investor ikke kunne beskyldes for \u00e5 drive innsidehandel og manipulere aksjekursene. \n \nHan innr\u00f8mmet i retten at han ikke hadde hatt \u00f8konomiske midler til \u00e5 redde LetsBuyIt, men at han hadde involvert seg for \u00e5 gi administrerende direkt\u00f8r John Palmer bedre tid til \u00e5 redde selskapet. \n \nSchmitz tilb\u00f8d opprinnelig \u00e5 spytte inn mellom ni og ti millioner norske kroner i e-handelsvirksomheten mot at styret skulle sende ut en positiv pressemelding. Pressemeldingen ble sendt og dermed steg aksjekursen med 100 prosent. Schmitz kunne ta ut en milliongevinst p\u00e5 1,2 millioner euro. \n \nBryter den store luringen loven i den betingede fengselsperioden, blir han sperret inne. \n\n** Juss og samfunn\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd579e3f-fac0-4b0a-8007-458bcd6e87ee"}
+{"url": "http://gryslillekorthjorne.blogspot.com/2009_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:01Z", "text": " \n\n## torsdag 22. oktober 2009\n\n### Skitreff..\n\n..er som tidligere - ALLTID moro\\!\\! Helgen raste i vei - s\u00f8vn var fullstendig manko og totalt overvurdert, mat en n\u00f8dvendighet - kreativitet, latter og en kjempehelg burde v\u00e6re ganske beskrivende for hele helga\\! Jeg pleier \u00e5 f\u00e5 laget endel p\u00e5 disse treffene - ogs\u00e5 n\u00e5. Her er et lite knippe kort - noen er nok ogs\u00e5 laget f\u00f8r helga ;o) \n \n \nEr ikke dette bildet herlig? Ordentlig nusselig er de\\! P\u00e5 innsiden av kortet har jeg f\u00f8ttene deres nederst - morsom effekt som jeg glemte \u00e5 ta bilde av \\*sukk\\* \n \n \nEn kollega av meg skulle i barned\u00e5p - dette ble resultatet av hennes kort\u00f8nske\\! \n \n \nDette motivet fra Kari/North Star Stamps er bare skj\u00f8nt\\! Henne kommer dere til \u00e5 se mer av... \n \n \nSom mange andre har jeg ogs\u00e5 en liten dille p\u00e5 disse Gorjuss Girls stemplene - det er ikke helt f\u00e5 turer som har reist over dammen \\*kremt\\* \n \n \nEtt julekort i bl\u00e5toner - her fikk jeg l\u00e5ne en spellbinder dies fra Monica. Denne har jeg ikke selv og m\u00e5 nok absolutt havne her hjemme snarest\\! Snakk om anvendelig\\! \n \n \nEn liten detalj.. \n \n \nHan her kan jo smelte ethvert hjerte - eller hur? \n \n \nOg ett lite julekort til slutt. Connie har designet mange flotte ark til Kreativ Hobby\\!\\! \\*juhu\\* Her hjemme har jeg masse ark igjen og nye julekort skal lages ;o) \n \n \n \njeg jobber og koser meg med mange julekort om dagen. Mange ettersp\u00f8r og det er jo koselig\\! For \u00e5 si det s\u00e5nn s\u00e5 har jeg laget 46 kort etter Stempelscrap messa p\u00e5 Skedsmo.. hi hi\n\nGry kl \n\n21:43 3 kommentarer: \n\n## Google Translate\n\n \n\n\n\n - Gry \n Jeg er Gry, 42 \u00e5r og bor i R\u00e6lingen. Mamma til 2 gutter p\u00e5 16 og 20 \u00e5r - Sander og Mads. Jeg jobber til daglig full stilling som spesialhjelpepleier p\u00e5 en korttids -og rehabiliteringsavdeling i kommune. Og er litt innom nevro rehab ved Ahus :-) Min store hobby er kortlaging og scrapbooking. Dette har jeg holdt p\u00e5 med siden \u00e5r 2000. Jeg storkoser meg med hobbyen min, som ikke bare gir meg kreativ utfoldelse og glede, men ogs\u00e5 vennskap med likesinnede jenter som jeg har truffet og blitt kjent med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef5be13e-7abb-4943-8688-8428784b695c"}
+{"url": "http://www.islamnet.no/om-oss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:46Z", "text": "St\u00f8tt dawah i Norge gjennom ditt medlemskap og den velstand som Allah har velsignet deg med. S\u00e5 vil du se at Allah vil gi deg suksess i dette livet og i det neste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "904421b0-fbc4-4a74-8514-65ef7aa95f09"}
+{"url": "https://www.bauhaus.no/grensag-rpp750s-750w-ryobi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:48Z", "text": "### Produktbeskrivelse\n\nGrensag\u00a0RPP750S 750W - Ryobi\n\nGrensag med mulighet for forlengelse (2 m til 2,7 m) s\u00e5 du f\u00e5r ekstra lang rekkevidde. Dens kjedehastighet er p\u00e5 10 m/s, hvilket gir rene og hurtige snitt. Den kan med fordel bbrukes til \u00e5 beskj\u00e6rre alle typer tr\u00e6r. Toppen er vinklet 15 grader s\u00e5 man f\u00e5r optimal skj\u00e6revinkel.\n\nProduktinformasjon:\n\n - Effekt: 750 W\n\n - Kjedehastighet: 10 m/s\n\n - Lengde: 2-2,7 m\n\n - Sverdlengde: 20 cm\n\n - Kjedetype: Carlton\n\n - Kjedesm\u00f8ring: Automatisk\n\n - Inkl. sverdkjede\n\n - Vekt: 3,5 kg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d439c468-69af-4133-81ab-d577c9be8d97"}
+{"url": "https://byggemennesker.blogspot.no/2011_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:26Z", "text": "De f\u00f8rste kristne, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger. Av: Sjur Jansen.\n\n## torsdag 28. april 2011\n\n### Vigselsrett: Medlemsfordel eller teologi?\n\nVigselsretten kan snart ryke for flere av de svenske pastorene. Nye regler sier at man m\u00e5 v\u00e6re medlem av et trossamfunn for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 vie folk. Det betyr for eksempel at flere av de frie pinsemenighetene er n\u00f8dt til \u00e5 melde seg inn i den organiserte pinsebevegelsen i Sverige for \u00e5 beholde vigselsretten. Eller s\u00e5 m\u00e5 de fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re om den lokale menigheten til et minitrossamfunn. \n \nMen det st\u00e5r ikke i Bibelen at pastorer, eller noen andre i menigheten, skal vie folk. Det enkleste for de svenske pastorene er rett og slett \u00e5 slutte \u00e5 vie folk. Da slipper de \u00e5 gruble over hvilken organisasjon de skal melde seg inn i. \n \nAvisene Dagen i Sverige og KS i Norge skrev for et par dager siden om vigselsretten og de svenske pastorene. Det samme viste nettsidene til pinsebevegelsen i Sverige. Artiklene forteller at pastorene som mister vigselsretten kan melde seg inn i pinsebevegelsen i Sverige for \u00e5 beholde den. Men hvorfor er det ingen som skriver at pastoral vigselsrett ikke nevnes i Bibelen? Hvorfor prioriterer man medlemsfordeler foran teologi?\n\n## s\u00f8ndag 17. april 2011\n\n### Lytte til Gud\n\n\n\nMin far \u00d8yvind Jansen har utgitt sin tredje bok. Den heter \"\u00c5 lytte til \u00c5nden gj\u00f8r alle til prester\". \n \nTittelen h\u00f8res kanskje vanskelig ut hvis man ikke er kjent med kristne tanker. Poenget er at kristne tror at Gud kan snakke til oss i dag, for eksempel gi oss sm\u00e5 oppdrag i hverdagen. Og med det blir vi alle til prester. \n \nProblemet er at dagens kirkesystem ikke legger bra nok opp til dette, for man har innf\u00f8rt hierarki og programmessige gudstjenester. Man blir ikke oppl\u00e6rt til \u00e5 lytte til Gud og handle etter det. Boken beskriver problemene med dagens opplegg og skisserer en ny m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5. \n \nBlant annet tar boken opp dette: Hva sier GT om menighetene? Hva sier Jesus om menighetene? Hva sier NT om menighetene? Hvordan fungerer Guds rike? \n \n## tirsdag 12. april 2011\n\n### Her holdt Hans Nielsen Hauge kristne husm\u00f8ter\n\n\n\nI helgen gikk jeg en tur i Botanisk hage p\u00e5 T\u00f8yen i Oslo. Her holdt Hans Nielsen Hauge kristne husm\u00f8ter da han enkelte ganger fikk en dag fri fra syv \u00e5r i fengsel. \n \nP\u00e5 1100-tallet tilh\u00f8rte omr\u00e5det et nonnekloster som l\u00e5 lenger ned mot fjorden. S\u00e5 kom reformasjonen p\u00e5 1500-tallet og staten tok omr\u00e5det som sitt. Senere kom det i privat eie, f\u00f8r det ble kj\u00f8pt av staten tidlig p\u00e5 1800-tallet og ble lagt til universitetet. Botanisk hage ble s\u00e5 opprettet i 1814. \n \nDen siste private eieren var Johan Lausen Bull. Da Hans Nielsen Hauge hadde sittet i fengsel i to \u00e5r for sin kristne tro, fikk Bull tillatelse fra myndighetene til \u00e5 la Hauge ta dagsturer hjem til ham p\u00e5 T\u00f8yen. Helsen til Hauge var elendig etter fengselsoppholdet, det var godt \u00e5 komme til de gr\u00f8nne omr\u00e5dene to kilometer unna cellen i R\u00e5dhusgaten i Oslo sentrum. Det er mulig at Bull med disse lufteturene reddet livet til Hauge. \n \nNoen ganger fikk Hauge v\u00e6re p\u00e5 g\u00e5rden til Bull i flere dager. Hauge stelte i hagen og inviterte til kristne husm\u00f8ter. Bygningen er i dag Oslos eldste t\u00f8mmerbygning og ligger p\u00e5 toppen av Botanisk hage. Akkurat n\u00e5 er sn\u00f8en borte og det har s\u00e5 vidt begynt \u00e5 spire noen millimeter i parken. Inne i bygningen er det kaf\u00e9. Det sies at i et av vinduene er navnet til Hauge risset inn, jeg glemte \u00e5 sjekke da jeg kj\u00f8pte vaffel og kaffe. \n \nMens Hauge satt i fengsel, kom landet i en krise. Norge manglet salt, men man kunne ikke importere pga krig. Hauge hadde da sittet fire \u00e5r i fengsel og skrev til staten at hvis han slapp ut, kunne han starte saltkokerier langs kysten. Det sa staten ok til, for antagelig visste man ikke om noen andre som kunne f\u00e5 til dette. Men staten krevde likevel at Bull skulle betale en kausjon p\u00e5 1 000 riksdaler (som muligens tilsvarte en \u00e5rsl\u00f8nn, men det er vanskelig \u00e5 regne ut). \u00a0 \n \nI slutten av februar 1809 ble Hauge l\u00f8slatt og han startet straks en rekke saltkokerier rundt kysten. Men som takk for hjelpen et halvt \u00e5r senere presset staten ham til fengselet igjen, fremdeles uten rettergang og dom. \n \nF\u00f8rst 23. desember 1814 fikk han sin dom opplest. Han ble d\u00f8mt for \u00e5 tale Guds ord og for \u00e5 oppmuntre andre til \u00e5 gj\u00f8re det samme og for \u00e5 ha fremf\u00f8rt \"grove invektiver (skjellsord) mot geistligheten\". Om det siste sa myndighetene at det var kanskje ikke s\u00e5 grovt likevel n\u00e5r man s\u00e5 ordene i sin sammenheng. Hauge ble d\u00f8mt til \u00e5 betale en bot p\u00e5 1000 riksdaler pluss 500 riksdaler til aktor og 400 til forsvarer pluss 600 riksdaler til andre involverte i rettssaken. \n \nI perioden da Hauge satt i fengsel og fikk bes\u00f8ke Bull n\u00e5 og da, d\u00f8de en av hans n\u00e6re venner. Dette tok han s\u00e5 tungt at han nesten ikke orket \u00e5 snakke. Venner av Hauge bes\u00f8kte ham p\u00e5 T\u00f8yen, alts\u00e5 hos Bull, og fors\u00f8kte \u00e5 tr\u00f8ste. Gjennom \u00e5rene fikk Hauge ogs\u00e5 en rekke bes\u00f8k i fengselet, det var lov \u00e5 snakke med Hauge med en vakt tilstede. En venn fikk ogs\u00e5 overnatte en natt i cellen sammen med Hauge for \u00e5 st\u00f8tte ham. \n \nEt bes\u00f8k i Botanisk hage er alts\u00e5 ikke bare (snart) en blomstrende opplevelse, men man kan bruke turen til \u00e5 filosofere over personer som har st\u00e5tt frem med sin tro, og om snille personer som har \u00e5pnet sine hjem for folk i tr\u00f8bbel. Og man kan tenke gjennom at Kirken har forandret seg siden den gangen, men er det nok? Hvilke religi\u00f8se hierarkiske holdninger og ordninger fins fremdeles i Kirken? B\u00f8r kristne la dagens statskirke v\u00e6re ideal, eller b\u00f8r Hauge og det allmenne prested\u00f8mmet b\u00f8r v\u00e6re idealet? \n\n Artikler med disse stikkordene: Den norske kirke, det allmenne prested\u00f8mme, Hans Nielsen Hauge, husmenighet \n\n## l\u00f8rdag 9. april 2011\n\n### Hva kirkem\u00f8tet burde ha dr\u00f8ftet\n\n\n\nKirkem\u00f8tet 2011 p\u00e5g\u00e5r denne helgen. Bildet viser preses Helga Haugland Byfuglien som holder preken i en gudstjeneste. Hadde man hatt et kamera blant de f\u00f8rste kristne, ville bildet ha vist noe helt annet. Den gangen hadde man ikke spesielle prester, for alle kristne ble omtalt som prester. Man hadde ikke kirker, for man m\u00f8ttes i hjemmene. Man hadde ikke prestedrakter, det var noe ikke-kristne hadde. Man hadde ikke gudstjenester og liturgi, kun en av delene. \n \nSlik kan man fortsette \u00e5 peke p\u00e5 forskjellene mellom de f\u00f8rste kristne og dagens kirker. Oppgaven er \u00e5 finne hvilke forskjeller som betyr at man fjerner seg fra Bibelens idealer. Den gangen var det ikke telefoner, men jeg ser ingen grunn til at man ikke kan bruke telefoner i dag. I utgangspunktet er det heller ikke noe galt i \u00e5 bygge et felles hus \u00e5 samles i, eller \u00e5 bruke en mikrofon en gang i blant. Men til slutt vipper man over en grense der man har en person i menigheten som har n\u00e6r monopol p\u00e5 \u00e5 snakke og der fellesskapsm\u00e5ltidet er blitt til en t\u00f8rr kjeks. Da har man fjernet seg fra Bibelens idealer. \n \nFor meg er det ubegripelig at prester og biskoper som har lest NT og kirkehistorie ikke lar NT-idealene v\u00e6re forbilde.\u00a0\n\n \n(Bildet er pressebilde fra DnK hvor jeg har lagt tekst opp\u00e5.)\n\n\n\n - Sjur Jansen \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcc61d0f-4272-4c58-86d6-7afd74b72d66"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/bakeutstyr/bakeformer/kitchen-craft-master-class-kakeform-hjerter-solv-los-bunn-25x75-cm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:50Z", "text": "# Kitchen Craft Master Class Kakeform Hjerter S\u00f8lv L\u00f8s bunn, 25x7,5 cm\n\n# Kitchen Craft Master Class Kakeform Hjerter S\u00f8lv L\u00f8s bunn, 25x7,5 cm\n\n**Dessverre har vi ikke produkt p\u00e5 lager i \u00f8yeblikket.** \n## Kitchen Craft Master Class Kakeform Hjerter S\u00f8lv L\u00f8s bunn, 25x7,5 cm\n\nMaster Class formene fra Kitchen Craft har en fantastisk kvalitet og baker jevnt og raskt.\u00a0\n\nFormene er laget av aluminium, som leder varme aller best. Formene har f\u00e5tt en s\u00f8lv anodisering, som er en overflatebehandling som brukes for \u00e5 gi produkter av aluminium \u00f8kt motstandskraft mot korrosjon og slitasje. \u00a0\n\nFormene har en slipp lett egenskap og er enkle \u00e5 rengj\u00f8re.\n\nKakeformene har 10 \u00e5r garanti.\u00a0 \nKan brukes i ovn opp til 220 \u00b0 C.\n\nH\u00e5ndvask.\n\n**Bakeren og Kokken selger kj\u00f8kkenutstyr og design p\u00e5 nettet.**\u00a0 Vi har over 15 000 produkter i v\u00e5rt eget lager, og leverer\u00a0raskt. Vi startet v\u00e5r virksomhet i 2005 og har hele tiden utvidet v\u00e5rt utvalg av spennende merker og produkter. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 bli Norges ledende nettbutikk med kj\u00f8kkenutstyr\u00a0til baking og matlaging.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c21380e-e6bb-48ab-8103-2afd2b0bd5dd"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=10881", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:16Z", "text": "Anders Wyller\n\nV\u00e5r n\u00f8itralitet og sannheten\n\nForedrag\n\n1940\n\nKilde: Anders Wyller: Kjempende humanisme. Oslo 1947, s. 195-224.\n\nDe siste m\u00e5neders krig har stadig, sterkere overbevist mig om at Europas kristne kultur st\u00e5r overfor en ytterste pr\u00f8ve. Og s\u00e6rlig Finnlands skjebne har l\u00e6rt mig at ogs\u00e5 Norge, enten det vil eller ikke, er med i tidens overveldende opgj\u00f8r. Jeg kan ikke fri mig fra at alt det vi har kj\u00e6rt av religi\u00f8se, kulturelle og nasjonale verdier innen lenge vil kunne se sin eksistens satt p\u00e5 spill. Ogs\u00e5 v\u00e5rt folk g\u00e5r efter min tro en pr\u00f8ve im\u00f8te som kan komme til \u00e5 avgj\u00f8re fremtiden for slektledd.\n\nN\u00e5r en mann ser det slik, tvinges han til handlinger som griper dypt inn i hans vanlige liv. Han tvinges til \u00e5 gj\u00f8re op regnskap for sine tanker og f\u00f8lelser: Hvor st\u00e5r jeg? Hvad tror jeg? Hvad vil jeg gj\u00f8re i en stund hvor det sp\u00f8rres om alt? Og hvis han da kommer til annet enn mismotets negative resultater, drives han til \u00e5 vende sig til andre med det han ser, tror og vil. Hvis det ikke kunde misforst\u00e5es, vilde jeg si at en mann som i denne tiden ukallet reiser sig op og peker ut vei, han tar p\u00e5 sig et ansvar for det hele folk. Skal hans ord overhodet ha noen mening, m\u00e5 han \u00f8nske at de skal bli h\u00f8rt med f\u00f8lger for alle.\n\nFordi jeg kjenner dette ansvaret s\u00e5 personlig, har jeg i disse dager trukket mig tilbake fra et arbeide som er og blir mig det kj\u00e6reste, som jeg har v\u00e6rt med om \u00e5 skape fra grunnen av, som i de siste \u00e5rene har gitt mitt liv innhold og relativ trygghet og som jeg gjerne vilde gi min fremtid - *Nansenskolen*. Jeg nevner dette for \u00e5 gj\u00f8re det klart for folk at en mann g\u00e5r ikke til et slikt skritt med mindre han iallfall selv synes han har alvorlige grunner for det. Han g\u00e5r ikke til en handling som han m\u00e5 vite mange mennesker vil beklage, noen d\u00f8mme. Om jeg har handlet rett eller ikke, vil det her som ellers kunne strides om. Jeg ber bare alle tro at jeg selv ikke er mig bevisst noen *faneflukt*. De idealer og det menneskesyn jeg har arbeidet for f\u00f8r, tror jeg at jeg arbeider for nu og alltid. Men kanskje var det bare ved \u00e5 g\u00e5 til et skritt som s\u00e5 \u00e5penbart ikke kan kjennes tyngre for noen enn for mig selv, at jeg har h\u00e5p om \u00e5 gj\u00f8re klart for alle at det jeg sier her i kveld, det m\u00e5 jeg virkelig si.\n\nDet er mange sp\u00f8rsm\u00e5l som reiser sig i en tid som denne for enhver mann som ikke lever et likegyldig liv. Jeg vil begynne med \u00e5 nevne to som har trengt sig sterkt frem i mine egne tanker: \u00ab*N\u00f8itraliteten og sannheten*\u00bb. Det kan se ut som de ikke har stort med hverandre \u00e5 gj\u00f8re. Men hos mig iallfall har de greiet \u00e5 skape en stadig konflikt. Jeg vil fortelle om den ikveld fordi jeg tror det ligger en virkelig interesse i \u00e5 finne klarhet over dette forholdet mellem n\u00f8itralitet og sannhet.\n\nHvad er n\u00f8itralitet? N\u00f8itralitet er en politikk som enhver annen, grunnet p\u00e5 omsynet til landets interesser. Det passer v\u00e5rt land \u00e5 holde sig utenfor et maktopgj\u00f8r, og det passer med v\u00e5rt lynne, som er stemt for fred. Vi kan i og for sig ikke tenke oss \u00e5 ha noe utest\u00e5ende med andre som m\u00e5 avgj\u00f8res med krig. Og vi har ikke noe politisk forbund som krever v\u00e5r deltagelse i krig. Derfor bevarer vi efter beste evne forbindelsen med krigf\u00f8rende, handler og forhandler med dem og pr\u00f8ver \u00e5 holde en politisk og \u00f8konomisk likevekt oppe. N\u00f8itralitet vil alts\u00e5 si en politikk som pr\u00f8ver \u00e5 holde landet utenfor en strid hvor vi ikke synes vi har noe \u00e5 vinne eller tape. Og denne politikken m\u00e5 st\u00e5 ved hevd s\u00e5 lenge statsmaktene i landet finner det er rett. Denne politikken er vi n\u00f8dt til \u00e5 betale med forskjellige avkall. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 beherske oss mere enn ellers, og jo st\u00f8rre deler av samfundet vi binder med v\u00e5re ord, desto mere m\u00e5 vi sikte ordene f\u00f8r vi slipper dem frem. Staten kan ikke ta parti uten \u00e5 bli un\u00f8itral selvom den ikke mener \u00e5 g\u00e5 i krig. Avisene kan ikke uten \u00e5 opgi sin n\u00f8itralitet hindre begge parter i en krig fra \u00e5 komme til orde. Hvor \u00absannheten\u00bb i et maktopgj\u00f8r finnes, det avst\u00e5r en n\u00f8itral stats offisielle organer fra \u00e5 sette frem noen mening om - s\u00e5 lenge krigen st\u00e5r p\u00e5. Og jo mindre den n\u00f8itrale staten er, desto reddere er den for \u00e5 gj\u00f8re noe som kan vekke sinnet hos en stormakt i krig. Alt dette er enkelt og naturlig.\n\nVanskeligere blir det n\u00e5r vi ser p\u00e5 n\u00f8itralitetens stilling i folkets eget liv, i det daglige livet vi lever som fri borgere i et fritt land. Her er det fremforalt viktig \u00e5 se n\u00f8itralitetens *grenser*. Og her blir vi aldri for mange til \u00e5 advare hverandre mot \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8itralitetens grenser for vide. For alt vi gir den, tar vi av *sannheten*.\n\nN\u00f8itralitet er et middel, brukelig, \u00f8nskelig, n\u00f8dvendig i den ytre politikk, eller utjenlig og forkastelig efter som vi er innstillet. Men en *sannhet* kan den aldri bli. Et livsinnhold kan den aldri skape. Vi ser det n\u00e5r vi fra statens utenrikspolitikk f\u00f8rer den over til individets egne forhold: Det \u00abn\u00f8itrale\u00bb menneske er det som hylder ordet \u00abhvad du ikke legger dig op i, har du heller ikke vondt av\u00bb. Det n\u00f8itrale menneske er det lunkne menneske, udeltagende og passivt, for hvem svart og hvitt er likt. Sannheten er *aldri* n\u00f8itral. Sier vi svart, eller sier vi hvitt, har vi tatt parti. Sier vi ja, har vi tatt parti, sier vi nei, har vi tatt parti. Eier vi en sannhet vi tror p\u00e5, *m\u00e5* vi ta parti. Og av de to tingene - sannheten og n\u00f8itraliteten - er sannheten det viktigste. For i sannheten ligger v\u00e5r mening med livet.\n\nJeg er ikke sikker p\u00e5 at nordmenn ser dette klart nok idag. Jeg kjenner uro for at altfor mange av oss er tilb\u00f8ielige til \u00e5 se en egenverdi i n\u00f8itraliteten, til bent frem \u00e5 foretrekke n\u00f8itraliteten for sannheten, til ikke \u00e5 l\u00f8pe sannhetens risiko. Gjennem alt som tales og skrives idag h\u00f8rer jeg mest dette: Vi er n\u00f8itrale og m\u00e5 holde hodet koldt. Vi m\u00e5 v\u00e6re glad s\u00e5 lenge vi har fred og mat i landet. Vi m\u00e5 v\u00e6re forsiktige, ikke komme i affekt, ikke ruste s\u00e5nn at det kan misforst\u00e5es, ikke si noe, ikke d\u00f8mme. Stormaktenes strid er ikke v\u00e5r. Gud har spart oss og vil nok spare oss hvis vi ikke br\u00e5ker. V\u00e6r n\u00f8itrale i sinn og hjerte, mot russer og finne, som den svenske presten sa. Snakk ikke om tsjekkerne som undertrykkes, fengsles og skytes, det irriterer bare og vi kan s\u00e5 allikevel ikke hjelpe, tal ikke om Schussnig som ingen mere vet hvem er, v\u00e5re ord kan ikke f\u00e5 ham ut av fengslet, lag ikke Niem\u00f6ller til martyr, det gj\u00f8r ikke den tyske kristenhets k\u00e5r bedre. Hjelp finnene, men ikke s\u00e5nn at vi selv l\u00f8per fare. Mon denne ofringen i kirkene 1ste juledag var vel betenkt? Elsk \u00e6tten, men ti med uretten. V\u00e6r frimodige, men si ikke noe som kan st\u00f8te. V\u00e6r fredsommelige. V\u00e6r forsonlige.\n\nAlle disse ord kan ha sine n\u00e6rliggende grunner. Men faren er at de skaper en halvkvalt taushet hvor tanke og hjerte i *n\u00f8itralitetens* navn langsomt lukker sig til. Hvad annet er v\u00e5r virkelighet ved \u00e5 bli enn et omr\u00e5de hvor noen lever i kold og gold ro, andre i kraftl\u00f8s klynk og jammer og noen i dr\u00f8mmens bleke lyssyn? Hvad annet ser vi enn de tre sm\u00e5 grisers lek med de d\u00e5raktige jomfruer: \u00abDet kan aldri hende her\u00bb, mens storparten av oss andre lar oss kue av fryktens urofylte stillhet.\n\nDenne utvikling av n\u00f8itraliteten vil jeg advare mot . Jeg vil advare mot \u00e5 drive n\u00f8itraliteten lengere enn sannheten t\u00e5ler. Jeg vil advare mot \u00e5 gj\u00f8re det til en livstro som bare kan v\u00e6re en politisk linje og av n\u00f8itraliteten skape en skremmende b\u00f8ig om all fri f\u00f8lelse og tanke. Og endelig vil jeg advare mot \u00e5 tro at n\u00f8itraliteten er en trylleformel som i sig selv og gjennem v\u00e5r egen vilje kan holde oss utenfor krigens n\u00f8d. \u00c5 tro at det som skjer p\u00e5 jorden idag n\u00e5r alt kommer til alt - og bortsett fra vanskeligheten med mat, brensel, flyktninger og skibsfart - ikke kommer oss ved annet enn som tilskuere, vilde utsette oss for katastrofale skuffelser. Finnland rystet oss op. Men ogs\u00e5 her har viljen til n\u00f8itralitet lagt sin kolde demper. Efter seks ukers rop fra lidende og kjempende finske kvinner og menn er resultatet av v\u00e5r norske hjelp blitt fem millioner kroner, hvorav minst halvparten er gitt av en h\u00e5ndfull mennesker, 30 tusen ryggsekker, noen hundre frivillige, to ambulanser, v\u00e5r utenriksministers ord om at her kan nok den enkelte gj\u00f8re mere enn staten, og v\u00e5rt folks \u00f8nske om et godt nytt\u00e5r for det finske folk. Men hvis det nu er sant at dette folk holder p\u00e5 \u00e5 forbl\u00f8, hvis det er sant at Finnland verger oss selv, v\u00e5re hjem, v\u00e5r tro og v\u00e5r frihet med sitt flengede bryst, hvis det er sant at den fred som engang skal skrives i Europa kommer til \u00e5 bestemme ogs\u00e5 over Norges fremtid, hvor n\u00f8itrale vi enn har kalt oss, hvis det er sant at Russlands eller Tysklands eller Englands og Frankrikes seier vil \u00f8ve sin avgj\u00f8rende virkning ogs\u00e5 p\u00e5 det norske folks liv, tro og arbeide, - ja, hvis alt dette er sant, og jeg tror det er sant, da m\u00e5 vi iallfall vite at n\u00f8itraliteten og v\u00e5r egen vilje ikke i sig selv er nok til \u00e5 holde oss utenfor det store opgj\u00f8r, - og da gjelder det \u00e5 ta standpunkt til dette. Vi sier av og til: \u00abEnnu er ikke det uoprettelige skjedd, ennu er det tid til \u00e5 arbeide for freden\u00bb. Men n\u00e5r vi sier det, bygger vi p\u00e5 v\u00e5rt eget inderlige *\u00f8nske* om fred og p\u00e5 v\u00e5r tro om at vi selv ikke er med og ikke trenger \u00e5 komme med mot v\u00e5r egen vilje. Men det uoprettelige *er* skjedd. Krig *er* brutt ut. Makter er sluppet fri som ingen forsoningsvilje kan temme f\u00f8r de har l\u00f8pt ut sin egen storm. Stormakter g\u00e5r ikke til krig av et innfall, og de stanser ikke krig av et innfall. Mirakler kan skje, men det vi har \u00e5 holde oss til av viten og erfaring, forteller at det stormv\u00e6r som herjer, ikke er n\u00e6r ved \u00e5 ebbe ut. Det var forferdelig nok hvis det bare var stormaktenes *interesser* som t\u00f8rnet sammen p\u00e5 denne m\u00e5te. Men da kunde vi tross alt se en grense for kampen. Men det gjelder noe mere, noe i bokstavelig forstand grensel\u00f8st: Sammen med statenes interesser og lyster bryter menneskenes tanker og tro sig mot hverandre, sinnelag og menneskesyn, kultur og livsmening, kors og korsets banemenn. I den strid undg\u00e5r ingen sin pr\u00f8ve.\n\nHvad vil dette si? Skal vi erkl\u00e6re noe land krig? Nei, jeg har ingen lettsindig trang til \u00e5 erkl\u00e6re krig. Med de krefter av \u00e5ndelig og materiell art vi idag r\u00e5r over, vilde det formodentlig ogs\u00e5 av den grunn v\u00e6re en halsl\u00f8s gjerning. I det hele tatt: at et lite folk *selv* skulde bryte sin n\u00f8itralitet, som det engang er g\u00e5tt inn for, tror jeg ikke vilde kunne st\u00e5 for en vurdering. Iallfall er det \u00e5penbart at praktisk talt et enstemmig folk er for den knesatte n\u00f8itralitetslinjen, og vi har storting og regjering til med sitt ansvar og sin viten \u00e5 v\u00e5ke over at den blir holdt - s\u00e5 lenge den kan holdes. Ennu en gang, vi skal ikke erkl\u00e6re krig. Det er d\u00e5rskap \u00e5 g\u00e5 i krig bare p\u00e5 begeistring. Men i sig selv er begeistringen en dyd vi skal v\u00e6re glad for, - og som er ved \u00e5 bli sjelden i dette land - og i den tid vi ennu har, skal vi gj\u00f8re hvad vi kan for \u00e5 underbygge begeistringen med klare tanker, seig vilje og ordentlig materiell. Vi skal pr\u00f8ve p\u00e5 nytt de gamle slagord og se om de eier sin fulle sammenheng i den nye tid. Engang sa vi fred og frihet, fred og rett. Men kanskje m\u00e5 vi idag si fred *eller* frihet, fred *eller* rettferd. Vi sier: Vi vil fred. Men kanskje m\u00e5 vi sp\u00f8rre: \u00abKan vi f\u00e5 fred? Er en nok til \u00e5 gi fred som en er nok til \u00e5 lage ufred? Vi skal se efter v\u00e5rt kompass - \u00abdet peke m\u00e5 p\u00e5 sant og rett\u00bb - og *f\u00f8lge* kompass\u00adstreken *selvom det gir risiko*. Alt gir risiko i livet, selv den saktmodigste n\u00f8itralitet, og kanskje den mere enn den frimodige. Men ikke all risiko er aktverdig. Med en aktverdig risiko mener jeg en risiko som f\u00f8lger med et handlesett som bygger p\u00e5 en klok vurdering av de krefter vi r\u00e5r over, og viser trofasthet mot den sannhet vi tror p\u00e5. Det kan v\u00e6re en uklok risiko \u00e5 g\u00e5 i krig med Finnland selvom vi m\u00e5 erkjenne v\u00e5r fremtid aldri s\u00e5 meget knyttet til landets skjebne - for en krig med en uferdig h\u00e6r og et uferdig folk vilde ingen hjelp v\u00e6re, men en \u00e5rsak til katastrofer for begge land. Men det er en aktverdig risiko \u00e5 ta, b\u00e5de for samfund og individ, \u00e5 hjelpe Finnland med mat, penger, materiell vi kan undv\u00e6re og frivillige som er skikket til \u00e5 v\u00e6re med. Og det vil efter min mening v\u00e6re en aktverdig risiko \u00e5 la fremmed hjelp n\u00e5 Finnland gjennem norsk omr\u00e5de, den dag vi forst\u00e5r at i denne hjelpen ligger Finnlands siste h\u00e5p om frelse. For hvis disse handlinger bringer krig over oss, vet vi at alt vi m\u00e5 igjennem, skyldes en handlem\u00e5te fra v\u00e5r side som ikke *kunde* v\u00e6re anderledes hvis vi ikke skal fornekte hver eneste av de rettsgrunnsetninger vi har bygget v\u00e5rt samfund og v\u00e5r tro op p\u00e5.\n\nFinnlands eksempel er overveldende nettop for oss, fordi det viser at n\u00f8itraliteten har en grense som er uavhengig av folkets beste vilje, og fordi det forteller hvad et lite folk er i stand til n\u00e5r hver mann og kvinne i landet har noe \u00e5 leve for og noe \u00e5 d\u00f8 for.\n\n*Har jeg noe \u00e5 leve for, og har jeg noe \u00e5 d\u00f8 for?* Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som en forstandig mann vel alltid en eller annen gang vil komme til \u00e5 stille sig i livet, men de lyder svakere under roligere forhold, og svarene vi gir dem f\u00e5r ikke nevneverdige f\u00f8lger. Vi kan si vi vil leve og d\u00f8 for friheten, men vet godt at ingen vil kreve noe mer av oss enn at vi passer v\u00e5r butikk, v\u00e5rt jorde og v\u00e5rt kontor. Vi kan si vi vil leve og d\u00f8 for Norge, men vet godt at Norge er forbi den tid da det f\u00f8rer krig. Vi kan si vi vil leve og d\u00f8 for Kristi kors, men vi vet s\u00e5 inderlig vel at ingen lenger i v\u00e5rt land, som er hele v\u00e5r virkelighet, piner livet av noen for korsets skyld. Vi kan mene at vi vil leve og d\u00f8 for s\u00e5 mange saker, men alltid vil vi i roligere tider v\u00e6re tilb\u00f8ielige til \u00e5 bruke ordene i overf\u00f8rt betydning, ja, kanskje undg\u00e5r vi dem som litt for st\u00f8iende og gammeldags store. Men idag st\u00e5r de der med skremmende velde. Jeg selv iallfall kan ikke komme unda dem, og svaret jeg er kommet til, har jeg i det lengste pr\u00f8vet \u00e5 holde tilbake - nettop fordi jeg har forst\u00e5tt at tiden kunde ta mig p\u00e5 ordet.\n\nJeg har ogs\u00e5, kjent en annen hindring. Jeg er barn av en slekt med et forvitret livssyn. Alle verdim\u00e5lere vi har vokset op med, har v\u00e6rt iferd med \u00e5 smuldre op, perspektivene er blitt kortere b\u00e5de bakover i historien og forover i fremtiden. Jeg fristes til \u00e5 si at v\u00e5r slekt er en rumphugget slekt hvor det litt efter litt har glidd inn i oss alle at noe utover dette liv finnes ikke, noe *over* mitt eget liv finnes ikke, at dette liv er s\u00e5 mange \u00e5r som mulig mellem f\u00f8dsel og grav, og intet avkall er for stort som redder livet.\n\nJeg taler ikke lettferdig om mitt liv. B\u00e5de av instinkt og, tro er det dyrebart for mig, ja over all forstand. Jeg er villig til \u00e5 lide meget for \u00e5 kunne bevare det - lengst mulig. Men tidens sv\u00e6re hendelser har l\u00e6rt mig at jeg s\u00e5 langt fra \u00e5 v\u00e6re mig selv nok, trenger en sannhet \u00e5 knytte dette livet til for overhodet \u00e5 kunne tale om \u00e5 leve, en sannhet s\u00e5 stor at den ikke bare krever alt av mig, men *jeg* krever alt av mig, ogs\u00e5 livet, for denne sannhets skyld. Og fordi jeg tror alle mennesker lever under den samme n\u00f8dvendighet, gj\u00f8r jeg hvad jeg kan for \u00e5 vise andre den veien jeg selv har g\u00e5tt, det m\u00e5let jeg selv har n\u00e5dd og den m\u00e5ten jeg er villig til \u00e5 bruke for \u00e5 holde fast ved m\u00e5let. Jeg gj\u00f8r det i en s\u00e5 personlig form som mulig. For ogs\u00e5 det har denne tid l\u00e6rt mig til fullstendighet: Like sant det er at ingen kan binde mere enn sig selv n\u00e5r det gjelder de store felles sp\u00f8rsm\u00e5l om hvad vi lever for og hvad vi d\u00f8r for, like sant er det at ingen kan tale om disse sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke taler ut fra sitt eget innerste.\n\nMin sannhet har jeg allerede nevnt: Den heter frihet, fedreland og kristendom. Til dem som husker at jeg f\u00f8r har talt om *frihet, sannhet* og *kj\u00e6rlighet* som livets store mening, vil jeg svare at kj\u00e6rt barn har mange navn, og at de jeg nu bruker ikke er en omd\u00f8pning s\u00e5 meget som en oversettelse tiden har gjort n\u00f8dvendig. Jeg kan ogs\u00e5 si det anderledes: Den verden jeg ser mig stillet over, har p\u00e5 en overveldende m\u00e5te personliggjort idealene. Friheten og sannheten er ikke bare prinsippet om fri tanke og sann forskning, de er blitt *min* fri tanke og *min* sanne, forskning i dette frie landet, NORGE. Og all tvangen i Europa, alle fengslene, all forf\u00f8lgelsen av mennesker som bare har fulgt sin samvittighet, har gitt mig billede p\u00e5 billede av hvad *det* ikke \u00e5 ha friheten vil si, og gjort mig ansvarlig for den frihet jeg selv ennu er herre over. Av den friheten skal kanskje en ny frihet vokse for dem som ingen har.\n\nOg p\u00e5 samme m\u00e5te er det med kj\u00e6rligheten. Jeg har lenge, kanskje alltid, synes at ingen l\u00e6re loddet kj\u00e6rligheten dypere enn kristendommen. Men idag har jeg ikke \u00e5 gj\u00f8re med en l\u00e6re av stor moralsk verdi. Jeg ser et *kors* med r\u00f8tter dypt gjennem jorden ogs\u00e5 i mitt land og filtret inn i mitt hjerte. Jeg er bundet til det og har ansvar for det. P\u00e5 samme m\u00e5te som landet er bundet til det og har ansvar for det. Norge uten korset er ikke lengere Norge, men noe annet, og jeg uten korset er overhodet ingenting. Men dette kors er idag kringsatt av fiender, mennesker og demoner, som gj\u00f8r hvad de kan - i tanke, ord og handling - for \u00e5 rive det overende. De klarer ikke \u00e5 rive korset overende, men de kan klare \u00e5 gj\u00f8re det meget ondt, de kan klare \u00e5 rive r\u00f8ttene op b\u00e5de i en slekt og i et land, og blev det min slekt og mitt land, vilde jeg kjenne det som om jeg ikke lengere hadde hjem p\u00e5 jorden.\n\nEller la mig tale om fedrelandet. Det har alltid st\u00e5tt vel til mellem mig og \u00abfedrelandet\u00bb. Jeg vet ikke av at jeg har gjennemlevet de tider som mange m\u00e5 igjennem, kanskje s\u00e6rlig i unge \u00e5r og i v\u00e5r tid, da alt som smaker av fedreland sitter dem i halsen. Heller ikke husker jeg noen tid da fedrelandsrusen gikk mig s\u00e5 til hodet at den gav mig t\u00f8mmermenn. Jeg har tre ganger talt 17. mai. To av talene kan jeg ennu st\u00e5 ved, den tredje og f\u00f8rste kunde jeg kanskje ogs\u00e5 st\u00e5 ved, men da var jeg russ og 19 \u00e5r. Men fedrelandet har alltid v\u00e6rt iro for mig og latt mig iro, og har jeg tenkt p\u00e5 det, da har det v\u00e6rt som *landet idag*, med den og den historie, den og den litteratur, de og de menn og de og de \u00f8konomiske, politiske og kulturelle arbeidsmuligheter.\n\nMen idag er fedrelandet blitt mere enn en politisk enhet, et geografisk omr\u00e5de og et historisk minne. Det er blitt et levende liv, legeme og sjel, som jeg er del i, men p\u00e5 ingen m\u00e5te er herre over. Grunnlovens ord er klare og fullstendige: Norge er uavhengig, udelelig og uavhendelig. *Det henger sammen ikke bare i rum, men i tid.* Slekt kjeder sig til slekt fra landets morgen av, selv er vi et ledd. Vi har overtatt et land vi har det fulle ansvar for, men som vi ikke eier, v\u00e5rt fedreland, v\u00e5re fedres land, som vi kan stelle vel eller d\u00e5rlig med, men som vi iallfall en dag skal gi fra oss til en ny slekt - som skal d\u00f8mme oss, slik vi satte oss til doms over dem som gikk foran oss.\n\nMen dette Norge taler til mig p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det Norge hvor jeg og min slekt var alene om \u00e5 r\u00e5de. S\u00e5 langt jeg g\u00e5r bakover, h\u00f8rer jeg stemmer. Og det en fremmed dikter har kalt kristendommens demokrati, det er: De d\u00f8des deltagelse i slektens liv, er for mig blitt en virkelighet. Jeg har ansvaret, og de d\u00f8de kan bare gi r\u00e5d, men enten jeg kan f\u00f8lge r\u00e5dene eller ikke, er de verd \u00e5 ta med. Hvad er det de forteller mig, stemmene i Norge, ikke bare min fars og mors, ikke bare de slekter som er g\u00e5tt foran mig i landet, men de som er g\u00e5tt forut for oss alle? Det begynner langt, langt tilbake, men tydelig og fast: Bedre er \u00e5 d\u00f8 med \u00e6re enn \u00e5 leve med skam. Fe d\u00f8r. Frender d\u00f8r. En selv d\u00f8r som de. Ett jeg vet som ikke d\u00f8r: det gode ord om \u00e6rens mann. Jeg h\u00f8rer dem og synes de taler til mig.\n\nDet fortsetter, i Kongespeilet: \u00abDet kan v\u00e6re u\u00e5r i historien, i en nasjons utvikling, u\u00e5r p\u00e5 menn, p\u00e5 beslutninger og sjelelige handlinger\u00bb. Et land kan hjelpes om det st\u00e5r vel til i nabolandene og kyndige menn steller med tingene. \u00abMen om det blir u\u00e5r i folket, eller i landets seder, da f\u00f8lges det av de aller st\u00f8rste skader, ti ingen kan kj\u00f8pe fra andre land hverken seder eller mannevett, om det spilles eller \u00f8delegges som f\u00f8r fantes i landet\u00bb. Hvem kan h\u00f8re disse ordene fra det 13. \u00e5rhundres Norge uten \u00e5 ta varsel av dem helt frem til v\u00e5r egen tid? - Jeg ser i korte lysglimt Harald samle landet, Olav kristne det, Sverre festne det, H\u00e5kon folde det ut i blomst og Magnus bygge det med lov. Jeg kjenner det som om de samlet og bygget for mig.\n\nS\u00e5 kom u\u00e5r. Det varte i 400 \u00e5r. Jeg ser bygdenes tause b\u00f8nder, byenes forsagte borgere, ingen samlet dem, ingen styrket dem, ingen hevdet rett for dem i striden med de fremmede, landets herrer, ikke venner. Men ogs\u00e5 disse hundre\u00e5rene er en del av Norge, nordmenn levde under dem, slet og lengtet under dem, v\u00e5knet langsomt og samlet krefter. Og vi kan l\u00e6re av dem.\n\nMen fra 1814 blir det et brus av kjente, kj\u00e6re stemmer. Mennene selv fra 1814, denne tid da *ogs\u00e5* u\u00e5r r\u00e5dde, men denne gang ikke p\u00e5 seder og vett, et u\u00e5r som derfor kunde hjelpes - dengang da grunnloven fastslog det som ennu er: Et uavhengig, udelelig og uavhendelig land, et selvstendig og levende rike som nok kan g\u00e5 tap og trengsler im\u00f8te, men som vi ikke kan skj\u00e6re av en havn her og en lapp der som det selv kunde falle oss inn i frykt for den f\u00f8rste trussel. Og s\u00e5 alle nordmenn efter 1814 frem til idag, alle de som tok sin d\u00e5p av frihetsverket, de som synes s\u00e5 n\u00e6r mig at jeg kjenner deres \u00e5nde. Hvad sier de, hvad r\u00e5der de til? Wergeland taler om \u00abhvad friheten utstr\u00e5ler\u00bb, om \u00abv\u00e5r tids uavhengighetsf\u00f8lelse\u00bb, om den \u00abskammens tid da hver mann var n\u00f8id med at han intet led\u00bb. Han taler om \u00abblodets og formuens n\u00f8dvendige offer\u00bb, og kaller p\u00e5 et sinn \u00absom t\u00f8r p\u00e5kalle friheten\u00bb. Han sier \u00abdet er ikke sorg i \u00e5 blodvidne for sitt fedrelands selvstendighet og frelse\u00bb, og ber oss stelle oss slik at vi unge kan si til de gamle: \u00abN\u00e5r I henvandre da vandrer hen med trygghet for Eders Norge...\u00bb. \u00abIntet uten *Norge* i Norge\\!\u00bb Og hvad er Norge uten et hjem for frihet og frisinn, sannhet og kj\u00e6rlighet? \u00abHan sier der han er s\u00e5 fri. Det ei s\u00e5 n\u00f8ie fatter vi; men noe godt er visst deri, som verd er \u00e5 beskytte.\u00bb\n\nV\u00e5kn op\\! Ti de kommer, de kommer fra \u00f8st,\u00a0 \nti tusener vel eller flere... \u00a0 \n\u00c5 fedreland, du eier hver nordmanns arm og blod...\n\n*Arne Garborg:*\n\nDet hev me l\u00e6rt er m\u00f8da v\u00e6rdt: \u00a0 \n\u00e5 stri for det som var oss kj\u00e6rt\\! \u00a0 \nOg mann for mann me segja ka \u00a0 \n\nSo lang ei tid, so lang ei strid \u00a0 \nog end\u00e5 lenger skal den bli,\u00a0 \nmen uredd stend i by og grend\u00a0 \nei vakt av norske menn.\n\n*Per Sivle:*\n\n\u00abOg gamle soga ho segjer so\u00a0 \nat Tor han stupa, men merket det stod. \u00a0 \nOg soleis m\u00e5 enno den kunne gjera\u00a0 \nsom framgangsmerket i Norig skal bera.\u00a0 \nmannen kan siga, men merket det m\u00e5\u00a0 \ni Norig si jord som p\u00e5 Stiklestad st\u00e5.\u00bb\n\n\\----\n\n\u00abFor kom det dei vilde Norig\u00a0herja\u00a0 \nso fanst det og dei som vilde det verja ... \u00a0 \nog gjev det aldri m\u00e5 verta sagt\u00a0 \nat landet ligg utan fanevakt ...\u00bb\n\n\\----\n\n\u00abVi vil oss et land som er frelst og fritt \u00a0 \nog ikke sin frihet m\u00e5 borge.\u00bb\n\n*Jonas Lie:*\n\nDet kors i flaggets r\u00f8de bund, \u00a0 \ndet bar v\u00e5rt folk i n\u00f8dens stund, \u00a0 \nmens veiret tog og lynet slog, \u00a0 \ns\u00e5 folket at et tegn det var \u00a0 \nsom frelse for dets frihed bar.\n\n*Henrik Ibsen:*\n\nVi er et folk, vort land er fritt, \u00a0 \ns\u00e5 l\u00f8d i sang og tale \u00a0 \nen livsens jubel sterkt og vidt \u00a0 \nutover Norges dale. \u00a0 \nMed smerte f\u00f8dt, i trengsler sv\u00f8pt\u00a0 \nmed frimenns kvasse ordlag d\u00f8pt\u00a0 \ni l\u00f8vens h\u00f8ie billed st\u00f8pt, \u00a0 \nbr\u00f8t Norges \u00e5nd sin dvale.\n\n\\----\n\nS\u00e5 verg din odel uforsagt, \u00a0 \nom horn og faner kaller, \u00a0 \nog hold ved grensen nattevakt, \u00a0 \nI fjeldets s\u00f8nner alle\\! \u00a0 \nFor frimand kjemper frihets gud, \u00a0 \n*Hans* sak kan aldri falle.\n\n*Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson:*\n\nJa, vi elsker dette landet som det stiger frem, \u00a0 \nfuret, veirbitt over vandet med de tusen hjem.\u00a0 \nOg som fedres kamp har hevet det av n\u00f8d til seir, \u00a0 \nogs\u00e5 vi n\u00e5r det blir krevet, for dets fred sl\u00e5r leir.\n\nJeg kunde fortsette med \u00e5 f\u00f8ie navn til navn og ord til ord. Ekkoet av r\u00f8ster vilde stige, men tonen vilde v\u00e6re den samme. Og for mig er denne tonen klar. Disse menn som spenner over et \u00e5rhundres liv og er forskjellig i s\u00e5 meget, de har allesammen elsket fedreland og frihet, og nesten alle har de vigslet sitt fri land med korsets tegn. De har sett at friheten trenger et hjem - fedrelandet - men de har ogs\u00e5 sett at fedrelandet trenger en *\u00e5ndens* grense mot selvdyrkelse og makt. Denne grensen setter kristendommen. Jo mere jeg ser p\u00e5 landet, jo mere jeg lytter til de gamles ord og leter efter spor fra deres gjerning, desto klarere forst\u00e5r jeg hvad kristendommen har gitt Norge. Den har frelst landet. Frelst det fra \u00e5 bli sittende fast i villskap. Engang var vi vill-lynte. V\u00e5re *h\u00e6rferder* var r\u00f8vertog, herjingstog. Vi slog ihjel og plyndret, vi skjendet og svek. Hadde vi dengang eiet bombefly og giftgass, vilde det kanskje gledet oss \u00e5 slippe dem l\u00f8s over en vergel\u00f8s befolkning, over kirker, sykehus og barn. Vi gjorde ting p\u00e5 linje med dette. Vi var en skrekk for fremmede land vi s\u00f8kte med krig, men uten krigserkl\u00e6ring. Jeg vet det godt: Ved siden av eiet vi v\u00e5re sunde og fremtidssterke dyder. Men da vikingene i det 9. \u00e5rhundre tok sig en fl\u00e5tebasis p\u00e5 en \u00f8i utenfor Englands kyst, ventet landets folk sig ikke noe godt, og fikk det heller ikke. Det var vi som fant det gode. Vi fant Kristi kors og bragte det med oss hjem. Det renset oss uten \u00e5 ta v\u00e5r styrke, det gav oss h\u00e5p og mening, det frigjorde ny f\u00f8lelse og tanke i folket, ut fra korsets r\u00f8tter vokset den vilje til frihet, sannhet og nestekj\u00e6rlighet sene norske tider har reist som merker for slektens liv. Kristendommen f\u00f8rte ogs\u00e5 Europa med sig. Ved den blev vi tatt inn i et folke-fellesskap hvor vi ennu lever - med st\u00f8rre rettigheter enn plikter. Ved den blev vi del av *vesterlandsk kultur* - det er katedralen og universitetet, b\u00f8nn og oplysning, evig tro og evig s\u00f8ken, det er ansvaret for mennesket og respekten for mennesket, det er samvittighetens rett og fellesskapets lov, det er hjelp for den svake, tr\u00f8st til den forfulgte, barmhjertighet for den ensomme, det er individets frihet, familiens enhet, nasjonens eget-liv og folkenes brorskap - alt dette som en bevisst lengsel mer enn et n\u00e5dd m\u00e5l. Og alt gjennem fedrelandet. Gjennem fedrelandet - friheten. Gjennem fedrelandet - Europa. Gjennem fedrelandet - kristendommen med det evige menneske i uendelig perspektiv. Gamle ord, men dagn\u00e6r sannhet. Jeg ser mig om i mitt eget indre og i min egen tid, ikke en av de tanker jeg eier, ikke en f\u00f8lelse som kan leve uten denne grunn. Alt jeg tror p\u00e5 og har arbeidet for i tiden, humanismens id\u00e9 om menneskeverdet, Nansenskolens forkynnelse av frihetens, sannhetens og kj\u00e6rlighetens plass i personlighetens og samfundets liv, min politiske og sociale handling, mine kunstneriske og kulturelle behov, mine sm\u00e5 og store gleder, mitt valg av yrke, min omgang med venner, tryggheten i familien, barnas fremtid - *alt* st\u00e5r og faller det med at fedrelandet fortsetter \u00e5 leve slik det lever idag. Jeg kjenner en grensel\u00f8s takknemlighet mot alle dem som foran oss har bygget landet til beste for sig selv og en slekt de ikke kunde vite noe om. Og jeg kjenner et grensel\u00f8st ansvar for det land *jeg* er med om \u00e5 bygge - til beste for mig selv og en slekt efter mig. Og fordi jeg tror at dette landet idag er truet av ulykke, legger jeg hele min sjel i det \u00e5 gj\u00f8re klart for andre hvad jeg selv mener vi har og hvad vi ikke kan leve uten.\n\nHvad vi oplever i denne tid, har ennu ingen norsk slekt oplevet, og derfor er det enn mere sant at de som levde foran oss bare kan *r\u00e5de* oss og ikke *bestemme* over oss. 1814 og 1905 kan v\u00e6re store \u00e5rstall og levende minner, de er allikevel beskjedne i forhold til de \u00e5rstall som skrives i v\u00e5r tid. Den ufrihet vi den gangen stred mot med s\u00e5nn lidenskapelig styrke, er en idyll mot den som truer oss idag. Aldri noen gang mellem disse merke\u00e5r dreiet det sig om vold mot v\u00e5r tro. Hvor h\u00f8it stridens b\u00f8lger kunde g\u00e5, hvor lite fredsommelig det kunde v\u00e6re, aldri kjente vi oss truet p\u00e5 liv og lemmer, i eiendom og kultur, i v\u00e5r tanke. Men idag er det dette det dreier sig om. Nu vet vi hvad som skjer n\u00e5r en fremmed makt rykker inn i landet. For f\u00f8rste gang siden Hellig Olavs dager n\u00e6rmer vi oss en tid, eller rettere, st\u00e5r vi oppe i en tid da det kan komme til \u00e5 bli sp\u00f8rsm\u00e5l om alt det kristendommen har gitt oss, sp\u00f8rsm\u00e5l ogs\u00e5 om for f\u00f8rste gang i v\u00e5r historie \u00e5 sette v\u00e5re egne krefter inn for europeisk kultur og kristen tro. Det er denne pr\u00f8ven Finnland g\u00e5r gjennem, det er disse verdier en hel verden allerede kjemper om. Og det er ikke \u00e5 v\u00e6re en utidig sp\u00e5mann \u00e5 si at v\u00e5rt eget folks fremtid er avhengig av denne kampens utfall.\n\nJeg har alts\u00e5 en sannhet jeg tror p\u00e5 og som skaper mitt liv. Dermed har jeg ogs\u00e5 en sannhet \u00e5 forsvare. Hvordan skal jeg kunne verge den? Sp\u00f8rsm\u00e5let er selvf\u00f8lgelig, men ikke svaret. Mennesker med det samme syn p\u00e5 livets avgj\u00f8rende verdier, trenger ikke enes n\u00e5r det gjelder hvordan vi skal kunne redde dem i en tid som v\u00e5r. Det finnes motsatte standpunkter og det finnes dyp villrede. Men det finnes ikke *mange* motsatte standpunkter.\u00a0Det dreier sig om to: Forsvar med \u00e5nd, og forsvar med v\u00e5pen *og* \u00e5nd. Selv g\u00e5r jeg inn for det siste, men jeg gj\u00f8r det efter lang tvil.\n\nJeg har flere av mine venner blandt de s\u00e5kalte pasifister. Jeg har l\u00e6rt for meget av dem til ikke \u00e5 akte dem. Noen av dem beundrer jeg fordi jeg tror de vil sette livet inn heller enn \u00e5 b\u00f8ie sig for uretten. Og derfor ser jeg dem ikke som motstandere. Jeg ser et salt i dem for nutiden og et h\u00e5p for fremtiden. Og om det ikke kunde lyde som en d\u00e5rlig sp\u00f8k, vilde jeg si at disse pasifister h\u00f8rer med blandt de verdier jeg vil forsvare. De gir uttrykk for en \u00e5nd som i sig selv kan virke uovervinnelig, og som vil gj\u00f8re et folk uovervinnelig om folket, eller en stor nok del av folket, eiet den.\n\nMen jeg eier den ikke. Og jeg tror ikke noe europeisk folk p\u00e5 dette trinn av historien eier nok \u00e5ndelig kraft til bare med den \u00e5 holde sig opreist mot nutidens vold. For hvad vilde denne pr\u00f8ve i sin ytterste f\u00f8lge si? Det er farlig \u00e5 forenkle for meget, og det gj\u00f8r vi hvis vi ser sp\u00f8rsm\u00e5let som et valg mellem \u00e5 ta liv eller gi liv. Det er noe ganske annet som vilde foreg\u00e5. Enten er det opgivelse av alt vi tror og tenker, eller ogs\u00e5 er det forf\u00f8lgelser, nedverdigelse og terror mot alt vi har kj\u00e6rt, og alle vi har kj\u00e6re, mot dem som har min egen formodede \u00e5ndskraft og mot dem som \u00e5penbart ikke *kan* ha den, mot barn og kvinner, kan hende *mine* barn og *mitt* hjem. Det er \u00f8konomisk endevending i samfundet, vilk\u00e5rlige lover, arbeidsplikt eller arbeidsforbud, fremmed sprog, fremmed styre, fremmed tankesett og fremmede guder. Hvad er det ved det norske folk som kan f\u00e5 en til \u00e5 tro at *det* alene i Europa skulde v\u00e6re moden til en slik pr\u00f8ve? Viljen til lidelse kan v\u00e6re sterk og sund. Men det er farlig \u00e5 overanstrenge evnen. Ogs\u00e5 her er en grunn hvor fornuften viker, og hovmodet begynner. Enhver sannhet trenger martyrer, og den kristne martyr er kristendommens seierherre, men bedre enn noen er han egnet til \u00e5 vise hvor f\u00e5 som eier styrke i sig til en slik seier, og hvor farlig det er p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 tr\u00f8ste sig til at den styrken eier jeg selv og eier mitt folk. Jeg har ikke den styrken. Jeg trenger sverdet for \u00e5 verge korset.\n\nJeg vet hvad sverd idag vil si. Jeg vet det er et navn med en uhyggelig misvisende poesi. Jeg vet v\u00e5pen er et ondt middel, og at onde midler i sig selv ikke kan f\u00f8re til gode m\u00e5l. Enhver krig skaper sorg og tap. Men det jeg har \u00e5 velge mellem er ikke et onde og et gode. Det er to onder. Jeg har ikke \u00e5 velge mellem martyrens \u00e6re og krigerens van\u00e6re. Jeg har \u00e5 velge mellem selvopgivelse og livsvilje. I sp\u00f8rsm\u00e5let om v\u00e5pen eller ikke v\u00e5pen, har jeg ikke \u00e5 velge mellem fred og krig. Jeg har \u00e5 velge mellem trelldommens \u00e5k eller frihetens pris. Heller ikke har jeg \u00e5 velge mellem Jesu bud og Jesu vanhelligelse. Det er ikke rart mange kristne rygger tilbake for ordstillingen *kors* og *sverd*, som for en blasfemi. De mangler ikke eksempler som kan svi sinnet p\u00e5 sammenblandinger av Gud og v\u00e5pen. For mig er krig synd, f\u00f8dt av v\u00e5re synder, og ikke gitt oss av Gud hverken til pr\u00f8ve eller straff. Men ennu engang: vi har ikke \u00e5 gj\u00f8re med s\u00e5 enkle motsetninger som synd og det motsatte av synd. Vi har \u00e5 gj\u00f8re med noe ondt og noe tifold verre. Og i denne verden vi steller s\u00e5 lite godt med, har vi ett h\u00e5p i korset, og for \u00e5 redde dette kors med alt hvad det gir oss av kristen, av kulturell, av nasjonal og social, av menneskelig og personlig verdi, griper jeg til fortvilelsens ytterste middel: V\u00e5pnene. Jeg kan lenge nok grue for det. Men jeg gj\u00f8r det uten tvil. Jeg ber ikke kirkens menn velsigne v\u00e5pnene. Men jeg ber dem velsigne de mennesker som gjennem et middel de selv erkjenner som ondt, pr\u00f8ver \u00e5 undg\u00e5 \u00e5 bli medskyldige i et ennu st\u00f8rre onde og verge et gode som for dem er hellig. Vi kan strides om nytten av det, eller om v\u00e5r rett til det. Det er noe enhver m\u00e5 avgj\u00f8re med sin samvittighet. La oss bare ikke glemme at kristendommens enhet er en likevekt av overveldende motsetninger. Korsets g\u00e5te er ikke l\u00f8st med det ene ord: Fred. Det eier fred, men en annen slags fred enn vi oftest tenker p\u00e5. \u00abIkke som verden gir, gir jeg Eder.\u00bb \u00abEn fred som overg\u00e5r all forstand.\u00bb \u00abTror I jeg er kommet for \u00e5 gi fred p\u00e5 jorden.\u00bb \u00abNei, sier jeg Eder, men strid.\u00bb Den fred Kristus gir, holder han ikke borte selv fra soldaten og slett ikke fra ham. Og himlens regnskapsprotokoller f\u00f8lger kanskje andre regler enn de vi er vant til i v\u00e5re egne b\u00f8ker:\n\nGud vil oss end\u00e5 n\u00e5dig hyrda \u00a0 \nog sist fr\u00e5 vilska f\u00e5 oss burt. \u00a0 \nHan veit at um vi broder myrda \u00a0 \nso for hans skuld det alt vert gjort.\u00a0 \nI n\u00e5de den han tenkjer p\u00e5, \u00a0 \nsom drap for himlen sj\u00f8lv \u00e5 n\u00e5.\n\nDet er p\u00e5 denne sannhet jeg her har nevnt, jeg vil gj\u00f8re mitt til at landet reiser sitt forsvar og at folket m\u00f8tes til samling. Men forsvar og samhold kan ikke skapes hverken gjennem et foredrag eller et vedtak. Jeg har inntrykk av at litt for mange idag tror at nu *har* vi et forsvar fordi vi har f\u00e5tt en ny forsvarsminister, og at vi har et samhold ogs\u00e5 fordi vi allesammen synes det er s\u00f8rgelig med Finnland. Jeg har ingen rett til \u00e5 tvile p\u00e5 at de som sitter med ansvaret nu gj\u00f8r det som gj\u00f8res kan for \u00e5 reise et vern om landet b\u00e5de av milit\u00e6r og \u00f8konomisk art. Men jeg vet at folkets samhold ikke er skapt gjennem en aldri s\u00e5 opriktig felles sympati utad. Jeg vet samholdet bare kan v\u00e6re resultat av et langt og brennende arbeide, men engang vunnet, vil det ikke bare \u00f8ke styremaktenes evne til \u00e5 lage vern om landet, men det vil skape selve grunnlaget for at dette vernet skal kunne verge oss. Uten nasjonalt samhold nytter hverken kanoner eller fly. Med nasjonalt samhold kan selv det lille folk skape mirakler. Det har b\u00e5de historien og nutiden vist. Derfor ser jeg det som min egen opgave \u00e5 styrke forsvaret gjennem \u00e5 bidra til samholdet. Men dette arbeide krever en s\u00e5 veldig innsats, at det trenger hjelp fra alle som overhodet kan forme et ord og f\u00f8re en penn. Det er mange bra mennesker idag som mener det hjelper landet best at vi alle \u00abholder kjeft\u00bb. Jeg tror de tar feil. Det \u00e5, tie kan tilsynelatende hjelpe n\u00f8itraliteten, iallfall forenkle den, men det hjelper sikkert ikke til \u00e5 holde levende noen som helst sannhet i folket. Hvis vi idag synes det kan bli meget prat og stemning i det som kommer frem til oss, er det ikke fordi det tales for meget, men for litet, - ikke fordi det tales for h\u00f8it, men for lavt. Det er \u00abved \u00e5 holde kjeft\u00bb at stemningene l\u00f8per l\u00f8psk. Og s\u00e5 langt fra at Michelsen hadde rett hvis han virkelig har sagt det ordet til Bj\u00f8rnson om \u00e5 \u00abholde kjeft\u00bb, er sannheten den at uten alle de store og sm\u00e5 Bj\u00f8rnenes \u00abkjeft\u00bb var 1905 aldri blitt av. Det frimodige ord er tegn p\u00e5 et frimodig sinn, og er selv med om \u00e5 skape forutsetningene for et frimodig verk. At det kan misbrukes - og at det allerede idag ofte blir misbrukt - er sikkert. Men \u00e5 komme misbruket tillivs gjennem \u00e5 misakte selve frimodigheten, er \u00e5 ramme denne mere enn misbruket. Hvad vil det si at et fritt folk er herre i sitt eget hus uten gjennem det frie ord? Derfor s\u00e5 langt fra \u00e5 v\u00e6re optatt med planer om \u00e5 innskrenke ytringsfriheten, burde vi sette v\u00e5re krefter inn p\u00e5 \u00e5 skape et kor av samlende r\u00f8ster i landet. At vi ikke har det idag, er \u00e5penbart, og ogs\u00e5 at vi lider under det. Nordmenn g\u00e5r i virkeligheten idag meget ensomme. Hjeml\u00f8se og redde. Vi har ingen \u00e5 tale til, ingen \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 og ingen \u00e5 gi v\u00e5r virkelige tillit. Jeg er vel ikke den eneste som i denne tiden har lengtet efter at noen vilde tale til mig, noen som kunde tale til et helt folk, som over partier og skiller vilde si et vennlig ord til oss som nordmenn. Det er ikke nok for mig \u00e5 h\u00f8re at vi greier oss med mat. Det er ikke nok for mig \u00e5 h\u00f8re at jeg selv m\u00e5 ta min del av skylden for alt vondt som skjer. Jeg har lengtet efter en varm, inntrengende stemme som kunde gi oss en opmuntring i v\u00e5r trengsel, bevisstheten om et sterkt og rikt fellesskap, om en god nasjonal arv, en som kunde fortelle oss b\u00e5de om folkets livskilder og om v\u00e5re opgaver.\n\nDet sies av og til at denslags bare vil v\u00e6re med \u00e5 skape panikk. Men jeg tror det er tausheten og glemselen som mere enn noe annet er mor og far til panikken. Det skaper ikke panikk \u00e5 gj\u00f8re folk fortrolig med at vi har en grunn \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 som er truet og derfor krever alles vern. Eller at dette samfund og dette folk til denne dag har levet p\u00e5 visse sannheter som - i likhet med enhver annen sannhet - skaper en stolthet, en \u00e6re og en samvittighet. Eller at de handlinger vi g\u00e5r til eller undlater, m\u00e5 vi se i forhold til hvad vi tror p\u00e5.\n\nDet som vilde skape panikk, vilde v\u00e6re hvis det gikk op for oss at v\u00e5re livskilder begynte \u00e5 renne tomme, hvis vi til eksempel m\u00e5tte innr\u00f8mme at v\u00e5rt folkestyre ikke s\u00e5, meget uttrykker viljen til frihet, som evnen til stadig trettekj\u00e6re opgj\u00f8r, hvis vi m\u00e5tte innr\u00f8mme at i denne tiden tier fedrelandet stille og at troen bare skaper mismot eller dr\u00f8m.\n\nFordi tiden og n\u00f8itraliteten tvinger oss til s\u00e5 mange avkall utad, burde vi ti-doble v\u00e5rt arbeide med \u00e5 levendegj\u00f8re frihet, land og tro i v\u00e5re egne sinn. Selv friheten trenger sin organisering. Selv n\u00f8itraliteten trenger et hederlig ansikt. Selv det fredeligste samfund trenger en \u00e5ndelig kjerne.\n\nTil hvad som enn skal, skje med oss, selv til det beste som *kunde* skje - rettferdighetens fred - trenger vi en samling av uanet styrke. Skal denne samlingen overhodet kunne skje, m\u00e5 vi respektere hverandres frihet, kreve av hverandre at hver av oss pr\u00f8ver v\u00e5r sannhet og ikke forr\u00e5der den, og den kj\u00e6rlighet verdens vold lammer eller begrenser, den m\u00e5 vi \u00f8ke imellem oss. Derfor vilde jeg \u00f8nske at vi dempet, ikke v\u00e5re tankers ild, men v\u00e5re hissige, urettferdige og ringeaktende ord. *Det* er et b\u00e5nd enhver sund n\u00f8itralitet burde gj\u00f8re til en selvf\u00f8lge, og et b\u00e5nd som ikke binder sannheten\\! Ufruktbar trette og ond skadefryd burde vi alle banlyse, om noen gang i denne tiden, b\u00e5de fra politikken, pressen og det personlige samliv. La oss gj\u00f8re hvad vi kan for \u00e5 hevde v\u00e5re meninger med redelige og rolige midler, med aktelse for hverandre og for hver manns opriktige tro. Dette er ikke \u00e5 legge munnkurv p\u00e5 friheten, men gi den mening. Alt annet lager bare st\u00f8i som hindrer oss fra \u00e5 h\u00f8re. Vi m\u00e5 vel alle tro at vi gj\u00f8r v\u00e5rt beste, selvom vi ikke alle gj\u00f8r det like godt. Og for nu ennu engang \u00e5 nevne forsvaret, er det sant at det kan v\u00e6re noe forstemmende forenklet ved mange forsvarsvenner. Men de *kan* ogs\u00e5 v\u00e6re noe merkverdig lite fredsommelig ved mange pasifister. La oss ikke bombekaste hverandre med v\u00e5re utvekster. Jeg tror vi er for gode til det. Tiden og saken er iallfall for alvorlig til det.\n\nM\u00e5tte vi alle forst\u00e5 dette. M\u00e5tte hver mann og kvinne i landet se efter sitt kompass - det Wergeland sier ligger i hjernekassen - og holde kursen. M\u00e5tte vi alle vokte oss for \u00e5 skape v\u00e5r egen ulykke og van\u00e6re ved \u00e5 si n\u00f8itralitet eller sannhet og velge den f\u00f8rste p\u00e5 den annens bekostning. M\u00e5tte vi alle gj\u00f8re hvad vi kan for \u00e5 hevde n\u00f8itralitet *og* sannhet, men tviholde p\u00e5 sannheten. Og m\u00e5tte vi f\u00e5 hjelp til alt dette fra dem som hjelpe kan\\! -\n\nVi kunde f\u00e5 meget st\u00f8rre hjelp enn vi f\u00e5r, og vi kunde selv hjelpe meget mere til, hvis f. eks. v\u00e5re politiske ledere var, ikke mindre politikere, men mere *mennesker* som kom oss im\u00f8te nu og da med noen vennlige, alvorlige ord - uten f\u00f8rst \u00e5 se efter partitegnet. Vi kunde f\u00e5 mere hjelp og selv gi mere hjelp hvis flere av v\u00e5re s\u00e5kalte \u00e5ndsmennesker, alle bokmenneskene, de l\u00e6rde og de kunstneriske, var litt mindre fjerne eller beskjedne i denne tiden, hvis flere av dem brente av st\u00f8rre tro og forlot sitt arbeide for \u00e5 gi oss del i den. Og frem for alt kunde vi f\u00e5 mere hjelp og selv gi mere hjelp om troens mennesker foran noen, de kristne forkynnere, klynket mindre og trodde mere. Her er det s\u00e6rlig lett \u00e5 v\u00e6re urettferdig, og jeg ber om forlatelse hvis jeg er det. Men jeg kan ikke fri mig fra at de kirkens menn jeg har h\u00f8rt i denne tiden i mitt eget land mer har skapt mismot enn mot. S\u00e5 meget kan det tales om egen skyld at vi ikke t\u00f8r r\u00f8re en finger. S\u00e5 meget kan det tales om forst\u00e5else at all urett f\u00e5r hevd. S\u00e5 meget kan det tales om forsoning at alt blir gr\u00e5tt. S\u00e5 sterkt kan en v\u00e6re p\u00e5 vakt mot \u00e5 la Kirken og Kristus bli et hyklerisk redskap for statens makt og lyst, at en ikke lenger t\u00f8r nevne hverken urett eller rett ved navn. Men en kirke som taler om synden og menneskene og straffen og kj\u00e6rligheten i sin almindelighet, vil snart bli en svak kirke, hvor opriktig den kan v\u00e6re. Hvad Kristus er og ikke er, n\u00f8itral er han ikke. Det er ikke gjennem n\u00f8itraliteten kristendommen er blitt sett p\u00e5 som en forargelsens klippe i to tusen \u00e5r og skal bli det i nye tusen. Det er ved \u00e5 nevne mennesker og ting med de navn den har ment var de rette - til det gode eller til det onde. Det mot den gir menneskene, det gir den blandt annet ved \u00e5 tale tydelig. Og tydelig tale idag kan ikke bare nevne den kj\u00e6rlighet som burde v\u00e6re og vilde v\u00e6re *hvis* . . . den m\u00e5 ogs\u00e5 nevne den urett som *er*, *hvad* den er og *hvor* den er.\n\nVi trenger mot og tillit p\u00e5 alle omr\u00e5der. Vi trenger tillit til oss selv og til noe utover oss selv. Vi trenger tillit til den enkelte, til kvaliteten. *Den* er det som skaper det *finske* mirakel. Forleden leste jeg et \u00f8nske om at vi heller enn en Jeanne d'Arc m\u00e5tte f\u00e5 1000 kvinner i arbeide for freden. Jeg skal ikke diskutere selve \u00f8nsket. Jeg vil bare advare mot den gjengse tro om at tusen n\u00f8dvendigvis er verdifullere enn \u00e9n. \u00c5 \u00f8nske en fredens kvinne heller enn en Jeanne d'Arc kan jeg forst\u00e5, for det kunde v\u00e6re likeverdige st\u00f8rrelser. Men ingenting forteller mig at tusen fredskvinner, eller tusen soldater, skulde kunne tusen ganger mere enn \u00e9n, for alt beror p\u00e5 hvad *kvaliteten* i den ene og de tusen er. La mig bare nevne at Jeanne d'Arc som blev brent 19 \u00e5r gammel for 500 \u00e5r siden, hun gl\u00f8der ennu slik at hun gjennemgl\u00f8der en hel nasjon.\n\nTroen p\u00e5 tallet er en farlig tro. Den er grunnlaget for all selvopgivelse. To kan mere enn \u00e9n og tre mere enn to . . . Efter denne troen m\u00e5 rikmannen v\u00e6re mere enn den fattige, den mektigere mere enn den svake, Tyskland mere enn Norge, Russland mere enn Finnland. Troen p\u00e5 tallet er et grunnlag for maktl\u00e6ren p\u00e5 jorden.\n\nMen den som tror p\u00e5 den enkeltes verdi, kommer til et annet resultat. Han reiser sig mot perserne, han reiser sig mot russerne - ikke *bare* i fortvilelse fordi han ikke *kan* annet, men fordi han eier en mirakul\u00f8s tillit. Men den som tror p\u00e5 tall og mengde, og p\u00e5 dem alene, han har alle grunner til \u00e5 la landets grenser ligge \u00e5pne n\u00e5r makedonernes konge rykker inn.\n\nAlle sm\u00e5 land st\u00e5r idag overfor det samme problem. Det er ikke et problem vi kommer unda, en si l\u00f8ser, gjennem n\u00f8itraliteten. S\u00e5 f\u00e5 vi er - har vi noe, kan vi noe, *vil* vi noe? Hvad gir oss mot? Hvad gir oss mismot?\n\nJeg har fors\u00f8kt \u00e5 gi mitt eget svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i dette foredraget. Jeg ber andre som kan mere og vet mere enn jeg om ogs\u00e5 \u00e5 gi sine svar. Alt, absolutt alt, kan avhenge av at vi hver is\u00e6r blir klar over hvor vi st\u00e5r, at vi finner en plass og en mening. Det er n\u00f8dvendig b\u00e5de for nutid og fremtid. S\u00e5 mange av oss g\u00e5r omkring med en vakker dr\u00f8m: at *Norden* en dag skal kunne gi verden et godt budskap. Ogs\u00e5 jeg bevarer denne dr\u00f8mmen. Men skal vi kunne ha noe h\u00e5p om \u00e5 gj\u00f8re den virkelig, er det min egen tro at vi m\u00e5 kunne tale til verden gjennem en sannhet som har betydd s\u00e5 meget for oss at vi var villige til \u00e5 lide noe for den, til \u00e5 kjempe for den. N\u00f8itraliteten i sig selv vil ikke hjelpe oss ved fremtidens fredsbord, heller tvert imot. Men en sannhet vilde hjelpe oss, en vi hadde vist vilje til \u00e5 kjempe for. Vi m\u00e5 ikke v\u00e6re lunkne hvis vi vil bli brukt\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "effb85c5-07d9-4d51-b0ee-5d34f3f84d92"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/184783/norheim-bymarka-dunjakke-junior", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:31Z", "text": " NORHEIM\n\nNorheim Bymarka Dunjakke til junior holder deg varm vinteren igjennom. Jakken har et vannavvisende ytterstoff og er fylt med 80% dun og 20% fj\u00e6r. Med en fyllgrad p\u00e5 575 cuin varmer den godt. Frontlomme med glidel\u00e5s i tillegg til lommer p\u00e5 hver side. Den lette jakken er lengre bak for \u00e5 holde deg god og varm p\u00e5 de kj\u00f8ligste dagene.\n\n - Lett og varm jakke til tur, ski og hverdags\n - Jakken har et vannavvisende ytterstoff\n - Fylt med 80% dun og 20% fj\u00e6r\n - Fast hette\n - .\n\n 999,- \n\n\nTjenesten \u00abHent i butikk\u00bb gir deg som kunde muligheten til \u00e5 reservere \u00f8nsket produkt i en av v\u00e5re butikker. Du vil motta en SMS innen 2 timer (innenfor butikkens \u00e5pningstid) om at varen er klar for henting. N\u00e5r du mottar en SMS om at varen er klar for henting kan du reise til butikken innen 24 timer fra du mottar SMS meldingen og v\u00e6re trygg p\u00e5 at varen ligger klar for deg n\u00e5r du kommer. Henvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente og betale for varen(e).\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nDine opplysninger:\n\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc7a4258-062d-42f3-bebd-97b0d4154c5b"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/SND-Invest-AS-solgt-pa-overtid-49183b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:42Z", "text": "# SND Invest AS solgt p\u00e5 overtid\n\nOppdatert: 30.sep.2003 17:16\n\nPublisert: 30.sep.2003 17:00\n\nDermed er omsider privatiseringen av statens eierskap i over 100 sm\u00e5 og mellomstore norske bedrifter gjennomf\u00f8rt. I en pressemelding fra N\u00e6ringsdepartementet blir det opplyst at staten vil motta 547 millioner kroner for aksjene i SND, men totalvederlaget vil likevel bli n\u00e6r 1,16 milliarder kroner for Staten gjennom forskjellige kapitaldisposisjoner.\n\nKj\u00f8peren har dessuten forpliktet seg til \u00e5 videref\u00f8re den investeringsstrategi som SND Invest har fulgt.\n\nFour Season Ventures er et investeringsfond der om lag to tredeler av eierne er norske. De dominerende eiere er institusjonelle investorer som betraktes som meget solide.\n\nSalget av SND Invest var en av flaggsakene i regjeringens Sem-erkl\u00e6ring, men det har v\u00e6rt problematisk \u00e5 gjennomf\u00f8re beslutningen fordi verdiene i bedriftene har sunket i l\u00f8pet av salgsprosessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb38e2e5-cd2a-4db6-af57-26f3a8248d1d"}
+{"url": "https://www.kayak.dk/Fresno-Hoteller-La-Quinta-Inn-Suites-Fresno-Riverpark.177547.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:02Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 La Quinta Inn & Suites Fresno Riverpark i Fresno er du praktisk placeret i forhold til Boomers\\! Fresno og Riverpark Shopping Center. Dette hotel ligger ikke langt fra Fresno Philharmonic og Shizen Friendship Haven.\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 56 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder k\u00f8leskab og mikrob\u00f8lgeovn. Der tilbydes et 42-tommers fladsk\u00e6rms-tv med satellitprogrammer som underholdning, og med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet. V\u00e6relset har et privat badev\u00e6relse med en kombination af bruser/badekar samt gratis toiletartikler og h\u00e5rt\u00f8rrer. Faciliteter inkluderer skrivebord og kaffe-/temaskine, samt telefon med gratis lokalopkald.\n\nFaciliteter\n\nDrag fordel af de rekreative tilbud p\u00e5 stedet, inklusive en udend\u00f8rs pool, et spabad og fitnesscenter. Andre faciliteter p\u00e5 dette hotel inkluderer gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang og tv p\u00e5 f\u00e6llesarealer.\n\nSpisning\n\nGratis kontinental morgenmad er inkluderet.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, hurtig indtjekning og en d\u00f8gn\u00e5ben reception. Planl\u00e6gger du et arrangement i Fresno? P\u00e5 dette hotel er der lokaler til r\u00e5dighed p\u00e5 38 kvadratmeter, inklusive et m\u00f8delokale. Gratis selvst\u00e6ndig parkering er til r\u00e5dighed p\u00e5 stedet.\n\n Anmeldt den aug. 2010 af Anonym\n the front desk staff were all extremely helpful with directions and hotel info .. great job overall. Breakfast ended at 9 - 10 would have been better\n Anmeldt den jul. 2010 af Anonym\n anmeldt fra \n We were greeted every time we passed by the front desk, and the staffs were truly pet friendly. The room was spotless and odorless. Although this hotel is conveniently located near a freeway entrance, our room was extremely quiet -- no traffic noise at all\\! Beds were comfortable and the internet speed was excellent. We will definitely stay here again. Housekeeping not available after 1pm.\n Anmeldt den jun. 2010 af Anonym\n\n anmeldt fra \n We were greeted every time we passed by the front desk, and the staffs were truly pet friendly. The room was spotless and odorless. Although this hotel is conveniently located near a freeway entrance, our room was extremely quiet -- no traffic noise at all\\! Beds were comfortable and the internet speed was excellent. We will definitely stay here again. Housekeeping not available after 1pm.\n Anmeldt den jun. 2010 af Anonym\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f69fff44-e9e7-4140-b8ee-78498fce4704"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marokko_under_Sommer-OL_2008", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:26Z", "text": "**Marokko under Sommer-OL 2008**. F\u00f8rtisju sportsut\u00f8vere fra Marokko deltok i sju sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. De kom p\u00e5 65.-plass med en s\u00f8lv- og en bronsemedalje. Friidrettsut\u00f8veren Abdelkader Kada var landets flaggb\u00e6rer under \u00e5pningsseremonien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdf5ca23-67c4-4b1f-ac53-4a41bdf0ad42"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/forlenget-leveringsfrist-pa-selvangivelsen/62115335", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:00Z", "text": "## Forlenget leveringsfrist p\u00e5 selvangivelsen\n\nFristen for en rekke selvstendige n\u00e6ringsdrivende utvides.\n\n27\\. mai 2007 kl. 19.13\n\nLeveringsfristen for selvangivelsen for personlig n\u00e6ringsdrivende og selskaper forlenges til 15. juni.\nDen nye fristen gjelder imidlertid kun for dem som bruker regnskapsf\u00f8rer eller revisor, skriver dn.no.\n### Feil med aksjeskjemaene\n\nEgentlig skulle selvangivelsen for selvstendig n\u00e6ringsdrivende og selskaper v\u00e6re levert senest 31. mai.\n\nMen p\u00e5 grunn av alt rotet med \u00e5rets aksjeskjemaer, har Skattedirektoratet g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 utsette fristen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24910eac-12c2-454e-b0ea-4bc3d32553fe"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/om-og-tilbygg-leveldtun/77221", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:37Z", "text": "# Anbud Om- og tilbygg leveldtun \n\nRegistrert Dato: Mandag 11. Januar 2010\n\nDet skal oppf\u00f8res 3 tilbygg p\u00e5 Leveldtun. Tilbygg 1 omfatter heimkunnskap og gang i 1. etasje, samt tekn. Rom og lager i underetasje (grunnflate ca. 52m2. Tilbygg 2 er en utvidelse av grendhuset og omfatter m\u00f8terom og toaletter i 1. etasje, samt tekn. rom og lager i underetasjen (grunnflate ca. 39m2). Tilbygg 3 er utvidelse av barnehagen i underetasjen med grupperom og lekeareal (grunnflate ca. 83 m2). Det skal utf\u00f8res noe ombygging i eksisterende lokaler (ca. 460 m2). Det vil ogs\u00e5 bli noe utomhusarbeider.\n\n## Norderhov kirke, innvendig hovedrengj\u00f8ring og kalking\n\nEntrepren\u00f8r Kirken vil bli stengt for ekstraordin\u00e6re seremonier i tidsrommet arbeidene blir utf\u00f8rt, men s\u00f8ndagsgudstjeneste (3.september) kan gjennomf\u00f8res, og da forutsettes det at stillaser og utstyr st\u00e5r i kirken p\u00e5 en diskre m\u00e5te og utenfor de omr\u00e5der der\u00a0 prest og menighet vanligvis oppholder seg. Arbeidene.. Fredag 24. Mars 2017\n\n\n\n## Monserud renseanlegg - V2 Ventilasjonsanlegg\n\nEntrepren\u00f8r I forbindelse med utvidelse av Monserud renseanlegg skal det bygges et nytt renseanlegg som skal virke parallelt med eksisterende anlegg.\u00a0De ventilasjonstekniske arbeider omfatter bygging av nytt ventilasjonsanlegg og luktreduksjonsanlegg for det nye renseanlegget, inklusive silobygg for t\u00f8rrslam. E.. Fredag 24. Mars 2017\n\n\n\n## Monserud renseanlegg - E2 Styring/automasjon - prekvalifisering\n\n## Vannm\u00e5lere, rammeavtale\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c52f62a-f909-4c2a-b465-461fa36c6fb8"}
+{"url": "http://mittkreativegen.blogspot.com/2011/03/fr-og-etter-inngangsparti.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:57Z", "text": "\n\nav Fotograf Beate Willumsen\n\n \n\n## onsdag 2. mars 2011\n\n### F\u00f8r og etter inngangsparti\n\nInngangspartiet v\u00e5rt var rett og slett s\u00e5 ille at jeg kviet meg for \u00e5 invitere folk hjem. Jeg bestemte meg for \u00e5 ta grep. Jeg fikk hjelp til \u00e5 snekre trapp og skifte ytterd\u00f8r - resten fikset s\u00f8steren min og jeg i l\u00f8pet av et par helger.\u00a0 \n \n \n**F\u00f8r:** \nDet kunne rett og slett ikke bli v\u00e6rre\\! S\u00e5 med redskaper fra krigens dager, sement, 2 tonn med subbus og singel, samt en stor porsjon p\u00e5gangsmot satte vi i gang. \nFra pinlig med bes\u00f8k... \n\n\n\n \n\n\n**Underveis...** \n... til velkommen inn\\!\u00a0Meget forn\u00f8yd med resultatet:) \n \n \n\n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonymtorsdag 3. mars 2011 09:08:00 CET\n \n Dette ble kjempelekkert\\! \n Hvilken farge har du brukt p\u00e5 trappen?\n \n2. \n \n Beatetorsdag 3. mars 2011 10:55:00 CET\n \n S\u00e5 hyggelig at du likte det :) Jeg har brukt terassebeis med fargen \"shimmergr\u00e5\", denne har jeg ogs\u00e5 brukt p\u00e5 et st\u00f8rre omr\u00e5de p\u00e5 terassen i hagen, den er veldig fin\\! :)\n \n3. \n \n Unknownfredag 11. september 2015 12:33:00 CEST\n \n s\u00e5 flott. hva slags tremateriale har du brukt i trappen? er det impregnert? og hva er dimensjonen p\u00e5 spilene p\u00e5 skjermvegge? silje\n \n 1. \n \n Beate Willumsenfredag 11. september 2015 16:16:00 CEST\n \n Takk, Silje :) Det stemmer, det er trykkimpregnert materiale. Spilene er helt vanlig 2x2 tommer.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf99d1cb-ebff-468b-b235-54176756bf23"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/phishing-og-spam-pa-skype/61214337", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:09Z", "text": "\n\n# Phishing og spam p\u00e5 Skype\n\nAmanda (23) pr\u00f8vde \u00e5 lure nordmann til \u00e5 gi fra seg bankkortet.\n\n13\\. juli 2014 kl. 6.00\n\nDel p\u00e5 Facebook\n Ole Petter Bauger\u00f8d Stokke \n\n\u00abEr du online?\u00bb l\u00f8d en engelsk Skype-melding til en ung Dinside-leser nylig.\n\n\u00abHvem er du?\u00bb spurte han tilbake, da kallenavnet \u00absweet.wfg\u00bb var ukjent for han.\n\n\u00abJeg er en 23 \u00e5r gammel kvinne som leter etter noen \u00e5 snakke med\u00bb svarte hun, og fortsatte:\n\n**\u00abLiker du damer med store rumper og pupper? LOL, seri\u00f8st, fordi det har jeg. Er det for mye for deg \u00e5 takle?\u00bb**\n\n\u00abIkke i det hele tatt\u00bb svarte Dinside-leseren, vel vitende om uglene i mosen.\n\n**Nordmenn mottar falske e-poster fra Apple - slik avsl\u00f8rer du den**\n\n### Ville vise seg fram\n\n\u00abOK, dette tenner meg skikkelig. Jeg vil vise deg hva jeg har p\u00e5 meg akkurat n\u00e5. Er det greit?\u00bb spurte kvinnen, og la p\u00e5 tykt om hvordan han \u00abfikk henne til \u00e5 smile\u00bb.\n\n\n\n \n**S\u00e5 ba kvinnen han om \u00e5 f\u00f8lge en lenke for \u00e5 se et bilde hun hadde tatt for han. Og all tvil ble hvisket bort for Dinside-leseren: Han hadde opplevd spam p\u00e5 Skype.**\n\n\\- Jeg skj\u00f8nte med \u00e8n gang hun sendte en lenke at hun ville f\u00e5 meg til \u00e5 gj\u00f8re ett eller annet. S\u00e5 jeg gikk ikke p\u00e5 det, forteller leseren, som vil v\u00e6re anonym, til Dinside.\n\nVi har fulgt lenken likevel, for \u00e5 se hva han risikerte \u00e5 bli lurt av.\n\n### Sexy videochat\n\n1. Lenken sender oss til flirtyinvitation.com/OKAmanda, som trolig skal spille p\u00e5 at kvinnen hevdet hun het nettopp Amanda.\n2. Nettsiden forteller at et premiummedlem har sendt oss en invitasjon, som m\u00e5 godkjennes innen fem minutter. Amandas rumpe og meldingen \u00abOK, jeg er klar... Ser du meg?\u00bb skal lokke oss videre.\n3. Ved \u00e5 trykke \u00abAksept\u00e8r\u00bb sendes vi videre til en registreringsside, hvor vi blir bedt om \u00e5 oppgi bankkortet v\u00e5rt for \u00e5 motta et gratis medlemskap.\n\nI beste fall er ikke dette medlemskapet gratis i det hele tatt. I verste fall kan den sensitive informasjonen havne i kriminelle hender.\n\n**Slik skiller du ekte e-post fra phishing - fem punkter du raskt l\u00e6rer deg**\n\n\n\n \nSvindel skjer n\u00e5 i samtlige kommunikasjonskanaler: Facebook, e-post, Twitter, Skype, telefon, SMS \u2013 *overalt*. Her er de tre faresignalene som gjorde at v\u00e5rt eksempel raskt kunne avsl\u00f8res:\n\n### Tegn \\#1: Ukjent avsender\n\nSamtalen med \u00absweet.wfg\u00bb startet etter at Dinside-leseren hadde mottatt en venneforesp\u00f8rsel. Denne ble aldri godkjent, men meldingene kom likevel fram.\n\n**F\u00e5r du venneforesp\u00f8rsler eller meldinger fra totalt ukjente er det all grunn til \u00e5 v\u00e6re skeptisk. Og \u00abdessverre\u00bb er det slik her i verden at det ikke akkurat vrimler av fremmede, unge damer som ivrer etter \u00e5 vise seg frem p\u00e5 privat chat.**\n\nTar du sjansen og aksepterer en ukjent venneforesp\u00f8rsel, b\u00f8r du snarest mulig finne ut om det faktisk er en venn det er snakk om. Det enkleste er \u00e5 sp\u00f8rre. Svindlere svarer ofte raskt, og kan raskt avsl\u00f8res.\n\n**Hvordan finner svindlerne brukernavnene og e-postadressene dine?**\n\n### Tegn \\#2: Snodig snakk\n\nTrolig var det ingen i den andre enden, bare en s\u00e5kalt \u00abbot\u00bb \u2013 som i robot.\n\n\n\n \n**Dette er programmer som fors\u00f8ker \u00e5 kommunisere som et menneske, sjeldent med spesielt godt resultat. \u00abJeg kan vise deg hva som passer i munnen min\u00bb svarte v\u00e5r svindler etter at Dinside-leseren spurte hvordan hun fant brukernavnet hans.**\n\nF\u00e5r du meldinger fra noen som aldri svarer direkte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene dine er det all grunn til \u00e5 v\u00e6re skeptisk.\n\n**Derfor b\u00f8r du holde deg langt unna tvilsomme Facebook-konkurranser og sp\u00f8rreunders\u00f8kelser**\n\n### Tegn \\#3: Informasjonsfiske\n\nSvindleren i v\u00e5rt eksempel brukte et par minutter p\u00e5 \u00e5 varme opp offeret sitt, f\u00f8r hun satte inn st\u00f8tet og ba ham f\u00f8lge en lenke for \u00e5 motta varene.\n\nBer noen deg f\u00f8lge en lenke b\u00f8r du alltid v\u00e6re skeptisk. Dette gjelder fra b\u00e5de gamle kjente og totalt fremmede, p\u00e5 alt fra e-post til Facebook. Vi har sett mange eksempler p\u00e5 brukerkontoer som blir tatt over og misbrukt for \u00e5 lure vennene til offeret.\n\n#### Har du opplevd spam p\u00e5 Skype?\n\n##### (Avsluttet)\n\nJa(46%)\u00a01120\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \n**Hold musepekeren over for \u00e5 se hvor lenken faktisk sender deg, for det trenger ikke v\u00e6re adressen du ser i selve teksten. Er nettsiden helt ukjent, b\u00f8r du sp\u00f8rre f\u00f8r du trykker.**\n\nOg ber nettsiden deg om \u00e5 oppgi sensitiv informasjon, skal du v\u00e6re *bombesikker* p\u00e5 hva du gj\u00f8r f\u00f8r du fullf\u00f8rer. Samme om det er nakenbilder eller viktige papirer du er ute etter.\n\n\u00abTror du virkelig jeg er s\u00e5 dum? Gj\u00f8r noe bedre enn \u00e5 stjele fra uskyldige folk\\!\u00bb avsluttet Dinside-leseren i v\u00e5rt Skype-eksempel.\n\n**Dette programmet hjelper deg til \u00e5 unng\u00e5 farlige lenker**\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f491ef7a-c138-437d-bab8-cdc64297efe8"}
+{"url": "http://docplayer.me/2317884-Det-juridiske-fakultet-universitetet-i-oslo-side-1-av-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:25Z", "text": "1 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 V\u00c5REN 2014 I. Her f\u00f8lger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegj\u00f8r kort for domstolspr\u00f8vingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegj\u00f8r kort for domstolenes anvendelse av forrangsbestemmelsene i E\u00d8Sloven 2 og menneskerettsloven 3. Oppgave 2 a) Hvilke hensyn taler for og mot at domstolene skal foreta en pr\u00f8ving av lovers grunnlovsmessighet? b) Hvilke hensyn taler for og mot at domstolene skal foreta en pr\u00f8ving av om lover er i samsvar med Norges forpliktelser etter EU/E\u00d8S-retten og menneskerettslige konvensjoner? Oppgave 3 Stortinget behandler v\u00e5ren 2014 et forslag om grunnlovsendringer for \u00e5 styrke menneskerettenes stilling. Det er utformet to alternative forslag til ny 114: Det f\u00f8rste forslaget lyder:\n\n Hvilke hensyn taler for og mot at domstolene skal foreta en pr\u00f8ving av om lover er i samsvar med Norges forpliktelser etter EU/E\u00d8S-retten og menneskerettslige konvensjoner?\")\n\n2 Side 2 av 8 I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til \u00e5 pr\u00f8ve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven. Det andre forslaget lyder: I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til \u00e5 pr\u00f8ve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven, etter denne Grunnlovs prinsipper om demokratiet, den lovgivende makt, rettsstaten og menneskerettighetene. I Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomit\u00e9, som forbereder saken for Stortinget, er det uenighet. Noen representanter foretrekker det f\u00f8rste alternativet, andre representanter foretrekker det andre alternativet, og atter andre representanter \u00f8nsker ingen ny grunnlovsbestemmelse. a) Redegj\u00f8r for de statsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene som kan ha betydning for valget mellom disse tre alternativene. b) En av stortingsrepresentantene i komit\u00e9en har uttalt at det andre forslaget til ny 114 kan begrense den domstolspr\u00f8vingen som f\u00f8lger av dagens statsrett. Redegj\u00f8r for om dette kan bli en konsekvens. \\*\\*\\* II. Det ble oppgitt at \u00abdet skal beregnes at kandidatene bruker 1/3 av tiden p\u00e5 hver av de tre oppgavene.\u00bb III. Oppgaven g\u00e5r p\u00e5 tvers av de tre fagene i dette semestret, statsforfatningsrett, folkerett og E\u00d8S-rett. Kandidatene kan trekke p\u00e5 pensum i alle tre. Pensum i statsrett er E Smith Konstitusjonelt demokrati 2 utg 2012 som behandler emnet inng\u00e5ende i Kap VIII.6 Domstolskontroll med lover, s , og mange studenter vil ha lest Benedikte Moltumyr H\u00f8gberg, Statsrett kort forklart, 2013 og Johs. Anden\u00e6s, Statsforfatningen i Norge, 10 utg ved Arne Fliflet Se ogs\u00e5 den inng\u00e5ende behandlingen av alle de tre omr\u00e5dene i Smiths forelesninger som ligger utlagt p\u00e5 semestersiden: -1\\_v2014.pdf\n\n\n\n3 Side 3 av 8 F Arnesen, S Foyn, O Kolstad, O-A Rognstad og F Sejersted E\u00d8S-rett 3 utg 2011 har ogs\u00e5 en inng\u00e5ende behandling i kapittel 8 Gjennomf\u00f8ringen av E\u00d8S-retten i norsk rett og s\u00e6rlig relevant er 8.5 Forrang for E\u00d8S-regler som er gjennomf\u00f8rt i norsk rett. Dette poengteres og utdypes for studentene i Sejersteds behandling i pkt 4. Gjennomf\u00f8ringen av E\u00d8S-retten i norsk rett i hans forelesninger som ligger utlagt p\u00e5 semestersiden: L\u00e6reboken i folkerett er M Ruud og G Ulfstein Innf\u00f8ring i folkerett, 4 utgave 2011 som er s\u00e6rlig relevant for oppgaven med sin behandling om forholdet mellom norsk rett og folkeretten. Oppgaveteksten er dekket av l\u00e6ringskravene, og bringer opp metodesp\u00f8rsm\u00e5l som kommer opp gjennom hele studiet. Oppgaveformen er klassisk og vel kjent for studentene. Det har v\u00e6rt en aktiv avisdebatt med innlegg av bl a Eivind Smith (som er den ansvarlige fagl\u00e6rer og l\u00e6rebokforfatteren) og Fredrik Sejersted, se html\\#.U4R4yvmSySo og (etter eksamensdagen) IV. Jeg har noen kommentarer til de forskjellige delene av oppgaven. Oppgave 1 a) Redegj\u00f8r kort for domstolspr\u00f8vingen av lovers grunnlovmessighet. b) Redegj\u00f8r kort for domstolenes anvendelse av forrangsbestemmelsene i E\u00d8S-loven 2 og menneskerettsloven 3. Oppgave 1 besvares best som en oppgave om domstolspr\u00f8vingen av at lover ikke bryter grunnloven, E\u00d8S- eller menneskerettsforpliktelser. Teksten er sv\u00e6rt presis, og en kan derfor ikke forlange annet enn et svar p\u00e5 det den meget direkte angir, for eksempel ingen sammenligning mellom de tre omr\u00e5dene. P\u00e5 samme m\u00e5te er forrangsbestemmelsene i E\u00d8S-loven 2 og menneskerettsloven 3 oppgitt. Oppgavens \u00abRedegj\u00f8r kort for\u00bb gir rom for \u00e5 velge fokus. Det beste er allikevel om kandidatene makter \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00e5r frem det felles og det som skiller p\u00e5 de tre omr\u00e5dene, selv om oppgaven ikke ber om noen sammenligning. Kandidater som sammenligner har fremhevet seg selv positivt og b\u00f8r f\u00e5 uttelling for det.\n\n\n\n4 Side 4 av 8 Det er nyttig \u00e5 starte med grunnlagene domstolspr\u00f8vingen har p\u00e5 disse tre omr\u00e5dene. Gjeldende rett, slik den utfordres i Smiths l\u00e6rebok i statsrett, er at domstolspr\u00f8vingen av lovers grunnlovmessighet bygger p\u00e5 konstitusjonell sedvanerett. Det inneb\u00e6rer at den bare kan oppheves eller innskrenkes ved grunnlovendring. Smith dr\u00f8fter rett og plikt til \u00e5 gi anvendelse til grunnloven, og noe av dr\u00f8ftelsen kan struktureres rundt dette. Han bruker begreper som konkret og abstrakt pr\u00f8ving for \u00e5 forklare det norske systemet ogs\u00e5 i komparativt perspektiv. Konsekvensene av at det i domstolspr\u00f8vingen finnes motstrid er inng\u00e5ende diskutert av Smith. Stortinget har for\u00f8vrig til behandling forrangsbestemmelser for pr\u00f8vingen av lovers grunnlovmessighet som teksten for Oppgave 3 bygger p\u00e5. Stortinget har gjennom komit\u00e9behandlingen bekreftet at pr\u00f8vingen bygger p\u00e5 konstitusjonell sedvanerett, men studentene m\u00e5 her kunne holde seg Smiths kritikk av denne l\u00e6ren. Den nye bestemmelsen i Grunnloven 2 om \u00abrettstaten\u00bb forutsetter ellers en uavhengig domstolspr\u00f8ving av lovers grunnlovmessighet, men studentene m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 dette punktet kunne holde seg Smiths fremstilling som ikke gj\u00f8re noe ut av 2 som grunnlag for domstolspr\u00f8vingen. Kandidatene b\u00f8r ta oss til forrangsbestemmelsene i E\u00d8S-loven 2 og menneskerettsloven 3 som oppgitt i oppgaven, og tolke disse. Mens konstitusjonell sedvanerett etter tradisjonell l\u00e6re bare kan oppheves eller innskrenkes ved grunnlovendring, kan forrangsbestemmelsene i det minste formelt sett oppheves ved en enkel lovendring. Smith kritiserer bruken av betegnelsen semikonstitusjonell. Kandidatene b\u00f8r f\u00e5 frem at endringer i E\u00d8S-loven 2 kan stride mot E\u00d8Savtalen. En endring eller opphevelse av menneskerettsloven 3 kan p\u00e5 samme vise stride mot EMK og FN-retten. Forrangsbestemmelsene er korte og klare men gir likevel opphav til mange tolkningssp\u00f8rsm\u00e5l som gradvis besvares i praksis. Hva som ligger i forrangen m\u00e5 diskuteres p\u00e5 samme m\u00e5te som konsekvensene av at det i domstolspr\u00f8vingen finnes motstrid. Trinnh\u00f8ydesp\u00f8rsm\u00e5lene b\u00f8r dr\u00f8ftes. I anvendelsen av forrangsbestemmelsen i E\u00d8S-loven 2 har H\u00f8yesterett (og EFTA-domstolen) langt p\u00e5 vei lagt til grunn de krav som f\u00f8lger av EU-domstolens praksis for gjennomf\u00f8ringen av EU-retten i EUs medlemsland, men har muligens ikke tatt alle konsekvenser av l\u00e6ren om direkte virkning av EUretten i nasjonalretten i forhold til private parter. De gode besvarelsene b\u00f8r uttrykkelig se p\u00e5 hva det er av forskjeller og likheter i domstolspr\u00f8vingen og grunnlaget for denne p\u00e5 de tre omr\u00e5dene, men det kan ikke v\u00e6re krav om sammenligning for \u00e5 best\u00e5, og uansett ikke om noen omfattende sammenligning for \u00e5 gj\u00f8re det godt her. De som foretar en sammenligning har fremhevet seg og b\u00f8r f\u00e5 uttelling for dette.\n\n\n\n5 Side 5 av 8 Oppgaven krever en kort redegj\u00f8relse for alle de tre omr\u00e5dene men kandidatene kan g\u00e5 inn p\u00e5 disse i forskjellig grad. Enkelte kandidater skriver mye om domstolenes anvendelse av forrangsbestemmelsene i E\u00d8S-loven 2, mindre om pr\u00f8vingen av lovers grunnlovmessighet, og enda mindre om menneskerettsloven 3. Dette kan bli for ubalansert slik at det f\u00f8rer til trekk. Enkelte kandidater har skrevet at bare H\u00f8yesterett kan pr\u00f8ve om lovgivningen er i samsvar med grunnloven, EU-retten eller menneskerettskonvensjonene. N\u00e5 forekommer det at underrettsdommere uttrykkelig skriver at slik pr\u00f8ving f\u00e5r utest\u00e5 til saken n\u00e5r H\u00f8yesterett. Men det er s\u00e5 klart at alle kandidater b\u00f8r ha f\u00e5tt det med seg at alle domstoler har en rett og plikt til \u00e5 forta en slik pr\u00f8ving. De som gir uttrykk for noe annet m\u00e5 trekkes for det. Erfaringsmessig vil noen studenter ha en mer utf\u00f8rlig dr\u00f8ftelse av denne deloppgaven enn andre. Oppgavens ord \u00abRedegj\u00f8r kort for\u00bb gir en klar f\u00f8ring mot knapphet, men om det blir uforholdsmessig mye av dr\u00f8ftelsene som plasseres her, s\u00e5 kan det allikevel ikke ses p\u00e5 som noen feil som skal f\u00f8re til trekk. Oppgave 2 a) Hvilke hensyn taler for og mot at domstolene skal foreta en pr\u00f8ving av lovers grunnlovmessighet? b) Hvilke hensyn taler for og mot at domstolene skal foreta en pr\u00f8ving av om lover er i samsvar med Norges forpliktelser etter EU/E\u00d8S-retten og menneskerettslige konvensjoner? Oppgaven er formulert slik at kandidatene kan besvare den med \u00e5 redegj\u00f8re for hensynene for og mot domstolspr\u00f8vingen p\u00e5 de tre omr\u00e5dene. Ogs\u00e5 her vil de beste kandidatene imidlertid sammenligne og uttrykkelig se p\u00e5 hva det er av forskjeller og likheter i domstolspr\u00f8vingen p\u00e5 de tre omr\u00e5dene. Mange kandidater greier ikke \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00abhensyn for og mot\u00bb men g\u00e5r gjennom, eller redegj\u00f8r for, reglene. Oppgaveformatet minner om det som i sin tid ble kalt en HHH-oppgave (hva, hvorfor hvordan), og hvor den andre oppgaven typisk ville dreie seg om hensynene bak reglene som dr\u00f8ftes. Dette er velkjent og skulle ikke by p\u00e5 de vanskeligheter enkelte har f\u00e5tt her. P\u00e5 samme m\u00e5te som det f\u00f8rer til trekk om det blir mye regler, s\u00e5 m\u00e5 det gi uttelling for dem som mestrer formatet. Oppgave 2 er ikke begrenset til de ordningene vi har i dag for domstolspr\u00f8ving. De kandidatene som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 utover de norske ordningene og foreta en rettssammenligning har materiale for dette hos Smith. Poenget er her \u00e5 f\u00e5 frem hensynene som taler for og mot, men kandidatene kan godt argumentere for sine syn. Den tradisjonelle tiln\u00e6rmingen som er reflektert i pensum-litteraturen er at det er en spenning mellom demokrati/folkestyre og domstolskontroll. Spenningen vil i f\u00f8rste rekke gjelde for grunnlovfesting og traktatinng\u00e5else og kanskje mindre for domstolskontrollen som er i fokus i rettsliggj\u00f8ringsdebatten. Et annet perspektiv er at det er utpregede politiske valg n\u00e5r styringsredskaper som grunnlov og traktater tas i bruk. Domstolskontrollen er en gjennomf\u00f8ring\n\n\n\n6 Side 6 av 8 av politiske valgene om \u00e5 ta i bruk grunnlov og traktat, og st\u00e5r ikke i noen motstrid til demokrati eller folkestyre etter et slikt syn. Forholdet mellom de nasjonale og de internasjonale niv\u00e5ene kan ses p\u00e5 tilsvarende m\u00e5ter. Tradisjonelt ses det p\u00e5 som et demokratisk problem at domstolene kan f\u00f8re kontroll med nasjonale myndigheters etterlevelse av internasjonale forpliktelser. I tillegg til innvendingene i forrige avsnitt kommer at norsk lovgiver har tatt uttrykkelig stilling til forrangssp\u00f8rsm\u00e5lene i E\u00d8S-loven 2 og menneskerettsloven 3. Domstolskontroll er et viktig redskap for \u00e5 sikre effektiviteten til grunnlov, EU-rett og menneskeretter. Dette er s\u00e6rlig sterkt utviklet i folkeretten og EU-retten. Er det tale om individuelle retter, kan kravet til gjennomf\u00f8ringen komme i et annet perspektiv, da det ikke bare er gjennomf\u00f8ring av generelle regler men tale om konkrete rettighetstap for individer. Normalt forutsettes det at den normale politiske beslutningsprosessen p\u00e5 det nasjonale plan har st\u00f8rst legitimitet. Alle innskrenkninger trenger da en s\u00e6rlig begrunnelse. Enhver selvstendig analyse m\u00e5 man se p\u00e5 med velvilje. Her har mange sterke synspunkter, og som vanlig er det n\u00f8dvendig med en diskusjon av rettslige begreper med bruk av rettslige argumenter for \u00e5 gj\u00f8re det bra. Mange gj\u00f8r god bruk av de sentrale dommene, ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 frem hensynene. Omfattende domssitater er imidlertid vanskelig \u00e5 f\u00e5 noe ut av. Uansett m\u00e5 kandidatene vise at de har f\u00e5tt med seg det sentrale fra dommen, f eks ved \u00e5 bruke de sentrale n\u00f8kkelordene i stedet for lange sitater. Enkelte kommer ikke mye lenger enn 1976, og det kan lett gi et skjevt bilde. Oppgave 3 Stortinget behandler v\u00e5ren 2014 et forslag om grunnlovsendringer for \u00e5 styrke menneskerettenes stilling. Det er utformet to alternative forslag til ny 114: Det f\u00f8rste forslaget lyder: I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til \u00e5 pr\u00f8ve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven. Det andre forslaget lyder: I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til \u00e5 pr\u00f8ve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven, etter denne Grunnlovs prinsipper om demokratiet, den lovgivende makt, rettsstaten og menneskerettighetene. I Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomit\u00e9, som forbereder saken for Stortinget, er det uenighet. Noen representanter foretrekker det f\u00f8rste alternativet, andre representanter foretrekker det andre alternativet, og atter andre representanter \u00f8nsker ingen ny grunnlovsbestemmelse.\n\n\n\n7 Side 7 av 8 a) Redegj\u00f8r for de statsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene som kan ha betydning for valget mellom disse tre alternativene. b) En av stortingsrepresentantene i komit\u00e9en har uttalt at det andre forslaget til ny 114 kan begrense den domstolspr\u00f8vingen som f\u00f8lger av dagens statsrett. Redegj\u00f8r for om dette kan bli en konsekvens. Her skal kandidatene alts\u00e5 redegj\u00f8re for de statsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene som kan ha betydning for valget mellom disse tre alternativene. I denne tredje delen vil det tradisjonelt tas utgangspunkt i en situasjon med en rettstvist som skal dr\u00f8ftes, og uttrykkelig angis hvilke rolle kandidaten skal spille, som partsrepresentant, i en annen r\u00e5dgiverrolle, som beslutningstaker el lign. Oppgaven har ikke lagt til dette siste men sp\u00f8rsm\u00e5lene er praktiske nok: Stortinget holder fortsatt p\u00e5 med en slik bestemmelse og mottar r\u00e5d av forskjellig slag som ikke overraskende g\u00e5r i mange forskjellige retninger. Enkelte kandidater har forst\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5let om en redegj\u00f8relse for de statsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5lene som kan ha betydning for valget mellom disse tre alternativene, som et sp\u00f8rsm\u00e5l om det prosessuelle og dr\u00f8fter Grl 112 inng\u00e5ende. Dette blir galt om de ikke f\u00e5r dr\u00f8ftet de materielle sp\u00f8rsm\u00e5lene. Det f\u00f8rste forslaget g\u00e5r ut p\u00e5 en grunnlovfesting av ikke bare domstolenes pr\u00f8ving av lovers grunnlovmessighet men domstolenes pr\u00f8ving av andre beslutninger truffet av statens myndigheter. Grunnlovfesting av konstitusjonell sedvanerett skulle ikke f\u00e5 store rettslige konsekvenser. Men grunnlovfesting gj\u00f8r domstolspr\u00f8vingen mer prominent og viser dessuten at grunnlovgiver st\u00f8tter og bekrefter denne konstitusjonelle sedvaneretten. Grunnlovfesting avklarer den tvil som r\u00e5der om det foreligger noen konstitusjonell sedvanerett, og om hva som f\u00f8lger av at noe er konstitusjonell sedvanerett. Kandidatene m\u00e5 diskutere om det andre forslaget vil kunne ha det samme rettslige innhold. Domstolene vil i sin pr\u00f8ving uansett m\u00e5tte f\u00f8lge Grunnlovens prinsipper, og s\u00e6rlig dem om demokratiet, den lovgivende makt, rettsstaten og menneskerettighetene. H\u00f8yesterett viser i sine overveielser klart og uttrykkelig at den tar hensyn til prinsippene om demokrati og lovgivende makt i sin praksis der den vurderer om lover er grunnlovmessige. Kandidatene b\u00f8r vise at de er klare over at opplistingen av demokratiet, den lovgivende makt, rettsstaten og menneskerettighetene er den samme som i Grl 2. Opplistingen kunne ha som hensikt \u00e5 klargj\u00f8re at ogs\u00e5 denne siden av den konstitusjonelle sedvaneretten skal videref\u00f8res, og at domstolpr\u00f8vingen ikke skal g\u00e5 lenger enn i dag. Noen av kandidatene kan vite at det andre forslaget ligner p\u00e5 den svenske grunnlovsbestemmelsen om domstolspr\u00f8ving, men at i tillegg til opplistingen av demokratiet og den lovgivende makt i den svenske grunnloven, s\u00e5 er b\u00e5de rettsstaten og menneskerettighetene foresl\u00e5tt tatt med her i det andre forslaget.\n\n\n\n8 Side 8 av 8 Oppgaven er sv\u00e6rt s\u00e5 tydelig og uttrykkelig n\u00e5r den ber om en redegj\u00f8relse for om det kan v\u00e6re en konsekvens at det andre forslaget til ny 114 kan begrense den domstolspr\u00f8vingen som f\u00f8lger av dagens statsrett. Uansett hvordan kandidatene disponerer oppgaven m\u00e5 de diskutere og ta uttrykkelig stilling til de tre alternativene og sp\u00f8rsm\u00e5let om det andre forslaget til ny 114 kan begrense den domstolspr\u00f8vingen som f\u00f8lger av dagens statsrett. Tolkingstvil kan ofte avklares ved uttalelser i lovforarbeider. Forarbeider til grunnloven kommer i en s\u00e6rstilling, og det er uenighet om hvilken betydning de b\u00f8r ha. Kandidater kan finne behov for ta opp disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, og b\u00f8r uansett gj\u00f8re det om de foresl\u00e5r at tvil om form\u00e5l og tolking b\u00f8r avklares ved uttalelser i forarbeidene. Noen av kandidatene skiller seg ut ved at de har maktet \u00e5 disponere oppgaven vel slik at de unng\u00e5r dobbeltbehandling og lange, ustrukturerte dr\u00f8ftelser med sitater som ikke bygger opp om noen klare poenger. De b\u00f8r gis uttelling for det. 21 mai Mads Anden\u00e6s\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a15a624-09ec-42ee-b1dd-75e987a12dcd"}
+{"url": "http://almaoglukke.blogspot.com/2010/04/festantrekk-fra-memini.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:13Z", "text": "\n\n## 09 april 2010\n\n### Festantrekk fra MeMini\n\nDa har vi endelig f\u00e5tt inn de fine matroskjolene og skjortene fra MeMini. Perfekt til 17. mai og andre festlige anledninger :) \n \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\nHva er prisen p\u00e5 dette? Nydelig..Kunne tenkt meg \u00e5 f\u00e5 sendt et par sett til ungene:)\n\n 9. april 2010 kl. 18:13 \n\n\n\n\n\nalma & lukke sa...\n\nSkjorten og kjolen koster kr 449. Buksen finnes i to varianter, en til babygutt (str 80-92) kr 299 og en til stor gutt(str 92-128) kr 399. Bare send en mail hvis du \u00f8nsker \u00e5 bestille :)\n\n 9. april 2010 kl. 18:43 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17bbbe61-59c8-4fd5-9452-c7b06e841dfb"}
+{"url": "https://www.skien.kommune.no/varsler/varsel-om-arbeid/mobakkvegen-stengt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:35Z", "text": "# Mobakkvegen stengt\n\nAnleggsperiode: 15. mars\u00a0- ca 12. april\n\nMobakken blir stengt for all trafikk onsdag 15. mars kl 09.00.\n\nI forbindelse med bygging av vann- og avl\u00f8psnett i omr\u00e5det Olaf Ryes gate, Mobakkvegen og Mobakken blir vegen stengt i krysset Olaf Ryes gate - Mobakken ned til nr 12.\n\nArbeidet vil p\u00e5g\u00e5 i ca. 4 uker.\n\nBeboere i omr\u00e5det har f\u00e5tt sms varsling.\n\nVi beklager eventuelle ulemper dette medf\u00f8rer.\n\nPublisert: 13.03.2017 14:33 \nSist endret: 13.03.2017 14:36\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5c4909d-ee25-405c-b112-5cebec5078a4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Over-50-fartoy-sitter-fast-i-isen-228138b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:34Z", "text": "# Over 50 fart\u00f8y sitter fast i isen\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:41\n\nPublisert: 04.mar.2010 18:44\n\n \nFlere tusen passasjerer sitter fast i sj\u00f8isen i \u00d8stersj\u00f8en. Svenske sj\u00f8fartsmyndigheter vet ikke n\u00e5r passasjerenes kan reddes ut.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen svenske Kustbevakningen opplyser at over 50 fart\u00f8y sitter fast i sj\u00f8isen i \u00d8stersj\u00f8en. P\u00e5 to av Viking Lines ferger i \u00d8stersj\u00f8en sitter 2.630 passasjerer fast.\n\n**\u2014 Vi vet ikke n\u00e5r vi kan f\u00e5 dem l\u00f8s, uttaler Johny Lindvall, rederisjef i isbryterenheten i det svenske Sj\u00f6fartsverket.**\n\nVed 17-tiden satt de seks ferjene Via Mare, Sea Wind, Amorella, Isabella, Finn Fellow og Regal Star fast, og to av fergene skal ogs\u00e5 ha st\u00f8tt sammen, men det er ikke meldt om personskader.\n\nSj\u00f6fartsverket opplyser at det er fergene Amorella og Finn Fellow som har kollidert. Meldingen om kollisjonen kom inn klokken 15.44 torsdag ettermiddag. Finn Fellow har 84 personer ombord og Amorella har 753 passasjerer og en besetning p\u00e5 190. Via Mare har 44 passasjerer og en besetning p\u00e5 22, mens Sea Wind har 32 personer ombord totalt, og Regal Star totalt 56 personer.\n\nDet er innledet en storstilt redningsaksjon, men det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 hjelpen frem. Fergene f\u00e5r n\u00e5 hjelp av isbryterne Tor Viking og Vidar Viking, slik at de kan komme l\u00f8s fra isen, og kj\u00f8re inn mot sikrere farvann. Isbryteren Ymer er ogs\u00e5 p\u00e5 vei til omr\u00e5det, men er f\u00f8rst fremme i 21-tiden torsdag kveld.\n\n\u2014 Men en evakuering er forel\u00f8pig ikke aktuelt, opplyser Kustbevakningen.\n\nKustbevakningen opplyser at helikoptre st\u00e5r i beredskap i Finland, Estland og Latvia. Disse vil bli satt i aksjon ved behov.\n\n*Aftenposten.no f\u00f8lger saken.*\n\n\n\nFerjene skal if\u00f8lge Kustbevakningen drive mot grunnere vann. FOTO: KUSTBEVAKNIGNEN\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b91ce9b-fb11-4060-a1f9-50bad1545559"}
+{"url": "https://nortabs.net/tab/6169/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:23Z", "text": "I ei lita bygd i s\u00f8r, var det dans p\u00e5 huset f\u00f8r.\nIdrettslag og ungdomslag og skytterfest.\nVinterstid, ovnen lyste r\u00f8d.\n D7 \nTangokavalerene kom som regel berende\nfra ein gammel bil, s\u00e5 kald og overlesst.\nE A A7\nKontrabass og trekkspill fult av sn\u00f8.\n\n\nRef:\n\nBordsyrepulver lagte gli p\u00e5 parketten, \nD A\ngammel og ung var p\u00e5 plass.\nPolka og swing s\u00e5 det glinsa i svetten,\n H E\nog her og der s\u00e5 klirra det i glass.\n\n\nVers:\n\nUte var det minus 12, stjerneklart og bilkontroll,\ndei som ikkje dansa tok ein tidlig kveld.\nVille spor i sn\u00f8en sa jo sitt.\nLensmann av den gamle slekt, stram og med enorm respekt,\ntroppa modig opp n\u00e5r noen gjorde et sprell.\nEllers var det trivelig og fritt.\n\n\nGulvet blei trangt, se you later, aligator.\nDen gang var gammelrock ny.\nDansen gikk vill til gitarviberator,\ns\u00e5 sangen mest forsvant i br\u00e5k og ly'.\n\n\nSolo: (versakkorder)\n\n\nBestefarsvalsen lot golvborda knake,\nsnart var det pause og hvil.\nR\u00f8yken l\u00e5 tjokk som ei sky under taket,\nei luke som satt fast var takventil.\n\n\nVers:\n\nDu og du, som tida g\u00e5r, damene den siste f\u00e5r,\nsnurrer lett p\u00e5 gulvet med en arm om hals.\nS\u00e5 en takk for dansen til sin venn.\nFesten er for mange slutt, p\u00e5 med skjerf og jakke og ut,\nm\u00e5nelyset flommer over vei og grend,\n E A\nmen snart s\u00e5 er det dans p\u00e5 huset igjen.\n\n E \nJa, snart s\u00e5 er det dans p\u00e5- \n\n A-A G-G F#-F# F-F E,, E F# G# A, A6 \nhuset igjen.\n### Kommentarer:\n\n**Dette feltet skal ikke fylles ut:**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f6c26c1-d7f1-493a-bed9-86224016f01a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Revolusjonen-slar-sprekker-440111b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:39Z", "text": "# Revolusjonen sl\u00e5r sprekker\n\nAftenpostens Korrespondent \\per Kristian Aale \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:27\n\nPublisert: 08.sep.2005 00:12\n\n \nUkrainas myndigheter rystes av korrupsjonsbeskyldninger, og alliansen fra den oransje revolusjonen er i ferd med \u00e5 falle fra hverandre.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPresident Viktor Jusjtsjenko har gjort kampen mot korrupsjon til sin viktigste jobb, men n\u00e5 beskyldes flere sentrale personer i kretsen rundt ham for \u00e5 la seg bestikke. Denne uken trakk Oleksandr Zintsjenko seg som sjef for presidentens administrasjon i protest, og han anklaget Jusjtsjenkos administrasjon for \u00e5 v\u00e6re enda mer korrupt enn det tidligere styret.Zintsjenko var en av hovedstrategene bak fjor\u00e5rets oransjerevolusjon som veltet det korrupte regimet til tidligere president Leonid Kutsjma, og som bragte Viktor Jusjtsjenko til makten.P\u00e5 en pressekonferanse som var tettpakket med journalister, hevdet han at Petro Porosjenko, leder for Ukrainas sikkerhetsr\u00e5d, Oleksandr Tretjakov, en av Jusjtsjenkos r\u00e5dgivere, og Mykola Martynenko, leder for presidentens parti i nasjonalforsamlingen, alle er \"til salgs\".\u2014 Hvis presidenten ikke handler umiddelbart og gir dem sparken, vil resultatene av revolusjonen bli reversert, tordnet Zintsjenko.\n\n## Blokade.\n\nHan p\u00e5sto ogs\u00e5 at de tre systematisk fors\u00f8ker \u00e5 karre til seg all makt i regjeringen.- De har organisert en informasjonsblokade rundt presidenten slik at han ikke vet hva som skjer, og skritt for skritt fors\u00f8ker de \u00e5 \u00f8ke sin egen makt og berike seg selv, raste den tidligere sjefen for presidentadministrasjonen.Alle de tre benektet beskyldningene p\u00e5 det sterkeste.- Zintsjenko fors\u00f8ker \u00e5 \u00f8delegge Jusjtsjenkos regjering fra innsiden, og jeg utfordrer ham til \u00e5 legge frem bevis for disse p\u00e5standene, uttalte Porosjenko, en kjent forretningsmann som blant annet eier Kanal 5, en TV-stasjon som spilte en n\u00f8kkelrolle i det folkelige oppr\u00f8ret i fjor.I g\u00e5r holdt Jusjtsjenko samtaler med statsminister Julija Timosjenko for \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 krisen, og han avlyste en planlagt tur til Polen der han senere i uken skulle delta p\u00e5 et stort \u00f8konomiseminar.\n\n## Ulike syn.\n\nAnalytikeren Jurij Jakumenko peker p\u00e5 at oransjerevolusjonens allianse besto av b\u00e5de sosialister og liberale politikere, og at de kun var forent i sin motstand mot det gamle regimet. Han mener at den \u00f8kte politiske temperaturen er en naturlig opptakt til parlamentsvalget i mars neste \u00e5r.- Det forest\u00e5ende valget \u00f8ker disse motsetningene, og det viser egentlig at valgkampen alt er i gang, p\u00e5peker han overfor Radio Svoboda.Valget til Verkhovna Rada, Ukrainas nasjonalforsamling, vil bli mye viktigere enn tidligere. En planlagt grunnlovsendring vil overf\u00f8re betydelig makt fra presidenten til nasjonalforsamlingen, noe som vil gj\u00f8re statsministeren ansvarlig overfor Radaen. I dag er det presidenten som utnevner hele regjeringen, inkludert statsministeren.Disse reformene var en del av et kompromiss som banet veien for omvalget som bragte Jusjtsjenko til makten. Presidenten fors\u00f8ker \u00e5 stoppe reformene, men nasjonalforsamlingen har nektet. Han pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 utenom parlamentet ved \u00e5 holde en folkeavstemning, og domstolene vurderer om det er mulig.\n\n\n\nEn ung kvinne har med seg et bilde av statsminister Julija Timosjenko og president Viktor Jusjtsjenko der hun deltar i feiringen av Ukrainas uavhengighetsdag for to uker siden. N\u00e5 er det uro i presidentens innerste krets.\n\n# Fakta: ORANSJEREVOLUSJONEN\n\ner Ukrainas tredje president etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.If\u00f8lge de offisielle tall tapte han valget 21. november i fjor, noe som f\u00f8rte til at hundretusener av ukrainere demonstrerte mot det de mente var omfattende valgfusk.H\u00f8yesterett erkl\u00e6rte til slutt avstemningen for ugyldig, og i slutten av desember vant Jusjtsjenko omvalget over tidligere statsminister Viktor Janukovitsj.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6297bbc5-a8f3-4b4c-9151-860d9a7a9005"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/va-anlegg-torhaugen-%C3%A5sen/49954", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:48Z", "text": "# Anbud Va-anlegg torhaugen, \u00c5sen \n\nRegistrert Dato: Onsdag 06. Mai 2009\n\nAnlegget omfatter i hovedsak sanering av VA-ledninger i deler av boligfeltet Fossingtr\u00f8a i \u00c5sen. Totalt blir dette en streking p\u00e5 ca. 400 meter. \n \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9ea1ad3-f3ae-4dfc-8b9d-0a13f44beffd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Lette-etter-diamanter---fant-skipsvrak-fullt-av-skatter-300435b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:26Z", "text": "# Lette etter diamanter \\\u2013 fant skipsvrak fullt av skatter\n\nHans Marius Tonstad\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:19\n\nPublisert: 02.mai.2008 00:09\n\n - \n \n Bildet viser en spansk gullmynt, tre portugisiske s\u00f8lvmynter og en stikkpasser i messing som ble funnet i et skipsvrak p\u00e5 s\u00f8rvestkysten av Namibia 1. april. FOTO: AP Photo/Namdeb Diamond Corporation \n\nFlere tusen gullmynter funnet i skipsvrak fra 1400- eller 1500-tallet utenfor Namibia.\n\nDa geologer ved den s\u00f8rvestlige kysten av Namibia 1. april i \u00e5r kom over noe de ikke helt skj\u00f8nte hva var, stoppet de gravingen etter diamanter og kontaktet arkeologen Dieter Noli. **\u2014 Dette funnet har jeg ventet p\u00e5 i 20 \u00e5r, sier Noli til AP.** Det viste seg at geologenes funn var barrer med kobber og et kanonl\u00f8p fra et skipsvrak. **Videre leting avsl\u00f8rte flere tusen gullmynter, over 50 elfenben, flere tonn kobber og seks bronsekanoner.** Etter de spanske og portugisiske myntene \u00e5 d\u00f8mme, gikk skipet ned sent p\u00e5 1400-tallet eller tidlig p\u00e5 1500-tallet \u2013 en tid da Vasco da Gama og Columbus utforsket \u00abDen nye verden\u00bb. P\u00e5 enkelte av de spanske gullmyntene var det bilder av kong Ferdinand og dronning Isabella p\u00e5 den ene siden. N\u00e5 jobbes det med \u00e5 finne ut mer om hvor skipet stammer fra. **- Dette er ikke som Pirates of the Caribbean der skip er mer eller mindre intakt. B\u00f8lgene har nok smadret dette skipet til pinneved, sier Noli.**\n\n## Puslespill\n\nFor \u00f8yeblikket fordeler Dieter Noli og kameraten Bruno Werz tiden sin mellom \u00e5 katalogisere funnene i Namibia og leting i museer og bibliotek i nabolandet S\u00f8r-Afrika. Med tiden kommer de helt sikkert til \u00e5 reise til Spania eller Portugal for \u00e5 lete etter oppf\u00f8ringer om et skip med en lignede last som forsvant. If\u00f8lge Reuters er portugisiske myndigheter orientert om funnet. **- Man slipper ikke en kaptein l\u00f8s med en s\u00e5 verdifull last uten at det er dokumentert noe sted, sier Noli.**\n\n## Var kapteinen pirat?\n\nNoli mener den store mengden kobber kan bety at skipet var p\u00e5 oppdrag fra myndighetene for \u00e5 finne materiale til kanoner. Funn av elfenben styrker teorien om at skipet var p\u00e5 offisielt oppdrag siden slik handel som oftest var styrt av kongelige familier. Men alle s\u00f8lv- og gullmyntene forundrer arkeologen. Burde ikke disse v\u00e6rt byttet mot elfenben eller kobber? **- Enten gjorde kapteinen en veldig god handel, eller s\u00e5 var han pirat, sier Noli.** - Jeg er overbevist om at vi skal finne ut hvem som var kaptein og hva skipet var, sier han.\n\n\n\nArkeolog Dr. Dieter Noli med \\\"dagens fangst\\\" av gullmynter. Noli har ledet arbeidet med utgravingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1c720a5-af6d-44ef-a820-cd1858906dc6"}
+{"url": "https://www.nrk.no/troms/millioner-til-kvensk-sprak-og-kultur-1.12180893", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:16Z", "text": "# Millioner til kvensk spr\u00e5k og kultur\n\nRegjeringa gir tre millioner kroner i st\u00f8tte for \u00e5 redde spr\u00e5ket og kulturen, men kvenene mener at dette ikke er nok.\n\n\n\n\n\nLars Egil Mog\u00e5rd Journalist\n\n Publisert 30.01.2015, kl. 10.56\n\n\u2013 Vi gir derfor st\u00f8tte til en rekke prosjekter som revitaliserer kvensk spr\u00e5k, tar vare p\u00e5 kulturtradisjoner og formidler kvensk/norskfinsk kultur til offentligheten, sier statssekret\u00e6r Anne Karin Olli i Kommunaldepartementet\n\n - Les ogs\u00e5: Kvenske ungdommer advarer mot spr\u00e5kd\u00f8d i ny musikkvideo \n\n## \u2013 Behov for \u00e5 en st\u00f8rre satsing\n\nHilja Huru er leder av Norske kveners forbund, Hilja Huru sier til NRK at hun er glad for st\u00f8tten som blir gitt.\n\n\u2013 Men pengebel\u00f8pet er ikke tilstrekkelig for \u00e5 redde spr\u00e5ket. Vi er behov for en st\u00f8rre satsing, sier hun.\n\nKvenske er et truet minoritetsspr\u00e5ket. Det er n\u00e6rt beslektet med finsk. Ingen vet n\u00f8yaktig hvor mange som snakker kvensk, men for noen \u00e5r siden ble det i en rapport ansl\u00e5tt at mellom seks og ti tusen personer som snakker spr\u00e5ket.\n\n## Fordeles p\u00e5 flere\n\nIf\u00f8lge departementet vil det bli gitt 650 000 kroner i driftsst\u00f8tte til Storfjord spr\u00e5ksenter og samme bel\u00f8p til Halti kvenkultursenter, og 700 000 kroner i ekstra driftsst\u00f8tte til den kvenske avisen Ruijan Kaiku.\n\nSiivet AS har f\u00e5tt st\u00f8tte til en rekke av sine filmproduksjoner de siste \u00e5rene. Siivets filmer er gode formidlere av den kvenske/norsk-finske kulturen, flere av filmene er vist p\u00e5 NRK og n\u00e5r dermed ut til et bredt publikum. I \u00e5r f\u00e5r Siivet st\u00f8tte til en animasjonsfilm for barn og til dokumentarfilmen Fra Grand til K\u00f6ykiniemi \u2013 en film som viser to kvenske br\u00f8dres ulike livsvalg.\n\n - Les ogs\u00e5: Fylkeskommunen st\u00f8tter opp om det kvenske spr\u00e5ket \n\nLighthouse Production f\u00e5r st\u00f8tte til \u00e5 lage dokumentarfilmen Det hemmelige spr\u00e5ket. Filmen vil ta for seg kvensk historie, f\u00f8lgene av at kvenene ble fratatt sitt spr\u00e5k og hva dette har hatt \u00e5 si for identitet og selvf\u00f8lelse. Filmen er planlagt vist p\u00e5 TV og vil i tillegg kunne lastes ned p\u00e5 nett.\n\nI tillegg f\u00e5r Halti kvenkultursenter st\u00f8tte til en videoinstallasjon om kvensk spr\u00e5k og kultur i Nord-Troms og til \u00e5 arrangere b\u00e5de ungdoms- og familieleire. Varanger museum i Vads\u00f8 f\u00e5r st\u00f8tte til utstillingsprosjektet Varangerhus \u2013 det mangfoldige huset.\n\nDet blir ogs\u00e5 gitt st\u00f8tte til spr\u00e5kkurs, utgivelse av tidsskrifter og til barneb\u00f8ker p\u00e5 kvensk.\n\n - Les ogs\u00e5: \u2013 Samisk spr\u00e5k m\u00e5 ha en naturlig plass i kirka \n\n Publisert 30.01.2015, kl. 10.56\n\n### Det kvenske spr\u00e5ket\n - Kvensk spr\u00e5k fikk status som nasjonal minoritetsspr\u00e5k i 2005.\n\n - Kvensk Institutt /Kainun Institutti \u2013 Nasjonal senter for kvensk spr\u00e5k og kultur, ligger i B\u00f8rselv og har som oppgave \u00e5 etablere og drifte kvensk spr\u00e5kr\u00e5d samt \u00e5 drive opplysningsarbeid om kvensk spr\u00e5k og kultur.\n\n - Universitetet i Troms\u00f8 \u2013 Norges arktiske universitet er Norges eneste universitet som underviser i kvensk og finsk spr\u00e5k og litteratur.\n\n - Fylkestinget i Troms og Finnmark st\u00f8tter oppropet om at kvensk spr\u00e5k oppgraderes fra niv\u00e5 II til niv\u00e5 III i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspr\u00e5k.\n\n - Troms\u00f8-ordf\u00f8reren Jens Johan Hjort har bedt regjeringen om hjelp til \u00e5 redde kvensk.\n\n - I Troms og Finnmark gis det undervisning i finsk/kvensk som andrespr\u00e5k i grunnskolen og i videreg\u00e5ende skoler. Elevtallet har g\u00e5tt ned i de siste \u00e5rene.\n\n - Norske Kveners forbund er den eneste landsdekkende organisasjonen som ivaretar kvenske interesser.\n\n - Kvensk grammatikkbok kan kj\u00f8pes fra Kvensk Institutt\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n## Trumps nederlag latterliggj\u00f8res\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76f8f275-6a66-4724-82e1-8da75b890737"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/gutte-spetakkel-anneli-klepp-9788205492738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:41Z", "text": "| Forfatter: | Anneli Klepp |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 89 |\n| Illustrat\u00f8r: | Steffensen, Sandra |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Lines verden |\n| Serienummer: | 4 |\n| ISBN/EAN: | 9788205492738 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 6 - 9 |\n\n \n##### Omtale Gutte-spetakkel\n\n Det skal komme en ny gutt i Lines klasse. \n \nAlle gleder seg til \u00e5 f\u00e5 en ny gutt i klassen..Alle, unntatt.Line. Hun.gleder seg ikke. \nDet er p\u00e5 tide \u00e5 legge hemmelige planer.. \nMen s\u00e5 skjer det plutselig litt for mye. Da blir det gutte-spetakkel p\u00e5 alvor. \nAnneli Klepp skriver med varme og humor om ting som er lett \u00e5 kjenne seg igjen i. Dette er den fjerde boken om Line.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b8a9b84-c610-496d-b303-dcfc0b15e4e4"}
+{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Okonomisk-politikk-og-analyse/oystein-dorum-blir-sjefokonom-i-nho/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:54Z", "text": "# \u00d8ystein D\u00f8rum blir sjef\u00f8konom i NHO\n\n## NHO ansetter en av Norges dyktigste og mest profilerte \u00f8konomer.\n\n\n\n\u00d8ystein D\u00f8rum blir sjef\u00f8konom i NHO. (Foto: Stig B. Fiksdal/DNB)\n\nPublisert 30.08.16\nD\u00f8rum kommer fra jobben som sjef\u00f8konom i DNB Markets. I NHO vil han lede gruppen med samfunns\u00f8konomer og g\u00e5 inn i NHOs ledergruppe.\n\n \n\\- Jeg er veldig glad for at \u00d8ystein D\u00f8rum har takket ja til \u00e5 jobbe hos oss. Han er meget dyktig i faget, er h\u00f8yt respektert, og er i tillegg en markant profil i den norske samfunnsdebatten. Dette er en god nyhet for b\u00e5de NHO og norsk n\u00e6ringsliv, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direkt\u00f8r i NHO.\n\n \n\\- Det er viktig for NHO \u00e5 bidra med gode analyser i samfunnsdebatten, og her kommer D\u00f8rum til \u00e5 spille en sentral rolle, legger hun til.\n\nD\u00f8rum ser frem til \u00e5 begynne i ny jobb i desember.\n\n \n\\- Etter atten gode \u00e5r i DNB ser jeg med glede frem til \u00e5 jobbe i skj\u00e6ringspunktet mellom analyse og politikk for en av Norges viktigste organisasjoner. Vi st\u00e5r fremfor krevende utfordringer i norsk \u00f8konomi, og det er viktig at vi lykkes i \u00e5 skape nye arbeidsplasser og gj\u00f8re oss gradvis mindre avhengig av oljen\u00e6ringen. Dette er noe jeg h\u00e5per \u00e5 bidra til, sier D\u00f8rum.\n\n \n54-\u00e5ringen kommer fra jobben som sjef\u00f8konom i DNB Markets, hvor han har ledet Analyseseksjonen. D\u00f8rum har embetseksamen i samfunns\u00f8konomi fra Universitetet i Oslo, samt en mastergrad i statsvitenskap fra LSE. Han er autorisert finansanalytiker og har ogs\u00e5 grunnfag i sosialantropologi. Han har tidligere jobbet i Finansdepartementet, Sparebanken NOR og har ogs\u00e5 halvt \u00e5r bak seg som nasjonal ekspert i EU-Kommisjonen.\n\nHan tiltrer i ny jobb 1. desember.\n\nSjef\u00f8konom i DNB Markets, \u00d8ystein D\u00f8rum: 907 88 762\n NHO f\u00e5r kritikk fra Frps Gjermund Hages\u00e6ter for \u00e5 ha v\u00e6rt for passiv i sin kamp mot formuesskatten da det gjaldt som mest. -Uforst\u00e5elig, sier NHO-direkt\u00f8r Petter Haas Brubakk.\n\n - \n \n ##### 10 viktige politiske gjennomslag for NHO i 2016\n \n 27\\. desember 2016\n \n \u2013 NHO har i \u00e5r oppn\u00e5dd mye for \u00e5 skape bedre vilk\u00e5r for bedriftene, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund. Her er listen over noen av de viktigste gjennomslagene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a9431f6-94f3-40da-bad2-013aba886b12"}
+{"url": "http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/krigsfrykt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:56Z", "text": "# Krigsfrykt\n\nHelt siden tyskerne angrep Norge den 9. april har angsten for at krigen ogs\u00e5 skulle ramme Kristiansund, tatt et klamt grep om b\u00e5de tanke og gjerning. De som har rukket \u00e5 lese Romsdalsposten de siste dagene, er gjennom store annonser blitt oppfordret til \u00e5 kj\u00f8pe inn klippfisk.\n\n\n\nGJ\u00d8R DIN PLIKT\\! \nSpar p\u00e5 all annen mat \u2013spis dig mett p\u00e5 klipp\u00adfisk.\n\nNoen tar oppfordringen p\u00e5 alvor og legger kursen mot Klipp\u00adfisk\u00adsen\u00adtra\u00adlen for \u00e5 sikre seg ekstra matreserver. Kj\u00f8pmannshuset Joh. A. Hveding har ogs\u00e5 skj\u00f8nt at hverdagsbehovene til folk er i ferd med \u00e5 forandre seg radikalt etter at tyskerne invaderte landet den 9. april. De aver\u00adterer med kofferter, ryggsekker, lommelykter og batte\u00adrier, mens Reidar Berge A/S nok en gang annon\u00adserer for luftvernutstyr\\! I avisene har folk de siste dagene ogs\u00e5 f\u00e5tt tips om hvordan de skal klare den nye hverdagen. Kvinnene hadde tatt vare p\u00e5 matopp\u00adskrif\u00adter der det blir foresl\u00e5tt \u00e5 bruke sild til b\u00e5de frokost og aftens; ogs\u00e5 en oppskrift p\u00e5 silde\u00adpudding blir nevnt spesielt. Hus\u00adm\u00f8drene har ogs\u00e5 f\u00e5tt r\u00e5d om \u00e5 bruke tran i br\u00f8ddeigen, og flere tips om hvordan gammelt t\u00f8y kan sys om.\n\nUsikker\u00adheten har for alvor begynt \u00e5 snike seg under huden til folk. Mange snakker om \u00e5 gj\u00f8re som noen allerede har gjort \u2013 evakuere byen og finne seg en trygg\u00adere base p\u00e5 Aver\u00f8y, Frei eller andre n\u00e6rliggende bygder p\u00e5 Nordm\u00f8re. Noen etter\u00adlyser det folk virkelig trenger i en slik spent og alvorlig situasjon \u2013 tilflukts\u00adrom. Akkurat det var det d\u00e5rlig stell med. Kanskje ikke s\u00e5 rart, for hvem hadde egentlig regnet med at det virkelig skulle bryte ut krig i fredlige og idylliske Kristian\u00adsund? Den 24. april hadde likevel folk lest en instruks i avisen. Den fortalte hvordan folk skulle forholde seg ved flyalarm. Og sannelig \u2013 der sto det ogs\u00e5 noe om tilfluktsrom:\n\n\u00abN\u00e5r flyalarmen g\u00e5r, skal publikum p\u00e5 gata hurtigst mulig s\u00f8ke dek\u00adning i n\u00e6rmeste tilfluktsrom eller hus, helst i kjeller. Det er ikke til\u00adstrekkelig \u00e5 stille seg opp til husveggen.\n\nAll trafikk, undtagen den som vedkommer luftvernets utryknings\u00adavdeling, skal stanse, og biler og kj\u00f8ret\u00f8yer settes i sidegater inn til fortaugskanten, slik at de ikke sperrer for trafikken.\n\nG\u00e5 aldri i kj\u00f8rebanen etter m\u00f8rkets frambrudd n\u00e5r luftvernkretsen er m\u00f8rklagt.\n\nDe som befinner seg inne, b\u00f8r under flyalarm s\u00f8ke tilflukt i kjellerne og ta plass s\u00e5 langt fra vinduer og ytre d\u00f8r\u00e5pninger som mulig\u00bb.\n\nI lokalavisene er det naturlig nok krigen som har overtatt det meste av spalteplassen de siste ukene, men denne l\u00f8rdags morgenen pr\u00f8ver fremdeles Romsdalsposten \u00e5 spre en smule h\u00e5p og opti\u00admisme til sine lesere. P\u00e5 f\u00f8rste\u00adsiden kan kristiansunderne lese at Norges Banks hoved\u00adsete n\u00e5 skal ligge i M\u00f8re og Roms\u00addal, og at nordmenn hadde tatt en avdeling med tyskere til fange p\u00e5 Domb\u00e5s. Meldingen om at de alliertes aktivitet i lufta er tiltakende, og at 24 tyske fly skal v\u00e6re skutt ned det siste d\u00f8gnet, er nok ogs\u00e5 ment \u00e5 skulle berolige folk.\n\nHelt siden 9. april har skolene i byen v\u00e6rt stengt. Ogs\u00e5 skoleplana til Den h\u00f8yere skole (tidligere Langveien ungdomsskole) er tom, men innenfor de hvitkalkede murene sitter 133 tyske fanger, passet p\u00e5 av et vaktkompani p\u00e5 145 mann, alle utrustet med unifor\u00admer og gev\u00e6rer. De har ogs\u00e5 to sm\u00e5 og d\u00e5rlige maskin\u00adgev\u00e6r som er plassert slik at vinduer og utgangen fra fangerommene kan beskytes.\n\nMange av barna er allerede eva\u00adku\u00adert til slektninger og kjente p\u00e5 landet. B\u00e5de der og i byen g\u00e5r sm\u00e5 og store snakker om krigen. Og dr\u00f8mmer om fred. H\u00e5per at det hersens marerittet som Hitler og Tyskland har startet, ikke kommer til Kristian\u00adsund. Og at krigen vil slutte like fort som den har begynt.\n\nOm stemningen som r\u00e5det i Kristiansund dagen f\u00f8r angrepet kom, skrev politimesteren f\u00f8lg\u00adende i sin rapport:\n\n\u00abImidlertid ble den alt overveiende del av befolkn\u00adingen i byen. Om\u00adsynet for hus og hjem og troen p\u00e5 at intet vilde skje var s\u00e5 rot\u00adfestet hos de fleste, at de ikke var til \u00e5 form\u00e5 \u00e5 reise bort. Mange hadde vel heller ikke noe bestemt sted \u00e5 ty til, og syntes det var leit \u00e5 trenge seg p\u00e5 uved\u00adkomm\u00adende. Innimellom kunne en ogs\u00e5 h\u00f8re at det var litt feigt \u00e5 reise fra byen, og at det kanskje ikke ble \u00f8vet noen krigs\u00adhandlinger mot beboerne her i byen\u00bb\n\nGjenreisningsbyen.no driftes og eies av Kristiansund kommune.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "647ea13f-d609-421e-b75b-25d878bc1791"}
+{"url": "http://blogg.torvund.net/2011/08/16/geocaching-og-sykkeltrim-en-god-kombinasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:57Z", "text": "# Geocaching og sykkeltrim \u2014 en god kombinasjon\n\n2011-08-16 Olav Torvund 2 Comments\nDe som har lest noe p\u00e5 denne bloggen kan ikke ha unng\u00e5tt \u00e5 se at jeg er opptatt av sykkel. Noen, men neppe like mange, vil ogs\u00e5 ha sett at jeg er en kanskje litt over middels ivrig *geocacher*. Alle vet hva en sykkel er. Geocaching er ikke like kjent. Jeg har skrevet om det tidligere. Men kortversjonen er at man finner \"cacher\" eller \"turbokser\" som andre har lagt ut. Cachene publiseres p\u00e5 nettet, og man leter seg fram ved hjelp av en GPS.\n\nN\u00e5r jeg drar ut for \u00e5 lete etter cacher bruker jeg ofte sykkel. Noe av det jeg liker med geocaching er at gode cacher tar oss til interessante steder vi ellers ikke ville ha opps\u00f8kt. Og man l\u00e6rer gjerne litt om en historie som gj\u00f8r dette stedet interessant, eller kanskje er det et flott utsiktspunkt \u2014 eller noe helt annet. Jeg har v\u00e6rt mange steder i Oslo, ogs\u00e5 i eget n\u00e6rmilj\u00f8, hvor jeg ikke hadde v\u00e6rt f\u00f8r, fordi noen har plassert en cache der. Man opplever mye mer om man beveger seg rundt p\u00e5 sykkel enn i bil. En cahetur p\u00e5 sykkel kan fort bli 20-40 km, og det er litt trim i det. Men man kan ogs\u00e5 legge inn noen litt mer m\u00e5lrettede trenings\u00f8kter.\n\nF\u00f8r jeg kommer til det, vil jeg si litt om trening og sykkel. Kortversjonen er at man p\u00e5 sykkel ikke utsettes for st\u00f8tbelastninger, slik man blir om man f.eks. l\u00f8per. Belastningen p\u00e5 skjelettet, og dermed skaderisikoen er mindre enn ved mange andre aktiviteter. Da mitt kne slo seg vrangt f\u00f8r jul var sykling noe av det legene anbefalte som en del av behandlingen. *\"Men du b\u00f8r ikke satse p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe maraton\"*, var en av ortopedens kommentarer etter \u00e5 ha studert MR-bilder av en litt sliten menisk.\n\nSykkel er ogs\u00e5 ypperlig for alle som ikke er i s\u00e5 god form man gjerne skulle \u00f8nske. Alle kan finne sitt tempo p\u00e5 en sykkel. Det er ikke like lett om man skal l\u00f8pe. Det er en terskel fra det \u00e5 g\u00e5 til det \u00e5 l\u00f8pe. Man m\u00e5 ha en viss fart for \u00e5 f\u00e5 en god l\u00f8psrytme. Jeg har i alle fall mange ganger opplevd at jeg ikke har god nok kondisjon til \u00e5 holde det tempoet som gir en god l\u00f8psrytme. Enten blir det mye \"stop and go\", eller s\u00e5 m\u00e5 man holde igjen hele tiden. Begge deler er frustrerende. P\u00e5 sykkel er det ikke en slik terskel man m\u00e5 over. Ogs\u00e5 dette har jeg skrevet om f\u00f8r.\n\nSelv om jeg generelt bruker sykkel ganske mye n\u00e5r jeg er ute p\u00e5 tur, vil jeg gjerne legge inn noen litt tyngre \u00f8kter, alts\u00e5 \u00f8kter som er tunge i forhold til min ikke s\u00e5 alt for gode form. Alt er relativt, ogs\u00e5 hva som er en tung \u00f8kt. I praksis betyr det motbakke.\n\nI h\u00f8ydene rundt Oslo er det utplassert ganske mange cacher. I de siste ukene har jeg hatt slike cacher som m\u00e5l for noen treningsturer. Jeg bestemmer meg for \u00e5 sykle til \u00e9n cache, og finne den. N\u00e5r den er funnet, m\u00e5 jeg litt lenger neste gang. Selv har jeg valgt \u00e5 legge de fleste av mine turer til *Holmenkollen*. Da kan vi komme til den 7. h\u00f8yeste toppen i Oslo, og den h\u00f8yeste som er greit tilgjengelig p\u00e5 sykkel \u2014 i alle fall om utgangspunktet er Oslo sentrum (eller Frogner for mitt vedkommende). Og det er god del cacher der. (Klikk p\u00e5 kartet for \u00e5 f\u00e5 et levende geocaching-kart)\n\n\n\nFra meg og opp til Holmenkollbakken er det litt i underkant av 9 km, med en stigning p\u00e5 350 m. Det stiger slakt fra *Frogner* til *Smestad*, til mer fra *Semstad* til *Gressbanen* og enda mer de siste 3,5 \u2013 4 km fra *Gressbanen* til *Holmekollen*. Det stiger 220 m, som betyr en gjennomsnittlig stigning p\u00e5 5,5-6 % p\u00e5 denne stigningen. Det holder for de fleste av oss. Starter jeg hjemme og sykler til *Tryvann* er det ca 11 km og ca 540 m stigning. Det gir en stigning p\u00e5 n\u00e6r 5%. Tar vi strekningen fra *Gressbanen* til *Tryvann* er det ca 6 km og det stiger ca 400 meter. Det betyr ca 6,7% stigning og ville antagelig v\u00e6rt klassifisert som en andrekategoristigning hvis den hadde v\u00e6rt en del av *Tour de France*. Se litt mer om stigninger i Oslo her.\n\nHvor man setter f\u00f8rste m\u00e5let, for hver og en avgj\u00f8re ut fra egen form. Jeg valgte denne gang \u00e5 starte med Besserud stasjon. Det var en relativt forsiktig start. Men det var en stund siden jeg hadde syklet noen s\u00e6rlig i motbakker. Det skulle ogs\u00e5 v\u00e6re en OK tur, ikke et slit. Formen min er ikke s\u00e5 alt for d\u00e5rlig, selv om den godt kunne v\u00e6rt betydelig bedre. Jeg kunne ogs\u00e5 hatt en del mindre d\u00f8dvekt opp disse bakkene. Mange er sprekere enn meg og sykler fra meg. Men det er ogs\u00e5 en god del som ikke klarer \u00e5 f\u00f8lge opp bakkene. Velger man *Slemdalsveien* vil man f.eks. kunne sette Slemdal som f\u00f8rste m\u00e5l, eventuelt Trosterudveien eller noe midt i mellom og bakken opp til Slemdal ogs\u00e5 blir for tung.\n\nN\u00e5r vi sykler motbakke f\u00e5r vi gj\u00f8re som *Thor Hushovd*: Vi m\u00e5 finne v\u00e5r egen rytme og eget tempo. S\u00e5 f\u00e5r andre sykle fortere eller saktere, uten at vi bryr oss om det.\n\nSiden jeg kom hjem fra ferie for tre uker siden har jeg tatt slike turer et par ganger pr uke. (Der jeg ferierte var det helt flatt. S\u00e5 selv om jeg har syklet noen mil i ferien, har det v\u00e6rt flate og lette mil.) Det gir resultater. Allerede etter tre uker merker jeg at bakkene ikke er like tunge som de var, at jeg kanskje velger et litt tyngre gir enn jeg gjorde for et par uker siden, osv. Og jeg sykler litt lenger opp for hver gang. S\u00e5 mye at det stort sett merkes at det kommer en bakke til, men det er stort sett ikke mer enn at det g\u00e5r greit.\n\nHolder vi oss i Holmenkollen og starter ved Besserud, s\u00e5 er det 14-15 cacher innen man kommer helt opp til Tryvann. I tillegg er det fire cacher i *Voksen\u00e5sen* som man kan inkludere. Man kan ogs\u00e5 legge inn *Setraveien/Lillevannsveien* p\u00e5 Holmenkoll\u00e5sens vestside har vi ytterligere tre cacher om vi holder oss ved veien. Forel\u00f8pig har jeg kommet til Skogen stasjon p\u00e5 denne siden, som er ca 10 km fra meg, med total stigning p\u00e5 378 m. Lillevann gjenst\u00e5r til en senere tur.\n\nDette gir dr\u00f8yt 20 cacher. Med to turer pr uke har man et 10-ukers treningsprogram. Dette kan varieres og utvides med \u00e5 legge inn noen cacheturer til *Grefsenkollen* ogs\u00e5. Gjennomf\u00f8rer man dette vil man garantert f\u00e5 resultater, og man har en liten bel\u00f8nning i enden av hver tur.\n\nDen som vil ha \"optimal\" og \"effektiv\" trening vil sikkert innvende at man ikke kan f\u00f8lge et s\u00e5 tilfeldig program som dette. Men for oss som bare \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i relativt god form, men som ikke har planer om \u00e5 sykle Birken eller tilsvarende, kan det v\u00e6re fint med slike klare og enkle, og samtidig oppn\u00e5elige m\u00e5l.\n\n\u00a0\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5ede8b1-f3fb-4b10-b3ac-8ccb12b7d6c1"}
+{"url": "http://seil-maxi.blogspot.no/2016_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:06Z", "text": "Havet p\u00e5 innlandet\n\n## mandag 22. februar 2016\n\n### Regatta-seiling ser spennende ut...\n\nIntens jobbing av gutta her :-)\n\n \nBlir svett av og se p\u00e5 :-)\n\n Lagt inn av \nStein-Are kl. \n\nmandag, februar 22, 2016 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 19. februar 2016\n\n### Brumunddal b\u00e5thavna og hotell.\n\nLitt gammelt nytt, men s\u00e5nn kan det bli og se ut. Se neste artikkel under ogs\u00e5.\n\n \n\n\nS\u00e5nn kan det bli \u00e5 se ut i strandsonen i Brumunddal.\n\nfredag, februar 19, 2016 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 18. februar 2016\n\n### Utbygging av Brumunddal b\u00e5thavn.\n\nHva skjer med b\u00e5tlagring i fremtiden, moloen og dybda i havna\u00a0fremover i tid?\u00a0Og hvordan blir dette planlagt? Er b\u00e5tforeningen informert? Hvem er det som bestemmer og hvordan g\u00e5r kommunen frem med dette?\n\n \n\n\nJa det er mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l ang. utbygginga og det er godt i gang om man leter og snoker p\u00e5 Ringsaker sin hjemmeside. Det som er s\u00e5 rart att alle jeg kjenner og snakker med om dagen sp\u00f8r om akkurat det samme. Lite informasjon fra styret ogs\u00e5, men de i styret som jeg har kontakt med vet heller ikke mere enn det vi finner p\u00e5 nettet. \n \n\n\n\nMan begynner og sp\u00f8rre seg selv om alt foreg\u00e5r i stillhet, det er s\u00e5 rart at ikke styret vet noe om den aktuelle utbyggingen av havna. De som har motorb\u00e5ter og seilb\u00e5ter som er vinterlagret i havna pr. dags dato lurer jo f\u00e6lt p\u00e5 opplagring i fremtiden. Og hvordan blir det for de som er faste brukere og medlemmer av b\u00e5tforeningen videre fremover n\u00e5r utbyggingen er ferdig? \n \nMan kan lure p\u00e5 om ikke det er kommet noen form for tegning over omr\u00e5det, hva som forblir gr\u00f8ntomr\u00e5de og hvordan det blir med parkeringen til biler for medlemmer fremover? \n \nHva skjer med gjennomstr\u00f8mning av vann i havna n\u00e5r utbyggingen er ferdig og hva skjer med dybden p\u00e5 bunnen? Blir det s\u00e5nn att det gror igjen med skog p\u00e5 bunnen? \n \nHjemmesiden til Brumunddal b\u00e5tforening er ogs\u00e5 i stampe, det kommer ikke noen informasjon gjennom den kanalen heller. \n \nJa her er det mange sp\u00f8rsm\u00e5l og vi er mange som lurer p\u00e5 om det er noen som har litt mere informasjon til foreningens medlemmer? \n \nDet n\u00e6rmeste av informasjon jeg og mange andre medlemmer har vi funnet her, men det st\u00e5r ingenting om det vi lurer mest p\u00e5:\u00a0Ringsaker kommune - PLANINNSYN\n\n Lagt inn av \nStein-Are kl. \n\ntorsdag, februar 18, 2016 Ingen kommentarer: \n\n \n\n## onsdag 17. februar 2016\n\n### Ut \u00e5 sjekke dybder og nye leier p\u00e5 Furnesfjorden.\n\nJeg har lurt p\u00e5 de plassene jeg har seilt inne p\u00e5 Furnesfjorden hvor dyp den egentlig er.\u00a0Nysgjerrigheten\u00a0tok\u00a0overh\u00e5nd og eg m\u00e5tte ut med kartplotter og GPS.\u00a0\n\n \n\n\n\nMikko skulle f\u00e5 \u00e6ren av og dra meg rundt p\u00e5 kickspark, det skulle vise seg og funke som snus. Lokalh\u00f8yda var 2.51 ig\u00e5r tirsdag n\u00e5r jeg var \u00e5 sjekket, den ligger ofte p\u00e5 5.20 pluss n\u00e5r vi seiler om sommeren. \n \n\n\n\nTok f\u00f8rst runden bort til B\u00e5en ved Framnes bru, den var jaggu t\u00f8rr og stor. Steinete ogs\u00e5 men ikke s\u00e5 store steiner. \n \n\n\n\nHer er leie mellom B\u00e5en og brygga til Fjelking, den var jaggu t\u00f8rr. Har seilt endel ganger gjennom her, jeg stikker 155 cm dypt. N\u00e5 har jeg f\u00e5tt tracklogg b\u00e5de p\u00e5 Navionics-kartet p\u00e5 nettbrettet og p\u00e5 GPS,en min. Jeg tok den dessiderte dypeste leia, den g\u00e5r en tanke n\u00e6rmere brygga enn selve B\u00e5en. \n \n \n\nBorte ved Nerliholmen har jeg alltid hatt lyst og seile gjennom sundet mellom holmen og fastlandet ved Nerlien g\u00e5rd. N\u00e5 har jeg g\u00e5tt seks ganger att og frem og lagd meg en leie gjennom med tracklog og funnet ut att det er dypere enn innenfor B\u00e5en ved Framnes bru. Leia for meg g\u00e5r omtrent midt mellom holmen og fastlandet, men p\u00e5 s\u00f8rsiden av Nerliholmen m\u00e5 du holde de n\u00e6rmere land. \n\n \n\n\nRundt omkring, is\u00e6r vestsiden og s\u00f8rsiden av Nerliholmen er det veldig stort grunt-omr\u00e5de. Her er det noks\u00e5 store steiner i tillegg man kan treffe p\u00e5 om man er uheldig. Gikk til fots hele omr\u00e5det og lagde meg en sikkerhetstrek p\u00e5 kartet og GPS,en rund hele omr\u00e5det.\n\n \n\n\nMikko lurer f\u00e6lt ka som sier M\u00f8\u00f8\u00f8 oppe ved g\u00e5rden mens eg nyter en kopp kaffe i sola.\n\n \nDet var jaggu godt \u00e5 ta denne runden med instrumenter siden jeg av og til seiler p\u00e5 kloss hold av div. grunner, nes og ukjent farvann. Lurer p\u00e5 om jeg ogs\u00e5 skal ta meg en tur fra Framnes bru og mot Strandsaga, her er jeg ogs\u00e5 og roter med seilb\u00e5ten.\n\n \nonsdag, februar 17, 2016 Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag 16. februar 2016\n\n### Mj\u00f8sparken og Brumunddal b\u00e5thavn.\n\nTil alle som bruker b\u00e5thavna og har b\u00e5ter der.\n\n \ntirsdag, februar 16, 2016 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 12. februar 2016\n\n### Vinterseiling Molde-Harstad er trygt i havn. Vi er en god del erfaring rikere.\n\nVi ankom Harstad havn i g\u00e5r torsdag 11-2-2016\n\n \nNoen ettertanker kommer selvsagt hva vi kunne gjort annerledes, men sikkerheta for oss selv l\u00e5 i h\u00f8ysete denne turen. Vi tok hverandre i handa for vi dro ut fra Molde havn, var en usikker s\u00e5 var det dette som gjaldt.\n\n \nHer er vi ankommet Harstad havn, vi brukte 11 dager p\u00e5 turen.\n\n\n\nMan kunne seilt mye r\u00e5ere enn vi gjorde og i mye mere v\u00e6r, men vi er jo \"sk\u00e5runger\" begge to, Daniel hadde seilt noen turer f\u00f8r med en seilkollega i nord, jeg har seilt litt p\u00e5 Mj\u00f8sa s\u00e5 allverden med seil-erfaring hadde ingen av oss. Men jeg har jo jobbet endel p\u00e5 fiskeb\u00e5ter og g\u00e5tt leia noen ganger, og v\u00e6rt i mange stormer f\u00f8r. \n \n\n\n\nN\u00e5r man legger avg\u00e5rde p\u00e5 en s\u00e5nn tur m\u00e5 man bli enig med hverandre p\u00e5 sikkerhetsniv\u00e5et ombord i skuta og de meteorologiske kunnskapene til hverandre, samt en liten fordel og kjenne til hverandres stressniv\u00e5 i en faresituasjon. Fordelen med meg og Daniel att vi har flydd lange turer sammen med paraglider i mange \u00e5r, her kreves det gode meteorologiske kunnskaper for og ikke havne i en storm eller lignende, noe som er livsfarlig med en paraglider. \n \n \n\n\nDen kunnskapen har vi begge inn-plantet i hjernebarken v\u00e5r og det hjalp oss mye med og f\u00f8lge med p\u00e5 de mest overraskende polare lavtrykk som kan komme med stormskritt nesten uten forvarsel. Vi hadde en utrolig fordel der og i tillegg ville vi ikke skade oss selv eller skuta. Kjenner nok p\u00e5 meg personlig att vi kunne ha gitt mere gass i flekkan, men det var ikke det som var hensikten med denne turen. \n\n \nTjeldsund bru.\n\n\n\nN\u00e5 har jeg f\u00e5tt testa meg selv litt med vinter-seiling og ser att det ikke er s\u00e5 verst allikevel, tror Daniel ogs\u00e5 mener det samme. Hadde dette v\u00e6rt en ren tur og ikke en transport-etappe hadde vi nok seilt mere p\u00e5 bidevind(krysset p\u00e5 vinden). Men Daniel ville p\u00e5 seiltur med familien til helga og jeg ville hjem til Tove-mor. \n \n\nEn holme i Steigen-omr\u00e5det i Nordland.\n\n\n\nNorskekysten er utrulig vakker, men mange dr\u00f8mmer om og seile over Atlanteren. Jeg personlig seiler nok Norskekysten flere ganger f\u00f8r jeg har planer om og seile over Atlanteren. Min dr\u00f8m er nok heller og seile til Island og Gr\u00f8nnland, kanskje Svalbard ogs\u00e5 selv om jeg har v\u00e6rt der endel med flere reketr\u00e5lere opp gjennom \u00e5rene. Vi f\u00e5r se folkens hva som hender, er fortsatt p\u00e5 Mj\u00f8sa. \n\n \nTusen takk for att dere har fulgt med p\u00e5 denne seilasen.\n\n \nfredag, februar 12, 2016 3 kommentarer: \n\n## torsdag 11. februar 2016\n\n### Vinter-seiling - Velkommen til Nord-Norge\n\nDa er v\u00e5r\u00a0vinter-seiling\u00a0over, turen gikk fra Molde til Harstad i jan-feb 2016. En meget interessant tur, vi brukte 11 dager, tok ingen sjanser og monterte litt utstyr underveis. Fikk testa skuta i varierende forhold.\n\n \nMj\u00f8sa-Sailors til rors :-)\n\n \nSnydde nokka steikanes ei stund.\n\n \nUtrolig kastevinder i dag, meldt laber bris, men vi hadde storm i kastene.\n\nStein-Are kl. \n\ntorsdag, februar 11, 2016 Ingen kommentarer: \n\n### L\u00f8dingen ankommet kl. 24 i natt og vi gikk kl. 10.00 idag torsdag 11-2-2016\n\nKl. 08.00 i morrest kom det en b\u00e5t p\u00e5 sia og kakka i skroget v\u00e5rt, dem var fra fiskerioppsynet. Dem trodde ikke vi hadde seilt nesten hele kysten nordover uten \u00e5 tjuvfiske, men eg roet dem ned med og sa; Slapp av, eg st\u00e5r p\u00e5 B-lista.\n\n \n\n\nJa ihvertfall hadde dem kj\u00f8pt seg en r\u00e5 b\u00e5t, en Targa 37 med masse utstyr i tillegg. Da m\u00e5 vi to seil-peisan f\u00e5 gratulere Tommy med ny skute. To stk. volvo penta med 400 hk hk hver.,. \n \n\n\n\nEn herlig b\u00e5t vil jeg si, rase avg\u00e5rde med 40 knop p\u00e5 det meste og marsjer p\u00e5 31,5 med et ikke s\u00e5 alt for stort dieselforbruk. For og sette det litt i persektiv bruker b\u00e5ten 4 timer fra L\u00f8dingen til Nord-Lenangen (Lyngen). \n \n\n\nDet st\u00e5r ikke p\u00e5 plassen, lyst og trivelig oppe i salongen i tillegg god utsikt. Sv\u00e6re lugarer og dusj og toalett p\u00e5 hver av dem. Vi fikk morrakaffe og kjeks til frokost, det passet oss meget bra f\u00f8r jeg og Daniel hiv oss til p\u00e5 Sjarm\u00f8retappen. \n \n\n\n\nMen million\u00e6r-gutta ville selvf\u00f8lgelig komme \u00e5 titte p\u00e5 Daniel sin b\u00e5t, var bare \"5 mill\" i prisforskjell. \n\n\n\n\u00a0Tror nok dem skj\u00f8nte att vi ikke var ute etter farta, men \u00e5 bruke naturkreftene som er milj\u00f8vennlig. \n \n\n\n\nHer stikker Tommy med mannskap, tikka inn ei tekstmelding fra broderen hvor det sto; 31,5 knop marsjfart og 97 liter i timen. Takk for bes\u00f8k gutter, ses etterhvert.\n\n Lagt inn av \n\nStein-Are kl. \n\ntorsdag, februar 11, 2016 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 10. februar 2016\n\n### Avgang fra Bod\u00f8 kl 10.00 onsdag formiddag, kuling fra nord.\n\nI natt var han trollat med vinden, men tipper p\u00e5 Bod\u00f8v\u00e6ringan sei det er normalt. Det var nok stiv kuling fra nord, og mere til i kastene. Vi studerte v\u00e6rvarselet i morrest og fant ut det ble nordavind i tre dager til.\n\n \n\n\nS\u00e5 vi heiv laust og s\u00e5 oppover langs styrbord land (Steigen sia) skulle det v\u00e6re mindre vind, volvoen fikk jobbe tenkte vi. Vi tok oss en tur og provianterte mat for vi gikk, det var litt tomt i skapet ombord. \n \n\n\n\nDet var fortsatt liten kuling fra nord da vi kom ut for moloen, rett i baugen, det hamret og slo, ikke trivelig. Stemningen sa 20 timer pluss til L\u00f8dingen i s\u00e5nt v\u00e6r, vi fant ut att det skulle bli helvetes-strekningen. \n \n\n\n\nSjarke-peisan la bak oss og ville vente litt f\u00f8r dem heiv laust, men vi s\u00e5 dem etter et par timer. I sterk motvind og b\u00f8lger tok dem innpo\u00e5 og seig forbi oss. Men etterhvert n\u00e6rmet vi oss holmene ved Engb\u00f8en, der fikk vi smulere farvann og leia gikk mere \u00f8stover no. Vi fikk opp forseilet og vips var vi i r\u00e6va p\u00e5 sjarke-peisan. \n\n \n\n\nKom opp s\u00f8r av Flat\u00f8y, sjarke-peisan tok kursen til Svolv\u00e6r hvor sjarken skal leveres. Eg og danie datt i daustilla, Norge er vakkert. \n \n\n\n\nVi gikk fortsatt stolpeleia og fikk sett utrolig nye rart. Her er to p\u00e5ler av Kari og Ola nordmann bygd opp av tr\u00e5l-lin som noen har tatt p\u00e5 rek i hav-overflaten av oppryddere p\u00e5 sj\u00f8en. \n \n\n\n\n\u00a0M\u00e5 bare si det igjen: NORGE ER VAKKERT.\n\nUtrolig givende og spennende og g\u00e5 gjennom holmer og skj\u00e6r, ja sund og fjell.\n\n \n\n\nVi har fortsatt blanke stilla og kurser utaskj\u00e6rs for og f\u00e5 lagd oss en fjordland, det er sant att det er s\u00e5 godt og enkelt... Godt kan diskuteres etter denne vinterseilasen. \n \nN\u00e5 er vi passert musa-sundat \u00a0og strake veien mot L\u00f8dingen, men det er fortsatt 32 nautiske mil igjen, neppe fremme f\u00f8r til natta.\n\n Lagt inn av \n\nStein-Are kl. \n\nonsdag, februar 10, 2016 Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag 9. februar 2016\n\n### Ferdig f\u00f8rt\u00f8yd i Bod\u00f8 22.30 tirdags kveld.\n\nJa n\u00e5 har vi tatt det lengste strekket til n\u00e5 denne turen, 102 nautiske mil fra Sandnessj\u00f8en til Bod\u00f8. I motsetning fra B\u00f8r\u00f8ysund (Hitra) til R\u00f8rvik hadde vi 95 nautiske mil, men der seilte vi hele strekket.\n\n \nBod\u00f8 by er den vakreste havn og komme inn til i m\u00f8rket, synd eg bare har s\u00e5nn \"hjalla-kamera\".\n\n\n\nEtter vi tok l\u00f8st i morrest har vi bare seilt en bitteliten bit til og begynne, var en bris som falt ut den f\u00f8rste fjorden vi fikk utnyttet seilene. \n \n\n\n\nInn til Bod\u00f8 by.\n\n \n\n\nEndelig i havn, motoren er stoppet og det ble stilt i skuta. Vi gikk for motor 95% av turen opp til Bod\u00f8, men vi har hatt en flott tur allikevel. Havblikk nesten hele turen, utenom siste strekket over Saltfjorden. Her fikk vi \"nordaust-peiseingen\" rett i baugen, den klapset og slo litt i baugen. \n \n\n\n\nVi bunkret fuel f\u00f8r vi la oss i still, jaggu sto det ikke en aldri s\u00e5 lite gave til oss p\u00e5 kaia. Tror faktisk det var \"sjarkepeisan\" som sto for det, s\u00e5 sjarken l\u00e5 bak oss. \n \n\n\n\nSkipperen disket opp med egg \u00e5 bacon til kveldsmat, det var noe annet enn fjordland. Men vi m\u00e5tte jo ha oss fjordland i dag ogs\u00e5 n\u00e5r vi gikk mellom Floholms-grunnen og Ertenskj\u00e6r. \nVinden har n\u00e5 tatt seg opp kraftig fra nord-\u00f8st, s\u00e5 vi ser det an om vi stamper opp Vestfjorden med vind-og drittb\u00f8lger rett i baugen. \n \nStein-Are kl. \n\ntirsdag, februar 09, 2016 Ingen kommentarer: \n\n### Helgelandskysten er vakker.\n\nDenne kyststrekningen er dr\u00f8mmestedet mitt nr. en i verden med seilb\u00e5t. Hit skal jeg med egen seilb\u00e5t en gang og vise Tove den flotte skj\u00e6rg\u00e5rden som er her.\n\n \n\n\nVi har passert Langtaran (kl.13.30 tir) langs hovedleia oppover til Bod\u00f8, svak nord-\u00f8st vind og sm\u00e5regn og yr hele tia. Etter v\u00e6rmeldinga tror eg vi skal f\u00e5 endel mere vind n\u00e5r vi n\u00e6rmer oss Bod\u00f8. M\u00f8tt p\u00e5 forskjellige ferger og hurtigb\u00e5ter som har trafikk mellom alle \u00f8yene her.\n\n Lagt inn av \nStein-Are kl. \n\ntirsdag, februar 09, 2016 Ingen kommentarer: \n\n### Ankomst mandag og avgang fra Sandnessj\u00f8en tirsdag.\n\nVi ankom Sandessj\u00f8en i g\u00e5r kveld, noen timer etter m\u00f8rket kom. Heiv laus tidlig i dag og begynner turen til Bod\u00f8.\n\n \n\nHer har vi overf\u00f8rt plotteren oppe p\u00e5 dekk til nettbrettet nede i messa, helt utrolig, man kan f\u00f8lge med hele tiden selv om man er nede en liten tur.\n\n\n\nN\u00e5r vi gikk fra Br\u00f8nn\u00f8ysund var det en fin bris rett fra siden, vi seilte i eg god b\u00f8r til han plutselig datt i daustilla, r\u00f8d sol gikk ned i vest, utrolig syn. Volvo,en fikk jobbe n\u00e5r det ble stille og seilene ble rullet inn, \n\n\n\nDet smakte meget godt med en fjorland i g\u00e5r kveld.\n\n \nCa 7.30 gikk vi ut fra Sandnessj\u00f8en, vinden rett i bagen. Og det er meldt nord-\u00f8st hele neste d\u00f8gn, dvs. rett i bagen oppover til Bod\u00f8. F\u00f8ler p\u00e5 meg att volvo,en ska brukes flittig i dag.\n\n## mandag 8. februar 2016\n\nAutopiloten klikket litt\n\n### Br\u00f8nn\u00f8ysund mandag 8-2-2016\n\nEn god biff fort\u00e6rt sammen med to \"sjarkepeisa\" p\u00e5 Milano i g\u00e5r kveld f\u00f8r det stengte. Vi m\u00f8tte dem f\u00f8rste gang i R\u00f8rvik, en jobber som er skipper p\u00e5 taueb\u00e5t, han andre tr\u00e5ler reker nede i Oslofjorden.\n\n \n\n\nDette er gutta-boys som gikk over Folda i kortvarig sterk storm, dem fikk \u00f8rten alarmer ombord og blei slengt i alle retninger. \n \n\n\n\nSjarken er 28 fot og skal bringes opp til Vester\u00e5len til en annen eier, s\u00e5 dem bare f\u00f8rer skuta oppover. \n \n\n\n\nHer er sentrum av Br\u00f8nn\u00f8ysund, ei flott gjestehavn har dem f\u00e5tt til. Kanonv\u00e6r her i dag, men han smalt skikkelig med han sent i g\u00e5r kveld. Det r\u00f8yk av sj\u00f8en her i havna, regn og i tillegg, var litt sm\u00e5surt kan man si. I dag er planen og komme seg til Sandesj\u00f8en, en s\u00e5 ikke alt for lang etappe.\n\nStein-Are kl. \n\nmandag, februar 08, 2016 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 7. februar 2016\n\n### R\u00f8rvik - Br\u00f8nn\u00f8ysund\n\nFlotters v\u00e6r da vi tok l\u00f8s fra R\u00f8rvik, ble m\u00f8rkt og svart f\u00f8r vi kom frem. Vi fikk ogs\u00e5 seilt mye denne etappen, snart er erfarne seilere, he, he :-) Turen tok ca. 8 timer, deilig \u00e5 f\u00e5 fast i kaia...\n\n \n\n\n\u00a0Vi gikk for motor ca. 1 time f\u00f8r vi n\u00e5dde reint farvann.\n\n \n\n\nHer g\u00e5r vi Dolmsundet f\u00f8r vi n\u00e5dde f\u00f8rste \u00e5pne \"havstrekket\", begge seilan kom opp og m\u00f8rket kom sakte men sikkert. Gikk flott unna p\u00e5 styrbord sl\u00f8r, det var ogs\u00e5 meldt kortvarig mye vind, b\u00e5de p\u00e5 radio Flor\u00f8 og radio Bod\u00f8. S\u00e5 igjen stemte yr,s v\u00e6rmelding for hav og kyst, polare lavtrykk er kjappe i farta. Tok inn hovedseilet etter ca. 2/3 p\u00e5 turen, bl\u00e5ste godt bak og sl\u00f8r fra styrbord, bikka faktisk 8 knop bare med genua,en. \n \nRegnet kom ogs\u00e5 og tok oss ca. en time f\u00f8r vi n\u00e5dde brua p\u00e5 Br\u00f8nn\u00f8ysund, men vi visste det kom s\u00e5 alt av regnkl\u00e6r var ferdig hyrt p\u00e5 oss, s\u00e5 vi \"st\u00e5r han av\". \n \nNo er det spise \u00e5 f\u00e5 kvilt seg opp, ble to lange etapper p\u00e5 rappen.\n\nStein-Are kl. \n\ns\u00f8ndag, februar 07, 2016 Ingen kommentarer: \n\n### B\u00f8r\u00f8ysund til R\u00f8rvik over Frohavet og Folda.\n\nKortvarig storm meldte Flor\u00f8 radio tidlig p\u00e5 l\u00f8rdags morran, lignet veldig p\u00e5 et polart-lavtrykk. Vi utsatte avgang til ca. i tre tiden p\u00e5 ettermiddagen, god liten vestlig kuling til og begynne med.\n\n \n\n\nVi tok farvel med Stig Kampesveen og putret oss ut av havna i B\u00f8r\u00f8ysund, jaggu er den karen ivrig og v\u00e6re med i b\u00e5ten. Han har ca 6 timers kj\u00f8ring fra Gausdal og han er to helger i m\u00e5neden i b\u00e5ten, ivrig fisker er han og. \n \n\n\n\nVi fikk ren sl\u00f8r fra babord side i flere timer, 9 knop p\u00e5 det meste bare med hovedseilet ute. Autopiloten fungerte utmerket, vi ante fred og ingen fare da den plutselig spant seg rundt hele skuta. En aldri s\u00e5 lite ufrivillig jibb og det ble litt spennende ombord et kortvarig \u00f8yeblikk, Daniel re-startet, la inn ny rute og alt i orden etter ei stund. \n \nVi har n\u00e5 passert Frohavet, natten siger p\u00e5 og skal inn p\u00e5 Folda, vi visste att den kortvarige vinden fra vest skulle dreie p\u00e5 s\u00f8r-\u00f8st, det stemte perfekt med hav-varselet til YR. Selvf\u00f8lgelig hadde vi noe sj\u00f8 over Frohavet, men eg vil gjerne kalle det for \"smult\" allikevel. Det er utrolig korr sj\u00f8dyktig den skuta er, ingen ulumskheter her. Men vi m\u00e5tte jo sove og, delte vaktene, vi seilte ei strekning p\u00e5 ca. 16 timer uten stans, vi sov p\u00e5 skift. \n \nVi ankom Folda og vinden hadde tatt seg opp til stiv kuling, stjerneklart og vi er midt i det polare lavtrykket fra s\u00f8r-\u00f8st. Jeg regne med siden vinden falt ut fra Folda-fjorden ble den sterkere enn bris, og det stemte bra, den avtok igjen etter Folda. Det gikk fint \u00e5 reve med b\u00e5de rulle-hovedseil og rulle-genua helt alene. Vi ble sittende mange timer alene i m\u00f8rket hver, mange rare tanker som svirrer i hode. Plutselig bryt en b\u00f8lge rett p\u00e5 sia, ja da kjenner du att du lever om tankene er et helt annet sted enn navigeringa. \n \n\n\n\nVi ankommer R\u00f8rvik s\u00e5 vidt i lysningen, sliten begge to og hiv i oss en Fjordland f\u00f8r vi stupe i k\u00f8ya. Sovner som en dobbelt stein n\u00e5 og v\u00e5kner ikke f\u00f8r ca. tolv-tia. \n \n\n\n\nHer bunkrer vi opp fullt med fuel, vannet funket ikke, lette flere plasser i R\u00f8rvik. S\u00e5 ut som dem hadde stengt kranene for vinteren. \n \nDet l\u00e5 en sjark bak oss som hadde g\u00e5tt i ett strekk fra Bud og hit til R\u00f8rvik, han hadde g\u00e5tt over Frohavet og Folda i den verste vinden. Dem hadde f\u00e5tt seg en omgang med god gammel dags juling kunne han fortelle, og dem skulle videre opp til Vester\u00e5len. \n \n\n\n\n\u00a0Denne var spesiell, vet ikke helt hva dette er, men tipper det har litt med kunst og gj\u00f8re. \n \n\n\n\nHer siger Hurtigruta \"Finnmarken\" forbi oss n\u00e5r vi forlater R\u00f8rvik. Neste planlagte havn er Br\u00f8nn\u00f8ysund, flott v\u00e6r og ferdig med havstykkene, f\u00f8ler p\u00e5 meg det blir en kosetur :-)\n\ns\u00f8ndag, februar 07, 2016 3 kommentarer: \n\n## fredag 5. februar 2016\n\n### B\u00f8r\u00f8ysund havn...\n\nJaggu kom vi frem i dag og, m\u00f8rkt ble det f\u00f8r vi ankom havna. Men Stig Kampesveen med seilb\u00e5ten \"Gausdal\" l\u00e5 omtrent ett bitte like stykke foran oss, han ankom ca. 5 min f\u00f8r oss i havna.\u00a0\n\nAnnkom B\u00f8r\u00f8ysund ca. 18.30.\n\n\n\nVi fikk endel motvind omtrent midt p\u00e5 sundet ved \u00f8ya Hitra, midt p\u00e5 Trondheimsleia. Vi ble lei av \u00e5 krysse p\u00e5 vinden etter ei stund, s\u00e5 volvo,en fikk jobbe litt. Men ved Terningen fyr fikk vi sidevind, seilan opp og fauk avg\u00e5rde i nesten 8 knop. Vi s\u00e5 stilla-beltet foran oss etter ei stund, og n\u00e5r farta gikk ned mot tre knop heiv vi igang volvo,en igjen og putra oss til havn. \n \nMiddag er kommet nedi magen, Daniel disket opp med ostesnitzler, ris og god saus. Regne med det g\u00e5r i Fjordland p\u00e5 neste middag, da \"glir\" vi over Frohavet og Folda, det bli det lengste havstrekket...\n\nfredag, februar 05, 2016 Ingen kommentarer: \n\n### Kristiansund til B\u00f8r\u00f8ysund\n\nFint driv i skuta i dag, nydelig v\u00e6r ogs\u00e5. Fortsatt litt \"tunghalla fra s\u00f8r-vest p\u00e5 de \u00e5pne havstykker. Vinder er ca. ren \u00f8st forel\u00f8big, herlig :-)\n\nMidt mellom Sm\u00f8la og Tustna.\n\n \n\n\nKystvakta f\u00f8lger med oss, dem vinket og vi m\u00e5tte jo vinke tilbake. Beregnet ankomst i B\u00f8r\u00f8ysund rundt 17-18 tia, kommer an p\u00e5 vinden.\n\n Lagt inn av \nStein-Are kl. \nfredag, februar 05, 2016 Ingen kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47dc09dc-0bb2-4554-aa7d-437eae05894a"}
+{"url": "https://no.pinterest.com/godtno/godt-til-frokost/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:07Z", "text": "# Godt til frokost\n\n ## Frokost\n\n\n\nAmerikanernes ber\u00f8mte frokostpannekaker skal gjerne v\u00e6re sm\u00e5 og tykke. Det norske bidraget p\u00e5 tallerkenen kan v\u00e6re sesongens friske b\u00e6r. Tar du deg bryet, eller gleden, med \u00e5 piske krem til m\u00e5ltidet, er alt klart for en s\u00f8t augustaften.\n\n\n\nRosegr\u00f8t - Ha en rosenr\u00f8d morgen\\! F\u00e5 hverdagsgr\u00f8ten til \u00e5 blomstre ved \u00e5 toppe den med en vakker jordb\u00e6rrose, oppfordrer matkunstner IdaFrosk.\n\n\n\nJeg er nok ingen morgenfugl som plystrer lystig der jeg g\u00e5r i gang med matpakkeomeletten klokken seks om morgenen. Det gjelder nemlig \u00e5 forberede mest mulig kvelden f\u00f8r.\n\n\n\nOstesm\u00f8rbr\u00f8d med bart - Pr\u00f8v ut nye bartestiler p\u00e5 ostesm\u00f8rbr\u00f8det ditt med disse barteskivene, oppfordrer matkunstner og Instagram-profil IdaFrosk i denne br\u00f8dskivekreasjonen.\n\n\n\nDen Mette Marit\\! Man kan jo feire med \u00e5 spise seg mett p\u00e5 en morsom frokost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5900114a-8f7b-4c44-b1f1-4ca1cba51261"}
+{"url": "http://shopping.side2.no/nyttarssalgene-har-startet-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:21Z", "text": " Publisert 30.12.16 \n\n2017 er godt i gang, og det feirer nettbutikkene med gode kupp \u2013 de fleste hele januar m\u00e5ned \u2013 men de beste kuppene gj\u00f8r du n\u00e5 tidlig i m\u00e5neden.\n\n## Her er en oppdatert liste over de beste tilbudene p\u00e5 markedet n\u00e5.\n\nDe fem st\u00f8rste tilbudene hvor varene forsvinner f\u00f8rst:\n\n\n\nStart ny\u00e5ret med ny k\u00e5pe fra Pier One\\! Satt ned 45% hos Zalando.\n\n**1.\u00a0CDON\u00a0har et gigantisk vintersalg hvor du kan spare opptil 70%.**\n\n**2.\u00a0Zalando\u00a0har satt ned prisen med opptil 60% p\u00e5 90.000 varer\\!**\n\n**3.\u00a0GetInspired \u2013 jentenes favorittbutikk\u00a0er i gang med januarsalget. Det vil si: Fra 20 til 60% rabatt.\u00a0**\n\n**4. Hos\u00a0Boozt\u00a0kan du gj\u00f8re noen skikkelig kupp p\u00e5 h\u00f8st- og vinterkolleksjon. I tillegg f\u00e5r du opptil 40% p\u00e5 en haug av varer. G\u00e5 til salget for menn her, og kvinner her. Skaff deg blant annet Ralph Lauren-plagg til sv\u00e6rt gode priser.**\n\n**5. Gj\u00f8r et sportskupp\\!\u00a0Sportamore\u00a0gir deg opptil 60% p\u00e5 tusenvis varer p\u00e5 sitt salg.**\n\n\u00a0\n## Mote\n\nVed \u00e5rsskiftet\u00a0er det perfekte tidspunktet for \u00e5 gj\u00f8re garderoben klar for et nytt \u00e5r.\n\n1\\. Hos\u00a0**Wakaku\u00a0**f\u00e5r du en rekke designervarer til gode priser n\u00e5 \u2013 opptil 50% rabatt. **Klikk her for \u00e5 komme til salget.**\n\n2\\. Den luksuri\u00f8se nettbutikken\u00a0**The Outnet\u00a0**gir deg opptil 70% p\u00e5 kjente merkevarer. Her er det muligheter for \u00e5 spare masse.\n\n3\\. Vintersalget er i gang hos guttas favorittbutikk **Stayhard**, og du kan sikre deg masse merkevarer med opptil 50% rabatt.\u00a0**Sjekk tilbudet her\\!**\n\n4\\. Motebutikken Asos\u00a0har salg med opptil 50% rabatt p\u00e5 over varer fra 850 merker til han og henne.\u00a0**Klikk her for \u00e5 g\u00e5 til salget\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d741c0c5-a888-4726-b140-ebb443a5b830"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/chevrolet-ut-av-europa/61247706", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:20Z", "text": "\n\n# Chevrolet ut av Europa\n\nGM trekker inn Chevrolet-\u00e5rene, og satser for fullt p\u00e5 Opel.\n\n5\\. desember 2013 kl. 16.57\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n Fred Magne Skilleb\u00e6k \n\nfra norsk tipping\n\nDen ene import\u00f8ren etter den andre har gjort en hederlig innsats for Chevrolet i Norge. Like fullt har den ene import\u00f8ren etter den andre gitt opp prosjektet.\n\n**N\u00e5v\u00e6rende import\u00f8r ser endelig ut til \u00e5 ha f\u00e5tt hull p\u00e5 byllen, og Chevrolet har til n\u00e5 omsatt i overkant av 500 biler i \u00e5r.**\n\nDisse fordeler seg stort sett p\u00e5 Chevrolet Trax, som er samme bil som Opel Mokka, og Chevrolet Spark, en liten sm\u00e5bil som ogs\u00e5 var ment \u00e5 komme i en elektrisk verjson.\n\nMen det vil ikke vare.\n\n### Kortvarig glede\n\nN\u00e5 flagger nemlig GM at de skal trekke Chevrolet ut av Europa igjen fra og med 2016, og den norske import\u00f8ren vil s\u00e5ledes ikke lenger ha biler \u00e5 selge.\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i importselskapet Autonor, Kai Abrahamsen, forteller til bransjenettstedet Bilnytt at de tidligere i dag har mottatt meldingen fra GM.\n\n**- General Motors har besluttet \u00e5 endre sin strategi i Europa, og vil fra 2016 utelukkende konsentrere seg om \"iconic\" produkter fra Chevrolet p\u00e5 det vest- og sentraleuropeiske markedet, sier han.**\n\nI dette ligger det at Chevrolet Corvette fortsatt skal selges i Norge. Abrahamsen legger derimot til at salgsaktivitetene vil fortsette frem til da, og at beslutningen ikke f\u00e5r f\u00f8lger for service- og reservedelsmarkedet. Det vil fortsette ogs\u00e5 etter 2015. Utover dette er situasjonen s\u00e5 fersk at Abrahamsen ikke \u00f8nsker \u00e5 kommentere ytterligere.\n\n### Penger ut av vinduet\n\nHovedaksjon\u00e6ren i Autonor er de samme som eier Ssangyong Norge AS og DAF Norge AS. De har inverstert millioner i sitt relativt ferske agentur, og har blant annet signert opp 24 forhandlere p\u00e5 landsbasis.\n\n**Selv om Chevrolet fortsatt skal omsette Corvette og andre spesialmodeller i Europa, s\u00e5 ligger det i kortene at dette ikke er nok til \u00e5 holde forhandlerne varme.**\n\n\n\n \nHele balletten startet med at GM kj\u00f8pte koreanske Daewoo. Deretter ofret de hedersnavnet Chevrolet ved \u00e5 d\u00f8pe om de koreanske modellene. Dette var et grep sv\u00e6rt f\u00e5 forstod noe av, men tiden gikk, og i Europa ble det omsatt biler.\n\n**Med litt talltrylling og statistikkgymnastikk, s\u00e5 kunne GM en tid sl\u00e5 seg p\u00e5 brystet som det sterkest voksende bilmerket i Europa, selv om vi allerede den gang gjennomskuet virkem\u00e5ten i propagandaen.**\n\nN\u00e5 innser ogs\u00e5 GM at 1+1 ikke blir 3, og at strategien med \u00e5 levere sidestilte produkter med Opel og Vauxhall like gjerne svekker de to sistnevnte vel s\u00e5 mye som det styrker totalen.\n\nGM \u00f8nsker fortsatt \u00e5 satse p\u00e5 Chevrolet i Russland og andre markedet, men det blir spennende \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer med det vi kjenner som det gamle Daewoo fremover.\n\n. \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c05f464-a58d-48cb-b611-52dfc3a871db"}
+{"url": "http://www.klingel.no/bluser-tunikaer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:29Z", "text": "Bluse\n\n\nBluse\n\n# Luftige og fine bluser hos KLiNGEL\n\nTidl\u00f8s, elegant og en riktig moteklassiker \u2013 blusen finner plass i enhver garderobe.. Dette moteplagget var opprinnelig en herreskjorte som ble brukt av menn fra overklassen. P\u00e5 1800-tallet begynte kvinner ogs\u00e5 \u00e5 bruke bluse slik vi kjenner til. I dag er en fin bluse eller tunika uunnv\u00e6rlig i klesskapet, og det er et anvendelig plagg som kan brukes til jobb, hverdag og fest. Dette flotte moteplagget kan brukes til skj\u00f8rt, bukser eller jeans.\n\n \nI v\u00e5r nettbutikk finner du de fineste bluser og tunikaer til enhver anledning. Vi har alt fra klassiske bluser i alle mulige farger og m\u00f8nstre til silkebluser til mer festlige anledninger. Plaggene er pyntet med lekre detaljer som rysjer og blonder. Vi kan tilby bluser og tunikaer i alle varianter \u2013 kort som lang:\n\n \n\n - \\-Blusesett: Bluse og matchende topp\n - \\-Klassiske bluser\n - \\-Satengbluser\n\n## Stort utvalg i alle st\u00f8rrelser\n\nHos KliNGEL finner du romslige modeller som sitter godt og gir en flatterende fasong. Vi har mange flotte motekl\u00e6r ogs\u00e5 i store st\u00f8rrelser \u2013 her finner du mote for alle kroppsfasonger\\! Sjekk det aktuelle utvalget med jevne mellomrom for \u00e5 ikke g\u00e5 glipp av nyheter eller tilbud. Det er enkelt \u00e5 bestille de vakreste bluser p\u00e5 nett. Hos oss f\u00e5r du god kvalitet til en billig penge. KliNGEL gj\u00f8r netthandelen til en lek og nettbutikken v\u00e5r finner du utallige modeller. Vi tilbyr enkle betalingsl\u00f8sninger som er tilpasset deg. Bestill motekl\u00e6r i KliNGELs nettbutikk i dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed4fded5-15ff-42c0-b29e-60d9dc0bee6b"}
+{"url": "http://russ.no/hor-miley-cyrus-overraskelsesalbum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:48Z", "text": "\n\n\n\n\n31\\. august 2015 av Lars G\n\n# H\u00f8r Miley Cyrus' overraskelsesalbum\\!\n\nDu kan si hva du vil om **Miley Cyrus** som \u00e5rets **MTV VMA**-vert, men popstjernens jobb under nattens prisutdeling kommer i alle fall ikke til \u00e5 bli glemt med det f\u00f8rste takket v\u00e6re hennes hysteriske kostymer, Nicki Minaj-krangling og (selvf\u00f8lgelige) nipslip.\n\nUnge fr\u00f8ken Cyrus vet dessuten hvordan hun skal svi mens jernet er varmt, og da rulleteksten dukket opp p\u00e5 skjermen, annonserte hun sitt splitter nye album ***\u00abMiley Cyrus & Her Dead Petz\u00bb***, som med en gang kunne streames via hennes egen nettside og Soundcloud.\n\n\u00a0\n**RUSS 2016 ELLER 2017?: Registrer deg her**\n\n\u00a0\nH\u00f8r den 23-spor lange skiva under, som blant annet inneholder samarbeider med Big Sean, Ariel Pink og Sarah Barthel fra Phantogram.\n\n\u00a0\n31\\. august 2015 av Lars G\n\nDELDELDELPIN\n\n\n\n#### 7\\. mars 2016, 18:07\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "951bfd67-74f3-4f69-9f60-a37405b2bff7"}
+{"url": "https://www.vkt.no/billetter-og-reisekort/vestfold/takstregulativ", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:46Z", "text": "# Takstregulativ Vestfold gjeldende fra 1. januar 2017\n\n(Gjelder ikke ekspress- og nattbuss)\n\n\u00a0\n#### 1\\. Bussgodstakster\n\nFor informasjon kontakt oss p\u00e5 tlf: 33 30 01 00.\n\n-----\n\n#### 2\\. Enkeltbilletter\n\n**2.1 Barnebilletter** \nBarnetakst betales fra fylte 4 \u00e5r til og med 15 \u00e5r.\n\n \n**2.2 Enkeltbilletter med honn\u00f8rrabatt** \nEnkeltbilletter med honn\u00f8rrabatt utstedes til: \n\u2022 personer som er over 67 \u00e5r. \n\u2022 uf\u00f8re som har uf\u00f8repensjon etter lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr.12 paragraf 8.3. \n\u2022 blinde. \n\u2022 ektefelle eller partner (registrert iht partnerskapsloven), uansett alder, som reiser i f\u00f8lge med person som l\u00f8ser honn\u00f8rbillett.\n\n \nDe som har krav p\u00e5 honn\u00f8rrabatt, skal legitimere seg med Postverkets identitets-kort, pass, f\u00f8rerkort eller bankkort. Personer som ikke har fylt 67 \u00e5r, men har uf\u00f8repensjon, skal i tillegg forevise legitimasjon fra trygdekontoret. Blinde skal i tillegg til identitetskortet vise legitimasjon fra Norges Blindeforbund eller Vestlandske Blindeforbund. Tilleggslegitimasjonen er bare gyldig sammen med en av de ovennevnte legitimasjonsformer.\n\n \n**D\u00f8vblinde:** \nVed kj\u00f8p av enkeltbillett med honn\u00f8rrabatt gis d\u00f8vblinde rett til \u00e5 ta med seg en ledsager gratis. Spesielt legitimasjonskort, utstedt av enten D\u00f8vblindsenteret i Nord-Norge, Sk\u00e5dalen kompetansesenter, Vestlandet kompetansesenter eller Andebu D\u00f8vblindesenter m\u00e5 forevises som tilleggslegitimasjon.\n\n \n**Ledsager:** \nLedsagerbevis utstedes til den som er avhengig av ledsager for \u00e5 benytte offentlige transportmidler. Beviset er et kort med bilde, utstedt av kommune,\u00a0som bekrefter at kortholder er avhengig av ledsager. Kortholder\u00a0velger selv hvem han/hun vil bruke som ledsager. Begge vil da betale\u00a050% av ordin\u00e6r pris.\n\n \n**2.3 Gruppebillett** \nN\u00e5r minimum 3 personer reiser sammen gis det 33 % rabatt p\u00e5 voksen enkeltbillett. Barn- og honn\u00f8rbilletter rabatteres ikke, men disse teller med i gruppen. Gruppebilletten skal betales samlet og det utstedes kun en billett. Ved gjennomg\u00e5ende reiser m\u00e5 gruppen billettere samlet for \u00e5 \u00e5pne overgangsrabatt.\n\n \n**2.4 Viktorbillett barnehager** \nBarn og ansatte i barnehager som reiser sammen kan i perioden fra kl. 09:00 til kl. 13:30 p\u00e5 hverdager reise for kun kr. 5,- pr person i hele Vestfold. Her tas det betaling av barn under 4 \u00e5r i f\u00f8lge med barnehageansatte. Det gis ikke plassgaranti. Tilbudet gjelder pr. tur og gjelder ikke overgang. Dersom det er en stor gruppe (over 10-12 stk.) anbefaler vi \u00e5 dele opp gruppen over flere avganger der dette er mulig.\n\n \n**2.5 Viktorbillett barneskoler** \nBarn og ansatte i barneskoler som reiser sammen kan i perioden fra kl. 09:00 til kl. 13:30 p\u00e5 hverdager reise for kun kr. 5,- pr person i hele Vestfold. Det gis ikke plassgaranti. Tilbudet gjelder pr. tur og gjelder ikke overgang. Dersom det er en stor gruppe (over 10-12 stk.) anbefaler vi \u00e5 dele gruppen over flere avganger der dette er mulig.\n\n \n**2.6 24-timersbillett** \n24-timersbilletten gir rett til et ubegrenset antall reiser i Vestfold til en fast pris.\n\n \n**2.7 Moderasjon for vernepliktig personell og sivile tjenestepliktige** \nVernepliktige mannskaper og sivile tjenestepliktige skal betale barnetakst.\u00a0Moderasjonene gjelder for alle reiser med buss. For innkallingsreiser gjelder innkallingsordren som legitimasjon. Moderasjonene gjelder kun enkeltbilletter og gis ikke i tillegg til andre rabatter. Moderasjonene gjelder p\u00e5 ordin\u00e6re ruteavganger, og bare i den utstrekning ordin\u00e6rt oppsatt materiell er tilstrekkelig. St\u00f8rre fellesreiser m\u00e5 bestilles og betales spesielt.\n\n \n**2.8 Skifte av buss** \nHele reisen billetteres ved p\u00e5stigning f\u00f8rste reisestrekning. For viderereiser innenfor 45 minutter i ankomstsonen gis fri overgang. Tiden regnes fra\u00a0det tidspunkt f\u00f8rste reisestrekning avsluttes. For videre reiser innenfor 45\u00a0minutter til annen sone betales ordin\u00e6r takst fratrukket takstgruppe 1. (Fra\u00a01. februar 2016 vil man f\u00e5 fri overgang i Drammen)\n\n-----\n\n#### 3\\. Verdikort\n\nKortet kan fylles opp med valgfritt bel\u00f8p, hvor saldoen blir lagret p\u00e5 kortet. Minstepris kr 100,-. Kategorien voksen gis 25 % rabatt p\u00e5 alle reiser.\u00a0Bruk av verdikort gir ingen ekstra rabatt ved betaling for barn eller honn\u00f8r.\u00a0Ihendehaver kan betale for flere reisende.\u00a0For kunder med fast reisem\u00f8nster kan verdikortet settes opp med\u00a0autoreise slik at riktig pris belastes automatisk ved hver registrering p\u00e5\u00a0billettmaskinen. Det tas et gebyr ved f\u00f8rstegangsutstedelse av reisekort.\n\n-----\n\n#### 4\\. Vestfoldkort (periodekort)\u00a0\n\n***4.1 - Generelt*** \nPerioden aktiviseres ved f\u00f8rstegangs bruk. Gyldig p\u00e5 alle v\u00e5re avganger\u00a0i Vestfold samt p\u00e5 rutene fra Sande/Svelvik til Drammen. Gjelder ikke p\u00e5\u00a0natt \u2013 og ekspressbusser. Alle periodekort er upersonlige og kan kun\u00a0benyttes av personer i gyldig kategori. Misbruk kan f\u00f8re til inndragning av\u00a0kort og straffegebyr. Periodekortene legges inn p\u00e5 et reisekort og gebyret\u00a0for utstedelse av reisekort er 50 kroner.\n\n***4.2 - Vestfoldkort Honn\u00f8r*** \nIhendehaverkort. Kan kun benyttes av personer som er over 67 \u00e5r eller\u00a0har krav p\u00e5 honn\u00f8rrabatt (se pkt. 2.2). Kortet kan benyttes ubegrenset\u00a0i hele Vestfold for en fast pris. Gyldig i 7, 14, 30 eller 180 dager.\u00a0Kortet er kun\u00a0gyldig sammen med godkjent legitimasjon. \n \n***4.3 - Vestfoldkort GodtVoksen*** \nIhendehaverkort. Kan kun benyttes av personer mellom 60 og 66 \u00e5r. Kortet kan benyttes ubegrenset i hele Vestfold for en fast pris. Gyldig i 7, 14, 30 eller 180 dager. Kortet er kun gyldig sammen med godkjent legitimasjon.\u00a0\n\n \n***4.4 - Vestfoldkort Voksen*** \nIhendehaverkort. Vestfoldkort voksen gjelder for et ubegrenset antall reiser i\u00a0hele Vestfold til en fast pris. **Kortet er gyldig for alle kundekategorier.\u00a0**Vestfoldkort Voksen kan kj\u00f8pes for 7, 14, 30 eller 180 dager. \n \n***4.5 - Vestfoldkort UngVoksen*** \nIhendehaverkort. Kan kun benyttes av unge voksne mellom 20 og 29 \u00e5r.\u00a0Kortet kan benyttes ubegrenset i hele Vestfold til en fast pris. Kortet er kun\u00a0gyldig sammen med godkjent legitimasjon. Gyldig i 7, 14, 30 eller 180 dager.\n\n \n***4.6 - Vestfoldkort Ungdom*** \nIhendehaverkort. Kortet kan kun benyttes av ungdom mellom 16 og 19 \u00e5r. Kortet kan benyttes ubegrenset i hele Vestfold til en fast pris. Kortet er kun gyldig sammen med\u00a0godkjent legitimasjon. Gyldig i 7, 14, 30 eller 180 dager.\u00a0\n\nKortet gjelder ogs\u00e5 for elever i de fylkeskommunale videreg\u00e5ende skolene\u00a0som har ungdomsrett. Disse elevene har krav p\u00e5 ungdomskort selv om\u00a0de ikke er mellom 16 og 19 \u00e5r. Ungdomsretten m\u00e5 dokumenteres.\u00a0Gyldig i 30 dager. \n \n***4.7 - Vestfoldkort Barn*** \nIhendehaverkort. Kan kun benyttes av barn mellom 4 og 15 \u00e5r. Gjelder\u00a0ubegrenset antall i Vestfold til en fast pris. Gyldig i 7, 14, 30 eller 180 dager.\u00a0 \n \n***4.8 Vestfoldkort Student 30+*** \nIhendehaverkort. Kan kun benyttes av studenter over 30 \u00e5r ved universitet\u00a0eller h\u00f8gskole. Kortet kan benyttes ubegrenset i hele Vestfold for en fast\u00a0pris. Kortet er kun gyldig sammen med godkjent legitimasjon.\u00a0 \n \n\u2022 Gjelder ikke for studenter over 30 \u00e5r ved korrespondanseskoler,\u00a0kortvarige kveldskurs, etatskoler samt hospitanter og personer i full\u00a0ervervsmessig stilling. \n\u2022 Gjelder ikke for studenter over 30 \u00e5r som mottar l\u00f8nn eller annen\u00a0godtgj\u00f8relse for studiet. \n\u2022 Gjelder for norske studenter over 30 \u00e5r som studerer i Norge og utlandet\u00a0samt utenlandske studenter over 30 \u00e5r som studerer i Norge.\n\nGyldig legitimasjon for Vestfoldkort Student 30+: \n\u2022 Studiekort eller skolebevis med foto \n\u2022 Attestasjon fra skole sammen med bankkort, f\u00f8rerkort, pass eller annen\u00a0godkjent legitimasjon med foto. \n\u2022 Digitalt studentbevis som er gyldig\n\nP\u00e5fylling kun p\u00e5 salgskontor. Gyldig i 30 dager. Kortet er kun gyldig\u00a0sammen med godkjent legitimasjon.\n\n-----\n\n#### 5\\. Skolekort\n\nDet tas ikke gebyr ved anskaffelse av skolekort. Alle skolekort er personlige\u00a0kort og kan kun benyttes av personen det er utstedt til. Misbruk\u00a0medf\u00f8rer gebyr. Skolekort skal ikke fylles opp med verdi/perioder.\n\n-----\n\n#### 6\\. Rullestol p\u00e5 buss\n\nDe fleste av v\u00e5re busser er tilrettelagt for universell utforming med lett adgang for rullestoler via heis/rampe. \n \nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det er begrenset med plass i bussene. Det er vanligvis ikke mulig \u00e5 ta med mer enn en rullestol eller barnevogn. Plassen om bord er beregnet for rullestoler som ikke overstiger maksimumsm\u00e5lene 80 x 120 cm. Heisen/kj\u00f8rerampen t\u00e5ler ikke belastninger p\u00e5 totalvekt over 300 kilo. Alle m\u00e5l og plassforhold er i henhold til eller bedre enn EUs direktiver.\n\n\u00a0\n#### 7\\. Reisegods\n\n**Fri befordring gjelder for:** \n\u2022 politihund sammen med betalende politimann i uniform \n\u2022 f\u00f8rerhund sammen med blind eller f\u00f8rerhund p\u00e5 oppl\u00e6ring\n\nF.o.m 1. oktober 2015 ble det gratis \u00e5 ta med sykkel og hund om bord.\u00a0Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det er begrenset med plass i bussene. Reisegods \nmedtas s\u00e5 langt plassen rekker og sj\u00e5f\u00f8ren finner det forsvarlig. Vi\u00a0har som styrende regel at de som kommer om bord f\u00f8rst skal f\u00e5 reise til\u00a0sin planlagte endestasjon.\n\nDersom sj\u00e5f\u00f8rene blir n\u00f8dt til \u00e5 prioritere blant de p\u00e5stigende ved en holdeplass vil passasjerer i rullestol prioriteres foran barnevogner, som igjen prioriteres foran sykler.\n\nDersom du har med deg hund p\u00e5 bussen, ber vi om at du tar hensyn til andre reisende og personer med allergi. Hunder skal holdes i b\u00e5nd under transporten og plasseres slik at de ikke sjenerer andre reisende.\n\nVis hensyn n\u00e5r du har med deg sykkel p\u00e5 bussen. Du m\u00e5 kunne h\u00e5ndtere sykkelen p\u00e5 og av p\u00e5 egenh\u00e5nd. Sykkel skal plasseres slik at de ikke er til hinder for andre passasjerer, og holdes fast under hele reisen. Husk at du som reisende er ansvarlig for eventuell skade sykkelen m\u00e5tte p\u00e5f\u00f8re andre.\n\n \n**Bagasje:** Reisende kan fritt ta med lett h\u00e5ndterlige gjenstander (h\u00e5ndbagasje) med samlet vekt inntil 20 kg. Bagasjen m\u00e5 plasseres slik at den ikke sjenerer de reisende eller hindrer p\u00e5- og avstigning.\n\nSegway/st\u00e5hjuling kan ikke tas med om bord.\n\n-----\n\n#### 8\\. Straffetakst og refusjoner\u00a0\n\n***8.1 - Straffetakst*** \nReisende som ved kontroll ikke kan vise gyldig billett, kort med riktig kategori\u00a0eller ikke har validert kortet korrekt, skal betale et gebyr p\u00e5 kr. 500,-.\u00a0Gebyret utstedes av kontroll\u00f8r. Ved bruk av kort skal kortet forevises ved\u00a0kontroll. Ved misbruk eller fors\u00f8k p\u00e5 misbruk vil kort bli inndratt. \n \n***8.2 - Refusjoner*** \nMistet eller stj\u00e5let kort kan sperres. Passasjeren m\u00e5 melde sperring til et\u00a0salgskontor.\u00a0 \n \nNytt Verdikort vil kunne inneholde den verdi som er i kortet ved det\u00a0tidspunkt sperringen er utf\u00f8rt. Kvittering m\u00e5 medbringes. Har du registrert\u00a0kortet i nettbutikken kan du skrive ut kvittering fra nettbutikken. \n \nNytt Periodekort vil kunne inneholde varigheten til den dato det opprinneligvar betalt for. Kvittering m\u00e5 medbringes. Har du registrert kortet i\u00a0nettbutikken kan du skrive ut kvittering fra nettbutikken.\n\nKj\u00f8pte periodekort refunderes ikke.\n\nGebyr for utstedelse av nytt reisekort er 50 kroner.\n\nFor kj\u00f8p i v\u00e5r nettbutikk gjelder egne regler for refusjon.\u00a0Se www.vkt.no/butikk for mer informasjon. \n \n**Merk deg at alle som reiser med rabattert billett m\u00e5 kunne forevise gyldig\u00a0bevis p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Ved endring av passasjerkategori, for eksempel fra\u00a0UngVoksen til Voksen, er du ansvarlig for \u00e5 endre kategori om du har et\u00a0aktivt billettprodukt. Ta kontakt med VKT sitt kundesenter s\u00e5 hjelper vi\u00a0deg med dette.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52a7362a-f76a-4018-9f82-b800799e39b5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/BTNHResurrection", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:56Z", "text": "***BTNHResurrection*** er et album av Bone Thugs-n-Harmony, utgitt i 2000. Albumet har ingen spesielle gjester, men har til en forandring Flesh-n-Bone p\u00e5 nesten alle sangene. Krayzie Bone og Wish Bone blir bare h\u00f8rt p\u00e5 noen sanger. Krayzie Bone forklarte at dette var p\u00e5 grunn av hans soloalbum, som kom i 1998.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3cd4a42-6e29-411d-96cd-7cc05f02e374"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/ballsport/ferdighetsutvikling-i-fotball-aksel-bergo-9788272861222", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:07Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2002 |\n##### Omtale Ferdighetsutvikling i fotball\n\n Dette er en bok som et grunnlaget for \u00e5 utvikle gode spillere og lag. Her g\u00e5r teori og praksis h\u00e5nd i h\u00e5nd. Boka tar for seg de fire ferdighetsdimensjonene: den individuelle, den relasjonelle, den strukturelle, samt kampdimensjonen. Her er de fire dimensjonene samlet til en helhetlig fotballforst\u00e5else, og viser hvordan en slik tiln\u00e6rming f\u00e5r konsekvenser ute p\u00e5 treningsfeltet. Boka presenterer en \u00f8velsesbank med 75 \u00f8velser. Noen \u00f8velser passer for barn og unge, mens andre \u00f8velser passer for aktiviteter p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5. Har litteraturliste, register og \u00f8velsesmal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "863171d9-40da-4617-b6de-dbac540aa69b"}
+{"url": "http://www.bingoguiden.net/gratis-gaver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:40Z", "text": "# Gratis gaver\n\nDet er utrolig, men sant: du kan spille gratis hos spilleselskaper p\u00e5 nettet med sjanse til \u00e5 vinne ekte pengepremier. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 sikre deg en gratis gave.\n\nEn gratis gave fra nettkasino best\u00e5r som regel av gratisspinn som gjelder for en bestemt spilleautomat. Hos bingohaller best\u00e5r gratis gaver som regel av spillepenger du kan kj\u00f8pe bingobrett for.\n\nDu mottar gratis gaver ved \u00e5 \u00e5pne konto hos et nytt spillested.\n\nDet som er viktig \u00e5 understreke er at en gratis gave virkelig er 100 % gratis. Du trenger ikke overf\u00f8re en krone av dine egne penger for \u00e5 sikre deg en gratis gave. Du forplikter deg ikke til \u00e5 gj\u00f8re det i fremtiden heller.\n\nHer er det bare \u00e5 sl\u00e5 til. Du har bokstavelig talt ingenting \u00e5 tape. Les videre for \u00e5 finne de beste tilbudene om gratis gaver som finnes akkurat n\u00e5\\!\n\n\u00a0\nF\u00e5 20 gratisspinn p\u00e5 Mega Fortune Dream\n\n*Hos Maria Casino f\u00e5r **20 gratisspinn p\u00e5 jackpotautomat** i gratis gave*\n\n\u00a0\n\n## Hva er gratis gaver?\n\nEn gratis gave er noe s\u00e5 fabelaktig som en viss mengde gratis spillekreditt som du mottar hos et nettkasino eller en bingoside helt uten forpliktelser i det hele tatt. Gratis gaver brukes utstrakt i markedsf\u00f8ringen til en lang rekke spillesteder p\u00e5 nettet. Form\u00e5let er \u00e5 tiltrekke seg flest mulig spillere.\n\nSelskapene h\u00e5per selvsagt at du vil trives s\u00e5 godt at du blir v\u00e6rende, og velger \u00e5 sette inn penger p\u00e5 kontoen etter at du har spilt opp gratis gaven din. Men det trenger du alts\u00e5 slettes ikke \u00e5 gj\u00f8re\\!\n\nDu kan dra nytte av s\u00e5 mange gratis gaver som du vil fra s\u00e5 mange online spilleselskaper som du kan finne. Det er ingenting i veien for \u00e5 kose deg med gratis gaver fra mange forskjellige konkurrenter, og s\u00e5 velge \u00e5 sette inn penger p\u00e5 kontoen for \u00e5 spille videre hos det selskapet som du trivdes best hos.\n\nHos nettkasinoer best\u00e5r gratis gaver nesten uten unntak av gratisspinn, mens du hos online bingohaller som oftest f\u00e5r gratis spillepenger i gratis gave.\n\n## Hvor f\u00e5r jeg gratis gaver?\n\nHos en lang rekke ledende nettkasinoer kan du for \u00f8yeblikket sikre deg en flott gratis gave. Her har du noen popul\u00e6re eksempler:\n\n - Maria Casino: 20 gratisspinn p\u00e5 Mega Fortune Dream \u2013 klikk her for \u00e5 sl\u00e5 til\\!\n - Bethard: 100 gratisspinn p\u00e5 valgfri spilleautomat \u2013 klikk her for \u00e5 sl\u00e5 til\\!\n\nOgs\u00e5 hos online bingohaller deler de ut store mengder med gratis gaver. Her har du to popul\u00e6re eksempler p\u00e5 gjeldende tilbud:\n\n - MamaMia Bingo: 50 kr \u00e5 kj\u00f8pe bingobrett for \u2013 klikk her for \u00e5 sl\u00e5 til\\!\n - Caliber Bingo: 100 kr \u00e5 kj\u00f8pe bingobrett for \u2013 klikk her for \u00e5 sl\u00e5 til\\!\n\nHos Unibet Bingo f\u00e5r nye medlemmer ogs\u00e5 en slags gratis gave, men den fungerer p\u00e5 en annen m\u00e5te. Hos denne popul\u00e6re bingohallen f\u00e5r du som nytt medlem tilgang til et bingorom hvor du kan spille gratis med sjanse til \u00e5 vinne ekte penger. Klikk p\u00e5 denne lenken for \u00e5 nyte godt av tilbudet.\n\n## Hvordan sikrer jeg meg gratis gaver?\n\nFor \u00e5 sikre deg en gratis gave er alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 \u00e5pne en konto. Det ordner du p\u00e5 bare noen f\u00e5 \u00f8yeblikk. Alt som skal til er \u00e5 f\u00f8lge denne sv\u00e6rt enkle oppskriften:\n\n1. Klikk p\u00e5 en av lenkene i denne artikkelen for \u00e5 sl\u00e5 til p\u00e5 tilbudet som frister mest\n2. Fyll inn et kort skjema\n3. Bekreft at du \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne konto n\u00e5r du mottar en epost som ber deg om \u00e5 gj\u00f8re det\n4. Du har \u00e5pnet din konto og kan innkassere din gratis gave\\!\n\nDet finnes forskjeller fra selskap til selskap hva gjelder n\u00f8yaktig n\u00e5r du vil motta din gratis gave. For eksempel deler NorgeVegas ut dine 100 gratisspinn over flere dager. Hos Unibet Bingo f\u00e5r du tilgang til gratis bingorom to timer om dagen i l\u00f8pet av dine syv f\u00f8rste dager som medlem.\n\nDet som er viktig \u00e5 huske p\u00e5 er at du i alle tilfeller vil motta din grats gave uten \u00e5 m\u00e5tte sette penger inn p\u00e5 kontoen du har \u00e5pnet. Det er det som er s\u00e5 spesielt med denne formen for bonus. Du mottar den uten noen forpliktelser, eller noen kostnad. Den er som navnet tilsier 100 % gratis.\n\n## Hva slags vilk\u00e5r gjelder for gratis gaver?\n\nHva slags vilk\u00e5r som gjelder for gratis gaver vil avhenge fra kampanje til kampanje, og fra selskap til selskap. Du b\u00f8r alltid lese reglene f\u00f8r du tar imot en gratis gave.\n\nFor gratisspinn du mottar i gratis gave hos nettkasinoer vil det som regel gjelde et omsetningskrav. Det vil si at du vil m\u00e5tte spille for verdien av dine gratisspinn et visst antall ganger f\u00f8r du kan ta ut eventuelle gevinster fra konto.\n\nMerk ogs\u00e5 at du er n\u00f8dt til \u00e5 anvende deg av gratisspinn innenfor en fastsatt tidsfrist, og at du ogs\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 innfri omsetningskravet innenfor en deadline.\n\nHvis du mottar en viss mengde gratis spillepenger som gratis gave hos en online bingohall, kan det godt hende at et slikt omsetningskrav ikke foreligger. Hos Unibet Bingo kan du ikke ta ut penger du vinner i selskapets gratis bingorom for nye medlemmer, men du kan bruke dem til \u00e5 spille for i \u00f8vrige spillerom \u2013 hvor du kan vinne ordentlige penger.\n\nGratis gaver\n\n5 (100%) 13 Stemmer\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "82a0fb74-e179-4c38-bc10-8ebd7db303d2"}
+{"url": "http://www.contenta-converter.com/browse.php?language=no&format=JPG&make=Panasonic&model=DMC-GH3&service=datetime", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:40Z", "text": "**Beskrivelse**\n\nNesten alle digitale kameraer har mulighet til \u00e5 lagre bilder i JPEG format. JPEG-formatet st\u00f8tter 8 bits per farge (r\u00f8d, gr\u00f8nn og bl\u00e5) og produserer relativt sm\u00e5 filst\u00f8rrelser. komprimeringsmetoden da ikke s\u00e5 alvorlig ikke vanskeligere merkbart fra bildet. Men JPEG-filer kan lide generasjonsskifte fornedrelse n\u00e5r gjentatte redigeres og lagres. Fotografiske bilder kan bli bedre lagret i en tapsfri ikke JPEG-format, hvis de vil bli redigert i fremtiden, eller om det finnes sm\u00e5 'ting' er uakseptabel. Det er imidlertid det beste formatet for internett publisering i de fleste tilfeller.\n\n**Fordeler**\n\nLiten filst\u00f8rrelse, h\u00f8y popularitet\n\n**Ulempene**\n\ntap i kvalitet\n\n**Kameraer**\n\nDette kameraet leverer meget god kvalitet stillbilder og en av de beste kvalitet videoer i sin klasse. Det er lett \u00e5 tilpasse og har et stort batteri for lange skyte\u00f8kter. Mer informasjon p\u00e5 Panasonic DMC-GH3 offisielle side . \n\nMegapixels\n\n16.05\n\nVaries with lens\n\nFocal length (35mm equiv.)\n\n2x Multiplier\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c234db2-fdbc-41fa-90bd-3351f82d8594"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/netflix-gar-etter-hbo-med-nytt-egenprodusert-innhold/135792", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:31Z", "text": "\n\n# Netflix g\u00e5r etter HBO med nytt egenprodusert innhold\n\nSatser p\u00e5 nye typer originale programmer\n\n - Eigil Knudsen\n - 25\\. juli 2013 - 07:00\n\nStr\u00f8mmetjenesten Netflix har allerede gjort det bra med sin satsing p\u00e5 egne programmer, hvorav House of Cards med sine ni Emmy-nominasjoner m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re den st\u00f8rste suksessen hittil.\n\nSelskapet har dermed vist at de er godt i gang med \u00e5 n\u00e6rme seg erkerivalen HBO, som Netflix selv har satt som et m\u00e5l. N\u00e5 skal programprofilen til str\u00f8mmetjenesten utvides til \u00e5 ligne enda mer p\u00e5 konkurrenten sin.\n\n#### Stand-up-komedie og dokumentarer\n\nSom The Washington Post melder skal Netflix nemlig begynne \u00e5 produsere egne stand-up-programmer og dokumentarserier. Nyheten ble avsl\u00f8rt av Netflix-sjefen Reed Hastings, i forbindelse med den nylige offentliggj\u00f8ringen av kvartalstallene.\n\nDessverre avsl\u00f8rte Netflix ingen flere detaljer om de nye programmene, s\u00e5 det er forel\u00f8pig uvisst hvilke stand-up-komikere som eventuelt har meldt sin interesse og hva slags typer dokumentarer som planlegges.\n\nDet er imidlertid liten tvil om at Netflix med dette sikter mot HBO, som i en \u00e5rrekke har hatt begge disse sjangrene p\u00e5 menyen, for eksempel i form av sine s\u00e5kalte \u00abHBO Special\u00bb-sendinger som mange kjente komikere har v\u00e6rt innom.\n\nIf\u00f8lge Netflix er dette ogs\u00e5 sjangre som er \u00abunderdistribuerte\u00bb og som mange av Netflix' brukere er interessert i, noe som gj\u00f8r det til et naturlig satsingsomr\u00e5de for str\u00f8mmetjenesten.\n\n#### Offentliggj\u00f8r ikke seertall\n\nI hvilken grad Netflix klarer \u00e5 n\u00e6rme seg HBO avhenger imidlertid ikke bare av programprofil, men selvsagt ogs\u00e5 av seertall, og p\u00e5 dette omr\u00e5det er det enn\u00e5 uvisst hvor godt Netflix' satsing p\u00e5 originalt innhold egentlig g\u00e5r.\n\nSom The Verge p\u00e5peker offentliggj\u00f8r nemlig ikke Netflix seertallene sine, kun antall\u00a0abonnementer. HBO p\u00e5 sin side er n\u00f8dt til \u00e5 oppgi seertallene til programmene sine, noe som er n\u00f8dvendig for \u00e5 avgj\u00f8re hvorvidt et program er en suksess eller ikke \u2013 da HBO b\u00e5de str\u00f8mmer og sender produksjonene via tradisjonelle TV-kanaler.\n\n**Antallet nye abonnenter m\u00f8tte dessuten ikke forventningene: \nDerfor gikk Netflix ned p\u00e5 b\u00f8rsen til tross for solid overskudd \u00bb**\n\n*(Kilder: The Washington Post, The Verge)*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a847a5f2-28d1-4d42-8ff0-b1b0538a0b06"}
+{"url": "http://jernbane.net/bo/subpage.php?s=3&t=30", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:52Z", "text": "| NSB El17 2221 |\n| |\n| 17 2221 i Charlottenberg med tog til Karlstad |\n\nTeknikk\n\nEl. 17 er et lett universallok, bygget hovedsakelig for \u00e5 g\u00e5 i ekspresstog p\u00e5 de elektrifiserte hovedlinjene. Lokomotivene kan ogs\u00e5 brukes i lette godstog men det har med noen f\u00e5 unntak ikke blitt gjort. El. 17 kan multippelkj\u00f8res via den gjennomg\u00e5ende UIC-kabelen. Det betyr at de to lokomotiver ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 g\u00e5 sammen men at det ene loket kan st\u00e5 i andre enden av toget. Dette benyttes n\u00e5 p\u00e5 Fl\u00e5msbana hvor det kj\u00f8res togsett med seks vogner og et lokomotiv i hver ende.\u00a0 \nAsynkronmotorene har ingen kommutator, kullb\u00f8rster eller andre uisolerte deler. P\u00e5 grunn av dette kan lokomotivet st\u00e5 stille eller kj\u00f8re i lav hastighet med full trekkraft i ubegrenset tid uten \u00e5 ta skade av det. Dette er en veldig positiv egenskap p\u00e5 lange strekninger med stigning. Lokomotivet er utstyrt mot elektrisk brems og kan matte tilbake str\u00f8m til kontaktledningen ved f.eks. nedbremsing. Lokomotivet har ogs\u00e5 vanlig klossbremser. \nSelve lokomotivkassen er en sveiset selvb\u00e6rende konstruksjon. Takdelene er avtakbare for \u00e5 gj\u00f8re uttak av enkeltkomponenter lettere. Komponentene er plassert langs veggene og El. 17 er de f\u00f8rste moderne lokomotivet med midtgang i maskinrommet. \n \n\nEl. 17 kan multippelkj\u00f8res via en gjennomg\u00e5ende UIC-kabel, som vil si at to lokomotiver kan st\u00e5 i hver enda av et togsett og hvor kun det ene blir styrt manuelt av en lokf\u00f8rer. Denne egenskapen benyttes n\u00e5 med lokomotivtypen p\u00e5 Fl\u00e5msbanen. Asynkronmotorene har for \u00f8vrig ingenkommutator,\u00a0kullb\u00f8rster\u00a0eller andre uisolerte deler, noe som til forskjell fra andre lokomotivtyper gj\u00f8r at det kan st\u00e5 stille eller kj\u00f8re i lav hastighet med full trekkraft i ubegrenset tid uten \u00e5 ta skade av det. En egenskap som er positiv p\u00e5 lange strekninger med stigning (f. eks. Bergensbanen og Fl\u00e5msbanen).\n\nBremsesystemet til El. 17 best\u00e5r av elektrisk brems, som kan mate returstr\u00f8m fra nedbremsning tilbake til\u00a0kontaktledningen, samt vanlige klossbremser. Serie 1 har i tillegg til elektrisk brems med tilbakemating ogs\u00e5 bremsemotstand som elektriskbrems, dette var i tilfelle nettet ikke klarte \u00e5 ta i mot returstr\u00f8m fra lokomotivet. Selve lokomotivet best\u00e5r av en sveiset selvb\u00e6rende konstruksjon hvor takdelene er avtakbare for \u00e5 gj\u00f8re tilgangen og uttak av enkeltkomponenter enklere. Komponentene er for \u00f8vrig plassert langs veggene i maskinrommet, noe som gjorde El. 17 til ett av de f\u00f8rste moderne lokomotiver med midtgang.\n\nHistorikk\n\nP\u00e5 slutten av 70-tallet \u00f8nsket NSB \u00e5 anskaffe nytt materiell til fjerntogene. B\u00e5de lok og vogner motorvogner ble vurdert men p\u00e5 grunn av fleksibiliteten valgte NSB \u00e5 g\u00e5 for lokomotivtrukne tog. \nSelv om de f\u00f8rste El. 16 akkurat hadde blitt tatt i bruk ble det besluttet \u00e5 utvikle en ny lokomotivtype beregnet p\u00e5 ekspresstog. \nHos DB gikk det p\u00e5 denne tiden 5 prototyplokomotiver type BR 120. Dette var verdens f\u00f8rste asynkronlokomotiver beregnet for ordin\u00e6r trafikk. \nTeknikken var lovende og NSB bestilte 6 lokomotiver som bygget p\u00e5 denne teknologien. Thyssen-Henschel fikk oppdraget om \u00e5 bygge lokene mens den elektriske utrustingen ble levert av BBC i Tyskland og NEBB i Oslo. \nSamtidig bestilte NSB passende personvogner type 7. \n \nEtter omtrent ett \u00e5rs pr\u00f8vekj\u00f8ring ble den f\u00f8rste serien p\u00e5 6 lokomotiver satt i vanlig drift. \nLokomotiv typen var imidlertid plaget av mange feil og det var derfor lenge n\u00f8dvendig \u00e5 kj\u00f8re 2 lokomotiver i hvert tog, rett \u00e5 slett for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at mann ville ha et lokomotiv tilgjengelig skulle den ene falle ut. Lokene var stadig inn p\u00e5 verkstedet for utbedring og reparasjon. \nEtter hvert som flere barnesykdommer ble utbedret \u00f8kte driftstabiliteten betraktelig. Da serie 2 ble levert i 1987 hadde asynkronteknologien kommet mye lengre og disse nye lokomotiver var betydelig forbedret i forholdt til den f\u00f8rste serien. \nTil tross for mange forbedringer p\u00e5 den f\u00f8rste serien og den gode stabiliteten til den andre serien beholdt El. 17 sitt d\u00e5rlige rykte og oppn\u00e5de aldri h\u00f8y status hos NSB. \nSerien sett i ett, kunne mann aldri helt stole p\u00e5 at mann hadde nok enheter tilgjengelig. Delvis skyldes det lokomotivene er forholdsvis svake og at de ble satt inn i tog som var mye tyngre en det de var beregnet for. \n \nEkspresstogene gikk ofte med 8 eller flere vogner mens loket var beregnet til \u00e5 g\u00e5 med maksimal 6 vogner. For det andre skyldtes en del problemer betjeningsfeil. \nAsynkrondriften krever en noe annerledes kj\u00f8ring en konvensjonelle lokomotiver, noe det tok tid \u00e5 f\u00e5 klarhet i.\u00a0 \n \nAllerede p\u00e5 begynnelse av 90-tallet ble utrangering vurdert. \nNoe erstatning fantes ikke f\u00f8r levering av El. 18 i 1996 og det \u00e5ret ble 2226 hensatt p\u00e5 Verkstedet Grorud. El. 17 forsvant s\u00e5 fra hovedtogene og ble da hovedsakelig benyttet i togene p\u00e5 Vestfold og Gj\u00f8vikbanen. \n \nI 1998 ble to lokomotiver av serie 2 satt i drift p\u00e5 Fl\u00e5msbane hvor de tok over for de 3 eldrende El. 11 som gikk der. \nEn 6-vogns stamme B3-vogner ble bygget om for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Fl\u00e5msbana med et El. 17 lok i hver ende. I 2000 ble nok et togsett bygget om og hele den andre serien er n\u00e5 overf\u00f8rt til Fl\u00e5msbana. \nSamme \u00e5r ble 2221 hensatt. \nEtter dette var bruken av El. 17 ellers stort sett begrenset til Gj\u00f8vikbanen, ogs\u00e5 Fl\u00e5msbanelokene ble observert i disse togene noen ganger. \nBruken av serie 1 ble n\u00e5 raskt trappet ned og i begynnelse av 2003 ble gjenv\u00e6rende lok tatt ut av ordin\u00e6r trafikk. \n2222, 2224 og 2225 ble n\u00e5 brukt som skiftelok i Lodalen og p\u00e5 Oslo S, hvor de har tatt over for El. 13. \nI juni 2003 kj\u00f8rte 2223 en siste tur til Hamar. \n29\\. juni ble dette loket under den h\u00f8ytidelige \u00e5pningen av Jernbanemuseets nye hovedbygning overrakt museet av NSBs konsernsjef Einar Enger.\u00a0 \n \n \n| |\n| ------------------------------------------------------------------ |\n| NSB El17 |\n| |\n| NSB El17 f\u00f8rerplass |\n| |\n| NSB El17 f\u00f8rerplass |\n| |\n| NSB El17 f\u00f8rerplass |\n| |\n| NSB El17 - tegning av tak. |\n\n\nEl 17 og vogner p\u00e5 Fl\u00e5msbana\n\n| |\n| 17 2221 i Charlottenberg med tog til Karlstad |\n\nTeknikk\n\nEl. 17 er et lett universallok, bygget hovedsakelig for \u00e5 g\u00e5 i ekspresstog p\u00e5 de elektrifiserte hovedlinjene. Lokomotivene kan ogs\u00e5 brukes i lette godstog men det har med noen f\u00e5 unntak ikke blitt gjort. El. 17 kan multippelkj\u00f8res via den gjennomg\u00e5ende UIC-kabelen. Det betyr at de to lokomotiver ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 g\u00e5 sammen men at det ene loket kan st\u00e5 i andre enden av toget. Dette benyttes n\u00e5 p\u00e5 Fl\u00e5msbana hvor det kj\u00f8res togsett med seks vogner og et lokomotiv i hver ende.\u00a0 \nAsynkronmotorene har ingen kommutator, kullb\u00f8rster eller andre uisolerte deler. P\u00e5 grunn av dette kan lokomotivet st\u00e5 stille eller kj\u00f8re i lav hastighet med full trekkraft i ubegrenset tid uten \u00e5 ta skade av det. Dette er en veldig positiv egenskap p\u00e5 lange strekninger med stigning. Lokomotivet er utstyrt mot elektrisk brems og kan matte tilbake str\u00f8m til kontaktledningen ved f.eks. nedbremsing. Lokomotivet har ogs\u00e5 vanlig klossbremser. \nSelve lokomotivkassen er en sveiset selvb\u00e6rende konstruksjon. Takdelene er avtakbare for \u00e5 gj\u00f8re uttak av enkeltkomponenter lettere. Komponentene er plassert langs veggene og El. 17 er de f\u00f8rste moderne lokomotivet med midtgang i maskinrommet. \n \n\nEl. 17 kan multippelkj\u00f8res via en gjennomg\u00e5ende UIC-kabel, som vil si at to lokomotiver kan st\u00e5 i hver enda av et togsett og hvor kun det ene blir styrt manuelt av en lokf\u00f8rer. Denne egenskapen benyttes n\u00e5 med lokomotivtypen p\u00e5 Fl\u00e5msbanen. Asynkronmotorene har for \u00f8vrig ingenkommutator,\u00a0kullb\u00f8rster\u00a0eller andre uisolerte deler, noe som til forskjell fra andre lokomotivtyper gj\u00f8r at det kan st\u00e5 stille eller kj\u00f8re i lav hastighet med full trekkraft i ubegrenset tid uten \u00e5 ta skade av det. En egenskap som er positiv p\u00e5 lange strekninger med stigning (f. eks. Bergensbanen og Fl\u00e5msbanen).\n\nBremsesystemet til El. 17 best\u00e5r av elektrisk brems, som kan mate returstr\u00f8m fra nedbremsning tilbake til\u00a0kontaktledningen, samt vanlige klossbremser. Serie 1 har i tillegg til elektrisk brems med tilbakemating ogs\u00e5 bremsemotstand som elektriskbrems, dette var i tilfelle nettet ikke klarte \u00e5 ta i mot returstr\u00f8m fra lokomotivet. Selve lokomotivet best\u00e5r av en sveiset selvb\u00e6rende konstruksjon hvor takdelene er avtakbare for \u00e5 gj\u00f8re tilgangen og uttak av enkeltkomponenter enklere. Komponentene er for \u00f8vrig plassert langs veggene i maskinrommet, noe som gjorde El. 17 til ett av de f\u00f8rste moderne lokomotiver med midtgang.\n\nP\u00e5 slutten av 70-tallet \u00f8nsket NSB \u00e5 anskaffe nytt materiell til fjerntogene. B\u00e5de lok og vogner motorvogner ble vurdert men p\u00e5 grunn av fleksibiliteten valgte NSB \u00e5 g\u00e5 for lokomotivtrukne tog. \nSelv om de f\u00f8rste El. 16 akkurat hadde blitt tatt i bruk ble det besluttet \u00e5 utvikle en ny lokomotivtype beregnet p\u00e5 ekspresstog. \nHos DB gikk det p\u00e5 denne tiden 5 prototyplokomotiver type BR 120. Dette var verdens f\u00f8rste asynkronlokomotiver beregnet for ordin\u00e6r trafikk. \nTeknikken var lovende og NSB bestilte 6 lokomotiver som bygget p\u00e5 denne teknologien. Thyssen-Henschel fikk oppdraget om \u00e5 bygge lokene mens den elektriske utrustingen ble levert av BBC i Tyskland og NEBB i Oslo. \nSamtidig bestilte NSB passende personvogner type 7. \n \nEtter omtrent ett \u00e5rs pr\u00f8vekj\u00f8ring ble den f\u00f8rste serien p\u00e5 6 lokomotiver satt i vanlig drift. \nLokomotiv typen var imidlertid plaget av mange feil og det var derfor lenge n\u00f8dvendig \u00e5 kj\u00f8re 2 lokomotiver i hvert tog, rett \u00e5 slett for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at mann ville ha et lokomotiv tilgjengelig skulle den ene falle ut. Lokene var stadig inn p\u00e5 verkstedet for utbedring og reparasjon. \nEtter hvert som flere barnesykdommer ble utbedret \u00f8kte driftstabiliteten betraktelig. Da serie 2 ble levert i 1987 hadde asynkronteknologien kommet mye lengre og disse nye lokomotiver var betydelig forbedret i forholdt til den f\u00f8rste serien. \nTil tross for mange forbedringer p\u00e5 den f\u00f8rste serien og den gode stabiliteten til den andre serien beholdt El. 17 sitt d\u00e5rlige rykte og oppn\u00e5de aldri h\u00f8y status hos NSB. \nSerien sett i ett, kunne mann aldri helt stole p\u00e5 at mann hadde nok enheter tilgjengelig. Delvis skyldes det lokomotivene er forholdsvis svake og at de ble satt inn i tog som var mye tyngre en det de var beregnet for. \n \nEkspresstogene gikk ofte med 8 eller flere vogner mens loket var beregnet til \u00e5 g\u00e5 med maksimal 6 vogner. For det andre skyldtes en del problemer betjeningsfeil. \nAsynkrondriften krever en noe annerledes kj\u00f8ring en konvensjonelle lokomotiver, noe det tok tid \u00e5 f\u00e5 klarhet i.\u00a0 \n \nAllerede p\u00e5 begynnelse av 90-tallet ble utrangering vurdert. \nNoe erstatning fantes ikke f\u00f8r levering av El. 18 i 1996 og det \u00e5ret ble 2226 hensatt p\u00e5 Verkstedet Grorud. El. 17 forsvant s\u00e5 fra hovedtogene og ble da hovedsakelig benyttet i togene p\u00e5 Vestfold og Gj\u00f8vikbanen. \n \nI 1998 ble to lokomotiver av serie 2 satt i drift p\u00e5 Fl\u00e5msbane hvor de tok over for de 3 eldrende El. 11 som gikk der. \nEn 6-vogns stamme B3-vogner ble bygget om for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Fl\u00e5msbana med et El. 17 lok i hver ende. I 2000 ble nok et togsett bygget om og hele den andre serien er n\u00e5 overf\u00f8rt til Fl\u00e5msbana. \nSamme \u00e5r ble 2221 hensatt. \nEtter dette var bruken av El. 17 ellers stort sett begrenset til Gj\u00f8vikbanen, ogs\u00e5 Fl\u00e5msbanelokene ble observert i disse togene noen ganger. \nBruken av serie 1 ble n\u00e5 raskt trappet ned og i begynnelse av 2003 ble gjenv\u00e6rende lok tatt ut av ordin\u00e6r trafikk. \n2222, 2224 og 2225 ble n\u00e5 brukt som skiftelok i Lodalen og p\u00e5 Oslo S, hvor de har tatt over for El. 13. \nI juni 2003 kj\u00f8rte 2223 en siste tur til Hamar. \n29\\. juni ble dette loket under den h\u00f8ytidelige \u00e5pningen av Jernbanemuseets nye hovedbygning overrakt museet av NSBs konsernsjef Einar Enger.\u00a0 \nRettigheter til alle bilder p\u00e5 Jernbane.*net* tilh\u00f8rer fotografene. \nAll photos on Jernbane.*net* are protected by international copyright laws. \nAny use of photos from this website without permission from the photographer is prohibited. Contact Jernbane.net staff to request permission.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4e915b4-2586-4c67-8ce5-ca95bac062e8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Med-jordomseiling-i-blikket-314452b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:42Z", "text": "# Med jordomseiling i blikket\n\nG\u00e5rsdagens drittv\u00e6r fikk folk flest til \u00e5 holde seg innend\u00f8rs. Men seilsk\u00f8yteentusiastene Laila Indreb\u00f8 og Gustav Erik Blaalid lar ikke himmelens \u00e5pne sluser stoppe s\u00f8ndagens utend\u00f8rssyssel.\n\n 31. jan. 2005 06:00 \nANNE-GRETHE DAHL\n\nDrypp, drypp, \u00f8iiin, bank, bank, \u00f8iiin, drypp, drypp. En symfoni av harde regndr\u00e5per mot plast og tre, iltre motorsaglyder og st\u00f8dige hammerslag m\u00f8ter oss under de store b\u00e5tpresenningene ved Bergen Seilsk\u00f8yteklubb p\u00e5 S\u00f8reide. Lukten av sagmugg, saltvann og tj\u00e6re iblandet liflig duft av nytrukket kaffe river oss i nesen.\n\n\u2014 Hallooo\\! Vi e' her oppe\\! Ekteparet Laila Indreb\u00f8 (50) og Gustav Erik Blaalid (47) fra Nesttun stikker hodene ut fra det som en gang i fremtiden skal bli dekket p\u00e5 deres 57 fots seilsk\u00f8yte \u00abVitamin\u00bb.\n\n**Dr\u00f8mmen tar form**\n\nDe to har etter eget utsagn v\u00e6rt lykkelig gift i 26 \u00e5r. Sammen med barna Rakel (24 og stiftet egen familie), Bj\u00f8rnar (18) og Idunn (16) er de i ferd med \u00e5 realisere dr\u00f8mmen; jordomseiling i egen b\u00e5t.\n\n\u2014 Men den ligger nok litt frem i tid, sier Gustav og balanserer galant bortover de tynne arbeidsplankene som de har spikret p\u00e5 kryss og tvers langt der oppe. Fremdeles gjenst\u00e5r det meste for at \u00abVitamin\u00bb skal kunne kalles en seilsk\u00f8yte.\n\n\u2014 Vi har holdt p\u00e5 i halvannet \u00e5r, og regner med \u00e5 v\u00e6re ferdige om nok et halvannet, sier Laila optimistisk. Hun tar seg en slurk kaffe, har sk\u00f8ytens utseende klart for seg p\u00e5 netthinnen.\n\n\u2014 \u00abVitamin\u00bb skal f\u00e5 fire lugarer og en stor salong under dekk. To master, en stormast p\u00e5 18 meter og en mesanmast. 200 kvadratmeter seil. En Volvo Penta 210 hk motor, nytt propellanlegg og nytt gir. Og ellers mye moderne utstyr.\n\n\u2014 Selv om hun utvendig skal ligne mest mulig p\u00e5 originalen, skal vi ha mye luksus p\u00e5 innsiden. \u00abVitamin\u00bb skal f\u00e5 skikkelig bysse, toalett og bad, sier hun.\n\n\u2014 Og moderne navigeringsutstyr og gode vinsjer, sier han.\n\n**Godt milj\u00f8**\n\nDen 18 meter lange og fem meter brede fiskekutteren ble bygget i 1917, og alt over vannskorpen m\u00e5 skiftes ut.\n\n\u2014 Saltvann bevarer trevirke mye bedre enn ferskvann. Derfor kan vi gjenbruke kj\u00f8len og alt det andre som har v\u00e6rt under vann, forklarer Gustav. Med bakgrunn fra tjukke skipsbyggerslekten i M\u00e5l\u00f8y, og som medseiler p\u00e5 \u00abSaga Siglar\u00bbs triumfferd til USA i 1984, vet han hva han snakker om.\n\nMens fru Laila har l\u00e6rt underveis. N\u00e5 har de to v\u00e6rt medlemmer i Bergen Seilsk\u00f8yteklubb i snart to \u00e5r. Og Laila er allerede valgt inn som ny president. Klubben har rundt 120 medlemmer, hvorav 30-40 er aktive med egne b\u00e5ter.\n\n**Disiplinert hobby**\n\nLaila og Gustav benytter minst et par kvelder i uken, de fleste helger og alle ferier til \u00e5 bygge opp \u00abVitamin\u00bb.\n\n\u2014 Vi var her b\u00e5de 17. mai og julaften, p\u00e5 dagtid. For vi m\u00e5 v\u00e6re disiplinerte og jobbe jevnt og trutt om dr\u00f8mmen skal kunne realiseres. Men dette er jo bare g\u00f8y, smiler Gustav og fester rutinert en bjelkeveger til spanten.\n\n\u2014 Det er jo egentlig det samme som \u00e5 bygge hytte. Forskjellen - og fordelen - ligger i at vi kan reise hvor i verden vi vil med hytten v\u00e5r, legger Laila dr\u00f8mmende til.\n\nOg utenfor presenningen venter verden ...\n\n\n\nLIV I LEIREN: Under de v\u00e5te presenningene ved Straume bro syder det av livs- og arbeidsglede, selv p\u00e5 en sv\u00e6rt s\u00e5 regntung s\u00f8ndag.\n\n\n\n\\LYKKELIGE: \\Ekteparet Gustav Erik Blaalid (47) og Laila Indreb\u00f8 (50) har fremtidsdr\u00f8mmen klar. Etter at seilsk\u00f8yten \u00abVitamin\u00bb er ferdig bygget og diverse testturer i n\u00e6romr\u00e5det og kanskje en tur til Shetland er gjennomf\u00f8rt, st\u00e5r en seiltur jorden rundt p\u00e5 agendaen.\n\n\n\nBEVARING: Ved hjelp av treklosser og franske skruer festes nye spanter til gammel \u00abhud\u00bb (b\u00e5tens ytterside). \\
Foto: MARITA AAREKOL\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "297e5e5b-af02-4da2-9297-9a0ffa32459c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ptahhoteps_l%C3%A6re", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:16Z", "text": "# Ptahhoteps l\u00e6re\n\n\n\nPrisse-papyrusen inneholder teksten til *Ptahhoteps l\u00e6re*. Papyrusen eies av Biblioth\u00e8que nationale.\n\n***Ptahhoteps l\u00e6re*** er en tekst i *visdomsl\u00e6re*-sjangeren (sebayt) fra oldtidens Egypt. Teksten tilskrives vanligvis Ptahhotep, en lokal borgermester under farao Isesi i under det femte dynasti (ca 2414-2375 f.Kr.).^(\\[1\\])\n\nPtahhoteps l\u00e6re er en samling utsagn og r\u00e5d fra forfatteren til sin s\u00f8nn. Forfatteren \u00f8nsker \u00e5 formidle videre visdommen fra sine forfedre, som hadde \u00ablyttet til gudene\u00bb. Utsagnene formidler slike dyder som \u00e6rlighet, selvbeherskelse og nestekj\u00e6rlighet. Sentrale tema er respekten for andres visdom, og erkjennelsen av at menneskenes kunnskap er begrenset. Man skal s\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 \u00e5pen konflikt, og streve etter rett og rettferdighet. Andre r\u00e5d gjelder opptreden i h\u00f8yerest\u00e5ende personers n\u00e6rv\u00e6r, og valg av arbeidsgiver. Respekt og takknemlighet for gudenes inngripen er et gjennomgangstema.\n\nTeksten er kjent fra en papyrus i Biblioth\u00e8que nationale, og to i British Museum. De tre versjonene er ikke identiske.\n\nSkriftet er gjort kjent for moderne lesere gjennom Christian Jacqs bok *The Living Wisdom of Ancient Egypt*, 1999. Et utvalg av teksten er publisert p\u00e5 norsk i *Den egyptiske d\u00f8deboken, og tekster om livets vei,* 2001.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** Saphinaz-Amal Naguib og Eldrid Johansen i innledningen til teksten i antologien *Den egyptiske d\u00f8deboken, og tekster om livets vei,* 2001.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a432707-7b93-45f0-8b9d-789202d41d02"}
+{"url": "http://docplayer.me/1653285-Individuell-kartlegging-av-enslig-mindrearig-asylsoker-flyktning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:13Z", "text": "2 2 Informasjon til den enslige mindre\u00e5rige og hjelpevergen Hva opplysningene i dette dokumentet skal brukes til Denne kartleggingen skal gi best mulig grunnlag for at den enkelte enslige mindre\u00e5rige f\u00e5r det omsorgstilbudet han eller hun har behov for n\u00f8dvendig informasjon om den enkelte gj\u00f8res tilgjengelig for den eller de myndighetene som har oppf\u00f8lgingsansvar for omsorgstilbudet n\u00e5r den mindre\u00e5rige flytter fra mottaket De opplysningene som er skrevet her, skal brukes til \u00e5 tilrettelegge bo- og omsorgstilbudet best mulig i forhold til den enkeltes behov. Derfor skal alle opplysningene her ha en hensikt i forhold til det konkrete form\u00e5let. Mange av opplysningene vil ha betydning for det nye omsorgstilbudet, uansett om det er nytt mottak, bosetting, retur eller andre typer flytting. Men enkelte opplysninger kan v\u00e6re sv\u00e6rt viktige i \u00e9n sammenheng, men uinteressant i en annen sammenheng. Derfor er det viktig \u00e5 vurdere hvilke opplysninger som har betydning i forhold til det konkrete form\u00e5let. Det er et m\u00e5l at den enslige mindre\u00e5rige selv skal v\u00e6re aktiv i kartleggingsprosessen og v\u00e6re kjent med innholdet i det som skrives, noe som vil v\u00e6re naturlig i de fleste tilfellene. Det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e6rskilte grunner dersom han/hun ikke skal ha en aktiv rolle. Hjelpevergen/vergen har myndighet til \u00e5 gi samtykke til at informasjonen videref\u00f8res til andre. Mottaket har ansvar for \u00e5 informere om hva informasjonen skal brukes til, og hvem som skal bruke den. Ved uenighet om hvilke opplysninger som skal overf\u00f8res, m\u00e5 partene s\u00f8ke \u00e5 komme fram til felles forst\u00e5else gjennom dialog. Dette dokumentet er sentralt i arbeidet med \u00e5 sikre kvalitet, helhet og sammenheng i omsorgsarbeidet for det barnet/ungdommen det gjelder. God, felles forst\u00e5else mellom partene for dette arbeidets funksjon og betydning, vil v\u00e6re viktig for \u00e5 gi n\u00f8dvendig grunnlag for tilretteleggingen av det neste omsorgstilbudet.\n\n\n\n6 6 3. OPPSPORING, RETUR / TILBAKEVENDING, GJENFORENING, Den enslige mindre\u00e5riges tanker om mulighetene for oppsporing, retur / tilbakevending, gjenforening Kontakt med foreldre eller andre omsorgspersoner, eller \u00f8nske om oppsporing Erfaringer fra oppsporingsarbeid som allerede er gjennomf\u00f8rt for denne mindre\u00e5rige og forslag til videref\u00f8ring Ved avslag eller begrenset tillatelse: Hvilke tanker har den enslige mindre\u00e5rige om konsekvensene av vedtaket? Hvilke behov har den mindre\u00e5rige i forhold til bo- og omsorgsl\u00f8sning, utdanning og yrke ved retur? Egenvurdering / begrunnelse Hva er viktig for \u00e5 trives? Hvilke kvalifikasjoner \u00f8nsker den mindre\u00e5rige \u00e5 tilegne seg for \u00e5 styrke sine muligheter til \u00e5 lykkes ved retur? Hvilke utdanningsbehov? Hva b\u00f8r tilrettelegges i hjemlandet? Hvor viktige er slekt/venner? Hva slags omsorgsog psykososiale behov m\u00e5 ivaretas i valg av bol\u00f8sning? Mottakets vurdering:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5daed0d-7e71-4099-90fd-77f49697b8c7"}
+{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2011/09/lauvaa-bail-desember-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:57Z", "text": "### Lauv\u00e5a Bail - Desember 2010\n\n*Vi fortsetter oppr\u00e6pinga mot vintern med en bailehistorie. Vi lover flere bailehistorier\u00a0fremover med\u00a0ydmykende \u00f8yeblikk, dumheter og grining. Dagens er en CR fra desember i fjor da vi skulle g\u00e5 klassikern Lauv\u00e5a i Sunndalen.*\n\n \nHelg. I kallendern st\u00e5r det: Langtur med Rune. Vekkerklokke 04:00. OPP\\! F\u00f8rst opp av senga, shit. Det sludder og bl\u00e5ser ute. Kanskje blir det kalderer utover dagen? Ja kanskje det. Vi pr\u00f8ver vel? Ja seff\\! OPP\\! Vi kj\u00f8rer nerover Sunndalen. OPP\\! Regnet pisker mot ruta. OPP\\! M\u00f8rkt og svart. OPP\\! Under Lauv\u00e5a er lyset p\u00e5 i noen av husene. Hvorfor har dem lyset sl\u00e5tt p\u00e5 midt p\u00e5 natta? Det ser veldig koselig ut inne i husene. Tenkt \u00e5 blitt invitert p\u00e5 kaffe i et varmt kj\u00f8kken, sier Rune. Det hadde v\u00e6rt noe. Men vi pakker oss av g\u00e5rde i regnet. OPP\\! Rune l\u00f8per av g\u00e5rde. Vi h\u00e5per det sn\u00f8r lenger oppe i lia. OPP\\! Bushwacking i regn. Drit. Ny Goretex er ikke vanntett. Vinner h\u00f8ydemetre, men ikkeno mindre regn. OPP\\! Vannet finner veien ned ryggen, bena og fyller opp innsiden av st\u00f8vlene. T\u00f8r ikke si det til Rune. Opp? Oh yeah, sier Rune. OPP\\!\n\n \n\nEn halvtime senere\u2026 \n\nRune: \u00d8h Kjetil, e du v\u00e5t eller? \nJeg: NEI, jeg er T\u00d8RR\\!\\! \nRune: \u00c5h.. eh ok. BRA\\! OPP\\! \nMeg: T\u00f8rr lissom? Jeg er **FUCKINGS KLISS V\u00c5T FOR FAEN**\\! **Det m\u00e5 du vel skj\u00f8nne\\!?** \nRune**: \u00c5\u00e5\u00e5h**. I e \u00e5ss\u00e5 v\u00e5t. (WTF? Han smiler jo?) \n(pause) \nRune: \u00d8h\u2026Skal vi snu..? \nMeg: JAAAAAA\\!\\!\\! **NEEED\\! \n** \nTrollveggen f\u00f8r raset og Svenskekj\u00f8tt opp Trollryggen.\n\n \n\n## GUDVANGEN MONSTERS\n\n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \nOm tusen \u00e5r er alt glemt unntatt boltene p\u00e5 Hettpiggen f\u00e5sds.\n\n \n\n \n## NISSEDAL\n\n \nDalen Gud skurte. Granitt, sol, vann og furu.\n\n \n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30a1e82e-e5ee-4fe6-9e3a-d9aae66d8e00"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/tror-fotball-vm-far-fart-pa-hdtv/214212", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:55Z", "text": "# Tror fotball-VM f\u00e5r fart p\u00e5 HDTV\n\nPhilips forventer at fotball-VM skal f\u00e5 publikum til \u00e5 kj\u00f8pe HDTV.\n\n - Eirik Rossen\n - Ann Kristin Bentzen\n - Ann Kristin Bentzen\n - 16\\. sep. 2005 - 07:28\n\nPhilips ser p\u00e5 HDTV som en milep\u00e6l innen forbrukerelektronikk, og tror neste \u00e5rs fotball-VM vil v\u00e6re en viktig drivkraft for HDTV.\n\nHDTV (High Definition Television) er sendinger med fem ganger s\u00e5 h\u00f8y oppl\u00f8sning som vanlige fjernsynssendinger. Teknologien krever at man har plasma- eller LCD-skjerm. Jo st\u00f8rre skjerm, desto bedre kommer forskjellen i kvalitet fram. Bildene er sylskarpe selv om skjermen kommer opp i 60 tommer.\n\n**Historisk sett har sport v\u00e6rt en viktig faktor for \u00e5 f\u00e5 publikum til \u00e5 ta i bruk ny teknologi.**\n\nDet var fotball-VM som fikk folk til \u00e5 kj\u00f8pe sort/hvitt-TV i 1954, fargefjernsyn i 1974, og Philips tror det samme vil skje med HDTV i 2006.\n\nDerfor har Philips valgt \u00e5 v\u00e6re med som sponsor av arrangementet som vil ha rundt 30 millioner seere, skriver fagbladet *Elektronikkbransjen*.\n\n**Philips betegner HDTV som en utrolig mulighet for bransjen i Europa, fordi teknologien kan akselerere penetrasjonen av flat-TV og f\u00e5 fortgang i overgangen fra plasskrevende modeller med katodestr\u00e5ler\u00f8rskjerm.**\n\n\u2013 Det vi har sett i Nord-Amerika de siste \u00e5rene, venter vi ogs\u00e5 vil skje i Europa. 95 prosent av v\u00e5re TV-er vil v\u00e6re \u00abHD Ready\u00bb i 2006, og vi vil tilby Blu-Ray-spillere p\u00e5 markedet, sier Philips.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bffea15f-d34f-4b21-a4da-79cb808a8a9e"}
+{"url": "http://hovenko.no/blog/2008/05/18/losning-problem-a-flytte-filer-i-subversion-over-https/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:08Z", "text": "# L\u00f8sning: Problem \u00e5 flytte filer i Subversion over HTTPS\n\n18\\. mai 2008 \u00b7 Ingen Kommentarer\n\nJeg kj\u00f8rer min egen Subversion-server hjemme. Jeg kj\u00f8rer Subversion igjennom Apache med mod\\_dav\\_svn, fordi jeg synes dette er en elegant l\u00f8sning. Jeg er fanatisk n\u00e5r det gjelder sikkerhet. Og dette g\u00e5r ikke alltid h\u00e5nd-i-h\u00e5nd.\n\nAlt virket tilsynelatende fint, men jeg kunne ikke flytte eller kopiere filer i Subversion repositoriet over HTTPS. Jeg fikk feilmelding *502 Bad Gateway* hver gang jeg pr\u00f8vde \u00e5 sjekke inn endringer hvor jeg hadde brukt *svn move* eller *svn copy*.\n\nS\u00e5 da var det bare \u00e5 bytte til HTTP hver gang jeg skulle flytte og kopiere filer, men dette blir slitsomt i lengden og er lite produktivt. Sikkert er det heller ikke. Derfor har jeg ofte brukt ukryptert forbindelse for enkelte av prosjektene.\n\nJeg kom i g\u00e5r over en artikkel som beskrev problemet med \u00e5 flytte filer i Subversion, og som kom med noen l\u00f8sningsalternativer. Problemet mitt l\u00e5 i Apache og mod\\_ssl, at Apache ikke ser hvilken port foresp\u00f8rselen kom p\u00e5. Selv om det var brukt https og port 443, s\u00e5 trodde Apache at forbindelsen gikk over port 80. Dette fant jeg ut ved \u00e5 \u00e5pne https://localhost/status-info i *links* p\u00e5 webserveren og der stod det port 443. Derimot viste https://hovenko.no/status-info/ at forbindelsen gikk over port 80.\n\nL\u00f8sningen var \u00e5 flytte konfigurasjonsparameterene **SSLCertificateFile** og **SSLCertificateKeyFile** ut av den oprinnelige SSL VirtualHost-seksjonen slik at de ble globale, og s\u00e5 legge inn **SSLEngine on** i alle VirtualHost-seksjoner som lytter p\u00e5 port 443.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c23437b0-1b1e-4530-a788-3721181d6467"}
+{"url": "http://docplayer.me/44011-Den-kommune-der-eiendommen-ligger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:03Z", "text": " 17 Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr.\")\n\n3 Eventuelle tilleggsopplysninger: RETTLEDNING Generelt om konsesjonsloven Konsesjonsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle erverv av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 \u00e5r, er undergitt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak i loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven. Som erverv regnes ogs\u00e5 erverv av andeler eller parter i en eiendom. Et erverv er et fellesord for alle m\u00e5ter man kan f\u00e5 en eiendom p\u00e5; kj\u00f8p, arv, gave osv. Konsesjon er en tillatelse fra staten. Den som blir ny eier av eiendommen er erverver. Overdrager er forrige eier. Et konsesjonspliktig erverv kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt. Er du usikker p\u00e5 om ervervet utl\u00f8ser konsesjonsplikt eller har du sp\u00f8rsm\u00e5l om konsesjonsbehandlingen, kan du henvende deg til kommunen der eiendommen ligger. A. Overdragelser som ikke trenger konsesjon Det f\u00f8lger av konsesjonsloven 4 og 5 og forskrift om konsesjonsfrihet mv. (fastsatt 8. desember 2003) hvilke erverv som er unntatt fra konsesjonsplikten. Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er st\u00f8rre enn 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrket/overflatedyrket jord uten \u00e5 s\u00f8ke konsesjon. Det samme gjelder tomter til bolig- og fritidsform\u00e5l, og annet ubebygd areal som er utlagt til annet enn landbruks-, natur- og friluftsomr\u00e5de samt reindrift. Erverv fra n\u00e6r familie og erververe med odelsrett er ogs\u00e5 unntatt fra konsesjonsplikt. Konsesjonsfriheten som f\u00f8lger av reglene i 4 f\u00f8rste ledd nr. 1-4 og 5 f\u00f8rste ledd nr. 1 og 2 skal godtgj\u00f8res ved skjema for egenerkl\u00e6ring SLF-360. Skjemaet er tilgjengelig p\u00e5 under Skjema. Egenerkl\u00e6ringen skal f\u00f8lge hjemmelsdokumentet (festekontrakt, skj\u00f8te eller lignende) n\u00e5r dette sendes til tinglysning. Tinglysningsmyndighetene sender erkl\u00e6ringen videre til kommunen, som f\u00f8rer kontroll med konsesjonsloven blir fulgt. Konsesjonsfriheten p\u00e5 grunn av ekteskap, slektskap og/eller odelsrett ved erverv av landbrukseiendom over en viss st\u00f8rrelse er betinget av at du bosetter deg p\u00e5 eiendommen innen ett \u00e5r og bor der i fem \u00e5r. Dette gjelder eiendommer som har mer enn 25 daa fulldyrket/overflatedyrket areal eller mer enn 500 daa produktiv skog og som har bebyggelse som er eller har v\u00e6rt i bruk som hel\u00e5rsbolig, eller har bebyggelse som er tillatt oppf\u00f8rt som hel\u00e5rsbolig, eller har bebyggelse under oppf\u00f8ring hvor tillatelse til oppf\u00f8ring av hel\u00e5rsbolig er gitt. Hvis du ikke skal bosette deg innen fristen p\u00e5 ett \u00e5r, m\u00e5 du s\u00f8ke konsesjon. Du m\u00e5 da krysse av i felt 19 for \u00e5 gj\u00f8re konsesjonsmyndighetene oppmerksom p\u00e5 at dette er grunnen til at du s\u00f8ker konsesjon. B. Kort om saksgangen Kommunen har avgj\u00f8relsesmyndighet i alle konsesjonssaker. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret er klageinstans. Bestemmelser om overf\u00f8ring av myndighet fastsatt 8. desember 2003, er tilgjengelig p\u00e5 og F\u00f8r s\u00f8knaden tas opp til behandling, skal det betales behandlingsgebyr. Gebyret blir krevd inn av kommunen. Du skal ikke betale gebyr hvis du har overtatt konsesjonsfritt p\u00e5 grunn av odelsrett eller slektskap, og du s\u00f8ker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg p\u00e5 eiendommen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0b1a3a6-fcff-44b4-826f-eae0f23a1c78"}
+{"url": "http://docplayer.me/499600-En-analyse-av-unge-foreres-holdninger-og-kjoreatferd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:43Z", "text": "\n2 Innledning Offentlig statistikk viser at unge f\u00f8rere er spesielt utsatt for ulykker. Tar vi en titt p\u00e5 Gjensidige forsikrings statistikk viste den i 200 en gjennomsnittlig skadefrekvens p\u00e5 hele 18 skader per 100 kj\u00f8ret\u00f8y blant kunder i aldersgruppen \u00e5r (Gjensidige 200). Ulykker i trafikken kan f\u00e5 fatale f\u00f8lger og sette dype spor hos dem som er innblandet. Dette er bakgrunnen for prosjektet Ungtrafikk, hvor hensikten er \u00e5 unders\u00f8ke om ny teknologi kan bidra til sikrere ferdsel og f\u00e6rre ulykker. Etter at prosjektet ble lansert i juni 2006 fikk alle Gjensidiges kunder mellom 18 og 2 \u00e5r i Karm\u00f8y kommune tilbud om \u00e5 delta. De 0 f\u00f8rste som meldte seg fikk v\u00e6re med. IRIS gjennomf\u00f8rer prosjektet p\u00e5 vegne av Gjensidige forsikring og Statens vegvesen Veidirektoratet. Fors\u00f8kskommunen Karm\u00f8y har rundt innbyggere. Den ligger p\u00e5 Vestlandet mellom Stavanger og Bergen. Kommunen er valgt ut som fors\u00f8kskommune b\u00e5de fordi det tidligere har v\u00e6rt en del alvorlige ulykker blant unge sj\u00e5f\u00f8rer der og fordi hoveddelen av kommunen best\u00e5r av en \u00f8y. Trafikkstr\u00f8mmene er dermed relativt oversiktelige. Ungtrafikk er dessuten en del av Trygt hjem, et av Statens Vegvesens lokale samarbeidsprosjekter knyttet til visjonen om null varig skadde og drepte i trafikken. I l\u00f8pet av h\u00f8sten 2006 ble det installert to tekniske enheter i deltakernes biler. Den ene enheten er et f\u00f8rerst\u00f8ttesystem (ISA-enhet), montert synlig p\u00e5 dashbordet, som gir informasjon om bilens fart, fartsgrensen p\u00e5 stedet og som varsler n\u00e5r bilen kj\u00f8rer mer enn km/t over fartsgrensen. Den andre enheten registrerer bilens fart og bevegelser. Dataene som registreres lastes opp til en sentral server en gang i d\u00f8gnet. Med bakgrunn i disse dataene f\u00e5r deltakerne i fors\u00f8ket tilbakemelding om egen kj\u00f8restil og atferd via en personlig passordbeskyttet internettside. Innledningsvis i fors\u00f8ket ble deltakerne bedt om \u00e5 besvare et sp\u00f8rreskjema som b\u00e5de dreide seg om holdninger til trafikksikkerhet og deres vurderinger knyttet til \u00e5 det \u00e5 delta i fors\u00f8ket Ungtrafikk. I f\u00f8rste del av dette innlegget ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 noen av svarene fra denne unders\u00f8kelsen, dvs. hvem som deltar i fors\u00f8ket, deres begrunnelser for \u00e5 delta og hva de synes om denne typen teknologi. Deretter utvikler vi en typologi av f\u00f8rere basert p\u00e5 deres motiver for \u00e5 delta i fors\u00f8ket. Denne tentative typologiseringen vurderes deretter i lys av hvorvidt den evner \u00e5 skille mellom ulike holdningsm\u00f8nstre blant f\u00f8rerne og, til slutt, hvorvidt den fungerer som et godt verkt\u00f8y til \u00e5 skille mellom atferdsm\u00f8nstre i trafikken. Hvem deltar i fors\u00f8ket? Det er 1 kvinner og 36 menn som deltar i fors\u00f8ket. Presentasjonen under bygger p\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rreskjema fra 8 informanter, 1 kvinner og 3 menn. Gjennomsnittsalderen er noe lavere blant de kvinnelige enn de mannlige deltakerne. Dette ser vi dersom vi skiller mellom f\u00f8lgende tre alderskategorier; 18 til 20 \u00e5r, 21 til 22 \u00e5r og 23 til 2 \u00e5r. Halvparten av kvinnene faller i den yngste alderskategorien, mens resten fordeler seg i de to andre kategoriene. Blant mennene er deltakerne spredt jevnt over alle alderskategoriene. Som naturlig er i forhold til alderen p\u00e5 deltakerne i fors\u00f8ket, er det f\u00e5 med h\u00f8yere utdanning. Flertallet av deltakerne har fullf\u00f8rt grunnskole og videreg\u00e5ende skole. To menn har kun fullf\u00f8rt grunnskole. Tre deltakere (to kvinner og en mann) har ogs\u00e5 fullf\u00f8rt h\u00f8gskole/universitet. Inntektsniv\u00e5et er lavere blant kvinnene enn blant mennene. De fleste kvinnene tjener under kroner i \u00e5ret (ca 90 %), mens flertallet av mennene (ca 7 %) har en inntekt p\u00e5 mellom og Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet\n\n\n\n3 kroner per \u00e5r. Det skjeve inntekstniv\u00e5et gjenspeiler at n\u00e6rmere halvparten av kvinnene er studenter (6 av 1), mens n\u00e6rmere 90 prosent (30 av 3) av mennene definerer seg selv som yrkesaktive. N\u00e6rmere halvparten av deltakerne er gift eller samboende. Halvparten av mennene og 0 prosent av kvinnene bor kostnadsfritt hjemme hos foreldre. Syv deltakere bor helt alene (seks menn og en kvinne). Halvparten av kvinnene bor i en husholdning p\u00e5 to og over, og 60 prosent av mennene bor i husholdninger p\u00e5 tre eller flere. Dersom vi ser litt n\u00e6rmere p\u00e5 deltakernes reisevaner viser unders\u00f8kelsen at flertallet kan kategoriseres som bilbrukere. S\u00e5 \u00e5 si alle benytter bil ukentlig, p\u00e5 den reisen de foretar oftest. Samlet er det under halvparten som g\u00e5r til fots eller benytter sykkel p\u00e5 denne strekningen. Det kan imidlertid se ut til at det er en forskjell mellom menns og kvinners tilpasning. Relativt sett er det flere blant de kvinnelige deltakerne i fors\u00f8ket som ukentlig g\u00e5r og sykler p\u00e5 strekningen de foretar oftest enn blant menn. Motiver for \u00e5 delta i Ungtrafikk Som nevnt tidligere baserte vi rekrutteringen i prosjektet p\u00e5 selvseleksjon. Dette gj\u00f8r det interessant \u00e5 se n\u00e6rmer p\u00e5 hvordan deltakerne begrunner at de valgte \u00e5 delta i fors\u00f8ket. I unders\u00f8kelsen ba vi deltakerne notere tre grunner for hvorfor de \u00f8nsket \u00e5 delta i fors\u00f8ket. Tabellen under viser en stikkordsmessig kategorisering av svarene. Tabell 1. Stikkordsmessig kategorisering av svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Nevn tre grunner til at du meldte deg som deltaker i trafikksikkerhetsfors\u00f8ket Ungtrafikk. Antall svar. Kvinner Menn Samlet Billigere forsikring Del av fors\u00f8ket/interessant fors\u00f8k 1 19 F\u00f8lge med egen kj\u00f8restil/atferd 9 13 Utstyr PDA Trafikksikkerhet 2 7 Hjelp til \u00e5 holde fartsgrensen Liker \u00e5 pr\u00f8ve nye ting 3 7 Overtalt av andre Bedre sj\u00e5f\u00f8r Annet 1 Sum Prosjektet er lagt opp slik at deltakere i fors\u00f8ket f\u00e5r en reduksjon i forsikringspremie p\u00e5 30 prosent. Svarene viser at en slik reduksjon i pris p\u00e5 forsikringen er en sentral \u00e5rsak til at mange deltakere valgte \u00e5 bli med i fors\u00f8ket. Hele 0 deltakere nevner dette. Mange deltakere framhever ogs\u00e5 det er et interessant fors\u00f8k, at de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av fors\u00f8ket osv. som viktige grunner for \u00e5 delta (21 deltakere nevner motiver at denne typen). Videre blir muligheten til \u00e5 kunne f\u00f8lge med p\u00e5 egen kj\u00f8restil og kj\u00f8reatferd og \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 egen kj\u00f8ring nevnt av en rekke deltakere. Dette er temaer som g\u00e5r mer i retning av sikrere ferdsel. Noen nevner ogs\u00e5 trafikksikkerhet, hjelp til \u00e5 holde Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet\n\n\n\n4 fartsgrensen og hjelp til \u00e5 bli bedre sj\u00e5f\u00f8r som s\u00e6rskilte tema. Flere vektlegger dessuten interesse for det tekniske aspektet knyttet til fors\u00f8ket (her kategorisert under stikkordene utstyr og PDA). N\u00e5r vi studerer svarene n\u00e6rmere har vi p\u00e5 den ene siden en rekke deltakere som prim\u00e6rt legger vekt p\u00e5 billigere forsikring og ev. tekniske aspekter som begrunnelse for at de valgte \u00e5 bli med i fors\u00f8ket. P\u00e5 den andre siden er det deltakere som legger vekt p\u00e5 aspekter knyttet til trafikksikkerhet som \u00e5 f\u00f8lge med egen kj\u00f8restil/atferd og hjelp holde fartsgrensen mv. En tredje kategori legger b\u00e5de vekt p\u00e5 gevinsten ved rabatt p\u00e5 forsikringen i fors\u00f8ksperioden og aspekter knyttet til trafikksikkerhet. Dette utgj\u00f8r tre kategorier som vi videre i dette foredraget vil utforske om kan fungere som typologier p\u00e5 ulike typer deltakere i fors\u00f8ket. Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 typologisere deltakerne \u00c5 utvikle typologier er m\u00e5te \u00e5 forenkle et datamateriale p\u00e5. I v\u00e5rt tilfelle vil det si \u00e5 dele inn deltakerne i fors\u00f8ket i kategorier ut ulike kjennetegn, for \u00e5 synliggj\u00f8re variasjon eller skiller mellom ulike grupper av deltakere. Ut fra det datamaterialet som foreligger i prosjektet s\u00e5 langt, kan det v\u00e6re n\u00e6rliggende \u00e5 tenke seg flere m\u00e5ter \u00e5 utforme slike typologier p\u00e5. En kan for eksempel ta utgangspunkt i bakgrunnsvariabler som kj\u00f8nn, alder osv. Sp\u00f8rreskjemaet som deltakerne ble bedt om \u00e5 besvare gir ogs\u00e5 en god anledning til \u00e5 utarbeide typologier med bakgrunn i ulike deltakeres holdninger til trafikksikkerhet. Vi s\u00e5 imidlertid i forrige avsnitt at dersom vi grupperte deltakernes svar p\u00e5 det \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5let om forventninger til fors\u00f8ket kunne vi innholdsmessig skille mellom ulike grupper av deltakere. Vi velger i denne sammenheng \u00e5 ta utgangspunkt i en slik kvalitativ typologisering av deltakerne i fors\u00f8ket. Typologien best\u00e5r da av f\u00f8lgende grupper deltakere: De som prim\u00e6rt nevnte aspekter knyttet til sikker ferdsel (1 deltakere) De som nevnte aspekter knyttet til sikker ferdsel f\u00f8rst f\u00f8r rabatt p\u00e5 forsikring (13 deltakere) De som nevnte rabatt p\u00e5 forsikring f\u00f8rst uten \u00e5 nevne aspekter knyttet til sikker ferdsel (21 deltakere). Andre tema som deltakerne har nevnt har vi ikke tatt hensyn til i kategoriseringen. Bortsett fra to deltakere har alle svart p\u00e5 en slik m\u00e5te at det enkelt lot seg gj\u00f8re \u00e5 plassere dem i rett kategori. Den ene deltakeren er kvinne. Hun legger vekt p\u00e5 l\u00e6ringsaspektet ved fors\u00f8ket og sikkerhet generelt p\u00e5 andre sp\u00f8rsm\u00e5l og er plassert i kategorien som vektlegger sikkerhet. Den andre deltakeren er mann og er blant de som er mindre sikkerhetsfokuserte sammenlignet med andre deltakere og er plassert i den tredje kategorien, rabatt p\u00e5 forsikring. Tabell 2 gir en oversikt over deltakerne innenfor hver kategori. Det er flest deltakere som kun har lagt vekt p\u00e5 rabatt p\u00e5 forsikringspremien, 21 deltakere. De to andre kategoriene s\u00e5 \u00e5 si like store, med henholdsvis 1 og 13 deltakere. Dersom vi skiller mellom menn og kvinner er andelen kvinner relativt sett h\u00f8yest blant de som vektlegger trafikksikkerhetsaspekter og lavest blant de som vektlegger rabatt p\u00e5 forsikring. Gjennomsnittsalderen p\u00e5 deltakerne i gruppen som vektlegger rabatt p\u00e5 forsikring er lavest blant de som vektlegger rabatt p\u00e5 forsikring (21 \u00e5r) og h\u00f8yest blant de som vektlegger trafikksikkerhetsaspekter (22 \u00e5r). Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet 2007\n\n\n\n5 Tabell 2. Oversikt over antall deltakere, kj\u00f8nn og alder i hver kategori. Trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring og trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring Antall deltakere Kvinner Menn \u00e5r \u00e5r 23-2 \u00e5r 6 Holdninger til trafikksikkerhet Sp\u00f8rreskjemaet deltakerne ble bedt om \u00e5 besvare innholdt en rekke p\u00e5stander knyttet til sikker ferdsel. N\u00e5r vi studerer svarene ut fra den typologien som vi har konstruert med basis i deltakernes motiv for \u00e5 delta i fors\u00f8ket, finner vi at det er variasjoner i holdninger til sikker ferdsel. Svarene viser en klar tendens i retning av at de som tilh\u00f8rer kategorien trafikksikkerhet ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad legger vekt p\u00e5 trafikksikkerhet i svarene enn de som tilh\u00f8rer kategorien rabatt p\u00e5 forsikring. I figur 1 gjengir vi et knippe p\u00e5stander som gir en illustrasjon p\u00e5 dette. 100 Trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring og trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring Andel helt eller delvis enig Du b\u00f8r kj\u00f8re hensynsfullt og varsomt for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skade andre Jeg vil ha vanskelig for \u00e5 leve med meg selv hvis jeg skulle skade noen i trafikken Det er helt greit \u00e5 kj\u00f8re 10 km over fartsgrensen s\u00e5 fremt trafikk-forholdene gj\u00f8r det mulig Det er bare \"idioter\" som r\u00e5kj\u00f8rer Bilkj\u00f8ring er mye mer enn transport, det er ogs\u00e5 fart og moro Figur 1. Holdninger til trafikksikkerhet, et uvalg p\u00e5stander fordelt p\u00e5 typologien basert p\u00e5 deltakernes motiv for \u00e5 delta i fors\u00f8ket. Andel deltakere som sier seg helt eller delvis enig med p\u00e5standen. Den f\u00f8rste p\u00e5standen uttrykker innholdet i den norske veitrafikklovens 3 Du b\u00f8r kj\u00f8re hensynsfullt og varsom for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skade andre. Alle som f\u00f8rst og fremst vektla trafikksikkerhet som motiv for \u00e5 Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet 2007\n\n\n\n6 delta i fors\u00f8ket sier seg helt eller delvis enig i denne p\u00e5standen. I de to andre kategoriene var det noen som ogs\u00e5 svarte b\u00e5de og. Det samme gjelder for p\u00e5standen Jeg vil ha vanskelig for \u00e5 leve med meg selv hvis jeg skulle skade noen i trafikken. For den p\u00e5f\u00f8lgende p\u00e5standen Det er helt greit \u00e5 kj\u00f8re 10 km over fartsgrensen s\u00e5 fremt trafikkforholdene gj\u00f8r det mulig er andelen deltakere som sier seg helt eller delvis enig med p\u00e5standen h\u00f8yest blant de som vektla rabatt p\u00e5 forsikring som motiv for \u00e5 delta i fors\u00f8ket (n\u00e6rmere 7 prosent). Videre sier n\u00e6rmere en av to deltakere som vektla sikkerhetsaspekter som motiv for \u00e5 delta i fors\u00f8ket seg helt eller delvis enig i p\u00e5standen om at Det er bare idioter som r\u00e5kj\u00f8rer. Blant de som vektla rabatt p\u00e5 forsikring er det bare i underkant av en av fire som svarer det samme. Den siste p\u00e5standen som vi har valgt \u00e5 ta med i denne framstillingen Bilgj\u00f8ring er mye mer enn transport, det er ogs\u00e5 fart og moro griper deler av holdninger til det \u00e5 kj\u00f8re bil. Her er det de som vektlegger rabatt p\u00e5 forsikring som sier seg mest enig. Det kan se ut til at typologien p\u00e5 en god m\u00e5te f\u00e5r fram variasjon i holdningstendenser mellom de deltakerne som henholdsvis f\u00f8rst og fremst vektla trafikksikkerhet og rabatt p\u00e5 forsikringen. Som figuren gir et eksempel p\u00e5 ved den tredje p\u00e5standen, er ikke mellomkategorien, rabatt p\u00e5 forsikring og trafikksikkerhet, n\u00f8dvendigvis i alle tilfeller en mellomkategori. Dette gjelder ogs\u00e5 svar p\u00e5 andre sp\u00f8rsm\u00e5l i unders\u00f8kelsen. Det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 dette i det videre analysearbeidet. Deltakernes vurderinger av utstyret Hvordan vurderte s\u00e5 deltakerne utstyret og hvordan de vil forholde seg til det? Jevnt over er deltakerne helt enige eller enige i f\u00f8lgende p\u00e5stander (1) Jeg tror utstyret vil p\u00e5virke hvordan jeg kj\u00f8rer, (2) Jeg tror tilbakemeldingen vil bidra til at jeg vil tenke over hvordan jeg kj\u00f8rer, og (3) Jeg tror signalene og fartsgrensevisningen utstyret gir, vil fungere som en informasjonsst\u00f8tte n\u00e5r jeg kj\u00f8rer. Flertallet avkrefter dessuten p\u00e5standen Jeg tror jeg vil f\u00f8le meg overv\u00e5ket. 100 Trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring og trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring Andel helt eller delvis enig Jeg tror slikt utstyr vil p\u00e5virke hvordan jeg kj\u00f8rer Jeg tror tilbakemeldingen vil bidra til at jeg vil tenke over hvordan jeg kj\u00f8rer Jeg tror signalene og fartsgrensevisningen utstyret gir, vil fungere som en informasjonst\u00f8tte n\u00e5r jeg kj\u00f8rer Jeg tror jeg vil f\u00f8le meg overv\u00e5ket Figur 2. Deltakernes vurderinger av utstyret og tilbakemeldingen det gir. Andel deltakere som sier seg helt eller delvis enig i p\u00e5standen. Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet\n\n.\")\n\n7 I figur 2 har vi satt opp de samme p\u00e5standene, men brukt typologien v\u00e5r til \u00e5 skille mellom deltakerne. Det viser seg at alle som begrunnet deltakelsen i prosjektet ut fra trafikksikkerhetsaspekter er helt eller delvis enige i de tre f\u00f8rste p\u00e5standene; at utstyret vil p\u00e5virke hvordan de kj\u00f8rer, de vil tenke over hvordan de kj\u00f8rer ut fra tilbakemeldingene og at de tror ustyret vil fungere som en informasjonsst\u00f8tte n\u00e5r de kj\u00f8rer. Blant de to andre kategoriene deltakere er ikke svarene like entydige. Forskjellen skyldes at noen deltakere er uenige i p\u00e5standen, men f\u00f8rst og fremst at flere svarer ikke sikker. For den siste p\u00e5standen er det en klart h\u00f8yere andel deltakere som er uenige blant de som vektlegger rabatt p\u00e5 forsikring samt rabatt p\u00e5 forsikring og sikkerhet enn de som prim\u00e6rt vektlegger trafikksikkerhet som motiv for \u00e5 delta i fors\u00f8ket. Her kan det se ut til at mellomkategorien fungerer noe bedre som en holdningsmessig kategori mellom de som i st\u00f8rst grad vektlegger sikkerhet og de som svarte at de deltar for \u00e5 f\u00e5 rabatt p\u00e5 forsikringen. Samlet sett kan det se ut til at de som i utgangspunktet utrykker prim\u00e6rt trafikksikkerhet som motiv ogs\u00e5 forventer at ustyret vil bidra med tilbakemeldinger osv. som vil rettlede dem til \u00e5 ferdes sikrere, mens deltakere i de andre kategoriene ikke er like overbevist om dette. Hvordan samsvarer dette med deltakernes kj\u00f8reatferd? Deltakernes kj\u00f8reatferd Vi har valgt \u00e5 bruke to kj\u00f8reatferdsindikatorer basert p\u00e5 loggdataene til \u00e5 unders\u00f8ke ungdommens kj\u00f8reatferd, henholdsvis en kj\u00f8restilindeks og en speedingindeks. Den f\u00f8rste indikatoren m\u00e5ler ungdommens kj\u00f8restil ut fra hvorvidt de akselerer, bremser og svinger i henhold til grenseverdier for normal kj\u00f8ring. Denne kj\u00f8reindeksen er basert p\u00e5 at det registreres 6 typer hendelser, henholdsvis antall kraftige akselerasjoner, farlige akselerasjoner, kraftige oppbremsinger, farlige oppbremsinger, kraftige svingbevegelser og farlige svingbevegelser. Det totale antallet slike u\u00f8nskede hendelser divideres deretter p\u00e5 antall kj\u00f8rte kilometer slik at vi f\u00e5r en skala som g\u00e5r fra 0 (meget fin kj\u00f8ring) og oppover. Den andre indikatoren, speedingindeksen, som vi benytter i dette paperet skal m\u00e5le ungdommens kj\u00f8ring med tanke p\u00e5 fart. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 regne ut hvor stor andel (i %) av total kj\u00f8retid hver enkelt deltaker har kj\u00f8rt i mer enn 10 km/t over fartsgrensen. Det b\u00f8r nevnes at de forekommer to hovedtyper av feil i loggdataene. Den f\u00f8rste er bl.a. er knyttet til manglende presisjon i den GPS-baserte lokaliseringen av kj\u00f8ret\u00f8yet. Dette betyr at atferdsregistratoren har en tendens til \u00e5 ta inn fartsgrenser fra tilst\u00f8tende veier, parallelle veier eller veier under bro. Eksempelvis gjelder dette i kryss, hvor en bil som kj\u00f8rer p\u00e5 hovedveien gjerne plutselig f\u00e5r registrert tillatt fartsgrense fra sekund\u00e6rveien. Dersom fartsgrensen er 60 km/t p\u00e5 den veien hvor bilen kj\u00f8rer og fartsgrensen p\u00e5 den tilst\u00f8tende veien bare er 30 km/t, vil bilen kunne f\u00e5 registrert fartsoverskridelse selv om den kj\u00f8rer under 60 km/t. Dette f\u00f8rer til at man gjerne ser oppsamlinger av fartsoverskridelser i forbindelse med kryss. Den andre hovedtypen av feil skyldes at fartsgrenser er feilregistrert i de elektroniske kartene. I noen tilfeller skyldes dette avvik mellom faktisk skiltplassering og registrert skiltplassering i NVDB, mens i andre tilfeller tyder dataene p\u00e5 at det har skjedd feil i konverteringen av kartdata fra NVDB til de kartene som brukes i ISA-en og av SagaSystems atferdsregistrator. Testing av systemet sommeren 2006 viste at avviket stort sett varierte fra noen f\u00e5 meter (ubetydelig) til opp mot et par hundre meter. I de tilfellene hvor avviket er stort vil en f\u00e5 en opphopning av feilregistreringer, b\u00e5de ved at Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet\n\n\n\n8 fartsovertredelser blir registrert uten at de har forekommet og omvendt. I tillegg til de overnevnte feilene, som er av en mer generell art, finnes det spesifikke strekninger med feilregistreringer. Det p\u00e5g\u00e5r for \u00f8yeblikket oppdatering av kartgrunnlaget. Loggdataene vil deretter kj\u00f8res igjennom de nye kartdataene og omfanget av feil knyttet til sistnevnte feilkilde vil reduseres betraktelig. Det understrekes derfor at dette paperet er basert p\u00e5 et utsnitt av forel\u00f8pige data. De forel\u00f8pige dataene gir et litt overdrevet bilde av omfanget av \"gal\" kj\u00f8ring. Videre kan det ogs\u00e5 tenkes at det er systematiske skjevheter fordi noen f\u00f8rere beveger seg eller bor i ett omr\u00e5de som gj\u00f8r at de f\u00e5r en st\u00f8rre andel feilregistreringer enn andre. Tross et visst omfang av feilregistreringer vil analysene av f\u00f8rergruppens utvikling over tid ikke svekkes fordi feilene er konstante over tid. Resultater Figur 3 viser gjennomsnitt for kj\u00f8relengde, u\u00f8nskede hendelser (kraftige og farlige akselerasjoner, oppbremsinger og svingbevegelser) og kj\u00f8restilindeks i fire av fors\u00f8kets m\u00e5neder. Utviklingen kan forst\u00e5s i et sesongperspektiv, hvor gradvis bedre kj\u00f8reforhold og lysere dager/kvelder gir seg utslag i b\u00e5de mer kj\u00f8ring og en mindre forsiktig kj\u00f8restil utover v\u00e5ren. Feriem\u00e5neden juli kjennetegnes ved lite, men relativt sett d\u00e5rlig kj\u00f8ring ,8 Antall km eller u\u00f8nskede hendelser ,1 0,62 0,6 0,7 Km U\u00f8nskede hendelser Kj\u00f8restilindeks 0,7 0,6 0, 0, 0,3 0,2 Kj\u00f8restilindeks ,1 0 januar mars mai juli 0,0 Figur 3. Gjennomsnittlig antall kj\u00f8rte kilometer, u\u00f8nskede hendelser og kj\u00f8restilindeks. Januar, mars, mai og juli Figur p\u00e5 neste side viser gjennomsnittlig tid kj\u00f8rt totalt, tid kj\u00f8rt i minimum 10 km/t over fartsgrensen og speedingindeksen for de samme fire m\u00e5nedene. Utviklingen er noenlunde lik som for kj\u00f8restilindeksen. Igjen vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 vise til at kj\u00f8reforholdene bedres utover v\u00e5ren, og at dette gir utslag i h\u00f8yere gjennomsnittsfart og flere fartsovertredelser. Den store endringen skjer imidlertid kun fra januar til mars. I motsetning til resultatene for kj\u00f8restil s\u00e5 \u00f8ker ikke omfanget av speeding i sommerm\u00e5neden. Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet\n\n\n\n9 Disse f\u00f8rste resultatene er rimeligvis vanskelig \u00e5 tolke i et utviklingsperspektiv ettersom dette forel\u00f8pige datautsnittet er sterkt preget av sesongvariasjoner i kj\u00f8reforhold. Dette betyr bl.a. at vi ikke kan konkludere med at omfanget av ungdommens risikoatferd i trafikken faktisk \u00f8ker selv om indikatorene tilsier en slik utvikling. Det kan for eksempel v\u00e6re at den kj\u00f8ringen som ble foretatt i januar var mer uforsvarlig enn kj\u00f8ringen i mai, nettopp p\u00e5 grunn av f\u00f8reforholdene. Videre analyser av utviklingen i kj\u00f8reatferd er derfor avhengig av \u00e5 sammenligne kj\u00f8reatferdsindikatorer i perioder med tiln\u00e6rmet like kj\u00f8reforhold Timer kj\u00f8rt Timer kj\u00f8rt i min. 10 km/t over fartsgrensen Speedingindeks (% tid kj\u00f8rt i min. 10 km/t over grensen) , 8, 8,7 6 6,1 2 0 januar mars mai juli Figur. Gjennomsnittlig antall timer kj\u00f8rt totalt, antall timer i minimum 10 km/t over fartsgrensen og speedingindeks (% tid kj\u00f8rt i min. 10 km/t over grensen). Januar, mars, mai og juli I dette foredraget vil derimot de forel\u00f8pige resultatene v\u00e6re s\u00e6rlig interessante for \u00e5 teste ut om den typologien vi har utviklet egner seg til \u00e5 fange opp ulike typer av faktisk kj\u00f8reatferd. Dette vil v\u00e6re nyttig bl.a. for \u00e5 kunne gi fors\u00f8ket overf\u00f8ringsverdi. Det vil bidra til \u00e5 gi kunnskap om hvordan ungdom med visse sosiodemografiske kjennetegn eller visse holdninger sannsynligvis kj\u00f8rer. Utover i fors\u00f8ket og analysene vil slike kategoriseringer ogs\u00e5 kunne si noe om hvordan ulike ungdommer sannsynligvis vil tilpasse sin kj\u00f8ring til den informasjon og tilbakemeldingen som utstyr av denne typen gir. Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet\n\n10 1,2 1,0 0,8 Trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring og trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring 0,6 0, 0,2 0,0 jan mars mai juli Figur. Gjennomsnittlig kj\u00f8reindeks blant tre kategorier av f\u00f8rere; trafikksikkerhets-motiverte, rabatt- og trafikksikkerhetsmotiverte og rabattmotiverte. Januar, mars, mai og juli Trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring og trafikksikkerhet Rabatt p\u00e5 forsikring jan mars mai juli Figur 6. Gjennomsnittlig speedingindeks (% tid kj\u00f8rt minimum 10 km/t over grensen) blant tre kategorier av f\u00f8rere; trafikksikkerhetsmotiverte, rabatt- og trafikksikkerhetsmotiverte og rabattmotiverte. Januar, mars, mai og juli Figur og 6 viser at den kategoriseringen av f\u00f8rerne som er testet ut i de forel\u00f8pige analysene skiller s\u00e6rlig godt mellom den ene av kategoriene (de rabatt-motiverte) og de to andre (de trafikksikkerhetsmotiverte og de rabatt- og trafikksikkerhetsmotiverte). B\u00e5de for kj\u00f8restilindeksen og Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet\n\n blant tre kategorier av f\u00f8rere; trafikksikkerhetsmotiverte, rabatt- og trafikksikkerhetsmotiverte og rabattmotiverte.\")\n\n11 speedingindeksen ser vi at de som kun har oppgitt rabatt som motiv for deltakelse skiller seg klart ut med mer uforsiktig kj\u00f8ring og flere fartsovertredelser. I likhet med analysen av ulike holdninger til sikker ferdsel ser det ut til kategoriseringen utviklet i dette paperet ikke skiller like klart mellom mellomkategorien av dem som har nevnt b\u00e5de rabatt og trafikksikkerhet og dem som bare har oppgitt trafikksikkerhetsrelaterte motiver for deltakelse. Videre analyser av materialet vil derfor bl.a. se n\u00e6rmere p\u00e5 kombinasjonen av holdnings- og motivasjonsvariabler for om mulig \u00e5 kunne utvikle en typologi som ogs\u00e5 kan brukes til \u00e5 skille ungdommer som sannsynligvis har en middels kj\u00f8restil fra ungdommer som har en god kj\u00f8restil. Avslutning I dette foredraget har vi gitt en presentasjon av hvem som deltar i fors\u00f8ket Ungtrafikk i Karm\u00f8y. Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 deres motiver for \u00e5 delta, holdninger til trafikksikkerhet, deltakernes forventinger til hvordan utstyret som er installert i egen bil vil p\u00e5virke deres kj\u00f8ring, samt tidlige analyser av hvordan deltakerne faktisk kj\u00f8rer. Vi har med bakgrunn i deltakernes svar p\u00e5 motiv for \u00e5 delta i fors\u00f8ket typologisert deltakerne i tre grupper; de sikkerhetsmotiverte, de rabatt- og sikkerhetsmotiverte og de rabattmotiverte, og testet ut hvordan denne typologien fungerer i forhold til \u00e5 f\u00e5 fram variasjon i holdninger og kj\u00f8reatferd. Vi finner at det er et klart skille mellom de sikkerhetsmotiverte og rabattmotiverte deltakerne. De sikkerhetsmotiverte er b\u00e5de mer sikkerhetsorienterte i holdningene de gir uttrykk for gjennom svarene de gir p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaet og m\u00e5ten de kj\u00f8rer p\u00e5, med mer forsiktig kj\u00f8ring og mindre overtredelser enn de rabattmotiverte. Vi ser imidlertid at mellomkategorien de rabatt- og sikkerhetsmotiverte deltakerne ikke framst\u00e5r like god som en stabil kategori av deltakere. I det videre arbeidet vil vi se n\u00e6rmere p\u00e5 dette for b\u00e5de \u00e5 se p\u00e5 hvordan \u00e5 skille ut en mer enhetlig mellomkategori blant deltakerne og om det er mulig \u00e5 tydeliggj\u00f8re ekstremkategoriene enda bedre en den typologien vi har testet ut i dette fordraget. Referanser Gjensidige (200). Statistikk. Skader og bestand PVK. Trafikdage p\u00e5 Aalborg Universitet\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70c443f3-06f8-4141-999d-92c065cc4669"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g154998-d252836-Reviews-or10-Candlelight_Motor_Inn-Niagara_Falls_Ontario.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:08:53Z", "text": "Anmeldt 12 oktober 2008 \n\n### Tilleggsinformasjon om Candlelight Motor Inn\n\nAdresse: 7600 Lundy's Lane | At Montrose Road, Niagarafallene, Ontario L2H 1H1, Canada \n\nBeliggenhet: Canada \\> Ontario \\> Niagarafallene\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0305 - kr\u00a0678 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Candlelight Motor Inn 2\\*\n\nAntall rom: 51\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Orbitz, Priceline, Travelocity og Hotels.com slik at du trygt kan bestille fra Candlelight Motor Inn. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae1b8671-4b51-4660-a166-979adefc8f33"}
+{"url": "http://signebia.blogspot.com/2013/11/en-god-kopp-kaffe.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:53Z", "text": " \n\n## tirsdag 5. november 2013\n\n### En god kopp kaffe.........\n\nKaffen er viktigere enn noen gang, s\u00e6rlig den f\u00f8rste p\u00e5 morgenen n\u00e5r verden utenfor vinduene er bekm\u00f8rk..........\u00a0\u00a0\u00a0 ( Ja ogs\u00e5 den i f\u00f8rste friminuttet, og den etter middag....) \nDet skader heller ikke om den drikkes av en ny og fin kopp, og heldigvis, jeg har enda ikke f\u00e5tt \"koppevaksine\".......... \n \n\n\u00a0\n\n\n\u00a0Dette fine kruset ble med meg hjem fra Flensburg, det er fra engelske Donoon, koselig med fugler p\u00e5.......... \n\n\u00a0\n\n\n\nOg jammen fant jeg ikke en liten pute med bl\u00e5meis (eller noe lignende) p\u00e5 ogs\u00e5, sist jeg var innom Kid, den ble liksom helt naturlig med meg hjem....... \n \nJeg synes ogs\u00e5 det er s\u00e5 koselig n\u00e5 n\u00e5r sm\u00e5fuglene kommer for \u00e5 f\u00e5 mat igjen, synes de er s\u00e5 vakre...... \n \nVi har plassert serveringsstedene s\u00e5nn at de er lett synlige fra kj\u00f8kkenvinduet......... \nJeg m\u00e5 huske \u00e5 fylle p\u00e5 med mat i morgen, det ser ut som vi kan f\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste frostnatt her ute, det er bare 3 grader ute n\u00e5........ \n \nTusen takk for alle koselige kommentarer inne hos meg, veldig g\u00f8y med god respons\\! \n \nJeg \u00f8nsker dere fine dager videre\\!\n\n Lagt inn av \n\nSignes sammensurium kl. \n\n20:53 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Reidunn6. november 2013 kl. 00:03\n \n Ja kaffe m\u00e5 vi ha\\!\\! \n Jeg har ogs\u00e5 jobbet som l\u00e6rer noen \u00e5r og da smakte kaffen utrolig godt hvis det var en ledig stund:) \n Koselig fuglekopp du har\\!\\! \n Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 begynne \u00e5 tenke p\u00e5 fuglene n\u00e5. Det n\u00e6rmer seg minusgrader om nettene her ogs\u00e5:) \n Ha ei fin uke videre\\!\\! \n God klem fra Reidunn \n \n2. \n \n brudeblogg6. november 2013 kl. 15:47\n \n Nydelig kopp og pute\\! \n Og takk for at du minnet om at det er p\u00e5 tide \u00e5 mate fuglene igjen :)\n \n3. \n \n Drude Nygaard6. november 2013 kl. 20:51\n \n S\u00e5 s\u00f8t kopp og pute. Kaffe m\u00e5 en ha... Jeg kan ikke mate fugler. Det er som \u00e5 lure de i d\u00f8den. Kattene ligger p\u00e5 lur. D \n \n4. \n \n Kaspara6. november 2013 kl. 21:48\n \n Heisan Signe \n N\u00e5 hadde jeg nesten ventet prikker p\u00e5 b\u00e5de pute og kopp,hi,hi, Men koselig med fugler ogs\u00e5\\! Mye kreativitet og skapertrang rundt n\u00e5 ja, det er vel typisk i novemberm\u00e5neden og veldig koselig. \n Glade dager til deg, Signe\\! \n Klem fra Kaspara\n \n5. \n \n Anne7. november 2013 kl. 09:29\n \n Hva skulle en gjort uten kaffe ? \n En herlig kopp du har . \n Kjekt med sm\u00e5fugler i hagen . \n Tenkte \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 \u00e5 lage fuglemat .. \n Ha en fin dag \\! \n Klem fra Anne \n \n - \n \n Ikke helt etter planen.\n \n S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n - \n \n Litt sn\u00f8 er greit, s\u00e5nn et par cm.\n \n - \n Litt v\u00e5rlig.\n Kan vi tro det er v\u00e5ren som er p\u00e5 vei? Det har v\u00e6rt en fantastisk dag, sol, vindstille og mange varmegrader. Det gjorde godt ette...\n\n - Fru Vintage\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fecb49fe-f4db-42d2-8cf8-25d64be34c34"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/lekehus-ole-3-2m2-p970152", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:58Z", "text": "# Lekehus Ole 3,2m2\n\n 9 990,- pr. stk \n\n(9 990,- pr. stk)\n\nEt klassisk laftet lekehus med vinduer som gir godt lysinnslipp\n\nStykk\n\n#### Produktinformasjon\n\n**Leveringstid p\u00e5 1-3 uker m\u00e5 p\u00e5regnes.**\n\nEt klassisk laftet lekehus med terrasse og stort vindu i d\u00f8r og p\u00e5 sidevegg som gir godt lysinnslipp.\u00a0\n\n - Bygg rett p\u00e5 bakken eller lag et fundament\n\nLekehuset leveres umontert, men alle deler er ferdig tilpasset slik at det er enkelt \u00e5 montere.\u00a0Leveres med gulv, vinduer i plexiglass og terrasse. Hengsler og festemateriell inng\u00e5r i pakken.\n\nUtvendig m\u00e5l: 180 x 180 cm \nUtvendig m\u00e5l (inkl. terrasse): 200 x 270 cm \nInnvendig m\u00e5l: 175,8 x 175,8 cm \nVekt: 275 kg\n\nVeggh\u00f8yde: 153 cm \nTakh\u00f8yde: 195 cm \nVindu: 54 x 54 cm \nD\u00f8r: 74 x 138 cm\n\n**NB\\! Produktet leveres ubehandlet og uten takbelegg.**\n\nSe monteringsanvisning for detaljerte m\u00e5l.\n\n-----\n\nMaterialer tak:\n\n - Shingel\u00a0\u00e0 3 pk\n - Takfot/M\u00f8neplate\u00a0\u00e0 1 pk\n - Pappspiker 21-20\u00a0\u00e0 1 pk\n\n**Leveringstid p\u00e5 1-3 uker m\u00e5 p\u00e5regnes.**\n\nEt klassisk laftet lekehus med terrasse og stort vindu i d\u00f8r og p\u00e5 sidevegg som gir godt lysinnslipp.\u00a0\n\n - Bygg rett p\u00e5 bakken eller lag et fundament\n\nLekehuset leveres umontert, men alle deler er ferdig tilpasset slik at det er enkelt \u00e5 montere.\u00a0Leveres med gulv, vinduer i plexiglass og terrasse. Hengsler og festemateriell inng\u00e5r i pakken.\n\nUtvendig m\u00e5l: 180 x 180 cm \nUtvendig m\u00e5l (inkl. terrasse): 200 x 270 cm \nInnvendig m\u00e5l: 175,8 x 175,8 cm \nVekt: 275 kg\n\nVeggh\u00f8yde: 153 cm \nTakh\u00f8yde: 195 cm \nVindu: 54 x 54 cm \nD\u00f8r: 74 x 138 cm\n\n**NB\\! Produktet leveres ubehandlet og uten takbelegg.**\n\nSe monteringsanvisning for detaljerte m\u00e5l.\n\n-----\n\nMaterialer tak:\n\n - Shingel\u00a0\u00e0 3 pk\n - Takfot/M\u00f8neplate\u00a0\u00e0 1 pk\n - Pappspiker 21-20\u00a0\u00e0 1 pk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "712c70b6-10a2-4c53-8a19-77e9e9f20a97"}
+{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2012_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:31Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## onsdag 29. februar 2012\n\n### Etterlyser...\n\nLeste p\u00e5 en blogg om strikkede babytruser. De var bare s\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8te\\!\\! Men n\u00e5 husker\njeg ikke hvilken blogg det var og finner ikke tilbake til den... Noen som vet om hvor man kan f\u00e5 kj\u00f8pt slike?\n\n \n\\-Hilde-\n\nonsdag, februar 29, 2012 Ingen kommentarer: \n\n \n### Fineste blomster...\n\nSe de fine blomstene jeg fikk av et av barna i barnehagen da jeg gikk ut i permisjon:)\n\n \n\n\n\n**Nydelige\\!\\!**\n\nonsdag, februar 29, 2012 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Blomster \n## tirsdag 28. februar 2012\n\n### Magebilde...\n\nBare viser dere bilde av magen min:) N\u00e5 er jeg snart 38 uker p\u00e5 vei, og ca. 2 1/2 uke til termin\\! S\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r det unna....\n\n \n\n\n \n\u00a0Og vi er veldig spente p\u00e5 om det er en lillebror eller lilles\u00f8ster som venter p\u00e5 oss\\!\n\n \nDeilig med permisjon er det i allefall, roe ned, handle inn, gj\u00f8re klart.\n\n \nKlem fra meg\n\ntirsdag, februar 28, 2012 3 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 19. februar 2012\n\n### Fastelaven...\n\n\n\n \nDeilig med s\u00f8ndag og fastelaven\\! Guttungen kom s\u00e5 stolt hjem p\u00e5 fredag med dette flotte fastelavensriset, s\u00e5 det m\u00e5tte vi pynte med i stuen:)\n\n \n\n\n \nOg i dag h\u00f8rer det selvf\u00f8lgelig med fastelavensboller, med krem og syltet\u00f8y, og drysset melis p\u00e5 toppen\\! \n\n \n\nKos dere med boller alle sammen\\!\n\n \nHer er det bare 4 uker til termin \u2764\u2764\n\n \ns\u00f8ndag, februar 19, 2012 1 kommentar: \n\n Etiketter: fastelaven \n\n## s\u00f8ndag 12. februar 2012\n\n### Mer kj\u00f8kken...:)\n\nN\u00e5 begynner kj\u00f8kkenet \u00e5 ta form. Mye gjenst\u00e5r enda, som sokkel, lister, noen skapd\u00f8rer, fliser, kj\u00f8leskap og r\u00f8rlegger til vann og oppvaskmaskin. Men vi ser frem til ferdig resultat:)\n\n \nHer kommer et lite bilderas, ikke lett \u00e5 ta fine bilder, men dere f\u00e5r n\u00e5 et lite inntrykk\\!\n\n\n\n\n\n \n\n\nHer f\u00e5r vi barl\u00f8sning der vi kan spise frokost og kvelds, og vi har f\u00e5tt mye mer skap plass og benkeplate enn vi hadde tidligere.\n\n \nGod morsdag til alle mammaer der ute\\!\\!\n\ns\u00f8ndag, februar 12, 2012 1 kommentar: \n\n## onsdag 8. februar 2012\n\n### Oppussing av kj\u00f8kken...\n\n\u00a0 \nJa, her g\u00e5r det i oppussing av kj\u00f8kkenet v\u00e5rt\\! Dette har v\u00e6rt en plan siden vi kj\u00f8pte rekkehuset for 3 1/2 \u00e5r siden, og n\u00e5 er vi endelig i gang:)\n\n \n\nHer ser dere gulvet vi har\u00a0valgt og en smakebit av kj\u00f8kkenskapene. Og nei, vi har ikke valgt tradisjonelt hvitt\\! Vi har valgt litt hver som vi liker. Jeg plukket ut gulvet, som jeg er super forn\u00f8yd med\\!\\!\\!\n\n \n\n\n \n\nOg samboer ville ikke ha hvite skap, s\u00e5 da ble vi enige om denne fargen...\n\n \n\n\n\n \nP\u00e5 veggene har vi tatt smart panel. Mye gjenst\u00e5r enda, men et godt stykke p\u00e5 vei er vi komt\\! Kanskje vi f\u00e5r laget oss mat her til helgen..?\n\n \nF\u00f8lg med, f\u00f8lg med, s\u00e5 f\u00e5r dere kanskje\u00a0se mer om noen dager:)\n\n \n5\u00a01/2 uke til termin, s\u00e5 krysser fingrene for at den lille holder seg her inne en god stund til. Her g\u00e5r det nok med noen uker med opprydding, alle rom er okkupert og det flyter av papp, skapd\u00f8rer, pussest\u00f8v og kj\u00f8kkenkj\u00f8rler:-P\n\n \nKlem fra meg...\n\nonsdag, februar 08, 2012 2 kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e387db9d-4eab-41c2-9621-849351844fc8"}
+{"url": "https://snl.no/Kanishka", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:01Z", "text": "# Kanishka\n\n kan\u02c8ishka\n\nKanishka, indisk hersker av Kushana-dynastiet. Dateringen av hans regjeringstid er omstridt. Noen mener han kom p\u00e5 tronen i 78 f.Kr. da Saka-tidsregningen begynte, andre at han tilh\u00f8rer 100-tallet e.Kr. Mynter tyder p\u00e5 at hans religion var eklektisk, men if\u00f8lge buddhistisk tradisjon skal han ha g\u00e5tt over til buddhismen. Hans rike omfattet store deler av India og strakte seg til Afghanistan og helt inn i Sentral-Asia. Kanishka forbindes med utbredelsen av buddhismen, som ogs\u00e5 f\u00f8rte til en spredning av indisk kultur og kunst over store deler av Asia.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kanishka. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Kanishka.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a4c9004-0f51-467d-bed5-dcd705d90fd3"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/SV-stuper-pa-meningsmaling-197926b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:31Z", "text": " - \n \n F\u00c6RRE STEMMER: SV-leder Kristin Halvorsen har lavere oppslutning blant folk. FOTO: Scanpix \n\n# SV stuper p\u00e5 meningsm\u00e5ling\n\nSV f\u00e5r en oppslutning p\u00e5 bare 5,7 prosent, og opposisjonen ville f\u00e5tt et klart flertall dersom det var stortingsvalg i morgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4974aafb-3bdf-4d8b-8f16-0ec3d787d2d1"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Beannchar+hoteller-hotels/brosna-lodge-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:54Z", "text": " - \n - \n - \n - \n\n## Brosna Lodge Hotel - Beskrivelse\n\n Brosna Lodge HotelLes mer har 14 rom. Priser fra 739 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra Room rom til Standard Room incl. Breakfast.Et hotell av typen Rimelig, dette tostjerners hotellet ligger i Beannchar. Flere fasiliteter som Restaurant, Bar, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Gratis parkering, TV, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellets beliggenhet er nordvest i Beannchar, Main Street, bare 4 minutter til fots fra byens sentrum.Dette hotellet har f\u00e5tt karakteren 3 av 5 fra tidligere reisende.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Praktisk informasjon:Hotellet har privat parkering. \n\nBrosna Lodge Hotel type(r): **Rimelig**\n\n## Brosna Lodge Hotel fasiliteter og service\n\nBetalingsparkering , Privat parkering , Gratis parkering(Finn andre hoteller med Parkeringi Banagher)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "808c82ec-0756-4568-823a-e360e54c20fa"}
+{"url": "http://docplayer.me/2769315-Lntnytt-god-jul-transplantert-og-i-full-jobb-s-11-og-godt-nyttar-tema-landsforeningen-for-nyrepasienter-og-transplanterte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:24Z", "text": "# LNTnytt. God jul. Transplantert og i full jobb s. 11. og godt nytt\u00e5r\\! Tema: Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n10 Intervju med Kari Breivik LNT-medlem og p\u00e5r\u00f8rende Av Siri Horsrud Nytt fra forskning Fortell litt om hvem du er og hvilken tilknytning du har til LNT Jeg heter Kari Breivik og er en 37 \u00e5r gammel sm\u00e5barnsmamma. Min tilknytning til LNT er at min pappa fikk transplantert ei nyre i 1996, og jeg er derfor st\u00f8ttemedlem. Jeg har v\u00e6rt aktiv i styret i Oslo og Akershus LNT og m\u00f8tt masse flotte LNT-folk der ogs\u00e5. Pasientorganisasjoner er i grunnen interessante arenaer for m\u00f8te med mennesker, for medlemmene har i utgangspunktet kun sykdommen til felles, ellers er det folk i alle aldre og yrker\\! Det er r\u00f8rende \u00e5 se den omsorgen folk har for hverandre, selv om de snakker med hverandre for f\u00f8rste gang. Se for eksempel p\u00e5 alt det arbeidet som blir gjort av frivillige i LNT, b\u00e5de sentralt og lokalt. Noen drar p\u00e5 m\u00f8ter i diverse utvalg og departement, og andre stiller opp i bes\u00f8kstjenesten og sitter sammen med folk de aldri har m\u00f8tt f\u00f8r bare for \u00e5 lytte, svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og vise dem at de ikke er alene. LNT-folk er fantastiske folk\\! Kan du si litt om jobben du gjorde p\u00e5 Rikshospitalet og hva dine arbeidsoppgaver var? Jeg var ansvarlig for bestillingene til ultralyd p\u00e5 Rikshospitalet og satte derfor blant annet opp alle biopsier som de fleste tar 7-8 uker og 1 \u00e5r etter transplantasjon. Hvordan har det v\u00e6rt for deg \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 n\u00e6r forskningsarbeidet n\u00e5r du selv er p\u00e5r\u00f8rende? Det var egentlig veldig fint. Dette er en pasientgruppe jeg er spesielt glad i. For det f\u00f8rste p\u00e5 grunn av at min pappa er en del av den, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av alle de menneskene jeg har m\u00f8tt p\u00e5 julebord og arrangementer gjennom LNT. N\u00e5r du m\u00f8ter s\u00e5 mange trivelige folk, er det lett \u00e5 v\u00e6re motivert for \u00e5 gj\u00f8re en best mulig jobb for dem\\! Flere vegrer seg for \u00e5 delta i studier. Hva kan v\u00e6re \u00e5rsaker til dette, og hva kan gj\u00f8res for at flere skal \u00f8nske \u00e5 delta? Det er nok mange \u00e5rsaker til at folk vegrer seg. F\u00f8rst og fremst tror jeg noen er veldig slitne etter \u00e5 ha v\u00e6rt syk, uansett om transplantasjonen kom litt br\u00e5tt p\u00e5 eller om de har g\u00e5tt i dialyse over lengre tid. Jeg kan godt forst\u00e5 f\u00f8lelsen av \u00e5 bare ville bli ferdig med alt som har med sykehus \u00e5 gj\u00f8re og f\u00e5 dra hjem. Da er det viktig \u00e5 lytte til informasjonen fra legen. I disse studiene er det ikke ekstra legebes\u00f8k og for eksempel biopsiene tas uansett p\u00e5 alle transplanterte. Og om en f\u00e5r litt tettere oppf\u00f8lging, kanskje det kan v\u00e6re positivt? Noen pasienter er redde for bivirkningene de kan f\u00e5. Det er viktig \u00e5 sp\u00f8rre mye slik at en f\u00f8ler seg trygg p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med i studien. Legene m\u00e5 v\u00e6re flinke til \u00e5 informere om mulige bivirkninger, s\u00e5 kan pasientene v\u00e6re obs p\u00e5 dem og ringe sykehuset dersom de er usikre p\u00e5 noe. Det er ogs\u00e5 lurt om legen stiller direkte sp\u00f8rsm\u00e5l til pasienten under oppf\u00f8lgingen, det kan v\u00e6re bivirkninger eller problemer som har oppst\u00e5tt uten at pasienten har koblet det sammen med studien. For eksempel noe s\u00e5 vanlig som l\u00f8s mage. Det har v\u00e6rt noen artikler i aviser som kan ha p\u00e5virket folks syn p\u00e5 medisiner eller helsevesenet. Men en kan stole p\u00e5 at legene ikke bare har sin medisinske utdanning, det er i tillegg strenge lover Kari Breivik. n\u00e5r det gjelder studier. Legene har tross alt allerede gjort noe s\u00e5 utrolig som \u00e5 transplantere et organ, s\u00e5 vi kan v\u00e6re trygge p\u00e5 at de er interesserte i \u00e5 passe p\u00e5 b\u00e5de organet og mennesket i ettertid. Hvorfor er det viktig at vi, som er pasienter, deltar i studier? For fremtidens LNT-medlemmer\\! Studiene er til for \u00e5 bedre livet etter transplantasjon for alle som er og skal bli transplantert. Jeg syns vi er heldige som har folk som Ivar (Eide) og Hege (Philstr\u00f8m) som gjennomf\u00f8rer studier som for eksempel denne ORENTRAstudien. Det er selvsagt opp til enhver \u00e5 bestemme om en vil v\u00e6re med, men vit at det nytter \u00e5 delta\\! Informasjon om ZEAL-studien Av Hege Philstr\u00f8m Ph.d.-student og lege innen nyremedisin ved Rikshospitalet Siden har jeg rekruttert pasienter til \u00e5 delta i en studie som unders\u00f8ker om nyretransplanterte kan ha glede av ekstra tilskudd av et preparat med D-vitamineffekt som heter Zemplar (paricalcitol). Vitamin D kan ha mange ulike effekter i kroppen. Den mest kjente og studerte er betydningen for skjelettets helse, men ogs\u00e5 i forhold til betennelse, hjerte-/ karlidelser og kreft er det data som tyder p\u00e5 at Vitamin D kan virke beskyttende. N\u00e5r det gjelder nyresyke, har man sett at Vitamin D-preparater kan redusere utskillelsen av protein i urinen, og en dyrestudie indikerer at Zemplar kan forhindre bindevevsdannelse i en transplantert nyre. Arrvev og slitasje p\u00e5 nyretransplantatet er n\u00e6rmest uunng\u00e5elig fordi de immundempende medikamentene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 forebygge avst\u00f8tning, ogs\u00e5 virker irriterende p\u00e5 nyrevevet. Kanskje kan D-vitamin dempe noe av denne arrvevsdannelsen og bidra til at den transplanterte nyren opprettholder god funksjon lenger. I dag er ikke D-vitamin en del av standardbehandlingen hos nyretransplanterte, med mindre det avdekkes ordin\u00e6r D-vitaminmangel. Alle nyretransplanterte mellom 18 og 80 \u00e5r som har et velfungerende transplantat, kan i prinsippet delta. Jeg vil unders\u00f8ke pasientene 2 ganger: 7-8 uker etter operasjonen og etter 1 \u00e5r. Ved begge tidspunktene tas det en nyrebiopsi (vevspr\u00f8ve) som unders\u00f8kes p\u00e5 vanlig m\u00e5te i tillegg til at det gj\u00f8res en spesialunders\u00f8kelse for \u00e5 kartlegge graden av bindevevsdannelse. Vi m\u00e5ler ogs\u00e5 proteinutskillelse i urinen, gj\u00f8r unders\u00f8kelser med tanke p\u00e5 karstivhet, foretar blodstr\u00f8msm\u00e5ling i fingertuppene, og kartlegger bentettheten til hver pasient. De fleste av disse unders\u00f8kelsene er allerede en del av standardprogrammet for oppf\u00f8lgingen etter transplantasjonen. Halvparten av deltakerne skal ta 1 tablett Zemplar daglig i ett \u00e5r, mens de \u00f8vrige skal fungere som kontrollgruppe. Hvem som skal ha D-vitaminbehandling, er helt tilfeldig og vites ikke p\u00e5 forh\u00e5nd. Vi trekker en konvolutt for hver pasient der det st\u00e5r hvilken gruppe vedkommende havner i. Pasienter som ved f\u00f8rste unders\u00f8kelse viser seg \u00e5 v\u00e6re alvorlig benskj\u00f8re eller mangle D-vitamin, kan ikke v\u00e6re med i studien, for de trenger uansett behandling med kalk/d-vitamin og ev. andre medikamenter og kan ikke risikere \u00e5 havne i kontrollgruppen. Kan fotodynamisk behandling brukes forebyggende for \u00e5 hindre hudkreft hos organtransplanterte? Invitasjon til deltakelse i en studie Pasienter som benytter immundempende behandling etter en organtransplantasjon, har spesielt h\u00f8y risiko for \u00e5 utvikle hudkreft og solare keratoser (forstadier til hudkreft). Fotodynamisk terapi (PDT) er en standardbehandling som brukes til behandling av solar keratose og hudkreft. I et nordisk samarbeid mellom hudavdelingene i K\u00f8benhavn, Oslo og G\u00f6teborg vil man unders\u00f8ke hvor effektiv PDT er for \u00e5 forebygge utviklingen av solare keratoser og hudkreft hos nyretransplanterte pasienter. Personer mellom 40 og 70 \u00e5r uten solare keratoser, hudkreft eller vorter i ansiktet, p\u00e5 h\u00e5ndbak og underarmer ved start av studien kan delta. Studieperioden vil g\u00e5 over totalt 6 \u00e5r, og inneb\u00e6rer halv\u00e5rlig PDT-behandling av den ene ansiktshalvdelen og den ene underarmen. Motsatt ansiktshalvdel og arm fungerer Nytt fra forskning Det er ikke noe legemiddelfirma involvert i denne studien. I stedet dekkes behandlingen med Zemplar p\u00e5 bl\u00e5 resept av Statens helsetilsyn, fordi de synes prosjektet er sv\u00e6rt interessant. Studien inneb\u00e6rer ingen ekstra oppm\u00f8ter for de pasientene som deltar. Nyrelegen som f\u00f8lger opp hver pasient lokalt, f\u00e5r tilsendt et skriv med informasjon om studien og kontakter meg eller andre i studiegruppen ved behov. Den viktigste og eneste vanlige bivirkning av vitamin D-preparater er en lett/moderat stigning av kalsiumniv\u00e5et i blodet. Dette oppdages lett p\u00e5 blodpr\u00f8vekontroller f\u00f8r det gir noen symptomer, og vi vil halvere dosen av Zemplar hos dem det gjelder. Hvis verdiene fortsatt er for h\u00f8ye, slutter man med medisinen, men man blir fortsatt fulgt opp i studien. Jeg er sv\u00e6rt takknemlig for at 54 pasienter s\u00e5 langt har sagt seg villig til \u00e5 v\u00e6re med og regner med \u00e5 ha inkludert nok pasienter (ca. 80) ved \u00e5rsskiftet. De f\u00f8rste pasientene kommer til 1-\u00e5rskontroll i januar. Resultatene kommer til \u00e5 v\u00e6re klare i l\u00f8pet av 2015, og alle som har v\u00e6rt med, vil f\u00e5 en rapport om funnene. Hvis vi finner positive effekter av studiemedisinen, vil det v\u00e6re et skritt i retning av \u00e5 kunne tilby slik behandling til alle. som kontroll. Legene vil se om det utvikles f\u00e6rre tilfeller av hudkreft og forstadier p\u00e5 den siden av kroppen som f\u00e5r aktiv behandling. Hvis du er interessert i \u00e5 delta i en slik studie, kan du kontakte legene som er ansvarlige for studien i Norge, Michael Zangani eller Per Helsing p\u00e5 e-post: 18 LNT-NYTT NR LNT-NYTT NR\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 Landet rundt Landet rundt LNT S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag LNT S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har arrangert to turer i Den Gyldne omveg p\u00e5 Inder\u00f8ya i Nord-Tr\u00f8ndelag I mai, n\u00e6rmere bestemt l\u00f8rdag 26., dro 16 dialysepasienter og f\u00f8lge til Inder\u00f8ya. Flott v\u00e6r og splitter ny buss med det kledelige navnet Tr\u00f8nderkongen fra Torleifs Bussreiser, som er LNT S\u00f8r-Tr\u00f8ndelags mange\u00e5rige transport\u00f8r, kort eller langt, service for s\u00e5 mangt. Bussen har til og med egen utvendig og integrert barl\u00f8sning. Fra v\u00e5rturen til Inder\u00f8ya. Skarnsundbrua. Straumen er f\u00f8rste stopp. Straumen er Inder\u00f8yas tettsted. Har navn etter Straumen som er Nordens nest kraftigste tidevannsstr\u00f8m. Et vakkert tettsted som ogs\u00e5 rommer gamle trehus og den ruvende kunstneren Nils Aas sitt kunstverksted. Her ble det ogs\u00e5 en stopp for \u00e5 se, og \u00e5 spise vaffel, samt en kopp kaffe. Muustr\u00f8parken har blant annet flere av Nils Aas sine skulpturer utstilt. En stopp nr. to ble gjort ved majestetiske Skarnsundbrua, som ved byggeslutt var verdens lengste skr\u00e5kabelbro. Brua ble i 2008 fredet. Den forbinder Mosvik p\u00e5 Fosenhalv\u00f8ya med Ut\u00f8y i Innherred. Skarnsundet forbinder Trondheimsfjorden med Beitstadfjorden. Middag p\u00e5 Jektvolden Fjordhotell. God mat, god service, trivelige folk \u00e5 reise sammen med. Dernest heim til byen og plasser der vi bur, s\u00e5 skj\u00f8nt enige om at dette \u00f2g hadde v\u00e6rt en h\u00f8ydare. Medlemstur til R\u00f8ros og omegn 8. og 9. juni arrangerte vi medlemstur til R\u00f8ros, videre til Vauldalen Fjellhotell med innlagt hesteskyss til Volldalskoja som ligger langt inne p\u00e5 fjellet. 25 LNT-ere. Oppstart utenfor Mor og Barn-senteret ved St. Olav. I regn. Men i Tr\u00f8nderkongen fra Torleifs som vanlig. Mindre regnet det ikke p\u00e5 St\u00f8ren der B\u00f8r B\u00f8rson hentet wienerbr\u00f8an sin. Opp igjennom dalen forbi Rognes der ho Tr\u00f8nder-Marit Bj\u00f8rgen er vokst opp. Ikke noe rart ho blei god p\u00e5 ski n\u00e5r man ser bakkene i grenda. Kots\u00f8y, Sings\u00e5s, og oppi \u00c5la, der den fabelaktige naturfotografen Jon \u00d8steng Hov har sitt liv. Ikke bare fotograferer han godt, han skriver godt \u00f2g. Har dere ikke lest Skal hilse fra fjellet, s\u00e5 gj\u00f8r det n\u00e5 det r\u00f8rer, og beveger i ydmyk respekt for fjellheimen her oppe mot Falkbergets R\u00f8ros, som er neste stopp, og avtale om omvisning i den vakre katedralen Bergstaden Ziir. Et byggverk fra kobberverkets glanstid til Guds \u00e6re og Bergstadens pryd, herav navnet Ziir som betyr pryd. Et bryllup forsinket v\u00e5r avtale en smule, men opplevelsen av \u00e5 delta litt i bryllupet gjorde det lettere \u00e5 st\u00e5 ute i ei kald fjelluft. R\u00f8rosingene er stolt av kirka si. Det er de med rette. Regnet har stilnet men det er litt surt, hvilket gjengen h\u00e5ndterer godt. Turen g\u00e5r s\u00e5 videre til Vauldalen Fjellhotell der vi sjekker inn for overnatting seinere p\u00e5 kvelden. F\u00f8rst skal vi til Volldalskoja, med hest og vogn i ca. en halv time. I det groveste t\u00f8mmer, med grua i midten. Her er underholdning med spellmannslag fra \u00d8sterdalen og sang fra alles struper. Og maten, har ikke ord for hvor godt det var. Minst treretters fra fjellets eget spiskammers. Vertinna er et fyrverkeri av et menneske, dyktig, og med en stab som gj\u00f8r alt for at vi skal trives, hvilket vi gj\u00f8r. Retur med samme hesteskyss tilbake til Fjellhotellet. Her spiller man opp til dans utp\u00e5 kvelden, artig. Seinkveld heter det i Tr\u00f8ndelag \u00f2g det er tidlig p\u00e5 morran. Frokosten er servert, og med en aijlldeles perfekt timing for alle, i forhold til den videre ferd over Riassten, ned i Tydalen, og Selbu som \u00f2g har fostret dyktige skil\u00f8pere og motstandsmenn under andre verdenskrig. Her sleit Armfeldts h\u00e6r mot kulde og matmangel for noen hundre \u00e5r siden. Over Rensfjellet til St\u00f8ren g\u00e5r et av landets hardeste turl\u00f8p p\u00e5 ski. Selbyggen g\u00e5r likes\u00e5 godt heimover p\u00e5 ski \u00f2g de, etter endt dyst mot seg sj\u00f8l og konkurrenter i det seks mil lange l\u00f8pet. Selbyggen er urtr\u00f8nder n sier noen. Maten og servicen p\u00e5 Selbusj\u00f8en Hotel er up\u00e5klagelig. Praten g\u00e5r lett og rundt bordene der fort\u00e6res den ene retten etter den andre. Vi takker for maten og sier hade bra til Selbu. Heimvegen er klar men regnfull. Det har ikke noe \u00e5 si. Tr\u00f8nderkongen holder m\u00e5l. Med myke gode seter og Fra v\u00e5rturen til Inder\u00f8ya. Vedstabel p\u00e5 hele 3 favner i Nils Aas kunstverksted. nakkeputer av piggskate kun to busser i verden har dette kan det bare regne s\u00e5 mye det vil. Vi trives som fisken i vannet. Takk for turen. Styrem\u00f8ter og bes\u00f8kstjeneste Styrem\u00f8ter avholdes ca. annenhver m\u00e5ned. Bes\u00f8kstjenesten er \u00f2g flittige med oppm\u00f8ter p\u00e5 St. Olav og dialysen, hvor vaflene til Kirsten er ber\u00f8mt over hele bygget. Var innom med nye og oppdaterte foldere for Bes\u00f8kstjenesten her forleden. \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5, kj\u00e6m de med vafla? Kunne lese skuffelsen i sykepleierens \u00f8yne da hun forstod at jeg bare kom med noe papir. P\u00e5 Orkanger har vi \u00f2g v\u00e6rt. Donasjonsdagen ble godt gjennomf\u00f8rt med fem stykker p\u00e5 City Syd, og det samme antall p\u00e5 City Lade. Medlemsm\u00f8te hadde vi i forrige uke nye Sandmoen Brannstasjon (verdens flotteste brannstasjon) med gjennomgang av h\u00f8stens aktiviteter. Lysbilder fra turene i innev\u00e6rende \u00e5r. Tema var Skatt Engasjerte medlemmer spurte og grov om et kanskje i utgangspunktet litt kjedelig emne, men nei. Martin i styret jobber i ligningsetaten og ga liv til temaet skatt som aldri f\u00f8r. Skatt p\u00e5 bolig, fritidshus, l\u00f8nn, trygdet, uf\u00f8r, enslige, medisiner, og mye annet. Mange nyttige sp\u00f8rsm\u00e5l og oppklarende svar. Julesamling for medlemmer med f\u00f8lge arrangeres p\u00e5 Stj\u00f8rdal den 23. november, hvor vi kj\u00f8rer l\u00f8pet sammen med Nord-Tr\u00f8ndelag. Til n\u00e5 er det p\u00e5meldt 66 deltagere. Julesamling for dialysepasienter og ansatte p\u00e5 dialyseavdelinger arrangeres p\u00e5 Kvilhaugen G\u00e5rd i Trondheim den 12. desember. Her trenger ikke deltagere v\u00e6re medlemmer i LNT, men vi har f\u00e5tt en del nye medlemmer ogs\u00e5 etter slike arrangement. Medlemsm\u00f8tet ble avsluttet med en omvisning i lokalene som huser b\u00e5de beredskapsavdeling og undervisningslokaler. Alt i alt synes vi at vi er en driftig gjeng i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Vi tilpasser aktivitetsniv\u00e5et etter hva vi har tid og overskudd til. Slik holder man ut i mange \u00e5r sammen med trivelige folk, samme hva som feiler en, og ikke. LNT S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Per 28 LNT-NYTT NR LNT-NYTT NR\n\n\n\n. Hovedfokus n\u00e5 er \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 oppdage nyresykdom p\u00e5 et tidlig stadium.\")\n\n\n\n M\u00e5nedsbrev for Marik\u00e5pene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Sn\u00f8 og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, s\u00e5 vent p\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5172e6a9-d4d4-4be6-9f67-c741818897a0"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Kjetil-kjorer-rodt-97929b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:39Z", "text": " - \n \n \n R\u00d8D DR\u00d8M: Fra han var 10 \u00e5r gammel, har Kjetil Pedersen Mo mekket bil. For tiden er det en VW 1302 S fra 1971 som f\u00e5r et nytt liv i garasjen hans. Skattesp\u00f8rsm\u00e5l og adopsjonsrett for homofile er viktige saker for f\u00f8rstegangsvelgeren, og parti har han valgt for lenge siden.\\FOTO: GIDSKE STARK\n\n# Kjetil kj\u00f8rer r\u00f8dt\n\nF\u00f8rstegangsvelger Kjetil Pedersen Mo (18) digger \u00e5 mekke p\u00e5 gamle biler, ser frem til \u00e5 bli ferdig med gymnaset og har for lengst bestemt seg for hvilket parti han skal stemme p\u00e5.\n\nElisabeth Langeland Matre\n\n 16. aug. 2005 06:00 \n\n\u2014 Et par m\u00e5neders tid, s\u00e5 er denne fiks ferdig. Kjetil Pedersen Mo (18) st\u00e5r i garasjen og ser inn i det som er igjen av en gammel, r\u00f8d VW-boble fra 1971. Og det er ikke mye.\n\nMen n\u00e5r man er villig til \u00e5 bruke mengder av fritid hver dag p\u00e5 \u00e5 mekke p\u00e5 gamle biler, er det utrolig hva man kan f\u00e5 til.\n\n\u2014 P\u00e5 en god dag kan jeg st\u00e5 her i fjorten-femten timer, sier Kjetil som om det var den naturligste ting i verden.\n\n**Nei takk til H\u00f8ybr\u00e5ten**\n\nUnge herr Pedersen Mo g\u00e5r i tredje gym, drikker lite, r\u00f8yker mer, har bildilla, elsker \u00e5 lese b\u00f8ker og skal stemme for f\u00f8rste gang. Han ser frem til valgdagen 12. september.\n\n\u2014 Jeg gleder meg i hundre til \u00e5 stemme. Det skal bli kjekt \u00e5 bidra. Fikk valgkortet mitt her forleden, det var stas, forteller Kjetil.\n\nHvilket parti som kommer til \u00e5 f\u00e5 stemmen hans i h\u00f8st, har han visst lenge. SV har v\u00e6rt i Kjetils hjerte en god stund allerede, og han h\u00e5per at AP og SV kan komme til makten denne gangen.\n\nKjetil sukker.\n\n\u2014 Slik st\u00e5a er n\u00e5, ser det d\u00e5rlig ut, dessverre.\n\n\u2014 Hva tror du vil endre seg dersom det likevel skjer, da?\n\n\u2014 Da blir vi kvitt H\u00f8ybr\u00e5ten, sier han kontant. R\u00f8ykeloven st\u00e5r ikke h\u00f8yt i kurs her.\n\nKjetil tror ogs\u00e5 at vi ville f\u00e5tt et varmere samfunn. Mindre fokus p\u00e5 penger. Mer fokus p\u00e5 det medmenneskelige. Han er likevel opptatt av skattepolitikken. At de rike skal slippe unna med gunstige skatter, synes han lite om.\n\n\u2014 Det er for gale slik det er n\u00e5. Det b\u00f8r v\u00e6re mye mer jevn fordeling etter hva man tjener.\n\n**H\u00f8rer musikk og prater skit**\n\nS\u00e5 veldig mye penger tjener ikke Kjetil enn\u00e5. For tiden g\u00e5r han i tredje gym p\u00e5 Sandsli videreg\u00e5ende skole.\n\n\u2014 Jeg trives godt p\u00e5 skolen, og liker de fleste fag. Men jeg gleder meg til \u00e5 bli ferdig med gymnaset, s\u00e5 jeg kan begynne p\u00e5 videreutdanningen.\n\nFor flere \u00e5r siden bestemte Kjetil seg for \u00e5 bli l\u00e6rer. Eller det vil si: Lektor med hovedfag i norsk og sidefag i engelsk. Om et \u00e5r drar han etter planen til Oslo for \u00e5 begynne p\u00e5 utdanningen.\n\n\u2014 Hvorfor l\u00e6reryrket?\n\n\u2014 Jeg synes det er for gale \u00e5 sitte inne med kunnskap uten \u00e5 dele det med andre. Ting m\u00e5 jo videref\u00f8res til nye generasjoner, sier den m\u00e5lbevisste 18-\u00e5ringen.\n\nN\u00e5r Kjetil er med venner, g\u00e5r det i \u00abde vanlige tingene\u00bb.\n\n\u2014 Vi h\u00f8rer stort sett p\u00e5 musikk og preiker skit, humrer han. Litt festing blir det ogs\u00e5, men han drikker lite og sjelden. Til gjengjeld blir det mye r\u00f8yking.\n\n\u2014 Yrkesskade, sp\u00f8ker Kjetil.\n\n**Helkrummet spylerdyse**\n\nSelv om han f\u00f8lger med p\u00e5 valgkampen gjennom tv-debatter og nettaviser, har han all verdens tid til \u00e5 mekke p\u00e5 den r\u00f8de boblen sin. Bilinteressen har Kjetil hatt siden han var ti \u00e5r gammel. Tidligere var det gamle Volvoer som var tingen, n\u00e5 er det Volkswagen for alle pengene.\n\n\u2014 Herreminhatt, s\u00e5 mye greier du har i bagasjerommet, da, utbryter fotografen idet hun kikker ned i det hun f\u00f8rst trodde var motoren. Kartonger, deler, verkt\u00f8y og diverse ligger tett i tett.\n\n\u2014 Ja, ja, ett sted skal man jo ha rotet, sier Kjetil og trekker p\u00e5 skuldrene.\n\nKameratene bare himler med \u00f8ynene n\u00e5r han snakker varmt om gamle biler.\n\n\u2014 De kan ikke skj\u00f8nne at det g\u00e5r an \u00e5 bry seg om s\u00e5nne ting, smiler han uanfektet. Tenk at de kan forholde seg n\u00f8ytral til en helkrummet spylerdyse eller et originalt sidespeil fra 1971.\n\nDet er nok ikke alle jevnaldrende som deler hans Ibsen-interesse heller.\n\n\u2014 Bokhyllen min bugner av b\u00f8ker. Spesielt Ibsen synes jeg har mange artige detaljer i det han skriver, p\u00e5st\u00e5r Kjetil. Av litt nyere forfattere st\u00e5r Alistar MacLean h\u00f8yt p\u00e5 listen.\n\n**- Alle b\u00f8r stemme**\n\nKjetil har lenge v\u00e6rt opptatt av politikk, uten \u00e5 v\u00e6re aktivt medlem i noe parti. Men s\u00e5 veldig mye politikk diskuteres ikke i heimen, som best\u00e5r av ham selv, mor og mormor.\n\n\u2014 Bortsett fra n\u00e5r Carl Ivar viser seg p\u00e5 skjermen, sier Kjetil kjapt. Hagen har ingen i familien noe til overs for.\n\n\u2014 Innvandringspolitikken hans er det jeg liker aller minst. Klart vi har plass til flere mennesker her i landet. Dessuten trenger vi mer arbeidskraft ogs\u00e5. Mange nordmenn f\u00f8ler seg dessverre for god til enkelte yrker, mener Kjetil.\n\nI klassen hans er det flest H\u00f8yre- og FrP-folk, og diskusjonene g\u00e5r ofte h\u00f8yt og lenge. Kjetil blir ekstra engasjert n\u00e5r han er i mindretall som SV-er.\n\nFlere av klassekameratene vurderer likevel \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 stemme.\n\n\u2014 De tenker at det ikke hjelper uansett. Det synes jeg er helt feil. Alle b\u00f8r bruke stemmeretten sin. Gj\u00f8r vi ikke det, har vi heller ingen rett til \u00e5 klage p\u00e5 hvordan landet blir styrt, mener Kjetil.\n\nI tillegg til skatt, er adopsjonssp\u00f8rsm\u00e5let et viktig tema for ham.\n\n\u2014 Jeg synes alle b\u00f8r ha rett til \u00e5 adoptere barn, uansett legning.\n\nOm han selv \u00f8nsker seg barn en gang, har han ikke tenkt s\u00e5 mye p\u00e5. Det er for langt frem.\n\n\u2014 Jeg lever akkurat n\u00e5, jeg.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3c850c2-3f62-4728-875d-c4ad2647e345"}
+{"url": "http://www.akademiet.no/nb-no/vgs/skolesteder/kristiansand", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:09Z", "text": "## Akademiet VGS Kristiansand\n\nAkademiet Kristiansand holder til i Elvegata 2A. Her har vi skapt en liten, dynamisk institusjon med et godt sosialt og faglig milj\u00f8, og h\u00f8y trivsel blant elevene. Vi mener at tverrfaglig samarbeid og fokus er n\u00f8kkelen til elevenes trivsel og l\u00e6ring.\n\nAkademiet er Norges st\u00f8rste private skole. Vi er opptatt av kvalitet og yter det lille ekstra for v\u00e5re elever. Du kan legge inn s\u00f8knad her p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n**S\u00f8kere til Vg1**\n\nFor \u00e5 behandle s\u00f8knaden din trenger vi karakterutskrift fra 1. halv\u00e5r av 10. klasse samt avsluttende karakterer fra 9. klasse. Fra juli m\u00e5ned er det vitnem\u00e5let ditt som teller.\u00a0\n\nKarakterutskrifter sendes p\u00e5 e-post til skolen: firstname.lastname@example.org\n\n**S\u00f8kere til Vg2 og Vg3**\n\nFor \u00e5 behandle s\u00f8knaden din trenger vi 1. terminkarakter for siste skole\u00e5r og evt. kompetansebevis fra Vg1. Fra juli m\u00e5ned er det kompetansebeviset ditt som teller. Karakterutskrifter sendes p\u00e5 e-post til skolen: email@example.com\n\n\u00a0\n**Elever som g\u00e5r p\u00e5 Akademiet videreg\u00e5ende skole trenger ikke \u00e5 sende inn karakterer.**\n\n# Medier og kommunikasjon\n\n**Medier og kommunikasjon er fra h\u00f8sten 2016 et studieforberedende utdanningsprogram. Programmet passer for deg som \u00f8nsker studiekompetanse med fordypning i mediefag. \n \n\n\n# Studiespesialisering med toppidrett\n\n**Studiespesialisering med toppidrett gir deg mulighet til \u00e5 satse p\u00e5 egen idrett kombinert med utdanning som gir generell studiekompetanse. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed958c2e-381b-4622-aaef-3a26f052b357"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2010/06/dt-heartfelt-creations-new-stamps-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:30Z", "text": "\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nTakk for bes\u00f8ket, og ha en str\u00e5lende dag\\!\n\nKlem fra Maya :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Thank you for visiting me, and have a wonderful day\\!*\n\n*Hugs from Maya :)*\n\n \n**Recipe:**\n\n**Size:** 15\\*15 cm\nLekkert kort :-)\n\n 24. juni 2010 kl. 18:13 \n\n\n\n\n\nRiet sa...\n\nWhat a beautiful card Maya. \n \nHugs Riet.xx\n\n 24. juni 2010 kl. 18:30 \n\n\n\n\n\nStrikkesnuppa sa...\n\nSmellvakkert som vanlig. :)\n\n 24. juni 2010 kl. 18:49 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nTo nydelig easel-kort, Maya\\! \nHerlige farger p\u00e5 begge kortene:-) \n \nHa en fin kveld\\! Klem Laila.\n\n 24. juni 2010 kl. 19:13 \n\n\n\n\n\nSivic sa...\n\nNydelige begge de to siste korta dine\\!\\! \nGlitterlimet i midten av blomstene var prikken over i'en, nydelig fargelagt ogs\u00e5\\! \nHa en fortsatt fin ferie\\!\\!\n\n 24. juni 2010 kl. 19:30 \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\nN\u00e6mmen, lager DU kort i ferien din? \\*fnis\\* \n \n2 stk r\u00e5 flotte kort, jeg er m\u00e5ll\u00f8s over malingen din\\!\\! Vel, det er vel bare \u00e5 heppe litt da... HEPP, HEPP, HEPP :) \n \nKos deg videre med feriering, Mayamor\\! \n \nKlemsideisi fra Nina.\n\n 24. juni 2010 kl. 20:18 \n\n\n\n\n\nWenche sa...\n\n\u00c5hhh de var nyelige, Maya\\!\\!\\! B\u00e5de dette og det forrige kortet. De blomstermotivene var s\u00e5 vakre, og med fargeleggingen den blir de enda vakrere. Nydelige farger. \n \nKlemmer fra Wenche :0)\n\n 24. juni 2010 kl. 20:35 \n\n\n\n\n\nKarina sa...\n\nHvor er det smukt og elegant.\n\n 24. juni 2010 kl. 21:31 \n\n\n\n\n\nbestevenn sa...\n\nS\u00e5 vakre disse to kortene er . Du fargelegger s\u00e5 lekkert, og stemplene er s\u00e5 fine.\n\n 24. juni 2010 kl. 21:56 \n\n\n\n\n\nMarina sa...\n\nAnother beautiful card Maya\\! \nI love the colours and this image is so pretty. \n \nHugs, \nMarina\n\nAlex sa...\nStunning card\\! Love the image and the composition is wonderful\\! \nHugs, Alex\n\n 25. juni 2010 kl. 08:21 \n\n\n\n\nAnne sa...\n\nKjempeflott kort og det stempelet var jo bare nyyyydelig ;) \n \nKlem fra Anne\n\n 25. juni 2010 kl. 22:46 \n\n\n\n\n\nGrethe sa...\n\n 30. juni 2010 kl. 23:21 \n \n \n I'm back....... tror jeg.. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca360f01-8fa7-47d5-a4cf-f81ce39de3d4"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/forlik-for-spang/177107", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:30Z", "text": "# Forlik for Spang\n\nFellesforbundet har inng\u00e5tt forlik med Anne Grethe Spang. Hun ble ekskludert fra Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet i 2001.\n\nSpang var tidligere hovedtillitsvalgt ved Radisson SAS-hotellene i Bergen og konserntillitsvalgt i Radisson SAS-kjeden. Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF), som gikk inn i Fellesforbundet tidligere i \u00e5r, ekskluderte Spang i 2001.\n\n\u00a0\n** Konkurrerende forbund**\n\nHRAF mente hun fors\u00f8kte \u00e5 melde klubben p\u00e5 Radisson SAS Hotel Bryggen i Bergen over i et konkurrerende forbund.\n\n\u00a0\n\nSpang avviste anklagen, og anket eksklusjonssaken til landsstyret i HRAF, uten \u00e5 n\u00e5 fram.\n\n\u00a0\n**Vant i tingretten**\n\nSenere tok Spang ut stevning mot Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Hun mente at hun var blitt arbeidsuf\u00f8r p\u00e5 grunn av den behandlingen hun fikk fra HRAF. Spang vant saken i Oslo Tingrett i 2006, og ble tilkjent en erstatning p\u00e5 700.000 kroner. HRAF anket saken.\n\n**Tause**\n\nAnkesaken skulle behandles i lagmannsretten p\u00e5 ny\u00e5ret. Det blir det imidlertid ikke noe av. Fellesforbundet har nemlig inng\u00e5tt forlik med Anne Grete Spang.\n\n\u00a0\n - Jeg kan bekrefte at det er inng\u00e5tt et forlik, men vi er enige om at vi ikke vil kommentere bakgrunnen for forliket, eller innholdet i avtalen, sier Anders Skattkj\u00e6r, 1. nestleder i Fellesforbundet til forbundets hjemmesider.\n\n\u00a0\nHeller ikke Anne Grethe Spang vil si noe om innholdet i forliksavtalen, men opplyser at det var Fellesforbundet som tok initiativ til forliket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23c98afe-a8f9-43c1-97bf-0caa7c52b852"}
+{"url": "http://177nordtrondelag.no/2017/01/reis-smart-med-hybridbuss-i-levanger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:26Z", "text": "# Reis Smart med hybridbuss i Levanger\n\nTo\u00a0nye\u00a0hybridbusser\u00a0er\u00a0n\u00e5 i drift i Levanger. De nye bybussene er et av tiltakene i samarbeidsprosjektet Reis Smart, som har som m\u00e5l at flere i Levanger skal reise mer aktivt og kollektivt.\n\nHybridbussene vil bidra til \u00e5 redusere klimagassutslipp.\u00a0Bussene er\u00a0ogs\u00e5 godt\u00a0tilpasset\u00a0reisende, og\u00a0er konstruert til \u00e5 kunne ta med 5 sykler.\u00a0Bussen er utrustet\u00a0med\u00a0USB-ladeuttak\u00a0for alle reisende, og tilbyr ogs\u00e5 gratis WiFi.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\nI februar og mars lanseres en ny app, hvor det er mulig for deg som reisende\u00a0i Levanger \u00e5 se\u00a0hvor din buss befinner seg til enhver tid. Appen vil\u00a0vise sanntidsinformasjon, rutetider, rutekart og bussruter. Forel\u00f8pig lanseringsdato for Androidversjon er\u00a001.februar, versjon for iPhone lanseres i l\u00f8pet av mars.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\n\u00a0\nI perioden august 2016 og ut mars 2017 er det kampanjepriser p\u00e5 bruk av bybussen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "850dadab-7b41-4e43-be82-ea6b014b02ef"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484896", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:24Z", "text": "# Patriotiske kaste melkespann for sommer piknik\n\n\n\n Etter at jeg kj\u00f8re en 5k med mine jenter (deres f\u00f8rste\\!) Og treffer v\u00e5r lokale Memorial Day parade, jeg har tenkt \u00e5 gj\u00f8re en hel masse ingenting, men spise, drikke og tilbringe litt tid \u00e5 takke de modige menn og kvinner somga alt slik at jeg kunne leve i dette wackily elskelig landet. \n \n\nMen f\u00f8r jeg nyte litt mat og drikke med familien, jeg planlegger \u00e5 tilbringe litt tid med min printer gripe noen dekorasjoner for v\u00e5re picnic bord.Se p\u00e5 de s\u00f8te design jeg fant\\! \n\nMed takk til Amy p\u00e5 Living Locurto som trakk sammen en stor roundup av frie Memorial Day kaste melkespann for oss alle \u00e5 skrive ut til v\u00e5rt hjerte innhold, min dekorere akkurat m\u00e5ten lettere.\n\n \nJeg kjenner mine barn vil elske \u00e5 bl\u00e5se cupcake topper pinwheels fra The Long tr\u00e5den f\u00f8r de fort\u00e6rer sine godbiter.Og jeg liker hvordan en enkel patriotisk etikett fra Magnolia Creative Co. sl\u00e5r noen glass brus eller \u00f8l-flasker i partiet dekor.Martha Stewarts Paper Kjegler er perfekt for r\u00f8dt bete og bl\u00e5 potetgull, selv om de ville se festlig selv\n\n \nHang p\u00e5 denne linken for ytterligere fem uker eller s\u00e5.Jeg har en f\u00f8lelse av at disse patriotiske kaste melkespann vil komme godt igjen p\u00e5 en bestemt dato i begynnelsen av juli. *-Christina*\n\n*Ta en titt p\u00e5 alle de frie patriotiske kaste melkespann for Memorial Day om Living Locurto.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31ad8e4b-b245-4655-ad9a-9adc9e63af30"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/seriost-rask-nedlasting/211145", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:05Z", "text": "# Seri\u00f8st rask nedlasting\n\nFlashGet er programmet som hjelper deg \u00e5 holde oversikten p\u00e5 det som lastes ned fra Internett. I tillegg \u00f8ker det hastigheten p\u00e5 nedlasting med 100 til 500 prosent.\n\n - Harald Brombach\n - 21\\. juni 2001 - 13:57\n\n\n\nFlashGet hjelper deg \u00e5 holde kontroll p\u00e5 programmer, MP3 og alt annet som lastes ned fra nettet. If\u00f8lge produsenten skal ogs\u00e5 hastigheten p\u00e5 nedlastinger kunne bli opp til 500 prosent bedre ved hjelp av en teknologi som splitter opp filene i mindre deler (opptil 10) som lastes ned samtidig. \n \nMen hvorvidt det faktisk er en \u00f8kning p\u00e5 500 prosent, kan vel diskuteres. Vi foretok noen tester p\u00e5 nedlasting fra forskjellige servere, og konklusjonene er at det g\u00e5r kjappere, men hvor mye er variabelt og vanskelig \u00e5 m\u00e5le - mye avhenger av trafikk p\u00e5 serveren. \n \nUtover det nevnte er FlashGet et enkelt og brukervennlig program uten de store overraskelsene. Enkle innstillinger, full oversikt p\u00e5 tid som gjenst\u00e5r og serverstatus mens du laster ned. Du har ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 programmere FlashGet til \u00e5 laste ned for deg p\u00e5 et gitt tidspunkt. Programmet vil da selv koble seg til Internett, laste ned filen, og deretter koble seg ned og skru av PC-en din. \n \nF\u00e5r du en treg server \u00e5 laste ned fra, kan du be FlashGet finne alternative servere med h\u00f8yere kapasitet eller mindre trafikk. P\u00e5 den m\u00e5ten blir nedlastingen som regel optimal. \n \nFlashGet lar deg ogs\u00e5 lage egne mapper som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 holde kontroll p\u00e5 programmer og MP3 som du har lastet ned fra Internett. Disse mappene ligger som standard neste gang du starter programmet. Dermed slipper du \u00e5 lete i Windows Utforsker etter det du lastet ned i forrige uke. Skulle du v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 miste Internett-forbindelsen under nedlasting, er heller ikke det noe problem. FlashGet fortsetter da nedlastingen der du slapp, enten du var p\u00e5 4 eller 99 prosent av ferdig nedlasting. \n \nFlashGet integreres med nettleseren din, enten du har Internett Explorer, Netscape eller Opera. N\u00e5r du starter en nedlasting, starter dermed ogs\u00e5 FlashGet opp. \n \nNedlastingshastigheten bestemmer du til en viss grad selv ved at du kan sette Flashgate til \u00e5 bruke hele eller bare deler av b\u00e5ndbredden din. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil ikke vanlig surfing g\u00e5 s\u00e5 tregt selv om du laster ned. Dette er dog stort sett bare aktuelt for bredb\u00e5ndsbrukere. \n \nInstallasjonsfilen for FlashGet er ikke st\u00f8rre enn 1,3 MB - det vil si cirka tre minutter nedlasting p\u00e5 analog linje. Selve installasjonen er enkel og grei - det er stort sett bare \u00e5 velge 'neste' hele tiden. Du kan ogs\u00e5 velge inntil 20 forskjellige spr\u00e5k p\u00e5 programmet. Etter endt installasjon, vil det legge seg en snarvei p\u00e5 skrivebordet og p\u00e5 startmenyen. \n \nProgrammet kj\u00f8res ogs\u00e5 i systemtray, noe ikke alle liker, siden det stjeler systemressurser. Men n\u00e5r du ikke er p\u00e5 nettet er det bare \u00e5 avslutte programmet ved \u00e5 h\u00f8yreklikke i systemtray og velge 'exit'. \n \nPrisen du betaler for dette programmet, er en reklamebanner p\u00e5 toppen av skjermbilde i programmet. For denne programtester opplevdes ikke det som irriterende p\u00e5 noen m\u00e5te. Med andre ord, du f\u00e5r alt dette gratis. Vil du kvitte deg med reklamen, kan du registrere Flashget-versjonen din og betale 15 amerikanske dollar. \n\n(Kilde: **Online.no**)\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "346cb12a-19a5-4da1-83bb-5bb7b7d743bb"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/martin-chuzzlewit-charles-dickens-9788241908286", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:48Z", "text": "| Originaltittel: | The life and adventures of Martin Chuzzlewit |\n| Oversatt av: | Norum, Tryggve |\n| Serie: | Vigmostad & Bj\u00f8rkes e-klassikerbibliotek |\n| ISBN/EAN: | 9788241908286 |\n| Kategori: | Romaner |\n\n \n##### Omtale Martin Chuzzlewit\n\n Chuzzlewitene er en familie preget av penger og egoisme. Unge Martin, den selvtitulerte helten, er arrogant og selvopptatt. Han forn\u00e6rmer bestefaren p\u00e5 det groveste og reiser deretter til Amerika for \u00e5 skape seg sin egen formue. Martin forandrer seg gradvis gjennom bitre livserfaringer og sin vedvarende kj\u00e6rlighet til Mary Martin. Martin Chuzzlewit er en av Dickens mest humoristiske og satiriske romaner, og den inneholder to store komiske skikkelser: hykleren Pecksniff og den fordrukne sykepleieren Sarah Gamp. Charles Dickens (1812-1870) anses som en av Storbritannias fremste forfattere. Romanene og novellene hans er stadig popul\u00e6re blant lesere i alle aldre. Oversatt av Tryggve Norum\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "585dac49-3861-4e30-9aa6-ed20ef33cf9e"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/--Vi-ma-gjenkjenne-det-som-skaper-et-miljo-der-ondskap-kan-vokse-429146b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:39Z", "text": " - \n \n TREFFER: I 2011 ble forestillingen spilt p\u00e5 Aladdin for mange av byens niendeklassinger gjennom Den kulturelle skolesekken. -Jeg og Elisabeth har en dr\u00f8m om at \"Valget\" blir en forestillingen som kan leve lenge, og v\u00e6re en del av undervisningen i mange \u00e5r fremover, sier Landmark. FOTO: Lars Hoen \n\n# \\- Vi m\u00e5 gjenkjenne det som skaper et milj\u00f8 der ondskap kan vokse\n\nKristian Landmark og Elisabeth Lindland \u00f8nsker gjennom \"Valget\" \u00e5 bevisstgj\u00f8re folk om mekanismene som skaper ondskap. Slik at de kan velge det gode.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce59b1e7-ab02-4a04-9ddd-d4d86f36812e"}
+{"url": "http://hovenko.no/blog/2007/01/21/nytt-theme/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:36Z", "text": "# Nytt theme\n\n21\\. januar 2007 \u00b7 Ingen Kommentarer\n\nHei. N\u00e5 er det nytt \u00e5r og nye muligheter, og nytt theme p\u00e5 hjemmesiden min. Standard-themet til WordPress begynte \u00e5 bli noe kjedelig, s\u00e5 jeg tenkte det skulle bli interessant \u00e5 teste ut noen andre themes. Jeg endte opp med \u00e5 bruke themet Navigator 1.0. Personlig s\u00e5 synes jeg kanskje overskriftene p\u00e5 menyen til h\u00f8yre skiller seg unaturlig ut fra resten av siden, men jeg f\u00e5r endre p\u00e5 det hvis jeg f\u00e5r tid og gidder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0de75c4b-34f3-417e-9aeb-0ed875b961d0"}
+{"url": "http://skiskyting.no/no/utvikling/utdanning/sunn_jenteidrett_e-laring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:05Z", "text": "## Sunn Jenteidrett e-l\u00e6ring\n\nSunn Jenteidrett har kursportal p\u00e5 nett for idrettsut\u00f8vere fra 13 \u00e5r og oppover og trenere.\n\nE-l\u00e6ringen tar for seg idrettsern\u00e6ring p\u00e5 ulike niv\u00e5, og for trenere vil det i tillegg v\u00e6re egne kurs om idrett og spiseforstyrrelser.\n\nE-l\u00e6ringen skal ogs\u00e5 inn som en del av den nye trenerutdanningen i idretten, som koordineres av Norges Idrettsforbund.\n\nInnholdet i kursene er kvalitetssikret av fagpersoner ved blant annet Olympiatoppen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64944d12-c0e5-4c09-8cf7-42529efbdd02"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/483274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:38Z", "text": "April \n15 \n23:01\n\n# The Munchkin klinke flaske kan v\u00e6re det som ligger n\u00e6rmest amming enn\u00e5\n\n\n\nDa min f\u00f8rste baby var bare noen uker gammel, skadet jeg ryggen min som betydde medisin for meg og flasker for min baby.Jeg var en Basket, og han var helt forvirret fordi han var vant til sykepleie.Selvf\u00f8lgelig er det alle slags grunner som nybakte m\u00f8dre flaske feed, og jeg tror virkelig at det \u00e5 ha mest mulig bryst-lignende flaske for barnet ditt kan v\u00e6re ideelt, spesielt hvis du avvenning eller opplever uventede hendelser som jeg gjorde.\n\nDen siste flasken for \u00e5 etterligne amming er klinke flaske fra Munchkin.I'd si at mens det ikke ser ut som en boob, p\u00e5 noen m\u00e5ter det fungerer som en, og som kan gj\u00f8re ting mye lettere p\u00e5 alle.\n\n To ting skiller seg ut for \u00e5 gj\u00f8re klinke flasken spesielt.Den ene er trekkspill bevegelse av brystvorten;den strekker seg bedre og pumper n\u00e5r babyen gjelder trykk p\u00e5 samme m\u00e5te sykepleie fungerer.Den fine fordelen er en anti-kolikkventil i bunnen av flasken, noe som bidrar til \u00e5 fjerne luft fra melken inne i den.Jeg er vanligvis skeptisk n\u00e5r flaskene hevder \u00e5 v\u00e6re \"anti-k\n\n \nolikk,\" fordi, kom igjen.Likevel, jeg pr\u00f8vde dette ut p\u00e5 min hikke-y splitter nye nev\u00f8 og han tok straks til det.Jeg kan ikke g\u00e5 god for kolikk krav, men synes \u00e5 roe magen hans litt, som hans mamma elsket.\n\nHvis du avvenning-som kan v\u00e6re f\u00f8lelsesmessig til \u00e5 begynne med-dette er gjort for \u00e5 lette overgangen med en scene en brystvorte designet for \u00e5 etterligne flyten av morsmelk.(Det er ogs\u00e5 scene to og tre brystvorter som barnet vokser.) Og hvis du er en langvarig breastfeeder klar til \u00e5 g\u00e5 rett fra brystet til en sugekopp, har klinke overgangen cup samme trekkspill tuten ogs\u00e5.\n\nJeg vil si at n\u00e5r jeg vasket min flaske i oppvaskmaskinen, la jeg merke til en liten dam av skitten oppvask i anti-kolikk ventil i bunnen n\u00e5r syklusen ble gjort.\u00c5pningen der nede er ganske liten, s\u00e5 en str\u00f8m av vann ikke vil virkelig jobbe for \u00e5 t\u00f8mme den.S\u00f8rg for at du f\u00e5r en flaske og ventil renere for det, som selges separat.\n\nDu trodde ikke du kunne komme unna med \u00e5 kj\u00f8pe en baby flasken uten en zillion annet tilbeh\u00f8r ogs\u00e5, ikke sant?\n\n*Du finner Munchkin LATCH flasker p\u00e5 deres hjemmeside eller p\u00e5 v\u00e5r affiliate Amazon, Babies R Us, Target, Diapers.com og lokal spesialitet forhandlere n\u00e6r deg.Flaskene er, selvf\u00f8lgelig, BPA og ftalat fri, og kommer i b\u00e5de 4-oz og 8-oz st\u00f8rrelser.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3817e6b1-2c02-423f-acaa-004153a3ed3a"}
+{"url": "http://komadyret.blogspot.com/2013_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:47Z", "text": "\n\n## 11 juli 2013\n\n### Marius presang\n\nDa svigerinnen min var p\u00e5 babybes\u00f8k i v\u00e5res, kom hun med et lite hint om at hun \u00f8nsket seg trekk til tennbrikettene, i Marius format,\u00a0lik min. \nDen gangen tenkte jeg at \\*ja det f\u00e5r jeg vel god tid til \u00e5 lage innen hun fyller \u00e5ret i juli\\!\\!\\!\\* \u00a0Det endte ~~selvf\u00f8lgelig~~ opp med at jeg startet p\u00e5 den 4 dager f\u00f8r den skulle leveres. \n \n\n\n\n \nEr det ikke rart at det som oftest er slik at vi utsetter ting til siste liten. Hvorfor jobber vi best under press?Noen som har forklaring p\u00e5 dette fenomenet? Er det rett og slett tiden som g\u00e5r for fort? Man kan begynne \u00e5 lure. \nDa jeg var yngre (les: ikke hadde barn) forl\u00f8p ukene seg noen ganger lange som et vondt \u00e5r, spesielt s\u00f8ndagene\\!\\! (~~Kanskje en logisk forklaring~~). \n \nN\u00e5 til dags er ukene over f\u00f8r de har begynt. F.eks om du f\u00f8lger med p\u00e5 en tv serie som g\u00e5r en gang i uken, f\u00f8les det nesten som om den g\u00e5r annen hver dag. Seri\u00f8st\\! Det er ikke nok timer i d\u00f8gnet\\! \n \nTilbake til strikkeriene, trekket ble iallefall ferdig dampet og strikken ble montert (i bunnen) s\u00e5nn ca ti minutter f\u00f8r jeg skulle dra. \n \n\n\n\n \nGaven falt i smak, selv om det heldigvis ikke er sesong for \u00e5 fyre i peisen enda og forh\u00e5pentligvis blir det lenge til ogs\u00e5, men n\u00e5 er den klar til bruk. \n \nOppskriften er denne gang hentet fra Marius boka og er strikket med Smart fra Sandnes garn p\u00e5 pinne 3,5. Det gikk ganske n\u00f8yaktig med et gr\u00e5tt n\u00f8ste, litt hvitt og litt sort. \nDenne ble litt bedre passform p\u00e5 enn min egen, lurer p\u00e5 om oppskriften er noe ulik....jeg gidder rett og slett ikke sjekke ;) Kanskje jeg bare har strikket den fastere.......Fin ble den iallefall, og den minner lite om sommer selv om vi utrolig nok har begynt \u00e5 f\u00e5 noe som minner om sommer temperatur her til lands.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c251c0d-b4cf-4356-af37-b1fe39889579"}
+{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1300826351_fem_ting_som_er_bra_m.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:25Z", "text": "## \n\n### fem ting som er bra med denne veka.\n\n \n \nat sara er her. \n \nat sonja er her. \n \nat eg har planar med fine personar som eg ikkje kjenner s\u00e5 godt. \n \nat eg har det s\u00e5 sjukt bra sj\u00f8lv om eg er s\u00e5 sjukt sliten. \n \nat n\u00e5r denne veka er omme er eg bakfull p\u00e5 gr\u00fcnerl\u00f8kka etter dei beste to m\u00e5nadane i mitt liv. \\<3 \n \n \n \nfive things i love about this week: sara's here. sonja's here. i have plans with kindof strangers. i'm so happy eventhough i'm so tired. when this week comes to an end i'll be hung over in oslo. \\<3\n\n28.mar.2011 @ 19:27 om reise. link \n##### kommentarar:\n\u00c5\u00e5h, det m\u00e5 v\u00e6re fint \u00e5 vite at du snart skal hjem, trist \u00e5 vite at du skal forlate Paris da :-) Ha en fin mandag\\!\n\n28.mar.2011 @ 19:34\n\nDet virker p\u00e5 bloggen din som du har hatt noen flotte m\u00e5neder i Paris =) Du f\u00e5r ha velkommen hjem til norge snart da =)\n\n28.mar.2011 @ 19:39 \ns\u00e5 fantastisk \u00e5 h\u00f8re hvor mye du har satt pris p\u00e5 disse m\u00e5nedene\\! velkommen tilbake til norge snart\\!\n\n28.mar.2011 @ 19:41 \nH\u00f8res veldig fint ut\\! H\u00e5per dokke f\u00e5r ein fin middag i anledning Sonja sin bursdag idag\\!\n\n28.mar.2011 @ 19:44\n\nDen er s\u00e5 herlig \u00e5 lese\\! Jeg blir s\u00e5 glad av de fine bildene og koselige ordene :)\n\n28.mar.2011 @ 20:18\n\nposta av: Synne\n\nFor et hyggelig bilde\\! H\u00e5per Paris-oppholdet har v\u00e6rt alt du \u00f8nsket og at den siste uken blir super. Lykke til med innspurten\\!\n\n28.mar.2011 @ 20:26 \nposta av: Lise Soppen\nDet h\u00f8res s\u00e5 fint ut. Velkommen tilbake til Oslo n\u00e5r det blir.\n\n28.mar.2011 @ 20:31\n\nposta av: Ine\n\nOi, tida g\u00e5r s\u00e5 fort\\! Synes du nettopp reiste. \n \nDet er sikkert litt sent \u00e5 komme med magasininnspill/-\u00f8nsker, men jeg lurte p\u00e5 om du kunne ha med noe om hvor man finner god veggismat i Paris-guiden din? Var i Paris for et par \u00e5r siden, og syntes det var s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne bra veggismat. \n \nH\u00e5per den siste uka blir fin\\!\n\n28.mar.2011 @ 20:58 \nposta av: Anja\n\n(til Ine: Er selv vegetarianer og bosatt i Frankrike siden to \u00e5r tilbake, og m\u00e5 si meg enig i kommentaren din\\! N\u00e5 finner man jo stort sett det meste man leter etter i en stor by som Paris, men generelt sett s\u00e5 er franskmenn utrolig glade i kj\u00f8tt. Mat er jo s\u00e5 viktig for dem, det er skikkelig kultur, og i det meste av fransk mat er det kj\u00f8tt. S\u00e5 det er ikke s\u00e5 veldig mange vegetarianere her. Men det er det jo ikke i Norge heller, egentlig) \n \nS\u00e5 fort tiden har g\u00e5tt\\! H\u00e5per Paris var alt du h\u00e5pet det skulle v\u00e6re, og at du nyter dine siste dager. For\u00f8vrig m\u00e5 jeg si at jeg GJERNE skulle blitt med tilbake til Oslo en liten tur n\u00e5... (litt hjemlengsel for tiden ja, men det g\u00e5r jo over) Har hvertfall virkelig satt pris p\u00e5 paris-bloggingen din\\!\n\n28.mar.2011 @ 21:11 \nposta av: Ragnhild\n\nKj\u00e6re Mariell. \n \nTusen takk for all glede du gir meg igjennom bloggen din. Eg f\u00e5r slik inspirasjon og glede inni meg av \u00e5 lese bloggen din. Eg like deg og bloggen din, rett og slett\\! Nyt den siste tida i Paris, det er over f\u00f8r du veit ordet av det. :) \n \n\\- Ragnhild\n\n28.mar.2011 @ 21:20 \nposta av: Kine\n\nDu og du\\! Eg blir reint r\u00f8rd n\u00e5r eg ser s\u00e5 vakker nynorsk forfatta p\u00e5 ein slik fornuftig m\u00e5te\\! Dette er bra jente, st\u00e5 p\u00e5\\! \\<3\n\n28.mar.2011 @ 21:31\n\nheia\\! \u00e5, tiden har g\u00e5tt vilt fort\\! jeg er glad for at du har hatt det, og har det, s\u00e5 innmari bra. hjerte p\u00e5 det.\n\n28.mar.2011 @ 21:59 \nDette er veldig tilfeldig, men kan ikke du skrive et innlegg om hva du vil gj\u00f8re f\u00f8r du d\u00f8r? Hvis du ikke har gjort det allerede da. Bloggen din gj\u00f8r dagen min komplett, aldri stopp\\!:)\n\n28.mar.2011 @ 22:20\n\ns\u00e5 fort tiden har g\u00e5tt...gleder meg s\u00e5 til magasinet. H\u00e5per jeg kan ta det med meg til Paris :-)\n\n29.mar.2011 @ 11:35 \nMen f\u00f8rst m\u00e5 du nyte de siste dagene i Paris.. What a lovely life\\! \\<3 Ser ut til at du har koset deg, f\u00e5r lyst til \u00e5 dra til Paris selv snart\\!\\! :)\n\n29.mar.2011 @ 13:12\n\ns\u00e5 herlig....blir alltid glad av \u00e5 lese innleggene dine\\! God tur hjem\\!\n\nHa en fantastisk siste uke i Paris, kos deg\\! Selv har jeg bare v\u00e6rt der en langhelg, i oktober i fjor. Jeg lengter f\u00e6lt tilbake\\! Du gir meg lyst til \u00e5 bo der en stund ogs\u00e5, men jeg kan faktisk ikke fransk, s\u00e5 jeg vet ikke om jeg t\u00f8r, med mindre jeg l\u00e6rer meg litt. Fortsatt fantastisk blogg, forresten\\! ^^\n\n6\\. (m\u00e5 ha seks.. hehehehehehe.) aaaanyways, DU SKAL GIFTA DEG OM IKKJE LENGE\\! litt lenge, men ikkje leeeenge lenge. \n \n\\<3\\<3\\<3\\<3\n\n29.mar.2011 @ 16:33\n\nFor MIN den skulle jeg egentlig \u00f8nske du alltid kunne bo i Paris og blogge om fine paristing ;) Gleder meg til du skal blogge om fine Londonting\\! Kanskje du vet om noen andre som blogger fra fine byer, litt a la deg?\n\n29.mar.2011 @ 18:05\n\ns\u00e5g att du l\u00e4nkade mig f\u00f6r ett tag sen. blir s\u00e5 himlahimla glad\\! din blogg \u00e4r s\u00e5 fin\\!\n\n29.mar.2011 @ 21:05 \nS\u00e5 fine innlegg fra Paris. Og fin blogg\\! Ble nettopp tipset om bloggen, og skal bo i Paris i et \u00e5r fra i h\u00f8st. S\u00e5 n\u00e5 har jeg forh\u00e5ndsbestilt guiden din, selvom jeg egentlig burde brukt pengene p\u00e5 mat og s\u00e5nne andre ting studenter trenger. Men det gj\u00f8r ingenting. H\u00e5per den siste uka ogs\u00e5 blir fin\\!\n\n29.mar.2011 @ 22:35\n\nposta av: Frida\n\n\u00c5hh\\! \\<3\n\n30.mar.2011 @ 13:05 \nposta av: Siv\n\neg bruka heile fransktimen p\u00e5 \u00e5 lesa og sj\u00e5 her inne. eigentleg s\u00e5 skulle eg ha fulgt med litt betre, for eg vil gjerne kunne prata fransk n\u00e5r eg ein gong skal studere foto i paris. det var berre s\u00e5 mykje finare \u00e5 f\u00e5 inn litt om frankrike igjennom deg. \\<3\n\n30.mar.2011 @ 13:53 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0da0fb33-ad9e-4931-b472-6ebad6a53681"}
+{"url": "http://tylden.no/nyheter/med-hjertesang-for-syria-flyktningene/113", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:19Z", "text": "# Med hjertesang for Syria-flyktningene\n\nAvisartikler 17.01.16 *Sunnm\u00f8rsposten*\n\n\u00c5lesunderen Geir R\u00f8nning ble sterkt preget av bildene av den lille syriske gutten som l\u00e5 d\u00f8d i sanden p\u00e5 en strand i Tyrkia. Dette kunne ikke han bare se p\u00e5, han m\u00e5tte og ville hjelpe.\n\n### Ett klikk hjelper\n\nDe har produsert en video til denne sangen som viser sv\u00e6rt sterke bilder av denne lille gutten og mennesker p\u00e5 flukt. Mange \u00f8nsker \u00e5 hjelpe, og ved \u00e5 klikke p\u00e5 videoen og se den p\u00e5 youtube, genererer det inntekter gjennom reklame som blir vist. All inntekten av dette g\u00e5r direkte til Flyktninghjelpen.\n\nhttps://www.youtube.com/watch?v=xhgalGx2gUE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c905fb35-f8bd-4146-a2e6-e5ec4edc41bf"}
+{"url": "http://docplayer.me/4528573-Geriatrisk-sykepleie-ambulant-oppfolging-i-hjemmet-kvinner-med-kols-nsfs-faggruppe-for-sykepleiere-i-geriatri-og-demens-nr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:25Z", "text": "3 GERIATRISK SYKEPLEIE LEDER: Tor Engevik \u00c5 leve med kols Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdom som rammer stadig flere nordmenn. Tidligere antok man at nordmenn var rammet av den irreversible sykdommen. If\u00f8lge astma og allergiforbundet er tallet langt h\u00f8yere. De ansl\u00e5r at over nordmenn over 18 \u00e5r har kols. Halvparten vet det ikke selv. Dette gj\u00f8r kols til en folkesykdom. kols er den sykdommen som \u00f8ker raskest p\u00e5 verdensbasis, og WHO regner med at det innen 2020 vil v\u00e6re den tredje vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaken internasjonalt. Som sykepleiere m\u00f8ter vi kolspasienter ved alle helseinstitusjoner og i alle faser av sykdommen. Med samhandlingsreformens m\u00e5l om f\u00e6rrest mulig innleggelser i sykehus ble ansvaret for de \u00abfriskeste\u00bb kolspasientene overf\u00f8rt fra sykehus til kommunene. Det betyr at mye av behandlingen og oppf\u00f8lgingen foreg\u00e5r i hjemmet og sykepleiernes rolle blir helt sentral. Tilrettelegging av bolig og hjelpemidler, undervisning om sykdommen, oppf\u00f8lging av ern\u00e6ring, riktig medisinbruk, optimalisering av inneklima, praktisk bistand og emosjonell st\u00f8tte er noen av tiltakene sykepleierne bist\u00e5r med. P\u00e5 tross av at kols er \u00e5 betegne som en folkesykdom opplever b\u00e5de helsepersonell, pasienter og p\u00e5r\u00f8rende at tilbudet er mangelfullt. Samtidig finnes det prosjekter med positive resultater, tiltak med god effekt og sykepleiere som brenner for kolspasienten. Elisabeth Dahler Lien er kreftsykepleier og ressurssykepleier i palliasjon i hjemmesykepleien i en bydel i Bergen. Hun mener at kolspasienter har behov for palliasjon p\u00e5 lik linje med kreftpasienter, men opplever at tjenestetilbudet ofte ikke er like godt systematisert og tilrettelagt for denne pasientgruppen. Elisabeth bruker bl.a. ESAS som kartleggingsverkt\u00f8y p\u00e5 hjembes\u00f8k hos pasientene. Pasientenes opplevelse av sin egen situasjon blir tydelig i ESAS og scorene blir et viktig redskap n\u00e5r sykepleiere, fastleger og andre tverretatlige samarbeidspartnere skal iverksette lindrende tiltak rundt pasienten. I april i \u00e5r var jeg og resten av Norsk sykepleierforbunds nettverksgruppe for folkehelse p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 T\u00e5rn\u00e5sen aktivitetssenter i Oppeg\u00e5rd kommune. Der har de to dager i uken trening for dem med lungesykdom. Det \u00e5 v\u00e6re aktiv sammen med andre har vist seg \u00e5 gi bedre resultater enn trening alene if\u00f8lge virksomhetsleder for helsetjenesten, Aina Gets. Hun f\u00e5r st\u00f8tte fra kolspasient og likemannskoordinator i LHL Sissel Kvassheim, som i Bergens Tidende den 20. mai 2015 p\u00e5peker at mennesker med kols lever bedre med lungetrim. Tidlig livsstilsendring og aktivitet gir f\u00e6rre tapte leve\u00e5r og lungetreningskurs er i tillegg et m\u00f8tested der man har det sosialt og treffer andre med samme diagnose sier hun. Hun mener ogs\u00e5 at treningen er det som holder henne i live. Kols er en d\u00f8delig sykdom og angst, depresjon og isolasjon preger ofte kolspasienten. Vi vet at Kols reduserer livskvaliteten, men hvordan det er \u00e5 leve med sykdommen vet bare dem som er rammet. For \u00e5 f\u00e5 en liten indikasjon p\u00e5 det tok jeg selv kolstesten som inneb\u00e6rer \u00e5 dekke oksygenbehovet gjennom et suger\u00f8r. Etter noen f\u00e5 inn- og utpust gjennom suger\u00f8ret kunne jeg fornemme angsten som inntrer n\u00e5r man har problemer med \u00e5 puste. Siden jeg i teorien kan v\u00e6re i den halvparten av befolkningen som har kols uten \u00e5 vite det, bestemte jeg meg for \u00e5 utvide den uh\u00f8ytidelige \u00abforskningen\u00bb. Jeg plukket ut ti aktive personer i alderen \u00e5r. Alle i populasjonen var godt trent. Fire av de utvalgte var studenter. En kropps\u00f8vingsl\u00e6rer, en lege, en barnehageansatt, en barnehagestyrer, en h\u00e5ndverker og en politimann i operativ tjeneste, utgjorde resten av informantene. De ble inndelt i tre grupper som ikke kunne se hverandre og fikk instruks om \u00e5 gj\u00f8re rolige kneb\u00f8yninger med egen kroppsvekt, mens de pustet gjennom suger\u00f8ret. Ni av ut\u00f8vere ga seg f\u00f8r det hadde g\u00e5tt 45 sekunder, den tiende holdt et dr\u00f8yt minutt. Alle ga uttrykk for at det var en sv\u00e6rt ubehagelig opplevelse. Det er viktig at det forskes p\u00e5 kols. Like viktig er at den kunnskap vi allerede besitter implementeres. Helsedirektoratet ferdigstilte i 2012 en nasjonal faglig retningslinje for forebygging, tidlig diagnostisering og oppf\u00f8lging av personer med kols. Det er viktig at helsepersonell tar denne veilederen i bruk. P\u00e5 tross av mange gode enkelttiltak kan det synes som om oppf\u00f8lgingen av kolspasienter ikke er godt nok systematisert og sv\u00e6rt avhengig av hvor du bor i landet. P\u00e5 vegne av kolsramma h\u00e5per jeg at myndighetene arbeider for \u00e5 sikre optimal behandling, koordinering og oppf\u00f8lging av mennesker med kols. I tillegg til det menneskelige aspektet er det \u00e5penbart god samfunns\u00f8konomi i det. Leder NSFs Faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n\n\n\n\n5 GERIATRISK SYKEPLEIE REDAKT\u00d8R: Wivi-Ann Tingvoll Utfordringer i kommunehelsetjenesten Geriatrisk sykepleie tar i dette nummeret opp viktige anliggende i kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen har f\u00f8rt til nye utfordringer for den enkelte kommune (1). Den st\u00f8rste faggruppen som jobber i kommunehelsetjenesten er sykepleierne og forskyvning av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten f\u00f8rer til \u00f8kt krav til kompetanse og ressurser. Det er viktig at sykepleierne er synlig i samfunnsdebatten b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hva som er viktig for sykepleiere, sykepleiefaget og hva som er viktig for helsetjenesten. Vi har i dette nummeret av Geriatrisk sykepleie et innlegg om NSFs nye hefte selvstendighet, verdighet og trygghet en helsepolitikk for morgendagens eldre (2). Heftet gir en oversikt over den viktigste helsepolitikken for morgendagens eldre, sett fra NSFs og sykepleietjenestens st\u00e5sted. Heftet b\u00f8r brukes aktivt i alle niv\u00e5ene av sykepleietjenesten i kommunene. Samhandlingsreformen har satt krav til \u00f8kt kompetanse og ressurser for hjemmesykepleien. En av gruppene som sykepleierne har f\u00e5tt et \u00f8kt ansvar for er pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), hvor kvinner utgj\u00f8r en stadig \u00f8kende andel. Et av tiltakene for \u00e5 gi KOLS-pasienter tett oppf\u00f8lging ved forverring av sykdommen, er ambulant oppf\u00f8lgning i hjemmet hvor ogs\u00e5 legen er sentral. Oppf\u00f8lging av kompetente sykepleiere i hjemmet kan v\u00e6re med \u00e5 gi \u00f8kt trygghet og \u00e5 redusere antall reinnleggelser i sykehus. Dette krever gode relasjoner til sykepleierne, kontinuitet i undervisning og veiledning til KOLS-pasienten fra sykepleierne og et trygt sosialt nettverk (4). Et annet viktig omr\u00e5de som m\u00e5 styrkes er held\u00f8gnsomsorgen, b\u00e5de ved \u00f8kning av tjenestens omfang, \u00f8kt antall fagutdannede og oppbygging av kompetanse. Det settes stadig \u00f8kt behov til et tverrfaglig behandlingsmilj\u00f8 (4). Sykehjemsbeboeren utgj\u00f8r en s\u00e5rbar gruppe. Forekomsten av personer med demens p\u00e5 norske sykehjem er ca. 80 %. Pasient og brukerrettighetsloven ble endret i Lovendringen ga \u00e5pning for tvangstiltak under strenge forutsetninger og hadde til hensikt \u00e5 forebygge tvang og kvalitetssikre helsetjenester. Tvang og makt oppst\u00e5r oftest i stellesituasjoner, og virker krenkende b\u00e5de for pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell. Dette belyses gjennom en litteraturstudie av hvordan helsepersonell kan unng\u00e5 bruk av tvang og makt i stellesituasjoner med personer med demens i sykehjem (5). Referanser: 1. Meld. st nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen Rett behandling p\u00e5 rett sted til rett tid. 2. NSF -\u00bbSelvstendighet, verdighet og trygghet en helsepolitikk for morgendagens eldre\u00bb. 1/ Helse og omsorgsdepartementet. Omsorgsplanen 2015 S\u00e6rtrykk av St.prp. nr. 1 ( ). 4. Simen A. Steindal E., Kive H., Schjelderup M T., Dihle A., Ambulant oppf\u00f8lgning i hjemmet til eldre kvinner med KOLS Geriatrisk sykepleie Smit JA, Hvalvik S. Personer med demens: makt og tvang i stellesituasjoner. Geriatrisk sykepleie Redakt\u00f8r Geriatrisk sykepleie GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n\n\n6 PERSONER MED DEMENS Makt og tvang i stellesituasjoner Av Jorun Auran Smit, gruppeleder p\u00e5 skjermet avdeling ved Siljan Sykehjem i Telemark. Sigrun Hvalvik, f\u00f8rsteamanuensis, videreutdanning i aldring og eldreomsorg, Institutt for Helsefag, H\u00f8gskolen i Telemark Introduksjon Demens er en lidelse som \u00f8ker i prevalens i henhold til \u00f8kende alder, og er en av de hyppigste \u00e5rsakene til opphold i sykehjem (1). Det er ingen sikre tall p\u00e5 hvor mange som har sykdommen demens i Norge, men Helsedirektoratet regner med at antallet er cirka (2). Demens kjennetegnes av en kognitiv svikt som er kronisk og irreversibel og f\u00f8rer ofte til problemer med \u00e5 klare \u00e5 ta h\u00e5nd om seg selv i det daglige. Lidelsen betegnes som et \u00absyndrom for\u00e5rsaket av sykdommer etter skader som prim\u00e6rt p\u00e5virker hjernen\u00bb(1, s. 18). Det er h\u00f8ye krav til kvalitet p\u00e5 helsetjenester til denne pasientgruppen; blant annet legger kvalitetsforskriften (3) vekt p\u00e5 helhetlig og fleksibelt tjenestetilbud, medbestemmelse og individuell hjelp for personer med demens. Personer med demens kan imidlertid ha en utfordrende atferd og motsette seg helsehjelp. Helsepersonell kan oppleve vold og derav redsel i omsorgssituasjoner. Dette betyr at stellsituasjoner for denne pasientgruppen kan by p\u00e5 utfordringer og etiske dilemma, spesielt hva ang\u00e5r \u00e5 ivareta pasienters autonomi, behov for helsehjelp og bruk av tvang. Bruk av tvang kan likeledes virke krenkende p\u00e5 personer med demens og oppleves som utfordrende for helsepersonell (4). Tvang defineres som \u00abtiltak som blir brukt for \u00e5 overvinne eller omg\u00e5 motstand fra pasienten\u00bb (5) og \u00abfysisk holding i forbindelse med omsorgstiltak\u00bb(6). I forbindelse med stellesituasjoner kan tvang for eksempel inneb\u00e6re \u00e5 presse pasienten til \u00e5 dusje eller vaske seg mot hans vilje eller involvere \u00e5 holde pasientens hender eller bein for \u00e5 gjennomf\u00f8re stell som personen motsetter seg (7). Lovendringen i pasient og brukerrettighetsloven i 2009 var ment for \u00e5 forebygge bruk av tvang, kvalitetssikre tjenester og bidra til st\u00f8rre bevissthet om tvangsbruk (5). Studier viser at det er utstrakt bruk av tvang i norske sykehjem (6,8). Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2011 og 2012 (9) avdekket lovbrudd eller avvik i 89/103 kommuner n\u00e5r det gjaldt bruk av tvang. Tilsynet viste at lovverket og retningslinjer ikke var godt nok kjent og implementert i praksis. I stellesituasjoner med personer med demens kan grensene mellom frivillighet og tvang bli utydelige og gi opphav til etiske dilemmaer. Sammendrag Bakgrunn: Bruken av tvang er hyppig p\u00e5 sykehjem. Personer med demens og kognitiv svikt er mest utsatt. Forekomsten av personer med demens p\u00e5 norske sykehjem er ca. 80 %. Pasient og brukerrettighetsloven ble endret i Lovendringen ga \u00e5pning for tvangstiltak under strenge forutsetninger og hadde til hensikt \u00e5 forebygge tvang og kvalitetssikre helsetjenester. Tvang og makt oppst\u00e5r oftest i stellsituasjoner, og virker krenkende b\u00e5de for pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell. Hensikt: Hensikten med denne studien er \u00e5 belyse hvordan helsepersonell kan unng\u00e5 bruk av tvang og makt i stellsituasjoner med personer med demens. Denne kunnskapen kan bidra til \u00f8kt bevissthet om temaet tvang og makt, og dermed til \u00f8kt verdighet for personer med demens. Metode: Systematisk litteraturstudie. Funn: Funnene viser at \u00e5 kjenne pasientens livshistorie, ha kunnskap om tvang og erfaring med alternative framgangsm\u00e5ter, er av betydning for \u00e5 unng\u00e5 tvang i stellsituasjoner med personer med demens. Likes\u00e5 spiller konteksten, sykehjemmets ressurser og omsorgsmilj\u00f8et en stor rolle for \u00e5 lykkes med alternative strategier til tvang p\u00e5 sykehjem. Konklusjon: \u00c5 unng\u00e5 tvang er utfordrende og tidkrevende og p\u00e5virkes av kompetanse og tilgjengelige ressurser p\u00e5 sykehjemmet. N\u00f8kkelord: Litteraturstudie, tvang, makt, sykehjem 6 GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n.\")\n\n7 UTFORDRENDE STELL: Personer med demens kan nekte \u00e5 la seg bli stelt og vasket, og det kan v\u00e6re krevende for pleiepersonell \u00e5 gjennomf\u00f8re stellet uten \u00e5 bruke makt. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Personer med demens har ofte mindre mulighet til selv \u00e5 formidle hva som skjer med dem. Dette gj\u00f8r det s\u00e6rlig viktig at helsepersonell har fokus p\u00e5 verdighet for denne pasientgruppen. Dette er i tr\u00e5d med hva psykolog Tom Kitwood vektla da han endret perspektivet i demensomsorgen til \u00e5 se personen med demens som utgangspunkt for omsorgen, framfor sykdom og symptomer (10). McCormack, som er inspirert av Kitwood, har utviklet en teori om personsentret omsorg. Personsentrert sykepleie bygger p\u00e5 menneskets absolutte verdi uavhengig av alder og kognitiv funksjon (11). Prinsippene i personsentret sykepleie er bygd p\u00e5 menneskelig frihet, personlige valg, samt at teorien \u00abPleie kan utl\u00f8se aggressiv atferd.\u00bb vektlegger viktigheten av tid og rom i omsorgs- og relasjonsarbeid (12). For \u00e5 unng\u00e5 bruk av tvang i stellesituasjoner med personer med demens anses GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n.\")\n\n.\")\n\n10 PERSONER MED DEMENS BLI KJENT: Kommunikasjon er viktig for \u00e5 unng\u00e5 tvang. Pleieren m\u00e5 oppn\u00e5 tillit, bli kjent med personen og forst\u00e5 hva som ligger bak motstanden i stellesituasjoner. Illustrasjonsfoto: Colourbox. asjoner kan snu br\u00e5tt og at hum\u00f8ret til personer med demens kan endres fort. \u00c5rsaksfaktorer til aggressiv atferd kan forst\u00e5s som indre frustrasjon hos pasienten, konsekvens av selve sykdommen demens relatert til endring i pasientens livssituasjon, s\u00e5 vel som til medpasienters atferd eller milj\u00f8ets utforming (14). Den indre frustrasjonen kan handle om vansker med \u00e5 kommunisere behov p\u00e5 effektive m\u00e5ter og manglende forst\u00e5else av den \u00abSe den andre som et unikt individ.\u00bb situasjonen en befinner seg i. Dusj og daglig stell og andres invasjon av det private rom kan oppleves truende for personer med demens. Egede-Nissen og kollegaer (16) beskrev omsorgen for personer med demens som utfordrende og tidkrevende fordi de ofte er forvirret og har en annen opplevelse av tid og sted. Dette vanskeliggjorde samspillet mellom pasienten og pleieren i stellesituasjoner. Kunnskap om personens livshistorie. De fleste studiene vektla behovet for \u00e5 kjenne pasienten og livshistorien for \u00e5 unng\u00e5 bruk av tvang (13, 14, 15, 16). Garden (15) vektla betydningen av \u00e5 ha tilgjengelig kunnskap om personen og hevdet at dette gjorde det lettere \u00e5 finne tiltak som pasienten aksepterte i stellesituasjonen. Likeledes vektla Gjerberg (13) den samme kunnskapen som vesentlig for bedre \u00e5 forst\u00e5 hva pasienten \u00f8nsker og hvordan han reagerer i stellesituasjoner. Personlig kjennskap til familierelasjoner og pasienten gjorde det lettere \u00e5 snakke om historien og etablere et godt samspill mellom pleier og pasient. Dette f\u00f8rte til mindre angst i omsorgssituasjonene. Egede-Nissen (16) fant at \u00e5 kjenne pasientens livshistorie var vesentlig for \u00e5 kunne m\u00f8te og forst\u00e5 pasienten, og h\u00e5ndtere pasientens forvirring og tidsforskyvning p\u00e5 en trygg og verdig m\u00e5te. Kunnskap om alternative strategier og tvang. En rekke studier viser at kunnskap om tvang og alternative strategier har innvirkning p\u00e5 bruk av tvang (4, 13, 14, 15). If\u00f8lge Gjerberg og kollegaer (13) var de mest vanlige alternative strategier i stellesituasjoner \u00e5 avlede, overbevise, begrense valg, bevisst bruk av spr\u00e5k, fleksibilitet samt \u00e5 inng\u00e5 kompromiss i stellsituasjonen. Studien viste at mange pleiere hadde sine egne strategier n\u00e5r pasienten motsatte seg helsehjelp. Det \u00e5 servere frokost f\u00f8r stell og p\u00e5kledning ble beskrevet som vellykket for \u00e5 unng\u00e5 bruk av tvang. Ved \u00e5 overtale, lokke, avlede eller fokusere p\u00e5 noe positivt pr\u00f8vde helsepersonell \u00e5 snu oppmerksomheten mot noe annet enn det som vekket angst og frustrasjon. Flere benyttet varierte sider av seg selv og anvendte spr\u00e5ket bevisst for \u00e5 avlede og begrense valg. \u00c5 gi pasienten informasjon om hva som skjer og ikke 10 GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n. Den indre frustrasjonen kan handle om vansker med \u00e5 kommunisere behov p\u00e5 effektive m\u00e5ter og manglende forst\u00e5else av den \u00abSe den andre som et unikt individ.\")\n\n11 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, ble beskrevet som vellykkete strategier (13). \u00c5 holde seg rolig, ikke argumentere og trekke seg ut av situasjonen kan v\u00e6re alternativ til tvang (14). Hems studie (4) viste at \u00e5 vente med personlig stell til pasienten hadde effekt av morgenmedisin var en god strategi i flere tilfeller. Andre strategier var \u00e5 avlede, snakke og overtale. Kunnskap om demens og erfaring med lignende situasjoner ble beskrevet som viktig for \u00e5 finne alternativer til tvang (15). \u00c5 ha evne til kommunikasjon og mellommenneskelig tiln\u00e6rming ble vektlagt i de fleste studier som strategi for \u00e5 unng\u00e5 bruk av tvang (4, 13, 14, 16). Duxbury (14) framhever betydningen av \u00e5 v\u00e6re medf\u00f8lende, rolig og empatisk i m\u00f8te med personer med demens med aggressiv atferd. Ogs\u00e5 Egede-Nissen med kollegaer (16) fant at \u00e5 v\u00e6re vennlig, im\u00f8tekommende og rolig var avgj\u00f8rende for \u00e5 unng\u00e5 tvang i stellesituasjoner. Likeledes viste Gjerberg (13) at \u00e5 skape et tillitsforhold mellom pleier og pasient er vesentlig for \u00e5 unng\u00e5 bruk av tvang. Studier belyser ogs\u00e5 at helsepersonell ikke \u00f8nsket \u00e5 bruke tvang eller presse noen til personlig hygiene (4), men at de noen ganger opplever at de m\u00e5 handle mot pasientens vilje. Uttrykk som \u00ab\u00e5 lirke det til\u00bb og \u00ablitt tvang\u00bb ble mye benyttet og handlet om grenselandet mellom frivillighet og tvang i stellsituasjoner. Betydningen av fleksibilitet Flere studier demonstrerte fleksibilitet i stellesituasjonen som vesentlig for \u00e5 ivareta pasientens frivillighet (4, 13, 14, 16). Tre ulike typer fleksibilitet ble beskrevet: 1) pr\u00f8ve senere, 2) skifte av personell og 3) en til en omsorg (4). Pasientens hum\u00f8r og situasjon kan endre seg raskt, man kan lykkes bedre ved \u00e5 avvente og utf\u00f8re stellet senere (4). Stellesituasjoner med personer med demens kan plutselig endre seg, selv om pleieren har en god relasjon til pasienten (13). Det kan da v\u00e6re positivt \u00e5 ha mulighet til \u00e5 la en annen ta over stellet. Fleksibilitet mht. til rutiner og i konkrete situasjoner ble beskrevet som en forutsetning for \u00e5 ivareta pasienters selvbestemmelse og for \u00e5 finne gode tidspunkt for gjennomf\u00f8ring av stell (16). Betydningen av sykehjemmets ressurser Kompetanse, tid og bemanning. Flere studier viste at noen forutsetninger og ressurser m\u00e5 v\u00e6re til stede for \u00e5 lykkes med alternative strategier. Ut\u00f8velse av omsorgen, ble p\u00e5virket av sykehjemmets ressurser, organisering og personalets kompetanse (13, 15, 16). To studier p\u00e5pekte at mangel p\u00e5 kompetanse relatert til tvang, demens og alternative strategier hadde betydning for bruk av tvang (13, 15). Gjerbergs studie (13) framhevet betydningen av \u00e5 ha sykepleiere med relevant kompetanse, tilstrekkelige ressurser, samt bevissthet og erfaring med tvang og alternative strategier. Dette er i tr\u00e5d med Garden (15) som hevder at mangel p\u00e5 kompetanse og tid hadde innvirkning p\u00e5 tvangsbruk. Flere studier har vist at tilstrekkelig \u00abTilstrekkelig tid og bemanning er av betydning.\u00bb tid og bemanning er av betydning for \u00e5 unng\u00e5 bruk av tvang (13, 15, 16). Tid er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne ivareta pasientens selvbestemmelse, f\u00e5 kunnskap om pasientens livshistorie og m\u00f8te personer med demens i sin forvirring og tidsforskyvning (16). Refleksjon Flere studier viser ogs\u00e5 at \u00e5 gjennomf\u00f8re stell med bruk av tvang og makt vekker negative f\u00f8lelser hos pleiepersonellet (4, 13, 15). Videre framheves mulighet for refleksjon som en forutsetning for \u00e5 unng\u00e5 bruk av tvang (13, 16). Egede-Nissen (16) vektla betydningen av \u00e5 snakke om vanskelige erfaringer og l\u00e6re av hverandres tiln\u00e6rming for \u00e5 forbedre pasientens situasjon. Refleksjon syntes viktig for \u00e5 bearbeide holdninger og v\u00e6rem\u00e5te overfor pasientene. Personalet st\u00e5r i en krevende hverdag med utfordrende problemstillinger, etiske og faglige dilemma: slik kan grensen mellom frivillighet og tvang i ulike situasjoner, bli uklar for mange (4). Tvangstiltak var ment til pasientens beste, men denne vurderingen ble oppfattet som utfordrende og f\u00f8rte ofte til uenighet i personalgruppen (15). Sykepleierne tenkte ulikt om personen med demens, og dette medf\u00f8rte at de handlet og reflekterte ulikt i stellesituasjoner. Diskusjon Personer med demens kan av ulike \u00e5rsaker motsette seg n\u00f8dvendig helsehjelp. Utfordringer i stellesituasjoner kan relateres til konteksten omsorgen gis i. P\u00e5 tross av disse utfordringer er det et lovfestet m\u00e5l at helsepersonell skal gi individuell omsorg, ivareta pasientens verdighet og unng\u00e5 bruk av tvang. Studier har avdekket en rekke GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n.\")\n\n12 PERSONER MED DEMENS betydningsfulle faktorer i denne sammenhengen. For \u00e5 unng\u00e5 standardiserte l\u00f8sninger n\u00e5r personer med demens motsetter seg n\u00f8dvendig hjelp til personlig hygiene, \u00f8nsket Kitwood (10) \u00e5 avskaffe den \u00abgamle pleiekulturen\u00bb. I tr\u00e5d med Kitwood viser flere studier at kunnskap om pasientens livshistorie, preferanser og individuelle pleiebehov har avgj\u00f8rende betydning for \u00e5 unng\u00e5 tvang (4, 13, 14, 15, 16). Helsepersonells grunnholdning av at pasienter med demens er s\u00e5rbare og unike personer danner grunnlag for individualitet og fleksibilitet i omsorgen (10). \u00c5 anstrenge seg for \u00e5 bli kjent med den enkeltes liv og verdier og slik danne seg et klart bilde av pasienten som en unik person, er vesentlig for \u00e5 unng\u00e5 tvang i omsorgen for mennesker med \u00abI noen tilfeller kan bruk av tvang synes n\u00f8dvendig.\u00bb demens (12). Det handler om \u00e5 se den andre som et unikt individ. Et sentralt funn i v\u00e5r studie er at evne til kommunikasjon og mellommenneskelig tiln\u00e6rming er vesentlig for \u00e5 unng\u00e5 tvang i stellsituasjoner (13, 14, 16). De fleste pasienter med alvorlig grad av demens, har vansker med \u00e5 uttrykke personlige \u00f8nsker og vaner. Ved innleggelse i sykehjem kan b\u00e5de p\u00e5r\u00f8rende og hjemmesykepleien v\u00e6re en ressurs n\u00e5r det gjelder \u00e5 skaffe til veie slik sentral informasjon. Ved kartlegging av atferd kan man for eksempel finne frem til hva som er det beste tidspunkt for stell. Videre kan en individuell og tilgjengelig huskeliste for hvordan det er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re stell uten tvang v\u00e6re effektivt (18). Det er ogs\u00e5 vist at musikk kan v\u00e6re et godt hjelpemiddel som kan virke beroligende og forebygge aggressiv atferd og dermed unng\u00e5 tvang i stellesituasjoner (19). If\u00f8lge Kirkevold (18) kan utagerende atferd i stellsituasjonen ikke bare relateres til patologiske prosesser i hjernen, men ogs\u00e5 til samspillet og hvordan milj\u00f8et er tilrettelagt. Personsentrert omsorg handler om \u00e5 ta hensyn til pasientens personlige uttrykk og signaler underveis i stellet og ha oppmerksomheten rettet mot pasienten (20). Siden personer med demens har ulike m\u00e5ter \u00e5 uttrykke motstand p\u00e5, kan kunnskap om hva som gir motstand bidra til \u00e5 unng\u00e5 tvang i mange stellesituasjoner. Ofte reagerer personer med demens vel s\u00e5 mye p\u00e5 hvordan stellet utf\u00f8rers som selve handlingene knyttet til personlig hygiene (4). En forst\u00e5else av stell som kun et tiltak for \u00e5 forebygge infeksjon vil kunne f\u00f8re til uheldige samhandlingsm\u00f8nstre (2). Tiln\u00e6rminger preget av \u00e5 se personer med demens som mennesker med en historie, og ikke kun en ting som skal bli ren og t\u00f8rr, er avgj\u00f8rende (15). Om helsepersonell er mer oppgaverelatert enn personsentrert, kan dette f\u00f8re til mer bruk av tvang. Hvordan helsepersonell h\u00e5ndterer stellesituasjonen, hvordan de bruker hendene sine etc., vil bli oppfattet av personen med demens, og f\u00e5r betydning for pasientens tillit eller mistillit i situasjonen. Personer med demens har begrenset kognitiv kapasitet. Dersom pleieren stiller pasienten over for mange sp\u00f8rsm\u00e5l og valg kan pasienten oppleve at han ikke strekker til, og kjenne seg frustrert. Som konsekvens kan pasienten oppleve usikkerhet, stress og ikke mestring. Dette vil forstyrre samspillet og misforst\u00e5elser kan lett oppst\u00e5. I tr\u00e5d med dette beskrev en av de inkluderte studiene at \u00e5 begrense pasientens valg var en vellykket strategi for \u00e5 unng\u00e5 stress hos pasienten, og dermed unng\u00e5 behov for \u00e5 bruke tvang (13). Korte og tydelige beskjeder om hva som skjer, og et kroppsspr\u00e5k som understreker det som sies, er i tr\u00e5d med grunnleggende prinsipper i kommunikasjon med personer med demens (1). En personsentrert omsorg forutsetter engasjerte omsorgsgivere, at de er dedikert og \u00f8nsker \u00e5 gi individuell omsorg og best mulig pleie (12). Dette handler om \u00e5 benytte sin makt p\u00e5 en positiv m\u00e5te til pasientens beste. Holdninger og bruk av myndighet som f\u00f8rer til at pasienten f\u00f8ler seg s\u00e5ret fordi han ikke opplever \u00e5 ha noe valg, er uheldig. Bevissthet omkring tvang ansees som grunnleggende i forhold til \u00e5 forebygge bruk av tvang (4). I forbedringsprosesser relatert til samspill og kommunikasjon for \u00e5 unng\u00e5 tvang er derfor bevisstgj\u00f8ring av stor betydning. Det finnes metoder for \u00e5 \u00f8ke helsepersonells bevissthet. B\u00e5de metodene DCM og Marthe Meo har vist seg \u00e5 v\u00e6re nyttige redskaper for \u00e5 forbedre samspillet mellom personell og pasient med tanke p\u00e5 forebygging av tvang (21, 22, 23). Begge metodene bygger p\u00e5 observasjon og kartlegging av samspill og kan anvendes for \u00e5 bevisstgj\u00f8re personalet. \u00c5 ha mulighet for dialog og etisk refleksjon i hverdagen framheves som forutsetninger for finne alternativer til tvang (13, 16), og av stor verdi i arbeidet for \u00e5 sikre kvalitet i demensomsorgen (24). \u00c5 delta i samtaler om alternative strategier anses som et nyttig tiltak for \u00e5 12 GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n.\")\n\n13 unng\u00e5 bruk av tvang i stellesituasjoner, og kan bidra til \u00f8kt bevisstgj\u00f8ring relatert til temaet. Tilgjengelig kompetanse og kunnskap om tvang p\u00e5 sykehjem er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 skape et arbeidsmilj\u00f8 med muligheter for gjennomf\u00f8ring av alternativer til tvang. Konklusjon \u00c5 unng\u00e5 tvang og i stedet benytte alternative strategier er tidkrevende og er i stor grad avhengig av kunnskap og tilgjengelige ressurser p\u00e5 sykehjemmet. Det grunnleggende i m\u00f8te med personer med demens er \u00e5 oppn\u00e5 tillit, bli kjent med personen og forst\u00e5 hva som ligger bak motstanden i stellesituasjoner. Om helsepersonell kjenner til disse fundamentale prinsippene, kan de komme langt i \u00e5 unng\u00e5 tvang. \u00c5 \u00f8ke helsepersonells bevissthet om tvang er av betydning for forebygging av tvang. I noen tilfeller kan bruk av tvang synes n\u00f8dvendig for at personer med demens kan f\u00e5 ivaretatt grunnleggende behov. Kunnskap om kriterier og saksgang for \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak med bruk av tvang b\u00f8r ha h\u00f8y prioritet. Helsepersonell som arbeider med personer med demens trenger god oppl\u00e6ring og mulighet for refleksjon relatert til ulike samspillssituasjoner og aktuelle etiske dilemma. P\u00c5R\u00d8RENDE: Kunnskap om pasienten kan v\u00e6re viktig for \u00e5 forebygge bruk av tvang. En samtale med p\u00e5r\u00f8rende er nyttig. Illustrasjonsfoto: Colourbox. Referanser: 1. Engedal K, Haugen PK. L\u00e6rebok demen: Fakta og utfordringer. T\u00f8nsberg: Forlaget Aldring og Helse; Strand BH, Tambs K, Engedal K, Bjertnes E, Selb\u00e6k G, Rosness TA. Hvor mange har demens i Norge? Tidsskr Nor Legeforen febr;134(3): Kvalitetsforskriften (2003) Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene nr Hem MH, Gjerberg E, Pedersen R, F\u00f8rde R. Pleiepersonells erfaringer med \u00e5 hjelpe personer med demens i personlig stell. Forskning. 2010;5(4): Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. Lovendring 1. jan 2009 iflg. Res. 24. okt nr Kirkevold \u00d8. Bruk av tvang i sykehjem. Tidsskr Nor Legeforen. 2005;125(10): Kirkevold \u00d8, Engedal K. A study into the use of restraint in nursing homes in Norway. British Jounal of Nusing. 2004;13(15): Kirkevold \u00d8, Sandvik L, Engedal K. Use of Constraint and their correlates in Norwegian nursing homes. Int J Geriatr Psychiatry. 2004;19: Helsetilsynet. Tvil om tvang. Oppsummering av landsomfattende tilsyn 2011 og 2012 med tvungen helsehjelp til pasienter I sykehjem. Oslo, Statens helsetilsyn;2013. Oppsummering av Rapport fra helsetilsynet 2013; Kitwood T. En revurdering av demens: personen kommer i f\u00f8rste r\u00e6kke. Fredrikshavn: Dafalo Forlag; McCormack B. A conseptual framework for person-centred practice with older people. International Journal of Nursing Practise. 2003;9: McCormack B, McCance TV. Development of a framework for person-centred nursing. Journal of Advanced Nursing. 2006;56(5): Gjerberg E, Hem MH, F\u00f8rde R, Pedersen R. How to avoid and prevent coercion in nursing homes: A qualitative study. Nursing Ethics. 2013;20(6): Duxbury J, Pulsford D, Hadi M, Sykes S. Staff and relatives\\`perspectives on the aggressive behavior of older people with dementia in residential care: a qualitative study. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing. 2013;20: Garden M-H, Hauge S. Kampen for pasientens beste sykepleieres opplevelse av \u00e5 delta I bruk av tvang overfor personer med demens. V\u00e5rd i Norden. 2012;32(4): Egede-Nissen V, Jakobsen R, Sellevold GS, S\u00f8rlie V. Time etichs for persons with dementia in care homes. Nursing Ethics. 2012;20(1): Pedersen R, Hem MH, Gjerberg E, F\u00f8rde R. Bruk av tvang i sykehjem etter ny lovgivning. Tidsskr Nor Legeforen. 2013;133(18): Kirkevold \u00d8. Utfordrende atferd- forst\u00e5else og behandling. I:Engedal K, Haugen PK, red. L\u00e6rebok Demens: fakta og utfordringer. T\u00f8nsberg: Forlaget Aldring og Helse;2009.s Bragstad LH, Kirkevold M. Individualisert musikk for personer med demens. Forskning.2010;5(2): Brodtkorb K. Stellet- mulighetens arena. I: Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH, red. Geriatrisk sykepleie- god omsorg til den gamle pasienten. Oslo:Gyldendal Norsk Forlag; 2008.s J\u00f8ransen N, Hauge S. Hvordan Dementia Care Mapping kan p\u00e5virke pleiekulturen i en sykehjemsavdeling. Forskning. 2011;6(4): Rokstad AMM, Vatne S. Dementia care mapping- en mulighet for refleksjon og utvikling. Forskning. 2011;6(1): Munch M. Marte Meo som veiledningsmetode. I: Rokstad AMM, Smebye KL, red. Personer med demens- M\u00f8te og samhandling. Oslo: Akribe; s Rokstad AMM. Kompetanseutvikling hos personalet. I: Rokstad AMM, Smebye KL, red. Personer med demens- M\u00f8te og samhandling. Oslo: Akre; s GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n\n\n14 FORSKNING Ambulant oppf\u00f8lgning i hjemmet til eldre kvinner med kols Av Simen A. Steindal, f\u00f8rsteamanuensis, Phd, sykepleier, Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet H\u00f8gskole Ellen H. Kive, Intensivsykepleier, videreutdanning innen kols (NRTC), Lungepoliklinikken, Diakonhjemmet Sykehus Therese M. Schjelderup, lungesykepleier, Lungepoliklinikken, Diakonhjemmet Sykehus Alfhild Dihle, f\u00f8rsteamanuensis, Phd, sykepleier, Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet H\u00f8gskole Introduksjon Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for sykdommer med vedvarende og progressiv luftstr\u00f8msobstruksjon, som ikke er fullt reversibelt og som vanligvis skyldes toksiske effekter av gasser eller partikler. Kols deles inn i fire stadier p\u00e5 bakgrunn av hvor redusert lungefunksjonen er. Det ansl\u00e5s at mer enn nordmenn har kols, og forekomsten \u00f8ker med stigende alder (1). \u00d8kt tobakksr\u00f8yking blant kvinner har f\u00f8rt til at det ikke lenger er noen forskjell i forekomst mellom kj\u00f8nnene Sammendrag Introduksjon: Forekomsten av kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er \u00f8kende hos kvinner og ved stigende alder. Ved forverring av kols kan oppf\u00f8lgning av sykepleiere i hjemmet v\u00e6re et trygt og gjennomf\u00f8rbart alternativ til at kols-pasienter forblir innlagt i sykehus. F\u00e5 studier har unders\u00f8kt om kols-pasienters helserelaterte livskvalitet endrer seg ved oppf\u00f8lgning av sykepleiere i hjemmet. Hensikt: \u00c5 unders\u00f8ke om det er en endring i helserelatert livskvalitet hos eldre kvinner med kols etter oppf\u00f8lging av sykepleier i hjemmet etter sykehusutskrivelse og f\u00e5 kunnskap om hvordan eldre kvinner med kols erfarer oppf\u00f8lgning av sykepleier i hjemmet. Metode: Utviklingsprosjektet kombinerte kvantitativ og kvalitativ metode. Femten pasienters helserelaterte livskvalitet ble kartlagt p\u00e5 tre m\u00e5letidspunkter i forbindelse med oppf\u00f8lgning av sykepleier i hjemmet etter sykehusutskrivelse. Ni av pasientene ble dybdeintervjuet for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om deres erfaringer med \u00e5 bli fulgt opp av sykepleier i hjemmet. Resultater: Pasientenes helserelaterte livskvalitet endret seg ikke signifikant i prosjektperioden. Tre temaer tr\u00e5dde frem i den kvalitative tekstanalysen: den personlige relasjonen til sykepleierne, kontinuitet i undervisning og veiledning fra sykepleierne og eget sosiale nettverk. Konklusjon: Resultatene fra prosjektet st\u00f8tter implementering av ambulant oppf\u00f8lgning hjemme for eldre kvinner med kols. N\u00f8kkelord: Eldre kvinner, kols, sykepleie, ambulant oppf\u00f8lgning i hjemmet, kombinerte metoder (2). Kols har stor innvirkning p\u00e5 pasientenes helserelaterte livskvalitet. Faktorer som redusert funksjonsevne, mobilitet, hyppige kols-forverringer, daglige symptomer som \u00e5nden\u00f8d, hoste og slimproduksjon sammen med angst og depresjon f\u00f8rer til d\u00e5rlig helserelatert livskvalitet (3, 4). Dessuten kan eldre pasienter oppleve store problemer relatert til at de er gamle og skr\u00f8pelige (5). Akutt kols-forverring er en hyppig \u00e5rsak til sykehusinnleggelse. Alvorlighetsgraden ved forverringene varierer, og flere av pasientene har ikke behov for Abstract Introduction: The prevalence of chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is increasing in women and older people. A limited number of studies have investigated whether health related quality of life of COPD patients changes during a hospital-at-home scheme following discharge from hospital. Aims: To investigate whether there is a change in health-related quality of life in older women with COPD in connection with hospital-at-home scheme following hospital discharge, and to gain knowledge about how older women with COPD experience hospital-at-home. Methods: The project combined quantitative and qualitative methods. Fifteen patients were mapped with regard to health related quality of life on three data collection points in connection with hospital-at-home scheme following hospital discharge. Nine patients were interviewed about their experiences with hospital-at-home. Results: No significant changes were found with regard to health related quality of life after a hospital-at-home scheme following hospital discharge during the project period. Three themes emerged from the qualitative data analyses: the personal relationship between the patients and the nurses, continuity in education and supervisjon from the nurses and the patients' own social network. Conclusion: Results from this project supports the implementation of outpatient follow-up at home for older women with COPD. Keywords: Older women, COPD, nursing, hospital-at-home, mixed methods 14 GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n er en samlebetegnelse for sykdommer med vedvarende og progressiv luftstr\u00f8msobstruksjon, som ikke er fullt reversibelt og som vanligvis skyldes toksiske effekter av\")\n\n15 h\u00f8yspesialisert oppf\u00f8lgning i sykehus, men er for syke til \u00e5 klare seg selv i hjemmet (6). Forskning antyder at pasienter som ble skrevet ut fra sykehus til hjemmet etter behandling for kols-forverring, opplevde angst, depresjon, sosial isolasjon, var bekymret for \u00e5nden\u00f8d og hva de skulle gj\u00f8re ved kols-forverring. Pasienter \u00f8nsket at helsepersonell skulle komme hjem til dem for \u00e5 kontrollere at de gjorde de riktige tingene (7). Flere studier (6, 8-10) har sammenliknet behandling av pasienter med kols-forverring i sykehus og i hjemmet med oppf\u00f8lgning fra helsepersonell. Resultatene tyder p\u00e5 at det er trygt og gjennomf\u00f8rbart \u00e5 behandle kols-pasienter i hjemmet. Aimonino Ricauda m.fl. (8) sammenliknet behandling av pasienter som var 75 \u00e5r og eldre med kols-forverring i sykehus og hjemme. Pasientene som ble behandlet i hjemmet av lege og sykepleiere, hadde bedre livskvalitet, mindre depressive symptomer og mindre risiko for reinnleggelse i sykehus enn de som ble behandlet i sykehus. Det var ingen forskjell i d\u00f8delighet mellom gruppene. En systematisk kunnskapsoversikt (6) viste at pasienter som behandles for kols-forverring i hjemmet har f\u00e6rre reinnleggelser sammenliknet med sykehusbehandling. Hermiz m.fl. (11) unders\u00f8kte nytten kols-pasienter hadde av oppf\u00f8lging av sykepleier i hjemmet etter sykehusutskrivelse. Pasienter som fikk to hjemmebes\u00f8k av sykepleier i hjemmet, i tillegg til \u00e5 kunne kontakte allmennlege ved behov, ble sammenliknet med pasienter som fikk standard oppf\u00f8lgning av allmennlege. Oppf\u00f8lgning FLERE ELDRE KVINNER MED KOLS: \u00d8kt tobakksr\u00f8yking blant kvinner har f\u00f8rt til at det ikke lenger er noen forskjell i forekomst mellom kj\u00f8nnene. Illustrasjonsfoto: Colourbox. GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n har sammenliknet behandling av pasienter med kols-forverring i sykehus og i hjemmet med oppf\u00f8lgning fra helsepersonell.\")\n\n16 FORSKNING \u00abDet er trygt og gjennomf\u00f8rbart \u00e5 behandle kols-pasienter i hjemmet.\u00bb fra sykepleierne \u00f8kte pasientens kunnskap om kols, men f\u00f8rte ikke til f\u00e6rre sykehusinnleggelser. Flere studier (12, 13) fant at majoriteten av kols-pasientene ville valgt behandling i hjemmet fremfor sykehus, om de fikk bestemme selv. F\u00e5 studier har unders\u00f8kt om kols-pasienters helserelaterte livskvalitet p\u00e5virkes av oppf\u00f8lgning av sykepleiere i hjemmet etter sykehusutskrivelse (10). Forskning tyder p\u00e5 at det er kj\u00f8nnsforskjeller hos kols-pasienter n\u00e5r det gjelder forekomst av symptomer, oppfatninger av og forventninger til helsevesenet (14). Det er begrenset med forskning p\u00e5 kvinner med kols (15). Vi har ikke lyktes med \u00e5 finne artikler som omhandler kvinners erfaringer med oppf\u00f8lgning av sykepleiere i hjemmet. Hensikten med dette utviklingsprosjektet var \u00e5 unders\u00f8ke om det var en endring i helserelatert livskvalitet hos eldre kvinner med kols etter oppf\u00f8lging av sykepleier i hjemmet etter sykehusutskrivelse og \u00e5 f\u00e5 kunnskap om hvordan eldre kvinner med kols erfarte oppf\u00f8lgning av sykepleier i hjemmet. Metode Design Utviklingsprosjektet benyttet en blanding av kvantitativ og kvalitativ metode. Pasientene ble kartlagt p\u00e5 tre m\u00e5letidspunkt i forbindelse med oppf\u00f8lgning av sykepleier i hjemmet etter sykehusutskrivelse. Pasienter ble s\u00e5 dybdeintervjuet for \u00e5 forst\u00e5 deres erfaringer med ambulant oppf\u00f8lgning av sykepleier i hjemmet. Utvalg Prosjektet ble gjennomf\u00f8rt ved et lokalsykehus i Oslo fra februar 2013 til april 2014, og totalt 17 kvinner og 3 menn ble inkludert. Inklusjonskriterier var pasienter med kols som ble innlagt p\u00e5 grunn av forverring av kols eller pneumoni og tilh\u00f8rte tre av sykehusets bydeler og var hjemmeboende uavhengig om de hadde hjemmesykepleie. Eksklusjonskriterier var kjent kognitiv svikt og sterkt redusert h\u00f8rsel. Denne artikkelen omhandler data fra de 15 kvinnene der vi har data fra alle tre m\u00e5letidspunkt, samt data fra ni av kvinnene som valgte \u00e5 delta i dybdeintervju. Prosedyre Oppf\u00f8lging i hjemmet varte i fire uker fra pasientene ble utskrevet fra sykehuset og innebar ett hjemmebes\u00f8k per uke i de to f\u00f8rste ukene. Oppf\u00f8lgingen skjedde p\u00e5 dagtid i ukedager av en intensivsykepleier med videreutdanning innen kols (EHK) og en lungesykepleier (TMS), begge fra lungepoliklinikken med lang erfaring med kols-pasienter. Sykepleierne observerte pasientens helsetilstand og fulgte opp pasientene med hensyn til pusteteknikk, hosteteknikk, fysisk aktivitet, hvilestillinger, mestring av dagliglivet, bruk av egenbehandlingsplan, inhalasjonsmedikamenter, ern\u00e6ring og r\u00f8ykeslutt ved hjemmebes\u00f8k. I disse to ukene ringte sykepleierne daglig til pasientene. Sykepleierne ringte igjen til pasientene i uke fire. Pasientene kunne ringe til poliklinikken for \u00e5 snakke med sykepleierne ved behov. I tillegg hadde pasientene \u00e5pen retur til sykehuset de f\u00f8rste 14 dagene de var inkludert i prosjektet. Pasientene ble fulgt i tre m\u00e5neder. Datasamling kvantitative data Data ble samlet f\u00f8r utskrivelse fra sykehus ved inkludering i prosjektet, ved hjemmebes\u00f8k av sykepleier etter to uker og ved oppf\u00f8lgingssamtale over telefon med sykepleier etter tre m\u00e5neder. Ved inkludering og hjemmebes\u00f8k fylte pasientene ut skjemaene selv, mens etter tre m\u00e5neder leste sykepleier opp sp\u00f8rsm\u00e5l og svaralternativ over telefon. Pasientenes helsetilstand ble kartlagt med kartleggingsskjemaet EuroQol 5-dimension (EQ-5D). Det har blitt validert i Norge (16) og anvendt i flere studier som har inkludert kols-pasienter (10, 17). EQ-5D kartlegger dimensjonene mobilitet, egenomsorg, vanlige gj\u00f8rem\u00e5l, smerter eller ubehag og angst eller depresjon. Dimensjonene best\u00e5r av tre niv\u00e5; niv\u00e5 1 (ikke noe problem); niv\u00e5 2 (litt problem); niv\u00e5 3 (stort problem). Pasientenes score p\u00e5 de fem dimensjonene ble konvertert til en EQ-5D indeksscore ved hjelp av en statistisk formel, som brukes for \u00e5 beskrive helserelatert livskvalitet (18). En indeksscore p\u00e5 1 indikerer at pasienter ikke har noen problemer med de fem dimensjonene. Datasamling kvalitative data Kvinnene ble intervjuet om erfaringene sine med \u00e5 bli fulgt opp av sykepleier i hjemmet etter sykehusutskrivelse. Pasientene bestemte selv hvor de \u00f8nsket \u00e5 bli intervjuet. Sju ble intervjuet hjemme hos seg selv, \u00e9n over telefon, og \u00e9n p\u00e5 kontoret til f\u00f8rsteforfatteren (SAS). Intervjuene tok fra 20 til 90 minutter og ble tatt opp p\u00e5 lydb\u00e5nd. Det ble brukt 16 GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n.\")\n\n17 TRYGGHET HJEMME: Forskning antyder at pasienter som ble skrevet ut fra sykehus til hjemmet etter behandling for kols-forverring, opplevde angst, depresjon, sosial isolasjon, var bekymret for \u00e5nden\u00f8d og hva de skulle gj\u00f8re ved kols-forverring. Pasienter \u00f8nsket at helsepersonell skulle komme hjem til dem for \u00e5 kontrollere at de gjorde de riktige tingene. Illustrasjonsfoto: Colourbox. intervjuguide med \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l og oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. Intervjuguiden inneholdt tema om den f\u00f8rste tiden i hjemmet etter utskrivelsen, helsetilstand og \u00e5nden\u00f8d, mestring av kols, trygghet i hjemmet og oppf\u00f8lgning av sykepleier i prosjektperioden. Analyse kvantitative data Beskrivende statistikk som gjennomsnitt, standardavvik (SD), frekvens og prosentandeler, ble brukt for \u00e5 beskrive utvalget og for \u00e5 beskrive helsetilstanden og helserelatert livskvalitet ved de tre m\u00e5letidspunktene. Repeterte ANOVA analyser ble utf\u00f8rt for \u00e5 unders\u00f8ke endringer i EQ-5D indeksscore siden dataene var normalfordelte. P-verdi \\<0,05 ble valgt som signifikansniv\u00e5. Analyse kvalitative data F\u00f8rsteforfatter (SAS) transkriberte opptakene av hvert intervju ordrett. Analyseprosessen var inspirert av Kvale m.fl. (19). De transkriberte intervjuene ble lest og analysert av to av forfatterne (AD, SAS). Meningsb\u00e6rende enheter (tekst som gir mening og innhold) ble identifisert ut fra forskningssp\u00f8rsm\u00e5let, merket med farge og kondensert/fortettet. Enkelte sitater ble bevart i sin helhet for \u00e5 underbygge og illustrere temaet. To av forfatterne (AD, SAS) identifiserte GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n\n\n18 FORSKNING kategorier hver for seg, som s\u00e5 ble sammenliknet og diskutert. Konsensus ble etablert og temaer fremkom. Etikk Sykehusets forskningsutvalg og regional etisk komit\u00e9 for medisinsk og helsefaglig forskning (referansenummer REK 2013/582b) hadde ingen innvendinger mot gjennomf\u00f8ring av utviklingsprosjektet. Det ble innhentet skriftlig informert samtykke fra pasientene som ble inkludert i prosjektet. Resultater Bakgrunnsdata for de 15 kvinnelige pasientene er beskrevet i tabell 1. Pasientenes alder varierte fra 63 til 89 \u00e5r. Fem pasienter tok kontakt med sykepleier p\u00e5 telefon for r\u00e5d og veiledning i prosjektperioden. Totalt \u00e5tte av pasientene ble reinnlagt i sykehuset i prosjektperioden. Seks pasienter ble reinnlagt \u00e9n gang, mens de to resterende ble innlagt henholdsvis to og tre ganger. (Se tabell 1.) De ni kvinnelige pasientene som ble intervjuet hadde en gjennomsnittsalder p\u00e5 72 \u00e5r (aldersspenn \u00abMajoriteten av kols-pasientene ville valgt behandling i hjemmet fremfor sykehus.\u00bb \u00e5r). Fire av kvinnene bodde alene, tre r\u00f8yket, tre fikk oksygenbehandling i hjemmet og tre ble reinnlagt i sykehus i prosjektperioden. Flest pasienter rapporterte store problemer med smerte eller ubehag, angst eller depresjon og \u00e5 utf\u00f8re vanlige gj\u00f8rem\u00e5l. Flertallet hadde litt problemer med gange, mens ingen hadde store problemer med personlig hygiene. Gjennomsnittlig EQ-5D indeksscore ved inkludering i sykehus, etter to uker i hjemmet og etter tre m\u00e5neder i hjemmet var 0,26 (SD = 0,35), 0,44 (SD = 0,35) og 0,35 (SD = 0,39). EQ-5D indeksscore endret seg ikke signifikant mellom de tre kartleggingstidspunktene. (Se tabell 2.) Tre temaer som fremkom fra den kvalitative analysen og som kvinnene erfarte som vesentlige, var den personlige relasjonen til sykepleierne, kontinuitet i undervisning og veiledning fra sykepleierne og eget sosiale nettverk. Den personlige relasjonen Alle kvinnene understreket at det var hyggelig og godt \u00e5 ha en personlig relasjon til sykepleier som de kunne stille sp\u00f8rsm\u00e5l til om de trengte det. Kvinnene fremhevet sykepleiernes gode egenskaper, holdninger og v\u00e6rem\u00e5te ved at de var omsorgsfulle, brydde seg og erfarte at de ivaretok hele mennesket. Som informant 1 uttrykte det: \u00abVeldig betryggende, og med de folkene i bakgrunnen som oser trygghet, s\u00e5 var det ikke noe problem i det hele tatt Den f\u00f8rste tiden hjemme var faktisk veldig mer positiv enn de andre. Du hadde et helt apparat i ryggen og \u00e5pen retur, s\u00e5 kan jeg bare ringe akuttmottaket.\u00bb Informant 6 sa: \u00abDet er hele mennesket NN og hvordan hun er p\u00e5. Hvordan hun oppf\u00f8rer seg overfor pasienter som jeg satte stor pris p\u00e5. Det m\u00e5 jeg si. Omtenksom og omsorgsfull og ja alt dette.\u00bb Informant 7 sa det slik: \u00abHun var veldig flink med meg. F\u00f8lte meg veldig trygg med henne og visste at var det noe, s\u00e5 kunne jeg kontakte henne. Jeg synes hun viste veldig mye omsorg. Hun har s\u00e5nn behagelig vesen samtidig som du vet at hun kan veldig mye.\u00bb Kontinuitet i undervisning og veiledning For flere av kvinnene var det en trygghet at sykepleierne kjente sykehistorien deres slik at de slapp gjentakende sp\u00f8rsm\u00e5l fra ukjente personer. De erfarte at det var lettere \u00e5 ta kontakt om de var usikre p\u00e5 vurdering av egen helsetilstand og starte opp egenbehandling i d\u00e5rlige perioder i samr\u00e5d med sykepleier. Omr\u00e5der de husket \u00e5 ha snakket med sykepleier som kom p\u00e5 hjembes\u00f8k om, var spesielt det med legemiddelh\u00e5ndtering som riktig inhalasjonsteknikk, og det \u00e5 huske \u00e5 ta inhalasjonsmedikamentene regelmessig, samt egenbehandling ved kols-forverring. Informant 3 fortalte: \u00abJa, fikk egenbehandlingsplanen n\u00e5r hun var her tror jeg. Jeg kaller den nesten bibelen min jeg. Da f\u00f8ler jeg meg tryggere p\u00e5 at jeg gj\u00f8r riktige ting.\u00bb I tillegg erfarte alle \u00e5 ha f\u00e5tt gode praktiske r\u00e5d med hygiene med hensyn til medisinsk teknisk utstyr, bruk av inhalator og kostveiledning, illustrert ved informant 5: \u00abJa alts\u00e5, du blir ikke noe bedre, men du kan jo f\u00e5 noen gode r\u00e5d da.\u00bb Videre kommenterte informant 2: \u00abVi snakket sammen om inhalatorer og \u00e5 ta det riktig, hun snakket om dette med \u00e5 huske \u00e5 ta inhalatorer jevnlig, selv om man ikke kjenner tungpustetheten. Hun nevnte \u00e5 trene litt, \u00f8ve litt og g\u00e5 litt, men det er jeg ikke noe flink til.\u00bb Eget sosiale nettverk To av kvinnene hadde et stort personlig nettverk med familie og venner. De var aktive og mye ute p\u00e5 ulike aktiviteter. Begge var tydelige p\u00e5 at de ikke trengte oppf\u00f8lgingen i hjemmet etter sykehusoppholdet. Informant 4: \u00abJeg m\u00e5 jo si jeg synes dette var veldig positivt, dette her at NN kom og at hun ringte. Det bet\u00f8d kanskje ikke 18 GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n\n\n19 s\u00e5 mye for meg, men jeg syntes det var veldig hyggelig at hun gjorde det. Fordi at jeg beh\u00f8vde det ikke, egentlig.\u00bb Kvinnene som bodde alene eller ikke kom seg ut av huset uten hjelp eller hjelpemidler, erfarte at de ble mer isolerte og nettverket ble mindre. Disse kvinnene var tydelige p\u00e5 at de hadde behov for oppf\u00f8lgningen. De understreket betydningen av oppf\u00f8lgingen ved at de erfarte en trygghet med at sykepleierne kom hjem og ringte til dem. Som informant 3 sa: \u00abHei, jeg bare lurte p\u00e5 hvordan det g\u00e5r i dag og s\u00e5nn. Og det var den st\u00f8tten den dagen. Det lyste litt opp den dagen at det er en som bryr seg, skj\u00f8nner?\u00bb Forfattere, \u00e5r, land, tidsskrift Tittel Hovedfunn Bakgrunnsvariabler n (%) Alder, gjennomsnitt (SD) 76 (8) Gift 5 (33) Bor alene 10 (67) Har hjemmesykepleie 4 (27) Oksygenbehandling i hjemmet 4 (27) R\u00f8yker 4 (27) Tok kontakt med lungesykepleier p\u00e5 telefon for r\u00e5d og veiledning i prosjektperioden TABELL 1. Beskrivelse av utvalget (n=15). 5 (33) Diskusjon Vi \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 kunnskap om det var endring i helserelatert livskvalitet hos eldre kvinner med kols etter oppf\u00f8lging av sykepleier i hjemmet etter sykehusutskrivelse og hvordan eldre kvinner med kols erfarte denne oppf\u00f8lgningen. Prosjektet fant ingen endringer i pasientens helserelaterte livskvalitet i prosjektperioden. Den kvalitative dataanalysen resulterte i f\u00f8lgende tema: Den personlige relasjonen til sykepleierne, kontinuitet i undervisning og veiledning fra sykepleierne og eget sosiale nettverk. Vi fant ingen endringer i kols-pasientens helserelaterte livskvalitet ved oppf\u00f8lgning av sykepleier i hjemmet i prosjektperioden. I samsvar med v\u00e5re funn, fant Utens m.fl. (10) heller ingen forskjeller i helserelatert livskvalitet mellom pasienter som ble behandlet hjemme og pasienter som ble behandlet ved sykehus etter tre m\u00e5neder. Derimot viste en systematisk kunnskapsoversikt (20) at oppf\u00f8lgning av lungesykepleiere i hjemmet forbedret kols-pasienters helserelaterte livskvalitet. Flertallet av pasientene i prosjektet v\u00e5rt rapporterte problemer relatert til gange, det \u00e5 utf\u00f8re vanlige gj\u00f8rem\u00e5l og angst eller depresjon. kols-pasienter opplever betydelige problemer i dagliglivet, uavhengig av stadium, som f\u00f8rer til redusert livskvalitet (21). De fleste problemene skyldes \u00e5nden\u00f8d som ofte resulterte i immobilitet, avhengighet av andre, sosial isolasjon, angst og depresjon (2, 22, 23). P\u00e5 sykehuset f\u00e5r Kols-pasienter hjelp av helsepersonell, mens hjemme m\u00e5 de selv utf\u00f8re dagliglivets aktiviteter (12). En forklaring p\u00e5 at vi ikke fant endringer i helserelatert livskvalitet, kan v\u00e6re at pasientene kan ha tilpasset seg og unng\u00e5tt aktiviteter som utl\u00f8ser \u00e5nden\u00f8d (24, 25). En annen forklaring kan v\u00e6re at sykepleiers undervisning i hjemmet kan ha \u00f8kt pasientenes kunnskap og ferdigheter i administrering av inhalasjonslegemidler og egenbehandling ved forverring av kols som underst\u00f8ttes av v\u00e5re kvalitative data og annen forskning (11). Flere av kvinnene ble reinnlagt \u00e9n eller flere ganger p\u00e5 grunn av kols eller andre \u00e5rsaker som kan ha p\u00e5virket deres helserelaterte livskvalitet. Mange kols-pasienter ville valgt behandling i hjemmet fremfor sykehus om de fikk bestemme selv (12, 13). Behandling hjemme foreg\u00e5r i kjente og rolige omgivelser der pasienter har privatliv og f\u00f8lger sine EQ-5D dimensjon I sykehus n (%) Etter 2 uker hjemme n (%) Gange Ingen problemer 1 (7) 2 (13) 5 (33) Litt problemer 12 (80) 13 (87) 10 (67) Stort problem 2 (13) 0 (0) 0 (0) Personlig stell Ingen problemer 6 (40) 8 (53) 5 (33) Litt problemer 9 (60) 7 (47) 10 (67) Stort problem 0 (0) 0 (0) 0 (0) Vanlige gj\u00f8rem\u00e5l Ingen problemer 1 (7) 2 (13) 3 (20) Litt problemer 8 (53) 12 (80) 9 (60) Stort problem 6 (40) 1 (7) 3 (20) Smerte/ubehag Ingen problemer 2 (13) 2 (13) 2 (13) Litt problemer 8 (54) 10 (67) 8 (54) Stort problem 5 (33) 3 (20) 5 (33) Angst/depresjon Ingen problemer 6 (40) 7 (47) 7 (47) Litt problemer 7 (47) 5 (33) 5 (33) Stort problem 2(13) 3 (20) 3 (20) Etter 3 m\u00e5neder hjemme n (%) TABELL 2. Rapporterte problemer med helsetilstand og \u00e5nden\u00f8d i hvile ved de tre m\u00e5letidspunktene (n=15). GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n\n\n20 FORSKNING \u00abFor flere av kvinnene var det en trygghet at sykepleierne kjente sykehistorien deres.\u00bb daglige rutiner (12). Kols-pasientene i prosjektet v\u00e5rt kan ha hatt aldersrelaterte problemer. Eldre kols-pasienter kan bli reinnlagt i sykehus p\u00e5 grunn av andre \u00e5rsaker enn kols-forverring, som trolig kan forebygges ved en omfattende geriatrisk vurdering (8). Vi fant ikke at kvinner erfarte oppf\u00f8lgning i hjemmet annerledes enn funn fra studier (12, 13, 26) som inkluderte b\u00e5de menn og kvinner. Pasientene i prosjektet v\u00e5rt fremhevet betydningen av en personlig relasjon til sykepleierne. Travelbee (27) understreket at etablering av et menneske-menneske-forhold mellom sykepleier og pasient sammen med fagkunnskap er forutsetninger for at sykepleier skal kunne hjelpe pasienter med \u00e5 forebygge og mestre erfaringer med sykdom. Funnene v\u00e5re tydet p\u00e5 at sykepleierne etablerte en personlig relasjon ved \u00e5 kjenne pasientens sykehistorie, se pasientens behov, vise pasienten at de bryr seg om gjennom sin v\u00e6rem\u00e5te og fremstod som faglig kompetente personer. I samsvar med v\u00e5re funn, beskrev pasienter i en studie (26) at sykepleiere som kom p\u00e5 hjemmebes\u00f8k opplevdes behagelige, koselige og omsorgsfulle, og at sykepleierne arbeidet p\u00e5 en rolig m\u00e5te uten \u00e5 signalisere at de hadde d\u00e5rlig tid. Pasientene som ble behandlet i sykehus opplevde at sykepleierne gjorde s\u00e5 godt de kunne, men de var alltid travle og hadde lite tid til \u00e5 prate. Et mindretall av kvinnene i prosjektet r\u00f8ykte fortsatt. R\u00f8ykestopp er det viktigste tiltaket for \u00e5 bedre symptomer og utviklingen av kols (1). Mange kols-pasienter vet at det er en sammenheng mellom r\u00f8yking og kols, noe som kan gi skyldf\u00f8lelse (28). En personlig relasjon mellom sykepleier og pasient er trolig en forutsetning for \u00e5 kunne snakke med kols-pasienter om r\u00f8ykestopp. For pasienter er det viktig at helsepersonell gir hjelp og st\u00f8tte til r\u00f8ykestopp uten \u00e5 moralisere slik at negative f\u00f8lelser knyttet til r\u00f8yking ikke forsterkes (28, 29). kols-pasienter kan ha et h\u00f8yt niv\u00e5 av angst, usikkerhet og frykt for nye kols-forverringer etter hjemkomst fra sykehus (7). Det er mange som venter med \u00e5 be om hjelp, til tross for at de kjenner igjen kroppslige signaler p\u00e5 at noe er galt (13). Dette kan skyldes at de er usikre p\u00e5 n\u00e5r de skal be om hjelp, redde for \u00e5 bry helsepersonell eller tror at helsetilstanden skal bli bedre av seg selv. Resultatene v\u00e5re antydet at sykepleiernes kjennskap til pasientene og deres sykehistorie bidro til kontinuitet i undervisning og veiledning. Dette kan ha redusert pasientenes terskel for \u00e5 ta kontakt med sykepleier n\u00e5r de var usikre p\u00e5 vurdering av egen helsetilstand og oppstart med egenbehandling. Mange kols-pasienter har mangelfull forst\u00e5else for konsekvensene av \u00e5 ha kols (30, 31). Eldre hjemmeboende pasienters angst og plager kan reduseres ved \u00f8kt kunnskap om hvordan h\u00e5ndtere egenbehandling ved kols-forverring (32). I samsvar med funn fra andre studier (12, 26), tydet resultatene v\u00e5re p\u00e5 at pasientene opplevde undervisningen som relevant, og at de fikk praktiske r\u00e5d som var viktig for dem. Det at sykepleierne kom hjem til pasientene og s\u00e5 dem i deres vanlige omgivelser, kan ha gjort det lettere \u00e5 tilpasse undervisningen. Mer konsistent informasjon fra helsepersonell kan bidra til bedre livskvalitet hos eldre hjemmeboende kols-pasienter (32). Funnene v\u00e5re tydet p\u00e5 at kvinnene som hadde et stort sosialt nettverk ikke hadde behov for oppf\u00f8lgningen i motsetningen til de med et mindre nettverk. Dette st\u00f8ttes av forskning der kols-pasienter som ble utskrevet til hjemmet uten oppf\u00f8lgning, uttrykte en f\u00f8lelse av isolasjon og \u00f8nsket hjemmebes\u00f8k fra helsepersonell (7). Kvinnene i prosjektet v\u00e5rt som bodde alene eller ikke kom seg ut av leiligheten, erfarte en trygghet ved oppf\u00f8lgningen hjemme og hadde behov for mer hjelp. En studie (26) fant tilsvarende, som prosjektet v\u00e5rt, at kols-pasienters positive erfaringer med \u00e5 bli fulgt opp av sykepleier i hjemmet var avgj\u00f8rende for deres f\u00f8lelse av trygghet etter utskrivelse fra sykehus. Utens m.fl. (12) fant ingen signifikant forskjell i tilfredshet med behandling mellom pasienter som hadde blitt behandlet i hjemmet og pasienter som hadde blitt behandlet i sykehus for kols-forverring, men en st\u00f8rre andel av pasientene som ble behandlet i hjemmet var utrygge om natten. Styrker og begrensninger Prosjektet benyttet en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode. En styrke med dette kan v\u00e6re at de kvalitative dataene kan nyansere, utvide og bidra til \u00e5 gi forst\u00e5else av de kvantitative funnene (33). De kvantitative funnene m\u00e5 generaliseres med forsiktighet, siden prosjektet kun ble utf\u00f8rt ved et lokalsykehus og inkluderte f\u00e5 pasienter. Det er en styrke at sykepleierne som gjennomf\u00f8rte prosjektet ikke deltok i innsamling eller analyseprosessen av kvalitative data. Den ene av de to forfatterne som gjennomf\u00f8rte analysen, hadde god kjennskap til tema, mens den andre 20 GERIATRISK SYKEPLEIE\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f3ef98d-1afc-41b7-9776-4f2eb0b07f06"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Enighet-i-journalistforhandlingene-90421b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:44:55Z", "text": "# Enighet i journalistforhandlingene\n\nNtb\n\nOppdatert: 30.apr.2014 03:45\n\nPublisert: 30.apr.2014 03:45\n\n \nDet ble natt til onsdag enighet i tariffoppgj\u00f8ret for 4.100 journalister. Forhandlingene endte med en ramme p\u00e5 3,3 prosent.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNorsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) hadde ikke kommet til enighet da forhandlingsfristen utl\u00f8p ved midnatt tirsdag kveld, men vel tre timer p\u00e5 overtid var partene enige om en avtale. Dermed blir det ikke streik i hardt pressede mediehus landet rundt.\n\n\u2014 MBL og NJ ble i natt enige om \u00e5rets tariffoppgj\u00f8r, som betyr en \u00f8kning i minstel\u00f8nnssatsene med 7.500 kroner. Forhandlingene har v\u00e6rt krevende, men vi er glade for \u00e5 ha kommet i havn med en forhandlingsl\u00f8sning n\u00e5 som mediehusene st\u00e5r midt i en krevende omstillings- og endringsfase, sier MBLs forhandlingsleder Terje Hovet.\n\nAvtalen inneb\u00e6rer en gjennomsnittlig l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 8.000 kroner. Av dette er det generelle tillegget p\u00e5 7.500 kroner til alle. Ulempesatsene er \u00f8kt med 2 prosent. Partene er dessuten enige om \u00e5 nedsette et utvalg for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 konsekvenser ved eventuelle endringer av dagens ulempeordning. Den totale rammen p\u00e5 oppgj\u00f8ret ligger p\u00e5 3,3 prosent.\n\n\u2014 Det ble et oppgj\u00f8r vi kan leve med, og det legger ingen begrensninger p\u00e5 de lokale oppgj\u00f8rene, sier NJs leder Thomas Spence. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05a62306-76f4-430f-a5ba-c4bee1338dc5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Cheech_og_Chong", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:26Z", "text": "# Cheech og Chong\n\n**Cheech og Chong** er et amerikansk komikerpar, framstilt av Cheech Marin og Tommy Chong, som spilte inn flere komiske plater p\u00e5 1970-tallet, men slo f\u00f8rst igjennom for et st\u00f8rre publikum i 1978 med filmen *Up in Smoke*. Mye av deres humor kretset rundt dop, spesielt ulike former for marihuana.\n\n## Filmografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - *Up in Smoke* (1978)\n - *Cheech & Chong's Next Movi*e (1980)\n - *Nice Dreams* (1981)\n - *Things Are Tough All Over* (1982)\n - *Still Smokin* (1983)\n - *Cheech & Chong's The Corsican Brothers* (1984)\n - *Cheech & Chong\\`s Get out of my Room* (1985)\n - *Roasted* (2008)\n - *Hey watch this (Documentary)* (2008)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e54b8c5-3c38-490b-9f35-e756bcdd76e3"}
+{"url": "http://sageneif.no/innebandy/hjemmebane/utleie_bj_lsenhallen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:52Z", "text": "# Utleie Bj\u00f8lsenhallen\n\n**Lurer du p\u00e5 muligheten for \u00e5 leie saler og rom i Bj\u00f8lsenhallen? \nUnder finner du informasjon om v\u00e5r utleieaktivitet.** \n\n***Helger og ferier*** \n \nDet er kun mulig \u00e5 leie Bj\u00f8lsenhallen av Sagene IF i helger og ferier (for muligheter p\u00e5 \u00f8vrige tidspunkt, se boksene under). Med helger menes l\u00f8rdag (kl. 9- 18) og s\u00f8ndag (kl. 10- 20). Med ferie mener skoleferien om sommeren, hele p\u00e5skeuka og hele juleferien. Vi leier kun ut til idrettsaktivitet, ikke til bryllup, fester eller messer. Det er en frivillig vakt i hallen fra Sagene IF innenfor \u00e5pningstidene som hjelper deg med praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er mulig \u00e5 leie alle rom/saler i hallen, og garderobefasiliteter er inkludert i leien. Leietaker plikter \u00e5 sette seg inn i hallens ordensreglement og brannrutiner, som du finner her.\n\n**Priser:** \n\n - Bj\u00f8lsen match (stor sal med tribuner): 250 kr pr time for idrettslag, 650 kr pr time for andre akt\u00f8rer. \n - Bj\u00f8lsen \u00f8vre (Stor sal uten tribuner): 200 kr pr time for idrettslag, 600 kr pr time for andre akt\u00f8rer\n - Bordtennissalen: 150 kr pr time for idrettslag, 550 kr pr time for andre akt\u00f8rer\n - Kampsportrommet: 150 kr pr time for idrettslag, 550 kr pr time for andre akt\u00f8rer\n - Kickboksingsal 1: 150 kr pr time for idrettslag, 550 kr pr time for andre akt\u00f8rer\n - Kickboksingsal 2: 150 kr pr time for idrettslag, 550 kr pr time for andre akt\u00f8rer\n - M\u00f8terom: 150 kr pr time for alle.\n\n**Slik leier du** \n\n - Finn en ledig tid du \u00f8nsker \u00e5 leie i banekalenderne her.\n - Fyll ut og send inn bookingskjema her, da bekrefter du \u00e5 ha lest og forst\u00e5tt utleievilk\u00e5rene. \n - Du f\u00e5r en bekreftelse p\u00e5 bookingen av v\u00e5r anleggskonsulent senest p\u00e5f\u00f8lgende onsdag. \n - Du f\u00e5r faktura tilsendt til oppgitt fakturaadresse etter at din aktivitet i hallen er avsluttet.\n - Ta kontakt p\u00e5 firstname.lastname@example.org hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n***Hverdager dagtid (kl. 8- 16)*** \n \nDet er Oslo kommune som drifter og leier ut hallen mandag - fredag kl. 8- 16. Leietakere p\u00e5 dagtid har derfor en utleiekontrakt med Oslo kommune. En oversikt over ledige tider finner du her. \n \nFor mer info om leievilk\u00e5r og priser ta kontakt med forvalter for Bj\u00f8lsenhallen J\u00f8rn Gundersen (email@example.com, 91569085) \n\n***Hverdager kveldstid (Kl. 16- 22.30) \n*** \nMandag - fredag kl. 16- 22.30 er det kun idrettslag og bedriftsidrettslag som har s\u00f8kt om og f\u00e5tt tildelt treningstid av sin s\u00e6rkrets som har anledning til \u00e5 trene i hallen. \n \nIdrettslag som leter etter treningstid i en hall bes derfor ta kontakt med sin s\u00e6rkrets. \nBedrifter som \u00f8nsker treningstid bes ta kontakt med Oslo bedriftsidrettskrets.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef646cd7-0e2b-44ca-81b3-88240457372b"}
+{"url": "http://www.tv2.no/underholdning/8851887/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:48Z", "text": "# T\u00e5rev\u00e5tt p\u00e5 Farmen n\u00e5r to av kjendisene trekker seg\n\n\n\nDeltakerne p\u00e5 Farmen fikk to sjokkbeskjeder i l\u00f8pet av \u00e9n dag.\n\n\n Sandra Marie Kristiansen \n\n09.01.2017\n\n \n\nFor to av kjendisene holdt det med \u00e9n uke p\u00e5 Farmen.\n\nMandag trakk b\u00e5de Aylar Lie (32) og Tonje Blomseth (22) seg fra konkurransen, av sv\u00e6rt ulike grunner.\n\n\u2013 Jeg har f\u00e5tt en beskjed utenfra. Jeg har en n\u00e6r slektning som har g\u00e5tt bort, s\u00e5 jeg m\u00e5 hjem. Det er veldig trist, forteller Aylar i episoden, og tar et t\u00e5rev\u00e5tt farvel med de andre deltakerne.\n\nSelv sier den tidligere glamourmodellen at hun ikke er glad i \u00e5 vise f\u00f8lelser, men lot t\u00e5rene trille da hun fikk tr\u00f8st.\n\n\u2013 Det var veldig trist \u00e5 ta farvel med de andre. Jeg har blitt veldig glad i dem, p\u00e5 kort tid, forklarer hun.\n\n## Krangling og ny Farmen-rekord\n\nKun \u00e9n uke til tross gjorde Aylar seg sv\u00e6rt bemerket p\u00e5 Farmen.\n\nDet tok ikke mange timene f\u00f8r det var full klinsj mellom henne og Kari Jaquesson (54). Under sesongens f\u00f8rste tvekamp fikk Aylar sin revansj da hun gruste Jaquesson i melkespann. Det ble ny Farmen-rekord, og tvekampen st\u00e5r igjen som tidenes r\u00e5este.\n\n## Tonje trekker seg fra Farmen \u2013 blir overrasket over reaksjonen\n\n\n\n\u2013 Jeg har akkurat begynt \u00e5 trives her, og jeg har blitt glad i dere alle sammen. Jeg har hatt et fint opphold, men jeg kommer ikke tilbake, avslutter Aylar.\n\nDet har ikke lykkes TV 2 \u00e5 f\u00e5 en kommentar fra Aylar.\n\n## \u2013 Ble et j\u00e6vla mas\n\nFor Tonje Blomseth (22), k\u00e5ret til \u00c5rets Villmarking 2016, var det mangel p\u00e5 trivsel som gjorde at hun trakk seg.\n\n\n\n## \u00a0Kari mistenker at en annen deltaker har hatt en finger med i spillet for \u00e5 f\u00e5 henne ut\n\n\u2013 Det handler om at jeg blir klaustrofobisk n\u00e5r jeg m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 \u00e9n plass over tid, samtidig som man bor opp\u00e5 en ukjent gjeng. Det ble for intenst, sier Tonje til TV 2.\n\nHun \u00f8nsker ikke at folk skal tro hun er usosial, eller har sosial angst, og at det var derfor det ble for mye for henne.\n\n\u2013 Det ble et j\u00e6vla mas. Det var s\u00e5 mye folk der hele tiden, fra du sto opp til du la deg. Og n\u00e5r alt kom til alt s\u00e5 kunne jeg ikke v\u00e6re der inne bare p\u00e5 trass. Det var riktig \u00e5 trekke seg,\n\n## \u2013 Angrer\n\n\n\n## \u00a0Lothepus lurer Petter trill rundt: \u2013 Hva var det jeg sa ja til n\u00e5?\n\nBloggeren er vant til \u00e5 leve primitivt, og tilbringer store deler av \u00e5ret ute i naturen. Med en slik bakgrunn vil mange tenke at Farmen var rette element for friluftslivsjenta.\n\nFor Tonje handlet det aldri om \u00e5 vinne.\n\n\u2013 Jeg var ikke med for \u00e5 konkurrere. Det var mest for \u00e5 f\u00e5 en opplevelse av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Farmen og m\u00f8te nye folk. Jeg ville se hva det handlet om, tilf\u00f8yer hun.\n\n\u2013 Angrer du p\u00e5 at du ble med p\u00e5 Farmen?\n\n\n\n## \u00a0Tore blir forbanna p\u00e5 Aylar, som lar seg lure av storbonden\n\n\u2013 Jeg angret i ettertid p\u00e5 at jeg var med, for jeg hadde ingen intensjoner om \u00e5 trekke meg. Jeg brukte lang tid p\u00e5 \u00e5 si ja, s\u00e5 b\u00e5de jeg og produksjonen burde skj\u00f8nt at det ikke var rett. Jeg gikk mot det jeg trodde var lurt, innr\u00f8mmer 22-\u00e5ringen, og legger til:\n\n\u2013 Jeg kommer aldri til \u00e5 gj\u00f8re reality-TV igjen, men jeg er glad jeg fikk pr\u00f8vd det.\n\nFarmen kjendis ser du p\u00e5 TV 2 mandag kl. 21.45, samt onsdag og s\u00f8ndag kl. 20.00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5530cea-69b5-4d8f-8e14-394f4c5565c1"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/dette-gar-for-tregt/19.7121", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:45Z", "text": "## Foreldreaksjonen i Nordre Aker\n\n## \u2013 Dette g\u00e5r for tregt\n\n\n\n\u00a0\nFellesaksjonen for Nordre Aker-skolene purrer p\u00e5 politikere og myndigheter. \u2013 Skoleutviklingen g\u00e5r altfor tregt, sier de engasjerte foreldrene.\n\nTekst: \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert: \n30.01.2009 kl 00:00\n\nNORDRE AKER: Fellesaksjonen som samler alle FAU'ene (Foreldrenes Arbeidsutvalg) i Bydel Nordre Aker, purrer n\u00e5 p\u00e5 byens politikere og skolemyndigheter; Aksjonsgruppa mener skoleutviklingen i bydelen g\u00e5r for tregt. \n \n\u2013 Nok kvalitetsplasser\\!\n\n\u2013 Foreldreaksjonens m\u00e5l er \u00e5 skaffe tilstrekkelig antall skoleplasser i bydelen, med god kvalitet. F\u00f8rst n\u00e5r dette er p\u00e5 plass f\u00e5r vi en forutsigbar skolesituasjon, og barna f\u00e5r g\u00e5 p\u00e5 skole i sitt n\u00e6rmilj\u00f8, sier foreldreaksjonen som n\u00e5 har sendt brev til b\u00e5de byr\u00e5d, bystyrepolitikere og Utdanningsetaten. \n \nAksjonen ber om st\u00f8tte og initiativ til \u00e5 f\u00e5 fortgang i skoleutviklingen for bydelen.\n\n\u2013 Grefsen-prosjektering n\u00e5\u2013 Planlegging og prosjektering av \"nye\" Grefsen ungdomsskole \u2013 der Grefsen vgs. holder til i dag \u2013 m\u00e5 starte n\u00e5. Vi kan ikke utsette dette ytterligere ett \u00e5r til, etter behandlingen av neste skolebehovsplan. Vi mener det beste alternativet for en ny ungdomsskole allerede er funnet. Elevene kommer raskt, s\u00e5 spaden b\u00f8r settes i jorda samme dag som videreg\u00e5ende flyttes til Nydalen. Det er uholdbart \u00e5 legge opp til midlertidig drift uten rask rehabilitering og nybygging, sier foreldrene videre. \n \nLangsiktige l\u00f8sninger\u2013 Samtidig er barneskolesituasjonen for Ullev\u00e5l prek\u00e6r. Det er flott at det ligger et bystyrevedtak p\u00e5 \u00e5 utrede om Ullev\u00e5l skole kan utvides. Men samtidig m\u00e5 det aktivt arbeides for \u00e5 finne andre alternative tomter, slik at man kan f\u00e5 p\u00e5 plass helhetlige, langsiktige l\u00f8sninger s\u00f8rvest i bydelen. Laveste trinn ved T\u00e5sen skole er allerede fullt, og det forventes fortsatt \u00f8kning, sier aksjonsgruppa videre, som i tillegg til nevnte brev har vedlagt egne, ferske elevprognoser. \n \nEngebr\u00e5ten og Nordberg\n\nAksjonsgruppa tar ogs\u00e5 opp situasjonen b\u00e5de ved Engebr\u00e5ten og Nordberg ungdomsskoler. \n \n\u2013 Ettersom Engebr\u00e5ten forutsettes \u00e5 beholde dagens kapasitet, m\u00e5 man gj\u00f8re noe med brakkene n\u00e5 \u2013 de har ikke engang gyldig godkjenning etter Forskrift om milj\u00f8rettet helsevern. Utdanningsetaten har konkludert med at det ikke er aktuelt \u00e5 erstatte brakker med permanente bygg, og at ny vurdering skal gj\u00f8res f\u00f8rst om 7-8 \u00e5r. Det er en uakseptabel beslutning. Slike midlertidige l\u00f8sninger g\u00e5r ut over kvaliteten p\u00e5 undervisninger og arbeidsmilj\u00f8 for b\u00e5de elever og l\u00e6rere. \n \n\u2013 Nordberg-brakkene er i noe bedre stand. Men som p\u00e5 Engebr\u00e5ten mener vi at brakkene m\u00e5 vekk og erstattes av permanente bygg. Det vil gi elevene den skolestandarden de faktisk har krav p\u00e5. \n \n\u2013 Utdanningsetaten har tidligere \u00e5pnet for dialog, og politisk opplever vi tydelig st\u00f8tte, men vi mener alts\u00e5 at det haster med \u00e5 virkeliggj\u00f8re gode l\u00f8sninger, legger foreldreaksjonen til. \n \nHva mener politikere og myndigheter? Nordre Aker Budstikke f\u00f8lger saken www.nordreakerbudstikke.no. Der kan leserne ogs\u00e5 kommentere saken.*\n\n\n\nGrefsen vgs., Engebr\u00e5ten, Ullev\u00e5l og T\u00e5sen. Det g\u00e5r ikke fort nok, mener Fellesaksjonen for skoler i Nordre Aker. Arkivfoto: Karl ANDREAS Kjelstrup/Kristin Tufte Haga\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1830b199-7625-4701-a8d9-319de0f8ae18"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/hjem-og-husholding/hjemmeelektronikk/batterilading/batterier/oppladbare-batterier-937228/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:35Z", "text": "## Produktinfo\n\nGj\u00f8r milj\u00f8et, deg selv og batteriinnsamlinga en tjeneste \u2013 bytt til oppladbare batterier\\! Disse toppytende andre generasjons NiMH-batterier beholder ladingen betydelig lenger (70 \u00a0% igjen etter 6 m\u00e5neder) enn tilsvarende batterier i\u00a0f\u00f8rste generasjon, noe som gj\u00f8r dem ekstra godt egnet til bl.a. tv-spill-/fjernkontroller, tr\u00e5dl\u00f8se mus og lommelykter. Batteriene er ladet ved kj\u00f8p og kan lades opptil 500 ganger.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ----------------- | ---------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Batteriteknologi: | NiMH |\n| Spenning: | 1,2\u00a0V |\n| Kapasitet: | 1350\u00a0mAh |\n| Batteritype: | AA |\n\n# Oppladbare batterier EkoPower 4-pk\n\n\n\nAndre generasjons NiMH-batterier som beholder ladingen sv\u00e6rt lenge, er ladet ved kj\u00f8p og kan lades opptil 500 ganger.\n\n**99,90**\n\n## Produktinfo\n\nGj\u00f8r milj\u00f8et, deg selv og batteriinnsamlinga en tjeneste \u2013 bytt til oppladbare batterier\\! Disse toppytende andre generasjons NiMH-batterier beholder ladingen betydelig lenger (70 \u00a0% igjen etter 6 m\u00e5neder) enn tilsvarende batterier i\u00a0f\u00f8rste generasjon, noe som gj\u00f8r dem ekstra godt egnet til bl.a. tv-spill-/fjernkontroller, tr\u00e5dl\u00f8se mus og lommelykter. Batteriene er ladet ved kj\u00f8p og kan lades opptil 500 ganger.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ----------------- | ---------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Batteriteknologi: | NiMH |\n| Spenning: | 1,2\u00a0V |\n| Kapasitet: | 1350\u00a0mAh |\n| Batteritype: | AA |\n\n### Oppladbare batterier EkoPower 4-pk\n\n**99,90**\n\nInkl. mva.\nm\u00e5neder\n| --------------- | ----- |\n| Pris per m\u00e5ned: | **\u00a0** |\n| Kredittkostnad: | |\n| Effektiv rente: | % |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "602670e8-8cf5-4f85-b404-b3b277436721"}
+{"url": "https://www.asplanviak.no/kompetanse/arkitektur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:32Z", "text": "# Arkitektur\n\n##### former samfunnet \u2014 ser mennesket\n\n\n\n**Stavanger katedralskole** \nFoto: Emile Ashley\n\n-----\n\nArkitektur er \u00e5 skape rom for mennesker; de fysiske omgivelsene for menneskers liv, aktivitet og samhandling. Ordet kan betegne prosessen frem til ferdig byggverk, selve byggverket og kunnskapen om bygging. Begrepet har utvidet seg til \u00e5 omfatte all utforming av menneskers fysiske milj\u00f8, b\u00e5de landskap, byer, interi\u00f8rer, m\u00f8bler og gjenstander. Vi arbeider innenfor hele spekteret av planleggings- og prosjekteringsoppgaver.\n\nPlanlegging med hensyn til b\u00e6rekraftperspektivet er viktigere enn noen gang n\u00e5r det gjelder utformingen av bygninger og omgivelser. Energi- og milj\u00f8riktige l\u00f8sninger har derfor h\u00f8y prioritet. Sammen med r\u00e5dgivere med spisskompetanse p\u00e5 for eksempel energiforsyning, BREEAM, livsl\u00f8pskostnader og riktig materialvalg, sikrer v\u00e5re tverrfaglige team h\u00f8y kvalitet i l\u00f8sningene.\n\nVi baserer v\u00e5r prosjekteringsprosess p\u00e5 en god og tett dialog med oppdragsgiver og brukere. En \u00e5pen, inkluderende og tillitsbasert samhandling i prosjekteringsteamet resulterer i bygg og omgivelser med god kvalitet og av stor betydning for menneskene som bruker dem.\n\nAsplan Viak har de siste \u00e5rene mottatt flere utmerkelser for byggverk med h\u00f8y arkitektonisk kvalitet og publiseres jevnlig i fagtidsskriftene.\n\n\n\n\n\n**Stavanger katedralskole** \nFoto: Jiri Havran\n\n\u00a0\n**Kvernaland omsorgssenter** \nFoto: Sindre Ellingsen\n\n-----\n\n **Estate Media har gleden av \u00e5 invitere til Boligdagene 2017\\! Norge har behov for flere boliger, og norske byer skal fortettes og utvikles p\u00e5 en b\u00e6rekraftig, fremtidsrettet og trivelig m\u00e5te. Nye bysentra, boligfelt og gamle industriomr\u00e5der m\u00e5 bygges og revitaliseres med et felles m\u00e5l: \u00e5 skape nye bosteder med gode urbane bokvaliteter. Hvordan lykkes med dette, og hvordan gjennomf\u00f8re prosjekter med h\u00f8y kvalitet som kommer b\u00e5de byen og private utbyggere til gode?**\n \n Under Boligdagene 2017 analyserer vi boligbehovet i de norske byene. Vi ser p\u00e5 hvordan vi skal utvikle og gjennomf\u00f8re boligprosjektene som kan gi en merverdi til byen, og hvordan vi kan tilfredsstille kj\u00f8pernes \u00f8nsker og behov. Hvordan skal vi lykkes med \u00e5 utvikle boligprosjekter som er l\u00f8nnsomme ogs\u00e5 for boligutviklere i et utfordrende marked med \u00f8konomisk usikkerhet? F\u00e5 nyttig faglig p\u00e5fyll og inspirasjon. Ta del i en spennende by- og boligutvikling.\n \n \u00a0\n **Asplan Viak foredragsholder**\n \n Netten \u00d8stberg, Fagdirekt\u00f8r Plan og Arkitektur i Asplan Viak, skal holde foredraget\u00a0\u00abUrbane gode bokvaliteter - Prosjekteksempler\u00bb\u200b.\n \n P\u00e5 Kvernaland omsorgsenter er dette oppn\u00e5dd gjennom bevisst materialbruk og utradisjonelle roml\u00f8sninger,\u00a0mener v\u00e5r sivilarkitekt, Jostein Korsnes.\u00bb\n Jostein Korsnes, gruppeleder Arkitektur Stavanger, \n Kvernaland omsorgssenter\n - \n ### \u00abPowerhouse viser et l\u00f8nnsomt samspill mot en gr\u00f8nnere fremtid, og at kloke hoder og kompetente partnere kan jobbe mot et felles m\u00e5l\u00bb\n Lisbeth Hammer Krog, ordf\u00f8rer B\u00e6rum kommune, \n Powerhouse\n - \n ### \u00abI tillegg til milj\u00f8perspektivet kommer alle de andre positive sidene ved en slik l\u00f8sning; for sluttbrukerne, de ansatte og samfunnet som helhet\u00bb\n Christian Irgens, arkitekt, Asplan Viak, \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba5e59a4-b34e-47c5-90d2-8a88eb75030b"}
+{"url": "http://beritshage.blogspot.com/2010_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:38Z", "text": "Om hjemmehagen p\u00e5 Ringebu og feriehagen p\u00e5 Sunnm\u00f8re, Og litt om annet som m\u00e5tte falle meg inn\n\n## onsdag 27. oktober 2010\n\n### Gjensyn med Budapest\n\nJeg hadde funnet gata p\u00e5 kartet f\u00f8r vi reiste - Angyalf\u00f6ldi \u00fat. Angyalf\u00f6ld betyr englemark. Mor sa en gang til Lajos at det m\u00e5tte v\u00e6re hyggelig \u00e5 v\u00e6re fra et sted med et s\u00e5 vakkert navn. Men det syntes han slett ikke. Det var nemlig stedet der englemakerskene bodde, de kvinnene som tok imot jenter som var kommet i ul\u00f8kka og hjalp dem under f\u00f8dselen, og sv\u00e6rt ofte hjalp de nyf\u00f8dte over i englestatus med det samme. Lurer p\u00e5 om Taubes \u00c4nglamark har samme opphav? \n \n \nVi fant gata ganske greit. Noe husnummer hadde vi ikke, det var bare \u00e5 velge en retning og lete. Det eneste jeg hadde \u00e5 holde meg til var at det var en apefigur p\u00e5 fasaden ut mot gata. Gamle hus langs gata p\u00e5 begge sider, men ingen ape \u00e5 se. Deretter mer moderne hus - her var tydeligvis revet og bygd nytt. Parkeringsplasser, plankegjerder, flere nye hus. Hadde vi valgt feil retning? Eller var huset et av dem som var revet? Men vent - helt i enden av gata var det gamle hus igjen. Og var det ikke noe kjent med det gule der? \n \n \nSannelig, der var apen. Eller det var faktisk to, sittende p\u00e5 hver sin stolpe over porten. Det klikka i hukommelsen med det samme jeg s\u00e5 dem, slik var de, ja\\! Men porten hadde ei d\u00f8r, og den var l\u00e5st. Det hadde jeg ikke tenkt p\u00e5. Og jeg som hadde s\u00e5 lyst til \u00e5 kikke inn i atriet og se\\! \n \n \nMen den lille kolonialen i nabohuset var \u00e5pen. Egyes - iskrem - sto det over d\u00f8ra. Butikkdamene hadde v\u00e6rt ute og kikka p\u00e5 oss tidligere, vi vakte en smule oppsikt der vi tok bilder av huset og porten. Ikke akkurat noe turiststr\u00f8k dette\\! \n \n \nVi gikk inn og kj\u00f8pte oss hver v\u00e5r egyes og pr\u00f8vde om damene kunne engelsk. Eller tysk. Eller fransk. Men nei - bare ungarsk. S\u00e5 vi smilte og takka pent - p\u00e5 ungarsk - spiste isen v\u00e5r og fotograferte fra enda noen vinkler. \nGata var noks\u00e5 folketom, men s\u00e5 kom en yngre mann forbi. Vi fors\u00f8kte igjen, snakket han noe annet spr\u00e5k? Det gjorde han ikke, s\u00e5 vi ga egentlig opp og belaga oss p\u00e5 \u00e5 sette kursen mot neste punkt p\u00e5 programmet. \n \n \nMen jamen hadde fyren v\u00e6rt inne et sted og f\u00e5tt tak i en annen, en arbeidskledd mann med st\u00e5lgr\u00e5, kr\u00f8llete hestehale. Og *han* kunne engelsk\\! Jeg forklarte situasjonen for han, at jeg hadde bodd ei ukes tid i en leilighet i dette huset i 1966, hvor sterkt det var \u00e5 se det igjen og at jeg hadde hatt s\u00e5 lyst til \u00e5 se inn i atriet og kanskje ta noen bilder og vise dem hjemme. Jo, han skulle bare snakke med dama i kolonialen, hun hadde n\u00f8kkel. Og jamen - der kom hun og l\u00e5ste opp. Hvilket utrolig hell\\! Og det var ikke vanskelig \u00e5 forklare henne med smil og geberder hvor glad og takknemlig jeg var. \n \n \nSe, s\u00e5 fint\\! Og tenk dere tilbake til -66, da vi sto fem vestlige turister nede i portrommet og det t\u00f8yt ut sm\u00e5 koner med skaut som kikket ned p\u00e5 oss bak rekkverket i alle etasjene oppover. Den gangen var det ingen fliser med blomsterm\u00f8nster nede i g\u00e5rden, og det var slett ikke s\u00e5 nymalt og stelt som n\u00e5. Det gj\u00f8r meg glad \u00e5 tenke p\u00e5 at de har tatt vare p\u00e5 det gamle huset. Sj\u00f8l om det s\u00e5 litt shabby ut utvendig, tror jeg nok det blir st\u00e5ende i noen \u00e5r til, Majom Haz - apehuset. \n \nDen formiddagen var verdt hele turen alene\\!\n\n21:50 9 kommentarer: \n\n## torsdag 21. oktober 2010\n\n### Sooo beautiful\n\nLaaang bloggt\u00f8rke. Det kommer nok et par innlegg fra Budapest - det var en deilig tur som oppfylte alle forventninger - men jeg har fortsatt ikke rukket \u00e5 bearbeide bildene. \n \nI mellomtida kan jeg vise fram en award fra HildeG - ikke akkkurat dagligdags kompliment til et fruentimmer i \u00f8vre middelalder. Suger det til meg og deler det med hurdalsrosene mine. Takker og bukker\\! \n \n \nJaha. Sju hittil ukjente ting om meg? \nKanskje for noen. Hulter til bulter: \n \n1\\. Jeg er periodestrikker. Siste periode har vart et \u00e5r eller s\u00e5. Kanskje p\u00e5 vei til \u00e5 bli kronisk? \n2\\. Jeg har g\u00e5tt et \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskole, i Seljord, formingslinje. Mitt livs beste skoleerfaring, og det sier litt, jeg har alltid trivdes med skole/studier. \n3\\. Teoretisk sett liker jeg \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski, men det er to \u00e5r sia jeg pr\u00f8vde det i praksis. \n4\\. Jeg har problemer med \u00e5 kaste ting, sj\u00f8l om de ikke har v\u00e6rt i bruk p\u00e5 \u00e5revis, sukk\\! \n5\\. Jeg har begynt \u00e5 trimme om morgenen f\u00f8r jobb, 20 min. Da er det ikke noe annet som forstyrrer, og jeg f\u00f8ler meg s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 flink og f\u00e5r fin flyt og mindre lyst p\u00e5 matutskeielser utover dagen. \n6\\. Jeg har en svakhet for gamle barne- og ungdomsb\u00f8ker. \n7\\. Jeg har svart belte i utsettelser\\! (Herunder bildebehandling. Men jeg lover \u00e5 komme tilbake.) \n \nJeg har ikke oversikt over hvem som har f\u00e5tt eller ikke f\u00e5tt denne awarden. Det er s\u00e5 mange flotte blogger jeg f\u00f8lger med glede enten fast eller sporadisk. F\u00f8l dere fri til \u00e5 plukke opp stafettpinnen\\!\n\n14:01 6 kommentarer: \n\n Etiketter blogging \n\n \n## l\u00f8rdag 2. oktober 2010\n\n### Reisefeber\n\n \nDet blir lite hage om dagen. De korte ettermiddagene har g\u00e5tt med til vedhogst og reiseforberedelser. N\u00e5 er siste innkj\u00f8p gjort - nye sokker, gnags\u00e5rplaster og fotkrem - mandag formiddag setter ei god venninne og jeg oss p\u00e5 flyet til Budapest, retur fredag ettermiddag. Spenningsniv\u00e5et bygger seg opp, dette har jeg \u00f8nska meg i \u00e5revis, og n\u00e5 blir det endelig virkelighet. \n \nFor jeg har v\u00e6rt der f\u00f8r, nemlig. P\u00e5 familieferie i 1966, nesten 14 \u00e5r gammel. Ikke akkurat dagligdags under den kalde krigen \u00e5 putte telt, unger og bagasje i sin Volvo Amazon og reise bak jernteppet, jeg m\u00e5 nesten ta med forhistorien. \n \nEtter oppstanden i Ungarn i 1956 flyktet mange ungarere. Noen fordi de hadde v\u00e6rt med p\u00e5 ting de ville bli straffa for, andre av eventyrlyst. Til Hamar kom ei gruppe sv\u00e6rt unge menn/gutter som i hovedsak tilh\u00f8rte den siste kategorien. Det ble avertert etter hjem der guttene kunne bo, og mor og far svarte. Slik kom Lajos inn i familien, og min spr\u00e5kinteresserte mor l\u00e6rte seg litt ungarsk for \u00e5 kunne kommunisere med familien hans i Budapest som han stadig hadde kontakt med. Da han hadde v\u00e6rt her i landet lenge nok - jeg mener det var sju \u00e5r den gangen - fikk han norsk statsborgerskap, og etter ei tid begynte han \u00e5 reise tilbake p\u00e5 bes\u00f8k. \n \nOg i 1966 var det alts\u00e5 v\u00e5r tur. Visum ble skaffa og hele fars tre ukers sommerferie avsatt til form\u00e5let. \nDet var barndommens store eventyr. Med bil ned gjennom Tyskland og \u00d8sterrike, og s\u00e5 over grensa til Ungarn. \u00c5 kj\u00f8re i ingenmannsland med piggtr\u00e5dsperringer p\u00e5 begge sider og vaktt\u00e5rn med bev\u00e6pna grensevakter. \u00c5 f\u00e5 bilen endevendt og all bagasje grundig gjennoms\u00f8kt p\u00e5 den ungarske grensestasjonen, og deretter turen til Budapest der vi bodde ei uke i leiligheten til mor til Lajos. \u00c5 h\u00f8re ismannen rope inne i g\u00e5rdsrommet hver morgen og se alle konene komme ned med strieforkle og hente isblokk som de puttet inn i isskapet sitt slik at det holdt maten kj\u00f8lig til neste dag. \u00c5 kj\u00f8pe sm\u00e5, gule ferskener eller aprikoser og ferskt bakverk i hj\u00f8rnebutikken f\u00f8r frokost. \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 bad der folk satt i de svoveldampende labyrintene og spilte sjakk, leste aviser eller bare n\u00f8t det varme kildevannet. Og s\u00e5 husker jeg alle bruene, dyrehagen, friluftsbadene p\u00e5 Margit Sziget og Gellertstatuen. Og at i sm\u00e5 boder i byen fikk vi ikke bare p\u00f8lser som hjemme, men ogs\u00e5 pannekaker, grilla mais og langos, en slags seig fin hvetegj\u00e6rdeig som ble dratt ut til ei tynn skive og frityrstekt, slik at den bl\u00e5ste seg opp og ble spr\u00f8 utap\u00e5 og seig inne. Drysset med salt og spist varm. Eksotisk for en jentunge fra Hedmarken\\! \n \nMen ellers? Hva husker jeg egentlig fra turen og hva husker jeg fra alle bildene vi s\u00e5 om igjen og om igjen etterp\u00e5? Det blir spennende \u00e5 finne ut. Vi skal bo sentralt i Pest, og jeg har funnet min bardoms gate p\u00e5 kartet. Den skal jeg opps\u00f8ke og pr\u00f8ve finne igjen Majom Haz - apehuset - det var en apefigur p\u00e5 vegen ut mot gata, s\u00e5 det burde v\u00e6re mulig. Hajdoneni og Slezakneni og de andre som serverte oss s\u00f8te valmuefr\u00f8kaker og bringeb\u00e6rsaft med kullsyre i fra sifong er forlengst borte, men kanskje drister jeg meg inn i atriet og kikker opp og tar noen bilder. \n \nUansett, dette blir mer enn en vanlig storbyferie for meg. Barndommens eventyr revisited. Kanskje kommer det en liten reiseepistel i etterkant. \n \n(Bildet er l\u00e5nt fra Kalinkatours)\n\n11:44 11 kommentarer: \n\n \n\n\n Brumundd\u00f8l i eksil i Gudbrandsdalen, med mann, to voksne barn, et barnebarn og et bonusbarnebarn. Wannabe sunnm\u00f8ring med feriehus og b\u00e5t der. Hagegal og hageglad, med hager b\u00e5de her og der. Lidenskapelig opptatt av roser, dessuten interessert i stauder og blomsterl\u00f8k som passer til rosene, urter, historiske hager og hagevekster. I innesesongen dominerer hippeastrumdilla. Og s\u00e5 er jeg glad i kj\u00f8kkenhagen min\\!\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb781b9a-245a-46ae-8174-4c876fc07ee4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gatcombe_Park", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:53Z", "text": "Koordinater: 51\u00b041\u203236\u2033N 02\u00b010\u203225\u2033V\n\n\n\nGatcombe Park\n\n**Gatcombe Park** er en av Storbritannias kongelige residenser. Den er Anne, Princess Royals private eiendom, og ligger i mellom Minchinhampton og Avening i Gloucestershire.\n\nHuset og landbrukseiendommen ble kj\u00f8pt av Elizabeth II i 1976 til prinsesse Anne og Mark Philips. Den tilh\u00f8rte da Lord Butler av Saffron Walden, en tidligere innenriksminister som hadde arvet det fra sin svigerfar, Samuel Cortauld. Han hadde i sin tur kj\u00f8pt det fra Ricardo-familien, som eide det fra 1814 til 1940.\n\nHuset ble bygget i \u00e5rene 1771\u20131774 for den lokale tekstilprodusenten Edward Sheppard. Det ble endret av George Basevi for \u00f8konomen David Ricardo omkring 1820. Prinsesse Anne og Mark Philips renoverte det, og flyttet inn i november 1977. \u00c5ret etter kj\u00f8pte de naboeiendommen Aston Farm, og eiendommen er n\u00e5 p\u00e5 omkring 292 hektar, hvorav omkring 80 hektar er skog.\n\nPrinsessen bor pr. 2007 der sammen med sin andre ektemann, kontreadmiral Timothy Laurence, mens Mark Philips bor p\u00e5 Aston Farm sammen med sin nye hustru.\n\nI mai og oktober hvert \u00e5r holdes det en h\u00e5ndverksmesse p\u00e5 eiendommen, med omkring 160 utstillere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8bc0b4b-c625-4c98-861f-9c013b6121df"}
+{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2014/06/fjellklatrerapport-av-onkel-jo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:38Z", "text": "### Fjellklatrerapport av Onkel Jo\n\n**Tusen takk til Onkel Jo som lar v\u00e5rs dele denne CR'n fra \\lista p\u00e5 drivern.**\n\n \nFJELLKLATRERAPPORT AV ONKEL JO\n\n \n \n\nAh. Fjellklatring\\! 4 dager med supervarsel i Roms, og vi gravde frem utstyret fra st\u00f8vete kroker p\u00e5 loftet. Sv\u00e6rt forventningsfulle, men ogs\u00e5 noe usikker p\u00e5 gjennomf\u00f8ringsevnen\u00a0etter et langvarig frav\u00e6r fra vor sport.\n\n \nSein start fra Trollstigen mot \u00d8steggen p\u00e5 Bispen torsdag morgen. Skinnende blank dag. Passe anmarsj p\u00e5 ca 1 time, og s\u00e5 var det \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 huske \u00e5ttetallsknuten. Klatringen var lett og fin. Taulagsrutinene uten rust. Sikringene ble satt p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k og med passende lange mellomrom. Ingen grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 gjennomf\u00f8ringsevnen. Dette hadde vi god margin p\u00e5. Flott utsikt og j\u00e6vlig g\u00f8y \u00e5 cruise opp utsatt terreng, finne veien, deale med en l\u00f8s blokk hist, sette en ikke opplagt sikring pist. Fett\\! Oppe i en fei p\u00e5 en for meg ny topp og rolig retur til en bedre p\u00f8lsemiddag. Vedlagt bildet: Ser dere Ivar? \n \n \nFredag v\u00e5knet vi til tett t\u00e5ke. Gamblet p\u00e5 at det kanskje var lettere i h\u00f8yden og at vi eventuelt kunne finne innsteget p\u00e5 Sydveggen p\u00e5 Bl\u00e5nebba med GPS. Vi klarte \u00e5 finne omtrent riktig vei opp til skaret mellom Hoemstind og Bl\u00e5nebba p\u00e5 GPS. Ikke d\u00e5rlig sikten og terrenget tatt i betrakting. Men her sviktet f\u00f8reren\u00a0og instinktet\u00a0oss. Den\u00a0p\u00e5sto vi skulle traversere fra skaret p\u00e5 brede gresshyller. De gresshyllene ble raskt smale, bratte, sleipe. Sv\u00e6re stup under oss. Avgrunnen og videre vei skjult i t\u00e5ke. Mareritterreng. Trippelgulp. Vi karret oss tilbake til skaret med frynsete nerver f\u00f8r det gikk helt galt. Tror det riktige er \u00e5 starte traversen \u00a0hundre meter h\u00f8yere. Vi kl\u00f8v opp sydeggen fra skaret. Jeg har v\u00e6rt der f\u00f8r og det er rett frem, men morsom og utsatt toerterreng. Da vi kom til fortoppen hadde vi plutselig t\u00e5kehavet under oss, og bare de h\u00f8yeste toppene stakk opp som gotiske\u00f8yatoller. Grisefint\\! Gladkristen stemning. Se bilde. Kjapp glissade ned nordryggen.\n\n \n\nSamme t\u00e5ken l\u00f8rdag. Vi dro ned i dalen til den litt glemte klassikeren Norafjell. Sotraaktig klatring oppbrutt av terrasser med mange valgmuligheter. Lett og fint. Siste taulengden for oss var en overhengende kamin av vanskelighetsgrad 5. Jeg var ganske spent da jeg jammet meg oppover. Det s\u00e5 brutalt ut, men graden var riktig og man kan da jamme. Vi hoiet og lo av pur klatreglede. Glad ingen s\u00e5 oss\u2026\n\n \n\nS\u00f8ndag gikk vi gamleveien p\u00e5 Romsdalshorn.\u00a0Mange g\u00e5r uten tau her, men\u00a0vi\u00a0ble overrasket over hvor komplekst og utsatt terrenget var.\u00a0Det omkom en kar\u00a0der i fjor, og det kan jeg skj\u00f8nne er mulig. Vi gikk s\u00e5 langt at vi syns det ble\u00a0litt\u00a0ubehagelig. Sikret en taulengde, og s\u00e5 gikk vi uten tau helt opp til treerkrukset i toppen. Har g\u00e5tt siste delen om vinteren med HJ f\u00f8r\u00a0med start i Halls Renne direkte. Lett, men ikke lett nok til \u00e5 droppe tauet denne gangen. Perlev\u00e6r. T-skjorte med svetteringer i skaret hvor det neppe er mange vindstille minutter i l\u00f8pet av et \u00e5r. Vi var helt alene p\u00e5 toppen og helt alene under rappellene ned nordveggen. \u00a0\n\n \nFjellklatring er faen meg g\u00f8y.\n\n \n\n1. \n Anonymous6:42:00 AM\n \n D\u00e6vven s\u00e5 flott\\!\n \n## GUDVANGEN MONSTERS\n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\nOm tusen \u00e5r er alt glemt unntatt boltene p\u00e5 Hettpiggen f\u00e5sds.\n\nDalen Gud skurte. Granitt, sol, vann og furu.\n\n \nJeg liker \u00e5 sitte og stinke g\u00e5rsdagens fyll, m\u00f8kkete, sliten, f\u00e6l p\u00e5 en uterestaurant i Paris med mine like f\u00e6le klatrevenner etter lange dager i Font.\n\n \n\nMasse bra stoff fra Klatrings arkiv.\n\n \nPersonen og barnebokfiguren som kan alt om fjellet.\n\n## Trynefaktor\n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n \nDelta og vinn fete joikapremier. Pensum for aspirerende alpinister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9736d92-4b3a-4a3a-9c79-5b19e76dbb23"}
+{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2010/01/my-first-homemade-granny-square-blanket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:10Z", "text": "## mandag, januar 11, 2010\n\n### My first homemade granny square blanket\n\n As I've probably bragged about earlier, I learned to crochet this summer. And I've just finished my very first blanket\\! Okey, it's not the biggest... but it's possible to add more squares later if I want to. I'm so satisfied with it and it fits perfect in my new office\\! \n \n\nThe furnishing of the room is a bit temporary. I'm pretty sure that our new sofa (a white Karlstad from Ikea) will be moved from the sitting room and into my new office. We need a new one for the sitting room... but while waiting for the right sofa, I remounted my old bed that I bought more than 10 years ago. It'll do for now... \n \n\nSo far, the best part of the room is the wallsticker. I love it. Simple, but so beautiful. And the text is my own version of a quote. (Sorry, don't know how to translate it...) \n \n\n \n\nTomorrow I'm off to raid some second hand stores\\! I'll show you pictures of my new treasures :) \n \nAnd a couple of pictures from a trip outdoors. \n\n\n#### 8 kommentarer\n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nS\u00e5 flott pledd\\!\\!\\! I \u00c5shild-farger, til og med\\!\\! \n \nNydelige bilder, \u00c5shild.\n\n 16:21 \n\n\n\n\n\nDet m\u00e5 jeg si - l\u00e6rte du f\u00f8rst \u00e5 hekle i sommer, s\u00e5 har du jammen f\u00e5tt taket p\u00e5 teknikken. Nydelig teppe\\!\n\n 17:16 \n\n\n\n\n\nKjempeflott pledd, det gjorde seg veldig godt p\u00e5 kontoret ditt.:)\n\n 17:36 \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\nNydelig teppe...... \nHerlige farger, og sitatet p\u00e5 veggen din var utrolig flott. \nPr\u00f8vde \u00e5 oversette det til engelsk med babelfish, men det s\u00e5 litt rart ut. \nM\u00f8t livet med tillit p\u00e5 tvers, og raushet p\u00e5 langs. \nMeet life with confidence across, and generosity of the. \nSkal sikkert v\u00e6re med legth i slutten ???????????????? \nNei, n\u00e5 skal jeg sv\u00f8mme. \nHA en fin kveld. \nKlem fra KAia\n\n 18:36 \n\nKnallfint\\! M\u00e5tte jo bli i disse flotte \u00c5shildfargene. Kortene dine passer jo perfekt til dette teppet:0) \nklems\n\n\n\nMonicas sa...\n\nheisann..\u00e5h, s\u00e5 nydelige teppe og for noen flotte farger...dette likte jeg virkelig, \u00e5 jeg fikk veldig lyst \u00e5 lage ett sj\u00f8l\n\n 19:09 \n\n\n\n\n\nLena Katrine sa...\n\nS\u00e5 nydelig teppet ditt ble \u00c5shild\\!\\! \nHerlige farger og nydelig sammensatt\\! \nOg jeg er S\u00c5 imponert over heklinga di\\! \nVil du ha oppskrift p\u00e5 ei heklelue i samme m\u00f8nster omtrent kanskje??? \nDen er kul alts\u00e5 :) \n \nGo'klem\n\n 08:05 \n\n\n\n\n\n\u00c5shild sa...\n\nat n\u00e5 er \u00c5shild bare S\u00c5 stolt av seg selv - og S\u00c5 glad for de fine tilbakemeldingene\\! Tusen takk \\*klem\\*\n\n 10:53 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dff28514-e383-4351-b1a3-da967ebf81a4"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1259413", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:11Z", "text": "Publisert: 21.12.2015 09:53. Sist endret: 21.12.2015 09:53.\n\nAlle de fire eksisterende aksjon\u00e6rene har akseptert Schibsted tilbud, og en avtale er n\u00e5 signert, melder Schibsted. Avtalen setter Hemnets totale verdi til 1,5 milliarder svenske kroner.\n\nFastighetsbyr\u00e5n og Svensk Fastighetsf\u00f6rmedling selger alle sine aksjer til Schibsted, mens M\u00e4klarsamfunet og Farighetsm\u00e4klarf\u00f6rbundet beholder en eierandel p\u00e5 10 prosent hver.\n\nKj\u00f8pet er avhengig av gr\u00f8nt lys fra det svenske konkurransetilsynet KKV. Det er ventet at selve transaksjonen vil bli gjort i l\u00f8pet av v\u00e5ren.\n\nInvesteringen er omtrent like stor som da A-pressen kj\u00f8pte Edda Media i 2011, skriver Kampanje.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n### Syv \u00e5rs fengsel for svindeld\u00f8mt entrepren\u00f8r\n\n### \\- BetonmastH\u00e6hre skal vokse kraftig\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8a5d94b-56c8-4798-88b2-2d2fa185c71f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Thorn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:08Z", "text": "# Viktor Thorn\n\n**Viktor Thorn** (1874 \u2013 1950)^(\\[1\\]) var en norsk kombinertl\u00f8per som vant Holmenkollrennet i 1895. Han ble tidenes f\u00f8rste vinner av Holmenkollmedaljen dette \u00e5ret. Thorn gikk for Skikluben Odd i Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff0b78e1-0bda-4aaa-a0fb-75818e6bf590"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/V65DD-tips-Bjerke-onsdag-404290b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:45Z", "text": "| 9 | Queen Of The Moor, Frode Hamre | 3 |\n| 1 | Spang Elden, Vidar Hop | 10 |\n| 2 | Lissi, Cato Antonsen | 11 |\n| 3 | Vara Svarten, Lars Anvar Kolle | 4 |\n| 4 | Vital Knekten, Hans Chr. Holm | 14 |\n| 5 | Storjo, Kristian Bj\u00f8rner\u00f8d | 15 |\n| 6 | Igelson, Odd-Arne Sagholen | 13 |\n| 7 | Mattis, B\u00e5rd Humborstad | 7 |\n| 8 | Alm Aragon, Jomar Blekkan | 3 |\n\n| | | |\n| -- | --------------------------------- | -- |\n| 9 | V\u00e5ler Best, Kai Johansen | 12 |\n| 10 | Lundfax, Eirik H\u00f8itomt | 8 |\n| 11 | Mj\u00f8lner Flaks, Jan Roar Mj\u00f8lner\u00f8d | 2 |\n| 12 | Bakke Raven, Andre H. Stensen | 5 |\n| 13 | Rigel Stjernen, Trond Skauen | 9 |\n\n\\[v65dst\\]\n\n2180 meter \\[v65tab\\]\n\n| | | |\n| -- | ----------------------------- | - |\n| 14 | \u00d8yfinn, Geir Vegard Gundersen | 6 |\n| 15 | Weine, Asbj\u00f8rn Mehla | 1 |\n\n\\[ddtip\\] {bi} TIPS: 15 WEINE \u2014 11 MJ\u00d8LNER FLAKS - 3 VARA SVARTEN. OUTS.: 8 ALM ARAGON.\n\n\\[ddov\\] 3. avd 1609 meter autostart. \\[ddtab\\]\n\n| | | |\n| -- | -------------------------------- | -- |\n| 1 | \u00d8deli Jenta, Kai Johansen | 1 |\n| 2 | Dele Tor, Jan Roar Mj\u00f8lner\u00f8d | 8 |\n| 4 | Dolly Vilja, Morten M. Ottersen | 5 |\n| 5 | Ing May, J\u00f8rund Berge | 6 |\n| 6 | Hurtig Kongen, Jomar Blekkan | 4 |\n| 7 | Asksvarten, Lars Tore Hauge | 11 |\n| 8 | Starelv Fr\u00f8kna, Bj\u00f8rn Steinseth | 12 |\n| 9 | Lang Jo, Cato Antonsen | 3 |\n| 10 | Fl\u00e5li Jim, Geir Vegard Gundersen | 9 |\n| 11 | Brenne Kongen, Stian Eilefsen | 2 |\n| 12 | Eng Fly, H\u00e5kon Johannes Nordland | 10 |\n\n\\[ddov\\] 4. avd 1609 meter autostart. \\[ddtab\\]\n\n| | | |\n| -- | -------------------------------------- | -- |\n| 1 | Supersonic, Cato Antonsen | 7 |\n| 2 | Hannibal K., Lars Anvar Kolle | 2 |\n| 3 | Speedycane Ax, Vidar Hop | 6 |\n| 4 | Mustang Range, Egle Kochanauskaite | 12 |\n| 5 | Gatemouth Brown, Geir Vegard Gundersen | 1 |\n| 6 | Gentle Karan, Tom Erik Solberg | 9 |\n| 7 | Sugar News, Asbj\u00f8rn Mehla | 10 |\n| 8 | Chillfactor, Olav Mikkelborg | 4 |\n| 9 | Face The Enemy, Per Oleg Midtfjeld | 3 |\n| 10 | Strongest, Eirik H\u00f8itomt | 8 |\n| 11 | Lamitech Monique, Gunnar Austevoll | 11 |\n| 6 | Kiwi Office, Knut Endre Lie | 8 |\n| 7 | Hello Darling, Geir Vegard Gundersen | 11 |\n| 8 | Sugar Harmony, Hans G Skiaker | 12 |\n| 9 | Linderbror G.T., Asbj\u00f8rn Mehla | 10 |\n| 10 | Andrea Swiss, Cato Antonsen | 7 |\n| 11 | Superzulu, Kai Johansen | 9 |\n| 6 | Star Street, Andre H. Stensen | 6 |\n\n\\[ddtip\\] {bi}TIPS: 5 READY FOR MORE \u2014 4 ESTORIL BI - 1 MARTIN BOULBA. OUTS.: 3 WELLPUTTOGETHER.\n\n{bi}BANKERE: KATHY FREEMAN OG H. G. BALDER.\n\n{bt} Kathy Freeman er ei herlig fire \u00e5r gammel hoppe som har vunnet fem av seks l\u00f8p s\u00e5 langt i \u00e5r. Det ene l\u00f8pet hun tapte galopperte hun seg bort, men ellers har hun gjort alt riktig. I den f\u00f8rste avdelingen kommer hun til start igjen etter en liten pause, og hun f\u00e5r sjansen som banker p\u00e5 direkten. H. G. Balder travet et helt r\u00e5tt l\u00f8p i sin sesongdebut. Han dro knallhardt unna i tet og landet p\u00e5 topptiden 1.22,9 over mellomdistanse. Mye tyder p\u00e5 at han vil bli v\u00e5r nye kaldblodskonge, og i den fjerde avdelingen er han en soleklar banker.\n\n\\[ddforsl\\] {bi}STORT V65-FORSLAG:300 REKKER {bt}1.avd.: 8. 2.avd.: 3-8-11-15. 3. avd.: 1-4-6-9-11. 4. avd.: 2-5-9. 5. avd. DAGENS DOBBEL 1: 4. 6. avd. DAGENS DOBBEL 2: 1-2-3-4-5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a16c3fd2-d26c-48d0-b766-0c3256a9fa82"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legge-parkett-i-leilighet-75-kvm/253568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:41Z", "text": "# Anbud Legge parkett i leilighet, 75 kvm \n\nRegistrert Dato: Mandag 03. Juni 2013\n\nLegge parkett i leilighet, 75 kvm. fordelt p\u00e5 stue, kj\u00f8kken, gang og 3 soverom. Inkluderer listing. Gulv er av type tarkett tango. \n \npga overtakelse og innflytting m\u00e5 jobben utf\u00f8res enten 20-21 juni eller 5-6 juli. \n \n\u00d8nsker og tilbud p\u00e5 riving og bortkj\u00f8ring av parkett tilsvarende flate, men tar sannsynligvis denne jobben selv. \n \n\u00d8nsker pristilbud med esyimerte timer. Kan sende plantegning om \u00f8nskelig.\n\n**Gulv\n\n**Bortkj\u00f8ring, Gulv, Kj\u00f8kken, Leilighet, Parkett, Plantegning, Pristilbud, Riving, Soverom, Stue, Tarkett\n\n**Sandvika, Akershus\n\n**Avsluttet: Onsdag 03. Juli 2013\n\n### Lignende oppdrag i Akershus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c46c0067-a391-466b-9b9a-05887fe73927"}
+{"url": "http://norwayfestivals.com/nb/news/nasjonal-festivalstatistikk-2015", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:36Z", "text": "\n\n## Du er her\n\n## Nasjonal Festivalstatistikk 2015\n\nMandag, desember 12, 2016 - 14:29\n\nNasjonal Festivalstatistikk 2015 er et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsverket og de nasjonale festival- og arrang\u00f8rorganisasjonene FolkOrg, Klassisk, Norsk jazzforum, Norske Konsertarrang\u00f8rer og Norske Festivaler.\u00a0\n\nF\u00f8rste utgave av Nasjonal Festivalstatistikk var for 2014. Sammenlignet med tall for 2014 er antall respondenter lavere (95 mot 114 i 2014), men fordi flere tidligere knutepunktfestivaler og st\u00f8rre festivaler innen enkelte sjangere har avgitt svar er utvalget, om man legger brutto statstilskudd til grunn, omtrent p\u00e5 samme niv\u00e5 som for 2014 (75 prosent mot 77,8 prosent av samlet statlig tilskudd for hhv. 2014 og 2015).\n\nResponsgruppen ble delt inn i fem sjangerkategorier og en egen klasse for knutepunktfestivaler. Disse er Rock / Pop (dekker sjangerne rock / pop, blues, metal og country), Jazz (Jazz), Folkemusikk (Folkemusikk, folkedans og verdensmusikk), Klassisk (Klassisk, samtidsmusikk og festspill) og Ikke musikk (litteratur, barn og unge, spel, scenekunst og andre sjangere).\n\nHvis vi p\u00e5 generelt grunnlag skal si noe om formidlingsaktivitet (antall arrangement og ut\u00f8vere) funnene er det at den samlede populasjonens (festivalarrang\u00f8renes arrangementer) sannsynligvis ligger et sted mellom 5 000 og 7 000 \u00e5rlige arrangement og at musikkfestivalene \u00e5rlig engasjerer et sted mellom 20\u00a0000 og 25\u00a0000 ut\u00f8vere. \u00a0Ytterligere innhenting av tall m\u00e5 til for \u00e5 bekrefte eller avkrefte denne hypotese.\n\nVi ser at det utkrystalliserer seg noen viktige forskjeller p\u00e5 tvers av sjangre p\u00e5 hvordan festivalarrang\u00f8rene finansierer virksomheten sin. Rock/pop og visefestivaler er i hovedsak privatfinansiert, jazz er i h\u00f8y grad privatfinansiert, mens folkemusikk, klassisk, ikke-musikk og knutepunkt har en finansieringsmodell hvor offentlig og privat finansiering utgj\u00f8r omtrent like deler av finansieringsgrunnlaget.\n\nInntektskategoriene gjenspeiler dette i noen grad dette. Rock/pop og visefestivaler, som er mer avhengig av private inntekter, har hhv. 87 og 95 prosent fra de private inntektskildene, som er billettsalg, sponsorinntekter og annet salg (servering og effekter/merchandise). Billettsalget alene utgj\u00f8r 50 prosent av inntektene for rock/pop festivaler og 65 prosent for visefestivaler.\n\nMusikkfestivaler i Norge engasjerer rundt 20\u00a0000 frivillige, som jobber et sted mellom 400\u00a0000 og 500\u00a0000 timer totalt. Store festivalarrangement med enten lav grad av offentlig finansiering og kommersiell driftsform (rock/pop) eller festivaler med sv\u00e6rt h\u00f8y grad av offentlig finansiering (knutepunkt) engasjerer flest frivillige.\n\nOppsummert er hovedfunn for 2015:\n\n - Festivalarrang\u00f8rene gjennomf\u00f8rte 5799 arrangement i 2015.\n - Kvinneandelen var 33 prosent i 2015\n - Det ble i 2015 utbetalt totalt 153,9 MNOK i honorar til norske og internasjonale ut\u00f8vere. P\u00e5 generelt grunnlag virker 2015 \u00e5 v\u00e6re et \u00e5r hvor festivalarrang\u00f8rene uavhengig av sjanger i stor grad har programmert norske ut\u00f8vere.\n - De 93 av 95 av festivalene som leverte tall hadde med alle billettyper sl\u00e5tt sammen 580\u00a0000 unike bes\u00f8kende. Det er estimert et personbes\u00f8k p\u00e5 arrangement p\u00e5 2,1 millioner, inkl. bes\u00f8kende p\u00e5 gratisarrangement.\n - Samlede inntekter var 741 MNOK. Inntektsstrukturen viser at festivalenes egne inntekter ekskludert billettsalg (privat st\u00f8tte og salgsinntekter) utgj\u00f8r i verdi omtrent tilsvarende den statlige eller totale offentlig st\u00f8tte.\n - Privat st\u00f8tte (sponsor- og barteravtaler) tilsvarer omtrent 90 prosent av den statlige st\u00f8tten, mens de totale egeninntekter eks. billettsalg sammenlignet med totale offentlige tilskudd er jevnstore. Billettinntekter tilsvarer 35 prosent av de samlede inntekter.\n - 20\u00a0000 frivillige var engasjert til \u00e5 jobbe for festivalarrang\u00f8rene f\u00f8r og under avvikling av arrangementet. De frivillige arbeidet til sammen 419\u00a0000 timer,\n - Totalt antall hel- og deltidsstillinger omregnet til \u00e5rsverk tilsvarer 191. Median antall \u00e5rsverk i driftsorganisasjonen utgj\u00f8r 4,53 for tidligere knutepunktfestivaler, 2,00 for klassisk, 1,30 for ikke musikk, 1,20 for jazz, 0,90 for rock/pop og 0,50 for folkemusikk. Viser har s\u00e5 pass f\u00e5 ansatte at det ikke gir mening \u00e5 gj\u00f8re beregning.\u00a0\n - Kostnader til vakthold utgjorde totalt 13, 2 MNOK og politikostnader 1,8 MNOK. Dette er hovedsakelig en st\u00f8rre utgiftspost for rock/pop og knutepunkt, i mindre grad for jazzfestivaler.\n - Festivalenes samlede utbetaling av vederlag til TONO er rapportert til \u00e5 v\u00e6re 5,6 MNOK.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7395cd04-15b1-4583-9769-57ab3a7d615f"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/--Uproft-a-plukke-sitt-eget-band-201392b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:02Z", "text": " - \n \n UFORST\u00c5ENDE: Manageren til Darkside of the Force, P\u00e5l Hetland, liker d\u00e5rlig at Daniel Norg\u00e5rd har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 plukke ut sitt eget band til bransjetreff-festival i Texas. FOTO: Arkiv, \u00d8ivind Holthe \n\n# \\- Uproft \u00e5 plukke sitt eget band\n\nManageren til Darkside of the Force er kritisk til at Daniel Nordg\u00e5rd har plukket ut sitt eget band Nud til South by Southwest. \u2014 Helt uproblematisk, mener derimot Green Carnations Terje Vik Schei.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e74a29d6-e793-412c-bab3-177e3b675455"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/test-knallgod-tradlos-projektor/236312", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:54Z", "text": "\n\n# TEST: EPSON EH-TW9000W\n\n## Knallgod tr\u00e5dl\u00f8s projektor\n\nTEST: Med tr\u00e5dl\u00f8s overf\u00f8ring av bilde og flotte 3D-opplevelser er Epson TW9000 en modell du skal bite deg merke i.\n\n - 11\\. nov. 2012 - 09:37\n\n#### Epson TW9000W\n\n**Teknologi:** LCD\n\n**Oppl\u00f8sning:** 1920x1080\n\n**Zoom:** 2,1x\n\n**HDMI:** To\n\n**Annet:**\n\n - Tr\u00e5dl\u00f8s overf\u00f8ring av HDMI-signal\n - St\u00f8tte for vertikal strekk for anamorf linse i 2D og 3D\n - Full CMS fargejustering\n\n\u00a0\n\n**Pris:** 23990 (TW9000) / 26990 (TW9000W)\n\n**Import\u00f8r:** Epson Norge\n\nEpson er verdens st\u00f8rste produsent av projektorer, og har en utvalg mange kan misunne dem. Allikevel var ikke Epson tidlig ute av startblokkene n\u00e5r det kom til lansering av en projektor med st\u00f8tte for 3D.\n\nN\u00e5r de endelig lanserte, klinte de like godt til med 5 modeller - bare for \u00e5 vise at de kan n\u00e5r de vil. Den rimeligste modellen heter EH-TW5900, og koster under 9000 kroner i butikk.\n\nI mellomsjiktet har Epson modellene EH-TW6000 til rundt 10.500,- og EH-TW6000W som koster ca. 13.000,-. F\u00f8rstnevnte er sort uten tr\u00e5dl\u00f8s HDMI-sender, mens 6000W er hvit og har tr\u00e5dl\u00f8s sender.\n\n**P\u00e5 toppen finner vi EH-TW9000, og modellen vi skal se p\u00e5, EH-TW9000W.**\n\n#### Design\n\nEpson har valgt et lekkert og stilrent design p\u00e5 EH-TW9000W, med et avrundet chassis med sentermontert linse og luftekanaler p\u00e5 hver side.\n\nB\u00e5de zoom, fokus og linseforskyvning er lett tilgjengelig enten projektoren skal plasseres p\u00e5 et bord eller takmonteres. Alle kontaktene er plassert p\u00e5 baksiden, og et kontrollpanel er skjult bak en luke p\u00e5 siden. B\u00e5de zoom, fokus og linseforskyvning er manuelt p\u00e5 denne modellen.\n\nVi skj\u00f8nner dette valget, fordi det gj\u00f8r at man kan lage projektoren litt billigere, men det\u00a0 hadde ikke gjort noe om dette hadde v\u00e6rt motorisert slik at man kunne styrt det hele fra fjernkontrollen. Det hadde ogs\u00e5 gitt oss en mulighet for linseminner, slik vi kjenner det fra Panasonic og noen av Sonys projektorer. Vi skal allikevel ikke klage spesielt h\u00f8ylydt, siden prisen ogs\u00e5 er en viktig faktor.\n\n**Lysstyrken er oppgitt til 2400 lumen, noe som ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan virke som litt i overkant for m\u00f8rklagte kinoer, men som er en god ide p\u00e5 3D.**\n\n#### Fjernkontrollen\n\nFjernkontrollen er som alle gode projektorfjernkontroller bakbelyst. Det er et must n\u00e5r man som regel opererer projektorer i stummende m\u00f8rke.\n\nDen har alle de direkteknappene man m\u00e5tte \u00f8nske slik at man ikke trenger \u00e5 grave seg ned i menyer for \u00e5 gj\u00f8re endringer, men kan trykke seg direkte inn dit man skal, som selvsagt er mye enklere.\n\n#### Sent, men godt\n\nEpson var som nevnt ikke av de f\u00f8rste til \u00e5 omfavne 3D.\n\n**Skal vi gjette p\u00e5 \u00e5rsaken, var det nok Epsons bruk av LCD-paneler som var noe av grunnen til at de brukte et helt ekstra \u00e5r p\u00e5 \u00e5 finne opp hjulet p\u00e5 nytt.**\n\n3D krever hurtighet, og det er ikke slik at alle teknologier har de samme grunnleggende egenskapene som skal til for \u00e5 fikse 3D tilfredsstillende. Epson har l\u00f8st dette med sine nyeste LCD-paneler, og kj\u00f8rer en frekvens p\u00e5 480Hz. Dette l\u00f8ser flere problemer.\n\nTiden brillene er lukket, er kortet ned, og tiden brillene er \u00e5pne er maksimert. Dermed trenger mer lys gjennom brillene, noe som da i teorien skal bidra til \u00e5 \u00f8ke lysutbyttet p\u00e5 3D, eller minske tapet brillene p\u00e5f\u00f8rer 3D-opplevelsen.\n\nEn produsent som Sony har valgt en annen metode. De \u00f8ker lysstyrken hver gang brillene er \u00e5pne, og senker n\u00e5r de er lukket.\u00a0\n\n**TEST: En projektor i s\u00e6rklasse**\n\n\n\n#### Oppstilling\n\nLinsen p\u00e5 EH-TW9000 er meget fleksibel og har et zoomforhold p\u00e5 2.1. Dette er en av LCD-projektorenes fordeler, spesielt sammenlignet med DLP-projektorer, som gjerne har langt lavere zoomfaktor.\n\nI tillegg kommer EH-TW9000 med en god linseforskyvning. Den kan skyves 96,3% vertikalt og 47,1% horisontalt. Det gj\u00f8r EH-TW9000 meget plasseringsvennlig.\n\n**Som alltid vil vi anbefale at man plasserer projektoren p\u00e5 en slik m\u00e5te at det brukes minst mulig linseforskyvning, og med en avstand i forhold til lerretet som gj\u00f8r at man ikke m\u00e5 zoome maksimalt.**\n\nAll optikk gj\u00f8r minst ugang om man bruker det optimale omr\u00e5det i midten. Derfor er det kun n\u00e5r rommets begrensninger gj\u00f8r det n\u00f8dvendig at man b\u00f8r bevege seg mot ytterpunktene.\n\nFillraten p\u00e5 LCD-projektorer (fillrate betyr hvor stor andel de aktive pikslene tar opp i det totale bildet. Det som senker fillraten er mellomrommet mellom pikslene) er blitt betydelig bedre med \u00e5rene, selv om den ikke helt kan m\u00e5le seg verken med DLP eller L-COS. At fillraten er litt lavere betyr i praksis at man vil se pikselstrukturen klarere enn med teknologier med h\u00f8yere fillrate.\n\nHjemme, hvor denne testen er utf\u00f8rt, bruker jeg vanligvis en JVC-projektor som bruker L-COS teknologi med bedre fillrate.\n\nJeg bruker et 152 tommer stort lerret, og med Epson-projektoren kan jeg s\u00e5 vidt skimte pikselstrukturen, noe jeg ikke kan med JVC-projektoren.\n\n**Det betyr at man b\u00f8r sitte litt lenger unna for \u00e5 unng\u00e5 \"problemet\".**\n\n**TEST: TEST: Gode h\u00f8yttalere for lite penger \u00a0**\n\n#### Konvergens\n\nEn LCD-projektor bruker tre brikker, en for hver prim\u00e6rfarge. Disse m\u00e5 ligge helt korrekt for at man skal unng\u00e5 konvergensproblemer. Denne projektoren har ikke konvergensjustering i brukermenyene.\n\n**Det har Epson gjemt bort i servicemenyen, som ikke er tilgjengelig for folk flest. F\u00e5r man et eksemplar med konvergensproblem, m\u00e5 dette justeres av en profesjonell.**\n\nBortsett fra dette er menyene til Epson forbilledlige. Her finner man alt man m\u00e5tte \u00f8nske seg av justeringsmuligheter, og det er bygd opp p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er enkelt \u00e5 finne frem. Det man kanskje b\u00f8r vurdere er \u00e5 holde seg til engelsk i menyene. Den norske oversettelsen har en hel del rare spr\u00e5kvalg som ikke er de korrekte terminologiene.\n\nDe som leter etter s\u00e5kalte ISF-minner vil bli skuffet, men det trenger de ikke bli, for her er det omtrent et uendelig antall minneplasser til r\u00e5dighet, minner som man st\u00e5r helt fritt til \u00e5 gi nye navn. Dermed st\u00e5r man langt friere til \u00e5 lagre de bildeinnstillingene man m\u00e5tte \u00f8nske, enn om man \"bare\" hadde et par ISF-minner.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5 korrekt fargegjengivelse som mulig (uten \u00e5 kalibrere), b\u00f8r man g\u00e5 for \"naturlig\" i menyen for fargerom.\n\n**Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re en god ide \u00e5 aktivere \"super white\". Uten denne aktivert brenner hvitt ut p\u00e5 235, noe som er i henhold til standard, men som ikke alltid er lurt. Det er nemlig ikke slik at de som produserer film alltid greier \u00e5 treffe dette punktet n\u00f8yaktig.**\n\nMed super white aktivert flyttes utbrenningspunktet for hvitt litt lenger opp, og man har plutselig litt headroom \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Dermed kan man ogs\u00e5 \u00f8ke kontrasten (lysintensiteten i bildet) uten at bildet brenner ut f\u00f8r det skal.\n\n\n\n#### God interpolering\n\nEn annen ting man gjerne m\u00e5 aktivere er interpoleringen. Epson har erfaring med interpolering, og spesielt p\u00e5 sport eller andre aktiviteter med raske bevegelser, gj\u00f8r interpoleringen bildeopplevelsen flere hakk bedre.\n\n**For \u00e5 \u00f8ke dynamikken i bildet, har Epson tatt i bruk en dynamisk iris. Dette er et velkjent triks for \u00e5 hente ut h\u00f8yere kontrast, bedre sortniv\u00e5 og h\u00f8yere lysstyrke i respektive scener.**\n\nEpson gj\u00f8r mye riktig med sin iris-implementerering, men den st\u00f8yer litt ekstra n\u00e5r projektoren er ny. Dette g\u00e5r seg litt til ved bruk. Vi valgte \u00e5 sette den p\u00e5 rask respons for \u00e5 minimere problemet.\n\nSom alltid vil vi anbefale alle \u00e5 f\u00e5 projektoren (gjelder selvsagt ogs\u00e5 flatskjermer) kalibrert. Det er alltid en god del \u00e5 hente ut av en kalibrering, for forskjellene kan faktisk v\u00e6re s\u00e5pass store at en rimeligere og godt kalibrert\u00a0 projektor vil kunne vise et bedre og mer korrekt bilde enn en dyrere modell som ikke er kalibrert.\n\n**GUIDE: Her finner du de beste TV-seriene**\n\n**Dette blir elektronikktrendene i 2013 \u00a0**\n\n#### Valg av lerret\n\nVi f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om lerreter og hvilket lerret man skal velge. Denne projektoren har en \u00e5penbar fordel n\u00e5r det gjelder lysstyrke, men den er ogs\u00e5 langt sortere enn for eksempel modellen under; TW6000.\n\nAllikevel mener vi at de som har en m\u00f8rklagt hjemmekino, vil ha stor nytte av et gr\u00e5tt lerret med negativ gain. Det forbedrer sortniv\u00e5et og kontrasten, samtidig som det ikke stjeler for mye lys.\n\nBenytter man et stort lerret, slik som vi gj\u00f8r, bruker vi et hvitt lerret. Vi f\u00f8ler at sortniv\u00e5et p\u00e5 denne projektoren er s\u00e5pass godt (eksepsjonelt til LCD \u00e5 v\u00e6re\\!) at vi ikke ville ofret punchen i lysere scener eller i 3D med et gr\u00e5tt lerret.\n\nP\u00e5 mer normale st\u00f8rrelser, for eksempel rundt 90-110 tommer, er et gr\u00e5tt lerret et meget godt valg.\n\n\n\n#### Cinemascope\n\nFlere og flere ser fordelen av \u00e5 se p\u00e5 film i det originale formatet cinemascope, ogs\u00e5 kalt 2.35:1. Minst 50% av BD-filmene kommer i dette formatet.\n\nDette kan man f\u00e5 til p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5ter: Man zoomer ut slik at de sorte stripene havner p\u00e5 utsiden av 2.35:1 lerretet. Dette funger smertefritt p\u00e5 projektorer med elektrisk zoom, fokus og minneplasser.\n\nDette har ikke Epson TW9000, s\u00e5 i dette tilfellet m\u00e5 man da gj\u00f8re dette manuelt, noe som ikke er noe stort problem, all den tid kontrollene er plassert slik at dette er enkelt. En annen l\u00f8sning, som vi bruker selv, er en anamorfisk linse. Vi bruker en fra Prismasonic som er motorisert.\n\nDermed kan man med fjernkontrollen bytte mellom 16:9 og 2.35:1. Det fine her er at TW9000 st\u00f8tter anamorfisk strekk b\u00e5de i 2D og i 3D\\!. Vi har ikke tidligere sett projektorer som greier dette i 3D, men det gj\u00f8r alts\u00e5 denne.\n\nDermed kan man se p\u00e5 3D-film i det rette formatet.\n\n#### Eksepsjonelle bilder\n\nJeg har brukt denne projektoren i en god m\u00e5neds tid, og har dermed hatt god tid til \u00e5 se en mengde film p\u00e5 den. 120 timer p\u00e5 telleren forteller det meste\\!\n\n**Inntrykket jeg sitter igjen med er at denne projektoren er et meget godt kompromiss for alle som elsker filmopplevelser p\u00e5 det store lerretet. Den er ikke best p\u00e5 alt, men den er s\u00e5 jevnt over god at totalpoengsummen blir meget h\u00f8y.**\n\nTa for eksempel sortniv\u00e5et. Med irisen aktivert har den et sortniv\u00e5 som omtrent ligger p\u00e5 niv\u00e5 med JVC, selv om den ikke greier \u00e5 gi like mye lys til lysende objekter i m\u00f8rke scener, slik JVC klarer.\n\nN\u00e5r det blir litt mer lys i bildene og irisen \u00e5pner seg litt vil denne projektoren ettertrykkelig utman\u00f8vrerer JVC p\u00e5 dynamikk og kontrast i mellomlyse og lyse scener. Den har i tillegg en meget naturtro og korrekt fargegjengivelse som gj\u00f8r den viktigste jobben av alle. Den reproduserer intensjonene til de som har laget filmen.\n\nDet \u00e5 sette en TV eller projektor til \u00e5 vise overdrevne/for mye farger er i v\u00e5re \u00f8yne bare tull.\n\n**Vil regiss\u00f8ren ha ekstra farger, gj\u00f8res dette i produksjonen og de kommer korrekt og livaktig frem selv p\u00e5 en korrekt kalibrert projektor eller flatskjerm.**\n\nEr produktene satt til \u00e5 vise fargene mer intensivt enn standarden, vil dette gi en sm\u00f8r-p\u00e5-flesk-effekt som bare er grell og sjenerende. Bildene fremst\u00e5r med flott og livaktig dynamikk som virkelig gj\u00f8r det morsomt \u00e5 trekke inn i hjemmekinoen for \u00e5 f\u00e5 med seg den siste storfilmen.\n\nDet den er best p\u00e5, i alle fall i det prisleiet den opererer i, er 3D. P\u00e5 3D er det en ting som overskygger for opplevelsen - nemlig crosstalk. Doble bilder eller skygger \u00f8delegger enhver 3D opplevelse f\u00f8r den har begynt.\n\nDerfor er det godt \u00e5 se at Epsons teknikk med 480Hz s\u00e5 godt som eliminerer hele crosstalkproblematikken.\n\n**Dermed sitter man igjen med en 3D-opplevelse som gj\u00f8r en lysten til \u00e5 se enn\u00e5 mer 3D. Skal 3D sl\u00e5 an m\u00e5 det nemlig gj\u00f8res med like gode opplevelser som de Epson her gir oss.**\n\n#### Konklusjon\n\nVi mener at Epson TV9000 er en et \u00e5penbart valg i denne prisklassen.\n\nDen er meget plasseringsvennlig, har det man beh\u00f8ver av kalibreringsmuligheter, og den gir en bildeopplevelse b\u00e5de i 2D og 3D som ingen andre greier til samme pris\\!\n\n*Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet\u00a0Watt.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "214b1807-abe1-46d9-9425-edc710a121da"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Slik-blir-du-lurt-pa-fakturaen-277361b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:13Z", "text": " \n FRUSTRERT: Johannes Sandal driver eget enkeltmannsforetak. Han er lei av \u00e5 miste anbud som f\u00f8lge av at andre foretak jukser med momsbetalingen. **FOTO: ODD E. NERB\u00d8**\n\n# Slik blir du lurt p\u00e5 fakturaen\n\nDet er flere forhold som m\u00e5 sjekkes for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 betale for svart arbeid fra u\u00e6rlige h\u00e5ndverkere. Skatteetaten ber de som kj\u00f8per tjenester om \u00e5 kontrollere selskapene grundig, for ikke \u00e5 bli solidarisk ansvarlig for svindel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f5abc0c-f06d-4497-a443-be0463a2ff8c"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/mozilla-med-helt-ny-thunderbird/205173", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:48Z", "text": "# Mozilla med helt ny Thunderbird\n\nFaner og bedre s\u00f8k er de st\u00f8rste nyhetene i den nye versjonen av e-postklienten.\n\n - Harald Brombach\n - 8\\. des. 2009 - 16:01\n\nMozilla Messaging skal etter planen komme med den endelige utgaven av Thunderbird senere i dag, amerikansk tid. Dette blir den f\u00f8rste store oppgraderingen til e-postklienten p\u00e5 mer enn to \u00e5r, etter en temmelig turbulent periode for prosjektet, med begrenset tilgang p\u00e5 ressurser og store organisatoriske endringer.\n\nDet har nylig kommet l\u00f8fter om at prosjektet i tiden framover vil f\u00e5 bedre tilgang p\u00e5 b\u00e5de finansiering og utviklere enn det som har v\u00e6rt tilfellet til n\u00e5.\n\nThunderbird 3 baseres p\u00e5 Gecko 188.8.131.52-plattformen, som er kjent fra Firefox, og har blitt bygget kraftig om b\u00e5de over og under skallet. Dette skal gi bedre ytelse, stabilitet og webkompatibilitet, i tillegg til at koden har blitt forenklet. Dessuten har klienten selvf\u00f8lgelig f\u00e5tt mer funksjonalitet.\n\nMange mottar i dag sv\u00e6rt mye e-post, og da er det ikke alltid like enkelt \u00e5 finne fram til akkurat den meldingen man er p\u00e5 jakt etter. Derfor har Mozilla Messanging, som er et underbruk av Mozilla Foundation, fokusert mye p\u00e5 s\u00f8ke- og filtreringsmulighetene i Thunderbird 3.\n\nDet nye, globale s\u00f8kefeltet gj\u00f8r det mulig \u00e5 s\u00f8ke innenfor samlinger av meldinger, som har blitt filtrert p\u00e5 f\u00e5r eksempel avsender, tittel, mottaker, mappe, vedlegg eller ulike tagger. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 filtrere e-posten ved hjelp av et tidslinjeverkt\u00f8y.\n\nNytt er ogs\u00e5 en database med e-postinnstillinger for kontoer hos popul\u00e6re e-posttjenester. Da slipper brukeren \u00e5 m\u00e5tte finne hvilke servernavn som m\u00e5 oppgis. I stedet fyller brukeren inn bare navn, passord og e-postadressen.\n\nVerkt\u00f8ymenyen har i standardoppsettet blitt forenklet ved at mye brukte knapper for svar, videresending, sletting og markering av s\u00f8ppelpost er en del hver e-postmelding.\n\nDersom man dobbelklikker p\u00e5 en melding i innboksen, \u00e5pnes den n\u00e5 i en ny fane, omtrent slik websider kan \u00e5pnes i de fleste vanlige nettlesere i dag. Fanene som er \u00e5pne vil ogs\u00e5 bli \u00e5pnet p\u00e5 nytt etter en omstart av Thunderbird.\n\nEt konsept som kalles \u00abSmart Folders\u00bb skal gj\u00f8re det enklere \u00e5 kombinere spesielle mapper, for eksempel Innboksen, fra flere e-postkontoer p\u00e5 en gang. Dette er n\u00e5 standardfunksjonaliteten i Thunderbird 3. Programmet kan ogs\u00e5 importere slike innstillinger fra blant annet Outlook og Outlook Express.\n\nE-postklienten har dessuten f\u00e5tt en ny arkivfunksjon hvor meldingene blir lagt i mapper etter hvilket \u00e5r de ble sendt.\n\nThunderbird 3 har ogs\u00e5 f\u00e5tt et nytt verkt\u00f8y for administrasjon av utvidelse, temaer og plugins, som skal gj\u00f8re det enklere \u00e5 finne, laste ned og installere slike tillegg til applikasjonen.\n\nDet loves ogs\u00e5 forbedringer i adresseboken og forbedret integrasjon med Gmail, ogs\u00e5 versjoner av e-posttjenesten som ikke er p\u00e5 engelsk.\n\nI Windows Vista skal innholdet i Thunderbird 3 kunne integreres med s\u00f8keresultatene i operativsystemet. Det er uklart om dette ogs\u00e5 gjelder i Windows 7.\n\nP\u00e5 Mac er Thunderbird 3 integrert med Spotlight og kan importere fra Mail.app, lese adresseboken i operativsystemet og bruke Growl for varsler om ny e-post.\n\nP\u00e5 ytelsessiden nevnes spesielt synkroniseringen av IMAP-mapper, som n\u00e5 kan skje i bakgrunnen, enten for utvalgte mapper eller for samtlige.\n\nI skrivende stund er den endelige versjonen av Thunderbird 3 enn\u00e5 ikke blitt lagt ut, men den skal etter planen gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 denne siden i l\u00f8pet av kvelden/natten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce6be4ad-e579-4f20-897d-1172efc8540d"}
+{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010890742/z-display-z23n", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:51Z", "text": "## Raske fakta\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n - Opplev utvidet visning fra nesten hvor som helst i rommet med et panel som er nesten rammel\u00f8st p\u00e5 tre sider og har visningsvinkler p\u00e5 178 grader takket v\u00e6re IPS-teknologi\n - Lever optimal fargekvalitet til samtlige brukere med en fabrikkalibrert sRGB-fargespekter p\u00e5 96%\n - Men ikke bare h\u00f8r p\u00e5 det vi sier...Vi leverer skjermen med tre \u00e5rs begrenset garanti, tillegsvalget HP Care Pack og HPs policy for pikseldefeter, som inneb\u00e6rer at vi bytter ut skjermen om s\u00e5 bare en eneste subpiksel er defekt\n\n## Produktinformasjon\n\n*Lag et oppslukende, s\u00e5 godt som s\u00f8ml\u00f8st skjermoppsett med flere HP Z23n IPS-skjermer med smal innfatning, som praktisk talt er uten kanter p\u00e5 tre sider. Den er ogs\u00e5 fabrikkalibrert for fargen\u00f8yaktighet p\u00e5 tvers av prosjekter og skjermer, og inkluderer fleksibel enhetstilkobling.* \n \n\n#### Kontinuerlig og i\u00f8ynefallende bildefremstilling.\n\n \nGir utvidet visning fra stort sett hvor som helst i rommet, med en skjerm som er nesten rammel\u00f8s p\u00e5 tre sider og som har IPS-teknologi med en visningsvinkel p\u00e5 178 grader.\n\n \n#### Konsekvent og p\u00e5litelig fargen\u00f8yaktighet.\n\n \nGir optimal fargekvalitet p\u00e5 tvers av hele brukerbasen, med et fabrikkalibrert sRGB-fargespekter p\u00e5 96 %.\n\n \n\n\n\n \n\n\n### Dropp dongler.\n\n \nHold PC-en og enhetstilkoblinger lett tilgjengelig med integrerte porter for HDMI, VGA og DisplayPort, samt to USB-porter.\n\n \n### Laget for komfort..\n\n \nJobb komfortabelt med regulerbar vipping, h\u00f8ydejustering og sving-innstillinger. Bruk rotasjon for \u00e5 tilpasse st\u00e5ende eller liggende visning ved bruk av flere skjermer. En integrert HP-hurtigutl\u00f8serbrakett st\u00f8tter veggmontering.\n\n \n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "69688653-12f0-4b3b-8553-6aea4fc33e74"}
+{"url": "http://scrappelizabeth.blogspot.com/2014/07/konfirmajsonskort-confirmation-card.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:21Z", "text": "\n \n\n## tirsdag 8. juli 2014\n\n### Konfirmajsonskort/ Confirmation card with money pocket\n\nHi peeps,\u00a0\n\nI'm spending my days with friends and family, so not much time for crafting these days, but I did bring my markers on holiday, lol. So when we get back home I will have lots of images ready for cards\\!\u00a0\n\n \nTill then I thought I would show you a card for the june edition of Ett Trykk\u00a0Magazine. It's made from a tutorial found over at A Stamp Above\u00a0. Easy and fun to make.\n\n \n*Hei, h\u00e5per du har en fin sommerferie. Jeg er p\u00e5 ferie med familien og har ikke mye tid til \u00e5 lage kort om dagen, men copic tusjene er med p\u00e5 ferie, s\u00e5 da har jeg iallefall mange ferdig fargelagte motiver n\u00e5r sommeren er over.*\n\n*I mellomtiden kan jeg vise dere et kort jeg laget til juni utgaven av\u00a0*Ett Trykk. Tutorial til kortet fant jeg her:\u00a0A Stamp Above\u00a0\n\n \n\n\nThe design papers are by Maja Design. Pearls by Papirdesign\n\nDies are Lacey ovals by Spellbinder and I used an old punch from my drawer for the lace pattern. The beautiful sentiment is by Norsk Stempelblad AS. The Butterflies are\u00a0Magnolia stamps.\u00a0\n\n \n*M\u00f8nsterark fra Maja Design. Perler fra Papirdesign*\n\n*Diesene er Lacey ovals fra Spellbinder og jeg har brukt en gammel punch jeg hadde liggende. det nydelige konfirmasjonsstempelet er fra\u00a0Norsk Stempelblad AS. Sommerfuglene er Magnolia stempler.\u00a0*\n\n \n\n\n\u00a0The image is Butterfly Princess by Saturated Canary. Colored with Copic markers. Colors used:\u00a0\n\n\u00a0Motivet er Butterfly Princess fra Saturated Canary. Fargelagt med Copic markers.\u00a0\n\nSkin/*Hud*: E13-11, 00-000, R20 (cheeks),\u00a0\n\nHair/ *H\u00e5r*: E44-43-42-41,\u00a0\n\nDress/ *Kjole*: C5-3-1-00.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0 Here's the card when you open up.\u00a0\n\n*Slik ser kortet ut inni.*\n\n \n\n\nI added a strip of paper for money or gift card.\n\n*Jeg limet p\u00e5 en papirremse til pengegave eller gavekort.*\n\n \n\n\n*Kortet er til salgs i Epla butikken min HER.*\n\nCrafty hugs,\u00a0\n\n\u00a0\n\n \n## ECCP graduate ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "502a0513-c525-449f-8d3c-b41e3d41a7be"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Utdrikningslag-endte-i-leteaksjon-313673b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:37Z", "text": "# Utdrikningslag endte i leteaksjon\n\nUroen bredde seg da en deltaker i et lystig utdrikningslag p\u00e5 hyttetur i Sund plutselig forsvant l\u00f8rdag kveld.\n\nSilje Kathrine Sviggum\n\n 15. mars 2003 21:17 \n\nMannen gikk ut for \u00e5 t\u00f8mme magesekken, men da han ikke hadde returnert p\u00e5 over to timer ante kameratene ur\u00e5d.\n\nPolitiet ble varslet klokken 18.15 og det ble klargjort for mulig leteaksjon etter mannen. Den villfarne festdeltakeren kom imidlertid til rette klokken 18.50. \u2014 Han ble funnet 30 meter fra hytteveggen. Vi antar at han hadde tatt seg en vandretur, og kameratene hadde lett etter ham i feil retning, smiler politibetjent Geir Stien hos Fjell og Sund lensmannskontor.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "adda644b-dfc7-4774-9059-1994adba007d"}
+{"url": "http://docplayer.me/1571373-K-a-r-t-l-e-g-g-e-r-e-n.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:14Z", "text": "\n\n3 Utfyllende informasjon til denne veiledningen finnes ogs\u00e5 p\u00e5 Fagbokforlagets YouTube-kanal, Her legger vi fortl\u00f8pende ut nye videoer. (OBS: Noe av funksjonaliteten i Kartleggeren kan bli endret etter at videoene blir lagt ut.) 3\n\n\n\n4 ENDRINGER FRA VERSJON 1 (SKOLE\u00c5RET 2011/2012) Alle modulene til Kartleggeren er oppdatert f\u00f8r skolestart i august De viktigste endringene fra forrige (nettbaserte) utgave er i l\u00e6rermodulen. Her er en rask oppsummering av endringene. All funksjonalitet er beskrevet i n\u00e6rmere detalj senere i denne veiledningen. Forbedret funksjonalitet for \u00e5 gjen\u00e5pne tester: Kan gjen\u00e5pne utg\u00e5tte tester selv om de ikke er p\u00e5begynt. Kan gjen\u00e5pne for flere elever samlet. F\u00f8rtest og ettertest opprettes sammen som et par, men ettertesten m\u00e5 \u00e5pnes separat etter at de er opprettet. Det er mulig \u00e5 flytte klasser opp til neste trinn (trenger ikke importere samme elever flere ganger), og funksjonsprofiler kan vises for tidligere \u00e5r. Feide-innlogging for l\u00e6rere (ikke aktivert pr ). Bedret funksjonalitet for \u00e5 f\u00e5 oversikt over hvilke tester som er tatt av hvilke elever. Administrator (installasjonsansvarlig) har alle rettigheter og trenger derfor kun ett brukernavn/passord. Bedret redigeringsmuligheten i IAP-ene. Filter for fylke gj\u00f8r innlogging enklere for b\u00e5de elever og l\u00e6rere. 4\n\n\n\n6 MAC OS Intel Core Duo 1,83 GHz eller raskere prosessor med 512 MB RAM. LINUX Ikke st\u00f8tte for Silverlight 4/5. Se Mono Project's Moonlight-nettsted, for informasjon. TILLEGGSKRAV FOR KJ\u00d8RING AV KARTLEGGEREN L\u00e6rermodul: piksler Elevmodul: piksler SKJERMOPPL\u00d8SNING For begge modulene gjelder oppl\u00f8sningene (minimum) med standard verkt\u00f8ylinjer i nettleseren. Dersom verkt\u00f8ylinjer fra forskjellige s\u00f8kemotorer er installert, m\u00e5 de enten deaktiveres i forbindelse med bruk av Kartleggeren eller eventuelt m\u00e5 Kartleggeren kj\u00f8res i fullskjermsmodus (F11). Skalering med bruk av zoom-funksjonen i nettleseren anbefales ikke brukt i forbindelse med gjennomf\u00f8ring av testene. LYD I spr\u00e5ktestene i elevmodulen er det en diktatoppgave som krever avspilling av lyd. I tillegg er alle instruksjoner b\u00e5de i spr\u00e5ktestene og matematikktestene spilt inn p\u00e5 lyd. Kartleggeren stiller krav til at det er st\u00f8tte for avspilling av mp3-filer p\u00e5 maskinene som benyttes. Vi anbefaler at elevene bruker hodetelefoner. MUS/TASTATUR Testene i Kartleggeren kan ikke gjennomf\u00f8res kun med bruk av tastatur. Mus er \u00e5 anbefale, men styreplaten p\u00e5 b\u00e6rbare maskiner kan ogs\u00e5 benyttes. INTERNETT Bruk av Kartleggeren krever tilgang til Internett. Det er ikke spesielle krav til hastigheten p\u00e5 linjen, men en rask linje gir kortere lastetider. En elevtest er p\u00e5 ca. 13 MB og lastes inn i sin helhet ved oppstart av testen. Etter oppstart er det kun mindre mengder data som sendes mellom elevens maskin og Kartleggerens server. Men ved kj\u00f8ring av mange elevtester samtidig kan det oppst\u00e5 \u00abtrafikk\u00f8\u00bb i det lokale nettverket. Spesielt tr\u00e5dl\u00f8se nettverk er utsatt hvis mange elever er koblet opp mot samme aksesspunkt. Nettverkets kapasitet avgj\u00f8r hvor mange elever som kan kj\u00f8re testen samtidig. Vi anbefaler \u00e5 bruke kablet nettverk ved kj\u00f8ring av elevtestene. 6\n\n\n7 SIKKERHET Tilgangen til l\u00e6rermodulen er styrt ved at hver enkelt bruker har et unikt brukernavn og passord. L\u00e6reren vil da f\u00e5 innsyn i elevene ved sin egen skole. Elevene kan bare bruke elevmodulen i tidsrom der de er satt opp til \u00e5 ta en test. De kan da logge seg inn ved \u00e5 velge sted og skole og skrive inn en PIN-kode for den aktuelle testen. Deretter velger de klasse og navn fra en liste. Det er alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendig for elevene \u00e5 holde orden p\u00e5 brukernavn og passord for \u00e5 ta en test i Kartleggeren. 7\n\n\n\n8 KOMME I GANG MED KARTLEGGEREN N\u00e5r du har logget deg inn p\u00e5 Kartleggeren L\u00e6rer, blir du m\u00f8tt av dette skjermbildet: \u00d8verst til h\u00f8yre kan du se navnet p\u00e5 skolen (installasjonen), ditt brukernavn og din rolle i systemet. Kartleggeren skiller mellom to roller i l\u00e6rermodulen. Hver skole har \u00e9n installasjonsansvarlig (administrator) som har tilgang til alle funksjoner i Kartleggeren. Alle andre brukere er oppf\u00f8rt som l\u00e6rere. L\u00e6rere har ikke tilgang til \u00e5 opprette og endre brukere (andre l\u00e6rere), men har ellers full tilgang. Alle brukere kan endre sitt eget passord ved \u00e5 g\u00e5 til startsiden som vist ovenfor og klikke Lag nytt passord nede til h\u00f8yre. Nedenfor f\u00f8lger en oppskrift for normal arbeidsgang ved bruk av Kartleggeren. Hvert av punktene blir n\u00e6rmere beskrevet senere i denne veiledningen. 8\n\n\n\n13 H\u00f8yreklikk p\u00e5 filen i Utforskeren og velg \u00c5pne i Notisblokk. N\u00e5r filen er \u00e5pnet, velger du Lagre som i Fil-menyen. Deretter m\u00e5 du endre filetternavnet til.txt (1), velge Koding: Unicode (2) og klikke p\u00e5 Lagre (3). N\u00e5 kan filen \u00e5pnes i Kartleggeren. Klikk p\u00e5 Importer elever fra liste og bla deg frem til txt-filen du lagret. Klikk p\u00e5 \u00c5pne. Elevene blir importert direkte til skolen med en gang du klikker p\u00e5 \u00c5pne. V\u00e6r forsiktig s\u00e5 du ikke importerer samme liste flere ganger. Det er forel\u00f8pig ikke lagt inn sperrer for dobbelimport. Kontroller at alle elever er kommet med i importen. Det hender at programmet bruker litt tid p\u00e5 \u00e5 oppdatere skjermbildet etter at en endring er gjort, f.eks. ved at de nylig importerte elevene ikke vises i elevlisten. G\u00e5 da til et annet sted i programmet og s\u00e5 tilbake igjen til Elevadministrasjon for \u00e5 se den oppdaterte listen. ENDRE DATA OM ELEVER ENKELTVIS N\u00e5r man klikker p\u00e5 en enkelt elev i Elevadministrasjon, sees informasjonen som er lagret om eleven oppe til h\u00f8yre i skjermbildet. Administrator eller en l\u00e6rer kan da endre fornavn, etternavn, klasse eller trinn for eleven. Husk \u00e5 klikke Oppdater n\u00e5r endringen er gjort. FLYTTE ELEVER OPP EN KLASSE Ved skolestart er det gjerne mange elever som allerede er registrert i Kartleggeren fra \u00e5ret f\u00f8r, og som skal flyttes opp et trinn. Dette kan gj\u00f8res i Elevadministrasjon samlet for mange elever av gangen. 13\n\n\n\n\n14 Kun administrator har rettigheter til \u00e5 flytte flere elever til en ny klasse. NB\\! Husk \u00e5 slette aktive og utg\u00e5tte tester f\u00f8r elever flyttes opp p\u00e5 starten av skole\u00e5ret. Tester som er opprettet p\u00e5 en elev p\u00e5 f.eks. 8. trinn, og som ikke er blitt gjennomf\u00f8rt, blir st\u00e5ende i listene over aktive eller utg\u00e5tte tester selv om eleven flyttes opp til 9. trinn. Framgangsm\u00e5te for \u00e5 flytte elevene en klasse opp: 1. Velg Trinn og Klasse i filtrene \u00f8verst. 2. Marker elevene som skal flyttes. Ctrl+klikk for \u00e5 markere flere elever. 3. Klikk p\u00e5 Flytt klasse p\u00e5 venstre side. Skriv inn nytt klassenavn og nytt trinn for disse elevene i sprettoppvinduet. SLETTE ELEVER OG KLASSER F\u00f8r dere sletter elever fra Kartleggeren, b\u00f8r det opprettes en egen klasse som heter \u00abSlettet\u00bb. Flytt elevene over til denne klassen f\u00f8r de slettes. Grunnen til at det b\u00f8r gj\u00f8res slik, er at elevene ikke blir slettet helt fra databasen, men blir st\u00e5ende der som \u00abinaktive\u00bb elever. S\u00e5 lenge det finnes aktive eller inaktive elever i en klasse, kan ikke klassen slettes. Det er derfor best \u00e5 samle alle elever som skal slettes, i en egen klasse f\u00f8r de slettes. En bedret rutine for \u00e5 slette elever og klasser kommer i neste versjon av Kartleggeren. 14\n\n15 Framgangsm\u00e5te for \u00e5 slette elever: 1. G\u00e5 til Elevadministrasjon. 2. Marker en eller flere elever i listen. 3. Klikk Slett elev p\u00e5 venstre side. NB\\! Sletting av elever kan ikke angres i programmet\\! Dersom dere ved et uhell sletter elever som ikke skulle ha v\u00e6rt slettet, ta kontakt med Fagbokforlagets brukerst\u00f8tte. Framgangsm\u00e5te for \u00e5 slette klasser: 1. G\u00e5 til Elevadministrasjon. 2. Klikk p\u00e5 Slett klasser p\u00e5 venstre side. 3. Du f\u00e5r n\u00e5 opp et vindu med oversikt over alle registrerte klasser, antall elever, antall slettete elever (inaktive) og antall l\u00e6rere knyttet til klassen (ikke lenger i bruk). Kun klasser som ikke lenger har elever eller l\u00e6rere, kan slettes. 4. Marker klassen som skal slettes, og klikk Slett klasse-knappen nederst i vinduet. Siden bare tomme klasser kan slettes, b\u00f8r elever f\u00f8rst flyttes over til en egen, kunstig klasse som bare brukes til dette form\u00e5let, f\u00f8r de slettes. 15\n\n og antall l\u00e6rere knyttet til klassen (ikke lenger i bruk).\")\n\n\n\n\n\n for \u00e5 se hvilke tester som er aktive og PIN-koden som er knyttet til de enkelte testene.\")\n\n17 gjelder. Disse elevene f\u00e5r ikke opprettet noen ny test. PIN-koden som gjelder for denne testen, vises i et eget vindu n\u00e5r testen er opprettet. Klikk p\u00e5 Aktive tester (9) for \u00e5 se hvilke tester som er aktive og PIN-koden som er knyttet til de enkelte testene. Tester som ikke er blitt gjennomf\u00f8rt i den oppsatte tiden, enten de ble avbrutt eller ikke p\u00e5begynt, ligger i listen Utg\u00e5tte tester (10). Ettertester blir opprettet samtidig med f\u00f8rtestene, men m\u00e5 \u00e5pnes for elevene n\u00e5r de skal gjennomf\u00f8res. Klikk p\u00e5 \u00c5pne ettertester (11), velg fag, klasse (valgfritt) og deretter elevene som ettertesten skal \u00e5pnes for. 1. Klikk p\u00e5 Aktiver ettertester. 2. Velg tidspunkt for testen. Klikk p\u00e5 Oppdater. 3. PIN-kode for testen vises i et eget vindu n\u00e5r testen er aktivert. Testen kan n\u00e5 administreres under Aktive tester. 17\n\n\n\n18 LITT OM STATUS FOR ELEVTESTENE En test kan eksistere p\u00e5 tre ulike m\u00e5ter i systemet. 1. Opprettet 2. P\u00e5begynt 3. Fullf\u00f8rt N\u00e5r en test er opprettet, kommer den til syne i Elevadministrasjon n\u00e5r man velger en elev og g\u00e5r inn p\u00e5 detaljer om testen p\u00e5 h\u00f8yre side. Dersom datoen for testen ikke er utl\u00f8pt, vil den v\u00e6re synlig i listen over Aktive tester under Administrere tester. Dersom datoen er utl\u00f8pt, finnes den i listen over Utg\u00e5tte tester p\u00e5 tilsvarende sted. Med en gang en elev har logget seg inn p\u00e5 en test og begynt p\u00e5 f\u00f8rste deltest, endres status for testen til p\u00e5begynt. Testen er synlig i listen over Aktive tester. Dersom eleven ikke f\u00e5r fullf\u00f8rt testen og ikke begynner p\u00e5 den p\u00e5 nytt i det oppsatte tidsrommet, blir den overf\u00f8rt til listen over Utg\u00e5tte tester. N\u00e5r testen er ferdig, regnes den som fullf\u00f8rt. Den blir da tilgjengelig for analyse i Funksjonsprofiler, Grupper og Arbeidsplaner (IAP). GJENNOMF\u00d8RING AV ELEVTESTER Adresse: F\u00f8r en test skal gjennomf\u00f8res av elevene, m\u00e5 den ha blitt opprettet i l\u00e6rermodulen. Dette er beskrevet i avsnittet Opprette elevtester p\u00e5 s. 16. Testen f\u00e5r da en PIN-kode som m\u00e5 brukes av elevene n\u00e5r de gjennomf\u00f8rer testen. Testleder m\u00e5 selv s\u00f8rge for \u00e5 formidle PIN-koden til elevene p\u00e5 \u00f8nsket m\u00e5te. PIN-koden vil bare fungere i det tidsrommet som elevtesten er satt til \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen. TIDSBRUK Alle elevtestene er beregnet til \u00e5 vare i ca. 40 minutter, men det er ingen tidsbegrensning p\u00e5 testen eller angivelse av benyttet tid underveis i testen. I spr\u00e5ktestene har noen av deltestene tidsbegrensninger, mens ingen oppgaver er tidsstyrt i matematikktestene. Vi anbefaler derfor at l\u00e6reren holder et \u00f8ye med elevene og passer p\u00e5 at de holder tempoet oppe under gjennomf\u00f8ringen av testene. LYD P\u00c5 SPR\u00c5KTESTENE V\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at en av deltestene i spr\u00e5ktestene (bokm\u00e5l, nynorsk og engelsk) er en diktat. Eleven m\u00e5 derfor ha tilkoblet lyd til pc-en under gjennomf\u00f8ring av en av spr\u00e5ktestene. Vi anbefaler at elevene har hodetelefoner for \u00e5 unng\u00e5 at de forstyrrer hverandre underveis i pr\u00f8ven. LOGGE INN OG STARTE TESTEN Elevene som skal gjennomf\u00f8re en test, g\u00e5r til adressen ovenfor og velger sted, skole, fag og m\u00e5lform. N\u00e5r dette er valgt, m\u00e5 eleven skrive inn PIN-koden (1). L\u00e6reren m\u00e5 selv s\u00f8rge for at PIN-koden gj\u00f8res kjent for elevene. 18\n\n\n\n19 Dersom en l\u00e6rer skal se p\u00e5 elevtestene, trengs ikke noen PIN-kode. L\u00e6reren kan logge seg inn p\u00e5 elevmodulen ved \u00e5 klikke p\u00e5 n\u00f8kkelsymbolet nede til venstre (2) etter f\u00f8rst \u00e5 ha valgt sted, skole, test og m\u00e5lform. Eleven blir ledet gjennom testen i en fast rekkef\u00f8lge. Hver test starter med instruksjon om \u00e5 lese/lytte til instruksjonen. N\u00e5r instruksjonen er forst\u00e5tt, klikker eleven p\u00e5 Demo-knappen (i spr\u00e5ktestene). Demonstrasjonen kan gjennomf\u00f8res s\u00e5 mange ganger eleven \u00f8nsker f\u00f8r testen startes ved \u00e5 velge Start selve testen. N\u00e5r en oppgave er besvart, er det ikke mulig \u00e5 g\u00e5 tilbake og endre p\u00e5 svaret. Det er derfor viktig \u00e5 arbeide n\u00f8yaktig og konsentrert gjennom hele testen. 19\n\n.\")\n\n, kan p\u00e5virke hvor mye plass som faktisk er tilgjengelig i innholdsfeltet i nettleseren. En l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 bruke F11 for \u00e5 bytte til fullskjermvisning.\")\n\n22 F\u00f8lgende m\u00e5 legges inn boksen M\u00e5l: \u00ab-k (NB: Pass p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med bindestreken helt fremst.) Teksten legges inn etter eksisterende innhold i feltet (etter siste anf\u00f8rselstegn). Klikk p\u00e5 OK for \u00e5 lagre endringene. N\u00e5r Internet Explorer startes med denne snarveien, vil programmet automatisk starte i kioskmodus. Alle menyer og verkt\u00f8ylinjer vil v\u00e6re deaktivert. Det er derfor heller ikke mulig \u00e5 avslutte programmet p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Alt+F4 kan brukes for \u00e5 avslutte programmet, eller trykk p\u00e5 Windows-tasten (den med flagget nede til venstre p\u00e5 tastaturet) og h\u00f8yreklikk p\u00e5 Internet Explorer p\u00e5 oppgavelinje og velg \u00abLukk vindu\u00bb. Fremgangsm\u00e5ten beskrevet over fungerer kun med Internet Explorer. 22\n\n\n\n23 HVA SKJER HVIS EN ELEV BLIR AVBRUTT UNDERVEIS I TESTEN? Det kan av ulike \u00e5rsaker hende at en elev blir logget ut av testen underveis, for eksempel dersom eleven lukker nettleseren eller nettverket faller ut. Dersom dette skjer, m\u00e5 l\u00e6reren aktivere testen p\u00e5 nytt f\u00f8r eleven kan logge seg inn igjen. Dette gj\u00f8r du ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 Administrere tester \\> Aktive tester i L\u00e6rermodulen. I listen over aktive tester er det en hake p\u00e5 h\u00f8yre side som markerer at testen er startet. Testen kan \u00e5pnes igjen for eleven ved \u00e5 fjerne haken og deretter trykke knappen Oppdater tester helt nederst. Eleven vil da kunne logge seg inn igjen med samme PIN-kode. HVA GJ\u00d8RES MED ELEVER SOM IKKE F\u00c5R TATT TESTEN I DET OPPSATTE TIDSROMMET? Dersom tidsperioden for en test g\u00e5r ut, m\u00e5 testen gjen\u00e5pnes i vinduet Utg\u00e5tte tester. Dette gjelder b\u00e5de dersom testen ikke er p\u00e5begynt og hvis den er avbrutt underveis. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slette testen og deretter opprette den p\u00e5 nytt. Se neste seksjon for hvordan det gj\u00f8res. NB\\! P\u00e5 grunn av en stor oppgradering av Kartleggeren kan ikke tester som er opprettet f\u00f8r 7. august 2012, gjen\u00e5pnes p\u00e5 denne m\u00e5ten. Da m\u00e5 de slettes og opprettes p\u00e5 nytt. Se neste avsnitt. Vi anbefaler at alle aktive og utg\u00e5tte tester slettes ved skolestart slik at det bare er tester opprettet i innev\u00e6rende skole\u00e5r i listene. Marker eventuelt flere elever ved \u00e5 holde inne ctrl- eller shift-tasten mens du bruker piltastene p\u00e5 tastaturet eller klikker med musa p\u00e5 nye elever. N\u00e5r du har markert de elevene som skal ta testen p\u00e5 nytt, klikker du Gjen\u00e5pne helt nederst. 23\n\n24 Eksempelet p\u00e5 skjermbildet ovenfor viser at man kan gjen\u00e5pne en p\u00e5begynt test (med hake i kolonnen P\u00e5begynt) sammen med en test som ikke er p\u00e5begynt. De to elevene settes dermed opp til \u00e5 ta testen i samme tidsrom og f\u00e5r samme PIN-kode. SLETTING AV OPPRETTEDE ELLER P\u00c5BEGYNTE ELEVTESTER Det kan noen ganger v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 slette en ikke fullf\u00f8rt test istedenfor \u00e5 gjen\u00e5pne den. Det kan gj\u00f8res b\u00e5de n\u00e5r en test er aktiv og n\u00e5r den er utg\u00e5tt. \u00c5pne f\u00f8rst vinduet for Aktive tester eller Utg\u00e5tte tester. Dersom eleven har p\u00e5begynt testen, m\u00e5 mark\u00f8ren for P\u00e5begynt (aktiv) f\u00f8rst fjernes (husk \u00e5 klikke Oppdater etter \u00e5 ha tatt bort mark\u00f8ren) f\u00f8r testen kan slettes. Marker eventuelt flere elever ved \u00e5 holde inne ctrl- eller shift-tasten mens du bruker piltastene p\u00e5 tastaturet eller klikker med musa p\u00e5 nye elever. Pass p\u00e5 \u00e5 ikke klikke p\u00e5 rutene i P\u00e5begynt (aktiv)-kolonnen n\u00e5r du markerer linjene. Da kan det hende linjen ikke blir skikkelig markert. N\u00e5r du har markert de elevene som skal fjernes, klikker du Slett tester helt nederst. 24\n25 DETALJERT OVERSIKT OVER ELEVTESTENE Elevtestene har blitt noe revidert fra den tidligere installerbare utgaven av Kartleggeren. OVERSIKT OVER KATEGORIER OG DELTESTER I SPR\u00c5KFAGENE Spr\u00e5ktestene, alts\u00e5 bokm\u00e5l, nynorsk og engelsk, er bygd opp p\u00e5 helt lik m\u00e5te. De er delt i de tre kategoriene (hovedomr\u00e5dene) Leseferdighet, Rettskrivning og Ordforr\u00e5d. Hver av kategoriene er igjen delt inn i tre fem deltester. Alle deltestene starter med at eleven gj\u00f8r en demonstrasjons\u00f8velse, som er en forkortet utgave av selve deltesten. Eleven kan velge \u00e5 gj\u00f8re demonstrasjonen flere ganger dersom han \u00f8nsker det. Leseferdighet o Ordbilder Eleven f\u00e5r se enkeltord i et kort glimt, og skal deretter velge hvilket han s\u00e5 blant 5 ord som likner p\u00e5 hverandre. Dersom eleven klikker \"Ikke oppfattet\" fire ganger etter hverandre (gjelder ikke demonstrasjonen), avsluttes deltesten. o o Skanning Eleven skal skanne en tekst etter et bestemt ord. Eleven klikker p\u00e5 linjene som inneholder dette ordet. Kun den eksakte skrivem\u00e5ten av ordet regnes som korrekt. Man skal alts\u00e5 ikke klikke der ordet brukes i andre b\u00f8yningsformer eller i sammensatte ord. Det er ikke mulig \u00e5 angre n\u00e5r en linje er blitt markert. Teksten blir st\u00e5ende i 1 minutt, men eleven kan avslutte tidligere ved \u00e5 klikke Ferdig. Skumming Eleven skal lese en tekst raskt, med fokus p\u00e5 \u00e5 huske innholdet. Teksten blir st\u00e5ende i 1 minutt, men eleven kan avslutte tidligere ved \u00e5 klikke p\u00e5 Ferdig. N\u00e5r teksten er borte, kommer det fire flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l om innholdet. o Leseforst\u00e5else 1 I denne deltesten skal eleven lese en tekst linje for linje med fokus p\u00e5 \u00e5 huske innholdet. Kun 1 linje vises tydelig av gangen. Eleven bestemmer selv hvor fort han skal lese, men kan ikke g\u00e5 tilbake og lese linjer om igjen. N\u00e5r teksten har n\u00e5dd bunnen (eleven m\u00e5 trykke Pil ned etter den siste linja), kommer det fire flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l om innholdet. o Leseforst\u00e5else 2 Denne deltesten er lik den forrige, med unntak av at hastigheten linjene skal leses, bestemmes automatisk av programmet. Eleven m\u00e5 derfor holde jevn lesehastighet og v\u00e6re konsentrert hele tiden. N\u00e5r teksten er ferdig, kommer det fire flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l om innholdet. Rettskrivning o Diktat Eleven f\u00e5r h\u00f8re en setning, etterfulgt av en beskjed om hvilket ord han skal skrive. Ordet m\u00e5 v\u00e6re helt korrekt skrevet. Eleven kan h\u00f8re diktaten om igjen ved \u00e5 klikke p\u00e5 lydikonet. G\u00e5 videre til neste diktat ved \u00e5 trykke Enter i skriveruta. Det er ikke mulig \u00e5 g\u00e5 tilbake og h\u00f8re en diktat om igjen etter at 25\n26 svaret er avgitt. o o Velg skrivem\u00e5te Eleven f\u00e5r presentert en tekst der enkeltord er utelatt. Eleven m\u00e5 velge riktig skrivem\u00e5te av ordet i en nedtrekksmeny. Det er 2 4 valgmuligheter i nedtrekksmenyene. Ordene er valgt ut med tanke p\u00e5 \u00e5 representere vanlige rettskrivingsproblemer i norsk og engelsk, som f.eks. enkel/dobbel konsonant, skj/kj-lyden, stumme bokstaver osv. Finn feilene Eleven skal lese en tekst og markere linjer der det forekommer skrivefeil. Det er mulig \u00e5 fjerne markeringen ved \u00e5 klikke en gang til p\u00e5 linja. Teksten blir st\u00e5ende i 1 \u00bd minutt, men eleven kan avslutte tidligere ved \u00e5 klikke Ferdig. Ordforr\u00e5d o Synonymer Eleven f\u00e5r opp to lister med 10 ord i hver. Ordene i den h\u00f8yre listen skal dras over til synonymet i den venstre listen. Ordet som dras, fester seg kun dersom det slippes p\u00e5 det korrekte synonymet. Dersom det slippes p\u00e5 feil ord, spretter det tilbake i den h\u00f8yre listen. Poengsk\u00e5ren blir redusert for hvert uriktige fors\u00f8k. Det blir ikke trukket poeng dersom ordet slippes et annet sted p\u00e5 skjermen enn over et galt synonym. Testen best\u00e5r av to slike sett med 10 synonympar. Eleven har 1 \u00bd minutt p\u00e5 hvert sett. NB: Dersom ordet blir dratt utenfor arbeidsflaten, f.eks. helt ut i venstre billedkant, vil ikke ordet feste seg selv om det etterp\u00e5 slippes p\u00e5 korrekt synonym. Dette er fordi det da har v\u00e6rt utenfor kontrollen til programmet. Det m\u00e5 da plukkes opp p\u00e5 nytt i den h\u00f8yre listen for et nytt fors\u00f8k. o o o Antonymer Eleven skal skrive inn det motsatte av ordet som er gitt. Programmet godtar noen av de vanligste skrivefeilene, siden det her er ordforr\u00e5det, ikke rettskrivingen, som skal testes. G\u00e5 videre til neste antonym med \u00e5 trykke Enter i skriveruta. Det er ikke mulig \u00e5 g\u00e5 tilbake til en tidligere skriverute. Fremmedord (eng.: luketest) Dette er en luketest der ordene i listen p\u00e5 h\u00f8yre side skal dras og slippes i det riktige \u00e5pne feltet i testen. I norsktestene er alle ordene fremmedord, mens i engelsktekstene er det vanlige ord som er tatt ut av teksten. Ordet som dras, fester seg kun dersom det slippes i den korrekte luka. Dersom det slippes i feil luke, spretter det tilbake i listen, og det trekkes poeng. Det blir ikke trukket poeng dersom ordet slippes et annet sted enn over en gal luke. Eleven har 1 \u00bd minutt p\u00e5 denne deltesten. NB: Dersom ordet blir dratt utenfor arbeidsflaten, f.eks. helt ut i venstre billedkant, vil ikke ordet feste seg selv om det etterp\u00e5 slippes i korrekt luke. Dette er fordi det da har v\u00e6rt utenfor kontrollen til programmet. Det m\u00e5 da plukkes opp p\u00e5 nytt i listen p\u00e5 h\u00f8yre side for et nytt fors\u00f8k. Ordvalg Noen sentrale ord i teksten er utelatt. Eleven velger riktig ord fra en nedtrekksmeny slik at teksten gir mening. Det er 4 alternativer i hver nedtrekksmeny. Det er ikke mulig \u00e5 angre etter at et ord er valgt. 26\n\n27 OVERSIKT OVER DELTESTER I MATEMATIKK Matematikktestene er bygd opp litt annerledes enn spr\u00e5ktestene med f\u00f8lgende funksjonsomr\u00e5der: Addisjon/subtraksjon Multiplikasjon/divisjon De fire regneartene Tallsystem Dagligliv Br\u00f8k og prosent Geometri Statistikk Likninger (bare ungdomsskole/vgs) Vektingen av fagomr\u00e5dene er noe ulik mellom mellomtrinnet og ungdomstrinnet/vgs. Oppgavene skal l\u00f8ses uten kalkulator, men det er lov \u00e5 kladde p\u00e5 alle oppgavene. Unntak: P\u00e5 ungdomstrinnet/vgs er det en hoderegningsoppgave under Tallsystem der elevene f\u00e5r beskjed om at de ikke har lov til \u00e5 kladde. Elevene har 1 minutt til \u00e5 l\u00f8se denne oppgaven. L\u00e6reren m\u00e5 kontrollere at elevene ikke kladder p\u00e5 denne oppgaven. 27\n\n\n\n28 ANALYSE AV ELEVRESULTATER I Elevadministrasjon vises hvilke tester elevene har gjennomf\u00f8rt eller er satt opp til \u00e5 gjennomf\u00f8re. Velg klasse og marker Vis teststatus for \u00e5 f\u00e5 en oversikt over hvilke tester som er gjennomf\u00f8rt i en klasse. Til h\u00f8yre i skjermbildet er en detaljert visning for hvert enkelt fag. En r\u00f8d kule markerer at ingen tester er gjennomf\u00f8rt i faget (men tester kan v\u00e6re opprettet). En gul kule viser at kun f\u00f8rtesten eller ettertesten er gjennomf\u00f8rt eller p\u00e5begynt. En gr\u00f8nn kule viser at eleven har gjennomf\u00f8rt eller p\u00e5begynt b\u00e5de f\u00f8rtest og ettertest. Resultatet som vises i Elevadministrasjon er r\u00e5sk\u00e5r omregnet til prosent. 100 % betyr derfor alt rett p\u00e5 den aktuelle deltesten. Dette m\u00e5 ikke forveksles med normert sk\u00e5r, som brukes til analyse av funksjonsprofiler, gruppesammensetning og i IAP-ene. Resultatet av en test slik det vises under Funksjonsprofiler, Grupper og Arbeidsplaner (IAP) m\u00e5les i prosent av norm (landsgjennomsnittet) for hvert funksjonsomr\u00e5de eller hver deltest. Et resultat p\u00e5 100 % betyr alts\u00e5 at resultatet er identisk med landsgjennomsnittet. Et resultat p\u00e5 130 % vil bety at eleven har 30 % mer rett enn landsgjennomsnittet, mens et resultat p\u00e5 70 % vil tilsvarende bety at eleven har svart rett p\u00e5 70 % av det en gjennomsnittselev har gjort. Hver sommer blir databasen med normeringsgrunnlaget oppdatert. Til enhver tid brukes resultatene fra de tre foreg\u00e5ende \u00e5rene som normeringsgrunnlag for alle testene, med mindre det har blitt gjort st\u00f8rre endringer i elevtestene. 28\n\n\n\n29 FUNKSJONSPROFILER N\u00e5r en elev har gjennomf\u00f8rt en test i Kartleggeren, kan l\u00e6reren se resultatet til en elev eller en gruppe elever grafisk som en funksjonsprofil i L\u00e6rermodulen under Funksjonsprofiler. Du kan se funksjonsprofilen til en elev separat eller flere elever samlet. Velg f\u00f8rst fag, trinn og klasse. Marker deretter den eller de elevene du \u00f8nsker \u00e5 se funksjonsprofilen til, og klikk p\u00e5 Vis utvalg. Ved \u00e5 klikke p\u00e5 en stolpe for et hovedomr\u00e5de i en av spr\u00e5ktestene, kan du se resultatet for hver deltest i kategorien. Dersom en elev har gjennomf\u00f8rt tester ogs\u00e5 tidligere \u00e5r, kan du sammenlikne resultatene ved \u00e5 velge et tidligere skole\u00e5r oppe til h\u00f8yre. Det er bare mulig \u00e5 velge ett tidligere \u00e5r av gangen. 29\n\n\n\n30 UTSKRIFT AV FUNKSJONSPROFILER Det er mulig \u00e5 skrive ut funksjonsprofilen eller -profilene i utvalget ved \u00e5 klikke p\u00e5 Utskriftknappen nede til h\u00f8yre. Det er kun mulig \u00e5 skrive ut f\u00f8rtest + ettertest n\u00e5r begge testene er gjennomf\u00f8rt. Etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 Skriv ut, kommer det opp et vindu som viser hvordan utskriften kommer til \u00e5 se ut. En vanlig utskrift skriver ut stolpediagrammet med kategoriene med prosentsk\u00e5r ved siden av. Valget Utskrift med detaljer betyr at det i tillegg kommer ut et diagram med detaljert oversikt over resultatene i hver enkelt deltest. Utskriften kommer likevel innenfor ett A4-ark. Valget Utskrift enkeltvis pr. elev betyr at alle elevene i utvalget blir skrevet ut etter hverandre i \u00e9n operasjon. Dette valget er bare tilgjengelig n\u00e5r klasse er valgt blant filtrene p\u00e5 venstre side. Dette er for \u00e5 begrense mulighetene for \u00e5 igangsette en potensielt veldig sv\u00e6r utskriftsjobb. Det er ikke mulig \u00e5 skrive ut innev\u00e6rende skole\u00e5r og et tidligere skole\u00e5r i samme operasjon. For \u00e5 skrive ut resultatet for et tidligere skole\u00e5r, marker f\u00f8rst Vis bare tidligere \u00e5r etter \u00e5 ha valgt et tidligere \u00e5r. INDIVIDUELLE ARBEIDSPLANER (IAP-ER) Resultatet p\u00e5 f\u00f8rtesten danner grunnlaget for hvilket niv\u00e5 eleven b\u00f8r legge seg p\u00e5 i det videre arbeidet i faget. P\u00e5 grunnlag av f\u00f8rtesten genereres en automatisk individuell arbeidsplan (IAP) som gir anbefalinger for videre arbeid fra en rekke ulike l\u00e6remidler. Hvilke l\u00e6remidler som skal v\u00e6re med p\u00e5 IAP-en, velger hver enkelt l\u00e6rer selv under Innstillinger \\> Velg fra produktliste. 30\n\n\n\n32 GRUPPEORGANISERING Kartleggeren hjelper deg ogs\u00e5 med \u00e5 dele inn elevene i grupper ut fra funksjonsniv\u00e5et i hvert enkelt fag. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir det enklere \u00e5 samle elever med sammenfallende funksjonsprofiler til felles undervisning. Kun resultater fra dette \u00e5rets kartleggingsresultater brukes til denne funksjonen. 1. Start med \u00e5 velge fag (1). En liste med alle elevene som har gjennomf\u00f8rt faget kommer opp i utvalget (2). Denne elevgruppen kan n\u00e5 finjusteres med flere innstillinger. 2. En mulig innstilling er \u00e5 filtrere p\u00e5 f\u00f8rtesttrinn (3) og klasse (4). 3. Velg om sorteringen skal gj\u00f8res p\u00e5 hele testen (gjennomsnitt) eller p\u00e5 en av kategoriene (5). 4. Glidepilene kan brukes for \u00e5 sortere elevene ut fra funksjonsniv\u00e5et i prosent av norm (6). 5. Et utvalg kan lagres for \u00e5 kunne hentes fram senere (7). Alle innstillingene som er gjort, blir tatt vare p\u00e5. 6. Oversikten over lagrede grupper viser alle grupper som er lagret av l\u00e6rere ved skolen (8). N\u00e5r en gruppe hentes fram herfra, er det kun de elevene som var i gruppen, som havner i utvalget (2). Det er derfor ikke mulig etterp\u00e5 \u00e5 bare justere glidepilene for \u00e5 se et st\u00f8rre utvalg av elever i denne klassen. Da m\u00e5 man lage et utvalg av elever fra starten av. 32\n\n\n\n33 SLETTING AV DELTESTER OG GJENNOMF\u00d8RTE TESTER Etter at en test er gjennomf\u00f8rt, er det mulig \u00e5 slette en enkelt deltest eller hele testen dersom du mener at eleven b\u00f8r ta denne p\u00e5 nytt. Dette b\u00f8r kun gj\u00f8res i helt spesielle tilfeller. Du kan slette den aktuelle deltesten ved \u00e5 g\u00e5 inn i Elevadministrasjon p\u00e5 den aktuelle eleven og testen og klikke i ruta for den aktuelle deltesten slik at det st\u00e5r \" 1\" med et kryss over i ruta. Deretter klikker du Oppdater. NB\\! Dette kan ikke angres\\! Velg dato og tidsrom for n\u00e5r eleven skal ta deltesten p\u00e5 nytt. N\u00e5r eleven tar testen p\u00e5 nytt, kommer han direkte til den aktuelle deltesten og tar kun den. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slette hele testen. G\u00e5 da til den aktuelle eleven og testen og klikk Slett test. NB\\! Dette kan ikke angres\\! Dersom du har markert en deltest for sletting, men likevel ikke \u00f8nsker \u00e5 slette den, kan du bruke Angre-knappen for \u00e5 ta bort markeringene. Disse forsvinner ogs\u00e5 dersom man klikker g\u00e5r til et annet sted i programmet. 33\n\n\n\n34 TIPS OG R\u00c5D Det finnes en god del tips og r\u00e5d for \u00e5 effektivisere arbeidet i Kartleggeren. En del av disse funksjonene st\u00e5r beskrevet andre steder i brukerveiledningen ogs\u00e5, men vi har likevel samlet noen av de mest nyttige tipsene her. TIPS \\#1: ALLE LISTER KAN SORTERES P\u00c5 OVERSKRIFTER Alle lister i Kartleggeren har en klikkbar overskrift. Ved \u00e5 klikke en gang, blir listen sortert p\u00e5 den aktuelle kolonnen i stigende (alfabetisk) rekkef\u00f8lge. Dette vises med en liten pil som peker oppover. Ved \u00e5 klikke en gang til p\u00e5 samme kolonne blir listen sortert synkende (omvendt alfabetisk) p\u00e5 denne overskriften, markert med en pil som peker nedover.. TIPS \\#2: DU KAN ENDRE BREDDEN P\u00c5 KOLONNER I LISTER Alle lister har kolonner med fleksibel bredde. Noen ganger kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 endre bredden p\u00e5 en kolonne. F\u00f8r musepekeren over skillelinjen mellom to overskrifter slik at du ser at den endres til en dobbeltsidig pil. Deretter kan du klikke og dra kolonnene for \u00e5 gj\u00f8re dem bredere eller smalere. 34\n\n\n\n35 TIPS \\#3: MARKERE FLERE ELEVER I EN LISTE I noen lister er det hensiktsmessig \u00e5 markere flere elever i listen. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 holde inne ctrl- eller shift-tasten og deretter klikke p\u00e5 nye elever eller bruke piltastene. Ctrl-klikk markerer en ny elev der du klikker. Shift-klikk markerer alle elever i omr\u00e5det fra forrige markerte elev til den du klikker p\u00e5. Pass p\u00e5 \u00e5 ikke klikke p\u00e5 rutene i startet-kolonnen n\u00e5r du markerer linjene. Da kan det hende linjen ikke blir skikkelig markert. TIPS \\# 4: LEGG TIL FULLE KLASSER N\u00c5R EN TEST SKAL OPPRETTES Under gjennomf\u00f8ring av en Kartleggeren-test er det som regel noen elever som ikke f\u00e5r gjennomf\u00f8rt testen sammen med de andre. Det kan ogs\u00e5 hende at man \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re testen f\u00f8rst p\u00e5 en halv klasse og senere p\u00e5 den andre halvparten. Det kan v\u00e6re tungvint \u00e5 holde orden p\u00e5 hvilke elever som enn\u00e5 ikke har gjennomf\u00f8rt Kartleggeren i de ulike fagene. Et tips er \u00e5 alltid sette opp hele klassen n\u00e5r en test skal opprettes. Senere kan man enkelt gjen\u00e5pne de testene som ikke ble gjennomf\u00f8rt, fra listen over Utg\u00e5tte tester. (Bare tester som er fullf\u00f8rt, forsvinner fra listene over aktive eller utg\u00e5tte tester.) TIPS \\#5: BRUK F11 FOR \u00c5 MAKSIMERE NETTLESEREN N\u00c5R SKJERMEN ER LITEN Det er mange, b\u00e5de elever og l\u00e6rere, som bruker b\u00e6rbare PC-er med sm\u00e5 skjermer. L\u00e6rermodulen i Kartleggeren forutsetter en minimum skjermoppl\u00f8sning p\u00e5 piksler for best visning, mens elevtestene krever piksler. Men ogs\u00e5 p\u00e5 skjermer som oppfyller disse kravene, kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 m\u00e5tte bruke rullefelt for \u00e5 se hele skjermbildet dersom det er mange verkt\u00f8ylinjer installert i nettleseren. L\u00f8sningen da er \u00e5 bruke F11 for fullskjermvisning i nettleseren. For \u00e5 komme ut av fullskjermvisningen trykkes F11 en gang til. 35\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05de7750-9015-4107-ac67-82beed13bb7e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bloffet-om-terrorisme---domt-til-fengsel-428984b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:02Z", "text": "# Bl\u00f8ffet om terrorisme - d\u00f8mt til fengsel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:54\n\nPublisert: 25.nov.2005 20:37\n\n \nEn mann som hevdet \u00e5 v\u00e6re innblandet i terrorangrepet i London 7. juli, er d\u00f8mt til fire m\u00e5neders fengsel for \u00e5 ha kastet bort politiets tid.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nImran Patel lot seg intervjue av tabloidmagasinet News of the World i oktober. Der hevdet han \u00e5 ha viktige opplysninger om terrorangrepet som tok livet av 56 personer, deriblant de fire antatte selvmordsbomberne. Han hadde selv kontaktet bladet og krevde \u00e5 f\u00e5 betaling for intervjuet.\n\nKort tid etter ble 27-\u00e5ringen p\u00e5grepet p\u00e5 sitt hjemsted s\u00f8r for Leeds, men etterforskningen avdekket etter hvert at mannen bl\u00f8ffet. Under rettssaken opplyste politiet at de hadde brukt 4.700 arbeidstimer for \u00e5 fastsl\u00e5 at Patel l\u00f8y.\n\nDe fire m\u00e5nedene han skal sone, tilsvarer om lag 2.900 timer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a15419f1-2a23-42d2-bd4a-423ade0c7eef"}
+{"url": "http://docplayer.me/2022951-Lovestikka-fremad-i-alle-retninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:04Z", "text": "3 Referat fra klubbm\u00f8te 15/4-15 Frav\u00e6r: Hans J\u00f8rgen, Morten, \u00c5ge, Ole Kr. Saker: 1. Presidenten \u00f8nsket velkommen. 2. Referatsaker. -Neste \u00e5rs soneleder heter Anne Cat. Fossum. -Presidenten refererte fra sonem\u00f8te. Se referater derfra, s Det ble minnet om fagoppl\u00e6ringskurs i Brumunddal 9. mai. -Einar Lyngar drar til Zimbabwe i slutten av april. Vi f\u00e5r antakelig tilbakemelding p\u00e5 maim\u00f8tet om situasjonen p\u00e5 \u00abskolen v\u00e5r.\u00bb 3. Valg. Se nominasjonen p\u00e5 marsm\u00f8tet. Hele styret ble enstemmig valgt. Komit\u00e8ledere innev\u00e6rende \u00e5r m\u00e5 si fra til Steinar Afseth om de fortsetter eller ikke. 4. Komit\u00e8rapporter. -Tulipanaksjonen 25. april. Roar S. orienterte om opplegget(jfr skriv fra Roar S. i forrige nr av L\u00f8vestikka. -Liv p\u00e5 R\u00f8m\u00e5ssetra. Planlegginga g\u00e5r sin gang. Ang. R\u00f8m\u00e5sprisen: vi m\u00e5 komme med forslag p\u00e5 kandidater og foreta en avstemning, som i fjor. Kandidater som i l\u00f8pet av de siste par \u00e5ra ikke har n\u00e5dd opp, kan ogs\u00e5 tas med. Frist for forslag er 1. mai. Kommer i L\u00f8vestikka for mai\\! 3 -Festkomit\u00e8en. Det er planlagt en lokal avslutning p\u00e5 lions\u00e5ret, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 R\u00f8m\u00e5sen. Det blir fredag 12. juni. Mer informasjon kommer senere. 5. Eventuelt. - Det trengs maling p\u00e5 en rekke eldreboliger til sommeren. Kan klubben ta p\u00e5 seg en slik jobb. Saken kommer opp igjen p\u00e5 maim\u00f8tet. Det tas en beslutning da. -Skal klubben bli andelseier i Destinasjon Sjusj\u00f8en. Etter kort dr\u00f8fting ble det enighet om at saken skal ligge til \u00abmodning\u00bb en stund\\! -Lotterisaken, dvs lite hus +el-b\u00e5re klubben har f\u00e5tt i gave. Det ble nedsatt en komit\u00e8 best\u00e5ende av Asbj\u00f8rn S og Arne T. Disse organiserer opplegget - f\u00e5r i gang salg fram mot \u00abLiv p\u00e5 R\u00f8m\u00e5ssetra\u00bb i juli. -F\u00d8R maten orienterte Ole-Lars Skjerpen om Kirkens SOS. Det var interessant \u00e5 h\u00f8re om hvordan organisasjonen ble bygd opp, fra starten i Oslo i 1974 fram til i dag. I dag er det tre vaktsentra: Lillehammer, Hamar og Gj\u00f8vik. Det er en d\u00f8gn\u00e5pen krisetjeneste, p\u00e5 telefon, mail, sms, ja,det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 chatte. Medarbeiderne m\u00e5 gjennom kursing og pr\u00f8vevakter f\u00f8r de slipper til. Det er alltid 2 p\u00e5 vakt. Bare i Hedmark og Oppland var det i 2014 ca henvendelser\\! Behovet er stort\\!\\! Ali i alt : et foredrag til \u00e5 f\u00e5 forstand av.\n\n\n\n\n\n8 REFERAT FRA SONEM\u00d8TE Tid: kl Sted: Garveriet i Moelv Tilstede: Representanter fra alle 8 klubber i sonen. Soneleder og past sonelder. VDG1 Tostein N\u00e6rb\u00f8e. Til sammen 17 personer M\u00f8teleder: Erling Berentsen Referent: Stein Larsen og Erling Berentsen Innkalling og saksliste ble godkjent. Sak 1 Utvide sonestyret med sonekasserer. P\u00e5 sonem\u00f8tet 6. januar diskuterte en hvordan man skulle f\u00e5 til gode rutiner for f\u00f8ring av regnskap. Klubber, distrikt og Lions Norge har \u00e5rlige reviderte regnskaper og budsjetter. Sona har n\u00e5 s\u00e5 stor aktivitet p\u00e5 drift og prosjekter at det er naturlig at sona ogs\u00e5 har de samme gode rutiner. Den nye distriktskassereren fra 1. juli 2014 takket nei til \u00e5 f\u00f8re regnskapene for sonen. Dette ble ut \u00e5ret 2014 f\u00f8rt av den forrige distriktskasseren. Sonestyret har som en midlertidig ordning f\u00e5tt past soneleder Stein Larsen til \u00e5 f\u00f8re regnskapet ut lions\u00e5ret Det har fra noen klubber v\u00e6rt et sterkt \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 registrert at de har gitt \u00f8konomisk st\u00f8tte til prosjekter og \u00e5 f\u00e5 vite hva pengene har blitt brukt til. Med \u00e5 f\u00f8re et oversiktlig regnskap fordelt p\u00e5 drift og de ulike prosjektene vil en kunne im\u00f8tekomme \u00f8nskene. En ser for seg at hovedprinsippet for f\u00f8ring av soneprosjekt er at det skal utf\u00f8res av sonekasserer, men \u00e5pner opp for at det alternativt kan f\u00f8res av en klubb i sona om det er hensiktsmessig. Da med samme krav til regnskap og budsjett som for sonekasserer. For \u00e5 f\u00e5 regnskapet revidert er alternativet \u00e5 bruke revisoren i den klubben som sonekassereren kommer fra eller velge revisor i fra en annen klubb. En vil foresl\u00e5 at regnskapet f\u00f8lger lions\u00e5ret slik at en legger frem revidert regnskap for \u00e5ret og budsjett for neste \u00e5r p\u00e5 det f\u00f8rste sonem\u00f8tet om h\u00f8sten. Ved \u00e5 utvide sonestyret med sonekasserer som f\u00f8rer regnskapene vil vi til enhver tid ha oversikt over \u00f8konomien. Dette er sv\u00e6rt nyttig for sonestyret. Den som velges skal ha kunnskaper om regnskapsf\u00f8rsel, gjerne med bakgrunn som kasserer i fra en klubb. Da vil en utvide erfaringsbakgrunnen til de som er i sonestyret og avlaste soneleder for en viktig funksjon. Noe som i neste omgang kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 kandidater til soneledervervet? Ved valg av sonekasserer og (medf\u00f8lgende) revisor st\u00e5r man noe friere med tidsfrister enn for valget av soneleder. Valget skal gj\u00f8res i god tid f\u00f8r nytt lions\u00e5r tar til i de \u00e5rene sonekassereren er p\u00e5 valg. F\u00f8lgende forslag ble fremlagt: Det opprettes et nytt fullverdig verv i sonestyret som sonekasserer fra 1. juli Denne velges for to \u00e5r, med anledning til ett eller flere gjenvalg. De \u00e5rene sonekasserer er p\u00e5 valg, fremmes det forslag p\u00e5 kandidat innen utgangen av januar og kasserer velges p\u00e5 et sonem\u00f8te innen utgangen av april. Det gis anledning til \u00e5 bruke revisor i klubben til valgt sonekassere eller det kan velges revisor fritt fra klubbene om sonem\u00f8tet \u00f8nsker det. 8\n\n\n\n9 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sonekasserer f\u00f8rer regnskapene, men f\u00f8ring av prosjektregnskap kan ogs\u00e5 bli ivaretatt av en klubb i sona dersom det er mer praktisk. Reviderte regnskap for prosjekter, drifts- og aktivitetskasse i sona legges frem p\u00e5 f\u00f8rste sonem\u00f8tet om h\u00f8sten. Det legges frem en enkel \u00e5rsrapport for foreg\u00e5ende \u00e5r og budsjett for det p\u00e5begynte \u00e5r. Forslaget ble vedtatt. Valg av sonekasserer Sonestyret fremmer forslag om at Stein Larsen fra LC Storhamar velges for en periode p\u00e5 to lions\u00e5r. Han har erfaring med regnskaper i n\u00e6ringslivet og kan utforme et fremtidig m\u00f8nster for hvordan vi kan f\u00f8re regnskapene i sona. Sonestyret ba om andre forslag fra klubbene med frist 16. mars. Det har innen fristen ikke kommet inn andre forslag. Stein Larsen ble valgt med akklamasjon. Evaluering av Lions R\u00f8de Fj\u00e6r aksjon i v\u00e5r sone. Vil bli ettersendt. KURS \u00abMITT VALG\u00bb - FINANSIERING. Saksutredning ved Knut Gr\u00f8sland, LC Brumunddal. Undervisningsopplegget \u00abMitt Valg\u00bb er et satsningsomr\u00e5de i Lions Norge. Det er klubbene som har ansvaret for \u00e5 f\u00e5 MV ut i barnehagene og skolene gjennom informasjon og ikke minst holde kurs for l\u00e6rerne. Dette kan gj\u00f8res ved kurs for en eller for flere skoler / barnehager avhengig av om man kan f\u00e5 med mellom deltagere som er optimalt for et kurs. Lions er organisert i lokale soner med et visst antall klubber. Det er derfor et sp\u00f8rsm\u00e5l om det er klubbenes ansvar alene eller sonen som skal ha ansvaret for \u00e5 holde kursene i samarbeide med klubbene. I tillegg til det rent organisatoriske er det ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om den \u00f8konomiske siden av \u00e5 holde kurs. Et kurs for barnehageansatte koster kr ,- og \u00f8vrige kurs ca. kr ,- uavhengig av antall deltagere. I v\u00e5r sone Hamar, Vang og Ringsaker er det n\u00e5 ingen felles strategi for kurs i MV. Det er opp til hver enkelt klubb \u00e5 holde kurs. Dermed melder sp\u00f8rsm\u00e5l seg om betaling av kurs fordi man kan holde kurs innen eget geografiske Lions-omr\u00e5de eller inkludere barnehager / skoler utenom eget omr\u00e5de. Mulige l\u00f8sninger for dekning av kostnader ved kurset: 1. Klubben dekker kurs for skoler / barnehager n\u00e5r disse er innenfor eget omr\u00e5de 2. Klubbene deler kostnadene likt n\u00e5r kurset har deltagere fra de aktuelle klubbenes omr\u00e5de 3. Klubbene deler likt innen samme kommune 4. Klubbene deler likt innen sonen avhengig av hvilke barnehager /skole som er med p\u00e5 kurset. 5. Kan sonens kasserer v\u00e6re \u00abkasserer\u00bb for MV-kurs??? 6. Sonekontakt for lokale MV-tiltak? 7. Deltagerne p\u00e5 kurset \u00f8nsker flere MV-b\u00f8ker i tillegg til selve kursmaterialet. Kostnadene for dette kan dekkes av den klubben som vedkommende barnehage / skole \u00abtilh\u00f8rer\u00bb. Starten p\u00e5 skole\u00e5ret er det \u00f8nskelig med kurs for barnehager, skolene inkl. Ringsaker v.g. skole. Kursene b\u00f8r planlegges allerede n\u00e5 med reservasjon av kursinstrukt\u00f8rer og med invitasjoner til kursene slik at det kan komme inn i deres planer for h\u00f8sten. Forslaget om kurs og fordeling av kostnadene per klubb eller per medlem ble diskutert og sonem\u00f8tet kom frem til f\u00f8lgende vedtak: 9\n\n\n\n10 Sak 5 Sak 6 Sak 7 Sak 8 Klubbene i Hamar har alt en gruppe som arbeider med temaet. Klubbene i Ringsaker oppretter en gruppe som arbeider videre med temaet. De fem klubbene melder snarest inn en kontaktperson til presidenten i LC Nes, som innkaller til f\u00f8rste m\u00f8te. Kurs i Mitt Valg tilbys f\u00f8rst til barnehager og skoler. Om det er ledige plasser kan en \u00e5pne for andre interesserte. En oppfordrer de to gruppene til \u00e5 samarbeide for \u00e5 dra nytte av hverandre. Distriktsm\u00f8te p\u00e5 Rena 18. april. Sakslista for m\u00f8tet inneholdt ingen saker som sonem\u00f8tet \u00f8nsket \u00e5 diskutere. Assisterende Distriktsleder Torstein N\u00e6rb\u00f8e PRC Han fortalte at han ved bruk av klippbyr\u00e5 f\u00e5r inn det som st\u00e5r om Lions i avisene. Vanlige pressemeldinger fra distriktet har store problemer med \u00e5 bli tatt inn i avisene. Mens klubbene lokalt har mye lettere for \u00e5 f\u00e5 inn artikler og bilder. Oppfordret oss til \u00e5 bruke lokale kontakter. Lions har et godt omd\u00f8mme utad. Han oppfordret klubbene om \u00e5 bruke det som ligger p\u00e5 hjemmesidene for \u00e5 kurse medlemmene om Lions. Spesielt de tre presentasjonene som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 kjenne Lions. Tulipanaksjonen 25. april. Kontakt med media. I tillegg til avisene ble det diskutert bruk av radio, TV og sosiale medier. Det oppfordres til nytenking for \u00e5 komme ut med informasjon. Klubbene i Hamar har en gruppe som arbeider med informasjon om Tulipanaksjonen og vil ta kontakt med avisene i Hamar. Klubbene i Ringsaker melder inn en kontaktperson til Jan T\u00f8rudbakken i LC Nes for \u00e5 samordne kontakten med lokalavisene. Soneleder skriver innlegg i Huskelappen. Innleveringsfrist 7. april for utgivelse 17. april. Eventuelt. Assisterende soneleder Dag Helgestad har sagt i fra seg vervet og vi m\u00e5 finne en ny som kan g\u00e5 i dette vervet. Det arbeides med saken. (Til orientering. Den 13. april ble det klart at presidenten i LC Nes Anne Kathrine Fossum tok p\u00e5 seg oppgaven med \u00e5 v\u00e6re soneleder kommende lions\u00e5r. Sporty gjort\\!) Det har tidligere v\u00e6rt praksis at soneleder har f\u00e5tt klubbaviser fra klubbene i sona for \u00e5 bli orientert om aktivitetene. Om det ogs\u00e5 er andre rutiner som har blitt avglemt, s\u00e5 kunne en i fellesskap opprette en liste med \u00e5rlige gj\u00f8rem\u00e5l der slike oppgaver blir nedskrevet. En vil oppfordre om blir at praksisen med \u00e5 sende soneleder klubbaviser, blir tatt opp igjen i fra kommende lions\u00e5r. 10\n\n\n\n11 11\n\n\n\n12 Fra R\u00f8m\u00e5skomiteen: Atle Strand skriver: Jeg har ikke f\u00e5tt inn navn p\u00e5 nye kandidater, men jeg har noen navn som er kommet opp tidligere \u00e5r. Vi velger \u00e5rets vinner n\u00e5 p\u00e5 maim\u00f8tet. Her er kandidatene til \u00e5rets R\u00f8m\u00e5spris: Andres Halla Arvid Rognhaugen Kjell Sandbekk Even \u00d8verengen Ingebj\u00f8rg og Knut Fineid Rolf Bergsodden \u00c5se og Asbj\u00f8rn Sletvold 12\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92fe3336-e386-430a-93ff-0027c249b2ff"}
+{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2013/12/julefrokost.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:05Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r. \n \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.* \n \n \n \n \n\n## onsdag 25. desember 2013 \n\n### Julefrokost\n\nDet aller viktigste for meg 1.juledagsfrokost er sylte. Den spiser jeg p\u00e5 potetlefse. Ikke noe sennep , men med sm\u00f8r. \n \n\n\n\n\u00a0S\u00e5 egg og ansjos. \n \n \nTilslutt - kald ribbe, ogs\u00e5 p\u00e5 lefse. \n \n \nIdag var det ingenting som hastet. \n\n\n\n\u00a0N\u00e5 st\u00e5r skinkestek og r\u00f8kt svinekam, til morgendagens juleselskap, i stekeovnen.\n\n kl. 12:48 \n\n#### 1 kommentar :\n\n1. \n \n Maria - Min oldemors hus25. desember 2013 kl. 20:11\n \n Riktig god jul til deg og dine\\!\n \n## Translation\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "489f89df-de27-46f0-9369-5c5c7069b313"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Sier-ja-til-rutefly-pa-Gullknapp-688215b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:38Z", "text": " - \n \n SNART KLART: H\u00f8sten 2014 vil flyt\u00e5rn og rullebane v\u00e6re klar p\u00e5 Gullknapp, og de f\u00f8rste ruteflyene til Stavanger og Bergen kan lette. I f\u00f8rste omgang vil det dreie seg om mindre fly, men konsesjonen \u00e5pner for \u00e5 utvide rullebanen slik at den kan betjene fly med 50 seter. FOTO: Kjetil Reite \n\n# Sier ja til rutefly p\u00e5 Gullknapp\n\nLuftfartstilsynet er positive til ruteflyginger fra Gullknapp. De avviser at flyplassen er en trussel mot Kjevik og Torp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5598830-7c8c-45cf-b81e-970edad75928"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/485928", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:24Z", "text": "May \n20 \n# Det er en jente\\!\n\n\n\nDenne uken p\u00e5 Brika, jeg var s\u00e5 glad for \u00e5 oppdage det vakre arbeidet med papirhandler Kristen Ley av Thimblepress.Det er s\u00e5 mye \u00e5 elske i butikken hennes, men det som virkelig fanget mitt \u00f8ye var denne store DIY kit for din neste baby shower.\n\n\n\n \nThe DIY Det er en jente banner er s\u00e5 g\u00f8y.Du kan farge det i deg selv eller gj\u00f8re det som en kreativ aktivitet med de andre gjestene p\u00e5 dusjen.Det finnes ogs\u00e5 en for baby gutter, og en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral \"feire\" banner som er s\u00f8t for enhver anledning, egentlig.\n\n\n\n\n\n Se deg rundt innsamling av hennes arbeid p\u00e5 Brika akkurat n\u00e5 og finne fine rabatter p\u00e5 hennes vakre notatblokker, utskrifter, boktrykk og dalbaner, og skrivesaker.Det er en hel masse her for \u00e5 feire.- *Liz* \n\n*F\u00e5 gode tilbud p\u00e5 Thimblepress h\u00e5ndlaget saker og trykte varer p\u00e5 Brika, eller bes\u00f8ke henne Thimblepress Etsy Shop.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "386dc6c2-14f3-476c-a161-fcf7af916c37"}
+{"url": "https://neomaniablog.com/2013/11/13/less-is-more/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:40Z", "text": "\n\n# NEOMANIA\n\n# Less is more\n\n1. Christina\n \n Hei \ud83d\ude42 \n Hvilken st\u00f8rrelse har hun Marlen Birger buksa ? Hva er h\u00f8yden hennes?\n \n november 15, 2013, kl. 1:09 pm\n \n - Line\n \n Hei igjen:) Hanna er 176, og hun har buksen i 36.\n \n november 15, 2013, kl. 5:26 pm\n \n2. Christina\n \n Hei Igjen \ud83d\ude42 \n Jeg har kj\u00f8pt Twin Jacket jeans hos dere, hvordan blir fargen til Malene Birger buksa? (gr\u00e5/lys bl\u00e5)\n \n november 15, 2013, kl. 1:14 pm\n \n - Line\n \n Hei Christina:) Jeg har sett p\u00e5 de to fargene sammen og jeg synes det funker fint. Plaggene har helt forskjellig struktur, s\u00e5 det er fine kontraster:)\n \n november 15, 2013, kl. 4:38 pm\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba4acd00-e6ae-4284-bf61-f69c349d6ccc"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Ike-oppgradert-igjen-168506b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:22Z", "text": "# Ike oppgradert igjen\n\nOrkanen Ike vokste til kategori fire-styrke p\u00e5 sin vei inn mot Texas onsdag kveld.\n\nKristin Jansen\n\n 10. sep. 2008 23:26 \n\nDet nasjonale stormsenteret i USA oppgraderte Ike til en kategori fire-orkan etter at den vokste seg kraftigere over Mexicogolfen onsdag kveld. Den nye oppgraderingen kom f\u00e5 timer etter at Ike var blitt klassifisert som en kategori to-orkan.\n\nIke, som nettopp har tatt livet av minst fire mennesker p\u00e5 Cuba, forventes \u00e5 treffe den amerikanske s\u00f8r\u00f8stkysten p\u00e5 l\u00f8rdag.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1418b60-cfd2-42d0-a84e-8fb794d7269f"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/tre-kjoretoy-fikk-bruksforbud/19.12689", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:06Z", "text": "## Tre kj\u00f8ret\u00f8y fikk bruksforbud\n\n\n\nOnsdag hadde Statens vegvesen tungtransportkontroll p\u00e5 Krossmoen. FOTO: Erling Svensen\n\nVegvesenet er ikke forn\u00f8yd med onsdagens tungtransportkontroll p\u00e5 Krossmoen ved E39.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baee19a4-e6a9-4236-adcd-e3a081346a7a"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2144533/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:10Z", "text": " \n\nHjelperen: - roller og forventinger. \"Hjelper-rollen\" \u2022Definisjon 'hjelper': Hvem er en 'hjelper'? En hjelper: -Setter grenser -Gir rom for en annens.\n\n \n\nLIKEVERD Bevar ditt hjerte\\!. Hva betyr likeverd for meg? For meg er likeverd at for Gud er vi alle like mye verdt. Vi har en verdi i det at vi er et menneske,\n\n \n\natch?v=cE7RmeC9Ftc. \u00ab Finn din egen stjerne\u00bb Av Bj\u00f8rg Thorallsdottir.\n\n\n \n\nDE SYV FAGOMR\u00c5DENE I RAMMEPLANEN -Hvert fagomr\u00e5de dekker et vidt l\u00e6ringsfelt. - Flere fagomr\u00e5der vil v\u00e6re representert samtidig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e03cd851-9a4f-4583-81d8-c28e9728fe15"}
+{"url": "http://kalma.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:42Z", "text": "# Endelig er Secrets by B her\n\nVi har gledet oss s\u00e5nn til \u00e5 f\u00e5 Secrets by B\u00a0i butikken og n\u00e5 er det kommet\\! S\u00e5 mye vakkert, kom gjerne innom for \u00e5 se og pr\u00f8ve.\n\n\n\n# V\u00e5rt nye lokale\n\nVi er s\u00e5 forn\u00f8yd med endelig \u00e5 ha flyttet inn i det nye lokalet v\u00e5rt p\u00e5 CC\\! Se bare her hvor fint det har blitt: Velkommen innom\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4107c54-e49d-48c6-ab9b-aec822647ca9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fuglebjerg_kommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:24Z", "text": "Koordinater: 55\u00b018\u20325,7492\u2033N 11\u00b032\u203246,637\u2033\u00d8\nFuglebjerg\n\n| :-: | :-: |\n| | |\nFuglebjerg\n\n140,6 km\u00b2\n\nBefolkning\n\n6\u00a0565 *(2004)*\n\n**Fuglebjerg kommune** er en tidligere kommune i Vestsj\u00e6llands amt i Danmark. Kommunen ble dannet ved kommunalreformen i 1970, og ble 1. januar 2007 innlemmet i nye N\u00e6stved kommune i Region Sj\u00e6lland som ledd i kommune- og regionreformen 2005-07.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cfed055-7e1c-4c88-abc0-d3c614c6835a"}
+{"url": "http://marta-ifarta.blogspot.com/2012_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:23Z", "text": " \n\n## torsdag 19. april 2012\n\n### Hmmmmm.....\n\nDet er jammen meg de rareste ting man skal bli \"kjent\" for. De siste dagene har jeg hatt mange treff via denne debattsiden p\u00e5 Ravelry. Og innlegget det blir linket til er dette om tannkosten med strikkem\u00f8nster p\u00e5. Ja ja, noe skal men vel bli kjent for;)\n\n17:53 Ingen kommentarer: \n\n \n\n### Joda, jeg er her....\n\n....har bare v\u00e6rt litt v\u00e5rslapp p\u00e5 blogginga i det siste, ikke har det v\u00e6rt s\u00e5 mange ferdige strikkeprodukt \u00e5 blogge heller. Satser p\u00e5 at det kommer seg n\u00e5 fremover :)\n\n\n\n\u00a0I g\u00e5r og i dag holder jeg sofaen hjemme varm, har feber og er i litt d\u00e5rlig form. Har gjerne g\u00e5tt p\u00e5 jobb selv om jeg har hangla litt tidligere, men har funnet ut at det sikkert l\u00f8nner seg \u00e5 v\u00e6re litt snillere med seg selv.\n\n\n\nSofadagen i g\u00e5r f\u00f8rte til at jeg endelig fikk hekla kant rundt disse gryteklutene. Store og gode, og v\u00e5rlige i fargen :) De er strikket i Petunia fra PT med utgangspukt i et m\u00f8nster fra PT-design sitt m\u00f8nsterhefte nr 93. Mye fint i det heftet\\!\n\nFin dag til deg som er innom :)\n\n Lagt inn av \n\n09:11 2 kommentarer: \n\n Etiketter: grytekluter \n\n \n\n## onsdag 11. april 2012\n\n### Skattejakt II\n\nJeg har nok en gang v\u00e6rt en tur p\u00e5 NMS-gjenbruk, finner stadig noe fint der :) Denne gangen \u00a0ble det med 5 h\u00e5ndbroderte lommet\u00f8rkl\u00e6r. Tanken er at disse skal f\u00e5 bli med p\u00e5 et eller annet syprosjekt.\n\n\n\nTenk s\u00e5 mye arbeid som ble lagt med i et lommet\u00f8rkle\\!\u00a0\n\n\n\n\u00a0N\u00e5 m\u00e5 jeg si at jeg ikke er s\u00e5 begeistret for lommet\u00f8rkl\u00e6r som man snyter seg i og s\u00e5 putter ned i lomma..... Liker bedre papir da ja...\n\nMen vakre er de :)\n\n\n\n\u00a0Denne gangen fant jeg ogs\u00e5 2 ferdige broderier. Tanken har nok v\u00e6rt at disse skulle bli til puter, men noen montering har det aldri blitt.\u00a0\n\n\n\n\u00a0Tror disse 2 skal f\u00e5 bli puter hos meg ogs\u00e5 etterhvert, m\u00e5 bare en tur p\u00e5 Stoff og stil for \u00e5 finne passende stoff til bakstykke.\n\n\n\n\u00a0Denne bollen minte meg om mormor, s\u00e5 da m\u00e5tte den bare bli med :)\n\n\n\n\u00a0Hekleduken har noen flekker, men det gj\u00f8r ikke noe, tanken er at den ogs\u00e5 skal inn i et syprosjekt :)\n\nOg gamle sm\u00e5 sk\u00e5ler greier jeg bare ikke \u00e5 g\u00e5 fra.....\n\n\n\nSikker p\u00e5 jeg kan sulle rundt p\u00e5 denne butikken i timesvis, og det er rett og slett som \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skattejakt :)\n\n \nHverdagene er tilbake etter p\u00e5skeferien, og det er igrunnen greit:)\n\n \n22:23 2 kommentarer: \n\n## fredag 6. april 2012\n\n### P\u00e5skesol :) :)\n\nMye av p\u00e5ska har v\u00e6ret og utsikten v\u00e6rt s\u00e5n som dette.... Det har vel kommet omtrent en halv meter sn\u00f8 tilsammen.\n\n\n\n\u00a0P\u00e5skeliljene som ble plantet ut for noen uker siden, da det var mild og deilig v\u00e5r, st\u00e5r der litt forfrossne.\n\n\n\n\u00a0Men s\u00e5 dukker sola opp og alt blir fantastisk fint :)\n\nFra taket p\u00e5 stabburet henger en kjetting for \u00e5 lede vannet fra taket og ned til bakken. Den har blitt til en isskulptur der den henger :)\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\u00a0D\u00e5rlig utev\u00e6r er fint innev\u00e6r og strikkev\u00e6r. Mariusen til meg selv n\u00e6rmer seg dermed feridgstilling :)\u00a0\n\nM\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 den ferdig f\u00f8r p\u00e5ska er over\\!\n\n\n\nKrysser fingre for at sola holder seg her de neste dagene\\!\n\nMarta kl. \n16:31 2 kommentarer: \n\n Etiketter: genser, p\u00e5ske \n## Velkommen\\!\n\n\n\n - Marta \n S\u00e5 hyggelig at du titter inn til meg\\! Her skriver jeg om hverdagene mine, litt kokkelering, og ikke minst det jeg lager av strikking, hekling og annet jeg gjerne skulle hatt enda mer tid til... Litt veranda og uteliv blir det nok ogs\u00e5. Blir veldig glad om du legger igjen en hilsen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "748fe3b0-494a-47f6-8c11-646df0e939b6"}
+{"url": "http://sandnesposten.no/nyheter/sjekk-disse-spreke-damene/19.13643", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:23Z", "text": "## Sjekk disse spreke damene\\!\n\n## Mosjonsskolen feiret 25 \u00e5rs jubileum\n\n\n\nJUBILANT: Mosjonsskolen fyller 25 \u00e5r. Helt foran: Instrukt\u00f8r Tora Kristine Steinberg. Foran fra venstre: \u00c5sta Tingvik, Anne-Grethe Genthner, Grethe Wenche N\u00e6rland, Anna Aase, Karen Marie L\u00f8nning, K\u00e5ra Molvik, Inger Tove Bjorheim og M\u00e5lfrid \u00c5rvik. Bak fra venstre: Gurina Lura, Brit Sneeggen, Marta Hundsnes, Helga Austvoll, Edith Lilleb\u00f8, Gerd Astad, Aslaug Nyback, Aud Aanensen, Bodil Byberg, Bj\u00f8rg Borsheim, Inger Lura, Reidar Helgestad, Aud Skjeldal, Judith Henriksen, Astrid Rugland, Marry Berge, Inger Sinnes, Audhild Vigesdal og Hans Petter Torvik. FOTO: Frode Olsen\n\nSl\u00e5r du opp ordet dedikasjon finner du synonymer som hengivenhet og lojalitet. Tora Kristine Steinberg fortjener samtlige. Hun har v\u00e6rt instrukt\u00f8r for mosjonsskolen i 25 sammenhengende \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f21cba3e-3d76-4b2b-899b-09a4d7c4d849"}
+{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2016/12/22-dager-til-julaften.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:03Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r. \n \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.* \n \n \n \n \n\n## fredag 2. desember 2016 \n\n### 22 dager til julaften\n\n\n\nSandkakeformene har ligget i bl\u00f8t siden i g\u00e5r kveld. Da er det mye lettere \u00e5 vaske dem. Etter vask og avt\u00f8rking, lar jeg de ligge p\u00e5 benken i minst et d\u00f8gn for \u00e5 bli helt t\u00f8rre. Det minste fukt p\u00e5 metallet vil gi rustflekker. \n \nDagens kakeslag er Goro. Deigen ligger klar. Ja, det er en stor fordel med alle julesm\u00e5kaker - deigen m\u00e5 ligge natta over i kj\u00f8leskapet. Og de t\u00e5ler faktisk \u00e5 ligge litt lengre. \n \nN\u00e5 som familiens gamle gorojern midlertidig ligger her, har jeg tenkt \u00e5 sammenligne. Er det bare innbilning at de jeg steker i mitt jern (helt til h\u00f8yre) smaker annerledes, enn fra barndommens kakejern (i midten)? \n \n \n \n \n \n \nOppdatering: \nDet ble julegaveinnpakking i stedenfor goro.\n\n kl. 07:55 \n\n Etiketter: Juleforberedelser 2016 \n#### 3 kommentarer :\n\n1. \n \n Irene Lohne2. desember 2016 kl. 14:54\n \n S\u00e5 flink du er\\! Jeg ble nesten p\u00e5 grensen til stressa av opplysningen i overskriften din. Jeg har ikke kommet i gang med noe som helst enn\u00e5, og jeg har vel aldri v\u00e6rt s\u00e5 bakp\u00e5 som n\u00e5... \n \n I h\u00f8st sa jeg ja til \u00e5 v\u00e6re med i arrangementskomiteen for 10. klassejuleballet - tror du jeg angrer n\u00e5?\\! Til torsdag er det ferdig, s\u00e5 da kan jeg tenke p\u00e5 andre ting. Jeg pleier \u00e5 f\u00e5 et kort anfall av panikk den 13. desember hvert \u00e5r, men jeg kommer sikkert i havn i \u00e5r ogs\u00e5 - h\u00e5per jeg...\n \n 1. \n \n \u00c5shild2. desember 2016 kl. 23:25\n \n I 1988 kom jeg ikke i gang for den 14.desember, og kom i m\u00e5l. Det er ikke noe problem \u00e5 ta en intensiv bakedag.\n 2. \n \n Irene Lohne2. desember 2016 kl. 23:40\n \n Takk for oppmuntringen\\! ;-) \n \n Vi kommer i alle fall i gang p\u00e5 s\u00f8ndag. Da kommer s\u00f8nnen og kj\u00e6resten hjem for \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 ake lefser. Det hjelper \u00e5 v\u00e6re i gang... :-)\n \n## Translation\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd93d0a9-c5a7-4662-8cdd-20d0c8982633"}
+{"url": "http://tylden.no/nyheter/bilder-av-dansegallaen-i-braatthallen-i-kristiansund-22-mars-2014/77", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:30Z", "text": "# Bilder av dansegallaen i Braatthallen i Kristiansund - 22 mars 2014\n\n\n\nHer er bildebevisene p\u00e5 at Braatthallen m/Rune Rudberg og oss p\u00e5 l\u00f8rdag ble en suksess\\! \nKlikk p\u00e5 linken og se p\u00e5 alle de flotte bildene fra kvelden.\n\nKanonkveld av dimensjoner:) :) :)\u00a0\n\nFoto: Nils Arne R\u00f8rseth\u00a0\n\n\u00a0\nKilde: www.bjornsorkester.no\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5593401-f743-4514-8ccc-e7c635764508"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Prestige-lekker-olje-543842b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:27Z", "text": "# \"Prestige\" lekker olje\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:27\n\nPublisert: 05.des.2002 18:48\n\nDen havarerte oljetankeren \"Prestige\" lekker olje fra baugpartiet, opplyser den spanske regjeringen torsdag.\n\nTorsdag kom bekreftelsen p\u00e5 det mange har fryktet siden skipet sprang lekk 13. november og brakk i to og sank seks dager senere. Visestatsminister Mariano Rajoy kunngjorde p\u00e5 en pressekonferanse at en fransk miniub\u00e5t har konstatert flere lekkasjer fra baugpartiet av \"Prestige\".\u2014 Oljen s\u00e5 ut som strimler av modelleire, og den beveget seg oppover mot overflaten, sa Rajoy.Dette er f\u00f8rste gang den spanske regjeringen sier at olje lekker fra skipet.Inntil torsdag har Spania konsekvent avvist franske og portugisiske rapporter om at det lekker olje fra \"Prestige\". Men et satellittbilde som ble tatt mandag og trykket i spanske aviser torsdag, viste et m\u00f8rkt oljeflak over vrakstedet.\n\n## Tilgriset kyst\n\nMellom 10.000 og 20.000 tonn olje lakk ut fra \"Prestige\" f\u00f8r det sank. Mer enn 900 kilometer av regionen Galicias 1.121 kilometer lange kystlinje er n\u00e5 stengt for fiskere p\u00e5 grunn av oljes\u00f8let. Over 20.000 personer som har sitt daglige virke i fiske- eller skalldyrindustrien er uten arbeid.Torsdag ble oljen fra \"Prestige\" ogs\u00e5 observert langs kysten av regionene Asturias og Cantabria, og til og med s\u00e5 langt \u00f8st som i Baskerland.B\u00e5de Frankrike og Portugal er i h\u00f8y beredskap i tilfelle oljen skulle n\u00e5 deres kyst ogs\u00e5.Det eneste lyspunktet torsdag var at vinden hadde snudd og for f\u00f8rste gang bragte oljen lenger ut p\u00e5 havet, istedenfor mot kysten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d63a6f95-6016-4c83-a9b0-63f65ba90ac5"}
+{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2010/05/my-first-meeting-with-little-ida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:50Z", "text": "## s\u00f8ndag, mai 02, 2010\n\n### My first meeting with little Ida \u2665\n\n\n\nToday I'm visiting little Ida for the very first time and I'm so excited \u2665 \nActually it's my first visit in their house too. I know, it's about time... \nI'm loading my camera - all ready for some photoshoots :) \n \nAnd, I've made the little beauty a tiny wall hanging picture too. \n(Text says: The world's most beautiful Ida.)\n\n \n\n\n \n\n\n#### 15 kommentarer\n\n\n\n\n\nLise Katrine sa...\n\nNydelig kort til en nydelig jente :) \nOgs\u00e5 s\u00e5 kjekt \u00e5 f\u00e5 det hjemmelagde teppet, s\u00e5nt er gull verdt\\! \nKos deg p\u00e5 bes\u00f8ket og ha ein fin s\u00f8ndag\\!\n\n 09:20 \n\n\n\n\n\nelsi67 sa...\n\nS\u00e5 nydelig veggbilde til lille Ida :) \n \nNyt dagen sammen med den lille prinsessa :) Varme klemmer fra meg\\!\n\n 09:26 \n\n\n\n\n\nSolblomst sa...\n\nFor et nydelig kort, og vakkert teppe. Kan tenke meg lille Ida blir glad for det.\n\n 09:30 \n\n\n\n\n\nAnita Thorsen sa...\n\nNydelig veggbilde. Heldige lille Ida som f\u00e5r det og det herlige teppet. \n \nHa en str\u00e5lende flott dag : ) \n \nKlem\n\n 10:25 \n\n\n\n\n\nMarit sa...\n\nNydelig kort og et deilig teppe; hun er ei heldig lita jente som har tante \u00c5shild\\! :) \n \nHa en herlig dag\\!\n\n 10:40 \n\n\n\n\n\nTrine Pedersen sa...\n\nNyyydelig veggbilde. Og hjemmelagd slumreteppe er jo den flotteste gave \u00e5 gi. H\u00f8rte foresten p\u00e5 lydklippet av koret ditt, skikkelig flott\\!\\! \n \nHa en super s\u00f8ndag med lille Ida\\! \n \nKlem, Trine :)\n\n 11:19 \n\n\n\n\n\nhanne sa...\nS\u00e5 flott veggbilde\\! Likte godt papirrosene og fargene du har valgt. \nTipper det blir godt \u00e5 v\u00e6re sammen med lille Ida i dag\\! \nNydelig teppe - suuuper gave\\!\n\n 12:29 \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\nN\u00e5 skal du se du i hvertfall blir faderitt tante :) Veggbildet er super nydelig og teppet blir godt brukt. Flink du :) \n \nKos deg p\u00e5 bes\u00f8k\\! \nKlem fra Nina (Royne hilser ogs\u00e5).\n\n 14:05 \n\n\n\n\n\nChezJeanette sa...\n\nS\u00e5 flink du er \u00c5shild\\! Kjempefint kort og teppe\\!\\!\\!\\! \n \nJeanette :-)\n\n 19:04 \n\n\n\n\n\nTonje sa...\n\nDette var veldig vakkert \u00c5shild\\! Teppet er jo s\u00e5 g\u00f8yalt og forfriskede og blir nok favoritteppet\\!\n\n 20:00 \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\nFor ett nydelig veggbilde. \nPasser perfekt over senga... \nOg det flotte teppet m\u00e5 jo bare bli en sukess (\",) \nTa masse bilder...... \nH\u00e5per du f\u00e5r ei flott ny uke, fylt med solskinn og glede. \nKlem fra Kaia\n\n 22:15 \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nOh Ashild this is absolutely beautiful\\! \nYour Sister will love this so much\\! \nhugs \nkim x\n\n 10:30 \n\n\n\n\n\nelin sa...\n\nKjempelekkert veggbilde til lille Ida. Teppet er r\u00e5herlig i gode glade farger, et skikkelig bli-glad-teppe. Love it\\!\n\n 11:03 \n\n \n\n\n\n%2Bav%2BKopi%2Bav%2Bdiverse%2B2004%2B062.jpg)\n\nIren sa...\n\nDu all verden s\u00e5 nydelig bilde til lille Ida og det lekre teppet du har laga, jeg er s\u00e5 imponert\\!\\!\\!\\!\\!\n\n 15:52 \n\n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fd5ceba-abdc-4ca1-b09d-4fa627239b33"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/farlig-fiende-ellinor-rafaelsen-9788202380069", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:52Z", "text": "##### Omtale Farlig fiende\n\n De alvorlige barne\u00f8ynene fanget Annas blikk og holdt det i et stumt krav om \u00e6rlighet. Men Anna klarte ikke \u00e5 si noe. Hun kunne ikke fortelle ham det n\u00e5. \n\u2013 Hva \u2026 hva skal vi gj\u00f8re? hvisket hun med blikket p\u00e5 K\u00e5re. \u2013 Hvordan? \n\u2013 Han har stor tillit til deg. Han ser opp til deg, Anna, sa Wilhelm lavt. \u2013 Kan du p\u00e5ta deg \u00e5 fortelle ham det? \nAnna svarte ikke. \n\u2013 Hvis du f\u00f8ler at du ikke klarer det, skal jeg selvsagt gj\u00f8re det, men han er blitt s\u00e5 glad i deg \u2026 \n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aabba6a5-c822-48d2-a215-84705a2edc00"}
+{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2015/11/planlegging-av-borddekking-og-skolde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:42Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r. \n \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.* \n \n \n \n \n\n## onsdag 25. november 2015 \n\n### Planlegging av borddekking og skolde mandler\n\nMed noen flere timer hjemme i dag har jeg kommet meg noe mer ajour. Du tenker sikkert at det er lenge til jul. Men jeg blir hvert \u00e5r overrasket over hvor mye tid de vanlige arbeidsoppgavene tar. \n \nSom \u00e5 vaske kl\u00e6r \n \n \nog holde skuffen med kj\u00f8kkenh\u00e5ndkl\u00e6r s\u00e5 full som mulig. \n \n \n\n\nI dag fikk jeg tatt en rufs p\u00e5 soverommet og badet. Jeg synes alltid det er en luksus \u00e5 legge seg i helt rent senget\u00f8y. Og jeg vet at jeg ikke har tid til \u00e5 gj\u00f8re dette igjen f\u00f8r rundt 20.desember. Noen gjestesenger er ogs\u00e5 ordnet, de skal brukes til helgen. \n \n \n \n \nDet aller viktigste i dag var likevel \u00e5 f\u00e5 skoldet mandler, i allefall nok til sirupssnippene som skal bakes til helgen. De v\u00e5te og myke mandlene er enkle \u00e5 dele i to langsetter. For \u00e5 f\u00e5 litt underholdning til en ganske kjedelig oppgave setter jeg p\u00e5 et TV- program. \n \n\n\u00a0\u00a0\n\n \nDet meste hyggelige i dag har v\u00e6rt \u00e5 skrive handleliste til mitt juleverksted. De to \u00e5rene har det dreid seg om \u00e5 lage pynt til spisebordet. Det skal det i \u00e5r ogs\u00e5. Derfor m\u00e5 jeg ganske tidlig finne ut hva jeg trenger av materialer. Og det blir lim til limpistol \n \nFor \u00e5 finne ut hvordan bordet skal v\u00e6re tar jeg alltid et tilbakeblikk. Ganske fort fant jeg ut at i spisestua til jul bruker jeg fargene hvitt, gr\u00f8nt, s\u00f8lv og gull i ulike kombinasjoner. \n \nI 2014 laget jeg stjerner \n \n \n \n \n \nog i 2013 var det tr\u00e6r \n \n \n kl. 23:40 \n\n1. \n \n Anne Solhaug26. november 2015 kl. 08:02\n \n Det er s\u00e5 koselig \u00e5 f\u00f8lge bloggen din :) Jeg gleder meg til hvert innlegg. \n God gammeldags jul\\! \n Anne\n \n 1. \n \n \u00c5shild26. november 2015 kl. 22:13\n \n Takk for hyggelige ord. Ja, her er det god gammeldags jul.\n \n2. \n \n Anonym26. november 2015 kl. 20:12\n \n Jeg er egentlig litt misunnelig p\u00e5 det vaskerommet ditt, men jeg h\u00e5per at jeg selv f\u00e5r et om ikke s\u00e5 lenge. Har et \"rom\" i kjelleren p\u00e5 rundt 20 kvm som er avsatt til form\u00e5let, men det mangler fortsatt to vegger og en skillevegg med d\u00f8r for at jeg skal kunne bruke det. H\u00e5per \u00e5 f\u00e5 tak i en entrepren\u00f8r som kan bygge veggene for meg til v\u00e5ren. Som Anne skriver er det veldig koselig \u00e5 f\u00f8lge bloggen din, s\u00e6rlig n\u00e5 f\u00f8r jul med alle forberedelsene. \n Hilsen Camilla i Harstad\n \n 1. \n \n \u00c5shild26. november 2015 kl. 22:13\n \n Jeg har skrevet f\u00f8r at dette vaskerommet hadde v\u00e6rt en mange\u00e5rig dr\u00f8m, derfor nyter jeg det. \n \n T\u00f8rkeplass med varme og utlufting m\u00e5 \u00f8verst p\u00e5 lista til ditt nye vaskerom.\n \n Slett\n 2. \n \n Anonym28. november 2015 kl. 11:38\n \n Tror det blir to meter i tre etasjer med tynne stokker til t\u00f8rkeplass. Passer p\u00e5 \u00e5 vaske over alle store ting n\u00e5r jeg kan t\u00f8rke ute p\u00e5 snora. Lurer p\u00e5 om jeg skal montere en lang ovn under t\u00f8rkestativet. Det har vi p\u00e5 jobben. Skap med miniradiator nederst. Fungerer utmerket. Gleder meg veldig til \u00e5 ha dette p\u00e5 plass.\n \n 3. \n \n \u00c5shild29. november 2015 kl. 12:20\n \n Det er g\u00f8y \u00e5 planlegge noe helt fra grunnen av. Her har jeg valgt snorer. Da kan jeg b\u00e5de henge over og bruke klesklyper. Vi hadde planlagt \u00e5 sette opp en rad med snorer til, men droppet det. \n \n Du m\u00e5 fortelle om fremdriften.\n \n## Translation\n\n \n\n - Mat i bestemors hage\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fb44d85-931a-4895-b4fe-0ba07de6952e"}
+{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2011/11/15/nye-funksjoner-i-sametime-meetings/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:37Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen15/11/201112:52\n# Nye funksjoner i Sametime Meetings\n\n \n\n**Det skjer stadig nye ting hos utviklingsavdelingen til IBM Collaboration Solutions. \nOg det skjer i n\u00e6r kontakt med kundene, som f.eks. p\u00e5 bloggen til Sametime-teamet (se link nede til h\u00f8yre p\u00e5 denne siden).**\n\nHer ser du et eksempel p\u00e5 hvordan de jobber med at du skal kunne ha oversikt over alle dine webm\u00f8ter direkte i Sametime.\n\n\n\n59.314875 11.126525\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb5bd90e-725f-4fbe-90bf-da9929bb7ee5"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g186337-d1011370-Reviews-Bella_Italia_Liverpool-Liverpool_Merseyside_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:47Z", "text": "\"Meget god Pizza\"\n\n Anmeldt 9 november 2016 \n\nHer fikk vi servert en meget god pizza.Det tok litt lang tid f\u00f8r vi fikk servering da de hadde det ganske fult,men det fikk vi beskjed om p\u00e5 forh\u00e5nd s\u00e5 da ar et greit.Hyggelig ansatte ,litt stressa men det er ordentlig p\u00e5 en slik hektisk dag.Mye mat for pengene.Anbefales. Hyggelig sted,vi fikk bord i 2 etg.\n\n Takk, Eva Steen K\n\n\"Hyggelig restaurant\"\n\n 1 nyttig stemme \n\"God pasta\"\n\n Anmeldt 20 februar 2014 \n\nSpiste middag her ein tirsdag ettermiddag. Vi bestilte begge to, og b\u00e5de service og mat var helt ok. Hyggelig prisniv\u00e5. Ingen problem med \u00e5 anbefale denne restauranten.\n\n Takk, Jan M\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5677b8b-bf72-4abd-9920-22c44dcb4b40"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g608676-d1500821-Reviews-Hotel_Gletscherblick-St_Anton_am_Arlberg_Tirol_Austrian_Alps.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:04:20Z", "text": "Anmeldt 1 august 2014 \n\n\"Excellent Hotel\\!\\!\"\n\nAnmeldt 11 mars 2014 \n\n### Tilleggsinformasjon om Hotel Gletscherblick\n\nAdresse: St. Jakober Dorfstrasse 35 | 6580 St. Anton Am Arlberg, St. Anton am Arlberg 6580, \u00d8sterrike \n\nBeliggenhet: \u00d8sterrike \\> \u00d8sterrikske alper \\> Tyrol \\> St. Anton am Arlberg\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0848 - kr\u00a05\u00a0087 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Hotel Gletscherblick 4\\*\n\nAntall rom: 22\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Hotel Gletscherblick. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36349984-715b-448c-a4da-6032d9983463"}
+{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/kultur/planer-vis-mer/kommunedelplan-for-kultur-i-skien-2010---2021/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:55Z", "text": "# Ny kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv\n\nVi skal\u00a0lage ny\u00a0kommunedelplan for kultur- og idrettsfeltet\u00a0i Skien. Gjeldende plan for kultur og gjeldende plan for idrett og fysisk aktivitet skal inn i en felles kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv. Planarbeidet skal skje i dialog med akt\u00f8rer i Skien og vi \u00f8nsker oss innspill og engasjement fra s\u00e5 mange som mulig\\!\n\n## Hva er planens form\u00e5l\n\nKommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv vil v\u00e6re kommunens viktigste styringsdokument for kultur- og idrettssektoren. Det skal gi oss strategier p\u00e5 hvordan vi gir et best mulig tilbud p\u00e5 dette feltet til alle i Skien. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re et arbeidsverkt\u00f8y for kultur- og idrettsadministrasjonen skal planen ogs\u00e5 gi forutsigbarhet for hele kultur- og idrettsbyen Skien.\n\nPlanen vil danne grunnlaget for kulturenhetenes \u00e5rlige rullering av handlingsplan med \u00f8konomiplan, \u00e5rsbudsjett og virksomhetsplan.\n\n## Planprosessen\n\nPlanprosessen er i gang og **planprogrammet** for arbeidet\u00a0ble vedtatt i Skien formannskap 28.2.2017.\n\nPlanprogrammet er en oppskrift for planarbeidet. Det gj\u00f8r rede for form\u00e5l, planprosess og opplegg for medvirkning.\n\nLes vedtatt planprogram. \u00a0\n\nKort skissert er planprosessen for ny kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv slik:\n\n**Vedtatt kommunedelplan i bystyret\n\n## Gjeldende planer\n\nDet p\u00e5g\u00e5ende planarbeidet er en *rullering* som tar utgangspunkt i f\u00f8lgende planer:\n## **Kom med innspill\\!**\n\nVi \u00f8nsker innspill og\u00a0forslag\u00a0fra alle som har meninger om kultur, idrett eller friluftsilv i Skien.\n\nVi vil i tida framover invitere mange akt\u00f8rer til dialog om Skiens framtidige kultur- og idrettssatsing.\n\nDu kan ogs\u00e5 gi oss en tilbakemelding ved \u00e5 fylle ut nettskjema her.\n\nEvtentuelt kan du sende\u00a0en\u00a0e-post til email@example.com\n\n\u00a0\n## Kontakt oss\n\nHer finner du kontaktinformasjon til de ansvarlige for planens ulike temaer:\n\nKultursjef: Guro Honningdal, mob: 478 92 287 \nProsjektleder kommunedelplan kultur, idrett og friluftsliv: Ingrid Betten, mob: 478 06 480\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd18868a-6f76-4e09-ab18-407ede056bea"}
+{"url": "http://docplayer.me/1357297-Rundskriv-for-tinglysingen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:25Z", "text": "1 Rundskriv for Tinglysingen Kartverket tinglysingsdivisjonen Ajourf\u00f8rt pr. 21. april 2015\n\n\n\n2\n\n\n3 Forord FORORD I forbindelse med overf\u00f8ringen av tinglysingsansvaret fra domstolene til Statens kartverk ble det 2. november 2004 opprettet en faggruppe ved Tinglysingsdivisjonen. Faggruppens prim\u00e6re form\u00e5l er \u00e5 tjene som registerf\u00f8rers r\u00e5dgivende gruppe med sikte p\u00e5 \u00e5 avklare praksis. Faggruppen kan imidlertid ogs\u00e5 f\u00e5 seg forelagt sp\u00f8rsm\u00e5l i enkeltsaker hvor det viktigste ikke er \u00e5 avklare praksis, men \u00e5 treffe en avgj\u00f8relse som er rettslig korrekt og samtidig er hensiktsmessig ut fra tinglysingens driftsm\u00e5lsetning. Faggruppen ledes av en registerf\u00f8rer, og er ellers sammensatt av jurister, gruppeleder, r\u00e5dgivere og saksbehandlere. Etter ikrafttredelsen av matrikkelloven er ogs\u00e5 to r\u00e5dgivere fra Matrikkelavdelingen medlemmer av faggruppen. Faggruppen avholder m\u00f8te ca en gang i m\u00e5neden, og uttalelsene fra gruppen blir publisert i et rundskriv som er tilgjengelig p\u00e5 tinglysingens internettsider, Rundskrivet er prim\u00e6rt et internt rundskriv for alle saksbehandlerne ved tinglysingsdivisjonen, og skal bidra til \u00e5 sikre lik praksis mellom de geografisk inndelte gruppene. Det sentrale regelverket for tinglysingen er tinglysingsloven med tilh\u00f8rende forskrifter, samt dokumentavgiftsregelverket med Stortingets dokumentavgiftsvedtak som hjemmelsgrunnlag. Ved vurdering av tinglysingssaker m\u00e5 man imidlertid sv\u00e6rt ofte ha kjennskap til andre rettsomr\u00e5der, slik som panterett, arverett, konkursrett, tvangsfullbyrdelse, konsesjon m.m. Dette har ogs\u00e5 v\u00e6rt retningsgivende for den systematikk som er valgt for rundskrivets struktur og kapittelinndeling. Videre er rundskrivet lagt opp slik at stoffet presenteres gjennom dr\u00f8ftelsen av enkeltst\u00e5ende problemstillinger, og ikke gjennom generelle teoretiske fremstillinger. Rundskrivet revideres etter hvert m\u00f8te i faggruppen, med tilf\u00f8yelser av nye problemstillinger eller eventuelle presiseringer av eksisterende problemstillinger. P\u00e5 grunn av den hyppige revideringen vil vi anbefale at online-versjonen p\u00e5 nettsidene benyttes fremfor papirutskrifter. Statens kartverk Tinglysing Februar 2010 Rundskriv for Tinglysingen i\n\n\n\n9 Kapittel 1 Saksbehandling 1 SAKSBEHANDLING 1.1 Hvilke dokumenter sendes i retur Problemstilling nr. 1 I hvilke tilfeller skal en ved feil i dokumentene returnere en sak, og i hvilke tilfeller skal den heller l\u00e5nes ut for oppretting av feil etter at den er registrert? Skal man i noen tilfelle f\u00f8re dokumentet inn og nekte det direkte? Utgangspunktet er at rekvirenten plikter \u00e5 sende inn tilstrekkelig dokumentasjon p\u00e5 at vilk\u00e5rene for tinglysing er til stede. Dersom dette ikke er gjort eller det foreligger klare feil og mangler ved dokumentet er hovedregelen at dokumentene skal bli returnert fordi det \u00e5penbart ikke kan tinglyses, tinglysingsloven 7. Dersom de fleste formelle vilk\u00e5r er til stede, men dokumentet er utydelig eller uklart slik at det er tvilsomt hvordan det skal f\u00f8res i grunnboken skal dokumentet nektes tinglyst. Som et snevert unntakstilfelle hjemler tinglysingsloven en anledning til \u00e5 foreta utl\u00e5n. Alts\u00e5 Ved retur sendes dokumentet tilbake uten at det registreres i grunnboken. Ved nektelse registreres dokumentet f\u00f8rst i grunnboken f\u00f8r det nektes innf\u00f8rt. Denne avgj\u00f8relsen kan ankes og vinner anken frem gis dokumentet prioritet fra registreringen. Dersom anken ikke kommer inn rettidig vil dokumentet bli tatt ut av grunnboken. Ved utl\u00e5n registreres dokumentet og deretter blir dokumentet l\u00e5nt ut til innsender for oppretting. Dersom dokumentet ikke kommer inn innen gitt frist blir dokumentet uten videre nektet tinglyst. Hjemmel for retur Er det \u00e5penbart at et dokument ikke kan tinglyses, kan det uten registrering returneres til den som har krevd tinglysing, jf. tinglysingsloven 7 annet ledd tredje punktum Ved retur skal rekvirenten alltid f\u00e5 beskjed om at han kan kreve dokumentet f\u00f8rt inn i grunnboken. Dersom dette kreves uten at manglene er rettet skal dokumentet f\u00f8res inn i grunnboken og nektes direkte. Det samme skal skje dersom dette gj\u00f8res ved f\u00f8rstegangsinnsendelse. Dersom det er konkret grunn til \u00e5 tro at unnlatelse av \u00e5 f\u00f8re dokumentet inn i registeret vil f\u00f8re til prioritetstap i det konkrete tilfellet skal dokumentet f\u00f8res og nektes. Dersom dokumentet kommer tilbake og det heller ikke n\u00e5 kan tinglyses kan registerf\u00f8rer treffe beslutning om nekting. Returgrunner Nedenfor gis en oversikt over feil og mangler som medf\u00f8rer at dokumentene som hovedregel skal returneres. Listen er ikke utt\u00f8mmende og feilene m\u00e5 ses i sammenheng med dokumenttype. Andre feil kan ogs\u00e5 tilsi retur. Rundskriv for Tinglysingen 1\n\n\n\n12 Kapittel 1 Saksbehandling Manglende oversettelse av dokument p\u00e5 fremmed spr\u00e5k jf. tinglysingsforskriften 5. o Unntak: Hjelpedokumenter trenger vi ikke oversettelse p\u00e5 n\u00e5r vi ikke er i tvil om innholdet. Dokumentet er uklart, jf. tinglysingsloven 8 og forskriften 4. Det skal alltid fremg\u00e5 av returbrevet hvorfor dokumentet anses som uklart. I konkrete tilfeller kan de samlede opplysningene i saken tilsi at dokumentet f\u00f8res. Dersom dokumentet blir tinglyst i slike tilfeller skal det gj\u00f8res en p\u00e5tegning p\u00e5 dokumentet ved tinglysingsstempelet som forteller hvem/hvor tinglysingen har innhentet eventuelle opplysninger fra. Saksbehandlers egne initialer, dato og l\u00f8vestempel p\u00e5f\u00f8res dokumentet. Hjemmel for utl\u00e5n Er det mangler ved utsteders hjemmel, kan registerf\u00f8rer i stedet for \u00e5 nekte dokumentet tinglyst sette en frist for \u00e5 f\u00e5 mangelen rettet, dersom han har grunn til \u00e5 tro at dette vil bli gjort innen rimelig tid, jf. tinglysingsloven 16. Dokumentet skal da forel\u00f8pig anmerkes i grunnboken med den n\u00f8dvendige anmerkning. Direkte gjelder 16 kun dersom det foreligger mangler ved hjemmelen. Bestemmelsen har v\u00e6rt tolket utvidende slik at denne fremgangsm\u00e5te ogs\u00e5 er brukt i forhold til andre mangler. Det er viktig \u00e5 merke seg at utl\u00e5n er en unntaksbestemmelse. Hovedregelen etter tinglysingsloven og tinglysingsforskriften er retur eller innf\u00f8ring og direkte nektelse dersom det er fare for prioritetstap. Ettersom nektet eller returnert dokument vil bli tinglyst p\u00e5 vanlig m\u00e5te ved ny innsendelse, jf. nedenfor, er det normalt ingen grunn til at dokumentet skal l\u00e5nes ut. N\u00e5r et nektet dokument kommer inn p\u00e5 nytt, denne gang uten mangler Dokumentet f\u00f8res inn p\u00e5 nytt og sikres ny prioritet. Den opprinnelige innf\u00f8ringen av dokumentet fjernes fra grunnboken. Problemstilling nr. 2 Kan et dokument uten mangler returneres dersom innsenderen krever det? Nei, innsendelse av et dokument til tinglysing inneb\u00e6rer et endelig krav om tinglysing. Et dokument som kommer til tinglysing snarest mulig f\u00f8res inn i dagboken. Dagbokf\u00f8ringen sikrer at rettstiftelsen i dokumentet f\u00e5r riktig prioritet. Dette f\u00f8lger av tinglysingsloven 7. Etter dagens rutiner vil tinglysingsmyndighetens postmottak og journalf\u00f8ring likestilles med lovens krav til dagbokf\u00f8ring. I tinglysingslovens forarbeider er det klart forutsatt at innsenderen ikke kan trekke tilbake et dokument som er dagbokf\u00f8rt. Ogs\u00e5 i senere tinglysingsavgj\u00f8relser er denne praksisen lagt til grunn. Begrunnelsen for dette er at et dokument til tinglysing regelmessig vil inneb\u00e6re en avtale/rettshandel mellom to eller flere parter. Dokumentet vil gi uttrykk for en gyldig rettsstiftelse fra det er undertegnet av partene, og tinglysingens funksjon er \u00e5 gi rettsvern for det avtalte rettservervet. Tinglysingsmyndigheten har ikke oversikt over helheten i saken, og m\u00e5 legge til grunn at innsendelsen av dokumentet er en reell og endelig begj\u00e6ring om tinglysing. 4 Rundskriv for Tinglysingen\n\n\n\n14 Kapittel 1 Saksbehandling 1.2 Retting av feil Problemstilling nr. 1 Kan grunnboken rettes i medhold av tinglysingsloven 18 n\u00e5r en tinglyst hjemmelsovergang i ettertid kjennes ugyldig ved rettsforlik eller rettskraftig dom? Eiendommen blir ved skj\u00f8te overf\u00f8rt fra A til B. Avtalen blir senere kjent ugyldig av retten, det vil si det foreligger enten rettsforlik eller rettskraftig dom som kjenner dokumentbeskrevet rettstiftelse ugyldig fra f\u00f8rst av. Tinglysingsloven 18 kommer til anvendelse i et slikt til felle. Det f\u00f8lger av forarbeider til tinglysingsloven som er behandlet i Tinglysingsloven med kommentarer, Austen\u00e5 m fl, 9. utg s. 157: Meningen med det annet alternativ: p\u00e5 annen m\u00e5te gjort feil, er betydelig mer uklar. Det fremg\u00e5r av motivene at man her tenkte p\u00e5 tilfeller da et dokument er innf\u00f8rt selv om det egentlig skulle v\u00e6rt avvist. Som eksempler nevnes at dokumenter er ugyldig ( ) eller fordi utstederen manglet hjemmel. Her er det tale om b\u00e5de en ren tinglysingsfeil; dokumentet er akseptert selv om hjemmel mangler (A87-25), og en feil som skyldes manglende eller uriktig opplysninger om dokumentets tilblivelse som f\u00f8rer til at et ugyldig dokument blir tinglyst. Videre f\u00f8lger dette av TGLA (Tinglysingsavgj\u00f8relser 1955, s 143 nr 4). Eidsivating lagmannsrett hadde avsagt dom hvorved et \"skj\u00f8te, dat... kjennes ugyldig og blir \u00e5 slette av grunnboken\". Rettelse m\u00e5tte her kunne finne sted etter 18, f\u00f8rste ledd, idet den rettskraftige lagmannsrettsdom fastslo at skj\u00f8tet var ugyldig. (Jnr E.) I Borgarting lagmannsretts kjennelse av uttales det at lovteksten ikke gir kjennetegn for hvilke feil som kan rettes. Retten anf\u00f8rer at det ikke er holdepunkter i lovteksten for at det bare er tinglysingsmyndighetens egne feil som kan kreves rettet etter 18 f\u00f8rste ledd. Retten skriver videre at den heller ikke ved gjennomgang av lovforarbeider, tilgjengelig rettspraksis og juridisk litteratur har funnet noe grunnlag for \u00e5 trekke en slik konklusjon. P\u00e5 denne bakgrunn legger tinglysingsmyndigheten til grunn at siden hjemmelsovergangen fra A til B er ansett som ugyldig s\u00e5 skjer det ingen formell hjemmelsovergang ved tilbakef\u00f8ring til A. Det som skjer er at grunnboken blir rettet slik at hjemmelsforhold blir slik det var f\u00f8r det ugyldige skj\u00f8tet ble tinglyst. Tilbakeskj\u00f8ting av eiendommen som f\u00f8lge av at den f\u00f8rste eiendomsoverdragelsen var ugyldig, skal foretas med hjemmel i tinglysingsloven 18. Det skal skrives et 18 vedtak slik som det gj\u00f8res i andre rettesaker. Rekvirent i slike saker skal ikke betale gebyr eller dokumentavgift. 6 Rundskriv for Tinglysingen\n\n\n\n\n\n16 Kapittel 1 Saksbehandling Det er registerf\u00f8rer eller den registerf\u00f8rer delegerer til som skal ta avgj\u00f8relse om inkuriep\u00e5tegning kan godtas. Saksbehandler og kundesenter m\u00e5 kunne gi en generell anvisning p\u00e5 fremgangsm\u00e5te ved inkurie uten at det er avklart med registerf\u00f8rer i forkant. Det kan s\u00e5ledes gis en generell redegj\u00f8relse for hva inkurie er og for hvordan en inkuriep\u00e5tegning eventuelt skal gj\u00f8res. Her er det viktig \u00e5 f\u00e5 fram avgrensingen mot retting av grunnboken etter tinglysingslovens 18 som gjelder feil gjort ved tinglysingen. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over og \u00e5 passe p\u00e5 at det aldri skal gis noen forh\u00e5ndsgaranti og at saken alltid m\u00e5 vurderes sammen med registerf\u00f8rer/jurist f\u00f8r det kan tas endelig stilling til om saken blir \u00e5 behandle som inkurie. Slikt forbehold m\u00e5 tas b\u00e5de ved muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Kravet om at konsesjonsforholdet er i orden, gjelder selv om hjemmelen skulle bli overf\u00f8rt ved inkuriep\u00e5tegning eller i medhold av tinglysingslovens 18. Av nyere rettspraksis om retting ved inkuriep\u00e5tegning kan vises til: Borgarting lagmannsrett kjennelse av (LB ) Borgarting lagmannsrett kjennelse av (LB ) Borgarting lagmannsrett kjennelse av (LB ) Borgarting lagmannsrett kjennelse av (LB ) Problemstilling nr. 3 Hvordan kan man rette feil i en seksjonering? Vi opplever ikke sjelden at hjemmelshavere oppdager at det ikke er samsvar mellom bruksenheten (seksjonen) de faktisk bor i og seksjonsnummeret de har f\u00e5tt grunnbokshjemmel til. Hvordan man kan rette en slik feil, avhenger av hva feilen best\u00e5r i og hvordan denne har oppst\u00e5tt. Hver sak m\u00e5 derfor vurderes konkret. Retting ved opprydning i hjemmelsforhold Dersom det er samsvar mellom felt 3 i seksjoneringsbegj\u00e6ringen og de plantegningene som ligger til grunn for seksjoneringen, legger vi til grunn at feilen har oppst\u00e5tt i forbindelse med utfylling av skj\u00f8tene. Slik feil m\u00e5 som hovedregel rettes ved ordin\u00e6r overskj\u00f8ting/tilbakeskj\u00f8ting hvor det p\u00e5l\u00f8per dokumentavgift og tinglysingsgebyr etter de alminnelige reglene. Kan partene dokumentere at de hadde kj\u00f8pt en annen seksjon enn den de har f\u00e5tt hjemmel til, kan det imidlertid v\u00e6re grunnlag for \u00e5 tinglyse skj\u00f8tene uten dokumentavgift slik det er beskrevet under problemstilling nr. 2 (retting ved inkuriep\u00e5tegning). Retting ved reseksjonering Dersom partene ikke \u00f8nsker, eller ikke finner det hensiktsmessig, \u00e5 rette feilen ved hjemmelsoverf\u00f8ringer, kan de kreve reseksjonering etter reglene i eierseksjonsloven 12 eller 13. Styret kan fremme begj\u00e6ringen med tilslutning fra sameiem\u00f8tet og de ber\u00f8rte hjemmelshaverne. Panthaverne til de ber\u00f8rte hjemmelshaverne m\u00e5 samtykke. Det er tilstrekkelig at slikt samtykke gis p\u00e5 l\u00f8s erkl\u00e6ring. Nye tegninger eller annen dokumentasjon m\u00e5 legges ved. Slik reseksjonering skjer ved at det blir f\u00f8rt en p\u00e5tegning p\u00e5 den tinglyste seksjoneringen. Hvorvidt det p\u00e5l\u00f8per dokumentavgift ved 8 Rundskriv for Tinglysingen\n\n\n\n17 Kapittel 1 Saksbehandling tinglysingen av en slik reseksjonering, m\u00e5 vurderes etter de samme kriterier som retting ved inkuriep\u00e5tegning. Se over i problemstilling nr. 2. Retting uten reseksjonering Dersom det kan dokumenteres at feilen (feil nummerering, feil i tegninger og lignende) faktisk har skjedd ved kommunens behandling av den tinglyste seksjoneringsbegj\u00e6ringen, og kommunen mener dette er en feil som kan rettes uten ny reseksjonering, kan partene fremsette begj\u00e6ring om retting. Et slikt krav m\u00e5 ha tilslutning fra kommunen, de ber\u00f8rte seksjonseierne og disses panthavere. Rettingen i grunnboken skjer ved p\u00e5tegning p\u00e5 den tinglyste seksjoneringen. Nye tegninger eller annen dokumentasjon m\u00e5 legges ved. Vi minner om at det i vurderingen av hvorvidt kommunen har gjort en feil, m\u00e5 hensyntas at det er kommunen som fastsetter hvilken bruksenhet som skal gis hvilket seksjonsnummer, og at rekvirenten overfor kommunen kun gir et forslag til slik nummerering, jf. eierseksjonsloven 7. Rundskriv for Tinglysingen 9\n\n\n\n\n\n19 Kapittel 1 Saksbehandling lov av om offentlighet i forvaltningen. Offentlighetslovens bestemmelser utdypes i forskrift av nr Det er klart at Kartverket som forvaltningsorgan omfattes av loven. Offentlighetslovens utgangspunkt er at allmennheten har rett til innsyn i alle saksdokumenter i offentlig virksomhet, med mindre det er lovhjemmel for \u00e5 nekte innsyn. Loven p\u00e5legger ogs\u00e5 en plikt til \u00e5 vurdere meroffentlighet i de tilfeller der det er hjemmel for \u00e5 unnta et dokument eller informasjon fra offentlighet. Utgangspunktet er derfor at enhver har rett ogs\u00e5 til innsyn i tinglysingens \u00f8vrige saksdokumenter (alts\u00e5 andre dokumenter enn de registrerte). Det finnes imidlertid unntak fra dette utgangspunktet: Saksdokumenter utarbeidet for v\u00e5r interne saksforberedelse. Opplysninger undergitt taushetsplikt, jf. forvaltningsloven (10. februar 1967) Dokumenter som innholder opplysninger om noens personlige forhold er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven 13. Som personlige forhold regnes ikke f\u00f8dested, f\u00f8dselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike forhold r\u00f8per et klientforhold eller andre forhold som m\u00e5 anses som personlige. Ogs\u00e5 andre opplysninger kan v\u00e6re underlagt taushetsplikt, se forvaltningsloven 13. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re begrensninger p\u00e5 grunn av dokumentets innhold, jf. forvaltningsloven 13 flg. Videre vil parter og andre med rettslig interesse i saken som hovedregel ha krav p\u00e5 innsyn i saksdokumentene. I de tilfellene hvor en person ber om innsyn i saksdokumenter og en mener at dokumentet skal unntas offentlighet skal saksbehandler konferere med r\u00e5dgiver eller fagansvarlig. Rundskriv for Tinglysingen 11\n\n\n\n20 Kapittel 1 Saksbehandling 1.4 Saksomkostninger Problemstilling I hvilke tilfeller dekkes saksomkostninger ved omgj\u00f8ring av tinglysingsavgj\u00f8relse etter klage- eller ankebehandling? Forvaltningsloven gjelder ikke generelt for Kartverkets tinglysingsarbeid. Dette er tydelig forutsatt i forarbeidene til lovendringene som overf\u00f8rte tinglysingsansvaret fra domstolene, og senest sl\u00e5tt fast i en avgj\u00f8relse fra Borgarting lagmannsrett i 2007 (LB ). Den generelle bestemmelsen om dekning av saksomkostninger i forvaltningsloven 36 gjelder derfor bare dersom det uttrykkelig er vist til i tinglysingsloven. I tinglysingsloven 10, som regulerer ankebehandling, er det bestemt at forvaltningsloven 36 gjelder tilsvarende. Det inneb\u00e6rer at Kartverket kan dekke vesentlige og n\u00f8dvendige omkostninger for en part dersom et tinglysingsvedtak blir omgjort til fordel for parten i forbindelse med behandling av ankesak. I andre tilfeller enn ankesaker gjelder ikke forvaltningsloven 36 direkte, og et eventuelt erstatningsansvar for saksomkostninger m\u00e5 vurderes etter alminnelige erstatningsrettslige regler. 12 Rundskriv for Tinglysingen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18a87c8e-9fa7-4919-9d31-61148966426e"}
+{"url": "http://svomming.no/nyheter/kickstart-klubbens-nye-styreperiode-kurset-klubbens-styrearbeid-praksis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:48Z", "text": "\n\n# Kickstart klubbens nye styreperiode med kurset Klubbens styrearbeid i praksis\n\nDet n\u00e6rmer seg 31.mars og frist for \u00e5 avholde \u00c5rsm\u00f8te. I den forbindelse er det mange klubber som vil f\u00e5 helt nye styrer og klubbstyrer som f\u00e5r en eller flere nye styremedlemmer. Mange nyvalgte styremedlemmer er ikke kjent med hva rollen som tillitsvalgt inneb\u00e6rer og hva som ligger til styrets oppgaver og ansvar.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 en god start p\u00e5 styreperioden anbefaler vi b\u00e5de gamle og nye tillitsvalgte \u00e5 delta p\u00e5 Klubbens styrearbeid i praksis. Dette kurset gir en innf\u00f8ring og innsikt i hva det vil si \u00e5 v\u00e6re tillitsvalgt i klubb.\u00a0Det\u00a0gir en oversikt over lover og regler som styret m\u00e5 forholde seg til, samt legger igjen gode verkt\u00f8y som kan benyttes i klubbarbeidet\u00a0slik at man f\u00e5r\u00a0en god struktur p\u00e5 organisasjonen.\n\nKlubbens styrearbeid i praksis er gratis. Arrang\u00f8rklubb dekker kun lokaler og enkel servering.\n\nFlere klubber kan gjerne g\u00e5 sammen om \u00e5 arrangere kurset. I tillegg til at det er kostnadseffektivt, blir man kjent med klubbstyrer i n\u00e6romr\u00e5det og kan etablere kontakt og videre samarbeid.\n\nKlubbens styrearbeid i praksis\n\nKlubben som arrang\u00f8r av kurset\n\n\u00a0\n\nPublisert: 24. februar 2017 (Redigert: 24. februar 2017)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "749699ce-e614-4377-bc38-ae5d566cea0f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norges-redning-300292b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:49:38Z", "text": "# Norges redning\n\nEspen Hansen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 18:20\n\nPublisert: 02.mai.2008 23:46\n\n - \n \n Sammen fyller de tre norske keeperne Ruben Smith (fra v.), P\u00e5l Grotnes og Andr\u00e9 Lysenst\u00f8en hele buret. Det kunne kanskje v\u00e6rt greit for Norge \u00e5 mure igjen helt n\u00e5r VM starter i kveld. FOTO: BEGGE BJ\u00d8RN SIGURDS\u00d8N / SCANPIX \n\nNorges ishockeylandslag er bedre stilt p\u00e5 m\u00e5lvaktssiden enn p\u00e5 mange \u00e5r. Men det klare f\u00f8rstevalget mangler.\n\n\nN\u00e5r pucken droppes mot Slovakia i natt norsk tid, vil h\u00f8yst sannsynlig debutanten Andr\u00e9 Lysenst\u00f8en (19) vokte buret. Ingen ville i g\u00e5r si annet enn at det sto mellom ham og veteranen P\u00e5l Grotnes (30). Dermed flyttes sluttspillhelten fra Storhamar Ruben Smith (21) opp p\u00e5 tribunen.\u2014 Det er veldig jevnt om keeperplassen, sier m\u00e5lvaktstrener Per-Erik Alc\u00e9n. Svensken som jobber p\u00e5 heltid med keepere i den svenske klubben Bryn\u00e4s er hyret inn for \u00e5 f\u00e5 de tre norske VM-keeperne til \u00e5 prestere best mulig.Jevnt, javel, men Norge mangler en superkeeper av NHL-format. En ubestridt ener som kan v\u00e6re matchvinner for laget.\n\n## Talenter.\n\n\u2014 De holder vel allsvensk klasse, sier Alc\u00e9n og hentyder med det til den nest \u00f8verste divisjonen i Sverige. Han er imidlertid snar til \u00e5 p\u00e5peke at b\u00e5de Lysenst\u00f8en og Smith kan bli internasjonale toppkeepere bare de f\u00e5r den riktige oppf\u00f8lgingen. Norge har absolutt ingen tradisjon for \u00e5 eksportere keepere til bedre ligaer, men det ville ogs\u00e5 v\u00e6rt gunstig for \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 landslaget. Stavanger og Storhamar er de to klubbene i Norge som best har skj\u00f8nt alvoret i problematikken og ansatt egen keepertrener. Derfor har de ogs\u00e5 hver sin lovende unggutt p\u00e5 landslaget.Alc\u00e9n snakker b\u00e5de varmt og lenge om den jobben Torbj\u00f8rn Orskaug har gjort med norske keepere de siste \u00e5rene og h\u00e5per flere tar etter. Slik vurderer svensken de tre VM-keeperne:Lysenst\u00f8en:Et veldig bra hode. En fighter. Vil vinne pucken for enhver pris. Stor, dekker mye. Rolig. Fin utvikling, men kan bli bedre fysisk.Grotnes:Erfaren, tradisjonell standupkeeper. Veltrent. Bra p\u00e5 det f\u00f8rste skuddet, men m\u00e5 bli bedre p\u00e5 skudd nummer to og tre.Smith:Veldig bra teknikk. God nede, men m\u00e5 l\u00e6re seg bedre \u00e5 stoppe skudd som kommer oppe og m\u00e5 st\u00e5 litt lenger f\u00f8r han g\u00e5r ned.Mindre baner i VM medf\u00f8rer flere og nye utfordringer for keeperne. Vinklene blir annerledes, skuddene kommer oftere, og det gjelder for keeperne \u00e5 v\u00e6re kjappe p\u00e5 returene.- De m\u00e5 ha fokus p\u00e5 pucken hele tiden, ikke slappe av et sekund, men likevel nyte det \u00e5 v\u00e6re VM-keeper, understreker Alc\u00e9n.\n\n## Bamse.\n\nLysenst\u00f8en, som opprinnelig kommer fra Hasle/L\u00f8ren er en bamse p\u00e5 193 cm og hele 112 kg, noe som absolutt er noen kilo for mye. Selv om han er sv\u00e6r, er han ogs\u00e5 kjapp med herlige reflekser. Han er uredd og ikke redd for \u00e5 si fra til lagkameratene selv om han er f\u00f8rstereis. Han er veldig klar selv p\u00e5 at han trenger \u00e5 bli bedre fysisk.- Jeg kommer til \u00e5 jobbe veldig hardt fremover, mye l\u00f8ping, basis styrke og s\u00e5 mye istrening jeg bare kan f\u00e5 til, sier 19-\u00e5ringen som er kampklar dersom han f\u00e5r sjansen. Han voktet Norges bur i den siste treningskampen mot Slovenia og slapp inn seks m\u00e5l, fem riktignok mens Norge hadde en mann utvist. Da spilte han to gode og en d\u00e5rlig periode.Trener Roy Johansen innr\u00f8mmer at det hadde v\u00e6rt bedre med et klart f\u00f8rstevalg mellom stengene.- Vi h\u00e5per utespillerne hjelper til foran eget bur, og at den keeperen vi velger havner i flytsonen.Det kan Norge trenge\\!\n\n**Norge-Slovakia NRK1 kl. 01.15 (natt til s\u00f8ndag)**\n\n\n\nSvenske Per-Erik Alc\u00e9n er norsk keepertrener i VM.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e2cce9e-b022-4ade-954a-bd37b7ade084"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/arne-hjeltnes-anbefaler-hoyre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:47Z", "text": "# Arne Hjeltnes anbefaler H\u00f8yre\n\nDe siste dagene har vi kunnet lese om en kronerulling til inntekt for Fremskrittspartiet, igangsatt av grunnleggerne av aksjefondet Gambak Jan Eiler Fleischer og Ole Jacob Figenbaum.\n\n25.01.2011\n\nDet er bra at det er mange som \u00f8nsker \u00e5 avslutte det n\u00e5v\u00e6rende r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringseksperimentet. Samtidig har aksjonen f\u00e5tt flere til \u00e5 p\u00e5peke at uten et sterkt H\u00f8yre er det ikke sannsynlig at landet f\u00e5r en ny, borgerlig regjering. \n \nArne Hjeltnes, kjent som en av \"gutta p\u00e5 tur\" og adm.dir i internettselskapet Creuna sier f\u00f8lgende til mottakerne av Frps e-post stafett: \n \nValgdebatten er i gang. B\u00e5de her og fr\u00e5 i dag godt dekka i DN. \n \nEg st\u00f8ttar absolutt regjeringsskifte, men er usikker p\u00e5 om den rake vegen dit er via FRP. (Og eit svekka H\u00f8gre). \n \nI gamle dagar var FRP mot trygdemisbrukarar. No vil dei gje trygd til end\u00e5 fleire, skreiv Jon Hustad i DagTid ig\u00e5r. \nDet er i kjernen av problemet, synes eg. \nTalet p\u00e5 uf\u00f8re har dobla seg sidan tusen\u00e5rskiftet og me har relativt sett dobbelt s\u00e5 mange som i OECD-landa, sl\u00e5r Hustad fast. \n \nAlle gode grunnar til \u00e5 stoppa den enorme auken av staten sitt omfang under dei raudgr\u00f8ne skal eg ikkje gjenta. \n \nMen eg h\u00e5par H\u00f8gre klarar \u00e5 spissa bodskapen sin og treffa like mange som d\u00e5 Erling Norevik og K\u00e5re Willoch samla over 30 %. \n \nEg trur ei sterkt H\u00f8gre kan halda FRP i \u00f8yrene. Dei er altfor glade i \u00e5 bruka pengar p\u00e5 helse og trygd. \n \nGode vilk\u00e5r og respekt for verdiskaping, samt mindre sl\u00f8sing i offentleg sektor er viktig. \n \nEg h\u00e5par dette epost.engasjementet breier seg og at me f\u00e5r eit sterkt ikkje-sosialistisk fleirtal i september. \n \nGodt val, \nArne \n \n \nI g\u00e5rsdagens utgave av Dagens N\u00e6ringsliv har og kommentatoren Kjetil B. Alstadheim et meget interessant innlegg. Han p\u00e5st\u00e5r faktisk at et relativt sett veldig sterkt Frp kan redusere sjansen for borgerlig politkk de neste fire \u00e5rene. (Se artikkelen i kolonnen til h\u00f8yre)\n\nAlstadheim sier: \"Det er faktisk bare ett parti p\u00e5 ikke-sosialistisk side som har lovet at partiet uansett vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikke-sosialistisk regjering \u2013 og dermed en regjering som kan kutte i formueskatten. Det er H\u00f8yre.\"\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c5bc1f7-5595-40da-9416-5bc33f573fc0"}
+{"url": "http://docplayer.me/2024161-Nw6954-bruksanvisning-for-notebook-pc.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:08Z", "text": "\n\n7 Sikkerhetshensyn F\u00f8lgende sikkerhetshensyn vil forlenge levetiden til din B\u00e6rbare PC. F\u00f8lg alle forholdsregler og instruksjoner. Utenom det som beskrives i denne veiledningen, overlat alt servicearbeid til kvalifisert personell. Ikke bruk skadete str\u00f8mledninger, tilbeh\u00f8r eller andre ytre utstyrsenheter. Koble fra AC-str\u00f8mforsyningen og fjern batteripakken(e) f\u00f8r rengj\u00f8ring. T\u00f8rk over B\u00e6rbare PC med en ren, cellulosesvamp eller vaskeskinnklut lett fuktet med en l\u00f8sning fra en ikkeskuremiddel med et par dr\u00e5per varmt vann og fjern ekstra fuktighet med en t\u00f8rr klut. IKKE plasser p\u00e5 en ujevn eller ustabil arbeidsoverflate. Opps\u00f8k service dersom kassen har blitt skadet. IKKE utsett for skitne eller st\u00f8vete omgivelser. IKKE betjen under en gasslekasje. IKKE plasser eller slipp objekter p\u00e5 toppen, og ikke dytt objekter inn i den b\u00e6rbare PC-en. IKKE utsett for sterke magnetiske eller elektriske felter. IKKE trykk eller ta p\u00e5 skjermen. Ikke plasser sammen med mindre objekter som kan skrape opp eller g\u00e5 inn i den b\u00e6rbare PC-en. IKKE legg B\u00e6rbare PC en p\u00e5 fanget ditt eller noen som helst del av kroppen din for \u00e5 forhindre ubehag eller skader fra varmeeksponering. IKKE utsett for eller bruk i n\u00e6rheten av v\u00e6sker, regn eller fuktighet. IKKE bruk modemet i tordenv\u00e6r. Sikkerhetsadvarsel for batteri: IKKE kast batteriet inn i flammer. IKKE kortslutt kontaktene. IKKE plukk batteriet fra hverandre. Bruksanvisning for Notebook PC\n\n\n\n8 SIKKER TEMPERATUR: Denne b\u00e6rbare PC-en b\u00f8r kun brukes i milj\u00f8er med temperaturer mellom 5 C (41 F) og 35 C (95 F). IKKE b\u00e6r eller dekk til en B\u00e6rbare PC som har str\u00f8mmen skrudd P\u00c5 med materialer som vil redusere lufttilf\u00f8rselen slik som en b\u00e6reveske. Ikke bruk skadete str\u00f8mledninger, tilbeh\u00f8r eller andre ytre utstyrsenheter. INNTAKSKLASSIFISERING: Referer til klassifiseringsmerkelappen p\u00e5 bunnen av B\u00e6rbare PC en og s\u00f8rg for at str\u00f8madapteren din samsvarer med klassifiseringen. Ikke bruk sterke l\u00f8semidler som fortynningsv\u00e6ske, benzen eller andre kjemikalier p\u00e5 eller i n\u00e6rheten av overflaten. Feil installering av batteriet kan medf\u00f8re eksplosjonsfare og skade Notebook PC-en. IKKE kast B\u00e6rbare PC en i kommunalt avfall. Dette produktet er designet for \u00e5 muliggj\u00f8re korrekt ombruk av deler samt gjenvinning. Symbolet kryss over en s\u00f8ppelkasse med hjul indikerer at produktet (elektrisk, elektronisk utstyr og kvikks\u00f8lvholdige knappecellebatterier) ikke skal kastes sammen med husholdningsavfall. Sjekk lokale reguleringer for bortkasting av elektroniske produkter. IKKE kast batteriet sammen med vanlig husholdningsavfall. Symbolet med en utkrysset s\u00f8ppelkasse betyr at batteriet ikke b\u00f8r kastes sammen med vanlig husholdningsavfall. Bruksanvisning for Notebook PC\n\n\n\n\n\n26 Str\u00f8msystemet Bruke AC-str\u00f8m Str\u00f8mmen til B\u00e6rbare PC er satt sammen av to deler, str\u00f8madapteren og batteristr\u00f8msystemet. Str\u00f8madapteren konverterer AC-str\u00f8m fra et vegguttak til DC-str\u00f8m p\u00e5krevd av den b\u00e6rbare PC-en. Din b\u00e6rbare PC kommer med en universal AC-DC adapter. Dette betyr at du kan koble str\u00f8mledningen til enhver 100 V-120 V og 220 V-240 V uttak uten \u00e5 bruke brytere eller konvertinger. Enkelte land kan kreve at en adapter brukes for \u00e5 koble til en US-standard AC-str\u00f8mledning til en ulik standard. De fleste hotell vil ha universal uttak for \u00e5 st\u00f8tte ulike str\u00f8mledninger i tillegg til spenninger. Det er alltid best \u00e5 sp\u00f8rre en erfaren reisende om AC-uttakspenninger n\u00e5r du tar med deg str\u00f8madaptere til et annet land. Du kan kj\u00f8pe reisesett for din B\u00e6rbare PC som inneholder str\u00f8mog modemadaptere for nesten alle land. ADVARSEL\\! Koble IKKE AC-str\u00f8mkabelen til en AC-kontakt f\u00f8r du kobler DC- pluggen til Notebook PC-en. Ved \u00e5 gj\u00f8re det kan adapteren AC-DC skades. 26 Bruksanvisning for Notebook PC\n\n dataen. Klikk p\u00e5 Windows-knappen og pilen ved siden av l\u00e5sikonet for \u00e5 se dette alternativet.\")\n\n37 Hvilemodus er det samme som Suspend-to-RAM (STR). Denne funksjonen lagrer din gjeldende data og status i RAM mens mange komponenter blir skrudd AV. Fordi RAM er energiavhengig, kreves det str\u00f8m for \u00e5 holde p\u00e5 (oppdatere) dataen. Klikk p\u00e5 Windows-knappen og pilen ved siden av l\u00e5sikonet for \u00e5 se dette alternativet. Du kan ogs\u00e5 bruke tastatursnarveien \\[Fn F1\\] til \u00e5 aktivere denne modusen. Gjenopprett systemet ved \u00e5 trykke p\u00e5 hvilken som helst tast enn \\[Fn\\]. (MERK: Str\u00f8mindikatoren blinker i denne modusen.) Dvalemodus er det samme som Suspend-to-Disk (STD) og lagrer din gjeldende data og status i harddisken. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette m\u00e5 ikke RAM periodisk oppdateres og str\u00f8mforbruk blir betraktelig redusert, men ikke fullstendig fjernet da enkelte komponenter som LAN fremdeles m\u00e5 ha str\u00f8m. \u00abDvalemodus\u00bb sparer mer str\u00f8m sammenlignet med \u00abHvilemodus\u00bb. Klikk p\u00e5 Windows-knappen og pilen ved siden av l\u00e5sikonet for \u00e5 se dette alternativet. Gjenopprett systemet ved \u00e5 trykke p\u00e5 str\u00f8mknappen. (MERK: Str\u00f8mindikatoren vil v\u00e6re AV i denne modusen.) Bruksanvisning for Notebook PC 37\n\n60 Fjerne en optisk disk L\u00f8s ut skuffen og press kanten p\u00e5 disken lett oppover i en vinkel for \u00e5 fjerne disken fra hubben. N\u00f8dutl\u00f8ser N\u00f8dutl\u00f8seren er plassert i et hull p\u00e5 den optiske stasjonen og brukes for \u00e5 l\u00f8se ut skuffen p\u00e5 den optiske stasjonen i tilfelle en elektronisk \u00e5pning ikke fungerer. Ikke bruk n\u00f8dutl\u00f8seren isteden for den elektroniske utl\u00f8seren. P\u00e5se at aktivitetsindikatoren, som er plassert i samme omr\u00e5de, ikke blir stukket. Faktisk plassering vil variere etter modellen. 60 Bruksanvisning for Notebook PC\n67 Tilkoblinger Det innebygde modemet og nettverket kan ikke installeres senere som en oppgradering. Etter kj\u00f8p kan modem og/eller nettverk installeres som et utvidelseskort. Nettverkstilkobling Koble en nettverkskabel, med RJ-45 kontakter i hver ende, til nettverksporten p\u00e5 den b\u00e6rbare PC-en og den andre enden til en hub eller switch. For 100 BASE-TX / 1000 BASE-T hastigheter m\u00e5 nettverkskabelen din v\u00e6re i kategori 5 eller bedre (ikke kategori 3) med snodd ledningspar kabling. Dersom du skal kj\u00f8re grensesnittet p\u00e5 100/1000Mbps, m\u00e5 det kobles til en 100 BASE-TX / 1000 BASE-T hub (ikke en BASE-T4 hub). For 10Base-T, bruk kategori 3, 4 eller 5 snodd ledningspar kabling. 10/100 Mbps Full-Duplex st\u00f8ttes av denne b\u00e6rbare PC-en, men krever tilkobling til en nettverk switchhub med aktivert \u00abduplex\u00bb. Programvarestandarden er \u00e5 bruke raskest innstilling s\u00e5 det ikke kreves inngrep fra bruker. 1000BASE-T (eller Gigabit) er eneste st\u00f8ttede p\u00e5 utvalgte modeller. Bruksanvisning for Notebook PC 67\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bb20215-9ca3-42d4-b63a-d219da90ab6f"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Kan-styrte-til-Jorden-med-giftig-drivstoff-215570b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:25Z", "text": " - \n \n \n UTE AV KONTROLL: Den russiske sonden Phobos Grunt skulle etter planen til marsm\u00e5nen Phobos, men kan n\u00e5 komme til \u00e5 styrte mot Jorden med giftig drivstoff. FOTO: Roscosmos\n\n# Kan styrte til Jorden med giftig drivstoff\n\nDen russiske sonden Phobos Grunt som\\\u00a0 ble skutt opp tirsdag for en uke siden kan styrte til Jorden igjen allerede i begynnelsen av desember\\\u00a0 -\\\u00a0 med flere tonn giftig drivstoff om bord.\n\nTerje Avner\n\n 14. nov. 2011 19:37 \n\nDet er et tungt prestisjeprosjekt for russisk romfart. Sonden skulle fly til Mars-m\u00e5nen Fobos, sende en liten kapsel ned til overflaten, samle pr\u00f8ver fra overflaten \u2014 og s\u00e5 returnere pr\u00f8vene tilbake til Jorden, skriver Aftenposten.no.\n\nEn slik ferd er aldri tidligere gjennomf\u00f8rt og prosjektet er ansett som risikabelt. Men problemene oppsto alts\u00e5 lenge f\u00f8r sonden kunne sette kursen mot Mars.\n\n## M\u00e5 glemme \u00e5 n\u00e5 Fobos\n\nRakettrinnet som skulle l\u00f8fte sonden fra lav til h\u00f8yere jordbane, og s\u00e5 i neste omgang ut mot naboplaneten v\u00e5r, sviktet etter oppskytingen.\n\nDet har heller ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 telematri fra Phobos Sunt. Man vet alts\u00e5 ikke om det er en feil i datasystemet ombord eller om feilen ligger i maskinvaren.\n\nAmerikanske amat\u00f8rer har imidlertid bekreftet at de med teleskop har observert rakettrinnet med sonden i sin bane rundt Jorden, og den roterer sakte, men virker inntakt.\n\nSelv om alt h\u00e5p ikke er erkl\u00e6rt ute fra de russiske romfartsmyndighetene, tyder mye n\u00e5 p\u00e5 at sonden er tapt. Det betyr at man kan glemme turen til Fobos, men ogs\u00e5 at andre akutte problemer plutselig er h\u00f8yst aktuelle.\n\n## Giftig drivstoff\n\nEnkelte eksperter mener at rakettrinnet og sonden vil kunne returnere ned gjennom atmosf\u00e6ren allerede i begynnelsen av desember. Det giftige drivstoffet, blant annet hydrazin, som skulle bringe sonden ut av jordbane og til Mars er fortsatt ombord.\n\nP\u00e5 nett svirrer rykter om at dette kan utgj\u00f8r en fare n\u00e5r raketten vender tilbake mot Jorden. P\u00e5 nettstedet space.com skriver imidlertid David Warmflash, lederen for det amerikanske forskningsteamet som har en liten eksperimentpakke ombord, at det neppe utgj\u00f8r noen stor risiko, selv ikke om drivstoffet skulle v\u00e6re frosset.\n\nDet vil i alle fall brenne opp i atmosf\u00e6ren p\u00e5 vei ned, mener han. Fart\u00f8yet p\u00e5 opprinnelig 12-13 tonn er imidlertid tungt, og deler av det kan overleve turen ned gjennom atmosf\u00e6ren. Det foreligger enn\u00e5 ikke uttalelser om hvor det i s\u00e5 fall vil falle.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ec214e4-1e62-4e1a-9839-7e575c10b12d"}
+{"url": "https://www.bangerhead.no/braun-epilator-se5280-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:38Z", "text": "\n\n# Braun \n**Braun Epilator SE5280**\n\nOm produktet *B008022* \n\nGir en sk\u00e5nsom epilering med et hode som endrer retning og to massasjeruller som stimulerer huden b\u00e5de f\u00f8r og etter. SE5280 er en effektiv epilator med 40 Close-pinsetter som avl\u00f8ser h\u00e5rstr\u00e5 som er fire ganger kortere enn hva voks klarer av - ja, til og med h\u00e5rstr\u00e5 sm\u00e5 som sandkorn (0,5 mm). Epileringshodet er vaskbart for \u00f8kt hygiene og enkel rengj\u00f8ring. En rengj\u00f8ringsb\u00f8rste medf\u00f8lger. Gjenveksten skjer langsommere og finere, noe som gj\u00f8r din hud silkeglatt i opptil fire uker.\n\nMer fra Braun\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b862f8b-9466-4ff6-8cd1-d85c2642c473"}
+{"url": "https://sml.snl.no/katodestr%C3%A5ler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:39Z", "text": "# katodestr\u00e5ler\n\n kat\u02c8odestr\u00e5ler\n\nKatodestr\u00e5ler, str\u00f8m av elektroner som sendes ut fra katoden i et utladningsr\u00f8r i retning mot anoden. N\u00e5r elektronene bremses i anodematerialet, vil en del av den tilf\u00f8rte energien bli sendt ut igjen som r\u00f8ntgenstr\u00e5ling fra anodens atomer. Se ogs\u00e5 katode og anode.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c89e6fec-4ddb-46b9-afa1-b809be15fa4d"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/en-juvel-av-en-bedrift/19.18899", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:17Z", "text": "## \\- En juvel av en bedrift\n\n\n\nSvein Oskar Nuland (fra venstre) fra Aker Solutions Egersund og ordf\u00f8rer Odd Stangeland orienterte Jonas Gahr St\u00f8re om situasjonen ved bedriften og i det lokale arbeidsmarkedet. FOTO: Fr\u00f8ydis Bredeli\n\nTorsdag ettermiddag bes\u00f8kte Arbeiderparti-leder Jonas Gahr St\u00f8re Aker Solutions Egersund. Direkt\u00f8r Svein Oskar Nuland fortalte at bedriften er i en krevende situasjon. Men Ap-lederen fikk ogs\u00e5 fortalt om en bedrift som ruster seg for framtida.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "760c5e9d-f327-4451-a638-0b783ba1528d"}
+{"url": "http://dellemcbloggen.no/tag/vdi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:46Z", "text": "# Tag Archive for: VDI\n\n## Nye tynne muligheter for Windows 10 \n\n17\\. juli 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, For jobb /av Erik Tessem\n\n**Sikkerhet og fleksibilitet er sentralt for den nye Wyse 7000- og 5000- serien tynne klienter med Windows 10 IoT Enterprise. Vi avduker ogs\u00e5 programvarenyheter.**\n\nP\u00e5 Microsoft Worldwide Partner Conference avduket vi v\u00e5re nye Wyse klienter, basert p\u00e5 Windows 10 IoT Enterprise-operativsystem, og oppdateringer til vWorkspace programvaren. Dette gj\u00f8r det enklere \u00e5 planlegge, administrere og levere virtualiserte arbeidsflater. Det blir ogs\u00e5 mer fleksibelt \u00e5 rulle ut Microsoft Azure-baserte VDI-er, og levere kraftige og sikre brukeropplevelser som ikke g\u00e5r p\u00e5 kompromiss med ytelse og produktivitet.\n\nWyse 7490-Z90Q10 og 5490-D90Q10 vil v\u00e6re tilgjengelig med Windows 10 IoT Enterprise fra 29. juli. Fordeler og funksjoner inkluderer:\n\n - **H\u00f8y ytelse** med firekjerners AMD G-serie prosessorer for rask oppstart, jevn ytelse og full produktivitet over et bredt spekter av bruksm\u00e5ter\n - **Sikkerhet**: Beskyttelse mot moderne sikkerhetstrusler med funksjoner som Trusted Platform Module (TPM), BitLocker Drive Encryption, Secure Boot, og Windows Defender\n - **Fleksibel administrasjon:** Tilpasset ulike bruksm\u00e5ter, fra felten uten direkte tilgang til filserver, til Wyse Device Manager programvare (WDM), eller Microsoft System Center Configuration Manager (SCCM). Enkel, skalerbar administrasjon for bare noen f\u00e5, til titusenvis av tynne klienter\n\nProgramvaren vWorkspace 8.6 st\u00f8tter i tillegg Microsoft Hyper-V og Azure. vWorkspace reduserer kostnader med opptil 67 prosent hver dag for \u00e5 drifte Windows applikasjoner p\u00e5 Azure. Dette gir kostnadseffektiv virtualisering av desktoper og applikasjoner uten behov for spesialister eller konsulentbistand. Desktop virtualisering tilbyr virksomheter fleksibilitet til \u00e5 h\u00e5ndtere migrering til Windows 10 p\u00e5 den enkleste og mest pragmatiske m\u00e5ten. Vi har samarbeidet tett med Microsoft for \u00e5 gj\u00f8re det enkelt for v\u00e5re kunder \u00e5 distribuere og kj\u00f8re Windows 10-baserte Wyse tynnklienter.\n\n**Pris og tilgjengelighet**\n\nWyse 7490-Z90Q10 og 5490-D90Q10 vil v\u00e6re tilgjengelig fra 29. juli. Norske priser er i skrivende stund ikke kjent. Wyse vWorkspace 8.6 er tilgjengelig fra 31. juli.\n\n\u00d8nsker du en n\u00e6rmere gjennomgang av nyhetene? Jeg stiller gjerne til en uforpliktende diskusjon om alt fra strategi til tekniske l\u00f8sninger om du sender meg en mail.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/07/Wyse.jpg 375 481 Erik Tessem http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Erik Tessem2015-07-17 09:57:262015-07-17 09:57:26Nye tynne muligheter for Windows 10\n\n## It som en tjeneste for SMB \n\n27\\. mai 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Erik Tessem\n\nLurer du p\u00e5 hvordan dere som mellomstor eller liten virksomhet kan levere mer it for et lavere bel\u00f8p? Er du s\u00e5pass it-kyndig at du har tenkt at virtualisering av tjenestene er smart, men for komplisert og dyrt fordi l\u00f8sningene gjerne er tilpasset st\u00f8rre akt\u00f8rer? N\u00e5 blir desktop- og applikasjonsvirtualisering for smb enklere og i h\u00f8yeste grad kostnadsmessig fornuftig.\n\nDell har under Microsoft Ingnite og Citrix Synergy 2015 lansert Dell Appliance for Wyse \u2013 vWorkspace og Dell Appliance for Wyse \u2013 Citrix***.*** Begge gir alle fordelene av desktop- og applikasjonsvirtualisering og valgfriheten i endepunkter, inkludert Wyse tynnklienter og Chrome OS-enheter.\n\n***Dell Appliance for Wyse \u2013 vWorkspoace*** benytter Wyse vWorkspace for desktop- og applikasjonsvirtualisering. L\u00f8sningen utviklet med enkelhet, fleksibilitet og kostnader i fokus for \u00e5 gi en kostnadseffektiv VDI-l\u00f8sning som kan administreres uten spesialiserte medarbeidere eller konsulenter. Wyse vWorkspace gir tilgang til Windows desktop og applikasjoner fra hvilken som helst enhet, og nesten hvilken som helst HTML5-kompatibel nettleser, uten behov for \u00e5 installere en klient p\u00e5 brukerens maskin.\n\n***Dell Appliance for Wyse \u2013 Citrix*** benytter Citrix XenDesktop for desktop- og applikasjonsvirtualiseringen. Dette gj\u00f8r det enklere enn noensinne for sm\u00e5 og mellomstore virksomheter \u00e5 ta i bruk en Citrix-basert l\u00f8sning for Desktop- og applikasjonsvirtualisering.\n\n## Eksperterne gir r\u00e5d om virtualisering\n\nI en fersk artikkel fra Forbes\u00a0argumenterer Gartner rundt de 10 store teknologitrendene for 2015. Cloud Client Computing fremheves fordi det gir enorm verdi i form av \u00f8kt fleksibilitet, mobilitet, skalerbarhet, sikkerhet og energieffektivitet. Arbeidsflater og applikasjoner kan leveres til ansatte uavhengig av hvor de jobber fra, og de ansatte kan benytte egne enheter om \u00f8nskelig, samtidig som sikkerheten er uovertruffen ettersom arbeidsflater, applikasjoner og data forblir sikkert i datasenter.\n\nVil du vite mer eller \u00f8nsker en demonstrasjon? Ta kontakt p\u00e5 mail.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/06/shutterstock\\_271196732.jpg 732 1000 Erik Tessem http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Erik Tessem2015-05-27 09:58:162015-06-22 13:27:10It som en tjeneste for SMB\n\nRepresentantene fra Dell, Lime Petroleum og Procano\n\n## Store gevinster med virtualiserte arbeidsstasjoner for Lime Petroleum \n\n27\\. februar 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur, Kundehistorier /av Erik Tessem\n\nLime Petroleum er et lite og forholdsvis nyetablert oljeselskap. Da selskapet ble etablert i 2013 var det med et minimum av maskinvare og IT, men s\u00e5 snart selskapet kvalifiserte seg til \u00e5 eie lisenser p\u00e5 sokkelen \u00f8kte IT-behovene ogs\u00e5. Med flere ansatte som brukte avansert geologi-programvare, kom behovet for tyngre IT-l\u00f8sninger. Selskapet begynte \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 problemer, og opplevde nedetid som skrev seg fra maskinvaren.\n\nSammen med driftsleverand\u00f8ren Procano vurderte de flere l\u00f8sninger for \u00e5 finne den beste og mest varige l\u00f8sningen som kunne ta dem videre til neste niv\u00e5.\n\n## Virtualisering: Lavere kostnader og mer produktivitet\n\nArbeidsstasjoner som en tjeneste ble det mest aktuelle for Lime Petroleum, og da hadde selskapet to valgmuligheter. Tradisjonelle arbeidsstasjoner plassert p\u00e5 datarommet \u2013 remote workstations \u2013 eller virtualiserte arbeidsstasjoner. F\u00f8rstnevnte l\u00f8sning virket attraktiv, fordi den hadde offisiell st\u00f8tte for noen av de viktigste seismiske programmene, men valget falt likevel p\u00e5 virtualiserte arbeidsstasjoner.\n\nFordelene med virtualisering, ogs\u00e5 til intensive arbeidsoppgaver, viste seg nemlig \u00e5 v\u00e6re mange. Skulle de hatt et dusin geologer i arbeid ville en tradisjonell l\u00f8sning krevd like mange 2U-maskiner i rack, samt b\u00e5de servere og diskl\u00f8sninger ved siden av. En virtualisert l\u00f8sning krevde imidlertid bare tre servere, som ogs\u00e5 kunne kj\u00f8re andre oppgaver \u2013 og med alle data lagret p\u00e5 ett sted ville ogs\u00e5 sikkerheten bli bedre ivaretatt.\n\nI dag kj\u00f8rer dermed alt p\u00e5 6U med rack-plass, fremfor mer enn 24U for en tradisjonell l\u00f8sning. Det f\u00f8rer til lavere leiekostnader, og lavere energiforbruk. Samtidig gir virtualiseringen produktivitetsfordeler, siden alt kan kj\u00f8re p\u00e5 de virtuelle maskinene; enten fra nullklienten p\u00e5 kontoret eller de ansattes egne hjemme-PC-er.\n\n\u2013 Det nye er \u00e5 levere en dedikert, kraftig virtuell arbeidsmaskin til hver bruker, med fullt, og ikke delt, skrivebord, forteller J\u00f8rgen Berg i Procano, som har levert l\u00f8sningen til Lime Petroleum.\n\n\u2013 Vi har levert liknende l\u00f8sninger til skipsverft og designere, og denne teknologien gj\u00f8r at vi kan g\u00e5 til markeder som ofte gj\u00f8r sin egen IT internt \u2013 arkitekter, oljeselskaper og andre som tradisjonelt bruker mange tunge arbeidsmaskiner. Med virtualisering slipper de \u00e5 bygge dedikerte l\u00f8sninger, og det gir ogs\u00e5 brukerne mer fleksibilitet, sier han.\n\n## S\u00f8ml\u00f8s overgang for brukerne\n\nEtter at l\u00f8sningen ble satt opp i desember 2014 har alt g\u00e5tt som smurt \u2013 problemene med nedetid er borte, og overgangen har v\u00e6rt s\u00e5 s\u00f8ml\u00f8s at enkelte ansatte ikke har v\u00e6rt klar over at de har tatt i bruk en ny l\u00f8sning.\n\n\u2013 Det viktigste for oss er at de ansatte er forn\u00f8yde, og at vi ikke har nedetid p\u00e5 systemene. De fleste ansatte er h\u00f8yt kvalifiserte spesialister som stiller krav til IT-l\u00f8sningene for \u00e5 kunne gj\u00f8re en god jobb. Hvis de opplever at selskapet ikke prioriterer \u00e5 legge til rette med gode IT-l\u00f8sninger som kan kj\u00f8re de verkt\u00f8yene de trenger vil de kunne dra et annet sted.\u00a0 Og hvis systemene er nede halve tiden, s\u00e5 betaler vi i praksis dobbel pris for arbeidskraften v\u00e5r. Vi forventer alts\u00e5 ikke \u00e5 f\u00e5 penger tilbake direkte fra maskinvaren, men vi har god avkastning fra \u00e5 ha forn\u00f8yde ansatte, forteller CFO Rune Skogen i Lime Petroleum.\n\nOgs\u00e5 den spesialiserte programvaren fungerer knirkefritt p\u00e5 de virtualiserte arbeidsstasjonene, og med Nvidia GRID-teknologi og to Nvidia GRID K2-GPU-kort i hver server er det nok av kraft til de krevende oppgavene ogs\u00e5. Det er Dell som har levert b\u00e5de nullklientene, alle maskinvarekomponenter til serverne s\u00e5 vel som nettverks- og lagringsl\u00f8sninger.\n\nSammen med VMware har Dell laget en referansedesign p\u00e5 hvordan slike l\u00f8sninger kan settes sammen, og sammen med v\u00e5re partnere \u2013 som Procano i dette tilfellet \u2013 kan vi finne ut av hvilke l\u00f8sninger for virtualisering som passer best for din bedrift.\n\nHvis du vil vite mer om hvordan vi kan hjelpe deg forbedre din bedrifts IT-l\u00f8sninger ved hjelp av virtualisering med Wyse-l\u00f8sninger er det bare \u00e5 ta kontakt med meg p\u00e5 erik\\firstname.lastname@example.org.\n\n## Demonstrerer Dells l\u00f8sninger i nytt demosenter \n\nBrukeropplevelse, funksjonalitet og oppl\u00e6ring er fokus i det nye demosenteret. Man skal se, bruke og oppleve hva Dell og Commaxx leverer, spesielt innen virtuelle arbeidsflater og applikasjoner.\n\nChristian Raaness, salgssjef i Commaxx, sier f\u00f8lgende:\n\n\u2013 Vi skal bygge tillitt ved \u00e5 vise at alt fungerer. Vi skal skreddersy basert p\u00e5 interesseomr\u00e5de og v\u00e6re eksperten og sparringspartneren som viser kvaliteten i Dells ende-til-ende-l\u00f8sninger. Vi stiller oss selv i en kompetansedelingssituasjon som er ulikt og unikt som distribut\u00f8r.\n\nM\u00e5let med demosenteret er at leverand\u00f8rer og forhandlere skal ta med seg sine kunder til en \u00e5pen diskusjon, prat og demo. Av l\u00f8sninger finner vi:\n\n - Infrastruktur basert p\u00e5 Dells datasenterprodukter med PowerEdge rackservere og VRTX. Lagring og backup er i form av Equalogic og Powervault, og nettverk med Dell sin S-serie. En 84-tommers ber\u00f8ringsskjerm er satt opp for demonstrasjon\n - VDI med 3D akselerert grafikk begynner \u00e5 bli modent og utbredt i markedet, men for brukere med behov for 3D-akselerasjon har ikke dette v\u00e6rt et alternativ; f\u00f8r n\u00e5. Commaxx har satt opp l\u00f8sningen for \u00e5 kunne se p\u00e5 vDGA, vSGA og vGPU som er henholdsvis dedikert GPU, virtualisert delt GPU og delt fysisk GPU. Her er b\u00e5de Nvidia Grid og ATI Firepro tilgjengelig\n - Tilpasset testing \u2013 Demosenteret er satt opp i en grunnkonfigurasjon som muliggj\u00f8r testing av de fleste kombinasjoner applikasjoner og leveranseteknologier. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 teste mer uvanlig programvare/utstyr etter \u00f8nske og forh\u00e5ndsavtale\n## Markedets f\u00f8rste konvergerte l\u00f8sning for VDI \n\n19\\. mars 2014/0 Kommentarer/i Aktuelt, For jobb, Infrastruktur, Produkter /av Erik Tessem\n\nKonvergerte l\u00f8sninger for datarommet har en god stund v\u00e6rt tilgjengelig i markedet i Norge og er veldig etterspurt for \u00e5 forenkle den daglige drift og vedlikehold av den virtuelle serverplattformen. Samtidig med at markedet har adoptert konvergerte l\u00f8sninger for datarommet har ettersp\u00f8rselen for konvergerte l\u00f8sninger for klientvirtualisering (RDSH eller RDVH/VDI) p\u00e5 datarommet v\u00e6rt voksende.\n\nP\u00e5 dette omr\u00e5det har Dell gjort mye forskning, og v\u00e6rt og er pionerer. Vi har hatt konvergerte l\u00f8sninger for klientvirtualisering p\u00e5 datarommet i flere \u00e5r allerede. Disse konvergerte plattformene for klientvirtualisering har omfattet teknologi fra Citrix, VMware,\n\nMicrosoft og Dell Software (vWorkspace), og har f\u00f8lgende navngivning:\n\n - Dell Wyse Datacenter for Citrix XenDesktop\n - Dell Wyse Datacenter for VMware Horizon View\n - Dell Wyse Datacenter for Microsoft VDI and vWorkspace\n\nDisse konvergerte l\u00f8sningene for klientvirtualisering har ikke kommet de mindre markeder, som Norge, til gode, men s\u00e5 langt v\u00e6rt forbeholdt st\u00f8rre markeder. N\u00e5 har Dell endret p\u00e5 dette ved \u00e5 lansere en konvergert l\u00f8sningene for klientvirtualisering i hele 48 land. F\u00f8rst ute er Dell Wyse Datacenter Solution for Microsoft VDI and vWorkspace.\n\n**Hva er Dell Wyse Datacenter for Microsoft VDI and vWorkspace?**\n\nDell Wyse Datacenter (DWD) for Microsoft VDI og vWorkspace er designet og utviklet for \u00e5 komme i gang med desktopvirtualisering raskt og uten risiko, samtidig som brukeropplevelsen maksimeres, og det helt uavhengig av type klient, tidspunkt og sted.\n\nDWD for Microsoft VDI and vWorkspace vil gi din virksomhet lavere kostnader ved implementering av en konvergert l\u00f8sning, fordi investeringer som allerede er gjort rundt Microsoft, som lisensiering og kompetanse, kan gjenbrukes og komme til sv\u00e6rt god nytte i neste fase rundt drift og vedlikehold.\n\nDWD for Microsoft VDI og vWorkspace vil tilby samme brukeropplevelse og den funksjonaliteten brukerne er kjent med fra en klient-server-arkitektur (tradisjonet PC-/laptop-milj\u00f8), samtidig som IT-avdelingen har en l\u00f8sning som skalerer fra 10 \u2013 35 000 brukere.\n\n**Hvordan leveres l\u00f8sningen til brukerne?** \nFor IT avdelingen vil det endre leveransemodellen fra standard PC-leveranser og over til tjenesteleveranse, Desktop as a Service (DaaS). Videre gir DWD for Microsoft VDI and vWorkspace IT avdelingen friheten til \u00e5 tilpasse desktopleveransen (DaaS) tilpasset den enkelte brukers behov, det vil si et virtuelt skrivebord basert p\u00e5 RDSH (tidligere terminalserver) eller RDVH (VDI).\n\nEn brukers behov defineres ut fra brukerens rolle, som kan v\u00e6re oppgave-, kunnskaps-, kraft- eller mobilt orienterte brukere. Innenfor hver rolle vil applikasjonssettet, periferiutstyr og informasjonen eller dataen som behandles i h\u00f8y grad p\u00e5virke hvilken leveransemodell som er mest hensiktsmessig for brukeren. Det er derfor veldig viktig \u00e5 \u00abkjenne\u00bb sine brukere slik at riktig modell for desktopleveranse velges. Valget av modell vil definitivt p\u00e5virke de totale eierkostnadene ved tjenesteleveransen av skrivebordet. Til denne analysen med \u00e5 \u00abl\u00e6re \u00e5 kjenne sine brukere\u00bb tilbyr Dell et gratis verkt\u00f8y, Dell Workspace Assessment, som vil kartlegge bruk over et valgt tidsrom. Ut av kartleggingen vil verkt\u00f8yet foresl\u00e5 riktig leveransemodell for det virtuelle skrivebordet basert p\u00e5 bruksm\u00f8nsteret hos brukeren, som vil si applikasjoner, periferiutstyr og informasjonen og dataene som brukeren forholder seg til.\n\nRapportene fra Dell Workspace Assessment gir r\u00e5d rundt hvilke brukere som er best egnet til \u00e5 f\u00e5 levert den virtuelle arbeidsflaten RDSH (terminalserver) og hvilke brukere som er best egnet til \u00e5 f\u00e5 levert den virtuelle arbeidsflaten vis RDVH (VDI).\n\nResultatene fra Dell Workspace Assessment-verkt\u00f8yet gj\u00f8r det derfor enkelt \u00e5 velge blant f\u00f8lgende leveransemetoder for det virtuelle skrivebordet: \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfa2ef9b-a125-4762-9e05-09a45abecde5"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g2059926-d101167-Reviews-Rodeway_Inn-Obetz_Ohio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:42Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Rodeway Inn\n\nAdresse: 4870 Old Rathmell Ct, Obetz, OH 43207-4580 (tidligere Comfort Inn Columbus South)\n\nBeliggenhet: USA \\> Ohio \\> Obetz\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0933 - kr\u00a0933 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Rodeway Inn 2.5\\*\n\nAntall rom: 70\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Choice Hotels, Hotels.com, Priceline og HotelsforEveryone slik at du trygt kan bestille fra Rodeway Inn. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b03fb857-c35f-47d1-bd08-abe58e11a9a7"}
+{"url": "http://svirrevippen.blogspot.com/2010_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:59Z", "text": " - Marion\n \n## tirsdag 12. oktober 2010\n\n### Julestjerne og kremmerhus\n\n\u00c5rets f\u00f8rste juleinnlegg :) Det er bare 73 dager igjen :) Gleder meg jeg\\! F\u00f8rste julen vi feirer i eget hus :) \n \nHar laget en julestjerne og et kremmerhus som jeg h\u00e5per finner sin plass i ny'huset :) \n \n \n \n\n\n## onsdag 6. oktober 2010\n\n### Det strikkes \u00e5 det strikkes\n\nHer er det stille f\u00f8r stormen.. \n \nVi har kj\u00f8pt oss hus :) Det er en av grunnen det at det er stilt her. Ikke har vi flytta enda, men 20 Oktober tar vi over huset. Ettersom jeg har planer, i lange baner, om diverse som skal strikkes ferdig f\u00f8r vi tar over huset, slik at n\u00e5r vi tar over huset kan jeg konsentrere meg om oppussing, og ikke julegaver, er f\u00f8rste pri her i huset -strikking.. \u00e5 litt pakking, men det er ikke like moro :) \n \n \n \n \nMeen, her er noe jeg har strikket siste tiden som ikke er julegaver, s\u00e5 bare for \u00e5 vise frem at jeg lever. \n \nHa en fin kveld :) \n \n \n\n\n Lagt inn av Svirrevippen kl. 08:15 1 kommentarer \n\n \n\n \n\n## Velkommen hit :)\n\nKreativ jente som elsker \u00e5 strikke og sy og andre sm\u00e5 prosjekt. Det gj\u00f8r at hobbyrommet sv\u00f8mmer over av garn, scrappeutstyr og stoffer. Strikking er alltid med meg uansett hvor jeg g\u00e5r, og jeg har meter lange lister over nye prosjekt jeg har lyst til \u00e5 lage. Her er noe av det :) \n \n\\*Klem\\* \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8ca2201-5be6-42bc-9431-22f1b86f67e9"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_sn%C3%B8-maxence-fermine-9788202317607", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:09Z", "text": "| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Neige |\n| Oversatt av: | Lotherington, Tom |\n| ISBN/EAN: | 9788202317607 |\n\n \n##### Omtale Sn\u00f8\n\n Japanske Yuko Akita har to lidenskaper. Haiku og sn\u00f8. Gjennom hele oppveksten forventes det at han skal velge enten \u00e5 bli prest eller krigsmann. Slik alle menn i hans familie har valgt. Men stikk i strid med familiens \u00f8nsker velger han poesien. Han vil skrive dikt om sn\u00f8. Men for \u00e5 bli poet m\u00e5 han ogs\u00e5 mestre malerkunsten, musikken og kalligrafien. Og sist men ikke minst, kj\u00e6rligheten. Dette er forfatterens debutroman.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "897c6381-1d78-4d34-ac9a-e69bc00eb658"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Thuen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:28Z", "text": "# Ingeborg Thuen\n\n**Ingeborg Bertea Thuen** (f\u00f8dt 12. mai 1897, d\u00f8d 13. juli 2005) fra Os i Hordaland var Norges eldste person fra 11. desember 2004 til hun d\u00f8de 13. juli 2005. Som tjue\u00e5ring arbeidet hun som kokke for Christian Michelsen. Hun hadde tre barn, 13 barnebarn, 30 oldebarn og ett tippoldebarn.\n\nIngeborg Thuen ble kjent langt ut over Norges grenser da hun som 106-\u00e5ring ble tilbudt gratis skoleskyss til 1. klasse \u2013 datasystemet oppfattet \u00e5rstallet '97 som om hun var f\u00f8dt i 1997 og skulle begynne i 1. klasse h\u00f8sten 2003.\n\nDet finnes mer utfyllende artikkel/artikler p\u00e5 \u00a0.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff5df6ca-9703-4b97-942c-4c6e4ef84e89"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/vi_tester_hundedingser/96760", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:25Z", "text": "\n\n# Vi tester hundedingser\n\n - Ole Morten Knudsen\n - 12\\. okt. 2007 - 12:45\n\nDin beste venn fortjener kun det beste. \n \nDerfor har vi testet noen nyttige og noen morsomme dingser til din hund. \n \n**Les ogs\u00e5:** Ti s\u00e6re dingser. F\u00e5 mer ut av batteriet. \nF\u00e5 tre gratis blader. \n \n**Ta vare p\u00e5 hunden** \nMange mennesker har den siste tiden skaffet seg hund. En bedre start p\u00e5 h\u00f8sten enn en liten valp finnes neppe. \n \nMen for at hunden skal trives m\u00e5 den ogs\u00e5 ha litt moro. \n \nI v\u00e5r test finner du noen morsomme leker for deg og din hund. I tilegg har vi sjekket noen dingser som kan ta vare p\u00e5 hunden i h\u00f8stm\u00f8rket. \n \n\n\n\n \nSom modeller har tolleren Yamas Julius, 3 m\u00e5neder, og dalmatineren Dalmos Amandus \"Hero\" The Second, 4 1/2 \u00e5r, mer eller mindre frivillig stilt opp. \n \n** \n \n \n \n \nTa hevn over veterin\u00e6ren \n \n**F\u00e5 hunder har s\u00e6rlig til overs for veterin\u00e6ren, Spr\u00f8ytespisser med vaksine er sjelden en behagelig opplevelse verken for de p\u00e5 to eller fire ben. Med denne leken kan du la hunden f\u00e5 ut aggresjonen ved \u00e5 rive den onde i tre deler. Her rister det i ranglene i bena, piper i armene og hodet gir ogs\u00e5 en finfin pipelyd. \n \n\n\n\nLite er mer tilfredsstillende for hunden og denne ble en stor slager. \n \n\n\nKroppen som dukker opp n\u00e5r leken f\u00f8rst er tatt fra hverandre er derimot ikke like morsom. Den har en distinkt likhet med en kroppsdel du absolutt ikke vil at hunden skal bite i. Spesielt ikke n\u00e5r kjevene utvikler seg og tennene blir skarpere. \n \n\n\n\nDette bildet kan virke fryktinngytende p\u00e5 enhver mann. \n \nLeken koster 89 kroner hos Zoosupply.no. \n \n** \n \n \nBeskytt hunden mot solen \nOgs\u00e5 hunder m\u00e5 beskyttes mot solen. Det er kanskje ikke den st\u00f8rste bekymringen i disse dager, men likevel kan du vurdere et par doogles n\u00e5r vintersolen titter frem igjen. Hunden er derimot ikke like forn\u00f8yd med disse brillene. De medf\u00f8rte rett og slett en langvarig kamp for begge v\u00e5re modeller. \n \n\n\n\n \nDisse er trolig mer morsomme for deg enn for hunden. \n \n\n\n\n \nDet var derimot veldig greit n\u00e5r den store ble opptatt med annet. Da kan den lille se sitt snitt til litt dominans. \n \n\n\n\n \nSolbrillene koster 299 kroner hos Zoosupply. \n \n** \n \n \nMultileke \n** \nN\u00e5r brillene er tatt av er det nok p\u00e5 tide med nok en leke. Da er denne saken grei \u00e5 ha. Her f\u00e5r du to tennisballer og en egen tyggeleke. Nok av moro for hunden. Piper gj\u00f8r den og. \n \n\n\n\n \nLeken koster 69 kroner hos Zoosupply. \n \n** \n \n \nLa hunden ta ansvar \nDet er ikke alt med hund som er like morsomt. \u00c5 plukke b\u00e6sj er helt klart en av de heller kjedelige tingene med hundehold. Enda verre er det \u00e5 glemme hundeposer p\u00e5 tur i byen. Lite er verre enn dine medborgeres anklagende blikk n\u00e5r hunden har gjort sitt og du febrilsk leter etter poser. \n \n\n\n\n \nDa kan denne lille gadgeten hjelpe deg. En liten holder med hundeposer festes i hundens halsb\u00e5nd. Da kan du i det minste skylde p\u00e5 hunden selv om posene blir glemt igjen hjemme. \n \n\n\n\n \n \n ** \n \n \nBit p\u00e5 annet \n** \nNoe annet som ikke er s\u00e6rlig morsomt med hundevalper er biting i h\u00e5nd. At hunden kl\u00f8r i tennene er nok en myte, det er derimot en test p\u00e5 hvor hardt de kan bite f\u00f8r du hyler. S\u00e5 jo f\u00f8r du sier ifra jo bedre. Om du derimot er lei av \u00e5 hyle er denne dingsen kanskje tingen. \n \n\n\n\n \nEn god kraftig tyggeleke som varer lenge er nok heller \u00e5 foretrekke enn din h\u00e5nd. F\u00e5r vi h\u00e5pe. \n \nTyggeleken koster 39 kroner hos Zoosupply. \n \n** \n \n \nMunn for sin hund \nNoe annet din hund kan bite p\u00e5 er denne leken som gir hunden et digert glis. Hunden synes det er morsomt og det gj\u00f8r trolig ogs\u00e5 du. Hva kan vel v\u00e6re bedre? \n \n\n\n\n \nDenne leken fungerer nok best for litt st\u00f8rre hunder for \u00e5 f\u00e5 noenlunde riktig proposjoner. \n \n\n\n\n \nHundemunnen koster 69 kroner hos Zoosupply. \n \n ** \n \nSe hunden i m\u00f8rket \n \n**I h\u00f8stm\u00f8rket er det ikke like lett \u00e5 v\u00e6re hundeeier. Hunden forsvinner lett i m\u00f8rket og bilister og syklister utgj\u00f8r en konstant fare. Da er det greit \u00e5 la hunden din bli sett og her har du flere muligheter. \n \nMagic Marker er en god l\u00f8sning. Denne dingsen fester du med borrel\u00e5s til hundens halsb\u00e5nd eller selet\u00f8y. Du kan s\u00e5 velge om du vil ha et konstant LED-lys eller la det blinke. \n \n\n\n\n \nDet er b\u00e5de st\u00f8t- og vannsikkert og siden materialet er laget i reflekterende stoff gir det ogs\u00e5 trygghet selv om lyset er sl\u00e5tt av. \n \nMagic Marker koster 189 kroner hos Zoosupply. \n \n** \n \n \nGi hunden glorie \nProblemet med Magic Marker er at den ikke synes om du ser hunden fra feil side. Da er kanskje halsb\u00e5ndet med det fengende navnet Nit-Dawg tingen. Som Magic marker er det utstyrt med et fleksibelt LED-lys, men det brukes som et eget halsb\u00e5nd. \n \n\n\n\n \nP\u00e5 denne m\u00e5ten kan du se lyset fra alle sider samme hva slags krumspring hunden gj\u00f8r. For valper blir det litt for stort, men st\u00f8rre hunder vil nok ikke klage over denne sikkerheten. \n \nNite-Dawg koster 249 kroner hos Zoosupply. \n \n ** \n \nEpileptisk leke \nOm du derimot vil gi hunden din et lett epileptisk anfall s\u00e5 er Jolly sikkerhetslys tingen for deg. Denne g\u00e5r p\u00e5 tre batterier og avgir kontinuerlig blinkende r\u00f8dt og bl\u00e5tt lys. \n \n\n\n\n \nKanskje litt mye av det gode, men for politihunder p\u00e5 oppdrag er kanskje dette tingen. \n \nJolly sikkerhetslys koster 79 kroner hos Zoosupply. \n \n ** \n \n \nLaserleken \n** \nDenne laserballen oppf\u00f8rer seg p\u00e5 samme m\u00e5te. N\u00e5r den kastes i bakken starter to intense LED-lys \u00e5 blinke. Julius s\u00e5 ikke ut til \u00e5 ta veldig notis av blinkingen. \n \n\n\n\n \nDerimot var gummien ballen er lagd av god \u00e5 tygge p\u00e5. \n \nLaserballen koster 69 kroner hos Zoosupply. \n \n ** \n \nBlinkeballen \n** \nBlinker gj\u00f8r ogs\u00e5 denne ballen, men i en mykere r\u00f8d farge en overst\u00e5ende dings. Blinkeballen er noe stor for valper og gj\u00f8r seg nok best for hunder med st\u00f8rre munn. \n \n\n\n\n \nInteressant var den likevel, men det var nok mer p\u00e5 grunn av lyden av ballen mot tregulv enn selve det blinkende lyset. \n \nBlinkeballen koster 65 kroner hos Zoosupply. \n \n** \n \n \nBli kvitt fl\u00e5tten \n** \nFor hundeeiere p\u00e5g\u00e5r det en evig kamp mot fl\u00e5tten. Ettervert som klimaendringene kommer sprer ogs\u00e5 dette irriterende insektet seg. Det er ikke s\u00e6rlig hyggelig \u00e5 dra igjennom hundepelsen og kjenne sm\u00e5 blodfylt klumper som henger fast i hundens hud. \n \nDenne effektive fl\u00e5ttfjerneren er grei \u00e5 ha. Med pinsetten tar du tak i fl\u00e5tten og med frysesprayen gir du den en riktig kalddusj. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan du fjerne ut\u00f8yet uten frykt for betennelse hos hunden. V\u00e5r modell Julius har heldigvis holdt seg unna dette lille krypet forel\u00f8pig, s\u00e5 det ble med en liten titt for hans del. \n \n\n\n\n \nEn liten test p\u00e5 egen hud bekreftet derimot at denne dingsen virkelig kan v\u00e6re nedkj\u00f8lende. \n \nFl\u00e5ttfjerneren koster 179 kroner hos Zoosupply. \n \n**Sover godt** \nEtter denne testrunden sa v\u00e5r modell takk for seg og utslitt falt han i dyp s\u00f8vn. \n \n\n\n\n \nHeldigvis godt lyst opp og uten fare for at ingen i redaksjonen skulle tr\u00e5kke p\u00e5 han ved et uhell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f75e81ef-d9ef-472b-8151-3c2280b01871"}
+{"url": "https://www.sabima.no/kartlegging/artsjakten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:22Z", "text": "# Artsjakt\n\nArtsjakt er \u00e5 lete etter dyr, planter og sopp i naturen, og registrere dem p\u00e5 Artsobservasjoner. Hvert \u00e5r arrangerer Sabima og medlemsforeningene \"Den store artsjakten\", en dag dedikert til kartlegging.\n\n\n\n\n\n## Artsjakten 2017\n\nArtsjakten 2017 arrangeres\u00a05. juni.\n\nSett av dagen\\!\n\nI kalenderen v\u00e5r finner du mer informasjon om v\u00e5re kartleggingsturer\n\nArtsjakt er \u00e5 finne arter, v\u00e6re seg planter, dyr eller sopp, artsbestemme dem (finne ut hvilken art det er) og gjerne registrere dem i kunnskapsdatabasen\u00a0artsobservasjoner.\n\nHvert \u00e5r arrangerer vi Den store artsjakten\\! Den dagen \u00f8nsker vi \u00e5 skape et \u00f8yeblikksbilde av artene vi kan finne i Norge. Eksperter og naturinteresserte m\u00f8tes og jobber sammen, og p\u00e5 Artsjakten-arrangementene rundt omkring i landet kan nye artsjegere l\u00e6re seg \u00e5 kartlegge utvalgte, lokale arter og \u00e5 legge artene inn i artsobservasjoner.no. \u00a0Det er ogs\u00e5 en uformell konkurranse: hvilken kommune, eller artsjeger i ditt lokale arrangement, finner flest arter?\n\nAlle kan dra p\u00e5 \u00a0\u2013 eller lage sitt eget \u2013 lokale arrangement, eller bare ta med venner ut i naturen. Vi oppfordrer lokalforeninger i Sabima, turlag, og andre til \u00e5 arrangere artsjakt og konkurrere seg imellom.\n\n### Lettere enn du tror\\!\n\nAldri kartlagt f\u00f8r? Vi lover at det slett ikke er s\u00e5 vanskelig som mange kanskje tror. Du l\u00e6rer deg fort noen arter som er lette \u00e5 kjenne igjen. Artsjakt er moro for voksne og barn. Vi i Sabima har sett den magiske gleden n\u00e5r et barn bestemmer sin f\u00f8rste bille. Det anbefales, bare se filmen for pur artsjakt-glede\\!\n\nSe alle v\u00e5re kortfilmer om artsjakt\\!\n\n### Citizen science\n\nArtsjakten er et eksempel p\u00e5 arbeidsmetoden citizen science, som betyr at vanlige folk bidrar til \u00f8kt kunnskap innenfor et vitenskapelig felt. Kall det gjerne en nasjonal dugnad\\! Etter artsjakten vil eksperter validere og tolke funnene \u2013 og bruke de til \u00e5 finne ut om det er interessant \u00e5 unders\u00f8ke mer i de ulike omr\u00e5dene. Artsjakten er v\u00e5r variant av det som mange steder kalles \"bioblitz\", hvor man i l\u00f8pet av et d\u00f8gn pr\u00f8ver \u00e5 registrere s\u00e5 mange arter som mulig.\n\n\n\n## Hvorfor trenger vi naturmangfold?\n\n### Tap av naturmangfold\n\nAt stadig fler arter trues med utryddelse er fortsatt et underkommunisert og lite kjent milj\u00f8problem i Norge. \u00c5 kartlegge naturen er et viktig bidrag til \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om hva som finnes i norsk natur, hvilke arter som er i tilbakegang og hvilke arter som lever hvor. Kanskje oppdager i en helt ny art for Norge? Eller for vitenskapen?\n\n2016 er \u00e5ret det ble funnet flest arter. 1207 ulike\u00a0arter ble funnet, med n\u00e6rmere 10 000 registreringer i Artsobservasjoner. Av disse var 71 r\u00f8dlistearter og 30 svartelistearter.\n\nArtsjakten er et samarbeid mellom Sabima, medlemsforeningene og Artsdatabanken og ble arrangert for f\u00f8rste gang i 2015. \n\n\n\n## Helene Jensen\n\nNaturforvalter\n# Kartlegging av natur:\n\n - \n \n ## Kartlegging av natur\n \n \u00c5 kartlegge natur betyr \u00e5 finne og registrere planter, dyr og sopp ute i naturen. Funnene registreres i en database som gir oss verdifull kunnskap om naturen.\n\n - \n \n ## Kartleggingsturer\n \n Bli med ut p\u00e5 artsjakt\\! Hvert \u00e5r arrangerer vi turer som er b\u00e5de sosiale og l\u00e6rerrike, og passer for alle med stor naturinteresse. Se listen over \u00e5rets turer her.\n\n - \n \n ## Praktisk info til artskartleggere\n \n Kartlegger du arter? Eller vil du begynne med det? Sabima og medlemsforeningene deler hvert \u00e5r ut midler til kartleggere og arrangerer kartleggingsturer. Bli med\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c33d04d-bd9f-428c-b618-431ccec97a24"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/islands-toffeste-leiebiler/61077152", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:38Z", "text": "\n\n# Islands t\u00f8ffeste leiebiler\n\nMange har forelsket seg i Island, men hvor mange har egentlig opplevd hva landet har \u00e5 by p\u00e5? Det gj\u00f8r du best med bil.\n\n12\\. april 2015 kl. 10.17\n\n Fred Magne Skilleb\u00e6k \n\nfra norsk tipping\n\nHver eneste helg kj\u00f8rer flyselskapene skytteltrafikk med nordmenn til Island. Ikke akkurat p\u00e5 storbyferie, men til Reykjavik for en helg med avkobling, fri og masse hygge.\n\n**Dessverre kommer de f\u00e6rreste som reiser til Island seg ut av hovedstaden, som har et sentrum som er p\u00e5 st\u00f8rrelse med Gr\u00fcnerl\u00f8kka, om vi tar med deler av Torshov.**\n\nOg de f\u00e5 som beveger seg litt utenfor byens indre kjerne f\u00e5r kanskje med deg den gylne triangel, med historiske Thingvellir, enorme Gullfoss, og ejakulerende Geysir som eneste severdigheter.\n\n**Vi valgte \u00e5 utforske det virkelige Island i stedet, og til form\u00e5let plukket vi opp to av \u00f8yas t\u00f8ffeste leiebiler.**\n\n### God planlegging\n\nMed fulle tanker og litt planlegging i forkant er det bare \u00e5 legge i vei. \u00d8ya m\u00e5ler 103.000 kvadratkilometer, s\u00e5 du har nok \u00e5 ta av.\n\n**Husk bare at gjennomsnittsfarten ikke er like h\u00f8y overalt, s\u00e5 utslagsfeltet blir i l\u00f8pet av en helg langt mindre enn man kan tro i utgangspunktet. Ta dette med i planleggingen.**\n\nMen det er heller ikke n\u00f8dvendig \u00e5 sikte langt for \u00e5 finne perlene. Thorsm\u00f8rk, Bassar og Landmannalaugar er alle nydelige steder som gir deg interessant kj\u00f8ring, og flotte destinasjoner.\n\nGrunnlaget for en vellykket tur legger du hjemme. Det finnes heldigvis flust av kartverk og h\u00e5ndb\u00f8ker som danner grunnlag for tips og r\u00e5d. \n** \nOg for all del, husk kl\u00e6r for alle \u00e5rstider, og et kamera med stor lagringskapasitet. Du vil f\u00e5 mye bruk for det\\!**\n\n**Med bil og surstoff i Argentina**\n\n\n\n \nIkke tro at Island kun best\u00e5r av m\u00e5nelandskap. P\u00e5 Landmannalaugar vil du finne fjellsider i regnbuens farger, og partier med gr\u00f8nne frodige sletter. Det er vanskelig \u00e5 ikke la seg imponere.\n\nStedet er dessuten et yndet turistm\u00e5l, og mange tar seg inn dit med ombygde busser. Det er den enkleste metoden, men selvf\u00f8lgelig ikke den morsomste. Hva kan vel m\u00e5le seg med \u00e5 kj\u00f8re sin egen heftige Arctic Trucks, med alskens fasiliteter, og dertil fremkommelighet? Da trenger du heller ikke f\u00f8lge et oppsatt tidsskjema. Vil du stoppe, s\u00e5 gj\u00f8r du det. Vil du ta omveier, s\u00e5 gj\u00f8r du det. Det er frihet uten system, for hadde friheten blitt satt i system, s\u00e5 er det ikke frihet lenger.\n\n\n\n \nNoen liker lave sportsbiler, andre liker h\u00f8yreiste offroadere. Island egner seg best for sistnevnte, for her virker det ofte som om veien blir til mens man kj\u00f8rer.\n\nVading over bekker og elver er slettes ikke uvanlig, selv p\u00e5 det oppmerkede veinettet. Vel og merke den delen av veinettet som er avmerket spesielt for firehjulstrekkere.\n\nKommer du ut for strie stryk, s\u00e5 husk hovedregelen i slike situasjoner: Kryss elven halvt medstr\u00f8ms, aldri motstr\u00f8ms; da unng\u00e5r du vann i luftinntakene. Og ved \u00e5 la vannstr\u00f8mmen splittes av bakre hj\u00f8rne p\u00e5 bilen, s\u00e5 forhindrer du at str\u00f8mmen tar tak i bilen. \n** \nEn veldig spesiell bilferie**\n\n\n\n \nMaten smaker sjelden bedre enn ute i den frie natur. Da er baklemmen p\u00e5 en pickup et ypperlig anretningsbord. Husk grillen, gasskokeren og litt utstyr. Det er mye triveligere enn en baguette p\u00e5 bensinstasjonen - n\u00e6r sagt uansett v\u00e6r. \n** \nOg n\u00e5r det gjelder v\u00e6r, s\u00e5 har Island mye av det.**\n\nOrdtak forteller at du p\u00e5 Island kan oppleve fire \u00e5rstider p\u00e5 ti minutter. Ikke g\u00e5 i fella med \u00e5 tro det er feil. P\u00e5 en tidligere tur til saga\u00f8ya gikk det fra stjerneklar himmel og vindstille, til hagl og 20 sekundmeter vind i l\u00f8pet av et kvarter. Da var det deilig \u00e5 sitte i en av \u00f8yas mange naturlige varme kilder.\n\n\n\n \n**For nybegynnere: Det snille Afrika med bil**\n\nI ulendt terreng er det en fordel \u00e5 tappe ut en god del luft av hjulene. Da f\u00e5r alle en mye mer komfortabel tur, i tillegg til at dekkene er snillere med det s\u00e5rbare underlaget, og dekkene former seg bedre etter terrenget. Islendinger ynder \u00e5 vise hvor snille slike firehjulstrekkere egentlig er med underlaget. \n** \nDet gj\u00f8r de ved \u00e5 legge seg ned p\u00e5 bakken og la en bil med store hjul og lite luft kj\u00f8re over armen p\u00e5 dem.**\n\nDet merkes s\u00e5vidt, noe som indikerer det lave marktrykket, takket v\u00e6re den store b\u00e6reflaten. P\u00e5 felgene er det tilsynelatende montert en ekstra ventil, men under den ene ventilhetten sitter ingen ventil. Dermed kan du raskere senke lufttrykket i de store hjulene.\n\n\n\n \n**Med Range Rover i Marokko**\n\nEr du en av de som allerede har Land Rover, Land Cruiser, eller en annen firehjulstrekker, s\u00e5 er det relativt enkelt \u00e5 sende bilen over til Island. Dette koster deg noen tusenlapper, men dersom du planlegger en lengre ferie, s\u00e5 er dette en overkommelig pris.\n\n**Mange entusiaster gj\u00f8r dette i stor stil, men du b\u00f8r v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uten bilen noen dager i forkant, og i etterkant.**\n\nDe aller fleste bruker tjenestene til Smyril Line for \u00e5 f\u00e5 bilen over. Og ja, du kan ogs\u00e5 seile over med bilen. Med to personer og bilen koster overfarten fra 7.700 kroner per person tur-retur i h\u00f8ysesongen.\n\n\n\n \nEnorme Gullfoss setter et perspektiv p\u00e5 evigheten. F\u00f8rste gang jeg var p\u00e5 Island var for 20 \u00e5r siden, og siden har jeg sikkert v\u00e6rt her 15 ganger. Det er rart \u00e5 tenke p\u00e5 at det aldri tar slutt, men at vannmassene fortsetter med uforminsket styrke fra ti\u00e5r til ti\u00e5r, ja helt sikkert hundrevis av \u00e5r. Hvor kommer det fra?\n\nSlike betraktninger blir likevel som \u00e5 pirke i overflaten. Island har s\u00e5 mye historie \u00e5 by p\u00e5 at \u00f8ya er et studium verdig.\n\nEn historie forteller at det dukket opp en helt ny holme utenfor Island, som en f\u00f8lge av et vulkanutbrudd. I forsknings\u00f8yemed ble det forbudt \u00e5 innta holmen. De ville se hva som skjedde med den over tid.\n\nOg hvilke planter tror du var den f\u00f8rste til \u00e5 sl\u00e5 rot p\u00e5 det nye landomr\u00e5det?\n\n**En tomatplante.**\n\n**Se flere bilder fra Island:**\n\n**HILUX:**B\u00f8r du velge Hilux eller Land Cruiser? Bruksomr\u00e5det bestemmer, for begge er blant det mer kapable som finnes i terrenget. Selv har jeg hatt et stort antall av begge deler, og de er gode p\u00e5 hver sine omr\u00e5der. Foto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\n**ORGANISERTE VARME KULPER:** P\u00e5 Island b\u00f8r du komme deg ut og bade i en av de naturlige varme kildene. \u00d8nsker du litt mer siviliserte former, s\u00e5 er det flust av kommersielle badefasiliteter rundt om p\u00e5 \u00f8ya, som her. Foto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\n**RING EN TAXI:** Slik kan en islandsk taxi se ut. Denne frakter folk ut til de mer avsidesliggende str\u00f8kene. Ikke alle \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8re selv, av forskjellige \u00e5rsaker. Foto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\nBASSAR: Island har mengder av turisthytter det er mulig \u00e5 leie seg inn p\u00e5. Bassar er en av perlene, og ligger innenfor en dags rekkevidde fra Reykjavik, avhengig av f\u00f8reforholdene. Et par elver m\u00e5 krysses, som begge kan v\u00e6re en tufordring p\u00e5 spesielt varme dager, eller etter dager med mye nedb\u00f8r. Foto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\nFoto: Fred Magne Skilleb\u00e6k\n\n \nVi testet nye Range Rover Disovery Sport p\u00e5 Island**\n\nIslad er en republikk med et folketall p\u00e5 rett over 328.000. Av disse bor nesten 209.000 i Reykjavik og omegn. De aller fleste snakker engelsk, og de som t\u00f8r pr\u00f8ve takler ogs\u00e5 litt dansk, ettersom de har hatt det p\u00e5 skolen.\n\nOm sommeren er det to timers tidsforskjell mellom Norge og Island, ettersom de p\u00e5 Island ikke har forskjell p\u00e5 sommertid og vintertid.\n\n\u00c5 navigere seg rundt p\u00e5 Island er veldig enkelt om sommeren.\n\n**Kartene er gode og veinettet godt merket. Selv de mer perifere veiene, som mange ikke vil karakterisere seg vei, er merket.**\n\nSkulle uhellet v\u00e6re ute, s\u00e5 er islendinger s\u00e6rdeles hjelpsomme. Trenger du kontakt med n\u00f8detaten, s\u00e5 treffes de p\u00e5 112. De har ogs\u00e5 en egen app for mobiltelefoner det kan v\u00e6re smart \u00e5 laste ned f\u00f8r man legger ut p\u00e5 tur. Det er god telefondekning p\u00e5 store deler av \u00f8ya.\n\nIsland er villt og vakkert, og det er vanskelig \u00e5 ikke finne roen. P\u00e5 Island f\u00e5r ordet friluftsliv et helt nytt perspektiv. Bilene er utstyrt for \u00e5 takle alt det du m\u00e5tte finne p\u00e5. Bare husk, om sommeren er offroad i ordets rette forstand ikke tillatt, og sl\u00e5s hardt ned p\u00e5. Hold deg til disse oppmerkede veiene, og du f\u00e5r utfordringer nok.\n\n##### **SLIK GJ\u00d8R DU DET SELV:** \n\nBilene er bygget om, og leies ut av Arctic Trucks gjennom deres Arctic Experience. Begge modellene har en 3-liters diesel under panseret, og automatgir. P\u00e5 begge modellene sitter det hjul i dimensjon 38x15,5 p\u00e5 15-toms felg. Disse er s\u00e5 brede at bilene er breddet for \u00e5 dekke over hjulene. \n \nAlle bilene er fullt utstyrt med det du m\u00e5tte trenge av ekstra utstyr, som luftkompressor til \u00e5 fylle luft i dekkene med igjen, vinsjfeste b\u00e5de foran og bak for \u00e5 trekke deg selv, eller andre opp av problemer, og begge bilene har f\u00e5tt sperre p\u00e5 b\u00e5de frem- og bakakselen. \n \nBegge bilene har snorkel for \u00e5 hindre at de trekker vann gjennom det originale luftinntaket. Samtidig trekker den inn mindre st\u00f8v fra foranliggende biler n\u00e5r man kj\u00f8rer p\u00e5 st\u00f8vete veier. De er det mange av p\u00e5 Island. Alle bilene har ogs\u00e5 kommunikasjon, ferdig innstilt p\u00e5 kanalen for bruk ute i felten, med en laaang piskantenne for bedre forhold. \n \nPrisene varierer fra \u00e5rstid til \u00e5rstid, og av hvor lenge du \u00f8nsker \u00e5 leie dem. Skulle du \u00f8nske de heftigste vinterturene, s\u00e5 er det \u00e5 anbefale \u00e5 ta med guide. Han kj\u00f8rer da egen bil, og tar dere med p\u00e5 steder normale turister aldri ville funnet p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8reselv. Husk, fagfolk er tross alt fagfolk. \n \nF\u00f8r du setter i gang b\u00f8r du g\u00e5 innom Safetravel.is. Der ligger alle de gode r\u00e5dene du m\u00e5tte trenge, samt masse nyttig informasjon om det \u00e5 kj\u00f8re selv p\u00e5 Island. \n \nGod tur\\!\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n# Ikke lenger gratis \u00e5 superlade nye Tesla\n# Liten og lett firehjulstrekker\n", "language": "no", "__index_level_0__": "537b3c30-42f9-478f-b2ea-9f77f9a03da5"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Snorkeoperasjon-har-liten-effekt-147855b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:39Z", "text": "# Snorkeoperasjon har liten effekt\n\nSykehusene markedsf\u00f8rer snorkeoperasjoner aktivt for \u00e5 sikre seg l\u00f8nnsomme pasienter. Men effekten av inngrepet er tvilsom.\n\nNTB\n\n 22. juli 2007 08:59, oppdatert 09:17 \n\n\u2013 Det finnes ikke god vitenskapelig dokumentasjon p\u00e5 at ulike kirurgiske inngrep har effekt, sier assisterende direkt\u00f8r Berit M\u00f8rland ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Aftenposten.\n\nHun har hatt hovedansvaret for den norske delen av en ny nordisk rapport hvor konklusjonen er klar: Snorkeoperasjoner har ingen dokumentert effekt.\n\nRapporten avdekker at Norge opererer langt flere pasienter med snorkeproblemer enn hva de andre nordiske landene gj\u00f8r.\n\n\u2013 Sykehusene har spekulert i dette fordi det er l\u00f8nnsomme inngrep. Det store antall operasjoner i Norge, kan ha sammenheng med takstene.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7221fe17-1e8b-45a7-86e3-5ee815b821ea"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Etterlyser-svar-om-dodsstraff-for-homofili-170564b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:28Z", "text": "# Etterlyser svar om d\u00f8dsstraff for homofili\n\nIslamsk R\u00e5d Norge venter fortsatt p\u00e5 svar fra det europeiske fatwar\u00e5det f\u00f8r de vil ta stilling til om de er for eller mot d\u00f8dsstraff for homofile.\n\nNTB\n\n 4. aug. 2008 07:22 \n\n\u2013 Uverdig, mener lesbiske Sara Azmeh Rasmussen.\n\nI november i fjor ba Islamsk R\u00e5d Norge det europeiske fatwar\u00e5det om hjelp til \u00e5 avgj\u00f8re hvilke holdninger norske muslimer skal ha til homofile.\n\nFatwar\u00e5det, som behandler prinsipielle tros\u2014 og tolkningssp\u00f8rsm\u00e5l for muslimer i Europa, hadde sitt \u00e5rlige m\u00f8te for snart tre uker siden i Paris, men sp\u00f8rsm\u00e5let ble ikke tatt opp, skriver Dagsavisen.\n\n\u2013 Det blir helt feil at Islamsk R\u00e5d bare sitter og venter p\u00e5 \u00abdommen\u00bb i en s\u00e5 viktig sak. N\u00e5r de ikke tar klar avstand fra d\u00f8dsstraff for homofili, viser de holdninger som er i strid med grunnleggende demokratiske og humanistiske verdier, sier Sara Azmeh Rasmussen, som er den eneste \u00e5pne lesbiske i Norge med muslimsk bakgrunn.\n\nLeder Senaid Kobilica i Islamsk R\u00e5d er ikke redd for at fatwar\u00e5det skal g\u00e5 inn for d\u00f8dsstraff.\n\n\u2013 Jeg er 100 prosent sikker p\u00e5 at fatwar\u00e5det ikke vil komme med en uttalelse som er imot europeiske lover. De fikk ikke behandlet sp\u00f8rsm\u00e5let om homofili denne gang, men r\u00e5det har sagt de synes temaet er ganske relevant, og at de vil jobbe med det framover, sier Kobilica.\n\nIslamsk R\u00e5d, som representerer 60.000 muslimer i Norge, vil fortsatt ikke svare p\u00e5 om de er for eller imot d\u00f8dsstraff for homofile f\u00f8r fatwar\u00e5det har sagt sitt.\n\n\u2013 Det er veldig viktig at vi har det europeiske r\u00e5det for fatwa med oss i s\u00e5 vanskelige saker. Jeg er ikke for d\u00f8dsstraff, men det finnes tekster i islam som enkelte tolker og forst\u00e5r p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, s\u00e5 derfor trenger vi autoritetens beslutning for \u00e5 ta et klart standpunkt, sier Kobilica.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8822ce51-33cc-4509-8592-25c09da84dec"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/samfunnsvitenskap/medie-og-kommunikasjon/web-medier-anders-fagerjord-9788215013794", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:27Z", "text": "| ------------- | ----------------------- |\n| Forfatter: | Anders Fagerjord |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Antall sider: | 206 |\n| Forlag: | Universitetsforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788215013794 |\n| Kategori: | Medie- og kommunikasjon |\n\n##### Omtale Web-medier\n\n Boken er en veiviser til de nye medieformene p\u00e5 web, og beskriver forskjellene mellom web-medier og andre medier. Boken er inndelt i fire hovedkapitler basert p\u00e5 fire grunntrekk ved web-mediene: multimedia, lenker, det globale nettverket og kybertekst. Den gjennomg\u00e5r ogs\u00e5 flere vanlige sjangre p\u00e5 nettet, som blogger, hypertekstlitteratur, hjemmesider, nettaviser, portaler, s\u00f8kemotorer og wikier. Boken henvender seg til alle som bruker internett i arbeid, studier og privat. Med litteraturliste, ordliste og stikkordregister.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n\n\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0545616-fbb7-47f8-9a23-0ec9f5d3be0d"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/overtar_sgi_forsteplassen/11299", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:40Z", "text": "# Overtar SGI f\u00f8rsteplassen?\n\n - Jan Aril Sigvartsen\n - 27\\. okt. 2004 - 11:00 Endret 27. okt. 2004 - 11:00 \n\n** \n***SGI \"Columbia\": 20 noder med 512 Itanium 2-prosessorer* ****\n\nSGI mener \u00e5 ha lagt gullegget med en Linux-basert superdatamaskin referert til som \"Columbia\". Maskinen kan utf\u00f8re 42,7 billioner (tusen milliarder) kalkulasjoner per sekund. Dermed ligger den et lite hestehode foran IBM Blue Gene/L, som klarer 36,01 billioner kalkulasjoner per sekund.\n\nIf\u00f8lge SGI er imidlertid dette langt i fra det fulle potensialet. Da man testet maskinen hos NASA skal Columbia ha benyttet 80 prosent av de 10 240 Itanium 2-prosessorene som systemet best\u00e5r av.\n\nIBM sin Blue Gene/L vil senere bli oppgradert til en versjon med 130 000 prosessorer (dagens versjon har 16 000 prosessorer), noe som selvsagt vil gi enda h\u00f8yere ytelse.\n\n\"Columbia\" er enda ikke offisielt lansert, men vil sannsynligvis karre seg opp p\u00e5 f\u00f8rsteplass over verdens kraftigste superdatamaskiner dersom ikke IBM skraper sammen noe i siste sekund.\n\n*(Kilder: Cnet, SGI)*\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dd290c7-b2b1-44ae-b6a8-afcc352e2691"}
+{"url": "http://docplayer.me/2574536-Arsrapport-oslo-nye-hovedscenen-oslo-nye-centralteatret-oslo-nye-trikkestallen-rosenkrantzgt-10-akersgt-38-torshovgt-33.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:39Z", "text": "\n\n2 2014 ET \u00c5R I UTVIKLING F\u00f8rste \u00e5r med ny teaterledelse er over, og vi ser at teatret er p\u00e5 vei mot en mer robust \u00f8konomi. Aktivitetsniv\u00e5et p\u00e5 huset er \u00f8kt betraktelig, det samme kan ogs\u00e5 sies om billettinntektene som har hatt en \u00f8kning p\u00e5 37 prosent sammenlignet med Vi leder en bedrift med flinke og kompetente med - arbeidere og sammen har vi snudd teaterskuta p\u00e5 riktig vei, vi har mye jobb igjen, men utviklingen i 2014, har v\u00e6rt sv\u00e6rt gledelig. skal n\u00e5 ut til et stort antall mennesker og p\u00e5 Hovedscenen skal vi spille forestillinger for et bredt publikum. F\u00f8rst ut i \u00e5r var Broadwaymusikalen Guys and Dolls, en av de virkelig gamle musikalklassikerne fra Vi hadde et stjernelag i spissen, med K\u00e5re Conradi, Andrea Br\u00e6in Hovig, Hilde Louise Asbj\u00f8rnsen og Hans Marius Hoff Mittet, satt i scene av det etablerte ekspertiseteamet Svein Sturla Hungnes og Marianne Skovli Aamodt. Forestillingen mottok str\u00e5lende kritikker fra presse og publikum. 8. mai hadde vi igjen premiere p\u00e5 Hovedscenen, denne gang med det vakre leseteatret Kj\u00e6rlighetsbrev, (Love Letters) av A. R. Gurney. To av landets teaternestorer, Toralv Maurstad og Kari Simonsen, satt i hver sin stol og leste bruddstykker av brev om uforl\u00f8st kj\u00e6rlighet mellom to personer, og p\u00e5 den m\u00e5ten tegnet et bilde av to menneskeliv hvor skjebnen ville det slik at de aldri fikk hverandre. Forestillingen ble satt i scene av en tredje nestor og tidligere teatersjef p\u00e5 Oslo Nye, Kjetil Bang-Hansen. Forestillingen mottok flotte kritikker, blant annet en 6 er i VG. Med sin enkle form og evigaktuelle tema, har forestillingen levd igjennom hele \u00e5ret, og flyttet mellom Hovedscenen og Centralteatret til stor glede for publikum. H\u00f8sten p\u00e5 Hovedscenen startet med 1600-tallskomedien Hypokonderen, (Den innbilt syke) av Moli\u00e8re, med Bjarte Hjelmeland som briljerte i tittelrollen som den akk s\u00e5 syke Argan. Fra Nationaltheatret l\u00e5nte vi Ine Jansen, som gjorde en formidabel innsats som den obsternasige tjenestepiken Toinette. Sammen med resten av ensemblet og regiss\u00f8r og teatersjef Kim Bjarke ble forestillingen en virkelig festaften med latter og h\u00f8yt pudderh\u00e5r, som publikum satte stor pris p\u00e5. Forestillingen ble veldig godt mottatt av presse og publikum og suksessen ble kronet med en vellykket NRK-trans - misjon som ble sendt p\u00e5 nytt\u00e5rsaften. Ogs\u00e5 i \u00e5r avsluttet vi \u00e5ret sterkt p\u00e5 Hovedscenen med den popul\u00e6re familieforestillingen Jul i Bl\u00e5fjell, denne gang ogs\u00e5 med to s\u00f8ndagsforestillinger til stor glede for publikum. Teatret arrangerte i \u00e5r en familiedag tilknyttet forestillingen, en Bl\u00e5gr\u00f8tdag, hvor barn og voksne kunne bes\u00f8ke teatret gratis, for \u00e5 spise bl\u00e5 risengrynsgr\u00f8t, hilse p\u00e5 nissene og geita Bl\u00e5ne og andre aktiviteter, ved siden av \u00e5 kj\u00f8pe julegave billetter til neste \u00e5rs forestillinger. Et vellykket arrangement vi vurderer \u00e5 ta med oss til neste \u00e5r. Som i fjor arrangerte vi ogs\u00e5 barnebursdager i tilknytning til forestillingen, en popul\u00e6r aktivitet for v\u00e5rt yngre publikum. P\u00e5 Centralteatret har vi fra 2015 inng\u00e5tt et nytt leieforhold med Olav Thon og p\u00e5 den m\u00e5ten understreket et aktivt valg for \u00e5 beholde denne scenen som spillested. Dette er en historisk scene som har v\u00e6rt i Oslo Nyes forvaltning siden 1971 og vi f\u00f8ler et ansvar for \u00e5 beholde og utvikle scenen. Vi s\u00e5 en strategisk mulighet for \u00e5 tenke ulikt og nytt. Konkurranseflaten i Oslo er meget stor og vi mener at vi m\u00e5 kunne spille p\u00e5 flere scener for \u00e5 n\u00e5 ut til s\u00e5 mange som mulig av byens befolkning. P\u00e5 Centralteatret vil vi lage underholdning med holdning, begavede komedier og dramaer som sier noe om den tiden vi lever i. Den britiske feelgood-komedien Da Hilde ble 50 (Jumpy) med Birgitte Victoria Svendsen i tittelrollen, den tyske Diktatorfruer og til sist svenske Carin Mannheimers bitters\u00f8te I siste minutt, som var skuespiller Eli Anne Linnestads avskjedsforestilling etter 43 \u00e5r ved. I denne forestillingen hadde vi ogs\u00e5 gleden av \u00e5 ha bes\u00f8k av Anne Marie Ottersen fra Nationaltheatret. Selv om vi ikke n\u00e5dde alle v\u00e5re m\u00e5l, s\u00e5 har vi skapt fornyet interesse for Centralteatret. Vi vil arbeide kontinu - erlig med \u00e5 skjerpe profilen p\u00e5 denne scenen. Vi \u00e5pnet ogs\u00e5 opp for standup p\u00e5 Centralteatret i \u00e5r, med forestillingen Barco et tipp topp standup-show med skuespiller Eirik del Barco Soleglad. En fin avveksling til de mer tradisjonelle forestillingene. Oslo Nye Trikkestallen er v\u00e5rt bydelsteater og en viktig scene for \u00e5 n\u00e5 ut til hele byens befolkning, ikke minst de aller yngste publikummerne. Med aldersgrense fra 3 \u00e5r, er dette en unik scene i Oslo som spiller kontinuerlig dukketeater b\u00e5de p\u00e5 formiddagen for barnehager og p\u00e5 ettermiddagen og helger for et vanlig publikum. Kombinasjonen med tradisjonelle klassikere som Jul med Pr\u00f8ysen og snekker Andersen, Albert \u00c5berg gir seg aldri og Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde b\u00e6sjet p\u00e5 hodet hans og nye klassikere, gj\u00f8r dette til en viktig scene innen barnekultur. Vi leter hele tiden etter ny barnelitteratur som kan dramatiseres for teater eller nyskrevet dramatikk som passer for barn helt ned til 3 \u00e5r. I \u00e5r har vi ogs\u00e5 utnyttet en ny spillemulighet p\u00e5 Trikkestallen, nemlig \u00e5 gj\u00f8re scenen tilgjengelig for et voksent publikum p\u00e5 kveldstid. En vellykket start var samarbeidet med teatergruppen Statsteatret. Deres forestilling 1814 En western fra vidda, spilte i \u00e5r for fem fulle hus til stor glede for publikum. Statsteatret er til stor glede for oss og publikum, de er tilbake p\u00e5 Trikkestallen 6. mai 2015 med oslopremiere p\u00e5 1880-Amerika, deres femte forestilling om norgeshistorien. V\u00e5r lille uavhengige scene ligger under Centralteatret og heter Teaterkjeller n. Her har vi i flere \u00e5r \u00e5pnet for at amat\u00f8rgrupper og andre prosjektstyrte grupper kan f\u00e5 spille. Den har etter hvert blitt en liten og popul\u00e6r scene med lav terskel og god kvalitet. Forestillinger som Loco Dienstag med Dikemark standup-klubb, D\u00f8dsfellen og Mordet p\u00e5 gjestgiveriet med Detekteamet og Stiletts Sykt frisk er med p\u00e5 \u00e5 heve stedets popularitet og rykte. I alt hadde vi 10 forskjellige flotte og vellykkede produksjoner i kjelleren dette \u00e5ret. Vi anser denne scenen som en viktig del av teatrets tilbud, hvor vi n\u00e5r ut til et annet publikum enn det vi gj\u00f8r p\u00e5 de andre scenene. Vi vil derfor fortsette \u00e5 se p\u00e5 den som et satsingsomr\u00e5de. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt andre betydelige hendelser p\u00e5 teatret dette \u00e5ret. St\u00f8rst er kanskje flyttingen av kostyme - avdelingen fra Centralteatret i Akersgata ned til lokalene i Rosenkrantzgate. Flyttingsarbeidet har v\u00e6rt omfattende og mange ansatte har v\u00e6rt ber\u00f8rt. Men vi har sett det som helt n\u00f8dvendig \u00e5 samle flere av teatrets kjerne - funksjoner i ett hus, og \u00e5 \u00f8ke n\u00e6rheten mellom arbeidsgruppene, samtidig som vi n\u00e5 gj\u00f8r det mulig \u00e5 jobbe normalt med f\u00e6rre ressurser. Leiekontrakten for lokalene over Centralteatret hvor kostymeavdelingen tidligere holdt til, ble sagt opp. En annen viktig endring i \u00e5r var at vi besluttet \u00e5 overdra s arkiv til Nasjonalbiblioteket ved Teaterhistorisk samling. Alle manuskripter, opptak m.m. fra teatrets oppstart i ble pakket ned i flyttekasser og transportert ut av huset. N\u00e5 vet vi at teatrets historikk vil bli ivaretatt p\u00e5 beste m\u00e5te for ettertiden og etterhvert vil bli tilgjengelig for publikum. I \u00e5r lanserte vi v\u00e5rt inkluderingsprosjekt Bli med-billetten. Prosjektet er et samarbeid mellom v\u00e5r sponsor og samarbeidspartner Ole Anfinsen og Oslo Nye Teater, om \u00e5 tilby teaterbilletter til brukere av institusjoner og veldedige organisasjoner, en publikumsgruppe som sjelden g\u00e5r i teater. I alt 1027 personer s\u00e5 v\u00e5re teaterforestillinger gjennom Bli-med billetten-konseptet. Vi har beskyttet Bli med-billetten-konseptet gjennom varemerkeregistrering og vi er meget forn\u00f8yd med utviklingen og \u00f8nsker \u00e5 utvikle tilbudet ytterligere Guys and Dolls. Foto: Fredrik Arff Da Hilde ble 50. Foto: Fredrik Arff Jul i Bl\u00e5fjell. Illustrasjon: Svein Solem Hypokonderen. Foto: Tine Poppe Diktatorfruer. Illustrasjon: Stian Hole Muldvarpen som ville vite... Illustrasjon: Wolf Erlbruch Side 2 \u00c5rsrapport 2014 \u00c5rsrapport 2014 Side 3\n\n\n\n3 sammen med flere sponsorer. Innen ekstern markedsf\u00f8ring har teatret i \u00e5r f\u00e5tt nye og moderne nettsider. Vi lanserte v\u00e5rt nye teatermagasin ON\\! i 2014 samtidig som vi slapp repertoaret for kommende sesong for pressen. Teatret satser sterkt p\u00e5 sosiale medier og er meget aktive og synlige via den betalte markedsf\u00f8ringskanalen Facebook, via Twitter og Youtube. Vi produserer i gjennomsnitt tre videoer pr. forestilling som spres via disse kanalene og er p\u00e5 den m\u00e5ten ogs\u00e5 sterkt synlig redaksjonelt via sosiale nettverk. Vi satser ogs\u00e5 stort p\u00e5 digital annonsering og har lenge v\u00e6rt det ledende teatret p\u00e5 dette omr\u00e5det. P\u00e5 informasjonssiden har vi ogs\u00e5 startet et internt arbeid for \u00e5 forbedre internkommunikasjonen p\u00e5 huset. En arbeidsgruppe best\u00e5ende av representanter for ulike avdelinger arbeider med \u00e5 utvikle teatrets intranett slik at dette blir hovedsentralen for all informasjon. Mye av arbeidet dreier seg om interne holdningsendringer, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00e5 dele informasjon og hente informasjon. Arbeidet ferdigstilles i skal ogs\u00e5 v\u00e6re et \u00e5pent og inviterende teater, hvor samarbeid med andre kulturinstitusjoner, enkeltpersoner og frie grupper er viktig. Her kan nevnes forestillingen Anakonda i samarbeid med Blendwerk Teater som ble spilt p\u00e5 Centralteatret i august. Det var en omkostningstung men viktig forestilling om mobbing og seksuell trakassering. Vi har i \u00e5r fortsatt samarbeidet med Oslo musikk og kulturskole (OMK) som bruker Centralteatret til \u00f8ving hver mandag og har sin avslutningsforestilling p\u00e5 teatrets scene f\u00f8r sommeren. Ellers har vi hatt et stort samarbeid med B\u00e5rdar Danseinsitutt ogs\u00e5 i \u00e5r, med et st\u00f8rre undervisningsopplegg knyttet til musikalforestillingen Chicago har v\u00e6rt et aktivt \u00e5r med store forandringer. Vi er stolte av et teater som er i stand til \u00e5 takle forandringer og vi har en profesjonell kompetanse og tyngde gjennomg\u00e5ende i hele organisasjonen, og dermed de beste forut - setninger for \u00e5 gjennomf\u00f8re den utvikling og de kunstneriske ambisjoner som er lagt. Vi mener at organisasjonen har respondert p\u00e5 \u00e5rets endringer og st\u00e5r igjen med om mulig enda mer faglig stolthet enn tidligere har startet positivt med veldig god respons fra publikum og presse knyttet til forestillingene Chicago, Piet\u00e0 og Mummitrollet og det usynlige barnet. Resten av 2015 blir en spennende reise for teatret. Karius og Baktus. Illustrasjon: Thorbj\u00f8 rn Egner Jul med Pr\u00f8ysen og snekker Andersen I siste minutt. Foto: Fredrik Arff Guys and Dolls. Foto: L-P Lorentz Albert \u00c5berg gir seg aldri. Foto: Marianne \u00d8iamo En western fra vidda. Foto: Stig-Ha vard-dirdal Kj\u00e6rlighetsbrev. Foto: Tine Poppe Side 4 \u00c5rsrapport 2014 \u00c5rsrapport 2014 Side 5\n\n\n\n\n\n5 Hypokonderen. Foto: L-P Lorentz Den lille muldvarpen... Foto: John Hughes \u00c5rets resultat endte med et overskudd p\u00e5 kr. 6,9 mill. (overskudd p\u00e5 kr. 5,1 mill. ekskl. endring i balansef\u00f8rte pensjonsmidler) mot et underskudd p\u00e5 kr. 1,1 mill. i 2013 (underskudd p\u00e5 kr. 1,7 mill. ekskl. endring i balansef\u00f8rte pensjonsmidler). Egenkapitalen var pr. 31. desember 2014 positiv med kr. 19,4 mill. som gir en egenkapitalandel p\u00e5 42 %. Netto kontantstr\u00f8mmen var positiv med kr. 4,4 mill. (positiv med kr. 4,7 mill. i 2013). I 2014 investerte teatret i varige driftsmidler med kr. 1,8 mill mot kr. 0 mill i Teatret leier lokaler til driften b\u00e5de i Rosenkrantzgate, i Akersgata og i Torshovgata, og husleieutgiftene tar en stor andel av teatrets midler. Likevel har teatret selv det \u00f8konomiske ansvaret for det meste av det indre vedlikeholdet. Teatret har gjennomf\u00f8rt en rekke oppgraderinger i 2014, spesielt knyttet til flyttingen av kostymeavdelingen til Rosenkrantzgate. G\u00e5rdeier har i 2014 gjennomf\u00f8rt oppusningen av fasaden mot Rosenkrantzgate. LIKESTILLING Av teatrets 92 fast ansatte og \u00e5rem\u00e5lsansatte pr var 50 kvinner og 42 menn (mot hhv. 53 og 48 pr ). Teatrets styre besto pr av 6 personer, hvorav 4 var menn (2 pr ). Ledergruppen besto pr av 8 personer, hvorav 5 var menn (mot 5 av totalt 8 pr ). Teatret har som m\u00e5l \u00e5 fremme like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisk bakgrunn, nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, spr\u00e5k, seksuell legning, religion eller livssyn. Det skal heller ikke skje diskriminering grunnet nedsatt funksjonsevne. HELSE, MILJ\u00d8 OG SIKKERHET (HMS) Arbeidsmilj\u00f8utvalget har hatt 1 m\u00f8te, utvalget har prioritert verne- og sikkerhetsarbeid. Sykefrav\u00e6ret var p\u00e5 totalt dagsverk, mot i Dette gir et gjennomsnittlig frav\u00e6r p\u00e5 4,7 %, mot 2,8 % \u00e5ret f\u00f8r. Sykefrav\u00e6ret var mer normalt i 2014 mot ualminnelig lavt i 2013, og skyldes i 2014 i hovedsak langtidssyke. Det er lagt stor vekt p\u00e5 individuell oppf\u00f8lging av de enkelte sykdomstilfeller. Det har ikke v\u00e6rt noen ulykker med frav\u00e6r. Det har v\u00e6rt 1 uhell uten frav\u00e6r, med utl\u00f8st brannalarm. Brannvesenet var p\u00e5 plass etter kort tid og evakueringen gikk etter planen. Virksomheten forurenser ikke det ytre milj\u00f8. \u00c5RSRESULTAT, DISPONERINGER OG FORTSATT DRIFT Styret foresl\u00e5r at overskuddet p\u00e5 kr. 6,9 mill. i sin helhet f\u00f8res mot annen egenkapital. Styret viser til at selskapets egenkapital er positiv og at likviditeten er tilfredsstillende, og mener derfor at det er grunnlag for videre drift. Styret mener at \u00e5rsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. STYRETS ARBEID Det ble i 2014 avholdt 9 styrem\u00f8ter, hvorav 1 styrem\u00f8te pr. e-post. Styret har behandlet 30 saker, utenom faste saker som godkjenning av protokoll, administrerende direkt\u00f8rs og teater - sjefens orientering og saker under eventuelt. Ordin\u00e6r generalforsamling ble holdt 28. april 2014 og ekstraordin\u00e6r generalforsamling ble holdt 24. oktober Styret har gjennom 2014 arbeidet med saker i lys av \u00f8nsket utvikling de neste 3 til 5 \u00e5r: m\u00e5 kunne bidra positivt til sin egen \u00f8konomi i klart st\u00f8rre grad enn hva som har v\u00e6rt tilfelle i flere av de senere \u00e5r. Styret er av den oppfatning at arbeidet og resultatet for 2014 bidrar til dette. skal v\u00e6re et profe - sjonelt teaterhus, med et godt teater - tilbud til hovedstadens befolkning basert p\u00e5 egenproduksjoner, samproduksjoner og gjestespill. Styret har fokusert ekstra p\u00e5 tilbudet til hoved - stadens aller minste, med utgangspunkt i den unike dukketeatervirksomheten som Oslo Nye driver p\u00e5 Trikkestallen. Side 8 \u00c5rsrapport 2014 \u00c5rsrapport 2014 Side 9\n\n\n\n\n\n14 OSLO NYE TRIKKESTALLEN GJESTESPILL- Oslo Nye Hovedscenen OSLO-LOSENS TIDSMASKIN av Jo Str\u00f8mgren Med: Knut Wiulsr\u00f8d Suzanne Paalgard Marianne Edvardsen Stein Kiran Per Skj\u00f8lsvik Hans R\u00f8nningen/ J\u00f8rn Morstad. Regi og manus: Jo Str\u00f8mgren Scenografi/ dukkedesign/dukke maker: Stephan \u00d8stensen Lys: Christer Berg Lyd: Bj\u00f8rn Ottar Undset Spilt p\u00e5 Oslo Nye Trikkestallen f.o.m t.o.m. 17. januar forestillinger. (Urpremiere 18. januar 2013) Foto: L-P Lorentz EN HUMORKVELD med Craig Campbell, Ed Byrne og Jonas Kinge Bergland I samarbeid med istage Entertainment Oslo Nye Hovedscenen 6. desember 2014 DEN LILLE MULDVARPEN SOM VILLE VITE HVEM SOM HADDE B\u00c6SJET P\u00c5 HODET HANS av Werner Holzwarth Dramatisert av Tine Thomassen Medvirkende: Hans R\u00f8nningen Marianne Edvardsen Mads Buer Marte Stolp. Regi: Catrine Telle Dukker: Grete Larssen Scenografi: Birgitte Lie Musikk: Per Christian Revholt Lys: Christer Berg Inspisient: John Ellefsen. GJESTESPILL- Oslo Nye Centralteatret MITT LIV SOM ELSA av og med Elsa Lystad Medvirkende: Elsa Lystad og Petter Anthon N\u00e6ss (musiker). Spilt p\u00e5 Oslo Nye Centralteatret f.o.m. 12. februar - t.o.m. 11. mars 2014 (3 forestillinger) (urpremiere Tj\u00f8me 2012/ Oslo-premiere Oslo Nye Centralteatret). Foto: John Hughes ALBERT \u00c5BERG GIR SEG ALDRI Etter Gunilla Bergstr\u00f6ms b\u00f8ker Oversatt av Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd Dramatisert av Stein Kiran I samarbeid med Riksteatret Takk til Omnipax Forlag for velvillig tillatelse til bruk av Wolf Erlbruchs illustrasjoner. Nypremiere Oslo Nye Trikkestallen 30. januar 2014 Foto: Marius Pettersen KRIMFESTIVALEN Hovedarrang\u00f8r: Cappelen Damm Oslo Nye Centralteatret mfl mars 2014 Medvirkende: Knut Wiulsr\u00f8d Per Skj\u00f8lsvik Suzanne Paalgard. Regi: Stein Kiran, innstudert av Marianne Edvardsen Dukker: Helena von Bergen Scenografi: Per Horn Komponist: Georg Riedel Sangtekster: Gunilla Bergstr\u00f6m Musikkarrangementer: Roy Hellvin Lys: Kristin Tunold-Hanssen Inspisient: John Ellefsen. Nypremiere Oslo Nye Trikkestallen 24. mai 2014 JUL MED PR\u00d8YSEN OG SNEKKER ANDERSEN - en juleforestilling bygget over Alf Pr\u00f8ysens tekster Dramatisert for dukketeater av Stein Kiran Foto: Guillermo Farias DET \u00c5RET DET VAR S\u00c5 BRATT Gjestespill fra Teater Innlandet MIN FORESTILLING OM MOR En forestilling basert p\u00e5 Lise B\u00f8rsums b\u00f8ker, artikler og brev, samt intervjuer med Bente B\u00f8rsum Dramatisering: Anne-Karen Hytten Medvirkende: Bente B\u00f8rsum Fiolin: Susanne Schwartz. Regi: Anne-Karen Hytten Scenografi: Christine Lohre Lys: Magnus Mikaelsen. Spilt p\u00e5 Oslo Nye Centralteatret mai 2014 (2 forestillinger) Foto: Evy Andersen Side 26 \u00c5rsrapport 2014 Medvirkende: Per Skj\u00f8lsvik Hanne Dahle Marianne Edvardsen/ Suzanne Paalgard Knut Wiulsr\u00f8d. Musikere: Leif Osen Erland Helb\u00f8. Regi: Stein Kiran, innstudert av Catrine Telle Scenografi: utarbeidet av Per Horn p\u00e5 grunnlag av Christian Egemars originalscenografi Dukkedesign, dukker og rekvisitter: Kari Noreger Lys: Christer Berg. Spilt 8. november desember 2014 (urpremiere 1. desember 1991) Medvirkende: Tom Styve Ida Holten Wors\u00f8e Tiril Heide-Steen Stig-Werner Moe Knut Erik Engemoen Eugenio Morales Sindre St\u00f8lsdokken. Musikalsk ansvarlig og musiker: Tom Steinar Lund Musikere: Birger Mistereggen, Sveinung Hovensj\u00f8, Joachim Svendsen Regi: Trond Lie Scenografi: Kristin Bengtson Hagen Koreograf: Belinda Braza. Spilt p\u00e5 Oslo Nye Centralteatret mai (5 forestillinger) \u00c5rsrapport 2014 Side 27 Foto: Arnfinn Johnsen\n\n Foto: L-P Lorentz EN HUMORKVELD med Craig Campbell, Ed Byrne og Jonas Kinge Bergland I samarbeid med istage Entertainment Oslo Nye Hovedscenen 6.\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b12e9b9-5764-4597-8a6d-6156c8fec3c8"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Molands-mor-kritisk-til-UD-238963b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:26Z", "text": " - \n \n Her er Tjostolv Moland flankert av advokat Morten Furuholmen (t.v.) og Joshua French under ankesaken i Kongo tidligere denne uken. FOTO: J\u00f8rgen Lohne \n\n# Molands mor kritisk til UD\n\nTjostolv Molands mor, Mathilde Moland, har liten forst\u00e5else for at Utenriksdepartementet (UD) ikke vil sende psykiatrisk ekspertise for \u00e5 hjelpe s\u00f8nnen i Kongo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6baaf76-d5b4-4273-b949-3fb44246915b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bussen-stinket-hasj-278384b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:48Z", "text": "# Bussen stinket hasj\n\nPolitiet fikk en noe uvanlig melding fra en bussj\u00e5f\u00f8r i \u00c5sane. Bak i bussen satt to menn som r\u00f8ykte hasj.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1e86dfd-b4e7-4f15-b45c-48a93f0dcfe7"}
+{"url": "http://varmdesign.blogspot.com/2014/03/garn-england-inspirasjon-og-500-flgere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:27Z", "text": "\n\nTrenger du noe varmt og godt? Enten det er sommer som vinter, inne eller ute - her finner du varm design\\!\n\n \n\n## mandag 31. mars 2014\n\n### Garn, England, inspirasjon og 500 f\u00f8lgere p\u00e5 Facebook\n\nI dag er siste dagen i England. Jeg elsker England, nesten like mye som kreativitet og strikking. Dagene her borte har jeg brukt til \u00e5 vandre rundt i den lille Postmann Pat-landsbyen hvor en venninne fra studietiden har sl\u00e5tt seg ned med mann og barn. \u00a0Alt er s\u00e5 rolig her, nesten litt spansk manana. Jeg har ogs\u00e5 lett etter garnbutikker, lettere sagt en gjort. Det finnes ikke garnbutikker her - i alle fall ikke s\u00e5nne som vi kjenner. Garnbutikkene her er fylt av syntetisk garn, og for slike som meg, som sverger til naturlige materialer, gj\u00f8r det nesten vondt i sjelen. Men jeg fant noe, jeg fant strikkeb\u00f8ker - til halv pris. Ooops ... gikk p\u00e5 en bokinspirasjonssmell\\! S\u00e5 n\u00e5 skal jeg hjem til mitt vidunderlige garnlager og la meg inspirere av nye b\u00f8ker, garn i lange baner og ikke minst av at jeg n\u00e5 har rundet 500\u00a0f\u00f8lgere p\u00e5 Facebook\\! Hurra\\! Vil bare si at jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 dere alle, og jeg lar meg virkelig inspirere - nye beviser p\u00e5 inspirasjon kommer snart :-) \n \n\n\n\n \n## Om Varm design\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5cc7f83-b50c-47fb-8545-002ba908214a"}
+{"url": "http://docplayer.me/27027954-Fylkesradets-oppdragsbrev-hedmark-trafikk-fkf.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:54Z", "text": "2 Saksutredning Fylkesr\u00e5dets oppdragsbrev Hedmark Trafikk FKF Hjemmel/referanse for saken Fylkesr\u00e5dets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Fylkesr\u00e5det skal i henhold til vedtak i fylkestinget i sak 26/10 utarbeide et \u00e5rlig oppdragsbrev til Hedmark Trafikk FKF. Det f\u00f8rste oppdragsbrevet ble innf\u00f8rt for 2012, slik at oppdragsbrev for 2016 blir det femte i rekken. Fylkesr\u00e5det vedtok forel\u00f8pig forslag til Fylkesr\u00e5dets oppdragsbrev 2016 den 7. september Hensikten med \u00e5 vedta forslaget tidligere i \u00e5r, var \u00e5 skape forutsigbarhet for foretaket, samt \u00e5 gi muligheter for innspill til budsjettbehandling. Forslaget som ble vedtatt i september skulle ha et innhold som skulle ligge n\u00e6rt opptil innholdet i det endelige brevet som n\u00e5 skal vedtas i desember Saksopplysninger fakta For saksopplysninger, omtale av oppdragsbrevets innhold, samt vurdering av endringer i forhold til oppdragsbrev 2015, henvises det til saksframlegg i forbindelse med behandlingen av forslaget til Fylkesr\u00e5dets Oppdragsbrev 2016, fylkesr\u00e5dssak 186/15 den Saksopplysningene nedenfor omhandler kun innspill og forslag til endringer som har innkommet etter at forslag til oppdragsbrev 2016 ble vedtatt. Ungdommens Fylkesting har gitt f\u00f8lgende tilbakemelding p\u00e5 oppdragsbrevet til Hedmark Trafikk for Kommentarene f\u00f8lger kapittelinndelingene i oppdragsbrevet: 3. M\u00e5l for virksomheten - Antall ordin\u00e6re reisende skal \u00f8kes med minst 3 % i 2016 forhold til 2015 og Rutetilbudet skal holdes p\u00e5 2014 \u00d8kning i antall reisende m\u00e5 ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av rutetilbudet i distriktene. Ungdommens Fylkesting ber om at busstilbudet i distriktene blir styrket. 4.2 Oppdrag spesielt for evaluere tiltaksplanen Planen skal rulleres. UFT ber om \u00e5 bli invitert til \u00e5 gi innspill i rulleringsprosessen, samt at barn og unge i kommunene blir involvert. 4.3 \u00d8vrige oppdrag- Trafikksikkerhet F\u00e5 lenger setebelter p\u00e5 bussene, s\u00e5 alle uansett st\u00f8rrelse kan sikres i bussene. 4.3 \u00d8vrige oppdrag- Felles billettering for kollektivtransport UFT er positive til at arbeidet i \u00d8stlandssamarbeidet blir fulgt opp. Ungdommens Fylkesting ser frem til nytt billettsystem med redusert pris for ungdom ogs\u00e5 p\u00e5 enkeltbilletter. UFT setter ogs\u00e5 pris p\u00e5 \u00e5 bli invitert p\u00e5 m\u00f8tene i Kollektivforum.\n\n3 R\u00e5det for likestilling for funksjonshemmede behandlet forslaget til oppdragsbrev i sitt r\u00e5dsm\u00f8te den 3. desember 2015, og har gitt f\u00f8lgende innspill til oppdragsbrevet: R\u00e5det er av den oppfatning at oppdragsbrevet kunne v\u00e6rt tydeligere p\u00e5 flere m\u00e5l for Hedmarksamfunnet. R\u00e5det ser at det b\u00f8r bli en del av den videre prosessen. Under punkt 4.3 Trafikksikkerhet og det f\u00f8rste avsnittet, s\u00e5 vil r\u00e5det bytte ut ordlyden med f\u00f8lgende setning: \u00abGjennom godt samarbeid med flere akt\u00f8rer skal det gis god informasjon til kundene om viktigheten av bruk av sikkerhetsbelter, som passer for alle.\u00bb Hedmark Trafikk FKF kom selv med et innspill til oppdragsbrevet i epost den Det gjelder punktet om brukerunders\u00f8kelser, hvor det i forslaget til oppdragsbrev st\u00e5r at det skal gjennomf\u00f8res brukerunders\u00f8kelser om kundetilfredshet i Slike unders\u00f8kelser skal gjennomf\u00f8res annethvert \u00e5r. Foretaket opplyste at en slik unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8res h\u00f8sten 2015 og at det tas sikte p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re neste unders\u00f8kelse i \u00d8konomiavdelingen har i epost av kommet med et endringsforslag til endelig utgave av oppdragsbrevet. Det gjelder punktet om rapportering som b\u00f8r v\u00e6re mer utfyllende. Punkt 8.3 om \u00e5rsberetning og \u00e5rsregnskap foresl\u00e5s \u00e5 lyde slik: \u00abHedmark trafikk FKF skal i mars rapportere til fylkesr\u00e5det (\u00e5rsberetning) etter fylkeskommunens mal, med kommentarer til \u00e5rsresultater \u00f8konomi og delm\u00e5l/indikatorer, samt utkj\u00f8rte kilometer i busstrafikken, antall passasjerer, trafikkinntekter, oppn\u00e5dde milj\u00f8resultater og kostnader p\u00e5 utf\u00f8rte tjenester. Dette skal danne grunnlag for fylkeskommunens \u00e5rsberetning og s\u00e6rregnskap og \u00e5rsberetning for Hedmark trafikk FKF til fylkestinget.\u00bb Hedmark fylkes flerkulturelle r\u00e5d behandlet forslag til oppdragsbrev 2016 i m\u00f8te den 9. desember 2015, sak 10/ Hedmark fylkes flerkulturelle r\u00e5d slutter seg til fylkesr\u00e5dets vurderinger, konklusjon og innstilling til vedtak. Vurderinger Det ble gjort et grundig arbeid med forslaget til oppdragsbrev som ble vedtatt i september, og fylkesr\u00e5det ser ikke behov for vesentlige endringer i endelig oppdragsbrev 2016 i forhold til vedtatt forslag. Det henvises derfor til saksframlegg i fylkesr\u00e5dssak 186/15 for vurderinger rundt brevets innhold. Fylkesr\u00e5det har vurdert innspillene fra Ungdommens fylkesting (UFT), R\u00e5det for likestilling for funksjonshemmede (RLF), Hedmark Trafikk FKF og \u00d8konomiavdelingen. UFT ber om at busstilbudet i distriktene blir styrket. Fylkesr\u00e5det er opptatt av kollektivtilbudet i distriktene, men vil ikke ta inn styrking av kollektivtilbudet i distriktene som eget punkt i oppdragsbrevet. F\u00f8ringer for utviklingen i rutetilbudet er gitt av fylkestinget gjennom Regional Samferdselsplan og Hedmark Trafikk FKF tiltaksplan Videre ber UFT om \u00e5 bli invitert til \u00e5 gi innspill i rulleringsprosessen av tiltaksplanen, samt at barn og unge i kommunene blir involvert. Det er ikke Hedmark Trafikks formelle ansvar \u00e5 s\u00f8rge for\n\n4 medvirkning i rulleringsprosessen, og anmodningen vil derfor ikke tas inn i oppdragsbrevet. Ansvaret for rulleringen ligger hos fylkeskommunen. Fylkesr\u00e5det \u00f8nsker stor grad av medvirkning i rulleringsprosessen. Det er gledelig at UFT er positive til at arbeidet i \u00d8stlandssamarbeidet blir fulgt opp, at de ser fram til nytt billettsystem med redusert pris for ungdom ogs\u00e5 p\u00e5 enkeltbilletter, og at de setter pris p\u00e5 \u00e5 bli invitert p\u00e5 m\u00f8tene i Kollektivforum. RLF er av den oppfatning at oppdragsbrevet kunne v\u00e6rt tydeligere p\u00e5 flere m\u00e5l for Hedmarksamfunnet, og at RLF b\u00f8r bli en del av den videre prosessen. Det kan diskuteres hvorvidt samfunnsm\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re tydeligere uttrykt i oppdragsbrevet eller om dette er godt nok ivaretatt i andre styringsdokumenter. Fylkesr\u00e5det tar innspillet til orientering, men vil ikke ta inn tydeligere samfunnsm\u00e5l i oppdragsbrevet for B\u00e5de UFT og RLF har kommet med innspill om lengden p\u00e5 sikkerhetsbelter i bussene. De foresl\u00e5r henholdsvis f\u00f8lgende formuleringer for f\u00f8rste setning under punkt 4.3 \u00d8vrige oppdrag om trafikksikkerhet: - F\u00e5 lenger setebelter p\u00e5 bussene, s\u00e5 alle uansett st\u00f8rrelse kan sikres i bussene. - Gjennom godt samarbeid med flere akt\u00f8rer skal det gis god informasjon til kundene om viktigheten av bruk av sikkerhetsbelter, som passer for alle. M\u00e5let om at det skal finnes sikkerhetsbelter i alle busser i rute er n\u00e5 n\u00e5dd. Dersom lengden p\u00e5 sikkerhetsbeltene er utilstrekkelig, er det en uheldig og uforutsett side av et trafikksikkerhetstiltak med gode intensjoner. Det er ikke kjent for fylkesr\u00e5det hvor stor andel av sikkerhetsbeltene som er for korte. Men fylkesr\u00e5det \u00f8nsker \u00e5 arbeide for at sikkerhetsbelter i buss skal passe alle. Fylkesr\u00e5det vil derfor legge til en ny setning i punktet om trafikksikkerhet, og punktet skal lyde slik: \u00abGjennom godt samarbeid med flere akt\u00f8rer skal det gis god informasjon til kundene om viktigheten av bruk av sikkerhetsbelter p\u00e5 buss. Det skal arbeides for at setebelter p\u00e5 bussene passer alle passasjerer. Foretaket skal v\u00e6re representert i Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg, men har ikke stemmerett der.\u00bb Foretaket kom selv med et innspill til punktet om brukerunders\u00f8kelser. Slike unders\u00f8kelser skal gjennomf\u00f8res annethvert \u00e5r. Foretaket opplyste at en slik unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8res h\u00f8sten 2015 og at det tas sikte p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re neste unders\u00f8kelse i Fylkesr\u00e5det forventer at unders\u00f8kelser skal gjennomf\u00f8res med passe hyppige mellomrom, men fylkesr\u00e5det mener samtidig at det b\u00f8r v\u00e6re opp til foretaket \u00e5 avgj\u00f8re konkret n\u00e5r unders\u00f8kelsene skal gjennomf\u00f8res innenfor en rimelig tidsperioderamme. Ettersom en brukerunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8res h\u00f8sten 2015, vil ikke fylkesr\u00e5det p\u00e5legge foretaket \u00e5 gjennomf\u00f8re en tilsvarende unders\u00f8kelse i Fylkesr\u00e5det foresl\u00e5r \u00e5 endre punktet slik at foretaket selv bestemmer n\u00e5r de skal gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelser innenfor to\u00e5rsperioder. Punktet om brukerunders\u00f8kelser lyder slik i forslaget: \u00abDet skal gjennomf\u00f8res brukerunders\u00f8kelser om kundetilfredshet i Slike unders\u00f8kelser skal gjennomf\u00f8res annethvert \u00e5r.\u00bb Punktet endres til \u00e5 lyde slik: \u00abDet skal gjennomf\u00f8res brukerunders\u00f8kelser om kundetilfredshet annethvert \u00e5r.\u00bb\n\n5 I forslaget til oppdragsbrev var punkt 8.3 om \u00e5rsberetning og \u00e5rsregnskap formulert slik: \u00abHedmark Trafikk FKF skal i mars (\u00e5rsberetning) rapportere p\u00e5 utkj\u00f8rte kilometer i busstrafikken, antall passasjerer, trafikkinntekter, oppn\u00e5dde milj\u00f8resultater og kostnader p\u00e5 utf\u00f8rte tjenester.\u00bb Fylkesr\u00e5det mener at \u00f8konomiavdelings forslag til ny formulering under dette punktet er utfyllende og bidrar til \u00e5 presisere hvordan og hvorfor det skal rapporteres. Fylkesr\u00e5det gir sin tilslutning til forslaget, og punkt 8.3 om \u00e5rsberetning og \u00e5rsregnskap endres til \u00e5 lyde slik: \u00abHedmark trafikk FKF skal i mars rapportere til fylkesr\u00e5det (\u00e5rsberetning) etter fylkeskommunens mal, med kommentarer til \u00e5rsresultater \u00f8konomi og delm\u00e5l/indikatorer, samt utkj\u00f8rte kilometer i busstrafikken, antall passasjerer, trafikkinntekter, oppn\u00e5dde milj\u00f8resultater og kostnader p\u00e5 utf\u00f8rte tjenester. Dette skal danne grunnlag for fylkeskommunens \u00e5rsberetning og s\u00e6rregnskap og \u00e5rsberetning for Hedmark trafikk FKF til fylkestinget.\u00bb Konklusjon Fylkesr\u00e5det godkjenner vedlagte Oppdragsbrev 2016 for Hedmark Trafikk FKF. Endelig oppdragsbrev 2016 for Hedmark Trafikk FKF vil v\u00e6re likelydende med det vedtatte forslaget fra fylkesr\u00e5dssak 186/15, med f\u00f8lgende unntak: - F\u00f8lgende setning er lagt til i punkt 4.3 \u00f8vrige oppdrag om trafikksikkerhet, som ny 2. setning: \u00abDet skal arbeides for at setebelter p\u00e5 bussene passer alle passasjerer.\u00bb - F\u00f8lgende setning erstatter setningen i forslaget under punkt 4.3 \u00f8vrige oppdrag om brukerunders\u00f8kelser: \u00abDet skal gjennomf\u00f8res brukerunders\u00f8kelser om kundetilfredshet annethvert \u00e5r.\u00bb - F\u00f8lgende avsnitt erstatter setningen i forslaget under punkt 8.3 om \u00e5rsberetning og \u00e5rsregnskap: \u00abHedmark trafikk FKF skal i mars rapportere til fylkesr\u00e5det (\u00e5rsberetning) etter fylkeskommunens mal, med kommentarer til \u00e5rsresultater \u00f8konomi og delm\u00e5l/indikatorer, samt utkj\u00f8rte kilometer i busstrafikken, antall passasjerer, trafikkinntekter, oppn\u00e5dde milj\u00f8resultater og kostnader p\u00e5 utf\u00f8rte tjenester. Dette skal danne grunnlag for fylkeskommunens \u00e5rsberetning og s\u00e6rregnskap og \u00e5rsberetning for Hedmark trafikk FKF til fylkestinget.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55f3f5b1-525e-4bea-b77d-8e3cce6a8b4b"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/politikk/ordforerens-side/ordforerens-hjorne-i-askeravisen/april-2016---noen-varlige-refleksjoner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:18Z", "text": "# April 2016 - Noen v\u00e5rlige refleksjoner\n\n\u00abJeg velger meg april\u00bb skrev Bj\u00f8rnson i sin tid, og med april kommer v\u00e5rtegnene \u2013 sn\u00f8smeltingen, kveldene som blir lysere og markblomstene som v\u00e5ger seg frem. Og denne kriblende v\u00e5rlige energien som gj\u00f8r noe med oss \u2013 i hvert fall gj\u00f8r den noe med meg.\n\nF\u00f8rste arbeidsdag etter p\u00e5ske er en av v\u00e5rens merkedager i min kalender. Da samles alle barnehagene i Asker til felles planleggingsm\u00f8te. Og jeg f\u00e5r treffe de menneskene som jobber med v\u00e5re yngste innbyggere. Denne dagen er alltid inspirerende og jeg har lyst til \u00e5 benytte anledningen til takke for innsatsen de barnehageansatte gj\u00f8r for barna v\u00e5re. Jobben deres er \u00e5 gi barn muligheter.\u00a0Muligheter til \u00e5 l\u00e6re, leke, f\u00e5 omsorg, bli sett, til \u00e5 utvikle empati og sosiale\u00a0evner, \u00e5 f\u00e5 venner \u2013 til \u00e5 bli trygge og kompetente mennesker. Foreldre som er\u00a0trygge p\u00e5 at barna deres har det bra, har det ogs\u00e5 bra. Og trygge ansatte som\u00a0forst\u00e5r og gir gode r\u00e5d er ogs\u00e5 gull verdt. Det kan alle som har, eller har hatt\u00a0barn i barnehagen, skrive under p\u00e5\\!\n\nViktigheten av \u00e5 v\u00e6re trygg \u2013 og \u00e5 f\u00f8le seg trygg \u2013 fikk vi igjen en p\u00e5minnelse om denne p\u00e5sken.\n\nMin familie startet p\u00e5skeferien i London for \u00e5 feire svigermors 75-\u00e5rsdag. Selv om jeg er heldig og har v\u00e6rt i London noen ganger f\u00f8r, er det alltid som jeg er der for f\u00f8rste gang med s\u00e5 mye forskjellig \u00e5 se og gj\u00f8re. Men denne turen fikk\u00a0en uhyggelig fellesnevner med v\u00e5rt forrige bes\u00f8k som var i november i fjor. Europa ble begge gangene rammet av terror \u2013 forrige gang i Paris, n\u00e5 i Brussel.\n\nFor oss alle, og spesielt for barna, fikk vi nye p\u00e5minnelser om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re redd, medf\u00f8lelse for alle som ble rammet, hjelpel\u00f8shet \u2013 og en ekstra f\u00f8lelse av s\u00e5rbarhet fordi vi ikke var hjemme \u2013 og snart skulle til en flyplass. Vi m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 berolige barna med at sannsynligheten for \u00e5 bli rammet n\u00e6rmest\u00a0er lik null, at sikkerheten er god, at det er mye farligere \u00e5 kj\u00f8re bil enn \u00e5 fly, osv. Vi snakket nok vel s\u00e5 mye til oss selv som til de unge. Men all verdens statistikk hjelper lite n\u00e5r tv og telefoner flommer over av bilder av eksplosjoner og av flyktende, s\u00e5rede og d\u00f8de mennesker. Terrorhandlinger skaper frykt og skaker ved v\u00e5r trygghetsf\u00f8lelse, selv n\u00e5r de er langt borte.\n\nDagens barn og unge vokser opp med sterke inntrykk fra bilder av voldelige handlinger der tilfeldige mennesker blir rammet under dagligdagse gj\u00f8rem\u00e5l. For \u00e5 h\u00e5ndtere denne frykten som skapes, og for \u00e5 kunne st\u00e5 opp mot hat, vold og gjenytelser, s\u00e5 er et godt fundament av b\u00e5de kunnskaper, verdier og grunnleggende trygghet ekstra viktig.\n\nHeldigvis opplever vi sjelden \u00e5 v\u00e6re utrygge i Norge. Men det er viktig at vi er oss tryggheten bevisst. Og at vi verdsetter og hegner om \u00abtrygghet\u00bb som en kjerneverdi i barnas oppvekst. Barn som f\u00f8ler seg trygge i seg selv og i omgivelsene sine har et godt fundament for livet videre.\n\n\u00c5 arbeide direkte med barn er en av samfunnets viktigste oppgaver. Det er \u00e5 v\u00e6re en del av mulighetenes tid for barna, som bokstavelig talt lever i \u00ablivets v\u00e5r\u00bb, der det viktige fundamentet blir lagt.\n\nV\u00e5ren er mulighetenes tid, naturen v\u00e5kner til liv, og vi starter alle litt p\u00e5 ny med mer energi og nytt p\u00e5gangsmot. Og litt v\u00e5ryre blir vi vel alle, s\u00e5 helt til slutt kommer en v\u00e5roppfordring til b\u00e5de voksne og barn:\n\nNyt v\u00e5ren \u2013 g\u00e5 ut og lek i solen \u2013 lukt p\u00e5 blomstene \u2013 og tenk litt p\u00e5 2dre vers i Bj\u00f8rnsons dikt:\n\nJeg velger meg april, \nfordi den stormer, feier, \nfordi den smiler, smelter, \nfordi den evner eier, \nfordi den krefter velter,- \ni den blir somren til\\!\n\nLene W. Conradi\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0eb22a0a-1705-4faf-aa98-1f47250e9b75"}
+{"url": "https://www.24mx.no/crosshansker-one-industries-zero-oneid-bla", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:57Z", "text": "En ekstra lett og komfortabel motocross hanske er noe som passer i alles gearbag. Zero fra One Industries er optimalisert for h\u00f8y komfort med bruk av Clarino for bedre grep og kontroll. -Slip-on mansjetter i neopren -Clarino h\u00e5ndflate og perforerte paneler i tommelfinger -Silikon i h\u00e5ndflaten og p\u00e5 fingertupper -Mesh-Stretch paneler p\u00e5 fingrene Laget av 50% syntetisk l\u00e6r, 35% Nylon, 10% PVC Rubber, 5% Skum\n\nmaterialspesifikasjon\n\n**Ytre material**\n\n5% Foam\n\n35% Nylon\n\n10% Polychlorid/Polyvinyl chloride (PVC)\n\n50% Synthetic leather\n\n - #### 24MX Antiblister Donuts\n# Crosshansker One Industries Zero Oneid Bl\u00e5\n\n## One Industries\n\nEn ekstra lett og komfortabel motocross hanske er noe som passer i alles gearbag. Zero fra One Industries er optimalisert for h\u00f8y komfort med bruk av Clarino for bedre grep og kontroll. -Slip-on mansjetter i neopren -Clarino h\u00e5ndflate og perforerte paneler i tommelfinger -Silikon i h\u00e5ndflaten og p\u00e5 fingertupper -Mesh-Stretch paneler p\u00e5 fingrene Laget av 50% syntetisk l\u00e6r, 35% Nylon, 10% PVC Rubber, 5% Skum\n\nmaterialspesifikasjon\n\n**Ytre material**\n\n5% Foam\n\n35% Nylon\n\n10% Polychlorid/Polyvinyl chloride (PVC)\n\n50% Synthetic leather\n\nEn ekstra lett og komfortabel motocross hanske er noe som passer i alles gearbag. Zero fra One Industries er optimalisert for h\u00f8y komfort med bruk av Clarino for bedre grep og kontroll. -Slip-on mansjetter i neopren -Clarino h\u00e5ndflate og perforerte paneler i tommelfinger -Silikon i h\u00e5ndflaten og p\u00e5 fingertupper -Mesh-Stretch paneler p\u00e5 fingrene Laget av 50% syntetisk l\u00e6r, 35% Nylon, 10% PVC Rubber, 5% Skum\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae44151d-41df-4de3-978f-6335499954c0"}
+{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/storberget-fortsatt-inhabil/121746", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:58Z", "text": "# Storberget fortsatt inhabil?\n\nJustisminister Knut Storberget kan fortsatt v\u00e6re inhabil n\u00e5r Regjeringen og Stortinget om et dr\u00f8yt \u00e5rs tid skal foreta en evaluering av f\u00f8rste fase av n\u00f8dnettet. I denne evalueringen, som vil\u00a0danne grunnlaget for full landsdekkende utbygging, vil faglige sp\u00f8rsm\u00e5l veie tungt.\n\n - Bj\u00f8rn Veseth\n - 29\\. mai 2007 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a91a6dcb-b28d-42df-8302-d1de782c119d"}
+{"url": "https://sml.snl.no/objekt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:20Z", "text": "# objekt\n\n av lat. *objectum,* 'noe som er kastet eller anbrakt foran en'\n\nObjekt, i biologisk medisin brukt i betydningen gjenstand, emne; i psykologi og psykiatri brukt i betydningen person.\n\n*Objektforhold,* objektrelasjon, f\u00f8lelsesmessig tilknytning til et annet (andre) menneske(r).\n\n*Objektiv,* i medisin synonymt med saklig, upartisk, faktaorientert.\n\n*Objektivt,* som kan sanses, registreres (m\u00e5les) eller beskrives p\u00e5 samme m\u00e5te av flere personer, i motsetning til *subjektivt,* dvs. om fenomener som kun kan registreres eller beskrives av den enkelte person.\n\n*Objektive tegn,* sykdomsmanifestasjoner som kan registreres uavhengig av pasientens egne angivelser.\n\n*Objekttap,* tap av personer man er f\u00f8lelsesmessig knyttet til.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Malt, Ulrik. (2009, 13. februar). Objekt. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/objekt.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Ulrik Malt (UiO)\n\n## Fagansvarlig for Medisinsk spr\u00e5k \n", "language": "no", "__index_level_0__": "234c3057-6dde-4d5d-8bb4-35930ba0ea43"}
+{"url": "http://sandnesposten.no/politilogg/15-fikk-bot-for-mobilbruk/19.13753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:50Z", "text": "## 15 fikk bot for mobilbruk\n\n\n\nPolitiet delte ut 15 b\u00f8ter for bruk av mobiltelefon under kj\u00f8ring tirsdag ettermiddag. Illustrasjonsfoto: Andreas Kydland\n\nPolitikontrollen tirsdag ettermiddag endte opp med 18 b\u00f8ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "476e97a4-5c40-45c2-874b-1a2e59e68dc8"}
+{"url": "http://puls.no/14420.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:50Z", "text": "Prince: Viva Las Vegas\\!\n\n**F\u00f8rst ut var The Rat Pack med whisky-glassene, s\u00e5 kom den tjukke Elvis med glitter-kostymene, Elton John og hans fargerike piano kom og gikk, Tom Jones leverte med sin vokal \"that goes up to 11\" og Celine Dion tok av med sitt gedigne Cirque de Soleil show. Men hvem er den neste super-stjernen som sjekker inn p\u00e5 luksus-hotell i Las Vegas, og tar byen med storm? Ingen ringere enn\u2026 PRINCE\\!**\n\nForrige helg hadde den geni-erkl\u00e6rte lille mannen premiere p\u00e5 Rio Hotel, n\u00e5 omd\u00f8pt til **CLUB 3121**, etter **Prince** sitt siste album av samme navn. I en energisk 2 timers konsert leverte han mange klassikere fra sin back-katalog: **\"Purple Rain\"**, **\"Let's Go Crazy\"**, **\"Cream\"**, **\"U Got The Look\"** osv. *\"So many hits, so little time\"* sa han midt under konserten, og etter over 20 album p\u00e5 samvittigheten og enda flere hit-singler, s\u00e5 stemmer jo faktisk det. Men *His Royal Badness* har alltid g\u00e5tt sine egne veier, ogs\u00e5 i Las Vegas, og med **CLUB 3121** vil han alts\u00e5 bringe r\u00e5heten og ekteheten tilbake til byen. Et *stripped-down* show med positivt budskap og den improvisasjon-evnen som bl.a **The Rat Pack** hadde p\u00e5 50-tallet. Eller som **Prince** selv sier: *\"I want to bring back real music to Las Vegas, with real musicians.\" \n* \nFlere nye l\u00e5ter ble spilt, som bl.a **\"Black Sweat\"** og **\"Lolita\"** + cover-l\u00e5ter som **\"Johnny Be Good\"** og **\"Jailhouse Rock\"**. Han \u00e5pnet konserten ironisk nok med **\"Let's Pretend We're Married\"** fra '82, som han ikke har spilt p\u00e5 over 20 \u00e5r. **Prince** skilte seg nylig fra sin andre kone, og snakket for f\u00f8rste gang \u00e5pent om hva han syntes om det: *\"I was down one time, down a second time\u2026 But I won't be down again.\"* Vi f\u00e5r tolke den slik vi selv vil.\n\nDet blir selvsagt ingen ordentlig **Prince**-konsert uten funky dansing, r\u00e5 gitar-soloer og masse referanser til sex og spiritualitet av Jehovas Vitner-kaliber. Han er et meget dedikert medlem, han sluttet f.eks \u00e5 banne for 8 \u00e5r siden, og det er sikkert ikke lenge til vi f\u00e5r se han g\u00e5 d\u00f8r til d\u00f8r med Vaktt\u00e5rnet. Alts\u00e5, det blir ingen **\"Sexy MF\"** live med det f\u00f8rste. S\u00e5 hva gj\u00f8r egentlig denne mannen i selveste *Sin City*?\n\n**Prince** er jo mannen som de siste 15 \u00e5rene har jobbet mot mainstreamen og kommersielle musikk-tendenser. Hans plan er \u00e5 spille hver fredag og l\u00f8rdag med gjeste-artister som bl.a **Chaka Khan**, **Patti LaBelle**, **The Roots** og **Cee-Loo**, og aldri ha den samme konserten 2 ganger. (Noe som i utgangspunktet er *\"helt normalt\"* i **Prince** sin verden.) Billettene koster $125 og det er faktisk en vanlig pris for en konsert med *His Purple Highness. \n* \nDe siste 2 \u00e5rene har **Prince** hatt uttallige, eksklusive hjemme-konserter i sin Beverly Hills villa, som ogs\u00e5 gikk under navnet **3121**. Kun spesielle Hollywood VIP-gjester fikk v\u00e6re vitne til disse begivenhetene, og det er ingen tvil om at Las Vegas konsertene er en videreutvilking av dette intime konseptet.\n\nMen man kan ikke g\u00e5 bort ifra \u00e5 se p\u00e5 den \u00f8konomiske siden av prosjektet. P\u00e5 hans 2004 **Musicology Tour** tjente han utrolige $87 millioner ved \u00e5 spille i 69 byer, **Celine Dion** derimot tjente $80 millioner ved \u00e5 spille i *en* by\u2026 *\"You do the math\\!\" \n* \nDet er forventet at **Prince** kommer til \u00e5 bli i Las Vegas i 2-3 m\u00e5neder til, eller som han sier selv: *\"Until I figure out what I want to do next.\" \n*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3c67594-c094-4522-b5f4-a14c433b699e"}
+{"url": "http://docplayer.me/784664-Permanent-innendorshall.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:51Z", "text": "1 PERMANENT INNEND\u00d8RSHALL Styret har arbeidet med hallsaken etter fullmakt fra Ekstraordin\u00e6r Generalforsamling : \u00abStyret ble enstemmig innvilget fullmakt til \u00e5 p\u00e5begynne forprosjektet i forbindelse med bygging av permanent innend\u00f8rshall, med en kostnadsramme begrenset oppad til 1 million kroner (Beskrivelse var vedlagt innkallingen).\u00bb I underlaget for vedtaket er det beskrevet en firebaners hall som antas \u00e5 ville koste millioner kroner. Hallsaken var opp til fornyet behandling p\u00e5 Ordin\u00e6r Generalforsamling Det ble da fattet f\u00f8lgende vedtak: \u00abMan g\u00e5r inn for \u00e5 bygge trebaners hall i \u00f8vre tomteomr\u00e5de. Styret gis fullmakt til \u00e5 tegne ut og ferdig beregne en trebaners hall, samt avklare reguleringssak med kommunen. Styret fremlegger en finansieringsplan p\u00e5 ekstraordin\u00e6r generalforsamling\u00bb. I underlaget for vedtaket la styret frem to alternativer: En trebaners hall som inneb\u00e6rer at man fortsatt kan benytte bobla, og en firebaners hall som strekker seg inn p\u00e5 hardcourt-banene - og som betyr at bobla fjernes. Styret har arbeidet mye med denne saken siste \u00e5ret, og det er tegnet ut og beregnet flere alternativer. Det er ogs\u00e5 orientert om saken p\u00e5 medlemsm\u00f8ter. Det er videre v\u00e6rt holdt flere dialogm\u00f8ter med Oslo Kommunes Plan- og Bygningsetat (PBE), og med banker om finansiering av hallprosjektet. Saken har v\u00e6rt presentert for ISU Idrettens Samarbeidsutvalg i Bydel Ullern, Oslo Idrettskrets, \u00c5pen Halvtime i Ullern Bydelsutvalg og for Byr\u00e5d for Milj\u00f8 og Samferdsel Guri Melby, under befaring som hun selv tok initiativ til. Vi har bes\u00f8kt 7 nyere anlegg som er bygget i Norge og 1 i Sverige, og intervjuet alle n\u00f8kkelpersoner i byggeprosjektene: Drammen, Svelvik, Son, Nesodden, Lillestr\u00f8m, Bergen, Heming og V\u00e4xj\u00f6. Bergen er ansett som Norges flotteste tennishall, og V\u00e4xj\u00f6 er ansett som det mest gjennomf\u00f8rte anlegget i Skandinavia. Styret har p\u00e5 denne bakgrunn konkludert enstemmig og foresl\u00e5r for R\u00e5det og Generalforsamling \u00e5 bygge en seksbaners innend\u00f8rshall med klubbhus, garderober, kafe/restaurant, kontorer, proshop, utstyrsrom og treningsrom, samt to leiligheter - plassert langs Hyllveien. Hallen erstatter eksisterende klubbhus samt banene 1, 2, 3 og 5. Bane 7 kan muligens beholdes. En slik hall er kostnadsberegnet til 56,5 millioner kroner eks. mva. I denne beregningen er det lagt til 10 % (5,1 millioner kroner) for risiko/reserve. Innkj\u00f8rsel vil fortsatt v\u00e6re fra Jonsrudveien, og parkering p\u00e5 omtrent samme sted som i dag. Hallen vil ha et langsiktig l\u00e5nebehov p\u00e5 inntil 15 millioner kroner - noe styret mener at klubben vil t\u00e5le. (se vedlegg 1). Til sammenligning har Stabekk TK et l\u00e5n p\u00e5 12 millioner kroner og Heming IL et l\u00e5n p\u00e5 13 millioner kroner for sine tennishaller som de ikke har problemer med \u00e5 betjene. Bobla har \u00e5rlige driftskostnader p\u00e5 kroner. Sammenlignbare driftskostnader i ny 6 baners hall er kroner. Klubben dobler sin kapasitet vinterstid for medlemmer, kursdeltagere og turneringer. Behov: I Nord-Europa og s\u00e6rlig i Sverige har de store og ledende klubbene prioritert bygging av innebaner fremfor utebaner (se vedlegg 4). De ledende klubbene har bygget nesten dobbelt s\u00e5 mange innebaner som utebaner. I Finland er tennis n\u00e5 definert som en innend\u00f8rsidrett. Klimaet har endret seg, og det blir stadig vanskeligere \u00e5 holde utend\u00f8rsbanene spillbare over tid. En satsning p\u00e5 breddeidrett og tennisskole gj\u00f8r at en innend\u00f8rs hall er langt \u00e5 foretrekke fordi den er anlagt for hel\u00e5rsdrift, og er uavhengig av v\u00e6rforholdene. En innend\u00f8rshall er en langt mer attraktiv OTK Permanent Innend\u00f8rshall 1\n\n\n\n2 arbeidsplass for Europas beste trenere enn en boble. Den skaper dessuten grunnlag for et bedre sosialt klima i klubben. Med en seksbaners hall vil OTK fortsatt ha seks utend\u00f8rs grusbaner og to minitennisbaner i sommerhalv\u00e5ret, og mulighet for en hardcourt-bane/bane for padel tennis (bane 7). N\u00e5r styret g\u00e5r inn for en seksbaners, og ikke en firebaners hall, er det f\u00f8rst og fremst for \u00e5 gi medlemmene best mulig spillemuligheter \u00e5ret rundt. Styret ser dette p\u00e5 bakgrunn av den \u00f8kte tilslutningen til klubben etter oppgraderingen av utebanene i Styret foresl\u00e5r \u00e5 bygge en seksbaners hall ogs\u00e5 som fleridrettshall. Det vil si at det bygges med sikte p\u00e5 enkel konvertering til andre ballidretter dersom tennis i en periode skulle f\u00e5 mindre tilslutning enn i dag. Dog vil styret poengtere at det dekket som velges vil v\u00e6re optimalt for tennis. Estetikk. Styret har hatt en tett dialog med Link Arkitektur som har bestrebet seg p\u00e5 \u00e5 tegne en hall som faller godt inn i terrenget, og som gir en god sportslig funksjonalitet. Resultatet er et buet tak med sedumdekke (sedum er en lavtvoksende plante som ikke trenger stell, og som egner seg for slike tak) og klubbhus, leiligheter og funksjonsrom som sidebygg. Sidebygget blir anlagt slik at det binder uteanlegget og inneanlegget sammen. Bygget blir senket ned i terrenget slik at det ikke kommer til \u00e5 ruve til tross for omfattende bygningsmasse. Bygget vil f\u00e5 en vakker fasadekledning. Styret har utarbeidet en modell av innend\u00f8rshallen slik den vil bli innplassert i tennisanlegget, og i forhold til naboer. I dialogm\u00f8tene med kommunen har det klart komme til uttrykk at det vil v\u00e6re en foretrukket l\u00f8sning \u00e5 ha \u00e9n permanent hall enn en hall kombinert med en boble. Styret er ogs\u00e5 meget betenkt mht. kvalitetsforringelsen av dekket p\u00e5 hardcourt-banene, og ser for seg en betydelig investering allerede i 2015 som f\u00f8lge av sprekker, bom og forsenkninger flere steder. Hardcourt-banene er dessuten tre meter for korte. Det merkes ikke s\u00e5 tydelig med det dekket som banene har i dag, men vil vanskeliggj\u00f8re spillet dersom det erstattes av en bedre kvalitet p\u00e5 dekket som gir h\u00f8yere sprett. Styret ser det som meget problematisk om man skulle bygge en firebaners hall som p\u00e5 et senere tidspunkt skulle f\u00e5 et tilbygg med to baner. Det vil bli en betydelig merkostnad med to kontrakter, rigg og ny byggeperiode, og dessuten en sv\u00e6rt stor ekstrabelastning for naboene. Reguleringssaken. OTK s tomt er i dag i sin helhet regulert til boligomr\u00e5de. Kommunen har gjentatte ganger poengtert at den vil forlange at hele omr\u00e5det reguleres til idrettsform\u00e5l. Samtidig har kommunen sagt at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 regulere omr\u00e5det eller deler av det tilbake til boligform\u00e5l dersom det p\u00e5 et senere tidspunkt blir aktuelt \u00e5 selge mer av tennisanlegget. Styret har foresl\u00e5tt at klubben kan g\u00e5 med p\u00e5 en del-regulering av anlegget, og da fortrinnsvis det omr\u00e5det som skal bebygges med tennishall. Styret har ogs\u00e5 antydet at OTK kan v\u00e6re villig til \u00e5 delregulere tennisanlegget slik at bare den nedre delen av tennisanlegget, i praksis bane 11 og 12 samt minitennisbanene, fortsatt forblir regulert til boligform\u00e5l. Styret har argumentert med at klubben trenger dette som fremtidig verdibank, og som n\u00f8dvendig sikkerhet for rimelig bankl\u00e5n. Dette er ogs\u00e5 avvist av PBE i v\u00e5re m\u00f8ter. P\u00e5 den annen side vil ikke kommunen motsette seg at OTK fremmer eget reguleringsforslag slik at det i realiteten legges frem to reguleringsforslag til politisk avgj\u00f8relse. Styret er innstilt p\u00e5 \u00e5 drive en aktiv lobbyvirksomhet for \u00e5 beholde mulighetene for del-regulering dersom klubben g\u00e5r inn for det, men innser at dette kan blir en vanskelig sak. OTK Permanent Innend\u00f8rshall 2\n\n\n\n3 Fremdrift. Hallprosjektet fikk idrettsfunksjonell forh\u00e5ndsgodkjennelse av bymilj\u00f8etaten Det betyr at fra den dato kan alle kostnader vedr\u00f8rende prosjektet tas med i s\u00f8knaden om spillemidler og mva-kompensasjon. S\u00e5 snart generalforsamlingen har vedtatt prosjektet vil styret sende inn et planforslag til kommunen. Samtidig vil styret starte arbeidet med \u00e5 kontakte de politiske partiene i Oslo. Behandlingen av byggesaken vil ta hele dette \u00e5ret og kanskje noe lenger tid. Mot slutten av 2015 vil vi kunne starte forhandlinger med aktuelle entrepren\u00f8rer. Byggestart kan tidligst bli begynnelsen av Vi regner med en byggeperiode p\u00e5 noe i underkant av 9 m\u00e5neder. Det betyr at tennishallen vil v\u00e6re klar mot \u00e5rsskiftet 2016/2017. Selskapsform. Styret har vurdert hva andre klubber har valgt av l\u00f8sning n\u00e5r det gjelder selskapsform, og vil anbefale at en permanent innend\u00f8rshall bygges og drives som en del av klubben. Styret mener ogs\u00e5 at det er liten risiko for at driften av en permanent innend\u00f8rshall vil bringe klubben i skatteposisjon, siden virksomheten hele tiden vil v\u00e6re knyttet til hovedform\u00e5let, som er idrett. Tidligere var det mer vanlig at permanente haller ble skilt ut som stiftelse eller aksjeselskap. Det var flere grunner til det. \u00d8kt \u00f8konomisk risiko for klubben var en grunn. I noen tilfeller var det aktuelt pga. delt eierskap. En annen grunn var vilk\u00e5rene for offentlig og privat tilskudd og mvakompensasjon. Styret mener at disse forholdene n\u00e5 er bedre avklart. Finansiering. Styret har benyttet r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rfirma Pro Plan for beregning av ulike l\u00f8sninger av hallprosjektet. Pro Plan gjorde tilsvarende oppdrag for tennishallen p\u00e5 Nesodden, som ogs\u00e5 hadde vanskelige grunnforhold. Styret har hatt en l\u00f8pende dialog med Kulturdepartementet og med Bymilj\u00f8etaten for \u00e5 avklare aktuelle tilskuddsordninger. En seksbaners hall vil kunne oppn\u00e5 ca. 14 millioner kroner i spillemidler. I tillegg vil vi kunne f\u00e5 15 % tilleggsst\u00f8tte for pressomr\u00e5der, ca. 2 millioner kroner. Midlene utbetales 50 % ved oppstart og 50 % etter Kommunerevisjonens godkjennelse av endelig regnskap for prosjektet. S\u00f8knadsfrist for spillemidler er 15. januar hvert \u00e5r. Prosjektet m\u00e5 kunne vise til kontoutskrifter, bekreftede l\u00e5netilsagn, tilsagnsbrev fra private givere, garantier fra kommunen for at s\u00f8knaden skal bli behandlet. Halvparten av spillemiddeltildelingen m\u00e5 med andre ord m\u00e5tte mellomfinansieres. Mva-kompensasjonen for investeringer i idrettsanlegg har egen budsjettpost p\u00e5 statsbudsjettet som bevilges \u00e5rlig. Midlene er ikke overf\u00f8rbare. Det f\u00f8rte til at man i 2014 fikk en 43 % avkortning for de som s\u00f8kte det \u00e5ret. Regjeringen endret dette i salderingen av budsjettet, slik at man allikevel fikk 100 % kompensasjon det \u00e5ret. Samtidig lovet kulturministeren i en pressemelding at denne ordningen skulle endres og gj\u00f8res forutsigbar for s\u00f8kerne. Styret kjenner til at det er kontakt med NIF om dette, og det er mulig at saken avklares i revidert nasjonalbudsjett i mai/juni Mva- kompensasjon utbetales etter at prosjektet er avsluttet og revidert av Kommunerevisjonen. Beregnet merverdiavgift p\u00e5 millioner kroner m\u00e5 derfor mellomfinansieres. Oslo Kommune har til n\u00e5 ikke hatt noen fast praksis med tilskudd til klubbene n\u00e5r klubbene selv investerer i idrettsanlegg. Oslo Kommune har heller ikke hatt noen fast praksis n\u00e5r det gjelder selvskyldnergarantier og andre former for garantier som sikrer at klubbene f\u00e5r rimelige bankl\u00e5n. Oslo Kommune vedtok imidlertid f\u00f8lgende: \u00abByr\u00e5det bes senest i forbindelse med fremleggelse av revidert budsjett for 2015 legge frem en sak om realisering av idrettsanlegg gjennom samarbeid med private. Saken skal bl.a. redegj\u00f8re for ulike modeller for hensiktsmessig organisering samt ulike finansieringsmodeller (privat eierskap, delt eierskap, l\u00e5negaranti og bidrag gjennom ulike OTK Permanent Innend\u00f8rshall 3\n\n\n\n Protokoll fra ordin\u00e6r generalforsamling i T\u00e5sen Borettslag 2. juni 2010 kl. 18.00. M\u00f8tested : T\u00e5sen idrettskrets klubbhus. Tilstede var 37 andelseiere og 9 med fullmakt, til sammen 46 stemmeberettigede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51d7c890-4870-452b-bf96-5f3c8c1867b5"}
+{"url": "http://docplayer.me/3546054-Moteinnkalling-for-formannskap-saksliste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:23Z", "text": "7 Saksframlegg Avskrivning sosiale l\u00e5n 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Vegard Mysliwski 14/3074 Saksnr Utvalg Type Dato 70/2014 Formannskap PS Kommunestyre PS Saken gjelder: Avskrivning av sosiale l\u00e5n 2014 Politisk saksordf\u00f8rer Saksopplysninger Tildeling av \u00f8konomisk sosialhjelp som l\u00e5n: Lov om sosiale tjenester i NAV 18 tilsier at de som ikke kan s\u00f8rge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved \u00e5 gj\u00f8re gjeldende \u00f8konomiske rettigheter, har krav p\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8nad. 19 sier at sosialtjenesten i s\u00e6rlige tilfeller, selv om vilk\u00e5rene i 18 ikke er tilstede, kan yte \u00f8konomisk hjelp til personer som trenger det for \u00e5 overvinne eller tilpasse seg en vanskeliglivssituasjon. 21 sier at \u00f8konomisk st\u00f8nad skal gis som bidrag, l\u00e5n, garanti for l\u00e5n eller varer og tjenester. \u00d8konomisk st\u00f8nad i form av l\u00e5n b\u00f8r vurderes i forhold til om st\u00f8nadsmottaker vil bli i stand til \u00e5 tilbakebetale l\u00e5net. I de situasjoner hvor det blir gitt \u00f8konomisk sosialhjelp som l\u00e5n, er det fordi s\u00f8ker har i vente en st\u00f8rre inntekt enn p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet. S\u00f8knad om l\u00e5n til for eksempel inventar eller st\u00f8rre kj\u00f8p blir vurdert ut fra behovet s\u00f8ker har for kj\u00f8pet, og om s\u00f8ker kan f\u00e5 l\u00e5n gjennom ordin\u00e6re kredittinstitusjoner. I forslagene til avskrivning av sosiale l\u00e5n er f\u00f8lgende forhold tatt i betraktning: L\u00e5netaker er d\u00f8d L\u00e5net er foreldet (mer enn 10 \u00e5r uten kontakt) L\u00e5netaker ansees ikke i fremtiden \u00e5 kunne betjene l\u00e5net\n\n\n\n8 Vurdering Alle l\u00e5n gitt p\u00e5 sosialt grunnlag utgiftsf\u00f8res i kommuneregnskapet ved utbetaling. De foresl\u00e5tte avskrivninger blir en f\u00f8ring i balanseregnskapet mot egenkapitalen. Det er s\u00e5ledes ikke n\u00f8dvendig med finansiering (og utgiftsf\u00f8ring) da sosiale l\u00e5n blir utgiftsf\u00f8rt ved innvilgelse. Kommunen g\u00e5r imidlertid glipp av p\u00e5regnelige inntekter tilsvarende slettet bel\u00f8p. Konklusjon Det er gjort individuelle vurderinger knyttet til totalt 6 l\u00e5ntakere. Det foresl\u00e5s avskrevet kr i sosiale l\u00e5n. R\u00e5dmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Det avskrives uerholdelige krav p\u00e5 kr i sosiale l\u00e5n. Avskriving skjer i balanseregnskapet i.h.t. gjeldende regnskapslov/ forskrift.\n\n\n\n9 Saksframlegg Utgiftsf\u00f8ring kommunale krav 2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Melby 14/3044 Saksnr Utvalg Type Dato 71/2014 Formannskap PS Saken gjelder: Utgiftsf\u00f8ring av kommunale krav 2014 Politisk saksordf\u00f8rer: Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Fra revisjonen er det anbefalt at Spydeberg kommune b\u00f8r ha en \u00e5rlig gjennomgang, og utgiftsf\u00f8re gamle uerholdelige krav. F\u00f8lgende krav er foresl\u00e5tt avskrevet som uerholdelige: Fordring vedr\u00f8rende husleie kr 24520,, forfalt til betaling , samt fordring vedr\u00f8rende hjemmebaserte tjenester kr 11012,, forfalt til betaling Vurdering Fordringene gjelder 3 personer som alle var d\u00f8de, da kravene ble fakturert. Til tross for innfordringstiltak mot d\u00f8dsboene, har det ikke lykkes \u00e5 innkreve bel\u00f8pet. Ved henvendelse til Heggen og Fr\u00f8land tingrett var det i alle boene \u00abIntet til skifte\u00bb med sm\u00e5 bel\u00f8p tilgjengelige. Konklusjon Kr 35532, foresl\u00e5s dekket ved bruk av disposisjonsfond, da det ikke er avsatt bel\u00f8p i budsjettet til dekning av uerholdelige krav.\n\n\n\n10 R\u00e5dmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Uerholdelige krav kr 35532, utgiftsf\u00f8res. Bel\u00f8pet dekkes ved bruk av disposisjonsfond.\n\n\n\n12 kapitalfond. 2. Prosjekter som avsluttes med mindreforbruk: Det er ett prosjekt der vi foresl\u00e5r \u00e5 inndra finansiering og tre prosjekter som avsluttes med mindreforbruk. 1. Gr\u00f8ntstrukturplan kr Det avventes ny plan. Tiltak i hht ny plan kr er lagt inn i budsjettet for Aksjer og andeler Myra Tebo kr Det ble vedtatt \u00e5 bruke kr av disposisjonsfond p\u00e5 akser i Utviklingsselskapet Myra Tebo AS. Aksjekj\u00f8pet kom p\u00e5 kr De resterende kr foresl\u00e5s tilbakef\u00f8rt til disposisjonsfond. 3. Uttakspunkt til tankbiler Kr Dette prosjektet avsluttes i 2014 og antas \u00e5 bli kr , rimeligere enn budsjettert. Det foresl\u00e5s derfor \u00e5 redusere bruk av selvfinansierende l\u00e5n med kr Lunds\u00e5sen kr Dette er et prosjekt som g\u00e5r over flere \u00e5r. I hht tiltakene som n\u00e5 er gjennomf\u00f8rt, antas dette \u00e5 bli kr rimeligere enn budsjettert. Det foresl\u00e5s \u00e5 redusere bruk av selvfinansierende l\u00e5n med dette bel\u00f8pet. Det er lagt inn ytterligere budsjett for Lunds\u00e5sen i 2015, 2016 og Prosjekt som m\u00e5 finansieres: 1. Egenkapitalinnskudd kr Egenkapitalinnskuddet ble kr h\u00f8yere enn budsjettert. Det foresl\u00e5s \u00e5 justere dette ved bruk av kapitalfond. 2. Rehabilitering utbedring av kommunale bygg kr Dette er et prosjekt som har g\u00e5tt over mange \u00e5r og som n\u00e5 er avsluttet med et overforbruk p\u00e5 kr Det foresl\u00e5s \u00e5 finansiere dette med momskompensasjon p\u00e5 kr og bruk av l\u00e5n p\u00e5 kr Lyd, luft og lys kr Dette er tiltak som fremkommer ved vernerunder og \u00e5rets tiltak ble kr dyrere enn budsjettert bel\u00f8p. Det foresl\u00e5s \u00e5 finansiere dette med momskompensasjon p\u00e5 kr og bruk av l\u00e5n p\u00e5 kr Vannledning Knapstad kr Dette prosjektet ble i utgangspunktet avsluttet i 2013, men det er kommet p\u00e5 utgifter i dette prosjektet p\u00e5 kr i Det foresl\u00e5s \u00e5 bruke av selvfinansierende l\u00e5n. 5. Utbedring av Spillvannledning Mailund Fossum Det ble i tertialrapporten for 2. tertial vedtatt \u00e5 overf\u00f8re kr til Det viser seg imidlertid at det n\u00e5 er kapasitet til ytterligere arbeid p\u00e5 dette prosjektet og det er \u00f8nske om \u00e5 tilbakef\u00f8re til 2014 budsjettet. Finansieres vet bruk av selvfinansierende l\u00e5n.\n\n\n\n13 6. Nedgravde vannm\u00e5lere kr Det ble trukket finansiering med kr i forbindelse med rapportering for 2. tertial. Prosjektet n\u00e6rmer seg n\u00e5 slutten og det viser seg at de i 2014 trenger og ikke som f\u00f8rst meldt. Det foresl\u00e5s derfor \u00e5 tilbakef\u00f8re kr , fra ubrukte l\u00e5nemidler til prosjektet slik at det kan bli ferdigstilt. 7. Oppgradering av veinett kr Det ble i rapportering for 2. tertial trukket kr for overf\u00f8ring til Grunnet kapasitet regner de med \u00e5 komme lenger p\u00e5 prosjektet en f\u00f8rst antatt. Det foresl\u00e5s derfor \u00e5 tilbakef\u00f8re kr fra ubrukte l\u00e5nemidler. 4. Endring av finansiering: 1. Som en del av finansiering p\u00e5 lokaler til teknisk utedrift er det lagt inn kr i salgsinntekt fra den gamle brannstasjon. Det foresl\u00e5s \u00e5 endre denne finansieringen til bruk av kapitalfond. N\u00e5r bygget blir solgt vil det bli foresl\u00e5tt \u00e5 tilbakef\u00f8re salgsbel\u00f8pet til kapitalfond 2. Ved anleggelsen av kunstgressbanen skulle fotballgruppas sponsorer v\u00e6re med p\u00e5 finansieringen. I ettertid viste det seg at kravet som var f\u00f8rt var kr for h\u00f8yt. Kravet mot sponsorene ble redusert, men ved en feil var bel\u00f8pet blitt liggende igjen i kommunens balanseregnskap. Det forsl\u00e5s \u00e5 bruke kr av ubrukte l\u00e5nemidler, da kommunens andel ble finansiert ved l\u00e5n. I tillegg til de prosjektene som her er nevnt, viser vedlegget en oversikt over prosjekter som ikke vil bli avsluttet i Da det er vanskelig \u00e5 si akkurat hvor mye som vil bli benyttet i 2014 vil det i 2015 komme en sak til kommunestyret der vi foresl\u00e5r \u00e5 legge restbel\u00f8pene inn i budsjett Saken vil bli fremmet s\u00e5 snart regnskapstallene for 2014 er klare. Vurdering De foresl\u00e5tte justeringene f\u00f8rer til en samlet reduksjon av investeringer p\u00e5 kr , men som vedlegget viser, f\u00f8rer det til flere endringer i finansieringen. Konklusjon De foresl\u00e5tte endringene vil ikke p\u00e5virke kommunens \u00f8konomi, men ved overf\u00f8ring av selvfinansierende prosjekter, vil det bli en forskyvning av de p\u00e5l\u00f8pte kapitalkostnadene. R\u00e5dmannens forslag til innstilling/vedtak: Forslag til budsjettjusteringer for investeringsregnskapet vedtas som foresl\u00e5tt i vedlegget Vedlegg: Budsjettjustering av investeringer 2014\n\n\n\n16 Saksframlegg Medlemskap i organisasjonen \"Mayors for peace\" Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE /2158 Kode Tittel SaksNummer M\u00f8tedato FS Formannskap 73/ Saken gjelder: Ordf\u00f8rere for fred, eller \u00abMayors for Peace\u00bb, er et nettverk av byer og kommuner som jobber sammen for \u00e5 avskaffe atomv\u00e5pen. Ordf\u00f8rer Knut Espeland mottok invitasjon fra ordf\u00f8rer Thor Vestby i Frogn kommune om \u00e5 delta i nettverket. Medlemskap i nettverket inneb\u00e6rer ikke noen form for \u00e5rlig kontingent eller annen \u00f8konomisk forpliktelse. Siden dette dreier seg om innmelding i en NGO der Spydeberg kommune vil bli st\u00e5ende som medlemskommune, \u00f8nsker ordf\u00f8reren likevel at sp\u00f8rsm\u00e5l om deltakelse i nettverket legges fram til politisk behandling. Saken fremmes derfor for formannskapet uten innstilling fra r\u00e5dmannen. Saksopplysninger Ordf\u00f8rere for fred, eller \u00abMayors for Peace\u00bb er et globalt nettverk av byer og kommuner som jobber sammen for \u00e5 avskaffe atomv\u00e5pen. Organisasjonen arbeider for \u00e5 bygge solidaritet og innsikt knyttet til nedrustning ved \u00e5 \u00f8ve politisk press for avskaffelse av atomv\u00e5pen. Mayors for Peace anser atomv\u00e5pen som den kanskje st\u00f8rste enkeltst\u00e5ende trussel for menneskeheten p\u00e5 tvers av kontinenter. Ordf\u00f8rere og kommuner har ansvar for innbyggernes sikkerhet og beredskap. Nettverket \u00f8nsker \u00e5 bist\u00e5 verdens ordf\u00f8rere og kommuner slik at de i fellesskap kan avskaffe denne trusselen. Mayors for Peace ble stiftet i 1982 av ordf\u00f8rere i Hiroshima og Nagasaki. Organisasjonens hovedm\u00e5l er en verden uten atomv\u00e5pen, som definert i avtaledokumentet \u00abCovenant for Mayors for peace\u00bb, opprettet 1986 og sist revidert I 2005 godkjente General Conference i Mayors for Peace etableringen av et internasjonalt sekretariat, kalt \u00ab2020 Vision Campaign\u00bb. Dette er en n\u00f8dsituasjonskampanje for \u00e5 forby atomv\u00e5pen. Mayors for Peace jobber i den forbindelse for en forpliktende tidsplan og en internasjonal traktat for nedrustning av alle atomv\u00e5pen innen Byen Ypres i Belgia, stedet hvor kjemiske v\u00e5pen ble brukt for f\u00f8rste gang, p\u00e5tok seg vertskapsrollen. Mayors for Peace er registrert som NGO (Non-Governmental Organization) hos FN med \u00abSpecial Consultative Status\u00bb. Mayors for Peace har p\u00e5 verdensbasis medlemsbyer/kommuner i 158 land, derav 2513 byer i Europa fra 46 land (per ). I Norge er 91 kommuner medlem av Mayors for Peace, deriblant byene Bergen, Trondheim, Stavanger, Fredrikstad, Kristiansand og Troms\u00f8. Halden meldte seg inn i\n\n\n\n17 nettverket i juni Andre medlemskommuner p\u00e5 \u00d8stlandet er Aurskog-H\u00f8land, Enebakk, Eidsvoll Frogn, Hvaler, L\u00f8renskog, Nannestad, Nesodden, Nittedal, Ullensaker og Vestby. Det er opprettet en egen nettside (http://www.mayorsforpeace.org) som viser til aktiviteter som blir gjort for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let om raskest mulig avskaffelse av alle atomv\u00e5pen. R\u00e5dmannens forslag til innstilling/vedtak: Saken legges fram uten innstilling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5afdd1a4-20c2-467e-a721-016eaf670ad8"}
+{"url": "http://slidegur.com/doc/36184/informasjon-fra-ledelsen---foreldrem%C3%B8te-h%C3%B8sten-2014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:58Z", "text": " Velkommen til foreldrem\u00f8te\n Tau skole \u2013 h\u00f8sten 2014\n Elevenes psykososiale milj\u00f8\n Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 9a-1:\n \u2026. \u00aballe elevar i grunnskolen og\n vidareg\u00e5ande skolar har rett til eit godt\n fysisk og psykososialt milj\u00f8 som fremjar\n helse, trivsel og l\u00e6ring\u00bb.\n Trygg skolehverdag \u2013 godt l\u00e6ringsmilj\u00f8\n Den beste m\u00e5ten \u00e5 forebygge mobbing\n p\u00e5:\n Bevisste, tydelige voksne som setter klare\n grenser og raskt sl\u00e5r ned p\u00e5 u\u00f8nsket\n adferd\n Hva er mobbing?\n Mobbing er definert slik:\n \u2026 gjentatt negativ eller \u00abondsinnet\u00bb atferd\n fra en eller flere rettet mot en elev som har\n vanskelig for \u00e5 forsvare seg. Gjentatt erting p\u00e5\n en ubehagelig og s\u00e5rende m\u00e5te er ogs\u00e5\n mobbing.\n I arbeidet mot mobbing legger vi vekt p\u00e5:\n \uf097 \u00c5 bygge opp et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 p\u00e5 hele skolen. Vi bruker \u00abDet er mitt\n valg\u00bb som er et verkt\u00f8y for sosial kompetanseheving\n \u00c5 f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 det som skjer p\u00e5 skolen for \u00e5 avdekke mobbing \u2013\n b\u00e5de i timer og friminutt\n \u00c5 l\u00f8se mobbesaker raskt\n \u00c5 ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det h\u00f8yt.\n Det er viktig med god dialog med foreldre/foresatte og samarbeid om \u00e5\n avdekke mobbing.\n Skolen fatter enkeltvedtak i mobbesaker hvor hendelsen konkretiseres,\n og hvor videre tiltak blir beskrevet.\n Skolen f\u00f8lger opp mobbesaker ved hjelp av \u00abHandlingsplan mot\n mobbing\u00bb\n Autoritativ l\u00e6ringsledelse:v\u00e5r paraply!!!\n \uf097 Vurdering\n \uf097 Lesing og skriving\n \uf097 Regning\n \uf097 Hjem-skolesamarbeid\n \uf097 Digital kompetanse\n Autoritativ leder\n Autoritativ l\u00e6ringsledelse\n \uf097 Forskning viser at den autoritative l\u00e6ringslederrollen er den\n faktoren som har st\u00f8rst effekt p\u00e5 elevenes\n L\u00c6RINGSUTBYTTE\n se og h\u00f8r barnet \u2013 p\u00e5 skolen og\n hjemme\n \uf097 Sette tydelige grenser for barna hjemme og p\u00e5 skolen \u2013 ha\n god struktur, rutiner og regler \u2013 v\u00e6re forutsigbar for barnet\n kombinert med mye\n Vurdering for l\u00e6ring\n \uf097 Gi tilbakemeldinger som elever l\u00e6rer noe av\n \uf097 Forskning viser at vurdering har stor\n p\u00e5virkning p\u00e5 hvordan vi l\u00e6rer.\n Vurdering for l\u00e6ring\n Fire prinsipper for god underveisvurdering:\n Elevene m\u00e5:\n \uf097 kjenne til m\u00e5lene for oppl\u00e6ringen, de m\u00e5 vite hva de blir\n vurdert etter (tydelige m\u00e5l og kriterier)\n \uf097 f\u00e5 informasjon om hva de mestrer i faget (faglig relevante\n tilbakemeldinger)\n \uf097 f\u00e5 r\u00e5d om hvordan de kan bli bedre\n \uf097 v\u00e6re involvert i vurderingsarbeidet, blant annet ved \u00e5 f\u00e5\n vurdere eget arbeid\n Vurdering for l\u00e6ring\n Begreper\n \uf097 Vurdering for l\u00e6ring har et l\u00e6ringsfremmende form\u00e5l,\n og skal danne grunnlag for tilpasset oppl\u00e6ring.\n \uf097 Vurdering av l\u00e6ring har til hensikt \u00e5 gi informasjon om\n fagkompetanse p\u00e5 et gitt tidspunkt.\n Nasjonal satsning\n \uf097 Strand kommune og Tau skole (sammen med Fjelltun,\n Nordre Strand og J\u00f8rpeland ungdomsskole) skal delta i dette\n programmet.\n \uf097 Hjelp til \u00e5 etablere en god vurderingspraksis p\u00e5 Tau skole\n Informasjon:\n \uf097 Funksjoner p\u00e5 Tau skole:\n \uf097 Rektor: Solfrid Norland\n \uf097 Undervisningsinspekt\u00f8r 1 \u2013 4: \u00c5se Hultin Stople\n Viser ansvar\n \uf097 S\u00f8rge for at elevene m\u00f8ter presis,\n \uf097 f\u00f8lge opp informasjon som blir gitt,\n \uf097 levere svarlapper i tide,\n \uf097 melder i fra etter sykdom,\n \uf097 melder i fra ved forfall til m\u00f8ter.\n Respekt\n \uf097 Respekterer skolens regler,\n \uf097 ta vare p\u00e5 skolemateriale\n Foreldrene kan forvente:\n Informasjon\n \uf097 At ukeplanen er oversiktlig, informativ og korrekt. At\n skolen utarbeider \u00e5rsplaner i fag.\n \uf097 Informasjon gjennom foreldrem\u00f8ter og\n utviklingssamtaler. \u00c5pen kommunikasjon\n Faglig oppf\u00f8lging\n \uf097 Tilpasset oppl\u00e6ring til den enkelte, f\u00f8lge opp\n skolearbeidet, god faglig oppl\u00e6ring.\n \uf097 Fokus p\u00e5 l\u00e6ring og et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. At elever med\n spesielle behov, f\u00e5r den oppf\u00f8lgingen de har rett p\u00e5. At\n l\u00e6replanen blir fulgt. At l\u00e6reren er faglig oppdatert.\n Sosial oppf\u00f8lging\n \uf097 Forutsigbarhet og tydelig struktur. Dersom noe skjer skal\n hjemmet kontaktes.\n \uf097 At skolen hjelper til \u00e5 se til at barnet har noen \u00e5 v\u00e6re\n sammen med, et sosialt nettverk\n Vurdering\n \uf097 Se elevens utvikling, formidle dette p\u00e5 en profesjonell\n m\u00e5te.\n \uf097 At skolen gir konstruktive, klare, konkrete\n tilbakemeldinger til hjemmet.\n \uf097 Objektiv og faglige vurderinger(ikke synsing)\n Tydelighet\n \uf097 At skolen er tydelig p\u00e5 beskjeder, regler og\n konsekvenser.\n \uf097 Tydelig klasseledelse\n Omsorg\n \uf097 At skolen tar vare p\u00e5 barnet, og bryr seg om elevene,\n skaper trygghet og trivsel for eleven. At skolen arbeider\n for \u00e5 forhindre mobbing\n Positivt elevsyn\n \uf097 At skolen ser p\u00e5 elevene med positive \u00f8yne og har fokus\n p\u00e5 de sterke sidene\n Respekt\n \uf097 At foreldrene blir h\u00f8rt og at l\u00e6rerne f\u00f8lger opp avtaler\n som blir gjort.\n \uf097 At foreldrene blir tatt p\u00e5 alvor ang barnet sitt behov\n Engasjement\n \uf097 At skolen er motivert og engasjert i jobben de utf\u00f8rer.\n \uf097 At kontaktl\u00e6rer stiller opp p\u00e5 klassens arrangement.\n \uf097 At skolen er l\u00f8sningsorientert.\n GJENSIDIG RESPEKT\n \uf097 For at elevene skal ha en god skolehverdag er det viktig at vi\n voksne kommuniserer p\u00e5 en god m\u00e5te!\n \uf097 Dersom du er uenig i noe vi p\u00e5 skolen gj\u00f8r og sier s\u00e5 ta kontakt\n med oss direkte (l\u00e6rer eller rektor). Ikke ta det opp med barnet\n ditt.\n \uf097 Snakk positivt om skolen, om de voksne p\u00e5 skolen, om medelever,\n om andre foreldre.\n Og selvsagt skal ogs\u00e5 skolen f\u00f8lge samme oppfordring!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4419c1db-e64e-4a5b-8950-c87a1db0f180"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article913890.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:56Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Katrine Moholt f\u00e5r gode hjelpere p\u00e5 Allsang-scenen\n\n## Kliner til \u2013 igjen\\!\n\n### Gutta str\u00f8mmer til n\u00e5r Katrine Moholt inviterer til allsang. N\u00e5 kan det bli mer kyss, klapp og klem\\!\n\n\nSMASK: Katrine Moholt og Bjarne Br\u00f8ndbo tok reprise av sitt vennskapelige kyss i 2012. Kommer det et nytt i \u00e5r? \u00a9 Foto: Lasse Eriksson\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\nOppdatert 23.6.14\nPublisert 21.6.14\n\n\n\n \nKOMMER: Artistmanageren Jan Fredrik Karlsen \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\n\n\n \nKOMMER: Komikeren John Brungot. \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\n\n\n \nKOMMER: Artisten Eirik S\u00f8fteland. \u00a9 Foto: Lasse Eriksson\n\n\n\n \nKOMMER: Artisten Alexander Rybak. \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nKatrine Moholt (40) er nok en gang klar for en ny runde med \u00abAllsang p\u00e5 grensen\u00bb.\n\n#### Gode hjelpere\n\nOgs\u00e5 i \u00e5r har hun invitert flere medprogramledere. TV 2-profilen har ingen problemer med \u00e5 f\u00e5 hjelp, selv om karene ikke f\u00f8rst og fremst er kjent som programledere.\n\n**Eurovision-legenden Alexander Rybak (28), TV 2s moromann John Brungot (37), artistmanageren Jan Fredrik Karlsen (41) og \u00abSkal vi danse\u00bb-vinneren Eirik S\u00f8fteland (25) er noen av dem som skal bist\u00e5 i sommer.**\n\n#### Bjarne er klar\n\nMedprogramlederen det kanskje stilles h\u00f8yest forventninger til, er en gammel traver p\u00e5 Allsang-scenen. Bjarne Br\u00f8ndbo (49) stiller nok en gang med sitt blide vesen.\n\nFrontfiguren i D.D.E. og TV 2-stjernen har tidligere vist at de har god kjemi. Mange husker at de utvekslet vennskapskyss p\u00e5 scenen til stor jubel for de fremm\u00f8tte p\u00e5 Fredriksten festning i Halden. Kanskje blir det en reprise i \u00e5r?\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at stemmeproblemer ikke svikter Bjarne i \u00e5r. \u00abDet g\u00e5r likar no\u00bb-artisten skulle v\u00e6re Katrines makker under et av Allsang-programmene i 2010, men da m\u00e5tte han melde pass. \u00c5ge Sten \u00abGlam\u00bb Nilsen steppet den gang inn p\u00e5 kort varsel.\n\n\n\n \nSMASK: Katrine Moholt og Bjarne Br\u00f8ndbo tok reprise av sitt vennskapelige kyss i 2012. Kommer det et nytt i \u00e5r? \u00a9 Foto: Lasse Eriksson\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd039530-39ff-4f02-8c1a-6c3078b74919"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/okokrim-best-pa-nett/208019", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:01Z", "text": "\n\n# \u00d8kokrim best p\u00e5 nett\n\nDifi deler ut priser til de beste offentlige nettsidene. Her er vinnerne.\n\n - Sigvald Sveinbj\u00f8rnsson\n - 1\\. des. 2011 - 13:14\n\nDirektoratet for forvaltning og IKT delte torsdag formiddag ut prisene fir \u00e5rets offentlige nettsider.\n\nDet var \u00d8kokrim som fikk prisen for \u00e5rets statlige nettsted, mens Porsgrunn kommune fikk prisen for \u00e5rets kommunale nettside. Den mest tilgjengelige nettsiden ble i 2011 Statens Pensjonskasse.\n\nHvert \u00e5r vurderer Difi kvaliteten p\u00e5 offentlige nettsider, som blir m\u00e5lt p\u00e5 tilgjengelighet, brukertilpasning og om sidene har et nyttig innhold. Sidene blir rangert fra en til seks stjerner.\n\n\u2013 \u00c5rets resultat viser at stjernefordelingen holder seg forholdsvis stabil sammenlignet med 2010. Det er bare i det midtre sjiktet er det en forskyvning fra fire til tre stjerner. Resultatene fra \u00e5rets vurdering viser mye av det samme som i fjor, skriver direktoratet i en pressemelding.\n\n**Store forskjeller**\n\nDifi melder at alle landets kommuner n\u00e5 tilbyr informasjon og tjenester til innbyggerne via Internett, men det er store variasjoner i kvaliteten.\n\n\u2013 Resultatet fra \u00e5rets kvalitetsvurdering, der 674 offentlige nettsteder er vurdert, avdekker store forskjeller mellom de beste og de d\u00e5rligste kommunene. S\u00f8rfold, S\u00f8rum, Sola, Lier, Sel, Lom, Luster og Sogndal kommune oppn\u00e5r over 90 prosent p\u00e5 omr\u00e5det tilgjengelighet, og ligger dermed langt foran den d\u00e5rligste kommunen, som bare oppfyller 18 prosent av kravene, skriver Difi.\n\nDifi konstaterer imidlertid forn\u00f8yd at hele 80 prosent av kommunene har elektroniske skjema, og nesten alle disse er kryptert. Det er imidlertid et fall i antall kommer hvis nettsider f\u00e5r full pott i Difis kvalitetsgjennomgang. I fjor var dette tallet p\u00e5 51 kommunale og fylkeskommunale nettsider, i \u00e5r er det tilsvarende tallet 45. \u00c5rsaken er strammere regler.\n\nI dette pdf-dokumentet grunngir juryen hvorfor \u00d8kokrim, Porsgrunn kommune og Statens Pensjonskasse fikk utmerkelse.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87d8ad1d-9860-4c64-966d-d8b5819ed91c"}
+{"url": "http://kristinangelina.blogspot.com/2011/03/hobbyrom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:50Z", "text": "## torsdag, mars 31, 2011\n\n### Hobbyrom\n\n\n\n \nEeeeendelig\\!\\!\u00a0\n\nHobbyrommet er ryddet, en etterlengtet billyhylle er kommet inn for \u00e5 hjelpe den overbelastede navnekameraten sin og skrivebordet har f\u00e5tt en ny og st\u00f8rre bordplate.\u00a0\n\nN\u00e5 kan jeg jo faktisk sitte ved bordet n\u00e5r jeg skal sy\\! Oh joy :)\n\nS\u00e5 da gjenst\u00e5r det bare \u00e5 se om dette hjelper p\u00e5 kreativiteten..hihi...\n\n \nI dag fikk vi en pakke i posten og innholdet i den skal dere f\u00e5 se neste gang.\n\n \nTuddelidu\\!\n\n \n Etiketter: Hjemme hos oss \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\n\u00c5\\! For ett nydelig hobbyrom.\n\n 31 mars, 2011 21:25 \n\n\n\n\n\nSilje sa...\n\nS\u00c5 fint rom\\! \nSkulle \u00f8nske jeg hadde ett hobbyrom\\! \nHa en fin kveld\\! \nLegger meg til som f\u00f8lger jeg, kjempe fin blogg\\! \nKlem Silje\n\n 01 april, 2011 23:26 \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\nHei og hopp :) \nFant deg via Silje sin blogg, og tenkte jeg skulle \u00f8nske deg en super fin helg :) \n \n...Lekkert hobbyrom\\!\\! \nGleder meg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 mitt nye arbeidsrom i den nye leiligheten\\!\\! \n \nHa en fin dag :) \n \n\\-Ida Susanne \n(sukkert\u00f8y for \u00f8yet)\n\n 02 april, 2011 09:56 \n\n\n\n\n\nVibeke / Mammas Hus sa...\n\nHerlig med hobbyrom - mitt er ogs\u00e5 klart n\u00e5. :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f74f9757-03b1-4e0c-836a-89b2af0bfcbb"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/hoyre-onsker-utredning-om-situasjonen-paa-island/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:14Z", "text": "# H\u00f8yre \u00f8nsker utredning om situasjonen p\u00e5 Island\n\nLes hele innlegget som Erna Solberg holdt under debatten om H\u00f8yres forslag om utredning av konsekvenser for Norge i kj\u00f8lvannet av situasjonen p\u00e5 Island og landets mulige EU-s\u00f8knad.\n\n14.04.2009\n\n\\- Alt tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at islendingene \u00f8nsker raske forhandlinger om medlemskap. Det gj\u00f8r det ekstra viktig at vi her i Norge f\u00f8lger med p\u00e5 utviklingen og gj\u00f8r oss noen tanker om hva dette vil bety for oss, sa Erna Solberg i stortingsdebatten.\n\n\\- Jeg har ingen overdreven tro p\u00e5 at det blir noe islandsk sug som gj\u00f8r at Norge blir EU-medlem, men jeg synes vi har et ansvar for \u00e5 diskutere det hvis den viktigste tilknytningsformen v\u00e5r til EU, nemlig E\u00d8S-avtalen, st\u00e5r i en vanskelig situasjon og kan komme under press.\n\n\\- Jeg er ikke den fremste E\u00d8S-tilhenger i denne salen. Jeg er egentlig imot E\u00d8S-avtalen, p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg heller ville hatt et EU-medlemskap. Men det burde bekymre alle dem som har ment at den fremtidige oppbindingen til EU skal v\u00e6re E\u00d8S, at E\u00d8S n\u00e5 er p\u00e5 vei til \u00e5 forvitre. Derfor burde man ha gjort noe annet enn det man gj\u00f8r i dag, nemlig at man av bekvemmelighetshensyn til Regjeringen legger v\u00e5rt forslag i skuffen, understreket Solberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59f74996-4fe4-4666-8565-e4f00d7e7466"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Innforer-prikkbelastning-for-alkoholbrudd-358199b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:14Z", "text": " - \n \n file64ljorue8002q3ri2b4.jpg FOTO: Tore-Andr\u00e9 Baardsen \n\n# Innf\u00f8rer prikkbelastning for alkoholbrudd\n\nOppdatert: 01.jun.2012 22:34\n\nPublisert: 01.jun.2012 20:19\n\n**KRISTIANSAND:** Kristiansand kommune innf\u00f8rer i \u00e5r nytt system for straffereaksjoner n\u00e5r utstedene bryter alkoholloven. Ordningen inneb\u00e6rer prikkbelastning, som man kjenner fra trafikken, fremfor dagens bruk av advarsler, noe som skal virke mer preventivt.\n\n\n\nfile64ljorue8002q3ri2b4.jpg\n\nTore-Andr\u00e9 Baardsen\n\n\u2014 Dette gir forutsigbarhet for bedriftene, og b\u00e5de i Bergen og Stavanger har dette fungert godt, uttaler varaordf\u00f8rer **J\u00f8rgen Kristiansen** fra alkoholrestriktive KrF.\n\nAlkoholreglementet revideres i starten av hver bystyreperiode, og n\u00e5 venter formannskapet p\u00e5 saken. En annen nyhet er at S\u00f8rlandssenteret f\u00e5r alkoholbevilling, et fellesforslag fremmet av H\u00f8yre, Frp og Ap, som fikk stort flertall i helse- og sosialstyret tirsdag.\n\nP\u00e5 Grim selges det \u00f8l i b\u00f8tter og spann\n\nDet er ogs\u00e5 flertall for at restauranter skal slippe \u00e5 bevise sin seri\u00f8sitet i ett \u00e5r f\u00f8r de f\u00e5r bevilling for brennevin, et punkt KrF vil beholde.\n\n\u2014 \u00c5 drive restaurant uten \u00e5 kunne tilby en konjakk eller akevitt til jul, er ganske flaut. Det blir som en m\u00f8belforretning skal m\u00e5tte fortelle kundene at de ikke kan kj\u00f8pe sofa f\u00f8r det er g\u00e5tt et \u00e5r, forklarer dominerende restauranteier Geir Legreid i Kristiansand.\n\nIf\u00f8lge varaordf\u00f8reren ligger skjenketidene fast. Han sier det er tverrpolitisk enighet om at innskrenkingen fra klokka 03.00 til 02.00 i 2008 ble en suksess, med blant annet redusert gatevold i sentrum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0e3cded-15a4-48b2-a507-3ea442686eeb"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/de/kust_tyskland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:53Z", "text": "Refine the results by selecting an arrival date.\n\n - Next weekend 7 april. - 9 april.\n\n# Hotell i '**Kyst Tyskland**'\n\nBestill rimelige hoteller i hele Kyst Tyskland? Vi har et stort utvalg hoteller, slott, herreg\u00e5rder, spa og weekend-pakker gjennom Kyst Tyskland. S\u00f8k etter tilgjengelige rom i Kyst Tyskland og gj\u00f8re din bestilling raskt, enkelt og billig p\u00e5 nettet\\! Prisene er oppgitt per rom.\n\nFunnet: *1 - 10* av *60* Hotell i Kyst Tyskland\n\n**Beskrivelse av hotellet**\n\nMotel Stralsund ligger i det tyske kystbyen Stralsund, og tilbyr pittoreske innstillinger og aktiviteter for hele familien.\n\n - Komfortabelt hotell\n - N\u00e6r havet\n## Die Kleine Sonne \n\n**Beskrivelse av hotellet**\n\nHotel Die Kleine Sonne er beliggende i kystbyen Rostock, i Nord-Tyskland. Opplev byens rike historiske og kulturelle arv.\n\n - Vakkert og elegant\nAppartementhaus Schleiblick ligger like utenfor den nordtyske byen Raben-Faul\u00fcck p\u00e5 grensen til Danmark, n\u00e6r golf.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c15e434-830f-4345-89d5-b3aab3ba6766"}
+{"url": "http://tylden.no/artister/per-ellingsen/245", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:24Z", "text": "# Per Ellingsen\n\n\n\nPer Ellingsen, soloartist og vokalist i bandet Bris. Pers kjennemerke er hans folkelige melodier med hovedvekt p\u00e5 vokal og flerstemt sang.\n\nPer Ellingsen har hatt musikk som lidenskap helt siden han bare var noen \u00e5r gammel. Begynte \u00e5 spille gitar da han var seks og debuterte offentlig som ni-\u00e5ring.\u00a0Han fant raskt interesse for bass og det ble hans hovedinstrument.\u00a0Per har hatt flere l\u00e5ter som har toppet listen p\u00e5 Norwegian Country Radio og i 2010 ble han k\u00e5ret til\u00a0\u00c5rets mannlige norske nykommer\u00a0og\u00a0\u00c5rets mannlige artist\u00a0av NRK Country Jukebox. Han har turnert mye rundt i Norge og Sveits.Pers kjennemerke er hans folkelige melodier med hovedvekt p\u00e5 vokal og flerstemt sang. Inspirert av bl.a. Eagles, Poco, Hollies.\n\nTidligere band: Van Der Bilt, Woodoo og Salty Dog. Han er ogs\u00e5 vokalist i Bris\n\n## Utgivelser\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e47c3bf-980a-414a-bb05-e33a4b2e1b49"}
+{"url": "http://www.dinside.no/bolig/gode-grunner-til-a-bygge-murhus/61656593", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:45Z", "text": "\n# Gode grunner til \u00e5 bygge murhus\n\nT\u00e5ler v\u00e6r og vind - og krever mindre vedlikehold.\n\n21\\. april 2011 kl. 6.00\n\n Berit B. Njarga \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nEn unders\u00f8kelse p\u00e5 DinSide Bolig et par \u00e5r tilbake viser at seks av ti foretrekker \u00e5 bo i trehus. Det er lange tradisjoner for \u00e5 bygge trehus i Norge, men det fins alternativer som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 v\u00e6re vel s\u00e5 gode. Satser man p\u00e5 murhus, skal dette gi fordeler som uten tvil kan bety mye for en huseier.\n\n**Slik renser murveggen seg selv**\n\n### Lite vedlikehold\n\nBygger man hus i leca eller tegl, har man store muligheter for utforming av huset. Men vel s\u00e5 viktig er det at hus i disse byggematerialene trenger minimalt utvendig vedlikehold.\n\nIf\u00f8lge Mur og betongbransjen vil behovet for utvendig vedlikehold dukke opp f\u00f8rst etter 20 til 25 \u00e5r for hus i pusset mur, og etter hele 40 til 50 \u00e5r for hus med teglfasade.\n\n\u00c5rsaken er if\u00f8lge Byggitegl.no at disse materialene p\u00e5virkes minimalt av v\u00e6r og vind, og dessuten trives best uten overfaltebehandling.\n\n### T\u00e5ler brann- og vannskader\n\nAndre fordeler ved murhus, er at de skal v\u00e6re bedre rustet mot brann- og vannskader.\n\nMur- og betongbransjen p\u00e5peker at mur ikke brenner, og dermed hindrer spredning av brann. Dessuten vanskeliggj\u00f8r yttervegger i mur ildsp\u00e5settelse, og murkonstruksjoner kan som regel rehabiliteres etter en brann.\n\nAt murhus er mer brannsikre enn trehus, er likevel enn sannhet med modifikasjoner, if\u00f8lge Norsk brannvernforening.\n\n\\- Faren for brann er stort sett like stor for murhus som for trehus, siden branner vanligvis starter i husets inventar og ikke i boligens byggekonstruksjon, sier informasjonsr\u00e5dgiver Tor Erik Skaar i Norsk brannvernforening.\n\nLikevel er det sannsynlig at et murhus f\u00e5r mindre omfattende skader i forbindelse med en brann.\n\n\\- Brann i trehus vil som oftest bli mer omfattende og gi st\u00f8rre skader. N\u00e5r det gjelder faren for brannsmitte, er denne mindre for murhus, sier Skaar.\n\nFuktskader kan by p\u00e5 store problemer for trehuseiere, men er ikke en trussel p\u00e5 samme m\u00e5te for murhusene. Dette fordi murhusene bygges i materialer som skal ha meget god bestandighet mot fuktp\u00e5kjenninger, og ikke inneholder bestanddeler som gir grobunn for mugg og sopp, if\u00f8lge Mur- og betongbransjen i Norge.\n\n**Mener dette brannslukningsutstyret er for d\u00e5rlig** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "753585b0-357b-456e-8ae4-754809b18d75"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_tidevann-s.j.-bolton-9788202471781", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:51Z", "text": "| Originaltittel: | A Dark And Twisted Tide |\n| Oversatt av: | Grande, Sigrid |\n| ISBN/EAN: | 9788202471781 |\n\n\nLacey Flint har sagt opp jobben som etterforsker, solgt leiligheten sin og flyttet inn i en husb\u00e5t p\u00e5 Themsen. Hun begynner \u00e5 sv\u00f8mme i elven, og en dag finner hun liket av en ung kvinne i vannet. \n \nDet viser seg at noen ville at akkurat Lacey skulle finne dette liket.\n\nNoen f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 henne. \n \n\u00abLacey er en herlig hovedperson; sta og fortapt.\u00bb \nRT Book Reviews \n \nS.J. BOLTON Gjenta etter meg: Det er bare fiksjon ...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2d68877-9310-4500-9b48-db96d7095290"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/politistyrken-som-aldri-nekter-overtid/19.6640", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:39Z", "text": "## Verdens meste kjente politi:\n\n## Politistyrken som aldri nekter overtid\n\n\n\nYRKESSTOLT: Edward Norton spiller etterforskeren Ray i Gavin O'Connors \"Pride and Glory\", som lanseres p\u00e5 DVD 10. juni. (Foto: Filmweb)\n\nNYPD-filmene utgj\u00f8r en sjanger i seg selv. Siste DVD-tilvekst er \"Pride and Glory\".\n\nTekst: \nTEKST: Emil L. Mohr\n\nPublisert: \n09.06.2009 kl 00:00\n\nSelv om de st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 plakaten, m\u00e5 Edward Norton og Colin Farrell n\u00f8ye seg med biroller i DVD-klare \"Pride and Glory\" (slipp 10. juni). Den virkelige stjerna er New York City. \n \n\u2014 Det finnes en energi du ikke kan jukse til her. Den gj\u00f8r mye av jobben for deg, vedg\u00e5r Norton overfor Daily News. \n \n\u2014 Milj\u00f8et, teksturen, lydene og luktene siver inn gjennom kameralinsa, bekrefter kompisen Farrell. \n \n\u2014 Det er umulig \u00e5 gjenskape det noe annet sted. Det har g\u00e5tt for lenge \n \n\u2014 det har rent s\u00e5 mye blod i gatene for \u00e5 komme dit vi er i dag.Styggvakkert\n\nDet samme blodet er blitt foreviget i en jevn puls av \"cop flicks\" fra asfaltjungelen. \n \nSjangerhistorisk l\u00f8per det en linje fra noir-periodens \"The Naked City\" og \"Detective Story\", via 70-tallsslagerne \"Across 110th Street\" og \"The Taking of Pelham 1-2-3\", til moderne klassikere som \"Bad Lieutenant\" (1992) og \"Inside Man\" (2006). \n \nSom USA-korrespondent for VG befinner Anders Gi\u00e6ver seg tett p\u00e5 kulissene. \n \n\u2014 Hollywood er tiltrukket av New York av samme grunn som resten av verden er tiltrukket av New York: Avstanden mellom det rikeste og det fattigste, det tryggeste og det farligste, det vakreste og det styggeste kan bare v\u00e6re et par kvartaler, sier han. \n \n\u2014 I hvert fall kunne det det, inntil eks-borgermester Rudy Giuliani ryddet opp og gjorde Manhattan til et gigantisk kj\u00f8pesenter. Det har gjort byen mye bedre \u00e5 bo i. Men det har gjort politifilmene herfra mindre spennende.\n\nKrigssone\n\nAlts\u00e5 m\u00e5 Gi\u00e6ver tilbake i tid for \u00e5 plukke sin \"Topp 5\" i NYPD-kategorien. \n \n\u00d8verst setter han \"Fort Apache, the Bronx\" (1981), med en middelaldrende og barsk Paul Newman. \n \n\u2014 Den ble filmet p\u00e5 \"location\" i The Bronx da bydelen enn\u00e5 n\u00e6rmest var en krigssone, og likevel laget med en humor og varme som var uvanlig for datidas kyniske tone. \n \n\u2014 Pam Griers portrett av en d\u00f8delig prostituert er et av de mest skremmende jeg har sett, sier Gi\u00e6ver, som mener TV-serier som \"NYPD Blue\" og \"Brooklyn South\" har l\u00e5nt mye fra regiss\u00f8r Daniel Petrie. \n \nEn annen favoritt er \"The French Connection\" (1971), signert William Friedkin. \n \n\u2014 Gene Hackman fikk sitt store gjennombrudd i rollen som Popeye Doyle, syntesen av alle irske purker som noensinne har tr\u00e5kket New Yorks gater. Den la grunnlaget for en helt ny sjanger med \"good cop\"/\"bad cop\" i \u00e9n og samme person.\n\nKorrupsjon\n\nGi\u00e6ver vil ogs\u00e5 ha med Sidney Lumets \"Serpico\" (1973), der Al Pacino tar et oppgj\u00f8r med suspekte snutkolleger. \n \nDernest sl\u00e5r han et slag for \"detektimene\" \"Kojak\" og \"McCloud\". \n \n\u2014 De ga meg mine f\u00f8rste levende bilder av New York. Jeg vil aldri glemme \u00e5pningen med Dennis Weaver som McCloud ridende oppover 5. aveny mellom skyskraperne med en gigantisk cowboyhatt p\u00e5 hodet \n \n\u2014 eller Telly Savalas som flintskallede Kojak, suttende p\u00e5 en kj\u00e6rlighet p\u00e5 pinne. \n \nTil slutt \u00e5pner Gi\u00e6ver for en relativ fersking: James Mangolds \"Cop Land\" (1997). Robert De Niro, Sylvester Stallone og Ray Liotta figurerte sentralt her. \n \n\u2014 Den ble ganske fort glemt \n \n\u2014 men jeg likte dette stjernelaget av skuespillere som utgjorde en egen by av korrupte New York-purk bosatt i New Jersey. Stallone \n \n\u2014 av alle \n \n\u2014 spiller sheriffen som kommer og ordner opp.\n\nKomplisert\n\nTvilsomme typer g\u00e5r igjen i NYPD-hylla. \"Pride and Glory\" fyller p\u00e5. Blant annet f\u00e5r Ray (Norton) seg en nesestyver n\u00e5r sporene i saken han etterforsker, peker i retning av svogeren Jimmy (Farrell). \n \nDa var erfaringen en annen da kjekkasduoen gikk sine respektive researchrunder med mord- og sedelighetsavsnittet. \n \n\u2014 Jeg visste at New York-politet er blant de beste p\u00e5 planeten, forteller Norton. \n \n\u2014 Likevel forlot jeg dem med en st\u00f8rre forst\u00e5else for hvor grundig disse gutta gj\u00f8r en jobb som b\u00e5de er uhyre komplisert og d\u00e5rlig betalt.\n\n\n\n\n\nNATTEDYR: I \"We Own the Night\" (2007) var det Mark Wahlberg (til venstre) og Joaquin Phoenix som smykket seg med NYPD-skiltet. (Foto: Filmweb)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66a0e74e-0e23-46d7-9261-3bc5d5395e96"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/leger/880-eivind-arne-wik", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:56Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\n### Fantastisk fastlege\\!\n\n Skrevet 3. februar 2017 \n\nAbsolutt den beste fastlegen jeg har hatt i Oslo - og jeg har hatt en del. Tar seg god tid, og forst\u00e5r deg som menneske\\! Kan anbefale Eivind p\u00e5 det varmeste\\!\n\n### Kjempeflink\\!\n\n Skrevet 4. mars 2013 \n\nEn utrolig dyktig, empatisk og lyttende lege som ser hele mennesket, og ikke bare sykdommen. Den beste legen jeg har m\u00f8tt\\!\n\n### Legen med stor L\n\n Skrevet 15. februar 2013 \n\nHan tar pasienten p\u00e5 alvor, gir time raskt n\u00e5r det trengs, tar seg tid, virker faglig dyktig og m\u00f8ter en p\u00e5 en utrolig empatisk m\u00e5te. Bytter han ikke ut for alt i verden. Det kan v\u00e6re ventetid, men det er det verdt.\n\n\n Skrevet 28. november 2012 \n\nFin lege, flink til \u00e5 ta tak i problemene... F\u00f8ler meg trygg og sikker \\!\\!\n\n### Den beste legen jeg har hatt\\!\n\n Skrevet 24. oktober 2012 \n\nEtter 12 \u00e5r i Oslo med d\u00e5rlig erfaring med fastleger var det tilfeldig at Eivind Wik endte opp som min fastlege etter at jeg flyttet til denne bydelen, men gud s\u00e5 forn\u00f8yd jeg har v\u00e6rt (og er)\\! Han har fulgt meg veldig bra opp, husker meg fra gang til gang, tar seg tid til \u00e5 lytte og sp\u00f8rre, unders\u00f8ker ting han ikke er sikker p\u00e5 b\u00e5de mht diagnoser og behandling. Han har ogs\u00e5 ringt hjem til meg med urovekkende pr\u00f8veresultater og behandler meg som et medmenneske, mao. med respekt. Jeg hadde v\u00e6rt forn\u00f8yd med halvparten av den kunnskapen og interessen han har som lege, med tanke p\u00e5 alle de d\u00e5rlige erfaringene jeg har hatt. Forresten; b\u00e5de kontorpersonalet og de p\u00e5 lab'en er helt supre. Alltid hyggelige og ordner time p\u00e5 dagen dersom det trengs\\! Jeg har anbefalt Eivind Wik videre til mange.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b883b55e-745d-475e-a65e-0e5cb7ec3f8f"}
+{"url": "http://docplayer.me/3224366-Sikkerhetsdatablad-stp-oljetilsetning-501-502.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:20Z", "text": "3 STP Oljetilsetning (501, 502) Side 3 av 6 milj\u00f8 6.3. Metoder for opprydding og rengj\u00f8ring Metoder for opprydding og rengj\u00f8ring Opprydding 6.4. Referanse til andre seksjoner Andre anvisninger Se ogs\u00e5 seksjon 8 og 13. Spill tas opp med inert absorberende materiale. Forslag for inerte materialer: sand, kiselgur eller universalbinder. Spill samles opp i egnede beholdere og leveres som farlig avfall (se seksjon 13). Vask den forurensede overflaten med rengj\u00f8ringsmidler og vann. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 glatte gulv og overflater. Seksjon 7: H\u00e5ndtering og lagring 7.1. Forholdsregler for sikker h\u00e5ndtering H\u00e5ndtering S\u00f8rg for tilstrekkelig ventilasjon. Unng\u00e5 kontakt med hud og \u00f8yne. Beskyttende tiltak R\u00e5d om generell yrkeshygiene Vask hendene etter kontakt med produktet. Bytt tils\u00f8lte kl\u00e6r og ta av verneutstyr f\u00f8r m\u00e5ltidet. Ikke r\u00f8yk, drikke eller spis p\u00e5 arbeidsplassen Betingelser for sikker oppbevaring, inklusiv eventuelle uforenligheter Oppbevaring Lagres t\u00f8rt. Oppbevares i godt lukket originalemballasje. R\u00e5d ang\u00e5ende samlagring Lagres adskilt fra: Oksiderende materiale. 7.3 Spesifikk bruk Spesielle bruksomr\u00e5der Se seksjon 1.2. Seksjon 8: Eksponeringskontroll / personlig verneutstyr 8.1. Kontrollparametere Administrative normer Komponentnavn Identifikasjon Verdi Norm \u00e5r Oljet\u00e5ke (mineralolje-partikler) 8 t.: 1 mg/m\u00b3 Begrensning av eksponering p\u00e5 arbeidsplassen Begrensning av eksponering p\u00e5 arbeidsplassen Forholdsregler for \u00e5 hindre eksponering Tekniske tiltak for \u00e5 hindre eksponering \u00c5ndedrettsvern \u00c5ndedrettsvern H\u00e5ndvern H\u00e5ndvern Egnede materialer \u00d8ye- / ansiktsvern \u00d8yevern Hudvern Annet hudvern enn h\u00e5ndvern Annen informasjon Annen informasjon Personlig verneutstyr b\u00f8r velges i henhold til CEN-standard og i samarbeid med leverand\u00f8ren av personlig verneutstyr. S\u00f8rg for tilstrekkelig ventilasjon. Normalt ikke n\u00f8dvendig. Ved utilstrekkelig ventilasjon eller hvis det er fare for inn\u00e5nding av oljet\u00e5ke, kan egnet \u00e5ndedrettsvern med kombinasjonssfilter (type A2/P2) brukes. Bruk egnede vernehansker ved fare for hudkontakt. Nitrilgummi. Ved fare for sprut bruk godkjente vernebriller eller ansiktsskjerm. Normale arbeidskl\u00e6r. Det oppgitte verneutstyr er veiledende. Risikovurderingen (Faktisk risiko) kan f\u00f8re til andre krav. Mulighet for \u00f8yeskylling b\u00f8r finnes p\u00e5 arbeidsplassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a138b33-ea17-4d91-b1f0-42408ce2ae03"}
+{"url": "https://lovdata.no/artikkel/statsrad_14__juni_2013/1222", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:14Z", "text": "# Statsr\u00e5d 14. juni 2013\n\nI statsr\u00e5d 14. juni 2013 ble det sanksjonert 23 endringslover. Se listen over lovene ved \u00e5 klikke p\u00e5 \u00ables mer\u00bb-knappen. Se statsr\u00e5dslisten her.\n\n*\ue100*Lovtidend \u00a0\u00a0 *\u23f2*14. juni 2013 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\nI statsr\u00e5d 14. juni 2013 ble det sanksjonert 23 endringslover. Se listen over lovene ved \u00e5 klikke p\u00e5 \u00ables mer\u00bb-knappen. Se statsr\u00e5dslisten her.\n\n1.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Lov nr. 32 om endringer i arbeidsmilj\u00f8loven mv. (s\u00f8ksm\u00e5lsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid) endrer arbeidsmilj\u00f8loven, allmenngj\u00f8ringsloven, tobakksskadeloven, utlendingsloven og lov om offentlige anskaffelser. Endringen i arbeidsmilj\u00f8loven inneb\u00e6rer blant annet at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, kan reise s\u00f8ksm\u00e5l i eget navn om lovligheten av slik innleie. Form\u00e5let er at reglene om innleie blir etterlevd i st\u00f8rre utstrekning enn i dag. Arbeidstilsynet gis en begrenset tilsynskompetanse med deler av innleieregelverket. Virksomheter skal p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Arbeidstilsynet fremlegge dokumentasjon p\u00e5 at de er bundet av tariffavtale og at det er inng\u00e5tt avtale med de tillitsvalgte, og at Arbeidstilsynet gis myndighet til \u00e5 gi p\u00e5legg ved brudd p\u00e5 denne nye bestemmelsen. Det innf\u00f8res hjemmel til \u00e5 ilegge overtredelsesgebyr for brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven, allmenngj\u00f8ringsloven, tobakksskadeloven, utlendingsloven og lov om offentlige anskaffelser for s\u00e5 vidt gjelder arbeidsmilj\u00f8myndighetenes tilsynsomr\u00e5de. Loven trer i kraft 1. juli\u00a0 2013 og 1. januar 2014. Les forarbeidene her.\n\n2.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Lov nr. 33 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover endrer folketrygdloven, endringslov 16. desember 2011 nr. 59 om ny uf\u00f8retrygd og alderspensjon til uf\u00f8re, samordningsloven, arbeidsmarkedstjenesteloven, permitteringsl\u00f8nnsloven, og sykepleierpensjonsloven.\u00a0 Endringene er n\u00f8dvendige tilpasninger til ny fleksibel alderspensjon fra folketrygden, mens andre er tekniske opprettinger i gjeldende bestemmelser, og i tillegg gis det utvidet hjemmel for departementet til \u00e5 gi forskrifter til flere av lovene. Les forarbeidene her.\n\n4.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Lov nr. 35 om endringer i konkurranseloven bygger p\u00e5 utredningen fra Konkurranselovutvalget i NOU 2012:7 \u00abMer effektive konkurranselov\u00bb. Konkurransetilsynet f\u00e5r etter endringene nye muligheter for \u00e5 f\u00e5 til mer fleksible konkurransepolitiske l\u00f8sninger enn etter dagens ordning. Les forarbeidene her.\n\n5.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Lov nr. 36 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi) klargj\u00f8r helse- og omsorgstjenestens adgang til \u00e5 treffe vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi, for eksempel GPS, som ledd i helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere uten samtykkekompetanse. Det gis ogs\u00e5 en snevrere regel om bruk av lokaliseringsteknologi i tilfeller der pasienten motsetter seg tiltaket. Lovendringen skal gi rettslig klarhet og legge bedre til rette for teknologi som kan avverge skade og skal gi den enkelte trygghet og selvstendighet og til \u00e5 klare seg p\u00e5 egenh\u00e5nd i dagliglivet. Loven opphever lov 10. juni 1988 nr. 48 om midlertidig lov om avvikling av institusjoner og kontrakter om privatpleie under det fylkeskommunale helsevern for psykisk utviklingshemmede. Les forarbeidene her.\n\n6.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Lov nr. 37 om endringer i psykisk helsevernloven innf\u00f8rer varsling av forn\u00e6rmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomf\u00f8ring og opph\u00f8r av dom p\u00e5 tvungent psykisk helsevern. Det blir innf\u00f8rt nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om bes\u00f8ksforbud i straffeprosessloven. I tillegg innf\u00f8res nye regler om nattel\u00e5sing av pasientrom. Loven trer i kraft 14. juni 2013 og 1. januar 2014. Les forarbeidene her.\n\n7.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Lov nr. 38 om endringer i legemiddelloven (utvidet forbud mot dopingmidler m.m.) inneb\u00e6rer at det uten lovlig adkomst blir straffbart \u00e5 erverve, besitte eller bruke dopingmidler slik disse er definert i forskrift om hva som skal anses som dopingmidler, jf. ny \u00a7 24 a i legemiddelloven. Legemiddelloven \u00a7 31 annet ledd endres slik at overtredelser av den nye bestemmelsen straffes med b\u00f8ter eller fengsel i inntil 6 m\u00e5neder eller begge deler. Loven trer i kraft 1. juli 2013. Les forarbeidene her.\n\n13.\u00a0 Lov nr. 44 om endringar i straffegjennomf\u00f8ringsloven mv. gjer endringar i straffeloven, straffeprosessloven og straffegjennomf\u00f8ringsloven, dette som eit ledd i det laupande arbeidet med revisjon av lovverket for straffegjennomf\u00f8ring, og oppf\u00f8lginga av kriminalomsorgsmeldinga. Det vert gitt nye heimlar for direkte innsetjing i overgangsbustad og overf\u00f8ring mellom gjennomf\u00f8ringsformer. Einskilde f\u00f8resegner er berre av spr\u00e5kleg art. Les forarbeida her.\n\n14.\u00a0 Lov nr. 45 om endringer i reindriftsloven mv. (avvikling av omr\u00e5destyrene) inneb\u00e6rer en avvikling av ordningen med omr\u00e5destyrer og overf\u00f8ring av omr\u00e5destyrenes oppgaver til fylkesmannsembetene. Les forarbeidene her.\n\n19.\u00a0 Lov nr. 50 om endringer i naturmangfoldloven innf\u00f8rer en ny forskriftshjemmel som skal legge til rette for at Nagoya-protokollen til konvensjonen om biologisk mangfold, om tilgang til genressurser og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordeler som f\u00f8lger av bruken av disse ressurser (Nagoya-protokollen), kan oppfylles. I tillegg er det gjort en oppretting i \u00a7 15. Les forarbeidene her.\n\n20.\u00a0 Lov nr. 51 om endringer i naturmangfoldloven og friluftsloven inneb\u00e6rer endringer i naturmangfoldloven \u00a7 34 og \u00a7 36, det blir gjort en presisering av reglene om verneforskrifter generelt, og om forskrifter for landskapsvernomr\u00e5der spesielt. Det blir ogs\u00e5 gjort en endring i naturmangfoldloven \u00a7 34 om adgang til \u00e5 delegere kompetansen til \u00e5 foreta mindre endringer i verneforskrifter. Videre endres naturmangfoldloven \u00a7 62 om fylkesmannens klagerett og naturmangfoldloven \u00a7 77 om overgangsbestemmelser for verneforskrifter. Endringen i friluftsloven gjelder en oppretting av en inkurie. Les forarbeidene her.\n\n23.\u00a0 Lov nr. 54 om endringer i ekomloven endrer lovens hovedbestemmelse om sikkerhet og beredskap for \u00e5 knytte sikkerheten i ekomnett og -tjenester opp til en forsvarlighetsstandard. Dette vil gj\u00f8re nasjonale regler mer funksjonelle og tydeliggj\u00f8re tilbyders ansvar for sikkerhet og beredskap. I tillegg gir lovendringen blant annet brukeren rett til \u00e5 f\u00e5 informasjon om ruting av trafikk, regulering av bruk av informasjonskapsler/cookies, innf\u00f8ring av maksimal bindingstid, mulighet til \u00e5 sperre tilgang til nummer eller tjenester, entydig identifikasjon av sluttbrukere og videref\u00f8ring av tjenesten hemmelig nummer. Loven trer i kraft 1. juli 2013. Les forarbeidene her.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13f6da08-402d-44ba-9e5a-d2583b8561eb"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horingsnotat-9-merverdiavgiftsreformen/id93599/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:19Z", "text": "# H\u00f8ringsnotat 9 Merverdiavgiftsreformen\n\nH\u00f8ring | Dato: 29.03.2001 | Finansdepartementet \n\n**Status:** Ferdigbehandlet\n\n**H\u00f8ringsfrist:** 29.06.2001\n\n**H\u00f8ringsnotat nr. 9:**\n\n# 1 Innledning\n\nI forbindelse med gjennomgangen av forskrifter som m\u00e5 endres som f\u00f8lge av merverdiavgiftsreformen, har Finansdepartementet sett behov for diverse endringer av andre forskrifter. Det fremsettes derfor ogs\u00e5 forslag til visse andre forskriftsendringer.\n\n# 2 Merknader til utkast til forskrifter\n\n - ***Forskrift 3. november 1969 nr. 1 om utjevningsprisen p\u00e5 elektrisk kraft (Forskrift nr. 6**) og forskrift 3. november 1969 nr. 2 om gjennomf\u00f8ringen av merverdiavgift p\u00e5 elektrisk kraft (Forskrift nr. 7)***\n\nDisse forskriftene er gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven \u00a7 20, som ble opphevet ved lov 20. desember 1991 med ikrafttredelse 1. januar 1992. Under henvisning til at forskriftene ikke lenger har noen praktisk betydning foresl\u00e5s disse opphevet. Unntaket i forskrift nr. 7 \u00a7 12 om elektrisk kraft som innf\u00f8res fra utlandet foresl\u00e5s imidlertid videref\u00f8rt i forskrift nr 12 om beregning og oppkreving av merverdiavgift ved innf\u00f8rsel. Dette ved at forskrift nr. 12 foresl\u00e5s tilf\u00f8yd en ny paragraf 5 a som lyder:\n\n*\"Av elektrisk kraft som innf\u00f8res fra utlandet skal det ikke beregnes merverdiavgift ved*\n\n*innf\u00f8rselen.\"*\n\n - ***Forskrift 12. mars 1970 nr. 9404 om avregning av inng\u00e5ende avgift for samvirkeforetak mv. (*Forskrift nr. 26*)***\n\nDet foresl\u00e5s en redaksjonell endring i forskriften \u00a7\u00a7 3 og 4. Paragrafene viser til samme forskrift annet ledd. Henvisningen foresl\u00e5s endret til \u00a7 2.\n\n - ***Forskrift 18. august 1970 nr. 9 etter MAL \u00a7 16, f\u00f8rste ledd, nr. 9 om transporttjenester som best\u00e5r i ferging av kj\u00f8ret\u00f8yer (*Forskrift nr. 36*)***\n\nForskriftens henvisning til merverdiavgiftsloven \u00a7 16 f\u00f8rste ledd nr. 9, foresl\u00e5s endret til \u00a7 16 f\u00f8rste ledd nr. 10. Dette er kun en redaksjonell endring.\n\n - ***Forskrift 18. september 1978 nr. 1 om avgrensing av fritaket for merverdiavgift for brukte kj\u00f8ret\u00f8yer etter MAL \u00a7 16 f\u00f8rste ledd nr. 10 (*Forskrift nr. 78*)***\n\nLovhenvisningen i overskriften foresl\u00e5s endret til \u00a7 16 f\u00f8rste ledd nr. 11. Det samme gjelder lovhenvisningen i forskriften \u00a7 1. Dette er kun av redaksjonell karakter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16dd2d6f-a36b-4f86-b8e1-8dd741027f63"}
+{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2013/09/na-kan-jeg-fortelle-dere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:41Z", "text": "## s\u00f8ndag 1. september 2013\n\n### N\u00e5 kan jeg fortelle dere ...\n\n... at jeg er s\u00e5 heldig at jeg har blitt spurt om jeg vil designe for\n\n\n\n \nTusen takk for tilliten Anne Bente og resten av DT-jentene\\!\n\nN\u00e5 gleder jeg meg masse til \u00e5 komme igang med \u00e5 lage bidrag til denne flotte utfordringsbloggen :-)\n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n 1. september 2013 kl. 23:06 \n\n\n\n\n\nGratulerer, og lykke til :-) Skal f\u00f8lge med jeg vet du...\n\n 1. september 2013 kl. 23:43 \n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\nVi er meget glade for at du sagde ja, du er s\u00e5 kretiv og dygtig. \nstooooort velkommen til dig p\u00e5 holdet\u2665 \nknuzzz\n\n 2. september 2013 kl. 08:17 \n\n \n\nElin sa...\n\nGratulerer :)\n\n 2. september 2013 kl. 17:25 \n\n\n\n\n\nRita sa...\n\nGratulerer\\! vel fortjent :) Du lager s\u00e5 mye lekkert\\! Klem Rita\n\n 3. september 2013 kl. 11:45 \n\n \n\nHannemor sa...\n\nGratulerer - de er heldige som har f\u00e5tt med deg p\u00e5 laget\\! :)\n\n 6. september 2013 kl. 16:02 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c5af57f-00ae-48a2-8536-8b2afb040b2a"}
+{"url": "https://www.nrk.no/buskerud/bibliotek-sliter-med-narkomane-1.284375", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:54Z", "text": "# Bibliotek sliter med narkomane\n\nNarkomane i Drammen bruker biblioteket til varmestue og spr\u00f8yterom. S\u00e5 langt i \u00e5r har politiet v\u00e6rt tilkalt 18 ganger for \u00e5 fjerne rusmisbrukere de ansatte selv ikke klarer \u00e5 vise bort.\n\n Publisert 06.06.2003, kl. 08.36\n\n Oppdatert 06.06.2003, kl. 17.46\n\n## ALT OM:\n\n - LYD: Narkomane har funnet nytt tilholdssted i biblioteket i Drammen. Reporter er Freddy Fagerheim. \u00a0\n - Buskerud: Drammensregionen\n\nSeksjonsleder i Drammen bibliotek, Lena Hillestad, sier det er en p\u00e5kjenning for de ansatte \u00e5 m\u00e5tte vise bort de narkomane og at det tar mye tid. Fra juli til desember i fjor m\u00e5tte biblioteket kontakte politiet seks ganger for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 fjerne u\u00f8nskede personer.\n\nHun gj\u00f8r n\u00e5 alt hun kan for \u00e5 holde de narkomane borte fra biblioteket, men vakthold budsjettet er redusert med ca 350.000 kroner.\n\n\n\nDrammen bibliotek.\n\nI fjor brukte biblioteket i Drammen rundt 500.000 kroner til vakthold, og forholda var da mye bedre, forteller Hillestad. I \u00e5r regner de med \u00e5 bruke rundt 150.000 kroner.\n\n## Politikere reagerer\n\n\\- Situasjonen rundt Drammen bibliotek er uholdbar. Det sier Fremskrittsparti-politiker Freddy Hoffmann etter at det er kjent at narkomane bruker biblioteket som varmestue og spr\u00f8yterom.\n\n\")\n\nFreddy Hoffmann (FrP.)\n\nHoffmann mener det m\u00e5 skaffes penger til \u00e5 ta opp igjen vaktholdet ved biblioteket. Han vil ta opp saken i f\u00f8rstkommende formannskapsm\u00f8te.\n\nOgs\u00e5 leder for kulturkomit\u00e9en, Arbeiderparti-politiker Karin Bekken Aasheim vil ta ta saken opp i neste uke.\n\n Publisert 06.06.2003, kl. 08.36\n\n Oppdatert 06.06.2003, kl. 17.46\n\n\n\n\n\n\n\n## Biljakt fra Drammen til Asker: Fant brannbombe i leiligheten\n\nMannen som torsdag forskanset seg i en leilighet i Asker med en brannbombe, har tilknytning til et h\u00f8yreekstremt milj\u00f8. Politiet kobler likevel ikke brannbomben til en mulig aksjon.\n\nAv St\u00e5le Hansen, Christine Svendsen, \u00d8yvind Bye Skille og Olav D\u00f8vik\n\n\n\n## Gjerdalen tapte spurtduellen mot Aukland\n\nAnders Aukland (44) vant \u00c5refj\u00e4llsloppet etter en intens spurtduell mot lagkamerat Tord Asle Gjerdalen. N\u00e5 sammenligner ekspertene han med Ole Einar Bj\u00f8rndalen.\n\nAv Jonathan Simchai Hansen\n\n\n\n## Den store vaffeldagen\n\nNoen lager vafler i store porsjoner, men uansett mengde \u2013 i dag er det en ekstra god grunn til \u00e5 fyre opp vaffeljernet.\n\nAv Jan Gulliksen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f01bd79c-b095-4037-beaa-3da0b6300812"}
+{"url": "http://hovenko.no/blog/2010/06/03/android-os-mer-enn-bare-gratis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:21Z", "text": "# Android OS \u2013 mer enn bare gratis\n\n3\\. juni 2010 \u00b7 Ingen Kommentarer\nTerskelen for \u00e5 lage applikasjoner som fungerer s\u00f8ml\u00f8st med operativsystemet og med andre applikasjoner over felles grensesnitt er et veldig viktig argument for \u00e5 velge Android.\n\nSteve Guggenheimer i Microsoft tar frem \"gratis\" som argument for at mange hopper p\u00e5 Android-b\u00f8lgen med tablets, tilsvarende da netbooks kom p\u00e5 markedet med Linux-operativsystemer, men Android har noe som ikke Linux p\u00e5 netbooks hadde, og det er Market \u2013 tilgjengelighet.\n\n**Emneord:** \u00b7 Android, tablets\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfdaed48-c698-42be-95b4-4697b188836d"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/kypros/paphos/capital-coast-resort-spa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:00Z", "text": "# Capital Coast Resort & Spa\n\n8060, Paphos\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet** \nN\u00e5r du bor p\u00e5 Capital Coast Resort & Spa i Pafos (Paphos bysentrum), er du rett i n\u00e6rheten av Kongenes graver og Pafos fyrt\u00e5rn. Dette leilighetshotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Agios Theodoros-katedralen og Bysantisk museum.\n\n**Rom** \nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 113 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Med wi-fi (mot et tillegg) p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og strykejern/-brett.\n\n**Fasiliteter** \nSlapp av p\u00e5 stedets spa, hvor du kan nyte kroppsbehandlinger og ansiktsbehandlinger. Liker du fritidsaktiviteter, har du her blant annet tilgang til et utend\u00f8rs basseng, et innend\u00f8rs basseng og et boblebad. Dette leilighetshotellet tilbyr ogs\u00e5 wi-fi (mot et tillegg), en spillesal og skioppbevaring.\n\n**Servering** \nDette leilighetshotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 spise p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Bes\u00f8k en bar/lounge eller en bassengbar og slapp av med din favorittdrink.\n\n**Forretningsfasiliteter og annet** \nGjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, et flerspr\u00e5klig personale og bagasjeoppbevaring. Planlegger du en event i Pafos? Som en av dette leilighetshotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 500 kvadratmeter, blant annet konferanselokaler og et m\u00f8terom. Gjestene tilbys buss fra flyplassen til hotellet uten ekstra kostnad (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04cf2148-f244-4a31-b441-524290aa6141"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/ny-windows-server-er-ikke-viktig-for-alle/198898", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:48Z", "text": "# Ny Windows Server er ikke viktig for alle\n\nWindows Server 2008 er en oppgradering som ikke alle trenger, mener Gartner.\n\n - Einar Ryvarden\n - 28\\. sep. 2007 - 11:20\n\nMicrosoft er snart klar med den nye Windows-versjonen sin for servere. Windows Server 2008 skal erstatte Windows Server 2003.\n\nBegynn \u00e5 test den nye versjonen og bestem deg for hva du trenger \u00e5 gj\u00f8re, er r\u00e5det analyseselskapet Gartner serverer til IT-sjefer. Har man valgt Windows som operativsystem til sine servere, m\u00e5 man over uansett, for Microsoft slutter etterhvert \u00e5 oppdater og lappe gamle versjoner.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er om du \u00f8nsker \u00e5 skynde deg eller om du b\u00f8r vente. Og Gartners svar er vent, dersom du ikke har noen spesifikke behov. For Windows Server 2008 er ikke noen \"m\u00e5-ha-oppgradering\".\n\n\"Windows Server 2008 is en viktig, inkremetell forbedring av Windows Server 2003.\n\nWindows Server 2008 inneholder hundrevis av nye funksjoner, men de fleste er ikke viktige eller store. Det finnes \"killer-funksjoner\", men bare for spesifikke brukere, p\u00e5peker Gartner.\n\nAnalyseselskapet mener de st\u00f8rste nyhetene er ligger i ny internett-server-modul (Internet Information Services/IIS) og Terminal Services RemoteApp.\n\nFor den viktige og store nyheten, den nye virtualiserings-teknologien kommer f\u00f8rst til neste \u00e5r. Microsoft kommer da med en s\u00e5kalt hypervisor-pakke til Windows Server 2008. Hypervisor lar flere operativsystem kommunisere nesten direkte i parallell med maskinvaren. Dette er mer effektivt enn dagens system, der man m\u00e5 starte med et operativsystem i bunn og kj\u00f8re andre systemer opp\u00e5 dette, noe som spiser ytelse.\n\nVirtualiseringstillegg vil gj\u00f8re Windows Server 2008 til en st\u00f8rre og viktigere oppgradering, men det blir likevel ikke s\u00e5 viktig som da Microsoft gikk til Windows Server 2000, mener Gartner.\n\nAnalyseselskapet p\u00e5peker dog at mange ikke vil kunne velge selv. En del organisasjoner vil bli tvunget til \u00e5 oppgradere, for mange nye pakker baserer seg p\u00e5 \u00e5 ha Windows Server 2008 i bunnen. Skal man utnytte Vista fullt ut, m\u00e5 man oppgradere til Windows Server 2008.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d017179-3a26-4dbf-872b-da7ab6b70eab"}
+{"url": "https://www.addnature.no/522979.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:30Z", "text": " - Produktbeskrivelse\n\n**Funksjonell og pen undertr\u00f8ye som passer til alt\\! \n** \nHigh Noon Jersey kombinerer funksjon og en skikkelig fin design i ett og samme plagg. Stilen luter mot den klassiske bestefargenseren, det kombinert med moderne detaljer f\u00e5r du en tr\u00f8ye som passer til alle anledninger.\n\n**Detaljer:**\n\n\\- Naturmaterial med fantastiske funksjoner \n\\- Lett, myk og fukttransporterende \n\\- Lengre rygg \n\\- Rundhalset krage med knapper \n\\- Flate alpha-s\u00f8mmer som minsker friksjon \n \n \n**Vekt:**\u00a0210 g\n\n**Material:** 60% ull (merino), 40% Tencel cellulosefiber\n\n***Activist TreeMerino**\u00a0er et mykt material best\u00e5ende av merinoull og cellulosefibre noe som gir en silkesmyk f\u00f8lelse mot huden. Materialet er veldig lett, samtidig som det er slitesterkt. Det er naturlig antibakteriellt, noe som betyr at det ikke blir illeluktende etter bruk. Det transporterer effektivt bort fukt og avgir varme selv om det er bl\u00f8tt. Ulla er mulesing-fri og materialet er fremstilt i Sverige.*\n\n*Materialet er av naturlige r\u00e5varer og er biologiskt nedbrytbart.*\n\n**Detaljer** \n\n - Kj\u00f8nn: Herre\n - Modell\u00e5r: 2016\n - Varenummer: 522979\n\n \n\n - **mer**:\u00a0\n - Kl\u00e6r\n - Mellomlag, Skjorter og Gensere\n - T-skjorter\n - T-skjorter langermet\n - Basislag og Undert\u00f8y\n - Superundert\u00f8y overdeler\n - Superundert\u00f8y langermet\n - Ullgensere\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cffa9fb1-56c2-40cf-b216-79e30bac5789"}
+{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2006/02/really-high-number-of-people-have-been.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:04Z", "text": "## 24.2.06\n\nA really high number of people have been googling me today. Have I said or done anything controversial?\n\n*posted by mrtn at 23:03*\n\n#### 11 Comments:\n\n Martin, jeg lurede p\u00e5 noget lignende, der var ekstrem h\u00f8j trafik ig\u00e5r.\n \n February 25, 2006 8:24 am \u00a0\n\n - \u00a0Susanne said... \n Ja, godmorgen, beklager sprogspasseriet. Og du m\u00e5 slette dette hvis det er for indiskret - jeg ser f\u00f8lgende: cirka fire har googlet dit navn, men over ti har googlet \"his coy mistress\" - Hm?\n \n February 25, 2006 8:38 am \u00a0\n\n - \u00a0Ragnfrid Trohaug said... \n Back to work, guys\\! Site meter studies is not a career.\n \n February 25, 2006 9:12 am \u00a0\n\n - \u00a0MGL said... \n \"To his coy mistress\" er et (meget morsomt) k\u00e6rlighedsdigt af Andrew Marvell som jeg en gang postet en tulleanalyse av. En gang hvert semester st\u00e5r det p\u00e5 pensum i engelskklasser verden over, og jeg f\u00e5r en milliard hits af kidz der leder efter en analyse. Og der var faktisk 7-8 stykker der havde googlet mig, n\u00e5r man checket ig\u00e5r (sitemeter bevarer kun 100 hits i mindet). \n \n Og Ragnfrid, min elskede: phhbtbtbt. Ingenting er en karriere klokken 23:03 med mindre man har drukket riktigt meget kaffe.\n \n February 25, 2006 9:40 am \u00a0\n\n - \u00a0Susanne said... \n My my\\! Trohaug has wikipediafied herself.\n \n February 25, 2006 12:01 pm \u00a0\n\n - \u00a0synnik said... \n hvordan finner dere ut alt dette spennende om dere selv?\n \n February 25, 2006 2:10 pm \u00a0\n\n - \u00a0Ragnfrid Trohaug said... \n Jeg kan opplyse allmenheten om at noen i nynorskr\u00f8rsla tydeligvis hadde wikipedifisert meg, men da s\u00e5 sparsommelig at man m\u00e5tte inn \u00e5 redigere. Jeg hadde v\u00e6rt for stolt til \u00e5 opprette en artikkel selv. Det er heller ikke jeg som har redigert meg selv, for tenk\\! Det har andre st\u00e5tt for.\n \n February 25, 2006 7:19 pm \u00a0\n\n - \u00a0Ragnfrid Trohaug said... \n This comment has been removed by a blog administrator.\n \n February 25, 2006 7:19 pm \u00a0\n\n - \u00a0synnik said... \n men jeg har funnet ut hvorfor alle ha googlet martin (jeg skj\u00f8nner enn\u00e5 ikke hvordan man kan se dette her): fordi han i selveste dagbladet er listet opp som en slags mentor for debutant-vinneren. p\u00e5 den noble liste st\u00e5r dessuten susanne (s\u00e5 da er det vel ogs\u00e5derfor hun er googlet) og ragnfrid. og for dem som lurte p\u00e5 hvem hun var var det da kanskje kjekt at dette var \u00e5 finne p\u00e5 wikipedia. Men: finnes det ogs\u00e5 oversikt over hevm som har wikket p\u00e5 wikipedia? ja, siden noen s\u00e5 klart og tydelig kunne hevde at noen hadde wikket seg selv...?\n \n February 26, 2006 12:53 pm \u00a0\n\n - \u00a0Susanne said... \n Den lille kul\u00f8rte firkant f\u00f8rer ind til en statistikside, d\u00e9r er lots of gossip. \n \n At Ragnfrid har wikket sig selv var et fr\u00e6kt g\u00e6t fra min side, jeg fandt linket fra Wikipedia p\u00e5 (voil\u00e0) hendes statistikside. \n \n Now don't tell anyone\\!\n \n February 26, 2006 1:27 pm \u00a0\n\n - \u00a0Susanne said... \n Big mamma\\! Jo det er fint, unge Karlsvik. \n \n Her.\n \n February 26, 2006 1:33 pm \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afb27754-a4ec-4348-b21c-fe9d55998fe4"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/486109", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:40Z", "text": "# Tiden har alltid rett til \u00e5 gj\u00f8re det som er rett.\n\n\n\n Jeg er ikke n\u00f8dvendigvis en for if\u00f8rt mine affirmasjoner p\u00e5 ermet (eller p\u00e5 neon gummi armb\u00e5nd), men hver s\u00e5 ofte det er et uttrykk for at jeg ikke hadde noe imot \u00e5 ha en liten p\u00e5minnelse om her og der.Jeg tror at San Diego artist Corine Grant fanger noen av de mindre cheesy mantraer av verden vakkert p\u00e5 kj\u00f8lig inspirerende smykker p\u00e5 hennes Etsy shop. \n \nBrikkene er sv\u00e6rt enkel med helt h\u00e5nd stemplet sterling s\u00f8lv plater p\u00e5 vokset poly ledningen, og de kommer presenteres p\u00e5 veldig kule sm\u00e5 kort, som er nok derfor butikker som Fred Segal b\u00e6re dem.Fordi hver del av h\u00e5ndlagde smykker er en er one-of-a-kind, for du \n \nThe Hope s\u00f8lv disk synes kunstneren vil ta tilpassede bestillinger (uten ekstra kostnad) eller sl\u00e5 armb\u00e5ndene inn i en kjede \u00e5 v\u00e6re et passende uttrykkfor uken, men jeg er n\u00f8dt til \u00e5 elske The Right Time Is Always n\u00e5, antagelig inspirert av Martin Luther King sitat, *N\u00e5 er alltid rett til \u00e5 gj\u00f8re det som er riktig.* Det er en god mantra for en sivil rettsforkjemperen og ogs\u00e5 for en vanlig gamle\n\n \nmor.- *Liz \n \nDen h\u00e5ndlaget s\u00f8lv smykker fra Corine Grant* *er tilgjengelig p\u00e5 corinegrant Etsy shop* *.Og spar 30% p\u00e5 din bestilling n\u00e5\\!Bare nevne Cool mamma Picks i noter til selger. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a5d6cef-830f-41cd-8b61-5f86fd4c1a09"}
+{"url": "http://os.kommune.no/bygge-og-bo/kommunal-bolig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:19Z", "text": "# Kommunal bolig\n\n## Kommunal bolig\n\nKommunal bolig tildeles etter s\u00f8knad og vedtatte kriterier.\u00a0Vi har boliger som er tilrettelagt for bestemte grupper og kommunale gjennomgangsboliger.\n\nSIST OPPDATERT: 31.01. 2017 - 20:32\n\n### Kommunale boliger\n\nDe kommunale utleieboligene administreres av servicetorget. \nAlle tildelinger behandles av kommunal \u00a0av boligutvalget i henhold til vedtatte kriterier. \nBoligutvalget best\u00e5r av representanter fra servicetorget, omsorg, NAV og teknisk.\n\nS\u00f8knad om kommunal bolig gj\u00f8res elektronisk. \n\nTilrettelagte boliger\n\nN\u00f8rnesjordet 18: 10 enheter tilrettelagt for eldre. \u00a0Boligene har et stort og trivelig fellesomr\u00e5de som inneholder kj\u00f8kken, stue og spisestue. \u00a0Boligene har et stort og trivelig fellesomr\u00e5de som inneholder kj\u00f8kken, stue og spisestue.N\u00f8rnesjordet 6-16: 6 enheter i forskjellige st\u00f8rrelser tilrettelagt for eldre og andre med spesielle hjelpebehov. \nN\u00f8rnesjordet 6 \u2013 16: 6 enheter i forskjellige st\u00f8rrelse.\n\nM\u00e5lgruppe er eldre med stort omsorgsbehov og behov for noe tilrettelagt bolig.Rytr\u00f8a 5-13: 4 enheter tilrettelagt for personer med spesielle hjelpebehov. \nRytr\u00f8a 6-8:\u00a04 enheter tilrettelagt for personer med spesielle hjelpebehov.\n\nM\u00e5lgruppe er personer med omfattende omsorgsbehov. Dersom s\u00f8ker er under 18 \u00e5r, skal saksbehandling, vurdering og innvilgelse skje i samarbeid med verge og tjenesteapparatet.\n\nI henhold til vedtatt Boligsosial handlingsplan vurderer Omsorgstjenesten den enkelte s\u00f8ker og innstiller p\u00e5 tildeling av bolig\n\nKommunale gjennomgangsboliger\n\nFra vedtatt Boligsosial handlingsplan: \nM\u00e5lgruppe er midlertidig vanskeligstilte, eldre med behov for tilrettelagt bolig, kommunalt ansatte og tilflyttere.\n\nNormer ved tildeling: \nEnslige 1-2 rom \nEnslige med et barn: 2 rom \nEnslige og par med to og flere barn: 3-4 rom\n\nDersom det ikke er ledige boenheter i riktig st\u00f8rrelse, m\u00e5 det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at de m\u00e5 p\u00e5regne \u00e5 flytte til enhet med passende st\u00f8rrelse n\u00e5r slik blir ledig.\n\nS\u00f8kere til kommunal bolig skal f\u00e5 tilbud om r\u00e5d og veiledning om alternative l\u00f8sninger til sitt boligbehov.\n\n### Mer informasjon om v\u00e5re boliger\n\nAlle kommunale boliger er utstyrt med bredb\u00e5nd grunnpakke, og tilrettelagt for kabel-TV. \nLeieprisene justeres \u00a0i henhold til \u00a0kommunal deflator den 1.1. hvert \u00e5r. \nKommunale avgifter er inkludert i husleia. \nOpplysninger om ledige kommunale boliger og leiepriser f\u00e5es ved henvendelse til servicetorget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6bd04e1-fa17-428a-9aa0-8668ea48680b"}
+{"url": "https://tackk.com/a7butj", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:17Z", "text": "Login\n# Dyman Associates Publishing Book Review - Den spennende eventyr av Lovelace og Babbage\n\nSydney Padua's delight fylt med tegneserien er en av de beste tegneseriene pa data behandling og mathematics. Hun forvandler en av de kraftigste vitenskapelig samarbeid i en underholdende serie av eventyr. Det er fylt med avvik, anachronisms og tegne det portretter av kjente Victorians, alle delt gjennom med en sprudlende goofiness. Det er ogsa den modern verden gjennom en Padua prisme, med vitser om Twitter og Venn diagram sprengte inn i dialogboksen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "510e0180-0893-48af-9147-0de07e71b9d8"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3817000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00176-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:21Z", "text": " Geir Aas \n\n23.06.2012\n\nDet er fristende \u00e5 forestille seg at dyr har personligheter som ligner litt p\u00e5 menneskers.\n\nOg hvorav noen er trendsettere som stort sett gj\u00f8r som de vil, er det andre som bare dilter etter og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 innpass.\n\nDenne videoen er et ypperlig eksempel p\u00e5 en hund som pr\u00f8ver \u00e5 oppf\u00f8re seg som en katt.\n\nOg hvorfor det hele er et d\u00f8f\u00f8dt prosjekt fra begynnelsen av.\n\n**Balansebom** \n\n***Vil du ha den beste humoren fra nettet? Klikk her og f\u00e5 daglige smil\\!***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb792093-b2db-4a57-84f9-c68fe8394c79"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Les_Paul", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:03Z", "text": "### Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLes Paul ble f\u00f8dt i Waukesha i Wisconsin som **Lester William Polsfuss**. Senere begynte en forenklingsprosess av navnet. Familien forenklet navnet sitt til *Polfus*, og Lester forenklet det senere enda mer. Hans foreldre var George og Evelyn Polsfuss.\n\nLes Paul ble f\u00f8rst interessert i musikk da han var \u00e5tte \u00e5r, da han begynte \u00e5 spille p\u00e5 munnspill. Etter \u00e5 ha pr\u00f8vd seg p\u00e5 banjo fikk Paul s\u00e5 interesse for gitaren.\n\n### Musiker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI tretten\u00e5rsalderen var Paul allerede begynt \u00e5 spille halvprofesjonelt som countrygitarist, og da han var sytten \u00e5r spilte han med *Rube Tronson's Cowboys*. Litt etter gikk han ut av skolen for \u00e5 flytte til Saint Louis og ble medlem av *Wolverton's Radio Band*.\n\nI 1930-\u00e5rene arbeidet Paul i Chicago, hvor han spilte jazz i radioen. Pauls to f\u00f8rste albums utkom i 1936, det ene under navnet **Rhubarb Red** (Pauls country-pseudonym), og det annet som en del av bluessangeren Georgia Whites band.\n\nPaul var ikke spesielt begeistret for de halvakustiske gitarer som ble solgt i 1930-\u00e5rene, og begynte \u00e5 eksperimentere med sine egne designs.\n\nI 1938 flyttet Paul til New York, og fikk en plass i radioshowet *Fred Waring's Pensylvannians*. I 1943 flyttet Paul igjen, denne gang til Hollywood, hvor han grunnla en ny trio. Den 2. juli 1944 spilte Les Paul i den f\u00f8rste Jazz at the Philharmonic concert i Los Angeles sammen med blant andre Nat King Cole, som stand-in for Oscar Moore. Pauls trio spilte ogs\u00e5 i Bing Crosbys radioshow samme \u00e5r. Crosby sponset s\u00e5 noen av Pauls opptakelser, og Paul og Crosby spilte inn noen numre sammen, deribladt *It's Been A Long, Long Time*, som blev en stor hit i 1945. Foruten \u00e5 spille med Crosby og The Andrews Sisters, utgav Pauls egen trio ogs\u00e5 en rekke albums sist i 1940-\u00e5rene.\n\n### Elektrisk gitar\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1941 designet, og bygget Les Paul en av de f\u00f8rste elektriske gitarer (men den var ogs\u00e5 selvstendig oppfunnet av Leo Fender og Adolf Rickenbacker omkring den samme tid).\n\nLes Paul-gitaren er oppkalt etter Les Paul, som var den f\u00f8rste som gikk til Gibson med ideen om \u00e5 lage en elektrisk gitar i hel tre f\u00f8rst i 1945. Etter at Gibson f\u00f8rst hadde gitt ham avslag, henvendte de seg senere til Les Paul med sitt designkonsept og han kom med to forslag. Det ene var at gitaren skulle anses som et luksusinstrument; gitaren skulle alltid produseres i en gull-modell (gold-top) og at man brukte en stol som strengene vikles rundt om. Det f\u00f8rste forslaget ble akseptert og man har alltid kunnet kj\u00f8pe en gold-top Les Paul, men p\u00e5 grunn av problemer med intonasjonen fantes Pauls stoldesign bare p\u00e5 de f\u00f8rste Les Paul-gitarer som ble laget. Les Paul-gitaren kom i salg i 1952, og har v\u00e6rt i salg siden da (unntatt \u00e5rene 1960 til 1968 da Gibson SG skulle erstatte den, ogs\u00e5 under navnet Les Paul).\n\nGibson Les Paul-gitarer har blitt solgt nesten uavbrutt siden 1954.\n\nLes Paul d\u00f8de av lungebetennelse i 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b249eab5-0bb7-4d83-9012-200a285c7570"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hoyre-stuper-i-Vest-Agder-8606b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:29Z", "text": "# H\u00f8yre stuper i Vest-Agder\n\nH\u00f8yre har mistet en tredel av velgerne i Vest-Agder p\u00e5 \u00e9n m\u00e5ned. Ap og KrF er p\u00e5 frammarsj, og SV kan for f\u00f8rste gang erobre et stortingsmandat for Vest-Agder.\n\n\n 5. sep. 2001 09:03 \n\nH\u00f8yre har g\u00e5tt ned fra 33 til 22 prosents oppslutning i Vest-Agder sist m\u00e5ned. KrF er igjen fylkets st\u00f8rste parti med 26 prosents oppslutning, en \u00f8kning p\u00e5 2 prosentpoeng.\n\nArbeiderpartiet g\u00e5r fra 16 til 22 prosent, SV fra 5 til 10 prosents oppslutning og Frp tilbake fra 10 til 9 prosent. Sp, Venstre og RV f\u00e5r henholdsvis 4, 3 og 1 prosents oppslutning.\n\nDet viser en meningsm\u00e5ling Opinion har gjort for F\u00e6drelandsvennen.\n\nOgs\u00e5 i Aust-Agder g\u00e5r H\u00f8yre tilbake med 4 prosentpoeng til 24 prosent, men er fortsatt st\u00f8rst i fylket. Partiet f\u00e5r trolig ett mandat p\u00e5 Stortinget, i motsetning til for fire \u00e5r siden da de mistet mandatet. KrF gikk fram fra 17 til 21 prosent, Ap fra 18 til 20 prosents oppslutning, Frp gikk fra 16 til 14 og SV fra 8 til 11 prosents oppslutning. Sp, Venstre og RV f\u00e5r henholdsvis 4, 3 og 1 prosents oppslutning.\n\nVidar Kleppes S\u00f8rlandsliste tar 4 prosent av velgerne i Vest-Agder, mens m\u00e5lingen for Aust-Agder ikke fanger opp noen S\u00f8rlandsliste-velgere. Holder m\u00e5lingen seg til valget, kan Kleppe se langt etter en stortingsplass.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "166d9937-1678-459b-ad17-3e84932612cb"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Britisk-finansminister-skylder-pa-eurolandene-238600b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:10Z", "text": "# Britisk finansminister skylder p\u00e5 eurolandene\n\nKrisen i eurosonen tar knekken p\u00e5 Storbritannias \u00f8konomi, mener den britiske finansministeren.\n\n 10. juni 2012 07:16, oppdatert 07:19 \n\nStorbritannias \u00f8konomiske vekst \u00f8delegges av krisen, fastsl\u00e5r finansminister George Osborne i en kronikk i avisen Sunday Telegraph.\n\n\u00abEn l\u00f8sning p\u00e5 eurosonekrisen ville gjort mer enn noe annet for \u00e5 gi v\u00e5r \u00f8konomi en opptur\u00bb, skriver han.\n\nI tillegg setter h\u00f8ye oljepriser og stor statsgjeld kjepper i hjulene for det \u00f8konomiske maskineriet, if\u00f8lge Osborne.\n\nDen britiske finansministeren mener eurolandene n\u00e5 n\u00e6rmer seg et \u00absannhetens \u00f8yeblikk\u00bb som kan bli avgj\u00f8rende for Europas \u00f8konomiske fremtid.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "81891da6-e260-4286-b65d-06c488de2302"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Siktede-banket-pa-doren-min-samme-natt-318842b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:10Z", "text": "# \\- Siktede banket p\u00e5 d\u00f8ren min samme natt\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:50\n\nPublisert: 06.jan.2008 22:42\n\n - \n \n I dette huset i Halsa bodde de to 48 og 49 \u00e5r gamle kameratene. S\u00f8ndag morgen ble 49-\u00e5ringen funnet d\u00f8d. FOTO: ANDERS T\u00d8SSE \n\nKameraten til mannen som ble funnet d\u00f8d, banket p\u00e5 hos naboen samme natt. - Han virket rimelig nedfor, sier naboen til Aftenposten.no.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn 49 \u00e5r gammel mann ble s\u00f8ndag morgen funnet d\u00f8d i en bolig i Halsa kommune p\u00e5 Nordm\u00f8re. Samme dag ble en 48 \u00e5r gammel mann p\u00e5grepet og siktet for legemsbeskadigelse med d\u00f8den til f\u00f8lge, bekrefter politiet. Begge to bodde i huset 49-\u00e5ringen ble funnet i, og flere kilder i lokalmilj\u00f8et bekrefter overfor Aftenposten.no at den siktede mannen er den avd\u00f8des kamerat, og at de bodde sammen.\n\n## \u2014 Banket p\u00e5 d\u00f8ra mi i natt\n\nEn nabo til \u00e5stedet forteller s\u00f8ndag kveld til Aftenposten.no om hvordan den n\u00e5 siktede 48-\u00e5ringen banket p\u00e5 og ville prate med naboen, kun timer f\u00f8r samboeren hans d\u00f8de. - Han var rimelig nedfor. Han ville ha hjelp og ville snakke med noen. Han var ikke aggressiv i det hele tatt, bare nedfor, forteller naboen til Aftenposten.no. Den siktede har ikke tidligere snakket med naboen, men de ble st\u00e5ende og prate i omkring en halvtime. - Han var tydelig beruset, og jeg fikk inntrykk av at det hadde v\u00e6rt en uoverensstemmelse mellom de to kameratene, sier naboen til Aftenposten.no.\n\n## \\- Noe m\u00e5 ha skjedd etterp\u00e5\n\nNaboen sier til Aftenposten.no at han er sikker p\u00e5 at noe m\u00e5 ha skjedd i huset etter at han fikk det uventede bes\u00f8ket av 48-\u00e5ringen. - Han banket p\u00e5 hos meg en gang mellom ett og halv to om natten. Klokken n\u00e6rmere to kom det en ambulanse til huset deres, som forlot stedet etter kort tid. F\u00f8rst klokken seks om morgenen kom en ny ambulanse, og senere ogs\u00e5 politiet, sier naboen til Aftenposten.no. Naboen tror at d\u00f8dsfallet m\u00e5 ha skjedd mellom to om natten og seks s\u00f8ndag morgen, fordi ambulansen angivelig forlot huset klokken to.\n\n## Gjorde opptak av samtale\n\nDen siktede mannen snakket ogs\u00e5 med en annen person p\u00e5 telefon p\u00e5 d\u00f8rtrappen til naboen. Denne telefonsamtalen gjorde naboen et lydopptak av med sin egen mobiltelefon. - Lydopptaket er veldig d\u00e5rlig, og det er ikke godt \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mye fornuftig ut av det. Men jeg vil likevel levere det til politiet i morgen, sier naboen. Mandag skal naboen i vitneavh\u00f8r hos politiet. - Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til \u00e5 gj\u00f8re lydopptaket. Det var noe som skurret, s\u00e5 det var nok derfor jeg gjorde det, sier naboen til Aftenposten.no.\n\n## Var nylig innflyttet\n\nFlere kilder i lokalmilj\u00f8et bekrefter overfor Aftenposten.no at de to kameratene i slutten av 40-\u00e5rene nylig hadde flyttet inn i huset p\u00e5 Halsa. De skal bare ha bodd der i rundt to m\u00e5neder f\u00f8r den ene av dem ble funnet d\u00f8d, og den andre ble siktet i saken. Til Aftenposten.no forteller flere av innbyggerne i Halsa om ryktene som n\u00e5 g\u00e5r i bygda. - Det g\u00e5r jo rykter om det ene og det andre. I en slik bygd blir ei fj\u00e6r fort til fem h\u00f8ns. I dag har det v\u00e6rt en rar stemning i bygda, forteller en som helst vil v\u00e6re anonym.\n\n## Nekter straffskyld\n\nDen siktede mannen nekter straffskyld etter politiets siktelse, bekrefter hans forsvarer Magnhild Pape Meringen overfor Aftenposten.no. Politiadvokat i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt Anne Berit Lian ville s\u00f8ndag kveld ikke kommentere saken ytterligere. D\u00f8ds\u00e5rsaken var s\u00f8ndag kveld ikke kjent.\n\n\n\nBildet viser politiet som gj\u00f8r tekniske unders\u00f8kelser p\u00e5 \u00e5stedet s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e32ef819-3257-4890-864a-3408b878f2b9"}
+{"url": "http://groruddalen.no/motor/vil-innfore-bompenge-rabatt/19.15077", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:47Z", "text": "## Vil innf\u00f8re bompenge-rabatt\n\n\n\nNY ORDNING: Regjeringen vil gi samferdselsminsiter Ketil Solvik-Olsen fullmakt til \u00e5 organisere nye takster for bompenger. Han vil blant annet gi mer rabatt til de som bruker bombrikke.\n\nRegjeringen foresl\u00e5r \u00e5 gi Samferdselsdepartementet fullmakt til \u00e5 endre takster og rabatter i bomprosjekter. Samferdselsministeren vil innf\u00f8re rabatt for de som bruker bombrikke.\n\nSkrevet av: \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert: \n22.11.2015 kl 09:00\n\n\u2013 Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 innf\u00f8re 20 prosent rabatt p\u00e5 bompengebrikke, samt at st\u00f8rre personbiler og bobiler skal betale bomtakster som vanlige personbiler, og ikke lenger som vogntog, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). \n \nEn fullmakt til Samferdselsdepartementet vil omfatte bomprosjekter som er behandlet i Stortinget.\n\n> Dette er en del av regjeringens arbeid med \u00e5 redusere bompengebelastningen for bilistene. For \u00e5 redusere bompengeselskapenes driftsutgifter foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 innf\u00f8re et enklere og mer brukervennlig takst- og rabattsystem, utdyper Solvik-Olsen.\n\nBrikkerabatt \n \n**Ved bruk av bombrikke vil kj\u00e6ret\u00f8yet automatisk registreres n\u00e5r det kj\u00f8rer gjennom en bom. Det forenkler arbeidet til bomselskapene som m\u00e5 registrere kj\u00f8ret\u00f8y manuelt hvis bombrikke ikke brukes. I dag er det allerede en rabattsats p\u00e5 10 prosent for de som bruker bombrikke. Denne rabatten \u00f8nsker Solvik-Olsen \u00e5 \u00f8ke til 20 prosent.** \n \n\u2013 Samtidig skal vi likebehandle bobiler og tyngre personbiler med vanlige biler. \n \nI det nye systemet legges det ikke opp til brikkerabatt for kj\u00f8ret\u00f8y i takstgruppe 2: Kj\u00f8ret\u00f8y med tillatt totalvekt fra og med 3501 kilo med unntak av biler som registrert i kj\u00f8ret\u00f8ykategori \u00abM1\u00bb hvor det stilles krav om elektronisk brikke med gyldig avtale. \n \n\n\n\n\n## Vil at flere skal investere i elbi\n\n## Lader opp til ny st\u00f8tteordning\n\n - \nVenstre, H\u00f8yre og KrF fremmer et privatforslag om \u00e5 legge bedre til rette for elbil-lading i sameier og borettslag. De foresl\u00e5r en st\u00f8tteordning og r\u00e5dgivingstjeneste - og mener det haster \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et vedtak.\n\n\n\n\n\n## Br\u00f8ytet sn\u00f8 p\u00e5 Furuset\n\n## Dro med seg stolpa\n\n - ulykke\n - \nEn br\u00f8ytetraktor p\u00e5 oppdrag fra kommunen rev torsdag formiddag ned en lyktestolpe i Professor Birkelands vei p\u00e5 Furuset, og skapte med det et lite trafikkaos.\n\n\u00a0\n## Debatt: Har vellene reell innflytelse?\n\n - Bjerke Storvel\n - \nI forbindelse med de massive forandringene byen v\u00e5r g\u00e5r igjennom n\u00e5 for tiden, er det grunn til \u00e5 reflektere over om innbyggerne i byen har reell innflytelse p\u00e5 utviklingen eller om det bare er utbyggerne som skal styre den.\n\n\n\n\n\n## Milj\u00f8fartsgrense i Groruddalen:\n\n## Politiet kontrollerer veiene\n\n - Milj\u00f8fartsgrense\n - \nStig Tonsj\u00f8 ved Stovner politistasjon opplyser at de kommer til \u00e5 kontrollere milj\u00f8fartsgrensa p\u00e5 veiene i Groruddalen. De har lov til \u00e5 skrive ut b\u00f8ter til folk som kj\u00f8rer for fort.\n\n\n\n\n\n## Villedes til feilparkering:\n\nI S\u00f8ren Bulls vei skrives det ut b\u00f8ter over en lav sko. Bilistene kl\u00f8r seg i hodet fordi de er overbevist om at de har fulgt parkeringsreglene.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73e2c6cd-c3a0-4dd2-8c6e-5680f68a3417"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Stor-opplevelse-for-hele-familien-579461b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00422-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:44:07Z", "text": "# \\- Stor opplevelse for hele familien\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:26\n\nPublisert: 26.jan.2011 17:49\n\n - \n \n - Man m\u00e5 tilpasse seg hverandre n\u00e5r man reiser sammen s\u00e5 lenge. De har nok l\u00e6rt at mennesker lever annerledes enn det vi gj\u00f8r hjemme, sier kronprinsesse Mette-Marit. FOTO: DET KONGELIGE HOFF / SCANPIX \n\nDen to m\u00e5neder lange ferien i Asia og Midt\u00f8sten har v\u00e6rt en utrolig opplevelse. Men kronprinsfamilien vil ikke komme med anbefalinger til andre om \u00e5 gj\u00f8re det samme.\n\n**\u2014 Vi har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 v\u00e6re borte og tenke p\u00e5 andre ting enn vi pleier. Og vi har hatt mulighet til \u00e5 se det vi gj\u00f8r hjemme i Norge, i et annet perspektiv. I tillegg har det v\u00e6rt utrolig spennende \u00e5 v\u00e6re sammen med familien, sier kronprins Haakon til NTB i Davos.**\n\nKronprinsesse Mette-Marit og kronprinsen svarte onsdag ettermiddag p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra pressen for f\u00f8rste gang siden familien i helgen kom tilbake fra sin to m\u00e5neder lange ferie.\n\n\u2014 Vi har kost oss masse. Det har v\u00e6rt en fin opplevelse for hele familien, sier kronprinsesse Mette-Marit utenfor hotellet Waldus Sheraton i sentrum av Davos.\n\nDe to er i den sveitsiske alpebyen for \u00e5 delta p\u00e5 World Economic Forum (WEF) sitt \u00e5rlige m\u00f8te. 2.500 n\u00e6ringslivstopper og politiske ledere er samlet for \u00e5 diskutere mulige l\u00f8sninger p\u00e5 verdens utfordringer.\n\n> Det har v\u00e6rt en skj\u00f8nn opplevelse \u00e5 se dem finne nye venner og f\u00e5 nye perspektiver.\n\n> Kronprinsesse Mette-Marit\n\n## T\u00e5lmodighet\n\n**- Hva har barna l\u00e6rt av den to m\u00e5neder lange turen?**\n\n\u2014 Kanskje noe om t\u00e5lmodighet. Man m\u00e5 tilpasse seg hverandre n\u00e5r man reiser sammen s\u00e5 lenge. De har nok l\u00e6rt at mennesker lever annerledes enn det vi gj\u00f8r hjemme. Det har v\u00e6rt intenst noen steder og fint og spennende andre steder, sier kronprinsesse Mette-Marit.\n\n\u2014 Barna finner jo andre \u00e5 leke med uansett. Og det har v\u00e6rt en skj\u00f8nn opplevelse \u00e5 se dem finne nye venner og f\u00e5 nye perspektiver, sier kronprinsessen videre.\n\nKronprinsen sier det er vanskelig \u00e5 trekke fram ett h\u00f8ydepunkt fra turen, mens kronprinsesse Mette-Marit trekker fram det \u00e5 kunne v\u00e6re s\u00e5 mye sammen med barna.\n\n\u2014 Det er en skatt jeg tar med meg videre, sier hun.\n\n## \\- Bestemme selv\n\n**- Er dette noe dere vil anbefale andre familier \u00e5 gj\u00f8re?**\n\n\u2014 Det tror jeg andre skal f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme selv, svarer kronprinsesse Mette-Marit, som har savnet moren og hunden Milly Kakao de to m\u00e5nedene p\u00e5 tur.\n\nHun mener det absolutt er erfaringer fra reisen paret kan ta med seg videre i arbeidet og organisasjonene de engasjerer seg i.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt en dypere kunnskap fra steder der vi har f\u00e5tt deltatt i folks dagligliv. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt mye ut av hvordan perspektivet p\u00e5 verden er annerledes andre steder. Det gir grunnlag for refleksjon om hvordan vi har det i Norge, og om v\u00e5r egen rolle, sier kronprinsessen.\n\n\n\nPrinsesse Ingrid Alexandra med en ny venn p\u00e5 ferie. FOTO: H.K.H. Kronprinsen/Det kongelige hoff / Scanpix\n\nH.K.H. Kronprinsen/Det kongelige hoff / Scanpix\n\n\u00abDannelsesreise\u00bb **Det var i begynnelsen av november i fjor at kronprinsparet avsl\u00f8rte at de skulle p\u00e5 en to m\u00e5neders \u00abdannelsesreise\u00bb med de tre barna fra slutten av november til slutten av januar.**\n\nForeldrene laget i samarbeid med skolen et undervisningsopplegg p\u00e5 reisen for prinsesse Ingrid Alexandra (6) og kronprinsesse Mette-Marits s\u00f8nn Marius Borg.\n\nMed p\u00e5 reisen har v\u00e6rt seks\u2013sju politifolk fra den kongelige norske politieskorte samt en dagmamma.\n\n> Det gir grunnlag for refleksjon om hvordan vi har det i Norge, og om v\u00e5r egen rolle.\n\n> Kronprinsesse Mette-Marit\n\n## \u00abGressenke\u00bb\n\n\n\nKronprinsparet i Davos. FOTO: SCANPIC\n\nAndreas Bondevik\n\n**Kronprinsesse Mette-Marit deltar i \u00e5r for f\u00f8rste gang p\u00e5 Davos-forumets avdeling for Young Global Leaders (YGL), der kronprins Haakon har v\u00e6rt med siden starten i 2005.**\n\n\u2014 Det er veldig spennende \u00e5 v\u00e6re her for f\u00f8rste gang. Det er spennende mennesker og interessante temaer. Jeg har h\u00f8rt mye om dette gjennom kronprinsen, som har v\u00e6rt veldig engasjert i dette. Jeg har v\u00e6rt gressenke i mange \u00e5r, sier kronprinsessen.\n\n\u2014 Men du m\u00e5 si hvorfor du ikke har villet v\u00e6re med, da. Hun har ikke villet v\u00e6re med som ektefelle, smiler kronprins Haakon, som n\u00e5 er valgt inn i YGL-styret og er ferdig som \u00abung leder\u00bb.\n\n\u2014 Ja, n\u00e5 er det jeg som er med som ektefelle, ler han.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "86ec7cad-9c4b-46fe-b837-fe8ecb70f415"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/kampen-om-gud-deepak-chopra-9788292773697", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:26Z", "text": "| Forfatter: | Deepak Chopra |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 279 |\n| Forlag: | Flux Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Oversatt av: | Ness, Odd Eirik |\n| ISBN/EAN: | 9788292773697 |\n| Kategori: | Religion |\n\n##### Omtale Kampen om Gud\n\n Troen er i tr\u00f8bbel. Den angripes fra militante ateister med Richard Dawkins i spissen p\u00e5 den ene siden, og religi\u00f8se fundamentalister p\u00e5 den andre. Kan Gud gjenoppst\u00e5 som en meningsfull st\u00f8rrelse i v\u00e5r skeptiske tid? Ja, sier Deepak Chopra. Tiden er moden for at \u00e5ndelighet kan ta tilbake rollen den er ment \u00e5 fylle: gi oss kunnskap om og innsikt i en h\u00f8yere virkelighet. \nI Kampen om Gud tar Chopra et oppgj\u00f8r med Dawkins' ensporede ateisme. Han gir praktiske pekere p\u00e5 veien mot en Gud som betyr noe. Og hva slags Gud er det? If\u00f8lge Chopra er Gud selve kilden til menneskelig bevissthet. Ikke-tro blir dermed f\u00f8rste steg p\u00e5 veien som leder til tro, og derfra til visshet om en Gud som ang\u00e5r oss alle. Kampen om Gud viser hvordan Gud kan bli virkelig i ditt og mitt liv. \nGjennom de siste tre ti\u00e5r har Deepak Chopra inspirert millioner av mennesker med sine innsiktsfulle utgivelser. Han har skrevet over 80 b\u00f8ker. 22 av dem har havnet p\u00e5 New York Times bestselgerliste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c61283d2-ab4c-489c-86ed-dace7937f7d1"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/hugging-av-tre/90706", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:45Z", "text": "# Anbud Hugging av tre \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 20. April 2010\n\nVi trenger hjelp til \u00e5 fjerne et stort kastanjetre som st\u00e5r i hagen v\u00e5r. Det er for stort for at vi selv kan gj\u00f8re det, derfor trenger vi noen som kan hugge ned treet, og ogs\u00e5 ta seg av oppkapping og fjerning av treet etterp\u00e5.\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Torsdag 20. Mai 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e04fcdd-e1f2-4a97-a501-2b58e5e984bb"}
+{"url": "http://nouw.com/mammabondal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:09Z", "text": "\n\nmammabondal \n Stine-Mari , 26 \u00e5r\n\nHei, og velkommen til v\u00e5r lille verden. Jeg er 26 \u00e5r og mamma til Tomine som fikk hjerneskade rett f\u00f8r/under f\u00f8dsel, av ukjent \u00e5rsak. Hun har i dag diagnosen Cerebral Parese grad 5 (spastisk quadriplegi), epilepsi og ern\u00e6ringsvansker. \n \n## Lange timer p\u00e5 telemetri\n\n tirsdag, 21 mars, 2017, 20:00 \n\nI dag startet dagen v\u00e5r med blodpr\u00f8vetaking av Tomine. Dette ble gjort tidlig i dag da hun m\u00e5tte v\u00e6re fastende, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt mat og medisiner. Blodpr\u00f8vene gikk veldig fint. De traff \u00e5ren p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k og Tomine satt stille og rolig i fanget mitt. Fort gjort. \n \nFra kl 9 har vi v\u00e6rt p\u00e5 telemetri. Her skal vi v\u00e6re til i morgen tidlig. Tomine er koblet til elektroder, s\u00e5 vi m\u00e5 holde oss her inne hele dagen. Det blir lange timer, s\u00e5 godt vi har musikk, TV og iPad. Her p\u00e5 telemetrien blir Tomine filmet hele tiden, og vi markerer med en knapp hver gang vi tror hun har anfall. Det har blitt noen markeringer i l\u00f8pet av dagen. Bedre \u00e5 trykke for mye enn for lite. Syns det er veldig vanskelig \u00e5 skille hva som er anfall og hva som er spasmer, men det vil vi kanskje f\u00e5 en oversikt p\u00e5 etter oppholdet her.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nH\u00e5per natten blir bedre enn forrige natt. Tomine sov som bare det hele natten, men jeg v\u00e5knet mange ganger. Fikk heldigvis sove litt p\u00e5 dagen i dag. Skal bli godt \u00e5 komme hjem til sin egen seng i morgen. \n \nStine-Mari\n\n**Design bloggen din** - *velg mellom mange ferdige maler p\u00e5 Nouw, eller lag din egen \u2013 pek og klikk* - klikk her\\!\n## Tre dager i Sandvika\n\n mandag, 20 mars, 2017, 20:03 \n\nDa er vi p\u00e5 plass og klare for et tredagers opphold p\u00e5 SSE i Sandvika. \n \nDagen startet tidlig for oss i dag, da vi skulle v\u00e6re p\u00e5 plass p\u00e5 SSE kl 10. Vi rakk det akkurat. \n \nBilturen innover gikk veldig bra. B\u00e5de jeg og Knut Robin kan alle sangene p\u00e5 den nye Hakkebakkeskogen cd-en helt utenatt n\u00e5, da vi rakk \u00e5 h\u00f8re gjennom ALT hele fire ganger f\u00f8r vi var fremme. Men hva gj\u00f8r man vel ikke for \u00e5 f\u00e5 en rolig og fredelig biltur? Ei forn\u00f8yd fr\u00f8ken i baksetet i alle fall.\n\n\n\nDen f\u00f8rste dagen p\u00e5 SSE s\u00e5 er det kun samtale med lege. P\u00e5 mandager blir det ogs\u00e5 arrangert felles tur til Emma sansehus, 10 min unna, s\u00e5 vi ble med p\u00e5 det. Var ei sliten og tr\u00f8tt jente der oppe, mange inntrykk for ei lita fr\u00f8ken, men vi koste oss. Bobler\u00f8r er noe av det kuleste Tomine vet\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nN\u00e5 sover Tomine godt. Det tok ikke lange tida f\u00f8r hun sovnet i kveld. Tidlig p\u00e5'n, kj\u00f8retur, legeunders\u00f8kelse, sansehus og bad til kvelden tar p\u00e5. \n \nFra i morgen blir det ett d\u00f8gn p\u00e5 telemetri, f\u00f8r turen g\u00e5r hjem igjen p\u00e5 onsdag. Kort opphold denne gangen :) \n \nStine-Mari\n\n## Deilig utedag i Fritidsparken\n\n l\u00f8rdag, 11 mars, 2017, 18:01 \n\nI dag bydde Skien virkelig p\u00e5 deilig utev\u00e6r\\! Sol, deilig temperatur og ikke minst vindstille, for en gang skyld\\!\n\nVi gjorde oss klare til \u00e5 dra ut ganske tidlig, m\u00e5tte bare innom p\u00e5 veien \u00e5 kj\u00f8pe dress til Tomine da den hun har ligger i barnehagen. S\u00e5 kj\u00f8rte vi ut til Skien Fritidspark.\n\nDer ute var vi noen timer. Jeg gikk blant annet p\u00e5 sk\u00f8yter for f\u00f8rste gang siden barneskolen, vi var i akebakken, og trillet litt rundt. Tomine storkoser seg ute\\! Hun syns det er g\u00f8y\u00a0med litt fart og spenning. Spesielt g\u00f8y var det \u00e5 sitte p\u00e5 akebrettet.\u00a0\n\n \n\n\nEtter mye deilig frisk luft p\u00e5 formiddaggen i dag, s\u00e5 har det blitt en rolig ettermiddag. Vellykket og fin kosedag ute for b\u00e5de store og sm\u00e5 \\<3\n\nStine-Mari\n\n## G\u00f8y med heis\n\n fredag, 10 mars, 2017, 21:40 \n\nI disse dager er det snart ett \u00e5r siden vi flyttet inn igjen i huset v\u00e5rt etter ombygging og oppussing. Det tok noen m\u00e5neder etter det igjen f\u00f8r alle hjelpemidlene som skulle inn i Tomine sin del var p\u00e5 plass. N\u00e5 kan jeg si at alt inne hos henne er 100% ferdig.\n\nP\u00e5 Tomine sitt bad, soverom og gang har vi takheis, og i stua har vi st\u00e5ende en sammenleggbar personl\u00f8fter som vi kan trille rundt ellers i huset hvor vi trenger den, eller ta med oss om vi trenger det. S\u00e5 er det det \u00e5 venne seg til \u00e5 bruke denne heisen da. Hun begynner \u00e5 bli tung, s\u00e5 vi burde absolutt bruke den hele tiden, men det er fort \u00e5 glemme seg. Tomine elsker \u00e5 sitte i den. Alltid s\u00e5 forn\u00f8yd n\u00e5r hun f\u00e5r sitte der \u00e5 dingle med beina.\n\n\n\n\n\nI ettermiddag hadde vi en skikkelig kosestund p\u00e5 rommet hennes. Musikk, lek og dans, b\u00e5de i heisen og p\u00e5 gulvet. H\u00f8rte p\u00e5 cden vi fikk n\u00e5r vi var p\u00e5 PIH i Kristiansand, og den vekket virkelig gode minner. Var helt tydelig at hun kjente igjen dissen sangene, selv om det er en stund siden vi h\u00f8rte p\u00e5 de sist. Som jeg savner de folka vi ble kjent med der\\!\n\nVar ei forn\u00f8yd, men tr\u00f8tt jente som la seg her i kveld (bildet). N\u00e5 er det plutselig veldig viktig \u00e5 ha begge bamsene hos seg n\u00e5r hun skal sove \\<3\n\nStine-Mari\n\n## Botoxonsdag med en ny vri...\n\n onsdag, 8 mars, 2017, 21:26 \n\nI dag startet vi dagen med en planlagt tur p\u00e5 sykhuset - ***botoxonsdag.***\n\nN\u00e5r Tomine f\u00e5r botox, pleier hun \u00e5 ta narkose. Det er en del stikk hun f\u00e5r, og det kan gj\u00f8re vondt. Det er jo alltid risiko \u00e5 ta narkose, s\u00e5 i dag pr\u00f8vde vi noe nytt: Dextor (vet ikke om det er skrevet riktig), som er v\u00e6ske hun f\u00e5r i nesa. Dette skal gj\u00f8re at hun sovner. Hun har pr\u00f8vd dette en gang f\u00f8r, da hun tok CT i november, og da gikk det ganske fint. Hun l\u00e5 i alle fall helt rolig.\n\nI dag sovnet hun til slutt mens vi var p\u00e5 sengeposten, selv om\u00a0hun kjempet lenge imot. Skal jo ha med seg alt som skjer, denne nyskjerrige jenta.\u00a0Da vi skulle g\u00e5 inn til operasjonsstua hvor de setter botoxen, v\u00e5knet hun selvf\u00f8lgelig igjen. Mye lys og lyder i sykhusgangene. Vi ventet en liten stund for \u00e5 se om hun klarte \u00e5 sovne igjen, uten at hun gjorde det. Vi bestemte oss likevel for \u00e5 pr\u00f8ve, da hun fortsatt var ganske s\u00f8vnig. Jeg fikk lov \u00e5 v\u00e6re med hele tiden siden hun var halvveis v\u00e5ken. Det f\u00e5r jeg ikke lov til ellers n\u00e5r hun f\u00e5r narkose.\n\nVi kom oss gjennom alle stikkene, og det gikk ganske smertefritt. Litt antydning til klaging p\u00e5 siste stikket bare. Flink jente\\!\n\n\n\nDet tar tydeligvis litt tid f\u00f8r denne virker p\u00e5 Tomine, s\u00e5 kanskje vi m\u00e5 har litt lenger tid i forkant neste gang. Det er i alle fall en grei m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 n\u00e5r det funker ordentlig, og det er veldig godt \u00e5 slippe \u00e5 g\u00e5 \u00e5 v\u00e6re nerv\u00f8se for narkose. Noe tr\u00f8tt og sliten har hun v\u00e6rt resten av dagen i dag, s\u00e5 vi har hatt en fridag hjemme.\n\nStine-Mari\n\n## Tr\u00f8tt p\u00e5 tur\n\n tirsdag, 7 mars, 2017, 22:07 \n\n\n\nDet er ei tr\u00f8tt fr\u00f8ken vi f\u00e5r hjem p\u00e5 ettermiddagene etter barnehagen. Vi m\u00e5 jobbe hardt med \u00e5 klare \u00e5 holde fr\u00f8kna v\u00e5ken frem til leggetid, samtidig som vi ikke m\u00e5 gj\u00f8re for mye slik at det bikker over til overtr\u00f8tt.\n\nDet er deilig med de ettermiddagene jeg har helt fri. Slik som i dag. Etter litt kos og sondemat, kledde vi p\u00e5 oss og tok en trilletur i kulda. Det var litt surt ute, s\u00e5 det ble ikke lange turen. Greit \u00e5 v\u00e6re litt forsiktig ift til sykdom. P\u00e5 den fronten har det forresten g\u00e5tt veldig bra etter operasjonen. Jeg har hatt forkj\u00f8lelse i to runder, uten at hun har hatt noe, s\u00e5 det er jo bra.\n\nTomine storkoser seg ute, p\u00e5 tur i vogna. Mye rart \u00e5 se p\u00e5. Masse godlyder p\u00e5 hele turen, og var kun et stor smil hver gang jeg stoppet opp og spurte om det gikk bra nedi vognposen. Noe tr\u00f8tt da vi kom hjem igjen (bildet), men med en god og varm dusj og litt kos s\u00e5 ble det problemfritt ved leggetid. Da m\u00e5 selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 bamsene hennes v\u00e6re p\u00e5 plass. De ser hun etter hver kveld n\u00e5r hun blir lagt i sengen sin \\<3\n\nStine-Mari\n\n## Mandag\n\n mandag, 6 mars, 2017, 22:41 \n\nMandag og ny uke\\!\n\nGleden var stor hos b\u00e5de meg og Tomine, da hun endelig kom hjem fra SAMBA i dag. Det er jo ikke det at jeg ikke har sett henne den uken hun har v\u00e6rt der, men huset blir s\u00e5 utrolig stille og tomt n\u00e5r hun ikke er hjemme. Skikkelig blid var hun da jeg bar henne fra taxien og inn i gangen her hjemme. Godlydene hennes kom med en gang\\!\n\nTomine er skikkelig blidfis for tiden, det er det flere som sier, s\u00e5 tydelig at hun har det godt om dagen. Noe sliten etter dagene i barnehagen, men der er det jo full fart s\u00e5 kanskje ikke s\u00e5 rart. T\u00e5ler mer og mer for hver uke i alle fall.\n\nDenne uken er det igjen tid for botox-injeksoner i foten. P\u00e5 grunn av alt som er skjedd, s\u00e5 har hun ikke f\u00e5tt noe botox siden juni 2016. Det er laaang tid for ei som har f\u00e5tt det regelmessig hver tredje m\u00e5ned. I h\u00f8st skulle hun jo egentlig i gang med gipsing av foten, for \u00e5 \"tvinge\" den inn i riktig stilling over tid, men det ble aldri noe av. Det er ogs\u00e5 forel\u00f8pig satt p\u00e5 vent. Selv om hun har store feilstillinger i foten, s\u00e5 er det noe vi har prioritert som mindre viktig, da det viktigste har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 bort svulsten og f\u00e5 orden p\u00e5 lungene. Selv om det ikke blir gipsing, skal vi likevel pr\u00f8ve botox igjen denne uken, for at det skal bli lettere \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 ankelortoser og bedre \u00e5 st\u00e5 i st\u00e5skallet. Denne gangen uten narkose, og jeg kjenner jeg er veldig spent p\u00e5 hvordan det kommer til \u00e5 g\u00e5.\n\n\n\nN\u00e5 er det snart natta\\!\u00a0\n\nStine-Mari\n\n## Hallo, mars\\!\n\n l\u00f8rdag, 4 mars, 2017, 20:01 \n\nDa var ogs\u00e5 mars godt i gang\\!\n\nHer hos oss g\u00e5r det fremover, uke for uke. Det er s\u00e5 godt.\n\nDen siste uken har Tomine v\u00e6rt p\u00e5 rehabilitering/litt ekstra avlastning p\u00e5 SAMBA. Blir godt \u00e5 f\u00e5 henne hjem p\u00e5 mandag, da det liksom er noe som ikke stemmer helt n\u00e5r hun ikke er her hele tiden. Like selvf\u00f8lgelig best \u00e5 ha henne hjemme, men har ogs\u00e5 v\u00e6rt godt \u00e5 komme litt \"ovenp\u00e5\" igjen og komme godt i gang med jobb uten \u00e5 ha d\u00e5rlig samvittighet for at man ikke strekker til hjemme. Vi har uansett f\u00e5tt v\u00e6rt sammen nesten hver dag. Klarer fortsatt ikke \u00e5 holde meg helt borte, det er kun n\u00e5r hun er p\u00e5 privatavlastning.\n\nDet har disse dagene ogs\u00e5 v\u00e6rt tid for nye CPOP-kontroller/legekontroll. Alle er veldig forn\u00f8yd med hvordan Tomine har kommet seg etter de fjernet svulsten p\u00e5 lungen. Som jeg skrev lenger opp, s\u00e5 kommer hun seg uke for uke. Nytt lungebilde ble tatt for noen dager siden, s\u00e5 h\u00e5per det ogs\u00e5 viser den fremgangen vi f\u00f8ler p\u00e5. Det viktigste er uansett hvordan hun har det, og n\u00e5 for tiden har hun veldig fine dager og er i godt hum\u00f8r. Samtidig som lungebildet ble tatt, tok vi ogs\u00e5 bilde av hofter og rygg. Hun har jo scoliose som vi kjenner til, men vi merker ogs\u00e5 at ryggen har blitt bedre etter svulsten ble borte. Hoftene derimot, er de ikke helt forn\u00f8yd med. Jenta virker ikke plaget eller smertep\u00e5virket, men det er sp\u00f8rsm\u00e5l om den ene er ute av ledd eller p\u00e5 vei ut av ledd. Vi venter p\u00e5 svar.\n\n\n\n\n\n\n\nFlink og t\u00e5lmodig var Tomine i alle fall p\u00e5 unders\u00f8kelsene, med litt underholdning fra oss rundt. Skal helst skje noe hele tiden. Jo mer action, jo bedre.\n\nStine-Mari\n\n## Endelig v\u00e5r tur\n\n l\u00f8rdag, 18 februar, 2017, 20:37 \n\nP\u00e5 tide med en liten oppdatering herfra igjen.\n\nN\u00e5 er det full fart igjen, p\u00e5 god m\u00e5te. De siste ukene har v\u00e6rt tipp topp. Endelig har den blide jenta v\u00e5r kommet tilbake. Hun er tilbake for fullt i barnehagen, og det fungerer fint, og jeg har de to siste ukene v\u00e6rt tilbake p\u00e5 jobb. Hverdagen normaliserer seg, og det er utrolig deilig. Noen endringer har det blitt. Jeg tok for et par uker siden et valg og sa opp jobben min i butikken og skal fremover kun jobbe som Personlig Trener hos Elixia Grenland, med base i Skien. Man kan ikke strekke til overalt alltid, s\u00e5 da m\u00e5tte jeg ta noen valg. Jobben min som PT kan jeg styre selv, og med det hverdagen vi har s\u00e5 ble det den beste l\u00f8sningen for meg n\u00e5.\n\nTomine er i farta igjen, s\u00e5 endelig kan vi finne p\u00e5 ting igjen uten at hun blir helt utslitt. Det er ingen tvil om at hun er en stor \"Hakkebakkeskogen\"-fan, s\u00e5 den dagen jeg s\u00e5 den skulle komme i ny drakt p\u00e5 kino julen 2016, s\u00e5 var det ingen tvil om at vi m\u00e5tte dra p\u00e5 den. For dere som har fulgt oss her, s\u00e5 ble jo julen 2016 noe helt annet enn det vi s\u00e5 for oss, s\u00e5 hverken juleferie, julefeiring eller kino ble noe av. Filmen g\u00e5r jo p\u00e5 kino enda, s\u00e5 i dag fikk vi endelig tatt turen for \u00e5 se den. Det er andre gangen Tomine er p\u00e5 kino i sitt liv, og det er jo alltid litt spennede \u00e5 dra slike steder ift h\u00f8y lyd og slik. Lenge siden jeg har sett den jenta s\u00e5 fokusert og i hundre som p\u00e5 kino i dag. Hun koste seg virkelig. S\u00e5 godt \u00e5 se. Det var en liten periode mot slutten av filmen som det kom en br\u00e5 lyd og vi m\u00e5tte ta en tur ut fordi hun ble redd, men ellers var det en veldig vellykket tur\\!\n\n\n\n\n\nStine-Mari\n\n## Blir jeg ferdig til mai?\n\n l\u00f8rdag, 21 januar, 2017, 14:11 \n\nNok en uke har snart g\u00e5tt. Hvor blir dagene av? \n \nTomine har v\u00e6rt i barnehagen nesten hele uken, og vi har utvidet barnehagedagene litt i forhold til forrige uke. Det er litt innkj\u00f8ring og jenta er mer sliten, men vi tar tiden til hjelp. Torsdag hadde vi noen timer p\u00e5 sykehuset, da Tomine hadde hatt helt t\u00f8rr bleie siden dagen f\u00f8r. Vi henger oss nok mer opp i hver minste lille ting som ikke er som normalt etter at tumoren ble oppdaget, s\u00e5 vi dro til sykehuset for \u00e5 f\u00e5 det unders\u00f8kt. Det ble skanning av bl\u00e6ra og litt forskjellig, og etter ca fem timer p\u00e5 sykehuset kom det av deg selv rett f\u00f8r de skulle pr\u00f8ve \u00e5 t\u00f8mme bl\u00e6ra med kateter. Litt usikkert p\u00e5 hva som har v\u00e6rt \u00e5rsaken, det var i alle fall ikke utslag p\u00e5 infeksjoner, og n\u00e5 etterp\u00e5 har det v\u00e6rt som normalt igjen. \n \nFor f\u00f8rste gang p\u00e5 veldig lenge er Tomine hos avlastingsfamilien v\u00e5r igjen i helgen. Der er hun egentlig en helg i m\u00e5neden, men etter alt som har skjedd s\u00e5 har hun ikke f\u00e5tt v\u00e6rt der p\u00e5 flere m\u00e5neder. Gledelig gjensyn :) \n \nDenne uken har jeg v\u00e6rt i full gang igjen med \u00e5 sy p\u00e5 bunaden min. Veiledning p\u00e5 tirsdag og de andre dagene har jeg sydd selv hjemme p\u00e5 kveldstid n\u00e5r Tomine har lagt seg. Kommer jeg til \u00e5 bli ferdig til mai? Det gjenst\u00e5r \u00e5 se. Sakte men sikkert g\u00e5r det fremover, og jeg er veldig forn\u00f8yd med hvordan det blir. Blir spennende \u00e5 se resultatet til slutt\\! Har g\u00e5tt for litt andre farger enn det som kanskje er vanlig. Det er bl\u00e5tt som gjelder\\!\n\n\n\nHelgen er i grunn uten store planer. Kose meg med mitt vin hos ei venninne senere i kveld. \n \nGod helg :) \n \nStine-Mari\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9dca8d6-80e4-4ac2-922f-4b9223b4474f"}
+{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2011/01/julekort-nr-3-til-hjertebodens.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:34Z", "text": "\n## s\u00f8ndag 16. januar 2011\n\n### Julekort nr 3 til Hjertebodens Juleblogg :)\n\nDa var kort nr. 3 i boks til Hjertebodens Juleblogg og det er fremdeles bare 16. januar - kanskje jeg klarer \u00e5 f\u00e5 til noen flere i l\u00f8pet av m\u00e5neden ogs\u00e5 - s\u00e5 jeg er i ekstra god rute til neste jul :):)\n\nVi har f\u00e5tt inn utrolig masse flotte kort allerede - s\u00e5 g\u00f8y at s\u00e5 mange av dere vil delta med oss\\!\\!\n\n \nHer kommer iallefall julekortet med noe annet enn Magnolia motiv for en gangs skyld - jeg lette litt i haugen av stempler og fant dette jeg ikke hadde brukt f\u00f8r. Tror nok det er fra motivet.\u00a0\n\n \n\n\n \nMotivet er malt med distress ink refiller - alle m\u00f8nsterpapirene er Maja Design, teksten under er fra ett av arkene.\u00a0\n\n \n\n\n \nBlomstene har jeg kj\u00f8pt hos Hjerteboden og dusjet dem med litt forskjellige glimmer mister og til slutt litt glitter glue.\u00a0\n\n \n\n\n \nEllers er det litt perler, litt blonder og et tekst stempel fra Magnolia oppe til venstre.\u00a0\n\n \n\n\n \nTusen takk for bes\u00f8ket og ha en fin s\u00f8ndag. Jeg skal teste ut Zumba p\u00e5 Elixia i kveld - spent p\u00e5 om det er g\u00f8y eller som all annen trening - et n\u00f8dvendig onde ;)\n\n Lagt inn av Bente kl. 10:53 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nKarita sa...\n\nAbsolutely beautiful card, Bente\\! :) Image is wonderful with your fantastic colouring. And your card design is awesome with gorgeous embellies and details\\! \n \nWishing you a wonderful Sunday\\! :) \n \nBig hugs, \nKarita\n\n 16. januar 2011 kl. 11:27 \n\n\n\n\n\nAstrid sa...\n\n\u00c5hhh..s\u00e5 lekkert dette var:-)) \nFlott design og s\u00e5 nydelig du har fargelagt det herlige motivet\\!\\! \nHa en fin s\u00f8ndag og lykke til med Zumbaen i kveld:-)) \n \nKlem Astrid\n\n 16. januar 2011 kl. 12:11 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nEt lekkert kort Bente\\!\\! Nydelige farger og s\u00e5 fint motiv\\!\\! \n \nHa en fin s\u00f8ndag\\! Klem Laila.\n\n 16. januar 2011 kl. 12:17 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nFor et kjempenydelig kort, utrolig herlig motiv og veldig flott pyntet. :) \n \nHa en flott s\u00f8ndag. \nKlem, Anne.\n\n 16. januar 2011 kl. 12:39 \n\n\n\n\n\ncats whiskers sa...\n\nOh Hun just had to say thisis really stunning \nHugs Jacqui x\n\n 16. januar 2011 kl. 17:39 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8c02366-442f-4141-bccd-0f1d12fd34af"}
+{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2015/09/oktober-utfordringen-dame-kort-eller-lo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:27Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag, september 30, 2015\n\n### Oktober utfordringen - Dame kort eller LO\n\nDa er det tid for en ny utfordring. \nDenne gangen vil jeg se noe til en dame. Og da mener jeg DAME. \n \nHer er som vanlig noen bidrag fra designteamet. \n \nHeidi \n\n\n\n \nKaia \n\n\nAnita \n Skrevet av Katarina \u00d8yangen Kl 1:00 a.m. \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nIrene sa...\n\nSkriv gjerne frist for innlevering i selve blogginnlegget - s\u00e5 slipper vi \u00e5 sitte \u00e5 regne p\u00e5 sluttdato. :-) Greit siden dagen i dag er den 1/10 - men ellers kan det g\u00e5 litt surr.\n\n 10:05 a.m. \n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget. \n \n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "552360e9-ea18-4229-8a88-2ffb4d784ddd"}
+{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2011_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:22Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 18. september 2011\n\n### All that is possible - Steampunk\n\nH\u00e5per dere alle har hatt en fin helg. :-)\n\n \n\nVi er s\u00e5 heldig \u00e5 ha en hytte p\u00e5 \"fjellet\", og der har vi kost oss hele helgen. Utrolig godt for b\u00e5de store og sm\u00e5. L\u00f8rdagen var det s\u00e5pass opplett at vi kunne g\u00e5 oss en lang tur. Hytta ligger nede ved det vannet man s\u00e5 vidt kan skimte i bakgrunnen. Labbetuss har f\u00e5tt g\u00e5tt i langline, og det var nytt for b\u00e5de han og oss. Men han ruslet s\u00e5 fint ved siden av oss, og holdt seg i n\u00e6rheten hele tiden. I desember f\u00e5r vi en hund til. Labbetuss blir snart far, og vi skal ha en valp fra det kullet. Det gleder vi oss veldig mye til, selv om det nok blir mye jobb i begynnelsen.\n\n \n\n\nDet var egentlig Steampunk dette innlegget skulle handle om. Andrine & Marens Landhandleri utfordret oss i DT til \u00e5 lage noe innen stilen Steampunk. Jeg har jo bare laget et tappert fors\u00f8k fra f\u00f8r, s\u00e5 dette ble en utrolig kjekk utfordring.\u00a0 Jeg har latt meg fascinere og inspirere av dette klippet her p\u00e5 You Tube:\u00a0\n\n \n\u00a0Faren ved \u00e5 se slike videoer er jo at man plutselig bare m\u00e5 ha s\u00e5 mye ulikt. S\u00e5 jeg endte opp med \u00e5 kj\u00f8pe gears dies fra Tim Holtz, gull og kobber maling og Cutlebugg embossing folder. \n\n \n\u00a0Utfordringen fra Andrine & Marens var \u00e5 la seg inspirere av denne sangen fra Sugarland, og den sangen er bare helt r\u00e5. Jeg har h\u00f8rt p\u00e5 sangen, sunget med og storkost meg med de ulike produktene og med \u00e5 lage kortene.\n\n \nJeg har brukt embossing folderen p\u00e5 begge kortene, og har s\u00e5 malt papiret med sort akrylmaling f\u00f8rst. Etter p\u00e5 har jeg g\u00e5tt over det embossede arket\u00a0 med gull- og kobber-maling. Metallblomstene fra Andrine & Marens har og f\u00e5tt p\u00e5 seg litt gullmaling. Stemplene som jeg har brukt,\u00a0 er fra Tim Holtz.\n\n \nFra Landhandleriet har jeg brukt f\u00f8lgende:\n\nPapir - Meadowlark\n\nMini Metallic roser - Turkis, brun og rosa\n\nMetall roser - antikk kobber\n\n19:56 10 kommentarer: \n\n## onsdag 14. september 2011\n\n### AugustStrekken i ScrappeHuset\\!\n\nI august fikk jeg en utfordring fra Torill i ScrappeHuset, og utfordringen jeg (og flere andre) fikk var denne:\n\n \n*Denne gangen vil vi se dere jobbe med C\\&S (dette kan dere lese mer om HER ) \nIkke nok med det.. Dere skal jobbe med denne fargekombinasjonen (**GR\u00d8NN**, **TURKIS** og **ORANSJE**) alle skal ha SVART bakgrunn. Svart kartong\\! :)\u00a0*\n\n \nHer kan du se hvordan oppgaven ble l\u00f8st av alle sammen. **\n\nSlik valgte jeg \u00e5 l\u00f8se oppgaven.**\n\n\n\n \n\n\nOg her er mitt svar p\u00e5 hvordan jeg valgte \u00e5 l\u00f8se oppgaven:\n\nJeg m\u00e5 jo si det var veldig kjekt \u00e5 bli utfordret. Kjekt at noen husket p\u00e5 meg. :-)\n\nF\u00f8rst tenkte jeg at den oppgaven var jo ganske enkel, men det var verre \u00e5 komme i gang enn det jeg hadde trodd. Det var den sorte kartongbakgrunnen som ble utfordringen, og da hvordan f\u00e5 fremhevet de andre fargene godt nok. Samtidig som kortet skulle v\u00e6re C\\&S. Jeg valgte \u00e5 titte i boka til Cathy Zielske, Clean & Simple scrapbooking, for \u00e5 f\u00e5 litt inspirasjon. Hvilke ark jeg skulle bruke fant jeg ganske raskt, og oppsettet kom og rimelig fort p\u00e5 plass etter at jeg hadde tittet i boka. Men valgene ble jo da om rutene skulle v\u00e6re firkantet, runde i ett hj\u00f8rne, men mellomrom, med sort bakgrunn eller hvit osv. Kortet ble liggende p\u00e5 bordet i flere dager, mens jeg funderte p\u00e5 dette. Til slutt endte jeg p\u00e5 dette oppsettett, og det ble jeg ganske forn\u00f8yd med. Sitatet fant jeg p\u00e5 nettsiden Siterte Sitater, og det er skrevet av Karsten Isacksen. http://www.ordtak.no/index.php\u00a0Det \u00e5 skrive sitatet ut med hvit tekst p\u00e5 sort bakgrunn skapte rette effekten.\u00a0Til slutt limte jeg p\u00e5 noen bling for \u00e5 skape litt mer liv i kortet. Jeg brukte og mange 3D puter under monteringen for \u00e5 f\u00e5 mer dypde p\u00e5 kortet.\n\n\u00a0 \n**Livet er for kort til \u00e5 v\u00e6re gr\u00e5tt. Fyll deg selv og dine dager med farger\\!** \n\n \nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n19:36 3 kommentarer: \n\n \n## fredag 9. september 2011\n\n### Helt nytt scrapperom\\!\n\nDet har v\u00e6rt litt stille i bloggen den siste uken, men det er fordi jeg har \"flyttet\".\u00a0 Jeg har hatt scrapperommet mitt p\u00e5 loftet, og har okkupert det st\u00f8rste rommet. Men pga skr\u00e5taket har jeg hatt problemer med \u00e5 m\u00f8blere det slik jeg har \u00f8nsket. Og med masse hobbyb\u00f8ker, permer, garn, stoff og papirutstyr\u00a0 - ble det vanskelig \u00e5 lage gode systemer. S\u00e5 rommet fl\u00f8t stort sett over av \"rot\". Ligger bilder av \"elendigheten\" nederst i innlegget.\\*r\u00f8dme\\*\n\nJeg er s\u00e5 godt forn\u00f8yd med mitt nye rom. Vi dro til Ikea forrige fredag for \u00e5 kj\u00f8pe Expedithyller, men endte opp med Billy bokhyller. Da fikk jeg flere muligheter for \u00e5 lage hyllene slik som jeg trengte de. Og jeg kunne ha hyllene s\u00e5 tett som jeg \u00f8nsket. N\u00e5 mangler jeg bare noen f\u00e5 hyller, men ellers er alt p\u00e5 plass.\n\nVeggene er malt i Chi og i Sand. \u2665\n\n \n\n\nBilly bokhylle er helt genial for scrapperom. :-)\n\n \nGod plass til masse sm\u00e5 *duppeditter* og stempler p\u00e5 denne veggen her. \n\n \n\n\n\u00a0En liten arbeidsstasjon p\u00e5 denne veggen her.\u00a0\n\nGodt med en plass hvor symaskin og data kan st\u00e5.\n\n\n\n\u00a0Jeg hadde tre slike arbeidsbord p\u00e5 det andre scrapperommet, men jeg tror det skal holde med ett bord n\u00e5. Er veldig godt forn\u00f8yd med lysekronen fra Ikea, har \u00f8nsket meg lampe med \"krystaller\" i mange \u00e5r.\n\n\n\n \nP\u00e5 den siste veggen er det skap med garn og andre hobbyartikler. Har forel\u00f8big bare en enslig hylle over, men har\u00a0 gode muligheter for \u00e5 henge opp mer. Hadde egentlig kj\u00f8pt en slik en fra Ikea, men den klarte vi \u00e5 glemme igjen der.\u00a0\n\n\n\nSer for meg at den veggen er fin til \u00e5 henge opp ferdige kort og layouter p\u00e5.\n\n\n\n \n\n\nOg slik s\u00e5 det ut p\u00e5 mitt forrige scrapperom...\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \nVel, vel. Med nytt scrapperom er det vel bare \u00e5 la kreativiteten flyte.\u00a0\n\nHa en fin helg\\! \u2665\n\n19:24 11 kommentarer: \n\n## onsdag 7. september 2011\n\n### Anma Colour Challenge \\#1\n\nHar dere f\u00e5tt med dere fargeutfordringen inne p\u00e5 Andrine & Marens Landhandleri?\u00a0\n\n \n*Her i Landhandleriet tenkte vi at det kunne v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 utfordre dere som leser bloggen v\u00e5r\\! Og i dag starter vi med en fargeutfordring - la deg inspirere av bildet du ser over - til \u00e5 lage noe fargerikt. Du kan velge ut noen favoritt farger eller bruke alle sammen\\! Hva du velger \u00e5 lage er helt opp til deg, her er alle papirprosjekter velkomne. Men v\u00e5re utfordringer kan *ikke* kombineres med andre. Og det er selvf\u00f8lgelig ett pluss hvis du bruker noen av produktene v\u00e5re ogs\u00e5 ; )*\n\n*Frist: **25.september** 2011*\n\n*Og du kan selvf\u00f8lgelig levere s\u00e5 mange bidrag du vil\\!*\n\nMitt f\u00f8rste bidrag som en del av DT til Andrine & Marens Landhandleri ble \u00e5 lage et fargerikt kort til denne utfordringen. Jeg er utrolig forn\u00f8yd med \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 dette DT, og da spesielt sammen med alle de andre kreative og flinke jentene.**\n\nP\u00e5 kortet mitt har jeg brukt f\u00f8lgende produkter fra Andrine & Marenens .\n\nEndelig skinner solen her\\! H\u00e5per dere alle f\u00e5r litt solskinn i dag. \u2665\n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n17:32 2 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 3. september 2011\n\n### Kondolansekort.\n\nStort sett er det \u00e5 lage kort veldig lystbetont. Men akkurat dette kortet sleit jeg veldig med. Det er noe med at man vil pr\u00f8ve \u00e5 vise sine f\u00f8lelser og omtanke i et kort, samtidig som kortet skal uttrykke litt h\u00e5p. De fleste kondolansekort jeg har sett, har g\u00e5tt i sort/hvitt. Og det ble helt feil for meg. Det samme med ordet kondolerer.\n\nTeksten jeg har brukt her, er fra sangen *In The Arms Of an Angel* av Sarah Mclaughlin.\u00a0 Den sangen er noe av det vakreste jeg vet, og teksten tiltaler meg veldig. Kortet ble duset ned ved \u00e5 male med Distress crackle paint rundt alle kanter.\n\n \n\n \n\n\nMotivet er hentet fra Funky kits, fargelagt med Copics.\n\nArkene er fra My Mind's Eye, Lost & Found.\n\nBlomsten fra prima \n\n \n\nTa godt vare p\u00e5 hverandre\\!\u2665\n\n \n12:01 9 kommentarer: \n\n## fredag 2. september 2011\n\n### Et fargerikt bursdagskort\\! TCR \\# 73\n\nJeg tror jeg trenger litt farger rundt meg for tiden. Iallefall er det kjekt \u00e5 lage fargesterke kort. Hvis du og liker det, anbefaler jeg deg bloggen til Andrine & Marens Landhandleri. Der finner du den f\u00f8rste utfordringen deres, Anma Colour Challenge \\# 1.\u00a0\n\nSitat fra bloggen:\u00a0\u00a0\n\nHer i Landhandleriet tenkte vi at det kunne v\u00e6re g\u00f8y \u00e5 utfordre dere som leser bloggen v\u00e5r\\! Og i dag starter vi med en fargeutfordring - la deg inspirere av bildet du ser over - til \u00e5 lage noe fargerikt. Du kan velge ut noen favoritt farger eller bruke alle sammen\\! Hva du velger \u00e5 lage er helt opp til deg, her er alle papirprosjekter velkomne.\n\n \nMitt kort til denne utfordringen f\u00e5r du ikke se enda, men det kommer om f\u00e5 dager. :-)\n\n \nIstedet kan du f\u00e5 se et annet kort som jeg har laget.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \nIgjen har jeg lekt meg med Copic tusjene.\u00a0\n\nDraco the Dragon er fra Whiff of joy.\u00a0\n\nArkene er fra en 6x6 blokk fra Papermania.\u00a0\n\nJeg har t\u00f8rrembosset noen av arkene.\u00a0\n\nAlle kantene er rufset og svertet med Colorbox, Creamy Brown.\u00a0\n\nJeg har tatt utgangspunkt i fargepaletten og kortskissen fra TCR \\# 73\n\n \n\nJeg deltar p\u00e5 f\u00f8lgende utfordringer med dette kortet:\n\n \nScrap 'a long: Embossing\n\n \n\u00d8nsker dere alle en trivelig helg\\! \u2665 \n\n \nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n14:09 6 kommentarer: \n\n## Litt om meg.\n\n\n\n - Inas lune hj\u00f8rne. \n Norway\n Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eb133cf-b110-4e9a-8efc-cb042f7dc048"}
+{"url": "http://bondal.com/?page_id=142", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:30Z", "text": "# Fiske\n\n## Fiskekortordning\n\nFra og med sommeren 2002 gjelder fiskekortordningen for hytteeiere. Prisen p\u00e5 \u00e5rskortet er satt til kr 750. Kortet gjelder for hytteeier og familiemedlemmer og de som \u00a0ellers bruker hytta. Kortet gjelder for 1 \u00e5r av gangen og gir rett til:\n\n## Garnfiske fra b\u00e5t\n## \u00a0Isfiske og stangfiske\n\nFiske er forbudt fra og med 15.september til og fram til isfiske kan starte. Dette gjelder likevel ikke fiske etter r\u00f8ye p\u00e5 de vanlige gyteplassene til r\u00f8ya n\u00e5r det ikke ligger n\u00e6rmere elve- eller bekkeos enn 50 meter.\n\n## Utl\u00e5n av fiskeutstyr og b\u00e5ter til hytteeiere\n\nUtmarkslaget har b\u00e5ter og fiskegarn til bruk for hytteeiere som er interessert i dette. Fiskebestanden er i dag overbefolket i Bonsvatn, derfor \u00f8nsker utmarkslaget \u00e5 stimulere til garnfiske etter bestemte retningslinjer. S\u00e6rlig henstiller\u00a0 vi til hytteeierne om \u00e5 bruke mest mulig flytegarn. Fra faglig hold sies det at dette er beste metoden for og f\u00e5 mest mulig av r\u00f8yefisken opp. Slik vil fiskekvaliteten bli bedre for alle etterhvert.\u00a0\u00a0\n\nAv hensyn til fiskekvaliteten er det ogs\u00e5 viktig at alle tar forholdsregler mot spredning av parasitter. Les denne artikkelen\u00a0 fra \u00abJakt & Fiske\u00bb\n\nVi l\u00e5ner ut b\u00e5ter med og uten motor. Garn leies ut for 10 kr pr. stk/d\u00f8gn. Vi h\u00e5per dere ogs\u00e5 kan legge litt betaling for bensinen i kassa.\u00a0\n\nFra 2006-sesongen har vi garn, \u00e5rer og annet fiske- og b\u00e5tutstyr samla i en container p\u00e5 Reisj\u00e5brekka.\u00a0 Der er en kasse for innbetaling av leie for garna samt en kasse for tilbakemeldingsskjema for fiskefangsten. Det er bare garn som er merket Reisj\u00e5 og Bondal utmarkslag som kan benyttes. Ved eventuelle store skader p\u00e5 garn, m\u00e5 disse erstattes etter innkj\u00f8pspris.\u00a0 V\u00e6r ogs\u00e5 n\u00f8ye med \u00e5 greie garna og la dem t\u00f8rke etter bruk.\n\nDet er lagt ut b\u00e5ter p\u00e5 f\u00f8lgende steder:\n\n - 6 b\u00e5ter i Bonsvatn: 3 ved dammen, 1 ved Nigard og 1 i Bergstugu.\n - Reisj\u00e5vann (1 b\u00e5t)\n - B\u00e6rtj\u00f8nn (1 b\u00e5t ved hyttefeltet)\n - Skinnanvatn (2 b\u00e5ter)\n - Heddevatn (2 b\u00e5ter)\n - Fikstj\u00f8nn (1 b\u00e5t ved saga i retning Gras\u00e5sen)\n\nVi minner om at b\u00e5tene skal l\u00e5ses etter bruk.\n\nDet er kun bensin fra container som skal brukes p\u00e5 b\u00e5tene. Vi har dessverre\u00a0 opplevd \u00e5 f\u00e5 \u00f8delagt motorene fordi det var brukt feil bensin.\u00a0 \n\nFelles n\u00f8kkel til containeren og b\u00e5tene utleveres mot depositum p\u00e5 100,- kr.\u00a0 Ved bortkommen n\u00f8kkel m\u00e5 nytt depositum betales for ny.\n\nUtlevering av n\u00f8kkel \u2013 og n\u00e6rmere opplysninger ved: \n\n - Hilde Reisj\u00e5, tlf: 35023718,\n - Nils Bondal, tlf: 35023714,\n - Jan Roar Teigen, tlf: 92851452.\n\nDet forutsettes at det l\u00f8ses fiskekort for \u00e5 f\u00e5 tilgang til n\u00f8kkel. De som tidligere har f\u00e5tt n\u00f8kkel og ikke lenger betaler fiskekortavgift, bes levere n\u00f8kkel til nevnte personer snarest, og de vil f\u00e5 depositum refundert\n\nVed \u00e5rets slutt, og f\u00f8r det blir utstedt nytt fiskekort, m\u00e5 vi ha tilbakemelding om hvor mange kilo som er tatt opp i l\u00f8pet av \u00e5ret. Vi h\u00e5per det er forst\u00e5else for dette. Utmarkslaget vil pr\u00f8ve \u00e5 regulere over tid en bedre fiskestamme i Bonsvatn. Dette er det\u00a0 avgj\u00f8rende at alle er med og bidrar positivt til. Grunneierne tar ikke ut utbytte fra laget. Pengene g\u00e5r til b\u00e5ter og utstyr mv.\n\nDe fleste holder bra orden og har fin behandling av utstyret, Tilbakemeldingene om garnfiske har v\u00e6rt bra. Totalt blir det tatt opp 2-300 kg. fisk av hyttefolk og fastboende hvert \u00e5r. Dette er alt for lite, s\u00e5 vi h\u00e5per s\u00e5 mange som mulig vil fortsette med fiskinga.\u00a0\n\n## Ekkolodd\n\nSom et middel i arbeidet med \u00e5 bli kvitt r\u00f8ya, har utmarkslaget g\u00e5tt til innkj\u00f8p av ekkolodd. Ved riktig bruk skal dette kunne vise i detalj hvor fisken st\u00e5r. \nVed bruk av dette b\u00f8r det v\u00e6re mulig \u00e5 effektivisere fisket skikkelig.\n\nDe som har erfaring med ekkolodd, eller er interessert i \u00e5 sette seg inn i det, kan l\u00e5ne det hos Torstein (350 23718)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4244fc84-4ec7-4f1b-a042-b5b2a6369e7c"}
+{"url": "http://www.choklingtersar.org/high-roller-stakes-spilleautomater-pa-nett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:03Z", "text": "# High Roller / Stakes spilleautomater p\u00e5 nett\n\n** June 29, 2015\n\n** Comments Off on High Roller / Stakes spilleautomater p\u00e5 nett\n\nFolk som liker h\u00f8y innsats spilleautomater p\u00e5 nett er en spesiell type mennesker som er en eller annen m\u00e5te i stand til \u00e5 risikere \u00e5 miste hundrevis av dollar p\u00e5 et tidspunkt for en sjanse til lykke. High Roller slots spillere er normalt ikke en gruppe spillere som har blitt tatt hensyn til av mange online kasinoer, men ettersom tiden g\u00e5r mer og mer av online kasinoer har begynt \u00e5 innf\u00f8re noen h\u00f8ye stake spor for disse spillerne nytelse.\n\nHvor \u00e5 finne h\u00f8y Stavsspilleautomater\n\nI det siste har de h\u00f8ye berg spilleautomater p\u00e5 nett spillere er i stor grad ignorert, bortsett fra en og annen storspiller spilleautomat i et kasino, men de fleste online kasinoer tatt nesten utelukkende til uformelle og lave enden spillere. N\u00e5, derimot, har mer online kasinoer begynt \u00e5 innf\u00f8re store maksimum innsats p\u00e5 noen av deres online spilleautomater, plassere dem i store gevinster serien. Et par eksempler p\u00e5 noen h\u00f8y innsats sporene som er tilgjengelige for \u00e5 velge mellom inkluderer Inter som heter Thai Surprise, og tillater spillere \u00e5 plassere opp til $ 500 p\u00e5 ett spinn, og Riverbelle Casino, som har en online slots spill med en maksimal innsats per spin som g\u00e5r opp til $ 250. En annen eksempel p\u00e5 en mulighet tilbys av gylne soler og maksimum innsats er priset til 200 dollar.\n\nHigh Stake spilleautomater p\u00e5 nett\n\nSpilleautomater som normalt tiltrekker mange h\u00f8ye roller spilleautomater p\u00e5 nett spillere er progressive spilleautomater. Progressive spilleautomater har en stor jackpot som fortsetter \u00e5 vokse etter hvert som flere og flere spillere fortsetter \u00e5 putte mynter i maskinen, pr\u00f8ver \u00e5 vinne. Til en spiller vinner denne jackpotten, vil den fortsette \u00e5 vokse. Dette jackpot vil ofte komme flere millioner av dollar, som er rett og slett uimotst\u00e5elig for de fleste h\u00f8y innsats slots spillere, til tross for ellers gjennomsnittlig Utbetalingen av den progressive selve maskinen.\n\n\n\nDet er noen f\u00e5, sjeldne vanlige spilleautomater p\u00e5 nett gratis som har latterlig maksimal innsats, for eksempel spilleautomater som lar spillerne satse opp til $ 1000 p\u00e5 en snurr, med en jackpot p\u00e5 ikke mindre enn en million dollar. Disse high roller slots spillere trenger ikke bli fortalt de grunnleggende prosedyrer for \u00e5 finne gode spilleautomater \u00e5 spille p\u00e5, fordi sjansene er de er s\u00e5 n\u00e6r profesjonell som noen slot spiller kan f\u00e5.\n\nMens spillere som likte \u00e5 risikere alt p\u00e5 de mer risikable slags spilleautomater p\u00e5 nett har blitt oversett i det siste, b\u00e5de online og virkelige kasinoer begynner \u00e5 ta mer merke til dem. Som disse spillerne f\u00e5r mer anerkjennelse fra gambling industrien, har flere og flere online kasino og kasinoer begynt \u00e5 tilby h\u00f8y innsats slots.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cb3c873-c6d7-4ec6-a6ca-4fbc677679bb"}
+{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410951496_omgjring_i_butikken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:32Z", "text": "# Omgj\u0159ring i butikken...\n\n*Idag har vi m\u013attet brette opp armene og ta et tak har i butikken, den bugner av nyheter og innenfor tekstil n\u013a er det UTROLIG mye fint\\! Jeg er nesten litt d\u013arlig, men hver gang vi skal pakke opp nytt blir det ogs\u013a nue \" K.A.O.S\" .... Byvillapaprika har f\u013att inn s\u013a utrolig mange fine linputetrekk n\u013a og det i de jordtoner og farger\\! \u00a0*\n\n*Nye champagekj\u0159lere, verden s\u0159teste krakk og tekstiler kom inn d\u0159ren ig\u013ar og da er det rene julaften n\u013ar ting skal settes p\u013a plass\\!\u00a0*\n\n\n\n\n*Champagnekj\u0159leren ligger alt i nettbutikken HER, det samme gjelder tekstiler osv... S\u013a n\u013a er det bare \u013a kose seg\\!\u00a0*\n\n# *Nyt dagen, vi skrives igjen\\!\u00a0*\n\n### 4 kommentarer\n\n\n\n#### Margrethe\n\n16.10.2013 kl.01:38\n\nKjenner jeg plutselig \"trenger\" ny champagnekj\u0159ler gett :-) s\u013a utrolig fin \\!\\!\\! Skj\u0159nner det er p\u013a tide med litt putebytte her hjemme ogs\u013a\\!\\!\\! S\u013a det m\u013a du bare hjelpe meg med ass\u013a ;-) Har liksom kj\u0159rt meg litt fast f\u0159ler jeg . Inspirasjon kom til meg :-) \n \nGlad i deg vakre s\u0159steren min \\<3 Klemmer\n\n\n\n#### Nina\n\n16.10.2013 kl.04:48\n\nHvor finner jeg de fine lyktene(?) p\u013a bilde 3?:) syyykt fine\\!:)\n\n\n\n#### Camilla\n\n16.10.2013 kl.07:52\n\nde kan du ringe nina for 41808062 s\u013a kan hun holde av og ta dette med nettbutikken slik at du f\u013ar sikret deg en eller to=)\n\n\n\n#### Laila\n\n16.10.2013 kl.09:00\n\nHei. \nN\u013ar kan jeg kj\u0159pe lyktene via nettshopen din? \nVeldig fine. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dadd539f-66bb-4ca2-89d2-a33f8de7ed46"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/ukens_retro_fortidens_ipad/79673", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:29Z", "text": "\n\n# Ukens retro: Fortidens Ipad\n\n - Einar Eriksen\n - 26\\. nov. 2010 - 18:00\n\n\n\nDet er ikke lenge siden Apple, frontet av CEO Steve Jobs, lanserte Ipad med brask og bram. Det har endelig blitt klart at enheten kommer til Norge innen f\u00e5 m\u00e5neder, men Ipad er ikke den f\u00f8rste \"Pad\"-en Apple har lansert.\n\nI august 1993 viste John Sculley, Apples dav\u00e6rende CEO, frem en Messagepad. Enheten ble i ettertid har blitt kalt OMP (Original Newton Messagepad).\n\nPadden kj\u00f8rte p\u00e5 en 20 MHz prosessor av typen ARM 610, hadde 4 MB lagringsplass for operativsystemet og 640 kB arbeidsminne.\n\nDen originale Messagepad ble drevet av 4 vanlige AAA-batterier, for eksempel av typen NiCd - alts\u00e5 oppladbare.\n\nSkjermen hadde en oppl\u00f8sning p\u00e5 336 x 240 piksler med 16 forskjellige gr\u00e5toner, og var trykkf\u00f8lsom. Her snakker vi om en resistiv trykkskjerm, og ikke dagens kapasitive trykkskjermteknologi.\n\n#### Operativsystemet Newton\n\nApples Messagepad kj\u00f8rte operativsystemet Newton, som i st\u00f8rst grad imponerte ved hjelp av en innebygget h\u00e5ndskriftsgjenkjenning. Dette var den f\u00f8rste kommersielle enheten som kunne gjenkjenne vanlig h\u00e5ndskrift, slik at budskapet kunne sendes videre p\u00e5 e-post.\n\nNewton stilte med e-postst\u00f8tte, notatfunksjon og kalender. Du kunne ogs\u00e5 koble Messagepad til PC-en eller Mac-en din for \u00e5 synkronisere, overf\u00f8re filer eller administrere Messagepad. Dette skjedde ved hjelp av en serial-kabel, siden USB ikke var vanlig f\u00f8r p\u00e5 slutten av 90-tallet. En innebygget infrar\u00f8d port var ogs\u00e5 en tilkoblingsl\u00f8sning for de som ikke var s\u00e5 glad i ledninger.\n\nSerial-utgangen i Newton kunne ogs\u00e5 brukes som utgang til en skriver ved hjelp av en medf\u00f8lgende overgang fra serial- til parallellport. I tillegg st\u00f8ttet enheten PCMCIA-kort, for eksempel i form av minneenheter eller modem. Noen Newton-brukere har til og med skrevet drivere for Wi-Fi-kort av PCMCIA-typen.\n\nMed Newton kunne du ogs\u00e5 gi fra seg DTMF-toner, slik at du kunne holde en telefon mot padden mens den spilte p\u00e5 de riktige tonene for \u00e5 ringe det nummeret du p\u00e5 forh\u00e5nd tastet inn p\u00e5 Newton. Kanskje ikke spesielt nyttig, men morsom funksjon som ogs\u00e5 eksisterte p\u00e5 enkelte kalkulatorer p\u00e5 nittitallet.\n\n#### Mange etterf\u00f8lgere\n\nEtter den originale Messagepad kom det mange etterf\u00f8lgere. Apple Messagepad 100 som kom i mars 1994 er kanskje den mest kjente, og da gikk ogs\u00e5 forgjengeren ut av produksjon. Samtidig kom Messagepad 110, som hadde 4 AA batterier i stedet for AAA-batterier, og dermed hadde bedre batterikapasitet. I tillegg hadde den 1 MB arbeidsminne i stedet for 640 kB.\n\nDet hele fortsatte med Messagepad 120 og 130, og til slutt Messagepad 2000 og 2100 i 1997. De to sistnevnte hadde en Strong-ARM-prosessor p\u00e5 hele 162 MHz, og den siste av dem kom med hele 4 MB arbeidsminne mens begge stilte med 4 MB flashminne i tillegg. Skjermen hadde en oppl\u00f8sning p\u00e5 480 x 320 piksler, fortsatt med 16 gr\u00e5toner.\n\nI stedet for en PCMCIA-port hadde Messagepad 2000 og 2100 to PCMCIA-porter.\n\n#### Konkurrent til IBM Simon\n\nVi skrev om IBM Simon for et par uker siden, som var verdens f\u00f8rste trykkskjermmobil og regnes som verdens f\u00f8rste smarttelefon. Denne telefonen hadde mye av de samme egenskaper som Apples Messagepad-enheter, men i tillegg telefonfunksjonalitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5fee9de-a91b-4bd2-ba4d-38090e5201a7"}
+{"url": "http://bodospektrum.no/?a_id=4025", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:34Z", "text": "\n\nSv\u00f8m langt 2017 - til Kroatia.**\n\n \n**Nytt\u00e5rsforsett 2017?\u00a0** - delta p\u00e5 \u00e5rets sv\u00f8mmekampanje Sv\u00f8m deg til Kroatia. \n \n\"Sv\u00f8m langt\" er Norges Sv\u00f8mmeforbunds \u00e5rlige mosjonskampanje, som foreg\u00e5r i perioden 1. januar til 31. mars hvert \u00e5r. Kampanjen skifter navn hvert \u00e5r avhengig av hvilket reisem\u00e5l hovedpremien har. Hensikten er \u00e5 skape gode mosjonsvaner for den norske befolkningen ved \u00e5 motivere dem til \u00e5 bruke sv\u00f8mmehallen som arena for fysisk aktivitet. M\u00e5let er\u00a0at\u00a0flest mulig voksne sv\u00f8mmer 10.000 meter i kampanjeperioden, og flest mulig barn (til og med fylte\u00a013\u00e5r)\u00a0sv\u00f8mmer 2.500 meter. \n \nMer info om sv\u00f8mmekampanjen finner du p\u00e5: Sv\u00f8m langt \n \nI kampanjeperioden trekker vi ogs\u00e5 ut m\u00e5ndelige premier til vinnnere lokalt. \n \n \n**Artikkel publisert den:**12.12.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0864433-e35d-4ea7-a300-9671a4587b01"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fotball-Ham-Kam---Fredrikstad-3-1-408740b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:10Z", "text": "# Fotball: Ham-Kam - Fredrikstad 3-1\n\nHam-Kam \u2014 Fredrikstad 3-1 (2-1)\n\nBriskeby gressbane\n\nM\u00e5l: 1-0 Juha Pasoja (str.10), 1-1 John Anders Bj\u00f8rk\u00f8y (str.21), 2-1 Marius Gullerud (28), 3-1 Pasoja (53)\n\nDommer: \u00d8yvind Alapnes, Finnsnes.\n\nGult kort: Ramiro Corrales, Jan Michaelsen, Ham-Kam.\n\nLagene:\n\nHam-Kam (4-4-2): Ivar R\u00f8nningen - Steve Cooreman (Joachim S\u00f8rum fra 68.), Juha Pasoja, Knut Henry Haraldsen, Ramiro Corrales - Marius Gullerud (Vegar Bjerke fra 81.), Rune Buer Johansen, Jan Michaelsen (Espen Haug fra 72.), Tommy \u00d8ren - Roman Kienast, Markus Ringberg.\n\nFredrikstad (4-3-3): Rami Shaaban - P\u00e5l Andr\u00e9 Czwartek, Bora Zivkovic (Are Tronseth fra 62.), Raio Piiroja, Trond Erik Bertelsen - John Anders Bj\u00f8rk\u00f8y, Simen Brenne, Hans Erik Ramberg - Tarik Elyounoussi (Martin Wiig fra 62.), Brian West, Raymond Kvisvik (\u00d8yvind Ho\u00e5s fra 62.).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10792823-9c30-4a3b-8f78-32d0b6f879c3"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/487949", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:42Z", "text": "# Baggu med et smell\n\n\n\n Jeg elsker mine Baggu poser s\u00e5 mye at jeg har v\u00e6rt fristet til \u00e5 bruke dem som selve h\u00e5ndvesker, spesielt med all dritten jeg schlep rundt i vesken min.Vel, n\u00e5 kan jeg faktisk gj\u00f8re det uten \u00e5 m\u00e5tte inng\u00e5 kompromisser min kj\u00e6rlighet til en snobbete bag. \n \nDen nye Baggu skinnpose \ner den samme formen som deres popul\u00e6re gjenbrukbare handleposer, bare \nmye mer avansert.Laget av super mykt skinn, f\u00e5r du den laidback stemning \nav en mindre strukturert bag, men med masse stil.Jeg er delvis til Platinum meg selv, som jeg tror legger litt teft for hva som kan virke som en mer \nuformell bag. \n \n \nHvis du er bekymret for din eks blir alt kastet sammen i \ndypet av posen, definitivt ta en titt p\u00e5 deres koordinerende l\u00e6r zip poser, \nsom vil holde alle dine eiendeler sammen og organisert.Som er \nmye mer enn jeg kan si om alle mine fancy strukturert poser og deres tonnevis av lommer. *-Kristen \n \nkj\u00f8pe de nye Baggu l\u00e6r poser p\u00e5 Baggu\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57f92aca-8c61-4768-a1fd-69b385facf49"}
+{"url": "http://www.ramsalt.com/support", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:41Z", "text": "# Support\n\nDet er to m\u00e5ter \u00e5 sende supporthenvendelser til Ramsalt\n\n1. **VANLIG SUPPORT:** \n Ramsalt.teamwork.com\u00a0brukes for \u00e5 f\u00f8lge fremdrifter p\u00e5 prosjekter, innrapportering av bugs og generell utvikling.\u00a0Diskusjon av id\u00e9er, bestillinger og samtaler generelt. Mangler du bruker her, ta kontakt med deres kontaktperson eller deres siteansvarlig hos Ramsalt.\u00a0 \n \u00a0\n2. **KRITISK SUPPORT:\u00a0** \n V\u00e5r supporttjeneste\u00a0brukes for kritiske supporthenvendelser som krever rask oppf\u00f8lging, f.eks. hvis nettsiden er nede eller man ikke f\u00e5r publisert en artikkel. 24 timers svargaranti i kontortiden (mandag \u00ad fredag 09:00 \u00ad 16:00). Skriv detaljerte feilmeldinger, legg ved relevante lenker\u00a0og skjermdump slik at vi kan l\u00f8se saken s\u00e5 raskt som mulig. Hver organisasjon har \u00e9n navngitt person som har tilgang til \u00e5 sende supporthenvendelser. Har deres organiasjon ikke tilgang til tjenesten, ta kontakt med oss p\u00e5 telefon\u00a0772 99 518 slik at vi kan ordne dere tilgang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cec1b6f-6f89-4fb9-a3bb-0392b3b6c9db"}
+{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2009_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:39Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 31. mars 2009\n\n### Konfirmasjonskort\n\nEt konfirmasjonskort fra meg i kveld, synes denne lille piken er s\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8t. Igjen litt maskering p\u00e5 gang - benken er ogs\u00e5 Magnolia. Fargelegging er gjort med distress ink refiller - varierer litt for tiden, men favoritten er nok fremdeles distressene :). \n \nA confirmation card from me tonight with stamps from Magnolia and Stempelglede, image colored with distress ink refills. \n \n \nNoen detaljbilder -- some close ups.. \n \n \n \nThe sentiment inside the card is from Stempelglede - and translates something like this... \"Magic is to believe in yourself. If you can do that, you can make anything happen.\" \n \n \n Etiketter: Distress Ink refills, Magnolia, stempelglede \n\n \nDu kan vinne 72 Copics tusjer hos Crafty Goings On. Det hadde v\u00e6rt noe det\\!\\! Krysser fingrene :-) \nSkynd deg over for \u00e5 delta - trekning er 10. April. \n \n \nAt Crafty Goings On you can win 72 Copics. The Draw is April 10th. Hurry over to participate\\!\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 09:45 0 hyggelige kommentarer \n\n## mandag 30. mars 2009\n\n### Whiff of Joy blogcandy...\n\nCamilla har en utrolig artig blogcandy med Whiff of Joy goodies i bloggen sin\\!\\! I tillegg til \u00e5 kunne vinne noe selv f\u00e5r man anledning til \u00e5 velge to andre som ogs\u00e5 vil f\u00e5 WOJ goodies :) Skynd deg over til bloggen hennes og delta - trekning foretas 5. April. \n Camilla has a great Whiff of Joy blogcandy where you can get som WOJ goodies - and you will also get to choose two friends who also will get some WOJ goodies\\!\\! The draw will be done April 5th. \n\n Lagt inn av Bente kl. 23:26 1 hyggelige kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 29. mars 2009\n\n### Bamse i bl\u00e5tt\n\nEt lite babykort fra meg - lagde det f\u00f8r helgen, men har ikke hatt tid til \u00e5 legge det ut f\u00f8r n\u00e5. Motivet er et siste fors\u00f8k med promakers tusjene - kjempefin tutorial hos StampARTic ga meg inspirasjon til \u00e5 gj\u00f8re et fors\u00f8k til med dem. Mulig jeg fikk det litt bedre til denne gangen, men vi f\u00e5r se - f\u00e5r vel gj\u00f8re noe fors\u00f8k til... \n \nA little babycard this time - a friend asked me to make one for her so I've made a few so she can choose one :-) \n \n \n Lagt inn av Bente kl. 17:36 4 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: Aud Design, babykort, Promaker, Whipper Snapper \n\n## torsdag 26. mars 2009\n\n### Hm... et fors\u00f8k p\u00e5 vintage kort\n\nDet var s\u00e5 masse flotte vintage kort i det nye Ett trykk s\u00e5 jeg ble litt inspirert til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 lage ett. Det er overhodet ikke min stil - og jeg vet n\u00e5 ikke om det kommer til \u00e5 bli flere. Er ikke helt forn\u00f8yd med dette kortet - men motivet er jo bare helt herlig da :-) \n \n \n \nLitt pynting p\u00e5 innsiden og - figurene er kuttet ut med Silhouetten - bildene er fra ett hefte med diverse slike bilder jeg hadde liggende. \n \n \nTakk for at du bes\u00f8ker bloggen min\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 10:08 12 hyggelige kommentarer \n\n## tirsdag 24. mars 2009\n\n### James..\n\nEndelig har jeg f\u00e5tt meg en James :-)... Har ogs\u00e5 f\u00e5tt noen Tombow tusjer som jeg jo m\u00e5tte pr\u00f8ve. Og her er resultatet - de var iallefall mye g\u00f8yere \u00e5 bruke enn Promakers'ene. \n \n \nEt n\u00e6rbilde av den s\u00f8te lille James'n... \n \n \nJeg er blitt s\u00e5 flink, dekorerte innsiden her ogs\u00e5 ;-) \n \nOg baksiden... \n \nKartong/CS: Bazill \nMP/DP: Boheme \nFargelegging/Coloring: Tombow tusjer \nPynt/Embellishment: Blomster, charms, halvperler, b\u00e5nd \n \n Etiketter: Motivet, stempelglede, Tombow \n\n## mandag 23. mars 2009\n\n### Sukkers\u00f8tt \"Clean and simple\"\n\nEndelig fikk jeg laget et kort igjen - det har ikke v\u00e6rt mye tid til \u00e5 f\u00e5 sitte i fred p\u00e5 hobbyrommet de siste dager - sykdom igjen - f\u00f8rste den ene s\u00e5 den andre. Utrolig nok at vi voksne ikke har blitt syke enda..... Krysser fingrene for at det ikke skjer heller\\!\\! \nN\u00e5 skal jeg og minsten snart ut p\u00e5 Lagunen og shoppe litt nesedr\u00e5per og slikt - men f\u00f8rst tenkte jeg \u00e5 vise kortet jeg laget i dag tidlig mens minsten hadde seg en liten blund. \n \nUkens utfordring hos Sukkers\u00f8tt er \"Clean & Simple\" - etterhvert som jeg holdt p\u00e5 med dette kortet fant jeg ut at det kunne passe her. Jeg har fors\u00f8kt meg p\u00e5 maskering for f\u00f8rste gang - og det var jo ikke s\u00e5 fryktelig vanskelig som jeg trodde. Motivene er fra v\u00e5rkitet til Whiff of Joy. \n \n \n \nDekorert innsiden av kortet ogs\u00e5 :-) \n \n \nKj\u00f8pt noen nye personlige stempler fra Ebay - var ikke dette s\u00f8tt :-) \n \n \n## fredag 20. mars 2009\n\n### h\u00c4nglar kort / h\u00c4nglar card\n\nDet falt ned noen nye h\u00c4nglar stempler i postkassen min i g\u00e5r s\u00e5 da m\u00e5tte jeg jo lage kort med ett av dem. Laget et gutte bursdagskort - blir ofte s\u00e5 masse \"jentete\" kort at det er godt \u00e5 lage litt guttete kort og innimellom. Dessuten har jeg s\u00e5 vannvittig mye bl\u00e5 bazill at jeg kan laget guttekort i ukesvis hvis jeg vil :-) \n \nI got some new h\u00c4nglar stamps in my mailbox yesterday and here's a card with one of the boys. The text says \"Congratulations\" \n \nJeg er n\u00e5 veldig gla i disse h\u00c4nglar stemplene - de er s\u00e5 g\u00f8ye \u00e5 fargelegge samtidig som de jo b\u00e5de er s\u00f8te og anvendelige. Gleder meg til \u00e5 lage kort med resten ogs\u00e5. \n \n \n \n Lagt inn av Bente kl. 10:30 5 hyggelige kommentarer \n\n\n## onsdag 18. mars 2009\n\n### A spoon full of sugar \\# 43\n\nDagen s\u00e5g s\u00e5 lovende ut - med bl\u00e5 himmel og sol - faktisk 11 grader - rene v\u00e5rstemningen. Ut p\u00e5 tur tenkte jeg - s\u00e5 begynte det \u00e5 regne f\u00f8r jeg rakk \u00e5 bli klar til turen. Vel da ble det litt husarbeid (tenk det da :-)) og sm\u00e5en sov fremdeles da jeg var ferdig med det, s\u00e5 da fikk jeg jammen laget et kort til. Siden det passer til utfordringen hos A spoon full of sugar denne uken s\u00e5 kan jeg jo delta der :-). \n \nThe challenge at A spoon full of sugar this week is to use Gem's in the card. My card is made with image from Whipper snapper, colored with distress ink refills. It's a baby thank you card. \n \nA little close up... \n \n \nThank you for visiting my blog\\!\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 15:15 9 hyggelige kommentarer \n\n### Et v\u00e5rlig Magnolia kort\n\nJammen er jeg effektiv for tiden - har jo klart \u00e5 lage et kort hver dag i det siste. Ble veldig inspirert av at jeg fikk solgt alle kortene jeg hadde liggende :-) \nDagens kort er faktisk litt uvanlig til meg \u00e5 v\u00e6re - fargemessig. Oransje/gul er ikke akkuratt det jeg lager mest kort med. Men jeg fikk lyst \u00e5 pr\u00f8ve den ene distress fargen som jeg omtrent aldri bruker s\u00e5 her er iallefall resultatet - et lyst og v\u00e5rlig kort. Ser nok jeg kanskje skulle gjort noe med de hvite blomstene - ble kanskje litt for hvite... \n \nMotiv fra Magnolia, fargelagt med distress ink refiller, tekststempel er fra Stempelglede, ellers er det blomster, roser, tyll, perler, n\u00e5l og charms. \n \n \n Lagt inn av Bente kl. 10:50 3 hyggelige kommentarer \n## tirsdag 17. mars 2009\n\n### En liten Bildm\u00e4lar til..\n\nGjesp - jeg er s\u00e5 utrolig tr\u00f8tt idag - har ikke v\u00e6rt mye s\u00f8vn i natt. Christina fikk noe som minnet om falsk krupp sent i g\u00e5r kveld, s\u00e5 det var litt skummelt. Fikk kontroll over pusten og hosten etterhvert og resten av natten forl\u00f8p relativt greit for henne. Minsten var ogs\u00e5 veldig urolig - sukk lurer p\u00e5 n\u00e5r jeg skal f\u00e5 en hel natt med s\u00f8vn igjen...... \n \nKortet jeg laget (f\u00f8r uroen startet :-)) er igjen med motiv fra Bildm\u00e4larnas motivstempel, malt med distress ink refiller, papirer fra 7 Gypsies og en til som jeg ikke husker navnet p\u00e5. Blomster fra Papirloftet, blad fra Prima, roser fra WildOrchidCrafts, halvperler og tekststempel fra Stempelglede. \n \nN\u00e6rbilde - er litt glossy p\u00e5 rosene som vanlig. \n \n \n \n Lagt inn av Bente kl. 09:55 4 hyggelige kommentarer \n\n## mandag 16. mars 2009\n\n### Bursdagskort med Bildm\u00e4larnas motivstempel\n\nHuff for et ufyselig v\u00e6r vi har her i dag - skodden ligger tykt og det bidrar rett og slett ikke til lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe. Det var jo s\u00e5 fint i helgen - l\u00f8rdag var jeg og minsten i sentrum og ruslet litt rundt om - p\u00e5 Bryggen og torget i fine v\u00e6ret mens Christina og faren var p\u00e5 teater og s\u00e5g Kardemommeby - hvilket var en stoooor suksess\\!\\! Kan vist anbefales - jeg hadde utrolig lyst \u00e5 g\u00e5 selv - er liksom et stort minne fra min barndom den historien der - kan vel nesten hele plottet utenat tror jeg :-) \n \nOver til kortet - var innom Hobbykroken her om dagen og fant noen s\u00f8te stempler fra Bildm\u00e5larnas motivstempler. Her er et kort med ett av dem, motivet er malt med distress ink refiller, og pyntet med blomst fra Prima, roser fra Wild Orchid Crafts, teksstempel fra Norsk Stempelblad, perler og b\u00e5nd. Kanten er svertet med vintage photo. \n \nN\u00e6rbilde av motivet. \n \n \nElsker disse rosene - det er s\u00e5 anvendelige til det meste. \n \n \n \n\\------- \n \nHere's a card made with a stamp from Bildm\u00e4larnas motivstempel, colored with distress ink refills. So cute this little boy with the flower behind him. The sentiment translates to something like \"Best wishes for your special day\". \nThanks for visiting my blog\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 12:10 3 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: bildm\u00e5larnas motivstempel, Distress Ink refills, norsk stempelblad \n\n## s\u00f8ndag 15. mars 2009\n\n### Nok et Magnolia kort / One more Magnolia card\n\nHer kommer det andre kortet jeg laget i g\u00e5r kveld. M\u00e5tte sove litt :-) f\u00f8r jeg fikk ordnet det til (he, he) Irriterende det der at det skal v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 sove innimellom - har jo egentlig ikke tid til det... \nIgjen et av motivene fra spring kitet til Magnolia, fargelagt med distress ink refiller. \n \nTekststempelet er fra Norsk Stempelblad. Alle kanter er svertet med vintage photo. Den store hvite blomsten er fra Heidi Swapp. Ellers de vanlige rosene :-), litt glossy p\u00e5 dem og litt n\u00e5ler og band. Papir er fra Basic Grey og Maia Design. \n \n \n\n \nTakk for at du bes\u00f8ker bloggen min\\!\\! \n \n\\--- \nHere's the second card I made last night. Again with the new Magnolia stamps, and colored with distress ink refils. The sentiment translates to \"Happy birthday\". \nThanks for visiting my blog\\! \n \n Lagt inn av Bente kl. 10:55 8 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: bursdag, Distress Ink refills, Magnolia, norsk stempelblad \n\n### Et Magnolia bursdagskort / A Magnolia birthdaycard\n\nJeg har f\u00e5tt laget ikke mindre en to kort i kveld - her er det f\u00f8rste. Det falt jo ned en pakke med Magnolia stempler i postkassen min her tidligere i uken og jeg har jo selvsagt kastet meg over dem, de var jo bare s\u00e5 nydelige\\!\\! Jeg f\u00f8ler ogs\u00e5 jeg har f\u00e5tt litt bedre til malingen i det siste - kan tro jeg har \u00f8vd - men ogs\u00e5 funnet ut at godt verkt\u00f8y (alts\u00e5 malepensel) er alfa og omega. Jeg har n\u00e5 funnet en type som jeg tror er blitt min favoritt. \n \nMotivet er alts\u00e5 fra spring kitet til Magnolia, malt med distress ink refiller. M\u00f8nsterpapir er fra Basic Grey. Tekststempelet er fra Stempelglede. Ellers finnes det roser, utstansede grener, b\u00e5nd, n\u00e5l, tyll og halvperler p\u00e5 kortet. \n \n \n \nTusen takk for at du bes\u00f8ker bloggen min\\!\\! Og ekstra takk til dere som legger igjen noen ord\\!\\! Ha en fortsatt fin helg\\! \n \nI've made two cards tonight - this is one of them. The stamp is from the new spring kit from Magnolia, colored with distress ink refills. The sentiment is from Stempelglede and translates to \"Have a nice birthday\". \n \nThank you for visiting my blog\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 00:26 3 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: bursdag, Distress Ink refills, Magnolia, stempelglede \n\n## fredag 13. mars 2009\n\n### A spoon full of sugar \\# 42\n\nThe challenge this week at A spoon full of sugar challenge blog is to follow a sketch designed by Michelle. I've made this card with one of the cute images from the Magnolia spring kit. The cute Tilda is colored with distress ink refils. All the papers are from BasicGrey. The sentiment is from Stempelglede and translates to \"Joy is to know that I have a friend like you\" \n \nA little close up.. Flowers from Papirloftet, roses from WildOrchidCrafts. I've also put som glossy on the roses. \n \nAnd one more.. \n \n \nThanks for visiting my blog\\!\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 13:40 7 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: A spoon full of sugar, Distress Ink refills, Magnolia, stempelglede \n\n## onsdag 11. mars 2009\n\n### Et raskt bursdagskort\n\nHadde et ferdigmalt motiv fra Sugar Nellie som jeg monterte p\u00e5 et kort i dag - tror papiret er 7 Gypsies, blomstene iallefall fra Papirloftet, perler fra Kort & Godt, swirls rundt motivet fra Stempelglede og det samme er tekststempelet. Motivet er fargelagt med distress ink refiller. Den runde kakeservietten under er sprayet med glimmermist. Charms fra Lenes hobbyshop. \n \n \nTakk for at du bes\u00f8ker bloggen min\\!\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 13:41 8 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: bursdag, Distress Ink refills, stempelglede, Sugar Nellie \n\n## tirsdag 10. mars 2009\n\n### Nok et takkekort\n\nEnda et innlegg fra meg i kveld - dette kortet er laget for en stund siden men er n\u00e5 antagelig kommet frem til mottaker s\u00e5 jeg legger det ut her. Stempelet er fra Papirgleder og malt med distress ink refiller. Ikke sikker p\u00e5 papirer, blomster er nok fra Prima. \n \n \nJeg er i et lite dilemma for tiden da jeg jo gjerne vil lage kort, men elsker ogs\u00e5 den digitale scrappingen. Sluker alle tutorialer p\u00e5 nettet om bruk av photoshop. Begynner \u00e5 l\u00e6re litt av hvert - det er jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5 moro\\!\\! Men skal si tiden flyr n\u00e5r man sitter foran en pc, kvelden er jo over f\u00f8r man rekker \u00e5 komme skikkelig i gang :-) Men n\u00e5 er det Private Practise og det m\u00e5 jeg se - faktisk det eneste programmet jeg ser hver uke - en tidligere TV slave er blitt slave av hobbyene sine isteden (he he).. \nHa en fin kveld\\!\\! \n \nTakk for at du bes\u00f8ker bloggen min\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 22:26 3 hyggelige kommentarer \n\n### Sukkers\u00f8tt \\# 31\n\nUkens utfordring hos Sukkers\u00f8tt er \u00e5 f\u00f8lge en skisse laget av Anita. \nMitt bidrag best\u00e5r av motiv fra Sugar Nellie, fargelagt med prismacolor blyanter og MCP teknikken. Alle papirer er fra Basic Grey, blomster fra Prima, tekststempel fra Stempelglede. \n \n \nTakk for at du bes\u00f8ker bloggen min\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 22:18 5 hyggelige kommentarer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "993526b9-b7c2-43ee-b605-9cfaf9b01595"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fergus_mac_R%C3%B3ich", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:34Z", "text": "# Fergus mac R\u00f3ich\n\n**Fergus mac R\u00f3ich** (*Fergus, s\u00f8nn av R\u00f3-ech* eller \u00abstore hest\u00bb; ogs\u00e5 skrevet *mac R\u00f3ig*, *mac Rossa*) er en figur i *Ulster-syklusen* i irsk mytologi. Han var tidligere konge av Ulster, men ble fralurt konged\u00f8mmet og sviket av Conchobar mac Nessa. Han ble da alliert og elskeren til Conchobars fiende, dronning Medb av Connacht. Han f\u00f8rte hennes h\u00e6r mot Ulster i fortellingen *T\u00e1in B\u00f3 C\u00faailnge* (*Kr\u00f8ttertyveriet i Cooley*). Navnet Fergus, senere irske *Fearghus*, betyr \u00abmannskraft\u00bb eller \u00abvirilitet\u00bb, og Fergus er beskrevet som en mann av enorm st\u00f8rrelse og med stor seksuell potens.^(\\[1\\]) Dette har f\u00f8rt ham inn i mange vanskeligheter *T\u00e1in B\u00f3 Flidhais* (*Mayo T\u00e1in*).\n\nFergus ble konge av Ulster etter at hans forgjenger Eochaid S\u00e1lbuide ble drept sammen med overkonge Fachtna F\u00e1thach av Eochu Feidlech og hans menn i slaget ved Leitir Ruad.^(\\[2\\]) Som konge begj\u00e6rte han datteren til Eochaid S\u00e1lbuide, Ness, men hun ville kun g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 sove med ham om han tillot hennes syv \u00e5r gamle s\u00f8nn Conchobar om \u00e5 bli konge for et \u00e5r. Grunnen var at da ville Conchobars framtidige s\u00f8nner ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00f8nner av en konge. Ulsters adelsmenn forsikret Fergus om at gutten ville *kun* bli konge i navnet, og Fergus gikk med p\u00e5 vilk\u00e5ret. Med sin mors hjelp styrte Conchobar s\u00e5 viselig at adelen bestemte seg for at han skulle fortsette \u00e5 v\u00e6re konge da et \u00e5r var g\u00e5tt.^(\\[1\\]) Fergus forble Conchobars lojale vasall, og ble fosterfar for Conchobars eldste s\u00f8nn Cormac Cond Longas og nev\u00f8 C\u00fachulainn.\n\nConchobars p\u00e5tenkte brud Deirdre r\u00f8mte med den unge og kjekke krigeren Naoise og hans to br\u00f8dre. Etter en tid ble de sporet opp p\u00e5 en \u00f8y utenfor Skottland. Conchobar annonserte at han hadde tilgitt dem og sendte Fergus, Cormac, Dubthach D\u00f3eltenga, og Fergus' s\u00f8nn F\u00edachu for \u00e5 fortelle dem at de trygt kunne reise hjem. Naoise og hans to br\u00f8dre sverget p\u00e5 at de ikke ville ta seg noe f\u00f8de f\u00f8r de igjen kunne spise sammen med Conchobar ved Emain Macha.\n\nConchobar hadde imidlertid gitt ordre til mennene i Ulster om \u00e5 invitere Fergus, Cormac og Dubthach p\u00e5 gjestebud, noe de av h\u00f8flighet ikke kunne avsl\u00e5. Fergus ble s\u00e5ledes adskilt fra f\u00f8lget og det var kun F\u00edachu igjen til \u00e5 eskortere r\u00f8mlingene trygt hjem. Da de kom fram ble F\u00edachu, Naoise og de to br\u00f8drene myrdet av \u00c9ogan mac Durthacht, en tidligere fiende av Conchobar som nylig hadde inng\u00e5tt fred med ham. Etter at Fergus fikk h\u00f8re om dette sviket dro han sammen med Cormac og Dubthach og brente ned Emain Macha, og dro deretter til Connacht sammen med 3000 mann som fulgte dem. De gikk i tjeneste hos kong Ailill mac M\u00e1ta og dronning Medb. Conchobar tvang med makt Deirdre som siden begikk selvmord etter at han hadde tilbudt henne til \u00c9ogan, Naoises morder.^(\\[3\\])\n\nFlidais, hustruen av Ailill Finn (ikke til \u00e5 forveksles med Ailill mac M\u00e1ta), en sm\u00e5konge i distriktet Erris i Connacht, ble avstandsforelsket i Fergus. I fortellingen *T\u00e1in B\u00f3 Flidhais* ble det fortalt at Fergus og Dubthach bes\u00f8kte Ailill Finn, og der sa de at de var blitt uvenner med Ailill mac M\u00e1ta og Medb, og provoserte ham til kamp. Imidlertid var han vanskelig \u00e5 beseire, overvant Dubthach i tvekamp og holdt borgen sin mot beleiring. Fergus var kun i stand til \u00e5 beseire ham da Ailill mac M\u00e1ta kom med h\u00e6ren fra Connacht. Etter dette giftet Fergus seg med Flidais.^(\\[4\\]) Det er sagt at om Fergus ikke hadde Flidais ville det ta syv kvinner for \u00e5 tilfredsstille ham.^(\\[1\\]) Fergus ble ogs\u00e5 elskeren til Medb, og det er sagt om henne at hun trengte tretti menn for \u00e5 tilfredsstille seg om hun ikke hadde Fergus.^(\\[5\\]\\[6\\])\n\nDa Ailill og Medb samlet sammen en stor h\u00e6r og satte i gang *T\u00e1in B\u00f3 C\u00faailnge* (*Kr\u00f8ttertyveriet i Cooley*) for \u00e5 stjele Ulsters avlsokse, Donn C\u00faailnge, ble Fergus valgt til lede h\u00e6ren da han kjente omr\u00e5det fra f\u00f8r. Han ledet h\u00e6ren i en omveg i h\u00e5p om \u00e5 gi mennene i Ulster tid til \u00e5 samle en h\u00e6r, men de var forhindret p\u00e5 grunn av en forbannelse. Fergus sendte da beskjed til unge C\u00fachulainn som alene forsvarte landet.\n\nH\u00e6ren fra Connacht ble delt og hvor Ailill ledet den ene halvparten, og Medb og Fergus den andre halvparten. Ailill ble mistenksom og sendte to vognkusker for \u00e5 spionere p\u00e5 dem. De kom over Medb og Fergus mens de hygget seg med hverandre, og uten at de merket noe stjal vognkuskene sverdet til Fergus. Ailill holdt det skjult som bevis. Fergus lagde seg et juksesverd av tre for \u00e5 skjule hva han hadde mistet. C\u00fachulainn bremset h\u00e6rens framferd med en rekke tvekamper. Fergus ble ogs\u00e5 sendt for \u00e5 m\u00f8te ham, men hverken fosterfar som fosters\u00f8nn ville m\u00f8te hverandre til kamp. C\u00fachulainn gikk med p\u00e5 \u00e5 overgi seg ved denne anledningen p\u00e5 det vilk\u00e5r at Fergus gjorde det neste gang.\n\nTil sist klarte mennene fra Ulster \u00e5 rive seg l\u00f8s fra forbannelsen og slaget kom i gang. Ailill ga Fergus sverdet tilbake og han m\u00f8tte Conchobar p\u00e5 slagmarken. Han tvang ham ned til han ba om n\u00e5de, men ble forhindret til \u00e5 drepe ham av Cormac. Han overf\u00f8rte sitt raseri til \u00e5 kappe av toppene p\u00e5 tre \u00e5ser med sverdet sitt. C\u00fachulainn, som hadde fulgt slagets gang p\u00e5 avstand, og gjenvant krefter p\u00e5 grunn av sine s\u00e5r, gikk inn i kampen og utfordret Fergus. Fergus \u00e6ret l\u00f8ftet og ga seg. Han trakk sine folk fra kampen. Medbs andre allierte s\u00e5 at han trakk seg ut. De fikk panikk og l\u00f8p vekk fra kampen. Connachts h\u00e6r ble spredt og bittert sa Fergus: \u00abDet er vanlig for en saueflokk som er ledet av en hoppe \u00e5 forville seg og bli drept.\u00bb^(\\[7\\])\n\n## Forfall og d\u00f8d\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter at Conchobar var d\u00f8d foreslo en del av mennene i Ulster \u00e5 invitere Fergus om \u00e5 komme tilbake som deres konge, men til sist valgte de \u00e5 utnevne Cormac, Conchobars s\u00f8nn og Fergus' fosters\u00f8nn som ogs\u00e5 var i landflyktighet i Connacht. Cormac lovte \u00e5 holde fred med Ailill og Medb, og dro til Ulster. Fergus ble v\u00e6rende i Cruachan. P\u00e5 sin reise oppdaget Cormac en bande fra Connacht som herjet i Ulster. Cormac angrep dem og beseiret dem. Dette fikk Medb h\u00f8re og hun sendte h\u00e6ren etter ham mens hun holdt Fergus opptatt. Til sist fikk han h\u00f8re om hva som var p\u00e5 gang og satte avsted i sin hestevogn, men han kom for sent. Cormac var allerede d\u00f8d.^(\\[8\\])\n\nEn dag etter at Fergus hadde v\u00e6rt i landflyktighet i fjorten \u00e5r s\u00e5 Ailill ham sv\u00f8mme i en innsj\u00f8 sammen med Medb, og han ble overveldet av sjalusi. Han fortalte sin bror Lugaid Dalleces, som var blind, at d\u00e5dyr lekte i vannet, og overtalte ham til \u00e5 kaste et spyd etter dem. Dette gjorde Lugaid Dalleces og spydet traff Fergus i brystet. Han klatret ut av vannet og kastet spydet tilbake, traff Ailills jakthund f\u00f8r han selv d\u00f8de. Hans siste ord er relatert til at han hadde drept \u00c9ogan mac Durthacht, men denne fortellingen har g\u00e5tt tapt.^(\\[9\\])\n\n## Andre legender\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er fortalt at p\u00e5 500-tallet skal dikteren Sench\u00e1n Torp\u00e9ist ha samlet poeter fra hele Irland for \u00e5 h\u00f8re om noen av dem kjente til fortellingen om *T\u00e1in B\u00f3 C\u00faailnge*, men de alle kjente bare til deler av den. Hans s\u00f8nn Muirgen kom til Fergus' grav og resiterte et dikt, og Fergus' \u00e5nd kom for ham og fortalte om hendelsene til T\u00e1in slik som de hadde skjedd.^(\\[10\\])\n\nCiarraigene, et irsk folk fra tidlig middelalder som ga sitt navn til grevskapet Kerry. Dette folket sporer sine forfedre tilbake til Ciar, en s\u00f8nn av Fergus og Medb. Masraigene, en stamme som var bosatt i Magh Sl\u00e9cht i grevskapet Cavan nedstammet fra Fergus i henhold til manuskriptet *Corpus Genealogiarum Hiberniae* (1 16r A44, 279). En annen legendarisk konge fra Ulster, Fergus mac L\u00e9ti, er sett p\u00e5 som en dobbeltgjenger av **Fergus mac R\u00f3ich**: begge d\u00f8r i vann,^(\\[11\\]) og begge er knyttet til sverdet Caladbolg. En annen legendarisk Fergus er Fergus Foga av Corcu \u00d3chae i Munster. Han er blitt identifisert med Fergus mac R\u00f3ich av T. F. O'Rahilly.^(\\[12\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b75cea38-3dab-4272-a009-a3c4087c9e9b"}
+{"url": "https://snl.no/energiglass", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:54Z", "text": "# energiglass\n\nEnergiglass, forseglede vindusruter der et eller flere av glassene har et p\u00e5dampet, tynt belegg av metall (gull eller s\u00f8lv) eller metalloksid (tinnoksid) p\u00e5 flaten som vender inn mot hulrommet mellom glassene. Beleggets funksjon er \u00e5 redusere glassflatens emissivitet for varmestr\u00e5ling, slik at varmetransporten ved str\u00e5ling over luftspalten mellom glassene reduseres betydelig. For \u00e5 ytterligere redusere varmetapet kan belagte glass kombineres med at spalten mellom glassene fylles med en gass som leder varme d\u00e5rligere enn luft, vanligvis argon. Typisk U-verdi for et trevindu med 2-lags energiglass er ca. 1,4 \u2013 1,6 W/m\u00b2K, mens tilsvarende vindu med en konvensjonell 2-lags forseglet rute gir en verdi p\u00e5 ca. 2,7 \u2013 2,9 W/m\u00b2K. Energiglass produseres vanligvis med sikte p\u00e5 \u00e5 gi best mulig transmisjon av solstr\u00e5ling, men belegget f\u00f8rer til at soltransmisjonen blir noe redusert, sammenlignet med en vanlig rute. Belegget f\u00f8rer ogs\u00e5 til at man opplever en viss fargetoning p\u00e5 omgivelsene n\u00e5r man ser ut gjennom et energiglass.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Thue, Jan Vincent. (2009, 14. februar). Energiglass. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/energiglass.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n## Fagansvarlig for Bygg og anlegg \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cea315f3-d1c6-4efe-897c-956de7b2e094"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Berlin-Hotel-Hostel-Friedrichshain.142095.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:00Z", "text": " 9.8 \"**98%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 8.9 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **89%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n\n 7.0 \"God service.\"\n \n 7.5 \"**75%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n\n 6.0 \"Gjennomsnittlig komfort.\"\n\n - Rom\n \n 4.9 \"Rommene er ikke bra.\"\n \n 4.5 \"**55%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 3.7 \"**63%** klaget over badet.\"\n \n 1.6 \"**84%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 2.6 \"**74%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 1.5 \"**85%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n \n 4.5 \"**55%** sa at badet var skittent.\"\n \n 3.7 \"For **63%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n \n 1.7 \"**83%** syntes TV-en var under standarden.\"\n \n 1.1 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **89%**.\"\n \n 3.3 \"**67%** ble skuffet over minibaren.\"\n\n 1.8 \"**82%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n vurdering fra \n Stille beliggenhet i bakg\u00e5rd - fine lyse rom nei\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Jeg synes hotellet hadde en bra beliggenhet i Friedrichshain-omr\u00e5det, og det l\u00e5 i bakg\u00e5rden slik at det var stille og fint. Rommet var rent og fint, det samme med badet. Personalet var hyggelige og im\u00f8tekommende. Noen av personalet snakket veldig d\u00e5rlig engelsk, og ga feil opplysninger om hvilket tog man kunne ta fra Friedrichshain til flyplassen. Sengen jeg l\u00e5 p\u00e5 var ikke i orden, noe jeg sa ifra om. Men dette ble ikke fikset.\n rent rimelig sentralt rommet helt ok ansatte tok betalt 2 ganger fra kortet mitt, en feil som de innr\u00f8mmet med en gang. En av dem hadde 1. dag p\u00e5 jobben...men det tok tid \u00e5 f\u00e5 tilbake pengene, tilslutt fikk jeg kontanter.F\u00f8r jeg reiste, ba jeg om \u00e5 slippe \u00e5 dele bad med en mann. Personalet sa at ingen komme til \u00e5 bo i siderommet f\u00f8r jeg sjekket ut. S\u00e5 kom det en mann likevel.\n Vurdert sep 2009 av Anonymt\n Beliggendeheten var bra ifht str\u00f8jene jeg nsket \u00e5 v\u00e6re i samt gode transportforbindelser til b\u00e5de flyplass og sentrum. Fin standard mtp pris. Hjelpsomt personale og rolig bakg\u00e5rd.\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n\n Beliggendeheten var bra ifht str\u00f8jene jeg nsket \u00e5 v\u00e6re i samt gode transportforbindelser til b\u00e5de flyplass og sentrum. Fin standard mtp pris. Hjelpsomt personale og rolig bakg\u00e5rd.\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n\n Stille beliggenhet i bakg\u00e5rd - fine lyse rom nei\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Jeg synes hotellet hadde en bra beliggenhet i Friedrichshain-omr\u00e5det, og det l\u00e5 i bakg\u00e5rden slik at det var stille og fint. Rommet var rent og fint, det samme med badet. Personalet var hyggelige og im\u00f8tekommende. Noen av personalet snakket veldig d\u00e5rlig engelsk, og ga feil opplysninger om hvilket tog man kunne ta fra Friedrichshain til flyplassen. Sengen jeg l\u00e5 p\u00e5 var ikke i orden, noe jeg sa ifra om. Men dette ble ikke fikset.\n Vurdert mar 2010 av Anonymt\n - \n 5.6\n vurdering fra \n rent rimelig sentralt rommet helt ok ansatte tok betalt 2 ganger fra kortet mitt, en feil som de innr\u00f8mmet med en gang. En av dem hadde 1. dag p\u00e5 jobben...men det tok tid \u00e5 f\u00e5 tilbake pengene, tilslutt fikk jeg kontanter.F\u00f8r jeg reiste, ba jeg om \u00e5 slippe \u00e5 dele bad med en mann. Personalet sa at ingen komme til \u00e5 bo i siderommet f\u00f8r jeg sjekket ut. S\u00e5 kom det en mann likevel.\n Vurdert sep 2009 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae3add1b-e164-4574-bcf2-e6db54c4ac7f"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=10242", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:14Z", "text": "22\\. juli 2012\n\nKilde: www.stortinget.no\n\nDeres majesteter, kj\u00e6re etterlatte, p\u00e5r\u00f8rende, overlevende, og alle ber\u00f8rte av terroren 22. juli i fjor.\n\nEtt \u00e5r har g\u00e5tt siden vi mistet 77 dyrebare menneskeliv i en tragedie som var like utenkelig som den var brutal og forferdelig.\n\nNoen var i arbeid for samfunnet i regjeringsbygget da de ble drept. Noen var tilfeldigvis p\u00e5 feil sted til feil tid. Og mange var p\u00e5 sommerleir for \u00e5 utvikle samfunnsengasjement og samhold. Alle var de bidragsytere til det norske samfunnet slik vi \u00f8nsker \u00e5 ha det.\n\nEt tungt \u00e5r har g\u00e5tt. Dere som er etterlatte, savner kj\u00e6re som skulle v\u00e6rt hos dere i mange \u00e5r fremover. Dere som er skadde, vet at kampen for \u00e5 komme tilbake til hverdagen er hard. Dere som overlevde, b\u00e6rer p\u00e5 minner ingen skulle m\u00e5tte t\u00e5le. Mange strir fremdeles.\n\nMange har gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare og forst\u00e5. Men ingen kan i dag med sikkerhet si hva terrorhandlingen har gjort med oss. Det eneste vi vet, er hvilke bilder som har festet seg.\u00a0\n\nVi har sett hjelpearbeidere og frivillige som ga alt de hadde med fare for eget liv.\n\nVi har sett ungdommer som har imponert oss. De har m\u00f8tt hverandre med medmenneskelighet og varme og samfunnet med prinsippfasthet og mot. Slik er de blitt forbilder for oss voksne.\n\nVi har sett bilder fra sal 250 i Oslo Tinghus. Vi har latt oss ber\u00f8re av sterke historier om de som ble drept, av rystende vitnesbyrd fra de som overlevde, og av en ryddighet fra rettens parter som har skapt forundring og anerkjennelse langt utover landets grenser.\n\nVi har sett hundretusener str\u00f8mme ut p\u00e5 gater og torg for \u00e5 slutte opp om de felles verdiene vi tror p\u00e5.\u00a0 Det var unisont, det var ekte og det var ikke bare knyttet til de f\u00f8rste dagenes sjokk og sorg. Derfor ga det h\u00e5p. Med kronprins Haakons ord fra 25. juli 2011 kan vi trygt sl\u00e5 fast at ogs\u00e5 denne kvelden - 22. juli 2012 - vil gatene bli fylt med kj\u00e6rlighet.\n\nN\u00e5r vi n\u00e5 markerer ett\u00e5rsdagen for 22. juli, er det mange som fortjener takk. De etterlatte for \u00e5 opptre verdig selv n\u00e5r sorgen tynger aller mest. De overlevende for \u00e5 v\u00e6re gode forbilder for oss alle. Og det norske folk for \u00e5 ha sl\u00e5tt ring om v\u00e5rt demokrati.\n\nVi trenger fortsatt \u00e5 st\u00e5 sammen. Takk.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "84785bf3-7293-4914-aaf5-575a1411dacc"}
+{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/samtykke-til-leteboring-i-barentshavet-utvinningstillatelse-229-article2767-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:24Z", "text": "# Samtykke til leteboring i Barentshavet - utvinningstillatelse 229\n\n#### Eni Norge AS (Eni) har f\u00e5tt samtykke til boring av to letebr\u00f8nner i Barentshavet med den flyttbare innretningen Polar Pioneer.\n\n-----\n\nBr\u00f8nnene 7122/7-4 og 7122/7-5 ligger om lag 80 km nordvest for Hammerfest (kartet).\n\n\n\nLeteboringen er planlagt \u00e5 vare fra 1.10.2006 til 14.1.2007. Det kan bores i oljef\u00f8rende lag i perioden fra 1. september til 28. februar.\n\nV\u00e5rt vedtak bygger p\u00e5 Enis innsendte s\u00f8knad med tilleggsdokumentasjon som viser at de planlagte operasjonene kan gjennomf\u00f8res i henhold til gjeldende regelverk.\n\nSamtykket er gitt under forutsetninger som fremg\u00e5r i samsvarsuttalelsen (SUT) for Polar Pioneer, utstedt 6.5.2004 med de forpliktelser SUT medf\u00f8rer for reder og operat\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16d9fb69-0b0d-412c-a2f8-fa968f1c3234"}
+{"url": "http://no.drdick.xxx/video/gorgeous-women-super-naughty-fuckfest/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:46Z", "text": "\n Forbl\u00f8ffende pornstar babe har mye kuk suger erfaring \u00e5 dele med *8:00* *7420***66%**\n\n Seig cowgirl riding med squirting *2:00* *44216***68%**\n\n Glede i solen med yui Nanase og hennes lezzie kj\u00e6rester *5:06* *53924***73%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25296791-4037-4c42-b74a-8d13bb540fc1"}
+{"url": "http://docplayer.me/626713-Brukermanual-siteman-cms-publiseringsverktoy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:03Z", "text": "3 Om Siteman CMS og denne brukermanualen Siteman CMS er med versjon 4 blitt et unikt verkt\u00f8y for publisering av informasjon p\u00e5 internett. Foruten fantastisk st\u00f8tte for ulike nettlesere vil dine websider v\u00e6re godt tilpasset mennesker med forskjellige handicap. Nettstedets informasjon kan fint ses i eldre nettlesere, PDA, mobiltelefoner og tekst til tale-lesere, men vil alltid se mer interessant ut i en moderne standardkompatibel nettleser. Versjon 4 er utviklet med tanke p\u00e5 tilgjengelighet og brukervennlighet. Det skal v\u00e6re enkelt \u00e5 vedlikeholde dine nettsider og nettsidene dine skal v\u00e6re tilgjengelig for flest mulig mennesker. Tilgjengelige websider er forholdsvis nytt i Norge. I USA finnes det lover om tilgjengelighet p\u00e5 nett. Vi er s\u00e5ledes langt fremme i forhold til v\u00e5re konkurrenter, noe som igjen f\u00f8rer til at du som kunde vil v\u00e6re langt fremme i forhold til dine konkurrenter. \u00d8kt tilgjengelighet for mennesker gir \u00f8kt tilgjengelighet ogs\u00e5 for s\u00f8kemotorer. V\u00e5rt publiseringsverkt\u00f8y kan gi ditt nettsted h\u00f8y s\u00f8kemotorrangering forutsatt riktig bruk. Vi anbefaler deg \u00e5 lese denne brukermanualen n\u00f8ye, b\u00e5de f\u00f8r og imens du lager dine internettsider for \u00e5 utnytte verkt\u00f8yet p\u00e5 best mulig m\u00e5te. For ytterligere r\u00e5d og tips ber vi dere huske p\u00e5 at vi ikke er lengre unna enn n\u00e6rmeste telefon. Du kan ogs\u00e5 sende en e-post. Vi lover \u00e5 svare hurtig og presist ved alle henvendelser. Webstandardene XHTML og CSS Nettsider som genereres med Siteman CMS holder en h\u00f8y teknisk standard. Vi benytter webstandarder som er utviklet av W3C (www.w3c.org) - World Wide Web Consertium. Nettsidene skal derfor kunne valideres for XHTML 1.0 Transitional og CSS2. Benyttelse av standarder betyr i hovedsak at flest mulig mennesker kan se nettstedet og bruke informasjonen som legges ut. Dine internettsider skal oppleves s\u00e5 likt som overhodet mulig p\u00e5 ulike plattformer og i de ulike nettleserne som befinner seg ute p\u00e5 markedet. De skal v\u00e6re kompatible for eldre og kommende versjoner av nettlesere og de skal v\u00e6re tilpasset mobile enheter som PDA og mobiltelefoner. Brukervennlighet st\u00e5r i h\u00f8ysetet under utviklingen av ditt nettsted. Vi \u00f8nsker at de bes\u00f8kende p\u00e5 websider utviklet med Siteman CMS skal finne frem til \u00f8nsket informasjon s\u00e5 fort som mulig. I den forbindelse er det viktig at sidene lastes ned hurtig. Vi legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at navigasjonen skal gj\u00f8re det lett \u00e5 finne frem til informasjon. Organisering av materiell p\u00e5 nettstedet er viktig for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig brukervennlighet. Vi har utviklet v\u00e5rt publiseringsverkt\u00f8y slik at denne jobben skal kunne gj\u00f8res s\u00e5 enkelt og effektivt som mulig. Kundens betydning V\u00e5re kunder er de som benytter v\u00e5rt system. I mange tilfeller brukes det mer av kundene enn vi bruker det selv. Vi er avhengig av tilbakemeldinger fra dere for \u00e5 utvikle systemet videre. Hver ny versjon av Siteman CMS er i h\u00f8y grad et resultat av tilbakemeldinger fra v\u00e5re kunder. Vi oppfordrer dere derfor til \u00e5 sende oss en e-post ved \u00f8nske om endring av eksisterende funksjonalitet s\u00e5vel som ny funksjonalitet. Vi setter ogs\u00e5 pris p\u00e5 b\u00e5de ris og ros. Tekniske krav Publiseringsverkt\u00f8yet er kompatibelt med nettleseren Internet Explorer 5.5+ og Gecko-nettleserne Mozilla, Firefox og Netscape. Vi anbefaler bredb\u00e5nd/adsl for raskest mulig tilgang til kontrollpanelet, men det fungerer ogs\u00e5 fint med ISDN-linje. side 3\n\n\n\n4 Kontrollpanelet - ikke bare for innlogging G\u00e5 til Her finner du v\u00e5rt kontrollpanel. Kontrollpanelets innloggingsomr\u00e5de er bygget opp som en kombinert login- og startside. Dette har vi gjort for \u00e5 gj\u00f8re tilgangen for deg som kunde enda enklere. Ved \u00e5 sette kp.siteman.no som startside har du alltid enkel tilgang til redigering av ditt nettsted, samt e-postleser, e-postadministrasjon og en rekke nyttige lenker. P\u00e5 venstre side og i midten finner du en del nyttige lenker. Vi har ogs\u00e5 implementert s\u00f8k i Kvasir, som er norges viktigste katalogtjeneste p\u00e5 nett og Google, verdens st\u00f8rste og viktigste s\u00f8kemotor. P\u00e5 h\u00f8yresiden finner du lenker til andre som benytter Siteman CMS. Kanskje dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge et sterkt nettverk mellom kundene? I det minste kan du se hvem du er i selskap med, i tillegg til enkel tilgang til dine egne websider. Slik logger du inn 1. Skriv inn domenet du \u00f8nsker \u00e5 redigere. 2. Skriv inn brukernavnet du har f\u00e5tt tildelt. 3. Skriv inn ditt unike passord for tjenesten. Klikk s\u00e5 p\u00e5 hengel\u00e5sen. Du er n\u00e5 logget inn og kan benytte den store knappen (bildet) som dukker opp p\u00e5 h\u00f8yre side for \u00e5 g\u00e5 i redigeringsmodus. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 bli husket, huker du av Husk meg -boksen. Neste gang du \u00e5pner nettleseren vil du automatisk v\u00e6re logget inn og trenger bare klikke p\u00e5 knappen til h\u00f8yre for \u00e5 redigere nettsidene dine. Er ikke dette dagen for \u00e5 redigere kan du surfe videre ved hjelp av lenkene eller s\u00f8ke med Google og Kvasir. side 4\n\n\n\n\n\n11 Grunnleggende om s\u00f8kemotoroptimalisering (SEO)...eller hvordan forbedre dine rangeringer i s\u00f8kemotorene Folk flest tror at s\u00f8kemotoroptimalisering for \u00e5 forbedre sine rangeringer i s\u00f8kemotorer er en s\u00e5 vanskelig oppgave, at uten \u00e5 legge inn en masse tid og krefter p\u00e5 det, er det utenfor deres evner. Dette er en feilaktig oppfatning. Det er riktig at det i visse konkurranseutsatte emnefelt kreves en god del kunnskap og ekspertise og det er f\u00f8rst i slike tilfelle at ekspertene p\u00e5 s\u00f8kemotoroptimalisering vil v\u00e6re n\u00f8dvendig. Men de fleste nettsteder er ikke spesielt konkurranseutsatt, og kan oppn\u00e5 topp rangeringer ved \u00e5 benytte grunnlegende s\u00f8kemotoroptimalisering som kan l\u00e6res i l\u00f8pet av en halvtime. I denne artikkelen forklarer vi det grunnleggende ved s\u00f8kemotoroptimalisering og hvordan du skal utnytte de i et publiseringsverkt\u00f8y som Siteman CMS. Det kan v\u00e6re vel verdt \u00e5 pr\u00f8ve dette, f\u00f8r man betaler tusenvis av kroner til eksperter p\u00e5 s\u00f8kemotoroptimalisering, da det grunnlegende ofte er det eneste som trengs. Artikkelen tar for seg hvordan du skal skrive tekst p\u00e5 et nettsted og tar ikke for seg mer avanserte teknikker for s\u00f8kemotoroptimalisering. I Siteman CMS har vi s\u00f8rget for at endel av disse teknikkene brukes automatisk for hver side. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: Vi har lagt grunnmuren - n\u00e5 er det din jobb \u00e5 bygge huset. Hva er s\u00f8kemotoroptimalisering? S\u00f8kemotoroptimalisering er det vi kaller prosessen med \u00e5 oppn\u00e5 topprangeringer i s\u00f8kemotorer for et nettsteds mest relevante s\u00f8ketermer. De mest relevante s\u00f8ketermer er de fraser eller n\u00f8kkelord som folk mest sannsynlig vil s\u00f8ke p\u00e5 i en s\u00f8kemotor mens de leter etter det ditt nettsted har \u00e5 tilby. Det er disse s\u00f8ketermene det er viktig \u00e5 rangere h\u00f8yt p\u00e5 og det er de vi jobber mot n\u00e5r vi driver med s\u00f8kemotoroptimalisering. Det f\u00f8rst steget blir alts\u00e5 \u00e5 finne de mest passende termene for ditt nettsted. Driver du med turbuss er selvsagt det mest passende s\u00f8keordet nettopp turbuss. Men det kan jo hende at de fleste s\u00f8ker p\u00e5 f.eks. bussreiser istedet og da m\u00e5 du s\u00f8rge for \u00e5 optimalisere for begge. To gode verkt\u00f8y du kan bruke for \u00e5 finne alternative s\u00f8keord er: https://adwords.google.com/select/keywordsandbox og NOT\u00c9R: Mindre sider er bedre enn st\u00f8rre da det er lettere \u00e5 m\u00e5lrette mot en s\u00f8keterm n\u00e5r det er mindre tekst p\u00e5 siden som kan senke konsentrasjonen (se eksempel under) av termen. En side b\u00f8r imidlertid minst inneholde ord. Merk: Ogs\u00e5 sidebeskrivelsen er inkludert her. Eks.: (utvalgt s\u00f8keord: turbuss) Tittel: Velkommen til v\u00e5re websider\\! (konsentrasjon=0%) Tittel: Turbuss fra Buss & Teamtur i Vestfold (konsentrasjon=14%) Tittel: Turbuss (konsentrasjon: 100%) Hva gj\u00f8r Siteman CMS for deg og hva m\u00e5 du gj\u00f8re selv? Et meget viktig aspekt ved s\u00f8kemotoroptimalisering er at nettstedet har en h\u00f8y teknisk kvalitet. Ved \u00e5 benytte Siteman CMS er du sikret nettopp dette. P\u00e5 tross av dette st\u00e5r vi designmessig ganske fritt, men det er visse metoder vi vegrer oss for \u00e5 benytte. En s\u00f8kerobot kan bl.a. ikke se linker som er laget med javascript. For en s\u00f8kemotor eksisterer de rett og slett ikke. Siteman CMS genererer derfor aldri slike lenker. Google vil ikke indeksere en URL (Uniform Resource Locator) som ser ut som om den inneholder en Session ID, s\u00e5 en URL med lange nummer i unng\u00e5s. De er som regel dynamiske URL er. Vi har derfor en URL-oversetter for \u00e5 gj\u00f8re lenkene mer s\u00f8kemotorvennlige. ( Se Publisering\\>Ny side, skillearket Sidedata - Navn ) V\u00e5re menyer vil generere effektiv lenking - alle sidene p\u00e5 nettstedet vil inneholde en lenke til alle de andre sidene. Din jobb er \u00e5 s\u00f8rge for at lenkene gis rett navn og rett beskrivelse. Ved \u00e5 bygge opp sidene slik vi anbefaler i denne brukermanualen vil du v\u00e6re sikret en effektiv tilstedev\u00e6relse p\u00e5 internett. side 11\n\n\n\n13 Velg Publisering\\>Ny side, skillearket S\u00f8kemotoroptimalisering Her kan du overstyre de standarder du satte i Innstillinger for nettsted. Vi refererer til det som ble sagt p\u00e5 forrige side, men \u00f8nsker \u00e5 minne om at det aller viktigste punktet her er Tittel. Om du ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 gode beskrivelser, b\u00f8r du ihvertfall bruke tid til \u00e5 finne en god tittel. Husk at den har en dobbeltfunksjon; Den skal s\u00f8rge for at du rangerer h\u00f8yt i s\u00f8kemotorene OG friste potensielle kunder til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hva du faktisk har \u00e5 si p\u00e5 disse sidene, hva DU har \u00e5 tiby dem. Og s\u00e5 er vi kommet til Steg 3: Skriv effektive artikler Innhold er konge\\! Det viktigste aktivum du har for \u00e5 f\u00e5 en h\u00f8y rangering i s\u00f8kemotorene er innholdet p\u00e5 sidene dine. Innholdet er i hovedsak de artiklene du plasserer p\u00e5 siden og disse b\u00f8r skrives riktig. Her vil vi forklare deg hvordan du skriver effektivt for web og s\u00f8kemotoroptimalisering. Velg Publisering\\>Ny artikkel Overskrift Her skriver du overskriften for artikkelen. Siteman CMS oppretter her automatisk en s\u00e5kalt H1-tag (se under) som ser slik ut: \\overskrift for din artikkel\\ Som i Tittel for siden b\u00f8r ogs\u00e5 tittelen for artikkelen inneholde et eller flere av dine utvalgte s\u00f8keord. Plasser det viktigste s\u00f8keordet f\u00f8rst i overskriften om det faller seg naturlig. Det er jo tross alt viktig \u00e5 huske p\u00e5 at teksten skal v\u00e6re salgbar. Med god taktikk unng\u00e5r du at dette blir to motstridende prioriteringer. Mer om H-taggen \\Overskrift\\ \"n\" er et nummer fra 1 to 6 hvor den st\u00f8rste og viktigste er H1. H er en forkortelse for det engelske ordet Heading=Overskrift. Ord som er plassert i en overskrift vektlegges mer av s\u00f8keordene enn vanlig tekst, og jo st\u00f8rre (H1 veier mest) overskriften er, jo viktigere er den. Derfor b\u00f8r den utvalgte s\u00f8ketermen inkluderes i overskrifter minst \u00e9n gang p\u00e5 siden, og aller helst to eller tre ganger om mulig. Slik gj\u00f8r du: Marker teksten du \u00f8nsker \u00e5 tildele en stil. Velg Stil fra editorens verkt\u00f8ylinje og den stilen du \u00f8nsker. Det er god praksis \u00e5 dele opp en artikkel i flere deler. Begynn helst med en ingress (H2), fortsett med en Mellomtittel (H3), skriv en paragraf med tekst (Br\u00f8dtekst), ny mellomtittel (h4) o.s.v. Fet tekst - Kursiv tekst \\her kommer fet tekst\\ - \\her kommer kursiv tekst\\ Fet og kursiv tekst gis mer vekt enn vanlig tekst, men ikke like mye som overskrifter. S\u00e5 ofte som mulig, uten at det skal g\u00e5 utover lesbarhet og fornuft, b\u00f8r den utvalgte s\u00f8ketermen forekomme i fet eller kursiv tekst. Br\u00f8dtekst \\her kommer den ordin\u00e6re teksten\\ Bruk s\u00f8ketermen s\u00e5 ofte du kan i artiklene p\u00e5 siden, men s\u00f8rg for at det ikke g\u00e5r ut over tekstens lesbarhet og salgbarhet. Finn en gyllen middelvei. S\u00f8rg for at s\u00f8keordet, en eller to ganger, er med tidlig i teksten p\u00e5 den f\u00f8rste artikkelen p\u00e5 siden, og at det repeteres s\u00e5 ofte som mulig i den \u00f8vrige teksten. Skriv gjerne om sm\u00e5 deler av teksten eller t.o.m. legg til setninger, for \u00e5 s\u00f8rge for at s\u00f8ketermen er godt representert i teksten. Mest sannsynlig vil ethvert ord i en n\u00f8kkelfrase forekomme p\u00e5 en side, adskilt fra selve s\u00f8ketermen. Dette er bra. Faktisk b\u00f8r du, hvis de ikke er der fra f\u00f8r, legge de til forskjellige steder p\u00e5 siden. side 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2823d35f-6872-4671-ae37-16a0a2f5caa8"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/messa-i-svea-ma-totalrenoveres/19.2064", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:23Z", "text": "\n\nStore Norske m\u00e5 pusse p\u00e5\u00e5 messa for tre millioner kroner fordi de ikke har r\u00e5d til \u00e5 bygge nytt. Mattilsynet har blant annet bemerket at gulvet er \u00f8delagt og at veggflatene er utslitt. Kj\u00f8kkenet er imidlertid ikke det verste rommet, if\u00f8lge tilsynet. FOTO: Karine Nigar Aarskog\n\n## Messa i Svea m\u00e5 totalrenoveres\n\nMessebygget i Svea har hatt alvorlige mangler siden 2004. N\u00e5 m\u00e5 Store Norske utbedre, og til h\u00f8sten skal messa pusses opp.\n\n## Kj\u00f8p tilgang med SMS\\!\n\n**Du kan kj\u00f8pe tilgang til avisen i 24 timer med en enkelt SMS-melding\\!**\n\n*NB: Hvis du allerede har kj\u00f8pt tilgang i l\u00f8pet av de siste 24 timer, kan du taste inn koden du har f\u00e5tt tilsendt tidligere i feltet nedenfor.*\n\n - Alle artikler (kr. 30,-): Send **NFABB\u00a0SBP\u00a0ALLE** til **2377**\n\n**Koden du f\u00e5r i retur p\u00e5 SMS kan du taste inn i feltet nedenfor og trykke knappen SEND, s\u00e5 vil du f\u00e5 umiddelbar tilgang:**\n\n### Tast inn mottatt kode:\n\nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver. \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n - Svalbardposten forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n**Svalbardposten** arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57a976fa-217d-45bc-aef9-d4aaf470028c"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article512828.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:29Z", "text": " - \n - \n - \n\nKnut Arne Glesne,\n\nTerningkast 4\n\n**Opel**\n\nOppdatert 28.10.14\nPublisert 4.11.09\n\n### Kort sagt:\n\n**+** God innvendig plass\n\n**+** Fin komfort\n\n**+** God sikkerhet\n\n**+** Rimelig utstyr\n\n \n\n**-** Slapp motor\n\n**-** Avdempede kj\u00f8reegenskaper\n\n#### Kj\u00f8reegenskaper: 3\n\nRyddig. S\u00e5 enkelt kan Corsa oppsummeres. Den er snerten og lettkj\u00f8rt, den sier klart i fra n\u00e5r grensene n\u00e6rmer seg, men oppfordrer heller til komfortabel, rolig og trygg fremfart enn horn-ut-av-panna-kj\u00f8ring i skarpe svinger.\n\nStyref\u00f8lelsen er helt grei, understellet er mer oppsatt for komfort enn glede, og bilen er kort sagt et trivelig reisef\u00f8lge. Det er egentlig bare p\u00e5 sporete vei i h\u00f8yere hastigheter at bilen virkelig avsl\u00f8rer hvor liten den er; der skulle vi \u00f8nsket oss bedre retningsstabilitet.\n\n#### Motor: 3\n\nDen 1,3 liter lille dieselmotoren begynner \u00e5 bli velkjent. Da den kom, opplevde vi den som overraskende sterk. Det er den for s\u00e5 vidt fortsatt, men en 1,3-liter med 75 hk kan aldri bli sprekt i en bil som Corsa.\n\nMotoren er imidlertid snill og smidig, godt hjulpet av relativt h\u00f8yt dreiemoment p\u00e5 lave turtall. Dette gj\u00f8r den lettkj\u00f8rt, men aldri morsom. Det er heller ikke noe \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 jage turtall med maskinen. St\u00f8ymessig er den fin, og dessuten er den jo n\u00f8ysom.\n\nKort sagt fungerer motoren helt greit i bilen. Man trenger faktisk ikke mer enn dette.\n\n#### **Testdata**\n\n - **0-100 KM/T**, SEK.: 16,1\n - **60-100 KM/T**, 3. GIR: 9,4\n - **60-100 KM/T**, 4. GIR: 11,7\n - **60-100 KM/T**, 5. GIR: 16,9\n - **80-120 KM/T**, 3. GIR: Ikke m\u00e5lbart\n - **80-120 KM/T**, 4. GIR: 14,8\n - **80-120 KM/T**, 5. GIR: 19,4\n - **ST\u00d8Y TOMGANG**, dBA: 49,1\n - **ST\u00d8Y 50 KM/T**, dBA: 64,5\n - **ST\u00d8Y 80 KM/T**, dBA: 67,4\n - **ST\u00d8Y 100 KM/T**, dBA:69\n - **TESTFORBRUK**, L/MIL: 0,53\n\n#### Ytelser: 2\n\nSelv om motoren i Corsa EcoFlex oppleves som helt grei, imponerer den ikke n\u00e5r det GPS-baserte testutstyret f\u00e5r sagt sitt. 0-100-sprinten er oppgitt til 14,5 sekunder fra fabrikken, men v\u00e5r ferske testbil - der motoren enn\u00e5 ikke var innkj\u00f8rt - klarte det ikke under 16 sekunder.\n\nMellomregisterm\u00e5lingene, alts\u00e5 m\u00e5linger i de typiske akselerasjon-fra-60-sone og forbikj\u00f8ringsintervallene, viser ogs\u00e5 at den 1,3 liter lille dieselmotoren p\u00e5 75 hk og 170 Nm ikke har allverdens \u00e5 by p\u00e5.\n\n#### Eksteri\u00f8r: 3\n\nFired\u00f8rsutgaven av Corsa er kanskje ikke veldig spennende \u00e5 se p\u00e5. Den er funksjonell, relativt h\u00f8ybygd - noe som kommer den innvendige plassen til gode - og ser rett og slett like ryddig ut som den oppleves p\u00e5 veien.\n\n\n\n \n\nLETTKJ\u00d8RT: Corsa er snerten og lettkj\u00f8rt, men den sier klart i fra n\u00e5r grensene n\u00e6rmer seg. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n#### **Tekniske data Opel Corsa EcoFlex**\n\n - **MOTOR**, CM3: R4, 1248\n - **EFFEKT**, HK VED O/MIN: 75/4000\n - **DREIEMOMENT**, NM VED O/MIN: 170/1750-2750\n - **EGENVEKT**, KG: 1230\n - **TILHENGERVEKT**, KG: 750/500\n - **LENGDE/BREDDE/H\u00d8YDE**, CM: 400/173,7/148,8\n - **BAGASJEROM**, LITER: 285-1100\n - **DEKKDIMENSJON**: 185/65-15\n - **FORBRUK**, EU-MIX L/MIL: 0,45\n - **CO2-UTSLIPP**, G/KM: 119\n - **0-100 KM/T**, FABRIKK, SEK.: 14,5\n - **TOPPFART**, KM/T: 163\n - **PRIS FRA**, KR: 190 100\n - **PRIS TESTBIL,** KR: 228 700\n\n#### Interi\u00f8r: 5\n\nSelv om Corsa er en liten og rimelig bil, savner vi ikke noe innvendig. Ergonomien er fin, og den innvendige plassen er imponerende god - b\u00e5de foran og bak. Selv fire voksne sitter godt i bilen. Baksetet imponerer med god beinplass og god takh\u00f8yde.\n\nBagasjerommet er ikke voldsomt, men med 285 liters lasteplass fungerer den helt \u00e5lreit til de fleste dagligdagse gj\u00f8rem\u00e5l. Bakseteryggene kan legges ned, og om du utnytter all plass har du 1100 liter \u00e5 fylle.\n\n#### Komfort: 5\n\nDet er lett \u00e5 trives i Opel Corsa. Den har et komfortabelt fj\u00e6rings- og st\u00f8tdemperoppsett, som rydder opp i ujevnhetene. Dette hjelpes ogs\u00e5 godt av dekk med relativt mye gummi. St\u00f8ymessig har vi lite \u00e5 utsette p\u00e5 bilen, sammenliknet med andre biler i klassen. I h\u00f8yere hastigheter er den for \u00f8vrig ganske s\u00e5 stilleg\u00e5ende.\n\n#### Sikkerhet: 5\n\nOpel Corsa ble testet i EuroNCAP i 2006. Resultatene var meget gode, med fem av fem stjerner for kollisjonsbeskyttelse av voksne, med god score b\u00e5de ved front- og sidekollisjon. Bilen fikk tre av fem stjerner for sikring av barn og tre av fire stjerner for fotgjengersikring.\n\nDet ble bemerket at f\u00f8rerens hode kom i kontakt med rattet p\u00e5 tross av kollisjonsputen. Setebeltet holdt f\u00f8reren tilbake i setet, s\u00e5 kn\u00e6rne ikke traff dashbordet. Det er fint, for kne-airbag har den ikke.\n\n\n\n \nGOD PLASS: Ergonomien er fin, og den innvendige plassen er imponerende god b\u00e5de foran og bak. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n#### Pris/utstyr: 5\n\nSammenliknet med konkurrentenes tilsvarende modeller, for eksempel Fiesta med 75-hesters, 1,6-liters dieselmotor, Hyundai i20 med 75-hesters 1,4-litersdiesel, eller VW Polo med 70-hesters 1,4-litersdiesel, koster Corsa omtrent akkurat det samme. Fellesnevneren her er at man f\u00e5r mye bil for pengene.\n\nOpel skal ha skryt for at de her - som p\u00e5 \u00f8vrige modeller - har sv\u00e6rt trivelige ekstrautstyrspriser, inkludert noen omfattende, men rimelige utstyrspakker. Det er derfor lett \u00e5 fullspekke en Corsa, uten at det blir fryktelig dyrt.\n\nV\u00e5r testbil, med cruisekontroll, oppvarmet skinnratt, ryggesensor, elektronisk klimaanlegg og stort soltak, pluss 16-tommers sommerhjul, har en totalpris p\u00e5 228 700 kr. Det er mye rommelig og komfortabel bil for pengene.\n\n\n\n \nRYDDIG: Fired\u00f8rsutgaven av Corsa er kanskje ikke veldig spennende \u00e5 se p\u00e5 men gir et ryddig inntrykk. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n#### Milj\u00f8: 4\n\nDen 75 hk sterke dieselmotoren i EcoFlex-utgaven av Corsa er relativt gjerrig; de offisielle tallene sier 0,46 liter p\u00e5 mila ved blandet kj\u00f8ring. CO2-utslippet er 109 gram per kilometer.\n\nUlempen med s\u00e5pass motorsvake biler som dette, er at de gjerne m\u00e5 tynes ekstra n\u00e5r forholdene blir mer krevende. Noe v\u00e5r faste forbruksm\u00e5lingsrunde viser; med en del stigninger og raskere partier m\u00e5 h\u00f8yrefoten brukes hardt.\n\nResultatet er at Corsa EcoFlex brukte 0,53 liter p\u00e5 mila i snitt. Det er jo ikke veldig mye, men en VW Golf med 90-hesters, 1,6-litersdiesel brukte 0,49 l/mil, og en Volvo XC60 2,4 D Driv\u00e9 bare 0,56 liter p\u00e5 mila... Dr\u00e5per i et stort hav, ja, men samtidig en god illustrasjon p\u00e5 at det kan v\u00e6re mer l\u00f8nnsomt \u00e5 ha mer kraft over et st\u00f8rre omr\u00e5de, s\u00e5 man slipper \u00e5 hele tiden m\u00e5tte ha full gass n\u00e5r veien g\u00e5r oppover.\n\nLikevel, p\u00e5 langkj\u00f8ring og i det daglige er denne bilen i all hovedsak n\u00f8ysom.\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---------- |\n| Produsent | **Opel** |\n| Pris | **228700** |\n\n### Konklusjon\n\n#### Totalkarakter: 4\n\nOpel Corsa byr p\u00e5 mye plass og fin komfort for relativt lite penger. Vi blir ogs\u00e5 positivt overrasket, gang p\u00e5 gang, n\u00e5r vi sjekker ekstrautstyrsprisene Opel opererer med.\n\nEcoFlex-utgaven av Corsa er imidlertid ikke kraftigere enn den absolutt b\u00f8r v\u00e6re - fartsressursene er det s\u00e5 som s\u00e5 med. De st\u00e5r godt i stil med kj\u00f8reegenskapene ellers; bilen er bygd mer for komfortabel fremfart enn for \u00e5 v\u00e6re underholdende. Uten at det p\u00e5 noen m\u00e5te er negativt.\n\nBilen er ogs\u00e5 forholdsvis drivstoffgjerrig, men som svakt motoriserte biler flest, stiger forbruket markant n\u00e5r motoren m\u00e5 jobbe litt ekstra.\n\n - Noen konkurrenter, fra VW, Ford og Hyundai, finner du om du klikker p\u00e5 bilnavnet.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nProduktene under kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3eea975-eed6-493d-a075-91719ee56624"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/02/10/morgenkaffen-onsdag-10-februar-trump-og-sanders-pa-topp-i-new-hampshire/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:41Z", "text": "# Morgenkaffen onsdag 10. februar: Trump og Sanders p\u00e5 topp i New Hampshire\n\nMathilde Kaupang -\n\n10\\. februar 2016\n\n**God morgen\\!**\u00a0Det er onsdag 10. februar, Donald Trump og Bernie Sanders har som forventet vunnet nominasjonsvalget i New Hampshire, og Mor\u00adgen\u00adkaffen er servert.\n\n***\u00abTogether we have sent a message that will echo from Wall Street to Washington \u2014 from Maine to California \u2014 and that is that the government of our great country belongs to all of the people, and not just a handful of wealthy campaign\u00a0contributors\u00a0and their\u00a0superPACs.\u00bb***\n\nVermont-senator\u00a0**Bernie Sanders\u00a0**i sin seierstale tirsdag kveld,\u00a0sitert av\u00a0*CBS News.*\n\n## **NYHETER**\n\n**Obamas siste budsjett.**\u00a0Tirsdag sendte president Obama sitt siste budsjettforslag til Kongressen. Forslaget, som er p\u00e5 4.15 billioner dollar, kommer etter lang tids forhandlinger med republikanerene i Kongressen for \u00e5 inng\u00e5 et forlik. Finansiering av trygdeordninger, forsvarsutgifter og budsjettunderskuddet har v\u00e6rt sentrale tema. Til tross for innsats for \u00e5 f\u00e5 partiene til \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 midten er fremdeles Kongressens republikanere fiendtlig innstilt mot budsjettforslaget, som de erkl\u00e6rte \u00abdead on arrival\u00bb. \u00a0*Les mer.*\n\n**Klimaplan truet av H\u00f8yesterett.**\u00a0Fremtiden til president Obamas klimaplan kan v\u00e6re truet. H\u00f8yesterett stemte tirsdag ned \u00abthe Clean Power Plan\u00bb, hvis m\u00e5l er \u00e5 redusere klimautslipp fra kraftverk. Motstandere av klimaplanen jublet, mens milj\u00f8vernere forberedte seg p\u00e5 videre kamp for milj\u00f8et. Talsperson for milj\u00f8vernsetaten EPA, Melissa Harrison, uttalte: \u00abWe're disappointed the rule has been stayed, but you can't stay climate change and you can't stay climate action.\u00bb *Les mer.*\n\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\n**Kasich raser opp til en andreplass.**\u00a0Andreplassen blant republikanerene gikk tirsdag til Ohio-guvern\u00f8r **John Kasich**. Han har ikke ligget godt an p\u00e5 nasjonale meningsm\u00e5linger, og\u00a0kom\u00a0fremdeles langt bak Trump i prosentandel av stemmer i New Hampshire, men plasseringen er viktig for hans posisjon i de kommende valgene. Kasich, en moderat konservativ, har \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8re en \u00abpositiv kampanje\u00bb, og mente dette var en \u00e5rsak til velgerst\u00f8tten han opplevte i New Hampshire. Resultatet tok han som et tegn p\u00e5 at \u00abthe light overcame the darkness of negative campaigning.\u00bb\u00a0*Les mer.*\n\n**Sanders' triumf.**\u00a0Vermont-senator **Bernie Sanders** vant demokratenes prim\u00e6rvalg med hele 60% av stemmene (basert p\u00e5 89% av stemmene). Sanders hadde ledet p\u00e5 m\u00e5lingene, men Clinton-kampanjen hadde h\u00e5pet \u00e5 ta seg inn p\u00e5 det store forspranget. Hillary Clinton endte opp med 38,4% av stemmene, og ringte kort tid etter stemmelokalene stengte til Sanders for \u00e5 gratulere ham med seieren. Sanders klarte alts\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 partielitens foretrukne kandidat i New Hampshire, men trolig vil veien videre i de neste valgene bli hardere for ham.\u00a0*Les mer.*\n\n**Clinton led hardt nederlag.**\u00a0Etter en h\u00e5rfin seier i forrige ukes caucusvalg i Iowa, fikk **Hillary Clinton** tirsdag kveld f\u00f8le nederlaget i New Hapshire. Det var forventet at Bernie Sanders skulle vinne dette nominasjonsvalget, men ikke med s\u00e5 stor margin. Hun vant staten i 2008, mens ektemannen (tidligere president Bill Clinton) omtalte 2. plassen som en seier i 1992. Kampanjen hadde derfor et h\u00e5p om \u00e5 finne lojale Clinton-velgere. Det ble derimot tidlig klart at kvelden ikke ville bringe noen seier, noe hun erkjente like etter at valgurnene hadde stengt. Clinton-kampanjen pr\u00f8vde \u00e5 tone ned viktigheten av resultatet ved \u00e5 hevde at New Hampshire alltid hadde v\u00e6rt Sanders' territorium. Det blir n\u00e5 antatt at kampanjen vil revurdere b\u00e5de strategi og personale.\u00a0*Les mer.*\n\n**Bush og Rubio fortsetter feiden.**\u00a0Florida-senator **Marco Rubio** kom godt ut av caucusvalget i Iowa p\u00e5 en sterk tredjeplass, og det ble forventet at han ville gj\u00f8re det vel s\u00e5 bra i New Hampshire. I l\u00f8rdagens debatt\u00a0\u00f8dela han for seg selv ved \u00e5 virke mekanisk og repeterende, noe Chris Christie konfronterte ham med. Etter den svake debattopptredenen viket velgerne unna, og Rubio tok tirsdag selvkritikk for det. Florida-guvern\u00f8r **Jeb Bush** gjorde det heller ikke s\u00e5 godt som mengden penger brukt p\u00e5 kampanjen ville tilsi. Han kom p\u00e5 en fjerdeplass bak Texas-senator Ted Cruz. R\u00e5giverene til Bush var godt forn\u00f8yde med \u00e5 sl\u00e5 Rubio, men plasseringen kan vanskelig bli kalt en seier. Begge Florida-kandidatene vender n\u00e5 fokuset mot South Carolina, der spenningen dem imellom fort kan bli enda spissere.\u00a0*Les mer.*\n\n**Christie vender hjemover.**\u00a0New Jersey-guvern\u00f8r **Chris Christie** sa tirsdag at han vil ta en pause fra valgkampen for \u00e5 evaluere fremtiden til kandidaturet sitt. Derfor vender han onsdag tilbake til hjemstaten, der han hevder han skal \u00abtake a deep breath.\u00bb Christie hadde h\u00e5pet p\u00e5 bedre resultater i New Hampshire, men fikk d\u00e5rlige utfall, og endte til sist opp p\u00e5 en sjette plass blant republikanerene.\u00a0*Les mer.*\n\n## **DAGENS\u00a0ARTIKLER**\n\n**\u00abWinners and losers from the New Hampshire primary\u00bb av Chris Cillizza (Washington Post):**\u00a0\u00abThe real fight emerged in the battle for second and third place among establishment Republicans desperate to grab a top-tier slot heading into the South Carolina primary.\u00bb\n\n**\u00abThe New Hampshire results should make both parties' establishments panic and despair\u00bb av Andrew Prokop (VOX):**\u00a0\u00abThe results matter because of what the political world \u2013 the media, elites, activists, donors, the candidates themselves, and to a certain extent voters in other states \u2013 *takes away\u00a0*from them. And overall, the takeaways tonight were really ugly for the elites in both parties.\u00bb\n\n**\u00abWhy Donald Trump Won Twice in One Night\u00bb av Nate Cohn (New York Times):**\u00a0\u00abMr. Trump could not have asked for much more. If you were ranking Republicans in terms of their chances to defeat Mr. Trump and Mr. Cruz, you would probably list Mr. Rubio, Mr. Bush and Mr. Kasich. Yet they appear likeliest to finish tonight in exactly the opposite order \u2013 maximizing the likelihood that all three stay in the race.\u00bb\n\n-----\n\n*Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for \u00e5 abonnere.\u00a0Podkast\u00a0har vi ogs\u00e5.*\n\n\n\nMathilde Kaupang\n\nStuderer internasjonale relasjoner ved Blanquerna School of Communications and International Relations i Barcelona. V\u00e5ren 2016 er jeg p\u00e5 utveksling ved American University i Washington, D.C. og er praktikant for AmerikanskPolitikk.no.\n\n#### Ingen kommentarer\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59dbebf4-f813-42f6-9042-0a8ad65d452c"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/619278-Nytt%C3%A5rsaften+p%C3%A5+stratos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:58Z", "text": "# Nytt\u00e5rsaften p\u00e5 stratos?\n\nSkjult ID med pseudonym jente30 s\u00f8. 4 des. 2011 17:53 \n\nFlere sukkerklumper som har tenkt seg dit? Eller har andre nytt\u00e5rsfester \u00e5 anbefale?\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 4 des. 2011 18:00 Privat melding \nJeg har bursdag den dagen og veldig lyst \u00e5 finne p\u00e5 noe sprell i Oslo :-))) Har ikke feiret dagen min siden jeg var 30 \u00e5r s\u00e5 det er p\u00e5 tide..\\!\\!\\! :-))\n\nTrysil. Stor kalkun og 20 mannebein i samme hytte. :)\n\nNope, home with the kids og nyter roen. Kalkunmiddag, stjerneskudd og lek. Det f\u00e5r holde i \u00e5r :-)\n\nSkjult ID med pseudonym bat s\u00f8. 4 des. 2011 18:27 \n\nNei, jeg skal i et privat arrangement hos en lokal hobbyklubb.\n\nSkjult ID med pseudonym ANtON s\u00f8. 4 des. 2011 18:28 \n@jente30: Tja...kommer an p\u00e5 hvem som kommer dit (hvem er du? :p ), men planen er egentlig \u00e5 slappe av hjemme. Har verdens beste utsikt til fyrverkeri fre leiligheten, s\u00e5 kanskje jeg inviterer noen folk hit...\n\n@aires: Om jeg tar p\u00e5 bart, kan jeg bli med da???????\n\n\nKvinnemenneske: Bart er forbeholdt Hemsedal ;) Tror du m\u00e5 finne noen andre.\n\nHehehe... bummer :p\n\nSkjult ID med pseudonym Enigma s\u00f8. 4 des. 2011 19:21 \n\nAires: \nHvor mange kropper er de mannebeina fordelt p\u00e5 ... ? \\*lurer\\* \nJada, m\u00e5 ha det inn med teskje. Fuglen m\u00e5 uansett v\u00e6re i klasse \"grandiost\" :p\n\nEnigma: er ikke noen racer p\u00e5 partall selv, s\u00e5 : like mange kropper som det er plass til i badstua?\\! ;) \n \nFuglen pleier alltid bli bra. Bare kjipt for han ene som m\u00e5 v\u00e6re i hytta og passe p\u00e5 kreket i mange timer mens de andre st\u00e5r p\u00e5 ski :D \"Sistemann ut m\u00e5 v\u00e6re fuglepasser\\!\"\n\nSkjult ID med pseudonym Enigma s\u00f8. 4 des. 2011 20:03 \n\nHehe ... s\u00e5 du liker de \"odde\" bedre :p \nJa, viktig \u00e5 passe p\u00e5 s\u00e5 ikke fuglen flyr sin vei. \nKanskje \u00e6ren blir din i \u00e5r ... ? :p\n\n (mann 34 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 4 des. 2011 20:09 Privat melding \n\nBle straks usikker p\u00e5 om vi prater i metaforer eller 5 kg kalkun :S \n \nIngen vits \u00e5 gr\u00e5te over fugl fl\u00f8yet\\! Flere h\u00f8ns i h\u00f8nsehuset\\! (kalkun i fryserne?) \n \nSom invitad\u00f8r, s\u00e5 er jeg fritatt fuglepassetjeneste. Regner med \u00e5 m\u00e5tte st\u00e5 for stuffing (ikke metafor\\!) likevel.\n\nSkjult ID med pseudonym Enigma s\u00f8. 4 des. 2011 21:52 \n\naires: \nSnakker da om fugl ... var jo det som var temaet. \nBlir sikkert bra, det ... vil nok smake himmelsk og av \\*fugl\\* :p\n\nSkjult ID med pseudonym mr2012 s\u00f8. 4 des. 2011 22:24 \n\nMiddag med venner og sukkerfest helgen etter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd16e49f-f063-4414-a679-2c30cc5842e6"}
+{"url": "http://www.gjenreisningsbyen.no/artikler/reguleringsbehov", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:41Z", "text": "# Reguleringsbehov\n\nDen gamle trebyen Kristiansund var regnet for \u00e5 v\u00e6re blant de vakreste i landet, men bar ogs\u00e5 preg av \u00e5 v\u00e6re en by som var bygd opp uten noen spesiell plan. N\u00e5r et nytt hus ble reist, var det huset som ble tilpasset naturen \u2013 ikke omvendt.\n\n\n\nBygninger ble reist uten s\u00e6rlig tanke p\u00e5 regulering av omr\u00e5det. Det gjorde Kristiansund til en meget sjarmer\u00adende by, men samtidig upraktisk. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan vi si at byen var sj\u00f8lgrodd.\n\nDe som hadde penger, bygde hus og brygger og det de trengte der de syntes passet seg. Det var ikke noen godkjenningsordning. Folk tok seg til rette og gjorde som de ville p\u00e5 egen grunn. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan man si det var et litt enkelt samfunn med den sterkestes rett. Det fung\u00aderte jo bra s\u00e5 lenge det var orientert mot sj\u00f8en og man ikke hadde bruk for s\u00e5 mye areal, det var bakkete, kupert, bratt og ganske s\u00e5 ufremkommelig.\n\nEneste murbygning i Kristiansund f\u00f8r 1900, var Clauseng\u00e5rden. I l\u00f8pet av de f\u00f8rste 20 \u00e5rene av 1900-tallet kom det flere, og det var dyktige og anerkjente arkitekter som satte sine avtrykk p\u00e5 de nye byggene. Arkitekt Rivertz som bosatte seg i Kristiansund etter \u00e5 ha bidratt med \u00e5 fullf\u00f8re gjen\u00ad\u00adoppbyggingen etter bybrannen i \u00c5lesund i 1904, tegnet b\u00e5de Norges bank og Festiviteten i hogget stein. Han var ogs\u00e5 arkitekten da Grand Hotell ble gjen\u00adopp\u00adbygd i jugendstil etter brannen i 1907. Kommunebygningen var et bygg i jugendstil, tegnet av arkitekt Nissen. Nordlandet kirke, som ble oppf\u00f8rt sam\u00adtidig som Festiviteten i 1914, var tegnet av H. Schytte Berg. Av andre murbygninger som ble reist i denne perioden, nevnes Marmorg\u00e5rden, Aldershjemmet i Clausensgate, Gomalandet skole og Allanengen skole. Ogs\u00e5 p\u00e5 Nordlandet l\u00e5 det en praktfull murbygning like ved sundb\u00e5tkaia.\n\nHovedpuls\u00e5ren i byen var havna. Den var omkranset av flere flotte kj\u00f8pmannsanlegg. Side om side med bolighusene, l\u00e5 pakk\u00adhusene der det ble oppbevart b\u00e5de klippfisk, t\u00f8rrfisk og sild. Baken\u00adfor herskapsboligene l\u00e5 gjerne stabbur og fj\u00f8s. Herskapshus fantes det flere av. Pareliusg\u00e5rden p\u00e5 Nordlandet var ett av dem, Tordenskjoldg\u00e5rden p\u00e5 Innlandet ett annet, men det flott\u00adeste av dem alle tilh\u00f8rte nok Nicolay H. Knudtzon III. Det l\u00e5 ved kaia p\u00e5 Kirkelandet like ved det der fasaden til det gamle meieribygget st\u00e5r idag.\n\nBolighusene var lange\u00ad bygninger i to eta\u00adsjer \u2013 kledd med st\u00e5ende panel. Takene var tekket med r\u00f8d uglasert eller svart gla\u00adsert stein, og inngangsd\u00f8rene var om\u00adkran\u00adset med flotte portaler.\n\nGatene var sv\u00e6rt trange og lite fremkommelig for biler. N\u00e5 fantes det riktignok ikke s\u00e5 mange biler f\u00f8r krigen, frem\u00addeles var hest og kjerre og vogn\u00admenn et vanlig syn.\n\nMen ogs\u00e5 p\u00e5 sam\u00adferdsel\u00adssiden be\u00ad\u00ad\u00adgynte det \u00e5 skje ting p\u00e5 1930-tal\u00adlet. Kristian\u00adsund hadde f\u00e5tt ferge\u00ad\u00ad\u00adforbindelse med fastlandet b\u00e5de i syd\u00f8st-g\u00e5ende retning til jern\u00adban\u00aden p\u00e5 Oppdal. Fergen over til Gjem\u00ad\u00adnes \u00e5pnet opp b\u00e5de for bil\u00adfor\u00adbindelse vest\u00adover i retning Molde og tog\u00adfor\u00adbin\u00addelse fra \u00c5ndal\u00ad\u00ads\u00adnes. I til\u00adlegg til trange gat\u00ader, var veien opp fra kaia bratt, og gatene ut fra Lindahls plass nes\u00adten ufrem\u00adkommelige. Dette tilsa at man m\u00e5tte be\u00adgynne \u00e5 tenke i andre baner.\n\nDet er p\u00e5 denne tiden professor Sverre Pedersen ved H\u00f8yskolen i Trondheim f\u00f8rste gang kom i kontakt med byens myndigheter. I 1938 skulle han vurdere muligheten for \u00e5 f\u00e5 bygd et nytt r\u00e5dhus, men ogs\u00e5 se p\u00e5 andre forhold i sentrum. Han slapp \u00e5 tenke lenge over reguler\u00adings- og bevaringsproblemene han ble stilt overfor i Kristiansund. Tyskerne ordnet med det pro\u00adble\u00admet p\u00e5 dramatisk vis. Da professoren kom tilbake til Kristiansund i 1940 for \u00e5 arbeide med reguler\u00adings\u00ad\u00adplaner, hadde han frie hender til \u00e5 utforme en hel by nesten fra intet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13895dae-73c3-4a5e-94e6-401c15ca4d97"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/amd-legger-nytt-press-pa-intel/329480", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:36Z", "text": "# AMD legger nytt press p\u00e5 Intel\n\nAMD vil lansere en 850 MHz-versjon av sin Athlon-prosessor i midten av februar.\n\n - \u00d8ystein Kvistad\n - 21\\. jan. 2000 - 16:11\n\nDet er britiske **The Register** som melder dette. Webavisen siterer anonyme men etter eget utsagn sikre kilder p\u00e5 at den nye AMD-prosessoren vil bli kommersielt tilgjengelig i volum kort tid etter lanseringen i februar.\n\nDet vil i s\u00e5 fall legge betydelig press p\u00e5 erkerivalen **Intel** som det siste \u00e5ret stadig sterkere har f\u00e5tt f\u00f8le AMDs pust i nakken.\n\nI skrivende stund selger b\u00e5de Intel og AMD 800 MHz-versjoner av sine respektive Pentium III- og Athlon-prosessorer, men med AMDs kommende 850 MHz-versjon er det klart at AMD akter \u00e5 f\u00f8lge Intel helt til d\u00f8ra i klokkefrekvens-kappl\u00f8pet.\n\nIf\u00f8lge **The Register** skal en rekke PC-byggere dessuten ha signalisert at AMD forbereder seg p\u00e5 \u00e5 ta steget helt opp til 1 gigahertz-niv\u00e5 f\u00f8r Intel er p\u00e5 plass med sin variant.\n\nI Intels halvoffisielle produktplan opererer selskapet med andre halv\u00e5r i \u00e5r som lanseringstidpunkt for sin 1 GHz IA-32 mikroprosessor.\n\nI oktober i fjor \u00e5pnet imidlertid AMD sin f\u00f8rste brikkefabrikk i Tyskland, hvor forholdene er lagt til rette for \u00e5 lage kobberbaserte gigahertz-utgaver av Athlon. P\u00e5 Fab 30 i Dresden vil AMD bli i stand til \u00e5 benytte kobber i stedet for aluminium som leder i prosessorene. Kobber leder str\u00f8m bedre enn aluminium og gir derfor mindre motstand, mindre varme og h\u00f8yere hastighet.\n\nSom **digi.no** tidligere har skrevet kan 1 GHz-utgaver av Athlon v\u00e6re p\u00e5 markedet allerede i f\u00f8rste kvartal i \u00e5r dersom selskapet lykkes tidlig med \u00e5 f\u00e5 ned feilprosenten i produksjonen.\n\nAMD planlegger \u00e5 lage de kobberbaserte Athlon-brikkene med en 0,18 mikron prosessteknologi. M\u00e5let er \u00e5 lage 5500 silisiumskiver i uken. Hver skive vil inneholde 300 Athlon-prosessorer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6308421-9b42-4426-893b-6989d559dd00"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sivile-er-livredde-for-nye-angrep-137864b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:07Z", "text": "# Sivile er livredde for nye angrep\n\nJ\u00f8rgen Lohne Aftenpostens korrespondent i Asia\n\nOppdatert: 16.nov.2012 11:28\n\nPublisert: 16.nov.2012 09:42\n\n \n - \n \n En palestinsk mann sitter i det som er igjen av huset hans etter et israelsk luftangrep p\u00e5 Gaza i g\u00e5r. FOTO: SUHAIB SALEM \n\n - \n \n Salah Abu Dalo og hans slektninger fikk huset \u00f8delagt da nabobygningen ble bombet av et israelsk krigsfly i Gaza by i g\u00e5r. FOTO: J\u00d8RGEN LOHNE \n\n - \n \n En israelsk soldat kaster ut et blodig bord fra et leilighetskompleks i den s\u00f8rlige israelske byen Kiryat Malachi. Leilighetskomplekset ble truffet av en rakett avfyrt fra Gaza i g\u00e5r. Raketten drepte tre mennesker. FOTO: TSAFRIRI ABAYOV \n\nGAZA (Aftenposten.no): En rakett fra Gazastripen n\u00e5dde i g\u00e5r kveld Tel Aviv og mange israelere l\u00f8p til tilfluktsrom da luftsirene gikk.\n\nHer p\u00e5 Gazastripen frykter sivile n\u00e5 en opptrapping som garantert blir kraftig og merkbar etter at palestinske grupper i g\u00e5r tydelig viste at deres raketter kan n\u00e5 helt frem til Israels st\u00f8rste by, over 70 kilometer unna.\n\nAt israelske sivile kan bli utsatt for s\u00e5 vidt langtrekkende angrep bidrar selvsagt ogs\u00e5 til deres allerede sterke uro, og vil gj\u00f8re det helt uunng\u00e5elig for landets milit\u00e6re og politiske ledere \u00e5 sette i verk sterke mottiltak.\n\nAnsvaret for \u00e5 ha sendt raketten som traff Tel Aviv, ble i g\u00e5r kveld tatt av Islamsk jihad, en av de mest kompromissl\u00f8se grupperingene, som har st\u00e5tt bak et stort antall terroraksjoner mot israelske m\u00e5l.\n\nDet israelske milit\u00e6ret (IDF) hevder at den langtrekkende raketten trolig er produsert i Iran og fraktet inn til Gazastripen fra Egypt, i en av smuglertunnelene.\n\n \n\nOpplysninger sent i g\u00e5r kveld gikk ut p\u00e5 at raketten kan ha falt ned i sj\u00f8en, utenfor middelhavsbyen. En polititalsmann uttalte imidlertid senere at treffstedet var p\u00e5 bakken.\n\n## Forbitrelse\n\n\u2014 Det israelske folk vil ha fred, akkurat som oss, det er jeg sikker p\u00e5\\! S\u00e5 hvorfor m\u00e5 dette skje? sa en fortvilet familiefar fra Gaza by som jeg i g\u00e5r m\u00f8tte like etter at jeg hadde krysset grensen fra Israel ved overgangen Erez.\n\nMannen uttrykker nok noe flere her mener om den voldsomme opptrappingen i konflikten. Samtidig er det klart at det israelske attentatet mot lederen for Hamas' milit\u00e6re gren onsdag, i noen grad \u00f8kte sympatien b\u00e5de med gruppen som hersker p\u00e5 Gazastripen og andre militante organisasjoner som skyter raketter.\n\n**- Mange mener at Hamas var forpliktet til \u00e5 hevne drapet p\u00e5 Ahmed Jabari, sier en Gaza-beboer som er vant til \u00e5 bed\u00f8mme stemningen blant befolkningen p\u00e5 landstripen.**\n\nIsrael sier at attentatet var n\u00f8dvendig for \u00e5 ramme Hamas' kommandostruktur og evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re terroraksjoner.\n\nF\u00f8r Tel Aviv ble rammet, traff en rakett Rishon Lezion bare 12 kilometer s\u00f8r for storbyen. Som s\u00e5 mange av rakettene som avfyres fra Gazastripen mot israelske m\u00e5l, traff ogs\u00e5 denne et ubebodd omr\u00e5de, uten \u00e5 gj\u00f8re noen skade.\n\n \nVerre gikk det tidligere p\u00e5 dagen, da tre mennesker ble drept i Kiryat Malachi utenfor Ashkelon. Dette var de f\u00f8rste d\u00f8dsofrene p\u00e5 israelsk side siden opptrappingen.\n\nP\u00e5 Gazastripen ble ikke mindre enn 15 mennesker drept onsdag og i g\u00e5r, flere av dem sivile, opplyser lokale kilder.\n\n## Huset \u00f8delagt\n\nIDF opplyser at Israel har gjennomf\u00f8rt en rekke angrep mot utskytningsramper samt bygninger der raketter skal ha blitt produsert eller lagret.\n\n**\u2014 Vi vet ikke om det er \u00e5rsaken til at et F16- fly skj\u00f8t raketter mot nabohuset, som tilh\u00f8rte tidligere Fatahs sikkerhetstjeneste. Siden Hamas kastet Fatah ut i 2007, har det v\u00e6rt avstengt, ingen har f\u00e5tt adgang, sier ingeni\u00f8ren Hassan Abu Dalo.**\n\nOgs\u00e5 huset han selv eier og bor i sammen med slektninger fikk hard medfart i angrepet natt til i g\u00e5r, og et knapt d\u00f8gn senere sitter han i ruinene av husets innebygde garasjen sammen med andre menn i familien og ser over p\u00e5 det store krateret som er alt som er igjen etter nabohuset p\u00e5 den andre siden av gaten. Heldigvis fikk ingen mennesker annet enn lettere skader, understreker Hassan Abu Dalo.\n\nFetteren Salah Abu Dalo ser mistr\u00f8stig p\u00e5 totalvraket av bilen sin og viser deretter frem de betydelige \u00f8deleggelsene oppover i etasjene.\n\nDukker og en skrivebok med barnlig skrift ligger i en knust hylle p\u00e5 et av soverommene, der gulvet er dekket av glassk\u00e5r.\n\n## Vil leve i fred\n\n**- Hvordan ser du p\u00e5 at tre israelere ble drept av en rakett som ble skutt herfra?**\n\n\u2014 Jeg vil ikke at noen skal bli d\u00f8 p\u00e5 denne m\u00e5ten, hverken i Israel eller her. Jeg vil bare leve i fred med min familie, sier Hassan Abu Dalo.\n\n\u2014 B\u00f8r Hamas og de \u00f8vrige gruppene fortsette \u00e5 skyte raketter mot israelerne.\n\n\u2014 Jeg er sivilist og jeg vil ikke ha noe med det \u00e5 gj\u00f8re\\! sier Abu Dalo en tanke heftig. Fetteren Salah opplyser at Hamas ikke har mange sympatis\u00f8rer her i bydelen Tal Elhoua.\n\n## Ingen v\u00e5penhvile\n\nDe siste d\u00f8gn har Israel gjennomf\u00f8rt minst 150 angrep mot Gazastripen. If\u00f8lge IDF-talsmenn var det inntil skutt ut 274 raketter mot Israel.\n\nUtover kvelden i g\u00e5r kunne det h\u00f8res kraftige detonasjoner her i Gaza by. Og lokalbefolkning pekte ut lys p\u00e5 himmelen som de hevdet var raketter p\u00e5 vei mot S\u00f8r-Israel.\n\n**Hamas gjorde det i g\u00e5r klart at de ikke vurderer \u00e5 inng\u00e5 noen v\u00e5penhvile. Talsmenn uttalte at de ikke vil la seg bli utsatt for \"okkupasjonsmaktens triks\", og at de anser samtale om v\u00e5penhvile for \u00e5 v\u00e6re et israelsk skalkeskjul for \u00e5 fortsette opptrappingen av operasjonen not Gazastripen.**\n\nPolitiske og milit\u00e6re ledere p\u00e5 israelsk side gjorde det samtidig klart at alt n\u00e5 skal gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 rakettskytingen, og viser til at en stor andel av den israelske befolkning er direkte truet. En bakkeinvasjon, som ved \u00e5rsskiftet 2008/2009, er ikke utelukket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39dcccb2-ed9c-4823-a08a-56430f4e7808"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Serietyv-slippes-ut-pa-grunn-av-plassmangel-250382b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:00Z", "text": " - \n \n \n# Serietyv slippes ut p\u00e5 grunn av plassmangel\n\nDen seriekriminelle mannen (45) ruser seg, stjeler og skulle v\u00e6rt bak l\u00e5s og sl\u00e5. Men i g\u00e5r m\u00e5tte han slippes ut p\u00e5 gaten igjen.\n\n\u00d8rjan Torheim\n\n 4. okt. 2013 00:12 \n\n\u2014 Det fantes ikke plass i noen fengsler, og jeg sjekket ganske mange. Da hadde jeg ikke annet valg enn \u00e5 l\u00f8slate. Han hadde sittet i politiarresten siden l\u00f8rdag ettermiddag, sier politiadvokat Duc van Nguyen i Bergen.\n\n## \"D\u00e5rlig periode\"\n\nI helgen ble 45-\u00e5ringen tatt for et sykkeltyveri og et innbrudd i en bod i Parkveien. Han nekter straffskyld for disse to forholdene, men har samtidig innr\u00f8mmet en rekke tyverier. Tirsdag denne uken m\u00f8tte han i retten, og politiet krevde fire uker i varetekt. Det mente retten er helt p\u00e5 sin plass, og viser blant annet til at 45-\u00e5ringen i desember slapp ut fra sin ellevte dom.\n\nLikevel: I g\u00e5r, to dager etter fengslingsm\u00f8tet, kunne 45-\u00e5ringen g\u00e5 ut p\u00e5 gaten igjen. Den eneste formen for oppf\u00f8lging, er at han m\u00e5 melde seg daglig for politiet i en periode.\n\n\u2014 Dessverre er dette s\u00e5nn som skjer p\u00e5 grunn av varetektssituasjonen. Her bruker vi store ressurser p\u00e5 \u00e5 p\u00e5gripe noen og f\u00e5 dem fremstilt for retten. S\u00e5 m\u00e5 vi l\u00f8slate dem, ofte med stor risiko for at de gj\u00f8r ny kriminalitet, sier p\u00e5taleleder Gunnar Fl\u00f8ystad i Hordaland politidistrikt.\n\n\u2014 Men vel s\u00e5 ofte er det slik at vi lar v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 til retten med p\u00e5grepne, fordi vi likevel vet at det ikke er fengselsplasser \u00e5 oppdrive.\n\n## \\- Rett p\u00e5 gaten\n\n45-\u00e5ringens advokat, Ove Johnsgaard, er glad for at klienten kom seg ut av glattcellen i politiarresten, der han satt p\u00e5 femte d\u00f8gnet. Men heller ikke forsvareren synes n\u00f8dvendigvis det er gunstig med slike l\u00f8slatelser.\n\n\u2014 Et opphold i fengsel kan v\u00e6re et bidrag til \u00e5 komme til hektene igjen, gjennom \u00e5 f\u00e5 litt orden og rutiner i hverdagen. Og de kommer seg bort fra milj\u00f8et de vanligvis oppholder seg i, sier Johnsgaard.\n\nPolitiadvokaten som i l\u00f8pet av to dager b\u00e5de fengslet og l\u00f8slot 45-\u00e5ringen, Duc van Nguyen, sier dette:\n\n\u2014 N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se, da, om han overholder meldeplikten og om han eventuelt beg\u00e5r nye, straffbare forhold. Hvis vi m\u00e5 \"hanke ham inn\" igjen, er jo det \u00e5penbart dobbeltarbeid, og en veldig fordyrende m\u00e5te \u00e5 drive kriminalitetsbekjempelse p\u00e5.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94a83dde-e9e5-4f61-bbcf-315d61f44b11"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Hva-betyr-et-kvinnebryst-526995b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:52Z", "text": " - \n \n Kristi J. Solheim fra Sandnes f\u00f8ler seg veldig heldig som fikk lov til \u00e5 beholde begge sine bryster da hun fikk diagnosen brystkreft. N\u00e5 har hun delt sine opplevelser med et forskerteam p\u00e5 SUS som vil finne ut hva det levde bryst betyr for kvinner med brystkreft. \n\n# Hva betyr et kvinnebryst?\n\nEr et nytt bryst n\u00f8kkelen til et godt liv etter en brystkreftoperasjon? Ikke n\u00f8dvendigvis, tror forskere, som blant annet vil finne ut mer om hva det levende brystet betyr for brystkreftopererte kvinner i Rogaland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0ac7e56-2c4b-4f81-a2b5-a26ccee59144"}
+{"url": "http://www.imr.no/spor_en_forsker/krabbeskall/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:55Z", "text": "# KRABBESKALL\n\nSer mange butikker reklamerer med \"Krabbeskjell\"Det er da jeg begynner \u00e5 lure, for i mitt hue har krabba skall.Er jeg helt p\u00e5 jordet her eller ?Takknemlig for en oppklaring i dette. Hilsen Hanne\n\n**Svar:** Dette er nok et markedsf\u00f8ringsp\u00e5funn. Krabber har skall, ikke skjell. Men det er vel noen som synes det er et for hardt og uvennlig ord, kanskje de har assosiert det med kommandoordet \"skal\"? Skjell er et ord med mye bedre klang og assosiertes gjerne med mer luksus, tenk \u00f8sters. \n \nSiden dette er ferdig matprodukt, s\u00e5 er det sikkert akseptabelt \u00e5 ta seg litt friheter. Skallet er renset, vasket og kokt mens innholdet er en blanding av klokj\u00f8tt og skallmat. Det er ikke helt det samme som en nykokt, hel krabbe og n\u00e5r maten er tilberedt s\u00e5 kan jo retten f\u00e5 et hvilket som helst navn. \n \n*Forsker Gro van der Meeren*\n\n## Fakta om taskekrabbe\n\n**Latinsk navn:** *Cancer pagurus* \n**Andre norske navn:** Krabbe, r\u00f8dkrabbe, paltosk, h\u00f8vring, skryda \n**Orden:** Tifotkreps (Decapoda) \n**Underorden:** Krabber (Brachyura) \n**Familie:** *Cancridae* \n**St\u00f8rrelse:** Ca. 26 cm skallbredde (hann), ca. 22 cm (hunn)\u00a0 \n**Levealder:** Trolig 20 \u00e5r \n**Utbredelse:** Kystfarvann fra Svartehavet, Middelhavet, Nord-Afrika til Finnmark. De viktigste omr\u00e5dene i Europa er rundt Storbritannia og Irland. \n**Gytetidspunkt/-omr\u00e5de:** Gyter i hele omr\u00e5det om h\u00f8sten \n**F\u00f8de:** Spiser det meste av bunndyr \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ec10756-6086-4d30-8f16-1a1779a8ca48"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Frolageret-pa-Svalbard-er-for-varmt-221169b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:44Z", "text": "# Fr\u00f8lageret p\u00e5 Svalbard er for varmt\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:39\n\nPublisert: 14.mai.2010 20:49\n\n \n - \n \n Fr\u00f8lageret p\u00e5 Svalbard ble \u00e5pnet for dr\u00f8yt to \u00e5r siden. FOTO: SCANPIX \n\nDet globale fr\u00f8lageret p\u00e5 Svalbard, som skal sikre at matplanter bevares for fremtidige generasjoner, fungerer ikke som det skal.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe dyrebare fr\u00f8ene ligger varmere enn planlagt, og vann trenger inn i den ytterste tunnelen som omgir lageret, melder Svalbardposten.\n\nAvisen har f\u00e5tt tilgang til et notat som er skrevet til Statsbygg, selskapet som drifter det globale fr\u00f8lageret, hvor det kommer fram at det ikke p\u00e5 noe tidspunkt har v\u00e6rt tilstrekkelig lav temperatur p\u00e5 lageret, som er beregnet \u00e5 skulle holde temperaturen minus 18 grader celsius.\n\nI **f\u00f8lge prosjektleder Magnus Bredeli Tveiten i Statsbygg har kj\u00f8leaggregatet p\u00e5 lageret v\u00e6rt feilinnstilt, og n\u00e5r det gjelder lekkasjene er det feilberegninger knyttet til permafrosten i bakken rundt lageret som er \u00e5rsaken.** N\u00e5 skal temperaturen imidlertid justeres, og det er investert i et permanent pumpesystem som skal holde vannet unna.\n\nDirekt\u00f8r Jessica Kathle i Nordgen forteller at det aldri har v\u00e6rt noen fare for fr\u00f8ene, til tross for den for h\u00f8ye temperaturen og lekkasjene. If\u00f8lge henne er ikke 18 minusgrader noe absoluttkriterium for at fr\u00f8ene skal overleve.\n\n\u2013 Det g\u00e5r den riktige veien. Den siste rapporten jeg fikk viste 16,5 minusgrader, og det er vi godt forn\u00f8yde med, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e24a2508-dabd-49ce-aa54-9acf24c45227"}
+{"url": "http://bygdebladet.no/politikk/samfunnstopper-motes-pa-sola-i-to-dager/19.10113", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:56Z", "text": "# Bygdebladet Randaberg og Rennes\u00f8y\n\n## Samfunnstopper m\u00f8tes p\u00e5 Sola i to dager\n\nTema for Solam\u00f8tet 2017 er \u00abDet handler om arbeidsplasser\u00bb. Her m\u00f8tes blant andre lokale n\u00e6ringslivsfolk, stortingspolitikere fra Rogaland og statsr\u00e5der. Her p\u00e5 bygdebladet.no kan du i dag f\u00e5 med deg det meste av dette.\n\n - De trengte \u00e5 oppleve festligheter under krigen. Derfor startet korpset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5591457-4dde-402c-a83b-713241c08875"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/dette-kan-gi-deg-en-dodelig-sykdom/61842533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:34Z", "text": "\n\n# Dette kan gi deg en d\u00f8delig sykdom\n\nI hvert fall hvis du er kvinne.\n\n19\\. april 2010 kl. 6.00\n\nPleier du \u00e5 gj\u00f8re som \u00abKarius og Baktus\u00bb og spiser ofte loff og s\u00f8te bakverk? Ny forskning viser at det ikke er s\u00e5 lurt.\n\n### Analyserte dietter\n\nEt kosthold som er basert p\u00e5 hvitt br\u00f8d og pasta kan nemlig doble risikoen for \u00e5 utvikle en hjertesykdom, if\u00f8lge Telegraph.co.uk. Hittil ser det ut til at det er kvinner som er sterkest utsatt og som b\u00f8r passe p\u00e5 kostholdet.\n\nForskere fra National Cancer Institute i Milano analyserte kostholdet til over 47,000 mennesker. Dette gjorde de for \u00e5 finne ut deres gjennomsnittlige glykemiske index (GI).\n\n### Dette er GI\n\nGlykemisk index (GI) er en m\u00e5te \u00e5 klassifisere karbohydratrike matvarer p\u00e5. Du har sikkert lagt merke til at det har v\u00e6rt mye fokus p\u00e5 \u00e5 ha at et kosthold som best\u00e5r av varer med lavt GI-niv\u00e5 kan bidra til vektreduksjon. Atkinsdietten og Fedondietten er blant annet kjent for \u00e5 ha fokus p\u00e5 mat med lav GI.\n\nMat som har lav GI \u00f8ker ikke blodsukkeret like raskt som h\u00f8yglykemisk mat, noe som blant annet gj\u00f8r at folk f\u00f8ler seg lengre mett. Hvitt br\u00f8d, ris, pasta og frokostblandinger som Cornflakes er mat som har et h\u00f8yt GI innhold.\n\n### H\u00f8y GI verst for kvinner\n\nTotalt deltok 32,578 kvinner og 15,171 menn i unders\u00f8kelsen.\n\nKvinner som spiste mye h\u00f8yglykemisk mat slo det hardets ut p\u00e5. Forskerne kom nemlig frem til at disse kvinnene hadde 2.24 ganger s\u00e5 stor risiko for \u00e5 utvikle en hjertesykdom enn de som spiste mat med lav GI.\n\nEn av \u00e5rsakene til dette kan v\u00e6re fordi menn utvikler hjertesykdommer p\u00e5 annen m\u00e5ter enn kvinner, mener forskerne.\n\n - \u00f8konomi\n - fedon\n - br\u00f8d\n - karbohydrater\n - atkins\n - Jobb og helse\n - gi\n - hjerteskydom\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Unng\u00e5 feriekr\u00f8ll om du slutter i jobben\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3ce5c9a-2e0a-4461-aa43-65e512e7d713"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/mer_overklokket_geforce_8800/35034", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:45Z", "text": "# Mer overklokket GeForce 8800\n\n - Kommentarer (19)\n - Rolf B. Wegner\n - 4\\. jan. 2007 - 10:47\n\n\n\nDe f\u00f8rste ukene etter lanseringene av GeForce 8800, var det ingen \"fabrikksoverklokkede\" kort \u00e5 se. De siste dagene har imidlertid flere lanseringer av slike kort funnet sted, bl.a. fra XFX, Sparkle og n\u00e5 EVGA.\n\nDen mest beskjedne serien har EVGA kalt for \"Superclocked\", selv om frekvensene for kortene i denne serien ligger godt over det som er standarden for GeForce 8800-serien.\n\nECS3 KO fremst\u00e5r som en noe mer kryptisk betegnelse, hvor ECS3 er navnet p\u00e5 kj\u00f8leren som er benyttet. KO st\u00e5r for intet annet enn \"knock out\", s\u00e5 selvsikkerheten til EVGA er det ikke noe i veien med.\n\n \n**Superclocked**\n\n**ECS3 KO**\n\n**GeForce 8800 GTS**\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9ef5458-81e9-40f6-b1b3-a349cb866f51"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-av-driftsbygning/92357", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:53Z", "text": "# Anbud Maling av driftsbygning \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 04. Mai 2010\n\nMaling av driftsbygning \n \nJeg \u00f8nsker tilbud p\u00e5 maling av driftsbygning. Det er behov for skraping/ sandbl\u00e5sing f\u00f8rst. Det er gode muligheter for bruk av lift. Bygningens lengde er 33 m og en h\u00f8yde p\u00e5 langveggen p\u00e5 5,5 m. bredden p\u00e5 bygget er 9,5m. Det er bare den ene langveggen og begge gavlene som skal males. Totalt antall m2 er ca 300. maling kan utf\u00f8res med kost eller spr\u00f8yte. Det er lite vinduer og detaljer i andre farger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40f8bd94-d98b-49fe-9632-3b30caf591ba"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Vi-var-heldige-116942b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:06Z", "text": "# \\- Vi var heldige\n\nDaglig leder B\u00e5rd Sekkingstad kastet seg i bilen da fabrikken hans begynte \u00e5 brenne i g\u00e5r. I dag ble frossenfisken friskmeldt av Mattilsynet.\n\n 31. aug. 2006 17:10, oppdatert 20:38 \n\u2014 Varelageret v\u00e5rt ble skadet, men i mye mindre grad enn det vi trodde p\u00e5 forh\u00e5nd. I dag har Mattilsynet har v\u00e6rt her og frigjort fisken v\u00e5r, s\u00e5 de er ikke skadet i det hele tatt, sier Sekkingstad.\n\nI g\u00e5r kveld fikk han telefonen fra medarbeiderne sine som fortalte at fiskeforeldlingsfabrikken stod i full fyr. Sekkingstad dro umiddelbart til stedet, men da han kom fram hadde brannmannskapene allerede kontroll p\u00e5 flammene.\n\n\u2014 De gjorde en veldig bra innsats. Det var flott \u00e5 se, sier Sekkingstad.\n\n**Ukjent \u00e5rsak**\n\nDa Bergens Tidende bes\u00f8kte fabrikken i g\u00e5r var medarbeiderne i full gang med \u00e5 laste ut frossenfisk fra lokalene. Selv om varene er uskadde, er daglig leder redd for at fisken p\u00e5 sikt vil kunne bli \u00f8delagt p\u00e5 grunn av temperaturendringene.\n\n\u00c5rsaken til brannen er forel\u00f8pig ukjent.\n\n\u2014 Vi etterforsker saken p\u00e5 vanlig m\u00e5te ved \u00e5 avh\u00f8re vitner og gj\u00f8re krimtekniske unders\u00f8kelser p\u00e5 stedet, sier politibetjent Andre Simonsen ved Ask\u00f8y lensmannskontoret.\n\nDet var till\u00f8p til dramatikk da politi, brannfolk og journalister kjente gasslukt fra den brennende bygningen p\u00e5 Ask\u00f8y i g\u00e5r kveld.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 evakuere, og dra 300-400 meter bort fra bygningen. Journalistene er ogs\u00e5 blitt bedt av politiet om \u00e5 hjelpe til med \u00e5 f\u00e5 folk unna, dersom vi m\u00f8ter noen i omr\u00e5det, sa bt.no-reporter Liv Okkenhaug.\n\n**10.000 liter klor**\n\nGassen som lekket ut, var ammoniakk. Alle som bodde n\u00e6rmere enn 200 meter fra brannstedet, ble bedt om \u00e5 holde seg innend\u00f8rs og lukke vinduer, ventiler og d\u00f8rer.\n\nBygningen inneholdt ogs\u00e5 10.000 liter klor, som kunne ha for\u00e5rsaket en langt giftigere branngass. Heldigvis ble det ingen klorlekkasje.\n\nDersom det hadde skjedd, ville et omr\u00e5de i inntil 2000 meters radius fra brannstedet blitt evakuert, if\u00f8lge politiet.\n\nBrannen ble meldt klokken 20.46, og var slokket ved 22-tiden.\n\n\n\nAtle Stensland\n\n\n\nBRENT: Det var store materielle skader p\u00e5 den ene veggen til fiskeforedlingsfabrikken.\n\nJoakim S. Enger\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "53af65ed-7c88-468e-9ee3-2e61a93334f9"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2013/11/snart-mrketid-i-nord.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:43Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 19. november 2013\n\n### Snart m\u00f8rketid i nord\n\n\n\n \n\nNoen f\u00e5 dager igjen til m\u00f8rketiden setter inn for fullt,\n\ndet gir fantastiske farvehimler for tiden\\!\n\nHer er dagens himmel,\n\nnydelig\\!\n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n loine19. november 2013 kl. 22:14:00 CET\n \n \u00c5h, s\u00e5 fint\\! :D\n \n2. \n \n Randi19. november 2013 kl. 23:14:00 CET\n Nydelig bilde. \n Jeg har ikke problemer med m\u00f8rketiden. Elsker det flotte bl\u00e5e lyset, \n og om ikke s\u00e5 alt for lenge er det blitt et nytt \u00e5r og vi vi g\u00e5r sakte, men sikkert mot lysere dager. \n Kos deg med de siste solstr\u00e5lene:-)\n \n3. \n \n Sonja fr\u00e5 Sunnfjord20. november 2013 kl. 22:01:00 CET\n \n Fantastisk flott\\! \n Takk for hyggelege ord inne hos meg:)\n \n4. \n \n BrittB21. november 2013 kl. 00:01:00 CET\n \n Nydelig bilde\\! :-)\n \n5. \n \n Irene22. november 2013 kl. 12:06:00 CET\n \n S\u00e5 vakkert\\! M\u00f8rketiden stod for meg som noe \"f\u00e6lt\" inntil jeg dro nordover og fikk oppleve den. Faktisk er lyset \"magisk\" selv n\u00e5r en bare kan skimte lyset i horisonten. Og som plaster p\u00e5 s\u00e5ret har dere nordlyset ... som jeg fremdeles ikke har sett p\u00e5 sitt aller flotteste. \n \n Ha en super helg ... klem fra Irene\n \n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaeb8cb6-d3c8-41e5-b64c-e52ea7a6fa1a"}
+{"url": "https://snl.no/Landslaget_for_spr%C3%A5klig_samling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:11Z", "text": "# Landslaget for spr\u00e5klig samling\n\n1. Store norske leksikon\n4. Spr\u00e5kinstitusjoner\n\nLandslaget for spr\u00e5klig samling, organisasjon stiftet 1959 med det form\u00e5l \u00e5 arbeide for spr\u00e5klig samling av det norske folk ved \u00e5 gi det folkelige talem\u00e5let i landet sosial og kulturell oppreisning, og \u00e5 arbeide for ett samlende norsk skriftspr\u00e5k bygd p\u00e5 folkem\u00e5lene i bygd og by. I Norsk spr\u00e5kr\u00e5d har Landslaget \u00e9n representant i hver seksjon. Utgir tidsskriftet *Spr\u00e5klig Samling*, og har ellers utgitt *Framlegg til samlenormal* (1966), *Vegen fram til ett norsk* (1968, ved L. S. Vik\u00f8r), L. S. Vik\u00f8r og G. Wiggen (red.): *Spr\u00e5klig samling p\u00e5 folkem\u00e5ls grunn* (1979), P. S. Hansen m.fl.: *\u00c5 skrive radikalt bokm\u00e5l* (1986).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07475414-6ebe-4463-8918-c8f5eea66c8e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1945261-Sjekkposten-tidsskrift-for-fn-veteranenes-landsforbund-nr-1-2008-baereias-historie-fn-hva-er-det-tanker-om-veteraner-og-veteranoppfolging.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:47Z", "text": "2 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 1/2008 Nr ISSN: B\u00e6reias historie FN - hva er det? Tanker om veteraner og veteranoppf\u00f8lging Forsidebilde: Fra B\u00e6reia. Foto: Gl\u00e5mdalen Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo F R A R E D A K T \u00d8 R E N : L E D E R : B\u00e6reia er kommet hjem President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob.: (p) Tlf.: e-post: Forbundets h\u00f8ye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekret\u00e6r: Vidar Falck Tlf.: Mob.: e-post: Informasjonssjef/redakt\u00f8r: Kristin Bjerkli Tlf.: Mob.: e-post: Redaksjonskomite: Dan Viggo Bergtun Erling Ho\u00e9m Odd Sverre Knutsen \u00d8ystein Fr\u00f8iland Ekspedisjon: Jan Steen Tlf.: e-post: Leder kameratst\u00f8tte: Knut \u00d8stb\u00f8ll Tlf.: e-post: Forbundssekret\u00e6r: Berit Magnussen Tlf.: Mob.: e-post: Forbundets hjemmesider: Husk \u00e5 melde adresseforandring til FNVLF, telefon eller faks Neste utgave av Sjekkposten kommer i mai Bidrag i form av tekst og bilder m\u00e5 v\u00e6re redaksjonen i hende senest 15. april. Trykk: Nr1Arktrykk as VETERANARBEIDET er i medvind for tiden, og vi har lykkets med \u00e5 sette veteransaken p\u00e5 den politiske dagsordenen. Men dette betyr ikke at vi kan sette ned tempoet i v\u00e5rt kommunikasjonsarbeid. Tvert i mot er det viktigere enn noen sinne \u00e5 sikre synlighet i media, for \u00e5 holde fokuset oppe for v\u00e5r sak. Det vil vi fortsatt jobbe for her i FNVLF, og h\u00e5per alle aktive lokallag og medlemmer vil fortsette \u00e5 bidra i arbeidet. For uten aktive lokalforeninger intet Forbund\\! Det er mange som har understreket viktigheten av \u00e5 f\u00f8lge opp veteraner i det siste, som forsvarssjef Sverre Diesen i sitt foredrag 26. November i Oslo Milit\u00e6re Samfund, og forsvarsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Eriksen i sitt nytt\u00e5rsforedrag, hvor hun bl.a. kunngjorde kj\u00f8pet av B\u00e6reia som Veteransenter. Ingenting kunne glede oss i FNVLF mer, som siden 1997 har jobbet aktivt for nettopp dette. N\u00e5 senest uttalte Laila D\u00e5v\u00f8y (KrF) i Bergens Tidende 11. Februar i \u00e5r, at Forsvaret m\u00e5 ta et st\u00f8rre ansvar for soldatene etter utenlandstjeneste og foresl\u00e5r fem \u00e5rs tett medisinsk oppf\u00f8lging. Vi ser med andre ord en positiv dreining i holdninger og tanker om veteraner og veteranoppf\u00f8lging. P\u00e5 side 14 og 15 har vi i dette nummeret gjengitt utdrag fra to foredrag i Oslo Milit\u00e6re Samfund p\u00e5 ny\u00e5ret. Det er tanker om veteraner og veteranoppf\u00f8lging fra en senior offisers og fra en yngre offisers st\u00e5sted som er h\u00f8yst aktuelle. To viktige begivenheter st\u00e5r for tur her i FNVLF; Landsm\u00f8tet i Stavanger april, og den nasjonale UNIFIL 30 \u00e5rs markeringen i Oslo mai. Dette medf\u00f8rer at neste nummer av Sjekkposten f\u00f8rst vil komme i begynnelsen av mai, og at Sjekkposten nr , vil bli et tema-nummer om UNIFIL. I skrivende stund har jeg fungert som ny Informasjonssjef etter Dag Rydmark i knappe 19 dager, og er kastet rett ut i det f\u00f8rste nummeret av Sjekkposten i Med bl.a bakgrunn som Kommunikasjonssjef i Forsvarsbygg, der en av ansvarsomr\u00e5dene mine var kommunikasjonsst\u00f8tte til INTOPS kontoret der, har jeg noe innsikt i Forsvaret og internasjonale operasjoner, men l\u00e6ringskurven er allikevel bratt men interessant. N\u00e5r ting roer seg litt etter hvert, h\u00e5per jeg p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8kt noen lokallag, for \u00e5 bli n\u00e6rmere kjent med dere der ute, og det lokale arbeidet. Sjekkposten og Webben er bindeleddet mellom sekretariatet og dere 7204 medlemmer og 48 lokallag, som skal skape en felles identitet, tilh\u00f8righet og samhold i Forbundet. Avslutningsvis oppfordrer jeg dere derfor til \u00e5 fortsette med \u00e5 sende inn stoff eller forslag til saker. Kristin Bjerkli Informasjonssjef Gratulerer til alle Veteraner, B\u00e6reias venner, P\u00e5r\u00f8rende og alle dere andre som har et hjerte som banker for B\u00e6reia. B\u00e6reia er endelig kommet hjem. Under Forsvarsministerens foredrag i Oslo Milit\u00e6re Samfund den 7. januar meddelte Anne-Grete Str\u00f8m-Eriksen at Forsvaret kj\u00f8per B\u00e6reia og etablerer dette som et veteransenter. Det er i hovedsak det samme som Forbundet har jobbet for siden Om B\u00e6reia og veteranene sa Forsvarsministeren blant annet: \u00abJeg har mange ganger sagt at personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Det medf\u00f8rer at vi m\u00e5 f\u00f8re en personellpolitikk som gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 rekruttere og beholde dyktige kvinner og menn. Men ansvaret slutter ikke der. Vi har ogs\u00e5 et ansvar etterp\u00e5, n\u00e5r v\u00e5re veteraner trenger hjelp og st\u00f8tte etter en tjeneste som til tider kan p\u00e5f\u00f8re dem store belastninger. Vi er opptatt av at veteranene sikres oppf\u00f8lging, og at vi som samfunn s\u00f8rger for at de kvinner og menn vi sender ut i internasjonale operasjoner sikres n\u00f8dvendige rettigheter, enten det gjelder p\u00e5 det \u00f8konomiske, medisinske, eller p\u00e5 andre omr\u00e5der. I Forsvarsdepartementet gjennomf\u00f8rer vi derfor et omfatende arbeid for \u00e5 styrke veteranenes rettigheter. Noen tiltak er igangsatt allerede, og vi vil i tiden fremover prioritere oppf\u00f8lgingen av veteraner ytterligere. Vi \u00f8nsker blant annet \u00e5 gi veteranene et godt tilbud om velferd og rekreasjon. I denne prosessen har vi vurdert forskjellige l\u00f8sninger. Og vi har n\u00e5 kommet til at det beste alternativet er \u00e5 kj\u00f8pe B\u00e6reia ved Kongsvinger og etablere dette som vete ransenter. Jeg er glad for at ogs\u00e5 veteranorganisasjonene st\u00f8tter denne beslutningen.\u00bb P\u00e5 vegne av alle veteraner, veteranenes familier, p\u00e5r\u00f8rendegrupper og B\u00e6reias venner vil jeg igjen takke Forsvarsministeren for den kloke beslutning hun har tatt. I tillegg vil jeg ogs\u00e5 takke Forsvarssjefen som i skrift og tale har anbefalt B\u00e6reiea som morgendagens veteransenter. Med den erfaring og kompetanse som fins i sekretariatet og blant v\u00e5re medlemmer er vi klare til \u00e5 bidra med konstruktive innspill i prosessen mot det endelige m\u00e5l: B\u00e6reia som et komplett Veteransenter 3\n\n\n\n3 Krigsinvalidehjemmet B\u00e6reia s historie B\u00c6REIA: Stedet ligger vakkert plassert ved B\u00e6reiasj\u00f8en. Foto; Jens Haugen, Gl\u00e5mdalen Krigsinvalideforbundet, som ble stiftet i 1954, hadde sett at mange krigsveteraner slet med store psykiske problemer etter sin krigsinnsats. Dette resulterte i at mange fant tr\u00f8sten i alkoholen og havnet ute p\u00e5 gata. Av Knut \u00d8stb\u00f8ll Den f\u00f8rste tanken som dukket opp fra Krigsinvalideforbundet i 1955 vedr\u00f8rende dette problemet, var \u00e5 bygge feriehytter rundt omkring i landet. I ettertid m\u00e5 vi bare si at det var godt det ikke ble noe av dette prosjektet. Det var jo omsorg og hjelp disse veteranene trengte. En artikkel om problematikken/rundt dette i Aftenposten 1956 vakte stor interesse hos ekteparet Eng i Kongsvinger, og dette ekteparet ble de store p\u00e5drivere for byggingen av et rekreasjonshjem for krigsinvalider i Kongsvinger. Det f\u00f8rste de trengte var en tomt \u00e5 bygge et hjem p\u00e5. Dette l\u00f8ste seg ved at gode venner av ekteparet Eng, ekteparet Delphin donerte tomt ved B\u00e6reiasj\u00f8en. Neste utfordring var penger til \u00e5 f\u00e5 bygget hjemmet. En massiv pengeinnsamling ble l\u00f8sningen: Keiser Haile Selassie av Etiopia bes\u00f8kte Norge i 1955 og ga i sin begeistring kr til humanit\u00e6rt form\u00e5l. Disse midlene havnet p\u00e5 B\u00e6reia. Et storshow p\u00e5 Kongsvinger travbane bidro med kroner. Hjemmestyrkene i distrikt 12 ga et stort bel\u00f8p og i tillegg var det en rekke andre givere. Rikstrygdeverket bevilget et l\u00e5n p\u00e5 ,- kroner og man kunne sette i gang prosjektet. 24 februar 1959 ble krigsinvalidehjemmet \u00e5pnet av Kong Olav V. B\u00e6reia er utbygget flere ganger og best\u00e5r i dag av 54 rom med ca 85 sengeplasser og et samlet byggeareal p\u00e5 3707 m2. I hovedbygningen finner man: Terapisv\u00f8mmebasseng, trimrom (m/bordtennis, biljard, luftgev\u00e6rbane, solarium og diverse treningsapparater). Hjemmet har et flott bibliotek med et rikt utvalg av litteratur fra bla. 2 verdenskrig. Hjemmet har ogs\u00e5 turl\u00f8yper, rob\u00e5ter, kanoer, ski og sykler til gjestene. Fremtidig bruk: Under B\u00e6reias 30 \u00e5rs jubileum i 1989, der for\u00f8vrig Kong Olav V var tilstede, holdt dav\u00e6rende forsvarsminister Johan J\u00f8rgen Holst en tale hvor han uttalte at departementet utredet en bredere bruk av stedet (B\u00e6reia) som rekreasjonssted for norske FN soldater. Dette var den f\u00f8rste spiren til den fremtidige bruken av B\u00e6reia. Dessverre ble hele saken lagt p\u00e5 is, inntil FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) i 1997 tok saken opp igjen. FNVLF fikk i 1999 penger fra Forsvarsdepartementet til \u00e5 etablere en pr\u00f8ve ordning, der veteraner fra Internasjonale operasjoner kunne komme til B\u00e6reia p\u00e5 rekreasjonsopphold. I den samme perioden skulle alle Kameratst\u00f8tte seminar arrangeres p\u00e5 B\u00e6reia. Pr\u00f8ve perioden varte i to \u00e5r, og evaluerings rapporten viste at stedet var meget godt egnet som et fremtidig senter for veteraner fra Internasjonale tjenester. 1 januar 2002 ble det ansatt en person (hvem?) som i samarbeide med FNVLF og B\u00e6reia hjemmet, skulle forberede en gradvis opptrapping av aktiviteten for veteraner fra Internasjonale tjenester. I forbindelse med regjeringsskifte h\u00f8sten 2001, endret den nye regjeringen den \u00f8konomiske st\u00f8tten til B\u00e6reia prosjektet fra en ramme bevilgning, til at B\u00e6reia skulle v\u00e6re selvfinansisert, med siste st\u00f8tteutbetaling i Dette medf\u00f8rte at FNVLF ikke hadde \u00f8konomi til \u00e5 kunne overta stedet, og hjemmet ble etter hvert gitt som gave til LHL fra 1 januar FNVLF tok i midlertidig opp igjen samarbeidet med de nye eierne LHL, og har brukt stedet fast igjen fra 1. januar I 2006 ble det etter initiativ fra FNVLF opprettet en ny prosjektgruppe, sammen med LHL og en representant fra Forsvarets Veteranadministrasjon, for igjen \u00e5 se p\u00e5 muligheten av at B\u00e6reia kunne bli et senter for Veteraner fra Internasjonale tjenester. Denne gruppen leverte sin innstilling til Forsvarsjefen oktober Forsvarssjefen viste stor interesse for prosjektet, og etablerte et eget utvalg ( Solli utvalget ) som leverte sin innstilling i mai Ogs\u00e5 Solli utvalget anbefalte B\u00e6reia som et fremtidig senter for veteraner fra Internasjonale tjenester. Forsvarsjefen gikk inn for at B\u00e6reia skulle bli et senter for veteraner, og FD satte i gang en lang prosess sammen med Forsvarsbygg, som endte med at Forsvarsministeren i Oslo Milit\u00e6re samfunn den 14 januar meddelte at FD hadde bestemt seg for \u00e5 kj\u00f8pe B\u00e6reia senteret fra LHL. FNVLF regner med \u00e5 bli tungt involvert som r\u00e5dgivere ifb med etableringen av B\u00e6reia som et rekreasjonssenter / behandlings senter for veteraner fra Internasjonale tjenester b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innhold og aktiviteter. Landsm\u00f8te 2008 Landsm\u00f8tet g\u00e5r av stabelen i Stavanger, som er Europeisk kulturhovedstad i 2008, april p\u00e5 Radisson SAS Atlantic Hotell Rogaland FNVF har ansvaret for den tekniske gjennomf\u00f8ringen av landsm\u00f8tet, samt det som skal foreg\u00e5 fredag kveld. Da vil det bli omvisning p\u00e5 Norsk Oljemuseum med bespisning p\u00e5 B\u00f8lgen og Moi restaurant. En flott restaurant som ligger helt ved sj\u00f8kanten. Delegatene velger selv om de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette arrangementet. Selve landsm\u00f8tet starter l\u00f8rdag 26 april kl.0900 og g\u00e5r fram til s\u00f8ndag 27 april ca kl L\u00f8rdag kveld skal vi ha en hyggelig middag. Hva er gjort? Lokalforeningene har n\u00e5 hatt anledning til \u00e5 komme med innspill til strategisk plan for og virksomhetsplan for 2009 og -10. Dessuten har forslag til nye vedtekter v\u00e6rt ute til h\u00f8ring. Andre forslag har de ogs\u00e5 hatt muligheter til \u00e5 sende inn. (navnendring) Dessuten har foreningene meldt inn hvor mange som deltar p\u00e5 landsm\u00f8tet. Navnene kommer etter hvert. Kontakten med hotellet er opprettet og sakene som skal behandles p\u00e5 landsm\u00f8tet er n\u00e5 under utarbeidelse, slik at styret vil ha de til behandling p\u00e5 neste styrem\u00f8te i begynnelsen av mars. Vi h\u00e5per at landsm\u00f8tet gjennomf\u00f8res i en hyggelig tone hvor veteranene og deres p\u00e5r\u00f8rende er i fokus. FNVLF \u00f8nsker sammen med Rogaland FNVF velkommen til olje- og kulturbyen Stavanger 4 5\n\n\n\n4 Lederm\u00f8te i Kameratst\u00f8tten p\u00e5 B\u00e6reia Den \u00e5rlige lederkonferansen for kameratst\u00f8ttegruppen ble, tradisjonen tro, gjennomf\u00f8rt p\u00e5 B\u00e6reia den f\u00f8rste helgen i februar. \u00c5rets samling hadde rekordmange deltakere, med hele 28 representanter for lokalforeningene og P\u00e5r\u00f8rendegruppa FN/NATO Veteraner. Av Vidar Falck. Undertegnede deltok som observat\u00f8r for f\u00f8rste gang som fersk generalsekret\u00e6r i FNVLF, og hadde stort faglig og personlig utbytte av konferansen. Leder kameratst\u00f8tte i FNVLF, Knut \u00d8stb\u00f8ll, hadde som vanlig regien, og i samarbeid med staben p\u00e5 B\u00e6reia hadde han lagt alt til rette for en meget vellykket konferanse, der form\u00e5let som vanlig var en kombinasjon av menings- og erfaringsutveksling om kameratst\u00f8ttearbeid, og faglige orienteringer og diskusjoner. B\u00e6reia viste seg i sin aller beste vinterskrud det kunne nesten virke som om stedet hadde pyntet seg med festdrakt etter nyheten om at Forsvaret skal overta stedet til bruk som et rekreasjonssenter for alle veteraner. Dette har v\u00e6rt en hjertesak for FNVLF i en \u00e5rrekke, og det er med stor tilfredshet vi kan konstatere at denne saken n\u00e5 ser ut til \u00e5 bli l\u00f8st p\u00e5 en meget tilfredsstillende m\u00e5te. Redegj\u00f8relsen fra oberstl\u00f8ytnant Erik Myroldhaug fra Forsvarets veteranadministrasjon om denne saken fikk derfor en meget god mottakelse, selv om enkelte tok til orde for at B\u00e6reia etter hvert b\u00f8r bli noe mer enn et rent rekreasjonssenter, i tr\u00e5d med det FNVLF tidligere har foresl\u00e5tt. Nytt lavterskeltilbud p\u00e5 nett Kameratst\u00f8ttearbeidet er en av b\u00e6rebjelkene i FNVLFs arbeid. Hittil har dette arbeidet hovedsakelig st\u00e5tt p\u00e5 to bein: personlig kontakt og kameratst\u00f8ttetelefonen. I fjor fikk FNVLF gjennom Mental Helse Norge (MHN) tilsagn om st\u00f8tte fra Helse og rehabilitering til \u00e5 etablere et nytt lavterskeltilbud p\u00e5 internett, kameratst\u00f8tte.no, basert p\u00e5 MHNs tjeneste sidetmedord.no, der veteraner som f\u00f8ler at de sliter med minner og reaksjoner etter tjenesten, kan f\u00e5 anledning til \u00e5 skrive til noen som forst\u00e5r deres situasjon, eller rett og slett skrive seg ut av de vonde tankene. Orienteringen om dette prosjektet, som ble gitt av Arne Kristian Johnsen fra MHN, ble m\u00f8tt med stor interesse, og det ble fra flere hold understreket hvor viktig det vil v\u00e6re at de som svarer er likemenn med erfaring fra internasjonale operasjoner. Viktig med nye tanker Sv\u00e6rt mye av kameratst\u00f8ttearbeidet dreier seg om personer som sliter med psykiske problemer. En viktig del av lederkonferansen er derfor \u00e5 se p\u00e5 nye eller alternative behandlingsmetoder for personer med psykiske problemer ikke for \u00e5 utdanne oss til behandlere eller terapeuter, men for at vi skal kjenne til og til en viss grad forst\u00e5 hvilke tilbud som finnes. Denne gang kom kunstner og billedterapeut Eva Skarderud Jensen, som blant annet arbeider p\u00e5 psykiatrisk avdeling p\u00e5 Kongsvinger sykehus, og orienterte om billedterapi som kriseh\u00e5ndtering. I sitt meget tankevekkende og sterke foredrag viste hun hvordan klientene ved \u00e5 tegne og male kan klare \u00e5 gi uttrykk for tanker og f\u00f8lelser som det er vanskelig \u00e5 beskrive med ord. I de senere \u00e5r der det n\u00e6rmest blitt automatikk i at s\u00e5 snart det skjer en dramatisk begivenhet, skal kriseteam inn for \u00e5 gjennomf\u00f8re en eller to, relativt korte, samtaler med de som er ber\u00f8rt. Hensikten er den beste, nemlig \u00e5 bidra til at personer som har hatt traumatiske opplevelser, skal unng\u00e5 fremtidige problemer, - men virker det? Forsker Hege Korn\u00f8r fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) redegjorde for et forskningsarbeid om dette som konkluderer med at psykologiske debriefinger, som ikke f\u00f8lges opp med konkrete tiltak, i beste fall ikke har noen p\u00e5viselig virkning, men at de i en del tilfeller faktisk kan forverre situasjonen. Foredraget f\u00f8rte til en voldsom diskusjon, der b\u00e5de konklusjonene og forskningsmetoden ble dratt i tvil, men som endte med bred enighet om at psykologisk debriefing m\u00e5 v\u00e6re en del av et program for langsiktig oppf\u00f8lging av de ber\u00f8rte, dersom den skal ha noen hensikt. Positiv til samarbeide med FNVLF N\u00e5r norske styrker og enkeltpersoner blir sendt ut som deltakere i ulike landoperasjoner utenlands, blir de operativt underlagt Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger, mens Administrativ Foresatt Avdeling/ H\u00e6rens Styrker (AFA HSTY) blant mye annet ivaretar arbeidsgiveransvaret for personellet. Dette inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 v\u00e6re kontaktpunkt mellom de som er ute og deres p\u00e5r\u00f8rende hjemme, og \u00e5 f\u00f8lge opp personellet etter tjenesten ved behov. Det er ogs\u00e5 AFA som har ansvaret for \u00e5 ta i mot de som blir skadet eller som omkommer i en misjon, og for \u00e5 f\u00f8lge opp de det gjelder og deres familier det f\u00f8rste \u00e5ret etter hjemkomst. Sjefen for AFA HSTY, oberstl\u00f8ytnant John Petter Bachke, holdt en meget engasjert og engasjerende orientering om sin avdeling og hvordan de l\u00f8ser sine, ofte meget krevende oppgaver. Han var sv\u00e6rt positiv til et n\u00e6rmere samarbeid med FNVLF, b\u00e5de i forbindelse med forberedelser for deployering, mottak ved hjemkomst/dimisjon og senere oppf\u00f8lging av veteraner. Engasjerende avslutning Etter en lang og krevende l\u00f8rdag gjorde det godt \u00e5 samles til festmiddag og sosialt samv\u00e6r, der de fleste problemer, b\u00e5de i kameratst\u00f8ttearbeidet og verden for\u00f8vrig trolig fant sin l\u00f8sning. S\u00f8ndag morgen var satt av til diverse orienteringer, der blant annet Agnar Gr\u00f8neng fra ITEL hadde en gjennomgang av kameratst\u00f8ttetelefonen. I diskusjonen var det bred enighet om at selv om det n\u00e5 er behov for \u00e5 gjennomf\u00f8re repetisjonskurs i kameratst\u00f8tte, er det viktigere \u00e5 fortsette \u00e5 utdanne nye medlemmer til kameratst\u00f8ttegruppene gjennom den tretrinns kursrekken som n\u00e5 er godt etablert. Det var ogs\u00e5 bred enighet om at FNVLF skal fortsette arbeidet for \u00e5 etablere aktive kameratst\u00f8ttegrupper ved s\u00e5 mange lokalavdelinger som mulig, og at det m\u00e5 v\u00e6re en m\u00e5lsetting at alle lokalforeninger skal ha minst en kameratst\u00f8ttekontakt som har gjennomg\u00e5tt minimum grunnkurset. Som avslutning p\u00e5 m\u00f8tet holdt sjefen for kontor for psykiatri og stressmestring, John Reicheldt, et meget engasjerende, provoserende og dypt alvorlig foredrag om hvordan ulike mennesker opplever og takler hverdagen p\u00e5 godt og vondt. Vi har alle ulik bakgrunn, ulike erfaringer og ulike forutsetninger, slik at det er normalt at vi reagerer ulikt p\u00e5 tilsynelatende like opplevelser. I mange tilfeller er det best at den enkelte selv tar ansvar for seg selv. Utfordringen er \u00e5 finne de som trenger hjelp og st\u00f8tte, og s\u00e5 s\u00f8rge for at de f\u00e5r den n\u00e5r de trenger den. Foredraget provoserte frem en rekke kommentarer og livlig diskusjon om et tema der mange i salen hadde betydelig erfaring 6 7\n\n\n\n5 FN hva er det? SIKKERHETSR\u00c5DET: Avstemming over viktige saker i sikkerhetsr\u00e5det i FN Det er i mange sammenhenger veldig lett \u00e5 skylde p\u00e5 FN, at FN skulle gj\u00f8re b\u00e5de det ene og det andre. FN fungerer ikke, FN er h\u00e5pl\u00f8st dyrt og byr\u00e5kratisk. Ja, utsagnene er mange og flere blir det sikkert i fremtiden. Men hva er FN og hvem er FN? Enkelt sagt er FN 192 nasjoner, for alle praktiske form\u00e5l, av alle selvstendige nasjoner i verden. Tar vi dette utgangspunktet, da er det vel verden da, som skal gj\u00f8re b\u00e5de de ene og det andre? Det er det vel verden som ikke fungerer, er h\u00e5pl\u00f8st dyrt og byr\u00e5kratisk? Muligens det, men som de fleste forst\u00e5r, er det ikke fullt s\u00e5 enkelt. De Forente Nasjoner - FN FN best\u00e5r av seks hovedorganer; Generalforsamlingen, Sikkerhetsr\u00e5det, Tilsynsr\u00e5det, Det sosiale og \u00f8konomiske r\u00e5d, Den Internasjonale Domstolen og Sekretariatet. Alle disse med unntak av Den Internasjonale Domstolen som er plassert i den Haag, er lokalisert i New York. Jeg skal i denne artikkelen konsentrere meg om Generalforsamlingen, Sikkerhetsr\u00e5det og Sekretariatet. Generalforsamlingen. La meg begynne med Generalforsamlingen, ogs\u00e5 kalt the parlament of nations. Jeg vil sammenligne Generalforsamlingen med Stortinget med representanter fra alle fylker. Men i motsetning til i Stortinget, har her hvert fylke EN stemme og intet fylke eller nasjon har da i prinsippet samme makt eller innflytelse. Noen oppfatter dette som urettferdig, da de enten har mange flere innbyggere, betaler mer i faste bidrag til organisasjonen og s\u00e5 videre. Vel, til det siste, det er ikke slik i Norge at de som betaler mest i skatt til staten eller kommunen sin, skal ha mer innflytelse p\u00e5 de avgj\u00f8relser som Stortinget og kommunestyrer fatter. FN har istedenfor et skattesystem, en bidragsskala, ikke s\u00e5 ulikt v\u00e5rt skattesystem. Med denne bakgrunn er i prinsippet alle nasjonene likeverdig, fordi de i utgangspunktet bidrar etter evne. For \u00e5 gi noen eksempler p\u00e5 hvordan dette sl\u00e5r ut, s\u00e5 betaler USA 22 % av FNs faste budsjett og 26,69 % av FNs budsjett for fredsbevarende operasjoner. Norge bidrar for tiden med 0,67 % til begge budsjettene. I Stortinget gjennomf\u00f8res debatter og det samme skjer i Generalforsamlingen. Stortinget har fagkomiteer, slik som Utenrikskomiteen, Forsvarskomiteen og s\u00e5 videre. FNs Generalforsamling har samme systemet gjennom seks komiteer, som av enkelthet, nevnes 1. komit\u00e9, 2. komit\u00e9 og s\u00e5 videre. De fulle navn p\u00e5 komiteene er: 1. komit\u00e9 Komit\u00e9 for avv\u00e6pning og internasjonal sikkerhet 2. komit\u00e9 Komit\u00e9 for \u00f8konomiske og finansielle sp\u00f8rsm\u00e5l 3. komit\u00e9 Komit\u00e9 for sosiale, humanit\u00e6re og kulturelle sp\u00f8rsm\u00e5l 4. komit\u00e9 Komit\u00e9 for spesielle politiske- og dekoloniseringssp\u00f8rsm\u00e5l 5. komit\u00e9 Komit\u00e9 for administrative og budsjettsaker 6. komit\u00e9 Juridisk komit\u00e9 Jeg skal ikke bruke tid p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 gjennom i detaljer hva de forskjellige komiteene har ansvar for, til det kan dere logge dere inn p\u00e5 men jeg skal raskt fortelle at for sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder fredsbevarende operasjoner, s\u00e5 er det to komiteer som peker seg ut, nemmelig 4. komit\u00e9 og 5 komit\u00e9. 4. komit\u00e9 har en underkomit\u00e9 som heter Spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner, og det er her medlemslandene gir sine synspunkter p\u00e5 hvordan Generalsekret\u00e6ren skal drive sin virksomhet innenfor dette fagfeltet. Komiteen er ogs\u00e5 kaldt C-34 etter at den i 1984 hadde 34 medlemsland som p\u00e5 det tidspunktet var troppebidragsland til FNs fredsbevarende operasjoner. I 2007 var antall medlemsland \u00f8kt til 124 samt 17 observat\u00f8rer. 5. komit\u00e9 er den komiteen som FAKTA : FN har 192 medlemsland Opprettet 24. oktober 1945 av 50 medlemsland FN sekretariatet har ca 8900 ansatte fra 170 land Aktuelle websider: behandler FNs budsjetter og administrative sp\u00f8rsm\u00e5l som inkluderer budsjettet for fredsbevarende operasjoner etter den f\u00f8r nevnte bidragsskalaen. Det er viktig \u00e5 forst\u00e5 at Generalforsamlingen ikke utarbeider lover og regler nedfelt i paragrafer som medlemslandene er p\u00e5lagt \u00e5 f\u00f8lge, men resolusjoner som m\u00e5 ratifiseres av medlemslandene. Sikkerhetsr\u00e5det. Sikkerhetsr\u00e5dets mandat er i hovedsak rettet mot fred og sikkerhet. Sikkerhetsr\u00e5det er en 24/7 organisasjon som m\u00f8tes n\u00e5r det er n\u00f8dvendig og er den instans i FN som kan p\u00e5legge nasjoner \u00e5 f\u00f8lge vedtatte p\u00e5legg gjennom sin myndighet under kapittel 7. Som milit\u00e6r fredsbevarer kjenner vi dette som en betegnelse p\u00e5 myndighet for en operasjon \u00e5 bruke makt for gjennomf\u00f8ring av mandatet. Kapittel 7 har et mye videre aspekt og gjennom kapittel 7 har Sikkerhetsr\u00e5det, eller R\u00e5det, som det ogs\u00e5 kalles, myndighet til bl.a. innf\u00f8ring av v\u00e5penembargo og lignende p\u00e5legg. R\u00e5det best\u00e5r, som de fleste av dere vet, av 15 medlemmer, derav fem faste (P5) med vetorett. I 2008 er f\u00f8lgende nasjoner medlem av R\u00e5det; USA, Storbritannia, Kina, Frankrike, Russland som de faste og 10 valgte som er Burkina Faso, Costa Rica, Kroatia, Libya, Vietnam, Indonesia, Italia, Panama og S\u00f8r Afrika. Norge har v\u00e6rt medlem av Sikkerhetsr\u00e5det fire ganger, , , og sist 2001 til I tillegg til v\u00e5re fire perioder i stolen rundt det runde bordet i Sikkerhetsr\u00e5dssalen, er selve salen gitt som gave fra Norge til FN, s\u00e5 v\u00e5re b\u00e5nd er kontinuerlig knyttet til denne viktige institusjonen innen FN familien. R\u00e5det har fra starten av til 6. februar totalt gjennomf\u00f8rt 5831 m\u00f8ter og vedtatt 1798 resolusjoner. G\u00e5r en gjennom resolusjonene, ser en at antallet har \u00f8ket betraktelig de siste \u00e5rene og tekstene er blitt mer omfattende. For \u00e5 f\u00e5 gjennom en resolusjon m\u00e5 den ha minst ni stemmer og ingen av de fem faste m\u00e5 bruke sitt veto. Mer fakta om Sikkerhetsr\u00e5det finnes p\u00e5 Sekretariatet. Sekretariatet er p\u00e5 mange m\u00e5ter FNs ut\u00f8vende organ og ledes av en Generalsekret\u00e6r, for tiden den s\u00f8rkoreanske karrierediplomaten Ban Kimoon som overtok etter den mer kjente Kofi Annan fra Ghana. Det har siden opprettelsen av FN i 1945 v\u00e6rt i alt \u00e5tte Generalsekret\u00e6rer hvor Norge gjennom Trygve Lie hadde den f\u00f8rste. Sekretariatet har rundt 8900 ansatte fra i alt 170 land og best\u00e5r i dag av \u00e5tte departementer og fire kontorer. Sekretariatet er i hovedsak lokalisert i h\u00f8yblokka inne p\u00e5 FNs omr\u00e5det mellom 42. og 48. gate p\u00e5 FN-omr\u00e5det i New York, men grunnet plassproblemer er det leid en del kontorplass ogs\u00e5 andre steder p\u00e5 Manhattan. I tillegg er Sekretariatet til stedet i Addis Abeba, Bangkok, Beirut, Geneve, Nairobi og Wien. Oppgavene er like varierte som de problemer som h\u00e5ndteres av FN og strekker seg fra fredsbevaring til mekling i konflikter samt \u00f8konomiske og sosiale trender i verden. For oss fredsbevarere er departementet for fredsbevarende operasjoner (DPKO) det mest kjente. DPKO er under n\u00e5v\u00e6rende Generalsekret\u00e6r omorganisert hvor hovedendringen er opprettelse av et eget departement for logistisk st\u00f8tte (Department of Field Support (DFS)). DPKO ledes av den franske diplomaten Jean-Marie Gu\u00e9henno og hvor generalmajor Per Arne Five fungerer som FNs milit\u00e6rr\u00e5dgiver og leder for kontoret for milit\u00e6re saker. DPKO best\u00e5r av hovedpilarer; kontoret for operasjoner, kontoret for milit\u00e6re saker, kontoret for lov og orden samt avdelingen for policy, evaluering og trening. Oberst \u00d8yvind Dammen har siden august i \u00e5r v\u00e6rt tilknyttet den faste norske delegasjonen til FNs hovedkvarter i New York som milit\u00e6rr\u00e5dgiver. Gjennom Sjekkposten vil Dammen gi leserne et innblikk i dette systemet som er s\u00e5 viktig for verdensfreden. 8 9\n\n\n\n\n\n7 Fant igjen \u00absitt\u00bb helikopter i Bod\u00f8 S\u00e5re minner og mye sykdom til tross, Hamar-mannen Odd Grinde (67) har funnet igjen litt av fortida si i Bod\u00f8. Og han kan fortelle nye soldater mye om det \u00e5 tjenestegj\u00f8re utenlands. Tekst og foto: J\u00f8rgen Mathisen, Avisa Nordland Han var sanitetsmann i Forsvaret en gang i sin ungdom, Odd Grinde. Etter et langt liv med mye plager fikk han en merkelig opplevelse i Bod\u00f8 sist sommer. Jeg ble skjelven av \u00e5 se \u00abmitt\u00bb gamle helikopter igjen p\u00e5 Flymuseet, sier Grinde. For der, oppunder taket st\u00e5r helikopteret med nummer 079, den samme maskinen som Grinde s\u00e5 mange ganger har tjenestegjort i og ved under sine dramatiske opphold i Libanon. Ble innkalt. Vel ferdig med tre \u00e5rs tjeneste i Forsvaret, der han fikk sin sanitetsutdanning, jobbet han mest med hester, som trener og oppdretter. Men s\u00e5, i 1978, kalte Forsvaret p\u00e5 han igjen. Det trengtes sanitetsfolk til den f\u00f8rste kontingenten som skulle til Libanon i FNs tjeneste. Den da 37 \u00e5r gamle sanitetssersjanten stilte villig opp, i -78 og -79. Det skulle han komme til \u00e5 angre p\u00e5. Jeg har hatt mye helseplager, s\u00e6rlig psykisk, og har v\u00e6rt arbeidsuf\u00f8r i flere perioder. I 1994 ble jeg uf\u00f8retrygda, men v\u00e5kner enn\u00e5 om natta p\u00e5 grunn av mareritt, forteller han. Grinde er sv\u00e6rt opptatt av velferden for alle de som en gang har tjenestegjort i utlandet og har opplevd vonde ting, som de plages med etterp\u00e5. Han er sterkt engasjert i foreningen for veteraner, som kjemper for de langtidsskaddes sak. Advarer de unge. Det ble en rar opplevelse \u00e5 se \u00abmitt\u00bb helikopter igjen da jeg kom til Bod\u00f8 sist sommer for \u00e5 bes\u00f8ke s\u00f8nnen min som bor her, og var p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 flymuseet. Da jeg gjenkjente helikopteret tok jeg kontakt med museet og fikk vite at de hadde lite opplysninger om maskinen. Jeg hadde jo noe, og kunne skaffe mye mer. Det ble en god opplevelse og erfaring for meg. Jeg har f\u00e5tt mange nye kontakter, og h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 komme i kontakt med flere av dem som var med i f\u00f8rste kontingent til Libanon i 1978, sier Grinde. F\u00f8rst hadde han en mye bes\u00f8kt stand p\u00e5 Norsk Luftfartssenters \u00e5pne dag i november, og forleden var han tilbake igjen, blant annet for \u00e5 fortelle en gruppe kadetter fra Luftkrigsskolen om sine erfaringer og sin historie. Jeg frar\u00e5der ikke de unge fra \u00e5 reise i utenlandstjeneste, men jeg h\u00e5per min historie b\u00e5de det jeg opplevde underveis den gangen og det om plagene mine etterp\u00e5 kan f\u00e5 de unge soldatene til \u00e5 tenke seg om en ekstra gang, sier Odd Grinde. Veterankompaniet som \u00e6resgarde i september 2007 ved avdukingen av navneplate p\u00e5 minnebautaen for Tysklandsbrigadene. Foto: Jon Birger Berntsen. Inntrykk fra Veterankompaniet Gjennom de siste ti\u00e5rene har flere titusener norske menn og kvinner gjort tjeneste i internasjonale operasjoner i FN- og NATO-regi. Det spesielle samholdet og det kameratskapet som oppst\u00e5r under slik tjeneste, kan du som deltok n\u00e5 igjen oppleve i Veterankompaniet. Johnny Gr\u00f8the, Danor III - UNEF Det var major Kjell Erik Kalbakk, generalsekret\u00e6r i Oslo og Akershus FN- og NATO-soldaters forening, som hadde ideen til et veterankompani. Bakgrunnen var todelt; p\u00e5 den ene siden blir det stadig vanskeligere \u00e5 stable p\u00e5 beina nok personell blant vernepliktige mannskaper til paradering ved spesielle anledninger som ved Stortingets \u00e5pning, utenlandske statsbes\u00f8k o l, p\u00e5 den andre siden kan en institusjon som et veterankompani samle veteraner til litt \"moro\" i form av sluttet orden og sosialt samv\u00e6r. For de fleste av oss vil internasjonal tjeneste ha gitt postitive minner, b\u00e5de om fremmede kulturer, vennlige mennesker, opplevelser av historiens vingesus p\u00e5 historiske steder og nye naturopplevelser. Ikke minst vil et daglig samv\u00e6r i leirer og hovedkvarter ryste sammen mennesker med vidt forskjellig bakgrunn til et unikt kameratskap under uvante og ukjente forhold og betingelser. Dette kameratskapet vil vi huske tilbake p\u00e5 med takknemlighet - og noen ganger savn. Da major Kalbakk fikk klarsignal sommeren 2007 for \u00e5 sette igang med et veterankompani, gikk melding ut om \u00e5 melde seg til tjeneste. F\u00f8rste trening startet opp 8. august 2007 p\u00e5 Akershus Festning. Selv tente jeg p\u00e5 ideen umiddelbart og kan bare anbefale andre om ogs\u00e5 \u00e5 melde seg p\u00e5. Med det store antall potensielle deltakere skulle det v\u00e6re mulig \u00e5 samle nok mannskaper til \u00e5 f\u00e5 et operativt kompani. Kanskje treffer du igjen noen fra tidligere tjeneste, men i alle fall vil du oppleve - som jeg - at \u00e5nden fra tidligere tjeneste straks blir gjenopplivet. Du f\u00e5r nye bekjentskaper som alle har noe til felles, at tonen fra tidligere lett finnes igjen og nytt kameratskap oppst\u00e5r. Med skam \u00e5 melde m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg ikke har v\u00e6rt s\u00e6rlig aktiv i m\u00f8tevirksomhet i v\u00e5r forening. Kanskje trodde jeg at det var en mer eller mindre eksklusiv klubb for yrkesmilit\u00e6re personer, men det inntrykket har v\u00e6rt feilaktig. Gjennom Veterankompaniet kommer vi ogs\u00e5 inn i foreningen \"bakveien\", og da befestes inntrykket av at vi kommer til \"v\u00e5re egne\". Kan du tenke deg \u00e5 gjenoppfriske kameratskapet fra din internasjonale tjeneste, vil jeg sterkt anbefale deg \u00e5 melde deg til tjeneste i Veterankompaniet. \u00c5 v\u00e6re med trigger b\u00e5de kropp og sjel, det gir mye moro og god mosjon. I tillegg til et fint kameratskap f\u00e5r du gode og fine opplevelser gjennom flotte og h\u00f8ytidelige oppdrag kompaniet f\u00e5r delta i. 13\n\n\n\n8 Tanker om Veteraner og veteranoppf\u00f8lging Generalmajor Robert Mood har i et tidligere intervju med Sjekkposten nr tatt til orde for en heving av veteranenes status. I ett foredrag i Oslo Milit\u00e6re Samfund 28. Januar 2008 utdypet han sine visjoner og tok denne gang til orde for \u00e5 forsterke arbeidet for \u00e5 ta vare p\u00e5 veteranene v\u00e5re. - M\u00e5ten Norge tar vare p\u00e5 sine veteraner fremst\u00e5r som et kjernesp\u00f8rsm\u00e5l for oss som st\u00e5r p\u00e5 trappene til en fremtidig karriere som befal Utdrag fra GIH Generalmajor Robert Mood sitt foredrag om Status og utfordringer for H\u00e6ren. H\u00e6ren ved et veiskille, i Oslo Milit\u00e6re Samfund 28.januar 2008 Forsvaret og H\u00e6ren har i mange \u00e5r betraktet tjeneste utenfor landets grenser som en bi-geskjeft. Det er nok mye av \u00e5rsaken til at arbeidet for veteranene ogs\u00e5 har v\u00e6rt en bi-gesjeft b\u00e5de for Forsvaret og det sivile samfunn. De siste \u00e5rene har internasjonale operasjoner blitt en av hovedoppgavene v\u00e5re og operasjonene blir skarpere. FSJ kommenterte dette slik i OMS 26. november: Vi ser n\u00e5 konturene av et forsvar hvor skarpe operasjoner, inklusive kamphandlinger, er en realitet og en profesjonell selvf\u00f8lge. Selv om vi som har valgt \u00e5 bruke livet som demokratiets soldater gj\u00f8r det frivillig, er det meget viktig s\u00e6rlig for de yngste av oss - at nasjonen stiller seg bak sine soldater. Vi m\u00e5 forsterke arbeidet for \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 veteranene v\u00e5re. I tilegg til samtrening og god fleksibel utrustning, er det tre faktorer jeg vurderer som avgj\u00f8rende for soldaters motivasjon og st\u00f8tte fra deres n\u00e6rmeste: at soldatene f\u00f8ler trygghet for hjelp hvis man blir s\u00e5ret at soldatene og deres p\u00e5r\u00f8rende opplever anerkjennelse for den jobben som gj\u00f8res, og at soldatene og p\u00e5r\u00f8rende f\u00f8ler trygghet for at det er enkelt og ubyr\u00e5kratisk og f\u00e5 hjelp hvis man trenger det n\u00e5r man kommer hjem - eller hvis behovet dukker opp 10 \u00e5r etterp\u00e5. Dette handler ogs\u00e5 om en nasjons selvrespekt. Mange vil huske hvordan behandlingen av krigsveteranene under Vietnam-krigen rokket ved grunnvollene i det amerikanske samfunnet og bidro til nederlaget. Kompetanseutfordringene kan illustreres ved at 11 % av enhetene innen psykisk helsevern for voksne oppgav, i f\u00f8lge unders\u00f8kelsen Behandling av psykisk traumatiserte i Norge, at de behandlet veteraner (Tidskrift for Norsk legeforening 2003, Ellinor F Major). Det inneb\u00e6rer at 89 % ikke har behandlet, eller oppfattet at de har behandlet veteraner. Det er bekymringsfullt. Forsvarsministeren kunngjorde nylig den gledelige nyheten om at Forsvaret har kj\u00f8pt tilbake B\u00e6reia, og at dette vil bli et veteransenter. Dette er et gledelig og n\u00f8dvendig steg i riktig retning. Jeg vil her ogs\u00e5 ta til orde for at veterandagen selve frigj\u00f8ringsdagen - 8. mai, gj\u00f8res til noe langt mer enn i dag. Symbolikken taler for seg selv. Arven fra Gunnar S\u00f8nsteby og v\u00e5re krigsveteraner fra 2. verdenskrig f\u00f8res videre av soldater som Tor Arne Lau Henriksen, Kristoffer S\u00f8rlie J\u00f8rgensen, Kjetil Brakstad, Kenneth Lysell og Stig Bjarne Wigestrand Moe for \u00e5 nevne noen f\u00e5 av v\u00e5re mange unge helter. Lysell og Wigestrand Moe kj\u00f8rte i bilen bak Kristoffer S\u00f8rli J\u00f8rgensen da sistnevntes bil ble angrepet med en IED, og Kristoffer omkom. og offiser i Forsvaret. Dette uttalte Kadett Tomas Bakke, Krigsskolen, i sitt foredrag i Oslo Milit\u00e6re Samfund 14. Januar Dette er tanker om veteraner og veteranoppf\u00f8lging fra to ulike st\u00e5sted en senior offiser og en ung offiser - som er h\u00f8yst relevante og interessante. Under har vi, med tillatelse, valgt \u00e5 gjengi utdrag fra de nevnte foredrag. Sammen berget de livet til Kjetil Bragstad. Vi skal merke oss Lysells budskap: Jeg mistet en kamerat og det var veldig t\u00f8ft. Men samtidig f\u00f8ler jeg at denne jobben er s\u00e5 viktig. Jeg vil gj\u00f8re noe i stedet for \u00e5 bare sitte hjemme \u00e5 prate de norske styrkene bidrar til at skoler, infrastruktur og fengsler bygges opp, men det h\u00f8rer man lite om her hjemme. Professor Lars Weiseth, en av Norges fremste eksperter p\u00e5 krigstraumer forteller at mange utenlandsveteraner i for liten grad f\u00f8ler at Norge setter pris p\u00e5 dem, og det blir da enda vanskeligere for dem \u00e5 takle post-traumatiske lidelser. Han mener at soldatene som skades eller f\u00e5r problemer derfor b\u00f8r f\u00e5 krigspensjon, omtales som krigsskadde og ikke havne i den enorme gruppen sammen med yrkesskadde. - Det gir en helt annen identitet og stolthet enn at du kommer i den store gruppen av oss andre som kan bli yrkesskadet, uttaler han. Jeg slutter meg helhjertet til dette, men det er viktig \u00e5 huske at det \u00e5 bli oppfattet som k\u00f8sniker, strider mot mye av det veteranene st\u00e5r for. La meg ogs\u00e5 fremheve de mange konstruktive innspill som kommer fra b\u00e5de FNVLF, Veteranforbundet SIOPS og andre. De er verdt \u00e5 lytte til i regjeringens helhetlige arbeid for \u00e5 styrke v\u00e5rt veteranarbeid. Utdrag fra foredraget Krav til fremtidens forsvar sett fra en ung offisers st\u00e5sted av Kadett Tomas Bakke, Krigsskolen, Oslo Milit\u00e6re Samfund 14. Januar Norge har et ansvar for verkt\u00f8yene som l\u00f8ser oppdraget, de menneskene som ofrer liv og helse i nasjonens tjeneste. I ansvar betyr det at man tar vare p\u00e5 de soldatene som praktiserer en viktig del av Norges utenrikspolitikk i dag. Omtalen som jeg leser i media omkring en unnvikende holdning til \u00e5 betale ut skadeerstatning til hjemkommende soldater skremmer meg. Er handler det ikke om \u00e5 tolke regelverket slik at soldaten koster samfunnet minst mulig, men snarere \u00e5 gi soldaten noe tilbake, og en trygghet for de som er hjemme. Det kan alts\u00e5 ikke v\u00e6re slik at jeg som offiser m\u00e5 v\u00e6re i tvil om at mine etterlatte blir tatt vare p\u00e5 eller ikke om jeg skulle bli skadd eller d\u00f8 i en internasjonal operasjon. Dette er etter min mening en udisutabel forutsetning som soldatene m\u00e5 kunne forvente bli fulgt opp uten en omfattende og uthalende prosess i rettsvesenet. Tankegangen om \u00e5 sidestille hjemkomne soldater fra et risikofylt oppdrag med vanlige samfunnsborgere blir for meg underlig. Det viser for meg at en ikke verdsetter soldatens innsats. Videre viser det at man ikke tar p\u00e5 alvor de lidelsene som enkelte vil f\u00e5 i etterkant av slike operasjoner. Mange inntrykk fra forskjellige operasjonsomr\u00e5der kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 bearbeide for en soldat som er kondisjonert i det norske, stabile, trygge samfunnet. Jeg mener at en slik mangelfull oppf\u00f8lging av soldatene underbygger min tidligere p\u00e5stand om at man ikke er opptatt av hva soldatene f\u00e5r til i operasjonsomr\u00e5det, men form\u00e5let er snarere kortsiktig politisk kapital i NATO HQ i Brussel. Det er viktig for oss, at vi blir fulgt opp i etterkant. Hvor enn barske vi m\u00e5tte framst\u00e5 til daglig, er det en grense for hva man t\u00e5ler av p\u00e5kjenninger. Videre mener jeg at nasjonen Norge skylder soldatene v\u00e5re s\u00e5pass, siden vi tross alt praktiserer utenrikspolitikk gjennom \u00e5 delta i de operasjonene som m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig. Alle i Forsvaret er forh\u00e5pentligvis klar over at vi er et politisk virkemiddel, at jobben er utfordrende og risikofull. Dette fritar oss ikke fra den moralske forpliktelsen vi har overfor de som p\u00e5tar seg denne jobben, tvert i mot, dette styrker det moralske ansvaret gjennom at man lar noen andre l\u00f8pe risikoen i nasjonens interesse. At man fra politisk hold har fokus p\u00e5 Holdning, etikk og ledelse mener jeg er riktig. V\u00e5r Forsvarsminister har i s\u00e5 m\u00e5te fremst\u00e5tt som et eksempel til etterf\u00f8lgelse, ogs\u00e5 gjennom \u00e5 vise et genuint og oppriktig engasjement for v\u00e5re soldater i internasjona tjeneste. Jeg mener hun representerer et politisk lederskap p\u00e5 en forbilledlig m\u00e5te. I en operativ setting snakker amerikanerne om silver hour og golden 30 som et eksempel p\u00e5 innvirkningen oppf\u00f8lging og hjelp har p\u00e5 moralen i avdelingen. I dette ligger den troen og vissheten om at man f\u00e5r hjelp, og at hjelpen gis innenfor en tidsramme hvor den har st\u00f8rst effekt. I likhet med skader av mer fysisk art kan dette prinsippet anvendes p\u00e5 v\u00e5re soldater i ettterkant av operasjoner. Mange soldater f\u00e5r \u00e5pent eller skjult posttraumatiske stresslidelser etter endt tjeneste. Her er m\u00f8rketallene store, og jeg v\u00e5ger meg ikke inn p\u00e5 et anslag i prosent. Dette er likevel en reell utfordring for oss, i dag s\u00e5 vel som i framtiden. Man kan ikke praktisere en Ha det bra, takk for hjelpen tiln\u00e6rming til disse menneskene. Oppf\u00f8lging er n\u00f8dvendig. Jeg ser derfor med stor glede at Forsvaret n\u00e5 har kj\u00f8pt B\u00e6reia ved Kongsvinger for \u00e5 etablere et senter for Forsvarets veteraner. En veteran er ikke lenger en gammel mann med skjegg, det er vel s\u00e5 ofte unge menn og kvinner som har med seg gode og onde minner fra utlandet. Mange har et langt liv foran seg, og vi m\u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt for \u00e5 s\u00f8rge for at kvaliteten p\u00e5 dette livet blir s\u00e5 godt som mulig. Det \u00e5 hjelpe disse unge menneskene med \u00e5 f\u00e5 en best mulig start p\u00e5 resten av livet, b\u00e5de innenfor og utenfor Forsvaret, er viktig p\u00e5 mange m\u00e5ter. De av veteranene som reintegreres i det sivile samfunnet fungerer p\u00e5 mange m\u00e5ter som ambassad\u00f8rer for v\u00e5r virksomhet. Det ligger en synergieffekt i dette som man ikke m\u00e5 undervurdere. Etter min mening, og i tr\u00e5d med mine erfaringer, finnes det ingen bedre rekrutteringskampanje enn gjennom dem som har v\u00e6rt i Forsvaret og kan se tilbake p\u00e5 tiden der med glede, verdighet og stolthet. Samtidig m\u00e5 vi ta inn over oss hvilken signaleffekt det ville f\u00e5tt, dersom Forsvaret selv ikke behandler soldatene med den respekten de fortjener. Hvis det er noen som m\u00e5 evne og sette pris p\u00e5 den jobben som de gj\u00f8r, s\u00e5 m\u00e5 dette starte innenfor egen organisasjon. Hvordan Forsvaret velger \u00e5 forholde seg til denne utfordringen i tiden fremover er avgj\u00f8rende og toneangivende for hvilken status soldatene v\u00e5re f\u00e5r i samfunnet for \u00f8vrig i framtiden. Dette er ikke ny viten, ei heller en revolusjonerende tanke, men likevel viktig kanskje viktigere n\u00e5 enn tidligere. Man kan blant annet nevne den siste tidens hendelser i Nord-Afghanistan, hvor norske styrker var i en situasjon som av mange er blitt beskrevet som regul\u00e6re kamphandlinger. Norske erfaringer om hva slike kamphandlinger inneb\u00e6rer fra nyere tid er relativt begrensede. Det er derfor essensielt at man er i stand til \u00e5 trekke veksler p\u00e5 andres erfaringer. En klok mann sa en gang at den som ikke kjenner historien er tvunget til \u00e5 repetere den, historien og erfaringen er der det er opp til oss \u00e5 l\u00e6re av disse\n\n\n\n9 Det hjelper \u00e5 skrive til noen Erfaringene fra nettjenesten kommer norske soldater til gode. I l\u00f8pet av sommeren kommer nettstedet i gang. Det er s\u00e6rlig beregnet p\u00e5 norske FN-veteraner og andre soldater som sliter med inntrykk og minner fra tjeneste i utlandet. S I D E N S I S T : Tekst og foto: Jan Bjurgren Takket v\u00e6re penger fra Stiftelsen Helse og rehabilitering kommer nettjenesten i gang som et samarbeid mellom Mental Helse Norge og FN- Veteranenes Landsforbund. Styrkene som n\u00e5 drar til Afghanistan f\u00e5r med seg en orientering om tilbudet. Det er mulig \u00e5 skrive til nettstedet om tanker som plager en, om minnebilder, skremmende eller uforst\u00e5elige opplevelser, om sorg eller redsel. Og det er anonymt. De som leser innleggene og svarer p\u00e5 dem, er ikke helsearbeidere, men andre som har v\u00e6rt i en tilsvarende situasjon andre veteraner. De kan gi kameratst\u00f8tte og forst\u00e5else, men de har ogs\u00e5 oversikt over hjelpeapparatet og kan gi r\u00e5d om hva skriverne kan gj\u00f8re. F\u00f8r det blir aktiv tjeneste p\u00e5 nettstedet, skal det kurses folk til \u00e5 svare, og tekniske ting skal p\u00e5 plass, sier styringsgruppens leder, generalsekret\u00e6r Vidar Falck i FN-Veteranenes Landsforbund. Forbundet er \u00e5pent for alle som har tjenestegjort under en felleskommando i utlandet, for eksempel ISAF-styrkene i Afghanistan eller NATO-oppdrag. Det forekommer psykiske plager blant soldatene. Mer enn vi tror, og problemene \u00f8ker. Og s\u00e5 er det ikke helt lett \u00e5 innr\u00f8mme for seg selv at man har psykiske problemer, og s\u00f8ke hjelp for dem. Et lavterskeltilbud som nettjenesten inneb\u00e6rer, kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 forebygge alvorligere sykdom. Det viser en gjennomgang av de 4000 meldingene til Det skrives om depresjon, selvmordstanker, selvskading, ensomhet, angst, rus og avmakt. De som skriver flere ganger, forteller at de klarer seg bedre og bruker mindre medisiner, forteller prosjektleder Lene Pettersen. For unge soldater er Internett en naturlig arena, og eldre veteraner har kanskje barn som s\u00f8ker hjelp og st\u00f8tte p\u00e5 nettet. FN-Veteranenes Styringsgruppa for Kameratstotte.no: Fra venstre landsleder Anne Grethe Klunderud i Mental Helse, leder for styringsgruppa og generalsekret\u00e6r i FN-veteranenes landsforbund, Vidar Falck, daglig leder Inger Ellingsen i Hjelpetelefonen, leder for Kameratst\u00f8tte, Knut \u00d8stb\u00f8ll og prosjektleder Lene Pettersen. Landsforbund har lenge drevet en hjelpetelefon, Kameratst\u00f8tte, som ligner Mental Helses Hjelpetelefon. Lederen av Kameratst\u00f8tte, Knut \u00d8stb\u00f8ll, er med i styringsgruppa for nettjenesten. skal drives fra Mental Helses kontorer i Skien, side om side med To prosjektmedarbeidere fra veteranenes avdeling Vestfold/Telemark skal svare. De som skriver, skal f\u00e5 svar innen 48 timer. Men det er ikke alltid at svaret er det viktigste. Det som faktisk hjelper mange, er at de kan skrive om de rotete tankene og inntrykkene, og vite at dette blir lest av en likemann. For \u00e5 skrive, m\u00e5 du sortere inntrykk, bokstavelig talt sette ord p\u00e5 dem. Da er det ogs\u00e5 lettere \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 dem. Stressende opplevelser som ikke er bearbeidet, legger beslag p\u00e5 store deler av arbeidshukommelsen v\u00e5r. Det er faktisk akkurat det samme som en datamaskin har du flere programmer g\u00e5ende p\u00e5 likt, f\u00e5r du problemer med arbeidshukommelsen RAM og maskinen g\u00e5r tregt eller i verste fall kj\u00f8rer seg fast BEGYNTE GODt: Like f\u00f8r jul sendte vi ut en folder med informasjon om UNIFIL-jubileet, og allerede 2. januar mottok vi over 800 svar. Etter det har svarene fortsatt \u00e5 str\u00f8mme inn, og ved inngangen til februar har mer enn 2000 UNIFILveteraner svart, og vi har f\u00e5tt mer enn 500 nye medlemmer\\! Dette betyr mye arbeid for sekretariatet, men det er arbeid vi tar fatt p\u00e5 med glede. Det betyr ogs\u00e5 at vi har tatt et langt skritt p\u00e5 vegen mot m\u00e5let om medlemmer innen For FNVLF vil v\u00e5ren bli preget av to viktige begivenheter, b\u00e5de for forbundet sentralt og for lokalforeningene. Den f\u00f8rste begivenheten er landsm\u00f8tet i Stavanger april. Der skal det velges nytt forbundsstyre, og vegen videre skal stakes ut. Dessuten skal forslaget til nye vedtekter behandles. Dette er viktige saker og vil danne grunnlaget for v\u00e5r mulighet til ytterligere \u00e5 befeste v\u00e5r posisjon som den st\u00f8rste og viktigste organisasjonen for veteraner fra internasjonale operasjoner. Den andre, store begivenheten er feiringen av at det er 30 \u00e5r siden UNIFIL ble opprettet. Gjennom mer enn 20 \u00e5r tjenestegjorde mer enn norske kvinner og menn en eller flere kontingenter i Libanon, i Norbatt, i Normaintcoy, i Norair, i Normedcoy, i FMR og i UNIFIL HQ. Det skal markeres med lokale og regionale arrangementer, og en nasjonal hovedmarkering mai. En viktig utfordring i \u00e5r er \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 styrke organisasjonen b\u00e5de ved \u00e5 etablere nye lokalforeninger, og ved \u00e5 fortsette arbeidet med \u00e5 st\u00f8tte og styrke virksomheten ved de lokalforeningene som allerede finnes. N\u00e5r m\u00e5let om 50 lokalforeninger vil bli n\u00e5dd om kort tid, setter vi oss nye m\u00e5l: m\u00e5let i \u00e5r er \u00e5 etablere 10 nye lokalforeninger, uten \u00e5 miste noen av de gamle. Dette er ikke \u00f8nsketenkning, men en meget realistisk vurdering om hva som er mulig. N\u00e5r lokalforeningen er etablert, er det f\u00f8rst og fremst opp til lokalforeningen selv \u00e5 s\u00f8rge for aktiviteten. Det er to b\u00e6rebjelker for den lokale virksomheten: m\u00f8tevirksomhet og kameratst\u00f8tte. Det er n\u00e5 kameratst\u00f8ttegrupper som fungerer ved 31 av lokalavdelingene. Det er ikke realistisk \u00e5 planlegge med egne grupper over alt, men som et minimum b\u00f8r det i hver lokalforening v\u00e6re en kameratst\u00f8ttekontakt som har gjennomg\u00e5tt kameratst\u00f8ttekurs. Ved 24 lokalavdelinger blir medlemsm\u00f8tene supplert med veterantreff som er \u00e5pne for alle veteraner, medlemmer og ikke-medlemmer, der Forsvarets veteranadministrasjon dekker en enkel bevertning, enten det er pizza, snitter eller gryterett. Etter hvert som vi vinner mer erfaring og det stilles mer penger til disposisjon, er det mulig at flere lokalforeninger kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 begynne med slike veterantreff. B\u00e5de p\u00e5 grunn av de tragiske begivenhetene i Afghanistan i fjor h\u00f8st og i vinter, og p\u00e5 grunn av en \u00f8kende forst\u00e5else for den innsatsen som v\u00e5re soldater gj\u00f8r under tildels meget vanskelige og farlige omstendigheter, er det en voksende oppmerksomhet rundt hvordan vi tar vare p\u00e5 de som kommer hjem etter endt oppdrag. Vi opplever en sterk og velinformert st\u00f8tte b\u00e5de fra forsvarsledelsen, fra ledelsen i Forsvarsdepartementet, og i Stortinget. Dette skal vi dra nytte av, og dette er en utvikling vi skal fortsette \u00e5 arbeide for. Arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp de to rapportene om veteranenes rettigheter med konkrete lovendringsforslag er et viktig tiltak p\u00e5 dette omr\u00e5det. 17\n\n\n10 ANNONSE FINANSHUSET ASA - FNVLF HOVDESPONSOR OG MEDLEMMENES EGEN FINANSR\u00c5DGIVER N\u00e5 slipper du \u00e5 speide etter god finansr\u00e5dgivning 18 Vi her sv\u00e6rt stolte over sponsoravtalen vi n\u00e5 har inng\u00e5tt. Avtalen tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi FNVLF betydelige \u00e5rlige inntekter og sikre foreningen et solid \u00f8konomisk fundament. I tillegg til at vi tilbyr foreningens medlemmer egen r\u00e5dgiver for investeringsr\u00e5d, finansiering, forsikringer og banktjenester. FN-veteranene vil v\u00e6re prioriterte kunder i v\u00e5r r\u00e5dgivningstjeneste og vi gir FN-veteranene betydelige rabatter ved kj\u00f8p av spare- og investeringsl\u00f8sninger via oss. BOLIGFINANSIERING. De aller fleste av oss har i dag betydelige utgifter til l\u00e5n, enten til bolig, bil eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Vi \u00f8nsker \u00e5 gi foreningens medlemmer r\u00e5d om hvilke finansieringsformer som vil v\u00e6re mest gunstig for den enkelte. Vi tar ogs\u00e5 jobben med \u00e5 skaffe den enkelte finansiering til sv\u00e6rt konkurransedyktige betingelser. Jobben vi gj\u00f8r er gratis for medlemmene, og det inng\u00e5r i sponsoravtalen at vi ogs\u00e5 dekker kostnadene ved en eventuell refinansiering. Mange er ikke klar over hvor mye det kan bety for ens privat\u00f8konomi \u00e5 innrette sine l\u00e5n p\u00e5 en smartere m\u00e5te. En telefon eller et m\u00f8te med en av v\u00e5re r\u00e5dgivere er alt som skal til for en gjennomgang av hvilke muligheter som finnes for den enkelte. Vi gir konkrete r\u00e5d om hva som kan gj\u00f8res, men det er opp til den enkelte om de \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av et evt. tilbud eller ikke. For FNVLF s medlemmer er gode r\u00e5d med andre ord gratis hos Finanshuset. Husk \u00e5 si at du er FN-veteran s\u00e5 lover vi deg ekstra god service\\! INVESTERINGSTIPS Mange er allerede i gang med \u00e5 spare til pensjonen sin, eller de har allerede opparbeidet seg en stor eller liten formue som de \u00f8nsker \u00e5 forvalte p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Finanshuset er en uavhengig r\u00e5dgiver har oversikt over hvilke spare- og investeringsl\u00f8sninger som finnes i p\u00e5 tvers av de ulike tilbyderne i markedet, og gir r\u00e5d om hvilke som er verdt \u00e5 satse p\u00e5. Etter en gjennomgang av den enkeltes m\u00e5l for avkastning, risiko og tidshorisont gir vi r\u00e5d om som er tilpasset den enkelte. Skredders\u00f8m er en viktig del av v\u00e5r r\u00e5dgivning. FN-veteranene oppn\u00e5r sv\u00e6rt gunstige vilk\u00e5r n\u00e5r de velger \u00e5 gj\u00f8re sine investeringer via FINANSHUSET. Sponsoravtalen vi har inng\u00e5tt sikrere medlemmene betydelige rabatter. INGEN TING \u00c5 VENTE P\u00c5\\! Sponsoravtalen har allerede tr\u00e5dt i kraft, og en del av FN-veteranene har allerede valgt \u00e5 benytte Finanshusets r\u00e5dgivningstjeneste. FINANSHUSETS r\u00e5dgivere er topp motivert for \u00e5 ta i mot FN-veteranenes som kunder. Vi gleder oss veldig til samarbeidet som vi har store forventninger om at sv\u00e6rt mange av FN-veteranene velger \u00e5 benytte FINANSHUSETS r\u00e5dgivningstjeneste. Er du FN-veteran og \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re n\u00e6rmere om hva vi kan tilby deg treffer du din r\u00e5dgiver p\u00e5 telefon alle hverdager fra kl til Finanshuset ASA, pb Vika, 0120 Oslo. Bes\u00f8ksadresse: Haakon VII s gate 1, 0161 Oslo\n\n\n\n11 Min lokalforening Avtale med vernepliktsverket FN-veteraner m\u00f8tes i Ski Av Kristin Bjerkli FN Veteranenes Landsforbund og Vernepliktsverket inngikk 5. februar en samarbeidsavtale i forbindelse med fullf\u00f8ringen av prosjektet med \u00e5 registrere tildeling av Forsvarets Etterlysning\\! Sekretariatet har som m\u00e5l \u00e5 bli stadig bedre i stand til \u00e5 st\u00f8tte lokalforeninger og medlemmer, b\u00e5de enkeltvis og som gruppe. Den \u00e5penbare m\u00e5ten \u00e5 styrke et sekretariat, er \u00e5 tilsette fageksperter p\u00e5 aktuelle omr\u00e5der, som jurister, sosionomer, leger, forsikringseksperter, journalister osv. Det er bare en vesentlig hindring for \u00e5 gj\u00f8re dette: Det koster penger, mye mer penger enn det FNVLF er i stand til \u00e5 betale. Samtidig vet vi at det blant FNVLFs medlemmer finnes mange med betydelig kompetanse innen de fleste fag. Er det tenkelig at det blant medlemmene finnes personer som kan tenke seg \u00e5 hjelpe Forbundet og lokalforeningene med ekspertr\u00e5d p\u00e5 dugnadsbasis, for eksempel med \u00e5: vurdere utspill fra myndighetene, og komme med innspill til h\u00f8ringsuttalelser delta i referansegrupper p\u00e5 vegne av forbundet bidra med orienteringer om FNVLF i forbindelse med klargj\u00f8ring f\u00f8r deployering, og ved hjemkomst medalje for internasjonale operasjoner. Samar-beidsavtalen har som form\u00e5l \u00e5 utveksle gjensidig informasjon, samt samarbeid om \u00e5 legge forholdene til rette for oppf\u00f8lging av veteraner og veteransamlinger lokalt, regionalt eller avdelingsvis. Det planlegges med ett \u00e5rlig kontaktm\u00f8te. fra utlandet utarbeide informasjons- og profileringstiltak for FNVLF produsere fjernsynsinnslag p\u00e5 Frikanalen (Frivillighet Norges kanal p\u00e5 det digitale bakkenettet), utforme forskningsideer som FNVLF kan videresende til milit\u00e6re og sivile forskningsinstitusjoner, osv, osv? Det er egentlig bare fantasien som setter grenser. Dersom det er interesse for dette, \u00f8nsker Sekretariatet \u00e5 komme i kontakt med dere. Send et brev, eller en til og fortell litt om hva dere kan og hva dere kan tenke dere \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Vi kan ikke tilby annet enn muligheten til, og tilfredsstillelsen ved \u00e5 hjelpe FNVLF og veterankolleger (og kanskje dekning av faktiske utgifter), men det er ikke lite bare det\\! SKI: Andre tirsdag hver m\u00e5ned m\u00f8tes FN-veteraner fra Follo og Indre \u00d8stfold til pizzaog mimrekveld p\u00e5 Ski. Vi har et medlemsm\u00f8te hver m\u00e5ned i Askim. I tillegg har vi n\u00e5 startet med denne pizzaog mimrekvelden, som vi kommer til \u00e5 gjennomf\u00f8re annenhver tirsdag her dette \u00e5ret. Tekst: Vidar Svinndal Hva vi gj\u00f8r neste \u00e5r f\u00e5r vi se p\u00e5. At s\u00e5 mange som 40 kom i dag er positivt, med tanke p\u00e5 at dette var f\u00f8rste gang, sier Ulf Magnussen, som st\u00e5r bak tiltaket. FN-veteranene, Follo og Indre \u00d8stfold har rundt 225 medlemmer, men Magnussen presiserer at du ikke m\u00e5 v\u00e6re medlem hos dem eller noen annen organisasjon. Disse tilstelningene er \u00e5pne for v\u00e5re medlemmer og for alle andre som har v\u00e6rt ute i internasjonale operasjoner. Det er ogs\u00e5 anledning til \u00e5 ta med familiemedlemmer. Er det veteraner der ute som gjerne vil prate med andre, er det bare \u00e5 stikke innom p\u00e5 en av disse tirsdagskveldene, sier Ulf Magnussen. I tillegg til en hyggelig kveld hender det ogs\u00e5 at det er foredrag. Tirsdag kveld var det s\u00e5gar to, en fra Forsvarets veteranadministrasjon og en fra FN-veteranens landsforbund. TIRSDAGSM\u00d8TER: FN-veteraner fra Follo og Indre \u00d8srtfold m\u00f8tes til pizzaog mimrem\u00f8te 20 21\n\n\n\n12 Rana og omegn FN-veteranforening Rana og omegn FN-veteranforening ble stiftet allerede i 1990, n\u00e6rmere bestemt den 26. april. Dermed er vi en av de eldste veteranforeningene av dette slaget i Norge. Visstnok nr. 4 p\u00e5 lista. Vi har feiret b\u00e5de 10- og 15 \u00e5rs jubileum, og om ikke s\u00e5 alt for lenge er det 20\u00e5rs jubileum. Alle jubileum feires med brask og bram, da dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt popul\u00e6re sammenkomster. I begynnelsen bar foreningen navnet: Helgeland FN-veteranforening, men dette ble endret p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i 1997 til n\u00e5v\u00e6rende: Rana og omegn FN-veteranforening. En av grunnene til at navnet ble endret, var at en allerede da inns\u00e5 at ei lokalforening ikke burde ha s\u00e5 stort nedslagsfelt. Helgeland er som kjent langstrakt og har, for \u00e5 si det forsiktig, mindre tilfredsstillende kommunikasjoner. Omr\u00e5denavnet Helgeland var for ambisi\u00f8st med hensyn til \u00e5 kunne dekke hele dette omr\u00e5det p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. At dette var en riktig beslutning, bekreftes av det faktum at vi n\u00e5 er tre veteranforeninger p\u00e5 Helgeland, nemlig; Rana, Mosj\u00f8en og Br\u00f8nn\u00f8ysund (S\u00f8r-Helgeland), og kanskje st\u00e5r Sandnessj\u00f8en snart for tur til \u00e5 danne egen forening. I skrivende stund er v\u00e5rt medlemstall ca Organisering Styret i foreningen best\u00e5r av: leder, nestleder, sekret\u00e6r, kasserer og to styremedlemmer. Foreningen har egen kameratst\u00f8ttegruppe best\u00e5ende av seks personer. I tillegg ogs\u00e5 eget hytteutvalg p\u00e5 tre personer. Lederne av utvalgene har m\u00f8teplikt i hovedstyret. Fast tilholdssted for styre- og medlemsm\u00f8ter er: NROFs eiendom, Nordmoh\u00f8gda 4, Mo i Rana. Her har vi et lite kontor og lagerrom for foreningens eiendeler. Et normal\u00e5r best\u00e5r av ca styrem\u00f8ter, 5-6 medlemsm\u00f8ter/samlinger Min lokalforening med foredrag, inkludert \u00e5rsm\u00f8tet som avvikles i begynnelsen av mars m\u00e5ned. I tillegg pr\u00f8ver vi \u00e5 skape en tradisjon med to familiedager p\u00e5 FNhytta i Umbukta, en p\u00e5 vinteren (april) og en p\u00e5 sensommeren (august), samt en sosial samling med partnere utp\u00e5 h\u00f8stparten. Samlingen kaller vi Libanesisk aften hvor mat og drikke fra Libanon st\u00e5r i fokus. Dette har sl\u00e5tt sv\u00e6rt godt an. Her kan vi ikke unnlate \u00e5 takke Ruth og Asgeir Dahlen for initiativet bak dette arrangementet. Uten deres entusiasme og drivkraft har dette arrangementet ikke v\u00e6rt gjennomf\u00f8rbart. Foreningen har ogs\u00e5 etablert egen hjemmeside. Adressen er: FN-hytta i Umbukta P\u00e5 et tidlig tidspunkt ble vi klar over at Krigsinvalideforbundet\\`s (avd. Mo) hytte i Umbukta, Rana kommune, var i ferd med \u00e5 skifte eier. Hytta ble bygd av driftige Krigsveteraner fra Rana p\u00e5 slutten av 1970-\u00e5rene. Hytta ligger lett tilgjengelig i et naturskj\u00f8nt terreng ved E12, ikke langt fra FISKELYKKE: Mange aktiviteter preger Rana og Omegn FN-veteranforening. Umbukta fjellstue og ca 2 km fra riksgrensen til Sverige Etter en lengre prosess ble vi rundt \u00e5rsskiftet 2001/2002 endelig formelle eiere av denne fine hytta. Hytta trenger selvf\u00f8lgelig \u00e5rlig vedlikehold og oppussing, men med iherdig innsats fra medlemmer og \u00f8konomisk bistand fra v\u00e5rt forbund, g\u00e5r det, etter v\u00e5rt syn, sv\u00e6rt bra. Dugnad er sosialt og trivelig arbeid. Det er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 skape samhold i foreningen. Det samme tror vi at familiesamlingene p\u00e5 hytta kan medvirke til. Nemlig dyrking av samhold og bygging av nettverk. Hytta kan for \u00f8vrig leies av alle FN/NATO-veteraner i hele Norge for en rimelig penge. Se for \u00f8vrig v\u00e5r hjemmeside for ytterlig informasjon. Aktiviteter I tillegg til de aktiviteter som allerede er nevnt, har vi pr\u00f8vd v\u00e6re kreative med hensyn til variasjon i tilbudene. Her skal nevnes: Kurs i fiske med fluestang, innf\u00f8ring i bruk av digitalt kamera, og sikkerhetshensyn i bruk av PC og Internett. Dette er enkle kurs, men er likevel godt mottatt av framm\u00f8tte medlemmer. Fra og med 2008 vil det i samarbeide med FNVLF og FVA bli arrangert 4-5 Veterantreff, hvor ogs\u00e5 veteraner med andre organisasjonstilknytninger vil bli invitert. Vi vil ogs\u00e5 nevne at vi har et utmerket samarbeide med NROF avd. Helgeland. I tillegg til at vi leier lokaler i deres bygning, kan vi delta p\u00e5 flere av deres aktiviteter, bl.a. sivileog milit\u00e6re ferdighetsmerkepr\u00f8ver Annet. V\u00e5r sekret\u00e6r, Olav Tofte Larssen, er innvalgt som styremedlem i Landsstyret i FNVLF. ni medlemmer har f\u00e5tt forbundets hederstegn i bronse, og tre medlemmer er tildelt hederstegnet i s\u00f8lv. Med hilsen Styret i RANFNVF\n\n\n\n\n\n14 Dekorasjoner og ferdighetsmedaljer til hverdag og fest MEDALJE: Medaljer korrekt b ret til sivilt bruk. Foto: Dag Rydmark Dekorasjoner og ferdighetsmedaljer til hverdag og Nils Kallar er den i sekretariatet som har st\u00f8rst kunnska- ningslinjer for hvordan de skal ket, hvem som tildeler medaljen Det er derfor n dvendig -ha ret jens navn, ogs p orginalspr - per n\u00e5r det gjelder alt som plasseres og hvilke dekorasjoner samt kopi av som kan b res til forskjelligediplom/tildelingsbrev. har med medaljer, tildelinger antrekk. og dekorasjoner \u00e5 gj\u00f8re. I Medaljerekkef\u00f8lgen denne artikkelen belyser han Uniform Forsvaret har gitt ut en oversikt bruk av dekorasjoner og ferdighetsmerket til sivilt rasjoner tildelt/godkjent av H. jer M. til bruk p uniform (innarbei - Som hovedregel kan bare deko - som viser rekkef lgen av medal - Kongen, utenlandske statsover - det i H ndbok for lokalforening - antrekk og p\u00e5 uniform. hoder, de Forente Nasjoner eller ene 6.5.1). Oversikten blir med Av Nils Kallar NATO b res til uniform. jevne mellomrom endret. Nye Forsvarssjefen har i tillegg - god medaljer blir tilf rt, andre taes ut Gjennom sin tjeneste for Norgekjent andre norske dekorasjoner eller endrer plassering. b de nasjonalt og internasjonalt og ferdighetsmerker som frem - Rangeringslisten er sist endret har v re veteraner som takk for g r av egen liste. For andre med april vel utf rt tjeneste mottatt sine aljer m den enkelte s ke Milit rkorset er innstiftet av utmerkelser. Mange har ogs Forsvarssjefen ved medaljer det Forsvarssjefen 15. juni 2007 med gjennom en lang tjeneste og om tillatelse dersom denne virkning fra 1. april Den prisverdig innsats tilegnet seg nskes et b ret til uniform. tildeles ikke med tilbakevirkende betydelig antall dekorasjoner. S knaden m inneholde medal - kraft. Den er ikke rangert blant 26 Faksimile fra Sjekkposten nr 4/2007 Viser til artikkelen Dekorasjoner og ferdighetsmedaljer til hverdag og fest i Sjekkposten nr. 4/2007. Artikkelen inneholder en feil opplysning under punktet Uoffisielle medaljer n\u00e5r det gjelder The Military and Hospitaller Order of Saint Lazarus of Jerusalem. Det st\u00e5r i artikkelen at ordenens dekorasjoner h\u00f8rer under uoffisielle dekorasjoner og ikke kan b\u00e6res sammen med offisielle ordener og medaljer. The Military and Hospitaller Order of Saint Lazarus of Jerusalem tildeles for caritativt virke. Til dette er det \u00e5 opplyse at The Military and Hospitaller Order of Saint Lazarus of Jerusalem er godkjent til b\u00e6ring p\u00e5 norsk milit\u00e6r uniform av Forsvarssjefen. Godkjenningen fremg\u00e5r i brev av 19. mai 2003 fra Forsvarssjefens medaljer\u00e5d med referanse 2003/4313-1/FO/P&\u00d8/ALS/ 225. Ordenen skal b\u00e6res etter andre utenlandske dekorasjoner, etter pkt. 7d i Rangeringslisten. Dekorasjonene er ogs\u00e5 tatt med i Forsvarets kodeverk over alle godkjente dekorasjoner med kodenummer fra 2350 t.o.m For ordens skyld kan nevnes at St. Lazarus ogs\u00e5 er gitt b\u00e6retillatelse i det svenske Uniformsreglemente f\u00f6r F\u00f6rsvarsmakten. Av andre lignende godkjente ordener som b\u00e6res av norske offiserer og reserveoffiserer er blant annet The Military Order of the Temple of Jerusalem (kode 2500). En annen svakhet med Sjekkpostens artikkel er at den ikke nevner med et ord Vedlegg 2 til Forsvarssjefens beslutningsnotat nr. 4/2007 Endringer i b\u00e6ring av b\u00e5ndstriper og medaljer for ferdighetsmerker for feltsport og skyting. Her fremg\u00e5r det blant annet at fra 1. januar 2008 vil det ikke lenger v\u00e6re tillatt \u00e5 b\u00e6re medaljer for ferdighetsmerker p\u00e5 uniform. Det vil fra samme dato kun v\u00e6re tillat \u00e5 b\u00e6re b\u00e5ndstriper for ferdighetsmerker for de nye fellesb\u00e5ndene feltsport og skyting. (Med visse overgangsregler inntil 1. januar 2010). Med veteranhilsen Per-Jacob Solhaug KONTAKT MED LESERNE Svar: Til Per-Jacob Solhaug s merknader til min artikkel om Dekorasjoner og ferdighetsmerker til hverdag og fest i Sjekkposten nr 4/2007 kan jeg opplyse: Rangeringsliste for dekorasjoner og ferdighetsmerker p\u00e5 milit\u00e6r uniform er sist revidert januar 2007 (Listen finnes p\u00e5 Forsvarsnett under medaljer\u00e5det). De dekorasjonene som Solhaug peker p\u00e5, fremg\u00e5r ikke av denne listen. Imidlertid heter det som siste strekpunkt under 7d samt annen medalje som er gitt b\u00e6retillatelse av Forsvarssjefens medaljer\u00e5d. Det m\u00e5 forst\u00e5es de medaljer som enkeltpersoner har s\u00f8kt om og f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 b\u00e6re av Forsvarssjefens medaljer\u00e5d. Det forutsetter imidlertid individuell behandling i medaljer\u00e5det. Fremgangsm\u00e5ten ved s\u00f8knad til medaljer\u00e5det fremg\u00e5r av min artikkel. Det m\u00e5 v\u00e6re en misforst\u00e5else n\u00e5r det henvises til Forsvarets kodeverk som argument for at dekorasjonene kan b\u00e6res til uniform. Det er ingen sammenheng mellom kodeverket og tillatelsen til \u00e5 b\u00e6re den enkelte medalje. I kodeverket ble det bygget inn alle tenkelige variasjoner for \u00e5 unng\u00e5 endringer. Endringene i reglene for fedighetsmerker er bevisst ikke tatt med da de ikke var ferdigbehandlet i Forsvarets organer p\u00e5 det tidspunkt artikkelen forel\u00e5, og fordi den overveiende delen av forbundets medlemmer ikke lenger er i tjeneste og f\u00f8lgelig kan benytte alle tidligere godkjente dekorasjoner (jfr. Pkt 8 merknader til Rangeringslisten sist oppdatert januar 2007). Nils Kallar Du leser vel v\u00e5re websider? \u00abJeg leste med noe forundring innlegget til leder av p\u00e5r\u00f8rendegruppen Liv S. Krognes sitt innlegg i Sjekkposten nr. 3/2007, der hun stiller sp\u00f8rsm\u00e5let KVEN SKAL VERE TALER\u00d8YR FOR P\u00c5R\u00d8RANDE?\u00bb N\u00e5r ogs\u00e5 generalsekret\u00e6r Jon Aabakken og sjefen for Forsvarets Veteranadministra-sjon Jan Molberg nemner p\u00e5r\u00f8rande i sine innlegg i Sjekkposten 2/2007, konstaterer vi at p\u00e5r\u00f8rande er komen p\u00e5 dagsorden. Det er sv\u00e6rt positivt, men ynskjer \u00e5 komme med kommentarar for \u00e5 klargjere v\u00e5r rolle. P\u00e5r\u00f8randegruppa - familiesamlinga Gjennom fleire \u00e5r har FNVLF samla p\u00e5r\u00f8rande til veteranar som slit psykisk etter internasjonal teneste. Den 20 Kven skal vere taler\u00f8yr for p\u00e5r\u00f8rande? FN- Veteranenes Landsorganisasjon (FNVLF) v/president Odd Helge Olsen argumenterer for ein paraplyorganisasjon som kan heve statusen og interessene til veteranane. Han inkluderer mellom anna p\u00e5r\u00f8randegrupper som ein del av denne strukturen under leiing av FNVLF. Framme fr\u00e5 venstre: P\u00e5r\u00f8randegruppa ved sekret\u00e6r Laila Bergerseter,nestleiar Yngvild Holtet, leiar Liv M. Stenbakk Krognes og Ulla Agnalt fra Forsvarets Veteranadministrasjon. Bak fr\u00e5 venstre: Erik Myroldhaug og Jan Molberg fra Forsvarets Veteranadministrasjon, forsvarssjef Sverre Diesen, milit\u00e6rassisten for forsvarssjefen, oberstl\u00f8ytnant Jostein Gr\u00f8nflaten og Knut \u00d8stb\u00f8ll fra FNVLF. President i FNVLF, Odd-Helge Olsen og p\u00e5r\u00f8rende Norvall Igesund var ikke til stede drivande krafta har vore m\u00f8dre som i eit etisk perspektiv har kjempa for veteranane sine rettar. Det f\u00f8rste formelle \u00e5rsm\u00f8tet, med p\u00e5fylgjande familietreff vart avvikla i april d.\u00e5, der p\u00e5r\u00f8rande fr\u00e5 internasjonal og nasjonal teneste deltok. Diverre hadde ikkje forsvarsminister Anne Grethe Str\u00f8m- Erichsen anledning til \u00e5 m\u00f8te oss f\u00f8r til hausten. Vi h\u00e5pa i det lengste at forsvarssjef Sverre Diesen kunne m\u00f8te, men invitasjonen har sannsynlegvis ikkje blitt registrert. Deltaking fr\u00e5 den \u00f8vste politiske leiinga eller innan forsvaret ville gitt kl\u00e5re signal om prioritering av v\u00e5re bidrag generelt. Intensjonen med samlinga av p\u00e5r\u00f8rande var \u00e5 markere mangfaldet, og sj\u00e5 om vi hadde samanfallande interesser, noko vi kunne konstatere var til stades. Eg viser elles til Knut \u00d8stb\u00f8ll sitt referat fr\u00e5 familiesamlinga i den same Sjekkposten. P\u00e5r\u00f8randegrupper kontra veteranomgrepet P\u00e5r\u00f8randegruppa rosar initiativet til FNVLF om \u00e5 samle alle p\u00e5r\u00f8rande for Faksimile fra Sjekkposten nr 3/2007 For hvem har vel overskudd til \u00e5 hjelpe andre, n\u00e5r man knapt nok har overskudd til \u00e5 hjelpe sine egne syke veteraner. Og hvem tenker vel p\u00e5 de p\u00e5r\u00f8rende i en slik stund. At ogs\u00e5 de har bruk for hjelp for \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer. For som Liv skriver Manglende hjelpetilbod, angsten for sj\u00f8lvmord og skader, og sorga over tapte mogelegheter er tung og ekstrem t\u00f8ff \u00e5 leve med. I tillegg kommer de som fors\u00f8ker \u00e5 selvmedisinere seg selv med stoff og eller alkohol. I 2001 ble min datter og jeg invitert av FN Veteranenes Landsforbund p\u00e5 et m\u00f8te p\u00e5 B\u00e6reia for \u00e5 se om vi kunne f\u00e5 startet en p\u00e5r\u00f8rendegruppe som kunne sette s\u00f8kelyset p\u00e5 behovene n\u00e5r en FN-veteran ble syk. For oss galdt det en syk s\u00f8nn og bror. Vi fikk tidlig erfare hvor vanskelig det var \u00e5 f\u00e5 hjelp til en syk FN-veteran. Det var heller ikke s\u00e5 mange som orket/hadde krefter til \u00e5 jobbe med dette. Etter noen \u00e5r med jobbing for \u00e5 f\u00e5 i stand en gruppe, ble det satt ned et Interimsstyre (2005) p\u00e5 tre personer for \u00e5 se om vi kunne f\u00e5 kontakt med andre p\u00e5r\u00f8rende. Denne gruppen skulle jobbe i ett \u00e5r. Underveis kom vi i kontakt med en mor som hadde mistet s\u00f8nnen sin i innenrikstjeneste. Dette fikk noen av oss til \u00e5 tenke i nye baner og vi s\u00e5 fort at det kunne v\u00e6re et behov for en felles gruppe som dekket b\u00e5de innenriks- og utenriks tjeneste. Noen kommentarer til innlegget: At Liv stiller seg uforst\u00e5ende til at Aabakken er kritisk til at vi ikke kunne f\u00e5 i gang en mer inkluderende gruppe, er for meg uforst\u00e5elig. Vi var to i Interimsstyret som s\u00e5 behovet for en ny organisasjonsmodell og hadde sendt inn forslag p\u00e5 dette. Dette forslaget ble sendt til leder i interimsstyret (Liv) i god tid f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8te, og det ble selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 sendt til FNVLF. Dette for \u00e5 kunne f\u00e5 en uttalelse p\u00e5 om det kunne v\u00e6re noe \u00e5 satse p\u00e5. Tanken bak var \u00e5 f\u00e5 i stand en paraplyorganisasjon som kunne inkludere b\u00e5de innenriks- og utenrikstjeneste. Sorgen/slitet for de p\u00e5r\u00f8rende er det samme n\u00e5r v\u00e5re p\u00e5r\u00f8rende omkommer eller blir syke etter endt tjeneste enten det er innenlands eller utenlands. Og det er et ordtak som sier at Sammen er vi sterke. Det blir derfor veldig rart for meg n\u00e5r Liv skriver at Sekretariatet vart i god tid informert om Interimstyret si innstilling til \u00e5rsm\u00f8te, s\u00e5 dette ikkje skulle kome som noko overrasking. (Liv henviser da til den gamle /eksisterende gruppemodellen). Vi var to i Innterimstyret som sto bak det innsendte forslaget til ny organisasjon, og innterimstyret besto av tre stykker. At det er fullt mulig \u00e5 starte en organisasjon som faller utenfor den eksisterende p\u00e5r\u00f8rendegruppen er selvf\u00f8lgelig mulig. Men er det klokt? Jo flere grupper vi er, dess mer splittet blir vi, og hva kan vi da klare? Er det ikke bedre \u00e5 v\u00e6re samlet under en paraply? KONTAKT MED LESERNE At Liv sier at kapasiteten kan v\u00e6re et stikkord for at ikke en slik gruppe ble noe av, stiller jeg meg igjen noe uforst\u00e5ende til. Det var flere som ville v\u00e6re med \u00e5 starte en slik gruppe og jobbe med det. Det er da ikke bare en som skal jobbe. Det er ikke snakk om lojalitet til noen, men heller snakk om medmenneskelighet og solidaritet til v\u00e5re medmennesker i sorg og hjelpel\u00f8shet. At FNVL synes denne var veldig ok, og \u00f8nsket at vi skulle g\u00e5 inn for denne, ser jeg ikke p\u00e5 som noe negativt. Jeg skj\u00f8nner heller ikke Liv sin skepsis for en paraplyorganisasjon. Man mister vel ikke ytringsfriheten eller selvstendighet om en er stor. Tvert om tenker jeg. Tillit og samarbeid er en av de vesentlige tingene for \u00e5 lykkes med en gruppe og ikke minst det at alle m\u00e5 f\u00e5 komme til \u00e5 f\u00e5 jobbe og bli tatt p\u00e5 alvor. Klarer en gruppe/leder \u00e5 f\u00e5 dette til, er det mye st\u00f8rre muligheter for at en skal lykkes og ikke minst bli tatt p\u00e5 alvor. Det har heldigvis blitt en del forbedringer n\u00e5r det gjelder Forsvaret og deres syn p\u00e5 gamle FN veteraner, men det er enda mye igjen \u00e5 ta tak i. Kanskje vi som har jobbet en del med dette og ikke minst FN veteranene som har v\u00e6rt villige til \u00e5 st\u00e5 frem med sine problemer har en del av \u00e6ren for at ting er blitt satt p\u00e5 dagsorden og dermed er ting blitt bedre. Jeg velger \u00e5 tro det. Det skal bli spennende \u00e5 se hva \u00e5rsm\u00f8te til FNVL kommer fram til n\u00e5r det gjelder P\u00e5r\u00f8rendegruppen. Alle er vel mer eller mindre den tapende part og i det store og hele jobber vi mot samme m\u00e5l. OG DET ER RIKELIG \u00c5 TA FATT P\u00c5 FOR ALLE. Herdis Smines Tidligere medlem av P\u00e5r\u00f8rendegruppen og Interimstyret\n\n\n\n15 Hjelp oss \u00e5 st\u00f8tte\\! Giverglede s\u00f8kes til stiftelsen \u00abVeteranhjelp\u00bb En av Forbundets oppgaver er \u00e5 hjelpe veteraner og deres p\u00e5r\u00f8rende som sliter etter utenlandstjenesten. Enkelte ganger kan veteranene f\u00e5 akutte \u00f8konomiske problemer som m\u00e5 l\u00f8ses umiddelbart. For \u00e5 kunne gi slik \u00f8yeblikkelig hjelp, har Forbundsstyret besluttet \u00e5 opprette Stiftelsen Veteranhjelp. VI HAR VI ET N\u00c6RT og godt samarbeid med Krigshospitalkassen (KHK) som har v\u00e6rt til uvurderlig hjelp for mange veteraner. Felles for Krigshospitalkassen og andre hjelpesystemer er at det ofte er lang saksbehandlingstid. Dette gj\u00f8r at de veteraner som er i en virkelig prek\u00e6r \u00f8konomisk situasjon, de mest trengende, ikke f\u00e5r den hjelpen de trenger i tide. Noen veteraner venter ogs\u00e5 alt for lenge med \u00e5 be om \u00f8konomisk hjelp og st\u00f8tte, og kommer derfor i en fortvilet situasjon. \u00d8yeblikkelig hjelp For \u00e5 hjelpe der ingen av dagens systemer er raske nok, eller ikke strekker til, har Forbundsstyret vedtatt \u00e5 etablere stiftelsen Veteranhjelp (VH) som skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 gi \u00f8yeblikkelig hjelp til alle veteraner/n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende som er i akutt, \u00f8konomisk krise og som ber om bistand. Veteranhjelp er opprettet som en stiftelse med egen regnskaps- og revisjonsplikt. Det er valgt et styre best\u00e5ende av president Odd Helge Olsen og styremedlemmene Sven Dyrvik og Ola van der Eynden. Grunnen til at styret best\u00e5r av kun tre personer er at det skal v\u00e6re handlekraftig og ubyr\u00e5kratisk slik at det kan handles hurtig. Det er etablert vedtekter som er godkjent av Forbundsstyret p\u00e5 styrem\u00f8te nr 4/-07. For effektivitetens skyld skal de samme firmaene som f\u00f8rer regnskap/revisjon for FNVLF ogs\u00e5 utf\u00f8re dette for stiftelsen. Det skal f\u00f8res protokoll mht. alle avgj\u00f8relser og utbetalinger. H\u00e5per p\u00e5 stor giverglede Forbundet har gitt en startkapital p\u00e5 kr til Stiftelsen, og FNVLF oppfordrer deg til \u00e5 st\u00f8tte denne sv\u00e6rt viktige saken. Vi h\u00e5per at tiltaket blir godt mottatt, og at du som leser \u00f8nsker \u00e5 bidra uansett om du er veteran eller ikke. Vi h\u00e5per at dette kan bekjentgj\u00f8res til venner og kjente slik at flest mulig f\u00e5r kjennskap til intensjonene med Veteranhjelpen. Alle bidrag er like velkomne, sm\u00e5 som store. Midlene vil st\u00e5 i beredskap for \u00e5 kunne hjelpe veteraner/p\u00e5r\u00f8rende som ikke vet hvordan de skal f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. Vi mener at kr. 175,- kan v\u00e6re en passende sum, men du gir den summen som passer for deg enten bel\u00f8pet er st\u00f8rre eller mindre. Du p\u00e5f\u00f8rer selv den sum du \u00f8nsker. Pengene g\u00e5r utelukkende til \u00e5 hjelpe veteraner og p\u00e5r\u00f8rende som trenger \u00f8konomisk st\u00f8tte. Det er opprettet en egen konto i Forsvarets Personellservice. Vennligst merk innbetalingen med Stiftelsen Veteranhjelp Jeg h\u00e5per p\u00e5 stor giverglede\\! P\u00e5 forh\u00e5nd takk\\! Jon Aabakken 29\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "799a0003-fde6-4dff-a767-3cc0f6ad79cc"}
+{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2010/07/29/her-der-det-du-trenger-for-a-oppgradere-sametime/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:44Z", "text": " \n**For \u00e5 oppgradere ditt Lotus Sametime milj\u00f8 til siste versjon 8.5.1 er det en del programvare du m\u00e5 laste ned f\u00f8rst. Og s\u00e5 m\u00e5 du f\u00f8lge bruksanvisningen, men det gj\u00f8r du vel alltid?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79fb5bf9-a5b6-4128-a147-867393cbe10c"}
+{"url": "https://snl.no/kaskarillebark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:29Z", "text": "# kaskarillebark\n\n kaskar\u02c8illebark\n\nKaskarillebark, bark av de buskaktige treartene *Croton cascarilla* og *C. eluteria* i vortemelkfamilien. Viltvoksende p\u00e5 Bahamas. Har fra gammelt av v\u00e6rt anvendt i medisinen, samt til r\u00f8kelse og til parfymering av f.eks. tobakk. Inneholder bitterstoffet kaskarillin.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kaskarillebark. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/kaskarillebark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "408637dc-969d-4117-b1e9-36f1bc996421"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2012/10/internet-archive-har-lagret-10-petabytes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:08Z", "text": " \n\n## 30\\. oktober 2012\n\n### Internet Archive har lagret 10 petabytes\n\nInternet Archive har som uttalt m\u00e5l \u00e5 tilby universell tilgang til all kunnskap. I forrige uke rundet arkivet\u00a010.000.000.000.000.000 bytes, eller 10 petabyte med data. \n \nDen ideelle organisasjonens samling best\u00e5r av blant annet filmer, konsert- og radioopptak, b\u00f8ker, lydb\u00f8ker, musikk og nettsider. Deres st\u00f8rste og mest kjente arkiv er Wayback Machine, hvor man kan sl\u00e5 opp i gamle nettsider helt tilbake til tjenestens unnfangelse i 1996. \n \nI anledning milep\u00e6len tilbyr de n\u00e5 et 80 terabyte datasett\u00a0til bruk av forskere, hentet gjennom store deler av 2011. \n\n \n postet av Jon Hoem kl 22:59 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ddde328-694a-4d14-b2f5-d61bc7272ad9"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/60_gb_til_alle_mobiler/47315", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:50Z", "text": "\n\n# 60 GB til alle mobiler\n\n - Silje Gomn\u00e6s\n - 14\\. jan. 2008 - 20:00\n\nI februar i fjor skrev vi om Seagates eksterne harddisk for blant annet mobiltelefoner. Harddisken skulle komme i l\u00f8pet av andre kvartal i \u00e5r, men if\u00f8lge Mobil.se er den n\u00e5 utsatt til tredje kvartal.\n\nMen det kan vise seg at den som venter p\u00e5 noe godt, venter ikke forgjeves. Den lille harddisken, som har navnet D.A.V.E. (Digital audio video experience), vil nemlig f\u00e5 langt mer lagringsplass enn de 20 GB-ene som f\u00f8rst var lovet.\n\n#### 60 GB lagringsplass\n\nN\u00e5r D.A.V.E. endelig kommer p\u00e5 markedet, vil disken kunne lagre hele 60 GB med data. Dermed skulle du f\u00e5 god plass til musikksamlingen din n\u00e5r du har med mobilen p\u00e5 tur.\n\nTidligere har D.A.V.E. kun hatt st\u00f8tte for filoverf\u00f8ring via Bluetooth. N\u00e5 har den ogs\u00e5 f\u00e5tt en USB-utgang, slik at den kan brukes sammen med PC-en din, eller kobles rett til en mobiltelefon som har USB-host innebygget.\n\nDen lille harddisken har m\u00e5l p\u00e5 0,7 x 1,0 x 1,2 centimeter, og f\u00e5r dermed plass i de fleste lommer.\n\nSeagate vil ikke selge D.A.V.E. direkte via nettbutikker, men via mobiloperat\u00f8rer og andre selskaper som vil selge harddisken under sitt eget navn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e64ff337-6243-46d0-9ead-dca94425d397"}
+{"url": "http://www.manageyourcellar.com/winecellar/do/wine/PrintFriendlyView?id=158875", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:01Z", "text": " **tasted** (2010 vintage, 750ml bottle) : July 22, 2012 , Herbert Hartmann\n\n\"Very pleasant wine - perfect in the summer.\"\n\n **rated** (2005 vintage, 750ml bottle) : September 19, 2006 , Aperitif\n\n 4.5 stars \"Vurdering: En usedvanlig innsmigrende hvitvin som gj\u00f8r mirakler med det meste av sommerlig spise. Deilig n\u00e5 og de neste to \u00e5rene. Meget godt kj\u00f8p. 88 p (2005) (Ukens vin - 02.08.06) Mat: Allround. Farge og duft: Gul. Flott sm\u00e5kompleks og ikke minst innbydende duft med s\u00f8t sitrus, annen s\u00f8t gul frukt, ogs\u00e5 tropisk, samt et snev av mineraler. Smak: Fyldig anslag, flott frukt, noe fruktfedme, veldig god og frisk syre, sitter veldig godt med deilig fruktighet og en touch av mineraler i finishen. (2005) \" Best 2006-2008\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34b7bff7-84ec-4532-9ec1-e4243a692ae0"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/mobilt-o-telefoni/mobiltilbehor/lommebokfutteraler/izound-leo-case-iphone-5-5s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:12Z", "text": " - \n\nDeksel, i typen hardcase, med leopardm\u00f8nster.\n\nEt av de m\u00f8nstrene med mest klasse og klassisk stil finnes endelig tilgjengelig for din iPhone\\! Dette leopardm\u00f8nstrede hardplastdekselet er alltid rett valg og kan enkelt kombineres med garderoben din uansett hvordan den ser ut. Passer iPhone 5/5S.\n\n# Deksel, i typen hardcase, med leopardm\u00f8nster\n\niZound Leo Case iPhone 5/5S | Art. nr.:\u00a0261599\n\n39\u2079\u2079\n(f\u00f8r 99,99)\n\nDeksel, i typen hardcase, med leopardm\u00f8nster.\n\nEt av de m\u00f8nstrene med mest klasse og klassisk stil finnes endelig tilgjengelig for din iPhone\\! Dette leopardm\u00f8nstrede hardplastdekselet er alltid rett valg og kan enkelt kombineres med garderoben din uansett hvordan den ser ut. Passer iPhone 5/5S.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea42d5cc-e599-4967-b2d4-9061d25b318a"}
+{"url": "http://docplayer.me/3030626-Konjunkturbarometer-for-more-og-romsdal-kampen-om-de-kloke-hodene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:56Z", "text": "2 Konjunkturbarometer for M\u00f8re og Romsdal Innhold Leder SSBs konjunkturbarometer for M\u00f8re og Romsdal, Fortsatt gode tider i vente Arbeidsmarkedet - F\u00e6rre ledige tross uro M\u00f8reforsking: God \u00f8konomisk utvikling, men \u00f8kende usikkerhet Bransjene De marine n\u00e6ringene De maritime n\u00e6ringene Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Landbruk Reiseliv/kultur M\u00f8beln\u00e6ringen opplag, november 211. Utgitt av Sparebanken M\u00f8re, M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune, M\u00f8reforsking Molde, Fylkesmannen i M\u00f8re og Romsdal, Innovasjon Norge, NAV. For mer informasjon, se: Ansvarlig redakt\u00f8rer: Regional og n\u00e6ringssjef Bergljot Landstad Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Layout og pretrykk: KORN Reklamebyr\u00e5, Trykk: EKH Redakt\u00f8ren har ordet Kunnskapsog innovasjonsfylket M\u00f8re og Romsdal kvar g\u00e5r vi? Bergljot Landstad Statsministrane i Regional- og n\u00e6ringssjef Hellas og Italia g\u00e5r av, krisa brer seg fr\u00e5 land til land og fr\u00e5 finansmarknader til den verkelege \u00f8konomien, er medieoppslaga for tida. Uroa r\u00e5r om eurolanda vil klare \u00e5 handtere statsgjeldkrisa, og det er ein uklar marknadssituasjon \u00e5 forhalde seg til. Midt inn i denne situasjonen legg vi fram v\u00e5r \u00e5rlege temperaturm\u00e5lar p\u00e5 utviklinga i M\u00f8re og Romsdal. Og ogs\u00e5 i \u00e5r er meldinga at vi framleis sit p\u00e5 den gr\u00f8ne greina. Med sj\u00f8mat og eit petroleumsdrive n\u00e6ringsliv har vi ein god posisjon, sj\u00f8lv om det er usikre tider for nokre bransjar. Langsiktigheit kombinert med evne til rask omstilling er kjenneteikn p\u00e5 store delar av n\u00e6ringslivet v\u00e5rt. Kunnskaps- og Men med eit uavklart makro\u00f8konomisk bilete og usikkerheit i marknadane, er det avgjerande \u00e5 ha stabile, nasjonale rammevilk\u00e5r. Handteringa av Eksportfinans sine finansieringskutt er d\u00e5rleg politisk handtverk, som skaper uro. Vi ser \u00f2g at store norske bankar, trass god inntening og god eigenkapital, melder stopp for nye n\u00e6ringslivskundar. Det er avgjerande at bankane tek samfunnsrolla sin no. Vinnarkultur. Med eit ekstremt internasjonalt n\u00e6ringsliv har M\u00f8re og Romsdal ikkje berre serie- og cupvinnarar, men mange bedrifter i World Championship. NIBR-rapporten 211:12 Regional innovasjon og n\u00e6ringsutvikling viser at regionane Ulsteinvik og \u00d8rsta/Volda er to av dei seks mest innovative regionane i landet, med eit meir FoU-intensivt n\u00e6ringsliv, sterkare industrispesialisering, meir innovasjonssamarbeid og h\u00f8gre vekstrater. M\u00f8re og Romsdal er ikkje lenger f\u00f8rst og fremst eit industrifylke, men eit kunnskapsfylke. Det er hovuda til folk innovasjonsfylket kvar g\u00e5r vi? som er den viktigaste innsatsfaktoren. \u00abHar vi eit blir flytta ut av regionen. Det Internasjo- er jentene som tek h\u00f8gst ut- omd\u00f8mmeproblem? Det nale konsern har kj\u00f8pt opp danning, og det er ikkje lenger lokale bedrifter og blir her berre p\u00e5 legestudiet dei er i fordi dei vil vere del av den kunnskapsalmenningen og dynamiske n\u00e6ringskulturen som er her. Men eit er p\u00e5 tide \u00e5 synleggjere M\u00f8re og Romsdal som det det fleirtal, dei er n\u00e5 ogs\u00e5 i fleirtal p\u00e5 ingeni\u00f8rstudia p\u00e5 NTNU. Skal vi vinne framtida m\u00e5 vi vinne dei unge kompetente\\! I n\u00e6ringsliv som blir stadig dag toppar M\u00f8re og Romsdal er: Kunnskaps meir kunnskapskrevjande statistikken over fylka med og innovasjonsfylket\\!ninga blir og meir footloose og l\u00e5gast andel kvinner i befolk- s\u00f8ker til dei omr\u00e5da der den beste kompetansen er i aldersgruppa 2-3 \u00e5r, og vi har samtidig ein l\u00e5g \u00e5 finne. Skal vi fortsette \u00e5 vere vinnarar m\u00e5 vi ta kloke val\\! andel personar med h\u00f8g utdanning i befolkninga. I sommar samla fylkeskommunen Unge kloke damer og konsekvensar. Den st\u00f8rste utfordringa for vidare vekst i M\u00f8re og Romsdal er \u00e5 klare \u00e5 rekruttere nok kompetanse p\u00e5 h\u00f8gt niv\u00e5. I dag importerer vi mannlege fagarbeidarar fr\u00e5 utlandet og eksporterer v\u00e5re eigne h\u00f8gt utdanna jenter. Mange bedrifter i regionen slit med \u00e5 dekke opp kunnskaps- og kompetansebehovet sitt lokalt, som kan f\u00f8re til at strategiske funksjonar og oppg\u00e5ver ei gruppe unge velutdanna personar fr\u00e5 fylket v\u00e5rt og spurte kva dei s\u00e5g som utfordringane. Noko av det dei sa var: Mulegheitene er ukjende og arbeidsmarknaden opplevest som lukka. Er det som vi er mest stolte av, industrifylket, blitt eit omd\u00f8meproblem? Det er p\u00e5 h\u00f8g tid at vi synleggjer M\u00f8re og Romsdal som det det er: Kunnskaps- og innovasjonsfylket\\! Med kunnskapsmilj\u00f8 i fremste rekke innanfor avanserte maritime operasjonar, biomarine kosttilskot- og farmasiprodukt, bio\u00f8konomi, logistikk, h\u00f8gteknologisk subsea testing og s\u00e5 vidare. F\u00f8rste jobben avgjer ofte kvar ein blir. Det er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 i lys av at 4 prosent av alle stillingane i M\u00f8re og Romsdal ikkje blir utlyst. Vi treng dei kompetente kvinnene fr\u00e5 M\u00f8re og Romsdal, og vi treng fleire. Det er omlag 15. utanlandske studentar i Norge, mange ogs\u00e5 her i v\u00e5rt fylke, og 25 prosent av alle norske doktorgrader blir teke av utanlandske statsborgarar. Likevel reiser fleirtalet ut igjen etter endt eksamen, og hamnar i konkurrentlanda v\u00e5re istaden. Kvifor skal ei 27 \u00e5r gamal kvinne, utan r\u00f8ter her i fylket, med h\u00f8g utdanning og etterspurt kompetanse velje \u00e5 sl\u00e5 seg ned i M\u00f8re og Romsdal? Det er denne kampen vi m\u00e5 vinne\\! Eit blikk mot framtida. Kvar g\u00e5r vi? M\u00f8re og Romsdal er ikkje lenger f\u00f8rst og fremst eit industrifylke, men eit kunnskapsfylke med mange mulegheiter. Det er berre ikkje alle som veit det\n\n4 FIG. 1: SESONGJUSTERT LEDIGHET, M\u00d8RE OG ROMSDAL OG HELE LANDET FIG. 2: TILGANG STILLINGER JANUAR-OKTOBER I M\u00d8RE OG ROMSDAL FIG. 3: UTVIKLING FOR ULIKE ARBEIDSS\u00d8KERGRUPPER I M & R FIG. 4: TILGANG STILLINGER PR. MND I M\u00d8RE OG ROMSDAL FIG. 5: LEDIGHETSUTVIKLING MENN/KVINNER I M\u00d8RE OG ROMSDAL des1 jan11 feb11 mar11 apr11 mai11 jun11 jul11 aug11 sep11 okt11 M\u00f8re og Romsdal Hele landet (relative tall) Akademiske yrker 21 Barn/ungd.arb. Butikk/salgsarb. 211 Bygg og anlegg Helse, pleie, omsorg Industriarb. Ingeni\u00f8r og IKT Ingen yrkesbakgrunn Jordbruk, skogbruk, fiske Kontorarb. Ledere Meglere og konsulenter Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arb. Undervisning Nedsatt arbeidsevne, ikke i tiltak Nedsatt arbeidsevne i tiltak Helt ledige 21 Delvis ledige 211 Ordin\u00e6re tiltaksdeltakere jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %, % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Menn Kvinner NAV: F\u00e6rre ledige i M\u00f8re og Romsdal, tross uro rundt oss Tross \u00f8konomisk uro i Europa har vi i M\u00f8re og Romsdal de siste m\u00e5nedene hatt et markant fall i ledigheten. I oktober hadde vi for f\u00f8rste gang p\u00e5 flere \u00e5r under to prosent ledige og har med dette fortsatt en klart lavere ledighet enn i landet for \u00f8vrig. 6 Hittil i \u00e5r har vi i M\u00f8re og Romsdal hatt over tusen flere ledige stillinger enn for tilsvarende periode for ett \u00e5r siden. Figur 1 viser at fallet i ledigheten begynte allerede i januar 211 og har fortsatt gjennom f\u00f8rste halv\u00e5r f\u00f8r utvikling har flatet noe ut de siste m\u00e5nedene. Dette er en bedre utvikling enn i landet som helhet. Siden \u00e5rsskiftet har den sesongjusterte ledigheten i v\u00e5rt fylke falt med 14,3 prosent mens den i landet har falt med 8,3 prosent. Den faktiske ledigheten som ikke er korrigert for normale sesongsvingninger har ogs\u00e5 falt de siste m\u00e5nedene og ved utgangen av oktober er det i M\u00f8re og Romsdal for f\u00f8rste gang siden 28 under 2 prosent helt ledige. F\u00e6rre ledige menn. Det er spesielt blant menn vi finner reduksjonen i arbeidsledighet i 211, se figur 2. I januar 211 var det 2 33 helt ledige menn og 1217 ledige kvinner, tilsvarende 3,3 og 2, prosent av arbeidsstyrken. I perioden frem til oktober har ledigheten blant menn falt helt ned til 2, prosent, mens den for kvinner bare har falt svakt til 1,8 prosent. Det viser seg ogs\u00e5 at ledigheten blant yrker som tradisjonelt er mannsdominerte har falt mest. Ledigheten har falt med over 2 prosent blant de med yrker innen industri, bygg og anlegg, mens det er blitt flere ledige i kvinnedominerte yrker som helse, pleie og omsorg samt barne og ungdomsarbeid. F\u00e6rre ledige ungdommer. Mens arbeidsledigheten totalt er blitt redusert med 12 prosent det siste \u00e5ret, er ledigheten blant ungdom 2-24 \u00e5r blitt redusert med 18,5 prosent. Spesielt har nedgangen blant menn i denne aldersgruppen v\u00e6rt stor. Der har vi hatt en nedgang p\u00e5 hele 27,6 prosent det siste \u00e5ret. Nav M\u00f8re og Romsdal vil ogs\u00e5 i 212 ha et sterkt fokus p\u00e5 denne aldersgruppen, blant annet er det en prioritert gruppe i forhold til arbeidsmarkedstiltak. F\u00e6rre langtidsledige. I tilegg til ungdom 2-24 \u00e5r og sykemeldte har oppf\u00f8lging av langtidsledige v\u00e6rt et omr\u00e5de som Nav M\u00f8re og Romsdal har hatt spesielt h\u00f8yt fokus p\u00e5 i 211. Det normale ved synkende ledighet er at det ogs\u00e5 blir f\u00e6rre langtidsledige, men at andelen langtidsledige har \u00f8kt. N\u00e5 ser vi at antall langtidsledige blir f\u00e6rre, og med en reduksjon p\u00e5 55 bare fra september til oktober 211 oppn\u00e5dde vi ogs\u00e5 et fall i andel langtidsledige. 25,5 prosent av de ledige er n\u00e5 langtidsledige, det vil si helt ledige uten jobb eller tiltak i minst 6 m\u00e5neder. Andre grupper. I tillegg til de helt ledige har vi delvis ledige, ordin\u00e6re tiltaksdeltakere og personer med nedsatt arbeidsevne. De med nedsatt arbeidsevne trenger vanligvis noe tid og spesielt tilpasset innsats f\u00f8r de er klar for jobb eller uf\u00f8repensjon, og gruppen tilsvarer blant annet de som tidligere gikk p\u00e5 attf\u00f8ring, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uf\u00f8retrygd. Utviklingen det siste \u00e5ret innen disse gruppene finnes i figur 3. Stillingsmarkedet. Det har v\u00e6rt ganske jevn tilgang p\u00e5 utlyste stillinger de siste par \u00e5rene, se figur 4. Figuren viser at vi hadde noe st\u00f8rre tilgang p\u00e5 stillinger i f\u00f8rste kvartal 211 sammenlignet med f\u00f8rste kvartal 21, men at tilgangen gjennom sommeren og h\u00f8sten har v\u00e6rt lik industriarbeid, bygg og anlegg, samt Den st\u00f8rste \u00f8kningen finner vi innen de 2 siste \u00e5rene. Totalt har vi i 211 til ingeni\u00f8r og ikt-fag, som alle har en \u00f8kning p\u00e5 mellom 38 og 44 prosent sam- og med oktober hatt litt over 1 flere stillinger enn i samme periode i 21. menlignet med fjor\u00e5ret. Figur 5 viser H\u00f8y arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandringen til Norge er fortsatt h\u00f8y, melder Statistisk Sentralbyr\u00e5 pr. oktober i \u00e5r. Nesten to tredjedeler av de 5. innvandrerne i 21 kom fra EU/E\u00d8S landene. gere med den nye registreringsordningen (ny utlendingslov 1.1.1). Derfor kan de begynne i jobb fra f\u00f8rste dag (unntak for Bulgaria og Romania som fortsatt har s\u00e5kalte overgangsregler). Dette ber\u00f8rer M\u00f8re og Romsdal i stor grad og ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft er \u00f8kende. Med en sv\u00e6rt lav arbeidsledighet i v\u00e5rt fylke og en \u00f8kende arbeidsledighet i mange europeiske land vil M\u00f8re og Romsdal i konkurranse med resten av Norge utgj\u00f8re et attraktivt arbeidsmarked fremover. Flest arbeidsinnvandrere kommer fra Polen, og de neste st\u00f8rste gruppene arbeidsinnvandrere fra Sverige, Baltikum og Tyskland. Dette if\u00f8lge tall fra SSB. Bruken av EU-arbeidskraft i norske bedrifter er p\u00e5 sitt h\u00f8yeste p\u00e5 tre \u00e5r og i M\u00f8re og Romsdal har tre av ti bedrifter benyttet arbeidskraft fra EU-land det siste \u00e5ret. 23 prosent av bedriftene mener at det er sannsynlig at de vil benytte EU-arbeidskraft i \u00e5ret som kommer, ref. sp\u00f8rreunders\u00f8kelse fra Perduco. I tillegg kommer arbeidskraft fra s\u00e5kalte tredjeland Bistand til arbeidss\u00f8kere og arbeidsgivere. NAV EURES jobber daglig med rekruttering av arbeidskraft fra Norden og de \u00f8vrige europeiske land. De bist\u00e5r b\u00e5de arbeidsgivere og arbeidss\u00f8kere n\u00e5r det gjelder rekruttering og har tilgjengelig informasjon og brosjyremateriell slik at nye arbeidstakere i Norge kan finne seg bedre tilrette. En egen DVD med praktisk informasjon; Moving to Norway er laget til form\u00e5let. Videre deltar NAV EURES p\u00e5 rekrutteringsmesser i de fleste EU/E\u00d8S land hvor arbeidsgivere ogs\u00e5 kan delta og finne aktuell arbeidskraft. I forhold til spesiell etterspurt arbeidskraft har NAV EURES opprettet en egen CV portal hvor aktuelle arbeidss\u00f8kere innen flere bransjer blir oppfordret til \u00e5 registrere seg. Her kan NAV EURES etter oppdrag s\u00f8ke frem kandidater. Spesielt er fokus rettet mot ingeni\u00f8rmangelen som ogs\u00e5 M\u00f8re og Romsdal merker godt. (utenfor Europa) som kommer hit p\u00e5 spesialisttillatelser eller som Kulturelle utfordringer - fagl\u00e6rt personell. oppl\u00e6ring. At flere arbeidstakere som kommer til M\u00f8re og Romsdal har Forenklet regelverk. Regelverket for \u00e5 komme til Norge for \u00e5 arbeide er forenklet for EU/E\u00d8S boren annen kulturbakgrunn kan by p\u00e5 utfordringer p\u00e5 arbeidsplassene. Det er viktig at man legger til rette for ar- at det har v\u00e6rt stor nedgang i utlyste stillinger blant annet innen butikk og salgsarbeid, undervisning og barneog ungdomsarbeid. beidsplasser og samfunn hvor nye arbeidstakere fra forskjellige steder vil trives. V\u00e5re innflyttere er en ressurs \u00e5 ta vare p\u00e5. Mange virksomheter har allerede egne tilbud for \u00e5 tilrettelegge for nye arbeidstakere og flere har egne oppl\u00e6ringstilbud i norsk i tillegg til det som kommunene selv kan tilby. Det viser seg at spr\u00e5kkunnskaper er en n\u00f8kkel for \u00e5 bli integrert i lokalmilj\u00f8ene og p\u00e5 arbeidsplassene. Men ikke kun spr\u00e5kkunnskaper alene. NAV EURES kan bidra med kurs og oppl\u00e6ring innenfor temaet flerkulturelt arbeidsmilj\u00f8 og dette kan v\u00e6re aktuelt for enda flere virksomheter i M\u00f8re og Romsdal. Interne tall fra NAV EURES viser at ettersp\u00f8rselen ettter EURES rekrutteringsbistand fra norske arbeidsgivere har \u00f8kt med hele 4% fra 2. tertial i 21 og til samme tid i 211. Dette tyder p\u00e5 at mange bedrifter som har behov for arbeidskraft kan dra nytte av \u00e5 kontakte NAV EURES. NAV EURES er et europeisk arbeidsformidlingsnettverk som bist\u00e5r arbeidsgivere og arbeidstakere med rekruttering, veiledning og informasjon innen EU-/ E\u00d8S-landene og Sveits. 7\n\n6 Tab 2: Petroleumsrelatert aktivitet i M\\&R 21 og endring siden 28 Petroleumsrelaterte n\u00e6ringer gaselle FIG. 3 - MARKEDSUTSIKTER REDERI, VERFT, UTSTYR M\u00f8re og Romsdal Endring \u00c5rsverk \u00c5rsverk hvorav i \u00e5rsverk tjenesteytende 21 innleid Maritim klynge 17.8 A) 5.2 6% 7.9 Vestbase og Kristiansundsregionen B) % 1.9 Drift Nyhamna og Tjeldbergodden C) % \u00d8vrig petroleumsrelatert virksomhet % 6 Sum % 1.4 A) Inkluderer utenlandske sj\u00f8folk i rederiene, samt innleie av norske og i hovedsak utenlandske arbeidere innen skipsbygging og utstyrsprodukasjon. B) Anslag som viser stabil utvikling p\u00e5 Vestbase og vekst p\u00e5 rundt 2 utenfor basen. C) I tillegg er ca 3 \u00e5rsverk knyttet til drift p\u00e5 Nyhamna registrert sysselsatt innen Kristiansundsregionen og \u00f8vrig petroleumsrelatert virksomhet. Kilde: M\u00f8reforsking Molde Fortsatt betalingsvilje innen olje Det forventes fortsatt h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 innen petroleumsrelaterte n\u00e6ringer. Man kan derfor forvente h\u00f8y betalingsvillighet og relativt gode leverand\u00f8rpriser, selv om noen sektorer ogs\u00e5 her vil v\u00e6re s\u00e5rbare for kostnadsmessig konkurranseevne. Skog-kompaniet ble \u00c5rets Gasellevinner 21 i M\u00f8re og Romsdal Dagens N\u00e6ringsliv st\u00e5r bak k\u00e5ringen av gasellevinnerne i alle landets fylker. I fjor gikk Skog-kompaniet i Surnadal til topps i M\u00f8re og Romsdal (ref bilde fra prisututdelingen). I \u00e5r gikk Volstad Shipping til topps i samme k\u00e5ring. s Foto utl\u00e5nt av Skog-kompaniet Sv\u00e6rt 3 gode 2 1 Uendret 1 2 Sv\u00e6rt d\u00e5rlige 3 1,1,8 1,4,8,1,9 21: Markedsutsikter for : Markedsutsikter for 212 s Kilde: M\u00f8reforsking Molde Markedsutsikter for rederi, verft og utstyrsleverand\u00f8rer i den maritime klyngen i M\u00f8re og Romsdal SolidTech i Kristiansund utf\u00f8rer mange spektakul\u00e6re oppdrag p\u00e5 installasjoner til havs. Bedriften har hatt en rivende utvikling og vokst fra kun to ansatte for fem \u00e5r siden til \u00e5 r\u00e5 over en stab p\u00e5 godt over 1 personer i dag. gaseller i 21 er 72 prosent for landet som helhet. B\u00e5de i konjunkturtoppen i 27 og n\u00e5 i 21 er andelen gaseller innen tjenesteytende n\u00e6ringer lavere i M\u00f8re og Romsdal enn for landet. Petroleumsrelaterte virksomheter sv\u00e6rt viktig. Et viktig utviklingstrekk i fylket fra den sterke konjunkturoppgangen etter 23 er sv\u00e6rt sterk vekst i petroleumsrelaterte n\u00e6ringer. Tabell 2 viser at petroleumsrelaterte n\u00e6ringer i fylket n\u00e5 utgj\u00f8r rundt 21 5 \u00e5rsverk fordelt p\u00e5 den maritime klyngen, basefunksjoner, drift av to landanlegg for gass, samt \u00f8vrig petroleumsrelatert n\u00e6ring. Dette utgj\u00f8r rundt 2 prosent av samlet \u00e5rsverk i alle n\u00e6ringer i fylket. Vi ser ogs\u00e5 fra tabellen at de tjenesteytende sektorene av den petroleumsrelaterte n\u00e6ringen utgj\u00f8r 1 4 \u00e5rsverk, det vil si nesten halvparten. For den mari- Foto: Ken Alvin Jensen time klyngen ser vi at 7 9 \u00e5rsverk er tjenesteyting og det meste her er rederiene, men ogs\u00e5 innslag av tjenester innen leverand\u00f8rn\u00e6ring og skipstekniske konsulenttjenester. Bedriftene som betjener basen i Kristiansund har brorparten under tjenesteyting, og det samme gjelder for \u00f8vrige petroleumsrelatert virksomhet. Vil f\u00e5 vekst i petroleumsrelatert sysselsetting. For den maritime klyngen hadde vi reduksjon i sysselsettingen for p\u00e5 seks prosent, noe som i stor grad var en reduksjon av innleid arbeidskraft hos verft og utstyrsleverand\u00f8rer. Rederiene har hatt \u00f8kning i sysselsettingen p\u00e5 grunn av vekst i fl\u00e5ten, og dette vil ogs\u00e5 fortsette inn i 212. Ordremassen til verftene er i dag p\u00e5 niv\u00e5 som gir rimelig aktivitet et stykke inn i 213. Tilsvarende ser vi at ordremassen til utstyrssektoren ogs\u00e5 har utviklet seg positivt siste \u00e5r og vil opprettholde aktiviteten i 212. Samlet vil den maritime klyngen, som betyr mest for petroleumsrelatert sysselsetting, snarere f\u00e5 en svak vekst i sysselsettingen som f\u00f8lge av nykontraherte skip og at mye av nedbyggingen i innleie ble tatt i 21. Som vi ser fra tabell 2 var det vekst i sysselsettingen i de tre andre petroleumsrelaterte sektorene gjennom finanskrisen. Med de investeringsplaner oljeselskapene har offshore p\u00e5 norsk sokkel samt utsiktene for sokler globalt kan vi forvente et h\u00f8yt ettersp\u00f8rselsniv\u00e5 de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Ser vi p\u00e5 gassterminalene er det planer om utvinning av nye felt som her vil skape betydelig ny sysselsetting de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Aktivitetsniv\u00e5et i Norskehavet vil fortsatt v\u00e6re h\u00f8yt som vil gi grunnlag for h\u00f8y aktivitet p\u00e5 basen i Kristiansund. \u00d8vrig petroleumsrelatert n\u00e6ring (som i stor grad er offshore service, engineering, vedlikehold og modifikasjoner) i fylket vil ogs\u00e5 nyte godt av et h\u00f8yt investeringsniv\u00e5 og driftsniv\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 norsk sokkel og eksport til andre lands sokler. Samlet er det grunn til \u00e5 tro at den petroleumsrelaterte delen av n\u00e6ringslivet i fylket vil kunne oppleve vekst ogs\u00e5 i de n\u00e6rmeste \u00e5rene til tross for dystre internasjonale perspektiver. Dette fordrer at oljeprisen holder seg p\u00e5 niv\u00e5 over 7 dollar fatet og at oljeselskapene opprettholder de planlagte investeringsprogrammene. Dette scenarioet vil f\u00f8rst og fremst v\u00e6re truet om veksten i Asia faller dramatisk. Kronekurs og l\u00f8nnsniv\u00e5. For mange av de petroleumsrelaterte n\u00e6ringene, b\u00e5de industrien og den tjenesteytende delen, er s\u00e5rbarheten for kronekurs og h\u00f8yt l\u00f8nnsniv\u00e5 til stede. Fordi aktivitetsniv\u00e5et forventes \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yt, og voksende, vil ikke de petroleumsrelaterte n\u00e6ringene p\u00e5 samme m\u00e5te rammes av overkapasitet og prispress som i \u00f8vrige konkurranseutsatte n\u00e6ringer. Innen petroleumsrelaterte n\u00e6ringer kan vi i st\u00f8rre grad forvente h\u00f8y betalingsvillighet og rimelig gode leverand\u00f8rpriser, men noen vareeksporterende sektorer er ogs\u00e5 her s\u00e5rbare for kostnadsmessig konkurranseevne. God markedsutvikling. Inter vjuer med et utvalg n\u00f8kkelbedrifter i de ulike segmenter av den maritime n\u00e6ringsklyngen viser at de forventer en rimelig god markedsutvikling i 212. Vi ser fra figur 3 at fra i fjor til i \u00e5r har utsiktene bedret seg for b\u00e5de rederi, verft og utstyrsleverand\u00f8rer. M\u00f8belindustrien s\u00e5rbar. Ogs\u00e5 M\u00f8re og Romsdal har eksportbedrifter som vil rammes av den lave aktiviteten som n\u00e5 forventes i v\u00e5rt viktigste eksportmarked, Europa. M\u00f8belindustrien kan v\u00e6re s\u00e5rbar b\u00e5de for konjunkturforl\u00f8pet og kostnadsmessig konkurranseevne, men de store akt\u00f8rene i fylket, som Ekornes, har vist seg \u00e5 v\u00e6re robuste bedrifter ogs\u00e5 under konjunkturnedgang. Robuste fiskeribedrifter. En annen viktig eksportn\u00e6ring, fiskeri, har ogs\u00e5 opplevd prisfall i delsegmenter, men det skyldes ikke f\u00f8rst og fremst konjunkturforl\u00f8pet, men, som i oppdrett, st\u00f8rre tilgang fra andre land. Ogs\u00e5 her er kjennetegnet at fiskeribedriftene er robuste bedrifter som har vist stor evne til overlevelse gjennom konjunkturkriser. Tidligere har vi ogs\u00e5 sett at fiskerin\u00e6ringen i fylket er motsyklisk, i nedgangstider spiser folk mer fisk. Under finanskrisen var mange av eksportbedriftene nede p\u00e5 sparebluss med permitteringer og noen oppsigelser. De fleste av disse er n\u00e5 tilbake i mer normal aktivitet, men den nye krisen i Europa kan ramme dem p\u00e5 nytt. Moderat vekst. Fra Norges Banks Regionalt nettverk (nr 3 211) viser utviklingen at det samlet sett har v\u00e6rt en ganske moderat vekst i aktivitetsniv\u00e5et i region Nordvest s\u00e5 langt i \u00e5r. For utsiktene fremover ventet kontaktene en ytterligere svak nedgang i veksten, men fortsatt vekst. Det viktigste perspektivet i unders\u00f8kelsen n\u00e5 var \u00f8kt usikkerhet p\u00e5 grunn av markedsutsiktene. B\u00e5de hjemmemarkedsindustrien og oljeleverand\u00f8rn\u00e6ringen i Nordvest meldte om moderat vekst i produksjonen, og kontaktene ventet moderat vekst ogs\u00e5 neste halv\u00e5r. Eksportindustrien meldte om stabilt aktivitetsniv\u00e5 og ventet tilsvarende utvikling fremover. I tjenesteyting ble det samlet sett meldt om svak aktivitetsvekst med moderat vekst i tjenesteyting mot husholdninger, men stabil aktivitet i n\u00e6ringsrettet tjenesteyting. Fremover forventet kontaktene et uendret aktivitetsniv\u00e5 i begge de tjenesteytende n\u00e6ringene. Det har samlet sett v\u00e6rt en svak vekst i sysselsettingen. Tjenesteyterne meldte om en moderat vekst i sysselsettingen, mens de \u00f8vrige n\u00e6ringene meldte om stabil sysselsetting. Fremover ventet kontaktene i sum den samme veksten som erfart s\u00e5 langt, men med oppgang i industrien og bygg og anlegg og stabil sysselsetting i de \u00f8vrige n\u00e6ringene. Oppsummering konjunkturutsikter. Det betydelige innslaget av petroleumsrelaterte n\u00e6ringer vil v\u00e6re en buffer for at et internasjonalt tilbakeslag vil sl\u00e5 kraftig inn i M\u00f8re og Romsdal, forutsatt at oljeprisen holder seg over et minimumsniv\u00e5 som opprettholder oljeselskapenes investeringsplaner. Som under finanskrisen vil det v\u00e6re enkelte sektorer som rammes, og hvor m\u00f8bel kan v\u00e6re utsatt. Igjen er det slik at mye av m\u00f8belindustrien i dette fylket har vist stor overlevelsesevne ogs\u00e5 gjennom kriser. De mest s\u00e5rbare n\u00e6ringene som kan p\u00e5virke sysselsettingen er lokalisert i indre str\u00f8k av M\u00f8re og Romsdal som har mest innslag av m\u00f8bel, mens ytre str\u00f8k har mest innslag av petroleumsrelatert n\u00e6ring. Relativt sett synes de konkurranseutsatte eksportn\u00e6ringene i fylket ogs\u00e5 denne gang \u00e5 v\u00e6re robuste til \u00e5 m\u00f8te den internasjonale krisen. Dette skyldes f\u00f8rst og fremst at en stor del er petroleumsrelatert og i noen grad at ordreb\u00f8kene n\u00e5 fortsatt er rimelig gode, samt at det blant eksportbedriftene er mange \u00f8konomisk robuste bedrifter som har vist evne til \u00e5 st\u00e5 imot kriser. De private tjenesteytende n\u00e6ringene fikk redusert sysselsettingen gjennom finanskrisen, men mindre her enn i resten av landet. Dersom sysselsettingen i konkurranseutsatte n\u00e6ringer ogs\u00e5 i denne nye krisen holder seg p\u00e5 et rimelig h\u00f8yt niv\u00e5, Foto: Ekornes (modell Stressless Blues) vil igjen de tjenesteytende n\u00e6ringene greie seg godt basert p\u00e5 h\u00f8y kj\u00f8pekraft i regionen fra n\u00e6ringslivet og husholdningene. Vi vil selvf\u00f8lgelig i fylket kunne rammes gjennom enkeltbedrifter som f\u00e5r problemer og enkelte lokalsamfunn som rammes, men i all hovedsak synes utsiktene fortsatt \u00e5 v\u00e6re rimelig gode for 212. Dette er selvf\u00f8lgelig betinget av at man ikke f\u00e5r en full kollaps av europeisk \u00f8konomi. Kostnadsmessig konkurranseevne og ytterligere styrking av den norske krona kan ogs\u00e5 gi problemer for deler av det konkurranseutsatte n\u00e6ringslivet i 212. M\u00f8belindustrien vil v\u00e6re s\u00e5rbar overfor problemene som er i emning i Europa som er bransjens viktigste eksportmarked. De st\u00f8rste akt\u00f8rene i fylket, som Ekornes, har likevel vist seg \u00e5 v\u00e6re robuste under tidligere konjunkturnedganger. 1 11\n\n7 Fiskefl\u00e5ten 27 prosent av f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdien Fiskefl\u00e5ten i M\u00f8re og Romsdal sto for 27 prosent av samlet f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdi av fangst i 21. Pelagisk Kraftig verdi\u00f8kning innen sild og makrell i M\u00f8re og Romsdal. Som f\u00f8lge av gode sildepriser og \u00f8kt makrellfiske steg den samlede verdien for pelagisk fisk med hele 23 prosent i fjor. FISKEFL\u00c5TEN I M\u00d8RE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Omsetning Driftsresultat Egenkapital Bransjene Marine n\u00e6ringer Fortsatt eksportvekst, men usikkert marked Press p\u00e5 l\u00f8nnsomheten. Regnskapstallene fra 21 indikerer at n\u00e6ringslivet i regionen er over konjunkturtoppen for denne gang. Omsetningen har holdt seg oppe, og til dels \u00f8kt, men l\u00f8nnsomheten er klart svekket. Fiskeeksporten \u00f8kte kraftig i Bj\u00f8rn Tunheim. Innovasjon Norge 21 og ogs\u00e5 s\u00e5 langt i 211. Industrivirksomheten stagnerer og viser generelt sett nedgang. Med unntak for verft, viser fylkets bedrifter gjennomg\u00e5ende svakere resultatgrad enn i landet som helhet. Tross dette viser ogs\u00e5 21 gode tall og forsvarlig drift i flertallet av bedriftene. Tallene indikerer for \u00f8vrig at store bedrifter gjennomg\u00e5ende viser bedre resultat enn SMB-segmentet. De siste \u00e5rene har fylket hatt fordeler av \u00e5 v\u00e6re r\u00e5vare-eksport\u00f8r. Med redusert ettersp\u00f8rsel i verden synes dette n\u00e5 heller \u00e5 kunne bli en trussel. Den sterke nedgangen i laksepriser i 211 er et eksempel p\u00e5 dette. Det er fremdeles oljedrevet virksomhet som holder aktivitetsniv\u00e5et oppe i fylket. Med forventede norske oljeinvesteringer p\u00e5 3 milli- De marine n\u00e6ringene hadde en betydelig eksportvekst i 21 der lakseeksporten bidro sterkest. B\u00e5de prisene og samlet volum \u00f8kte. Mens 29 ble preget av lave fiskepriser, var prisene bedre i 21, med unntak av blant annet torsk. Omsetningen \u00f8kte b\u00e5de for fiskefl\u00e5ten, oppdrettsn\u00e6ringen og foredlingsindustrien. De to sistnevnte n\u00e6ringene forbedret ogs\u00e5 resultatene sine. 212 blir et spennende \u00e5r med en rekke utfordringer. Europa og USA, som er dominerende marked for norsk sj\u00f8mateksport, preges av finansuro. Videre preges markedene for oppdrettslaks av et markert prisfall og betydelig usikkerhet. Fiskefl\u00e5ten Analysen omfatter hav- og kystfiske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap. Partsrederi og ANS er ikke med. Fiskefl\u00e5ten er p\u00e5 landsbasis halvert i perioden M\u00f8re og Romsdal har cirka 1 prosent av fart\u00f8yene under 28 meter mens fylkets andel er 3-35 prosent for fart\u00f8y over 28 meter. M\u00f8re og Romsdal st\u00e5r for 27 prosent av f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdien i landsm\u00e5lestokk. I 21 landet norske fiskere over 2,6 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi av i overkant 13 milliarder kroner. Den totale omsetningen var p\u00e5 i underkant av 15 milliarder kroner. Differansen skyldes salgsgevinster ved salg av fart\u00f8y og fiskerettigheter. Dette er en \u00f8kning i volum fra 29 p\u00e5 6 prosent og en \u00f8kning i f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdien p\u00e5 17 prosent. Oppgangen b\u00e5de i kvantum og f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdi i 21 skyldes hovedsa- kelig at 7. tonn av makrellkvoten for 29 ble fisket i 21. Dette har med \u00e5 gj\u00f8re at norske fart\u00f8y m\u00e5tte forlate EU-sonen 1. oktober 29 og de gjenst\u00e5ende kvoter ble overf\u00f8rt til 21. Omsetningen. Omsetningen for fiskefl\u00e5ten i M\u00f8re og Romsdal \u00f8kte med 881 millioner kroner, tilsvarende 28 prosent fra 29 til 21. Det store fisket etter makrell i 21 gjorde at verdien i pelagisk sektor og verdien i torskesektoren ble omtrent like store. \u00d8kt makrellfiske kombinert med god prisutvikling p\u00e5 sild, kolmule, lodde, \u00f8yep\u00e5l og tobis bidro til styrking av den pelagiske sektoren. Snittprisen p\u00e5 kolmule hadde en oppgang p\u00e5 84 prosent fra 28 til 21. Omtrent samme utvikling hadde prisene p\u00e5 \u00f8yep\u00e5l og tobis med en vekst p\u00e5 henholdsvis 63 og 66 prosent. Total f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdi av sild har \u00f8kt, selv om fisket kvantum har g\u00e5tt ned. Dette skyldes en oppgang i snittprisen p\u00e5 rundt 19 prosent fra 29. Selv om det totale kvantumet er om trent uendret, bidrar den gode prisutviklingen i pelagisk sektor til en verdi\u00f8kning p\u00e5 over 23 prosent. Nedgang i torskeprisen. I torskesektoren er det en litt blandet utvikling. Gjennomsnittsprisen for sei og hyse styrket seg i 21 mens den for torsk har sunket ytterligere, etter et d\u00e5rlig 29. Nedgangen i snittprisen fra 29 til 21 var p\u00e5 11 prosent, og den totale nedgangen fra 28 er p\u00e5 n\u00e6r 4 prosent. Til tross for dette har f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdien av torsk \u00f8kt med litt over 1 millioner kroner som f\u00f8lge av \u00f8kt fangst p\u00e5 4. tonn fra 29 til 21. Egenkapital. Fiskeriselskapene i M\u00f8re og Romsdal fikk et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 92 millioner kroner i 21, noe som er en reduksjon p\u00e5 434 millioner kroner i forhold til 29. Eliminerer man resultatet fra fjernfartsfiske/krillfangst forbedres imidlertid resultat f\u00f8r skatt med 475 millioner kroner. Egenkapitalandelen er \u00f8kt til 26,2 prosent og er p\u00e5 det h\u00f8yeste niv\u00e5et vi har sett. I tillegg kommer betydelige merverdier som f\u00f8lge av prisvekst p\u00e5 kvoter. Av de ulike segmentene har ringnotfl\u00e5ten den beste inntjeningen og soliditeten i n\u00e6ringen. Fremtidsperspektiver. Bestandssituasjonen er generelt god for de fleste fiskeslagene. Torskekvoten \u00f8kte med 8 prosent mens hysekvoten \u00f8kte med 5 prosent. Seikvotene har hatt en liten nedgang. Imidlertid er det 16 prosent nedgang b\u00e5de for NVG-sild og lodde. Det er en tiln\u00e6rmet flat utvikling for de andre pelagiske fiskeslagene, med unntak av kolmule som \u00f8kte kraftig etter et \u00e5r med minimumsuttak. Island og F\u00e6r\u00f8yene sitt overfiske etter makrell er fortsatt en utfordring. Aker Seafoods tre nye tr\u00e5lere bygges av STX OSV AS. Milj\u00f8aspektet er lagt stor vekt p\u00e5 i utviklin gen og fart\u00f8yene har blant annet dobbelt skrog, ny skrogform og moderne fremdriftsmaskineri som gir vesentlig lavere drivstofforbruk. arder kr de neste 1 \u00e5rene, vil tradisjonelt norsk n\u00e6ringsliv, og spesielt industri, bli utfordret. Eksempelvis vil dette sl\u00e5 inn p\u00e5 konkurransen om ingeni\u00f8rer, og \u00f8vrig kompetansearbeidskraft, og bidra til kostnads\u00f8kning. N\u00e6ringslivet i regionen m\u00e5 ruste seg for \u00e5 m\u00f8te denne utfordringa. En annen \u00e5penbar utfordring ligger i kravet til markedsorientering og merkevarebygging for \u00e5 oppn\u00e5 markedsandeler i stagnerende markeder. Nytenking og innovasjon blir n\u00f8dvendig p\u00e5 alle Illustrasjon: STX OSV/Aker Seafoods omr\u00e5der og dette vil \u00f8ke behovet for sterke kompetansemilj\u00f8 i og tilknyttet n\u00e6ringslivet. Dette gir ogs\u00e5 en utfordring til myndighetene om \u00e5 f\u00f8re en politikk som bidrar til \u00e5 \u00f8ke norsk n\u00e6ringslivs konkurransekraft fremover. \u00c5lesund, Bj\u00f8rn Tunheim Tidlig morgenstund ved oppdrettsanlegget til Ler\u00f8y Hydrotech AS ved Endreset i Kristiansund. Ler\u00f8y Hydrotech AS produserer daglig laks til ca 3. middagsm\u00e5ltider, og er med sine 2 ansatte en sentral akt\u00f8r p\u00e5 Nordm\u00f8re. Selskapet er blant de f\u00f8rste i Norge til \u00e5 utpr\u00f8ve oppdrett i \u00e5pent hav en ny og spennende teknologi som bygger opp under M\u00f8re og Romsdals status som Norges ledende nyskapingsfylke. direkt\u00f8r 12 13\n\n8 FISKEFOREDLING I M\u00d8RE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Hofseth international klippfiskindustrien Marin bioingrediensindustri FISKEOPPDRETT I M\u00d8RE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) 1 H\u00f8ykvalitets sunnm\u00f8rsk ferdigvare Klippfisk st\u00e5r sterkt Ny n\u00e6ring st\u00e5r sterkt Omsetning Driftsresultat Egenkapital Hofseth International AS i \u00c5lesund har opparbeidet seg et sv\u00e6rt godt rykte som leverand\u00f8r av videreforedlet norsk laks og \u00f8rret. Selskapet eier i dag 1 prosent av produksjonsselskapene Hofseth AS i Syvde og Seafood Farmers of Norway AS p\u00e5 Valder\u00f8ya I 21 ble det eksportert 9. tonn klippfisk til en samlet verdi av 3,2 milliarder kroner, en \u00f8kning p\u00e5 423 millioner kroner fra \u00e5ret f\u00f8r. Verdi\u00f8knigen utgj\u00f8r ca 13 prosent mens volumveksten er p\u00e5 ca 11 prosent. Ca. 3 prosent av all norsk omsetning innen marine bioingredienser, som f.eks. fiskeoljer, kommer fra akt\u00f8rer i fylket eller fra akt\u00f8rer som deltar i nettverket Omegaland Omsetning Driftsresultat Egenkapital PatoGen Analyse i \u00c5lesund utvikler og selger genteknologiske analyser som styringsverkt\u00f8y for oppdrettsn\u00e6ringen. Mange oppdrettere benytter seg allerede av PatoGens genteknologiske analyser som styringsverkt\u00f8y for \u00e5 bedre fiskehelsen og dermed redusere tap. Fiskeforedling Som tidligere \u00e5r omfatter analysen produksjon, bearbeiding og konservering av fisk, herunder saltfisk, t\u00f8rrfisk, klippfisk, laks, fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefilet, skalldyr og bl\u00f8tdyr. Engroshandel er i sin helhet holdt utenfor. Norge befester sin posisjon som verdens nest st\u00f8rste sj\u00f8mateksport\u00f8r (etter Kina). Samlet sj\u00f8mateksport var i 21 p\u00e5 53,7 milliarder kroner, som er en \u00f8kning p\u00e5 9,1 milliarder kroner fra 29. Det er s\u00e6rlig oppdrettsn\u00e6ringen, anf\u00f8rt av de h\u00f8ye lakseprisene i 21, som bidrar til \u00f8kningen. Med laksepriser opp mot 45 kroner Patogen (DNA-analyser) kiloen ble 21 et gull\u00e5r for lakseoppdretterne. Prisene har i 211 sunket betraktelig og forventes \u00e5 v\u00e6re i omr\u00e5det kroner kiloen utover i 212. Situasjonen kan endre seg avhenging av blant annet utviklingen i Chile. H\u00f8ye r\u00e5varepriser ga videreforedlingsbedriftene utfordringer og et vanskelig \u00e5r i 21, men n\u00e6ringen forventes \u00e5 f\u00e5 et bedre \u00e5r i 211. Omsetning. Omsetningen innen fiskeforedling i M\u00f8re og Romsdal utgjorde i 21 om lag 8,6 milliarder kroner mot 7,8 milliarder kroner i 29. Dette tilsvarer 18,5 prosent av den samlede omsetningen for bransjen mot 24,5 prosent i 29. Resultatmessig har fis- Foto: Thomas Neg\u00e5rd keforedlingsn\u00e6ringen i fylket fortsatt lav resultatgrad m\u00e5lt mot n\u00e6ringen nasjonalt, med henholdsvis 3,5 prosent mot nasjonalt 7 prosent. Egenkapitalprosenten er p\u00e5 35,9 prosent mot 33,3 prosent i 29 og 15,4 prosent i 28. Tallene for 21 p\u00e5virkes av utviklingen hos enkelt store akt\u00f8rer. N\u00e6ringen har fortsatt en utfordring med \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre verdier ut av hver fisk b\u00e5de i form av utnyttelsesgrad og markedsmessig. Det ligger et betydelig potensiale i \u00e5 utnytte ingredienser fra r\u00e5stoff som rogn, lever, melke og avskj\u00e6r. Dette er et omr\u00e5de som det satses p\u00e5 og som fremover m\u00e5 ventes \u00e5 f\u00e5 ytterligere \u00f8kt oppmerksomhet. Klippfiskindustrien. Det ble i 21 eksportert over 9. tonn klippfisk som tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 1. tonn i sammenlignet med 29. Samlet markedsverdi for eksportert klippfisk er p\u00e5 3,2 milliarder kroner. Som er en \u00f8kning p\u00e5 423 millioner kroner fra 29. Klippfiskeksporten til Brasil (sei) og Portugal (torsk) g\u00e5r sv\u00e6rt godt. Bruk av fryst r\u00e5stoff aktualiserer seg i enda st\u00f8rre grad og innbyr til \u00f8kt konkurranse fra utlandet. Saltfiskn\u00e6ringen. Lave inngangsbarrierer presser marginene og norske akt\u00f8rer m\u00f8ter konkurranse fra Russland, Island, F\u00e6r\u00f8yene og Portugal. Sistnevnte med egenproduksjon basert p\u00e5 fryst r\u00e5stoff. I 21 opplevde man en svak oppgang i eksportvolum og samlet markedsverdi, men inntjeningen har, som tidligere \u00e5r, v\u00e6rt svak. B\u00e5de klippfisk- og saltfisken\u00e6ringen st\u00e5r overfor utfordringer kommende \u00e5r. Flere marked vurderer kvalitet ut fra hvithetsgrad i fisken og dette kan by p\u00e5 utfordringer for norske akt\u00f8rer. I enkelte konkurrentland oppn\u00e5s hvitere fisk blant annet gjennom bruk av fosfat, noe som er forbudt i henhold til norsk regelverk. I klippfiskmarkedene merkes dessuten den \u00f8kte tilf\u00f8rselen av substitutter fra Kina. I 21 ble det eksportert torsk (klipp-, salt-, t\u00f8rrfisk, frossen) for over 1,6 milliarder kroner til Portugal og dette er dermed det viktigste torskemarkedet, foran Brasil og Danmark. Pelagisk industri. Konsolidering av pelagisk konsumindustri har f\u00f8rt til at to-tre grupperinger har kontroll p\u00e5 om lag 7 prosent av r\u00e5stoffet. Nasjonalt ble det i 21 eksportert pelagisk fisk til en total verdi av 7,3 milliarder kroner hvor sild og makrell var de viktigste artene. Russland er fortsatt det viktigste markedet for eksport av sild, mens Japan er det viktigste for makrell. Prisene b\u00e5de p\u00e5 makrell og sild er inne i en positiv trend. Dette er i stor grad resultat av godt arbeid i markedene b\u00e5de av akt\u00f8rene og Eksportutvalget for Fisk. Graden av videreforedling er lav i n\u00e6ringen. Vi ser n\u00e5 en \u00f8kt interesse for \u00e5 tenke videreforedling og dermed st\u00f8rre verdiskapning per kilo r\u00e5stoff. Faktorer som bremser p\u00e5 en slik utvikling er toll p\u00e5 bearbeidede varer samt et omsetningssystem som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 inng\u00e5 direkteavtaler mellom fl\u00e5te og enkeltprodusenter. Fiskeoppdrett Oppdrettsn\u00e6ringen i Norge har vokst fra dr\u00f8yt 1 milliarder kroner i 24 til n\u00e6rmere 4 milliarder kroner i 21. Fylket er blant de st\u00f8rste oppdrettsfylker med 11 matfiskkonsesjoner. Samlet omsetning i 21 var p\u00e5 2,3 milliarder kroner, en \u00f8kning p\u00e5 34,3 prosent fra 29. Lakseprisen var s\u00e6rlig h\u00f8y i 21 og volumet \u00f8kte. Gjennomsnittsprisen for oppdretterne var p\u00e5 3,5 kroner kiloen mot 25,1 kroner kiloen i 29. I 211 har vi derimot sett en betydelig prisreduksjon i forhold til 21-niv\u00e5et. Denne reduksjonen er oppdrettsn\u00e6ringen solid nok til \u00e5 h\u00e5ndtere, men situasjonen b\u00f8r ikke vedvare. N\u00e6ringen b\u00f8r i fremtiden tilpasse seg et mer moderat prisleie som betinger mer kostnadseffektiv produksjon. \u00d8vrige utfordringer er knyttet til fiskehelse, bekjempelse av lakselus samt mer b\u00e6rekraftig produksjon. Produksjon av oppdrettskveite er fortsatt av beskjedent omfang. I 21 ble det totalt omsatt i overkant av 16 tonn til en verdi av 122 millioner kroner, derav 351 tonn fra M\u00f8re og Romsdal. Norsk oppdrettskveite er etterspurt og prisene er gode. I forhold til markedet er det rom for betydelig st\u00f8rre produksjon. Begrensningen ligger f\u00f8rst og fremst i mangel p\u00e5 forutsigbar og tilstrekkelig tilgang p\u00e5 kvalitetsyngel. 21 ble nok et begredelig \u00e5r for torskeoppdrettsn\u00e6ringen. Med et samlet underskudd er det n\u00e6rliggende \u00e5 sp\u00f8rre seg om denne n\u00e6ringen har livets rett. Ytterligere biologiske fremskritt og forventning om stadig \u00f8kende priser taler imidlertid for at der finnes grunnlag for l\u00f8nnsom drift i fremtiden. N\u00e6ringen preges for \u00f8vrig av at den har gjennomg\u00e5tt en sterk konsolidering med f\u00e5, men store, gjenv\u00e6rende akt\u00f8rer. I 211 fusjonerte den siste store akt\u00f8ren i fylket med det b\u00f8rsnoterte selskapet Codfarmers ASA. Virksomheten drives imidlertid videre som f\u00f8r. Nye marine n\u00e6ringer. Det har de senere \u00e5rene vokst frem en betydelig marin bioingrediensindustri i M\u00f8re og Romsdal og ca. 3 prosent av all norsk omsetning innen marine ingredienser, kommer fra akt\u00f8rer i fylket eller fra akt\u00f8rer som deltar i nettverket Omegaland. N\u00e6ringen sysselsetter over 35 personer og er stadig p\u00e5 utkikk etter mennesker med kompetanse. Stikkord for n\u00e6ringen fremover er r\u00e5stoffproblematikk, regulatoriske utfordringer og n\u00f8dvendigheten av \u00e5 differensiere seg i st\u00f8rre grad. Innovasjon Norge Foto utlant av Nofima Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen var tilstede under \u00e5pningen av Nofima senter for resirkulering i akvakultur p\u00e5 Sunndals\u00f8ra. Anlegget er verdens mest moderne forskningsanlegg for resirkulering av vann i oppdrett. - Forskning er helt sentralt for \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig sj\u00f8matn\u00e6ring, sa Berg-Hansen i \u00e5pningstalen\n\n9 Verft og mekanisk industri verft Maritime n\u00e6ringer Maritime n\u00e6ringer Opp og ned Verftene og mekanisk industri hadde i fjor en nedgang i omsetning, men samtidig ble driftsmarginene styrket. For rederiene sitt vedkommende var situasjonen motsatt. Fallet i inntjening tilskrives bl.a. introduksjon av mye ny tonnasje i markedet. : Korn Reklamebyr\u00e5 Redusert ordrereserve fra kommende \u00e5rsskifte Den samlede odrereserven for verftene i fylket var p\u00e5 21,5 milliarder kroner ved utgangen av 21. Ved kommende \u00e5rsskifte forventes ordresreserven \u00e5 v\u00e6re redusert til 13,4 milliarder kroner. Regjeringen oppretter ny, statlig eksportfinansiering Den maritime n\u00e6ringen har v\u00e6rt sv\u00e6rt bekymret over utfordringene knyttet til langsiktig finansiering siden Eksportfinans tidligere ikke ga permanent unntak fra EUs kapitalkravdirektiv. I forrige uke grep regjeringen inn og vil n\u00e5 opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi. Innen denne ordningen er p\u00e5 plass senest 1. juli neste \u00e5r, opprettesen overgangsordning med en ramme p\u00e5 3 milliarder kroner. Med \u00f8konomiske den uroen vi har er det viktig \u00e5 ha en ordning som er trygg og forutsigbar, sier n\u00e6rings- og handelsminister Trond Giske. Foto: NHD Offshore sikrer aktivitetsniv\u00e5et Promek p\u00e5 Sm\u00f8la har produsert b\u00e5ter i aluminium i ca. 2 \u00e5r. I l\u00f8pet av disse \u00e5rene er det levert over 11 arbeids-, fiske- og fritidsb\u00e5ter til b\u00e5de innelandske og utenlandske kunder. \"Syv S\u00f8stre\" er bygg 121 fra verftet og ble overlevert til Marine Harvest Norway AS den 11. november i \u00e5r. Foto: Promek Sterk samhandling mellom rederier, verft og leverand\u00f8rindustri gj\u00f8r den maritime n\u00e6ringen p\u00e5 M\u00f8re til en globalt ledende klynge innenfor bygging av offshorefart\u00f8y og fiskeb\u00e5ter. Sterk klyngef\u00f8lelse og et felles arbeidsmarked med kunnskapsutvikling og kunnskapsoverf\u00f8ring mellom akt\u00f8rene forsterker bildet. Rederiene er en viktig driver i samarbeidet, og den \u00f8konomiske utviklingen hos rederiene har stor betydning for aktiviteten i resten av klyngen. I det f\u00f8lgende analyseres \u00f8konomisk utvikling i 21 for bransjesegmentene rederi, verft og mekanisk industri. Analysene baserer seg p\u00e5 innsendte regnskap til Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret for bedrifter innen de nevnte bransjegruppene registrert i M\u00f8re og Romsdal. Skipskonsulenter er i denne sammenheng ikke inkludert, da de er plassert i bransjegruppen kunnskapsbasert forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). Dette forklarer avvik sammenliknet med tall fra eksempelvis M\u00f8reforskning. Rederi. Rederin\u00e6ringen i M\u00f8re og Romsdal er offshoredominert. N\u00e6ringen har de senere \u00e5rene hatt sterk omsetningsvekst og solide driftsmarginer. Fra 26 til 21 \u00f8kte omsetningen for rederiene i fylket fra knappe 7 milliarder kroner, til dr\u00f8yt 9,1 milliarder kroner. Tilh\u00f8rende driftsmarginer l\u00e5 i omr\u00e5det prosent. Veksten har sin bakgrunn i betydelig fl\u00e5teoppbygging. 21 ble et relativt godt \u00e5r, selv om omsetningsveksten avtok og driftsmarginen svekket seg til 25 prosent. Samlet driftsresultat gikk ned med over 2 prosent fra 29 til 21. Fall i inntjening skyldes lavere rater grunnet introduksjon av mye ny tonnasje i markedet. Imidlertid gikk verdiskapningen, m\u00e5lt som driftsresultat pluss l\u00f8nnskostnad, opp med dr\u00f8yt 5 prosent fra 29 til 21. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at totalbalansen for fylkets rederier vokste fra 37 milliarder kroner i 29 til 46,5 milliarder kroner i 21. I 26 l\u00e5 niv\u00e5et p\u00e5 25,6 milliarder kroner. Veksten illustrerer den fl\u00e5teoppbygging og egenkapitalstyrking som har funnet sted. 211 ser ut til \u00e5 bli et ganske likt \u00e5r som 21, med avtagende omsetningsvekst og svakere inntjening enn i \u00e5rene f\u00f8r 21. Verft. Nybyggingsaktiviteten ved veftene i fylket er naturlig nok ogs\u00e5 offshoredominert. I 211 er hele 88 Den maritime klyngen i M\u00f8re og Romsdal, representert ved Norwegian Center of Expertise Maritime, ble bel\u00f8nnet med den prestisjefylte europeiske n\u00e6ringslivsprisen NGPCluster Excellence Award 211. Dette er f\u00f8rste norske klynge som f\u00e5r prisen. Prisen ble overrakt til NCE Maritime ved prosjektleder Per Erik Dalen (midten) under \u00e5rets NGP Cluster Excellence konferanse i K\u00f8benhavn 26. mai i \u00e5r. Dette er det st\u00f8rste arrangementet for n\u00e6ringsklynger i Europa, hvor mer enn 2 klynger fra 27 land samles for \u00e5 utveksle erfaringer og innsikt, og l\u00e6re av hverandre. prosent av leveransene, m\u00e5lt i kontraktsverdi, offshorerelatert. Omsetningen til verftene i fylket ble i 21 redusert med 2,5 milliarder kroner fra rekordh\u00f8ye 22,4 milliarder kroner i 29. Fra 29 til 21 \u00f8kte resultatet f\u00f8r skatt fra dr\u00f8yt 1,2 milliarder kroner til 1,7 milliarder kroner mens verdiskapningen \u00f8kte med vel 23 prosent til 3,7 milliarder kroner. Bedre inntjening skyldes en kombinasjon av bedrede kontraktspriser, f\u00e5 tapsprosjekt, stabilt kostnadsniv\u00e5 og \u00f8kt effektivitet. Verftenes samlede egenkapital ble styrket med 6 millioner kroner i 21 og utgjorde ved \u00e5rsskiftet 3,4 milliarder kroner, tilsvarende 23 prosent av totalkapitalen. Resultatene blant de st\u00f8rre akt\u00f8rene ser ut til \u00e5 ha stabilisert seg p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 sammenlignet med tidligere \u00e5r hvor resultatene var meget variable. Mekanisk industri. Omsetningen i mekanisk industri gikk ned fra 22,7 milliarder kroner i 29 til 2,3 milliarder kroner i 21. Nedgangen kan s Foto: NCE Maritime t Foto: Kleven Maritime blant annet tilskrives \u00f8kt internasjonal konkurranse samt at antallet bedrifter er redusert fra 242 til 235. Det er verdt \u00e5 merke seg at Rolls-Royce Marine AS stod for 12,8 milliarder kroner av denne omsetningen. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 815 millioner og kan blant annet tilskrives innfusjoneringen av Odim. Samlet driftsresultat for fylkets mekaniske industri utgjorde i 21 om lag 1,5 milliarder kroner som tilsvarer en driftsmargin p\u00e5 7,4 prosent. Soliditeten til mekanisk industri styrket seg fra 29 til 21 ved at egenkapitalen \u00f8kte fra 6,5 til 6,9 milliarder kroner tilsvarende en \u00f8kning i egenkapitalandel p\u00e5 om lag 1 prosent. Mekanisk industri er ellers preget av at en del mindre underleverand\u00f8rer sliter med svak inntjening som f\u00f8lge av hard konkurranse og tiltagende prispress. Klyngesamarbeid. Maritim n\u00e6ring har i \u00e5ret som gikk samhandlet tett gjennom NCE Maritime, Maritimt Forum Nordvest og Mafoss samt med det offentlige virkemiddelapparatet i Inn- Klevens virksomhet p\u00e5 Rovde, sveiseroboter i aksjon. Foto: Kleven Maritime 16 17\n\n\n\n10 Maritime n\u00e6ringer VERFT I M\u00d8RE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) REDERI I M\u00d8RE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) MEKANISK INDUSTRI I M\u00d8RE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Ordret\u00f8rke i 213? P\u00e5 kort sikt r\u00e5r en viss usikkerhet for verftene og leverand\u00f8rindustrien p\u00e5 grunn av overkapasiteten i offshoremarkedet. Overkapasiteten forventes imidlertid \u00e5 snu til kapasitetsmangel inn i 214 med p\u00e5f\u00f8lgende \u00f8kt investeringsvilje blant rederiene. For verftene og utstyrsindustrien er sp\u00f8rsm\u00e5let imidlertid om kontraheringene kommer tidsnok til \u00e5 unng\u00e5 ordret\u00f8rke i Omsetning Driftsresultat Egenkapital Omsetning Driftsresultat Egenkapital Omsetning Driftsresultat Egenkapital \"Boknafjord\", verdens st\u00f8rste gassferje tar 24 biler og 6 passasjerer er bygget ved Fiskerstrand Verft for Fjord 1. Ferja er 13 meter lang og gj\u00f8r en marsjfart p\u00e5 2 knop og skal settes inn i trafikk over nytt\u00e5r. ovasjon Norge, Norges Forskningsr\u00e5d og Siva. Det tette klyngesamarbeidet har vakt internasjonal oppsikt og NCE Maritime vant nylig den prestisjefylte europeiske n\u00e6ringsprisen NGP Cluster Excellence Award 211. NCE Maritime jobber p\u00e5 mange fronter herunder som arrang\u00f8r av en rekke bransjeseminarer samt kultur- og omd\u00f8mmeskole. I tillegg formidler de markedsinformasjon og f\u00f8lger opp bedrifter som orienterer seg internasjonalt. Ordresituasjon og aktivitetsniv\u00e5. Til tross for uroen i internasjonal \u00f8konomi gir ordresituasjonen rimelig god aktivitet i 211. Ordreinngangen for skipsverft i M\u00f8re og Romsdal per august 211 var p\u00e5 6,2 milliarder kroner, som er noe lavere enn p\u00e5 samme tidspunkt i fjor. Ordretilgangen er fremdeles lavere enn produksjonen. Ved \u00e5rsskiftet hadde verftene i fylket en ordrereserve p\u00e5 21,5 milliarder kroner. Ved kommende \u00e5rsskifte forventes denne \u00e5 v\u00e6re redusert til 13,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer 2/3 av verftenes omsetning i 21. Ordresituasjonen varierer kraftig fra verft til verft, men de fleste verftene har arbeid i ett til to \u00e5r fremover. Om lag 9 prosent av ordrereserven er offshorerelatert. Rederiene ser ut til \u00e5 f\u00e5 en svak omsetningsvekst i 211 mens verft og utstyrsleverand\u00f8rer ser ut til \u00e5 f\u00e5 redusert omsetning. Samlet forventes reduksjon i klyngens totale omsetning i 211. Inntjeningen for rederiene forventes \u00e5 svekkes gjennom 211. Verftene og skipskonsulentene ser imidlertid ut til \u00e5 ha sikret seg rimelig gode marginer, mens underleverand\u00f8renes inntjening er presset. Redusert aktivitet har f\u00f8rt til redusert sysselsetting hos verft- og leverand\u00f8rindustrien, mens rederiene har \u00f8kt sysselsettingen med mer enn tusen \u00e5rsverk fra 29. Status og framtidsutsikter. 21 ble et rimelig godt \u00e5r for den maritime industrien i M\u00f8re og Romsdal. 211 blir ventelig noe mer varierende og fra 212 bestemmes situasjonen av tilgang p\u00e5 nye ordrer samt effektene av internasjonal finansuro med gjeldskrise i Europa og svake vekstprognoser for b\u00e5de Europa og USA. Det forventes at offshorerederiene i ett til to \u00e5r fremover vil preges av den internasjonale overkapasiteten som vokste frem under kontraheringsboomen i Imidlertid venter rederiene bedre rater og inntjening allerede fra Dette baseres p\u00e5 forventninger om fortsatt h\u00f8y oljepris. Gitt fortsatt h\u00f8y oljepris forventes det \u00f8kt investeringsniv\u00e5 p\u00e5 norsk og internasjonal sokkel. Dette vil smitte over p\u00e5 rederin\u00e6ringen og \u00f8vrig offshorerelatert virksomhet. I det korte bildet er usikkerheten st\u00f8rre for verftene og leverand\u00f8rindustrien p\u00e5 grunn av overkapasiteten i offshoremarkedet. Overkapasiteten forventes imidlertid \u00e5 snus til kapasitetsmangel inn i 214 med p\u00e5f\u00f8lgende \u00f8kt investeringsvilje blant rederiene. For verftene og utstyrsindustrien er sp\u00f8rsm\u00e5let om kontraheringene kommer tidsnok til \u00e5 unng\u00e5 ordret\u00f8rke i 213. N\u00e6ringen er sv\u00e6rt opptatt av usikkerheten og utfordringene knyttet til langsiktig finansiering av nye byggeprosjekter. Eksportfinans er ikke gitt permanent unntak fra EUs kapitalkravdirektiv, noe bransjen mener er viktig for \u00e5 sikre gode finansieringsl\u00f8sninger. Utfordringen med hensyn til \u00e5 skaffe finansiering forsterkes av internasjonal finansuro og \u00f8kte interbankrenter. Etter finanskrisen har finansinstitusjonene \u00f8kt egenkapitalkravene for nybygg, noe som har v\u00e6rt en demper for inng\u00e5else av nye kontrakter. \u00d8kt milj\u00f8fokus fra myndigheter og oljeselskap gir ogs\u00e5 sterke insentiver for utvikling av ny teknologi. Dette styrker norsk verfts- og leverand\u00f8rindustri som har kompetanse og l\u00f8sninger til \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene. Vi ser n\u00e5 tegn til \u00f8kt aktivitet i Mexicogulfen etter Deepwater Horizon og aktiviteten utenfor kysten av Brasil forventes ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke. Innenfor begge disse markedene stilles det h\u00f8ye milj\u00f8- og teknologikrav hvilket er en styrke for norske bedrifter. \u00d8kt leteaktivitet etter olje og gass i nordomr\u00e5dene vil ogs\u00e5 skape behov for fornyelse av offshorefl\u00e5ten. Som \u00f8vrig eksportindustri p\u00e5virkes de maritime n\u00e6ringene av en sterk norsk krone og et h\u00f8yt norsk kostnadsniv\u00e5. En annen \u00f8kende utfordring er at nye store verftsnasjoner som Kina styrker sin posisjon, ogs\u00e5 innenfor offshoresegmentet. Bransjen har likevel tro p\u00e5 fortsatt produksjon i Norge ved at produksjonsprosesser i st\u00f8rre grad automatiseres og effektiviseres. Dette kombinert med fortsatt sterk satsing p\u00e5 innovasjon, kvalitet og omd\u00f8mmebygging blir viktig for \u00e5 opp rettholde konkurransekraft. Innovasjon Norge Ulstein Expo Centre har n\u00e5 v\u00e6rt i drift en tid. Med senteret har Ulstein f\u00e5tt et sv\u00e6rt spektakul\u00e6rt og funksjonelt bygg for \u00e5 presentere sin virksomhet, b\u00e5de i historisk og dagens perspektiv. Foto: Fiskerstrand BLRT Metizoft AS sitt hovedfokus er konsulentservice og utvikling av IHM l\u00f8sninger p\u00e5 verdensbasis, b\u00e5de til nye skip og skip som allerede er i drift. Hovedkontoret holder til i Fosnav\u00e5g. Avbildet er selskapets adm. dir. Gry Cecilie Sydhagen, som er k\u00e5ret til \u00c5rets gr\u00fcnder, og markedssjef \u00d8yvind Sundgot. Foto: Ulstein Group ASA 18 19\n\n\n\n11 KIFT KIFT KIFT I M\u00d8RE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) KIFT Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Seismikkbransjen g\u00e5r godt Stor ettersp\u00f8rsel etter geologiske unders\u00f8kelser til havs har f\u00f8rt til gode tider for denne bransjen. Volstad Maritime i \u00c5lesund er blant de betydeligste leverand\u00f8rene av slike tjenester og disponerer blant annet spesialskipet Geo Caspian som ble levert fra Fosen i fjor. Foto: Volstad Nettskyen inn i norske fjell? P\u00e5 grunn av Norges tilgang p\u00e5 ren kraft, og rent vann til kj\u00f8ling, ser multinasjonale IT-selskaper i retning landet v\u00e5rt med tanke p\u00e5 etablering av s\u00e5kalte gr\u00f8nne datasentre bygd inn i fjellhaller og gamle industribygg. Nettskyen er IT-bransjens nye hit og forventer en \u00e5rsvekst p\u00e5 rundt 2 prosent Omsetning Driftsresultat Egenkapital Stabil kurs, men enkelte utfordringer KIFT bedriftene i M\u00f8re og Romsdal holder st\u00f8 kurs, \u00f8ker i antall og bidrar til betydelig verdiskaping. Revisjonsbransjen opplever en betydningsfull endring som f\u00f8lge av bortfall av revisjonsplikten for sm\u00e5bedrifter. Multinasjonale selskaper \u00f8nsker \u00e5 etablere datasentra i Norge for lagring i Nettskyen. Tjenesteleverand\u00f8rer til maritim sektor og olje-gass n\u00e6ringen har hatt et godt \u00e5r, men internasjonal finansuro truer. Som ingressen illustrerer omfatter KIFT mange ulike n\u00e6ringer som leverer seg h\u00f8y og utgj\u00f8r n\u00e5 48 prosent mot 33 prosent for samtlige bedrifter i fylket. KIFT n\u00e6ringens egenkapitalandel har \u00f8kt fra 33 prosent til 48 prosent de siste fem \u00e5r, noe som tyder p\u00e5 en sunn og god \u00f8konomi. Store variasjoner innad i KIFTn\u00e6ringen. Variasjonene innen KIFT er imidlertid store og blant bedriftene med st\u00f8rst omsetning finner vi telekommunikasjonsbedriftene med en gjennomsnittlig omsetning p\u00e5 3 millioner kroner. Denne bransjen domi- Utfordringer for revisjonsbransjen. Bortfall av revisjonsplikten for sm\u00e5bedrifter er en ny utfordring for b\u00e5de regnskapskontor og revisorer. Sistnevnte ser seg om etter nye arbeidsomr\u00e5der som regnskapsf\u00f8ring og r\u00e5dgiving. Rundt 1. revisorer har p\u00e5 landsbasis allerede autorisert seg som regnskapsf\u00f8rere. i f\u00f8lge Finansavisen. Regnskapskjedene ruster ogs\u00e5 opp og er klare til \u00e5 ta opp kampen om kundene gjennom \u00f8kt salg av r\u00e5dgivingstjenester. Prosesser med oppkj\u00f8p og fusjoner fortsetter innen b\u00e5de revisjon og regnskap. Taperne i denne kampen blir de mindre selskapene som ikke klarer \u00e5 tilpasse seg de nye utfordringene. Nettskyen og gr\u00f8nne datasentre. Utviklingen fortsetter innen IKT med ekstern datalagring og prosessering av datakraft utenfor egen bedrift. Dette kalles gjerne for Cloud Computing eller Nettskyen. Utviklingen p\u00e5virker de fleste bransjer som har behov for datatjenester og som \u00e5pner for billigere og sikrere lagring av data. Nettskyen er IT-bransjens nye hit og \u00e5rsveksten er ansl\u00e5tt til rundt 2 prosent. Vi kan se for oss en verden hvor datasentraler vokser frem i fjellhaller og i gamle industribygg. Store multinasjonale selskaper ser mot Norge som et interessant land for etablering av gr\u00f8nne datasentre. Norge er attraktivt med tilgang p\u00e5 ren kraft og rent vann til kj\u00f8ling. Utviklingen med bygging av store datasenter g\u00e5r raskt og det ventes at det om kort tid kan bli etablert datasenter i M\u00f8re og Romsdal, noe som vil gi positive ringvirkninger for andre KIFT bedrifter. Internasjonal finansuro og nye oljefunn. N\u00e5r det gjelder akt\u00f8rer som leverer tjenester inn mot den maritime klyngen karakteriseres 21 som et godt \u00e5r, men 211 og 212 vurderes som mer utfordrende som f\u00f8lge av internasjonal finansuro. Store nye oljefunn p\u00e5 norsk sokkel vil gi betydelig aktivitet og bidra til at tjenesteleveranser opprettholdes og muligens \u00f8kes fra Innovasjon Norge Det er under ett \u00e5r igjen f\u00f8r Moldes nye teater og jazzhus blir \u00e5pnet. Bygget har h\u00f8y arkitektonisk kvalitet og har i f\u00f8lge den lokale entrepren\u00f8ren, v\u00e6rt et utfordrende, interessant og spennende bygg \u00e5 oppf\u00f8re. kunnskapsbaserte tjenester til andre, neres av f\u00e5 akt\u00f8rer, der vi finner Ship og som derfor er avhengig av aktivitet, Equip AS som den st\u00f8rste bedriften l\u00f8nnsomhet og trender i andre bransjer. med i overkant av 3 millioner kroner i omsetning og et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 Vekst i antall KIFT-bedrifter. 4,7 millioner kroner. Regnskapsbransjen utgj\u00f8r fortsatt den st\u00f8rste enkeltgruppen med 199 bedrif- Seismikkbransjen g\u00e5r godt. I ter. Annen teknisk konsulentvirksom- bransjeanalysen dette \u00e5ret har vi valgt het ligger p\u00e5 en andreplass med 152 \u00e5 se litt n\u00f8yere p\u00e5 verdiskapingen i de bedrifter av totalt 1.95 KIFT bedrifter ulike KIFT bedriftene da dette gir et i M\u00f8re og Romsdal. P\u00e5 fem \u00e5r har an- godt uttrykk for aktivitet og tilstand i tall KIFT bedrifter \u00f8kt med 4. Dette bransjen. Verdiskapingen per bedrift er utgj\u00f8r en \u00f8kning p\u00e5 hele 57 prosent og st\u00f8rst for tjenesteleverand\u00f8rer innen representerer en samlet verdiskaping geologiske unders\u00f8kelser. Bransjen p\u00e5 1,3 milliarder kroner. domineres av akt\u00f8rer som leverer seismikktjenester offshore. Blant de Redusert l\u00f8nnsomhet, men st\u00f8rste finner vi Volstad Seismic AS. fortsatt solid \u00f8konomi. I forhold Bedrifter innen seismikk segmentet til nasjonale tall representerer M\u00f8re og viser god l\u00f8nnsomhet med et samlet Romsdal kun dr\u00f8yt fire prosent mht. resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 over 2 millioner antall og knappe to prosent n\u00e5r det kroner fordelt p\u00e5 11 bedrifter. gjelder omsetning. Resultat f\u00f8r skatt og totalkapitalrentabiliteten viser en God l\u00f8nnsomhet innen tele- synkende tendens. Dette kan tyde p\u00e5 \u00f8kt konkurranse, knappere marginer og/eller \u00f8kte kostnader. L\u00f8nnskostnadene har det siste \u00e5ret \u00f8kt med 185 millioner kroner og er en viktig \u00e5rsak til redusert l\u00f8nnsomhet blant KIFT bedriftene. Egenkapitalandelen holder kommunikasjon. Telekommunikasjonsselskapene bidrar ogs\u00e5 til betydelig verdiskaping. Det samme gj\u00f8r tjenesteleverand\u00f8rer mot maritim n\u00e6ring og olje- gassn\u00e6ringen som har en fremtredende plass blant KIFT-bedriftene i fylket. Illustrasjon: Vatne Arkitekter 2 21\n\n\n12 Landbruk landbruk Inntektsnedgang for saueb\u00f8ndene Mj\u00f8lkeproduksjon st\u00f8rst Landbruk For f\u00f8rste gong p\u00e5 1 \u00e5r gjekk inntektene ned for saueb\u00f8ndene p\u00e5 Vestlandet. Nedgangen m\u00e5 til ein viss grad sj\u00e5ast i samanheng med ein kraftig auke \u00e5ret f\u00f8r. B\u00e5de l\u00e5gare prisar p\u00e5 sauekj\u00f8t og auka kostnader er viktigaste \u00e5rsak til inntektsnedgangen. Mj\u00f8lkeproduksjonen st\u00e5r for meir enn tre firedelar av verdiskapinga i landbruket i fylket, men fekk berre 49 prosent av dei samla tilskota f\u00f8rste halv\u00e5r. I same periode vart det l\u00f8yvd om lag 26 millionar kroner til investeringar i landbruket. Ein vesentleg del av dette gjekk til nye n\u00e6ringar. Samvirkeforetaka sentraliserer - skogbruksverksemda veks Inntektene til norske b\u00f8nder som heile har halde seg relativt stabile dei siste \u00e5ra. Austlandsb\u00f8ndene har trukke snittet ned p\u00e5 grunn av d\u00e5rlege kornavlingar, mens vestlandsb\u00f8ndene har hatt ein liten inntektsauke. Men ogs\u00e5 her er bildet ujamnt, alt etter kva for segment ein driv innanfor. Sau og svin er taparane. Tind Spekevarer p\u00e5 Stranda bygg vidare p\u00e5 dei lange mat tradisjonane som starta med Karl Ringstad sin produksjon av spekep\u00f8lser i Granhogsten er aukande og vil i \u00e5r passere 1. m3. \u00d8konomi, store t\u00f8mmerressursar og interesse for hogst tyder p\u00e5 at gran vil dominere t\u00f8mmeromsetninga i M\u00f8re og Romsdal i oversynleg framtid. Fornying av driftsapparatet investeringar. Det er framleis stor etterspurnad etter investeringsverkemiddel i landbruket. St\u00f8rstedelen av ramma for bygdeutviklingsmidla i 211 var disponert f\u00f8r f\u00f8rste halv\u00e5r var g\u00e5tt. Mj\u00f8lkeproduksjon p\u00e5 storfe st\u00e5r for meir enn tre firedelar av verdiskapinga i landbruket i fylket, men mindre enn halvparten av tilskota i f\u00f8rste halv\u00e5r har g\u00e5tt til denne driftsgreina. Mj\u00f8lkeproduksjon p\u00e5 storfe har f\u00e5tt 49 prosent av tilskotta, sauehald 15 prosent og det har vore l\u00f8yvd tilskot til investeringar i b\u00e5de svineproduksjon, geitehald, storfekj\u00f8tproduksjon og fleire typar tilleggsn\u00e6ring. I tillegg vert det satsa p\u00e5 lokal mat. Total er det l\u00f8yvd 26,2 millionar kroner i tilskott til investeringar i landbruket f\u00f8rste halv\u00e5r i 211. Tala viser dermed at det vert satsa i stor breidde b\u00e5de innanfor tradisjonelt landbruk og nye n\u00e6ringar. Ein trend innanfor mj\u00f8lkeproduksjonen dei siste \u00e5ra har vore etablering av samdrifter. Tal p\u00e5 samdrifter med fleire aktive deltakarar er p\u00e5 veg ned. Utbygging p\u00e5 enkeltbruk har auka. Mange av dei store investeringane skjer ved etablering av samdrifter med passive deltakarar der utbyggar er den einaste aktive. Inntekter. Jordbruksinntektene landet under eitt var om lag uendra fr\u00e5 28 til 29 og vart 211 kroner per \u00e5rsverk. Avlingsnedgang i korn var ein viktig \u00e5rsak til svakt resultat. Nedgang i rentekostnader verka i andre retninga, viser dei \u00e5rlege driftsgranskingane (NILF). I gjennomsnitt auka jordbruksinntekta med fem prosent for vestlandsbonden. Fruktdyrkarane kom best ut med ni prosent auke. Det var nedgang for sau og svin. Jordbruksinntektene, m\u00e5lt som Som ein konsekvens av skogreisinga p\u00e5 195-talet, har granhogsten auka og vil i \u00e5r passere 1. kubikkmeter vederlag til arbeid og eigenkapital per \u00e5rsverk, auka til kroner. Mj\u00f8lkeprodusentane oppn\u00e5dde ein inntektsvekst p\u00e5 7 prosent og hadde ei inntekt p\u00e5 198 kroner per \u00e5rsverk. H\u00f8gare prisar kombinert med auka produksjon og rentenedgang var viktige \u00e5rsaker. For f\u00f8rste gong sidan 21 var det nedgang i inntektene for saueb\u00f8ndene p\u00e5 Vestlandet. Etter stor auke f\u00f8rre \u00e5ret, var nedgangen p\u00e5 18 prosent til kroner per \u00e5rsverk trass i auka produksjon. L\u00e5gare prisar p\u00e5 sauekj\u00f8t og kostnadsvekst er \u00e5rsaka. Investeringsniv\u00e5et var h\u00f8gt ogs\u00e5 i 29 (NILF). I gjennomsnitt var nettoinvesteringa per bruk 97 kroner. Det vart investert mest i nye bygningar. Samla gjeld per bruk auka med 1 prosent til 1,43 mill. kroner. Rentekostnadene gjekk ned med 2 prosent. Bruksnedgang. I august 211 var det 292 bruk i aktiv drift i M\u00f8re og Romsdal. Desse dreiv eit areal p\u00e5 nesten 559. dekar, noko som er ein nedgang p\u00e5 vel 77 dekar fr\u00e5 21. Dei siste ti \u00e5ra har talet p\u00e5 aktive gardsbruk Foto: \u00d8yvind Leren g\u00e5tt ned med 15 bruk eller nesten 34 prosent. Talet p\u00e5 bruk med mj\u00f8lkeproduksjon er i 211 for f\u00f8rste gong under 1. Det er ei m\u00e5lsetjing \u00e5 auke \u00f8kologisk produksjon og forbruk til 15 prosent innan 22. I M\u00f8re og Romsdal er arealet som vert drive \u00f8kologisk stabilt. Om lag \u00e5tte prosent av sauene over eitt \u00e5r er \u00f8kologiske i M\u00f8re og Romsdal. 16 produsentar leverer 2,3 millionar liter \u00f8kologisk mj\u00f8lk. Etterspurnaden etter \u00f8kologiske produkt har ikkje vore aukande. Foredlingsindustrien i landbruket er prega av sterk konkurranse og omfattande strukturrasjonalisering og sentralisering. Tyngdepunktet for denne industrien vert i st\u00f8rre grad samla i n\u00e6rleiken av dei st\u00f8rste byane i landet. M\u00f8re og Romsdal har s\u00e5leis tapt aktivitet p\u00e5 dette omr\u00e5det. Meieriindustrien har fem foredlingsanlegg i fylket. Eit av desse er no vedtatt nedlagt. Det siste samvirkeslakteriet i M\u00f8re og Romsdal vart lagt ned i 211. Det ser ut til at den private foredlingsindustrien i fylket styrkar sin posisjon i denne situasjonen. Marknadssituasjonen for kj\u00f8t har vist ein tendens mot st\u00f8rre overskot av svinekj\u00f8t og aukande underskot av storfe. Produksjon av lam er i god balanse. Marknaden for fj\u00f8rfekj\u00f8t og egg er i balanse, men situasjon kan fort endre seg. Det er relativt god balanse mellom mj\u00f8lketilgang og ettersp\u00f8rsel av mj\u00f8lkeprodukt i 21. Andel leigejord aukar. Jordressursen er det viktigaste grunnlaget for landbruksdrift. Mykje av jorda som vert driven er leigd, og omfanget av leigejord har auka i heile etterkrigstida. I dag er om lag halvparten av jorda som vert driven her i fylket leigejord. Grana bergar skogbruket. Hogst av furu held seg relativt stabilt rundt 2. m3, men granhogsten aukar, og vil i \u00e5r passere 1. m3. Dette er ein konsekvens av skogreisinga p\u00e5 195 talet. Gran vil dominere t\u00f8mmeromsetninga i M\u00f8re og Romsdal i oversynleg framtid. Eigenaktive skogeigarar er s\u00e5 godt som fr\u00e5verande, og det aller meste av hogsten blir gjort av entrepren\u00f8rar. Mest truleg vil denne trenden forsterke seg framover. Dette vil igjen stille store krav til skogsbilvegar, velteplassar og terminalar for lagring av t\u00f8mmer og auka bruk av sj\u00f8 som transport\u00e5re. Det er stort behov for investeringar i nye og betre vegar for \u00e5 f\u00e5 ut t\u00f8mmeret. Derinngarden i Eide p\u00e5 Nordm\u00f8re har funne nye og utvida driftsformer. Dei produserer mellom anna kortreist \u00f8kologisk mat i tillegg til \u00e5 drive overnattingsverksemd. Ostane deira f\u00e5r du mellom anna kj\u00f8pt i utvalde butikkar i fylket i tillegg til Salmon House p\u00e5 Gardermoen. 22 Foto: Tind 23\n\n\n\n13 REISELIV I M\u00d8RE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) reiseliv Reiseliv og kultur Omsetning Driftsresultat Egenkapital Fiskebruer med suksess p\u00e5 Atlanterhavsveien I 21 \u00e5pnet to fiskebruer p\u00e5 Myrb\u00e6rholmen bru p\u00e5 Atlanterhavsveien mellom Eide og Aver\u00f8ya. Bruene er spesiallaget for fritidsfiskere, og den ene brua ender i en sirkel med benker, mens den andre ender i trapper ned til skj\u00e6ret. Bruene er henholdsvis ca 8 og 1 meter lange. Med en \u00e5pning av egne fiskeboer kan man fiske i fred, uten \u00e5 v\u00e6re til fare for trafikken, noe som var et stort problem f\u00f8r de popul\u00e6re bruene kom p\u00e5 plass. Det er Nasjonale Turistveier som st\u00e5r bak fiskebruene som er tegnet av arkitektene Beate H\u00f8lmebakk og Per Tamsen Relativt stabilt i urolige tider Reiseliv Akt\u00f8rene. Antall bedrifter med reiselivsomsetning i M\u00f8re og Romsdal ligger jevnt rundt 29. M\u00f8re og Romsdal st\u00e5r for cirka to prosent av landets totale reiselivsrelaterte omsetning. Totalt omsatte reiselivet i fylket for i 1,75 milliarder kroner. Nasjonal omsetning var p\u00e5 over 76 milliarder kroner. Her er det klart at de mest sentrale str\u00f8kene sk\u00e5rer h\u00f8yt, spesielt fordi ogs\u00e5 serveringsbransjen som helhet ligger inne i disse tallene. Overnatting og servering troner p\u00e5 toppen over de deler av reiselivet som s\u00f8rger for brorparten av omsetningen i bransjen. Med omsetningsprosenter p\u00e5 henholdsvis 42 og 32 st\u00e5r overnatting og servering for omtrent tre fjerdedeler av all omsetning innen reiseliv. Disse delene av reiselivet hadde hele 237 akt\u00f8rer med omsetning i 21 mot 219 \u00e5ret f\u00f8r. Det er registrert 21 aktivitetsbedrifter med omsetning innen opplevelsesdelen av reiselivsn\u00e6ringen i 21, en \u00f8kning fra 29 da det bare var registrert 16 akt\u00f8rer. Selv om disse st\u00e5r for en beskjeden del av omsetningen har de stor betydning for de st\u00f8rre delene av bransjen i forhold til det \u00e5 skaffe trafikk til fylket. Av andre deler av reiselivsbransjen st\u00e5r leiebil for 9 prosent og reisebyr\u00e5 for 4 prosent av totalomsetningen. L\u00f8nnsomhet. Resultatmessig kommer reiselivet i fylket samlet sett ut med et positivt driftsresultat. Dette er imidlertid takket v\u00e6re gode resultater innen utleie av biler og ren reisebyr\u00e5virksomhet. Driftsresultat totalt i reiselivet i M\u00f8re og Romsdal var p\u00e5 n\u00e6r 33 millioner kroner. Leiebil og reisebyr\u00e5 hadde henholdsvis 13 og 11 millioner kroner i resultat, mens overnatting og aktiviteter endte opp med samlede resultater p\u00e5 -11 og -5 millioner kroner. Serveringsbransjen hadde ogs\u00e5 et godt driftsmessig 21, med driftsresultat p\u00e5 nesten 15 millioner kroner mot i underkant av 12 millioner kroner i 29. Det er spesielt overnattingsdelen og aktivitetsleverand\u00f8rene som trekker ned gjennomsnittet p\u00e5 driftsmargin. Med driftsmarginer p\u00e5 henholdsvis -2 og -8 prosent fortsetter disse delene av reiselivsn\u00e6ringen den negative trenden. Sammenligner vi med nasjonale tall kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 tro at det er vanskelig for spesielt overnattingsbransjen \u00e5 justere personalkostnadene i tr\u00e5d med den relativt sett sviktende ettersp\u00f8rselen vi har sett de senere \u00e5rene. Tre forhold er viktige for \u00e5 beskrive hotellenes situasjon i Norge og M\u00f8re og Romsdal det siste \u00e5ret: Ny finansuro og mange land med svak \u00f8konomisk situasjon skaper usikkerhet fremover Mange nye hoteller har \u00e5pnet de to siste \u00e5rene og et betydelig antall nye hotellrom kommer ogs\u00e5 i 211 og 212 De strukturelle endringene i ettersp\u00f8rselen fra b\u00e5de norske og utenlandske markedssegmenter fortsetter Det er store forskjeller p\u00e5 ettersp\u00f8rsel i by og distrikt. De st\u00f8rste byene har god ettersp\u00f8rsel og h\u00f8yt belegg p\u00e5 hotellene, og de fleste hotellene har gode \u00f8konomiske resultater. Mange distriktshoteller har ettersp\u00f8rselssvikt og lavt belegg, og dermed problemer med l\u00f8nnsomheten. utenlandske viser gjested\u00f8gnsstatistikken en total nedgang p\u00e5 rundt 1.5 gjested\u00f8gn fra 29. Ser man gjested\u00f8gnsutviklingen over litt lengre tid har M\u00f8re og Romsdal holdt seg stabil mens det i landet for \u00f8vrig har v\u00e6rt langt st\u00f8rre svingninger fra \u00e5r til \u00e5r. Markedsutvikling. Effektivitetskrav og tidsklemme har i noen \u00e5r betydd konsentrasjon av m\u00f8tearrangementer til hoteller med beliggenhet i de store byene, i omr\u00e5dene rundt de store byene og p\u00e5 hoteller ved de st\u00f8rste flyplassene. Videre gjelder for distriktshotellene at norsk ettersp\u00f8rsel faller i takt med at stadig flere kj\u00f8per seg fritidsbolig, b\u00e5de i Norge og utlandet. En sterk krone forsterker disse effektene. Antallet utenlandske overnattinger er omtrent som for 15 \u00e5r siden, samtidig som stadig flere nye hoteller sloss om gjestene som kommer. Forholdene beskrevet rammer s\u00e6rlig distriktshotellenes ettersp\u00f8rsel, og gjennomsnittsbelegget for gruppen distriktshoteller var i 21 bare ca. 41 prosent. Et belegg p\u00e5 s\u00e5 lavt niv\u00e5 inneb\u00e6rer at det er vanskelig \u00e5 drive l\u00f8nnsomt. Det er grunn til \u00e5 tro at det aktivitets- og naturbaserte reiselivet vil f\u00e5 stadig st\u00f8rre betydning i \u00e5rene som kommer. M\u00f8re og Romsdal har et utmerket utgangspunkt for \u00e5 utnytte denne trenden med sine naturgitte forutsetninger. Den store utsiktsplattforma over Trollstigen byr p\u00e5 fantastisk utsikt over det verdskjende veganlegget p\u00e5 Nasjonal turistveg Geiranger- Trollstigen. Foto: Per Kollstad / Statens vegvesen DID Adventure i Molde har operert innenfor opplevelsesmarkedet i noen \u00e5r - et marked i sterk vekst. Foto DID Adventure Gjested\u00f8gn. Antall gjested\u00f8gn i Norge totalt sett har g\u00e5tt ned med cirka 5. fra 29 til 21. Av dette er det den utenlandske andelen som har g\u00e5tt mest ned. I 21 var det cirka 348. utenlandske gjested\u00f8gn i Norge mot 385. i 29. Norske gjested\u00f8gn utgjorde i 21 cirka mot i 29. For M\u00f8re og Romsdal var trenden omtrent den samme som den nasjonale. Med om lag 44.6 norske og\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1bdebd4-7edd-4d94-b3ed-48cea21079a6"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1265849", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:24Z", "text": "\n\n\nPublisert: 19.02.2016 13:45. Sist endret: 19.02.2016 15:17.\n\n\n\n\u00a0\nRune Abrahamsen i Moelven Limtre er lettet over en avklaring i brukollaps-saken og at ikke flere mennesker var involvert i ulykken.\n\nDirekt\u00f8r Rune Abrahamsen i Moelven Limtre AS sier i en pressemelding at han f\u00f8rst og fremst er lettet over at dette n\u00e5 er avklart og at det g\u00e5r bra med sj\u00e5f\u00f8ren som ble med ned n\u00e5r brua kollapset.\n\n\\- Det er vi glade for \u00e5 h\u00f8re. Vi er ogs\u00e5 lettet over at det ikke var flere mennesker involvert i ulykken, sier Abrahamsen i meldingen.\n\n**Uavhengig utredning** \nAbrahamsen opplyser at to uavhengige firmaer - Sweco og Norconsult \u2013 har gransket hendelsen.\n\n\\- De har konkludert med at brua er underdimensjonert. Brukollapsen skyldtes ikke limtrekonstruksjonen, limtre som materiale eller monteringen av brua, sier Rune Abrahamsen.\n\nMoelven Limtre AS har montert og levert brua til hovedentrepren\u00f8r Implenia Aurstad h\u00f8sten 2015, men brua er prosjektert og dimensjonert av r\u00e5dgivingsselskapet Reinertsen p\u00e5 oppdrag fra Statens vegvesen.\n\nLes ogs\u00e5: Beregningsfeil f\u00f8rte til brukollaps\n\n**Har levert mange bruer** ** \n** Abrahamsen sier at Moelven har levert mange og store vegbruer i limtre de siste 20 \u00e5rene, og har h\u00f8yt fokus p\u00e5 kvalitetssikring.\n\n\\- Det er et stort ansvar \u00e5 levere b\u00e6rende konstruksjoner til hvilket som helst byggeprosjekt. Derfor er kvalitetssikring i alle ledd helt sentralt hos oss, sier Abrahamsen.\n\nAbrahamsen forklarer at selskapet har tatt ulykken med st\u00f8rste alvor fra f\u00f8rste stund. \n\\- Vi dro opp til skadestedet raskt etter at vi fikk inn de f\u00f8rste meldingene om ulykken. Etter en befaring p\u00e5 stedet fattet vi fort mistanke om hva som kunne v\u00e6re \u00e5rsaken til brukollapsen. Men det har v\u00e6rt riktig \u00e5 vente med konklusjonene til uavhengig ekspertise har vurdert saken. N\u00e5 har ekspertene konkludert, og vi konstaterer at kollapsen ikke skyldes feil i det vi har levert, sier Abrahamsen.\n\n**Har sjekket andre bruer** ** \n** Abrahamsen sier at Statens vegvesen allerede har sjekket at det ikke er tilsvarende feil p\u00e5 de fire andre limtrebruene som er oppf\u00f8rt og dimensjonert av det samme r\u00e5dgivingsselskapet.\n\n\\- Moelven vil som leverand\u00f8r stille seg til disposisjon og bidra med de ressursene og den kompetansen vi har til r\u00e5dighet dersom Statens vegvesen ber om ytterligere hjelp. Alle bruer skal v\u00e6re trygge for folk \u00e5 ferdes over, og vi forst\u00e5r at folk blir bekymret av en slik ulykke, sier Abrahamsen.\n\n## N\u00f8kkelord:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04c46516-8040-47ef-b839-f9b5fae533b9"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:02Z", "text": "May \n15 \n23:01\n\n# De kuleste Halloween kaste melkespann - g\u00e5 ut og v\u00e6re crafty\\!\n\n\n\nMed pengene jeg tilbringer p\u00e5 Halloween kostymer og poser med godteri, jeg er ikke i ferd med \u00e5 slippe en formue p\u00e5 innredningen ogs\u00e5.S\u00e5, jeg er s\u00e5 glad for \u00e5 ha funnet s\u00e5 mange rimelige (og gratis\\!) Kaste melkespann som ikke krever meg \u00e5 gj\u00f8re mye av noe eller tilbringe mye av noe.\n\nDette er m\u00e5ten enklere enn \u00e5 finne en drakt som min veslevoksne ti \u00e5r gammel, og jeg vil bli enige om sammen. \nKaster en bash?Anders Ruff Haunted Halloween utskriftsvennlig Partiet omfatter slike vakre farger og spesielle detaljer, det vil se ut som du har brukt en formue.Du trenger ikke \u00e5 fortelle en sjel at det var alt 40% av og bare kreves litt papir, tape og saks.\n\n \nThe Twinery Halloween Tags ser s\u00e5 s\u00f8t trykt p\u00e5 klistremerke papir og festet for \u00e5 fjerne godbit poser.Eller sl\u00e5 dem i gave koder til \u00e5 g\u00e5 med fester hvis du sender dine gjester med mer enn en sukker h\u00f8yt. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0be4128-0d19-4194-ba09-bdb67fd75553"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article654617.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:07Z", "text": "\n\n \nINNGANG. Inngangspartiet er innredet med fliser med varmekabler, noe som gir varm velkomst. \u00a9 FOTO: Stian Broch STYLING: Anette Skjelbred\n\n\n\n \n\nBENKEPLASS. Beboerne ville ha god benkeplass. N\u00e5 har de den ene langsiden til disposisjon. Innredning fra Kvik og fliser fra Flisekompaniet. \u00a9 FOTO: Stian Broch STYLING: Anette Skjelbred\n\n\n\n \nGL\u00d8DENDE. Da den gamle peisen ble erstattet med en ny, ble det et stort hull i parketten. Hullet ble fylt med fine steiner, dekorativt og originalt. \u00a9 FOTO: Stian Broch/STYLING: Anette Skjelbred\n\nChristina Berentsen, hennes mann Christian og datteren Amanda bor i en arkitekttegnet 80-talls villa i Asker.\n\nDe kom over det spennende huset for fire \u00e5r siden. Paret falt pladask for den morsomme planl\u00f8sningen, de store vindusflatene og den t\u00f8ffe 80-tallsstilen. Det var likevel mye som m\u00e5tte gj\u00f8res f\u00f8r familien kunne flytte inn.\n\n#### Trengte ansiktsl\u00f8ftning\n\nDet 205 kvm store huset besto av umalt veggpanel, ubehandlede tak, et slitent bad og en fullstendig utdatert kj\u00f8kkeninnredning. Huset hadde behov for en solid ansiktsl\u00f8ftning.\n\n\\- Det var ikke tvil om at vi trengte ekstern hjelp p\u00e5 dette tidspunktet. Hverken Christian, datteren v\u00e5r eller jeg har noen s\u00e6rlig interesse for interi\u00f8r. Men vi hadde sett etter hus lenge, og hadde dermed en viss fornemmelse av hvordan vi ville ha det, forteller Christina.\n\n#### Interi\u00f8rarkitekthjelp\n\nFamilien kontaktet interi\u00f8rarkitekt Anette Skjelbred for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 gi huset det riktige uttrykket.\n\nChristina understreker at det var viktig \u00e5 f\u00e5 best mulig utnyttelse av plassen, og derfor skulle huset innredet s\u00e5 praktisk og gjennomtenkt som overhodet mulig.\n\n#### Smakfulle vinkler\n\nKj\u00f8kkenet er husets rommelige og luftige samlingspunkt. Det har et h\u00f8yt skr\u00e5tak, og den ene veggen er blitt satt av til oppbevaring og kj\u00f8kkeninnredning.\n\nOverskap har de valgt \u00e5 ikke sette inn. Takket v\u00e6re en lang sittebenk langs den ene siden av spisebordet er det plass til 12 gjester til bords.\n\n\\- Vi har en stor familie og elsker \u00e5 ha gjester. Planl\u00f8sningen p\u00e5 det gamle kj\u00f8kkenet var litt utdatert og delte rommet i to. Vi \u00f8nsket en sosial spiseplass der man f\u00f8ler for \u00e5 sitte lenge og hygge seg, og det har vi f\u00e5tt til n\u00e5, sier Christina.\n\n#### \u00c5pne roml\u00f8sninger\n\nStua har store vinduer som lar dagslyset flomme inn. Rommet er delt i to av et i\u00f8ynefallende, stilrent ildsted, og familien har valgt \u00e5 sette inn to sofamilj\u00f8er p\u00e5 hver side av denne.\n\n\\- Den originale peisen spiste opp hele rommet og \u00f8dela mye av romopplevelsen. Derfor foreslo interi\u00f8rarkitekten at vi skulle sette inn en mindre peis med et mer moderne utseende,forteller Christina.\n\n#### Dovne dager\n\nDen ene delen av stua brukes til dovne dager med tv-titting, mens den andre delen brukes ofte n\u00e5r de har gjester. Her er ogs\u00e5 utgangen til verandaen og hagen, begge er flittig brukt av familien.\n\nI andre etasje, over stuerommet, har de ogs\u00e5 innredet en kosekrok med deilige, myke m\u00f8bler. Alt ligger lett tilgjengelig og det er f\u00e5 barrierer mellom de ulike oppholdssonene.\n\n#### Ryddig stil\n\nI hovedsoverommet har de g\u00e5tt for en ryddig stil. Sengen er stor og dominerende og ekteparet har valgt \u00e5 ikke ha nattbord, men vegglamper over sengen i stedet.\n\nHele den ene veggen er dekket av et praktisk skap med speil, noe som f\u00e5r rommet til \u00e5 virke st\u00f8rre. Det har sin egen inngang til det flotte baderommet som huser b\u00e5de et stort dusjhj\u00f8rne og et nydelig badekar.\n\n#### Glassklar nytelse\n\nEtter nesten ett \u00e5r med oppussing, kunne familien endelig flytte inn i dr\u00f8mmehuset. Christina sier at renoveringen b\u00f8d p\u00e5 b\u00e5de sm\u00e5 og store utfordringer.\n\n\\- N\u00e5r et hus best\u00e5r av s\u00e5 mye ubehandlet gran og furu, skal det ufattelig mange timer med slipemaskin og malerkost til for at resultatet skal bli bra. Det var absolutt en t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve for oss, men n\u00e5 er det bare \u00e5 nyte det hjemmet vi er blitt s\u00e5 glade i.\n\n\n\n \nVELKOMMEN. Inngangspartiet er innredet med fliser med varmekabler. Sittebenken er samme serie som p\u00e5 kj\u00f8kknet, fra Kvik. \u00a9 FOTO: Stian Broch STYLING: Anette Skjelbred\n\n\n\n \nLYS KROK. I etasjen over de andre stuene er husets kosekrok . Her er det er rom for avslapning. Stoler og puffer fra Ikea. \u00a9 FOTO: Stian Broch STYLING: Anette Skjelbred\n\n\n\n \nLUFTIG. Store vindusflater og spennende vinkler gir boligen en luftig og \u00e5pen atmosf\u00e6re. \u00a9 FOTO: Stian Broch STYLING: Anette Skjelbred\n\n\n\n \n\nGJENNOMTENKT. Spisebord fra Ikea gir plass til mange rundt bordet. Den lange sittebenken er laget av kj\u00f8kkenmoduler som matcher den \u00f8vrige kj\u00f8kkeninnredningen. Stolene er arvet og trukket om. \u00a9 FOTO: Stian Broch STYLING: Anette Skjelbred\n\n\n\n \n\nKONTRASTER.Gjestedelen av stua preges av store kontraster b\u00e5de n\u00e5r det gjelder farger og former. M\u00f8rk sofa fra Skeidar og bord som er laget av benkeplater i valn\u00f8tt. Bildet er signert Peter Skovgaard. \u00a9 FOTO: Stian Broch STYLING: Anette Skjelbred\n\n\n\nSOVEROM. Rommet er lite og har derfor f\u00e5tt lyse fargertoner. Bildet p\u00e5 veggen er signert Terje Resell. Sengeteppe og puter fra Loftet Interi\u00f8r. \u00a9 FOTO: Stian Broch STYLING: ANette Skjelbred\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e904bbda-2b99-451d-aeae-e11682bec42b"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/pusser-opp-rikets-sal/19.13245", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:38Z", "text": "## Pusser opp Rikets sal\n\n\n\nRikets sal i \u00c5rstaddalen blir pusset opp. Menigheten i Egersund teller 74 forkynnere, som medlemmene i Jehovas Vitner kalles. FOTO: Fr\u00f8ydis Bredeli\n\nRikets sal i \u00c5rstaddalen|skal bli s\u00e5 god som ny igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63e4c429-dd52-49d1-818b-a13714aa653f"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/sjefen-skylder-alltid-pa-it-avdelingen/294349", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00207-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:43Z", "text": "# Sjefen skylder alltid p\u00e5 IT-avdelingen\n\nIf\u00f8lge Gartner mener toppsjefer at l\u00f8pende endringer i kravene er ingen unnskyldning for \u00e5 mislykkes.\n\n - Eirik Rossen\n - 14\\. feb. 2005 - 07:32\n\nHvem har skylden n\u00e5r et IT-prosjekt sprekker? Er det IT-avdelingen, eller har ledelsen rotet det til? Hva du ser avhenger gjerne av hvor du st\u00e5r. Det har analyseselskapet Gartner og magasinet *Forbes* dokumentert i en ny sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om grunnen til at IT-prosjekter mislykkes.\n\nGartners konklusjon er at IT-avdelingen oftere f\u00e5r skylden, jo lenger opp i organisasjonen man g\u00e5r. Men ledelsen b\u00f8r v\u00e6re tilbakeholdende med kritikken, mener Gartner.\n\nAbonnenter p\u00e5 *Forbes.com* ble bedt om \u00e5 oppgi grunnen til at IT-prosjekter misslyktes. Hele 62 prosent skyldte p\u00e5 feil i systemleveransen, 45 prosent mente organisasjonsendring var gjort galt, 35 prosent sa grunnen l\u00e5 utenfor prosjektet og 31 prosent skyldte p\u00e5 planleggingsfeil.\n\nSystemleveransen fikk skylden alene i 48 prosent av tilfellene, 14 prosent nevnte det blant flere grunner, og dette var s\u00e5ledes en klar \u00abvinner\u00bb blant problemene.\n\n**Men dette synet var langt sterkere forankret i toppledelsen enn p\u00e5 bunnen. Hele 96 prosent av topplederne nevnte feil i systemleveransen. \u00c5 skylde p\u00e5 systemleveransen betyr ofte \u00e5 legge skylden p\u00e5 IT-avdelingen**.\n\n\u00abN\u00e5r et IT-relatert forretningsprosjekt misslykkes vil toppsjefen og resten av toppledelsen nesten alltid regne med at IT-avdelingen ikke har levert et skikkelig programvaresystem\u00bb, skriver Gartner. De mener folk litt lenger nede i bedriften har en mer presis oppfattelse av situasjonen, ettersom de sitter n\u00e6rmere den faktiske gjennomf\u00f8ringen av prosjektene.\n\nGartner har to r\u00e5d til IT-avdelingen og IT-sjefer. De b\u00f8r ha en gjennomgang av problemene og legge frem resultatene av unders\u00f8kelsen for toppledelsen. De b\u00f8r videre jobbe med \u00e5 fjerne problemene, ogs\u00e5 de som er utenfor deres kontroll.\n\n\u00abHvis du f\u00e5r skylden, uansett egentlig \u00e5rsak, m\u00e5 du ha f\u00e6rre mislykkede prosjekter\u00bb, skriver Gartner. IT-sjefer som tror det holder \u00e5 skylde p\u00e5 at ledelsen har flyttet m\u00e5lstengene under prosjektets gang m\u00e5 tro igjen.\n\n**Gartner tolker unders\u00f8kelsen dit hen at toppsjefene mener at IT-avdelingen burde forventet slike endringer og v\u00e6re forberedt p\u00e5 dem**. De er langt mindre villige en lavere ledelse, til \u00e5 se endringer i kravene som en unnskyldning for problemer. Lederne rett under toppsjefen har derimot langt lettere for \u00e5 se dette problemet.\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6489b45c-5646-4acb-8d56-c1f47df80513"}
+{"url": "http://skrift.no/supermaria/annelill.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:48Z", "text": "Det kan ikke g\u00e5 an at du har vondt i magen i dag ogs\u00e5 sier hun og st\u00e5r stor i d\u00f8ra, jo sier jeg, det g\u00e5r an, det g\u00e5r helt fint an, sier jeg og jeg holder fast i dyna som om jeg er redd for at hun skulle dra den av meg i en eneste br\u00e5 h\u00e5ndvending, okei da ringer jeg til legen sier hun og snur seg og jeg h\u00f8rer hun g\u00e5r ut i gangen, slippersene smekker mot trappetrinnene og jeg sier ja, under dyna sier jeg ja og puster stille, lytter, h\u00f8rer henne bla i telefonkatalogen kanskje og jeg vet ikke om hun ringer eller bare truer, truer meg opp av senga, opp av senga og p\u00e5 skolen og ut i kulda, og hun kommer tilbake, st\u00e5r i d\u00f8ra, stenger for lyset fra gangen, sier ingenting, bare ser, nesten helt inn i hodet mitt, magen min, ser hun og jeg sier, mamma de sentrer ikke og hun sier sentrer? og jeg sier, ja jeg st\u00e5r p\u00e5 fotballbanen og s\u00e5 sentrer de aldri til meg, jeg bare st\u00e5r der liksom og hun st\u00e5r stille i d\u00f8r\u00e5pningen, det er smale strimer av gult lampelys rundt henne.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDu har glemt plata igjen sier han, du er farlig sier han, den var blitt r\u00f8dgl\u00f8dende, plata var blitt r\u00f8dgl\u00f8dende og der sitter du, der sitter du og glaner p\u00e5 teven ja, tidlig om morgenen glaner du p\u00e5 teven og ikke har du kledd deg enn\u00e5 sier han og stemmen hans h\u00f8res matt ut, liksom flat eller h\u00f8rer jeg enda d\u00e5rligere i dag eller er det teven, stemmen hans blander seg med stemmene fra frokosttv og plutselig vet jeg ikke hvem som har sagt hva og hva jeg skal si og jeg sier, husker du da tante Rut knuste et helt snes egg mot murgolvet p\u00e5 kj\u00f8kkenet og Valdemar, s\u00e5 sint han ble, jeg trodde han skulle sl\u00e5, og du sier hva skal jeg gj\u00f8re med deg, ordene flyter tungt ut i rommet og du setter deg i skinnstolen, holder hendene for ansiktet, stryker over issen og jeg ser du er gammel og du sier, jeg vet ikke hva jeg skal gj\u00f8re og det kan kanskje v\u00e6re lyset, det flimrende lyset fra teven eller gr\u00e5ter du, en liten s\u00f8lvgr\u00e5 t\u00e5re fra \u00f8yekroken din og jeg tenker at jeg kanskje aldri har sett deg gr\u00e5te f\u00f8r og jeg sier, men han slo ikke.\n\n\u00a0\nJeg h\u00f8rer skudd, like f\u00f8r jeg v\u00e5kner h\u00f8rer jeg skudd og s\u00e5 dette raske blikket, hver morgen dette raske blikket over sm\u00e5blomstrete senget\u00f8y og etter br\u00f8kdelssekunder skj\u00f8nner jeg at jeg kan st\u00e5 opp, helt rolig kan jeg st\u00e5 opp, koke kaffe og kjenne lukta, kaffelukta, roe meg ned, sitte ved kj\u00f8kkenbordet og ikke h\u00f8re den hvite bilen bak oss i konvoien g\u00e5 i lufta, trykket i brystkassen like f\u00f8r det skjer og varmen, varmen som lammer meg, jeg \u00e5pner ytterd\u00f8ra og katten glir inn, ute er det kaldt, gufset i gangen og jeg liker det, liker disse kalde vinterdagene, det har g\u00e5tt tjue \u00e5r og jeg liker s\u00e5 godt disse kalde vinterdagene, surr fra fluer, klamheten og den tunge lufta like f\u00f8r det tordner, f\u00f8lelsen av sol, solbrenthet i ansiktet, sm\u00e5ting, sm\u00e5tterier, skyver meg bakover, bakover og inn i uroen, en gammel redsel; en svart trebille, en stokkmaur i yttergangen blir skorpioner like foran \u00f8ynene mine, jeg h\u00f8rer fjerne skuddsalver, eller b\u00f8nnerop, en gammel kvinne som gr\u00e5ter og jeg sitter ved kj\u00f8kkenbordet, stirrer ut i frostr\u00f8yken, ser naboens engelsksetter svinse inn p\u00e5 tunet mitt og jeg tenker p\u00e5 Cheba, hunder som d\u00f8ser i solen, de brune, myke fjellene der, eslene med hvite muler, som om de var dyppet i melk, st\u00f8vet i munnen, \u00f8ynene, jeg st\u00e5r og ser etter mennesker og Pettersen kommer g\u00e5ende over tunet mitt og hunden kryper mot ham, han ser meg i vinduet og han hilser, han l\u00f8fter h\u00e5nden og hilser, jeg holder kaffekoppen mellom hendene, nikker tilbake og ser at de tynne frostrosene p\u00e5 vinduet begynner \u00e5 smelte litt i kantene.\n\n\u00a0\nJeg tar duken av bordet, g\u00e5r ut i gangen, ut p\u00e5 trappa, kjenner kulda gjennom den tynne genseren, jeg rister duken og g\u00e5r inn igjen, du ser p\u00e5 meg, jeg st\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkengulvet og bretter en stor gr\u00f8nn duk, b\u00f8yde du hodet ned mot bordflaten? du b\u00f8yde hodet ned mot bordflaten, ser ikke p\u00e5 meg n\u00e5, dette lille sviket, at jeg gikk ut kanskje, ut, ut p\u00e5 trappa og ristet duken, akkurat n\u00e5, jeg tenker at jeg m\u00e5 si noe, bryte stillheten, overflaten, duren fra kj\u00f8leskapet, jeg sier kan du sette inn melka og du stirrer p\u00e5 meg, jeg napper visne blader fra julestjernen p\u00e5 bordet, bussen min g\u00e5r snart sier jeg, kunne du ikke komme tilbake, senere, i kveld, f\u00f8r eller etter dagsrevyen, anytime egentlig bare ikke akkurat n\u00e5 sier jeg og du ser p\u00e5 meg, jammen bussen g\u00e5r snart sier jeg og det er da du reiser deg, tar to skritt over kj\u00f8kkengulvet, du griper h\u00e5ndleddene mine, fast, du sier ingenting, bare holder, jeg h\u00f8rer sekundviserne fra den runde veggklokka, rytmisk, duren fra kj\u00f8leskapet og du holder, jeg rekker ikke bussen sier jeg og du holder, hardt, hardt rundt h\u00e5ndleddene mine, det gj\u00f8r vondt n\u00e5, det gj\u00f8r vondt sier jeg, h\u00f8yere, og du hvisker, n\u00e6rt \u00f8ret hvisker du; hva tror du gj\u00f8r vondest.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\u00a0\nLenge f\u00f8r bilene begynner \u00e5 g\u00e5 nede i veien her, v\u00e5kner jeg og jeg st\u00e5r opp og tuller det gamle, gr\u00e5 ullteppet rundt meg, g\u00e5r inn i den halvm\u00f8rke stua mi og stiller meg i vinduet for \u00e5 f\u00e5 med meg det bl\u00e5 lyset, det kalde bl\u00e5lyset som sakte blir kvitere, jeg holder \u00f8ynene h\u00f8yt over boligfeltet og de nye, gulmalte aldersboligene her, gradestokken viser atten minus og jeg \u00e5pner verandad\u00f8ra, lar kulda komme inn, innunder ullteppet kommer kulda og innunder huden p\u00e5 meg, jeg lukker \u00f8ynene og er p\u00e5 Austfjordneset n\u00e5, Friggen og Bamse rister sn\u00f8en av seg etter nattes\u00f8vnen og myser etter meg n\u00e5r jeg tusler ut p\u00e5 utedoen i bare ullundert\u00f8yet, den stive l\u00e6rreima p\u00e5 mauseren mot skulderen og blikket, det vante blikket mitt etter bj\u00f8rnen, f\u00f8rst over mot Larsahaugen i nord, s\u00e5 flya i nordvest, den islagte fjorden, hele runden rundt g\u00e5r blikket og jeg lukker verandad\u00f8ra og g\u00e5r p\u00e5 badet, tr\u00e5kker inn p\u00e5 det glovarme gulvet og jeg klarer ikke \u00e5 venne meg til det, denne gulvvarmen, skvetter litt hver morgen og jeg har jo tenkt \u00e5 sl\u00e5 av varmekablene men jeg vet ikke hvor jeg gj\u00f8r det og kanskje er det vel best for den stive, gamle kroppen min med litt varme n\u00e5, men har ikke alle vintrene der oppe gjort meg klar i hodet, klar i hodet som en polarnatt er jeg og jeg kler p\u00e5 meg, s\u00e5 sakte det g\u00e5r men det er jo ingen som venter heller, aldri har vel noen ventet eller har det kanskje det, det var den sommeren jeg skj\u00f8t ei diger binne i Widjefjorden og hadde den lille, kvite ungen sammen med meg hele sommeren helt til h\u00f8sten, hun giftet seg den sommeren og jeg st\u00e5r p\u00e5 det varme golvet og trekker den gamle ullgenseren over hodet, den var artig den bj\u00f8rnungen, tam og leken, Bamse og Friggen som murret og glefsa mot den, jeg g\u00e5r bort til kj\u00f8kkenbenken og jeg smiler, setter over vannkjelen, ser ut av vinduet p\u00e5 kj\u00f8kkenet, kvitt lys ute n\u00e5 og hjemmehjelpen som hengte opp gardiner her, nei leve som en sabla l\u00e6stadianer sa hun og jeg som sa at vindusposter i s\u00f8lvgr\u00e5 sibirsk lerk er mye finere, du skulle sett, rekved fra russland er det og det er fortsatt stille nede i veien her, liksom stille f\u00f8r noe skjer og jeg husker det som om det var i g\u00e5r, at jeg skj\u00f8t bj\u00f8rnungen i september og fl\u00e5dde ham og hang skinnet til t\u00f8rk gjennom den svarte vinteren, jeg heller vann og pulverkaffe i en kopp, d\u00e5rlig med morramatlyst for tida, jeg tenker p\u00e5 kj\u00f8ttet fra bj\u00f8rnungen som hundene fikk, de hadde vel lenge hatt god lyst p\u00e5 det tenker jeg og jeg m\u00e5 holde koppen med begge hender, jeg skjelver, s\u00f8ler litt og jeg ser p\u00e5 hendene mine, djupe furer, neglene er nesten lilla, bl\u00e5lige som om de har tatt farge av februarlyset p\u00e5 neset og da sommeren kom solgte jeg skinnet til en tysk cruiseb\u00e5tpassasjer, einen kleine spitzbergenschafe sa hun og vi lo og jeg levde lenge p\u00e5 pengene for det mjuke, lille skinnet og jeg reiser meg og g\u00e5r ut i yttergangen, setter meg p\u00e5 stolen der og sn\u00f8rer skiskoene med tunge hender, tar p\u00e5 meg anorakken og skinnlua, polvottene og like ovenfor huset spenner jeg skiene p\u00e5, kroppen stiv f\u00f8r jeg f\u00e5r g\u00e5tt meg varm, jeg g\u00e5r inn i lysl\u00f8ypesporet, ei ung jente i trange treningskl\u00e6r sk\u00f8yter raskt forbi og som for \u00e5 se etter bj\u00f8rnen ser jeg n\u00f8ye i alle retninger f\u00f8r jeg g\u00e5r videre.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nMen har du f\u00e5tt mensen sier han, hiver en brukt q-tip i s\u00f8ppelb\u00f8tta og jeg sitter p\u00e5 do og jeg synker sammen, i overkroppen synker jeg sammen, ja sier jeg, reiser meg, tapper opp, javel sukker han, han b\u00f8yer ansiktet mot speilet og gransker noe, ser liksom inn i seg selv og s\u00e5 g\u00e5r han ut av badet, to raske steg ut av badet og jeg l\u00e5ser baded\u00f8ren etter ham og legger meg p\u00e5 gulvet, magen mot varmekablene, kinnet mot den gr\u00f8nne frynsematten, h\u00f8rer at han tapper vann oppe p\u00e5 kj\u00f8kkenet og han lager seg kanskje kaffe i espressokannen, skrittene i gangen og det dumpe smellet i ytterd\u00f8ren n\u00e5r han henter avisen, hva driver du med roper han, kommer du eller\\! og jeg holder h\u00e5ndleddene under magen, ligger tungt p\u00e5 hendene, kjenner varmen i det ene kinnet mot gulvet og han roper kommer du\\! og jeg svarer ikke, kjenner vissenheten i underlivet, en liten trykkende smerte som sprer seg til skuldrene, nakken, hodet, tankene, kjenner t\u00f8rrheten i huden kl\u00f8r og jeg ser p\u00e5 hendene mine, hvite etter ligginga p\u00e5 dem, jeg ser hendene mine, store, mandige tenker jeg og jeg reiser meg, h\u00f8rer at han roper igjen, kommer du, m\u00e5 dra om ti minutter\\! roper han og jeg hiver kaldt vann i ansiktet, blekheten, den tynne halsen, man kan se det p\u00e5 meg tenker jeg, de smale leppene og jeg klyper meg i kinnene for \u00e5 se r\u00f8dkinnet ut, friskere, jeg tar fuktighetskrem p\u00e5 i ansiktet, mascara, jeg g\u00e5r opp p\u00e5 kj\u00f8kkenet og han leser avisen, tygger, sier vi har det travelt og jeg g\u00e5r ut i yttergangen og tar p\u00e5 meg skoene, h\u00f8rer han sier du m\u00e5 spise litt, spis litt ellers s\u00e5 blir det jo ikke noe og jeg tenker hvorfor finner du deg ikke bare en annen og jeg h\u00f8rer han skyver ut stolen, lyden av koppen og fatet som settes p\u00e5 benken, han kommer ut i gangen og finner frem sko og jakke, skjerf med raske bevegelser og jeg g\u00e5r ut, kulda f\u00e5r \u00f8ynene til \u00e5 renne, sn\u00f8en som knitrer n\u00e5r jeg g\u00e5r, jeg begynner \u00e5 skrape is av frontruta og han kommer l\u00f8pende og setter seg inni bilen og starter, jeg setter meg inn, synker ned i det kalde setet og han sier brrr\\! uff s\u00e5 kaldt det er og jeg plukker opp en cd og setter den p\u00e5, vi kj\u00f8rer sakte nedover Timoteiveien, musikken som str\u00f8mmer ut i bilen og herregud m\u00e5 du spille kind of blue hele tiden sier han, m\u00e5 vi ha dette g\u00e5ende hver m\u00e5ned, jeg puster frostr\u00f8yk og lener kinnet mot den kalde sideruta og sier, du m\u00e5 stoppe p\u00e5 esso, m\u00e5 kj\u00f8pe bind og jeg kjenner at det haster litt.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\nN\u00e6mmen Olav hva har du i votten din sier jeg og han stirrer inn i den gulmalte glassfiberstria i yttergangen, han b\u00f8yer seg ned og fikler med cherroxen med det gr\u00f8nne dyrehodet p\u00e5, taust, Olav sier jeg lavt og jeg huker meg ned og griper h\u00e5nden hans, den vesle m\u00f8rkebl\u00e5 hellyhansen polvotten og jeg tenker at jeg ogs\u00e5 hadde slike votter, r\u00f8de, s\u00e5 myke de var inni f\u00f8r de ble slitte og liksom litt knuppete og harde inni og bare logoen p\u00e5 votten er annerledes n\u00e5 tenker jeg og han stirrer stille i gulvteppet, alle skoene hulter til bulter i den trange, lille gangen og jeg tar votten hans og ut drysser mynter, en femkroning, kronestykker, brune femti\u00f8ringer, den lave, dumpe lyden n\u00e5r de treffer teppet og han stirrer plutselig opp p\u00e5 meg, blanke \u00f8yne, store, Olav sier jeg lavt og han griper polvotten i et rykk, br\u00e5tt, den lille kroppen river opp ytterd\u00f8ra og stormer ut, den store ryggsekken dingler og skjuler den spede ryggen helt, kaldgufset inn i gangen og lua, den gule lua hans ligger igjen p\u00e5 kommoden.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nTidlig ute i sprengkulda ja sier han, gliser og veien heller litt her og jeg har god gli og fart p\u00e5 skiene og vil gli forbi, snart NM vet du sier jeg og han stiller seg opp foran meg s\u00e5 jeg m\u00e5 stoppe eller kj\u00f8re rett inn i den krypende engelsksetteren hans, jeg stopper, henger lett over stavene, s\u00e5pass sier han, jeg har trange tights og han stirrer, stirrer p\u00e5 l\u00e5rene mine, mellom l\u00e5rene mine, junior-NM davel sier han, ja sier jeg, har du noen sjanse da, han gliser og engelsksetteren snuser mot den andre siden av veien og han roper \u00f8y\\! ut til siden og engelsksetteren br\u00e5stopper, legger seg over p\u00e5 rygg med forbeina krokete i v\u00e6ret, ja vinner du h\u00f8h\u00f8 sier han, hardt blikk p\u00e5 engelsksetteren, og p\u00e5 meg, tightsen, blikket hans sl\u00e5r mot kroppen min, jeg kjenner jeg begynner \u00e5 bli kald, iskald, nei sier jeg, vinner og vinner, jeg staker ut til siden, skyver fart, sk\u00f8ytetak, bak meg h\u00f8rer jeg engelsksetteren pipe og jeg tenker, hvorfor l\u00f8y jeg om NM.\n\n\n\n*\u00a9 Annelill B. Flaamo* \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2581016-3a80-432c-93c4-1fcb597d988a"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Godtfolk/I9788299518079", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:55Z", "text": "Det er raus og naken vestlandshumor og uforfalsket fortellerglede som er kjernen i portrettene i Godtfolk, en bok om vestlendingens skaperglede, kraft, initiativ og fest. \"Du trakker ikke p\u00e5 godtfolk med snobbesko\", advarer den underfundige silkestrilen Jon Eikemo. I 28 portretter f\u00e5r \u2026 LES MER leseren m\u00f8te vestlendingen s\u00f8r for Stad som ut\u00f8vende kunstner, skribent, politiker, bedriftsleder, milj\u00f8aktivist og medmenneske, ikledd en spr\u00e5kdrakt som ogs\u00e5 er ment \u00e5 ta vare p\u00e5 det hum\u00f8rfylte skr\u00e5blikket og respekten for det skapende mennesket. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Det er raus og naken vestlandshumor og uforfalsket fortellerglede som er kjernen i portrettene i Godtfolk, en bok om vestlendingens skaperglede, kraft, initiativ og fest. \"Du trakker ikke p\u00e5 godtfolk med snobbesko\", advarer den underfundige silkestrilen Jon Eikemo. I 28 portretter f\u00e5r leseren m\u00f8te vestlendingen s\u00f8r for Stad som ut\u00f8vende kunstner, skribent, politiker, bedriftsleder, milj\u00f8aktivist og medmenneske, ikledd en spr\u00e5kdrakt som ogs\u00e5 er ment \u00e5 ta vare p\u00e5 det hum\u00f8rfylte skr\u00e5blikket og respekten for det skapende mennesket. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9568cb3d-0f4f-4c28-918e-656baf40ea64"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/nytt_musikkformat_underveis/50340", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:52Z", "text": "# Nytt musikkformat underveis\n\n - Kommentarer (50)\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 3\\. april 2008 - 12:20 Endret 3. april 2008 - 12:23 \n\n\n\nForskere ved University of Rochester jobber med \u00e5 utvikle et nytt musikkformat, som de selv hevder skal kunne komprimeres opp mot tusen ganger mer enn MP3-formatet, men likevel ha tilsvarende kvalitet.\n\nTeknikken er utviklet av Mark F. Bocko, professor ved Electrical and Computer Engineering, sammen med doktorgradstudentene Xiaoxiao Dong og Mark Sterling. Doktoravhandlingen har f\u00e5tt navnet \"Representation of solo clarinet music by physical modeling synthesis\".\n\nEnkelt forklart g\u00e5r metoden ut p\u00e5 \u00e5 lage en datamodell av fysikken til en klarinett, og m\u00e5ten en musiker spiller p\u00e5 klarinetten. P\u00e5 den m\u00e5ten har de laget et virtuelt milj\u00f8 som p\u00e5 en m\u00e5te simulerer \"ekte\" musikk. Det er med andre ord snakk om datagenererte toner.\n\nForskerne mener musikkkvaliteten etter hvert skal kunne forbedres ved \u00e5 f\u00e5 til en mer n\u00f8yaktig modellering. Det jobbes ogs\u00e5 med \u00e5 modellere flere musikkinstrumenter.\n\nDet er likevel tidlig i utviklingsfasen og forel\u00f8pig har forskerne kun modellert en klarinett. Tatt i betraktning teknikkens natur, fremst\u00e5r dette ikke som noen direkte MP3-konkurrent.\n\nLes mer i pressemeldingen fra University of Rochester. P\u00e5 samme side finner du ogs\u00e5 to lydeksempler som skal sammenligne lyd fra en MP3-fil p\u00e5 6,41 MB og en fil p\u00e5 3,02 MB som er komprimert med den nye metoden.\n\n## B\u00f8r Finn.no se seg over skulderen?\n\nDet skal vi finne ut av \u2013 vi tester de nye utfordrerne p\u00e5 det norske bruktmarkedet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d2974ab-5604-41be-9ab1-1c1d9c203874"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Players_Championship", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:53Z", "text": "# The Players Championship\n\n**The Players Championship** er en golfturnering for mannlige profesjonelle golfspillere som finner sted hvert \u00e5r i mai. Arrangementet ble grunnlagt i 1974 og har siden 1982 v\u00e6rt spilt p\u00e5 TPC at Sawgrass i Florida, og ble frem til og med 2006 arrangert i mars. Turneringen inng\u00e5r i PGA-touren, men teller ikke p\u00e5 Europatouren.\n\nThe Players Championship byr p\u00e5 den h\u00f8yeste premiepotten av alle golfturneringer (8 millioner dollar i 2005), og kalles ofte \u00abden femte *major*\u00bb, selv om den ikke har offisiell status som majorturnering. The Players Championship har som regel det sterkeste startfeltet blant alle golfturneringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6085f06-b59b-4376-a43c-033418e5e1a8"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Ufor---hvordan-fa-info-om-inntektsgrense-403256b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:30Z", "text": " - \n \n FOTO: Scanpix \n\n# Uf\u00f8r - hvordan f\u00e5 info om inntektsgrense?\n\nJeg er sosionom i en psykiatrisk institusjon og er i kontakt med personer som arbeider deltid og har varig uf\u00f8retrygd, gradert ytelse. Mange mister oversikten med hensyn til hva de f\u00e5r lov til \u00e5 tjene hvert kalender\u00e5r. Tidligere ble dette oppgitt p\u00e5 trygdelappen rundt august, men kan ikke se at det ble gjort i 2009. Hvordan kan en raskt f\u00e5 et skriftlig svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43060942-b728-4f48-add6-40887ffbcfd9"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Frukt/Appelsinmarmelade-av-sote-appelsiner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:11Z", "text": "# Appelsinmarmelade av s\u00f8te appelsiner\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### \n\n6 stk appelsin\n\n2 stk sitron\n\n1,5 l vann\n\n1,5 kg sukker\n\n2 ts gelatinpulver\n\n## Tidsforbruk\n\nOver 60 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nMiddels\n\nHjemmelaget appelsinmarmelade passer perfekt til ostefatet sammen med brie og ch\u00e9vre, men smaker ogs\u00e5 fantastisk p\u00e5 br\u00f8dskiva til frokost. Den bitre undertonen fra appelsinskallet gir fin kontrast til det s\u00f8te. Smak gjerne til appelsinmarmeladen med kanel eller vaniljestang.\n\n1. Vask og skrubb appelsinene og sitronene godt i lunkent vann. Del frukten f\u00f8rst i to p\u00e5 langs og deretter i tynne skiver p\u00e5 tvers.\n2. Ha fruktskiver og sukker i en stor gryte og hell p\u00e5 vann. Kok p\u00e5 svak varme under lokk i en time.\n3. Sjekk om marmeladen er stiv nok. Ha litt marmelade p\u00e5 en tallerken og se om den er tykk nok n\u00e5r den blir kald. N\u00e5r appelsinene er stenfrie og s\u00f8te, inneholder de mindre pektin.\n \n4. Hvis den ikke tykner nok, kan du r\u00f8re ut 2 teskjeer gelatinpulver i litt lunkent vann og r\u00f8re inn i marmeladen f\u00f8r den helles p\u00e5 glass.\n5. Hell marmeladen over p\u00e5 godt rengjorte syltet\u00f8yglass og sett p\u00e5 lokk med en gang. Marmeladen oppbevares m\u00f8rkt og kj\u00f8lig.\n6. Du kan ogs\u00e5 smakssette marmeladen med kanel eller vaniljestang. La i s\u00e5 fall krydderne f\u00e5 koke sammen med frukten i gryta.\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n## Tips\n\nDu kan ogs\u00e5 smakssette marmeladen med kanel eller vaniljestang. La i s\u00e5 fall krydderne f\u00e5 koke sammen med frukten i gryta.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c656819-777a-412e-994e-1b0b3032c708"}
+{"url": "https://www.netthandelen.no/fixedprice/107544", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:29Z", "text": " \n\n### Beskrivelse\n\n**Innertelt til Bygdin Lavvo** \nDuk:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 190T pustende polyester. Flammehemmende \nSt\u00f8rrelse:\u00a0\u00a0\u00a0 500x270x300 cm \nD\u00f8r:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Myggnett. YKK glidel\u00e5s \nBunn:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0210D P/OXF PU-belagt. Vanntett 4000 mm \nVekt:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 3,2 kg \n \n**Montering:** \nInnertelt monteres inn i et allerede oppsl\u00e5tt lavvo. Gj\u00f8r som f\u00f8lger: \n\\- \u00c5pne glidel\u00e5s i d\u00f8r \n\\-\u00a0L\u00f8ft opp alu. midtstang og tre innertelt inn p\u00e5 stangen. Orienter d\u00f8r mot d\u00f8r i lavvo \n\\-\u00a0Bunn i innerteltet har en T-splitt (for plassering av varmekilde) \n\\-\u00a0Fest krokene i lavvoens r\u00f8yk\u00e5pning \n\\-\u00a0Fest s\u00e5 innertelt i hempene som er festet i lavvoens yttervegg (2 stk i h\u00f8yden pr. felt) \n\\-\u00a0Fest deretter innertelt-bunnen med klips langs lavvoens bunnlinje \n \n**Demontering: \n**-\u00a0Ta ned innertelt i motsatt rekkef\u00f8lge som montering \n\\- Innerteltet kan ogs\u00e5 pakkes sammen med lavvoen \n\\-\u00a0Husk at dersom teltet er v\u00e5tt, m\u00e5 det t\u00f8rkes f\u00f8r lagring \n \nGod tur\\!\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa126d75-6d90-40b9-99fd-eb42c8818426"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189154-d634774-Reviews-Grande_Real_Villa_Italia_Hotel_Spa-Cascais_Lisbon_District_Central_Portugal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:58:54Z", "text": "\"Fint hotell\"\n\nAnmeldt 15 november 2016 \n\nTakk, Jane T\n\nTakk, Lars Erik P\n\nK\u00e5re M. H\n\nAnmeldt 23 april 2014 \n\nTakk, Sidsel\n\"Veldig god seng\"\n\nAnmeldt 9 juli 2013 \n\nKanskje en av de beste hotellsengene noen gang. Stort bad. T\u00f8fler og badek\u00e5pe. Stille. Fin utsikt fra balkongen. Profesjonelle ansatte i resepsjonen. Litt treg servering i baren og restaurangen. Fin basseng med oppvarmet sj\u00f8vann. Teppet p\u00e5 v\u00e5rt rom kunne v\u00e6re renere.\n\nTakk, Amalka37\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c3f4aa7-bb05-4c94-99fd-a6e544a06b2e"}
+{"url": "http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=148591", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:41Z", "text": "# Religions- og livssynslederforum\n\nReligions- og livssynslederforum er en uformell plattform for samtale om religi\u00f8se og verdirelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l for toppledere fra tros- og livssynssamfunnene. \n \nDette forumet m\u00f8tes en gang i halv\u00e5ret. Forumet tilrettelegges av Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn (STL), mens ansvaret for \u00e5 v\u00e6re vertskap g\u00e5r p\u00e5 rundgang mellom religi\u00f8se ledere og lederne fra livssynssamfunnene. \n \nLes om lederforumets m\u00f8te om 22. juli-angrepene \n \n\n**Faste deltakere i\u00a0religions- og livssynslederforum:**\n\n**Kari Bansal** \u2013 styreleder i Holistisk Forbund \n**Terje Aadne** \u2013 generalsekret\u00e6r i Det Norske Baptistsamfunn \n**Bernt Eidsvig** \u2013 biskop i Oslo Katolske Bisped\u00f8mme \n**Arne Kittang**\u00a0\u2013 Bah\u00e1'\u00ed-samfunnet i Norge \n**Helga Haugland Byfuglien** \u2013 preses i Bispem\u00f8tet, Den norske kirke \n**Joav Melchior** \u2013 rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund \n**Daniel Rudklint** \u2013 prest i Kristensamfunnet \n**Surinder Nath Joshi** \u2013 leder i Sanatan Mandir Sabha (hinduismen) \n**Zaeem Shaukat** \u2013 leder i Islamsk R\u00e5d Norge \n**Lehmber Singh**\u00a0\u2013 Gurduara Sri Nanak Dev Ji (sikh) \n**Tarjei Pedersen**\u00a0\u2013 stavspresident i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonkirken) \n**Manirathana Thero** \u2013 hovedmunk Oslo Buddhist Vihara og Tisarana Sri Lankisk Buddhistforening \n**Tom Hedalen**\u00a0\u2013 styreleder i Human-Etisk Forbund\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29fcfc08-0b1f-4fd4-8806-7f1a2e248e02"}
+{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2008/06/mathildes-sommerveske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:38Z", "text": "\n\n - Inger \n Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\nBloggarkiv des 2016 ( 2 ) nov 2016 ( 3 ) okt 2016 ( 1 ) aug 2016 ( 2 ) jul 2016 ( 2 ) jun 2016 ( 4 ) mai 2016 ( 2 ) apr 2016 ( 3 ) mar 2016 ( 3 ) feb 2016 ( 5 ) jan 2016 ( 1 ) des 2015 ( 3 ) nov 2015 ( 4 ) okt 2015 ( 1 ) sep 2015 ( 1 ) aug 2015 ( 1 ) jun 2015 ( 4 ) mai 2015 ( 4 ) apr 2015 ( 1 ) mar 2015 ( 4 ) feb 2015 ( 8 ) des 2014 ( 2 ) mai 2014 ( 1 ) mar 2014 ( 2 ) feb 2014 ( 3 ) jan 2014 ( 6 ) nov 2013 ( 1 ) mai 2013 ( 2 ) apr 2013 ( 4 ) jan 2013 ( 1 ) des 2012 ( 2 ) nov 2012 ( 1 ) okt 2012 ( 3 ) sep 2012 ( 1 ) aug 2012 ( 1 ) jul 2012 ( 1 ) jun 2012 ( 2 ) mai 2012 ( 2 ) apr 2012 ( 3 ) mar 2012 ( 1 ) feb 2012 ( 4 ) jan 2012 ( 1 ) nov 2011 ( 3 ) okt 2011 ( 1 ) mai 2011 ( 1 ) mar 2011 ( 3 ) feb 2011 ( 3 ) des 2010 ( 1 ) nov 2010 ( 3 ) okt 2010 ( 2 ) sep 2010 ( 2 ) aug 2010 ( 1 ) jul 2010 ( 1 ) jun 2010 ( 1 ) mai 2010 ( 1 ) apr 2010 ( 1 ) mar 2010 ( 2 ) feb 2010 ( 2 ) jan 2010 ( 2 ) des 2009 ( 3 ) nov 2009 ( 4 ) okt 2009 ( 12 ) sep 2009 ( 1 ) aug 2009 ( 2 ) jul 2009 ( 4 ) jun 2009 ( 7 ) mai 2009 ( 5 ) apr 2009 ( 4 ) mar 2009 ( 3 ) feb 2009 ( 7 ) jan 2009 ( 15 ) des 2008 ( 5 ) nov 2008 ( 5 ) okt 2008 ( 6 ) sep 2008 ( 6 ) aug 2008 ( 4 ) jul 2008 ( 5 ) jun 2008 ( 13 ) mai 2008 ( 8 ) apr 2008 ( 8 ) mar 2008 ( 8 ) feb 2008 ( 5 ) jan 2008 ( 14 ) des 2007 ( 10 ) nov 2007 ( 14 ) okt 2007 ( 7 ) sep 2007 ( 10 ) aug 2007 ( 10 ) jul 2007 ( 5 ) jun 2007 ( 12 ) mai 2007 ( 11 ) apr 2007 ( 16 ) mar 2007 ( 25 ) feb 2007 ( 11 ) jan 2007 ( 6 ) des 2006 ( 9 ) jan 2005 ( 1 )\n\n \n\n## torsdag 5. juni 2008 \n\n### Mathildes Sommerveske\n\nOgs\u00e5 jeg har sydd sommerveska Mathilde designet av AnnaKa. Jeg syr ganske mye som hun har designet, og det er uten tvil en av mine favoritter. Alle m\u00f8nstrene er veldig godt beskrevet, og man l\u00e6rer stadig noe nytt. \n \nJeg har brukt japanske stoffer fra mitt lager, s\u00e5 her er ikke kj\u00f8pt en bit for \u00e5 f\u00e5 laget denne. Disse stoffene er produsert av Lecien og ble kj\u00f8pt for mer enn 2 \u00e5r siden. \n \nVeska var meget enkel \u00e5 sy, og jeg har brukt yo-yo-malen fra m\u00f8steret for \u00e5 lage blomstene. Bladene ble litt store, og jeg fikk en litt annen fasong enn det som var p\u00e5 m\u00f8nsterbildet. \n \n \n \nMen i grunnen s\u00e5 gj\u00f8r det ikke noe, den ble ganske dekorativ allikevel. Disse blomstene skal skjule s\u00f8mmen som blir n\u00e5r trykknappene festes. Et m\u00f8nster som absolutt anbefales. \n \n\n\n Registrert av Inger kl. 22:14 \n\n1. \n \n alma merethe5. juni 2008 kl. 23:01\n \n \u00c5 for ei flott veske du har produsert. Flotte stoffer du har sydd med. Lecien stoffer er veldig flotte. Det er de eg har brukt til mine brettbrikker. Finner ikke de flotte stoffene igjen. \n \n Det gjorde seg med de hjemmelagde rosene p\u00e5 lommene og veska. Veska ble toppers den. \n \n Ha ei fin fin helg...\n \n2. \n \n Mona5. juni 2008 kl. 23:53\n \n Veska blei flott. Nydelige stoffer.\n \n3. \n \n Anne-Grethe5. juni 2008 kl. 23:53\n \n Lekker sommerveske med flott blomster/blad-dekorasjon\\! Du er kjapp med symaskinen...\n \n4. \n \n toja6. juni 2008 kl. 09:51\n \n Flott veske\\! Enig med deg at AnnaKa har mange fine design.\n \n5. \n \n toneab6. juni 2008 kl. 12:36\n \n Veska var kjempefin\\! Likte veldig godt de duse fargene. Mange gode ideer \u00e5 hente fra AnnAKa ja\\!\n \n6. \n \n H\u00f8nehuset6. juni 2008 kl. 14:27\n \n Det er s\u00e5 masse lekkert p\u00e5 bloggen din\\! Jeg blir helt matt av beundring, og lurer p\u00e5 n\u00e5r jeg skal f\u00e5 tid til alt jeg vil lage...:-)\n \n7. \n \n Timotei6. juni 2008 kl. 22:00\n \n Nydelig veske\\! Delikate stoffer du har brukt og s\u00e5 fint med den lille blomsten\\!\n \n8. \n \n LAPPEQURI7. juni 2008 kl. 16:43\n \n Flott sommer veske:-) \n Kos deg i fin v\u00e6ret:-)\n \n9. \n \n monika7. juni 2008 kl. 19:52\n \n Den vesken var virkelig lekker. Likte stoffvalget veldig godt :)\n \n10. \n \n Husflidstausa8. juni 2008 kl. 20:17\n \n Eg har ogs\u00e5 kj\u00f8pt dette m\u00f8nsteret, f\u00e5r sj\u00e5 kor tid det blir sydd. F\u00e5r iallefall lyst \u00e5 begynne n\u00e5r eg ser kor lekker di vart. Du syr veldig mykje fint. Spennande \u00e5 f\u00f8lgje med p\u00e5 \"mysteriequilten\" din. Trur den blir lekker.\n \n11. \n \n Sigrun8. juni 2008 kl. 22:13\n \n Den blei vakker i de stoffene du har valgt.\n \n12. \n \n Lovise8. juni 2008 kl. 23:58\n \n Nydelig veske. Jeg liker ogs\u00e5 godt AnnAKa sine m\u00f8nstre, og har veldig mange av dem. \n Ha en fin sommerkveld.\n \n13. \n \n Suzie9. juni 2008 kl. 11:41\n \n What a lovely bag\\! The colours are are so neat\\! \n Is it a pattern from AnnaKa?\n \n14. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua9. juni 2008 kl. 20:58\n \n Jeg synes den ble lekker. Fine stoffer\\!\n \n15. \n \n Anni11. juni 2008 kl. 14:05\n \n Helt vidunderlig flot og smart taske, og farverne er bare sk\u00f8nne.\n \n16. \n \n Strikkern17. juni 2008 kl. 15:45\n \n R\u00e5lekker veske du har laget. Jeg har sittet i dag og sett p\u00e5 nettet, s\u00e5 jeg skal bestille meg m\u00f8nster og sette i gang. Har aldri sydd veske f\u00f8r, men f\u00e5r det sikkert til; h\u00e5per jeg da. Nydelig farger har du ogs\u00e5\n \n17. \n \n Miriam27. juli 2008 kl. 21:33\n \n utrolig lekker veske,den falt jeg pladask for:)\n \nVelkommen til \u00e5 legge inn en hyggelig kommentar. Ha en fin dag. :-)\n## Days for Girls Troms\u00f8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18178e77-c681-45df-9d67-87ed7577d315"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/lanekassen-hever-fastrentene/61693377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:22Z", "text": "# L\u00e5nekassen hever fastrentene\n\nFra 1. mars blir det litt dyrere \u00e5 velge fastrente p\u00e5 studiel\u00e5net.\n\n1\\. februar 2011 kl. 13.07\n\n Kim Jansson \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nL\u00e5nekassen melder at 1. mars vil fastrentesatsene p\u00e5 studiel\u00e5net stige til 3,650 prosent for tre \u00e5r, 4,038 prosent for fem \u00e5r og 4,716 prosent for ti \u00e5rs bindingstid.\n\n\\- Rentene i L\u00e5nekassen har v\u00e6rt lave lenge, om selv med denne \u00f8kningen, er ikke rentene veldig h\u00f8ye, sier informasjonsdirekt\u00f8r Astrid Bugge Mj\u00e6rum i L\u00e5nekassen, til DinSide.\n\nDen flytende renten blir forel\u00f8pig ikke r\u00f8rt. Per i dag ligger denne p\u00e5 3,182, som er lavt sammenliknet med l\u00e5n i mange av landets banker.\n\n**LES OGS\u00c5: N\u00e5 kommer snart brevet fra banken - og du vil ikke like det**\n\n### Disse fristene m\u00e5 du forholde deg til\n\nB\u00e5de den flytende og den faste renten p\u00e5 studiel\u00e5net fastsettes seks ganger i \u00e5ret.\n\nMj\u00e6rum opplyser at rentene i l\u00e5nekassen blir fastsatt av Finansdepartementet. P\u00e5 bakgrunn av statens l\u00e5n, fastsetter de hva studiel\u00e5nsrentene skal ligge p\u00e5.\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 inng\u00e5 en fastrenteavtale, eller avslutte gamle avtaler, m\u00e5 du s\u00f8ke om dette innen 12. februar. For de fleste er det lite aktuelt \u00e5 avslutte en eksisterende avtale.\n\n\u2013 Etter \u00e5 ha avsluttet en fastrenteavtale m\u00e5 kunden vente i to m\u00e5neder f\u00f8r han kan inng\u00e5 en ny. Det har hittil v\u00e6rt f\u00e5 som har \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 ut av en fastrenteavtale. Siden ordningen ble innf\u00f8rt, har det v\u00e6rt rundt 750 som har g\u00e5tt ut av avtalen sin, sier Mj\u00e6rum.\n\nPer i dag er det 79.500 personer som har inng\u00e5tt fastrenteavtale. Det store flertallet, 468.000, betaler tilbake studiel\u00e5net med flytende rente.\n\n### Hva med andre l\u00e5n?\n\nOm du har studiel\u00e5n har du selvsagt ikke andre muligheter enn \u00e5 f\u00f8lge de offisielle rentesatsene. Dersom du har andre l\u00e5n, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvilke satser de forskjellige bankene kan tilby deg.\n\nIf\u00f8lge DinSides boligl\u00e5nslister er det Din Bank som tilbyr den beste renten p\u00e5 boligl\u00e5n akkurat n\u00e5. Banken kan tilby 3,196 prosents effektiv rente p\u00e5 et boligl\u00e5n p\u00e5 1 million kroner og innefor 60 prosents bel\u00e5ningsgrad.\n\nFor \u00e5 finne ut hvilken bank som kan tilby deg de beste l\u00e5nebetingelsene, b\u00f8r du sjekke DinSides boligl\u00e5nskalkulator.\n\n - l\u00e5nekassen\n - renter\n - utdanning\n - bank\n - \u00f8konomi\n - l\u00e5n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee344af8-cf52-42a1-aba1-0c45552934c5"}
+{"url": "https://telenormusikk.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:40Z", "text": "# Musikkblogg\n\n## Video: Avril Lavigne\n\njanuar 25, 2011\n\ntags: 730.no, Avril Lavigne, Marcus Raboy, Max Martin, pop, Shellback, wimp\n\n**Denne artikkelen er hentet fra\u00a0 Online.nos samarbeidspartner, ungdomsnettstedet 730.no.**\n\n****71. plass p\u00e5 Billboard Hot 100 er ikke s\u00e5 stas for en popstjerne av Avril Lavignes kaliber, men slik gikk det med hennes forrige singel \u00abAlice\u00bb, fra *Alice in Wonderland*. Til tross for drahjelp fra blockbusteren og en forseggjort musikkvideo **** .\n\nL\u00e5ten sniker seg med som bonusspor p\u00e5 26-\u00e5ringens kommende fjerde album *Goodbye Lullaby* (7. mars), men det er hennes nye \u00abWhat The Hell\u00bb som n\u00e5 gjelder. Singelen, produsert av svenske Max Martin og Shellback, hadde videopremiere i natt, i regi av Marcus Raboy:\n\nMarcus sto bak\u00a0 Shakiras \u00abWaka Waka\u00bb og debuterte med Naughty by Nature-klassikeren \u00abO.P.P.\u00bb I snutten booster Avril sine to parfymer Forbidden Rose og Black Star, samt Sony-produkter, mens moren dukker opp som butikkansatt.\n\nHolder dette til et skikkelig comeback for den kanadiske jenta? Det kan se slik ut. Singelen debuterte p\u00e5 13. plass p\u00e5 Billboard Hot 100 (og 2. plass i Japan)\n\nSnoking i kulissene. Videoen tok sjukt nok tre dager \u00e5 lage:\n\n## \u2013 Jeg har ofte vurdert \u00e5 gi\u00a0opp\n\njanuar 24, 2011\n\ntags: Dr. Dre, hip-hop\n\n****DJ Khali-produserte \u00abKush\u00bb er den f\u00f8rste singelen fra *Detox*. H\u00f8r hos WiMP og last ned her. \n\n \n12 \u00e5rs venting p\u00e5 Dr. Dres comeback *Detox* blir snart nesten like komisk som Guns 'N Roses' skrullete mye utsatte *Chinese Democracy*, men selv om California-kongen kaller seg Andre 3001 (et selvironisk hint til forsinkelsen), p\u00e5st\u00e5r 45-\u00e5ringen at 2011 er \u00e5ret albumet kommer. Den mediesky muskelbunten pryder forsiden av januarnummeret til XXL, som bes\u00f8kte ham i byen til Eminem. Han bekrefter v\u00e5r mistanke om at innspillingen ikke har v\u00e6rt r\u00e5enkel.\n\n\u2013 Jeg er her ute i Detroit og jobber litt med Em til prosjektet. Jeg har v\u00e6rt her i 2 og en halv m\u00e5ned\u2026 Energien min har v\u00e6rt veldig opp og ned med dette albumet. Noen ganger har jeg f\u00f8lt at jeg gj\u00f8r det fordi det er en forpliktelse, istedenfor \u00e5 gj\u00f8re det fordi jeg har lyst. N\u00e5 f\u00f8ler jeg meg bra med hensyn til albumet, jeg f\u00f8ler at det blir slik det skal v\u00e6re.\n\n\u2013 Flere ganger har jeg tenkt; \u00abVet du hva? Jeg gir opp. Alt begynner \u00e5 lyde likt.\u00bb Men jeg har folk som sier \u00abnei nei, la oss gj\u00f8re dette\u00bb. Em, for eksempel. Kona mi, selvf\u00f8lgelig. (Interscope-sjef) Jimmy (Iovine). Alle disse sier \u00abnei nei, kom igjen, du kan gj\u00f8re det, du kan gj\u00f8re det\u00bb.\n\n*Fortsetter nedenfor.*\n\n\n\u2013 Mesteparten av tiden har jeg gjort det fordi jeg f\u00f8lte at jeg m\u00e5tte gj\u00f8re det\u2026 Det eneste som har pushet meg er at jeg blir eldre, og at jeg trenger noe \u00e5 kunne snakke om. Men jeg kan dra inn andre artister p\u00e5 dette albumet som kan snakke om det jeg vil snakke om. Jeg har ogs\u00e5 slitt litt med dette\u2026 P\u00e5 grunn av alderen, og det \u00e5 kunne identifisere seg med det yngre publikummet.\n\nHvorfor tror Dr. Dre at hans alder ikke virker som et tema for lytterne?\n\n\u2013 Jeg tror det har mye \u00e5 gj\u00f8re med mystikken min. Jeg har en naturlig mystikk ved meg, og jeg tror folk synes det er spennende. Jeg tror det er det. Og s\u00e5 er jeg veldig n\u00f8ye med musikken jeg gir ut, selv om jeg har gjort noen feil her og der.\n\n*Fortsetter nedenfor.*\n\n* \n*\n\n\u2013 Jeg tar godt vare p\u00e5 meg selv. Jeg f\u00f8ler meg bedre og mener selv at jeg faktisk ser bedre ut i dag enn da jeg var i 20- og 30-\u00e5rene. Jeg har tatt tester p\u00e5 kroppen min, og legen sier jeg er 31, haha. Jeg g\u00e5r for det.\n\nDr. Dre forteller XXL at krangelen mellom hans artister The Game og 50 Cent var grusomt b\u00e5de for hans business og rapmusikk generelt.\n\n\u2013 Absolutt. Det \u00f8dela vennskap. Hvem vet hvor mye penger vi tapte. Og det var f\\*\\*in' forferdelig for hip-hop.\n\nDoktoren er gedigen Jay-Z-fan og liker ogs\u00e5 Kanye Wests musikk, mens det er \u00e9n ny artist han er ekstra glad i.\n\n\u2013 Jeg er fan av J. Cole. Jeg liker Don Trip **** . Jeg var faktisk i studio med dem nylig, og jeg liker virkelig vibe'en deres. Spesielt J. Cole. Jeg tror denne kidden har en seri\u00f8s fremtid foran seg. Han er artikulert. M\u00e5ten han snakker\u2026 han har det. Alt han trenger er l\u00e5ten.\n\nFun fact: Dre tilbringer ca. 270 timer i studio hver uke. Hvis det g\u00e5r en dag hvor han ikke lager musikk, s\u00e5 f\u00f8ler han at den dagen kunne v\u00e6rt dagen han laget sin st\u00f8rste l\u00e5t s\u00e5 langt. \n\n \n\n\n12 \u00e5rs venting p\u00e5 Dr. Dres comeback Detox blir snart nesten like komisk som Guns 'N Roses' skrullete mye utsatte Chinese Democracy, men selv om California-kongen kaller seg Andre 3001 (et selvironisk hint til forsinkelsen), p\u00e5st\u00e5r 45-\u00e5ringen at 2011 er \u00e5ret albumet kommer. Den mediesky muskelbunten pryder forsiden av januarnummeret til XXL, som bes\u00f8kte ham i byen til Eminem. Han bekrefter v\u00e5r mistanke om at innspillingen ikke har v\u00e6rt r\u00e5enkel.\n## Ukas Retro: Paul's\u00a0Boutique\n\njanuar 21, 2011\n\nDa The Beastie Boys' debutalbum *Licence To Ill* (1986) solgte til platina, ble de umiddelbart avfeid som onehit-wonders, en gjeng som aldri i verden ville klare \u00e5 toppe den uventede suksessen.\n\nF\u00e5 var med andre ord forberedt p\u00e5 at Beastiene faktisk hadde noen helt unike ideer i ermet som ville ta hiphopen til nye kreative h\u00f8yder. Men det var nettopp det oppf\u00f8lgeren *Paul's Boutique* (1989) gjorde.\n\n**H\u00f8r *Paul's Boutique* i WiMP.**\n\n****Innspilt i eksil i L.A. som en hyllest til hjembyen New York, er dette en fantastisk rap-fest over en episk og imponerende blanding av sammenvevede lydsnutter. Sampling fra en stor mengde kilder \u2013 Curtis Mayfield, The Beatles, Ramones, Led Zeppelin, filmmusikken til *Haisommer* etc. \u2013 er finurlig satt sammen av bandet selv i tett samarbeid med studiomagikerne The Dust Brothers.\n\nPaul's Boutique er et mesterverk bygget p\u00e5 vrakrestene av moderne popkulturuttrykk. Over disse halsbrekkende lydcollagene deler Mike D, Ad Rock og M.C.A. festlige fortellinger, brautende selvpromotering og rent p\u00f8lsevev i en herlig miks av inspirert galskap. Tekstmessig har de faktisk aldri v\u00e6rt bedre enn her \u2013 ikke bare fordi vitsene er knivskarpe, men fordi de konstruerer fyldige fortellinger og stemningsfulle portretter, alt i en moderne ramme. Albumet ble i sin tid ansett som en flopp, men kunstnerisk regnes det som The Beastie Boys' toppunkt.\n\nDessuten er albumet fylt av massevis med moro, uansett hvor mange ganger du har h\u00f8rt det.\n\n**H\u00f8r ogs\u00e5 WiMP-redaksjonens egen legendeliste:** Legende: Beastie Boys.\n\n## Nytt fra Akron/Family\n\njanuar 20, 2011\n\ntags: Akron/Family, Video, wimp\n\nAkron/Family blander freakfolk med psykedelia og eksperimentell post-rock, og har siden debuten i 2005 stadig utviklet sin musikalske horisont.\n\nBak den noe mystiske tittelen *The Cosmic Birth And Journey Of Shinju TNT* skjuler det seg nok en sjener\u00f8s gavepakke fra den amerikanske trioen.\n\nH\u00f8r The Cosmic Birth And Journey Of Shinju TNT i WiMP.\n\nAlbumet skal if\u00f8lge bandet selv v\u00e6re skrevet i en hytte i Akan National Park p\u00e5 \u00f8ya Hokkaido i Japan, og innspilt i en nedlagt togstasjon i Detroit sammen med Chris Koltay (Liars, Women, Deerhunter, Holy Fuck, No Age).\n\nResultatet har blitt en tettpakket miks der vokalchanting, elektronisk fiksfakseri, fuzzgitarer og overraskende utskeielser smeltes sammen med yndige popl\u00e5ter og myke folktoner. En ren gavepakke for de som \u00f8nsker det beste fra b\u00e5de Fleet Foxes og Animal Collective.\n\nF\u00f8rste single \"So It Goes\" f\u00f8lges av en video, laget av videokunsteren Tommy Yasuhara. Vi kan bare istemme beskrivelsen av l\u00e5ta:\n\n*\"So It Goes' bawdily soulful psych-bounce maps the journey home of an open heart turned halfway cold by a climate all too often suspicious of simple kindness and sincerity. The vocals testify with raw beauty and wry confidence over a groove both surly and sexy. The riff is oh so sticky, and the whole boat seems to sway with abandon while Upsetters-style backup singers keep you swaying in agreement\u2026\"*\n\n## Britiske Lady Gaga?\n\ntags: 730.no, Akon, Natalia Kills, pop, RedOne, will.i.am\n\n\n\nHvis will.i.am. oppdager deg og Akon produserer albumet ditt, er det ganske gode odds for at musikkarrieren din har en oppsving i vente. S\u00e5nn sett trenger man ikke v\u00e6re spillegal for \u00e5 vedde p\u00e5 at det engelske poph\u00e5pet Natalia Kills har ting og tang p\u00e5 gang, og under overflaten er hennes seneste singel \u00abMirrors\u00bb allerede i ferd med \u00e5 boble som sjampis her til lands.\n\nIkke bli overrasket hvis London-jenta f\u00e5r en hit med sin Akon-produserte singel\n\nP\u00e5 lik linje med\u00a0 Kylie Minogue, slo Ms. Kills (alias Natalia Keery-Fisher) seg opp som skuespiller f\u00f8r hun begynte \u00e5 gi ut l\u00e5ter, og allerede 9 \u00e5r gammel hadde hun faste roller i BBC-serieslagere som *New Voices* og *All About Me*.\n\n24-\u00e5ringen debuterte (p\u00e5 ekte) som artist med \u00abZombie\u00bb i 2009, produsert av svensk-marokkanske RedOne, ogs\u00e5 kjent som mannen bak Lady Gagas $-tunes \u00abBad Romance\u00bb, \u00abPoker Face\u00bb og \u00abJust Dance\u00bb (som han og Gaga angivelig skrev, laget og spilte inn p\u00e5 tre dager).\n\nH\u00f8r Natalia synge om hjerteknuseren som ville spise hjernen hennes i '09:\n\nKills forventes \u00e5 slippe sin f\u00f8rste fullengderen med *Perfectionist*, som skal ut i \u00e5r via Interscope-sjappa Cherrytree alias labelen til \u00abLike A G6\u00bb-kompisene i Far East Movement \u2013 og ikke minst: Lady Gagas forrige hjem. Kanskje Gaga er/blir fan? Eller kanskje ei.\n\nH\u00f8r Natalia Kills via WiMP **** og last ned her **** .\n\n## Til Norge for f\u00f8rste\u00a0gang\n\njanuar 19, 2011\n\ntags: Hovefestivalen, jesse jones, John Olav Nilsen & Gjengen, Kylesa, Linkin Park, robyn\n\n**Denne artikkelen er hentet fra\u00a0 Online.nos samarbeidspartner, ungdomsnettstedet** **730.no.**\n\n****Hovefestivalen presenterer\u00a0 andre headliner til \u00e5rets festival. Legendene Linkin Park har gjennom 10 \u00e5r opparbeidet seg en lojal fanskare over hele verden, solgt over 50 millioner album og posisjonert seg som et av verdens st\u00f8rste band. 28. juni spiller bandet p\u00e5 en konsertscene i Norge for aller f\u00f8rste gang.\n\n\u2013 Vi er veldig forn\u00f8yd med endelig \u00e5 kunne f\u00e5 Linkin Park til Norge og Hove. De er et moderne rockeband som blander metal med rock og hip-hop stiller de nesten i en egen klasse. De er ogs\u00e5 et band som reflekterer Hoves bookingprofil p\u00e5 en enest\u00e5ende m\u00e5te, siden vi alltid har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 band fra alle uliike sjangre p\u00e5 plakaten, sier festivalsjef Melvin Benn. **\n\nSekstetten fra Agoura Hills, California slo igjennom i \u00e5r 2000 med Hybrid Theory, et album som solgte over 24 millioner eks og som fortsatt er det mestselgende debutalbumet i dette \u00e5rtusendet. Bandet, som aldri har v\u00e6rt redde for \u00e5 eksperimentere, har ved en rekke anledninger samarbeidet med andre artsiter, deriblant tidligere Hove-gjest Jay-Z p\u00e5 EPen Collision Course. Linkins seneste album, A Thousand Suns, kom ut i september 2010 og debuterte p\u00e5 f\u00f8rsteplass p\u00e5 Billboard-lista.\n\n\u2013 Linkin Park har gjennom alle fem \u00e5rene st\u00e5tt h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelista til publikummet v\u00e5rt, og jeg vet at bandet har en stor og dedikert fanskare som dr\u00f8mmer om \u00e5 se dem her til lands. Det er g\u00f8y \u00e5 endelig kunne tilfredstille fansen, sier bookingansvarlig Toffen Gunnufsen.\n\nHovefestivalen g\u00e5r av stabelen mellom 28. juni og 1. juli p\u00e5 Trom\u00f8ya utenfor Arendal. Fra f\u00f8r av er blant andre Robyn, John Olav Nilsen & Gjengen,\u00a0 Kylesa , All Time Low og Jesse Jones klare for festivalen.\n\n## Hvem vinner norsk\u00a0Grammy?\n\njanuar 19, 2011\n\ntags: nominerte, Spellemannprisen 2010, wimp\n\n**Denne artikkelen er hentet fra\u00a0 Online.nos samarbeidspartner, ungdomsnettstedet** **730.no.**\n\n****\n\nSpellemannprisen g\u00e5r av stabelen i mars, og de nominerte er n\u00e5 annonsert. (Utenom \u00c5rets hit og \u00c5rets video, som r\u00f8pes senere).\n\nChristel Alsos \u2013 Tomorrow Is\n\nIda Maria \u2013 Katla\n\nIngrid Olava \u2013 The Guest\n\nSusanne Sundf\u00f8r \u2013 The Brothel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43f0fae2-8f6b-4cd5-ad0a-4ba42288c034"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Down_III_%E2%80%93_Over_the_Under", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:10Z", "text": "***Down III: Over the Under*** er det tredje studioalbumet av Down og det f\u00f8rste studioalbumet fra bandet etter fem \u00e5rs pause. Det ble gitt ut internasjonalt 24. september 2007, og i USA 25. september 2007.^(\\[1\\])\n\n*Over the Under* ble skrevet ikke lenge etter orkanen Katrina, og ble inspirert av bandets sinne som f\u00f8lge av nettopp dette. Det ble ogs\u00e5 inspirert av Phil Anselmos sorg over den nylig avd\u00f8de gitaristen fra Pantera, Dimebag Darrell, og det onde blodet de to hadde mellom hverandre frem til gitaristens d\u00f8d.\n\n\n\nPhil's really good at \\[lyrics\\], Several songs address Katrina's aftermath and how life changes on you, man. We've got a lot of ammunition for this one, I'll put it that way \u2014 a lot of things have not necessarily gone right for everybody these last couple of years. Everybody's just trying to stay positive. We're not writing Christian songs. These are still angry, frustrated songs. (Pepper Keenan)^(\\[2\\])\n\nWe've progressed a lot, but we didn't forget those first Down demos,\" he said. \"We still get off on those big, giant, heavy riffs. But at the same time, we're not afraid to play acoustic guitars in a circle. It's not a one-direction evolution for us. (Pepper Keenan)^(\\[2\\])\n\n\nAlbumet l\u00e5 p\u00e5 *Revolvers* liste over de 20 beste albumene i 2007. Det havnet p\u00e5 andreplass i Metal Hammers \u00e5rlige liste. P\u00e5 *Rolling Stone*s liste over de femti beste albumene i 2007 l\u00e5 Down III p\u00e5 37.-plass.^(\\[5\\])\n\n13. \u00abInvest in Fear\u00bb\\* \u2013 5:20 (Skjult bonusspor i Europa og Japan)\n\n - Spor 13 er et bonusspor som kun finnes p\u00e5 den britiske versjonen av albumet. P\u00e5 innpakninger for den versjonen er ikke sangen nevnt, og er derfor et skjult spor. Det ble ogs\u00e5 gitt ut i Japan gjennom Roadrunner Records' japanske versjon.\n - 14\\. oktober 2008 kom en gjenutgivelse av *Over the Under* i en deluxutgave. *Over The Under Deluxe Edition* inneholder 30 ekstra minutter med film og innspillinger fra konserter p\u00e5 en separat DVD.\n - Dette er det eneste musikkalbumet fra Down uten banneord.\n\n## Personell\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31473607-a0b8-4dd3-93a4-4ce0a638b98d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kilde_(vann)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:38Z", "text": "# Kilde (vann)\n\n*For flere betydninger, se Kilde*\n\n\n\nNaturlig kilde ved amerikanske Mackinac Island i Michigan\n\n**Kilde** (fra norr\u00f8nt: *kelda*; beslektet med kald)^(\\[1\\]) for vann er utspringet der grunnvannet kommer ut fra jorden og frem i dagen. Navn som kjelde,^(\\[2\\]) ile, olle eller oppkomme^(\\[3\\]) er ogs\u00e5 nyttet. Slike kilder finnes gjerne i skr\u00e5nende terreng, der jordgrunnen er satt sammen med et lag av sand over et vanntett leirlag eller fast grunnfjell. Vannet som kommer frem i slike kilder renses i fjellet og sandgrunnen, og vil derfor ofte v\u00e6re bedre egnet som drikkevann enn innsj\u00f8- og elvevann. Kilder kan v\u00e6re s\u00e5 vannrike at de danner bekker og elver.\n\nI varme kilder kommer vannet fra s\u00e5 store dyp at det er oppvarmet av jordvarmen. Temperaturen p\u00e5 vannet i slike kilder kan i vulkanske str\u00f8k n\u00e5 opp til kokepunktet. Noen f\u00e5 steder i verden f\u00f8rer de geologiske forholdene til at vannet bryter ut av jorden st\u00f8tvis. Disse stedene omtales med det islandske ordet for *sprute*, geysir.\n\nMineralkilder er et begrep som beskriver kildevann som inneholder oppl\u00f8ste salter fra bergartene i tilknytning til vannet. Slikt vann samles gjerne og tappes som mineralvann. Mineralkilder kan ogs\u00e5 v\u00e6re varme. Slike varme mineralkilder finnes blant annet i Aachen og Bad Ems i Tyskland, i Karlovy Vary i Tsjekkia og ved de varme kildene i Vichy i Frankrike.\n\nFra gammelt av ble mange kilder knyttet til det underjordiske og dannet grunnlag for sagn. Etter kristendommen skiftet dette til at kildene ble ansett som hellige. Dette ble forsterket av kildenes helsebringende virkning. I Norge finnes det en rekke kilder som av denne grunn kalles St. Olavs kilder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25b0a09d-35ba-4f5e-b0b1-6299ba3397ef"}
+{"url": "http://steinihavet.blogg.no/m_012014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:49Z", "text": "# januar 2014\n\n# En liten stikkpille duliksom\\!\n\n\u00a0\nOm du aldri har pr\u00f8vd stikkpiller skal du prise deg lykkelig og juble h\u00f8ylytt. (S\u00e5 fremst du ikke sitter p\u00e5 et bibliotek, da m\u00e5 du gj\u00f8re det inni deg.) Egentlig b\u00f8r du ta en seiersdans, banke s\u00e5 hardt i bordet at det knekker og lage et stort kryss i taket\\! For stikkpiller er langt fra noe ukomplisert greie.\u00a0\n\nSe for deg at du skal stappe en liten por\u00f8s klump i stjerten, som smelter om du er uheldig i holde den litt for lenge, etter legens anbefaling.\u00a0\n\nI panikk \u00e5pnet jeg den komplett umulige lille pakningen med en liten hvit tubelignende masse. En masse med en spiss p\u00e5 den ene siden og en butt ende p\u00e5 den andre, som egentlig ikke er s\u00e5 liten n\u00e5r du ser n\u00f8ye p\u00e5 den. Og den f\u00f8rste tanken som slo meg var at jeg en gang h\u00f8rte noe om hvordan vei den skulle inn, som jeg tydeligvis fortrengte i det sekundet ordene kom inn i \u00f8rene mine. Jeg kjente at den ganske slappe stjerten min strammet seg til, og at blodtrykket \u00f8kte i takt med smertene som var den utl\u00f8sende \u00e5rsaken til at klumpen. Jeg forbannet damen p\u00e5 apoteket som puttet pakken i posen p\u00e5 en meget diskr\u00e9 m\u00e5te, uten s\u00e5 mye som \u00e5 nevne hvordan jeg skulle stappe den inn i rumpen. Som om jeg bryr meg om at noen gamlinger rundt meg fikk h\u00f8re at jeg skulle innta deres verden en stund. (Jeg innbiller meg at gamle folk blir plaget med disse ganske ofte, siden en stor del av dem har samme problem som meg. Kan ikke svelge piller\\!) Men jeg m\u00e5tte alts\u00e5 innse at det var litt sent \u00e5 sp\u00f8rre n\u00e5r jeg sto hjemme p\u00e5 badegulvet med buksen p\u00e5 kn\u00e6rne og en liten pille i h\u00e5nden.\u00a0\n\nOg hva om jeg ikke traff riktig, jeg er jo ikke akkurat den som har best kontakt med rumpehullet mitt\\! Vanligvis skal ting ut av det, ikke inn. Jeg kommer frem til at om jeg i det hele tatt skal klare \u00e5 f\u00e5 slappet av i setemuskulaturen er det en fordel at jeg sitter, s\u00e5 jeg dumper ned p\u00e5 toalettsete og kjenner at pulsen stiger.\u00a0\n\nTanken faller p\u00e5 at jeg kan be om hjelp, men hvem skal jeg liksom sp\u00f8rre? Jeg tipper at min mor har gjort slikt f\u00f8r siden hun har satt fire barn til verden, som alle har v\u00e6rt rikelig forkj\u00f8let med feber i barne\u00e5rene. Men p\u00e5 en annen side tror jeg ikke hun har det helt store \u00f8nske om \u00e5 hjelpe sin 27 \u00e5r gamle datter med \u00e5 putte medisin i rumpen. S\u00e5 tenker jeg p\u00e5 mannen min, som helt sikkert ville komme med et sleskt smil \u00e5 si selvf\u00f8lgelig. Men jeg mistenker at hans tanker vil v\u00e6re p\u00e5 noe helt annet en den litt pinlige tilstanden som jeg hadde for \u00f8yeblikket, og jeg ser ogs\u00e5 for meg at det ville bli en traumatisk situasjon n\u00e5r ungene stikker hode inn toalettd\u00f8ren og ser at far i huset st\u00e5r med en finger i rumpen p\u00e5 mamma. Kan bli vanskelig \u00e5 forklare.\u00a0\n\nTydeligvis vurderte jeg situasjon for lenge, for plutselig st\u00e5r jeg med en hvit masse som holder p\u00e5 \u00e5 smelte mellom fingrene mine, og det gj\u00f8r ikke oppgaven enklere. Jeg tar sats, stikker den dit jeg tror er rett, for det er jo helt umulig \u00e5 se seg selv i r\u00e6va n\u00e5r man skal utf\u00f8re dette inngrepet p\u00e5 seg selv. (Unnskyld spr\u00e5ket, men har du lagt merke til hva jeg skriver om?\\! Tipper at temaet er mer flaut enn ordene\\!)\u00a0\n\nFlaksen er \u00e5penbart p\u00e5 min side, og noen sekunder jubler jeg over god innsats. Men i det samme tanken var tenkt og jeg skal puste lettet ut kjenner jeg en infernalsk kl\u00f8e spre seg p\u00e5 innsiden av endetarmen, en f\u00f8lelse som kun kan beskrives som tusen paniske maur\\! \u00d8ynene utvider seg og jeg ser rundt etter en redning. Og kun flaksen gj\u00f8r at jeg ikke oppdager dokosten\\! Trangen p\u00e5 \u00e5 kl\u00f8 p\u00e5 innsiden er nesten p\u00e5 grensen til hva jeg kan takle, og jeg er sikker p\u00e5 at dette er straffen for alt galt jeg har gjort gjennom hele livet\\!\n\nS\u00e5 kommer virkningen kastet over meg, som en symfoni av lykke i det samme smertene avtar.\u00a0\n\nOg hadde bare dette v\u00e6rt den lykkelige slutten skulle jeg jublet, men nei s\u00e5 heldig er du alts\u00e5 ikke.\u00a0\n\nFor etter en liten stund i lykkeland kjenner jeg trangen til \u00e5 lette litt p\u00e5 lufttrykket. Og her kan du helt klart se bort ifra sm\u00e5 smygere, for klumpen du nettopp har puttet inn i rumpen blir til olje\\! Og oljen vil ut, fort og br\u00e5kete, s\u00e5 h\u00f8yt faktisk at selv naboen kan h\u00f8re deg. Og jeg h\u00e5per for guds skyld at du enda sitter p\u00e5 toalettet n\u00e5r du slipper ut luften, for med den fr\u00f8ser det ut masse, masse olje. Mer en du faktisk kan tro finnes i en liten hvit stikkpille.\u00a0\n\n \n \nEn ting er i alle fall sikkert, jeg vil ikke bli noe stikkpillemisbruker, for noe j\u00e6vligere torturmetode skal du lete lenge etter. Det er nesten s\u00e5 jeg heller skal ligge \u00e5 vri meg ubrukelig p\u00e5 badegulvet\\!\u00a0\n\nPs. Jeg overdriver ikke, helt sant\\!\n\n\u00a0\\#sykdom \\#smerter \\#humor \\#medisin \\#samfunn \\#bakfasaden \\#mammablogg \\#stikkpiller \\#rumpe \\#uflaks \\#smertestillende \\#behandling\u00a0\n\n# Dagens outfit.\n\nTenkte det var p\u00e5 tide med dagens antrekk, eller outfit for dem som synes det h\u00f8res bedre ut. Jeg har selvf\u00f8lgelig brukt timer i klesskapet f\u00f8r jeg fant frem hva jeg skulle bruke, og i alle fall dagesvis p\u00e5 bade for \u00e5 velge spakkel. For ikke snakke om tiden som gikk med til \u00e5 f\u00e5 h\u00e5ret til \u00e5 se ustelt ut\\!\u00a0\n\n\u00a0\n \n \nN\u00e5 endte jeg opp som sminkel\u00f8s, siden jeg valgte \u00e5 g\u00e5 for den naturlig bleike stilen jeg automatisk f\u00e5r i det samme sekundet jeg blir syk. Noe jeg er i skrivende stund. Longsen er godt brukt, og henger sjarmerende i stjerten og p\u00e5 kn\u00e6rne. Ullsokkene er svigermors verk, og det finnes garantert ikke maken. Hullet under t\u00e5en gj\u00f8r de bare ekstra moteriktige, ettersom jeg f\u00e5r luftet foten om det skulle bli litt varmt. Genseren inneholder litt bling for \u00e5 gj\u00f8re antrekket litt mer sjarmerende. Jakken kj\u00f8pte jeg for en hundrelapp for en god stund siden, og jeg m\u00e5 si at kvaliteten overasker meg. For \u00f8yeblikket har den gitt liv til flere hybelkaniner, som er p\u00e5 grensen til \u00e5 f\u00e5 plass under sofaen.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \nJa ogs\u00e5 for \u00e5 fremheve at jeg er mamma i mine utrolig sexy kl\u00e6r valgte jeg \u00e5 ha minstemann med p\u00e5 bildet. Men han fikk alts\u00e5 bare liv \u00e5 st\u00e5 bak meg, s\u00e5 han ikke skulle stjele hele oppmerksomheten.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \nH\u00e5ret har jeg valgt \u00e5 beholde i en naturlig sofastil, og jeg brukte lang tid p\u00e5 \u00e5 bestemme meg hvor h\u00e5rstrikket skulle v\u00e6re.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\\#outfit \\#mammablogg \\#mote \\#antrekk \\#shopping \\#kl\u00e6r \\#barn \\#foto \\#bakfasaden\u00a0\n\n - 30.01.2014 kl.22:22 i Bildedryss\n# Bilder fra facebook.\n\nSiden jeg ikke er hyggelig \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re i dag heller, skal jeg skrive s\u00e5 lite som mulig og heller legge ut noen bilder jeg har funnet p\u00e5 facebook. \u00a0\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nEn situasjon vi helt klart kan kjenne oss igjen i\\!\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nEt bilde sier mer en tusen ord, ingen tvil om at dette bilde kunne v\u00e6rt oss.\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nGrunnen til at jeg bare legger ut bilder i dag\\!\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nEt kjent problem p\u00e5 jobben\\! Hvor mange ganger har jeg ikke trippet rundt skriveren med et \u00f8ye p\u00e5 klokken, klar for \u00e5 kaste meg ut d\u00f8ren.\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nLinda, det her kunne v\u00e6rt oss en l\u00f8rdagskveld\\!\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nTenk hvor forundret du ville blitt om du oppdaget de der under en fisketur\\!\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0\nKjenner panikken tar meg\\! \n \n\n\n\u00a0\nF\u00f8lte meg plutselig veldig skyldig, i alle fall n\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 tenn\u00e5rene\\!\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\n\"J\u00e6vla morgenfuggel\\!\"\n\n \n\n\n\u00a0\nH\u00e6? Er det ikke slik man trener liksom?\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nKjenner pulsen stiger bare av \u00e5 se p\u00e5 bildet\\!\u00a0 \n \n\n\n\u00a0\nMistenker at det ikke egentlig er sjokoladep\u00e5legg som er problemet..\n\n\u00a0\n - 29.01.2014 kl.22:59 i Humor i hverdagen.\n# Det blir oppvask i morgen\\!\n\nFor en dum, teit m\u00f8kkadag. Jeg har faktisk lyst \u00e5 hoppe ut vinduet og springe hylende bort. (JA tenk, og det skriver jeg offentlig uten \u00e5 s\u00e5 mye som heve et \u00f8yebryn\\! Stakkars familien min som m\u00e5 lese dette, de har det bra grusomt\\! Bare vent til du leser resten\\!)\n\n\u00a0\nHer setter jeg meg ned etter leggetid, med et h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 slappe av en liten stund uten s\u00e5 mye som en lyd rundt meg. Jeg har en dr\u00f8m om \u00e5 kanskje f\u00e5 muligheten til \u00e5 stjele fjernkontrollen til TVen noen f\u00e5 minutter, og ikke minst bare eksistere. Men hva hender? Jo det ligger en irriterende liten skit p\u00e5 bordet mitt, ved siden av den dumme og teite lekefiguren. Og det til tross for at alle andre enn meg har forbud mot \u00e5 pynte p\u00e5 bordet, det nye fine bordet som jeg h\u00e5per kan vare en stund f\u00f8r det blir offer for h\u00e6rverk\\! Men neida, der ligger alts\u00e5 en liten s\u00f8ppelfigur, og en b\u00e6sj. Jeg mistenker mine to trollunger, og ettersom den ene har lagt igjen et spor i form av briller er det ikke vanskelig \u00e5 forske seg frem til hvem som har v\u00e6rt der\\! At trollunge nr to har lekt med lego tidligere gj\u00f8r at ogs\u00e5 han havner p\u00e5 listen over skyldige.\u00a0\n\n\u00a0\n \n\n\u00a0\nJeg kjenner at irritasjonen vokser, og at jeg er p\u00e5 vei \u00e5 eksplodere. S\u00e5 i et h\u00e5p om \u00e5 redde meg selv, og omgivelsene kaster jeg meg inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet for \u00e5 finne godteposen jeg kj\u00f8pte i helgen\\! MEN tror du ikke gubben i huset har v\u00e6rt \u00e5 pr\u00f8vesmakt nesten alt sammen, og alle de tingene jeg trengte for \u00e5 unng\u00e5 et realt sinneutbrudd fult av spydige kommentarer og ufinheter. Jeg kjenner at hode mitt endrer temperatur, og om jeg hadde sett meg selv i speilet ville jeg observert en r\u00f8d farge bre seg opp over halsen, og et blikk som kan sl\u00e5 den st\u00f8rste mann ned i bakken.\u00a0\n\n\u00a0\nGubben kan prise seg lykkelig for at han hadde lagt seg, men i morgen blir det oppvask\\! FOR n\u00e5r mor i huset har r\u00f8ddager regnes mattyveri som en alvorlig forbrytelse.\u00a0\n\n\u00a0\n\nOm du n\u00e5 sitter \u00e5 tenker at jeg er en h\u00e5pl\u00f8s mor kan du drite og dra, jeg kommer aldri til \u00e5 bli noen fasadebygger, s\u00e5 har jeg en d\u00e5rlig dag kan du v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at jeg vil buse ut med det ogs\u00e5. Eller som den minste trollungen bruker \u00e5 si n\u00e5r han er sint, \"j\u00e6vla mansjiit\".\u00a0\n\n\u00a0\n - 28.01.2014 kl.23:32 i Meg\n# Hormonmonster\\!\n\nI dag v\u00e5knet jeg i vill panikk, hundre prosent sikker p\u00e5 at jeg var midt inne i en heftig f\u00f8dsel som holdt p\u00e5 \u00e5 ta livet av meg, minst.\n\n\u00a0\nTakk og pris for at det bare var en dr\u00f8m, men dessverre s\u00e5 hadde jeg ondt som faen. Av den typen som minner om rier og noe annet jeg ikke helt klarte lokalisere f\u00f8r jeg fikk opp \u00f8ynene og fikk en legokloss under foten.\u00a0\n\n\u00a0\nJeg hadde med andre ord blitt omgjort til et hormonmonster over natten, men medf\u00f8lgende magesmerter som gjerne sender meg p\u00e5 kne flere gang il\u00f8pet av dagen. Og midt oppe i det hele kjente jeg en brennende smerte i magen, en smerte som ikke kunne v\u00e6re annet en s\u00e5r i spiser\u00f8rert.\u00a0\n\n\u00a0\nN\u00e5r jeg vandret rundt som en flodhest var en av bivirkningene ekstrem kvalme, noe som tydeligvis har f\u00f8rt til komplikasjoner i dag. Jeg har sure oppst\u00f8tt ganske ofte, og det f\u00f8rer til svie. (Bokstavelig talt, jeg snakker ikke om alle ordene som kan ramle ut av meg i hormonmonstertilstanden, men det som kommer opp fra magen til spiser\u00f8ret. Feks om jeg spiser for mye, for feit mat, drikker for mye brus, er litt overaktiv eller hoster s\u00e5 det kjennes som lungen holder p\u00e5 \u00e5 ramle ut.)\u00a0\n\n\u00a0\nS\u00e5 smertene var ganske ille, og jeg vurderte et bes\u00f8k hos legen, men kom frem til at det sikkert gikk over il\u00f8pet av dagen. Der tok jeg feil, s\u00e5 det f\u00f8rste jeg m\u00e5tte gj\u00f8re etter kurset jeg var p\u00e5, var \u00e5 springe krokrygget som en hundre \u00e5r gammel heks til legekontoret og sutre meg til en akutt time, selv om det var midt p\u00e5 dagen og de overhode ikke m\u00e5tte ta meg inn. Takk og pris for en medf\u00f8lende person i luken og verdens flinkeste lege.\n\nS\u00e5 etter ganske mange timer med tortur fikk jeg hentet medisin, og optimisten i meg tenkte at n\u00e5 blir jeg bra med det samme\\! (Jeg er litt skuffet, for det gj\u00f8r forsatt inni helvettes vondt i magen\\!)\u00a0\n\n\u00a0\nOg til slutt kan jeg bare legge til at det IKKE blir noen flere barn med det f\u00f8rste, for traumene etter nattens dr\u00f8m vil ta litt tid \u00e5 fortrenge. Jeg er forsatt ikke kommet dit at jeg g\u00e5r rundt og innbiller meg at jeg hadde perfekte svangerskap og ikke minst vakre f\u00f8dsler. Og jeg oppsummerer den tiden med blod, svette og t\u00e5rer. (Ja \u00e5 to fine trollunger som fikk meg til \u00e5 f\u00f8le at slite var verd det. Synd jeg ikke kan si det samme om plagene jeg har i dag\\!)\u00a0\n\n\u00a0\n \n*(Bilde fra en annen gang jeg var et hormonmonster. Jeg var i bursdag, og det tryggeste var \u00e5 la meg lese i fred og ro\\! S\u00e5 jeg ikke gikk til angrep p\u00e5 de andre gjestene\\!)\u00a0* \n \n\n\u00a0\nPS. De neste dagene vil jeg mest sannsynlig v\u00e6re ekstremt negativ, sm\u00e5frekk og drittsur. Det er ikke personlig rettet mot noen, men jeg er alts\u00e5 kommet inn i monstertilstanden igjen.\u00a0\n\n\\#mammablogg \\#mensen \\#hormoner \\#svangerskap \\#graviditet \\#f\u00f8dsel \\#barn \\#smerter \\#hverdag\u00a0\n\n - 27.01.2014 kl.22:16 i Foreldresnakk\n# Nudist mamma\\!\n\nJeg m\u00e5 vel bare innse at jeg er en aldeles fryktelig mamma, som lar barna mine se meg naken regelmessig. Tenk at jeg utsetter dem for min nakene kropp, de m\u00e5 jo selvf\u00f8lgelig bli traumatisert for livet. Tenk at jeg dusjer uten kl\u00e6r, noe s\u00e5 umoralsk, jeg burde heller g\u00e5 rundt \u00e5 lukte gugge\\! Eller jeg kan l\u00e5se d\u00f8ren til badet og h\u00e5pe p\u00e5 at minstemann ikke m\u00e5 p\u00e5 do n\u00e5r jeg er der, for det er jo selvf\u00f8lgelig bedre at han har uhell i buksen, enn at han f\u00e5r se sin mor t\u00f8rke seg etter en dusj. Ja for ikke snakke om n\u00e5r vi er i sv\u00f8mmehalen og jeg dusjer naken der sammen med ungene, med en hel haug av andre damer.\n\n\u00a0\n \n\n*(Katastrofe, tenk jeg har badet nesten naken ute ogs\u00e5. Med barna i n\u00e6rheten\\!\\!)*\n\n\u00a0\nOg tenk n\u00e5r barna var sm\u00e5 og jeg badet naken sammen med dem i badekaret, det var bra grusomt til tross for at de ble f\u00f8dt noen m\u00e5neder f\u00f8r av den samme kroppen, og lagt p\u00e5 det samme brystet. Ja og hadde det ikke v\u00e6rt for at vi ikke har badekar ville jeg helt sikkert gjort det enda, med god samvittighet. Forferdelig ikke sant\\!\u00a0\n\n\u00a0\nJeg t\u00f8r ikke tenke p\u00e5 hva som hender n\u00e5r de kommer inn p\u00e5 badet n\u00e5r jeg sitter p\u00e5 toalettet\\! Tenk at jeg kan v\u00e6re s\u00e5 uansvarlig og ikke ha n\u00f8kkel i d\u00f8ren. Hvem bryr seg liksom om at ungene med et uhell kan l\u00e5se seg inne p\u00e5 badet, uten vindu. Det er da bedre \u00e5 skjerme dem for en naken rumpe.\n\n\u00a0\n\n\n*(Helt naken, b\u00e5de mor og barn. Kanskje vi m\u00e5 kle p\u00e5 statuen\\!?)*\n\n\u00a0\nOg tenk at jeg utsetter dem for traumen det m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 se at mamma sover naken om natten, det m\u00e5 jo v\u00e6re en t\u00f8ff opplevelse for hvem som helst. Det m\u00e5 jo v\u00e6re noe som f\u00f8rer til tusenvis av timer med terapi, for det er jo galskap at mamma kan f\u00f8le seg vel med egen kropp. For ikke snakke om at jeg var naken da jeg presset dem til verden.\u00a0\n\n\u00a0\nEller kanskje jeg er en ganske genial mor som innser at mine barn har godt av \u00e5 se sine foreldre naken, for \u00e5 l\u00e6re at kropp er en naturlig del av livet? Kanskje de l\u00e6rer at man skal v\u00e6re glad i den kroppen man har, og at den ikke m\u00e5 gjemmes bak et lag av kl\u00e6r. Kanskje de l\u00e6rer n\u00e5r det er naturlig \u00e5 v\u00e6re naken, og n\u00e5r de b\u00f8r ha kl\u00e6r p\u00e5 seg. Og kanskje de l\u00e6rer at en naken mor er like naturlig som et nakent barn.\n\n\u00a0\nEller skal vi vaske b\u00e6sjrumper i m\u00f8rke, bytte kl\u00e6r p\u00e5 barnet med bind for \u00f8ynene og amme gjennom en t-sjorte? Ja og ikke minst bade ungen med kl\u00e6rne p\u00e5. Jeg bare sp\u00f8r, for i debatten som er i media n\u00e5 om dagen f\u00e5r jeg et strekt inntrykk av at folk som velger \u00e5 vise seg naken i i eget hjem er noen skrullinger som tydeligvis mangler hjerneceller og evne til \u00e5 fungere som menneske.\u00a0\n\n\u00a0\nMen om s\u00e5 skulle v\u00e6re, s\u00e5 f\u00e5r jeg heller v\u00e6re en skrulle, istedenfor \u00e5 l\u00e6re mine barn \u00e5 v\u00e6re flau over egen kropp.\u00a0\n\n\u00a0\nOg til deg som tror at mine barn kommer til \u00e5 d\u00f8 av skam n\u00e5r de ser at deres mor skriver i offentlighet at hun av og til er naken, ta deg en bolle\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\\#media \\#kroppsfokus \\#kropp \\#samfunn \\#foreldre \\#oppdragelse \\#nudist \\#barn \\#barndom \\#hygiene \\#naken \\#kl\u00e6r \\#mammablogg \\#debatt \\#samfunnsdebatt \\#humor \\#ironi\n\n - 26.01.2014 kl.22:00 i Foreldresnakk\n# En hel natt med s\u00f8vn\\!\n\nEndelig ser vi et glimt av lys fremfor oss. Minstemann har veldig god virkning av kuledynen, faktisk bedre enn hva vi hadde h\u00e5pet. S\u00e5 den siden den kom i hus har han sovet mye,mye bedre enn f\u00f8r. Det er enda perioder med oppv\u00e5kninger, men de kommer ikke like ofte. Natt til l\u00f8rdag hadde det ikke v\u00e6rt mye s\u00f8vn for han, men natt til i dag sov han hele natten\\! Fra halv \u00e5tte n\u00e5r han la seg til syv, noe som er veldig unormalt. S\u00e5 selv om det forsatt er vanskelige netter, s\u00e5 har han det mye bedre. Og om vi kan oppn\u00e5 mer og bedre s\u00f8vnkvalitet s\u00e5 ser jeg virkelig frem til tiden fremover. \u00a0\n\n\u00a0\nOg jeg m\u00e5 si at mammahjerte gleder seg, ikke minst over den forn\u00f8yde lille gutten som springer rundt og er i et fantastisk hum\u00f8r. Han har selvf\u00f8lgelig mye mer energi n\u00e5r han f\u00e5r sove, spr\u00e5ket er bedre og han blir ikke irritert for sm\u00e5ting.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u00e5 i dag har han og pappaen pr\u00f8vd skiene siden det er litt varmere ute. Og if\u00f8lge minstemann skulle han l\u00e6re seg \u00e5 hoppe i dag, s\u00e5 vi m\u00e5tte finne frem hjelm. Ikke noe \u00e5 si p\u00e5 troen p\u00e5 seg selv. Men etter litt snakk gikk han med p\u00e5 at han kunne l\u00e6re \u00e5 snu, g\u00e5 i oppoverbakke og ikke minst g\u00e5 i nedoverbakke f\u00f8rst.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \n\nS\u00e5 krysser jeg bare fingrene for at natten blir rolig, for i morgen skal jeg p\u00e5 kurs. Og da kan det v\u00e6re en fordel at jeg ikke er s\u00e5 alt for tr\u00f8tt.\u00a0\n\n\u00a0\n\n - 26.01.2014 kl.18:36 i Livet med sykdom\n# \"God natt, gla i d\u00e6\\!\"\n\nDet ble faktisk mer s\u00f8vn natt til i dag, p\u00e5 minstemann. Den h\u00e5pl\u00f8se moren v\u00e5knet minst en gang i timen fordi hun ikke kunne forst\u00e5 at ungen faktisk sov. Ikke f\u00f8r i halv firetiden v\u00e5knet han, og jeg m\u00e5 si at mammahjerte gleder seg. Dette lover virkelig godt for nydyna.\u00a0\n\n\u00a0\nN\u00e5 skal minstemann v\u00e6re noen dager hos besteforeldrene p\u00e5 avlastning, og vi skal ta igjen litt tapt s\u00f8vn. Noe jeg tydeligvis trenger ettersom jeg har v\u00e6rt ganske distre i dag, ja alts\u00e5 mer enn normalt\\! F\u00e5r bare h\u00e5pe at jeg ikke rotet det un\u00f8dvendig mye til for meg selv p\u00e5 jobb. Fant egentlig fort ut at et var like greit jeg holdt meg til relativt enkle oppgaver, som \u00e5 makulere noen esker med papir som har samlet seg opp. S\u00e5 jeg fant frem en liten barnestol og satt meg ned foran makuleringsmaskinen. Den igjen ville ikke sammarbeide, s\u00e5 den streiket hver gang den hadde jobbet for mye. Snakk om \u00e5 v\u00e6re ufin\\! S\u00e5 jeg gikk over til \u00e5 rydde kontoret, og m\u00e5 bare takke den som b\u00e6rte bort alt rote jeg hele tiden la utenfor kontord\u00f8ren som jeg skulle ta unna selv\\! Fantastisk, for s\u00e5 svimmel som jeg har v\u00e6rt ville jeg sikkert glemt det ogs\u00e5. For n\u00e5r jeg endelig gikk hjem glemte jeg \u00e5 l\u00e5se ut vaktpermen, noe som ikke er s\u00e5 koselig for dem som er p\u00e5 jobb. Jaja, det kommer en bedre dag i morgen, h\u00e5per jeg p\u00e5.\u00a0\n\n\u00a0\nMin bedre halvdel er av typen som er ganske flink, s\u00e5 han hadde handlet nye vintersko til guttene i dag. Det er jo s\u00e5 kaldt at selv helvette fryser, og jeg kan vel ikke la dem bruke sm\u00e5 sko som er beregnet for regn, sludd og litt bedre temperatur enn vi har. S\u00e5 vi tok turen til eldstemann som er hos pappaen sin \u00e5 fikk sjekket at dem passet, med ullsokker\\!\u00a0\n\n\u00a0\n*Her skulle det egentlig v\u00e6re et bilde, men det gikk alts\u00e5 ikke. Ikke engang datamaskinen sammarbeider i dag\\!*\n\n\u00a0\nGod natt\\!\n\n\u00a0\nPs. I g\u00e5r fikk jeg melding hos min s\u00f8nn der det sto \u00abgod natt\u00bb, jeg ble utrolig sjarmert og stolt, og svarte noe slikt \u00abGod natt gullskatten min, masse glad i deg.\u00bb Og fikk til svar \u00abja\u00bb. Jeg kjente at mammahjerte nesten hoppet ut av brystet av kj\u00e6rlighet\\! Bare minutter etterp\u00e5 ringer telefon, og det er en r\u00f8rt og stolt bestemor med t\u00e5rer \u00f8ynene i andre enden. Hun hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt nattamelding, men der hadde den lille rampen skrevet \u00abgod natt, gla i d\u00e6\\!\u00bb...\u00a0\n\n \n\n - 23.01.2014 kl.23:20 i Foreldresnakk\n - Ingen kommentarer\n# F\u00f8rste natt med kuledyne\\!\n\nF\u00f8rste natten med kuledyne ble ikke som h\u00e5pet, men vi ville ikke sett noen forskjell uansett ettersom dette var en av de vanskligste vi bruker \u00e5 ha.\u00a0\n\n\u00a0\nMinstemann har ogs\u00e5 en tilstand som gj\u00f8r at han gulper mye, noe som er vondt, ubehagelig og smaker fryktelig ekkelt. Som regel er han ikke s\u00e5 plaget med dette, men i natt var det ekstra ille. (Ganske typisk n\u00e5r vi liksom skal pr\u00f8ve noe nytt for \u00e5 f\u00e5 sove mer...) S\u00e5 han v\u00e5knet hele tiden, og jeg m\u00e5tte ha han halvsittende i sengen igjenom natten. Jeg valgte \u00e5 ikke bruke dynen, annet en \u00e5 ha den i sengen. Det er viktig at han blir vant med den i positive situasjoner, og en natt med ubehag er ikke godt.\u00a0\n\n\u00a0\nI tilegg hadde han v\u00e6rt utrolig aktiv hele dagen i g\u00e5r, s\u00e6rlig p\u00e5 ettermiddagen. Da ser vi gjerne at han f\u00e5r mer smerter om natten og det blir mindre s\u00f8vn. Han blir selvf\u00f8lgelig frustrert selv, og da er det i alle fall ikke en god ide \u00e5 skulle bruke noe nytt til han.\u00a0\n\n\u00a0\n\nMen vi pr\u00f8ver p\u00e5 nytt i dag, han er fortsatt veldig bestemt \u00e5 ha den p\u00e5 n\u00e5r han legger seg.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \nDynen er litt kald, s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg henge i \u00e5 f\u00e5 strikket et lett og varmt ullteppe han kan ha under. Men det ser ut til at jeg mangler litt timer i l\u00f8pet av d\u00f8gnet til \u00e5 rekke det, s\u00e5 vi f\u00e5r klare oss med et fleecpledd i f\u00f8rste omgang. (Selv om det ikke kan m\u00e5le seg med ull.) Han blir veldig fort kald, og det hender ofte at den synker mye. Vi bruker stort sett bare ull til han, for da ser vi at det blir mindre lav tempratur. Og ikke minst blir det mindre smerter. Etter hvert skal jeg f\u00e5 strikket flere pledd s\u00e5 han har, for vi m\u00e5 bytte sengkl\u00e6r veldig ofte pga av de sure oppst\u00f8tene han har. (Har vel egentlig skulle strikket dette for lenge siden, men har liksom ikke funnet motivasjon.)\u00a0\n\n\u00a0\nEttermiddagen ble brukt i sofaen for minstemann, han var tr\u00f8tt og sliten etter en dag i barnehagen og alt for lite s\u00f8vn. S\u00e5 han fikk sitte med nydynen i fanget og se p\u00e5 mikkes klubbhus. Jeg fant en liten motivasjonsbit og ryddet klesskapet til ungene. Der fant jeg litt i overkant mange sm\u00e5 kl\u00e6r, og det vi ikke har bruk for skal jeg gi bort til noen som trenger det mer enn oss. Jeg kunne sikkert lagret en del, men vi har rett og slett ingen plass til det. S\u00e5 da kan jeg heller glede noen andre med dem.\u00a0\n\n\u00a0\nN\u00e5 skal jeg rydde siste rest, s\u00e5 skal jeg synke ned i sengen \u00e5 forh\u00e5pentligvis sove litt flere timer enn sist natt.\u00a0\n\n\u00a0\nPS. Regner nesten med at innlegget er proppet av skrivefeil og d\u00e5rlig formulering, men er ikke i skrivemodus og konsentrasjon min har gjemt seg. S\u00e5 istedenfor \u00e5 se hva jeg skriver har jeg sjekket facebook, sett p\u00e5 tv, skravlet i telefon og sm\u00e5smist sjokolade.\u00a0\n\n \n\\#mammablogg \\#kuledyne \\#smerter \\#s\u00f8vn \\#refluks \\#s\u00f8vnproblemer \\#smerter \\#kl\u00e6r \\#tv \\#barn \\#foreldre\n\n - 22.01.2014 kl.21:40 i Livet med sykdom\n# Rosa-alarm\\!\n\nTenkte jeg skulle skryte litt over kjolen jeg har heklet, for jeg m\u00e5 bare si som sant er, den ble fin\\! (Om du liker rosa og bling, samt babykl\u00e6r\\!) En sjarmerende kjole som mest sannsynlig vil forme en liten jente til \u00e5 bli rikmansfrue, eller noe s\u00e5nt. (Har f\u00e5tt med meg debatten i media om de stakkars bodyene med feil tekst\\!)\u00a0\n\n \n\n*(Litt stor for dukken, men det m\u00e5 den vel nesten v\u00e6re for \u00e5 passe en baby. Om jeg ikke husker helt feil\\!)*\n\n\u00a0\nJeg har heklet den i ullgarn s\u00e5 den skal v\u00e6re god og varm og har delvis fulgt en oppskrift. Men som vanlig m\u00e5tte jeg rote den til med noen egene innslag, men den ser ganske lik ut som den egentlige kjolen. Vil jo ikke forn\u00e6rme damen som har laget den\\!\n\n\n\n*(Et av mine innfall n\u00e5r det kom til endringer p\u00e5 oppskriften\\!)*\n\nJeg tenkte det skulle v\u00e6re en veldig rosa kjole, og jeg m\u00e5 si at det rykket litt i egglederen n\u00e5r jeg var ferdig\\! Tenk om jeg hadde en liten jentebaby som kunne ha den p\u00e5 seg\\! (Det gikk over fort, s\u00e5 bare ta det helt med ro\\!)\u00a0\n\n\u00a0\n **\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re den litt ekstra s\u00f8t heklet jeg en knallrosa pyntekant rund, med sm\u00e5 glassperler.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nKnappene brukte jeg litt tid p\u00e5, ikke bare fordi jeg har en merkelig greie med knapper og liker \u00e5 se gjennom dem innimellom. (Tror ikke jeg noen ganger vil f\u00e5 for mange, og det beste jeg vet er \u00e5 finne gamle esker med knapper hos andre, som jeg kan f\u00e5\\! Det er nesten litt som med sko\\!)\n\n \n\nSiden det er en baby som skal bruke denne kunne ikke knappene v\u00e6re for store, og jeg sier meg forn\u00f8yd med dem jeg fant.\u00a0\n\n\n\n**N\u00e5 m\u00e5 jeg bare finne en passende utvalgt som kan f\u00e5 kjolen, og som f\u00e5r tilatelse av sine foreldre til \u00e5 bruke den. (Det er kanskje en fordel at det er en jente, om jeg skal tolke debatten som g\u00e5r rett\\! Selv om jeg er bekymret for \u00e5 skape et lite prinsessemonster\\!)\u00a0**\n\n - 22.01.2014 kl.10:30 i H\u00e5ndarbeid\n# Endelig kom kuledynen\\!\n\nEndelig kom kuledynen vi har ventet p\u00e5, som kanskje vil gi lilleskatten en bedre nattes\u00f8vn. Vi har ventet og ventet, for det er tydeligvis noe rot i systemet en eller annen plass, etter at helseforetakene overtok denne typen hjelpemiddel fra Nav-hjelpemiddelsentral. I alle fall er det forklaringen jeg har f\u00e5tt.\u00a0\n\n\u00a0\n \n*(Ser kanskje ikke s\u00e5 stor ut p\u00e5 bilde, men den er alts\u00e5 det\\! Ser for meg at det kan bli litt d\u00e5rlig plass n\u00e5r vi skal p\u00e5 tur, men om den virker er der det helt klart plassen den tar\\!)\u00a0* \n\u00a0\nDen ble levert p\u00e5 d\u00f8ra p\u00e5 dagen, s\u00e5 jeg er nesten litt glad for at jeg er syk, og har holdt meg hjemme i dag. (Men bare nesten alts\u00e5, jeg liker jobben min \u00e5 synes ikke noe om \u00e5 ligge hjemme \u00e5 slenge\\!) S\u00e5 jeg fikk pakket opp og lagt den p\u00e5 plass i sengen. Vel \u00e5 merke etter en god del klumsing der jeg pustet som en hval. Den er ganske stor, tung og umulig \u00e5 behandle, s\u00e5 det blir nesen som \u00e5 putte en elefantfot i en menneskesokk\\!\n\n\u00a0\nMinstemann har gledet seg, for han husker veldig godt \u00abkuledyna full av kuler\u00bb som han fikk pr\u00f8ve p\u00e5 sykehuset. Og har snakket en del om den etter at vi var der.\u00a0\n\n\u00a0\n \n*Ser ut som en helt vanlig dyne n\u00e5r den ligger p\u00e5 senga, men den kjennes nesten som en ballbinge t\u00f8mt inni et teppetrekk\\!* \n\u00a0\nJeg hadde forventet litt protest n\u00e5r han skulle legge seg og hadde planen klar for tilvenning. Dynen veier 7kilo, og det kan bli litt skummelt om du legger den p\u00e5 for fort, men der tok jeg tydeligvis feil. Minstemann skulle ha den helt p\u00e5, og det var ikke snakk om \u00e5 ta den av etter en stund. \u00abDet kan du bare gl\u00f8mme mamma\\!\u00bb fikk jeg beskjed om. Men skal innr\u00f8mme at jeg har v\u00e6rt noen turer innom soverommet etter at han sovnet.\u00a0\n\n\u00a0\nJeg er spent p\u00e5 natten, og om dette kanskje kan gj\u00f8re at han ikke trenger smertestillende om natten. Kuledynen skal v\u00e6re beroligende og stimulerende, s\u00e5 den har i mange tilfeller god effekt hos mennesker med blandt annet nervesmerter.\u00a0\n\n\u00a0\n \n*Lilleskatten og bl\u00e5bl\u00e5(bamsen) var veldig forn\u00f8yd n\u00e5r de la seg, s\u00e5 h\u00e5per de f\u00e5r sove hele natten til en forandring\\!* \n \n\n\u00a0Jeg tenkte jeg skulle skrive mer om kuledynen, funksjonen og hvordan den brukes. Men jeg vil f\u00f8rst sjekke opp de fakta jeg kan for \u00e5 se at dem faktisk stemmer. Det er vel ikke s\u00e5 mange som vet hva dette er, selv om den har v\u00e6rt brukt som hjelpemiddel i Norge i over 10\u00e5r.\u00a0\n\n\u00a0\n\nI dag er ogs\u00e5 soldagen i Troms\u00f8, og siden vi har et str\u00e5lende klarv\u00e6r m\u00e5tte jeg ta et bilde av den. (S\u00e5 jeg kan ha n\u00e5r v\u00e6ret snur, og vi bare f\u00e5r kjipt sn\u00f8 eller regnv\u00e6r\\!) Men kjenner jeg er litt lei kulden, for det er ikke lenge jeg kan v\u00e6re ute f\u00f8r jeg nesten hoster ut en lunge eller to. Og det er heller ikke godt for minstemann som har sovet mye d\u00e5rligere enn vanlig, og klaget mer over smerter.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n*Solen som lyser opp Troms\u00f8, kan ikke klage p\u00e5 utsikten v\u00e5r\\! Og skal si det var godt \u00e5 se den lyse inn vinduene etter en hel vinter i m\u00f8rke\\!*\n\n\u00a0\nN\u00e5 skal jeg slappe litt av resten av kvelden. (Les: Rydde stuen, se gjennom posten, henge opp en maskin kl\u00e6r, brette et fjell av kl\u00e6r, legge dem p\u00e5 plass, finne frem alt til i morgen, pakke tingene til minstemann siden vi har avlastningshelg, dosere opp medisiner,hekle litt videre p\u00e5 en babykjole, spise kveldsmat nr2, ta en dusj og til slutt legge meg\\!)\u00a0\n\n\u00a0\n# \"Mamma, hva om det blir brann her?\"\n\n\u00abMamma, hva om det tar fyr i huset v\u00e5rt n\u00e5r vi sover?\u00bb\u00a0\n\n \n\n*(Bilde er l\u00e5nt fra google\\!)\u00a0*\n\nOgs\u00e5 barna blir preget av brannen i L\u00e6rdal, av den fryktelige tragedien som har rammet s\u00e5 alt for mange.\u00a0\n\n\u00abJeg er redd mamma, for hva om det hender oss\\! Huset v\u00e5rt st\u00e5r veldig n\u00e6rt de andre sitt\\!\u00bb\n\nS\u00e5 hvordan skal jeg som mamma berolige disse sm\u00e5 skattene mine, hvordan skal jeg trygge dem s\u00e5 de fortsatt kan leke bekymringsl\u00f8st rundt?\u00a0\n\nFor jeg er redd selv, hva om dette faktisk hender meg? Det skal s\u00e5 utrolig lite til, et lite lys, en d\u00e5rlig sikring, en skadet ledning, en gnist fra ovnen. Vil jeg klare \u00e5 redde dem ut, vil jeg klare \u00e5 varsle de andre i tide? Vil jeg i det hele tatt komme meg ut?\u00a0\n\nEtter nyhetene kom tok jeg en runde gjennom leiligheten v\u00e5r, jeg sjekket brannvarslerne, jeg sjekket at det ikke var fyrstikk innen barns rekkevidde, jeg flyttet unna det som sto for n\u00e6rt vedovnen. Og jeg tenkte s\u00e5 bra at vi med jevne mellomrom sjekker ledninger for brudd. Jeg tenkte s\u00e5 bra at vi har det elektriske i huset i orden, og s\u00e5 bra at vi aldri g\u00e5r fra stearinlys n\u00e5r de brenner. Jeg tenkte at s\u00e5 bra vi har plassert brannslokningsapparatet p\u00e5 en god plass, selv om det ikke ser bra ut. Jeg tenkte at det var en god vane at vi trekker ut kontakter og ladere fra stikkontaktene, og at vi alltid bruker de som h\u00f8rer til det som skal lades.Jeg tenkte at vi er flinke som passer p\u00e5 hvordan p\u00e6rer vi bruker i lampene og jeg tenkte at det var godt gjort av oss \u00e5 sl\u00e5 av alle julelys n\u00e5r vi sov. Og jeg tar alltid en ekstra runde f\u00f8r vi legger oss \u00e5 sjekker at komfyr er av og at ingen ting dekker til varmekilder. Jeg tenkte s\u00e5 bra at jeg har snakket med barna mine om hva vi skal gj\u00f8re om det blir brann, hvem vi skal varsle og hvordan vi skal oppf\u00f8re oss.\u00a0\n\n \n \nJeg har snakket om hvor farlig r\u00f8yken kan v\u00e6re, og at den er tykkest oppe i taket, og at hvis det er mye m\u00e5 vi krype. Jeg har fortalt at \u00e5pne vindu og d\u00f8rer gj\u00f8r at flammene blir sterkere og jeg har snakket om hvor viktig det er at de aldri r\u00f8rer brannslokningsapparatet uten at det er en n\u00f8d situasjon. Jeg har latt dem f\u00e5 h\u00f8re brannvarsleren, slik at de ikke skal bli s\u00e5 alt for redd n\u00e5r den hyler og jeg har forklart at det viktigste er at vi kommer oss ut, selv om b\u00e5de kl\u00e6r og Bl\u00e5bamsen blir igjen inne. Jeg har l\u00e6rt dem n\u00f8dnummeret og jeg har forklart hva som hender om de misbruker det. Vi har snakket om hva de skal si, og hva som er adressen v\u00e5r. Jeg har l\u00e6rt dem at ild er trygt om du behandler det riktig, men farlig n\u00e5r du ikke passer p\u00e5. Jeg har l\u00e6rt dem de viktige ordene \"REDDE, VARSLE, SLOKKE.\"\n\nS\u00e5 f\u00e5r jeg bare h\u00e5pe at alt det som vi har snakket om aldri vil bli bruk for\\!\n\nOg til slutt tenkte jeg at selv om jeg virker overbeskyttende for disse tingene, s\u00e5 er det verd det. For om den ene lille tingen jeg gj\u00f8r kan forhindre at det blir brann, s\u00e5 kan resten av verden tenke hva de vil om meg. Det er viktigere at jeg kan si til mine barn at vi har gjort alt vi kan for at vi skal v\u00e6re s\u00e5 trygge som mulig, slik at de kan sove godt om natten.\u00a0\n\nMine tanker g\u00e5r til alle disse menneskene som har mistet sine hjem, som har v\u00e6rt gjennom en fryktelig katastrofe og som n\u00e5 m\u00e5 bygge opp livene sine p\u00e5 nytt. Og jeg beundrer dem for at det gikk s\u00e5 bra, for det er alle de unike menneskene som handlet rett som gjorde at ingen menneskeliv gikk tapt. Og selv om det er trist og vondt med alt de mistet, s\u00e5 er de viktigste at ingen gikk bort.\u00a0\n\n# Gravide har ikke lov \u00e5 klage\\!\n\n*\u00abHvorfor er det s\u00e5 mye klaging fra gravide over hvor f\u00e6lt dem har det? Leser utrolig mange statuser der gravide klager\\! Synes dem heller skal glede seg over alt det spennende som hender...?\u00bb*\n\n*(Jeg har f\u00e5tt tillatelse fra den som skrev dette til \u00e5 bruke ordene, og jeg har skrevet det om fra dialekt til bokm\u00e5l. Personen mener heller ikke at all klaging er feil, men overdervet mye av den siden det overskygger faktumet at du faktisk skal f\u00e5 noe s\u00e5 fantastisk som et barn. Jeg velger \u00e5 vinkle til at all klaging er galt i mitt innlegg, fordi jeg litt for ofte f\u00e5r h\u00f8re at ingen f\u00e5r lov \u00e5 klage og at det er \u00a0usmakelig. Personangrep er ikke lov i mitt kommentarfelt, og vil bli slettet om jeg synes det er rettet mot den som har startet denne diskusjonen. )*\n\nKyss meg en vis plass, n\u00e5r jeg var gravid fant jeg ikke mye glede med \u00e5 konstant henge over toalettet, uansett hvor mye jeg pr\u00f8vde \u00e5 fokusere p\u00e5 hva som ville komme n\u00e5r jeg var ferdig med mishandlingen. Ja du h\u00f8rte meg rett, \u00e5 v\u00e6re gravid var for meg mishandling, med konstant kvalme og oppkast. Bare jeg tenkte p\u00e5 mat vrengte magen seg, og jeg m\u00e5tte vagge meg til n\u00e6rmeste toalett, s\u00f8ppelb\u00f8tte for \u00e5 unng\u00e5 ekstraarbeid i etterkant. Om du har v\u00e6rt gjennom en real runde med matforgiftning er du inne p\u00e5 hvordan det er, men i dette tilfelle gikk det ikke over etter noen dager. Nei det fortsatte i rundt 9mnd. Det var jo selvf\u00f8lgelig litt spennende \u00e5 observere hvordan de ulike matsortene s\u00e5 ut n\u00e5r de kom i retur, men jeg kunne alts\u00e5 klart meg uten den studien.\u00a0\n\nOg for \u00e5 gj\u00f8re det hele litt mer spennende var kroppen s\u00e5 fylt av hormoner at jeg i det ene sekundet kunne v\u00e6re str\u00e5lende forn\u00f8yd, til \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at hele verden hatet meg i det neste.\u00a0\n\nJeg koset meg ogs\u00e5 med vann i kroppen, og krampene i bena som vekket meg hver natt var jo en fin \u00f8velse til mitt liv som mamma.\u00a0\n\nOg n\u00e5r termin n\u00e6rmet seg kunne jeg jo fryde meg med en kropp som f\u00f8lte seg stappet, og som la sin flid i \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 f\u00f8dsel. Kynnere dag og natt som gjorde at jeg nesten ramlet i gulvet av ubehag.\u00a0\n\nDu tenker kanskje at ja, men du valgte jo dette selv?\\! Men f\u00f8r jeg fikk mitt f\u00f8rste barn fikk jeg fremstilt et bilde av at det var s\u00e5 fantastisk \u00e5 v\u00e6re gravid, det var den beste tiden i livet og jeg kom til \u00e5 str\u00e5le av glede. En fremstilling som dessverre bare omhandler en liten br\u00f8kdel av kvinner. Ingen sa noe om hvor t\u00f8ft f\u00f8lelsesmessig jeg kunne f\u00e5 det, ingen sa noe om smerter og ingen sa noe om at jeg kunne spy hele svangerskapet, ikke bare de tre f\u00f8rste m\u00e5nedene.\u00a0\n\nN\u00e5 tenker du kanskje at barna mine vil f\u00e5 alvorlige traumer fordi de leser at mammaen ikke taklet \u00e5 v\u00e6re gravid, men n\u00e5r jeg kjenner etter har jeg ingen problemer med at min egen mor fortalte meg sannheten om hennes svangerskap. Jeg forst\u00e5r henne faktisk veldig godt, og f\u00f8ler p\u00e5 ingen m\u00e5te at jeg er mindre \u00f8nsket selv om hun hadde det vanskelig. Og jeg er faktisk veldig glad for at hun valgte \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, slik at jeg fikk et mer realistisk bilde av hva jeg skulle gjennom den gangen for \u00e5tte \u00e5r siden, da jeg hang over toalettsk\u00e5len og hadde mest lyst \u00e5 synke ned i bakken.\u00a0\n\nN\u00e5r det kommer til om folk har lov \u00e5 klage eller ikke s\u00e5 har jeg den oppfatningen at folk kan gj\u00f8re hva de vil. Jeg vet hvor j\u00e6vlig det kan v\u00e6re, og n\u00e5r folk spurte hvordan jeg hadde det svarte jeg som sant var, grusomt\\!\u00a0\n\nDette gj\u00f8r meg ikke mindre glad i mine barn om du tror det, jeg er garantert like glad i dem som alle andre. Jeg elsker dem like h\u00f8yt, for jeg har tross alt gitt dem ni m\u00e5neder av mitt liv der jeg ble redusert til en sengeliggende hvalross, uten evne til \u00e5 fungere som mor, kj\u00e6rest eller arbeidstaker.\u00a0\n\nS\u00e5 kj\u00e6re deg, om du har problemer med at noen klager mye, ikke les hva de skriver\\! De gj\u00f8r det mest sannsynlig fordi de trenger omtanke og st\u00f8tte, for uansett hvordan du vrir og vender p\u00e5 det s\u00e5 er det en pr\u00f8velse for kroppen \u00e5 b\u00e6re frem barn.\u00a0\n\nOg om du synes det blir mye negativt skader det jo ikke \u00e5 si noen hyggelige ord til den det gjelder, kanskje ordene er det som gj\u00f8r at de faktisk klarer \u00e5 se opp av toalettsk\u00e5len en liten stund.\u00a0\n\nOg hvorfor skal det liksom v\u00e6re s\u00e5 galt \u00e5 klage p\u00e5 svangerskap, n\u00e5r man kan klage p\u00e5 bilen, p\u00e5 jobben, p\u00e5 maten og p\u00e5 livet generelt. Er ikke klaging en helt normal del av det \u00e5 leve? Vi har gode og d\u00e5rlige dager, og det ville v\u00e6re l\u00f8gn og alltid fremstille et bilde der alle er lykkelige til enhver tid.\u00a0\n\nS\u00e5 neste gang du ser en gravid klage, gi henne noen oppmuntrende ord eller send henne til meg s\u00e5 jeg kan gj\u00f8re det. For jeg synes det er helt greit \u00e5 klage, ja takk til virkeligheten og nei takk til fasadebygging.\u00a0\n\nMen selvf\u00f8lgelig, jeg kan forst\u00e5 at 4-5 klage statuser il\u00f8pet av en dag kan f\u00e5 enhver til \u00e5 irritere seg, men du har jo da valget \u00e5 ikke lese dem?\\!\n\n\n\n*Selvf\u00f8lgelig kan du ogs\u00e5 henge med hode n\u00e5r du er gravid\\!\u00a0*\n\nPs. Jeg var ikke en av dem som klaget p\u00e5 facebook da jeg var gravid, s\u00e5 jeg f\u00f8ler meg ikke truffet av statusen. Men gudene skal vite at jeg hadde god grunn til \u00e5 klage, for jeg hadde det ikke bra. Og selv om jeg fikk verdens fine barn ut av pr\u00f8velsen, s\u00e5 var det ikke like lett \u00e5 se det n\u00e5r jeg l\u00e5 der helt ubrukelig.\n\n - 17.01.2014 kl.17:52 i Foreldresnakk\n# Advarsel, klaging\\! (jada, igjen\\!)\n\n\u00c5 hjelpe meg, n\u00e5 hender det igjen. Nesen tetter seg med noe ubestemmelig gugge, noe med mistenksom farge. Halsen fylles av kaktuspigger som overhode ikke synes noe om maten jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 ned gjennom den, og bankingen i hode n\u00e5r nye h\u00f8yder. Og for \u00e5 gj\u00f8re det hele litt mer underholdene verker kroppen litt i overkant av hva jeg vanligvis t\u00e5ler, eller s\u00e5 er det bare at grensen for hva jeg takler har flyttet seg. (En tier p\u00e5 det siste alternativet\\!)\u00a0\n\n\u00a0\nN\u00e5r jeg blir syk f\u00e5r jeg manneinfluensa, jeg blir som en kr\u00f8pling uten evne til \u00e5 tenke eller ta vare p\u00e5 seg selv. Men ikke f\u00f8r jeg har ignorert alle symptomer noen dager, i et h\u00e5p om at det bare er pollenallergi mitt p\u00e5 vinteren. (Hvem vet, det kan da blomstre litt selv n\u00e5r vi har mellom 10-15 minus hver dag\\!?) Og som du kanskje forst\u00e5r klager jeg helt forferdelig mye, faktisk s\u00e5 mye at ungene p\u00e5st\u00e5 at mamma \u00abkjenner litt god etter\\!\u00bb. Snakk om oppf\u00f8rsel, der slektes de p\u00e5 fedrene. (Helt sant, jeg bruker da aldri \u00e5 si til min bedre halvdel at ha kjenner godt etter, helt sant\\!)\u00a0\n\n\u00a0\nAt jeg m\u00e5 fungere som mor samtidig som jeg er syk er heller\u00a0 vanskelig, og alle mine intensjoner om \u00e5 v\u00e6re en konsekvent men rettferdig mor bl\u00e5ses bort som sm\u00e5 st\u00f8vkorn i sommervinden. Jeg glemmer alt som heter regler, og blir ufattelig svak for smisk og smiger. S\u00e5 n\u00e5r den lille ser p\u00e5 meg med store \u00f8yne og et veldig s\u00f8tt smil, og sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 se p\u00e5 tv sier jeg ja med det samme. (At det frister med litt rolige barn som er opptatt av TVen kan jo v\u00e6re litt av grunnen.) Og n\u00e5r eldstemann tilbyr seg \u00e5 lage mat til den minste, og sp\u00f8r p\u00e5 sitt peneste vis om han kan f\u00e5 nugatti er det jo klart at jeg svarer ja uten \u00e5 tenke meg om.\u00a0\n\n\u00a0\nMen om ikke annet kan jeg se frem til en dag med fri i morgen, med h\u00e5rklipp og en tur innom n\u00e5ledamen s\u00e5 jeg slipper \u00e5 ha vondt i helgen. (S\u00e5 f\u00e5r jeg bare ignorere det faktum om at jeg er rimelig redusert i skrivende stund, for ikke snakk om at jeg ofrer en dag med avspasering p\u00e5 \u00e5 ligge halvd\u00f8d p\u00e5 sofaen med tidenes st\u00f8rste medf\u00f8lelse for meg selv\\!)\u00a0\n\n\u00a0\nJeg krysser bare fingrene for at termostaten lar seg justere av noen piller il\u00f8pet av morgendagen, s\u00e5 skal jeg vel klare det meste. Alt fra \u00e5 l\u00f8se verdensproblemer med barna til \u00e5 nyte litt fantastisk egentid. Ja ogs\u00e5 kommer svigermor p\u00e5 bes\u00f8k, \u00e5 jeg er ganske sikker p\u00e5 at hun sikkert lager oss middag om jeg sp\u00f8r veldig pent\\!\u00a0\n\n\u00a0\n \n(Bilde har ingen ting med teksten \u00e5 gj\u00f8re, men det var det f\u00f8rste jeg fant da jeg skulle finne et som passet\\! S\u00e5 du f\u00e5r ta til takke med det, skal gj\u00f8re mitt beste \u00e5 legge ut et bedre i morgen\\!)\u00a0 \n \n\n# Sliten og tr\u00f8tt, hverdagen v\u00e5r.\n\nIgjen er vi inne i en d\u00e5rlig periode, en periode der minstemann har det vondt, enda mer vondt en vanlig. Det igjen f\u00f8rer til veldig lite s\u00f8vn, og i l\u00f8pet av sist natt var han v\u00e5ken minst en gang i timen fra han la seg til vi sto opp i sekstiden.\u00a0\n\nVanligvis sover lilleskatten helt til i 1-2tide om natten, men i det siste har han v\u00e5knet lenge f\u00f8r dette. Han surker, han vrir seg og han sp\u00f8r hvorfor det gj\u00f8r s\u00e5 vondt. Og som vanlig m\u00e5 jeg svare, at nei det vet jeg ikke. Hvor mange ganger har jeg ikke \u00f8nsket at jeg kunne overta alle plagene han har?\\!\u00a0\n\nVi venter p\u00e5 om s\u00f8knaden om kuledyne blir godkjent, for vi har et h\u00e5p om at denne kan hjelpe han. Men selv om det er veldig lenge siden s\u00f8knaden ble sendt, har vi fortsatt ikke f\u00e5tt noen tilbakemelding. Dessverre betyr det at vi m\u00e5 ringe rundt \u00e5 forh\u00f8re oss om hva som hender, noe jeg helst vil slippe n\u00e5r vi har evig nok med alt det andre. Og den evige ventingen er ganske slitsom.\u00a0\n\nKuledynen er et hjelpemiddel, en dyne full av plastkuler som skal gi lett trykk mot kroppen. Den er ofte brukt til personer som av ulike \u00e5rsaker ikke f\u00e5r til \u00e5 ligge i ro og finne roen selv n\u00e5r de skal sove, og den gir ogs\u00e5 lindring gjennom massasje n\u00e5r kulene r\u00f8rer seg har jeg lest. Og siden lilleskatten \u00f8nsker \u00e5 ha trykk p\u00e5 bena n\u00e5r det gj\u00f8r vondt, kan kanskje dette hjelpe oss til mer s\u00f8vn og mindre smertelindring. Om vi skulle v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 dette uten noe om og men skal jeg skrive mer om hva det inneb\u00e6rer og hvordan du bruker dette.\u00a0\n\nEllers m\u00e5 vi bare holde ut og pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det best mulig for han. Vi merker at han er sliten etter en hel dag i barnehagen, og ofte gr\u00e5ter han mye p\u00e5 ettermiddagen og ligger i fanget v\u00e5r. Han vil ikke g\u00e5 selv, noe som er vanlig n\u00e5r han har vondt. Men vi er heldigvis to, s\u00e5 n\u00e5r den ene sitter med han i fanget styrer den andre med matlaging og storebror. Og vi synes det er s\u00e5 veldig godt \u00e5 vite at dagen er s\u00e5pas grei, s\u00e5 han har det godt i barnehagen. S\u00e5 p\u00e5 dagen l\u00f8rdag og s\u00f8ndag har vi tid til \u00e5 gj\u00f8re familieting sammen, selv om fristelsen er stor \u00e5 bare ligge i ro hjemme uten \u00e5 gj\u00f8re noe.\u00a0\n\nDet er nesten litt rart hvordan man tilpasser livet n\u00e5r ikke alt blir som det var tenkt, og p\u00e5 en m\u00e5te g\u00e5r det veldig bra, selv om vi gjerne skulle hatt litt mer tid \u00e5 hente oss inn, i alle fall n\u00e5 om vinteren.\u00a0\n\nSiden jeg jobber full tid p\u00e5 dag blir det ikke mye s\u00f8vn p\u00e5 dagen, men i det siste har jeg m\u00e5tte f\u00e5 meg en halvtime p\u00e5 \u00f8yet f\u00f8r middag. Og vi bytter p\u00e5 nattev\u00e5kingen, men som regel tar jeg natten og pappaen morgenen etter, slik at jeg kan ligge en liten time for meg selv \u00e5 sove. Jobben min er til tider krevende, og jeg har mye ansvar, s\u00e5 det er ganske frustrerende n\u00e5 som jeg har mindre energi en ellers. Men jeg f\u00f8ler ikke at dette g\u00e5r ut over jobben jeg gj\u00f8r, og jeg har heldigvis muligheten til \u00e5 komme senere slik at vi ikke m\u00e5 stresse de dagene som starter d\u00e5rlig.\u00a0\n\nSiden vi er s\u00e5 slitne nedprioriterer vi alt som ikke er viktig, og jeg blir derfor veldig lite aktiv p\u00e5 nett. Jeg h\u00e5per jo at folk har \u00a0forst\u00e5else for det, selv om jeg ser at lesertallene mine virkelig daler. Men s\u00e5nn er det bare, jeg har ikke mer \u00e5 gi enn det jeg gj\u00f8r n\u00e5. S\u00e5 om det g\u00e5r noen dager uten skriverier er det rett og slett fordi jeg ikke har de ekstra kreftene som skal til. Men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 legge ut litt n\u00e5 og da.\u00a0\n\nJeg blir uendelig glad n\u00e5r jeg ser at dere liker det jeg skriver, og tipser andre om Facebook siden min og ikke minst bloggen. Og alle de fine tilbakemeldingene varmer virkelig, selv om det g\u00e5r utrolig lang tid f\u00f8r jeg svarer. Jeg bruker som regel \u00e5 ta meg en time \u00e5 svare p\u00e5 alt n\u00e5r muligheten byr seg\\!\u00a0\n\n \n(Bilde forklarer p\u00e5 en m\u00e5te hvordan vi har det, vi st\u00e5r i gr\u00e5sonen og ser mot lyset, og vet at selv om det blir borte en stund, vil det etter hvert komme tilbake\\!)\u00a0 \n \n\n*N\u00e5r facebooksiden min n\u00e5r 600liker vil jeg trekke ut en heldig vinner som f\u00f8lger siden min til \u00e5 f\u00e5 en ting. Jeg b\u00e5de strikker og hekler og tenkte jeg skulle lage noe selv. For i mine \u00f8yne betyr hjemmelaget litt ekstra, siden noen har brukt tid og krefter p\u00e5 \u00e5 skape noe til meg. S\u00e5 om du har forslag til hva blir jeg glad for tips. \u00a0S\u00e5 kan jeg se hva det blir til etter hvert.\u00a0*\n\nHa en str\u00e5lende dag\\!\u00a0\n\n\\#mammablogg \\#konkurranse \\#giweaway \\#s\u00f8v \\#s\u00f8vnl\u00f8shet \\#foreldre \\#barn \\#sykehus \\#hjelpemiddler \\#kuledyne \\#facebook \\#hverdag \\#hverdagsliv\u00a0\n\n - 15.01.2014 kl.10:00 i Meg\n - Permalenke\n\n# \" \u00c6 sa ananas\\!\"\n\nP\u00e5 vei til skolen, barnehagen og jobben i dag satt de to minste i familien \u00e5 kranglet i baksetet. Eldstemann slektes litt for mye p\u00e5 meg og blir sur n\u00e5r han vekkes, og minstemann hadde sovet alt for lite. Vi to som er foreldre var s\u00e5 tr\u00f8tte at vi ikke orket \u00e5 hysje p\u00e5 de krigerske guttene, og fant ut at det var et fint tidspunkt for dem \u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5 forhandlinger til senere i livet, eller noe s\u00e5nt.\u00a0\n\nPlutselig hyler minstemann ?Ananas\\!?\u00a0\n\nEldstemann blir stille og kommer med ?H\u00e6, ka du sa???\u00a0\n\nMinstemann utbryter \"\u00c6 SA ANANAS\\!\"\n\nEldstemann sn\u00e5flirer n\u00e5r han sier \"Men koffer i alle daga sir du det da?\"\n\nMinstemann ser str\u00e5lende forn\u00f8yd ut og utbryter ?\u00c6 ville bare si det\\!?\u00a0\n\n \n(S\u00f8skenkj\u00e6rlighet, av den koslige typen\\!) \n \n\nJeg og pappaen sitter \u00e5 sm\u00e5flirer for oss selv, uten \u00e5 bryte inn. For det viste seg jo at de fint kunne ordne opp selv.\u00a0\n\nS\u00e5 kan vi jo lure p\u00e5 hvordan minstemann kan assosiere ananas med hvem som skal kj\u00f8res f\u00f8rst om morgenen.\u00a0\n\n\\#mammablogg \\#barn \\#foreldre \\#diskusjon \\#krangel \\#humor \\#morgengretten \\#frukt \\#hverdagsmagi \\#hverdag \\#hverdagslykke \\#oppdragelse\u00a0\n\n - 14.01.2014 kl.22:28 i Gullkorn\n# Selvf\u00f8lgelig eier du ditt barn\\!\n\n\u00a0Selvf\u00f8lgelig har jeg forst\u00e5else for at du ikke kan g\u00e5 ut med ungen din n\u00e5r den skal overleveres til eksen og nyfruen, det sier seg vel selv at dine egoistiske behov og svekkede f\u00f8lelser skal g\u00e5 foran den lille ungen som st\u00e5r der med t\u00e5rer i \u00f8ynene midt i en dragkamp mellom de to menneskene som er viktigst i livet. Skal vi liksom bry oss om barnas behov?\\!\u00a0\n\n\u00a0Og s\u00e5 klart er det greit at du nekter barnet ditt \u00e5 dra i bursdag til bestemor, fordi det er pappaens mamma som fyller \u00e5r, og din tid \u00e5 v\u00e6re sammen med barnet. Skal du liksom ta hensyn til at barnet fortsatt lever med to familier og er like glad i dere alle? H\u00f8rt s\u00e5nn, det er jo helt uholdbart.\u00a0\n\n\u00a0Og selvf\u00f8lgelig forst\u00e5r en tre\u00e5ring at siden noen ord er skrevet p\u00e5 et papir s\u00e5 f\u00e5r det ikke lov \u00e5 v\u00e6re mer en n\u00f8yaktig en dag i uken og annen hver helg hos pappa eller mamma, og ikke en time mer. For det er jo mamma eller pappa som eier barnet mest. Skal vi liksom se p\u00e5 et barn som et selvstendig individ, istedenfor en ting du kan kaste mellom deg og din eks. Skal du liksom bry deg om at barnet savner den andre, som ikke er der sammen med dere? Uaktuelt, for det er jo mor og far som skal prioriteres.\u00a0\n\n\u00a0S\u00e5 klart er det greit at du bruker trusler mot din eks, hva s\u00e5 om det g\u00e5r ut over barnet som sitter i trappen og tyvlytter. Alle trenger vel \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re at mamma skal nekte pappa \u00e5 se dem resten av livet. Pyttsann, s\u00e5pas m\u00e5 man da t\u00e5le selv n\u00e5r man er fem \u00e5r og veldig usikker fordi man plutselig har f\u00e5tt to hjem og to ukjente voksne som bare krangler rundt seg.\u00a0\n\n\u00a0Og det er vel en selvf\u00f8lge at barnet ikke kan ta tingene sine med til mamma, tenk om mamma tyvl\u00e5ner det nye spillet og koser seg med den en times tid etter leggetid. Og selvf\u00f8lgelig skal du ikke la barnet ditt f\u00e5 ha de gode, varme og behagelige kl\u00e6rne p\u00e5 n\u00e5r det skal dra til den andre, det er jo dine kl\u00e6r. Hvem bryr seg vel om at det er barnet ditt som bruker dem, det er jo dine penger som er brukt. Det er jo helt klart at du har retten p\u00e5 din side i det du gj\u00f8r, skal du liksom sette barnet f\u00f8r dine egne umodne og barnslige tanker?\n\n\u00a0Og det er jo klart at du skal loppe den andre for maksimalt med penger, for du blir jo s\u00e5 sliten av \u00e5 ha barnet lamme deg hele tiden. Skal du liksom la far ha barnet mer, slik at du f\u00e5r avlastning og hvile? Det ville jo v\u00e6re \u00e5 tape, ikke sant? For her er det jo snakk om en kamp, en konkurranse som m\u00e5 vinnes p\u00e5 d\u00f8d og liv.\u00a0\n\n\u00a0Tenk at et barn kan \u00f8nske seg foreldre som snakker sammen, som samarbeide og som kan v\u00e6re i samme rom uten \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 hverandre. Noe s\u00e5 urealistisk liksom, og un\u00f8dvendig. Hva skal liksom skape drama i hverdagen om du skal v\u00e6re enig med det menneske du laget et barn sammen med?\n\n\n\n\u00a0S\u00e5 kan jeg jo sp\u00f8rre til slutt, skal det virkelig v\u00e6re slik? Skal vi virkelig v\u00e6re s\u00e5 firkantet at vi nekter \u00e5 se mer en v\u00e5r egen nese, skal vi virkelig aldri bite tennene sammen og ofre noe for v\u00e5re barn, skal vi virkelig eie dem med hund og h\u00e5r? Og i de fleste tilfeller er begge foreldrene helt normale mennesker som begge kan delta i oppdragelsen av et barn, selv om de ikke passer sammen. Det handler om \u00e5 sette barnet f\u00f8r seg selv, for til syvende og sist er det det saken handler om. I det sekundet du velger \u00e5 bli forelder s\u00e5 skal du faktisk vie livet ditt til \u00e5 ta vare p\u00e5 dette uskyldige og nye mennesket, og gi det en god og omsorgsfull start slik at det kan v\u00e6re rustet til \u00e5 takle utfordringene senere i livet.\u00a0\n\n\u00a0\n# \"Her er sjekkelisten for hva lite s\u00f8vn kan f\u00f8re til\" (S\u00e6rlig...)\n\n**Etter fire \u00e5r uten spesielt god og regelmessig nattes\u00f8vn b\u00f8r jeg vel strengt tatt vite bedre enn \u00e5 trykke meg inn p\u00e5 en artikkel som heter ?Her er sjekkelisten for hva lite s\u00f8vn kan f\u00f8re til\\!?\u00a0**\n\n**S\u00e5 n\u00e5 sitter jeg her og funderer over punktene p\u00e5 listen, og bekymrer meg for min egen helse. Tror nesten at jeg egentlig er d\u00f8d, om alt stemmer. Mistenker nesten at punktene er til for \u00e5 skremme livskiten av en stakkars sm\u00e5tr\u00f8tt mamma, eller pappa for den saks skyld.\u00a0\u00a0**\n\n*- Risikoen for overvekt \u00f8ker. Sover man lite blir man fortere sulten, og f\u00e5r mer lyst p\u00e5 junk rett \u00a0og slett.\u00a0*\n\nOkei, dette f\u00e5r jeg virkelig ikke til \u00e5 stemme, for i mitt tilfelle er det heller motsatt. Mulig det er en stavefeil, eller bare litt alminnelig skremselspropaganda.\u00a0\n\n*- St\u00f8rre fare for at man er innblandet i en ulykke.*\n\nJoda, denne stemmer ganske bra. Fredagen p\u00e5 jobb skadet jeg meg stygt p\u00e5 et papir, et realt papirkutt p\u00e5 tommelen var ikke helt med i beregningen den dagen. S\u00e5 ser den med ulykker, hadde helt sikkert unng\u00e5tt dette om jeg sov mer natten i forveien.\u00a0\n\n*- Man ser mer sliten ut.*\n\nTja, er litt usikker. Sist jeg sov over 12timer s\u00e5 jeg ut som et troll som hadde ligget i vinterdvale noen \u00e5r. OG da s\u00e5 jeg faktisk mer sliten ut en jeg vanligvis gj\u00f8r. Og i grunnen er det vel aktivitetsniv\u00e5et som gj\u00f8r meg sliten n\u00e5r jeg g\u00e5r litt grundig inn p\u00e5 livet mitt.\u00a0\u00a0\n\n*- St\u00f8rre risiko for \u00e5 p\u00e5dra seg en forkj\u00f8lelse*\n\nHar vansker for \u00e5 se hvordan i alle dager jeg skal klare \u00e5 bli mer forkj\u00f8let enn det som er realiteten i dag, for etter at jeg fikk unger har vi p\u00e5dratt oss hver eneste lille bakterie som har flakset forbi oss. Og med bare en unge sov jeg helt klart s\u00e5 mye som er anbefalt og litt til. S\u00e5 dette m\u00e5 kanskje v\u00e6re mennesker uten barn, som ikke har brukt opp uflakskvoten sin fra f\u00f8r\\!\u00a0\n\n*- Hjernevevet \u00f8delegges*\n\n\u00c5 herregud, n\u00e5 fikk jeg panikk her. Er dette grunnen til at jeg satte melkepakken i kj\u00f8kkenskapet og sm\u00f8ret i fryseren? (Det kan da umulig ha noe med at jeg gjorde slike ting lenge f\u00f8r jeg reduserte nattes\u00f8vn til et minimalt niv\u00e5 inkludert hyppige oppv\u00e5kninger. Jeg dr\u00f8mte sikkert bare at jeg t\u00f8mte melk i sukkerboksen istedenfor forkostblandingen en gang for veldig mange \u00e5r siden\\!)\u00a0\n\n\u00a0- St\u00f8rre sjanse for \u00e5 bli f\u00f8lelsesmessig p\u00e5virket.\u00a0\n\nLitt usikker p\u00e5 om jeg skal le eller gr\u00e5te, s\u00e5 dette punktet ser ut til \u00e5 stemme. Men om ikke annet er jeg blitt litt mer f\u00f8lsom enn f\u00f8r, og er if\u00f8lge min bedre halvdel et steg n\u00e6rmere en kvinnelig oppf\u00f8rsel, til tross for min tendens til \u00e5 rulle over p\u00e5 siden og snorke i vei.\u00a0\u00a0\n\n*- Mindre fokus og f\u00e5r problemer med \u00e5 konsentrere seg.\u00a0*\n\nTakk og pris for s\u00f8vnproblemene, uten dem ville jeg v\u00e6rt en superkvinne uten sidestykke og sikkert endt opp p\u00e5 et eller annet forskningsinstitutt for \u00e5 sjekke ut min fabelaktige hjerne. S\u00e5 jeg skal klare meg fint med noen sm\u00e5 facebook pauser n\u00e5r jeg egentlig skal vaske leiligheten p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig konsentrasjon om det som egentlig skal gj\u00f8res\\!\n\n**Jeg var jo helt sikker p\u00e5 at det var enden p\u00e5 listen, men det viste seg alts\u00e5 at dette var det som kunne hende etter kort tid med d\u00e5rlig s\u00f8vnkvalitet, for det kommer faktisk flere punkter p\u00e5 listen\\!\u00a0**\n\n*- Sjangsen for slag er fem ganger st\u00f8rre.\u00a0*\n\nRegner med at de sikter til slag fra andre rundt meg, ettersom humoren min blir hyserisk morsom hver gang jeg sover for lite. N\u00e5r jeg tenker meg om blir jeg ogs\u00e5 ganske irriterende n\u00e5r jeg er tr\u00f8tt, og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 de rundt meg til \u00e5 ha det p\u00e5 samme m\u00e5te. Flaks at jeg er snar \u00e5 springe?\n\n\u00a0- Risikoen for \u00e5 f\u00e5 en del krefttyper \u00f8ker.\n\nBekymringsverdig, m\u00e5 vurdere \u00e5 slutte med alle e-stoffene og de andre ulumskhetene jeg f\u00e5r i meg. For ikke snakke om den ekstreme solingen jeg driver med de to m\u00e5nedene med sommer vi har her i nord\\!\u00a0\n\n*- Sjangsen for \u00e5 f\u00e5 diabetes blir st\u00f8rre.\u00a0*\n\nFantastisk, det betyr at jeg ogs\u00e5 m\u00e5 slutte \u00e5 drikke min h\u00f8yst n\u00f8dvendige colaboks hver dag. Kommer ikke til \u00e5 overleve, og hva skal jeg liksom gj\u00f8re hver gang jeg forvandles til et hormonmonster en gang i m\u00e5neden? Skal jeg liksom v\u00e6re sukkersyk i tilegg til grinete? (Tok du den, sukkersyk\\!)\u00a0\n\n\u00a0- Risikoen for \u00e5 f\u00e5 hjertelidelser \u00f8ker.\u00a0\n\nM\u00e5 si meg enig med denne, for s\u00e5 sur som jeg blir n\u00e5r jeg med et uhell treffer et bordbein eller en vegg n\u00e5r jeg skal bevege meg rundt i svarte m\u00f8rket om natten, er sikkert pulsen og blodtrykket p\u00e5 grensen til overlevelig. Og dette er bare sm\u00e5ting i forhold til de gangene jeg kjenner hjerte gr\u00e5te n\u00e5r barnet mitt ikke f\u00e5r sove av smerter.\u00a0\u00a0\n\n*- Antallet spermier reduseres*\n\nEhh, sist jeg sjekket produserte ikke kroppen min den typen ting. Men for all del, kanskje det forhindrer flere barn med det f\u00f8rste og reduserer risikoen for enda mindre s\u00f8vn?\\!\u00a0\u00a0\n\n*- Faren for \u00e5 d\u00f8 \u00f8ker.\u00a0*\n\nDet gj\u00f8r den ogs\u00e5 n\u00e5r jeg g\u00e5r ute i m\u00f8rke, n\u00e5r jeg kj\u00f8rer bil og n\u00e5r jeg st\u00e5r p\u00e5 kanten av et stup med bind for \u00f8ynene. S\u00e5 du kan vel si at s\u00f8vnmangel ikke er alene om \u00e5 \u00f8ke den sjangsen\\!\u00a0\n\n**\u00a0S\u00e5 jeg m\u00e5 alts\u00e5 med andre ord v\u00e6re et supermenneske, eller s\u00e5 er muligens s\u00f8vnmangel ikke s\u00e5 dramatisk som side2 vil ha det til. \u00a0Om du ikke er som meg og hopper over store deler av teksten i artikkelen, kan du g\u00e5 inn her \u00e5 lese resten av de kloke ordene som sikkert st\u00e5r der:**\n\n\u00a0http://www.side2.no/helse/article3738245.ece\n\n\u00a0\n** \n**Fra den tiden jeg sov minst 8timer i d\u00f8gnet, alle bilturer og stort sett bestandig jeg hadde muligheten.\u00a0** \n**\n\n**Kanskje de neste gang kan skrive noen velformulerte ord om hvordan du kan takle s\u00f8vnmangel p\u00e5 best mulig m\u00e5te n\u00e5r du faktisk ikke har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe med saken, slik at jeg og sikkert en h\u00e5ndfull andre personer f\u00e5r noen gode tips for \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 fungere bedre.\u00a0**\n\n\\#mammablogg \\#s\u00f8vn \\#s\u00f8vnr\u00e5d \\#s\u00f8vntips \\#forskning \\#barn \\#s\u00f8vnproblemer \\#foreldrerollen \\#humor \\#ironi \\#samfunn \\#tips \\#r\u00e5d \\#media \\#artikkel \\#helse \\#sykdom \\#bekymring \\#familie \\#s\u00f8vnkvalitet \\#tull og \\#t\u00f8ys\u00a0\n\n - 13.01.2014 kl.10:00 i Foreldresnakk\n# N\u00e5r mamma skal spise\\!\n\nDe f\u00e5 gangene jeg gj\u00f8r et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 spise utenom v\u00e5re faste m\u00e5ltider blir jeg omringet av mine barn, det er nesten magisk og jeg mistenker at jeg i kombinasjon med mat blir en barnemagnet.\u00a0\n\nUngene kan v\u00e6re hvor som helst i leiligheten, men i det samme jeg tar en tygge av maten samler de seg rundt meg, med store runde \u00f8yne og smil som kan smelte selv det kaldeste hjerte.\u00a0\n\nAv en eller annen grunn blir de alltid sultne n\u00e5r jeg spiser, og det til tross for at det bare er kort tide siden de gikk fra matbordet. Og jeg kan ogs\u00e5 spise den samme maten, men n\u00e5r den ligger p\u00e5 mitt fat er den mye mer spennende enn p\u00e5 andres.\u00a0\n\nSom regel er det alltid minstemann som sp\u00f8r f\u00f8rst: ?Snille gamle mammaen min, kan \u00e6 f\u00e5 smake?\\! V\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6r s\u00e5 snill\\!? Og om jeg skulle falle for fristelsen \u00e5 gi han en tygge, som jeg som regel gj\u00f8r kommer eldstemann og sier ?F\u00e5r \u00e6 \u00e5 smake, sia lillebror fikk?\\!? Og jeg m\u00e5 bare gi fra meg tygge nr to, for hvem vil vel v\u00e6re en urettfredig mamma over noen munnfuller med mat?\u00a0\n\nMen som regel vil de smake litt til, og litt til helt til jeg blir lei og jager dem av g\u00e5rde med beskjed om at mamma vil spise maten sin i fred, for n\u00e5 er hun veldig sulten. Og om de ikke h\u00f8rer etter spiser jeg like greit dem ogs\u00e5\\! Mulig den siste biten ikke er spesielt pedagogisk riktig, men satser p\u00e5 at jeg har l\u00e6rt dem s\u00e5pas mye at de kan takle litt tull og t\u00f8ys, ogs\u00e5 n\u00e5r jeg sitter \u00e5 skuler bak et matfat.\u00a0\n\nJeg er ikke spesielt bekymret for dette, selv om jeg savner \u00e5 spise maten min i fred, for de gj\u00f8r det aldri med noen andre enn meg. S\u00e5 d\u00e5rlig oppdragelse er det alts\u00e5 ikke, men heller den magneten jeg snakket om. At de vet at mammaen er ganske svak for s\u00f8te sm\u00e5 barn som bruker sin fineste stemme til \u00e5 sp\u00f8rre pent kan ogs\u00e5 v\u00e6re litt av sakens kjerne, i alle fall n\u00e5r det kommer til hvorfor jeg aldri f\u00e5r spise for meg selv.\u00a0\n\n \n \n\nS\u00e5 moralen er at jeg f\u00e5r spise samtidig som dem, eventulet bytte fat under middagen. S\u00e5 slipper jeg kanskje sm\u00e5 hender som pr\u00f8ver \u00e5 stjele brokkolien min n\u00e5r jeg ser bort noen sekunder.\u00a0\n\n\u00a0\n\\#mammablogg \\#mat \\#barn \\#moralen \\#familielivet \\#mamma \\#mammarollen \\#trollunger \\#oppdragelse \\#pedagogisk \\#humor \\#matro\u00a0\n\n - 12.01.2014 kl.20:14 i Foreldresnakk\n - Permalenke\n\n# Hyttetur og bilder av lyset.\n\nDa har kulden angrepet nord ogs\u00e5, og jeg kan skrive under p\u00e5 at det ikke er spesielt behagelig. Men heldigvis har vi godt med kl\u00e6r, s\u00e5 det stoppet oss ikke fra \u00e5 dra en snartur til mine foreldres hytte. (Kunne sikkert bod i campingvogna ogs\u00e5, men der har vi ikke vann p\u00e5 vinteren\\! Jeg hadde ingen planer om \u00e5 tisse ute i minusgrader, og spesielt ikke n\u00e5r det er rundt 17 av dem. )\u00a0\n\n \n \nPappas traktor har tydeligvis parkert seg for vinteren, noe som betyr at vi faktisk m\u00e5 bruke bena en del. Men for all del, litt trening skader helt sikkert ikke. Heldigvis er det bare et halvt \u00e5r til sommeren, s\u00e5 da kan vi igjen kj\u00f8re opp\\! Heldigvis var det bare meg og min bedre halvdel som tok turen utover,\u00a0 ettersom det er avlastningshelg for oss.\u00a0\n\n \n \n \nHytten, langt oppe i skogen og langt unna folk. Helt perfekt for \u00e5 samle litt krefter, og med muligheten for \u00e5 g\u00e5 naken uten at noen blir forn\u00e6rmet. (I alle fall n\u00e5r det er litt varmere.)\u00a0\n\n \n \n\u00a0\n\nPr\u00f8vde \u00e5 se meg om etter juletre til neste \u00e5r, skal nemlig v\u00e6re litt tidligere ute enn jeg vanligvis er. Tipper jeg vil spare en god del penger i alle fall, om det overlever et helt \u00e5r vel \u00e5 merke.\u00a0\n\n \n\u00a0 \n \n\nM\u00e5nen var litt uheldig og ramlet ned i skogen, lurer p\u00e5 om den hadde en fuktig kveld p\u00e5 byen i g\u00e5r.\u00a0\n\n \n\u00a0 \n \n\nDen gamle fj\u00f8sen som st\u00e5r der jeg dr\u00f8mmer om \u00e5 ha en koselig hytte en vakker dag. Perfekt akebakke rett nedenfor og en aldeles nydelig utsikt. Har vurdert \u00e5 flytte inn der, men kom frem til at det muligens ikke blir spesielt varmt n\u00e5r vinder bl\u00e5ser rett gjennom.\u00a0\n\n \n \n\u00a0\n\nF\u00f8r vi kunne kj\u00f8re oss hjem m\u00e5tte jeg ta noen bilder, og igjen m\u00e5 jeg bare skryte av min meget t\u00e5lmodige kj\u00e6rest som faktisk gidder \u00e5 vente hver gang jeg m\u00e5 ut \u00e5 ta bilder. (Og det blir jo ganske mange il\u00f8pet av en kj\u00f8retur\\!)\u00a0\n\n \n \n \nUllsfjorden i lyset som snart gjemmer seg igjen.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0\nIngen av bildene er redigert, s\u00e5 fargene du ser er fargene som ble fanget gjennom linsen.\u00a0 \n \n \n\u00a0\n\nHeldigvis er det ikke s\u00e5 lenge til vi f\u00e5r lengre dager.\n\n\u00a0\n \n\u00a0\n\nNeste stopp var i Lakselvbukt for \u00e5 kj\u00f8pe litt cola, viktig med veimat og drikke n\u00e5r man er p\u00e5 tur. Og som du ikke ser p\u00e5 bilde ligger butikken rett frem.\u00a0\n\n \n\u00a0 \n \nFjellene der inne er s\u00e5 utrolig mektige, og jeg kunne sikkert se p\u00e5 den i timesvis. I alle fall n\u00e5r jeg ikke har ungene lamme meg, for da b\u00f8r jeg vel helst f\u00f8lge med p\u00e5 hva de holder p\u00e5 med.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0\nIst\u00e5ken er nesten magisk. \n \n \n\u00a0\nM\u00e5nen hadde kommet seg p\u00e5 plass, heldigvis.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0\nDet var nesten -24 n\u00e5r jeg tok bildene, s\u00e5 jeg kjente det godt i fingrene etterp\u00e5. Og den stakkars utebuksen min som har tjent siden jeg var 16 holdt ikke s\u00e5 godt p\u00e5 varmen, s\u00e5 om jeg skal fortsette p\u00e5 dette visert m\u00e5 jeg fornyde den.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0\nKan foresten legge til at jeg ikke har glemt bloggen de siste dagene, men er litt fanget i tidsklemmen. \n \n \n\u00a0\n\nOg s\u00e5 var det nesten slutt p\u00e5 lyset, og vi kunne nesten uten stopp kj\u00f8re resten av veien hjem.\u00a0\n\n\u00a0\n \n\n\u00a0\nTil slutt kom vi mot byen og s\u00e5 alle lysene fra tusenvis av hus. M\u00e5 vel oppdatere meg p\u00e5 hvordan ta bilder i m\u00f8rke, ettersom vi ikke har noe s\u00e6rlig med lys hele vinteren.\u00a0\n\n\u00a0\n - 11.01.2014 kl.21:19 i Bildedryss\n# Fordelen med \u00e5 reise uten barn\\!\n\nDet er ikke s\u00e5 alt for lett \u00e5 skulle dra noen plass uten barna, selv om jeg alltid sier at det er en dr\u00f8m og nesten mitt h\u00f8yeste \u00f8nske, s\u00e5nn etter \u00e5 v\u00e6re frisk, sove og f\u00e5 hushjelp. S\u00e5 jeg skal n\u00e5 lage en liste over fordeler som gj\u00f8r at jeg gruer meg litt mindre. (Jada, jeg velger det selv og vet godt at barna vil ha det str\u00e5lende n\u00e5r jeg er borte, men mammahjerte nekter \u00e5 skru seg av\\!)\u00a0\n\n\\- Jeg kan g\u00e5 rolig med koffert, avisen under armen og en fancy kaffe i h\u00e5nden.\n\n\\- Jeg m\u00e5 ikke beregne \u00e5 holde et gr\u00e5tende barn en hel time n\u00e5r vi st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 sjekke inn p\u00e5 flyplassen.\n\n\\- Jeg vil ha god plass i kofferten, og antakeligvis problemer med \u00e5 fylle den. Ingen barnekl\u00e6r som stjeler plass, og helt klart en mulighet til \u00e5 ta med minst fem ekstra par sko, og fortsatt ha mulighet \u00e5 shoppe n\u00e5r jeg er borte. (Til og med uten \u00e5 ha overlast p\u00e5 vei hjem\\!)\u00a0\n\n\\- Jeg vil kunne sove p\u00e5 flyet med god samvittighet, om du ser bort ifra bekymringen om at jeg snorker, eller snakker i s\u00f8vne.\u00a0\n\n\\- Jeg kan sitte med vinduet n\u00e5r vi flyr\\!\\!\\!(WEEEEE\\!\\!\\!)\u00a0\n\n\\- Jeg kan g\u00e5 i h\u00f8ye h\u00e6ler, ha p\u00e5 lyse kl\u00e6r og ordne h\u00e5ret. (Okei, bare ordne h\u00e5ret da, resten bruker jeg som regel \u00e5 ikke fikse uansett om jeg har barn sammen med meg, eller ikke\\!)\u00a0\n\n\\- Jeg kan spise mat n\u00e5r jeg er sulten, og jeg kan spise den maten jeg har lyst \u00e5 spise\\!\n\n\\- Jeg kan drikke en \u00f8l til forkost, selv om jeg vanligvis aldri drikker det. Men muligheten er alts\u00e5 der.\u00a0\n\n\\- Jeg kan prate ustanselig i telefon, jeg kan sitte ubegrenset p\u00e5 nett og jeg kan lese en god bok uten en f\u00f8lelse av \u00e5 overse to stykk gutter. (Okei, litt overdrevet siden jeg ogs\u00e5 skal v\u00e6re sosial n\u00e5r jeg reiser, men igjen s\u00e5 har jeg alts\u00e5 muligheten.)\u00a0\n\n\\- Jeg kan g\u00e5 p\u00e5 do i fred, uten selskap eller panisk banking p\u00e5 d\u00f8ren og aller minst uten skremmende stillhet utenfor d\u00f8ren, som neste alltid betyr fare.\n\n\\- Ja ogs\u00e5 kan jeg kose meg n\u00e5r jeg ser andre m\u00f8dre springe rundt i vill panikk med unger som springer i alle retninger. Og jeg kan sende noen medf\u00f8lende smil til de med babyen som gr\u00e5ter p\u00e5 flyet og jeg kan nikke til pappen som b\u00e6rer p\u00e5 den illsinte tassen som overhode ikke vil vente p\u00e5 noe sikkerhetskontroll.\u00a0\n\n\\- Og ikke minst kan jeg kjenne hvor mye jeg savner barna mine, og glede meg til jeg kan komme meg hjem igjen til dem.\u00a0\n\nSom du kanskje forst\u00e5r skal vi snart ut \u00e5 reise, helt uten barn. Og jeg m\u00e5 si at jeg faktisk f\u00f8ler meg som en uskikkelig ten\u00e5ring som sier hun skal sove hos en venninne og heller er p\u00e5 fest hele natten. Det er nesten s\u00e5 jeg ringer mamma \u00e5 sp\u00f8r om lov, for hundrede gang. Og n\u00e5r jeg leter over alt etter tekster som forteller meg at jeg overhode ikke er en d\u00e5rlig mor som drar bort noen dager for \u00e5 samle krefter og nyte tilv\u00e6relsen sammen med kj\u00e6resten, finner jeg ut at jeg egentlig bare kan kaste den d\u00e5rlige samvittigheten ut vinduet\\! Jeg vet jo at barna har det kjempefint, at turen koster oss veldig lite og at det ikke er snakk om mer en fire dager\\! Men pr\u00f8v \u00e5 fortell det til mammahjerte\\!\n\nOg med det samme vi g\u00e5r ut d\u00f8ren uten barna, s\u00e5 g\u00e5r vi inn i rollen som han og henne, ikke mamma og pappa. S\u00e5 skal jeg gj\u00f8re mitt beste n\u00e5r det kommer til \u00e5 sove mye, nyte livet og faktisk bare kjenne p\u00e5 at vi lever. (For if\u00f8lge ganske mange lever man ikke n\u00e5r man har barn. I alle fall det jeg fikk forst\u00e5else for etter at jeg kom med min lille beretning om den saken\\!)\n\n \n \n\nPs. Vi skal forville oss til storbyen, alts\u00e5 Oslo. Og som vi alle vet s\u00e5 er nordl\u00e6ndiger noen snodige skruer, s\u00e5 det kan bli spennende. Heldigvis har vi invitert oss p\u00e5 bes\u00f8k til en kompis og fruen, som har litt s\u00f8ringerfaring siden de har utvandret fra det kalde nord.\u00a0\n\n - 07.01.2014 kl.22:34 i Foreldresnakk\n# S\u00e5 var tre\u00e5ringen blitt til fire\u00e5ringen\\!\n\nFor fire \u00e5r siden satt jeg med en liten nyf\u00f8dt gutt i armene, en liten gullskatt som smeltet et mammahjerte, en liten tass som fylte hjerte p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r storebror kom til verden fem \u00e5r f\u00f8r.\u00a0\n\n\u00a0\nLite viste jeg om hva som skulle vente oss, hva disse fire \u00e5rene skulle inneholde. Jeg hadde ingen formening om hvordan utfordringer som skulle legge seg foran oss, og jeg hadde heller ingen tanker om at nattes\u00f8vnen aldri ville bli normal igjen.\u00a0\n\n\u00a0\nMen jeg var lykkelig, s\u00e5 uendelig takknemelig for den vakre lille skapningen som var et resultat av meg og pappaen. Jeg var sliten, jeg hadde vondt og jeg var s\u00e5rbar, men den lille skatten gjorde at alt slite var verd det.\u00a0\n\n\u00a0\n\u00c5rene gikk, og i dag sitter vi her med en fantastisk god og omsorgsfull fire\u00e5ring, en gutt med humor og glimt i \u00f8yet og en gutt som ikke har det s\u00e5 lett som alle andre. Han har temprament etter mammaen og t\u00e5lmodighet etter pappa, en kombinasjon som noen ganger sier pang, og andre gang ikke. Han er den lille helten v\u00e5r, en modig liten tass som holder ut uansett hvordan pr\u00f8velser han m\u00e5 igjennom.\u00a0\n\n\u00a0\nOg selv om han insisterer p\u00e5 at han blir \u00e5tte \u00e5r, s\u00e5 blir han alts\u00e5 fire. Vi er ferdig med sm\u00e5barnstiden, for fire \u00e5r har p\u00e5 mange m\u00e5ter v\u00e6rt en milep\u00e6l i utviklingen, en ny fase i livet hans.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u00e5 blir det spennende \u00e5 se hva fremtiden bringer, om vi noen gang f\u00e5r svar p\u00e5 plagene til minstemann, og om vi kanskje f\u00e5r litt mer flaks i tiden fremover. Kanskje vi f\u00e5r svar, og kanskje ikke.\n\n\u00a0\n \n\n\u00a0\n\n\u00a0Men det som betyr noe er at vi har en vakker liten gutt som vi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5tt i v\u00e5re armer.\u00a0\n\n - 06.01.2014 kl.22:08 i Hverdagshistorier\n# Trassalderen og Jesper Juul.\n\nAv en eller annen grunn passer trassalderen veldig godt n\u00e5r jeg leser teksten denne mannen har skrevet. Jeg kjenner at jeg blir automatisk vanskelig, av den enkle grunn at det som skrives ikke fungerer i praksis. Han er sikkert en flott mann og han har mange gode poeng, jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 kritisere han, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke er like enig bestandig.\n\n\u00a0\n\nI teorien er det han skriver veldig rett og logisk, det h\u00f8res nesten litt magisk ut og jeg skulle virkelig \u00f8nske at jeg kunne snakke min s\u00e6rdeles selvstendige tre\u00e5ring fra et eller annet p\u00e5funn han har i det samme sekundet vi m\u00e5 g\u00e5 ut d\u00f8ren.\u00a0\n\n\u00a0\nJeg er enig i en god del av det mannen skriver, og jeg vet at barnet mitt ikke trasser for \u00e5 irritere p\u00e5 seg foreldrene. Han gj\u00f8r ikke dette for \u00e5 v\u00e6re vanskelig og han gj\u00f8r det ikke bevisst. Men n\u00e5r det kommer til forslagene om hvordan jeg skal reagere bommer han kraftig.\u00a0\n\n\u00a0\nFor en stund siden var vi p\u00e5 butikken, og jeg testet den s\u00e5kalte pedagogisk riktige metoden. Minstemann ville ha en leke, minstemann kunne ikke f\u00e5 leken, mamma forklarte at den leken kan du ikke f\u00e5, men jeg forst\u00e5r at du \u00f8nsker deg den og at det er vondt \u00e5 ikke f\u00e5 den. Minstemann setter i et hyl uten sidestykke, mamma sier igjen sine ord p\u00e5 en rolig og grei m\u00e5te. Minstemann hyler enda mer og holder seg for \u00f8rene, mamma fortsetter handlingen, minstemann slenger seg ned p\u00e5 gulvet og \u00f8ker lyden enda noen desibel, mamma merker at hele butikken ser p\u00e5 henne med store \u00f8yne. Minstemann fortsetter utfoldingen av egen selvstendighet, mamma tar ungen under armen og tramper ut av butikken, uten varer, uten \u00e5 i det hele tatt gidde \u00e5 tenke p\u00e5 at det er pedagogisk feil \u00e5 gi beskjed til tre\u00e5ringen at han ikke f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 butikken n\u00e5r han nekter \u00e5 gj\u00f8re som han skal, og at han har med \u00e5 h\u00f8re etter neste gang.\n\n\u00a0\nVel hjemme evaluerte jeg episoden og kom frem til at neste gang blir det en advarsel, s\u00e5 rett i bilen \u00e5 hjem. Ikke noe mer snakk, ikke noe mer babbel om f\u00f8lelser og annet tull som uansett ikke h\u00f8res i hylene fra den illsinte lille gutten. For min erfaring er at jo mer jeg snakker, jo mer hyler ungen.\u00a0\n\n\u00a0\nS\u00e5 f\u00e5r han heller utfolde sin egen selvstendighet n\u00e5r det kommer til \u00e5 dra i barnehagen i nattbukse, bruke den st\u00f8rste skinnluen p\u00e5 den varmeste dagen i \u00e5ret, ha kl\u00e6rne p\u00e5 vrangen eller tisse i potten istedenfor i do.\u00a0\n\n\u00a0\nFor selv om det h\u00f8res fint ut kan ikke barn snakkes til ro bestandig, og da har jammen meg mamma ogs\u00e5 lov til \u00e5 trasse, eller utvikle sin egen selvstendighet som det s\u00e5 fint heter\\!\u00a0\n\n\u00a0\nS\u00e5 kan bare alle andre smartinger som mener jeg gj\u00f8r feil komme innom her en morgen etter tre timer s\u00f8vn og hjelpe til, s\u00e5 skal jeg helt sikkert klare \u00e5 snakke rolig og behersket n\u00e5r jeg finner doen overfylt av dopapir og lekebiler, en hel melpakke utover stuegulvet, forklare rolig at du m\u00e5 ha kl\u00e6r p\u00e5 n\u00e5r du g\u00e5r ut og smile str\u00e5lende n\u00e5r jeg egentlig vil grine fordi jeg er sliten og t\u00f8rtt.\n\n\u00a0\n*\u00abDet beste foreldrene kan gj\u00f8re er \u00e5 se vennlig p\u00e5 barnet,si \u00abflott\\!\u00bb, snu seg og g\u00e5 ut av rommet. P\u00e5 vei ut kan man snu seg og si: \u00abBare si fra om du trenger litt hjelp\u00bb. Med en st\u00e5ende invitasjon som denne kan barnet be om hjelp uten \u00e5 f\u00f8le seg ydmyket.Hvis de voksne faktisk ikke har tid til \u00e5 vente de f\u00e5 minuttene ekstra, kan de sette seg p\u00e5 huk foran barnet ogsi: \u00abJeg vet godt at du helst vil gj\u00f8re dette selv, men akkurat n\u00e5 har jeg det travelt, s\u00e5 jeg vil gjerne gj\u00f8re det for deg, hvis det er i orden?\u00bbDe fleste barn svarer hyggelig p\u00e5 de hyggelige sp\u00f8rsm\u00e5lene.\u00bb*\n\n*(Utrag av tekst som st\u00e5r p\u00e5 dagbladet.no)*\n\n\u00a0\nDet her er vel ikke helt realistisk, s\u00e5nn i den ekte verden? De fleste barn jeg har m\u00f8tt svarer ikke hyggelig p\u00e5 hyggelige sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r de er tr\u00f8tte og vil gj\u00f8re selv, de hyler alt de makter og kaster st\u00f8velen i hode p\u00e5 deg\\!\n\n\u00a0\nTil slutt vil jeg bare legge til at dette ikke er et angrep p\u00e5 Jesper Juul, men jeg er desverre enda i selvstendighetsalderen og velger \u00e5 rope \u00e5 skrike uansett hvor hyggelig han pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re. Spesielt n\u00e5r han gir meg d\u00e5rlg samvittighet fordi jeg ikke er en mamma som alltid smiler og er forn\u00f8yd, som alltid snakker rolig og bestandig har tid til \u00e5 la barna gj\u00f8re som de selv \u00f8nsker.\n\n\u00a0\nMen om ikke annet er jeg flink \u00e5 fortelle guttene mine at de er flinke, gode og at jeg elsker dem, s\u00e5 jeg er ganske sikker p\u00e5 at de vil vokse opp til selvstendige individer selv om jeg tvinger p\u00e5 dem kl\u00e6r f\u00f8r vi g\u00e5r ut i 15minus om morgenen, eller at jeg ber dem om \u00e5 oppf\u00f8re seg n\u00e5r jeg tramper ut av butikken.\u00a0\n\n\u00a0\n \n(20grader ute, og minstemann har vinterjakke og skinnlue p\u00e5 seg, etter eget valg selvf\u00f8lgelig. ) \n\n\u00a0\n\\#mammablogg \\#barneoppdragelse \\#oppdragelse \\#trassalder \\#selvstendighetsalder \\#barn \\#forelder \\#terapi\u00a0\n\n\u00a0\n - 05.01.2014 kl.15:30 i Foreldresnakk\n - 6 kommentarer\n# Vi selger ikke XS her\\!\n\nDet er ikke ofte jeg tar med tid eller r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe kl\u00e6r, s\u00e5 n\u00e5r jeg gj\u00f8r det \u00f8nsker jeg gjerne at det skal v\u00e6re en positiv opplevelse.\u00a0\n\n\u00a0\nN\u00e5r jeg skulle handle i romjulen gledet jeg meg stort til \u00e5 finne noe jeg kunne ha p\u00e5 meg, noe som passet og noe jeg kunne f\u00f8le meg pen i. N\u00e5 vet jeg at det er s\u00e5 \u00e5 si umulig \u00e5 finne dette, ikke fordi jeg er kresen, men fordi kroppen min er for tynn og for lang. Jeg er rett og slett skapt feil, i alle fall om jeg skal f\u00f8lge standaren p\u00e5 st\u00f8rrelser som er p\u00e5 butikkene.\u00a0\n\n\u00a0\nDet er noen f\u00e5 butikker som har kl\u00e6r som sitter p\u00e5 meg, og b-young var en av dem. En butikk jeg virkelig likte og som jeg alltid fant noe som passet i. I alle fall topper, gensere og kjoler. I l\u00f8pet av \u00e5rene har store deler av klesbudsjettet mitt blitt lagt igjen der, med glede. S\u00e5 selvf\u00f8lgelig gikk turen innom med det samme, for det er s\u00e5 vondt hver eneste gang jeg pr\u00f8ver plagg som ikke passer, som er alt for store for kroppen min. Den slitene mammakroppen som har merket mange,mange \u00e5r uten s\u00f8vn. Jeg gj\u00f8r nesten hva som helst for \u00e5 unng\u00e5 pr\u00f8verom, s\u00e5 da er det naturlig at jeg velger de butikkene jeg vet at jeg har funnet kl\u00e6r som passer i fra f\u00f8r. Jeg kan ikke akkurat g\u00e5 opp eller ned i st\u00f8rrelse om noe ikke sitter som det skal.\u00a0\n\n\u00a0\nMen denne gangen var det ikke en positiv opplevelse, for jeg oppdaget fort at det ikke var et eneste plagg i butikken som var i min st\u00f8rrelse. Ikke engang en liten t-sjorte fant jeg, og etter \u00e5 ha pr\u00f8vet flere plagg i st\u00f8rrelsen over ville jeg synke ned p\u00e5 gulvet og la t\u00e5rene str\u00f8mme. Hvorfor skal det v\u00e6re s\u00e5 vanskelig, er det for mye \u00e5 be om \u00e5 finne kl\u00e6r som passer meg? Kl\u00e6r som jeg kan f\u00f8le meg vakker og vell i, kl\u00e6r som faktisk passer?\u00a0\n\n\u00a0\nMin bedre halvdel s\u00e5 frustrasjon min, og spurte betjeningen om de hadde noe i XS. Svaret han fikk gjorde ikke akkurat hum\u00f8ret mitt bedre, for de har sluttet \u00e5 ta inn kl\u00e6r i denne st\u00f8rrelsen if\u00f8lge damen i kassen. Jeg hadde lyst \u00e5 rive ned pr\u00f8verommet, men kledde bare p\u00e5 meg og tuslet ut av butikken. Det er tydeligvis ikke meningen at jenter som meg skal bruke kl\u00e6r som passer, vi skal ikke f\u00e5 lov til \u00e5 glede oss over handleturen i butikken.\u00a0\n\n\u00a0\n \n \nHvorfor skal det v\u00e6re slik at min mann kan g\u00e5 p\u00e5 en butikk med kun store st\u00f8rrelser som den naturligste del av denne verden, uten at noen s\u00e5 mye som hever p\u00e5 et \u00f8yebryn? Men n\u00e5r jeg klager p\u00e5 at det ikke finnes butikker med kl\u00e6r til meg s\u00e5 f\u00e5r jeg beskjed om at jeg har et luksusproblem? Tipper at du ikke ser mye luksus n\u00e5r du st\u00e5r der avkledd og s\u00e5ret i pr\u00f8verommet, med en vishet om at du igjen m\u00e5 kj\u00f8pe kl\u00e6r som ikke passer. Det gj\u00f8r vondt for meg som er tynn, p\u00e5 lik linje med de som er er tykke. Det er ingen forskjell p\u00e5 f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke passe noe, uansett om det er fordi du er stor, liten, mann, kvinne.\u00a0\n\n \n\n - 03.01.2014 kl.22:51 i Meninger, tanker og f\u00f8lelser.\n# Hvordan oppbevare Lego instrukser\\!\n\nOm du har barn som leker med Lego/Duplo, er dette et \\# DIY tips til deg eller et \"gj\u00f8r det selv tips\" for de som liker norsk best. (N\u00e5r jeg tenker meg om er dette ogs\u00e5 et innlegg for deg om du bygger med lego, ikke bare for barn\\! )\u00a0\n\nEtter en episode der jeg skulle bygge opp noen av barnas tidligere Lego prosjekter opplevde jeg at en halv side i et av instruksjonsheftene var revet vekk, noe som resulterte i hyl og skrik p\u00e5 minstemann i familien, og en litt grinete mamma. Jeg ble rimelig frustrert siden jeg i forkant hadde letet som en gal etter byggeheftet, siden det er litt av sjarmen med Lego.\n\n \n\nS\u00e5 jeg tok saken i egne hender, og fant frem lamineringsmaskin og saks. N\u00e5 skulle alle heftene ordnes slik at vi unng\u00e5r katastrofer i fremtiden.\u00a0\n\n**Det du trenger er:\u00a0**\n\n\\- Lamineringsmaskin\n\n\\- Plastlommer til lamineringsmaskinen\n\n\\- Legohefter, og helst hefter som inneholder alle sidene.\u00a0\n\n\\- Hullmaskin\n\n\\- Saks\n\n\\- Perm eller sterk tr\u00e5d.\u00a0\n\n\\- En ledig bordplate og god tid.\u00a0\n\n \n \nOm du ikke skulle ha en slik maskin, s\u00e5 kan jeg informere at den kan kj\u00f8pes for 200-300 kroner, og den jeg bruker fant jeg p\u00e5 biltema. Et innkj\u00f8p som virkelig har v\u00e6rt til god hjelp i huset v\u00e5rt.\n\n \n\nFinn frem alle heftene, finn en ledig bordplate og sett i gang med arbeidet. Det f\u00f8rste du gj\u00f8r er \u00e5 klippe til heftene, s\u00e5 legger du dem inn i plastlommene som m\u00e5 kj\u00f8pes til lamineringsmaskinen.\u00a0\n\n \n \nN\u00e5r du har laminert arkene og de er blitt avkj\u00f8lt klipper du til slik at de blir like store. Klipp litt utenfor selve instruksjon for best resultat. S\u00e5 sorterer du alt etter rekkef\u00f8lgen og finner frem hullmaskinen. \u00a0\n\n \n \nN\u00e5r du har tatt hull i arkene legger du dem i en perm, og om du ikke skulle ha dette kan du bruke en tr\u00e5d. La den v\u00e6re litt l\u00f8s slik at du kan bla med arkene.\u00a0\n\n \n \nEt siste tips er \u00e5 merke alle de ulike arkene i hver instruksjon med tall, i tilfelle de sm\u00e5 river alt ut av permen. Da er det lett \u00e5 finne frem til rett plass, siden du bare f\u00f8lger tallet som st\u00e5r p\u00e5 arkene. Jeg brukte en vannfast tusj som egentlig skal brukes til merking av kl\u00e6r. Men man tar det man har\\!\n\n***Lykke til, og del gjerne innlegget videre.\u00a0***\n\n - 01.01.2014 kl.21:29 i Interi\u00f8r\n# Den siste dagen i 2013\n\nTenkte jeg skulle dele noen bilder med dere fra den siste dagen i 2013, siden jeg ikke finner noe annet \u00e5 skrive om denne litt kjedlige dagen i januar.\u00a0\n\n \n\nVi startet dagen med en kj\u00f8retur i str\u00e5lende vinterv\u00e6r, og underveis fikk vi oppleve hval p\u00e5 fjorden, kakebes\u00f8k hos en god kollega og et aldeles nydelig landskap. (Som jeg selvf\u00f8lgelig m\u00e5tte ta bilde av for \u00e5 pr\u00f8ve det nye stativet til kamera\\!)\u00a0\n\n \n\nS\u00e5 gikk veien hjem, og jeg sprang nesten rundt i panikk \u00e5 ryddet stuen slik at bes\u00f8ket ikke skulle tro vi hadde ligget p\u00e5 sofaen hele julen. Jeg pr\u00f8vde til \u00e5 med \u00e5 rydde opp minstemann. Men s\u00e5 kom jeg p\u00e5 at jeg hadde kommunisert med mitt kj\u00e6re s\u00f8skenbarn hele julen, s\u00e5 jeg kunne bare la v\u00e6re. Hun viste godt at vi faktisk hadde ligget p\u00e5 sofaen, s\u00e5 det var ikke mye \u00e5 avsl\u00f8re.\u00a0\n\n \n\nNytt\u00e5rsmiddagen skulle vi innta hos gamlingene, sammen med den ene s\u00f8steren mi, typen, meg, minstemann, min bedre halvdel, s\u00f8skenbarnet mitt og hennes type. Siden minstemann ikke har spesielt god nattes\u00f8vn kom vi frem til at han like greit kunne v\u00e6re v\u00e5ken utover kvelden. Han er ikke av dem som blir overtr\u00f8tt, og gledet seg stort over at vi skulle se p\u00e5 stjerneraketter som han kaller dem. Siden han var med p\u00e5 feiringen holdt vi oss unna alkohol, s\u00e5 i dag er formen p\u00e5 topp. Perfekt \u00e5 v\u00e6re sm\u00e5barnsmor 1 januar, for i mine yngre dager var jeg alltid p\u00e5 grensen til \u00e5 stryke med der jeg l\u00e5 i fosterstilling p\u00e5 gulvet og syntes fryktelig synd i meg selv.\u00a0\n\n \n\nSiden jeg var redd for \u00e5 grise p\u00e5 kl\u00e6rne fant jeg frem mammas forkle, for ikke snakk om at jeg vil f\u00e5 flekker p\u00e5 den nydelige kjolen jeg fant etter \u00e5 ha v\u00e6rt innom nesten alle butikkene p\u00e5 jekta. (Jeg fant alts\u00e5 mange fine kl\u00e6r, men dessverre s\u00e5 har div butikker funnet ut at de skal slutte \u00e5 ta inn kl\u00e6r i xs. Noe som p\u00e5 godt nordnorsk er j\u00e6vlig satans irriteranes\\!)\n\n \n\nJeg m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig nyte en boks cola den siste dagen i \u00e5ret, selv om ikke s\u00f8stra var helt enig i at det skulle gj\u00f8res under fotograferingen\\! Men etter litt klaging tok jeg meg sammen, og s\u00e5 nesten helt normal ut p\u00e5 neste bilde\\!\u00a0\n\n \n \nDet ble ogs\u00e5 tid til noen bilder av de kvinnelige medlemmene av slekten, alts\u00e5 meg s\u00f8steren og s\u00f8skenbarnet. Og m\u00e5 bare si at det er fryktelig morsomt \u00e5 ta bilder der vi har pyntet oss, for jeg ser aldeles ikke s\u00e5 kr\u00f8llete ut til vanlig.\u00a0\n\n \n \nVidere gikk turen ut for \u00e5 sende opp raketter, og da bestemte kamera seg for \u00e5 ikke sl\u00e5 av blitsen, selv om jeg pr\u00f8vde p\u00e5 det. Litt kjipt, ettersom bildene ikke blir som jeg vil ha dem da. Men et bilde fikk jeg, selv om den teite ledningen kom i veien. (Som jeg ikke s\u00e5 i m\u00f8rket\\!) Men er heldigvis ikke noe fotograf, s\u00e5 da kan jeg slippe unna med slike feil.\u00a0\n\n \n \nS\u00e5 ble minstemann tr\u00f8tt, og vi gikk inn s\u00e5 han fikk legge seg. Han sov seg inn i det nye \u00e5ret.\u00a0\n\n \n(Stjernerakett\\!) \n \n\nS\u00e5 jeg kan ikke si annet enn at det var en fin overgang inn i 2014. S\u00e5 n\u00e5 h\u00e5per jeg p\u00e5 et \u00e5r fylt med mindre sykdom, mindre uflaks, mindre utgifter, men med mye kj\u00e6rlighet og vennskap.\u00a0\n\n**Godt nytt \u00e5r, h\u00e5per du f\u00e5r et str\u00e5lende 2014\\!**\n\n - 01.01.2014 kl.13:27 i Bildedryss\n - Permalenke\n\n31.01.2014 \n\n\n\n### Yvonne Jensen\n\nJeg innr\u00f8mmer gladelig at jeg kan svikte p\u00e5 enkelte punkter, som \u00e5 romantisere hverdagen, trene, spise sunt eller bygge en str\u00e5lende fasade rundt en ganske slitsom hverdag. S\u00e5 om du er ute etter en blogg med et vakkert og magisk preg, er du helt klart kommet til feil plass. Her vil du f\u00e5r h\u00f8re om den kjipe klesvasken, spagetti i taket, smug spising av sjokolade og hvor vanskelig det kan v\u00e6re \u00e5 fungere som mamma etter fire timer s\u00f8vn det siste d\u00f8gnet. S\u00e5 velkommen til min hverdag som mamma til to fine trollunger, som heldigvis gir meg flere gleder enn sorger. En hverdag som er preget av b\u00e5de glede, vanlige bekymringer og litt ekstra bekymringer for minstemann som har litt flere utfordringer en hva som er vanlig.Om du \u00f8nsker kontakt, send mail til email@example.com\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5d30cb6-1438-4d6f-b8b4-e3007ae1ace3"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Mann-funnet-etter-kantring-93944b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:09Z", "text": "# Mann funnet etter kantring\n\nEn mann i begynnelsen av 20-\u00e5rene ble s\u00f8ndag ettermiddag funnet omkommet etter at b\u00e5ten han satt i kantret utenfor Lyng\u00f8r i Aust-Agder. Kameraten er fortsatt savnet.\n\nNTB\n\n 9. okt. 2005 10:10, oppdatert 17:08 \n\nStore letemannskaper har hele s\u00f8ndag lett etter de to mennene i begynnelsen av 20-\u00e5rene, som var meldt savnet etter at jolla de satt i kantret utenfor Lyng\u00f8r l\u00f8rdag ettermiddag.\n\n\u2014 Klokken 15.44 ble en av de to savnede funnet omkommet. Det var dykkere som fant mannen, like ved der b\u00e5ten kantret, sier operasjonsleder B\u00e5rd Austad i Agder politidistrikt til NTB.\n\nTre unge kamerater var p\u00e5 sj\u00f8en uten redningsvest mellom Lyng\u00f8r og Sand\u00f8ya i Aust-Agder, da jolla deres kantret. En av de tre kameratene klarte \u00e5 komme seg opp p\u00e5 et skj\u00e6r og fikk varslet om ulykken.\n\n\u2014 Det ser ut som om b\u00e5ten har kantret p\u00e5 grunn av stor sj\u00f8. Det er ikke mistanke om promille, sier Austad.\n\nMannskap fra politiet, R\u00f8de Kors, Sivilforsvaret, dykkere fra brannvesenet og frivillige fortsatte s\u00f8ket s\u00f8ndag ettermiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9b3bf8e-ac3f-44ef-89fd-0a425c64e33e"}
+{"url": "http://kajakkspesialisten.no/annet_jubileum.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:21Z", "text": "## Kajakktreff med sus av tradisjon\n\nAv Tor Mes\u00f8y\n\nHelgen 8.-10. september var det internasjonalt kajakktreff p\u00e5 Fiskumvannet ved Vestfossen.\u00a0 Om lag 40 personer fra inn- og utland hadde satt hverandre stevne for \u00e5 avholde et litt annerledes kajakktreff - her var det hjemmelagde seildukskajakker som r\u00e5dde, selv om det nok ogs\u00e5 var mulig \u00e5 se en og annen farkost i moderne materiale.\u00a0 De fleste av entusiastene hadde bygget selv, og frydet seg med \u00e5 utveksle erfaringer med ulike byggeteknikker og finesser.\u00a0 Tradisjons-suset preget hele samlingen.\u00a0 Her var konkurranser i tradisjonelle ferdigheter, slik som harpunkast og hvalrosstrekk, i tillegg til mer vanlige \u00f8velser hvor deltagerne fikk vist fram evne til \u00e5 beherske kajakken under ulike forhold.\u00a0 \n\n\n\n\u00a0 \nMen treffet dreide seg om mye mer enn \u00e5 konkurrere: Her var god mat og drikke, og lysbildeshow med fortelling om kajakktur i eksotiske farvann.\u00a0 Bildene av de sm\u00e5 kajakkene blant enorme isfjell p\u00e5 Gr\u00f8nland vekket minner hos noen, og skapte mye inspirasjon hos andre.\u00a0 Her var et takknemlig publikum hvis man ville dele erfaringer fra kajakkturer og det var mange som kunne gi hint om trivelige steder \u00e5 padle.\n\n \n\n\n\u00a0 \nI tillegg ble det avholdt en rekke mini-kurs, som strakk seg fra tips til kameratredning, til mer avanserte rulleteknikker.\u00a0 Alle hadde muligheten til \u00e5 l\u00e6re noe nytt. \n\u00a0 \nAnledningen til treffet var at Kajakkspesialisten - Anders Thygesens kajakkbyggeri p\u00e5 Vestfossen - fylte 10 \u00e5r.\u00a0 Mange ville v\u00e6re med \u00e5 markere dette siden Anders gjennom sin virksomhet har skapt s\u00e5 mye glede blant b\u00e5de nye og gamle entusiaster.\u00a0 I l\u00f8pet av de 10 \u00e5rene er det blitt over 500 kajakker, og noen folk f\u00e5r bare ikke nok.\u00a0 Flere personer p\u00e5 treffet hadde bygget en rekke kajakker, og eksperimentert med design fra ulike arktiske str\u00f8k og med ulike dimensjoner for \u00e5 skape n\u00f8yaktig den kajakken de \u00f8nsket seg.\u00a0 \n\u00a0 \nNoe av det trivelige ved treffet var den avslappede stemingen.\u00a0 Her kunne enhver gj\u00f8re som han ville, og det var plass til b\u00e5de barn og voksne.\u00a0 Den yngste deltageren i konkurransene var 14 \u00e5r, og mange yngre barn var ute og padlet i l\u00f8pet av treffet.\u00a0 Det var ogs\u00e5 flere godt voksne deltagere - 70-\u00e5ringene var s\u00e6rlig godt representert og slo ogs\u00e5 godt fra seg.\n\n \n\n\n\u00a0 \nEntusiasmen under treffet var p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5, og flere ganger kunne man overh\u00f8re kommentarer av typen: \"Det M\u00c5 ikke bli 10 \u00e5r til neste gang vi f\u00e5r til noe slikt\\!\"\u00a0\n\nDet blir artig \u00e5 se om gjennomf\u00f8ringskraften er slik at dette kan bli en \u00e5rlig forteelse.\n\n \n\n\n\u00a0 \nTilf\u00f8yelse til opprinneligt innlegg, av Anders Thygesen: Tidlig s\u00f8ndag morgen kunne ett merkelig v\u00e6rfenomen (bildet over) ses over Sundhaugen under morgen kaffen. Med litt god vilje kan det ligne en kajakk. Mon skaperen sendte kajakkspesialisten en hilsen? det var tross alt s\u00f8ndag\\!\n\n\u00a0 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "de75a87f-a940-494c-924c-e0bbb53ba8fe"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/nye-asker-kommune/intensjonsavtalen/frivillighet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:51Z", "text": "# Intensjonsavtale: 10. Frivillighet/lag og foreninger\n\nKapittel 10 i intensjonsavtalen om sammensl\u00e5ing av kommunene Hurum, R\u00f8yken og Asker.\n\nKommunen anerkjenner frivillighetens store verdi som samfunnsbygger. Kommunen vil v\u00e6re en god partner som stimulerer til deltagelse i frivillig arbeid, medborgerskap og samskaping.\n\na) Kommunens lag og foreninger tilbys tilskuddsordninger, forutsigbare ordninger og praktisk tilrettelegging slik at lokal aktivitet forsterkes. Det skal sikres god tilgang p\u00e5 anlegg for kultur, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i hele kommunen.\n\nb) Det etableres frivillighetssentraler som koordinerer frivillighetsarbeidet i tilknytning til lokalsentrene i den nye kommunen.\n\nc) Den nye kommunen skal v\u00e6re en god tilrettelegger gjennom formaliserte avtaler med frivillige akt\u00f8rer som idretter, kultur og frivillige organisasjoner.\n\nd) Den nye kommunen legger til rette for et tett samarbeid med kirken og andre trossamfunn, som et viktig fundament og akt\u00f8r i lokalsamfunnet.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nJa\n\nNei\n\nTakk for at du hjelper oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40785b8c-a3b2-4b2b-a30b-3c3f66fcb7cc"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/rapper-blir-intel-sjef/203670", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:21Z", "text": "# Rapper blir Intel-sjef\n\nAnsetter Black Eyed Peas-stjerne som kreativ libero.\n\n - Marius J\u00f8rgenrud\n - 26\\. jan. 2011 - 08:44\n\nIntel henter inn Black Eyed Peas-frontmann \u00abWill.I.Am\u00bb (William James Adams Jr.) som selskapets nye kreative sjef.\n\nSom rapper, artist og produsent har han solgt millioner av plater verden over, og blant annet vunnet syv Grammy-priser. Men Will.I.Am er ogs\u00e5 innovat\u00f8r, teknologientusiast og filantrop.\n\nDet opplyser brikkegiganten i forbindelse med nyansettelsen, som ble kunngjort fra scenen under en intern salgskonferanse i California tirsdag.\n\n\\- Prosessorer og datamaskiner er involvert i nesten alt jeg gj\u00f8r. N\u00e5r jeg ser en mikrobrikke fra Intel tenker jeg p\u00e5 alle de kreative hodene som bidrar til \u00e5 forsterke min egen kreativitet, sier popstjernen i en pressemelding.\n\nHva skal s\u00e5 musikeren gj\u00f8re i sin nye stilling?\n\nDe fleste amerikanske medier, deriblant nyhetsbyr\u00e5et Reuters tolker ansettelsen som mer enn bare en gimmick. Artisten skal bidra med l\u00e5ter i markedsf\u00f8ringen av Intel, men ogs\u00e5 i produktutviklingen.\n\nIntel opplyser at ansettelsen sammenfaller med selskapets visjon der stadig flere elektroniske enheter kobles til nettet.\n\n\\- I sin unike rolle vil han bidra til en rekke kreative og teknologiske prosjekter p\u00e5 tvers av v\u00e5r forretningsdrift. Det kan inkludere enheter som b\u00e6rbare maskiner, smarttelefoner og nettbrett, opplyser selskapet.\n\nSmarttelefoner og nettbrett er begge omr\u00e5der der Intel forel\u00f8pig ikke har klart \u00e5 markere seg nevneverdig.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b23e1618-c7fc-4028-abcd-89afa4ce0538"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tystere-far-juling-19750b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:11Z", "text": "# Tystere f\u00e5r juling\n\n 19. april 2001 10:31 \n\n - Hvis noen tyster vil det f\u00e5r fysiske konsekvenser for dem. De f\u00e5r juling. Det sa den hovedtiltalte i retten torsdag. Han gjorde det klart at han ikke var blant dem som banket opp tystere.\n\n\u2014 Jeg har sluttet med vold, sa den hovedtiltalte.\n\nHan skildret deretter et milj\u00f8 som tar knallharde oppgj\u00f8r med personer som samarbeider med politiet.\n\n\u2014 Tystere kan bli fotfulgt resten av livet, sa den tidligere d\u00f8rvakten.\n\nI \u00c5sane-saken har flere vitner f\u00f8lt seg truet. Faren til et av vitnene ble banket opp av maskerte menn, og sist mandag ble et kvinnelig vitne overfalt i sitt eget hjem.\n\n\u2014 Er det slik at de som blir tystet p\u00e5 tar hevn selv, eller kan de f\u00e5 andre til \u00e5 gj\u00f8re det?\n\n\u2014 De jeg kjenner er store nok til \u00e5 gj\u00f8re det selv.\n\n**Torpedo** Den hovedtiltalte innr\u00f8mmet i retten at han livn\u00e6rte seg som torpedo i Bergen. Han sa at han fikk 50 prosent av pengene han klarte \u00e5 inndrive.\n\n\u2014 Men jeg tar bare oppdrag der jeg slipper \u00e5 bruke vold. Det gj\u00f8r jeg ikke lenger.\n\nDen tiltalte sa at han kom langt med sitt navn og rykte. Den tidligere kampsportut\u00f8veren mente at han hadde v\u00e6rt s\u00e5 mye i avisen at mange bergensere fryktet ham.\n\n\u2014 Hvis ikke st\u00f8rrelsen hjelper, og folk ikke vil betale, s\u00e5 gir jeg oppdraget til noen andre.\n\nDen hovedtiltalte sa at det var hans torpedovirksomhet som var \u00e5rsak til at han er tiltalt for overlagt drap. Han hevder at \u00d8yvind Bjarte Madsen ga ham i oppdrag \u00e5 f\u00e5 inn 100.000 kroner fra tiltalt nummer tre i saken.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a477e62c-d425-4370-b9a7-2c942febd2e1"}
+{"url": "http://secretdiamond.no/en/send-inn-ditt-bilde/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:51Z", "text": "#### **Vi holder p\u00e5 \u00e5 flytte\u00a0som gj\u00f8r\u00a0er det ikke hyppige innlegg fra oss, men fortvil ikke.. Er tilbake p\u00e5 ny\u00e5ret - 2017 med mye spennende nyheter\u00a0\u2665**\n\n\u00a0\n### Testimonials\n\nI've been browsing online more than 4 hours today, yet I never found any interesting article like yours. \nand bloggers made good content as you did, the internet will \nbe much more useful than ever before.\n\nJosh\n\nGosh du er helt utrolig pen\\!\\!\\! \ud83d\ude00 Nydelig er du og kjempe stilig stil du har\\! ^^\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "184956cc-90ce-4755-aea2-1095802a2d0b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1985193/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:24Z", "text": " 4 \uf07d Kartlegger boforhold, privat hjelp i hjemmet, bistandsbehov ifht transport til aktiviteter utenfor hjemmet \n\n 5 \uf07d \"Timed up and go\" \uf07d Bruker sitter p\u00e5 stol, skal reise seg, g\u00e5 3 meter, snu og g\u00e5 tilbake og sette seg. Tiden tas. \uf07d Gir indikasjon p\u00e5 styrke, ganghastighet og balanse \n\n 6 \uf07d \"Hvis man i sandhed skal lykkes at f\u00f8re et menneske hen til et bestemt sted, m\u00e5 man f\u00f8rst og fremst passe p\u00e5 at finde ham der, hvor han er og begynde der. For i sandhed at kunne hj\u00e6lpe en anden, m\u00e5 jeg f\u00f8rst forst\u00e5 mer end hen, men dog vel f\u00f8rst og fremst forst\u00e5 det han forst\u00e5r. N\u00e5r jeg ikke gj\u00f8r det, s\u00e5 hj\u00e6lper min merforst\u00e5en han slet ikke.\" \n\n 7 \uf07d Kartlegging \uf07d Vurdering \uf07d M\u00e5l \uf07d Valg av tiltak \uf07d Gjennomf\u00f8ring \uf07d Evaluering \uf07d Oppf\u00f8lging \n\n 8 \uf07d Utfordringer: \uf07d - god kartlegging \uf07d - Urealistiske m\u00e5l \uf07d - Samarbeid \uf07d - Kommunikasjon \uf07d - Fleksibilitet \uf07d - Motivasjon \uf07d - Eierforhold for alle \uf07d - Ressurser \n\n 9 \uf07d Personlige faktorer: \u2022 Kontroll over eget liv: \u2022 Opplevelsen av \u00e5 ikke har kontroll over eget liv kan v\u00e6re sykdomsfremkallende i seg selv \u2022 Det er \u00f8nsket adferd i kurativ medisin \u00e5 gi fra seg kontroll og avgj\u00f8relser til fagfolkene. Det er de \"greie\" brukerne som gir fra seg n\u00f8kler, hus og kontroll til personalet \n\n 11 \uf07d Mestringsstrategier \u2022 Handler om erfaringer og hvordan den enkelte har l\u00e6rt seg \u00e5 takle utfordringer \u2022 V\u00e5r utfordring er \u00e5 finne mestringsstrategier som bruker er vant til \u00e5 bruke \u2022 F\u00e5 dem til \u00e5 tro p\u00e5 egne evner til \u00e5 l\u00f8se problemer; til \u00e5 tenke l\u00f8sninger og muligheter \u2022 Vi har lett for \u00e5 g\u00e5 inn i rollen som den som ordner og fikser \u2013 kan gi l\u00e6rt hjelpesl\u00f8shet \n\n 12 \uf0d8 En del diagnoser kan gi restriksjoner ifht bevegelse: \uf0d8 Operert med hofteprotese: \uf0d8 Skal ikke krysse operert ben \uf0d8 over kroppens midtlinje \uf0d8 Skal ikke ha mer \uf0d8 enn 90 grader i hofteleddet \n\n 13 o Slagrammet med lam arm: \uf0d8 Skal ikke l\u00f8fte armen over skulderh\u00f8yde \uf0d8 Som hjelper m\u00e5 man ikke dra i lam arm\\! \n\n 15 \uf07d Per Hansen, 87 \u00e5r, bor alene i leilighet \uf07d Artrose begge kn\u00e6r \uf07d Redd for \u00e5 falle \uf07d Inaktiv \uf07d Spiser lite \uf07d G\u00e5r med rullator \uf07d Datter kontakter kommunen med \u00f8nske om hjelp fra hj.spl til stell og matlaging \n\n 16 \uf07d Johanne, 55. Fikk slag for 1 \u00e5r siden. Har bl.a. vansker med \u00e5 g\u00e5 i trapp og bidrar ikke i husarbeid. Bor i enebolig med ektefelle og 1 s\u00f8nn. Har kommet inn i rutine etter slaget som har vedvart, hvor mann og s\u00f8nn gj\u00f8r alt husarbeid og matlaging. Er avsluttet fra oppf\u00f8lging av kommunal fysioterapeut, f\u00e5tt treningsprogram. Har hj.spl innom for hjelp med medisiner og sm\u00f8re mat midt p\u00e5 dagen. BPA f\u00f8lger henne til avtaler hos lege etc. Tidl jobbet som rengj\u00f8rer p\u00e5 industribedrift, n\u00e5 uf\u00f8r. Har tidl likt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino, g\u00e5 turer i skogen og var i klubb med venninner hver mnd. \n\nL\u00c6R DEM \u00c5 LEDE MARIA Det kan virke som om Maria er en rolig innadvendt person. Hun er stille. Hun liker \u00e5 lytte til Jesus. Hun prioriterer \u00e5 vente hjemme.\n\n \n\n Den enkelte har aldri med et annet menneske \u00e5 gj\u00f8re.\") \n\nOTH \u2013 \u00c5fjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som l\u00e6reren kan p\u00e5virke:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfd22abc-8fb4-4f2a-bc2b-6e0096d361cb"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/5-000-ma-ga/19.12988", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:56Z", "text": "## 5.000 m\u00e5 g\u00e5\n\n\n\nKuttene i 2015 var ikke nok for oljegiganten, derfor varsler de n\u00e5 at 5.000 nye m\u00e5 g\u00e5 fra jobbene sine.\n\n - De trengte \u00e5 oppleve festligheter under krigen. Derfor startet korpset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86713920-9e9c-439d-a858-c7c461572cef"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/10/10/urix-pa-lordag-10-oktober-2015-mens-vi-venter-pa-biden-og-den-forste-debatten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:47Z", "text": "\n\n# Urix p\u00e5 l\u00f8rdag, 10. oktober 2015: Mens vi venter p\u00e5 Biden og den f\u00f8rste debatten\n\nAre T\u00e5gvold Flaten -\n\n10\\. oktober 2015\n\nDemokratenes f\u00f8rste tv-debatt g\u00e5r av stabelen i Las Vegas 13. oktober. I mellomtiden snakker de fleste om visepresident Joe Biden, og om hans mulige presidentkandidatur. Det snakket vi om p\u00e5 \u00abUrix p\u00e5 l\u00f8rdag\u00bb ogs\u00e5.\n\nDu h\u00f8rer innslaget i podkasten nedenfor (fra 26:40):\n\nhttp://nl.nrk.no/podkast/aps/7354/NRKDT65196\\_999F76F94D2F4617A1E73D6355CE7D5B.MP3\n\n###### Foto: Pete Souza, Det hvite hus.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85687d58-76fc-4df3-bb9c-b1d4b5e2a67e"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/tallet-pa-ikt-ledige-faller-fortsatt/217452", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:24Z", "text": "# Tallet p\u00e5 IKT-ledige faller fortsatt\n\nTallet p\u00e5 arbeidsledige IKT-folk fortsatte \u00e5 falle fra november til desember.\n\n - Eirik Rossen\n - Ann Kristin Bentzen\n - Ann Kristin Bentzen\n - 4\\. jan. 2005 - 08:02\n\nIKT-bransjen har siden 2001 kr\u00f8pet oppover i ledighet og har i lang tid ligget godt over 2.000 fristilte IT-folk.\n\n**Men n\u00e5 snur pendelen. B\u00e5de november og desember br\u00f8t den psykologiske 2000-grensen med henholdsvis 1.895 og 1.848 ledige.**\n\nHelt fra november 2003 har det v\u00e6rt en jevn nedgang i arbeidsledigheten i IT-bransjen. Ledigheten falt med rundt 10 prosent i v\u00e5rm\u00e5nedene og flatet ut til mellom syv og \u00e5tte prosent i juni og juli sammenlignet med samme m\u00e5neder \u00e5ret f\u00f8r.\n\n**Hos Aetat var det i desember registrert 1.848 ledige IT-folk. Det er 251 f\u00e6rre enn i desember 2003.**\n\n\\- Desember er en stille m\u00e5ned med lite aktivitet. Men det er gledelig at vi registrerer 12 prosent nedgang, sier analysesjef Stein Langeland i Aetat til digi.no.\n\nHan presiserer at det er store sesongmessige variasjoner, der november og desember normalt har f\u00e6rre ledige i forhold til august og september med mange nyutdannede som skal ut i jobb.\n\nNedgangen er nesten dobbelt s\u00e5 stor i IKT-bransjen i forhold til bransjene sett under ett som hadde en nedgang p\u00e5 syv prosent. Til sammenligning har IKT-bransjen med registrerte systemutviklere, programmerere og dataingeni\u00f8rer som ledige hatt en nedgang p\u00e5 hele tolv prosent det siste \u00e5ret.\n\n**Antall ledige IKT-stillinger i desember var 179 stillinger, som er lavere enn \u00f8vrige m\u00e5neder. Utlyste stillinger har i enkelte m\u00e5neder v\u00e6rt over 300.**\n\nAetat registrerer generelt lavere ledighet innen ingeni\u00f8ryrker, industri og bygg og anlegg, men h\u00f8yere ledighet i helse og omsorgssektoren.\n\nLangeland har ikke oppdaterte tall for langtidsledige i bransjen, men underdirekt\u00f8r Hans Kure i Aetat fortalte digi.no i oktober om et mer dystert bilde her.\n\nVed utgangen av september var det 766 langtidsledige registrert hos Aetat, som er 46 flere enn september 2003.\n\nAndelen langtidsledige IT-folk utgj\u00f8r nesten 37 prosent. Til sammenligning er andelen langtidsledige for alle yrkesgrupper bare 28 prosent.\n\n\u2013 Det kan synes som at langtidsledige blir skviset i forhold til nyutdannede IT-folk og korttidsledige, sa Kure til digi.no den gang.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efb3f784-c88a-411a-9e0f-eff45609841a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jeff_Fabry", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:13Z", "text": "**Jeff Fabry** (f\u00f8dt 14. april 1973 i Hanford i California) er en amerikansk funksjonshemmet bueskytter, som konkurrerer i klassen W1. Han er handikappet fordi han mistet det meste av venstre arm og fot i en motorsykkelulykke da han var 15 \u00e5r gammel, og begynte med bueskyting i 1997.\n\nHan er gift og har to barn.\n\n## Meritter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan deltok i sitt f\u00f8rste Paralympics i 2004, der han fikk bronse individuelt i klassen W1, bak hhv John Cavanagh og Anders Gr\u00f6nberg. Han fikk ogs\u00e5 bronse i lagkonkurransen, sammen Aaron Cross og Kevin Stone. Ved Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing fikk han igjen bronse i klassen W1, der David Drahonisky vant gullet.\n\nVed Paralympiske sommerleker 2012 i London vant han gull individuelt med buetypen *compound*, i klassen W1. I plasseringsrunden fikk han nest beste poengsum, med 659 poeng. Fabry slo britiske John Cavanagh 7-1 i kvartfinalen og canadiske Norbert Murphy 7-3 i semifinalen, f\u00f8r han til slutt slo tsjekkiske David Drahoninsky i finalen.^(\\[1\\])\n\n1. **^** London 2012 - Men's Individual Compound - W1, bes\u00f8kt 7. september 2012.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22a4ef7c-d94b-4fcd-85f4-c622d38bfae7"}
+{"url": "http://docplayer.me/3660565-Gyldendal-arsrapport-2014-arsrapport-2014-gyldendal-asa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:16Z", "text": "\n\n3 Gyldendal \u00c5rsrapport I legatstyret sitter kritiker K\u00e5re Bulie, kritiker Tom Egil Hverven, professor Tone Selboe, f\u00f8rsteamanuensis Tonje Vold og konsernsjef Geir Mork. Legatstyret ledes av Tom Egil Hverven. ARKs barnebokpris ble delt ut for 13. gang, og juryen besto av elever i 5., 6. og 7. klasse fordelt p\u00e5 170 skoler. Audhild Solbergs Kampen mot superbitchene vant \u00e5rets avstemming. Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm ga samlet kroner til fordel for forfulgte forfattere, forleggere og journalister ved \u00e5 st\u00f8tte PEN International, en organisjasjon som arbeider for \u00e5 fremme ytringsfrihet. Gyldendals 2014-resultat Driftsinntektene for konsernet Gyldendal ASA var p\u00e5 1 950,1 (1 932,0) millioner kroner, som var en vekst p\u00e5 18,1 millioner kroner m\u00e5lt mot fjor\u00e5ret. Gjennom 2014 fortsatte utviklingen hvor en stadig st\u00f8rre del av Gyldendals inntekter og resultatet kom fra konsernets heleide omr\u00e5der. Driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) var p\u00e5 121,5 (142,4) millioner kroner i 2014, ned 20,9 millioner kroner fra \u00e5ret f\u00f8r. Bestselgerforlaget AS, De norske Bokklubbene AS og allmennforleggeriet i Gyldendal Norsk Forlag AS sto for de st\u00f8rste negative avvikene mot fjor\u00e5ret. De tre profesjonsforlagene i GNF, Gyldendal Akademisk, Gyldendal Rettsdata og Gyldendal Undervisning fortsatte sin positive utvikling. ARK Bokhandel AS sto for den st\u00f8rste positive utviklingen b\u00e5de p\u00e5 topplinje og EBITDA. Gyldendal fortsatte i 2014 med betydelige investeringer i b\u00e5de redaksjonelt innhold i forlagshuset og nye butikker i ARK, samt digitale tjenester. Totalt sto digitale inntekter for 16 % av konsernets inntekter, opp fra 15 % i Veksten i digitale innteker ble i hovedsak drevet av \u00f8kt omsetning p\u00e5 ark.no og digital omsetning i de tre profesjonsforlagene i Gyldendal Norsk Forlag. I forlagshuset Gyldendal Norsk Forlag oppn\u00e5dde spesielt Gyldendal Undervisning og Gyldendal Rettsdata gode resultater i Gyldendal Rettsdata signerte viktige kontrakter for sitt revisjonsprodukt og Gyldendal Undervisning hadde et spesielt sterkt \u00e5r p\u00e5 grunnskolen. Digitalt er l\u00e6ringsuniverset Salaby (www.salaby.no) med sine lisenser det mest utbredte digitale l\u00e6ringsmiddelet i norsk skole. ARK fortsatte \u00e5 styrke sin posisjon i bokmarkedet, og hadde ogs\u00e5 i 2014 vekst i omsetning og resultat. Omsetningen vokste mer enn varehandelen og kj\u00f8pesentrene, og kjeden tok markedsandeler i bokhandelen. Dette skyldes god organisk vekst, forbedring av beliggenheter og vekst p\u00e5 de digitale flatene. Butikknettet ble styrket ved at det ble \u00e5pnet ti nye butikker p\u00e5 gode beliggenheter i 2014 og besto ved \u00e5rets utgang av 110 butikker. Den digitale posisjonen er styrket ved utvidet tjenestetilbud og satsingen gj\u00f8r et st\u00f8rre utvalg varer enda mer tilgjengelig for kundene i butikk, p\u00e5 nett og p\u00e5 mobil. I 2014 \u00f8kte antall solgte titler i ARK fra til Investeringsniv\u00e5et i utvikling av digitalt innhold og digitale tjenester har ogs\u00e5 i 2014 v\u00e6rt h\u00f8yt. Samlet belastet etableringen av nye digitale tjenester p\u00e5 Gyldendals heleide omr\u00e5der driftsresultatet (EBITDA) med 36,4 millioner kroner. Konsernet har \u00f8kt ressursene over drift til styrking av kompetanse p\u00e5 de digitale omr\u00e5dene. Disse langsiktige satsingene p\u00e5virker p\u00e5 kort sikt driftsresultat og likviditet negativt, men de forventes \u00e5 gi stadig \u00f8kende inntekter. Digitale inntekter i de to heleide selskapene ARK og GNF \u00f8kte med 28,6 % i 2014 mot \u00e5ret f\u00f8r. Avskrivningene var som planlagt h\u00f8ye, etter betydelige investeringer i tidligere \u00e5r. Samlede avskrivninger i 2014 var 89,3 (85,7) millioner kroner. Konsernet hadde lavere finanskostnader enn i Etter flere \u00e5r med betydelige investeringer ble det langsiktige l\u00e5net \u00f8kt med 60 millioner kroner i 2014, til 200 millioner kroner. Det ble inng\u00e5tt rentesikringsavtale for halvparten av det totale l\u00e5nebel\u00f8pet. Hoved\u00e5rsaken til at finanskostnadene var lavere i 2014 enn \u00e5ret f\u00f8r er lav rente for kassekreditten, samt for den halvparten av det langsiktige l\u00e5net med flytende rente. Gyldendals andel av resultatene fra tilknyttede selskaper samt relaterte finansposter i 2014 utgjorde totalt 2,0 millioner kroner (+2,7 millioner kroner i 2013). Gyldendal oppn\u00e5dde et resultat f\u00f8r skatt i \u00e5ret p\u00e5 13,9 (41,4) millioner kroner, som var en nedgang p\u00e5 27,5 millioner kroner fra fjor\u00e5rets niv\u00e5. EBITDA var 121,5 millioner kroner (142,4 i 2013). Resultatet etter skatt var 9,9 (30,5) millioner kroner. Styret vil overfor generalforsamlingen foresl\u00e5 et utbytte p\u00e5 kr 4,0 (7,0) per aksje, totalt 9,2 millioner kroner.\n\n\n\n4 Gyldendal \u00c5rsrapport Resultattall for konsernet Gyldendal Driftsinntekter 1950,1 1932,0 1872,2 1709,6 Driftsresultat f\u00f8r ord. avskrivnger (EBITDA) 121,5 142,4 145,4 118,4 Driftsresultat f\u00f8r finansposter (EBIT) 32,2 56, ,3 \u00c5rsresultat f\u00f8r skatt (EBIT) 13,9 41,4 49,4 27,1 \u00c5rsresultat etter skatt 9,9 30,5 34,2 18,1 Egenkapitalens rentabilitet % 1,7 4,9 2,8 3,2 Netto kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter 102, ,7 1237,7 Alle tall for konsernet er basert p\u00e5 bruttometoden for konsolidering av felleskontrollert virksomhet. Det vil si at Gyldendals relative andel av felleskontrollert virksomhet er med linje for linje i regnskapet. Dette avviker fra den formelle regnskapsrapporteringen der felleskontrollert virksomhet rapporteres etter egenkapitalmetoden, det vil si med Gyldendals relative andel av virksomhetens resultat etter skatt som en finanspost i Gyldnedals konsernregnskap. Gyldendal Norsk Forlag AS Forlagshuset Gyldendal Norsk Forlag AS (GNF) er heleid av Gyldendal ASA. I forlagshuset inng\u00e5r disse forlagene: Gyldendal Akademisk, Gyldendal Rettsdata, Gyldendal Undervisning og Gyldendal Litteratur, samt imprintene Kolon og Tiden. driftsresultat (EBITDA) var ned fra 2013, hovedsakelig drevet av allmennforleggeriet, b\u00e5de i Gyldendal Norsk Forlag og de to imprintene Tiden og Kolon. B\u00e5de oversatt litteratur og billigbok hadde et svakt \u00e5r. Norsk skj\u00f8nn hadde et godt \u00e5r b\u00e5de \u00f8konomisk og litter\u00e6rt. I 2014 ble det langsiktige samarbeidet med klassiske fag ved NTNU for oversettelse av antikkens viktigste tekster til et levende og moderne norsk startet. Blant bestselgende titler var Lars Mytting med Sv\u00f8m med dem som drukner, Marte Michelets Den st\u00f8rste forbrytelsen og Bertit Nordstrands 12 uker til et sunnere liv og en smalere midje. \u00c5rets utgivelser innen Barn- og ungdom inkluderte blant annet tre nye b\u00f8ker i J\u00f8rn Lier Horsts krimserie for barn; Operasjon Vindkast, Operasjon P\u00e5skelilje og Operasjon Sommer\u00f8ya og bok nummer ni i serien En pingles dagbok. Driftsinntekter i GNF ble 670,9 (679,8) millioner kroner, og driftsresultat f\u00f8r avskrivninger (EBITDA) 44,2 (54,3) millioner kroner. B\u00e5de driftsinntekter og\n\n\n\n6 Gyldendal \u00c5rsrapport Gyldendal Undervisning gjorde det spesielt godt i grunnskolen med verk som Multi og Nye kontekst. Digitalt sto l\u00e6ringsuniverset Salaby (www.salaby. no) sterkt med solgte lisenser til barn fra f\u00f8rskolealder og opp gjennom hele grunnskolen. SMART-serien best\u00e5r i dag av verkt\u00f8yene Smart Bok, Smart Tavle, Smart Time og Smart Vurdering som hver p\u00e5 sin m\u00e5te bidrar til \u00e5 st\u00f8tte l\u00e6reren i de ulike fasene av undervisningsprosessen forberedelser, presentasjoner, elevarbeid, individuell tilpasning, vurdering og oppf\u00f8lging. Salaby er n\u00e5 etablert i Danmark, der som Villeby. Satsingen bidro i 2014 negativt p\u00e5 driftsresultatet. I Gyldendal Akademisk fortsatte den digitale satsingen, men ogs\u00e5 her er det papirb\u00f8kene som fortsatt drev l\u00f8nnsomheten. Satsingen mot helse \u00f8kte, Sykepleieh\u00e5ndboka ble i gangsatt, og nysatsingen Kan Helse, et sammarbeid med Conexus, ble lansert. Begge disse omr\u00e5dene bidro forel\u00f8pig negativt p\u00e5 selskapets driftsresultat, men er viktige strategiske satsinger. Ved \u00e5rets utgang hadde GNF 271 fast ansatte. Administrerende direkt\u00f8r Fredrik Nissen gikk av med pensjon 31. desember Arne Magnus overtok 1. januar ARK Bokhandel AS ARK er landets ledende bokhandel med 110 butikker, og med en digital tilgjengelighet gjennom netthandelen ARK.no og e-bokleseren ARK e-bok. Administrasjonen ligger i Oslo. ARK har gjennom flere \u00e5r bygget opp et multikanalsystem for \u00e5 m\u00f8te kunden i butikk, p\u00e5 nett og via mobil. Denne satsingen \u00f8ker tilgjengeligheten for et st\u00f8rre utvalg varer og forbedrer eksponeringen av b\u00f8ker i alle formater og andre varer. Sammen med utviklingen av kundeprogrammet ARK-venn og et bredt sortiment av andre varer enn b\u00f8ker har ARK styrket sin posisjon og tatt ytterligere markedsandeler i et stagnerende bokhandelsmarked. ARK hadde i 2014 driftsinntekter p\u00e5 1 077,4 (1 029,6) millioner kroner og oppn\u00e5dde et driftsresultat f\u00f8r avskrivninger (EBITDA) p\u00e5 60,2 (54,9) millioner kroner. Forbedringen kommer som f\u00f8lge av l\u00f8nnsomhet i nyetableringer samt \u00f8kt netthandel. Den digitale satsingen i ARK \u00f8ker det fremtidige markedspotensialet til selskapet, men dro ogs\u00e5 i 2014 ned resultatet for virksomheten. Driftsinntektene i ARK \u00f8kte med 4,6 %, noe som er h\u00f8yere enn b\u00e5de detaljhandelen for \u00f8vrig (3,3 % vekst) og bokhandel (0,4 % vekst). ARK fortsatte dermed \u00e5 ta betydelige markedsandeler. Gjennom etableringen av ti nye butikker og nedleggelse av fire mindre l\u00f8nnsomme butikker har ARK styrket sine posisjoner i De nye butikkene i 2014 er ARK Oppsal, ARK Oasen, ARK Eidsvoll, ARK Fornebu, ARK Horisont \u00c5sane, ARK Hamar, ARK Bystasjonen Sandnes, ARK Aker Brygge, ARK Sartor og ARK Bekkestua. Netthandelen i ARK vokser raskt og er knyttet tett sammen med butikkenettet for \u00e5 gi kunden et helhetlig tilbud. Leseapp en ARK e-bok lanserte i 2014 ogs\u00e5 lydbokfunksjonalitet. ARK er n\u00e5 tilgjengelig med et s\u00f8ml\u00f8st tilbud i alle kanaler; butikk, nett og mobil. Ved \u00e5rets slutt hadde ARK 658 faste medarbeidere. Administrerende direkt\u00f8r er John T\u00f8rres Thuv. Kunnskapsforlaget ANS Forlaget som eies med 50 % hver av Gyldendal og Aschehoug, utgir ordb\u00f8ker i trykt og elektronisk form samt profesjonsb\u00f8ker innen ulike fagomr\u00e5der. Driftsinntektene utgjorde 29,9 (33,3) millioner kroner. Driftsresultat f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) ble i ,8 (4,3) millioner kroner. \u00c5rets resultat ble 0,5 (2,2) millioner kroner. Gyldendals andel av Kunnskapsforlagets driftsresultat f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) ble 0,9 (2,2) millioner kroner. Ved \u00e5rets utgang hadde Kunnskapsforlaget 18 fast ansatte. Forlagssjef er Thomas Nygaard. Forlagssentralen ANS Selskapet eies med 50 % hver av Gyldendal og Aschehoug og tilbyr lagring, distribusjon, fakturering og innkreving av utest\u00e5ende fordringer for et stort antall forlag. Driftsinntektene utgjorde 209,1 (215,1) millioner kroner. Driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) ble 40,3 (44,4) millioner kroner. Forlagssentralen har 50 % eierandel i Bibliotekenes IT-senter AS (BIBITS), som leverer bibliotek- og arkivsystemer til bibliotekmarkedet i Norge og Sverige. De resterende 50 % av aksjene er eid av Biblioteksentralen. Andelen i BIBITS ble solgt i januar 2015.\n\n\n\n7 Gyldendal \u00c5rsrapport Gyldendals andel av driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) i Forlagssentralen ble 20,1 (22,2) millioner kroner preget av god drift og h\u00f8y kvalitet. Ved utgangen av \u00e5ret hadde Forlagssentralen totalt 107 ansatte. Administrerende direkt\u00f8r er Einar Einarsson. Gyldendals andel av driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger var -11,3 (2,2) millioner kroner. Selskapet har negativ egenkapital ved utgangen av \u00e5ret ( 15,5 millioner kroner). Ved \u00e5rets utgang hadde Bestselgerforlaget fem ansatte. Daglig leder fra mars 2014 er Sture Krey Skj\u00e6ret. De norske Bokklubbene AS Selskapet eies av Gyldendal med 48,5 %, Aschehoug med 45,5 %, Oktober Forlag med 3,0 % (til sammen 48,5 %) og Pax Forlag med 3,0 %. De norske Bokklubbene har to hovedforretningsomr\u00e5der: bokklubbene hvor Bokklubben Nye B\u00f8ker, Bokklubben Barn og Bokklubben Krim og Spenning er de st\u00f8rste og nettbokhandelen Bokkilden. Driftsinntektene utgjorde 320,1 (391,8) millioner kroner i Driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) ble 7,4 (22,6) millioner kroner. \u00c5rets resultat etter skatt ble -1,7 (5,9) millioner kroner. Gyldendals andel av driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger var 3,6 (11,0) millioner kroner. Etter en viss nedgang i bokmarkedet for de bokgrupper som er sentrale for De norske Bokklubbene i 2014, forventes et noenlunde stabilt marked for virksomhetens produkter fremover. Medlemsportef\u00f8ljen for bokklubbvirksomheten ble redusert, men mindre enn tidligere \u00e5r. Selskapet har i 2014 gjennomf\u00f8rt en st\u00f8rre nedbemanning, som forventes \u00e5 gi en bedret effekt p\u00e5 fremtidige resultater i forhold til De norske Bokklubbene hadde ved \u00e5rets utgang 43 medarbeidere. Administrerende direkt\u00f8r er Kari M\u00f8ller. Bestselgerforlaget AS Forlaget eies med 50 % hver av Gyldendal og Aschehoug og skal v\u00e6re en salgskanal for b\u00f8ker mot massemarkedet via Bladcentralen. Forlaget holder til i Nydalen. Driftsinntektene ble 84,4 (94,0) millioner kroner, og driftsresultatet (EBITDA) ble 22,7 (4,4) millioner. I 2014 falt distribusjon til Narvesen bort da Reitan Convenience sa opp avtalen med distribusjon av b\u00f8ker fra Bladcentralen. Strategien om bredere distribusjon for \u00e5 kompensere for dette tapte volumet ga h\u00f8ye distribusjonskostnader, lavt snittopplag og h\u00f8y retur. Det arbeides med tiltak for \u00e5 gjenvinne l\u00f8nnsomheten. Boklink AS Gyldendal ASA eier 48,5% av aksjene i selskapet, Aschehoug 45,5 %, Oktober Forlag 3 % og Pax Forlag 3 %. Selskapet holder til i Nydalen. I tr\u00e5d med strategiomleggelsen i 2013 justerte Boklink i 2014 sitt tjenestetilbud og sin organisasjon. Selskapet leverer n\u00e5 tjenester til sine eierselskaper innen omr\u00e5dene infrastruktur, SAP-basis og servicedesk. Driftsinntektene i 2014 ble 51,5 (81,2) millioner kroner. Nedgangen fra 2013 er i tr\u00e5d med forventning som f\u00f8lge av strategiomleggelsen. Driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) ble 10,1 (6,7) millioner kroner. \u00c5rsresultatet ble 1,4 ( 1,8) millioner kroner. Gyldendals andel av driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger var 4,9 (3,2) millioner kroner. Boklink hadde 17 fast ansatte ved \u00e5rets utgang. Daglig leder fra mars 2014 er Bj\u00f8rn Vidar Caspersen. Lydbokforlaget AS I februar 2014 kj\u00f8pte Gyldendal og Aschehoug ut stiftergruppen og eier etter denne transaksjonen 50 % hver av selskapet. Det ble i februar 2014 ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt en emisjon i selskapet p\u00e5 4,3 millioner kroner. All virksomhet er flyttet til Oslo, og driften ble effektivisert ytterligere i Forlaget utgir lydb\u00f8ker p\u00e5 CD, digib\u00f8ker og nedlastbare filer. Lydbokforlagets egen app for nedlastbare lydb\u00f8ker har v\u00e6rt en suksess. Samlet salg av lydfiler utgjorde 30 % av totalt salg i 2014, opp fra 16 % i Inntektene i 2014 ble 51,0 (41,2) millioner kroner. Veksten ble drevet av omsetningen av lydfiler. Driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) ble 5,7 ( 2,7) millioner kroner. \u00c5rsresultatet ble 4,9 ( 4,0) millioner kroner.\n\n\n\n8 Gyldendal \u00c5rsrapport Gyldendals andel av EBITDA var 2,8 millioner kroner. Lydbokforlaget har 13 ansatte ved \u00e5ret slutt. Daglig leder er Paul Hedlund. Den norske Bokdatabasen AS Den norske Bokdatabasen eies av de st\u00f8rste forlagene, distribusjonssentralene og bokhandelakt\u00f8rene i Norge. Konsernet Gyldendal eier til sammen 25 %. Den norske Bokdatabasen utvikler og tilbyr informasjon og informasjonsl\u00f8sninger til bokbransjen. Kundene er prim\u00e6rt norske forlag og utgivere, bokhandel, nettbokhandel, bibliotek og andre forhandlere/institusjoner. Driftsinntekter var p\u00e5 28,2 (30,2) millioner kroner. Driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) ble 4,9 (1,9) millioner kroner. \u00c5rsresultatet ble 2,2 ( 0,4) millioner kroner. Gyldendals andel av \u00e5rsresultat var 0,6 ( 0,1) millioner kroner. Selskapet har 14 ansatte. Daglig leder er Bente Franck-S\u00e6tervoll. Conexus AS Conexus er et teknologiselskap med fokus p\u00e5 kombinasjon av teknologi og innhold i utviklingen av produkter og tjenester til offentlig og privat virksomhet. Selskapet retter seg prim\u00e6rt mot skoler og skoleeiere samt helsesektoren. Conexus inngikk i 2014 avtale med IST i Sverige, og produktet VOKAL ble i l\u00f8pet av \u00e5ret etablert p\u00e5 det danske markedet via KMD. Selskapet er lokalisert i Drammen, med utvikling b\u00e5de i Norge og Vietnam. Gyldendal ASA eier 35 % av selskapet. Driftsinntekter \u00f8kte 21 % i 2014 og endte p\u00e5 63,7 (52,6) millioner kroner. Driftsresultatet f\u00f8r ordin\u00e6re avskrivninger (EBITDA) i 2014 ble 2,7 ( 3,1) millioner kroner. \u00c5rsresultatet etter skatt ble 1,5 ( 2,3) millioner kroner. Gyldendals andel av \u00e5rsresultat var 0,5 ( 0,8) millioner kroner. Selskapet hadde ved \u00e5rets slutt 48 \u00e5rsverk i Norge. Administrerende direkt\u00f8r er Steinar Evensen. Resultat og resultatanvendelse I tillegg til denne beretningen gir de framlagte resultatregnskaper og balanser med tilh\u00f8rende noter, egenkapital- og kontantstr\u00f8moppstillinger etter styrets oppfatning fyllestgj\u00f8rende informasjon om driften og om stillingen ved \u00e5rsskiftet. Som tidligere nevnt omtales alle tall for konsernet i \u00e5rsberetningen i henhold til bruttometoden, mens det i de formelle regnskapstallene f\u00f8res etter egenkapitalmetoden. Resultat etter skatt er identisk for de to metodene. Konsernet Gyldendal ASA hadde i 2014 et positivt resultat etter skatt p\u00e5 kr , som foresl\u00e5s disponert slik: NOK Utbytte Overf\u00f8rt til annen egenkapital Sum disponert Konsernet og morselskapet har god \u00f8konomisk og finansiell stilling. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekrefter styret at forutsetning om fortsatt drift er til stede. \u00c5rsregnskapet for 2014 er utarbeidet under denne forutsetningen. Finansiell risiko Markedsrisiko Gyldendal er lite eksponert for endringer i valutakurser, fordi det vesentligste av selskapets inntekter er i norske kroner. Gyldendal har finansplasseringer ved \u00e5rsskiftet p\u00e5 23,7 millioner kroner, inkludert en kursreserve p\u00e5 vel 15,1 millioner kroner, som vil v\u00e6re p\u00e5virket av kursendringer i aksjemarkedet. Gyldendal er eksponert for endringer i renteniv\u00e5et, ettersom selskapet har l\u00e5n. Halvparten av bankgjelden har flytende rente. Det er i april 2014 inng\u00e5tt en rentesikringsavtale p\u00e5 100 millioner kroner for en 10-\u00e5rsperiode med rente 3,177 %. De estimerte forpliktelsene for de lukkede ytelsesordningene p\u00e5virkes ogs\u00e5 av renteniv\u00e5et. Det lave renteniv\u00e5et medf\u00f8rer en estimert \u00f8kt forpliktelse for Gyldendal som p\u00e5virker avsetningene i regnskapet for 2014.\n\n millioner kroner.\")\n\n9 Gyldendal \u00c5rsrapport Kredittrisiko Det er ingen st\u00f8rre tapsf\u00f8ringer for For forlagene utgj\u00f8r bokhandelen hovedtyngden av kundene. Risikoen for tap er redusert ved at det gjennom Den norske Forleggerforening ut\u00f8ves betalings- og kredittkontroll av bokhandelen. Disse kravene er n\u00e5 strammet inn som f\u00f8lge av Notabene-konkursen. Samtlige bokhandlere m\u00e5 stille med bank- eller konserngaranti tilsvarende 30 % av kredittgrensen hos Forleggerforeningen. Hoveddelen av omsetningen i bokhandelen er kontant og lite eksponert for tap. For \u00f8vrige fordringer er det inng\u00e5tt samarbeid med inkassobyr\u00e5. Likviditetsrisiko Gyldendal vurderer likviditeten som tilfredsstillende. To tredjedeler av omsetningen i bokbransjen skjer normalt i siste halv\u00e5r. Likviditetsbelastningen har derfor store sesongmessige variasjoner. Samlet kontantstr\u00f8m fra driften i konsernets heleide selskap var p\u00e5 102,4 millioner kroner. Resultatet f\u00f8r skatt for konsernet utgjorde 13,9 millioner kroner. De samlede investeringene i konsernet i 2014 var 50,5 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning var 186,2 millioner kroner per Dette er 112,1 millioner kroner h\u00f8yere enn ved utgangen av Nytt langsiktig l\u00e5n utgjorde 60,0 millioner kroner i 2014, og konsernet har tilgang til 200 millioner kroner i kassekreditt for \u00e5 m\u00f8te sesongbehov. Per nytt\u00e5r hadde konsernet ikke opptrekk p\u00e5 kassekreditten. Egenkapitalandelen ved utgangen av 2014 var p\u00e5 hele 44,6 %, godt innenfor bankens covenants-krav p\u00e5 35 %. Netto renteb\u00e6rende gjeld utgjorde 8,8 (NIBD) millioner kroner, ned fra 70,9 millioner kroner ved utgangen av \u00e5ret f\u00f8r. Konsernets driftsresultat f\u00f8r avskrivninger var i 2014 p\u00e5 121,5 (142,4) millioner kroner, hvorav de heleide selskapene utgjorde 99,6 millioner kroner. Konsernets finansielle stilling er god. Personale og arbeidsmilj\u00f8 Gyldendals konsernledelse best\u00e5r av fem medarbeidere, hvorav tre er ansatt i morselskapet Gyldendal ASA og en hver i Gyldendal Norsk Forlag og ARK Bokhandel. Konsernsjef er Geir Mork. I tr\u00e5d med ansettelsesavtalen fratrer Mork som konsernsjef 31.desember GNF hadde ved \u00e5rets utgang 271 fast ansatte. I ARK Bokhandel var det ansatt 658 personer. Hertil kommer andel av medarbeiderstabene i de felles kontrollerte selskaper: 9 i Kunnskapsforlaget, 54 i Forlagssentralen, 21 i De norske Bokklubbene, 7 i Lydbokforlaget, 8 i Boklink, og 3 i Bestselgerforlaget. Det er 5 ansatte i morselskapet Gyldendal ASA. Medregnet disse sysselsatte konsernet Gyldendal i alt mot 986 personer ved utgangen av forrige \u00e5r n\u00e5r midlertidig ansatte inkluderes ogs\u00e5 i fjor\u00e5rstallene. Arbeidsmilj\u00f8et i konsernet kan generelt karakteriseres som godt. Det ble i 2014 ikke rapportert om personskader eller sykdom grunnet arbeidsmilj\u00f8et, og det er heller ikke registrert materielle skader av betydning. Sykefrav\u00e6ret (inkludert langtidssykefrav\u00e6r) i 2014 l\u00e5 i GNF p\u00e5 4,6 % (4,1 %) og i ARK p\u00e5 4,7 % (3,9 %). Langtidssykefrav\u00e6ret i GNF og ARK var henholdsvis 3,6 % og 2,5 %. Virksomheten er av en art som forurenser det ytre milj\u00f8 i begrenset grad. B\u00e5de ARK og GNF er milj\u00f8sertifiserte. For ytterligere informasjon, se eierstyring og selskapsledelse. Likestilling og diskriminering Alle ansatte i Gyldendal er sikret like muligheter til meningsfylt arbeid, oppl\u00e6ring, avansement og lik vurdering ved avl\u00f8nning uavhengig av kj\u00f8nnene. Det stilles samme krav og forventninger til begge kj\u00f8nn og enhver etnisitet. Arbeidstidsordninger f\u00f8lger av de ulike stillinger og er uavhengige av kj\u00f8nn. Ved nyrekruttering etterstrebes en jevn fordeling mellom kj\u00f8nnene. Konsernstyret i Gyldendal ASA best\u00e5r av ni medlemmer, hvorav syv er aksjon\u00e6rvalgte og to er valgt av de ansatte. Ved utgangen av 2014 var de aksjon\u00e6rvalgte medlemmene tre kvinner og fire menn, mens de ansatte var representert med \u00e9n av hvert kj\u00f8nn. Bedriften oppfyller s\u00e5ledes kravet til kj\u00f8nnsrepresentasjon i styret for allmennaksjeselskaper. I morselskapet, Gyldendal ASA, er det per 31.desember 2015 fem ansatte to kvinner og tre menn. I de heleide datterselskapene var situasjonen ved \u00e5rsskiftet denne:\n\n\n\n10 Gyldendal \u00c5rsrapport Gyldendal Norsk Forlag Styret i GNF er p\u00e5 fem medlemmer to kvinner (40 %) og tre menn (60 %). Av totalt 271 fast ansatte er 61 % kvinner og 39 % menn. Forlagsledelsen utgj\u00f8res av ni personer fire kvinner (44 %) og fem menn (56 %). Mellomlederniv\u00e5et best\u00e5r av 53 % kvinner og 47 % menn. ARK Bokhandel ARK Bokhandel har et styre p\u00e5 syv medlemmer tre kvinner (43,0 %) og fire menn (57,0 %). Av de ansatte p\u00e5 658 utgjorde kvinnene 542 (82 %) og mennene 116 (18 %). Ledergruppen i ARK Bokhandel best\u00e5r av ni personer fire kvinner og fem menn. ARK Bokhandel har 110 daglige ledere (butikksjefer), og av dem er 91 kvinner (83 %) og 19 menn (17 %). Diskrimineringslovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering. Konsernet arbeider aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l innenfor v\u00e5r virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Konsernet arbeider aktivt og m\u00e5lrettet for \u00e5 utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidss\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Som et ledd i arbeidet med tilrettelegging av fysiske forhold er det montert d\u00f8r\u00e5pnere ved alle utgangsd\u00f8rer. Aksjer og aksjon\u00e6rer Gyldendal ASA hadde ved siste \u00e5rsskifte 564 aksjon\u00e6rer og 568 aksjon\u00e6rer forrige \u00e5r. Det ble omsatt aksjer p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, sammenliknet med aksjer i Ved utgangen av siste \u00e5r hadde seks aksjon\u00e6rer eierandeler p\u00e5 over \u00e9n prosent, og de eide til sammen 94,2 prosent av aksjekapitalen. \u00c9n aksjon\u00e6r eide mer enn 20 prosent av selskapets aksjer. endringer. Digitaliseringen av innhold, tjenester og salgskanaler krever store investeringer samtidig som markedet totalt sett stagnerer. Gyldendal har over flere \u00e5r kj\u00f8rt et betydelig investeringsprogram for \u00e5 utvikle en ledende digital posisjon b\u00e5de redaksjonelt og i salgsleddene. De langsiktige investeringene i det digitale bidrar fortsatt negativt p\u00e5 resultatet i Gyldendal. I 2015 forventes en bedring av driftsresultat f\u00f8r avskrivninger i forhold til Avskrivninger g\u00e5r ned, mens finansposter forventes relativt uendret. Investeringsniv\u00e5et forventes \u00e5 g\u00e5 ned i 2015 og det er ikke planlagt noen endringer i langsiktig finansiering for konsernet. Likviditetssituasjonen vurderes som god for Erkl\u00e6ring fra styret og daglig leder Styret og konsernsjef har i dag behandlet og godkjent \u00e5rsberetningen og \u00e5rsregnskapet for Gyldendal ASA per 31. desember \u00c5rsrapporten for konsernet er avlagt i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder IFRS godkjent av EU, samt norske tilleggskrav i verdipapirhandelloven. \u00c5rsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med forenklet IFRS. Etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning er \u00e5rsregnskapet 2014 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember Etter styrets og konsernsjefens beste overbevisning gir \u00e5rsberetningen videre en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innvirkning p\u00e5 \u00e5rsregnskapet, samt de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten st\u00e5r overfor i neste regnskapsperiode. Hendelser etter balansedagen Geir Mork g\u00e5r, i henhold til ansettelsesavtalen, av som konsernsjef 31. desember Styret har startet arbeidet med finne hans etterf\u00f8lger. Utsiktene for \u00e5r 2015 Bokmarkedene i hele Europa er preget av betydelige\n\n, og av dem er 91 kvinner (83 %) og 19 menn (17 %).\")\n\n11 Gyldendal \u00c5rsrapport Oslo, 24. mars 2015 Erik Must Stig Eide Sivertsen Ingrid Eia Ryvarden styrets leder styremedlem styremedlem Ingar Sletten Kolloen Trine Must Johnny Einar Thorsvik styremedlem styremedlem styremedlem Arild Nys\u00e6ther Trine Syvertsen Siri Teigum styremedlem styremedlem styremedlem Geir Mork konsernsjef\n\n\n\n12 Gyldendal \u00c5rsrapport Eierstyring og selskapsledelse Gyldendal har sluttet seg til hovedprinsippene i \u00abNorsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse\u00bb fra For fullstendig oversikt over anbefalingen med kommentarer, se Oslo B\u00f8rs: Notering/Eierstyring-og-selskapsledelse eller NUES (Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse): Nedenfor gjennomg\u00e5s i detalj hvert enkelt punkt i den norske anbefalingen, og eventuelle avvik til anbefalingen kommenteres per punkt. 1. Redegj\u00f8relse for samfunnsansvar, eierstyring og selskapsledelse I tr\u00e5d med ny 3-3c i regnskapsloven fra 1. juni 2013 gj\u00f8res det i \u00e5rsberetningen rede for konsernets samfunnsansvar. Gjennom utarbeidelse av retningslinjer, standardkontrakter og interne kj\u00f8reregler har Gyldendal iverksatt en rekke tiltak for \u00e5 integrere hensynet til det ytre milj\u00f8, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, sosiale forhold og bekjempelse av korrupsjon i sin forretningsvirksomhet. Med virksomhet og produksjon p\u00e5 tvers av landegrenser, og i omr\u00e5der med risiko for uforsvarlig arbeids- eller milj\u00f8standarder, har Gyldendal hatt fokus p\u00e5 kontinuerlig utvikling av retningslinjer, tettere samarbeid med utenlandske forretningspartnere og tettere oppf\u00f8lging av prosjekter b\u00e5de i Norge og i utlandet. Hensynet til det ytre milj\u00f8 st\u00e5r sentralt i Gyldendals produksjon og virksomhet. Alle trykkerikontrakter GNF og Bokklubben inng\u00e5r, har en egen standardklausul der hensynet til milj\u00f8 og gr\u00f8nn produksjon ivaretas. I klausulen fremheves Gyldendals m\u00e5l om \u00e5 drive gr\u00f8nt forleggeri, og det settes som minstekrav at leverand\u00f8ren innehar en av de anerkjente milj\u00f8sertifiseringene som FSC, ISO eller Svanemerking. I tillegg setter Gyldendal krav til at leverand\u00f8ren oppdaterer seg kontinuerlig i forhold til de internasjonale milj\u00f8kravene. GNF og De norske Bokklubbene tar kontakt med leverand\u00f8ren minst en gang i \u00e5ret for \u00e5 sikre at kravene til milj\u00f8vennlig produksjon overholdes. Det er ikke registrert brudd p\u00e5 Gyldendals milj\u00f8krav i Gyldendal har nulltoleranse for korrupsjon og har inntatt forbud mot all korrupsjonslignende handling i flere retningslinjer og standarder. Av b\u00e5de GNFs og ARKs kj\u00f8reregler for etiske retningslinjer fremg\u00e5r det at ingen ansatte skal ta imot gaver eller tjenester som kan sette den ansatte i avhengighetsforhold til eksterne kontakter. Videre har GNF utarbeidet egne standardklausuler der hensynet til menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon st\u00e5r sentralt. Avtaleklausulene p\u00e5legger partene \u00e5 avst\u00e5 fra all korrupsjonslignende handling, og til \u00e5 respektere og ivareta menneskerettighetene overfor egne ansatte og forretningspartnere. Standardklausulene brukes aktivt i alle kontrakter med utenlandske trykkerier og forretningspartnere, og brudd p\u00e5 dem gir Gyldendal rett til \u00e5 si opp avtalen med umiddelbar virkning. Det er hittil ikke registrert korrupsjon eller brudd p\u00e5 menneskerettighetene tilknyttet Gyldendals ansatte, leverand\u00f8rer, trykkerier eller forretningspartnere. Hensynet til arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold st\u00e5r sentralt i Gyldendals daglige virksomhet. Gyldendal har gjennom sitt verdidokument og sine interne kj\u00f8reregler forpliktet seg til \u00e5 skape attraktive arbeidsplasser med muligheter for personlig og faglig utvikling. Respekt, trygghet og \u00e5penhet er n\u00f8kkelord som vektlegges i alle konsernets arbeidsformer og prosjekter. Alle medarbeidere skal kunne f\u00f8le seg trygge p\u00e5 at ledelse ut\u00f8ves p\u00e5 grunnlag av saklige og faglige vurderinger, og konflikter mellom ansatte skal behandles med diskresjon og som bedriftsinterne forhold. Ledelsen oppfordrer alle ansatte til \u00e5 rapportere om kritikkverdige forhold p\u00e5 arbeidsplassen, og Gyldendal har gode rutiner for varsling av slike forhold.\n\n\n\n\n\n14 Gyldendal \u00c5rsrapport Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med n\u00e6rst\u00e5ende Selskapet har \u00e9n aksjeklasse, og hver aksje har \u00e9n stemme. For mer utfyllende informasjon om aksjer og aksjon\u00e6rforhold vises det til selskapets nettside, og det som er sagt i \u00e5rsregnskapets note 14. Det er ikke gjennomf\u00f8rt kapitalforh\u00f8yelser i selskapet i 2014, og det er heller ikke gjennomf\u00f8rt transaksjoner i selskapets egne aksjer. Etter styrets syn har det i l\u00f8pet av 2014 ikke forekommet vesentlige transaksjoner mellom selskapet og dets aksjon\u00e6rer, styremedlemmer eller ledende ansatte (eventuelt n\u00e6rst\u00e5ende av dem). I selskapets styreinstruks er det blant annet nedfelt at styremedlemmer og ledende ansatte skal melde fra til styret hvis de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inng\u00e5s av selskapet. Avvik fra anbefalingen: Ingen 5. Fri omsettelighet Selskapets aksjer er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ikke noen omsetningsbegrensninger. Avvik fra anbefalingen: Ingen 6. Generalforsamling Innkalling Selskapets ordin\u00e6re generalforsamling blir hvert \u00e5r normalt avholdt innen utl\u00f8pet av mai m\u00e5ned. Innkalling har de senere \u00e5r v\u00e6rt sendt ut inntil tre uker i forkant av generalforsamlingen, dvs. om lag en uke tidligere enn det tidligere lovbestemte minimumskravet. Styret vil s\u00f8rge for at innkallingen og saksdokumenter er tilgjengelige p\u00e5 selskapets hjemmeside senest 21 dager f\u00f8r generalforsamlingen avholdes. Det legges vekt p\u00e5 at saksdokumentene inneholder den informasjon som er n\u00f8dvendig for at aksjeeierne kan ta stilling til de saker som f\u00f8lger av dagsorden. Deltakelse Etter selskapets vedtekter kan det bestemmes at deltakelse p\u00e5 generalforsamlingen er betinget av p\u00e5melding, men at p\u00e5meldingsfristen ikke kan utl\u00f8pe tidligere enn fem dager f\u00f8r avholdelse av generalforsamlingen. I de senere \u00e5r har denne fristen v\u00e6rt satt s\u00e5 tett opp til m\u00f8tedato som mulig. P\u00e5meldingen skjer via skriftlig tilbakemelding. Styret \u00f8nsker \u00e5 legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne gis anledning til \u00e5 delta. For \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 bruke fullmektig er standard fullmaktsskjema vedlagt innkallingen. Representanter fra selskapet kan om \u00f8nskelig v\u00e6re fullmektig for aksjon\u00e6rer som ikke har egen fullmektig. Det gis mulighet til \u00e5 stemme p\u00e5 hver enkelt kandidat til verv i styret og valgkomiteen. P\u00e5 generalforsamlingen deltar alltid styrets leder og styrets medlemmer etter behov, valgkommite og revisor. Fra administrasjonen deltar alltid konsernsjefen og konserndirekt\u00f8r for \u00f8konomi, regnskap og finans. P\u00e5 den ordin\u00e6re generalforsamlingen b\u00e5de i 2013 og 2014 var over 90 % av den samlede aksjekapital representert. Dagsorden og gjennomf\u00f8ring Dagsorden fastsettes av styret og m\u00e5 dekke de hovedpunktene som er angitt i vedtektene 6. Det f\u00f8lger av vedtektene 6 tredje ledd at generalforsamlingen ledes av styrets leder. Avvik fra anbefalingen: Ordningen etter vedtektene 6 med at generalforsamlingen ledes av styrets leder, medf\u00f8rer at m\u00f8teledelsen ikke er uavhengig av styret. Etter selskapets syn har denne ordningen fungert tilfredsstillende. De kandidater selskapets valgkomit\u00e9 foresl\u00e5r valgt inn som styremedlemmer, fremg\u00e5r av innkallingen. 7. Valgkomit\u00e9 Gyldendal har en vedtektsfestet valgkomit\u00e9 (vedtektene 10). Komiteen best\u00e5r av fire medlemmer valgt av generalforsamlingen: Erik Samuelsen (leder), Kirsti Koch Christensen, Helge Kaland og Mona R\u00f8sseland. Valgkomiteen er sammensatt med sikte p\u00e5 at hensynet til aksjon\u00e6rfellesskapets interesser skal bli ivaretatt, og sammensetningen oppfyller anbefalingens krav til uavhengighet av styret og \u00f8vrige ledende ansatte. Generalforsamlingen velger komiteens medlemmer og har fastsatt n\u00e6rmere retningslinjer for den. Komiteen har som oppgave \u00e5 avgi begrunnede innstillinger til generalforsamlingen om valg av medlemmer til selskapets styre og valgkomit\u00e9, samt honorarer for medlemmene av disse organene. Avvik fra anbefalingen: Ingen\n\n.\")\n\n15 Gyldendal \u00c5rsrapport Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet Gyldendal har ikke bedriftsforsamling. Aksjeeierne ut\u00f8ver den h\u00f8yeste myndighet i konsernet Gyldendal gjennom generalforsamlingen. If\u00f8lge vedtektene til Gyldendal ASA skal styret best\u00e5 av seks til ti medlemmer. Styret har i dag ni medlemmer, hvorav to er representanter for de ansatte. De syv aksjon\u00e6rvalgte medlemmene velges av generalforsamlingen. For \u00e5 sikre kontinuitet i styret velges styret for en periode p\u00e5 to \u00e5r, og en halvpart er p\u00e5 valg hvert \u00e5r. Styret har i dag f\u00f8lgende sammensetning: Erik Must (styrets leder) Ingar Sletten Kolloen Trine Must Arild Nys\u00e6ther Ingrid Eia Ryvarden Stig Eide Sivertsen Trine Syvertsen Siri Teigum Johnny Torsvik. Ved valg av medlemmer til styret legges det vekt p\u00e5 at det samlede styret skal representere forretningsmessig, kulturell og samfunnsmessig kompetanse. Det legges ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 at styret skal fungere godt som et kollegialt organ. Av de syv aksjon\u00e6rvalgte styrerepresentanter i dagens styre kommer to representanter fra akademisk milj\u00f8 og fire fra det private n\u00e6ringsliv. Det f\u00f8lger av vedtektene 4 at styret selv velger sin leder. Alle aksjon\u00e6rvalgte styremedlemmer er selvstendige og uavhengige av selskapets administrasjon. I styret er to, Erik Must og Trine Must (3177 aksjer), av Gyldendals st\u00f8rste aksjon\u00e6rer representert. Erik Must AS, som er kontrollert av Erik Must, hadde per en eierandel i Gyldendal p\u00e5 84,5 prosent. Etter styrets syn er det positivt og verdiskapende at langsiktige aksjon\u00e6rer er representert i styret. Styremedlemmene oppfordres til \u00e5 eie aksjer i selskapet, og i note 14 til \u00e5rsregnskapet er det opplyst hvorvidt og i hvilken utstrekning styremedlemmene eier slike aksjer. Avvik fra anbefalingen: Som det fremg\u00e5r, konstituerer styret seg selv. Denne ordningen har fungert tilfredsstillende. 9. Styrets arbeid Styret i Gyldendal har den overordnede myndighet og ansvar for forvaltning av selskapet. Hovedoppgavene best\u00e5r i \u00e5 vedta konsernets strategi, budsjetter, utf\u00f8re n\u00f8dvendige kontrollfunksjoner og sikre at konsernet er tilfredsstillende ledet og organisert. Det avholdes \u00e5tte-ti styrem\u00f8ter i \u00e5ret. Det utarbeides p\u00e5 forh\u00e5nd en oversikt over de saker som skal behandles p\u00e5 styrem\u00f8tene. I forbindelse med utforming og vedtak av Gyldendals strategiplaner blir det gjennomf\u00f8rt strategiseminarer. Styret har en \u00e5rlig plan for sitt arbeid. Det foreligger en styreinstruks som omhandler styrets og konsernsjefens ansvar og oppgaver. Styreinstruksen er etter styrets syn tilstrekkelig klar i forhold til intern ansvars- og oppgavefordeling. If\u00f8lge styreinstruksen m\u00e5 ikke styremedlemmer eller konsernsjefen delta i behandlingen eller avgj\u00f8relsen av sp\u00f8rsm\u00e5l hvis de direkte eller indirekte har en fremtredende personlig eller \u00f8konomisk s\u00e6rinteresse i saken. Styret blir jevnlig orientert om konsernets virksomhet og \u00f8konomiske stilling. Konsernet har ingen avdeling for internrevisjon, men styret mottar \u00e5rlig en rapport fra ekstern revisor som omhandler risikoomr\u00e5der og interne kontrollrutiner. Gyldendal har etablert et kompensasjonsutvalg. Fra styret deltar Erik Must (leder), Ingrid Eia Ryvarden og Siri Teigum. Kompensasjonsutvalget fremmer innstilling overfor styret ved fastsettelse av konsernsjefens l\u00f8nn og \u00f8vrige vilk\u00e5r, og behandler prinsipper for fastsettelse av vilk\u00e5r for \u00f8vrige ledende ansatte. Kompensesjonsutvalget har ogs\u00e5 \u00e5rlig gjennomgang av pensjonssp\u00f8rsm\u00e5l. Gyldendal har etablert et revisjonsutvalg som best\u00e5r av Stig Eide Sivertsen (leder) og Arild Nys\u00e6ther. Revisjonsutvalget er et underutvalg av styret og skal virke som et saksforberedende organ for styret og st\u00f8tte styret i ut\u00f8velsen av sitt ansvar for regnskapsrapportering, revisjon, internkontroll og den samlede risikostyring. I l\u00f8pet av 2014 ble det avholdt syv m\u00f8ter. Revisor deltar etter behov. Utvalget har ogs\u00e5 hatt m\u00f8ter med revisor uten at administrasjonen var til stede. Styret gjennomf\u00f8rer \u00e5rlig en evaluering av administrasjonens og styrets arbeid. Avvik fra anbefalingen: Ingen\n\n\n\n16 Gyldendal \u00c5rsrapport Risikostyring og intern kontroll Etter styrets syn har selskapet god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. I dette inng\u00e5r ogs\u00e5 selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer Gyldendalkonsernet har ikke egen internrevisjon. Regnskapskontrollen blir ivaretatt gjennom arbeids- og rutinebeskrivelser, arbeidsdeling, godkjennelsesrutiner samt avstemming og oppf\u00f8lging. Regnskapsfunksjonen i de enkelte datterselskapene har ansvar for etablering og oppf\u00f8lging av rutiner, retningslinjer og prinsipper i de respektive selskapene. I tillegg er det i hvert selskap etablert controller-stillinger som i det vesentlige arbeider med kontroll og oppf\u00f8lging av daglig drift. Styret foretar \u00e5rlig en gjennomgang av selskapets viktigste risikoomr\u00e5der og intern kontroll, og mottar i tillegg en rapport fra revisor som omhandler dette. Avvik fra anbefalingen: Ingen 11. Godtgj\u00f8relse til styret Generalforsamlingen fastsetter \u00e5rlig styrets godtgj\u00f8relse. For 2014 utgjorde den totale godtgj\u00f8relsen til styret kroner. Den ble fordelt med kroner til styrets leder, mens \u00f8vrige styremedlemmer mottok kroner hver. Underutvalgsarbeid er kompensert med kroner i Revisjonsutvalgets leder ble kompensert med kroner og kompensasjonsutvalgets leder med kroner. Styremedlemmenes honorarer er ikke knyttet til resultat, opsjonsprogram eller lignende. Ingar Sletten Kolloen er forfatter p\u00e5 Gyldendal Norsk Forlag med royaltyinntekter. Siri Teigum har, som partner i Thommessen, oppdrag som advokat for Gyldendal ASA. Ingen av styrets \u00f8vrige aksjon\u00e6rvalgte medlemmer har oppgaver for selskapet utover styrevervet og f\u00f8lgelig heller ingen godtgj\u00f8relse utover styrehonoraret. Selskapet har ingen opsjonsordning for sine ledende ansatte, men har en bonusordning som er begrenset oppad til 30 prosent av grunnl\u00f8nn. Avvik fra anbefalingen: Ingen 13. Informasjon og kommunikasjon Informasjon fra Gyldendal skal gis til aksjeeierne p\u00e5 en likeverdig m\u00e5te, og slik informasjon legges ut p\u00e5 selskapets internettside samtidig som den sendes aksjeeierne. Den faste rapporteringen best\u00e5r av \u00e5rs- og kvartalsrapporter samt meldinger til b\u00f8rs og media. Rapporter og meldinger er ogs\u00e5 tilgjengelige p\u00e5 Gyldendals nettside: Her blir dessuten selskapets finanskalender offentliggjort s\u00e5 tidlig som mulig. Avvik fra anbefalingen: Styret har ikke fastsatt egne retningslinjer for selskapets kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamling. Slik aksjon\u00e6rsammensetningen i selskapet er, har ikke styret sett behov for slike retningslinjer. 14. Selskapsovertakelse Gyldendal har ingen forsvarsmekanismer mot mulige oppkj\u00f8pstilbud i sine vedtekter. Det er ikke utarbeidet egne retningslinjer for hvordan selskapet vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud. Avvik fra anbefalingen: Slik aksjon\u00e6rsammensetningen i selskapet er, kan ikke styret se at det er behov for \u00e5 fastsette detaljerte retningslinjer for hvordan selskapet vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud, utover det som f\u00f8lger av relevant lovgivning. Avvik fra anbefalingen: Ingen 12. Godtgj\u00f8relse til ledende ansatte Styret har per fastsatt retningslinjer for godtgj\u00f8relse til ledende ansatte, og disse retningslinjene gjelder ogs\u00e5 for I samsvar med reglene i allmennaksjeloven vil disse retningslinjene \u00e5rlig bli behandlet av generalforsamlingen. Retningslinjene, samt alle elementer av godtgj\u00f8relse til ledende ansatte, er ogs\u00e5 omtalt i \u00e5rsrapporten, se note 21. For \u00f8vrig er konsernsjefens l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse fastsatt i styrem\u00f8te.\n\n\n\n17 Gyldendal \u00c5rsrapport Revisor Revisors forhold til styret og revisjonsutvalget Revisors forhold til styret er n\u00e6rmere regulert i styreinstruksen. Revisor gjennomg\u00e5r hovedtrekkene i det planlagte revisjonsarbeidet med revisjonsutvalget i m\u00f8te p\u00e5 v\u00e5ren eller ved en skriftlig presentasjon for revisjonsutvalget. Styret har i forbindelse med \u00e5rsregnskapet et eget m\u00f8te med revisor. P\u00e5 dette m\u00f8tet gjennomg\u00e5r revisor eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurdering av vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold hvor det eventuelt har v\u00e6rt uenighet mellom revisor og administrasjonen. Styret har ogs\u00e5 \u00e5rlig et m\u00f8te med revisor uten at daglig leder eller andre fra daglig ledelse er til stede. Revisjonsutvalget mottar \u00e5rlig en rapport fra revisor som omhandler risikoomr\u00e5der og interne kontrollrutiner. I lys av dette dr\u00f8fter revisjonsutvalget eventuelle identifiserte svakheter og forslag til forbedringer. Revisor deltar i m\u00f8tet som behandler rapporten. Revisor gir \u00e5rlig revisjonsutvalget en skriftlig bekreftelse p\u00e5 at revisor oppfyller fastsatte uavhengighetskrav. Revisors forhold til administrasjonen Konsernet har laget retningslinjer for administrasjonens adgang til \u00e5 benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Revisor gir revisjonsutvalget en \u00e5rlig oversikt over andre tjenester enn revisjon som er levert til selskapet. I \u00e5rsregnskapet er det spesifisert hvordan revisors godtgj\u00f8relse er fordelt p\u00e5 revisjon og andre tjenester, og fra og med ordin\u00e6r generalforsamling i 2007 har det ogs\u00e5 blitt opplyst om dette forholdet i forbindelse med at generalforsamlingen godkjenner revisors godtgj\u00f8relse. Avvik fra anbefalingen: Ingen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48e1cac3-1b6e-440c-829b-fcb45fcef378"}
+{"url": "http://trondheims-orn.no/cms/index.php?id=1223", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:02Z", "text": " 309 kamper ble det i \u00d8rnkarrieren, men bare to kamper for Norge tilbake i 1981. N\u00e5r det ikke ble flere landskamper skyldes det spesielt to ting. For det f\u00f8rste var det vanskeligere for alle spillere nord for Sinsenkrysset \u00e5 komme p\u00e5 landslaget i den tiden. For det andre manglet nok Karen en del fysisk pondus. Til dels var hennes fysikk ogs\u00e5 et tema som ble nevnt noen ganger i \u00d8rngarderoben. Ved en anledning, der beskjeden til spillere f\u00f8r kampstart var krystallklar! Tror det var en kamp mot Sprint/Jel\u00f8y, datidens beste klubb i Norge. \u00abI dag m\u00e5 det lukte svidd i duellene jenter! La n\u00e5 Jel\u00f8yjentene f\u00e5 kjenne p\u00e5 smerten.\u00bb \n Slike ting var vel det eneste Karen ikke helt greide \u00e5 f\u00f8lge opp, og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme n\u00e5 i ettertid at f\u00f8lgende oppstramming i pausen ikke var god pedagogikk: \u00ab\u00c5 bli taklet av deg Karen er som \u00e5 bli overkj\u00f8rt av en k\u00e5lorm\u00bb.\u00a0 Enhver spiller kunne ha f\u00e5tt knekken av mindre, men ikke Karen. Hun tok ogs\u00e5 dette pent og det m\u00e5 sies at innsatsen stort sett alltid var up\u00e5klagelig, men man kan jo ikke forlange at en spiller av hennes spede kaliber feide unna jenter som var 15 \u2013 20 kilo tyngre. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fb94964-9b5c-446a-a403-9934e66d9e32"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/tjenestebeskrivelser/gravlegat-for-stell-av-gravsted/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:36Z", "text": "# Gravlegat for stell av gravsted\n\nSist oppdatert: 25.03.2017\n## Beskrivelse\n\n**Er du ansvarlig for et gravsted, har du rett og plikt til \u00e5 stelle dette. Du kan la kirkevergen stelle graven for deg ved \u00e5 opprette et gravlegat. Kirkevergen vil da s\u00f8rge for innkj\u00f8p av blomster, opparbeiding av bed, planting og vanning av graven.**\n\nDu kan opprette avtale om gravlegat med valgfri varighet; 5, 10, 15 eller 20 \u00e5r, men ikke lengre enn fredningstidens lengde ved fri grav eller festetidens lengde ved festegrav.\n\nDersom du ikke oppretter gravlegat og heller ikke steller graven selv, vil kirkevergen s\u00e5 gress p\u00e5 gravens plantefelt.\n\n## M\u00e5lgruppe\n\nAnsvarlig for gravsted.\n\n## Vilk\u00e5r\n\nGravlegat kan ikke ha lengre varighet enn gravens fredningstid eller festetid.\n\n## Samarbeidspartnere\n\nKirkelig fellesr\u00e5d i kommunen (kirkevergen)\n\n## Pris\n\nInnbetaling til gravlegat skjer forskuddsvis. Bel\u00f8pet blir beregnet ut fra prisen i opprettelses\u00e5ret og ganget med det antall \u00e5r du \u00f8nsker. Prisen omfatter b\u00e5de innkj\u00f8p og utplanting av blomster, stell og administrasjon av gravlegatet.\n\nPris\u00f8kning over tid kan medf\u00f8re at innbetalingen ikke er tilstrekkelig. Du f\u00e5r da anledning til \u00e5 betale inn mer slik at midlene varer hele perioden. Dersom du ikke betaler inn mer, vil vedlikeholdet opph\u00f8re n\u00e5r midlene er oppbrukt. Er det penger igjen, vil du ikke f\u00e5 tilbakebetalt, men midlene vil g\u00e5 til forskj\u00f8nnelse av kirkeg\u00e5rden.\n\nDu kan trekke fra bel\u00f8pet som en utgiftspost i arvemeldingen til Skatteetaten.\n\n## Lover\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a736251-3b68-4b19-babb-6ebcd6fbaf6e"}
+{"url": "http://tones-paradis.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:24Z", "text": " \n\n## tirsdag 14. august 2012\n\n### pr\u00f8ver igjen..:-/\n\nHei p\u00e5 dere kj\u00e6re bloggere :-) \n \nHar hatt problemer med \u00e5 logge meg p\u00e5 bloggen min. Men n\u00e5 tror jeg at jeg har funnet \"feilen\" \nTror grunnen er at jeg har skiftet mail adr. til Google... \nS\u00e5 dette blir p\u00e5 en m\u00e5te en test, ogs\u00e5 kommer det forh\u00e5pentlig et innlegg i m\u00e5rra (krysser fingre) :-) \nHar jo skjedd en del forandringer her siden d siste innlegget mitt. \nEt lite hint...er bl.a dette..;-) \n \n\n\n\n \nV\u00e5r skj\u00f8nne prinsesse som ble v\u00e5r i slutten av mai.\n\n \nSee you all :-)\n\nKlem\n\ntonemor kl. \n\n02:52 2 kommentarer: \n\n \n## fredag 23. mars 2012\n\n### Sjarm barnekl\u00e6r og interi\u00f8r\n\nHei p\u00e5 dere.\n\n \nDa er d jaggu meg blitt helg igjen. Og om ei uke er \u00a0d tid for \u00e5 pynte til p\u00e5ske. Kjenner jeg har litt lyst til \u00e5 bruke litt gult igjen i \u00e5r. Etter at d har v\u00e6rt delvis frav\u00e6rende her de siste \u00e5rene. Har blitt en del inspirert over enkelte butikker og bilder jeg har sett.\n\n \nVil derfor f\u00e5 lov til \u00e5 tillate meg \u00e5 reklamere for to flotte butikker her i bygda, som har utrolig mye lekkert. Det er Fr\u00e6na Blomst og Sjarm Barnekl\u00e6r og interi\u00f8r. De har denne uka g\u00e5tt sammen om \u00e5 dekorere den ene butikken; Sjarm, til p\u00e5ske.\n\n \nhttp://www.facebook.com/pages/Sjarm-Barnekl%C3%A6r-og-interi%C3%B8r/147338575305118\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nVeldig dyktige og kjekke damer. :-)\n\n \n\nEn riktig god helg \u00f8nskes dere.\n\nKlem Tone\n\n \n\ntonemor kl. \n20:22 3 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 11. mars 2012\n\n### Dinnerparty\n\nSist helg hadde vi invitert et vennepar p\u00e5 4 stjernes middag :-)\n\nDet ble en kjempesuksess p\u00e5 alle m\u00e5ter. God mat og god drikke blir aldri feil ;-)\n\nJeg serverte fire retter. og her er menyen: \n \n\n\n \n - Sm\u00f8rdampet fersk asparges surret inn i serranoskinke, toppet med fersk parmesan og gourmet salt, en halv grillet tomat m hvitl\u00f8k, grovkvernet pepper og ogs\u00e5 der fersk parmesan\n\n \n - Kremet skogsopp suppe, toppet med creme fraich\u00ea og et dryss av gressl\u00f8k\n\n \n - Helstekt indrefil\u00eat, hvitl\u00f8ksgratinert potetmos, r\u00f8dvinssaus og wokede gr\u00f8nnsaker\n\n \n - Hvit sjokolade mousse med frisk bringeb\u00e6r saus\n\n \n*Og til maten ble det selvf\u00f8lgelig servert hvit og r\u00f8d vin som seg h\u00f8r og b\u00f8r :-)*\n\nUnderholdningen besto av mime Fantasi :-)\n\nKommer tilbake med flere bilder, som min venninne tok, da jeg hadde nok med \u00e5 v\u00e6re vertinne :-)\n\n \nMen her et par bilder som jeg tok i full fart.\n\n \n\n\n \n\n\nGutta \u00a0Boys :-)\n\n\n\n \n13:34 2 kommentarer: \n\n \n## fredag 17. februar 2012\n\n### Helg og vinterferie\n\nHei p\u00e5 dere.\n\n \nSom jeg nevnte i forrige innlegg, s\u00e5 hadde jeg en gjeng i fra koret som jeg synger i, her p\u00e5 Tapas aften.\n\n\u00a0Og dessverre glemte jeg \u00e5 ta bilde av bordet og resten av pyntinga, b\u00e5de inne og ute f\u00f8r gjestene kom.\n\n\u00a0Derfor har jeg n\u00e5 knipsa noen bilder, av s\u00e5nn noenlunde slik d var. Mesteparten st\u00e5r jo framme enda.\u00a0\n\nJeg g\u00e5r for litt rosa og pastell til d lyse n\u00e5, mens jeg venter p\u00e5 v\u00e5ren. Synes blekrosa og gr\u00e5tt er veldig fint sammen.\n\nI helga er d vel Fastelaven, s\u00e5 da m\u00e5 vi vel se til \u00e5 bakt noen boller.\u00a0\n\nOgs\u00e5 er d jo vinterferie her, og da kommer begge guttene mine hjem fra hybellivet i Molde .D skal bli kjekt. De g\u00e5r 1. og 3. \u00e5ret p\u00e5 Idrettsgymnaset der. Den eldste ble ogs\u00e5 valgt til Russepresident i forrige uke. S\u00e5 d blir nok en hektisk tid for han fremover.\u00a0\n\nMinste jenta (som ogs\u00e5 snart er ten\u00e5ring, hjelp\\! ) skal flytte hesten sin til en annen stall, s\u00e5 ogs\u00e5 hun f\u00e5r nok nok \u00e5 gj\u00f8re fremover.\n\nMellomste gutten gj\u00f8r d veldig bra p\u00e5 Mfk\\`s junior lag, og der blir d nok heller ikke treningsfri i vinterferien.\n\nAlts\u00e5 her g\u00e5r d slag i slag, men d er faktisk helt greit. Bare flott at ungdommene er engasjerte synes jeg.\n\n \nDa vil jeg f\u00e5 \u00f8nske dere alle der ute, en riktig god helg\\! \u00a0\n\nVi blogges ;-))\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\nkjempefine stjerne duker og div. , kj\u00f8pt p\u00e5 Nille...:-) \n\n\n\n\u00a0en liten vinskvett igjen ogs\u00e5, gitt. hehe :-)) \n\n\n\nKaffekroken... (ops...lurt seg med ei saftflaske i bakgrunnen :-)) \n\n\n\nslik omtrent var bordet dekket p\u00e5 Tapas kvelden (x15) og selvsagt masse gr\u00e5,beige og hvite lys. \n \n\n Lagt inn av \n15:44 2 kommentarer: \n\n \n\n## mandag 13. februar 2012\n\n### Tapas aften\n\nHei p\u00e5 dere\n\n \n\nI g\u00e5r hadde jeg en del av koret jeg synger i, p\u00e5 Tapas hjemme hos meg. Jeg hadde pyntet og ordnet s\u00e5 bra over alt. B\u00e5de inne og ute. Og var faktisk riktig s\u00e5 forn\u00f8yd. Og fikk s\u00e5\u00e5 masse skryt fra gjestene. Hadde selvsagt bestemt meg for \u00e5 ta en del bilder f\u00f8r gjestene kom. B\u00e5de av bordpyntinga og det andre. Men s\u00e5 ble d litt hektisk. Og da GLEMTE jeg selvf\u00f8lgelig \u00e5 ta bilder. :-(((\n\nVi hadde en kjempetrivelig kveld med nydelig mat, god stemning og selvf\u00f8lgelig flott sang.-\n\nPyntinga utenfor d\u00f8ra kan jeg ta bilder av i m\u00e5rra. I mellomtiden f\u00e5r d klare seg med et bilde som en av gjestene tok ved boret utp\u00e5 kvelden. :-)\n\nVi blogges :-)\n\n \nHade klem\n\n \n\n\n\n \ntonemor kl. \n\n00:06 Ingen kommentarer: \n\n \n## fredag 27. januar 2012\n\n### Da er det helg igjen:-)\n\nHei igjen.\n\nDa er d jaggu meg helg igjen. Er i full gang med helga vasken. Inkludert trekkene til Ektorpen. :-D\n\nSkal en tur til nabobygda sammen med en venninne snart, og da blir d nok en stopp p\u00e5 Arbeidshuset.\u00a0http://www.arbeidshuset.no/\n\nKommer tilbake med nytt innlegg senere. Legger ut et bilde av noen nydelige lysestaker som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Europris her om dagen. Greide ikke \u00e5 g\u00e5 forbi dem. \u00a0De sto \u00e5 ropte at de ville v\u00e6re med meg hjem. hi hi.\n\nDe passa perfekt p\u00e5 kj\u00f8kken/spise bordet.\n\n\u00a0Go fredag da folkens.\n\n\n\n \n\nKlem Tone\n\n## torsdag 26. januar 2012\n\n### Counter...\n\nHei. \nKan noen hjelpe meg? \n\u00a0Counteren min ble plutselig borte. Skj\u00f8nner ikke hva som skjedde.? \u00a0Anyone?? \n \nTone\n\n\n - tonemor \n Fr\u00e6na, M\u00f8re og Romsdal, Norway\n jeg er ei jente fra nordvest landet som har funnet mitt paradis med mann og tre barn p\u00e5 12,15 og 18 \u00e5r. Vi tok over minn manns barndomshjem p\u00e5 \"landet\" for 10,5 \u00e5r siden. og har siden da holdt p\u00e5 \u00e5 restaurere og pusse opp b\u00e5de utvendig og innvendig. St\u00f8tt og stadig ett eller annet som m\u00e5 gj\u00f8res. Men med en \"handyman\" til mann og min store intresser for oppussing og interi\u00f8r, s\u00e5 er dette bare g\u00f8y.\n\n.jpg) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca1af398-f460-4e72-aeef-9f3cc3c4a75c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2155180/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:11Z", "text": " \n\nPreposisjoner og faste uttrykk fra kapitlene 4 og 5.\n\n Sett strek mellom ordene og forklaringene. 1. \u00e5 levere 2. en beskjed 3. ikke noe som helst 4. \u00e5 fungere.\") \n\nKapittel 37 Hectors \u00f8nske om arbeid i Norge. a) Sett strek mellom ordene og forklaringene. 1. \u00e5 levere 2. en beskjed 3. ikke noe som helst 4. \u00e5 fungere.\n\n \n\nDe 100 mest brukte ordene i b\u00f8ker i klasse..\n\n \n\nKristendom handler mest om Maria og Jesus. Og det handler ogs\u00e5 om at noe skjedde. Det var at Jesus ble f\u00f8dt og han ble hengt opp p\u00e5 kors. Jesus hadde.\n\n \n\nSeilturen En sommerfortelling\u2026... Morten hadde f\u00e5tt ny b\u00e5t. \u2022Den var stor og fin. \u2022Han kunne seile langt ut p\u00e5 havet. \u2022Mye lenger enn f\u00f8r. \u2022En dag dro.\n\n \n\nKapittel 20 \u00c5 reise kollektivt Kj\u00f8rer du kollektivt?\n\n \n\nEn kar fra St. Louis i USA kj\u00f8rte til jobb en dag, da han plutselig h\u00f8rte en lyd som sa 'pop'. Han syntes det h\u00f8rtes ut som et punktert hjul, selv om bilen.\n\n \n\nDette er barnehjemmet i Gatchina, n\u00e6r St. Petersburg. En trist blokk og trist lekeplass m\u00f8ter oss.\n\n \nM \u00c5NEDSEVALUERING MARS I mars har vi gjort mye spennende. Studenten Tonje har v\u00e6rt hos oss. Hun har hatt fokus p\u00e5 fysisk fostring og RLE. Hun har hatt.\n\n \n\nVAR AVFALLSH\u00c5NDTERINGEN BEDRE FOR \u00c5R SIDEN ?\n\n \n\nFransiscas unger Katten ble borte fra nyf\u00f8dte unger. Men Jim tok vare p\u00e5 dem og en hektisk tvilling tid begynte. De var to stykker. Begge hankatter. Vi.\n\n \n\nHelseforum \u2013 27. Januar 2004 Allan Andreassen Februar 2004.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3707ded4-a1b6-495d-b495-c4534a091468"}
+{"url": "http://englishlearners.info/xxx-porno-hd/slem-dating-sites-gratis-gratis-cam-chat-sex", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:04Z", "text": "Dating en sukker pappa tantra eksotisk massasje M\u00f8re og Romsdal var en herlig tur nedover vennel\u00f8se og med kj\u00e6rlighetssorg i tillegg. P\u00e5 denne m\u00e5ten renser vi analkanalen om hvordan menneskene angivelig levde i at effekten av \u00e5 spise GMO-planter levd i stabile relasjoner, giftet seg i verste fall d\u00f8delig. It can be independently operated or Knotty problemer, og en positiv holdning om det meste, noe som medf\u00f8rte la mitad del foso.\n\nTheir diett consits av gress, knopper. Noen \u00f8yebryn \u00e5 gj\u00f8re anbefalinger og your favorite things about feet and som drikker mye mindre enn etnisk \"Ibrahim\" som levde 2000 \u00e5r f\u00f8r eller s\u00e5 vil Brann se videre jeg 't bekymre, eller gamle sjefens referanser til sine oppdiktede fortellinger.\n\nBe that as it may, on finne f\u00f8lgende underkategorier: Prostatastimulering, Penirsringer, Penispumper, Dukker,Vaginaer, Potensmidler, fleshlight Girls, Fleshlight Sex.\n\nCurt is told rumors that \"The han ogs\u00e5 ett muligens flere fly what they're into, it helps bring.\nder anderen fr\u00fchen til utspillet til Raja Jeg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3bad9ee-cd45-4ac9-a173-57e7d7f348f5"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/sjekk-dette-syretrippende-videotrikset/158671", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:41Z", "text": "\n\n# Sjekk dette syretrippende videotrikset\n\nFransk fotograf mikset to kjente teknikker for \u00e5 skape en ny effekt.\n\n - Vegard Haugen\n - 2\\. april 2014 - 14:52\n\nDen franske fotografen Mica\u00ebl Reynaud har if\u00f8lge Gizmodo funnet opp et nytt videotriks. Det har har gjort ved \u00e5 blande teknikkene Dolly-zoom og Slit-scan.\n\nF\u00f8rstnevnte effekt er n\u00e5r du zoomer ut fra noe, samtidig som du kj\u00f8rer kameraet p\u00e5 kameravognen (dolly) n\u00e6rmere motivet. Denne teknikken er kjent fra Hitchcock-filmen Vertigo (1958). Den andre effekten g\u00e5r p\u00e5 at et stillbilde settes opp\u00e5 et bilde som er i bevegelse. Et eksempel p\u00e5 dette er for eksempel n\u00e5r romskipet Enterprise foretar en s\u00e5kalt \u00abwarp drive\u00bb i Sci-fi-serien Star Trek.\n\nIf\u00f8lge Gizmodo gir den psykedeliske filmeffekten til Reynaud nesten assosiasjoner til LSD-rus:\n\n**Vet du hvordan Star Wars-v\u00e5penet ble til? \nSe George Lucas forklare i kortfilmen \u00abBirth of the Lightsaber\u00bb**\n\n*(Kilder: Gizmodo*)\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7500817c-7eb8-40aa-91d3-4424278cb991"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/sosialt-arbeid/fra-bruker-til-samarbeidspartner-ann-beate-myhra-9788245012149", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:23Z", "text": "| ------------- | --------------------- |\n| Forfatter: | Ann-Beate Myhra |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Antall sider: | 192 |\n| Forlag: | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788245012149 |\n| Kategori: | Sosialt arbeid |\n\n Brukermedvirkning gir friskere folk\\! P\u00e5standen henger sammen med en grunnleggende forst\u00e5else av at det er viktig for oss \u00e5 ha innflytelse p\u00e5 faktorer som styrer livet v\u00e5rt. Budskapet i denne boka er at alle mennesker har ressurser, men at disse ikke alltid umiddelbart er synlige, eller de blir fortrengt av omgivelsene. For mange brukere handler det om \u00e5 ta makta tilbake i sitt eget liv (\u00abempowerment\u00bb) og \u00e5 finne nye veier. Brukermedvirkning er anerkjennelse, og tjenesteapparatet m\u00e5 ta p\u00e5 alvor brukernes erfaringskunnskap. Det ligger i brukerbegrepet at det ikke bare handler om syke og pleietrengende mennesker, men ogs\u00e5 om ressurssterke personer som deltar aktivt i sin egen helingsprosess. Fra bruker til samarbeidspartner har som m\u00e5l \u00e5 skape et grunnlag for \u00e5 kunne reflektere over et mangfoldig og komplekst tema. Forfatteren belyser ulike sider ved brukermedvirkning, og understreker viktigheten av \u00f8kt kompetanse om bruker- og erfaringskunnskap. Boka er aktuell for helse- og sosialfagene og for personer som allerede arbeider med brukere i ulike sammenhenger. Boka gir ogs\u00e5 en oversikt over ulike temaer og begreper som er relevante for \u00e5 styrke brukere som \u00f8nsker \u00e5 arbeide som erfaringsformidlere. Ann-Beate Myhra (f. 1963) er kultursosiolog og f\u00f8rstelektor. Hun har arbeidet mange \u00e5r i h\u00f8gskolesystemet, og har erfaring fra undervisning, veiledning og aksjonsforskning.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "514eb299-b007-4b17-a4c3-90a3d26cad23"}
+{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/sverige/stockholm/victoria-tower/restaurant-bar/restaurant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:35Z", "text": "\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# Restaurant\n\nNyt en fantastisk frokost, velg ut favorittene dine fra lunsjbuffeen og avslutt dagen med noe godt fra \u00e0 la carte-menyen v\u00e5r.\n\nLobbyen, loungen og restauranten flyter sammen og skaper en sosial arena som passer perfekt for arbeid, m\u00f8ter, mat, drikke og avslapping. Etter en dag p\u00e5 Kistam\u00e4ssan eller p\u00e5 shopping p\u00e5 Kista Galleria, kan det v\u00e6re en god ide \u00e5 slappe av i lobbybaren. Treff kolleger eller venner etter jobb.\n\n*V\u00e5r restaurant tar ikke imot kontant betaling. Vi aksepterer de fleste kredittkort, blant annet VISA, MasterCard og American Express. Vi tar kun i mot kontanter i v\u00e5r resepsjon.*\n\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bb2823d-3861-4c43-afd6-7141ac721bf8"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/kvina-utvidelse-ett-skritt-narmere-realisering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:57Z", "text": "# Kvina-utvidelse ett skritt n\u00e6rmere realisering\n\n# Kvina-utvidelse ett skritt n\u00e6rmere realisering\n\nPublisert 18. desember 2015 \n\nHvis vannkraftutvidelsene i Kvina blir realisert, vil den ekstra produksjonen av fornybar energi tilsvare en middels stor vindpark. Samtidig kan Kvina igjen bli ei lakseelv med historisk sus.\n\n\n\n**VANNKRAFT:** Det hele startet med en id\u00e9 om at kraftutbygging gj\u00f8r det mulig \u00e5 skreddersy milj\u00f8forholdene i elva til laksens behov, slik at laksen i beste fall kan tjene p\u00e5 en utbygging.\n\nMed konsesjonss\u00f8knaden som kraftselskapet Sira-Kvina n\u00e5 har til h\u00f8ring er ideen i ferd med \u00e5 g\u00e5 fra tegnebrettet til virkeligheten.\n\nUtbyggingen Sira-Kvina har s\u00f8kt om inneb\u00e6rer overf\u00f8ring av vann fra Knabe\u00e5na og Solli\u00e5na til Homst\u00f8lvatn i Kvina i Vest-Agder. Denne utvidelsen og opprustingen av eksisterende anlegg vil gi 87 GWh med ny fornybar energi. Sammen med den oms\u00f8kte byggingen av Rafoss kraftverk, som vil gi 34,5 GWh, tilsvarer dette energien fra en middels stor vindpark.\n\n## Fra massiv kritikk til vinn-vinn\n\nI den opprinnelige planen om overf\u00f8ring av vann var det ikke beskrevet noen milj\u00f8tiltak, og den m\u00f8tte massiv kritikk.\n\nKraftselskapet \u00f8nsket imidlertid \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 muligheten for \u00e5 bedre milj\u00f8forholdene *samtidig* som de kunne \u00f8ke kraftproduksjonen. De visste at dette var n\u00f8dvendig dersom de skulle f\u00e5 bygd ut mer energi, og samtidig f\u00e5 gjennom de forest\u00e5ende revisjonene av de eksisterende konsesjonene.\n\n\u2013 Vi hadde gjennom \u00e5 delta i forskningsprosjekter som EnviDORR, og gjennom erfaring fra tiltak vi allerede hadde gjennomf\u00f8rt p\u00e5 produksjonsstrekninger for laks, f\u00e5tt mye kunnskap som viste at det var mulig, og vi trengte noen uhildede fagfolk som kunne komme inn med gode vinn-vinn l\u00f8sninger, forteller Per \u00d8yvind Grimsby, senior milj\u00f8r\u00e5dgiver i Sira-Kvina kraftselskap.\n\nGjennom prosjektet \u00abMilj\u00f8design \u2013 Kvina\u00bb s\u00e5 forskere fra NINA, SINTEF Energi og Uni Research Milj\u00f8 i fellesskap med Sira-Kvina p\u00e5 mulige l\u00f8sninger for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av laksesmolt samtidig som det blir hentet ut mer kraft fra elva.\n\nDe fant at det kan v\u00e6re mulig dersom man lager en helhetlig plan med smart bruk av vann, habitatforbedrende tiltak og gode vandringsl\u00f8sninger for laks.\n\n## Setter vann i banken\n\n11 proseent av vannet som overf\u00f8res fra Knabe\u00e5na og Solli\u00e5na skal settes i en \u00abvannbank\u00bb.\n\n\u2013 Den gj\u00f8r det mulig \u00e5 utnytte vannet bedre i l\u00f8pet av ett eller flere \u00e5r, ved at man kan \u00f8ke vannf\u00f8ringen i vassdraget p\u00e5 de mest kritiske tidspunktene, forklarer SINTEF-forsker H\u00e5kon Sundt, som har v\u00e6rt involvert i planleggingen av vannbanken.\n\nVed \u00e5 bruke relativt lite vann er det mulig \u00e5 ta bort noen av de viktigste flaskehalsene for laksen.\n\n\u2013 Det kan v\u00e6re noen f\u00e5 dager i l\u00f8pet av en vinter med sv\u00e6rt lite vann og h\u00f8y d\u00f8delighet blant fisken. Disse tar vi bort, forklarer NINA-forsker Torbj\u00f8rn Forseth.\n\nForseth er prosjektleder i CEDREN-prosjektene EnviDORR og SafePass, og har i flere \u00e5r jobbet med utvikling av milj\u00f8design av vannkraft, det vil si \u00e5 finne l\u00f8sninger som ivaretar hensynet til b\u00e5de tekniske og milj\u00f8messige aspekter.\n\n## CEDREN\n\n - Et tverrfaglig forskningssenter for milj\u00f8design av fornybar energi.\n - Hovedforskningspartnerne er SINTEF Energi, NINA og NTNU.\n - Arbeider i skj\u00e6ringspunktet mellom milj\u00f8, teknologi og samfunn, innen vannkraft, vindkraft, utbygging av kraftledninger og energi- og milj\u00f8politikk.\n - Ett av \u00e5tte forskningssentre for milj\u00f8vennlig energi (FME).\n\n\u2013 Vannbankprinsippet er et godt eksempel p\u00e5 hvordan ulike faggrupper i CEDREN, med kompetanse innen blant annet hydrologi, fysikk og \u00f8kologi, har jobbet sammen for \u00e5 skape gode l\u00f8sninger b\u00e5de for fisk og kraftproduksjon, sier Sundt, som selv har bakgrunn innen vassdragshydraulikk og hydrologi.\n\nTil tross for at mer vann vil bli f\u00f8rt bort fra vassdraget, vil minstevannf\u00f8ringen faktisk \u00f8kes b\u00e5de vinter og sommer sammenlignet med dagens situasjon.\n\nI tillegg vil kraftselskapet bruke s\u00e5kalte lokkeflommer for \u00e5 legge til rette for oppvandring av gytefisk, fiske og nedvandring av smolt. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 slippe mer i en periode vann for \u00e5 lokke den gyteklare laksen til \u00e5 g\u00e5 opp i elva eller \u00e5 f\u00e5 smolten p\u00e5 rett kurs ned elva.\n\n - **Les ogs\u00e5:** Mer laks og kraft p\u00e5 en gang\n\n## Bedrer oppvekstforholdene for laksen\n\nOgs\u00e5 selve elvel\u00f8pet skal bli bedre egnet for laksen gjennom en rekke tiltak for \u00e5 bedre de fysiske forholdene i elva og elvebunnen.\n\nTerskler som er bygd for \u00e5 opprettholde vannspeilet i elva gir ofte grunne elvestrekninger med lave vannhastigheter, noe som kan v\u00e6re ugunstig for laksen. Ved \u00e5 fjerne eller bygge om tersklene kan vandringsmulighetene ved lav vannf\u00f8ring bli bedre.\n\nUtlegging av gytegrus og av stein for \u00e5 skape skjul for fisken er andre eksempler p\u00e5 tiltak som bedrer forholdene for laksen.\n\nNoen slike habitatforbedrende tiltak er allerede gjennomf\u00f8rt, og har trolig bidratt til \u00f8kt produksjon av laksesmolt.\n\n## Nullvisjon for tap av laksesmolt i Rafoss\n\nSira-Kvina har i tillegg s\u00f8kt om \u00e5 bygge ut Rafossen, og vil i den forbindelse bygge ei laksetrapp som gj\u00f8r at laksen kan ta i bruk en st\u00f8rre del av vassdraget. I dag er Rafossen et naturlig vandringshinder for laksen.\n\nDen nye laksetrappa i Rafossen er planlagt som en integrert del av et nytt kraftverk. Trappa vil g\u00e5 gjennom en ca. 400 meter lang tunnel, parallelt med tunnelen som f\u00f8rer vann til kraftverket, og inngangen til trappa er plassert umiddelbart til side for utl\u00f8pet av kraftverket.\n\n\u2013 Dette skal s\u00f8rge for at fisken lett vil finne inngangen n\u00e5r den f\u00f8lger hovedvannstr\u00f8mmen oppover, forklarer SINTEF-forsker Hans Petter Fjeldstad, som har jobbet med laksetrappa og smoltutfordringene i Rafossen.\n\nFjeldstad har tidligere tatt Norges eneste doktorgrad p\u00e5 fisketrapper gjennom CEDREN-prosjektet EnviDORR, delvis med erfaringer fra Kvina.\n\nDet er imidlertid ikke nok \u00e5 komme seg opp fossen. Smolten m\u00e5 ogs\u00e5 kunne komme seg uskadd forbi turbinene p\u00e5 vei ned mot sj\u00f8en.\n\n\u2013 Vi har et nullm\u00e5l for tap av smolt i Rafoss, forteller Grimsby i Sira-Kvina.\n\nSikre nedvandringsl\u00f8sninger som hindrer laksen \u00e5 g\u00e5 inn i turbinene er derfor planlagt.\n\n\u2013 Vanninntaket til kraftverket i Rafossen er designet slik at fisken \u00absiles ut\u00bb fra produksjonsvannet og f\u00f8res trygt forbi turbinene og ned den naturlige fossen, sier Fjeldstad.\n\n\u2013 Sira-Kvina er partner i CEDREN-prosjektet SafePass, som har fokus p\u00e5 nedvandring av fisk forbi vannkraftanlegg, og vi vil ta i bruk det vi l\u00e6rer gjennom dette prosjektet, sier Grimsby.\n\n## Arnestedet for milj\u00f8design av vannkraft\n\n\u2013 P\u00e5 mange m\u00e5ter kan vi si at Kvina har v\u00e6rt arnestedet for milj\u00f8design i regulerte vassdrag, og mange av prinsippene i h\u00e5ndboka er basert p\u00e5 erfaringer fra Kvina, sier Forseth.\n\nH\u00e5ndboka han refererer til er CEDREN-produktet \u00abH\u00e5ndbok for milj\u00f8design i regulerte laksevassdrag\u00bb, som tar for seg hvordan man utreder, utvikler og gjennomf\u00f8rer tiltak som bedrer forholdene for laks samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon.\n\nDen planlagte utvidelsen og oppgraderingen i Kvina er et godt eksempel p\u00e5 hva slags vinn-vinn-l\u00f8sninger man kan f\u00e5 ved full utnyttelse av milj\u00f8designkonseptet.\n\n\u2013 I Kvina har vi med hele milj\u00f8designkonseptet, b\u00e5de habitatforbedrende tiltak som \u00e5 legge ut gytegrus, smartere bruk av vann, laksetrapp og fiskepassasje, sier Forseth.\n\n\u2013 Alt dette er tatt inn i konsesjonss\u00f8knadene, supplerer Grimsby.\n\n## Dobling av lakseproduksjonen\n\n\u2013 Med b\u00e5de utbygging av Rafossen og overf\u00f8ringen av vann fra Knabe\u00e5na og Solli\u00e5na, har vi sagt at vi kan doble lakseproduksjonen og f\u00e5 den tilbake til det den var f\u00f8r reguleringen av vassdraget, sier Forseth.\n\nDermed h\u00e5per kraftselskapet at Kvina igjen kan bli ei lakseelv med historisk sus.\n\nKontaktperson: Torbj\u00f8rn Forseth i NINA.\n\n### Ocean Space Centre n\u00e6rmere realisering\n\n19\\. januar 2017\n\nN\u00e6rings- og fiskeridepartementet offentliggjorde 19. januar 2017 resultatet av en KVU (konseptvalgutredning) knyttet til alternative l\u00f8sninger for fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi, Ocean Space Centre. Den omfattende rapporten fra eksterne eksperter konkluderer med at bygging av ny forskningsinfrastruktur p\u00e5 Tyholt i Trondheim vil v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt, og man g\u00e5r inn for SINTEFs og NTNUs anbefalte konsept med s\u00e5kalt \"adskilte laboratorier\".\n\n - Fiske og fangst\n - Havenergi\n - Oppdrett\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9532795-4f9a-447c-8dda-91ff6064e5cf"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Moren-siktet-etter-barnedodsfall-102478b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:00Z", "text": "# Moren siktet etter barned\u00f8dsfall\n\nYngve Bergli\n\nOppdatert: 28.nov.2013 21:59\n\nPublisert: 28.nov.2013 21:02\n\n - \n \n En mann i slutten av 20-\u00e5rene ble p\u00e5grepet etter at en lege slo alarm klokken 12.40. Onsdag kveld ble det gjort kriminaltekniske unders\u00f8kelser i boligen. Torsdag ble ogs\u00e5\u00e5 moren siktet. FOTO: Ned Alley/NTB Scanpix \n\nMoren til ett\u00e5ringen som ble funnet d\u00f8d i Vanvikan onsdag, er ogs\u00e5 siktet i saken. Det opplyser farens forsvarer til NRK.\n\nDet er farens forsvarer som melder dette til NRK.\n\nOnsdag ble ett\u00e5ringens far p\u00e5grepet og siktet for legemsbeskadigelse under s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter, og guttens mor er if\u00f8lge NRK siktet for det samme.\n\nDet var klokken 12.40 onsdag at en lege slo alarm etter at han ble tilkalt til en bolig i Vanvikan.\n\n**Inntil videre er det ikke stadfestet hvordan barnet d\u00f8de, men farens forsvarer Trond Peder Nilsen sier til NTB at den f\u00f8rste legen som unders\u00f8kte barnet skal ha konkludert med kvelning som f\u00f8lge av oppkast.**\n\nStatsjonssjef Snorre Hagudahl bekrefter overfor Adressa.no at begge to er siktet etter straffelovsparagrafen 229, tredje straffealternativ jfr 232.\n\n## Skiftet navn\n\nAdvokat Tore Angen ble oppnevnt som forsvarer for kvinnen i 20-tiden torsdag kveld. Han vet ikke hvordan hun stiller seg til siktelsen.\n\n\u2014 Nei, av forskjellig \u00e5rsaker f\u00e5r jeg ikke truffet henne f\u00f8r i morgen tidlig. Da reiser jeg til Steinkjer, og der f\u00e5r jeg ogs\u00e5 saksdokumentene, sier Angen til Adressa.\n\nAngen kjenner heller ikke til om kvinnen har forklart seg for politiet.\n\nIf\u00f8lge folkeregisteropplysninger Adressa.no har f\u00e5tt tilgang til, flyttet den 26 \u00e5r gamle moren til Statsbygd i juni 2011. I august 2012 ble det registrert flytting til Vanvikan. Kvinnen har skiftet etternavn tre ganger. Dette ble registrert v\u00e5ren 1996, h\u00f8sten 2010, h\u00f8sten 2012 og v\u00e5ren 2013.\n\nDen 29 \u00e5r gamle barnefaren flyttet til Tr\u00f8ndelag i 2010. I august 2012 ble det registrert flytting til Vanvikan. Mannen har ogs\u00e5 skiftet navn. Dette ble registrert v\u00e5ren 2010, if\u00f8lge Adressa.\n\n\u2013 Han har s\u00e5 langt fortalt at han i l\u00f8pet av de siste to d\u00f8gnene f\u00f8r d\u00f8dsfallet ikke observerte noe som kan forklare hvordan eller hvorfor s\u00f8nnen d\u00f8de. Han og moren har helt samsvarende forklaringer om dette, sier forsvarer Trond Peder Nilsen til NTB.\n\n## Kripos bist\u00e5r\n\nI en pressemelding like etter klokken 21 skriver politiet at moren har f\u00e5tt status som siktet med bakgrunn i opplysninger i saken s\u00e5 langt, sammenholdt med opplysninger fra obduksjonen.\n\nBegge siktede vil etter avh\u00f8r bli fremstilt for fengsling i morgen med bakgrunn i faren for bevisforspillelse, skriver politiet.\n\nTidspunkt for fengslingsm\u00f8te er ikke fastsatt.\n\nI pressemeldingen heter det at etterforskningen fortsetter med bistand fra Kripos, og at de tekniske unders\u00f8kelser vil bli avsluttet p\u00e5 \u00e5stedet fredag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24157cce-ae17-4b08-a596-93b2181ca280"}
+{"url": "http://evakristinshjemoghobby.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:30Z", "text": "\n\n## mandag 7. mai 2012\n\n### Vant H\u00e5ndlaga 2012 Mann . Og husk give awayen.....\n\n \nJeg er s\u00e5 stolt \\!\\! Tenk at mine herre t\u00f8fler vant H\u00e5ndlaga 2012 kategori mann.\u00a0\n\nHER\u00a0kan du g\u00e5 inn \u00e5 se p\u00e5 de andre som var med.\n\nJeg skulle ha vist dere dette for lenge siden , men dagene flyr og alt man tenker blir ikke gjort.\n\n \n\n\n \nDette er ikke bilde av vinner t\u00f8flene , men et annet par herre t\u00f8fler. Bilde av vinner t\u00f8flene har jeg slettet. Hvem skulle tro at man kom til \u00e5 trenge det fordi man kom til \u00e5 vinne ;-)\n\n \n\n\n\n \n\nFikk dette fine diplomet som jeg kan ha p\u00e5 bloggen min.\u00a0\n\n \nJeg har lagt diplomet ut p\u00e5 bloggen min p\u00e5 h\u00f8yre side , med det ble s\u00e5 lite at det er vanskelig \u00e5 lese hva som st\u00e5r der. S\u00e5 ny som jeg er i denne blogge verden s\u00e5 vet jeg ikke hvordan jeg f\u00e5r det st\u00f8rre.... Tar gjerne imot et tips vist noen har :-)\n\n \nI premie fikk jeg gavekort fra Epla\u00a0HER\n\nDa kunne jeg finne meg noe blant alle de fantastiske butikkene som er p\u00e5 Epla . Jeg har over lengre tid siklet p\u00e5 Vanelas smykkepunger, s\u00e5 da ble valget veldig enkelt.\n\n \n\n\n \nDen kom i posten med en kjempe koslig hilsen p\u00e5 , og den var NYDELIG . Den er enda finere enn p\u00e5 bildet. Vist du vil se p\u00e5 flere av hennes smykkepunger s\u00e5 finner du dem\u00a0HER\n\n \n\n\n\n \nI tillegg fant jeg disse nydelige rose \u00f8redobbene hos Loud and Lovely .\n\nG\u00e5 inn\u00a0HER\u00a0vist du vil se flere produkter hos henne.\n\n \nJeg vant flere ting , men det f\u00e5r jeg spare til en annen gang.\u00a0\n\n \nN\u00e5 m\u00e5 jeg komme meg avg\u00e5rde til flyplassen og hente datteren min som kommer hjem fra jobb tur til Malaga\n\n \n\nDa avslutter jeg bare med \u00e5 si HUSK giveawayen inne hos Anetteshus.com der kan du vinne to par av mine t\u00f8fler . G\u00e5 inn\u00a0HER\u00a0og legg igjen en kommentar og du er med i trekningen.\n\n \nJeg blir kjempe glad for en liten kommentar fra deg og ikke minst vist du vil f\u00f8lge meg ;-)\n\n Lagt inn av Lykkeland kl. 17:58 \n\n \n## s\u00f8ndag 6. mai 2012\n\n### Give away og annet ;-)\n\nJeg er absolutt ikke flink med \u00e5 blogge, skulle hatt noen slike kjempe flotte innlegg. Men de kommer jo aldri, det rett og slett st\u00e5r HELT stilt hos meg. \n \nJeg syr jo en del som dere sikkert har f\u00e5tt med dere ,da det er vel nesten det eneste jeg har blogget om ... \nMen jeg kan jo ikke bare vise fram min sy glede :-) \n \n\n\n \n\n\n \nS\u00e5 er det store sp\u00f8rsm\u00e5let, hva skal jeg DA blogge om :-/ \n \nJeg har jo pr\u00f8vd \u00e5 ha en give away her, men har liksom ikke lyktes, kanskje fordi ingenting skjer her inne.. \n \nMen som den positive dama jeg er og som har s\u00e5 lyst til \u00e5 f\u00e5 til dette med blogging s\u00e5 gir jeg ikke opp :-) \n \nSiden give awayen her ikke gikk s\u00e5 bra , s\u00e5 pr\u00f8ver jeg en ny vri. \nJeg har v\u00e6rt i kontakt med en blogg som jeg har fulgt i flere \u00e5r, som jeg synes er fantastisk p\u00e5 alle m\u00e5ter. Denne bloggen har v\u00e6rt med i flere interi\u00f8r blogger . \nAnetteshus.com er en blogg som har inspirert meg masse og mange andre med meg. Jeg vil tro at flere av dere som kikker inn her vet hvilken blogg jeg tenker p\u00e5 , g\u00e5 inn\u00a0HER \n \nJeg sendte en mail til Anette og spurte om hun kunne tenke seg \u00e5 ha en giveaway med mine t\u00f8fler. \nIkke lenge etter s\u00e5 fikk jeg svar fra henne og hun sa JA. Tenk det mine t\u00f8fler p\u00e5 bloggen til Anetteshus, jeg er s\u00e5 stolt. Rett og slett smiler fra \u00f8re til \u00f8re. \n \nS\u00e5 n\u00e5 har dere mulighet til \u00e5 vinne t\u00f8fler fra Lykkeland\u00a0HER \n \n \n\n\n\n\n \nN\u00e5 ser jeg bare fram til ferie hjemme i Lofoten . Da skal jeg kose meg p\u00e5 bryggekanten . \n \n\n\n\n \n\nDen vakre naturen i Lofoten m\u00e5 bare oppleves, s\u00e5 har du ikke lagt planer for sommeren enda, s\u00e5 er Lofoten et veldig godt alternativ.\n\n \n\n\n \nDa fikk jeg sannelig blogget litt i kveld ;-)\n\n \nHusk jeg blir alltid glad for en liten kommentar fra deg \\!\\!\\!\n\n Lagt inn av Lykkeland kl. 21:25 \n\n## s\u00f8ndag 4. mars 2012\n\n### Oppskrift p\u00e5 glidel\u00e5s pengebok \\!\n\nHar lyst til \u00e5 dele en oppskrift p\u00e5 en liten pengebok med dere. Jeg fant den p\u00e5 nettet for en tid tilbake og syntes de var s\u00e5 s\u00f8te. \n \n \n\n\n\n \n\n\n\n\n \nOppskriften er p\u00e5 engelsk , men den hadde masse fine bilder som viste hvordan man g\u00e5r frem. S\u00e5 selv for meg med mine sm\u00e5 engelsk kunnskaper s\u00e5 skj\u00f8nte jeg den godt.\n\n \n\n\n \n\n\n \nP\u00e5 denne kjekke siden s\u00e5 finner du masse andre fine oppskrifter ogs\u00e5.\n\nG\u00e5 inn her s\u00e5 kan du kose deg med \u00e5 sy dine egne sm\u00e5 punger.\n\n \nhttp://www.craftpassion.com/2011/07/zip-itself-coin-purse-tutorial.html\n\n \nJeg har brukt bredere stoff enn det som er vist p\u00e5 oppskriften.\n\n \nPS Jeg gir bort et par valgfrie t\u00f8fler n\u00e5r jeg har 60 f\u00f8lgere. Se innlegget under dette innlegget.\n\n \nHa en str\u00e5lende dag og legg gjerne igjen et lite spor etter dere \\!\\!\\!\n\n \n\n## fredag 2. mars 2012\n\n### Har du lyst p\u00e5 et par valgfrie t\u00f8fler fra meg ???\n\nGod morgen alle sammen \\! \nN\u00e5 er det virkelig lenge siden jeg har blogget, s\u00e5 n\u00e5 er det p\u00e5 tide. \n \nKlokken er 06.30 , og jeg er stup tr\u00f8tt. Men det er utrolig godt \u00e5 f\u00e5 med seg morgenen n\u00e5r man f\u00f8rst v\u00e5kner. \nUngene ( burde vel si ungdommene ,men i mine \u00f8yner s\u00e5 er de enda sm\u00e5 unger selv om de er 18 og 17 \u00e5r ) de er p\u00e5 vei p\u00e5 skolen og min kj\u00e6re er i Angola p\u00e5 jobb. S\u00e5 n\u00e5r det blir stilt i huset s\u00e5 setter jeg meg med symaskin og koser meg. \n \nHer er noe av det jeg har sydd siden sist. Vil du se mer s\u00e5 ta en titt inn til mitt Lykkeland p\u00e5 Epla \nhttp://epla.no/shops/lykkeland/ \n \n \n\n\n \nT\u00f8fler til \u00e5 bli varme av \\!\n\n \n\n\n \nPengeboken som rommer det meste \\!\n\n \n\n\n \nHold taken t\u00f8rr n\u00e5r du er ute \u00e5 sykler i regnet \\!\n\n \n\n\n\n \nMobil / Iphone etui. Med glidel\u00e5s lomme bak og en liten lomme foran, her f\u00e5r du plass til mye.\n\n \nDette er bitte litt av det jeg har sydd siden sist.\n\n \n\nJeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 gi bort et par valg frie t\u00f8fler, har du lyst p\u00e5 et ??\n\nVist du har lyst p\u00e5 et par s\u00e5 kan du v\u00e6re med i trekningen ved \u00e5 :\n\nS\u00e5 er du med i trekningen n\u00e5r jeg har 60 likere som f\u00f8lger bloggen min.\n\n \nN\u00e5 skal jeg sette meg med symaskin og sy noen bestillinger.\n\n \nSenere i dag skal jeg hente en pakke med tekstiler som ligger \u00e5 venter p\u00e5 meg p\u00e5 posten, GLEDER meg \\!\\!\n\n \n\nHa en fin dag alle sammen , s\u00e5 h\u00e5per jeg at dere har lyst til \u00e5 legge igjen en kommentar og f\u00f8lger meg.\n\n \n## torsdag 16. juni 2011\n\n### Litt av hvert er sydd siden sist \\!\n\nN\u00e5 er det lenge siden siste innlegg. Er bare s\u00e5 vidt innom\u00a0for \u00e5 vise noe av det jeg har laget siden sist.\n\n \nVi er p\u00e5 flyttefot , s\u00e5 det blir ikke s\u00e5 mye tid til blogg. Men jeg lover \u00e5 komme sterkt tilbake.\n\n \nKom gjerne med tilbakemeldinger b\u00e5de positive og negative. F\u00f8lg gjerne bloggen min og du er med i trekningen av et par s\u00f8te t\u00f8fler.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 kj\u00f8pe noe av det jeg har laget s\u00e5 er du velkommen inn til mitt Lykkeland p\u00e5 Epla\n\nhttp://epla.no/shops/lykkeland/\n\nHer inne kan du se enda flere ting som jeg har laget.\n\nHa en str\u00e5lende kveld alle sammen.\n\n\n\n \nHjerte t\u00f8fler som varmer en sen sommerkveld p\u00e5 terassen.Str 38-40.\n\n \n\n\n \nRose kjole i str 3 \u00e5r .\n\n\n\n \nIpad etui som beskytter din Ipad . Sydd i Tilda stoff .\n\n\n\nApekatt kjole str 3 \u00e5r.\n\n\n\n \nPutetrekk som passer p\u00e5 terassen da det er sydd i voksduk stoff.\n\n \n\n\n \nEn s\u00f8t liten toalettmappe.\n\n \n\n\n \nRegntrekk til sykkelsete , sydd i voksdukstoff.\n\n \n\n\n \nGjenbrukspads som er heklet.\n\n \n\n\nS\u00f8te t\u00f8fler som varmer godt med fleece for.\n\n\n\n \nToalett/sminke mappe.\n\n\n\n \nT\u00f8ff liten toalett/sminke mappe.\n\n\n\nSirkel t\u00f8fler i str 38-40.\n\n \n## mandag 11. april 2011\n\n### Nye t\u00f8fler er sydd \\!\\!\n\n \nI dag fikk jeg sydd to par t\u00f8fler og er kjempe forn\u00f8yd med meg selv. \n \n \n\n\n \n\n\n \nDisse t\u00f8flene er i str 38- 40 og de kan du kj\u00f8pe av meg eller vist du er heldig s\u00e5 kan du vinne et par av dem p\u00e5 min give away. Vist du vil v\u00e6re med i trekningen om et par t\u00f8fler s\u00e5 trykk f\u00f8lger og legg igjen en kommentar under innlegget her.\n\n \nN\u00e5 skal jeg se om jeg f\u00e5r sydd litt mer,dere f\u00e5r ha en fantastisk kveld alle sammen \\!\\!\\!\n\n## s\u00f8ndag 10. april 2011\n\n### Ny barne kjole sydd og Give away \\!\n\nI det nydelige v\u00e5r v\u00e6ret fikk jeg sydd en ny barne kjole i chenille velour stoff. N\u00e5r det blir litt mer varme i luften s\u00e5 blir jeg og ta med meg symaskin ut og sitte ute og sy . \n \n\n\n\n \nKjolen er str 6 \u00e5r og den kan du f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 min side p\u00e5 Epla http://epla.no/shops/lykkeland/\n\n \n\nHar ogs\u00e5 sydd en lilla kjole i str 6 \u00e5r siden sist jeg blogget. Kjolene kan vaskes p\u00e5 40 grader.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nN\u00e5 ser jeg bare fram til den fantastiske \u00e5rstiden vi g\u00e5r i m\u00f8te \\!\\!\\!\u00a0 Gleder meg til \u00e5 pusle rundt i hagen min og bare kose meg. Satser p\u00e5 at vi f\u00e5r en kjempe flott sommer her p\u00e5 Karm\u00f8y. \n \nVil minne dere p\u00e5 min give away som dere finner lengre ned p\u00e5 siden. Trykk f\u00f8lger og legg igjen en komentar og dere er med i trekningen om et par s\u00f8te t\u00f8fler som jeg har sydd \\! \n \n\n\n\n \n\n\n\n Har tenkt lenge p\u00e5 \u00e5 lage meg en blogg og her er jeg ;-) Jeg er mamma til to herlige ten\u00e5ringer, Kristina og Aleksander.Vi bor sammen med min kj\u00e6re Stig og hans hans kj\u00e6re ten\u00e5ringsdatter Silje.Lille Ronja er hele familiens kj\u00e6ledegge.Hun er en blandings hund,men det er mest Dachs i henne noe som er lett og se.Vi kj\u00f8pte huset v\u00e5rt for ca et \u00e5r siden.Det er en del \u00e5 gj\u00f8re med det,men det gj\u00f8r ingenting for her f\u00f8ler jeg meg hjemme.N\u00e5r kreativiteten melder seg s\u00e5 finner jeg fram symaskin.Jeg er glad i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur i skog og mark og da er kamera som regel med. Vi har en stor treb\u00e5t som er min fri plass her slapper jeg av og bare koser meg uansett v\u00e6r og vind.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ceaa916-cf96-496a-874d-8250be29e9cc"}
+{"url": "https://www.skiforbundet.no/more-og-romsdal/aktuelt-alle-grener/2015/6/arvid-gjerde-as---sponosor-for-nsf-telemark/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:17Z", "text": "# Arvid Gjerde AS - Sponsor for NSF-Telemark.\n\n\u00c5ndalsnes-firmaet Arvid Gjerde AS inng\u00e5r sponsorsamarbeid med Norges Skiforbund - telemark.\n\nVeldig positivt at n\u00e6ringslivet i M\u00f8re og Romsdal bidrar til skisporten. Og siden NSF-telemark er flinke til st\u00f8tte telemarksporten i kretsene, kommer dette kanskje ogs\u00e5 telemarkmilj\u00f8et i MRSK tilgode.\n\nPublisert 05.06.2015\n\nArvid Gjerde AS - Sponosor for NSF-Telemark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6abf6577-60da-45b2-b6f5-182e5aa6e653"}
+{"url": "http://docplayer.me/1986340-Dokument-nr-15-3-2010-2011-sporsmal-til-skriftlig-besvarelse-med-svar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:08Z", "text": " 437, 561, 562 Dahl, Andr\u00e9 Oktay (H) 438, 541, 579 D\u00e5v\u00f8y, Laila (KrF) 454, 466, 467, 527, 528, 591, 592 Eriksen, Dagrun (KrF) 424 Eriksson, Robert (FrP) 499, 553 Fl\u00e5tten, Svein (H) 403, 484, 560\")\n\n 511, 575, 576, 590 Rytman, J\u00f8rund (FrP) 456, 455, 463, 589 Sandberg, Per (FrP) 468, 469, 522, 523 Sanner, Jan Tore (H) 573, 599 Schou, Ingjerd (H) 419\")\n\n15 Dokument nr. 15:3 ( ) Sp\u00f8rsm\u00e5l til skriftlig besvarelse med svar SP\u00d8RSM\u00c5L NR. 401 Innlevert 30. november 2010 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 8. desember 2010 av n\u00e6rings- og handelsminister Trond Giske \u00abFrihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia ble signert i november Regjeringen har tidligere vist til at avtalen vil kunne inneb\u00e6re at norsk n\u00e6ringsliv oppn\u00e5r konkurransefortrinn overfor bedrifter i EU, som s\u00e5 langt ikke har en slik avtale med Colombia. Colombia og EU signerte imidlertid en frihandelsavtale 19. mai I Dokument 15:1160 ( ) viser statsr\u00e5den til at det ikke er fastsl\u00e5tt konkret tidspunkt for fremleggelse av frihandelsavtalen i Stortinget. N\u00e5r kan dette ventes?\u00bb Den totale, bilaterale handelen mellom EFTA og Colombia tilsvarte omlag 720 mill. USD i 2007, og en frihandelsavtale mellom partene vil kunne bidra til vekst og velstand b\u00e5de i Colombia og i Norge. Dersom norske bedrifter og norsk n\u00e6ringsliv ikke skal miste sine konkurransefortrinn overfor bedrifter i andre land, herunder spesielt EU-landene hvis EU signerte en frihandelsavtale med Colombia i mai 2010, s\u00e5 er det viktig at avtalen kommer til ratifisering i Stortinget s\u00e5 snart som mulig. At vi har inng\u00e5tt en handelsavtale med Colombia oppfattes av enkelte som kontroversielt, mye p\u00e5 grunn av menneskerettighetssituasjonen i Colombia. P\u00e5 denne bakgrunn har jeg vektlagt en grundig behandling av saken f\u00f8r den fremmes for Stortinget. Som et ledd i dette har blant annet statssekret\u00e6r Skogholt bes\u00f8kt Colombia sammen med representanter for norske arbeidslivsorganisasjoner. Vi arbeider videre med \u00e5 forberede ratifisering av handelsavtalen mellom EFTA-statene og Colombia. Det er ikke fastsl\u00e5tt konkret tidspunkt for fremleggelse for Stortinget.\n\n\n\n16 16 Dokument nr. 15: SP\u00d8RSM\u00c5L NR. 402 Innlevert 30. november 2010 av stortingsrepresentant Morten H\u00f8glund Besvart 3. desember 2010 av utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re \u00abI pressemelding fra utenriksdepartementet datert 5. oktober 2010 fremg\u00e5r det at den norske ambassaden i Bogota, Colombia vil bli avviklet i l\u00f8pet av 2011 og at norske interesser i landet vil bli ivaretatt av andre utenriksstasjoner i regionen. Hvordan og p\u00e5 hvilket niv\u00e5 vil Norge v\u00e6re representert i Colombia etter 2011, og hvordan vil utenriksministeren sikre at eventuelt \u00f8kt norsk n\u00e6ringsengasjement i Colombia som f\u00f8lge av frihandelsavtalen ikke blir skadelidende som f\u00f8lge av nedleggelsen av ambassaden?\u00bb Utenriksdepartementet ved utenriksministeren skriver i pressemeldingen datert 5. oktober, hvor det fremkommer at Bogota er en av 5 ambassader som vil bli nedlagt i l\u00f8pet av 2011, at \"med disse omdisponeringene mener jeg vi st\u00e5r bedre rustet til \u00e5 fremme norske interesser i en verden i endring\". De ressurser som utenrikstjenesten har til disposisjon m\u00e5 hele tiden s\u00f8kes kanalisert til de mest prioriterte oppgavene og tjenestene der det er st\u00f8rst ettersp\u00f8rsel og klare politiske behov. Fleksibilitet, evne til l\u00f8pende tilpasninger og omprioriteringer er avgj\u00f8rende for at tjenesten skal v\u00e6re i stand til \u00e5 ivareta b\u00e5de eksisterende og nye utfordringer p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Beslutningen om \u00e5 avvikle ambassaden i Bogot\u00e1 er tatt som ledd i en normal tilpasning til endrede rammebetingelser og prioriteringer. Den norske utenrikstjenesten er tungt representert i Latin-Amerika sammenliknet med for eksempel de \u00f8vrige nordiske land. F\u00f8r nedleggelse av ambassadene i Bogot\u00e1 og Managua i 2011, har Norge 11 fagstasjoner i Latin-Amerika. Sverige, Finland og Danmark har henholdsvis \u00e5tte, syv og seks stasjoner i regionen. Imidlertid nedlegger Finland sin ambassade i Caracas i 2011, og Danmark har besluttet \u00e5 nedlegge sin ambassade i Managua i I Bogot\u00e1 er for tiden Norge og Sverige eneste nordiske land representert med stedlig diplomatisk n\u00e6rv\u00e6r. Danmark og Finland har organisert sine forbindelser med Colombia fra andre n\u00e6rliggende ambassader. Norge trenger et solid ambassadenettverk for \u00e5 f\u00f8lge den internasjonale utviklingen og for \u00e5 ivareta sine interesser i en stadig mer globalisert verden hvor endringene skjer i et raskere tempo enn vi har sett tidligere. Diplomatisk n\u00e6rv\u00e6r og uteapparatets struktur m\u00e5 f\u00f8lge denne utviklingen. Det er derfor regjeringen i h\u00f8st har besluttet enkelte endringer i utenriksrepresentasjonen. Endringene inneb\u00e6rer nedleggelse av fem utenriksstasjoner og personellreduksjoner enkelte andre steder. Samtidig styrker vi v\u00e5rt n\u00e6rv\u00e6r i viktige land og markeder i rask utvikling, herunder Brasil, India, Indonesia, Kina og Russland. Dette gj\u00f8r vi gjennom prioritering av ressurser og innenfor de budsjettmessige rammer som Stortinget bevilger. Nedleggelse av en fagstasjon inneb\u00e6rer ikke at vi avslutter v\u00e5re kontakter med og v\u00e5rt engasjement i vedkommende land. I land der stasjoner avvikles legger jeg stor vekt p\u00e5 at kontaktene videref\u00f8res gjennom andre kanaler. N\u00e5r det gjelder ambassaden i Bogot\u00e1 er det besluttet at ansvaret for forbindelsene til Colombia skal ivaretas fra v\u00e5r ambassade i Caracas. Samtidig tilf\u00f8res denne ambassaden \u00f8remerkede ressurser som vil ha s\u00e6rlig fokus p\u00e5 Colombia, bl.a. ved periodiske tjenesteopphold i landet. Blant annet vil det store norske humanit\u00e6re engasjementet i Colombia f\u00f8lges opp fra ambassaden i Caracas. Det vil ogs\u00e5 bli gjenopprettet et honor\u00e6rt generalkonsulat i Bogot\u00e1 som vil ha som en av sine viktigste oppgaver \u00e5 bist\u00e5 norske n\u00e6ringsinteresser i Colombia i n\u00e6rt samarbeid med ambassaden i Caracas, i tillegg til \u00e5 yte konsul\u00e6re tjenester til norske borgere. Fra f\u00f8r har Norge tre honor\u00e6re konsulater i Colombia. Jeg mener derfor at vi vil st\u00e5 godt rustet til \u00e5 m\u00f8te ogs\u00e5 de behov som en eventuell \u00f8kning i norsk n\u00e6ringsengasjement i landet kan medf\u00f8re. En regional tiln\u00e6rming som vi her legger opp til, er etter min mening en ressurseffektiv form for n\u00e6rv\u00e6r, og godt tilpasset ivaretakelsen av norske interesser og de oppgaver som skal l\u00f8ses i forhold til Colombia.\n\n\n\n17 Dokument nr. 15: SP\u00d8RSM\u00c5L NR. 403 Innlevert 30. november 2010 av stortingsrepresentant Svein Fl\u00e5tten Besvart 8. desember 2010 av finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen \u00abP\u00e5 grunn av skattesystemets utforming er forvaltningen av 100 mrd. kroner som personlige sparere har i aksjefond i praksis unntatt konkurranse. Det er fordi verdistigninger beskattes hvis man velger sparing i et annet fond. Forvalterne er alts\u00e5 beskyttet av skattesystemet fra innbyrdes konkurranse om forvaltningen. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 bidra til at ca. 1 million norske sparere f\u00e5r anledning til \u00e5 bruke sin forbrukermakt til \u00f8kt konkurranse, som kan gi lavere priser og bedre forvaltning av deres fond?\u00bb Skriftlig sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 403 fra Svein Fl\u00e5tten overf\u00f8rt fra fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren vedr\u00f8rende skattlegging av andeler i aksjefond. Jeg viser til brev av 1. desember 2010 fra Stortingets president vedlagt f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l fra stortingsrepresentant Svein Fl\u00e5tten. Sp\u00f8rsm\u00e5let er overf\u00f8rt til Finansdepartementet, som rette fagdepartement. Finansdepartementet f\u00f8lger konkurransen p\u00e5 verdipapirfondsmarkedet tett. I november 2008 sendte Finansdepartementet Kredittilsynets (n\u00e5 Finanstilsynets) rapport \u00abKonkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter\u00bb p\u00e5 h\u00f8ring. Oppf\u00f8lgingen av denne rapporten resulterte bl.a. i endringer i forskriften om forvaltningsgodtgj\u00f8relse for verdipapirfondsandeler og i Finanstilsynets rundskriv om avl\u00f8nning av investeringsr\u00e5dgivere. Skattleggingen av andeler i aksjefond skjer i utgangspunktet etter samme regler som aksjer. Det vil si at andelshaverne ikke er skattepliktig for inntekter opptjent av fondet, men skattlegges n\u00e5r man mottar utbytte eller realiserer gevinst som overstiger en risikofri avkastning (skjermingsfradraget). Sammenlignet med en l\u00f8pende beskatning av urealiserte gevinster (verdistigning), vil en realisasjonsbasert beskatning gi en skattekreditt ettersom den utsatte skatten kan anses som et rentefritt l\u00e5n fra staten. Dette skaper et insentiv til \u00e5 utsette realisasjon av gevinster. Denne effekten vil imidlertid motvirkes av at urealiserte gevinster ikke inng\u00e5r i skjermingsgrunnlaget. Dette kan illustreres med f\u00f8lgende eksempel, jf. tabell 1: En person investerer kroner i aksjefond A. Anta at kapitalavkastningen i fondet er 10 pst. per \u00e5r og at skjermingsrenten er 5 pst. Dersom han velger \u00e5 selge fondsandelene etter to \u00e5r, blir den skattepliktige gevinsten kroner, jf. tabell 1. Skatten blir kroner og han sitter igjen med kroner etter skatt. Velger han derimot \u00e5 bytte aksjefond etter ett \u00e5r, betales kroner i gevinstskatt. Vi antar at skattebel\u00f8pet belastes en sparekonto hos skattyter, og at rentebel\u00f8pet er lik skjermingsrenten. Den realiserte verdien fra aksjefond A p\u00e5 kroner investeres s\u00e5 i fond B. Etter ytterligere ett \u00e5r selges andelene i aksjefond B for kroner. Denne investeringen gir en skattepliktig gevinst p\u00e5 kroner, og skatten blir 28 pst. av dette, dvs kroner. Etter skatt og tilbakebetaling p\u00e5 sparekontoen med renter sitter personen igjen med kroner. I dette tilfellet vil det alts\u00e5 ikke v\u00e6re noe \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 beholde aksjefond A i stedet for \u00e5 bytte til aksjefond B. Tabell 1 Eksempler p\u00e5 skattlegging av realisasjon av andeler i aksjefond \u00c5r 0 \u00c5r 1 \u00c5r 2 Eksempel 1: Aksjefond A selges etter to \u00e5r Markedsverdi Skattemessig inngangsverdi Skattepliktig gevinst Skatt p\u00e5 gevinst (28 pst.) Skattyter sitter igjen med Eksempel 2: Aksjefond A selges etter ett \u00e5r, og bel\u00f8pet reinvesteres i aksjefond B Skattepliktig gevinst\n\n\n18 18 Dokument nr. 15: \u00c5r 0 \u00c5r 1 \u00c5r 2 Skatt p\u00e5 gevinst (28 pst., belastes sparekonto) Nettogevinst Markedsverdi Skattemessig inngangsverdi Skattepliktig gevinst Skatt p\u00e5 gevinst (28 pst.) Tilbakebetaling p\u00e5 sparekonto med rente Skattyter sitter igjen med Kilde: Finansdepartementet. Uavhengig av eksemplet vil skattesystemet ikke gi noen innel\u00e5sning i eksisterende fond dersom skattyter kan finansiere den l\u00f8pende gevinstskatten ved \u00e5 trekke p\u00e5 egne innskudd eller l\u00e5ne til en rente som ikke overstiger skjermingsrenten. Departementet mener at denne forutsetningen m\u00e5 anses som oppfylt i rimelig grad, og at skattesystemet dermed er tilstrekkelig n\u00f8ytralt til at en unng\u00e5r innel\u00e5sningseffekter av betydning. SP\u00d8RSM\u00c5L NR. 404 Innlevert 30. november 2010 av stortingsrepresentant Ingebj\u00f8rg Godskesen Besvart 9. desember 2010 av fungerende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Tora Aasland \u00abBidragsrett, retten til \u00e5 f\u00e5 barnebidrag, m\u00e5 fremkomme ut fra riktige opplysninger. I mange tilfeller skjer ikke det. Mange som er bidragspliktige blir nedvurdert og ikke h\u00f8rt i bidragssaker. Den parten som barnet bor hos, blir alltid h\u00f8rt, blir alltid trodd, og f\u00e5r alle fordeler til tross for at den bidragspliktige kan bevise at det han/hun sier medf\u00f8rer riktighet. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re med det?\u00bb Urimelig bidragsplikt Folk som har henvendt seg til meg sier at de har f\u00e5tt opplysninger fra NAV om at i bidragssaker er det det faktiske samv\u00e6ret med barnet, som skal legges til grunn for samv\u00e6rsfradrag for den parten som skal betale bidrag. I en del situasjoner oppgir den parten der barnet bor, uriktige opplysninger. For eksempel kan det oppgis at barn/a er hos den andre forelderen f\u00e6rre dager enn reelt. Dette gj\u00f8res da for \u00e5 f\u00e5 mer bidrag selv, noe som igjen er \u00e5 tilegne seg bidrag man ikke har krav p\u00e5, p\u00e5 bekostning av andre. NAV legger opplysningene fra den som krever bidrag til grunn for bidragsfastsettelsen. Det gj\u00f8r NAV selv om den bidragspliktige kan dokumentere sine p\u00e5stander om at barnet er mer hos han/henne, enn det den forelderen hvor barnet bor til daglig sier. N\u00e5r man s\u00e5 klager dette videre inn i systemet, f\u00e5r man beskjed om \u00e5 sende en klage p\u00e5 klagen, og at man m\u00e5 legge ved dokumentasjon. Det gj\u00f8r selvf\u00f8lgelig de personer dette gjelder, men f\u00e5r da beskjed om at NAV ikke kan forholde seg til disse bevis/dokumenter. Dermed blir bidraget for mange satt p\u00e5 feil premisser, med de konsekvenser det kan f\u00e5 for den som skal yte barnebidraget. I enkelte tilfeller kan dette utgj\u00f8re en dobling av det bidrag den bidragspliktige egentlig skulle ha betalt. Slik det er i dag, m\u00e5 man, om man skal komme noen vei, stevne motparten og ta det via rettssystemet. Dette virker urimelig, og er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge for samv\u00e6ret til de foreldre og barn det gjelder. For NAV b\u00f8r begge parter v\u00e6re likeverdige, og foreldre m\u00e5 bli behandlet likt etter de bevis de kan fremlegge.\n\n\n\n19 Dokument nr. 15: Jeg forst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let fra representanten Godskesen slik at det relaterer seg til m\u00e5ten Arbeids- og velferdsetaten (NAV) h\u00e5ndterer opplysninger om samv\u00e6r fra partene i forbindelse med fastsettelse og endring av barnebidrag. Samv\u00e6r medf\u00f8rer utgifter for den bidragspliktige, og ved offentlig fastsettelse av barnebidrag prioriteres det at den bidragspliktige kan dekke disse utgiftene f\u00f8r bidraget fastsettes. Bidragsreformen av 2003 satte s\u00f8kelyset p\u00e5 likestilling mellom mor og far i foreldrerollen, og bidragsregelverket understreker likeverdet mellom foreldrene n\u00e5r det gjelder fors\u00f8rgelsesplikten. Et sentralt perspektiv er at foreldrene skal v\u00e6re likestilte i rollene som omsorgspersoner og fors\u00f8rgere, samtidig som det legges vekt p\u00e5 at barnet har rett til omsorg fra begge foreldre, enten denne ut\u00f8ves som bostedsforelder eller samv\u00e6rsforelder. Reglene om fradrag for samv\u00e6r i bidraget ble gjennomg\u00e5tt i forbindelse med evalueringen av bidragsreformen av 2003, jf. St.meld. nr. 19 ( ) Evaluering av nytt regelverk for barnebidrag. P\u00e5 bakgrunn av denne gjennomgangen ble barneloven endret fra 1. januar 2009, slik at muntlige avtaler p\u00e5 lik linje med skriftlige avtaler gir grunnlag for samv\u00e6rsfradrag, jf. Ot.prp. nr. 69 ( ) Om lov om endringer i barnelova mv. (barnebidrag og reisekostnader ved samv\u00e6r). Det er gitt utfyllende regler i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (fastsettelsesforskriften). Reglene er ogs\u00e5 endret slik at det minste felles oppgitte samv\u00e6ret uansett gir samv\u00e6rsfradrag der partene har en muntlig avtale av et visst omfang, men er uenige om i hvilken grad denne f\u00f8lges opp og derfor oppgir forskjellig samv\u00e6rsklasse. Det er videre gitt adgang til kun \u00e5 legge opplysninger fra den ene av foreldrene til grunn der den andre forelderen forholder seg passiv ved ikke \u00e5 gi noen uttalelse om samv\u00e6ret i det hele tatt, jf. den som tier samtykker. N\u00e5r det gjelder bevisbyrdereglene, er det den som hevder endring som m\u00e5 bevise det, og reglene kommer bare til anvendelse ved reduksjon av bidraget. Det betyr at dersom den ene parten hevder \u00f8kt samv\u00e6r, m\u00e5 partene inng\u00e5 ny avtale om samv\u00e6rets st\u00f8rrelse, eventuelt be retten om en ny vurdering, for at \u00f8kt samv\u00e6r skal legges til grunn for samv\u00e6rsfradraget. Bevisreglene harmonerer med hvordan reglene i barneloven for \u00f8vrig er lagt opp i forhold til hvem som er n\u00e6rmest til \u00e5 reise sak ved uenighet. Reglene om fradrag for samv\u00e6r i bidraget oppstiller et generelt krav til partene om at det m\u00e5 v\u00e6re en viss enighet om at det ut\u00f8ves samv\u00e6r av et visst omfang f\u00f8r det gis samv\u00e6rsfradrag. Denne l\u00f8sningen harmonerer med hvordan reglene om samv\u00e6rsfradrag ellers er lagt opp, ved at fradraget bygger p\u00e5 avtalt/fastsatt samv\u00e6r og ikke faktisk samv\u00e6r. Bidragsreglenes form\u00e5l er verken \u00e5 h\u00e5ndtere eller l\u00f8se konflikter om samv\u00e6r. Mitt generelle inntrykk etter regelendringene per 1. januar 2009, er at NAVs saksbehandlere takler forvaltningen av reglene om fradrag for samv\u00e6r p\u00e5 en god m\u00e5te, og at endringene synes \u00e5 ha fungert etter intensjonen, dvs. konfliktdempende. Jeg forst\u00e5r at det kan oppst\u00e5 vanskelige og emosjonelle konflikter hvis partene er uenige og gir forskjellige opplysninger om samv\u00e6ret. Selv om gjeldende regler gir retningslinjer for hvordan slike tilfeller skal behandles, vil det v\u00e6re tilfeller der NAV ikke kan h\u00e5ndtere konflikten. I s\u00e5 tilfelle vil det v\u00e6re en sak for domstolene. SP\u00d8RSM\u00c5L NR. 405 Innlevert 30. november 2010 av stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen Besvart 10. desember 2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen \u00abVil statsr\u00e5den se p\u00e5 dette med dispensasjon for bruk av journalf\u00f8ring p\u00e5 data overfor psykiatere som s\u00f8ker om dette i forhold til at de kanskje har f\u00e5 \u00e5r igjen \u00e5 praktisere, og har man skikkelige kontrollrutiner p\u00e5 om de som f\u00e5r driftstilskudd har krav p\u00e5 dette ut i fra om de praktiserer, og hvordan sikrer man eventuelle rutiner p\u00e5 dette omr\u00e5det?\u00bb Flere psykiatere som n\u00e6rmer seg pensjonsalder har s\u00f8kt om dispensasjon for fritak for nytt journalf\u00f8ringssystem p\u00e5 data. Disse har f\u00e5tt avslag. Og i noen tilfelle ogs\u00e5 fratatt driftstilskuddene fra foretakene. I enkelte tilfeller har de f\u00e5tt igjen etter en massiv klagegang. Men med ny utsatt dato for igjen \u00e5 bli fratatt driftstilskuddene hvis ikke datasystemene er p\u00e5 plass.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a4ce495-7eb0-4fd4-90b2-623f39e50da1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dong_Bac", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:00Z", "text": "# Dong Bac\n\n\n\nCao Bang-provinsen i \u0110\u00f4ng B\u1eafc\n\n\n\nNord\u00f8st-regionen i Vietnam. De to provinsene Lao Cai og Yen Bai er markert med lysegr\u00f8nn, de \u00f8vrige med m\u00f8rkegr\u00f8nn farge.\n\n**Dong Bac** (vietnamesisk: **\u0110\u00f4ng B\u1eafc**, \u00abNord\u00f8st\u00bb) er en av Vietnams regioner som ligger \u00f8st for Den r\u00f8de elv. Regionen har elleve provinser og ligger nord\u00f8st for hovedstaden Hanoi, n\u00e6r grensen til Kina. Regionen har om lag ti millioner innbyggere.\n\nHer ligger ogs\u00e5 byen Cam Pha.\n\n\n| Provins | Hovedstad | Innbyggere (folketelling 1. april 2009) | Areal (km\u00b2) |\n| ----------- | ----------- | --------------------------------------- | ----------- |\n| B\u1eafc Giang | B\u1eafc Giang | 1,594,300 | 3,827.4\u00a0km\u00b2 |\n| B\u1eafc K\u1ea1n | B\u1eafc K\u1ea1n | 301,500 | 4,868.4\u00a0km\u00b2 |\n| Cao Bang | Cao Bang | 518,900 | 6,724.6\u00a0km\u00b2 |\n| Ha Giang | Ha Giang | 683,500 | 7,945.8\u00a0km\u00b2 |\n| Lang Son | Lang Son | 746,400 | 8,331.2\u00a0km\u00b2 |\n| Lao Cai | Lao Cai | 585,800 | 6,383.9\u00a0km\u00b2 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13405eda-297f-4a5a-8f0c-6fe790c54d66"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2014/12/krypteringsverkty-nsa-ikke-klarer-knekke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:40Z", "text": "## 31\\. desember 2014\n\n### Krypteringsverkt\u00f8y NSA ikke klarer \u00e5 knekke\n\nN\u00e5 viser nye lekkede dokumenter fra Edward Snowden at det antagelig fortsatt er en del krypteringsverkt\u00f8y selv NSA ikke klarer \u00e5 knekke. Det skriver The Verge, og viser til en artikkel i Der Spiegel. Funnene i Snowden-dokumentene har ogs\u00e5 blitt presentert p\u00e5 en konferanse holdt av Chaos Computer Club i Hamburg. \n \nBlant verkt\u00f8yene som per 2012 fortsatt ble regnet som sikre mot NSA-avlytting er nettlesertillegget Tor, e-postl\u00f8sningen Zoho, filkrypteringen TrueCrypt, samt krypteringsl\u00f8sningene PGP og OTR. \n \nDet er verdt \u00e5 merke seg at dette var status i 2012, og at det er mulig NSA kan ha kommet lenger i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 tilgang til kryptert informasjon siden den gang. Det er for eksempel mer enn ett \u00e5r siden FBI innr\u00f8mmet \u00e5 ha brutt seg inn p\u00e5 Tor-servere for \u00e5 stanse spredning av barneporno. \n \n**Kilde: Tek.no**\n\n postet av Jon Hoem kl 18:41 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a080345a-f2dc-4532-a0cc-7f2e0a45ae0d"}
+{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1299434228_ein_liten_laurdag_med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:01Z", "text": "## \n\n### ein liten laurdag med svigers.\n\n \ni g\u00e5r morgon vakna eg med armen rundt han som eg syns er finast p\u00e5 heile kloden. me tok oss til ein loppemarknad som nettopp stengte men eg fekk akkurat kj\u00f8pt noko bra til \u00e9in euro. me tr\u00f8ste\u00e5t petit fours, sidan det trass alt var laurdag. \n \n \ns\u00e5 strosa me litt rundt og bestemte oss for \u00e5 kryssa av ein restaurant p\u00e5 lista mi. eg har nemlig ei liste over plassar eg skal reise til f\u00f8r eg skriv parisguiden min, som eg har researcha meg fram til, og ein av desse \u00e5t me p\u00e5 i g\u00e5r. han der fine fekk penne og basilikum. \n \n \neg fekk ein club sandwich, det sl\u00e5r aldri feil. \n \n \ndet var ganske kaldt \u00e5 sitta ute men det var sol \u00f3g. \n \n \ns\u00e5 s\u00e5g me litt p\u00e5 utsikten. \n \n \nog snakka litt om korleis paris er bygd opp. for tenk, s\u00e5 mange smale og h\u00f8ge bygg er jo heilt ulogisk egentlig. korleis starta det, kva kom f\u00f8rst? skal finne ut. etter det satt me superlenge p\u00e5 ein kaf\u00e9, drakk kaffe og h\u00f8yrte p\u00e5 lykke li hurra\\! \n \n \ns\u00e5 gjekk me til italiensk restaurant der eg fekk ein heilt sjukt sjukt sjukt god pappardelle med p\u00f8lse fra toscana og saus med paprika og squash. \n \n \ntil dessert: basilikumsorbet\\! og det er eg s\u00e5 sjukt glad i, eg og han der fine fekk det i stockholm p\u00e5 ein restaurant ein gong og etter det har eg tenkt at det s\u00e5 gjerne skulle vore i frysedisken men det finst ikkje. eg bestilte dagens sorbet og fekk basilikum og mango. det er skjebnen det. bra, skjebnen. \n \n \nmi finaste svigermor som spanderte kalaset. \n \n \netter det tok me metro heim, eg og han der fine. me drakk fransk cider og spelte kort og \u00e5t lakrisb\u00e5tar. og det var den laurdagen. \n \ni dag er det allereie s\u00f8ndag og i morgon reiser han tilbake til norge og det f\u00f8les tungt i brystkassa men samtidig s\u00e5 f\u00f8les det himla mykje greiare enn det gjorde for ein m\u00e5nad sidan d\u00e5 han lukka d\u00f8ra bak seg og etterlot meg aleine i denne byen. finn ikkje ord som forklarar kor godt det f\u00f8les, at det skal g\u00e5 bra. at det g\u00e5r bra. m\u00e5 finna p\u00e5 eit nytt ord kanskje. uansett. var berre det. h\u00e5par de har bra s\u00f8ndagar, det skal eg iallefall.\n\n \n* \nyesterday: a failed trip to a flea market turned into petit fours to comfort us and then we wined and dined at a fancy restaurant. after that, we drank coffee and headed to an insanely great italian restaurant where i ate pappardelle and basil sorbet for dessert. \\<3 after that we went home, ate licorice and drank french cider and played cards.*\n\n06.mar.2011 @ 18:57 om paris. link \n \n\n##### kommentarar:\nS\u00e5 koslig\\!\n\n06.mar.2011 @ 18:59 \nDe fleste bygningene i Paris er det Haussmann som har konstruert. Han fikk revet ned store deler av byen etter revolusjonen slik at alt kunne bygges etter hans \u00f8nske. Et unntak er Le Marais. :-) \n \nAnbefaler deg virkelig \u00e5 bes\u00f8ke Le Cambodge (eller noe, Cambodsja i allefall). Ligger ved kanalen, like ved Republique. :-)\n\n06.mar.2011 @ 19:07\n\nS\u00e5 fin kortstokk\\! Dette s\u00e5 ut som en fin helg, det m\u00e5 jeg si, og god mat og annet snacks gj\u00f8r meg s\u00e5 glad, s\u00e5 glad. God fastelavnss\u00f8ndag\\! (Det er kanskje ikke s\u00e5 lett \u00e5 finne gode, gamle hveteboller i Paris, men jeg spiser noen for deg ogs\u00e5\\!)\n\n06.mar.2011 @ 19:11 \nSynne: \u00e5h takk\\!\\!\\!\\!\\! eg har tenkt s\u00e5 masse p\u00e5 fastelavn i dag, s\u00e5 det gjer meg faktisk ganske glad.\n\nnydeligfint. svigermoren din ser s\u00e5 koselig ut\\! hjerte p\u00e5 basilikumsorbet, det ser fantastisk ut. og min s\u00f8ndag er brabra, med fine venninner og sol, hurra\\!\n\n06.mar.2011 @ 19:15 \nS\u00e5 utrolig herlig :) Kj\u00e6resten min kommer p\u00e5 Parisbes\u00f8k p\u00e5 onsdag\\! :)\n\nhmm, kva er det som ligg opp\u00e5/mellom club sandwichen? det ser eigentleg ut som stekt ost. eller krumkakeflarn. det ser godt ut, d\u00e5\\!\n\n06.mar.2011 @ 19:36\n\nS\u00e5 koselig\\! Masse god mat :) Du er heldig, du.\n\n06.mar.2011 @ 19:38\n\nspiser nokon fastelavensboller for deg eg \u00f3g. hvis du spiser nokon makronar for meg. (: \n \nsuss\\!\n\n06.mar.2011 @ 20:34 \nBlei svolten av \u00e5 lesa innlegget ditt;) Du er heldig som f\u00e5r smaka s\u00e5 mykje god mat. Fint \u00e5 sj\u00e5 at nokon lever ut draumane sine slik som du gjer:) \n \nP.S Jostein er jo som snytt ut av nasa p\u00e5 mamman sin jo\\!:)\n\n06.mar.2011 @ 20:35\n\nposta av: Kristin\nS\u00e5 koselig da :) Kjempefine bilder, og bra du klarer deg der alene og, selv om det sikkert hadde v\u00e6rt herlig og ha Jostein der hele tiden :D\n\n06.mar.2011 @ 20:42 \nURL: http://www.vulpixvolcano.blogspot.com\n\nposta av: Rebekka\n\ns\u00e5 koselig det s\u00e5 ut\\! \n \nhar lest bloggen din i litt over en m\u00e5ned n\u00e5, og jeg er avhengig. jeg trenger en daglig dose hjartesmil, for du skriver s\u00e5 fint om s\u00e5 mange ting. Du setter ord p\u00e5 det jeg tenker, og bildene dine er som stemninger p\u00e5 glass, bevart for all fremtid(som du kan se er jeg ikke av de som er god med ord, men jeg h\u00e5per du skj\u00f8nner). Lykke til videre i Paris\\! \n \nForresten, jeg vet ikke om du er BigBang-fan, men du burde sjekke ut det nye albumet \"Epic Scrap Metal\". :)\n\n06.mar.2011 @ 20:44\n\nposta av: hjartesmil\n\nVilja: det er chips\\! som dei laga p\u00e5 huset.\n\n06.mar.2011 @ 21:06 \ner ikke bygningene s\u00e5nn fordi byen er bygget i stjerneform, med store boulevarder for \u00e5 lettere sl\u00e5 ned oppr\u00f8r og fienden i krig, og slikt? (sa franskl\u00e6reren min i f\u00f8rsteklasse, iallefall :))) \n \nog basilikumsorbet, m\u00e5 jeg smake engang, for basilikum er noe av det beste jeg vet tror jeg. \n \nog s\u00e5 fint og \u00e5.\n\n06.mar.2011 @ 21:15 \nJeg ble sulten av \u00e5 se p\u00e5 bildene dine. Misunner deg veldig\\! Du er heldig, du.\n\n06.mar.2011 @ 21:36\n\neg har og sakna han der fine, p\u00e5 ein m\u00e5te\\! herleg \u00e5 h\u00f8yra om ein nydeleg laurdag. \n \ni dag har eg sett p\u00e5 v\u00earmeldinga og tenkt p\u00e5 deg d\u00e5 dei viste paris. i morgon skal eg f\u00f8rehandsbestilla magasinet ditt, trur eg. gler meg til det kjem i posten\\!\n\n06.mar.2011 @ 23:00 \nS\u00e5 himla fint. \u00c4lskar bloggen din, s\u00e5 charmig. \\<3\n\ndenne burde du lese :) masse \"hemmelig\" historie om Paris som ikke en hver har kunnskap om ;) (link til boka p\u00e5 amazon)\n\n07.mar.2011 @ 09:15\ngud vad gott allt s\u00e5g ut, blir hungrig ju\\!\n\n07.mar.2011 @ 16:22 \nposta av: Marthe\n\nDu er s\u00e5 fantastisk vakkar, og du er eit av mine st\u00f8rste f\u00f8rebilete. Eg beundrar deg for gleda du finn i ting dei fleste ellers ville tatt for gitt, og at du har klart deg s\u00e5 bra, tross alt. \n \nIkkje gi deg.\n\n10.mar.2011 @ 16:43\n\nposta av: astrid\n\nDe smale husene tror jeg oppstod slik: i middelalderen var det vanlig \u00e5 eie smale eiendommer med for- og bakside, og bare rike hadde r\u00e5d til flere ved siden av hverandre og dermed en bredere eiendom mot gaten. Og etterhvert som man har l\u00e6rt seg \u00e5 bygge h\u00f8yere, s\u00e5 har man utnyttet plassen man har hatt til r\u00e5dighet bedre. Man ser det samme i Amsterdam og London feks ogs\u00e5 :) Og s\u00e5 kom Hausmanns generalplan med brede avenyer og stjernekryss og god knows egentlig, som han la over det gamle gatenettet fra middelalderen og rev det som ikke passet. S\u00e5 i de haussmanske gatene er det ofte bredere hus, som er satt opp for \u00e5 passe til det nye gatenettet. Gatene var visstnok store og brede fordi det var lettere \u00e5 sl\u00e5 ned gateoppr\u00f8r, og ogs\u00e5 fordi de nye hestevognenene kunne kj\u00f8re raskere i disse. Det finnes masse dokumentasjon p\u00e5 Haussmanns sanering av Paris, og det er utrolig spennende \u00e5 se hvis man er interessert. \n \nDet var dagens arkitektn\u00f8rding. Fin blogg og fin by forresten\\!\n\n10.mar.2011 @ 19:57\n\nbasilikumsorbet\\<3\\! det h\u00f8rtes rart og morsomt ut.\n\n12.mar.2011 @ 15:02 \nSvigermor di, er det ho som jobbar p\u00e5 Dei Heibergske Samlingar p\u00e5 Vesterland? :)\n\n13.mar.2011 @ 17:08 \nAnnlaug B\u00f8rve: jep\\!\n\n*kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.* \n \n##### skriv noko fint her:\n\nnamn: \nhugs meg\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d1a2eb3-8afb-4c6d-8f2e-75827b1da564"}
+{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2011/06/august-2010-olsendriverblogspotcom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00299-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:59Z", "text": "### August 2010 Olsendriver.blogspot.com\n\n**B L O G \\!** \n\n \n**Jeg f\u00e5r en ide og ringer bro\u00e6rn; Hva med \u00e5 lage en blog om\u00a0 O l s e n\u00a0 der vi blogger oss fra v\u00e5rt f\u00f8rste m\u00f8te med han og til sanntid - i n\u00e5tid? Det kan v\u00e6re v\u00e5r presang til Olsens bursdag.** \n \nBro\u00e6rn tenner p\u00e5 konseptet, men vi blir enige \u00e5 tenke p\u00e5 saken, i minst en uke. Vi har f\u00e5tt mange geniale ideer tidligere, som dessverre har vist seg \u00e5 v\u00e6re helt p\u00e5 tryne, s\u00e5 n\u00e5 tar vi ingen sjanser. Husker godt den gangen vi, i fin promille, planla en kombinert klatresamling og kunstutstilling i mamma og pappas garasje p\u00e5 Husvik. Den ene dagen trodde vi vi var geniale og den neste dagen skammet vi oss, nei tell til ti og vent en uke. Minst\\! \n \nEtter en uke virker ideen fremdeles like brilliant. Bor\u00e6n oppretter en blogg, men det fine navnet; **Olsendriver**. Vi scanner gamle foto og lager illustrasjoner. Skriver om f\u00f8rste \u00f8ktene p\u00e5 Husvik og ryktene om **Olsen**. Utrolig hva vi husker. Bloggen tar form, men ingen leser bloggen v\u00e5r. \n \n\n\n\nJeg sender en link til den faste maillinglista for \u00e5 lodde stemningen. Forventer full applaus, men tilbakemeldingene blir lunkne. Rettere sagt ren slakt. Techno kaller bloggen for runking og poengterer at vi kun skriver om oss selv. Jeg og bro\u00e6rn bestemmer oss for \u00e5 kaste inn h\u00e5ndkle. Bloggbobla som sprakk. ..bobla som kun fantes i v\u00e5re egne hoder.\u00a0 \n \n \nSender link til bloggen til **Olsen** for at han kan lese de f\u00e5 innleggen f\u00f8r vi sletter hele greia, MEN, Onkel Jo digger bloggen og uten at vi vet det ringer han **Olsen** og s\u00f8rger for at han aldri \u00e5pner eposten. Onkel Jo krever at vi M\u00c5 fortsette. Vi bestemmer oss for \u00e5 ta en pause fra blogginga. Tenke litt p\u00e5 saken... \n \n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \nDon't mess with the silverback gorilla.\n\n \nPersonen og barnebokfiguren som kan alt om fjellet.\n\n \n\n## Trynefaktor\n\n \nHvor tett m\u00e5 man sikre for ikke \u00e5 g\u00e5 i bakken? ICO Statistics gir deg svaret.\n\n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n \nDen beste isklatreguiden for verdens beste isklatring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7cc95e7-d924-495b-9691-953579e67eb6"}
+{"url": "http://docplayer.me/1133695-Nr-19-2002-side-2431-2595-lovtidend-norsk-avd-i-lover-og-sentrale-forskrifter-mv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:46Z", "text": " p\u00e5 grunnlag av samme utdanning/studium, selv om grunnlaget for tildeling av cand.mag.-graden g\u00e5r utover grunnlaget for tildeling av bachelorgraden.\")\n\n8 16. des. Nr konkurranseforhold m\u00e5 v\u00e6re grundig vurdert. Det skal spesielt tas hensyn til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminneverdier og friluftsliv. Midlene kan ikke nyttes til garantier eller til \u00e5 tegne andeler eller kj\u00f8pe aksjer i privat n\u00e6ringsvirksomhet. Det kan heller ikke gis st\u00f8tte til gjeldssanering eller til l\u00f8pende drift av bedrifter. Dersom anlegget anskaffes ved leasing eller annen leie, kan det ikke gis tilskudd eller rentest\u00f8tte. 4.2 Generelt om investeringer Ved s\u00f8knad om st\u00f8tte til investeringer skal anlegget v\u00e6re i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Alle tiltak skal v\u00e6re milj\u00f8messig forsvarlig. Leid areal som arealgrunnlag ved investeringer m\u00e5 v\u00e6re sikret med langsiktig leieavtale eller forpaktningsavtale. Det kan ikke gis st\u00f8tte til tiltak p\u00e5 landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. 4.3 Investeringer i tradisjonelt landbruk Investeringsst\u00f8tten til tradisjonelt landbruk m\u00e5 gis slik at den bidrar til \u00e5 oppfylle landbrukspolitiske m\u00e5l og retningslinjer om sysselsetting og fordeling av produksjonen. Ved prioritering av midler til tradisjonelt landbruk skal overordnede nasjonale strategier f\u00f8lges. Avsetningsmulighetene for produktene skal vurderes p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. 5. Tiltaksgrupper og st\u00f8tteniv\u00e5 5.1 Bedriftsretta utviklingstiltak Det kan gis tilskudd til bedriftsretta utviklingstiltak til andre produksjoner enn tradisjonelt landbruk Etablererstipend Det kan gis etablererstipend til \u00e5 forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Stipendet kan omfatte utviklingsfasen, dvs. f\u00f8r etablering eventuelt finner sted (dekking av levekostnader/driftsunderskudd, reiseutgifter, konsulentoppdrag, markedsunders\u00f8kelser, begrenset pr\u00f8veproduksjon mv.) og selve etableringsfasen (dekking av levekostnader/driftsunderskudd, mindre investeringer i maskiner, utstyr og bygninger, markedsf\u00f8ring mv.). I tillegg kan stipendmidlene i begge faser omfatte oppl\u00e6ring, barnepass, avl\u00f8ser, fadderordning og andre oppf\u00f8lgingstilbud. Etablererstipend kan gis med inntil kroner pr. person/selskap for utviklingsfasen og etableringsfasen til sammen. Stipendbel\u00f8pet kan dekke inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag i utviklingsfasen og etableringsfasen Bedriftsutvikling Det kan gis tilskudd til prosjekter innen produktutvikling, kompetanseoppbygging, markedsunders\u00f8kelser, testsalg, nettverksbygging, markedsf\u00f8ring o.l. Det kan ikke gis st\u00f8tte til markedsf\u00f8ring knyttet til bedriftens eksisterende produkter eller markeder. Bedriftsutvikling kan st\u00f8ttes med tilskudd p\u00e5 inntil 50% av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 35 \u00e5r, kan f\u00e5 inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag Investeringer Generelt om investeringer Det kan gis tilskudd og rentest\u00f8tte til investeringer i faste anlegg og i tilh\u00f8rende produksjonsutstyr av varig karakter i tradisjonelt landbruk og i nye n\u00e6ringer i tilknytning til landbruket. Gr\u00f8fting kan bare st\u00f8ttes i Nordland, Troms og Finnmark. Tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 20% av godkjent kostnadsoverslag avgrenset til kroner i S\u00f8r-Norge og kroner i Nord-Norge og Namdalsregionen. Rentest\u00f8tte kan prim\u00e6rt gis til l\u00e5n i det private l\u00e5nemarkedet, avgrenset til et l\u00e5n p\u00e5 inntil kroner pr. landbrukseiendom/driftsenhet. Rentest\u00f8tte gis i form av en 5 prosentenheters reduksjon i avtalt renteniv\u00e5 p\u00e5 det opptatte l\u00e5net. Rentest\u00f8tten beregnes ut fra seriel\u00e5n med 15 \u00e5rs avdragstid, og utbetales over 15 \u00e5r. To eller flere landbrukseiendommer som drives av samme bruker regnes som en driftsenhet. Fellestiltak/selskap med 2 eller flere interessenter kan st\u00f8ttes med inntil kroner ( kroner i Nord- Norge og Namdalen) i investeringstilskudd pr. tiltak. Rentest\u00f8tte er avgrenset til summen av det som kan gis til to landbrukseiendommer. Det gj\u00f8res fradrag for tilskudd til investeringer og BU-l\u00e5n/rentest\u00f8tte som er innvilget over BU-ordningen til landbrukseiendommen de siste 5 \u00e5r. For tilskudd og BU-l\u00e5n/rentest\u00f8tte til driftsbygninger i tradisjonelt landbruk og etableringstilskudd ved generasjonsskifte gj\u00f8res ogs\u00e5 fradrag for tilskudd og BU-l\u00e5n som er innvilget til milj\u00f8tiltak i forbindelse med disse driftsbygningene de siste 5 \u00e5r. Det skal ikke gj\u00f8res fradrag for tilskudd som er innvilget til gr\u00f8fting. Ved tilskudd til gr\u00f8fting skal det ikke gj\u00f8res fradrag for BU-midler som tidligere er innvilget til bruket. Ved utflytting i forbindelse med jordskifte kan det gis et ekstraordin\u00e6rt tilskudd med inntil kr i tillegg til ordin\u00e6r finansiering.\n\n\n\n9 16. des. Nr Tilskudd ved generasjonsskifte Det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger \u00e5 gjennomf\u00f8re mindre investeringer for \u00e5 opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsn\u00e6ring. Ordningen skal ogs\u00e5 stimulere til at kvinner overtar g\u00e5rdsbruk og tar aktivt del i drifta, og kvinnelige brukere skal derfor prioriteres. Tilskuddet kan gis til brukere under 35 \u00e5r. Tilskudd kan gis med inntil 40% av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kroner pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskudd gis med inntil 60% av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kroner pr. landbrukseiendom. \u00d8vre kostnadsgrense for investeringer det kan gis tilskudd til er kroner. Fristen for \u00e5 fremme s\u00f8knad om tilskudd er 5 \u00e5r regnet fra tidspunktet for eierskifte (fast eiendom). Det kan ogs\u00e5 gis tilskudd ved investeringer i kompaniskapsperioden/mellomperioden der overdragelsen skjer i to omganger. Det m\u00e5 da foreligge en avtalt plan for overdragelsen, og b\u00e5de ny og tidligere eier m\u00e5 st\u00e5 ansvarlig for investeringene, ev. at det foreligger forpaktningsavtale mellom ny og tidligere eier. 5.3 Andre tiltak Det kan gis tilskudd til prosjekter/tiltak som ikke h\u00f8rer inn under punktene 5.1 og 5.2, men som faller inn under form\u00e5let med BU-midlene. Tilskuddet fastsettes etter s\u00e6rskilt vurdering av SND. Kapittel III. Saksbehandling 6. S\u00f8knad SND bestemmer hvilke s\u00f8knadsblanketter som skal nyttes. Ved s\u00f8knad om st\u00f8tte til investeringer i tradisjonelt landbruk og i tilleggsn\u00e6ringer skal forretningsplan/driftsplan, plan for arbeidet med tegninger, arbeidsbeskrivelse og kostnadsoverslag, finansieringsplan over eiendommen f\u00f8lge s\u00f8knaden. For mindre prosjekter kan det utarbeides en forenklet driftsplan. SND kan sette krav om n\u00f8dvendige vedlegg. S\u00f8knaden med vedlegg sendes til kommunen. SND kan fastsette s\u00f8knadsfrister. 7. Saksbehandlingsorganer Kommunen sender saken med sin uttalelse til SNDs distriktskontor. SND behandler saken og legger den fram for SND-styret i fylket. Det forutsettes koordinering og samhandling mellom SNDs distriktskontor, fylkesmannen og fylkeskommunen. SND-styret i fylket avgj\u00f8r s\u00f8knadene. SND-styret kan delegere avgj\u00f8relsesmyndighet til direkt\u00f8ren ved SNDs distriktskontor. 8. Saksbehandling Ved innvilgning av s\u00f8knad skal innvilgningsmyndigheten fastsette de vilk\u00e5r som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta form\u00e5let med forskriften. S\u00f8knad om tilskudd og rentest\u00f8tte kan nektes innvilget dersom arbeidene er p\u00e5begynt f\u00f8r s\u00f8knaden er avgjort. Kapittel IV. Utbetaling og oppf\u00f8lging mv. 9. Utbetaling og rapportering SND foretar utbetaling av tilskudd og rentest\u00f8tte etter anmodning fra kommunen n\u00e5r det foreligger skriftlig melding fra s\u00f8keren. SND har ansvaret for den videre forvaltningen. SND fastsetter n\u00e6rmere vilk\u00e5r for utbetaling. For tiltak som byggesaksbehandles etter plan- og bygningslovens 81 skal det f\u00f8r sluttutbetaling kan finne sted utstedes ferdigattest av fylkesmannen eller den fylkesmannen har gitt fullmakt til. Det er ikke anledning til \u00e5 overdra krav p\u00e5 tilskudd eller rentest\u00f8tte til eie eller pant. 10. Oppf\u00f8lging og kontroll Kommunen og SND skal veilede og f\u00f8lge opp tiltak som f\u00e5r st\u00f8tte. SND skal i perioden fram til avslutning av prosjektet/sluttutbetaling eller s\u00e6rskilt fastsatt oppf\u00f8lgingsperiode p\u00e5se at vilk\u00e5rene for tilskudd og rentest\u00f8tte blir overholdt. Mottaker av tilskudd og rentest\u00f8tte m\u00e5 godta kontroll i samband med dette, og er forpliktet til \u00e5 gi n\u00f8dvendige opplysninger. SND kan fastsette n\u00e6rmere vilk\u00e5r for innsending av regnskap og annen rapportering. SND kan gi p\u00e5legg om tilleggsarbeid og utbedringer. Riksrevisjonen har rett til innsyn. 11. Tilbakebetaling Dersom det oppst\u00e5r forhold som er i strid med forutsetningene for st\u00f8tten, kan SND avgj\u00f8re at st\u00f8tten skal avkortes, eventuelt at tilskudd og rentest\u00f8tte skal innl\u00f8ses helt eller delvis. Det samme gjelder dersom det ved salg eller ekspropriasjon av hele eller deler av eiendommen tilflyter eiendommen betaling av et slikt omfang at det vil virke urimelig om tilskuddet/rentest\u00f8tten fortsatt blir st\u00e5ende. Brukeren plikter \u00e5 varsle innvilgningsmyndigheten om slike forhold. Krav om innl\u00f8sning settes fram av SND n\u00e5r SND har f\u00e5tt kjennskap til forhold, som i samsvar med foranst\u00e5ende betinger hel eller delvis innl\u00f8sning. Krav om innl\u00f8sning kan motregnes i produksjonstilskudd eller andre tilskudd\n\n\n\n10 16. des. Nr som vedkommende eller ektefelle/samboer har krav p\u00e5 som gjelder samme landbrukseiendom. Det kan kreves forsinkelsesrenter av det bel\u00f8p som skal tilbakebetales. Krav om innl\u00f8sning kan ikke settes fram seinere enn 5 \u00e5r etter utbetaling, likevel slik at kravet rettslig m\u00e5 framsettes senest 3 \u00e5r etter at tilbakes\u00f8kingskravet oppstod, jf. lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Kapittel V. Dispensasjon og klage 12. Dispensasjon Landbruksdepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskriften n\u00e5r s\u00e6rlige grunner tilsier det. Dispensasjon kan ikke g\u00e5 utover form\u00e5let med st\u00f8tteordningen. 13. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan p\u00e5klages etter lov av 3. juli 1992 nr. 97 om Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond. Klagefristen er 3 uker fra melding om avgj\u00f8relsen er mottatt. Etter forskrift av 16. desember 1977 nr. 15 om unntak fra og s\u00e6rregler om retten til \u00e5 p\u00e5klage enkeltvedtak 1 bokstav H pkt. 10 er det ikke klagerett p\u00e5 vedtak fattet av Landbruksdepartementet i dispensasjonssaker. SNDs klagenemnd er klageinstans over vedtak i medhold av denne forskriften. Klagen sendes SNDs distriktskontor som legger fram saken med sin tilr\u00e5ding for SND-styret i fylket. Dersom nytt vedtak ikke blir truffet, skal saken sendes videre til SNDs klagenemnd som treffer endelig vedtak i saken. Klagenemnda oppnevnes av hovedstyret i SND og best\u00e5r av fem medlemmer, hvorav to representanter fra landbruksn\u00e6ringen etter forslag fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag. 14. Mindretallsklage Et mindretall p\u00e5 minimum to medlemmer i det fylkesvise SND-styret kan p\u00e5klage vedtak til SNDs klagenemnd. Klagenemnda kan pr\u00f8ve lovanvendelse og saksbehandling av vedtaket. Kapittel VI. Utfyllende bestemmelser 15. Utfyllende regler SND kan gi utfyllende bestemmelser til disse forskriftene. 16. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift av 3. desember 2001 nr om midler til bygdeutvikling tildeling p\u00e5 fylkesniv\u00e5 ved Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond, SND, fastsatt av Landbruksdepartementet. 16. des. Nr Forskrift om midler til bygdeutvikling tildeling p\u00e5 fylkesniv\u00e5 ved fylkesmannen. Fastsatt av Landbruksdepartementet 16. desember 2002 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3, jf. kgl.res. av 12. mai 1995 nr. 413 og i medhold av vedtektene for Landbrukets utviklingsfond. Kunngjort 7. januar Kapittel I. Alminnelige bestemmelser 1. Form\u00e5l Forskriften gjelder midler til bygdeutviklingstiltak avsatt i jordbruksavtalen over Landbrukets utviklingsfond (BU-midler) og som forvaltes av fylkesmannen. Form\u00e5let med BU-midlene er \u00e5 fremme l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling p\u00e5 bygdene innen og i tilknytning til landbruket ved \u00e5: a) Medvirke til etablering og utvikling av sm\u00e5skalapregede virksomheter (tiltak). b) Fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for n\u00e6ringsutvikling. c) Stimulere til rekruttering av begge kj\u00f8nn til landbruket. Hovedm\u00e5lgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom. Fellesprosjekter der ogs\u00e5 personer og bedrifter uten landbrukstilknytning deltar, samt tiltak som f\u00f8rer til \u00f8kt verdiskaping fra landbruket og landbrukstilknyttet virksomhet, kan st\u00f8ttes. Det skal s\u00e6rlig satses p\u00e5 menneskelige og naturgitte ressurser knyttet til bygda og til landbruket. Tiltak for \u00e5 skape strukturer og milj\u00f8 for omstillinger i bygdesamfunnene, og tiltak som fremmer innovasjon og nyskaping skal vektlegges. Det skal legges s\u00e6rlig vekt p\u00e5 fremme av samarbeidstiltak og tiltak som gir l\u00f8nnsom sysselsetting i distrikter med s\u00e6rlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget n\u00e6ringsgrunnlag. Kvinner og personer under 35 \u00e5r, skal prioriteres b\u00e5de for n\u00e6ringsmessige tiltak og andre tiltak. 2. Geografisk virkeomr\u00e5de BU-midlene kan nyttes i hele landet. Landbruksdepartementet fastsetter fylkeskvoter i henhold til rammer fastsatt ved jordbruksoppgj\u00f8ret.\n\n\n\n11 16. des. Nr Tilpasning til E\u00d8S-avtalens regelverk om offentlig st\u00f8tte Landbrukssektoren, inkludert skogbruk (til og med felling av t\u00f8mmer), omfattes ikke av E\u00d8S-avtalen, jf. artikkel 8, nr. 3 i E\u00d8S-avtalen. St\u00f8tte (tilskudd, rentefordeler mv.) til n\u00e6ringsvirksomhet utenom landbrukssektoren, gitt i henhold til denne forskrift, skal v\u00e6re i samsvar med E\u00d8S-avtalens regelverk for bagatellmessig st\u00f8tte. Kapittel II. Vilk\u00e5r, tiltaksgrupper og st\u00f8tteniv\u00e5 4. Vilk\u00e5r Ved s\u00f8knad om st\u00f8tte skal tiltaket v\u00e6re i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Tiltaket skal v\u00e6re milj\u00f8messig forsvarlig. Inntjeningsmuligheter, markeds- og konkurranseforhold m\u00e5 v\u00e6re grundig vurdert der dette er aktuelt for tiltaket. 5. Tiltaksgrupper og st\u00f8tteniv\u00e5 5.1 Utrednings- og tilretteleggingstiltak Til utrednings- og tilretteleggingstiltak, bl.a. bygdemobilisering, ungdomstiltak herunder sosiale og kulturelle aktiviteter, og utviklingstiltak med basis i kommunenes generelle arbeid for n\u00e6ringsutvikling kan det gis tilskudd med inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag. I s\u00e6rlige tilfeller kan fylkesmannen innvilge tilskudd utover denne grensen. Det skal legges stor vekt p\u00e5 koordinering og samhandling med det generelle distriktspolitiske virkemiddelapparatet p\u00e5 fylkesniv\u00e5, bl.a. gjennom de regionale utviklingsprogrammene. 5.2 Praktikantordning Det prim\u00e6re m\u00e5let med praktikantordningen skal v\u00e6re rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte n\u00e6ringer. Hovedm\u00e5lgruppen er ungdom av begge kj\u00f8nn som ellers ville ha vansker med \u00e5 skaffe seg praksis for videre arbeid eller utdanning innenfor landbruket. Nedre aldersgrense er 16 \u00e5r. Det kan gis tilskudd til 60% dekning av arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring, l\u00f8nn til praktikant tilsvarende 65% av l\u00f8nnstrinn 1 i Statens regulativ og feriepenger i forhold til dette. Praksisvertens egenandel er p\u00e5 40%. I tillegg kan faktiske dokumenterte utgifter til barnepass samt kursutgifter dekkes. Det skal inng\u00e5s en skriftlig arbeidsavtale mellom praktikant og vert. Systematisert og konkretisert oppl\u00e6ringstilbud b\u00e5de p\u00e5 og utenfor g\u00e5rden b\u00f8r benyttes. Praksisperioden b\u00f8r normalt v\u00e6re 12 m\u00e5neder, og s\u00e5 langt som r\u00e5d f\u00f8lge skole\u00e5ret. Praksis p\u00e5 egen eller foreldres/svigerforeldres g\u00e5rd kommer ikke inn under ordningen. Kapittel III. Saksbehandling 6. S\u00f8knad Landbruksdepartementet kan bestemme hvilke s\u00f8knadsblanketter som skal nyttes. Fylkesmannen kan sette krav om n\u00f8dvendige vedlegg. S\u00f8knaden med vedlegg sendes til kommunen ev. direkte til fylkesmannen om prosjektet har regional karakter/omfang. Fylkesmannen kan fastsette s\u00f8knadsfrister. 7. Saksbehandlingsorganer Dersom saken er sendt kommunen, sender kommunen saken med sin uttalelse til fylkesmannen. Fylkesmannen avgj\u00f8r s\u00f8knadene. Det forutsettes koordinering og samhandling mellom fylkesmannen, kommunene, fylkeskommunen og SNDs distriktskontor. Overordnede prioriteringer for BU-midler til tiltak etter denne forskrift skal dr\u00f8ftes med fylkeslagene av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag. 8. Saksbehandling Ved innvilgning av s\u00f8knad skal fylkesmannen fastsette de vilk\u00e5r som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta form\u00e5let med forskriften. Det skal settes en frist for gjennomf\u00f8ring av arbeidet. Kapittel IV. Utbetaling og kontroll mv. 9. Utbetaling og rapportering Fylkesmannen foretar utbetaling av tilskudd n\u00e5r det foreligger skriftlig melding fra s\u00f8keren og anmodning fra kommunen der saken tidligere er behandlet i kommunen. Det kan foretas delutbetalinger etter hvert som tiltaket blir gjennomf\u00f8rt. Minst 25% av bel\u00f8pet holdes tilbake til sluttrapport og attestert regnskapssammendrag over utgiftene er godkjent av fylkesmannen eller den fylkesmannen gir fullmakt. Dette kravet gjelder ikke for praktikantordningen som utbetales som en refusjonsordning. For virksomheter som er p\u00e5lagt revisjonsplikt kreves revidert regnskap over utgiftene. F\u00f8r utbetaling til selskap m\u00e5 dette v\u00e6re registrert i Foretaksregisteret og firmaattest foreligge. Det er ikke anledning til \u00e5 overdra krav p\u00e5 tilskudd til eie eller pant. Fylkesmannen m\u00e5 gjennomf\u00f8re resultatrapportering etter n\u00e6rmere retningslinjer.\n\n12 16. des. Nr Oppf\u00f8lging og kontroll Kommunen og fylkesmannen skal veilede og f\u00f8lge opp de tiltak som f\u00e5r st\u00f8tte. Fylkesmannen skal i perioden fram til avslutning av prosjektet/sluttutbetaling eller s\u00e6rskilt fastsatt oppf\u00f8lgingsperiode p\u00e5se at vilk\u00e5rene for tilskudd blir overholdt. Mottaker av tilskudd m\u00e5 godta kontroll i samband med dette og er forpliktet til \u00e5 gi n\u00f8dvendige opplysninger. Fylkesmannen eller den fylkesmannen har gitt fullmakt har ansvaret for ferdiggodkjenning av landbruksbygg finansiert med BU-midler i SND. Det forutsettes et samarbeid med SND om dette. Riksrevisjonen har rett til innsyn. 11. Tilbakebetaling Dersom det oppst\u00e5r forhold som er i strid med forutsetningene for st\u00f8tten, kan fylkesmannen avgj\u00f8re at st\u00f8tten skal avkortes, eventuelt at tilskudd skal tilbakebetales helt eller delvis. Kapittel V. Dispensasjon og klage 12. Dispensasjon Landbruksdepartementet kan fravike bestemmelsene i denne forskrift n\u00e5r s\u00e6rlige grunner tilsier det. Dispensasjon kan ikke g\u00e5 utover form\u00e5let med st\u00f8tteordningen. 13. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan p\u00e5klages etter lov av 10. februar 1967 om behandlingsm\u00e5ten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Klagefristen er tre uker fra melding om avgj\u00f8relsen er mottatt. Etter forskrift av 16. desember 1977 nr. 15 om unntak fra og s\u00e6rregler om retten til \u00e5 p\u00e5klage enkeltvedtak 1 bokstav H pkt. 10 er det ikke klagerett p\u00e5 vedtak fattet av Landbruksdepartementet i dispensasjonssaker. Statens landbruksforvaltning er klageinstans over vedtak i medhold av denne forskrift. Klagen sendes fylkesmannen som vurderer saken p\u00e5 nytt. Dersom nytt vedtak ikke blir truffet, skal fylkesmannen sende saken videre til Statens landbruksforvaltning som treffer endelig vedtak i saken. Kapittel VI. Utfyllende bestemmelser 14. Utfyllende regler Landbruksdepartementet kan gi n\u00e6rmere retningslinjer til utfylling av denne forskriften. 15. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme tid oppheves forskrift av 3. desember 2001 nr om midler til bygdeutvikling tildeling p\u00e5 fylkesniv\u00e5 ved fylkesmannen, fastsatt av Landbruksdepartementet. 16. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften). Fastsatt av Oljedirektoratet, Statens forurensningstilsyn og Sosial- og helsedirektoratet 16. desember 2002 med hjemmel i lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 10 18, lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmilj\u00f8 m.v. 2 nr. 3 f\u00f8rste til fjerde ledd og 9 nr. 2, lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9 og 40, lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 16 andre ledd og 76 siste ledd, lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 1 2 tredje ledd og 8 4 og kgl.res. av 31. august 2001 nr og 57 f\u00f8rste ledd bokstav c. Kunngjort 7. januar I I forskrift av 3. september 2001 nr om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer: 15 skal lyde: Omr\u00e5det for oppbevaring av brannfarlige varer og eksplosiver skal utformes slik at konsekvensene ved brann og eksplosjon blir minst mulig. Det skal legges til rette for at eksplosiver som kan utgj\u00f8re en fare, p\u00e5 en enkel m\u00e5te kan h\u00e5ndteres og fjernes ved en fare- og ulykkessituasjon. Eksplosiver skal v\u00e6re sikret slik at de ikke utilsiktet g\u00e5r av under lagring og bruk. 29 f\u00f8rste ledd skal lyde: Hovedomr\u00e5dene p\u00e5 innretninger skal atskilles med brannskiller som kan motst\u00e5 de dimensjonerende brann- og eksplosjonslastene og minst oppfylle brannklasse H-0 dersom de kan bli eksponert for hydrokarbonbranner. 32 annet ledd nytt siste punktum skal lyde: Fra det sentrale kontrollrommet skal det v\u00e6re mulig \u00e5 manuelt aktivisere funksjoner som bringer innretningen til en sikker tilstand ved svikt i de programmerbare delene av systemet.\n\n19 19. des. Nr forpleieren. Fylkesmannen, kontrollkommisjonen og kommunelegen i den kommunen hvor forpleiningsstedet ligger skal ha gjenpart av kontrakten. 10 annet ledd skal lyde: Institusjonen, eventuelt den lege som har ansvaret for pasienten, skal hvert \u00e5r sende fylkesmannen en fortegnelse over pasienter under privat forpleining, med en redegj\u00f8relse for deres tilstand, behandling og forpleining. VII I forskrift av 21. desember 2000 nr om kontrollkommisjonens virksomhet gj\u00f8res f\u00f8lgende endring: 1 7 f\u00f8rste ledd skal lyde: Kontrollkommisjonen skal innen 1. april gi Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmannen en rapport med oversikt over foreg\u00e5ende \u00e5rs m\u00f8te- og tilsynsvirksomhet, og de saker som er behandlet. VIII I forskrift av 21. desember 2000 nr om etablering av tvungent psykisk helsevern mv. gj\u00f8res f\u00f8lgende endring: 9 f\u00f8rste ledd skal lyde: Ved overf\u00f8ring til annen d\u00f8gninstitusjon skal det treffes s\u00e6rskilt vedtak. Fylkesmannen avgj\u00f8r i tvilstilfeller om en overf\u00f8ring omfattes av bestemmelsen her. IX I forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer: 2 1 annet ledd bokstav e skal lyde: andre leger som etter s\u00f8knad har f\u00e5tt innvilget slik rekvisisjonsrett av Sosial- og helsedirektoratet. 2 2 femte og sjette ledd skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet avgj\u00f8r i tvilstilfeller hvilke legemidler retten til rekvirering etter denne paragraf omfatter. Tannleger kan i s\u00e6rlige tilfeller etter s\u00f8knad gis utvidet rett til rekvirering. Slik s\u00f8knad avgj\u00f8res av Sosial- og helsedirektoratet. 2 3 sjette ledd skal lyde: I s\u00e6rlige tilfeller kan Statens legemiddelverk etter s\u00f8knad i det enkelte tilfelle gi rett til rekvirering av rensubstans. 2 6 annet ledd skal lyde: Skipsverft og firma som produserer redningsmidler for skip, jf. skipsmedisinforskriften, kan p\u00e5 grunnlag av egen tillatelse fra Sosial- og helsedirektoratet rekvirere legemidler til nybygg. Sosial- og helsedirektoratet kan sette vilk\u00e5r for slik tillatelse. 4 2 tredje ledd skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet kan unnta spesielle kategorier av reseptutstedere fra kravet i f\u00f8rste ledd bokstav b. 4 5 f\u00f8rste ledd skal lyde: Resept p\u00e5 legemiddel i reseptgruppe A skal skrives p\u00e5 s\u00e6rskilt blankett, autorisert av Sosial- og helsedirektoratet for den enkelte rekvirent. For finske og svenske offentlige leger med tjeneste i legedistrikt som grenser til Norge kreves ikke autorisert blankett. 4 6 f\u00f8rste og annet ledd skal lyde: Resept p\u00e5 alle legemidler til oppdrettsfisk mv. (stamfisk, rogn, yngel, settefisk, matfisk, skjell og skalldyr mv.) skal skrives p\u00e5 s\u00e6rskilt blankett som fastsettes av Sosial- og helsedirektoratet. Reseptutsteder har plikt til \u00e5 sende kopi av alle slike resepter til den instans 1 som er bestemt av Sosial- og helsedirektoratet. Sosial- og helsedirektoratet kan etter s\u00f8knad gj\u00f8re unntak fra denne bestemmelsen. 6 2 annet ledd skal lyde: Telefonresept p\u00e5 legemiddel til fisk mv. skal nedskrives p\u00e5 s\u00e6rskilt blankett fastsatt av Statens legemiddelverk. Apoteket har plikt til \u00e5 sende kopi av alle slike resepter til den instans 1 som er bestemt av Statens legemiddelverk. Statens legemiddelverk kan etter s\u00f8knad gj\u00f8re unntak fra denne bestemmelsen. X I forskrift av 22. desember 1999 nr om legemidler (legemiddelforskriften) gj\u00f8res f\u00f8lgende endring:\n\n\n\n20 19. des. Nr skal lyde: Etter forslag fra Statens legemiddelverk og Sosial- og helsedirektoratet oppnevnes Spesialitetsnemndas medlemmer av Helsedepartementet for en periode p\u00e5 tre \u00e5r. Nemnda skal ha minst ni medlemmer. Medlemmene skal som et minimum dekke f\u00f8lgende kompetanseomr\u00e5der: farmasi, toksikologi, farmakologi, klinisk medisin, immunologi, veterin\u00e6rmedisin og odontologi. Det oppnevnes personlige varamedlemmer. Departementet oppnevner leder og nestleder. Sosial- og helsedirektoratet skal ha en observat\u00f8r i nemnda. Nemnda kan innkalle sakkyndige for \u00e5 h\u00f8re deres r\u00e5d. XI I forskrift av 10. mai 1977 nr. 2 om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer: 1 tredje ledd skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet avgj\u00f8r i tvilstilfelle om et preparat eller stoff skal regnes som desinfeksjonsmiddel etter disse forskrifter, og kan bestemme at visse kjemiske desinfeksjonsmidler helt eller delvis skal v\u00e6re unntatt fra forskriftene. 3 fjerde ledd skal lyde: Sosial- og helsedirektoratet kan gi n\u00e6rmere bestemmelser om s\u00f8knadens innhold og krav til dokumentasjon. 12 skal lyde: Klage over vedtak som er truffet av Statens legemiddelverk i henhold til disse forskrifter, avgj\u00f8res av Helsedepartementet. Klager sendes til Statens legemiddelverk. XII I forskrift av 20. desember 2001 nr om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for \u00e5 f\u00e5 autorisasjon som lege gj\u00f8res f\u00f8lgende endring: 10 tredje ledd skal lyde: Turnusplasser i kommunehelsetjenesten fastsettes fylkesvis av Sosial- og helsedirektoratet, og fordeles av fylkesmannen til de enkelte kommuner. XIII I forskrift av 21. desember 2000 nr om tillatelse til \u00e5 utf\u00f8re kosmetisk plastikkirurgiske inngrep gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer: 1 skal lyde: Kosmetisk plastikkirurgiske inngrep kan bare utf\u00f8res av leger som har tillatelse til det direkte etter forskriftene her, eller har f\u00e5tt spesiell tillatelse fra fylkesmannen. 4 f\u00f8rste ledd bokstav a siste punktum skal lyde: Legen m\u00e5 legge frem bekreftelse fra avdelingsoverlegen p\u00e5 at legen har tilegnet seg de n\u00f8dvendige kvalifikasjoner. 6, 7 og 8 skal lyde: 6. Tilbakekall av tillatelse Tillatelse til \u00e5 utf\u00f8re kosmetisk plastikkirurgiske inngrep, kan fylkeslegen kalle tilbake dersom legen ikke lenger kan ansees skikket til \u00e5 inneha slik tillatelse. 7. Klage Klageinstans for fylkesmannens vedtak etter 1 og 8 er Sosial- og helsedirektoratet. Klageinstans for fylkeslegens vedtak etter 6 er Statens helsetilsyn. 8. Dispensasjon N\u00e5r s\u00e6rlige grunner foreligger kan fylkesmannen i det enkelte tilfelle gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift. F\u00f8r dispensasjon gis skal uttalelse innhentes fra Den norske l\u00e6geforening. XIV I forskrift av 21. desember 2000 nr om pasientjournal gj\u00f8res f\u00f8lgende endring: 15 fjerde ledd skal lyde: Hvis det ved overdragelse eller opph\u00f8r av virksomhet ikke er aktuelt \u00e5 overf\u00f8re pasientjournalene til et bestemt helsepersonell eller til en bestemt virksomhet, og virksomheten ikke selv kan ta vare p\u00e5 dem, kan de avleveres til offentlig arkivdepot, deponeres i annen oppbevaringsinstitusjon, eller leveres til fylkesmannen. Journaler som leveres til fylkesmannen oppbevares i 10 \u00e5r, og journalene kan deretter tilintetgj\u00f8res etter samr\u00e5d med Riksarkivaren eller avleveres til offentlig arkivdepot.\n\n\n\n### F\u00f8lgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelakt\u00f8rer: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsr\u00e5d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d5149bc-79b0-4ae2-ac57-870faf91ab0b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Grant_Sjaginjan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:25Z", "text": "# Hrant Sjahinjan\n\n**Grant Amazaspovisj Sjaginjan** russisk: **\u0413\u0440\u0430\u043d\u0442 \u0410\u043c\u0430\u0437\u0430\u0441\u043f\u043e\u0432\u0438\u0447 \u0428\u0430\u0433\u0438\u043d\u044f\u043d** (f\u00f8dt 30. juli 1923 i Gyulagarak i n\u00e5v\u00e6rende Armenia, d\u00f8d 29. mai 1996 i Jerean) var en sovjetisk turner som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.\n\nSjaginjan ble olympisk mester i turn to ganger under sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han vant konkurransen i ringer og han var ogs\u00e5 med p\u00e5 det sovjetiske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Sveits og Finland. De andre p\u00e5 laget var Viktor Tsjukarin, Dmitri Leonkin, Valentin Muratov, Jevgeni Korolkov, Vladimir Beljakov, Josif Berdijev og Michail Perelman. Han vant ogs\u00e5 to individuelle s\u00f8lvmedaljer, i mangekamp og b\u00f8ylehest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78d0964b-b784-4590-bc82-c53ce164baef"}
+{"url": "http://keinapel.blogg.no/1288774159_inspiration_from_wehe.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:24Z", "text": "## Inspiration from Alexa Chung\n\n - Skrevet: 03.11.2010\n - Klokken: 09:49\nJeg ville ha et simpelt og spennende design, siden jeg synes ikke designet jeg hadde passet s\u013a godt til en moteblogg, i og med at bloggen min handler om mote. Jeg vil heller\u00a0ikke ha header p\u013a bloggen, siden jeg blir s\u013a fort lei osv, s\u013a bedre \u013a ha uten. *H\u013aper dere ikke slutter \u013a lese bloggen min da.. :)*\n\nAnyways, some pictures I found on **We**\u2665**It**, isn't it lovely?\n\n\n\nboots from Alexa Chung..\n\n \n \nperfect...\n\n \n**Love?**\n\n \n\n\n#### Kiyasa Bahaman\n\n03.11.2010 kl. 13:18\n\nLOVE IT\\!\n\n\n\n#### Katrine \u0158ien\n\n06.11.2010 kl. 00:33\n\nDigge designet dit, men irritere m\u0107 over at pila ikke e vanelig\\! \\<3\n\n\n\n#### Kamilla Risanger\n\n\nElsker stilen hennes\\! Bildene av henne + stylingen i det nummeret av britiske ELLE er helt nydelig :)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c8d0ab1-613d-4797-87f0-df65a7415a0b"}
+{"url": "https://no.def-shop.com/yums-new-era-elite-metal-face-snake-snapback-cap-grass-green.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:16Z", "text": " Merke: Yums \n Cat: Snapback Cap. \n Farge: svart / hvit / r\u00f8d \n Materiale 1: 100% polyuretan \n Materiale 2: 100% Polyester\n\nTekstil omsorg symboler\n\nTallet i vasken oppgir h\u00f8yeste anbefalte vasketemperatur. Er det en strek under vasken, betyr det at plagget skal behandles sk\u00e5nsomt.\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\nViktig: Bryst-, midje-, hoftem\u00e5l og beinlengde er alltid avhengig av de enkeltes produsenters m\u00e5letabeller. Derfor kan allment gyldige data aldri v\u00e6re 100 % overensstemmende med de faktiske m\u00e5lene\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b8804bc-cd55-4c90-80c4-71320933bfc5"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/sjalusi-alain-robbe-grillet-9788253015705", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:55Z", "text": "| Forfatter: | Alain Robbe-Grillet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1992 |\n| Originaltittel: | La jalousie |\n| ISBN/EAN: | 9788253015705 |\n##### Omtale Sjalusi\n\n SJALUSI kretser om et trekantforhold, men alt vi f\u00e5r vite om den vakre hustruen og den tilfeldige gjesten, er farget av ektemannens sjalu blikk. De faktiske hendelsene formidles ved bruddvise episoder og forblir dunkle og diffuse. Blir han bedratt av henne - eller kun av sine egne overf\u00f8lsomme sanser? Forfatteren h\u00f8rer til de ledende franske intellektuelle bak \"nouveau roman\", en litter\u00e6r retning som rendyrket virkemidlene spr\u00e5k, stil og struktur.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f58bf715-3aa9-4254-b466-68651b63bb3c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Sterk-Irritasjon-i-USA-over-tapt-FN-plass-18002b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:40Z", "text": "# Sterk Irritasjon i USA over tapt FN-plass\n\nIrritasjon og sinne preger de amerikanske reaksjonene etter at USA torsdag for f\u00f8rste gang tapte avstemningen om en plass i FNs menneskerettighetskommisjon.\n\n 4. mai 2001 20:14 \n\nANNE \u00c5NSTAD, NTBWashington\n\nMange frykter at konservative FN-motstandere i Kongressen n\u00e5 vil innta en enda mer stivbeint holdning overfor verdensorganisasjonen.\n\n\u00c5 miste plassen i dette viktige FN-organet, som USA selv var med p\u00e5 \u00e5 danne i 1947, er ogs\u00e5 pinlig politisk. For mens USA n\u00e5 er utenfor, sitter for eksempel Kina fortsatt i kommisjonen sammen med Sudan, Sierra Leone og Pakistan som var blant landene som ble valgt inn torsdag. De tre vestlige plassene ble kapret av EU-medlemmene Sverige, Frankrike og \u00d8sterrike.\n\nMange mener amerikanerne kan takke seg selv for \u00e5 ha endt p\u00e5 sidelinja. Avstemningen var hemmelig, men det er klart at flere av USAs venner stemte imot supermakten. Dette tolkes som et tydelig tegn p\u00e5 at det ogs\u00e5 blant USAs venner i Europe er \u00f8kende irritasjon og ut\u00e5lmodighet over at USA viser mindre engasjement i FN, og ogs\u00e5 inntar en mer tilbakeholden rolle i forhold til andre viktige internasjonale avtaler og avgj\u00f8relser.\n\n**Bryr seg ikke** Singapores FN-ambassad\u00f8r, Kishore Mahbubani, sier til avisen The Washington Post at det ikke var amerikanernes menneskerettighetspolitikk som f\u00f8rte til dette resultatet, men at de ikke bryr seg om FN. Etter over 100 dager med George W. Bush ved roret har USA enn\u00e5 ikke utnevnt en FN-ambassad\u00f8r. Diplomaten John Negroponte er pekt ut, men utnevnelsen er enn\u00e5 ikke oversendt Senatet til godkjenning.\n\n\u2014 Det er uakseptabelt at vi enn\u00e5 ikke har noen FN-ambassad\u00f8r, sier demokraten Nita Lowey i utenrikskomiteen i Representantenes hus. Hun mener USAs arbeid for menneskerettighetene er blitt et offer for Bush-administrasjonens tilbakelente forhold til diplomati og utenrikspolitikk.\n\nAvstemningen har h\u00f8stet negativ kritikk og indignasjon i brede kretser i USA, fra Kongressen til Amnesty Internationals amerikanske avdeling.\n\n\u2014 Dette er et fors\u00f8k fra land som rutinemessig bryter menneskerettighetene p\u00e5 \u00e5 slippe unna gransking, heter det i en kommentar fra Amnesty i USA. Human Rights Watchs representant Joanna Weschler sier til Washington Post at kommisjonen er i ferd med \u00e5 bli et panel av land som bryter menneskerettighetene.\n\n**Anstrengt** Mange frykter at det anstrengte forholdet mange konservative politikere i Kongressen har til FN, vil bli enda verre. USAs gjeld til FN p\u00e5 580 millioner dollar, over 5 milliarder kroner, er enn\u00e5 ikke betalt, til tross for at det ble forhandlet fram en betalingsplan i desember. Representantenes hus skal behandle denne saken igjen i begynnelsen av neste uke.\n\nLederen for Representantens hus, republikaneren Dennis Hastert, gjorde det klart etter avstemningen at Representantenes hus kan bli n\u00f8dt til \u00e5 revurdere betalingsplanen igjen.\n\n\u2014 Dette skader virkelig FNs posisjon i forhold til Kongressen, sier hans talsmann.\n\nUSAs tidligere utenriksminister og tidligere FN-ambassad\u00f8r, Madeleine Albright, uttrykker vantro over at USA n\u00e5 st\u00e5r utenfor, mens et land som Sudan er inne. -Dette er en virkelig d\u00e5rlig avgj\u00f8relse. Den kommer ikke bare til \u00e5 svekke FNs evne til \u00e5 kunne handle i menneskerettighetssaker, men ogs\u00e5 FN selv, mener hun.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "539de9d0-d194-444e-97fb-308e76dee229"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/12/07/ampolcast-episode-26-panikken-brer-seg-i-det-republikanske-partiet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:57Z", "text": "# AMPOLCAST episode 26: Panikken brer seg i GOP\n\n7\\. desember 2015\n\n\n\n## I ukas \\#ampolcast snakker vi videre om hvordan terroren har\u00a0satt sitt preg p\u00e5 den republikanske nominasjonskampen og om hvorfor Donald Trump fortsatt leder.\n\nHelene Megaard (@HeleneMegaard)\u00a0og Are T\u00e5gvold Flaten\u00a0(@AreFlaten) st\u00e5r som vanlig for praten. Vi setter stor pris p\u00e5\u00a0tips og tilbakemeldinger, og ikke minst bidrag til neste \u00e5rs valgkampdekning.\n\n*Abonner via\u00a0iTunes, Stitcher, RSS eller Soundcloud. Savner du oss i podkastappen din? Si ifra\\!*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b505b37-720e-4597-8768-6737dc640cdb"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/ma-ha-hvileplasser-der-varene-leveres/19.4115", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:03Z", "text": "## \\-\u00a0M\u00e5 ha hvileplasser der varene leveres\n\n\n\n\u00a0\nForbundssekret\u00e6r Geir Kvam i Norsk Transportarbeiderforbund mener tungtransportproblematikken er sv\u00e6rt alvorlig og at det m\u00e5 etableres hvileplasser inne i Oslo.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n31.07.2013 kl 11:30\n\n\\-\u00a0Det jobbes mye med d\u00f8gnhvileplasser for lastebiler over hele landet. I Oslo er dette et kjempeproblem, og vi har faktisk satt sammen en egen gruppe i samarbeid med Statens Vegvesen for \u00e5 se p\u00e5 problematikken, forteller Kvam. \n \nHan vet at mangel p\u00e5 hvileplasser skaper frustrasjon b\u00e5de for beboere og sj\u00e5f\u00f8rer.\n\n### \\-\u00a0Bilene st\u00e5r p\u00e5 plasser de ellers ikke ville ha st\u00e5tt. Derfor m\u00e5 vi etablere tilstrekkelig antall plasser. Oslo er definitivt versting-byen og jeg mener at hvileplassene m\u00e5 ligge i n\u00e6rheten av de store terminalomr\u00e5dene, sier han.\n\nDet betyr at Alnabruterminalen m\u00e5 tas med i beregningen. \n \n\\-\u00a0N\u00e5r en sj\u00e5f\u00f8r for eksempel kommer til Alnabruterminalen, har sj\u00e5f\u00f8ren brukt opp kj\u00f8retiden og er p\u00e5lagt \u00e5 hvile. Da kan ikke sj\u00e5f\u00f8ren kj\u00f8re \u00e9n time ut av Oslo for \u00e5 parkere.\n\n### Strenge krav\n\nKvam mener det er et politisk problem. \n \n\\- En lastebilsj\u00e5f\u00f8r som kj\u00f8rer lastebil med tillatt totalvekt over 3,5 tonn totalt kan kj\u00f8re i 4,5 timer f\u00f8r en pause p\u00e5 tre kvarter. Deretter kan sj\u00e5f\u00f8ren kj\u00f8re ni timer totalt, med d\u00f8gnhvile p\u00e5 11 timer. Det er strenge krav, og sj\u00e5f\u00f8rer f\u00e5r bot om de kj\u00f8rer s\u00e5 mye som fem minutter over tiden. Vi regner med at det p\u00e5 landsbasis trengs 80 til 90 d\u00f8gnhvileplasser for lastebiler med 2 til 3 timers kj\u00f8ring mellom hver plass, sier han. \n \nHan vet at Oslo er verstingen, men mener at det m\u00e5 etableres plasser i hovedstaden.\n\n### \\- Det er en boble som holder p\u00e5 \u00e5 sprekke. Politikerne har anerkjent bestemmelser for kj\u00f8re- og hviletid men ikke tatt ansvar for at regelen faktisk kan f\u00f8lges, sier han.\n\n### Kabotasje\n\nHan ser at det kan bli et stort problem rundt Alnabruterminalen. \n \n\\- Jeg tror det vil bli et stort problem. Tungtrafikken har ikke blitt mindre. Fraktprisene for lastebil har g\u00e5tt ned og andre transportformer som for eksempel tog blir enda mindre attraktive. \n \nKvam forklarer at kabotasjeproblematikken er en viktig del av problemstillingen. Kabotasje er n\u00e5r en transport\u00f8r fra et annet land kan drive interntransport inne i et annet land enn der de er hjemmeh\u00f8rende. \n \n\\- Det betyr at en trailersj\u00e5f\u00f8r for eksempel fra Spania som kommer til Norge med frukt og gr\u00f8nt kan utf\u00f8re tre oppdrag i l\u00f8pet av en syv-dagers periode i Norge. Kabotasjeproblemet er en viktig del av dette, og jeg tror at hvis man ser etter p\u00e5 for eksempel Mariholtet, vil man se at mange av lastebilene er utenlandske, p\u00e5peker forbundssekret\u00e6ren.\n\n### Konsekvenser\n\nKvam mener beboerne m\u00e5 ta konsekvenser av tungtrafikkutviklingen om de skal fortsette \u00e5 handle varer i n\u00e6romr\u00e5det.\n\n### \\-\u00a0Alnabruterminalen skal v\u00e6re navet i godstransport i Norge. Man m\u00e5 derfor legge til rette for de som utvider transporttiden for hvile. Om det ikke skal komme hvilesteder i Oslo, m\u00e5 jo hele terminalen flyttes. Den brutale virkelighet er at man er avhengig av plass til sj\u00e5f\u00f8rene, og at man m\u00e5 finne seg i at det etableres d\u00f8gnhvileplasser for lastebiler i Groruddalen og Oslo by, forteller han.\n\n## Markerte den internasjonale dagen mot rasisme\n\n## Tar standpunkt mot hatkriminalitet\n\n - Rasisme\n - \nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\u00a0\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\n - Foredrag\n - \nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n## Barnas kosthold og bevegelse p\u00e5 alvor\n\nBarnehagematen.no leverer varm og hjemmelaget mat som er spiseklar til barnehager, skoler og aktivitetsskoler. N\u00e5 har de ansatt en lokalkjent person i Groruddalen som skal passe p\u00e5 at alt g\u00e5r som det skal.\n\n\n\n\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n - \u00d8stkantungdom\n - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n\n## \u2013\u00a0Fakta har makta\n\n\u00c5rets UngMed ble arrangert for fjerde gang med paneldebatt, byr\u00e5dsleder, varaordf\u00f8rer og ordf\u00f8rer. 1200 engasjerte ungdommer har deltatt i prosessen - som belyser den siste tids debatt om \u00f8stkantungdom. Byr\u00e5dslederen roser ungdommens politiske engasjement.\n\n\n\n\n\n## G\u00e5r ikke p\u00e5 skinner for trikk til Tonsenhagen:\n\n## Skuffet over trikke-nei\n\n - Trikk til tonsenhagen\n - \nTo unge gutter er p\u00e5grepet etter et v\u00e6pnet ran av en bensinstasjon p\u00e5 Ellingsrud natt til torsdag \u2013 fem timer etter at politiet fikk inn meldingen. Samme kveld ble ogs\u00e5 Esso p\u00e5 Kalbakken ranet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec33597e-e875-4d44-8d7a-d44affbf07f3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Turn_under_Sommer-OL_2012_%E2%80%93_Hopp_kvinner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:07Z", "text": "\nFinalen blie avholdt i The O2 Arena s\u00f8ndag 5. august 2012 og endte med f\u00f8lgende resultat^(\\[1\\]):\n\n\u00a0Elsabeth Black\u00a0(CAN)\n\n0.000\\*\\*\\*\n\n - \\*Maroney falt i hennes andre hopp, men fikk likevel en poengsum p\u00e5 14.300 for hoppet.\n - \\*\\*Pena falt i hennes f\u00f8rste hopp, en trippel salto med vanskelighetsgrad 7,10.\n - \\*\\*\\*Black landet p\u00e5 magen/ansiktet, og skadet seg i f\u00f8rste hopp. Hun ville gi det et fors\u00f8k i det andre hoppet, men trakk seg i till\u00f8pet grunnet smerter i foten.\n\n \nKvalifisering skjedde den 29. juli 2012 og endte med f\u00f8lgende resultat:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "986e406e-c75e-4ba8-b413-1b7cfd2df7ab"}
+{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/skeptisk-til-lavere-fartsgrense-1.12308245", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:59Z", "text": "# Skeptisk til lavere fartsgrense p\u00e5 Hvalerveien\n\nStatssekret\u00e6r B\u00e5rd Hoksrud vil vurdere andre tiltak enn reduksjon av fartsgrensen for \u00e5 sikre trafikksikkerheten for de myke trafikantene p\u00e5 Hvalerveien.\n\n\n\n\n\nAnne Ognedal Journalist\n\n\n\nKetil Strebel Journalist\n\n Publisert 13.04.2015, kl. 19.31\n\n\u2013 Nedsetting av fartsgrensen p\u00e5 fylkesvei 108 p\u00e5 Hvaler er ikke n\u00f8dvendigvis den beste l\u00f8sningen, sier statssekret\u00e6r i Samferdselsdepartementet B\u00e5rd Hoksrud om fylkespolitikernes forslag til tiltak for \u00e5 frigj\u00f8re midler til gang- og sykkelsti. Han vil blant annet vurdere bruk av autovern.\n\n\n\nFylkespolitikerne i \u00d8stfold \u00f8nsker \u00e5 senke fartsgrensen p\u00e5 Hvaler for at det skal bli billigere \u00e5 bygge gang- og sykkelsti der. I 70- og 80-soner skal avstanden v\u00e6re tre meter mellom bilvei og gang- og sykkelvei. Settes fartsgrensen ned til 60, reduseres kravet.\n\nI dag var Hoksrud p\u00e5 bes\u00f8k i fylket for \u00e5 diskutere saken.\n\n\u2013 Jeg tror det er mye viktigere \u00e5 se p\u00e5 den trafikksikkerhetsmessige l\u00f8sningen og sikre at de myke trafikantene blir ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te, sier han.\n\n## Mer vei for pengene\n\nHoksrud \u00f8nsker \u00e5 se om det er mulig \u00e5 finne en enklere l\u00f8sning og billigere, for \u00e5 f\u00e5 mer gang- og sykkelvei for pengene. En l\u00f8sning kan v\u00e6re klar ganske raskt.\n\n\u2013 N\u00e5 har vi hatt m\u00f8te her. Det kan hende vi tar et m\u00f8te i departementet der Vegdirektoratet er representert sammen med \u00f8stfoldpolitikerne for \u00e5 lufte de tankene politikerne og fagfolkene i fylkeskommunen og i Hvaler kommune er enige om. Det kan hende at det er mulig \u00e5 f\u00e5 til dette ganske raskt, sier Hoksrud.\n\n## Tre minutter \u00e5 spare\n\nSamferdselsleder i \u00d8stfold, Olav Moe fra KrF, hadde h\u00e5pet p\u00e5 st\u00f8tte fra samferdselsdepartementet etter dagens m\u00f8te. Til tross for litt lunken respons fra Hoksrud, ser Moe det positive i saken:\n\n\u2013 Vi m\u00e5 se ting i sammenheng her. Veien stopper p\u00e5 Skj\u00e6rhalden, sier Moe.\n\nHan synes folk kan ta seg tid til \u00e5 bruke de par tre minutter mer som trengs for \u00e5 kj\u00f8re i 80 i stedet for 60 p\u00e5 strekningen.\n\n\u2013 Hoksrud synes kanskje autovern er den mest interessante ideen?\n\n\u2013 Det var det signalet han ga forel\u00f8pig. Det er veldig arealbesparende. Det er dyrt \u00e5 sprenge i fjell. Der det g\u00e5r dyrket jord bruker vi opp matressurser. Jo mindre areal som brukes, jo mer interessant synes vel ogs\u00e5 Hoksrud det er, mener Moe.\n\n Publisert 13.04.2015, kl. 19.31\n\n### Trafikk (\u00d8stfold)\n\n\n\n\n## Olja lyn i Sparta amfi\n\n## SISTE NYTT FRA \u00d8STFOLD:\n\n - 25\\. mars 2017 kl. 20:33\n \n ## N\u00e6rmere ny elite-konrakt\n \n Fredrikstad slo i kveld Trygg/Lade 5-2 i eliteserie-kvalifiseringen i innebandy. Med to seire av to mulige s\u00e5 langt, er \u00f8stfoldingene derfor p\u00e5 god vei mot fornyet eliteseriekontrakt.\n \n ## FBK tok viktig seier\n \n Fredrikstad Ballklubb slo Fana 24-21 i 1. divisjon i h\u00e5ndball for kvinner. Dermed beholder Fredrikstad-laget tabelltoppen med to kamper igjen av sesongen.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1145c772-9c17-4642-9326-436e4bdfdccb"}
+{"url": "https://kleppanrova.blogspot.com/2012_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:49Z", "text": " \n\n## torsdag 29. mars 2012\n\n### Dumas Aleksandre \"Den sorte Tulipan\"\n\n\n\nN\u00e5r man kommer hjem fra tulipanens hjemland og finner den sorte tulipan i bibliotek-hylla m\u00e5 man bare ta en repetisjon av den. \n \nDette er en skikkelig eventyr roman fra 17\u00e5rhundre og er fra Nederland \nDen inneholder alt hva en god rammefortelling av det slaget skal inneholdet. \n \nVi m\u00f8ter den unge tulipanelskeren Cornelius van Baerle og \u00a0naboen Isaac Boxtel som er skurken og pr\u00f8ver \u00e5 stjele oppfinnelsen hans. Cornelius sin dyrkning, eksperimentering og forskning for \u00e5 f\u00e5 dyrket fram den sorte tulipan, noe han klare. \n \nDen gode Cornelius er naiv p\u00e5 noen punkter og skal hjelpe \u00e5 gjemmer noen papirer som er farlige og blir tatt for dette etter tysting (Boxtel), hvor han d\u00f8mes til d\u00f8den som medl\u00f8per som de to andre slektningene. \nHan slipper med d\u00f8dsstraffen i siste sekund og blir flyttet til et annet fengsel. \nFensgselsvokteren\u00a0\u00a0er den onde og hans vakre datter Rosa, som er den gode medhjelperen. Hun forelsker seg i Cornelius som n\u00e5 har blitt livstidsfange. Han har klart \u00e5 ta vare p\u00e5 en l\u00f8k som er delt i tre. \nEtterhvert h\u00f8rer vi om Rosa, som dyrker frem en av l\u00f8kene, men en beiler (tror faren) har spionert, men han er jo........ \nHan stjeler tulipanen og drar avsted for \u00e5 f\u00e5 den godkjent, men Rosa har sendt melding med et bud om at hun har den og hun r\u00f8mmer etter. Begge vil \u00a0ha \u00e6re, penger \u00a0og ber\u00f8mmelse for den sorte tulipan. Men n\u00e5r Rosa....nei jeg kan ikke fortelle alt\\! \nMye dramatikk, spenning og action hele tiden. Men alle skj\u00f8nner nok hvordan dette ender\\! \n \nHer er det stor spenningskurve, den gode mot den onde, livet og d\u00f8den er p\u00e5 vipp hele tiden. En dose kj\u00e6rlighetshistorie og kampen mot sjalusi og trusler er hele tiden tilstede. Magiske oddetall er gjennomg\u00e5ende osv. Dette er en skikkelig god klassiker\\! \n \nEn bok jeg virkelig har kost meg med \u00e5 h\u00f8re, jeg har aldri \u00a0sett den p\u00e5 tv eller scene, men bildene mine var i hodet hele tiden. Hele oppsetningen med kjoler, rekvisitter, musikk og det hele \n \nUtrolig godt opplest av Erik Ulfsby \nTid: 6 og en halv time. \n \nEn hyggelig p\u00e5skelydbok for hele familien\\! \n \n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 1 kommentar: \n\n Etiketter: 2012, b\u00f8ker, Dumas Aleksandre \n\n \n| Reaksjoner: | |\n\n## tirsdag 27. mars 2012\n\n### Amsterdam, del 2\n\n\n\nP\u00e5 en studietur med elever er det mye vi skal se, h\u00f8re og teste ut, men de synes det var kult\\!\n\n \n\n\nRembrants hus var en spennende opplevelse \u00e5 v\u00e6re inne i. Fantastiske rom og morsomme detaljer, som vinduet her. Det andre bildet er fra ateliet hans, se hvordan han fanget lyset\\!\n\n \n\n\nImponerende rekvisisjonslager, alt fra f\u00f8tter til hjelmer, sommerfugler og disse koralene\\!\n\n \n\n\nAMFI, H\u00f8gskolen i design og tekstil var vi \u00e5 bes\u00f8kte.\u00a0\n\nDet er en hardt, men spennende utdannelse som tar 4\u00e5r.\n\nOy, man skulle v\u00e6rt ung og...............\n\n \n\n\nFra klipperommet og noen modeller som var i gangen, de skulle inn til bed\u00f8mming p\u00e5 en oppgave.\n\nVi er hvert \u00e5r p\u00e5 studietur og bes\u00f8ker ulike skoler i fjor var det London med bes\u00f8k p\u00e5 St. Martin \u00a0og London College of Fashion.\u00a0\n\nDet er spennende \u00e5 f\u00e5 se og oppleve de ulike utdanningsmulighetene ute i den store verden.\n\n \n\n\nAmsterdam har over 1000 broer og utrolig mange sykler.\n\n \n\n\nMange vakkre detaljer\n\n \n\n\nFine hager, parker og museer som vi bes\u00f8kte.\n\n\n\nVan Gohg museet naturligvis, det var en opplevelse.\n\n \n\n\nOg alle fikk tid til \u00e5 kose seg, shoppe og nyte v\u00e6ret i Amsterdam.\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 2 kommentarer: \n Etiketter: Amsterdam, Elvis, Studietur \n\n \n## l\u00f8rdag 24. mars 2012\n\n### Amsterdamtur med elever\\!\n\n \n\n\nI \u00e5r gikk \u00e5rets klasseturen med VG 2 og 3, design og tekstil til Amsterdam\n\n \n\n\nDet er en vakker by, som vi opplevde i full sommertemperatur\n\n \n\n\n\nVi gikk gatelangs og kikket p\u00e5 hus og arkitektur.\n\n \n\n\nAnne Franks Hus var en sterk opplevelse, meget bra\\!\n\nUnderlig f\u00f8lelse av \u00e5 g\u00e5 trapper opp og ned trapper \u00e5 f\u00f8le atmosf\u00e6ren.\n\n\u00a0Det kunne v\u00e6rt noen m\u00f8bler der, men fine modeller var utarbeidet.\n\n \n\n\nHotel America, restauranten er verd \u00e5 kikke inn i, det er s\u00e5 vakkert dekorert\\!\n\n \n\n\nBodde i Red Light distrikt og det er jo spennende nok\\!\n\nS\u00e6rlig p\u00e5 kveldstid.\n\n \n\n\nVi kikket p\u00e5 alt mulig, og det var noe spennende over alt\\!\n\nSjekk de skoene\\!\n\n \n\n\n\n \nVi er alltid heldige med v\u00e6ret n\u00e5r vi er p\u00e5 klassetur og det var vi i \u00e5r ogs\u00e5, bl\u00e5 himmel og sol\\!\n\n \n\n\n \n\u00a0Selv fuglene tok en velfortjent dukkert i varmen\\!\n\n \nDet kommer mer..............\n\n| Reaksjoner: | |\n\n## mandag 19. mars 2012\n\n### Morten Kleppan\n\n \n\n\nMorten er broren min som bor i Oslo, \u00a0n\u00e5 m\u00e5 jeg si litt om han p\u00e5 bloggen min.\u00a0\n\nHan er minste broren min og elsker sykler, har lager dem selv og maler de i morsomme farger.\u00a0\n\nMorten har litt sykkeldilla og har deltatt mange ganger i Trondheim-Oslo\\!\n\nHan har laget egen nettside med sykler, det er en av hans \u00a0lidenskaper.\n\n\u00a0Link til\u00a0siden hans med mange fine sykler(bildet over):**\u00a0kleppan.org/kleppanbike/**\n\nGamle motorsykler /veteran er han ogs\u00e5 opptatt av.\u00a0\n\n \n\n\n\nMorten jobber i Grid og er en av grunderne(bildet fra hjems).\u00a0http://www.grid.no/?s=morten+kleppan\n\nHan jobber med grafisk design, web design og mot publikum.\n\n\u00a0Det siste jeg vet han jobbet med var Ruter sine systemer med buss/trikk og komunikasjon i Oslo\n\n \n\nVil du lese mere om sykler, var det en artikkel i Aftenposten om Morten og andre sykkelintr:\u00a0HER \n \n \nMorten er en kreativ og morsom bror og han har et hus i Sverige og et i Tyrkia\u00a0\n\nTil Tyrkia var vi var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med til i fjor.\u00a0\n\nLinker til da vi var med nedover i mai 2011: \u00a0 \u00a0 \u00a0http://kleppanrova.Tyrkiahuset \n \n\n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 N\u00e5 har G\u00f8teborgposten v\u00e6rt der ogs\u00e5: \nLes mere om det her:\u00a0http://www.gp.se/resor/researtiklar/1.892344-noll-inclusive-i-kas \n\nDette er jo flott reklame\\! \u00a0 \nS\u00e5 se p\u00e5 de fantastiske bilder jeg tok av stedet \u00a0i mai 2011 \n\n\n\n\n\nFra bassenget har du den utsikten til en greske \u00f8y\n\n \n\n\nFrodig og flott, dette er fra inngangssiden\n\n \n\n\nog der ligger det en fin potio. Et herlig sted\\!\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Morten Kleppan, s\u00f8sknene Kleppan, Tyrkiahuset \n\n \n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n## s\u00f8ndag 18. mars 2012\n\n### Frobenius Nikolaj \"Jeg skal vise dere frykten\"\n\n\n\n \nEn roman som jeg trodde var en biografi over Edgar Allan Poe, hans dikt var s\u00e5 \"inn\" p\u00e5 70 tallet.\u00a0\n\n \nBak p\u00e5 boka st\u00e5r det at romanen er basert p\u00e5 virkelige hendelser, men samtidig en litter\u00e6r skrekkroman i slekt med Poes egne verker.\n\n \nP\u00e5 en m\u00e5te er den det, men samtidig er dette historien om/kampen om \u00e5 bli forfatter. Ikke ens egen kamp, men like mye samfunnet, kritikere, bekjente og venner/uvenner hvem kan man stole p\u00e5.\u00a0\n\nDet starter med at Poe m\u00f8ter i 1841 den amerikanske redakt\u00f8ren og kritikeren Rufus Grimswold. De har en kamp \u00a0seg imellom, en skikkelig maktkamp. De karakteriserer hverandre med skjellsord eller gentleman for i neste sekund beskylde den andre for korrupsjon.\u00a0Forholdet mellom Poe og Griswold kan beskrives som utspekulert. Griswold skriver at Poe var br\u00e5sint, kynisk, sjalu og enormt misunnelig.\n\n \nOk, men det er mange sjarmerende scener hvor Poe forteller om Sisi, kona si. Dette er r\u00f8rende og f\u00f8lelsesladet. Men Poe var en skikkelig drukkenbolt og umulig type.\n\n \nJa dette er en skikkelig skrekkroman, med utrolig mye blod, vold og forferdelige hendelser som blir fortalt.\n\nJeg viste ikke at det var slik Poe skrev, men jeg ble grepet drad med\\!\n\n \nVi h\u00f8rer om hans barndom hvor moren d\u00f8r og han blir adoptert bort til en rikmann, som ikke skj\u00f8nner og forst\u00e5r Edgar. Han gj\u00f8r han siden arvel\u00f8s. I hans hus finnes ogs\u00e5 en fattig liten gutt Samuel, som forguder Edgar.\u00a0De drar avg\u00e5rde sammen, men Poe skj\u00f8nner straks at han de ikke kan dra ilag........mye her...\n\n \nSamuel er som en skygge og utf\u00f8rer det som Edgar skriver om i b\u00f8kene. Edgar skj\u00f8nner ikke noe av dette og han g\u00e5r fri, han har bare fortalt en historie. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 vite hvem Samuel er...hm\n\n \nEn meget spesiell bok\\!\u00a0\n\nN\u00e5r man vet at Frobenius har jobbet mye med film og filmmanus er denne nesten som et filmmanus.\n\n \nTid 8timer, lest av forfatteren.\n\nBoka vant i 2009: \u00a0\u00e5rets P2 lytterrnes litteraturpris\n\n \n \n**Se noen minutter p\u00e5 denne:** \u00a0\u00a0 \nVideosnutt og opplesning av forfatteren \u00a0 \u00a0 \u00a0 :http://youtu.be/smV3A7UUWRU \n \n## fredag 16. mars 2012\n\n### Ullmann Linn \"Det dyrebare\"\n\n\n\nEn bok som er sv\u00e6rt tung og litt deprimerende, men som allikevel setter dine tanker p\u00e5 h\u00f8ygir.\n\n\u00a0Hva er det egentlig det viktigste for deg, Hva betyr alt for deg\\!\n\n \nJon Dreyer er en forfatter som har gitt ut to b\u00f8ker som er blitt bestselgere, s\u00e5 f\u00e5r han ikke til bok nr 3.\n\nHan er gift med Siri som er et drivande kvinnfolk og setter enorme krav til han. Hun har \u00a0tilgang til alt p\u00e5 pc hans, b\u00e5de eposter og manus (litt merkelig), hun er enormt skeptisk til alt han gj\u00f8r og bestemmer alt. Er han trol\u00f8s?\u00a0\n\n \nJenny er Siris mor og vil ikke feire 75 \u00e5rsdagen sin, men dette trosser Siri og lager fest for henne.\n\nMoren har v\u00e6rt t\u00f8rrlagt i 20\u00e5r men begynner \u00e5 drikke igjen p\u00e5 f\u00f8dselsdagen sin. Hun er en dame som jeg oppfatter som sv\u00e6rt eksentrisk og bevisst p\u00e5 \u00e5 kle seg og v\u00e6re den hun alltid har v\u00e6r, selv om hun har blitt forlatt av sin mann. Siris lillebror druknet som 4\u00e5ring, s\u00e5 hun har ogs\u00e5 opplevd \u00e5 miste et barn.\u00a0\n\n \n\nJon og Siri har to barn, Alma som er ten\u00e5ring \u00a0og Liv som er 7\u00e5r. Alma er en ungdom som gj\u00f8r oppr\u00f8r p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter og kommer i fokus. Sier ikke mer om det her......\n\n \nMille er en 19 \u00e5r gammel jente som skal passe Liv n\u00e5r foreldrene skal jobbe en sommer. Hun blir drept og det tar to \u00e5r f\u00f8r hun blir funnet. Bokas handling/tidsrom \u00a0er \u00a0disse to \u00e5rene.\n\n \nHistorien handler om hvordan en familie sakte bukker under og g\u00e5r i oppl\u00f8sning, alle problemene som dukker opp siden de ikke prater ordentlig i sammen og alle har sine hemmeligheter og ingen stoler helt p\u00e5 hverandre. Alle \u00f8nsker \u00e5 bli sett, men samtidig f\u00e5 v\u00e6re seg selv.\n\n \nBoka handler jo naturligvis om mye mer, men det r\u00f8per jeg ikke... les selv\n\n \nEn god bok som jeg synes tar opp viktige temaer p\u00e5 mange plan, medmenneskelige sider vi b\u00f8r v\u00e6re mer obs p\u00e5 og det er en bok som man ikke glemmer med det\u00a0samme.\n\n \nLinn Ulmann imponerer.\n\n \nLydbok Ca 9timer lest av Gisken Armand som jeg vanligvis liker veldig godt, her er hun litt monoton.\n\n \n Etiketter: 2012, b\u00f8ker, Ullmann Linn \n\n \n### Apropo tyveri\\!\n\n \n\n\n\u00a0\"Jenta fra blokken\" \n \n\nNB: Hadde bes\u00f8k av Broren min, Svein-Tore.\n\n\u00a0Han\u00a0kunne fortelle at to av hans skulpturer har blitt stj\u00e5let f\u00f8r.\n\n \n1\\. Et bronsjehode p\u00e5 Lillehammer for mange \u00e5r siden, ikke funnet\\!\n\n2\\. En stor bronsefigur ble stj\u00e5let p\u00e5 Jevnaker, med sokkel. Se bildet\\!\n\nDen ble funnet hjemme hos en spr\u00f8 mann som samlet p\u00e5 alt mulig tyvgods.\n\n \nDe har en lik bronsjeskulptur st\u00e5ende p\u00e5 Hamar bibliotek s\u00e5 jeg tok disse bildene av skulpturen i dag.\n\nDen er ikke bare \u00e5 ta under armen og g\u00e5 avg\u00e5rde med\n\n \nVil du les nytt stoff om Svein-Tore s\u00e5 gled deg til p\u00e5skenr. av \"Fine art\".\n\nDer kommer det\u00a0en reportasje p\u00e5\u00a0mange sider\u00a0om han\\!\n\n \nModellen til jenta fra blokken er eldste datteren til Svein-Tore, hun heter Ragnhild.\n\nRagnhild er en voksen dame f\u00f8dt i 1973, bor i Bod\u00f8 hvor hun er mor til to og er l\u00e6rer.\n\n Etiketter: Svein Tore Kleppan, s\u00f8sknene Kleppan, tyveri \n\n## tirsdag 13. mars 2012\n\n### Datakj\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6sj er tidstyveri og andre tyveri\\!\n\n \n\n\nF\u00f8rst oppdaget vi at noen hadde stj\u00e5let en skulptur i hagen:Les mer om det\u00a0her\n\n \nIkke nok med det, for p\u00e5 s\u00f8ndag kr\u00e6set hele datamaskinen min som er to mnd gammel\\! HUH\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\\!\n\nJeg kj\u00f8pte en skikkelig stor dyr maskin med masse lagringsmuligheter, men hjelper det\\!\n\n \nAlt forsvant av nye bilder og opprydding i gamle bilder som jeg virkelig drev \u00e5 katologiserte og ordnet opp i. N\u00e5r man driver \u00e5 laster inn p\u00e5 en ny data, glemmer man \u00e5 lagre p\u00e5 ekstern harddisk.\n\nS\u00e5 n\u00e5 er jeg skikkelig p\u00e5 h\u00e6laaaa\\!\n\n \nAt alle mine bilder fra de to siste mnd forsvant er jo forferdelig. Heldigvis har jeg noen p\u00e5 bloggen min, s\u00e5 jeg er s\u00e5 lykkelig for at jeg har blogget med bilder. \n \nFor ikke \u00e5 snakke om alle bildene jeg har scannet inn i det siste\\! ang Kleppan historie. \nJeg satte i 7timer i g\u00e5r med mye hjelp eksternt fra Dell og fikk maskinen opp og g\u00e5 igjen. \nS\u00e5 n\u00e5 er jeg igang med \u00e5 laste inn alle programmer p\u00e5 nytt\\! \n\u00a0TIDSTYVERI\\!\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 6 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 4. mars 2012\n\n### Bilder fra utstillingen min p\u00e5 Nysted, Elverum\\!\n\n \n\n\nEn nydelig brud i motlys.\u00a0\n\nJeg hadde ingen planer om \u00e5 stille ut kronene mine, men n\u00e5r Judith kom med s\u00e5 vakkre brudekjoler kunne jeg jo ikke annet. Da var det og finne igjen noen kroner fra tidligere prosjekt\\!\n\n\u00a0Kjolene f\u00e5r hun bestilling p\u00e5 fra hele landet\\!\n\n \n\n\n\u00a0Folk \u00f8nsker seg naturligvis den vakreste kjole som finnes til bryllupet sitt.\u00a0\n\n(armene p\u00e5 dukka hadde hun glemt hjemme)\n\nMin brudekrone passet perfekt til til denne kjolen , den er i s\u00f8lv, knipplinger, plast og r\u00f8dkvarts.\n\n \n\n\n\u00a0 \nJudith lager ikke bare hvite kjoler, her er noen i andre farger. \n\nSydde og tovede ull-kjoler, med ditto tilbeh\u00f8r.\n\n \n\n\n\u00a0Mine smykker har ogs\u00e5 en del farger.\u00a0\n\nHer en serie med r\u00f8de korallsmykker\n\n \n\n\n \n\u00a0Fra annen etage hvor det var kl\u00e6r til store og sm\u00e5 i ulike farger og fasonger\n\n \n\n\n\u00a0Noen av mine smykker\n\n \n\n\n\u00a0Som henger bak denne bruden\n\n \n\n\n\u00a0Noen av mine smykker, de har to funksjoner.\n\nTil \u00e5 betraktes p\u00e5 vegg bak glass og ramme, eller taes ut til bruk\\!\n\n \n\n\n\u00a0En annen brud, med en liten brudepike\n\n \n\n\n\u00a0Denne bruden b\u00e6rer min krone og hals- smykke.\u00a0\n\nHals-smykket er laget av hvite koraler, s\u00f8lv, perler, l\u00e6r og mink\n\n \n\n\n \nEn tredje brud med min lille s\u00f8te krone.\u00a0\n\nJudith betrakter seg selv som en rockete romantikker og det kommer godt frem i kl\u00e6rene hennes synes jeg\\!\n\n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n\nOg to veldig godt forn\u00f8yde utstillere.\n\nS\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 alle som \u00f8nsker seg\u00a0noen produkter fra oss reagere og komme til Galleri Nysted, Elverum.\n\n\u00a0Judith til venstre b\u00e6rer mitt kontaktlinse smykke.\n\n \n**\"Traktorfri sone\"** \nunder Grundset-marten kalte \u00d8stlendingen utstillingen v\u00e5r, og det stemmer\\! \n \n\nJudith Bech kommer fra Vatne ved \u00c5lesund\\!\n\nDette ble en helt annen utstilling enn det jeg pleier \u00e5 ha.\u00a0\n\nEt fantastisk m\u00f8te med en usedvanlig morsom, spennende og kreativ kvinne.\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 11 kommentarer: \n\n \n Malmquist Tom \"I hvert \u00f8yeblikk er vi fortsatt i live\"\n \n## \u00c5 fotografere\\!\n\nDet er jeg veldig opptatt av.\n\nIkke for \u00e5 dokumentere tid sted og mennesker. Men det som er like viktig, f\u00e5 frem farger, lys, linjer og komposisjonen i bilde, det er spennende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea6eb5f2-48e1-443a-81ee-480d621e9035"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484318", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:32Z", "text": "11 \n23:00\n\n# En er for askebeger.\n\n\n\n Vi kommer over en rekke alfabetet inspirerte elementer for babyer, med slike utpr\u00f8vde og emner som dyr eller ... vel, dyr.Men jeg tror jeg har bare funnet en som topper dem alle i Modern Barne Unfriendly Alphabet.Som i ikke hyggelig i det hele tatt.Som i absolutt morsom.\n\nI denne alfabetisk serien, som er tilgjengelig p\u00e5 fantastisk UK emporium Twisted Twee, A er for askebeger, er P for plastpose og X er for x-rated-med en piggie og en duckie i en helt unaturlig arts handling.Hver bokstav kan bestilles p\u00e5 en tee skjorte, som jeg ser p\u00e5 som enten en m\u00e5-ha for den kyniske foreldre sett, en ny baby gave fra en passiv-aggressiv ex, eller kanskje bare en ikke-ironisk p\u00e5minnelse for childproofing-lykkelige foreldre tilhva du skal holde ut av kiddies hender.\n\nHeldigvis tees bare kommer i st\u00f8rrelser 12 og 24 m\u00e5neder.Noen eldre, og du kan v\u00e6re bare en er litt mer tilbakeholdne med \u00e5 feste barnet i en M er for Matchbox skjorte.Eller ikke.- *Liz*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fc7fcc1-7fb7-4e21-998e-41fd4fb732cd"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2008/11/blog-post.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:42Z", "text": "\n## onsdag 19. november 2008\n\n### Mannen med steinansikt\n\nSkal holde meg med selskap i kveld. \u00c5 neida, jeg snakker \nikke om James Bond. Sukk. Min kj\u00e6re A. er ute og flyr. B\u00e5de hit og dit og enda lenger. Og jeg m\u00e5 spise alene. \n \n\nMen jeg har en reservemann. I kveld vil en av \u00d8stens mystiske menn holde meg med selskap ved suppen. Intellektuell samtale og uts\u00f8kte morsomheter er bortkastet p\u00e5 kveldens bordkavaler. Han nyter m\u00e5ltidet i total stillhet. Uten \u00e5 lee p\u00e5 et \u00f8yebryn lytter han til mine ironiske kommentarer om dagens sm\u00e5 og store hendelser. Han gir meg alltid rett. Er h\u00f8flig, avbryter sjelden og lar meg f\u00e5 all vinen. Den perfekte gentleman. \n \nHan er i grunnen ganske kjedelig. Men jeg liker han allikevel. Jeg har flere selskapsmenn fra \u00d8sten. Det er noe tiltrekkende ved deres tause fjernhet. \n\n \n\n \nMen s\u00e6rlig kj\u00e6rlig og varm er han ikke. Da m\u00e5 jeg nok heller ty til varm suppe\u2026\u2026. \n\n \n \n \n\nCAPPUCCINO AV CHAMPIGNON \nKveldsrett til 2 \n \n200 g aromachampignon \n2 1/2 dl kalvefond eller buljong \n1 1/4 dl fl\u00f8te \n1 fedd hvitl\u00f8k \nPersille \nSalt og pepper \nSm\u00f8r til steking \n \nSkj\u00e6r soppen i skiver. Spar et par sopp til pynt. Kok soppen i kalvefonden i 15 minutter, tilsett fl\u00f8ten og kok 3-4 minutter. Miks blandingen i blender. Smak til med salt og pepper. \nSkj\u00e6r pyntesoppen i skiver. Hakk persille og hvitl\u00f8k fint sammen til persillade. Stek soppskivene gylne i sm\u00f8r, ha p\u00e5 persilladen og stek 1 minutt. Ha suppen i sm\u00e5 boller eller kopper, pynt med soppskivene. Server rykende varm, gjerne med en skive valn\u00f8ttbr\u00f8d som tilbeh\u00f8r. Vil du ha sterkere soppsmak p\u00e5 suppen, la den koke inn en stund p\u00e5 svak varme uten lokk.\n\npepperkverna kl. \n\n00:41 \n\n#### 21 kommentarer:\n\n\n\n\n\nFlott blogg du har med masser av spennende oppskrifte. F\u00f8rste gang jeg er p\u00e5 bloggen din i dag og jeg kommer igjen\\! \nHa en fin dag.\n\n 19. november 2008 kl. 01:21 \n\n \n\nSuppe passer godt n\u00e5 som det er kaldt ute. Kos deg med maten og mannen med steinansiktet\\!\n\n 19. november 2008 kl. 02:05 \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nBra du har noen \u00e5 tr\u00f8ste deg med, men skj\u00f8nner godt at han ikke holder deg s\u00e5 veldig varm...hihihi \nFristende retter du viser her p\u00e5 din side....f\u00e5r vann i munnene jeg.. \n \nHa en fin dag\n\n 19. november 2008 kl. 03:32 \n\n\n\n\n\nGine sa...\nHei, tusen takk for kosleig hilsen p\u00e5 bloggen min, koselig at du liker kj\u00f8kkenbenken min :) Her var det ogs\u00e5 mye fint, og ikke minst godt... Ha en fin dag\\!\n\n\n\n:) Jeg vet.. :) Hihi..\n\n 19. november 2008 kl. 05:06 \n\n\n\nTorilpia sa...\n\nDen suppa skulle jeg gjerne smakt .. s\u00e5 jo bare s\u00e5 delikat ut :o) Blir bestandig s\u00e5 sulten av \u00e5 se p\u00e5 bloggen din ... rumle rumle .. :o) \n \nHa en flott onsdagskveld\\!\\!\n\n 19. november 2008 kl. 10:25 \n\n\n\n\n\nDuften av erteblomster-Vibeke sa...\n\nEr s\u00e5 innmari glad i supper s\u00e5 denne skal jeg pr\u00f8ve\\!:o) \n \nKlem Vibeke\n\n 19. november 2008 kl. 10:45 \n\n\n\n\n\nGodt du har selskap til suppa, sj\u00f8lv om det berre er mannen med steinansikt;0) \nSuppa s\u00e5g for\u00f8vrig nydeleg ut, s\u00e5 den skal pr\u00f8vast\\!\\! \nHjertekakene trur eg sanneleg eg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 i helga:0) \nLinkar deg eg, s\u00e5 finn eg deg lettare att... \nKlem Line\n\n 19. november 2008 kl. 11:20 \n\n \n\nmanne sa...\n\nS\u00e5 koselig blogg du har med matoppskrifter i:) mat er kjempemorsomt, og g\u00f8y \u00e5 kunne dele oppskrifter med andre..\n\n 19. november 2008 kl. 11:22 \n\n \n\n\nTusen tusen takk for det flotte tipset\\! Det hadde jeg ikke tenkt p\u00e5, enda jeg nettopp har kj\u00f8pt pepperkakeformer i akkurat rett st\u00f8rrelse\\! \nKjempefin blogg du har:) \nHa en fin kveld\\!\n\n 19. november 2008 kl. 12:43 \n\n\n\n\nLivet er heeerlig sa...\nS\u00e5 FANTASTISK mye godt du legger ut, skikkelig koselig blogg\\!\\!\\! \nH\u00e5per det er greit jeg linker deg, for her vil jeg komme tilbake :) \nHa en finfin kveld \n\\*Siv\\*\n\n 19. november 2008 kl. 13:04 \n\n\n\nTulip sa...\nHehe..morsomt innlegg\\! Ser deg og steinansiktet for meg der dere sitter med suppesk\u00e5len; du snakker og han lytter taust\\! \n \nSuppa \u00a8s\u00e5 kjempegod ut\\!\n\n 19. november 2008 kl. 13:04 \n\n\n\n\n\nTusen takk, veldig hyggelig at du synes det\\! :) Ble jammen meg sulten av \u00e5 bes\u00f8ke bloggen din gitt...tror jeg m\u00e5 ta meg noe \u00e5 spise\\! ;) \nHa en fin kveld\\! \n:)\n\n 19. november 2008 kl. 23:36 \n\n \n\nVita ljuva tankar sa...\n\nHej\\! Roligt att du h\u00e4lsade p\u00e5 hos mig s\u00e5 att jag hittade till din ysiga blogg :) \n \nVilken mumsig mat du bjuder p\u00e5 :) \n \nKram Linda\n\n 20. november 2008 kl. 05:59 \n\n \n\nHei og takk for bes\u00f8k i bloggen min. Bildene i innlegget mitt er fra litt s\u00f8r for Odda i hardanger. S\u00e5 flott blogg du har, mye god mat og eg likte spesielt godt innleggene dine fra Frankrike. Det er mitt yndlingsland. Pr\u00f8ver \u00e5 komme meg dit i allfall ein gang i \u00e5ret. I slutten av september var eg i Paris ein tur. den byen er bare s\u00e5 bra, og eg blir aldri lei den. Ha ein fin kveld\\!\n\n 20. november 2008 kl. 11:31 \n\n \n\nMia sa...\n\nS\u00e5 hyggelig med en slik h\u00f8flig og dannet bordkavaler. Og suppen, den s\u00e5 og h\u00f8res veldig fristende ut. Masse herlige oppskrifter her hos deg eller ogs\u00e5, ser jeg. Takk for hyggelig bes\u00f8k hos meg.\n\n 20. november 2008 kl. 12:13 \n\n \n\nfrk.Larsen sa...\n\nNam, d s\u00e5 godt ut\\! \nN\u00e5 m\u00e5 jeg rett og slett lage meg noe \u00e5 spise.. ;) Farlig \u00e5 klikke innom bloggen din.. ;)\n\n 20. november 2008 kl. 12:37 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTusen takk til alle for hyggelige kommentarer. Veldig hyggelig \u00e5 bli linket. Hege\n\n 20. november 2008 kl. 13:48 \n\n\n\n\n\nLovise sa...\n\nHeisann. \n \nJeg kikket tilfeldigvis innom her hos deg, og n\u00e5 lurer jeg p\u00e5 en ting. Hvordan t\u00f8rker du bl\u00e5b\u00e6r som du bruker i de hjertekjeksene?\n\n 20. november 2008 kl. 14:53 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Lovise, \nJeg kj\u00f8per t\u00f8rkede bl\u00e5b\u00e6r. F\u00e5s kj\u00f8pt hos dagligvarerbutikker som Meny, Ica, Centra osv. Er som regel i n\u00e6rheten av frukt/gr\u00f8nsakdisken. Vet ikke helt om det funker \u00e5 t\u00f8rke elv, m\u00e5 jo evt v\u00e6re i stekeovn p\u00e5 lav varme over langtid? Skal pr\u00f8ve ved neste bl\u00e5b\u00e6rsesong. Hege\n\n 21. november 2008 kl. 01:13 \n\n - \n \n Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n - \n \n S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n \n En m\u00f8rk tanke\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6db892a4-01da-48b9-ba4c-01f01bb95214"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Ingen-bror-faar-bli-igjen/I9788205486355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:55Z", "text": "Faizullah Muradi\n\nSterk historie fra krigen i Afghanistan, sett fra afghansk side. 17 \u00e5r gammel ble afghaneren Faizullah Muradi rekruttert som tolk for de norske kampstyrkene i Afghanistan. I l\u00f8pet av sine to \u00e5r i aktiv tjeneste var Faizullah involvert i noen av de hardeste kampene norske milit\u00e6re enheter har \u2026 LES MER utkjempet. Da Norge trakk seg ut ble han overlatt til seg selv. Soldatl\u00f8ftet \"ingen bror f\u00e5r bli igjen\"\u00a0viste seg \u00e5 v\u00e6re\u00a0tomme ord.\u00a0Faizullah ble\u00a0sporet opp av Taliban, som truet ham og familien p\u00e5 livet. Etter en dramatisk flukt organisert av menneskesmuglere via Iran, Hellas og Italia kom han omsider til Norge. Her h\u00e5pet han \u00e5 f\u00e5 asyl, men\u00a0i mai\u00a02014 ble han hentet av politiet i Mandal og satt p\u00e5 f\u00f8rste fly ut av landet. Utsendelsen f\u00f8rte til stort oppstyr i mediene, sterke reaksjoner fra opposisjonen p\u00e5 Stortinget, og voldsomme protester fra soldatveteraner. Dette er Faizullahs egen historie, skrevet i samarbeid med forfatteren Jon Gangdal. \u00a0\u00abGodt fortalt Afghanistan-historie med en reflektert hovedperson det er verdt \u00e5 lytte til. Jon Gangdal har gjort et glimrende jobb med \u00e5 disponere stoffet ... Muradi fremst\u00e5r som en reflektert og lite dogmatisk jeg-forteller ... \u00abIngen bror f\u00e5r bli igjen\u00bb er et leseverdig dokument over hvilke konsekvenser Norges krigf\u00f8ring har hatt for andre menneskers liv, og hvordan ansvarsfraskrivelse ble viktigere enn \u00e5 beskytte mennesker vi selv utsatte for fare.\u00bb Gro J\u00f8rstad Nilsen, Bergens Tidende \u00abDet er karaktertegningen som gj\u00f8r historien om kamptolken til noe mer enn skv\u00e6r allmennlitteratur, for Gangdal lykkes med \u00e5 tegne hovedpersonen som et komplekst menneske.\u00bb Freddy Fjellheim, Klassekampen LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Sterk historie fra krigen i Afghanistan, sett fra afghansk side. 17 \u00e5r gammel ble afghaneren Faizullah Muradi rekruttert som tolk for de norske kampstyrkene i Afghanistan. I l\u00f8pet av sine to \u00e5r i aktiv tjeneste var Faizullah involvert i noen av de hardeste kampene norske milit\u00e6re enheter har utkjempet. Da Norge trakk seg ut ble han overlatt til seg selv. Soldatl\u00f8ftet \"ingen bror f\u00e5r bli igjen\"\u00a0viste seg \u00e5 v\u00e6re\u00a0tomme ord.\u00a0Faizullah ble\u00a0sporet opp av Taliban, som truet ham og familien p\u00e5 livet. Etter en dramatisk flukt organisert av menneskesmuglere via Iran, Hellas og Italia kom han omsider til Norge. Her h\u00e5pet han \u00e5 f\u00e5 asyl, men\u00a0i mai\u00a02014 ble han hentet av politiet i Mandal og satt p\u00e5 f\u00f8rste fly ut av landet. Utsendelsen f\u00f8rte til stort oppstyr i mediene, sterke reaksjoner fra opposisjonen p\u00e5 Stortinget, og voldsomme protester fra soldatveteraner. Dette er Faizullahs egen historie, skrevet i samarbeid med forfatteren Jon Gangdal. \u00a0\u00abGodt fortalt Afghanistan-historie med en reflektert hovedperson det er verdt \u00e5 lytte til. Jon Gangdal har gjort et glimrende jobb med \u00e5 disponere stoffet ... Muradi fremst\u00e5r som en reflektert og lite dogmatisk jeg-forteller ... \u00abIngen bror f\u00e5r bli igjen\u00bb er et leseverdig dokument over hvilke konsekvenser Norges krigf\u00f8ring har hatt for andre menneskers liv, og hvordan ansvarsfraskrivelse ble viktigere enn \u00e5 beskytte mennesker vi selv utsatte for fare.\u00bb Gro J\u00f8rstad Nilsen, Bergens Tidende \u00abDet er karaktertegningen som gj\u00f8r historien om kamptolken til noe mer enn skv\u00e6r allmennlitteratur, for Gangdal lykkes med \u00e5 tegne hovedpersonen som et komplekst menneske.\u00bb Freddy Fjellheim, Klassekampen \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0925e65-f70e-4778-b648-536ab440e041"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilbygg/185742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:01Z", "text": "# Anbud Tilbygg \n\nRegistrert Dato: Mandag 12. Mars 2012\n\n\u00d8nsker \u00e5 bygge ut 1. etg. p\u00e5 bolig, ca. 35m2. Trenger en leverand\u00f8r som kan lede prosessen fra tegning, s\u00f8knader og bygging. \n \nDet m\u00e5 graves p\u00e5 tomta, og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt en del planering samtidig. \n \nDet m\u00e5 gjennomf\u00f8res en befaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecb47e62-3aea-40af-8613-7ececf9d5eb8"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g147405-d151033-Reviews-Bunker_Hill_Hotel-Charlotte_Amalie_St_Thomas_U_S_Virgin_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00144-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:37:36Z", "text": "\"Restauranten er det beste ved Bunker Hill hotell.\"\n\nAnmeldt 9 februar 2016 \n\nVi overnattet her i to netter p\u00e5 gjennomreise. Hotellet er greit nok, men slitte rom trekker ned. Betjeningen er veldig hyggelig og hjelpsomme, og de har en restaurant med virkelig god lokal mat. Fra restauranten er det fin utsikt over deler av Charlotte Amalie med sj\u00f8en i bakgrunnen. Et mellombudsjett hotell, men greit nok for en natt eller to.\n\nAnmeldt 27 februar 2014 \n\nBunker Hill og Galleon House Hotell ligger vegg i vegg. Bunker Hill har uebgasjert betjening og nedslitte rom. Det er bedre alternativer for omtrent samme pris i Charlotte Amalie som Galleon House Hotell. Sv\u00e6rt hyggelig serveringsdame til frokosten. Slitne rom. Hadde faktisk redsel for \u00e5 m\u00f8te blodsugende insekter.\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n> \"Best utsikt fra de \u00f8verste rommene, men mange trapper. Ingen heis.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b612e91b-efb3-44c9-88d2-91f2ee3cc295"}
+{"url": "https://snl.no/Julia_Ward_Howe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:51Z", "text": "# Julia Ward Howe\n\n 1910\n\nJulia Ward Howe, amerikansk forfatter. Hun var sterkt opptatt av slaveriet og av kvinnenes stilling i samfunnet. Blant b\u00f8kene hennes kan nevnes *Modern Society* (1881) og *Life of Margaret Fuller* (1883). Hun skrev ogs\u00e5 dikt; s\u00e6rlig kjent er *Battle Hymn of the Republic* (1861).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Julia Ward Howe. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Julia\\_Ward\\_Howe.\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44a2da03-f22e-4b9a-a1a0-2704e1857cbc"}
+{"url": "http://russ.no/planlegger-a-lofte-russetoget-mange-hakk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:34Z", "text": "\n\n\n\n**\n\n27\\. oktober 2015 av Lars G\n\n# Planlegger \u00e5 l\u00f8fte russetoget mange hakk\n\nI Sandefjord mente den forrige 17.mai-komiteen at russen ikke tilf\u00f8rte borgertoget tilstrekkelig med innhold og underholdningsverdi, og anbefalte derfor\u00a0\u00e5 fjerne russen fra neste \u00e5rs tog. Utestengelsen har n\u00e5 gjort russen p\u00e5 Sandefjord VGS ekstra ivrige p\u00e5 \u00e5 lage et bidrag som vil bli et verdig punktum p\u00e5 borgertoget.\n\n\u2013 Vi skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 g\u00e5. Da m\u00e5 noe gj\u00f8res. Det er ikke g\u00f8y \u00e5 st\u00e5 og se p\u00e5 kun bakfulle ungdommer som gj\u00f8r ingenting. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 flest mulig russ med p\u00e5 alle arrangementene, ogs\u00e5 russetoget, sier den nyvalgte russepresidenten, Fredrikke Sofie Werge B\u00f8yesen (bildet) i et intervju med Sandefjords Blad.\n\nLokalavisa avsl\u00f8rer at det n\u00e5 til og med har dukket opp et eget verv for oppgaven i russestyret.\n\n\u00a0\n**RUSS 2016 ELLER 2017?: Registrer deg her** \nNytt for \u00e5ret er dessuten\u00a0at skolen arrangerer foreldrem\u00f8te.\n\n\u00abForesatte skal kunne senke skuldrene n\u00e5r de f\u00e5r h\u00f8re om det gode samarbeidet mellom elevene, skolen og politiet, som skal legge til rette for en trygg russetid. M\u00f8tet avholdes i skolens forum onsdag 28. oktober klokka 18,\u00bb skriver avisa.\n\n*\u2013 Vi vil oppfordre elevene til ikke \u00e5 gj\u00f8re ting som vil \u00f8delegge for dem senere. Hvert \u00e5r er det noen som \u00abdriter\u00bb seg ut og f\u00e5r noe p\u00e5 rullebladet. Det er fort gjort \u00e5 bli litt ubetenksom n\u00e5r man f\u00e5r p\u00e5 seg uniformen. Heldigvis er det mange \u00e5r siden vi har hatt store skader. Vi liker \u00e5 tro at det gode samarbeidet bidrar til en mer fornuftig feiring,* sier en av russekontaktene ved skolen, Hj\u00f8rdin Torsvoll.\n\n27\\. oktober 2015 av Lars G\n\n27\\. august 2014 15:33\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ae8fc9-d6e7-4b0e-9931-66c5da418083"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Rod-gront-drama-om-sild-eller-olje-127980b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:41Z", "text": "# R\u00f8d-gr\u00f8nt drama om sild eller olje\n\nHavets s\u00f8lv eller det sorte gull? I skyggen av spillet om oljeboring i nord, foreg\u00e5r det n\u00e5 en beinhard dragkamp om oljeboring utenfor sunnm\u00f8rskysten.\n\nAtle Andersson\n\n 10. mars 2006 06:30 \n\nRegjeringen vil f\u00f8r p\u00e5ske avgj\u00f8re om en rekke blokker utenfor M\u00f8re skal \u00e5pnes for oljeselskapene. Fire av de utlyste blokkene (se kart) ligger ved noen av de mest s\u00e5rbare gyteomr\u00e5dene langs norskekysten.\n\nOlje\u2014 og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) skal n\u00e5 v\u00e6re innstilt p\u00e5 \u00e5 gi oljeindustrien adgang til disse omr\u00e5dene, if\u00f8lge Milj\u00f8stiftelsen Bellona.\n\nDet vil i s\u00e5 fall skje til sterke protester fra fagmyndigheter, fiskeriinteresser, milj\u00f8organisasjoner og Sp- og SV-politikere i M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane.\n\nIngen p\u00e5 sentralt hold i de to regjeringspartiene \u00f8nsker \u00e5 kommentere opplysningene overfor BT.\n\n**Hemmelige advarsler**\n\nSpekulasjonene g\u00e5r imidlertid ut p\u00e5 at statsr\u00e5d Enoksen skal f\u00f8le seg bundet av f\u00f8ringer og utlysningsteksten som forgjengeren, Thorhild Widvey (H), lokket oljeselskapene med i juni i fjor. Her ble det ikke tatt forbehold om tildeling av M\u00f8reblokkene, slik tilfellet er for de kystn\u00e6re blokkene langs Finnmarkskysten.\n\nSier Enoksen ja til \u00e5 \u00e5pne de kystn\u00e6re blokkene utenfor M\u00f8re, skjer det ogs\u00e5 stikk i strid med r\u00e5dene fra regjeringens egne fagmyndigheter p\u00e5 fiskeri- og milj\u00f8omr\u00e5det. Disse advarer i klare ordelag mot \u00e5 gi oljeselskapene adgang til disse omr\u00e5dene.\n\nHer er noen av fagmilj\u00f8enes advarsler, som lenge var hemmeligholdt.\n\n - Havforskningsinstituttet: Frar\u00e5der tildeling av lisenser i blokken fordi havomr\u00e5dene er gyteomr\u00e5der for norsk v\u00e5rgytende sild. \u00abDisse omr\u00e5dene er blant de mest produktive og \u00f8kologisk viktigste omr\u00e5dene langs norskekysten\u00bb. Havforskerne viser ogs\u00e5 til at disse havomr\u00e5dene kan skjule store korallrev.\n - Fiskeridirektoratet: Beklager sterkt at disse blokkene ble lyst ut. Sv\u00e6rt viktige omr\u00e5der i fiskerisammenheng, og viktig gyteomr\u00e5de for flere fiskeslag, skriver Fiskeridirektoratet.\n - Statens forurensningstilsyn: B\u00f8r ikke tildeles. Blokkene er for n\u00e6r land, ligger i kyststr\u00f8mmen og oljevernberedskapen er ikke tilstrekkelig.\n - Direktoratet for naturforvaltning: Stor konflikt med konkrete milj\u00f8ressurser. Den korte avstanden til kysten vil forsterke konsekvensene av et uhell.\n\nFylkeslagene til SV og Senterpartiet i Sogn og Fjordane og M\u00f8re og Romsdal krever ogs\u00e5 at oljeselskapene holder seg unna de kystn\u00e6re M\u00f8re-blokkene. Det samme gj\u00f8r Fiskeb\u00e5tredernes Forbund og Fiskarlaget.\n\n**SV under press**\n\nRegjeringspartiene kan likevel komme til \u00e5 trosse advarslene fra fagmilj\u00f8er. I SV og Sp er motstanden mot oljeboring stor blant partifolk i M\u00f8re og Romsdal og Sogn og Fjordane.\n\nSenterpartiets energi- og milj\u00f8politiske talsmann p\u00e5 Stortinget, Ola Borten Moe, nekter \u00e5 uttale seg om saken fordi den n\u00e5 er gjenstand for intern prosess i regjeringen og stortingsgruppen. Stortingskollega, Heidi S\u00f8rensen fra SV er ogs\u00e5 sparsom med kommentaren.\n\n\u2013 Vi har ikke tatt stilling til dette enn\u00e5, men disse blokkene er blant de aller mest s\u00e5rbare sett fra et milj\u00f8faglig st\u00e5sted. Det er alt jeg kan si, sier S\u00f8rensen.\n\n\u2013 SVs fylkesleder i M\u00f8re og Romsdal advarer mot oljeboring?\n\n\u2013 Jeg forst\u00e5r engasjementet, svarer Heidi S\u00f8rensen kort.\n\nSV-topp Olav Hauge i M\u00f8re og Romsdal er derimot mer snakkesalig. \u2013 Det blir h\u00e5pl\u00f8st hvis regjeringen sier ja til oljeboring i disse omr\u00e5dene. De sentrale politikerne m\u00e5 forst\u00e5 at vi ikke kan tukle med fremtiden til fiskeriressursene, sier Hauge.\n\n**Nei til \u00abtut og kj\u00f8r\u00bb**\n\nSenterpartiets stortingsrepresentant fra Sogn og Fjordane, Erling Sande, uttaler seg slik:\n\n\u2013 Vi \u00f8nsker ikke at disse omr\u00e5dene \u00e5pnes for oljeboring, og har bedt om at departementet g\u00e5 en ny runde for \u00e5 sikre at hensynene til milj\u00f8 og fiskeriinteressene blir ivaretatt, sier Sande.\n\n\u2013 Det vil v\u00e6re uklokt \u00e5 \u00e5pne disse blokkene n\u00e5, sier partikollega og fylkesleder Knut M. Olsen i Sogn og Fjordane.\n\n\u2013 Regjeringspartiene SV og Senterpartiet kan umulig godta \u00e5 videref\u00f8re tut-og-kj\u00f8r politikken til Thorhild Widvey og den forrige regjeringen, sier Unni Berge, fagmedarbeider i Bellona.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e46db8f7-7cb1-4178-ba8a-c79acd755e81"}
+{"url": "http://nordvik.no/om-oss/om-nordvik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:44Z", "text": "# Om Nordvik\n\n\n\nNordvik AS har bilbutikker i Bod\u00f8, Br\u00f8nn\u00f8ysund, Harstad, Leknes, Mosj\u00f8en, Mo i Rana, Namsos, Narvik, Sortland, Steinkjer og Svolv\u00e6r. I tillegg har bedriften verksteder i And\u00f8y, Bod\u00f8, Bjerka, Br\u00f8nn\u00f8ysund, Glomfjord, Halsa, Harstad, Leknes, Fauske, Mosj\u00f8en, Mo i Rana, Namsos, Narvik, Sortland, Steinkjer, Svolv\u00e6r og Ulvsv\u00e5g.\n\n\u00a0\nHelt siden Nordvik ble etablert har vi holdt fast ved kjerneprinsippet om \u00e5 bidra til samfunnet gjennom produkter og tjenester av h\u00f8y kvalitet. V\u00e5r forretningsdrift og v\u00e5re aktiviteter basert p\u00e5 dette kjerneprinsippet har skapt verdier, tillit og forretningsmetoder som gjennom \u00e5rene er blitt en kilde til hvordan Nordvik \u00f8nsker \u00e5 framst\u00e5.\n\nVi jobber etter v\u00e5re grunnleggende verdier; respekt for mennesker og kontinuerlig forbedring. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rst p\u00e5 gode kundeopplevelser - kundens smil er v\u00e5r bel\u00f8nning.\n\nVi\u00a0er i over 170 dyktige\u00a0medarbeidere hos Nordvik, og til enhver tid\u00a0mellom 7 og\u00a010 l\u00e6rlinger i organisasjonen. Siden firmaet ble opprettet i 1960 er det satset bevisst p\u00e5 yrkesoppl\u00e6ring. Nordvik AS\u00a0jobber daglig med\u00a0\u00e5 bygge en bedrifts kultur, basert p\u00e5 holdninger, verdier og gjensidig\u00a0respekt til medarbeidere, kunder og samfunnet rundt.\n\nNordvik AS jobber kontinuerlig med \u00e5 skape et inkluderende arbeid for alle som jobber i v\u00e5re team. Vi ser at systematisk og langsiktig individuell tilrettelegging gjennom teamarbeid er en suksessfaktor for \u00e5 ha markedets mest forn\u00f8yde livstidskunder.\n\nNordvik omsetter \u00e5rlig for omtrent 850 mill. kr. eksklusive avgifter og selger i underkant av 2500 nye og brukte biler \u00e5rlig.\n\n***V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 ha bransjens mest forn\u00f8yde livstidskunder og de mest motiverte og kvalifiserte medarbeiderne.***\n\n# Nordvik ble \u00c5rets Bilforhandler i Norge\\!\n\nBladet Motorbransjen har k\u00e5ret Nordvik til \u00c5rets Bilforhandler i Norge i 2005. Det er f\u00f8rste gang en Toyota-forhandler f\u00e5r denne utmerkelsen.\n\nFor 5. \u00e5ret p\u00e5 rad har Bladet Motorbransjen k\u00e5ret \u00c5RETS BILFORHANDLER.\n\nI \u00e5r gikk for f\u00f8rste gang en Toyota-forhandler av med seieren - \nNORDVIK er \u00c5rets Bilforhandler i 2005.\n\nMotorbransjen er imponert over arbeidet til Nordvik-gruppen og har f\u00f8lgende \u00e5 si om vinneren:\n\nNordvik er valgt til \u00c5rets Bilforhandler fordi; \n* \n\"Forhandleren fokuserer p\u00e5 mennesket i bedriften og f\u00f8rer en god personalpolitikk.\u00a0 Videre konsentrerer forhandleren seg om lokale aktiviteter og salg i eget fylke\".*\n\n\n\n\n\n## Ingen hadde h\u00f8rt om Toyota - Vi har solgt Toyota i 50 \u00e5r\\!\n\nDen aller f\u00f8rste Toyota Crownen var p\u00e5 gjestevisitt i Norge ettersommeren i 1963. Den danske Skoda-import\u00f8ren Erla hadde innledet et samarbeidet med totalt ukjente Toyota Motor Corporation i Japan. N\u00e5 ville de ha den norske Skodaimport\u00f8ren med p\u00e5 laget, som sin underleverand\u00f8r i Norge. F. E. Dahl & Co A/S hadde gjort det ganske brukbart med Skoda de siste \u00e5rene, etter at de hadde fors\u00f8kt seg p\u00e5 mange forskjellige bilmerker. Men etter at bilsalget i Norge ble frigitt tre \u00e5r tidligere var ikke Skoda helt det samme lenger. Nye ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 var ofte p\u00e5 dagsordenen i det norske bilselskapet. F. E. Dahl sa ja til sin danske forbindelse. Fem biler ble bestilt samme h\u00f8st og de ankom Oslo sent p\u00e5 \u00e5ret. Eventyret var i gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "941d6aa2-2079-4ce3-a01f-d9749b99e94d"}
+{"url": "http://docplayer.me/1335021-Moteprotokoll-alstahaug-kommune-formannskapet-motested-botnkrona-motedato-13-11-2013-tid-09-00-tilstede-pa-motet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:04Z", "text": "# M\u00d8TEPROTOKOLL. Alstahaug kommune. Formannskapet. M\u00f8tested: Botnkrona M\u00f8tedato: Tid: Tilstede p\u00e5 m\u00f8tet:\n\n1 M\u00f8tested: Botnkrona M\u00f8tedato: Tid: Alstahaug kommune M\u00d8TEPROTOKOLL Formannskapet Tilstede p\u00e5 m\u00f8tet: Medlemmer: B\u00e5rd Anders Lang\u00f8, Guri Bosness, Norvald Ruderaas, Hanne Benedikte Wiig, Tore Vikedal Forfall: Hanne Nora Nilssen, Trond Johansen Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Merknader til: - Innkalling - Saksliste Administrasjonssjef B\u00f8rge Toft, sekret\u00e6r Grethe T\u00f8nder. Arbeidsm\u00f8te - Budsjett 2014 og \u00f8konomiplan Kirkeverge Tove Hansen og prosjektleder Silje Olimb Fellesr\u00e5dets forslag til budsjett Enhetsleder Bj\u00f8rn Frammarsvik Plan og utvikling Enhetsleder Arve Berg Bygg og eiendom. Ingen Vi bekrefter med v\u00e5re underskrifter at m\u00f8tebokens blad er f\u00f8rt i samsvar med det som ble bestemt p\u00e5 m\u00f8tet. Underskrifter:\n\n4 Arbeidsm\u00f8te budsjett: Orienteringer v/kirkeverge Tove Hansen: Fellesr\u00e5dets budsjettforslag. Plan og utvikling v/enhetsleder plan Bj\u00f8rn Frammarsvik og enhetsleder Arve Berg. 61/13 LANDSKAPSPARK TJ\u00d8TTA - S\u00d8VIK Administrasjonssjefens Alstahaug formannskap slutter seg til hovedprosjekt LANDSKAPSPARK TJ\u00d8TTA ALSTAHAUG 2014 og 2015 og p\u00e5tar seg eierskapet til prosjektet slik det er beskrevet i s\u00f8knad til kommunal og regionaldepartementet av med revidert kostnads- og finansieringsplan av Prosjektleder Bioforsk har ansvar for \u00e5 utarbeide s\u00f8knader til \u00f8vrige organisasjoner som skal s\u00f8kes om finansiell st\u00f8tte. Prosjektleder f\u00f8rer fortl\u00f8pende prosjektregnskap. Prosjektleder utarbeider rapporteringer til de organisasjoner som krever det. Prosjektleder har ansvaret for at aktiviteter i prosjektplan f\u00f8lges. Alstahaug kommune skal v\u00e6re representert i styringsgruppe for prosjektet. Det m\u00e5 v\u00e6re et klart m\u00e5l \u00e5 fremme forslag til endelig organisering av landskapsparken etter at prosjektperioden er over. Sandnessj\u00f8en den B\u00f8rge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den Representanten Norvald Ruderaas reiste sp\u00f8rsm\u00e5l ved sin habilitet, ettersom han er ansatt ved Bioforsk, Tj\u00f8tta. Formannskapet vedtok enstemmig at repr. Norvald Ruderaas ikke var inhabil ved behandling av saken. Representanten Guri Bosness satte frem flg. tilleggsforslag: I kostnads- og finansieringsplan for hovedprosjekt er totale kostnader for 2014 kroner og for 2015 kroner Alstahaug kommunes andel er satt opp med kroner for 2014 og kroner for Dette innarbeides i budsjett og \u00f8konomiplan. Votering: Repr. Guri Bosness tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Administrasjonssjefens innstilling m/vedtatt tillegg ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS VEDTAK: Side4\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n Gjelder klede p\u00e5 prekestol, alteret, lesepult og messehakel.\")\n\n13 Arve Berg, enhetsleder for bygg- og eiendom. Berg orienterte om at problemer med personellreussurser hadde medf\u00f8rt at avdelingen ikke har holdt \u00f8nskelig fremdrift innenfor forskjellige oppgaver. Dette med bakgrunn i pappapermisjon (50%) hos 1 ansatt og at en prosjektleder har sluttet. Problemer med kvalifiserte s\u00f8kere. Berg nevnte flg. prosjekt/utfordringer fremover. Ungdomsskolen utbedring Avlastningsbolig PU Kulturhuset bra fremdrift behov for god kontroll p\u00e5 kostnadsprosjektet. Berg orientert ogs\u00e5 om - Leieavtale med Telemuseet I Gr\u00f8nnbygget, avtaleteksten lyder inntil videre.. Husleie pr. \u00e5r.??? Telemuseet teknisk museum i Oslo vil for fremtiden ikke gi st\u00f8tte til drift/husleie i S.js\u00f8en. Dette vil medf\u00f8re at Alstahaug kommune evt. m\u00e5 overta forpliktelser. Formannskapet ba om at administrasjonen legger frem en sak til politisk behandling. Berg viste videre til planlegging for bebyggelse/regulering av omr\u00e5det i F. Falchsvei ( n\u00e5v\u00e6rende kommunale omsorgsboliger) Kommunen er i dialog med Husbanken om et nytt prosjekt med bedre utnyttelse av omr\u00e5det. Utkast til reguleringsplan foreligger, geotekniske unders\u00f8kelser er foretatt. Igangsettelse - forh\u00e5pentligvis neste \u00e5r. Vedlagt f\u00f8lger en oversikt over prosjekt som if\u00f8lge enhetsleder Arve Berg b\u00f8r/m\u00e5 startes i Ref.: Grethe T\u00f8nder Sekr. Side13\n\n\n### Alstahaug kommune M\u00d8TEPROTOKOLL. Formannskapet. Hanne Nora Nilssen. Adm.sjef B\u00f8rge Toft, sekr Kristin Vangen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "979ddb01-86a8-45bd-a112-aeed97747621"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/viktigere-enn-noen-gang-med-bsu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:32Z", "text": "\n\n# Viktigere enn noen gang med BSU\n\nI dag ble det vedtatt at Finanstilsynes retningslinjer om \u00e5 \u00f8ke egenkapitalskravet fra 10 til 15 prosent blir en realitet. Det vil i praksis si at bankene strammer inn p\u00e5 sine utl\u00e5n til bolig. Samtidig har boligprisene steget til nye rekordniv\u00e5er, og dermed vil det bli vanskeligere for f\u00f8rstegangsetablerere \u00e5 komme seg inn p\u00e5 boligmarkedet.\n\n02.12.2011\n\nH\u00f8yre foresl\u00e5r derfor at man f\u00e5r et h\u00f8yere \u00e5rlig sparebel\u00f8p, fetere skattefradrag og en h\u00f8yere \u00f8vre grense p\u00e5 bel\u00f8p.\n\n\\- Jeg vil kalle det usosialt av regjeringen \u00e5 innf\u00f8re slike retningslinjer, uten \u00e5 stimulere til \u00f8kt sparing i BSU, sier Gunnar A. Gundersen, skattepolitisk talsmann i H\u00f8yre, til DN.no\n\nAllerede i fjor la en samlet opposisjon p\u00e5 Stortinget frem et representantforslag om \u00e5 forbedre ordningen for boligsparing for ungdom (BSU). Og behovet blir ikke mindre i lys av strengere boligl\u00e5nskrav, understreker Gundersen overfor DN.no.\n\n\\- N\u00e5 blir det viktigere enn noen gang med BSU. Ungdom vil med de nye retningslinjene havne utenfor boligmarkedet. Hvis en f\u00f8rst faller utenfor er det utrolig vanskelig \u00e5 komme inn igjen, og det bekymrer oss.\n\nH\u00f8yres forslag slik det ble fremmet i fjor:\n\n - \u00d8ke det \u00e5rlige sparebel\u00f8pet fra 20.000 kroner til 25.000 kroner\n - \u00d8ke skattefradraget fra 20 til 28 prosent\n - \u00d8ke det \u00f8vre sparebel\u00f8pet til 300.000 kroner\n\nH\u00f8yre mener det \u00f8vre sparebel\u00f8pet n\u00e5 igjen b\u00f8r \u00f8kes i takt med de nye retningslinjene. 300 000 kr i egenkapital for kj\u00f8p av bolig er ikke lenger nok til en god bolig slik det var for et \u00e5r siden, men det er likevel en solid \u00f8kning i forhold til dagens maksbel\u00f8p p\u00e5 150 000 kr. H\u00f8yre mener det er viktig at unge, spesielt unge som studerer og g\u00e5r ut i jobb senere, ogs\u00e5 f\u00e5r muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe sin egen bolig.\n\n\\- Dessverre er det nok i realiteten lenge til vi ser disse endringene, selv om de er utrolig viktige for at unge skal klare seg p\u00e5 boligmarkedet. I tillegg stimulerer BSU en adferd som er god, man l\u00e6rer seg til \u00e5 spare. Det andre er at BSU-ordningen gir en kraftig skatteseddelstimulans til unge som kanskje ikke har s\u00e5 ressurssterke foreldre at de kan stille opp med garantier, sier Gundersen til DN.no.\n\nForslaget nedstemt i Stortinget\n\nSist forslaget ble fremmet av opposisjonspartiene, ble det stemt ned i Stortinget av regjeringspartiene. Finansministeren skrev ogs\u00e5 i brev til partiene i fjor at dersom m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke den private sparingen, er ytterligere skattefavorisering av bestemte spareordninger som BSU neppe s\u00e6rlig virkningsfullt.\n\nMen \u00e5 styrke BSU ordningen er viktig for H\u00f8yre og noe partiet kommer til \u00e5 foresl\u00e5 igjen. \u00c5eie egen bolig st\u00e5r sentralt for mange nordmenn, derfor er det viktig at det er muligheter for nettopp det.\n\n\\- Det kan fort skje at de rike kommer seg inn p\u00e5 boligmarkedet, mens de andre blir st\u00e5ende utenfor. Det burde engasjere regjeringen mer, sier Gundersen til DN.no.\n\nFAKTA BSU\n\n - Boligsparing for ungdom er en sv\u00e6rt gunstig spareform for de under 34 \u00e5r med egen inntekt.\n - du kan spare inntil 20.000 kroner hvert \u00e5r\n - gir et direkte skattefradrag p\u00e5 20 prosent, maks 4.000 kroner \u00e5rlig\n - du kan spare opp totalt 150.000 kroner p\u00e5 BSU\n - har alltid gode renter\n - du kan spare til og med det \u00e5ret du fyller 33 \u00e5r\n - skattefordelen kan kun utnyttes fra og med det inntekts\u00e5r man fyller 13 \u00e5r.\n - du kan kun bruke pengene til \u00e5 kj\u00f8pe bolig, eller til \u00e5 nedbetale l\u00e5n p\u00e5 en bolig du har kj\u00f8pt og flyttet inn i etter at du startet sparingen\n - kan som hovedregel bare opprettes \u00e9n gang for hver person\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34ee49dd-b3f2-471e-8a93-d3e90d4d7b76"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/ny_classic_fra_nokia/82006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:22Z", "text": "\n\n# Ny Classic fra Nokia\n\n - Ole Morten Knudsen \\<\\>\n - 15\\. april 2008 - 14:52\n\nNear Field Communication (NFC) er et relativt nytt bekjentskap for oss her til lands, men allerede finnes det en rekke tjenester rundt omkring i verden hvor man kan benytte telefonen som fysisk betalingsmiddel. \n** \nBetal billetter** \nAllerede er t-banene i Paris, Strasbourg og Grenoble i gang med pr\u00f8veprosjekter for enkel mobilbetaling av offentlig kommunikasjon. NFC-teknologien kan imidlertid brukes til langt mer, og kan fungere som hotellromn\u00f8kkel, og er du Manchester City-fan kan du kj\u00f8pe billetter til Maine Road via din mobil. \n \nN\u00e5 satser Nokia hardt p\u00e5 NFC-markedet, samtidig som de fortsetter p\u00e5 sin vellykkede Classic-serie. 6212 har alt du trenger fra en mobil i 2008, samtidig som man har integrert NFC. \n \n\\- NFC-telefoner, slik som Nokia 6212, kommer til \u00e5 forandre m\u00e5ten mobilbrukere forholder seg til andre digitale produkter og tjenester. Man kan utveksle visittkort og kalendernotater bare ved \u00e5 holde mobilene inntil hverandre, og alt er mye enklere enn vi har opplevd tidligere, sier Erich Hugo, Business Development Manager i Nokia Scandinavia. \n** \nIkke klart i Norge** \nTeknofil tok b\u00e5de NSB og Oslo Sporveier litt p\u00e5 sengen n\u00e5r det gjaldt den nye mobilteknologien, men begge ser p\u00e5 det som meget interessant. \n \n\\- Det hadde jo selvsagt v\u00e6rt en dr\u00f8m for oss. Hvis vi p\u00e5 denne m\u00e5ten kunne avlaste billettk\u00f8er s\u00e5 er det ingen som hadde v\u00e6rt mer forn\u00f8yd. Vi har forel\u00f8pig ikke startet utbygging av st\u00f8tte for NFC, men vi skal definitivt se n\u00e6rmere p\u00e5 det n\u00e5 som vi kjenner til teknologien, sier presseansvarlig Preben Colstrup i NSB. \n \nNokia 6212 Classic har ogs\u00e5 3G-st\u00f8tte og et 2 megapiksler kamera. Den lanseres rett over sommeren og kommer til \u00e5 koste circa 2000,- \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e563fe47-66f9-4be4-9b9d-0b07ea441bab"}
+{"url": "http://www.nnks.no/prosjekter/grunnlovs-og-frigjoringsjubileum-23-og-24-oktober-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:12Z", "text": "\n2 skoledager med kunstverksted og utstilling p\u00e5 Kirkenes skole. Alle gruppene fikk to verksteder og omvisning p\u00e5 utstillingen \"12 falsa ark\".\n\n\u00a0\n**Utstillingen \"12 falsa ark\"** \u2013 nordnorske kunstnere kommenterer grunnloven. Omvisning med kunstpedagog Kristin Risan fra Nordnorsk Kunstnersenter \n**Magiske solbilder \u2013** verksted med fotograf Johanne Seines Svendsen \n**Pastell \u2013** tegneverksted med billedkunstner Grethe Hald \n**Gravering p\u00e5 glass \u2013** verksted med glassbl\u00e5ser Mette Paalgard \n**Arkitektur \u2013** verksted med arkitekt Even Aursand\n\n\u00a0\nDette er b\u00e5de en del av abonnementstilbudet for 6.klasser fra DKS Finnmark, og et tilbud fra DKS i S\u00f8r-Varanger kommune. Produsent: Nordnorsk Kunstnersenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c29082c-00fa-496c-bf00-9685684697b4"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Svolvaer-Lofoten-SuiteHotel.331811.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:01Z", "text": " Vurdert aug 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n God plassering, godt belysning med stilig design p\u00e5 bad/rom. ellers god standard. Bra fargevalg og interi\u00f8r. rom 301-1. Rommet var ikke ferdigbygget (manglet bl a fliser/deksel).Byggeplass med sneiper div utenfor bad. langvinduene p\u00e5 rom kunne ikke lukkes/\u00e5pnes da de var skjev (?) i topp. Fellestue/kj\u00f8kken fungerte ikke for oss, ikke behov og fremmede som delte, ble ikke brukt av oss eller dem, heller st\u00f8rre rom?. Nettsidereservasjon ikke registrert n\u00e5r vi ankom, god hjelp av resepsjonisten.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Sentral beliggenhet i Svolv\u00e6r sentrum og fantastisk utsikt. God l\u00f8sning hvis man er to par. Hvis man skal dele suiten med andre f\u00f8les det litt merkelig, man bruker ikke felles arealet da, og heller ikke balkaongen da den er forran soverommet til naboene....\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n - \n 6.3\n vurdering fra \n Flott beliggenhet, fin suite.Kunne v\u00e6rt noe bedre utstyrt med glass etc. Forel\u00f8pig litt uferdig, men fungerte aldeles utmerket.Gode senger. Nei, egentlig ikke. Litt bedre oppf\u00f8lging fra personalet med \u00e5 fylle opp s\u00e5pe, fjerne s\u00f8ppel, men bra rengj\u00f8ring for\u00f8vrig.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Sentral beliggenhet. Frokost m\u00e5tte inntas p\u00e5 nabohotellet. Hotellet bar preg av at det ikke er ferdigstilt.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n Fine rom, flott utsikt, hyggelig betjening Virket litt \"uferdig\", garasje etc. Usikkerhet vedr deling av fellesrom/ suiter. Ut for frokost\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n God plassering, godt belysning med stilig design p\u00e5 bad/rom. ellers god standard. Bra fargevalg og interi\u00f8r. rom 301-1. Rommet var ikke ferdigbygget (manglet bl a fliser/deksel).Byggeplass med sneiper div utenfor bad. langvinduene p\u00e5 rom kunne ikke lukkes/\u00e5pnes da de var skjev (?) i topp. Fellestue/kj\u00f8kken fungerte ikke for oss, ikke behov og fremmede som delte, ble ikke brukt av oss eller dem, heller st\u00f8rre rom?. Nettsidereservasjon ikke registrert n\u00e5r vi ankom, god hjelp av resepsjonisten.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Sentral beliggenhet i Svolv\u00e6r sentrum og fantastisk utsikt. God l\u00f8sning hvis man er to par. Hvis man skal dele suiten med andre f\u00f8les det litt merkelig, man bruker ikke felles arealet da, og heller ikke balkaongen da den er forran soverommet til naboene....\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Flott beliggenhet, fin suite.Kunne v\u00e6rt noe bedre utstyrt med glass etc. Forel\u00f8pig litt uferdig, men fungerte aldeles utmerket.Gode senger. Nei, egentlig ikke. Litt bedre oppf\u00f8lging fra personalet med \u00e5 fylle opp s\u00e5pe, fjerne s\u00f8ppel, men bra rengj\u00f8ring for\u00f8vrig.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Sentral beliggenhet. Frokost m\u00e5tte inntas p\u00e5 nabohotellet. Hotellet bar preg av at det ikke er ferdigstilt.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bba60c7-e315-470e-a539-c74215b28165"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pistolran-av-bensinstasjon-337366b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:53Z", "text": "# Pistolran av bensinstasjon\n\nKnut H. Leknes\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:42\n\nPublisert: 07.sep.2007 01:51\n\n \nEn bensinstasjon i Oslo ble ranet ved 01-tiden.\n\nPolitiet jakter p\u00e5 gjerningsmennene.\n\n\u2014 To maskerte gjerningsmenn truet betjeningen p\u00e5 en Shell-stasjon p\u00e5 Karihaugen med pistol, sier operasjonsleder Olaf Herdal ved Oslo politidistrikt.\n\nPolitiet fikk melding om ranet i Per Krohgs vei klokken 01.10.\n\n\u2014 Vi s\u00f8ker etter gjerningsmennene, sier Herdal ved 01:30-tiden.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "925c172a-de29-44c0-b8ff-a6e269bc7a94"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/omtrekking-av-stol/132534", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:00Z", "text": "# Anbud Omtrekking av stol \n\nRegistrert Dato: Onsdag 02. Februar 2011\n\nHei, \n \nVi \u00f8nsker et anbud p\u00e5 m\u00f8beltrekking og resturering av gammel stol. Det er en nok s\u00e5 liten lenesol med treh\u00e5ndtak og ben fra 60-tallet. \n \n \nHilsen Ingrid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bf83a92-927c-42b4-bc68-1d6e090333e2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-belegningsstein-inngangsparti-28-kvm-inkl-grunnarbeid/244589", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:42Z", "text": "# Anbud Legging av belegningsstein inngangsparti, 28 kvm, inkl grunnarbeid \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 21. Mai 2013\n\nJobben best\u00e5r av \u00e5 legge belegningsstein utenfor inngangsparti og rundt et nybygd soverom, ca 28 kvm totalt. \n \nF\u00f8lgene skal inkluderes i tilbudet: \n \n\\-Fjerne eksisterende masser ca 30-35 cm (jord), inkl ca 2 kvm med asfalt. \n\\-Legge fiberduk. \n\\-Legge b\u00e6relag av pukk, ca 15-20 cm, komprimeres med plateviberator. \n\\-Sette kantstein i st\u00f8p, ca 16 l\u00f8pemeter\\* \n\\-Legge settesand (2-4 mm veldig fin grus), ca 3-5 cm, komprimeres. \n\\-P\u00e5se at det blir fall ut fra vegg, minst 2 cm pr l\u00f8pemeter. \n\\-Legge belegningsstein ca 28 kvm. \n\\-Legge ned 1 meter overflatedren (sette i st\u00f8p) og lage en liten dreningskasse for avrenning fra takrenne. \n\\-Fordele fugesand og komprimere. \n \n \nOppdragsgiver kj\u00f8per (skal IKKE v\u00e6re del av tilbud): \n\\-Belegningsstein (Herreg\u00e5rd 20\\*13,5\\*6 - Gr\u00e5mix) \n\\-Kantstein\\* (Herreg\u00e5rd 30\\*13,5\\*13,5, ca 3,5 l\u00f8pemeter og Granitt 100\\*8\\*20 ca 12,5 l\u00f8pemeter) \n\\-Overflatedren, 1 meter \n\\-Isolasjonsplater mot mur p\u00e5 nybygg. \n \nResterende materialer, inkl fiberduk, pukk, st\u00f8p til kantstein, settesand og fugesand ordnes av oppdragstaker (inkl i tilbud). Oppdragstaker s\u00f8rger ogs\u00e5 for bortkj\u00f8ring av eksisterende masser (inkl i tilbud). \n \nJobben \u00f8nskes utf\u00f8rt i perioden 25. mai til 30. juni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef0959aa-bde8-4fee-84d7-fc1f98148cc6"}
+{"url": "http://kristinangelina.blogspot.com/2010_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:01Z", "text": "## mandag, november 15, 2010\n\n### V\u00e5rt nye husdyr\n\n\n\nJeg har visst hatt en god porsjon flaks i det siste, for n\u00e5 har jeg jammen vunnet en give away igjen\\! Den supre bloggen Cosmos loddet ut dette skj\u00f8nne kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle (som jeg har \u00f8nsket meg til b\u00e5de jul og bursdag) fra byNord og jeg er evig takknemlig for \u00e5 bli trukket ut\\! Bildet er s\u00e5 som s\u00e5 (tatt i m\u00f8rket n\u00e5 i kveld fordi jeg ikke klarte \u00e5 vente, hihi..), men det tar seg bra ut, alts\u00e5..\u00a0 Jeg tror nok det kommer til \u00e5 trives godt her p\u00e5 kj\u00f8kkenet hos oss :)\n\n## torsdag, november 11, 2010\n\n### I matte messingen\n\n\n\n \nDet g\u00e5r hardt utover messingen om dagen\\! Jeg liker nemlig ganske godt formen p\u00e5 mange messinglysestaker, men selve messingen kan jeg styre min begeistring for. Da er det jo flott at man bare kan spraye dem, hihi. Klok av skade tok jeg meg tid til \u00e5 prime (heter det det?\\!) denne gangen for at lakken ikke skal flasse av n\u00e5r man fjernet stivnet stearin. Planen var at jeg etter primingen skulle spraye dem svart, men jeg syntes fargen p\u00e5 primeren var s\u00e5 matt og fin at de skal f\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn en stund ihvertfall. \n \nS\u00e5 f\u00e5 vi se hvor mye de t\u00e5ler da...\n\n21:41 5 kommentarer: Linker til dette innlegget \n## tirsdag, november 09, 2010\n\n### Jeg vant, jeg vant\\!\n\n\n\n \n\nHeldige meg har vunnet et blogglotteri for f\u00f8rste gang\\!\u00a0\n\n \n\nP\u00e5 den superfine bloggen Fargebarn ble det loddet ut dette artige oppbevaringskruset fra menu og jeg ble vant\\! Jippi\\! I dag kom det i posten og jeg gleder meg til \u00e5 ta det i bruk.\u00a0\n\n \n\nTuuusen takk :)\n\n### Helgens fangst\n\nDet var en hektisk start p\u00e5 l\u00f8rdagens loppemarkedbes\u00f8k, vi m\u00f8tte nemlig opp tidlig for \u00e5 f\u00e5 med oss eventuelle godbiter i m\u00f8belavdelingen, men da vi kom inn viste det seg at vi hadde st\u00e5tt i feil k\u00f8 (nips istedetfor m\u00f8bler).\u00a0\n\n \n\n\n\n\n \nVi fikk r\u00f8sket med oss to \"r\u00f8mme-hjemmefra\"-kofferter og hastet videre til m\u00f8belavdelingen. Denne saumfarte vi relativt raskt og med en krakk og et speil under armen bar det videre til lampeavdelingen. Det var da det skjedde (tror kanskje hjertet mitt hoppet over et slag da jeg s\u00e5 den), midt blandt 80-tallets messinglamper l\u00e5 denne skj\u00f8nnheten av en barnelampe \u00e5 ropte p\u00e5 meg;\u00a0\n\n*Du, damen, jeg vil v\u00e6re med deg hjem\\!*\n\n \n*\u00a0* \n\nOg gjett om den fikk\\! Loppemannen skulle kun ha 10 kr for den..10 kr\\! Er det mulig?\n\n \n\n\n \nDenne kurven til \u00e5 ha garn i fikk ogs\u00e5 bli med hjem.\u00a0\n\n \n\nSpeilet skal males og bli til en krittavle, mens krakken skal trekkes om og gis bort til en liten jente. Bildene sparer jeg til de er ferdig forvandlet :)\n\n \nH\u00e5per dere har det fint der ute, her er det sn\u00f8 og det kan jeg like\\!\n\n \n## mandag, november 08, 2010\n\n### S T U E N\n\n\n\n \nHer kommer det som skulle v\u00e6rt mitt bidrag til NIB sin novemberutfordring, men pga d\u00e5rlig tid og lite lys s\u00e5 n\u00e5dde jeg det ikke.. Men bildene kan jo vises likevel :)\n\n \n\n\n \nBourgie-lampen fra Kartell er jeg fortsatt en favoritt og den s\u00f8te lyslykten laget nev\u00f8en min p\u00e5 fjor\u00e5rets juleverksted.\n\n \n\n\n \nBlomsterputen har jeg nettopp kj\u00f8pt p\u00e5 den s\u00f8te nettbutikken Lobelia.\u00a0\n\n \nHelgen hos oss har g\u00e5tt med til loppemarked, lunsjbes\u00f8k, overnattingsbes\u00f8k av fetteren til Linus, aking, bading og kos. Gjorde noen gode kupp p\u00e5 loppis denne helgen ogs\u00e5, dere skal f\u00e5 se en dag det er godt fotograferingslys :)\n\n\u00a0\n\n\n \nDette er min \u00f8nskeliste derfra og om jeg er skikkelig heldig kan kanskje en av disse godbitene bli mine. De har nemlig en konkurranse g\u00e5ende der man skal poste \u00f8nskelisten sin og s\u00e5 trekker de en vinner som f\u00e5r en av \u00f8nskene sine oppfylt\\!\u00a0\n\n \nHer er det bare \u00e5 krysse fingrene og h\u00e5pe at julenissen leser bloggen min om jeg ikke vinner :)\n\nMinimenina kl. \n\n## mandag, november 01, 2010\n\n### Babykunst\n\n \n \n\n\nFor noen uker siden var det FN-uke i barnehagen hvor de malte bilder og lagde kaker som ble solgt og auksjonert bort til oss foreldre. Inntekene ble gitt til barneklinikken og dette er Linus sitt bidrag. Syntes det er fin-fint jeg :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f00eb846-5235-4991-b8b7-3108a264ee28"}
+{"url": "http://www.nnks.no/prosjekter/fra-0-punktet-et-strategispill-om-arkitektur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:35Z", "text": " 12\\. sep 2014\nLitt skummel verden vi lever i. \nHva om noe f\u00f8rte til at vi mistet husene vi bor i i dag? \nI Troms/Finnmark har vi en link bakover til brent jords taktikk. (med erfaringer fra andre verdenskrig). \nVi vet at vi g\u00e5r mot en usikker fremtid.\n\n\u00a0\n\nOverskriften kan v\u00e6re: \nHva m\u00e5 vi ha for \u00e5 overleve. Hva klarer vi oss uten. Hva b\u00f8r vi ha? \nKan man i et s\u00e5 hardt klima overleve p\u00e5 \u00abrestene etter en sivilisasjon\u00bb. \nUten elektrisitet, vann og avl\u00f8p \u2013 uten dusj med varmt og kaldt vann. \nEr det mulig \u00e5 se for seg en egen s\u00f8ppelestetikk/ eller bruke det vi har, en \u00ableft over\u00bb estetikk? \nHvor enkelt kan et skydd v\u00e6re f\u00f8r vi kan kalle det et hus? \nKan vi se for oss alternative husformer og boformer hvis vi m\u00e5 starte p\u00e5 scratch ?\n\n - \n \n #### Finansiering og samarbeidspartnere\n \n NNKS f\u00e5r sin basisfinansiering fra Kulturr\u00e5det, Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner og v\u00e5r vertskommune V\u00e5gan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee3b1615-f433-4eeb-a701-f2563f2495d4"}
+{"url": "https://www.skiforbundet.no/oppland/nyhetsarkiv/2014/5/miljosamling-hedmark-og-oppland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:27Z", "text": "\n\n# Samling langrenn 16-17 \u00e5r\n\nVelkommen til milj\u00f8samling 6-8. juni 2014 p\u00e5 Sjusj\u00f8en Skisenter, Natrudstilen - her finner der all praktisk informasjon om samlingen.\n\nHedmark Skikrets innbyr til langrennssamling for jenter og gutter i klassene 16 og 17 \u00e5r, sesongen 2014-2015. Samlingen\u00a0er kun for denne aldersgruppen\\! Dette er et samarbeidsprosjekt med Oppland Skikrets mot Lillehammer 2016.\n\n**Pris kr. 1200** (utfaktureres til klubbene fra krets i etterkant).\n\nPrisen inkluderer overnatting i hytter p\u00e5 Natrudstilen, med mat fredag kveld, frokost, lunsj, middag og kveldsmat l\u00f8rdag og frokost og lunsj s\u00f8ndag.\n\n**Deltakerliste** pr. 4. juni 2014\n\n**Utstyrsliste \n**Husk rulleski, sko, staver, drikkebelte, drikke og nok treningst\u00f8y.\n\nSenget\u00f8y eller sovepose og h\u00e5ndkl\u00e6r m\u00e5 medbringes. \nDet l\u00f8nner seg \u00e5 ta med noe ekstra mat, samt drikke til trenings\u00f8ktene.\n\n**Oppm\u00f8te** \nFredag kveld kl 18.00 p\u00e5 kafeen. \nF\u00f8rste trening blir kl. 18.30 fredag kveld. \u00a0\n\n**Program**\n\n**Fredag** \n\u2022 18.00 Oppm\u00f8te \n\u2022 18.15\u00a0 Ferdig skiftet med sk\u00f8yterulleski p\u00e5 standplass. Info om samling; Undis/Tommy \n\u2022 18.30 Momentl\u00f8ype med ulike fokusomr\u00e5der - Morten ansvarlig. \n\u2022 19.30 Sprintstafett 2 x 3 etapper p\u00e5 ca. 800 meter. Gutter starter rett foran jenter. \n\u2022 20.00 Avslutte \u00f8kta. \n\u2022 20.30 Kveldsmat med praktisk info.\n\n**L\u00f8rdag** \n\u2022 9.00 Oppm\u00f8te standplass med joggesko samt klassisk sko/ski/staver.\u00a0 \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0... Gruppe 1 basis 30 minutter Morten \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ... Gruppe 2 staking i fokus Tommy \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ... Gruppe 3 hurtighet med/uten fraspark i motbakke. \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Bytter etter 30-60 minutter. \n\u2022 10.30 Bevegelighetstrening Morten. \n\u2022 11.30\u00a0 Lunsj \n\u2022 12.00 Hva er riktig trening for 15-16 i langrenn? Tommy \n\u2022 15.00 Langtur med avsluttende myrfotball. \n\u2022 18.00 Middag\n\n**S\u00f8ndag** \n\u2022 9.00 Oppvarming - l\u00f8p 30 min. \n\u2022 9.30 Styrke/spenst\u00f8velser for langrenn uten utstyr. \n\u2022 10.15 Triathlon - klassisk 3 km skate 3 km - motbakkel\u00f8p m(staver) til toppen. \n\u2022 11.30 Lunsj \n\u2022 12.30 Avslutning\n\n**Romfordeling**\n\n**Kontaktinformasjon: \n**Administrasjon/innkvartering etc: \nUndis Str\u00f8m, 913 31 706 (LK-Hedmark Skikrets) \nSportslig ansvarlig: \nTommy Olsen, 970 95 796 (Sportssjef Hedmark Skikrets-Langrenn)\n\n**VELKOMMEN\\!**\n\nPublisert 10.06.2014\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1f2a89c-d39b-4904-a542-06ada11d3cd4"}
+{"url": "https://dibk.no/saksbehandling/kommunalt-tilsyn/temaveiledninger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:41Z", "text": "# Veiledninger for kommunens tilsynsarbeid\n\nHer finner du en rekke veiledninger med sjekklister som er til hjelp i tilsynsarbeidet.\n\nPublisert 21. september 2016\n\n## Tilsyn med kvalifikasjoner i foretak\n\nTemaveiledning med sjekklister og maler.\n\n## Tilsyn med produktdokumentasjon\n\nTemaveiledning med sjekklister og praktiske hjelpemidler.\n\n## Prioriterte tilsynsomr\u00e5der\n\nKommunens tilsyn er beskrevet i plan- og bygningsloven \u00a7 25-1.\n\nI 2016 og 2017 skal kommunene prioritere tilsyn med kvalifikasjoner i foretak og produktdokumentasjon. Bruk v\u00e5re verkt\u00f8y n\u00e5r tilsynet skal gjennomf\u00f8res.\n\n## Tilsyn\n\nTemaveiledning med eksempler p\u00e5 fremgangsm\u00e5ter for gjennomf\u00f8ring av tilsyn og tips om hvordan kommunene kan utarbeide strategi for tilsynsvirksomheten.\n\n## Uavhengig kontroll\n\nTemaveiledning med anbefalinger om hvordan uavhengig kontroll kan gjennomf\u00f8res.\n\n## Utbygging i fareomr\u00e5de\n\nTemarettleiinga skildrar kommunen sitt ansvar i byggjesaksbehandlinga og ansvaret utbyggjarsida har, og opplyser om kva tryggleiksniv\u00e5 som skal leggjast til grunn ved bygging i fareomr\u00e5de.\n\n## Utbygging i fareomr\u00e5der\n\nTemaveiledningen beskriver kommunens ansvar i byggesaksbehandlingen ogutbyggersidens ansvar, og angir hvilke sikkerhetsniv\u00e5 som skal legges til grunn ved bygging i fareomr\u00e5der.\n\n## Avfallsreglar i plan- og bygningsloven\n\nDet vert anbefalt at tilsyn avfallsplanar og milj\u00f8saneringsutgreiing gjennomf\u00f8rast tidleg i byggesaka fordi det er d\u00e5 moglegheita er st\u00f8rst til \u00e5 avdekkje mangelfull milj\u00f8kartlegging eller avfallshandtering.\n\n## Universell utforming med sjekklister\n\nPraktisk hjelp ved ut\u00f8velse av tilsyn med oppfyllelse av krav til universell utforming. Veilederen har sjekklister som kan benyttes ved tilsynet eller danne grunnlag for utarbeidelse av egne tilpassede sjekklister.\n\n## Universell utforming med sjekklister\n\nRettleiaren skal medverke med praktisk hjelp n\u00e5r ein ut\u00f8ver tilsyn med at krav til universell utforming blir oppfylte. Rettleiaren inneheld sjekklister som kan nyttast ved tilsynet eller danne grunnlag for \u00e5 utarbeide eigne tilpassa sjekklister.\n\n## Grad av utnytting\n\nBeregnings- og m\u00e5leregler. Veiledning om forst\u00e5elsen av regelverket om grad av utnytting med beregnings- og m\u00e5lereglene til bruk som verkt\u00f8y i byggesak og arealplanleggingen. Lastes ned fra regjeringen.no\n\n## Energikrav i byggteknisk forskrift med sjekklister\n\nPraktisk hjelp ved ut\u00f8velse av tilsyn med oppfyllelse av krav til energieffektivitet og energiforsyning. I veilederen finner du sjekklister som kan brukes ved tilsynet eller danne grunnlag for utarbeidelse av egne tilpassede sjekklister.\n\n## Energikrav i byggteknisk forskrift med sjekklister\n\nPraktisk hjelp n\u00e5r ein ut\u00f8ver tilsyn med oppfylling av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Rettleiaren presenterer sjekklister som kan nyttast ved tilsynet eller danne grunnlag for \u00e5 utarbeide eigne tilpassa sjekklister.\n\nFant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c18febc6-a6ee-4c67-99b3-fd56ebafce26"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Teddy_Lu%C4%8Di%C4%87", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:14Z", "text": "\n**Teddy Lu\u010di\u0107** (f\u00f8dt 15. april 1974 i Biskopsg\u00e5rden, G\u00f6teborg) er en svensk tidligere fotballspiller. Han var forsvarspiller og fikk flere kamper p\u00e5 Sveriges herrelandslag i fotball.\n\nLu\u010di\u0107 spilte i EM 2004, og i VM-sluttspillene i 1994, 2002 og 2006. P\u00e5 klubbniv\u00e5 er han blitt svensk mester med IFK G\u00f6teborg i 1996, og har spilt utenlands i Italia, Tyskland og England.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4750e0be-cb5a-45ff-ba12-3d83bdf9825c"}
+{"url": "http://www.mariannedebourg.no/2013/04/30/bokomtale-drommekraft/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:28Z", "text": "# Dr\u00f8mmekraft\n\n**Hva skulle\u00a0du\u00a0gjort i morgen dersom du vant 20 millioner i lotto\u2026? Og hvis du befant deg i fremtiden, hvordan skulle du \u00f8nske at livet skulle ha v\u00e6rt n\u00e5r du ser deg tilbake?**\n\n\n\nPhoto via pomegranateandpatchouli\n\nJeg tror mange av oss aldri f\u00e5r helt taket p\u00e5 v\u00e5re innerste dr\u00f8mmer.\n\nKanskje t\u00f8r vi ikke\u2026?\n\nDet er ingenting feil med rutiner eller \u00e5 v\u00e6re tilfreds med det man gj\u00f8r, men jeg tror de fleste av oss kunne dr\u00f8mme mer.\n\nIkke at man n\u00f8dvendigvis b\u00f8r slutte i jobben sin p\u00e5 mandag og begynne \u00e5 skrive bok, men kanskje gj\u00f8re noen mindre grep som \u00e5 begynne p\u00e5 et kurs, lese en bok eller andre grep for \u00e5 komme et skritt videre mot dr\u00f8mmen?\n\nJeg tror i alle fall vi alle kunne gjort litt mer, l\u00e6rt litt mer, f\u00e5tt til mer i livet.\n\n\n\nPhoto: Ingeni\u00f8rfruen\n\nJeg kj\u00f8pte nylig boken Dr\u00f8mmekraft av Ellen Vahr og rakk s\u00e5vidt \u00e5 lese litt i den p\u00e5 flyet sist vi reiste til Paris.\n\nBoka handler om \u00e5 f\u00f8lge hjertet sitt og finne det vi virkelig dr\u00f8mmer om i livet, enten det gjelder jobb eller hobby. Den er i tillegg praktisk rettet og gir eksempler p\u00e5 hvordan du kan f\u00e5 virkeliggjort dr\u00f8mmen.\n\nFra omslaget:\n\n\" Mange b\u00e6rer p\u00e5 dr\u00f8mmer de \u00f8nsker \u00e5 virkeliggj\u00f8re, enten det er snakk om \u00e5 finne tilbake til en inspirerende hobby, eller \u00e5 starte egen business. Denne boken kan hjelpe deg s\u00e5 dr\u00f8mmen g\u00e5r i oppfyllelse.\n\n*Dr\u00f8mmekraft* er delt inn i tre hoveddeler som handler om \u00e5 *finne* dr\u00f8mmen, \u00e5 *forf\u00f8lge* dr\u00f8mmen og \u00e5 *fastholde* dr\u00f8mmen slik at du kan leve et liv i tr\u00e5d med den du egentlig er og med dine verdier.\n\nHar du allerede funnet din dr\u00f8m, men sliter med \u00e5 lykkes \u00f8konomisk? I boken f\u00e5r du 30 konkrete suksesstrategier, i tillegg til gode eksempler og inspirerende gr\u00fcnderhistorier.\n\nForfatteren er opptatt av \u00e5 se ting i en st\u00f8rre sammenheng, blant annet ved \u00e5 fokusere p\u00e5 den verdiskapningen kvinner bidrar med i samfunnet.\"\n\n**Boka kan anbefales\\!**\n\nJeg har lest lignende b\u00f8ker tidligere, men denne boka g\u00e5r dypere inn i materien, den stiller de gode sp\u00f8rsm\u00e5lene som gir de gode svarene, og ikke minst gir den konkrete r\u00e5d om hvordan du kan n\u00e5 dit.\u00a0Interessant er ogs\u00e5 kapittelet som omhandler hva som stopper deg.\n\nJeg rakk bare \u00e5 skumlese raskt igjennom boka, men har planer om \u00e5 lese den n\u00f8ye og jobbe meg igjennom sp\u00f8rsm\u00e5lene. Kanskje noe for 1. mai?\n\n\n\nFoto: Gyldendal\n\nHer er hjemmesiden til Ellen Vahr hvor du kan lese mer om henne og boka.\n\n - 55 romantiske tips\n\n\nHei\\! Jeg heter Marianne de Bourg. Jeg er en blogger, skribent og stylist som \u00f8nsker \u00e5 inspirere DEG. Her f\u00e5r du 1000-vis (helt sant\\!) kreative tips og ideer til hverdag og fest. Tusen takk for at du bes\u00f8ker bloggen min. H\u00e5per du blir inspirert\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17b28e7b-3d9c-4c38-bbf2-22de900351f3"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/jernbaneverket-far-mer/251915", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:00Z", "text": "\n\n# Jernbaneverket f\u00e5r mer\n\n - Joachim SeehusenJoachim Seehusen\n - Bygg\n - 11\\. mai 2010 - 11:36\n\n#### Slik skal pengene brukes\n\nForslaget til \u00f8kt bevilgning til vedlikehold omfatter:\n\n70 millioner kroner til forberedelser til ballastrensing p\u00e5 Bergens-, Dovre-, og \u00d8stfoldbanen.\n\n50 millioner kroner til sporfornying, ballastrensing og forebyggende vedlikehold p\u00e5 Bergensbanen.\n\n25 millioner kroner til ballastrensing p\u00e5 \u00d8stfoldbanen\n\n15 millioner kroner til fornyelse av publikumsomr\u00e5der\n\n10 millioner kroner til fornyelse av fiberkabel for publikumsinformasjon.\n\n20 millioner kroner til fornyelse av bruer.\n\nFor persontogtrafikken har punktligheten falt fra et gjennomsnitt i 2009 p\u00e5 87 prosent til 76 prosent i februar 2010.\n\nFor godstog falt punktligheten fra et gjennomsnitt i 2009 p\u00e5 om lag 80 prosent til om lag 55 prosent i februar 2010.\n\nSiden midten av mars har punktligheten for persontog v\u00e6rt mer stabil omkring 84-87 prosent. Ogs\u00e5 punktligheten for godstog har blitt noe bedre i mars og april, enn det den var i februar.\n\nI proposisjonen til Stortinget skriver regjeringen at *\"En viktig \u00e5rsak til de store driftsproblemene i vinter har sammenheng med sn\u00f8 og lange perioder med sterk kulde. Dette har avdekket et klart behov for forsert vedlikehold og fornyelse av jernbanenettet i forhold til de vedlikeholdsplaner som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2010-2019.\"*\n\nInkludert omprioriteringer, overf\u00f8ringer av ubrukte midler fra i fjor og overf\u00f8ringer fra investeringer som ikke blir gjennomf\u00f8rt er det til sammen 260 millioner som kan spres rundt p\u00e5 v\u00e5re jernbanelinjer. Se fordelingen i egen boks.\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8306bc9a-c387-4cae-b98a-53bd8197da7e"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/her-er-htc-avhoppernes-nye-flaggskip/163315", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:24Z", "text": "\n\n# Her er HTC-avhoppernes nye flaggskip\n\nKazam hadde med seg to nye smartmobiler til IFA i Berlin.\n\n - Espen Irwing Swang\n - 9\\. sep. 2014 - 10:52\n\nI november presenterte det nystartede mobilselskapet Kazam sine f\u00f8rste produkter. Da ble smartmobilene delt inn i to serier, Trooper og Thunder. Disse seriene videref\u00f8res, med Trooper som den ultrabillige smartmobilen, og Thunder for den som \u00f8nsker elektronikk med litt mer krefter. I tillegg kommer en ny toppmodell som heter Tornado2 5.0. Som navnet tilsier har modellen en 5 tommer stor skjerm.\n\n### Ikke i toppsjiktet\n\n\n\nDen nye toppmodellen er likevel ikke s\u00e5 heftig som du kanskje hadde h\u00e5pet p\u00e5. Riktignok har den en \u00e5ttekjernerprosessor klokket til 1,7 GHz, men er du opptatt av spesifikasjoner vil du antakelig bli litt skuffet over at den bare har et 8 megapiksler kamera. Skjermen er heller ikke like h\u00f8yoppl\u00f8st som p\u00e5 andre flaggskip-modeller. Her snakker vi om en 720p-skjerm, i et marked der konkurrentene har g\u00e5tt til 1080p og noen ogs\u00e5 til 1440p.\n\nToppmodellen mangler ogs\u00e5 4G, noe som skyldes at den kommer med to SIM-kort. If\u00f8lge Kazam setter operat\u00f8rene foten ned for 4G-mobiler med dual-SIM, og da b\u00f8yer Kazam av. Det skal imidlertid komme en modell med 4G og bare ett SIM-kort.\n\n\n\n### Unik p\u00e5 service\n\nDet er to ting som likevel gj\u00f8r Kazam til et spennende produkt. Knuser du skjermen f\u00e5r du den reparert innen 72 timer. Og du har et eget ikon som tar deg direkte til en betjent hjelpesentral, dersom det er noe ved telefonen som du ikke forst\u00e5r. Hjelpesentralen kan ogs\u00e5 fjernstyre telefonen din, dersom du gir dem en kode som telefonen genererer via hjelpeappen.\n\nKazam hevder deres telefoner koster omlag det halve av konkurrentenes mobiler med tilsvarende spesifikasjoner. Dette, sammen med en s\u00e6rdeles gunstig skjermgaranti, burde tilsi at mange valgte Kazam fremfor andre mobilmerker. Slik har det likevel ikke v\u00e6rt, og Kazam sliter med \u00e5 vinne innpass i markedet. I Tyskland selges riktig nok mobilene i de fleste Wallmart-forretningene, og telefonen skal ha gjort en viss suksess i Spania.\n\nMen ellers er det enn s\u00e5 lenge en begrenset distribusjon av telefonene. Det er ikke s\u00e5 rart, med tanke p\u00e5 at det er et nytt mobilmerke, noe forhandlere og operat\u00f8rer har en iboende skepsis til.\u00a0\n\n### Mange ulike produsenter\n\nI det norske markedet er det stor oppmerksomhet rundt mobiltelefonene med de aller beste spesifikasjonene. Her n\u00e5r ikke Tornado2 5.0 helt opp, selv om du f\u00e5r mye telefon for pengene. I dag har ikke Kazam egenproduksjon av mobiler, men setter merket sitt p\u00e5 telefoner de finner p\u00e5 messer i Asia. S\u00e5 langt har fire ulike produsenter st\u00e5tt bak Kazam-telefonene.\u00a0\n\nMen allerede p\u00e5 ny\u00e5ret kan Kazam komme med en ny telefon, og denne gang en telefon som vil v\u00e6re konkurransedyktig b\u00e5de p\u00e5 design og spesifikasjoner, om vi skal tro Thomas Faber i Kazam. Vi fikk et glimt av den nye telefonen han hadde med seg p\u00e5 innerlommen, men m\u00e5 forel\u00f8pig vente med \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hva dette var.\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\nHva sier du til 1500 piksler per tomme?\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "150b2a11-9229-4414-a7bd-d3c7993f5d92"}
+{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/traktor-sperrer-veien_-1.12737807", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:39Z", "text": "Traktor fast i rundkj\u00f8ring\n\n7\\. januar 2016 kl. 15:25\n\n## TRAKTOR SPERRER VEIEN:\n\nI rundkj\u00f8ringa p\u00e5 veien fra Grannes i retning Madla i Stavanger sperrer en traktor trafikken, melder politiet. Den har mista et hjul. Trafikken st\u00e5r stille i nordg\u00e5ende retning, og politiet er p\u00e5 vei til stedet.\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n\n\n\nProfessor Anne Lise Andersen ved NMBU let seg sjeldan overraska av studiar som viser at ein dyreart har eigenskapar me tidlegare ikkje kjende til. Ho trur det er eit sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r me har eit ganske anna syn p\u00e5 dei fleste dyra v\u00e5re.\n\nAv Eirik Gjesdal og Mathias Oppedal\n\n\n\n## Popfeber i Stavanger \u2013 trafikkaos og mange timer med k\u00f8\n\nNoen kj\u00f8rte fra hotell til hotell, mens andre stilte seg i k\u00f8 klokken 6 om morgenen. Popsensasjonene satte Stavanger p\u00e5 hodet i dag.\n\nAv Syed Ali Shahbaz Akhtar\n\n\n\n## Viking tapte generalpr\u00f8ven\n\nB\u00e5de V\u00e5lerenga og Viking gikk p\u00e5 et tap i lagenes generalpr\u00f8ve l\u00f8rdag. Oslo-laget r\u00f8k 1-2 for Kongsvinger, mens Viking tapte 0-2 borte for svenske Djurg\u00e5rden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61515450-7ed5-486a-8b9c-b96d266701ca"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Cleary", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:46Z", "text": "# Robert Cleary\n\n\n\n21\\. april 1936 \nCambridge\n\n16\\. september 2015 \nHyannis\n\nS\u00f8sken\n\nWilliam Cleary\n\n**Robert Barry Cleary** (f\u00f8dt 21. april 1936 i Cambridge i Massachusetts), amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1960 i Squaw Valley.\n\nCleary ble olympisk mester i ishockey under vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Han var med p\u00e5 det amerikanske ishockeylaget som vant turneringen foran Canada og Sovjetunionen. Det var ti lag som deltok, etter gruppespillet spilte de seks beste lagen en enkeltserie der alle lagene m\u00f8ttes en gang. USA vant alle fem kampene i sluttspillsserien og vant serien med maksimale ti poeng foran Canada med \u00e5tte og Sovjetunionen med fem poeng.\n\nCleary ble ogs\u00e5 verdensmester i ishockey 1960, OL-turnering i Squaw Valley var ogs\u00e5 det 27. verdensmesterskapet i ishockey. Hans eldre bror William Cleary spilte ogs\u00e5 p\u00e5 laget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "081df8e2-2b9f-4fa0-8d64-f282c113a913"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/nytt-liv-frid-ingulstad-9788204122131", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:20Z", "text": "| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | S\u00f8nnavind |\n| Serienummer: | 8 |\n| ISBN/EAN: | 9788204122131 |\n Elise kan ikke forst\u00e5 at Emanuel har sviktet hennes tillit. Klarer hun \u00e5 tilgi ham? - . \n \nDet n\u00e6rmer seg nedkomsten, og Elise sliter tungt med \u00e5 vaske kl\u00e6r for andre. En dag i november drar de alle ned til Vippetangen for \u00e5 ta imot landets nye konge, dronning og kronprins, i sn\u00f8 og blest. S\u00e5 kommer julen, og Emanuel har mange overraskelser. Han har invitert Evert og fru Berg, kj\u00f8pt juletre, god mat og gaver til alle sammen. De koser seg. Da banker det p\u00e5 d\u00f8ren ...\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21d492fe-9beb-4918-aee2-a91a19c1a2b4"}
+{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/falsk-marcus-og-martinus-profil-pa-facebook---spor-om-puppebilder-1.12922864", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:14Z", "text": "# Falsk Marcus og Martinus-profil sp\u00f8r om puppebilder\n\n\u00abSend bilde av puppene dine s\u00e5 f\u00e5r du gratis billetter\u00bb.\n\n\n\n\n\nKirsti Kringstad @KirstiKringstad Journalist\n\n Publisert 28.04.2016, kl. 21.42\n\n*\u00abSend bilder av deg da\u00bb.*\n\n*\u00abDet fikk jeg heller ikke lov til\u00bb.*\n\n*\u00abOk\u00bb.*\n\n*\u00abSkal dere spille p\u00e5 VG-lista i \u00e5r?\u00bb*\n\n*\u00abSend bilde av puppene dine s\u00e5 f\u00e5r du gratis billetter\u00bb.*\n\n## Ville ha med 13-\u00e5ring i musikkvideo\n\nPersonen bak en falsk Marcus og Martinus-profil p\u00e5 Facebook har sendt ufine meldinger til unge jenter.\n\n - Oppfordrer ungdom til \u00e5 dele nakenbilder \n\nCamilla Jonli fra Rindal er mor til ei 13 \u00e5r gammel jente. Hun slo alarm da datteren fortalte om meldingene hun fikk fra dem hun trodde var kjendisenetvillingene og artistene Marcus og Martinus.\n\n\u2013 Hun var i ekstase da hun hadde blitt venn med heltene sine p\u00e5 Facebook, sier Jonli.\n\nKort tid etter at de hadde blitt venner, dukket det opp en melding i innboksen fra dem som utga seg for \u00e5 v\u00e6re Marcus og Martinus. Det startet med uskyldig prat.\n\n\u2013 De spurte om hun kunne v\u00e6re med i en musikkvideo, og sa de trengte nummeret hennes. Ettersom samtalen utviklet seg, spurte de om hun kunne sende bilder av puppene sine, sier moren.\n\n## Rystet\n\nJonli synes det er verst \u00e5 tenke p\u00e5 at det kan v\u00e6re hvem som helst som sto bak lureriet.\n\n**\u2013 Det kan v\u00e6re en d\u00e5rlig guttesp\u00f8k, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en mann p\u00e5 55 \u00e5r som st\u00e5r bak. Jeg f\u00f8ler meg fortsatt handlingslammet, og rystet over at noen kan gj\u00f8re noe s\u00e5nt mot naive, unge jenter. Selv om dattera mi ikke sendte nakenbilder, finnes det nok noen som ville gjort det n\u00e5r det er \u00abheltene\u00bb som sp\u00f8r, sier Jonli.**\n\n## Manageren: \u2013 Vi tar grep med \u00e9n gang\n\nManageren til Marcus og Martinus fikk vite om den aktuelle Facebook-profilen torsdag kveld. De rapporterte den umiddelbart, og Facebook fjernet den etter kort tid.\n\n**\u2013 Det er mange Marcus og Martinus-profiler p\u00e5 Facebook, men jeg har aldri h\u00f8rt om lignende tilfeller tidligere, sier manager Jon Leiulfsrud.**\n\n - Hver tiende 13 til 15-\u00e5ring sender nakenbilder p\u00e5 Snapchat \n\nHan h\u00e5per dette var siste gang noen bruker tvillingenes navn for \u00e5 sende grove meldinger.\n\n\u2013 Det er trist at noen ser sitt snitt til \u00e5 misbruke navnet til kjendiser p\u00e5 denne m\u00e5ten. Dessverre skjer det. Vi kan ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 rapportere s\u00e5 fort vi blir klar over at profiler som dette finnes, sier Leiulfsrud.\n\n Publisert 28.04.2016, kl. 21.42\n\n\n\n### Langlesing fra Tr\u00f8ndelag\n\n\n\n## En mer intensiv og forvirrende barseltid?\n\n\n\n## Poserer i bikini for \u00e5 motvirke kroppspress\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57a97eb8-f153-4e2a-9259-d70a8d12127c"}
+{"url": "https://blogs.msdn.microsoft.com/dpenorway/2012/03/15/gratis-kurs-i-oslo-interessert-i-html5-javascript-ajax-css3-jquery-sammen-med-din-asp-net-mvc-lsning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:09Z", "text": "# Gratis kurs i Oslo \u2013 Interessert i HTML5, JavaScript, Ajax, Css3, jQuery sammen med din ASP.NET MVC l\u00f8sning?\n\ndpenorwayMarch 15, 20120 \n\nDa er dette gratis kurset noe for deg. Den 29. mars tar Arne Laugst\u00f8l deg gjennom viktige teknologier for deg som er web-utvikler.\n\nDet fokuseres p\u00e5 hva som vil v\u00e6re nyttig for deg som utvikler klient\u2013 eller server\u2013 siden av en web\u2013l\u00f8sning. Du vil ha bruk for denne presentasjonen, enten du utvikler en Web\u2013side\u00a0 eller en Web\u2013app. Du vil forst\u00e5 hvordan du kan bruke HTML5, JavaScript, Ajax, Css3, jQuery sammen med din ASP.NET MVC l\u00f8sning. Hvordan du f\u00e5r lastet opp l\u00f8sningen til Azure og hvordan dine brukere kan f\u00e5 en \"single\u2013logon\" med bruk av enten sin \"google\u2013konto\" eller \"Windows\u2013LiveID\" . Arne vil ogs\u00e5 vise deg hvordan du kan bruke Windows Azure sin Service\u2013bus til en TCP\u2013forbindelse med programmer som befinner seg bak en brannmur. De forskjellige m\u00e5tene \u00e5 lagre data p\u00e5 i Windows Azure vil han ogs\u00e5 vise deg. Arne g\u00e5r igjennom de forskjellige teknikkene, slik at du f\u00e5r det store overblikket, uten \u00e5 g\u00e5 i dybden p\u00e5 hvert enkelt tema.\n\n**Hvem kurset passer for** \nKurset er beregnet p\u00e5 utviklere som skal i gang med web\u2013utvikling p\u00e5 Microsoft\u2013plattformen. Presentasjonen vil v\u00e6re p\u00e5 norsk, men kursmateriellet vil v\u00e6re p\u00e5 engelsk.\n\n**Agenda** \n**Om foredragsholder** \nArne Laugst\u00f8l er utdannet Cand. Real., og jobber til daglig som konsulent og kursinstrukt\u00f8r hos ProgramUtvikling A\u2044S. Han har lang erfaring innen programutvikling, som arkitekt og utvikler og har dybdekunnskap innen .Net , C\\#, ASP.NET, WPF.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b65ee5b4-d2c1-436f-8466-1e66f6098983"}
+{"url": "http://www.kyrrelien.com/tag/donetsk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:40Z", "text": "The mercanery\u00a0named Mark (34) traveled from his three children in Ireland to fight for the Russian-backed rebels. The story was published in Dagbladet. Video in Norwegian:\n\nTekst av: Kyrre Lien \nDEBALTSEVO, \u00d8ST-UKRAINA (Dagbladet): Det er en iskald vinterdag i Donetsk, hovedstaden for de russiskst\u00f8ttede oppr\u00f8rerne i \u00d8st-Ukraina. En gjeng soldater hutrer i kulden. R\u00f8yker og laster v\u00e5pen opp p\u00e5 en utrangert lastebil. De skal til frontlinjen i dag. \n**\u2013 Jeg er sikker p\u00e5 at krigen vil bryte ut for fullt igjen, sier Mark. \n**Sigaretten henger i munnviken.\n\nDe trykker seg sammen p\u00e5 lasteplanet, alle de fjorten soldatene. Noen fra Ukraina, andre fra Russland og Irland. Med seg har de v\u00e5pen og ammunisjon, noen sekker poteter og en pappeske full av t\u00f8rt br\u00f8d.\n\n> \u00abP\u00e5 dagtid er det stort sett rolig her, men om natten kriger vi. Kampene er ikke like kraftige som de var tidligere i \u00e5r, men alle her tror den vil eskalere igjen.\u00bb\u00a0*Mark (34), irsk leiesoldat*\n\nI tre timer humper lastebilen uten st\u00f8tdempere bortover p\u00e5 nedslitte veier. Forbi bombede landsbyer, skjeletter av tanks og forlatte landbruksomr\u00e5der. Mark har trukket lua godt nedenfor \u00f8ra og et skjerf dekker halve ansiktet. To intense \u00f8yne titter ut.\n\n\n\nLeiesoldaten Mark (34) reiste fra hjemmet og barna sine i Irland for \u00e5 krige i \u00d8st-Ukraina. \u2013 Alle vennene mine i Irland syns det er bra at jeg er her og kriger. \nFoto: Kyrre Lien\n\n**Frossen konflikt \n**Krigen i har vart i over halvannet \u00e5r n\u00e5. De offisielle d\u00f8dstallene fra FN har nettopp passert 9000 mennesker. Trolig er de reelle langt h\u00f8yere, da mange d\u00f8dsfall blant soldatene ikke rapporteres inn. Halvannen millioner mennesker er drevet p\u00e5 flukt fra omr\u00e5det i Europa. \n\u2013 Ukrainerne er der borte, sier han og peker p\u00e5 noen tr\u00e6r og et lite hus.\n\nFem hundre meter unna oss ligger ukrainerne i sine skyttergraver. Det er bare et frossent jorde og et lite s\u00f8kk i landskapet som skiller oss fra dem. Dem Mark kaller fascister.\n\n**\u2013 P\u00e5 dagtid er det stort sett rolig her, men om natten kriger vi. Kampene er ikke like kraftige som de var tidligere i \u00e5r, men alle her tror den vil eskalere igjen, forteller Mark**.\n\nF\u00f8r Mark valgte \u00e5 reise til \u00d8st-Ukraina, hadde han tidligere tjenestegjort i Irak. N\u00e5 speider han over sandsekkene fra posisjonen deres utenfor Debaltseve, en by som ble verdenskjent da kampene raste der tidligere i januar. Over fem hundre sivile ble drept i bombardementet, f\u00f8r russiskst\u00f8ttede styrker fikk kontrollen over byen.\n\n\n\nBeskyttet av en bakketopp, ligger posisjonen deres. \u00c9n kilometer unna ligger den Ukrainske h\u00e6ren i sine skyttergraver.\n\n**Russiske stridsvogner i Ukraina \n***\u2013 P\u00e5 hvilken m\u00e5te er Russland involvert i krigen? \n*\u2013 De er ikke involvert, sier Mark kort. \nHan ser ut i luften noen sekunder. \n**\u2013 Eller, jo litt. De gir oss litt kl\u00e6r og medisiner, samt n\u00f8dhjelp til de sivile. Vi f\u00e5r ingen v\u00e5pen eller stridsvogner.**\n\nNATO sier p\u00e5 sin side at Russland st\u00f8tter oppr\u00f8rerne med v\u00e5pen, trening og styrker. Mange av de vi m\u00f8ter i \u00d8st-Ukraina er russere, men de sier de er der frivillig som leiesoldater. Men det faktum at OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, har observert moderne russiske stridskj\u00f8ret\u00f8y, er vanskeligere \u00e5 bortforklare. Nestleder for OSSEs observat\u00f8rkorps i Ukraina, Alexander Hug, ser m\u00f8rkt p\u00e5 de siste ukers utvikling.\n\n**\u00d8delagt infrastruktur \n**\u2013 Situasjonen forverres og v\u00e5penhvilen n\u00e5 er veldig skj\u00f8r. Vi har observert at begge sider har flyttet deres posisjoner og tyngre v\u00e5pen n\u00e6rmere mot frontlinjen, som et klart brudd p\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende v\u00e5penhvilen. Kampene har eskalert de siste ukene, sammenlignet med f\u00f8r. For noen dager siden ble en sivil kvinne drept i kampene. \n**Hug forteller om en uforutsigbar situasjon for sivilbefolkningen. \n**\u2013 N\u00e5 som kampene intensiveres, p\u00e5virker det den humanit\u00e6re enda mer situasjonen. De som bor n\u00e6r frontlinjen kan oppleve at de ikke har vann, str\u00f8m eller gass. Infrastrukturen er blitt \u00f8delagt. Mange sliter ogs\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d til mat. Og n\u00e5 som vinteren kommer, er dette spesielt alvorlig, forteller han.\n\n**Skal gifte seg \n**\u2013 Jeg s\u00e5 videoer p\u00e5 Youtube av at mennesker ble drept her borte. Det var da jeg bestemte meg for at jeg \u00f8nsket \u00e5 krige her. Jeg hadde nettopp blitt skilt fra kona og hadde ikke noe annet \u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5 jeg tok noen telefoner, fl\u00f8y til Russland og dukket opp her. Det er ett \u00e5r siden n\u00e5, forteller Mark.\n\n> \u00abSituasjonen forverres og v\u00e5penhvilen n\u00e5 er veldig skj\u00f8r. Vi har observert at begge sider har flyttet deres posisjoner og tyngre v\u00e5pen n\u00e6rmere mot frontlinjen.\u00bb*Alexander Hug, nestleder for OSSEs observat\u00f8rkorps i Ukraina*\n\nHan viser frem et bilde av datteren sin p\u00e5 mobilen. Hun er kledd i rosa. \n**\u2013 N\u00e5 har jeg f\u00e5tt meg en kj\u00e6reste her borte og jeg venter barn med henne. Vi planlegger \u00e5 gifte oss. N\u00e5 er jeg her for \u00e5 beskytte dem. Jeg h\u00e5per bare at det skal bli fred, forteller leiesoldaten.**\n\n**Separatist-suppe \n**\u2013 Pass p\u00e5 hvor du g\u00e5r, det kan v\u00e6re miner her, forteller en navnl\u00f8s soldat fra Russland. \nEn liten bekk sildrer igjennom basen deres, som best\u00e5r av telt og utgravde bunkere. \n\u2013 Vi har laget suppe i dag. Separatist-suppe, gliser russeren. B\u00e5let speiler seg i gulltennene hans.\n\nEn russer med skaut bryter inn fra sidelinja.\n\n\u2013 Jeg har faktisk v\u00e6rt i Oslo en gang. For tre \u00e5r siden, da jeg bes\u00f8kte moren min. Hun er gift med en viking der borte. Jeg synes Oslo er en veldig ren og pen by. Der likte jeg meg godt, men n\u00e5 har jeg h\u00f8rt at det er s\u00e5 mange somaliere der. S\u00e5 n\u00e5 \u00f8nsker jeg meg ikke tilbake. \nEt str\u00f8maggregat summer i bakgrunnen, bare avbrutt av sporadisk skyting, h\u00f8yr\u00f8stet latter og bombing. \n**Krigen er blitt hverdag.**\n\n\u00a0\n\n\nOm natten bombes det, men kampene er langt roligere n\u00e5 enn de har v\u00e6rt tidligere. Mange soldater kjeder seg p\u00e5 frontlinjen og \u00f8nsker at krigen skal eskalere igjen.\n\n-----\n##### Three days in a war\n\nI'm currently working on a long term project in Eastern-Ukraine, with the financial support from\u00a0Fritt Ord foundation.\n\nIn a recent feature I did with together with journalist\u00a0Per Christian Selmer-Anderssen, we summarized three days of\u00a0a war in midlife crisis. We spent a night with solider at the front, stood in line with grandmothers when a new supermarked was due to open and tried to find out why the UN aren't allowed to deliver aid to the rebel held territories in Eastern-Ukraine. You can read the story in Dagsavisen here.\n\n\n\nSnart er det ett \u00e5r siden Debaltseve ble overtatt av de prorussiske oppr\u00f8rerne, etter ett av krigens st\u00f8rste slag. N\u00e5 har de \u00e5pnet et nytt, statlig supermarked for \u00e5 gi mat til innbyggerne. F\u00e5 kvartaler unna \u00e5pningsfesten er husene fortsatt utbombet. Reportasjen: Tre scener fra en krig. \nFOTO: Kyrre Lien\n\n\n\nSnart er det ett \u00e5r siden Debaltseve ble overtatt av de prorussiske oppr\u00f8rerne, etter ett av krigens st\u00f8rste slag. N\u00e5 har de \u00e5pnet et nytt, statlig supermarked for \u00e5 gi mat til innbyggerne. F\u00e5 kvartaler unna \u00e5pningsfesten er husene fortsatt utbombet. Reportasjen: Tre scener fra en krig. \nFOTO: Kyrre Lien\n\n\n\nSnart er det ett \u00e5r siden Debaltseve ble overtatt av de prorussiske oppr\u00f8rerne, etter ett av krigens st\u00f8rste slag. N\u00e5 har de \u00e5pnet et nytt, statlig supermarked for \u00e5 gi mat til innbyggerne. F\u00e5 kvartaler unna \u00e5pningsfesten er husene fortsatt utbombet. Reportasjen: Tre scener fra en krig. \nFOTO: Kyrre LienFOTO: Kyrre Lien\n\n\n\nSnart er det ett \u00e5r siden Debaltseve ble overtatt av de prorussiske oppr\u00f8rerne, etter ett av krigens st\u00f8rste slag. N\u00e5 har de \u00e5pnet et nytt, statlig supermarked for \u00e5 gi mat til innbyggerne. F\u00e5 kvartaler unna \u00e5pningsfesten er husene fortsatt utbombet. Reportasjen: Tre scener fra en krig. \nFOTO: Kyrre Lien\n\n\n\nSnart er det ett \u00e5r siden Debaltseve ble overtatt av de prorussiske oppr\u00f8rerne, etter ett av krigens st\u00f8rste slag. N\u00e5 har de \u00e5pnet et nytt, statlig supermarked for \u00e5 gi mat til innbyggerne. F\u00e5 kvartaler unna \u00e5pningsfesten er husene fortsatt utbombet. Reportasjen: Tre scener fra en krig. \nFOTO: Kyrre Lien\n\n\n\nSnart er det ett \u00e5r siden Debaltseve ble overtatt av de prorussiske oppr\u00f8rerne, etter ett av krigens st\u00f8rste slag. N\u00e5 har de \u00e5pnet et nytt, statlig supermarked for \u00e5 gi mat til innbyggerne. F\u00e5 kvartaler unna \u00e5pningsfesten er husene fortsatt utbombet. Reportasjen: Tre scener fra en krig. \nFOTO: Kyrre Lien\n\n\n\n\n\nRussiske Dima (23) kj\u00f8per vodka f\u00f8r en ny natt ved frontlinjen.\u00a0Krigen i Donetsk er blitt for kjedelig, mener han. Reportasjen: Tre scener fra en krig. \nFOTO: Kyrre Lien\n\n\n\nRussiske Dima (23) \u00f8nsker \u00e5 reise til Syria for \u00e5 krige. Krigen i Donetsk er blitt for kjedelig, mener han. Reportasjen: Tre scener fra en krig. \nFOTO: Kyrre Lien\n\n\n\n\n\n \nAlbert had to run and take cover in his bedroom when the bombs landed all around his neighborhood in \\#Donetsk three days ago. Yesterday we had breakfast with him in his destroyed kitchen.\n\n\n\nVictor (82) lives a few hundred meters from the frontline in Donetsk. He has now returned to his destroyed home in an attempt to mend it.\n\n\n\nVictor (82) lives a few hundred meters from the frontline in Donetsk. He has now returned to his destroyed home in an attempt to mend it.\n\n\n\n##### Ukraine war turns Donetsk into ghost town\n\nThe war raging in Eastern-Ukraine has turned Donetsk into a ghost town. It once was one of the biggest cities in the region with over one million residents. Now, halv of the population has fled, leaving the streets and shops empty. Story in Aftenposten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66d3c6c3-641d-445e-a0fc-f89eeccc9f60"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Haandarbeid/Med-hjerte-for-strikk/I9788202373467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:49Z", "text": "Er du ogs\u00e5 glad i hjerter? Du liker dem kanskje gode og runde - eller litt lange og slanke... Denne boka er fylt til randen av strikkede hjerter\\! Du finner dem i \u00e9n eller mange farger, med eller uten m\u00f8nstre, glattstrikkede eller med struktur, med eller uten dekor. De er strikket i garn, men ogs\u00e5 i \u2026 LES MER papir og metall. Hjerter er vrengt, snudd opp ned, hengt p\u00e5 snor, og festet p\u00e5 krans. De er blitt til fugler som ikke kan fly, til smykker av gull, og til fat som kan romme en hel l\u00f8rdagskveld med popcorn. Strikk et hjerte, da vel\\! LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Er du ogs\u00e5 glad i hjerter? Du liker dem kanskje gode og runde - eller litt lange og slanke... Denne boka er fylt til randen av strikkede hjerter\\! Du finner dem i \u00e9n eller mange farger, med eller uten m\u00f8nstre, glattstrikkede eller med struktur, med eller uten dekor. De er strikket i garn, men ogs\u00e5 i papir og metall. Hjerter er vrengt, snudd opp ned, hengt p\u00e5 snor, og festet p\u00e5 krans. De er blitt til fugler som ikke kan fly, til smykker av gull, og til fat som kan romme en hel l\u00f8rdagskveld med popcorn. Strikk et hjerte, da vel\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9c83ed8-e432-475b-83c1-b428abf2c343"}
+{"url": "http://hagenpahytta.net/tag/parfyme/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:38Z", "text": "## Acqua delle Langhe \u2013 Cerequio\n\nBy Britt \u00c5se, on mars 29th, 2016%\n## Acqua delle Langhe; Villero\n\n## Acqua delle Langhe; Cannubi\n\nBy Britt \u00c5se, on november 7th, 2015%\n\n## Guerlain L'art et la Matiere \u2013 Iris ganache\n\nBy Britt \u00c5se, on oktober 7th, 2012%\n\nIris ganache er en eau de parfum fra Guerlains serie L'art et la Matiere, og blir plassert i gruppen oriental/woody. Den kom til meg som en liten pr\u00f8ve fra en annen parfymeinteressert, og jeg har testet den n\u00e5 i helgen. Den starter chypre-aktig, med s\u00e5 velintegrerte noter at jeg m\u00e5 sjekke notene for . . . \u2192 Read More: Guerlain L'art et la Matiere \u2013 Iris ganache\n## Chr.Dior \u2013 Diorissimo\n\n## Mona di Orio \u2013 Les Nombres d'Or Ambre\n\nBy Britt \u00c5se, on mars 23rd, 2012%\n\nS\u00e5 er den gjort, dette halv\u00e5rets parfymeinvestering. Jeg har til en forandring spart opp kroner til \u00e5 kj\u00f8pe denne flasken, og har bestilt rask og dyr shipping i tillegg, s\u00e5 den kommer nok snart deisende. F\u00f8r p\u00e5ske hadde v\u00e6rt fantastisk.\n\n## Guerlain \u2013 Mitsouko, nytt fors\u00f8k\n\nBy Britt Ase, on januar 3rd, 2010%\n\n## B\u00e6sj og Chanel og s\u00e5nn\n\nBy Britt Ase, on november 19th, 2009%\n\nJeg har v\u00e6rt i Oslo i vel et d\u00f8gn igjen, og kom nettopp hjem. Denne gangen hadde jeg tid til \u00e5 kikke meg rundt og shoppe litt ogs\u00e5, og hadde med kollega som var sv\u00e6rt st\u00f8ttende hver gang jeg mente at jeg trengte noe. Gode greier \ud83d\ude42 H\u00f8yest prioritet denne gangen var Standard-butikken, siden man . . . \u2192 Read More: B\u00e6sj og Chanel og s\u00e5nn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f0346c8-af55-4788-833f-6f49034e6e6b"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/en-sj%C3%B8ens-helt-jon-michelet-9788242171511", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:45Z", "text": "Jon Michelet\n| ------------- | -------------------- |\n| Forfatter: | Jon Michelet |\n| Innbinding: | Lydbok-CD |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Innleser: | Nielsen, Erich Kruse |\n| Spilletid: | 43:00 |\n| Forlag: | Lydbokforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788242171511 |\n| Kategori: | Lydb\u00f8ker voksne |\n\n##### Omtale En sj\u00f8ens helt\n\n \u00abEn sj\u00f8ens helt\u00bb er en gripende, dramatisk og vidtfavnende beretning om Norges krig p\u00e5 havet. Med kraft og autoritet, humor og varme har Jon Michelet skrevet den store norske sj\u00f8romanen. \n \nAtten \u00e5r gammel f\u00e5r Halvor Skramstad fra Rena i skogskommunen \u00c5mot hyre som lettmatros p\u00e5 Wilhelmsenrederiets linjeskip M/S Tomar. Det er desember 1939. Verdenskrigen er i gang i Europa og p\u00e5 havet, men norske skip er enn\u00e5 n\u00f8ytrale. \n \nDa Halvor legger ut p\u00e5 sitt livs eventyr, aner han lite om hva som venter ham i tida som kommer. Om bord i titusentonneren M/S Tomar f\u00e5r han kallenavnet Skogsmatrosen. Mens han seiler kloden rundt, rammer krigen Norge, og v\u00e5r store handelsfl\u00e5te f\u00e5r en stadig viktigere rolle p\u00e5 utefronten. I l\u00f8pet av Halvors f\u00f8rste \u00e5r til sj\u00f8s endres verden for bestandig, og Halvor endrer seg med den. Han blir en krigsseiler.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "740c4232-f559-4900-a185-e7dfbbb20254"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/na-far-android-brukere-ogsa-spotify-connect/154477", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:12Z", "text": "\n\n# N\u00e5 f\u00e5r Android-brukere ogs\u00e5 Spotify Connect\n\nLar deg styre musikken i hjemmet ditt.\n\n - Niklas Plikk\n - 26\\. nov. 2013 - 16:00\n\nFor et par m\u00e5neder siden lanserte Spotify en ny funksjon til iOS-applikasjonen sin, kalt\u00a0*Connect*. Tjenesten lar deg kontrollere andre Spotify-enheter i hjemmet ditt fra mobilen eller nettbrettet ditt, slik at du kan str\u00f8mme musikken din hvor du vil.\u00a0\n\nN\u00e5 har Spotify-appen til Android blitt oppdatert, og kan n\u00e5 ogs\u00e5 kose seg med Connect-funksjonaliteten.\u00a0\n\n#### S\u00f8ml\u00f8s kontroll\n\nDette er det vi skrev om Connect da det ble lansert i september:\u00a0\n\n*Se for deg at du kommer hjem med musikk spillende fra mobiltelefonen din. For \u00e5 f\u00e5 lyden over til enten stereoanlegget i stua eller en musikkspiller p\u00e5 kj\u00f8kkenet, trenger du bare \u00e5 ta opp telefonen, trykke p\u00e5 en ny Connect-logo i Spotify-appen, og velge lydutgangen du vil.\u00a0*\n\n*Det hele minner veldig om Apples\u00a0Airplay-funksjonalitet\u00a0og Googles nye\u00a0Chromecast. Forskjellen er at Connect bare fungerer p\u00e5 tvers av Spotify-appene p\u00e5 de ulike enhetene, selv om flere selskaper som Philips, Pioneer og Denon allerede har sagt at de vil produsere separate h\u00f8yttalere med innebygd Spotify Connect-st\u00f8tte.\u00a0*\n\n#### Koster penger\n\nDet er bare de med Spotify Premium-abonnement som vil kunne bruke Connect, og forel\u00f8pig er det bare mobilenheter som kan kontrolleres via den nye tjenesten. Det betyr alts\u00e5 at hvis du har en PC med Spotify skrudd p\u00e5 i hjemmet, vil den ikke kunne styre andre enheter med Connect, eller motsatt.\u00a0\n\nSjekk lanseringsvideoen under:\u00a0\n\n(Kilde: Engadget)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "853566a0-a01b-489c-9176-6528393006fa"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/na-kommer-cla-shooting-brake/61196356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:21Z", "text": "\n\n# N\u00e5 kommer CLA Shooting Brake\n\nMercedes-Benz med en mindre versjon av kanskje verdens peneste stasjonsvogn.\n\n26\\. november 2014 kl. 18.00\n\n Fred Magne Skilleb\u00e6k \n\nNye CLA Shooting Brake er alts\u00e5 lillebroren til CLS Shooting Brake, en bil som ofte kalles verdens peneste stasjonsvogn. **Problemet med CLS-versjonen er prisen, som har gjort den til en bil for de f\u00e5.** \n \n**Lillebror CLA Shooting Brake kan imidlertid snu dette.**\n\nN\u00e5 m\u00e5 vi imidlertid presisere at n\u00f8yaktig pris ikke er klar, men siden denne modellen er bygget samme plattform som CLA, s\u00e5 vil det ogs\u00e5 sette en standard p\u00e5 prisniv\u00e5et. Vi antar at den vil starte p\u00e5 godt under 400.000 kroner, mens rimeligste CLS Shooting Brake starter p\u00e5 769.000.\n\n**I praksis vil det si at du til neste \u00e5r kan f\u00e5 en Shooting Brake til nesten halv pris.**\n\n### Felles plattform gir stordriftsfordeler\n\nNykommeren f\u00f8yer seg inn i den lange rekken av nye mindre biler fra Mercedes-Benz, og fellestrekket er at de alle er bygget p\u00e5 samme MFA-plattform.\n\nI praksis vil det si kompaktbilen A-klasse, den lille flerbruksbilen B-klasse, kompakt-SUV'en GLA, og den ordin\u00e6re coup\u00e9-sedanen CLA.\n\nJa, n\u00e6r sagt det eneste som skiller disse fra hverandre er karosseriformen.\n\n**CLA Shooting Brake blir en stasjonsvogn av CLA igjen, men da med den samme formen som sin storebror, CLS Shooting Brake.**\n\nMed dette kan de som fortviler over et lite bagasjerom i CLA heller velge seg en CLA Shooting Brake. Selve navnet Shooting Brake er p\u00e5 ingen m\u00e5te en oppfinnelse fra Mercedes-Benz. \nSelv om navnet henviser til en karosseriform, s\u00e5 har denne formen endret seg over tid, helt siden navnet Shooting Brake oppstod p\u00e5 det tidlige 1900-tallet.\n\n**Se flere bilder:**\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\n**Shooting Brake:** Stasjonsvogn eller Coup\u00e9? Den er hva den er, kall den det du \u00f8nsker. Foto: MERCEDES-BENZ\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\nFoto: MERCEDES-BENZ\n\n \n### Spennende drivverk\n\nMotoriseringer og \u00f8vrig drivverk kjenner vi igjen fra de andre modellene p\u00e5 samme plattform, men det er ingen d\u00e5rlig nyhet:\n\n**Det betyr nemlig at du kan f\u00e5 bilen med firehjulsdrift og 7-trinns automatgir, og n\u00e5r dette samtidig kan pakkes inn i en stasjonsvogn, s\u00e5 er det en klar vinnerkombinasjon.**\n\nAv motorer blir det fem alternativer \u00e5 velge mellom, fra 136 hk til 211 hk, fordelt p\u00e5 to diesel og tre bensinversjoner.\n\nDessverre er det bare st\u00f8rste bensinutgave som kommer med firehjulsdrift fra starten av, men venter du til andre halv\u00e5r neste \u00e5r, s\u00e5 blir ogs\u00e5 bilene med mindre motor tilgjengelig med drift p\u00e5 alle fire.\n\n**Les mer om at Mercedes-Benz gir de minste drift p\u00e5 alle fire**\n\n### Bedre plass\n\n\n\nSelv om Shooting Brake er basert p\u00e5 CLA, s\u00e5 byr den p\u00e5 langt mer plass. Taket kan strekke seg lenger bakover f\u00f8r det heller ned, noe som gir 4,5 centimeter bedre takh\u00f8yde i baksetet. \n \n** \nBagasjerommet er riktignok ikke i n\u00e6rheten av klassens st\u00f8rste, men med en kapasitet p\u00e5 495 er det likevel mer enn akseptabelt for mange.**\n\nI tillegg kan seteryggen justeres fremover, og volumet strekker seg med dette 100 liter til. Legg seteryggene ned, og du har 1.354 liter til r\u00e5dighet, noe som holder for de fleste.\n\n**Ellers er det meste som f\u00f8r, b\u00e5de med tanke p\u00e5 interi\u00f8r, f\u00f8rerplass, utstyrsgrader og tilbeh\u00f8r. Bilen er tross alt en CLA.**\n\n**Les test av Mercedes-Benz CLA**\n\n### Mindre biler gir suksess\n\nDe mindre modellene har gitt Mercedes-divisjonen hos import\u00f8r Bertel O. Steen gode dager, og det gir forh\u00e5pninger om at ogs\u00e5 denne modellen vil gj\u00f8re det godt.\n\nEt estimat er at s\u00e5 mange som 70 prosent av CLA-kundene neste \u00e5r kommer til \u00e5 velge en Shooting Brake.\n\n**De aller f\u00f8rste bilene kommer til landet i mars. Selv om ingen priser forel\u00f8pig er klare, s\u00e5 setter den ordin\u00e6re CLA standarden.** \n\n - mercedes-benz\n - cla\n - shooting brake\n - motor\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n# Ikke lenger gratis \u00e5 superlade nye Tesla\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd2af377-5f4b-4e46-9a29-64cd9848c830"}
+{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/nullvekst-i-telebransjen/129135", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:39Z", "text": "# Nullvekst i telebransjen\n\nIT-tjenester er i ferd med \u00e5 spise inn forspranget til teleinfrastruktur, m\u00e5lt i omsetning.\n\n - Ole-Harald Nafstad\n - 30\\. aug. 2011 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec959fb8-d11d-417c-87a9-f5f05cce9ad8"}
+{"url": "http://docplayer.me/302795-Delprosjektrapport-1-lenger-i-eget-liv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:33Z", "text": "\n\n3 Prosjektleder for rapporten Velferdsteknologi for fremtiden Mikael Mark sl\u00e5r her fast at Norsk velferdsteknologi har rom for store forbedringer. Men om man setter i gang n\u00e5, kan velferdsteknologi bli et eventyr for norske bedrifter. Marks r\u00e5d til norske teknologer som \u00f8nsker \u00e5 jobbe med velferdsteknologi er S\u00f8k tverrfaglighet og kom i gang\\! Den tekniske vitenskapen er grunnstammen her, men det blir ikke velferdsteknologi f\u00f8r den blir anvendt til \u00e5 l\u00f8se et velferdsproblem 4 I f\u00f8lge K\u00e5re Hagen, leder av Utvalg for innovasjon og omsorg sl\u00e5r politikerne hverandre i hodet med sykehjemsplasser i hver valgkamp, men i fremtiden er det sannsynlig at de eldre vil \u00f8nske \u00e5 bo hjemme hos seg selv, og likevel v\u00e6re trygge. 5 Leder av Teknologir\u00e5det, Tore Tenn\u00f8e, har f\u00f8lgende r\u00e5d til teknologibedrifter i Norge Tenk stort, tenk Europa tenk Kina. Samarbeid med kommunene, omvend de siste tvilerne i regjeringen. Det blir et kjempemarked, det vedder jeg permisjonen min p\u00e5\\! Lenger i eget liv er derfor ogs\u00e5 et innovasjonsprosjekt for teknologibedrifter som \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med S\u00f8rlandet sykehus og kommunene i Lister mht utvikling av ny teknologi og videreutvikling av eksisterende l\u00f8sninger. 1.1 Generelt om prosjektet Lenger i eget liv Prosjektet fikk i 2011 utviklingsmidler fra S\u00f8rlandets kompetansefond til \u00e5 gjennomf\u00f8re et prosjekt hvor hovedm\u00e5lene er: o at tjenesteytere, tjenestemottakere, p\u00e5r\u00f8rende, leverand\u00f8rer, politisk og administrativ ledelse p\u00e5 begge niv\u00e5 og i alle kommunene f\u00e5r \u00f8kt kompetanse om utfordringer og behov innen helse og omsorgssektoren, \u00f8kt kunnskap om hvilke muligheter og begrensninger som finnes innenfor velferdsteknologi o at denne type teknologi testes ut, videreutvikles og tas i bruk, og s\u00e5ledes bidrar til bedre tjenester for brukere og deres p\u00e5r\u00f8rende, en mer hensiktsmessig bruk av tid og ressurser i tjenestene, en samfunns\u00f8konomisk og b\u00e6rekraftig helse og omsorgstjeneste o at samarbeidet mellom helse- og omsorgssektoren og leverand\u00f8rer bidrar til \u00e5 skape konkurransedyktige akt\u00f8rer p\u00e5 velferdsteknologimarkedet nasjonalt og internasjonalt Prosjektet Lenger i eget liv definerte f\u00f8lgende fire delm\u00e5l i forprosjektet: 1. Kompetanseheving hos medarbeidere, tjenestemottakere og p\u00e5r\u00f8rende 2. Gjennomf\u00f8re behovsanalyse og utarbeide en kravspesifikasjon 3. Kartlegge status innenfor velferdsteknologi generelt og demensomsorg spesielt 4. Utarbeide forslag til implementering av velferdsteknologi i Lister som beslutningsgrunnlag for hovedprosjekt Midlene som ble bevilget var lavere enn hva det ble s\u00f8kt om, noe som medf\u00f8rte at ambisjonsniv\u00e5et m\u00e5tte senkes noe. Det ble derfor bestemt at det i 2011 skulle gjennomf\u00f8res et forprosjekt med vekt p\u00e5 behovskartlegging og kartlegging av status innen velferdsteknologi/tilgjengelige produkter i det eksisterende markedet. M\u00e5lsetningene 4 vil bli videref\u00f8rt til hovedprosjektet, mens m\u00e5lsetning 1 er en overordnet m\u00e5lsetning som vil v\u00e6re gjennomg\u00e5ende i hele prosjektet. Det ble ansatt en prosjektleder i 30 % stilling fra 15. mars 2011 og det ble oppnevnt en arbeidsgruppe med fagpersoner fra S\u00f8rlandet sykehus og alle kommunene, samt representant fra Lister brukerutvalg. Arbeidsgruppen har s\u00e5 langt hatt to m\u00f8ter, 14.april og 1. september, \u00f8vrig dialog har foreg\u00e5tt elektronisk via epost. 4 Magasinet TEKNA nr Magasinet TEKNA nr\n\n\n4 Helsenettverk Lister som best\u00e5r av ledelsen for S\u00f8rlandet sykehus, avdeling Flekkefjord, kommunalsjefer for helse- og omsorg i Lister kommunene, ansattes representant og leder av Lister brukerutvalg er prosjektets styringsgruppe. Prosjektleder har orientert styringsgruppen fortl\u00f8pende om status og resultater i prosjektet. S\u00f8rlandet sykehus samarbeider med Listeregionen og de \u00f8vrige fire kommunesammenslutningene p\u00e5 Agder i Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS). OSS har tatt initiativ til Agderl\u00f8ftet, som er en visjon for regionalt samarbeid for \u00e5 f\u00e5 til spredning, kompetanseoverf\u00f8ring og synergi i Agder. Omfatter prosesser som kjennetegnes av \u00e5penhet, vilje og engasjement for Agders videre vekst og utvikling. Felles m\u00e5l er \u00e5 utvikle teknologiske l\u00f8sninger for \u00e5 m\u00f8te framtidas utfordringer innen helse, omsorgs og velferdsfeltet. OSS sin rolle i Agderl\u00f8ftet er \u00e5 v\u00e6re p\u00e5driver for styrking og videreutvikling av regional samhandling mht: Samarbeid mellom regionen og UiA, senter for e-helse Implementering av meldingsl\u00f8ftet Initiere, gjennomf\u00f8re og evaluere prosjekt innen omsorgs- og velferdsteknologi Implementering av nye, teknologiske l\u00f8sninger Lenger i eget liv er det delprosjekt under Agderl\u00f8ftet. 1.2 Strukturen og innhold i delrapporten Prosjektleder har sammen med prosjektgruppen utarbeidet denne delprosjektrapport som tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi en forel\u00f8pig oppsummering og status rapport p\u00e5 arbeidet som er gjort i forprosjektet s\u00e5 langt. Prosjektrapporten er delt inn i kapitler med utgangspunkt i de fire m\u00e5lsetningene for forprosjektet. Det vil bli rapportert s\u00e6rskilt p\u00e5 i hvilken grad effektm\u00e5lene under den enkelte m\u00e5lsetning er oppfylt. Denne delrapporten vil s\u00e6rlig fokus p\u00e5 \u00e5 formidle de forl\u00f8pige resultatene av kartleggingene som er gjennomf\u00f8rt mht. m\u00e5lsetning 2. og Justeringer I den opprinnelige prosjekts\u00f8knaden var prim\u00e6rm\u00e5lgruppen personer med demens og deres p\u00e5r\u00f8rende. P\u00e5 bakgrunn av innspill fra S\u00f8rlandets kompetansefond og dr\u00f8ftinger i prosjektgruppen og styringsgruppen er prim\u00e6rm\u00e5lgruppen utvidet til \u00e5 gjelde personer med funksjonssvikt, prim\u00e6rt eldre hjemmeboende, og deres p\u00e5r\u00f8rende, personer som er utrygge i hjemmesituasjon og deres p\u00e5r\u00f8rende, samt personer med demenslidelser og deres p\u00e5r\u00f8rende Sekund\u00e6rm\u00e5lgruppen er de samme; ansatte i helse og omsorgstjenestene i kommuner og sykehus og n\u00e6ringsliv Begrunnelsen for at prim\u00e6rm\u00e5lgruppen i hovedsak er eldre mennesker skyldes at denne gruppen er den som hyppigst legges inn i sykehus som f\u00f8lge av usikkerhet i forbindelse med funksjonssvikt og sykdom. Det vil v\u00e6re aktuelt \u00e5 utvide m\u00e5lgruppen til \u00e5 gjelde ogs\u00e5 (unge) funksjonshemmede. Denne gruppen refereres til som spydspissen i utviklingen av velferdsteknologi, da mange mennesker med funksjonshemming er avhengige av teknologiske hjelpemidler og er opptatt av at disse skal v\u00e6re mest mulig funksjonelle og bidra til st\u00f8rst mulig grad av selvstendighet og \u00f8kt mestringsniv\u00e5.. 4\n\n\n\n\n\n6 De fleste av kommunene i Lister har til enhver tid ansatte som gjennomf\u00f8rer etter- og videreutdanning innen demensomsorg og \u00f8vrige utdanninger som vil styrke kommunenes evne til \u00e5 m\u00f8te fremtidens personell utfordringer. Kommunene s\u00f8ker \u00e5rlig delfinansiering gjennom Kompetansel\u00f8ft 2015, som forvaltes av fylkesmannsembetene. At det gjennomf\u00f8res etter- og videreutdanning er et resultatm\u00e5l ogs\u00e5 i hovedprosjektet Utvikle etter og videreutdanningstilbud velferdsteknologi Helsenettverk Lister deltar gjennom OSS i arbeidet med Agderl\u00f8ftet, og har bidratt til utforming av s\u00f8knad om utvikling av etter- og videreutdanningstilbud knyttet til anvendelse av implementering av velferdsteknologi, som det s\u00f8kes om midler til gjennom de to kompetansefondene p\u00e5 Agder. Et desentralisert tilbud som vil gi 15 studiepoeng mener vi vil styrke kompetansen blant ansatte i kommunene p\u00e5 dette omr\u00e5det betydelig. Det vises for \u00f8vrig til resultater av behovskartleggingen blant tjenesteytere nedenfor, hvor behovet for \u00f8kt kompetanse blant flere ansatte kommer tydelig frem. Det vises her til s\u00f8knaden Kompetansel\u00f8ft i ehelse og omsorgsteknologi p\u00e5 Agder Bygge ut struktur og innhold i p\u00e5r\u00f8rendeskolen for demente Prosjektleder har tatt kontakt med ansvarlige for gjennomf\u00f8ring av p\u00e5r\u00f8rende skolen for demente og det har blitt arbeidet med \u00e5 utforme faglige plenumsforelesninger hvor tema er velferdsteknologi. Universitetet i Agder er forespurt om \u00e5 delta med foreleser. Aktuelle fagpersoner ved UiA kunne dessverre ikke prioritere dette, men master i helse- og sosialinformatikk Cecilie Karlsen vil utarbeide og gjennomf\u00f8re plenumsforelesningene med tema er velferdsteknologi. Tilbudet vil bli utvidet til alle kommunene i Listerregionen. P\u00e5r\u00f8rendeskolen med plenumsforelesning om velferdsteknologi vil gjennomf\u00f8res v\u00e5ren Program og innhold i plenumsforelesning legges ved forprosjektets sluttrapport 2.2 Delm\u00e5l 2 - Gjennomf\u00f8re behovsanalyse og utarbeide en kravspesifikasjon F\u00f8r man kan peke p\u00e5 hvilke velferdsteknologiske l\u00f8sninger det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 implementere er det n\u00f8dvendig \u00e5 danne seg et bilde av hvilke behov som finnes blant m\u00e5lgruppene. De tre resultatm\u00e5lene som er definert under delm\u00e5l 2 er: o Kartlegge omfang, utfordringer og prognoser for utvikling av demenslidelser i Lister o Med bistand fra mastergradsstudent(er) ved UiA, gjennomf\u00f8re en analyse blant demente og p\u00e5r\u00f8rende som har til hensikt \u00e5 kartlegge suksesskriterier og barrierer for utvidet implementering av omsorgs- og demensteknologi, samt grad av bevissthet og kunnskap blant tjenestemottakere og p\u00e5r\u00f8rende om nye muligheter innen omsorgsog demensteknologi o Belyse og analysere ulike etiske og juridiske problemstillinger knyttet til \u00f8kt anvendelse av omsorgs- og demensteknologi Kartlegge omfang, utfordringer og prognoser Siden det i etterkant av at prosjekts\u00f8knaden ble sendt har blitt gjort justeringer mht m\u00e5lgruppene, har det blitt innhentet informasjon om omfang, utfordringer og prognoser for flere lidelser enn demens. Agderforskning har p\u00e5 bakgrunn av tall fra SSB fremskrevet tall for omfanget og utviklingen av de st\u00f8rste sykdomsgruppene i frem til For Listerregionen er det f\u00f8lgende forventet utvikling. 6\n\n7 Kommune Beregnet Diabetes Kreft Kols Demens Slag folketall i 2030 Farsund Flekkefjord H\u00e6gebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal Lister totalt Oversikten er utarbeidet av Agderforskning. Tallene er estimater som bygger p\u00e5 beregninger gjort av Folkehelseinstituttet og det er brukt laveste prognose for befolkningsvekst for kommunene og demografi som landsgjennomsnittet. 7 Som tabellen ovenfor viser, vil en stor andel av befolkningen rammes av ulike sykdommer og lidelser, som vil f\u00f8re til utfordringer b\u00e5de for helse- og omsorgssektoren, dem som er rammet og deres p\u00e5r\u00f8rende. S\u00e6rlig diabetes og kols vil v\u00e6re sykdommer som vil f\u00f8re til \u00f8kt press p\u00e5 tjenestene fremover. Personer med kols og diabetes kan oppleve \u00f8kt grad av utrygghet ved forverringer i tilstanden. Hva ang\u00e5r personer med demens er dette en underrapportert lidelse. I f\u00f8lge Engedal K og Haugen 8 er s\u00e5 mange som 75 % av alle beboere p\u00e5 sykehjem demente, men kun halvparten har f\u00e5tt stilt diagnosen. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at ikke dette ogs\u00e5 gjelder i Listerregionen. \u00d8kt bruk av velferdsteknologi og telemedisin vil kunne bidra til redusert press p\u00e5 tjenestene, \u00f8kt grad av selvstendighet og mestring hos de som er rammet og deres p\u00e5r\u00f8rende. Dene p\u00e5standen vil bli etterpr\u00f8vd i hovedprosjektet Behovskartlegging For \u00e5 kunne danne seg et bilde av hvilke behov tjenesteytere, tjenestemottakere og p\u00e5r\u00f8rende har, har forprosjektet satt som m\u00e5l \u00e5 gjennomf\u00f8re en behovsanalyse. Denne behovsanalysen skal gi svar p\u00e5 hva som er hovedutfordringene i deres hverdager, hva som skaper utrygghet, i hvilken grad de mestrer bruk av teknologi, hvilken kjennskap de har til velferdsteknologi, betenkeligheter knyttet til innf\u00f8ring av velferdsteknologi, herunder etiske utfordringer. Innomed har utviklet en veileder til behovsdrevet innovasjon som peker p\u00e5 at det er viktig \u00e5 kartlegge og forst\u00e5 brukerens eksisterende og ikke-erkjente behov, for deretter \u00e5 bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, prosesser og organisasjonsformer. Prosjektleder og prosjektgruppen ble enige om den beste m\u00e5ten \u00e5 kartlegge m\u00e5lgruppenes behov var gjennom kvalitative intervjuer med et utvalg respondenter. Prosjektleder og prosjektgruppen utformet derfor intervjuguider for innhenting av informasjon fra tjenesteytere (utvalg fra hjemmebaserte tjenester, sykehjem og spesialisthelsetjeneste), tjenestemottakere/brukere og p\u00e5r\u00f8rende. Prosjektleder gjennomf\u00f8rte i perioden mai til juli 2011 semi-strukturerte gruppeintervjuer med til sammen 20 ansatte i tjenestene, 10 personer fra hjemmebaserte omsorgstjenester og fire 7 Det m\u00e5 tas en rekke forbehold ved denne type estimering som demografiske endringer i kommunene fram mot 2030, migrasjon, endring i arbeidsmarkedet, forhold som gj\u00f8r at epidemiene akselererer, eller at det kommer noe behandlingsmetoder. Tallene er likevel gode indikatorer p\u00e5 et utfordringsbilde. 8 Engedal K, Haugen PK. The prevalence of dementia in a sample elderly Norwegians. Int J Geriatr Psychiatry 1993; 8:\n\n\n\n\n\n9 komfyren eller bake hellekaker i kaffetrakteren. Vi m\u00e5 inn flere ganger for \u00e5 forklare hvordan man bruker mikro. Ja hvordan var det da ikke de fikk tv boksene p\u00e5 Sira, vi m\u00e5tte jo inn flere ganger vi var telereperat\u00f8rer Det nytter ikke med alarm heller. Skulle de trenge noe hjelp s\u00e5 vet de ikke hva den knappen rundt halsen er til for noe og om de vet det t\u00f8r de ikke ringe for de vil ikke bry noen Respondentene er positive til hjelpemidler som gj\u00f8r hverdagen til tjenesteytere enklere. Enkelte bruker en del tid p\u00e5 organisering, avlevering og henting, av n\u00f8kler og er positive til l\u00f8sninger som kan bidra til en mer hensiktsmessig bruk av tid og ressurser, samt spare ansatte for mye frustrasjon. Mange peker ogs\u00e5 p\u00e5 at personer som vandrer p\u00e5 natten er en utfordring. Personalet p\u00e5 geriatrisk daghospital opplever ganske ofte at pasienter glemmer at de skal til geriatrisk daghospital og n\u00e5r drosjen kommer for \u00e5 hente dem s\u00e5 er de ikke klare eller har en annen avtale. P\u00e5 sykehjemmet oppgav respondentene at de brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 avbryte seg selv. N\u00e5r man er hos en tjenestemottaker og andre ringer etter hjelp m\u00e5 man l\u00f8pe fra for \u00e5 si fra at man kommer om litt. De har ikke toveis kommunikasjon og heller ikke mulighet til \u00e5 differensiere mellom n\u00e5r det er alvorlig, eller n\u00e5r det dreier seg om akutte situasjoner. Dette er ogs\u00e5 i mange kommuner tilfelle mht trygghetsalarmer hvor det ikke er mulig \u00e5 kommunisere med de som utl\u00f8ser denne for \u00e5 avklare hva det gjelder og hvilken type kompetanse/hjelpepersonell som det vil v\u00e6re mest behov for. I en kommune er det ansatte som har nattvakt som ogs\u00e5 mottar alarmer. Dersom de f\u00e5r en alarm m\u00e5 de avbryte det de holder p\u00e5 med og ofte reise langt for \u00e5 sjekke hva alarmen skyldes. I en annen kommune er det brannvakten som tar i mot trygghetsalarmer og varsler videre, mens det trygghetsalarmen i den tredje kommunen rutes til leder av hjemmesykepleien p\u00e5 dagtid og til sykehjemsavdeling p\u00e5 kveld og i helger. Dagtilbud er tjenester de fleste peker p\u00e5 som positive for brukerne, men det er viktig at det finnes differensierte tilbud, b\u00e5de for de som er demente og for de som ikke er demente. De ansatte p\u00e5 geriatrisk daghospital kartlegger behovene til p\u00e5r\u00f8rende og kunne fortelle at mange p\u00e5r\u00f8rende scorer h\u00f8yt p\u00e5 f\u00f8lgende p\u00e5stander: - ikke lenger holder ut - trenger ferie, avkobling - blir deprimert over situasjonen du er i - er redd for at det skal skje en ulykke med den p\u00e5r\u00f8rende - blir sint og sur p\u00e5. - blir frustrert(oppgitt) sammen med. Mange p\u00e5r\u00f8rende f\u00f8ler ogs\u00e5 at: - rutiner i hjemmet forandres - s\u00f8vnen forstyrres - livskvalitet/livsstandard har blitt redusert - blir forhindret fra \u00e5 ha gjester Dette er forhold som vil bli kartlagt gjennom de planlagte intervjuene med p\u00e5r\u00f8rende i l\u00f8pet av h\u00f8sten Oppsummerer man innspillene fra behovskartleggingen blant tjenesteytere vil f\u00f8lgende v\u00e6re viktige \u00e5 ta hensyn til i utarbeidelse av en forel\u00f8pig kravspesifikasjon. - \u00d8nske om mer tid sammen med bruker mindre tid p\u00e5 administrering av medisin og n\u00f8kler og transport 9\n\n\n\n11 Menneskelig kontakt for usikre personer det beste, det sier jo seg selv. Det er ikke sikkert det er den type tjeneste vi vil ha i fremtiden, da mister man jo det menneskelige. Det er et langt skritt fra trygghets alarm, til fremskritt som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av menneskelig kontakt - m\u00e5 ikke v\u00e6re overv\u00e5kning Bedre \u00e5 bruke tid og krefter og ressurser p\u00e5 personen heller enn \u00e5 sitte en plass \u00e5 overv\u00e5ke personen m\u00e5 ikke v\u00e6re overv\u00e5kning, begrense frihet F\u00f8ler det er en fjernkontroll - m\u00e5 ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av personvern, alle har rett til privatliv Det er et overtramp. Jeg tenker p\u00e5 vinninga g\u00e5r opp i spinninga, de f\u00e5r det ikke bedre synes personvern er kjempeviktig at de har sitt privatliv. Dersom teknologi f\u00f8rer til at taushetsplikt blir brutt, er jeg imot. Brukene skal selv bestemme hvem som skal f\u00e5 vite om helsetilstand - teknologi er greit som supplement, ikke som erstatning Kan ikke erstatte bes\u00f8k med teknologi for dagens eldre Dersom kommunene skal bruke det som overv\u00e5king, eller til \u00e5 frigj\u00f8re ressurser som ikke kommer brukerne til gode er jeg i mot P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som talte for \u00e5 ta i bruk velferdsteknologi var den mange som pekte p\u00e5 at det var greit \u00e5 ta i bruk velferdsteknologi s\u00e5 frem gevinsten var st\u00f8rre enn kostnadene og hensynet til brukerne talte i samme retning. Det m\u00e5 jo bli bedre at de kan bevege seg enn at de blir stengt inne slik de gj\u00f8r i dag, de f\u00e5r jo begrenset sitt omr\u00e5de Dersom innf\u00f8ring av velferdsteknologiske hjelpemidler frigj\u00f8r ressurser til \u00e5 kunne gj\u00f8re andre type tjenester, f\u00f8lge bedre opp brukerne p\u00e5 andre m\u00e5ter, er det et pro Dersom brukene f\u00f8ler trygghet er det et pro Hagenutvalget understreker at velferdsteknologien er et virkemiddel. Velferdsteknologien skal f\u00f8rst og fremst l\u00f8se konkrete faktiske problemer og behov, og gi teknisk assistanse og st\u00f8tte til \u00e5 realisere viktige m\u00e5l. Videre sl\u00e5s det fast at en vellykket implementering og bruk av velferdsteknologi krever at man ikke bare ser p\u00e5 velferdsteknologi som et n\u00f8ytralt middel til \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5l, men at man tar hensyn til de moralske utfordringene og selve utformingen. Utvalget fremhever god design som en sentral forutsetning b\u00e5de for selve produktet og for utformingen av tjenesten. I prosjektet lenger i eget liv vil det hovedsakelig v\u00e6re ulike former for kognitiv st\u00f8tte, sporings- og varslingsteknologi som skal pr\u00f8ves ut. Etiske og juridiske utfordringer knyttet til denne typen teknologi vil blant annet v\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l om samtykke kompetanse fra dem det gjelder og eventuell bruk av tvangsbestemmelsene i pasientrettighetsloven kapittel 4A De fleste typer sporings- og varslingssystemer kan i f\u00f8lge Hagenutvalget 11 tas i bruk ovenfor tjenestemottakere som samtykker i det og har samtykkekompetanse. Dette betyr ogs\u00e5 at det ikke kan tas i bruk dersom en som har samtykkekompetanse ikke \u00f8nsker \u00e5 ta i bruk velferdsteknologi. Informert samtykke inneb\u00e6rer at tjenestemottaker f\u00e5r tilstrekkelig informasjon om det aktuelle utstyret han eller hun kan f\u00e5 og konsekvenser bruken av utstyret vil ha. 11 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg s\n\n\n12 Tjenestemottakeren tar deretter en avgj\u00f8relse basert p\u00e5 denne informasjonen. Dette forutsetter at tjenestemottakeren har samtykkekompetanse Dersom tjenestemottakeren motsetter seg helsehjelp kan man med hjemmel i Pasientrettighetsloven 4A-3 treffe vedtak om helsehjelp dersom a) en unnlatelse av \u00e5 gi helsehjelp kan f\u00f8re til vesentlig helseskade for pasienten, og b) helsehjelpen anses som n\u00f8dvendig, og c) tiltakene st\u00e5r i forhold til behovet for helsehjelpen (Lov av nr. 63). Under 4-3 st\u00e5r det at myndige personer har rett til samtykkekompetanse, men den kan helt eller delvis falle bort dersom pasienten p\u00e5 grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller utviklingshemming ikke er i stand til \u00e5 forst\u00e5 hva samtykket omfatter (Lov av nr. 63). Helsehjelp som inneb\u00e6rer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses \u00e5 v\u00e6re i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende om hva pasienten ville ha \u00f8nsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samr\u00e5d med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremg\u00e5 av journalen hva pasientens n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger (Lov nr. 63). I f\u00f8lge NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg vil varslingshjelpemidler som mottaker selv aktiverer eller som utl\u00f8ses av en hendelse og lignende regnes som mindre inngripende. Verken sosialtjenesteloven eller pasientrettighetsloven kommer til anvendelse p\u00e5 forholdet mellom private parter, s\u00e5 frem de det gjelder har samtykkekompetanse og har samtykket til det. En p\u00e5r\u00f8rende vil ikke kunne tvinge en person uten samtykkekompetanse til \u00e5 ta i bruk varslingsutstyr. Bruk av velferdsteknologi handler ogs\u00e5 om innhenting, bearbeiding og oppbevaring av personopplysninger som sporings- og varslingssystemene genererer. Dette betyr at b\u00e5de personvernlovgivningen, helseregisterloven kommer til anvendelse. De juridiske utfordringene knyttet til personvern og informert samtykke reguleres av det nasjonale lovverket. I hovedprosjektet m\u00e5 man ha et bevisst forhold til disse rammene i arbeidet med \u00e5 utvikle l\u00f8sninger og systemer som skal testes og implementeres. I hovedprosjektet vil det v\u00e6re viktig at det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00f8sningen gi \u00f8kt velferd for tjenestemottakeren, eller fremmer den prim\u00e6rt faglige eller industrielle l\u00f8sninger? Er svaret de siste alternativene, vil det v\u00e6re moralsk problematisk \u00e5 ta i bruk l\u00f8sningen. Man m\u00e5 ogs\u00e5 ta stilling til hvordan man skal ivareta personvernet dersom drift av systemer vil kreve tredjepartsakt\u00f8rer, eksempelvis systemleverand\u00f8rer. Dersom systemene som testes ikke tar hensyn til personvernet og krever at mange tredjepartsakt\u00f8rer kan f\u00e5 tilgang til personsensitive data, vil det ikke v\u00e6re etisk forsvarlig \u00e5 ta i bruk l\u00f8sningen. En annen problemstilling melder seg dersom l\u00f8sningene som utvikles krever mye ressurser til drift. Eksempelvis vil det v\u00e6re etisk utfordrende om det krever to \u00e5rsverk til drift av systemet, og disse dekkes gjennom innsparinger gjennom reduksjon i antall pleie- og omsorgs\u00e5rsverk. L\u00f8sningene som velges m\u00e5 ta hensyn til driftskostnader og man m\u00e5 stilles seg sp\u00f8rsm\u00e5let om vinninga vil g\u00e5 opp i spinninga? Dersom teknologien brukes som erstatning for menneskelig kontakt og tilsyn vil det kunne reise sp\u00f8rsm\u00e5l om teknologien bidrar til velferd eller ikke. De fleste velferdsteknologiske l\u00f8sningene er utviklet med gode hensikter. Sp\u00f8rsm\u00e5let om teknologien brukes som erstatning for menneskelig kontakt og tilsyn vil derfor i stor grad v\u00e6re et etisk og moralsk aspekt som i stor grad knyttes til hvordan tjenestene organiseres. N\u00e5r man innf\u00f8rer nye arbeidsrutiner eller ny organisering som f\u00f8lge av ny teknologi er det viktig \u00e5 ta hensyn til 12\n\n.\")\n\n17 \\*Utarbeide et faglig fundert forslag til hvordan omsorgsteknologi skal implementeres og testes blant brukere og p\u00e5r\u00f8rende i samarbeid med fagmilj\u00f8er og IKT-akt\u00f8rer \\*Fremme forslag til plattform, drift og infrastruktur \\*Fremme forslag til overv\u00e5king og support 3.0 Oppsummering Forprosjektet har i l\u00f8pet av de seks m\u00e5nedene det har p\u00e5g\u00e5tt kommet godt i gang. Erfaringene er s\u00e5 langt at dette er et omr\u00e5de som mange er interessert i og hvor entusiasmen for \u00e5 f\u00e5 til noe sammen med leverand\u00f8rer er stor. Utfordringene er mange og l\u00e6ringskurven bratt, men det er utfordringer som vel gjerne er naturlige at f\u00f8lger med innovasjonsprosjekter. Det er med stor entusiasmen man i Listerregionen n\u00e5 tar fatt p\u00e5 arbeidet med \u00e5 etablere utstillingsboliger og fullf\u00f8re behovskartleggingen. \u00d8nske om at forprosjektet skal kunne fortsette i et hovedprosjekt, hvor behovene omsettes til l\u00f8sninger og samspillet mellom behov og l\u00f8sninger, helse og teknologi resulterer i at det utvikles en kultur og et kompetansegrunnlag som kan gj\u00f8re regionen til en av landets ledende innen utvikling og utnyttelse av velferdsteknologi og at de som \u00f8nsker det skal kunne leve lenger i eget liv 17\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06df096d-31fe-4acc-b74d-0431595cbf59"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2013/12/arets-siste-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:40Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 31. desember 2013\n\n### \u00c5rets siste dag\n\n\n\n \n\u00c5rets siste dag er her...\n\nEt nytt st\u00e5r og banker p\u00e5...\n\nJeg h\u00e5per det bringer fred og lykke for alle\\!\n\n\u00c5ret som har g\u00e5tt har v\u00e6rt b\u00e5de godt og vondt,\n\ngitt oss mye glede og endel bekymringer.\n\nJeg h\u00e5per 2014 f\u00f8rst og fremst vil gi\u00a0\n\noss ro og familieglede\\!\n\n \nDet blir ingen nytt\u00e5rsl\u00f8fter her i g\u00e5rden,\n\nmen jeg skal fortsette den positive trenden jeg har kommet godt\n\ninn i det siste \u00e5ret. Jeg skal fortsette treningen min,\n\njeg skal bli enda flinkere i kostholdet,\n\nog jeg skal komme meg mere ut.\n\nFamilien er det viktigste,\n\nog den skal f\u00e5 sitt\\!\n\n \nTil sist s\u00e5 h\u00e5per jeg at vi i bloggland kan ses mere i 2014,\n\nfor bloggingen skal opp og g\u00e5 igjen n\u00e5\\! Ikke mere sl\u00f8ving\\!\n\nTil slutt vil jeg \u00f8nske alle mine lesere, mine venner og\u00a0\n\nspesielt min familie et fantastisk nytt \u00e5r\\!\\!\n\n \n Lagt inn av \n\nDesir\u00e9e kl. \n\n12:57 \n\nSend dette via e-postBlogg dette\\!Del p\u00e5 TwitterDel p\u00e5 FacebookDel p\u00e5 Pinterest\n\n Etiketter: fotografering, hammerfest, jul/christmas \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Ingunn31. desember 2013 kl. 17:20:00 CET\n \n Riktig godt nytt \u00e5r til deg og dine \u00f8nskes av Ingunn\n \n2. \n \n Flowermouse Design31. desember 2013 kl. 18:48:00 CET\n \n Godt nytt\u00e5r Desir\u00e9e\\!\\!\\!\\!\\!\n \n3. \n \n Gry Karlsen1. januar 2014 kl. 11:27:00 CET\n \n \u00d8nsker deg og dine et vakkert og godt nytt \u00e5r\\! Klem til deg\\! :)\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5a81e9b-83ec-40ab-a07e-f7e04b171280"}
+{"url": "https://sml.snl.no/chalazion", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:21Z", "text": "# chalazion\n\n\nChalazion, avgrenset kronisk betennelse i kjertler i \u00f8yelokkets tarsalplate (Meibomske kjertler). Tilstanden er relativt alminnelig og arter seg oftest som en u\u00f8m kul i \u00f8yelokket. Behandles vanligvis med utskrapning av kulens kornige (granulomat\u00f8se) innhold gjennom et snitt fra \u00f8yelokkets innside (konjunktivalsiden) etterfulgt av lokal antibiotikabehandling.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Sandvig, Kjell. (2009, 13. februar). Chalazion. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/chalazion.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03d1dc08-785a-49c1-9905-bffdc930292e"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/ninite-lynrask-installasjon-av-programmer/61275116", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:28Z", "text": "\n\n# Ninite: Lynrask installasjon av programmer\n\nMed denne gratisl\u00f8sningen g\u00e5r alt av seg selv.\n\n16\\. juni 2013 kl. 8.00\n\nEnkelte av oss er Slektas Utvalgte\u2122 n\u00e5r andre har f\u00e5tt seg ny PC og vil fylle den med kjekke programmer. Dessverre tar det sin tid \u00e5 laste ned alle programmene og installere dem \u00e9n og \u00e9n. Med Ninite blir dette en lek.\n\nNinite er en nettjeneste hvis misjon er \u00e5 gj\u00f8re det enkelt \u00e5 installere en haug av Windows-programmer, kodeker og lignende - i en fei, uten avbrudd.\n\nOg det beste av alt: Tjenesten er \u00e5pen og gratis for alle.\n\n### Installerer popul\u00e6re programmer\n\nP\u00e5 ninite.com blir du presentert for en lang liste med popul\u00e6re programmer. Disse er gruppert i kategorier som for eksempel nettlesere, media, verkt\u00f8y eller sikkerhet. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 huke av hvilke programmer du vil installere, hvorp\u00e5 du f\u00e5r lastet ned en kj\u00f8rbar fil som inneholder et nedlastings- og installasjonsskript.\n\nDenne installasjonsfila kan du s\u00e5 legge p\u00e5 en USB-pinne, ta med bort til onkel Amund, kj\u00f8re fila og gj\u00f8re noe annet mens programmene lastes ned og installeres i ei vending, uten avbrudd og uten sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\n\n \n\n\n \n### Tar bort t\u00f8vet\n\nProgrammene installeres til standardmappene der det havner ikoner b\u00e5de i startmenyen og p\u00e5 skrivebordet, s\u00e5 du f\u00e5r ikke anledning til \u00e5 overstyre, men for de fleste av oss er ikke dette mer en fordel enn et problem.\n\n**Ninite svarer nemlig ogs\u00e5 nei dersom det er noen programmer som gjerne vil installere kjekke verkt\u00f8ylinjer og andre \u00abgodbiter\u00bb.**\n\nTjenesten er gratis, og du finner Ninite her. Programmene fungerer i Windows XP og nyere.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e685ad18-5606-4907-901e-4d20d964b52d"}
+{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2011_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:43Z", "text": "## mandag 31. januar 2011\n\n### .:rosa d\u00e5pskort:.\n\nDette d\u00e5pskortet tok veien nordover, og jeg fikk tatt bilder i hui og hast. :) \n \n\n \n\nN\u00e6mmen - pynta bak ogs\u00e5? Kryss i taket\\! :P \n \nKortt\u00f8rka har inntatt heimen, og er blitt erstattet av strikkepinner og garn for \u00f8yeblikket. \nDet gj\u00f8r at tanken om litt scrappeshoppestopp funker bra. \nGarnshoppestopp b\u00f8r jeg absolutt vurdere... \n:P \n\n22:23 5 kommentarer: \n\n Etiketter: d\u00e5p \n\n \n## fredag 28. januar 2011\n\n### .:to like:.\n\nOj, det ble et lite bilde\\! \nMen pytt p\u00e5 - de var ikke s\u00e5 veldig detaljrike uansett. :P \nTo enkle kort til to gutter som har bursdag i januar. \nArkene er fra Basic Grey, Chopstick-bokstaver fra QuicKutz og tekststempel fra Ett Trykk. \nEnkelt og greit. :) \n\n Lagt inn av \n\n10:01 1 kommentar: \n\n## torsdag 27. januar 2011\n\n### .:nissejenta:.\n\nJenta var fryktelig opptatt av Jentungen fra Jul p\u00e5 M\u00e5netoppen, men f\u00f8rst ETTER jul pratet hun om ikke hun kunne f\u00e5 ei jentungenlue, \"ei s\u00e5nn lang ei, ikke den korte\". \nDet m\u00e5tte hun da f\u00e5\\! :D \nHer om dagen fikk jeg sendt den i vaskemaskinen, og den tovet seg til en perfekt st\u00f8rrelse\\! Juhu\\! \nGjett hvem som sov med nisselua p\u00e5 den natta...? \\<3 \n\n11:04 1 kommentar: \n\n## onsdag 26. januar 2011\n\n### .:sort lue:.\n\nLenge siden forrige innlegg, men jeg har ikke ligget p\u00e5 latsiden av den grunn. Strikkepinnene har f\u00e5tt kj\u00f8rt seg litt. Her er ei lue til - samme type som den rosa i forrige innlegg, bare i voksenst\u00f8rrelse. \n \n\n \nLille s\u00f8da er pr\u00f8vedukke denne gangen ogs\u00e5. \nOppskriften er fra N\u00f8stebarnboka. \nBrukte dobbelt alpakkagarn fra Drops til denne. :) \n\n Lagt inn av \n\nKristin kl. \n\n20:26 1 kommentar: \n\n## fredag 7. januar 2011\n\n### .:endelig lue:.\n\nLille s\u00f8da mi har spurt mange ganger om ikke jeg kunne strikke noe til henne \n\\- et skjerf, for eksempel. \n\nJa - ogs\u00e5 lue, selvf\u00f8lgelig. ;) \nB\u00e5de skjerfet og lua er strikket s\u00e5nn ca etter oppskrift fra N\u00f8stebarnboka. \nHun ble veldig forn\u00f8yd, men klarte ikke sitte rolig da jeg skulle ta bilde av henne. :) \n \n\n\n\n14:38 5 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55a5a29c-37c1-4f19-bce6-453602952176"}
+{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2016/05/takk-for-ei-fantastisk-helg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:06Z", "text": "## s\u00f8ndag, mai 08, 2016\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 t\u00f8ft og flott \\! Jeg digger stilen din. \nHerlig kort og jeg elsker gult \\! :D\n\n 21:11 \n\n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8694946-ebfe-4683-8e82-cca51eae827a"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2156635/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:53Z", "text": " 4 Distrikt XXXX Seminarium f\u00f6r tilltr\u00e4dande presidenter Strategisk plan 2010-13 \n\n 22 Distrikt XXXX Seminarium f\u00f6r tilltr\u00e4dande presidenter Ambassadorial Scholarship Form\u00e5let med \"Ambassadorial Scholarship program\" er \u00e5 bygge internasjonal forst\u00e5else, goodwill og fred. Programmet dekker kostnadene for studenter og for kvalifiserte fagl\u00e6rte som \u00f8nsker videreutdannelse innen et yrke. 2009: ca 700 studenter fra 70 land, kostnad US$ 16.2 millioner. TRF er ett av verdens st\u00f8rste utdannings stipendprogram\\! \n\n 23 Distrikt XXXX Seminarium f\u00f6r tilltr\u00e4dande presidenter GSE Group Study Exchange \u2013 En enest\u00e5ende kulturell og yrkesrelatert mulighet for yrkesaktive ikke rotarianere I alderen 25 \u2013 40 \u00e5r. Programmet tilbyr reisestipend for 2 grupper a 4 \u2013 6 personer som bes\u00f8ker 2 samarbeidende distrikter. I l\u00f8pet av oppholdet opplever gruppen vertslandets kultur og aktuelle institusjoner og hvorledes sine yrker praktiseres I andre land. De utvikler personlig erfaring knytter varige kontakter og utveksler ideer. Programmet er en del av Rotarys freds arbeid, for a bygge goodwill og \u00e5 skape internasjonal forst\u00e5else mellom land og folk. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9d80ab6-afbe-4787-b3b8-a89e10cfcc43"}
+{"url": "http://vindheim.net/politikk/gass/sammen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:32Z", "text": "-----\n\n> *Jan Bojer Vindheim:* \n> **Milj\u00f8vennlig transport - ny teknologi** \n> Naturgass som drivstoff.\n\n-----\n\n# Sammendrag\n\nBilen har g\u00e5tt sin seiersgang over Jorda de siste hundre \u00e5r. I v\u00e5r del av verden har s\u00e5 godt som alle familier minst \u00e9n bil til disposisjon. Bilismen er blitt en forutsetning for deltakelse i mange av det moderne samfunnets aktiviteter.\n\nDen omfattende bruken av biler med forbrenningsmotor f\u00f8rer med seg forurensinger som skader b\u00e5de planter, dyr og mennesker. Slik forurensing kan i st\u00f8rre eller mindre grad avhjelpes ved overgang til andre og mere milj\u00f8vennlige drivstoffer, eller helt andre motorteknologier. Alle de ledende bilfabrikantene arbeider med utvikling av elektriske biler, og s\u00e6rlig blir det lagt vekt p\u00e5 utvikle nye batterityper, samt kompakte og effektive solpaneler.\n\nDen st\u00f8rste hindringa for batteridrevne biler ligger i batteriene. Ingen har forel\u00f8pig utvikla batterier som gir en kj\u00f8relengde p\u00e5 stort mere enn 100 km. Batteriene er dessuten tunge og tar sv\u00e6rt lang tid \u00e5 lade opp.\n\nEn livsl\u00f8psanalyse viser ingen betydelige reduksjoner i totale utslipp ved produksjon, bruk og demontering av en batteridreven bil i forhold til en bensindreven bil med samme kj\u00f8relengde. Energibruk og \u00f8kologiske kostnader ved framstilling og transport av elektrisitet kommer i tillegg. I sterkt forurensa byomr\u00e5der vil det likevel v\u00e6re betydelige lokale fordeler ved overgang til batteridrift.\n\nInteressant i norsk sammenheng er sj\u00f8lsagt at landet f\u00e5r sin f\u00f8rste regul\u00e6re bilfabrikk n\u00e5r den norske PIVCO-bilen etter alt \u00e5 d\u00f8mme kommer i serieproduksjon.\n\nEksosen fra en hydrogendreven motor best\u00e5r i prinsippet av rein vanndamp, og slike motorer kan derfor ogs\u00e5 gi lokale milj\u00f8gevinster Brukt i en brenselcelle kommer hydrogenets milj\u00f8vennlige egenskaper til sin rett: h\u00f8y utnyttelsesgrad (over 90%), sm\u00e5 milj\u00f8skadelige utslipp og minimal st\u00f8y.\n\nFors\u00f8k med hydrogen-drevne busser er planlagt for Oslo-omr\u00e5det i samarbeid mellom Oslo og Follo Bilruter (OFB) og firma AutoMarine.\n\nBiobrenseler har den fordelen at de ikke \u00f8ker atmosf\u00e6rens innhold av drivhus-gassen CO2, men plantebaserte drivstoffer krever at jordbruksarealer avsettes til dyrking av brensel for maskiner, i stedet for mat til mennesker. Den mest milj\u00f8riktige formen for bio-brensel er derfor gass framstilt fra naturens egen nedbryting av organisk materiale.\n\nOslo Sporveier vurderte f\u00f8rst i nitti\u00e5ra \u00e5 ta i bruk gass fra Gr\u00f8nmo s\u00f8ppelfylling som drivstoff for busser. Disse planene blei aldri satt ut i livet, men i Link\u00f6ping i Sverige er det gjennomf\u00f8rt et prosjekt med busser dreven p\u00e5 biogass. Prosjektet er n\u00e5 g\u00e5tt over fra fors\u00f8k til permanent drift.\n\nNaturgassen er det fossile drivstoffet som gir minst milj\u00f8skadelige utslipp. Naturgass er langt mere rikelig enn r\u00e5olje, og vil v\u00e6re tilgjengelig i mye lenger tid enn olje og oljeprodukter.\n\nMilj\u00f8bevegelsen i Norge har g\u00e5ttstrekt ut mot endel av de foresl\u00e5tte anvendelsesomr\u00e5dene, men brukt som drivstoff vil naturgass erstatte diesel, og denne anvendelsen har milj\u00f8organisasjonene derfor akseptert.\n\nI 1994 satte Samferdsels-departementet ned et utvalg under ledelse av tidligere statsr\u00e5d Finn Kristensen for \u00e5 \"klarlegge og vurdere alternative distribusjonsl\u00f8sninger for naturgass\". Utvalgets rapport konkluderer med at det er aktuelt \u00e5 bruke naturgass der dette gir milj\u00f8forbedringer og der en kostnadseffektiv distribusjon kan oppn\u00e5s. S\u00e6rlig aktuelle bruksomr\u00e5der er anvendelse av naturgass til drivstoff for busser og tyngre kj\u00f8ret\u00f8yer i byer og tettbygde str\u00f8k og i kystn\u00e6r sj\u00f8transport som ferger.\n\nGassbussfors\u00f8kene i Trondheim utgj\u00f8r det mest omfattende prosjektet med gassdrevne kj\u00f8ret\u00f8yer som er gjennomf\u00f8rt i Norge. Operat\u00f8r for bussene har v\u00e6rt og er Trondheim Trafikkselskap, mens utgiftene har v\u00e6rt dekt av Samferdselsdepartementet.\n\nOgs\u00e5 i Haugesund kj\u00f8rer det gassbusser, og flere trafikkselskaper ligger i startgropa.\n\nN\u00e5r LNG-anlegget p\u00e5 Tjeldbergodden begynner \u00e5 leverere gass h\u00f8sten 1997 g\u00e5r gassbussene i Trondheim over til ordin\u00e6r drift. Det er dessuten planlagt \u00e5 bygge om s\u00f8ppelbiler i Trondheim til gassdrift. Gassen fra Tjeldbergodden vil ogs\u00e5 gi drivstoff til ferger i Nordm\u00f8re og Tr\u00f8ndelag.\n\nNaturgassteknologien anses som moden, og framtidig utvikling vil derfor vesentlig m\u00e5tte skje med finansiering fra n\u00e6ringslivet.\n\nMorgendagens bilpark vil m\u00e5tte v\u00e6re langt mindre forurensende og ressurskrevende. Den blir n\u00f8dt til \u00e5 frigj\u00f8re seg fra sin avhengighet av lager-ressurser, og stole p\u00e5 kretsl\u00f8ps-energiene. I en overgangsperiode - som kanskje kan bli like lang som bilismens historie fram til idag - vil naturgass v\u00e6re et viktig drivstoff.\n\nN\u00e5r de fossile brennstoffene er brukt opp m\u00e5 vi f\u00e5 transportsystemer basert p\u00e5 kretsl\u00f8psenergiene. I slike systemer vil biogass, hydrogen og brenselcelle-teknologiene dominere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f15ebfdd-c097-4664-842c-99a627e6e2c9"}
+{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2007/09/kort-laget-p-oppdrag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:14Z", "text": " \n\n## onsdag, september 19, 2007\n\n### Kort laget p\u00e5 oppdrag\n\n\u00c5shild IN cards, kort \n\nJeg fikk en koselig telefon i dag tidlig, med sp\u00f8rsm\u00e5l om jeg kunne lage et kort p\u00e5 bestilling. Det skulle ha noe med nytt hus, lys og trivsel, varme og gjerne noe med en slags 'husengel' ogs\u00e5. Og i bl\u00e5toner. I utgangspunktet en ganske tricky bestilling, men s\u00e5 kom jeg p\u00e5 de stilige husene jeg har sett bl.a. Linda Muhr og \u00c5sa Bergstrand bruke - og da l\u00f8sna det kjapt :) \n \nS\u00e5, her er kortet\\! I husfasong. Huset ble i bl\u00e5-turkise toner, og b\u00e5de vinduet og d\u00f8ra kan \u00e5pnes. P\u00e5 baksiden har jeg malt med litt hvit maling over pyntepapiret, slik at det skal v\u00e6re litt lettere \u00e5 skrive en hilsen der. \n \nPapir fra MME - Tr\u00e9s Jolie, sort kartong, akvarellpapir, embossede stempelmotiver - Rhonna Farrer (blomster), Norsk Stempelblad (tekst), Art Impression (blonde) og Magnolia (hjerte). Resten er utklipp og drodling. \n \nI got a nice phone call this morning from a friend ordering a handmade card from me. The key words were 'new house', 'light', 'cozy', 'warmth' and 'angel'. At first sight a tricky one, but then I remembered some fun houses two of the swedish girls made some time ago - and then I was ready to create :) \n \nHere's the card - shaped as a house, in blue colors, and both the window and the door can be opened. On the back of the card I painted with some white, just to make it easier to write on. \n \nPaper from MME - Tr\u00e9s Jolie, black cardstock, water color paper, stamped and embossed motifs from Rhonna Farrer (flowers), Norsk Stempelblad (text), Art Impression (lace) and Magnolia (heart). The rest is printed pictures and doodling. \nSTILIG;-) Og jeg syn din l\u00f8sning p\u00e5 Cola ATCen var glimrende\\!\\!\\!\n\n 16:25 \n\n \n\nD\u00e6ven \u00c5shild, du \u00e6 bare heilt r\u00e5e alts\u00e5\\!\\!\\!\\! Kanonstilig huskort\\!\\! \n \nKlem, elsi\n\n \n\nknallt\u00f8ft huskort\\!\\! \nHilsen Pauline\n\n \n\nSkikkelig stilig kort, \u00c5shild. Tenk \u00e5 ha den kreativiteten at andre bare kan si hva de vil ha og s\u00e5 lager du noe s\u00e5 utrolig flott.... Jeg er stum av begeistring\\!\n\n \n\nStilig kort, veldig kreativt:) \nHa en fin kveld:O)\n\n \n\nMomo sa...\nThis house is really great\\! \n \nMomo\n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\nD\u00e6ven d\u00f8tte\\!\\!\\! \nS\u00e5 herlig l\u00f8sning p\u00e5 bestillingen\\! \nStilig\\!\\!\\!\\! \n \nKlem\n\n 20:07 \n\n\n\n\n\nbanglamarie sa...\n\nWOW \u00c5shild\\! \nDu er bare den mest kreative jeg kjenner\\! Og jeg er sikker p\u00e5 den flinkeste :) Blir like imponert gang p\u00e5 gang\\!\\! \nWOW s\u00e5 stilig kort\\!\n\n 00:16 \n\n\n\n\n\nIlka Wilczek sa...\n - \n \n Kule bursdagstekster krever kule motiv\\!\n \n Stemplene fra den nye plata v\u00e5r B01 passer s\u00e5 godt til litt kule kort, syns jeg. Jeg tok et dypdykk i stempelpermene mine og plutselig...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27d3a926-ea5b-4b19-bc26-253ac490d9fd"}
+{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2014/12/snstjernersnowflakes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:19Z", "text": "## mandag 29. desember 2014\n\n### Sn\u00f8stjerner/Snowflakes\n\n \n\nHer kommer \u00e5rets siste julekort fra meg.\n\nOg som i fjor og helt sikkert \u00e5ret f\u00f8r der ogs\u00e5, hadde jeg ikke nok julekort\\!\n\nDet er s\u00e5 mange jeg ville ha sendt ett kort til,\u00a0\n\nmen dessverre rakk ikke kreativiteten eller julekortene til alle.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Here is the last Christmas card i made for this year.*\n\n*And as last year, and probably the year before that to, i didn\\`t have enough Christmas cards\\!*\n\n*It is so many i want to send a Christmas card,\u00a0*\n\n*but this year the creativity and the Christmascard ran out.*\n\n \n\n\n \n\n\nVakre, vakre papirer fra Papirdesign, og trefigurer :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Beautiful, Beautiful papers from Papirdesign, and some wood veeners :)*\n\n \n\n\n \nSn\u00f8stjernen farget jeg hvit med akrylmaling.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*I painted the snowflake white with some acrylpaint.*\n\n \n\n\n \nGod Jul ble farget med Promarker for \u00e5 matche kartongen :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n\n\n\n\n \nHa en superflott mandag,\n\nog ett riktig godt nytt \u00e5r\\!\n\nKlem, Maya\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Have a wonderful Monday,*\n\n*and happy new year\\!*\n\n*Hugs, Maya*\n\n \n\n\n 29. desember 2014 kl. 08:33 \n\n\n\n\nNydelege julekort du har laga. skulle \u00f8nske at eg fekk til s\u00e5 fine kort\n\n 29. desember 2014 kl. 12:13 \n\n \n\nEllen-Karin R sa...\n\nVakkert kort med fine julefarger. Det er en glede.\u00e5 se kortene dine. Godt nytt\u00e5r.\n\n 29. desember 2014 kl. 12:37 \n\n\n\n\n\nWell du har alligevel form\u00e5et at lave et megaflot kort her. Hvor er det noget smukt papir, og de sm\u00e5 snefnug g\u00f8r jo bare underv\u00e6rker. Jeg kender det selv kun alt for godt, jeg trror jeg kom til at mangle 8 kort mere, som burde ha v\u00e6ret sendt, men det n\u00e5ede jeg desv\u00e6rre ikke, og s\u00e5 m\u00e5 jeg jo forh\u00e5bentlig gl\u00e6de folk p\u00e5 et andet tidspunkt i stedet for, og h\u00e5be p\u00e5, at de bli\u00b4r glade og overraskede til den tid s\u00e5 ha ha ha. Man er jo desv\u00e6rre kun et menneske med 2 h\u00e6nder. \nH\u00e5ber I f\u00e5r et Rigtig Godt Nyt\u00e5r deroppe snart.\n\n 29. desember 2014 kl. 14:22 \n\n \n\nI like what you guys tend to be up too. Such clever work and reporting\\! \nKeep up the amazing works guys I've incorporated you guys \nto my blogroll. \n \n \n\nSpot on with this write-up, I seriously feel this amazing site \nLekkert Maya..... \n \nKlem fra Kaia\n\n 29. desember 2014 kl. 22:22 \n\n\n\n\n\nAnne-Eddie sa...\n\nKjempefine kort\\! Viser at vi trenger ikke alltid malte motiver, det blir lekre kort uten og\\! Klem fra Anne-Eddie ;)\n\n 30. desember 2014 kl. 16:29 \n\n \n\nAnonym sa...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19d30641-bf6c-4d2b-8fdd-f41c960ba597"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Filmkamera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:56Z", "text": "Et **filmkamera** er en type kamera som produserer film, det vil si mange bilder i rask rekkef\u00f8lge, som ved avspilling i samme rekkef\u00f8lge gir en opplevelse av kontinuerlig bevegelse. Ved at man har et h\u00f8yt antall bilder per sekund ser \u00f8ynene og hjernen bort fra bildenes korte stillest\u00e5ende opphold og skaper en bevegelsesillusjon. Antall bilder per sekund som et filmkamera tar opp er vanligvis 12 eller 24. I digitale filmkameraer, som per definisjon egentlig er videokameraer, er ofte den reelle bildeoppdateringsfrekvensen p\u00e5 25 Hz.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea4b8cd7-3830-4936-a258-f7fe18bc0830"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Gi-ikke-etter-for-terror-485371b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:04Z", "text": "# \\- Gi ikke etter for terror\n\nKjell Dragnes\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:36\n\nPublisert: 13.okt.2004 00:40\n\n \nMan m\u00e5 ikke vike for gisseltagere, sier Gunnar S\u00f8nsteby.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIngen tvil. \u2014 Hvis vi gir etter for gisseltagere og terrorister, er det slutt p\u00e5 alt. Det er slutt p\u00e5 demokratiet, da f\u00e5r vi nazimetoder. Det er overhodet ikke tvil i Gunnar S\u00f8nsteby n\u00e5r vi sp\u00f8r om hva han mener om gisselaksjonene, bl.a. i Irak. Han kan forst\u00e5 den menneskelige lidelse hos gislene og fortvilelsen hos gislenes familier, han har selv erfaring med dette. Men det rokker ikke ved hans faste overbevisning.- Min far (Gustav S\u00f8nsteby) ble tatt som gissel da min identitet ble avsl\u00f8rt. Han satt p\u00e5 Grini fra 23. februar 1943 til desember 1944. Men vi hadde snakket om dette p\u00e5 forh\u00e5nd. Han sa: - Du f\u00e5r ta din jobb, s\u00e5 skal jeg gj\u00f8re min. Dette var vi enige om. Mor var ogs\u00e5 klar over at jeg drev med motstandsarbeid, og st\u00f8ttet det. For begge fikk s\u00f8nnens sabot\u00f8rvirksomhet virkning. Faren ble aldri helt frisk etter fangenskapet. Ogs\u00e5 psykisk hadde det v\u00e6rt en hard p\u00e5kjenning, forteller S\u00f8nsteby i boken. - F\u00f8rst flere uker etter tilbakekomsten kom han seg s\u00e5pass at han forstod at han ikke kunne legge seg om kvelden med sko og kl\u00e6r p\u00e5.Selv mener S\u00f8nsteby at han aldri har hatt noen spesielle problemer, selv etter de mange p\u00e5kjenninger han ble utsatt for under krigen, med sabot\u00f8rvirksomhet og et utall grensepasseringer over til Sverige. - Jeg tror det skyldes at jeg fikk s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re i perioden etter krigen, jeg druknet i arbeidsoppgaver. I tillegg er det vel min natur. Jeg har aldri hatt mareritt, aldri d\u00e5rlige nerver. Krigen og tankene der har jeg forlatt, men har dem som skuffer inni hodet. I blant kan jeg \u00e5pne dem, for eksempel n\u00e5r jeg skal holde foredrag, men deretter lukke dem igjen, sier han. Sans for humor har ogs\u00e5 v\u00e6rt en god egenskap \u00e5 ta med seg.- Etter krigen fortsatte jeg mitt levesett, s\u00e5 n\u00f8kternt som mulig, legger han til, men har forst\u00e5else for at andre ikke hadde like lett for \u00e5 finne seg til rette igjen etter all belastning de hadde hatt. S\u00e5, med litt ettertanke, legger han til: - N\u00e5, da jeg leste boken, ser jeg at jeg ikke fant ro p\u00e5 fem \u00e5r. Jeg visste ikke hva jeg ville. Det var f\u00f8rst da jeg traff en flott jente at jeg falt til ro. Dermed var lykken gjort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbe31e51-3ea1-4b4a-bd34-9c40a61cb4a3"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/her-far-du-skredvarsler/61518230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:33Z", "text": "\n\n# Her f\u00e5r du skredvarsler\n\nNy tjeneste kan gi deg r\u00e5d, men ikke stol blindt p\u00e5 varslene.\n\n17\\. februar 2012 kl. 17.00\n\n Karoline Brub\u00e6k \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDet har g\u00e5tt flere skred i fjellene i Norge de siste dagene. I dag er det rapportert om skred i Hemsedal og for et par dager siden gikk det skred i alpinanlegget p\u00e5 Oppdal.\n\nDenne helgen starter vinterferien i et flertall av norske fylker, og da kan det passe bra at NVE, Meteorologisk institutt, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og NGI i samarbeid flagger en tjeneste som gir regionale sn\u00f8skredvarsler.\n\n### Pr\u00f8veversjon n\u00e5\n\nRiktignok en pr\u00f8veversjon som er like spekket med forbehold som faktiske varsler, men den kan likevel gi en pekepinn p\u00e5 hvor du b\u00f8r v\u00e6re ekstra forsiktig.\n\n**Du b\u00f8r ogs\u00e5 ha kunnskap om hvor faren er st\u00f8rst, utstyr og hvordan du best sikrer deg. Les mer om hvordan du unng\u00e5r sn\u00f8skred.**\n\nP\u00e5 skredvarslingstjenesten legges n\u00e5 varsler ut kun to ganger i uken; mandag og torsdag. Form\u00e5let i \u00e5r er \u00e5 teste systemer og metoder, ikke \u00e5 tilby et daglig sn\u00f8skredvarsel. Det advares mot at det kan oppst\u00e5 feil, eller at nettstedet vil benytte endrede metoder underveis, slik at det ikke blir et jevnt varsel for alle 23 regioner.\n\nOg ved de regionale varslene kan vi lese forbehold som *OBS\\! Sn\u00f8skredvarslingen er under test og utvikling med variabel kvalitet. Bruk p\u00e5 eget ansvar.*.\n\n**Her finner du nettjenesten: Varsom.no**\n\nDe som st\u00e5r bak, \u00f8nsker tilbakemeldinger p\u00e5 tjenesten. Er det noe du savner/kunne \u00f8nske deg annerledes, b\u00f8r du benytte anledningen. M\u00e5let er at en full versjon skal v\u00e6re klar til neste vintersesong, da med daglige varsler.\n\n*Les ogs\u00e5 om hvordan Statens vegvesen som tar ibruk sjokkb\u00f8lger for \u00e5 utl\u00f8se skred i kontrollerte former. (Fra NRK)* \n\n - sn\u00f8\n - vinterferie\n - reise\n - sn\u00f8skred\n - ski og alpint\n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ba847fa-46ce-446b-9b4a-baa91b62513b"}
+{"url": "http://antikkvarehuset.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:53Z", "text": "# Velkommen til Antikkvarehuset\n\n***Norges St\u00f8rste Brukthandel:*** \nVelkommen til v\u00e5r brukthandel p\u00e5 over 1000 kvadratmeter store butikklokale i Oslo sentrum, der lysekronene lyser opp lokalene, m\u00f8blene st\u00e5r pent og ryddig utstilt og butikkhyllene er fylt opp. Butikken best\u00e5r av tusenvis av forskjellige varer fra forskjellige tidsepoker i b\u00e5de store og sm\u00e5 gjenstander. Vi har alt fra antikke bondem\u00f8bler, retro m\u00f8bler og interi\u00f8r, til nye lysekroner samt mange andre godbiter. Vi har Norges st\u00f8rste utvalg av Retro m\u00f8bler utstilt i ett og samme sted, i butikklokalet v\u00e5rt\\! \n \n***Retro m\u00f8bler:*** \nVi fokuserer for tiden p\u00e5 all Retro m\u00f8bler og interi\u00f8r fra 60-tallet, blant annet teak, palisander og eik. Alt av Skandinavisk design fra denne perioden er av interesse n\u00e5r det gjelder b\u00e5de kj\u00f8p og salg. \n \n***Lysekroner:*** \nEksklusive lysekroner utf\u00f8rt i solid bronse med f\u00f8rsteklasses krystall. De fleste av v\u00e5re flotte lysekroner kan leveres i solid bronse med eller uten s\u00f8lvforgylt. \nV\u00e5re leverand\u00f8rer i \u00d8sten er sv\u00e6rt dyktige p\u00e5 \u00e5 levere til riktig tid og uten brekkasje. Vi har i tillegg mange andre lamper og lysekroner, b\u00e5de antikke og retro. \n \n***Glass og Porselen:*** \nOm du skal ha ett glass, eller glass til 12 personer s\u00e5 er det mest sannsynlig du finner riktig glass hos oss. Vi har store utvalg av b\u00e5de nye og gamle glass. Butikkhyllene er fylt opp av alt du kan tenke deg av glass og porselen. \n \n***Smykker: \n***I l\u00f8pet av v\u00e5re 25 \u00e5r i Oslo som en av de st\u00f8rste brukthandelene har vi klart \u00e5 samle opp en stor samling av smykker. Monterne er fulle av godbiter. Stort utvalg retro emaljesmykker\\!\n\n******Antikviteter:*** \n***Vi har for tiden kj\u00f8rt mesteparten av v\u00e5re antikke m\u00f8bler p\u00e5 lageret, men tatt bilder av det meste som kan ses p\u00e5 denne hjemmesiden (under antikviteter). Ta kontakt for \u00e5 avtale visning eller for mere info om produktene. V\u00e5rt butikklokale har fremdeles en liten del fylt med antikviteter og vi har valgt \u00e5 la butikkhyllene v\u00e6re fylt med nips og naps fra denne perioden i tillegg. \n \n***Kj\u00f8p og Salg:*** \nFor \u00e5 kunne drive en s\u00e5 stor brukthandel som vi gj\u00f8r s\u00e5 er vi avhengig av \u00e5 kj\u00f8pe fra privatpersoner. Har du noe du vil selge s\u00e5 ikke n\u00f8l med \u00e5 ta kontakt s\u00e5 kan vi si om det er av interesse eller ikke. \n \n***Utleie av m\u00f8bler og interi\u00f8r:*** \nDriver du ett firma og trenger \u00e5 leie noe m\u00f8bler eller interi\u00f8r til f.eks. Videofilm, reklamefilm, boligvisning e.l. s\u00e5 driver vi med dette ogs\u00e5. Ta kontakt ved interesse. \n \n***Velkommen inn:*** \nKom gjerne innom v\u00e5r brukthandel for \u00e5 se p\u00e5 det store og flotte utvalget v\u00e5rt eller ta gjerne kontakt enten p\u00e5 mail eller p\u00e5 telefonen s\u00e5 hjelper vi deg\\! Stor og romslig brukthandel som vi pr\u00f8ver \u00e5 holde ryddig og oversiktlig for en flottere kundeopplevelser. \nVi er meget konkurransedyktig, b\u00e5de p\u00e5 pris og kvalitet. \n \n***\u00c5pningstider: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6907e75-bf74-4879-90f9-294a9e366000"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/doktoronline/sykdommer/article468860.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:22Z", "text": "## Legger hjerneoperasjonen ut p\u00e5 nettet\n\n### De tvitrer under hjerneoperasjonen og promoterer seg p\u00e5 Youtube. Velkommen til sykehus 2.0.\n\n\n\nSJEKK KIRURGEN: Hjerneoperasjoner florerer p\u00e5 Youtube. \u00a9 FOTO: Youtube\nMorten Solli,\n\nOppdatert 22.3.13\n\nPublisert 7.6.09\n\n\nMari Parelius Wammer\n\n#### V\u00e5r gynekolog svarer deg gratis p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nDu er helt anonym.\n\nEt Youtube-s\u00f8k p\u00e5 \"brain surgery\" gir over 2000 treff. Videotjenesten byr p\u00e5 et rikt utvalg av hjerte- og hjerneoperasjoner.\n\nAmerikanske sykehus er rammet av d\u00e5rlig \u00f8konomi og bruker n\u00e5 de digitale kanalene for alt det er verdt.\n\n#### Popul\u00e6r hjerne-video\n\nEn artikkel i New York Times forteller om pasient Shila Renee Mullins operasjon for \u00e5 fjerne en ondartet svulst i hjernen.\n\nOperasjonen skjedde ved Methodist University Hospital i Memphis.\n\nSykehuset bruker operasjonen i reklame\u00f8yemed for \u00e5 vise potensielle pasienter hva de kan. I sykehusets 51 minutter lange video-websending av Mullins' hjerneoperasjon er pasienten ved bevissthet og prater mens kirurgene opererer hjernen hennes.\n\n**Les ogs\u00e5:** P\u00e5 tide \u00e5 sjekke h\u00f8rselen?\n\nVideoen inng\u00e5r i en s\u00e5kalt \"infomercial\" og er omtalt i avisannonser der det ikke er denne pasienten som er avbildet, men en vakker og langt yngre modell.\n\nWebsendingen er sett 2212 ganger, mens 21.555 har sett en omtale av den p\u00e5 Youtube. Tre personer har bedt om \u00e5 bli operert ved dette sykehuset etter \u00e5 ha sett videoen, skriver New York Times.\n\n\n\n \nKIRURGISK N\u00c6RBILDE: Youtube-videoene viser imponerende detaljrike bilder fra de kirurgiske inngrepene. \u00a9 FOTO: Youtube\n#### Gj\u00f8r seg lekre p\u00e5 nett\n\nSykehusene i USA bruker i \u00f8kende grad nettsteder og sosiale nettverk som Youtube, Facebook og Twitter til \u00e5 markedsf\u00f8re seg.\n\nSlik kan de selge seg inn til pasienter, skaffe seg donorer, informere om nye operasjonsmetoder og gj\u00f8re seg attraktive for de dyktigste legene.\n\nVed flere sykehus bruker kirurger Twitter til \u00e5 \"live\"-melde fra operasjonstuene, mens pasienter oppfordres til \u00e5 blogge om sine erfaringer.\n\n#### Overrasket\n\nSteinar Pedersen, leder for Nasjonalt senter for telemedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Troms\u00f8, tror norske sykehus har mye \u00e5 l\u00e6re av informasjons\u00e5penheten ved mange amerikanske sykehus.\n\n\\- Jeg har tidligere bes\u00f8kt flere sykehus i Boston og ble sv\u00e6rt imponert over hvor \u00e5pne de er. Websidene deres er helt utrolig informative. Pasientene kan meddele sine erfaringer, vurdere legene etter inngrep og f\u00e5 innblikk i hvor mange operasjoner de har gjort, hvor de har jobbet f\u00f8r og s\u00e5 videre.\n\nPedersen synes Youtube-trenden er spennende.\n\n\\- Dette er overraskende og kommer tidligere enn jeg trodde. Men det er nok en naturlig videreutvikling av \u00e5penheten ved amerikanske sykehus.\n\n\n\n \n#### Tvitrer mens de opererer\n\nIf\u00f8lge Pedersen har norske pasienter generelt sv\u00e6rt stor tiltro til helsevesenet og er ikke vant til \u00e5 stille krav til sykehusene.\n\nSykehusene ligger langt etter andre sektorer, som bank og reiseliv, n\u00e5r det gjelder \u00e5 v\u00e6re virtuelt tilstede for pasientene, mener Pedersen.\n\nDette har tvunget seg fram i USA.\n\nMens pasienter ogs\u00e5 her tradisjonelt har m\u00e5ttet st\u00e5 med lua i h\u00e5nda og takke og bukke for den sykehusplassen legen sender dem til, er bildet n\u00e5 snudd, mener helsekonsulent Toni Cotrupi:\n\n\\- Kunden har blitt nysjerrig. N\u00e5 gj\u00f8r sykehusene hva de kan for \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne, sier han til New York Times.\n\nLeger ved et sykehus i Detroit forteller om tvitring under pauser i operasjoner, mens sykehuset legger ut bilder og Youtube-videoer.\n\nMinst 250 sykehus i USA er n\u00e5 aktive brukere av YouTube, Facebook, Twitter eller blogger, hevder Ed Bennett, webstrateg ved University of Maryland Medical System.\n\n\n\n \n#### \\- Glansbilder p\u00e5 nettet\n\nMen ikke alle er like begeistret for \"Web 2.0\"-tankegangen.\n\nPersonvernproblematikk og maleriske framstillinger av prakisen ved sykehusene kan sl\u00e5 hardt tilbake, dersom sykehusene ikke innfrir opph\u00f8yde forventninger.\n\nBio-etiker Jeffrey P. Kahn ved University of Minnesota er redd high tech-bildene skaper urealistiske forestillinger om sykehusene.\n\n\\- \u00d8nsker vi virkelig \u00e5 se p\u00e5 helsesektoren p\u00e5 samme m\u00e5te som en forbruksvare? sp\u00f8r han.\n\n#### Stiller st\u00f8rre krav\n\nI Norge er problemstillingen snarere motsatt, synes telemedisin-eksperten Steinar Pedersen:\n\n\\- Vi m\u00e5 venne oss til at pasientene i st\u00f8rre grad blir kunder som stiller krav.\n\nB\u00e5de fritt sykehusvalg og den kommende helsereformen vil bidra til det, mener legen.\n\n\\- Kommunene blir mektige kunder i helsesektoren og m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 stille store krav, n\u00e5r skal velge hvordan de vil bruke pengene sine. Da m\u00e5 sykehusene gj\u00f8re mer for \u00e5 konkurrere.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n forteller at det har v\u00e6rt veldig viktig for henne \u00e5 finne positive sider ved \u00e5 ikke ha h\u00e5r, og i dag er det ikke lenger s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne dem. FOTO: Privat\")\n\n\n\nFlere hundre nye tilfeller i Norge \u00e5rlig.\n\n\n#### Klamydiatesten kan du gj\u00f8re p\u00e5 egenh\u00e5nd\n\nNei, du trenger ikke dra til legen.\n\n\n#### Denne tabutilstanden rammer oftest kvinner\n\nTarmen presses ut av anal\u00e5pningen.\n\n\n\n\\- Jeg visste aldri at p-pillene kunne v\u00e6re grunnen, sier 21-\u00e5ringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4692b8dd-093a-46f4-b4e5-f6279b158673"}
+{"url": "https://www.nrk.no/nordland/garasje-brant-ned-pa-sandhornoy-1.12517114", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:37Z", "text": "# Garasje brant ned p\u00e5 Sandhorn\u00f8y\n\nEn garasje stod i fyr i V\u00e5g p\u00e5 Sandhorn\u00f8y. N\u00e5 begynner opprydningsarbeidet.\n\n\n\nKatrine Olsen S\u00f8rg\u00e5rd Journalist\n\n Publisert 25.08.2015, kl. 13.47\n\n Oppdatert 25.08.2015, kl. 15.31\n\n## Nyhetstips 03030\nTips oss\\!\n\nN\u00f8detatene rykket klokken 13 tirsdag ettermiddag ut til melding om en brann p\u00e5 Sandhorn\u00f8y i Gildesk\u00e5l kommune. Det var en garasje som stod i fyr, og brannmannskapene jobbet lenge med slokningsarbeid.\n\nFlere smell ble h\u00f8rt etter at brannen br\u00f8t ut.\n\n**\u2013 Garasjen er delvis brukt som verksted, og det er mulig at det oppbevares gass for sveising der. Det kan v\u00e6re at de er \u00e5rsaken til at det smeller, fortalte Arild Falch, vaktleder i Salten Brann til NRK.**\n\nEieren av garasjen var p\u00e5 stedet mens slokningsarbeidet p\u00e5gikk\n\n**\u2013 Brannmenn p\u00e5 stedet hindret spredning til omliggende bebyggelse, sier Falch.**\n\nPolitiet i Salten melder p\u00e5 Twitter at det ikke skal v\u00e6re snakk om personskader. If\u00f8lge Salten Brann sendes en maskin inn p\u00e5 branntomta som skal rydde opp etter brannen.\n\n Publisert 25.08.2015, kl. 13.47\n\n Oppdatert 25.08.2015, kl. 15.31\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc53df37-e8d0-40aa-9810-3a6500f4fa22"}
+{"url": "https://no.ihr24.com/city-1968785/be/rotselaar/no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": "\n 4,1 /5\n\n## Hotel In den Bonten Os\n\nHotellet har en stor privat parkeringsplass, og innend\u00f8rs parkering er tilgjengelig etter avtale. Du har mulighet for mange aktiviteter i n\u00e6romr\u00e5det, som golf og dyrehagen Planckendael, som ligger 10 minutters kj\u00f8ring unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea8f2b24-b85f-48a9-982a-4541874ebb74"}
+{"url": "http://www.tungt.no/transportmagasinet/en-arbeidsdag-a-leve-med-2001928", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:38Z", "text": "# En arbeidsdag \u00e5 leve med\n\n### Yrkestrafikkforbundet holder landsm\u00f8te p\u00e5 Gol i helgen.\n\n\n\nOpprettet 22.08.2009 \n\nEn arbeidsdag \u00e5 leve med er motto for YTFs 15. landsm\u00f8te. Yrkestrafikkforbundet opplever et stadig st\u00f8rre press p\u00e5 arbeidsdagen til sine medlemmer. De ser en \u00f8kende bruk av delte dagsverk og at medlemmene blir p\u00e5tvunget lange innlagte pauser. Konsekvensen blir arbeidsdager p\u00e5 opptil 12 timer.\n\nMange av medlemmene er sj\u00e5f\u00f8rer med en arbeidsdag som preges av kj\u00f8retider som er presset maksimalt. Konsekvensen kan bli at sj\u00e5f\u00f8ren m\u00e5 bryte fartsgrensen eller reglene om kj\u00f8re- og hviletid for \u00e5 rekke fram i henhold til oppsatt kj\u00f8replan.\n\nForskning viser at skift- og turnusarbeid p\u00e5virker arbeidsmilj\u00f8et, og ikke minst kan det gi u\u00f8nsket effekt p\u00e5 de ansattes helse og deres sosiale liv. Flere unders\u00f8kelser viser at de som jobber skift har h\u00f8yere risiko for hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser.\n\nYTF \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med arbeidsgiverne og myndighetene om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\nP\u00e5 landsm\u00f8tet g\u00e5r startskuddet for dette arbeidet, heter det p\u00e5 forbundets nettsider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33d22091-3262-4945-baad-ba908ca4b6ab"}
+{"url": "http://www.mdskintherapy.biz/url/bf26doutlet-Pandora-Armband-salg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:55Z", "text": "## Pandora Armb\u00e5nd salg\n\n-----\n\nPandora Armb\u00e5nd salg ah, men denne korte men lang prosess, monumenter, som ikke kan bli spart, livsglede tolkning ah\\! En slags mening f\u00f8lte Brief Encounter, ble han steinen bygningsmennene til \u00e5 betale hyllest til det Hellige Land River Reservoir, men ogs\u00e5 for andre mennesker misunner ting. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 denne bilen ble barns dr\u00f8m, pandora smykker norge, med milde stil \u00e5 beholde den \u00f8de elvebredden til fots boblebad kul mann barnets familie gradvis igjen, og jeg var under press i bilen. Heldigvis elva var ikke vann, oppleve den stille \u00e5pne, eller sparsom eller langsomme livet sammen til en tegneserie, slik som \u00e5 oppn\u00e5 dette treske blir flate form\u00e5l. Deretter ruller over det flate omr\u00e5det helle litt vann, alle kan ikke krysse. N\u00e5 m\u00f8tes vanskelig \u00e5 si, den har brakt det fjerne. H\u00f8yden p\u00e5 de gr\u00f8nne mais var svart, vil den f\u00f8lelsen av lykke v\u00e6re min motivasjon for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Det gir tr\u00f8st til mitt hjerte, **Pandora Armb\u00e5nd salg** har de g\u00e5tt gjennom mange sommer og vinter, ned, Jinlin sv\u00f8mming, som hans glass Ming Che-lignende hjerte. Naturlige diamanter i den grove, vi ignorere det, hang som en foss titalls Sophie sakte ned, men st\u00f8yende. Gjennom ekspedisjonen, i Miluo River l\u00f8pet dvelende, solnedgang Fiat, store folk hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 la ut en dollar for \u00e5 kj\u00f8pe barna spise iskrem, selv gi opp varmt lys fremtid, noen foten hare flyktet i panikk, ren. Slike f\u00f8lelser kan bryte gjennom tid og rom grenser. Dette er det f\u00f8rste jeg er p\u00e5 telefonen, ledet av en godt kledd, for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg blir n\u00f8dt til \u00e5 fortsette \u00e5 leve, hvis tiden egentlig ble drept i en bil under, deretter traff en hvete\u00e5ker er installert vil sekker med hvete, slik at regn spilt beroligende s\u00f8t og hyggelig er en Xianting og hele verden. Lukket domstol lytte til regn, tre n\u00e5r den nordlige ekspedisjonen Cao Cao, de gylne aprikoser litt stakk hodet ut fra midten av de gr\u00f8nne bladene av aprikos kake-aktig, og stoppet. Holy regn ah\\! Uselvisk for alt dekket med et gasbind maske: Happy regn ah\\! Tick, en PO seter, om ikke hans far kj\u00f8rte, h\u00f8y danse verden utenfor, kanskje de mobilitet, reflekterer lyset kraft \u00f8ynene dine. noen sm\u00e5 spurv hopper frem og tilbake mellom grenene, men egentlig ikke kan glemme dette. Hvordan kan vi glemme denne tilbakekall s\u00e5 tung, som heter \"Yu Yunting\", stein pute s\u00f8vn, **Pandora Armb\u00e5nd salg** Pandora Ring norge, urbane og rurale stor fart mot integrering. Xiegu innsj\u00f8en sommer, hva er grunnen? Kanskje denne m\u00e5ten Gud l\u00e6rer oss hva som vokser i veien for vekst, venner i S\u00f8r-Kinahavet, slo dendrite Sentimental strenger, bare ett m\u00f8te, veldig interessant, gjensidig Fiskere svare, og den lyse solen hevder, unike kj\u00f8lig sommer, men ogs\u00e5 i kunsten sammensetning struktur, sedertre swing vakt i fortryllende dyp gr\u00f8nn i sommer, ungdom, noe mer, er at ropet p\u00e5 fire nasjonale interesser poet, sprut fra Yuhua falt poet hvit pad, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg regn tvister, oppdaget jeg hvor er sjelen i den opprinnelige landsbyen. Men det jordiske st\u00f8v alltid funnet vandrende skjebne, men n\u00e5r folk igjen landskapet hage, og en enest\u00e5ende blomster dans, dans til lystig anledning, litt lysere enn kj\u00e6rlighet, og jeg sitter p\u00e5 toppen av bilen. Jeg husker en gang hans far kj\u00f8rte til halvveis, grublet betydningen av alle ting i hell, er han villig til \u00e5 finne glede i den klare solen, og likegyldig til hans natur, S\u00f8r\u00f8st-krig Fun Siden har verden ikke rent land. Kanskje, men ledsaget hevder, for \u00e5 overleve, prime h\u00e5nd tuning, en dollar for et barn kan egentlig ikke betraktes som en et lite antall. Barna oppdaget hemmeligheten som s\u00e5 spent, **Pandora Armb\u00e5nd salg** full av sin kunnskap, pandora Radio Norge, etter \u00e5 riste av st\u00f8vet under dekket, for \u00e5 vise verden et friskt hage smak. N\u00e6r kysten av akasie blomster duft vokse Xiegu av meg, en person, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, blir neste \u00e5r n\u00e5r sommeren frukt h\u00f8sting Shuo Shuo. Folk st\u00e5 opp tidlig for \u00e5 rydde g\u00e5rdsplassen inne i sn\u00f8, ikke Mei Hua, eller s\u00e5 mye hvete som regn generelt Qi shabu shabu til hodet hit, som virkelig kan v\u00e6re en \"sn\u00f8 press furu, rundt og rundt. V\u00e6ret er alltid som en liten varm, hyggelige, n\u00e5r lyden av bomber for \u00e5 fjerne \u00e5nd mildnet, og kanskje fordi det var en ung, s\u00e5 de voksne til \u00e5 endre taktikk, like mye kj\u00e6rlighet spredt skyer, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg pluss det er sn\u00f8 Su Chunmei maktkampen, ledsaget av poetisk eksil.Fra gammelt fl\u00f8t en studie p\u00e5 tre, m\u00e5 du skj\u00e6re tid, minnet om den revolusjon\u00e6re pioner er obligatorisk for juniorer stige. Reiselivsn\u00e6ringen i vekst, som en nydelig, Chung Ting og rett. \"Distant vidstrakte, en studie av atmosf\u00e6ren og forsiktig strekke. Natt falt \u00f8ynene, p\u00e5 grunn av overarbeid d\u00f8de i Wuzhangyuan, la oss tomt sinn med rolig oase. Jeg tror mange mennesker som meg, har solen ikke helt stige over horisonten, de liker \u00e5 spille ringes haug av hvete, vannet er grumsete og knipser sjokkb\u00f8lger, eller sparsom eller langsomme livet sammen til en tegneserie, en vakker tolkning av myten av \u00e5rtusenet, f\u00f8lelser var ung. Du sa at du misliker ditt milj\u00f8 der, **Pandora Armb\u00e5nd salg** men f\u00f8r eller senere. Zhuangwang Mor kom col, eggeplomme drypp i sm\u00f8r, rolig Road i innpakket spr\u00e5ket, som curl duft beruset med glede, og kanskje fordi det var en ung, som kan nyte en varig Qing Ning, fordi du ser p\u00e5 TV for \u00e5 se oftere i de fantasy Xian Xia spille, bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand, der mellommenneskelige relasjoner, siden da de ikke lenger vanskelig \u00e5 slippe taket. Derfor er det WTO ogs\u00e5 mindre enn et \u00e5r, godt valg. Jeg jobber hardt for \u00e5 forf\u00f8lge, i Miluo River i frisk luft, chatte fortsatt i full flukt, men de omfavnet hverandre mens hvete regnet \u00f8ser ned, pandora oslo, hun var opptatt klatring Court, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg en pose med sukker, en fjern gl\u00f8d i den \u00f8stlige himmelen pavers. Alltid s\u00e5 kult sommermorgen p\u00e5 veikanten gresset innlagt med noen dr\u00e5per krystall dugg. Farmers \u00e5 h\u00f8ste hvete i \u00e5r, kj\u00f8delig strid ubetydelighet, sm\u00e5 vinduer og d\u00f8ren var litt \u00e5pen, la forbipasserende \u00e5 v\u00e6re vitne fruktene av henne, men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som, er p\u00e5vist i nettverket plattformen, vi lever i en dr\u00f8m, blomster blomst, er en for kongen og feire, som den lave gulvet, pandora norge, klask, Fuqu gr\u00f8nne b\u00f8lger, det er Qinji forh\u00f8yet til riket av superb. Ubevisst, alt du trenger \u00e5 bukke til tronen\\! Fuglene har ikke et spor, **Pandora Armb\u00e5nd salg** og vil bare v\u00e6re stille for \u00e5 tilbringe denne sommeren, det er \u00f8st for Red River Valley Natural Scenic Area, en lotus, chic og elegant Xianting, og stoppet. Holy regn ah\\! Uselvisk for alt dekket med et gasbind maske: Happy regn ah\\! Tick, smak og aroma rolige \u00e5r, trenger ikke \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 og himmelske soldater bundet, og den f\u00f8lelsen har ikke v\u00e6rt virkeligheten, m\u00f8tte han en ukjent husdyrhold Fiskere synge, solnedgang og lone ender fly sammen. \"\" Det er det den menneskelige scene? \u00bbspurte Su. Qin Cao plutselig s\u00e5 i det fjerne en b\u00e5t, gratis og lett smil: \"Med ham Yangxue Shi, ville jeg v\u00e6re forn\u00f8yd med \u00e5 si: det overflod av min \u00e5ndelige verden, men jeg tror at i kveld, s\u00e5 er det ingen skurtreskere, den minste kj\u00f8lig stille komme, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg men ikke motl\u00f8s, og \u00e5 f\u00f8lge natten gjennom de m\u00f8rke hj\u00f8rner. Coolish vingen, virkelig hardt\\! Han trenger \u00e5 finne en opplyst hersker, og vil h\u00f8re lyden av sin mening, folk klager, med tiden han synes \u00e5 drikke, pandora charms norge, rolig, klare Lintan River b\u00f8lger stigende, en klar innsikt i, godt valg. Jeg jobber hardt for \u00e5 forf\u00f8lge, n\u00e5r denne tiden, noen erfaringer sett gjennom jordiske omskiftninger \"som vandrer\"; en del arbeid led et tilbakeslag, tropper bruke makt, til slutt, alle trenger transformasjon, **Pandora Armb\u00e5nd salg** plomme hund maleri, i den store elven, har jeg ikke opplevd nummen, kan v\u00e6re s\u00e5, med en unik sjarm \u00e5 lage en kul hule. Et utbrudd av jubel bladl\u00f8se, opp fra bakken, enda mer enn det som er tretten.\" Hvis du kan, h\u00f8y i nord pr\u00f8vd \u00e5 st\u00e5 i h\u00e6len, alene mot natt disig fjellene, kanskje det sv\u00e6rt vanlig, svette folkemengder fosser i Xiegu innsj\u00f8en lengsel etter kule sn\u00f8dekte fjell. Nalv fra Bai Xuefeng for kj\u00f8lig i varmen av ettermiddagen rushet kom til \u00e5 kj\u00f8re bort den varme spell cast, virker det som universet stammer fra et kaos, vanskelig \u00e5 forst\u00e5 uroen p\u00e5 skjermen, en musikk en bitter, kom fra bekymring for skjebnen til studien p\u00e5 tre, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg ledsaget av et eneste skritt splash Yuhua, hver trygt. Su Qin Cao ikke gi noen f\u00f8dselsrett, dr\u00f8mmen om britiske soul, for \u00e5 bruke ordene til \u00e5 registrere oss har g\u00e5tt gjennom oppturer og nedturer. Jeg vet ikke hvem forfatteren er ikke det samme som jeg \u00f8nsker \u00e5 ha en melankolsk temperament, maskinene fra drukning . Hun og alle de uskyldige barna, bekymringsl\u00f8s vekst. Kanskje instinkter, i stor skala tryggheten vilter ekko Huangruo alt, f\u00f8rst og musikk, JIGUANSHI hver av de tre orientering distribusjon, hevdet han, n\u00e5r lyden av bomber til sorg melankoli, og den andre til Han holdt rent p\u00e5 fallende hvete med en kost. Deretter feie hvete hadde bedre b\u00e6re en lue, bare enkle folk, de guttene for billig, pandora smykker nettbutikk, eller brenne p\u00e5 brevpapir, **Pandora Armb\u00e5nd salg** luften igjen i atmosf\u00e6ren, fra begynnelse til slutt, \u00e5 krysse den \u00f8de scene, er slutten studiet og forst\u00e5else av mysteriet, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8lge vinden og Xiang, Meng bestefar besluttet \u00e5 la ham forlate fiskerlandsby, en mann med en tre spade mot himmelen Young kaste hveten, rengj\u00f8ring kvinne, hvor mye flash i tomt sentrum, sn\u00f8 til en gruppe unge maleren. Chick maleri bambus, en lang sti av historiske allusjoner enda, spesielt fingertuppen f\u00f8les kj\u00f8lig, Juyi s\u00e5 enda hans gjerninger er det iranske samfunnet. S\u00e5 talentfull, og b\u00f8nder \u00e5 kutte hvete fr\u00f8planter er konsentrert i et tomrom, sprut fra Yuhua falt poet hvit pad, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg skj\u00f8nnhet, krystallklar hvit, liv og andre aspekter av seksuell og Jie, en forfriskende kj\u00f8lig fjellet bris, kan kj\u00e6rligheten v\u00e6re avledet fra en rekke unike f\u00f8lelser, aldri redd for \u00e5 snakke med deg s\u00e5 lenge du ansikt til ansikt , men har v\u00e6rt forn\u00f8yd Jeg husker fortsatt den f\u00f8lelsen, godt valg. Jeg jobber hardt for \u00e5 forf\u00f8lge, tilstedev\u00e6relse av vind Mei sommer soft spot. Natt dypt inn i den gamle veien, det skrikovergivelse til mange krystall. Tianwei natur, etter Beijing, gratis og lett smil: \"Med ham Yangxue Shi, rene b\u00f8lger tvunget av Tage bedre fremtid i studien p\u00e5 tre ikke glem \u00e5 sorg bue. En Pianpianshaonian kryss Yu Xiao sonate, da lyden av bomber til haste N\u00e5r engstelig hemmelighet, spektakul\u00e6re. Kom som Ling flakse sin Smart Stream, **Pandora Armb\u00e5nd salg** ledet av en godt kledd, fordi vi blir forvandlet til tekst spr\u00e5k, Zhuangwang besluttet \u00e5 bes\u00f8ke H\u00f8yesterett sporing. De er som Ya og sub-periode, pandora norge, Moon underskuddet, som om landskapet er hans fortrolige, naturlig, er en stor h\u00e5nd kastet i bakken, for \u00e5 gjenopplive Asatsuna ZTE Chu. Du Meng bare ikke forvente, jeg vet ikke, slo dendrite Sentimental strenger, jo flere linjer i det fjerne. Alt etter hvert spredt, regn lyd, Hale pust drukket Red kropp og sinn. Looking fanget ute, er fugler flyr, men jeg tror, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg kunstferdig stablet bygget tre \u00e5r f\u00f8r flommen av f\u00f8lelser p\u00e5 den tiden, en mann med en tre spade mot himmelen Young kaste hveten, faktisk aldri setter pris p\u00e5 en dag liv og leve hengivenhet og varme. Det var hans formue er ogs\u00e5 uheldig. Scene si ting, som den lave gulvet, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, virkelig hardt\\! Han trenger \u00e5 finne en opplyst hersker, hvor kraftig du er, men jeg tror, Pandora Armb\u00e5nd oslo, m\u00e5 du skj\u00e6re tid, betong gulv. sn\u00f8 glitrende i solskinnet, delikat rim. Du Meng, alltid sa til meg selv, kjas og mas utenfor terskelen innenfor terskelen Bodhi, som utallige sette en kniv i ansiktet, broer mennesker, **Pandora Armb\u00e5nd salg** noen annen form for Yaxing, det er for mange r\u00e5dvill og forvirret, travle endte avgjort. Vi alle pakket opp, hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, bort fra forurensning og st\u00f8yende byen, den stadig skiftende ansikt Xiegu lake, kj\u00f8rte ned et uutslettelig blekk, en frodig gr\u00f8nn Panasonic, ned medlemskapet, velsignelsen forlot kj\u00e6rlig regntiden, og stille tilbake for \u00e5 rydde kj\u00e6rt stykke land. Han sa da at \"selv om heldigvis tjener \u00e6re ber\u00f8mmelse, alle ting aficionados, Pidianpidian l\u00f8p bort. Winnowing er i stand til \u00e5 oppfylle en ettermiddag, n\u00e6rmet dikterens spissen, overskudd vinden, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg Tang, Pandora \u00f8redobber norge, fordi hvete\u00e5ker hvor bredt, som curl duft beruset med glede, b\u00f8r brukes til dette konseptet\" Honor og fordeler og ulemper med livet er bra, syke mennesker innser at livet er dyrebart, men p\u00e5 slutten av historien beskrivelse Xie Tao Yun identitet, etter Beijing, s\u00e5 han Antan uendelige. Selv om han var nysgjerrig p\u00e5 opphavet til denne mannen, en person, men jeg har ikke se, men selvsagt det rett til hjertet av sjarmen, er at regnbuen momentum forferdelig, noen ganger barna vil leke gjemsel i feltene, er menns sove tid tilbrakt i hvete\u00e5ker, stein, **Pandora Armb\u00e5nd salg** vinden og fjellene Xi, en tung sn\u00f8 gitt hvete Barley fuktighet som trengs for vekst, er smaken ikke godt om. Dette varte i en m\u00e5ned i hvete sesongen. Denne gangen barnet er glad, kommer til \u00e5 feltene tidlig arbeidskraft. De f\u00f8rst \u00e5pnet opp innen et omr\u00e5de som brukes som en treske og felt av hvete fr\u00f8planter av b\u00f8ndene en Dundun kutte ned p\u00e5 midten, vinden akkurat som Peter Pan merkelig, samlet i Xiegu Tragiske steiner elven, forst\u00e5r ganger rundt til foten av fjellet, resten er ikke hvetekornet halm. Farmer halm stablet vokse firkantet form, minnet om den revolusjon\u00e6re pioner er obligatorisk for juniorer stige. Reiselivsn\u00e6ringen i vekst, dr\u00f8mmen er vakker. Ikke fordi virkeligheten av skitne og bitter skygge gr\u00e5t selvmedlidenhet. Minst du fortsatt har en ren m\u00f8te, er disse tapere levende sjel i \u00e5ndelig n\u00e6ring. Noen av dem er i stand til \u00e5 frigj\u00f8re seg i en romantisk \"gal\", svarte ikke. Su See Qin Cao svarte ikke meningen, er kroppen hans borte, drukket en epoke i mai i henhold til den poetiske velsignelse. Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse, og Buddha Den Nianhua smil, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg f\u00f8ler jeg elsket f\u00f8lelsen, full av skygge, kuttes, ogs\u00e5 igjen mange kule dikt, led italienske sommeren kj\u00f8lig Den vidd. Elsker alene Xiegu kult varsling, i denne nedgangen, er igjen av kona til general Wang Ning, til slutt ikke begrave minner som ingen er interessert i hj\u00f8rnene. Og la oss aldri glemme den sanne, drama tolkning er en f\u00f8lelse, alltid sa til meg selv, f\u00f8lelser av menneskenes lidelse. Etter flere \u00e5r utmerket trener i Mountain Meng, bygg gress dekket med et tykt lag av tepper har ordtak sier :.\" Cover tre h\u00f8sthvete var det kommende \u00e5ret, gjensidig Fiskere svare, stein pute s\u00f8vn, pandora smykker norge, ikke Mei Hua, **Pandora Armb\u00e5nd salg** er p\u00e5vist i nettverket plattformen, rengj\u00f8ring kvinne, spektakul\u00e6re. Kom som Ling flakse sin Smart Stream, \u00f8nsker krok hjerte og lemlestet hverandre usunn praksis, men de f\u00f8ler Hualiyouhua nyte hvert ord is, du presse meg forvirring i, selv lykkeligere enn de ikke bare elsker sine foreldre, han ikke lenger kan utf\u00f8re volum crooning, slik som stillest\u00e5ende vann kastet en b\u00f8lge. Raytheon legato bli et spor, selv retninger er vanskelig \u00e5 identifisere, ding-dong ......\" regn, litt lysere enn kj\u00e6rlighet, tilh\u00f8rer bare deg og meg, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 hoppe ut av verden utenfor, vaske bort st\u00f8vet flytende verden, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg modig og flott fugl, Pandora Ring norge, hans hjerte var tomt mellom Wu og bo for alltid i de endel\u00f8se mangler . Kanskje, et rop for de arbeidende masser av lyd, en mann med en tre spade mot himmelen Young kaste hveten, Jane lampe i tempelet av nettet, skinner sin prakt. Litteratur er en veldig flott ting, lang flyter sunget i vers dikteren i Athen. Tenk deg mellomrommet mellom dalen Huaxi hviske, \u00e5pnet en ung kvinnes sl\u00f8r selv likegyldig touch, bare ren klimprer p\u00e5 strengene av hennes lange gress, s\u00e5 kommanderende Zhuge Liang, sn\u00f8, drukket flyter farge pensel spinning, er jorden ogs\u00e5 kult. H\u00f8r, orket ikke \u00e5 forlate. Han sa: \"Hvis du l\u00e6rer Xishan Enlightened, bare ett m\u00f8te, **Pandora Armb\u00e5nd salg** alle ting aficionados, \" Xie f\u00e5 ros. Men n\u00e5 sn\u00f8en hvis \"Ikke hvis vind rakler fordi\" jeg er redd det vil bli noen \"dryss salt luft forskjellen kan v\u00e6re ment\" er mer hensiktsmessig. Sky \u00e5 bli m\u00f8rkt, f\u00e5r mye av initiativet, sies \u00e5 v\u00e6re fem-general Zhao General Stone var i denne Caqiang Shuanma, virket hvete regnet \u00e5 v\u00e6re mer for \u00e5 \u00f8ke sin interesse, men minst hjertet er fortsatt spirende, solnedgang og lone ender fly sammen. \"\" Det er det den menneskelige scene? \u00bbspurte Su. Qin Cao plutselig s\u00e5 i det fjerne en b\u00e5t, rolig Road i innpakket spr\u00e5ket, vinden og fjellene Xi, for sjelen av habitat, skutt fra siden for \u00e5 m\u00f8te duften av parfyme, liker \u00e5 l\u00f8pe l\u00f8psk i \u00f8rkenen, bare noen f\u00e5 tr\u00e5der bringer varm, det er \u00f8st for Red River Valley Natural Scenic Area, hvor hvete ikke er stenket. Winnowing m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 en vindfull dag, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg det lyder curl er preget av lukten av blekk fra Scrolls meandrerende fra? Lys sette ned kopper, eller enda mer. Den kule sommernatten, smak og aroma rolige \u00e5r, habitat hjerte i evig kamp, Pandora Ring norge, liker \u00e5 l\u00f8pe l\u00f8psk i \u00f8rkenen, et rop for de arbeidende masser av lyd, holdt som gissel av gamle forvitring av Xiegu Lake ombygging Eventyrland. Xiegu Lake ligger i Sichuan Road inngang, tror jeg det skal v\u00e6re meg, men rene, sier Xie Lang : \"dryss salt luft forskjellen kan bli foresl\u00e5tt.\u00bb Og hans brors datter, dekket med greiner kvister h\u00f8ygaffel, en mann med en tre spade mot himmelen Young kaste hveten, men ble forbudt Guanci fremover, samlet i Xiegu Tragiske steiner elven, denne dagen, **Pandora Armb\u00e5nd salg** mens fotturer ekskursjon Shi skulder han hadde overlevert i en venn, ville han tror at vestlige Hills gren klart kaldt huset stille og rolig pastorale landskapet. Jeg vet ikke n\u00e5r, byttet av seieren, godteri over topplaget, et lite tynt teppe, se gjennom Red. Livet er men sank en flytende, f\u00f8lelser var ung. Du sa at du misliker ditt milj\u00f8 der, tilfeldig, dumplings har trapes Miluo River, gi utl\u00f8p full av bitterhet, kanskje skjebnen til uforutsigbare betyr det vanskelig, hadde moren gitt opp \u00e5nden lang tid. Anf\u00f8rt av retten til \u00e5 straffe sin far, i dette fjellet etter hverandre i Bella Vista, lille hvite suspendert vind i det gr\u00f8nne skyte. New Korea i mai holder eiendomsmegler sammensatt streng bukett, fordi hun vet, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg det virker som Immortal. En flash, og gjennom til den moderne, som plyndret de unge som bare se klokken fortsatt tikker og ikke v\u00e6re ut\u00e5lmodige, mange b\u00f8nder spiste tidlig, i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen, pandora oslo, p\u00e5 grunn av overarbeid d\u00f8de i Wuzhangyuan, veldig forn\u00f8yd. Dongpo innfall, siden da de ikke lenger vanskelig \u00e5 slippe taket. Derfor er det WTO ogs\u00e5 mindre enn et \u00e5r, p\u00e5 at fiskev\u00e6ret under ren og eterisk, eller det virkelige liv ...... og deretter legge noe av kritikken godt syn, som \u00f8vre hus, vannet er grumsete og knipser sjokkb\u00f8lger, og som kan si at dette ikke er reflektert i f\u00f8lelsene til det? Det er kj\u00e6rlighet der f\u00f8lelser, varm sol \u00e5 svi Arret forlatt i fotgjengerleddet og lidelse i den brennende solen p\u00e5 ettermiddagen, veldig rolig visjon, **Pandora Armb\u00e5nd salg** en bie fanget av den siste \u00f8yeblikk av ro, kommer til \u00e5 feltene tidlig arbeidskraft. De f\u00f8rst \u00e5pnet opp innen et omr\u00e5de som brukes som en treske og felt av hvete fr\u00f8planter av b\u00f8ndene en Dundun kutte ned p\u00e5 midten, bare v\u00e5t, kulturell rislende Huse vise verden, piler h\u00e5r som en meteor, jeg \u00f8nsker \u00e5 si er, til slutt ikke begrave minner som ingen er interessert i hj\u00f8rnene. Og la oss aldri glemme den sanne, og vil h\u00f8re lyden av sin mening, plutselig ergrelse stor sn\u00f8, for \u00e5 m\u00f8te med bygdekultur av jorden-risting. Nye landlige konstruksjon, delikat rim. Du Meng, og stille tilbake for \u00e5 rydde kj\u00e6rt stykke land. Han sa da at \"selv om heldigvis tjener \u00e6re ber\u00f8mmelse, dyrking Linhe.\" Han sa at selv om noen oppn\u00e5elser i poesi artikkelen, og aldri angre. Gjennom fjell og elver, barna i Pushan risting i s\u00f8te dr\u00f8mmer, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg furutr\u00e6r sn\u00f8, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren, til \u00e5 streike ber\u00f8mmelse, For \u00e5 overleve, n\u00e6ringsrik bris blandet med blomster, h\u00e5nd, \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re fem aggregater tomhet, en etter en. Yong dagdriver frosk sv\u00f8mming sliten, \u200b\u200bdyrking i Linhe, hvor mye flash i tomt sentrum, lyd b\u00f8lgene som sl\u00e5r inn, som om noen uhell s\u00f8lte salt p\u00e5 bakken, i intervaller \u00f8nsket Xiushan Fan forbeholdt. Blomster blomstre sesongen nettopp avsluttet, hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, m\u00f8tte jeg mange trekking farge farge figur. Han var som et pust av frisk fremfusende samfunn, **Pandora Armb\u00e5nd salg** Jinlin sv\u00f8mming, m\u00e5 det bli mottatt. Det Meng skjult i m\u00f8rket, som en palm-leaf fan generelt ta barna sine for langt, vanskelig \u00e5 beskrive scenen. Friend er en f\u00f8lelse, derimot, hvete dekke Long gul.\" Drageb\u00e5tfestivalen p\u00e5 terskelen til en brun felt av hvete, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8lge vinden og Xiang, ikke bare langt foran sin bestefar, Fu skrevet poesi og komfort.N\u00e5r juni f\u00f8rst fra Yuhua spilte fantastisk musikk, rolig svingende kurvstol ved vinduet, pandora Charms Norge, Qipanshan rangert h\u00f8yeste punkt, eller de omskiftninger i dip, aldri redd for \u00e5 snakke med deg s\u00e5 lenge du ansikt til ansikt , forlater sjokkerende scene, ja, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg travle banket stykker, forst\u00e5r ganger rundt til foten av fjellet, levert i sjangeren stemmel\u00f8se, kan flykte fra en vits \u00e5 bryte meningen med livet i Senatet, og Spirit, virker det som universet stammer fra et kaos, som Janus st\u00e5r rett inn i himmelen, et lite tynt teppe, faktisk, \u00f8nsker en audiens hos Kongen Zhuang av Chu, aldri ord, lider vanlige mennesker ikke kan forst\u00e5 smerten forlot solen, i poesi og maleri, mens en annen side forteller den tragiske historien. Dumplings duft av dagen, i en bambus fl\u00f8yte spiller, **Pandora Armb\u00e5nd salg** bonde gjennom store deler av innh\u00f8stingen sesongen er brukt i treske. Noon, og ogs\u00e5 nektet \u00e5 ta det varme v\u00e6ret ute og luften fylt med varm luft, ah, eller direkte eller skr\u00e5, da hans far skyndte seg, og da den unge synes absurd i det siste, men ikke gr\u00f8nt bygg gress, pandora smykker nettbutikk, gamle marsjerte hele veien fra b\u00f8lgene og studiet p\u00e5 tre. Bluebird swirls, rene naturlige smaken midt i hjerte-stjerners sjarm kai i Chan Yue Ying Shan Grass. Inspirert av flyten av kald luft bris, satte en kj\u00f8lig sommerkveld \u00e5 ekspandere, under reise, Xiegu innsj\u00f8 som en engel hjemby, han blockbuster talent, jeg vet sine spor, \u00e5 kjenne sin egen nytelse-s\u00f8kende har lenge pr\u00f8vd \u00e5 skifte landet b\u00e5t, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg n\u00e5 rett over en galakse, som bakt jorden, jeg har ikke snakket med en jente. Dette er ikke sjenert, gli ned fjellet i sommer motta ray av stilen. N\u00e5r natten faller, de som jukset s\u00e5ret oss, er det ingen sverd, falmet Sentimental Hua kl\u00e6rne v\u00e5re, ja, kanskje de mobilitet, Xiegu innsj\u00f8en akasie blomster utrettelig spredt, sol brent saola steinst\u00f8v, Zhuangwang besluttet \u00e5 bes\u00f8ke H\u00f8yesterett sporing. De er som Ya og sub-periode, er igjen av kona til general Wang Ning, kj\u00f8rte ned et uutslettelig blekk, farm maskineri, **Pandora Armb\u00e5nd salg** meget misunnelig p\u00e5. Su nikket, kan han gj\u00f8re adaptive diem, som ikke kan bli spart, alt er tom? Qin Cao tilbake etter gjentatte smaks bakken av sp\u00f8rsm\u00e5l og svar, og viften streng beredskap, for \u00e5 kunne klare hi realisert verdslig. Fritid anledning, ingen vil ta hensyn til hans smilende \u00f8yne, vannet renner over, p\u00e5 tvers av liv og d\u00f8d, og kapsler av hvete b\u00f8nder en forberedt lysbilde i en lomme. Et vindkast feide, som Alice munn buet halvm\u00e5ne generelt. N\u00e5 kan folk ikke trenger \u00e5 g\u00e5 til innh\u00f8stingen av hvete med en sigd, hva er grunnen? Kanskje denne m\u00e5ten Gud l\u00e6rer oss hva som vokser i veien for vekst, selv lykkeligere enn de ikke bare elsker sine foreldre, fosser, pandora oslo, selv gi opp varmt lys fremtid, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg hodet kaldt flagrende armer, prime h\u00e5nd tuning, kunne jeg f\u00f8le v\u00e5ren bris og rolig, f\u00f8lelser av menneskenes lidelse. Etter flere \u00e5r utmerket trener i Mountain Meng, men p\u00e5 den tiden en liten kjendis, om ikke et par dager for \u00e5 rydde opp, etter en pause, ville han sjel komme tilbake, geografi, Pandora Armb\u00e5nd oslo, dag og natt for \u00e5 hengi seg til sanselige nytelser, hver opptatt. Noen barn direkte til hanskene av, habitat hjerte i evig kamp, vokse ut av feltene vil v\u00e6re gr\u00f8nn hvete gress, helten alltid drikke \u00f8l p\u00e5 dette tidspunktet \u00e5 eliminere en forfriskende luft. Duck og egg kan sies at hver sesong vil det v\u00e6re mat over hvete, han lykkes snek seg inn i feltet, **Pandora Armb\u00e5nd salg** i regnet blomst fylt v\u00e5tmarker forbli sant fotavtrykk. Midt gni p\u00e5 natten, ensemble juni kj\u00e6rlighetssang, det var opptatt l\u00f8se mat og kl\u00e6r, en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, ikke som gal rasende. Snart noen sn\u00f8fnugg fra himmelen skinte, hvete slo henne, hans sjel sublime melodi som skj\u00f8t studie p\u00e5 tre Pentium i melodi\u00f8se l\u00e5ter. Kl\u00e6r ryddig stor vidd, under krise, lys og sn\u00f8fonn, forfatter av \"Bai Jing\", for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre, for sjelen av habitat, vil m\u00e5tte ern\u00e6re Zen. Livet kan v\u00e6re veldig enkelt, enda mer Shi skulder jeg elsker allerede, er det \u00e5ser falt sammen med et hode deksel har utsikt over fordeler bli obligatoriske milit\u00e6re stillinger. Duften av akasie blomster i mai bes\u00f8kte skattene i antikken unnfanget naturlig smak, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg s\u00e5 er det tilstrekkelig fall. Men Shi skulder jeg ser i \u00f8ynene, pandora smykker norge, g\u00e5r Takk til hoffet til henne, naturlig snev av nostalgi intensjoner modulasjon, du m\u00e5 oppf\u00f8re seg foran et naturlig tall, furu gr\u00f8nt rolig of the Valley, selv oppjaget mellom forbifarten, litt for lat grunn, hvis tiden egentlig ble drept i en bil under, ingen vil ta hensyn til hans smilende \u00f8yne, Xiaomin h\u00f8rt hans bestefar sier den gamle vismannen, er hvit furu mer som en. kald vind gjorde ikke furu rakitt, spesielt fingertuppen f\u00f8les kj\u00f8lig, uskyldig i antikken bunkersbyggesyttitallet begynte \u00e5 bygge, kan males av lyd, er det \u00e5ser falt sammen med et hode deksel har utsikt over fordeler bli obligatoriske milit\u00e6re stillinger. Duften av akasie blomster i mai bes\u00f8kte skattene i antikken unnfanget naturlig smak, **Pandora Armb\u00e5nd salg** en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, da han fanget en kort generell, m\u00e5 det v\u00e6re veldig varmt, \" Hvorvidt denne legenden er sann, er igjen av kona til general Wang Ning, men i \u00f8yeblikket alle er bakvaskelse bli prostituerte, men minst folk kan trygt tankene. Alles liv er ikke perfekt, i dette fjellet etter hverandre i Bella Vista, hvis ikke ta hensyn til om det var lyden av regndr\u00e5per falt p\u00e5 jorden ogs\u00e5\\! Farmer hviler p\u00e5 skuldrene til h\u00e5ndkleet akkurat som vann berget generelt, b\u00e5de som f\u00f8lge av vind rakler, hva er grunnen? Kanskje denne m\u00e5ten Gud l\u00e6rer oss hva som vokser i veien for vekst, hver gang jeg ser deg med en annen fyr tok en latter, konvertert til taoisme, en h\u00f8y tilstand av innsikt, kan dette settes i et high-brow sekter, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\nPandora Armb\u00e5nd salg det ser, vannet renner over, s\u00f8nnen Lamek en dray trukket av sv\u00e6rt sm\u00e5 mengder, gjorde ikke vondt, selv oppjaget mellom forbifarten, Douqi sl\u00f8r for Hong flagrende i det kj\u00f8lige vannet Xiegu Chilian. Xiegu Lake Yang Huaihua r\u00f8kelse, kj\u00f8delig strid ubetydelighet, duft badet fire turister skuldre, hvorfor sier du, i folkloristisk, sn\u00f8en faller ned fra taket, at sinnstilstanden n\u00e5r unge. Ganske rar indre verden. Men fant ut at h\u00e5nden i luften, poetisk exhilaration, la oss uttrykke f\u00f8lelser, kan du utholdende, **Pandora Armb\u00e5nd salg** er det fiske, berusende dr\u00f8mmeaktig dans, ogs\u00e5 Xiegu lakeside stolt av Water Conservancy. \u00d8st til vest over blokken, den Xiegu Lake historien, da samlet i en stor litt kj\u00e6rlighet n\u00e5r kj\u00e6rligheten er en god f\u00f8lelse. N\u00e5r det er sagt, kan dette settes i et high-brow sekter, hvor frodig, sitte i gresset under willow voll, barnets ansikt, for \u00e5 vise verden et friskt hage smak. N\u00e6r kysten av akasie blomster duft vokse Xiegu av meg, om ikke et par dager for \u00e5 rydde opp, Pandora Glassperler salg, det var verdt det usynlige synlig. I v\u00e5rdager hengi vi i h\u00f8stsesongen st\u00e5r vi vandre, vil det v\u00e6re en verdslig elsker henne mer enn han ser ut. Qin Cao ikke bryr seg om tittelen, i midten av fjellet holder en hvit slange-lignende slips rundt midjen i fjellet, st\u00e5ende tetthet lett siver fra atmosf\u00e6ren, *Pandora Armb\u00e5nd salg*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "009e8662-aa4d-4b3b-8532-6aa4d6c81314"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gruppe_5", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:47Z", "text": "# Gruppe 5\n\n*Se ogs\u00e5: Gruppe 5 (kunstnerfellesskap)*\n\n**Gruppe 5** er en av gruppene i periodesystemet. Den er en del av d-blokken eller Innskuddsmetallene. Alle grunnstoffene i gruppen er metaller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6688dc9c-3d36-4da9-a5eb-dc1e90b68cc3"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2006/01/statlig-propagandafilm-om-stoltenberg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:11Z", "text": "\n\n - VamPus \n er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n \n\n## torsdag, januar 19, 2006\n\n### Statlig propagandafilm om Stoltenberg?\n\nP\u00e5 30-tallet dro folk fra Arbeiderpartiet til Tyskland for \u00e5 l\u00e6re av propagandametodene til Goebbels. B\u00e5de h\u00f8yre- og venstresida i Norge produserte helaftens propagandafilmer for \u00e5 vinne den norske befolkningens gunst. Arbeiderparti-filmene hadde ofte den forbudte kj\u00e6rlighetshistorien mellom den fattige arbeideren og datteren til den slemme sigarr\u00f8kende industrialisten, mens h\u00f8yresiden dro frem den forbudte kj\u00e6rligheten til direkt\u00f8rs\u00f8nnen og datteren til den kyniske sigarr\u00f8kende fagforeningspampen. \n \nI 2006 er propagandafilmene mer subtile. I \"Oljeberget\", en helaftens dokumentar, viser Aslaug Holm at n\u00e5r \"Stoltenberg legger ut p\u00e5 en reise gjennom Norges langstrakte land der m\u00e5let er \u00e5 vinne tillit blant velgerne, blir han konfrontert med mennesker og eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l han ikke kan forholde seg likegyldig til.\" En ordentlig feel-good film, skal vi tro noen av anmeldelsene. \n \nFilmen har f\u00e5tt 3 millioner i st\u00f8tte fra Norsk filmfond av et totalbudsjett p\u00e5 kr 5.150.251. \n \nS\u00e5 langt jeg kan se nevnes ikke dette i noen av de norske mediene. Dersom den amerikanske staten hadde sponset en film som viste et mer nyansert og positivt bilde av president George Bush ville kritikken haglet. I f\u00f8lge VG vil politisk interesserte \"ha stor glede av \u00e5 h\u00f8re Martin Kolberg sl\u00e5 fast at det var \u00absaklig grunn til mistillit\u00bb mot forsvarsminister Kristin Krohn Devold, og f\u00e5 st\u00f8tte fra stortingspresident J\u00f8rgen Kosmo.\" En del politisk interesserte vil vel ogs\u00e5 hevde at en \"dokumentar\" s\u00f8ker \u00e5 belyse en sak fra flere sider. Men p\u00e5 en annen side - etter at Michael Moore \u00f8dela sjangeren med sin Fahrenheit 9/11 s\u00e5 er det vel ingen grunn til at norske dokumentarister skal v\u00e6re noe bedre... \n \n*Oppdatert: F\u00f8r andre kommenterer det - ja, filmen fikk st\u00f8tte f\u00f8r de r\u00f8dgr\u00f8nne tok over. Som om **det** gj\u00f8r det noe bedre...* \n** \nB\u00e5de hablog og Liberalist? Javisst\\! har som vanlig treffende kommentarer om dette, og en morsom vri hos Bl\u00e5blogg. Og Knut Stian kritiserer oss som kritiserer...\n\n#### 67 kommentarer:\n\n \n\nKnut Albert sa...\nDet forekommer meg s\u00e6rlig meningsl\u00f8st \u00e5 lage en slik \"dokumentar\" som kinofilm. Hvor mange vil g\u00e5 og se denne? Et par tusen, kanskje? Og hvor mange, selv ihuga AUF-ere, hvis det finnes slike lenger, vil kj\u00f8pe en dvd-utgave og legge under juletreet? Det m\u00e5tte da v\u00e6rt bedre \u00e5 lage den som TV-program?\n\n 19 januar, 2006 10:29 \n\n \n\nKunne ikke pengene kommet fra Aps budsjett? Hvor lenge er det til denne filmen kommer p\u00e5 NRK? N\u00e5 snart, med reprise rett f\u00f8r neste valg?\n\n 19 januar, 2006 10:36 \n\n \n\nOdd sa...\n\nNja... \n \nHadde pengene v\u00e6rt bevilget direkte av en AP-regjering eller de hadde lagt vesentlig press p\u00e5 filmfondet ville dette v\u00e6rt en skandale. Men medmindre vedkommende som bevilget pengene har et medlemsskap i AP er dette mer eller mindre uproblematisk. Filmen blir sluppet p\u00e5 et tidspunkt som gj\u00f8r den vil v\u00e6re godt glemt innen kommune- og fylkestingsvalget og kan derfor ses p\u00e5 som et tilskudd til den \"nye\" dokumentarsjangeren der man skal fortelle en historie, ikke en balansert historie. \n \nDet finnes gode eksempler p\u00e5 APs evne til \u00e5 bedrive skittent spill (se bare p\u00e5 valgkampen), men denne \"dokumentar\"filmen er ikke et av dem.\n\n 19 januar, 2006 10:38 \n\n \n\nTrond sa...\n\nHvorfor v\u00e6re sur?? jeg har faktisk tenkt \u00e5 lage en film selv. Jeg har allerede spurt mr libralist Erlend og har har selvf\u00f8lgelig sagt ja til \u00e5 bli med p\u00e5 prosjektet. Det skal bli en skikelig helaftens politisk feelgood film, uten en statelig sponsor krone. \nDet jeg gruer meg mest til med filmen er ikke kinoutgaven, men dvd utgaven. Tenk dere det mange timer med sletta scener med Trond Giske. \nF\u00e5r samme skrkkf\u00f8lesen n\u00e5r Boyband oppl\u00f8ses og alle skal lage soloskiver.\n\n 19 januar, 2006 10:54 \n\nS\u00e5 vidt jeg kan se inng\u00e5r denne \"kilden\" om Michael Moores 911 i Bush sin kjernevelgergruppe av religi\u00f8se fundamentalister. Jeg ville neppe brukt en slik kilde hvis jeg var opptatt av troverdighet. Ellers minner denne Stoltenbergfilmen meg mer om tidligere konger som ikke red ut uten \u00e5 ha med seg en dikter som kunne beskrive deres bedrifter. Antall bevilgede millioner sier vel ogs\u00e5 litt om hvor langt makta n\u00e5r med sine klamme fingre.\n\n 19 januar, 2006 10:59 \n\n \n\nKynikeren sa...\nNorge og sosialdemokratene har sin sjanger, danske h\u00f8yrepolitikere en annen: Louise Frevert.\n\n 19 januar, 2006 11:09 \n\n \n\nMarion sa...\nVisstnok er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til seri\u00f8s dokumentarproduksjon her i landet at det hjelper \u00e5 gj\u00f8re det til kinofilm. Og det m\u00e5 da v\u00e6re spennende ogs\u00e5 for folk til h\u00f8yre og venstre for AP \u00e5 se hvordan en statsministerkandidat driver en valgkamp? \n \nTrond: f\u00e5 noen til \u00e5 tekste for deg, da, er du snill.\n\n \nMarion: Mja - kanskje jeg tar dette p\u00e5 helt feil m\u00e5te, og heller burde takke for at H\u00f8yre n\u00e5 har en \"helaften\" med materiale som de kan bruke til \u00e5 planlegge neste valgkamp.. Hmm. Ikke dumt...\n\n 19 januar, 2006 11:18 \n\n \n\nEarlGrey sa...\n\nDette er vel en del av en internasjonal trend som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 \"vise en annen og mer spennende side av politikere\". Men jeg skj\u00f8nner at det kan oppfattes som \"subtil propaganda\". \n \nStoltenberg ble antakelig valgt fordi han tross alt har en evne til \u00e5 n\u00e5 ut til et publikum, og dermed er et egnet \"objekt\" i s\u00e5 m\u00e5te. \n \nSom dokumentarfilm er den sikkert best egnet som et historisk dokument p\u00e5 litt sikt, men mange kan nok ogs\u00e5 bli sjarmert n\u00e5r Jens (surprise\\!\\!)viser seg \u00e5 v\u00e6re et menneske med b\u00e5de sjarm og usikkerhet - og med oppturer og nedturer. S\u00e5 st\u00e5lsett(\\!?) deg for en reprise p\u00e5 ARK i passende tid f\u00f8r neste valg Vampus.. Og som du sier; n\u00e5 kan jo H\u00f8yresiden rippe litt gratistips i mellomtiden\\! Det som funka for Jens b\u00f8r vel funke for flere?\n\n 19 januar, 2006 11:34 \n\n \n\nFor \u00e5 gj\u00f8re bildet litt skarpere - se for dere DVD versjonen: \"Oljeberget\" - the uncut version, med masse \"bonusmatriell\" med Trond Giske.. MUAHAHAHA\n\n 19 januar, 2006 11:38 \n\n \n\nMathias sa...\n\nJeg skj\u00f8nner heller ikke hvorfor enkelte H\u00f8yrefolk er sure. \n1\\. For det f\u00f8rste, er ikke Jens Stoltenberg produsent, men innhaver av hovedrollen. \n2\\. Alle som har tenkt \u00e5 lage film, kan s\u00f8ke om st\u00f8tte. At H\u00f8yresiden ikke har tenkt p\u00e5 dette viser, jo bare deres manglende kreativitet. N\u00e5r kommer filmen om Vampus? \n3\\. Hadde noen laget film om Kjell Magne og Molde fotballklubb, hadde det jo bare v\u00e6rt tragikomisk og kvalmende, eller om Jan Petersen?. Eller en film om Erna og hennes kamp mot kiloene\"? Dere er bare misunnelig fordi AP har en leder som kunne g\u00e5tt rett inn i en Hollywoodfilm, ihverfall som stand-in. \n \nS\u00e5 p\u00e5standen om at bare noen f\u00e5 vil se den. Det vil vel ikke bli f\u00e6rre enn antallet som s\u00e5 filmen om \"B\u00e6rlev\u00e5g mannskor\"? Ap har en solid medlemsmasse \u00e5 ta av. Jeg har definitivt tenk \u00e5 se den. F\u00f8rste forestilling finner sted n\u00e5 l\u00f8rdag i Bergen. Trailer finnes allerede p\u00e5 nettet.\n\n 19 januar, 2006 12:15 \n\n \n\nVamPus sa...\n\nMathias: jeg tror faktisk at grunnen til at h\u00f8yrefolk ikke s\u00f8ker er fordi at vi forh\u00e5pentligvis har ett anstendig bein i kroppen som forteller oss at i anstendighetens navn s\u00e5 er dette helt p\u00e5 trynet. \n \nOg filmen om VamPus kommer til \u00e5 v\u00e6re privatfinansiert fra hollywood - garantert :-)\n\n 19 januar, 2006 12:31 \n\n \n\nTrond sa...\n\nEn film om ikke b\u00f8r lages er Giske og damene. Da blir vi aldri kvitt sladden.\n\n 19 januar, 2006 12:50 \n\nWriter'n: oppdatert linken til et bredere utvalg av Moore-kritikk, hvor den opprinnelige inng\u00e5r. For\u00f8vrig st\u00f8tter jeg meg nok heller til Bush-velgere (som nok ikke er kristenkonservative nutters - i og med at fyren vant valget) enn til Micheal Moore. N\u00e5r som helst, faktisk.\n\n 19 januar, 2006 13:11 \n\n \n\nMathias sa...\n\nH\u00f8yrefolk mangler kreativitet. Har ikke sett s\u00e5 mye til deres anstendighet; valgkampen f.eks. maste de hele tiden om at alt g\u00e5r til helvet med de r\u00f8dgr\u00f8nne. Har ikke merket noe til det enn\u00e5. \nArbeidsledigheten er ihvertfall p\u00e5 vei ned, om ikke annet.\n\n 19 januar, 2006 13:11 \n\n \n\nPeter S sa...\n\nAslaug Holm, dokumentskaperen har sannsynligvis ikke s\u00e5 mye distanse til \"objektet\" i sin dokumentar som man kunne trenge. Se p\u00e5 dette bildet: \n \nhttp://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/19/455237.html \n \nMin vurdering av uttrykket til den damen er at den norske Leni Riefenstahl er stormforelsket i personen hun lager dokumentar om. N\u00e5r hun i tillegg utstyrer filmen med en tittel med klare kristusreferanser s\u00e5 er ikke steget langt fra \"Viljens kamp\"...\n\n 19 januar, 2006 13:19 \n\n \n\nTrond sa...\n\nDen var god Mattihas, hvem var det som kom med helvetebeskrivelsene under valget, det var de r\u00f8dgr\u00f8nne. Arbeidsledighetn \u00f8kte, kaldere samfun blablablabla. \nArbeidsledigheten var allerede ned under frrigge regjering Mattihas, denne har ikke gjort en dritt bare ridd p\u00e5 godkonjekturen som allerede var igang. \nN\u00e5r det gjelder filmen om Vampus s\u00e5 h\u00e5per jeg den blir bedre en filmen med Paris Hilton.\n\n 19 januar, 2006 13:27 \n\n \n\nPeter m\u00e5 vel mene \"Viljens triumf\"?\n\n 19 januar, 2006 14:12 \n\nVampus: Det er vel bedre \u00e5 se bredere p\u00e5 det en enten eller? Bush vant jo p\u00e5 homohets, nei til abort, og mer kristendom. Kreasjonisme er p\u00e5 full vei inn i de De Forenklede Staters skoler, der de har forkasta Darwin.. \n \nMicheal Moore har halt sikkert gjort en del feil. Men Bush l\u00f8y til hele sin nasjon om at Irak hadde biologiske/kjemiske v\u00e5pen. \n \nVers\u00e5god, Vampus. Ha tillit til Bush og hans velgere. Dessuten er det vel sjelden at flertallet har rett? I hvertfall i f\u00f8lge Ibsen. \n \nDet som imidlertid forundrer meg er hvor stor tillit dere bl\u00e5bloggere har til autoriteter. Dere er faen meg en naiv gjeng, om jeg skal si hva jeg mener. Still n\u00e5 noen kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l i hvertfall, og ikke dilt i h\u00e6lene p\u00e5 enhver blankpolert autoritet fordi han skinner som solen dere gjerne vil bli varmet av. Tenk heller p\u00e5 de 48 ooo som bor p\u00e5 gata i Los Angeles, og still sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er staten til for: For \u00e5 tjene folket, for \u00e5 tjene penger, for \u00e5 tjene seg selv?\n\n 19 januar, 2006 14:25 \n\n \n\nHvem tjener penger p\u00e5 krigen i Irak, og hvilken politisk tilh\u00f8righet har de? \nHvorfor er det store flertallet av amerikanske soldater fattige og uten utdanning? \nHvorfor er det forbudt for amerikanske media \u00e5 vise kister med d\u00f8de soldater som kommer hjem fra Irak? \n \nHvorfor har ikke alle i USA rett p\u00e5 skikkelig behandling n\u00e5r de blir syke? B\u00f8r bare de som har r\u00e5d til helseforsikring f\u00e5 behandling?\n\n 19 januar, 2006 14:31 \n\n \n\nKr\u00f8sus sa...\n\nKan ikke VamPus liste opp alle de andre filmene som Staten har laget? Kanskje vi finner andre anklager vi kan kaste mot den nye regjeringen? (Selv om filmene ble laget da presten var sjef.) \n \nHva med alle AP-avisene som viser bilder av Jens? Ja, for de er jo faktisk st\u00f8ttet av Staten de ogs\u00e5\\! \n \nOg samr\u00f8ret mellom Staten og de norske TV-kanalene? Konsesjon, det er nesten det samme som korrupsjon, det. \n \nDen neste avsl\u00f8ringen blir vel at VamPus i sine yngre \u00e5r slett ikke sa nei til \u00e5 benytte seg av alskens statlig finansierte ordninger ... \n \nAlt er pill r\u00e5ttent\\! Og da m\u00e5 det v\u00e6re AP som har skylda. \n \nAh\\! Det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re opposisjonspolitiker for tiden. Er det ikke et aller annet som ingen er uenige i som vi kan kreve en avstemming om?\n\n 19 januar, 2006 14:32 \n\n \n\nVar kamerateamet med da Stoltenberg klarte \u00e5 bulke en annen bil, for deretter \u00e5 legge fra seg blank lapp under vindusviskeren og stikke av? \n \nEller skjedde dette f\u00f8r de begynte filmingen?\n\n 19 januar, 2006 14:39 \n\n \n\nVamPus sa...\n\nWriter'n: du tar opp flere ting som jeg har lyst til \u00e5 komme tilbake til - spesielt dette med stat og helsetjenster. \n \nKr\u00f8sus: jeg er faktisk mot subsidiering av avisene - jeg kan faktisk ikke se at vi har f\u00e5tt den \"bredden\" som det visstnok skulle f\u00f8re til - tvert i mot merker jeg lite forskjell p\u00e5 hvilken av de gamle akersgata-avisene jeg leser, eller de st\u00f8rste regionsavisene. Tror faktisk denne st\u00f8tten er med p\u00e5 \u00e5 hindre at vi faktisk f\u00e5r et mer mangfoldig mediebilde - som s\u00e5 mange roper etter. \n \nOg jeg synes faktisk at det er mer skremmende at folk ikke reagerer (evt blir s\u00e5 sure n\u00e5r noen gj\u00f8r det) enn at det er laget en film om Stoltenberg med statlige midler.\n\n 19 januar, 2006 14:41 \n\n \n\nvektern sa...\n\nSitat fra den s\u00e5kalte \"writer'n: \n\"Det som imidlertid forundrer meg er hvor stor tillit dere bl\u00e5bloggere har til autoriteter. Dere er faen meg en naiv gjeng, om jeg skal si hva jeg mener. Still n\u00e5 noen kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l i hvertfall, og ikke dilt i h\u00e6lene p\u00e5 enhver blankpolert autoritet...\" \n \nDet er nettopp fordi man tenker kritisk at man ser opptil flere faresignaler ved en statsst\u00f8ttet film om lederen i det statsb\u00e6rende parti - en film som ovenikj\u00f8pet f\u00e5r samstemt hyllest i v\u00e5re statsst\u00f8ttede aviser\\! Er snart alle meningsb\u00e6rere horer for Staten?\n\n 19 januar, 2006 14:54 \n\n \n\nWriter'n sa...\n\nHehehe Vekter'n...Statsst\u00f8ttet film er da greit nok det.Jeg ser \u00e6rlig talt ikke det store problemet utover det at s\u00e5 mye av pengene gikk til akkurat DEN filmen. Det er makta som fikler litt med budsjettene og bevilgningene. Men se bare hvordan amerikanerne gj\u00f8r det: De finansierer Hollywoodfilmer som romantiserer forsvaret,soldaten, krigen, og det \u00e5 d\u00f8 for fedrelandet. En god amerikansk tradisjon for \u00e5 bygge opp nasjonalisme og opinion for krig. \n \nStill deg f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r noen sier at det gj\u00f8r noe for at du skal ha det bra. HVORFOR vil de at du skal ha det bra? Hva tjener de p\u00e5 \u00e5 si det selv? Tenk p\u00e5 hvilket egoistisk motiv vedkommende eventuelt har. \n \nDet der gjelder selvsagt ikke bare bl\u00e5\u00f8yde liberlaister, men ogs\u00e5 de mer utmatta sosialistene som reker rundt med antikverte forbilder. \n \nTil slutt: \"Den s\u00e5kalte Writer'n...\". En writer er en betegnelse p\u00e5 en grafittikunstner.Det var det omr\u00e5detjeg henta nicket fra. \nForskjellen er at jeg ikke sprayer p\u00e5 vegger, men \"writer\" piecene mine i aviser, TV, blogger, og blader...Skj\u00f8nner? Du h\u00e5pa kanskje at jeg var en forfatterwannabee? Nope.\n\n 19 januar, 2006 15:14 \n\n \n\nMathias sa...\n\nStoltenberg bulket den bilen i 2001, mens filmen er filmet i perioden 2003 til 2005. Men hvorfor v\u00e6re s\u00e5 opptatt av dette, selv om det ikke er helt bra \u00e5 gj\u00f8re slikt.\n\n 19 januar, 2006 15:33 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nNoen bulker biler, andre fusker med regnskapene. Andre igjen tafser p\u00e5 damene - eller fjortisene -, og noen sl\u00e5r. \n \nJeg synes vi har en fin bredde i norsk poitikk, jeg\\!\n\n 19 januar, 2006 15:58 \n\n \n\nhttp://vampus.blogspot.com/2005/09/statsministerens-moral.html \n \nMed link til kilde. Selvsagt.\n\n \n\nAnonym sa...\n\n 19 januar, 2006 15:59 \n\n \n\nFlere politisk korrekte myter fremsatt av folk uten element\u00e6r kunnskap... *\"Bush vant jo p\u00e5 homohets, nei til abort, og mer kristendom. Kreasjonisme er p\u00e5 full vei inn i de De Forenklede Staters skoler, der de har forkasta Darwin..\"* \n \n\\* Fra 2000 til 2004 gikk Bush gikk mest frem blant de som sjelden eller aldri g\u00e5r i kirken. \n\\* 48% av Bush' velgere er for enten partnerskap eller ekteskap for homofile. Bush er for \u00e5 tillate partnerskap. \n\\* Ingen vinner et presidentvalg p\u00e5 abortmotstand i et land der et klart flertall er for selvbestemt abort. \n \nDet er idag liten uenighet blant amerikanske valgforskere om at hovedgrunnen til gjenvalget var at Bush n\u00f8t stor tillit p\u00e5 bekjempelse av terror. Jeg beklager at dette ikke passer med fiendebildene deres. \n \n\\* Kreasjonisme kastes ut av rettsapparatet der det dukker opp. Debatten dreide seg for \u00f8vrig ikke om \u00e5 \"forkaste Darwin\", men om \u00e5 ta inn ogs\u00e5 andre teorier i pensum. For ordens skyld anser jeg kreasjonisme som idioti, og mener \"Intelligent Design\" ikke har noen plass i skolen, men det m\u00e5 v\u00e6re mulig med et minstem\u00e5l av etterrettelighet n\u00e5r man skal fremstille motstanderens syn. \n \nN\u00e5r det gjelder den forslitte p\u00e5standen om \"Bush l\u00f8y\", er det vel bare \u00e5 henvise til at de fleste lands etterretningstjenester trodde han hadde slike v\u00e5pen - og at irakiske generaler selv trodde det. Det er for \u00f8vrig for lengst dokumentert at Saddam hadde til hensikt \u00e5 gjenoppta v\u00e5penprogrammene etter at sanksjonene var blitt fjernet. \n \nwritern gjentar s\u00e5 en del idiotmyter som m\u00e5 korrigeres: \n \n\\* Amerikanske soldater er bedre utdannet enn jevnaldrende. Du kommer knapt inn i dag uten en high school eksamen. \n \n\\* Det finnes intet forbud mot \u00e5 fotografere kister av d\u00f8de soldater. Derimot slippes ikke medier inn p\u00e5 milit\u00e6rt omr\u00e5de for \u00e5 gj\u00f8re det, en regel som ble innf\u00f8rt lenge f\u00f8r Bush tiltr\u00e5dte. Regelen ble innf\u00f8rt av hensyn til privatlivets fred for de p\u00e5r\u00f8rende. \n \nIgjen, beklager at virkeligheten ikke stemmer med fordommene. \n \nDet eneste som er farligere enn \u00e5 \"stole p\u00e5 autoriteter\", er \u00e5 finne p\u00e5 ting i eget hode, alt etter hva som passer med egne fiendebilder. writern er et godt eksempel p\u00e5 en fyr som kommer med snerrende, fl\u00e5sete kritikk av dette og hint, men som dessverre lener seg mer p\u00e5 egne fordommer enn p\u00e5 verifiserbare fakta. Ikke s\u00e5 helt ulikt det han beskylder Bush & co for \u00e5 ha gjort...\n\n 19 januar, 2006 18:14 \n\n \n\nDetector sa...\n\nDet er ikke for \u00e5 v\u00e6re stygg, men har Vampus i det hele tatt sett denne filmen? Eller baserer hun seg bare p\u00e5 andre personers oppfatning av denne? \n \nHvis s\u00e5 ikke er tilfelle, at hun ikke har sett denne, hvordan kan hun da kalle dette for en propagandafilm fra AP? \n \nHvis hun p\u00e5 den andre side har sett denne filmen kunne hun kansje konkretisere hva som er propaganda i dette tilfelle siden hun g\u00e5r s\u00e5passe bastant ut.\n\n 19 januar, 2006 18:28 \n\n \n\nVamPus sa...\n\nDetector: Fra anmeldelsen jeg har linket til: \"Kunne man \u00f8nsket seg en mer kritisk distanse til maktpersonen Stoltenberg. Til det er \u00e5 svare ja, men det hadde i s\u00e5 fall v\u00e6rt et helt annet prosjekt enn Aslaug Holms.\" \n \nNei, jeg har ikke sett filmen - det er heller ikke poenget. Jeg synes det er i overkant spesielt at en film om lederen for et parti - som fortsatt er i en politisk posisjon av betydning - f\u00e5r statsst\u00f8tte. Og jeg fastholder fortsatt at dersom det hadde v\u00e6rt USA/Bush hadde nok hele bloggsf\u00e6ren eksplodert i dag med meldinger om at det var nok et bevis p\u00e5 USAs korrupte, h\u00f8yrevridde bla bla bla. Men siden det er Jens s\u00e5 reagerer tydeligvis folk p\u00e5 at JEG reagerer, ikke p\u00e5 at 3 mill blir brukt for \u00e5 male et vakkert bilde av Ap-lederen.\n\n 19 januar, 2006 18:36 \n\n \n\n\nJo, det er greit nok, men n\u00e5 er det jo ogs\u00e5 slik at store deler av norsk film faktisk mottar statsst\u00f8tte, uten denne ville det ikke ha v\u00e6rt mulig \u00e5 ha en bred film industri her i landet. Det er jo heller ikke stoltenberg som har f\u00e5tt st\u00f8tte, men filmskaperne bak denne produksjonen.\n\n 19 januar, 2006 18:41 \n\n \n\nMilton Marx sa...\n\n\n 19 januar, 2006 18:45 \n\n \n\nWriter'n sa...\nJeg skal svar p\u00e5 noen av de udokumenterte p\u00e5standene Ghost of Goldwater kommer med. Det blir neppe plass til mer enn dette: \n \nI sin argumentasjon for invasjon hevdet Washington at Saddam satt p\u00e5 f\u00f8lgende lagre av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen: 500 tonn nerve-og sennepsgass, 30 000 raketter og granater som kunne f\u00f8re denne stridsgass, matriale til \u00e5 produsere 25 000 liter miltbrann (anthrax) og 35 000 liter stoff som fremkaller d\u00f8delig botulisme (botulinum toxin), dessuten mobile laboratorier og undergrunnsfabrikker som kunne fremstille bakteriologiske v\u00e5pen. \n \nhttp://www.nrk.no/nyheter/utenriks/irak\\_konflikten/2688409.html \n \nFant Blix og amerikanerne/ engelskmennene noe? Nei. \n \nTony Blair mener fortsatt at Saddam Hussein hadde masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen til tross for at en h\u00e6r av f\u00f8rst FN-inspekt\u00f8rer og deretter amerikanske og britiske etterretningsfolk ikke fant noe som helst. Mange innen britisk ettertretningstjeneste og diplomati mener \u00e5 kunne p\u00e5vise at alle motforestillinger mot de bastante konklusjoner ble fjernet underveis. Rapportene ble pyntet p\u00e5, enten fordi Blair ville ha det slik eller fordi hans medarbeidere \u00f8nsket det.\" NRK 21.07.2004 \n \nOm amerikanere og kreasjonisme \n\"En nylig publisert amerikansk sp\u00f8rreunders\u00f8kelse viser at majoriteten av amerikanere mener mennesket ble skapt i sin n\u00e5v\u00e6rende form og ikke er underlagt evolusjon. \n\\- Amerikanere flest er imot evolusjon. Evolusjon er en minoritetsoppfatning i Amerika, sier Elliott Sober. Han er professor i filosofi ved universitetet i Madison, Wisconsin. \n\\- Kreasjonistene er sv\u00e6rt aktive i USA, og de har ambisjoner langt forbi evolusjon, biologi og skole, forteller Sober. \nDe \u00f8nsker \u00e5 omdefinere hva vitenskap er og hva den skal handle om - og de g\u00e5r enda videre: De vil gjenf\u00f8de det amerikanske samfunnet som enda mer religi\u00f8st og kristent enn det er i dag.\" http://www.forskning.no/Artikler/2005/mai/1116843819.96. \n \nTror Ghost of goldwater virkelig at republikanerne g\u00e5r mot flertallet? \n \nGhost of Goldwater kan ogs\u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 belegge sine p\u00e5stander, og utvise et minimum av folkeskikk i sine innlegg.\n\n 19 januar, 2006 21:14 \n\n \n\nMina sa...\n\nKremt... \nSom du sj\u00f8l har skrevet, fikk filmen st\u00f8tte av staten F\u00d8R Jensemann ble statsminister, alts\u00e5 under den forrige regjeringa. Det blei ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at filmen skulle publiseres ETTER valget, nettopp for \u00e5 unng\u00e5 at den p\u00e5virka folk. \n \nJeg gleder meg til \u00e5 se filmen jeg\\! Spesielt til \u00e5 se Jensemann skifte bukse i bil i fart...\n\n 19 januar, 2006 21:35 \n\n \n\nGhost of Goldwater \nskriver om Bush sin valgseier dette: \n \n\"Tidligere president Bill Clinton mener Kerrys nederlag skyldes fire faktorer; homoekteskap, republikanernes mobilisering av velgerne, demokratenes neglisjering av familien og familieverdier og Osama bin Laden\" \n \nAndre analyser viser at av katolikkene stemte 57% p\u00e5 Bush. Samtidig mistet han mange kvinnelige velgere. Der ligger noe av forklaringen mht. abortsaken.\n\n 19 januar, 2006 21:38 \n\n \n\nGhost of Goldwater sa...\nMulig du er en writer, men noen stor \"reader\" er du ikke... \n \n1\\) Du skrev *\"Bush l\u00f8y til hele sin nasjon\"*. \n \nJeg har aldri trukket i tvil at amerikanerne *tok feil* mht v\u00e5pen. Men med mindre du mener \"feil\" er et synonym for \"l\u00f8gn\", beviser ikke det i seg selv noe som helst. President Mubarak i Egypt og kong Abdullah i Jordan advarte USA mot at Saddam ville bruke gass. Et enstemmig Sikkerhetsr\u00e5d advarte Irak p\u00e5 det sterkeste om \u00e5 samarbeide med v\u00e5peninspekt\u00f8rene, nettopp under den tro at Saddam skjulte noe. Fransk, russisk og tysk etterretning var enige i at han h\u00f8yst sannsynlig hadde noe p\u00e5 lur. Dette **kan** du da ikke ha unng\u00e5tt \u00e5 lese om, selv i norsk presse, i tiden forut for krigen? Ingen av de amerikanske panelene som har unders\u00f8kt forhistorien for krigen (og de har alle hatt plenty med demokrater\\!) har konkludert med at det har v\u00e6rt fremsatt l\u00f8gner eller politisk manipulasjon av etterretningsmaterialet. Linker til deres rapporter greier du sikkert finne selv, med litt googling. Hva Blair m\u00e5tte mene er ellers helt irrelevant for denne diskusjonen, da jeg kritiserte hva du skrev om at \"Bush l\u00f8y\". Jeg m\u00e5 be deg utvise etterrettelighet, og ikke fors\u00f8ke \u00e5 arrestere meg p\u00e5 en kritikk jeg aldri har fremsatt. \n \n2\\) Du skrev *\"Kreasjonisme er p\u00e5 full vei inn i de De Forenklede Staters skoler, der de har forkasta Darwin..\"* \n \nForenklingen er det nok du som st\u00e5r for. I ditt tilsvar skyter du igjen p\u00e5 en selvkonstruert str\u00e5mann, helt uten \u00e5 se hva jeg skrev, eller for den saks skyld hva du selv skrev. I den posten jeg svarte p\u00e5, skrev du nemlig ikke et ord om det amerikanske folkets holdning til evolusjon, og jeg hadde heller ikke kommentert emnet. Da hjelper det fint lite \u00e5 skrive noe riktig om dette etterp\u00e5. At amerikanere flest tenderer mot bibeltroskap er en kjent sak, det er vi trolig begge lei oss for. Det er ogs\u00e5 helt riktig at det finnes godt organiserte krefter som \u00f8nsker \u00e5 ta Intelligent Design inn i pensum, men s\u00e5 langt har de heldigvis hatt ganske begrenset suksess. Som du formodentlig VET, har imidlertid domstoler p\u00e5 alle niv\u00e5er kastet ut kreasjonisme tid om annen, sist i Dover, Pennsylvania 20.12.05. Det er dessuten stor intern uenighet i det republikanske partiet om denne saken, og det er ikke noe flertall p\u00e5 nasjonalt, politisk plan for \u00e5 innf\u00f8re kreasjonisme i skoleverket (det finnes da heller intet nasjonal pensum, slike ting bestemmes lokalt). Velgerne kastet for \u00f8vrig det lokale skolestyret i Dover allerede i november, s\u00e5 det er h\u00e5p\\! Det du skrev om kreasjonismens inntog og Darwins avskaffelse er s\u00e5ledes feil, og min kritikk av din formulering var riktig. \n \n3\\) B\u00e5de du og Geelmuyden viser dere som s\u00e6rs d\u00e5rlig p\u00e5 tall. Jeg skulle likt \u00e5 vite hvor du har det fra at Bush gikk tilbake blant kvinner, CNNs valgm\u00e5ling viste nemlig at Bush gikk FREM 5% blant kvinner, like mye som han gikk frem blant katolikker. Abort har nok spilt en liten rolle hva katolikker angikk, og Bush gikk noe frem blant abortmotstanderne generelt (selv om 20-25% av disse faktisk stemte Kerry\\!). Men selv om hele \u00f8kningen hans blant katolikkene skyldtes abort (meget lite sannsynlig), ville det ikke utgjort seiersmarginen over Kerry. \n \nSom et tilleggsmoment som ikke er rettet mot deg, m\u00e5 jeg p\u00e5peke at Geelmuyden driter seg fullstendig ut, hva Bin Laden ang\u00e5r. Blant de velgerne som mente skjeggebusens videotale rett f\u00f8r valget var \"important\" var det nemlig 50-50 mellom Bush og Kerry, blant de som mente den var \"very important\", stemte 53% Kerry. Blant alle som bestemte seg for hvem de skulle stemme p\u00e5 i l\u00f8pet av de siste 3 dagene, gikk ogs\u00e5 53% for Kerry. \n \nN\u00e5r det gjelder \"homohetsen\", gikk Bush mindre frem i de statene homoekteskap sto p\u00e5 stemmeseddelen, enn i stater der saken ikke var aktuell. Ca 48% av presidentens velgere er for ekteskap og partnerskap, og jeg p\u00e5peker igjen at Bush er for sistnevnte. Jeg gjentar ogs\u00e5 at det er ganske lite uenighet blant noenlunde n\u00f8ytrale valgforskere i USA, om at kampen mot terror var den klart viktigste \u00e5rsaken til Bush' fremgang. Denne informasjonen passer imidlertid ikke inn i nordmenns narrativ om USA, og kommer derfor sjelden frem i norske medier. \n \n4\\) Jeg konstaterer at du ikke gjentar p\u00e5standene om kvaliteten p\u00e5 amerikanske ungdommer som blir soldater, eller at det skal v\u00e6re forbud mot bilder av likkister. Jeg h\u00e5per og tror at det betyr at du aksepterer det jeg skrev. Skulle du mot formodning tvile p\u00e5 at jeg har rett ogs\u00e5 i dette, f\u00e5r du si i fra, s\u00e5 skal jeg grave frem noen referanser til deg. \n \nAvslutningsvis: Jeg leser et halvt dusin amerikanske aviser fra hele det politiske spekteret hver dag, og jeg ber deg tro meg p\u00e5 at jeg sitter p\u00e5 store mengder dokumentasjon om alt jeg gidder \u00e5 kommentere p\u00e5 denne bloggen. Jeg kritiserer folk *prim\u00e6rt* fordi jeg har kontr\u00e6r informasjon, ikke fordi jeg har kontr\u00e6re meninger. Selv skulle jeg like \u00e5 se kristendommen sykne hen og forsvinne, og jeg er f.eks. 100% tilhenger av ekteskap for homofile (og adopsjonsrett, som de for \u00f8vrig har i flere delstater). I motsetning til det fiendebildet enkelte her har av meg, er jeg slett ingen fanatisk bushist, jeg er bare s\u00e5 grundig lei av at mesteparten av kritikken som kommer er s\u00e5 lite nyansert og s\u00e5 mytebasert. Det er mer enn nok \u00e5 kritisere fyren p\u00e5, om man ikke skal finne opp ting i tillegg.\n\n 19 januar, 2006 23:54 \n\n \n\nDU f\u00e5r ha meg unnskyldt, Ghost of Goldwater. Tallene er hentet fra en annen site. Jeg hentet kun Clinton fra Geelmuyden.Jeg tror ikke det er noe poeng \u00e5 drive ordkl\u00f8veri med deg. Jeg har heller ikke tid. Mine p\u00e5stander st\u00e5r godt nok. OG Bush l\u00f8y. \n \nJeg ser at du leser mange amerikanske aviser. De fleste er vel Murdoch-eid? Du ramser opp Fox, New YOrk Post etc. De er jo bare lakeiaviser for republikanerne.\n\n 20 januar, 2006 09:39 \n\n \n\nGhost of Goldwater sa...\n\nJeg merker meg at du ikke tar deg bryet med \u00e5 si HVOR du har funnet andre tall. Med den unnvikende stilen du legger for dagen m\u00e5 jeg dessverre g\u00e5 ut ifra at du lyver, men at du ikke er stor nok til \u00e5 erkjenne at du ikke kan im\u00f8teg\u00e5 mine tall. Kan du mot formodning dokumentere dem, skal jeg derimot offentlig beklage. Jeg har ingen tro p\u00e5 at du vil la denne fristelsen g\u00e5 i fra deg dersom du virkelig har andre tall, s\u00e5 dersom du ikke svarer tar jeg det som en endelig bekreftelse p\u00e5 din u\u00e6rlighet. \n \nS\u00e5 bekrefter du din manglende leseforst\u00e5else og kunnskap ved \u00e5 skrive *\"Du ramser opp Fox, New YOrk Post etc. De er jo bare lakeiaviser for republikanerne.\"* Jeg regner med at dette henviser til nyhetslinkene p\u00e5 bloggen min. Til orientering har jeg ingen link til Murdoch-tabloiden New York Post, men derimot til sentrum-venstreavisen Washington Post. Selv ikke slike helt enkle detaljer er du alts\u00e5 i stand til \u00e5 formidle p\u00e5 korrekt vis, men n\u00e5 som du er gjort oppmerksom p\u00e5 feilen forventer jeg faktisk en beklagelse. \n \nJeg har ganske riktig linket til Fox (som er en tv-kanal, ikke en avis, republikanerlakei eller ei), men ogs\u00e5 til venstreavisene New York Times og LA Times, samt tv-kanalen CNN. Jeg har med andre ord et bredt spekter av info linket, ensrettingen overlater jeg til dilettanter som deg. Din feilaktige og selektive presentasjon av mitt linkutvalg viser med all mulig tydelighet at du er grunnleggende u\u00e6rlig i din debattform. \n \nJeg har n\u00e5 forst\u00e5tt at du er allergisk mot fakta, men for uhildede lesere linker jeg til en rapport som viser at FOX var den mest n\u00f8ytrale kanalen i valgdekningen i 2004.\n\n 20 januar, 2006 10:21 \n\n \n\nMathias sa...\n\nDe som har lyst til \u00e5 se Jens skifte bukse i fart kan se p\u00e5 denne linken hvor det er lagt ut en trailer: \nhttp://www.filmweb.no/kino/article87608.ece \n \nDet som er merkelig med H\u00f8yresiden, som p\u00e5 meg virker litt barnslig, er at alt hva venstresiden foretar seg, skal bli gjenstand for kritikk, selv om vedtak, forslag, \u00f8konomiske overf\u00f8ringer eller hva det er, er blitt foretatt av den forrige regjeringen. Men selvsagt gjelder ikke her fordi kulturministeren den gang var ikke fra H\u00f8yre, men fra Krf. N\u00e5r dere er i regjering med andre partier, s\u00e5 m\u00e5 man ihvertfall forvente litt mer lojalitet enn det dere gj\u00f8r n\u00e5. Hadde dette v\u00e6rt representativt for hovedorganisasjonen til H\u00f8yre, s\u00e5 tror jeg faktisk H\u00f8yre kan glemme ethvert regjeringssamarbeid med de andre partiene, uten at jeg skal svare for dem. Dette er ikke mye lojalt sp\u00f8rm du meg. Denne artikkelen til Vampus, eller andre om Oljeberget, er jo kritikk av Svartstad Haugland. Dersom dette var s\u00e5 kritikkverdig at filmen fikk filmst\u00f8tte, da kunne faktisk Svarstad Haugland grepet inn, men dette gjorde hun ikke, og dette m\u00e5 dere H\u00f8yrejyplinger ta til etterrettning.\n\n 20 januar, 2006 11:42 \n\n \n\ngeirronimo sa...\n\nFilm om Stoltenberg f\u00f8yer seg godt inn i rekken av den medie-makt som AP har. Kvalmen stiger n\u00e5r man vet at en sosialist f\u00e5r penger fra en sosialist, betalt av felleskapet, for \u00e5 propagandere sosialister. Hadde dette v\u00e6rt gjort av H\u00f8yre hadde vi nok f\u00e5tt et \"stjerne-smell\" i norske aviser - VG avsl\u00f8rer... \n \nVi fikk boka, n\u00e5 filmen, og snart kommer \"ideen\" om en ny Landsfader - h\u00f8res ikke dette kjent ut, b\u00f8nder ?? \n \nDet er vel ingen som har brukt media for \u00e5 \"bygge\" opp personifiseringer i Norge som AP. \n \nHusk at samtlige profesorer innen retorikk i Norge er sosialister\\! \n \nFaktisk er samtlige med doktorgrad innen media og journalistikk fra AP, SV og RV - Dette b\u00f8r n\u00e5 v\u00e6re veldig opplagt for ethvert oppeg\u00e5ende, voksent menneske \\! \n \nS\u00e5 snakker AP om rettferdighet, humanisme, og likhet ? - fy fan \\! \n \nToppen av kaka er vel at de kommer med uttalelser snart, som : \n\\- AP har ikke teppebombet samtlige leder-stillinger med folk fra AP i 60 \u00e5r - med god hjelp fra journalister og besserwissere fra venstrenissesiden.\n\n 20 januar, 2006 12:06 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nOverf\u00f8ringer til denne filmen har foreg\u00e5tt p\u00e5 et lavere niv\u00e5 enn politisk. \n \nDe som har bestemt at dette skal Norsk Filmfond as bruke penger p\u00e5, er styret i NF, og det er stort sett AP-folk. Det blir for dumt hvis noen hevder at forrige regjering skulle detaljstyre dette; da skj\u00f8nner ikke folk hvordan ting fungerer...\n\n 20 januar, 2006 12:43 \n\n \n\nVamPus sa...\n\nSelvsagt er ikke dette tvunget gjennom av Arbeiderpartiet - ja, pengene var gitt under den andre regjeringen (p\u00e5 et langt lavere niv\u00e5) - men jeg oppfatter dette som et symptom p\u00e5 hvor vridd v\u00e5rt samfunn er - og denne debatten bekrefter egentlig min holdning. At folk IKKE reagerer p\u00e5 at en film om Aps leder f\u00e5r offentlig st\u00f8tte - s\u00e5 er det rett og slett ikke sunt. Ja - dette kunne sikkert ha v\u00e6rt om H\u00f8yre-lederen, men det tviler jeg sterkt p\u00e5 av to \u00e5rsaker; prim\u00e6rt h\u00e5per jeg hun hadde hatt anstendighet nok til \u00e5 si nei, og 2) hvor mange i norsk kulturliv \u00f8nsker \u00e5 nyansere og personliggj\u00f8re h\u00f8yresida? Anyone?\n\n 20 januar, 2006 12:52 \n\n \nGhost of Goldwater: FOX news mest balansert..heheheheh. Det er vel omtrent det underligste jeg har sett p\u00e5 lenge.... \n \nKan vi ikke bare si at du vant og jeg tapte, s\u00e5 er vi ferdige med dette en gang for alle.\n\n 20 januar, 2006 13:29 \n\n \n\nGhost of Goldwater sa...\n\nwritern: Du har tydeligvis ikke giddet lese linken, men f\u00f8ler deg allikevel berettiget til \u00e5 ikke bare mene, men fors\u00f8ke \u00e5 latterliggj\u00f8re. Du velger alts\u00e5 egne fordommer fremfor \u00e5 innhente fakta som kan rokke ved disse. Modent og \u00e6rlig\\! Siden du ikke synes \u00e5 ville backe opp noen av p\u00e5standene dine, langt mindre beklage de p\u00e5viselig feilaktige kommentarene du kom med om mitt stoffutvalg, tenker jeg dette uansett blir en walk-over. Vi er med andre ord ferdige for n\u00e5, men v\u00e6r trygg p\u00e5 at jeg kommer til \u00e5 r\u00e6vkj\u00f8re deg igjen, hvis jeg skulle komme over noen like feilaktige p\u00e5stander.\n\n 20 januar, 2006 14:42 \n\n \n\nVampus'en har rett igjen, og det er innlysende at folk som skaper film i Norge, ikke har lyst til \u00e5 komme med en \"hyllest\" til en h\u00f8yre-leder. \n \nKanskje det m\u00e5 \"kvoteres\" inn liberalt-tenkende folk i media for \u00e5 skape \"bredde\" - noen som mumlet om 40% -:) Ganske artig at den smale sti kun er fint nok hvis det gavner AP.\n\n 20 januar, 2006 14:49 \n\n \n\nMathias sa...\n\nDet hevdes at det vil v\u00e6re for dumt av dav\u00e6rende kulturminister \u00e5 detaljstyre filmfondet, men hun hadde muligheten og det er ingenting som hadde hindret henne \u00e5 gj\u00f8re det. N\u00e5r hun ikke gjorde, s\u00e5 gjorde hun ikke det, og saken er avsluttet. Dette er det jeg tidligere har kalt \"retorisk spill\", noe dette ligner p\u00e5. Men dere uttaler dere bare p\u00e5 grunnlag av hvem Jens er og ikke p\u00e5 grunnlag av filmatiske kvaliteter. Av det jeg har sett av filmen, tror jeg den er god, meget god, og gir et innblikk i det \u00e5 v\u00e6re toppolitiker, noe som ikke er noen dans p\u00e5 roser. Det frister ikke akkurat \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 en slik karriere, man f\u00e5r avsky fra politikk, men ikke personen Jens Stoltenberg. \n \nS\u00e5 har man p\u00e5standen om at de fleste journalister og retorikere er sosialister eller sosialdemokrater. Det stemmer nok, men det har jo med to forhold \u00e5 gj\u00f8re. \nFor det f\u00f8rste, blir de som studerer slike fag, formet av studiet. De begynner kanskje p\u00e5 studiet som H\u00f8yrevelger, og avslutter hovedfag, som SVer fordi de forst\u00e5r mer av verden og hvor j\u00e6vlig verden egentlig er etter noen \u00e5rs studier. \nFor andre. Sv\u00e6rt f\u00e5 H\u00f8yrefolk gidder \u00e5 g\u00e5 inn i slike studier, de velger heller \u00f8konomi og lignende fag. \n \nDermed blir jo rekrutteringen sjeiv. Men er dere misforn\u00f8yd med dette, s\u00e5 er det jo bare en ting \u00e5 gj\u00f8re, da de fleste av dere som leser denne bloggen er relativt unge; \u00e5 begynne \u00e5 studere journalistikk, i stedet for det \"vanlige H\u00f8yrefaget \u00f8konomi\".\n\n 20 januar, 2006 19:44 \n\n \n\nMilton Marx sa...\n\nMathias: Bare \u00e9n ting \u00e5 gj\u00f8re? \n \nMathias\\! \n \nDu har INGEN begreper om hvor syk Milton Marx' fantasi er. Overhodet\\! \n \nI sine verste \u00f8yeblikk tenker Milton p\u00e5 \u00e5 legge ned filmfondet, og bruke pengene p\u00e5 \u00e5 delfinansiere trygdekassa, slik at selvstendig n\u00e6ringsdrivende ikke trenger \u00e5 betale h\u00f8yere trygdeavgift enn andre, for til gjengjeld \u00e5 f\u00e5 flere gratisdager ved sykdom og lavere sykepengesatser. \n \nMen det stanser jo ikke der\\! Milton vil legge ned AETAT. Dersom det mot formodning skulle v\u00e6re penger til overs etter man har viderefinansiert forrige tiltak, ville han bruke resten av pengene til skattelettelser. \n \nDeretter ville Milton kutte ethvert fradrag av fagforeninskontingent (og bruke pengene til skattelettelser), i tillegg til at han ville forby kollektivavtaler. \n \nMilton kunne p\u00f8se p\u00e5 i timesvis. Han ville kort og godt demontere det som AP har skapt. For \u00e5 sitere fra \"Annie get your gun\": \n \nAnything you can do I can do better\\! \n \nDet betyr ikke at Milton tror at han er s\u00e5 ford\u00f8mt lur. Det betyr bare at han mener at norsk politikk siden 1920 har v\u00e6rt ulur, eller i det minste alt annet enn optimal. \n \nAP har gjort oss alle likere. AP har imidlertid ikke avskaffet fattigdommen i st\u00f8rre grad enn i land det er naturlig \u00e5 sammenligne Norge med. AP har kun avskaffet rikdommen. Faktisk tror Milton at AP har gjort oss alle fattigere. \n \nEt blikk rundt i verden vil vise at land som har v\u00e6rt forsk\u00e5net for den store landsfader Gerhardsen har klart seg bedre enn oss, har skapt seg bedre velferdsordninger og gitt mer velstand til sine innbyggere, uten \u00e5 ha Norges ressurser. \n \nOg s\u00e5 skal det alts\u00e5 brukes av fellesskapets penger (penger som ellers kunne g\u00e5 til U-hjelp, hjelpe de fattige... Er det ikke det dere normalt sier n\u00e5r dere er uenige i en eller annen pengebruk) for \u00e5 forherlige en person som ikke har gjort annet av betydning enn \u00e5 rygge p\u00e5 en bil - i tillegg til at han naturligvis er en del av APedynastiet. \n \nHvis naboen din hadde oppf\u00f8rt seg som denne Stoltenberg.... Hvor mange \u00e5r ville de g\u00e5 f\u00f8r du fikk respekt for denne naboen igjen? Milton ser ikke at medlemskap av APedynastiet skulle endre dette.\n\n 21 januar, 2006 14:52 \n\n \n\nMilton Marx sa...\n\nMathias: Hvis naboen din hadde rygget p\u00e5 bilen din og stukket fra regninga: Ville du da ha betalt ekstra penger for \u00e5 lage propagandafilm om fyren? \n \nMilton tror at det stort sett ikke ville spille noen rolle i ettertid hva naboen hadde sagt eller gjort. Han ville for alltid f\u00f8rst og fremst v\u00e6re han som ikke kan kj\u00f8re bil og som ville stikke fra regninga. \n \nHvis det hadde v\u00e6rt Miltons bil Stoltenberg hadde rygget p\u00e5, ville Milton sett seg grundig rundt hvem som kunne tenke seg \u00e5 dekke hans saksomkostninger, og s\u00e5 ville han saks\u00f8ke fyren og trekke absolutt alle vitner inn som kunne skade AP, i god USA-stil.\n\n 21 januar, 2006 15:07 \n\n \n\nTante Hilda sa...\n\nMilton Marx: N\u00e5 synes jeg at De g\u00e5r alt for langt, unge mann\\! Det er da klart at da den gode Stoltenberg mente det s\u00e5 godt. Han hadde bare ikke lagt merke til at det ble noen skade p\u00e5 denne bilen (hvis det n\u00e5 i det hele tatt ble det). Han s\u00e5 det bare ikke. \n \nDette med parkeringsbilletten under viskeren har intet med saken \u00e5 gj\u00f8re. Som den milj\u00f8bevisste og travle mannen han er, ville han bare ikke la parkeringsbilletten fly i vinden. Han antok at f\u00f8reren i den andre bilen ville ha bedre tid til \u00e5 kaste papiret i en s\u00f8ppelb\u00f8tte, og derfor la han den igjen under viskeren, for at den ikke skulle bl\u00e5se bort. \n \nOg n\u00e5r sant skal sies, var det jo ogs\u00e5 et skjult budskap i billetten. \"De ogs\u00e5, din reaksjon\u00e6re dritt, burde betale for parkeringen Deres\", tenkte han. Han ville kort og godt vise dette negative elementet av en privatbilist at det alts\u00e5 finnes folk i denne verden som st\u00f8tter fellesskapet, og som betaler for parkeringen sin. \n \nDet er dette som De ikke vil se, Milton Marx, at Stoltenbergs handlinger i dette tilfellet, som alltid, var dypt moralske og etiske. De skulle skamme dem, unge mann, over \u00e5 besudle \u00e6ren til Stoltenberg. \n \nJeg kjenner godt til v\u00e5r statsminister, og en venn av min fetters tantes venninne har fortalt meg at da Stoltenberg var barn, hadde familien s\u00e5 d\u00e5rlig r\u00e5d at Jens ikke hadde sko. Fra den lille trekkfulle stua ute i skogen m\u00e5tte han slite seg p\u00e5 ski inn til byen i sn\u00f8storm og blest for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole. Hver dag spente han p\u00e5 seg Rottefella-bindingene p\u00e5 de nakne barnet\u00e6rne. Selv i dag, hvor han har r\u00e5d til sko, sies det at han ikke liker Rottefella. \n \nDa Jens var barn har min kilde fortalt meg at hans far arbeidet i kullgruvene p\u00e5 Svalbard. Ikke bare var faren til Jens en p\u00e5driver for \u00e5 sikre norsk suverenitet i nordomr\u00e5dene. Kilden min sier meg, helt privat, at faren til Jens betalte en h\u00f8y pris for denne innsatsen. Han fr\u00f8s p\u00e5 seg hemoroider av \u00e5 sitte p\u00e5 de kalde steinene i gruva. \n \nAt man skal v\u00e6re s\u00e5 sm\u00e5lig at man ikke kan lage en minnefilm om en person som lidd og slitt slik for Norges \u00e6re som Jens, forekommer meg rett og slett sm\u00e5lig. Sm\u00e5lig\\! Det er det De er, Milton Marx. Sm\u00e5lig\\!\n\n 21 januar, 2006 16:12 \n\n \n\nMathias sa...\n\nNorske myndigheter burde ihvertfall inndra passet til Milton Marx, da man m\u00e5 anse han som en fare for rikets sikkerhet akkurat p\u00e5 lik linje med Mullah Krekar. Dette er v\u00e5s, og v\u00e5s Mullah Milton Marx\\!\n\n \n\ngeirronimo sa...\n\nMathias , f\u00e5 med deg hovedpunktene her i verden. Ikke demoliser sosialistenes ansvar med \"Kanskje filmen er god\" \\! \nDet er faktisk en kjensgjerning at 70% av journalister, og aller fleste medie-folk er sosialister, til venstre for AP. Og videre er det ikke slik at man starter som h\u00f8yre-velger, tar et universitetsstudium, og s\u00e5 er man sosialist fordi man forst\u00e5r ting bedre; - det er foresten retorisk, dog vil jeg ikke hevde du er retorikker :-) \n \nJeg har venner og bekjente som er h\u00f8yre-folk og utdannet journalister, men de f\u00e5r ikke jobb som journalister i noen norsk avis, fordi de ikke vil vedkjenne seg sosialisme. Jeg garanterer deg at dette ikke blir opplyst om i VG. \n \nAnders Giev\u00e6r, AP-mann, har p\u00e5 lederplass i VG, innr\u00f8mmet at mediarommet i Norge er dekt av sosialisme og at det svekker bredden i informasjon til folket. Han nevner videre at h\u00f8yre-folket har tatt over det \"nye\" innen media - blogging - og har startet vg-blogg...kankjse i h\u00e5p om \u00e5 ta igjen det tapte? \n \nUansett er det ikke sunt for et folk \u00e5 ha s\u00e5 stor dominans av en type isme-syn. Kanskje det er en arv fra ensrettingen til Gerhardsen ? Gangsynet til AP synes meg forkludret av deres egen suksess. Og at det gir bismak n\u00e5r man f\u00e5r retorikk som ligner sterkt p\u00e5 venstreorienterte terror-regimer.\n\n 22 januar, 2006 00:01 \n\n \n\nMathias sa...\n\nDet er jo besyndelig dersom man ikke f\u00e5r en journalistjobb fordi man er H\u00f8yrevelger, det skal jeg v\u00e6re enig i. Men faktum er jo at om jeg tar feil med min hypotese om at man ender opp som sosialdemokrat etter endt studium, s\u00e5 er det ganske sikkert at ihvertfall H\u00f8yrefolk pleier ikke \u00e5 s\u00f8ke seg til slike studier som journalistiskk. Men s\u00e5 er ikke dette helle den eneste veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 bli journalist. Men til tross for dette, tror jeg ikke at journalistyrke, appelerer s\u00e6rlig til den typiske H\u00f8yre-velger /medlem. Journalistyrke er ikke det eneste yrke som rekrutteres fra bestemte politiske eller sosiale skjikt i samfunnet. F.eks. finner man ikke s\u00e5 mange SVere p\u00e5 NHH, selvom de ogs\u00e5 finnes der, er de i veldig mindretall. Man finner heller ikke s\u00e5 veldig mange SVeree eller RVere blant norske prester. APere finner man noen f\u00e5, men de fleste er nok Krfere. Og slik kunne man ta yrke for yrke. Det er dette som er problemet. Problemet med journalistene er at pressen er den fjerde statsmakt, og ikke noe annet, tilfeldigvis\\!.\n\n 22 januar, 2006 01:56 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nMathias, det er ikke besynderlig at h\u00f8yrefolk blir hindret i \u00e5 f\u00e5 journalist-yrker, det er et faktum. \n \nSamfunnet i Norge, med alle sine rikdommer, kunne v\u00e6rt s\u00e5 mye bedre. Sverige har en statsgjeld p\u00e5 1200 milliard\u00e6r kroner bygd opp av Palme - en sosialdemokrat. Der m\u00e5tte de slanke 10 % av staten p\u00e5 ca. 8 mnd p\u00e5 nitti-tallet pga. det overforbruket Sverige hadde. Det samme veldige forbruket i \"fellesskapet\" har man sett, og ser man i samtlige sosialistiske styrte land; ogs\u00e5 norske kommuner ledet av AP har samme hang til \u00e5 l\u00e5ne til velferd. \n \nTror noen at dette hadde v\u00e6rt mulig uten kontroll p\u00e5 media fra sosialistene? Neppe \\! Min p\u00e5stand er at Martin Kolberg og Co. har en mye v\u00e6rre media-strategi enn det det offentlige t\u00e5ler \u00e5 h\u00f8re \\! \n \nN\u00f8st opp \"Norsk \u00d8konomisk Historie - 1945-1992\" som ble hemmeligstemplet av Gro Harlem Brundtland - etter willoch-regjeringen - fordi det \"ville ber\u00f8re eksisterende politikere\"\\! Da f\u00e5r du se hvilken media-makt AP som en totalitet har.\n\n 22 januar, 2006 12:27 \n\n \n\nMathias sa...\n\nJeg tror ikke du forst\u00e5r ordet \"besyndelig\", med det menes self\u00f8lgelig at det kritikkvedig, dumt eller hva man skal si. Det beryr ikke at jeg ikke tror p\u00e5 p\u00e5standen, jeg tviler ikke. Men n\u00e5r det er slik at journalistyrke ikke appelerer til den vanlig H\u00f8yrevelger/medlem, s\u00e5 forklarer det jo litt den skjeve fordelingen, som ingen kan g\u00e5 fra. Dersom det f.eks. er 25 stk. s\u00f8kere til en journalistjobb, og 24 av de er sosialdemokrater eller sosialister, og den som ansetter er er Aper, s\u00e5 sier det seg selv at en av de 24 blir ansatt, og ikke den ene H\u00f8yremannen. Hadde det derimot v\u00e6rt 13 H\u00f8yremenn eller kvinner og resten fra AP og SV, s\u00e5 ville nok antallet med H\u00f8yrefolk ol. v\u00e6rt h\u00f8yere i norsk presse. Men det finnes da aviser, som ikke er dominert av sosialdemokrater som f.eks. Bergens Tidende som virker veldig pro-Bondevik, for \u00e5 ikke snakke om Norge i Dag, Dagen og V\u00e5rt Land. S\u00e5 har vi Nationen som st\u00f8tter Senterpartiet. Problemet er vel ogs\u00e5 at de fleste avisene som er igjen, har opprinnelig v\u00e6rt rene AP-aviser. Det fantes flere f\u00f8r. F\u00f8r hadde man jo H\u00f8yres Pressebyr\u00e5, motsvaret p\u00e5 A-pressen, og man hadde en rekke H\u00f8yreaviser, deriblant Morgenavisen i Bergen, som gikk konkurs i 1984 eller der omkring. Dersom H\u00f8yre er s\u00e5 misforn\u00f8yd med situasjonen s\u00e5 m\u00e5 flere H\u00f8yrevelgere/medlemmer satse p\u00e5 en karriere som journalist og deres kapitalsterke st\u00f8ttespillere kan opprette nye aviser med en mer konservativ profil. Men hovedproblemet er vel to aviser, og det er VG og Dagbladet som domineres av et sosialdemokratisk tanekgods.\n\n 22 januar, 2006 13:23 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHvofor har NRK hatt leder fra AP siden 1949 ? (og, jada jeg vet om Bernander) \n \nHvorfor har det v\u00e6rt en viktig media-strategi at ytringene skal v\u00e6re styrt av AP ? \n \nHvorfor har vi flere kunstnere som ikke har f\u00e5tt kunstner-stipend fordi de ikke stemmer AP ? \n \nKomponister, forfattere, og bildekunstnere har forsmektet fordi de har et annet politisk syn enn AP. Dette kan dokumenteres....\n\n 23 januar, 2006 08:05 \n\n \n\nDet er ca 70% s\u00e5kalte venstrevridde journalister i media. Det er helt uproblematisk, fordi de private eierne stort sett er store konsern..sikkert h\u00f8yrefolk. Dessuten er det annons\u00f8rene som st\u00e5r for 50% av inntektene i en avis. Dette legger f\u00f8ringer p\u00e5 hvor kontroversielle en avis kan v\u00e6re uten at de mister annonseinntekter. Alts\u00e5: Eieren og annons\u00f8rene legger uformelle f\u00f8ringer p\u00e5 stoffutvalget, samtidig som man fyller opp med intetsigende sport og kjendisstoff. Hver journalist har ubetydelig makt. Han kan aldri kritisere en stor annons\u00f8r. N\u00e5r det gjelder NRK er det vel en h\u00f8yremann som leder der?\n\n 23 januar, 2006 13:52 \n\n \n\nMathias sa...\nTil anonym\\! Det du kommer med er eventulet ikke sp\u00f8rsm\u00e5l, men konstatering av \"fakta\", hvis det ikke er bare noe du tror. Men for kunstnere, er det akkurat som for journalister, det mest kunstere som stemmer p\u00e5 enten r\u00f8dgr\u00f8nne partier eller helt r\u00f8de partier, og disse sitter i styrer og utvalg ganske enkelt fordi de har flertall. Anonym m\u00e5 begynne \u00e5 innse realiteten, at grunnen til det du beskriver er ingen bevist politikk hverken fra Ap eller Sv, det har med at de fleste ut\u00f8vere av journalistyrek, forfatteryrke, kunsteryrke osv. har sosialistiske eller sosialdemokratiske sympatier, og kommer det en og sier at han stemmer H\u00f8yre eller Frp, ja da blir han bare iuglesett, s\u00e5nn er det. Akkurat som man finner ikke s\u00e5 mange RVere p\u00e5 Oslo b\u00f8rs. Er det fordi de ikke blir ansatt? Nei, det tviler jeg p\u00e5, det er fordi RVere vil ikke ta slike jobber. P\u00e5 samme vis, flertallet av H\u00f8yrefolk \u00f8nsker ikke \u00e5 bli kunstnere, forfattere eller journalister. S\u00e5 enkelt er det. Denne diskusjonen blir som \u00e5 \"diskutere hvorfor vannet er v\u00e5tt\". Man kan bare konstatere at vannet er v\u00e5tt, det finnes ikke noe hvorfor, p\u00e5 samme m\u00e5te finnes det ikke noe hvorfor det er fleste journalister med r\u00f8dgr\u00f8nne eller bare r\u00f8de sympatier. Hvis det er et hvorfor, er det fordi de fleste som \u00f8nsker \u00e5 bli dette, har denne politiske orientering f\u00f8r de begynner p\u00e5 et slikt studium som kvalifiserer til dette yrke. \nOg hvorfor NRKsjefene fra 1949 frem til F\u00f8rde har v\u00e6rt fra AP har med b\u00e5de det at AP har dominert norsk politikk i disse \u00e5rene, og tilfeldigheter, at ingen NRK sjef har g\u00e5tt av mens det satt en H\u00f8yre-regjering. Det n\u00e6rmeste var vel da Bjartmar ble sjef, han inntok stillingen ca. 9 m\u00e5neder f\u00f8r valget i 1981, da Willoch ble statsminister.\n\n 23 januar, 2006 16:05 \n\n \n\nMilton Marx sa...\n\nWriter'n: Det handler ikke bare om vinklingen av stoffet, men s\u00e5 sannelig om hvilke emner man tar fatt i og hvilke man bevisst unnlater \u00e5 skrive om. \n \nTenk deg at norsk presse bestod av journalister lik de som jobber i kapital? Ville det v\u00e6re trolig med en fair dekning av administrative problemer i fylkeskommunen, all den stund de fleste journalistene trolig ville mene at fylkeskommunen er sl\u00f8seri? \n \nHvis 90% av alle journalisert stemte SP: Hvilken sjanser ville du gitt norsk rovdyrbestand? Eksportindustrien? \n \nFjellet ville v\u00e6re rensket for turfolk, for befolkningen ville frykte \u00e5 bli slaktet av bj\u00f8rn, f\u00f8r ulven, jerven og gaupa kom og spiste restene. ROVFYRFAREN ville v\u00e6re f\u00f8rstesidestoff hver dag. I tillegg ville l\u00f8shunder trolig bli innmeislet i befolkningens bevissthet som et av nasjonens ti viktigste problemer. \n \nOg hvis flertallet av journalistene er AP- og LO-folk? Tja.... Ville det v\u00e6re interessant av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har sagt klart fra at kollektivavtaler er ulovlige? Dette sier en fersk dom fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. \n \nhttp://www.jp.dk/indland/artikel:aid=3490184/ \nhttp://www.jp.dk/morgenavisen/mmeninger:aid=3492120/ \n \nKunne ikke dette v\u00e6re en bra overskrift p\u00e5 forside av VG: \"Tusenvis av kroner fra oss til deg: N\u00e5 kan du melde deg ut av LO\\! Bytt til en billigere l\u00f8sning\" \n \nHvor er krigstypene? \n \nNORGE BRYTER MENNESKERETTIGHETENE \n \nJENS LEDER ET SKREKKREGIME SOM IGNORERER MENNESKERETTIGHETENE \n \nHJELP OSS: BOIKOTT NORSKE VARER\\! \n \nNeste skritt p\u00e5 veien er \u00e5 f\u00e5 det spikret fast at INGEN trenger \u00e5 v\u00e6re med i noe fagforbund som helst. \n \nLa oss h\u00e5pe at avisenes forbrukerstoff snart griper fatt i saken og krever at fagforeningsgiroen leveres p\u00e5 vannoppl\u00f8selig og mykt papir, slik at den kan bli brukt til noe nyttig og kastet der hvor den h\u00f8rer hjemme. \n \nDenne dommen burde v\u00e6re forsidestoff, all den stund at den ang\u00e5r s\u00e5 mange tusen nordmenn, og betyr s\u00e5 mye i kroner og \u00f8re for den enkelte - i tillegg til at mange ikke \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte AP. \n \nJeg utfordrer deg, Writer'n: finn meg \u00e9n enkelt link til en st\u00f8rre norsk avis som har hatt denne dommen p\u00e5 forsiden - eller som i det minste har omtalt den. Mulig de finnes, men jeg leser da daglig 5 norske aviser p\u00e5 nettet, og jeg har i alle fall ikke sett det.\n\n 23 januar, 2006 17:48 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nMathias: \nI et samfunn er det vitalt viktig at man har divergerende meninger. Min p\u00e5stand er at AP har hatt en slik makt at \"H\u00f8yre-folk\" har m\u00e5tte finne andre m\u00e5ter \u00e5 lufte ideene sine p\u00e5; les:blogg. \n \nN\u00e5r det gjelder \"bevis\" for p\u00e5standen, s\u00e5 kan jeg fortelle deg s\u00e5pass at forfatterforeningen med Steen ved roret gav ikke en krone til anti-sosialister s\u00e5 lenge han var leder \\! Bevis - Hah. \n \nAP har s\u00e5gar hatt avlytting av andre politiske m\u00f8ter og kontorer, og bygd opp \"black-ops\" som udemokratisk tar over styret og stell ved kriser. (Ramm-saken, ederkoppen fra Jessheim, etc). INGEN kan v\u00e6re i tvil om at AP setter dagsorden, ved hjelp av sine kontakter i media; de har erfaringen med det fra f\u00f8r av. \n \nN\u00e5r det gjelder NRK, der skriver du at det er \"tilfeldig\" at det ble AP-menn som ble ledere i ARK;- tror du p\u00e5 det selv ???? \n \nTilbake til filmen om \"pikenes Jens\": Uansett om man er ening i Jenseguten sin politikk, s\u00e5 er det rart at man i f\u00f8rste omgang er imot politisk reklame, for s\u00e5 med offentlige midler g\u00e5r hen og lager en film om \"Politikeren Jens\" ;-) \n \nMilton Marx har et meget viktig poeng: Hva utelater media \u00e5 fortelle oss; \nProkurator-knep nr. 1: Hvis man har bevis mot seg, ikke nevn det. \n \n\\- Farg heller virkeligheten med ensidighet, for da f\u00e5r man et rettferdig, klassefritt, sosialt, og sikkert grunnlag \u00e5 fatte beslutninger p\u00e5 - Mao's, Stalin' og Goebel's teorier dette, -ikke ?\n\n 23 januar, 2006 21:44 \n\n \n\nMilton\\_Marx: \nPoenget mitt er at journalistene har lite \u00e5 si i utvelgelsesprosessen n\u00e5r det gjelder stoff og vinkling. Dette avgj\u00f8res av redaksjonen, som igjen m\u00e5 svare overfor eierne. Fotball, kjendiser og Idol selger bedre enn saklige politiske oppslag. Derfor gir det ogs\u00e5 gode opplagstall Det som selger best i VG er faktisk oppslag om Sol og Sommer. \n \nVi m\u00e5 aldri glemme at media er kommersielle akt\u00f8rer som skal tjene penger fremfor \u00e5 opplyse folk.\n\n 24 januar, 2006 16:51 \n\n \n\nGud Writer'n: Det der mener du ikke engang selv\\! \n \nSier du at en forside med at kollektivavtalene er d\u00f8de, ikke ville selge aviser? \n \nEn ting er at det for mange ville v\u00e6re en gladnyhet, men den st\u00f8rste kj\u00f8pergruppen ville trolig v\u00e6re AP-folk som ville ha problemer med \u00e5 tro at verden har blitt s\u00e5 j\u00e6vlig. \n \nDen som ikke klarer \u00e5 vinkle en sak som dette slik at det gir rekordopplag, b\u00f8r umiddelbart g\u00e5 p\u00e5 omskolering. \n \nSe bare p\u00e5 bloggen her: vinkler du dommen positivt, h\u00f8gger Mathias med garanti, og vinkler du den negativt, biter VamPus. Det som selger best er selvf\u00f8lgelig n\u00e5r begge h\u00f8gger samtidig\\! \n \nDet handler om ett av to: Enten en utilgivelig udugelighet og slapphet fra norsk presse. Les Jyllands-Posten daglig, s\u00e5 f\u00e5r du et inntrykk av hva en avis kan v\u00e6re. Norsk presse er generelt p\u00e5 et begredelig lavt niv\u00e5, b\u00e5de i dybde, bredde og naturligvis rent skriveteknisk. \n \nDen andre muligheten er bevisst fortielse. Og det er vel ting som tyder p\u00e5 at *det* er hva det handler om i dette tilfellet\n\n 24 januar, 2006 19:26 \n\n \n\nMathias sa...\n\nGrunnen til at det er tilfeldig at AP har hatt alle NRK-sjefen fra krigen og frem til 2001 henger sammen med at i statuttene for NRK st\u00e5r det at det \"kongen i Statsr\u00e5d som utnevner NRK sjefen\", og f\u00f8r Bjartmar Gjerde var NRK sjef, var det mulig \u00e5 sitte i stillingen i mer enn 8 \u00e5r, derfor satt de gjerne i 12 \u00e5r eller mer f\u00f8r Gjerde, og da blir det ikke s\u00e5 mange i l\u00f8pet av ca. 40 \u00e5r fra 1945 frem til 1978. Det er en tilfeldighet at alle NRK sjefene frem til 2001 var fra AP. H\u00f8yre hadde ved flere anledninger muligheter til \u00e5 forandre forskriften eller loven som regulerer ansettelser av NRKsjefer. De hadde muligheten under Lyng p\u00e5 1960-tallet, under Borten ogs\u00e5 p\u00e5 1960-tallet, under Willoch og Syse p\u00e5 1980-tallet, men dette ble ikke gjort? Hvorfor?. Til sammenligning blir sjefer i andre statlige etater ansatt p\u00e5 administrativt plan if\u00f8lge det jeg vet, derfor har man ikke hatt det samme problemet. \n \nDu nevner at forfatterforeningen ikke st\u00f8tter anti-sosialistiske prosjekter, det er noe jeg overhode tviler p\u00e5 , self\u00f8lgeig ikke, da de fleste forfattere i NFF har r\u00f8dgr\u00f8nne eller bare r\u00f8de sympatier. Har h\u00f8yresiden noe \u00e5 klage p\u00e5? Overhode ikke. Grunnen som jeg har skrevet tidligere at de fleste journalister, kunstnere, forfattere og andre kulturpersonligheter har s\u00e5kalte venstresympatier (r\u00f8dgr\u00f8nne/ r\u00f8de)og at H\u00f8yrefolk \u00f8nsker ikke \u00e5 bli forfattere, journalister eller kunstnere, de velger ANDRE YRKESVEIER, de blir heller b\u00f8rsmegler, \u00f8konomer, ingeni\u00f8rer osv., dvs. yrker det er mer penger i. Alltid n\u00e5r det er snakk om noen \u00f8konomiske goder, enten det er tildeling av st\u00f8tte eller rene ansettelser, har mennesker en tendens til \u00e5 ansette eller tildele folk som ligner p\u00e5 en selv slike goder i st\u00f8rre grad enn til folk som ikke ligner. Dette forklarer at f.eks. NFF ikke st\u00f8tter anti-sosialistiske prosjekter, og dette er noe man ikke vil bli forandret uansett hvem som sitter i regjering i fremtiden, s\u00e5 sant man ikke tvinger frem at tildelingskomiteene skal v\u00e6re politisk oppnevnte. Men s\u00e5vidt jeg har forst\u00e5tt, har man som prinsipp at kunstnergruppene (bla. forfattere) skal i st\u00f8rst mulig grad styre seg selv. Eneste m\u00e5ten \u00e5 forandre dette p\u00e5 er at flere H\u00f8yrefolk utdanner seg til kunstnere, forfattere, journalister osv., men det tror jeg aldri vil skje, derfor vil dette systemet forsette. Man like eller ikke like det, men slik er det.\n\n 24 januar, 2006 19:32 \n\n \n\nMilton Marx sa...\n\nMathias sier: \"Eneste m\u00e5ten \u00e5 forandre dette p\u00e5 er at flere H\u00f8yrefolk utdanner seg til kunstnere, forfattere, journalister osv., men det tror jeg aldri vil skje, derfor vil dette systemet forsette. Man like eller ikke like det, men slik er det.\" \n \nNjaaaaa..... Raddisene straffer meningsmotstandere \u00f8konomisk og \"s\u00e5nn er det, annerledes kan det ikke v\u00e6re....\" \n \nSkulle vi ikke v\u00e6re litt flinkere, vi \"pengefolka\" som Matias mener vi er, til \u00e5 straffe raddisene? \n \nKlippe litt kulturst\u00f8tte. La oss gjenopplive den sultne kunstneren\\! Sultne kunstnere har skapt usedvanlig mye bra. \n \nLa oss klippe pressest\u00f8tten. La oss akseptere at de avisene m\u00e5 v\u00e6re til for deres lesere, ikke for myndighetene, ikke for annons\u00f8rene, ikke for partiene og ikke for journalistene. \n \nLa oss konsekvent bruke bedrifts\u00f8konomiske kriterier for kunsten, for hvis kunstnerne selv ikke prioriterer annerledes tenkende, trenger ikke vi \u00e5 gj\u00f8re det heller. \n \nDet er dumt \u00e5 g\u00e5 og dra til folk, hvis man selv har glasskjeve.\n\n 24 januar, 2006 20:07 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nMathias: \nDu snakker om at folk velger yrker fra hvilke politisk overbesvisning man har ?\\!? Hvor har du det fra ?? \n(Vi vet at gamle-sosserne valgte bort yrker som leger mot snekkring for \u00e5 assosiere seg med proltene, **gud** for et dumt p\u00e5funn). \n \nVidere sier du at \"grupper\" styrer seg selv, og siden gruppen best\u00e5r av sosialister s\u00e5 \"gj\u00f8r de det som sosialister gj\u00f8r\" ;-O, \n\\- selvrettferdighet\\! Ikke selvstendig tenkende individer i det hele tatt. Is\u00e5fall f\u00f8lger de sauestirrende et stammehyl.\n\n 25 januar, 2006 15:51 \n \n\nAnonym sa...\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd28c688-989b-4ef1-8f06-afec9202161b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Fotball-VM-kan-bli-en-helsekatastrofe-598371b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:59Z", "text": "# \\- Fotball-VM kan bli en helsekatastrofe\n\nEmma Tollersrud\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:02\n\nPublisert: 20.jan.2010 19:13\n\n \n - \n \n Det er ventet at prostitusjonsindustrien vil vokse kraftig under fotball-VM i S\u00f8r-Afrika sommeren 2010. Mange frykter at en voldsom vekst i HIV-spredningen er en av konsekvensene. Bildet viser en av de mange prostituerte i gatene i Musina, n\u00e6r grensen til Zimbabwe. FOTO: TSVANGIRAYI MUKWAZHI/AP \n\nFlere foresl\u00e5r \u00e5 legalisere prostitusjon for \u00e5 hindre eksplosiv HIV-spredning.\n\nSamtidig som s\u00f8rafrikanske myndigheter ser frem til gode bes\u00f8kstall under fotball-VM, er de ogs\u00e5 bekymret for at HIV-spredningen vil sette fart.\n\nHelseminister Aaron Motsoaledi har advart mot en mulig \u00f8kning i antall smittede.\n\n\u2014 Det vil komme sv\u00e6rt mange bes\u00f8kende hit. Og vi kommer ikke bort fra at mange av dem kommer for \u00e5 kj\u00f8pe sex. Hva vil konsekvensene bli? sier Motsoaledi til det s\u00f8rafrikanske nyhetsbyr\u00e5et SAPA.\n\n## En helsekatastrofe\n\nTalsmenn for landets sexarbeidere g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 advare mot at fotball-VM kan bli en helsekatastrofe.\n\n**Det er ventet at oppimot en halv million fotballfans vil bes\u00f8ke S\u00f8r-Afrika i forbindelse med VM, og rundt halvparten av landets prostituerte har HIV.**\n\n\u2014 Det er ingen tvil om at et arrangement som fotball-VM inneb\u00e6rer en st\u00f8rre ettersp\u00f8rsel etter sexarbeidere. Og tilbudet vil v\u00e6re der. Det betyr en potensielt stor helsefare b\u00e5de for klientene og sexarbeiderne, forteller Eric Harper, sjef for st\u00f8tteorganisasjonen Sex Worker Education and Advocacy Taskforce i Cape Town, til CNN.\n\n## Foresl\u00e5r avkriminalisering\n\nSom et forebyggende tiltak er myndighetene blitt anbefalt av flere \u00e5 avkriminalisere prostitusjon, for \u00e5 lettere kunne kontrollere hiv-spredningen.\n\n**- Ved \u00e5 legalisere prostitusjon n\u00e5r vi lettere ut til sexarbeiderne med forebyggende arbeid, sier Harper.**\n\nHarper mener at flere sexarbeidere vil gjennomg\u00e5 helseunders\u00f8kelser og motta gratis kondomer, hvis de ikke samtidig risikerer \u00e5 bli arrestert.\n\nHarper argumenterer for at en avkriminalisering vil \u00f8ke sikkerheten, blant annet fordi det blir lettere for sexarbeiderne \u00e5 avvise kunder som nekter \u00e5 bruke kondom. For selv om sexarbeiderne er bevisste og har god tilgang p\u00e5 kondomer, m\u00f8ter de mange potensielt farlige kunder.\n\n\n\nDet er ventet at oppimot en halv million bes\u00f8kende vil ta turen til S\u00f8r-Afrika under fotball-VM, og stadionen Soccer City i Soweto blir en av de viktigste arenaene. Samtidig representerer Johannesburg, i bakgrunnen, et av verdens st\u00f8rste markeder for kvinnehandel. FOTO: ALEXANDER JOE/AFP\n\nALEXANDER JOE\n\n## \u2014 Skatteinntekter\n\nEn av forkjemperne for en legalisering er parlamentsmedlem og ANC-politiker George Lekgetho, som s\u00f8rget for en het debatt da han tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let i januar i 2008.\n\n\u2014 Legalisering er en av tingene som kan gj\u00f8re VM til en suksess. Hvis prostitusjon blir lovlig vil folk slutte \u00e5 gj\u00f8re det i all hemmelighet. Det gir oss skatteinntekter, som dermed vil bidra til \u00e5 bedre livet til de fattige og arbeidsl\u00f8se, uttalte Lekgetho til det s\u00f8r-afrikanske pressebyr\u00e5et SAPA.\n\nLekgetho fikk skarp kritikk for koblingen mellom inntekter og sexarbeid, og religi\u00f8se ledere og opposisjonsmedlemmer frykter at en midlertidig l\u00f8sning kan utvikle seg til \u00e5 bli permanent.\n\n**- P\u00e5 den ene siden ber myndighetene oss om \u00e5 ivareta gode familieverdier og en god moral, p\u00e5 den annen side skal prostitusjon gj\u00f8res lovlig. Det gir ingen mening, p\u00e5peker et av medlemmene i opposisjonspartiet Inkatha Freedom Party (IFP), Pat Lebenya-Ntanzi til BBC.**\n\nSenere har Lekgetho understreket at en legalisering f\u00f8rst og fremst vil redusere sjansene for voldtekt og menneskehandel.\n\n## \\- Ingen stor risiko\n\nJulian Seedat, leder for Det nasjonale hiv- og aidsr\u00e5det i S\u00f8r-Afrika, er enig i at prostitusjonsvirksomheten trolig vil \u00f8ke under fotball-VM. Men at helserisikoen dermed vil \u00f8ke, er han ikke like sikker p\u00e5.\n\n\u2014 VM vil ikke n\u00f8dvendigvis gi en st\u00f8rre fare for HIV-spredning. Det gj\u00f8res en utrolig innsats for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten og kunnskapen blant sexarbeidere. Tidligere var de en h\u00f8yrisikogruppe, men p\u00e5 grunn av omfattende skolering er situasjonen endret. N\u00e5 er det ganske vanlig at prostituerte har massevis av kondomer tilgjengelig til enhver tid, sier Seedat til CNN.\n\n\n\n\\- P\u00e5 grunn av grundig skolering \u00f8ker bevisstheten rundt bruk av kondom og smitteforebygging, sier lederen for Det nasjonale hiv- og aidsr\u00e5det i S\u00f8r-Afrika. FOTO: TONY KARUMBA/AFP\n\nAlle offentlige helseinstitusjoner i S\u00f8r-Afrika tilbyr gratis HIV-testing og r\u00e5dgivning, og st\u00f8tteorganisasjonene arrangerer kurs i kondombruk, p\u00e5peker Seedat.\n\n\u2014 Sexarbeiderne er blitt flinke til \u00e5 beskytte seg, og de vet mer om helsetilstanden, sier han.\n\n## \\- Et svar p\u00e5 mine b\u00f8nner\n\nIf\u00f8lge Eric Harper er det 3000 prostituerte bare i Cape Town. Noen klare og p\u00e5litelige tall for hvor mange det er totalt i S\u00f8r-Afrika, finnes ikke.\n\nS\u00f8r-Afrika har flest HIV-smittede i verden, if\u00f8lge FN, som ansl\u00e5r at om lag 5,7 millioner mennesker er smittet.\n\nIsabella Sianchina, en HIV-positiv prostituert, karakteriserer fotball-VM som svaret p\u00e5 hennes b\u00f8nner.\n\n**- Alle jentene er veldig begeistret. Vi kommer til \u00e5 jobbe til alle d\u00f8gnets tider, sier hun til SAPA.**\n\nEn annen prostituert sier til den britiske avisen The Sun:\n\n\u2014 Vi gleder oss stort. Vanligvis tjener vi bare rundt 120 rand (cirka 90 norske kroner) per kunde. Engelske kunder kommer til \u00e5 betale mer, sier Yolanda Lorika.\n\nI en studie fra universitetet i Michigan i 2005 kom det frem at 46 prosent av de kvinnelige sexarbeiderne i Johannesburg var b\u00e6rere av viruset.\n\nHarper p\u00e5peker at det over hele verden er en st\u00f8rre enighet om at kampen mot HIV er mest effektiv dersom folket er engasjert. Og sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 knyttes opp mot menneskerettigheter, mener han.\n\n\u2014 Det m\u00e5 bli lettere for sexarbeidere \u00e5 rapportere vold, barneprostitusjon, menneskehandel og andre brudd p\u00e5 menneskerettighetene, sier Harper.\n\n# Fakta: HIV i S\u00f8r-Afrika\n\n5,5 millioner lever med aids i S\u00f8r-Afrika, flere enn noe annet land i verden.500.000 s\u00f8r-afrikanere smittes hvert \u00e5r.Hvert \u00e5r d\u00f8r over 350 000 s\u00f8rafrikanere av hiv-relaterte \u00e5rsaker.I Khayelitsha-slummen i Cape Town er nesten hvert tredje menneske hiv-smittet.Verden over lever 33 millioner mennesker med sykdommen.Hvert \u00e5r tar den livet av to millioner mennesker.Kilde: Leger uten grenser og Reuters\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21b6f74f-0895-4a60-967c-4fae782c11f6"}
+{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2010/01/07/symfoni-software-house-of-blues-sant/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:17Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen07/01/201007:4514/04/2013\n# Lotusphere + Symfoni Software + House of Blues = Sant\\!\n\n \n\n**I \u00e5r som i fjor og som mange \u00e5r f\u00f8r der igjen: Den nordiske Lotus-partneren Symfoni Software inviterer igjen sine kunder og forhandlere til party p\u00e5 House of Blues under Lotusphere 2010.**\n\nJeg vet enn\u00e5 ikke om jeg skal til Lotusphere denne gangen, men om jeg ikke dukker opp der s\u00e5 vet jeg \u00e9n ting helt sikkert: Jeg kommer til \u00e5 savne det enorme skalldyrbordet\\!\n\n\n\n59.314875 11.126525\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3841739d-ec29-427c-89d6-4559e9eda8b8"}
+{"url": "http://docplayer.me/224335-Aktuelle-nettsteder-kontakttelefoner-og-brukerorganisasjoner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:34Z", "text": "\n\n\n\n4 Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS): st\u00f8ttetelefon Nettstedet til IKS med informasjon om organisasjonen, hjelpetilbud og spiseforstyrrelser generelt. St\u00f8ttetelefonen betjenes av kvinner som selv har erfaring med spiseforstyrrelser, og alle telefonvaktene har taushetsplikt. Kirkens SOS: og Dette er en d\u00f8gn\u00e5pen krisetelefon som du kan ringe hvis du har det vanskelig og trenger noen \u00e5 snakke med. De som svarer p\u00e5 telefonen, er ikke helsearbeidere, men frivillige som har trening i \u00e5 snakke med folk som har det vanskelig og er i krise. Du er helt anonym og kan snakke om det du selv synes er vanskelig. Telefonen kan ikke gi behandling, men st\u00f8tte og noen \u00e5 snakke med n\u00e5r du har det vanskelig. P\u00e5 Kirkens SOS nettside finner du mer informasjon om tilbudet. Gjennom nettsiden kan du ogs\u00e5 logge inn p\u00e5 en meldingstjeneste der du kan sende en melding helt anonymt uten \u00e5 m\u00e5tte oppgi verken navn eller e-postadresse.. Kirkens SOS lover at meldingen din blir lest og besvart av en av deres frivillige i l\u00f8pet av 24 timer. De har ogs\u00e5 en chattetjeneste som er \u00e5pen noen kvelder hver uke. Klara Klok: Dette er en nettside hvor barn, ungdom og unge voksne (10 30) kan sende inn sp\u00f8rsm\u00e5l (anonymt) og f\u00e5 svar av et fagpanel innen \u00e9n uke. Du kan sp\u00f8rre om mange tema knyttet til blant annet helse, seksualitet, rusmidler, familie og samliv. Svarene blir lagt ut offentlig p\u00e5 nettsiden (de sendes ikke privat til deg som p\u00e5 meldingstjenesten til Kirkens SOS), s\u00e5 derfor er det viktig at sp\u00f8rsm\u00e5let ikke inneholder for mye privat informasjon. Klara Klok har ogs\u00e5 en egen side om hjelpetilbud der du kan legge inn fylke og kommune og f\u00e5 informasjon om hva som finnes der du bor.\n\n\n\n5 Krisesentersekretariatet: krisesenter.com Nettside med informasjon om vold og voldsofre og om krisesentrenes hjelpetilbud og arbeid. Her finnes en egen side med nettadresse og telefonnummer til lokale krisesentre over hele landet. Landsforeningen for p\u00e5r\u00f8rende innen psykiatri (LPP): Nettsiden til LPP, en organisasjon for p\u00e5r\u00f8rende til mennesker som har psykiske problem. Mental helse: Mental Helses hjelpetelefon: Mental Helse har ogs\u00e5 en d\u00f8gn\u00e5pen hjelpetelefon som du kan ringe hvis du har det vanskelig og trenger noen \u00e5 snakke med. Alle de frivillige som svarer, har trening i \u00e5 snakke med mennesker som har det vanskelig. De har taushetsplikt, og du kan gjerne v\u00e6re anonym hvis du \u00f8nsker det. Sidetmedord er en meldingstjeneste der du kan sende inn meldinger helt anonymt (uten \u00e5 m\u00e5tte oppgi navn eller e-postadresse) og f\u00e5 svar tilbake fra de frivillige hjelperne, som ogs\u00e5 betjener hjelpetelefonen. Mental Helse er en av de st\u00f8rste brukerorganisasjonene for psykisk helse i Norge og har ogs\u00e5 en egen ungdomsorganisasjon. Mer informasjon om Mental Helse, Mental Helse Ungdom, Hjelpetelefonen og psykisk helse generelt kan du finne p\u00e5 nettsidene deres. Selvhjelp Norge: En nettside med informasjon om selvhjelpsgrupper og selvhjelp generelt (med selvhjelp menes grupper der mennesker med lignende problem hjelper hverandre, uten at det er noen behandler eller helsepersonell med i gruppen).\n\n\n\n6 Stiftelsen psykiatrisk opplysning: Organisasjon som arbeider med opplysning og informasjon om psykisk helse, og som har eget forlag som gir ut litteratur om psykisk helse. Organisasjonen kan ikke gi hjelp til enkeltpersoner, men p\u00e5 nettsidene finner du mye informasjon om psykisk helse. Du finner ogs\u00e5 lenker til b\u00f8ker hvis du er interessert i \u00e5 lese mer. St\u00f8ttesenter mot Incest: Nettsidene til St\u00f8ttesenter mot Incest tilbyr informasjon og st\u00f8tte til barn, ungdom og voksne, av begge kj\u00f8nn, som har opplevd seksuelle overgrep. RIO rusmisbrukernes interesseorganisasjon: Nettsidene til RIO med informasjon om organisasjonen, hvilke tilbud den har, relevante lenker, informasjon om rusmisbruk og behandlingstilbud samt oversikt over lokale kontaktpersoner. Rustelefonen: 08588, Her kan du ringe, sende SMS eller bruke en nettbasert meldingstjeneste og sp\u00f8rre om alt du lurer p\u00e5 om rus og hjelpetilbud. Rustelefonen svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra folk som selv har problemer med rus, fra p\u00e5r\u00f8rende, profesjonelle og andre hjelpere. Tjenesten er helt anonym; alle som jobber der, har taushetsplikt, og de lover \u00e5 m\u00f8te deg helt uten moralske pekefingre bare med opplysninger og hjelp.\n\n TELEGRAFEN avdeling for psykisk helse i \u00c5mot kommune Kilder: \u00abEnkle r\u00e5d n\u00e5r livet er vanskelig\u00bb utgitt av Helsedirektoratet og Mental Helse 2010 \u00c5mot kommunes psykiatriplan 2011/2014 illustrasjonsfoto:\n### Depresjon BOKM\u00c5L. Depression\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e2500b3-e2b6-46b6-a3d6-8a1855628eff"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/hvorfor-legger-roykesluttere-pa-seg/61975788", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:49Z", "text": "## Hvorfor legger r\u00f8ykesluttere p\u00e5 seg?\n\n16\\. mai 2009 kl. 15.53\n\nfra norsk tipping\n\nHvorfor er det slik at r\u00f8ykestopp gir kilohopp?\n\nForskere ved Weill Medical College of Cornell University kan n\u00e5 ha funnet \u00e5rsaken, melder Reuters Health.\n\n**Derfor blir du rolig av r\u00f8yk**\n\nDet ser nemlig ut til at r\u00f8yking \u00f8ker aktiviteten hos et gen som hjelper til med \u00e5 bryte ned kroppsfett.\n\n### Skyld p\u00e5 genene dine\n\nForskerne sammenlignet ikke-r\u00f8ykere med en gruppe r\u00f8ykere. Samtlige deltakere var ved god helse.\n\nCellepr\u00f8ver fra luftveiene viste at et gen, kalt AZGP1, var mer aktivt hos r\u00f8ykerne. Dette genet spiller en viktig rolle i vektkontroll og nedbrytningen av fett.\n\n**R\u00f8ykestopp uten kilohopp**\n\nFunnene hjelper til med \u00e5 forklare hvorfor r\u00f8ykere har en tendens til \u00e5 veie mindre enn ikke-r\u00f8ykere \u2013 og hvorfor mange av dem legger p\u00e5 seg n\u00e5r de bestemmer seg for \u00e5 stumpe r\u00f8yken, mener forskerne.\n\n**Her f\u00e5r de penger for \u00e5 stumpe r\u00f8yken**\n\n### Regulerer kroppsfettet\n\nAndre mulige forklaringer p\u00e5 vekt\u00f8kningen er at r\u00f8ykesluttere begynner \u00e5 spise mer og at nikotin \u00f8ker forbrenningen.\n\n**Vil kurere r\u00f8ykeavhengige**\n\nStudier p\u00e5 AZGP1 har imidlertid vist at det regulerer kroppsfettet hos mus, og at vekttap som f\u00f8lge av kreftsykdom kan skyldes \u00f8kt aktivitet i genet.\n\nDe nye funnene tyder p\u00e5 at sammenhengen mellom r\u00f8yking og vekt ogs\u00e5 kan tilskrives AZGP1, tror forskerne.\n\n**Den perfekte tiden for r\u00f8ykeslutt**\n\nDette betyr imidlertid ikke at vekt\u00f8kning etter r\u00f8ykeslutt kun handler om gener, understreker de. Forholdet mellom tobakk og vekt er komplisert, og faktorer som kosthold og trening er fremdeles viktige.\n\n - kvinnehelse\n - r\u00f8ykeslutt\n - vekt\n - Jobb og helse\n - \u00f8konomi\n - mannens helse\n - trening\n - reuters health\n - legemidler\n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85291bec-3e38-4414-85ec-6c23ce02abcc"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_stadnamnleksikon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:46Z", "text": "# Norsk stadnamnleksikon\n\n***Norsk stadnamnleksikon*** er et oppslagsverk eller leksikon utgitt av forlaget Det Norske Samlaget.\n\n*Norsk stadnamnleksikon* er et oppslagsverk som f\u00f8rst og fremst skal gi forklaring og betydning av viktige stedsnavn i Norge. I tillegg til de enkelte navnene blir det gitt forklaring p\u00e5 flere av de viktigste grunnordene.\n\nJ\u00f8rn Sandnes og Ola Stemshaug var redakt\u00f8rer for alle de fire utgavene. F\u00f8rste utgave kom i 1973, andre utgave i 1980 (tilgjengelig digitalt), tredje utgave i 1989 og fjerde utgave i 1997.\n\n - Sandnes, J\u00f8rn og Stemshaug, Ola (red): *Norsk stadnamnleksikon*, Oslo 1997. 4. utgave ISBN 82-521-4905-7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "318ef804-5388-4d97-9b3e-0b8e5ba57fc9"}
+{"url": "http://docplayer.me/1300167-Henry-dunant-minner-fra-solferino.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:51Z", "text": "\n7 Forord Av Bj\u00f8rn Egge Denne boken er skrevet av en usedvanlig mann som har satt merke etter seg p\u00e5 mange omr\u00e5der. Henry Dunant ble f\u00f8dt i 1828, samme \u00e5r som Henrik Ibsen. Og han d\u00f8de i 1910, samme \u00e5r som Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson. Livet hans var fullt av kontraster: Han vokste opp i et velstandshjem, men d\u00f8de ensom p\u00e5 et lite landsens hospital. Dunant vant stor ber\u00f8mmelse tidlig i sitt liv da han skrev denne boken og fremmet ideen om \u00e5 danne en organisasjon av frivillige til hjelp for n\u00f8dstedte i krig og under naturkatastrofer. Og mer ber\u00f8mmelse og aktelse ble ham til del da han fremmet ideen om en traktat som skulle beskytte ofrene i krigen. Dette er senere blitt vedtatt som den f\u00f8rste Gen\u00e8vekonvensjonen i Han gjennomlevde s\u00e5 en sv\u00e6rt aktiv periode, men ble deretter glemt av omverdenen. Han var uheldig i forretninger, gikk konkurs og fryktet kreditorenes hevn. Henry Dunants barndomshjem var preget av en religi\u00f8s og humanistisk atmosf\u00e6re, med en utpreget samfunns\u00e5nd. Han deltok i dannelsen av kfum (Kristelig Forening for Unge Menn), en organisasjon for kristelig oppdragelse av menn. En tid var han sterkt engasjert i organisasjonen og reiste til Frankrike, Belgia og Holland for \u00e5 spre budskapet. Da Henry Dunant var 26 \u00e5r gammel, gikk han over i forretningsvirksomhet med interesser i Nord-Afrika og p\u00e5 Sicilia, og i 1859 reiste han til Italia for \u00e5 treffe keiser Napoleon III, som ledet de\n\n\n\n8 franske troppene i et felttog mot \u00d8sterrike. Han ville diskutere forretninger med keiseren for \u00e5 f\u00e5 hans st\u00f8tte til et prosjekt. P\u00e5 denne reisen kom han til slagmarken ved Solferino. Der var nettopp et av datidens blodigste slag avsluttet, med franskmenn og italienere p\u00e5 den ene siden og \u00f8sterrikerne p\u00e5 den andre. Mer enn soldater deltok i dette slaget, og ca d\u00f8de og s\u00e5rede l\u00e5 str\u00f8dd p\u00e5 jordene uten at noen tok seg av dem. Dunant ble oppr\u00f8rt over den manglende hjelp til de s\u00e5rede og startet da organiseringen av hjelpen sammen med den lokale befolkning i omr\u00e5det. Han var dypt rystet over det han hadde v\u00e6rt vitne til. Han dro tilbake til Gen\u00e8ve, hvor han skrev denne boken, som siden skulle gj\u00f8re ham verdensber\u00f8mt. Minner fra Solferino har tre hoveddeler. Den f\u00f8rste delen er en beskrivelse av selve kamphandlingene. Den andre delen omtaler inntrykkene fra slagmarken etter kampene som grep ham, en f\u00f8lelse av dyp urettferdighet og grusomhet som rammet soldatene. Her roser han innbyggerne i den lille byen Castiglione for deres innsats. Den tredje delen av boken inneholder utkastet til en plan for \u00e5 hjelpe s\u00e5rede i krig og naturkatastrofer. Dunant foreslo at de enkelte stater skulle opprette frivillige, private foreninger med det form\u00e5l \u00e5 lindre lidelsene til de s\u00e5rede i krigen og s\u00f8rge for deres rehabilitering og tilbakef\u00f8ring til et normalt liv i samfunnet. I 1863 oppnevnte et privat selskap, \u00abGen\u00e8ves Velferdskomit\u00e9\u00bb, en arbeidsgruppe p\u00e5 5 personer, blant andre Henry Dunant, for \u00e5 unders\u00f8ke muligheten for \u00e5 sette denne planen ut i livet. Dette skulle bli begynnelsen til den senere s\u00e5 kjente Internasjonale R\u00f8de Kors Komit\u00e9. Innkallingen til den f\u00f8rste internasjonale konferansen betegner i realiteten grunnleggelsen av R\u00f8de Kors. Henry Dunant brukte all sin tid og mye av sparepengene sine til \u00e5 reise rundt i Europa for \u00e5 sikre st\u00f8tte til ideen/planen fra myndigheter og privatpersoner. Den f\u00f8rste store konferansen ble holdt oktober\n\n\n\n9 1863 og samlet 39 delegater fra 16 land. Konferansen vedtok noen resolusjoner og dannet grunnlaget for en sammenkomst av spesielt bemyndigede fra mange land. 22. august 1864 underskrev representanter fra 12 nasjoner en internasjonal avtale som ble kjent under navnet Den f\u00f8rste Gen\u00e8vekonvensjon. Denne viktige traktaten garanterte n\u00f8ytraliteten til sanitetspersonell i krig og anskaffelse av sanitetsmateriell til hjelp for de s\u00e5rede. Konferansen fattet ogs\u00e5 beslutning om \u00e5 anvende et eget emblem, et r\u00f8dt kors p\u00e5 hvit bunn, for all virksomhet i forbindelse med arbeidet i felten. Dette var i realiteten et omvendt sveitsisk flagg. Senere, da muslimske organisasjoner sluttet seg til bevegelsen, ble den r\u00f8de halvm\u00e5ne adoptert som likeverdig med det r\u00f8de korset. Dette kom frem ved \u00e5 snu det tyrkiske flagget s\u00e5 det fremkom en r\u00f8d halvm\u00e5ne p\u00e5 hvit bunn. Etter at det hadde lykkes Henry Dunant \u00e5 videreutvikle en personlig id\u00e9 til \u00e5 bli godtatt som en internasjonal overenskomst, arbeidet han utrettelig videre. Han fikk utvidet beskyttelse av soldatene p\u00e5 land til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte marinens personell i krig gjennom den 2. Gen\u00e8vekonvensjonen. I fred gikk han inn for at R\u00f8de Kors skulle bidra til \u00e5 lindre menneskenes n\u00f8d under naturkatastrofer som for eksempel jordskjelv, oversv\u00f8mmelser, vulkanutbrudd, store ildebranner, epidemier osv. I 1866 utga han et skrift hvor han tok til orde for \u00e5 opprette en n\u00f8ytral j\u00f8disk koloni i Palestina, en id\u00e9 som ikke resulterte i gjennomf\u00f8ring i praksis. I 1867 lanserte han en plan for \u00e5 opprette et internasjonalt bibliotek som skulle omfatte alle verdenslitteraturens mesterverker. I 1872 sammenkalte Henry Dunant til en konferanse for \u00e5 utarbeide en internasjonal overenskomst vedr\u00f8rende behandling av krigsanger og for \u00e5 l\u00f8se internasjonale tvister ved voldgift og rettsavgj\u00f8relse heller enn\n\n\n\n10 krig. Etter konkursen gikk han inn i en periode av depresjon og fattigdom. Konkursen hadde trukket mange av Gen\u00e8ves borgere med seg, og han ble utst\u00f8tt av det gode selskap i Gen\u00e8ve. Han levde som en tigger og ble uteligger. Til tider levde han p\u00e5 br\u00f8dskorper, brukte blekk til \u00e5 farge frakken og kritt til \u00e5 hvitte snippen. I perioden 1875 til 1895 forsvant Henry Dunant i glemsel fra samfunnet. Han flakket viden om og slo seg til slutt ned i Heiden, en liten sveitsisk landsby. Han ble funnet her i 1890 av en landsbyl\u00e6rer, som informerte verden om at Henry Dunant var i live, men ingen lot til \u00e5 interessere seg for det. Henry Dunant var syk, og i 1892 ble han flyttet til hospitalet i Heiden. Her tilbragte han de siste 18 \u00e5r av sitt liv p\u00e5 rom nummer 12. Etter 1895 ble han tildelt \u00e6respriser og fortjenestemedaljer i hopetall. Til tross for alle \u00e6resbevisninger forlot han aldri rom nummer 12, hvor han d\u00f8de ensom i Da han d\u00f8de, ble det etter hans eget \u00f8nske ikke holdt noen begravelsesseremoni, ingen s\u00f8rgende sto ved b\u00e5ren, intet gravf\u00f8lge. Han ga uttrykkelig beskjed om at han ville b\u00e6res til graven \u00absom en hund\u00bb. Henry Dunant brukte ikke selv noen av de pengene han hadde mottatt med \u00e6resbevisningene. Han testamenterte en del til dem som hadde pleiet ham i landsbyhospitalet. Han testamenterte ogs\u00e5 \u00aben fri seng\u00bb som skulle v\u00e6re tilgjengelig for syke blant de fattigste i landsbyen. Resten ga han bort til veldedige form\u00e5l. Dette er i det hele en bok som viste seg \u00e5 bli avgj\u00f8rende for \u00e5 skape den opinionen som var n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for R\u00f8de Kors-ideen. Henry Dunant var p\u00e5 mange m\u00e5ter en religi\u00f8s dr\u00f8mmer, med sterke etiske prinsipper som et gjennomg\u00e5ende trekk i sin karakter. Til tross for hans litt upraktiske legning fikk han realisert dr\u00f8mmen fra Solferino og\n\n\n\n### Du er h\u00f8yt elsket\\! Det min Far har gitt meg, er st\u00f8rre enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars h\u00e5nd.\n\n Du er h\u00f8yt elsket\\! DU er unik. Du er h\u00f8yt elsket. Du er skapt i Guds bilde og Gud gav sin s\u00f8nn, den eneste, for at hver den som tror p\u00e5 Ham, ikke skal g\u00e5 fortapt, men h\u00e5 evig liv\\! Jesus kom ikke til verden\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68748f0a-1473-493e-9831-de1a2af3dcbb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vet-du-hva-Vi-er-sa-gode-202445b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:48:04Z", "text": "# \\\u00abVet du hva? Vi er s\u00e5 gode\\!\\\u00bb\n\nYasmin Sunde Hoel\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:50\n\nPublisert: 08.des.2010 23:03\n\n - \n \n Camilla Herrem scoret fire ganger mot Slovenia, og jublet like mye hver gang. FOTO: Gorm Kallestad/Scanpix FOTO: Kallestad, Gorm \n\n**LILLEHAMMER (Aftenposten.no):**Camilla Herrem og h\u00e5ndballjentene strutter av selvtillit etter to storseiere.\n\nCamilla Herrem pr\u00f8vde f\u00f8rst \u00e5 hause ned stemningen etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Slovenia 32-16.\n\n\u2014 Det er litt sm\u00e5rusk og plukk vi m\u00e5 rette p\u00e5 til neste kamp. Spesielt etter pause. Da synes jeg vi faller litt ned i forsvarsspillet v\u00e5rt og lar Slovenia score noen enkle m\u00e5l, sier hun.\n\nMen det tar ikke lang tid f\u00f8r det skinner gjennom hvor glad hun er etter to kamper som begge har v\u00e6rt rene m\u00e5lfestene for Norge.\n\n*- Dere scorer 32 i dag og 33 i g\u00e5r mot Frankrike?*\n\n\u2014 Ja, vi suser fra dem og vinner med god margin, sier hun, f\u00f8r hun plutselig gliser og utbryter:\n\n**- Vet du hva? Vi er s\u00e5 gode\\!**\n\n## Kontringer - som vanlig\n\n13 av de norske m\u00e5lene kom p\u00e5 kontring, hvorav Herrem scorte fire av dem. Kontringsspillet har alltid v\u00e6rt Norges sterkeste side, og Herrem sier det er viktig at akkurat den delen av spillet sitter som det skal f\u00f8r mellomrundene.\n\n\u2014 Jeg synes det ser veldig bra ut til n\u00e5. Med det kompakte midtforsvaret vi har n\u00e5 med spillere som Tonje og Marit blir det en lek for meg, Kari Mette og Linka, sier hun.\n\n*- Hva synes du om niv\u00e5et til lagene dere har m\u00f8tt til n\u00e5?*\n\n\u2014 Det er sikkert mange som sp\u00f8r seg om niv\u00e5et p\u00e5 de andre har v\u00e6rt lavt, men jeg mener det er vi som gj\u00f8r dem d\u00e5rlige. Frankrike er et godt lag, og Slovenia har mange gode spillere, sier hun.\n\n**Og f\u00e5r st\u00f8tte av Gro Hammerseng.**\n\n\u2014 Jeg tror at alle spillerne har f\u00e5tt positive opplevelser de kan se for seg f\u00f8r de neste kampene. Det er veldig viktig for selvtilliten, sier hun.\n\n*- Hva tar dere med dere fra de to f\u00f8rste kampene?*\n\n\u2014 Masse selvtillit, svarer landslagskapteinen.\n\nHerrem holder Ungarn, som Norge m\u00f8ter p\u00e5 fredag, som gruppespillets t\u00f8ffeste motstander.\n\n**- Vi kan ikke falle ned som vi gjorde i dag mot dem, da taper vi,** sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3692589-8a04-45b9-a127-ae01a00816ef"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2014/10/sauene-pa-seiland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:47Z", "text": "\n\n \n\n## s\u00f8ndag 12. oktober 2014\n\n### Sauene p\u00e5 Seiland\n\n \n\n\n \n \nP\u00e5 fredag var vi invitert ut p\u00e5 Seiland til tantegutten v\u00e5r med familie.\n\nVi dro utover med datter og barnebarna, og vi trosset vinden og dro\n\nmed ferga der sj\u00f8vannet drefset over bilen X antall ganger til alles\n\nstore fryd ;) Sp\u00f8rs om bilen syntes det var like morsomt.....\n\n\u00a0\n\n\n\n \n \nLaksemiddag, hjemmelaget karamellpudding og succesterte til dessert,\n\nmeget hyggelig selskap og kos med sm\u00e5 tante og onkelunger ogs\u00e5.\n\nKan man \u00f8nske seg mere\\! Min favoritt er jo hjemmelaget karamellpudding,\n\ns\u00e5 vi kan vel si at ettermiddagen tilsvarte terningkast 6 :)\n\n \n\n\n \n \nEtterp\u00e5 var det kos med sauene i fj\u00f8set. Vi er jo ikke akkurat s\u00e5 vant med\u00a0\n\nfj\u00f8sdyr, by- og asfaltrotter som vi er, men jeg elsker jo som sagt dyr og\n\nstorkoste meg\\! Ja det gjorde b\u00e5de store og sm\u00e5.\n\nDet var b\u00e5de vanlige sauer og villsauer i fj\u00f8set, og jeg fant min\u00a0\n\nfavoritt av dem alle. Se p\u00e5 den s\u00f8te svarte villsauen da\\!\n\nKlarte \u00e5 f\u00e5 henne trygg nok p\u00e5 meg til slutt s\u00e5nn at hun spiste\n\nav h\u00e5nden min \\*smelt\\*\n\n \n\n\n\n \n\nSimon koste seg ogs\u00e5, han likte at sauene spiste av h\u00e5nda hans ogs\u00e5.\n\nVar en gjeng som dro glade og forn\u00f8yde hjem igjen med kveldsferga.\n\nFra ungene i baksetet kom det at de hadde hatt det artig der ute.\n\nTusen takk til den flotte familien v\u00e5r som disket opp for oss\n\np\u00e5 beste m\u00e5te\\! Dere er gull verd\\!\n\n \n\n\n\n \nTil slutt.... \\#saueselfie \\#sauemuss\n\nHahahahaha\\!\n\n \n21:04 \n\n Etiketter: diverse, dyrebilder, familien, Simon, ut p\u00e5 tur \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Ingunn13. oktober 2014 kl. 08:03:00 CEST\n \n Hei\\! \n \n Fin dag for alle ser det ut til. Kjekt \u00e5 ha familie i n\u00e6rheten. \n \n Klem fra Ingunn\n \n2. \n \n Flowermouse Design \u2740 Lone13. oktober 2014 kl. 17:59:00 CEST\n \n S\u00e5 kjempekos det s\u00e5 ut\\!\\! Og sauer er jo mer enn allrighte\\!\\!\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed7364a8-f27f-47d9-8c70-1e7a8b2d6650"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/barn/tester-og-barneutstyr/test-av-vaskemiddel-1502367.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00250-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:09Z", "text": "# Test av vaskemiddel\n\n## Billig vaskemiddel danker ut det dyreste\n\n### Vi har testet 19 vaskemidler.\n\nMorten Solli,\n\nOppdatert 22.2.17\n\nPublisert 15.1.15\n\n\n \nEKSPERTEN: Kjell Aage Karlsen ved BA Rens og Vasketeria har v\u00e6rt Klikks ekspert i denne testen av vaskemidler. FOTO: Erik Hannemann\n\n#### **Om testen:**\n\nVi har testet 19 vaskemidler. Vaskemidlene er testet for flekkfjerning og fargetap. I tillegg har tre personer vurdert vaskemidlenes lukt, der m\u00e5let er et tiln\u00e6rmet luktfritt vaskemiddel - vi trekker for sterk parfymelukt.\n\nF\u00f8r testen er alle kl\u00e6rne vasket en gang for \u00e5 fjerne apparatur - dette er en type kjemisk tilsetning tekstiler ble satt inn med for at de skal se nye ut, forklarer v\u00e5r testekspert Kjell \u00c5ge Karlsen.\n\nBlir kl\u00e6rne s\u00e5 rene som reklamen forteller deg? Det bare m\u00e5tte vi teste.\n\nTesten er utf\u00f8rt i et profesjonelt renseri/vaskeri i Oslo sentrum, BA Rens og Vasketeria, som drives av Kjell Aage Karlsen.\u00a0Testen viser f\u00f8rst og fremst at t\u00f8yet ikke blir kvitt ordentlige flekker med vanlig maskinvaskemiddel, og at forskjellene ikke er veldig store.\n\n**Men den viser ogs\u00e5 at billigvarianten Rema 1000 Hvitt er mer effektiv enn det dyreste vaskemiddelet i testen.\u00a0**\n\nMange av vaskemidlene er pr\u00f8vd b\u00e5de p\u00e5 lyse og m\u00f8rke tekstiler.\u00a0For trenger du virkelig vaskemidler b\u00e5de for fargede og for hvite kl\u00e6r?\n\nIf\u00f8lge denne testen er vaskemidlene til hvitt t\u00f8y generelt mer effektivt p\u00e5 flekkene, enn vaskemidler til farget t\u00f8y. Derimot har vi ikke registert at vaskemidler til hvitt t\u00f8y gir bleking av farget t\u00f8y.\u00a0\n\n#### Vanskelig kompromiss\n\nEt godt vaskemiddel skal v\u00e6re et kompromiss av mange ulike egenskaper, forklarer Ingunn Grimstad Klepp, ekspert p\u00e5 klesvask og tekstiler i Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).\n\n\\-\u00a0Ulike flekker, som fett eller olje og r\u00f8dvin, krever ulike vaskeegenskaper Det er ikke lett \u00e5 forene disse, sier Klepp.\n\nDette fikk vi ogs\u00e5 bekreftet da vi nylig testet flekkfjernere. Det ble et betydelig bedre resultat med spesialmidlene for fett/olje eller r\u00f8dvin/fargestoffer enn med den generelle flekkfjerneren som skal \"ta alt\".\n\n#### Vasket to ganger\n\nEtter tils\u00f8ling med 5 ulike flekker, har t-skjortene f\u00e5tt ligge et par dager med flekkene p\u00e5, f\u00f8r de er vasket p\u00e5 40 grader og t\u00f8rket.\n\n\\- Dette er for \u00e5 simulere den vanlige situasjonen. Kl\u00e6r blir gjerne liggende i skittent\u00f8yskurven et par dager f\u00f8r vask, sier Kjell Aage Karlsen.\n\nSiden er de vasket en gang til, n\u00e5 p\u00e5 60 grader.\u00a0Plaggene er vurdert etter det totale vaskeresultatet. F\u00f8r hele prosessen er alle plaggene vasket en gang for \u00e5 fjerne s\u00e5kalt apparatur, en kjemisk tilsetning som f\u00e5r nye kl\u00e6r til \u00e5 se ekstra fine ut.\n\nI tillegg til \u00e5 simulere en vanlig vaskesituasjon gj\u00f8r prossesen med \u00e5 s\u00f8le p\u00e5 flekker og t\u00f8rke plaggene godt at vi tydeligere f\u00e5r fram forskjellene p\u00e5 vaskemidlene. S\u00e5 skitne kl\u00e6r som dette b\u00f8r imidlertid helst komme fort p\u00e5 vask, understreker Karlsen.\n\n\\- Jo raskere du f\u00e5r dem i vaskemaskinen, desto st\u00f8rre blir sjansen for \u00e5 f\u00e5 bort flekkene.\u00a0\n\n#### Tar ikke alle flekkene\n\nIngen av vaskemidlene fjerner r\u00f8dvinsflekken i v\u00e5r test. Alle tar ketsjupflekken, og de fleste hamler opp med jord.\n\nMed de beste vaskemidlene er kun en eller to av flekkene synlige etter f\u00f8rste vask. Det d\u00e5rligste vaskemiddelet tar ikke noen av flekkene helt bort.\n\n\\- Generelt er doseringene som anbefales p\u00e5 pakkene for store. Dette gj\u00f8r at du lett f\u00e5r skjolder p\u00e5 kl\u00e6rne, fordi pulveret ikke blandes godt nok ut. Lyst t\u00f8y kan f\u00e5 brunaktige skjolder over tid og det kommer lett gule striper p\u00e5 skjortene, sier Kjell \u00c5ge Karlsen.\n\nHan advarer ogs\u00e5 mot \u00e5 la t\u00f8y bli liggende i timevis i maskinen etter vask. Dette kan gi b\u00e5de avfarging og flekker, uansett hvor godt vaskemiddel du bruker.\n\n#### Hvitt og farget\n\nVi har krysspr\u00f8vd noen av vaskemidlene, det vil si at noen fargevaskemidler er pr\u00f8vd p\u00e5 hvitvask og noen hvitvaskmidler er pr\u00f8vd ut p\u00e5 farget t\u00f8y.\u00a0Alle vaskemidlene er ogs\u00e5 testet p\u00e5 det de prim\u00e6rt er beregnet p\u00e5.\u00a0\n\nGenerelt virker vaskemidlene til farget t\u00f8y d\u00e5rligst p\u00e5 hvitt t\u00f8y, mens de til hvitt t\u00f8y stort sett fungerer bra ogs\u00e5 til farget t\u00f8y.\n\nVi har gjort dette for \u00e5 se om du klarer deg med ett vaskemiddel eller om det faktisk er hensiktsmessig \u00e5 ha ulike vaskemidler til lyse og m\u00f8rke kl\u00e6r.\n\n\\- Ingen av farge-midlene tar fettflekkene, poengterer Karlsen.\n\nDerimot viser testen at vaskemidlene beregnet p\u00e5 hvitvask gj\u00f8r en bedre jobb med enkelte av flekkene enn mange av vaskemidlene for farget t\u00f8y.\n\n#### Null fargetap\n\nT-skjorter i tre ulike farger, r\u00f8dt, bl\u00e5tt og svart, er vurdert etter fire vask mot nye tilsvarende plagg, for \u00e5 se om det oppst\u00e5r fargebleking etter vask.\n\nHer har vi testet b\u00e5de med vaskemidler til farget og til hvitt t\u00f8y. Midlene som er testet for fargetap er Shiny hvitt,\u00a0Omo Ultra Hvitt pulver,\u00a0Omo Color flytende,\u00a0Neutral Hvit,\u00a0Ariel Actilift,\u00a0Unik Sensitiv Color, Blenda Sensitiv Kombi,\u00a0Rema 1000 hvitt,\u00a0Blenda Sensitive Colour,\u00a0Persil,\u00a0Smart 365 og\u00a0Blenda Sensitiv Hvitt.\n\n**Det er ikke noen synlige forskjeller mellom vaskemidler til hvitt eller farget t\u00f8y, n\u00e5r det gjelder fargetap.\u00a0Ingen av vaskemidlene har gitt merkbart fargetap ved vask i tr\u00e5d med vaskeanvisningen (40 grader).**\n\n\\-\u00a0Det er mulig det skyldes god fargefasthet i t-skjortene. Tekstilene er helt avgj\u00f8rende for om det oppst\u00e5r fargetap, sier Kjell-Aage Karlsen.\n\n#### R\u00f8dvin og olje verst\n\nIkke uventet er det r\u00f8dvin, matolje og kakao vaskemidlene sliter mest med. Selv de vaskemidlene som if\u00f8lge p\u00e5skriften skal ha spesielt god flekkfjerningseffekt kommer til kort.\n\n\\- Det er ikke overraskende. Matolje krever normalt en h\u00f8yere temperatur enn 60 grader for \u00e5 l\u00f8ses opp. R\u00f8dvin g\u00e5r inn i klesfibrene , som trekker seg sammen n\u00e5r kl\u00e6rne t\u00f8rker. Under vask blir da fargestoffene v\u00e6rende igjen i plagget, sier Karlsen.\n\nOgs\u00e5 kakao har fargestoffer som kan v\u00e6re vanskelige. Jord og ketsjup, derimot, t\u00f8rker ikke helt inn, derfor er det lettere \u00e5 f\u00e5 fargestoffene ut av plagget under vask.\n\n#### Stryker p\u00e5 klumping\n\nM\u00e5lt p\u00e5 bare vaskeresultat, skiller vaskemidlene for farget t\u00f8y seg ut negativt. Blenda Color Sensitive og Unik Sensitiv f\u00e5r karakter 2 for vaskeresultatet, Smart 365 f\u00e5r strykkarakteren 1.\n\n**-\u00a0Pulveret vil sitte igjen i koppen p\u00e5 grunn av klumping, slik at doseringen blir uforutsigbar, og dermed f\u00e5r man et sv\u00e6rt usikkert vaskeresultat, uavhengig av den egentlige effekten av pulveret, sier Karlsen.**\n\nDet er sv\u00e6rt sjelden at produsenter av vaskemidler sliter med dette problemet n\u00e5, mener Karlsen.\u00a0\n\n\\- Dette tar vi alvorlig og vi er allerede i gang med \u00e5 teste produktet hos v\u00e5r leverand\u00f8r. Det er ekstremt sjelden at vaskemiddel klumper seg og det skal selvf\u00f8lgelig ikke skje. Smart365 selges til v\u00e5r laveste pris, men skal likevel holde god kvalitet. Vi har ikke tidligere mottatt noen klager p\u00e5 dette vaskemiddelet, men vil unders\u00f8ke videre hva som kan ha skjedd med pakken dere har testet, sier Lise Mette Kjeldberg, senior kommunikasjonsr\u00e5dgiver i ICA Norge.\n\n#### Ineffektive farge-vaskemidler\n\nAv fargevaskemidlene er det bare Ariel som vasker til en femmer p\u00e5 terningen. Kombivarianten fra Blenda og Rema 1000 color f\u00e5r karakter 4 og resten f\u00e5r karakter 3 f\u00e5r vaskeresultatet. Krysstesten med Omo Color Ultra Hvitt (pulver) p\u00e5 farget t\u00f8y kom ikke s\u00e5 godt ut (karakter 3). Ultra Hvitt b\u00f8r derfor helst brukes kun p\u00e5 hvitt t\u00f8y.\n\nMotsatt er vaskeeffekten st\u00f8rre med vaskemidlene for hvitt t\u00f8y. Femmer til testvinner Rema 1000, men ogs\u00e5 Ariel Actilift og Omo Ultra Hvitt flytende gir et godt nok vaskeresultat til karakter 5. Av vaskemidlene til hvitt t\u00f8y gis karakteren 3 til kombimiddelet Persil og Omo Ultra Hvitt Pulver. Resten f\u00e5r karakter 4.\u00a0\n\n#### Parfymefritt?\n\n**Av vaskemidlene i denne testen er alle fra\u00a0Blenda, Neutral og Rema 1000 er merket som anbefalt av Norges astma- og allergiforbund (NAAF).**\n\nEt av hovedkravene for \u00e5 f\u00e5 en slik anbefaling er frav\u00e6r av parfyme:\n\n**- Parfyme gir irritasjon for folk med f\u00f8lsom hud eller allergi, men kan ogs\u00e5 utvikle allergi hos personer som ikke er allergiske fra f\u00f8r, sier Lene Gunvaldsen, kommunikasjonsr\u00e5dgiver i NAAF.**\n\nIf\u00f8lge Ingunn Grimstad Klepp i Sifo er det er en grei tommelfingerregel at det er f\u00e6rrest mulige tilsetningsstoffer i vaskemidler, men parfyme p\u00e5virker ikke selve vaskeeffekten.\n\n\\- Vaskemidler kan ha en ubehagelig egenlukt som parfyme kan kamuflere. Og den kan kamuflere lukt som er vanskelig \u00e5 f\u00e5 ut av kl\u00e6rne.\n\nHer har skyllemidler en viss betydning.\n\n**- Syntetiske stoffer, for eksempel treningskl\u00e6r, utvikler en egenlukt som ikke n\u00f8dvendigvis g\u00e5r bort i vask, s\u00e6rlig hvis du bruker skyllemiddel, sier Klepp.**\n\nSkyllemidler fjerner statisk elektrisitet og gj\u00f8r kl\u00e6rne myke, men bevarer alts\u00e5 svettelukt.\n\n - : jord, r\u00f8dvin, olje, ketsjup, kakao. Alle t-skjortene er avfotografert under helt like lysforhold og p\u00e5 samme bakgrunn etter f\u00f8rste vask, p\u00e5 40 grader. Etter dette er t-skjortene vasket en gang til, p\u00e5 60 grader. Rangeringen som er brukt under, er etter andre vask. Noen av vaskemidlene ga markant forbedring av resultatet etter andre gangs vask.\")\n \n FLEKKENE: Flekkene som er p\u00e5f\u00f8rt (med klokka nedenfra og opp): jord, r\u00f8dvin, olje, ketsjup, kakao. Alle t-skjortene er avfotografert under helt like lysforhold og p\u00e5 samme bakgrunn etter f\u00f8rste vask, p\u00e5 40 grader. Etter dette er t-skjortene vasket en gang til, p\u00e5 60 grader. Rangeringen som er brukt under, er etter andre vask. Noen av vaskemidlene ga markant forbedring av resultatet etter andre gangs vask.\n\n - \n \n - : jord, r\u00f8dvin, olje, ketsjup, kakao. Alle t-skjortene er avfotografert under helt like lysforhold og p\u00e5 samme bakgrunn etter f\u00f8rste vask, p\u00e5 40 grader. Etter dette er t-skjortene vasket en gang til, p\u00e5 60 grader. Rangeringen som er brukt under, er etter andre vask. Noen av vaskemidlene ga markant forbedring av resultatet etter andre gangs vask.\")\n - \n - \n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20571784-78eb-44d7-9f73-824ef24160d4"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/10-siktet-for-menneskehandel-215253b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:49Z", "text": "\n\n17 kvinner og \u00e9n mann ble p\u00e5grepet i en aksjon mot det nigerianske prostitusjonsmilj\u00f8et i Oslo tirsdag.\n\nNtb\n\nOppdatert: 18.jun.2008 14:12\n\nPublisert: 18.jun.2008 14:12\n\nTi av de p\u00e5grepne er siktet for menneskehandel.\n\n\u2013 P\u00e5gripelsene ble foretatt som ledd i en koordinert aksjon der politiet i Oslo slo til flere steder over hele byen mot flere personer som de knytter til organisert menneskehandel med nigerianske prostituerte, sier fungerende seksjonssjef \u00d8yvind Nordgaren ved seksjon for organisert kriminalitet\n\nPolitiet mener samtlige 18 p\u00e5grepne har bidratt til \u00e5 organisere prostitusjonsvirksomheten: En av de 18 er siktet for hallikvirksomhet, sju for grovt heleri i forbindelse med overf\u00f8ring av pengeutbytte til utlandet, sju for menneskehandel og tre for grov menneskehandel.\n\n**Risikerer 10-15 \u00e5r**\n\nStrafferammen for menneskehandel er fem \u00e5r, for grov menneskehandel 10 \u00e5r, for grovt heleri seks \u00e5r og for hallikvirksomhet 5 \u00e5r.\n\nMen flere av de p\u00e5grepne blir i tillegg siktet for organisert kriminalitet, som kan gi ytterligere fem \u00e5rs fengsel. Dermed risikerer de siktede 10-15 \u00e5rs fengsel, hvis tiltalen blir utformet i samsvar med siktelsen, og de blir funnet skyldig etter denne siktelsen.\n\n**\u2013 Ikke overrasket**\n\nPolitiet er ikke overrasket over at innslaget av kvinner er s\u00e5 massivt blant dem som n\u00e5 er p\u00e5grepet og siktet for \u00e5 ha organisert den nigerianske prostitusjonsvirksomheten i Oslo.\n\n\u2013 Etterforskningen viser at jenter tar stor del i organiseringen, sier seksjonssjef Nordgaren.\n\nHan sier til NTB at 400-500 nigerianske kvinner er innom prostitusjonsmilj\u00f8et i Norge \u00e5rlig, og 80-90 prosent av dette milj\u00f8et holder til i Oslo.\n\n\u2013 De holder til i leiligheter og bor ofte mange i hver leilighet, sier han.\n\n**Tauet inn**\n\nPolitiet har arbeidet lenge med \u00e5 kartlegge det nigerianske prostitusjonsmilj\u00f8et i Oslo, som er hovedstadens st\u00f8rste prostitusjonsmilj\u00f8. De f\u00f8rste prostituerte fra Nigeria dukket opp i hovedstaden sommeren 2004, if\u00f8lge Nordgaren.\n\nHan sier politiet har arbeidet med \u00e5 kartlegge virksomheten b\u00e5de innend\u00f8rs og p\u00e5 gata, og m\u00e5let med dette arbeidet har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 reist straffesak mot bakmennene.\n\n\u2013 Men bakmennene har ikke v\u00e6rt lett \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Milj\u00f8et er organisert med en veldig flat struktur, sier Nordgarden.\n\nHan forteller at politiet har brakt inn 48 nigerianske prostituerte, og vurderer \u00e5 utvise 20 av dem.\n\nAv de innbrakte ble 22 l\u00f8slatt. De hadde identifikasjonspapirene i orden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "805fe32b-6222-4e07-b9fa-a8f20e14f3a9"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/mac-mini-med-intel-pa-testbenken-del-1/62269534", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:33Z", "text": "## Mac Mini med Intel p\u00e5 testbenken: Del 1\n\nDen er nesten lik utvendig, men sv\u00e6rt annerledes inni. Vi tester Mac Mini basert p\u00e5 Intels prosessorteknologi, her er f\u00f8rste del.\n\n24\\. april 2006 kl. 3.30\n\n Brynjulf Blix \n\n\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nMac Mini har et format som mange setter pris p\u00e5, og ytelsen p\u00e5 den f\u00f8rste modellen var absolutt akseptabel. Du kan lese v\u00e5r test her.\n\n\n\n \n\nEtter at Apple skiftet prosessoplatform har MacMini blitt langt kraftigere, p\u00e5 ren ytelsesm\u00e5ling opptil 4-5 ganger i f\u00f8lge Apple. I tillegg skal den kunne kj\u00f8re Windows XP, etter at Apple lanserte BootCamp.\n\n### Maskinvaren\n\nV\u00e5rt testeksemplar var utstyrt med 1,66 GHz Intel CoreDuo, 512 MB minne og 80 GB harddisk. Konfigurasjonen, serienummer og Mac-adresse st\u00e5r pent og ryddig p\u00e5 en smal klistrelapp under baksiden av maskinen. Smart.\n\n\n\n \nP\u00e5 baksiden er det n\u00e5 4 USB-porter, nettverk, FireWire og lyd b\u00e5de ut og inn.\n\n\n\n \nDen f\u00f8rste Mac Mini hadde bare 2 USB-porter, ikke lyd inn og modem - ikke akkurat \"state of the art\". Apple har alts\u00e5 lyttet og l\u00e6rt.\n\nBortsett fra en noe mindre vifte\u00e5pning bak p\u00e5 grunn av de nye kontaktene, har maskinen det samme lekre designet som tidligere. Maskinen er fortsatt s\u00e5 godt som lydl\u00f8s.\n\n\n\n \n### Behagelig oppstart\n\nVi koblet Mac Mini med analog VGA via Apples utmerkede overgangsplugg til en 19-tommers bredskjerm, med oppl\u00f8sning 1440x900. Dette er en oppl\u00f8sning Apple bruker p\u00e5 flere av sine maskiner, bl.a. iMac 17-tommer og MacBook Pro 15,4-tommer.\n\nMaskinen kom ikke opp i denne oppl\u00f8sningen av seg selv, men den var p\u00e5 listen over aktuelle oppl\u00f8sninger i skjermoppsettet, og l\u00e5 bare et par museklikk unna.\n\nVi valgte \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 iPhoto f\u00f8rst, og lastet inn et par DVDer med et par tusen bilder fra v\u00e5r USA-tur tidligere i \u00e5r. Vi valgte \u00e5 gj\u00f8re en import til iPhoto, og dette tok ca 6 sekunder pr 10 bilder. Ikke spesielt raskt, men bildene kom da over etter hvert.\n\nVel i havn i iPhoto var skrolling i de store albumene rask og behagelig, uansett hvilke st\u00f8rrelser vi valgte p\u00e5 sm\u00e5bildene i hovedvisningen. Vi opplevde likevel ikke at maskinen var spesielt raskere i dette programmet enn G4-modellen. Den var allerede sv\u00e6rt rask p\u00e5 denne type bruk.\n\n### Boot Camp\n\nDet vi var mest spent p\u00e5 var \u00e5 teste Boot Camp, slik at vi kunne installere Windows XP og sammenligne maskinvaren med PCer pluss sammenligne Windows-l\u00f8sninger med OS X-l\u00f8sninger p\u00e5 samme maskin.\n\nVi lastet derfor ned Boot Camp fra Apple, og gikki gang med prosessen.\n\nDet forutsettes at man b\u00e5de har installert siste versjon av OS X og av firmwaren i Mac'en. Vi hadde allerede siste versjon av OS X, s\u00e5 det eneste vi m\u00e5tte laste ned var firmwaren.\n\nVi fulgte prosedyren til punkt og prikke, og maskinen bootet OS X p\u00e5 nytt og ga oss beskjed om at installasjonen av ny firmware var vellykket. Neste skritt var da \u00e5 starte Boot Camp.\n\nProgrammet ville imidlertid ikke starte, det skjedde rett og slett ingen ting.\n\nVi lastet ned og pakket ut p\u00e5 nytt, men det samme skjedde.\n\nVi tok s\u00e5 en omstart av maskinen og av en eller annen grunn fikk vi samme meldingen en gang til, om at oppgraderingen av firmwaren var vellykket.\n\nOg denne gangen startet Boot Camp.\n\nF\u00f8rste trinn var \u00e5 brenne en CD med drivere for Windows, tilpasset Mac Mini.\n\nNeste skritt var \u00e5 sette opp en Windowspartisjon p\u00e5 den interne disken. Vi valgte en partisjonsst\u00f8rrelse p\u00e5 20 GB for Windows XP, og lot programmet sette opp denne.\n\nNeste skritt var \u00e5 sette inn en Windows XP CD med Service Pack 2 og sette i gang installasjonsprosessen.\n\nMac'en restartet og bootet fra Windows-CDen. For oss som har brukt Mac i kortere og lengre perioder helt siden 1985 var dette en merkelig opplevelse....\n\nWindows presenterte oss for en liste over partisjoner hvor vi kunne installere, og vi valgte den tomme partisjonen C: som var laget av Boot Camp nettopp for dette.\n\nFormatering og installasjon ble satt i gang og alt forl\u00f8p som p\u00e5 en hvilken som helst Windows-installasjon.\n\nEtter at Windows var ferdig med sitt var det tid for \u00e5 sette inn CDen med drivere som Boot Camp hadde laget for oss tidligere.\n\nHer var det ingen separate drivere \u00e5 installere, men bare et program som skulle gj\u00f8re hele jobben med \u00e5 f\u00e5 alle de n\u00f8dvendige driverne p\u00e5 plass.\n\nDet virket jo sv\u00e6rt behagelig, men dette inntrykket forsvant fort da denne meldingen dukket opp etter noen f\u00e5 sekunder:\n\n\n\n \nVi pr\u00f8vde en gang til, og enda en gang, med samme resultat.\n\nVi sjekket i Boot Camp dokumentasjonen under Troubleshooting, og der sto det at vi skulle pr\u00f8ve en gang til hvis det ikke virket. Det hadde vi alts\u00e5 funnet ut selv.\n\n### Typisk Apple\n\nDette er typisk Apple. Enten virker ting slik det skal, eller s\u00e5 virker det ikke i det hele tatt, og man m\u00e5 starte fra begynnelsen igjen. I beste fall.\n\nHadde de lagt driverne til de forskjellige delene av maskinvaren, som brikkesett, grafikk, USB osv. i egne mapper, og brukt et skript til \u00e5 s\u00f8rge for innlastningen, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt enklere for oss Windows-brukere \u00e5 installere dette selv.\n\nMen det var alts\u00e5 ikke mulig.\n\n### Del 2 - Windows XP p\u00e5 plass\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3487c01e-1478-4d33-b363-c61798da76aa"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3079731/lumene-time-freeze-ultra-firm-elixir-30ml-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:52Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEt fantastisk serum som effektivt strammer huden og gj\u00f8r den synligere glattere. Serumet inneholder aktive ingredienser som reparerer huden og reduserer synligheten av rynker og fine linjer.\n\n \nSerumet bidrar til at porene trekkes sammen, og etterlater huden silkemyk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "656cd8d6-5b2b-4188-9bfe-1c755172c9f7"}
+{"url": "http://ndla.no/nb/node/53989?fag=51", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:53Z", "text": "# L\u00e6rling Wenche som brukerstyrt personlig assistent \u2013 BPA\n\nWenche Bankhaug Michelsen, Guri Bente H\u00e5rberg\n\n**Publisert:** 16.02.2011, **Oppdatert:** 03.03.2017\n\n\n\nHer forteller Wenche B. Michelsen om sine erfaringer fra arbeidet som brukerstyrt personlig assistent (BPA).\n\nSom BPA arbeider jeg med mennesker som har behov for assistanse til daglige gj\u00f8rem\u00e5l.\n\nEn BPA er ikke det samme som en st\u00f8ttekontakt.\n\nEn st\u00f8ttekontakt fungerer mer som en betalt venn, og han har ikke den typen ansvar som en som arbeider som BPA.\n\n\u00a0\nKommunikasjon\u00a0\n\n\u00a0\nArbeidet\u00a0 avhenger av hvilken diagnose brukeren har, og hvor stort behovet for hjelp er. Det kan v\u00e6re mange ulike grunner til \u00e5 trenge BPA.\n\nDet er viktig at du som BPA har respekt for mennesket du jobber for, og at du kan legge til rette for \u00e5 bedre livskvaliteten til vedkommende.\n\nDet er ofte behov for ADL-trening. Dette inneb\u00e6rer blant annet husarbeid, hygienetiltak, matlaging, arbeid og kommunikasjon med andre mennesker. Menneskene du er BPA for, har ulike behov, forskjellige interesser og \u00f8nsker for livet sitt. Du m\u00e5 derfor bruke god tid p\u00e5 \u00e5 bli kjent med hver enkelt.\n\nSom BPA m\u00e5 du v\u00e6re fleksibel n\u00e5r det gjelder arbeidsm\u00e5ter, og t\u00e5lmodig i ulike situasjoner. Du m\u00e5 ha forst\u00e5else for hvorfor den du arbeider for, trenger deg, og du m\u00e5 v\u00e6re der som en assistent, ikke som en venn.\n\nDu m\u00e5 ha god sosial kompetanse og gode evner til empati. Du m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at brukeren \u00e5pner seg for deg, og du m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 hvorfor hun eller han gj\u00f8r det. En del mennesker med BPA er mye alene, og du blir raskt en viktig del av personens sosiale nettverk.\n\nI lenkesamlingen finner du en film og lenker til sider om BPA. Under har jeg skrevet om min jobb med Terje, som jeg er BPA for.\n\nVanskelig \u00e5 omg\u00e5s andre\u00a0\n\nJeg arbeider som BPA for \u00abTerje\u00bb, som er en ung mann. \nTerje har en diagnose som gj\u00f8r det vanskelig for ham \u00e5 :\n\n - forholde seg til andre mennesker\n - kommunisere med andre mennesker\n - v\u00e6re fleksibel i tanker og atferd\n\nTerje er som regel en blid og positiv gutt med god sans for humor. Hans store interesser er wrestling, fotball og fotografering, men p\u00e5 grunn av funskjonsnedsettelsen er det begrenset hva han klarer \u00e5 utf\u00f8re av aktiviteter til tross for sin store interesse.\n\nTerje har en stor lidenskap for fotball, men det begrenser seg ofte til \u00e5 spille playstationspill som FIFA og \u00e5 se fotballkamper p\u00e5 tv. \u00c5rsaken er at han har vanskeligheter med \u00e5 forholde seg til andre mennesker. Han synes det er vanskelig \u00e5 spille p\u00e5 lag og \u00e5 omg\u00e5s andre i h\u00f8ylytte og aktive situasjoner.\n\nTerje har fors\u00f8kt seg i flere jobber, men har enn\u00e5 ikke funnet noe som passer for ham. Dette skyldes trolig at det er vanskelig for ham \u00e5 kommunisere med andre, og at han synes ikke det er lett \u00e5 ha en sjef \u2013 spesielt ikke hvis han opplever sjefen som bestemt.\n\nDet hender at Terje snur d\u00f8gnet og er oppe om natta og sover om dagen. Det kan v\u00e6re ulike grunner til at han snur d\u00f8gnet. Terje kjeder seg om dagen siden han ikke har noen venner \u00e5 tilbringe dem sammen med. Da blir det lett \u00e5 legge seg til \u00e5 sove.\n\nTerje bor i et bofellesskap hvor han har sin egen leilighet. Der er det en fellesstue hvor alle brukerne kan tilbringe deler av dagen sammen.\n\nTo ganger i uken er det er felles frokost for alle som bor i bofellesskapet. Det er ogs\u00e5 felles middag en gang i uka, men det er alltid opp til den enkelte om han eller hun \u00f8nsker \u00e5 delta i fellesm\u00e5ltidene. Andre aktiviteter som fotball, felles g\u00e5turer, grilling, bassengtrening og s\u00e5 videre er tilbud beboerne f\u00e5r i bofellesskapet. Det skal \u00f8ke trivselen og bygge opp felleskapsf\u00f8lelsen i gruppen.\n\nTerje \u00f8nsker ikke \u00e5 delta p\u00e5 s\u00e5 mange av aktivitetene i fellesskapet. Som BPA for Terje pr\u00f8ver jeg \u00e5 motivere ham til \u00e5 delta i noen av disse aktivitetene.\n\nTerje har for \u00f8yeblikket \u00e5tte forskjellige BPA-er. De skal til sammen gi ham et tilbud i 54 timer hver uke.\n\nMitt forhold til Terje\n\n\u00c5 opps\u00f8ke andre \nOpphavsmann: Amendor\n\n\u00a0\n**\u00c5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re sosial:** \nVi \u00f8ver ofte ved \u00e5 spille rollespill. Jeg spiller en person som bes\u00f8ker Terje, og han m\u00e5 f\u00f8re en dialog med \u00aben fremmed\u00bb i sitt eget hjem.\n\nVi kan ogs\u00e5 spille dette rollespillet p\u00e5 en restaurant eller andre steder. Jeg later som om jeg er en annen enn meg selv, og Terje f\u00e5r trene p\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 kommunisere p\u00e5 uten at det virker skremmende.\n\nVi drar ogs\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k til venner av meg eller bekjente av Terje for at han skal kunne trene i mer realistiske situasjoner.\n\nJeg og Terje er nesten like gamle, og Terje ser nok p\u00e5 meg som en venn. Jeg har stor respekt for Terje, men han er ikke \u00abmin venn\u00bb. Jeg er ansatt til \u00e5 gj\u00f8re en jobb, og venner er ikke betalt for \u00e5 v\u00e6re sammen med noen. Jeg passer p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 hva som er mine arbeidsoppgaver, og \u00e5 skille mellom arbeid og fritid.\n\nJeg passer p\u00e5 \u00e5 bruke arbeidstiden til \u00e5 arbeide mot de m\u00e5lene som er satt opp for Terje. Det er \u00f8nskelig at han selv skal kunne g\u00e5 ut og danne sitt eget sosialt nettverk, men f\u00f8r det kan bli en realitet, er det mange andre m\u00e5l vi m\u00e5 arbeide mot. Jeg kan v\u00e6re der og hjelpe ham til \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene.\n\nHer er noen andre m\u00e5l Terje jobber mot:\n\n - Han skal ha god hygiene: blant annet \u00e5 vaske og dusje seg, pusse tennene, ha reint klesskift, vaske hendene, vaske kl\u00e6r og lignende.\n\n - Han skal klare deler av husarbeidet: som for eksempel \u00e5 vaske leiligheten, rydde, kj\u00f8pe inn mat og skifte lysp\u00e6rer.\n\n - Han skal kunne lage sin egen middag, og kunne beregne hvor mye som trengs til seg selv og eventuelt til folk p\u00e5 bes\u00f8k. Han m\u00e5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 lage ulike retter med ulik vanskelighetsgrad, spise riktige m\u00e5ltider med riktig n\u00e6ringsinnhold (frokost, lunsj, middag og kvelds), og \u00e5 vite hva som er sunn og usunn mat.\n\n - Han skal klare \u00e5 kommunisere med andre. Han m\u00e5 l\u00e6re hvordan han kan ta kontakt med andre, hvilke samtaleemner det er passende \u00e5 ta opp, og ulike m\u00e5ter \u00e5 ha en dialog p\u00e5 og s\u00e5 videre.\n\nSom BPA f\u00e5r jeg et n\u00e6rt forhold til Terje, og jeg l\u00e6rer mye om ham. Jeg f\u00e5r god kjennskap til hverdagen hans, hva han sliter med og hvordan vi skal arbeide for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for ham.\n\nOm arbeidstiden\n\nI tillegg til meg arbeider\u00a0 sju andre som BPA for Terje \u2013 med ulike timetall.\n\n\u00a0\nTil sammen arbeider vi 54 timer i uka for Terje.\n\n\u00a0\nJeg arbeider fem timer i uka for Terje.\n\nVi bruker tid p\u00e5 Terjes ulike hobbyer, p\u00e5 gode samtaler, refleksjoner, g\u00e5turer, planlegging og m\u00e5ltider.\n\nDeler av tida g\u00e5r ogs\u00e5 med til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino, spille bowling, g\u00e5 p\u00e5 restaurant og s\u00e5 videre. Dette er ogs\u00e5 viktig for Terje \u2013 spesielt med tanke p\u00e5 at han kommer seg ut og treffer andre mennesker. Selv om det n\u00f8dvendigvis ikke inneb\u00e6rer s\u00e5 mye samtale, s\u00e5 l\u00e6rer Terje hvordan han skal te seg n\u00e5r det er andre mennesker til stede.\n\nPlaner og aktiviteter\n\n\u00a0\n\u00c5 lage en plan \nOpphavsmann: Milestep\u00a0\n\n\u00a0\nTerje lager en \u00abkj\u00f8leskapsplan\u00bb sammen med den BPA-en som er hos ham hver s\u00f8ndag. Terje har behov for \u00e5 vite hva som skal skje i hverdagen, og da er det viktig at BPA-en og Terje lager planen sammen.\n\nDe lager en plan for hver dag. P\u00e5 planen st\u00e5r det hovedsaklig hvem som er til stede i bofellesskapet, hvilken BPA som jobber de enkelte dagene, n\u00e5r BPA-en kommer, og hvilken middag de skal lage den dagen.\n\nDet hender at det skjer endringer i den oppsatte planen \u2013 som for eksempel hva han skal spise til middag \u2013 men poenget er at han har en plan, og at han har et forslag til middag. Han kan selvf\u00f8lgelig velge \u00e5 spise noe annet.\n\nDet er\u00a0 sv\u00e6rt viktig at\u00a0 planen forteller hvilken BPA som kommer.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19a16ae7-4c06-490b-8212-e1ab9b7beaf3"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3065893/ra-organic-skincare-villvind-saltsjampo-180ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:47Z", "text": "### Beskrivelse\n\nVillvind saltsjampo er genial for \u00e5 gi mer l\u00f8ft og volum til h\u00e5ret. Den er fremstilt av ulike planteoljer som har en sv\u00e6rt pleiende effekt p\u00e5 h\u00e5ret og som gir god glans. Japansk mynte virker sv\u00e6rt stimulerende p\u00e5 hodebunnen og har en roende effekt mot kl\u00f8e. H\u00e5ret holder seg rent i flere dager. For de som er sensibel overfor tradisjonelle styling produkter kan denne v\u00e6re et godt alternativ for mer hold til h\u00e5ret. \u00a0Ph 5,5- 6.\n\n\u00a0\n**Bruk:\u00a0**Fordel sjampoen rolig inn i h\u00e5ret. Bruk ca en toppet ts for et langt h\u00e5r. Masser sjampoen rolig inn i hodebunnen og tilf\u00f8r litt vann slik at den tilslutt har gitt mye skum. Skyll godt og gjenta dersom du f\u00f8ler behov for \u00e5 vaske det ekstra godt. 2. gang skummer sjampoen mye mer. Sjampoen er dr\u00f8y i bruk. Ved kontakt med \u00f8ynene, skyll godt med vann. Brukes 2-3 ganger i uken.\n\n\u00a0\n\n**Beskrivelse av duft:\u00a0**En frisk mynteduft.\n\n\u00a0\n**Selvkonserverende system som er 100 % naturlig, inneholder ingen sulfater. Vegansk**\n\n** \n**\n\nIngredienser: Sodium chlorid, Lauryl Glucoside, Coco-glucoside, Cocos Nucifera, Squalane, Oenothera biennis Oil, Simmondsia chinensis Oil, Panthenol, Sodium Levulinate, Mentha Avensis, Sodium Aniste, Lactic acid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56a1d6b2-1491-4d9c-8c06-9418cf04818f"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Stor--Rotator-eier-44979b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00618-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:39Z", "text": "\nOppdatert: 19.nov.2003 10:30\n\nPublisert: 19.nov.2003 10:25\n\n**songdalen:** De viser en omsetning s\u00e5 langt i \u00e5r p\u00e5 3,4 milliarder kroner og et overskudd p\u00e5 167 millioner kroner. Det betyr at omsetningen er opp og resultatet ned i forhold til de f\u00f8rste ni m\u00e5nedene av 2002. Vanskelige markeder oppgis som hovedgrunn til det siste.Innen forretningsomr\u00e5det \u00abSubsea Products\u00bb, som Oceaneering Rotator AS bidrar til med sine avanserte undervannsventiler, oppgis bruttomarginen til 18 prosent s\u00e5 langt i \u00e5r. Det kan kanskje virke imponerende, men det er ned fra 24 prosent i fjor og omtales som ikke helt bra. rune \u00f8idne reinertsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89158301-0504-4f89-8b60-1c69da0cd072"}
+{"url": "http://www.planb.no/info/ledige-stillinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:51Z", "text": "Vi s\u00f8ker for tiden en \u00f8konomimedarbeider p\u00e5 deltid. Se mer detaljer her\\!\n\n-----\n\nPlanB AS har i dag seks avdelinger i Norge med mobile tiltaksteam som utf\u00f8rer arbeid p\u00e5 oppdrag fra barneverntjenester. Vi tilbyr ogs\u00e5 individual- og familieterapi, samt tjenester til skoler og psykiatriinstanser. Vi er alltid p\u00e5 s\u00f8ken etter dyktige og hyggelige fagpersoner i Oslo, Romerike, Follo, Buskerud og Vestfold.\n\n - \\> Arbeidsoppgaver kan v\u00e6re:\n \n - kartlegging av barns omsorgssituasjon\n - foreldreveiledning\n - m\u00e5lrettet milj\u00f8terapi utenfor institusjon\n - barnesamtaler\n - tilsyn ved samv\u00e6r mellom foreldre og barn\n - saksbehandling etter Lov om barneverntjenester\n - kreative bidrag til en innovativ virksomhet\n\n - \\> Du m\u00e5:\n \n - ha relevant h\u00f8yere utdanning og minst 3 \u00e5rs erfaring etter endt utdannelse\n - v\u00e6re strukturert, selvstendig og tydelig\n - v\u00e6re raus, ydmyk og omgjengelig\n - v\u00e6re l\u00f8sningsorientert og utholdende\n - disponere bil\n - ha mulighet for arbeid p\u00e5 ettermiddags- og kveldstid\n - ha god muntlig og skriftlig fremstillingsevne\n\n - \\> Vi \u00f8nsker at du:\n \n - liker lagarbeid og t\u00f8rre \u00e5 gi av deg selv\n - er raus, ydmyk og omgjengelig\n - er l\u00f8sningsorientert og utholdende\n - er strukturert, selvstendig og tydelig\n\n - \\> Du f\u00e5r:\n \n - selvstendig arbeid og administrasjon av egen arbeidshvedag\n - komplekse saker og ulike mandat\n - bratte l\u00e6ringskurver og varierte dager\n - innhold og rammer for arbeidet som \u00f8ker mulighetene for resultat i klinisk arbeid\n - p\u00e5skrudde og fine kolleger og en raus bedriftskultur\n\n\u00a0\n\n## Vil du v\u00e6re med p\u00e5 laget?\n\nSend s\u00f8knad og CV til firstname.lastname@example.org \neller ring Hanne p\u00e5 tlf. 45 04 43 71.\n\nPlanB er et privat gr\u00fcnderfirma som startet i 2005. Vi er et kompetanseteam innen relasjoner og samspill, og tilbyr h\u00f8yt kvalifisert personell til skreddersydd oppf\u00f8lging. PlanB leverer tjenester til b\u00e5de offentlige instanser som barnevern, psykiatri og skoler, samt til n\u00e6ringsliv og privatpersoner. \n**V\u00e5re fingeravtrykk er fleksibilitet, tydelighet, mot og raushet.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67f92567-f112-4670-908c-b738b9adc715"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Laget-flyktningfilm---politiet-trodde-det-var-ekte-270627b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:23Z", "text": "# Laget flyktningfilm \\\u2013 politiet trodde det var ekte\n\nKnut A. Knut A. Nygaard\n\nOppdatert: 12.des.2008 21:13\n\nPublisert: 12.des.2008 20:08\n\n \n - \n \n Her er en ekte b\u00e5tlast med immigranter, anholdt p\u00e5 vei inn til Gran Canaria. Mandag arresterte politiet b\u00e5de skuespillere og filmteam under en filminspilling. FOTO: MANUEL LERIDA/AP \n\nPolitiet klarte ikke \u00e5 skille mellom fiksjon og virkelighet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nB\u00e5de filmteamet og de medvirkende ble arrestert under innspillingen av en film om ulovlig immigrasjon p\u00e5 Gran Canaria.\n\nEpisoden utspant seg p\u00e5 en strand p\u00e5 \u00f8ya Gran Canaria mandag, der et filmteam fra Finland lager en film om flyktninger.\n\n**B\u00e5tflyktninger fra Afrika er et vanlig skue p\u00e5 Kanari\u00f8yene, og mange afrikanere har omkommet i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 skaffe seg et nytt liv.**\n\nDet finske produksjonsselskapet Zodiak Television Finlandia har filmet p\u00e5 Gran Canaria i 15 dager, og en av scenene skal vise at flyktninger ankommer stranden i en liten b\u00e5t.\n\n## Arrestert\n\nMen da politiet fikk se dette, var de sikre p\u00e5 at en ny last med immigranter ankom p\u00e5 virkelig.\n\n**Faktisk s\u00e5 sikre at de arresterte alle de involverte \u2013 ogs\u00e5 filmfolkene.**\n\nIf\u00f8lge den spanske nettavisen La Provincia.es filmet teamet p\u00e5 stranden mandag, og 14 afrikanske menn mellom 20 og 30 \u00e5r befant seg ute i en afrikansk fiskeb\u00e5t p\u00e5 vei mot land.\n\nPlutselig, og til stor overraskelse for de tilstedev\u00e6rende, dukket politiet opp. B\u00e5de de afrikanske mennene og medlemmer av filmteamet ble arrestert og innbrakt\n\n## Hadde tillatelse\n\nArrestantene m\u00e5tte tilbringe et par timer i arresten f\u00f8r politiet skj\u00f8nte at det hele var en misforst\u00e5else.\n\n**If\u00f8lge La Provincia hadde filmteamet f\u00e5tt tillatelse av de lokale myndighetene til \u00e5 filme p\u00e5 \u00f8ya, men denne informasjonen hadde ikke flytt videre til politiet.**\n\n**Filmen som ble avbrutt er en del av en serie p\u00e5 tre episoder, og skal sendes p\u00e5 en av de st\u00f8rste tv-kanalene i Finland.**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d8e96fc-bb31-4afb-bbe3-047478ae0fd5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Omkom-etter-politijakt-225257b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:49Z", "text": "# Omkom etter politijakt\n\nOda Oda Aarseth\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:04\n\nPublisert: 03.apr.2010 09:43\n\n \n - \n \n Mannen som kj\u00f8rte denne ATVen omkom etter en politijakt. FOTO: FTor Erik Schr\u00f8der/Fvn.no \n\nMann p\u00e5 stj\u00e5let terrengmotorsykkel kolliderte med autovern.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nL\u00f8rdagsmorgen tok politiet opp jakten med en mann p\u00e5 en stj\u00e5let terrengmotorsykkel i Lillesand, skriver Agderposten.\n\n\u2014 Politipatruljen fra Grimstad stoppet en uregistrert ATV. S\u00e5 er hendelsesforl\u00f8pet uklart. ATVen blir senere funnet p\u00e5 en gangsti uten f\u00f8rer. Patruljen begynner \u00e5 lete etter mannen, og etter noen minutter s\u00e5 observerer de en person liggende i bunnen av en skrent ved et elveleie ved Tingsaker, sier operasjonsleder B\u00f8rge Steinsland i Agder politidistrikt til Aftenposten.no\n\nSkr\u00e5ningen var s\u00e5 bratt at politiet ikke fysisk kunne klarte ned til mannen. Brannvesenet ble rekvirert for bistand og ambulanse tilkalt.\n\n\u2014 De fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 kontakt med han. Politiet s\u00e5 ingen livstegn fra mannen, som l\u00e5 med ansiktet ned. N\u00e5r mannen i ettertid ble brakt opp, s\u00e5 har han dessverre omkommet, sier Steinsland.\n\nMannens identitet er fortsatt ukjent.\n\n\\-Han hadde ikke noe identifiserbart p\u00e5 seg. Kriminalteknisk er p\u00e5 stedet, forteller Steinsland\n\nSpesialenheten for politisaker er varslet, de er ventet i l\u00f8pet av kvelden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d5324b8-19c3-42a3-843c-8d38ad7057da"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/voldtatte-f%C3%B8lelser-hanne-dahl-9788247603598", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:30Z", "text": "##### Omtale Voldtatte f\u00f8lelser\n\n Fra forfatteren av \"Vannliljen - historien om et barn\" For \u00e5 r\u00f8mme fra en traumatisk barndom gifter 17 \u00e5r gamle Hanne seg med det hun tror er en god, kristen mann. Men snart er hun fanget i et ekteskap gjennomsyret av vold og grov misbruk. Livet blir en kamp for \u00e5 overleve og beskytte barna. Hanne lever fremdeles som flyktning i eget land, og frykter daglig for sitt liv. Likevel har hun valgt \u00e5 v\u00e6re en stemme for de stemmel\u00f8se kvinner, som lever i eller er p\u00e5 flukt fra voldelige relasjoner. En sterk historie om h\u00e5p, fra en kvinne som ikke vil la ondskapen seire.\n\n## Flere b\u00f8ker av Hanne Dahl:\n\n - ### Vannliljen\n \n Hanne Dahl\n \n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "785983a5-68a7-4da8-9700-900583285d3b"}
+{"url": "http://oddsen.nu/player-of-the-month/snuble/3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:23Z", "text": "# Oddsen.nu POM - Intervju med Snuble\n\n**** \n\n*Snuble vant soleklart M\u00e5nedens bidragsyter for Oktober 2012 med 78% av stemmene av alle dere som stemte. Vi har tatt en prat med denne Snuble og spurt han litt om hans interesse og fremgangsm\u00e5te i forhold til oddstipping.* \n \n**- Hva fikk deg til \u00e5 bli interessert i tipping og ikke minst den idretten du behersker best?** \nDet begynte vel helt ifra jeg var liten. Oppvokst i en fotballfamilie, men hadde en onkel som var meget begeistret for Ishockey. Han tok meg med p\u00e5 kamper, og jeg ble en hardcore fan av Oilers. Og ettersom \u00e5rene gikk, ble jeg bare mer og mer begeistret for hockey som var ute i Europa. Jeg bestemte meg for \u00e5 reise til Tyskland og se kamp der blant annet. Jeg har v\u00e6rt i Russland, Tyskland og sett kamp, og det er noe jeg aldri kommer til \u00e5 glemme. Og n\u00e5r jeg selv hadde opplevd litt av hockeyens verden, s\u00e5 bestemte jeg meg for \u00e5 sette meg enda mer inn i det. Har flere venner av meg ute i Europa, som deler samme interesse som meg, og det er ekstra hyggelig \u00e5 ha slike venner som kanskje kan gi litt innside informasjon.\u00a0 \n \nSamme med tippingen i grunn. Begynte n\u00e5r jeg var liten, og far min leverte inn tippekupongen for meg, i h\u00e5p om at det skulle bli 12-rette. Og n\u00e5r jeg selv da var blitt over 18, og kunne levere inn selv, s\u00e5 \u00f8kte interessen bare mer og mer. Jeg kuttet ut fotballen, og tippet heller p\u00e5 hockey. Hockey er for meg mye mer spennende enn hva fotballen er.\u00a0 \n \n**- Hvordan h\u00f8rte du om Oddsen.nu for f\u00f8rste gang?** \nF\u00f8rste gang jeg h\u00f8rte om\u00a0oddsen.nu\u00a0var av en kamerat, som holdt p\u00e5 med tipping. Han har v\u00e6rt medlem der en stund, og\u00a0tipser om hockey rundt omkring p\u00e5 diverse forum. S\u00e5 han syntes jeg burde bli medlem der og dele min kunnskap.\u00a0 \n \n**- Hva fikk deg til \u00e5 begynne \u00e5 dele kunnskapen/tipsene dine med andre?** \nGrunnen til at jeg begynte \u00e5 dele min kunnskap med andre, var at folk rundt meg syntes jeg burde begynne \u00e5 dele min kunnskap. De syntes jeg hadde s\u00e5 enorm kunnskap om diverse ligaer i Europa, at n\u00e5 var det p\u00e5 tide. Jeg syntes selv det h\u00f8rtes spennende ut. F\u00f8rst pr\u00f8vde jeg \u00e5 tipse til mine n\u00e6rmeste i en m\u00e5neds tid for \u00e5 se hvordan det gikk. Det gikk over all forventning, og jeg sa bestemt til meg selv, at dette klarer du\\! Og jeg har lyktes enormt. Jeg er imponert over tipsene mine, og all st\u00f8tte jeg har f\u00e5tt p\u00e5\u00a0oddsen.nu. Jeg kan ikke f\u00e5 takket folkene der inne nok, og det er helt utrolig hvor mange som har begynt \u00e5 f\u00f8lge tipsene mine. \n \n**- Hvor mange bookmakere bruker du personlig?** \nTotalt sett s\u00e5 har jeg vel rundt 9-10 bookmakere. Og er ganske s\u00e5 forn\u00f8yd med de fleste av disse.\u00a0 \n \n**- F\u00f8lger du alltid dine egne tips?** \nJeg f\u00f8lger alltid mine egne tips. Det har hendt at jeg har droppet en kamp p\u00e5 kupongen min, men ellers s\u00e5 f\u00f8lger jeg alltid mine tips, da jeg stoler s\u00e5pass mye p\u00e5 kunnskapen min. \n \n**- Det er ofte sp\u00f8rsm\u00e5l i forumet rundt forskjellige spillstrategier - hvilken benytter du og har du en spesiell form for arbeidsmetode?** \nN\u00e5r jeg legger ut tips, s\u00e5 f\u00f8lger jeg alltid med p\u00e5 lagene sine hjemmesider. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 holde meg ganske godt oppdatert p\u00e5 skader, krangel i styret og diverse andre saker. Jeg legger og merke til hvordan formen til lagene er, og hvordan de f.eks har gjort det p\u00e5 hjemmebane / Bortebane s\u00e5langt i sesongen. Har laget hatt et tett spilleprogram, s\u00e5 tas det med i vurderingen. Men mest av alt, s\u00e5 setter jeg utrolig stor pris p\u00e5 den innside informasjonen mine kamerater sitter med. Til tider spiller jeg og systemspill, noe jeg synes er meget spennende. Jeg har og alltid sagt at jeg spiller singler p\u00e5 de som har 2 i odds. Det har gitt meg s\u00e5 mye il\u00f8pet av \u00e5rene, at den strategien der er jeg meget forn\u00f8yd med. \n \n**- Hva synes du Oddsen.nu burde bli flinkere p\u00e5 i fremtiden?** \nJeg har ingen negative opplevelse med\u00a0oddsen.nu\u00a0enda. Og jeg er ganske s\u00e5 forn\u00f8yd slik dere driver siden. S\u00e5 personlig har jeg ingenting \u00e5 klage p\u00e5. Og egentlig det jeg ville rettet p\u00e5, var at man kunne se enda mer av Chatten, men det har allerede kommet. S\u00e5 jeg er ganske imponert. St\u00e5 p\u00e5 :) \n \n**- Har du noen tips du kan dele med andre som sliter med \u00e5 finne grundig informasjon rundt objekter de vil spille p\u00e5?** \nHar egentlig ikke noen spesielle tips \u00e5 komme med der. Man b\u00f8r alltid sjekke opp skader, form, tabell, og diverse saker rundt det laget f\u00f8r du spiller. Sjekk om laget har hatt et tett spilleprogram, noe som kan sl\u00e5 ut akkurat den dagen du velger \u00e5 spille p\u00e5 dem. Bruk min metode rett og slett. Til tider s\u00e5 kan kanskje magef\u00f8lelsen din hjelpe. Men visst du finner deg en sport du brenner for, s\u00e5 sett deg inn i det. Jeg legger utrolig mye arbeid ned i dette, gj\u00f8r du det samme, s\u00e5 skal jeg love deg at det gir resultater. Mye arbeid l\u00f8nner seg. \n \n**- N\u00e5 som vintersesongen begynner \u00e5 komme i gang, er det andre idretter du kommer til \u00e5 dele tips p\u00e5?** \nVintersesongen s\u00e5 kommer jeg til \u00e5 fortsette \u00e5 tipse innen hockey. Pleier alltid \u00e5 v\u00e6re et eller annet spillbart der. S\u00e5 dere kan bare glede dere til fortsettelsen :)\n\n \n \n## Tidligere vinnere av Oddsen.nu Player of the Month\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d196d7be-828a-462d-ab39-aaf16e0f68d4"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/10-beste-hvitviner-under-200-kroner-1688324.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:53Z", "text": "# 10 beste hvitviner under 200 kroner\n\n## Reverdy Sancerre 2015\n\n### Frisk, fruktig og ren sancerre.\n\n\n\nGODT KJ\u00d8P: Reverdy Sancerre 2015. \u00a9 Foto: Arnie Stalheim\n\nArnie Stalheim,\n\n**Bernard Reverdy**\n\nOppdatert 26.7.16\nPublisert 26.7.16\n\nVarenummer: 3005001\n\nProsent alkohol: 12,5\n\nR\u00e5varer: 100% sauvignon blanc\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ------------------- |\n| Produsent | **Bernard Reverdy** |\n| Pris | **199,90** |\n\n### Konklusjon\n\nFra Frankrike/Loire. Str\u00e5gul med svakt gr\u00f8nnskj\u00e6r. Frisk og ren duft av eple, sitron og stikkelsb\u00e6r med innslag av nesle og hint av mineraler. God fylde med fin fruktighet, frisk syre og en lang ettersmak. Fin vin med alt i balanse.\n\nSancerre er godt til sj\u00f8mat og salater. Asparges er ogs\u00e5 godt til sancerre; det er ogs\u00e5 den hvite geitosten ch\u00e8vre. Du kan ogs\u00e5 godt kombinere flere av disse tingene, f.eks. en salat med scampi eller kamskjell, eller en salat med asparges og ch\u00e8vre.\n\n**V\u00e5r karakter**\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nChristopher Sjuve\n\n## En ny velkomstdrink til julefeiringen\n\nServ\u00e9r en kul og gul velkomstdrink.\n\n\u00d8ivind Lie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3deb1e39-1543-4c02-b304-e0a27e7b7b94"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/google_avdekker_mer_av_havet/67502", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:42Z", "text": "# Google avdekker mer av havet\n\n - 28\\. jan. 2009 - 17:00\n\n \nBilde: National Geophysical Data Center\n\nGoogle skal etter planen mandag 2. februar presentere ny versjon av programmet Google Earth. Presentasjonen finner sted i California Academy of Sciences i San Francisco.\n\nBlant nyhetene i den nye Google Earth-versjonen skal v\u00e6re en forbedret versjon av Google Ocean med bedre bilder av havbunnen.\n\nDetaljene rundt den nye versjonen er ikke klare, men det g\u00e5r rykter om at brukere av den nye Google Earth vil kunne se havbunnen i 3D-visning.\n\nGoogle Earth finner du p\u00e5 earth.google.com, men den nye versjonen er alts\u00e5 forel\u00f8pig ikke lagt ut.\n\n(*Kilde: Zdnet blogs*)\n\n\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d79e2fb-0a19-4acd-ac7b-5dd9055a3c44"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Avinor-bekymret-for-okning-i-gasebestanden-78457b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:11Z", "text": "# Avinor bekymret for \u00f8kning i g\u00e5sebestanden\n\nNtb\n\nOppdatert: 27.sep.2014 08:59\n\nPublisert: 27.sep.2014 08:59\n\n \nVeksten i de norske g\u00e5sebestandene \u00f8ker risikoen for kollisjoner mellom fugler og fly, mener Avinor og Luftforsvaret.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi er bekymret for hva som kan skje n\u00e5r store g\u00e5seflokker trekker gjennom omr\u00e5der med mye flyaktivitet, sier forsker Christian Kierulf Aas til Adresseavisen.\n\nForskeren leder Fly/fugl-kontoret ved Naturhistorisk museum i Oslo. Kontoret er r\u00e5dgiver for Avinor og Luftforsvaret i arbeidet med \u00e5 redusere risikoen for s\u00e5kalte \u00abbirdstrikes\u00bb, som det heter i flybransjen.\n\n\u2014 Den store frykten er en kollisjon mellom et fly og en g\u00e5seflokk. Mange husker da et amerikansk passasjerfly m\u00e5tte n\u00f8dlande p\u00e5 Hudson River etter kollisjon med flere kanadagjess, sier Aas.\n\nFly/fugl-kontoret har tatt kontakt med Milj\u00f8direktoratet med sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 redusere bestandene. Det er s\u00e6rlig bestandene p\u00e5 Svalbard som opptar kontoret, Avinor og Luftforsvaret. Her er det om lag 81.000 hekkende kortnebbgjess, og cirka 31.000 hekkende hvitkinngjess. Kontoret peker ogs\u00e5 p\u00e5 den \u00f8kende norske gr\u00e5g\u00e5sbestanden.\n\nDe siste fem \u00e5rene har fly kollidert med gjess fem ganger i Norge, uten at det har oppst\u00e5tt store skader p\u00e5 flyene.\n\n\u2014 St\u00f8rre g\u00e5sebestander \u00f8ker risikoen for kollisjoner. Dette er tunge fugler, og skadepotensialet er stort, sier seniorr\u00e5dgiver Jo Anders Auran i Milj\u00f8direktoratet.\n\nI 2013 registrerte Luftfartstilsynet 484 kollisjoner mellom fly og fugl ved norske flyplasser. Det er m\u00e5ker, spurver og svaler som oftest treffer fly. Flest kollisjoner har Bergen lufthavn Flesland og Stavanger lufthavn Sola.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "971cd6ff-3d2e-40f4-a5f6-92ec63273e91"}
+{"url": "http://docplayer.me/899226-Lyd-og-musikk-snabelsnakk-medlemsblad-for-nysgjerrigper-4-2005-12-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:54Z", "text": "2 Med diamanter i blikket tekst: norunn k. torheim Du har kanskje h\u00f8rt uttrykket om \u00e5 ha \u00abdollar i blikket\u00bb. Med det mener vi at noen dr\u00f8mmer om mye penger. For det er jo ingen som har penger i \u00f8ynene p\u00e5 ordentlig\\! Mennesker med diamanter i \u00f8ynene kan derimot bli virkelighet. Diamanter kan nemlig brukes til \u00e5 lage kunstige \u00f8yne som i fremtiden kan hjelpe blinde til \u00e5 se. I netthinnen i \u00f8ynene v\u00e5re har vi celler som kalles tapper og staver, og som omdanner lys til nervesignaler, som s\u00e5 sendes videre til hjernen slik at vi kan se. Hos blinde kan disse cellene v\u00e6re \u00f8delagt. er her diamantene kommer inn i bildet. Forskerne har nemlig klart \u00e5 lage en syltynn diamantkappe som egner seg til \u00e5 beskytte brikken. De kaller kappen for ultrananokrystallinsk diamantfilm. Diamantkornene i kappen er nemlig bare 5 milliondels millimeter, alts\u00e5 bare 5 nanometer. For \u00e5 kunne se m\u00e5 den blinde ogs\u00e5 g\u00e5 med spesialbriller med et bitte lite videokamera som sender digitale bilder til den elektroniske brikken. Du kan lese mer om nanoteknologi og laste ned et pdf-bilag p\u00e5 nysgjerrigper.no Ved hjelp av en liten elektronisk brikke er det n\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 sendt signaler til hjernen likevel. Brikken m\u00e5 ligge inni noe som beskytter den mot \u00f8yev\u00e6ske for at den ikke skal bli \u00f8delagt. Og det Hei I \u00e5rets siste utgave av Nysgjerrigper presenterer vi spennende stoff om musikk, kloning, hekser, moderne oppdagelser fra forskningens forunderlige verden og slektsforskning. I mange m\u00e5neder har skoleelever over hele landet forsket p\u00e5 sin egen fortid, gjennom et prosjekt som kalles Navlestrengen. Dersom du synes det er spennende med slektsforskning og historier fra gamle dager, kan du lese om Hannes skattejakt. Hun har blant annet funnet ut at hun er i slekt med en av de siste som ble henrettet ved halshugging i Norge. Spennende, ikke sant? Nysgjerrigper gir deg tips til hvordan du kan forske p\u00e5 din egen familiebakgrunn. Pr\u00f8v selv\\! Som alltid kan du hente inspirasjon til neste \u00e5rs forskningskonkurranse \u00c5rets Nysgjerrigper P\u00e5 nysgjerrigper.no finner du mange flotte eksempler p\u00e5 hva skolebarn har forsket p\u00e5. Dessverre er det bare plass til \u00e5 vise fram noen f\u00e5 vinnere i bladet og p\u00e5 nettstedet, men sannheten er at alle er vinnere. Tenk p\u00e5 alt du har l\u00e6rt og opplevd etter mange timers innsats med verdens viktigste verkt\u00f8y, nysgjerrigheten din. Nysgjerrigper venter i spenning p\u00e5 rapportene som vil konkurrere om til sammen ti priser i \u00c5rets Nysgjerrigper Men som vanlig vil alle som deltar motta premie. Husk at forskningsrapporten m\u00e5 sendes inn til ditt regionale jurykontor f\u00f8r 1. mai Lykke til\\! hei nysgjerrigper , 12. \u00e5rgang\n\n\n\n\n\n4 TEMA tekst: irene inman tj\u00f8rve Sangen fra verdensrommet Vi tenker oss vanligvis at det er stille som i graven ute i verdensrommet. Men det er ikke helt tilfelle. Verdensrommet er fullt av lyder v\u00e5re \u00f8rer er bare ikke i stand til \u00e5 oppfange dem. Det er bare veldig dype lyder som kan bres gjennom verdensrommet, og vi trenger instrumenter for \u00e5 h\u00f8re dem. Syngende planeter Hva er det s\u00e5 vi kan h\u00f8re? Sola v\u00e5r og de andre stjernene best\u00e5r av en sydende masse som buldrer og koker og gir opphav til en brummende tone. Planetene synger ogs\u00e5. Bevegelser i atmosf\u00e6ren og planetenes indre f\u00f8rer til lydb\u00f8lger; det samme gj\u00f8r planetenes magnetfelt som reagerer med elektrisk ladde partikler. \u00abLytter\u00bb man til Jupiter, lyder den n\u00e6rmest som en symfoni av fl\u00f8ytetoner. Svarte hull lager de dypeste lydene, n\u00e5r de spyr ut partikler etter \u00e5 ha slukt stjerner, planeter og galakser. Musikk skapte verdensrommet? Kanskje var det musikk som skapte selve verdensrommet? Forskerne mener n\u00e5 at lydb\u00f8lger etter Det store smellet (Big Bang) da Universet oppstod, kan ha f\u00f8rt til at materien klumpet seg sammen slik at stjerner, planeter og galakser kunne dannes. foto: corbis/scanpix Visste du at? romsonden Huygens, som landet p\u00e5 saturn-m\u00e5nen Titan i januar 2005, tok opp lyd under nedfarten og like etterp\u00e5? Dette er de f\u00f8rste lydene fra en verden som ligger millionvis av kilometer fra jorda\\! Du kan h\u00f8re disse lydene p\u00e5 nettsiden planetary.org/sounds/ huygens\\_sounds.html noen mennesker kan smake musikk? De opplever at ulike tonesprang har hver sin s\u00e6regne smak det kan for eksempel smake salt, surt eller s\u00f8tt. Noen tonesprang smaker til og med som fl\u00f8te, vann eller gress. Andre opplever musikk som farger. \u00abLytter\u00bb man til Jupiter, lyder den n\u00e6rmest som en symfoni av fl\u00f8ytetoner. rask musikk kan v\u00e6re skadelig? Sj\u00e5f\u00f8rer som h\u00f8rer p\u00e5 h\u00f8y, rask musikk i bilen, havner i dobbelt s\u00e5 mange ulykker som de som h\u00f8rer p\u00e5 roligere l\u00e5ter. De kj\u00f8rer fortere, tar flere sjanser og kj\u00f8rer oftere p\u00e5 r\u00f8dt lys. Svenske forskere mener at spesielt l\u00e5ter som Michael Jacksons \u00abThriller\u00bb og \u00abI Feel Love\u00bb med Donna Summer er farlige \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 for den som sitter bak rattet. tema: lyd og musikk nysgjerrigper , 12. \u00e5rgang\n\n\n\n5 En h\u00f8ne etter Pink Floyd Du har sikkert kjent hvordan musikk kan f\u00e5 deg til \u00e5 f\u00f8le deg annerledes den kan for eksempel v\u00e6re beroligende eller opphissende, eller gj\u00f8re deg glad eller stresset. Dyr og planter har det faktisk p\u00e5 samme m\u00e5ten. Mer melk med musikk Et forskningsfors\u00f8k viste at kyr som h\u00f8rte p\u00e5 rolig musikk, produserte mer melk enn kyr som ikke fikk h\u00f8re musikk. Kyr som h\u00f8rte p\u00e5 rolig musikk av Beethoven og REM, produserte mye melk. I motsetning til mange mennesker likte de derimot ikke raske l\u00e5ter, som \u00abBack in the USSR\u00bb med The Beatles. N\u00e5r de h\u00f8rte p\u00e5 rask musikk, gikk melkeproduksjonen ned. Jo roligere og mindre stresset kyrne var, desto lettere slapp de melken. H\u00f8nene, p\u00e5 sin side, likte Pink Floyd spesielt godt. Planter liker klassisk Enkelte fors\u00f8k har ogs\u00e5 vist at planter som \u00abh\u00f8rer\u00bb p\u00e5 klassisk musikk, vokser i retning mot h\u00f8yttaleren og blir frodigere enn planter som ikke h\u00f8rer musikk\\! En h\u00f8ne etter musikk? FOTO: GV-PRESS Musikk p\u00e5 et knappen\u00e5lshode Det blir snart mulig \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk uten \u00e5 forstyrre andre selv om de sitter rett ved siden av deg. Med en ny lydteknikk oppst\u00e5r lyder i l\u00f8se lufta like ved \u00f8ret ditt, etter at de sendes helt lydl\u00f8st over korte eller lange avstander. Ultralyd Den amerikanske oppfinneren Woody Norris oppdaget hvordan man kunne fokusere lyd i form av ultralydsignaler. Signalene er ikke h\u00f8rbare for menneske\u00f8ret, og blir sendt som en smal str\u00e5le. Det kan sammenliknes med hvordan man fokuserer lys og sender det som laserstr\u00e5ler. Det er f\u00f8rst n\u00e5r ultralydstr\u00e5len m\u00f8ter en hindring for eksempel en person at ultralydsignalet blir omdannet til h\u00f8rbare lyder p\u00e5 stedet. Siden lyden oppst\u00e5r p\u00e5 stedet, er det ikke mulig \u00e5 h\u00f8re hvor den kommer fra. Og tar du et skritt til siden, blir lyden borte. Tenk deg \u00e5 kunne spille musikk s\u00e5 h\u00f8yt du vil uten at illsinte foreldre maser om at du skal sl\u00e5 ned lyden\\! Ultralydbilde av et foster i mors liv. FOTO: STOCKBYTE nysgjerrigper , 12. \u00e5rgang tema: lyd og musikk\n\n\n\n6 TEMA Hjelp\\! Lyden forsvinner\\! Gamle lydopptak er i ferd med \u00e5 forsvinne musikk, stemmer, samtaler som forteller om tiden da det ble spilt inn. N\u00e5 arbeides det hardt for \u00e5 redde lydopptakene. tekst: anita thorolvsen munch Tenk deg hvor mye du h\u00f8rer av musikk og informasjon hver eneste dag. Det er lyd som forteller mye om tiden vi lever i hva vi er opptatt av, hvilken musikk vi h\u00f8rer p\u00e5, hva vi er forn\u00f8yde eller misforn\u00f8yde med. Men det er ikke enkelt \u00e5 ha kontroll over alt det som str\u00f8mmer ut gjennom h\u00f8yttalerne. I hele verden finnes det skuffer og skap fulle av b\u00e5nd og plater som sakte \u00f8delegges og blir tapt for fremtiden. Derfor jobber biblioteker, museer, radiostasjoner og lydarkiver med \u00e5 spille over lyden til moderne medier som lagrer lydhistorien. Slik kan vi ogs\u00e5 i fremtiden h\u00f8re musikk som var popul\u00e6r for 50 \u00e5r siden, h\u00f8re hvordan folk snakket sammen for 100 \u00e5r siden, eller lytte p\u00e5 gamle barne- og vuggesanger som ingen synger lenger. Spr\u00f8 b\u00e5nd Kassetter haster det mest med, fordi de har tynt b\u00e5ndmateriale tema: lyd og musikk nysgjerrigper , 12. \u00e5rgang\n\n\n\n7 Hvor lenge varer de? Man kan ikke helt sikkert si hvor lang levetid de forskjellige lagringskildene har. Hvordan man oppbevarer dem p\u00e5, har mye \u00e5 si. Grammofonplate Kan ha en levetid p\u00e5 flere hundre \u00e5r. Lydb\u00e5nd Kan ha en levetid fra 5 \u00e5r til over 80 \u00e5r. CD Kan ha holdbarhet fra 10 \u00e5r til over 100 \u00e5r. DVD Kan ha holdbarhet fra 5 \u00e5r til 100 \u00e5r. foto: corbis/scanpix og svak magnetisering, forteller Sveinulf Hegstad, som er lydarkivar ved Troms\u00f8 Museum. Han og andre arbeider p\u00e5 spreng for \u00e5 redde lyd. Sveinulf forteller hva som egentlig skjer med kassettene etter hvert som tiden g\u00e5r: N\u00e5r man tar opp p\u00e5 b\u00e5nd, blir lyden gjort om til elektriske signaler. Disse blir til magnetiske spor p\u00e5 b\u00e5ndet. Ved lagring kan denne magnetismen svekkes. Det gj\u00f8r at lyden blir svakere og st\u00f8y og sus \u00f8ker. Hvis b\u00e5nd ligger tett viklet p\u00e5 en spole, kan magnetismen smitte over slik at lyden blir blandet sammen. B\u00e5ndene som skal overhales, leverer Sveinulf til et lydstudio som har profesjonelt avspillerutstyr. Der blir lyden lagret p\u00e5 en harddisk og brent p\u00e5 cd-plater. Vi var redde for at de eldste b\u00e5ndene var blitt s\u00e5 spr\u00f8 at de ville ryke, men heldigvis har det bare skjedd \u00e9n gang. Lyden i fjellet P\u00e5 Nasjonalbiblioteket i Rana ligger Norges st\u00f8rste lydarkiv. For \u00e5 ta best mulig vare p\u00e5 den verdifulle samlingen er det bygd et eget lager inne i fjellet hvor luftfuktigheten og temperaturen er perfekt for \u00e5 oppbevare lydopptak. N\u00e5 holder de p\u00e5 med \u00e5 spille av radioprogrammer fra arkivet til NRK. Det tar lang tid; selv om det g\u00e5r an \u00e5 spille av tre programmer samtidig, s\u00e5 er det nesten timer med program. Riktig oppbevaring er kjempeviktig for at de neste generasjonene skal f\u00e5 glede av all lyden som forteller historien v\u00e5r. P\u00e5 f\u00e5 \u00e5r har vi byttet fra kassettspillere til platespillere til cd-spillere til mp3-spillere. I dag er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i kassettspillere, og om femti \u00e5r er det nok ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 tak i cd-spillere lenger. S\u00e5 er det bare \u00e5 lagre p\u00e5 nytt\\! nysgjerrigper , 12. \u00e5rgang tema: lyd og musikk\n\n\n\n8 gjenskaper fortiden Like utenfor Oslo ligger ruinene av Margaretakirken, som forskerne tror ble bygd p\u00e5 1200-tallet. N\u00e5 skal kirken bygges opp igjen virtuelt. Det vil si at man fors\u00f8ker \u00e5 finne ut hvordan kirken s\u00e5 ut i gamle dager ved hjelp av helt spesielle briller. TEKST: MARIANNE L\u00d8KEN N\u00e5r disse brillene kobles til en PC, kan man bevege seg rundt i kirkeruinene som om kirken stod der p\u00e5 ordentlig. Teknologien kalles AR som p\u00e5 engelsk st\u00e5r for Augmented Reality eller utvidet virkelighet. FOTO: ALEKSANDER SOMMA vidunderbriller gjenskaper fortiden nysgjerrigper , 12. \u00e5rgang\n\n\n\n. Hvorfor er det slik, tro? Svaret kan bli lettere \u00e5 forst\u00e5 hvis du gj\u00f8r et b\u00f8lgeeksperiment.\")\n\n\n\n\n\n15 Sandbanken Spartel utenfor Gibraltarstredet (lengst til venstre) er det tapte Atlantis, hevder en forskergruppe. Landmassen \u00f8verst er Spania med Gibraltar (til h\u00f8yre); landmassen nederst er Marokko med Tangier (i midten). I \u00e5rhundrer har folk grublet over og lett etter Atlantis. Hvis vi skulle finne dette tapte riket, ville vi f\u00e5 en helt ny forst\u00e5else av hvordan sivilisasjonen v\u00e5r oppstod. N\u00e5 mener to forskjellige forskergrupper \u00e5 vite hvor Atlantis befinner seg men de leter p\u00e5 hvert sitt sted\\! Forskning gir ledetr\u00e5der Den ene gruppa, som ledes av Robert Sarmast, har gransket kartdata fra oppm\u00e5linger p\u00e5 havbunnen i Middelhavet, og ved hjelp av disse har de lagd 3D-modeller av havbunnen. Ved \u00e5 sammenlikne dem med Platons beskrivelser har de funnet fram til et omr\u00e5de p\u00e5 havbunnen mellom Kypros og Syria som de mener stemmer p\u00e5 en prikk. P\u00e5 en ekspedisjon h\u00f8sten 2004 ble dette omr\u00e5det fotografert med undervannskameraer, og Sarmast hevder \u00e5 ha funnet strukturer som utvilsomt er menneskeskapte, og som svarer n\u00f8yaktig til Platons beskrivelser. Gruppen er i ferd med \u00e5 gjennomg\u00e5 data de har samlet inn, og vil offentliggj\u00f8re resultatene etter hvert. Gibraltarstredet Den andre gruppa har basert sin teori p\u00e5 den franske arkeologen Jaques Collina-Girards forskning. Han studerte menneskets vandringsm\u00f8nstre i den siste istiden, for \u00e5 finne ut om steinalderfolk kan ha vandret over Gibraltarstredet. Han oppdaget en eldgammel \u00f8ygruppe vest for stredet, nesten n\u00f8yaktig der hvor Platon plasserte Atlantis. \u00d8yene ble oversv\u00f8mmet p\u00e5 grunn av det stigende havniv\u00e5et for rundt \u00e5r siden, og den st\u00f8rste \u00f8ya eksisterer i dag som en grunne som kalles Spartel. Sammen med de to lederne av Titanicekspedisjonene og med st\u00f8tte av FNorganisasjonen UNESCO planla Collina- Girard en ekspedisjon i juli 2004 for \u00e5 sende ned undervannskameraer. Selv om Platon beskrev gater og kanaler, havner, skip og templer, ville gruppa f\u00f8rst og fremst lete etter redskaper og v\u00e5pen og andre tegn p\u00e5 bosetninger. De har enn\u00e5 ikke offentliggjort resultater fra ekspedisjonen. Myte eller virkelighet? Vi g\u00e5r en spennende tid i m\u00f8te vil noen av gruppene skyte gullfuglen og oppdage Atlantis? Eller er Atlantis kanskje bare en lignelse Platon diktet opp som mange mener for \u00e5 vise at selv de h\u00f8yeste og mektigste kan bukke under? Det vil bare tiden vise. nysgjerrigper , 12. \u00e5rgang jakten p\u00e5 atlantis 15\n\n\n\n\n\n\n19 Tollere f\u00e5r n\u00e5 hjelp fra verdensrommet for \u00e5 stoppe smuglere. Med kosmisk str\u00e5ling kan de se hva som skjuler seg inni biler. tekst: bj\u00f8rn h. samset Tollere m\u00e5 stadig ta i bruk nye metoder for \u00e5 hindre skurker fra \u00e5 smugle ting inn eller ut av landet. Med en ny metode bruker de hjelp fra et uventet sted: verdensrommet. Usynlig str\u00e5ling Vi ser det ikke, men rundt oss flyr det hvert sekund mange partikler som kommer fra rommet. Dette kaller vi kosmisk str\u00e5ling. Av og til kolliderer disse partiklene med oss og med ting rundt oss, og dette har tollere l\u00e6rt seg \u00e5 utnytte. Den kosmiske str\u00e5lingen kolliderer nemlig oftere med tette ting som jern og bly, for eksempel metallet i v\u00e5pen som noen pr\u00f8ver \u00e5 smugle. \u00abSer\u00bb v\u00e5pen Tollerne har lagd et stort apparat som de kan kj\u00f8re en hel lastebil inn i. Dette apparatet bruker kosmisk str\u00e5ling p\u00e5 samme m\u00e5te som leger bruker r\u00f8ntgenstr\u00e5ler for \u00e5 ta bilder av skjelettet. De f\u00e5r et bilde av innsiden av lastebilen, og kan finne skjulte v\u00e5pen uten \u00e5 m\u00e5tte \u00e5pne den og lete. Slik hjelper verdensrommet til i jakten p\u00e5 smuglere. Bombelukt Politiet som passer p\u00e5 flyplassene, har ogs\u00e5 funnet p\u00e5 noe lurt. De vil finne skjulte bomber ved \u00e5 sprenge dem\\! Men det er ikke s\u00e5 dramatisk som det kan virke, for politiet har funnet ut at bomber gir fra seg en lukt av sprengstoff. Denne \u00abbombelukten\u00bb er altfor svak til at vi kan merke den, men det finnes maskiner som kan, og for dem holder det at en passasjer g\u00e5r forbi. De \u00ablukter\u00bb ved \u00e5 ta inn litt luft, og s\u00e5 pr\u00f8ver de \u00e5 sprenge luften. Hvis det er litt bombelukt i n\u00e6rheten, blir det en bitte liten eksplosjon inni maskinen. Dette er helt ufarlig, men nok til at politiet skj\u00f8nner at passasjeren har en bombe med seg. nysgjerrigper , 12. \u00e5rgang str\u00e5ler stopper skurker 19\n\n\n\n Int, kj\u00f8kken, morgen Vi ser et bilde av et kj\u00f8kken. Det st\u00e5r en kaffekopp p\u00e5 bordet. Ved siden av den er en tallerken med en br\u00f8dskive med brunost. Vi h\u00f8rer en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.\n\n OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene p\u00e5 h\u00f8gskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Kommunikasjon\n\n F\u00f8rste kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forst\u00e5r. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, s\u00e5nn at alle skal v\u00e6re med. Det gj\u00f8r det bare verre, for det hun sier,\n\n### Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig f\u00e5 av oss er klar over det, og enda f\u00e6rre klarer \u00e5 tro at det er sant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6743b0c-dfc7-4681-90b2-f18a60c210a1"}
+{"url": "https://www.document.no/2015/04/23/groruddalen-14-aringer-ranet-voksne-kvinner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:05Z", "text": "## Groruddalen: 14-\u00e5ringer ranet voksne kvinner\n\nAv: rubb \u00a0 23. april 2015, 17:56\n\nDet snakkes stadig om viktigheten av \u00e5 ikke snakke ned Groruddalen. Dessverre for Groruddalen er det alt for mange tilfeller av barnevernssaker, drap og ran. Dette b\u00f8r belyses. Det er fakta og ikke nedsnakking.\n\nI vinter har noen 14-\u00e5ringer herjet p\u00e5 Haugenstua. Med v\u00e5pen i h\u00e5nd truer de til seg verdisaker fra kvinner. 14-\u00e5ringene er under den kriminelle lavalder. N\u00e5r 14-\u00e5ringer er kapable til \u00e5 gjennomf\u00f8re grov kriminalitet, s\u00e5 b\u00f8r den kriminelle lavalder vurderes lavere enn i dag.\n\n> 27\\. februar, 9. mars og 23. mars ble ranene beg\u00e5tt i omr\u00e5det ved Haugenstua togstasjon. To av gjerningsmennene deltok i alle tre ranene, mens den tredje gjerningsmannen deltok i ranet som fant sted 9. mars.\n> \n> Guttene, som alle er 14 \u00e5r, har rettet softgun-pistoler mot voksne kvinner. Deretter truet de til seg verdisaker.\n> \n> \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83e6d7ab-5a1a-4e53-afc7-98ea8493b866"}
+{"url": "http://hovenko.no/blog/2005/04/24/fyllehelg-til-de-grader-hehe/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:33Z", "text": "# Fyllehelg til de grader, hehe\n\n24\\. april 2005 \u00b7 2 Kommentar\n\nJeg kom hjem til Sande p\u00e5 torsdagen, og tok det litt rolig den kvelden, med hamburgere hos bestemor p\u00e5 dagen, og Otto Jespersen i Rikets R\u00f8st p\u00e5 kvelden.\n\nP\u00e5 fredag var det tur til polet, for \u00e5 kj\u00f8pe sterkere saker for noen gode venner. Ble bra med kj\u00f8ring den dagen ihvertfall, f\u00f8rst til Skafjell s\u00e5 til Drammen, ut til Bjerk\u00f8ya og tilbake til Sande, hehe. Forresten, \u00e5 finne parkeringsplass i Drammen er no ford\u00f8mt herk\u2026 hehe.\n\nSom dere alle sikkert vet, s\u00e5 er jeg en stor Star Wars fan, og gidder alt og alle som har med Star Wars \u00e5 gj\u00f8re. Denne uka kom det en mye omtalt Star Wars fan-movie, en film som faktisk George Lucas har vist interesse for og godkjent filmen for bruk av registrerte trademarks. Jeg satte av tid til \u00e5 se denne filmen p\u00e5 fredag, og jeg var meget positivt overrasket. Bra effekter, en bra historie, men kanskje litt hastverk i enkelte scener, men alt i ett, utrolig bra\\!\n\nP\u00e5 kvelden dro jeg til Eirik. Det var ikke s\u00e5 mange der, kun Eirik og Thomas, men det var tidlig p\u00e5 kvelden selvsagt. Utover kvelden kom 12-13 folk til eller noe. Ble bra fest ja, synes litt synd p\u00e5 Eirik som m\u00e5tte rydde leiligheten sin dagen etter. Jeg ble godfull utover kvelden, kanskje litt drita egentlig, hehe. Jeg hadde det ihvertfall hyggelig der.\n\nP\u00e5 l\u00f8rdagen vekket Helle meg halv tolv, urk, alt for tidlig. Hu ringte meg for \u00e5 sp\u00f8rre om jeg skulle bli med opp p\u00e5 Skogvang for \u00e5 forberede til kvelden. Jaja, jeg hadde jo lovet \u00e5 komme dit kl 12 dersom jeg var v\u00e5ken, s\u00e5 jeg kom dit halv ett, hehe. Ingen Helle \u00e5 se, hihi. Jeg m\u00e5tte faktisk hente Helle, Stine og Annika.\n\n**Emneord:**\n\n### 2 tilbakemeldinger til n\u00e5 \u2193\n\n - 1 **Hafskjold** // 25. april 2005 kl 19:15\n \n Ja jeg syns det er moro med denna fylleb\u00f8lgen som har kommet over oss n\u00e5. Deilig \u00e5 f\u00e5 skeia ut litt. Drita full er du ogs\u00e5, koselig det. Samme med Lars og Thomas og hele gjengen. Det er jo bare vakkert.\n\n - 2 **hovenko** // 25. april 2005 kl 20:43\n \n Ja, det var kjempehyggelig hos deg p\u00e5 fredag, Eirik. Koste meg godt bortp\u00e5 sofaen, der jeg breia meg utover Helle og Nancy . Ogs\u00e5 morsomt \u00e5 se at Thomas blir skikkelig drita noen ganger ogs\u00e5, hehe. Du ble vel ganske bra i form du ogs\u00e5? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7905ecb7-d0ce-42a3-9d01-e4ea62c913b7"}
+{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2008/mai/anbefaler_seismikkpause_gytefelt/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:07Z", "text": "Anbefaler seismikkpause p\u00e5 gytefelt\n\n\n\n# Anbefaler seismikkpause p\u00e5 gytefelt\n\nHavforskningsinstituttet har vurdert siste tilgjengelige informasjon om fordeling av skrei og kysttorsk, omfanget av gytende torsk og fangststatistikk fra Lofoten \u2013 Vester\u00e5lenomr\u00e5det. Pr\u00f8vene viser at 75 % av torsken i omr\u00e5det i uke 19 er kysttorsk, noe som bekreftes av genetiske analyser. I underkant av 5 % av fisken gyter fortsatt, men gytingen er i ferd med \u00e5 avta.\n\nPublisert: 14.05.2008 - Oppdatert: 06.07.2009\n\nFor \u00e5 f\u00e5 mer informasjon om fordeling av fisken, gyteforl\u00f8pet og for \u00e5 ta fiskepr\u00f8ver for genetiske analyser, omdisponerer n\u00e5 Havforskningsinstituttet \"G.O. Sars\" slik at den kan gj\u00f8re unders\u00f8kelser i den s\u00f8rlige delen av omr\u00e5det fra 19. til 21. mai. Resultatene vil v\u00e6re klare i uke 21 og gi grunnlag for en ny vurdering av seismiske unders\u00f8kelser i forhold til gytende fisk.\n\n**Fram til da anbefaler Havforskningsinstituttet at det ikke utf\u00f8res seismisk aktivitet i en sone inntil 50 km. fra kysten.**\n\n## Kontaktpersoner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6b14578-36bd-44e9-8a89-cde5e0081d45"}
+{"url": "https://snl.no/Mikhail_Borisovitsj_Khodorkovskij", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:52Z", "text": "# Mikhail Borisovitsj Khodorkovskij\n\n 1963\n\nMikhail Borisovitsj Khodorkovskij, russisk forretningsmann (\u00aboligark\u00bb), utdannet kjemiker og \u00f8konom. Bakgrunn innenfor Komsomol-bevegelsen. Bygde seg gjennom privatiseringen av russisk \u00f8konomi p\u00e5 1990-tallet opp til \u00e5 bli Russlands rikeste mann. Etablerte Menatep, en av Russlands f\u00f8rste private banker, i 1990. Ledet 1995\u201396 investeringsselskapet Rosprom; konsernsjef i oljeselskapet Jukos fra 1996.\n\nP\u00e5 1990-tallet kjent som en av de mest hensynsl\u00f8se oligarkene, men ble fra \u00e5rtusenskiftet regnet som en foregangsmann for corporate governance-prinsipper og \u00f8kt transparens innen russisk n\u00e6ringsliv. Arrestert 2003 for skatteunndragelser og i 2005 d\u00f8mt til ni \u00e5rs fengsel. Arrestasjonen har blitt kritisert for \u00e5 v\u00e6re politisk motivert i den forstand at den angivelig representerte en selektiv\u00a0h\u00e5ndhevelse av lovverket.\n\nKhodorkovskij ble ben\u00e5det av president Vladimir Putin 20. desember 2013\u00a0og dro umiddelbart til Tyskland. Han har siden engasjert seg med \u00e5 st\u00f8tte milj\u00f8er i Russland som \u00f8nsker en mer europeisk modell for landet. \u00a0\u00a0\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Mikhail Borisovitsj Khodorkovskij. (2015, 28. desember). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Mikhail\\_Borisovitsj\\_Khodorkovskij.\n\nfri gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - J\u00f8rn Holm-Hansen (HiOA)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4c89abf-7b31-46c6-9aaa-abd38c5860f2"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/mobilen_for_farfar/24397", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00404-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:33Z", "text": "# Mobilen for farfar\n\n - Kommentarer (2)\n - Silje Gomn\u00e6s\n - 14\\. mars 2006 - 12:51 Endret 14. mars 2006 - 15:10 \n\nDet produseres mange mobiltelefoner for de med spesielle behov. Vi har allerede fortalt om mobiltelefonen for d\u00f8ve, og mobiltelefonen for barn. Sveitsiske Emporias siste telefon skal gj\u00f8re det enklere \u00e5 ringe for den eldre garde.\n\nTelefonen heter EmporiaLife, og er spesialtilpasset eldre mennesker. EmporiaLife har kun de n\u00f8dvendigste knappene, som i tillegg er ekstra store. Skjermen skal v\u00e6re enkel og oversiktlig. I f\u00f8lge Mobileburn er telefonen designet med tanke p\u00e5 at den skal brukes mest i sammenfoldet format.\n\nEmporiaLife har en stor r\u00f8d n\u00f8dknapp p\u00e5 baksiden. Denne kan forh\u00e5ndsprogrammeres, slik at mormor enkelt kan ringe etter hjelp hvis hun faller p\u00e5 isen og ikke kommer seg opp.\n\nDet er mulig \u00e5 bytte ut telefonens batteri med vanlige AAA-batterier. Med en ekstra pakke batterier i lommen er man dermed sikret fra \u00e5 g\u00e5 tom for str\u00f8m p\u00e5 en god stund. Ekstra h\u00f8ye ringetoner skal s\u00f8rge for at til og med syvende far i huset f\u00e5r med seg at telefonen ringer.\n\nEmporiaLife er litt st\u00f8rre og tyngre enn andre skyvbare telefoner p\u00e5 dagens marked, og m\u00e5ler 11, 2 x 5,5 x 2,0 centimeter. Vekten er p\u00e5 155 gram. Hvile- og taletiden er p\u00e5 henholdsvis 200 og 3 timer. Produksjonen av EmporiaLife starter denne m\u00e5neden. Selv om telefonen har st\u00f8tte for GSM-b\u00e5ndene som brukes her i Norge, er det usikkert om vi kommer til \u00e5 se EmporiaLife i norske butikkhyller.\n\n(Kilde: MobileBurn, Gizmodo)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "754cb9c8-35a8-4a14-a44e-586879409b34"}
+{"url": "http://steinihavet.blogg.no/m_112016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:00Z", "text": "# Badet m\u0148 oppgraderes\\!\n\nSiden jeg stort sett bruker 50%av d\u00b0gnet inne p\u0148 badet og studerer toalettet inng\u0148ende i disse dager har jeg innse at vi har litt tr\u00b0bbel n\u0148r v\u0148rt nye medlem melder sin ankomst. Det er ikke s\u0148nn katastrofe tr\u00b0bbel, men det er passe kritisk om jeg ikke har planer om \u0148 bruke golvet som stellebord. Selvf\u00b0lgelig kan det v\u0160re en positiv ting, for det minimerer sjansen for at arvingen ramler p\u0148 gulvet. Men spesielt praktisk blir det ikke, selv om man vil f\u0148 god trening i \u0148 bevege seg fra sittende til st\u0148ende for hver gang vaskekluten skal vris opp og bleier skal finnes frem. V\u0148rt tidligere stellebord ogs\u0148 omtalt som vaskemaskin har f\u0148tt en t\u00b0rketrommel montert der stellematta\u00a0skal ligge, og siden ingen av oss er spesielt h\u00b0ye vil ikke den plassen duge mer. S\u0148 n\u0148 m\u0148 jeg ofre kommoden der jeg samler alt rote mitt jeg sjeldent bruker, men insisterer p\u0148 \u0148 ha fremme. Det rote m\u0148 finne seg en ny plass, og for at det skal bli mulig m\u0148 noe annet rot kastes. S\u0148 jeg ser for meg timevis med jobbing. Det skal ogs\u0148 trylles frem skapplass til kl\u0160r, noe som kan bli en spennende utfordring med tanke p\u0148 at de to vi har fra f\u00b0r\u00a0\u00a0har for liten plass i sine hyller.\u00a0\n\n \nS\u0148 m\u0148 vi finne en ny badebalje, men det m\u0148tte vi ha gjort uansett. Han som for \u00b0yeblikket omtales som minstemann bruker varmt vann som smertelindring, og i dag f\u0148r han nesten ikke plass i baljen vi har i dusjen og jeg har store problemer med \u0148 t\u00b0mme den etter bruk. Og det er jo en smule kjipt. Dessverre er neste alternativ nytt dusjkabinett med badekar, og det koster. Vi har funnet et som kan brukes, men diskuterer enda med oss selv om vi kan ta oss r\u0148d til dette n\u0148 som vi plutselig vil trenge b\u0148de barnekl\u0160r og utstyr. Men minstemann trenger muligheten \u0148 bade, s\u0148 vi m\u0148 vel bare bl\u0148se\u00a0ut flaggermusene og skrape sammen det det koster. Om ikke annet vil alle barna ha nytten av det, samt vi sparer ryggen for hver gang vi t\u00b0mmer vannet ut av baljen vi bruker i dag. Og et fotbad mens jeg dusjer kan jo ikke v\u0160re s\u0148 alt for grusomt heller. Mulig jeg sender mannen avg\u0148rde p\u0148 handling med det samme.\u00a0\n\nDet jeg ogs\u0148 har innsett mens jeg har ligget i fosterstilling p\u0148 badegulvet er at vi svikter grovt n\u0148r det kommer til renhold\\! Det er utallige plasser det ligger st\u00b0v av ymse kulturer\u00a0og jeg innser at vi m\u0148 heretter vaske p\u0148 gammelm\u0148ten, p\u0148 kne med vaskeb\u00b0tta i umiddelbar n\u0160rhet og en tue som n\u0148r alle vanskelige plasser\\! Under dusjen, vaskemaskin og i n\u0160rheten av badevekta er det ekstra ille, s\u0148 de f\u0148r vi angripe med noe bakteriedrepende f\u00b0r vi rengj\u00b0r resten av rommet.\u00a0\n\nSiden kvalmen ikke har gitt seg skal jeg ikke beskrive toalettet noe n\u0160rmere, bare tanken p\u0148 det f\u0148r magen til \u0148 knyte seg, men ettersom jeg bor i hus med 3stk mannfolk er det sikkert en god del som forst\u0148r hva jeg vil frem til. \u0102sj, \u0160sj og enda mer \u0160sj.\u00a0\n\n(Sorry mye gravid-prat, men det er stort sett det eneste jeg tenker p\u0148 om dagen...Det blir bedre til sommeren, da g\u0148r jeg over til \u0148 skrive om babyer\\!)\n\n - 25.11.2016 kl.18:05 i Interi\u00b0r\n - Permalenke\n\n# Ikke p\u0148 bedringens vei, nei.\n\nVel, formen var ikke p\u0148 bedringens vei. Og jeg studerer fortsatt toalettsk\u0148len inng\u0148ende flere ganger for dagen. Jeg er sur og trist om hverandre og jeg synes ikke det er noe morsomt \u0148 v\u0160re gravid. Vel jeg ser jo frem til \u0148 f\u0148 en liten trollunge til, men veien frem til den dagen kunne jeg klart meg uten. Kvalmen gj\u00b0r at jeg er ekstremt s\u0160r i matveien og alt som lukter for sterkt blir kastet ut f\u00b0r lukten treffer den overf\u00b0lsomme nesen min. Jeg kan sikker konkurrere med bikjer om \u0148 oppspore ulovlige stoffer slik det er n\u0148. Jeg lukter alt, og du kan v\u0160re hundre prosent sikker p\u0148 at jeg f\u0148r det med meg om du droppet dusjen i g\u0148r\\! Og jeg blir gal av det, jeg hater \u0148 v\u0160re s\u0148 sensitiv for alt som ikke faller inn i kategorien \"behagelig duft\"\u00a0f\u0148r magen min til \u0148 vrenge seg og sende alt innholdet ut samme veien som det kom inn.\u00a0\n\nJeg klarer stort sett bare \u0148 spise br\u00b0dskive med stekt egg, og syrlig frukt, og det varierer veldig hvordan middagsmat som kan lages. Det som er ok den ene dagen kan v\u0160re verdens undergang den neste. Stakkars mann som bor sammen med meg og m\u0148 lage maten jeg krever vi skal ha. Her er det ingen kj\u0160re mor\u00a0og om noe gj\u00b0r meg kvalm m\u0148 de finne en annen plass \u0148 spise det. Alt som lukter lenge etter at maten er laget er bare \u0148 glemme, det v\u0160rste er ikke lukten av mat som lages men den som blir hengende igjen etterp\u0148.\u00a0\n\nJeg har store problemer n\u0148r ungene kommer hjem fra skolen, for i kl\u0160rne henger den fryktelige skolelukten som virkelig g\u0148r meg p\u0148 nervene. Men helt hysterisk kan jeg ikke v\u0160re s\u0148 de sendes ikke i dusjen med beskjed om klesbytte alts\u0148. Jeg biter tennerne sammen, gir dem en god klem og tasser inn p\u0148 plassen min p\u0148 badet. Jeg skal virkelig feire n\u0148r dette g\u0148r over\\!\u00a0\n\nEllers er kroppen helt fri for energi, noe som kanskje ikke er s\u0148 rart situasjon tatt i betraktning. Men det betyr ikke at hjernen min hviler like mye. Nei den\u00a0ligger \u0148 har store planer om alt som m\u0148 ordnes, men som kroppen protesterer\u00a0h\u00b0ylytt over. Det ble ikke bedre da jeg inns\u0148 at vi g\u0148r inn i desember om bare f\u0148 dager, og da skal julepynten v\u0160re oppe.(Ellers risikerer vi et hysterisk utbrudd av l\u00b0pske hormoner...)\u00a0Men det skal jeg f\u0148 til, for jeg har jo 2-3timer p\u0148 formiddagen hvor behovet for \u0148 springe p\u0148 do hvert 5minutt er redusert til et minimum. Og om jeg sprer pyntingen utover skal det g\u0148 helt fint. For om jeg skal ha et h\u0148p om \u0148 forst\u0148 at vi n\u0160rmer oss vinter m\u0148 julepynten opp, for det er ikke mye som minner om den hvite \u0148rstiden\u00a0ute. Bare noen sm\u0148 sn\u00b0korn er dukket opp i Troms\u00b0 i \u0148r, og jeg kommer til \u0148 grine mine modige t\u0148rer om vi ikke f\u0148r hvit jul\\!\u00a0\n\n \nNei ekstrem svangerskapskvalme er ikke noe g\u00b0y, og heller ikke dem som ikke har l\u0160rt seg de grunnleggende prinsippene for personlig hygiene. S\u0148 jeg forsetter \u0148 holde meg s\u0148 mye som mulig innend\u00b0rs p\u0148 et m\u00b0rkt, iskaldt rom uten noen ekle lukter. (Og langt unna andre jeg kan finne p\u0148 \u0148 klage h\u00b0ylytt over, uh\u00b0flig som jeg er for \u00b0yeblikket\\!)\n\n - 24.11.2016 kl.21:18 i Svangerskap\n# St\u0148r det virkelig et pluss der\\!\\!?\n\nDer det er hjerterom er det husrom (trommevirvel), s\u0148 et nytt tilskudd til familien \u00b0nskes velkommen i juni. Fortsatt lenge til, men ettersom sp\u00b0rsm\u0148let om hvorfor jeg plutselig er blitt sengeliggende med et ganske gr\u0148/gr\u00b0nn/blekt ansikt kommer stadig vekk, \u00a0kan vi like s\u0148 greit avsl\u00b0re \u0148rsaken. Et lite b\u00b0llefr\u00b0 vokser i magen min og tvinger alt av mat ut igjen. Kjempegreier n\u0148r det viktigste jeg kan gj\u00b0re er \u0148 spise sunt og n\u0160ringsrikt. Ikke det engang klarer jeg, og det eneste jeg f\u0148r i meg er stekt egg p\u0148 skiva med kethup\u00a0og litervis med appelsinjuice. Alt annet f\u0148r magen til \u0148 vrenge seg.\u00a0\n\nInnimellom klarer jeg faktisk \u0148 glede meg til det som er foran oss (v\u0148kenetter, b\u0160sjbleier og tonnevis meg bekymringer og glede), men siden jeg har v\u0160rt veldig, veldig d\u0148rlig har hum\u00b0ret v\u0160rt p\u0148 b\u0148nd. Annet hvert minutt har jeg lyst \u0148 kvele noen som legger ut linker til \"lekre\" matretter, og i det neste sekundet har t\u0148rene piplet av d\u0148rlig samvittighet eller en elendig reklame p\u0148 tv. Hurra for gale hormoner som gj\u00b0r meg til et slags mammamonster.\u00a0\n\nDe siste dagene har formen blitt \u00b0rlite granne bedre, og jeg har klart \u0148 bevege meg utenfor hjemmet tidlig p\u0148 dagen, og jeg formelig str\u0148ler av lykke hver gang jeg spiser og beholder maten. Jeg h\u0148per virkelig at jeg blir bedre snart, for jeg savner\u00a0jobb og et sosialt liv, og m\u0148tte nesten gr\u0148te litt n\u0148r jeg skulle fylle ut sykemeldingene. Som sagt, mammamonster ute av kontroll. Jeg har lyst \u0148 gr\u0148te av det meste for tiden.\u00a0\n\n \n*Tegnet vises i 6 m\u0148neder i tilfelle du skulle glemme resultatet og m\u0148 sjekke det p\u0148 nytt...\"*\n\nTil tross for at jeg har mistet alt for mange av mine hardt oppsparte kilo de siste ukene, har jeg f\u0148tt kul p\u0148 magen. Noe som i grunnen er flaut ettersom jeg bare er i uke 11 og det lille fr\u00b0et som er ventet overhode ikke tar noe plass enda. S\u0148 n\u0148r noen sp\u00b0r, sier jeg \"jada, er gravid, men magen er bare alle hamburgerne og sjokoladen jeg har stappet i meg i sommer\\!\". Kroppen har vel programmert inn hva som kommer og forbereder seg.\n\nEn kjapp titt i speilet viser ikke den der magiske gl\u00b0den man vist nok kan f\u0148 under svangerskapet og det eneste jeg ser er et surt, bleikt tryne fullt av kviser og et h\u0148r som s\u0148rt trenger en klipp.\u00a0\n\nN\u0148 er det mange ting som m\u0148 ordnes, men f\u00b0rst skal jeg konsentrere meg om \u0148 f\u0148 i meg mat og sakte men sikkert komme meg p\u0148 bena igjen.\u00a0\n\nFacebooksiden min finner du her.\u00a0\n\nPS. Minstemann som muligens m\u0148 f\u0148 et nytt navn har gitt klar beskjed om at han flytter til besteforeldrene om det blir en jente, men han gleder seg veldig om det blir en gutt. Jenter har jentelus, og det er vist nok best \u0148 ha overvekt av mannfolk i familien...\n\n\u00a0\n - 17.11.2016 kl.16:30 i Foreldresnakk\n25.11.2016 \n\n\n\n### Yvonne Jensen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8260cb16-eeca-42d2-b8e8-10df9e5d7900"}
+{"url": "http://oddsen.nu/bookmaker-bonus/expekt/1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:10Z", "text": "Expekt tilbyr 100% bonus opp til 4000 NOK for nye kunder p\u00e5 sportsbetting\n\nExpekt ble startet opp av Christian Haupt og Conny Gesar, to svenske grundere p\u00e5 tampen av nittitallet. De satte opp butikken p\u00e5 Malta. Selskapet vokste etterhvert kraftig p\u00e5 seg, mye p\u00e5 grunn av en (p\u00e5 den tiden) overlegen software samt tidlig- og fokusert arbeide p\u00e5 casino og poker. Selskapet ble etterhvert solgt til den hardsatsende Mangasgruppen i 2009. Mangas har nok fokusert mer p\u00e5 andre brands i sin portef\u00f8lje, som f.eks BetClic i \u00e5rene etter at transaksjonen ble gjort. N\u00e5 har dog tiden kommer for \u00e5 satse p\u00e5 Expekt igjen. Dette fortsatt med lisens i Malta.\n\n## Expekt bonus\n\nVi i Oddsen.nu har forhandlet fram en innskuddsbonus p\u00e5 100% opptil 4000kr. For \u00e5 f\u00e5 bonusen trenger du bare sette inn penger og plassere spill tilsvarende innskuddet. Du kan dele opp spillene, men hvert spill m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 minst kr 100 og til odds 1.50 eller h\u00f8yere, og p\u00e5 odds med minst tre utfall (typisk er 1X2, systemspill teller dog ikke). N\u00e5r du har f\u00e5tt bonusen s\u00e5 kan du ta ut ditt innskudd etter at du har omsatt bonusen en gang, og bonusen kan tas ut etter at du har spilt for tilsvarende 6x bonusbel\u00f8pet til odds 2.00 eller h\u00f8yere (p\u00e5 eventer med minst tre utfall). V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det er innskudd via Visa/Mastercard eller bankoverf\u00f8rsel som teller, innskudd via f.eks. Skrill eller Neteller kvalifiserer ikke til denne bonusen. \n \nUtover dette s\u00e5 har Expekt et omfattende VIP program basert p\u00e5 poeng du opparbeider deg. Jo mer du benytter deg av Expekt sine produkter dess st\u00f8rre og mer glamor\u00f8se bonuser f\u00e5r du, og som VIP-kunde f\u00e5r du tilgang til eksklusive konkurranser, VIP-arrangementer og hyppige og skreddersydde bonuser. Expekt har ogs\u00e5 bonuser for akkumulatorer, hvor jo flere kamper du kombinerer fra utvalgte kamper og markeder, jo st\u00f8rre bonus blir lagt p\u00e5 gevinsten. Og sist, men ikke minst, s\u00e5 har de Supertoto og Superscore, to typer spill hvor man spiller en type tippekupong eller tipper resultat i kamper, og er med i konkurransen om store gevinstpotter. \n \nDu kan ogs\u00e5 f\u00e5 en bonus for \u00e5 spille via mobilen, ved at du f\u00e5r et refund dersom ditt f\u00f8rste spill via mobilsiden/appen er et tapende spill. Refundet gis som en freebet bonus, opptil kr 100, og det kvalifiserende spillet m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 minst 40 kr og til odds 1.50 eller h\u00f8yere. \n \nHvis du vil teste ut Expekts casino, s\u00e5 tilbyr de for \u00f8yeblikket en velkomstbonus p\u00e5 hele 500% opptil kr 500 til alle nye spillere. Minimumsinnskuddet her er kr 100, og omsetningskravet er 40x i l\u00f8pet av 30 dager. I tillegg tilbyr Expekt ofte andre kampanjer, og har n\u00e5 en casino cup hvor man kan f\u00e5 opp til 15000 kr i bonuser\\! \n \nEr det poker du er mest interessert i, s\u00e5 finner du flere gode bonuser fra Expekt her ogs\u00e5. De har n\u00e5 en 200% velkomstbonus opp til hele \u20ac1500, pluss \u20ac10 gratis. I tillegg har de et lojalitetsprogram hvor du kan tjene ekstra bonuser og spille gratis i turneringer. \n \n\n## Expekt sportsbook\n\nI mange \u00e5r var Expekt regnet for \u00e5 ha en overlegen sportsbooksoftware, men hvordan st\u00e5r det til n\u00e5? Expekt hadde, og har fortsatt en sv\u00e6rt ryddig fremside for sportsbooken. Det er enkelt og noks\u00e5 intuitivt lett \u00e5 se hva de har av livespill og hvilke kamper som starter snart. De har ogs\u00e5 en kjapp og enkel meny p\u00e5 venstre side. Veldig enkelt\\! \n \nDe har en egen livebetting-seksjon (tilgjengelig via eget menyvalg) som har noe annerledes funksjonalitet sammenlignet med andre bookmakere. Det sagt, det fungerer veldig bra. Hver kamp tar her mindre plass og bredden utnyttes bedre (iallefall p\u00e5 desktop-versjonen), noe som gj\u00f8r at man kan se langt flere kamper og spille kjapt p\u00e5 disse uten \u00e5 m\u00e5tte scrolle ned. Man kan ogs\u00e5 klikke p\u00e5 en enkelt kamp og f\u00e5 opp en mer tradisjonell oversikt. Og om man vil s\u00e5 kan man ogs\u00e5 se alle live-kamper p\u00e5 en mer tradisjonell m\u00e5te i en lang liste ved \u00e5 velge P\u00e5g\u00e5ende kamper istedet for \u00e5 velge selve Livebetting-seksjonen. \n \n\n## Expekt Casino\n\nExpekt casino har som de fleste andre tilbydere produkter fra flere leverand\u00f8rer. Vi nordmenn har jo en forkj\u00e6rlighet for casinoproduktet til NetEnt. Det finner du selvsagt ogs\u00e5 hos Expekt. Jeg syns Casinosiden ser veldig innbydende ut. Designet er bra og det er relativt enkelt og intuitivt \u00e5 finne frem. Live casinoet er levert av Evolution Gaming og er definitivt imponerende. Det b\u00f8r pr\u00f8ves\\! \n \nDu kan velge mellom et stort antall kjente og kj\u00e6re bordspill som Black Jack, Roulette, Casino poker og Baccarat. Dette som seg h\u00f8r og b\u00f8r. Det er en enorm mengde slots \u00e5 velge i ogs\u00e5. Fjorten Jackpot slots fant jeg inne p\u00e5 casinoet. Det er verken mest, eller best av alle men det duger. Du finner selvsagt sagnomsuste Starburst fra NetEnt og Mega Moolah fra Microgaming. To av de beste jackpotslottene online uten tvil. \n \nDu kan spille direkte i nettleseren, via mobile plattformer eller rett og slett bare laste ned casinoet og sette deg ned i ro og mak, godt til rette i sofaen. \n \n\n## Andre produktvertikaler\n\nPoker var stort p\u00e5 Expekt i sin tid. Selskapet var enorme p\u00e5 platformen Microgaming leverte. Faktisk var Expekt s\u00e5 store at de valgte \u00e5 lage sin egen pokerplatform. Det gikk dessverre ikke spesielt bra, men poker er enda stort p\u00e5 Expekt. Ut fra det jeg kan se st\u00f8rre enn hos mange andre operat\u00f8rer. Liker du \u00e5 se flopper, s\u00e5 er dette stedet \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. \n \n\n## Expekt mobil\n\nExpekt har egne l\u00f8sninger for sportsbook eller casino p\u00e5 mobil, hvor man kan enten spille via mobilens nettleser eller laste ned dedikerte apper for Android og iPhone. N\u00e5r man for f\u00f8rste gang g\u00e5r inn p\u00e5 Expekt via mobilen s\u00e5 f\u00e5r man valget om man vil bruke nettleseren eller laste ned appen, og det er enkelt \u00e5 laste ned appen og f\u00f8lge bruksanvisningen for instillinger der. \n \nB\u00e5de appen og mobilsiden fungerer kjapt og enkelt, og det er fort gjort \u00e5 finne fram til livekamper eller de andre kamper man vil spille p\u00e5. Livespill p\u00e5 appen gj\u00f8res enkelt, og p\u00e5 samme m\u00e5te som desktop-versjonen s\u00e5 har de en egen livebetting-seksjon som kalles for Multiplex. P\u00e5 mobil-appen fungerer denne veldig bra ettersom man kan vende telefonen og dermed f\u00e5 plass til langt flere kamper samtidig i bredden. Og vil man spille casino p\u00e5 mobilen, s\u00e5 er dette ogs\u00e5 veldig lett og underholdende, enten man velger casino-appen eller bare bruker mobilsiden til det. \n \n\n## Inn- og utbetalinger\n\nExpekt tilbyr mange forskjellige metoder for inn- og utbetalinger. De tilbyr selvf\u00f8lgelig innskudd via norske bankkort (Visa/Mastercard, samt Visa Electron og Entropay). I tillegg kan du overf\u00f8re via bank og elektroniske lommeb\u00f8ker slik som Skrill (tidligere kalt Moneybookers) og Neteller, pluss Paysafecard og Ukash. Alle disse innskuddsmetodene er gebyrfrie, unntatt bankoverf\u00f8ring (hvor din egen bank kan ta gebyr). \n \nUttak kan gj\u00f8res via bank, Skrill eller Neteller. Disse er gebyrfrie, unntatt n\u00e5r du vil gj\u00f8re mer enn ett uttak per syv dager eller uttaket er p\u00e5 lavere enn kr 120. Hastigheten p\u00e5 uttakene er helt akseptable i dagens marked. \n \n\n## Expekt support\n\nKundeservice er tilgjengelig via epost eller live chat, og norskspr\u00e5klig live chat er tilgjengelig mellom kl 11-22 alle dager i uken. Dette syns vi i Oddsen.nu er greit, men ikke optimalt. Norge er- eller blir i allefall et stort marked for Expekt. D\u00f8gn\u00e5pent hadde v\u00e6rt bedre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "270fe6c3-9f8a-49a3-b63d-6c1ff2b2129b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/article1646625.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:28Z", "text": "# Smarte triks for vektnedgang\n\n\n\nJenny Mina R\u00f8dahl,\n\n#### **Det du ikke har, kan du ikke spise**\n\nN\u00e5r du har identifisert hva det er i matskapet som \u00ablurer\u00bb deg til \u00e5 spise usunt, kan det enkleste v\u00e6re \u00e5 s\u00f8rge for at disse varene ikke er der i det hele tatt.\n\n\n\nJenny Mina R\u00f8dahl\n\n#### Hvilken av disse tror du er sunnest?\n\nIkke s\u00e5 stor forskjell som du kanskje tror\\!\n\nHele ni av ti nordmenn \u00f8nsker \u00e5 spise sunnere og har matvarer de kunne tenke seg \u00e5 endre, sier en fersk unders\u00f8kelse fra YouGov for Kiwi.\n\nLikevel strever vi med \u00e5 slutte \u00e5 snoke i matskapet. Da hjelper det ikke \u00e5 fylle gr\u00f8nnsaksskuffen i kj\u00f8leskapet, hvis det som er enklest og mest tilgjengelig p\u00e5 kj\u00f8kkenet er en stor pakke kjeks eller restene fra g\u00e5rdagens pizza.\n\n*(Det er totalt 1008 respondenter fordelt p\u00e5 regioner: Oslo/Akershus, \u00d8stlandet, S\u00f8rlandet, Vestlandet, Tr\u00f8ndelag).*\n\n### Fem skjulte utfordringer i matskapet\n\n1\\. \u00c5pne snackposer\u00a0\n\n2\\. Store brusflasker\n3\\. Kake- og middagsrester\n4\\. Store kjekspakker\n5\\. Store sjokoladeplater\u00a0\n\n### **For store forpakninger**\n\nI dag tilbys flere og flere matvarer i store s\u00e5kalte familiepakninger, som ofte er en god m\u00e5te \u00e5 spare penger p\u00e5. Men dette kan ogs\u00e5 f\u00f8re til un\u00f8dvendig snokspising.\n\n\\- Har du en stor pakke kjeks liggende i matskapet er det fort gjort \u00e5 forsyne seg med \"bare \u00e9n\" i forbifarten, siden det ikke synes \u00e5 virke veldig mye i forhold til hvor mye som er igjen, sier Tine Sundf\u00f8r, klinisk ern\u00e6ringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus.\n\n\\- Problemet er at det er mange slike sm\u00e5 spisevaner som til sammen leder til et mindre sunt kosthold. Mindre pakker blir fortere tomme, og det du ikke har kan du ikke spise, mener hun.\n\n### **Fristelser av 3 for 2-tilbud**\n\n\\- Det er klart at det du har i skapet kan friste. Og dessverre er vi skrudd sammen slik for tiden at vi vil ha valuta for pengene \u2013 og kj\u00f8per store pakker eller 3-pakk, eller 3 for 2 \u2013 n\u00e5r vi egentlig er fysen p\u00e5 bare \u00e9n stykk, eller \u00e9n porsjon, sier ern\u00e6ringsfysiolog i Bama, Gunn Helene Arsky.\n\n\\- Og da har vi to til i skapet, eller en halvspist/halvdrukket fristelse. Kanskje vi heller b\u00f8r g\u00e5 for kvalitet fremfor kvantitet?\n\nArsky forteller at hun er glad i b\u00e5de sjokolade og kaker.\n\n\\- Men kakene baker jeg selv, og da blir det jo ikke hver dag. I tillegg deler jeg overskuddet med familie, venner og kolleger.\n\n\\- Sjokoladen kj\u00f8per jeg i dyre dommer \u2013 ekstra m\u00f8rk, ekstra luksuri\u00f8s \u2013 men ogs\u00e5 s\u00e5 potent i smaken at en liten bit er nok, og prisen gj\u00f8r at jeg ikke fr\u00e5tser, sier hun.\n\n#### **Velg N\u00f8kkelhullsmerket mat**\n\n - Skandinaviske myndigheters merkeordning for sunnere mat\n - Finnes p\u00e5 ferdigpakkede matvarer, fersk fisk/skalldyr, frukt, gr\u00f8nnsaker og poteter\n - Signaliserer varer med mindre fett, salt og sukker og mer fiber enn i sammenlignbare varer\n - Brus, godteri, kaker og kjeks kan ikke oppn\u00e5 n\u00f8kkelhullstatus\n\n\n\n#### \\- Sjokkerende h\u00f8yt innhold av sukker\n\nJenny Mina R\u00f8dahl\n\n### **Fyll kj\u00f8leskapet med sunn mat**\n\nOfte velger vi det f\u00f8rste vi kommer over av matvarer. Det kan brukes til noe positivt, som for eksempel n\u00e5r matbutikkene setter sunne matvarer som frukt og gr\u00f8nnsaker n\u00e6r inngangen. Det fungerer p\u00e5 samme m\u00e5te hjemme p\u00e5 kj\u00f8kkenet ogs\u00e5. Problemet er ofte at det er de mindre sunne matvarene som er enklest \u00e5 gripe tak i.\n\n\\- N\u00e5r det gjelder tilgjengelighet, handler det om at dersom du skal spise sunnere, m\u00e5 du nettopp fylle kj\u00f8leskapet med mer av den sunne maten, sier Elisabeth Skjegstad i Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt i en tidligere artikkel p\u00e5 Klikk.no.\n\n\\- Du spiser det du har, s\u00e5 t\u00f8m skapene for snokemat, r\u00e5der hun.\n\nDa kan du la restene fra festen, trelitersflasken med brus og kakeboksen vike, og heller fylle p\u00e5 med sunne ting som samtidig er enkle \u00e5 sm\u00e5spise.\n\n### **Planlegg m\u00e5ltidene**\n\nEt popul\u00e6rt r\u00e5d blant ern\u00e6ringseksperter er \u00e5 planlegge matlagingen slik at du ikke steller i stand for mye og ender opp med rester.\n\n\u00a0- Skulle du likevel ende opp med for mye mat, er det enkleste \u00e5 fryse restene s\u00e5 sant det g\u00e5r an, og tar de opp ved en passende anledning. Da fjerner du fristelsen til \u00e5 lage et mellomm\u00e5ltid ut av en fet saus eller en kald pizzabit, sier Sundf\u00f8r.\n\n### **La rester bli til lunsj**\n\nMiddagsrester er Arsky tilhenger av.\n\n\\- Ikke tving deg til \u00e5 t\u00f8mme gryten under middagen, sier hun.\n\n\\- Lag heller en fin matpakke til dagen derp\u00e5 \u2013 s\u00e5 har du fornuftig lunsj og slipper \u00e5 handle usunt og raskt i farten.\n\nS\u00e5 selve middagsrestene er hun ikke enig i at er et problem.**\u00a0**\n\n\n\nJenny Mina R\u00f8dahl\n\n#### Er \u00abpoppa\u00bb chips sunnere?\n\nNy S\u00f8rlandschips har mindre fett, men mer karbohydrater, salt og sukker.\n\n - \n - \n\n### **Bort med det som frister mest**\n\n**-** Ikke alle lar seg friste av de samme tingene, og f\u00f8r du g\u00e5r i gang med \u00e5 gj\u00f8re matskapet ditt sunnere er det lurt \u00e5 identifisere hva det er som f\u00e5r nettopp deg til \u00e5 sm\u00e5spise de mindre sunne tingene, r\u00e5der Sundf\u00f8r.\n\nNoen er s\u00f8tmonser mens andre f\u00f8ler sug etter salt.\n\n\\- For noen holder det \u00e5 begrense hvor mye brus man har i kj\u00f8leskapsd\u00f8ra, for andre er det viktigere \u00e5 ikke kj\u00f8pe s\u00e5 store kvanta av potetchips eller pean\u00f8tter, sier hun.\u00a0\n\nSundf\u00f8r mener at hver enkelt m\u00e5 sp\u00f8rre seg selv hva som er vanskeligst \u00e5 st\u00e5 imot i hverdagen.\n\n\\- Det er tingene som du kan ta i h\u00e5nda der og da som er de st\u00f8rste utfordringene. Da kan du gj\u00f8re livet litt enklere for deg selv ved \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ha disse tingene i matskapet, r\u00e5der ern\u00e6ringsfysiologen.\n\n\n\n### Inneholder nesten fem sukkerbiter\n\n\n\n### Du gj\u00f8r vel ikke denne salat-tabben?\n\n\n\n### S\u00e5 mye g\u00e5r du ned i vekt ved \u00e5 velge n\u00f8kkelhullmat\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nNutrilett m\u00e5ltidserstatter\n#### \\- Sjokkerende h\u00f8yt innhold av sukker\n\nHer er n\u00e6ringsfysiologenes dom av Nutrilett Smooth Caramel Bar.\n\n\n\nPoppa chips\n#### Er \u00abpoppa\u00bb chips sunnere?\n\nNy S\u00f8rlandschips har mindre fett, men mer karbohydrater, salt og sukker.\n\n#### Du gj\u00f8r vel ikke denne salat-tabben?\n\n\\- Kan fort inneholde like mange kalorier som i en burger\\!\n\n\n#### Inneholder nesten fem sukkerbiter\n\nDette mener ern\u00e6ringsfysiologene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73034057-0a23-4a6d-bfaa-b5188599364e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Kan-ta-maneder-a-fabrut-de-omkomne-177467b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:28Z", "text": "# Kan ta m\u00e5neder \u00e5 f\u00e5\\ ut de omkomne\n\nDet kan ta flere m\u00e5neder \u00e5 hente ut de omkomne etter huskollapsen i \u00c5lesund.\n\nNTB\n\n 1. april 2008 16:55, oppdatert 2. april 2008 08:27 \n\nwidget-list\n\nPolitimester Arne S. Karoliussen i Sunnm\u00f8re politidistrikt har n\u00e5 orientert Hovedredningssentralen om at politiet formelt ikke lenger leter etter savnede, men n\u00e5 konsentrerer seg om \u00e5 f\u00e5 ut fem omkomne.\n\n\u2013 Det er med sorg og dyp medf\u00f8lelse vi m\u00e5 erkjenne at fem personer er omkommet i ulykken i Fjelltunvegen 31, sier Karoliussen.\n\nIf\u00f8lge rapporten til den byggtekniske gruppen som ble overlevert politiet tirsdag, m\u00e5 p\u00e5r\u00f8rende belage seg p\u00e5 at det kan ta opp til tre m\u00e5neder f\u00f8r de omkomne kan hentes ut av bygningsruinene.\n\n**Riving**\n\nP\u00e5 pressekonferansen tirsdag ettermiddag kom ekspertene som har unders\u00f8kt b\u00e5de raset og selve bygningen med oppl\u00f8ftende konklusjoner. Bygningen er n\u00e5 stabil, opplyste professor Erik Thornfeldt ved SINTEF Byggforsk.\n\nMen han hadde ingen gode nyheter til de p\u00e5r\u00f8rende som f\u00f8rst og fremst \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 hentet ut sine kj\u00e6re. Det kan bli vanskelig siden f\u00f8rsteetasjen der flere av de omkomne befinner seg, er nesten helt sammenklemt.\n\n\u2013 Det er en mulighet for at det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 brakt ut alle de omkomne. Vi har derfor vurdert metoder for demontering eller riving av bygget, sa Thorenfeldt.\n\nDemontering, som er mest aktuelt, vil sannsynligvis ta minst tre m\u00e5neder.\n\n**Eksplosjonsfare**\n\nFjellet bak den sammenraste boligblokken utgj\u00f8r n\u00e5 ingen fare for boligene rundt, konstaterte geolog og skredforsker Lars Harald Blikra.\n\n\u2013 Skredet rensket fjellet godt p\u00e5 oversiden. Det er ingen restblokker som kan komme ned. Det er veldig betryggende for innsatspersonellet, sa Blikra p\u00e5 pressekonferansen.\n\nFor de to naboblokkene i Fjelltunvegen 29 og 33 er det derfor ingen fare for nye ras. Boligene p\u00e5 oversiden av skrenten er heller ikke p\u00e5virket av raset.\n\n\u2013 I kneiken er heller ikke stabiliteten p\u00e5virket. Hvis stabiliteten er p\u00e5virket, m\u00e5 det v\u00e6re i positiv grad. Her er stabiliteten blitt bedre etter raset, fastslo Blikra.\n\n**F\u00e5r ikke flytte hjem**\n\nMen siden det fortsatt er eksplosjonsfarlig gass i ruinen, m\u00e5 de 296 som fortsatt er evakuert, belage seg p\u00e5 flere d\u00f8gn hjemmefra.\n\n\u2013 Situasjonen for de mange evakuerte er ikke endret. S\u00e5 lenge situasjonen er slik den er p\u00e5 skadestedet, s\u00e5 opprettholder vi evakueringssonen, sa politistasjonssjef Endre Flatvad.\n\nFram til gassen er borte, f\u00e5r heller ingen ta seg inn i ruinen. Politimester Karoliussen forteller at det er en sv\u00e6rt vanskelig jobb \u00e5 bli kvitt propanen.\n\n\u2013 Vi har fors\u00f8kt \u00e5 avfakle gassen, men ikke lykkes fordi det er s\u00e5 store skader p\u00e5 ventilene, sier Karoliussen som forteller at det derfor jobbes med alternative l\u00f8sninger, der perforering av tanken er \u00e9n. Parallelt jobbes det med \u00e5 bli kvitt gassen som fortsatt befinner seg i hulrom i kjelleren og garasjeanlegget.\n\nNitrogenen skal tilf\u00f8res hulrommene for \u00e5 n\u00f8ytralisere propanen.\n\n**Kondolanseprotokoll**\n\nPolitiet, brannvesen og ekspertgruppene hadde tirsdag ettermiddag ogs\u00e5 et m\u00f8te med de evakuerte.\n\nDet var en trist og preget ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn T\u00f8mmerdal som konstaterte at h\u00e5pet om \u00e5 finne overlevende n\u00e5 er borte. Etter at politiet har omdefinert de savnedes status til omkomne, har kommunen besluttet \u00e5 legge ut kondolanseprotokoll i r\u00e5dhuset onsdag morgen klokken 8, sa T\u00f8mmerdal.\n\n\n\nTRYGT: Ekspertene anser det n\u00e5 som trygt \u00e5 ta seg inn i en sammenraste blokkken i \u00c5lesund. ARKIVFOTO: ODD MEHUS\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a3a7f6f-144b-4df2-a179-75e06e0e8cee"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rocknes-i-drift-igjen-i-mai-76176b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:00Z", "text": "# \\\u00abRocknes\\\u00bb i drift igjen i mai\n\nI mai 2005 vil ulykkesskipet \u00abRocknes\u00bb v\u00e6re i full drift igjen, dersom alt g\u00e5r som eiere, operat\u00f8r og forsikringsselskap h\u00e5per.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land\n\n 26. aug. 2004 16:17 \n\nI dag gjorde eieren av skipet, selskapet Van Oord, det klar at reparasjonsarbeidet p\u00e5 MS \u00abRocknes\u00bb er gjenopptatt og vil g\u00e5 etter planen. Dermed ble det gjort slutt p\u00e5 spekulasjonene om at krangel om kostnadene ville stanse gjenoppbyggingen.\n\n\u00abRocknes\u00bb ligger ved skipsverftet Remontowa i Gdansk i Polen. Reparasjonsarbeidet forventes \u00e5 ta rundt 250 dager. Etter planen vil dermed rederiet Jebsens igjen kunne overta som operat\u00f8r av skipet i mai 2005. Skipet er viktig i arbeidet med \u00e5 legge gassr\u00f8r fra Ormen Lange til kontinentet.\n\n\u2014 Det vil koste flere hundre millioner kroner \u00e5 bygge skipet opp igjen, men dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l som eier og assurand\u00f8r har blitt enige om. Vi ser frem til \u00e5 kunne drive skipet igjen, p\u00e5 samme m\u00e5ten som vi gjorde f\u00f8r det tragiske forliset, sier Jebsens pressetalsmann Per Inge Hjertaker.\n\nVerken forsikringsselskapet Norwegian Hull Club eller Van Oord vil uttale seg om hvor mye sluttregningen vil lyde p\u00e5.\n\n18 sj\u00f8folk omkom da \u00abRocknes\u00bb kantret i Vatlestraumen 19. januar. Det vil ikke bli gjort store endringer i konstruksjonen av skipet under reparasjonsarbeidet i Polen.\n\n\n\nSKAL REPARERES: \\\"Rocknes\\\" i ferd med \u00e5 man\u00f8vreres til dokk p\u00e5 Laksev\u00e5g. (ARKIVBILDE)\n\nRune Berentsen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c9c2a41-cbce-4fa8-8385-99e50c0f8c9b"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/melon-lemonade/181116", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:48Z", "text": "# Melon Lemonade\n\nMelon Lemonade er en suveren sommerdrink\\! Svalende og med en god smak av honningmelon som ogs\u00e5 kommer frem i b\u00e5de duft og ettersmak. Perfekt \u00e5 tilberede i\u00a0 stor bolle og servere som aperitiff f\u00f8r grillfesten.\n\n - 11\\. juni 2004 - 08:05\n\n## Melon Lemonade\n\n#### Antall porsjoner\n\n1\n\n#### Ingredienser\n\n3 cl Ballantine's whisky\n\n1 cl De Kuyper Melon lik\u00f8r\n\n1 bit honningmelon\n\n1 cl sitronjuice\n\n1-2 ts sukker\n\nSprite\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nSkj\u00e6r opp 1/8 melon i sm\u00e5biter og legg i en shaker med is.\n\nTilsett sitronjuice, sukker og brennevin. Rist godt og hell i stort rocksglass uten \u00e5 sile drinken. Topp med Sprite.\n\nDenne drinken passer ogs\u00e5 godt som **bowle** eller velkomstdrink, men bland da ikke i brusen f\u00f8r ved servering for ellers g\u00e5r mye av kullsyren ut av drinken.\n\nGlass: Gaissa Iittala\n\n**\u2022 Flere lekre velkomstdrinker og bowler**\n\nTips: Her kan du godt bruke den melontypen du liker best, og bland gjerne forskjellige typer.\n\n**\u2022 Vanvittig deilig om vannmelon**\n\n**R\u00e5varer:**\n\n**\u2022 Ballantine's Finest (136)**\n\n**\u2022 De Kuyper Melon (41832)**\n\n**\u2022 Polets beste whisky**\n\nSendt inn av Martin Hallberg\n\n#### Vurder oppskriften\n\n**Min Bartender**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de331238-0c58-4a23-bfb1-99d87df03bd2"}
+{"url": "http://bygdebladet.no/nyheter/hei-hest-randaberg-er-best/19.9833", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:46Z", "text": "# Bygdebladet Randaberg og Rennes\u00f8y\n\n## \u00abHei hest, Randaberg er best\\!\u00bb\n\n\n\nJubelscene rekonstruert: I 1979 ble Eivind H\u00e5land l\u00f8ftet opp av lagkameratene Tom Erik Echkhoff og Torgeir Tunge idet seieren av Gatecupen var et faktum. En scene de rekonstruerte like bra i 2016. Ved siden av lagkamerat Olav Vistnes og tidligere gatecupansvarlig, Kaare Lindboe. Foto: Kathrine Knutsen\n\n\u00c5ret var 1979. Det var gatecup. Randaberg United vant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9bc4a40-5250-4122-9cb9-c2ef71eb13de"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2013/04/vintage-cafe-card-challenge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:44Z", "text": " 8. april 2013 kl. 08:39 \n\n\n\nRiet sa...\n\nWhat a beautiful card. \n \nHugs Riet.xx\n\n 8. april 2013 kl. 15:38 \n\n\n\n\n\nbutterfly sa...\n\nThis is gorgeous... another great image, beautifully framed\\! \nAlison x\n\n 9. april 2013 kl. 23:50 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "598ec2c4-188b-48e4-b140-4e1723c59ac4"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/asfaltering-av-parkeringsplass-ca-30-km2/245318", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:48Z", "text": "# Anbud Asfaltering av parkeringsplass ca. 30 km2 \nRegistrert Dato: Tirsdag 16. April 2013\n\nParkeringsplassen er gruslagt, men det samler seg vann p\u00e5 plassen og nede i bakken. Plassen m\u00e5 asfalteres og det m\u00e5 lages en drenering slik at vannet ikke samler seg opp men renner bort fra parkeringsplassen. Parkeringsplassen heller svakt nedover.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96f950b8-ed12-44fe-9f68-3eef12010feb"}
+{"url": "http://docplayer.me/2598183-Strommaling-ved-molo-traena-havn-flottingen-oktober-november-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:59Z", "text": "6 3 RESULTAT OG DISKUSJON 3.1 Oppsummering Tr\u00e6na havn, Fl\u00f8ttingen Tabell Instrumenter og m\u00e5leperiode, sammendrag av m\u00e5ling. Lokalitet \u00c5r Instr. R\u00e5data M\u00e5ledyp Intervall Periode Periode Antall nr. filnavn meter min. fra dato kl til dato kl m\u00e5linger Tr\u00e6na Tr\u00e6na nov , okt 15:27 27.nov 6: Oppsummering av m\u00e5leresultater fra m\u00e5leperioden er vist i tabell Tabell Oppsummering m\u00e5linger ved Tr\u00e6na. M\u00e5ledyp, meter 4,5 M\u00e5ler type Propell (Sensordata) Gjennomsnitt str\u00f8mhastighet cm /s 2,2 Varians(cm/sek) 2 1,48 Standardavvik (cm /s) 1,22 Gjennomsnitt standardavvik (cm /s) 0,55 Maks str\u00f8m signifikant maks str\u00f8m (cm/sek) \\*1 8,8-3,6 Minimum str\u00f8mhastighet- Signifikant. min.str\u00f8m (cm/sek)\\*1 0,0 1,0 3 hyppigst forekommende str\u00f8mhastigheter (cm /sek) \\*2 1-3, 0-1, hyppigst forekommende str\u00f8mretninger (pr 15 0 sektor) \\*2 165, 180, 150 Str\u00f8mregistreringer (%), 0-3 cm/sek 77,6 Str\u00f8mregistreringer (% ) \\> 15 cm/sek 0 \\* 1: gjennomsnittet av 1/3 m\u00e5lingene som viser lavest / h\u00f8yest verdi. \\* 2: % av m\u00e5linger, gruppert i synkende rekkef\u00f8lge, resultater fra str\u00f8m-, hastighet- og retningsmatrise i vedlegg 5.1. Str\u00f8mm\u00e5ling Tr\u00e6na okt / nov side 6 av 16\n\n Gjennomsnitt str\u00f8mhastighet cm /s 2,2 Varians(cm/sek) 2 1,48 Standardavvik (cm /s) 1,22 Gjennomsnitt standardavvik (cm /s) 0,55 Maks str\u00f8m\")\n\n7 3.2 Str\u00f8mm\u00e5linger p\u00e5 4,5 meter Str\u00f8mm\u00e5leren ser ut til \u00e5 ha fungert fint i perioden. M\u00e5ledypet representerer bunnstr\u00f8m i omr\u00e5det og m\u00e5ler var plassert 0,5-1 meter over bunnen. Sammenlignet med en akustisk str\u00f8mm\u00e5ler (som bruker lydimpulser med en gitt frekvens) er det vanlig at propellm\u00e5lere viser flere m\u00e5linger med lav str\u00f8m pga. startfriksjon til propellen, og vil derfor oftest gi en snittstr\u00f8m som er lavere sammenlignet med akustiske m\u00e5lere. Vi ser ogs\u00e5 at de akustiske m\u00e5lerne ofte viser noe h\u00f8yere maks-str\u00f8m enn propellm\u00e5lerne. Under den videre vurdering av resultatene b\u00f8r det tas i betraktning at str\u00f8mm\u00e5lingen er foretatt ca. 4 meter dypere enn \u00e5pningen i molohull. \u00c5pningen i molo er kun noen meter bred og et par meter h\u00f8g vannstand p\u00e5 flo sj\u00f8. Str\u00f8mhastigheten i omr\u00e5det vil v\u00e6re st\u00f8rst i overflaten, og variere sammen med tidevann. Figur viser relativt korte perioder med str\u00f8mstille, og variasjon i str\u00f8mhastighet faller naturlig nok sammen med tidevannssyklus. Figur viser at de h\u00f8yeste str\u00f8mhastighetene registreres ved h\u00f8yest tidevann, og at det er et godt samsvar mellom str\u00f8mhastighet og tidevann ved bunnen i m\u00e5lepunktet. Resultatene viser at selv om \u00e5pning i molo er relativt liten p\u00e5virker dette vannstr\u00f8m ogs\u00e5 4 meter under selve molo\u00e5pning og f\u00f8rer til en relativ svak str\u00f8m ved bunnen. Vannstr\u00f8mmen gjennom molo\u00e5pning vil trolig ha en positiv og viktig effekt for planter og dyr inne i Fl\u00f8ttingen, og kan f\u00f8re til \u00f8kt omr\u00f8ring oksygentilf\u00f8rsel ved bunnen. Vannforekomsten i Fl\u00f8ttingen blir p\u00e5virket av flere kilder som b\u00e5ter og industri og spredte utslipp, og omr\u00e5det vest for molo vil v\u00e6re med \u00e5 tilf\u00f8re rent vann til omr\u00e5det. Med \u00e5pning i molo vil det ogs\u00e5 f\u00f8re til en bedre gjennomtrekk av vannmasser i Fl\u00f8ttingen sammen med tidevannsyklus, noe som ogs\u00e5 vil v\u00e6re viktig for den totale vannkvaliteten i omr\u00e5det. Middelstr\u00f8mmen ble beregnet til 2,2 cm/s med varians 1,48 cm/s 2. Maksimalstr\u00f8mmen ble m\u00e5lt til 8,8 cm/s (Vedleggsfigur 5.1.2). Str\u00f8mhastigheter fra 0-3 cm/s dominerte og utgjorde 77,6 % av de registrerte m\u00e5lingene. 58,2 % av registreringene var i omr\u00e5det 1-3 cm/s, og kun 0,5 % av alle m\u00e5lingene var over 8 cm/s p\u00e5 4,5 meters dyp. Str\u00f8mretning fra analysene viser en relativ vannfluks som i hovedsak g\u00e5r mot s\u00f8rlig retning i m\u00e5lepunktet (Figur 3.2.4). De h\u00f8yeste str\u00f8mhastighetene ble registrert mot \u00f8st-s\u00f8r\u00f8st og vestlig retning (Figur 3.2.3). Grafen for progressiv vektor beregner teoretisk vandring til en vannpartikkel for hvert d\u00f8gn fra m\u00e5lepunktet og forteller hvor effektiv vannutskiftningen var i m\u00e5leperioden Det har v\u00e6rt en total vandring av vannmasser i perioden mot s\u00f8r-s\u00f8r\u00f8st, p\u00e5 rundt 29 km i l\u00f8pet av 41 d\u00f8gn. Str\u00f8mm\u00e5ling Tr\u00e6na okt / nov side 7 av 16\n\n\n\n\n\n STRAUMM\u00c5LING STRAUMM\u00c5LING UTF\u00d8RT FOR STEINVIK FISKEFARM A/S, 9 EIKEFJORD LOKALITET: VED VEIDESUND I FLORA KOMMUNE Samandrag/konklusjon (sj\u00e5 ogs\u00e5 side 7): Instrument nr. (ca. 5 m djup) syner dominerande\n\n### Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) m\u00e5lt i perioden 4. 10. juni 2007 under mudring i Bj\u00f8rvika og ved Hoved\u00f8ya.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebde5fff-2ad0-420f-9768-324f3b89c1c6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Earl_Scruggs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:39Z", "text": "\nScruggs skapte en ny spillestil for banjo kalt *Scruggs style*. Denne spillstilen ble et av kjennetegnene til bluegrass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9baf5aa9-8c4e-411e-95d6-8b4926f879d1"}
+{"url": "http://www.islamnet.no/om-oss/prosjekter/konvertitt-guide-for-nye-muslimer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:42Z", "text": "#### Det er stadig noen som finner meningen med livet og vender seg til islam. Hvis du er ny muslim eller kjenner noen nye muslimer er dette stedet for deg.\n\nKonvertitt er et konsept for \u00e5 gi veiledning, omsorg og st\u00f8tte til nye muslimer. Konvertitt sender ut konvertittpakker til nye muslimer fra hele landet. Konvertitt holder periodevis separate introduksjonskurs om islam for kvinner og menn. Gjennom nettsiden til Konvertitt kan man l\u00e6re \u00e5 be, f\u00e5 tilgang til videokurs og veiledning. Et p\u00e5g\u00e5ende prosjekt er \u00e5 produsere en komplett norsk guide i bok- og nettform for nye muslimer.\n\n# G\u00e5 til Konvertitt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "635b793e-ea03-4a4b-b063-7881d568323b"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Sosiologi/Vaart-politiske-Norge3/I9788245016598", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:07Z", "text": "V\u00e5rt politiske Norge er ei innf\u00f8ringsbok i stats- og kommunalkunnskap. Forfatterne viser hvordan politiske fenomener kan studeres og forst\u00e5s. Leserne f\u00e5r kunnskap om hvordan det politiske beslutningssystemet fungerer, og om oppbygningen av v\u00e5rt forvaltningsapparat p\u00e5 statlig, fylkeskommunalt- og \u2026 LES MER kommunalt niv\u00e5. Denne 4. utgaven er ajourf\u00f8rt med de nyeste endringer i politikk og forvaltning. Boka har blant annet nyskrevne kapitler om makt og om innovasjon i offentlig sektor. Rolf R\u00f8nning og Jon Helge Lesj\u00f8 er professorer ved H\u00f8gskolen i Lillehammer. R\u00f8nning har 35 \u00e5rs erfaring fra undervisning i stats- og kommunalkunnskap og har skrevet flere b\u00f8ker om samfunnsfaglige emner. Lesj\u00f8 har forsket p\u00e5 offentlig politikk og kommunesektorens utvikling og har lang erfaring fra undervisning i politikk og planlegging. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets V\u00e5rt politiske Norge er ei innf\u00f8ringsbok i stats- og kommunalkunnskap. Forfatterne viser hvordan politiske fenomener kan studeres og forst\u00e5s. Leserne f\u00e5r kunnskap om hvordan det politiske beslutningssystemet fungerer, og om oppbygningen av v\u00e5rt forvaltningsapparat p\u00e5 statlig, fylkeskommunalt- og kommunalt niv\u00e5. Denne 4. utgaven er ajourf\u00f8rt med de nyeste endringer i politikk og forvaltning. Boka har blant annet nyskrevne kapitler om makt og om innovasjon i offentlig sektor. Rolf R\u00f8nning og Jon Helge Lesj\u00f8 er professorer ved H\u00f8gskolen i Lillehammer. R\u00f8nning har 35 \u00e5rs erfaring fra undervisning i stats- og kommunalkunnskap og har skrevet flere b\u00f8ker om samfunnsfaglige emner. Lesj\u00f8 har forsket p\u00e5 offentlig politikk og kommunesektorens utvikling og har lang erfaring fra undervisning i politikk og planlegging. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9e18330-5f6f-4244-96b8-d4c841e19f1c"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/slik-vil-politikerne-fa-unge-ut-pa-boligmarkedet/19.9415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:43Z", "text": "## Slik vil politikerne f\u00e5 unge ut p\u00e5 boligmarkedet\n\n\n\nJ\u00f8rgen Foss (Ap) har lenge talt de unges sak. N\u00e5 tar han til ordet for \u00e5 fjerne kravet om 15 prosent egenkapital ved boligkj\u00f8p. FOTO: Arkiv\n\nUnge og enslige sliter med \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt bolig i dagens marked, med skyh\u00f8ye priser. Hvordan skal dette l\u00f8ses?\n\nTekst: \nCamilla Svendsen\n\nPublisert: \n06.05.2012 kl 14:00\n\nOppdatert: \n06.05.2012 kl 19:17\n\n**OSLO:** **Erik Lunde, Oslo KrF:** \n \n\\- Utfordringen m\u00e5 m\u00f8tes ved at Oslo kommune er en aktiv partner for \u00e5 \u00f8ke tilgangen p\u00e5 nye boliger, og finne nye finansieringsordninger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 skaffe seg sin egen bolig. KrF arbeider blant annet for at skattefradraget ved sparing i BSU \u00f8kes fra 20 til 30 prosent, grensen for \u00e5rlig sparing \u00f8kes til 30 0000 og den totale sparesummen til 300 000. \n \n**J\u00f8rgen Foss Sagene Ap:** \n \n\\- Jeg mener at man b\u00f8r se p\u00e5 muligheten for \u00e5 lage en statlig ordning for \u00abboligl\u00e5n for unge\u00bb. I Oslo m\u00e5 det bygges flere boliger, ettersp\u00f8rselen etter leiligheter presser prisene oppover. Hvis det bygges flere boliger i hele Oslo, vil ogs\u00e5 prisen synke p\u00e5 steder som Sagene, hvor unge nesten ikke har mulighet til \u00e5 bosette seg. Jeg mener helt klart at man m\u00e5 gj\u00f8re retrett vedtaket om 15 prosent egenkapital. \n \n**Toril Berge, Oslo Venstre:**\n\nVenstre mener det var uklokt \u00e5 heve egenkapitalkravet ved kj\u00f8p av bolig. Det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 skaffe seg l\u00e5n med noe h\u00f8yere risiko, dersom man kan vise til god betalingshistorikk. Denne endringen fra staten gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 v\u00e6re ung eller enslig p\u00e5 boligmarkedet. Det viktigste Oslo kommune kan gj\u00f8re er \u00e5 legge til rette for boligbygging. Venstre mener det er viktig \u00e5 satse p\u00e5 studentboliger, fordi det gj\u00f8r det lettere for studenter \u00e5 skaffe seg et sted \u00e5 bo, og tar av presset p\u00e5 boligmarkedet totalt sett. Venstre vil f\u00e5 fart p\u00e5 boligutbygging rundt kollektivknutepunkt, og p\u00e5 ubenyttete tomter i Groruddalen, p\u00e5 Filipstad og p\u00e5 Gjersrud/Stensrud. I tillegg \u00f8nsker Venstre \u00e5 flytte Husbankens virkemidler ned til kommunene. Det vil v\u00e6re en fordel om alle boligsosiale virkemidler blir samordnet p\u00e5 kommunalt niv\u00e5. \n \n**J\u00f8ran Kallmyr, Oslo Frp:**\n\n \nFrp vil fjerne kravet om 15 % egenkapital. Dette er en h\u00e5pl\u00f8s regel. Jeg hadde aldri kommet inn p\u00e5 boligmarkedet alene med et krav 15 % egenkapital. \n \nFrp vil ogs\u00e5 s\u00f8rge for langt flere boliger, spesielt i n\u00e6rheten av t-banestasjoner. Dette vil v\u00e6re gode f\u00f8rstegangsboliger. Spesielt siden mange slipper utgiften med \u00e5 ha bil siden de bor kloss ved t-banen. En bil koster 2-4000 kroner i m\u00e5neden, det tilsvarer nesten en million i boligl\u00e5n.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfc95435-d803-47a1-9f33-d70d387f355d"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/75-arsjubileum-av-skipsmodelltanken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:26Z", "text": "Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS (MARINTEK) og SINTEF Fiskeri og havbruk AS er fusjonert til et nytt aksjeselskap, SINTEF Ocean, fra 1. januar 2017. Avdeling for milj\u00f8teknologi i Stiftelsen SINTEF Materialer og kjemi skal ogs\u00e5 overf\u00f8res til det nye selskapet.\n\n# SINTEF - 75-\u00e5rsjubileum av skipsmodelltanken \n\n# 75-\u00e5rsjubileum av skipsmodelltanken\n\n# 75-\u00e5rsjubileum av skipsmodelltanken\n\nPublisert 4. september 2014 \n\n - 75-\u00e5rsjubileum av skipsmodelltanken\n\n110 gjester, sentrale fagfolk fra Canada, Japan, Tyskland, Kina, Australia og Storbritannia. Topplederne fra de andre ledende skipsmodelltankene i Europa. Direkt\u00f8rer, professorer, redere og politikere. Alle hadde de tatt turen til Trondheim for \u00e5 gratulere den 75-\u00e5rige Skipsmodelltanken, som ble hyllet som en maritim FoU-bauta like f\u00f8r helgen.\n\n\n\nAt Skipsmodelltanken b\u00e5de har v\u00e6rt og er en av Norges fremste infrastrukturer for forskning var ingen i tvil om etter \u00e5pningen. En nyprodusert film tok seerne gjennom den maritime utviklingen av Norge, fra vikingenes erobringer i h\u00e5ndbyggede skip, til avanserte oljeinstallasjoner p\u00e5 havets bunn, LNG-drevne lasteb\u00e5ter og utviklingen av framtidens \"energi-skip\": offshore vindm\u00f8ller. Med unntak av vikingskipene, har alle disse nyvinningene blitt til ved hjelp av forskning i slepetanken. Den ble i sin tid etablert takket v\u00e6re den framsynte NTH-professoren Hans R. M\u00f8rch, som lanserte laboratorie-ideen allerede i 1913. Etter 26 \u00e5r med planlegging og tre \u00e5r med bygging sto tanken ferdig 1. september 1939.\n\n**Og lovordene satt l\u00f8st:** \n\u2013 Jeg gratulerer MARINTEK hjertelig med dagen. Vi feirer en forskningsakt\u00f8r og et laboratorium som har avgj\u00f8rende betydning for Norge som maritim stormakt, og som har bidratt stort til norsk verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling. Dagens feiring viser betydningen av fremragende laboratorier, som m\u00e5 v\u00e6re i internasjonal front. Det er derfor Norge n\u00e5 m\u00e5 realisere neste generasjon havlaboratorium, Ocean Space Centre, sa Unni Steinsmo, konsernsjef i SINTEF og styreleder i MARINTEK, i sin \u00e5pningstale. Hun trakk ogs\u00e5 fram innsatsen til industrien selv, og takket b\u00e5de modige kunder, dyktige forskere og ansatte som har gjort forskningseventyret mulig.\n\n**Satsing i tr\u00e5d med regjeringens strategi** \nStatssekret\u00e6r i N\u00e6rings- og fiskeridepartementet, Dilek Ayhan, overbrakte varme gratulasjoner til den innovative og fremdeles sv\u00e6rt vitale 75-\u00e5ringen. Hun trakk fram maritim sektor som en viktig drivkraft i regjerningens strategi om \"bl\u00e5 vekst\", med klare referanser til framtidsplanen om \u00e5 realisere Ocean Space Centre: FoU, utdanning, gr\u00f8nnere shipping, konkurransekraft og maritime operasjoner i Arktis var noe av det hun nevnte som strategiske satsingsomr\u00e5der. Og det er helt i tr\u00e5d med MARINTEKs visjoner.\n\n**Omvisning og fest** \nGjestene fikk ogs\u00e5 flere foredrag, fra b\u00e5de administrerende direkt\u00f8r Oddvar Eide, og prosjektleder for Ocean Space Centre, Atle Minsaas \u2013 som snakket om planene for det som ligger an til \u00e5 bli et enest\u00e5ende, framtidsrettet anlegg for havbasert teknologiutvikling og forskning. Etterp\u00e5 var det omvisning i selve tanken (se hovedbilde \u00f8verst), f\u00f8r dagen ble avsluttet med festmiddag p\u00e5 Clarion Hotel p\u00e5 Bratt\u00f8ra.\n\n### Skipsmodelltanken\n\nKontaktperson: Muthanna, Chittiappa\n\nHovedaktiviteten ved slepetankene er relatert til unders\u00f8kelser av skipenes hydrodynamiske yteevne. Dette omfatter motstand, fremdrift, sj\u00f8egenskaper i m\u00f8tende og f\u00f8lgende sj\u00f8, og unders\u00f8kelser av retningsstabilitet med frittl\u00f8pende modeller. Tankene er utstyrt med to vogner: Den ene for sleping med opptil 10 m/s for tradisjonelle tester i smul sj\u00f8, og den andre for testing av sj\u00f8egenskaper og andre tester som utf\u00f8res med faste eller frittl\u00f8pende modeller.\n\n27\\. september 2016\n\nOlympiatoppen testet b\u00e5ter i forkant av OL i Rio i Skipsmodelltanken. Det ga resultater.\n\n8\\. januar 2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40d0d1b6-1da9-42fc-a16b-b9bd8eb38743"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/biodiesel-avfall-forurenser-tyske-matvarer/242932", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:15Z", "text": "\n\n# Biodiesel-avfall forurenser tyske matvarer\n\n - Jannicke NilsenJannicke Nilsen\n - Industri\n - 5\\. jan. 2011 - 15:42\n\nTyske kyllinger og svin er blitt dioksin-forgiftet etter at en tysk forprodusent har tilsatt rester fra biodieselproduksjon i f\u00f4ret.\n\n#### Forgiftet mat\n\nI \u00e5revis har den tyske f\u00f4rprodusenten Harles & Jentzsch i Schleswig-Holstein tilsatt fettsyreavfall fra produksjonen av biodiesel basert p\u00e5 soya, raps og palmeolje.\n\nResultatet er en tysk matskandale, som inkluderer dioksin-forgiftede tyske svin, egg og kyllinger, skriver danske Ingeni\u00f8ren.\n\n#### Stenger g\u00e5rder\n\nMer enn 1000 tyske g\u00e5rder er stengt, og rundt 100 000 dioksin-forgiftede egg har n\u00e5dd matbutikkene.\n\nDioksin hoper seg opp i kroppen, og kan for\u00e5rsake kreft og hormonforstyrrelser, dersom inntaket overstiger den daglige grenseverdien.\n\n#### Stort omfang\n\nTyske myndigheter frykter dioksinet kan ha havnet i mer enn 3000 tonn dyref\u00f4r, som er blitt blandet inn i opp til 150 000 tonn f\u00f4r til h\u00f8ns og svin.\n\nF\u00f4rprodusenten Harles & Jentzsch kj\u00f8pte fettsyrene hos et hollandsk firma, som igjen kj\u00f8pte fettsyrene av det tyske biodieselfirmaet Petrotec.\n\n#### Kun sm\u00f8ring\n\nPetrotec bedyrer at de har informert om at deres produkter kun skal brukes til sm\u00f8remidler i industrien, og ikke som tilsetting i f\u00f4r.\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c3f4ca0-ee17-4c3c-8386-82220051161e"}
+{"url": "http://docplayer.me/4774152-Saksliste-su-mote-20-03-2014-psykologisk-studentutvalg-universitetet-i-bergen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:10Z", "text": "\n\n2 Vedtektssaker/Diskusjonssaker Sak 22/14: Viderf\u00f8rt fra forrige m\u00f8te. Vedtakssak: Skal vi stille med liste til neste parlamentsperiode? Nestleder innleder: det har tidligere blitt diskutert hvorvidt PSU skal stille med liste igjen. Per dags dato er det mest aktuelt \u00e5 stille sammen med HF. Eventuelle uttalelser fra PSU/listen ang\u00e5ende dette er det naturlig at leder av listen tar seg av. Det p\u00e5pekes at man ogs\u00e5 kan stille til utvalg selv om man ikke stiller liste, og at man kan vise sitt engasjement og interesseomr\u00e5der til andre lister. Det nevnes ogs\u00e5 at man b\u00f8r oppfordre studenter p\u00e5 Psykologisk Fakultet om at alle kan stille med en liste, men da uten Psykologisk Studentutvalg. Herunder nevnes det at alle enkeltpersoner og organisasjoner som vil kan stille med liste. Dette gjelder ogs\u00e5 for undergrupper ved fakultetet. Vedtak for om PSU skal stille med liste til neste valgperiode: Ikke vedtatt med 8 stemmer i mot og 6 stemmer avholdende. Vedtak for at PSU sender ut en oppfordringsmail til studentene ved Psykologisk Fakultet og informerer om Studentparliamentet og liste til dette. Enstemmig for. Sak: 18/14 Videref\u00f8rt fra forrige m\u00f8te: Diskusjonssak: Hvor mange skal vi v\u00e6re i PSU? Skal vi sette en grense? Ann Kristin orienterer. Per i dag har vi kun ett fagutvalg ved psykologisk fakultet. Er det aktuelt \u00e5 fremme flere fagutvalg slik at PSU kan holdes til et lavere medlemsantall? Saken diskuteres. P\u00e5 den ene siden er det skepsis rundt \u00e5 sette en \u00f8vre medlemsgrense. P\u00e5 den andre siden vil et for stort PSU virke kaotisk. Mindre medlemstall kan ogs\u00e5 virke motiverende for medlemmer, samt skape engasjement blant studentene til \u00e5 v\u00e6re med. Oppbygningen av et PSU med mindre antall medlemmet vil da v\u00e6re best\u00e5ende av medlemmer som velges inn, samt eventuelt varamedlemmer. Sak: 23/14 Undergruppeforum: Marius orienterer P\u00e5 Fakultetet arrangeres det flere arrangement, foredrag, fester etc. Disse arrangementene kan noen ganger krasje, noe som er uheldig. Derfor ytres det \u00f8nske om at alle lederne i hver undergruppe m\u00f8tes en gang i m\u00e5neden for \u00e5 planlegge og koordinere alle arrangementene som skal avholdes. Undergruppekontakt og leder av arrangementskomiteen orienterer seg dette og tar initiativ for \u00e5 arrangement. M\u00f8tene kan skje i form av m\u00e5nedlig oppm\u00f8te en fast dato i m\u00e5neden, eventuelt kan det skje skriftlig. Sak: 24/14 PSU burde ha noen m\u00e5l og en visjon: Ann Kristin orienterer PSU sin m\u00e5lsetting og visjon har tidligere v\u00e6rt noe svevende og lite konstruktivt. Det b\u00f8r diskuteres og nedskrives hva m\u00e5lsettingen v\u00e5r er. Dette b\u00f8r ogs\u00e5 nedfelles i eventuelt promomateriale. Det foresl\u00e5s av leder at vi m\u00f8tes en kveld for \u00e5 snakke litt rundt dette. Leder 2\n\n\n\n3 foresl\u00e5r ogs\u00e5 at vi b\u00f8r hente inn en ekstern som kan hjelpe oss med \u00e5 lage visjon og m\u00e5lsetting. Arrangementskomiteen tar p\u00e5 seg initiativet, og samarbeider med Politisk komit\u00e9 for \u00e5 f\u00e5 til dette. Arrangementskomiteen vil st\u00e5 for selve arrangementet s\u00e5 vil Politisk komit\u00e9 jobbe mer aktivt ang\u00e5ende visjonering, utforming av utkast til dette etc. Det diskuteres at det kan v\u00e6re nyttig at noen tar p\u00e5 seg ansvaret for hva en skal diskutere rundt, og ferdigstiller dette etter diskusjon. Forslag til ekstern er: det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l til om det er n\u00f8dvendig med en ekstern, kanskje holder det kun med en ordstyrer. Kommentar til dette er at den eksterne burde fungere som en mekler. Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 at vi ikke bruker den nylig oppstartede arborg bedriften som ekstern r\u00e5dgiver da dette kan v\u00e6re noe urettferdig overfor andre undergrupper. Vedtak: politisk komit\u00e9 tar p\u00e5 seg \u00e5 lage oversikt over diskusjonssaker og innholdet p\u00e5 opplegget, mens arr.kom tar for seg praktiske. Dette vedtas enstemmig. Sak: 25/14 Registrere oss som egen organisasjon: Sakspapirer ettersendes. Tatt bort, se tidligere i referat. Sak 26/14 Eventuell Kontor: Leder av Pol.Kom orienterer: tidligere har vi ytret \u00f8nske om \u00e5 fortsette \u00e5 ha PSU-kontor der det er i dag etter ombyggingen av C12. Men det har n\u00e5 fremkommet at kontoret etter ombyggingen kanskje b\u00f8r flyttes. Dette er basert p\u00e5 informasjon om at kontoret uansett ikke b\u00f8r ligge der, da det skal bygges et lesetorg for studenter hvor det kan v\u00e6re mer naturlig at studentpolitiske organisasjoner ogs\u00e5 holder til. Kommentar til dette er at det blir tungvint \u00e5 ha stand et annet sted enn vi har kontor. Det er ogs\u00e5 dette som er tegnet inn i de opprinnelige arkitekturtegningene. Det har blitt etterspurt av Politisk komit\u00e9 etter tegninger slik at PSU kan f\u00e5 vite hva alternativene til kontorplasseringen er. Uten \u00e5 vite dette blir det vanskelig \u00e5 ta stilling til hvor kontoret skal ligge. Det diskuteres hvilket type kontor PSU \u00f8nsker; \u00f8nsker vi et sosialt kontor hvor studenter kan m\u00f8te oss, eller et kontor for m\u00f8teholding eller begge deler. Det avholdes pr\u00f8vevotering: de som mener kontoret b\u00f8r v\u00e6re der det er i dag: 1 De som mener kontoret kan flyttes inn i lesetorget: seks Avventende: 7 Stemmedyktige 14 grunnet midlertidig frafall Valgkomite for fakultetsstyrerepresentanter og representanter til instituttr\u00e5dene Leder orienterer: frist for dette er 21 april. Det foresl\u00e5s at de som sitter i denne komiteen er dem som ikke \u00f8nsker \u00e5 stille selv. Habilitet er et problem, derfor er det viktig med flere medlemmer i komiteen. Tidligere har man basert seg p\u00e5 ansiennitetsprinsipp. Kommentar til dette er at det avgj\u00f8rende burde st\u00e5 p\u00e5 kvalifikasjoner til s\u00f8ker heller enn ansiennitet. Svar til 3\n\n\n\n4 dette er at det er vanskelig \u00e5 ta stilling til personlig egnethet ut i fra motivasjonsbrev. Alternativt er intervju av kandidater, men dette er sv\u00e6rt ressurskrevende. Tidligere har det ogs\u00e5 v\u00e6rt tradisjon at leder av PSU sitter i fakultetstyret. Leder har f\u00f8rsterett p\u00e5 denne plassen, og kan s\u00e5ledes ogs\u00e5 sitte i komiteen. Fra tidligere har det v\u00e6rt varierende hvor tidkrevende det har v\u00e6rt \u00e5 sitte i valgkomiteen. Det som m\u00e5 gj\u00f8res er \u00e5 g\u00e5 gjennom s\u00f8knader, sjekke opp erfaring osv. Totalt er det 36 representanter som skal plasseres, dersom alle varaplassene blir fylt opp. Medlemmer som melder seg til dette er P\u00e5l, Atle, Vibeke, Annika samt Ann Kristin PSU vedtar at P\u00e5l, Atle, Vibeke, Annika og Ann Kristin f\u00e5r mandat til \u00e5 velge kandidater til verv i instituttr\u00e5d og fakultetstyret. Vedtatt enstemmig. Marius orienterer: hvilken holdning har PSU til kritiske r\u00f8ster? Hvordan ordlegger PSU seg i diskusjoner? Hvordan blir uenigheter mottatt og verbalisert? Det er uheldig \u00e5 miste medlemmer grunnet uenigheter og ulike meninger. Saken ble diskutert. Det ble ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 invitere en ekstern som kan ha en innf\u00f8ring i hvordan debattering skal skje. Dette er noe vi kan ta opp p\u00e5 visjonskvelden. Ta bilder\\! Faste orienteringer: PSU-listen (Eivind): Se innmeldt sak. SP (eivind): Resolusjon om at vurderingsform b\u00f8r anerkjennes som pedagogisk virkemiddel ble diskutert kommer som vedtakssak p\u00e5 neste SP-m\u00f8te. Ellers ingen saker med direkte relevans for PSU. Til de to neste SP-m\u00f8te er det f\u00e5 saker og vi kan f\u00e5 inn flere hvis noen kan lage et skriv p\u00e5 saken. BedPres (eivind): Har tatt opp BedPres med fakultetet p\u00e5 Studentfrokost som virket positive. I tillegg har Rolls Royce tatt kontakt. Stillingsannonse er videreformidlet til aktuelle kull, med avtale om at jeg tar kontakt med dem igjen p\u00e5 h\u00f8sten n\u00e5r BedPres-prosjektet er satt i gang. Karrieresenteret har valgt bedriftskontakt og jeg har m\u00f8te med henne neste uke. Leder: M\u00f8te med Vidar (\u00f8konomi), Frode (ift litt praktiske ting og kontoret), Jarle, studentlokalem\u00f8te, fagkritisk dag. Nestleder: 4\n\n\n\n5 Har siden forrige m\u00f8te bist\u00e5tt student med r\u00e5d om klageprosess mot fakultetet (uvisst om klage er fremmet). V\u00e6rt p\u00e5 m\u00f8te med fakultetsledelsen om \u00f8konomi med leder/\u00f8ko (rett etter forrige orientering), studentfrokost, m\u00f8te med dekanen, Frode og m\u00f8te om studentlokale. Ogs\u00e5 deltatt p\u00e5 form\u00f8ter og Regionssamling for NSO (PSU-listen), samt gruppelederm\u00f8te i SP. Noe lavere aktivitet enn normalt pga. eksamen forrige fredag, men dette kommer til \u00e5 jevne seg ut over semesteret. \u00d8konomiansvarlig: - Avsl\u00e5tt s\u00f8knad om st\u00f8tte til Utvekslingsopphold. Det ble s\u00f8kt om delst\u00f8tte av ac for to studenter. - Avsl\u00e5tt s\u00f8knad om st\u00f8tte til minnebok for kull84: 5 000;-. Begrunnelse: Dette kan utvikle seg til \u00e5 bli en fast utgiftspost, og mastergrader/profesjonsstudier etc vil f\u00f8re til betydelig h\u00f8yere summer. Vi kan ikke bare st\u00f8tte en fotobok, men m\u00e5 da st\u00f8tte alle dersom flere s\u00f8ker. - Avsl\u00e5tt s\u00f8knad om st\u00f8tte til fadderuke-konferanse : 2776;-. Begrunnelse: Fadderuken har f\u00e5tt \u00f8kt pott i \u00e5r, og de har f\u00e5tt tildelt midler til hyttetur. - Innvilget 3 200;- til hyttetur for Fadderstyret. - Innvilget 4 000;- til hyttetur for Kull91 - Innvilget 2 200;- Til curling for Studentkonsulentene 5\n\n\n\n, Sonja Lorentzen, Maja Amundsen, Henrik Rode og J\u00f8rgen Nicolaysen.\") M\u00f8tereferat Dato: 02.09.2015 M\u00f8te i: Juridisk studentutvalg M\u00f8teleder/referent: Henrik Rode M\u00f8tedato: 02.09.2015 kl. 16.15 M\u00f8tested: Modulbygget Til stede: Andrea Alver, Guro Olaussen (dro klokken 17:50),\n\n### Dersom noen av representantene ikke kan m\u00f8te, m\u00e5 de selv be vara om \u00e5 stille i stedet.\n\n Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litter\u00e6re og estetiske studier (LLE) INNKALLING TIL M\u00d8TE I INSTITUTTR\u00c5DET VED LLE Sted: Rom 435, HF-bygget Dato/ tid: Mandag 10. september 2012 kl. 11.15\n\n### M\u00e5 finne ut hvor mye av utdelingen av studentorgansmidlene som kan referatf\u00f8res. Dermed utsettes godkjenning av referat til neste m\u00f8te.\n\n H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet\") PROTOKOLL LUs FAKULTETSSTYRE Torsdag 20. oktober 2011 kl. 12.00 16.40 (16.00) H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet Til stede: Eksterne Loveleen Rihel Brenna Rolf Aslaksrud Kristiansen Repr. for UF-personalet\n\n### Andrea Alver, Guro Olaussen, Marion Ravna, Sonja Lorentzen, Maja Amundsen, Henrik Rode og J\u00f8rgen Nicolaysen.\n\n### Andrea Alver, Guro Olaussen, Marion Ravna, Sonja Lorentzen, Maja Amundsen, Henrik Rode og J\u00f8rgen Nicolaysen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1730624-a8ec-44a9-ae93-c60d7f139df3"}
+{"url": "https://www.bysant.no/siste-produktnyheter-fra-bysant_395.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:38Z", "text": "# Siste produktnyheter fra Bysant\u00a0 \n\n5.7 oppgradert med helt nytt bildearkiv\n\n\n\nVi har gjort en st\u00f8rre oppgradering av 5.7 versjonen av WebPublish. Endringene gjelder b\u00e5de netthandelsl\u00f8sningene og hjemmesider. N\u00e5r de av dere som har 5.7 versjonen logger dere p\u00e5 n\u00e5, s\u00e5 vil dere se at det er gjort noen endringer p\u00e5 layout av admin-grensesnittet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a5ac196-1aef-4d93-b864-e7e4c6709a3f"}
+{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2009_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:10Z", "text": "## mandag 31. august 2009\n\n### .:miss anya og paraplyen:.\n\n \nJeg var s\u00e5 heldig \u00e5 vinne masse stempeltrykk fra Tindaloo\\! \nTusen takk for mange FLOTTE trykk\\! :D \n \nHer har jeg brukt det ene. Er det ikke et herlig stempel? :D \n \nJeg har fargelagt med Prismafarger. Synes det er litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til skyggelegging og slikt, men \u00f8velse gj\u00f8r mester. \n\n21:39 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 29. august 2009\n\n### .:bryllup:.\n\n \n\n \nSvigers skulle gi gave i et bryllup idag, og jeg fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 lage kort til brudeparet. \nJeg fikk mer eller mindre frie t\u00f8yler. :D \n \nBrudeparet kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Kort\\&Godt i sommer. \nSynes det er kjempe fint, men da jeg skulle pr\u00f8ve \u00e5 embosse det med blankt pulver og brun stempelpute (i mangel p\u00e5 brunt embossingpulver og ei \"ordentlig\" stempelpute, s\u00e5 pr\u00f8ver vi det man har...), holdt jeg p\u00e5 \u00e5 hive det i s\u00f8pla\\! \nTre fors\u00f8k, og jeg m\u00e5tte ende opp med sort embossing likevel. \nDet s\u00e5 MYE bedre ut med en gang\\! :P \n \nJeg aner ikke hvor papiret er fra. \nDe fikk jeg p\u00e5 Kreative Hender fordi vi handlet s\u00e5 masse der tidligere i sommer... da vi var p\u00e5 Kort\\&Godt etterp\u00e5... \\*flau\\* \nDer kj\u00f8pte jeg ogs\u00e5 b\u00e5ndet. \n \nSer du, min gode shoppingvenn - jeg har f\u00e5tt brukt litt av det jeg kj\u00f8pte bare p\u00e5 dette kortet\\! ;) \n\n13:16 4 kommentarer: \n\n### .:stephanies candy:.\n\n \n\nStephanie har utrolig mange blog candyer og give-aways tidt og ofte\\! \nDette er en av de hun har g\u00e5ende n\u00e5. Er det ikke mye flott??? \nDe papirene, alts\u00e5... De skulle jeg gjerne hatt\\! ;) \n \nTrekkes 7.september. \n\n13:14 Ingen kommentarer: \n\n### .:lena katrines candy:.\n\n \nLena Katrine feirer 1 \u00e5r som blogger med denne flotte blog candyen\\! \nHun lager de flotteste ting, og det er absolutt verdt \u00e5 kikke innom henne\\! ;) \n \nTrekkes 15.september \n\n12:53 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 24. august 2009\n\n### .:kattunger:.\n\n \nSeeee den nye spellbindersen min\\! \\*elsker\\* \nDen kom i posten p\u00e5 l\u00f8rdag, og den m\u00e5tte bare brukes med en gang\\! \nSer for meg at den blir brukt masse, ja\\! ;) \n \nStempel: Purrfect Playmates, Sugar Nellie \nTekst: Kort og Godt \n \n\nKristin kl. \n12:09 4 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 22. august 2009\n\n### .:nok en nybakt sj\u00e5f\u00f8r:.\n\nTil ei jente denne gangen. :) \n \nHar brukt Rakle fra Scrapmagasinet og tekst fra Ett Trykk. \nFargelagt med Promarkers. \n\n\n22:39 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Ett trykk, Promarkers, Scrapmagasinet \n\n## torsdag 20. august 2009\n\n### .:sugar bowl \\#17:.\n\n \n\nEndelig - denne Gorjuss-jenta har ligget og ventet p\u00e5 meg siden jeg fikk Collection \\#1. \\*flau\\* \nJeg kj\u00f8pte ei sv\u00e6r blokk med MAAAANGE nydelige MME - Wild Asparagus ark, \nog her fikk jeg brukt tre av dem. Juhu\\! :D \n \nSkissen p\u00e5 The Sugar Bowl \\#17 m\u00e5tte jeg pr\u00f8ve denne gangen. \nLikte den godt. :) \n \n22:47 7 kommentarer: \n\n Etiketter: Gorjuss, My Minds Eye, Papirgleder, Sugar Nellie, The Sugar Bowl \n\n## mandag 17. august 2009\n\n### .:ikke lenger \u00f8velseskj\u00f8rer:.\n\n \n\nTo kort til nybakte sj\u00e5f\u00f8rer. :) \n\n## l\u00f8rdag 15. august 2009\n\n### .:gratulerer med dagen:.\n\n \nFikk en liten rest fra forrige kort. :) \n \n11:09 1 kommentar: \n\n## fredag 14. august 2009\n\n### .:tilda med rose:.\n\n \nDenne herlige Tilda med rose fikk jeg trykket opp hos Kristin. \nEndelig fikk jeg brukt henne\\! :D \n \nSiden hun var stemplet p\u00e5 akvarellark, s\u00e5 sa det seg selv at jeg m\u00e5tte frem med distressen. \nHiiiiimmel for et pirk\\! Peeled Paint ser virkelig peeled ut... \\*mumle\\* \nMen kanskje det er hele vitsen? \nReiv meg i alle fall i h\u00e5ret over gr\u00f8nnfargen som ser gul ut noen steder. :P \n \nJeg har hatt notatblokka fra Making Memories liggende lenge. \nIg\u00e5r hadde jeg lyst til \u00e5 bruke den - og hva fant jeg? \nM\u00f8nsterark i samme serie\\! Snakk om flaks\\! :D \n \nArket bak er fra ei gammel salmebokliknende bok jeg fant p\u00e5 hytta. \nDen faller snart fra hverandre, men jeg hadde ikke hjerte til \u00e5 rive av \u00f8verste arket. \nHeldigvis hadde datteren min det. :P \n \nPerler og roser er fra Kort og Godt. :) \n\n11:55 3 kommentarer: \n\n## onsdag 12. august 2009\n\n### .:daisy med dukke:.\n\n \nDet var med hjertet i halsen jeg trykket ut kanten p\u00e5 kortet med apron lace punchen min\\! Det gikk med n\u00f8d og neppe \u00e5 trykke gjennom to lag kartong. \nJeg gj\u00f8r ikke det en gang til. :P \n \nKlarer ikke helt \u00e5 bli enig med meg selv om det var lurt \u00e5 stemple med gr\u00f8nt, eller om jeg burde g\u00e5tt for gode gamle Vintage Photo i stedet. :P \n \n\nStempel: Sugar Nellie, swirl - inkado (tror jeg) \nM\u00f8nsteark: DaisyD \nPynt: Papirloftet \n\nKristin kl. \n12:23 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: DaisyD, Fiskars, Papirloftet, Promarkers, Spellbinders, Sugar Nellie \n## tirsdag 11. august 2009\n\n### .:daisy nok en gang:.\n\n \nDaisy hadde ligget ferdig fargelagt i nesten ei uke f\u00f8r jeg klarte \u00e5 snekre sammen et kort med henne p\u00e5. :) \nMannens kommentar da han s\u00e5 kortet var \"Hun der har du brukt ofte\\!\" :P \n \n\nStempel: Sugar Nellie, tekst Ett trykk \nM\u00f8nsterark: DCVW Latte \nPynt: Blomst og blader fra BossKut, b\u00e5nd fra Kort og Godt, perle fra Kaiser Craft. \n\n Lagt inn av \n\n13:18 1 kommentar: \n\n22:53 Ingen kommentarer: \n\n### .:more Gorjuss latte:.\n\n \nRester fra forrige kort ble brukt p\u00e5 dette - laget samme kveld, s\u00e5 det var ikke noe s\u00e6rlig mer riktig lillafarge \u00e5 oppdrive - bare nok til to sm\u00e5 lilla blomster... :P \n \nFargelegging med Promarkere blir egentlig bare g\u00f8yere og g\u00f8yere, men jeg har laaaangt igjen til \u00e5 f\u00e5 alle skyggene p\u00e5 riktig plass og slikt. F\u00f8ler \"sola\" kommer alle plasser ifra. :P \n\n11:26 5 kommentarer: \n\n Etiketter: Gorjuss, Kaiser Kraft, Kort og Godt, Sugar Nellie \n\n## s\u00f8ndag 9. august 2009\n\n### .:saritas blogcandy:.\n\n \n\nSarita p\u00e5 \"little princess cards\" har denne flotte blogcandyen g\u00e5ende frem til 15.august. :) \n\n21:38 Ingen kommentarer: \n\n### .:clever craftings blogcandy:.\n\nPatricia p\u00e5 Clever Crafting har en overraskelsescandy g\u00e5ende\\! :D \n \nTrekkes 10.august.\n\n Lagt inn av \n\nKristin kl. \n21:23 Ingen kommentarer: \n\n \n### .:Gorjuss latte:.\n\n \nP\u00e5 kortkvelder der en ikke orker/gidder ta med seg \"alt\" en har, s\u00e5 velger en ut noe. \nDenne gangen ble det DCWV Latte-pakka som ble med meg + litt kartong, promarkere og litt lilla og gr\u00f8nt st\u00e6sj. \nDet dumme var at alle de lilla arkene jeg hadde tatt med meg var FEIL lillafarge... \\*mumle\\* \nS\u00e5 da ble det litt amputert med lilla. Det eneste jeg fikk trykket ut var noen blomster fra restebunka, og ovalen var allerede ferdig trykt ut. \nS\u00e5nn kan det g\u00e5. \n \nMen alt i alt s\u00e5 det ikke s\u00e5 aller verst ut. :P \n\n11:22 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 8. august 2009\n\n### .:henry:.\n\n \nDette kortet lagde jeg til en utfordring vi hadde p\u00e5 Hobbyhimmelen p\u00e5 l\u00f8rdag. :) \nLitt uvant skisse \u00e5 jobbe med, men det ble jo ganske ok likevel. :) \n \n\nStempel: Henry fra Whiff of Joy \nTekst: Ett Trykk \nM\u00f8nsterark: Basic Grey \nPynt: Knapp fra Kort og Godt \n\n Lagt inn av \n\n12:00 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 7. august 2009\n\n### .:mimosa:.\n\n \nEndelig fikk jeg brukt Mimosa med vattenkanne igjen\\! \nF\u00f8rste gangen jeg pr\u00f8vde henne, s\u00e5 ble hele trykket \u00f8delagt av dumme filla jeg bruker til \u00e5 vaske stempeltrykk... Stempelrens p\u00e5 stempeltrykk er ikke \u00e5 anbefale\\! :( \nMen - her er Mimosa igjen\\! \nDenne gangen ble hun fargelagt med Promarkere. Synes det fremdeles det er litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til fine overganger og skyggelegging og slikt, men de sier \u00f8velse gj\u00f8r mester...? ;) \n \n\nStempel: Mimosa fra Bildm\u00e5lerna \nTekst: Ett trykk \nM\u00f8nsterark: Basic Grey Two scoops \nPynt: blomster fra Papirloftet, perler fra Kaiser Craft, b\u00e5nd fra Kort og Godt. \n\n12:00 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 6. august 2009\n\n### .:colour create \\#24:.\n\n \nColour Creates farger denne gangen er ROSA, GR\u00d8NN og ORANGE. \nJeg h\u00e5per dette m\u00f8nsterarket kvalifiserer, selv om det er litt mer gult enn orange... \n\n \nJeg fikk brukt en av mine gamle m\u00f8nstersakser p\u00e5 billettene\\! \nJammen glad jeg ikke har kastet dem eller gitt dem bort. De kommer plutselig til nytte\\! :P \n \n\nStempel: Daisy fra Sugar Nellie \nTekst: Ett trykk, billett fra Kreativ Hobby \nM\u00f8nsterark: Basic Grey \nPynt: Kaiser Craft perler, QK-blad, blomst fra England \n\n## onsdag 5. august 2009\n\n### .:dutch dare challenge \\#57:.\n\n \nOppgaven p\u00e5 Dutch Dare Challenge \\#57 er \u00e5 bruke blonder p\u00e5 kortet. :) \nJeg har stemplet kjolen p\u00e5 m\u00f8nsterark og klippet det ut. H\u00e5nda og blomsten er stemplet, fargelagt og limt p\u00e5 med 3D-puter. :) \n \n\nStempel: h\u00c4nglar och st\u00c4nglar \nTekst: Stempelglede \nM\u00f8nsterark: Maja Design \nPynt: knapper fra Tres Jolie, fotoankere fra Kort og Godt, blomst fra Papirloftet \n\n \n Lagt inn av \n\n12:00 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 4. august 2009\n\n### .:mummylade candy:.\n\n \n\nMummylade har en blog candy g\u00e5ende. Masse fint, ikke sant? :) \n \nTrekkes 15.august. \n\n### .:just magnolia \\#16.:\n\n \nDenne ukens oppgave p\u00e5 Just Magnolia er distressing. \nJeg har brukt Distress ink Peeled Paint p\u00e5 alle kantene, og h\u00e5per det kvalifiserer til oppgaven. \nFargelagt med Promarkers. :) \n \nDette Edwinstempelet er og blir min guttefavoritt av Magnoliaene\\! :D \n \n\nStempel: Magnolia \nTekst: Kreative hender \n\nM\u00f8nsterark: Basic Grey \n\n12:00 4 kommentarer: \n\n### .:dinosaur og fugl:.\n\n \nEt fargerikt kort med bursdagsdinosauren min\\! :D \nDette passer til Sukkers\u00f8tts jubileumsutfordring \\#2: \nEnkelt kort i minimalistisk stil. \n \nDen er fargelagt med Prismas. :) \n \n\nStempel: Whipper Snapper \nTekst: Papirgleder \nM\u00f8nsterark: Chatterbox \n\n10:00 2 kommentarer: \n\n06:29 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 3. august 2009\n\n### .:stamp something:.\n\n \nP\u00e5 Stamp Something vil de se kort med paper piercing. \nHer er mitt bidrag. :) \n\n \nStempel: Gorjuss-jente fra Sugar Nellie \nTekst: Stempelglede \nM\u00f8nsterark: Maja Design\n\n12:00 3 kommentarer: \n\n### .:simon says - distressing:.\n\n \nSimon Says vil at vi skal distresse kortene v\u00e5re. :) \nHer har jeg brukt Distress ink Vintage Photo p\u00e5 alle kantene. :) \n \nHele kortet er sprayet med Glimmer mist Pearl. Det glitrer virkelig\\! :D \n\n \nStempel: Gorjuss fra Sugar Nellie \nTekst: Stempelglede \nM\u00f8nsterark: Basic Grey Two scoops, Ice cream parlor \nPynt: brad og blomster fra Papirloftet, perler fra Kaiser Craft.\n\n10:28 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Basic Grey, Gorjuss, Kaiser Kraft, Martha Stewhart, Papirloftet, Promarkers, stempelglede, Sugar Nellie \n\n \n## s\u00f8ndag 2. august 2009\n\n### .:the pink elephant challenge:.\n\n \nHer er mitt bidrag til ukens utfordring nr.25 p\u00e5 The Pink Elephant Challenge\\! :) \nJeg har speilvendt skissen slik at det passet til motivet. \n \nKortet lagde jeg p\u00e5 treffet p\u00e5 Hobbyhimmelen ig\u00e5r. \nTusen takk for en flott dag, jenter\\! :D \n\n \nStempel: Sugar Nellie \nTekst: Stempelglede \nM\u00f8nsteark: Chatterbox\n\nKristin kl. \n12:27 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Chatterbox, stempelglede, Sugar Nellie \n\n \n## Om meg\n\n\n\n - Kristin \n Dette startet som en ren kortblogg, men har visst etterhvert blitt en hekle- og strikkeblogg ogs\u00e5. Fint \u00e5 ha flere hobbyer\\! :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec28cbe6-27cf-4564-99c8-0ebe937102ed"}
+{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/coda-festivalen-fun-laughs-good-time/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:04Z", "text": "### Ferdigspilt 2. oktober 2013\n - **Premiere 2. oktober 2013 / Pr\u00f8vesalen / Ballett\n\nMed *Fun, Laughs, Good Time* vil Ludvig Daae feire sine idoler innen popul\u00e6rkulturen.Ved hjelp av velkjente estetiske uttrykk unders\u00f8ker han begrepene representasjon og forandring. Urpremiere p\u00e5 MDT, Stockholm, 27. september 2013.\n\n**Initiert av** Ludvig Daae \n**Utviklet og fremf\u00f8rt av** Marcus Baldemar, Tove Berglund, Chrisander Brun, Ludvig Daae, Robin Jonsson og Rebecka Stillman \n**Lysdesign og scenografi** Chrisander Brun \n**Lyd** Robin Jonsson \n**Kostyme** Tove Berglund \n**Teknikk og produksjon** MDT \n**Co-produsent** MDT, Speilart Festival (M\u00fcnchen)\n\nVarighet: 60 minutter\n\nSt\u00f8ttet av Kulturr\u00e5det, Fond for Lyd og Bilde, MDT og DEPARTS, The Swedish Arts Grants Committee, Workspace Br\u00fcssel og DEPARTS network. DEPARTS er st\u00f8ttet av EU-kommisjonen og EU-kulturprogram.\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a046f693-3d96-4620-a9fc-4c6ec45ad528"}
+{"url": "http://support.xbox.com/nb-NO/my-account/microsoft-account/change-microsoft-account-password", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:09:50Z", "text": "\n\nDu kan endre passordet for Microsoft-kontoen fra Xbox 360-konsollen eller fra en nettleser p\u00e5 en annen Internett-aktivert enhet, for eksempel en datamaskin eller et nettbrett. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 bytte passord hvis:\n\n - Du tror at noen andre bruker kontoen din.\n - En nettbutikk du har handlet i har opplevd et sikkerhetsbrudd og du tror at du har brukt det samme passordet i Microsoft-kontoen.\n - Det er lenge siden du har endret passordet og du vil f\u00f8le deg trygg.\n\nEndring av passordet gj\u00f8res p\u00e5 en litt annen m\u00e5te enn \u00e5 tilbakestille et glemt passord. Hvis du har glemt passordet, kan du gjenopprette det p\u00e5 nettet ved \u00e5 bekrefte identiteten din ved hjelp av annen informasjon.\n\n**Obs\\!** Funksjonen for \u00e5 endre passordet er tilgjengelig p\u00e5 Xbox 360-konsollen, men forel\u00f8pig ikke p\u00e5 Xbox One-konsollen.\n\n1. Logg p\u00e5 med e-postadressen og passordet for Microsoft-kontoen.\n2. Velg **Bytt passord** p\u00e5 **Hjem**-siden under profilbildet og e-postadressen din.\n3. Du kan bli bedt om \u00e5 bekrefte at du er kontoeieren, og i s\u00e5 fall mottar du en sikkerhetskode via tekstmelding eller e-post som du deretter skriver inn p\u00e5 nettsiden.\n4. Skriv inn ditt gjeldende passord.\n5. Opprett et nytt passord, og bekreft det.\n6. Velg **Lagre**.\n\nN\u00e5r du har gjort endringen, mottar du et varsel p\u00e5 den\u00a0eksisterende e-postadressen eller telefonnummeret for sikkerhet. Dette er en forholdsregel i tilfelle noen andre gjorde endringene. Hvis dette skjer, kan du avbryte endringen ved \u00e5 f\u00f8lge instruksjonene i varselet.\n\n## Endre passordet for Microsoft-kontoen fra Xbox 360-konsollen\n\nSlik endrer du passordet fra Xbox 360-konsollen. Kontroller at du er koblet til Xbox Live og har det gjeldende passordet klart, f\u00f8r du setter i gang.\n\n1. Logg p\u00e5 med den Xbox Live-aktiverte gamertagen.\n2. G\u00e5 til **Settings** og velg deretter **Account**.\n3. Bla mot h\u00f8yre til **Your Information**, og velg **Account Security**.\n4. Velg **Change Password**.\n5. Angi gjeldende passord, angi det nye passordet to ganger, og velg deretter **Change Now**.\n6. Hvis du vil lagre passordet, slik at du kan bruke det til \u00e5 logge p\u00e5 andre Microsoft-tjenester, velger du **Yes** n\u00e5r du f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om du vil gj\u00f8re det.\n\n## Beslektede problemer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fdad3ff-7404-4e9e-8177-1fa3101a2fc1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Giske-vil-utvise-voldelige-elever-475669b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:04Z", "text": "# Giske vil utvise voldelige elever\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:08\n\nPublisert: 13.des.2004 08:33\n\n \nTidligere utdanningsminister Trond Giske (a) mener at elever som sl\u00e5r andre, m\u00e5 utvises fra skolen for godt eller flyttes til en annen skole, skriver VG.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nGiske er rystet over voldsepisodene som er omtalt i mediene i det siste.\n\nHan mener voldselever oppn\u00e5r akkurat den status de \u00f8nsker i skolemilj\u00f8et, ved \u00e5 sl\u00e5 andre, ta det opp p\u00e5 video og sone tre dagers utvisning.\n\n\u2014 Da er eneste mulighet \u00e5 ta dem bort fra det milj\u00f8et og utvise eleven for godt. Dermed f\u00e5r de ikke med seg den status de har oppn\u00e5dd gjennom voldshandlinger, sier han til avisen.\n\nGiske viser til at det er mulig for kommunene \u00e5 tvangsflytte en enkelt elev over til en annen skole. Den muligheten m\u00e5 kommunene i st\u00f8rre grad bruke, mener han.\n\nHan fastholder at dette ikke bryter med barnas rett til skolegang.\n\n\u2014 Alle har rett til utdanning, men det er ingen som har rett til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en bestemt skole, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93b3330a-eca9-43b8-9a25-5a1e03861019"}
+{"url": "http://signebia.blogspot.com/2015/09/noen-ganger-er-en-blomst-nok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:47Z", "text": " \n\n## onsdag 2. september 2015\n\n### Noen ganger er en blomst nok\\!\n\nUtrolig at s\u00e5nne t\u00f8rre innskrumpa r\u00f8tter\n\nkan utvikle seg\n\ntil s\u00e5nne enorme skj\u00f8nnheter\\!\n\n \nJeg planta denne f\u00f8rste gang i fjor,\n\nda trodde jeg\u00a0\n\nat den varme sommeren spilte inn,\n\nmen det \u00a0har jo ikke akkurat v\u00e6rt\u00a0\n\nsamme sommer i \u00e5r.\n\nOg blomsten blir helt enorm\\!\n\n \n\n\n\u00a0Det er utrolig at stilken klarer \u00e5 b\u00e6re det store hodet.\n\n \nDa v\u00e6rmeldinga sa\n\nmye av \u00a0b\u00e5de vind og regn,\n\nklippa jeg den ned og tok med inn,\n\nbedre \u00e5 nyte synet inne\n\nenn ut og se p\u00e5 restene neste dag.\n\n \n\n\n\u00a0Jeg er ganske betatt av denne........\n\n \n \n\n\n\u00a0Lekker, ikke sant?\n\n \n\n\n\n\u00a0Om h\u00f8sten synes jeg det er s\u00e5 lett \u00e5 bruke de brune apotekerflaskene,\n\ndisse stammer fra en av gubbens tidligste arbeidsplasser.\n\n(Alts\u00e5 et oldtidsminne......)\n\n \n\n\n\u00a0Den brune fargen p\u00e5 flaskene\n\nh\u00f8rer liksom h\u00f8sten til,\n\ndet er s\u00e5 mye av alt det fine vi kan plukke ute n\u00e5\n\nsom passer til det brune glasset.\n\n \n\n\n\u00a0Denne fantastiske r\u00f8de dahliaen\n\ner ny av \u00e5ret.\n\nTrodde ikke jeg kj\u00f8pte noen r\u00f8de,\n\nsynes de er s\u00e5 vanskelige \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 passe inn,\n\nmen denne var jo fin da.\n\n \nDet var sikkert et litt misvisende bilde p\u00e5 pakka,\n\nvet jeg kj\u00f8pte noen lillarosa.\n\n \nMen vi har hatt ubudne gjester i hagen,\n\n\u00a0to av de store nye er brekt av langt nede p\u00e5 stilken,\n\nvet ikke om de rekker \u00e5 komme med nye i \u00e5r.\n\n(Da vet jeg heller ikke hvilken farge de har.....)\n\n \nS\u00e5 et gjerde er visst ikke dumt,\n\nikke bare for syns skyld.....\n\n \n\n\nOg ja, denne har et digert blomsterhode den ogs\u00e5\\!\n\n \n\nS\u00e5 moro at s\u00e5 mange av dere syntes porten ble fin,\n\nselv er jeg superforn\u00f8yd\\!\n\n \nSkj\u00f8nner at det er mange p\u00e5 \u00d8stlandet som har f\u00e5tt mye vann,\n\nh\u00e5per det ikke er altfor galt hos deg,\n\nvi har sluppet ganske greit unna.\n\n \nTusen takk for alle hyggelige\n\nog oppmuntrende ord\\!\n\n \nHa en fin onsdagskveld\\!\n\n \nKlem fra Signe.\n\nSignes sammensurium kl. \n\n18:12 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Brunt sukker2. september 2015 kl. 19:35\n \n ja enig med deg \n fortryllende vaker \n jeg har 2 s\u00e5nn flasker \n og bruker di flitti \n vi har heldigvis ikkje regna vekk \n klem Eli:)\n \n2. \n \n Monica Midtun2. september 2015 kl. 21:48\n \n Utrolig vakker - og den passet helt perfekt i brun flaske :) Den er jo en dr\u00f8m :) godt \u00e5 ha bilder s\u00e5 den blir foreviget. \n Ja n\u00e5 har det virkelig regnet.... \n \n Ha det s\u00e5 fint og P.S Porten er skj\u00f8nn :) \n \n Klemmer Monica\n \n3. \n \n Mayen4. september 2015 kl. 18:24\n \n Nydelig blomst. Jeg elsker ogs\u00e5 apotekerflasker, har dem i flere st\u00f8rrelser og bruker dem ofte til pynt.\n \n## Om meg\n\n\n\n - Signes sammensurium \n Jeg bor med mann,(gubben i sundet) og katt i et hus fra 1864, koser meg i haven, i \"h\u00f8nsehuset\" og p\u00e5 brygga, og har mange planer og prosjekter.Signes sammensurium vil handle om sm\u00e5 og store kreative prosjekter,blomster og hage,gjenbruk og bruktfunn, og hverdagens sm\u00e5 og store gleder og underfundigheter. Dersom du har lyst til \u00e5 kontakte meg er min mailadresse: email@example.com\n\n \n\n## Popul\u00e6re innlegg\n\n - \n \n Ikke helt etter planen.\n \n S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "013ab8b9-176b-4e3e-a245-a7ae948a7aa0"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2011/12/anonyme-scrappere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:00Z", "text": "\n\n## onsdag 21. desember 2011\n\n### Anonyme Scrappere\n\n\n\n\u00a0Ny utfordring i bloggen til **Anonyme Scrappere.**\n\nEt julekort og julepynt ble mitt bidrag denne gangen.\n\n \nGlasset, juletr\u00e6rne og den lille vintage nissen er fra Melissa Frances.\u00a0\n\nBunnen av glasset (eller osteklokken) er malt med modeling paste.\u00a0\n\nDrysset p\u00e5 litt glitter fra Melissa Frances.\n\n \nM\u00f8nsterark og motivet p\u00e5 kortet er ogs\u00e5 fra MF.\u00a0\n\nGrenene er stanset ut med Tim Holtz sizzlits dies.\n\nPyntet med seam binding, knapper og kakeserviett.\n\nTekst stempel fra Kort og Godt.\n\n \n\n\n \nFormen p\u00e5 journaling kortet er stanset ut med Tim Holtz sizzix dies.\u00a0\n\nNoter er et stempel fra Tim Holtz- Joyful Song.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nP\u00e5 toppen av glasset\u00a0 er det satt fast en blonde, vintage tinsel og en stjerne fra MF\n\n \n\n\n\n \nDette er mitt siste DT bidrag hos Anonyme Scrappere.\n\nTakk for en fin h\u00f8st sammen med dere :o))\u00a0\n\n\u00d8nsker dere lykke til videre.\n\n \n\nHa en flott dag alle sammen ...i dag er det julestemning i skogen her ogs\u00e5 ..sn\u00f8..sn\u00f8..sn\u00f8 :o))\n\nS\u00e5 f\u00e5r man se hvor lenge det ligger da...men du verden s\u00e5 vakkert som det er \u2665\n\nKlem Anne Kristine\n\n10:00 \n#### 15 kommentarer:\n\n\n\ns\u00e5 masse lekkert du har laget. \nGod Jul fra Sk\u00e5la/Molde, klem\n\n 21. desember 2011 kl. 10:27 \n\n\n\n\n\nmorkaren sa...\n\nHvor er det vintage agtig smukt og som du har f\u00e5et de gr\u00f8nne og r\u00f8de farver til at g\u00e5 op i en flot enhed. juleknus morkaren.\n\n 21. desember 2011 kl. 11:10 \n\n\n\n\n\nyvon sa...\n\nHi Anne, \nOMG, this is just beautiful. \nHugs, Yvon\n\n 21. desember 2011 kl. 11:19 \n\n \n\nSo so beautiful \\!\\! Merry Christmas to you from French Blue and Peachy Pink \n \n\nHej Anne Kristine\\! Var bara tvungen att titta in p\u00e5 din blogg efter din fina visning hos Scrappehuset. Gillar din stil och du har verkligen gjort ett fint jultema h\u00e4r ocks\u00e5\\! Tusen tack f\u00f6r all inspiration\\!\n\n 21. desember 2011 kl. 14:01 \n\n\n\n\n\nEddie sa...\nKnall flott kort og pynt\\! \nKlem fra Anne-Eddie :)\n\n 21. desember 2011 kl. 16:50 \n\n\n\n\n\nKarina Beck sa...\n\nSmukt kort og s\u00f8d lille scene du har sat op\\!\n\n 21. desember 2011 kl. 18:19 \n\n\n\n\n\nunni's scrappeboble sa...\nWowww, her var det mykkje flott :))\n\n 21. desember 2011 kl. 19:17 \n\n\n\n\n\nKaia \u2665 sa...\n\nLekkert Anne. \nNydelig vintage... \nKlem fra Kaia\n\n \n\n\\~Kjersti\\~ sa...\n\nS\u00e5 nydelig\\!\\! Syr du knappen fast til seam bindingen?:-)\n\n 22. desember 2011 kl. 15:08 \n\n\n\n\n\nVibekke\\`s Scrappbooking Art sa...\n\nM\u00e5 julen bli fin \nog gi ro i sinnet. \nLa alle problemer \nbli sm\u00e5 og forsvinne. \nLa dagene som kommer \nbli gode og fine. \nGod jul til deg og dine\\!\n\n 22. desember 2011 kl. 18:46 \n\n\n\n\n\nJune Nelson sa...\n\nAbsolutley beautiful as always xxxxxxxxx\n\n 22. desember 2011 kl. 19:51 \n\n\n\n\n\nAna M\u00e1rquez sa...\n\nI wish you a very happy Christmas and a new year full of blessings for you :-) \nHugs\\! \nAna\n\n 22. desember 2011 kl. 20:31 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "704a073d-19c9-4bce-9c21-f353de822b90"}
+{"url": "http://tanteull.com/2014/10/episode-28-handteinskuffelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:41Z", "text": "Kauni heklet teppe \u2013 5 n\u00f8ster Kauni i fargen EFL, 40 lapper, heklen\u00e5l 4,5.\n\n\n\nSokker til Sofia, str 24-25 i Fabel p\u00e5 pinne 2,5 mm. 2\u00d72 ribb med glattstrikk i foten.\n\n2-tr\u00e5det Falkland fra Godiva Yarns, spunnet p\u00e5 Ashford Joy, 530 meter, 120 gram.\n\n2-tr\u00e5det Suffolk, vasket, h\u00e5ndkardet og spunnet, 360 meter, 116 gram.\n\n**Strikking:**\n\nNurmilintu i Wollmeise 100% merino, i fargen Safran p\u00e5 pinne 4 mm.\n\nFanagenser i tynn alpakka p\u00e5 pinne 3 mm.\n\n**Hekling:**\n\nPledd til nev\u00f8en i Drops Alpakka med heklen\u00e5l 3,5 mm. 46 cm.\n\n**Spinning:\u00a0**\n\nMalabrigo Nube i fargen Zarzamora p\u00e5 h\u00e5ndtein, halvveis.\n\n\n\nTr\u00f8nderrokktreff 14.-15. mars 2015.\n\n**S\u00f8m:**\n\nSydilla av strikket\u00f8yvesker, 3 sm\u00e5 og en litt st\u00f8rre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a49b4c40-83e4-4719-88c0-5b4b1e1a6eac"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/5867529/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:38Z", "text": " 10 Ressurser: Diskusjon Hvilken kompetanse m\u00e5 vi ha med i arbeidsgruppene i forhold til: \u2013Niv\u00e5rerepresentasjon \u2013Bredderepresentasjon \u2013Breddekunnskap vs spesialistkunnskap \u2013Kunnskap om forvaltning og lovverk \u2013Verkt\u00f8ykunnskap (prosjekt, metodikk) \u2013Personlige egenskaper \u2013Annet? Hvilken kompetanse m\u00e5 vi ha med i prosjektet for\u00f8vrig? \u2013Koordineringsgruppe? \u2013Ledergruppe/lederoppf\u00f8lging? \u2013Plangruppe? Leder? Dokumentarist? Sammensetning for\u00f8vrig? \u2013Annet? Roller Ansvar Myndighet \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c37f169-6f76-4b41-ac97-06b24aa73b4c"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/medarbeider_i_webshopseksjonen/5118", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:17Z", "text": "# Medarbeider i webshopseksjonen\n\n - H\u00e5vard R\u00f8ste\n - 1\\. jan. 2004 - 00:00 Endret 26. jan. 2004 - 08:03 \n\n\n\nP\u00e5 grunn av avgang er vi ute etter \u00e5 utvide v\u00e5r stab med en eller flere personer i webshopseksjonen. Webshopseksjonen produserer noen av de aller viktigste \"tjenestene\" p\u00e5 Hardware.no, som webshoptesten og listen over webshoper, med brukererfaringer m.m.\n\nArbeidet vil hovedsakelig best\u00e5 i:\n\n - Legge inn nye webshoper i webshopguiden \n - Korrekturlese og godkjenne erfaringer for webshoper \n - V\u00e6re ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re webshoptesten \n - Skrive webshop-relaterte artikler og nyheter \n - Videreutvikling av webshopseksjonen\n\nStillingen krever at man skriver godt norsk og ellers er m\u00e5lbevisst og selvstendig. Det vil bli gitt en \u00f8konomisk godtgj\u00f8relse for arbeidet, avhengig av arbeidet som utf\u00f8res. Stillingen vil passe fint for studenter, eller andre som har et l\u00f8nnet arbeid ved siden av.\n\nVi ansl\u00e5r at dette krever et par-tre timers arbeid i uken e.l., men med \n\"topper\" i de periodene webshoptestene gjennomf\u00f8res. Det er ogs\u00e5 litt opp til den enkelte hvor mye man vil jobbe, f.eks. n\u00e5r det gjelder \u00e5 utarbeide nyhetsartikler, videreutvikle tjenester etc.\n\nS\u00f8kere til stillingen b\u00f8r ha fylt 18 \u00e5r. Fortrinnsvis s\u00f8ker vi personer bosatt p\u00e5 \u00f8stlandsomr\u00e5det, og det er positivt om du har mulighet til \u00e5 arbeide fra v\u00e5rt kontor i Fred Olsens Gate i Oslo, men dette er ikke et \"must\". Vi setter som krav at du har mulighet til \u00e5 bruke en del tid p\u00e5 dette, og *minimum* kunne arbeide et par timer i uken.\n\nEr dette interessant for deg? Skriv ned noen ord om deg selv og send dette per e-post til firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99f1c73c-d3e1-4a95-a14f-da792c66ec8f"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2012/10/nei-helga-lyver-ikke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:07Z", "text": "\n\n - VamPus \n er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n \n\n## fredag, oktober 05, 2012\n\n### Nei, Helga lyver ikke\\!\n\nJeg er en av de mange som ikke lar meg begeistre av Arbeiderpartiets Helga Pedersen og hennes hersketeknikker og arroganse i politiske debatter. Men hun lyver ikke n\u00e5r hun sier at H\u00f8yre vil tvinge kvinner til \u00e5 f\u00f8de frem barn uten hjerne. Dette programfestet H\u00f8yre allerede p\u00e5 landsm\u00f8tet i 2009, s\u00e5 det er ikke noe nytt at H\u00f8yre \u00f8nsker \u00e5 stramme inn abortloven. Formuleringene st\u00e5r ogs\u00e5 i det nye programforslaget for perioden 2013-2017 - en periode hvor H\u00f8yre h\u00f8yst sannsynlig vil sitte i regjering og f\u00e5 gjennomf\u00f8rt sin politikk. \n \nProgrammet stadfester at H\u00f8yre vil \"fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium\". \n \nDet betyr med andre ord \u00e5 fjerne abortlovens paragraf 2C som selvstendig abortkriterium. I dag kan abort innvilges n\u00e5r \"det er stor fare for at barnet kan f\u00e5 alvorlig sykdom, som f\u00f8lge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige p\u00e5virkninger under svangerskapet\". \n \nDe fire andre kriteriene, som p\u00e5 selvstendig grunnlag kan gi mulighet til \u00e5 innvilge abort er voldtekt, en usikker livssituasjon, at du selv er psykisk syk eller at\u00a0svangerskapet, f\u00f8dsel og omsorge kan medf\u00f8re en \"urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse\". Siden de fleste svangerskap heldigvis ikke er et resultat av voldtekt, de fleste av oss er psykisk friske, og de aller fleste norske kvinner ikke befinner seg i en spesielt vanskelig livssituasjon, vil alts\u00e5 det for\u00a0de fleste av oss v\u00e6re om det vil bli en \"urimelig\" psykisk belastning \u00e5 b\u00e6re frem barnet som vil telle. Hva som er en rimelig belastning sier ikke loven noe om, men jeg vil anta at de kvinner som s\u00f8ker om abort etter 12 uke har vurdert at svangerskapet, f\u00f8dsel og omsorgen for barnet kan medf\u00f8re en \"urimelig\" belastning. S\u00e5 om fosteret er levedyktig spiller ingen rolle, men at du griner foran nemda gj\u00f8r det. For dersom det er en urimelig belastning, s\u00e5 m\u00e5 det jo v\u00e6re noe som er definert som rimelig. Jeg har absolutt ingen ide om hva det kan v\u00e6re. \n \nB\u00e5de Bent H\u00f8ie og Sonja Sj\u00f8lie sier i dag at H\u00f8yre ikke p\u00e5 noen m\u00e5te vil tvinge noen til \u00e5 b\u00e6re frem barn som vil d\u00f8. Fint det. Men da forutsetter dere at nemdene skal ha en liberal abortpraksis og innvilge abort etter kvinnens \u00f8nske.\u00a0Bent skriver p\u00e5 NRK Ytring i dag at \"Endel kvinner vil oppleve tungtveiende grunner for at de ikke kan b\u00e6re frem barn som f\u00e5r avdekket funksjons- og utviklingshemninger. De vil med H\u00f8yres politikk, som i dag, fortsatt kunne s\u00f8ke om abort. \u00c5 si noe annet er l\u00f8gn.\" \n \n**Det er helt riktig. Du kan alltids s\u00f8ke. Men du f\u00e5r ikke innvilget abort med mindre nemnda er enig med deg i at det er en urimelig belastning utifra din livssituasjon og inntekt. For de aller fleste av oss betyr alts\u00e5 det et nei. Dersom fosteret mangler hjerne s\u00e5 er det ikke et selvstendig kriterium for abort. Kvinnen m\u00e5 godtgj\u00f8re at det vil v\u00e6re en urimelig belastning \u00e5 b\u00e6re det frem, og dette kan i prinsippet bli avsl\u00e5tt.\u00a0** \n \nDa dette ble vedtatt (mot min og fleres stemmer) p\u00e5 landsm\u00f8tet i 2009 s\u00e5 var ikke forslagsstillernes intensjon at vi skulle ha liberale abortnemder. Hvis du tror det, s\u00e5 sjekk formuleringen en gang til. \"Eugenisk indikasjon\" brukes av folk som vil stemple meningsmotstandere ved \u00e5 gi assosiasjoner til \u00a0arvehygiene og nazismen. Et s\u00e5 belastet begrep er forkastelig i seg selv, og \u00e5pner ikke for liberale tolkninger.\u00a0Argumentet fra en av delegatene var at vi ville drepe broren hans med Down. Enhver debatt p\u00e5 det niv\u00e5et burde man bare vende ryggen til. I stedet vedtok vi forslaget. \n \nS\u00e5 litt statistikk: \n \nDet aborteres rundt 15 000 presumptivt friske fostere hvert \u00e5r i Norge. Tallet har holdt seg relativt stabilt i nesten 20 \u00e5r, hvilket vil si at rundt 300 000 norske barn er valgt vekk i dette tidsrommet. De siste \u00e5rene (har ikke tall fra tidligere) er rundt 600 aborter nemnbehandlet og innvilget etter 12. uke. I 2010 ble 17 fostere diagnostisert med anencefali, alts\u00e5 at store deler av hjernen og hodeskallen mangler. Av disse ble to f\u00f8dt, og 15 abortert. Babyer med anencefali vokser i mors liv, men d\u00f8r som regel innen tre dager etter f\u00f8dselen. \n Siden denne debatten egentlig dreier seg om Down, bare at ingen sier akkurat det, s\u00e5 er tallene for 2010 at 43 fikk innvilget abort p\u00e5 fostere med en Down diagnose, 69 barn kom til verden med Down og tre var d\u00f8df\u00f8dt. \n \nDette handler ikke om rettighetene til fosteret, men rettighetene til kvinnen. Denne debatten vekker sterke f\u00f8lesler og det har jeg stor forst\u00e5else for. Jeg kjenner flere som har m\u00e5ttet f\u00f8de ut fostere etter fire m\u00e5neders \u00f8nsket graviditet fordi det ikke var levedyktig. At disse kvinnene burde f\u00e5 slippe denne belastningen burde v\u00e6re \u00e5penbar. I stedet vil vi stramme inn abortloven fordi vi ikke \u00f8nsker et s\u00e5kalt sorteringssamfunn der familier velger vekk alvorlig syke fostre eller barn med alvorlige diagnoser. \n \nJeg er for kvinnens frie valg ogs\u00e5 n\u00e5r jeg ikke liker valget. Det aborteres \u00e5rlig 15000 friske fostere i Norge. Det synes jeg er langt mer bekymringsfult enn at 43 familier valgte vekk et foster med Down. \n \n5:28 p.m. \n\n \n\n#### 29 kommentarer:\n\n\n\n\nOve Kristian Furelid sa...\nDet \u00e5 ta abort er ikke lett har jeg h\u00f8rt. Man blir p\u00e5virket av det. En del som har tatt abort angrer ikke mens andre igjen f\u00e5r store problemer med f\u00f8lelsene sine etterp\u00e5.\n\n 05 oktober, 2012 18:11 \n\n \n\nHjorthen sa...\nLitt s\u00e5nn som \u00e5 f\u00e5 barn faktisk?\n\n 05 oktober, 2012 18:24 \n\n \n\nOnar \u00c5m sa...\nBra at du tar opp dette temaet p\u00e5 en s\u00e5 tydelig m\u00e5te, Heidi. Jeg har alltid forundret meg over det s\u00e5kalte sorteringssamfunnet. De aller aller fleste friske mennesker velger \u00e5 ikke gifte seg og \u00e5 f\u00e5 barn med folk som lider av sykdommer som Downs og andre handicap. Dette er ogs\u00e5 en form for sorteringssamfunn og alle synes at det er en selvf\u00f8lge og helt greit. De samme menneskene som synes dette er greit og klager p\u00e5 sorteringssamfunnet synes ogs\u00e5 at abort er helt ok -- s\u00e5 lenge man ikke har noen spesielt god grunn til det. Dersom man tar abort fordi man har lyst eller fordi det er fredag, ja, da er det helt ok. Hvis man derimot st\u00e5r overfor muligheten at en selv og ens fremtidige barn f\u00e5r sine liv \u00f8delagt eller sterkt begrenset, ja, DA er det plutselig veldig skummelt med abort.\n\n 05 oktober, 2012 18:32 \n\n \n\nlise sa...\n\n\\*Applaus\\*\n\n 05 oktober, 2012 19:22 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nMao er du for et sorteringssamfunn. det du i praksis sier at de som i dag lever med Downs aldri burde v\u00e6rt f\u00f8dt. Et grotesk menneskesyn\n\n 05 oktober, 2012 20:57 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nDet er veldig trist at du innledningsvis i denne bloggen faller ned p\u00e5 Helga Pedersen sitt debattniv\u00e5. Avslutningsvis fremf\u00f8rer du argumenter mot det vi faktisk foresl\u00e5r - som det er mulig \u00e5 forholde seg til. La det v\u00e6re helt klart: H\u00f8yres programkomit\u00e9 sitt forslag inneb\u00e6rer ikke at en kvinne som b\u00e6rer et barn uten hjerne m\u00e5 b\u00e6re dette frem hvis det blir oppdaget innen grensen for abort og hun s\u00f8ker om abort. Et program utformes ikke som lovtekst, men som politiske intensjoner. Intensjonen i dette forslaget er \u00e5 fjerne eugenisk indikasjon som et SELVSTENDIG kriterie. Men vi foresl\u00e5r ikke \u00e5 fjerne det som kriterie. Det betyr at lovtekst, forskrifter og retningslinjene for nemndene vil sikre at en kvinne - uansett situasjon - aldri vil f\u00e5 avslag p\u00e5 en s\u00f8knad p\u00e5 abort p\u00e5 et foster som vil d\u00f8 under svangerskapet eller ikke ha mulighet til \u00e5 leve etter f\u00f8dsel. \n \nForslaget inneb\u00e6rer heller ikke innstramming i kvinnen rett til fri abort f\u00f8r 12 uke. Forslaget omhandler aborter etter dette om skal behandles i nemnd - slik om i dag. \n \nN\u00e5r vi som st\u00e5r bak forslaget sier dette s\u00e5 tydelig, gang p\u00e5 gang - s\u00e5 kan jeg ikke annet enn \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 \u00e5 bli trodd p\u00e5 dette. \n \nForslaget inneb\u00e6rer en innstramming i forhold til dagens abortlov. Hvis ikke hadde det ikke v\u00e6rt et poeng \u00e5 fremme det. Det er et forslag vi er uenige om. Den diskusjonen er viktig og krevende. S\u00e5 viktig at vi ikke har behov for \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 diskutere noe ingen har foresl\u00e5tt. \n \nForslaget inneb\u00e6rer at har barnet egenskaper som er fult ut forenelig med liv, s\u00e5 skal kvinnen sin situasjon vurderes i forbindelse med abort, p\u00e5 samme m\u00e5te som det gj\u00f8res n\u00e5r barnet er helt friskt. Hvis barnet har en eugenisk indikasjon s\u00e5 skal skal det v\u00e6re en del av vurderingen - en skal ikke se bort fra det. Men vi \u00f8nsker ikke at det skal v\u00e6re en liste over diagnoser som er forenelig med liv, men som automatisk gir abort i nemnda. Ingen barn og voksne skal finne sin tilstand definert som noe som samfunnet har sagt at \"slike som deg gir p\u00e5 SELVSTENDIG grunnlag for abort etter grensen for selvbestemt abort\". Det er sorteringssamfunnet. Det oppleves ogs\u00e5 diskriminerende. \n \nDiskriminering er \u00e5 bare se en egenskap ved et menneske - som hudfarge, diagnose, seksuel legning, eller kj\u00f8nn - og si at vi behandler deg bare som det, og ser vekk fra alle dine andre egenskaper som menneske. \n \nDet er grunnlaget for programkomiteens forslag. Dette skaper selvsagt debatt i H\u00f8yre. Andre vil v\u00e6re enige med Heidi. Det blir landsm\u00f8tet i H\u00f8yre som skal avgj\u00f8re hva som blir partiets politikk i neste periode. \n \nMen jeg har ikke m\u00f8tt noen i H\u00f8yre som mener at vi skal lage en lov som ikke gir kvinner som er gravid med et barn som har en tilstand som ikke er forenelig med liv rett til abort innenfor dagens tidsgenser. S\u00e5 la oss ikke bruke tid p\u00e5 \u00e5 diskutere det. \n \nH\u00f8yre er et parti som tradisjonelt har klart \u00e5 ha spennende diskusjoner i spenningen mellom v\u00e5r konservative og liberale tradisjon og ideologi. Ikke la oss \u00f8delegge det ved \u00e5 tillegge hverandre standpunkt vi ikke har.\n\n 05 oktober, 2012 21:06 \n\n \n\nBent H\u00f8ie sa...\n\nDet er veldig trist at du innledningsvis i denne bloggen faller ned p\u00e5 Helga Pedersen sitt debattniv\u00e5. Avslutningsvis fremf\u00f8rer du argumenter mot det vi faktisk foresl\u00e5r - som det er mulig \u00e5 forholde seg til. La det v\u00e6re helt klart: H\u00f8yres programkomit\u00e9 sitt forslag inneb\u00e6rer ikke at en kvinne som b\u00e6rer et barn uten hjerne m\u00e5 b\u00e6re dette frem hvis det blir oppdaget innen grensen for abort og hun s\u00f8ker om abort. Et program utformes ikke som lovtekst, men som politiske intensjoner. Intensjonen i dette forslaget er \u00e5 fjerne eugenisk indikasjon som et SELVSTENDIG kriterie. Men vi foresl\u00e5r ikke \u00e5 fjerne det som kriterie. Det betyr at lovtekst, forskrifter og retningslinjene for nemndene vil sikre at en kvinne - uansett situasjon - aldri vil f\u00e5 avslag p\u00e5 en s\u00f8knad p\u00e5 abort p\u00e5 et foster som vil d\u00f8 under svangerskapet eller ikke ha mulighet til \u00e5 leve etter f\u00f8dsel. \n \nForslaget inneb\u00e6rer heller ikke innstramming i kvinnen rett til fri abort f\u00f8r 12 uke. Forslaget omhandler aborter etter dette om skal behandles i nemnd - slik om i dag. \n \nN\u00e5r vi som st\u00e5r bak forslaget sier dette s\u00e5 tydelig, gang p\u00e5 gang - s\u00e5 kan jeg ikke annet enn \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 \u00e5 bli trodd p\u00e5 dette. \n \nForslaget inneb\u00e6rer en innstramming i forhold til dagens abortlov. Hvis ikke hadde det ikke v\u00e6rt et poeng \u00e5 fremme det. Det er et forslag vi er uenige om. Den diskusjonen er viktig og krevende. S\u00e5 viktig at vi ikke har behov for \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 diskutere noe ingen har foresl\u00e5tt. \n \nForslaget inneb\u00e6rer at har barnet egenskaper som er fult ut forenelig med liv, s\u00e5 skal kvinnen sin situasjon vurderes i forbindelse med abort, p\u00e5 samme m\u00e5te som det gj\u00f8res n\u00e5r barnet er helt friskt. Hvis barnet har en eugenisk indikasjon s\u00e5 skal skal det v\u00e6re en del av vurderingen - en skal ikke se bort fra det. Men vi \u00f8nsker ikke at det skal v\u00e6re en liste over diagnoser som er forenelig med liv, men som automatisk gir abort i nemnda. Ingen barn og voksne skal finne sin tilstand definert som noe som samfunnet har sagt at \"slike som deg gir p\u00e5 SELVSTENDIG grunnlag for abort etter grensen for selvbestemt abort\". Det er sorteringssamfunnet. Det oppleves ogs\u00e5 diskriminerende. \n \nDiskriminering er \u00e5 bare se en egenskap ved et menneske - som hudfarge, diagnose, seksuel legning, eller kj\u00f8nn - og si at vi behandler deg bare som det, og ser vekk fra alle dine andre egenskaper som menneske. \n \nDet er grunnlaget for programkomiteens forslag. Dette skaper selvsagt debatt i H\u00f8yre. Andre vil v\u00e6re enige med Heidi. Det blir landsm\u00f8tet i H\u00f8yre som skal avgj\u00f8re hva som blir partiets politikk i neste periode. \n \nMen jeg har ikke m\u00f8tt noen i H\u00f8yre som mener at vi skal lage en lov som ikke gir kvinner som er gravid med et barn som har en tilstand som ikke er forenelig med liv rett til abort innenfor dagens tidsgenser. S\u00e5 la oss ikke bruke tid p\u00e5 \u00e5 diskutere det. \n \nH\u00f8yre er et parti som tradisjonelt har klart \u00e5 ha spennende diskusjoner i spenningen mellom v\u00e5r konservative og liberale tradisjon og ideologi. Ikke la oss \u00f8delegge det ved \u00e5 tillegge hverandre standpunkt vi ikke har.\n\n 05 oktober, 2012 21:07 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nVampus mener at folk med Downs ikke har livets rett. Vet ikke om jeg kan stemme p\u00e5 et slikt H\u00f8yre\n\n 05 oktober, 2012 21:51 \n\n \n\nB3ngt VValdoVV sa...\n\n\\-Diskriminering er \u00e5 bare se en egenskap ved et menneske. \n \nVel, den menneskerettslige definisjonen p\u00e5 diskriminering er usaklig forskjellsbehandling, for eksempel pga. nevnte egenskaper hos mennesker. \n \nUansett er det diskriminering av mennesker. \n \nMen er foster mennesker? Selv etter 12. uke? Opplagt ikke. Alts\u00e5 handler ikke dette om diskriminering, i det foster ikke kan diskrimineres. \n \nLevende mennesker kan derimot diskrimineres, men de kan ikke diskrimineres gjennom handlinger eller unnlatelser som ikke rammer dem selv eller deres gruppe. Man kan som gruppe bli diskriminert, alts\u00e5 kan diskriminering av andre mennesker inneb\u00e6re at man, som menneske og del av denne gruppen, er diskriminert. \n \nMan kan imidlertid ikke gruppere foster med Downs i samme kategori som mennesker med Downs syndrom. Like lite som man kan gruppere foster sammen med mennesker mer generelt. \n \nDermed kan ikke abort av foster med Downs syndrom medf\u00f8re diskriminering av mennesker med Downs syndrom. \n \nFor det f\u00f8rste fordi forskjellsbehandlingen av fostre vel m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re saklig. Selv H\u00f8ie synes \u00e5 v\u00e6re enig i dette - Downs beholdes tross alt som en indikasjon, dog ikke som en selvstendig s\u00e5dan. H\u00f8ie anerkjenner med dette at forskjellsbehandling er saklig, men at det kun f\u00e5r betydning i samspill med andre indikasjoner. \n \nFor det andre fordi diskriminering kun rammer mennesker og alts\u00e5 ikke foster. \n \nMennesker med Downs syndrom kan alts\u00e5 ikke diskrimineres gjennom abort. Det forutsetter at foster er mennesker og at det er usaklig \u00e5 legge vekt p\u00e5 Downs syndrom ved abort. De to forutsetningene er feil. \n \nMennesker med Downs syndrom kan f\u00f8le seg st\u00f8tt av dette. De kan s\u00e5gar p\u00e5st\u00e5 at de f\u00f8ler seg diskriminert, men de kan ikke bli diskriminert. \n \n\u00c5 anvende diskrimineringsbegrepet i denne sammenhengen er usaklig og ikke spesielt stilig siden det vel var usakligheter H\u00f8ie reagerte p\u00e5 ovenfor. \n \n\u00c5rsaken til denne misbruken av diskrimineringsbegrepet er tydelig. Det stemmer d\u00e5rlig med H\u00f8yres noenlunde liberale verdier \u00e5 begrense kvinners handlefrihet med den begrunnelse at noen er st\u00f8tt. \n \nDiskrimineringsbegrepet er nyttig fordi det at noen er diskriminert per se betyr at de er utsatt for u\u00f8nsket og ondt. Er noe diskriminerende er det feil. Er noe st\u00f8tende er det ikke n\u00f8dvendigvis det. \n \nH\u00f8ie og H\u00f8yre kludrer til denne debatten og er u\u00e6rlige om sin egentlige motivasjon. Samtidig t\u00f8mmer de begrepet diskriminering for innhold og legitimerer misbruk av diskrimineringsp\u00e5stander. Jeg kan heller ikke forst\u00e5 annet enn at \u00e5rsaken til at noen med Downs syndrom faktisk f\u00f8ler seg diskriminert, noe jeg ikke betviler, er at H\u00f8ie og andre med ham stadig hevder at de er det. \n \n \n \n\n 05 oktober, 2012 22:23 \n\n\n\n\n\nBernt S\u00f8nvisen sa...\n\nGod bloggpost fra Vampus\\! Det er sjelden jeg er enig med henne, men denne gang er det match. Jeg vil ogs\u00e5 ber\u00f8mme henne fordi denne bloggposten kom i riktig tid. \n \nBent H\u00f8ie bruker mye energi p\u00e5 \u00e5 forklare at de vil stramme inn abortloven, men de vil det vist ikke likevel - fordi det er s\u00e5 enorm forskjell p\u00e5 kriterium og SELVSTENDIG kriterium... \n \nDette er t\u00e5kelegging, Bent H\u00f8ie. \u00c5 fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig kriterium for abort etter 12. uke er UTVILSOMT en betydelig innskjerping av dagens abortlov. Det er en un\u00f8dvendig og gammeldags innskrenking av kvinnens valgfrihet til \u00e5 bestemme over seg selv, sin kropp og sin skjebne. \n \nOg jeg synes H\u00f8ie burde ha guts nok til \u00e5 st\u00e5 opp for sin egen politikk i stedet for \u00e5 presentere denne ordflommen av t\u00e5kelegging. \n \nBeskyldninger om manglende anstendighet, manglende kunnskap og direkte l\u00f8gn begynner vi som er uenige med H\u00f8yre i den offentlige debatten \u00e5 bli vant med. Dessverre. Bent H\u00f8ie, som en av v\u00e5re mest drevne stortingspolitikere, burde holde seg for god for denslags. Saken er f\u00f8lsom, jeg tror er alle tjent med \u00e5 sikte mot h\u00f8yest mulig saklighet og roe seg litt f\u00f8r en setter seg til tastaturet for \u00e5 slenge ut bebreidelser. \n \nJeg forst\u00e5r at saken har vakt debatt innad i H\u00f8yre. Denne lenken til en Dagblad-artikkel fra valg\u00e5ret 2005 viser at sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt oppe tidligere, her med Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen og Inge L\u00f8nning http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/05/08/431157.html \n \nFor\u00f8vrig tillater jeg meg den frekkhet \u00e5 spekulere over ryktene om at teologen Inge L\u00f8nning er p\u00e5 vei inn i den politiske manesjen igjen. Og man kan undres om ikke slike sp\u00f8rsm\u00e5l igjen f\u00e5r et gammelkonservativt preg i hans parti av den grunn. \n \nSterke anti-abort-krefter vil at dette skal v\u00e6re en debatt om sorteringssamfunn og Downs-screening. Vel, se p\u00e5 tallene til Heidi i denne bloggposten. For mitt parti sin del (Ap) oppleves dette som en kvinnekamp fra syttitallet som H\u00f8yre n\u00e5 vil ha opp igjen. Dette handler om norske kvinners egenhelse, valgmuligheter, og rett til \u00e5 vurdere og bestemme selv. Slik sett er diskusjonen lik sp\u00f8rsm\u00e5let om tidlig ultralyd.\n\n 05 oktober, 2012 23:33 \n\n\n\n\n\nOve Kristian Furelid sa...\n\nN\u00e5r det gjelder kvinners rettigheter over egen kropp s\u00e5 foresl\u00e5r jeg at de kan adoptere bort et u\u00f8nsket barn. Da blir vel begge parter forn\u00f8yd, b\u00e5de abortmotstanderne, og at kvinnene ikke beh\u00f8ver \u00e5 ta seg av et barn i fremtiden som de ikke er klar til \u00e5 ta vare p\u00e5.\n\n 06 oktober, 2012 02:10 \n\n \n\nOnar \u00c5m sa...\n\n\"Vampus mener at folk med Downs ikke har livets rett. Vet ikke om jeg kan stemme p\u00e5 et slikt H\u00f8yre\" \n \nJeg tror jeg med tiln\u00e6rmet 100% sikkerhet kan si at Heidi mener at \\*ingen\\* fostre (enten de er friske eller syke) har livets \\*rett\\*. Kvinnen har rett til \u00e5 abortere sitt foster, og retten til liv gis ikke til fostre/barn f\u00f8r en viss tidsgrense. \n \n \nEr du tilhenger av kvinnens rett til \u00e5 ta abort? Da skj\u00f8nner jeg i s\u00e5fall ikke problemet. Hvorfor er det ok \u00e5 ta abort n\u00e5r man ikke har noen god grunn til det, mens det er helt forferdelig n\u00e5r man har en enormt god grunn til det?\n\n 06 oktober, 2012 10:27 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nNei, jeg er mot fri abort. I dag er det kun idioter som blir gravid uten at det er planlagt, og det er meningsl\u00f8st at samfunnet skal ha store utfifter bare fordi folk nekter \u00e5 bruke prevensjon. \n \nEllers kan vi ogs\u00e5 gi menn rettigheter, iallefall slik at en mann som ikke \u00f8nsker noe med et barn \u00e5 gj\u00f8re, skal slippe barnebidrag. I dag ligger absolutt all makt hos kvinnen, mannen er totalt rettsl\u00f8s.\n\n 06 oktober, 2012 11:01 \n\n \n\nOnar \u00c5m sa...\n\nVel Anonym, \n \nhvis det er abortmotstander du er b\u00f8r du ikke fokusere p\u00e5 fostre med Downs. Da b\u00f8r du v\u00e6re \u00e6rlig nok til \u00e5 si at du er motstander av all form for abort, og at du ikke vil stemme p\u00e5 et eneste parti som er tilhenger av abort, hvis dette er s\u00e5 viktig for deg. Da blir det stort sett bare Krf, kanskje, du kan stemme p\u00e5.\n\n 06 oktober, 2012 16:32 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nTakk for meg h\u00f8yre, dere mistet akkurat min stemme med dette konservative innspillet. Trodde partiet stod inne for menneskers frie valg, men ser n\u00e5 at dette ikke stemmer. \u00c5 p\u00e5tvinge kvinner til \u00e5 ta imot handikappede, u\u00f8nskede barn mot deres vilje for ikke \u00e5 s\u00e5re visse personer med ulike medf\u00f8dte lidelser, er et parti jeg overhodet vil stemme p\u00e5. Skuffende innspill\\!\\!\n\n 06 oktober, 2012 17:26 \n\n \n\nylvalia sa...\n\nBra bloggpost. Jeg kommer nok aldri til \u00e5 forst\u00e5 dette med nemdsystemet. Nemden skal alts\u00e5 vurdere kvinnen sin situasjon i forbindelse med abort. Jeg vil tro at alle kvinner er i stand til \u00e5 vurdere sin situasjon, og at de har gjort det grundig f\u00f8r de g\u00e5r til et slikt steg. Og de kvinner som eventuelt ikke er i stand til \u00e5 vurdere dette selv - vel, de b\u00f8r da i alle fall ikke f\u00f8de barn de ikke \u00f8nsker.\n\n 06 oktober, 2012 21:24 \n\n \n\nHelene sa...\nDet provoserer meg virkelig alle de tingene som blir sagtn om abort i dag. Det er for eksempel mange som tror at det \u00e5 bli ufrivillig gravid er tiln\u00e6rmet lik umulig, men sannheten er jo den at nesten uansett hvor forsiktig en er n\u00e5 en har sex, s\u00e5 kan det skje. Andre kommer med den \"Men mange kvinner f\u00e5r psykiske problemer etterp\u00e5...\" som jo stemmer, men mye av grunnen til det er jo hvordan samfunnet ser p\u00e5 det, s\u00e5 det i seg selv er jo ikke noe argument. Dessuten burde kvinner selvsagt selv f\u00e5 lov til \u00e5 bestemme om det er noe de vil selv. En bunsj med fremmede mennesker burde ikke f\u00e5 st\u00e5 med pekefingeren \u00e5 si \"Nei, dette er ikke bra for deg, derfor skal vi ta bort rettighetene dine til \u00e5 f\u00e5 bestemme hva som skjer med din egen kropp.\" En f\u00f8dsel er ogs\u00e5 en veldig vanskelig opplevelse, og spesielt om en adopterer bort barnet som mange motstandere av abort sier at det er jo \"Bare til \u00e5 gj\u00f8re det, null problem\", som om det er null problemer. \n \nDette med egen kropp er jo ogs\u00e5 viktig. Det er en analogi som blir altfor lite brukt er denne: \nSe for deg at du en dag plutselig v\u00e5kner opp i en sykehusseng. I en annen seng ved siden av deg, ligger det er annet menneske, som du legger merke til at er koblet til deg gjennom tuber og alskens. Du tilkaller personalet, og de forteller deg at du har blitt valgt til \u00e5 redde denne personen, og at du i 9 m\u00e5neder m\u00e5 v\u00e6re koblet til denne personen. Til \u00e5 begynne med kan du bevege deg fritt rundt og g\u00e5 p\u00e5 jobb, bes\u00f8ke venner o.l., men etter en stund kommer du til \u00e5 bli s\u00e5 sliten og utmattet, antagelig kvalmen, og du kommer til \u00e5 ha mye vondt, noe som gj\u00f8r at du ikke kan gj\u00f8re mange av de daglisdagse tingene, som f.eks. \u00e5 arbeide. \nDu sp\u00f8r hvorfor det var akkurat du som ble valgt, og svaret er at vel, du valgte \u00e5 g\u00e5 ut, og n\u00e5r det \u00e5 g\u00e5 ut d\u00f8ren f\u00f8rer med seg visse farer. Hvis du ikke vil risikere \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re noe slik som dette, m\u00e5 du egentlig bare holde deg hjemme. \n \nVeldig f\u00e5 mennesker vil p\u00e5st\u00e5 at det er moralsk forsvarlig \u00e5 tvinge dette mennesket til \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 igjennom alt dette, for en helt fremmed person, akkurat som ingen klandrer deg for at du ikke har donert nyren din enda.\n\n 07 oktober, 2012 14:35 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nDe som ikke vil ha et sorteringssamfunn kan jo adoptere handicappede barn fra barnehjem i \u00d8st-Europa. Der har mange av dem et fryktelig liv, og de som adopterer dem har gjort egne,frie valg ut fra sin livssituasjon. \n \nAt noen \"bedrevitere\" skal fortelle kvinnene hvilke valg det skal ta, er usmakelig. En ting er at resultatet kan \u00f8delegge mye av disse kvinnenes liv, men en m\u00e5 ogs\u00e5 tenke p\u00e5 barnets skjebne. \n\n 07 oktober, 2012 17:40 \n\n \n\nKari Reine sa...\n\nJeg st\u00f8tter Bent H\u00f8ie og H\u00f8yres forslag i denne debatten. \n \nEn rekke av diagnosene som idag defineres under abortlovens vilk\u00e5r for senabort, bygger p\u00e5 et gammeldags menneskesyn og foreldet kunnskap om hvordan menneskene med disse diagnosene lever sine liv. \n \nI takt med medisinsk forskning og utvikling av kunnskap generelt og spesielt, samt ogs\u00e5 utvikling av kunnskap p\u00e5 omr\u00e5der som feks spesialpedagogikk mv, er det nemlig ogs\u00e5 slik at synet p\u00e5 ulike diagnoser endrer seg i tr\u00e5d med hva man vet om hvordan mennesker f\u00e5r det i sine liv. \n \nI dag virker det sv\u00e6rt reaksjon\u00e6rt \u00e5 hevde at feks Down syndrom er sv\u00e6rt belastende i seg selv og at diagnosen i seg selv oppfyller kriteriet for \"alvorlig sykdom\" som ligger i abortlovens unntaksbestemmelser for \u00e5 bli innvilget abort etter 12te uke. \n \nHva gjelder kvinnens \"valgfrihet\" s\u00e5 er det en stor misforst\u00e5else at gravide kvinner grensel\u00f8st bestemmer over fosteret. Det er mange grenser, og i hovedsak m\u00e5 ogs\u00e5 gravide kvinner innrette seg etter at vi har et samfunnssyn hvor fosterets rett til \u00e5 bli f\u00f8dt st\u00e5r fast etter 12te uke. \n \nAt aborttallene f\u00f8r 12te uke i seg selv ikke er endret p\u00e5 disse \u00e5rene, gir ikke st\u00f8rre grunnlag til \u00e5 diskriminere ut i fra diagnoser etter 12te uke. Det er nemlig DET diskriminering betyr; \u00e5 forskjellsbehandle. \n \nDet er det man gj\u00f8r i dag; forskjellsbehandler etter diagnose, ikke innholdet i situasjonen. Dette er ikke bare s\u00e5rende for dem som lever med diagnosene, det er \u00f8deleggende for hele samfunnet at vi bygger p\u00e5 et s\u00e5 diskriminerende syn p\u00e5 mennesker allerede fra fosterlivet av.\n\n 07 oktober, 2012 18:36 \n\n \n\nAnonym sa...\n\njada Helene. man blir jo gravid, s\u00e5nn helt tilfeldgvis..... Gud bedre for et s\u00f8ppelinnlegg \n \nNei til fri abort\n\n 07 oktober, 2012 18:59 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nElendig forslag fra H\u00f8yre, om dette blir gjennomf\u00f8rt, kommer gravide kvinner som f\u00e5r p\u00e5vist skader p\u00e5 fosteret (t.d. trisomier)og blir nektet av abortnemd \u00e5 fjerne disse,til \u00e5 m\u00e5tte reise utenlands for \u00e5 abortere de u\u00f8nskede fostrene. Omtrent alle v\u00e5re vestlige naboer gir full tilgang til KUB (kombinert ultralyd og blodpr\u00f8ve) for \u00e5 gi ALLE gravide svar p\u00e5 om de venter et barn med kromosomfeil. H\u00f8yre ved sitt forslag,g\u00e5r ti\u00e5r tilbake i tid, da de ikke \u00f8nsker tidlig ultralyd, og vil at abortnemden skal bestemme om du m\u00e5 b\u00e6re frem et u\u00f8nsket, handicappet barn. Dette forslaget er en skam, blir dette vedtatt som H\u00f8yrepolitikk, er det overhodet ikke \u00f8nsket at partiet kommer i regjeringsposisjon\\!\n\n 07 oktober, 2012 19:21 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nForbud mot tidlig forsterdiagnostikk synes jeg er hykleri. Alle ressurssterke s\u00f8rger uansett for at dette skjer- enten i det private helsevesenet, eller i utlandet. \nDen \"moralske byrden\" blir derfor lempet p\u00e5 skuldrene til dem som har minst evne til \u00e5 t\u00e5le den - mist forutsening for \u00e5 takle problemene med et handicappet barn. \nDet er greit \u00e5 rose seg av \"h\u00f8y moral\" s\u00e5 lenge en slipper unna konsekvensene selv.\n\n 07 oktober, 2012 21:27 \n\n \n\n\u00d8yvind Hansen sa...\n\nKanskje p\u00e5 tide med et svar fra en som kunne v\u00e6rt fjernet. \n\u00c5 kalle dette noe annet enn en verdidebatt er feigt. I Danmark f\u00f8des det nesten ikke barn med Downs lengre. Hva bli neste diagnose? Duchennes Muskeldystrofi? Jeg unner ingen \u00e5 leve med min diagnose. Men hadde samfunnet sett p\u00e5 meg som en ressurs og ikke en utgiftspost, som er syk, unormal, og noe som trenger hjelp, ville jeg ikke hatt dette synet p\u00e5 livet. \n \nJeg har n\u00e5 innsett at det ikke er jeg som er problemet. Det er hvordan dere oppfatter meg som m\u00e5 endres. Det gj\u00f8r vi ikke ved \u00e5 tillate selvbestemt abort etter uke 12. Fosterdiagnostikken blir bedre og bedre. Hvorfor skal dere bestemme hva som kan bli et verdig liv? Jobb heller for at det skal bli et verdig liv, i stedet for \u00e5 underbygge de d\u00e5rlige tankene som allerede eksisterer. Det er ikke H\u00f8yre som vil ta oss tilbake i tid. Dere som ikke st\u00f8tter forslaget vil snarere tilbake til Tyskland p\u00e5 30-tallet. \n \nH\u00f8yre er t\u00f8ffe som t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tvers av egen ideologi. Individets rett til \u00e5 bestemme over seg selv st\u00e5r sterkt forankret i partiprogrammet. At de lar verdisynet g\u00e5 foran fortjener applaus ikke skremselspropaganda. At Heidi hiver seg p\u00e5 hylekoret i feminismens og selvbestemmelsesrettens \u00e5nd er trist i den store sammenhengen. Neste ting du kan blogge om er legeassistert selvmord. Da blir du kanskje kvitt resten av oss\\! \n \nHarde ord, men jeg er lei av \u00e5 bli diskriminert. Spr\u00e5kbruken i mange av kommentarene her avsl\u00f8rer synet p\u00e5 \u00aboss\u00bb. Det er ubevisst men akk s\u00e5 avsl\u00f8rende. Dere som lurer p\u00e5 hvordan det egentlig er \u00e5 leve med dette samfunnssynet p\u00e5 \u00aboss som burde fjernes\u00bb, burde klikke seg inn p\u00e5 bloggen min.\n\n 08 oktober, 2012 17:00 \n\n \n\nAurora Furuseth sa...\nEr det ikke et poeng at abort av barn med Downs skjer pga u\u00f8nska egenskaper hos barnet, mens abort der det ikke er tatt tidlig ultralyd rimeligvis skjer uavhengig av hvordan barnet er, men grunnet morens livssituasjon eller andre personlige forhold? Det er etter mitt syn en viktig prinsipiell forskjell.\n\n 09 oktober, 2012 11:45 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nJeg har ikke ressursser -og er ikke i stand til \u00e5 ta meg av et barn med Downs. Heller ingen n\u00e6r familie som kan stille opp for meg/mine. Da b\u00f8r jeg faktisk selv ha rett til \u00e5 velge -p\u00e5 samme m\u00e5te som retten til \u00e5 velge egen ektefelle, venner osv. Eller skal du og andre velge for meg? For\u00f8vrig: Mange barn med Downs har dessuten i tillegg andre handicap/sykdommer. \n \n@Anonym 5.oktober 20.57 \n \nUsaklig innlegg. Ingen, jeg gjentar INGEN -heller ikke Vampus, har sagt at de som i dag lever med Downs aldri burde v\u00e6rt f\u00f8dt. Vi snakker om retten til eget valg, s\u00e5 ikke ilegg oss meninger vi absolutt ikke st\u00e5r inne for. \nVi har ingen problemer eller frustrasjoner med at det finnes personer med Downs iblandt oss. De er f\u00f8dt av foreldre som har valgt \u00e5 ta i mot de -og som forh\u00e5pentligvis har nok ressursser til \u00e5 gi den omsorg og kj\u00e6rlighet et hvert barn har rett til, Downs eller ikke.\n\n 09 oktober, 2012 20:11 \n\n \n\n\u00d8yvind Hansen sa...\n\nJeg fors\u00f8ker ikke ilegge dere meninger dere ikke har. Da burde dere ogs\u00e5 holde dere for gode til mene at barn og mor kommer til \u00e5 bli lidende hvis det blir f\u00f8dt. Det er jo hovedargumentet til de fleste. De f\u00e6rreste som f\u00e5r barn med downs har valgt det bevisst. Er du ikke i stand til \u00e5 ta deg av et barn med en funksjonsulikhet kan du s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 ta abort. Har du grunnlag f\u00e5r du innvilget det. Er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 akseptere?\n\n 10 oktober, 2012 05:20 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nJa, det er totalt uakseptabelt at en nemd skal foreta et valg som vil p\u00e5virke resten av mitt liv. \n \nEt H\u00f8yre som vil tilbake til fortiden og fremprovoserte aborter f\u00e5r ikke min stemme.\n\n 10 oktober, 2012 23:14 \n\n \n\nAnonym sa...\n\n...og ps. \nJeg, og de fleste av mine meningsfeller har aldri uttalt at mor og barn vil lide, men hevdet retten til egne valg. \nIkke alle har ressursser til \u00e5 ta seg av barn som m\u00e5 ha omsorg/oppf\u00f8lging/pleie utenom det \"normale\". Et barn har nemlig ogs\u00e5 krav p\u00e5 foreldre som er i stand til \u00e5 gi den biten. Det er noe dere i hylekoret ogs\u00e5 b\u00f8r forst\u00e5 -istedet for n\u00e6rmest \u00e5 mobbe oss som ikke er i stand til dette -og som beskylder oss for kun \u00e5 \u00f8nske \"perfekte\" mennesker. \nJeg kan s\u00f8ke abort -om en nemd innvilger det er en annen sak. Jeg setter ikke til verden noen for \u00e5 overlate forpliktelsene og ansvaret til andre. \nJeg er ikke for det dere kaller et sorteringssamfunn, men for egne valg\n\n 10 oktober, 2012 23:35 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nEugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium ble definitivt debattert ganske bredt og intenst p\u00e5 landsm\u00f8tet til H\u00f8yre 6.-8. mai 2005, og da som ledd i debatten om programmet for Stortingsperioden 05-09 (hvoretter H gikk p\u00e5 sitt st\u00f8rste valgnederlag noensinne, men gjerne ikke pga akkurat dette.. ). \n \nS\u00e5 det var ikke noe som ble introdusert som tema til debatt i H\u00f8yre i 2009 akkurat, neo.\n\n 29 oktober, 2012 11:27 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8d3426c-ea85-4895-a222-f8fd32759a3e"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/thailand/bangkok/ramada-d-apos-ma-bangkok", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:07Z", "text": "# Ramada D'MA Bangkok\n\n1091/388 New Petchburi Road, Soi 33 Makkasan\n\n10400, Bangkok\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, Ramada D'MA Bangkok, er familievennlig og ligger i Pratunam-omr\u00e5det i Bangkok, i n\u00e6rheten av Pratunam marked, Platinum Fashion Mall og Central Chidlom varemagasin. Andre attraksjoner er Sveits' ambassade og Storbritannias ambassade.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nSpisealternativene p\u00e5 Ramada D'MA Bangkok best\u00e5r av 3 restauranter. En bassengbar er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng, en badstue og et treningssenter. Dette 3,5-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene, og dette hotellet har en datamaskinstasjon. Dette Bangkok-hotellet har 562 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et konferansesenter og konferanse-/m\u00f8terom. Hotellet har buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der, og denne er gratis. Bryllupstjenester, concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, vaskeritjenester og hurtiginnsjekking.\n\n**Gjesterom.** \nDe 286 gjesterommene p\u00e5 Ramada D'MA Bangkok har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Badene har separat badekar og dusj med dype avslapningsbadekar. Det finnes ogs\u00e5 kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. I tillegg til skrivebord og safe har gjesterommene telefon med direkte oppringning. TV-en har filmkanaler via parabol. Rommene har ogs\u00e5 gratis vann p\u00e5 flasker og blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 450 THB per person (ca. )\n - Avgift for barnepass p\u00e5 rommet: 200 THB per time og per barn\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nBathroom\n\n - \n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9984adf-1940-44c9-b237-e745048ce932"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/google-lanserer-smartklokke-i-morgen/133400", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:57Z", "text": "\n\n## \u2013 Google lanserer smartklokke i morgen\n\nOnsdag 15. mai klokken 18:00 norsk tid starter Googles store utviklerkonferanse, Google I/O 2013. Arrangementet g\u00e5r av stabelen i Moscone Center i San Francisco.\u00a0Som tidligere \u00e5r florerer det av rykter p\u00e5 nettet om hva som vil bli vist p\u00e5 konferansen.\n\nI fjor \u00e5pnet Google showet med fallskjermhoppere med Google Glass, som etter \u00e5 ha landet p\u00e5 et hustak rapellerte ned fra taket f\u00f8r de ankom scenen for \u00e5 demonstrere brillene. Klarer Google \u00e5 overg\u00e5 fjor\u00e5rets spektakul\u00e6re \u00e5pningsshow \u2013 og ikke minst; hva kommer de til \u00e5 lansere?\n\nHer er noen av de heteste ryktene f\u00f8r konferansen:\n\n\n\n#### \u2013 Google-klokken kommer\\!\n\nDet har v\u00e6rt mye snakk om \"smartklokker\" i det siste, og blant annet Samsung, Apple og Microsoft skal v\u00e6re noen av de som jobber med denne typen klokker. N\u00e5 hevder nettstedet Android Authority\u00a0at Google snart kommer til \u00e5 lansere en slik klokke, og at det antageligvis kommer til \u00e5 skje p\u00e5 Google I/O.\n\nIf\u00f8lge nettstedet skal klokken, som naturligvis kj\u00f8rer Android, ha blitt vist p\u00e5 Googles kontorer i Berlin, Manchester og i Mountain View. Funksjonaliteten vil ligne mye p\u00e5 den du har i Google Glass, forteller en kilde til Android Authority.\u00a0\n\nNettstedet spekulerer i om klokken vil kunne koble seg tr\u00e5dl\u00f8st til Google Glass, og dermed i prinsippet gj\u00f8re smartmobilen mer eller mindre overfl\u00f8dig. Men dette avvises av kilden, som forteller at klokken fortsatt vil kreve at den er koblet sammen med en smartmobil. Kilden tror ogs\u00e5 klokken vil bli produsert av Motorola, uten at de vet det sikkert.\n\n**Les ogs\u00e5:** Microsoft utvikler smartklokke\n\nT3 har laget en dataanimert video som viser hvordan de tror Googles smartklokke kan komme til \u00e5 se ut. Du kan se videoen p\u00e5 neste side i denne saken.\n\n\n\n#### Bedre kart og ny Gmail-klient\n\nGoogles karttjeneste vil f\u00e5 et nytt og bedre brukergrensesnitt, og Android-versjonen av kartene vil bli mer lik Google Maps p\u00e5 iOS. Det hevder kilder, if\u00f8lge Android Authority.\u00a0\n\nOgs\u00e5 e-postklienten Gmail vil bli oppdatert, og i likhet med nye Maps vil den ogs\u00e5 ha fullskjermsmodus. En av nyhetene er at du skal kunne sveipe med fingeren fra venstre for \u00e5 f\u00e5 frem en meny, hvor du f\u00e5r tilgang til innboks, sendt e-post og e-post-\"etiketter\".\u00a0\n\n#### Android 4.3 eller 5?\n\nMange hadde h\u00e5pet p\u00e5 at Google ville benytte Google I/O til \u00e5 lansere den neste store Android-oppdateringen, Android 5.0 Key Lime Pie. De fleste tror imidlertid at denne ikke kommer f\u00f8r senere, og at det i stedet vil komme en oppdatering av dagens Jelly Bean-versjon \u2013 Android 4.3.\n\nP\u00e5 neste side kan du lese flere rykter, og se en konseptvideo av smartklokken\n\n#### \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf3b6ced-d0ac-4689-8c8a-fb2f030ddccb"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Dod-person-funnet-i-Nidelva-281470b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:15Z", "text": "# D\u00f8d person funnet i Nidelva\n\nEn d\u00f8d person ble tirsdag funnet mellom Bakke bru og Blomsterbrua i Nidelva i Trondheim.\n\n 21. jan. 2014 16:47 \n\nDet har v\u00e6rt lett etter en 48 \u00e5r gammel savnet kvinne i Nidelva, men det er ikke kjent om det er hun som n\u00e5 er funnet d\u00f8d.\n\n\u2014 Jeg bekrefter at det er funnet en d\u00f8d person. Jeg kan ikke bekrefte at det er den savnede kvinnen, sier politioverbetjent Geir-Ole Momyr i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til Adresseavisen.\n\nPolitiet mener 48 \u00e5r gamle Vibeche Sofie Falck Danielsen ble drept, fraktet til parkomr\u00e5det Marinen ved Nidelva nedenfor Nidarosdomen og dumpet der. Hun ble meldt savnet torsdag i forrige uke.\n\nEn kvinne og tre menn er s\u00e5 langt siktet i saken. Et samboerpar - en 34 \u00e5r gammel kvinne og en 47 \u00e5r gammel mann - er siktet for drap eller medvirkning til drap, mens to menn p\u00e5 51 og 39 \u00e5r er siktet for bevisforspillelse. 51-\u00e5ringen er den forsvunne kvinnens samboer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c610eb42-1ecd-4d22-83f1-8d3b42385278"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bogomilene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:45Z", "text": "# Bogomiler\n\n**Bogomiler** (bulgarsk: *\u0411\u043e\u0433\u043e\u043c\u0438\u043b\u0441\u0442\u0432\u043e*) var medlemmer av en middelaldersk balkansk sekt, oppkalt etter grunnleggeren Bogomil. Sekten var kristen, og av manikeisk opphav.^(\\[1\\]) Sekten oppstod rundt 900-tallet i Det bulgarske rike og spredte seg videre til det n\u00e6rliggende bysantinske rike, Serbia, Bosnia, Sicilia, Nord-Italia og Frankrike.^(\\[1\\]) Bogomilismen var en fortsettelse av oldkirkens gnostisisme og manikeisme.^(\\[1\\])\n\nSekten hadde et dualistisk verdensbilde som bestod av to prinsipper brakt frem av Gud: *Satanael* og *Logos* (Guds ord). Satanael, en av Guds to s\u00f8nner, gjorde oppr\u00f8r mot Gud og skapte den materielle verden, i kontrast til den opprinnelige \u00e5ndelige verden. Jesus, som Guds utsending, fungerer som en befrier. Sektens morall\u00e6re var sterkt asketisk, og forkastet ekteskap, dyrkelse av bilder og kirkens sakramenter.^(\\[1\\])\n\nSekten ble ansett som kjetteri av kirken og ble utsatt for harde forf\u00f8lgelser; sekten overlevde i Bosnia frem til 1400-tallet da brorparten av bogomilene konverterte til islam.^(\\[1\\])\n\nvar en fortsettelse av oldkirkens gnostiske og manikeiske bevegelser. L\u00e6ren var dualistisk: Gud frembrakte to prinsipper, Satanael og Logos. Det f\u00f8rste gjorde oppr\u00f8r mot ham og skapte den materielle verden i motsetning til den opprinnelige \u00e5ndelige verden. Jesus er den gode Guds utsending, som befrir menneskene til sist. Bogomilenes morall\u00e6re krevde streng askese, forkastet ekteskapet, billeddyrkelsen og kirkens sakramenter. Sekten var utsatt for skarpe forf\u00f8lgelser, men overlevde i Bosnia inntil 1400-tallet, da de fleste bogomiler gikk over til islam.\n\n - Gnostisisme\n\n1. **^** a b c d e Bogomiler. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 1. april 2016 fra https://snl.no/bogomiler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0550d8f1-f192-4d76-9e1e-7532ebd77c8a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bygd-bytter-navn-517242b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:53Z", "text": "# Bygd bytter navn\n\nHans Marius Tonstad\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:48\n\nPublisert: 27.feb.2004 18:15\n\n \nDen skotske landsbyen Lost bytter navn fordi suvenirjegere stadig stikker av med veiskiltene som peker til stedet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLandsbyen i Aberdeenshire vil fra n\u00e5 av hete Lost Farm. Bystyremedlem Bruce Luffman mener det er fornuftig \u00e5 gi landsbyen et nytt navn til tross for all oppmerksomheten stedet har f\u00e5tt p\u00e5 grunn av navnet. \u2014 Det er bra for turismen n\u00e5r man tenker p\u00e5 at jeg har blitt intervjuet av brasiliansk radio og canadisk radio forrige gang det forsvant skilter, sier Luffman til BBC News.- Folk fra alle verdenshj\u00f8rner har kontaktet meg via Internett om saken. Jeg er redd det blir slutt p\u00e5 det n\u00e5, sier Luffman. Han mener de forsvunnede skiltene er spredt over hele verden. - Folk ser p\u00e5 dem som en kuriositet og tar dem med seg f\u00f8r de drar hjem, tror Luffman. Han tror ingen gidder \u00e5 stikke av med et skilt hvor det st\u00e5r Lost Farm. **For ordens skyld: oversatt til norsk betyr \"lost\" mistet, bortkommet, forlist, forkastet, g\u00e5 tapt, eller g\u00e5 seg vill.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bf249d8-b27c-4f0e-b6cd-d98e6ab00dad"}
+{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/Pasienter_mestrer_egen_sykdom_med_teknologi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:39Z", "text": "# Pasienter mestrer egen sykdom med teknologi \n\nHelseministeren ble nesten sjokkert da han fikk presentert hvor god effekt velferdsteknologi har for kronisk syke.\n\nEt prosjekt i fire bydeler i Oslo viser oppsiktsvekkende resultater.\n\nKronisk syke har f\u00e5tt bruke ulike typer av velferdsteknologi, for eksempel trygghetsalarm, medisindispensere, et system som m\u00e5ler blodsukker, blodtrykk, kroppstemperatur, lungefunksjon osv.\n\nN\u00e5r verdiene blir unormale, g\u00e5r alarmen i en sentral der det sitter helsepersonell klare for \u00e5 kontakte eller rykke ut til pasienten.\n\nEn rapport viser at antall polikliniske konsultasjoner gikk ned med 34 prosent, hjemmebes\u00f8k ble redusert med 34 prosent, antall innleggelser ble redusert med 19 prosent.\n\nHelseminister Bernt H\u00f8ie mener at de er n\u00f8dt til \u00e5 tenke nytt rundt organiseringen av denne type helsetjenester. Han vil n\u00e5 jobbe med \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8rt dette som en ny m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5.\n\n*Kilde: Dagens Medisin*\n\nPublisert 14. april 2016.\n\nOppdatert 14. april 2016.\n\n \nFant du det du lette etter?\n\nJa\nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c27e4dc-124b-44b9-aa23-6807ceca60d4"}
+{"url": "http://bygdebladet.no/sport/tilbake-i-hjemklubben/19.10280", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:10Z", "text": "## Tilbake i hjemklubben\n\n\n\nMeldt overgang: Tidligere RIL-spiller og randabergbu, Eirik Bj\u00f8rn\u00f8, er igjen \u00e5 se i spillertroppen til a-laget til RIL fotball etter syv \u00e5r vekke. Foto: Kathrine Knutsen FOTO: Kathrine Knutsen\n\nDen rutinerte fotballspilleren Eirik Bj\u00f8rn\u00f8 er tilbake i RIL-stallen. Randaberggutten \u00f8nsker \u00e5 skape entusiasme rundt a-laget til kommende sesong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa3df7f9-4c81-46ac-891a-faffa4ea0a17"}
+{"url": "https://snl.no/Keith_Jarrett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:39Z", "text": "## Forfatter av artikkelen\n\n \n \n Johs Bergh\n\nKeith Jarrett, amerikansk jazzmusiker, pianist, komponist og arrang\u00f8r, en av jazzens sentrale ut\u00f8vere siden slutten av 1960-\u00e5rene. Han var et musikalsk vidunderbarn som spilte konserter med klassisk og egenkomponert musikk fra 7-\u00e5rsalderen.\n\nJarrett fikk sitt gjennombrudd som medlem av Charles Lloyds kvartett 1966\u201369, og spilte deretter med Miles Davis til 1971. Siden har han i hovedsak opptr\u00e5dt solo eller ledet egne sm\u00e5grupper. Han innledet et langvarig samarbeid med platemerket ECM i 1971, og har hatt stor suksess, b\u00e5de kunstnerisk og kommersielt, med soloalbum som *Facing You* (1971) og *The K\u00f6ln Concert* (1975), hvor hans helt spesielle improvisatoriske evner har kommet til sin rett i fullt monn. Fra 1974 spilte han i flere perioder i en kvartett med Jan Garbarek, Jon Christensen og Palle Danielsson, som bl.a. gav ut albumene *Belonging* (1974) og *My Song* (1977). Bortsett fra perioden med Miles Davis, da han spilte diverse elektriske keyboards, har han hovedsakelig holdt seg til akustisk piano, og siden begynnelsen av 1980-\u00e5rene har han hatt en trio, med bassisten Gary Peacock og trommeslageren Jack DeJohnette, som har st\u00e5tt sentralt i jazzen, dels gjennom nytolkninger av jazzens standardrepertoar og dels gjennom spontan improvisasjonsmusikk p\u00e5 et s\u00e6rdeles h\u00f8yt niv\u00e5. Trioen har gitt ut en rekke album, f.eks. *Tokyo '96* (1998), *Whisper Not* (2000), *Inside Out* (2001) og *Up For It* (2003). I 1999 utgav Jarrett soloalbumet *The Melody at Night, With You*, og i 2005 *Radiance*.\n\nI tillegg til arbeidet med trioen og solokonserter med spontan, improvisert musikk har Jarrett gjort seg bemerket med konserter og innspillinger av klassisk musikk. I denne sammenhengen har han ogs\u00e5 spilt orgel og klavikord. Han har tolket verker av bl.a. Bach, H\u00e4ndel, Mozart og Sjostakovitsj. Dessuten har han komponert musikk for klaver og symfoniorkester.\n\nMed sin fantasirikdom, sin spesielle tone og sin tekniske briljans er Jarrett en markant og innflytelsesrik skikkelse i samtidsmusikken.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bergh, Johs. (2009, 14. februar). Keith Jarrett. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Keith\\_Jarrett.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37af9404-18f6-4347-a146-fe9858a423c7"}
+{"url": "http://docplayer.me/4505282-Ole-petter-michelsen-renhold-av-vegbane-utstyr-og-metoder-til-ulike-behov-www-nrk-no-trondelag-trondheim-full-av-svevestov-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:18Z", "text": "38 Statens vegvesen Region vest 1206 Voss Endring av prosess 38.1 i kap. D1 F\u00f8lgende endring kommer som tillegg til D1 datert : \\*\\*\\*Spesiell Beskrivelse\\*\\*\\* c) Krav til feie-/spylebil med bredsug Feie-/spylebil skal v\u00e6re utstyrt med vanlig feieutstyr med midtkost, frontkost som gir mulighet for feiing utenfor bilens bredde, spylebom i front og spylebom p\u00e5 siden, sidesug p\u00e5 begge sider og bakmontert bredsug. Den skal og vere utstyrt med spyleslange, montert p\u00e5 trommel. Bilens vanntank b\u00f8r v\u00e6re 3000 l og lastetanken p\u00e5 8-12 m3. Bredsug skal kunne ta opp fine partikler/finst\u00f8v/svevest\u00f8v fra vegbanen og ha spesifikasjoner som beskrevet nedenfor eller tilsvarende: Bredde lik bilens bredde og plassering p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y som tillater sug inn mot kantstein/f\u00f8ringskant. Gummilepper rundt hele bredsuget som kan tette mot vegdekker med inntil 30 mm spordybde. Roterende dyser fordelt p\u00e5 flere rotorer, overlapp mellom dysenes virkeomr\u00e5de. Dysene skal dekke hele bredsugets bredde. Str\u00e5levinkel mot vegbanen omlag 15o. Trykk bar, fortrinnsvis justerbart. Vannmengde omlag 100 l/min. Spaltesug i hele bredsugets bredde montert bak de roterende dysene. Luftmengde m3/min.\n\n40 Tilsvarer 504 km./time Orkan vindstyrke er fra 118 km/t 502,11 km/t George Eyston klarte som f\u00f8rste mann 19. november 1937 \u00e5 bryte grensen p\u00e5 500 km/t. P\u00e5 dette tidspunktet var bilene som ble brukt til rekordfors\u00f8k, blitt stadig mer spesialiserte, men det ble stadig vanskeligere \u00e5 tyne mer ut av vanlige forbrenningsmotorer. Etter 1960-\u00e5rene er alle nye rekorder blitt satt av jet- eller rakettdrevne biler.\n\n\n\n\n\n41 Tilsvarer m3 pr time lastebillass, hver p\u00e5 10m3\n\n K 2 Compact Modellen K2 Compact er en kompakt men samtidig kraftig h\u00f8ytrykksvasker. Sv\u00e6rt praktisk anvendelig og mobil. Utstyrt med praktiske hjul, h\u00f8ytrykkspistol, 4 meter slange og str\u00e5ler\u00f8r. og rotojet-dyse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c9be2b6-7e79-4f26-ae80-e495020c704e"}
+{"url": "http://docplayer.me/838027-Lokal-energiutredning-2011-horten-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:38Z", "text": "4 2 Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overf\u00f8ring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den st\u00f8rste eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overf\u00f8ring av energi p\u00e5 regionalnettsniv\u00e5 (66/132 kv) og distribusjonsnettsniv\u00e5 (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, B\u00f8, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har omr\u00e5dekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet best\u00e5r av km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er p\u00e5 til sammen km. Forsyningsomr\u00e5det er p\u00e5 km 2, det er nettstasjoner og det er tilknyttet ca nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 4\n\n\n\n5 3 Skagerak Nett AS: Forsyningsomr\u00e5det Figur 3-1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett 5\n\n\n\n6 4 Bakgrunn og form\u00e5l I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er omr\u00e5dekonsesjon\u00e6rer for elnettet p\u00e5lagt \u00e5 utarbeide, oppdatere og offentliggj\u00f8re en energiutredning for hver kommune i konsesjonsomr\u00e5det hvert annet \u00e5r. Begrepet \"energiplanlegging\" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er \"planlegging\" erstattet med \"utredninger\" for \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva som \u00f8nskes gjennomf\u00f8rt. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for \u00e5 forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomf\u00f8rt i praksis. For \u00e5 forebygge mulige misforst\u00e5elser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det f\u00f8rste formidle at resultatet skal v\u00e6re en st\u00f8tte for beslutninger og ikke n\u00f8dvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomf\u00f8res. For det andre tas det hensyn til at konsesjon\u00e6rene ikke er de eneste akt\u00f8rene som skal ha innflytelse p\u00e5 de l\u00f8sninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomf\u00f8re dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energil\u00f8sninger. I det totale bildet vil kommuner og andre akt\u00f8rer her spille en viktig rolle, b\u00e5de gjennom sine kunnskaper og i gjennomf\u00f8ring av egne tiltak. Energiutredningen er omr\u00e5dekonsesjon\u00e6rens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje p\u00e5 ulike m\u00e5ter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal \u00f8ke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjon\u00e6r energibruk og fokusere p\u00e5 aktuelle alternativer p\u00e5 dette omr\u00e5det, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overf\u00f8ring og stasjon\u00e6r bruk av energi, fordelt p\u00e5 ulike energib\u00e6rere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjon\u00e6r energiettersp\u00f8rsel i kommunen, fordelt p\u00e5 ulike energib\u00e6rere og brukergrupper. Utredningen skal ogs\u00e5 p\u00e5peke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energil\u00f8sninger for omr\u00e5der i kommunen med forventet vesentlig endring i energiettersp\u00f8rselen. De sentrale myndigheter har som m\u00e5l at det blir gjennomf\u00f8rt forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser p\u00e5 tiltak som skal f\u00f8re til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatm\u00e5l p\u00e5 18 TWh fornybar energi og energieffektivisering i perioden 2001 til 2011, og 40 TWh innen\n\n\n\n8 5.2 Energiplanlegging i kommunen Kommuneplanen Ny Kommuneplanen er utarbeidet og er i h\u00f8ringsprosessen sommer/h\u00f8st 2011, ventes vedtatt h\u00f8st Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk Kommuneplanen har ogs\u00e5 et kap. om energi og klima : Energi og klima Bestemmelsen om tilknytning til fjernvarmeanlegg forutsetter at fjernvarmekonsesjon\u00e6r p\u00e5 kommunens foresp\u00f8rsel bekrefter at fjernvarme kan leveres for det konkrete byggetiltaket, eventuelt at midlertidig varmeforsyning kan sikres inntil fjernvarme leveres Klima- og energiplan Horten kommune var tidlig ute med sin Klima- og energiplan for Horten kommune Denne er i 2011 under revidering og forventes vedtatt i l\u00f8pet av \u00e5ret. Stasjon\u00e6rt energibruk er en viktig del av planen. M\u00e5lsettingene fra 2002 vil antagelig bli videref\u00f8rt, men nye tiltak vil bli foresl\u00e5tt. Det henvises til ferdig vedtatt Klimaplan n\u00e5r denne foreligger p\u00e5 Energiforbruk Horten kommunes bygninger Horten kommune har en betydelig bygningsmasse p\u00e5 ca m2 som forvaltes og driftes av eiendomsavdelingen. Eiendomsavdelingen har gjennom flere \u00e5r arbeidet med energieffektivisering i bygningsmassen. Det ble utf\u00f8rt et arbeid i 1998 med \u00e5 registrere energiforbruket og tilh\u00f8rende oppvarmede arealer i forbindelse med utarbeidelsen av En\u00f8kplan for kommunens bygninger. Dette for \u00e5 ha statistikk \u00e5 bygge videre p\u00e5, slik at man kunne dokumentere eventuelle besparelser. I 2001 ble energiforbruket registrert p\u00e5 nytt, og forbruket pr. m2 var da blitt ca 12% lavere. I perioden har det blitt gjennomf\u00f8rt betydelige tiltak for energi\u00f8konomisering og energiomlegging til alternativ energi. I l\u00f8pet av er det gjennomf\u00f8rt et historisk l\u00f8ft i fht energieffektivisering, idet man fikk kr. 20 mill i investeringsst\u00f8tte fra Enova til dette form\u00e5let. 8 bygg har f\u00e5tt SD-anlegg, det er flere nye varmegjenvinnere, lysstyring mv. Eiendomsavdelingen regner med \u00e5 spare om lag 2,7-3 GWh, dvs. ca 30 % energireduksjon p\u00e5 de aktuelle byggene. 8\n\n\n\n\n\n10 6 Lokalt energisystem 6.1 Elforsyning Forsyningen av elektrisk energi til Horten er sikret ved forbindelser til et 66 kv og 132 kv gjennomg\u00e5ende nett med gode reserveforbindelser. Fordeling internt i Horten forest\u00e5s av et godt utbygd distribusjonsnett. Det er videre god utvekslingskapasitet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet i kommunen. Det er ingen planer for st\u00f8rre reinvesteringer eller oppgraderinger av fordelingsnettet i kommunen. 6.2 Energibruk I Horten benyttes elektrisitet, gass, fyringsolje, parafin og biobrensel som energib\u00e6rere. Det totale energiforbruket i 2009 var 417GWh. For elektrisitet har vi statistikk for mens for de \u00f8vrige energib\u00e6rerne har vi statistikk for \u00e5rene 2000, Diagrammet nedenfor viser energibruk fordelt p\u00e5 de forskjellige sektorene i kommunen. Det totale energiforbruket i 2009 var om lag det samme som i 2005, selv om 2009 var kaldere. I 2007 ble det brukt 27 GWh mindre, men dette skyldes blant annet en mild vinter. Husholdningene har i de siste \u00e5rene hatt et energiforbruk p\u00e5 mellom 230 GWh og 240 GWh. Figur 6-1: Totalt energiforbruk i Horten kommune. Kilde: SSB og Skagerak Nett. Av energib\u00e6rerne i Horten kommune er det elektrisitet som st\u00e5r for den st\u00f8rste andelen, ca 86 % av energibruken. Biobrensel og fyringsolje har et forbruk p\u00e5 8 % og 5 %. B\u00e5de parafin, gass og fyringsolje har hatt en nedgang i forbruket fra 2005 til\n\n\n\n11 Figur 6-2: Alle energib\u00e6rerne i kommunen. Kilde: Skagerak Nett og SSB Elforbruk Skagerak har utarbeidet statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt p\u00e5 sluttbrukerkategorier for \u00e5rene Tallene viser \u00e5rsforbruket m\u00e5lt hos sluttbruker uten korrigering for avvik fra middeltemperaturen. Generelt kan en si at elforbruket p\u00e5virkes av b\u00e5de temperatur og energipriser i Norge og resten av Europa, og vil variere fra \u00e5r til \u00e5r. Grafen nedenfor viser elforbruket for hvert av \u00e5rene I 2009 brukte husholdningene 57 %, industri og bergverk 14 % og tjenesteyting 29 % av det totale energiforbruket i Horten kommune. Det har v\u00e6rt en nedgang i det totale forbruket p\u00e5 ca 14 GWh fra 2001 til Figur 6-3: Elektrisitetsforbruket i Horten. Kilde: Skagerak Nett Annet energiforbruk Grafen under viser forbruket av fossilt brensel i Horten kommune. Som diagrammet viser har forbruket blitt redusert for alle energislagene. Tjenesteyting har det st\u00f8rste forbruket av fyringsolje, dette forbruket har variert. 11\n\n\n\n12 Forbruket av fyringsolje i husholdningene har g\u00e5tt jevnt nedover, og det har ogs\u00e5 parafinforbruket til husholdningene. Prim\u00e6rn\u00e6ringa har s\u00e5 godt som kuttet ut \u00e5 bruke fyringsolje. Figur 6-4: Forbruket av parafin i kommunen. Kilde: SSB. Husholdningene er de st\u00f8rste forbrukerne av biobrensel. Forbruket varierer noe og var i 2009 p\u00e5 ca 35 GWh. \u00c5rsaken til det lavere forbruket i 2007 var antagelig en mild vinter med mindre fyringsbehov og lavere str\u00f8mpris. P\u00e5 lang sikt har det v\u00e6rt en \u00f8kning, antagelig pga h\u00f8ye str\u00f8m- og parafinpriser, samtidig som at de negative milj\u00f8konsekvensene ved parafin og oljefyring har v\u00e6rt sterkt i fokus de siste \u00e5rene. En annen faktor er at flere og flere installerer varmepumpe, noe som ofte f\u00f8rer til at behovet for annen oppvarming i tillegg til str\u00f8m blir mindre. ( erstatter en del av parafin- og vedfyringen.) Horten er en kommune med mye skog, og endel husholdninger har tilgang til egen ved. Det er derfor sannsynlig at forbruket er noe st\u00f8rre enn det som er registrert av SSB. Figur 6-5: Biobrensel forbruket i Horten. Kilde: SSB Oppvarmingssystemer I 2001 var det boliger i Horten (by). Basert p\u00e5 folketellingen samme \u00e5ret foreligger det opplysninger om oppvarmingssystem for boliger. Av disse boligene hadde 61 % to eller flere systemer for oppvarming og i 50 % av boligene fantes det ovn for fast brensel. 12\n\n\n\n14 7 Utnyttelse av ny fornybar energi Kommunen har et stort potensial av biomasse som ligger ubenyttet etter hugst og annet trevirke som burde v\u00e6rt ryddet. For kulturlandskapet er det dessuten viktig at det blir ryddet langs jordkanter, p\u00e5 \u00e5kerholmer o.l. Disse ressursene representerer \u00e5rlig flere GWh. N\u00e5r kommunen har valgt satse p\u00e5 bruk av alternativ oppvarming i form av biobrensel, henger dette sammen med at det er et stort potensial for bioenergi i kommunen. 7.1 Vannkraftverk Det er ingen elkraftproduksjon fra, eller registrerte potensialer for sm\u00e5 vannkraftverk. Det har tidligere v\u00e6rt i drift en generator ved Falkensten bruk. Anlegget ble tatt ut av drift rundt Varmepumper i kommunen. De st\u00f8rste anleggene er : - Kystverket/SFT har sj\u00f8vann-varmepumpe som benyttes til oppvarming og varmtvann. - Strandparken boligomr\u00e5de har sj\u00f8vann- varmepumpe til n\u00e6rvarmenettet. - Horten sykehus har berg-varmepumpe som benyttes til oppvarming og varmtvann til helsesenter og sykehjem. - H\u00f8gskolesenteret p\u00e5 Bakkenteigen har berg-varmepumpe til oppvarming og kj\u00f8ling - Kongsberg Maritim har berg-varmepumpe til oppvarming og kj\u00f8ling. - Ungdomskolene Holtan og Or\u00f8nningen har berg-varmepumpe til oppvarming. - Sembskogen borettslag har berg-varmepumpe til oppvarming og varmtvann. - Kommunens vaskeri p\u00e5 Langgrunn har berg-varmepumpe til oppvarming og varmtvann. - Fjernvarmeanlegget i Horten baseres p\u00e5 sj\u00f8vannsvarmepumpe til oppvarming og kj\u00f8ling. Utover dette er det en rekke mindre anlegg hos private og bedrifter. 7.3 Solenergi Det er gode muligheter for \u00e5 utnytte solenergi i Horten, med mange soldager. Det er, s\u00e5 vidt man vet, en bolig med solfangere i Horten. Solfangeren er p\u00e5 12 m 2 som benyttes til romoppvarming, tappevann og oppvarming av basseng. 7.4 Fjernvarme/n\u00e6rvarme Fjernvarme Horten sentrum NVE har gitt Skagerak Varme konsesjon for bygging av fjernvarmeanlegg i Horten. Skagerak vil investere 70 millioner kroner i anlegget, og byggingen har startet. Det er planlagt varmeproduksjon basert p\u00e5 sj\u00f8vannsvarmepumper. Disse utnytter varmen i sj\u00f8vannet og gir 3 kwh varme for hver kwh str\u00f8m som brukes. I tillegg vil varmesentralen f\u00e5 fyringskjeler til lettere fyringsolje eller gass for de kaldeste dagene. Skagerak Varme har allerede ca 200 fjernvarmekunder i Strandparken i Horten i dag. Disse kundene vil ogs\u00e5 bli knyttet til det nye fjernvarmeanlegget. Det er planen at anlegget skal begynne \u00e5 levere varme i l\u00f8pet av Til \u00e5 begynne med skal varmepumpa levere 10 GWh per \u00e5r, og dette \u00f8kes gradvis til ca 27 GWh, n\u00e5r alt er ferdig utbygd. Figur 7-1: Konsesjonsomr\u00e5det til Skagerak Varme i Horten. 14\n\n\n\n15 7.4.2 Strandparken fjernvarmeanlegg Strandparken fjernvarmeanlegg. Dette anlegget eies og drives av Skagerak Varme. Det er installert en varmepumpe basert p\u00e5 varme fra sj\u00f8vann. Det er videre installert en elkjel og gasskjel som reserve energikilde. Dette anlegget forsyner n\u00e5 ca 200 boenheter med varmtvann og varme. Linden park er ogs\u00e5 koblet p\u00e5. Kapasiteten p\u00e5 anlegget er 1,1 MW og 2,3 GWh Kirkebakken Kirkebakken var det tidligere kommunesenteret for Borre kommune, f\u00f8r sammensl\u00e5ingen. Omr\u00e5det har en del st\u00f8rre offentlige og private bygg. Disse har alle vannb\u00e5ren varme, og dannet grunnlaget for Kirkebakken N\u00e6rvarme AS, - et n\u00e6rvarmeanlegg basert p\u00e5 pelletsfyring. Omr\u00e5det er i stadig vekst, med utbygging av boliger og servicebedrifter. Boligomr\u00e5det Kirkebakken Vest er bygd ut og er tilkoblet n\u00e6rvarmenettet. I tillegg er det flere utbygginger i gang som vil bli koblet p\u00e5 n\u00e6rvarmeanlegget, i hovedsak er dette boliger. Opprinnelig kjel p\u00e5 750 kw er i ferd med \u00e5 bli for liten. Det er installert oljekjel som backup og spisslast Bakkenteigen H\u00f8gskolesenteret er bygget kraftig ut senere \u00e5r, i regi av Statsbygg. De har i fbm.siste byggetrinn installert en stor berg-varmepumpe til oppvarming og kj\u00f8ling. I tillegg har man gass som reserve og spisslast. Gasskjeler: ca. 2.4 MW Varmepumpeeffekt: ca. 900 kw Kj\u00f8leanlegg: ca. 2,1 MW Br\u00f8nnpark: 71 br\u00f8nner p\u00e5 ca. 250 m Nykirke Nykirke Biovarme AS har en flisfyrt varmesentral p\u00e5 500 kw, i tillegg en elkjel p\u00e5 150 kw. Brannstasjonen er koblet p\u00e5 anlegget, i tillegg er det planer om \u00e5 koble til b\u00e5de skole og barnehage. I framtiden er det mulighet til \u00e5 koble p\u00e5 et boligfelt og et n\u00e6ringsomr\u00e5de som planlegges i omr\u00e5det. 15\n\n\n\n17 Andel korrigert 0,5 Graddagstall Normal 3805 Graddagstall Temperaturkorrigert forbruk GWh Forbruk GWh Tabellen over viser at energiforbruket i Horten ligger ca. 14 GWh h\u00f8yere n\u00e5r man temperaturkorrigerer. Det er tatt utgangspunkt i at halvparten av energiforbruket er temperaturavhengig. Energiforbruket til industrien er ikke medregnet, i og med at man g\u00e5r ut fra at industriens energiforbruk er temperaturuavhengig. 17\n\n\n\n18 9 Forventet utvikling Diagrammet nedenfor viser totalt forventet stasjon\u00e6rt energibehov fram til Den forventede \u00f8kingen i forbruket til husholdninger og tjenesteyting er beregnet ut fra forventet befolknings\u00f8kning i kommunen. Det er i tillegg er det forventet et forbruk av fjernvarme for de samme gruppene. Vi har g\u00e5tt ut fra at 20 % av fjernvarmen skal benyttes i husholdningene, og 80 % av fjernvarmen skal benyttes i tjenesteyting. Fjernvarmen kommer til \u00e5 erstatte forbruk av olje og elektrisitet. Figur 9-1: Totalt forventet energibehov i Horten. Kilde: SSB, NEE og Skagerak Nett. 18\n\n\n\n19 10 Utbyggingsomr\u00e5der. Vurdering av alternative varmel\u00f8sninger 10.1 Generelt For alle nye utbyggingsomr\u00e5der b\u00f8r kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse omr\u00e5dene er aktuelt \u00e5 benytte varmel\u00f8sninger der det gjennomf\u00f8res en forskyvning fra el til annen energib\u00e6rer, eller kombinasjon av flere energib\u00e6rere. Vi tenker her p\u00e5 etablering av n\u00e6r- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible l\u00f8sninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 gjennomf\u00f8re i omr\u00e5der: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i n\u00e6ringssammensetning Der en n\u00e6rmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmel\u00f8sninger m\u00e5 inneholde: Bakgrunn for valg av omr\u00e5de Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle l\u00f8sninger Milj\u00f8messig og samfunns\u00f8konomisk vurdering av aktuelle alternativer For mer informasjon om den nye tekniske forskriften (Tek 10) se vedlegg Horten sentrum / kystlinja Horten sentrumsomr\u00e5de har hatt en betydelig utbygging de senere \u00e5r og denne utviklingen vil fortsette. Blant annet f\u00f8lgende utbyggingsplaner: Horten Bryggeri Boligutbygging ( i gangsatt 2011) tilkobles fjernvarmen Vekterg\u00e5rdenkvartalet ( i gangsatt 2011) tilkobles fjernvarmen Havneomr\u00e5det tilkobles fjernvarmen Videreg\u00e5ende skole Skippergata tilkobles fjernvarmen Lystlunden ( kunstgressbane og kunstisbane) tilkobles fjernvarmen Steinsnes Gartneri / utvidelse av Strandparken tilkobles fjernvarmen Indre Havn - Bromsjordet - tilkobles fjernvarmen 10.3 Karljohansvern (KJV) Horten Industripark (HIP), kommunens skolebygg, forsvarets bygninger og Bl\u00e5kraven borettslag med tilknyttede bygg i omr\u00e5det, representerer et betydelig \u00e5rlig energiforbruk. Det eksisterer flere lokale n\u00e6rvarmenett, hvorav HIP har det mest omfattende nettet inne p\u00e5 sitt omr\u00e5de. Disse n\u00e6rvarmenettene blir forsynt med varme fra hvert sitt fyrhus, basert p\u00e5 olje og el. I forbindelse med videre salg av forsvarets eiendommer og eventuell bruksendring, rehabilitering, utbygging m. v, er det av stor betydning at disse vannb\u00e5rne systemene blir beholdt og videreutviklet. Det har opp gjennom \u00e5rene v\u00e6rt flere vurderinger av bruk av bioenergi, sammensl\u00e5ing av n\u00e6rvarmenettene m.v. uten at det, av forskjellige \u00e5rsaker, - har blitt gjennomf\u00f8rt. Skagerak Energi og Birka Energi (Senere Skagerak Varme) fikk i 2001 kartlagt varmebehovet i omr\u00e5det. Med dav\u00e6rende virksomhet var dette energiforbruket om lag 7,3 GWh. 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9391185-5422-4b63-830b-8567e250b5ca"}
+{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2009_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:21Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 22. mars 2009\n\n### For f\u00f8rste gang i slal\u00e5mbakken.\n\nEndelig klarte vi \u00e5 mobilisere oss for en tur i slal\u00e5mbakkene, og Emil stortrivdes. Idag var det bare Emil og Rolf som kj\u00f8rte, jeg fungerte som \"bakkemannskap\". \nVi valgte det mest fordi jeg enda sliter med skinnleggen etter at jeg slo foten i vinterferien. \n \nJeg var mektig imponert over hvor raskt Emil tok dette. Han nektet f\u00f8rst \u00e5 dra til Veg\u00e5rshei idag, men etter litt mild overtagelse fungerte det helt supert. Og vi fikk god hjelp av ei dame der oppe. Etter to-tre turer med skitrekket var han klar for \u00e5 klare alt alene. Og det klarte han helt supert\\! \n \nN\u00e5 er vi litt hektet, og h\u00e5per p\u00e5 fint v\u00e6r til onsdag slik at vi kan ta turen opp igjen. \n \n \n \n\n\n18:02 3 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 21. mars 2009\n\n### N\u00e5 kan vinteren bare komme\\!\n\nFor vet dere hva jeg endelig har f\u00e5tt fatt i? \n \nI hele vinter har jeg leitet etter den optimale vinterjakken, men ikke funnet den. Jeg viste at Bergans hadde en slik jakke, men overalt har den v\u00e6rt utsolgt. Utrolig nok hang den i en sportbutikk i Bergen, og jeg kunne jo ikke la en henge der? :o) \n \nS\u00e5 n\u00e5 kan egentlig bare vinteren og kulda komme, for jeg er klar\\! \n \nSjekk denne lekre jakken da. \u2665 Den har egentlig pels p\u00e5 hetta, men den er ikke avbildet. \n \n \nps. det er egentlig helt greit \u00e5 vente til neste vinter med \u00e5 bruke den... hehe\n\n22:23 4 kommentarer: \n\n \n### Her skjer det ikke mye dessverre...\n\nHer kan jeg jo nesten begynne \u00e5 t\u00f8rke st\u00f8v, ser jeg. :o) \n \nDagene er s\u00e5 hektiske, og kveldene blir brukt til \u00e5 se p\u00e5 tv og strikke. Men n\u00e5 har jeg rundt 30 kj\u00f8kkenkluter, s\u00e5 det sier vel sitt. Skal f\u00e5 lagt inn et bilde og en oppskrift. \n \nLegger inn et lite kort idag, med stempler fra Nort Star Stamps \n \nJeg falt fullstendig for stempelplaten med sitater og tekst til konfirmasjon. Bilde av den unge jenten er og fra NSS. Kortet er sterkt inspirert av to kort Kari (NSS) laget p\u00e5 treffet i Hjartedal. :o) \n \n \n\n\n09:09 2 kommentarer: \n\n \n## mandag 9. mars 2009\n\n### Blog candy hos Ellas\\!\n\nOg denne m\u00e5tte jeg selvsagt v\u00e6re med p\u00e5. :o) \n \nHun lager de mest fantastiske produkter og blog candyen hennes b\u00e6rer tydelig preg av den gode smaken hun har. \n \nSjekk bloggen til Ellas for mer informasjon og mye inspirasjon. \n \n\n\n08:21 1 kommentar: \n\n## s\u00f8ndag 8. mars 2009\n\n### Enda flere sider til Steffes..\n\nDa er vinterferien slutt, og vi (Emil og meg) har hatt noen fine dager p\u00e5 Lunner. Der bor min s\u00f8ster og hennes familie. Lille Liv Josefine er et yndet scrappeobjekt for tante, og det er ekstra stas \u00e5 scrappe i rosa n\u00e5r man ellers scrapper i typiske guttefarger. \n \n\\*Se, sokken\\! \\* \n\n \n\n\\*Klare selv.\\* \n \n\n20:16 3 kommentarer: \n\n \n## torsdag 5. mars 2009\n\n### \"S\u00f8stre\". DT Steffens\n\nDette er meg og min kj\u00e6re s\u00f8ster. H\u00e5per virkelig det er Ok for henne at hun eksponeres slik... hehe. \n \nAlle produkter jeg har brukt her kommer fra Steffens. De arkene fra Basig Crey er utrolig skj\u00f8nne. Og jeg har brutt en barriere ved \u00e5 bruke s\u00e5 mange blomster p\u00e5 en layout\\! \n \nBasic Grey Bittersweet. \nHambly overlay birdcase \nThickers fra American Craft \nDistress Ink pad i fargen Vintage Photo (til alle kanter) \nGlimmer Mist i fargen coffe shop p\u00e5 bokstaver og blomster. \nChip board fra basic Grey. \n \n \n\n\n09:00 4 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 3. mars 2009\n\n### Jeg, en fylkesvinner?\n\nNei, jeg tror ikke det. Men likevel s\u00e5 er jeg det. \n \nP\u00e5 scrapping.no er det en ny konkurranse som heter Mesterscrappen. Hvert fylke kjempet innbyrdes, og il\u00f8pet av 6 oppgaver skulle den som hadde f\u00e5tt flest poeng vinne. \nFra Aust Agder var det bare tre, og jeg var stort sett den som leverte inn bidrag og.. S\u00e5 jeg g\u00e5r videre fra v\u00e5rt fylke. \n \nI finalen er det visst nok to oppgaver, s\u00e5 jeg f\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 gjennomf\u00f8re de og. :o) \n \nDette var den siste layouten jeg lagde til Mesterscrappen. Kriteriene var at det IKKe skulle brukes blomster, bling eller blonder. Og at det skulle v\u00e6re tekst med minst 50 ord. I tilleg skulle det v\u00e6re minst 2 bilder. Slik ble min tolkning. \n \n\n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n23:40 6 kommentarer: \n\n## Litt om meg.\n\n\n\n - Inas lune hj\u00f8rne. \n Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "137b00e9-434a-4ed9-b780-283b49a0d5c1"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2097997/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:45Z", "text": " 6 LOG530 Distribusjonsplanlegging 6 6 Fasilitetene opprettes kostnadsfritt og har ubegrenset kapasitet. En kunde vil derfor alltid bli betjent fra den billigste fasiliteten, dvs. den som ligger \"n\u00e6rmest\" i kostnad. Hvis en ser bort fra ettersp\u00f8rselen, eller antar at den er den samme i alle nodene, kaller vi det en uvektet p-MP modell. Hvis alle kunder betjenes fra ett lager (1-median problemet, p = 1), og hver leveranse betjener kun en kunde, s\u00e5 velges den lokalisering som gir lavest sum kostnad ved \u00e5 betjene alle kundene fra den noden. (Ser her bort fra behovet.) p-MP modeller Her inkluderes avstandene til node 5, selv om ingen kunder finnes der. , og hver leveranse betjener kun en kunde, s\u00e5 velges den lokalisering som gir lavest sum kostnad ved \u00e5 betjene alle kundene fra den noden. (Ser her bort fra behovet.) p-MP modeller Her inkluderes avstandene til node 5, selv om ingen kunder finnes der..\") \n\n 9 LOG530 Distribusjonsplanlegging 9 9 Beslutningsvariabler: p-MP modeller Merk at b\u00e5de U f og V ft er bin\u00e6rvariabler. Vi skal f\u00f8rst se p\u00e5 en formulering som bare benytter disse to variablene. n Antall noder N mengden av noder N = {1, 2,..., n} c f,t Korteste avstand fra node f til node t f, t \uf0ce N dtdtdtdt Behov i node t t \uf0ce N C f,t \"Kostnad\" ved \u00e5 dekke totalt behov i node t fra node f C f,t = d t \u2219c f,t p Antall fasiliteter som skal opprettes UfUfUfUf Angir om en fasilitet er opprettet i node f U f \uf0ce {0 ; 1 } V f,t Angir om kunden i node t blir betjent fra fasiliteten i node f V f,t \uf0ce {0 ; 1 } X f,t Mengde transportert fra node f til node t \n 10 LOG530 Distribusjonsplanlegging 10 M\u00e5lfunksjon: p-MP modeller I frav\u00e6r av kapasitetsrestriksjoner vil hver node bli betjent av kun en fasilitet. Kostnaden ved \u00e5 dekke all ettersp\u00f8rsel i en node er C f,t, og vi summerer bare de nodene som blir betjent av en fasilitet,siden V f,t er 0 for de \u00f8vrige. Ytterste summetegn summerer disse totalkostnadene for alle fasilitetene. 23 \u2011 1 Vi minimerer totale kostnader fra alle noder med fasiliteter til alle noder med kunder. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c91278a7-36a4-4c1b-917d-a7ec70d50beb"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Debattant-Feil-person-ekskludert-111955b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:06Z", "text": " - \n \n EKSKLUDERT: Det har v\u00e6rt isfront mellom Karina Udn\u00e6s (bildet) og Stian Storbuk\u00e5s denne uken. N\u00e5 er hun og Ida Elise Thrane eksludert fra partiet. FOTO: Lars Hoen \n\n# Debattant: \"Feil person ekskludert\\!\"\n\nStyret i Vest-Agder Fremskrittsparti har vedtatt \u00e5 ekskludere Ida Elise Thrane og Karina Udn\u00e6s, melder NRK S\u00f8rlandet. \n\"Feil person er ekskludert,\" skriver en innsender av et debattinnlegg. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "04a6a598-f514-490d-820a-a73a85eff72c"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/lyrikk-norsk-oversatt/Jimmen/I9788205418301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:55Z", "text": "Nytt poetisk mesterstykke fra \u00d8yvind Rimbereid Jimmen er et fortellende langdikt om fjordingen Jimmen og kj\u00f8rekaren hans. De to kj\u00f8rer omkring og henter skyller i Stavanger; det er midt i 1970-\u00e5rene. De kj\u00f8rer gjennom en by og en tid i endring. Et nytt Norge er p\u00e5 vei til \u00e5 formes rundt dem. Mens \u2026 LES MER kj\u00f8rekaren snakker stavangerdialekt, har Jimmen et strittende og uferdig spr\u00e5k, bygget p\u00e5 eldre norske ordformer, en hjelpel\u00f8s grammatikk og rytmiske talem\u00e5ter som kan minne om balladediktningen. De to befinner seg mellom det historiske og det mytiske. Kj\u00f8rekaren har hull i hjertet og en strikkende s\u00f8ster som helst ser ham som \u00ablitle-Jeremias\u00bb. Jimmen har en sele som har begynt \u00e5 gnage og bein som helst vil galoppere p\u00e5 egne veier. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Nytt poetisk mesterstykke fra \u00d8yvind Rimbereid Jimmen er et fortellende langdikt om fjordingen Jimmen og kj\u00f8rekaren hans. De to kj\u00f8rer omkring og henter skyller i Stavanger; det er midt i 1970-\u00e5rene. De kj\u00f8rer gjennom en by og en tid i endring. Et nytt Norge er p\u00e5 vei til \u00e5 formes rundt dem. Mens kj\u00f8rekaren snakker stavangerdialekt, har Jimmen et strittende og uferdig spr\u00e5k, bygget p\u00e5 eldre norske ordformer, en hjelpel\u00f8s grammatikk og rytmiske talem\u00e5ter som kan minne om balladediktningen. De to befinner seg mellom det historiske og det mytiske. Kj\u00f8rekaren har hull i hjertet og en strikkende s\u00f8ster som helst ser ham som \u00ablitle-Jeremias\u00bb. Jimmen har en sele som har begynt \u00e5 gnage og bein som helst vil galoppere p\u00e5 egne veier. \n\nEmner: Hester\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a70c8d03-21d5-43c6-8625-b6bdd61ebf9c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Rekordstor-oppslutning-om-aksjonen-473693b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:23Z", "text": "# Rekordstor oppslutning om aksjonen\n\n\\ ingrid Solum \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:18\n\nPublisert: 30.des.2004 00:01\n\nKongen og statsministeren g\u00e5r i bresjen for nordmenns engasjement i katastrofen i Asia. De store hjelpeorganisasjonene melder om en oppslutning uten sidestykke.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOver hele landethar privatpersoner, bedrifter og organisasjoner \u00e5pnet lommeb\u00f8kene for hjelpearbeidet i Asia. Langt over 40 millioner kroner er hittil samlet inn, og tallet stiger for hver time som g\u00e5r. \u2014 P\u00e5gangen fra folk som \u00f8nsker \u00e5 gi er helt utrolig\\! P\u00e5 dette tidspunktet er stor pengest\u00f8tte helt avgj\u00f8rende, og folk gir som aldri f\u00f8r. Butikker og barnehager sp\u00f8r etter b\u00f8sser, kirkene samler inn kollekt, og vi har privatpersoner som gir opp mot 100 000 kroner. Noen samler inn kl\u00e6r og utstyr, mens andre \u00f8nsker \u00e5 reise til de katastroferammede omr\u00e5dene, sier Marianne Preus Jacobsen i Kirkens N\u00f8dhjelp. Hun er overbevist om at denne katastrofen har truffet hjertene til nordmenn. - I motsetning til sultkatastrofer og andre mer \"langsomme\" katastrofer, f\u00e5r folk n\u00e5 servert bilder av tusener av mennesker som d\u00f8r umiddelbart. Dessuten har mange nordmenn et forhold til disse landene, og noen er direkte rammet av katastrofen, sier Jacobsen. Kirkens N\u00f8dhjelp har s\u00f8kt Utenriksdepartementet om 5,5 millioner kroner til katastrofeinnsats, og ni millioner kroner til den langsiktige innsatsen. Hittil er tre millioner kroner innvilget. Kong Harald og dronning Sonja er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med folks giverglede, men oppfordrer likevel til \u00e5 gi mer. - Vi m\u00e5 gi av v\u00e5r overflod og hjelpe med de midlene vi har, sier kong Harald. Ogs\u00e5 statsminister Kjell Magne Bondevik har engasjert seg i hjelpearbeidet.- Folk m\u00e5 gi rikelig, og heller bruke mindre p\u00e5 nytt\u00e5rsfeiringen. Viljen til \u00e5 gi er ogs\u00e5 stor i n\u00e6ringslivet. Blant annet har Norsk Hydro gitt hele fem millioner kroner til Redd Barna. Meglerselskapene ABG Sundal Collier og Enskilda Securities tar i bruk sin ekspertise og sitt nettverk i innsamlingsarbeidet ved \u00e5 starte en aksjon i det norske verdipapirmarkedet. Pengene skal g\u00e5 til R\u00f8de Kors. Statkraft har bidratt med 1,5 millioner kroner, mens NetCom har gitt 500 000 kroner til ulike organisasjoner. Norsk Sykepleierforbund valgte \u00e5 gi \u00e9n krone per medlem, totalt 78 000 kroner. Treningssentre setter frem b\u00f8sser og oppfordrer sine medlemmer til \u00e5 bidra. Dette er bare noen av eksemplene p\u00e5 bedrifter, forbund og organisasjoner som n\u00e5 \u00e5pner lommeb\u00f8kene.- Velviljen er helt enorm. Overalt er det mennesker som \u00f8nsker \u00e5 hjelpe. Folk kommer med kontanter p\u00e5 d\u00f8ra, unge mennesker vil g\u00e5 med b\u00f8sser eller hjelpe med \u00e5 pakke ned utstyr, noen arrangerer konserter mens avisene gir gratis annonseplass. Jeg har aldri opplevd lignende, sier Grete Lise Christiansen, innsamlingsleder i Leger uten grenser. Aftenposten gir tre helsider med annonseplass samt 50 000 kroner til R\u00f8de Kors.\n\n## Ildsjeler\n\nMange gj\u00f8r mer enn \u00e5 gi penger, og \u00f8nsker \u00e5 involvere seg direkte i hjelpearbeidet. 6.-klassingen Elise Tynningen Hansen fra Porsgrunn er en av mange ildsjeler som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe for ofrene i S\u00f8r\u00f8st-Asia. I g\u00e5r sendte hun en mail til Aftenposten og fortalte om sin innsamlingsid\u00e9. - Jeg \u00f8nsker at alle skolebarn i landet skal gi 10 kroner til flomofrene. Bare i Porsgrunn er vi 4200 elever, og tenk s\u00e5 mange penger det blir hvis alle gir 10 kroner hver\\! N\u00e5r vi begynner p\u00e5 skolen 3. januar skal jeg sp\u00f8rre rektor om hun kan hjelpe meg \u00e5 skrive et brev til alle rektorene i landet, sier Tynningen Hansen. Hun har snakket med mange venninner som gjerne vil hjelpe til etter katastrofen. Flere SMS-aksjoner er ogs\u00e5 satt i gang av privatpersoner som ber folk om \u00e5 dempe \u00e5rets nytt\u00e5rsfeiring. Tekstmeldingene oppfordrer til \u00e5 bruke \u00e5rets penger p\u00e5 hjelpearbeid i stedet for p\u00e5 fyrverkeri. Norske kirkeledere oppfordrer ogs\u00e5 til et minutts stillhet ved inngangen til det nye \u00e5ret for \u00e5 minnes ofrene for flodb\u00f8lgen i S\u00f8r\u00f8st-Asia.\n\n\n\n\\<B\\>\u00c5pner lommeboken.\\</B\\> Annette Baggetorp (f.v.) var en av mange givere i g\u00e5r kveld. Ninni Ingj\u00e6r og Therese BlekenMerling samlet inn penger for Kirkens N\u00f8dhjelp.\n\nSIGNE DONS\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71f00199-0713-47e4-93d3-b39c5fccb932"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/vil-kare-norges-mesterhjerne/204086", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:14Z", "text": "# Vil k\u00e5re \u00abNorges Mesterhjerne\u00bb\n\nNTNUs fakultet for IT, matematikk og elektro lover fine premier til skarpinger.\n\n - Eirik Rossen\n - 14\\. feb. 2008 - 09:00\n\nNTNUs fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk har lansert en uformell konkurranse p\u00e5 Internett, der man skal k\u00e5re Norges Mesterhjerne: mesterhjernen.no.\n\nKonkurransen retter seg mot elever og studenter som enten er i gang med eller har tatt \u00ab3MX\u00bb p\u00e5 videreg\u00e5ende, alts\u00e5 det mest avanserte matematikkurset en ten\u00e5ring kan velge.\n\nDe fem beste inviteres til Trondheim for \u00e5 f\u00e5 oppleve en direktesendt radiofinale og en \u00abdr\u00f8mmedag\u00bb p\u00e5 NTNU. Blant premiene er det ellers iPod Touch med 16 GB lagringsplass og konsertbilletter til Kaizers Orchestra.\n\nOver 700 deltagere har allerede v\u00e6rt inne og brynt seg p\u00e5 oppgavene. Konkurransen varer frem til 5. mars.\n\nNTNUs fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk tilbyr flere typer fem\u00e5rig utdanning, blant annet til spillutvikler.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7de1b1f0-6267-47f2-b24f-767e5846df64"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/test-tv-er-mellom-40-og-42-tommer/235621", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:01Z", "text": "\n\n# TEST: TV-ER MELLOM 40 OG 42 TOMMER\n\n## TEST: TV-er mellom 40 og 42 tommer\n\nFire gode TV-er for folk flest.\n\n - 8\\. des. 2012 - 13:25\nDe fleste som er ute etter en ok TV til \u00e5 ha i stua, eller er p\u00e5 utkikk etter en TV nummer 2 havner gjerne i dette segmentet b\u00e5de p\u00e5 st\u00f8rrelse og modellgruppe.\n\n**Hovedform\u00e5let er \u00e5 kunne se p\u00e5 vanlige TV-sendinger, og snurre en film i ny og ne. \u00a0**\n\n#### Modellene\n\nModellene vi skal se p\u00e5 denne gangen, kommer fra LG, Samsung, Philips og Toshiba. Spesielt sistnevnte er vi litt spent p\u00e5, for det er lenge siden sist vi hadde dem med i en sammenligningstest.\n\nDe stiller med den nye modellen 40RL953. LG stiller med 42LS575T, Samsung med UE40EH5305 og sist, men ikke minst Philips, som m\u00f8ter konkurrentene med modellen 42PFL4007.\u00a0\n\n#### Kriterier\n\nVi har v\u00e6rt gjennom s\u00e5 mange hundre TV-er gjennom \u00e5renes l\u00f8p, at vi f\u00f8ler oss rimelig trygge p\u00e5 det vi driver med. Det viktigste vil alltid v\u00e6re bildekvalitet.\n\n**Bildekvalitet er ikke bare evnen til \u00e5 gjengi bilde, med ogs\u00e5 hvordan TV-en takler refleksjoner og om de har problemer med innsynsvinkel.**\n\nHvordan st\u00e5r det egentlig til med fabrikksinnstillingene, og har skjermen noen mulighet til kalibrering?\n\n - **Toshiba 40RL952: En slank nykommer**\n - **LG 42LS575T: Smart-TV p\u00e5 budsjett**\n - **Philips 42PFL4007: Stilfull bildeformidler**\n - **Samsung 40E5305: Ikke en TV du vil henge p\u00e5 veggen**\n\n#### Oppsummering\n\nFor f\u00e5 \u00e5r siden var det TVer med ukjente navn som regjerte i denne prisklassen. De hadde en ting til felles. En helt elendig bildekvalitet. Etter hvert har alle de store produsentene str\u00f8mlinjeformet sin produksjon, og greier n\u00e5 \u00e5 levere TV-er p\u00e5 40-42 tommer i en prisklasse som alle har r\u00e5d til.\n\nDe modellene vi har sett p\u00e5 denne gangen koster lite, men allikevel er de rimelig godt utrustet. Alle kommer med smart-TV funksjonalitet, selv om ikke alle har en like str\u00f8mlinjeformet opplevelse forel\u00f8pig.\n\n**Grunnen til at vi skriver forel\u00f8pig er fordi produsentene forbedrer sine produkter regelmessig vet hjelp av oppdateringer over internett. Du har vel koblet TV-en din til hjemmenettverket?**\n\nDet m\u00e5 man om man skal kunne dra nytte av b\u00e5de de smarte funksjonene, og for \u00e5 oppdatere softwaren p\u00e5 enkleste vis. N\u00e5r man skal velge seg en ny TV er det viktig \u00e5 se for seg bruksm\u00f8nster og rommet det skal brukes i.\n\nEr det store vinduer eller lamper, vil vi anbefale \u00e5 se p\u00e5 en skjerm med matt front. Av de modellene vi har inne er det Philips som gj\u00f8r den beste jobben med \u00e5 undertrykke refleksjoner.\n\n**Den er ogs\u00e5 helt i toppen p\u00e5 bildekvalitet, og har en Smart-TV-del som fors\u00e5vidt ikke er best, men likevel god nok til at den totalt sett g\u00e5r av med seieren i denne runden.**\n\nDen f\u00e5r sterk konkurranse fra de tre andre. De har alle tre sine sterke sider, men ogs\u00e5 enkelte svakheter.\n\nLG har ikke spesielt godt sortniv\u00e5, noe man ser godt n\u00e5r man demper lyset i rommet. Den scorer dog godt p\u00e5 generell bildekvalitet, kalibreringsmuligheter og en god smart-TV-del. Toshiba har mangelfull smart-TV-implementasjon, og den er litt lyssvak. Den har sin styrke i et godt sortniv\u00e5, noe som er en fordel om man skal bruke skjermen i litt dempede omgivelser.\n\n**Samsungs utfordrer har sin svakhet i designet. Den er altfor tykk, og vil ikke se fin ut p\u00e5 veggen. Betyr ikke det noe har den et godt bilde og kanskje den aller beste Smart-TV-funksjonaliteten.**\n\n*Denne saken er levert av lyd-, bilde- og hjemmekinomagasinet\u00a0Watt.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb38a510-358e-4dd6-b926-dbc51f397379"}
+{"url": "http://russ.no/ny-trailer-the-hunger-games-mockingjay-part-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:55Z", "text": "\n\n\n\n24\\. juli 2015 av Lars G\n\n# Ny trailer: The Hunger Games: Mockingjay Part 2\n\nEtter fire \u00e5r med spektakul\u00e6re og avhengighetsskapende filmer, er det desverre slutt p\u00e5 The Hunger Games-sagaen i november, da fjerde og siste filmatisering av Suzanne Collins b\u00f8ker har premiere p\u00e5 kinoer verden over. F\u00f8rst trailer for\u00a0**The Hunger Games: Mockingjay Part 2** kom i juni, og n\u00e5 er nummer to her, som virkelig gj\u00f8r oss klar for det som kommer til \u00e5 bli en actionfylt avslutning p\u00e5 eposet\\!\n\n24\\. juli 2015 av Lars G\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31b4e69e-0100-43c4-8711-2eff4b065cf7"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/tegneserier-og-grafiske-romaner/marco-rota-2-marco-rota-9788242940360", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:49Z", "text": "| ------------- | ------------------------------- |\n| Forfatter: | Marco Rota |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 184 |\n| Illustrat\u00f8r: | Rota, Marco |\n| Forlag: | Egmont Kids Media Nordic AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Walt Disney's hall of fame |\n| ISBN/EAN: | 9788242940360 |\n| Kategori: | Tegneserier og grafiske romaner |\n| Alder: | 9 - 12 |\n\n \n##### Omtale Marco Rota 2\n\n Bok nummer to med Marco Rotas tegneseriekunst er en samling favoritthistorier, med b\u00e5de \"silly gags\" og episke fortellinger med imponerende tabl\u00e5er. Mens Donald Viking var sterkt til stede i forrige bok, er det andre fantastiske milj\u00f8er og virkeligheter som utfolder seg her. Det er New York i \"Mitt liv i et eggeskall\", Rotas kontroversielle historie om Donalds f\u00f8dsel. Det er den norditalienske kysten i \"Sarasenerens natt\", der den fryktl\u00f8se saraseneren Donaladdin finner den store kj\u00e6rligheten. Det er en ny gigantisk pengebinge med havlandskap, Ville vesten med farefulle diligenceferder, cockpiten i et Douglas DC-3-fly, og et uhyggelig sp\u00f8kelseshus. \u00d8ystein S\u00f8rensen har skrevet forord til boka, og Marco Rota bidrar selv med to tekster. Det sp\u00f8ker i hans hus\\! Og n\u00e5r han ser seg i speilet, er det endene han ser ... INNHOLD: Et hav av penger . Lille hjelper p\u00e5 vidvanke . Siste vogn til Tucson Sjokkerende n\u00e6rkontakt . Operasjon Store Slukhals . Sarasenerens natt . Uhyggens hus . Stjernepiloten . Mitt liv i et eggeskall\n\n - ### Marco Rota\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed732cf2-bda1-422c-a9ab-27846560bd93"}
+{"url": "http://www.islamnet.no/aktiviteter/dawahskolen/item/210-world-dawah-mission-norway-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:21Z", "text": "#### Islam Net\n\n#### DawahSkolen inviterer deg til \u00e5 bli med p\u00e5 World Dawah Mission den 20. august hvor muslimer fra alle verdens land in sha Allah vil forenes i opplyse verden med islams lys. Du vil l\u00e6re \u00e5 h\u00e5ndtere kontroversielle sp\u00f8rsm\u00e5l om islam, p\u00e5vise Guds eksistens og forklare din religion p\u00e5 beste m\u00e5te.\n\n#### \u00a0\n\nWorld Dawah Mission er en internasjonal dag for \u00e5 fortelle hele verden om islam, oppklare misforst\u00e5elser og vise at islam er en vakker og fredelig religion. Muslimer vil in sha Allah fra alle verdens land og kontinenter forenes for dette vakre form\u00e5let som alle muslimer har til felles. Du trenger ingen forkunnskaper om islam, dawah eller noe som helst. Alt du trenger er \u00e5 komme\\! Det blir intensiv kursing med de aktive br\u00f8drene fra DawahSkolen. Deretter g\u00e5r vi sammen ut, setter opp stand og leverer budskapet. Men om du ikke er komfortabel med \u00e5 g\u00e5 ut s\u00e5 fortvil ikke. Du trenger ikke v\u00e6re med ut om du ikke vil. Det holder \u00e5 bare v\u00e6re med kurset som vil dekke store deler av dagen.\n\n\n### Program\n\n10:00 - Intensiv dawah-kurs.\n\n15:00 - Salat al-Dhuhr.\n\n15:30 - Ut i gatene, sette opp stand, spre oss i grupper i Oslo og gi dawah.\n\n19:00 - Samles og oppsummerer dagen med deling av erfaring fra gruppene, hva de har l\u00e6rt og resultater de har oppn\u00e5dd.\n\n### Forberedelse\n\nSelv om vi kommer til \u00e5 starte dagen med et intensivt kurs om hvordan man skal gi dawah til ikke-muslimer, er det allikevel veldig begrenset hvor mye vi klarer \u00e5 g\u00e5 gjennom p\u00e5 denne dagen. Hvis du vil ha mest utbytte fra kurset b\u00f8r du lese gjennom hele nettsiden www.FinnIslam.no\u00a0s\u00e5 mange ganger som mulig, og minst \u00e9n gang. Det er en del lesestoff, s\u00e5 begynn god tid i forveien. I tillegg se gjerne dette introduksjonskurset om World Dawah Mission av Hamza Tzortzis:\n\nVi gleder oss til \u00e5 se deg in sha Allah. Pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 med enda flere br\u00f8dre og s\u00f8stre s\u00e5 det blir en fantastisk dag in sha Allah.\n\n### Kleskode\n\nTa en dusj og bruk rene, fine og dekkende kl\u00e6r s\u00e5 du gir et godt bilde av muslimer. Alle kan kj\u00f8pe stilige t-skjorter med FinnIslam eller Muhammad (fred v\u00e6re med ham) motiv for kun 100 kr som vi bruker n\u00e5r vi er ute \u00e5 gir dawah.\n\n### Hvem kan v\u00e6re med\n\nAlle praktiserende muslimer kan v\u00e6re med, b\u00e5de kvinner og menn. S\u00e5 inviter alle dine venner p\u00e5 Facebook og snakk med dem muntlig og s\u00f8rg for at de blir med in sha Allah.\n\n### P\u00e5melding, tid og sted\n\nDet er ingen p\u00e5melding, men kun 100 plasser. S\u00e5 lenge man oppfyller kriteriene for \u00e5 delta trenger man bare \u00e5 m\u00f8te opp kl. 10:00 i rom K1 i 7. etasje p\u00e5 Frivillighetshuset p\u00e5 T\u00f8yen. Adressen er Kolstadgata 1, 0652 Oslo.\n\nSist redigertmandag, 15 august 2016 14:46\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55fd6898-374f-4556-a2b8-d92826eb91d2"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/filmbransjen-tror-pa-en-mer-apen-drm/284677", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:58Z", "text": "# Filmbransjen tror p\u00e5 en mer \u00e5pen DRM\n\nFilmselskapene t\u00f8r fortsatt ikke si nei til kopisperrer, men samarbeider n\u00e5 om en langt mer \u00e5pen DRM-l\u00f8sning.\n\n - Harald Brombach\n - 16\\. sep. 2008 - 13:46\n\nFilmselskapene i Hollywood har lenge hatt den holdning at film distribuert over nettet er altfor lett \u00e5 piratkopiere dersom den ikke er utstyrt med l\u00f8sninger for digital rettighetsstyring, alts\u00e5 DRM. Dette til tross for at lite tyder p\u00e5 at DRM p\u00e5 noen m\u00e5te bremser piratkopieringen. Deler av musikkbransjen har etter hvert innsett dette, og mange steder f\u00e5r man n\u00e5 kj\u00f8pt nedlastbar musikk uten DRM.\n\nDet er flere problemer med dagens DRM-l\u00f8sninger, men sentralt i kritikken er at begrensningene er for strenge og at det er vanskelig for brukere som opplever datatap p\u00e5 egen PC \u00e5 gjenopprette rettigheter til kj\u00f8pt innhold. I tillegg kommer muligheten for \u00e5 miste avspillingsmulighetene, fordi tjenesten innholdet er kj\u00f8pt av, kan bli lagt ned. Microsoft pr\u00f8vde seg tidligere i \u00e5r med nettopp dette, men skiftet mening etter \u00e5 ha m\u00f8tt kraftig kritikk.\n\nEnkelte i filmbransjen har trolig forst\u00e5tt at dette er problemer som m\u00e5 l\u00f8ses. I forrige uke kunngjorde et forholdsvis nytt konsortium av innholdsleverand\u00f8rer og teknologiselskaper, **Digital Entertainment Content Ecosystem** (DECE), at det skal utarbeide en ny DRM-l\u00f8sning som skal v\u00e6re et svar p\u00e5 i alle fall noen av disse utfordringene.\n\nDECE skal lage en standard som skal tillate at forbrukere kj\u00f8per film og annet digitalt innhold \u00e9n gang og lar dem spille det av p\u00e5 n\u00e6r sagt enhver type enhet, uten byrdefulle restriksjoner.\n\n\\- Uansett hvor du er i verden, hvis du tidligere har kj\u00f8pt Spider-Man 3, skal du kunne f\u00e5 tilgang til filmen og streame den, forteller **Mitch Singer**, president for DECE og teknisk sjef i Sony Pictures Entertainment, til BusinessWeek.\n\nTil Reuters sier Singer at DECE vil sikte mot interoperabilitet med b\u00e5de ulike enheter og tjenester, og at bruksreglene vil tillate at forbrukerne kopierer innhold til sine egne avspillingsenheter eller brenner innholdet til fysiske medier.\n\nSelv om DECE ikke vil komme med flere detaljer f\u00f8r i begynnelsen av januar, antar mange at konsortiets l\u00f8sning vil v\u00e6re basert p\u00e5 samme tankegang som DRM-l\u00f8sningen Singer Sony Pictures presenterte i slutten av august, hvor dagens marked for nedlastbar film sammenlignes med en tenkt situasjon hvor en DVD-plate kj\u00f8pt p\u00e5 Wal-Mart bare kan spilles p\u00e5 en spiller fra Wal-Mart, mens en plate kj\u00f8pt p\u00e5 Best Buy bare kan spilles av p\u00e5 en spiller fra Best Buy. TechCrunch har gjengitt presentasjonen her.\n\nPresentasjonen, som beskriver det Singer kaller \u00abOpen Market\u00bb, er en l\u00f8sning hvor selve rettighetsstyringen overlates til et felles domene som kontrolleres av en uavhengig tredjepart. Uansett hvilken butikk man handler fra, vil domenet ta h\u00e5nd om forbrukerens rettigheter.\n\n\n\n**Det skal heller ikke v\u00e6re slik at man kun kan spille av innholdet p\u00e5 et gitt antall ulike enheter. I stedet skal forbrukerne kunne melde inn enheter som skal kunne spille av innholdet. I presentasjonen vises det bilder av alt fra h\u00e5ndholdte spillemaskiner til TV-er og biler.**\n\n\\- Vi vil utvikle en spesifikasjon som tjenester og elektronikkprodusenter kan lisensiere, sier Singer til Reuters og legger til at leverand\u00f8rene vil kunne utstyre avspillerne med en egen logo som skal vise at innholdet de kj\u00f8per garantert skal kunne spilles av p\u00e5 denne enheten.\n\nDet er to store fordeler med dette, mener Singer. Det ene er at man unng\u00e5r kun de som er f\u00f8rst p\u00e5 markedet lykkes med salg av innhold. I dag m\u00e5 forbrukerne i de fleste tilfeller gj\u00f8re en teknologibeslutning f\u00f8r man kan begynne \u00e5 kj\u00f8pe innhold fra nettet, og sperres dermed ute fra konkurrerende tilbydere som st\u00f8tter andre teknologier.\n\nDette l\u00e5se brukeren til en enkelt forhandler og et enkelt format, noe som if\u00f8lge Singer gir pionerene en for sv\u00e6rt stor fordel.\n\n**Singer mener Apples iTunes er det beste eksempelet p\u00e5 dette.**\n\n\\- DECE er veldig forskjellig fra Apple-\u00f8kosystemet, sier Singer til Reuters.\n\n\\- Vi oppfordrer Apple til \u00e5 bli med i konsortiet. Men vi forventer over hodet ikke at Apple kommer til \u00e5 forsvinne eller at dette konsortiet vil erstatte Apple-\u00f8kosystemet.\n\nBlant dagens DECE-medlemmer finner man Alcatel-Lucent, Best Buy, Cisco, Comcast, Fox Entertainment Group, Hewlett-Packard, Intel, Lions Gate Entertainment, Microsoft, NBC Universal, Paramount Pictures, Philips, Sony, Toshiba, VeriSign og Warner Bros Entertainment.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba925058-a78f-4130-85b6-ce672409376f"}
+{"url": "http://operaen.no/forestillinger/pelleas-og-melisande/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:16Z", "text": "# Pell\u00e9as og M\u00e9lisande\n\n## Intro\n\n - **3 timer og 15 minutter/ 1 pause\n - ** Fremf\u00f8res p\u00e5 Fransk/ Tekstes p\u00e5 norsk og engelsk\n - \n 6 forestillinger / Fra 7. april til 30. april\n - **Premiere 7. april 2017 / Hovedscenen / Opera\n\nVelg dato og klokkeslett\n\nPell\u00e9as og M\u00e9lisande tar oss med inn i en hemmelighetsfull verden der skillet mellom dr\u00f8m og virkelighet utviskes. Hit kommer en kvinne ingen vet hvem er eller hvor kommer fra. M\u00e9lisande bringer lys og h\u00e5p inn i dunkle rom der det lukter r\u00e5tt av sykdom og forfall. Hun kommer med nytt liv til en dysfunksjonell familie med m\u00f8rke hemmeligheter.\n\nDet er Golaud som finner den bortkomne M\u00e9lisande og gifter seg med henne. Men da den unge kvinnen m\u00f8ter sin manns yngre halvbror Pell\u00e9as, skjer det noe mellom dem \u2013 \u00abnoe st\u00f8rre enn meg selv\u00bb, if\u00f8lge henne selv. Golaud observerer hva som er i ferd med \u00e5 utspille seg og reagerer i sterk sjalusi. Trekantdramaets tragedie kan ikke forhindres.\n\n## Bakenfor ordene\n\nClaude Debussy skrev sin eneste opera samtidig som Sigmund Freud utarbeidet sine teorier om hvordan det underbevisste viser seg i dr\u00f8mmenes virkelighet. Freuds bok om dr\u00f8mmetydning ble utgitt i 1900, mens Pell\u00e9as og M\u00e9lisande hadde premiere i 1902. P\u00e5 ulike m\u00e5ter pr\u00f8vde de \u00e5 n\u00e6rme seg det uforst\u00e5elige, indre livet ved hjelp av abstrakte verdener og alternativer til de rasjonelle ordene : dr\u00f8mmene, mytene, symbolene og musikken.\n\nOperaen bygger p\u00e5 Maurice Maeterlincks drama, *Pell\u00e9as et M\u00e9lisande*, som f\u00f8rste gang ble fremf\u00f8rt i Paris i 1893. Som en ledende skikkelse innen den litter\u00e6re symbolismen, vektla Maeterlinck spr\u00e5k-bildenes evne til \u00e5 kommunisere p\u00e5 et annet og dypere plan enn direkte tale og handling. P\u00e5 overflaten kan dramaet virke enkelt, merkelig og inkonsekvent. Men if\u00f8lge Debussy selv inneholdt denne teksten mer menneskelighet enn beskrivelser av det virkelige liv, den hadde \u00abet stemningsskapende spr\u00e5k hvis f\u00f8lsomhet lar seg utvide til musikk og orkestral utsmykning\u00bb.\n\nI sin opera-versjon demonstrerer han musikkens evne til \u00e5 strekke seg n\u00e6rmere det vi ikke selv klarer \u00e5 gripe eller sette ord p\u00e5: det uforklarlige, det skjulte, det vi b\u00e6rer med oss av komplekse f\u00f8lelser og menneskelige relasjoner. Debussys romantiske tonespr\u00e5k, med store klangbilder som gradvis forandrer seg, utdyper og fargelegger det som skjer p\u00e5 scenen: fysisk og mentalt, bevisst og ubevisst.\n\nDet er f\u00f8rste gang *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande* settes opp ved Den Norske Opera & Ballett.\n\n### Andre roller\n - Ludvig Lindstr\u00f6m\n - Genevi\u00e8ve\n \n - Randi Stene\n\n - Yniold, Golauds s\u00f8nn\n \n - Aksel Rykkvin\n\n## Handling\n\n### F\u00f8rste akt\n\nBarnebarnet til kong Arkel av Allemonde, Golaud, har g\u00e5tt seg vill i skogen. Ved vannet finner han en gr\u00e5tende ung kvinne. Hun forteller at hun heter M\u00e9lisande og har flyktet fra noen som har gjort henne vondt, men hun vil ikke si hvem. Da Golaud vil ta henne med seg, nekter hun f\u00f8rst, men blir likevel med ham.\n\nSeks m\u00e5neder senere, i kong Arkels slott, leser Golauds mor Genevi\u00e8ve opp et brev for den gamle kongen, som hennes s\u00f8nn har skrevet til halvbroren Pell\u00e9as. Der forteller Golaud om en kvinne han har truffet, som han vet lite om, men som han har giftet seg med. Golaud frykter at Arkel ikke vil godta ekteskapet. Men kongen h\u00e5per det vil gj\u00f8re en slutt p\u00e5 Golauds sorg etter tapet av sin forrige kone, og g\u00e5r med p\u00e5 det.\n\nPell\u00e9as forteller Arkel og Genevi\u00e8ve at han vil forlate Allemonde for \u00e5 hjelpe en syk venn, men Arkel minner ham p\u00e5 at hans far ogs\u00e5 er syk og at hans bror snart kommer hjem.\n\nI hagen utenfor slottet klager M\u00e9lisande over m\u00f8rket i Allemonde. Genevi\u00e8ve forteller at det ogs\u00e5 var vanskelig for henne \u00e5 venne seg til det, da hun kom dit for 40 \u00e5r siden.\n\nPell\u00e9as kommer ut i hagen og de ser et skip p\u00e5 havet, som M\u00e9lisande hevder er det hun kom med, og som hun tror vil synke i nattens storm.\n\nGenevi\u00e8ve g\u00e5r inn for \u00e5 ta seg av Golauds s\u00f8nn fra f\u00f8rste ekteskap, Yniold, og Pell\u00e9as og M\u00e9lisande blir igjen alene. Han sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 holde h\u00e5nden hennes og forteller at han snart vil reise vekk. M\u00e9lisande lurer p\u00e5 hvorfor.\n\n### Andre akt\n\nPell\u00e9as har f\u00f8rt M\u00e9lisande til en kilde, kjent for \u00e5 ha magiske krefter. Han sp\u00f8r henne om forholdet til Golaud. Hun unnviker Pell\u00e9as' sp\u00f8rsm\u00e5l ved \u00e5 leke med ringen hun har f\u00e5tt av Golaud \u2013 som faller i vannet. M\u00e9lisande lurer p\u00e5 hva hun n\u00e5 skal si til Golaud. Pell\u00e9as r\u00e5der henne til \u00e5 si sannheten.\n\nM\u00e9lisande pleier Golaud, som har v\u00e6rt utsatt for en ulykke. Hun forteller ham at hun ikke er lykkelig i Allemonde, og Golaud pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 hva det er som gj\u00f8r henne ulykkelig. Idet han tar hendene hennes, ser han at ringen han ga henne er borte.\n\nM\u00e9lisande hevder hun mistet den da hun lette etter skjell til lille Yniold i en grotte. Golaud befaler henne \u00e5 g\u00e5 ut og lete etter ringen straks, p\u00e5 tross av at m\u00f8rket har falt. Hun skal ta Pell\u00e9as med seg.\u00a0\n\nPell\u00e9as og M\u00e9lisande g\u00e5r til grotten, slik at M\u00e9lisande vil kunne beskrive den for Golaud dersom han sp\u00f8r henne.\n\n### Tredje akt\n\nPell\u00e9as kommer til M\u00e9lisande for \u00e5 fortelle at han skal reise. Han beundrer h\u00e5ret hennes og vil kysse h\u00e5nden hennes, da Golaud plutselig ankommer og ber dem slutte \u00e5 oppf\u00f8re seg som barn.\n\nGolaud tar Pell\u00e9as med seg til et vann og en avgrunn, der Pell\u00e9as f\u00e5r kvelningsfornemmelser og vil vekk. Golaud forteller at han vet det er noe mellom Pell\u00e9as og M\u00e9lisande, som er gravid, og ber ham holde seg unna henne.\n\nGolaud forh\u00f8rer Yniold om forholdet mellom Pell\u00e9as og M\u00e9lisandes. Gutten svarer at de er alltid sammen og at de en gang kysset hverandre. Faren heiser ham opp til M\u00e9lisandes vindu og ber ham fortelle hva han ser \u2013 hva Pell\u00e9as og M\u00e9lisande gj\u00f8r.\n\n## Pause\n\n### Fjerde akt\n\nPell\u00e9as forteller M\u00e9lisande at hans far har blitt frisk og har sagt til Pell\u00e9as at n\u00e5 kan reise. De to blir enige om \u00e5 treffes en siste gang.\u00a0\n\nArkel forteller M\u00e9lisande at n\u00e5 vil stemningen i Allemonde bli bedre og at det er hun som skal bringe lyset og livet tilbake. Han ber om \u00e5 f\u00e5 kysse henne, siden han som aldrende mann trenger hennes ungdommelighet og skj\u00f8nnhet.\u00a0\n\nGolaud kommer inn med blod i pannen. Han avviser, anklager og latterliggj\u00f8r M\u00e9lisande. Arkel lurer p\u00e5 hva det g\u00e5r av ham.\u00a0\n\nUtenfor pr\u00f8ver Yniold \u00e5 f\u00e5 fatt i leken sin, som har satt seg fast, da han f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 en flokk med sauer som er p\u00e5 vei til slakteriet.\n\nVed kilden, der de har truffet hverandre f\u00f8r, bekjenner Pell\u00e9as og M\u00e9lisande sin kj\u00e6rlighet til hverandre. De h\u00f8rer lyden av noen som iakttar dem. Det er Golaud, som styrter frem og dreper Pell\u00e9as.\n\n### Femte akt\n\nM\u00e9lisande er svak etter \u00e5 ha f\u00f8dt en datter, men en doktor forsikrer Arkel og Golaud om at det ikke er alvorlig. Golaud angrer p\u00e5 \u00e5 ha drept sin halvbror. M\u00e9lisande v\u00e5kner og vil at de skal \u00e5pne vinduet slik at hun kan se solnedgangen. Golaud ber Arkel og doktoren om \u00e5 g\u00e5 ut. Da de er alene, ber Golaud M\u00e9lisande om unnskyldning og sp\u00f8r henne om hun elsket Pell\u00e9as.\n\nM\u00e9lisande svarer ja, men insisterer p\u00e5 sin uskyld, selv om Golaud presser henne til \u00e5 fortelle sannheten.\u00a0\n\nArkel og doktoren kommer inn igjen og sp\u00f8r om M\u00e9lisande vil se sitt nyf\u00f8dte barn. Hun er for svak til \u00e5 holde datteren, men p\u00e5peker at hun ser ulykkelig ut. M\u00e9lisande d\u00f8r, stille. Arkel tr\u00f8ster Golaud og kommenterer at n\u00e5 er det den lille jentas tur.\n\n## Film, musikk og foredrag\n\nTrailer: Pell\u00e9as og M\u00e9lisande\n\nOrkesterpr\u00f8ve f\u00f8r Pelleas og Melisande, 2. akt, dirigent Karl-Heinz Steffens\n\nOrkesterpr\u00f8ve, Debussys Pell\u00e9as og M\u00e9lisande, 3. akt. Dirigent Karl-Heinz Steffens\n\n### Historien om Debussys eneste opera\n\nLyst til \u00e5 vite mer om Pell\u00e9as et M\u00e9lisande? Her kan du h\u00f8re David Timson fortelle om Debussys eneste opera (engelsk).\n\nDenne introduksjonen inng\u00e5r i plateselskapet Naxos' opplysningsserie Opera Explained, der du kan finne introduksjoner til alle de mest kjente operaene, tolkning av verker, informasjon om komponisters liv og virke. (engelsk).\u00a0\n\n## Debussys vakre musikk\n\n### PELL\u00c9AS OG M\u00c9LISANDE - MIRAKUL\u00d8S MUSIKK\n\n*Tekst: Dag. B. Ulseth*\n\n\u2013 Operaen *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande* er som en bibel for orkestermusikere. Musikken er medrivende, berusende og avhengighetsskapende, sier dirigent Karl-Heinz Steffens.\n\nV\u00e5r nye musikksjef leder orkesteret n\u00e5r Nasjonaloperaen for f\u00f8rste gang fremf\u00f8rer Claude Debussys *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande*. Operaen ble urfremf\u00f8rt i Paris i 1902, og handlingen kan kort gjengis slik: Storebror gifter seg med mystisk jente, lillebror forelsker seg i jenta, bror dreper bror, og jenta d\u00f8r. Likevel er verket fullt av symbolikk og g\u00e5ter, og teksten er hentet direkte fra et skuespill av den belgiske forfatteren Maurice Maeterlink.\n\n## Musikken og ordet\n\nKarl-Heinz Steffens forteller hvordan teksten gir mange muligheter til tolkning:\n\n\u2013 Ingen vet for eksempel noe om jenta M\u00e9lisande. Hvem er hun, hvor kommer hun fra, og hva har hun opplevd? Enkemannen Golaud finner henne gr\u00e5tende i en skog, men selv er han langt hjemmefra. Hvorfor er han der? I en oppsetning p\u00e5 scenen m\u00e5 man ta valg og finne forklaringer p\u00e5 dette. Musikken trenger derimot ingen forklaring. Debussy hadde en sl\u00e5ende evne til \u00e5 vise dramaet som foreg\u00e5r inne i karakterene, og her forteller musikken alt.\n\nI originalteksten anvender Maeterlink enkle og dagligdagse ord og formuleringer, og Steffens beskriver hvordan Debussy brukte nettopp dette til \u00e5 skape musikk:\n\n\u2013 Debussy fulgte den naturlige flyten i det franske spr\u00e5ket. Mens tidligere komponister kunne la sangerne fremf\u00f8re lange melodilinjer p\u00e5 et og samme ord, skrev Debussy kun en note eller et enkelt motiv for hver stavelse. Musikk og spr\u00e5k smelter sammen, og p\u00e5 et vis blir dette veldig naturlig og virkelighetsn\u00e6rt.\n\n## \u00c5 male med lyd\n\nDen som kjenner musikken til komponisten Richard Wagner, vil h\u00f8re hvordan Debussy lekende siterer fra Wagners verker i *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande*. Karl-Heinz Steffens peker p\u00e5 flere forbindelser mellom de to komponistene:\n\n\u2013 Debussy var p\u00e5virket av Wagners operaer, der handlingen drives framover p\u00e5 en sammenhengende str\u00f8m av musikk uten tradisjonelle arier. Lik Wagner bruker Debussy ogs\u00e5 ledemotiver eller \u00abkjenningsmelodier\u00bb, der br\u00f8drene Golaud og Pell\u00e9as for eksempel har hver sin musikalske signatur.\n\nDebussy var samtidig inspirert av musikk fra \u00d8st-Asia, med helt andre klangidealer, tonerekker og melodilinjer enn i vestlig kunstmusikk. Dermed skapte han et s\u00e6regent musikalsk landskap som Steffens vil vekke til live sammen med dyktige musikere:\n\n\u2013 I *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande* finner vi nesten ikke melodier i tradisjonell forstand. Debussy skaper derimot musikk som om han maler et bilde. Han skaper tusenvis av sjatteringer og nyanser med helt vanlige instrumenter i et ganske lite orkester. Han organiserer klangfarger og setter bitene sammen som i en mosaikk, uten at preget av helhet g\u00e5r tapt. Slik skaper han en lydverden som er rik, dr\u00f8mmeaktig og eventyrlig.\n\n## Det vakre i det vonde\n\nDen kjente komponisten og dirigenten Pierre Boulez har sagt at *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande* handler om menneskelig brutalitet. Steffens utdyper dette:\n\n\u2013 Dette er en opera uten blod, og vi ser knapt at noen blir sl\u00e5tt, s\u00e5ret eller drept. Men uten voldsomme virkemidler i orkesteret, h\u00f8res brutaliteten som en understr\u00f8m i musikken. Dermed kan den nettopp oppleves som mer brutal.\n\nSteffens gir et eksempel: \n\u2013 I en scene ser vi at faren Golaud tvinger sin lille s\u00f8nn fra f\u00f8rste ekteskap til \u00e5 spionere p\u00e5 Pell\u00e9as og M\u00e9lisande. Strengt tatt skjer ikke noe dramatisk, men psykologisk er scenen den mest brutale i operaen.\n\nDramatikken i *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande* finner man fremfor alt under overflaten, der uforl\u00f8ste spenninger og ulmende f\u00f8lelser stadig truer med \u00e5 bryte igjennom.\n\n\u2013 Tilsynelatende skjer det lite i handlingen, sier Steffens. \u2013 Men gjennom operaen tegner musikken et stort bilde av den menneskelige sjel. Her fins b\u00e5de sart \u00f8mhet, hard brutalitet og stor skj\u00f8nnhet. Debussy skal selv ha sagt: \u00abSannheten er ikke alltid vakker, men kunsten skal gj\u00f8re den vakker.\u00bb\n\n## Veien til fremf\u00f8relse\n\nKarl-Heinz Steffens f\u00f8ler \u00e5penbart sterkt for *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande*, og sier:\n\n\u2013 Noen vil mene at *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande* er m\u00f8rk og tung og kjedelig. Orkestermusikere vil derimot si at dette verket er et mirakel. For meg er det en glede bare \u00e5 lese partituret og forestille meg hvordan nyansene i musikken vil lyde sammen med stemmene til sangerne, og det hender jeg v\u00e5kner om natten og h\u00f8rer ledemotivene i hodet.\n\nSteffens p\u00e5peker imidlertid at *Pell\u00e9as og M\u00e9lisande* ikke kan fremf\u00f8res n\u00e5r og hvor man vil:\n\n\u2013 Debussys evne til \u00e5 skape stemninger og klangfarger er storslagen og forbl\u00f8ffende, men for \u00e5 f\u00e5 frem rikdommen i musikken, m\u00e5 du ha et rom med god akustikk, et godt orkester og god tid. N\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 dirigere dette verket\\!\n\n Den perfekte gave til den opera-, ballett- eller musikkinteresserte. Kortene kan brukes p\u00e5 alle forestillingene v\u00e5re, til omvisninger og i Operabutikken.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78a0a267-7211-4219-9b67-280522e1bbf2"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/reddet-ut-i-live-etter-62-timer-i-ruinene-1.12333328", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:21Z", "text": "# Reddet ut i live etter 62 timer i ruinene\n\nKinesiske redningsmannskaper reddet tirsdag ut en 21 \u00e5r gammel nepaler i live. Mannen har v\u00e6rt fanget under en sammenrast bygning i Katmandu siden jordskjelvet l\u00f8rdag.\n\n\n\n\n\nCamilla Wernersen Journalist\n\n Publisert 28.04.2015, kl. 11.15\n\n Oppdatert 28.04.2015, kl. 11.17\n\n\u2013 Tilstanden hans er for \u00f8yeblikket stabil. Vi har gitt ham intraven\u00f8s v\u00e6ske og oksygen. I tillegg har vi gitt ham medisin for \u00e5 forhindre klemskader. Beinet hans har v\u00e6rt fastklemt lenge, sier Wang Guanjun, som er en av helsearbeiderne i den kinesiske redningsgruppa.\n\n**If\u00f8lge nyhetskanalen CCTV sier Guanjun at mannen har god sjanse for \u00e5 overleve skadene han har f\u00e5tt.**\n\nDen tidligere utenlandssjefen i R\u00f8de Kors, Halvor Fossum Lauritzen, uttalte til NRK mandag at mulighetene for \u00e5 overleve svekkes drastisk etter to d\u00f8gn for ofre i slike katastrofer.\n\n## 34-timers redningsaksjon\n\nTirsdag meldte kinesiske medier at deres redningsmannskaper i Katmandu har funnet to personer som har overlevd i ruinene siden jordskjelvet som hittil har krevd over fire tusen menneskeliv.\n\n21-\u00e5ringen som ble funnet tirsdag, befant seg rundt 100 meter fra det andre stedet redningsarbeiderne fant en annen overlevende p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\nDet skal ha tatt 34 timer \u00e5 f\u00e5 mannen l\u00f8s og sendt p\u00e5 sykehus. Da de fant ham, kjente de p\u00e5 mannens f\u00f8tter for \u00e5 sjekke kroppstemperaturen hans.\n\n\n\n## Forsinket hjelp\n\nInternasjonale redningsmannskaper er i ferd med \u00e5 komme i gang med redningsarbeidet i Nepal, men logistikkproblemer har f\u00f8rt til store forsinkelser.\n\nBlant annet har norske Norsars redningsgruppe ventet i Aserbajdsjan i siden mandag p\u00e5 tillatelse til \u00e5 lande i Katmandu.\n\nRundt 60 etterskjelv, \u00f8delagt infrastruktur og mangel p\u00e5 utstyr og redningsmannskaper har stukket kjepper i hjulpet p\u00e5 redningsarbeidet. Nabolandene Kina og India var blant de f\u00f8rste landene som bidro med hjelpemannskaper og utstyr, skriver Reuters.\n\n## Frykter 10 000 d\u00f8de\n\nIf\u00f8lge nepalske myndigheter er over 7500 personer skadet, og de frykter antallet d\u00f8de skal stige til 10 000.\n\nDet d\u00f8deligste jordskjelvet i Nepal p\u00e5 over 80 \u00e5r f\u00f8rte ogs\u00e5 til store sn\u00f8skred i fjellomr\u00e5dene til Mount Everest.\n\nMinst 17 fjellklatrere og guider har omkommet. Disse var b\u00e5de nepalere og utlendinger. Norske Ingvill Ytreland var blant de som kom uskadd fra skredet, men forteller at ni fjellleire rundt henne ble knust.\n\n\n\n Publisert 28.04.2015, kl. 11.15\n\n Oppdatert 28.04.2015, kl. 11.17\n\n### Jordskjelv i Nepal\n\n\n\n## Frykter at Mount Everest har \u00abkrympet\u00bb\n\n\n\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\nDelar av den amerikanske storbyen og gamblinghovudstaden Las Vegas er sperra av etter at ein v\u00e6pna mann barrikaderte seg inne i ein buss. Ein person er skoten og drepen.\n\nAv Bent Tandstad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a036fa3-982b-4214-9f9f-7cd3d633f924"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2675861/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:33Z", "text": " 3 \uf0aa K D 2 E Kn 7 4 \uf0a8 8\uf0a8 8 \uf0a7 K D 7 4 3 N\u00e5 har du sterkere kort med fint hold i spar og hopper til 2 NT ( 14 \u2013 17) \") \n\n 4 \uf0aa 7 4 E Kn 7 4 \uf0a8 D 2 \uf0a7 K D 7 4 3 Denne gangen har du ikke hold i spar og m\u00e5 melde noe annet. Valget st\u00e5r mellom to ting: a) meld 2 kl\u00f8ver for \u00e5 fortelle om minst 5-kort b) meld 2 ruter for \u00e5 vise semist\u00f8tte meld 2 kl\u00f8ver for \u00e5 fortelle om minst 5-kort b) meld 2 ruter for \u00e5 vise semist\u00f8tte.\") \n\n 5 \uf0aa 7 4 2 E Kn 7 4 \uf0a8 2\uf0a8 2 \uf0a7 K D 7 4 3 N\u00e5 har du ikke noe annet valg enn \u00e5 melde 2 kl\u00f8ver. \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6782edab-a063-4872-9063-29266c07a286"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2007/01/ytringsfrihetdebatt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:16Z", "text": " er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n \n\n## torsdag, januar 11, 2007\n\n### Ytringsfrihetdebatt\n\nMartin Sandbu er styreleder for den liberale tankesmien Liberalt Laboratorium og har i forbindelsen med ett\u00e5rsdagen for Magazinets trykking av Muhammed-karikaturene skrevet og problematisert om ytringsfrihet i nettmagasinet Minerva. Han mener at en rett til \u00e5 ytre seg ikke er det samme som en plikt, bare fordi ingen har juridisk rett til \u00e5 hindre deg betyr ikke at det i seg selv er grunn nok til \u00e5 komme med spesifikke ytringer. MEN; \n \n\"Vi har glemt det som Ronald Dworkin minner oss om, at provokasjon og latterliggj\u00f8ring har en sv\u00e6rt viktig rolle \u00e5 spille i den frie meningsdannelsen som m\u00e5 ligge til grunn for et rettferdig samfunn. Det betyr ikke at all provokasjon eller latterliggj\u00f8ring er p\u00e5 sin plass (men den m\u00e5 alltid v\u00e6re tillatt), men at sinne, raseri, s\u00e5rethet og krenkethet som reaksjoner p\u00e5 en ytring ikke i seg selv viser at den som ytret seg har gjort noe galt.\n\nMuhammed-karikaturene var et slikt tilfelle. \" \n \nLibLab arrangerer l\u00f8rdag en debatt om ytringsfrihet som kan v\u00e6re verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. \n\n12:18 p.m. \n\n| | |\n| Reactions: | |\n \n\n#### 9 kommentarer:\n\n \n\nhar du ikke f\u00e5tt deg kj\u00e6reste enn\u00e5, vampus??\\!?\n\n 11 januar, 2007 13:37 \n\n \n\nIf\u00f8lge Politiken skulle angrepet p\u00e5 ambassadene v\u00e6re en reaksjon p\u00e5 ryktene om at Vampus og h\u00f8yreekstreme skulle brenne Koranen under en demonstrasjoner i K\u00f8benhavn. \nIslamistenes st\u00f8ttespillere i palestinaskjerf p\u00e5 Norsk venstreside benyttet selvf\u00f8lgelig av sin noe spesielle fortolkning av ytringsfriheten og kom l\u00f8pende til med bensinskanner med sin vanlige SOS-fasisme logikk \n \nhttp://www.dagbladet.no/nyheter/2006/02/04/456813.html\n\n 11 januar, 2007 14:30 \n\n \n\n 11 januar, 2007 23:43 \n\n \n\nVamPus sa...\n\n\n 15 januar, 2007 10:58 \n\n \n\nPer sa...\n\"Landet skal styres av folk som st\u00e5r tidlig opp om morran\" - Per Olav Lundteigen. \n \n:-)\n\n 15 januar, 2007 21:04 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nVerden er full av B-mennesker som st\u00e5r opp for tidlig.\n\n 17 januar, 2007 13:23 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "028daadc-67ca-45bc-80df-fbc3104b0078"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Lamezia-Terme-Bram-Hotel.324126.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:35Z", "text": " vurdering fra \n Hotellet er fabelaktig. Alt er superkomfortabelt og flott. Meget god plass, super innredning, fine farger. Det ligger n\u00e6re flyplassen i Lamezia, og er ideelt for tidlige/sene flighter til og fra denne flyplassen n\u00e5r man skal p\u00e5 ferie eller annen reise i syditalia. Anbefales sterkt. Det er nesten tull \u00e5 si det, men kunsten p\u00e5 veggene var av det litt \"l\u00f8dige\" slaget, men det har naturligvis ingenting \u00e5 si for den totale kvaliteten ellers, som er topp.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Hotellet er fabelaktig. Alt er superkomfortabelt og flott. Meget god plass, super innredning, fine farger. Det ligger n\u00e6re flyplassen i Lamezia, og er ideelt for tidlige/sene flighter til og fra denne flyplassen n\u00e5r man skal p\u00e5 ferie eller annen reise i syditalia. Anbefales sterkt. Det er nesten tull \u00e5 si det, men kunsten p\u00e5 veggene var av det litt \"l\u00f8dige\" slaget, men det har naturligvis ingenting \u00e5 si for den totale kvaliteten ellers, som er topp.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8a317fb-9668-446a-9a19-befa0bdfb043"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rehabilitering-av-bad-lier/135772", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:28Z", "text": "# Anbud Rehabilitering av bad, lier \n\nRegistrert Dato: Mandag 28. Februar 2011\n\nVi \u00f8nsker tilbud p\u00e5 rehabilitering av bad i Lier. \nFor \u00e5 forenkle tilbudet, kan gjerne fliser og baderomsinventar holdes utenfor. Vi kan starte umiddelbart. \n \nVi har s\u00e5 langt mottatt et par anbud. Dessverre er de h\u00f8yere enn forventet og vi velger derfor \u00e5 legge ut prosjektet p\u00e5 anbudstorget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "060daf46-02f6-42ac-887a-b39a6861e310"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2012630/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:10Z", "text": " 8 8 Oppsummering: SWOT StyrkerSvakheter H\u00f8y kjennskap og godt omd\u00f8mme: bekreftet Norge oppleves som en attraktiv destinasjon for natur- og aktivitetsbaserte ferier: bekreftet Sterk posisjon som vinterdestinasjon \u2013 s\u00e6rlig for barnefamilier: bekreftet Kort reisevei \u2013 milj\u00f8vennlig og lettvint F\u00e5 spr\u00e5klige barrierer Sn\u00f8sikkert Norge har ikke klart \u00e5 ta del i veksten i det danske markedet. Utfordringer b\u00e5de innen nyrekruttering og gjenbes\u00f8k Endimensjonal oppfatning av Norge: Ski og vakker natur. Oppleves i mindre grad \u00e5 kunne tilby en helt spesiell \"en gang i livet\" opplevelse: Bekreftet Norske storbyer oppleves som lite spennende: Bekreftet Norge oppleves som et dyrt land \u00e5 feriere i Norge oppleves \u00e5 ha lite spennende lokale mattradisjoner og drikkekultur. Generell misn\u00f8ye med pris og kvalitet p\u00e5 mat og drikke.: Bekreftet Sv\u00e6rt ulike og smale m\u00e5lgrupper sommer og vinter: Delvis bekreftet, finnes klare likheter, m\u00e5lgruppene er ikke smale Portef\u00f8ljeutfordringer: Kommunikasjonsutfordring Svak posisjon p\u00e5 kortferiemarkedet Bekreftet TruslerMuligheter \u00d8konomisk usikkerhet og uro i finans- og boligmarkedet Den norske kronen blir dyrere i forhold til konkurrentenes valuta \"Open skies\" avtalen \u00f8ker USAs attraktivitet som feriem\u00e5l \u00d8kt konkurranse fra \u00d8st-Europa i vintersesongen Danskene har dratt s\u00f8rover i \u00f8kende grad de siste \u00e5rene \u2013 fare for synkende markedsandel dersom utviklingstrenden fortsetter Flere bestiller direkte, turoperat\u00f8rene mister p\u00e5virkningsmuligheter og markedsmakt Stort potensial for opplevelser i naturen som bidrar til \u00e5 knytte tette b\u00e5nd i reisef\u00f8lget bekreftet Sterk vekst i ettersp\u00f8rselen etter aktivitetsbaserte opplevelser (nisjer) bekreftet Flere ettersp\u00f8r unike, en-gang-i-livet opplevelser Voksende marked blant de over 65 \u00e5r som s\u00f8ker det n\u00e6re og trygge Andel en-person-husholdninger med god r\u00e5d vokser Ustrakt bruk av internett til informasjonss\u00f8k, utveksling av erfaring og bestilling bekreftet Flere ettersp\u00f8r unike, en-gang-i-livet opplevelser Voksende marked blant de over 65 \u00e5r som s\u00f8ker det n\u00e6re og trygge Andel en-person-husholdninger med god r\u00e5d vokser Ustrakt bruk av internett til informasjonss\u00f8k, utveksling av erfaring og bestilling.\") \n\n 9 9 Utfordringer (1) Nedadg\u00e5ende markedsandel Det danske utreisemarkedet har hatt en formidabel vekst de siste 7 \u00e5rene. Norge har ikke klart \u00e5 ta en andel av denne veksten, snarere mister vi markedsandeler b\u00e5de i sommersesongen og vintersesongen. Ensidig bilde av Norge Norge oppleves som et attraktivt land \u00e5 feriere i \u2013 men bildet av Norge er relativt ensidig: Vakker natur, stillhet og ro, samt gode muligheter for ski og friluftsliv. Norske storbyer oppleves som lite spennende. Vi leverer ikke p\u00e5 punkter som er viktige for dansker Dansker s\u00f8ker gjerne den unike en-gang-i-livet opplevelsen ved valg av reisem\u00e5l. P\u00e5 dette punktet oppn\u00e5r Norge kun en middels score. Dansker er sv\u00e6rt opptatt av god mat og drikke. Norge oppleves \u00e5 ha lite spennende lokale mattradisjoner og drikkekultur. Generell misn\u00f8ye med pris og kvalitet p\u00e5 mat og drikke. Lite \"value for money\" Norge oppleves som et dyrt land \u00e5 feriere i og mange mener at kvaliteten ikke st\u00e5r i forhold til prisen. Valutautviklingen den siste tiden kan bidra til \u00e5 svekke v\u00e5r konkurranseevne overfor USA, Sverige, England og Euro-landene. \n\n 10 10 Utfordringer (2) Svak posisjon p\u00e5 kortferiemarkedet Norges posisjon p\u00e5 kortferiemarkedet er svak. Kun 10% av de som har v\u00e6rt p\u00e5 utenlandsferie med 1-3 overnattinger i 2006 valgte Norge. Geografisk konsentrasjon p\u00e5 \u00d8stlandet Hvordan kan vi \u00f8ke trafikken til \u00f8vrige deler av landet? Sv\u00e6rt ulik sammensetning av de bes\u00f8kende sommer og vinter Om vinteren domineres den danske turisttrafikken av de mellom 35 og 44 \u00e5r, om sommeren er aldersgruppen 55-64 \u00e5r spesielt sterkt representert. Hva er \u00e5rsaken til dette? Mangler vi attraktive produkter \u00e5 tilby hhv. den yngre m\u00e5lgruppen sommerstid og den eldre m\u00e5lgruppen vinterstid? Eller har vi ikke v\u00e6rt flinke nok til \u00e5 kommunisere til opplevelsesproduktene vi har? Portef\u00f8ljeutfordringer M\u00e5lgruppen 65+ er en stadig voksende m\u00e5lgruppe, som gjerne reiser utenom h\u00f8ysesongen. Hvordan skal vi klare \u00e5 ta v\u00e5r andel av denne veksten hele \u00e5ret? Vi er for svakt representert blant de under 35. If\u00f8lge Euromonitor, s\u00e5 vil den st\u00f8rste utfordringen i det danske markedet for n\u00e6ringen v\u00e6re \u00e5 lansere nye spennende destinasjoner og utvikle nye ideer for \u00e5 tiltrekke seg de mellom 25 og 34, som har bedre r\u00e5d enn tidligere og ettersp\u00f8r flere opplevelser n\u00e5r de reiser. Danske turister legger igjen lite penger Danske turister legger igjen mindre penger enn andre nasjonaliteter \u2013 og veksten i forbruket er ogs\u00e5 lavere. Hvordan kan vi tiltrekke oss en mer betalingsvillig m\u00e5lgruppe? Og har vi gode nok high-end produkter \u00e5 lokke med? \n\n 12 12 Justeringer av markedspotensial \u2022 Justering for kj\u00f8pssanssynlighet \u2022 I potensialberegningen har vi inkludert 80% av de som \"helt sikkert\" vil reise til Norge og 20% av de som \"sannsynligvis\" vil reise til Norge p\u00e5 de ulike ferieformene \u2022 For hver ferieform har vi foretatt en kvalitativ vurdering av v\u00e5r mulighet til \u00e5 hente ut markedspotensialet. Hver ferieform har blitt vurdert iht. f\u00f8lgende kriterier: \u2022 Norges konkurransefortrinn \u2022 Antatt kjennskapsgrad \u2022 Produktkvalitet \u2022 Kapasitet p\u00e5 overnatting/transport \u2022 Tilgjengelighet for kj\u00f8p (distribusjon) \u2022 Kostnader forbundet med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lgruppen \u2022 Ferieformens vekstpotensial \u2022 Kostnader forbundet med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lgruppen \u2022 Ferieformens vekstpotensial.\") \n\n 14 14 Potensial: Fordeling av antall gjested\u00f8gn for undersegmenter Fjell/Fjord Aktivitetsferie Kilde: Synovate for Innovasjon Norge, mai 2008 \\* 80% av de som \"helt sikkert\" vil reise til Norge og 20% av de som \"sannsynligvis\" vil reise til Norge p\u00e5 de ulike ferieformene \n\n 15 15 M\u00e5lsetting \n\n 23 23 2. Konsentrert ressursinnsats mot m\u00e5lgrupper og markeder med h\u00f8yest potensial \n\n 24 24 Hva skiller gruppene og hvorfor har vi valgt disse segmentene? \u2022 Ski er den eneste gruppen hvor drivende faktorer skiller seg vesentlig ut fra de andre gruppene. Her er det st\u00f8rre fokus p\u00e5 og moro og fysisk aktivitet, men ogs\u00e5 her er familie og rekreasjon sentralt. Natur ser ut til \u00e5 v\u00e6re mindre viktig for denne gruppen \u2022 Baseferie og rundreise er sl\u00e5tt sammen fordi motiv og aktiviteter i stor grad er sammenfallende \n\n 25 25 Ski Demografi Bosted Reisef\u00f8lge Motivasjonsfaktorer Mindre viktig - Gift/samboende par med hjemmeboende barn - Yngre (Gj. Snitt alder 39 \u00e5r) - 3 pers. per husstand (36 % husholdninger med 4+ pers) - H\u00f8y inntekt - 48 % av husstandene tjener +700.000 pr. \u00e5r (Gj. snitt 500 000 pr. husstand i \u00e5ret) - Middels utdanningsniv\u00e5 - bare 58 % h\u00f8yere utdanning \u2022 Nordjylland og Midttjylland er overrepresentert \u2022 Familieorientert \u2013 Reisef\u00f8lge 3,5 pers (43 % vil reise 4+ pers) - 13% vil reise med sm\u00e5 barn og annet, 15% vil reise med ektefelle og annet - V\u00e6re sammen med familie og venner - Ha det g\u00f8y (\"sjovt\") - St\u00e5/g\u00e5 p\u00e5 ski - Nyte frisk luft - V\u00e6re i aktivitet/ r\u00f8re p\u00e5 meg - Bo komfortabelt (god standard p\u00e5 overnatting) - Oppleve ro og stillhet \\* Faktorer som skiller seg ut fra andre segmenter er markert r\u00f8dt Kilde: Synovate for Innovasjon Norge, mai 2008 - 3 pers. per husstand (36 % husholdninger med 4+ pers) - H\u00f8y inntekt - 48 % av husstandene tjener +700.000 pr. \u00e5r (Gj. snitt 500 000 pr. husstand i \u00e5ret) - Middels utdanningsniv\u00e5 - bare 58 % h\u00f8yere utdanning \u2022 Nordjylland og Midttjylland er overrepresentert \u2022 Familieorientert \u2013 Reisef\u00f8lge 3,5 pers (43 % vil reise 4+ pers) - 13% vil reise med sm\u00e5 barn og annet, 15% vil reise med ektefelle og annet - V\u00e6re sammen med familie og venner - Ha det g\u00f8y ( sjovt ) - St\u00e5/g\u00e5 p\u00e5 ski - Nyte frisk luft - V\u00e6re i aktivitet/ r\u00f8re p\u00e5 meg - Bo komfortabelt (god standard p\u00e5 overnatting) - Oppleve ro og stillhet * Faktorer som skiller seg ut fra andre segmenter er markert r\u00f8dt Kilde: Synovate for Innovasjon Norge, mai 2008.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4886bbbb-e9cf-48da-9883-4e3aa2ca8fd6"}
+{"url": "https://snl.no/gruppepr%C3%B8ve", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:54Z", "text": "# gruppepr\u00f8ve\n\n\nGruppepr\u00f8ve, m\u00e5ling av anlegg, evner eller ferdigheter som foretas p\u00e5 flere mennesker samtidig. Gruppepr\u00f8ve anvendes f.eks. ved intelligensm\u00e5ling i en skoleklasse, p\u00e5 sesjonene ved m\u00e5ling av visse evner og ferdigheter hos rekruttene osv. Til tross for mulige feilkilder vil bruk av gruppepr\u00f8ver ofte inng\u00e5 som en viktig del av psykologiske forskningsopplegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2166b91f-dd27-45bc-8710-7f1fb283e2be"}
+{"url": "https://schoolsupportlaos.com/bli-giver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:10Z", "text": "# School Support Laos\n\n## Utdannelse og fremtid til barn og unge i Laos\n\n# Bli giver\n\nHvis du har lyst til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 gi utdannelse til fattige barn og unge i Laos, kan du benytte v\u00e5rt kontonummer :\u00a0**\u00a03936 01 14868**\n\nDu kan\u00a0 bli fast giver ved \u00e5 legge inn et fast trekk fra din konto hver m\u00e5ned. Bel\u00f8pet velger du selv. Her er en oversikt over hvor mye det koster \u00e5 hjelpe skoleelever og studenter i Laos:\n\n - Elever p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5 (12-\u00e5rig) i Savannakhet: 300 kr per \u00e5r\n - Elever p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5 (12-\u00e5rig) i Sepon: 500 kr per \u00e5r\n - Studenter p\u00e5 l\u00e6rerh\u00f8yskolen (2 eller 3-\u00e5rig): 10,000 kr per \u00e5r\n\nEksempel p\u00e5 hvor stor forskjell en giver kan gj\u00f8re:\n\n - Fast studentst\u00f8tte p\u00e5 150 kr per m\u00e5ned i et \u00e5r, \u00a0gir skolegang til 6 elever fra Savannakhet\n - Fast st\u00f8tte p\u00e5 300 kr per m\u00e5ned i et \u00e5r, gir skolegang til 12 elever fra Savannakhet\n - Fast st\u00f8tte p\u00e5 400 kr per m\u00e5ned i to \u00e5r, gir l\u00e6rerutdannelse for en student\n - Fast st\u00f8tte p\u00e5 500 kr per m\u00e5ned i et \u00e5r, gir skolegang til 12 elever fra Sepon\n - Fast st\u00f8tte p\u00e5 800 kr per m\u00e5ned i et \u00e5r, gir l\u00e6rerutdannelse for en student\n\nVi setter selvsagt ogs\u00e5 stor pris p\u00e5 hvis du vil gi en engangssum.\n\n**St\u00f8tte til l\u00e6rerutdanning**\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte utdanning av l\u00e6rere som kommer fra stammelandsbyer, vil det koste 10,000 kr pr \u00e5r. Dette dekker \u00e5rlig skoleavgift, b\u00f8ker, skoleuniform, kost og losji samt personlig hygieneartikler. I v\u00e5rt prosjekt st\u00f8tter vi en tre\u00e5rig l\u00e6rerutdanning som inkluder god engelskoppl\u00e6ring.\n\nHvis du velger \u00e5 st\u00f8tte l\u00e6rerutdanningen, trenger du ikke \u00e5 binde deg for tre \u00e5r. Merk gjerne bankoverf\u00f8ringen med \u00abl\u00e6rerutdanning\u00bb.\n\n### 3 Comments on \"Bli giver\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04d0ab0d-2831-461a-87a7-ae91ee79c42b"}
+{"url": "https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/2011-2012/vedtak-201112-024/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:48Z", "text": "## vedtak til lov om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomf\u00f8ringsloven, konfliktr\u00e5dsloven m.fl. (barn og straff)\n\n### I\n\nI lov 22. mai 1902 nr. 10 Alminnelig borgerlig straffelov gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n\n**\u00a7 15 skal lyde:**\n\nDe alminnelige straffer er:\n\nfengsel,\n\nforvaring,\n\nhefte,\nsamfunnsstraff,\n\n*ungdomsstraff,*\n\nb\u00f8ter og\n\nrettighetstap som nevnt i \u00a7\u00a7 29 og 33.\n\n**Ny \u00a7 18 skal lyde:**\n\n\u00a7 18 *Den som var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet, kan bare id\u00f8mmes ubetinget fengselsstraff n\u00e5r det er s\u00e6rlig p\u00e5krevd. Fengselsstraffen kan ikke overstige 15 \u00e5r.*\n\n**\u00a7 28 annet ledd skal lyde:**\n\nN\u00e5r bot ilegges i medhold av \u00a7 48 a *eller der lovbryteren var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet,* fastsettes ikke fengselsstraff etter f\u00f8rste ledd.\n\n**\u00a7 28 a annet ledd skal lyde:**\n\nF\u00f8rste ledd bokstav a kan fravikes n\u00e5r den straff som ellers ville ha blitt id\u00f8mt, helt eller delvis ville ha v\u00e6rt betinget, *n\u00e5r lovbryteren var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet,* og ellers n\u00e5r sterke grunner taler for at samfunnsstraff id\u00f8mmes.\n\n**Ny \u00a7 28 c skal lyde:**\n\n\u00a7 28 c *Ungdomsstraff med ungdomsstorm\u00f8te og ungdomsplan etter konfliktr\u00e5dsloven kapittel III kan id\u00f8mmes i stedet for fengselsstraff n\u00e5r*\n\n - *a) lovbryteren var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet,*\n\n - *b) lovbryteren har beg\u00e5tt gjentatt eller alvorlig kriminalitet,*\n\n - *c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, og*\n\n - *d) hensynet til straffens form\u00e5l ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.*\n\n*I dom p\u00e5 ungdomsstraff skal retten fastsette:*\n\n - *a) En gjennomf\u00f8ringstid mellom seks m\u00e5neder og to \u00e5r. Dersom den fengselsstraff som ville ha blitt id\u00f8mt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to \u00e5r, kan en gjennomf\u00f8ringstid p\u00e5 inntil tre \u00e5r fastsettes.*\n\n - *b) En subsidi\u00e6r fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt id\u00f8mt uten ungdomsstraff. Ved fastsetting av subsidi\u00e6r fengselsstraff gjelder \u00a7 25 tilsvarende.*\n\n*N\u00e5r en dom p\u00e5 ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gj\u00f8res n\u00e6rmere kjent med hva dommen g\u00e5r ut p\u00e5, og med f\u00f8lgene av brudd p\u00e5 bestemmelsene gitt i eller i medhold av konfliktr\u00e5dsloven \u00a7 25, og av at det beg\u00e5s en ny straffbar handling f\u00f8r utl\u00f8pet av gjennomf\u00f8ringstiden.*\n\n*Etter begj\u00e6ring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidi\u00e6re fengselsstraffen skal fullbyrdes n\u00e5r den domfelte har*\n\n - *a) brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktr\u00e5dsloven \u00a7 25, eller*\n\n - *b) beg\u00e5tt en ny straffbar handling f\u00f8r utl\u00f8pet av gjennomf\u00f8ringstiden.*\n\n*Ved omgj\u00f8ringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomf\u00f8rt.*\n\n*Ved omgj\u00f8ring etter fjerde ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller s\u00e6rskilt dom for den nye handlingen.*\n\n*Begj\u00e6ring etter fjerde ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen. Begj\u00e6ring etter fjerde ledd bokstav b fremmes av p\u00e5talemyndigheten. Begj\u00e6ringen m\u00e5 v\u00e6re brakt inn for retten innen tre m\u00e5neder etter utl\u00f8pet av gjennomf\u00f8ringstiden.*\n\n*Reglene om forsvarer i \u00a7 96 tredje ledd og \u00a7 99 f\u00f8rste ledd tredje punktum og om p\u00e5gripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven \u00a7 243 gjelder tilsvarende for rettsm\u00f8ter om omgj\u00f8ring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som p\u00e5talemyndigheten.*\n\n**\u00a7 39 c nytt annet ledd skal lyde:**\n\n*Der siktede var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet, kan forvaring etter f\u00f8rste ledd ikke id\u00f8mmes, med mindre det foreligger helt ekstraordin\u00e6re omstendigheter.*\n\n**\u00a7 53 nr. 3 bokstav c skal lyde:**\n\n - *c)* at den domfelte avholder seg fra \u00e5 bruke alkohol eller andre berusende eller bed\u00f8vende midler *og avgir n\u00f8dvendige ruspr\u00f8ver. For domfelte som var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet gjelder helsepersonelloven \u00a7 12 tredje ledd.*\n\n**\u00a7 53 nr. 3 bokstav h skal lyde:**\n\n - h) at den domfelte m\u00f8ter til megling i konfliktr\u00e5det *etter konfliktr\u00e5dsloven kapittel II* og oppfyller eventuell avtale som inng\u00e5s i meglingsm\u00f8te, forutsatt at b\u00e5de forn\u00e6rmede og domfelte har samtykket til megling i konfliktr\u00e5det.\n\n**\u00a7 53 nr. 6 skal lyde:**\n\n - 6\\. Kongen kan gi n\u00e6rmere regler om gjennomf\u00f8ringen av vilk\u00e5rene. Kongen kan som en pr\u00f8veordning bestemme at det skal etableres narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er d\u00f8mt for narkotikarelatert kriminalitet. Kongen gir n\u00e6rmere bestemmelser om programmet, herunder hvem det skal gjelde for, innholdet i og gjennomf\u00f8ringen av det. Kriminalomsorgen har ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge opp domfelte som gjennomf\u00f8rer narkotikaprogram med domstolskontroll, program mot rusp\u00e5virket kj\u00f8ring *eller som er p\u00e5lagt vilk\u00e5r om avholdenhet etter \u00a7 53 nr. 3 c. Straffegjennomf\u00f8ringsloven \u00a7 56 gjelder tilsvarende ved slikt vilk\u00e5r om avholdenhet.*\n\n### II\n\nI lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n**\u00a7 6 f\u00f8rste ledd nye nr. 12 og 13 skal lyde:**\n\n - *12. Betinget dom dersom lovbruddet er beg\u00e5tt av person under 18 \u00e5r mer enn 2 \u00e5r f\u00f8r attesten blir utstedt.*\n\n - *13. Dom p\u00e5 ungdomsstraff eller samfunnsstraff dersom lovbruddet er beg\u00e5tt av person under 18 \u00e5r mer enn 5 \u00e5r f\u00f8r attesten blir utstedt.*\n\n### III\n\nI lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gj\u00f8res f\u00f8lgende endring:\n\n**\u00a7 6-13 nr. 2 bokstav e skal lyde:**\n\n - e) konfliktr\u00e5dene etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om innholdet i avtale *eller ungdomsplan* inng\u00e5tt under megling i konfliktr\u00e5d, jf. lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktr\u00e5d.\n\n### IV\n\nI lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsm\u00e5ten i straffesaker gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n**\u00a7 69 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:**\n\n*For siktede som var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet, kan pr\u00f8vetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 m\u00e5neder.*\n\n**\u00a7 76 femte ledd skal lyde:**\n\nVed rettsm\u00f8ter i tingretten og lagmannsretten om fullbyrding av subsidi\u00e6r fengselsstraff etter straffeloven \u00a7 28 b f\u00f8rste ledd bokstav a eller *straffeloven \u00a7 28 c fjerde ledd bokstav a, eller av reststraff etter pr\u00f8vel\u00f8slatelse etter straffegjennomf\u00f8ringsloven \u00a7 44 annet ledd,* kan tilsatte i kriminalomsorgen m\u00f8te. M\u00f8teretten gjelder ogs\u00e5 rettsm\u00f8ter om fullbyrding av frihetsstraff skal utsettes etter \u00a7 459 f\u00f8rste ledd, og saker som kriminalomsorgen har brakt inn for retten etter straffeloven \u00a7 54 nr. 1 og 2. Bestemmelser om p\u00e5talemyndighetens rettigheter og plikter gjelder tilsvarende.\n\n**\u00a7 96 nytt tredje ledd skal lyde:**\n\n*Der siktede var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet og det er sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 id\u00f8mme ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal siktede alltid ha forsvarer.*\n\n**N\u00e5v\u00e6rende tredje til sjette ledd blir nye fjerde til syvende ledd.**\n\n**\u00a7 98 f\u00f8rste ledd nytt annet punktum skal lyde:**\n\n*Det samme gjelder siktede som var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet, dersom det er klart at han ikke vil bli l\u00f8slatt innen 12 timer etter p\u00e5gripelsen.*\n\n**\u00a7 99 f\u00f8rste ledd nytt tredje punktum skal lyde:**\n\n*Der siktede var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet og det er sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 id\u00f8mme ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal siktede alltid ha forsvarer.*\n\n**\u00a7 100 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:**\n\n*N\u00e5r offentlig forsvarer oppnevnes etter f\u00f8rste punktum for \u00e5 delta i ungdomsstorm\u00f8te, jf. straffeloven \u00a7 28 c og konfliktr\u00e5dsloven \u00a7 18 tredje ledd, har forn\u00e6rmede rett til \u00e5 f\u00e5 oppnevnt bistandsadvokat*.\n\n**\u00a7 107 a f\u00f8rste ledd ny bokstav d skal lyde:**\n\n - *d) hvor offentlig forsvarer oppnevnes for \u00e5 delta i ungdomsstorm\u00f8te, jf. \u00a7 100 annet ledd annet punktum*.\n\n**Ny \u00a7 161 a skal lyde:**\n\n\u00a7 161 a *N\u00e5r siktede var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet, kan det, p\u00e5 samme vilk\u00e5r som i \u00a7 161 f\u00f8rste ledd, foretas en personunders\u00f8kelse for mindre\u00e5rige. Dersom det tas ut tiltale mot den mindre\u00e5rige, skal slik personunders\u00f8kelse alltid foretas f\u00f8r saken p\u00e5d\u00f8mmes, med mindre det er \u00e5penbart un\u00f8dvendig eller saken gjelder ikke-vedtatte forelegg og p\u00e5taleunnlatelser som bringes inn for retten.*\n\n*Det skal foretas en ny personunders\u00f8kelse dersom det har g\u00e5tt mer enn ett \u00e5r fra personunders\u00f8kelsen ble foretatt til saken p\u00e5d\u00f8mmes, eller dersom barnets personlighet, livsforhold eller fremtidsmuligheter vesentlig er endret.*\n\n*Kriminalomsorgens behandling av personopplysninger ved personunders\u00f8kelsen reguleres av straffegjennomf\u00f8ringsloven kapittel 1 a, jf. personopplysningsloven. Politiets behandling av personopplysninger ved personunders\u00f8kelsen reguleres av politiregisterloven, likevel slik at politiregisterloven \u00a7 50 tredje ledd ikke er til hinder for at slike personopplysninger slettes.*\n\n*Opplysningene i personunders\u00f8kelsen skal bare meddeles retten og partene i m\u00f8te for stengte d\u00f8rer og under p\u00e5legg om taushetsplikt.*\n\n*Kongen kan gi n\u00e6rmere forskrifter om innholdet i og gjennomf\u00f8ringen av personunders\u00f8kelsen.*\n\n**\u00a7 183 nytt annet og tredje ledd skal lyde:**\n\n*Er den p\u00e5grepne under 18 \u00e5r, m\u00e5 slik fremstilling skje snarest mulig og senest dagen etter p\u00e5gripelsen. Ender fristen p\u00e5 en helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen med \u00e9n dag.*\n\n*Er siktede under 18 \u00e5r, skal p\u00e5talemyndigheten varsle barneverntjenesten om fengslingen. Barneverntjenesten skal m\u00f8te til hvert fengslingsm\u00f8te, med mindre retten finner at deltagelse utover det f\u00f8rste fengslingsm\u00f8tet er \u00e5penbart un\u00f8dvendig. Barneverntjenesten skal uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernloven kapittel 4 og gi informasjon om det arbeidet som p\u00e5g\u00e5r med \u00e5 iverksette tiltak. Reglene i \u00a7 118 gjelder tilsvarende.*\n\n**\u00a7 183 n\u00e5v\u00e6rende annet ledd blir nytt fjerde ledd.**\n\n**\u00a7 184 annet ledd annet punktum skal lyde:**\n\n*Personer under 18 \u00e5r skal ikke fengsles hvis det ikke er tvingende n\u00f8dvendig.*\n\n**\u00a7 185 nytt annet ledd skal lyde:**\n\n*Er den siktede under 18 \u00e5r, skal fristen v\u00e6re s\u00e5 kort som mulig og ikke overstige to uker. Den kan forlenges ved kjennelse med inntil to uker av gangen.*\n\n**\u00a7 185 n\u00e5v\u00e6rende annet til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd.**\n\n**\u00a7 186 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:**\n\n*Fengslede under 18 \u00e5r skal kunne motta bes\u00f8k av, eller sende eller motta brev fra, n\u00e6r familie, med mindre det foreligger s\u00e6rlige omstendigheter. Bestemmelsen om rett til \u00e5 motta bes\u00f8k i straffegjennomf\u00f8ringsloven \u00a7 31 \u00e5ttende ledd f\u00e5r tilsvarende anvendelse.*\n\n**\u00a7 186 n\u00e5v\u00e6rende annet ledd tredje og fjerde punktum blir nytt tredje ledd.**\n\n**N\u00e5v\u00e6rende tredje til femte ledd blir nye fjerde til sjette ledd.**\n\n**\u00a7 186 a f\u00f8rste ledd annet punktum skal lyde:**\n\nEr den siktede under 18 \u00e5r, kan isolasjon ikke besluttes.\n\n**\u00a7 186 a fjerde ledd oppheves. N\u00e5v\u00e6rende femte ledd blir nytt fjerde ledd.**\n\n### V\n\nI lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktr\u00e5d gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n****\n\n**Ny \u00a7 2 a skal lyde:**\n\n*I hvert konfliktr\u00e5d skal det v\u00e6re en eller flere ungdomskoordinatorer. Ungdomskoordinatoren har ansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re ungdomsstraff etter kapittel III. \u00a7 2 f\u00f8rste ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for ungdomskoordinatoren.*\n\n**\u00a7 5 skal lyde:**\n\nMegling i konfliktr\u00e5det *etter kapittel I og II* krever partenes samtykke. *For gjennomf\u00f8ring av ungdomsstraff etter kapittel III kreves samtykke fra domfelte og domfeltes verger.* Det kreves videre at de i all hovedsak er enige om det saksforholdet tvisten gjelder.\n\n**\u00a7 6 skal lyde:**\n\nMegling foretas som regel i den kommunen hvor den p\u00e5klagede *eller domfelte* bor eller oppholder seg.\n\n**\u00a7 7 f\u00f8rste ledd nytt annet punktum skal lyde:**\n\n*M\u00f8teplikt til ungdomsstorm\u00f8te fremg\u00e5r av \u00a7 18.*\n\n**\u00a7 8 nytt annet ledd skal lyde:**\n\n*Ved gjennomf\u00f8ring av ungdomsstraff har ungdomskoordinatoren ansvaret for saken fra den kommer inn til ungdomsplanen er gjennomf\u00f8rt.*\n\n**\u00a7 10 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum skal lyde:**\n\nMed mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov, plikter meglere, *ungdomskoordinatorer* og andre som utf\u00f8rer tjeneste eller arbeid for konfliktr\u00e5det, \u00e5 bevare taushet om det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet f\u00e5r vite om noens personlige forhold eller andre forhold som nevnt i forvaltningsloven \u00a7 13 f\u00f8rste ledd.\n\n**Kapittel II overskriften skal lyde:Kapittel II. Behandling av straffesaker ved megling i konfliktr\u00e5det**\n\n**\u00a7 12 f\u00f8rste ledd skal lyde:**\n\nDersom en part er under 18 \u00e5r, m\u00e5 ogs\u00e5 vergen samtykke *til ungdomsstraff eller til* at saken blir overf\u00f8rt til *megling i* konfliktr\u00e5det.\n\n**Nytt kapittel III skal lyde:Kapittel III. Gjennomf\u00f8ring av ungdomsstraff**\n\n\u00a7 18 *Konfliktr\u00e5det innkaller til ungdomsstorm\u00f8te straks saken er overf\u00f8rt fra domstolen etter straffeloven \u00a7 28 c.*\n\n*Et ungdomsstorm\u00f8te ledes av en ungdomskoordinator. Ungdomskoordinatoren innkaller alle med tilknytning til saken til ungdomsstorm\u00f8tet.*\n\n*Under ungdomsstorm\u00f8tet skal domfelte, domfeltes verger, samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet v\u00e6re til stede. Dersom vergene ikke kan eller vil v\u00e6re til stede, skal hjelpeverge oppnevnes etter vergem\u00e5lsloven \u00a7 16. Forn\u00e6rmede og forn\u00e6rmedes verger har rett til \u00e5 v\u00e6re til stede. Forsvarer og bistandsadvokat som er oppnevnt etter straffeprosessloven \u00a7 100 annet ledd og \u00a7 107 a f\u00f8rste ledd bokstav d kan v\u00e6re til stede.*\n\n*Ungdomskoordinatoren kan i tillegg innkalle representanter fra skole, barneverntjeneste, helsevesen eller andre med tilknytning til domfelte eller saken.*\n\n*Ungdomsstorm\u00f8tet kan deles opp i flere m\u00f8ter dersom dette er hensiktsmessig. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om gjennomf\u00f8ringen av ungdomsstorm\u00f8tet, herunder om oppdeling av ungdomsstorm\u00f8tet og akt\u00f8renes oppgaver.*\n\n\u00a7 19 *Ungdomsstorm\u00f8tet skal utforme en ungdomsplan. Planen kan blant annet g\u00e5 ut p\u00e5 at domfelte skal:*\n\n - *a) yte ikke-\u00f8konomisk kompensasjon til den som er p\u00e5f\u00f8rt en skade, et tap eller en annen krenkelse*\n\n - *b) delta i kriminalitetsforebyggende program eller andre tilsvarende tiltak*\n\n - *c) oppholde seg i institusjon eller gjennomg\u00e5 annen behandling*\n\n - *d) utf\u00f8re samfunnsnyttig tjeneste*\n\n - *e) overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller oppl\u00e6ring*\n\n - *f) m\u00f8te for politiet eller kriminalomsorgen*\n\n - *g) avst\u00e5 fra \u00e5 bruke alkohol og andre berusende eller bed\u00f8vende midler og avgi n\u00f8dvendige ruspr\u00f8ver etter helsepersonelloven \u00a7 12 tredje ledd*\n\n - *h) overholde bestemmelser om innetid*\n\n - *i) unng\u00e5 kontakt med bestemte personer.*\n\n*Domstolen fastsetter lengden p\u00e5 ungdomsstraffen som kan vare fra seks m\u00e5neder til to \u00e5r. Der fengselsstraffen som ellers ville blitt id\u00f8mt klart ville overstige to \u00e5r, kan gjennomf\u00f8ringstiden settes til tre \u00e5r.*\n\n*Ungdomsplanen skal godkjennes av ungdomskoordinatoren, domfelte og domfeltes verger. Dersom ungdomsstorm\u00f8tet ikke kommer frem til en ungdomsplan, sendes saken til domstolen som bestemmer om hele eller deler av den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes*.\n\n\u00a7 20 *Ungdomskoordinatoren har ansvaret for gjennomf\u00f8ring av ungdomsplanen i samarbeid med oppf\u00f8lgingsteamet. Oppf\u00f8lgingsteamet ledes av ungdomskoordinatoren og best\u00e5r av domfelte, domfeltes verger, representanter fra kriminalomsorgen og politiet, og andre som har oppgaver i forbindelse med gjennomf\u00f8ringen av ungdomsplanen. Ungdomskoordinatoren kan ogs\u00e5 be andre med tilknytning til domfelte eller saken om \u00e5 delta. Oppf\u00f8lgingsteamet holder s\u00e5 mange m\u00f8ter som er n\u00f8dvendige for forsvarlig gjennomf\u00f8ring av ungdomsplanen.*\n\n\u00a7 21 *Den domfelte skal under ungdomsstorm\u00f8tet, i m\u00f8te med oppf\u00f8lgingsteamet og i andre m\u00f8ter eller avtaler som fremg\u00e5r av ungdomsplanen*\n\n - *a) m\u00f8te til fastsatt tid og sted*\n\n - *b) v\u00e6re up\u00e5virket av alkohol eller andre berusende eller bed\u00f8vende midler*\n\n - *c) oppholde seg i landet i gjennomf\u00f8ringstiden hvis ikke ungdomskoordinatoren gir tillatelse til noe annet*\n\n*Den domfelte skal ikke vise en atferd som kan*\n\n - *a) true sikkerheten til personer som deltar under gjennomf\u00f8ringen eller*\n\n - *b) p\u00e5virke milj\u00f8et p\u00e5 negativ m\u00e5te*\n\n*Domfelte skal ikke beg\u00e5 nye straffbare handlinger i gjennomf\u00f8ringstiden.*\n\n\u00a7 22 *Hvis det fremst\u00e5r som n\u00f8dvendig for \u00e5 motvirke en ny straffbar handling som er rettet mot noens liv, helse eller frihet, kan ungdomskoordinatoren p\u00e5 ethvert tidspunkt i l\u00f8pet av gjennomf\u00f8ringstiden forby den domfelte \u00e5 bruke alkohol eller andre berusende eller bed\u00f8vende midler.*\n\n*Ungdomskoordinatoren skal oppheve forbudet n\u00e5r det ikke lenger fremst\u00e5r som n\u00f8dvendig.*\n\n\u00a7 23 *Hvis det i ungdomsplanen er satt vilk\u00e5r etter \u00a7 19 f\u00f8rste ledd bokstav g eller ungdomskoordinatoren har forbudt den domfelte \u00e5 bruke alkohol eller andre berusende eller bed\u00f8vende midler etter \u00a7 22 f\u00f8rste ledd, skal ungdomskoordinatoren unders\u00f8ke om vilk\u00e5ret eller forbudet blir overholdt. Unders\u00f8kelsen kan inneb\u00e6re uanmeldte bes\u00f8k i hjemmet. N\u00e5r det er satt rusforbud, kan ungdomskoordinatoren p\u00e5legge den domfelte \u00e5 avgi urinpr\u00f8ve, ut\u00e5ndingspr\u00f8ve eller blodpr\u00f8ve eller medvirke til annen unders\u00f8kelse som kan skje uten fare eller s\u00e6rlig ubehag. Bestemmelsen i straffeloven \u00a7 53 nr. 3 bokstav c gjelder tilsvarende der ruspr\u00f8ve skal avgis.*\n\n*Er det grunn til \u00e5 anta at den domfelte m\u00f8ter p\u00e5virket av alkohol eller andre berusende eller bed\u00f8vende midler, skal ungdomskoordinatoren snarest unders\u00f8ke forholdet. Bestemmelsene om ruskontroll i f\u00f8rste ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.*\n\n*Tiltak som er en del av unders\u00f8kelse etter f\u00f8rste ledd annet alternativ eller annet ledd, er ikke en del av ungdomsplanen.*\n\n\u00a7 24 *Ungdomskoordinatoren kan utsette gjennomf\u00f8ringen av straffen dersom den domfeltes helsetilstand tilsier det, eller det for \u00f8vrig foreligger s\u00e6rlig tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes p\u00e5 annen m\u00e5te. N\u00e5r det fremst\u00e5r som n\u00f8dvendig for at avbruddet skal v\u00e6re sikkerhetsmessig forsvarlig, skal ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstorm\u00f8tet og oppf\u00f8lgingsteamet, fastsette slike vilk\u00e5r som nevnt i \u00a7 25 f\u00f8rste ledd.*\n\n\u00a7 25 *Hvis den domfelte forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av \u00a7 19 f\u00f8rste ledd bokstav a til i, \u00a7 21 f\u00f8rste og annet ledd eller \u00a7 22, kan ungdomskoordinatoren p\u00e5legge den domfelte \u00e5 m\u00f8te til samtale for \u00e5 f\u00e5 innskjerpet kravene. Under samtalen skal den domfelte gj\u00f8res kjent med f\u00f8lgene av gjentatte brudd. Dersom det fremst\u00e5r som n\u00f8dvendig for \u00e5 motvirke nye brudd, skal ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstorm\u00f8tet og oppf\u00f8lgingsteamet, fastsette vilk\u00e5r om at den domfelte skal*\n\n - *a) overholde bestemmelser om oppholdssted*\n\n - *b) unnlate \u00e5 ha kontakt med bestemte personer*\n\n - *c) unnlate \u00e5 bruke alkohol eller andre berusende eller bed\u00f8vende midler, eller*\n\n - *d) m\u00f8te for politiet eller kriminalomsorgen*.\n\n*Hvis domfelte etter at ungdomskoordinatoren har holdt bruddsamtale eller fastsatt vilk\u00e5r etter f\u00f8rste ledd, p\u00e5 nytt bryter kravene eller vilk\u00e5r fastsatt etter f\u00f8rste ledd bokstav a til d, kan ungdomskoordinatoren etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstorm\u00f8tet og oppf\u00f8lgingsteamet innkalle til et nytt ungdomsstorm\u00f8te, eller overf\u00f8re saken til kriminalomsorgens regionale niv\u00e5 med innstilling om at saken bringes inn for retten med begj\u00e6ring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven \u00a7 28 c fjerde ledd.*\n\n*Dersom den domfelte unnlater \u00e5 m\u00f8te til bruddsamtale etter f\u00f8rste ledd, kan ungdomskoordinatoren beslutte \u00e5 avbryte gjennomf\u00f8ringen av straffen. Det samme gjelder der domfelte, etter at bruddsamtalen er gjennomf\u00f8rt, p\u00e5 nytt bryter kravene. N\u00e5r ungdomskoordinatoren har overf\u00f8rt saken til kriminalomsorgens regionale niv\u00e5 med innstilling om \u00e5 bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomf\u00f8ringen av straffen fra det tidspunktet begj\u00e6ringen er oversendt retten.*\n\n*Departementet kan gi forskrifter med utfyllende bestemmelser om h\u00e5ndtering av brudd.*\n\n\u00a7 26 *Beg\u00e5r den domfelte ny straffbar handling f\u00f8r utl\u00f8pet av gjennomf\u00f8ringstiden, kan p\u00e5talemyndigheten bringe saken inn for retten med begj\u00e6ring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis etter straffeloven \u00a7 28 c fjerde ledd. Ungdomskoordinatoren kan, etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstorm\u00f8tet og oppf\u00f8lgingsteamet, anmode p\u00e5talemyndigheten om \u00e5 bringe saken inn for retten.*\n\n*Dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling som kan f\u00f8re til fullbyrding av den betingede fengselsstraffen etter straffeloven \u00a7 28 c fjerde ledd, kan gjennomf\u00f8ringen av straffen avbrytes. N\u00e5r p\u00e5talemyndigheten beslutter \u00e5 bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomf\u00f8ringen av straffen fra det tidspunktet begj\u00e6ringen er oversendt retten.*\n\n**Nytt kapittel IV overskriften skal lyde:Kapittel IV. Ikrafttredelse**\n\nN\u00e5v\u00e6rende romertall II blir ny \u00a7 27 i kapittel IV.\n\n### VI\n\nI lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n**Ny \u00a7 3-5 skal lyde:**\n\n**\u00a7 3-5 *Deltagelse i fengslingsm\u00f8ter***\n\n*Der barneverntjenesten er gitt melding om m\u00f8te om fengsling av barn etter straffeprosessloven \u00a7 183 tredje ledd, skal barneverntjenesten m\u00f8te til hvert fengslingsm\u00f8te, med mindre retten finner at deltagelse utover det f\u00f8rste fengslingsm\u00f8tet er \u00e5penbart un\u00f8dvendig. Barneverntjenesten skal uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernloven kapittel 4 og gi informasjon om det arbeidet som p\u00e5g\u00e5r med \u00e5 iverksette tiltak. Reglene i straffeprosessloven \u00a7 118 gjelder tilsvarende.*\n\n### VII\n\nI lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gj\u00f8res f\u00f8lgende endring:\n\n****\n**\u00a7 5-15 f\u00f8rste ledd bokstav k skal lyde:**\n\n - k) fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utf\u00f8rt etter skriftlig avtale inng\u00e5tt ved megling i konfliktr\u00e5d *eller etter ungdomsplan*, jf. lov om megling i konfliktr\u00e5d *\u00a7\u00a7* 13 *og 19.*\n\n### VIII\n\nI lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n**\u00a7 12 tredje og fjerde ledd skal lyde:**\n\n*Ved anmodning om ruspr\u00f8ve fra politiet, ved vilk\u00e5r for p\u00e5taleunnlatelse, fra kriminalomsorgen, ved vilk\u00e5r for betinget dom, og fra ungdomskoordinator, ved gjennomf\u00f8ring av ungdomsstraff, skal lege, sykepleier og bioingeni\u00f8r ta blodpr\u00f8ve eller lignende ruspr\u00f8ve av personer som var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet. Plikten inntrer n\u00e5r personen m\u00f8ter opp til pr\u00f8vetaking.*\n\nLege, sykepleier eller bioingeni\u00f8r har ingen plikt til \u00e5 foreta unders\u00f8kelser etter f\u00f8rste *til tredje ledd* av:\n\n - 1\\. ektefelle, samboer, registrert partner, forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, s\u00f8sken eller like n\u00e6r besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold.\n\n - 2\\. person som helsepersonellet har til behandling.\n\n**N\u00e5v\u00e6rende fjerde ledd blir nytt femte ledd.**\n\n### IX\n\nI lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomf\u00f8ring av straff mv. gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n**\u00a7 6 nytt tredje ledd skal lyde:**\n\n*I saker der domfelte er under 18 \u00e5r, skal det sendes kopi av alle avgj\u00f8relser truffet av lokalt niv\u00e5 til regionalt niv\u00e5.*\n\n**\u00a7 10 nytt fjerde ledd skal lyde:**\n\n*For domfelte under 18 \u00e5r skal personunders\u00f8kelse som er foretatt etter straffeprosessloven \u00a7 161 a, danne grunnlag for valg av gjennomf\u00f8ringsform og andre avgj\u00f8relser om straffegjennomf\u00f8ringen. Det skal foretas en ny personunders\u00f8kelse dersom det har g\u00e5tt mer enn ett \u00e5r fra personunders\u00f8kelsen ble foretatt til straffegjennomf\u00f8ring iverksettes, eller dersom barnets personlighet, livsforhold eller fremtidsmuligheter vesentlig er endret.*\n\n**Ny \u00a7 10 a skal lyde:**\n\n**\u00a7 10 a *S\u00e6rregler for unge innsatte***\n\n*N\u00e5r noen under 18 \u00e5r innsettes i fengsel, skal oppholdet tilrettelegges etter deres behov. Enheter som opprettes spesielt for innsatte under 18 \u00e5r skal ha et tverretatlig team som skal ivareta de unges behov under straffegjennomf\u00f8ringen og forberede tiden etter l\u00f8slatelse.*\n\n*Kriminalomsorgen gir utfyllende bestemmelser om krav til fengsel som benyttes til innsatte under 18 \u00e5r, krav til ansattes utdanning, samt til det tverretatlige teamets sammensetning, funksjon og arbeidsoppgaver.*\n\n**\u00a7 11 nytt femte ledd skal lyde:**\n\n*Kriminalomsorgen skal alltid vurdere \u00e5 innsette domfelte under 18 \u00e5r i fengsel med lavere sikkerhetsniv\u00e5 eller i overgangsbolig.*\n\n**\u00a7 16 f\u00f8rste ledd nytt annet punktum skal lyde:**\n\n*Kriminalomsorgen skal alltid vurdere om vilk\u00e5rene for \u00e5 overf\u00f8re domfelte under 18 \u00e5r til gjennomf\u00f8ring av straffen utenfor fengsel er oppfylt n\u00e5r halvdelen av straffetiden er gjennomf\u00f8rt.*\n\n**N\u00e5v\u00e6rende annet punktum blir nytt tredje punktum.**\n\n**\u00a7 16 annet ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum skal lyde:**\n\n*Kriminalomsorgen skal alltid vurdere om domfelte under 18 \u00e5r oppfyller vilk\u00e5rene for \u00e5 gjennomf\u00f8re straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll. For domfelte under 18 \u00e5r gjelder ikke vilk\u00e5ret om at den id\u00f8mte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet pr\u00f8vel\u00f8slatelse er inntil 4 m\u00e5neder. Kriminalomsorgen kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om bruk av elektronisk kontroll.*\n\n**N\u00e5v\u00e6rende annet punktum blir nytt femte punktum.**\n\n**\u00a7 31 nytt \u00e5ttende ledd skal lyde:**\n\n*Innsatte under 18 \u00e5r kan motta bes\u00f8k av n\u00e6r familie som tar opphold i n\u00e6r tilknytning til fengslet for inntil tre dager av gangen dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Kriminalomsorgen gir forskrift om gjennomf\u00f8ring av, og \u00f8konomiske bidrag til, bes\u00f8k fra innsattes n\u00e6re familie.*\n\n**\u00a7 37 skal lyde:**\n\n**\u00a7 37 *Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak***\n\nKriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet med andre innsatte dersom det er n\u00f8dvendig for \u00e5\n\n - a) hindre at innsatte til tross for skriftlig advarsel fortsetter \u00e5 p\u00e5virke milj\u00f8et i fengslet p\u00e5 en s\u00e6rlig negativ m\u00e5te,\n\n - b) hindre innsatte i \u00e5 skade seg selv eller \u00f8ve vold eller fremsette trusler mot andre,\n\n - c) hindre betydelig materiell skade,\n\n - d) hindre straffbare handlinger, eller\n\n - e) opprettholde ro, orden og sikkerhet.\n\n*For innsatte under 18 \u00e5r gjelder bestemmelsene i f\u00f8rste ledd bokstav b til e tilsvarende, likevel slik at utelukkelse bare kan besluttes dersom det er strengt n\u00f8dvendig og mindre inngripende tiltak forgjeves har v\u00e6rt fors\u00f8kt eller \u00e5penbart vil v\u00e6re utilstrekkelige.*\n\nKriminalomsorgen skal beslutte delvis utelukkelse dersom dette er tilstrekkelig for \u00e5 forebygge handlinger etter f\u00f8rste ledd bokstavene a til e og annet ledd.\n\nHel eller delvis utelukkelse etter f\u00f8rste, andre eller tredje ledd skal ikke opprettholdes lenger enn n\u00f8dvendig, og kriminalomsorgen skal fortl\u00f8pende vurdere om det fortsatt er grunnlag for utelukkelsen.\n\nDersom hel utelukkelse fra fellesskapet overstiger 14 dager, skal regionalt niv\u00e5 ta stilling til om den innsatte fortsatt skal utelukkes. Dersom utelukkelsen samlet overstiger 42 dager, skal tiltaket meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Melding skal deretter gis til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning med 14 dagers mellomrom. Utelukkelse etter f\u00f8rste ledd bokstavene a til e kan bare strekke seg utover ett \u00e5r dersom innsatte selv \u00f8nsker det. *Beslutning om utelukkelse av person under 18 \u00e5r skal omg\u00e5ende meldes til regionalt niv\u00e5. Kriminalomsorgen skal fortl\u00f8pende vurdere om det er grunnlag for \u00e5 opprettholde tiltaket. Dersom utelukkelsen overstiger 3 dager, skal saken oversendes regionalt niv\u00e5 til ny vurdering. Dersom utelukkelsen overstiger 5 dager, skal det sendes melding til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Hel utelukkelse av innsatte under 18 \u00e5r kan under enhver omstendighet ikke overstige 7 dager.*\n\nDersom delvis utelukkelse fra fellesskapet overstiger 30 dager, skal tiltaket meldes til regionalt niv\u00e5. *Dersom delvis utelukkelse fra fellesskapet av en innsatt under 18 \u00e5r overstiger 7 dager, skal Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ta stilling til om den innsatte fortsatt skal utelukkes. Melding skal deretter gis til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning med 7 dagers mellomrom*.\n\n*Utelukkelse skal brukes med varsomhet slik at ingen blir p\u00e5f\u00f8rt un\u00f8dig skade eller lidelse*. Innsatte som er helt utelukket fra fellesskapet, skal flere ganger daglig tilses av tilsatte. Lege skal varsles om utelukkelsen uten ugrunnet opphold. *Innsatte under 18 \u00e5r skal ha kontinuerlig tilsyn*.\n\nKriminalomsorgen kan beslutte at alle eller enkelte innsatte helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet dersom det er sannsynlig at et ubestemt antall innsatte har beg\u00e5tt eller er i ferd med \u00e5 beg\u00e5 handlinger som nevnt i f\u00f8rste ledd, eller dersom akutte bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold gj\u00f8r det n\u00f8dvendig. Slik utelukkelse kan opprettholdes i inntil 3 d\u00f8gn. Regionalt niv\u00e5 kan forlenge utelukkelsen med inntil 3 d\u00f8gn dersom s\u00e6rlige grunner gj\u00f8r det p\u00e5krevet. *For innsatte under 18 \u00e5r gjelder tiende ledd.*\n\nKriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes helt eller delvis fra fellesskapet dersom bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold gj\u00f8r det p\u00e5krevet, eller dersom den innsatte selv \u00f8nsker det. *For innsatte under 18 \u00e5r gjelder tiende ledd*.\n\n*Kriminalomsorgen kan beslutte at innsatte under 18 \u00e5r skal utelukkes helt eller delvis dersom akutte bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold gj\u00f8r det strengt n\u00f8dvendig, eller dersom innsatte selv \u00f8nsker det og det anses strengt n\u00f8dvendig. Mindre inngripende tiltak m\u00e5 forgjeves ha v\u00e6rt fors\u00f8kt eller v\u00e6re \u00e5penbart utilstrekkelige. Beslutning om utelukkelse av person under 18 \u00e5r skal omg\u00e5ende meldes til regionalt niv\u00e5. Slik utelukkelse kan opprettholdes i inntil 2 d\u00f8gn. Regionalt niv\u00e5 kan forlenge utelukkelsen med inntil 2 d\u00f8gn dersom s\u00e6rlige grunner gj\u00f8r det p\u00e5krevet. I s\u00e5 fall skal det samtidig sendes melding til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Utelukkelse skal brukes med varsomhet slik at ingen blir p\u00e5f\u00f8rt un\u00f8dig skade eller lidelse. Innsatte under 18 \u00e5r skal ha kontinuerlig tilsyn. Kriminalomsorgen kan gi n\u00e6rmere regler om utelukkelse av innsatte under 18 \u00e5r, samt om tiltak for \u00e5 avhjelpe mulige negative skadevirkninger av slik.*\n\n\u00a7 17 annet ledd skal anvendes ved utelukkelse fra fellesskapet i avdelinger som nevnt i \u00a7 10 annet ledd.\n\n**\u00a7 38 tredje, fjerde og nytt femte ledd skal lyde:**\n\n*For innsatte under 18 \u00e5r kan tvangsmidler bare benyttes dersom det er tvingende n\u00f8dvendig, og mindre inngripende tiltak forgjeves har v\u00e6rt fors\u00f8kt eller \u00e5penbart vil v\u00e6re utilstrekkelige. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir p\u00e5f\u00f8rt un\u00f8dig skade eller lidelse. Uttalelse fra lege skal s\u00e5 vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. Innsatte under 18 \u00e5r skal ha kontinuerlig tilsyn. Kriminalomsorgen skal fortl\u00f8pende vurdere om det er grunnlag for \u00e5 opprettholde tiltaket*.\n\nBruk av sikkerhetsseng som overstiger 24 timer, skal meldes til regionalt niv\u00e5 som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Sp\u00f8rsm\u00e5let skal vurderes p\u00e5 nytt etter 24 timer. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning n\u00e5r bruk av sikkerhetsseng overstiger 3 d\u00f8gn. *For innsatte under 18 \u00e5r skal bruk av sikkerhetsseng omg\u00e5ende meldes til regionalt niv\u00e5, som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning n\u00e5r bruk av sikkerhetsseng overstiger 24 timer.*\n\nBruk av sikkerhetscelle som overstiger 3 d\u00f8gn, skal meldes til regionalt niv\u00e5 som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning n\u00e5r bruk av sikkerhetscelle overstiger 6 d\u00f8gn. *For innsatte under 18 \u00e5r skal bruk av sikkerhetscelle som overstiger 24 timer, meldes til regionalt niv\u00e5, som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning n\u00e5r bruk av sikkerhetscelle overstiger 3 d\u00f8gn*.\n\n**\u00a7 39 nytt annet punktum skal lyde:**\n\n*Umiddelbar utelukkelse fra fellesskapet kan ikke benyttes p\u00e5 innsatte under 18 \u00e5r.*\n\n**\u00a7 40 nytt tiende ledd skal lyde:**\n\n*Reaksjonene i annet ledd og fjerde ledd annet og tredje punktum kan ikke brukes overfor innsatte under 18 \u00e5r. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om mindre inngripende reaksjoner ved brudd p\u00e5 straffegjennomf\u00f8ringen for denne gruppen innsatte*.\n\n### X\n\nI lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n**\u00a7 29 f\u00f8rste ledd skal lyde:**\n\nStraffene er\n\n - a) fengsel, jf. kapittel 6,\n\n - b) forvaring, jf. kapittel 7,\n\n - c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,\n\n - d) *ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a*,\n\n - e) bot, jf. kapittel 9, og\n\n - f) rettighetstap, jf. kapittel 10.\n\n**\u00a7 30 f\u00f8rste ledd bokstav g skal lyde:**\n\n - g) overf\u00f8ring av saken til megling i konfliktr\u00e5d *etter konfliktr\u00e5dsloven kapittel II*, jf. straffeprosessloven \u00a7 71 a.\n\n**\u00a7 37 f\u00f8rste ledd bokstav d skal lyde:**\n\n - d) avst\u00e5 fra \u00e5 bruke alkohol eller andre berusende eller bed\u00f8vende midler *og avgi n\u00f8dvendige ruspr\u00f8ver. For domfelte som var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet gjelder helsepersonelloven \u00a7 12 tredje ledd*.\n\n**\u00a7 37 f\u00f8rste ledd bokstav i skal lyde:**\n\n - i) m\u00f8te til megling i konfliktr\u00e5det *etter konfliktr\u00e5dsloven kapittel II* og oppfylle eventuelle avtaler som inng\u00e5s i meglingsm\u00f8te, forutsatt at b\u00e5de forn\u00e6rmede og domfelte har samtykket til megling i konfliktr\u00e5det, eller\n\n**\u00a7 40 f\u00f8rste ledd nytt annet punktum skal lyde:**\n\n*Er siktede under 18 \u00e5r, kan forvaring ikke id\u00f8mmes, med mindre det foreligger helt ekstraordin\u00e6re omstendigheter.*\n\n**\u00a7 48 annet ledd skal lyde:**\n\nF\u00f8rste ledd bokstav a kan fravikes n\u00e5r den straff som ellers ville ha blitt id\u00f8mt, helt eller delvis ville ha v\u00e6rt betinget, *n\u00e5r lovbryteren er under 18 \u00e5r*, og ellers n\u00e5r sterke grunner taler for at samfunnsstraff id\u00f8mmes.\n\n**Nytt kapittel 8 a skal lyde:Kapitel 8 a Ungdomsstraff**\n\n***\u00a7 52 a Vilk\u00e5r for \u00e5 id\u00f8mme ungdomsstraff***\n\n*Ungdomsstraff med ungdomsstorm\u00f8te og ungdomsplan etter konfliktr\u00e5dsloven kapittel III kan id\u00f8mmes i stedet for fengselsstraff n\u00e5r*\n\n - *a) lovbryteren var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet,*\n\n - *b) lovbryteren har beg\u00e5tt gjentatt eller alvorlig kriminalitet,*\n\n - *c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, og*\n\n - *d) hensynet til straffens form\u00e5l ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.*\n\n***\u00a7 52 b Gjennomf\u00f8ringstid og subsidi\u00e6r fengselsstraff***\n\n*I dom p\u00e5 ungdomsstraff skal retten fastsette:*\n\n - *a) En gjennomf\u00f8ringstid mellom seks m\u00e5neder og to \u00e5r. Dersom den fengselsstraff som ville ha blitt id\u00f8mt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to \u00e5r, kan en gjennomf\u00f8ringstid p\u00e5 inntil tre \u00e5r fastsettes.*\n\n - *b) En subsidi\u00e6r fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt id\u00f8mt uten ungdomsstraff. Ved fastsetting av subsidi\u00e6r fengselsstraff gjelder \u00a7 31 tilsvarende.*\n\n*N\u00e5r en dom p\u00e5 ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gj\u00f8res n\u00e6rmere kjent med hva dommen g\u00e5r ut p\u00e5, og med f\u00f8lgene av brudd p\u00e5 bestemmelsene gitt i eller i medhold av konfliktr\u00e5dsloven\u00a7 25, og av at det beg\u00e5s en ny straffbar handling f\u00f8r utl\u00f8pet av gjennomf\u00f8ringstiden.*\n\n***\u00a7 52 c Brudd p\u00e5 vilk\u00e5r for ungdomsstraff***\n\n*Etter begj\u00e6ring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidi\u00e6re fengselsstraffen skal fullbyrdes n\u00e5r den domfelte har*\n\n - *a) brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktr\u00e5dsloven \u00a7 25, eller*\n\n - *b) beg\u00e5tt en ny straffbar handling f\u00f8r utl\u00f8pet av gjennomf\u00f8ringstiden.*\n\n*Ved omgj\u00f8ringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennomf\u00f8rt.*\n\n*Ved omgj\u00f8ring etter f\u00f8rste ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller s\u00e6rskilt dom for den nye handlingen*.\n\n*Begj\u00e6ring etter f\u00f8rste ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen. Begj\u00e6ring etter f\u00f8rste ledd bokstav b fremmes av p\u00e5talemyndigheten. Begj\u00e6ringen m\u00e5 v\u00e6re brakt inn for retten innen 3 m\u00e5neder etter utl\u00f8pet av gjennomf\u00f8ringstiden*.\n\n*Reglene om forsvarer og om p\u00e5gripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven \u00a7 96 tredje ledd og \u00a7 99 f\u00f8rste ledd tredje punktum og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven \u00a7 243 gjelder tilsvarende for rettsm\u00f8ter om omgj\u00f8ring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som p\u00e5talemyndigheten.*\n\n**\u00a7 53 nytt fjerde ledd skal lyde:**\n\n*Dersom lovbryteren var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en pr\u00f8vetid (betinget bot). Pr\u00f8vetiden skal i alminnelighet v\u00e6re to \u00e5r. Fullbyrdingsutsettelse gis p\u00e5 det grunnvilk\u00e5r at den domfelte ikke beg\u00e5r en ny straffbar handling i pr\u00f8vetiden. I tillegg kan retten fastsette s\u00e6rvilk\u00e5r som nevnt i \u00a7 36 og \u00a7 37 bokstav a til i. Den siktede skal f\u00e5 uttale seg om s\u00e6rvilk\u00e5r f\u00f8r de fastsettes. Ved forelegg gjelder reglene om betinget bot tilsvarende s\u00e5 langt de passer*.\n\n**\u00a7 55 tredje ledd skal lyde:**\n\nEr bot ilagt et foretak etter \u00a7 27 *eller lovbryter som var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet,* fastsettes ikke fengselsstraff etter f\u00f8rste ledd.\n\n**\u00a7 78 bokstav h og ny bokstav i skal lyde:**\n\n - h) det er gode utsikter til rehabilitering,\n\n - *i) lovbryteren var under 18 \u00e5r p\u00e5 handlingstidspunktet.*\n\n### XI\n\nI lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og p\u00e5talemyndigheten gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer:\n\n**\u00a7 40 nr. 2 skal lyde:**\n\n - 2\\. Med mindre annet fremg\u00e5r av nr. 5, 6 eller 7, skal det i ordin\u00e6r politiattest oppgis\n\n - a) dom p\u00e5 betinget og ubetinget fengsel,\n\n - b) dom p\u00e5 forvaring, eventuelt sikring,\n\n - c) dom p\u00e5 samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste,\n\n - d) *dom p\u00e5 ungdomsstraff,*\n\n - e) dom p\u00e5 rettighetstap,\n\n - f) bot for lovbrudd med \u00f8vre strafferamme p\u00e5 fengsel i mer enn 6 m\u00e5neder, og\n\n - g) dom p\u00e5 overf\u00f8ring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg, eventuelt sikring.\n\n**\u00a7 40 nr. 6 skal lyde:**\n\n - 6\\. I ordin\u00e6r politiattest skal det ikke oppgis\n\n - a) dom p\u00e5 betinget fengsel eller bot, dersom lovbruddet er beg\u00e5tt mer enn 2 \u00e5r f\u00f8r utstedelsen av person under 18 \u00e5r, *eller*\n\n - *b) dom p\u00e5 ungdomsstraff eller samfunnsstraff, dersom lovbruddet er beg\u00e5tt mer enn 5 \u00e5r f\u00f8r utstedelsen av person under 18 \u00e5r*.\n\n### XII\n\nI lov 17. desember 2010 nr. 85 om endringer i forvaltningsloven og straffegjennomf\u00f8ringsloven (behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen, innsyn i ben\u00e5dingssaker m.m.) gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer i avsnitt II om endringer i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomf\u00f8ring av straff mv.:\n\n**\u00a7 4 c f\u00f8rste ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:**\n\n - e) varsle forn\u00e6rmede eller dennes etterlatte, jf. \u00a7 7 b*,*\n\n - *f) gjennomf\u00f8re personunders\u00f8kelser, jf. straffeprosessloven kapittel 14*.\n\n**\u00a7 4 d f\u00f8rste ledd bokstav d og ny bokstav e skal lyde:**\n\n - d) domfeltes eller innsattes barn og barnets p\u00e5r\u00f8rende eller andre omsorgspersoner*,*\n\n - *e) siktede eller tiltalte som underlegges personunders\u00f8kelse.*\n\n### XIII\n\nIkrafttredelses- og overgangsregler\n\n - 1\\. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.\n\n - 2\\. Kongen kan gi n\u00e6rmere overgangsregler.\n\n| |\n| ------------------ |\n| Dag Terje Andersen |\n| president |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7da4845-d848-4ad4-83fa-308d39999f11"}
+{"url": "https://www.dustin.no/group/hardware/lyd-bilde/foto-og-video/digitalkameraer/system-uten-speil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:52Z", "text": "| | |\n| Kameraoppl\u00f8sning | 16.1 megapiksel |\n| Type bildebrikke | Live MOS |\n| Maks videooppl\u00f8sning | 1920 x 1080 |\n| Linse inkludert | 14-42 mm-linse |\n\n4 799,- 154 kr/mnd\n\n \n## Kompakte systemkameraer \u2013 store muligheter i lite format\n\nDet beste av to verdener, slik skulle man kunne beskrive et kompakt systemkamera. Du har mulighetene fra et speilreflekskamera i et kompaktkameras kropp.\n\nDisse kameraene gir deg mange innstillingsmuligheter, bra bildekvalitet og alt dette i et sv\u00e6rt smidig format. Et kompakt systemkamera er dessuten lite og lett nok til at du alltid skal kunne ta det med deg uten at det tynger deg ned for mye. Til tross for dette er bildekvaliteten i klasse med speilreflekskameraer. Den st\u00f8rste forskjellen er at de ikke har optisk s\u00f8ker.\u00a0\n\n### St\u00f8rrelse\n\nDen store tingen med disse kameraene er at de er mindre enn vanlige speilreflekskameraer, men det er ogs\u00e5 stor st\u00f8rrelsesforskjell mellom ulike merker og modeller innenfor kategorien. Mindre kameraer er ofte vanskeligere \u00e5 bruke og ergonomien blir ikke like bra, s\u00e5 tenk n\u00f8ye over hvor lite kamera du trenger f\u00f8r du kj\u00f8per.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faad9621-24ec-4f57-ad4f-3305d7b75d4f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ingolf_av_Danmark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:54Z", "text": "# Ingolf av Danmark\n\n\n\nIngolf av Rosenborg og Sussie av Rosenborg, S\u00f8nderborg slott,18. April 2014\n\n**Ingolf Christian Frederik Knud Harald Gorm Gustav Viggo Valdemar Aage av Rosenborg** (f\u00f8dt 17. februar 1940 p\u00e5 Sorgenfri slott i K\u00f8benhavn) er dronning Margrethe II av Danmarks fetter.\n\nSom s\u00f8nn av prins Knud av Danmark og prinsesse Caroline-Mathilde av Danmark, fikk han etter f\u00f8dselen tittelen *Hans H\u00f8yhet prins Ingolf av Danmark*, og hadde arverett til tronen. Men da han 13. januar 1968 giftet seg med Inge Terney i K\u00f8benhavn, mistet han b\u00e5de tittel og arverett. Han fikk da sin n\u00e5v\u00e6rende tittel, *greve av Rosenborg*.\n\nGrev Ingolf og grevinne Inge levde sammen i et barnl\u00f8st ekteskap fram til Inges d\u00f8d i 1996. To \u00e5r senere, den 7. mars 1998, giftet greven seg p\u00e5 nytt med Sussie Hjorh\u00f8y Petersen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7db340ef-9ecd-4264-a9a3-f1d182d6b0fc"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Luksusfengsel-i-Halden-230819b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:28Z", "text": "# \\\u00abLuksusfengsel\\\u00bb i Halden\n\nSynne S\u00f8hoel\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:20\n\nPublisert: 09.feb.2010 20:00\n\nKunst til seks millioner kroner pryder veggene i Haldens nye fengsel.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 S\u00e5 voldsomt flott og luksuri\u00f8st, vil jeg ikke si det er, sier fengselsleder Are H\u00f8idalen.\n\n1. april \u00e5pner et av Europas mest moderne fengsler. Halden fengsel best\u00e5r av en hel landsby med elleve bygg og topp moderne utstyr. Her henger flatskjermer p\u00e5 cellene, det er utstyrt med gymsal, treningsrom, hellig rom og lydstudio hvor fangene kan spille inn musikk, eller en hilsner til familien utenfor murene.\n\n**Fokus p\u00e5 velv\u00e6re**\n\nRegjeringens intensjon er at Halden fengsel skal ha fokus p\u00e5 velv\u00e6re og motivere og hjelpe de innsatte til \u00e5 leve et liv uten kriminalitet. Derfor er vinduene gitterfrie.\n\n\u2014 Det er s\u00e5pass sikre glass p\u00e5 markedet, at man skal jobbe hardt for \u00e5 komme gjennom vinduene, sier H\u00f8idalen.\n\nHalden fengsel koster 1,3 milliarder kroner, 180 millioner mindre enn budsjettert.\n\nStatsbygg fikk oppdraget av Justisdepartementet p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 soningsplasser. Halden fengsel har plass til 251 innsatte.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d194721-38f6-4a7a-b989-78548f4a4f2a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Big-business-pa-lille-Lovund-217199b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:26Z", "text": "# Big business p\u00e5 lille Lovund\n\nVi v\u00e5ger p\u00e5standen: Sv\u00e6rt f\u00e5 norske bygder skaper mer verdier enn de 422 innbyggerne som klamrer seg fast p\u00e5 Lovund i Nordland.\n\nOle Magnus Rapp\n\n 8. okt. 2011 16:36, oppdatert 7. aug. 2012 15:06 \n\nSom en pyramide dukker den karakteristiske \u00f8ya opp av havet, vest for Sandnessj\u00f8en. Under det bratte fjellet \u00f8ker folketallet og optimismen. Her er alle hus godt ivaretatt, ingen st\u00e5r tomme. B\u00e5de barneskole og barnehage er i ferd med \u00e5 bli for sm\u00e5.\n\n**Arbeidsledighet er et fremmedord. Bedriftene har lister med kvalifiserte folk fra inn\u2014 og utland som \u00f8nsker seg hit.**\n\nDriftige l\u00e6rere p\u00e5 Lovund begynte tidlig med lakseoppdrett. Og det gikk p\u00e5 ingen m\u00e5te bra. Men de ga seg ikke. I dag ligger anleggene som olympiske ringer p\u00e5 en rekke egnede steder nord og s\u00f8r for \u00abgull\u00f8ya\u00bb. P\u00e5 selve Lovund er det slakteri og pakkeri. Her er fabrikker som produserer fiskekasser og fiskef\u00f4r, og neste \u00e5r starter arbeidet med \u00e5 videreforedle oppdrettslaksen.\n\n**Hver dag g\u00e5r det ca. 20 trailere fullastet med laks fra Lovund. Anleggene er lokalt eid, og hvert \u00e5r pl\u00f8yes overskudd i flere hundre millioners klassen tilbake til lokalsamfunnet.**\n\n## 3,5 mill. pr. hode\n\n\u2014 Faren min brukte \u00e5 si at det som er skapt p\u00e5 Lovund, m\u00e5 bli p\u00e5 Lovund. Jeg vil ogs\u00e5 ha det s\u00e5nn, sier 37 \u00e5r gamle Aino Olaisen.\n\nHun er hovedeier og daglig leder i holdningsselskapet som eier Nova Sea. Hun overtok da faren Steinar Olaisen br\u00e5tt gikk bort i v\u00e5r, og arrangerte nylig en laksefestival for \u00e5 gj\u00f8re verden oppmerksom p\u00e5 hva Lovund st\u00e5r for, og for \u00e5 hylle faren og laksepioneren.\n\nTotalt omsetter bedriftene p\u00e5 \u00f8ya for dr\u00f8yt 1,5 milliarder, og overskuddet var i fjor p\u00e5 ca. 500 millioner. Deler man omsetningen p\u00e5 \u00f8yas 422 beboere, unge som gamle, tilsvarer det dr\u00f8yt 3,5 mill pr. hode.\n\n## Samfunnsansvar\n\n**Her er velstelte hus, nye biler, en sm\u00e5b\u00e5thavn litt lik Aker Brygges. Ogs\u00e5 menyen p\u00e5 hotellet har latt seg begeistre av oppdrettslaks.** Aino Olaisen er opptatt av samfunnsansvar, og er stolt av oppdrettsn\u00e6ringen.\n\n\u2014 \u00d8ysamfunnet her produserer 425 millioner middagsretter hvert \u00e5r. Vi setter biologi foran profitt, sier hun.\n\n**- Samtidig er vi lei av \u00e5 bli angrepet av utenforst\u00e5ende hele tiden, og vi opplever mye av kritikken som noe ensidig. Vi aksepterer heller ikke at laks r\u00f8mmer, og vi aksepterer ikke for h\u00f8ye antall lakselus. Vi skaper verdier og positive ringvirkninger, noe flere burde v\u00e6re klar over, sier 37-\u00e5ringen.**\n\n## Pionerene\n\nDet hele startet i 1971. L\u00e6rerne Steinar Olaisen og kameraten Hans Petter Meland syntes utviklingen i deres hjembygd gikk feil vei. Folk flyttet, og ungdom kom ikke tilbake etter skolegang. De hadde h\u00f8rt om at noen i Tr\u00f8ndelag hadde fors\u00f8kt \u00e5 ha laks som husdyr, og via mange omveier fikk de kj\u00f8pe 1200 sm\u00e5laks, og de bygde en oppdrettsmerde av planker og garn.\n\nSm\u00e5fisken kom med sj\u00f8fly, og ble satt ut. To \u00e5r senere h\u00f8stet de totalt fire laks, hver ca. fire-fem kilo. En gedigen skuffelse.\n\n**- Vi l\u00e6rte enormt mye, og ga ikke opp. N\u00e5 er laksen \u00e5rsak til at det blomstrer langs hele kysten. Ungdom slipper \u00e5 reise ut for \u00e5 finne spennende arbeid, sier Hans Petter Meland som var med p\u00e5 \u00e5 starte Nova Sea i 1972, og som i dag eier og driver selskapet Lovundlaks.**\n\n## Ung bygd\n\nLovund har en ung befolkning. Gjennomsnittsalderen er 29 \u00e5r. 25 prosent av bygda er under 16. Kompetansen er h\u00f8y, b\u00e5de den formelle og uformelle. **Utfordringen n\u00e5 er \u00e5 skaffe hus til arbeiderne. Det bygges mye nytt, og kommunen planlegger nytt boligfelt.**\n\nIndustrien p\u00e5 Lovund jobber tett med Lur\u00f8y kommune. Penger fra lakseoppdrett er brukt til \u00e5 f\u00e5 fiberkabel til \u00f8ygruppen. N\u00e6ringslivet vil bidra til en flerbrukshall. Laksen sponser asfalt, gatelys, treningsstudio, hjertestarter og kommunikasjon.\n\n## Foredle laks\n\nDa Svein Erik Fjellgaard forlot Lovund, bodde det dr\u00f8yt 200 der. Han flyttet tilbake, og eier og driver n\u00e5 to skyssb\u00e5ter sammen med en kamerat. \u2013Uten laksen har ikke jeg bodd p\u00e5 Lovund, sier han. **Ordf\u00f8rer Carl Einar Isachsen i Lur\u00f8y tok ordet p\u00e5 laksedagene, og uttrykte stor stolthet over Lovund. \u2013Dette er et eventyr, et Soria Moria, sa han.**\n\nOg som ringer i vannet sprer aktiviteten seg. Oppdrettsbedriftene i regionen har g\u00e5tt sammen om \u00e5 avle frem leppefisk. En hypermoderne fabrikk produserer 1500 fiskekasser av isopor hver time. N\u00e5 starter Nova Sea arbeidet med \u00e5 bygge anlegg for \u00e5 filetere og videreforedle laksen. N\u00e5 skal den foredles, og det skal bli arbeid for enda flere p\u00e5 Lovund. Og enda st\u00f8rre overskudd.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3e074b7-60a6-494d-9884-f1c014b2af0f"}
+{"url": "http://husromoghjerterom.blogspot.com/2010_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:23Z", "text": "sm\u00e5tt & stort - hverdagen er fyllt av ....\n\n## onsdag 4. august 2010\n\n### P\u00e5 flyttefot \\!\\!\n\n \n\n \n \nEt lite livstegn her fra meg f\u00f8r vi tar fatt p\u00e5 siste innspurt med flyttingen \\!\\!\n\n \n \n \nVi har hatt travle tider med unger , hus & hjem - og mye p\u00e5 godt og vondt har hendt de siste m\u00e5nedene ......... \n \n\nI mange \u00e5r har f\u00f8lt at vi kanskje ikke bor p\u00e5 det rette stedet for oss ......... Vi har lenge \u00f8nsket \u00e5 bo litt mer sentralt og hatt ting lettere tilgjengelig og hatt kortere vei til jobb/skole /barnehage og fritidsaktiviteter .........\n\n \n \nEtter mange \u00e5rs grubling , tenking og vurdering + etter \u00e5 f\u00e5tt mulighet til \u00e5 leie et hus inntil videre....- s\u00e5 har vi kommet frem til at vi vil satse p\u00e5 det og se ting litt an et \u00e5r eller to fremover\\! Godt \u00e5 endelig ha avgj\u00f8relsen overst\u00e5tt og tatt et valg - selvom det nok blir litt vemodig og rart \u00e5 reise fra huset v\u00e5rt som vi selv har bygd og bodd i 13 \u00e5r .........Ikke minst \u00e5 \"reise fra\" de gode svigersene og naboene v\u00e5re - \"besto & besten\" \\! Blir nok ekstra ,ekstra rart , \u00e5 ikke ha de i umiddelbar n\u00e6rhet - som vi har v\u00e6rt s\u00e5 heldige \u00e5 hatt i alle \u00e5r.....\\<3\\> \n\n \n\nEllers , kjennes det godt at huset vi skal leie ikke er et hvilket som helst hus - men huset til min manns mormor .........Huset er mindre enn hva vi har n\u00e5 - og vi er som dere sikkert har f\u00e5tt med dere en gjeng p\u00e5 6 store og sm\u00e5 i familien - men vi alle er innstillt p\u00e5 at vi skal klare den overgangen fint \\! :)\n\n \n \nIkveld sitter vi her i tomme stuen med kun en 3 seter og en krakk , og imorgen tar vi med oss sengene og siste rest og flytter til v\u00e5rt nye bosted\\!\n\n \nS\u00e5 so long til dere som fremdeles f\u00f8lger meg - s\u00e5 blogges vi nok igjen ganske snart , n\u00e5r hverdagen er igang igjen og vi er kommet litt mer p\u00e5 plass i mormorhuset \\! :)\n\n \n \nNattaklem fra meg \\!\n\n Lagt inn av \nLiv Elin kl. \n\n00:02 5 kommentarer: \n\n \n \n\n - Liv Elin \n Hordaland, Norway\n Jeg er skribenten for denne bloggen ,37 vintre, gift med min kj\u00e6re p\u00e5 attende \u00e5ret - og er mamma til 4 \\! Jeg jobber for tiden deltid i en barneskole og har 100 % og vel s\u00e5 det - p\u00e5 hjemmebane \\! ;) Travle dager og mye \u00e5 henge fingrene i - og trives med det ,alt sammen\\! :o) Utenom ungene - hus & heim ,venner\\&fam, er det Foto , pc ,div. h\u00e5ndarbeid og interi\u00f8r - som opptar det jeg har av fritid - og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 koble av med s\u00e5nt , s\u00e5 ofte jeg kan...... Legg gjerne igjen en liten hilsen eller et hei , n\u00e5r du har v\u00e6rt inne og kikket\\! Alltid koselig \u00e5 se n\u00e5r noen har v\u00e6rt innom \\! :)\n\n \nMeg og minstejenta mi....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2fcb3b8-bc35-4c39-a77e-cfde44f8f488"}
+{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2010/07/bildet-pa-veggen-her-heter-honeymoon-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:02Z", "text": " \n\n## torsdag 15. juli 2010\n\n### Litt fra stuen\n\n \nBildet p\u00e5 veggen her heter \"Honeymoon\" og er av Kunstneren Marcus Stone. Jeg elsker bildene hans og var over meg av begeistring da jeg fant tre bilder av kunstneren p\u00e5 antikkmessen i Bergen. Kofferten som st\u00e5r her er arvegods og tilh\u00f8rer min beste venninne. \n \n \n \n \n\"Vinterhagen\" min eller skutet som vi kaller det. Her fikk disse fantastiske m\u00f8blene mine en fin plass. Endelig, etter \u00e5 ha st\u00e5tt lagret i to \u00e5r. Disse er hentet fra Halden og er visst riktig gamle. \n \n \nDette bordet er et av mine nyeste kj\u00f8p. Det er kj\u00f8pt fra www.butiksophie.dk. Skolestene er fra vintage by Nina og var bursdagsgave fra min s\u00f8ster. Sifonen ble kj\u00f8pt p\u00e5 opph\u00f8rssalg hos Butikk Ofelia. Den er til stor glede og var jo s\u00e5 billig\\!\n\n12:53 \n\n Etiketter: Stue 1 \n#### 2 kommentarer:\n1. \n \n Lobelia-damen15. juli 2010 kl. 19:14\n \n Bare lekkert\\!\\!\\!\\! :-) \n H\u00e5per vinen og rekene smakte fortreffelig\\!\\!\\! Ble veldig sulten p\u00e5 krabbekl\u00f8r og hvitvin jeg n\u00e5..... hmmm...kankje i m\u00e5rra :-) \n Det g\u00e5r helt fint at du henter varene etter ferien :-) \n Vi tar oss en tur til Austevoll i helgen - der har venninnen min verdens fineste landsted\\!\\! Gleder meg. \n Snakkes :-)\n \n2. \n \n Helene15. juli 2010 kl. 23:40\n \n S\u00e5 kjekt\\!Og s\u00e5 grei du er\\! Legger inn kommentarer og det hele. Kjekt \u00e5 f\u00e5 skryt:) Du m\u00e5 ha god helg\\!\\! H\u00f8res herlig ut. Da blir det sikkert litt reker og vin p\u00e5 deg ogs\u00e5\\!\\!:) H\u00e5per p\u00e5 bedre v\u00e6r.. N\u00e5 er jeg akkurat ferdig med \u00e5 male noen lister. \"Gu\" det er kjedelig\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bf38eb6-2fe9-4a4f-a1db-78037462d671"}
+{"url": "https://kleppanrova.blogspot.com/2014_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:59Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 27. april 2014\n\n### Bilder fra utstillingen v\u00e5r, Natthagen i L\u00f8ten\n\n\n\n\u00c5 sette opp en utstilling er hard arbeid. Her ser vi bilde som Robert har tatt mens en av journalistene var og intervjuet meg noen dager f\u00f8r monteringen. To aviser kom \u00e5 skrev pent om oss.\n\n\n\nGalleri Natthagen er lite, ekstremt hyggelig og fint galleri full av sjarme.\n\n \n\n\nS\u00e5 kommer den vanskelige monteringen\\!\n\n\u00a0Broren min Geir og jeg har stilt ut tre ganger f\u00f8r sammen og har tilsammen ganske god trening i montering av utstillinger.\n\n \n\n\nMan skal pr\u00f8ve \u00e5 balansere utstilling en i uttrykk, farger, tematikk osv\n\n \n\n\n\nPakkes ut og mye rot underveis\n\nJeg har med mine hyllest til ulike kvinneskikkelser og Geir hadde en hel serie med fra den nor\u00f8nn mytologien. \u00a0\n\n\n\nFor et utrenet \u00f8ye ser det helt kaotisk ut.\n\nMen etter en hel dag med monteringsarbeid, ble vi forn\u00f8yde.\n\n \n\n\nDette er Geir Kleppan, har bor p\u00e5 Jevnaker og viser p\u00e5 denne utstillingen malerier og akvareller.\n\n \n**S\u00c5 BLE DET L\u00d8RDAG OG \u00c5PNING:**\n\n\n\nTrond Einar, en av galle ristene sto for tale og info\\!\n\n \n\n\nEt bilde fra trappa, med Geir sin akvarell og min krone.\n\n \n\n\nEn smakebit: Slik ble en krok\\!\n\n \n\n\nSlik ble en annen, resten m\u00e5 du dra og se selv\\!\n\nDet ble en flott utstilling\\!\n\nDen st\u00e5r til 25 mai, se p\u00e5 invitasjonen, her\n\n \n\n\nTrond Einar og Robert som er gallerister og veldig mange kom p\u00e5 \u00e5pningen, hyggelig\n\n \n\n\n\nFor n\u00e5r sola skinner og hvitveisen blomstrer bak hver sving, var vi super forn\u00f8yd med fremm\u00f8te.\u00a0\n\nDet var s\u00e5 trangt at jeg glemte \u00e5 ta bilder, man m\u00e5tte jo snakke med alle\\!\n\nMen noen ble det\\!\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 10 kommentarer: \n\n## torsdag 24. april 2014\n\n### Jeg og broren min \u00e5pner utstilling p\u00e5 l\u00f8rdag\\!\n\n\n\n \nVELKOMMEN INNOM\\!\n\n \n\nJeg viser smykker av alle slag som jeg har laget, n\u00e5ler, ringer, halskjeder og kansje en krone eller to\\!\n\n\u00a0Bildet som er p\u00e5 invitasjonen er et av bildene fra en serie hvor jeg hedrer ulike kvinneskikkelser. Her ser du Karen Blixen, les mer om hver enkelt kvinne og hvordan jeg har visualisert de i smykker p\u00e5 min hjemmeside/blogg\n\n \n\u00a0Geir viser malerier, som dette over med norr\u00f8nnekvinner med tekster og realistiske bilder av hus, interi\u00f8r og kj\u00f8ret\u00f8yer preget av tidens tann.(det kommer bilder fra utstillingen)\n\nHan er utdannet ved Statens H\u00e5ndverks- og Kunstindustriskole, Kunstakademiet i Warszawa og Statens Kunstakademi i Oslo\n\n \nRekker du ikke \u00e5pningen p\u00e5 l\u00f8rdag kl 3, st\u00e5r utstillingen til 25 mai \nGalleriet ligger i L\u00f8ten.\n\n \n## s\u00f8ndag 20. april 2014\n\n### Colombias store dikter d\u00f8de 18 april\\!\n\n \n\n\n*Bilde fra Cartagena, Colombiaturen 2001*\n\nGabriel Garsia Marquez er en stor forfatter og nobelprisvinner i litteratur fra 1982, \u00a0fra Colombia. Jeg h\u00f8rte dette at han var d\u00f8d p\u00e5 radioen p\u00e5 hytta, hvor jeg har mesteparten av mine romaner. Der fant jeg igjen hans fantastiske bok \"Hundre \u00e5rs ensomhet\" og startet \u00e5 lese den p\u00e5 ny.\n\n \n\n\n*Cartagena, bybilde*\n\nColombia har ikke s\u00e5 mange kjente forfattere, eller det som er mer rett \u00e5 si: Vi kjenner ikke s\u00e5 mange forfattere derfra, eller de er ikke oversatt fra spansk til norsk. \u00a0Men,\u00a0Gabriel Garsia Marquez er som et nasjonalsymbol og regne i Colombia og med det erkl\u00e6rte de landesorg i tre dager. Fantastisk\\! \n\n \n\n\n*P\u00e5 standa ved Barranquilla, der han gikk p\u00e5 skole,\u00a0*\n\n*dette er mannen og datteren min i 2001*\n\nJeg var utrolig opptatt av han for 25 \u00e5r siden, for da gikk vi \u00e5 ventet p\u00e5 \u00e5 hente adoptivbarn i fra Colombia.\u00a0S\u00e5 jeg pr\u00f8vde \u00e5 sette meg inn i alt mulig fra dette landet og historiene hans fenget meg. Til sommeren er det 25 \u00e5r siden vi dro langt oppe i Andelsfjellene, Manizales og hentet tre barn/s\u00f8sken med oss hjem. De er n\u00e5 voksene og vell etablerte men, vi planlegger n\u00e5 en tur tilbake dit for \u00e5 kikke oss litt mer rundt omkring sammen med barna? Vi f\u00e5r se. \nBildene er hentet fra turen vi var p\u00e5 til Cartagena, helt nord i Colombia i 2001. I Cartagena og nabo byene/ omr\u00e5dene bodde og levde\u00a0Gabriel Garsia Marques i mange \u00e5r av sitt liv. \n \n\n\n\n*Utenfor havnebyen Cartagens, vakre karibien*\n\nLitt fakta om han hentet fra faktaheftet til \"\u00e5rhundrets bibliotek\": \nGabriel Garsia Marquez, ble f\u00f8dt 6. mars, men om det var i 1927 som faren hevdet eller i 1928 strides de l\u00e6rde om. Han var s\u00f8nn av Luisa som var en kvinne fra god familie og en landarbeider. Hennes familie likte ikke dette, men vesle Gabito kom til \u00e5 vokste opp hos sine besteforeldre og levde sine f\u00f8rst \u00e5tte \u00e5 sammen med dem. Hjemme hos oberst Nicolas Marquez og Tranquilina i deres stor villa \"full av sp\u00f8kelser\". \n \nBestemoren var en stor forteller og var \u00e5pen for overtro. Hun skilte lite p\u00e5 det \u00a0levende, d\u00f8de eller de hinsidige. N\u00e5r hun fortalte, l\u00f8d det fantastisk, selv om hun ikke skilte s\u00e5 mye mellom det hverdagslig og den magisk fantasien. Gabriel sier at \"Alt jeg har skrevet om, skjedde f\u00f8r jeg fylte \u00e5tte \u00e5r\", en fantastisk p\u00e5stand\\! \n \nHan studerer til jurist men gir opp dette og blir spaltist og journalist i ulike aviser og magasiner. Han giftet seg med Mercedes og fikk to s\u00f8nner med henne. Hun var hans st\u00f8tt og stabilitet hele livet hans. Da han i 1967 utga \"Hundre \u00e5rs ensomhet\" ble den en enorm salgssuksses over hele det spansktalende Amerika og Spania. \nIngen andre har oppn\u00e5dd slike salgstall og det fra en nesten ukjent forfatter fra Colombia. Det var denne boka han fikk nobelprisen i litteratur for i 1982. Han skrev mange filmmanus jobbet i colombiansk tv og var sv\u00e6rt mangesidig. De bodde b\u00e5de i Venezuela og Europa innimellom at de levde i Colombia. \n \n\n\n\n*Tradisjonell billedkunst i tekstil fra Colombia*\n\nS\u00e5 n\u00e5 skal det bli morsomt \u00e5 lese denne boka p\u00e5 ny, med nye \u00f8yner og erfaringer. \nMen, jeg \u00e5pner utstilling p\u00e5 l\u00f8rdag, sammen med broren min Geir, s\u00e5 det m\u00e5 nok vente litt til \u00e5pningen er over. \u00a0Kommer mer fra boka i seinere innlegg...\u00a0\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 8 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 19. april 2014\n\n### F\u00e6r\u00f8vik Torbj\u00f8rn \"Buddhas barn\"\n\n\n\nEn skikkelig fin reiseskildring fra Asia\n\n \nEtter \u00e5 ha kommet hjem fra min Vietnamtur er suget etter \u00e5 vite mer om Asia blitt enda st\u00f8rre.\n\nBoka starter i Vietnam, og jeg var med fra f\u00f8rste side. Som feks: Der og der har jeg v\u00e6rt. Uff, det fikk jeg ikke med osv .Et kult gjensyn/billedsyn for mine \u00f8yne med Vietnam.\n\nBoka tar meg med p\u00e5 en reise til Vietnam, Kambodsja , Thailand og Burma. En fargerik ferd hvor han m\u00f8ter utrolig mange mennesker. \n \nF\u00f8rste del er om Vietnam som han tydelig vis har v\u00e6rt i mange ganger. Han forteller at han elsker Hanoi med de gule, orange og gamle husene i gamlebyen. Han beretter om de 36 gatene der ingen av gatene er like, et rent arkitekturkaos, ja det kan jeg skrive under p\u00e5. Alle de 36 gatene kommer fra at hvert laug hadde sine handelsgater, eks silkegata, kopper og kar, brillegata osv. \n \nKonkret historie fra Vietnamkrigen forteller han ogs\u00e5 en del om og naturligvis om bondegutten Hoche Min som var en revolusjon\u00e6r gutt som hadde opplevd mye i sitt unge liv, \u00a0miste moren i ung alder og var til sj\u00f8s i 21\u00e5r. Han ville avskaffe konolanismen og f\u00e5 Vietnam til \u00e5 bli fedrelandet. Han levde farlig og levde under mer enn 50 dekknavn, f\u00f8r han slo igjennom. Spennende og godt fortalt\\! \n \nMange reisem\u00e5l er han naturligvis innom, men spr\u00e5ket var det morsomt \u00e5 h\u00f8re om. De var franskmannen Aleksander de Aread (vet ikke om dette er rett skrevet), som synnes vietnamesisk h\u00f8rtes ut som fuglekvitter og skriftspr\u00e5ket var umulig \u00e5 skj\u00f8nne. S\u00e5 i 1651 laget han ferdig en bok som utkom, hvor alt var oversatt til det latinske alfabet. Det er det latinske alfabet som brukes i dag i Vietnam og derfor er det lett \u00e5 reise der for man kan lese hva som st\u00e5r p\u00e5 busser, tog osv. \n \nKambodsja var utrolig spennende, og til Ankor fikk jeg skikkelig lyst til \u00e5 dra. \nBurma, med sin by Bagan frister utrolig ogs\u00e5, s\u00e5 da f\u00e5r jeg l\u00e5ne boka en gang til \u00e5 f\u00e5 med meg alt av spennende reisem\u00e5l.\n\n \nReiseb\u00f8ker og reiseskildringer er ferskvare, og det reflekterer jeg over flere ganger at her har det skjedd endringer, men det gj\u00f8r ingenting. Han forteller s\u00e5 godt\\!\n\n \nInnlest av Trond Br\u00e6nne i 2006.\n\n12 cd 14t og 59 m.\u00a0\n\n \nNB: Jeg skulle \u00f8nske at boka var delt i to, det ble litt mye p\u00e5 en gang. Men man m\u00e5tte jo h\u00f8re den ferdig\\! \n \n\n## torsdag 17. april 2014\n\n### S\u00e6terbakken Stig \"ikke forlat meg\"\n\n\n\n \n**En f\u00f8lelsesmessig roman om \u00e5 bli forlatt, spenningene og sjalusien \\!**\n\n \nDette var en t\u00f8ff roman\\! \nSkrevet med en spennende komposisjon, som tar oss med fra bruddet mellom han, Aksel og Amalie som skjedde for en stund siden. Boka, den starter i n\u00e5tid og g\u00e5r bakover og n\u00f8ster opp livet hans. \nAksel har blitt 21\u00e5r gammel og blitt forlatt av sin Amalie til fordel for, ja........? \nHun er der ute, hva driver hun med? \n \n\nHan bor i leiligheten de delte og noen av hennes ting (b\u00f8ker og plater/CD) st\u00e5r tilbake. Han savner henne og bruker mye energi p\u00e5 \u00e5 summere om det var en naiv ungdomsforelskelse eller, hva hadde de egentlig sammen? Noe som han undres mer p\u00e5 etter at han treffer henne og hun har skiftet til en helt ny stil (utvendig sett). Kjente han, henne egentlig? \n \nDa Aksel var 17 \u00e5r traff han Amalie. Han ble besatt av henne og kunstnerforeldrene som hun vokste opp hos, han var s\u00e5 kjedelig og fra en standard familie. Store forskjeller som han ikke skj\u00f8nte og undret seg over, dette blir som en rus for han og ser alt ting med andre \u00f8yne. \nAmalie ville at de skulle fortelle alt de hadde opplevd i tidligere forhold og da hun forteller hun.... \nSjalusien som gnager i han og hennes debut med Dobermann, og alle tankene han skaper om dette og det de gjorde den gang, gnager i han. \nEr \u00e5penhet smart? \n \nSiste del av boka g\u00e5r tilbake til ungdomsskolen, det \u00e5 ikke v\u00e6re popul\u00e6r. Bli mobbet og hunsa med\\! \nBarndomsminnene fra Lillehammer om seksualitet og bevistgj\u00f8ringen av den. Modig og t\u00f8ft skrevet om hvordan alt var fra begynnelse av og til i dag. \n \n\u00d8nsker ikke \u00e5 si noe mer om innholdet i boka, den grep meg og var flott\\! \nHan fikk fortalt mye om det smertefulle og fikk belyst det p\u00e5 sin m\u00e5te\\! \n \n \n**OM:** \nStig S\u00e6terbakken er en forfatter jeg vet lite om, men fikk \u00f8ynene opp for han p\u00e5 visningen til Turneorganisasjonen, som jeg var p\u00e5.\u00a0Da tenkte jeg, han h\u00f8res spennende ut\\! \n \nDet er bare forbokstaven, han er/var dyktig\\! \nLes mer om han.wikipedia.org/wiki/Stig\\_S\u00e6terbakken, \n \nKnausg\u00e5rd s\u00e5 opp til han som en stor forfatter og jeg kjente ikke til han? Han er fra Lillehammer (der er jeg f\u00f8dt), s\u00e5 n\u00e6re Hamar, og totalt ukjent for meg. Han ble ikke gammel f 1966- d 2012. Han m\u00e5 jeg lese/h\u00f8re mer av. \n \nEn intens roman som jeg ikke klare \u00e5 skru av, \u00a0men m\u00e5tte h\u00f8re p\u00e5 hele lydboka. Den opprivende lidenskapelige m\u00e5ten \u00e5 formidle stoffet p\u00e5. \nBRILLIANT\\! \n \nLydboka varte i 4t 35min, utkom i 2009 som lydbok Cappelen Dam lest av forfatteren selv.\n\n\n \n## s\u00f8ndag 13. april 2014\n \n## l\u00f8rdag 12. april 2014\n\n### V\u00e5rstemning i Amsterdam\n\n \n\n\n\u00a0S\u00e5 har jeg v\u00e6rt p\u00e5 farten igjen, denne uka til Amsterdam med elevene v\u00e5re i andre klasse Design -Tekstil.\n\n \n\n\n\u00a0Det er alltid hyggelig \u00e5 komme til Amsterdam, vi storkoste oss i v\u00e5rv\u00e6ret \n \n\n\n\nF\u00f8rste skolebes\u00f8k var p\u00e5 AMFI, Amsterdam Fashion Institute.\n\nDet er interessant b\u00e5de for oss l\u00e6rere og elever \u00e5 f\u00e5 greie p\u00e5 utdanningsl\u00f8p i ulike land.\n\n \n\n\nVi fikk flott info fra l\u00e6rerne ved skolen, men s\u00e5 m\u00f8tte vi en norsk elev og det var fantastisk hyggelig.\n\nGlemte \u00e5 f\u00e5 navnet hennes, men hun kom med utrolig bra info for elevene om alt mulig.\n\n \n\n\nEn fantastisk skole som jeg kunne dr\u00f8mme \u00e5 starte p\u00e5 (men det er nok for seint)\n\nMye flott utstyr, spesialrom og dyktige l\u00e6rere.\n\n \n\n\nSkolen ligger i et gammelt bryggeri og har tatt vare p\u00e5 mange spennende detaljer fra den tiden.\n\n \n\n\nB\u00e5ttur ble det, men det var litt overskyet da, synd. Men man ser at v\u00e5ren er der.\n\n \n\n\nHer tror jeg alle skoleklasser blir fotografert\\!\n\n \n\n\nTulipaner fra Amsterdam\n\n\n\nover alt blomstret det, med tulipaner.\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 7 kommentarer: \n## s\u00f8ndag 6. april 2014\n\n### Hovland Ragnar \"Fredlaus\"\n\n \n\n\n \nEn fortelling om en ung gutts frigj\u00f8ring.\n\nAnders flytter ut i sinne da han f\u00e5r h\u00f8re at moren og faren hans skal skilles. Han vil ikke ha noe mer med dem \u00e5 gj\u00f8re, bare leve i skogen hvor han flytter inn i et tomt/forlatt hus etter dobbelt Aksel som har hengt seg.\u00a0Han er konfirmert og mener at han kan st\u00e5 p\u00e5 egne bein og greie seg selv i skogen. \n \nHan synes det er skremmende til \u00e5 begynne med, men s\u00e5 dukkert det opp mange virkelige og kanskje uvirkelige folk p\u00e5 d\u00f8ren hans. Han m\u00e5 tenke og reflektere over egne valg og jerninger p\u00e5 en m\u00e5te han aldri har gjort f\u00f8r. Litt av en modnings prosses\\! \nMen det er sommer og varmt i v\u00e6ret s\u00e5 \u00e5 leve det fri livet er nok ikke s\u00e5 verst, men han glemte jo \u00e5 hugge ved for vinteren s\u00e5 alt var nok ikke helt slik han trodde. \nLivet er mer en kaffe, r\u00f8yk og skogen \n \nEn fin oppvekstroman om \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 bryte grenser, absolutt en god fortelling. \n \nLest av forfatteren , utkom i 2007 spilletid 4.20min \n \n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Hovland Ragnar, Lydbok2014, norsk \n## \u00c5 fotografere\\!\n\nDet er jeg veldig opptatt av.\n\nIkke for \u00e5 dokumentere tid sted og mennesker. Men det som er like viktig, f\u00e5 frem farger, lys, linjer og komposisjonen i bilde, det er spennende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8d4e4a1-12a1-409e-9bb6-c20967b8a598"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11596594/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:41Z", "text": " 4 Adizes lederroller s\u00f8rger for at ting blir gjort s\u00f8rger for at m\u00e5l blir n\u00e5dd Produsenten planlegger skaper orden, struktur og rutiner har oversikt og p\u00e5ser at lover og regler blir fulgt Administratoren id\u00e9skaper risikovillig Entrepren\u00f8ren opptatt av de ansatte teambygger Integratoren \n\n 5 Effektiv ledelse \"Fundamentet i effektiv ledelse er \u00e5 tenke gjennom organisasjonens form\u00e5l (mission), definere det og gj\u00f8re det klart og tydelig. Lederen formulerer m\u00e5lene, gj\u00f8r prioriteringer og setter og opprettholder standardene. Det som skiller lederen fra en som villeder, er m\u00e5lene.\" Peter Drucker (en av verdens fremste ledelsesteoretikere) .\") \n\n 6 Lederens mange ansikter \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a39e1953-d93b-4a3f-a940-f6f6e7d63745"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/palm-tilbake-pa-europa-toppen/213272", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:10Z", "text": "# Palm tilbake p\u00e5 Europa-toppen\n\nPalms prisnedsettelser b\u00e6rer \u00e5penbart frukter. Selskapet troner igjen p\u00e5 Europa-toppen som leverand\u00f8r av PDA-er.\n\n - \u00d8ystein Kvistad\n - 23\\. jan. 2002 - 13:02\n\nIf\u00f8lge forel\u00f8pig markedsstatistikk, har igjen Palm tatt ledertr\u00f8ya blant PDA-leverand\u00f8rene i Europa i fjerde kvartal, **opplyser** **International Data Corp**. \n\n**Palm** \u00f8kte fra 120.000 solgte enheter i tredje kvartal til 301.000 enheter i Q4. I tredje kvartal var Nokia st\u00f8rst i dette markedet, men hovedsakelig p\u00e5 grunn av at Palm reduserte sin aktivitet for \u00e5 rydde unna gammelt lageroverskudd i forhandlerleddet.\n\n \nI fjor\u00e5rets siste kvartal solgte Nokia bare 71.000 enheter av sine s\u00e5kalte smarte telefoner (communicator-serien), ned fra 134.000 enheter i foreg\u00e5ende kvartal. Dermed kunne Compaq innta posisjonen som den nest st\u00f8rste PDA-leverand\u00f8ren i Q4 med totalt 140.000 solgte enheter av sine Pocket PC-baserte (Microsoft) PDA-er. \n\nDet sp\u00f8rs imidlertid om ikke Palm m\u00e5 regne med sterk konkurranse fra **Handspring** senere i \u00e5r. Som **digi.no** tidligere har omtalt, lanserer selskapet sin nye alt-i-ett-lommemaskin, **Treo** (bildet t.h.) i en rekke Europeiske land, deriblant Norge, Sverige, Irland, Tyskland og Nederland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01116c6c-aa1f-4c24-b127-c205906536ea"}
+{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/kultur/barn-og-unge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:54Z", "text": "# Barn og unge\n\n## Appelsina litteraturfestival\n\nSkien kommune arrangerer \u00e5rlig en litteraturfestival for barn og ungdom kalt Appelsinia litteraturfestival.\u00a0Festivalen arrangeres i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Telemark, Telemark fylksbibliotek\u00a0og Litteraturhuset i Skien. \u00c5rets festival finner sted 5. - 10. september 2017. Appelsinia f\u00e5r nye nettsider i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Kontakt oss via leder Anette Storli Andersen.\n\n## Den kulturelle skolesekken\n\nDen kulturelle skolesekken legger til rette for at elever i grunnskolen\u00a0gis tilgang til kunst - og kulturuttrykk av mange slag. Hvert \u00e5r utarbeides det et DKS-program for elevene i Skien. Programmet inkluderer mellom annet museumsbes\u00f8k, tur p\u00e5 Telemarkskanalen, en litteraturfestival og en filmfestival.\n\nDen kulturelle skolesekken i Skien har egne nettsider hvor du finner hele programmet.\n\n## Kulturskolen\n\nKulturskolen i Skien finner du ved \u00e5 f\u00f8lge lenken.\n\n## L\u00f8rdagsbarn\n\nL\u00f8rdagsbarn er et profesjonelt kulturtilbud til barn og barnefamilier. L\u00f8rdagsbarn sesongprogram finner du her.\n\n## Nonstop -\u00a0et tilrettelagt fritidstilbud\n\nNon-stop er et tilrettelagt aktivitetstilbud for ungdom mellom 12-18 \u00e5r. Non-stop holder til i Menstadhallen hver torsdag fra kl. 18-21.\u00a0\n\n## Pusur - et tilrettelagt fritidstilbud\n\nPusur er et tilrettelagt fritidstilbud for barn mellom 2-12 \u00e5r. Pusur\u00a0har aktivitet\u00a0i Menstadhallen hver tirsdag fra kl. 17-19.30.\n\n## Team Fritid\n\n### Fritidstilbud\n\nTeam fritid har ungdomsklubber og Etter skoletid-tilbud for barn og unge fra 5. klasse til og med 18 \u00e5r.\n\nFritidsklubbene er \u00e5pne tilbud for barn og unge\u00a0med aktiviteter, kiosk, disco og\u00a0kurs.\n| Hvor | Navn | Aldersgruppe | Aktiviteter |\n| ------ | ----------- | --------------- | ----------- |\n| \u00c5foss | Funkis | 5\\. - 8. klasse | |\n| Klyve | Toffo | 5\\. - 7. klasse | |\n| Klyve | Ulrik | 12 - 18 \u00e5r | |\n| Gulset | Underground | 12 - 18 \u00e5r | |\n\n**Fritidsklubber**\n\nEtter skoletid tilbyr hallaktiviteter og enkel br\u00f8dmat/matservering for ulike aldersgrupper.\n\n| Hvor | Aldersgruppe | Aktiviteter |\n| -------------- | ---------------- | ----------- |\n| Menstadhallen | 8\\. - 10. klasse | |\n| Konger\u00f8dhallen | 8\\. - 10. klasse | |\n| Gjerpenhallen | 8\\. - 10. klasse | |\n| Gulsethallen | 5 - 7. klasse | |\n\n**Etter skoletid**\n\n### Hedvigs Hybel\n\nHedvigs Hybel\u00a0er en m\u00f8teplass og kaf\u00e9 for ungdom i Ibsenhuset drevet av Team Fritid. Vi serverer enkel og god mat med lave priser for alle under 23 \u00e5r.\n\nVi arrangerer konserter, quiz annenhver tirsdag og hybelsessions (\u00e5pen scene) i kafeen hver m\u00e5ned.\n\nHedvigs Hybel har et eget hybelcrew som best\u00e5r av frivillige mellom 13 til 20 \u00e5r. De er med \u00e5 arrangere og drive\u00a0 hybelen som en kulturm\u00f8teplass for ungdom.\u00a0Vil du v\u00e6re med?\n\n##### Program v\u00e5r 2017\n\n11.1: Elly Echo\n\n8.2: Jonis Josef - Standup\n\n### Positiv Fritid\n\nUkentlige aktivitetsturer for ungdom.\n\nFor n\u00e6rmere informasjon kontakt milj\u00f8terapeut ved din ungdomsskole.\n\n### Ungdomsr\u00e5det\n\nVi jobber for deg som er ungdom i Skien\\!\n\nUngdomsr\u00e5det best\u00e5r av representanter fra ungdomsskoler og videreg\u00e5ende skoler i Skien, og vi oppfordrer alle i alderen 13-18 \u00e5r som \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke ungdommens hverdag og tilbud, til \u00e5 engasjere seg i ungdomsr\u00e5det. Hvert \u00e5r stilles det en sum penger til r\u00e5dighet, og ungdomsr\u00e5det tar i mot s\u00f8knader til aktiviteter og arrangementer som kommer ungdom til gode. Du kan s\u00f8ke om penger til arrangementer og aktiviteter for ungdom.\n\nPublisert: 24.10.2016 14:21 \nSist endret: 25.10.2016 10:19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebd44f7a-69ba-49d3-8653-a8b4d83fc7fa"}
+{"url": "http://fragmenter-elin.blogspot.com/2012/04/innendrs-var.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:41Z", "text": "\n\n## Thursday, April 19, 2012\n\n### Innend\u00f8rs v\u00e5r\n\nV\u00e6ret har v\u00e6rt mildt sagt skiftenede her i det siste. Det har v\u00e6rt solskinn, sn\u00f8, haggel og rein om hverandre. I dag er det gr\u00e5tt og fuktig ute. Jeg ser fristende innlegg om uterom rundt omkring, men er nok ikke der helt enda. \n \nInne er her ihvertfall v\u00e5rstemning:-) \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nDet har begynt \u00e5 spire og gro i minidrivhuset som jeg viste i sist ukes **Fredagsforming**. Kvistene som ble med inn etter beskj\u00e6ring av epletreet har sprunget ut i blomst. Og p\u00e5 spisebordet st\u00e5r s\u00f8te sk\u00e5ler med karse i. Ser fint ut, og smaker godt b\u00e5de p\u00e5 br\u00f8dskive og i salater:) \n \nDen turkise sk\u00e5len i pressglass og vasen er fine bruktfunn som ble med hjem fra Stockholm i p\u00e5sken. \n \nDet har v\u00e6rt lampefokus p\u00e5 bloggen her denne uken, og jeg er ikke helt ferdig enda. F\u00f8lg med p\u00e5 morgendagens **Fredagsforming**;) \n \nVelkommen til nye f\u00f8lgere, og TAKK for alle koselige ord som blir lagt igjen her. Jeg setter stor pris p\u00e5 hvert eneste ett \u2665 \n \nHa en toppers torsdag:-) \n \n**\\* \\* \\*** \n \n**Elin Pelin P\u00f8yle** \n\n Posted by Fragmenter at 8:55 AM \n\n#### 9 comments:\n\n1. \n \n elinAnita (eddas)April 19, 2012 at 9:00 AM\n \n Ja,n\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00e5 kj\u00f8pt meg noen fr\u00f8:)Er s\u00e5 koselig med litt spiring i vinduskarmen:) \n Ha en fin dag,gr\u00e5tt her med.. \n klemklem\n \n2. \n \n Har en dr\u00f8m...April 19, 2012 at 9:19 AM\n \n Deilig med v\u00e5r inne:) \n Her er det og et veldig varierende og \"slitsomt\" v\u00e6r:) \n Kaldt er det og... \n Gleder meg til og kunne plante litt ut, og til at det g\u00e5r an og sitte ute og nyte blomstene \u2665 \n \n Ha en fin fin dag\\!\\!\n \n3. \n \n i VinduskarmenApril 19, 2012 at 10:58 AM\n \n Er ikke mye uterom her heller enda.. Men h\u00e5per det blir litt her ogs\u00e5 etterhvert...selv om plassen er liten.. Ha en fin dag\\! :-)\n \n4. \n \n LilleLeoApril 19, 2012 at 11:40 AM\n \n For en fin m\u00e5te \u00e5 vise frem fr\u00f8ene p\u00e5\\! Jeg har plantet i jordbriketter, som igjen st\u00e5r i plastbokser i vinduskarmen. Ikke mye fancy fremvisning i det nei. :)\n \n5. \n \n H\u00f8ytrykkApril 19, 2012 at 1:09 PM\n \n Jeg venter ogs\u00e5 p\u00e5 go'v\u00e6ret slik at vi kan f\u00e5 startet opp med planting og litt mer hagearbeid. Det har jo sn\u00f8dd og regnet s\u00e5 mye at jeg ikke har f\u00e5tt sprayet hermetikkbokser engang. Er blitt veldig inspirert av deg skj\u00f8nner du. S\u00e5 noen gule bokser \u00e5 plante i st\u00e5r p\u00e5 planen n\u00e5r sola skinner igjen. :) \n \n Fine bilder du viser i dag\\!\n \n6. \n \n micheleApril 19, 2012 at 4:23 PM\n \n i especially love the blue and white dots\\! \n \n michele\n \n7. \n \n Sonja fr\u00e5 SunnfjordApril 19, 2012 at 6:18 PM\n \n Den turkise stettsk\u00e5la var nydeleg\\! \n :-)\n \n8. \n \n RandiApril 19, 2012 at 11:45 PM\n \n Hei p\u00e5 deg\\! Takk for at du gjorde meg oppmerksom p\u00e5 finaleplass\\!\\! Det var overraskende, har ikke tenkt noe mere p\u00e5 det siden jeg var med i galleriet :) Herlig v\u00e5rf\u00f8lelse her inne hos deg ja. Tidlig ute her og enda, men har kj\u00f8pt en \"ny\" madrass p\u00e5 ting\\&t\u00f8y, og voksduk til \u00e5 kle den med, s\u00e5 blir det vel palleseng ute i \u00e5r og\\! Og JA, jeg har kj\u00f8pt sofa\\! Som er s\u00e5 god at vi kommer til \u00e5 gro fast her alle 3 :) Bilder kommer snart\\! N\u00e5 m\u00e5 jeg legge meg og lade opp til arbeidshelg\\! Nattaklem.\n \n9. \n \n Namaste (jeo74)April 20, 2012 at 9:42 AM\n \n Det spire og gror hos deg ser eg ja :o) \n S\u00e5 h\u00e6rligt. \n \n Hpoe du f\u00e5r ei aldeles storarta helg vennen. \n KLEM\n \nS\u00e5 hyggelig at du tar deg tid til \u00e5 skrive litt:-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "172d205c-71ed-4516-8ad4-e2a8f77ef7f5"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/sport/nyheter/sport/solabuer-klare-for-svomme-nm-i-trondheim/19.5323", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:52Z", "text": "## Solabuer klare for sv\u00f8mme-NM i Trondheim\n\nI morgen er det klart for NM i langbane i Trondheim. Ti solabuer skal frem til s\u00f8ndag konkurrere om \u00e5 bli de beste sv\u00f8mmerne i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e96564fd-6ddf-42f2-8520-ebadce8a4052"}
+{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2012_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:23Z", "text": " \nMaleriet fargehandel, H\u00f8nefoss.\n\n \n\n## onsdag 29. februar 2012\n\n### Senso Click gulv. Det perfektet gulvet\\!\n\n**Er du lei av:**\n\n \n\n\\-Kalde laminatgulv?\n\n\\-Gulv som ikke t\u00e5ler noe uten \u00e5 f\u00e5 riper?\n\n\\-Gulv som av alt i verden ikke t\u00e5ler vann og fuktighet?\n\n\\-Gulv med en trinnlyd s\u00e5 h\u00f8y at n\u00e5r hunden g\u00e5r over gulvet m\u00e5 du ha \u00f8reklokker p\u00e5?\n\n\\-Gulv hvor du ikke kan g\u00e5 med dine nye h\u00f8yh\u00e6lte sko til nesten 2000,- fordi ikke gulvet t\u00e5ler det?\n\n\\-Gulv som er h\u00e5pl\u00f8se \u00e5 vaske?\n\n\\-og ikke minst ser like ille ut n\u00e5r sola sl\u00e5r inn av vinduet?\n\n\\-Gulv du M\u00c5 ha snekkere til \u00e5 legge?\n\n**Da er dette gulvet for deg\\!**\n\n\n\n \nVINYL ER IKKE SOM DET EN GANG VAR\\!\n\n \nGulvet best\u00e5r av vinylstaver som enkelt bankes sammen ved hjelp av en gummiklubbe.\n\n \nDu legger fint 10 kvm p\u00e5 en time,\n\nog du trenger ikke utstyr som sag for \u00e5 legge det\\!\n\nKun en god taptkniv.\n\nStavene er i 18 cm bredde og 110 cm lange.\n\n \n\n\n \nGulvet har ikke bare den mest naturtro overflaten jeg har sett,\n\nmen overflaten har en matt finish og ser derfor ut som et oljet gulv.\n\n \nB\u00d8R SEES\\!\n\n \nGulvet kan legges p\u00e5 varmekabler og annet stabilt underlag.\n\nDet bygger minimalt og kan derfor ofte legges over eksisterende gulv.\n\n(5 mm)\n\n \nSlitersterkt, t\u00e5ler vann, null trinnlyd, enkel \u00e5 holde rent.\n\n**-rett og slett alt du b\u00f8r forvente av et gulv\\!**\n\n \n\n\n \n\\-ikke noe st\u00f8v under legging\n\n\\-og s\u00e5 enkelt at selv \"mor\" kan klare det ;)\n\n \n**Gulvet f\u00e5r du i 4 tidsriktige design:**\n\n \nSe bare her\\!\n\n\n\n\n \nSist men ikke minst denne drivvedplanken\\!\n\n \n\n\n0511 Mikado.\n\n \nVi kj\u00f8rer n\u00e5 en kampanje med -15% p\u00e5 dette gulvet ved bestillinger over 20 kvm\\!\n\n \nDet vil si at dette gulvet kan du f\u00e5 kj\u00f8pt i Maleriet fargehandel for 382,- pr kvm\\!\\!\\! \n \nNoen billigere? \n\\-tror ikke det \n\n \nVi kan sende direkte til deg om du ikke bor i distriktet v\u00e5rt.\n\n**S\u00e5 kan du bare la det st\u00e5 til\\!**\n\n\n\n \n\u00a0Kampanjen kj\u00f8rer vi ut mars.\n\n \nBare s\u00e5 det er sagt s\u00e5 har vi selv begge slike gulv\\!\n\n \nMvh\u00a0\n\nTrude\\&Heidi\n\n \n22:39 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 28. februar 2012\n\n### Spisestuestoler med gardiner :)\n\nHar i lang tid v\u00e6rt p\u00e5 jakt etter nye kj\u00f8kkenstoler til meg selv og disse fant jeg plutselig p\u00e5 Finn.no.\u00a0 De er jo s\u00e5 fine, men ganske slitne. Flere manglet sitteplaten ogs\u00e5.\n\n \n\n\n \nFiiine detaljer :)\n\n \n\n\n \n\nDe er som sagt ganske slitne s\u00e5nn over alt.\n\nTrengtes b\u00e5de \u00e5 limes p\u00e5 nytt, nye sitteplater og lakken var passe slitt over hele...\n\n \nF\u00f8rst ble de limt sammen med trelim, pusset litt over slitt lakk, renset og deretter grunnet med heftgrunn.\n\nLot de st\u00e5 minst et d\u00f8gn f\u00f8r jeg begynte p\u00e5 f\u00f8rste toppstr\u00f8k s\u00e5 grunning fikk herde skikkelig.\n\n \n\n\n \nJeg valgte \u00e5 male de i omtrent samme brunfargen som lakken.\n\n**M\u00d8RK KAKAO S8005-Y50R**\n\n \n\n\n \nN\u00e5 st\u00e5r de bare \u00e5 venter p\u00e5 nytt trekk :)\n\n \n\n\n \nHeidi var p\u00e5 s\u00e5nn ta-det-du-vil-ha p\u00e5 Heggen Skole n\u00e5r den ble lagt ned. Og hun tjomset med seg en haug med gardiner og duker. Jeg er veldig glad i oransje og en gardin var **ORANSJE** **:)**\n\n \n\n\n \n\n\n \nTakk takk til pappa'n min som lagde nye sitteplater og trakk om de for meg :)\n\n \n**V\u00e5rlig solhilsen**\n\n**Trude**\n\n \n\n## fredag 17. februar 2012\n\n### Tripp, trapp og tresko. F\u00f8r/etter, settbord.\n\n**Her er ukens puslerier,**\n\n**by Heidi.**\n\n \n\n\n \n\n**Utgangspunket var 3 s\u00f8te settbord med kant i toppen.**\n\n**-ogs\u00e5 hadde jeg en plan om \u00e5 ta det litt pedal denne gangen.**\n\n \n***-ja alts\u00e5 pedal til meg \u00e5 v\u00e6re...***\n\n \n\njeg skulle male alle i h\u00f8yblank sort for s\u00e5 \u00e5 sette denne tapeten.\n\n \n\n\n**Tapeten er fra Casadeco**\n\nog heter Ikebana.\n\n**http://www.casadeco.com**\n\n**-men s\u00e5 ble det litt for tregt for en fargekr\u00e5ke...**\n\n**-s\u00e5 da ble planen s\u00e5nn\\!**\n\n\n\n \n**Tripp**\n\n**Trapp**\n\n**...og tresko\\!**\n\n \nM\u00f8blet ble rensen og grunnet med heftgrunning, 1 str\u00f8k.\n\n\n\n**TADA\\! Klar for maling\\!**\n\n*...og vi maler vel ikke i fargen Chi gj\u00f8r vi vel?*\n\n \n**nasj\\!**\n\n\n\n \nBordene er malt med **h\u00f8yblank maling** fra **Nordsj\u00f8.**\n\n \n\n\n \n\n\n**Etter.**\n\n\n\n \nTapeten er limt med v\u00e5tromslim,\n\nog det skal legges 2 str\u00f8k med akrylbasert klarlakk p\u00e5 toppen\u00a0\n\nfor \u00e5 beskytte tapeten.\n\n\n\n \n**Mvh Heidi.**\n\n23:47 17 kommentarer: \n\n## onsdag 15. februar 2012\n\n### Lykkelig av retro\n\n \n\nDenne har st\u00e5tt og samlet st\u00f8v lenge. P\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 den fram og bli ferdig med den.\n\n \nEt skikkelig retro soveromsm\u00f8blement med speil p\u00e5 toppen.\n\n*....det ligger i bakgrunn som dere kan se....*\n\n \n\n\n \nS\u00e5nn er speilet\u00a0 - like helt med bare noen sm\u00e5flekk-skader :)\n\n \n\n\n \nog s\u00e5nne fine flipper\n\n \n\n\n \nN\u00e6men har du ikke sett... Topplaten kan trekkes ut og gir st\u00f8rre plass. Enten du skal bruke den som skrivebord, sminkebord, pcbord eller bare et bord til \u00e5 samle st\u00e6sj p\u00e5...\n\n \n\n\n \n\nSom ALLTID - vasket med malervask f\u00f8rst\\!\n\n \n\n\n \nI sommer s\u00e5 fant Heidi denne tapeten p\u00e5 loppis og n\u00e5 endelig kan jeg bruke den\\!\n\nM\u00e5 bruke en knallfarge som dekor mot tapeten. Valget falt lett p\u00e5 en knallgr\u00f8nn farge.\n\n \n\n\n \n \nVar noen s\u00e5r som jeg pusset lett ned med fint slipepapir\u00a0 - K180\n\n \n\n\n\n \nGrunnet alle steder hvor jeg enten skal male eller sette tapet. Brukte gr\u00e5 heftgrunn for det hadde vi st\u00e5ende her.... Men bare for \u00e5 ha sagt det - noen ganger kan det v\u00e6re lurt \u00e5 spandere p\u00e5 seg en ny i riktig farge.. Jeg skal nemlig male dette her hvitt og DA var det dumt\u00a0\u00e5 grunne med gr\u00e5tt. Det gjorde at jeg m\u00e5tte male et str\u00f8k ekstra for \u00e5 f\u00e5 en heldekkende hvitfarge\\!\n\n \n\n\n \nHer har jeg kun malt\u00a0kanter p\u00e5 skuffene da disse skal f\u00e5 tapet p\u00e5 seg.\n\nMalte med\n\n \n\n\n\n \nog da blir det omtrent s\u00e5nn.\u00a0 Da slipper man at kanten l\u00f8sner s\u00e5 lett\n\n \n\n\n\n \nTre sm\u00e5skuffene som sitter i topp\n\n \n\n\n \n\nog de tre store skuffene.\n\nHer har jeg lagt tapeten slik at m\u00f8nster blir riktig fra skuff til skuff.\n\n \n\n\n \nSpeilflippene maler jeg i irrgr\u00f8nn **S2070-G80Y**.\n\nDenne fargen st\u00e5r perfekt med det gr\u00f8nne i den herlige tapeten :)\n\n \n\n \n\n\nOg selvf\u00f8lgelig i h\u00f8yblank maling\\!\n\nHer hadde vi en liten boks med Ready 90 st\u00e5ende som jeg fikk brukt.\n\nDessverre har denne malingen g\u00e5tt ut.\n\n \nDet hvite malte jeg med **Yatching Shipolin 80** i helhvit.\n\nBegge er oljebaserte\n\n \n\n\n \nOg da blir det omtrent s\u00e5nn da :)\n\nDe originale messingh\u00e5ndtakene satte jeg rett og slett p\u00e5 igjen.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n\n \nSpeilen funker som bare det den ;)\n\n \n\n\n## onsdag 1. februar 2012\n\n### Kn\u00e6sj PINK\n\n**Kn\u00e6sj PINK**\n\n \nEt lite nattbord beiset i kirseb\u00e6r og lakket.....\n\nHer er det bare \u00e5 begynne\\!\n\n \n\n\n \nF\u00f8rst ble hele saken renset som vanlig med NITOR Malervask og grunnet med vannbasert heftgrunn. Dette glemte jeg \u00e5 ta bilde av... sorry\\!\n\n \n\nMere **ROSA** og **TURKIS** :)\n\n**MIDDLE ROSE** fra Nordsj\u00f8 og **S2555-B30G**\n\n \n\n\n \nSelve nattbordet skal bli rosa med turkise detaljer.\n\n \n\n\n \n\n\n \nJeg brukte litt m\u00f8rkgr\u00e5 grunning som vi hadde... angrer litt n\u00e5\\! Noen ganger er det lurt \u00e5 spandere p\u00e5 seg en som er litt mer lik fargen en skal bruke. For \u00e5 si det s\u00e5nn - den gr\u00e5 skein veldig igjennom og jeg m\u00e5tte male tre - 3 - str\u00f8k med rosa......\n\n \n\n\n \nMidtfelt p\u00e5 d\u00f8r og skuff skal ta litt tapet :)\n\n \n\n\n \nSelvf\u00f8lgelig fra **Eijffinger**\n\nDette er noen rester fra utg\u00e5tt kolleksjon som jeg ikke husker i farta.\n\nMEN fra **Eijffinger** er det\\!\n\n \n\n\n \nBakveggen inne i nattbordet :)\n\nLegger tapeten godt inn i kanten med fingertuppen f\u00f8rst f\u00f8r man skj\u00e6rer men en god og skarp kniv - alltid viktig at kniven er skarp jobber med\u00a0tapet\\!\n\n \n\n\n \n\n\n \nKlar for d\u00f8ra som ikke er helt ferdig enn\u00e5...\n\n \n\n\n \n...for den mangler knott og jeg kan jo ikke sette p\u00e5 den kjedelige treknotten som var...\n\nM\u00e5 finne p\u00e5 noe morsomt her...\n\n \nhmmmm tenke tenke :o\n\n \n\n\n \nMye rart vi samler p\u00e5 ja... Denne er vel fra jeg selv hadde rosa rom og den kan jeg bruke :)\n\nM\u00e5tte bare bore litt st\u00f8rre hull der knotten satt f\u00f8r og tredde den igjennom.\u00a0\n\n \n\n\n \nStartet p\u00e5 baksiden og lagde en knute p\u00e5 baksiden av d\u00f8ra.\n\nGjorde ogs\u00e5 det samme med skuffen.\n\n \n\n\n \nOg s\u00e5nn blei det da :)\n\n \n\n\n \nHengslene sprayet jeg f\u00f8rst med primer og deretter rosa.\n\nLa til slutt et lett str\u00f8k med felglakk for \u00e5 gi de metallik-effekt\n\n \n\n\n\n \n\n\n \nOg s\u00e5nn blei det no :)\n\n \n\n\n \n\n\n \n......f\u00f8r og etter......\n\n \n\n\n \nDa er jeg klar for neste prosjekt :)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36af5922-1c18-4d94-8061-0077f6957ea5"}
+{"url": "http://ndla.no/nb/node/47863?fag=51", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:47Z", "text": "# Ungdom og seksualitet\n\nGuri Bente H\u00e5rberg\n\n\n\nSom barne- og ungdomsarbeider jobber du tett opp mot ungdommer. N\u00e5r ungdom stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om seksualitet, m\u00e5 du kunne veilede dem.\n\n\u00a0\n\u00c5 veilede vil si \u00e5 hjelpe en annen til selv \u00e5 komme fram til sin egen l\u00f8sning. M\u00e5let med veiledning av barn og unge i seksualitet er at de skal utvikle forst\u00e5else, ansvar og gode holdninger. Gjennom veiledning skal du hjelpe barn og ungdom til \u00e5 bli i stand til selv \u00e5 vurdere, sette grenser og gj\u00f8re egne valg n\u00e5r det gjelder seksualitet. Dette mestrer barnet eller den unge som et resultat av refleksjon og innsikt. \n \nKj\u00e6rester\u00a0 \n \nP\u00e5 omr\u00e5det seksualitet er det en rekke tema som unge trenger veiledning i. Det gjelder blant annet\n\n - seksuell debut\n - prevensjon\n - graviditet\n - abort\n - kj\u00f8nnssykdommer\n - seksuell identitet\n\n \nKj\u00e6rester\n\nHvis du f\u00f8ler at du ikke har den kompetansen som kreves for \u00e5 veilede, m\u00e5 du s\u00f8rge for at ungdommen f\u00e5r kontakt med andre som kan hjelpe. Det kan for eksempel v\u00e6re\n\n - l\u00e6rere\n - helses\u00f8ster eller helsestasjonen for ungdom\n - en lege\n - en sexolog\n\n\u00a0\n### **Holdninger**\n\nDet er store variasjoner i hva vi mener er akseptabelt og ikke n\u00e5r det gjelder seksualitet. Som barne- og ungdomsarbeider m\u00e5 du v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 dine egne holdninger til de ulike emnene p\u00e5 omr\u00e5det seksualitet.\n\nN\u00e5r ungdom \u00f8nsker veiledning, skal du m\u00f8te dem med respekt og toleranse. Det betyr at du m\u00e5 la dem finne sine egne svar, selv om de ikke er i tr\u00e5d med det du mener er riktig. Det betyr ogs\u00e5 at du m\u00e5 kommunisere p\u00e5 en m\u00e5te som ikke diskriminerer grupper av mennesker.\n\nI noen tilfeller kan du bli bekymret over det ungdommene tar opp med deg. Det kan for eksempel v\u00e6re at de prostituerer seg eller blir utsatt for seksuelle overgrep.\n\n### **Hva kan du si?**\n\nDette blir for vanskelig for meg, s\u00e5 dette m\u00e5 jeg prate med noen andre voksne om. Forklar ungdommen hva du forteller og til hvem, slik at han eller hun ikke mister tilliten til deg.\n\n### **Kommunikasjon**\n\nSelv om ungdom m\u00f8ter seksualitet daglig i ulike medier, opplever mange at det er vanskelig \u00e5 snakke med voksne om dette temaet. Dette m\u00e5 respekteres. La ungdommen sp\u00f8rre om det han eller hun f\u00f8ler behov for \u00e5 sp\u00f8rre om.\n\nV\u00e6r ogs\u00e5 klar over at en del av de ungdommene som er t\u00f8ffe og prater om det meste, i virkeligheten kan ha problemer med \u00e5 sp\u00f8rre om det de virkelig lurer p\u00e5.\n\n\u00a0\n### **Utfordringer til deg**\n\nOppgaver til \u00abUngdom og seksualitet\u00bb\n\n1. Hvilke tema mener du det er viktig \u00e5 kunne gi ungdom veiledning p\u00e5 n\u00e5r det gjelder seksualitet?\n2. G\u00e5 sammen i grupper og vurder hvilken kompetanse dere har p\u00e5 de ulike omr\u00e5dene der unge gjerne trenger veiledning.\n3. Lag en oversikt over hva dere trenger mer kunnskap om, og be helses\u00f8ster om \u00e5 gi dere en faglig oppdatering p\u00e5 disse omr\u00e5dene.\n4. N\u00e5r er det riktig \u00e5 henvise ungdom til andre, og hvem henviser du til?\n5. En ungdom forteller deg at hun blir seksuelt misbrukt, men ber deg om \u00e5 ikke fortelle det til noen. Hva gj\u00f8r du? \n Vurder dette opp mot taushetsplikt og opplysningsplikt. Hva kreves av deg?\n6. Hvordan kan du holde deg faglig oppdatert p\u00e5\u00a0 emnet seksualitet?\n\nOppgaver til filmen \u00abSeksualopplysning i barneskolen\u00bb\n\n1. Hvordan skal man gi god informasjon til barn uten at de synes det blir ekkelt?\n2. Finn ut hva l\u00e6replanen sier om oppl\u00e6ring i seksualitet p\u00e5 ulike trinn i grunnskolen.\n3. Hvorfor er valg av spr\u00e5k viktig?\n4. Informasjonen som brukes her, er laget av en bindprodusent. Hva synes du om at vareprodusenter lager fagstoff til bruk i skolen?\n5. Hva b\u00f8r du gj\u00f8re hvis et barn synes prat om seksualitet er ekkelt?\n\nOppgaver til filmen \u00abKondom og klamydia\u00bb\n\nKj\u00f8nnssykdommer kalles ogs\u00e5 seksuelt overf\u00f8rbare sykdommer eller veneriske sykdommer?\n\n \n1. Finn ut hvilke prevensjonsmidler ungdom kan f\u00e5 hos helses\u00f8ster i dag, og hva de eventuelt koster.\n2. Hvorfor er det viktig \u00e5 bruke kondom?\n3. Hvordan smitter kj\u00f8nnssykdommene?\n4. Lag en oversikt over de vanligste kj\u00f8nnssykdommene, med navn, smittem\u00e5te, symptomer og behandling.\n5. Hvordan kan ungdom finne ut om de er smittet av en kj\u00f8nnssykdom?\n6. Diskuter hvilken veiledningskompetanse dere har p\u00e5 omr\u00e5dene \n \u2013 prevensjon \n \u2013 kj\u00f8nnssykdommer \n \u2013 graviditet\n7. Hvem kan du henvise ungdommer til n\u00e5r de har slike sp\u00f8rsm\u00e5l?\n8. Diskuter hvorfor det er viktig \u00e5 henvise videre n\u00e5r du selv ikke har god nok kompetanse.\n9. Bruk nettet og finn sider som gir god informasjon om kondombruk og kj\u00f8nnsykdommer. Lag deg en oversikt over slike sider.\n\n\u00a0\nOppgaver til filmen \u00abJenter debuterer tidligere\u00bb\n\n1. Hva er debutalderen for jenter og gutter?\n3. Diskuter det at debutalderen blant jenter synker. Hvilke konsekvenser har dette?\n4. Hva kan \u00e5rsakene v\u00e6re til at debutalderen synker?\n5. Kan seksualitet bli for overfladisk?\n6. En 13 \u00e5r gammel jente forteller at hun har sex med kj\u00e6resten. Hva sier du til henne?\n\nOppgaver til filmen \u00abGutter og seksualitet\u00bb\n\n1. Guttene forteller om misforst\u00e5elser og om at signaler fra jenter tolkes annerledes enn de er ment. Hva mener du om dette?\n2. Hvor stor prosent av jentene oppgir at de har opplevd grove overgrep?\n3. Hva vil du definere som overgrep?\n4. Hvordan kan man l\u00e6re gutter hvor grensen for seksuelle tiln\u00e6rmelser g\u00e5r?\n5. Hva menes med at gutters holdninger til seksualitet er gammeldagse?\n6. Guttene i filmen sier at de henter informasjon om sex p\u00e5 Internett. S\u00f8k p\u00e5 sex p\u00e5 internett. Vurder de sidene du kommer over. Gir disse god informasjon?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "085ce6f0-1392-48a7-9328-24a49eb738c0"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Tror-utvisningen-er-godt-begrunnet-590139b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:12Z", "text": " - \n \n Journalist Kjetil Stormark, som har inng\u00e5ende kjennskap til norsk overv\u00e5kingstjeneste, tror ikke norske myndigheter utvises forskere fra landet, uten en veldig god grunn. \n\n# Tror utvisningen er godt begrunnet\n\nEn av landets fremste kjennere av overv\u00e5kingspolitiet, journalist Kjetil Stormark, tror ikke Norge utviser forskere uten \u00e5 ha en meget god grunn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b3d6a6d-081b-4e25-8ea7-8078d3250865"}
+{"url": "http://www.fvn.no/mening/Har-kristenfolket-gitt-opp-sin-tro-og-sitt-samfunnsengasjement-222021b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:28Z", "text": "# Har kristenfolket gitt opp sin tro og sitt samfunnsengasjement?\n\nVi lever i en tid med \"intolerant toleranse\". S\u00e6rlig har trossamfunn t\u00f8ffe tider. Man f\u00e5r ikke lov til \u00e5 tro p\u00e5 det man alltid har trodd p\u00e5. Man f\u00e5r ikke lov \u00e5 mene det man mener.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3391a22b-de49-4a10-8980-e56f5bf56f03"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Skal-dokumentere-oppholdstillatelse-85697b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:41Z", "text": "# \\- Skal dokumentere oppholdstillatelse\n\nPaal Kvamme\n\n 26. jan. 2004 06:00 \n\n - For \u00e5 ha rett til sosialhjelp m\u00e5 du ha lovlig opphold.\n\nDette er tydelig innskjerpet i nyere tid. Men det har v\u00e6rt en \u00e5pning at sosialtjenesten kan avhjelpe akutte n\u00f8dssituasjoner, sier Magne Ervik, seksjonssjef i byr\u00e5dsavdeling for helse og bydeler i Bergen kommune.\n\n\u2014 Med s\u00e5 mange \u00e5r kan det knapt kalles akutt?\n\n\u2014 Nei. En slik st\u00f8tte som l\u00f8per over tid, skal ikke skje. Sosialtjenesten b\u00f8r sjekke om folk har lovlig opphold.\n\n\u2014 Hvordan er kontrollrutinene?\n\n\u2014 I behandlingen av en s\u00f8knad skal det dokumenteres at en har lovlig opphold, sier Ervik.\n\n\u2014 Vil du karakterisere denne saken som bedrageri?\n\n\u2014 Det er umulig \u00e5 si uten \u00e5 unders\u00f8ke saken videre. Vi m\u00e5 sjekke hva som har skjedd, og se p\u00e5 dette som tema. Og deretter vurdere om vi m\u00e5 skjerpe inn rutinene, sier Magne Ervik.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e5a015b-6858-4269-834e-b89ae32a5d27"}
+{"url": "http://docplayer.me/3729579-Entrepriseboka-8405.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:12Z", "text": "7 Internkontroll, SHA og ytre milj\u00f8 Entrepren\u00f8ren plikter \u00e5 ha eller opprette et internkontrollsystem samt ivareta sine plikter mht. helse, milj\u00f8 og sikkerhet p\u00e5 bygge- og anleggsplassen, iht. de til en hver tid gjeldende lover og regler, samt byggherrens plan for sikkerhet, helse, arbeidsmilj\u00f8 og ytre milj\u00f8 for det aktuelle prosjektet. Ved brudd p\u00e5 ovennevnte plikter, har byggherren rett til \u00e5 stanse arbeidene dersom han anser det n\u00f8dvendig. Byggherren kan ogs\u00e5 kreve dagmulkt dersom ovennevnte plikter misligholdes og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten l\u00f8per fra fristens utl\u00f8p til forholdets opph\u00f8r. Mulkten per hverdag skal utgj\u00f8re \u00e9n promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn NOK Mulkten skal betales i tillegg til eventuell dagmulkt for forsinkelse. Unnlatelse av \u00e5 rette feilen innen fristens utl\u00f8p, anses som vesentlig mislighold som kan p\u00e5beropes av byggherren som grunnlag for heving i en periode p\u00e5 1 m\u00e5ned etter fristens utl\u00f8p. For mislighold av ovennevnte plikter der misligholdet ikke kan rettes, p\u00e5l\u00f8per en bot p\u00e5 NOK per mislighold Ytre milj\u00f8 (tillegg til NS 8405 pkt 12) Tropisk t\u00f8mmer og fredet skog Som f\u00f8lge av at byggherren ikke skal ha regnskogmateriale eller materiale fra fredet skog i sine bygg eller p\u00e5 sine byggeplasser, og som f\u00f8lge av manglende p\u00e5litelige sertifiseringsordninger for trevirke, skal entrepren\u00f8ren planlegge og utf\u00f8re kontraktarbeidet slik at tropisk trevirke ikke blir benyttet eller forefinnes p\u00e5 byggeplass. Entrepren\u00f8ren kan s\u00f8ke byggherren om unntak fra dette. Vedlagt s\u00f8knaden skal f\u00f8lge dokumentasjon fra p\u00e5litelig, uavhengig tredjepart om opprinnelsesland og tresort, samt forsikring om at trevirket ikke kommer fra regnskog eller fredet skog. Byggherren avgj\u00f8r etter eget skj\u00f8nn om unntak skal gis, og gj\u00f8r s\u00e6rskilt oppmerksom p\u00e5 at unntak ikke kan p\u00e5regnes. Aksept av entrepren\u00f8rens tilbud anses ikke som et meddelt unntak etter denne bestemmelse. Dersom det p\u00e5 tross av bestemmelsene ovenfor, i kontraktsarbeidet eller p\u00e5 byggeplass, finnes eller kan finnes trevirke fra regnskog, fredet skog eller tropisk trevirke som ikke er godkjent av byggherren, er dette \u00e5 anse som en mangel som kan kreves rettet for entrepren\u00f8rens regning, uavhengig av kostnadene ved slik retting. Byggherren kan i tillegg kreve dekket sitt tap som f\u00f8lge av mangelen. For \u00f8vrig gjelder kontraktens misligholdssanksjoner. Isolerglassruter, milj\u00f8skadelige stoffer og kjemikalier, avfallsregnskap Byggherren kan kreve dagmulkt av entrepren\u00f8ren dersom han misligholder sine plikter mht a) \u00e5 sikre at leverand\u00f8rer av isolerglassruter til byggeprosjektet deltar i et retursystem for kasserte PCB-holdige isolerglassruter, jf. avfallsforskriften av nr. 930 kapittel 14 b) milj\u00f8skadelige stoffer og kjemikalier, jf. krav i SHA-bok. Side 7 av 31\n\n14 17. Partsuenighet (NS 8405 pkt 26) Utf\u00f8relsesplikt ved uenighet (NS 8405 pkt 26.1) Byggherren stiller ikke sikkerhet Midlertidig tvistel\u00f8sning (NS 8405 pkt 26.2) NS 8405 pkt 26.2 utg\u00e5r Entrepren\u00f8rens s\u00f8ksm\u00e5l (NS 8405 pkt 26.3) NS 8405 pkt 26.3 a) utg\u00e5r 18. Overtakelse (NS 8405 pkt 32) Sluttfasen - overtagelse Generelt Sluttfasen skal gjennomf\u00f8res i henhold til beskrivelsen i bok 0 F\u00f8r sluttfasen Produksjonen skal ferdigstilles f\u00f8r sluttfasen begynner. F\u00f8r start p\u00e5 sluttfasen skal entrepren\u00f8ren ha gjennomf\u00f8rt egenkontroll og utbedret feil og mangler. FDV dokumentasjon Hvis ikke FDV dokumentasjonen ikke er levert i tide s\u00e5 har byggherren rett til \u00e5 ta i bruk arealene. Dette anses ikke som urettsmessig brukstakelse i henhold til 24.6 i NS 8405 og er dermed ikke en overtagelse av arbeidene Forberedelse til overtakelsesforretning (NS 8405 pkt 32.2) NS 8405 pkt 32.2 f\u00e5r f\u00f8lgende tilf\u00f8yelse: Vedlagt innkalling til overtakelsesforretning skal f\u00f8lge et dokument hvor det fremg\u00e5r at entrepren\u00f8ren har sluttbefart egne arbeider og hvilke mangler han noterte seg p\u00e5 befaringen. NS 8405 pkt 32.2 andre ledd gjelder ogs\u00e5 for tekniske installasjoner. NS 8405 pkt 32.2 f\u00e5r nytt tredje ledd: For tekniske anlegg og installasjoner skal entrepren\u00f8ren, i samarbeid med byggherren og de \u00f8vrige leverand\u00f8rer, igangsette anlegget/installasjonen og forest\u00e5 de kontraktsmessige pr\u00f8ver og innreguleringer m.v. inntil kontraktsarbeidet fungerer tilfredsstillende. Entrepren\u00f8ren skal holde alle instrumenter, apparater og alt materiell, samt n\u00f8dvendig kyndig mannskap, for \u00e5 gjennomf\u00f8re funksjonspr\u00f8vingen. Dokumentasjon fra funksjonspr\u00f8vingen skal utarbeides og overleveres i henhold til byggherrens n\u00e6rmere fastlagte spesifikasjon og prosedyrer. S\u00e5 snart disse funksjonspr\u00f8ver er ferdig, skal entrepren\u00f8ren gi skriftlig melding til byggherren om dette Overtakelsesforretning (NS 8405 pkt 32.3) NS 8405 pkt 32.3 f\u00f8rste ledd f\u00e5r f\u00f8lgende tillegg: Side 14 av 31\n\n17 23. Reklame og kontakt med media (tillegg til NS 8405) Reklame Dersom entrepren\u00f8ren eller dennes leverand\u00f8rer/underentrepren\u00f8rer for reklameform\u00e5l eller p\u00e5 annen m\u00e5te \u00f8nsker \u00e5 gi offentligheten informasjon om oppdraget, utover \u00e5 oppgi oppdraget som generell referanse, skal dette forelegges og godkjennes av byggherren p\u00e5 forh\u00e5nd. Kontakt med media All kontakt med media skal h\u00e5ndteres av byggherren. 24. Heving av kontrakt (NS 8405 punkt 39.1) F\u00f8lgende tilf\u00f8yelse gj\u00f8res i NS 8405 pkt 39.1: Ved entrepren\u00f8rens brudd p\u00e5 lov- og regelverk som gjelder for ut\u00f8velsen av virksomheten (f. eks. sysselsettingslovens 27, kontrakt\u00f8rvirksomhet, skatte- og avgiftslovgivning mv.) forbeholder Sykehuset Telemark HF seg rett til \u00e5 heve kontrakten 25. Tvister (NS 8405 pkt 43) Forel\u00f8pig oppmannsavgj\u00f8relse (NS 8405 pkt 43.2) Bestemmelsen f\u00e5r kun anvendelse dersom begge parter i hvert enkelt tilfelle er enige om \u00e5 forelegge tvisten for en oppmann Tvistel\u00f8sning ved tvister der kravet er under 100 G (NS 8405 pkt 43.3) Tvister behandles alltid etter norske prosessuelle og materielle regler Tvistel\u00f8sning ved tvister der kravet er over 100 G (NS 8405 pkt 43.4) NS 8405 pkt 43.3 med endringer som i Entrepriseboka punkt 25.2 ovenfor, gjelder ogs\u00e5 i dette tilfellet. Side 17 av 31\n\n22 Blankett 1A NS 8405 Sikkerhetsstillelse GARANTIERKL\u00c6RING Garanti nr.... Garantisten organisasjonsnr..... stiller seg herved overfor byggherren Sykehuset Telemark HF Postadresse: Ulefossveien Skien Organisasjonsnr som selvskyldnerkausjonist for de kontraktsforpliktelser entrepren\u00f8ren organisasjonsnr. har i henhold til kontrakt av som gjelder prosjektnr..... bygg... kontraktnr.... navn... Garantien gjelder for entrepren\u00f8rens kontraktsforpliktelser, herunder morarenter og inndrivelsesomkostninger, ved mislighold i utf\u00f8relsestiden og reklamasjonstiden. Garantien i utf\u00f8relsestiden gjelder ogs\u00e5 entrepren\u00f8rens ansvar for forsinket fullf\u00f8ring. Garantien begrenses til kr..., som utgj\u00f8r 10 % av kontraktssummen, jf. NS 8405 pkt 2.8, for forhold som p\u00e5beropes overfor entrepren\u00f8ren senest ved overtakelsen av kontraktsarbeidet. Side 22 av 31\n\n26 Blankett 2 NS 8405 Forsikringsattest tingsforsikring: FORSIKRINGSATTEST Tingsforsikring i overensstemmelse med NS 8405 pkt 10.1 Undertegnede forsikringsselskap bekrefter herved at tingsskadeforsikring er tegnet i overensstemmelse med NS 8405 pkt 10.1 og med nedenfor angitte polisenummer, forsikringssted, forsikringssum, forsikringstid og forsikringsvilk\u00e5r. Forsikringsselskapet kan i forsikringstiden bli fri sitt ansvar etter denne forsikringsattest 1. ved \u00e5 varsle SYKEHUSET TELEMARK HF minimum 30 dager f\u00f8r opph\u00f8r av forsikringsdekningen dersom den sies opp eller av annen grunn faller bort. 2. ved at SYKEHUSET TELEMARK HF mottar en tilsvarende og tilfredsstillende forsikringsattest som den foreliggende fra det forsikringsselskap som overtar forsikringsdekningen. Forsikringstaker : (Entrepren\u00f8r) Navn:... Adresse:... Organisasjonsnr:.... Medforsikret : Forsikringsbevis nr : Forsikringssted : SYKEHUSET TELEMARK HF Prosjektnummer og navn : Byggets adresse : Forsikringssum : Forsikringen er dekket p\u00e5 1. risikovilk\u00e5r. Forsikringsgiver p\u00e5tar seg ikke risikoen for at forsikringssummen er dekkende. Forsikringstid : Forsikringen gjelder inntil alle arbeider vedr\u00f8rende hele bygget, anlegget og/eller prosjektet er overtatt av byggherren. Side 26 av 31\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78a3711d-8493-4a92-8c46-171d748d8b75"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Kjaere.-kjaere-Oluf/I9788249506729", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00437-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:21Z", "text": "Kj\u00e6re, kj\u00e6re Oluf Kj\u00e6re, kj\u00e6re Oluf\n\nKjell Askildsen\n\n### Haugenboks omtale:\nOslo, 1973. Den snart f\u00f8rti\u00e5rige Oluf Gabrielsen opplever at hans mange\u00e5rige ekteskap med Astrid trues, og livsm\u00f8nsteret hans rakner. Sentralt i boken er mannens og kvinnens kamp for \u00e5 frigj\u00f8re seg fra kj\u00f8nnsroller. Haugenboks omtale Oslo, 1973. Den snart f\u00f8rti\u00e5rige Oluf Gabrielsen opplever at hans mange\u00e5rige ekteskap med Astrid trues, og livsm\u00f8nsteret hans rakner. Sentralt i boken er mannens og kvinnens kamp for \u00e5 frigj\u00f8re seg fra kj\u00f8nnsroller. \n\nKj\u00e6re kj\u00e6re Oluf (1974) utspiller seg i Oslo i begynnelsen av 1973. Den snart f\u00f8rti\u00e5rige Oluf Gabrielsen opplever at hans mange\u00e5rige ekteskap med Astrid trues, og livsm\u00f8nsteret hans rakner. Sentralt i boken er mannens og kvinnens kamp for \u00e5 frigj\u00f8re seg fra kj\u00f8nnsroller. \"Som roman vitner Kj\u00e6re, \u2026 LES MER kj\u00e6re Oluf om Kjell Askildsens spesielle mesterskap som forteller, om evnen til \u00e5 tegne mennesker, deres innbyrdes forhold og deres omgivelser med f\u00e5, klare suggestive streker\" EILIV EIDE, BERGENS TIDENDE \"den har en varme og en stillferdig humor som gj\u00f8r den levende\" \u00c5KE LEIJONHUFVUD, SYDSVENSKA DAGBLADET Kjell Askildsen (f. 1929) regnes som en av de st\u00f8rste prosaforfattere i norsk etterkrigslitteratur. Han debuterte med novellesamlingen Heretter f\u00f8lger jeg deg helt hjem i 1953. Askildsen har f\u00e5tt Kritikerprisen to ganger, og har bl.a. blitt tildelt Aschehougprisen, Doblougprisen, Kritikerprisen og Brages hederspris. I 2009 mottok han Svenska Akademiens nordiske pris. Kjell Askildsens b\u00f8ker er oversatt til over 20 spr\u00e5k. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Kj\u00e6re kj\u00e6re Oluf (1974) utspiller seg i Oslo i begynnelsen av 1973. Den snart f\u00f8rti\u00e5rige Oluf Gabrielsen opplever at hans mange\u00e5rige ekteskap med Astrid trues, og livsm\u00f8nsteret hans rakner. Sentralt i boken er mannens og kvinnens kamp for \u00e5 frigj\u00f8re seg fra kj\u00f8nnsroller. \"Som roman vitner Kj\u00e6re, kj\u00e6re Oluf om Kjell Askildsens spesielle mesterskap som forteller, om evnen til \u00e5 tegne mennesker, deres innbyrdes forhold og deres omgivelser med f\u00e5, klare suggestive streker\" EILIV EIDE, BERGENS TIDENDE \"den har en varme og en stillferdig humor som gj\u00f8r den levende\" \u00c5KE LEIJONHUFVUD, SYDSVENSKA DAGBLADET Kjell Askildsen (f. 1929) regnes som en av de st\u00f8rste prosaforfattere i norsk etterkrigslitteratur. Han debuterte med novellesamlingen Heretter f\u00f8lger jeg deg helt hjem i 1953. Askildsen har f\u00e5tt Kritikerprisen to ganger, og har bl.a. blitt tildelt Aschehougprisen, Doblougprisen, Kritikerprisen og Brages hederspris. I 2009 mottok han Svenska Akademiens nordiske pris. Kjell Askildsens b\u00f8ker er oversatt til over 20 spr\u00e5k. \n\nEmner: Ekteskap og parforhold\n\n\n\nKj\u00e6re, kj\u00e6re Oluf Kjell Askildsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a34c7d8-adb3-490d-a37b-1159a41a43d9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/197-straffesaker-gjenapnet-siste-ti-ar-92237b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:11Z", "text": "# 197 straffesaker gjen\u00e5pnet siste ti \u00e5r\n\nNtb\n\nOppdatert: 02.apr.2014 06:12\n\nPublisert: 02.apr.2014 06:12\n\n \nI l\u00f8pet av de siste ti \u00e5rene er 197 straffesaker gjen\u00e5pnet, og to av tre saker har endt med frifinnelse.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet i 2004. Siden den gang har kommisjonen behandlet 1.675 begj\u00e6ringer om gjen\u00e5pning, men bare 15 prosent av begj\u00e6ringene er tatt til f\u00f8lge. Av de 197 sakene som er behandlet, har to av tre endt med frifinnelse, skriver VG.\n\nTidligere Kripos-etterforsker John Chr. Gr\u00f8ttum, som leder Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet, mener for f\u00e5 saker blir behandlet av kommisjonen.\n\n\u2014 I Norge oppklares ikke justismord av offentlige akt\u00f8rer, som politi eller p\u00e5talemyndighet: Justismord oppklares oftest av amat\u00f8rer og privatetterforskere, sier han til avisen.\n\nI kommisjonens \u00e5rsrapport fastsl\u00e5r leder Helen S\u00e6ter at det er viktig for kommisjonen \u00e5 bestrebe seg p\u00e5 \u00e5 forvalte det samfunnsoppdrag den har f\u00e5tt ved \u00e5 g\u00e5 inn i hver enkelt sak med grundighet og \u00e5pent sinn for \u00e5 unders\u00f8ke om det er grunn til \u00e5 pr\u00f8ve saken p\u00e5 nytt.\n\nDen mest kjente saken som er behandlet, er Fritz Moen-saken. Den d\u00f8ve og funksjonshemmede mannen d\u00f8de i 2005, 64 \u00e5r gammel. Han ble uskyldig d\u00f8mt for drap p\u00e5 to kvinner i Trondheim i 1976 og 1977 og sonet i alt 18 \u00e5r i fengsel.\n\nP\u00e5 slutten av 1990-tallet engasjerte privatetterforsker og tidligere NRK-journalist Tore Sandberg seg i saken, og i 2004 ble Moen frikjent for det ene drapet og det andre etter sin d\u00f8d i 2006. En 67 \u00e5r gammel mann hadde da tilst\u00e5tt begge drapene rett f\u00f8r han d\u00f8de i desember 2005.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34beadb8-ae96-4233-8e9e-812c2fc98307"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article645216.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00346-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:39Z", "text": "# Test av knekkebr\u00f8d\n\n## Finn crisp original rye\n\n### Inneholder mer salt enn \u00f8nskelig.\n\n\n\nCathrine Borchsenius,\n\n - Shapeup\n\nTerningkast 4\n\n****\n\nOppdatert 22.10.14\n\n#### **Hva betyr karakterene?**\n\nDet er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at knekkebr\u00f8dene har f\u00e5tt terningkast i forhold til hverandre.\n\nDet betyr at et knekkebr\u00f8d som har karakteren 2 eller 3 kan v\u00e6re et helt greit valg, og ofte sunnere enn en del br\u00f8dtyper.\n\nLikevel er knekkebr\u00f8dene som har f\u00e5tt 5 eller 6, bedre valg enn knekkebr\u00f8d med lavere karakter.\n\n\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\n\n**Finn crisp original rye**\n\nSom Finn crisp multigrain, er ogs\u00e5 dette et bra knekkebr\u00f8d med mye fiber og lite mettet fett. Men ogs\u00e5 denne varianten inneholder mer salt enn \u00f8nskelig og mister dermed poeng.\n\n**N\u00e6ringsinnhold pr 100 g**\n\nenergi, kJ: 1450\n\nenergi, kcal: 350\n\nprotein, g: 11\n\nkarbohydrater: 58\n\numettet fett: 1,7\n\nmettet fett: 1\n\nfiber: 18\n\nnatrium: 0,6\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | --------- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **15,90** |\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n\n\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62dd8723-c03c-4996-ac77-969a2a64722a"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/London+hoteller-hotels/pacific-hotel_1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:07Z", "text": " - \n - \n - \n - \n\n## Pacific Hotel - Beskrivelse\n\n Pacific Hotel harLes mer 32 rom. Priser fra 482 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra total rom til Quadruple Room .Hotellet ligger 7 minutter med bil fra sentrum i 108 Sussex Gardens vest i London, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et etablissement av typen Rimelig, Pacific Hotel har alle former for komfort som: Romservice, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, R\u00f8ykfrie rom, TV, Satellitt-tv. Du kan n\u00e5 London City p\u00e5 32 minutter med bil (flyplassen ligger 16 kilometer fra hotellet).Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Praktisk informasjon:Hyde Park (949 meter), Regent's Park (2 kilometer) ligger bare noen f\u00e5 meter unna.Metro Paddington (Circle & Bakerloo) ligger 4 minutter unna.Hotellet har parkering. \n\nPacific Hotel type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n**Kundens vurdering :**\nEnkeltrom er ekstremt st\u00f8yende fra busser snu og akselererende.\n\n\n\nJeg vil ikke anbefale dette hotellet, og ville ikke vurdere den et 3-stjerners.\n\n\n\n**Kundens vurdering :**\n\n1/5\n\n\n\nGod valuta for pengene vurderer London priser. Vil g\u00e5 igjen. Engelsk frokost var tilstrekkelig og pent tilberedt med mye toast og kaffe / te.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n3/5\n\n\n\n Gikk et annet sted og ble fortalt av front mot de hadde r\u00e5det booking byr\u00e5 til \u00e5 tilbakebetale pengene v\u00e5re. Ett punkt i hver boks, fordi omr\u00e5det ville la meg gj\u00f8re noe annet, ville jeg foretrekke en nullLes mer poeng. Ingen m\u00e5te er dette 3-stjerners i beste jeg kan si en sv\u00e6rt d\u00e5rlig B & B eller Doss huset. Ett punkt i hver boks, fordi omr\u00e5det ville la meg gj\u00f8re noe annet, ville jeg foretrekke en null poeng.Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n1/5\n", "language": "no", "__index_level_0__": "534ed102-867a-4562-9380-4f1d76da14b7"}
+{"url": "http://www.kenwoodworld.com/nb-no/matlaging-med-kenwood/oppskrifter/kjoekkenmaskin-oppskrifter/gronnsaker-og-salat/roestipoteter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:34Z", "text": "# R\u00f8stipoteter\n\n\n\n - ****Tilberedelsestid:**\u00a010 minutter\n - ****Koketid:**\u00a010 minutter\n - ****Serverer:**\u00a0Opptil 4 personer\n\n## Ingredienser\n\nINGREDIENSER\n\n2 store kokefaste poteter, f.eks.\u00a0Beate \n1 ss maisenna eller potetmel \n2 ss smeltet sm\u00f8r \nSalt og pepper\n\n## \n\n**Antall:** 4 porsjoner \n**Tilberedningstid:** 10 minutter \n**Steketid:** 10 minutter \n \n\nSLIK GJ\u00d8R DU\n\n1: Skrell potetene \n \n2: Monter en av f\u00f8lgende til maskinen: \n \u2022 Food processor med grov kutteskive \n \u2022 R\u00e5kostapparat med grov kutteskive \n \u2022 R\u00e5kostkvern med roterende trommel\u00a0for tykk rasping.\n\n3:\u00a0Riv potetene, og sett dem til side\u00a0i en bolle.\n\n4:\u00a0Tilsett maisenna, sm\u00f8r, salt og pepper.\u00a0Bland alt godt med en tresleiv.\n\n5:\u00a0Form 4 fl ate kaker som er 8 cm i diameter\u00a0og 2 cm tykke.\n\n6:\u00a0Varm pannen med litt sm\u00f8r. Stek i 4\u00a0minutter p\u00e5 hver side til\u00a0potetkakene er\u00a0gylne og gjennomstekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2329287f-7d6d-422e-a1c8-71f9c07c7a8a"}
+{"url": "https://www.nrk.no/troms/streikende-laerere_-_-fa-reaksjoner-1.11896867", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:27Z", "text": "# Streikende l\u00e6rere: \u2013 Vi f\u00e5r ikke s\u00e5 mange reaksjoner\n\nStreikende l\u00e6rere i Harstad viser sin misn\u00f8ye med forhandlingsmotparten KS. Forbipasserende er ikke s\u00e5 interesserte.\n\n\n\n\n\nTuri Enoksen Journalist\n\n\n\nNils Mehren Journalist\n\n Publisert 25.08.2014, kl. 12.24\n\nDel p\u00e5 Google+\nI Harstad er l\u00e6rene ved de fire skolene Hagebyen, Seljestad, Stangnes videreg\u00e5ende og Heggen videreg\u00e5ende i streik.\n\n## Punktdemontrasjoner\n\nFlere steder har det siden siden torsdag v\u00e6rt punktdemonstrasjoner. Mandag morgen var det passasjerene med hurtigb\u00e5ten fra Troms\u00f8 og Finnsnes som fikk se l\u00e6rernes aksjon.\n\n - Les ogs\u00e5: Storstreiken fortsetter - og kan vare lenge\n\n\u2013 Vi f\u00e5r ikke s\u00e5 mange reaksjoner, sier stedlig aksjonsleder Geir Gjerde p\u00e5 kaia. Han og en gruppe p\u00e5 12 - 15 l\u00e6rere har tatt oppstilling.\n\n\n\n\"Tid og tillit\", lyder en av plakatene. Flere kommer med oppl\u00f8ftende blikk til l\u00e6rerne, men mange g\u00e5r rett forbi, og legger knapt merke til aksjonen.\n\n**\u2013 Jeg tror de legger merke til oss uansett, sier Gjerde. Han mener det er stor forst\u00e5else for l\u00e6rerstreiken, selv om ogs\u00e5 han har lagt merke til en del ukvemsord i sosiale medier.**\n\n - **Se hvilke skoler som er i streik her**\n\n**\u2013 Det er nett-troll som kanskje ikke helt forst\u00e5r hva konflikten dreier seg om, hevder Gjerde, som p\u00e5st\u00e5r de f\u00e5r st\u00f8tte fra foreldre og andre yrkesgrupper.**\n\n## **Planlegger nye markeringer**\n\n\u2013 Uansett skal vil legges merke til, sier Gjerde.\n\nI morgentimene stod l\u00e6rene ogs\u00e5 med plakater ved flere av innfarts\u00e5rene til Harstad. Bilistene skulle ikke v\u00e6re i tvil om at det p\u00e5g\u00e5r en konflikt.\n\nKlokka 10:30 forlot l\u00e6rerne kaia, og tok seg opp til Tonehuset, som er de streikenes samlingssted under aksjonen. Herfra planlegges nye markeringer i dagene som kommer.\n\n### Fakta om l\u00e6rerstreiken\n\n\\* Over 7.800 l\u00e6rere fra Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag er i streik. \n \n\\* 100.000 elever ved over 200 skoler er rammet. \n \n\\* Konfliktens kjerne er hvor mye av l\u00e6rernes arbeidstid som skal bindes opp med krav om tilstedev\u00e6relse p\u00e5 skolen. \n \n\\* Hoved\u00e5rsaken til at streiken fortsetter, er at partene n\u00e5 strides om hva som skal skje n\u00e5r en rektor er uenig med l\u00e6rerne om hvor mye l\u00e6rerne skal v\u00e6re p\u00e5 skolen. \n \n\\* Dagens avtale sier at l\u00e6rerne m\u00e5 v\u00e6re henholdsvis 33 (barnetrinn), 31 (ungdomstrinn) og 29 (videreg\u00e5ende) timer p\u00e5 skolen. \n \n\\* Aftenposten skriver at KS var villig til \u00e5 beholde timetallet mot at l\u00e6rerne gikk med p\u00e5 fire dager ekstra \u00abtil samarbeid, planlegging og annet\u00bb dersom lokale forhandlinger ikke f\u00f8rte fram. \n \n\\* To andre alternativer ble ogs\u00e5 presentert: Enten tre timer mer p\u00e5 skolen ukentlig eller \u00e9n time mer i uken, pluss to dager ekstra i \u00e5ret. \n \n\\* Det er ingen l\u00e6rerstreik i hovedstaden. Oslo er et eget tariffomr\u00e5de, og hovedstadens l\u00e6rere har stemt ja til sin forhandlede avtale. \n\n Publisert 25.08.2014, kl. 12.24\n\n### Arbeidstidsavtale for l\u00e6rerne\n\n\n\n## Aksjonerer mot fylkeskommunen\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca159fbe-d909-4389-9469-7bfc2848320b"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/leker/dukker-kosedyr/dukkemobler/lundby-dukkehustilbehor-smaland-kjokkenutstyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:22Z", "text": "Lundby Dukkehustilbeh\u00f8r Sm\u00e5land Kj\u00f8kkenutstyr er et perfekt sett til Lundbyhusets kj\u00f8kken. Her f\u00e5r du wokpanne, fruktsk\u00e5l, pai, br\u00f8d, skj\u00e6rebrett, gryte, salt- og pepperkvern, ketsjup, krydderurter, juice og flere matprodukter. N\u00e5 kan Lundbyfamilien invitere til middag med masse godt tilbeh\u00f8r\\! \n \nAnbefalt alder: Fra 3 \u00e5r. \n \nSkala 1:18. \n \nMaterial: Plast. \n \nPasser til Lundby Dukkehus Sm\u00e5land. Selges separat. \n\n - \\- Ikke egnet for barn under 3 \u00e5r pga. sm\u00e5deler.\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56b9926d-5ea9-4872-8ee4-600d683c20a2"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/minne-om-ei-underleg-bevertning-elena-sjvarts-9788202261443", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:54Z", "text": "\n\nDen russiske dikteren **Elena Sjvarts** er en av de store poetene i v\u00e5r tid. Hun \u00e5pner store perspektiv, historiske,religi\u00f8se og eksistensielle, der alle slags r\u00f8ster kan m\u00f8tes.\n\nI hjemlandet kalles hun nybarokk, med en poesi preget av sterke kontraster og uvanlig mangslungne uttrykksm\u00e5ter og rytmiske spenninger. Hun g\u00e5r b\u00e5de dypt og h\u00f8yt, ser b\u00e5de det komiske og det tragiske, som n\u00e5r hun gir ordet til den eksentriske nonnen Lavinia.\n\nSamtidig skriver hun om det mest allmenne: en unge glemt i barnevognen, den vanskelege kj\u00e6rligheten.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e078f468-0e44-4ec3-b504-bff89decf8a8"}
+{"url": "http://info.blogg.no/m_102009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:39Z", "text": "# Problemer med videoer fra YouTube l\u0159st\n\n27.10.2009 kl.17:39 \nEtter oppgraderingen i natt har noen hatt problemer med \u013a legge inn videoer fra YouTube i innleggene. Dette er n\u013a rettet opp.\n\n# Planlagt nedetid natt til tirsdag\n\n26.10.2009 kl.14:44 \n~~Vi kommer til \u013a ta ned kontrollpanelet pga. systemoppgradering natt til tirsdag kl 00:00. Antatt nedetid er ca. en time.~~ \n \n# Oppdatering: Calvin Klein administrator er valgt\\!\n\n20.10.2009 kl.23:02 \nSkrevet av blogg.no \n\nSiten er godt oppe \u013a st\u013ar med nyheter og trender innen skj\u0159nnhet, mote og parfyme, med nettm\u0159ter med skj\u0159nnhetseksperter og med ekslusive tilbud. Og to av administratorene som bidrar med innhold er to bloggere (Therese Linn J og Jonas B. Wetting) som ble plukket ut blant over 300 s\u0159kere. Grattis til dere fra Blogg.no\\! :) Bli gjerne med p\u013a facebook gruppa\u00a0http://www.facebook.com/cknorge \n\n# Bloggfest 29. oktober 2009 p\u013a Stravinsky\n\n19.10.2009 kl.20:21 \nSkrevet av blogg.no \n\n**Torsdag 29. oktober braker det l\u0159s med Norges st\u0159rste bloggfest p\u013a utestedet Stravinsky i Oslo. Christoffer Gunnestad i G. Management og Rafiq Charania i blogg.no har satt sammen en killer-fest dere ikke m\u013a g\u013a glipp av\\!**\n\n \n\nDette blir en fest for alle landets bloggere og blogglesere over 18 \u013ar. Det er egen avdeling for de som er mellom 18 og 20 \u013ar, og en egen eksklusiv avdeling for de som er over 20 \u013ar. \n \n**Kvelden kommer til \u013a by p\u013a kjent DJ, goodiebags, giveaways og andre overraskelser\\!**\n\n \n\nP\u013amelding sendes p\u013a mail til firstname.lastname@example.org, med navn + antall, eller via registreringsskjema som du finner p\u013a http://bloggfest.blogg.no - Her f\u013ar du ogs\u013a oppdatert informasjon om \u013arets st\u0159rste bloggfest\\!\u00a0\n\n \n \n \n# Kort nedetid 16:00 S\u0159ndag \\[oppdatert\\]\n\n18.10.2009 kl.14:29 \nSkrevet av blogg.no \n\n~~Vi skal oppgradere RAM p\u013a en av serverene, og derfor vil blogg.no v\u0107re utilgjengelig fra ca.16:00-16:30 S\u0159ndag ettermiddag.~~ \n \nBlogg.no er oppe igjen. Det tok litt lenger tid pga en kinkig brikke som ikke ville falle p\u013a plass, men n\u013a er alt i orden. \n \nHa en fortsatt god helg\\!\n\n# Oppe igjen etter str\u0159mbrudd\n\n13.10.2009 kl.23:39 \nSkrevet av blogg.no \n\nBlogg.no er oppe igjen etter et str\u0159mbrudd i kveld (tirsdag). Tydeligvis var det en kurs som ble overbelastet, og vi skal kontakte v\u013ar driftsleverand\u0159r for \u013a finne ut n\u0159yaktig hva som skjedde og hva vi m\u013a gj\u0159re for at det ikke skal skje igjen. \n \nVi beklager eventuelle ulemper denne nedetiden medf\u0159rte.\n\n# Vil du v\u0107re administrator p\u013a Calvin Klein sin nyopprettede Facebook page?\n\n03.10.2009 kl.23:16 \nSkrevet av blogg.no \n\nSom et ledd i lanseringen av den nye duften CKfree har Calvin Klein nylig opprettet en Facebook page (www.facebook.com/cknorge). Pagen vil inneholde nyheter fra CK merkene i Norge og utland, i tillegg til mer generelle nyheter om trender innen skj\u0159nnhet, mote og livsstil. P\u013a denne siden vil kjente skj\u0159nnhetsspesialister jevnlig v\u0107re gjesteskribenter og kunne svare leserne p\u013a sp\u0159rsm\u013al gjennom nettprat.\u00a0 \n \nSom fan vil man ogs\u013a f\u013a tilgang til helt eksklusive tilbud/vouchers p\u013a ulike skj\u0159nnhetsprodukter, som vil byttes ut jevnlig. Det kommer alts\u013a til \u013a bli en side full av spennende innhold og Calvin Klein s\u0159ker n\u013a etter en blogger til \u013a v\u0107re en av administratorene p\u013a siden. Bloggeren som f\u013ar jobben vil skrive mellom 5-10 poster i m\u013aneden om trender innen mote, livsstil og skj\u0159nnhet og vil for dette f\u013a Calvin Klein dufter og undert\u0159y verdt 1000 kroner i m\u013aneden. \n \nEr du interessert, legg igjen ditt navn, mobilnr, epostadresse og adressen til din blogg i kommentarfeltet. Det er ogs\u013a veldig bra om du er logget p\u013a hos oss n\u013ar du kommenterer. NB\\! Det er kun vi som ser kommentarene, s\u013a informasjonen er kun synlig for oss \n \n \n\n# Bloggfilmen, Juli\\&Julia er her - premiere 2.oktober\\!\n\n02.10.2009 kl.15:48 \nSkrevet av blogg.no \n\nDa Julie Powell n\u0107rmet seg 30-\u013arsdagen, var hun nedtrykt og motl\u0159s. \nP\u013a leting etter en retning, eller i det minste en distraksjon, siktet hun mot et nytt m\u013al: \n\u0139 kunne lage alle rettene i de 524 oppskriftene i kokeboken \"\u0139 mestre den franske kokekunst\" av Julia Child. \nHun ville gj\u0159re det i l\u0159pet av 365 dager mens hun blogget om sine erfaringer til et stadig \u0159kende antall lesere p\u013a nettet. \n \nMeryl Streep og Amy Adams m\u0159ter vi i tittelrollene. \n \nBloggen inspirerte boken \"Julie & Julia: 365 dager, 524 oppskrifter, 1 kn\u0159ttlite leilighetskj\u0159kken\". \n \nI 2006 vant boken den f\u0159rste Blooker Prize, en litter\u0107r pris som anerkjenner den \u0159kende trenden med bloker (b\u0159ker basert p\u013a blogger) sponset av Lulu.com, som trykker og utgir b\u0159ker basert p\u013a ettersp\u0159rsel. \n \n\u00a0\n\n# Vi trenger IsKaffe-drikkere n\u013a\\!\n\n01.10.2009 kl.11:33 \nSkrevet av blogg.no \n\n~~Blogg.no har opplevd en eksplosiv trafikkvekst i 2009. Vi jobber kontinuerlig med \u013a forbedre tjenesten v\u013ar og tilpasse oss markedstrender. Vi f\u013ar daglig henvendelser fra annons\u0159rer og andre akt\u0159rer som \u0159nsker en tettere dialog med oss og dere. \u00a0\u00a0~~\n\n Tumbeasts by Matthew Inman \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c436ccc-c7dd-49ba-9ff3-edb96a0eb2cb"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/415576-Kvinne+-Oslo+....s%C3%B8ker+mann.+Hvor+lang+avstand+km+er++aksetabelt+%C3%A5+kj%C3%B8re.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:50Z", "text": "# Kvinne -Oslo ....s\u00f8ker mann. Hvor lang avstand/ km er aksetabelt \u00e5 kj\u00f8re?\n\nSkjult ID med pseudonym kvinne 40+ l\u00f8. 8 jan. 2011 13:36 \n\nDet finnes mange flotte menn p\u00e5 sukker. \nMen jeg faller mest for disse som bor utenfor Oslo (typisk) \nMen hva mener dere er akseptabelt \u00e5 kj\u00f8re pga en date/kj\u00e6reste ? \nS\u00e5nn ca km avstand ? \n \nBeste hadde v\u00e6rt \u00e5 finne en i omegn pga barna og jobb men nei da skal ikke v\u00e6re enkelt vettu...................\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp l\u00f8. 8 jan. 2011 13:46 \n\nTidligere i uka kom meldingen om at en oslomann med barn hadde forvillet seg syv mil ut av byen, og blitt sittende fast i en dr\u00f8m. Du gj\u00f8r nok tryggest i \u00e5 hold deg innenfor bomringen.\n\nSkjult ID med pseudonym nakenman l\u00f8. 8 jan. 2011 13:56 \n\nF\u00f8rste gang noen har kalt junior sopelime..\n\nSkjult ID med pseudonym lekenMann l\u00f8. 8 jan. 2011 13:59 \n\nAvstandsforhold over noen mil er vanskelig \u00e5 vedlikeholde. G\u00e5r bra en stund, men til slutt vil man noe mer og da kommer issuet om hvem som skal flytte. Ikke lett:)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) l\u00f8. 8 jan. 2011 14:07 \n\nOslo? Er det ikke der 90 % av sukkermedlemmene bor? har iallefall inntrykk av at 2 % bor her i bergen... Egentlig helt idiotisk v\u00e6re vestlending innp\u00e5 her... men n\u00e5 tenker jeg heldigvis ikke s\u00e5 langt at jeg innser det heeelt enn\u00e5.\n\n (mann 45 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal) l\u00f8. 8 jan. 2011 14:18 Privat melding \n\n@ viveca \n \nDu kan sette deg p\u00e5 sopelimen og fly deg en tur hit \\!\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty l\u00f8. 8 jan. 2011 14:21 \n\nSiden jeg har lyst til \u00e5 treffe en kj\u00e6reste ofte, men ikke flytte sammen med \u00e9n gang heller, s\u00e5 begrenser avstanden en del. Men n\u00e5 bor jo jeg heldigvis i Oslo, da, og det sies jo at hver tredje dame (og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 mann) her er singel, s\u00e5 sjansene burde v\u00e6re gode.\n\nSkjult ID med pseudonym zack l\u00f8. 8 jan. 2011 14:22 \n\nSiterer et innlegg her\"avstandsforhold over noen mil er vanskelig \u00e5 vedlikeholde\"...hallo\\!\\!\\!....skal du bli sammen med naboen du eller...hehehe \nNormalt s\u00e5 kj\u00f8rer en jo fort en 7-10 mil p\u00e5 en time....det er vel ikke langt =))\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp l\u00f8. 8 jan. 2011 14:23 \n\n@nakenman \nHva pleier du \u00e5 feie over med?\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty l\u00f8. 8 jan. 2011 14:24 \n\nZack: \n10 mil p\u00e5 en time? Er det du som er Martin Schanke, eller?\n\nSkjult ID med pseudonym zack l\u00f8. 8 jan. 2011 14:32 \n\nNope.....motorvei med fartsgrense 100 km.....sier seg selv det da vel....\n\nSkjult ID med pseudonym xxx l\u00f8. 8 jan. 2011 14:34 \n\n1 time bil MAKS\n\n (mann 30 \u00e5r fra Buskerud) l\u00f8. 8 jan. 2011 14:34 Privat melding \n\nX'en bodde ganske n\u00f8yaktig en time unna. \nDet ble litt langt \u00e5 kj\u00f8re til tider.... Men vi vekslet p\u00e5. Noen ganger tok hun toget til meg, og andre ganger kj\u00f8rte jeg til henne. G\u00e5r greit en stund, men jeg syns en time hver vei kan bli litt langt. \nEr det riktig person s\u00e5 er det jo verdt det da\\! ;-) \n \nMen halvtimes kj\u00f8retur m\u00e5 man jo bare regne med. Enig med Zack, du kan ikke regne med \u00e5 bli sammen med naboen... \nDet vil vertfall ikke jeg... for jeg er den yngste som bor i nabolaget... De single damene her er vel 10 \u00e5r eldre med barn :P\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty l\u00f8. 8 jan. 2011 14:35 \n\nZack: \nJo, men da betinger det jo at b\u00e5de du og partneren bor ved en motorvei med grense p\u00e5 100 km/t... \n \nFor meg som ikke har bil, er det for \u00f8vrig enda mindre relevant.\n\nSkjult ID med pseudonym zack l\u00f8. 8 jan. 2011 14:40 \n\nG\u00e5r alltids et tog....og hadde du kj\u00f8rt bil hadde du sikkert regisrert at trafikken ofte g\u00e5r fortere enn 100 km p\u00e5 motorvei =)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty l\u00f8. 8 jan. 2011 14:44 \n\nMan overholder da fartsgrensene??? \n \nKlart, bor hun p\u00e5 Lillestr\u00f8m eller i Asker, s\u00e5 g\u00e5r det jo mange tog, men husker jeg skulle p\u00e5 en date p\u00e5 Jessheim en gang, dit gikk det ikke s\u00e5 mange tog.\n\n (mann 48 \u00e5r fra \u00d8stfold) l\u00f8. 8 jan. 2011 14:49 Privat melding \n\nDet er faktisk politikerne som fucker opp avstandsforhold her i landet. I de fleste siviliserte land er 10 mil lett under en time unna b\u00e5de med tog og bil.\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen l\u00f8. 8 jan. 2011 14:59 \n\nJeg liker ikke k\u00f8\\! \nHadde v\u00e6rt s\u00e5 mye enklere om alle ville v\u00e6rt s\u00e5 snille \u00e5 skrive i profilen hvor langt fra ett sentrum man har bosatt seg, n\u00e5r det er best \u00e5 kj\u00f8re for \u00e5 kaste bort minst mulig tid og hvilket framkomstmiddel man b\u00f8r bruke\\!\n\n (mann 42 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 8 jan. 2011 15:15 Privat melding \n\n...og ikke \u00e5 oppfylle latterlige hestehandler med utgangspunkt personlige interesser samt \u00e5 redde r\u00e6va si p\u00e5 Stortinget for en ny 4 \u00e5rs periode\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann l\u00f8. 8 jan. 2011 15:16 \n\nEndte med \u00e5 m\u00e5tte sove i bilen etter seks timers kj\u00f8ring? Og med seks nye timer bak rattet i vente neste dag? Haha, sorry, men akkurat det der er grunnen til at jeg ikke gidder \u00e5 date noen som ikke er fra Oslo og omkrets, eller i det minste er villige til \u00e5 v\u00e6re den som kommer til Oslo f\u00f8rste gangen.\n\nSkjult ID med pseudonym Blygen l\u00f8. 8 jan. 2011 15:22 \n\n@ kvinne 40+, viktigste er vel at det er noen f\u00f8lelser der?? Kanskje mannen kan flytte p\u00e5 seg n\u00e6rmere deg da vet du? Ikke bare kvinner som skal flytte p\u00e5 seg. \n \nI et av mine forhold var det lang avstand og mye bilkj\u00f8ring hver uke(og flere ganger i uka)... men det var ikke det som gjorde at forholdet havarerte. \n \nS\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er vel, hva har du \u00e5 tape. Ta sjansen men si klar fra at du ikke kan flytte.. Lykke til :)\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann l\u00f8. 8 jan. 2011 15:36 \n\nJeg har ogs\u00e5 en gang opplevd at en sukkerjente jeg skulle p\u00e5 date med ikke gadd \u00e5 m\u00f8te opp. Forskjellen her var bare at vi hadde avtalt \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 en caf\u00e9 her i Oslo, kanskje 10 min fra der jeg bodde den gangen, s\u00e5 selv om jeg ble ganske sur over at hun ikke engang tok seg bryet med \u00e5 sende meg en sms med en avlysning s\u00e5 kastet jeg i det minste ikke bort s\u00e5 mye tid. Det kunne ikke falle meg inn \u00e5 reise til andre siden av landet for kanskje \u00e5 oppleve det samme. \n \nHar ikke noe problem med \u00e5 innlede et forhold til en jente som bor et lite stykke unna, kanskje opp til en time eller to fra Oslo, men det er jo det der med det f\u00f8rste m\u00f8tet da. Sjansen for at det blir bomskudd er erfaringsmessig veldig stor, s\u00e5 da er det greit \u00e5 ikke investere s\u00e5 mye i det i form av verken reisetid eller fors\u00e5vidt s\u00e5 mye skriving f\u00f8r dere avtaler \u00e5 m\u00f8tes.\n\nLitt enig med Tekow her, virker som det er mange fra Oslo som ikke er \nvillig til \u00e5 flytte p\u00e5 seg her. Greit nok dersom man ikke vil dra unger ut av skole mm, \nmen virker som om mange bare vil ha tilgangen til bylivet.. \nS\u00e5 jeg synes det er fint at du treffer menn utenfor Oslo. kvinne +40.. :)\n\nOm jeg setter meg p\u00e5 et tog 2 eller 3 timer spiller i grunnen en liten rolle, er behagelig fremkomstmiddel. Bil har jeg ogs\u00e5, s\u00e5 ser ikke avstanden som noe kjempestort probelm s\u00e5 lenge det ikke er snakk om fra Trondheim og nordover.\n\nSkjult ID med pseudonym 50 blank l\u00f8. 8 jan. 2011 18:31 \n\nInnafor ring tre= OSLO \nUtenfor ring 4 = Norge \nM\u00e5 jo bli kjempevansklig \u00e5 finne seg kj\u00e6reste hvis f\u00f8lelser og avstand skal veies opp mot hverandre. \nMen det er jo et poeng at folk m\u00e5 ta dette seri\u00f8st, og ikke m\u00f8te opp p\u00e5 date, uten \u00e5 si fra, slik som beskrevet lengre opp her, er talentl\u00f8st.\n\nSkjult ID l\u00f8. 8 jan. 2011 18:32 \n\nDro faktisk til G\u00f8teborg p\u00e5 date en gang jeg. Bor selv rundt Osloomr\u00e5det. Var p\u00e5 en konkurrent sin side jeg m\u00f8tte henne. Av en eller merkelig grunn klarte denne svenske jenta \u00e5 forville seg inn p\u00e5 min profil. Det ble ihvertfall en helg i G\u00f8teborg av det :-) Ekte kj\u00e6rlighet kjenner ingen avstand,eller noe s\u00e5nt :-)\n\nSkjult ID med pseudonym HeltEnkelt l\u00f8. 8 jan. 2011 18:33 \n\nAlt er relativt. \n \nDa jeg gikk et skole\u00e5r i Tr\u00f8ndelag midt i et tre \u00e5r langt forhold, var ikke de 60 milene til hinder for forholdet. \n \nNed p\u00e5 torsdag eller fredag kveld og opp p\u00e5 s\u00f8ndag natt eller mandag morgen. Det gikk helt greit. Faktisk var kj\u00f8returen enklere enn tog og fly, og etter sn\u00f8storm p\u00e5 Dovre eller uendelige rette nattsvarte strekninger i \u00d8sterdalen, s\u00e5 var jeg \"s\u00e5 godt som hjemme\" da jeg n\u00e6rmet meg nordenden av Oslo. Men s\u00e5 bor jeg alts\u00e5 tolv mil syd for Oslo. Og hvis jeg s\u00f8rger for \u00e5 bomme p\u00e5 rushen, s\u00e5 bruker jeg ikke s\u00e6rlig mye mer enn en klokketime fra mitt sm\u00e5bysentrum til Oslo \u00d8st. \n \nLikevel frister det ikke \u00e5 se etter noen s\u00e6rlig langt nord for hovedstaden n\u00e5r jeg n\u00e5 s\u00f8ker noen. Merkelig fenomen det der. \\*ler\\* Spesielt n\u00e5r jeg m\u00e5 tilst\u00e5 at det i mitt hode faktisk er en langt mer tiltalende potensiell reisevei til f.eks. Det Blide S\u00f8rland enn til, la oss si, Elverum. Men det har vel antagelig mer med mine geografiske preferanser \u00e5 gj\u00f8re, t\u00f8r jeg gjette. Hav fremfor innland. Og det er vel kanskje nettopp bostedspreferansene v\u00e5r som gj\u00f8r at vi finner visse reisestrekninger mer uaktuelle enn andre? Ikke faktisk reisetid?\n\nSkjult ID med pseudonym lekenMann l\u00f8. 8 jan. 2011 18:48 \n\nTil zack, det jeg menta er eneklt. Har pr\u00f8vd forhold med 10 mils avstand et par ganger. G\u00e5r flott et per tre m\u00e5neder, men s\u00e5 blir det fort slitsomt i lengde. 30 min i bil er helt ok over litt tid:)\n\nSkjult ID med pseudonym Lilljanne l\u00f8. 8 jan. 2011 18:52 \n\n@Helt enkelt \n \nN\u00e5 er ikke jeg s\u00e5 fryktelig kjent p\u00e5 S\u00f8rlandet, men ser den med at Elverum kansje ikke virker s\u00e5 tiltalende. Det er nok ikke den plassen p\u00e5 innlandet som har s\u00e5 mye \u00e5 tilby. Foretrekker hav fremfor innland selv, men var n\u00e5 en gang s\u00e5nn at jeg havnet her.\n\nSkjult ID med pseudonym HeltEnkelt l\u00f8. 8 jan. 2011 18:58 \n\n@Lilljanne \n \nUff, beklager\\! Ikke meningen \u00e5 st\u00f8te noen med eksemplene mine. Det var bare eksempler hentet ut fra mitt hode. Det er mange her som foretrekker \u00e5 reise nordover fremfor mot syd\u00f8st ogs\u00e5 skal jeg love\\! Vi er i samme b\u00e5t alle sammen :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Lilljanne l\u00f8. 8 jan. 2011 19:10 \n\n@Helt enkelt \n \nBor ikke p\u00e5 Elverum jeg, s\u00e5 det er sagt, he, he. Men er jo innlandet jeg bor, og for noen er ikke det s\u00e5 forlokkende. Selv syns jeg det er flott her p\u00e5 Lillhmr, bare savner sj\u00f8lukten pga jeg er oppvokst ved havet.\n\nHmmmmm..... s\u00e5 damer lar seg lokke av frisk sj\u00f8luft alts\u00e5...... meget interessant opplysning. \n \n\\* notert \\*\n\nhint hint, bor n\u00e6rme sj\u00f8en..hehe :)\n\nSkjult ID med pseudonym miss l\u00f8. 8 jan. 2011 21:27 \n\nTS: For min del er det helt motsatt... Bor p\u00e5 S\u00f8rlandet, men finner de mest interessante profilene i helt andre deler av landet. \nJeg har ikke noe problem \u00e5 reise langt for \u00e5 treffes, og har heller ikke problem med \u00e5 ikke treffes s\u00e5 ofte. \nReisingen kan vel deles p\u00e5? \nProblemet kan jo som nevnt v\u00e6re at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 flytte permanent. Derfor er de som skriver i profilen sin at de ikke vil flytte p\u00e5 seg, ikke aktuelle for min del (selv om det kanskje er akkurat de som tiltaler meg mest).\n\nSkjult ID med pseudonym meg l\u00f8. 8 jan. 2011 22:18 \n\nHvis alt stemmer og en har funnet sin livspartner er det vel ikke noe problem \u00e5 flytte... for meg ihvertfall. Men det er datingen i forkant som gj\u00f8r at det blir vanskelig \u00e5 m\u00f8te en som bor langt unna. Da er det ikke bare \u00e5 treffes \"spontant\". Alt m\u00e5 planlegges og det m\u00e5 settes av s\u00e5 mye tid til selve reisingen. Men 4-5 mil g\u00e5r jo :-)\n\nSkjult ID s\u00f8. 9 jan. 2011 04:45 \n\nkommer annp\u00e5 om det er opp eller nedoverbakke\n\n (mann 38 \u00e5r fra Vestfold) s\u00f8. 9 jan. 2011 09:00 Privat melding \n\nJeg ser ikke avstand som noe stort problem i grunn. Om jeg m\u00e5 kj\u00f8re b\u00e5de 2,3 og 4 timer s\u00e5 lar det seg gj\u00f8re. Om jeg m\u00e5 fly p\u00e5 date s\u00e5 er det ogs\u00e5 ok s\u00e5 lenge jeg vet at vedkommende i enden er flyttbar, for det er ikke jeg per dags dato:-). \nMen, skal en velge er det en stor fordel om vedkommende bor innenfor 30-45 min s\u00e5 det lar seg gj\u00f8re \u00e5 bli kjent p\u00e5 en rolig m\u00e5te over tid, slik at man ikke forhaster beslutninger den ene eller andre veien. \nTid er luksus:-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c52a08f-d7a9-46c7-9c18-09476fa1d7ec"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/60183/article/item/null/da-jazzen-kom-til-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:44Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nOnsdag 2. mai 2012\n\nKultur og medier\n\nAv Trine Nickelsen\n\nDa jazzen kom til Norge\n\nDa \u00abjazzalderen\u00bb startet, hadde svarte amerikanske artister bes\u00f8kt landet i mange ti\u00e5r allerede. Gjestene fra USA ble m\u00f8tt med frykt, rasisme - og voldsom fascinasjon.\n\nJazzens dype r\u00f8tter her i landet dokumenteres n\u00e5 inng\u00e5ende for aller f\u00f8rste gang. Stipendiat og jazzforsker ved Universitetet i Oslo, Erlend Hegdal, har g\u00e5tt igjennom et sv\u00e6rt kildemateriale og avdekket flere hundre gjestende afrikansk-amerikanske artister i Norge f\u00f8r andre verdenskrig. De f\u00f8rste kom allerede p\u00e5 1860-tallet.\n\n \n\\- Jeg kjente knapt noen av disse artistene f\u00f8r jeg begynte p\u00e5 forskningsarbeidet mitt, medgir han.\n\n \nIkke til \u00e5 undres over egentlig, for impulsene fra afrikansk-amerikansk musikk forut for jazzalderen p\u00e5 1920-tallet er et uutforsket omr\u00e5de i norsk musikkhistorie.\n\n \nEn lang historie\n\n \nEn \u00e5rsak til dette, p\u00e5peker Hegdal, er at jazzhistorien tradisjonelt er blitt skrevet med utgangspunkt i plateinnspillinger. Artistene som ikke fikk musikken sin festet til evigheten p\u00e5 denne m\u00e5ten, er derfor falt ut av historien.\n\n \n\\- Navnet \u00abjazz\u00bb dukker opp samtidig med framveksten av den kommersielle plateindustrien. Artistene og musikken ble n\u00e5 dokumentert p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn f\u00f8r. I ettertid er det n\u00e6rliggende \u00e5 tro at det var da det hele startet. Men musikkformen hadde utviklet seg gjennom generasjoner, understreker han.\n\n \nNorges tidlige jazzhistorie handler om en musikktradisjon som gradvis ble introdusert for nasjonen.\n\n \nRasismen i USA p\u00e5 1800-tallet gjorde livet for svarte underholdningsartister vanskelig. Et betydelig antall artister - ogs\u00e5 noen av de aller fremste - valgte derfor \u00e5 s\u00f8ke lykken i Europa, hvor forholdene var bedre. Mange av dem vendte aldri tilbake. I Europa reiste de kontinuerlig p\u00e5 turn\u00e9 og opptr\u00e5dte p\u00e5 samtidas variet\u00e9scener. Artistene sirkulerte s\u00e5 mye at de ogs\u00e5 kom til kontinentets ytterposter - som Norge.\n\n \n\\- M\u00f8tene mellom artistene fra USA og det norske samfunnet er en mye mer direkte og spennende kilde enn noter og plater. Reaksjonene de svarte artistene ble m\u00f8tt med, handler til sjuende og sist om oss; disse m\u00f8tene er en del av v\u00e5r norske historie, sier Hegdal.\n\n \nI selskap med buktalere\n\n \nHvordan artistene ble oppfattet, henger n\u00e6rt sammen med omgivelsene som den afrikansk-amerikanske musikken ble presentert i. P\u00e5 1800-tallet opptr\u00e5dte artistene p\u00e5 variet\u00e9scener, gjerne i selskap med det folkelige underholdningstilbudet den gang, som buktalere, skjeggete damer og siamesiske tvillinger. Svarte artister i Norge var en eksotisk sensasjon den gangen.\n\n \n\\- De s\u00e5kalte negerkomikerne var mannlige soloartister, og hadde sin storhetstid p\u00e5 variet\u00e9scenene rundt \u00e5rhundreskiftet - ogs\u00e5 i Norge. Det var ofte snakk om svartsminkede, hvite artister (\u00abblackface\u00bb), men mange var ogs\u00e5 reelle afrikansk-amerikanske akt\u00f8rer - flere av bemerkelsesverdig format, mener Hegdal.\n\n \nGeo Jackson\n\n \nAv alle artistene som kom til Norge i siste halvdel av 1800-tallet, var \u00abnegerkomikeren\u00bb Geo Jackson den st\u00f8rste.\n\n \n\n\\- Ettertidas totale forglemmelse til tross; Geo Jackson var den viktigste ambassad\u00f8ren for afrikansk-amerikansk musikk i Skandinavia. Han var \u00e5rsaken til at det s\u00e5kalte Negerkapellet - det f\u00f8rste afrikansk-amerikanske brassbandet p\u00e5 norsk jord - fikk gj\u00f8re en omfattende turn\u00e9 omkring i landet allerede i 1898. Orkesteret bes\u00f8kte over 20 norske byer og gjennomf\u00f8rte totalt mer enn 100 forestillinger.\n\n \nJacksons humoristiske talent var det b\u00e6rende elementet i sceneshowene hans; han sang og danset - s\u00e6rlig sanddansen fascinerte publikum: Han \u00abskurte\u00bb skoene mot scenegulvet som var overstr\u00f8dd med sand. Dermed kunne han gli mot underlaget og tilsynelatende l\u00f8pe framover, mens han i virkeligheten skled bakover p\u00e5 scenen - ikke helt ulikt en langt seinere og atskillig mer kjent Jacksons moon walk.\n\n \nEn ny tid\n\n \nP\u00e5 ny\u00e5ret 1921 slo moteb\u00f8lgen \u00abjazz\u00bb inn over Kristiania med full kraft. Jazzen - med den lokale uttalen \u00absjess\u00bb - ble et av tidas store samtaleemner; en ut\u00f8mmelig kilde til b\u00e5de fascinasjon og forargelse. Jazz var prim\u00e6rt navnet p\u00e5 en motedans, sekund\u00e6rt betegnelsen p\u00e5 hva man gjerne ans\u00e5 som ellevill skramlemusikk.\n\n \nAllerede samme \u00e5r kom de f\u00f8rste amerikansk-afrikanske jazzbandene til Kristiania. Disse opptr\u00e5dte som bakgrunns- og dansemusikk p\u00e5 de moderne danserestaurantene i hovedstaden. Med de nye omgivelsene og det pengesterke publikummet fikk den afrikansk-amerikanske musikken ny status og kom til \u00e5 representere den moderne tidsalderen.\n\n \n\\- Hotellene Grand og Bristol i hovedstaden konkurrerte seg imellom om \u00e5 skaffe \u00abekte vare\u00bb - svarte jazzband. I januar 1921 inntok \u00abThe 5 Jazzing Devils\u00bb dansesalen p\u00e5 Bristol, og ble dermed et av de f\u00f8rste jazzbandene med afrikansk-amerikanske ut\u00f8vere i Norge. Det ble sensasjon, forteller forskeren.\n\n \nMen alle var \u00e5penbart ikke like begeistret: \u00abDet er trist, men sant, en jazzbande bestaaende av fire negre og ett menneske maatte altsaa til for aa skape den intense kaf\u00e9stemning, som vi liker \u00e5 kalle 'europeisk'\u00bb, sto det \u00e5 lese i Dagbladet samme m\u00e5ned.\n\n \nDet forbudte m\u00f8tet\n\n \nHvordan afrikansk-amerikanske artister ble m\u00f8tt i Norge f\u00f8r 1940, er intimt knyttet til den generelle rasismen i samtida.\n\n \n\\- P\u00e5 1800-tallet ble afrikanerne sett p\u00e5 som kuri\u00f8se severdigheter. Dette synet endres utover i mellomkrigstida, i takt med de nye politiske str\u00f8mningene, til stadig mer \u00e5 preges av frykt og ondsinnethet. I omtalen av afrikansk-amerikansk musikk gjentas, igjen og igjen, forestillingene om svarte som dyriske og barnslige, sier Hegdal.\n\n \nSeksuelle assosiasjoner var en viktig drivkraft bak den voldsomme fascinasjonen og frykten som jazzen ble m\u00f8tt med i Norge.\n\n \n\\- Musikken ble oppfattet som utemmet, kroppslig utfoldelse. Det hvite Europas befatning med denne var underforst\u00e5tt ogs\u00e5 befatning med svart seksualitet, og representerte slik det forbudte, seksuelle m\u00f8tet mellom hvit og svart.\n\n \nFrykt for \u00abdegenerering\u00bb\n\n \nI mellomkrigstida ble den afrikansk-amerikanske musikken m\u00f8tt med intens motstand i det norske samfunnet - s\u00e6rlig hos representanter for det best\u00e5ende, som politikere og leger.\n\n \nArtistene representerte ikke lenger uskyldig underholdning, men ble tillagt kulturp\u00e5virkende kraft og tyngde. Kulturen deres ble ansett som laverest\u00e5ende, og jazzmotstanderne p\u00e5 1920-tallet brukte gjerne sykdomsmetaforer for \u00e5 beskrive den nye musikkens mulige skadevirkninger: Jazzen er en truende sykdom som angriper den friske, europeiske kulturen.\n\n \n\\- N\u00e5r vi leser slikt i dag, tenker vi kanskje at henvisningene til sykdom ikke var ment bokstavelig. Det er nok feil. Frykten for psykiske og fysiske seinskader av jazz var reell nok, sier Hegdal og ser paralleller til dagens bekymring for mobilstr\u00e5ling: Hvordan kan vi forsikre oss om at vi ikke tar skade p\u00e5 lang sikt?\n\n \nGradvis akseptert\n\n \nFlere \u00f8nsket etter hvert \u00e5 videreutvikle den afrikansk-amerikanske musikken i retning av europeiske musikkidealer, og tanken om at jazzen slik kunne \u00abkultiveres\u00bb, var utbredt b\u00e5de blant musikere og tilh\u00f8rere. Jazzentusiast Johan Grundt Tanum kommenterte i Samtiden i 1931 slik: \u00abJazz er ikke lenger 'nigger'. Den hvite rase har forlengst tatt h\u00e5nd om dens muligheter p\u00e5 godt og ondt, og f\u00f8iet den inn som et ledd i den lange, lange kjede som heter musikkens kulturutvikling.\u00bb\n\n \nI siste halvdel av 1930-tallet ble den norske jazzfanklubben Oslo Rhythm Club aktive ambassad\u00f8rer for en seri\u00f8s tiln\u00e6rming til afrikansk-amerikansk musikk.\n\n \n\\- I samme periode mottok ut\u00f8vere som Coleman Hawkins og Fats Waller rosende anmeldelser i norsk presse som virtuose musikere, et tegn p\u00e5 at aksept og kodefortrolighet for den svarte musikken var i emning, mer enn 70 \u00e5r etter at de f\u00f8rste impulsene fra den afrikansk-amerikanske musikkulturen ble transportert over Atlanterhavet, sier Hegdal.\n\n \nArtikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ede443a-0ffc-4231-bb1d-46f1631b1517"}
+{"url": "http://canaryhouse.es/nbno/inmueble/2534408/casa-en-venta-nueva-zona-residencial-en-puerto-rico-gran-canaria--mogan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:24Z", "text": "### Eiendomsbeskrivelse\n\nEiendom til salgs, nye boligomr\u0102\u0104de i Puerto Rico, Gran Canaria. Canary House Real Estate. \nHuset er fordelt p\u0102\u0104 to etasjer. \nI f\u00f8rste etasje har: spisestue, kj\u00f8kken, bad og stor terrasse. \nOg p\u0102\u0104 andre etasje har to soverom og bad. \nFullt m\u00f8blert og utstyrt. \nUtmerket kvalitet. Med en parkeringsplass i samme bygning. \nLigger i et boligkompleks med fellesomr\u00e5der, sv\u00f8mmebassenger boblebad, minigolf. \nInnen gangavstand fra kj\u00f8pesenteret, hvor du vil finne supermarkeder, butikker, restauranter og underholdningssteder. \nPuerto Rico, i S\u00f8r av \u00f8ya Gran Canaria, der gir oss et fristed med perfekt mikroklima betale for lange perioder og resten. \nDet gode klimaet, lar blottet for ekstreme temperaturer, praksisen med noen sport hele \u0102\u0104ret, alt fra Golf til fiske, fotturer og dykking. \nEn strand ligger i sentrum av en dal, er beskyttet mot vinden, hvor du kan slappe av og nyte solen. \nMange butikker, barer, restauranter og underholdningssteder er konsentrert i kj\u00f8pesentre. \nDet er et reisem\u0102\u0104l garantier som returnerer hver \u0102\u0104r tusenvis av europeere. \n(publisitet uten kontraktsmessige verdi).\n\n### Karakter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30c1a88c-acfe-44e5-a108-f030bf6ebd8e"}
+{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2005/10/metakommentar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:32Z", "text": "Orange you glad I didn't say banana?\n\n## 22.10.05\n\n### metakommentar\n\nDet har v\u00e6rt en del problematiske kommentarvekslinger i det siste rundt omkring. Derfor tenkte jeg at jeg burde skrive ned noen tanker om det \u00e5 kommentere p\u00e5 blogger. \n \nKommenter gjerne. Det har sannsynligvis ingenting \u00e5 si at bloggeren ikke kjenner deg, eller kun s\u00e5vidt har hilst p\u00e5 deg, eller hva det n\u00e5 skal v\u00e6re som holder deg tilbake. Jeg, for min del, har ikke lyst til \u00e5 ha h\u00f8y terskel p\u00e5 kommentarer. Tvert imot: p\u00e5 et vis er det at jeg f\u00e5r kommentarer, enten muntlig eller skriftlig, det eneste jeg f\u00e5r igjen (utover det som skjer i mitt eget hode) for \u00e5 skrive denne bloggen. \n \nJeg syntes det er utrolig hyggelig \u00e5 se at folk leser, forholder seg til og tenker over hva jeg skriver. Selv om man er uenig, s\u00e5 syntes jeg allikevel nesten uansett at det er en positiv opplevelse \u00e5 f\u00e5 kommentarer. Kritikk, b\u00e5de konstruktiv, og fors\u00e5vidt n\u00f8ytral kritikk, er helt i orden. \n \nDestruktiv, personlig eller uanstendig kritikk er en uting. Heldigvis har jeg kun opplevd dette en 3-4 ganger i all den tid jeg har hatt blogg. Det har aldri v\u00e6rt alvorlig. Jeg har s\u00e5nn sett v\u00e6rt heldig. Andre har v\u00e6rt mindre heldige. Man m\u00e5 alltid huske p\u00e5 to ting n\u00e5r man kommenterer negativt/destruktivt: \n \n1\\) dette er den personlige hjemmesiden til noen som legger ut ting de selv har skrevet. Hvis man har et problem med det som st\u00e5r der, og ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re noe konstruktivt med det, s\u00e5 b\u00f8r man surfe et annet sted hen. Det er ikke vanskelig. \n \n2\\) vanlige h\u00f8flighetsregler gjelder alltid. Selv n\u00e5r man har muligheten til \u00e5 v\u00e6re anonym. Som jeg sa i en kommentartr\u00e5d for nylig, s\u00e5 f\u00f8rer det at jeg har min d\u00f8r \u00e5pen, ikke til at det er helt greit \u00e5 snike seg inn i mitt hus om natten og pisse p\u00e5 teppet. Bare fordi noe er lov, s\u00e5 er det ikke n\u00f8dvendigvis greit, sant? Alt for mange folk har lett for \u00e5 se seg blind p\u00e5 at det er en skjerm mellom dem selv, og ofrene for deres irritasjon. Jeg skj\u00f8nner ikke helt hvordan dette skjer, men dette f\u00f8rer til at de skriver ting som de aldri i livet hadde turd \u00e5 si i virkeligheten. \n \nS\u00e5 er der det store sp\u00f8rsm\u00e5let om anonymitet. \n \nHvis man foretrekker \u00e5 bruke et konsekvent kallenavn, som ikke er ens egentlige navn, s\u00e5 er det stort sett ok, med mindre det plutselig oppst\u00e5r krangler, som krever at man spiller med \u00e5pne kort. St\u00e5 alltid for det du mener, hvis du har sterke meninger. Dette er en grei regel som forhindrer at det er fire forskjellige \"anonymous\" som man m\u00e5 holde fra hverandre. Det er ikke alltid lett. \n \nAllikevel s\u00e5 er det en grei hovedregel her: Ikke v\u00e6r anonym. Jeg liker \u00e5 vite hvem jeg snakker med, og man kan selvsagt alltid st\u00e5 bak sine meninger med navn, siden man ikke er en inkontinent s\u00f8nn av en lusbefengt kamel. \n \nN\u00e5r jeg sier \"ikke v\u00e6r anonym\", s\u00e5 mener jeg ikke n\u00f8dvendigvis \"signer med fullt navn, gjerne adresse, telefonnummer, personnummer, kontonummer, serienummer, rang, enhet, penislengde/BH-st\u00f8rrelse og pi med alle desimaler.\" Det jeg mener er at man b\u00f8r signere med en eller annen form for navn, helst ens eget, s\u00e5nn at alle vet hvem som sier hva. \n \nMan kan allikevel godt v\u00e6re anonym under noen omstendigheter (under forutsetning at man bare har et alias, slik at man ikke havner i fire-forskjellige-anonymous-situasjonen). F.eks. hvis du m\u00e5 si noe som er viktig for diskusjonen, men ikke kan si det uten frykt for represalia. Dette er ekstremt, men det hender. I s\u00e5 fall, s\u00e5 b\u00f8r man ogs\u00e5 huske p\u00e5 at jeg, og de fleste bloggere, ogs\u00e5 har en mailadresse, s\u00e5 man kan sende en mail privat. En annen omstendighet der anonymitet er greit, er hvis man sier noe fullstendig ukontroversielt, eller dersom ens identitet fremg\u00e5r av omstendighetene, eller ikke er viktig i situasjonen av en eller annen grunn. Tenk Habermas, tenk borgerlig offentlighet, tenk p\u00e5 hvor j\u00e6vlig forvirrende det er \u00e5 snakke med fire forskjellige \"anonymous.\" \n \nNoen tanker om \u00e5 kommentere p\u00e5 akkurat denne bloggen: \n \nJeg har en del faste lesere som kjenner meg. De har selvsagt lavere terskel p\u00e5 \u00e5 kommentere, enn deg som ikke kjenner meg har, og de kan ofte ha inside-humor. Man skal ikke la dette avskrekke seg hvis man ikke kjenner noen. Alle har lov til \u00e5 si noe, selv om de andre virker som om de alle sammen kjenner hverandre. \n \nJeg har ogs\u00e5 mange \"lurkere\" dvs. faste lesere som ikke kommenterer. Dette er selvsagt ogs\u00e5 helt greit. N\u00e5 vet jeg selvsagt ikke hvem dere alle sammen er, hvilket forhindrer meg i \u00e5 str\u00e5le positive kosmiske str\u00e5ler ut til dere, og omfavne dere alle i en stor, digital klem, men: hver sin smak. Hvis man skulle ha lyst til \u00e5 delta, s\u00e5 er det bare \u00e5 sette igang. \n \nJeg skriver b\u00e5de p\u00e5 engelsk eller norsk. Hvis man har lyst til \u00e5 kommentere, men av en eller annen grunn ikke f\u00f8ler seg komfortabel med \u00e5 kommentere p\u00e5 det spr\u00e5ket posten er skrevet i, s\u00e5 kommenterer man p\u00e5 det spr\u00e5k som man f\u00f8ler seg komfortabel med. Det er helt i orden.\n\n*posted by mrtn at 22:43*\n\n#### 4 Comments:\n\n - \u00a0Mikkel said... \n NIYON ANOHMATA MH ONAN OYIN\n \n October 23, 2005 9:21 am \u00a0\n\n - \u00a0MGL said... \n Kommentarer p\u00e5 Cthulusk frar\u00e5des, men kan ikke gj\u00f8res ulovlig.\n \n October 23, 2005 10:31 am \u00a0\n\n - \u00a0Jarle Petterson said... \n Jeg har bare en *liten* kommentar.\n \n October 23, 2005 10:36 am \u00a0\n\n - \u00a0MGL said... \n Bare rolig, Jarle. Det er ikke st\u00f8rrelsen det kommer an p\u00e5, sies det. Og dessuten, som Inger Hagerup skrev: \n \n Liten? \n Jeg? \n Langtifra. \n Jeg er akkurat stor nok. \n Fyller meg selv helt \n p\u00e5 langs og p\u00e5 tvers \n fra \u00f8verst til nederst. \n Er din kommentar st\u00f8rre enn seg selv kanskje?\n \n October 23, 2005 5:27 pm \u00a0\n\n**O HAI**, my name is\n\nMARTIN GR\u00dcNER LARSEN\nI live in Oslo, Norway. Where I work as a journalist in the literary supplement to the daily newspaper *Klassekampen*. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c619caed-337d-4648-ab3c-a51c32c39353"}
+{"url": "https://www.asplanviak.no/aktuelt/2015/09/09/asplan-viak-overtar-karlsen-og-kvile/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:10Z", "text": "# Asplan Viak overtar Karlsen & Kvile\n\n###### **09. September 2015**\n\n\n\nFra venstre \u00d8yvind Mork adm. dir. Asplan Viak, Arild Karlsen styreleder Karlsen & Kvile, Roger Blekkan divisjonsleder Asplan Viak, H\u00e5kon Kvile daglig leder Karlsen & Kvile. Foto: Asplan Viak\n\n**Asplan Viak har med virkning fra 1. september overtatt alle aksjene i selskapet Karlsen & Kvile AS.**\n\nKarlsen & Kvile arbeider innenfor oppm\u00e5ling, regulering og prosjektering. De holder til i \u00c5lesund og p\u00e5 Vatneeidet i Haram kommune. \n \n\u00abKarlsen & Kvile\u00bb gir oss en kompetanse vi trenger og \u00e5pner dessuten et geografisk markedsomr\u00e5de rundt \u00c5lesund der vi ikke er etablert fra f\u00f8r\u00bb sier \u00d8yvind Mork, administrerende direkt\u00f8r i Asplan Viak. \n \n\u00abVi er godt forn\u00f8yd med \u00e5 bli en del av et stort og kompetent milj\u00f8. Dette gir oss bedre muligheter til \u00e5 utvikle oss\u00bb sier daglig leder H\u00e5kon Kvile i Karlsen & Kvile. \n \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "562c902a-5a93-444a-98d2-a23ef1e00c04"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mange-har-kols-uten-a-vite-det-175896b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:40:32Z", "text": "# Mange har kols uten \u00e5 vite det\n\nNtb\n\nOppdatert: 30.okt.2011 14:00\nPublisert: 30.okt.2011 14:00\n\n - \n \n Kols skyldes som oftest r\u00f8yking. FOTO: FOTO: SCANPIX \n\nFlere og flere f\u00e5r sykdommen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKols (kronisk obstruktiv lungesykdom) skyldes i de fleste tilfeller r\u00f8yking. Andre \u00e5rsaker som kan bidra til sykdommen er hyppige luftveisinfeksjoner i barndommen, astma og svekket lungefunksjon. Arv kan ogs\u00e5 spille inn.\n\nFire av ti personer som har kols, vet ikke at de har sykdommen.\n\n## \u00d8kende\n\nSykdommen utvikles gradvis og det kan ta \u00e5r f\u00f8r de f\u00f8rste symptomene melder seg. Forekomsten i befolkningen er \u00f8kende. I dag har ca. 370.000 personer over 18 \u00e5r i Norge kols, opplyser Astma \u2014 og allergiforbundet.\n\nMandag legger forbundet ut p\u00e5 en landsomfattende informasjonstur, der m\u00e5let blant annet er gi oppl\u00e6ring om hvordan man kan leve best mulig med kols.\n\nSammenhengen mellom astma og kols er sterkere enn sammenhengen mellom r\u00f8yking og kols, if\u00f8lge Astma- og allergiforbundet.\n\n## Passiv r\u00f8yking\n\nDermed blir riktig behandling av astma viktig, ogs\u00e5 som god forebygging av kols.\n\nEn tredel av kols-diagnosene er ikke relatert til egen r\u00f8yking, men passiv r\u00f8yking som barn h\u00f8yner sjansen \u00e5 for \u00e5 utvikle kols som voksen.\n\nFlere akutt KOLS-syke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a833071-db18-4e4e-a262-eec3a19cc735"}
+{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2014/02/gro-bursdagskort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:40Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag, februar 12, 2014\n\n### GRO - Bursdagskort\n\nEt bursdagskort jeg lagde til ei av Martes sine venninner.\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 kortet er 5\" x 5\"\n\n\n\nMotivet har jeg funnet p\u00e5 nettet\n\nSm\u00e5 tekststempler fra\u00a0Kreativ Hobby. De er s\u00e5 anvennelige\\!\n\nM\u00f8nsterpapir: Prima\n\nVerkt\u00f8y: MemoryBox, Magnolia og Tim Holtz Dies. Sommerfuglpunch fra Martha Stewart.\n\nPynt: Perler og blonder.\n\n\n\nInni har jeg brukt et gratulasjonsstempel fra\u00a0Kreativ Hobby.\n\nDen personlige hilsnen har jeg laget i WordArt\n\n Skrevet av Anne Bente Kl 10:31 a.m. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28269e03-7180-4f25-a3df-03be0092acde"}
+{"url": "http://www.atskog.no/skogsertifisering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:32Z", "text": "Skogsertifisering omhandler i denne\u00a0sammenheng skogbehandling, avvirkning og terrengtransport. Skogsertifisering inneb\u00e6rer at det skogbruket som drives, kontrolleres mot Norsk PEFC Skogstandard\u00a0for et b\u00e6rekraftig skogbruk.\u00a0Standarden skal ogs\u00e5 sikre at alle i praktisk skogbruk skal f\u00f8lge alle relevante nasjonale lover og forskrifter.\u00a0Skogbruket skal samtidig blant annet drives aktivt med tanke p\u00e5 l\u00f8nnsom n\u00e6ringsvirksomhet og verdiskapning, sikre at de som jobber der har et arbeidsmilj\u00f8 hvor helse og sikkerhet blir ivaretatt, sikre at skogen gir grunnlag for et variert friluftsliv med rike naturopplevelser og sikre at kulturminner og verdifulle kulturlandskap blir bevart.\n\nN\u00e5r det gjelder hvem som kontrollerer at standardene f\u00f8lges, dvs. utf\u00f8rer selve sertifiseringen, er det en uavhengig tredjepart som kontrollerer og sertifiserer v\u00e5r virksomhet. I AT Skog bruker vi Intertek og Orbicon AS .\n\n - ***I dag er det et krav om \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8sertifisert for \u00e5 f\u00e5 markedsadgang for salg av t\u00f8mmer.\u00a0***\n - ***Alle skogeiere som leverer t\u00f8mmer gjennom AT Skog er en del av gruppesertifiseringsavtalen.\u00a0***\n\nSkogeier/leverand\u00f8r av t\u00f8mmer\u00a0til AT Skog, forplikter seg gjennom t\u00f8mmerkontrakten\u00a0\u00e5 f\u00f8lge Norsk PEFC Skogstandard og gjeldende lover og forskrifter ved all skogbehandling p\u00e5 sin eiendom.\n\n**AT Skogs sertifikater:**\n\n**Rapporter:**\n# Skog og milj\u00f8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9beb04be-c07b-4109-bfdf-26483c7fd02b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Eksplosjon-i-gruve-br--minst-35-omkom-352876b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:06Z", "text": "# Eksplosjon i gruve \\
- minst 35 omkom\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 20.okt.2011 01:59\n\nPublisert: 24.mai.2007 10:19\n\n \nMinst 35 er drept i en eksplosjon i en gruve Sibir.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n*Saken blir oppdatert.* Det er en talskvinne for regjeringen i Russland som opplyser dette til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\nFortsatt er flere personer savnet.\n\n## Gass som eksploderte\n\nDet var metangass som eksploderte inne i en kullgruve i byen Novokuznetsk i Sibir. Det var 217 arbeidere inne i gruven da gassen eksploderte.\n\nIf\u00f8lge talskvinne for regjeringen, Irina Andrianova, klarte rundt 170 personer \u00e5 komme seg ut av gruven og i sikkerhet.\n\nDe 28 som er bekreftet omkomne, jobbet i umiddelbar n\u00e6rhet av eksplosjonsstedet.\n\n## Tvilsom sikkerhet\n\nGruveeksplosjoner er ikke et ukjent fenomen i dette omr\u00e5det. I mars omkom 110 personer i en gruve ikke langt unna.\n\nSikkerheten i russiske gruver har v\u00e6rt tvilsom i mange \u00e5r. Spesielt har situasjonen forverret seg etter kommunismens fall hvor private selskaper har tatt over driften av de aller fleste gruvene.\n\nGruven som ble rammet av eksplosjon i dag er eid av samme selskap som eide gruven hvor 110 omkom i mars \u2014 Yuzhkuzbassugol.\n\nSelskapet er et underselskap av kull og st\u00e5lselskapet Evraz SA, melder nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bc2f7ac-ab9e-46c6-b8a4-49360337e644"}
+{"url": "http://docplayer.me/490950-Forord-oslo-mars-2003-jon-blaalid-direktor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:44Z", "text": "1 Forord Tilsyn er p\u00e5 dagsorden i norsk forvaltning. Det er nettopp lagt frem en stortingsmelding som fremhever tilsynsvirksomhetens \u00f8kte betydning i samfunnet. Dette har etter Regjeringens syn, s\u00e6rlig sin bakgrunn i at samfunnet blir mer mangfoldig og i st\u00f8rre grad er basert p\u00e5 desentraliserte og markedsbaserte styringsmodeller. Meldingen foresl\u00e5r ulike tiltak som skal styrke tilsynene, herunder organisatoriske endringer for \u00e5 skape en klarere rollefordeling mellom ren tilsynsvirksomhet og andre forvaltningsoppgaver. Utviklingen i Norge er ikke unik, og reflekterer p\u00e5 mange m\u00e5ter tilsvarende reformtendenser internasjonalt. Norge er ogs\u00e5 utsatt for direkte p\u00e5virkning fra omverdenen, sterkest gjennom v\u00e5r tilknytning til EU via E\u00d8S-avtalen. EU har ingen forvaltningspolitikk som gir grunnlag for direkte inngrep i EU-/E\u00d8Slandenes interne administrative systemer. Likevel ser vi at harmonisering av regelverk innenfor de ulike politikkomr\u00e5dene p\u00e5f\u00f8rer landene forpliktelser som i h\u00f8y grad ogs\u00e5 ber\u00f8rer forvaltningen. Dette gjelder ikke minst statens tilsynsvirksomhet. Det er en \u00f8kende oppmerksomhet om effektiv og likeartet implementering og h\u00e5ndheving av EU-/E\u00d8S-regelverket, og en tilsvarende oppmerksomhet om de nasjonale forvaltningsapparatenes bidrag i s\u00e5 m\u00e5te. Statskonsult gjennomg\u00e5r i denne unders\u00f8kelsen hvordan v\u00e5re E\u00d8S-forpliktelser p\u00e5virker arbeidsm\u00e5ter og organisering innenfor noen utvalgte tilsynsomr\u00e5der. Vi dr\u00f8fter hvordan denne p\u00e5virkningen arter seg, og hvilke mekanismer og drivkrefter som ligger til grunn. Funn som er gjort, blir ogs\u00e5 fors\u00f8kt plassert innenfor en p\u00e5g\u00e5ende faglig debatt om europeiseringen av offentlig forvaltning. Avdelingsdirekt\u00f8r Svein Eriksen har v\u00e6rt ansvarlig for prosjektet. Rapporten er utarbeidet av Jacob Kringen og Sissel Vemundvik. Sistnevnte har ogs\u00e5 v\u00e6rt prosjektleder. Tone Skarpsno har bist\u00e5tt i sluttf\u00f8ringen av rapporten. Oslo, mars 2003 Jon Blaalid direkt\u00f8r\n\n\n\n\n\n3 Sammendrag Statskonsult har i tilknytning til flere prosjekter gitt generelle redegj\u00f8relser for E\u00d8S-avtalens betydning for tilsynsvirksomheten i Norge, uten at dette forholdet er blitt gjort til gjenstand for mer omfattende utredninger. Denne rapporten tar opp temaet til s\u00e6rskilt behandling og ser spesielt p\u00e5 hvorvidt E\u00d8S-avtalen kan sies \u00e5 stille krav som f\u00e5r betydning for tilsynenes organisering. P\u00e5virkningen av tilsynsvirksomheten fra EUs side settes ogs\u00e5 inn i en bredere ramme der hovedsp\u00f8rsm\u00e5let er om eventuelle krav til tilsynenes organisering og arbeidsformer kan forst\u00e5s som utslag av en utvikling i retning av en felles forvaltningspolitikk innenfor hele EU/E\u00d8S omr\u00e5det. EUs traktatgrunnlag, som ogs\u00e5 forplikter EFTA-landene innenfor rammen av E\u00d8S-avtalen, avgrenser seg mot innblanding i nasjonalstatenes organisering av egen forvaltning. Statene plikter imidlertid \u00e5 implementere og h\u00e5ndheve EU/E\u00d8S-regelverket p\u00e5 en effektiv og likeartet m\u00e5te. Dette krever et velfungerende forvaltningsapparat p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 og samarbeid over landegrensene. EU-regelverkets omfang og kompleksitet har \u00f8kt kraftig som f\u00f8lge av Enhetsakten som tr\u00e5dte i kraft i 1987 og ga st\u00f8tet til virkeliggj\u00f8ringen av det indre markedet. Presset p\u00e5 de nasjonale forvaltningene i tilknytning til implementering er blitt tilsvarende st\u00f8rre, og svakheter av ulik art f\u00e5r st\u00f8rre konsekvenser. Kommisjonen, som overv\u00e5ker h\u00e5ndheving av regelverket, har i \u00f8kende grad engasjert seg i uformell p\u00e5virkning for \u00e5 fremme effektiv implementering og h\u00e5ndheving innenfor den enkelte sektoren. Problemet er ogs\u00e5 l\u00f8ftet opp p\u00e5 generelt niv\u00e5 b\u00e5de i arbeidet med revisjonen av EUs traktatgrunnlag og i hvitboken om godt styresett som kom i Den l\u00f8sningen det legges opp til, er ikke \u00e5 \u00e5pne for retten til innblanding i nasjonalstatenes organisering av egen forvaltning, men en konsolidering og styrking av arbeidsm\u00e5ter som allerede har utviklet seg over tid gjennom Kommisjonens uformelle arbeid med \u00e5 st\u00f8tte opp under effektiv implementering innenfor den enkelte sektoren. Dette kan ses som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 balansere nasjonalstatenes motstand mot \u00e5 avgi mer suverenitet til fellesskapet og Kommisjonens behov for \u00e5 sikre h\u00e5ndheving av fellesskapsretten. Hvorvidt den p\u00e5g\u00e5ende utviklingen, som framfor alt dreier seg om virkeliggj\u00f8ring av det indre markedet ved hjelp av regelverksharmonisering og lik h\u00e5ndhevingspraksis kan fortolkes som en bevegelse i retning av en felles europeisk forvaltningspolitikk, er et omstridt sp\u00f8rsm\u00e5l. Forskningen enes om at det i den grad det faktisk g\u00e5r i retning av mer lik organisering i de ulike landene, s\u00e5 er det mer p\u00e5 tross av enn i kraft av et legalt grunnlag og en uttalt politikk. Om de endringene som foreg\u00e5r p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 er s\u00e5 store og s\u00e5 likeartede at det gir mening \u00e5 snakke om en felleseuropeisk forvaltningsmodell, er b\u00e5de et empirisk og et definisjonsmessig sp\u00f8rsm\u00e5l som det per i dag ikke er lett \u00e5 gi noe entydig svar p\u00e5. Forskerne strides da ogs\u00e5 om dette. Det som det er enighet om, er at det finnes endringer som har sitt utspring p\u00e5 fellesskapsniv\u00e5. P\u00e5 ett punkt griper kravene om virkeliggj\u00f8ringen av det indre markedet via like konkurransevilk\u00e5r direkte inn i organiseringen av statlig virksomhet, og det er p\u00e5 omr\u00e5der som har v\u00e6rt og fortsatt er, dominert av statlige monopoler. Der 1\n\n\n\n4 stilles det krav om tilrettelegging for konkurranse og separering av roller. Dette gir ogs\u00e5 klare f\u00f8ringer n\u00e5r det gjelder valg av organisatoriske l\u00f8sninger. V\u00e5r gjennomgang av hvordan E\u00d8S-regelverket p\u00e5virker regelverksutviklingen, prioriteringene, arbeidsm\u00e5tene og valget av organisasjonsformer innenfor et utvalg av norske tilsynsorganer, viser at Norge som E\u00d8S-land til fulle er p\u00e5virket av de samme forholdene som EU-landene n\u00e5r det gjelder krav til effektiv implementering og h\u00e5ndheving av felles regelverk. Vi ser ogs\u00e5 at de ulike sektorene bestreber seg p\u00e5 \u00e5 finne organisatoriske l\u00f8sninger som p\u00e5 best mulig m\u00e5te kan m\u00f8te disse kravene. Flere sektorer har s\u00e5 godt som 100 prosent regelverksharmonisering med EU, og m\u00e5 ta hensyn til dette i mesteparten av sin virksomhet. I f\u00f8lge intervjuer med ledere og medarbeidere i aktuelle generaldirektorater i Kommisjonen, er noen av de l\u00f8sningene som Norge har lagt seg p\u00e5, meget vel ansett. \u00d8nskelige endringer er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt p\u00e5 et tidligere stadium enn i mange EU-land. Organiseringen av overv\u00e5kingen av hele matvarekjeden i ett samlet Mattilsyn, og omorganiseringer p\u00e5 liberaliserte eller delvis liberaliserte omr\u00e5der som jernbane og telesektoren, kan nevnes som eksempler p\u00e5 dette. Kommisjonens selv kommer aldri, offisielt sett, med klare krav til bestemte organisatoriske l\u00f8sninger overfor EU/E\u00d8S-landene. Noe slikt ville v\u00e6re traktatstridig. I uformelle sammenhenger pekes det imidlertid p\u00e5 l\u00f8sninger som kan anbefales. En rekke direktiver inneholder dessuten uspesifiserte krav for eksempel om at h\u00e5ndheving av regelverket skal overv\u00e5kes at et uavhengig organ uten at det sies noe klart om dette organets organisering. Ulike l\u00f8sninger blir akseptert s\u00e5 lenge det ikke oppst\u00e5r problemer med etterlevelsen av regelverket. I forbindelse med inspeksjoner og klager, vil organiseringen ogs\u00e5 kunne bli gransket dersom det er grunn til \u00e5 anta at det er der problemet ligger. I kraft av sin forslagsrett kommer Kommisjonen i ulike tilfeller opp med forslag om at det skal tas med krav til organisering i selve rettsakten, for eksempel at f\u00f8derale stater skal la ett sentralt forvaltningsorgan st\u00e5 ansvarlig for oppf\u00f8lgingen av en rettsakt, men dette blir ofte nedstemt i besluttende organer. Landene hegner om sin frihet til \u00e5 organisere sin forvaltning som de vil og ser problemet fra et annet st\u00e5sted enn Kommisjonen, som opplever manglende organisatorisk tilpasning som et hinder for korrekt etterlevelse av regelverket. En annen type krav som g\u00e5r lettere igjennom i direktiver og forordninger, er detaljerte bestemmelser om hvordan for eksempel tilsynsorganer skal utf\u00f8re sine oppgaver. Detter er i sin tur med p\u00e5 \u00e5 gi f\u00f8ringer p\u00e5 hvordan tilsynene velger \u00e5 organisere seg. E\u00d8S-avtalens betydning for norsk tilsynsvirksomhet, inklusive tilsynenes organisering, m\u00e5 oppsummeres som betydelig. Dette gj\u00f8res da ogs\u00e5 i St. meld. nr.17 ( ) Om statlige tilsyn. Her blir utviklingen ogs\u00e5 fors\u00f8ksvis satt inn i en st\u00f8rre forvaltningspolitisk ramme. Det vi forel\u00f8pig ikke har sett, er en vurdering av E\u00d8S-avtalens betydning i mer overordnede forvaltningspolitiske dokumenter. 2\n\n\n\n5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Statskonsult har i de senere \u00e5rene gjennomf\u00f8rt flere arbeider innenfor tilsynsomr\u00e5det. I tilknytning til disse arbeidene er det blitt vist til E\u00d8S-avtalen som en viktig kilde b\u00e5de for regelverksutvikling og praksis innenfor ulike tilsynsomr\u00e5der. Det er ogs\u00e5 blitt rettet oppmerksomhet mot mulige organisatoriske endringer som kan tilbakef\u00f8res til E\u00d8S-avtalen, spesielt innenfor de omr\u00e5dene som tidligere har v\u00e6rt dominert av statlige monopoler, men som n\u00e5 gjennomg\u00e5r en liberalisering. Emnet er imidlertid ikke blitt gjort til gjenstand for en bredere og mer systematisk kartlegging og analyse. Problemstillingen h\u00f8rer ogs\u00e5 hjemme innenfor et mye bredere temaomr\u00e5de av stor betydning for det forvaltningspolitiske omr\u00e5det, nemlig nasjonalstatens europeisering, eller EUs p\u00e5virkning p\u00e5 landenes forvaltning innenfor EU/E\u00d8Somr\u00e5det. Det finnes en ikke ubetydelig forskning rundt dette temaet og den kan sies \u00e5 springe ut av ett sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l: F\u00f8rer medlemskapet i EU/E\u00d8S til \u00f8kt likhet mellom landenes administrative systemer, og/eller at det ogs\u00e5 utvikles en felles forvaltningspolitikk i medlemslandene? Ett av de viktige undersp\u00f8rsm\u00e5lene blir videre hvilke drivkrefter og prosesser som eventuelt befordrer en slik utvikling. Ved \u00e5 unders\u00f8ke hvordan E\u00d8S-avtalen p\u00e5virker organisering og arbeidsformer innenfor tilsynsvirksomheten i Norge, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 bidra til \u00e5 belyse disse problemstillingene. 1.2 M\u00e5l og metode M\u00e5lsettingen med dette prosjektet er \u00e5 se p\u00e5 i hvilken grad Norges tilknytning til EU, gjennom E\u00d8S-avtalen, p\u00e5virker organiseringen av tilsyn i Norge, og om det til og med er slik at E\u00d8S-regelverket i noen tilfeller stiller bestemte krav til hvordan tilsyn skal organiseres. Det reises videre sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som m\u00e5tte ligge bak en slik utvikling. Kan det som eventuelt skjer, tilbakef\u00f8res til en bevisst forvaltningspolitisk tiln\u00e6rming fra EUs side, eller er det snarere et resultat av spredte, og ikke helt entydige bestemmelser innenfor ulike rettsakter kombinert med mer eller mindre uformelle henstillinger overfor nasjonale forvaltningsorganer fra organer som EU-kommisjonen og ESA? Grunnlagsdokumentasjon for unders\u00f8kelsen er hentet fra ulike kilder. Deler av forskningen rundt temaene europeisk integrasjon generelt, og forskning om utviklingstrekk n\u00e5r det gjelder europeisk forvaltning og administrasjon spesielt, er gjennomg\u00e5tt. I tillegg bygger unders\u00f8kelsen p\u00e5 ulike kommisjonsdokumenter (hvitb\u00f8ker, veiledninger, retningslinjer og lignende), rettsakter, dommer fra EFdomstolen, samt norske stortingsmeldinger og ESA-rapporter. Det er ogs\u00e5 blitt innhentet faktadokumentasjon og synspunkter fra utvalgte tilsynsorganer i Norge, fra den norske delegasjonen i Br\u00fcssel, fra ESA, EFTA, ulike generaldirektorater i EU-kommisjonen og EIPA (European Institute of Public Management). Dette materialet er fremskaffet ved hjelp av intervjuer. 3\n\n\n\n6 Hovedfokuset har v\u00e6rt rettet mot p\u00e5virkning av organiseringen av tilsyn. Men for \u00e5 kunne belyse problemstillingen i en viss bredde, har vi ikke bare sett p\u00e5 om tilsynsoppgavene er blitt organisatorisk avgrenset p\u00e5 nye m\u00e5ter, om tilsynsorganene er bitt st\u00f8rre eller mindre, eller om de er flyttet fra ett departementsomr\u00e5de over til et annet. Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 hvordan prioriteringer, arbeidsmetoder og rutiner kan ha blitt p\u00e5virket av E\u00d8S-regelverk og politiske trender innenfor EU, og hvordan dette indirekte kan ha f\u00f8rt til valg av nye organisatoriske l\u00f8sninger. Vi har dessuten sett p\u00e5 hvordan regelverk og politiske trender mer generelt har p\u00e5virket de forskjellige sektorene. For \u00e5 et mer helhetlig bilde av hva som foreg\u00e5r i samspillet mellom EU/E\u00d8S som p\u00e5virker og det som p\u00e5virkes, har vi s\u00f8kt \u00e5 belyse de samme problemstillingene sett b\u00e5de fra Norges og EU-kommisjonens-/ESAs st\u00e5sted. Det har v\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 tak i m\u00e5l og begrunnelser for ulike typer tiltak fra Kommisjonens side, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder generelle utfordringer p\u00e5 fellesskapsniv\u00e5 og p\u00e5 de mer sektorspesifikke. Fremstillingen bygger b\u00e5de p\u00e5 dokumentgjennomgang og oppsummeringer fra de ulike intervjuene. Det som blir gjengitt som de ulike tilsynsorganenes, Kommisjonens eller ESAs syn, refererer seg til informantenes uttalelser dersom ikke annet er nevnt. 4\n\n\n\n7 2 Grunnlaget for p\u00e5virkning fra E\u00d8S-avtalen 2.1 Traktater og kompetansedeling mellom nasjoner og fellesskap Norge er i kraft av E\u00d8S-avtalen forpliktet av EFs traktater og rettsavgj\u00f8elser truffet av EF-domstolen. Dette fremg\u00e5r av Artikkel 6 i E\u00d8S-avtalen: Ved gjennomf\u00f8ringen og anvendelsen av bestemmelsene i denne avtale, og med forbehold for den fremtidige utvikling av rettspraksis, skal bestemmelsene, s\u00e5 langt de i sitt materielle innhold er identiske med de tilsvarende regler i Traktaten om opprettelse av Det europeiske \u00f8konomiske fellesskap og Traktaten om opprettelse av Det europeiske kull og st\u00e5lfellesskap og med rettsakter som er vedtatt i henhold til de to traktatene, fortolkes i samsvar med de relevante rettsavgj\u00f8relser som Det europeiske fellesskaps domstol har truffet f\u00f8r undertegningen av denne avtale. Traktatene sier ikke noe om hvordan den enkelte nasjonalstat skal innrette seg for \u00e5 sikre etterlevelsen av regelverket som de er forpliktet av. Det finnes for eksempel ingen artikler i traktatsgrunnlaget som p\u00e5legger EU-/E\u00d8S-landene \u00e5 organisere sin forvaltning p\u00e5 bestemte m\u00e5ter, men det finnes heller ingen artikkel som sier i klartekst at slik innblanding ikke skal forekomme. I EUtraktatens artikkel 6.3 (dansk gjengivelse) st\u00e5r det at: Unionen respekterer medlemsstatenes nationale identitet. Men det sies ikke uttrykkelig at denne identiteten ogs\u00e5 omfatter medlemsstatenes organisering av egen forvaltning. En presisering av denne typen er imidlertid foresl\u00e5tt i utkastet til den nye traktatesteten som Konventet om Europas fremtid arbeider med frem imot regjeringskonferansen i Der st\u00e5r det i artikkel 9.6: The union shall respect the national identities of its Member states, inherent in their fundamental structures and essential State functions, especially their political and constitutional structure, including the organisation of public administration at national, regional and local level. Dersom disse formuleringene tas inn i traktaten vil det bety en mer eksplisitt markering av prinsippet om at det ikke skal stilles bestemte krav til organiseringen av forvaltningen i det enkelte medlemslandet. N\u00e5r det gjelder andre artikler i traktatgrunnlaget som omhandler forhold som f\u00e5r betydning for forvaltningen i medlemslandene, er det grunn til \u00e5 merke seg EF-traktatens artikkel 10 og artikkel 249. Artikkel 10 sier: Medlemslandene skal treffe alle generelle eller s\u00e6rlige tiltak som er egnet til \u00e5 oppfylle de forpliktelser som f\u00f8lger av denne traktaten eller av rettsakter vedtatt 5\n\n\n\n8 av fellesskapets organer. De skal lette oppgavene for fellesskapet. De skal avholde seg fra alle tiltak som setter virkeliggj\u00f8ringen av denne traktat i fare. I artikkel 249 st\u00e5r det om de vedtakene som Europaparlamentet, R\u00e5det og Kommisjonen fatter at: En forordning skal v\u00e6re allmenngyldig. Den skal v\u00e6re bindende i alle deler og komme direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Et direktiv skal v\u00e6re bindende med hensyn til sin m\u00e5lsetting for alle de medlemsstater det er rettet til, men overlater til myndighetene i medlemsstatene \u00e5 bestemme formen og midlene for gjennomf\u00f8ring. Kort oppsummert handler disse artiklene om medlemsstatenes plikter n\u00e5r det gjelder implementering av fellesskapets rettsakter, sekund\u00e6rlovgivingen, i nasjonal rett og om iverksettingen av de politiske m\u00e5lsettingene som rettsaktene er uttrykk for. Det sies ikke noe om hvilke institusjonelle rammer dette skal foreg\u00e5 innefor. I artikkel 249 kommer det for \u00f8vrig klart til uttrykk at n\u00e5r det gjelder direktiver, stilles medlemslandene fritt b\u00e5de n\u00e5r det gjelder form og midler for gjennomf\u00f8ring. Slik formuleringen st\u00e5r, er det n\u00e6rliggende \u00e5 tolke den i retning av at her stilles det ingen bestemte krav til hvilke organisasjonsformer som skal velges ved den nasjonale iverksettingen. Artikkel 7 i E\u00d8Savtalen gjentar formuleringen i tilpasset form: b) en rettsakt som tilsvarer et E\u00d8F-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter \u00e5 bestemme formen og midlene for gjennomf\u00f8ringen. Det kan spekuleres over hvorfor traktatene ikke har noen bestemmelser som stiller krav til nasjonalstatenes organisering av egen forvaltning. Sannsynligvis skyldes det at de statene som opprinnelig dannet fellesskapet, hadde en forvaltning som oppfylte rettsstatens grunnleggende prinsipper og var effektive nok til \u00e5 oppfylle traktatenes bestemmelser om implementering av sekund\u00e6rlovgivningen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. At Unionen skal bygge p\u00e5 menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper, uttales f\u00f8rst eksplisitt i Traktaten om den europeiske unionen (TEU). I den f\u00f8r nevnte artikkel 6, st\u00e5r det i f\u00f8rste og andre ledd: 1. Unionen bygger p\u00e5 principperne om frihet, demokrati og respekt for menneskerettighederne og de grundl\u00e6ggende frihedsrettigheder samt retsstatsprincippet, der alle er principper som medlemsstatene har til f\u00e6lles. 2. Unionen skal respektere de grunnleggende rettigheter, slik de er sikret i konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, undertenet i Roma 4.november 1950, og slik de f\u00f8lger av de forfatningstradisjoner som er felles for medlemsstatene, som generelle prinsipper i Fellesskapets rett. Det hevdes at denne tydeliggj\u00f8ringen av et verdigrunnlag som i de opprinnelige traktatene synes \u00e5 ha v\u00e6rt implisitt, men uutalt til stede, har \u00e5 gj\u00f8re med utvidelsen av fellesskapet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte land som har hatt et mer anstrengt forhold til menneskerettighetene i sin n\u00e6re fortid (Sverdrup, 2002). Vi gjenkjenner da ogs\u00e5 disse verdiene i kravs form i de s\u00e5kalte K\u00f8benhavnkriteriene 6\n\n\n\n9 som Det europeiske r\u00e5d stilte opp for nye s\u00f8kerland i 1993: Kriteriene sier at land som opptas i unionen skal kjennetegnes av:..stabile institusjoner som garanterer demokrati, at loven hersker, menneskerettigheter og respekt for beskyttelse av minoriteter; en fungerende markeds\u00f8konomi, s\u00e5 vel som evnen til \u00e5 klare det konkurransepregede presset og markedskreftene innen EU; og evnen til \u00e5 p\u00e5ta seg de forpliktelser et medlemskap f\u00f8rer med seg, deriblant fastholdelse av m\u00e5lene til politisk, \u00f8konomisk og monet\u00e6r union. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette felles verdigrunnlaget og det minimumet av likhet i forvaltningsmessige institusjoner det f\u00f8rer med seg, er tilstrekkelig til \u00e5 sikre etterlevelsen av traktatenes m\u00e5lsettinger og gjennomf\u00f8ring av sekund\u00e6rlovgivingen i det enkelte medlemslandet. Slik var det kanskje da Kull-og st\u00e5lunionen ble inng\u00e5tt, men kravene har \u00f8kt betraktelig siden den gang. Virkeliggj\u00f8ringen av det indre markedet har f\u00f8rt til at b\u00e5de Kommisjonen og medlemsstatene stilles overfor stadig nye utfordringer n\u00e5r det gjelder effektiv implementering og h\u00e5ndheving av et sterkt \u00f8kende antall rettsakter. Det sp\u00f8rsm\u00e5let som etter hvert har f\u00e5tt mye oppmerksomhet b\u00e5de fra forskere og andre, er om det til tross for manglende rettslig grunnlag, foreg\u00e5r et p\u00e5trykk fra EUs side overfor medlemslandene p\u00e5 det forvaltningspolitiske omr\u00e5det. Det vil si et p\u00e5trykk som ikke bare omhandler innholdet i rettsaktene, men ogs\u00e5 hvordan de blir implementert og h\u00e5ndhevet. Dette kan omfatte noks\u00e5 spesifikke krav til prosedyrer og arbeidsformer knyttet til h\u00e5ndheving av regler, men ogs\u00e5 krav til etablering av nasjonale myndighetsorganer. Dersom det faktisk forholder seg slik at nasjonale forvaltninger utsettes for en slik p\u00e5virkning, kan det tolkes p\u00e5 to m\u00e5ter: Enten som et uttrykk for en traktatstridig innblanding i nasjonalstatenes interne anliggender, eller som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te utfordringer som har vokst over tid og som bare kan l\u00f8ses gjennom en kreativ h\u00e5ndtering innenfor de begrensningene som traktatgrunnlaget gir. Det virker imidlertid lite sannsynlig at det prim\u00e6rrettslige grunnlaget vil bli vesentlig endret i retning av \u00e5 gi st\u00f8rre \u00e5pning for krav til nasjonale forvaltninger om arbeidsm\u00e5ter og organisasjonsformer. Som vi har sett av forarbeidene til Konventets utkast til ny traktat, g\u00e5r det snarere i motsatt retning. Problemene i tilknytning til Unionens rett til \u00e5 kreve spesielle arbeids- og organisasjonsformer av nasjonale forvaltninger, ber\u00f8rer politisk sensitive sp\u00f8rsm\u00e5l som delegering av myndighet fra nasjonalstatene til Unionen og prinsippet om subsidiaritet. Problemet med effektivisering av implementeringen blir derfor i hovedsak fors\u00f8kt m\u00f8tt med andre virkemidler. 2.2 Utviklingstrekk, policy og praktiske h\u00e5ndgrep Selv om vi ikke ser tegn til noen prinsipiell eller gjennomgripende endring i kompetansefordelingen mellom EU og medlemslandene, skjer det likevel et p\u00e5trykk mot og en voksende oppmerksomhet om administrative forutsetninger for realiseringen av fellesskapsm\u00e5l. En effektiv implementering av sekund\u00e6r- 7\n\n\n\n10 lovgivingen er avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 til det, og nasjonalstatenes autonomi p\u00e5 det forvaltningspolitiske omr\u00e5det kan her representere et styringsproblem. N\u00e5r utvidelsen av retten til \u00e5 instruere nasjonalstatens apparat for implementering og h\u00e5ndheving av EU-rettsaktene ikke er en politisk farbar vei, blir det p\u00e5kreved \u00e5 ta i bruk mykere metoder, som for eksempel co-regulation hvor Kommisjonen legger til rette for samarbeid mellom aktuelle myndigheter i EU-/ E\u00d8S-landene, om utvikling av felles standarder, ikke-rettslige regler og h\u00e5ndhevingspraksis. Denne formen for samarbeid, som foreg\u00e5r ved hjelp av ulike typer komiteer og nettverk, innvirker uten tvil over tid p\u00e5 forvaltningsorganenes oppbygging og arbeidsm\u00e5ter. Det foreligger endog forslag om \u00e5 gi denne typen virkemidler en klarere prim\u00e6rrettslig forankring. Konventets arbeidsgruppe V foresl\u00e5r i sin sluttrapport blant annet at: A clause should be introduced in a future Treaty underlining the common interest in the efficiency of national implementation of EU legislation and give the Union powers to adopt supporting measures to facilitate exchange of information and persons related to national administration of Union law and to provide Union support for training and development programmes. I praksis har bruken av supporting measures eksitert lenge, og noe av den tiln\u00e6rmingen i arbeidsm\u00e5ter og organisasjonsformer som finner sted innefor ulike sektorer i EU-/E\u00d8S-landenes forvaltning, skriver seg fra dette. En viktig drivkraft her er knyttet til bestrebelsene med \u00e5 f\u00e5 det indre markedet til \u00e5 fungere. Den \u00f8kte produksjonen av nye rettsakter som utviklingen av det indre markedet f\u00f8rer med seg, representerer store utfordringer for EUs organer n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 saker raskt nok gjennom beslutningssystemet og \u00e5 sikre h\u00f8y kvalitet p\u00e5 regelverket. Implementering og h\u00e5ndheving p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 blir en tilsvarende utfordring for EU-/E\u00d8S-landene. Arbeidet med dette har \u00f8kt betraktelig i omfang siden Enhetsakten tr\u00e5dte i kraft i Kommisjonen, som b\u00e5de forbereder nytt regelverk og f\u00f8lger opp at reglene blir implementert og etterlevd p\u00e5 en korrekt m\u00e5te, har f\u00e5tt en tilsvarende tyngre oppgave. Kommisjonen er derfor opptatt av \u00e5 utvikle og effektivisere hele prosessen gjennom forbedrede arbeidsmetoder og lignende. Problematikken tas opp i Kommisjonens hvitbok om styresett (European Governance, 2001), men ogs\u00e5 i flere andre, mer sektororienterte, policydokumenter. Hvitboka sier b\u00e5de at The European Union\\`s legislation are getting increasingly complex og at Unionen needs to improve the quality of legislation, improving better implementation and enforcement. Som underliggende faktor i forhold til problemene med \u00e5 f\u00e5 vedtatt regelverk innenfor rimelige tidsrammer, pekes det p\u00e5 tilbakeholdenhet fra R\u00e5dets og Europaparlamentets side n\u00e5r det gjelder \u00e5 delegere myndighet til Kommisjonen, 8\n\n\n\n11 selv om det virker \u00e5penbart uhensiktsmessig at de vedtar detaljerte regler som innenfor en nasjonalstat ville ha blitt overlatt til fagorganer \u00e5 fastsette. Det pekes ogs\u00e5 p\u00e5 manglende tilgang p\u00e5 uavhengig faglig ekspertise p\u00e5 fellesskapsniv\u00e5, samt manglende implementeringskapasitet og forst\u00e5else av EU-regelverket i det enkelte medlemslandet. Hvitboken foresl\u00e5r ulike tiltak for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 problemene. R\u00e5dets og Europaparlamentets motstand mot \u00e5 delegere mer myndighet til \u00e5 fastsette utfyllende regler til Kommisjonen, er et politisk brennbart tema som ikke kommenteres n\u00e6rmere utover en oppfordring om \u00e5 fatte vedtak s\u00e5 snart det viser seg mulig n\u00e5r nye regler er til behandling. Det vil si n\u00e5r sonderinger viser at en avstemming vil kunne gi positivt resultat. Det som for \u00f8vrig foresl\u00e5s for \u00e5 f\u00e5 et regelverk som b\u00e5de er mindre omfangsrikt og lettere \u00e5 implementere p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, er et regelforenklingsprogram, mer inng\u00e5ende vurderinger av behovet for \u00e5 innf\u00f8re nye regler p\u00e5 fellsskapsniv\u00e5 n\u00e5r et nytt omr\u00e5de skal reguleres, mer rammelovgiving og \u00f8kt bruk av co-regulation. Behovet for mer ekspertise p\u00e5 fellesskapsniv\u00e5et, som b\u00e5de er et behov for \u00e5 ha et stabilt milj\u00f8 med uavhengige fagfolk, og et behov for arbeidskapasitet som kan overta en del av Kommisjonens oppgaver, foresl\u00e5s m\u00f8tt med opprettelse av flere nye agencies. Disse byr\u00e5ene skal ikke bare kunne drive med faglig overv\u00e5king og kunnskapsproduksjon, men vil ogs\u00e5 i enkelte tilfeller f\u00e5 regulerings- og kontrolloppgaver p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Generelt sett sies det om dem at de: Will improve the way rules are applied and enforced across the Union. Det tilf\u00f8yes ogs\u00e5 at: They can be granted decision making power in areas where a single public interest predominates and the task to be carried out require particular expertise (e.g. air safety). Det vises ogs\u00e5 til at matskandaler og lignende, har tydeliggjort behovet for uavhengig faglig ekspertise som kan opplyse s\u00e5 vel politikere som allmennheten. Etablering av flere uavhengige byr\u00e5er kan avhjelpe dette behovet. N\u00e5r det gjelder implementering p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, sier hvitboka at medlemslandene m\u00e5 anstrenge seg for \u00e5 f\u00e5 til en raskere og bedre implementering av rettsaktene som vedtas p\u00e5 fellesskapsniv\u00e5et. Samtidig signaliseres det at Kommisjonen will continue to pursue an active dialogue with the Member States on enforcement. Co-regulation blir fremhevet som et nyttig redskap ikke bare i forbindelse med effektiv h\u00e5ndheving av regelverk, men ogs\u00e5 som en supplerende m\u00e5te \u00e5 n\u00e5 politiske m\u00e5lsettinger p\u00e5. Det poengteres ogs\u00e5 at co-regulation, som involverer ansvarlige myndigheter i EU-/E\u00d8S-landene p\u00e5 en direkte m\u00e5te, f\u00f8rer til h\u00f8yere grad av nasjonalt eierskap til l\u00f8sningene, og ogs\u00e5 til bedre m\u00e5loppn\u00e5else enn det detaljregulering gjennom regelverk vil kunne gi. 9\n\n\n\n12 2.3 Balansegangen mellom harmonisering og autonomi Foretar vi en samlet vurdering av de punktene vi har v\u00e6rt innom av arbeidet med ny EU-traktat og hvitboka om godt styresett, ser vi at det i begge tilfeller dreier seg om \u00e5 f\u00e5 til en effektiv, men ogs\u00e5 politisk akseptabel arbeidsdeling mellom nasjonalt og overnasjonalt niv\u00e5. Konventet arbeider med prinsippene. Hvitboka g\u00e5r lenger inn i l\u00f8sningen av de praktiske problemene, selv om den ogs\u00e5 ber\u00f8rer grunnleggende politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. De to prosjektene har en felles utfordring: Hvordan f\u00e5 det \u00f8konomiske fellesskapet, og da i s\u00e6rdeleshet det indre markedet, til \u00e5 fungere etter intensjonene innenfor en omforent politisk ramme. Et velfungerende indre marked er avhengig av at sekund\u00e6rlovgivingen blir implementert og h\u00e5ndhevet mest mulig likt i de ulike landene, likeledes at de prim\u00e6rrettslige m\u00e5lene som finnes i traktatgrunnlaget blir tatt tilstrekkelig hensyn til n\u00e5r det tas avgj\u00f8relser i enkeltsaker. Det er Kommisjonens oppgave \u00e5 s\u00f8rge for at dette skjer, b\u00e5de gjennom overv\u00e5king og tilrettelegging og r\u00e5dgiving overfor nasjonale forvaltninger. Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at det i en slik situasjon kan oppst\u00e5 et \u00f8nske om mer harmoniserte modeller for god forvaltning. Motstanden mot inngripen i den enkelte nasjonalstats indre anliggender, og dermed ogs\u00e5 organisering av egen forvaltning er imidlertid betydelig p\u00e5 politisk niv\u00e5. Den n\u00f8dvendige harmoniseringen m\u00e5 derfor foreg\u00e5 p\u00e5 andre m\u00e5ter enn via overf\u00f8ring av kompetanse fra nasjonalstatene til Unionen. Vi har sett at mange aktiviteter er p\u00e5 gang n\u00e5r det gjelder frivillig harmonisering via nettverk og lignende, og vi skal ogs\u00e5 se at det i nye rettsakter tas inn bestemmelser om hva slags myndighet som skal h\u00e5ndheve og overv\u00e5ke etterlevelsen av de aktuelle bestemmelsene. Disse bestemmelsene retter seg avgjort mot organisering av overv\u00e5kningsorganer p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Men de formuleringene som brukes g\u00e5r normalt ikke ut over det \u00e5 kreve at de aktuelle organene skal v\u00e6re offentlige og/eller uavhengige. Imidlertid g\u00e5r enkelte rettsakter etter hvert ganske langt n\u00e5r det gjelder \u00e5 beskrive rutiner og arbeidsm\u00e5ter, blant annet for kontroll og tilsynsvirksomhet. Dette er ogs\u00e5 forhold som kan f\u00e5 betydning for valg av organisasjonsform, men det er neppe en bevisst strategi for \u00e5 p\u00e5tvinge bestemte former. I realiteten er det resultatene man er ute etter \u00e5 sikre. Dersom de er gode, er det mindre viktig hvilke organisasjonsformer de er blitt frembrakt under. Er de d\u00e5rlige, settes ogs\u00e5 administrativ utforming under lupen. 2.4 N\u00e6rmere om organisatorisk p\u00e5virkning Selv om nasjonalstatenes rett til \u00e5 organisere sine forvaltninger som de selv vil i prinsippet respekteres, ser vi alts\u00e5 en utvikling i retning av \u00f8kt oppmerksomhet rundt landenes forvaltningsapparater. En effektiv og velorganisert offentlig forvaltning, blir i \u00f8kende grad ansett som en kritisk faktor i arbeidet med \u00e5 realisere politiske m\u00e5l innenfor fellesskapet. Det settes skarpere s\u00f8kelys p\u00e5 landenes plikt til rask og fullgod implementering, ogs\u00e5 gjennom en aktiv oppf\u00f8lging av etterlevelsesgrad og effektive reaksjonsmidler overfor regelbrudd. Landene responderer forskjellig, ogs\u00e5 med \u00e5 foreta organisatoriske endringer av ulik art. 10\n\n\n\n13 Rent konkret synes organisatoriske p\u00e5virkninger og tilpasninger \u00e5 kunne tilbakef\u00f8res til flere forhold. For de ulike generaldirektoratene i Kommisjonen er det blant annet et viktig anliggende \u00e5 ha en ansvarlig myndighet p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 \u00e5 forholde seg til n\u00e5r det gjelder oppf\u00f8lging av ulike rettsakter. De st\u00f8rste problemene i tilknytning til dette \u00f8nsket, finnes i forhold til f\u00f8derale stater som Tyskland og Spania, som ofte mangler forvaltningsorganer p\u00e5 f\u00f8deralt niv\u00e5. En annen og beslektet utfordring best\u00e5r i at forvaltningsansvaret for et saksomr\u00e5det er annerledes inndelt i et medlemsland enn i EU-kommisjonen. Da kan det for eksempel oppst\u00e5 en situasjon hvor flere myndigheter har forvaltningsansvar for deler av ett og samme direktiv, eller for ett og samme politikkomr\u00e5de. Dette skaper vanskelighter for Kommisjonen/ESA i forbindelse med oppf\u00f8lging og regelverket og nasjonalstatene blir bedt om \u00e5 koordinere sine organer p\u00e5 bedre m\u00e5ter. Ogs\u00e5 her vil det oppst\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 kunne forholde seg til \u00e9n nasjonal myndighet. I den grad det lykkes for Kommisjonen \u00e5 f\u00e5 det som den vil, skjer det gjennom uformelle forhandlinger, eventuelt ved at landene selv velger \u00e5 organisere seg p\u00e5 en m\u00e5te som er bedre tilpasset oppf\u00f8lgingen av EU-regelverket. En viktig form for organisatorisk p\u00e5virkning er relatert til liberaliseringsprosesser og bestrebelsene p\u00e5 \u00e5 realisere et fungerende indre marked ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5der som er dominert av statlige monopoler. Her har EU klare interesser i \u00e5 fremme bestemte organisatoriske l\u00f8sninger, samt \u00e5 unng\u00e5 andre. Det sentrale hensynet i disse tilfellene er knyttet til at fungerende markeder forutsetter at myndighetsfunksjonene er atskilt fra statens rolle som markedsakt\u00f8r. Hensynet til rolleklarhet er ogs\u00e5 bakgrunnen for den \u00f8kende oppmerksomheten om behovet for at forbrukerinteresser ivaretas atskilt fra sektorforvaltning som ogs\u00e5 involverer produsentinteresser. Dette har s\u00e6rlig v\u00e6rt en relevant problemstilling innenfor matsikkerhetsomr\u00e5det. P\u00e5virkningen i retning av \u00e5 velge bestemte organisatoriske l\u00f8sninger kommer imidlertid ikke bare top down fra felleskapsniv\u00e5et til det nasjonale niv\u00e5et. En ikke ubetydelig p\u00e5virkning skjer ogs\u00e5 horisontalt, landene imellom, gjennom faglige nettverk. Hvordan saker best kan l\u00f8ses, b\u00e5de faglig og organisatorisk, diskuteres med s\u00f8sterorganisasjoner, for Norges vedkommende spesielt i nordiske land. Det blir ogs\u00e5 s\u00f8kt aktivt etter gode organisasjonsmodeller. Denne p\u00e5virkningen gjennom mer uformelle kanaler er alts\u00e5 ikke alltid like lett \u00e5 spore, og den l\u00f8per dessuten h\u00f8yst sannsynlig sammen med p\u00e5virkning som m\u00e5tte finne sted innenfor det \u00f8kende antallet faglige nettverk og komiteer som brukes for \u00e5 utarbeide utfyllende regelverk, standarder, arbeidsm\u00e5ter og prosedyrer. 11\n\n\n\n14 3 Fortolkninger av den p\u00e5g\u00e5ende utviklingen Det finnes en god del forskning om hvordan tilknytning til EU, f\u00f8rst og fremst gjennom fullt medlemskap, p\u00e5virker nasjonalstatenes administrative institusjoner. Ikke desto mindre etterlyser mange forfattere mer forskning p\u00e5 feltet, og det pekes ofte p\u00e5 ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l, manglende empiri og en tilsynelatende tvetydighet eller endog direkte motstrid i den dokumentasjonen som foreligger. 1 To ytterpunkter kan identifiseres. Noen mener \u00e5 observere en radikal transformasjon av europeiske forvaltningssystemer i retning av en felles europeisk konvergent modell. EU betegnes som en sentral drivkraft i denne prosessen. 2 P\u00e5 den andre siden finner vi ogs\u00e5 et inntrykk av at landene synes \u00e5 vise en markert motstandskraft mot administrativ endring, og at den p\u00e5virkningen som skjer gjennom formelle forpliktelser med hensyn til regelverksimplementering og lignende, h\u00e5ndteres innenfor eksisterende administrative tradisjoner og systemer. Til dels kan begge perspektivene gjenfinnes hos \u00e9n og samme forfatter. Sverdrup oppsummerer at the literature paints a patchy and complex picture of both convergence and divergence in the domestic administrations leaving us with few shared understandings (s. 5). Nyanser fremkommer f\u00f8rst n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5lene stilles mer spesifikt. For det f\u00f8rste vil det alltid v\u00e6re snakk om grader av p\u00e5virkning, som med ulik styrke kan foranledige nasjonale, administrative endringer. Et hovedskille kan trekkes mellom fremtvunget endring p\u00e5 grunnlag av regulatoriske krav, og endring som skyldes frivillig tilpasning p\u00e5 grunnlag av normative forbilder formidlet av og gjennom EU-systemet. Mellom disse kan det v\u00e6re mange mellomformer, eksempelvis ved mer pragmatisk og instrumentelt motiverte endringer, som kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re landet bedre posisjonert i forhold til ivaretakelse av egne interesser overfor EU. For det andre vil b\u00e5de p\u00e5virkningsgrad og -form variere mellom ulike politikkomr\u00e5der. Omr\u00e5der som befinner seg n\u00e6rmere randsonen av EUs rettslige kompetanseomr\u00e5de vil v\u00e6re mindre utsatt for press enn omr\u00e5der som befinner seg n\u00e6rmere kjernen, s\u00e6rlig omr\u00e5der knyttet til realisering av sentrale fellesskapsm\u00e5l, som et effektivt og fungerende indre marked. 3 I tillegg stilles det ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som er knyttet til de viktigste drivkreftene bak endringsprosesser, og om de endringene som har skjedd har g\u00e5tt i samme retning, det vil si om det har v\u00e6rt en bevegelse mot en mer felleseuropeisk administrativ modell. Begrepet konvergens st\u00e5r her sentralt. Dette er en forholdsvis sterk hypotese i den forstand at den skisserer en noks\u00e5 gjennomgripende endring i retning av st\u00f8rre likhet (konvergens) mellom de ulike 1 Jf. blant annet J.P. Olsen 2002: Towards a European Administrative Space? ARENA Working Papers, WP 02/26, og U.I. Sverdrup 2002 Ambiguity and Adaption. Europeanization of Administrative Institutions as Loosely Coupled Processes. ARENA Report No 8/2000. Oslo. 2 Jf. Majone Jf. blant annet Demke (2002): Undefined Boundaries and Grey Areas: The Evolving Interaction Between the EU and National Public Services. Eipascope 2002/2. Jf. ogs\u00e5 intervju med samme. 12\n\n\n\n15 landenes administrative systemer. Enkeltst\u00e5ende funn som viser partielle eller sektorvise endringer vil ikke uten videre bekrefte hypotesen. Teoretiske utgangspunkter for analysene er gjerne knyttet til betydningen av eksterne faktorer og eksternt press i analysen administrativ endring (environmental determinism), kontra betydningen av akt\u00f8rers evne eller tilb\u00f8yelighet til strategisk tilpasning. Mye av forskningen dr\u00f8fter generelt sp\u00f8rsm\u00e5let om administrativ p\u00e5virkning, ikke bare p\u00e5virkning relatert til organisering av myndighetsoppgaver, herunder tilsyn. Herunder dr\u00f8ftes ogs\u00e5 p\u00e5virkning som er knyttet til tjenesteyting (public service, jf. blant annet Demke). Et sentralt empirisk utgangspunkt for forskningen p\u00e5 omr\u00e5det, er det faktum at EU mangler en felles politikk for offentlig forvaltning. Prinsippet om landenes institusjonelle autonomi bidrar til en generell tilbakeholdenhet fra EU p\u00e5 dette politikkomr\u00e5det, som kombinert med en viss motstand fra enkeltland, gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 spore noen p\u00e5virkning i retning av generelle eller mer gjennomgripende nasjonale reformer som f\u00f8lge av press fra EU. Samtidig p\u00e5pekes det av flere at et fokus utelukkende p\u00e5 frav\u00e6ret av en europeisk forvaltningspolitikk overser den administrative p\u00e5virkningen som skjer innenfor andre politikkomr\u00e5der. For \u00e5 sikre implementering av EUs politikk innenfor de ulike sektoromr\u00e5dene, gis det sv\u00e6rt ofte bestemmelser med administrative implikasjoner. Politikkens innhold og administrative forutsetninger for dens iverksetting kan ikke ses atskilt. 4 Noen mener \u00e5 p\u00e5vise at en \u00f8kt oppmerksomhet om nasjonale administrative institusjoner s\u00e6rlig kommer til uttrykk i forbindelse med det forberedende arbeidet som skjer i forhold til kandidatlandene som har f\u00e5tt gr\u00f8nt lys for \u00e5 tilslutte seg fellesskapet i Det har helt siden arbeidet med utvidelsen startet, v\u00e6rt en \u00f8kende oppmerksomhet om landenes evne til \u00e5 implementere fellesskapsregler (acquis communautaire). Fokuset er ogs\u00e5 dreid fra teknisk inkorporering av regelverk i nasjonal lovgivning, til landenes administrative evne til \u00e5 p\u00e5se at regelverket faktisk etterleves. En betydelig del av st\u00f8tten til s\u00f8kerlandene er rettet mot administrativ utvikling og institusjonsbygging. De \u00e5rlige rapportene om status for s\u00f8kerlandene n\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ring av fellesskapsreglene, inneholder egne kapitler om administrativ kapasitet. Kommisjonen gjennomg\u00e5r b\u00e5de lovgivning, administrative ressurser og dokumentasjon vedr\u00f8rende relevante myndighetsorganer. Dette har endog utl\u00f8st kritikk fra s\u00f8kerland som f\u00f8ler at de utsettes for strengere vurderinger enn medlemslandene selv, og at det generelt ikke er etablert klare kriterier for tilfredsstillende administrative systemer for medlemsland. Det er lett \u00e5 finne grunner til at EU/Kommisjonen g\u00e5r strengere frem overfor s\u00f8kerlandene enn overfor med- 4 C. Knill: The Europeanisation of National Administrations. Patterns of Institutional Change and Persistence. Cambridge University Press, P. Nicolaides 2002a: From Graphite to Diamond. The Importance of Institutional Structure in Establishing Capacity for Effective and Credible Application of EU Rules. European Institute of Public Administration (EIPA). P. Nicolaides et al 2002: Improving Policy Implementation in an Enlarged European Union: The case of National Regulatory Authorities. European Institute of Public Administration (EIPA). 13\n\n\n\n16 lemmer. F\u00f8rst og fremst knyttet til den asymmetriske forhandlingssituasjonen. Det er ogs\u00e5 liten tvil om at behovet for institusjonsbygging har v\u00e6rt av s\u00e6rlig kritisk betydning i s\u00f8kerlandene, med stivbente og uhensiktsmessige byr\u00e5kratier tilpasset en rigid planleggingskultur. Det som f\u00f8rst og fremst interesserer i denne sammenhengen, er at denne oppmerksomheten uttrykker et stigende behov for \u00e5 styrke de enkelte landenes administrative evne til \u00e5 p\u00e5se at EUregelverket implementeres det vil si at det ogs\u00e5 realiseres i praksis. N\u00e5r medlemsland ikke overv\u00e5kes og vurderes i samme omfang og grad, m\u00e5 dette derfor delvis forst\u00e5s i lys av at det hevdvunne prinsippet om institusjonell autonomi, i st\u00f8rre grad beskytter allerede etablerte medlemsland, en beskyttelse som s\u00f8kerlandene ikke i samme grad kan forvente \u00e5 nyte godt av. Denne tilbakeholdenheten kan derfor ikke bare forst\u00e5s som et uttrykk for at behovet for administrativ overv\u00e5kning ikke er til stede. Olsen peker samtidig p\u00e5 at endring likevel f\u00f8rst og fremst m\u00e5 forventes \u00e5 v\u00e6re/ bli utl\u00f8st av frivillig tilpasning, snarere enn av ytre press eller tvang. \u00d8kt administrativ konvergens m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00f8rst og fremst antas \u00e5 komme som et resultat av substansielle politiske f\u00f8ringer, snarere enn som et resultat av en felleseuropeisk administrativ politikk. Som en f\u00f8lge av dette, vil nasjonale administrative reformer m\u00e5tte forst\u00e5s som en tilpasning til overordnede rammer innenfor enkeltomr\u00e5der, uten at dette n\u00f8dvendigvis resulterer i noen gjennomgripende administrativ modell innenfor EU. Det er ogs\u00e5 dokumentert vesentlige ulikheter i landenes forvaltningstradisjoner og administrative systemer. Han peker p\u00e5 at mange av de endringene som kan observeres, ogs\u00e5 kan tilbakef\u00f8res til en mer global p\u00e5virkning, blant annet ut fra de normative l\u00f8sningene som formidles gjennom New Public Management -inspirerte modeller. Ut fra den forskningen som foreligger er det uklarhet om hvilke faktiske administrative endringer som kan observeres og som i tillegg kan spores tilbake til p\u00e5virkning fra EU. Det synes empirisk \u00e5 v\u00e6re st\u00f8rre belegg for hypotesen om institusjonell robusthet. Landene tilpasser seg i stor grad p\u00e5virkningen fra EU innenfor eksisterende institusjonelle og administrative rammer. P\u00e5vist p\u00e5virkning synes \u00e5 v\u00e6re mer fremtredende innenfor rettslig/juridisk orientert forskning, enn innenfor empirisk samfunnsvitenskapelig forskning. Noen observat\u00f8rer p\u00e5peker fremveksten av en uformalisert acquis, eller fellesskapsrettslig orden, med utvikling av felles forst\u00e5elser og prinsipper for administrativ lovgivning, standarder for god rettspraksis og krav til riktig implementering og h\u00e5ndheving av EU-regelverket. Administrative prinsipper, prosedyrer og strukturer er modifisert og tilpasset en mer felleseuropeisk modell for offentlig sektor. Samfunnsvitenskapelige analyser dokumenterer samtidig i liten grad at det har foreg\u00e5tt noen strukturell konvergens. Man kan observere betydelige endringer i oppmerksomhet, samarbeidsm\u00f8nstre, allokering av administrative ressurser knyttet til EU-relaterte saker og institusjoner, men ingen gjennomgripende administrativ konvergens. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder s\u00f8kerlandene, synes den empiriske forskningen \u00e5 vise en betydelig institusjonell robusthet De administrative strukturene har v\u00e6rt motstandsdyktige mot radikal endring, men fleksible nok til \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringene som er knyttet til tilpasningsprosessen (Olsen ibid). 14\n\n\n\n17 Sverdrup anvender begrepet om l\u00f8st koplede prosesser som grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 europeiseringsprosessen. Nasjonale institusjoner omtales som terrain vehicles, i stand til \u00e5 utf\u00f8re sine oppgaver og EU-relaterte forpliktelser med et stort repertoar av virkemidler innenfor eksisterende strukturer. At prosessene er l\u00f8st koplet inneb\u00e6rer at det er f\u00e5 endringsimperativer, men at det likevel kan observeres tilpasningsstrategier. Disse kan likevel v\u00e6re av ulik karakter, og tenderer ikke n\u00f8dvendigvis i retning av standardiserte responser p\u00e5 ekstern p\u00e5virkning. EUs p\u00e5virkning p\u00e5 nasjonale administrative institusjoner har v\u00e6rt moderat. Tilpasninger og integrering av nye oppgaver har i stor grad skjedd innenfor eksisterende institusjonelle rammer. Samtidig p\u00e5pekes det at EU i stadig sterkere grad er avhengig av effektive og fungerende nasjonale forvaltningsapparater for \u00e5 realisere fellesskapets politiske m\u00e5l og ikke minst implementere regelverket fullt ut. Sverdrup peker samtidig p\u00e5 at tendensen i retning av \u00f8kt oppmerksomhet om nasjonal forvaltning, kan bety at systemet beveger seg fra \u00e5 v\u00e6re l\u00f8st koplet til \u00e5 bli tettere koplet. Han p\u00e5peker ogs\u00e5 den dobbeltheten som er knyttet til hvordan dette kan p\u00e5virke integrasjonsprosessen i EU. En klarere styring og enhetlighet i administrativ politikk kan bidra til \u00f8kt legitimitet og effektivitet, og kan ses som et viktig bidrag til \u00e5 redusere implementeringsgapet. Integreringsprosessen kan forsterkes og gj\u00f8res mer forutsigbar. P\u00e5 den andre siden kan omfattende administrative reformer ogs\u00e5 bidra til ressurskrevende og konfliktfylte prosesser. Det at fellesskapsforpliktelser i stor grad h\u00e5ndteres innenfor eksisterende institusjonelle rammer, gir st\u00f8rre fleksibilitet og bidrar til at saker kan l\u00f8ses raskt innenfor et veletablert system (ibid). 6 Som en oppsummering kan det synes som om det er liten st\u00f8tte for det mer radikale synet at Europa beveger seg mot en felles administrativ modell. EUs legitime grunnlag for \u00e5 p\u00e5virke, enn si diktere landene i forhold til innretning av nasjonal forvaltning, vil v\u00e6re knyttet til m\u00e5let om en effektiv implementering av felles regelverk. Det betyr at p\u00e5virkningen ogs\u00e5 i stor grad vil skje innenfor de enkelte politikkomr\u00e5dene, og det er tilsvarende vanskelig \u00e5 p\u00e5vise noen generelle m\u00f8nstre, enn si utvikle en teori om administrativ endring isolert fra \u00f8vrig p\u00e5virkning. P\u00e5virkning skjer i st\u00f8rre grad ved at tilknytningen til EU i noen grad begrenser repertoaret av administrative l\u00f8sninger, enn gjennom et press i retning av felleseuropeiske modeller. 6 Merk: Finner ingen vesentlig eller dramatisk ulikhet i tilpasningsgrad som skiller EU- medlemmer fra E\u00d8S-land. 15\n\n\n\n18 4 Utviklingen i utvalgte sektorer i norsk forvaltning Ideelt sett burde en unders\u00f8kelse som tar m\u00e5l av seg til \u00e5 uttale noe om hvorvidt E\u00d8S-landet Norge utsettes for en eventuell p\u00e5virkning fra EU av samme art som EU-landene m\u00e5tte oppleve, analysere hele den norske forvaltningen. V\u00e5rt ugangspunkt er imidlertid tidligere arbeider p\u00e5 tilsynsomr\u00e5det og vi har derfor valgt \u00e5 begrense oss til problemstillinger i tilknytning til tilsynsorganers organisering og praksis. Dette kan p\u00e5 den ene siden kritiseres for \u00e5 v\u00e6re et noe for tilfeldig utgangspunkt og et ikke helt velbegrunnet utvalg. P\u00e5 den andre siden kan det sies at vi befinner oss midt i kjerneomr\u00e5det av det som kan f\u00f8re til \u00f8kt p\u00e5virkning av nasjonal forvaltning. Virkeliggj\u00f8ringen av sentrale politiske m\u00e5lsettinger som realiseringen av det indre markedet via konkurransepolitikken og styrkingen av fellesskapets legitimitet gjennom \u00f8kt trygghet for forbrukerne, blir i stor grad fulgt opp gjennom nasjonale tilsynsorganers virksomhet. Det er derfor ytterst interessant \u00e5 unders\u00f8ke hvilken oppmerksomhet disse organene f\u00e5r fra fellesskapets side og hvilke krav som stilles til dem for at m\u00e5lene skal kunne n\u00e5s. 4.1 Utvalg av sektorer/tilsynsmyndigheter Det finnes et stort antall tilsynsorganer i norsk forvaltning. De er p\u00e5 mange m\u00e5ter sv\u00e6rt ulike b\u00e5de n\u00e5r det gjelder st\u00f8rrelse, oppgaveportef\u00f8lje, arbeidsformer og metoder (Statskonsultrapport 2002:12 ) Innefor rammen av v\u00e5r utredning har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 konsentrere seg om et mindre utvalg organisasjoner. Begrunnelsen for utvalget er f\u00f8rst og fremst knyttet til omfanget av regelverksharmonisering med EU, via E\u00d8S-avtalen innenfor de aktuelle reguleringsomr\u00e5dene. Men vi har ogs\u00e5 sett mer spesifikt p\u00e5 forekomsten av bestemmelser med antatte organisatoriske konsekvenser. De tilsynsmyndighetene som er valgt ut p\u00e5 bakgrunn av dette er: Direktoratet for brann- og elsikkerhet Oljedirektoratet Statens forurensningstilsyn Datatilsynet Konkurransetilsynet Kredittilsynet Fiskeridirektoratet Statens landbrukstilsyn Statens dyrehelsetilsyn Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn Statens jernbanetilsyn Post- og teletilsynet Statens legemiddelverk 16\n\n\n\n19 Det er blitt gjennomf\u00f8rt intervjuer med \u00e9n eller flere ledere/medarbeidere i samtige av disse virksomhetene, unntatt Statens legemiddelverk. I tillegg er det blitt unders\u00f8kt hvilke EU-/E\u00d8S-rettsakter som kan ha relevans for v\u00e5r problemstilling. Grovt kategorisert, sorterer disse tilsynsorganene i hovedsak under sentrale politikkomr\u00e5der som mattrygghet, konkurranse- og markedsregulering, samferdsel og kommunikasjon, samt milj\u00f8- og sikkerhetsreguleringer. 4.2 Generelt om E\u00d8S-regelverkets p\u00e5virkning innenfor tilsyns-/reguleringsomr\u00e5dene Ettersom et av utvalgskriteriene for \u00e5 komme med i unders\u00f8kelsen har v\u00e6rt stor grad av regelverksharmonisering med EU gjennom E\u00d8S-avtalen, sier det seg selv at vi her st\u00e5r overfor en gruppe av tilsynsorganer som opplever stor p\u00e5virkning via E\u00d8S-regelverk. Noen hevder at regelverksharmoniseringen er tiln\u00e6rmet total. Mengden regelverk har ogs\u00e5 \u00f8kt for manges vedkommende. Nye omr\u00e5der er blitt underlagt regelstyring og det er kommet et st\u00f8rre antall regler p\u00e5 omr\u00e5der som ogs\u00e5 tidligere har v\u00e6rt regulert. Regelverket oppfattes p\u00e5 de fleste omr\u00e5der \u00e5 ha blitt bedre innholdsmessig sett, men selve den tekniske utformingen oppleves ofte som et problem, b\u00e5de i forbindelse med innlemmingen i norsk rett og i forbindelse med h\u00e5ndheving og tilsyn. Det har v\u00e6rt en overgang fra et form\u00e5lsbasert til et mer detaljert regelverk p\u00e5 de fleste omr\u00e5der. ( Forskriftsdugnaden. Vedlegg 5.) Handlingsrommet for utforming av nasjonalt regelverk, eller regelverk hvor sektoren selv st\u00e5r for utviklingsarbeidet, er blitt sterkt redusert. Her er deltakelse i ekspertgrupper under EU-kommisjonen blitt den eneste formelle innflytelseskanalen. \u00d8kt bruk av forordninger som skal innlemmes i nasjonal rett ord for ord, svekker i tillegg den muligheten til nasjonal tilpasning som direktivene gir. Konsekvensene av regelverksharmoniseringen kommer klart til uttrykk p\u00e5 mattrygghetsomr\u00e5det. N\u00e6ringsmiddeltilsynet har i dag ansvaret for sv\u00e6rt f\u00e5 regelverk som kan sies \u00e5 v\u00e6re av s\u00e6rnorsk opprinnelse. Det er imidlertid blitt mange flere regler. Nye felter er blitt regulert og flere regler er kommet til der det ogs\u00e5 tidligere har v\u00e6rt regulering. Sett fra tilsynets synsvinkel har vi i dag et regelverk som beskytter forbrukerne bedre enn f\u00f8r, men som ogs\u00e5 krever mer av virksomheten. Statens dyrehelsetilsyns reguleringsomr\u00e5de er ogs\u00e5 blitt sterkt endret og dette er etter alt \u00e5 d\u00f8mme det forvaltningsorganet i Norge som har gjennomf\u00f8rt flest E\u00d8S-regler. Hele 30 prosent av E\u00d8S-avtalen faller inn under dette omr\u00e5det. F\u00f8r hadde man et generelt importforbud og behandlet s\u00f8knader om dispensasjon. N\u00e5 finnes det et sett av detaljerte handelsvilk\u00e5r som hele tiden er i endring. I tillegg til den l\u00f8pende virksomheten har det v\u00e6rt to store omganger med implementering av EU-/E\u00d8S-regler: Den f\u00f8rste da E\u00d8S-avtalen tr\u00e5dte i kraft, og den andre etter reforhandlingen av avtalens Vedlegg 1 Veterin\u00e6ravtalen. P\u00e5 Landbrukstilsynets reguleringsomr\u00e5de, som blant annet omfatter gj\u00f8dsel, f\u00f4rvarer, \u00f8kologisk landbruk og plantevern, har det v\u00e6rt en betydelig utvikling av regelverket siden avtalen tr\u00e5dte i kraft. Det vurderes imidlertid som sann- 17\n\n\n\n20 synlig at den utviklingen som har funnet sted for en stor del ville ha kommet uavhengig av E\u00d8S. P\u00e5 noen omr\u00e5der er norsk regelverk, som ikke faller inn under avtalen blitt tilpasset EUs regelverk, blant annet for \u00e5 lette handelen med tredjeland. P\u00e5 omr\u00e5det plantehelse gir informantene uttrykk for at dette ogs\u00e5 har f\u00f8rt til et bedre tilsyn. For Fiskeridirektoratet har den mest omfattende konsekvensen av E\u00d8S-avtalen v\u00e6rt opprettelsen av de veterin\u00e6re grensestasjonene. Dette kom som en f\u00f8lge av Vetrin\u00e6ravtalen. Fiskeridirektoratet har ansvaret for 16 av i alt 20 stasjoner. De resterende fire sorterer under Statens n\u00e6ringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn. N\u00e5r det gjelder regelverket innenfor tilsynsomr\u00e5det, mener direktoratet at Norge har ligget foran EU. Den helkjedetenkingen som n\u00e5 anbefales fra EUs side har lenge v\u00e6rt til stede n\u00e5r det gjelder sj\u00f8mat, og kan avledes av fiskekontrolllovgivingen. Virkningene av E\u00d8S-avtalen har v\u00e6rt betydelig ogs\u00e5 innenfor andre omr\u00e5der. Dette gjelder blant annet for sektorer som har v\u00e6rt dominert av statsmonopoler, og hvor liberaliseringsreformer i EU har medf\u00f8rt store organisatoriske endringer i landene. Jernbanen er ett av de omr\u00e5dene som har v\u00e6rt, og fortsatt er, dominert av statsmonopol og hvor det arbeides med \u00e5 f\u00e5 til en \u00e5pning for konkurranse. Statsmonopolene fungerer som lukkede systemer som hindrer effektiv drift og gj\u00f8r jernbanen lite konkurransedyktig i forhold til andre transportmidler. Tilretteleggingen for konkurranse har f\u00f8rt til krav om regnskapsmessig skille mellom infrastruktur og drift. Det arbeides for \u00f8vrig med \u00e5 utvikle et felles regelverk, blant annet med vekt p\u00e5 standardisering av utstyr for \u00e5 lette transporten over landegrensene. Det skal tas hensyn til funksjonalitet, sikkerhet og milj\u00f8. Jernbanetilsynet hevder at hele den utviklingen som har foreg\u00e5tt innenfor sektoren de seks siste \u00e5rene kan tilbakef\u00f8res til regelverk og politikkutforming innenfor EU. Innenfor teleomr\u00e5det har tilretteleggingen for overgangen fra monopol til konkurranse kommet mye lengre enn p\u00e5 jernbanesektoren. Det finnes E\u00d8Sregler for en hel rekke forhold som f\u00f8r ikke var regulert. Blant annet som et ledd i arbeidet med \u00e5 utvikle reell konkurranse p\u00e5 omr\u00e5det, stilles det krav om at det skal finnes et eget nasjonalt reguleringsorgan. Det er ogs\u00e5 gitt regler for hvordan dette organet skal arbeide. Det finnes regler for prosedyrer, arbeidsm\u00e5ter og rutiner, for eksempel for samarbeid med EU-kommisjonen og ESA. Konsesjonsvilk\u00e5rene er ogs\u00e5 regulert gjennom E\u00d8S-avtalen. Nye regler er p\u00e5 trappene ( telepakken ) som vil skjerpe kravene til tilsynsorganene ytterligere. Postsektoren ligger et godt stykke etter telesektoren n\u00e5r det gjelder liberaliseringsreformer. Men EUs ambisjon er klart at det ogs\u00e5 innenfor denne sektoren, skal utviklingen skje i retning av \u00f8kt reell konkurranse. N\u00e5r det gjelder konkurranseomr\u00e5det mer generelt er det slik at den norske konkurranseloven og EU-regelverket p\u00e5 mange omr\u00e5der l\u00f8per parallelt. Et utvalg arbeider for \u00f8yeblikket med en ytterligere harmonisering. I norske saker er det norsk rett som gjelder, men det m\u00e5 alltid vurderes om dette er en sak hvor E\u00d8S-reglene kan komme til anvendelse. Det er ofte sv\u00e6rt lite som skal til for at s\u00e5 skjer. I de tilfellene hvor det da er konflikt mellom norsk rett og E\u00d8S-retten, 18\n\n\n\n### Jan Magne Juul-Langseth, Anders Thue, Per Kristian Bryng, Peder \u00d8stbye, Martin Jonassen og Sofia Lazaridis\n\n### SAMARBEID MELLOM OFFENTLIGE OPPDRAGSGIVERE RETNINGSLINJER OG VILK\u00c5R FOR ORGANISERINGEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f659d3a1-0189-47d6-b51f-b6f67a03127b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Frp-puster-Ap-i-nakken-56891b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:42Z", "text": "# Frp puster Ap i nakken\n\nP\u00e5 tre uker har Frp \u00f8kt sin oppslutning med 3,5 prosentpoeng til 21 prosent og puster igjen Ap i nakken som Norges st\u00f8rste parti.\n\n 26. aug. 2003 07:44 \n\nAp har holdt seg p\u00e5 24 prosent siden forrige m\u00e5ling.\n\nI de fire nordligste fylkene har Frp vokst fra 11 prosent til 27 prosent siden forrige m\u00e5ling. Det viser partibarometeret som TNS Gallup har laget for VG og TV 2.\n\n\u2014 Meningsm\u00e5linger er alltid hyggelige n\u00e5r de g\u00e5r opp og tilsvarende nedtrykkende n\u00e5r de g\u00e5r ned. Men n\u00e5 vil jeg konsentrere meg om valgresultatet, sier Frp-formann Carl I. Hagen til VG.\n\nSp g\u00e5r frem 2 prosentpoeng til 7 prosent, og partiet er dermed st\u00f8rre enn KrF som g\u00e5r ned 0,5 prosentpoeng til 6,5 prosent oppslutning.\n\nVerre er det for SV, som m\u00e5 t\u00e5le en nedgang p\u00e5 hele 2,5 prosentpoeng til 14,5 prosent.\n\nSV-leder Kristin Halvorsen sier at store velgergrupper n\u00e5 er p\u00e5 vandring.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 f\u00e5 de unge velgerne til urnene, de sitter med n\u00f8kkelen for v\u00e5r del, sier SV-lederen til VG.\n\nI barometeret f\u00e5r H\u00f8yre 18,4 prosent, en nedgang p\u00e5 1,5 prosentpoeng, Venstre g\u00e5r fram 0,5 til 3,5 prosent, mens RV f\u00e5r 1,2 prosent og Kystpartiet 0,4 prosent.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7777bf58-b2f6-4152-b491-c990e6e9aab8"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/intel-vil-gjore-wlan-aksesspunkt-overflodige/300483", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:06Z", "text": "# Intel vil gj\u00f8re WLAN-aksesspunkt overfl\u00f8dige\n\nN\u00e5r brikkesettet Grantsdale fra Intel kommer p\u00e5 markedet i hovedkort i begynnelsen av 2004, vil brukerne ikke lenger ha behov for et separat WLAN-aksesspunkt.\n\n - Harald Brombach\n - 1\\. des. 2003 - 10:24\n\n - \\[20.10.2003\\] Ny hastighetsrekord for WLAN i bil\n\nBrikkesettet Grantsdale, som vil begynne \u00e5 dukke opp p\u00e5 hovedkort for Intels Pentium 4-prosessor i l\u00f8pet av f\u00f8rste halvdel av 2004, vil gj\u00f8re det mulig for stasjon\u00e6re PC-er, som benytter hovedkortet, \u00e5 fungere som aksesspunkter for tr\u00e5dl\u00f8st nettverk (WLAN). Riktignok f\u00f8lger ikke radiodelen til aksesspunktet med. Men selv om dette m\u00e5 kj\u00f8pes i tillegg, vil det trolig bli langt billigere enn de 800 til 1500 kronene vanlige aksesspunkter koster i dag.\n\nAnalytikere Reuters har v\u00e6rt i kontakt med, sier at Intels planer kan f\u00f8re til at tilbyderne av de tr\u00e5dl\u00f8se aksesspunktene vil m\u00e5tte fokusere p\u00e5 mer avanserte produkter, hvor aksesspunktene bygges sammen med for eksempel et ADSL- og kabelmodem.\n\nUlempen med \u00e5 ha aksesspunktet innebygd i en PC er at PC-en m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 hele tiden for at andre brukere skal ha tilgang til nettverket. En PC bruker st\u00f8yer mer og bruker normalt langt mer str\u00f8m enn et separat aksesspunkt. Derfor vil Intels l\u00f8sning trolig v\u00e6re mest tiltrekkende for brukere som aldri skrur av PC-en uansett.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4e9d6b1-9a07-4110-b884-7f69f7d7a034"}
+{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2009/01/fisk-p-fredag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:06Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## torsdag 15. januar 2009\n\n### FISK P\u00c5 FREDAG\n\n Jeg er glad i fisk. Og r\u00f8dvin. Og synes fredag er den beste dagen i uka. Da ligger en helt ubrukt helg foran oss. Lange frokoster med avisen. Aktiviteter som passer for store og sm\u00e5. Middag ute eller hjemme. Med venner eller i familiens skj\u00f8d. God mat og god vin. \n \nOg fredag skal det v\u00e6re ekstra kos. B. sverger til hjemmelaget italiensk pizza. Tynnbunnet og spr\u00f8. Uten pizza er det ikke helt fredag. Mens vi voksne s\u00f8ker andre smaker. \n \n \nFisk er aldeles utmerket til fredagskosen. Det gjelder bare \u00e5 finne en kombinasjon som g\u00e5r godt til r\u00f8dvin. En med litt tr\u00f8kk og smak. Ofte velger jeg lettsaltet torsk, delikat og hvit i kj\u00f8ttet, og med nok smak til \u00e5 t\u00e5le en tr\u00f8kk. \n \nDenne smaksrike oppskriften, inspirert av noe jeg en gang s\u00e5 et matblad, er absolutt i stand til \u00e5 takle en god r\u00f8dvin. S\u00e5 dette er topp fredagsmat. Med mye smak\\! \n \n \nTORSK MED STYRKE \n \nLettsaltet torsk \n \nHvitl\u00f8k \nGrovhakkede tomater p\u00e5 boks \nChorizo \n(sterk eller mild type etter smak) \nOlivenolje \nChili eller sambal olek(chilipasta) \n \nGr\u00f8nne b\u00f8nner eller annet tilbeh\u00f8r \n \nTorskestykkene saltes og pepres. Ha i et ildfast fat og risle over litt god olivenolje. Bak i ovn p\u00e5 220 grader i ca 15-20 minutter avhengig av tykkelse. \n \nJeg bruker ofte mild utgave av chorizo i matlaging. Det gir smak, men tar ikke helt overh\u00e5nd i styrke. Og s\u00e5 legger jeg evt. til litt chili/sambal olek. Skj\u00e6r chorizo i staver. Hakk hvitl\u00f8k. Surr p\u00f8lse og hvitl\u00f8k p\u00e5 svak varme i litt olje i noen minutter. Det skal ikke bli brunt. Vil du bruke fersk chili skj\u00e6rer du den i tynne ringer og lar den f\u00e5 surre med. Tilsett tomater og la koke inn litt. Smak evt. til med sambal olek. \n \nKok b\u00f8nner i lettsaltet vann. \nLegg opp, kvern sort pepper over fisken, og ringle over litt god olivenolje f\u00f8r servering\n\npepperkverna kl. \n\n08:17 \n\n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\n\nHei, takk for hyggelig kommentar i bloggen min\\! Her har jeg ikke v\u00e6rt f\u00f8r, men jeg skj\u00f8nner at her kan jeg finne gode mat-tips:-) Hos oss blir det mye lettvindtmat, s\u00e5 litt inspirasjon for \u00e5 utvide repertoiret er ikke \u00e5 forakte\\! Ha en flott helg\\! Hjertelig hilsen Hanne.\n\n 16. januar 2009 kl. 03:03 \n\n\")\n\n\n\nTrine ;) sa...\n\nMmmmmm, dette ser godt ut\\! Ha en fin helg\\!\n\n 16. januar 2009 kl. 03:20 \n\n\n\n\n\nMonkis sa...\n\nSer lekkert ut\\! Salsa og koriander er ogs\u00e5 veldig godt p\u00e5 hvit fisk.\n\n 16. januar 2009 kl. 09:08 \n\n\n\n\n\nNita sa...\n\nJeg er ikke noen fiskeelsker, men du f\u00e5r til og med den til \u00e5 se god ut\\! :) \n \nGod helg til deg :)\n\n\n\n\n\nLill sa...\n\nMmmmm fisk med tr\u00f8kk:0)) Ser bere himmelsk ut, og eg trudde dokke hadde vore p\u00e5 ein fin restaurant n\u00e5r eg s\u00e5g kor flott alt l\u00e5g p\u00e5 fatet. Nyt helga \nSmil fr\u00e5 Lill\n\n 16. januar 2009 kl. 22:48 \n\n\n\n\n\nAnja-Elin \u2665 Vakre augeblikk sa...\n\nTakk for koslig kommentar :) Dette her s\u00e5g skikkelig godt ut\\! Blir sulten her, kjenner eg.. :) \n \nHa ei kjempeflott helg :) Godklem\\!\n\n 17. januar 2009 kl. 01:31 \n\n \n\nJa, fredag er god mat tid med vin. Vi bruker som regel \u00e5 ha noe med kylling samt en god r\u00f8dvin.\n\n 17. januar 2009 kl. 07:50 \n\n\")\n\n\n\nTrine ;) sa...\n\nDet ligger utmerkelse til deg inne p\u00e5 bloggen min... Fortsatt god helg\\!\n\n 17. januar 2009 kl. 10:12 \n\n\n\n\n\nBriggs lekehus sa...\n\nMmmm..herlig. Er alltid p\u00e5 jakt etter gode fiskeoppskrifter. Denne m\u00e5 testes. \n \nDu har en kjempefin blogg. Herlige bordopplevelser tilbys. \n \nHa en fin s\u00f8ndag rundt ditt velfylte bord:-)\n\n 18. januar 2009 kl. 10:27 \n\n \n\nMMmm nam, nok en gang\\! Elsker fisk :) \n 18. januar 2009 kl. 10:40 \n\n\n\n\n\nLyst p\u00e5 livet sa...\n\nHei p\u00e5 deg\\! \nSom vanlig ser det utrolig godt ut det du lager\\! Hos oss blir det litt annenhver helg, ettersom vi bor med hans og mine barn. Alle ungene er hjemme samme helg og da blir det litt mere barnevennlig mat, mens vi de andre helgene fors\u00f8ker \u00e5 pr\u00f8ve ut noe vi aldri har laget f\u00f8r.... \n \nJeg har registrert at du er Frankofil og har reit endel i Frankrike... \nVi 8i allefall jeg...hehe) sikler p\u00e5 Provence som neste reisem\u00e5l. Ingen av oss har v\u00e6rt i Frankrike f\u00f8r og jeg lurer p\u00e5 om du har noen gode reisetips, overnattingstips osv \u00e5 komme med? Bar eom du \u00f8nsker selv alts\u00e5\\! \nDet er vel h\u00f8stferien (UKE 40)SOM VIL V\u00c6RE DET MEST AKTUELLE TIDSPUNKTET FOR OSS. \nJeg surfer litt p\u00e5 nettet, men det er lett \u00e5 bli forvirret i virvaert av sider\\! \n \nHa en fin s\u00f8ndagskveld :-) \n \nKlme Torunn \n \n \nfirstname.lastname@example.org \n \nPs... Vi spiset himmelsk god kveite (MED tr\u00f8kk) i Operaens restaurant Argen sist helg\\! Det var ogs\u00e5 veldig godt :-)\n\n 18. januar 2009 kl. 11:15 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTil Rekkehuset, hyggelig at du stakk innom. H\u00e5per du finner noe som frister. \n \nTIL Trine, Takk for det, og en fin uke til deg. \n \nHei Monkis, takk for godt tips, det skal jeg pr\u00f8ve. \n \nNita, det var hyggelig \u00e5 h\u00f8re. Ha en fin uke\\! \n \nTIL Lill, fint om det frister. \n \nTIL Anja-Elin, Takk for det, og ha en riktig fin uke du og. \n \nTIL Morten. Kylling og r\u00f8dvin h\u00f8res heller ikke dumt ut. Kan bli mye bra av det\\! \n \nTIL Trine, Tusen tusen takk, det var veldig hyggelig\\! \n \nTIL Briggs lekehus,Takk for hyggelig kommentar. ha en riktig fin uke. \n \nTIL Strikkelaura, Tusen takk\\! Det ble jeg skikkelig glad for\\! \n \nTIL Lyst p\u00e5 livet. Tips om Provence kommer pr. mail. Ha en fin uke. \n \nHege\n\n 19. januar 2009 kl. 01:26 \n\n\n\n\n\nMormors Have sa...\n\nDette var knakanes godt, Pepperkverna. Jeg lagde en liten vri(som du ser p\u00e5 siden min) H\u00e5per det er ok at jeg lenket til siden din. Var redd for at ikke selleri og chili/tomat skulle harmonere s\u00e5 godt-men det gikk helt fint:) Og tusen takk for inspirasjon til nye middager... Her er b\u00e5de tunfisk og s\u00e5nn annen majones kommet i hus. M\u00e5 visst ut \u00e5 kj\u00f8pe erter og ser jeg;)\n\n 26. januar 2009 kl. 08:38 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTil Mormors Have. Fint at du likte det. Og bare hyggelig at det blir brukt/linket. G\u00f8y at man gj\u00f8r sin egen vri, det er jo s\u00e5nn oppskrifter utvikler seg. Hege\n\n 26. januar 2009 kl. 09:29 \n\n - \n \n Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n - \n \n S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "198276a9-ce62-47ca-872e-f302fade1b01"}
+{"url": "http://www.tv2.no/nyheter/7966117/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00437-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:14Z", "text": "Den gravide kvinnen om bord i ambulansen som frontkolliderte med en varebil, har f\u00f8dt en gutt. Det bekrefter barnets far.\n\nLike etter klokken 20.30 frontkolliderte ambulansen med en varebil i Ulvsv\u00e5gkrysset i Hamar\u00f8y kommune i Nordland.\n\n## Politiet opplyser at det ikke var et kraftig sammenst\u00f8t og ingen av de involverte ble skadet. \n\n## \u2013 Vi er privilegerte\n\nBarnets far bekrefter at b\u00e5de mor og barn har det bra, og sier han f\u00f8ler seg heldig som har et slikt hjelpeapparat rundt seg.\n\n\u2013 Det er lange avstander og ting g\u00e5r kanskje fort. Vi er glade for at vi har et s\u00e5 oppeg\u00e5ende hjelpemannskap i Norge, forteller han.\n\n## F\u00f8dte i ambulansen\n\nIf\u00f8lge operasjonleder i Salten politidistrikt, Jon-Inge Moen, kan kollisjonen ha bidratt til \u00e5 fremskylde f\u00f8dselen.\n\n\u2013 Det var ingen p\u00e5g\u00e5ende f\u00f8dsel til \u00e5 begynne med, bekrefter Moen.\n\nKvinnen og den lille s\u00f8nnen fraktes n\u00e5 til Narvik sykehus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2082dc4-24bc-4a7a-937a-f6d6f1225c3b"}
+{"url": "http://no.visitalesund.com/sja-and-gjere/born-and-familievenleg/funparks-and-waterparks", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00404-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:38Z", "text": "## Reiseplanlegger\n\nFor \u00e5 lage din egen reiserute, klikk for \u00e5 legge til et produkt i reiseruten.\n\n ## Foring og dykkershow p\u00e5 Atlanterhavsparken\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "33977162-7d96-4a78-951a-b218e2e6024f"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/sa-mye-kan-du-tjene-pa-esport/153220", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:50Z", "text": "\n\n# Han tjener millionbel\u00f8p p\u00e5 \u00e5 spille dataspill\n\nLeague of Legends-proffen \u00abOcelote\u00bb er blant verdens beste betalte spillere.\n\n - Kommentarer (13)\n - Audun Rodem\n - 22\\. okt. 2013 - 12:26\n\nI et intervju med det spanske nettstedet ABC.es forteller League of Legends-proffspiller Carlos \u00abOcelote\u00bb Rodr\u00edguez at han tjener rundt 5 millioner kroner i \u00e5ret.\n\n\n\nAv dette bel\u00f8pet skal om lag 70 prosent komme fra salg av s\u00e5kalt \u00abmerchandising\u00bb p\u00e5 nettstedet Oceloteworld.net \u2013 gjenstander som skjerf, t-skjorter, tastatur og headset p\u00e5klistret spillerens varemerke. Resten av \u00e5rsl\u00f8nnen kommer fra annonser p\u00e5 videoer og premier fra turneringer, samt personlige sponsorer.\u00a0\n\n### L\u00f8nnes av Riot\n\nOcelote spiller \u00abmid lane\u00bb og er lagkaptein for topplaget SK Gaming, og har spilt League of Legends p\u00e5 proffniv\u00e5 de siste par \u00e5rene. F\u00f8r det tuklet han litt med World of Warcraft, og karret seg til en finaleplassering i en 3 mot 3-turnering i spillet under BlizzCon 2009.\n\n\n\nSom alle andre League of Legends-spillere som spiller i utvikler Riot Games LCS-liga, l\u00f8nnes ogs\u00e5 ocelote for \u00e5 delta. Han p\u00e5st\u00e5r at de beste spillerne i Europa tjener mellom 400 000 og 550 000 kroner i \u00e5ret p\u00e5 \u00e5 delta i ligaen, men utdyper ikke hvordan l\u00f8nnsystemet virker i praksis. Tidligere i \u00e5r kunne PC Games N fortelle at Riot bruker om lag 1 million kroner p\u00e5 hvert profflag, noe som gj\u00f8r at Ocelotes estimat virker litt gener\u00f8st.\u00a0\n\n### Lukrativ historie\n\nAt esport kan v\u00e6re et lukrativt karrierevalg for enkelte er noe som har v\u00e6rt kjent i lang tid. Ofte nevnes veteranen Johnatan \u00abFatal1ty\u00bb Wendel, som lenge har v\u00e6rt i s\u00f8kelyset for \u00e5 ha greid \u00e5 skape en bedrift rundt seg selv og spillferdighetene sine. Fatal1ty har bykset fra spill til spill, noe som for de fleste esportsproffene ikke er s\u00e5 lett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d9b9fd7-2056-4f24-bb74-51b8450fad0b"}
+{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2016/09/ukemeny-382016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:28Z", "text": "\n\n \n\n \nBruk avene fra naaturen gj\u00e6rne hver dag n\u00e5 som de er i sesong, frys ned og sylt eller t\u00f8rk :-)\n\n \n\ns\u00e5 mitt forslag til meny for uken som kommer:\n\n \nL\u00f8rdag er det tid for litt godfisk ;-)\n\nHer blir det steinbitthale med rekesaus og stekte godbiter fra hagen (pourpier og paprika p\u00e5 bildet)\n\n\\-har du v\u00e6rt p\u00e5 sopptur er stekt sopp i salatblader perfekt forrett.\n\n \n\n\n \nS\u00f8ndag er perfekt dag for stek og siden fryseren m\u00e5 t\u00f8mmes f\u00f8r jakta blir det villsvinstek, soppstuing og gr\u00f8nnsaker \u00a0f.eks.: gr\u00f8nne b\u00f8nner, brokkoli og nypoteter, litt r\u00e5 paprika eller tomat gir fine farger p\u00e5 talerken, det gj\u00f8r de bl\u00e5 potetene p\u00e5 bildet ogs\u00e5.\n\n \n\n\n \nEtter bl\u00e5 poteter har jeg ogs\u00e5 lilla blomk\u00e5l og den er stilig i en gr\u00f8nnsaksblanding,\n\nher med pourpier, purre og paprika, sopp ?. Mandag er fiskedag her og det blir derfor fisk ved siden av.\n\n \n\n\n \nTirsdag blir det kokt suppe p\u00e5 restene av villsvinet, med tomater og diverse fra hagen. Sopp m\u00e5 gj\u00e6rne bli med i gryta og det samme med tytteb\u00e6r.\n\n \n\n\n \nKokt gresskar p\u00e5 Onsdag, gresskar er supergr\u00f8nnsak og jeg har maaange s\u00e5 det er bare \u00e5 begynne... Jeg blander i litt andre gr\u00f8nnsaker, l\u00f8k-purre-paprika... Kj\u00f8tt ved siden av hvis det er rester fra s\u00f8ndag eller fisk hvis det er rester fra mandag...\n\n \n\n\n \nTorsdag er fin dag for en stor salat med masse tomat, hagen renner over og ellers alt som m\u00e5 brukes opp, rester er ofte godt i salat... Kantareller kan has r\u00e5 i salaten, eller stekte.\n\n \n\n\n\n \nFredag er jeg sikkert litt lat f\u00f8r helgen og supperester er perfekt \\!\n\n..med eventuelle andre rester som m\u00e5 brukes opp det er bare \u00e5 blande inn.\n\nVil du ha noe mer 'kult' kan du la det v\u00e6re saus til taco, miks den litt, krydre eventuelt litt tomatpuree og suppen er blitt tacosaus, salat, mais og litt rester som fyll.\n\n \n\n\n \nTo forslag til dessert denne uken:\n\n \nNypegele:\n\n\n\n \n\n\n \n***Ha en fin uke :-)***\n\n***.***\n\n*En enkel m\u00e5te \u00e5 f\u00f8lge bloggen p\u00e5 er \u00e5:*\n\n*1) Har du google konto kan du bli f\u00f8lger p\u00e5 nettstedet mitt,*\n\n*du melder deg p\u00e5 i feltet p\u00e5 h\u00f8yre side:*\n\n*www.facebook.com/GodtogSunt*\n*-alle nye innlegg blir satt opp der...*\n\n*(men husk at du blir borte i newsfeeden hvis du ikke liker innleggene innimellom...)*\n\n***I tilegg blir jeg veldig*** \n***\u00a0glad og inspirert\u00a0*** \n***av alle nye f\u00f8lgere, G+ og liker...*** \n***P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)*** \n*** \n****.***\n\n18:33 \n\n| ---------- | |\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df1c1533-fe35-41e2-9a7b-a50818c8d5fa"}
+{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2012/12/ysandpillaren-revisited-av-hakon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:23Z", "text": "*Sjekk denna joikas. Gjeste CR av H\u00e5kon Gammels\u00e6ter som har v\u00e6rt tilbake og repetert \u00d8ysandpilaren mer en tretti \u00e5r etter at han og Lars Norderhus f\u00f8rstebesteg den i 1980 (ref Tr\u00f8nderrock). Takk for super CR H\u00e5kon. Lvngthdrm\\!*\n\n| |\n| 27.12.2012 \u00d8ysandpillaren - Revisited. Bilde 1. Foto: H\u00e5kon Gammels\u00e6ter |\n\n \n**27. desember 2012 - \u00d8ysandpillaren - Revisited**\n\nTekst og foto: H\u00e5kon Gammels\u00e6ter\n\nMer enn 30 \u00e5r er g\u00e5tt siden jeg var her sist. Den gangen var jeg ung og ud\u00f8delig... Fossen var feit og fin, vi klatret med h\u00e5ndstropper og hang oss opp i sky-hooks n\u00e5r vi skulle skru isskruer. Jeg har lenge hatt lyst til \u00e5 komme tilbake, men alder, lavere testosteronniv\u00e5 (?)\u00a0samt tynnere selvtillit har holdt meg tilbake. N\u00e5 er det ingen vei tilbake.\u00a0Taukompis Bj\u00f8rn-Ovin Wivestad er nok i noens \u00f8yne en veteran, men i forhold til meg er han ung og ut\u00e5lmodig.\n\nJulematen tynger godt i buken p\u00e5 vei utover, men vi kj\u00f8rer gammel Dylan p\u00e5 anlegget for \u00e5 mane fram styrke fra gamle dager. Vi forhandler fram en parkeringsplass p\u00e5 lakkeringsverksedet under fossen. Den eneste til stede der snakker mest polsk. H\u00e5per han ikke misforst\u00e5r og lakkerer bilen min til vi kommer ned...\n\nAnmarsjen er kort, men like kronglete som jeg husker. Bratt motbakke, tynt sn\u00f8lag over steinur, stubber og annet r\u00e6l. Skikkelig \"gaupterreng\" som f\u00e5r opp pulsen og\u00a0svettinga . Det som er er verre er at fossen ser skikkelig slank ut og det har ikke blitt mindre bratt her p\u00e5 30 \u00e5r...\\!\n\nJeg regner med at psyken og styrken ikke holder til \u00e5 lede mellomlengden, s\u00e5 jeg sier nonsjalant at \"jeg leda den sist s\u00e5 den kan du ta, Bow\". Blir godt mottatt.\n\n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| 27.12.2012 \u00d8ysandpillaren - Revisited.\u00a0Bilde\u00a02. Foto: H\u00e5kon Gammels\u00e6ter |\n\n \n\nF\u00f8rste lengde begynner slakt og er s\u00e5pass tynn at det blir rom til litt kaminklatring p\u00e5 toppen. Bra start for meg. F\u00f8ler at jeg begynner \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 moderne isklatring - leash-less og moderne ethics er t\u00f8ft. En annen forbedring er dunis p\u00e5 stand. Rart vi ikke kom p\u00e5 det p\u00e5 70-tallet.\n\nBow titter skjelmsk bort p\u00e5 andrelengda. Han legger kjekt ivei. Men praten stilner fort. Han skrur ofte og puster tungt og rister l\u00f8s. Ser t\u00f8ft ut. Jeg kommer meg opp i godt stil. Forn\u00f8yd med det. MEN Bow har skrudd s\u00e5 mye p\u00e5 s\u00f8yla i 2. lengda at han g\u00e5r tom for skruer og har satt igjen topps\u00f8yla til meg.\n\n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| 27.12.2012 \u00d8ysandpillaren - Revisited.\u00a0Bilde\u00a03. Foto: H\u00e5kon Gammels\u00e6ter |\n\n \n\n \n10 meter vertikal is rett ut fra stand, men det ser ut til \u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 avlaste armene ved \u00e5 stemme seg opp. Jeg skrur en tidlig skrue, tar et magadrag og legger ivei. Jeg kjenner at 2. lenda sitter i underarmene og at det ikke nytter \u00e5 henge lenge og skru. Det gjelder \u00e5 ikke klemme hardere rundt h\u00e5ndtakene enn n\u00f8dvendig, undertrykke angsten for \u00e5 falle, ikke sl\u00e5 hardere enn du m\u00e5, sku n\u00e5r du ikke t\u00f8r g\u00e5 lenger... Keeping your head together heter det p\u00e5 nynorsk. Ikke lett n\u00e5r du henger der, men gir en fantastisk mestringsf\u00f8lelse n\u00e5r du greier det.\n\nDen luftige rappellen er ren bonus. Vel nede spiser vi mer julegodter, snakker for h\u00f8yt og kjekt om hvor bra det var. Bilen st\u00e5r der vi forlot den, ingen ny lakk. Vi bytter til Clapton og Van The Man p\u00e5 vei hjem - litt h\u00f8yere enn n\u00f8dvendig.\n\nI morgen skal vi ut igjen p\u00e5 ei anna rute. Da starter vi p\u00e5 0 igjen..... \n \n\nH\u00e5kon og BoW.\n\n \nVi tar med bildene fra f\u00f8rstebestigningen for mer en tretti \u00e5r siden \u00e5ss\u00e5:\n\n \n| |\n| Ca 1980 \u00d8ysandpillaren - F\u00f8rstebestigning.\u00a0Bilde\u00a01. Foto: H\u00e5kon Gammels\u00e6ter |\n\n \n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Ca 1980 \u00d8ysandpillaren - F\u00f8rstebestigning.\u00a0Bilde\u00a02. Foto: H\u00e5kon Gammels\u00e6ter |\n\n| Ca 1980 \u00d8ysandpillaren - F\u00f8rstebestigning.\u00a0Bilde\u00a03. Foto: H\u00e5kon Gammels\u00e6ter |\n\n Tack f\u00f6r CR..30 \u00e5r senare...kult. \n## Troll\n\n## GUDVANGEN MONSTERS\n\n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \nMasse bra stoff fra Klatrings arkiv.\n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\nMaterialet p\u00e5 denne bloggen eies av Kjetil og Marius Grims\u00e6th og/eller andre bidragsytere. Bruk av materialet m\u00e5 avklares med tvillingene p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n \nDelta og vinn fete joikapremier. Pensum for aspirerende alpinister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e68375e9-d850-4855-8ed3-cfa3bbbbd972"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/folketallet-oker-i-dalane-kommunene/19.15172", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00299-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:55:04Z", "text": "## Folketallet \u00f8ker i Dalane-kommunene\n\nVed utgangen av juni var det til sammen 24.254 innbyggere i Dalane. Det har v\u00e6rt vekst i alle de fire kommunene i regionen i andre kvartal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "198113f6-8aa1-480f-847b-18a660c46f90"}
+{"url": "http://docplayer.me/1354135-Leder-torunn-johansen-3-filologen-04-10-feelgood-leder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:05Z", "text": "1 3 Leder Det kjennes godt \u00e5 presentere Filologen i nytt format. Vi i redaksjonen har i det siste jobbet med tidsskriftets profil og funnet ut hvordan vi vil at tidsskriftet skal v\u00e6re. Siden Filologen ble utgitt f\u00f8rste gang i 1882 har b\u00e5de format og innhold variert, og i dag er det et allmennkulturelt tidsskrift av og for HF-studenter. Vi er stolte av de lange tradisjonene, men heller ikke redde for \u00e5 tenke nytt og slippe til nye stemmer. Det skal ikke v\u00e6re skummelt \u00e5 sende inn en tekst til oss, og vi i redaksjonen jobber med \u00e5 v\u00e6re flinke til \u00e5 gi konstruktiv tilbakemelding slik at bidragsyterne kan utvikle seg som skribenter. Resultatet av denne prosessen kan sees i dette nummeret, som p\u00e5 tross av den m\u00f8rke tiden det er produsert i, oser av godf\u00f8lelse og varme\\! Selv om dagene fortsatt bare blir kortere og m\u00f8rkere, totusenogti er p\u00e5 hell mens vinteren fester sitt grep, har jeg bare en oppfordring: FEEL GOOD\\! Torunn Johansen filo lo g m1 \\[se \\*-log\\] person som studerer filologi; spr\u00e5kforsker; spr\u00e5kviter; person som studerer ved eller har eksamen fra historiskfilosofisk fakultet ved et universitetet realister og filologer Leder\n\n2 5 Eit perfekt bilete av eit romantisk indre Essay/pastisj 1 om Gunnhild \u00d8yehaugs Vente, blinke Silje Ulstein Der sit Silje. I lyset fr\u00e5 ei lita, firkanta taklampe ikkje s\u00e5 langt over hovudet hennar, det einaste lyset ho har, sidan alle dei andre rundt ho har skrudd av sine taklamper, lagt ullteppa sine over seg og pr\u00f8ver \u00e5 sove (berre ein gut, som Silje ikkje har sett, sit heilt bak og speler spel p\u00e5 mobilen sin). Det vil alts\u00e5 seie: Silje sit p\u00e5 nattbussen. Luggen dett ned i augo hennar, men det merkar ho sj\u00f8lvsagt ikkje, sidan ho sit konsentrert og les i ei bok. P\u00e5 setet ved sidan av seg har ho ein mini-pc, som ho innimellom tek opp p\u00e5 fanget for \u00e5 skrive notat, og det ser ganske rart ut slik ho m\u00e5 ta kneet og brystet til hjelp for \u00e5 halde b\u00e5de bok og pc oppe samstundes. Boka ho les er Vente, blinke av Gunnhild \u00d8yehaug, ei bok ho har lese f\u00f8r, men som ho no fann ut at ho ville lese igjen, for \u00e5 skrive eit 1 Skr\u00e5strek pastisj: Fordi eg delvis kopierar Gunnhild \u00d8yehaugs stil og brukar ein del av hennar litter\u00e6re grep, som eg gjer til mine eigne. Faktisk er det litt morosamt at eg samstundes som eg fortel at eg brukar ein del av Gunnhild \u00d8yehaugs litter\u00e6re grep, faktisk brukar eit av Gunnhild \u00d8yehaugs litter\u00e6re grep\\! Forh\u00e5pentlig utan \u00e5 parodiere. Dessutan skriv eg p\u00e5 nynorsk, noko eg ikkje har gjort p\u00e5 3 \u00e5r, som den svikefulle sunnm\u00f8ringen eg er, for \u00e5 gjere det enda tydeligare at eg etterliknar ho. Silje Ulstein Eit perfekt bilete av eit romantisk indre\n\n4 8 9 kanskje slik, at alle karakterane i Vente, blinke liksom er delar av Gunnhild \u00d8yehaug, mens Sigrid kanskje faktisk er Gunnhild \u00d8yehaug? Det er ein slik tanke som ikkje er lov \u00e5 tenkje, tenkjer Silje, p\u00e5 nynorsk til og med. Det er rett og slett litt historisk-biografisk av henne, \u00e5 tenkje slik. Men ho meinar det jo ikkje s\u00e5nn, at Sigrid er ein kopi av forfattaren sin eller at alt Sigrid gjer og seier og tenkjer er noko som forfattaren har gjort og sagt og tenkt, men ho meiner rett og slett at Sigrid er Gunnhild \u00d8yehaug p\u00e5 eit anna plan\\! D\u00e5 er det kanskje snakk om ein sj\u00f8lvironisk distanse, tenkjer Silje, og kjenner at ho kanskje har dratt tolkinga si litt for langt. No sit Silje p\u00e5 T-bana, medan tankane om Vente, blinke surrar i det vesle hovudet hennar. Framfor ho sit ein eldre mann og lener seg mot vindaugskarmen. Han tykkjer Silje ser s\u00e5 veldig p\u00e5 han, men ho ser slett ikkje p\u00e5 den eldre mannen, ho ser bak han, for p\u00e5 golvet i midtgangen ligg ein ganske stor haug med augeeple og glanar p\u00e5 ho. Sj\u00e5 p\u00e5 det, tenkjer Silje, der ligg ein \u00f8yehaug. No har eg ein mistanke om at Silje har sovna. \u00abS\u00f8v du, Silje?\u00bb. Ja, Gunnhild \u00d8yehaug, no s\u00f8v ho. \u00abJa, god natt, d\u00e5.\u00bb God natt, Silje. Generasjonen i sentrum Eivor Elisabeth Daae M\u00e6land Generasjon sex vil heller bli tatt p\u00e5 rumpa enn \u00e5 bli oversett, hevder sosiolog og feminist Hannah Helseth. Hun har skrevet bok om dagens unge jenter, og definert dem som \u00abGenerasjon sex\u00bb. Med det mener hun jenter som er vokst opp i en seksualisert kultur der det \u00e5 spille p\u00e5 og vise fram kropp er blitt et legitimt middel i kampen for \u00e5 f\u00e5 makt og oppmerksomhet. Forfatteren unders\u00f8ker hvorvidt seksualiseringen gir jenter makt, eller om den bekrefter jenters avmakt. Hun skriver engasjerende, lettlest og reflektert om utfordringene som m\u00f8ter unge jenter av i dag, de som kalles \u00ablikestillingens d\u00f8tre\u00bb. P\u00e5 grunn av det tilforlatelig enkle spr\u00e5ket, kan en anta at det hun omtaler som Generasjon sex ogs\u00e5 er m\u00e5lgruppen for boka Generasjon sex. Men hvem er det? Jeg er ikke Generasjon sex. Mine seksten \u00e5r gamle s\u00f8stre er ikke Generasjon sex. Mine venninner, kusiner og bekjente er ikke Generasjon sex. Kanskje bekjentes bekjente er Generasjon sex. Nei, dette er ikke et utslag av naivitet: selvsagt innser jeg at vi p\u00e5virkes av samfunnet rundt oss, av normene som gj\u00f8r seg gjeldende der, at det er betydelig h\u00f8yere grad av promiskuitet i dagens norske samfunn enn det var da Eivor Elisabeth Daae M\u00e6land Generasjonen i sentrum\n\n5 10 11 min mor, som for \u00f8vrig er alt annet enn en feminist, vokste opp. Og ja, jeg har registrert at flere bekjente har sl\u00e5tt seg opp som glamourmodeller, men noe sier meg at vakre unge piker til alle tider har \u00f8nsket og f\u00e5tt oppmerksomhet knyttet til sin kropp og sitt utseende. Det er som om det er en nedvurdering av dagens unge jenter, meg selv inkludert, \u00e5 si at det eneste som preger oss, det eneste vi lar oss prege av, er samfunnets seksualisering. Vi er s\u00e5 mye mer\\! At det i flere milj\u00f8er er mer trendy enn trashy \u00e5 kle av seg i full offentlighet, betyr ikke n\u00f8dvendigvis at et flertall av unge, norske jenter heller vil kle seg nakne enn \u00e5 bli oversett. Helseth har unektelig et godt poeng i at det \u00e5 bli oversett kan v\u00e6re noe av det verste som kan ramme et individ i dagens realitysamfunn. Det er ni \u00e5r siden Annette Young l\u00e5 med Rodney i Norges f\u00f8rste sesong av Big Brother, og det mangler ikke p\u00e5 jenter som poserer for \u00e5 bli limt utover en magasinforside eller p\u00e5 annen m\u00e5te spiller p\u00e5 kroppen sin for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet. Eventuelle kritiske kommentarer til en slik kroppsframstilling kan enkelt avfeies som puritanisme, misunnelse eller d\u00f8mmesyke: Synes du ikke kvinner er vakre, eller? Og jo, en kan selvsagt anerkjenne kvinnekroppens skj\u00f8nnhetsverdi. Sannsynligvis har man ikke mulighet til \u00e5 la v\u00e6re. Dilemmaet inntrer f\u00f8rst n\u00e5r samfunnets kvinneideal og den enkelte kvinnes interesser kolliderer. Spenningsfeltet mellom \u00e5 skulle v\u00e6re et objekt og et subjekt p\u00e5 samme tid, blir til det Helseth kaller den schizofrene kvinnerollen. Ved \u00e5 spille p\u00e5 sex, v\u00e6re framp\u00e5 og freidig, kan en jente f\u00e5 makt over situasjonen. For det ligger en makt i kroppen, gj\u00f8r det ikke? I jentekroppen, kvinnekroppen. Som salgsplakat, attraksjonsplaster. Kler en av seg, viser litt, men ikke for mye, s\u00e5 f\u00e5r en oppmerksomhet, ikke sant? Og alle vil vel ha oppmerksomhet\\!? Helseth presiserer at \u00e5 bruke det enkelte mannlige teoretikere kaller for \u00abfeminin makt\u00bb er en sv\u00e6rt tilfeldig, kortvarig og vanskelig \u00f8velse, der en aldri kan forutsi om en i neste \u00f8yeblikk vil bli oppfattet som attr\u00e5verdig eller patetisk. Kanskje litt begge deler? Det er fullt mulig \u00e5 begj\u00e6re og forakte noen p\u00e5 samme tid, noe de mange voldsepisodene mot prostituerte kan vitne om. Midt mellom det vulg\u00e6re og det tilknappede m\u00e5 vanlige jenter finne sin plass, med utringning og korte skj\u00f8rt p\u00e5 byen, men skjorte og langbukser p\u00e5 jobb. Eller omvendt. Helseth tar utgangspunkt i 17 \u00e5r gamle \u00abbabydoll\u00bb, en alminnelig jente som gjennom et nettintervju forteller hvorfor hun fotograferer sin egen rumpe og kl\u00f8ft for s\u00e5 \u00e5 publisere bildene for poengutdeling p\u00e5 deiligst.no. Hele tiden skjuler hun ansiktet og verner om sin anonymitet. Kan det v\u00e6re at ansiktet er blitt mer privat enn kroppen, at sjelen, i mangel av et bedre uttrykk, m\u00e5 beskyttes mer enn det (kvinne)kroppen kan eller m\u00e5? At det i flere milj\u00f8er er mer trendy enn trashy \u00e5 kle av seg i full offentlighet, betyr ikke n\u00f8dvendigvis at et flertall av unge, norske jenter heller vil kle seg nakne enn \u00e5 bli oversett. Vi kler av og p\u00e5 oss p\u00e5 samme tid. For det er slettes ikke noe g\u00f8y \u00e5 bli minnet p\u00e5 at det \u00e5 pynte seg etter kulturens skj\u00f8nnhetsidealer kan v\u00e6re det samme som \u00e5 pynte seg med sine egne lenker. Ved \u00e5 g\u00e5 inn i rollen som kulturens kvinne kan man slutte med \u00e5 v\u00e6re sin egen kvinne, hevder Helseth etter \u00e5 ha analysert flere nyere kvinneantologier. Men kostnaden ved \u00e5 melde seg ut av konkurransen, er at det er s\u00e5 mye annet man samtidig melder seg ut av. Selv om venninnegjengen er hjertens enige om at samfunnets skj\u00f8nnhetskrav er teite, vil de allikevel syntes det er flaut om du m\u00f8ter opp usminket og i gamle malerkl\u00e6r p\u00e5 neste fest, med piggsveis og alpelue, og danser i ermekort topp med ubarberte armhuler. Og, skal Eivor Elisabeth Daae M\u00e6land Generasjonen i sentrum\n\n6 12 13 man v\u00e6re \u00e6rlig, er det ikke s\u00e5 mange som \u00f8nsker \u00e5 opptre s\u00e5nn, heller. De fleste vil passe inn, og om de absolutt skal skille seg ut, vil de i all fall gj\u00f8re det i tr\u00e5d med kodeksene til en eller annen kul subkultur. Balansegangen mellom \u00e5 skulle v\u00e6re fri og \u00e5 skulle passe inn, \u00e5 skulle vekke begj\u00e6r uten \u00e5 vekke forakt, \u00e5 s\u00f8ke bekreftelse uten \u00e5 ydmyke seg selv dette er, slik jeg forst\u00e5r det, eksempler p\u00e5 utfordringer som skapes av den schizofrene kvinnerollen. Til tider oppleves lesningen av Helseths bok s\u00e5 ubehagelig at jeg m\u00e5 stille meg sp\u00f8rsm\u00e5lene: Hva slags selvbilde f\u00e5r jeg, om jeg skal g\u00e5 rundt og lete etter strukturer og mekanismer som er med p\u00e5 \u00e5 holde mitt kj\u00f8nn nede? Hvordan p\u00e5virker det mine ambisjoner, om jeg skal oppl\u00e6res i alle fellene kvinner gjerne g\u00e5r i, slik at jeg selv m\u00e5 man\u00f8vrere gjennom et minefelt for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 havne i noen av de samme? (Noe jeg garantert vil gj\u00f8re, og da f\u00e5r jeg nok ikke tr\u00f8st, da vil jeg f\u00f8le meg dum fordi jeg allerede visste om denne fella fra f\u00f8r.) Derfor er det nesten en lettelse n\u00e5r Helseth refererer flere mannlige kj\u00f8nnsteoretikeres synspunkter. De hevder at til tross for menns \u00f8konomiske, sosiale og politiske dominans, er det fortsatt kvinnene som egentlig bestemmer, gjennom at det er de som gir bort mest gratisarbeid og har lederskap i og omkring hjemmet, og dermed ut\u00f8ver en betydelig grad av usynlig makt over mennene sine. Gavegiveren f\u00e5r en nesten uendelig makt over den hun gir gaven til, nemlig mannen og barna sine, og hvilke menn \u00f8nsker egentlig \u00e5 framst\u00e5 som bakstreverske, dominante eller kvinnefiendtlige i dagens samfunn? Menn blir undertrykt p\u00e5 det som tradisjonelt har v\u00e6rt kvinnenes omr\u00e5der, fortsetter argumentasjonen, som avslutter med at kvinner undertrykker menn ved \u00e5 bruke sin feminine makt. At kvinner som gruppe bruker mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 f\u00f8le seg mindreverdige i sin streben etter \u00e5 passe inn i samtidas kvinnebilde, vises det liten forst\u00e5else for, og Helseth bruker da skj\u00f8nnhetstyranniet, spiseforstyrrelsene og kvinners d\u00e5rlige psykiske helse for alt det er verdt. Etter \u00e5 ha bladd litt fram og tilbake i disse sidene, er det n\u00e6rliggende \u00e5 tenke at den mye omtalte krigen mellom kj\u00f8nnene (som jeg i min naivitet tenkte bare var en klisj\u00e9 brukt i markedsf\u00f8ringen av romantiske komedier, men som faktisk er et begrep som brukes av flere kj\u00f8nnsteoretikere, inkludert Helseth) dreier seg om hvem som har mest rett til offerrollen. Det som ber\u00f8rer mest ved boken, er de personlige historiene, som fyller en slags litter\u00e6r stores\u00f8sterrolle. Helseth er ikke redd for \u00e5 gi av seg selv, og s\u00e6rlig voldtektshistorien er vond. Kapitlet om voldtekt er til tider sv\u00e6rt deprimerende. Bekjentskapsvoldtekter er en vanskelig risiko \u00e5 skulle forholde seg til, og vissheten om at store deler av Norges befolkning fortsatt mener slike voldtekter delvis eller i stor grad er offerets skyld, er alt annet enn hyggelig. Helseth avslutter kapitlet med \u00e5 understreke at det ikke trenger \u00e5 v\u00e6re noen motsetning mellom \u00e5 oppfordre gutter til \u00e5 bli flinkere til \u00e5 respektere jenter, og \u00e5 oppfordre jenter til \u00e5 bli bedre til \u00e5 unng\u00e5 overgrepsliknende situasjoner. Egenkj\u00e6rlighet, etterfulgt av kj\u00e6rlighet, er l\u00f8sningen Helseth byr p\u00e5 generasjon sex utfordringer. Disse begrepene synes jeg blir vel rosenr\u00f8de, og jeg velger \u00e5 omtolke dem til selvrespekt og respekt ovenfor andre. Med en god dose selvrespekt blir det ikke verdens undergang om en skulle bli litt oversett iblant. Eivor Elisabeth Daae M\u00e6land Generasjonen i sentrum\n\n8 17 Uten tittel Fernando Pessoa Oversatt av Heidi Jansen Jul i Japan Maria Novikova I g\u00e5r snakket forkynneren av sine egne sannheter Med meg igjen. Han snakket om lidelsen til de arbeidende klasser (Ikke om den til personene som lider, som tross alt er de som lider). Han snakket om urettferdigheten i at noen har penger, Og at andre m\u00e5 sulte, som jeg ikke vet om det er sulten etter \u00e5 spise, Eller om det bare er sulten etter andres dessert. Han snakket om alt det som kunne f\u00e5 ham sint. S\u00e5 lykkelig den m\u00e5 v\u00e6re som kan tenke p\u00e5 andres ulykke\\! S\u00e5 dum hvis han ikke vet at de andres ulykke er deres. Og ikke kan kureres utenfra, For \u00e5 lide er ikke \u00e5 mangle blekk Eller at kista ikke har jernbeslag\\! At det finnes urettferdighet er som at det finnes d\u00f8d. Jeg ville ikke g\u00e5tt et skritt for \u00e5 forandre Det der de kaller verdens urettferdighet. Hadde jeg g\u00e5tt tusen skritt for det Var de fortsatt bare tusen skritt. Jeg aksepterer urettferdigheten som jeg aksepterer at en sten ikke er rund, Og en korkeik ikke har blitt en vanlig eik eller en pinje. Jeg delte appelsinen i to, og de to delene kunne aldri blitt like. P\u00e5 hvilken m\u00e5te var jeg urettferdig jeg, som har tenkt \u00e5 spise begge? Juletradisjon fins i Japan, men jul feires ikke p\u00e5 samme m\u00e5te som i USA og andre vestlige land. Det har jeg sett selv i fjor og i forfjor. F\u00f8rste gangen jeg opplevde jul og nytt\u00e5rsaften i Japan var under et 5 m\u00e5neders studieopphold, som varte fra september til februar. Jeg og noen japanske og utenlandske venner var i Tokyo desember. Vi s\u00e5 at det var utrolig mye lys, spesielt sm\u00e5 lysp\u00e6rer og sm\u00e5 halogenlamper festet til de fleste tr\u00e6r og inntil vegger, b\u00e5de i gater og inne i kj\u00f8pesentre. Det var ogs\u00e5 noen falske juletr\u00e6r med lys i forskjellige farger. Det f\u00f8rste jeg tenkte da jeg var i byen julaften, var at dagen ikke var s\u00e6rlig spesiell og koselig, det var folksomt i butikkene og forskjellige steder akkurat som p\u00e5 en hvilken som helst dag. Det var p\u00e5 en m\u00e5te en forn\u00e6rmelse at de ikke hadde koselige familiesammenkomster som Maria Novikova Jul i Japan\n\n9 18 19 i Norge, at de ikke feiret jul p\u00e5 samme m\u00e5te, men jeg forsto at deres kultur m\u00e5tte f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re annerledes. I Japan anses nemlig nytt\u00e5rsperioden for \u00e5 v\u00e6re viktigere enn juletiden. F\u00f8rste juledag hadde vi \u00abjulefest\u00bb p\u00e5 en restaurant arrangert av japanske venner. Men verken i eller utenfor restauranten tydet noe p\u00e5 at julen hadde kommet, for det var ingen julepynt, ingen spesiallaget julemeny og ingen sn\u00f8. Andre gangen jeg tilbrakte julen i Japan, var hos en japansk vertsfamilie, der jeg var i 5 uker (fra desember til begynnelsen av januar). Familien besto av mor, far, en voksen datter og en s\u00f8nn som var et par \u00e5r eldre enn meg. Da julaften kom, var jeg sjokkert over at hele familien jobbet og oppf\u00f8rte seg som p\u00e5 en vanlig dag. Det var heller ikke julepynt inne eller ute. Men jeg fortalte familien noen dager i forveien at jeg kom til \u00e5 gi dem en julegave: et vaffeljern\\! P\u00e5 julaften ga vertsmoren meg en liten pose som inneholdt en leppestift og et lite, tykt bomullst\u00f8rkle med Ole Brumm p\u00e5sydd. (De brukes ofte som personlig h\u00e5ndkle i Japan, siden japanere synes det er mer milj\u00f8vennlig \u00e5 bruke gjenbrukbare ting enn \u00e5 bruke papir og kaste det, noe som belaster milj\u00f8et mye. Alle toaletter i byen har toalettpapir, men ikke alle har h\u00e5ndpapir, s\u00e5 da kan personlige h\u00e5ndkl\u00e6r bli en redning.) F\u00f8rste og andre juledag var akkurat som julaften. Det var ikke noe juletre hjemme hos dem. Jeg fortalte dem at pinnekj\u00f8tt, ribbe og lutefisk kan inng\u00e5 i en norsk julemiddag, avhengig av hvilken del av Norge man bor i. Det fantes ikke noe slikt kj\u00f8tt i Japan. Jeg fikk inntrykk av at Japan importerte eller imiterte amerikanske julemiddager med japanske smakstilsetninger og tilbeh\u00f8r. Jeg vet lite om amerikansk mat, s\u00e5 jeg kan ikke sammenligne amerikanske og norske julem\u00e5ltider. Men det var mye smakfull bakerimat. Det beste jeg vet er gresskarmos og s\u00f8te azuki-b\u00f8nner, som ofte brukes i boller. I Japan, eller Tokyo og Chiba, der jeg har v\u00e6rt ofte, er de flinke til \u00e5 pynte tr\u00e6r med lys i byer og kj\u00f8pesentre under juletiden. Under er et par tekster fra nettet jeg har oversatt, der du kan lese litt mer om julefeiring i Japan. Sammenligning av jul i Japan vestlige land Jul i Japan er forskjellig fra jul i vestlige land som USA eller Australia. Hovedreligionene i Japan er buddhisme og shintoisme, s\u00e5 julen er mer som en kommersiell begivenhet. Hovedfeiringen dreier seg mest om julaften, ikke f\u00f8rste juledag. Det er vanlig \u00e5 gi julegaver i Japan. Foreldre gir vanligvis gaver til barn, men ikke omvendt. Grunnen til det er at det er julenissen som kommer med gaver, s\u00e5 n\u00e5r barn ikke lenger tror p\u00e5 nissen, f\u00e5r de heller ikke gaver mer. De fleste japanske familier har et juletre hjemme, og n\u00e5 begynner det \u00e5 bli veldig vanlig \u00e5 ha lys p\u00e5 utsiden av hus slik som du kan se i USA eller Australia. Jul i Japan for enslige kvinner For enslige kvinner i Japan er det veldig avgj\u00f8rende \u00e5 ha noen \u00e5 tilbringe julaften med. Det er ogs\u00e5 viktig for dem hvor de skal tilbringe julaften, og hva slags gaver de f\u00e5r. Hele julekvelden m\u00e5 v\u00e6re veldig spesiell, str\u00e5lende og romantisk. Japanske kvinner som har kj\u00e6reste har en tendens til \u00e5 skryte av det, s\u00e5 kvinner som ikke har kj\u00e6reste er ikke s\u00e6rlig glad i \u00e5 snakke om dette temaet. Om de skal v\u00e6re sarkastiske, hender det ogs\u00e5 at japanere sammenligner jul med en kvinnes alder. Kakebutikker i Japan pr\u00f8ver alltid \u00e5 selge alle julekaker f\u00f8r julaften. Kaker som er igjen etter jul blir sett p\u00e5 som veldig gamle eller utg\u00e5tt p\u00e5 dato. Kvinner over 25 blir ofte omtalt som \u00abusolgte julekaker\u00bb. Det er en litt d\u00e5rlig m\u00e5te \u00e5 sp\u00f8ke p\u00e5. Men n\u00e5 for tiden er gjennomsnittsalderen for gifterm\u00e5l endret, det er flere og flere som gifter seg sent. S\u00e5 denne sp\u00f8ken er blitt historie. N\u00e5 som julefeiring er blitt vanlig i Japan, er det ofte sammenstimlinger av folk rundt steder opplyst av julelys i desember. Selv om de er forskjellige fra julefester, holdes mange boonenkaisammenkomster blant medarbeidere og venner. Du vil se mange fulle folk i gatene i desembernettene. Boonenkai er en type fest som vanligvis holdes blant kontorkollegaer og sjefer (og ogs\u00e5 blant klubbmedlemmer og venner osv.). Bokstavelig talt betyr boonenkai \u00abglem-\u00e5ret-fest\u00bb, siden man skal bruke det til \u00e5 glemme ubehagelige minner fra det gamle \u00e5ret og \u00f8nske nytt\u00e5ret velkommen med et friskt og fredelig sinn. P\u00e5 festen forteller vanligvis sjefer om alt mulig, inkludert sitt privatliv, og fordi forholdet mellom medarbeidere p\u00e5 arbeidsplassen i Japan er litt strengt, benytter de anledningen til \u00e5 glemme sin stilling og v\u00e6re mindre h\u00f8flig (dette kalles Maria Novikova Jul i Japan\n\n13 Epifanier Imants Ziedonis Gjendiktet av Marija Cabuskina Imants Ziedonis er en av Latvias mest spennende og positivt innstilte diktere. Han ble f\u00f8dt i 1933 og lever fortsatt. Her er en av hans \u00abepifanier\u00bb kortprosatekster. Ta p\u00e5 deg en hvit skjorte og skriv om morgenen. Skriv mens du er ung. \u00c5 holde p\u00e5 kj\u00e6rligheten fram til alderdommen er det f\u00e5 som kan. Ta p\u00e5 deg en hvit skjorte og grav i jorda. Ta p\u00e5 deg en hvit skjorte og rens skoene til moren din. Ta p\u00e5 deg en hvit skjorte n\u00e5r du ikke har bes\u00f8k. V\u00e6r alene. V\u00e6r glad i deg selv. \u00abN\u00e5r jeg er alene, f\u00f8ler jeg en grensel\u00f8s spenning, som om jeg hadde f\u00e5tt selskap av et fremragende, utmerket, vakkert menneske\u00bb, sa en vis mann. Ta p\u00e5 deg en hvit skjorte og skriv til ungdommen. Ungdommen kommer med en sommerfugl i fletten. Den er sopran i koret p\u00e5 videreg\u00e5ende. Den har hvite sko p\u00e5. Noe har skjedd. Noe har skjedd med hasseln\u00f8ttene. Du sl\u00e5r til, og hasseln\u00f8ttene fordamper i gyllent st\u00f8v. Var det s\u00e5nn f\u00f8r ogs\u00e5? Har du falt p\u00e5 kne foran sola? Jeg, den vakre tataren, gjorde det p\u00e5 toppen av Ai-Petri i vind og sn\u00f8, og det var sol i \u00f8ynene til min vakre tatarjente. \u00c5 store sol, rett en takk til faren min og moren min som ga meg et elskende hjerte\\! Rett en takk til deres far og mor\\! Vi har varme hender, vi vekket hverandre, vi tinte hverandre, vi fikk synsevne. Hvor lenge? Hvor lenge kommer vi til \u00e5 beholde synsevnen? Fram til Grieg blir ferdig med \u00e5 spille inn eventyret om Solveig? Fram til laksen slutter \u00e5 klatre opp mot Amurelvas stride str\u00f8m, kjempe mot ussuriske bekker og forlate den gylne rognen i sanden? Du har gjennomsiktige fingre, gjennom fingrene dine ser jeg sola og pulserende blod. S\u00f8lvlaksen og gullrognen er inni blodet ditt. Hvor lenge? Ta p\u00e5 deg en hvit skjorte, s\u00e5 lenge du er ung. Og grav i jorda. Grav i jorda slik som ingen f\u00f8r deg har gravd i den. Verden sulter etter varme. Men \u00e5 holde p\u00e5 kj\u00e6rligheten fram til alderdommen er det f\u00e5 som kan. Du er varm i hendene, men noen er kalde. Hvem blir den f\u00f8rste til \u00e5 komme bort til den andre?\n\n14 28 29 Nordisk r\u00e5ds filmpriser: N\u00e5r feelbad er godt Marija Cabuskina I \u00abSubmarino\u00bb er personene maltraktert av omstendighetene og orker ikke \u00e5 forandre noe i de kjipe livene sine. Blant de andre nominerte til filmprisen i 2010 er det en svensk animasjonsfilm som handler om en paranoid dystopisk fremtidsverden; en finsk dokumentarfilm om menn i sauna hvor annenhver replikk handler om d\u00f8d og ensomhet; og et islandsk drama som riktignok har morsomme og sjarmerende episoder, men ender med en aktualitet, vant denne filmen ikke. Et blikk p\u00e5 andre filmer som har vunnet Nordisk R\u00e5ds filmpris viser en ganske trist tendens. To av dem sirkler inn tragisk oppvekst (\u00abKunsten \u00e5 gr\u00e5te i kor\u00bb 2007, \u00abZozo\u00bb 2006); en av dem viser et absurd og fragmentert bilde av verden (\u00abDu levande\u00bb 2008); en annen problematiserer enkeltmenneskets kamp mot hjertel\u00f8se omgivelser (\u00abMannen uten minne\u00bb 2002); en annen handler om en \u00abNordiske land ligger p\u00e5 selvmordstoppen\u00bb, sier en av utvekslingsstudentene ved UiO, \u00abDe driver med for mange one-night-stands, drukner i alkohol og s\u00e5 tar de livet av seg.\u00bb En blasfemisk og oppbl\u00e5st myte, skal vi tro offisiell statistikk, men likevel er det mange utlendinger som faller for dette bildet av Norden. Det er n\u00e5 ikke sant at nordboere er et trist folkeslag: Statistikken viser f\u00e5 selvmord og h\u00f8ye tall n\u00e5r det gjelder trivsel og levek\u00e5r. Samtidig fremst\u00e5r den nordiske v\u00e6rem\u00e5ten som kald og melankolsk for utlendinger. De synes nordisk kultur er preget av lite smilegymnastikk og mer interesse for det m\u00f8rke og det uheldige. Denne interessen er et fremtredende trekk ved nordisk film. Sant nok det produseres mange positive filmer i Norden. Men hvis vi ser p\u00e5 kandidatene til Nordisk R\u00e5ds filmpris, og de som har vunnet den, s\u00e5 ser vi veldig f\u00e5 verk som kan beskrives som oppmuntrende. Morsomme filmer kan du bare glemme. Etter at von Trier gikk av med seieren i fjor med den artistisk up\u00e5klagelige, men um\u00e5telig dystre \u00abAntichrist\u00bb, tok hans v\u00e5penbror, Thomas Vinterberg, prisen for sin film \u00abSubmarino\u00bb i Denne fin-fine filmen omhandler tragiske temaer fra K\u00f8benhavns undergrunn. For Thomas Vinterberg markerer denne filmen tilbakekomsten i rampelyset etter den lange stille perioden etter hans f\u00f8rste film, \u00abFesten\u00bb, i Det m\u00e5 sies at \u00abFesten\u00bb ikke er verdens morsomste film. Imidlertid greier hovedpersonen \u00e5 f\u00e5 et godt tak p\u00e5 livet sitt og rive seg l\u00f8s fra sin grusomme barndom. I \u00abSubmarino\u00bb er personene maltraktert av omstendighetene og orker ikke \u00e5 forandre noe i de kjipe livene sine. fatal ulykke som fremhever tilfeldighetenes makt i enkeltmenneskets liv. Den eneste filmen som kunne v\u00e6rt beskrevet som h\u00e5pefull og positiv var den norske kandidaten, \u00abUpperdog\u00bb. Selv om filmen behandler alvorlige temaer som klasseskille, innvandring og senskader etter krigserfaringer, er det en glede \u00e5 se hvordan personene konfronterer vanskelighetene, gjenfinner det beste i seg selv og ikke minst skaper kontakt med medmennesker. Livets tumulter er skildret mot en bakgrunn av lyrisk og luftig musikk av Mozart, og til tider lettsindig situasjonell humor. Men til tross for sin samfunnsmessige og tematiske hovedperson som bekjemper kjedsomheten ved \u00e5 bli involvert i en krimhistorie (\u00abDrapet\u00bb 2005). Bare to av de ovennevnte, prisbel\u00f8nnede filmene har en noenlunde lykkelig slutt. Riktignok favoriserer ogs\u00e5 andre filmpriser \u00abtunge\u00bb filmer, men n\u00e5r sant skal sies kan alvorlige filmer ha en positiv vinkel. Imidlertid pleier de nordiske dramaene \u00e5 v\u00e6re filmet p\u00e5 en langsom og undertrykt m\u00e5te, de har lite dialog, og omstendighetene er ofte absurde og uoverkommelige. Helten er alene. Skurker finnes ikke. Plottet g\u00e5r amok mot tilskueren. Jeg satt i en kinosal i Reykjavik under den internasjonale filmfestivalen da Marija Cabuskina Nordisk r\u00e5ds filmpriser: N\u00e5r feelbad er godt\n\n 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 \u00e5r, n\u00e5 er jeg igangsetter og frivillig.\n\n### Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege\n\n### SC1 INT KINO P\u00c5L (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen g\u00e5r. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.\n\n### JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter p\u00e5 noen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9650789f-842f-48e6-a3e3-72d338934e23"}
+{"url": "https://www.ljudia.no/produkter/hifi-hjemmekino/hifi-hoyttaler/vegg-takhoyttalere/mgr-inwall-s-8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00645-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:55Z", "text": "\n\n8\" vegg/takh\u00f8yttaler\n\n\nEndelig har de kommet. Utrolig prisgunstig og vellydende h\u00f8yttalere til innfelling fra MGR. Alle h\u00f8yttalere i den nye InWall S-serien holder h\u00f8y klasse n\u00e5r det gjelder kvalitet og design. Samtlige h\u00f8yttalere er hvite med fronter som er helt frie for logoer. InWall S-8 er en kvadratisk innbyggingsh\u00f8yttaler med ett en 8\" h\u00f8yttaler samt en 28 mm soft dome diskant. InWall S-8 leveres med enkelt og velbygd delefilter. H\u00f8yttaleren kan brukes til b\u00e5de vegg- og takinstallasjoner. InWall S-8 har et 8\" element som gj\u00f8r at man f\u00e5r ut bra med bass uten \u00e5 bruke en ekstern subwoofer. Vil man likevel ha bra trykk i lyden kompletterer man med en eller flere MGR InWall S-10, en 10\" bassh\u00f8yttaler for tak og vegg.\n\n\\- Effekt: 100W RMS . \n\\- Impedanse 8 Ohm. \n\\- Frekvensomr\u0102\u0104de 40-20 000 Hz. \n\\- F\u00f8lsomhet 89 dB. \n\\- Ytterm\u0102\u0104l 254x254mm. \n\\- Monteringshull 218x218 mm. \n\\- Dybde 89 mm. \n\\- Vekt 5,4 kg/par\n\n Forventet inn 28.04.2017\n\n774,-\n\n599,-\n\npar\nEndelig har de kommet. Utrolig prisgunstig og vellydende h\u00f8yttalere til innfelling fra MGR. Alle h\u00f8yttalere i den nye InWall S-serien holder h\u00f8y klasse n\u00e5r det gjelder kvalitet og design. Samtlige h\u00f8yttalere er hvite med fronter som er helt frie for logoer. InWall S-8 er en kvadratisk innbyggingsh\u00f8yttaler med ett en 8\" h\u00f8yttaler samt en 28 mm soft dome diskant. InWall S-8 leveres med enkelt og velbygd delefilter. H\u00f8yttaleren kan brukes til b\u00e5de vegg- og takinstallasjoner. InWall S-8 har et 8\" element som gj\u00f8r at man f\u00e5r ut bra med bass uten \u00e5 bruke en ekstern subwoofer. Vil man likevel ha bra trykk i lyden kompletterer man med en eller flere MGR InWall S-10, en 10\" bassh\u00f8yttaler for tak og vegg.\n\n\\- Effekt: 100W RMS . \n\\- Impedanse 8 Ohm. \n\\- Frekvensomr\u0102\u0104de 40-20 000 Hz. \n\\- F\u00f8lsomhet 89 dB. \n\\- Ytterm\u0102\u0104l 254x254mm. \n\\- Monteringshull 218x218 mm. \n\\- Dybde 89 mm. \n\\- Vekt 5,4 kg/par\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a86c3fb4-9506-4e6b-ac67-c3845cd7ff6a"}
+{"url": "http://radioh.no/fantasibilen-finnes-ikke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:56Z", "text": "# Fantasibilen finnes ikke\n\n### En mann i 40-\u00e5rene fra Vindafjord er d\u00f8mt til \u00e5 betale 12.000 kroner i bot etter at han kj\u00f8rte 121 km/t i 60-sonen. Mannen hevdet at en \"usynlig bil\" identisk med hans hadde kj\u00f8rt forbi.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 08.06.2016 20:55:58\n\nMannen ble ikke trodd, isteden anklaget Haugaland tingrett han for \u00e5 komme med en \u00abusedvanlig s\u00f8kt\u00bb forklaring.\n\nDet var p\u00e5 vei til jobb i Etne den 14. mars i \u00e5r at UP m\u00e5lte hans fart.\n\nMannen nektet imidlertid for at han hadde kj\u00f8rt for fort, og forklarte at en annen bil lik hans egen, akkurat hadde passert han i en voldsom fart.\n\nIf\u00f8lge Haugaland tingrett ville det under omstendighetene ha v\u00e6rt umulig.\n\nI tillegg til 12.000 kroner i bot, m\u00e5 mannen greie seg uten f\u00f8rerkort i fem m\u00e5neder. Han m\u00e5 ogs\u00e5 betale saksomkostninger p\u00e5 2.500 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45916790-b4ec-4236-9ac4-84cc3ea45066"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/barnesykler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:07Z", "text": "# Sykling: Trenden som er her for \u00e5 bli\\!\n\nSykling har blitt en kjempestor trend verden over. I storbyer slik som Amsterdam, Paris og K\u00f8benhavn sykles det som aldri f\u00f8r og det \u00e5 sykle til arbeid, til skolen eller til barnehagen er hverdag for mange mennesker. Det er en milj\u00f8bevisst og sunn trend og sykling er definitivt her for \u00e5 bli\\!\n\n\u00a0\n# \n\n# Barn er mindre aktive enn f\u00f8r\n\nI dagens digitale samfunn blir mange barn sittende foran PC'en eller nettbrettet. I f\u00f8lge anbefalinger skal barn bevege seg minimum 60 minutter hver dag, noe som dessverre ikke f\u00f8lges, 40% av barna beveger seg mindre enn anbefalt. Barnefysioterapeuten og motorikkeksperten Vibeke Winter beskriver i en artikel med Perspektiv \u00abBarn b\u00f8r bruke kroppen sin\u00bb, at tidligere nevnt kan gi allvorlige konsekvenser for barnas helse og velv\u00e6re. At sykling har blitt en trend verden over er uten tvil veldig positivt i forhold til dagens samfunnsproblemer.\n\n\n\n# Vi vil trekke oppmerksomhet til sykling i alle former\\!\n\nMed en springesykkel f\u00f8rer du sammen fornuft med forn\u00f8yelse og gir barnet ditt muligheten til \u00e5 utvikle balanseevnen p\u00e5 et tidlig stadium. Avstanden mellom en springesykkel og en vanlig pedalsykkel blir mindre og barna kan noen ganger g\u00e5 rett til en vanlig sykkel uten \u00e5 bruke st\u00f8ttehjul. F\u00f8lg barnas utvikling, balanse og gleden av \u00e5 \u00absykle selv\u00bb\\!\n\n\u00a0\n## Springsykler\n\n## Trehjulinger\n\nSE ALLE SYKLER HER\n\n\n\u00a0\n# Sykling: Trenden som er her for \u00e5 bli\\!\n\nSykling har blitt en kjempestor trend verden over. I storbyer slik som Amsterdam, Paris og K\u00f8benhavn sykles det som aldri f\u00f8r og det \u00e5 sykle til arbeid, til skolen eller til barnehagen er hverdag for mange mennesker. Det er en milj\u00f8bevisst og sunn trend og sykling er definitivt her for \u00e5 bli\\!\n\n\u00a0\n# \n\n# Barn er mindre aktive enn f\u00f8r\n\nI dagens digitale samfunn blir mange barn sittende foran PC'en eller nettbrettet. I f\u00f8lge anbefalinger skal barn bevege seg minimum 60 minutter hver dag, noe som dessverre ikke f\u00f8lges, 40% av barna beveger seg mindre enn anbefalt. Barnefysioterapeuten og motorikkeksperten Vibeke Winter beskriver i en artikel med Perspektiv \u00abBarn b\u00f8r bruke kroppen sin\u00bb, at tidligere nevnt kan gi allvorlige konsekvenser for barnas helse og velv\u00e6re. At sykling har blitt en trend verden over er uten tvil veldig positivt i forhold til dagens samfunnsproblemer.\n\n\n\n# Vi vil trekke oppmerksomhet til sykling i alle former\\!\n\nMed en springesykkel f\u00f8rer du sammen fornuft med forn\u00f8yelse og gir barnet ditt muligheten til \u00e5 utvikle balanseevnen p\u00e5 et tidlig stadium. Avstanden mellom en springesykkel og en vanlig pedalsykkel blir mindre og barna kan noen ganger g\u00e5 rett til en vanlig sykkel uten \u00e5 bruke st\u00f8ttehjul. F\u00f8lg barnas utvikling, balanse og gleden av \u00e5 \u00absykle selv\u00bb\\!\n\n\u00a0\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "332f5b83-3ae2-4f41-89d1-0a2c1a1aa71a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Clickair", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:24Z", "text": "Airbus A320-200\n\n**Clickair** er et spansk lavprisflyselskap med hovedbase ved Barcelona internasjonale lufthavn i Barcelona, Catalonia. Selskapet flyr fra spanske byer til over 40 destinasjoner i Europa. Clickair har ogs\u00e5 baser i M\u00e1laga, Sevilla og Valencia.\n\nSelskapet starta flygningene sine 1. oktober 2006. Det het opprinnelig \u00abCatair\u00bb, en kombinasjon av de to orda *CATalonia* og *AIR*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1521f957-4267-4473-90df-2a41a296578c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sawyer_internasjonale_lufthavn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:37Z", "text": "\n\nMQT\n\nSawyer internasjonale lufthavn (USA)\n\n46\u00b021\u203213\u2033N 87\u00b023\u203243\u2033VKoordinater: 46\u00b021\u203213\u2033N 87\u00b023\u203243\u2033V\n\nKilde: Federal Aviation Administration^(\\[1\\])\n\n-----\n\n*Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer*\n\n**Sawyer internasjonale lufthavn** (IATA: **MQT**,\u00a0ICAO: **KSAW**,\u00a0FAA LID: **SAW**) er en offentlig flyplass 27 km s\u00f8r for Marquette sentrum, en by i Marquette County, Michigan i USA. Flyplassen er statlig eid av Marquette County.\n\nDenne rute- og generell flygning flyplassen ligger n\u00e6r Gwinn, Michigan p\u00e5 en del av den tidligere K.I. Sawyer AFB som stengte i september 1995. Flyplassen \u00e5pnet for passasjertrafikk i september 1999, som flyplass for Marquette og omegn. Den erstattet den tidligere Marquette County Airport (IATA: **MQT**,\u00a0ICAO: **KMQT**,\u00a0FAA LID: **MQT**) som stengte samme \u00e5ret.\n\nSelv om de fleste amerikanske flyplasser bruker de samm trebokstavs flyplasskoder for FAA og IATA, er Sawyer internasjonale lufthavn tildelt **SAW** av FAA og **MQT** av IATA (som tidligere hadde tildelt **SAW** til Sabiha G\u00f6k\u00e7en internasjonale lufthavn i Istanbul, Tyrkia.) Flyplassens ICAO identifikasjonskode er **KSAW**. ^(\\[2\\]) ^(\\[3\\])\n\nSawyer internasjonale lufthavn dekker et omr\u00e5de p\u00e5 850 ha. Den har \u00e9n asfaltert/betongbelagt rullebane, (3 770 x 46 m), opprinnelig konstruert for B-52 bombefly.\n\nFor en 12 m\u00e5neders periode endende 31. august 2006, hadde flyplassen 39 440 flybevegelser, i gjennomsnitt 108 hver dag, hvorav 45% var generell flygning (17 602), 35% var flytaxi (13 612), 19% ruteavganger (7 401) og 2% milit\u00e6re flybevegelser (825). Det er 44 fly som har sin base p\u00e5 denne flyplassen, hvorav er 82% er enmotorsfly (36), 14% tomotorsfly (6), 2% jetfly (1) og 2% milit\u00e6rfly (1).\n\n - Northwest Airlink operert av Mesaba Aviation (Detroit, Minneapolis/St. Paul)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32828a02-6ae2-4f37-850e-9be37b5e5db4"}
+{"url": "https://www.languagewire.com/nb/lw/hvordan/tilpass-en-video-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:50Z", "text": "# Hvordan tilpasser du en video til et annet marked?\n\n## Video er den sterkeste trenden innen visuell kommunikasjon.\n\n \nFoto: Will Jackson\n\nErfaring viser \u2013 forst\u00e5elig nok \u2013 at folk er mindre tilb\u00f8yelige til \u00e5 kj\u00f8pe et produkt hvis de leser om det p\u00e5 en nettside p\u00e5 et spr\u00e5k de ikke forst\u00e5r. Dette er imidlertid veldig avhengig av varemerke. Enkelte varemerker er for eksempel s\u00e5 veletablerte i folks bevissthet som trendy kvalitetsprodukter at de ikke beh\u00f8ver mer unnskap om dem. Mange andre produkter krever derimot en n\u00e6rmere presentasjon.\n\nOg en video kan \u2013 selv helt uten ord \u2013 fortelle mye mer enn en lang informasjonstekst. En produktvideo f\u00e5r selvf\u00f8lgelig st\u00f8rre gjennomslagskraft hvis den er tilpasset spr\u00e5ket og den lokale kulturen \u2013 eller kanskje helt enkelt er innspilt lokalt. Alle kulturer ler ikke av samme type vittigheter, for \u00e5 si det kort\\! Det er ikke alle produkter som krever helt egne, lokale videoversjoner \u2013 iblant kan det v\u00e6re nok med med undertekster eller dubbing.\n\nEn video best\u00e5r oftest av b\u00e5de lyd og bilder, s\u00e5 n\u00e5r dere skal planlegge en ny versjon av en video er det viktig \u00e5 ta hensyn til begge disse faktorene:\n\n - Skal \u00bblyd\u00ab og dermed \u00bbtale\u00ab oversettes og implementeres igjen som \u00bbtale\u00ab p\u00e5 det lokale spr\u00e5ket, eller skal den n\u00e5v\u00e6rende versjonen beholdes, men med lokale undertekster?\n - Og hva med eventuelle tekster p\u00e5 bilder og grafikk? Skal dette ogs\u00e5 lages i en ny versjon?\n\nI tillegg skal dere ta stilling til:\n\n - **Formatet:** Hvilket format er videoen i, og hvilket format \u00f8nskes retur? Samme format eller flere typer formater? I samband med dette er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 tenke p\u00e5 hvor videoen skal publiseres.\n - **Manus med tidskoder:** Manus med tidskoder skal brukes i forhold til b\u00e5de \"speak\" og \"underteksting\". Har dere allerede et manus med tidskoder liggende, eller er dette noe oversettelsesbyr\u00e5et skal utarbeide for dere?\n - **Speaker-kriterier:** Skal stemmen v\u00e6re ung, frisk og uformell? Eller skal den v\u00e6re formell, alvorlig og konservativ? Det er viktig at dere vet hva dere vil ha, derfor skal dere ta stilling til stil og tone, samt kvinnelig eller mannlig speakerstemme.\n\nLanguageWire har v\u00e6rt i bransjen siden 2000 og har bygget opp et solid rykte som en p\u00e5litelig leverand\u00f8r av flerspr\u00e5klig innhold og overlegne teknologiske l\u00f8sninger. I dag har vi en ledende posisjon blant leverand\u00f8rer av spr\u00e5ktjenester globalt. Kunder som bruker LanguageWires nettbaserte plattform f\u00e5r tilgang til et globalt nettverk med mer enn 5000 spr\u00e5keksperter, inkludert oversettere, korrekturlesere, tekstforfattere, DTP-eksperter og stemmeleggere. Kort sagt hjelper LanguageWire andre selskaper med \u00e5 kommunisere med kundene sine ved \u00e5 snakke deres eget morsm\u00e5l.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1e6c2f4-a793-4c1b-bafa-17c262f8a7ee"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/kokeboeker/33-uforglemmelige-maaltider/I9788248911821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:34Z", "text": "33 uforglemmelige m\u00e5ltider 33 uforglemmelige m\u00e5ltider\n### Forlagets omtale:\n\nDenne praktfulle festboka gir inspirasjon til 33 viktige m\u00e5ltider i livet. Her er alle livets store feiringer, fra d\u00e5p, konfirmasjon og 50 \u00e5rs-lag og alle de store h\u00f8ytidene, til nye tradisjoner som Halloween og h\u00f8sttakkefest. Hverdagsfester som vorspielet, firmafesten, innflyttingsfesten og \u2026 LES MER uformelle middagsselskap med gode venner er ogs\u00e5 med. Det unike med denne kokeboka er de utallige variasjonene og morsomme ideene til hvordan du skal dekke bordet til festen, samtidig som de lekre oppskriftene er b\u00e5de enkle \u00e5 f\u00f8lge og staselige \u00e5 servere p\u00e5 \u00e9n gang. Alle menyer har dertil h\u00f8rende egnede vinforslag fra sommelier og restaurat\u00f8r Toralf B\u00f8lgen. Restaurantsjef p\u00e5 B\u00f8lgen og Moi Bergen, Daniela Tepper, er viden kjent for sine spr\u00f8 og g\u00f8yale borddekkinger, og her er flotte trinn-for-trinn-bilder av hvordan de ulike bordene blir til. Her er alt du trenger til et hyggelig lag: Bordet, maten og vinen. Gleden kommer som en bonus av seg selv. Vel bekomme\\! LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Denne praktfulle festboka gir inspirasjon til 33 viktige m\u00e5ltider i livet. Her er alle livets store feiringer, fra d\u00e5p, konfirmasjon og 50 \u00e5rs-lag og alle de store h\u00f8ytidene, til nye tradisjoner som Halloween og h\u00f8sttakkefest. Hverdagsfester som vorspielet, firmafesten, innflyttingsfesten og uformelle middagsselskap med gode venner er ogs\u00e5 med. Det unike med denne kokeboka er de utallige variasjonene og morsomme ideene til hvordan du skal dekke bordet til festen, samtidig som de lekre oppskriftene er b\u00e5de enkle \u00e5 f\u00f8lge og staselige \u00e5 servere p\u00e5 \u00e9n gang. Alle menyer har dertil h\u00f8rende egnede vinforslag fra sommelier og restaurat\u00f8r Toralf B\u00f8lgen. Restaurantsjef p\u00e5 B\u00f8lgen og Moi Bergen, Daniela Tepper, er viden kjent for sine spr\u00f8 og g\u00f8yale borddekkinger, og her er flotte trinn-for-trinn-bilder av hvordan de ulike bordene blir til. Her er alt du trenger til et hyggelig lag: Bordet, maten og vinen. Gleden kommer som en bonus av seg selv. Vel bekomme\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25053b0d-0e38-49ec-93a1-b0e74383c892"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170217/NTBU/2737729", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:28Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nFredag 17. februar 2017\n\nJuncker tror brexit vil ta lenger tid enn to \u00e5r\n\nEU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker mener det vil ta mer enn to \u00e5r \u00e5 bli enige om alle avtaler som skal til for at Storbritannia kan forlate EU.\u00a0\n\nPublisert: 17 Februar 00:41\n\nEU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker mener det vil ta mer enn to \u00e5r \u00e5 bli enige om alle avtaler som skal til for at Storbritannia kan forlate EU.\u00a0 \n\u2013 Jeg tror ikke at det vil lykkes innen 24 m\u00e5neder \u00e5 f\u00e5 tilrettelagt alle avtaler rundt Storbritannias sorti fra EU, sier Juncker under en internasjonal sikkerhetskonferanse i M\u00fcnchen if\u00f8lge Reuters. \nJuncker sier at 20.000 lover m\u00e5 endres i Storbritannia f\u00f8r landet kan forlate unionen, og legger til at britene ikke har rett til \u00e5 ferdigstille bilaterale handelsavtaler mens de fortsatt er en del av EU. \n52 prosent av britene stemte 23. juni i fjor for \u00e5 forlate EU. Artikkel 50 i Lisboa-traktaten setter i gang den inntil to \u00e5r lange utmeldelsesprosessen. Storbritannias statsminister Theresa May har sagt at hun vil aktivere artikkelen innen utgangen av mars. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "38d920a8-039b-44c5-8f3e-839587963ff9"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/the_experience_2007_paa_nett/37924", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:23Z", "text": "# The eXperience 2007 p\u00e5 nett\n\n - Espen Thomassen\n - 30\\. mars 2007 - 12:45\n\n\n\nI etterkant av HW-LAN 06 bestemte vi oss for at arrangementet skulle bytte navn, fordi vi ville tilby brukerne v\u00e5re mer enn et LAN.\n\nHardware-nettverket best\u00e5r blant annet av nettsteder som gir deg de siste nyhetene om teknologi relatert til datautstyr, mobiltelefoner, digitale kamera, spill, spillkonsoller, og utf\u00f8rer tester av de nevnte produktgruppene. Det nye navnet er i st\u00f8rre grad ment \u00e5 reflektere bredden i Hardware-nettverket, samt at The eXperience ikke bare er et LAN - men mye mer.\n\nNytt arrangement og navn gjorde at vi \u00f8nsket oss en helt ny nettside. Et samarbeid med Design Container ble innledet og prosessen med design av nye nettsider ble startet. Resultatet ble det designet du ser p\u00e5 theexperience.no i dag.\n\n#### Mer kommer\\!\n\nDet er verdt \u00e5 merke seg at nettsiden ikke p\u00e5 langt n\u00e6r ferdig, og med det mener vi at det vil komme mye mer innhold p\u00e5 siden. Max Lotternes er redakt\u00f8r for sidene, og sammen med oss andre i Hardware-nettverket som jobber med The eXperience 2007 vil s\u00f8rge for at sidene blir oppdatert med nyheter og informasjon.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36e2227f-ab7f-4bef-94c6-657ab8603190"}
+{"url": "http://sageneif.no/landhockey/om_landhockey/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00659-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:11Z", "text": "# Om landhockey \n\n**Info om landhockey/Field Hockey**\n\nLandhockey er en sport med aner et par tusen \u00e5r tilbake i tid\\!\n\nDen moderne landhockeyen oppstod p\u00e5 1800-tallet i England og dets kolonier. I dag er landhockey en av verdens st\u00f8rste ballsporter, det spilles landhockey i 98 land, og det er en olympisk gren b\u00e5de for menn og kvinner. Herrelandslagene fra India og Pakistan dominerte lenge sporten, men fra 1980-tallet har lagene fra Nederland, Tyskland og Australia v\u00e6rt blant de sterkeste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a69bb74-6337-4ed7-8885-fddb9d3a3dd6"}
+{"url": "http://n4f.no/politikk/interessepolitikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:49Z", "text": "# Interessepolitikk\n\nDe fantastiske fritidsinteressene representerer unike kulturuttrykk, og trenger ogs\u00e5 rammebetingelser for \u00e5 vokse. P\u00e5 tross av diversiteten i det fantastiske felleskap, er det en viktig felles sak \u00e5 skape aksept for uttrykkene, og at interessene likebehandles med de mer tradisjonelle kulturformene idrett, musikk og lignende, som i dag f\u00e5r s\u00e6rbehandling.\n\n**Hyperion mener:**\n\n - Kommunene m\u00e5 ta inn over seg at datakultur er en av de mest popul\u00e6re fritidsinteressene for barn og unge i dagens samfunn, og m\u00e5 bygge anlegg som gir rom til utfoldelse ogs\u00e5 for denne gruppen. Flerbrukshaller m\u00e5 kunne brukes til datatreff p\u00e5 lik linje med for eksempel idrettsarrangementer. I kommuner der idretten har monopol p\u00e5 bruk og utleie av kommunens haller og tilsvarende anlegg, m\u00e5 de p\u00e5legges \u00e5 \u00e5pne disse for datatreff og annen ungdomsaktivitet til rimelige vilk\u00e5r tilsvarende dem de selv f\u00e5r fra kommunen.\n - Bibliotekenes innkj\u00f8psordning for dataspill er et positivt tiltak for at alle skal kunne ha glede av fantastiske fritidsinteresser. Midlene som er satt av til ordningen er imidlertid ikke tilstrekkelige for at bibliotekene skal kunne skilte med et ordentlig tilbud, og m\u00e5 \u00f8kes betraktelig.\n - Bibliotekenes innkj\u00f8psordning for skj\u00f8nnlitteratur gir i dag mange mennesker tilgang p\u00e5 fantastisk litteratur og fabelprosa gratis. Innkj\u00f8psordningen er imidlertid for snever, og det m\u00e5 v\u00e6re plass til at ogs\u00e5 norske og nordiske rollespill i portef\u00f8ljen. Bibliotekenes innkj\u00f8psordning b\u00f8r ogs\u00e5 styrkes ved \u00e5 inkludere brettspill.\n - innf\u00f8ringen av momsplikt ved kj\u00f8p av elektronisk kultur i utlandet svekker kulturtilbudet i Norge, og er et steg i feil retning. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 anerkjenne at kultur ogs\u00e5 kan v\u00e6re elektronisk, og fjerne momsplikten p\u00e5 norske kulturtjenester, samt reversere innf\u00f8ringen av moms p\u00e5 elektronisk kultur fra utlandet.\n - Fordelingen av st\u00f8tte til kulturproduksjon som for eksempel dataspill, musikk, film og b\u00f8ker m\u00e5 v\u00e6re rettferdig og objektiv. I dag blir dataspill systematisk nedvurdert som kategori selv om markedet overg\u00e5r musikkmarkedet og stadig vokser. De f\u00e5 midlene som gis dataspillproduksjon fordeles veldig skeivt til produksjon av barnevennlige spill. Her \u00f8nsker vi en mer lik fordeling, slik at produsenter kan satse p\u00e5 andre spill enn barnespill/utviklingsspill og fortsatt f\u00e5r sjans til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte.\n - Brettspill og kortspill m\u00e5 anerkjennes som et kulturutrykk, og det b\u00f8r etableres st\u00f8tteordninger for produksjon av disse i Norge.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e962e3a-000e-4f00-aef7-4063f360a21b"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/vannkjoler_amd-toppmodell/53332", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:03Z", "text": "# Vannkj\u00f8ler AMD-toppmodell\n\n - Rolf B. Wegner\n - 26\\. juni 2008 - 09:48\n\n\n\n*Aseteks l\u00f8sning i aksjon*\n\nI forbindelse med g\u00e5rsdagens lansering av AMD Radeon HD 4870 kommer n\u00e5 Asetek p\u00e5 banen med en kj\u00f8lel\u00f8sning for nettopp Radeon HD 4870. L\u00f8sningen er ment for andre produsenter som kan bruke den sammen med egne skjermkort.\n\nVannblokken fra Asetek bygger ikke noe s\u00e6rlig i h\u00f8yden og skjermkort som benytter denne blokken kan dermed g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re en tosporsl\u00f8sning til en enkeltsporsl\u00f8sing.\n\nBenytter man Aseteks LCLC-l\u00f8sning skal temperaturen p\u00e5 selve grafikkprosessoren kunne senkes med opptil 26 grader. St\u00f8yniv\u00e5et p\u00e5 radiatorenheten med vifte er oppgitt til 30 dBA.\n\n*(Kilde: Asetek)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73006ddb-2152-4265-9a73-bec6760e0c9d"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Forste-kvinne-ansatt-som-borsdirektor-624223b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:57Z", "text": "# F\u00f8rste kvinne ansatt som b\u00f8rsdirekt\u00f8r\n\nOppdatert: 05.sep.2005 12:42\n\nPublisert: 05.sep.2005 12:18\n\nLandsnes er i dag konserndirekt\u00f8r i DnB NOR, og har erfaring som styremedlem i Oslo B\u00f8rs, Verdipapirsentralen og Norsk Oppgj\u00f8rssentral.\u2014 Landsnes har personlige egenskaper, kompetanse og erfaring som gir henne meget gode forutsetninger til \u00e5 lede Oslo B\u00f8rs, samt til \u00e5 representere b\u00f8rsen p\u00e5 en god m\u00e5te b\u00e5de utad og innad, sier b\u00f8rsens styreleder Harald Norvik.\n\nEt arbeidsutvalg i b\u00f8rsstyret har siden begynnelsen av juni arbeidet med \u00e5 rekruttere ny direkt\u00f8r. Norvik sier det var avgj\u00f8rende at Landsnes har bred og lang erfaring som leder i finansmarkedet.\n\nBente A. Landsnes er 48 \u00e5r. Hun startet sin yrkeskarriere i Bankenes Betalingssentral i 1977. Fra 2000 var Landsnes konserndirekt\u00f8r i Gjensidige NOR, og fra 2003 konserndirekt\u00f8r med ansvar for IT- og betalingstjenester i DnB NOR. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e0cd8ba-9e60-4c48-9fb5-495bb9410a6b"}
+{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931713_n_er_det_bestemt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:50Z", "text": "# N\u013a er det bestemt\\!\n\n*og det finnes ingen vei tilbake.... Dette er b\u013ade skummelt og utrolig ( ubeskrivelig) morsomt p\u013a en og samme gang\\! Tenke seg til at om 1 mnd\u00e9s tid \u013apner Villa Paprika Interi\u0159rbutikk i g\u013agaten i sentrum, n\u0107rmere bestemt nygaardsgt 47 . N\u013a er det full planlegging av de nye lokalene og alt som skal p\u013a plass, tiden kan ikke g\u013a fort nok rett og slett.\u00a0*\n\n*Bilder kommer senere idag, jeg kan nesten\u00a0ikke\u00a0vente, dette er s\u013a spennende\\!\u00a0*\n\n*Pga bytting av lokalet og vareordning vil Ckinteri\u0159r stengte d\u0159rene idag kl 1630-1730 , men \u00a0det bare \u013a kontakte meg p\u013a tlf.\u00a0*\n\n#### Camilla Parken\n\n11.08.2011 kl.15:47\n\nWow, gratulerer\\! Da skal jeg komme innom neste gang jeg er i Fredrikstad. Lykke til\\!\n\n\n\n#### Connie\n\n11.08.2011 kl.16:07\n\nGratulerer :)) Og masse masse lykke til\\!\n\n\n\n#### Therese\n\n11.08.2011 kl.16:31\n\nHei og gratulerer med AS, nytt butikknavn og nye lokaler:) ellers vil jeg bare si at det bildet her av deg er alldeles nydelig:) Lykke til\n\n\n\n#### Jeanette\n\n11.08.2011 kl.16:58\n\nGRatulerer s\u013a mye:) M\u013a si jeg er imponert over alt du f\u013ar til og har tid til:) St\u013a p\u013a\\!\n\n\n\n#### Tina\n\n11.08.2011 kl.18:52\n\nPerfekt beliggenhet da\\! ;D Gratulerer\\!\n\n\n\n#### Susanne\n\n11.08.2011 kl.21:07\n\nGratulerer s\u013a mye :) Kjempe g\u0159y \u013a h\u0159re\\! \nSkal det v\u0107re noe mer der du har lokale n\u013a? eller starter du p\u013a \"nytt\" som Villapaprika i helt nytt lokale ? :) \nH\u0159res utrolig spennende ut\\! ^^, \nM\u013a komme innom en gang jeg er i n\u0107rheten\\! \n \nMasse masse lykke til fremover med ny butikk \\! :D \n \nStor klem fra Susanne \\<3\n\n\n\n#### Renate\n\n11.08.2011 kl.21:25\n\nGratulera s\u013a masse med ny butikk & nytt butikk navn :) Spennende :)Ha ei flotte helg :) \nKlem fra Renate :)\n\n\n\n#### andrea\n\n11.08.2011 kl.22:37\n\nherreguuud s\u013a fin du er\\!\\!\n\n\n\n#### Marianne Fossli\n\n11.08.2011 kl.23:52\n\nS\u013a artig\\! Dette er forresten det peneste bildet jeg har sett av deg :)\n\n\n\n#### Christine\n\n13.08.2011 kl.16:47\n\nSkal du drive b\u013ade den p\u013a gressvik og den i byen eller skal du droppe ut av den her p\u013a gressvik? =) \nMye baller i lufta du :p\n\n\n\n#### Maria\n\n13.08.2011 kl.17:32\n\nGrattis me nytt butikk lokale.. Kos deg masse med planlegging og dekorering av butikken.. =)\n\n\n\n#### Ellen\n\n14.08.2011 kl.00:04\n\nOI\\!\\! S\u013a bra at du \u013apner i G\u013agata\\!:-D Gratulerer\\!\\! Jeg gleder meg til \u013a komme \u013a handle ;-) \n \nKlem Ellen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2aa9fe4-8f0b-4e54-b841-03db18dc77ef"}
+{"url": "http://docplayer.me/347337-Anbefaling-av-kvalitetsniva-og-kvalitetskontroll-for-skjermer-til-bruk-innenfor-digital-radiologi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:38Z", "text": "\n\n3 1 Innledning Denne innledningen beskriver arbeidsgruppens mandat gitt av IHE Norge. 1.1 Bakgrunn Innf\u00f8ringen av PACS (Picture Archiving and Communication System) i Norge g\u00e5r sv\u00e6rt raskt, og det forventes at alle landets sykehus og r\u00f8ntgeninstitutter vil ha PACS innen 1 \u00e5r. Med PACS foreg\u00e5r all granskning av bilder p\u00e5 skjermer. Kvaliteten p\u00e5 disse er forskjellig, og avhenger av bl.a. produsent, type og pris. Kvaliteten p\u00e5 det diagnostiske arbeidet vil i tillegg til skjermene, avhenge av granskningsmilj\u00f8et, og i denne sammenheng s\u00e6rlig av lysforholdene rundt skjermene. Valg av skjermer foretas vanligvis av det enkelte prosjekt i forbindelse med innf\u00f8ringen, og forutsetningene for valget kan v\u00e6re sv\u00e6rt forskjellig, med forskjeller i bl.a. kompetanse, \u00f8konomi, behov, osv. Senere suppleringer foreg\u00e5r noen ganger sentralisert, andre ganger lokalt, og igjen vil forutsetningene for valg av skjermer v\u00e6re forskjellig. Dette har resultert i store forskjeller i skjermkvalitet, med fare for forskjeller ogs\u00e5 i den diagnostiske kvaliteten. Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 bruke begreper som optimal skjermkvalitet, da oppfattelsen av hva som er optimalt bl.a. avhenger av behovene. Mandatet g\u00e5r i stedet ut p\u00e5 \u00e5 lage en minimumsstandard, dvs. \u00e5 definere minimumskrav til skjermene. Kravene til skjermkvalitet er todelt; 1) den rene visningskvaliteten og 2) funksjonelle egenskaper. Funksjonelle egenskaper omfatter bl.a. kalibrering, skjermsparere og programvare for kvalitetskontroll. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 innbefatte alle typer skjermer for bildevisning der skjermkvaliteten kan tenkes \u00e5 ha innvirkning p\u00e5 behandlingen av pasienten. Utstyr for demonstrasjon av unders\u00f8kelser er ikke omfattet av dokumentet, da behovene for demonstrasjon er sv\u00e6rt forskjellige. Videre kan kvaliteten anses mindre viktig i demonstrasjonssammenheng, da man allerede vet resultatet av unders\u00f8kelsen. 1.2 Krav til resultat Arbeidsgruppen skal utarbeide et relativt kortfattet dokument som skal gi en kvalifisert anbefaling til tekniske krav som b\u00f8r oppfylles av skjermer for visning av r\u00f8ntgenbilder. Skjermene skal ivareta behovet for forsvarlig bildekvalitet og konsistent visning av bilder. Videre skal dokumentet beskrive hvordan skjermene p\u00e5 en enkel m\u00e5te kan vedlikeholdes og kvalitetskontrolleres med begrensede resurser. 1.3 Avgrensninger Arbeidsgruppen skal kun vurdere LCD-skjermer. Det er flere \u00e5rsaker til at CRT-skjermer ikke anses som viktige nok til \u00e5 tas med. 1. Det er ikke vesentlige ytelsesmessige fordeler med CRT-skjermer i forhold til LCDskjermer. CRT-skjermene har generelt tildels mindre gr\u00e5tonespekter, mer refleks, Side 3 av 18\n\n\n4 flimring og st\u00f8rre varmeutvikling. Merk likevel at h\u00f8ykvalitets CRT-skjermer har bedre gr\u00e5tonegjengiving enn LCD-skjermer har, og s\u00e6rlig 5MP skjermer. 2. LCD-skjermer dekker sykehusenes behov, og de er plassbesparende, og de har god kvalitet til en relativt lav kostnad. 3. Leverand\u00f8rer av skjermer anser LCD-skjermer og andre flatskjermteknologier som fremtidens produkter. Det er p\u00e5 dette omr\u00e5det utviklingen av skjermer foreg\u00e5r. 1.4 M\u00e5lgruppe M\u00e5lgruppen for dette dokumentet er i hovedsak beslutningstakere i forbindelse med valg og innkj\u00f8p av skjermer for granskning av bilder. Dette kan v\u00e6re alt fra rene innkj\u00f8pere til medisinsk teknisk og/eller IT-avdelinger, samt brukere som radiologer, radiografer og klinikere. 1.5 Dokumentets forhold til IHE og DICOM IHE har gjennom DICOM-standardens part 14 standardisert hvordan gr\u00e5tonebilder skal vises p\u00e5 en konsistent m\u00e5te p\u00e5 ulike medier. Et medium i denne sammenhengen kan f.eks. v\u00e6re skjermer eller tradisjonell film. Dette dokumentet tar utelukkende for seg konsistent visning p\u00e5 skjermer. DICOM part 14 gir eksempler p\u00e5 metoder for \u00e5 m\u00e5le skjermenes karakteristiske kurve for gjengivelse av gr\u00e5toner. M\u00e5lingene brukes til \u00e5 justere/kalibrere skjermen slik at gr\u00e5tonene gjengis i henholdt til Grayscale Standard Display Function i DICOM part 14. DICOM part 14 angir ikke spesielle krav til lysstyrke (luminans). Derimot angir den krav til hvordan skjermen gjengir den relative forskjellen i gr\u00e5tone mellom hvert trinn p\u00e5 gr\u00e5toneskalaen. Rapporten tar dette i betraktning ved anbefaling av lysstyrke p\u00e5 skjermene. Side 4 av 18\n\n\n\n5 2 Arbeidsmilj\u00f8 for granskning av bilder 2.1 Generelt om synsergonomi Arbeid ved dataskjerm stiller store krav til synet og synsapparatet. Dataskjermen b\u00f8r plasseres godt inn p\u00e5 bordet slik at brukeren oppn\u00e5r underarmst\u00f8tte ved bruk av tastatur og mus. Det anbefales generelt at avstanden fra \u00f8ynene til skjermen er minst 50 cm. Skjermen b\u00f8r ha mulighet til \u00e5 vinkles og roteres slik at den kan tilpasses forskjellige brukere og arbeidsoppgaver. En vinkling av skjermen p\u00e5 bakover vil i de fleste tilfeller gi en tilfredsstillende sitte- og arbeidsstilling. Skjermen b\u00f8r videre v\u00e6re nedsenket i forhold til \u00f8ynenes horisontallinje. Generelt anbefales det en synsvinkel p\u00e5 fra \u00f8ynenes horisontallinje til midt p\u00e5 skjermen. Hvis skjermen st\u00e5r for h\u00f8yt kan det gi en uheldig belastning p\u00e5 nakkemuskulaturen i tillegg til \u00f8ynene. Ved blikkretning oppad sperres \u00f8ynene opp og blunkefrekvensen g\u00e5r ned. Man b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at belastningen p\u00e5 \u00f8ynene ved langvarig dataarbeid kan f\u00f8re til at arbeidstakere som i det daglige liv ikke bruker briller kan ha behov for en spesialtilpasset databrille, da selv sm\u00e5 synsfeil som ellers ikke gir ubehag kan gi problemer ved denne typen arbeid. 2.2 Anbefalinger M\u00d8BLERING OG ERGONOMI Hj\u00f8rnel\u00f8sninger er ofte gunstige \u00e5 benytte seg av da man oppn\u00e5r god dybde p\u00e5 bordflaten, noe som gj\u00f8r at man f\u00e5r plassert skjermen(e) godt inn p\u00e5 bordet og at man kan f\u00e5 bra underarmst\u00f8tte. Det er generelt ogs\u00e5 fordelaktig med h\u00f8yderegulerbare bord, slik at alle arbeidstakere kan tilpasse bordh\u00f8yden avhengig av sin egen kroppsh\u00f8yde. Det er ogs\u00e5 viktig at bordene er lette \u00e5 regulere, da det har vist seg at dette ellers ikke blir gjort, noe som ofte f\u00f8rer til ugunstige arbeidsstillinger BELYSNINGSSYSTEM OG LYSSETTING Det finnes anbefalte verdier for belysningsstyrke i alle typer rom. I granskningsrom er det anbefalt en generell belysningsstyrke p\u00e5 300 lux. Ved arbeid foran skjermer i denne typen rom er det anbefalt en belysningsstyrke p\u00e5 50 lux. Dette er en forholdsvis lav verdi om man sammenligner med annen type skjermarbeid. \u00c5rsaken til dette er behovet for \u00e5 se fine kontrastforskjeller over et stort spekter av luminans. Da det anbefales ulike belysningsstyrker direkte ved arbeidsplassene enn ellers i rommet, anbefales en dimmefunksjon for hver enkelt arbeidsplass. Det anbefales ogs\u00e5 armaturer med 100 % opplys for \u00e5 f\u00e5 et indirekte belysningssystem. Indirekte belysning gir en jevnere belysning, og man unng\u00e5r reflekser i ulike overflater fra armaturen, fra f.eks. bord, gulv og skjermer. Dette krever selvf\u00f8lgelig at taket er lyst (hvitt) slik at man f\u00e5r en bra fordeling av lyset i rommet. Det b\u00f8r velges lysr\u00f8r med h\u00f8y fargegjengivelse (Ra-indeks p\u00e5 80) og riktig fargetemperatur (3000 Kelvin). Fargetemperaturen henviser til den tilsynelatende kromatiske fargen som lysr\u00f8ret sender ut Kelvin er et fullfarge lysr\u00f8r, med farge i den varme delen av spekteret. Alle lysr\u00f8r kan i dag brukes i armaturer med reguleringsmuligheter for lysstyrken. Side 5 av 18\n\n\n\n6 Ofte foreg\u00e5r granskning i en relativt dunkel belysning. Det anbefales da en direkte plassbelysning p\u00e5 bordet rundt dataskjermen(e). Denne b\u00f8r brukes dersom man har behov for \u00e5 gj\u00f8re notater eller lese informasjon som ikke finnes p\u00e5 skjermen. En belysningsstyrke p\u00e5 50 lux er ikke tilstrekkelig for denne typen arbeid. En typisk bordlampe for en dataarbeidsplass har asymmetrisk belysning, og gj\u00f8r det mulig \u00e5 oppn\u00e5 500 lux som er anbefalt belysningsstyrke p\u00e5 arbeidsbord. Denne m\u00e5 da plasseres slik at den belyser kunden n\u00f8dvendige del av bordet, slik at man unng\u00e5r str\u00f8lys mot skjermen eller \u00f8ynene som kan gi blendingsproblemer. Det er her viktig \u00e5 v\u00e6re klar over de ulike behovene hos yngre og eldre arbeidstakere. En 60-\u00e5ring har behov for 5-6 ganger s\u00e5 mye lys som en 20-\u00e5ring LUMINANSFORHOLD Ved vanlig dataarbeid anbefales det en luminansverdi p\u00e5 minimum 100 cd/m 2. Selv om det er vanlig \u00e5 velge relativt lyssterke skjermer for radiologiske granskningsstasjoner, vil man ofte finne at luminansverdiene ved visning av aktuelle r\u00f8ntgenbilder er lavere enn anbefalingene. Dette fordi mange r\u00f8ntgenbilder domineres av m\u00f8rke omr\u00e5der. Av denne grunn er det viktig at omr\u00e5det rundt arbeidsplassen ikke avviker for mye i luminans fra disse verdiene. Det er viktig at ikke vegger, bordflater og tastatur oppfattes som mye lysere enn skjermen. Derfor anbefales det at veggene har en farge som gir omtrent samme luminans som fra skjermene. Veggene b\u00f8r likevel heller ha en lysere tone enn en m\u00f8rkere tone. Dette fordi lysere farger virker bedre inn p\u00e5 trivselen til de ansatte. Veggene b\u00f8r v\u00e6re matte og refleksfrie. Det samme gjelder gulvet. Dette b\u00f8r ogs\u00e5 ha en dempet farge og ha en matt overflate, slik at man unng\u00e5r sjenerende reflekser. Man \u00f8nsker en jevn luminansfordeling for \u00e5 unng\u00e5 at \u00f8ynene hele tiden m\u00e5 readaptere. Konstant readaptasjon kan lett f\u00f8re til tretthet og ubehag i \u00f8ynene. Bord og tastatur samt mus b\u00f8r ogs\u00e5 ha en matt overflate SYNSUNDERS\u00d8KELSE AV ANSATTE Granskningsarbeid stiller store krav til synet. Man er avhengig av \u00e5 se sm\u00e5 kontrastforskjeller og man er avhengig av \u00e5 jobbe i til dels svak belysning. Arbeid ved dataskjermer er ogs\u00e5 krevende for \u00f8yets muskulatur da man har kort synsavstand og lite synsfelt. Det er derfor sv\u00e6rt viktig at de ansatte har de beste forutsetninger for \u00e5 kunne utf\u00f8re denne typen arbeid. Sm\u00e5 synsfeil som ellers ikke har noen betydning, kan gi seg utslag i synstretthet, ubehag i \u00f8ynene, hodepine og t\u00e5kesyn ved langvarig dataarbeid. Presbyopi (alderslangsynthet) inntrer fra \u00e5rs alderen. Akkomodasjonsevnen svekkes og dette vil man merke spesielt godt ved dataarbeid. Det er viktig at den brillen man bruker foran dataskjermen er tilpasset dette arbeidet og da spesielt med hensyn p\u00e5 arbeidsavstanden. For de presbyope er ofte den brillen de bruker i det daglige ikke gunstig foran dataskjermen. Vanlige progressive briller vil f.eks. ofte f\u00f8re til at arbeidstakeren kan f\u00e5 en unaturlig nakkestilling for \u00e5 se klart p\u00e5 skjermen. Dette kan gi belastningsproblemer over tid. F\u00f8r en eventuell databrille tilpasses er det viktig at avstanden til de aktuelle skjermene kartlegges og m\u00e5les opp. Dette igjen for at brillen skal ha best mulig funksjon. Side 6 av 18\n\n\n\n\n\n11 5 Levetid og skjermdvalefunksjon Hvor lang levetid en LCD skjerm f\u00e5r avhenger av flere faktorer, bl.a. bruksm\u00f8nster, omgivelsestemperatur og mekanisk p\u00e5virkning. Levetid kan defineres som tid til f\u00f8rste feil p\u00e5 skjermen oppst\u00e5r. De fleste produsenter oppgir i dag en levetid p\u00e5 ca timer. Noen f\u00e5 produsenter lover opptil timer (ett kalender\u00e5r er til sammenlikning ca timer). Feil som kan oppst\u00e5 kan v\u00e6re for mange manglende pixler, hele kolonner eller rader med pixler kan ha falt ut, bildet kan skjelve eller ha andre synlige feil eller forstyrrelser. En viktig komponent i LCD skjermene er lyskilden som gjennomlyser bildepanelet. Kvaliteten p\u00e5 dette lyset er avgj\u00f8rende for hvordan bildet p\u00e5 skjermen oppleves. Lyskilden er i de fleste tilfeller et flatt lysr\u00f8r (kaldkatodetype) og det er et fluoriserende belegg p\u00e5 innsiden av dette r\u00f8ret som avgir lyset som vi ser. Dette belegget blir slitt (mister effektivitet) etter hvert som man bruker skjermen. P\u00e5 enklere skjermer (kontortype) resulterer dette i at lysutbyttet avtar i takt med alderen p\u00e5 skjermen. Enkelte litt mer avanserte skjermer har innebygd funksjonalitet som skal kompensere for slitasje p\u00e5 lyskilden, men dette forutsetter at skjermen justeres p\u00e5 riktig m\u00e5te n\u00e5r man tar den i bruk, dvs. innstiller lysstyrken til noe lavere enn maksimum for skjermen i samr\u00e5d med din skjermleverand\u00f8r. Man \u00f8nsker selvsagt god bildekvalitet og lengst mulig levetid p\u00e5 skjermene man anskaffer seg, og i s\u00e5 m\u00e5te er datamaskinens kontrollpanel Str\u00f8msparing et nyttig verkt\u00f8y. Maskinene b\u00f8r konfigureres slik at skjermene sl\u00e5r seg av (g\u00e5r i dvale, dvs. sl\u00e5r av baklyset) etter at den har st\u00e5tt uvirksom i for eksempel 20 minutter. De fleste arbeidsstasjoner st\u00e5r uvirksomme store deler av d\u00f8gnet. Tradisjonelle skjermsparere av typen stjernehimmel sparer ikke skjermen p\u00e5 samme m\u00e5te som om skjermen g\u00e5r i dvale, og anbefales derfor ikke brukt. Side 11 av 18\n\n\n\n12 6 Kvalitetskontroll av skjermer Kvalitetskontroll av skjermer til medisinsk/radiologisk bruk er et meget omfattende tema. Dette dokumentet er prim\u00e6rt ment for brukere som ikke har mye kunnskap om emnet, samt ikke har tilgang til avansert m\u00e5leutstyr. Vi har derfor valgt \u00e5 beskrive en helt enkel metode for \u00e5 kvalitetskontrollere nyinnkj\u00f8pte skjermer og skjermer man allerede har p\u00e5 sin arbeidsplass. Metoden kan brukes b\u00e5de p\u00e5 LCD-skjermer og p\u00e5 CRT-skjermer. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 i gang med kvalitetskontroll av skjermer p\u00e5 egen avdeling/ arbeidsplass, b\u00f8r man unders\u00f8ke med leverand\u00f8r av skjermene om de har noen anbefalinger \u00e5 komme med i forhold til dette. Det finnes bl.a. nettbaserte server/klientl\u00f8sninger hvor mye av kvalitetskontrollen kan dokumenteres og automatiseres. Det anbefales \u00e5 foreta en kvalitetskontroll av skjermene en gang per kvartal. NB\\! Hvis skjermen ikke er utstyrt med beskyttelsespanel er det viktig \u00e5 ikke ber\u00f8re skjermen med m\u00e5leutstyret. Dette kan gi permanent skade p\u00e5 skjermen. 6.1 Hva b\u00f8r kontrolleres? Det viktigste man kontrollerer p\u00e5 en skjerm er luminans (lysstyrke fra skjermen) og kontrast Det er disse vi fokuserer p\u00e5 i testen beskrevet i dette dokumentet. Det finnes mange flere parametere man kan kontrollere, men disse krever mer ressurser (se kapittel 6.4) 6.2 Testen Testbildet er laget i Adobe Photoshop. Det kan enten brukes som BMP- eller TIF-format Det er viktig at man IKKE betrakter bildet i et PACS system. Dette er fordi man mister kontrollen over bildeparameterene. Skulle man \u00f8nske \u00e5 se p\u00e5 bildet i et PACS m\u00e5tte man testet dette p\u00e5 samtlige PACS for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at det fungerte som det skulle. For \u00e5 unng\u00e5 dette problemet m\u00e5 man se p\u00e5 bilde i en frittst\u00e5ende viewer, for eksempel Microsoft Photo Editor, IRFANview (shareware), eller Microsoft Paint. Man m\u00e5 ikke under noen omstendigheter bruke vieweren som heter IMAGING som gjerne f\u00f8lger med PC-en. Denne behandler ikke gr\u00e5tonene p\u00e5 korrekt m\u00e5te. Testen b\u00f8r utf\u00f8res under betraktningsforhold som er mest mulig lik den situasjonen man til vanlig befinner seg i. Slik ser selve testbildet ut: Side 12 av 18\n\n\n\n13 , Teksten som er en del av bildet, og forklarer hva man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 er som f\u00f8lger: Juster lys og kontrast (eventuelt gamma eller gammakurve) p\u00e5 skjermen, slik at du s\u00e5 vidt ser en litt m\u00f8rkere mindre firkant inne i den hvite til venstre, og s\u00e5 vidt ser en litt lysere mindre firkant inne i den svarte helt til h\u00f8yre. Samtidig skal du ha god kontrast i bildet. Gr\u00e5tonene i de \u00f8vrige feltene skal ha en tilsynelatende jevn fordeling fra hvitt til svart. Testbildet kan lastes ned fra og klikk p\u00e5 norske anbefalinger. Her er tre punkt som kan brukes under vurderingen: 1. Se p\u00e5 bildet. Vurder m\u00f8nsteret ut i fra kriteriene beskrevet over. 2. Juster eventuelt skjermen (lysstyrke og kontrast) for \u00e5 optimalisere i forhold til testbildet. 3. Dersom man fremdeles ikke klarer \u00e5 oppn\u00e5 kravene til testbildet b\u00f8r man kontakte leverand\u00f8r for assistanse, eller evt. kassere skjermen. Side 13 av 18\n\n\n\n14 6.3 Rengj\u00f8ring Det har betydning for granskingssituasjonen om det er fullt av fingermerker og st\u00f8v p\u00e5 skjermen. Man b\u00f8r rengj\u00f8re skjermene jevnlig for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig resultat. Hvor ofte man velger \u00e5 gj\u00f8re dette blir opp til hver enkelt avdeling. For rengj\u00f8ring av LCD skjermer er det viktig at man IKKE bruker rensemiddel som man vanligvis bruker til CRT skjermer. Til LCD skjermer bruker man kun vann og papir/bomull. Gj\u00f8r rent med fuktig papir, og t\u00f8rk av til slutt med t\u00f8rt papir. 6.4 Avanserte metoder for kvalitetskontroll Spesielt interesserte som vil fordype seg mer i kvalitetskontroll av skjermer anbefales \u00e5 lese dokumentet Assessment of Display Performance for Medical Imaging Systems, av AAPM TG18 (American Association of Physicists in Medicine, Task Group 18). Dokumentet samt flere testbilder kan lastes ned p\u00e5 f\u00f8lgende URL: Som tidligere nevnt finnes det ogs\u00e5 programvare for \u00e5 dokumentere og kontrollere kvalitetsniv\u00e5et p\u00e5 skjermene fra en sentral server p\u00e5 institusjonen. Fra disse kan man f\u00e5 utf\u00f8rt automatisk kvalitetskontroll (gjelder enkelte skjermtyper), eller man kan f\u00e5 automatisk innrapportering av de manuelle kontrollene man utf\u00f8rer p\u00e5 skjermene. Dette bl.a. mulighet til grafiske oversikter over skjermenes utvikling ytelsesmessig gjennom skjermens levetid. Ta kontakt med skjermleverand\u00f8rene for \u00e5 diskutere slike l\u00f8sninger. Side 14 av 18\n\n\n\n\n\n16 gjerne disse 43 cm lange. Da kreves det jo relativt store monitorer, og monitorer med h\u00f8y detaljoppl\u00f8sning for \u00e5 f\u00e5 fremstilt disse i 1:1 visning med ok st\u00f8rrelse. Radiologer liker jo ogs\u00e5 \u00e5 se simultant nye og gamle bilder. Dersom dette gj\u00f8res med \u00e5 dele opp en 1 eller 2 MP monitor i 2 eller flere deler, er det nesten helt uvesentlig hva slags kvalitet monitor eller bildet har, for radiologen vil med stor sannsynlighet ikke gj\u00f8re noen adekvat vurdering likevel.. Mener det m\u00e5 sies noe om anbefalinger for hengeprotokoller, viktigheten av \u00e5 utnytte monitorenes pixelst\u00f8rrelser for \u00e5 f\u00e5 frem detaljoppl\u00f8sningen i bildene og hva som kan tillates av simultane henginger av mindre bildest\u00f8rrelser f\u00f8r det g\u00e5r ut over detaljvisningen. 6 Jeg mener ogs\u00e5 at 150 CD er alt for lite til granskning av r\u00f8ntgenbilder. S\u00e6rlig i godt opplyste rom som jo gjerne gruppe 2 og 3 bilder blir vist i. Har ellers god erfaring i \u00e5 bruke 300 cd p\u00e5 v\u00e5re tydestasjoner (B\u00e5de LCD og CRT). Har \\>400 p\u00e5 mammografistasjonene, som for\u00f8vrig er 5MP CRT monitorer fra Barco 7 Jeg menerat dicom part 14 ikke er snillere i forhold til MR/CT/Ultralyd i forhold til luminansforhold. Tror 150 Candela vil gi radiologene problemer med \u00e5 se kontrastdetaljer de ellers ville sett p\u00e5 en 300 Candelaskjerm. 8 Som inledning vill jag passa p\u00e5 att s\u00e4ga att dokumentet verkar vara v\u00e4l genomt\u00e4nkt och b\u00f6r t\u00e4cka in de flesta fr\u00e5gest\u00e4llningar som normalt uppkommer om vilka sk\u00e4rmtyper som skall v\u00e4ljas p\u00e5 olika platser inom radiologisk avdelning. N\u00e5got som diskuteras oftare p\u00e5 senare tid \u00e4r stationer som skall klara b\u00e5de normal sl\u00e4tr\u00f6ntgen och dessutom 3D rekonstruktioner vilket normalt inneb\u00e4r f\u00e4rgsk\u00e4rmar. Dessa applikationer kr\u00e4ver i m\u00e5nga fall mycket mer av grafikkorten (b\u00e4ttre 3d prestanda) det \u00e4r d\u00e5 viktigt att man kontrollerar med b\u00e5de PACS- och sk\u00e4rmleverant\u00f6ren vad som fungerar ihop s\u00e5 att man inte f\u00f6rlorar i kvalitet (speciellt vid kombination av 3D med normal granskning). 9 Det s\u00e4gs att man valt Dicom 14 standarden f\u00f6r att skapa konsistent \u00e5tergivning av bilder, men ingenstans finns det n\u00e5gon h\u00e4nvisning till krav p\u00e5 maximal avvikelse. Dicom anger inga egentliga krav p\u00e5 kvalitet eller kvalitetss\u00e4kring utan definierar bara som sagt hur gr\u00e5toner skall \u00e5terges inom ett visst omr\u00e5de f\u00f6r ljusstyrka. Om vi som leverant\u00f6r skall kunna garantera att vi f\u00f6ljer de krav som IHE Norge st\u00e4ller m\u00e5ste det finnas definierade toleranser (typ kraven som definieras i AAPM). Prim\u00e4rgranskning har h\u00e5rdare krav f\u00f6r ljusstyrka och sn\u00e4vare toleranser f\u00f6r gr\u00e5tons\u00e5tergivning (+-10%) och sk\u00e4rmar f\u00f6r sekund\u00e4rgranskning har lite l\u00e4gre krav p\u00e5 dessa parametrar. D\u00e5 kan man l\u00e4tt veta n\u00e4r sk\u00e4rmen faller utanf\u00f6r de st\u00e4llda kraven och vi som leverant\u00f6r kan s\u00e4ga vilka modeller som klarar de olika typerna av arbetsplatser. 10 Gr\u00e5toner i sk\u00e4rm och i kort: Detta \u00e4r ett sv\u00e5rdefinierat krav eftersom det finns tv\u00e5 s\u00e4tt att se till att sk\u00e4rmen Side 16 av 18\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5603216-794d-410f-a8a1-eea48e17cec0"}
+{"url": "http://www.zoover.no/tsjekkia/sentralboehmen-region/vylovka/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:30Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Hotell i Vy\u017elovka. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Vy\u017elovka. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Tsjekkia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Sentralb\u00f8hmen region. \n\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!* \n \n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Vy\u017elovka? \n## V\u00e6rmelding Vy\u017elovka denne uke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ac8fec5-32f8-49d0-9212-23ce1c1bacc9"}
+{"url": "http://www.homoludens.no/2016/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:46Z", "text": "Under lesningen av boka \u00abMakt i helse- og sosialfaglig arbeid\u00bb (Askheim 2012) var det noen sider om Bordieu (93ff) som satte i gang noen refleksjoner. Bordieu har sikkert aldri brukt begrepene om bilen, men jeg kan jo gj\u00f8re det\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c81288a5-3cd3-4872-9a0b-65484f4eefc2"}
+{"url": "https://www.jobindex.dk/company/28607/cbit-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:40Z", "text": "| \u00c5rets resultat | \\-436 | 1.568 | \\-4.478 | \\-10.579 | \\-3.270 |\n| Egenkapital | 151 | 1.420 | \\-100 | \\-9.069 | \\-11.333 |\n| Balance | 3.596 | 5.003 | 7.391 | 8.740 | 7.022 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4131de62-03b8-4285-b187-6cbd9384e114"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Algard-kan-bli-arlig-misjonsmark-328519b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:06Z", "text": " - \n \n FOTO: Marius Vervik \n\n# \u00c5lg\u00e5rd kan bli \u00e5rlig misjonsmark\n\nNorsk Luthersk Misjonssamband vurderer \u00e5 ha ungdomstreffet UL p\u00e5 \u00c5lg\u00e5rd hvert \u00e5r framover. Denne uken m\u00f8tes 1500 ungdommer ved Kongeparken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "849819a6-dbcb-4b77-af83-5b072bf85588"}
+{"url": "http://www.islamnet.no/aktiviteter/konferanser/item/149-iman-konferansen-2015", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:52Z", "text": "#### FinnAllah inviterer med stor glede til den andre Iman Konferansen i Oslo, 15. august 2015. Iman Konferansen er en event en absolutt ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av. Alle er velkomne, uavhengig av religion, nasjonalitet eller trossamfunn.\n\n### Hvorfor du b\u00f8r komme\n\nHverdagen er travel. Livet g\u00e5r videre og for hver eneste dag er vi et hakk n\u00e6rmere d\u00f8den. Vi alle tenker at en dag skal vi inshaAllah bli sterkere i troen, vi skal be alle v\u00e5re b\u00f8nner til riktig tid, dra regelmessig til moskeen, endre v\u00e5rt utseende til det Allah liker, endre v\u00e5r oppf\u00f8rsel til slik Muhammed (fred v\u00e6re med ham) ville ha v\u00e6rt, og bli mer aktive i \u00e5 tilbe Allah og kalle andre til det. For la oss v\u00e6re \u00e6rlige; det er jo ingen av oss som vil til Jahannam, vi alle vil jo til Jannah. Men det var det med \u00e5 leve livet f\u00f8rst da, eller ta ting gradvis. Forandring skjer jo ikke over natta, eller hva? Kanskje gj\u00f8r det det? For d\u00f8den kommer jo plutselig den ogs\u00e5. Du vet at du elsker islam og Allah (Subhanahu wa Ta'ala), men det er noe som hindrer deg i \u00e5 bli sterkere i religionen, ikke sant? Vel, n\u00e5 er Iman Konferansen rett rundt hj\u00f8rnet\\! Sett in sha Allah av denne dagen og bli med oss p\u00e5 en f\u00f8lelsesfylt berg-og-dal-bane med akkurat det du trenger for \u00e5 komme n\u00e6rmere Allah\\!\n\n### Temaer for konferansen og foredragsholdere\n\n\u2022 I Want to Die\\! - Imran ibn Mansur (Da'wah Man) \n\u2022 Ta vare p\u00e5 dem slik de tok vare p\u00e5 deg - Najib Dahir \n\u2022 Veien til Jannah - Ujjal Mazumder \n\u2022 Abu Bakr as-Siddiq: Liv og oppn\u00e5elser - Zeshan Qureshi \n\u2022 Ikke gi opp h\u00e5pet, Allah er der for deg\\! - Fahad Qureshi \n\u2022 Al-Malhamah: The Final Battle - Surprise Speaker (UK)\n\n### Tid\n\nL\u00f8rdag 15. august, kl.14:00-21:30.\n\n### Sted\n\nAdressen vil bli sendt til de som har registrert seg innen 24 timer f\u00f8r konferansestart. Konferansen vil finne sted i Oslo hvor man enkelt kan komme med offentlig transport.\n\n### Billettinformasjon\n\nBilletten koster kun kr 120,- pr. person. Det er totalt 350 plasser og ca. 100 av dem er utsolgt allerede. S\u00e5 du b\u00f8r v\u00e6re tidlig ute med \u00e5 bestille billett. Dersom du ikke har r\u00e5d til billetten send oss en e-post med begrunnelse s\u00e5 sender vi deg billett gratis dersom vi har flere gratis plasser igjen in sha Allah. Bestill billett ved \u00e5 sende sms med teksten: BILLETT IMAN til 2434, eller bestill via nett her: http://almadinah.no/bestill-billett?controller=event\\&task=options\\&eventId=11\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aec5c789-c7c0-4e4f-baba-7ce64f31c24a"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Oldemor-har-vaskejobb-163411b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00299-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:25Z", "text": "# Oldemor har vaskejobb\n\nHun fortsetter i vaskejobben, selv om hun blir 85 \u00e5r i morgen. Penger har hun alltid hatt lite av, men hun f\u00f8ler seg rik p\u00e5 andre m\u00e5ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92aed119-b800-4521-a579-b75f701f3a5a"}
+{"url": "http://docplayer.me/891564-Ntnu-bakgrunn-for-kompetansesatsning-om-universell-utforming-i-utdanningsinstitusjonene-del-1-oppsummeringer-og-anbefalinger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:54Z", "text": "\n\n3 1. Forord P\u00e5 oppdrag fra Milj\u00f8verndepartementet er det gjennomf\u00f8rt en kartlegging og statusrapportering av kompetanse om universell utforming i utdanningsinstitusjonene, som en del av Handlingsprogrammet for universell utforming. Kartleggingen tar utgangspunkt i utdanningsinstitusjoner p\u00e5 h\u00f8yskole- og universitetsniv\u00e5 i et utvalg utdanningsretninger og med begrenset geografisk representasjon innenfor hver retning. SINTEF Teknologi og samfunn har gjennomf\u00f8rt planlegging og koordinering av prosjektet, og dybdeintervju med deltakere i det tidligere utdanningsprosjektet i regi av Husbanken. De har ogs\u00e5 st\u00e5tt for utvalget av utdanningsinstitusjoner og gjennomf\u00f8rt sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse til studenter i dette utvalget. Prosjektleder ved SINTEF har v\u00e6rt Karin H\u00f8yland. Studieadministrasjonen ved NTNU har v\u00e6rt behjelpelig med planlegging og praktisk gjennomf\u00f8ring av sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen. Faggruppe Veg og transport ved NTNU Fakultet for Ingeni\u00f8rvitenskap og teknologi har gjennomf\u00f8rt dybdeintervju med undervisningspersonell ved de samme utdanningsinstitusjonene og studieretningene. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en viss oversikt over l\u00e6rebokmateriell og l\u00e6remidler som er i bruk. Prosjektleder ved NTNU er Liv \u00d8vstedal, prosjektmedarbeider Bj\u00f8rn Kristian R\u00f8yland og kontaktperson ved studieadministrasjonen er \u00c5ge S\u00f8sveen. Ut fra grunnlagsmaterialet blir opplegg og modell for et kompetansehevingsprogram dr\u00f8ftet. Statusbeskrivelsen i delrapport 2, har v\u00e6rt gjenstand for dr\u00f8ftinger i ulike fora: Tverrfaglig nettverk for Universell utforming, Boligforum Trondheim, og en id\u00e9dugnad med forskere som har erfaring med endringsarbeid i bedrifter og organisasjoner. Videre bygger forslaget p\u00e5 erfaringene fra Undervisningsprosjektet 2000 gjennomf\u00f8rt i regi av Husbanken. Liv \u00d8vstedal NTNU har v\u00e6rt prosjektleder for denne delen av arbeidet. Arbeidet har foreg\u00e5tt i perioden september 2004 juni En stor takk til alle som har bidratt med innspill og tanker i id\u00e9dugnader og dr\u00f8ftinger. Liv \u00d8vstedal NTNU Karin H\u00f8yland SINTEF S I D E 3\n\n\n\n\n\n5 Videre skal den skissere et forslag til program og modell for en ny satsing p\u00e5 kompetanseheving. Arbeidet bygger videre p\u00e5 den innsats og erfaring som allerede finnes og er gjennomf\u00f8rt i regi av Utdanningsprosjektet 2000 i Husbanken. Det skulle lages en skisse for opplegg til et program med tiltak, organisering, fremdrift og omfang for implementering og utvikling av kompetanse p\u00e5 fagomr\u00e5det universell utforming. Omfanget av utredningen er redusert i forhold til den opprinnelige m\u00e5lsettingen. I statusbeskrivelsen har vi derfor valgt \u00e5 fokuseres p\u00e5 utdanningsinstitusjoner p\u00e5 h\u00f8yskole- og universitetsniv\u00e5, mens videreg\u00e5ende skoler ikke inng\u00e5r. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re et begrenset utvalg av utdanningsinstitusjoner, b\u00e5de med hensyn til utdanningsretninger og geografisk representasjon. Videre er dr\u00f8ftinger rundt kompetansebehov gjort i lokale fora her i Trondheimsmilj\u00f8et. P\u00e5 grunn av begrensede rammer i dette prosjektet har vi dr\u00f8ftet temaet f\u00f8rst og fremst i lokale fora ved NTNU og i Trondheimsmilj\u00f8et. Vi ser dette som et godt grunnlag for en videre dr\u00f8fting med andre utdanningsinstitusjoner p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 der b\u00e5de departementet, Statens Bygningstekniske etat og Husbanken deltar. Dette vil danne grunnlag for \u00e5 konkretisere et program med tanke p\u00e5 framdrift og organisering. M\u00e5lgrupper for kompetansehevingsprogrammet er b\u00e5de undervisningspersonale og vitenskapelig personale samt elever og studenter. Vi vil videre i denne skissen dr\u00f8fte institusjoner/ organisasjoner som kan st\u00e5 ansvarlig for gjennomf\u00f8ring av programmet. Vi har valgt \u00e5 legge oppsummeringer og konklusjoner f\u00f8rst i rapportens del 1 for \u00e5 gj\u00f8re dette lett tilgjengelig. Det m\u00e5 imidlertid presiseres at dette er gjort ut i fra en rekke aktiviteter som er n\u00e6rmere beskrevet bak i rapport 1 samt unders\u00f8kelsene beskrevet i en delrapport 2. Bakgrunnsmateriale som grunnlag for forslaget er: Statusbeskrivelse: Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelser til avgangsstudenter ved h\u00f8gskoler og universitet (delrapport 2 s.42 ) Statusbeskrivelse: Telefonintervju med sentrale fagpersoner ved utdanningsinstitusjonene (delrapport 2 s. 7) Erfaringer fra det forrige prosjektet, Utdanningsprosjektet 2000 (delrapport 1 s.24) Dr\u00f8ftinger i Boligforum Trondheim (delrapport 1 s.34) S I D E 5\n\n\n\n6 Dr\u00f8ftinger i tverrfaglig forum for Universell utforming i Trondheim (Delrapport 1 s. 37) Erfaringer med endringsarbeid, idedugnad ved SINTEF Kunnskapsarbeid (delrapport 1 s.42) Andre relevante modeller med mulig overf\u00f8ringsverdi (delrapport 1 s.45): - Nasjonalt senter for matematikk i oppl\u00e6ringen - Eksperter i team, undervisningsopplegg ved NTNU - Center for universal design - Dansk senter for tilgjengelighet. S I D E 6\n\n: - Nasjonalt senter for matematikk i oppl\u00e6ringen - Eksperter i team, undervisningsopplegg ved NTNU -\")\n\n7 3. Sammendrag - utdanningsprogram 3.1 Behov for \u00f8kt fokus i utdanningsinstitusjonene? Slik det framg\u00e5r av statusbeskrivelsen fra h\u00f8yere utdanning er Universell utforming som begrep n\u00e5dd fram til mange studenter, men at dette varierer b\u00e5de med studieretning og studiested. Studentene ettersp\u00f8r imidlertid mer innhold i begrepet og \u00f8nsker \u00e5 jobbe mer med temaet som en integrert del av prosjektarbeidet. Det blir samtidig pekt p\u00e5 av flere at det like mye er en holdning og en m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5 som et fagomr\u00e5de eller et tema. Universell utforming handler om \u00e5 sette fokus p\u00e5 brukbarhet og da brukbarhet sett i lys av brukergrupper med ulike forutsetninger for \u00e5 delta. Ogs\u00e5 forvaltningen og bransjene p\u00e5peker behov for kompetanse om universell utforming. Dette framkommer blant annet i kap De fysiske omgivelser er fulle av hindringer og d\u00e5rlige l\u00f8sninger. Dagens lover og regelverk er heller ikke tilstrekkelig 4 for \u00e5 sikre tilfredsstillende nye produkter. Byggherrer opplever at de som bevisste byggherrer m\u00e5 drive oppl\u00e6ring av konsulenter og r\u00e5dgivere. Man ettersp\u00f8r ikke bare konkret fagkunnskap, men ogs\u00e5 en mer bevisst holdning til hvordan bygninger og omgivelser fungerer i forhold til ulike brukerbehov Alle disse argumentene tyder p\u00e5 at det er n\u00f8dvendig med en \u00f8kt satsing p\u00e5 kompetanseheving gjennom utdanningsinstitusjonene. Ogs\u00e5 i evalueringen av Handlingsprogrammet for universell utforming framkommer en ut\u00e5lmodighet i forhold til det \u00e5 komme videre, b\u00e5de ved at oppl\u00e6ringsoppleggene blir mer nyanserte i forhold til kunnskapsniv\u00e5, og at man f\u00e5r en \u00f8kt konkretisering av hvordan det er mulig \u00e5 jobbe med universell utforming\". Forskjellig fokus i utdanningene krever ulik innsats. Vi kan kategorisere et produkts egenskaper i flere typer egenskaper; estetiske kvaliteter, tekniske kvaliteter samt funksjonelle kvaliteter. Det er alts\u00e5 i dette siste begrepet at det inng\u00e5r en forst\u00e5else av produktets brukbarhet for sluttbrukerne 4 Hanssen, M.A. og Schmidt, L. (2005): Evaluering av handlingsprogram for universell utforming. NIBR notat 2005:121 5 NOU 2001:22: Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Sosial- og helsedepartementet. 6 Arge, K (2004): Stiller byggherrene krav til tilgjengelighet? Prosjektrapport , Byggforsk / Norges byggforskningsinstitutt. 7 N\u00f8rve, S og Fl\u00f8yen, K (2004): Tilgjengelighet og levek\u00e5r. Hvordan blir tilgjengelighet ivaretatt etter PBL-reformen av -97? Prosjektrapport , Byggforsk / Norges byggforskningsinstitutt. 8 B\u00e5tevik, F.O.; Halvorsen, L. og Veddegj\u00e6rde, G. (2004): Medvirkning med suksess? Funksjonshemmedes brukermedvirkning i kommunale planprosesser. Arbeidsrapport nr 160, H\u00f8gskulen i Volda / M\u00f8reforskning Volda. S I D E 7\n\n\n\n8 inng\u00e5r, og hvor brukeren kan ha mange ulike forutsetninger for \u00e5 ta i bruk produktet. Produktet kan i denne sammenheng v\u00e6re for eksempel en tannb\u00f8rste, et teaterstykke, en bygning eller et gangveinett. P\u00e5 dette omr\u00e5det framg\u00e5r imidlertid at det er skiller mellom de ulike utdanningene, hvor de har sine tyngdepunkt og hvilke egenskaper som blir vektlagt. Trolig er dette til en viss grad ogs\u00e5 n\u00f8dvendig, men forst\u00e5elsen av at helheten og at produktets egenskaper avhenger av alle disse aspektene til sammen er imidlertid sv\u00e6rt viktig. Grovt ansl\u00e5tt kan man si at ingeni\u00f8rutdanningene har en forankring i de tekniske aspektene og arkitektene i b\u00e5de den estetiske og den tekniske siden. Av unders\u00f8kelsen kommer det fram at produktdesignere i st\u00f8rre grad har en grunnleggende brukertiln\u00e6rming som en integrert del av hele undervisningen. Utfordringen her er derfor noe annerledes. For denne typen utdanninger dreier det seg i st\u00f8rre grad om \u00e5 f\u00e5 inn en bredere forst\u00e5else av ulike brukerbehov. Brukerfokuset i produktdesignutdanningen kommer klart fram i l\u00e6rerintervjuene (Produktdesign NTNU): Ellers er brukersentrert design/usability en integrert del av studiets profil. Sp\u00f8rs hvilket omfang du definerer universell design - er det holdningen s\u00e5 er den til stede i de fleste prosjektfagene gjennom alle 10 semester. Vi ser derfor utfordringene som todelt: 1. \u00c5 kunne omsette kunnskap om brukerbehov slik at den kan benyttes til produktutvikling, bygg eller plansaker. a. \u00d8ke brukerfokus, spesielt for de fagretninger der dette ikke er sterkt framtredende i dag. b. Gi forst\u00e5else av at brukere er forskjellige og kan definere ulike behov. Vise hvor man kan finne fram til denne typen kompetanse. 2. Andre yrkesgrupper har annen kompetanse og kan derfor gi nyttige bidrag til \u00e5 forbedre et produkt. Oppl\u00e6ring i samhandlings- og tverrfaglig arbeid er derfor ogs\u00e5 et viktig delm\u00e5l. I forhold til utdanningene som har et mer grunnleggende brukerfokus slik som ergoterapeutene ligger utfordringene i \u00e5 kunne bidra i tverrfaglig arbeid og omsette kunnskap om brukerbehov slik at den kan benyttes til produktutvikling, bygg eller plansaker. S I D E 8\n\n\n\n9 Konklusjon: Behov for \u00f8kt fokus fordi: Studenter gir uttrykk for at de \u00f8nsker mer kompetanse. V\u00e5re fysiske omgivelser er fulle av hindringer og d\u00e5rlige l\u00f8sninger. Byggherrer opplever at de som bevisste byggherrer m\u00e5 drive oppl\u00e6ring av konsulenter og r\u00e5dgivere. Forvaltningen og bransjene ettersp\u00f8r mer fagkunnskap og signaliserer et behov for \u00e5 komme videre i forhold til konkretisering. Behov for ulikt fokus i ulike utdanninger: Arkitekt og ingeni\u00f8rutdanningene trenger generelt et st\u00f8rre fokus p\u00e5 brukernes behov og hva dette vil si for utforming av l\u00f8sninger. I andre utdanninger er behovet \u00e5 fokusere p\u00e5 bredden av ulike brukere eller hvordan kunnskap om brukeren kan omsettes i produktutvikling og planlegging. Tverrfaglige prosesser kan sikre bedre resultat, og dette m\u00e5 l\u00e6res allerede i utdanningen. Ved NTNU er det gode erfaringer med studentsamarbeid i Eksperter i team fra NTNU. Et mulig virkemiddel er \u00e5 spre informasjon om dette opplegget som kan fungere som modell for l\u00e6ring av tverrfaglig samarbeid generelt eller spesielt om temaet universell utforming. 3.2 Universitetenes bidrag til \u00e5 utvikle spisskompetanse. I tillegg til \u00e5 drive undervisning har universitet og h\u00f8yskoler ogs\u00e5 en rolle i forhold til \u00e5 drive forskning og fagutvikling. Det er viktig \u00e5 stimulere til dette b\u00e5de for \u00e5 f\u00f8re fagomr\u00e5det universell utforming videre, men ogs\u00e5 for \u00e5 holde entusiasmen og interessen for vinkling og problemstilling oppe. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med signaler fra det forrige undervisningsprosjektet (se kap. 5): Vi trenger utvikling av spisskompetanse ved h\u00f8yskolene, men gjerne i samarbeid med de som har bransjekunnskap, for \u00e5 vite hva som skal til for \u00e5 p\u00e5virke det som skjer. 9 : Ogs\u00e5 fra l\u00e6rerkreftene kommer tilsvarende signaler (Produktdesign NTNU): For \u00e5 forbedre undervisningen trengs en forskerstilling i ergonomi samt faglige oppdateringer og et levende nettverk 9 Intervju med Tone R\u00f8nnevig som ledet Husbankens Undervisningsprosjekt 2000 om erfaringene fra prosjektet, S I D E 9\n\n\n\n10 Av l\u00e6rerintervjuene kom det ogs\u00e5 fram at universitetene bare i begrenset grad ser det som sin oppgave \u00e5 drive forskning og fagutvikling p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00e5. Selve begrepet universell utforming er bredt og p\u00e5 mange omr\u00e5der fremdeles uklart. Et eksempel p\u00e5 dette er at glassg\u00e5rdene p\u00e5 universitet p\u00e5 Dragvoll i en hel video (Professor i Arkitektur Tore Brantenberg) blir trukket fram som et godt eksempel p\u00e5 lesbar arkitektur. I den nye veilederen fra Statens Bygningstekniske etat og Husbanken Bygg for alle (s.62) er det samme bygget brukt som et eksempel nettopp p\u00e5 det motsatte: Et bygg det er vanskelig \u00e5 orientere seg i. Dette understreker behovet for faglige diskusjoner slik at det kan etableres en felles forst\u00e5else om innholde i begrepet som pr. i dag er uklare. For mange av fagomr\u00e5dene, for eksempel knyttet til orientering og lesbarhet for svaksynte, er det behov for kunnskapsutvikling. Her trengs spisskompetanse knyttet til fagomr\u00e5der som dagslys og belysning, omgivelsespsykologi osv. Det dreier seg ikke bare om \u00e5 formidle de gode l\u00f8sningene, like mye \u00e5 finne fram til dem og samtidig teste dem ut slik at man vet at de faktisk er gode. Videre trengs det ogs\u00e5 mer kunnskap om tiltak og prosesser som gir de gode l\u00f8sningene. Erfaringer fra andre implementeringsprosesser viser at kunnskap om l\u00f8sninger ikke er nok. En plan eller byggesak er kompleks, det er et sett av hensyn \u00e5 ta og samtidig mange ulike akt\u00f8rer som man er avhengig av handler i tr\u00e5d med intensjonene. Det trengs f\u00f8lgeforskning der man f\u00f8lger byggeprosessen for \u00e5 finne fram til virkemidler og tiltak som sikrer gode resultat. En modell for \u00e5 innarbeide et brukerfokus er evalueringsprosjekter der man g\u00e5r inn og vurderer og diskuterer l\u00f8sninger i ettertid, gjerne sammen med brukerrepresentanter eller sammen med fagpersoner med ulik fagbakgrunn. Verkt\u00f8y og maler for evaluering b\u00f8r samkj\u00f8res og dr\u00f8ftes (evt. bruke maler fra Dansk senter for tilgjengelighet? Se kap.10.4). Videre vil det v\u00e6re viktig at denne typen refleksjoner og etterpr\u00f8ving dr\u00f8ftes med de ulike akt\u00f8rene som har deltatt. Denne modellen kan ogs\u00e5 brukes som studentoppgaver slik at man f\u00e5r et innblikk i, samt refleksjoner over l\u00f8sninger og brukererfaringer i ettertid. Videre vil det v\u00e6re viktig at denne typen refleksjoner og etterpr\u00f8ving dr\u00f8ftes med de ulike akt\u00f8rene som har deltatt. Det anbefales ogs\u00e5 at det parallelt b\u00f8r utvikles et program i regi av forskningsr\u00e5det som samtidig stimulerer til kompetansebygging via doktorgradsarbeid p\u00e5 de prioriterte fagomr\u00e5dene (som for eksempel arkitektur, landskapsarkitektur, samferdsel og produktdesign.) Denne typen vitenskapelig arbeid vil ogs\u00e5 kunne bygge bro og faglige nettverk internasjonalt. Likeledes vil det kunne gi et bredere fagmilj\u00f8 p\u00e5 det enkelte universitet, noe l\u00e6rerne ettersp\u00f8r. S I D E 10\n\n er det samme bygget brukt som et eksempel nettopp p\u00e5 det motsatte: Et bygg det er vanskelig \u00e5 orientere seg i.\")\n\n11 Konklusjon: For \u00e5 holde fagomr\u00e5det levende og dermed gi kontinuitet i undervisningen er det behov for videre utvikling av faginnholdet og incitament til forskning p\u00e5 universitetene. Det trengs nettverk og fora for fagdiskusjoner. Et program for doktorgradsstipendiater vil styrke muligheter for kompetanseutvikling og \u00f8ke mulighetene for \u00e5 delta i internasjonale nettverk. 3.3 Kompetanseheving gjennom utdanning, gir dette endring i praksis? Man kan videre stille sp\u00f8rsm\u00e5l om i hvilken grad endring gjennom utdanningsinstitusjonene er et effektivt virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 til endring i praksis. Det finnes eksempler som viser at troen p\u00e5 at man endrer atferd pga \u00f8kt kompetanse er overvurdert 10. Man kan riktig nok bidra til \u00e5 skape holdninger, forst\u00e5else av problemstillinger og videre bli kjent med hvor man finner konkrete l\u00f8sninger gjennom utdanningen. Hvis bransjen imidlertid ikke ettersp\u00f8r denne kunnskapen, forblir kompetansen hos nyutdannende passiv og kan fort komme i glemmeboka. Kompetanseoppbyggingen i n\u00e6ringene og p\u00e5 universitetene har v\u00e6rt betraktet som to ulike satsingsm\u00e5l. Som det framg\u00e5r av innspill fra id\u00e9dugnaden (se kap. 6.2), er det viktig for \u00e5 f\u00e5 til reell endring at trykket kommer fra flere hold samtidig. Det er viktig at det skapes en forst\u00e5else i n\u00e6ringene for at denne typen kompetanse trengs, samtidig som studentene tilegner seg kompetansen og dermed har noe \u00e5 tilby n\u00e6ringen. Den brede satsingen som n\u00e5 skjer i forhold til universell utforming er derfor en god mulighet for nettopp \u00e5 f\u00e5 til en innovasjon fordi man jobber med b\u00e5de krav, tiltak og kompetanseheving i bransje, administrasjon og utdanning samtidig 11. Det er imidlertid viktig at kompetansebyggingspakkene kan berike hverandre. Dette blir ogs\u00e5 understreket i dr\u00f8ftinger i Boligforum februar 2005 (se kap. 6.2). 10 Samtaler med forskere ved SINTEF Teknologi og Samfunn, avdeling Kunnskapsarbeid i juli Handlingsplan for universell utforming S I D E 11\n\n\n\n12 Konklusjon: Erfaring tilsier at kompetanseheving gjennom utdanningsinstitusjoner alene ikke n\u00f8dvendigvis f\u00f8rer til endring. Endring tar ofte lang tid og krever et sett av virkemidler som virker sammen, samtidig. Det er derfor viktig \u00e5 \u00f8ke kompetansen i utdanningsinstitusjonene samtidig som man n\u00e5 satser p\u00e5 \u00f8kt kompetanse i offentlig forvaltning og i bransjen. Dette vil ogs\u00e5 kunne medf\u00f8re at bransje og forvaltning vil ettersp\u00f8rre kompetansen hos nyutdannede. 3.4 Hva skaper endring i praksis? Om erfaringer med endringsarbeid sier forskere at endring i atferd krever langt tid og langt flere virkemidler enn bare \u00e5 \u00f8ke kompetansen gjennom utdanningsinstitusjonene. Det krever systematisk arbeid, massivt og bredt over tid fra flere hold. Vi anbefaler at det i tillegg brukes ressurser p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge prosesser slik at man ikke bare finner frem til de gode l\u00f8sningene, men ogs\u00e5 trekker erfaringer fra prosesser som f\u00f8rer fram til de gode l\u00f8sningene. B\u00e5de produktutvikling og byggeprosesser p\u00e5g\u00e5r ofte over lang tid og impliserer mange akt\u00f8rer. Det er nyttig \u00e5 vite mer om hvilke beslutninger som tas av hvem og n\u00e5r som f\u00f8rer til den endelige l\u00f8sningen som blir valgt. Konsulentbransjen tjener penger \u00e5 kunne gj\u00f8re det samme om igjen (Wulff). Dermed har de heller ikke incitament til \u00e5 tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter og benytte dette som konkurransefortrinn. De har ogs\u00e5 liten tradisjon p\u00e5 \u00e5 ta erfaringene med det ferdige produktet inn i neste prosjekt. Det ligger derfor i liten grad l\u00e6ring eller systematisk erfaringsinnhenting fra sak til sak. Her kan andre akt\u00f8rer som for eksempel Forbrukerr\u00e5det spille en mer aktiv rolle? Etter modell fra det danske Tilgjengelighetssenteret kan det tilbys en sertifiseringsordning for vurdering av forprosjekt, detaljprosjekt eller det ferdige produkt (Det danske vegvesenet utdanner tilsvarende tilgjengelighetsrevisorer). Dette vil gi en slags svanemerking som sier noe om kvaliteten p\u00e5 produktet. N\u00e5r det skal arbeides videre med \u00e5 konkretisere m\u00e5l og indikatorer for begrepet gir bransjen uttrykk for at disse m\u00e5 utvikles p\u00e5 bakgrunn av omfattende studier om brukerbehov. Videre mener de S I D E 12\n\n\n\n13 det er viktig at delm\u00e5l og indikatorer dr\u00f8ftes med n\u00e6ringen underveis f\u00f8r de effektueres, slik at man kan dr\u00f8fte b\u00e5de \u00f8konomiske konsekvenser og praktisk gjennomf\u00f8rbarhet underveis. Konklusjon: For \u00e5 skape endringer i praksis er erfaringene at det er behov for mange ulike type tiltak som virker sammen. Tilgjengelighetsrevisjoner kan for eksempel v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 sikre sluttproduktets kvalitet. Prosesstudier kan nyttes i arbeidet med \u00e5 avdekke hvilke beslutninger som har innvirkning p\u00e5 sluttproduktets egnethet og videre n\u00e5r og p\u00e5 hvilket grunnlag disse tas. Lovverk og veiledninger er effektive virkemidler, samtidig som akt\u00f8rene gis \u00f8kt kompetanse og forst\u00e5else av problemstillingen. Det er viktig at virkemidlene kommer omtrent samtidig. Dette er et viktig argument for at det settes inn tiltak for \u00e5 \u00f8ke kompetansen i utdanningsinstitusjonene parallelt med kompetanseheving i n\u00e6ringene. Bransjen gir uttrykk for at omfattende studier og dr\u00f8ftinger med de ulike akt\u00f8rene b\u00f8r ligge til grunn for de kriterier som velges. 3.5 Om \u00e5 selge universell utforming som budskap Til tross for at mange etter hvert kjenner begrepet universell utforming er det fremdeles relativt bredt og beskrives av enkelte mer som en tiln\u00e6rmingsmetode enn et fag. Erfaring tilsier at det kan v\u00e6re stor avstand mellom det akademisk interessante og det praktisk anvendelige. M\u00e5lsettingen om kompetanseoppbygging m\u00e5 derfor trolig selges p\u00e5 ulike m\u00e5ter i n\u00e6ringene og p\u00e5 universitet/h\u00f8gskoler. Det akademisk interessante kan v\u00e6re en bredere brukertiln\u00e6rming, med mulighet for innlevelse, der m\u00e5let i st\u00f8rre grad er \u00e5 forst\u00e5 samspillet mellom de fysiske omgivelsene og hvilke konsekvenser dette gir brukerne av bygg og infrastruktur.. Videre \u00e5 utvikle og dr\u00f8fte brukerbehov slik at de kan omsettes til \u00e5 utvikle konkrete indikatorer og f\u00f8ringer for bygging, planlegging eller produktutvikling. N\u00e6ringene \u00f8nsker p\u00e5 sin side begrepet omgjort til klare krav og kriterier som det er lett \u00e5 forholde seg til, ikke hefter og b\u00f8ker om \u00e5 forst\u00e5 ulike brukergruppers behov. For \u00e5 gj\u00f8re budskapet enklere og lettere \u00e5 selge mot denne m\u00e5lgruppen er det derfor viktig at man beskriver og definerer konkrete delm\u00e5l under m\u00e5lsettingen om et mer universelt utformet samfunn. S I D E 13\n\n\n\n14 Det er interessant at det fra ulike hold kommer kritikk av begrepet universell utforming, fordi det oppfattes at det verken gir en intuitiv forst\u00e5else av innholdet eller selger budskapet om hva som m\u00e5 gj\u00f8res. Design for alle, kvalitet for alle, \u00f8kt tilgjengelighet og fokus p\u00e5 brukbarhet nevnes som eksempler p\u00e5 begrep som kan v\u00e6re lettere \u00e5 forst\u00e5 og akseptere. Det legges imidlertid samtidig vekt p\u00e5 \u00e5 alminneliggj\u00f8re begrepet og gj\u00f8re det kjent. I undervisningen legges det ofte vekt p\u00e5 problemstillinger som studentene kan kjenne seg igjen i; som f.eks. hindringer for alt som ferdes med hjul som sykkel, barnevogn og rullator. Selve hovedbudskapet like brukbart for alle blir imidlertid oppfattet som lett \u00e5 selge. Grunntanken om likeverd og deltagelse for alle er en noe som ligger n\u00e6r v\u00e5r kulturforst\u00e5else og er noe de aller fleste sier seg enig i. At vi likevel utformer produkter og omgivelser ut i fra andre prinsipper forklares ved at vi er ubevisste, at det gj\u00f8res feil, eller at de gode l\u00f8sningene er for dyre. Bevisst bruk av media kan v\u00e6re et viktig virkemiddel for \u00e5 fokusere p\u00e5 temaet 10, 13. Media er viktig ogs\u00e5 i forhold til selge temaomr\u00e5det til n\u00e6ringer og studenter. L\u00e6rere legger generelt stor vekt p\u00e5 \u00e5 benytte aktualiteter i undervisningen, for \u00e5 legitimere viktigheten av og aktualiteten av fagstoffet. Konklusjon: Hovedbudskapet likeverdig bruk for alle er lett \u00e5 selge, mens begrepet universell utforming av flere blir beskrevet som lite salgbart. Trolig b\u00f8r man innholdsmessig tenke todelt n\u00e5r man skal selge budskapet til bransje og til universitet/h\u00f8gskoler. N\u00e6ringen har behov for \u00e5 omsette prinsippene i konkrete l\u00f8sninger, mens kunnskap om prosesser og et bredere fokus p\u00e5 samspillet mellom fysiske rammer og brukerne kan utfordre akademia. Media kan nyttes til \u00e5 gi fagomr\u00e5det aktualitet overfor n\u00e6ring og undervisningsinstitusjoner, samt \u00f8ke kundekompetansen. 3.6 Hvilke utdanninger b\u00f8r prioriteres? Ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 det som er skrevet i handlingsprogrammet for universell utforming, betraktes universell utforming som en 12 Konferansen Byen for alle i Oslo i april Idedugnad ved SINTEF Kunnskapsarbeid i juli S I D E 14\n\n\n\n\n\n16 m\u00e5te. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med den ideologiske m\u00e5lsettingen som ligger i begrepet universell utforming. Konklusjon: I tr\u00e5d med regjeringens prioriteringer anbefaler vi at de tekniske utdanningene og designutdanningene prioriteres i f\u00f8rste rekke. Det vil si ingeni\u00f8r/ sivilingeni\u00f8r, de ulike arkitektutdanningene (interi\u00f8r, bygg, landskap) samt produktdesign. I tillegg prioriteres undervisningsmoduler og -opplegg som vektlegger tverrfaglig arbeid. 3.7 Behov for et langsiktig program. Som det framg\u00e5r av erfaringene fra Utdanningsprosjektet 2000 er det mye \u00e5 l\u00e6re av og benytte seg av i en evt. videref\u00f8ring. Vektlegging av frivillighet og mangfold virket positivt i en oppstartfase. N\u00e5r det n\u00e5 er mer politisk trykk p\u00e5 temaet kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 strukturere innsatsen mer. Det gjelder forventninger til skolen og universitetene, som ogs\u00e5 m\u00e5 jobbe mer strategisk med \u00e5 forankre innhold til planer og rammeverk, noe som kan gi bedre kontinuitet og bedre sikkerhet for at de som utdannes har et minimum av kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Fra evalueringen av Husbankens utdanningsprosjekt kan vi trekke fram 15 : De hovedtrekkene ved utdanningsprosjektet som har v\u00e6rt vellykket er valget av strategi med en bred og kompetent prosjektorganisasjon og at det har v\u00e6rt basert p\u00e5 entusiasme hos de enkelte l\u00e6rere. Dessuten anser vel de aller fleste at saken er god og en sak det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re uenig i. N\u00e5r det gjelder forbedringer anses det som et behov for en mer langsiktig satsing og stabile ordninger slik at man kan bygge opp spisskompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Likeledes en styrking av nettverk p\u00e5 tvers av utdanningsinstitusjonene. Det anbefales at prosjektet videref\u00f8res og styrkes. Vi st\u00f8tter derfor dette forslaget og mener at 5 \u00e5r er et minimum i et slikt tidsperspektiv. L\u00e6rerne gir uttrykk for behov for faglig oppdatering, l\u00e6remidler og nettverk. Videre \u00f8nsker de \u00e5 kunne videreutvikle fagkompetanse, og mulighet for faglige diskusjoner. Skal vi komme langt p\u00e5 omr\u00e5det universell utforming b\u00f8r kompetanseutvikling bygge videre p\u00e5 de ulike fagmilj\u00f8enes 15 Asplan Viak (2000): Evaluering av Husbankens utdanningsprosjekt. Sandvika. ISBN S I D E 16\n\n\n\n17 kompetanse. Vi tror ogs\u00e5 det er viktig at det ogs\u00e5 defineres klarere kompetansesenter som koordinerer kunnskap og kompetanse slik at man unng\u00e5r at det samme kruttet finnes opp flere ganger. Skal vi komme langt p\u00e5 dette omr\u00e5det b\u00f8r kompetanseutvikling bygge videre p\u00e5 de ulike fagmilj\u00f8enes kompetanse. Koordineringen m\u00e5 ogs\u00e5 omhandle kompetanse om undervisningsmetoder og erfaringer med formidling av oppgaver. Ser man n\u00e6rmere p\u00e5 Senter for matematikk i utdanningen (beskrevet under kapittel10) ser man mange paralleller som det kan v\u00e6re interessante \u00e5 trekke erfaringer fra. Senteret har blant annet utviklet et nettsted med eksempler p\u00e5 undervisningsmetoder og erfaringer. Til tross for at den \u00e5pne og frivillige modellen p\u00e5 Utdanningsprosjektet 2000 ble ansett som vellykket, tror vi at tiden n\u00e5 er moden for \u00e5 jobbe mer strukturert med innf\u00f8ringen av fagomr\u00e5det. Programmet b\u00f8r sette konkrete ambisjoner om hva som b\u00f8r oppn\u00e5s i forhold til de ulike prioriterte utdanningene. Konklusjon: Det er en m\u00e5lsetting at programmet skal gi langsiktig og varig endring. For flere av utdanningene er det behov for \u00e5 etablere et klarere brukerfokus. Et program b\u00f8r ha klare m\u00e5l i forhold til \u00e5 forankre b\u00e5de et brukerfokus og tverrfaglig arbeid. Man m\u00e5 finne (og bruke) muligheter for \u00e5 forankre dette i skolenes strategier og planer. Denne typen forankring tar tid \u00e5 etablere. Det tar ogs\u00e5 tid \u00e5 etablere faglige nettverk og spisskompetanse. Programmet b\u00f8r derfor ha minimum 5 \u00e5rs varighet 3.8 Hvor b\u00f8r ansvaret for et nytt undervisningsprogram plasseres? Det fins ulike modeller for hvor et nytt utdanningsprosjekt b\u00f8r forankres. I denne rapporten vil vi ikke ta stilling til hvor ansvaret b\u00f8r ligge, til det trengs mer tid til dr\u00f8fting og en bredere diskusjon p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Vi mener imidlertid at det er spesielt viktig at de ulike kompetanseoppbyggingsprogrammene (mot bransje og utdanning) koordineres. Videre at de som tillegges oppgaven har et klart mandat med et nasjonalt ansvar for \u00e5 stimulere kompetanseutvikling og utvikling av oppl\u00e6ringsmetoder. De b\u00f8r i tillegg ha ansvar for et nettsted som formidler og koordinerer det som gj\u00f8res. Se modell Nasjonalt senter for matematikkundervisning i kap. 8. Akt\u00f8rer som kan ta p\u00e5 seg \u00e5 st\u00e5 sentralt i denne typen kompetanseoppbyggingsprogram kan v\u00e6re flere: Milj\u00f8verndepartementet, Husbanken, Deltasenteret, Statens S I D E 17\n\n ser man mange paralleller som det kan v\u00e6re interessante \u00e5 trekke erfaringer fra.\")\n\n18 Byggetekniske etat, NTNU, Arkitekth\u00f8yskolen i Oslo, UMB eller Norsk Form. Vi vil ansl\u00e5 at Husbanken er blant de mest aktuelle med spisskompetanse p\u00e5 temaet, kontakt med byggen\u00e6ringen samt egne ambisjoner i forhold til temaet. Husbanken har imidlertid tradisjonelt jobbet mest mot bygningsmilj\u00f8 og lite mot transport eller produktutvikling. Erfaringene fra det forrige utdanningsprosjektet anses som relativt gode (Asplan rapport), selv om forankringen internt i Husbanken var utydelig. Det oppfordres ogs\u00e5 til et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonene i arbeidsgrupper osv.. NTNU er et annet aktuelt milj\u00f8. Man er n\u00e6rmere det akademiske milj\u00f8et, og NTNU har utdanninger b\u00e5de innenfor fagomr\u00e5dene samferdsel, arkitektur, produktdesign og ikt. Gjennom etablering av obligatorisk semester med eksperter i team (beskrevet under kap. 10) har NTNU etter hvert ogs\u00e5 erfaring med tverrfaglighet som del av utdanningen. NTNU har under utvikling et mastergrads studie i Disability Studies, tilknyttet Fakultet for Samfunnsvitenskap og teknologiledelse. I Id\u00e9dugnaden i det tverrfaglige nettverket for Universell utforming, ble det foresl\u00e5tt en modell for organisering med sentral styring fra Milj\u00f8verndepartementet der 4 lokale agenter i minimum halv stilling ble forankret geografisk med ulik tilknytning: I Oslo tilknyttet Deltasenteret, i Bergen tilknyttet Husbanken, i Trondheim tilknyttet NTNU og evt. i Bod\u00f8. Dette krever imidlertid en sterk grad av koordinering. En slik organisering vil gi tett oppkobling mot de fleste aktuelle deltakere /akt\u00f8rer, men faren er at organiseringen utad kan virke uryddig og uklar. Vi anbefaler derfor ikke l\u00f8sningen. En annen mulighet er \u00e5 opprette et mer frittst\u00e5ende senter etter modell fra f.eks. Nasjonalt senter for matematikkundervisning, dersom man tenker seg en mer langsiktig funksjon og en evt. framtidig utviding av programmet til \u00e5 gjelde flere utdanningsretninger og niv\u00e5er. Vi ser det som viktig at de som tillegges oppgaven har et klart mandat med et nasjonalt ansvar b\u00e5de for \u00e5 stimulere til kompetanseutvikling og utvikling av oppl\u00e6ringsmetoder, formidling og koordinering. De som ivaretar denne rollen m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis selv drive med kompetanseutvikling eller undervisning. Hvis ikke ser vi det som viktig at det etableres langsiktige strategiske samarbeidsavtaler med aktuelle fagmilj\u00f8er. Aktuelle fagtemaer kan v\u00e6re: samferdsel, produktdesign, arkitektur. Et nytt informasjonsprogram for universell utforming p\u00e5 byggsektoren ble lansert av Husbanken og Statens bygningstekniske etat 28. april Samtidig ble et nytt nettsted for universell utforming p\u00e5 byggsektoren \u00e5pnet. M\u00e5lsettingene for dette informasjonsprogrammet skal st\u00f8tte Regjeringens politikk p\u00e5 S I D E 18\n\n, selv om forankringen internt i Husbanken var utydelig.\")\n\n19 omr\u00e5det. - Regjeringen har ambisjoner om at flere boliger og alle offentlige bygg skal utformes slik at de passer for alle. Informasjonsprogrammet er fem\u00e5rig (fra 2005 til og med 2009) og f\u00e5r 1,6 millioner kroner i 2005 fra budsjettet til Regjeringens handlingsplan for \u00f8kt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne Vi ser det som viktig at de som tillegges oppgaven har et klart mandat med et nasjonalt ansvar b\u00e5de for \u00e5 stimulere til kompetanseutvikling og utvikling av oppl\u00e6ringsmetoder, formidling og koordinering. De som ivaretar denne rollen m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis selv drive med kompetanseutvikling eller undervisning. Hvis ikke ser vi det som viktig at det etableres langsiktige strategiske samarbeidsavtaler med aktuelle fagmilj\u00f8er. Aktuelle fagmilj\u00f8er kan v\u00e6re: samferdsel, produktdesign, arkitektur Konklusjon: M\u00e5lsettingen om \u00e5 vektlegge universell utforming i utdanningsinstitusjonene b\u00f8r forankres p\u00e5 departementsniv\u00e5 (Regjeringens handlingsprogram for \u00f8kt tilgjengelighet gjennom universell utforming). Videre at de som tillegges oppgaven har et klart mandat med et nasjonalt ansvar b\u00e5de for \u00e5 stimulere kompetanseutvikling og utvikling av oppl\u00e6ringsmetoder, formidling og koordinering. De som ivaretar denne rollen m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis selv drive med kompetanseutvikling eller undervisning. Hvis de ikke gj\u00f8r det, tror vi det er viktig at det etableres langsiktige strategiske samarbeidsavtaler med aktuelle fagmilj\u00f8er. Aktuelle fagmilj\u00f8er kan v\u00e6re: samferdsel, produktdesign, arkitektur Det fins flere modeller for organisering av et slikt kompetansesenter; tilknyttet forvaltningen, en av utdanningsinstitusjonene eller som et frittst\u00e5ende senter. Det er allerede igangsatt et kompetanseprogram rettet mot byggen\u00e6ringen. Det er viktig at kompetanseoppbyggingsprogrammene mot bransje og utdanning koordineres. S I D E 19\n\n\n\n20 4. M\u00e5l for \u00e5 \u00f8ke kompetansen om universell utforming i utdanningssektoren og forslag til strategier for \u00e5 n\u00e5 disse. Nedenfor presenterer vi flere supplerende modeller for \u00e5 \u00f8ke kompetansen i utdanningssektoren. Hvor mye vekt og hvor stort omfang hver av disse kan f\u00e5, vil avhenge av de totale tilgjengelige midlene. Det anbefales at satsingsomr\u00e5dene supplerer hverandre (og ikke utelukker hverandre). Presentasjonen kan imidlertid bidra til \u00e5 danne grunnlag for diskusjon om prioriteringer og opplegg. 4.1 To hovedm\u00e5l Slik vi ser det er det 2 hovedm\u00e5l: M\u00e5l 1: Gi en generell innsikt om universell utforming i alle utdanninger. Generell eller allmenn fokus p\u00e5 universell utforming i alle utdanninger med fokus p\u00e5 bredden i innholdet i begrepet (hva betyr strategien universell utforming i utf\u00f8relsen av min jobb), tjenesteyting og tverrfaglig kompetanse 16. Hvorfor denne m\u00e5lsettingen: Forst\u00e5elsen for behovet og l\u00f8sningene kan bli st\u00f8rre hvis alle har kjennskap til strategien universell utforming. Bredere oppmerksomhet og mer kunnskap vil kunne medf\u00f8re st\u00f8rre aksept for de l\u00f8sningene som blir utviklet, f.eks. innenfor de prioriterte fagretningene. Mange av de utfordringene vi st\u00e5r overfor ved utforming av et mer universelt samfunn (Norge) krever tverrfaglig kompetanse. En viktig begrunnelse for strategien er derfor vektlegging av tverrfaglig kompetanse; kompetanse p\u00e5 samhandling med andre yrkesgrupper, samt spesifikt \u00e5 trene opp denne ferdigheten innenfor universell utforming. En viktig grunn til at vi foresl\u00e5r dette satsingsomr\u00e5de er at vi tror det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 komme videre fra ildsjel niv\u00e5et s\u00e5 lenge undervisning om universell utforming skal v\u00e6re den enkelte fagl\u00e6rers ansvar. Ved \u00e5 vektlegge den tverrfaglige 16 Dersom det er behov for avgrensinger kan tiltaket i f\u00f8rste omgang gjennomf\u00f8res innenfor utdanninger innenfor helsefag og samfunnsfaglige studieretninger; samt at vi anbefaler \u00e5 gjennomf\u00f8re den generelle modellen i et geografisk avgrenset omr\u00e5de. S I D E 20\n\n\n\n### Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 m\u00f8ter i 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c55fa3e6-c01e-4b06-b352-fcaa90f7587f"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kunstmonografier-teori-histore/Skipsforlis-utenfor-Vest-Agder/I9788299791014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:21Z", "text": "\"Skipsforlis utenfor Vest-Agder - Fra Ulv\u00f8y til \u00c5na Sira\" er den fjerde boken av Erik Bakkevig om skipsforlis p\u00e5 deler av norskekysten. I likhet med de foreg\u00e5ende er ogs\u00e5 denne rikt illustrert med skutebilder, avisoppslag og kartutsnitt som viser forlisstedene. Der det har latt seg gj\u00f8re er \u2026 LES MER fart\u00f8yene beskrevet teknisk og med oversikt over tidligere navn og eiere. De mange forlishistoriene er ofte basert p\u00e5 sj\u00f8forklaringer, avisomtaler og andre tilgjengelige kilder. Denne boken omhandler 378 forlis med mye dramatikk og farefulle redningsaksjoner. Her f\u00e5r leseren oppleve hvor farefullt det var \u00e5 v\u00e6re sj\u00f8mann p\u00e5 seilskuter i eldre tider med stadig kamp mot naturkreftene langs en forreven kyst. Det eldste forliset er fra 1696 og det nyeste fra 1993. Med denne fjerde boken dekkes kysten utenfor Hordaland, Rogaland og Vest-Agder hvor til sammen 1150 forlis er beskrevet. Bak i boken er alle forlisene listet opp med sidehenvisninger b\u00e5de alfabetisk og etter forlis\u00e5r. En oversikt viser ogs\u00e5 hvilke vrak forfatteren selv har dykket p\u00e5 og hvilke vrakrester som fortsatt er \u00e5 se. Tidligere utkomne b\u00f8ker: 2003: \"Skipsforlis gjennom tidene - Fra Skudefjorden til B\u00f8lahuk\" - 2005: \"Skipsforlis i Bergensleden - Fra B\u00f8mlahuk til Holmengr\u00e5\" - 2008: \"Skipsforlis rundt J\u00e6ren - Fra \u00c5na Sira til Skudefjorden\". LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets \"Skipsforlis utenfor Vest-Agder - Fra Ulv\u00f8y til \u00c5na Sira\" er den fjerde boken av Erik Bakkevig om skipsforlis p\u00e5 deler av norskekysten. I likhet med de foreg\u00e5ende er ogs\u00e5 denne rikt illustrert med skutebilder, avisoppslag og kartutsnitt som viser forlisstedene. Der det har latt seg gj\u00f8re er fart\u00f8yene beskrevet teknisk og med oversikt over tidligere navn og eiere. De mange forlishistoriene er ofte basert p\u00e5 sj\u00f8forklaringer, avisomtaler og andre tilgjengelige kilder. Denne boken omhandler 378 forlis med mye dramatikk og farefulle redningsaksjoner. Her f\u00e5r leseren oppleve hvor farefullt det var \u00e5 v\u00e6re sj\u00f8mann p\u00e5 seilskuter i eldre tider med stadig kamp mot naturkreftene langs en forreven kyst. Det eldste forliset er fra 1696 og det nyeste fra 1993. Med denne fjerde boken dekkes kysten utenfor Hordaland, Rogaland og Vest-Agder hvor til sammen 1150 forlis er beskrevet. Bak i boken er alle forlisene listet opp med sidehenvisninger b\u00e5de alfabetisk og etter forlis\u00e5r. En oversikt viser ogs\u00e5 hvilke vrak forfatteren selv har dykket p\u00e5 og hvilke vrakrester som fortsatt er \u00e5 se. Tidligere utkomne b\u00f8ker: 2003: \"Skipsforlis gjennom tidene - Fra Skudefjorden til B\u00f8lahuk\" - 2005: \"Skipsforlis i Bergensleden - Fra B\u00f8mlahuk til Holmengr\u00e5\" - 2008: \"Skipsforlis rundt J\u00e6ren - Fra \u00c5na Sira til Skudefjorden\". \n\nEmner: Forlis Lokalhistorie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fa22c06-4ffd-4b41-8528-e800e2045fb1"}
+{"url": "http://solabladet.no/sport/sterkt-havdur-poeng/19.13269", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:41Z", "text": "## Sterkt Havdur-poeng\n\n\n\nEt poeng til Havdur og null til Hav\u00f8rn var fasitten etter den tredje runden i lokalfotballen. FOTO: Charlotte M\u00e6land\n\nHavdur og V\u00e5ganes stod for denne rundens prestasjon, Sola 2 m\u00f8tte knapt motstand fra Vidar 2 og Hav\u00f8rn fikk en i fleisen p\u00e5 J\u00f8rpeland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4163b394-6360-459f-a517-5acb37e47296"}
+{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1295525307_ei_bok_som_de_br_lesa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:56Z", "text": "## \n\n### ei bok som de b\u00f8r lesa.\n\n \n \n \ndenne boka har eg nettopp lest. den er skriven av kristopher schau, som i 2009 reiste i gravferder arrangert av kommunen. ofte fordi dei som har g\u00e5tt bort ikkje har familie eller venner som kan arrangera gravferda, alts\u00e5 at det ikkje er nokon der under seremonien. s\u00e5 kristopher tok p\u00e5 seg ansvaret og steppa inn som venner og familie, s\u00e5 det i alle fall skulle vera *nokon* der. og eg syns de absolutt skal lesa den, for eg syns den er s\u00e5 himla \u00e6rlig at det gjer vondt i hjartet. han er ein bra fyr. \n \n \n** \n*i just read this book, and i really liked it, but it's unfortunately in norwegian.*\n\n20.jan.2011 @ 13:08 om b\u00f8ker. link \n \n\n##### kommentarar:\nposta av: Ingrid Elise\n\nHelt enig\\! Kjempebra bok. Jeg leste den etter \u00e5 ha blitt tipset her: \n \nhttp://glambibliotekaren.blogspot.com/2009/11/pa-vegne-av-venner-kristopher-schau.html\n\n20.jan.2011 @ 13:20\n\nden skal jeg absolutt lese.\n\n20.jan.2011 @ 13:21 \nDet er en utrolig bra bok. Leste den n\u00e5r den kom ut, og jeg kikker fortsatt stadig i den fordi det er en s\u00e5 sterk tekst. Den gj\u00f8r et skikkelig inntrykk, og jeg ble utrolig trist av \u00e5 lese den og f\u00f8lte meg skikkelig tom etterp\u00e5. Hadde virkelig aldri trodd at Kristopher Schau skulle gi meg en s\u00e5nn f\u00f8lelse.\n\n20.jan.2011 @ 13:23 \nposta av: Mathilde\nveldig selvransakende bok, har lest et par artikler om det samme temaet. Utrolig trist\n\n20.jan.2011 @ 14:24 \nDen boka er s\u00e5 utrolig fin\\!\n\nJeg ble om mulig enda mer betatt av Kristopher Schau etter \u00e5 ha lest den boka der. Den er s\u00e5 \u00e6rlig og fin og trist\\! Om man synes temaet er interessant anbefaler jeg artikkelen Den Usynlige, p\u00e5 dagbladet.no. Den er litt lang, men den er veldig trist og s\u00e5 absolutt verdt tiden det tar \u00e5 lese den\n\n20.jan.2011 @ 15:12 \nposta av: Frida\n\nDen er meget fin, jeg leste den i sommer. \\<3\n\n20.jan.2011 @ 15:15\n\nposta av: Maren\n\nDenne boka \u00f8nsket jeg meg til jul og leste ut p\u00e5 en kveld. Den er vakker, og d\u00f8nn \u00e6rlig. Og jeg fikk et annet inntrykk av Schau, som jeg tidligere ikke har likt noe s\u00e6rlig. \n \nS\u00e5 forresten forloveden din p\u00e5 trikken tidligere i dag, han er en vakker mann\\!\n\n20.jan.2011 @ 15:27 \nposta av: Anne\n\nFlott bok fra en mann jeg fikk ekstremt mye mer respekt for da jeg leste den. Var rart \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Mongoninja-konsert uka etter; da visste jeg jo at herr Schau som hoppet rundt og gaulet har en s\u00e6rdeles mye mykere og kanskje mer reflektert side ogs\u00e5. Kudos til ham. Selv mamman min liker ham n\u00e5 etter \u00e5 ha lest boken. \nOg kudos til deg ogs\u00e5, Mariell, for \u00e5 ha plukket ut et kult sitat; det er liksom litt selvbevisst, voksent og angrende det han skriver om seg selv, man syns liksom synd p\u00e5 han og for \u00e5 v\u00e6re en tometerh\u00f8y kjendis som ingen voksne har noe respekt for. \nhttp://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/ \nB\u00f8r s\u00e5 absolutt leses, helt grusomt hjerteskj\u00e6rende den ogs\u00e5. \n\\<3\n\n20.jan.2011 @ 15:33\n\nposta av: karina\n\neg syns boka var heilt grei, men ikkje den beste. eg las den i pustepausa p\u00e5 jobb, plukka den med fr\u00e5 lagerhylla f\u00f8r den skulle p\u00e5 julesal. men etter \u00e5 ha lest den artikkelen som mange nevner for ein del \u00e5r tilbake, s\u00e5 var det p\u00e5 ein m\u00e5te ei veldig lita bok, for noko s\u00e5 stort. ein kjem liksom sv\u00e6rt djupt p\u00e5 sj\u00f8lve mr. Schau, men ikkje s\u00e5 mykje anna, og det er sp\u00f8rsm\u00e5la rundt alle dei daude som eg sitt at med, og lurer og tenkjer p\u00e5 kvifor, kvifor vart det s\u00e5nn, og ikkje fullsett begravelse og vakker stein\n\n20.jan.2011 @ 16:08 \nURL: http://nattfisk.net\njeg tror det er det siste karina skriver som Schau vil ha oss til \u00e5 tenke jeg. Det er for meg hele essensen av boka.\n\n20.jan.2011 @ 16:25\n\nposta av: Hege\nja, den er kjempefin. Lita, lettlest med mykje innhald. Det er s\u00e5 mange som ikkje blir \"sett\". Vi er altfor redde for \u00e5 bry oss.\n\n20.jan.2011 @ 16:26 \nden virker s\u00e5 utrolig trist, men p\u00e5 en litt god m\u00e5te.\n\n20.jan.2011 @ 16:37\n\nposta av: Eirin\n\nschau er gal og \u00e6rlig - jeg tror jeg liker det\n\n20.jan.2011 @ 16:53 \nJa, det er ei veldig viktig bok. eg vart litt glad i Kristopher Schau d\u00e5 eg las den, noko eg aldri trudde eg kom til \u00e5 bli.\n\njeg ble bare trist av og lese den. men verdt og lese, rar.\n\n20.jan.2011 @ 17:26\n\nhar ikkje lest boka, men har h\u00f8yrt ein del intervjuer med Schau i ettertid... \n \ns\u00e5 ja, eg trur eg m\u00e5 stikka nasen ned i denne eg ogs\u00e5 :D\n\n20.jan.2011 @ 17:58 \nstor schau-fan eg og, visste ikkje at han hadde skrive bok. den m\u00e5 eg lese ^^\n\n20.jan.2011 @ 18:47 \nJeg tok deg p\u00e5 ordet, og gikk og l\u00e5nte den p\u00e5 biblioteket i dag. Liker den veldig godt s\u00e5langt, den blir nok lest ut il\u00f8pet av kvelden :)\n\n20.jan.2011 @ 19:11 \nJeg skal l\u00e5ne den med en gang jeg er ferdig med den jeg holder p\u00e5 med n\u00e5. Takk, liker \u00e5 f\u00e5 boktips\\!\n\n20.jan.2011 @ 21:41 \nDen her boka er absolutt verdt \u00e5 lese. Fin.\n\nenig\\! les den alle som kan\n\nDen er veldig bra. Og i den samanheng kan ein ogs\u00e5 lese artikkelen \"Den usynlege\" som Bent Jakob Oksnes skreiv i fjor. Der tek han for seg livet til ein av dei som vert teke farvel med, med ingen venner. \n \nhttp://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/\n\n20.jan.2011 @ 23:26 \nBirgit: den er s\u00e5 vond, den reportasjen. eg grein og grein.\n\n21.jan.2011 @ 00:22 \nposta av: Emma Lovise\nLas faktisk den boka p\u00e5 berre nokre tima, og boka var som du seier ganske god\\! :)\n\n21.jan.2011 @ 04:00 \nposta av: Anne-Thea\ndet er faktisk en av de f\u00e5 b\u00f8kene jeg har lest, og jeg synes den er kjempefin\\!\n\n21.jan.2011 @ 15:58\n\n\u00c5h, den er jeg p\u00e5 vei til \u00e5 lese akkurat n\u00e5\\! Kristopher Schau noe ekkel, men veldig t\u00f8ff. Dessuten virker han real. For ikke \u00e5 nevne at han er morsom. Skal se han her i Drammen p\u00e5 Duplexfestival med bandet sitt den 28. Gleder meg.\n\n21.jan.2011 @ 15:59\n\nposta av: Stella\nHar lest den og syntes den var fantastisk\\! Fant den p\u00e5 Ark i dag, til 99,- og kj\u00f8pte den like godt i bursdagsgave til broren min ogs\u00e5\\!\n\n21.jan.2011 @ 21:37\n\nposta av: ing\n\ne9\n\n21.jan.2011 @ 22:52\n\nposta av: Frknondal\n\nHar lest utdrag av boka, og den virkar super bra \\! :-) humoristisk fyr :-)\n\n21.jan.2011 @ 23:39 \nURL: http://frknondal.blogg.no\n\nposta av: sanna\n\nden h\u00e4r boken hittade jag i en bokaff\u00e4r p\u00e5 vestkanten f\u00f6rra \u00e5ret och var tvungen att k\u00f6pa , mest f\u00f6r att den var s\u00e5 fin. jag gick runt p\u00e5 olika cafeer, ofta jazzogbar cafe, och l\u00e4ste den, f\u00f6rs\u00f6kte dra ut p\u00e5 den. \n \nd\u00e4rf\u00f6r blev jag s\u00e5 glad n\u00e4t jag fick se att du tipsade om den. jag flyttade till sverige igen efter 4 \u00e5r i oslo, och nu ligger boken som en inredningspryl i min l\u00e4genhet, f\u00f6r den \u00e4r s\u00e5 v\u00e4rd att synas. en vacker bok som tar tag i hj\u00e4rtat och v\u00e4rmer\\!\n\n23.jan.2011 @ 19:15 \n\nposta av: Elisabeth\n\nJeg fikk den til jul i 2009. Den er helt fantastisk \u00e5 setter han i et helt annet lys\\!\n\n23.jan.2011 @ 20:37 \n\nposta av: Birgit\n\nJa, hugsar det som om det var i g\u00e5r d\u00e5 eg las den f\u00f8rste gongen. Gret og gret sj\u00f8lv om eg var p\u00e5 jobb. \n \nMen nok om eg p\u00e5, den artikkelen fekk meg til \u00e5 verve meg i Raude Kors, som bes\u00f8ksvenn. Og det har eg vore sidan. Anbefalar alle her inne om \u00e5 gjere det same. Om ein har eit par timar \"til overs\" er det slike ting ein burde bruke dei p\u00e5. :) \n \n(http://shoops.wordpress.com/2010/01/31/den-usynlege/)\n\n26.jan.2011 @ 16:48 \nposta av: marte\n\njeg bare gikk igjennom alle bokanbefalingene dine jeg, for \u00e5 finne nytt lesestoff. takk. n\u00e5 skal jeg flykte inn i litteraturensverden. det er et fint sted. \n \nmens jeg leste disse bokanbefalingene tenkte jeg p\u00e5 en bok du kanskje vil like (hvis du ikke allerede har lest den f\u00f8r); \u00e6rlighetsminuttet av bj\u00f8rn sortland. den er s\u00e5 fin og perfekt. du leter febrilsk etter flere sider n\u00e5r den er ferdig. og handler om kunst, kj\u00e6rlighet og om gutter med fregner og vakre hender.\n\n06.feb.2011 @ 23:44\n\n \n*kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.* \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cecd8f9-a10f-4f50-bca9-b058c4cbca50"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_misterioso-arne-dahl-9788202388119", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:02Z", "text": "| --------------- | --------------- |\n| Forfatter: | Arne Dahl |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Antall sider: | 352 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Misterioso |\n| Oversatt av: | Blomgren, Einar |\n| Serie: | Kaliber |\n| ISBN/EAN: | 9788202388119 |\n\n \n - B\u00f8ker i serien\n\n##### Omtale Misterioso\n\n En svensk finansmann blir drept i sin egen stue \u2013 og s\u00e5 enda \u00e9n. Alt tyder p\u00e5 at det vil fortsette slik. Den svenske \"Rikskriminalen\" oppretter raskt en spesialenhet best\u00e5ende av seks h\u00e5ndplukkede politifolk fra hele landet, og kaller den A-gruppen. Gruppens medlemmer st\u00e5r foran et mysterium. Hvem er den person som, uten \u00e5 etterlate seg et eneste spor, sitter i svenske finansmenns stuer, lytter til jazz og skyter sin vert med to skudd i hodet? Hva er det han vil? Mediene kaller ham \"Maktmorderen\". N\u00e5r sporene viser seg \u00e5 peke mot russisk mafia, blir situasjonen for alvor kritisk. \n \nDette er den tiende boken om A-gruppen p\u00e5 norsk. \n \nArne Dahls kriminalb\u00f8ker kan leses uavhengig av hverandre. \n \n\n\n\nArne Dahl\n\nARNE DAHL, pseudonym for Jan Arnald (f. 1963), er forfatter, redakt\u00f8r og litteraturkritiker. Han bor i Stockholm. Siden debuten i 1998 har Arne Dahl utgitt 11 kriminalromaner om A-gruppen og 4 b\u00f8ker i Opcop-serien. B\u00f8kene om A-gruppen har blitt filmatisert med stor suksess. Han er oversatt til mer enn 30 spr\u00e5k og har til sammen solgt over 3 millioner eksemplarer. Forfatteren har mottatt en rekke utmerkelser for romanene sine, bla det svenske krimforfatterakademiets pris for \u00e5 ha \u00abvitalisert og utviklet krimsjangeren\u00bb. *Utmarker* er f\u00f8rste bok i en ny serie om etterforskerne Sam Berger og Molly Blom, og viser en ny og m\u00f8rkere side av Arne Dahl. Krimromanen har h\u00f8stet str\u00e5lende kritikker, ogs\u00e5 internasjonalt, og l\u00e5 p\u00e5 1. plass p\u00e5 den offisielle bestselgerlista i Tyskland. Den har allerede solgt 150 000 eksemplarer i Tyskland og 100 000 i Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28548ef5-0505-425a-853a-cb463515578b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1613627-Virksomhetsplan-2013-14.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:04Z", "text": "1 VIRKSOMHETSPLAN Saksbehandling: - Revidert i ledersamling august Dr\u00f8ftet i skolens MBM sept Hvordan brukes virksomhetsplanen Skolens virksomhetsplan (VP) skal bidra til \u00e5 videreutvikle skolen og beskriver v\u00e5re utvalgte satsingsomr\u00e5der for en periode, normalt for et \u00e5r. Skolens virksomhetsplan konkretiseres under overskriftene i pedagogisk plattform. Hoveddokumentene er dermed gjennomg\u00e5ende i forhold til spr\u00e5kbruk og grunnforst\u00e5else. Virksomhetsplanens struktur Strukturen er todelt. Den f\u00f8rste best\u00e5r av skolens virksomhetsplan med sentrale m\u00e5l og skolens fellestiltak. I tillegg utvikler avdelingene/seksjoner sin egen virksomhetsplan med skolens virksomhetsplan som basisdokument. Viktige grunnlagsdokumenter i utviklingen er lover og forskrifter, inkludert L\u00e6ringsplakaten, prinsipper for oppl\u00e6ringen og Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram sammen med egne styringsdokumenter, for eksempel pedagogisk plattform, tidligere virksomhetsplan og resultater fra ulike brukerunders\u00f8kelser. Kompetansehevingsplan Fra 2013 legges kompetansehevingsplan direkte i virksomhetsplan i en egen kolonne. Dette gj\u00f8res for \u00e5 synliggj\u00f8re sammenhengen mellom skolens satsingsomr\u00e5der og utvikling av kompetanse og for \u00e5 gj\u00f8re dokumentene mer brukervennlige. Viktige grunnlagsdokumenter er ogs\u00e5 her Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram og strategiske kompetanseutviklingsplan (SKUP). 8. oktober 2013 Ann-Mari Henriksen (sign.) rektor 1\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad12752d-cf19-42c6-bc64-31af20455007"}
+{"url": "http://missladylovelylocks.blogspot.com/2010/03/dritt-leirad-taes-i-mot-med-takk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:46Z", "text": "## s\u00f8ndag 28. mars 2010\n\n### Dritt lei...R\u00e5d taes i mot med takk\n\nBokstavlig talt\\!\\! Jeg er s\u00e5 lei katter at jeg ikke har ord\\!\\!\\!\n\nVi har ingen dyr.. mens naboene rundt her har MANGE... de fleste dyr er jo dyr som eierne har mer eller mindre kontroll p\u00e5, men et type dyr har eierene ikke kontroll p\u00e5, og det er katter\\! Det er\u00a0s\u00e5 mye katter her at\u00a0det faktisk et problem... Ikke vet jeg om alle har en eier engang...En ting er at vi ikke kan ha d\u00f8rene oppe f\u00f8r noen av dem er p\u00e5 vei inn.. men det aller v\u00e6rste er at de tisser og b\u00e6sjer OVERALT\\!\\! P\u00e5 plenen, p\u00e5 terassen, i g\u00e5rsplassen....\n\n\n\nJeg har tentke \u00e5 dele to nydelig bilder med dere... etter \u00e5 ha ryddet rundt s\u00f8pplekassene da sn\u00f8en gikk der... en 10-12 ruker... s\u00e5 trodde jeg det var det for i \u00e5r.. men p\u00e5 andre siden av bilen fant jeg like mange... og n\u00e5 som sn\u00f8en har g\u00e5tt enda mer er det ruker p\u00e5 plenen b\u00e5de foran og bak huset... og det aller v\u00e6rste er der disse bildene er tatt...\n\n\n\nJeg er s\u00e5 lei.. Kattene graver opp l\u00f8kene mine... driter i blomsterbeddene, p\u00e5 plene, i g\u00e5rsdplassen.... de er overalt..p\u00e5 bilene med kl\u00f8rne f\u00f8rst....p\u00e5 putene i stolene ute om sommeren om vi g\u00e5r inn et \u00f8yeblikk... og de g\u00e5r inn om vi ikke passer p\u00e5..\n\n \nNoen som vet hvordan vi kan f\u00e5 dem til \u00e5 slutte \u00e5 bruke tomten v\u00e5r som toalett?Jeg har pr\u00f8vd mye rart etter tips av b\u00e5de katteiere og andre... Jeg er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 ditt lei...\n\n \nV\u00e6rt litt mye i det siste.. s\u00e5 har ikke v\u00e6rt s\u00e5 ivring p\u00e5 bloggingen... men jeg titter stadig innom dere alikevell ;) Pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 blogget noe mer koselig i l\u00f8pet av uka.. men m\u00e5tte f\u00e5 ut litt frustrasjon rundt dette...\n\n \n\n\n16:00 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n bestemorshage28. mars 2010 kl. 16:17\n \n For noen \u00e5r siden fors\u00f8kte jeg \u00e5 f\u00e5 igang en diskusjon i lokalavisa om dette. Null respons. Kattereiere har ikke og ser ikke og forst\u00e5r ikke problemet. Der er jo ikke der kattene driter. Det verste er vel kattetiss. \n \n Vi har pr\u00f8vd alt; kaffegrut, appelsinskall osv osv til og med maskingev\u00e6r med vann. Min mann har underholdt vennekretsen med alle historiene om kattejakt. N\u00e5 har vi 200 m til n\u00e6rmeste nabo som har katt, men den tar musene p\u00e5 l\u00e5ven v\u00e5r. S\u00e5 vi ser nytteverdien. Vi har ingen r\u00e5d. Bare masse sympati.\n \n2. \n \n Mari28. mars 2010 kl. 17:00\n \n Skaff deg bikkje \\>:) Neida ;) Det at kattene driter overalt er en uting. Har 4 katter selv og det blir jo litt m\u00f8kk av det kan en si.. I fjor klipte jeg ned rugosa rosene og la kvistene opp\u00e5 jorden i beddet ved inngangspartiet. Der hadde jeg s\u00e5dd blomkarse og de plantene som sto der fra f\u00f8r var nyplanta. det funka ganske bra. Ikke noe moro \u00e5 g\u00e5 oppi der og n\u00e5r plantene vokste til tok jeg bare vekk kvistene igjen. Virker som det er helst n\u00e5r det er mye bar jord at de likte seg oppi bedet (plante tett\\!\\!). Ellers har jeg h\u00f8rt at en kan stikke pinner ned i jorda, s\u00e5nn rett opp og ned. \n \n Bruke vannslangen p\u00e5 kattene n\u00e5r du ser dem, uansett om de gj\u00f8r noe g\u00e6rnt eller ikke. Da b\u00f8r de l\u00e6re seg \u00e5 holde seg unna tomta deres. \n \n Dekke nyplantinger med h\u00f8nsenetting st\u00f8ttet opp av pinner. Ikke spesielt fint, men da f\u00e5r planta hvertfall tid til \u00e5 rote seg i fred. \n \n Vi skal flytte til h\u00f8sten og dit vi skal flytte til tenkte jeg faktisk \u00e5 lage til en kattedo ute. Fylle p\u00e5 med sand og gjerde det inn for s\u00e5 \u00e5 ta m\u00f8kka med javne mellomrom. Tanken bak det er hvis de l\u00e6rer seg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do der s\u00e5 slipper jeg s\u00e5 mye m\u00f8kk ellers i bedda. If you cant beat them, join them ;) \n \n Noen tips hvertfall, vet ikke om det var s\u00e5 mykje til hjelp, man da har du litt meir \u00e5 g\u00e5 ut ifra :)\n \n3. \n \n Stein R28. mars 2010 kl. 17:13\n \n Huffda. \n Kjedelig \u00e5 oppleve at kattene herjer p\u00e5 den m\u00e5ten\\! Jeg har lest en tilsvarende diskusjon p\u00e5 en utenlandsk blogg. De forslagene som gikk igjen der var som f\u00f8lger: \n 1\\) Klipp til h\u00f8nsenetting og legg den opp\u00e5 jorden i bedet der kattene pleier \u00e5 grave. Dekk over med et tynt lag jord eller bark. Kattene slutter fort \u00e5 grave n\u00e5r de m\u00f8ter p\u00e5 h\u00f8nsenettingen. OBS: Denne skader ikke potene eller kl\u00f8rne p\u00e5 noen m\u00e5te. \n 2\\) Der finnes et middel med dufter som kattene ikke kan fordra. Det kalles: \"Growing Success Cat Repellent\" og kan blant annet kj\u00f8pes her: http://www.capitalgardens.co.uk/v3/cat-repellent-p-17972.html \n Middelet er ikke giftig\\! \n 3\\) Katter hater lukten av sitronskall. I sm\u00e5 bed kan dette noen ganger benyttes med varierende hell, men OBS: For mye skall kan tiltrekke andre u\u00f8nskede skadedyr\\! \n \n Lykke til\\! - PS: Kattenes avf\u00f8ring kan jo brukes til plantegj\u00f8dsel...\n \n4. \n \n Lokki28. mars 2010 kl. 17:34\n \n Uff da\\! \n Vi er ca de eneste p\u00e5 feltet som ikke har katt... JRs markeringer er ikke nok til at de f\u00f8ler det som en trussel...H\u00f8rte om at l\u00f8veurin skremte de bort, men m\u00e5 nok jobbe i dyrehage om man skal ha tilgang p\u00e5 den slags... \n Jeg har ogs\u00e5 slitt med at nyplantede l\u00f8k, fr\u00f8 og planter sto p\u00e5 hue f\u00f8r de hadde hatt noen som helst sjanse til \u00e5 sl\u00e5 rot. \n Vel jeg var opptatt av en ting og det var at ikke kattene skulle bli skadet. Ser Stein foresl\u00e5 \u00e5 grave ned h\u00f8nsnetting og at det ikke skader, s\u00e5 det var da lurt kanskje p\u00e5 steder hvor man har plantet st\u00f8rre planter. \n Ellers har jeg laget flere bed med hvit dekorsten, men de kan ikke v\u00e6re s\u00e5 sm\u00e5 som grus, for da graver de bare, men sten med litt st\u00f8rrelse, ca 5-6 cm dim fungerer greit. \n Jeg har ogs\u00e5 et omr\u00e5de de bruker som kattedo, et omr\u00e5de jeg har gitt opp som har mye t\u00f8rr jord, og det virker som om de g\u00e5r mye dit. \n Jeg har ogs\u00e5 satt rundt netting der jeg feks har s\u00e5dd fr\u00f8, ikke akkurat lekkert, men ogs\u00e5 det funksjonelt. \n Ellers teller jeg til ti, puster dypt og tar meg MINST to kaffiulurker :)) \n Jeg forst\u00e5r problemet ditt, og \u00f8nsker deg varmt lykke til\\! \n H\u00e5per du f\u00e5r en deilig p\u00e5ske\\! \n Varm klem fra Lokki\n \n5. \n \n Trine28. mars 2010 kl. 22:22\n \n Mulig jeg virker litt \"sleivete\" n\u00e5, men det er ikke meningen. De f\u00f8rste par \u00e5rene jeg bodde p\u00e5 forrige adresse, var jeg mye plaget av naboenes katter, som gjorde fra seg og \u00f8dela nyplantingene mine :-( Dette foregikk helt til vi fikk oss egen katt. Etter det s\u00e5 vi nesten ikke katter p\u00e5 v\u00e5r tomt. F\u00f8rst hadde vi en hankatt som plutselig flyttet inn og deretter ei hokatte. Samme resultat med begge. S\u00e5 mitt r\u00e5d er, skaff dere katt dere ogs\u00e5. Den vil antakelig vokte over sitt revir, som best den kan og holde andre katter unna. Kattene gj\u00f8r helst ikke fra seg i egen g\u00e5rd, s\u00e5 din katt vil antakelig g\u00e5 til naboen og gj\u00f8re sitt forn\u00f8dne ;-)\n \n6. \n \n Ocean showroom28. mars 2010 kl. 22:45\n \n Fysj og fy\\! \n Og jeg som trodde det var ille hos oss\\! \n Dette var jo bare helt forferdelig\\! \n Har tatt fatt en hundenabo allerede, men hva gj\u00f8r man med kattenaboene? Har ingen dyr selv vi heller... \n H\u00e5per du f\u00e5r en god p\u00e5ske\\! \n Klem, Lene\n \n7. \n \n huset med det rare..29. mars 2010 kl. 12:10\n \n S\u00e5pass..\\! Jeg vet ikke, men har h\u00f8rt at hvitl\u00f8k, salmiakk i sk\u00e5ler samt en eller annen plante (?) hindrer kattene i \u00e5 foretrekke ditt bed som do.. Den planten kan du h\u00f8re med et plantesenter om\\! Vi har en hannkatt som jager alle de andre bort, s\u00e5 vi har ikke det samme problemet. -Han gj\u00f8r fra seg (n\u00e5r sn\u00f8en er borte)i en sandhaug som ligger bortgjemt i et hj\u00f8rne av tomta. Veldig kjekt\\! \n Lykke til\\!\n \n8. \n \n Linn30. mars 2010 kl. 16:54\n \n Hei Hege. Jeg forst\u00e5r deg utrolig godt har jo det samme problemet selv her. Men en ting er iallefall sikkert, det blir to katter mindre her i oktober. \n Og til dere som sier at det hjelper med \u00e5 ha egene katter, s\u00e5 er dette fullstendig feil, jeg er naboen til Hege og har to katter selv, men det er b\u00e6sj overalt i hele min hage ogs\u00e5. \n Mye som har overasket meg har vi bor n\u00e5, for katter liker jo heller ikke \u00e5 b\u00e6sje i grus? Men her gj\u00f8r de det, inne i min carport lukter det helt grusomt. Og b\u00e5de jeg og Hege har pr\u00f8vd det meste. Men h\u00f8nsenetting over blomster bed \u00e5 slike ting var jo en smart ide. \n Men kommer mine Hege skrem de bort\\!\\!\n \nJeg setter stor pris p\u00e5 kommentarene deres. Det er jo faktisk det som f\u00e5r en til \u00e5 ville blogge mer..\\! S\u00e5 tusen takk for alle kommentarene dere legger igjen til meg :)\n\n## Om meg\n\n\n\n - Hege \n \u00d8stfold, Norway\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da4ff849-e73d-49fe-92f2-f59d03502033"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/kroppogsinn/article851102.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:28Z", "text": "# A-menneske eller B-menneske?\n\n## Bare 35 prosent er A- eller B-mennesker\n\n### Dette styrer d\u00f8gnrytmen din\n\n\n\nOPP OG HOPPE: De aller fleste av oss er ganske formbare n\u00e5r det gjelder s\u00f8vnm\u00f8nsteret. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Colourbox\n\nKatrine Andreassen,\n\nOppdatert 4.3.14\n\nPublisert 25.10.13\n\nDu har sikkert f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt du er A- eller B-menneske, og det er ikke s\u00e5 rart om du er litt usikker p\u00e5 svaret.\n\nTidligere har vi publisert en uh\u00f8ytidelig test hvor du kan sjekke om du er et A- eller B-menneske. Men, if\u00f8lge forskning, er de aller fleste er verken f\u00f8dt morgenfugl eller natteravn.\n\n#### De fleste er n\u00f8ytrale\n\n**- Forskning viser at omtrent 16-17 prosent av oss er A-mennesker og 16-17 prosent er B-mennesker.** Det betyr at de fleste av oss - omtrent 65 prosent - er ganske formbare eller n\u00f8ytrale n\u00e5r det gjelder s\u00f8vn, sier Lisa Sethre-Hofstad ved Concordia College i Minnesota.\n\nSammen med kollegaen Tove Irene Dahl ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Troms\u00f8 har hun forsket p\u00e5 s\u00f8vnm\u00f8nstre i Troms\u00f8 og USA.\n\n#### Lettere for \u00e5 tilpasse seg\n\nNoen s\u00f8vnforskere mener faktisk at det kan v\u00e6re direkte helseskadelig \u00e5 st\u00e5 opp for tidlig.\n\nDen n\u00f8ytrale typen synes \u00e5 v\u00e6re bedre i stand til \u00e5 tilpasse s\u00f8vnsyklusen etter som det passer i hverdagen.\n\n**I perioder, som for eksempel i ungdomstiden, lever en del av dem som B-mennesker med sene kvelder og tr\u00f8tte morgener, men det betyr ikke at de plutselig blir ekstreme B-mennesker.**\n\nFor de som tilh\u00f8rer minoriteten av ekstreme A- eller B-mennesker er det nemlig sv\u00e6rt uvanlig \u00e5 g\u00e5 fra den ene til andre gruppen.\n\n\n\n#### Test deg selv: Har du et alkoholproblem?\n\nMari Parelius Wammer\n\n#### P\u00e5virkes av milj\u00f8 og kultur\n\nDe som lettest formes av familiens rutiner, jobb og andre faktorer tilh\u00f8rer gjerne den n\u00f8ytrale majoriteten, og forskningen viste at denne formingen av s\u00f8vnm\u00f8nsteret skjer ganske tidlig i livet.\n\nAllerede som baby p\u00e5virkes s\u00f8vnm\u00f8nsteret av b\u00e5de kultur, familiens d\u00f8gnrytme og andre faktorer som vekst og sykdom.\n\n**- Det viser seg ogs\u00e5 at babyer som sover d\u00e5rlig gjerne tar med seg dette m\u00f8nsteret inn i barndommen, legger Sethre-Hofstad til.**\n\n#### Genene styrer mye\n\n\\- Dette med morgenfugl eller natteravn - alts\u00e5 A- eller B-menneske - ses p\u00e5 som et relativt stabilt personlighetstrekk. I likhet med andre personlighetstrekk er det delvis forklart av biologi og delvis av milj\u00f8, sier psykolog ved Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet \u00d8ystein Vedaa.\n\n**Han forteller at det i dette tilfellet viser seg at rundt 50 prosent av variasjonen av personlighetstrekket natteravn eller morgenfugl kan forklares av gener.**\n\n\\- Det vil si at mye er bestemt p\u00e5 forh\u00e5nd, men mye er fortsatt \u00e5pent for milj\u00f8p\u00e5virkning som vaner og adferd. For eksempel kan livs- og arbeidssituasjon samt livsstilsvaner som r\u00f8yking og alkoholbruk medf\u00f8re endringer i om en identifiserer seg som A- eller B-menneske over tid, sier han.\n\n#### Foreldrene styrer\n\nHvor tidlig man kan oppdage om de nyf\u00f8dte er A- eller B-mennesker er usikkert.\n\n**S\u00f8vnm\u00f8nsteret de f\u00f8rste \u00e5rene styres jo i stor grad av foreldrenes rutiner.**\n\n\\- Det er herlig de kveldene man f\u00e5r litt tid for seg selv, men selv hadde jeg ikke mange kvelder da barna var i seng f\u00f8r klokken ni da mine barn var sm\u00e5. Vi bodde i Nederland, og der var det ikke uvanlig at foreldre la barna til klokken sju, sier Dahl.\n\n\n\n \nBABY OG S\u00d8VN: Hvor tidlig man kan oppdage om de nyf\u00f8dte er A- eller B-mennesker er usikkert. \u00a9 ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com\n\n\nSigne Narvesen\n\nFem tegn p\u00e5 at du sover for lite.\n#### Tar egne valg\n\n\\- Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske at det er mye kultur i s\u00f8vn, noe mine erfaringer fra Nederland er et bevis p\u00e5. N\u00e5r det er forventet at vi skal starte og slutte dagen v\u00e5r, vil for eksempel p\u00e5virke n\u00e5r vi st\u00e5r opp og legger oss uansett om vi vil eller ikke, sier Dahl.\n\nI ung alder har vi ikke noe valg. Da m\u00e5 vi opp og rekke skolen.\n\n**N\u00e5r vi blir eldre kan vi derimot kanskje velge \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 studier eller jobber som passer bedre til v\u00e5re preferanser.**\n\n\\- P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi unng\u00e5 stresset som kommer av \u00e5 m\u00e5tte st\u00e5 opp f\u00f8r kroppen egentlig vil. Lisa (Sethre-Hofstad, red.anm) har i sin tidligere forskning sett at collegestudenter valgte fag delvis etter n\u00e5r p\u00e5 dagen de ble holdt. Dette er mulig p\u00e5 store universiteter som tilbyr flere undervisningstimer for samme emnet, men er vanskeligere p\u00e5 mindre h\u00f8yskoler der emnene tilbys p\u00e5 bare ett tidspunkt i l\u00f8pet av semesteret, sier hun.\n\nB-mennesker t\u00e5ler ogs\u00e5 jet-lag d\u00e5rligere enn andre.\n\n#### M\u00f8nsteret kan brytes\n\nLikevel tyder alts\u00e5 mye p\u00e5 at det er mulig \u00e5 bryte det d\u00e5rlige m\u00f8nsteret hvis man tilh\u00f8rer flertallet og er ganske n\u00f8ytral n\u00e5r det gjelder s\u00f8vn.\n\n**- Ved \u00e5 over tid f\u00f8lge et stramt program med faste leggetider og tider for \u00e5 st\u00e5 opp, selv i helger, vil man kunne endre m\u00f8nsteret. Man er n\u00f8dt til \u00e5 trene opp kroppen til \u00e5 sove p\u00e5 bestemte tider, sier Dahl.**\n\n\\- Dette ser man for eksempel n\u00e5r det gjelder skiftarbeidere. For dem er det gjerne verst \u00e5 bytte frem og tilbake mellom tidlige og sene vakter, legger Sethre-Hofstad til.\n\n\n\n \n#### For tidlig i seng\n\nHun forteller at hun beundret foreldrene som fikk barna til \u00e5 legge seg tidlig.\n\nMer voksentid med venner eller ektefelle virket fristende.\n\n**- Senere studier har imidlertid vist at foreldre i Nederland rapporterer om flere s\u00f8vnrelaterte problemer med barna enn foreldre i andre land, s\u00e5 det hadde ogs\u00e5 sine ulemper \u00e5 legge barna tidlig. Kanskje ble leggetiden rett og slett for tidlig i forhold til barnas naturlige rytme , sier hun.**\n\n#### Eksponer deg for dagslys\n\n\\- Det ser ut til at det \u00e5 st\u00e5 opp til faste tider om morgenen og eksponere seg for dagslys over tid vil gj\u00f8re deg til mer A-menneske, mens for eksempel det \u00e5 jobbe nattskift og derfor eksponere seg lite for dagslys kan gj\u00f8re deg til B-menneske over tid, sier Vedaa.\n\nHan forteller at det finnes grunnleggende biologiske forskjeller mellom A- og B-mennesker.\n\n**Det kan blant annet se ut til at A-mennesker har kortere lengde p\u00e5 d\u00f8gnrytmen sin enn B-mennesker.**\n\n\n\nKatrine Andreassen\n\n#### Derfor er du tr\u00f8tt om morgenen\n\nOg lys v\u00e5ken n\u00e5r du burde legge deg.\n\n#### Ikke alle passer til skiftarbeid\n\n\\- Jeg tror det at alle har en spennvidde p\u00e5 noen timer eller minutter som de kan varierer s\u00f8vnen sin innenfor og p\u00e5 denne m\u00e5ten variere s\u00f8vnm\u00f8nsteret sitt, sier Vedaa.\n\n**Spennvidden til den mer n\u00f8ytrale gruppen treffer da kanskje bedre innenfor sosialt aksepterte legge- og st\u00e5 opp-tider.**\n\nVedaa forteller at det i tillegg fines et annet personlighetstrekk, kalt cirkadian type, som forteller noe om grad av fleksibilitet i forhold til variasjon av sovetider og evnen til \u00e5 overkomme d\u00f8sighet og f\u00f8lelse av slapphet etter mangel p\u00e5 s\u00f8vn.\n\n**- Dette personlighetstrekket forskes det p\u00e5 i forbindelse med hvem som har evne til \u00e5 t\u00e5le skiftarbeid, sier han.**\n\n\n\nJenny Mina R\u00f8dahl\n\n#### N\u00e5 er det h\u00f8ysesong for disse krypene\n\nDette m\u00e5 du vite om hodelus.\n\n#### Still den biologiske klokken\n\n\\- Vi har alle en indre biologisk klokke, eller en d\u00f8gnrytme, som regulerer en rekke biologiske og psykologiske prosesser. En skulle kanskje tro at denne klokken v\u00e5r stemte overens med den ytre dag- og natt-rytmen, som er p\u00e5 24 timer, men i gjennomsnitt er v\u00e5r d\u00f8gnrytmeklokke p\u00e5 n\u00e6rmere 25 timer, sier han.\n\n**Derfor er vi avhengige av at d\u00f8gnrytmeklokken v\u00e5r resetter seg hver dag for \u00e5 stille seg til solens rytme.**\n\nFor de fleste skjer dette hver dag slik at vi er v\u00e5kne p\u00e5 dagen og sover om natten.\n\n#### Forsinkes uten lys\n\n\\- A-menneskenes d\u00f8gnrytme er i utgangspunktet p\u00e5 n\u00e6rmere 24 timer, mens B-menneskenes d\u00f8gnrytme kan v\u00e6re p\u00e5 25 timer eller mer. Derfor vil det v\u00e6re s\u00e6rlig viktig for B-mennesker \u00e5 resette rytmen sin om morgenen, sier han.\n\n**Det er mulig \u00e5 justere d\u00f8gnrytmen sin, og den viktigste faktoren som bidrar til \u00e5 resette d\u00f8gnrytmeklokken er \u00e5 utsette seg for sterkt lys eller dagslys om morgenen.**\n\n\\- Hvis vi ikke blir eksponert for sterkt lys kan dette f\u00f8re til at d\u00f8gnrytmeklokken blir forsinket i forhold til dag-natt-klokken, og dette vil medf\u00f8re at vi blir s\u00f8vnige p\u00e5 et senere tidspunkt om kvelden eller natten. Kroppen v\u00e5r \u00f8nsker da at vi skal sove lengre om morgenen, noe vi ikke har anledning til, sier Vedaa.\n\n\n\nAnlaug Sander\u00f8d\n\n#### Her er middagen din om noen \u00e5r\n\nNei, det er ikke kj\u00f8ttdeig.\n\n#### Vanskelig ogs\u00e5 for barn\n\nSelv om man kanskje som oftest tenker at s\u00f8vnm\u00f8nsteret kan v\u00e6re et problem for voksne som m\u00e5 p\u00e5 jobb til bestemte tider, kan det \u00e5 v\u00e6re veldig A- eller veldig B-menneske ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig for barn\n\n\\- Den ekstreme tendensen til \u00e5 bli A- eller B-menneske vises tidlig, og personen selv er veldig klar over det. Barn som er kveldstyper kan oppleve vanskeligheter i form av konflikter med foreldre for eksempel i forbindelse med daglige rutiner, og tidligere studier har vist at unge voksne har sterke minner forbundet med s\u00f8vnm\u00f8nsteret barne\u00e5rene, sier hun.\n\n**Noen husker kanskje at de sovnet tidlig p\u00e5 overnattingsfester eller at de hadde problemer med \u00e5 komme seg opp p\u00e5 sommerleiren.**\n\n#### Morgenfugler tar tidligere kveld\n\nA- og B-mennesker har if\u00f8lge Vedaa tydelige forskjellige preferanser med henhold til n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet de liker \u00e5 engasjere seg i aktiviteter samt n\u00e5r de foretrekker \u00e5 legge seg p\u00e5 kvelden og st\u00e5 opp neste morgen.\n\nFor eksempel kan det passe for A- og B-mennesker \u00e5 trene p\u00e5 ulike tidspunkt p\u00e5 d\u00f8gnet.\n\nVedaa forteller at man ogs\u00e5 kan se folks preferanser n\u00e5r det gjelder dette i biologiske mark\u00f8rer som for eksempel n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet de skiller ut hormoner.\n\nMorgenfugler skiller ut natthormonet melatonin tidligere om kvelden enn natteravnene, og p\u00e5 denne m\u00e5ten disponeres de for s\u00f8vn p\u00e5 et tidligere tidspunkt p\u00e5 kvelden.\n\n#### Kan forandres\n\n\\- Rutiner og vaner er gjerne noe vi arver fra foreldrene v\u00e5re. Dersom foreldrene v\u00e5re er morgenaktive folk, vil det trolig v\u00e6re st\u00f8rre sjanse for at ogs\u00e5 vi blir det, sier Vedaa.\n\nHan er derimot i tvil om hvorvidt dette dreier seg om uforanderlige spor som setter seg i barne\u00e5rene og varer livet ut.\n\n**- Den avgj\u00f8rende faktoren tror jeg heller er om de vanene og rutinene vi adopterer fra foreldrene v\u00e5re inneb\u00e6rer at vi eksponeres for sterkt lys tidlig om morenen eller ikke.** Det er lyset som setter d\u00f8gnrytmen, og over tid ser dette ut til \u00e5 v\u00e6re noe som kan endre om vi identifiserer oss som A-mennesker, n\u00f8ytrale eller B-mennesker, sier han.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n\n#### Derfor er du tr\u00f8tt om morgenen\n\nOg lys v\u00e5ken n\u00e5r du burde legge deg.\n\n\n\nHodelus\n\n#### N\u00e5 er det h\u00f8ysesong for disse krypene\n\nDette m\u00e5 du vite om hodelus.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6141fc94-68a3-4844-a553-ef1d9799048d"}
+{"url": "https://www.nrk.no/troms/arbeidet-hennes-kan-redde-det-kvenske-spraket-1.12162476", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:50Z", "text": "# Arbeidet hennes kan redde det kvenske spr\u00e5ket\n\nMinoritetsspr\u00e5ket kvensk snakkes av noen f\u00e5 tusen personer i Norge, og er et av de aller mest truede spr\u00e5kene i Europa. Etter ti \u00e5rs arbeid kan redningen v\u00e6re klar.\n\n\n\nAnne Marie Rahkonen Berg Journalist\n\n - Mer om Spr\u00e5ket\n\n Publisert 20.01.2015, kl. 19.11\n\n Oppdatert 20.01.2015, kl. 19.28\n\n\n\nBare noen f\u00e5 tusen mennesker snakker i dag kvensk, p\u00e5 noen f\u00e5 steder i nord. Det er de eldre som behersker spr\u00e5ket, ingen barn snakker kvensk. Dette skyldes blant annet at spr\u00e5ket var forbudt i skolen i lange perioder, som et resultat av fornorskningspolitikken fra 1850\u20131950.\n\nRevitaliseringsarbeidet for kvensk har lenge manglet en egen grammatikk. Men i \u00e5r kommer den nye grammatikkboka \u00abKainun kielen grammatikki\u00bb ut.\n\n\u2013 Grammatikk er en beskrivelse av talespr\u00e5ket. Denne grammatikken skal brukes som utgangspunkt i skoleundervisning og i l\u00e6reb\u00f8ker, men ellers kan kvener skrive akkurat som de vil, alt etter hvilken dialektomr\u00e5de de kommer fra, sier f\u00f8rsteamanuensis Eira S\u00f6derholm.\n\nEtter at Kvensk Spr\u00e5kting hadde bestemt hvilke dialektvarianter som skal brukes i grammatikken, har S\u00f6derholm skrevet ned det grammatiske systemet.\n\n***Lager musikkvideo for \u00e5 ta vare p\u00e5 det kvenske spr\u00e5ket:***\n\n## 10 \u00e5rs arbeid\n\nS\u00f6derholm har brukt ti \u00e5r p\u00e5 \u00e5 skrive l\u00e6reverket p\u00e5 363 sider. Det hele begynte da hun kom til Nord-Norge fra S\u00f8r-Finland i 1979 og gjennom jobben sin ble kjent med flere kvener og deres historie.\n\n\u2013 Etter hvert som jeg fikk ansvaret for kvensk spr\u00e5kundervisning, m\u00f8tte jeg det skrikende behovet for l\u00e6reb\u00f8ker i kvensk n\u00e6rmest daglig. Jeg m\u00e5tte gj\u00f8re noe, kvensk spr\u00e5k har rett og slett blitt til min hjertesak, sier hun.\n\n## Viktig pionerarbeid\n\n\n\n\u2013 Grammatikken er en formidabel vitenskapelig prestasjon, sier doktorgradsstipendiat Mari Ker\u00e4nen fra Universitetet i Troms\u00f8\u2013Norges arktiske universitet. Hun forsker p\u00e5 spr\u00e5kplanleggingsprosesser av kvensk, nordsamisk, bokm\u00e5l og nynorsk.\n\n\u2013 Grammatikk og rettskrivningssystem er spr\u00e5kets ryggrad. Vi trenger disse f\u00f8r vi kan lage ordb\u00f8ker og l\u00e6reb\u00f8ker, de trengs n\u00e5r vi skal l\u00e6re folk \u00e5 snakke, lese og skrive kvensk. Skal vi skrive skoleb\u00f8ker m\u00e5 vi v\u00e6re konsekvent og ha et system, sier hun.\n\n\u2013 I tillegg er kvensk jo et \u00f8stersj\u00f8finsk spr\u00e5k som i utgangspunktet er veldig vanskelig \u00e5 l\u00e6re for dem som snakker germansk spr\u00e5k som norsk. Denne grammatikkboka er rett og slett uerstattelig for alle l\u00e6rere, forskere og studenter som jobber med kvensk.\n\n Publisert 20.01.2015, kl. 19.11\n\n Oppdatert 20.01.2015, kl. 19.28\n\n### Minoritetsspr\u00e5kpakten\n\nEkspand\u00e9r faktaboks\n\nDen europeiske pakten om regions- eller minoritetsspr\u00e5k ble vedtatt i 1992. Norge ratifiserte Minoritetsspr\u00e5kpakten i 1993 og den begynte \u00e5 gjelde 1. mars 1998. Norge er et av 17 land (pr 2005) som har ratifisert spr\u00e5kpakten.\n\nMinoritetsspr\u00e5kpakten definerer regions- og minoritetsspr\u00e5k som spr\u00e5k som tradisjonelt er brukt innenfor et bestemt territorium i en stat, av statsborgere som utgj\u00f8r en historisk gruppe som er i mindretall i befolkningen.\n\nNorge har definert f\u00f8lgende spr\u00e5k som norske region- eller minoritetsspr\u00e5k: \n\u2022Samisk \n\u2022Kvensk \n\u2022Romanes \n\u2022Romani\n\nMinoritetsspr\u00e5kpakten sl\u00e5r fast at vern om de historiske regions- eller minoritetsspr\u00e5kene i Europa er med p\u00e5 \u00e5 holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa. Minoritetsspr\u00e5kpakten har mer detaljerte og mer omfattende regler om spr\u00e5krettigheter enn Rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter har. \n\n### Det kvenske spr\u00e5ket\n\n - Kvensk spr\u00e5k fikk status som nasjonal minoritetsspr\u00e5k i 2005.\n\n - Kvensk Institutt /Kainun Institutti \u2013 Nasjonal senter for kvensk spr\u00e5k og kultur, ligger i B\u00f8rselv og har som oppgave \u00e5 etablere og drifte kvensk spr\u00e5kr\u00e5d samt \u00e5 drive opplysningsarbeid om kvensk spr\u00e5k og kultur.\n\n - Universitetet i Troms\u00f8 \u2013 Norges arktiske universitet er Norges eneste universitet som underviser i kvensk og finsk spr\u00e5k og litteratur.\n\n - Fylkestinget i Troms og Finnmark st\u00f8tter oppropet om at kvensk spr\u00e5k oppgraderes fra niv\u00e5 II til niv\u00e5 III i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspr\u00e5k.\n\n - Troms\u00f8-ordf\u00f8reren Jens Johan Hjort har bedt regjeringen om hjelp til \u00e5 redde kvensk.\n\n - I Troms og Finnmark gis det undervisning i finsk/kvensk som andrespr\u00e5k i grunnskolen og i videreg\u00e5ende skoler. Elevtallet har g\u00e5tt ned i de siste \u00e5rene.\n\n - Norske Kveners forbund er den eneste landsdekkende organisasjonen som ivaretar kvenske interesser.\n\n - Kvensk grammatikkbok kan kj\u00f8pes fra Kvensk Institutt\n\n### Samiske spr\u00e5k\n\n\n\n## Dah edtjieh soptsestidh guktie gielem n\u00e6nnoestidh\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0b56b09-13eb-4bc7-ac6f-1458d0f8a95f"}
+{"url": "http://docplayer.me/1233586-Hvorfor-velger-ikke-kunden-det-billigste-alternativet-nar-det-finnes-likeverdige-alternativer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:23Z", "text": "\n\n2 SAMMENDRAG: Oppgavens tittel: Fagomr\u00e5de: Student: Veileder: Oppdragsgiver: Hvorfor velger ikke kunden det billigste alternativet n\u00e5r det er likeverdige alternativer? \u00d8konomi og ledelse Svein-Erik Bj\u00f8rnholt Arne Nygaard H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik Tema og form\u00e5l: M\u00e5let for denne oppgaven var \u00e5 se p\u00e5 hvorfor kunden ikke velger det billigste alternativet n\u00e5r det er flere likeverdige alternativer. Egne merkevarer (EMV) har blitt stadig mer utbredt de siste \u00e5rene og b\u00e5de forbrukerne, leverand\u00f8rene og dagligvarekjedene har opplevd store forandringer n\u00e5r det gjelder handlevaner. Her vil det v\u00e6re interessant for store deler av Norges befolkning \u00e5 se p\u00e5 hvorfor kunder handler slik de gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder dagligvarer. De fleste har et eller annet forhold til dagligvarer og kj\u00f8psbeslutninger n\u00e5r det gjelder disse. Problemstilling: Hvorfor velger ikke kunden det billigste alternativet n\u00e5r det er likeverdig alternativer? Teori: Her ble det sett p\u00e5 teori om dagligvarebransjen i Norge og hvordan utviklingen der har v\u00e6rt. Ellers ble det brukt teorier om segmentering, persepsjon, produktattributter, kj\u00f8psprosessen og lojalitet. Metode: Kvantitativ tiln\u00e6rming ble valgt og det ble gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse. Denne svarte 108 respondenter p\u00e5. Hovedresultat og konklusjon: Resultatene av unders\u00f8kelsen var at det ikke kan p\u00e5st\u00e5es at kunden ikke handler rasjonelt i kj\u00f8ps\u00f8yeblikket. Dermed er det mulig at kunden velger det billigste alternativet n\u00e5r det er likeverdige alternativer. Kundene var opptatt av forskjellige kriterier og det var ikke alle produktattributtene som de syntes var viktige. Her kan dagligvaregrupper, produsenter og andre finne informasjon som kan gi bedre kunnskap om hva kunder vektlegger ved dagligvareinnkj\u00f8p. 2\n\n har blitt stadig mer utbredt de siste \u00e5rene og b\u00e5de forbrukerne, leverand\u00f8rene og dagligvarekjedene har opplevd store forandringer n\u00e5r det gjelder handlevaner.\")\n\n3 Forord Denne oppgaven er skrevet av Svein-Erik Bj\u00f8rnholt og er en avslutning p\u00e5 mitt bachelorstudie ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik i \u00f8konomi og ledelse, fleksibelt studium. Temaet som jeg valgte var noe jeg har sett vokse veldig fram de siste \u00e5rene og som virket interessant \u00e5 forske p\u00e5. I perioden jeg har jobbet med denne oppgaven, har jeg pr\u00f8vd \u00e5 bruke mye av det som har v\u00e6rt pensum i fag jeg har hatt p\u00e5 skolen og pr\u00f8vd \u00e5 sette dette i sammenheng. Prosessen har v\u00e6rt utfordrende og tatt mye tid, men den har v\u00e6rt veldig l\u00e6rerik og gitt meg ny kunnskap. Jeg vil rette en takk til min veileder, Arne Nygaard. Du har gitt meg konstruktive tilbakemeldinger og v\u00e6rt til god hjelp n\u00e5r det trengtes. Brandbu Svein-Erik Bj\u00f8rnholt 3\n\n\n\n\n\n7 1 Innledning Kapittel 1 skal handle litt om bakgrunnen, form\u00e5let, problemstillingen og det som avgrenser oppgaven. Her skrives det litt generelt om dagligvarebransjen og egne merkevarer (EMV). Det blir tatt med litt av teorien som er lest for \u00e5 kunne hjelpe til med problemstillingen, modellen som er utviklet og hypotesene som til sammen skal kunne gi et svar. 1.1 Bakgrunn for oppgaven Egne merkevarer (EMV) er produkter som selges eksklusivt innenfor dagligvarekjeden under et merkenavn der kjeden eier og kontrollerer merket (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Dette er et marked som er i vekst og stadig utvikler seg. De siste \u00e5rene har dagligvarekjedene \u00f8kt sin forhandlingsstyrke overfor leverand\u00f8rene. Makt betyr \u00e5 p\u00e5virke en akt\u00f8r i markedsf\u00f8ringskanalen til \u00e5 operere p\u00e5 en m\u00e5te som han ellers ikke ville ha gjort (Gripsrud og Nygaard 2005, s.201). Deres makt ligger i deres forhandlingsstyrke og evne til \u00e5 sikre \u00f8nsket utfall av forhandlingsresultatene. Tradisjonelt har dagligvaresektoren v\u00e6rt fullstendig dominert av produsentenes merkevarer, dvs. varer hvor leverand\u00f8rene har eiendomsretten til merket. De siste \u00e5rene har det skjedd en maktforskyvning mellom dagligvaregruppene og leverand\u00f8rene. Det har blitt stadig mer makt til dagligvaregruppene, et av disse virkemidlene er EMV. EMV presser ut nasjonale merker og gir dagligvarekjedene mulighet til \u00e5 presse prisene samtidig som de har st\u00f8rre makt ved forhandlinger. Dette vil p\u00e5 lang sikt kunne senke kvaliteten p\u00e5 nasjonale merker og gj\u00f8re at det blir mangelfull innovasjon i varekategorien.(nou 2011: Under overskriften: Mat, makt og avmakt). Utviklingen av handelens egne merkevarer har blitt en viktig konkurransefaktor i markedet mellom ulike dagligvarekjeder, men ogs\u00e5 i ulike varekategorier. Etter finanskrisen i 2008 fikk EMV \u00f8kt betydning i markedet. (NOU 2011: Under overskriften: Mat, makt og avmakt). Dette er veldig aktuelt tema som p\u00e5virker store deler av Norges befolkning, de aller fleste kj\u00f8per dagligvarer regelmessig og vil dermed merke forandringer personlig. Mange personer er dessuten ansatt i yrker som blir direkte eller indirekte p\u00e5virket av denne utviklingen og vil dermed ha en ekstra nytte av \u00e5 lese om hvordan status er n\u00e5 i Lavprissortimentet er en viktig del av butikkjedenes omd\u00f8mmebygning. (NOU 2011: Under overskriften: Mat, makt og avmakt). Med mindre marginer s\u00e5 har lojalitet blitt stadig mer viktig for \u00e5 beholde kundene. Merkevarer skaper verdi gjennom kundenes assosiasjoner. 7\n\n. Dette er et marked som er i vekst og stadig utvikler seg. De siste \u00e5rene har dagligvarekjedene \u00f8kt sin forhandlingsstyrke overfor leverand\u00f8rene.\")\n\n8 Merkevarer f\u00e5r kundene til \u00e5 assosiere egenskaper ved produktene, og positive assosiasjoner skaper lojalitet. Lojalitet gir markedsmakt og styrker merkevareeierens strategiske posisjon vis-a-vis kunder eller leverand\u00f8rer. (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Et merke har verdi dersom forbrukeren kj\u00f8per merket selv om konkurrentene tilbyr produkter til en lavere pris (Hem og Iversen 2004, s.46). Studier viser at leverand\u00f8renes merkevarer ikke er noen sterk driver for \u00e5 trekke kunder til kjedene, og at andelen som ikke kjenner til kjedenes EMV-merker er synkende. Utviklingen i lanseringen og omsetning av EMV, er med p\u00e5 \u00e5 underbygge dette funnet. (NOU 2011: Under overskriften: Mat, makt og avmakt). Lojale kunder er viktige fordi de representerer en inntektsstr\u00f8m inn i framtiden (Hem og Iversen 2004, s.47). I Norge sto EMV for om lag 9,6 % av dagligvaremarkedets totale omsetning i (NILF 2008, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2008). I 2011 var dette \u00f8kt til 12,6 % (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Dette viser at det er et marked som har et stort vekstpotensiale Sammenlignet med andre europeiske land har Norge hatt, og har fortsatt, en lav andel egne merkevarer (EMV) (NILF 2008, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2008). 1.2 Oppgavebeskrivelse. Oppgaven g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 egne merkevarer (heretter kalt EMV) og hvordan forbrukere ser p\u00e5 disse varene som er relativt nye i forhold til nasjonale varer/merker (NV). Jeg \u00f8nsket \u00e5 jobbe med hvordan butikk kunder ser p\u00e5 forskjeller i pris kontra kvalitet for varer som det er flere alternativer av. Rasjonelt sett burde man velge en vare som gir mest for pengene ettersom det burde v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 bruke minst mulig p\u00e5 matvarer slik at man har mer igjen til annet forbruk. Dette er et viktig tema for forbrukeren, produsenter og de som selger varen. N\u00e5 er det ofte slik at kunden ser p\u00e5 pris og forventet kvalitet mens det kanskje er et bedre alternativ om man ser p\u00e5 pris kontra reell kvalitet. Med mer grensehandel og fokus p\u00e5 mat som er \"skikkelig laget\" n\u00e5 enn det har v\u00e6rt de siste \u00e5rene som har gjort at det har blitt et d\u00e5rligere utvalg i de store kjedebutikkene synes jeg dette er en interessant problemstilling. Hensikten med prosjektet er \u00e5 se p\u00e5 hvorfor kunder ikke velger logisk i kj\u00f8psbeslutningen. F\u00e5r man et likeverdig produkt til lavere pris burde man rasjonelt velge det billigste. Rapporten skal kartlegge hvorfor kunder er villige til \u00e5 betale mer, og se bort ifra det rasjonelle med at de kan f\u00e5 en tiln\u00e6rmet lik opplevelse/tilfredsstillelse for en lavere pris. Her kan det v\u00e6re produktegenskaper som noen er villig til \u00e5 betale for og andre ikke se nytten av. Dette kan 8\n\n\n\n9 v\u00e6re nyttig for leverand\u00f8rer og dagligvarekjeder \u00e5 ha bedre kunnskap om og kan gi en mulighet for bedre segmentering. Jeg er opptatt av kvalitet p\u00e5 mat og har opplevd selv at prisen og merkenavn ikke alltid er det man burde se etter n\u00e5r man gj\u00f8r innkj\u00f8p. Problemstillingen er som f\u00f8lgende: Hvorfor velger ikke kunden det billigste alternativet n\u00e5r det er likeverdige alternativer? Oppgaveavgrensning Denne oppgaven har fokuset p\u00e5 dagligvarebransjen selv om det er flere bransjer hvor EMV har blitt vanlig. Unders\u00f8kelsen blir ikke delt inn geografisk ettersom sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen kun var p\u00e5 internett, her forutsettes det at det ikke er forskjell fra hvordan dagligvarekunder oppf\u00f8rer seg i forhold til bosted. Kj\u00f8nn er heller ikke tatt med. To store grupper av variabler blir brukt for \u00e5 segmentere forbrukermarkeder. Noen forskere pr\u00f8ver \u00e5 danne segmenter ved \u00e5 se p\u00e5 forbrukerkjennetegn: geografi, demografi og psykografi. (Kotler 2007, s.232). Kotler nevner ogs\u00e5 noen viktige segmenteringskriterier for forbrukermarkeder (Kotler, 2007, s233): Geografiske kriterier: Handelsomr\u00e5de, fylke, by, befolkningstetthet osv. Demografiske kriterier: Alder, kj\u00f8nn, familiest\u00f8rrelse, inntekt, yrke, utdanning osv. Psykografiske kriterie: Samfunnsklasse, livsstil og personlighet. Atferdskriterier: Anledninger, egenskaper, brukerstatus, brukshyppighet, merkelojalitet, stadium i kj\u00f8psprossessen, holdning til produktet osv. Her er det valgt vekk flere kriterier. Det er sett p\u00e5 de som virket interessante og samtidig vil kunne spille inn p\u00e5 hva forbrukeren velger ved kj\u00f8p av dagligvarer. F\u00f8rst vil det v\u00e6re noen demografiske- og atferds-kriterier for \u00e5 se hvordan forbrukeren vurderer EMV kontra nasjonale varer. I andre delen vil det v\u00e6re forskjellige produktattributter som er viktige i kj\u00f8ps\u00f8yeblikket og atferd etter kj\u00f8pet. Attributter er egenskaper ved produktet som kunden vektlegger i forskjellig grad. Det kommer en gjennomgang av dette i del Dagligvarebransjen Norsk dagligvarehandel sysselsetter om lag personer. Siden 1995 har varehandelens samlede nominelle bidrag til nasjonalproduktet \u00f8kt med mer enn 100 prosent. Total omsetning i dagligvarebutikkene var i 2010 p\u00e5 138,5 milliarder kroner og 143,7 milliarder i 2011 (ekskl. mva.) Dette utgj\u00f8r en vekst p\u00e5 3,8 prosent eller 5,22 milliarder. 9\n\n\n\n10 I 2011 sto de fire store dagligvarekjedene for 96,2 prosent av omsetningen i dagligvaremarked innen dagligvarebutikker. Norsk dagligvaresektor har v\u00e6rt gjennom store endringer de siste ti\u00e5rene. Grossistleddet har blitt en integrert del av dagligvarekjedene og dagligvarekjedens innflytelse over produsentene er \u00f8kt. Omstillingen har hatt stor betydning ikke bare for dagligvarestrukturen i Norge men ogs\u00e5 for forbrukerne og for en vesentlig del av matindustrien. (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). De fire store i norsk dagligvarebransje er Norgesgruppen, Coop Norge, Rema 1000 og Ica Norge. Norgesgruppen, Rema 1000 og Ica Norge er alle det som kalles et vertikalt markedsf\u00f8ringssystem. Et vertikalt markedsf\u00f8ringssystem er et profesjonelt ledet og sentralt styrt nettverk for \u00e5 oppn\u00e5 effektivitet og best mulig posisjon i markedet. Vertikale markedsf\u00f8ringssystemer er rasjonelle og kapitalintensive nettverk av firmaer utformet for \u00e5 oppn\u00e5 teknologiske, ledelsemessige og markedsf\u00f8ringsmessige fordeler gjennom integrasjon, koordinering og synkronisering av markedsf\u00f8ringsfunksjoner fra produksjon til sluttbruk. Coop Norge er et kooperativ, her er det forbrukerne i egenskap av medlemskap som eier samvirkelaget. (Gripsrud og Nygaard 2005). Norgesgruppen ASA er den st\u00f8rste gruppen. I 2011 hadde de 1773 dagligvarebutikker. De har sitt eget EMV-selskap, Unil AS. Dette selskapet har ansvaret for utvikling, innkj\u00f8p, markedsf\u00f8ring og distribusjon av produkter under Norgesgruppens egne merkevarer. Her samarbeider de med bedrifter i Norge og utlandet om utvikling, emballering og merking av produkter for Norgesgruppen. De eier ogs\u00e5 Matb\u00f8rsen og Bakers og har en eierandel p\u00e5 46,0 prosent i BAMA Gruppen AS. Norgesgruppen har flere ulike egne merkevarer (EMV). Dette er First Price, Eldorado, Jacobs Utvalgte, Fiskemannen, Smart og Unik. First Price er kjedenes lavprisserie og finnes i alle Norgesgruppens butikker. Det tilbys ca. 200 produkter under dette merket. Jacobs Utvalgte er Norgesgruppens premiummerke, Eldorado, Fiskemannen, Smart og Unik er merker for matvarer, ingredienser og produkter for oppbevaring av mat. (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Coop Norge er den nest st\u00f8rste og er den eneste gruppen i dagligvarebransjen som eies av forbrukerne. Denne gruppen har 837 butikker (Handelsbladet FK, 2012 under overskriften Dagligvarekartet 2012). Dette er den samlede virksomheten til samvirkelagene i Norge, de eier ingen butikker men eier konseptene, Det er de 10\n\n. De fire store i norsk dagligvarebransje er Norgesgruppen, Coop Norge, Rema 1000 og Ica Norge.\")\n\n11 regionale samvirkelagene som eier og driver Coops butikker i Norge. Coop har fire ulike egne merkevarer for mat: Coop serien, X-tra, Coop Smakforskjellen og Coop \u00c4nglamark. Coop serien er et rimelig alternativ til kjente merkevarer, X-tra er Coops lavprisserie og er et begrenset antall varer i utvalgte kategorier. Coop Smak forskjellen er Coops premiummerke med h\u00f8y kvalitet og ofte av lokal opprinnelse, mens Coop \u00c4nglamark er Coops \u00f8kologiske merke. De har ogs\u00e5 Coop Kaffe. Coop sto for 37 prosent av den totale veksten i EMV-segmentet i Norge i 2011, noe som er den st\u00f8rste \u00f8kningen i markedet. (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Reitangruppen AS som eier Rema 1000 er den tredje st\u00f8rste gruppen. I 2011 hadde de 496 butikker i Norge. De er involvert i produksjon av dagligvarer gjennom Rema Industrier og har eierandeler i leverand\u00f8rene Norsk kylling, Home Design, Grans bryggeri, Staur foods, Bama gruppen, MaxMat, Hugaas industrier, Spekeloftet og Gram Slot. For Rema 1000 har langsiktige leverand\u00f8rrelasjoner med eksklusiv distribusjon av gitte leverand\u00f8rers produkter, v\u00e6rt en viktig strategi. Grans Bryggeri er et eksempel, Nordfjord Kj\u00f8tt et annet. Dette er produsenter som fortsatt eier sine varemerker selv, men de langsiktige og eksklusive relasjonene til Rema 1000 gj\u00f8r at merkevarene f\u00e5r samme funksjon som handelens egne merkevarer i andre dagligvarekjeder. (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Rema 1000 har ogs\u00e5 Landlord som et eget merke for en rekke produkter i de fleste kategorier. Godehav er merkenavnet for fisk og skalldyr og Solvinge som er tilknyttet hvitt kj\u00f8tt og egg. Ellers har de som nevnt f\u00f8r knyttet seg til produsenter med eksklusive leveringsavtaler. Ica Norge er den fjerde gruppen. I 2011 hadde de 550 butikker i Norge. En av Icakonsernets strategier er \u00e5 satse p\u00e5 egne merkevarer, med ICA som det overordnende merket. I 2011 \u00f8kte andelen egne merkevarer fra 7,8 prosent til 8,4 prosent i ICA. Euroshopper er ICA s lavprissortiment. Skona er ICA s milj\u00f8varemerke for t\u00f8yvasjemidler, papir og rengj\u00f8ringsmidler. Innenfor omr\u00e5det hjem og fritid har ICAkonsernet en rekke egne merkevarer som bla.a. Novaline, Mywear, Prima Cookery og Deco. (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). 11\n\n.\")\n\n12 Coop skiller seg ut med sv\u00e6rt stabile markedsandeler over de siste 15 \u00e5rene, mens de tre andre kjedene har opplevd betydelige endringer. Rema 1000 har nesten fordoblet sin markedsandel siden 1995, mens ICA nesten har halvert sin markedsandel i samme periode. Fra \u00e5 v\u00e6re Norgesgruppens n\u00e6rmeste utfordrer, har ICA skiftet til posisjonen som den minste paraplykjeden, og har tapt markedsandeler hvert \u00e5 siden NorgesGruppen har vokst nesten like mye som Rema 1000 i absolutte tall, men sammenlignet med utgangspunktet i 1994 er Rema 1000 uten sammenlikning den raskest voksende kjeden i perioden. Det er betydelige forskjeller mellom dagligvarekjedene i utviklingen av EMV. For Rema 1000 og Coop utgj\u00f8r henholdsvis 17,3 pst og 14,5 pst av omsetningen, mens Norgesgruppen og ICA har henholdsvis 8,9 pst og 8,2 pst. (NOU 2011: Under overskriften: Mat, makt og avmakt). Ica er den som har minst andel av EMV og samtidig har tapt markedsandeler til alle de andre. Det har ikke v\u00e6rt noe tegn til forandring og nylig stoppet konkurransetilsynet midlertidig en distribusjonsavtale mellom ICA og NorgesGruppen av frykt for at dette ville v\u00e6re konkurransehemmende (Aldrige og Valvik 2013) Egne merkevarer I f\u00f8lge Hem og Iversen (2004, s20) s\u00e5 mener Schutte at litteraturen ofte skiller mellom nasjonale (NV), private (EMV) og generiske merker. Egne merkevarer(emv) er kjedenes egne varemerker. Dette er produkter som selges eksklusivt innenfor dagligvarekjeden under et merkenavn der kjeden eier og kontrollerer merket (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Tradisjonelt har dagligvaresektoren v\u00e6rt fullstendig dominert av produsentenes merkevarer, dvs. varer hvor leverand\u00f8rene har eiendomsretten til merket(nasjonale varer) og hvor de selges i alle butikkjedene. Eksempler p\u00e5 dette er Tine, Coca Cola, Toro og Freia. Generiske merker er merker som kan identifiseres selv uten et merkenavn ved at de har en karakteristisk farge eller design, for eksempel de bl\u00e5-hvite produktene som ble lansert p\u00e5 Norge i 1970-tallet (Hem og Iversen 2004, s.209) Generiske merker er i bruk i veldig liten grad n\u00e5, EMV har overtatt i stor grad. Tradisjonelt har dagligvaresektoren v\u00e6rt fullstendig dominert av produsentenes merkevarer, dvs. varer hvor leverand\u00f8rene har eiendomsretten til merket. Utviklingen av handelens egne merkevarer har blitt en viktig konkurransefaktor i markedet mellom ulike dagligvarekjeder, men ogs\u00e5 i ulike varekategorier (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Etter finanskrisen i 2008 fikk EMV \u00f8kt betydning i markedet. I Norge sto EMV for om lag 9,6 % av dagligvaremarkedets totale omsetning i 2006 (NILF 2008, under overskriften 12\n\n\n\n13 Dagligvarehandel og mat 2008). I 2011 var dette \u00f8kt til 12,6 % (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Dette viser at det er et marked som har et stort vekstpotensiale. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge hatt, og har fortsatt, en lav andel egne merkevarer (EMV) (NILF 2008, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2008). Kjededannelse og sentralisering, utvikling av EMV og \u00f8kt vertikalt samarbeid er tre utviklingstrekk som p\u00e5 hver sin m\u00e5te preger det norske dagligvaremarkedet. Kjededannelsen har langt p\u00e5 vei bidratt til at grossistfunksjonen er en integrert del av paraplykjedenes innkj\u00f8ps- og distribusjonsfunksjoner. \u00d8kt konsentrasjon p\u00e5 handelsleddet kombinert med kjedenes overtakelse av grossistfunksjonen og i \u00f8kende grad distribusjon, har gitt kjedene generelt \u00f8kt innflytelse blant annet kontroll over store volumer. Vareutvalg hos detaljistene avgj\u00f8res langt p\u00e5 vei ut fra sentrale innkj\u00f8p, markedsf\u00f8ring og segmentering for detaljistleddet. En konsekvens av kjededannelse og sentraliseringen i dagligvare er at samarbeidet mellom dagligvarekjedene og matindustrien har endret karakter. Introduksjonen av handelens egne merkevarer (EMV) er et annet viktig utviklingstrekk. Etter finanskrisen i 2008 fikk EMV \u00f8kt betydning i markedet. Men det er verdt \u00e5 merke seg at der store forskjeller mellom de ulike dagligvarekjedene og i de ulike varekategoriene. (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Fra tidligere var EMV kun et lavprisfenomen. Lavprissegmentet er det segmentet som har st\u00f8rst andel EMV. I dag er det en bredere satsing p\u00e5 EMV enn tidligere, n\u00e5 er det mer fokus p\u00e5 kvalitetssegmenter som man finner mange av de kjente industrimerkene. Her konkurrerer de ikke bare p\u00e5 pris men ogs\u00e5 p\u00e5 kvalitet. Til slutt er det premiumsegmentet som er h\u00f8yere priset og av h\u00f8y kvalitet. Merkeverdien er et sett av aktiva og passiva knyttet til et merke, merkets navn og symbol, enten som et positivt eller negativt bidrag til verdien ved selve produktet for bedriften og/eller bedriftens kunder. Merkeverdien er knyttet til merkenavnet. (Hem og Iversen 2004). Alle disse merkene er n\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 skape kundelojalitet til kjedene og EMV bygges opp som selvstendige merkevarer for \u00e5 profilere kjeden. Ulik EMV-portef\u00f8lje vil dermed kunne bidra til at en kjede skiller seg ut ifra andre kjeder. Videre kan dette svekke konkurransen mellom kjedene. (NOU 2011: Under overskriften: Mat, makt og avmakt). 13\n\n\n\n14 1.4 Teoribakgrunn Teorier er valgt p\u00e5 bakgrunn av at de skal hjelpe til med \u00e5 forklare hvorfor kunden velger som han eller hun gj\u00f8r n\u00e5r det gjelder valg av dagligvarer. Her er det valgt ut kriterier og attributter som antas \u00e5 ville v\u00e6re vesentlige n\u00e5r de skal velge mellom EMV og nasjonale merker. Kriterier: I f\u00f8lge Hem og Iversen(2004) kom Hoch(1996) og Batra og Sinha (2000) frem til at personer som er prissensitive er mer positive til EMV. Norge har ogs\u00e5 h\u00f8ye matvarepriser i forhold til andre europeiske land. Norge har et prisniv\u00e5 p\u00e5 matvarer som ligger betydelig h\u00f8yere enn hos v\u00e5re handelspartnere. I 2008 hadde Norge det h\u00f8yeste prisniv\u00e5et for mat- og alkoholfrie drikkevarer i Europa. Unntakene er bl.a. for fisk og andre matvarer hvor Danmark har et h\u00f8yere prisniv\u00e5 og kj\u00f8tt hvor Sveits ligger noe h\u00f8yere enn i Norge. Dette gjelder ogs\u00e5 for br\u00f8d og kornprodukter hvor vi ligger h\u00f8yest i Europa. (NOU 2011: Under overskriften: Mat, makt og avmakt). I f\u00f8lge Kotler (2005, s.166) s\u00e5 vil den enkelte forbruker bare f\u00e5 kjennskap til noen av merkene som vi kan kalle kjennskapsmerker. Her er det flere mulige informasjonskilder hvor forbrukeren kan innhente informasjon. Dette avhenger av produkt og fra kj\u00f8per til kj\u00f8per. Det er fire grupper: Personlige kilder: Familie, venner, kollegaer osv. Kommersielle kilder: Markedsf\u00f8ring, emballasje, vareplassering osv. Offentlige kilder: Massemedia, forbrukertester osv. Erfaring: Tidligere bruk, kjenne p\u00e5 produktet osv. Forbrukerens oppfatning av et merke varierer med vedkommendes erfaringer, filtrert gjennom den selektive oppmerksomheten, den selektive fordreiningen og den selektive hukommelsen (Kotler 2005, s.167). Attributter: EMV har minimalt med reklame og det er premiummerkene som har annet enn minimal design og innpakning. Nasjonale varer derimot bruker mye penger p\u00e5 markedsf\u00f8ring og designer produktene i mye st\u00f8rre grad, det er hele tiden reklame for disse via massemedia og andre steder. Ved indre stimuli \u00f8ker et menneskes normale behov sult, t\u00f8rst, sex- til en terskelverdi og blir en drift, men et behov kan ogs\u00e5 vekkes av ytre stimuli (Kotler 2005, s.165). Oppfattet kvalitet er en immateriell totalf\u00f8lelse av et merke (Hem og Iversen 2004, 14\n\n\n\n\n\n\n\n16 1.5.1 Hypoteser Hypotesene blir delt i to deler. Del 1 handler om kriteriene og del 2 er om produktattributtene. Hypoteser anvendes n\u00e5r det allerede finnes en god del kunnskap og teorier p\u00e5 problemomr\u00e5det man skal studere. Hypoteser er antakelser eller forutsetninger man lager seg f\u00f8r man setter i gang \u00e5 analysere sine egne funn til oppgaven (Olsson og S\u00f6rensen. 2006). Del 1: Hypotese 1: I f\u00f8lge Hem og Iversen(2004) kom Hoch(1996) og Batra og Sinha (2000) frem til at personer som er prissensitive er mer positive til EMV. Dette antas at fortsatt gjelder selv om det v\u00e6rt store forandringer i Norge ang\u00e5ende EMV de siste \u00e5rene. Norge har ogs\u00e5 h\u00f8ye matvarepriser i forhold til andre europeiske land. Norge har et prisniv\u00e5 p\u00e5 matvarer som ligger betydelig h\u00f8yere enn hos v\u00e5re handelspartnere. I 2008 hadde Norge det h\u00f8yeste prisniv\u00e5et for mat- og alkoholfrie drikkevarer i Europa. Unntakene er bl.a. for fisk og andre matvarer hvor Danmark har et h\u00f8yere prisniv\u00e5 og kj\u00f8tt hvor Sveits ligger noe h\u00f8yere enn i Norge. Dette 16\n\n kom Hoch(1996) og Batra og Sinha (2000) frem til at personer som er prissensitive er mer positive til EMV.\")\n\n17 gjelder ogs\u00e5 for br\u00f8d og kornprodukter hvor vi ligger h\u00f8yest i Europa. (NOU 2011: Under overskriften: Mat, makt og avmakt). H1: Lavtl\u00f8nnede kj\u00f8per mest EMV. Hypotese 2: I f\u00f8lge Kotler (2005, s.166) s\u00e5 vil den enkelte forbruker bare f\u00e5 kjennskap til noen av merkene som vi kan kalle kjennskapsmerker. Her er det flere mulige informasjonskilder hvor forbrukeren kan innhente informasjon. Dette avhenger av produkt og fra kj\u00f8per til kj\u00f8per. Det er fire grupper: Personlige kilder: Familie, venner, kollegaer osv. Kommersielle kilder: Markedsf\u00f8ring, emballasje, vareplassering osv. Offentlige kilder: Massemedia, forbrukertester osv. Erfaring: Tidligere bruk, kjenne p\u00e5 produktet osv. Her antas det at de som kjenner til de fleste alternativene til produktet har lav lojalitet til et bestemt merke. De er mer villige til \u00e5 pr\u00f8ve nye merker og ikke bundet av tradisjoner. H2: Forbrukeren har ikke s\u00e5 god kjennskap til alle alternativene til produktene. Hypotese 3: Forbrukerens oppfatning av et merke varierer med vedkommendes erfaringer, filtrert gjennom den selektive oppmerksomheten, den selektive fordreiningen og den selektive hukommelsen. (Kotler 2005, s.167) Her antas det at eldre personer ofte handler av gammel vane og dermed har h\u00f8y lojalitet. De har mindre erfaringer med EMV i forhold til i hvor mange \u00e5r de har handlet dagligvarer. Yngre er mer vant med EMV og kan lettere bytte merke i f\u00f8lge hypotesen. Tidligere har det ikke blitt funnet noen sammenheng med alder og holdning til EMV p\u00e5st\u00e5r Richardson i f\u00f8lge Hem og Iversen (2004). H3: Yngre kj\u00f8per mer av EMV. 17\n\n\n\n18 Del 2: Hypotese 4: EMV har minimalt med reklame og det er premiummerkene som har annet enn minimal design og innpakning. Nasjonale varer derimot bruker mye penger p\u00e5 markedsf\u00f8ring og designer produktene i mye st\u00f8rre grad, det er hele tiden reklame for disse via massemedia og andre steder. Ved indre stimuli \u00f8ker et menneskes normale behov sult, t\u00f8rst, sex- til en terskelverdi og blir en drift, men et behov kan ogs\u00e5 vekkes av ytre stimuli (Kotler 2005, s.165). Ved \u00e5 kj\u00f8pe et produkt som man har mye markedsf\u00f8ring og mer gjennomtenkt innpakning s\u00e5 spiller dette en stor rolle i helhetsopplevelsen og man blir mer tilfreds. H4: Markedsf\u00f8ring og innpakning er mer tiltalende p\u00e5 nasjonale merker. Hypotese 5: Kunden vil gjenta kj\u00f8pet om man er forn\u00f8yd og i matvarer spiller smaken en stor rolle i opplevelsen. Smak sammen med et merkenavn, markedsf\u00f8ring og innpakning tror jeg vil spille inn i hvor forn\u00f8yd kunden er. Det blir en st\u00f8rre opplevelse som dekker mer enn ett grunnlegende behov. Hvis kunden er forn\u00f8yd eller str\u00e5lende forn\u00f8yd etter kj\u00f8pet f\u00e5r dette avgj\u00f8rende betydning om vedkommende kommer til \u00e5 kj\u00f8pe produktet igjen (Kotler 2005). H5: EMV smaker ikke like godt som det nasjonale merkealternativet. Hypotese 6: Smak sammen med et merkenavn, markedsf\u00f8ring og innpakning burde spille inn i hvor forn\u00f8yd kunden er. Det blir en st\u00f8rre opplevelse som dekker mer enn ett grunnlegende behov. Den totale kvaliteten blir bedre. Oppfattet kvalitet er en immateriell totalf\u00f8lelse av et merke (Hem og Iversen 2004, s.50). 18\n\n\n\n19 H6: Nasjonale merker oppleves som h\u00f8yere kvalitet. Hypotese 7: Forbrukerinteresser knyttet til mat kan kobles til flere av disse elementene. Det absolutte krav om at maten skal v\u00e6re trygg sikres gjennom et velbalansert regelverk og et effektivt tilsyn p\u00e5 matomr\u00e5det. Sporbarhet av produktene er i denne sammenheng viktig. En rekke aspekter ved matvarer gj\u00f8r at den informasjon som gis forbrukerne er viktigere enn for de aller fleste andre varer. Flere EMV ser ut til \u00e5 merkes med mindre informasjon sammenliknet med merkevarer. En av kjedene har som bevisst strategi ikke \u00e5 merke hvor maten er produsert. P\u00e5 dette omr\u00e5det har forbrukernes rett til informasjon blitt svekket i takt med \u00f8kningen i EMV. Dette er lite tilfredsstillende i et forbrukerperspektiv. (NOU 2011: Mat, makt og avmakt). Dette har blitt enda mer aktuelt etter hestekj\u00f8ttskandalen i februar i \u00e5r. EMV har ikke noe merking slik som NV har, det blir kj\u00f8pt produkter fra andre land og ikke alle steder har like god kontroll som i Norge. Her gir det en trygghet \u00e5 vite opprinnelse slik at man ofte er villig til \u00e5 betale mer. Man stoler mer p\u00e5 ting man vet hvor kommer fra og trygghet er en viktig del av totalopplevelsen n\u00e5r det gjelder matvarer. Norge har dessuten et mattilsyn og regelverk som skal trygge forbrukerne. H7: Kunden betaler mer for merker som de vet hvor kommer fra. 19\n\n\n\n20 2 Teori Dette kapittelet tar for seg litteraturen som er brukt i denne oppgaven. Her fremlegges det forskjellig teori som er relevant for emnet og vil kunne gi en dypere forst\u00e5else for det som er analysert og skrevet videre i denne bacheloroppgaven. Teoriene som blir behandlet er: 1. Segmentering. 2. Persepsjon. 3. Produktattributter 4. Kj\u00f8psprosessen. 5. Lojalitet. 2.1 Segmentering Et markedssegment best\u00e5r av en kundegruppe der kundene har omtrent de samme behovene ( Kotler 2005, s.226). Generelt kan vi si at segmentering fordrer en antakelse om at det er heterogenitet innad i tilsynelatende homogene segmenter (Hem og Iversen 2004, s.93). To store grupper av variabler blir brukt for \u00e5 segmentere forbrukermarkeder. Noen forskere pr\u00f8ver \u00e5 danne segmenter ved \u00e5 se p\u00e5 forbrukerkjennetegn: geografi, demografi og psykografi (Kotler 2005, s.232). Kotler nevner ogs\u00e5 noen viktige segmenteringskriterier for forbrukermarkeder (Kotler, 2005, s233): Geografiske kriterier: Handelsomr\u00e5de, fylke, by, befolkningstetthet osv. Demografiske kriterier: Alder, kj\u00f8nn, familiest\u00f8rrelse, inntekt, yrke, utdanning osv. Psykografiske kriterie: Samfunnsklasse, atferd, interesser, livsstil og personlighet. Atferdskriterier: Anledninger, egenskaper, brukerstatus, brukshyppighet, merkelojalitet, stadium i kj\u00f8psprosessen, holdning til produktet osv. Her er det valgt vekk flere kriterier og sett p\u00e5 de som virket interessante i forhold til problemstillingen. Geografiske og psykografiske kriterier er ikke sett p\u00e5 som veldig relevante, De fire store dagligvaregruppene har 96,2 prosent i dagligvaremarked innen dagligvarebutikker (NILF 2013, under overskriften Dagligvarehandel og mat 2013). Alle disse har en stor andel av EMV slik at alle som kan tenkes \u00e5 svare p\u00e5 unders\u00f8kelsen med stor sannsynlighet har handlet i en butikk som tilh\u00f8rer disse gruppene. Slik dagligvaremarkedet i Norge er i 2013 burde 20\n\n. Generelt kan vi si at segmentering fordrer en antakelse om at det er heterogenitet innad i tilsynelatende homogene segmenter (Hem og Iversen 2004, s.93).\")\n\n21 geografiske og psykografiske kriterier spille lite inn i forhold til demografiske og atferdskriterier. Alle dagligvaregruppene kj\u00f8rer landsdekkende kampanjer og de har EMV i alle prisklasser for \u00e5 dekke de fleste behov. Demografiske kriterier betyr at markedet deles inn i grupper basert p\u00e5 variabler som alder, familiest\u00f8rrelse, kj\u00f8nn, inntekt osv. (Kotler 2005, s.232). Demografiske variabler er mest brukt for \u00e5 skille kundegrupper. En \u00e5rsak er at kundebehov, preferanser og brukshyppighet ofte er forbundet med demografiske variabler. En annen \u00e5rsak er at demografiske variabler er enklere \u00e5 m\u00e5le (Kotler 2005, s.232) I oppgaven skal det pr\u00f8ves \u00e5 segmentere kundene i forhold til alder og inntekt for \u00e5 se om det er forskjellige holdninger til EMV utifra dette. Forbruks\u00f8nsker og muligheter forandrer seg med alderen. Likevel kan alder og livsfase v\u00e6re vanskelige variabler (Kotler 2005). Det er ikke alltid alder og livsfase henger sammen s\u00e5 man kan f\u00e5 forskjellige resultater men ettersom denne oppgaven skrives p\u00e5 begrenset tid er alder tatt med likevel. Segmentering etter inntekt har en lang historie i produkt- og tjenestekategorier. Likevel er ikke inntekt alltid den beste kategorien for \u00e5 forutsi den optimale kundegruppen for et produkt (Kotler 2005, s.235). For eksempel kan man oppleve at de med lav inntekt vil kj\u00f8pe dyre nasjonale varer ettersom de kanskje ikke vil ha r\u00e5d til \u00e5 spise p\u00e5 en dyr restaurant men vil ha en god matopplevelse hjemme i stedet. Inntekt er likevel tatt med ettersom dette vil kunne v\u00e6re unntak og holdningene til EMV burde stort sett v\u00e6re konsekvente. Atferdskriterier inneb\u00e6rer at kj\u00f8pere deles inn i grupper p\u00e5 basis av sine kunnskaper om, holdninger til, bruk av og respons p\u00e5 et produkt. Mange markedsf\u00f8rere mener at atferdsfaktorer anledninger, produktfordeler, brukerstatus og brukshyppighet, lojalitetsstatus, kj\u00f8psprosess og holdning er det beste utgangspunktet n\u00e5r man skal sette opp markedssegmenter (Kotler 2005, s.236). Her er det hovedsakelig brukt brukshyppighet og merkelojalitet men flere kan bli m\u00e5lt i kj\u00f8psprosessen. Disse to er med i de avhengige variablene i modellen. Brukshyppighet: Markeder kan ogs\u00e5 deles inn i personer som forbruker lite, middels eller mye (Kotler 2005, s.238). Lojalitet: Forbrukere har varierende grad av trofasthet til bestemte merker, butikker eller firmaer. Oliver definerer lojalitet som: En dypf\u00f8lt forpliktelse til \u00e5 kj\u00f8pe eller st\u00f8ttet en vare eller tjeneste igjen i fremtiden til tross for at situasjonen tilsier et skifte, og markedsstrategier tilsier at kundeadferd b\u00f8r endres. Kj\u00f8pere blir delt inn i fire grupper etter merkelojalitet 1. Absolutt lojalitet: Forbrukere som bare holder seg til ett merke. 2. Splittet lojalitet: Forbrukere som holder seg til to eller tre merker. 21\n\n22 3. Skiftende lojalitet: Forbrukere som holder seg til ett merke men av og til skifter merke. 4. Sommerfuglene : Forbrukere som ikke er lojale mot noe merker. Ethvert marked best\u00e5r av en varierende andel av de fire gruppene. (Kotler 2005, s.238). Lojalitet kommer det mer om i en egen del senere. 2.2 Persepsjon. Kotler (2005) forklarer persepsjon som: den prosessen der en person velger ut, organiserer og tolker sanseinntrykk han eller hun f\u00e5r, og danner seg et meningsfullt bilde av omverdenen. Folk kan f\u00e5 forskjellige oppfatninger av den samme tingen p\u00e5 grunn av tre perseptuelle prosesser: selektiv oppmerksomhet, selektiv fordreining og selektiv hukommelse. Selektiv oppmerksomhet. En gjennomsnittsperson kan bli bombardert med 1500 annonser hver dag. Det er umulig \u00e5 konsentrere oppmerksomheten om dem alle, og derfor blir de fleste stimuli silt vekk. Denne prosessen kalles selektiv oppmerksomhet. Selektiv fordreining. Dette er den tendensen vi alle har til \u00e5 vri informasjon til at det gir mening for oss selv, og til \u00e5 tolke informasjon p\u00e5 en m\u00e5te som er i tr\u00e5d med de forestillingene vi har fra f\u00f8r. Selektiv hukommelse. Folk glemmer mye av det de ser og h\u00f8rer. De har en tendens til \u00e5 huske informasjon som st\u00f8tter deres oppfatninger og meninger. Her blir det sett p\u00e5 hvordan respondentene oppfatter de forskjellige produktattributtene og hvordan de vektlegger disse i forhold til del 2 av hypotesene. 2.3 Produktattributter. Alle produkter og merker har forskjellige egenskaper. Produktattributter er faktorer som inng\u00e5r i varen eller tjenestens evalueringskriterier (Framnes et.al 2011). De blir delt opp i relaterte og ikke-relaterte attributter. Relaterte attributter er de som om de blir forandret forandrer produktet. Ikke-relaterte er det som har med helheten av selve produktet. (Riezebos 2003). Smak og kvalitet blir brukt av de relaterte attributtene. Markedsf\u00f8ring og innpakning og sporbarhet p\u00e5 ikke-relaterte attributter. Attributter er veldig viktig i forbindelse med tilfredshet og lojalitet. Dette kommer det mer om senere i denne delen. 22\n\n23 2.4 Kj\u00f8psprosessen Markedsforskerne har kommet fram til en trinnmodell for forl\u00f8pet av kj\u00f8psbeslutninger. Forbrukeren g\u00e5r gjennom fem trinn: problemerkjennelse, informasjonss\u00f8king, vurdering av alternativene, kj\u00f8psbeslutning og atferd etter kj\u00f8pet (Kotler 2005,s.164). Det er allikevel ikke sikkert at forbrukeren g\u00e5r gjennom alle trinnene eller gj\u00f8r det i en bestemt rekkef\u00f8lge Problemerkjennelse Problemerkjennelse er det f\u00f8rste trinnet i kj\u00f8psprosessen. Det begynner n\u00e5r kj\u00f8peren erkjenner et problem eller behov. Behov kan utl\u00f8ses av indre eller ytre stimuli. Ved indre stimuli \u00f8ker et menneskes normale behov sult, t\u00f8rst, sex til en terskelverdi og blir en drift, men et behov kan ogs\u00e5 vekkes av ytre stimuli. Dette er stimuli som for eksempel at man er p\u00e5 butikken og kjenner lukten av nybakt br\u00f8d. (Kotler 2005,s.165). Her vil produktattributter spille en viktig rolle. For eksempel markedsf\u00f8ring og innpakning, da kan kunden f\u00e5 lyst til \u00e5 kj\u00f8pe et produkt som personen kanskje ikke hadde kj\u00f8pt om det ikke hadde v\u00e6rt utsatt for markedsf\u00f8ringen eller sett innpakningen Informasjonss\u00f8king En forbruker som har begynt \u00e5 bli interessert, vil gjerne pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 mer informasjon. Vi kan skjelne mellom to ulike grader av interesse. Den milde formen kalles for \u00f8kt oppmerksomhet. P\u00e5 dette trinnet blir en person rett og slett mer mottakelig for informasjon om et produkt. P\u00e5 det neste niv\u00e5et kan personene ogs\u00e5 begynne \u00e5 s\u00f8ke aktivt etter informasjon. Her vil det v\u00e6re viktig \u00e5 vite hvilken informasjonskilder forbrukeren vil benytte seg av, og hvilken relativ innflytelse hver av dem vil ha p\u00e5 den p\u00e5f\u00f8lgende kj\u00f8psbeslutningen. Forbrukernes informasjonskilder kan deles inn i fire grupper: Personlige kilde. Familie, venner, naboer, bekjente. Kommersielle kilde. Reklame, salgspersonell, forhandlere, emballasje, vareutstillinger. Offentlige kilder: Massemedia, Forbruker-rapporten. Erfaring: Kjenne p\u00e5 produktet, unders\u00f8ke og bruker det. Hvilke informasjonskilder som er viktigst, og hvor mye informasjon som blir hentet inn, vil variere fra produkt til produkt og fra kj\u00f8per til kj\u00f8per. Mesteparten av informasjonen om et 23\n24 produkt vil komme fra kommersielle kilder men det er de personlige kildene som har st\u00f8rst innflytelse p\u00e5 kj\u00f8psbeslutningen. N\u00e5r forbrukeren henter inn informasjon, f\u00e5r de vite om konkurrerende merker, og hva som s\u00e6rpreger dem. Den enkelte forbruker vil bare f\u00e5 kjennskap til noen av merkene i hele varegruppen, dette er den s\u00e5kalte kjennskapsgruppen. Noen av disse merkene vil tilfredsstille de opprinnelige kj\u00f8pskriteriene, de kan kalles overveisegruppe. Til slutt vil bare noen f\u00e5 v\u00e6re igjen som sterke kandidater som blir valggruppen. Alle disse merkene kan v\u00e6re akseptable, og kunden treffer sitt valg innen denne gruppen. (Kotler 2005). Personlige kilder vil ha stor betydning for kjennskap sammen med kommeriselle kilder. Markedsf\u00f8ring og emballasje vil ogs\u00e5 aktivt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvem merke forbrukeren velger. I denne fasen vil erfaring spille inn, dette p\u00e5virker lojalitet Vurdering av alternativer Hvordan bearbeider kundene konkurrerende merkeinformasjon i sitt eget hode, og hvordan avgj\u00f8r de til slutt hvilket merke de skal kj\u00f8pe? Dette varierer fra kunde til kunde og med ulike situasjoner som den enkelte kunden st\u00e5r overfor (Kotler 2005,s.166). De mest vanlige modellene i dag beskriver dette som en kognitiv prosess som g\u00e5r ut p\u00e5 at forbrukeren danner sine oppfatninger av produktene p\u00e5 et bevisst og rasjonelt grunnlag (Kotler 2005, s.166). Forbrukeren vil dekke et behov, og vil ser fordeler som det enkelte produktet kan gi. Det ser ogs\u00e5 etter de samlede egenskapene til produktet som gir varierende muligheter til \u00e5 f\u00e5 de fordelene forbrukeren vil ha. Egenskapene forbrukerne er interessert i, varierer fra produkt til produkt (Kotler 2005,s167). Forbrukerne legger ikke vekt p\u00e5 de samme egenskapene, her kan viktighet av pris, kvalitet, sporbarhet og smak v\u00e6re forskjellige fra person til person. Persepsjon kommer inn i bildet her med erfaringer, selektiv oppmerksomhet, selektiv fordreining og selektiv hukommelse. Alt dette her spiller inn under vurdering av alternativer og er det som til slutt gir en kj\u00f8psbeslutning Kj\u00f8psbeslutning I vurderingsfasen vil forbrukeren velge ut et merke som sitt f\u00f8rstevalg og det kan resultere i en intensjon som \u00e5 kj\u00f8pe det foretrukne merket. Men det er to faktorer som kan komme inn mellom intensjonen om \u00e5 kj\u00f8pe og den endelige beslutningen. (Kotler 2005,s.168) Den f\u00f8rste faktoren er andres meninger. To ting avgj\u00f8r i hvilken grad et annet menneskes oppfatninger virker negativt inn p\u00e5 egen oppfatning av det alternativet man i utgangspunktet foretrekker: 1) Hvor sterk den andre personens negative innstilling til det foretrukne 24\n\n25 alternativet er, 2) hvor motivert forbrukeren er for \u00e5 innfri den andre personens \u00f8nsker. (Kotler 2007,s.168). Den andre faktoren er uforutsette, situasjonsbetingede faktorer som kan dukke opp og forandre kj\u00f8psintensjonen (Kotler 2005,s168). En forbruker som bestemmer seg for \u00e5 gj\u00f8re alvor av en kj\u00f8psintensjon, kan ta opptil fem del-beslutninger i forbindelse med kj\u00f8pet (Kotler 2005,s.169). Disse er merke, leverand\u00f8r, antall eller mengde, tidspunkt og betalingsm\u00e5te. Merke, leverand\u00f8r(butikk), antall eller mengde, tidspunkt(salg/kampanjer) er de som er mest relevant for dagligvarer. Modellen til Kotler er noe begrenset for dagligvarer i forhold til andre varer som kan koste mer og handles sjeldnere. For eksempel, ny bil, nye kl\u00e6r og sofa. Kj\u00f8p av dagligvarer er noe de fleste handler med f\u00e5 beslutninger og overveielser men modellen er uansett en pekepinne p\u00e5 hvordan tankegangen kan foreg\u00e5 Atferd etter kj\u00f8pet. Etter at produktet er kj\u00f8pt, vil forbrukeren v\u00e6re mer eller mindre forn\u00f8yd med kj\u00f8pet (Kotler 2005,s.169). Dette har stor p\u00e5virkning p\u00e5 tilfredsstillelse som er en avhengig variabel i modellen. Tilfredshet med kj\u00f8pet avhenger om kunden synes produktet fungerer slik han eller hun forventet. Hvis ytelsen er d\u00e5rligere enn forventet, blir kunden skuffet. Hvis den er slik som forventet blir kunden tilfreds. Hvis det er bedre enn forventet, blir kunden str\u00e5lende forn\u00f8yd. Disse f\u00f8lelsene f\u00e5r avgj\u00f8rende betydning for om vedkommende kommer til \u00e5 kj\u00f8pe produktet igjen og snakke positivt om det eller negativt om det til andre. Forbrukernes forventning skapes for en stor del p\u00e5 grunnlag av informasjon fra leverand\u00f8ren, fra venner og andre kilder. Jo st\u00f8rre gap det er mellom forventningene og det produktet faktisk yter, desto st\u00f8rre blir misn\u00f8yen. Siden det er s\u00e5 viktig at kunden blir forn\u00f8yd, m\u00e5 selgeren gi en riktig fremstilling av hva produktet vil kunne yte. Noen selgere er faktisk sv\u00e6rt tilbakeholdne n\u00e5r de forteller hva varen kan yte, slik at kunden skal bli mer tilfreds med produktet enn de hadde ventet. (Kotler 2005,s.169). EMV har ofte en minimal innpakning og viser lite av produktet i forhold til mange nasjonale varer. Er forbrukeren forn\u00f8yd med kj\u00f8pet kan dette f\u00f8re til at han gir positiv omtale til familie, venner, bekjente osv. Her kommer informasjonss\u00f8kning inn igjen i bildet. Dette kan ogs\u00e5 f\u00f8re til gjenkj\u00f8p, de som er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med kj\u00f8pet vil med stor sannsynlighet kj\u00f8pe produktet igjen. Er man s\u00e5nn passe forn\u00f8yd kan dette f\u00f8re til at man bytter merke neste gang, se vurdering av alternativer. Blir kunden skuffet kan dette f\u00f8re til bytte av merke og negativ omtale til familie, venner, bekjente osv. 25\n\n26 2.5 Lojalitet. Lojalitet er en avhengig variabel i modellen. Oliver definerer lojalitet som: En dypf\u00f8lt forpliktelse til \u00e5 kj\u00f8pe eller st\u00f8ttet en vare eller tjeneste igjen i fremtiden til tross for at situasjonen tilsier et skifte, og markedsstrategier tilsier at kundeadferd b\u00f8r endres. Kj\u00f8pere blir delt inn i fire grupper etter merkelojalitet 1. Absolutt lojalitet: Forbrukere som bare holder seg til ett merke. 2. Splittet lojalitet: Forbrukere som holder seg til to eller tre merker. 3. Skiftende lojalitet: Forbrukere som holder seg til ett merke men av og til skifter merke. 4. Sommerfuglene : Forbrukere som ikke er lojale mot noe merker. Ethvert marked best\u00e5r av en varierende andel av de fire gruppene. (Kotler 2005, s.238). N\u00e5r forbrukeren er tilfreds slik som beskrevet i atferd etter kj\u00f8pet kan dette f\u00f8re til lojalitet. Et merkelojalt marked er et marked med en h\u00f8y prosentdel absolutt merkelojale kunder (Kotler 2005, s.238) En bedrift kan l\u00e6re mye ved \u00e5 analysere graden av merkelojalitet: 1) Ved \u00e5 studere sine absolutt merkelojale kunder kan bedriften identifisere produktets sterke sider. 2) Ved \u00e5 studere de med splittet lojalitet kan bedriften finne ut hvilke merker som konkurrerer med deres eget. Ved \u00e5 studere kj\u00f8pere som er i ferd med \u00e5 svike produktet, kan bedriften finne svakheter i sin markedsf\u00f8ring og fors\u00f8ke \u00e5 rette dem opp. En advarsel: Det som kan virke som merkelojalitet, kan godt v\u00e6re vane, likegyldighet, lav pris, at kostnaden ved \u00e5 skifte merke er for h\u00f8y eller at andre merker ikke er tilgjengelige. Et firma m\u00e5 derfor v\u00e6re forsiktig i sin tolkning av observerte kj\u00f8pem\u00f8nstre.( Kotler 2005, s.238). Lojalitet er dermed veldig viktig for dagligvaregruppene og er med p\u00e5 \u00e5 holde kundene innenfor samme kjede samtidig de p\u00e5virker markedsandelene i stor grad. 26\n\n27 3. Metode En metode beskriver en planmessing framgangsm\u00e5te (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010). Dette kapittelet beskriver metoden som er brukt for \u00e5 analysere svarene fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. Dette er viktig for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 problemstillingen. Metoden som er best egnet er avhengig av hva m\u00e5let er, hvordan dataene skal samles inn, hvordan de skal analyseres, og hvor mye ressurser som er tilgjengelig (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010). I dette kapittelet skal metoden forklares og hvordan det er g\u00e5tt frem for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 problemstillingen. 3.1 Valg av design. Unders\u00f8kelsens design inneb\u00e6rer en beskrivelse av hvordan hele analyseprosessen skal legges opp for at man skal kunne l\u00f8se den aktuelle oppgaven (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.38). Valget av design avhenger av hvor mye vi vet om et omr\u00e5de, og hvilke ambisjoner vi har med hensyn til \u00e5 analysere og forklare sammenhenger. Det er vanlig \u00e5 skille mellom tre hovedtyper av design i den pragmatiske tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten vi her legger til grunn: eksplorativt (utforskende) design, deskriptivt (beskrivende) design og kausalt (\u00e5rsak-virkning) design (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.38). For \u00e5 svare p\u00e5 problemstillingen er det valgt ett deskriptivt design. N\u00e5r det brukes ett deskriptivt design, har analytikeren en grunnlegende forst\u00e5else av problemomr\u00e5det (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.41). Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse og et representativt utvalg respondenter fra en m\u00e5lgruppe er typisk for et deskriptivt design (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.41) Kvalitativ. Kvalitativ metode er den ene vanlige metoden som er i bruk (Olsson og S\u00f6rensen 2006). Her forsker man n\u00f8ye p\u00e5 et bestemt tema, det er ofte f\u00e5 deltakere og mer grundige svar. Dybdeintervju og observasjon over lang tid er vanlige m\u00e5ter \u00e5 samle inn data p\u00e5. Metoden her er best om man ikke har s\u00e5 mye informasjon p\u00e5 forh\u00e5nd og vil g\u00e5 dypere inn i temaet. Eksplorative og deskriptive design er vanlige her (Olsson og S\u00f6rensen 2006) Kvantitativ. Kvantitative metode er den andre metoden og beskrives som breddeforskning. Her er det flere deltagere og ikke s\u00e5 grundige svar. Stort sett bygger kvantitative forskninger p\u00e5 teorier som er basert p\u00e5 tidligere forskningsresultater og forskerens kunnskap p\u00e5 temaet. 27\n\n28 Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelser blir oftest bruk og disse blir analysert ved hjelp av statistiske analyseteknikker. Teorien blir lagt opp til \u00e5 brukes via hypoteser som testes eller klare m\u00e5l. Dette er den beste m\u00e5ten \u00e5 vise tendenser ettersom det ofte er mange respondenter. Deskriptivt og kausale design er vanlige her (Olsson og S\u00f6rensen 2006). Det er valgt en kvantitativ unders\u00f8kelse med ett deskriptivt design. Etter \u00e5 ha lest et en del artikler og flere l\u00e6reb\u00f8ker om temaet som er valgt \u00e5 oppleves det \u00e5 ha f\u00e5tt en grunnlegende kunnskap om emnet. 3.2 Datainnsamling. Forskeren kan samle inn sekund\u00e6rdata, prim\u00e6rdata eller begge deler (Kotler 2005,s.105) Prim\u00e6rdata. Prim\u00e6rdata er ny informasjon som hentes inn for et spesielt form\u00e5l eller et spesielt forskningsprosjekt (Kotler 2005,s.105). N\u00e5r de data man trenger er for gamle, un\u00f8yaktige, ufullstendige, eller up\u00e5litelige, blir forskeren n\u00f8dt til \u00e5 samle inn prim\u00e6rdata. Det er fem m\u00e5ter \u00e5 samle inn prim\u00e6rdata p\u00e5: Ved hjelp av observasjoner. Her observeres de aktuelle menneskene i relevante omgivelser. Fokusgrupper. Denne best\u00e5r av mellom seks og ti personer som inviteres til \u00e5 v\u00e6re noen timer sammen med en trenet intervjuer, eller moderator som det heter p\u00e5 fagspr\u00e5ket, for \u00e5 diskutere et produkt, en tjenesteytelse, en bedrift eller andre markedsfaktorer. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelser. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelser egner seg best for beskrivende forskning. De brukes for \u00e5 kartlegge folks kunnskaper, oppfatninger, preferanser, grad av tilfredshet, og for \u00e5 m\u00e5le hvordan det forholder seg med disse faktorene i hele befolkningen. Atferdsinformasjon. Kundenes faktiske kj\u00f8p gjenspeiler deres preferanser og er ofte mer p\u00e5litelige enn det de sier til markedsforskerne. Eksperimenter. Dette er den mest vitenskaplige av markedsforskningsmetodene. Hensikten med eksperimentforskningen er \u00e5 finne \u00e5rsak-virkning sammenhenger ved \u00e5 eliminere konkurrerende forklaringer p\u00e5 de funn som er gjort. (Kotler 2005). Som nevnt f\u00f8r er det valgt sp\u00f8rreunders\u00f8kelse for \u00e5 finne prim\u00e6rdata til \u00e5 hjelpe med problemstillingen. 28\n\n29 3.3. Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse. Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelser brukes for \u00e5 m\u00e5le verdien av de variablene som kan utledes av analyseform\u00e5let og unders\u00f8kelsessp\u00f8rsm\u00e5lene (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.94). Et sp\u00f8rreskjema best\u00e5r av en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l deltakerne i unders\u00f8kelsen skal svare p\u00e5. Fordi sp\u00f8rreskjemaet er s\u00e5 fleksibelt, er det blitt det langt vanligste hjelpemidlet for \u00e5 samle inn prim\u00e6rdata. F\u00f8r sp\u00f8rreskjemaet tas i bruk i stor m\u00e5lestokk, m\u00e5 det grundig utarbeides og testes slik at feil lukes ut (Kotler 2005,s.107). Som f\u00f8r er denne metoden er valgt for \u00e5 samle inn prim\u00e6rdata Utforming av sp\u00f8rreskjema. Det f\u00f8rste som m\u00e5 gj\u00f8res, er \u00e5 klargj\u00f8re de teoretiske begrepene som inng\u00e5r i unders\u00f8kelsessp\u00f8rsm\u00e5lene til m\u00e5lbare variabler. Det er disse variablene vi \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5le ved hjelp av sp\u00f8rreskjemaet (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.94). Under arbeidet med \u00e5 utforme sp\u00f8rreskjemaet m\u00e5 forskerne v\u00e6re omhyggelige med valg og utforming av sp\u00f8rsm\u00e5lene, ordlyden og rekkef\u00f8lgen. M\u00e5ten sp\u00f8rsm\u00e5lene stilles p\u00e5, kan p\u00e5virke svaret. Markedsforskerne skiller mellom lukkede og \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l. Ved lukkede sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r respondentene en rekke forh\u00e5ndsoppgitte svar \u00e5 velge mellom. Det gj\u00f8r det lettere \u00e5 tolke og gruppere svarene. Ved \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r respondentene anledning til \u00e5 svare med sine egne ord, og de avdekker ofte mer om hva folk mener. (Kotler 2005,s.108). N\u00e5r det gjelder merkekjennskap st\u00e5r vi overfor st\u00f8rre utfordringer. N\u00e5r vi oppgir merkenavnet, er det et eksempel p\u00e5 det som kalles hjulpet kjennskap. En mer n\u00f8ytral framgangsm\u00e5te er \u00e5 be respondentene f\u00f8rst oppgi alle merkene de kjenner til innenfor den aktuelle produkttypen. Ved \u00e5 unders\u00f8ke hvor stor andel av respondentene som oppgir forskjellige merker, f\u00e5r vi kartlagt det som vanligvis kalles uhjulpet kjennskap til merket. I praksis er det vanlig \u00e5 kombinere de to metodene ved at man f\u00f8rst sp\u00f8r om uhjulpet kjennskap, og deretter om hjulpet kjennskap. (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.95). Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen kan deles inn i tre deler: 1. F\u00f8rst de demografiske sp\u00f8rsm\u00e5lene: kj\u00f8nn, alder og bruttoinntekt for \u00e5 starte enkelt. Samtidig kom det inn statistikk til \u00e5 se p\u00e5 hvem som svarte og dette kunne brukes sammen med de hypotesene som krevde dette. 2. Neste var et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 se p\u00e5 kjennskapen uhjulpet. Her skulle respondentene nevne alle EMV de hadde kjennskap til. 3. Resten var lukkede sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 se p\u00e5 holdninger, oppfatninger og verdier. 29\n\n30 Variablene ble m\u00e5lt ved hjelp av flere sp\u00f8rsm\u00e5l som ble sl\u00e5tt sammen (Likert Skala). Dette er en m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le holdninger p\u00e5. Respondentene blir bedt om \u00e5 angi i hvilken utstrekning de er enige eller uenige i en serie av utsagn om det fenomenet man \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5le holdningen til (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.107). De uavhengige variablene som gikk p\u00e5 demografi ble m\u00e5lt fra to til fire sp\u00f8rsm\u00e5l som ble sl\u00e5tt sammen. Produktattributter var tre (del)sp\u00f8rsm\u00e5l som ble sl\u00e5tt sammen. De avhengige variablene var om de foretrakk EMV (tilfredsstillelse) og hvor ofte de kj\u00f8pte EMV (lojalitet). P\u00e5 grunn av begrenset tid ble denne unders\u00f8kelsen kun publisert via nett og laget i Questback. I vedlegg 1: Sp\u00f8rresunders\u00f8kelse ligger det komplette skjemaet for unders\u00f8kelsen Skalabruk M\u00e5ling inneb\u00e6rer at vi registrer visse egenskaper ved bestemte enheter (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.103). Det er vanlig \u00e5 operere med fire forskjellige m\u00e5leniv\u00e5er for egenskaper eller variabler: nominalniv\u00e5, ordinalniv\u00e5, intervallniv\u00e5 og forholdstallniv\u00e5 (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.104). Nominalniv\u00e5. Dette er variabler som bare gir grunnlag for \u00e5 gruppere enhetene i ulike kategorier (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.104). Jeg har for eksempel kj\u00f8nn i denne kategorien. Ordinalniv\u00e5. Dette er variabler hvor det gir mening \u00e5 rangere de verdiene variablene kan ha, men ikke si hvor mye st\u00f8rre en verdi er i forhold til en annen (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.104). Mesteparten av sp\u00f8rsm\u00e5lene er i denne kategorien. Her er det for eksempel tatt med alternativer som er fra: Ikke forn\u00f8yd- litt forn\u00f8ydforn\u00f8yd- ganske forn\u00f8yd- sv\u00e6rt forn\u00f8yd og vil ikke svare. Intervallniv\u00e5. Dette er variabler hvor vi i tillegg til \u00e5 rangere de ulike verdiene variablene kan ha i forhold til hverandre, ogs\u00e5 kan si hvor stor forskjellen (intervallet) er mellom verdiene (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.105). Her er det ingen med. Forholdstallniv\u00e5. Dette er i en viss forstand det h\u00f8yeste m\u00e5leniv\u00e5et. I tillegg til at intervallet mellom de enkelte verdiene som variabelen kan anta, er kjent, er det ogs\u00e5 et naturlig nullpunkt. Dette gj\u00f8r at det er mulig \u00e5 si hvor mange ganger st\u00f8rre en verdi er i forhold til en annen (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.106). Her er det med sp\u00f8rsm\u00e5l om alder og inntekt. 30\n\n31 3.3.3 Pilottest Det ble kj\u00f8rt en pretest p\u00e5 seks personer som kom med tilbakemeldinger for \u00e5 se hvordan sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ble oppfattet f\u00f8r den ble sendt ut til flere. Her var det gode tilbakemeldinger p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene med unntak av det \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5let som var med. Sammen med introduksjonen ble det litt uklart hva EMV var for to av personene. Dette kan ogs\u00e5 skyldes litt d\u00e5rlig lesing av introduksjonen. Introduksjonen ble endret noe slik at EMV ble bedre forklart i h\u00e5p om at det kanskje skulle bli enklere for respondentene \u00e5 svare p\u00e5 dette Populasjon og utvalgsramme. En populasjon er summen av alle de unders\u00f8kelsesenhetene en \u00f8nsker \u00e5 si noe om (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.129). Utvalgsrammen er en liste over de elementene som inng\u00e5r i populasjonen, eller eventuelt et sett med anvisninger for hvordan elementene skal finnes (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.131). Populasjonen som er i m\u00e5lgruppen er alle som handler dagligvarer og/eller er interessert i mat generelt. Som nevnt f\u00f8r er sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen laget i Questback slik at denne kan publiseres p\u00e5 internett enten via eller direktelinker. For \u00e5 treffe disse best mulig ble det sendt foresp\u00f8rsel til 2 popul\u00e6re matbloggere p\u00e5 internett. Den ene var Hobbykokken som har rundt 2000 f\u00f8lgere p\u00e5 Facebook. Han var positiv og la den ut p\u00e5 Facebook siden sin. Den andre matbloggeren svarte ikke i det hele tatt. Den ble videre delt og lagt til et par relevante sider ellers. Etter noen dager hvor det kom begrenset med svar p\u00e5 sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen godkjente veileder \u00e5 sende den ut p\u00e5 mail til studenter ved H\u00f8yskolen i Gj\u00f8vik. Slik kom det noen svar fra hele landet og deretter begrenset til de studentene med tilknytning til HIG Utvalgsmetode. Det er to hovedtyper av utvalg, sannsynlighetsutvalg og ikke-sannsynlighetsutvalg. (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.133). Sannsynlighetsutvalg er karakterisert ved: At det p\u00e5 forh\u00e5nd er mulig \u00e5 bestemme hvilken sannsynlighet det er for at hvert enkelt element skal bli trukket ut. At denne sannsynligheten er st\u00f8rre enn null. Alle andre typer av utvalg kalles for ikke-sannsynlighetsutvalg. (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.132). 31\n\n32 P\u00e5 grunn av begrenset tid og andre ressurser s\u00e5 er som nevnt unders\u00f8kelsen sendt ut via internett og s\u00e5 det blir ett ikke-sannsynlighetsutvalg. Videre kalles dette tatt et bekvemmelighetsutvalg. Dette er alle utvalg hvor valget av elementer f\u00f8rst og fremst bestemmes av hva det er enkelt \u00e5 f\u00e5 til (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.136) Utvalgst\u00f8rrelse. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l man m\u00e5 ta stilling til n\u00e5r man skal trekke et utvalg fra en populasjon, er hvor stort utvalget skal v\u00e6re (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.140). Hvis man benytter et ikke-sannsynlighetsutvalg, er det strengt tatt ikke noe statistisk grunnlag for \u00e5 uttale seg om populasjonen p\u00e5 grunnlag av de resultatene man finner i utvalget. Dermed er det heller ikke noe s\u00e6rlig \u00e5 bygge p\u00e5 n\u00e5r utvalgsst\u00f8rrelsen skal v\u00e6re. (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.140). Et antall som noen ganger synes \u00e5 bli brukt i bekvemmelighetsutvalg, er omkring 200 enheter (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.140) Respondentramme. Det kom totalt 108 svar. Her var 36 fra det som kan kalles mat-relatert. 72 svar fra studenter ved HIG. Det kunne v\u00e6rt bedre respons men det ble valgt \u00e5 g\u00e5 videre med svarene for \u00e5 kunne fullf\u00f8re oppgaven best mulig. Det er ogs\u00e5 nevnt over her at det ikke er noe fast svar p\u00e5 hvor mange respondenter som er et minimum for \u00e5 fortsette. Mulige feilkilder grunnet dette blir kommentert nedenfor Feilkilder. I f\u00f8lge Gripsrud, Olsson og Silkoset (2010,s.144) mener Henjesand at resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelser kan v\u00e6re beheftet med mange typer feil. Den ene hovedtypen av feil er knyttet til manglende observasjoner, mens den andre hovedtypen av feil er forskjellige former for m\u00e5lefeil. Manglende observasjoner: Dekningsfeil. Dette er feil som skyldes at den populasjonen vi \u00f8nsker \u00e5 uttale oss om, ikke er dekket godt nok i v\u00e5r utvalgsramme (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.145). De som svarte var i alderen fra 16 til 60 \u00e5r og da kan man si at de fleste av de som svarte h\u00f8rer til i den populasjonen (handler dagligvarer) som er aktuelle s\u00e5 dette er det forh\u00e5pentligvis lite sannsynlig at vil p\u00e5virke unders\u00f8kelsen. 32\n\n33 Ikke-responsfeil. Dette er feil som oppst\u00e5r n\u00e5r en del av dem som vi \u00f8nsker skal besvare sp\u00f8rreskjemaet, ikke gj\u00f8r dette (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.145). Svarprosenten blir ofte brukt som indikator p\u00e5 hvor alvorlig ikke-responsfeilen er i en unders\u00f8kelse, men selv om svarprosenten er h\u00f8y kan, viktige grupper ha unnlatt \u00e5 svare. I denne sammenheng vil vi bare p\u00e5peke at det er viktig \u00e5 f\u00e5 vite noe om hvor stort frafallet er for \u00e5 kunne vurdere unders\u00f8kelsen. (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010). HIG oppgir at det er omtrent 3000 studenter ved skolen, etter utsendelse og s\u00e5 p\u00e5minnelse en liten stund senere svarte 72 personer. 36 svar fra de mat-relaterte sidene som tilsammen gir et utvalg p\u00e5 mer enn 5000 personer. Dette gir en svarprosent p\u00e5 rett over 2 prosent, noe som er veldig lite. Selv tatt i betraktning av at det er f\u00e5 som sjekker mailen p\u00e5 skolene hver uke og f\u00e5 som er aktivt inne p\u00e5 de sidene som ble brukt p\u00e5 internett kan dette gi skjevheter som er tatt med i betraktningen senere i oppgaven. Utvalgsfeil. Dette er feil som oppst\u00e5r dersom vi trekker et utvalg, og uttaler oss om forholdene i populasjonen p\u00e5 grunnlag av resultatene fra dette utvalget (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.146). Beregningen av utvalgsfeil er basert p\u00e5 statistisk teori. De statistiske resonnementene forutsetter imidlertid at vi verken har dekningsfeil eller ikke-responsfeil. Dersom det er skjevheter p\u00e5 disse omr\u00e5dene, vil de vanlige statistiske beregningene ikke uten videre v\u00e6re korrekte. (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.146). Utvalgsfeil i denne unders\u00f8kelsen kan v\u00e6re den lave svarprosenten som gir ikke-responsfeil eller at det er dekningsfeil i forhold til populasjonen. I s\u00e5 fall er det ikke noe statistisk grunnlag til \u00e5 uttale seg om sannsynlighetene i oppgaven. Likevel kan det v\u00e6re begrenset med dekningsfeil. I forhold til de som aktivt bruker e- mail p\u00e5 skolen og de mat-relaterte internettsidene er det begrensede ikke-responsfeil slik at det kan vise tendenser til holdninger og preferanser hos de som svart som kan tilsvare befolkningen ellers. M\u00e5lefeil. Den andre hovedtypen av feil er m\u00e5lefeil, det vil si feil som oppst\u00e5r i forbindelse med at en gitt respondent faktisk svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene i sp\u00f8rreskjemaet (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.146). Sp\u00f8rreskjemaet. Feil som prim\u00e6rt er knyttet til utformingen av sp\u00f8rreskjemaet, er det mulig \u00e5 begrense ved \u00e5 konstruere et best mulig skjema (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.146). Det ble kj\u00f8rt en pilottest som nevnt ovenfor for \u00e5 begrense dette. 33\n\n34 Introduksjonen ble endret slik at denne skulle bli mer tydelig. Sp\u00f8rsm\u00e5lene ble ogs\u00e5 gjort enkle med like svaralternativer der det var sammenheng. Interaksjonen. Feil som prim\u00e6rt er knyttet til interaksjonen mellom intervjueren og respondenten (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.147). Det var ingen intervjuer men kun mulighet til \u00e5 svare p\u00e5 internett Validitet og Reliabilitet. Validitet dreier seg om hvor godt man m\u00e5ler det som man har til hensikt \u00e5 m\u00e5le (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.51). Vurdering av validitet er vanskelig, og det er vanlig \u00e5 snakke om mange forskjellige former for validitet (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.99). Det er flere som er relevante i oppgaven: Innholdsvaliditet gjelder i hvilken utstrekning den m\u00e5lemetoden vi benytter, dekker hele det teoretiske begrepets domene (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.100). Her er det lest mye l\u00e6reb\u00f8ker og artikler om emnet for \u00e5 v\u00e6re bedre forberedt n\u00e5r jeg utformet sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. Begrepsvaliditet er av spesielt stor betydning i forbindelse med vitenskaplige unders\u00f8kelser, hvor det sentrale er \u00e5 utforske sammenhenger mellom teoretiske begreper. Begrepsvaliditet dreier seg om \u00e5 teste sammenhengen mellom et teoretisk begrep og operasjonaliseringen av begrepet (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.100). Konvergent validitet: Tester hvorvidt indikatorer som antas \u00e5 m\u00e5le den samme teoretiske variabelen, er h\u00f8yt korrelert til hverandre (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.100). Korrelasjonen er m\u00e5lt senere i oppgaven for \u00e5 se p\u00e5 sammenhengen i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. Statistisk konklusjonsvaliditet forteller om vi har et tilstrekkelig statistisk grunnlag for \u00e5 trekke de konklusjoner vi gj\u00f8r. Det handler med andre ord om i hvilken grad vi kan trekke konklusjoner om kovarians basert p\u00e5 statistiske analyser(gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.102). Her er det sett p\u00e5 signifikansniv\u00e5et senere i analysen. 34\n\n35 Reliabilitet p\u00e5 et overordnet niv\u00e5 handler om i hvilken grand man kan stole p\u00e5 at resultatene er p\u00e5litelige (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.52). Relibilitet dreier seg om i hvilken utstrekning en m\u00e5ling eventuelt et eksperiment- vil gi det samme resultatet dersom det gjentas mange ganger (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s.102). Her brukes Cronback Alpha senere i analysen til \u00e5 m\u00e5le reliabiliteten. Denne m\u00e5ler sammenhengen mellom korrelasjonen av indikatorene(intern konsistens). 35\n\n36 4 Resultater og analyse Her presenteres dataene som er samlet inn og analysen av disse. Dette er som nevnt f\u00f8r prim\u00e6rdata. Det er brukt SPSS som er et statistisk dataanalyseprogram til \u00e5 analysere svarene. Dette kapittelet vil gi en bedre forst\u00e5else av det som blir dr\u00f8ftet i neste kapittel. 4.1 Missing F\u00f8r man setter i gang med selve dataanalysen, b\u00f8r man inspirere dataene for \u00e5 se om det finnes eventuelle feilkodinger, s\u00e6re verdier eller missing values (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s155). Med feilkoding mener vi at det i datasettet er kodet verdier som er ulogiske (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s156). Questback har en egen mulighet til \u00e5 konvertere data rett til SPSS s\u00e5 da er det minimal sjanse for feilkoding. Det var ett \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l (sp\u00f8rsm\u00e5l 4) hvor respondentene skulle nevne alle EMV de kjente. Her ble alle EMV som ble nevnt mer enn fem ganger lagt inn i en egen kategori under hvert navn. De som ble nevnt mindre enn fem ganger ble lagt inn i en egen kategori kalt andre. De som ikke nevnt noen eller skrev andre ting som ikke var EMV relatert fikk en kategori kalt ingen. Dette ble manuelt kodet inn. Hvert EMV som var nevnt mer enn fem ganger ble kodet til 1 og alle som ikke kjente denne fikk 2 her. Andre fikk verdien 1 der de ble nevnt og 2 der det ikke ble nevnt noen av disse. Ingen fikk 1 der respondentene svarte at de ikke kjente noen eller skrev andre ting som ikke var EMV relatert, alle som hadde nevnt et eller flere EMV-merker fikk 2 som verdi her. S\u00e6re verdier er observasjoner som er ekstreme i den forstand at de avviker betydelig fra det som er typisk (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s156). Dette kan man se p\u00e5 frekvensfordelinger. Ettersom mesteparten av dataene er konvertert rett til SPSS vil dette v\u00e6re minimalt i denne oppgaven. Missing values betyr at det er huller i datamatrisen, det vil si at det ved en eller flere observasjoner (cases) er variabler som ikke har f\u00e5tt tilordnet noen tallverdi (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2010,s156). Det var sp\u00f8rsm\u00e5l i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen som hadde alternativet vet ikke (sp\u00f8rsm\u00e5l 6) dette ble kodet til 0 automatisk i Questback/SPSS. 25 prosent svarte dette, p\u00e5 ja og nei alternativet var det 37 prosent og 38 prosent slik at det ble s\u00e5pass likt at dette blir tatt med videre. Se tabell 4. 36\n\n skriver at man kan behandle missing value som vet ikke.\")\n\n37 I sp\u00f8rsm\u00e5l 8,9,10 og 11 hvor det var delt opp i kategorier av dagligvarer var det et alternativ vil ikke svare slik at de som eventuelt ikke hadde kj\u00f8pt slike varer eller ikke ville svare kunne g\u00e5 videre i unders\u00f8kelsen. Gripsrud, Olsson og Silkoset (2010, s.157) skriver at man kan behandle missing value som vet ikke. Et ikke-besvart sp\u00f8rsm\u00e5l kan bety at respondenten ikke er i stand til \u00e5 svare. Dette ble valgt ettersom det var f\u00e5 respondenter og dette blir tatt med i betraktningen senere. Det var mange som hadde svart vil ikke svare i forskjellige kategorier og skal disse bli forkastet blir det et veldig lite utvalg. 4.2 Deskriptiv statistikk Her blir det tatt med kj\u00f8nn, alder og inntekt for \u00e5 beskrive respondentene. Dette blir lagt frem grafisk via prosent i s\u00f8ylediagram. Tabell 1: Kj\u00f8nn? Fra tabell 1 kan vi se at de som har svart p\u00e5 unders\u00f8kelsen er ganske likt fordelt blant kvinner og menn. 52,8 % er fra menn og 47,2 % er fra kvinner. 37\n\n\n\n38 Tabell 2: Alder? Fra tabell 2 kan vi se at hele 61,1 % er i aldersgruppen er i \u00e5r. Dette er betraktelig mer enn de andre men har antageligvis noe med utvalget \u00e5 gj\u00f8re, hovedvekten av svarene kom via HIG og de som er studenter er ofte mellom \u00e5r. Det var 3 aldersgrupperinger som ikke hadde noen respondenter er sjelden studenter og vil ofte v\u00e6re lite inne p\u00e5 mat-relaterte internettsider, men de handler vel like sjelden dagligvarer s\u00e5 de er ikke i m\u00e5lgruppen. De to gruppene fra 61 \u00e5r og oppover bruker vel lite tid p\u00e5 internett s\u00e5 der kunne kanskje sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen v\u00e6rt publisert via butikker for \u00e5 treffe disse bedre. Dette ble ikke gjort p\u00e5 grunn av begrenset tid. Tabell 3: Inntekt? Fra tabell 3 ser vi at 53,7 % av respondentene har en inntekt p\u00e5 kr i \u00e5ret. Her er det ogs\u00e5 en skjevhet som kan skyldes at sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen til studenter for \u00e5 f\u00e5 nok respondenter. Men dette er det vanskelig \u00e5 svare helt sikkert p\u00e5 med de dataene som har kommet frem. Fullstendig deskriptiv statistikk medf\u00f8lger i vedlegg 2: Statistikk del Frekvenstabeller. Her er det tatt med frekvenstabeller som viser hva respondentene har svart p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som omhandler de avhengige variablene i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. I vedlegg 2 ligger mer data om dette. 38\n\n\n\n39 Tabell 4: Foretrekker du EMV n\u00e5r du handler dagligvarer? Av tabell ser vi at 38 % foretrekker EMV n\u00e5r de handler, 37 % foretrekker nasjonale varer mens 25 % vet ikke. Tabell 5: Hvor ofte kj\u00f8per du EMV? 39\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e7948fb-0e7c-43e3-83d6-4834a627bb2f"}
+{"url": "http://englishlearners.info/kalle-prostituerte/latinas-jakt-etter-hvite-menn-singler-mte-akershus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:30Z", "text": "2013 Kommentarer \u00bbDa jeg Kalle prostituerte\n## Latinas jakt etter hvite menn singler m\u00f8te Akershus\n\nEmoji Art allows you to use fortalte tl gud og hvermann at. Fingernail: Why choose us:1 Professionally manufacturing E La conservaci\u00f3n del momento nos overflate og kan vaskes med alkohol look out for inspectors as random spot checks are common and being er ett rensemiddel laget spesielt med att det ska ske. Gjester denne uken er Astrid Uhrenholdt er det ikke da et poeng ikke lest p\u00e5 lenge.\n\nGitt Vanguard lave kostnader og rimelige dag straffed\u00f8mmer mange som ikke utgj\u00f8r. Nordmark har vel f\u00e5tt fyken i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "343c0c72-dfdd-4a3e-afe5-e8e42a7986b5"}
+{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2010_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:07Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## torsdag 30. desember 2010\n\n### Godt Nytt\u00e5r\\!\\!\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nMed disse bildene vil jeg \u00f8nske alle mine lesere et fantastisk\u00a0\n\n**GODT NYTT\u00c5R\\!\\!**\n\n \nOg takk til alle som har fulgt meg siden jeg startet bloggen i juni i \u00e5r, setter stor pris p\u00e5 alle som er innom, og alle de fine kommentarene dere legger igjen. H\u00e5per 2011 blir et godt \u00e5r for alle sammen.\n\nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge dere videre inn i det nye \u00e5ret\\!\n\n \n\n**Stor klem fra Hilde **\n\ntorsdag, desember 30, 2010 2 kommentarer: \n\n## tirsdag 28. desember 2010\n\n### Julebes\u00f8k...\n\n\n\n \n\n\n \nI g\u00e5r ettermiddag hadde vi kaffigjester, de fikk servert nystekte vafler, kirseb\u00e6r dessertkake, lussekatter, lefser og julekaker.\n\n \n\n\n \nLitt pynt p\u00e5 bordet ble det ogs\u00e5, og jeg er veldig forn\u00f8yd med mine nye Tine k home telysestaker\\!\n\n \n\n\n\u00a0\u00a0\nBildene ble litt d\u00e5rlige da det var s\u00e5 mye sollys som skinte inn vinduet i spisehukken min...\n\n \nI dag skal vi p\u00e5 lunsj til tanten min og p\u00e5 babybes\u00f8k til min kusine, og i morgen er det jobb igjen...\n\ntirsdag, desember 28, 2010 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Jul \n\n## mandag 27. desember 2010\n\n### Romjul...\n\n\n\n \nLate dager, med middagsbes\u00f8k, masse julesnop og sm\u00e5kaker. Det er deilig med ferie\\! Er s\u00e5 heldig \u00e5 ha fri to dager til f\u00f8r det er jobb og langhelg igjen. Idag skal vi ha kaffigjester. S\u00f8steren min med familie + mamma og pappa kommer hit i ettermiddag. Huset m\u00e5 ryddes litt og bordene dekkes. Kaken ble laget i g\u00e5rkveld. Seinere blir det aking med lillegutt ute i det flotte vinterv\u00e6ret\\!\n\n \nHa en flott romjul alle sammen:)\n\n Lagt inn av \ni mitt lille rekkehus kl. \n\nmandag, desember 27, 2010 2 kommentarer: \n\n## fredag 24. desember 2010\n\n### Julefreden har senket seg over mitt lille rekkehus...\n\n\n\n \n\n\n \nMed disse bildene vil jeg \u00f8nske alle mine fantastiske lesere en gledelig jul og noen fine juledager med familie og venner\\!\n\n \n## torsdag 23. desember 2010\n\n### Kvelden f\u00f8r kvelden...\n\n\n\n \nDa er nesten alt i boks her i huset, julegavene er pakket inn, huset er pyntet og vasket, og treet er komt p\u00e5 plass. Nissen har ogs\u00e5 v\u00e6rt og lagt julegodt i sokken til lillegutt;) Det var en spent gutt som kr\u00f8p til k\u00f8ys ikveld... \n \n\n\n\n \nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5tt avspasert 2 dager n\u00e5, herlig \u00e5 ha litt fri og f\u00e5 unna siste resten. S\u00e5 i dag har vi kost oss med julefilm, julekaker, julemusikk, og s\u00e5 hadde vi hobbyverksted. Lillegutt har noen hemmeligheter til noen besteforeldre i morgen;) \n \n\n\n\n \nI \u00e5r har en god del av gavene fra oss blitt pakket inn i gr\u00e5papir, hyssing og pyntet med en liten julenisse. \n \nI morgen skal jeg vise bilder av juletreet v\u00e5rt. Vi snakkes\\! \n\n \nH\u00e5per alle f\u00e5r en koselig lillejulaften\\!\n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\ntorsdag, desember 23, 2010 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Jul \n\n## tirsdag 21. desember 2010\n\n### Julekj\u00f8kken...\n\n\n\n\n\n \nHer er litt bilder av mitt julekj\u00f8kken\\! P\u00e5 kj\u00f8kkenet har jeg masse r\u00f8dt, det er jul for meg.. Kalenderen til lillegutt henger ogs\u00e5 her, og d\u00f8ren inn til kj\u00f8kkenet er pyntet med et enkelt hjerte av kongler\\! \n \n\n\n\n \nR\u00f8de epler og en s\u00f8t svibel pynter fint opp.\u00a0 \nN\u00e5 er heldigvis alle gavene i hus og godt er det\\! Men i morgen m\u00e5 jeg se over alle julekl\u00e6rne, og kanskje ut et \u00e6rend for \u00e5 fylle p\u00e5 med litt sm\u00e5ting... \n \nDa sier jeg natta, jeg skal v\u00e6re p\u00e5 jobb kl. 07.00 imorgen tidlig, dvs jeg m\u00e5 kj\u00f8re herfra 06.30, et par timer p\u00e5 puten s\u00e5 er det full rulle med 15 aktive sm\u00e5barn\\!\\! \n \nGodnatt alle sammen,\u00a0 og kos dere de siste dagen f\u00f8r julen ringes inn:)\n\ntirsdag, desember 21, 2010 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 18. desember 2010\n\n### S\u00f8t liten sm\u00e5fugl...\n\n\n\nI dag s\u00e5 vi en s\u00f8t liten kj\u00f8ttmeis som koste seg med fuglematen vi lagde for en liten stund siden. Den kom igjen flere ganger, og det s\u00e5 ut som den likte godt det den spiste\\! Kjempe g\u00f8y og artig for lillegutt \u00e5 kikke ut gjennom stuevinduet:) \n\n \n\nHa en flott l\u00f8rdagskveld alle sammen\\!\n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\nl\u00f8rdag, desember 18, 2010 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Hverdag \n\n## fredag 17. desember 2010\n\n### Endelig...\n\n\n\n \n\nDa er det endelig fredag, og bare 1 uke igjen til julaften:)\n\nStjernen i vinduet lyser s\u00e5 fint og utenfor skimtes sn\u00f8en, og jammen kan det se lovendes ut med hvit jul i \u00e5r ogs\u00e5\\!\n\n \n\n\n\n \nDagens kalender aktivitet var \u00e5 lese denne koselige juleboken til legggetid. Den fikk lillegutt i kalenderen i dag. N\u00e5 sover han s\u00f8tt, og kanskje han dr\u00f8mmer om julenissen og hjelperne hans... \n \nTakk for alle koselige kommentarer dere legger igjen.\u00a0 \n\n \nHa en avslappende og fin fredagskveld\\!\n\nfredag, desember 17, 2010 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Jul \n\n## tirsdag 14. desember 2010\n\n### Luciagutten min...\n\n\n\n \nEn dag for sein med \u00e5 legge ut bilder, men her kommer den skj\u00f8nne Luciagutten min:) Stolt og forventningsfull i barnehagen... \nDe var s\u00e5 flinke \u00e5 synge og g\u00e5 i tog, og alle mammaene og pappaene fikk lussekatter, pepperkaker og gl\u00f8gg etter sang og lystenning.\u00a0 \n \n \nEn flott start p\u00e5 dagen\\! \n \nI dag er nesten alle julekortene sendt avg\u00e5rde, bare noen f\u00e5 ligger klar til avreise imorgen da vi gikk tom for konvolutter...\u00a0 \nN\u00e5 skal ny vaktliste p\u00e5 jobben lages og huset trenger en vask, men det siste kan utsettes til imorgen;) \n \n \nKlem...\n\ntirsdag, desember 14, 2010 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Jul \n\n## s\u00f8ndag 12. desember 2010\n\n### Lussekatter...\n\n\n\nI dag sto det lussekatt baking p\u00e5 plakaten\\! De ble tradisjonelt pyntet med rosiner, som vi fikk l\u00e5ne av svigerinnen min, vi hadde faktisk glemt \u00e5 kj\u00f8pe det inn... \n \n\n\n\n \nLussekattene koste vi oss med til lunsj sammen med varm kakao.\n\n \n\u00a0\n\n \n\u00a0I ettermiddag har vi v\u00e6rt litt p\u00e5 handling og en liten tur ut for \u00e5 leke. Imorgen er det Luciafeiring i barnehagen, og jeg gleder meg til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 se lillegutt:)\n\n \nTusen takk for alle som er innom bloggen min, og for koselige kommentarer\\! Ha en flott 3.s\u00f8ndag i advent.\n\ns\u00f8ndag, desember 12, 2010 1 kommentar: \n\n Etiketter: Jul \n\n## l\u00f8rdag 11. desember 2010\n\n### Vinterlandskap...\n\n\n\n \nFor et par dager siden hadde vi nydelig vinterv\u00e6r her p\u00e5 Vestlandet, sn\u00f8, kulde, is p\u00e5 vannet, og flott skif\u00f8re rett utenfor gated\u00f8ren:) \n \n \n\n\n \nFlott landskap, og g\u00f8y is \u00e5 ake p\u00e5 rompen p\u00e5\\!\n\n \nN\u00e5 er all sn\u00f8en regnet\u00a0 vekk, isen er smeltet og skiene er satt i boden igjen\\!\nMen jeg h\u00e5per og tror at det blir sn\u00f8 igjen til jul, s\u00e5 vi kan finne frem b\u00e5de akebrett og ski enda en gang\\!\\! \n\nl\u00f8rdag, desember 11, 2010 1 kommentar: \n\n### Svibler og julestemning...\n\n\u00a0\n\n \n\n\n \nSvibler er kjempe fine n\u00e5 i julen. I kopper fra Green Gate og fluesopp-pynt, blir det litt ekstra julestemning. Her har det r\u00f8de og hvite sneke seg inn, s\u00e5 n\u00e5 er det jul i mitt lille rekkehus:) \n\n \n\n\n \n\nH\u00e5per alle f\u00e5r en fin l\u00f8rdag\\!\u00a0\n\n \n\nVi har bakt kakemenn og h\u00f8rt lydbok med Hakkebakkeskogen\\!\n\nImorgen blir det vel litt julehandling siden det er s\u00f8ndags\u00e5pne butikker...:-P\n\nl\u00f8rdag, desember 11, 2010 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 9. desember 2010\n\n### Dagens kalenderaktivitet...\n\n\n\n \n...var \u00e5 lage julekort\\!\\!\u00a0\n\nOg gjett om det var stas \u00e5 f\u00e5 lage sine egne:) Vi brukte r\u00f8d papp, glitter, stjerner, klistremerker, filt og lim. En super aktivitet som er enkel for sm\u00e5 \u00e5 mestre.\n\n \n\n\n \nOg resultatet ble fantastisk flott for en 3 \u00e5ring, syns mammaen da;) \\*smiler\\* \n\n \nHer er det ryddesjau, f\u00f8r all julepynten inntar huset til helgen\\! Og imorgen har jeg fri, \u00e5hh som jeg gleder meg\\! Skal g\u00e5 \u00e5 handle julegaver, s\u00e5 h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 litt flere i hus...og kanskje noe til meg ogs\u00e5:) \n \nHa en fin kveld dere\\!\n\n \nKlem...\n\ntorsdag, desember 09, 2010 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Julekalender \n\n## tirsdag 7. desember 2010\n\n### Innekos...\n\n\n\n \nUte er det kaldt med sn\u00f8 b\u00e5de p\u00e5 bakken og i tr\u00e6rne, s\u00e5 i dag var kalenderaktiviteten \u00e5 lage fuglemat til alle sm\u00e5fuglene\\! Desverre var ikke kameraet ladet, s\u00e5 det ble ingen bilder... Men fuglemat ble det:) Det ble laget av smeltet delfiafett, solsikkefr\u00f8, linfr\u00f8 og hakkede mandler. Lillegutt hadde kusinen sin p\u00e5 bes\u00f8k, s\u00e5 de koste seg\\!\u00a0 \n \nVi helte fettet i et muffinsformbrett, og ungene fikk ta i de fr\u00f8ene de ville ha. Brettet ble satt ut p\u00e5 terassen og innen kort tid var alt stivnet. Vi tok i noen hyssing biter f\u00f8r de stivnet, til oppheng. Denne aktiviteten kommer jeg nok til \u00e5 gj\u00f8re igjen. S\u00e5 f\u00e5r vi se da, om sm\u00e5fuglene finner veien til terassen v\u00e5r der fuglematen n\u00e5 henger:) \n \n\n\n\n \nI helgen var det deilig solskinn, nytt rom 123 og ryddet hus. N\u00e5 er det m\u00f8rkt ute, kaldt, men fyr p\u00e5 peisen, og rotete hus... \n \nNei, jeg f\u00e5r vel ta fatt p\u00e5 litt husarbeid, og f\u00e5 oversikt over julegavene. Fredag har jeg FRI, s\u00e5 da skal det handles\\!\\! \n \n\n\u00a0\n\n(Dette lyshuset er etter nin kj\u00e6re bestefar)\n\n \n\nKos dere alle mann, og nyt adventstiden\\!\n\ntirsdag, desember 07, 2010 3 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 5. desember 2010\n\n### Julekort tips...\n\n\n\n(bilder l\u00e5nt fra hjemmesiden)\n\nEt lite tips til dere som ikke har bestilt julekort enda. Jeg har v\u00e6rt innom denne nettsiden printswithwings.com fra Sverige, og fant mange lekre og g\u00f8ye design. Ta en tur innom og la deg friste\\! (Desverre kan jeg ikke lage link der dere kan trykke dere direkte p\u00e5 siden...) \nJeg har lagret mine forslag, og m\u00e5 f\u00e5 talt over hvor mange julekort vi trenger i \u00e5r f\u00f8r jeg bestiller... \n \n\nKlemz fra meg...\n\ns\u00f8ndag, desember 05, 2010 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Jul \n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea7e34e9-feb8-4fb8-af6f-f39329a69105"}
+{"url": "http://no.drdick.xxx/video/young-teen-likes-to-suck-like-true-sluts/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00659-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:35Z", "text": "# Unge ten\u00e5ringer liker \u00e5 suge som ekte sluts\n\nWant FULL version of this video? Click HERE to download it in HD quality right now\\! \n\n - **Beskrivelse :** Dette hot babe har en stor pikk stryke hennes munn samtidig ha en tur med hennes sk\u00f8yter. Hun m\u00f8ter denne fyren som erter henne mye til b\u00f8ying og f\u00f8lelsen hans store pikk f\u00e5r hard i munnen hennes, gledelig hennes h\u00f8yre\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f31cf73-9002-4849-86f6-8c080ae1fb57"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2005/06/partienes-valgkampsslagord.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:24Z", "text": " \n\n## onsdag, juni 29, 2005\n\n### Partienes valgkampsslagord\n\nDe er intetsigende, korte og totalt forglemmelige. Folkens - partienes valgkampsslagord er her igjen\\! VamPus har tillatt seg \u00e5 gj\u00f8re noen moderate endringer: \n \n**RV:** Din sikring mot h\u00f8yrevind - vi bygger muren h\u00f8yere enn i Berlin\\! \n**SV:** Ulike mennesker, like muligheter - til \u00e5 betale h\u00f8yere skatter for d\u00e5rlige tjenester. \n**AP:** Nytt flertall, ny solidaritet - for partipamper og fagforeningsfolk\\! \n**SP:** Med hjertet for hele landet - by og bygd, p\u00e5 attf\u00f8ring og trygd\\! \n**KrF:** Bruk hjertet. Og hodet. Og stemmen - Og hode, skulder, kne og t\u00e5, kne og t\u00e5\\! \n**V:** Frihet og felleskap, l\u00f8sninger i sentrum - \\*denne syntes jeg de fint klarte \u00e5 f\u00f8kke opp sj\u00e6l\\* \n**H:** Fortsatt fremgang - for Bondevik \n**FrP:** Fellesskap og valgfrihet - hvilken vil du ha? \n**Kystpartiet:** Vi tar folket p\u00e5 alvor - og synes det er synd at alle ler av oss\\! \n \nAftenposten hadde mulighet for \u00e5 stemme over beste slagord...men glemte opsjonen \"alle suger\". Andre forslag?\n\nVamPus at \n\n5:20 p.m. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d776e562-2dce-4e4e-87c9-f223e64b8c92"}
+{"url": "http://docplayer.me/1378971-Www-kraftverk-prosjekt-com.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:06Z", "text": "\n\n3 Forord Av Annette Mattsson Jeg vil anbefale deg som har lyst til \u00e5 l\u00e6re deg \u00e5 skrive (skj\u00f8nn) litter\u00e6rt, \u00e5 velge deg en sjanger. Skaff deg basiskunnskap. Har du lyst til \u00e5 skrive i lengre strekk? Liker du det ordrike? Da er kanskje novellen eller fortellingen noe for deg. Les noveller, finn deg forfattere du liker og studer stilen. Eller liker du isteden \u00e5 si mye ved hjelp av f\u00e5 ord? Hvis du liker det knappe, det rytmiske, hvis du er undrende og har sansen for det uutgrunnelige, s\u00e5 kan diktformen v\u00e6re noe for deg. Og det samme gjelder her, les dikt, finn deg forfattere du liker og som du kan studere. Det er den beste l\u00e6rem\u00e5ten. G\u00e5 p\u00e5 biblioteket, v\u00e5rt eget rikholdige skattkammer, g\u00e5 p\u00e5 oppdagelsesferd i hyllene. Begynn p\u00e5 A og jobb deg mot \u00c5. Gi deg god tid. Nyt. Sp\u00f8r personalet om hjelp. Sp\u00f8r forfatteren Erlend N\u00f8dtvedt som jobber p\u00e5 biblioteket om hjelp. Finn ut hva som kjennetegner diktet, hvilke virkemidler som brukes. Finn ut av rytmens betydning i dikt, linjedelingen, tegnsettingen. G\u00e5 hjem. Skriv\\! Jeg husker min egen jakt p\u00e5 l\u00e6rdom da jeg bestemte meg for \u00e5 skrive. Jeg fant fort ut at jeg m\u00e5tte gj\u00f8re et valg n\u00e5r det gjaldt sjanger og jeg valgte novellen. Jeg leste alt av samtidsnoveller, satt og krysset i margen. Men jeg leste ogs\u00e5 dikt, for den kresne bruken av ord, og ordenes betydninger, ordenes lyder, det at hvert ord har en hensikt, ga meg en ny bevissthet om spr\u00e5ket. P\u00e5 mine vandringer i biblioteket, fant jeg meg en poet som aldri har sluttet \u00e5 fascinere meg. De fleste av oss beveger oss omkring i samfunnet med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet. Men for andre kan dette v\u00e6re en stor terskel. Og i kortere eller lengre perioder av livet opplever noen \u00e5 v\u00e6re avgrenset fra felleskapet. At de sitter utenfor og ser inn. Men i denne ensomheten kan det oppst\u00e5 fruktbare ting. Tanker som blir til dikt, dikt som blir til verk. Verk av kvalitet, av stor kvalitet. Poeten jeg tenker p\u00e5, heter Emily Dickinson. Hun ble f\u00f8dt i 1830 og d\u00f8de 56 \u00e5r gammel. Hun dedikerte sitt liv til skrivingen, og var en ekstremt privat person. I mange \u00e5r skrev hun i hemmelighet, i huset til foreldrene i Massachusetts. Hun skrev mye om d\u00f8den, men ogs\u00e5 livsglade dikt om livet, om blomster, om dyr, mennesker, alt filtrert gjennom en glasskarp, analyserende hjerne. Samtidig, lekent og elegant, sanselig og spirituellt. 4 5\n\n\n\n4 I tyve\u00e5rsalderen isolerte hun seg n\u00e6rmest totalt fra direkte kontakt med andre mennesker, og i mange \u00e5r var utsikten fra rommet de eneste inntrykk fra omverdenen. Disse \u00e5rene var hennes mest produktive. Til sammen skrev hun rundt 1800 dikt. Hennes f\u00f8rste bokutgivelse kom f\u00f8rst fire \u00e5r etter at hun d\u00f8de. For hun skrev nemlig utradisjonelt i forhold til sin strenge formale samtid, setningene var korte, tegnsettingen og bruken av sm\u00e5 og store bokstaver var utradisjonell, samt at diktene manglet titler. Grunnene til tilbaketrekningen vet vi ikke. Det har v\u00e6rt spekulert i at hun led av epilepsi og agorafobi. Hun mystifiserte seg selv ved \u00e5 si at hun var ensom av natur, og at hennes virkelige forbundsfeller var jordene, solnedgangen og Carlo, hunden hennes. Isolasjonen var muligens et tegn p\u00e5 sykdom, men kanskje det var den som gjorde det mulig for henne \u00e5 fordype seg i sitt forfatterskap. Vil du vite mer om Emily? Lese diktene hennes? G\u00e5 p\u00e5 biblioteket, let etter henne i hyllene der. Kanskje du f\u00e5r deg et nytt bekjentskap som kan l\u00e6re deg noe om litteraturhistorien, og gi deg mer kunnskap om hvordan dikt ogs\u00e5 kan skrives. Ingri L\u00f8nnebotn 6\n\n\n\n5 \u00c5 SKRIVE UTEN PYNT \u00c5 skrive uten pynt er et m\u00e5l: Ingen un\u00f8dvendige m\u00f8bler eller nipsgjenstander, kun et enkelt rom. Tenk deg et lyst og luftig v\u00e6relse med vinduer vendt mot havet. Du trer inn og kjenner p\u00e5 den gode f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re et sted det er h\u00f8yt under taket. En melodi klinger i \u00f8ret - kanskje bare som en forsiktig nynning men innbydende nok til at du begynner \u00e5 danse. Rommet er stort og gulvplankene solide; du kan ta spenstige steg, virvle rundt til blodsmaken tar deg og du m\u00e5 hvile. Lyset ebber, solen synker i havet og du omsluttes av m\u00f8rket. Br\u00e5tt virker rommet kaldt og knugende og tvinger deg til \u00e5 krype sammen for \u00e5 holde varmen. Melodien er borte og du m\u00e5 trampe og klappe og hytte med neven mot det som skjuler seg i m\u00f8rket. Kampen mot det ukjente koster, og gj\u00f8r at du til slutt sovner av utmattelse. Neste morgen er rommet igjen lyst og innbydende og dette gir deg mot til \u00e5 fortsette. Hva er det som skjer? Henrik Ibsen har kalt det en kamp mot egne demoner. Men rommet er jo tomt idet du trer inn i det? Nettopp. Utfordringen ligger i \u00e5 v\u00e5ge seg over terskelen. Omtrent slik kan det oppleves. \u00c5 skrive er \u00e5 g\u00e5 inn i et fiktivt v\u00e6relse og oppholde seg der alene. Det som omgir deg er b\u00e5de lyst og m\u00f8rkt, \u00e5pent eller klemmende. Det er rommet og deg og noe st\u00e5r p\u00e5 spill. 8 N\u00e5r jeg skriver starter det med en f\u00f8lelse av blindhet. Jeg trer inn i det ukjente og m\u00e5 lete meg frem. Ganske umiddelbart vet jeg at jeg m\u00e5 finne veien ut og d\u00f8ren bak meg er allerede lukket. Overlatt til meg selv handler det om \u00e5 holde motet oppe. S\u00e5 enkelt, s\u00e5 banalt og s\u00e5 menneskelig er det. \u00c5 skrive uten pynt er \u00e5 kaste vrak p\u00e5 snirkler og snublegjenstander og s\u00f8ke en kjerne. Ingen flere stemplingsur og svette skiftarbeidere i arbeiderlitteraturen, som Dag Solstad har sagt, ingen sl\u00f8yfer og sofaer med silkeputer for \u00e5 beskrive horete gemakker. Alt som repeterer og bekrefter er ingen utfordring verken for skriver eller leser. Som skriver s\u00f8ker jeg ikke det velkjente, men tvert om. Sansene skjerpes og noen ganger ser du bedre med lukkete \u00f8yne. S\u00e5 jeg famler meg frem, snubler i egne ord og tvinges tilbake. Hele tiden med en utvei i tankene. Det er som om rommet selv vet n\u00e5r det er tid for \u00e5 gi slipp p\u00e5 sin leieboer, og her hjelper verken trusler eller magi. T\u00e5lmodighet og utholdenhet m\u00e5 til, og kan hende er det i det \u00f8yeblikket du er i ferd med \u00e5 gi opp at noe skjer. Et overskridende element finnes. Dagslys gir klarhet og energi, nattem\u00f8rke skjerper sansene. En overskridelse kan synes utopisk alts\u00e5 uoppn\u00e5elig men veien mot det uoppn\u00e5elige finnes. Satte ikke noen i gang med \u00e5 bygge et t\u00e5rn 9\n\n\n\n\n\n11 GULVET Jeg liker meg aller best n\u00e5r jeg ligger p\u00e5 gulvet. Det hender jeg sitter, men som oftest ligger jeg rett ut med ryggen mot gulvet. Der kan jeg ligge i flere timer. Ofte tenker jeg p\u00e5 hva jeg skal handle p\u00e5 butikken, hva jeg skal bestille p\u00e5 kafe, eller p\u00e5 alt jeg burde ha gjort. Men mest av alt s\u00e5 bare ligger jeg der. Stirrer opp p\u00e5 skr\u00e5taket og venter. Venter p\u00e5 at det skal bli kveld og jeg kan g\u00e5 og legge meg. For s\u00e5 \u00e5 v\u00e5kne, st\u00e5 opp og legge meg p\u00e5 gulvet igjen. Det aller beste tidspunktet \u00e5 ligge p\u00e5 gulvet er om morgenen. Da kjennes gulvet helt nytt. Som om det aldri har v\u00e6rt ber\u00f8rt f\u00f8r. Jeg plasserer kroppen min hardt og brutalt ned p\u00e5 n\u00f8yaktig samme sted som sist og venter. Jeg burde vasket gulvet ettersom jeg bruker det mye. Men jeg kommer aldri s\u00e5 langt. Tankene griper meg og l\u00e5ser meg fast til gulvet. Kroppen hviler p\u00e5 den kalde flaten. Skulle \u00f8nske noen fant meg liggende p\u00e5 gulvet. At jeg hadde en mann som fant meg liggende p\u00e5 gulvet. At du fant meg liggende p\u00e5 gulvet. Om jeg ligger lenge nok vil taket tilslutt dekke overkroppen min som en dyne. En gang i blant g\u00e5r jeg ut. Treffer venner eller folk som jeg kaller dem. De sp\u00f8r meg hva jeg har gjort siden sist. Jeg forteller dem om spennende romaner jeg har lest, om kokkekunst og alle de viktige telefonsamtalene jeg har hatt. Om familebes\u00f8k og hvor opptatt jeg har v\u00e6rt. Alt l\u00f8gn s\u00e5 klart. Men en gang fortalte jeg sannheten. Vil du virkelig vite hva jeg har gjort, spurte jeg? Vedkommende nikket, men jeg s\u00e5 tvilen i \u00f8ynene hennes. Ja, vel. Forrige uke l\u00e5 jeg p\u00e5 gulvet, begynte jeg. Min s\u00e5kalte venninne fikk straks en bekymret mine. S\u00e5 forklarte jeg henne at jeg liker det. Det \u00e5 ligge p\u00e5 gulvet er undervurdert. Det gir kroppen ro og hvile. Bakkekontakt. Er det ikke det vi alle s\u00f8ker? Gulvet tilf\u00f8rer kroppen min energi og krever ingenting tilbake. Venninnen min s\u00e5 ukomfortabel ut. Kanskje jeg burde sagt at jeg har f\u00e5tt ME eller noe? Bare s\u00e5nn for sikkerhets skyld. Jeg vil jo ikke at hun skal tro jeg er blitt spr\u00f8. Men jeg dropper det. Dessuten n\u00e5r jeg sp\u00f8r henne hva hun har gjort p\u00e5, er svaret like d\u00f8vt som mitt. Hun har strikket. JOHANNE MAGNUS 20 21\n\n\n\n12 FORVENTNINGSSAMFUNNET Du v\u00e5kner helst kl uthvilt og hopper rett i dusjen. S\u00e5 spiser du \u00f8kologisk yoghurt med granola sammen med en kopp espresso. Deretter kaster du deg p\u00e5 sykkelen og sykler syv km til jobb. En jobb du er utdannet til og som gjerne har en viktig samfunnsfunksjon. Du arbeider hardt gjennom hele dagen og rekker s\u00e5 vidt lunch. I korridorene har du small talk med kollegene, men aldri s\u00e5 lenge at du kommer p\u00e5 etterskudd med dagens oppgaver. Du er ferdig p\u00e5 jobb kl 16.00, men du er selvsagt s\u00e5 oppslukt i jobben at det blir overtid. Kl sykler du til Sats for ukens fjerde trenings\u00f8kt. Svetten siler og etter en time spiser du en hjemmelaget proteinbar. Poster dagens kaloriforbruk p\u00e5 Facebook. Deretter b\u00e6rer det til Meny for \u00e5 handle inn til dagens middag, helst noe \u00f8kologisk og sunt. Vel hjemme setter du straks i gang middagen som st\u00e5r klar p\u00e5 bordet en time senere. S\u00e5 kommer to vennepar og dere spiser godt og latteren sitter l\u00f8st. Poster et bilde av gourmetm\u00e5ltidet p\u00e5 Facebook. N\u00e5r gjestene er dratt tar du oppvasken og gj\u00f8r husarbeid. Klokken ser du TV2 Nyhetene og skj\u00f8nner alt. S\u00e5 blar du gjennom dagens aviser og sukker litt p\u00e5 vegne av konflikten i Syria. Poster en tweet om din bekymring p\u00e5 Twitter. S\u00e5 planlegger du helgens utflukt. Du booker en hytte p\u00e5 fjellet og pakker klart fiskeutstyr og telt. Deretter forbereder du deg p\u00e5 morgendagens m\u00f8ter og legger frem passende antrekk. Kvelden avsluttes med en viktig dokumentarfilm. Du sovner kl JOHANNE MAGNUS 22 23\n\n\n\n\n\n20 \u00d8YE FOR DETALJER Francis Weiden Fotograf B & P Bits & Pieces Reklamebyr\u00e5 Prof. Stensensgt Bergen Tlf Faks En stripe av m\u00e5nelys kommer inn gjennom vinduet i den m\u00f8rke leiligheten. Han stryker sakte over hendene hennes som blir opplyst av m\u00e5neskinnet. Beundrer linjene, lar fingertuppene gli \u00f8mt over h\u00e5ndbakene, langs hver eneste finger. Hendene hennes var det f\u00f8rste han la merke til ved henne. Lange, smale fingre. Halvlange negler, uten neglelakk, naturlige, slik de skulle v\u00e6re. Ingen ringer som forstyrret blikket hans. Han s\u00e5 hendene hennes da hun serverte han kaffe. Resten av henne var s\u00e5 som s\u00e5, men hendene de var perfekte. Han elsker det som er perfekt. Liker ikke sminke og all slags bijouteri, det m\u00e5 v\u00e6re naturlig. Forsiktig lar han fingrene gli over livslinjen i h\u00e5ndflaten hennes mens han smiler. Unnskyld meg fr\u00f8ken, men jeg m\u00e5 bare f\u00e5 si; for noen nydelige hender du har, de er rett og slett perfekte. Det var det han hadde sagt til henne utenfor kafeen den kvelden. Han hadde ventet der, ventet p\u00e5 at hun skulle bli ferdig p\u00e5 jobb. Hun hadde sett p\u00e5 han, forvirret og skeptisk. I det hun ville g\u00e5 forbi rakte han henne visittkortet sitt\n\n\n\n21 Ikke meningen \u00e5 skremme deg, sa han og smilte skjevt. Hun tok imot visittkortet og fortsatte \u00e5 g\u00e5. Han ble st\u00e5ende, men hevet stemmen litt: Men du skj\u00f8nner, jeg jobber i et reklamebyr\u00e5. Og jeg er alltid p\u00e5 utkikk etter nye modeller. Hun stoppet opp, et stykke unna. Hva mener du, hva slags modell? Alts\u00e5, du har sikkert sett slike reklamer for klokker, smykker, sko osv., reklame der man ikke ser hele personen, men bare en h\u00e5nd, en fot eller Ja, jeg skj\u00f8nner hva du mener. B\\&P er et slikt reklamebyr\u00e5, og jeg er fotograf der. Er blitt vant til \u00e5 legge merke til detaljer. Ja, som \u00f8rer, neser, lepper og slikt. Ser alltid etter noen nye modeller, noen bedre. Hun kom litt n\u00e6rmere. Og n\u00e5r jeg s\u00e5 de hendene dine, ja da bare m\u00e5tte jeg ta kontakt med deg. Nydelige. Et forsiktig smil kom til syne i ansiktet hennes. Eh, tuller du med meg eller? Hun s\u00e5 seg rundt, dyttet noen h\u00e5rstr\u00e5 bak \u00f8ret. Nei, helt seri\u00f8st. Vi er akkurat n\u00e5 p\u00e5 utkikk etter hender. Hun begynte \u00e5 le mens hun s\u00e5 p\u00e5 han. Ja, lo han. Jeg vet det h\u00f8res rart ut, men alts\u00e5, vi har f\u00e5tt et oppdrag fra Silver, smykkebutikken. De vil promotere sin nye kolleksjon av ringer, og i den anledning trenger vi jo hender. Og de hendene dine, wow, de er bare s\u00e5 fine. F\u00e5r jeg lov? Han gikk mot henne og rakte ut hendene sine mens han s\u00e5 sp\u00f8rrende p\u00e5 henne. Litt n\u00f8lende la hun hendene sine i hans. Sakte str\u00f8k han over dem, n\u00f8t mykheten. Vendte p\u00e5 hendene, studerte dem n\u00f8ye. Akkurat som jeg sa, helt perfekte. Han smilte og slapp hendene hennes. Kunne du tenke deg \u00e5 st\u00e5 modell for oss, eller rettere sagt, la hendene dine v\u00e6re modeller? Hun la hodet p\u00e5 skakke, s\u00e5 p\u00e5 han en stund f\u00f8r hun svarte. Det h\u00f8res jo utvilsomt moro ut, men er du sikker p\u00e5 at jeg vil v\u00e6re den rette personen til dette? Om mine hender vil passe til dette mener jeg? Du kan jo komme inn til pr\u00f8vefotografering i morgen? S\u00e5 kan vi se. Men i mine \u00f8yne er dine hender akkurat det vi trenger til denne jobben. Og du vil selvf\u00f8lgelig f\u00e5 betalt. I morgen? Jo, tror det kan g\u00e5, hvor er dette byr\u00e5et da? Hun sm\u00e5trippet p\u00e5 fortauet mens hun s\u00e5 sp\u00f8rrende p\u00e5 han. Adressen st\u00e5r p\u00e5 visittkortet jeg gav deg, kan du komme kl. 12? Tror nok at det skulle g\u00e5 greit ja. Hun lo litt, og ristet p\u00e5 hodet Hvem skulle trodd dette, venninnene mine kommer til \u00e5 f\u00e5 noe \u00e5 snakke om n\u00e5. Han smilte til henne. Ja, det vil de nok. Men da har vi en avtale, kl. 12 i morgen? Ok, vi snakkes da. Hun snudde seg og var begynt \u00e5 g\u00e5 da han ropte etter henne: Hei du, jeg gav deg feil visittkort. Vi har jo flyttet. Hun snudde seg. \u00c5h, hva er den nye adressen da? Han s\u00e5 beskjemmet p\u00e5 henne. Jeg husker ikke den nye adressen, men jeg har de nye visittkortene i bilen min, den st\u00e5r rett rundt hj\u00f8rnet her borte. Beklager alts\u00e5, men jeg glemte \u00e5 legge dem i lommeboken. Blir du med bort? Sakte gikk hun tilbake mot ham, fulgte etter ham mens han gikk rundt hj\u00f8rnet. I det de kom fram til bilen snudde han seg mot henne og slo seg for pannen. \u00c5 gud for en tufs jeg er. Har jo glemt \u00e5 presentere meg. Francis Weiden her, sa han og holdt ut h\u00e5nden. Hun strakte ut h\u00e5nden mens hun lo. Han husker ikke navnet hennes. Han stryker over hendene hennes, men husker ikke navnet. En stund til beundrer han dem, s\u00e5 legger han hendene forsiktig ned i esken igjen. Kan ikke ha dem for lenge fremme i denne varmen. Han g\u00e5r ned i kjelleren, dytter til side veggreolen, legger esken ned 40 41\n\n### Det hadde tatt lang tid f\u00f8r hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.\n\n Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe v\u00e5knet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde h\u00f8rt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann\n\n Den som er bak speilet av Knut \u00d8rke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting h\u00f8res et SKRIK fra ei jente. TITTEL:\n\n### hoppet med ryggen vendt ned mot et hav av vakre flammer. Armene er brede, og beina er strake. Akkurat som et kors.\n\n Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen l\u00f8fte det t\u00e5rev\u00e5te sl\u00f8r. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller d\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0369cdc5-73a5-404d-900b-44d7309abe65"}
+{"url": "http://keinapel.blogg.no/1419394755_70_salg_p_nelly__god_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:45Z", "text": "## 70% salg p\u013a Nelly - God Jul\n\n - Skrevet: 24.12.2014\n - Klokken: 09:00\nGod tirsdags morgen, og god jul\\!\u00a0\n\nN\u013a er det bare noen timer igjen til selveste julekvelden, og jeg kan tenke meg at det er mange som har kommet godt i gang med forberedelser, samt funnet antrekk for kvelden? Jeg selv skal lysne h\u013aret mitt s\u013a jeg f\u013ar perfekt h\u013ar til i kveld\\! Det er rart \u013a tenke p\u013a at vi nordmenn \u013apner julegavene p\u013a samme dag som vi feirer jul, mens her i England gj\u0159r dem ikke det f\u0159r morgenen etter. Blir like fascinert hver gang, og de greiene de selger overalt \"Gift Crackers\" eller hva de kalles, vi har faktisk g\u013att til innkj\u0159p av de bare for \u013a teste dem ut. N\u013ar du sprenger en kommer det sm\u013a leker ut og morsomme vitser. Typisk britisk\\! Dette blir min andre jul her i England, men det er viktig \u013a holde p\u013a den tradisjonelle julefeiringen s\u013a det \u013a feire det p\u013a britisk vis vil nok ikke skje denne gangen.\u00a0\n\n \nJeg poster kveldens antrekk senere i dag, \u0159nsker dere en fin julemorgen\\!\n\n-----\n\n*\\#Adlinks \\#Mote \\#Skj\u0159nnhet \\#Shopping \\#Inspirasjon \\#Jul \\#Hverdag*\n\n\n\n#### Ingrid\n\n24.12.2014 kl. 09:41\n\nFine ting du har funnet frem. God jul :)\n\n\n\n#### Oslofru\n\n24.12.2014 kl. 10:31\n\nGOD JUL \\<3\n\n\n\n#### Madde K.K\n\n24.12.2014 kl. 16:40\n\n\u0139h, det m\u013a jeg sjekke ut\\! \n \nGod jul :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc25c8ca-8fca-41a0-b918-8f426858b06c"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/moden-amerikaner-pa-salg/183413", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00278-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:24Z", "text": "# Moden amerikaner p\u00e5 salg\n\nDe f\u00e6rreste av oss sitter vel og nipper til en moden cabernet fra California s\u00e5nn p\u00e5 en hverdag. N\u00e5 kan det faktisk bli en realitet for deg ogs\u00e5, for akkurat n\u00e5 finner du nettopp en slik vin p\u00e5 salg - gjennom Vinmonopolet.\n\n - Roger Kolbu\n - 7\\. nov. 2001 - 11:00\n\nSelv om kvaliteten er aldri s\u00e5 h\u00f8y er salg av kvalitetsvin fra USA en vanskelig oppgave. B\u00e5de import\u00f8rer og journalister kjenner godt til problemet, og selv om californiske viner ogs\u00e5 her hjemme har sin tilhengerskare, m\u00e5les ikke salget akkurat i containerlass.\n\nHvilket er noe som n\u00e5 tilsynelatende er blitt et lite dilemma for import\u00f8ren av viner fra Beaulieu Vineyards. Med et relativt stort lager moden vin fra b\u00e5de 1991- og 1993-\u00e5rgangen av Beaulieu Cabernet Sauvignon, har de funnet det tvingende n\u00f8dvendig \u00e5 kvitte seg med de siste f\u00e5 tusen flasker som st\u00e5r p\u00e5 lager. Tilgang til moden vin uten \u00e5 lagre selv er en hver vinelskers \u00f8nskedr\u00f8m dersom egen kjeller ikke er mulig. At vi n\u00e5 finner en moden cabernet satt ned fra kr. 161,00 til kr. 99,50 er slett ikke hverdagskost, men mer sannsynlig et \"l\u00f8p-og-kj\u00f8p\" tilbud.\n\nHvordan smaker s\u00e5 denne vinen i dag? Som nevnt dreier det seg alts\u00e5 om to \u00e5rganger; 1991 og 1993, og Ap\u00e9ritif har smakt begge. Imidlertid er det ikke samme vin som selges i disse to \u00e5rgangene. For det er nemlig 1991 Beaulieu cabernet sauvignon \"Rutherford\" og 1993 Beaulieu cabernet sauvignon \"Napa Valley\" du kan erverve for under hundrelappen. P\u00e5 Beaulieus kvalitetstige er \"Rutherford\" plassert et par hakk h\u00f8yere enn \"Napa Valley\". Prisforskjellen i USA er likevel relativt liten, og siden det her dreier seg om vellagrede modne viner, er det naturligvis mer interessant \u00e5 vurdere disse to vinene opp i mot hverandre. De selges p\u00e5 polet under samme varenummer; 2623. Her f\u00f8lger noen smaksnotater:\n\n****\n\n**1991 Beaulieu cabernet sauvignon \"Rutherford\"**\n\n **Farge:** Moden plommer\u00f8d med klar rand og gradert overgang mot kjernen.\n\n**Duft:** F\u00f8rste duftinntrykk er en sv\u00e6rt moden vin med\u00a0duft av\u00a0buljong og svisker, men ogs\u00e5 fat og syre og moden Bordeaux-liknende karakter. T\u00e5ler ikke all verdens tid i glasset.\n\n**Smak:** Middels dyp, moden og varm stil med god syre. Litt mager i fylden og sv\u00e6rt myke tanniner. Drikkes n\u00e5.\n\n**Mat:** Passer best \u00e5 drikke alene uten mat da den mangler den n\u00f8dvendige syre. Kosevin.\n\n** +**\n\n**1993 Beaulieu cabernet sauvignon \"Napa Valley\"**\n\n**Farge:** Moden ren r\u00f8d, klar rand med mer markant overgang mot kjernen.\n\n**Duft:** Grovere, mer tanninrik (gr\u00f8nn) og mindre moden enn 1991. Sv\u00e6rt tilbakeholdent duftbilde som krever st\u00f8rre og videre glass, men samtidig snever \u00e5pning p\u00e5 glasset. Trenger klart mer lufting enn 1991, og viser varmere og mer \u00e5pent duftbilde etter ca 20 minutter i glasset.\n\n**Smak:** Gr\u00f8nnere tanniner, grovere med mer markante tanniner fra b\u00e5de fat og frukt samt en anelse jordkarakter. God lengde. Kan lagres 1-2 \u00e5r.\n\n** Mat:** Passer bedre til lettere matretter, gjerne med litt krydder for \u00e5 lokke smaken frem.\n\nLa oss til slutt opplyse om at det er sv\u00e6rt lite av 1991-\u00e5rgangen \u00e5 oppdrive. Pr. 9. november har imidlertid utsalget p\u00e5\u00a0Triaden - L\u00f8renskog Kj\u00f8pesenter like utenfor Oslo rikelig med\u00a0b\u00e5de 1991 og 1993 p\u00e5 lager (ca. 200 flasker av hver \u00e5rgang). Av 1993-\u00e5rgangen derimot er det flere utsalg som fortsatt har igjen. Vi r\u00e5der deg derfor til \u00e5 ta en liten ringerunde for \u00e5 sjekke opp hvor muligheten til innkj\u00f8p ligger. Import\u00f8rens lager er (dessverre)\u00a0n\u00e5 tomt.\n\n**Bestille vinen?**\n\nKlikk p\u00e5 vinnavnet: Beaulieu Cabernet Sauvignon 1991/1993 (2623) for \u00e5 bestille vinen.\n\nFoto: Roger Kolbu\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdc8e13a-b680-4e16-a750-5951f5589e3d"}
+{"url": "http://docplayer.me/638212-Kapittel-3-anvendelser-av-internett-applikasjonslaget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:55Z", "text": "\n\n\n\n3 applikasjonslaget 45 sjonsfeltene i pakkeheadere brukes for at kommunikasjonen skal h\u00e5ndteres p\u00e5 tilsiktet vis, for eksempel deresom det skulle oppst\u00e5 feil i overf\u00f8ringen. Internett generelt har ingen garantier for tjenestekvalitet. Det betyr at kapasiteten i nettet kan synke hvis det plutselig er mange som skal overf\u00f8re mye data samtidig, og man opplever da treg respons. Bedrifter med spesielle krav til tjenestekvalitet kan kj\u00f8pe teletjenester som g\u00e5r utenom Internett. Hele Internett med alle dets anvendelser bygger p\u00e5 den lagdelte kommunikasjonsmodellen. Vi starter gjennomgangen p\u00e5 toppen, det vil si n\u00e6rmest brukeren. 3.2 Web Web (verdensveven, World Wide Web) er noe av det man bruker Internett mest til. N\u00e5r man \u00absurfer\u00bb p\u00e5 nettet, bruker man HTTP-protokollen for utveksling av meldinger mellom partene. Partene i denne sammenhengen er klientprogrammet (nettleser, browser), som sender foresp\u00f8rsler om tilgang til webressurser, og webtjenere, som svarer. Webressursene adresseres p\u00e5 et format som kalles URL. HTMLkoden beskriver hvordan websider skal presenteres p\u00e5 skjermen. URL ADRESSE (for oppslag p\u00e5 web) HTML FORMAT (for visning av webside) Tilgang til webressurser HTTP PROTOKOLL NETTLESER WEBTJENER Figur 3.1 Hovedkomponenter som inng\u00e5r i webtjenesten Nettleseren Klientprogrammet, eller bare klienten, for webtjenesten kalles nettleser. Eksempler p\u00e5 slike program er Microsoft Internet Explorer, Mozilla Firefox og Opera. Nettleseren sender en foresp\u00f8rsel til en webtjener om \u00e5 f\u00e5 vist en webside og bruker HTTP-protokollen for \u00e5 kommunisere. Nettleseren kan hente mange slags typer webressurser. Webressurser er et vidt begrep som omfatter alt som kan lagres elektronisk: websider, rene tekstdokumenter, bilder, lyd og video. Alle nettlesere\n\n\n\n4 46 Innf\u00f8ring i datakommunikasjon kan vise vanlige websider direkte, men for avspilling eller visning av enkelte andre typer ressurser m\u00e5 det installeres ekstra programtillegg (plug-ins). Hovedfunksjonen til nettleseren er \u00e5 vise webdokumenter i rett format p\u00e5 skjermen. Nettleseren m\u00e5 forst\u00e5 hvordan den skal vise tekst og tabeller, hvilke fonter og farger som gjelder, plassering av bilde og s\u00e5 videre. HTML er et spr\u00e5k som beskriver et slikt format, og som nettleseren m\u00e5 kunne tolke. Nettlesere har dessuten funksjoner for \u00e5 kunne tilby et brukervennlig grensesnitt, som \u00e5 lagre favorittadresser, skrive ut sider og s\u00e5 videre. I det hele tatt er nettlesere temmelig avansert programvare Webtjeneren En webtjener st\u00e5r hele tiden og lytter etter foresp\u00f8rsler fra klienter. En foresp\u00f8rsel best\u00e5r som regel i \u00e5 f\u00e5 lest et objekt. Webtjeneren leter frem det objektet som det sp\u00f8rres om, og sender det tilbake i en HTTP-svarmelding. Vi kan se p\u00e5 webtjenere som store fillagre som man leser fra, og filene kan ha forskjellig type innhold. En popul\u00e6r webtjener er Apache. N\u00e5r en ISP tilbyr sine kunder mulighet for \u00e5 ha egne hjemmesider, betyr det at de stiller lagringsplass til r\u00e5dighet for kunden p\u00e5 sin webtjener. Kunden m\u00e5 laste opp innholdet som skal vises. Hovedstr\u00f8mmen av data er fra webtjener til klient, men enkelte ganger sendes det data i motsatt retning, for eksempel n\u00e5r man har fylt ut et webskjema. Disse data blir mottatt og prosessert p\u00e5 tjenersiden, for eksempel registrere en kursp\u00e5melding, foreta en banktransaksjon eller n\u00e6r sagt hva som helst. Dette krever mer avansert webprogrammering enn konstruksjon av enkle hjemmesider HTML HTML (HyperText Markup Language) er et programmeringsspr\u00e5k for \u00e5 konstruere websider. Det er ikke denne bokas oppgave \u00e5 forklare HTML, men vi vil peke p\u00e5 hvordan websider kan bli konstruert ved \u00e5 sette sammen flere objekter. Nettleseren f\u00e5r inn et HTML-dokument som beskriver hovedoppsettet av en webside. Nettleseren g\u00e5r gjennom koden og noterer seg en liste over alle objektene som refereres. Disse leses deretter inn i tur og orden og blir sammenstilt av nettleser for fremvisning som ett skjermbilde. Objektene trenger ikke engang \u00e5 v\u00e6re lagret p\u00e5 samme webtjener. Det er laget en enkel webside som brukes for demonstrasjoner i forbindelse med denne l\u00e6reboka. Den har adressen og vises p\u00e5 neste side.\n\n\n\n5 applikasjonslaget 47 Figur 3.2 En enkel webside som brukes som eksempel i denne l\u00e6reboka Denne websiden er konstruert med HTML-kode. Hele denne websiden trenger ikke mer enn disse linjekodene: Utlisting 3.1 HTML-koden til eksempel webside \\\\\\datakom demoweb\\\\ \\ \\vi har laget en ny l\u00e6rebok om datakommunikasjon.\\ \\\\![](\"forfatterne.jpg\") \\ \\fra venstre: \u00d8yvind, Olav og Bj\u00f8rn.\\ \\ \\ HTML bruker det som kalles \u00abtags\u00bb, som skrives p\u00e5 formen \\ og \\ for \u00e5 markere start og slutt p\u00e5 det som h\u00f8rer sammen i programlogikken. P\u00e5 websiden er det med et bilde av de tre glade forfatterne, men hvordan finner nettleseren dette bildet? Bildet er referert til i linje fem i kildeteksten, hvor det blant annet st\u00e5r src=\"forfatterne.jpg\". Dette er navnet p\u00e5 bildefila, og akkurat her er det brukt en s\u00e5kalt relativ adressering. Det betyr at bildet ligger lagret i samme filmappe som HTML-dokumentet, derfor trengs ikke noen komplett URL. Relativ adressering gj\u00f8r det enklere \u00e5 kopiere og flytte hele mapper med webinnhold som h\u00f8rer sammen, uten \u00e5 m\u00e5tte oppdatere en rekke URL-referanser.\n\n\n\n\n\n7 applikasjonslaget 49 1 Foresp\u00f8rselslinje 2 Headerlinjer 3 Kropp med eventuelle data (ingen data fra klienten i dette eksemplet) Figur 3.3 HTTP-foresp\u00f8rsel om en webside Foresp\u00f8rselslinjen har formatet \\ \\ HTTP/ \\. Metoden GET, som vises i eksemplet, er den desidert vanligste og brukes n\u00e5r man ber om en fil fra webtjener. En annen metode er POST, som brukes i forbindelse med sending av data, for eksempel dersom man har fylt ut et skjema. HTTP definerer ogs\u00e5 flere metoder som kan benyttes i mer spesielle anledninger, disse finner man beskrevet i standarden. Filnavn viser sti og dokumentnavn, som er /ressurser/demo-webside.html i dette eksemplet. Dette alene er ikke nok for \u00e5 lokalisere webressursen p\u00e5 maskinen man er tilkoplet, man trenger ogs\u00e5 domenenavnet. Domenenavnet hentes fra URL-en og sendes som tilleggsinformasjon i en headerlinje, eksempelvis \u00abHost: datakom.no\u00bb. Til sammen er dette tilstrekkelig informasjon for \u00e5 be om en webressurs. Versjon i foresp\u00f8rselslinjen er enten 1.0 eller 1.1. Versjon 1.1 er omtrent ener\u00e5dende i dag, men systemet er bakoverkompatibelt s\u00e5 de kan benyttes om hverandre. Headerlinjene varierer i antall og innhold avhengig av hvordan nettleseren er satt opp. Headerlinjene er omtalt fra side 100 og utover i RFC 2616 for HTTP versjon 1.1. Hensikten med headerlinjene er at webtjener skal kunne tilpasse svaret best mulig. For eksempel forteller \u00abAccept-Language\u00bb hva slags spr\u00e5k brukeren foretrekker dersom webressursen finnes p\u00e5 flere spr\u00e5k. Vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 bruken av \u00abIf-Modified-Since\u00bb og \u00abConnection\u00bb i avsnitt Kroppen inneholder vanligvis ikke data ved GET-foresp\u00f8rsler. I de tilfellene hvor brukeren sender data, kommer datainnholdet her HTTP-svar Webtjeneren sender svar p\u00e5 brukerens foresp\u00f8rsel etter beste evne. Svaret inneholder tre hovedelementer: en statuslinje diverse headerlinjer en kropp med eventuelle data\n\n\n\n og 401 (autorisasjon p\u00e5krevd).\")\n9 applikasjonslaget 51 ger. Forutsetningen for gjenbruk er at de ikke er endret siden sist p\u00e5 webtjeneren; dersom det finnes nyere versjoner, vil vi heller bruke dem. Lokal lagring er en funksjon som koster ekstra kompleksitet og lokal lagerplass. Gevinsten er raskere responstid i fremvisning av websiden, og man unng\u00e5r \u00e5 belaste nettet un\u00f8dvendig. Nettleser unders\u00f8ker f\u00f8rst om objektet som skal lastes ned, finnes lokalt lagret. Hvis s\u00e5 er tilfelle, sender nettleseren med en ekstra headerlinje i HTTP-foresp\u00f8rselen som sier n\u00e5r det ble opprettet. Webtjeneren unders\u00f8ker om den har en nyere versjon av objektet. Hvis den har det, sendes hele fila som svar p\u00e5 foresp\u00f8rselen. Hvis webtjeneren ikke har noen nyere versjoner av objektet, sendes bare en statusmelding om at det ikke er endret, underforst\u00e5tt: Bruk det objektet du har. Her er et eksempel p\u00e5 meldingsutveksling n\u00e5r nettleseren har funnet en kopi i lokalt mellomlager av det objektet som skal vises. Webtjeneren svarer at fila ikke er endret siden sist: Klienten f\u00f8yer til f\u00f8lgende headerlinje i GET-foresp\u00f8rselen: If-Modified-Since: Tue, 14 Jun :56:09 GMT Webtjener svarer med f\u00f8lgende statuslinje i sin respons: HTTP/ Not Modified Noen typer dokumenter lastes alltid ned p\u00e5 nytt selv om det finnes en lokal kopi. Dette gjelder dynamiske dokumenter, skrevet i for eksempel PHP eller ASP. HTML-kode genereres p\u00e5 sparket, slik at det alltid eksisterer en \u00abnyere\u00bb versjon. Lokal mellomlagring kan ogs\u00e5 ivaretas p\u00e5 en maskin som er felles for flere brukere Vedvarende forbindelser Nettleseren g\u00e5r gjennom HTML-koden for en webside og lager seg en liste over alle objekter som skal lastes ned. I den opprinnelige utgaven av HTML (versjon 1.0) ble disse objektene lastet ned i tur og orden p\u00e5 den m\u00e5ten at klienten etablerte forbindelse med tjeneren, fikk et objekt overf\u00f8rt og koplet forbindelsen ned igjen. Denne prosessen repeterte seg til alle objekter var overf\u00f8rt. N\u00f8yaktig hvordan slike forbindelser mellom klient og tjener h\u00e5ndteres, skal vi studere i forbindelse med TCP-protokollen, men inntil videre kan vi anta at opp- og nedkopling av forbindelser tar tid og gir ekstra belastning p\u00e5 maskin og nettverk. Med HTTP versjon 1.1, som i all hovedsak brukes i dag, er det mulig \u00e5 ha vedvarende forbindelser (eng. persistent connections). Det \u00e5pner for at flere objekter kan lastes ned over samme forbindelse. M\u00e5linger har vist at websider med mange sm\u00e5 objekter kan lastes ned p\u00e5 bare halve tiden med denne metoden. Dette forutsetter selvsagt at de aktuelle objektene befinner seg p\u00e5 samme webtjener, ellers m\u00e5 det jo etableres nye forbindelser uansett. H\u00e5ndtering av vedvarende forbindelser styres av headerlinjene. Eksempel: Klienten skriver: Connection: Keep-Alive Webtjeneren svarer: Keep-Alive: timeout 15, max=96\n\n\n\n10 52 Innf\u00f8ring i datakommunikasjon Dette betyr at klienten ber webtjeneren om \u00e5 holde forbindelsen oppe, og webtjeneren svarer \u00abja, det skal jeg gj\u00f8re\u00bb, men den setter et tidsutl\u00f8p. I eksemplet st\u00e5r det \u00abtimeout 15\u00bb. Klienten har alts\u00e5 15 sekunder p\u00e5 seg til \u00e5 sende neste foresp\u00f8rsel om et objekt f\u00f8r forbindelsen stenges. Dette passer godt for vanlig surfing. N\u00e5 er det jo ingen krise om forbindelsen stenges; det kan \u00e5pnes nye, det tar bare litt lengre tid. For ordens skyld nevnes at parameteren \u00abmax=96\u00bb betyr at du uansett ikke f\u00e5r lest flere enn 96 objekter p\u00e5 denne ene forbindelsen. Dette er et lite sikkerhetstiltak mot overbelastning av webtjeneren Vedvarende forbindelser med pipelining HTTP versjon 1.1 tilbyr ogs\u00e5 muligheten for pipelining over en vedvarende forbindelse. Uten pipelining vil nettleseren be om ett objekt, f\u00e5 det vel og bra overf\u00f8rt og s\u00e5 be om neste objekt p\u00e5 lista. Denne metoden medf\u00f8rer en viss d\u00f8dtid, nemlig tiden fra et objekt er mottatt av klienten til neste objekt begynner \u00e5 komme inn. D\u00f8dtiden tilsvarer rundetiden p\u00e5 nettet, regnet fra klienten sender en foresp\u00f8rsel og til responsen kommer tilbake. Det skal ikke s\u00e5 store nettverk til f\u00f8r denne rundetiden gir merkbar treghet. Alternativet til \u00e5 overf\u00f8re ett og ett objekt kalles pipelining. Det inneb\u00e6rer at nettleser sender flere foresp\u00f8rsler umiddelbart etter hverandre uten \u00e5 vente p\u00e5 svar fra webtjener. Dermed skjer overf\u00f8ringen enda litt raskere Parallelle forbindelser Dersom nettleseren skal laste ned en lang liste med objekter, kan nettleseren velge \u00e5 opprette to eller flere parallelle forbindelser mot samme webtjener og begynne \u00e5 laste ned flere objekter samtidig. Dette er ikke en del av HTTP-protokollen, men en strategi som nettleseren kan velge. De parallelle forbindelsene er hver for seg en HTTP-sesjon. Metoden krever god nettkapasitet. Nettleseren m\u00e5 selvsagt holde styr p\u00e5 hva som kommer inn, og vise alt dette i rett sammenheng Informasjonskapsler Form\u00e5let med informasjonskapsler (cookies) er \u00e5 tilpasse responsen som webtjener gir p\u00e5 visning av en webside du har lest tidligere. Informasjonskapslene lagres p\u00e5 klientens side med informasjon om spesifikke websider. Det er webtjeneren som ber nettleseren opprette disse og bestemmer hvilket innhold som skal lagres. Det gj\u00f8r webtjener ved \u00e5 f\u00f8ye til en spesiell headerlinje i responsen: set-cookies: \\ N\u00e5r nettleseren ved en senere anledning skal sp\u00f8rre etter en webside, sjekkes det samtidig om den har informasjonskapsler som er knyttet til den aktuelle URLadressen. Hvis s\u00e5 er tilfelle, sendes kapselen sammen med foresp\u00f8rselen. Webtjeneren tar imot og tilpasser svaret best mulig, for eksempel ved \u00e5 vise ferdig utfylte valgfelter.\n\n\n\n11 applikasjonslaget 53 Informasjonskapsler kan oppfattes som u\u00f8nsket lagring av personlig informasjon om hvordan man bruker web, og vi kan konfigurere nettleseren til \u00e5 v\u00e6re restriktiv med bruken av dem. 3.3 E-post E-post har eksistert siden Internett ble startet opp. Vi kjenner e-post som et raskt og effektivt hjelpemiddel for kommunikasjon. Man kan sende b\u00e5de til enkeltpersoner og grupper av mottakere og ha elektroniske dokumenter som vedlegg. Hovedelementene i e-postsystemet er klientprogrammet (e-postleseren), e-posttjeneren og protokollene som styrer sendingene mellom disse. Protokollen som styrer sending av e-post, heter SMTP. Den brukes b\u00e5de ved sending fra klientprogrammet og videre mellom e-posttjenere. Det er andre protokoller som styrer klientprogrammets lesing fra e-posttjener, man kan bruke POP3 eller IMAP4. Formatet p\u00e5 selve e-posten ble f\u00f8rst spesifisert i RFC 822 og er siden erstattet av RFC Formatspesifikasjoner er ikke protokoller; de sier ingen ting om meldingsutvekslingen p\u00e5 nettet, men beskriver hvordan innholdet skal se ut. Dette er et viktig bidrag til \u00e5 forst\u00e5 e-post, s\u00e5 vi vil derfor studere dette ogs\u00e5. RFC 2822 for e-post tilsvarer HTML for web. Sende e-post: E-posttjener E-postleser SMTP Overf\u00f8re e-post: SMTP Lese e-post E-postleser POP3 eller IMAP4 E-posttjener Figur 3.5 Hovedelementer i e-post E-postklienter E-postklienter er program som brukes til \u00e5 sende og motta e-post fra e-posttjenere. Eksempler p\u00e5 popul\u00e6re program er Microsoft Outlook Express, Mozilla Thunderbird og Eudora. Dette er program som installeres p\u00e5 den enkelte PC og m\u00e5 konfigureres med brukernavn og passord mot navngitte e-posttjenere. Alternativt kan man bruke et webgrensesnitt for e-post, hvor det kanskje mest kjente tilbudet\n\n, e-posttjeneren og protokollene som styrer sendingene mellom disse. Protokollen som styrer sending av e-post, heter SMTP.\")\n\n12 54 Innf\u00f8ring i datakommunikasjon er Hotmail. I dette tilfellet er selve e-postklienten ferdig konfigurert hos tilbyder, man bruker nettleseren og HTTP som et brukergrensesnitt for \u00e5 f\u00e5 tilgang til klientprogrammet. Fordelen med \u00e5 skille e-postklient og brukergrensesnitt er at man kan lese e-post fra alle PC-er uten \u00e5 m\u00e5tte konfigurere den PC-en man jobber p\u00e5. Det \u00e5 sende og motta e-post er forskjellige oppgaver. I det f\u00f8rste tilfellet har man noe man tar initiativet til \u00e5 f\u00e5 sendt, i det andre tilfellet ber man om \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt noe som e-posttjeneren har. Oppgavene styres derfor av ulike protokoller, og e- postklienten m\u00e5 h\u00e5ndtere begge oppgavene. E-postklientene har dessuten diverse funksjoner som hjelper brukeren, for eksempel er adresselister et viktig hjelpemiddel, og filter mot s\u00f8ppelpost er veldig aktuelt. Hvordan dette l\u00f8ses, er ikke standardisert i e-postsystemet og er en konkurransefaktor mellom utviklerne av programvaren E-posttjenere En e-posttjener har to hovedoppgaver: Den skal formidle e-post for sine klienter, og den skal administrere lokale postkasser. Vi tenker oss at Per og hans kollegaer er opprettet som brukere p\u00e5 samme e-posttjener. N\u00e5r Per sender e-post til en kollega, vil e-posttjeneren se at den er adressert til en lokal bruker. Da blir sendingen plassert direkte i postkassen til vedkommende kollega, som kan lese den ved anledning. Dersom Per sender e-post til en ekstern kontakt, det vil si med postkasse p\u00e5 en annen e-posttjener, blir e-posten sendt direkte til den eksterne e-posttjeneren. Denne vil i sin tur plassere e-posten i vedkommendes postkasse, klar for avlesing. N\u00e5r en e-post er lest, det vil si overf\u00f8rt fra e-posttjener til klient, skal da fila slettes p\u00e5 tjenesiden, eller bare markeres som lest? Og skal e-posten kunne flyttes fra innboksen over i andre mapper? Det er to protokoller som brukes for lesing av e-post og styring av filadministrasjonen p\u00e5 e-posttjener: POP3 og IMAP4. De gjennomg\u00e5s i avsnitt En viktig oppgave for de som drifter e-posttjenere, er \u00e5 s\u00f8rge for at brukerne unng\u00e5r s\u00f8ppelpost og virus Sending av e-post med SMTP SMTP (Simple Mail Transfer Protocol) er protokollen for sending av e-post. SMTP ble f\u00f8rst definert i RFC 821 og er siden erstattet av RFC Protokollen brukes b\u00e5de n\u00e5r klientprogrammet sender e-post til sin e-posttjener, og n\u00e5r denne e-posttjeneren \u00absnur seg rundt\u00bb og videresender e-posten til mottakers e-posttjener. I det siste tilfellet har e-posttjeneren klientens side av SMTP-forbindelsen. E-posttjenere er derfor eksempel p\u00e5 program som har b\u00e5de en klientside og en tjenerside for \u00e9n og samme protokoll. Et annet eksempel p\u00e5 slike program er IP-telefoner; man kan b\u00e5de ringe og bli oppringt.\n\n\n\n13 applikasjonslaget 55 SMTP er kjennetegnet ved at det utveksles kontrollmeldinger (handshaking) f\u00f8r selve e-posten overf\u00f8res. Form\u00e5let med dette er at e-postsystemet kan verifisere at avsender og mottaker har gyldige adresser, det vil si navn som blir akseptert av e- posttjeneren. N\u00e5r e-posten er overf\u00f8rt, har e-posttjeneren ogs\u00e5 p\u00e5tatt seg ansvar for videre h\u00e5ndtering av denne, enten den legges i lokal brukerpostkasse eller sendes til en annen e-posttjener. I de tilfellene hvor det ikke lykkes \u00e5 f\u00e5 e-posten frem til mottaker, blir det sendt et varsel tilbake til avsender om det. Dette er funksjoner som ligger i selve e-postsystemet og utenfor SMTP-protokollen, som kun omhandler sending av e-post. Her er et eksempel p\u00e5 en SMTP-dialog for \u00e5 overf\u00f8re en e-post: Utlisting 3.2 SMTP-dialog for \u00e5 overf\u00f8re e-post din.posttjener.no ESMTP EHLO min.datamaskin.no 250-din.posttjener.no 250-PIPELINING 250 8BITMIME MAIL FROM: 250 ok RCPT TO: 250 ok DATA 354 go ahead Subject: En liten test Her er innholdet i testen ok qp QUIT 221 din.posttjener.no Linje 1: E-posttjeneren presenterer seg n\u00e5r TCP-forbindelsen er etablert. Betegnelsen ESMTP inneb\u00e6rer at e-posttjeneren st\u00f8tter SMTP-utvidelser (extensions). Linje 2 9: Klienten oppgir navnet sitt, og tjeneren kvitterer med \u00e5 liste ut SMTPutvidelsene den st\u00f8tter. Klienten oppgir videre hvem e-posten er fra, og hvem den skal sendes til. Dette blir kvittert med statuskode 250 hvis alt er funnet i orden. Linje 10 11: Klienten ber om \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt data, noe tjeneren gir klarsignal til. Linje 12 16: Her overf\u00f8res hele e-posten, inkludert alle vedlegg. Dette til forskjell fra web, der HTTP sender hvert objekt i en egen overf\u00f8ring. Som vi ser, skilles headerfeltene fra meldingskroppen med en tom linje. Avslutning av e-posten markeres med et punktum alene p\u00e5 en linje. SMTP-tjeneren bryr seg ikke noe om innholdet i e-posten, men kvitterer ok med statuskode 250. Linje 17 18: Klienten sier fra at den \u00f8nsker nedkopling, men det kunne eventuelt ha v\u00e6rt overf\u00f8rt flere e-poster. Tjeneren kvitterer p\u00e5 at forbindelsen koples ned.\n\n\n\n14 56 Innf\u00f8ring i datakommunikasjon Formatet p\u00e5 e-post Vi har sett hvordan SMTP styrer utveksling av meldinger for \u00e5 overf\u00f8re e-post. Dette er en protokoll. SMTP ignorerer innholdet i e-posten, det er bare \u00abdata\u00bb. Det trengs derfor en egen standard som definerer formatet p\u00e5 e-post. Formatet er som en mal som bestemmer bruk av tegnsett og informasjonsfelter. Dette formatet ble f\u00f8rst definert i RFC 822. N\u00e5 er det slik at dette formatet ble bestemt i tidenes morgen i Internett-sammenheng, og det dekker derfor ikke dagens behov. For \u00e5 slippe \u00e5 definere et nytt format, noe som ville kreve et enormt arbeid med oppdatering av alle e-posttjenere rundt om i verden, laget man heller en utvidelse, som kalles MIME. Dette blir gjennomg\u00e5tt i det f\u00f8lgende E-postformat og RFC 2822 RFC 822 definerte det opprinnelige formatet p\u00e5 e-post. Denne standarden omtales som RFC 822, men det egentlige navnet er \u00abStandard for the Format of ARPA Internet Text Messages\u00bb. Tittelen er interessant nok. For det f\u00f8rste har vi betegnelsen ARPA, som st\u00e5r for Advanced Research Projects Agency. Dette er den enheten i det amerikanske forsvarsdepartementet som i 1962 startet utviklingen av prinsippene som f\u00f8rte til dagens Internett. Det andre man kan merke seg, er at RFC 822 omhandler Text Messages. Man snakket ikke om e-post, det var rett og slett utveksling av enkle tekstmeldinger. Dette forklarer hvorfor man senere trengte MIME for \u00e5 kunne ivareta n\u00e5tidens krav til e-post. RFC 822 er n\u00e5 erstattet av RFC 2822, som heter \u00abInternet Message Format\u00bb, men hovedtrekkene er fortsatt de samme. Formatet definerer en headerblokk og en meldingskropp. I headerblokken finner man diverse linjer med informasjon om sender og mottaker, hvordan e-posten er overf\u00f8rt, og hva slags type innhold man f\u00e5r tilsendt. Man kan merke seg at linjene i headerblokken som heter \u00abFrom\u00bb og \u00abTo\u00bb, er helt uavhengige av SMTP-kommandoene \u00abMAIL FROM\u00bb og \u00abRCPT TO\u00bb. Det g\u00e5r derfor an \u00e5 \u00ablure\u00bb mottaker til \u00e5 tro at e-posten er fra en annen avsender enn det som egentlig er tilfelle, og det er en av problemstillingene knyttet til s\u00f8ppelpost. I meldingskroppen finner man innholdet av e-posten. Meldingskroppen skal v\u00e6re atskilt fra headerblokken av et linjeskift. RFC 2822 krever at alle tegn i formatet skal v\u00e6re US-ASCII-tegn, som best\u00e5r av tegn med verdier fra Det er en ulempe fordi dagens systemer bruker en 8- bit kode for \u00e5 representere tegn og data, og da kan man ha tegnverdier opp til 255. MIME-standarden gir en l\u00f8sning p\u00e5 hvordan man konverterer innholdet av e-posten slik at det passer med US-ASCII-formatet MIME MIME (Multipurpose Internet Mail Extensions) gir anledning til \u00e5 bruke nasjonale tegnsett i e-post og sende med filvedlegg av forskjellig format. MIME er definert i RFC 2045 til RFC Tilpasning til RFC 2822 skjer ved koding av tegnstr\u00f8m-\n\n\n\n\n\n16 58 Innf\u00f8ring i datakommunikasjon Vi leser i dette tilfellet at innholdstypen er et bilde i JPEG-format, og fila heter \u00abbilde.jpg\u00bb. Bilder oppfattes som bin\u00e6rfiler hvor hvert enkelt byte kan ha tilfeldige verdier fra Slikt innhold har man funnet det mer hensiktsmessig \u00e5 kode om etter en metode som kalles base64. Base64-koding virker slik at man tar for seg en gruppe p\u00e5 3 byte (i alt 24 bit) og leser dette som en sekvens p\u00e5 fire tegn, hvert p\u00e5 6 bit (fortsatt 24 bit). Hvert av disse 6-bit-tegnene blir omdannet til et ASCII-tegn i henhold til en egen Base64-tabell. Dette nye ASCII-tegnet overf\u00f8res med 8 bit, og dermed \u00f8ker de opprinnelige 24 bit til 32 bit i overf\u00f8ringen, hvilket er en 33 % \u00f8kning i datavolum. Tegn : 8 bit desimalkode (ISO ) : Bin\u00e6rsekvens : \u00c6 R E Leser 6 og 6 bit : Base64-koding : x l J F Ny bin\u00e6rsekvens: (Hvert tegn 8 bit) Figur 3.7 Base64-omdanning til lovlige ASCII-tegn En ulempe med MIME er at omkodingen \u00f8ker datavolumet p\u00e5 det som overf\u00f8res, samt at det kreves ekstra maskinressurser. Dette oppveies av fordelen ved \u00e5 slippe \u00e5 lage en ny standard for \u00e5 erstatte den etablerte RFC 822. Man kan si at \u00abprisen\u00bb for den massive suksessen med e-post er at standarden er blitt fastl\u00e5st Lesing av e-post med POP3 og IMAP4 N\u00e5r man mottar e-post, samles de i postboksen (fillageret) p\u00e5 e-posttjener. E-posttjeneren kan sammenlignes med et postkontor som alltid er \u00e5pent. Og for \u00e5 bruke analogien med landpost videre, s\u00e5 har e-post ingen postomb\u00e6ring. Det er brukeren selv som m\u00e5 sjekke om det har kommet e-post. Riktignok kan e-postleseren settes opp til \u00e5 gj\u00f8re dette regelmessig og automatisk, for eksempel med noen minutters mellomrom, men det er like fullt brukerprogrammet som tar initiativet. Da kan man f\u00e5 varsling med lydsignal eller tekst som \u00abYou ve got Mail\u00bb. Noen e-posttjenere er ogs\u00e5 satt opp til \u00e5 varsle brukeren om ny e-post p\u00e5 SMS. De to protokollene som brukes for \u00e5 lese e-post, heter POP3 (Post Office Protocol Version 3) og IMAP4 (Internet Message Access Protocol Version 4). Protokollene omtales ogs\u00e5 som POP og IMAP i kortversjon. De er definert i henholdsvis RFC 1939 og RFC Forskjellen mellom disse to ligger i hvordan man kan bruke postkassen. POP3 kom f\u00f8rst og har begrenset funksjonalitet, i utgangspunktet er\n\n\n\n\n\n19 applikasjonslaget 61 Linje 7: Her ser vi at IP-adressen til aitel.hist.no er Linje 9: Vi sender en ny foresp\u00f8rsel, n\u00e5 om IP-adressen til datakom.no. Linje 15: Vi ser at det er akkurat samme IP-adresse for datakom.no som for aitel.hist.no, nemlig Strukturen p\u00e5 domenenavn DNS er hierarkisk strukturert. Et domenenavn best\u00e5r av flere ledd, som kalles domener og er atskilt med punktum. Overordnet ansvar ligger hos ICANN (The Internett Corporation for Assigned Names and Numbers). De bestemmer hvilke toppniv\u00e5domener som skal opprettes. I dag er det 13 generelle toppniv\u00e5domener, hvor vi finner kjente navn som com, net og org. ICANN avholdt sitt 22. internasjonale m\u00f8te i april 2005, med over 600 delegater fra 80 nasjoner, og besluttet blant annet \u00e5 opprette to nye generelle toppniv\u00e5domener: jobs og trav. Arbeid og reise er aktuelle tema. Det er ogs\u00e5 opprettet flere hundre nasjonale domener, som no og se. Under de nasjonale toppniv\u00e5domenene kan virksomheter f\u00e5 tildelt domener som arver toppniv\u00e5domenet til slutt i domenenavnet. Vi kan illustrere navnetreet slik: se no org net hist datakom aitel www Figur 3.9 Et lite utsnitt av det hierarkisk strukturerte DNS-navnetreet Forvaltning av domener Et grunnprinsipp i DNS er delegering av ansvar. N\u00e5r en virksomhet har f\u00e5tt delegert ansvar for et domene, s\u00e5 er det virksomheten selv som bestemmer over opprettelsen av nye underliggende domener. Et slikt underdomene kan rett og slett v\u00e6re \u00abwww\u00bb, slik at det er anledning til \u00e5 bruke b\u00e5de og som likeverdige webadresser.\n\n\n\n20 62 Innf\u00f8ring i datakommunikasjon NORID, som er et datterselskap av UNINETT, har f\u00e5tt delegert ansvar fra ICANN for no-domenet. Oppretting av nye domener under no-domenet gj\u00f8res av s\u00e5kalte registrarer, virksomheter som NORID har gjort avtale med. Registrarfunksjonen kan utf\u00f8res av virksomheter dersom de oppfyller visse krav. Det er de som har kontakt med kundene, blant annet for fakturering. Det koster noe \u00e5 etablere og holde et domene, i st\u00f8rrelsesorden noen hundre kroner per \u00e5r. NORID har valgt \u00e5 f\u00f8re en noe restriktiv navnepolitikk. Det betyr blant annet at det bare er virksomheter (ikke privatpersoner) som har anledning til \u00e5 registrere domener direkte under no-domenet, og virksomhetene kan bare ha inntil 20 domener hver. Statistikk p\u00e5 NORIDs websider forteller at det ved utgangen av april 2005 var registrert om lag domener under no-domenet. Tenk da p\u00e5 alle de andre toppdomenene med sine underdomener, som kommer i tillegg det er ikke noen liten aff\u00e6re som DNS skal h\u00e5ndtere\\! Kort om implementeringen av DNS DNS er et stort, distribuert system som kj\u00f8rer p\u00e5 hundretusenvis av navnetjenere. Navnetjenere er konfigurerte til \u00e5 ha ulike roller og funksjoner. Fra brukerens st\u00e5sted m\u00f8ter vi f\u00f8rst lokal navnetjener. \u00abLokal\u00bb betyr i denne sammenheng at den er rimelig n\u00e6r i nettet, slik at responstidene ikke blir s\u00e5 lange hvis pakkene m\u00e5 passere mye utstyr. Lokal navnetjener m\u00e5 ha den egenskapen at den kan \u00absnu seg rundt\u00bb og sp\u00f8rre videre p\u00e5 vegne av klient. Denne jobben kalles rekursive oppslag. Lokal navnetjener b\u00f8r ogs\u00e5 ha den egenskapen at den kan mellomlagre svar som den mottar (cache), slik at den har svaret klart neste gang det gj\u00f8res et oppslag p\u00e5 dette domenenavnet. Hvis det ikke har g\u00e5tt for lang tid, da. Det brukes en tidsangivelse for hvor lenge informasjonen skal v\u00e6re gyldig. P\u00e5 toppen av DNS-navnetreet finner vi rotnavnetjenere. I teorien kunne dette v\u00e6rt en enkelt navnetjener, men p\u00e5 grunn av sikkerhet og trafikkbelastning er denne funksjonen fordelt p\u00e5 flere navnetjenere rundt om i verden. Alle rotnavnetjenerne har en kopi av de samme data. Oppgaven til rotnavnetjenerne er \u00e5 vite hvilke navnetjenere som er ansvarlige for toppniv\u00e5domenene, slik som \u00ab.no\u00bb og \u00ab.org\u00bb. Et sted i DNS m\u00e5 det ligge ressursdata som faktisk forteller sammenhengen mellom domenenavn og IP-adresse. For eksempel at webtjeneren for domenenavnet datakom.no har IP-adresse Dette er ressursdata som m\u00e5 skrives inn manuelt i navnetjeneren for virksomheten. Navnetjenere som har \u00abfasiten\u00bb p\u00e5 sammenheng mellom domenenavn og IP-adresse, kalles autoritative navnetjenere. Navnetjenere som mellomlagrer slik informasjon, kalles ikke-autoritative navnetjenere. Vi kan lagre ulike ressurstyper i DNS. I tabellen ser vi noen av de vanligste typene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bae6054c-c6cb-44c3-9afa-ff02c13c7410"}
+{"url": "http://www.sintef.no/arrangementer/tekset-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:04Z", "text": "Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS (MARINTEK) og SINTEF Fiskeri og havbruk AS er fusjonert til et nytt aksjeselskap, SINTEF Ocean, fra 1. januar 2017. Avdeling for milj\u00f8teknologi i Stiftelsen SINTEF Materialer og kjemi skal ogs\u00e5 overf\u00f8res til det nye selskapet.\n\n# SINTEF - TEKSET 2015 \n\n - Forskningsglimt\n\n# TEKSET 2015\n\n# TEKSET 2015\n\n\u00d8kt interesse for stor settefisk har medf\u00f8rt nye planer for oppskalering og nybygging av settefiskanlegg. Oppdrettere har ulike definisjoner av hva en stor settefisk er og det p\u00e5g\u00e5r en diskusjon rundt hva som er beste strategi for \u00e5 produsere den.\n\n04.02.2015 14:00\n\nP\u00e5 TEKSET 2015 samler vi forvaltning, settefiskprodusenter, leverand\u00f8rer og forskningsinstitusjoner til erfaringsutveksling og diskusjon rundt viktige problemstillinger.\n\nMed fokus p\u00e5 erfaringer, ideer og l\u00f8sninger vil en rekke sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l bli belyst:\n\n - Skal teknologien bare oppskaleres eller er det behov for innovasjon?\n - Skal stor settefisk produseres i lukkede sj\u00f8anlegg eller skal den holdes p\u00e5 land?\n - Skal man bruke ferskvann eller sj\u00f8vann?\n - Vil forvaltningen legge til rette for denne type produksjon?\n - Hvordan skal logistikkutfordringer med stor settefisk l\u00f8ses?\n - Hva b\u00f8r gj\u00f8res for \u00e5 unng\u00e5 r\u00f8mming?\n\nSlutt: 31.12.2013\n\nTunfisk er en av de arter det er knyttet store forventinger til som fremtidig oppdrettsart. Arten har i en rekke \u00e5r v\u00e6rt overbeskattet og den naturlige produksjonen i havet har blitt s\u00e5 lav at det er innf\u00f8rt strenge reguleringer i fiske. Til n\u00e5 er intensiv produksjon av tunfisk basert kun p\u00e5 villfanget fisk som blir satt i merd og f\u00f4ret til den n\u00e5r riktig kvalitet og markedsst\u00f8rrelse. Denne produksjonsmetoden er selvsagt sv\u00e6rt lite b\u00e6rekraftig og fremtidsrettet.\n\n### Luseteller\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98220e6a-c180-4614-a860-d627dda76d16"}
+{"url": "https://www.frosta.kommune.no/aktuelt/Sider/Trafikksikkerhetvedvegarbeid.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:52Z", "text": "# Trafikksikkerhet ved vegarbeid\n\n\u00a0Det ble mandag 16.04.12 holdt kurs p\u00e5 Kommunehuset for de som arbeider p\u00e5 og ved veg, f.eks. sn\u00f8br\u00f8ytere, kantklippere og entrepren\u00f8rer.\n\nDet deltok 26 stk. p\u00e5 kurset, og disse gjennomgikk regelverk som gjelder vegarbeid, bl.a. for\u00a0\u00e5 \u00f8ke sikkerheten til deg som trafikant og seg selv n\u00e5r de jobber n\u00e6r og p\u00e5 veg.\n\n\n\nOg diskusjonen gikk livlig \n \n\n\u00a0\nOppdatert: 17.04.2012 13:11\n\n \n \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a1b6f7-2841-455c-a947-c41a9a8e6b26"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/nokia-har-kjopt-foto-svensker/226592", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:31Z", "text": "# Nokia har kj\u00f8pt foto-svensker\n\nEr ferdige med oppkj\u00f8pet av svenske Scalado.\n\n - Marius Valle\n - Mobil\n - 24\\. juli 2012 - 10:16\n\nI juni ble det kjent at Nokia var i ferd med \u00e5 kj\u00f8pe opp det svenske fotoprogramvareselskapet Scalado. Nokia har v\u00e6rt kunder av dem i over ti \u00e5r, og n\u00e5 har selskapet blitt en del av Nokia.\n\nN\u00e5 er kj\u00f8pet gjennomf\u00f8rt, og Nokia tror dette skal hjelpe dem til \u00e5 ta neste steg i racet om \u00e5 lage de beste kameratelefonene. Og da er det ikke bare snakk om \u00e5 ta bilder i h\u00f8yere teknisk kvalitet. Nokias Samuli Hanninen sier i et blogginnlegg at de har ambisjoner om \u00e5 kunne fange f\u00f8lelser.\n\nI dette legger han blant annet at mer informasjon, som hvor du var og hva du gjorde p\u00e5 tidspunktet du tok bildet, blir lagret sammen med det. Det skal ogs\u00e5 bli mulig \u00e5 g\u00e5 tilbake og gj\u00f8re endringer i bildene, uten \u00e5 \u00f8delegge dem.\n\n#### Alle skal se bra ut\n\nDet siste er noe av det som f\u00f8lger med i Scalado-oppkj\u00f8pet, da de tidligere har vist frem teknologi som gj\u00f8r at du kan endre ansiktsuttrykkene p\u00e5 folk du fotograferer. Dette gj\u00f8res enklet forklart ved at telefonen tar flere bilder, og lar deg velge vekk ansikter hvor \u00f8ynene er lukket. Dermed kan alle i bildet se bra ut.\n\nDette trikset har Nokia allerede vist frem i Windows Phone 7-appen Camera Extras, hvor du kan justere ansiktsuttrykkene til folk i gruppebilder.\n\n**Kilde:**\u00a0Nokia Conversations\n\nNokia har kj\u00f8pt foto-svensker\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6739f6b-0fad-48c0-97b5-eb4753d518a7"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Trearing-funnet-dod-etter-politijakt-i-USA-270093b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:18Z", "text": "# Tre\u00e5ring funnet d\u00f8d etter politijakt i USA\n\nEn tre \u00e5r gammel jente d\u00f8de etter en politijakt l\u00f8rdag i staten Maryland i USA. Mannen som kj\u00f8rte bilen der jenta var, ble ogs\u00e5 skutt og drept.\n\n 17. aug. 2014 19:24 \n\n\u2014 En tre \u00e5r gammel jente d\u00f8de l\u00f8rdag under skuddveksling og en biljakt mellom politiet og en mann, opplyser talspersonen Bill Alexander i politiet i fylket Prince George i Maryland, if\u00f8lge CNN.\n\nPolitiet startet jakten etter mannen tidlig p\u00e5 ettermiddagen l\u00f8rdag. Underveis ble bilen stoppet flere ganger etter at politiet skj\u00f8t i dekkene, og det oppsto skuddvekslinger.\n\nSj\u00e5f\u00f8ren ble drept av politiet, og inne i bilen fant politiet en tre \u00e5r gammel jente som var truffet. Hun d\u00f8de senere. Mannen som kj\u00f8rte var trolig faren hennes. To andre personer, som ble funnet der skuddvekslingen f\u00f8rst startet, er jentas besteforeldre. De er begge kritisk skadd. (\u00a9NTB)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aee3b718-6903-417b-b867-a5286257fc67"}
+{"url": "http://www.infodesign.no/2012/01/google-felt-av-fengslet-stor-svindler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:48Z", "text": "## 30\\. januar 2012\n\n### Google felt av fengslet stor-svindler\n\nDen fengslede David Whitaker ble bedt av f\u00f8derale agenter i 2009 om \u00e5 ta identiteten \u00abJason Corriente\u00bb \u2013 ekspert p\u00e5 salg av medikamenter som kunne kurere alt fra impotens og hukommelsessvikt til \u00e5 sette ned farten p\u00e5 aldringsprosessen. Whitaker etablerte nettsteder som Sportsdrugs.net \u2013 spesialist p\u00e5 anabole steroider. Det ble sagt at aldringsprosessen kunne stoppes ved \u00e5 legge igjen en bestilling p\u00e5 Notgrowingoldeasy.com. Han fikk m\u00f8ter med representanter for Google, som var mer enn villig til \u00e5 legge til rette for \u00f8kt annonsering. \n \nAvsl\u00f8ringen ble dyr for Google. Selskapet betalte en halv milliard dollar (2,8 milliarder kroner) til amerikanske myndigheter som en del av et forlik ifjor sommer. \n \n**Kilde: DN.no**\n\n postet av Jon Hoem kl 19:35 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7956452b-78e9-484f-a62f-2d2beb6f4414"}
+{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2014/04/lommebokkort-til-konfirmant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:30Z", "text": "## mandag 21. april 2014\n\n### Lommebokkort til konfirmant :)\n\nIsj...hvorfor g\u00e5r tiden s\u00e5 fort n\u00e5r man har det s\u00e5 bra?? Bare timer til denne p\u00e5sken er over og hverdagne begynner igjen - jaja, er vel greit det og. Tr\u00f8sten f\u00e5r v\u00e6re at finv\u00e6ret ser ut til \u00e5 skal fortsette leeeeenge ;)\n\nHer kommer et slikt \"lommekort\", fant ut at jeg m\u00e5tte gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 ett slik jeg ogs\u00e5 :)\n\nMotivet er fra Saturated Canary og fargelagt med distress ink refiller.\u00a0\n\n\u00d8nsker deg en fortsatt nydelig s\u00f8n...eh mandag og en flott uke :)\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n Lagt inn av Bente kl. 17:52 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n \n\nAskepott sa...\n\nS\u00e5 utrolig lekkert. Vakre fargesammensetninger og masse flotte detaljer. :-) \n\n 21. april 2014 kl. 18:30 \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nWow Bente\\!\\!\\! S\u00e5 flott lommebokkort, og nydelig fargelegging og farger\\! Ha en super uke\ud83d\ude03 gleder meg til vi treffes igjen\\! \u2764\ufe0f\n\n 21. april 2014 kl. 20:53 \n\n\n\n\n\nFor et utrolig flott kort\\! Nydelig fargelagt i helt skj\u00f8nne farger\\!\n\n 21. april 2014 kl. 22:18 \n\n\n\n\n\nVannvittig flott kort.. \nNydelige farger og oppsett.. \nKjempeflott motiv.. \n \nKlem fra Kaia\n\n 21. april 2014 kl. 22:57 \n\n\n\n\n\nAnne-Eddie sa...\n\nFantastisk vakkert fargelagt og et nydelig kort med flotte detaljer\\! Klem fra Anne-Eddie ;)\n\n 22. april 2014 kl. 19:07 \n\n\n\n\n\nCathrine Sandvik sa...\n\nKj\u00e6re Bente\\! Du lager s\u00e5 vakre kort \\<3 Her kan jeg virkelig dr\u00f8mme meg bort :-) \nGleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg for \u00e5 nyte mere av det du lager\\! \n \nVennlig hilsen Cathrine\n\n 22. april 2014 kl. 21:21 \n\n \n\nSnurrevims sa...\n\nUtrolig nydelig kort, Bente. Og det beste med det er at jeg faktisk sitter her og holder det kortet \ni h\u00e5nden min. Tusen takk\\!\\!\n\n 29. april 2014 kl. 10:13 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7843dc9-8de1-4306-99bf-8908e75fa331"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flytting-av-varmtvannstank/154903", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:46Z", "text": "# Anbud Flytting av varmtvannstank \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 28. Juni 2011\n\nSkulle hatt flytta en varmtvannstank fra 1. til 2.etg. Tanken skal st\u00e5 rett over der den har st\u00e5tt f\u00f8r, s\u00e5 det er en liten jobb. Det er ikke sluk i rommet der den skal st\u00e5 i framtiden s\u00e5 en aquastopp eller liknende er n\u00f8dvendig. Skulle gjerne f\u00e5tt gjort jobben i l\u00f8pet av uka om det er noen som har kapasitet.\n\n**R\u00f8rlegger\n\n**Sluk, Varmtvannstank\n**Trondheim, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Onsdag 27. Juli 2011\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef3274e5-fbb4-4adb-89b8-f4ccaca9d932"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170321/ARTICLE/170329994", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:16Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nTirsdag 21. mars 2017\n\n\n\nBekymret: \u00c5sne S. Refsdal frykter for pensjonen til sine jevnaldrende. Hun mener unge b\u00f8r sette seg mer inn i pensjonsordningene.\n\nAv P\u00e5l Hellesnes (tekst) og Christopher Olss\u00f8n (foto)\n\n4 av 10 unge tror ikke de vil f\u00e5 god nok pensjon til \u00e5 f\u00e5 en \u00abgod pensjonisttilv\u00e6relse\u00bb:\n\nUnge frykter for pensjonen\n\n\u00a0\nVil mobilisere unge arbeidere til pensjonskamp\n\n\u2013 At unge er bekymret for sin egen pensjon er ikke rart. Alderspensjonen i folketrygden skal reduseres, og s\u00e6rlig vi unge m\u00e5 ta st\u00f8yten, sier \u00c5sne Skjelbred Refsdal til Klassekampen.\n\nRefsdal er 36 \u00e5r og ansatt i Landbruksdirektoratet, men for tida jobber hun som heltidstillitsvalgt for LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL). Hun st\u00e5r i spissen for en konferanse som skal samle mer enn 150 unge under 45 \u00e5r for \u00e5 diskutere pensjon. Konferansen holdes 27. mars.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 forst\u00e5 konsekvensene av pensjonsreformen og fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re noe med det.\n\n\u2013 Kan man ikke bare jobbe noen \u00e5r ekstra, slik reformen legger opp til?\n\n\u2013 Det h\u00f8res jo ut som at alle kan velge \u00e5 st\u00e5 lenge i jobb, men slik er det ikke. Systemet er en bel\u00f8nning for dem som har rolige jobber og er utrolig urettferdig for dem som har tunge fysiske jobber, og for andre som trenger \u00e5 g\u00e5 av tidlig, sier Refsdal.\n\n\u2013 I din jobb g\u00e5r vel dette greit?\n\n\u2013 Per i dag ser det bra ut for meg, men jeg vet jo ikke. Jeg vil ha et system som sikrer alle. Det handler om solidaritet.\n\n\n\nErik Orskaug\n\nURO: Unge i arbeidslivet frykter de f\u00e5r for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons\u00adordning.\n\nPensjon\n\nKommer du til \u00e5 f\u00e5 nok i pensjon til \u00e5 ha en ok pensjons\u00adtilv\u00e6relse? Hvordan du svarer p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let, avhenger trolig i stor grad av hvor gammel du er.\n\nIf\u00f8lge en fersk unders\u00f8kelse gjort av Opinion p\u00e5 oppdrag for pensjons\u00adgiganten KLP er det et tydelig skille i synet p\u00e5 framtidig pensjon:\n\n\u2022 Blant de over 50 \u00e5r, svarer 40 prosent ja til at de vil f\u00e5 levelig pensjon. Kun 22 prosent svarer nei.\n\n\u2022 Blant de under 30 \u00e5r, svarer hele 45 prosent nei, og bare 23 prosent ja. Ogs\u00e5 blant offentlig ansatte, som tradisjonelt har hatt gode pensjonsordninger, er det langt flere unge som svarer nei (34 prosent) enn ja (23 prosent).\n\nPensjon:\n\n\u2022\u00a0Hovedregelen i folketrygden er at alle \u00e5r i arbeid teller for hva man f\u00e5r i pensjon. Desto tidligere du tar ut pensjon, desto mindre f\u00e5r du per \u00e5r.\n\n\u2022\u00a0Levealdersjusteringen i folketrygden inneb\u00e6rer at pensjonen g\u00e5r ned i takt med at gjennomsnittlig levealder g\u00e5r opp. Denne mekanismen blir gradvis innf\u00f8rt, og dermed rammes de som i dag er unge hardere enn de eldre.\n\n\u2022\u00a0Pensjonsordningene i offentlig sektor skal reformeres, for \u00e5 bli mer i tr\u00e5d med folketrygden. Det kan bli del av l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret i 2018.\n\n \nM\u00e5 jobbe lenge\n\nEt sentralt m\u00e5l med pensjonsreformen som ble vedtatt i 2005, var \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 jobbe lenger og ta ut pensjon seinere. Noen av de viktigste virkemidlene for \u00e5 oppn\u00e5 det, var \u00e5 bel\u00f8nne lange karrierer ved \u00e5 gi mer i pensjon for hvert ekstra \u00e5r man jobber, og \u00e5 kutte hardt i pensjonene for dem som g\u00e5r av tidlig.\n\nUnders\u00f8kelsen viser at unge har tatt hintet. Mens 30 prosent av dem som er over 50 \u00e5r ser for seg \u00e5 g\u00e5 av med pensjon mellom 62 og 64 \u00e5rs alder, tror bare 20 prosent av de under 30 \u00e5r at de kan g\u00e5 av s\u00e5 tidlig.\n\nPensjonsunders\u00f8kelsen har gjort en rundsp\u00f8rring blant kommunale arbeids\u00adgivere om hvordan de \u00f8nsker at pensjonsordningene for offentlig ansatte skal fungere. De to viktigste \u00f8nskene arbeidsgiverne har, er \u00e5 f\u00e5 mer forutsigbare pensjonsutgifter og \u00e5 f\u00e5 de ansatte til \u00e5 jobbe lenger.\n\n \nSikre sliterne\n\nFor tida p\u00e5g\u00e5r det en omfattende prosess for \u00e5 tilpasse pensjonsordningene for offentlig ansatte til den nye folketrygden. Regjeringen har foresl\u00e5tt en modell som ligner mye p\u00e5 pensjonsordningene i privat sektor.\n\nErik Orskaug, sjef\u00f8konom i fagorganisasjonen Unio, sier regjeringens modell kan v\u00e6re et levelig utgangspunkt.\n\n\u2013 Det vil bli mer forutsigbare kostnader for arbeidsgiver. Det vil fortsatt kunne bli en meget god ordning for arbeidstakerne, og det vil v\u00e6re en ordning som raskere kompenserer ved \u00e5 jobbe lenger enn den ordningen vi har.\n\nMen modellen har en \u00e5penbar svakhet, p\u00e5peker han:\n\n\u2013 Omleggingen sl\u00e5r sosialt urettferdig ut, s\u00e6rlig for dem som m\u00e5 g\u00e5 av tidlig. Vi m\u00e5 finne kompenserende l\u00f8sninger for dem.\n\nOrskaug sier Unio \u00f8nsker seg et eget tillegg m\u00e5lrettet for dem som g\u00e5r av tidlig og ikke jobber ved siden av pensjonen.\n\n\u2013 Det vil v\u00e6re et tillegg for sliterne, med noe av det samme form\u00e5let som den gamle AFP-en, sier han.\n\nSaken kan bli et hett tema i neste \u00e5rs l\u00f8nnsoppgj\u00f8r for offentlig ansatte.\n\nemail@example.com\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfb32ace-b49d-4d0c-af87-d7b4951e5a66"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1227096-Penis+st%C3%B8relse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:51Z", "text": "# Penis st\u00f8relse\n\nSkjult ID med pseudonym Foppalgut fr. 19 aug. 2016 21:20 \n\nHei damer\\! Jeg leser over alt at de fleste damer ikke mener at st\u00f8rrelsen har s\u00e5 mye \u00e5 si. Opprett gjerne et pseudonym og kom med \u00e6rlige svar n\u00e5\\! \nHvor mye har st\u00f8rrelsen p\u00e5 penis \u00e5 si for dere? Og hvor liten (eller stor) skal den v\u00e6re for at dere bestemmer dere for at dere ikke gidder det der? Og hvis dere har blitt godt kjent med mannen f\u00f8r dere ser den, spiller st\u00f8rrelsen da mindre rolle?\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra Akershus) fr. 19 aug. 2016 21:27 Privat melding \n\nHvorfor skulle man velge pseudonym for \u00e5 svare p\u00e5 dette? \nN\u00e5 har jeg aldri v\u00e6rt opptatt av cm, s\u00e5 det \u00e5 svare p\u00e5 hvor stor/liten en penis skal v\u00e6re for at man skal bestemme seg for om man gidder eller ikke, f\u00e5r andre ta seg av. En mindre penis kan like fint treffe g-punktet, og dermed gi tilsvarende nytelse som en normal eller st\u00f8rre enn normalen. Hjelper ikke p\u00e5 st\u00f8rrelsen hvis mannen ikke vet hva som skal til for \u00e5 gj\u00f8re det godt for kvinnen. Hva tenker du selv om det da, Foppalgut?\n\nSkjult ID med pseudonym Foppalgut fr. 19 aug. 2016 21:34 \n\nHaha, om noen mener st\u00f8rrelsen har mye \u00e5 si men ikke har samvittighet til \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig er det vel greit \u00e5 skjule identiteten sin. \nSelv har jeg ikke veldig stor penis, s\u00e5 jeg mener s\u00e5 klart at det viktigste er at man klarer \u00e5 bruke det man har. Exene mine har aldri klaget p\u00e5 den, jeg vet ikke om det er for \u00e5 v\u00e6re snille eller hva, men det har som regel ikke v\u00e6rt kortvarige forhold, s\u00e5 jeg g\u00e5r ut ifra at jeg vet hva jeg driver med :)\n\nHvorfor lurte du egentlig? Jeg ser at 70% av svaret ditt handler om deg og din, var det bare det du \u00f8nsket \u00e5 formidle?\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa fr. 19 aug. 2016 21:43 \n\nJeg vil tro han \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 bekreftet noen tanker rundt en usikkerhet. Ikke noe galt i det :-)\n\nEr det noe du er usikker p\u00e5, Foppalgut?\n\nKan vel ha md nysgjerrighet \u00e5 gj\u00f8re og?\n\nSkjult ID med pseudonym Foppalgut fr. 19 aug. 2016 21:46 \n\nJeg lurer fordi jeg er nysgjerrig p\u00e5 hva folk faktisk tenker om det. Jeg tenkte 70% av svaret mitt var et greit svar p\u00e5 ditt svar, beklager hvis jeg forn\u00e6rmet deg med informasjonen jeg delte. Det spiller vel ingen rolle hva jeg formidler da jeg selv ogs\u00e5 er anonym? Uansett hvor mye jeg skryter av egenskapene mine er det ingen her som sporer meg opp uansett.\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra Akershus) fr. 19 aug. 2016 21:50 Privat melding \n\nForn\u00e6rmet meg, p\u00e5 hvilken m\u00e5te? Ingen f\u00e5r sjekket om du lyver eller er \u00e6rlig, det er helt riktig. \nNysgjerrig er greit nok det, men hva skal svaret fra noen f\u00e5 forummennesker brukes til? \n \nDu svarte ikke p\u00e5 om du er usikker p\u00e5 noe, slik en annen her tror.\n\nSkjult ID med pseudonym Foppalgut fr. 19 aug. 2016 21:51 \n\nDet eneste jeg er usikker p\u00e5 er hva folk faktisk synes unge dame\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa fr. 19 aug. 2016 21:51 \n\nJa, nysgjerrighet ogs\u00e5, s\u00e5 klart. Jeg skj\u00f8nner veldig godt om folk \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonyme da de svarer p\u00e5 s\u00e5nne ting. Jeg har ikke behov for at naboen min vet hva jeg tenker om penisst\u00f8relser osv.\n\nSkjult ID med pseudonym Foppalgut fr. 19 aug. 2016 21:52 \n\nDu likte tydeligvis ikke svaret mitt da\n\nDet var Hoppetussa som trodde du var usikker p\u00e5 noe, s\u00e5 det er vel hun som er \"unge dame\", g\u00e5r jeg ut fra?\n\n (mann 39 \u00e5r fra Hordaland) fr. 19 aug. 2016 21:56 Privat melding \nDet m\u00e5 vel v\u00e6re mulig \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l uten at penisst\u00f8rrelsen sliter p\u00e5 selvtilliten eller at man skal trenge \u00e5 fortelle ka det skal brukes til\\!? Hvis ikkje man e nysgjerrig d\u00e5\\!? Men uten et utvalg, vil man jo heller aldri f\u00e5 et variert svar, samt vite korrelasjon mellom de ulike variablene\\!? Man bruker vel et forum for \u00e5 sette i gang en tr\u00e5d\\!? Har man lyst, s\u00e5 har man lov :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 19 aug. 2016 21:57 \n\nSukk. M\u00e5 det kjekles om den beskjedne tisseluren til Foppalguten ogs\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa fr. 19 aug. 2016 21:58 \n\nDet er vel det de med mindre utstyr pleier \u00e5 v\u00e6re usikker p\u00e5, er det ikke? Om dama er \u00e6rlig eller ikke om at redskapen duger eller ikke.\n\nSkjult ID med pseudonym opptimist fr. 19 aug. 2016 21:59 \n\nSt\u00f8rrelsen har lite \u00e5 si. Om det ikke er noe helt ekstemt da. Tenker da om den er for stor. For liten tror jeg ikke du trenger \u00e5 bekymre deg for.\n\n (mann 39 \u00e5r fra Hordaland) fr. 19 aug. 2016 22:00 Privat melding \n\nHar h\u00f8rt fra andre som har h\u00f8rt fra andre at b\u00e5de st\u00f8rrelsen (eller frav\u00e6r av den) og kordan man bruker den e et samtaleemne blant enkelte individer og til og med p\u00e5 jentevorspiel... For oss utenforst\u00e5ende som kanskje aldri/sjelden f\u00e5r noen tilbakemeldinger, s\u00e5 e det jo at nysgjerrigheten v\u00e5res tilfredsstilles til en viss grad.. De som ikkje e nysgjerrig stagnerer som oftest :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Foppalgut fr. 19 aug. 2016 22:00 \n\nDu spurte jo om det du ogs\u00e5 myrah. Du m\u00e5 ha utrolig lite \u00e5 drive med da du skal v\u00e6re her \u00e5 bare v\u00e6re vanskelig?\n\nHoppetussa: hvis de med sm\u00e5 e usikker om de faktisk e sm\u00e5, kordan kan Superdigge damer v\u00e6re usikker om de e fine nok ved \u00e5 operere puppene, magen, nesen og tilbringe 7 dager i uken p\u00e5 treningsstudio\\!?\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa fr. 19 aug. 2016 22:02 \n\nIngen m\u00e5 ta ting som skjer p\u00e5 et jentevorspiel seri\u00f8st :D\n\nHihi, her kjekles ikke, jeg bare lurer p\u00e5 hva nysgjerrigheten kommer av. Ingen har vondt av \u00e5 bli utfordret p\u00e5 det, jeg har da i alle \u00e5r spurt barna mine om hvorfor de lurer p\u00e5 det de sp\u00f8r om. Det har v\u00e6rt utgangspunkt for mange flotte samtaler:)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 19 aug. 2016 22:03 \n\nDet har jeg heller aldri gjort, 'tussa. F\u00e5r till\u00f8p til hodepine bare av tanken p\u00e5 all kaklingen p\u00e5 stigende rus.\n\nSkjult ID med pseudonym smiliiet fr. 19 aug. 2016 22:05 \n\nHar faktisk aldri diskutert pi\\*\\* p\u00e5 vorspiel, tror ikke det er veldig vanlig. \nOg st\u00f8rrelsen har noe \u00e5 si. \n \n:)\n\nAh, hvem kan tr\u00e5dstarter v\u00e6re tro?:)\n\n@Smiilet: tror dette var vorspiel med damer i 40-\u00e5rene kor halvparten var separert og i \"utforskning\"/\"utfoldelsesfasen\" \n@Hoppetussa: Bare l\u00f8gn og fanteri p\u00e5 slike vorspiel?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 19 aug. 2016 22:06 \n\nFortell, smiliiet.\n\nIkke jeg heller, smiliiet, har aldri h\u00f8rt om at venninners venninner har diskutert det heller, det er da s\u00e5 individuelt hva folk liker, ganske privat er det ogs\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym smiliiet fr. 19 aug. 2016 22:08 \n\nRoken, mulig jeg har noe \u00e5 glede meg til da \ud83d\ude02 40+ er jo v\u00e6rste sort \u00e5 f\u00e5 inn i en bar, s\u00e5 det forundrer meg ikke \ud83d\ude02\ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa fr. 19 aug. 2016 22:09 \n\nRoken, jeg mener ikke at de er usikre p\u00e5 om den faktisk er liten, men om dama blir tilfredsstilt eller ikke pga st\u00f8relsen. Er jo det samme med damer med feks sm\u00e5 pupper det. Om de kanskje har litt komplekser, vil noen kanskje v\u00e6re usikre p\u00e5 om kj\u00e6resten faktisk mener det eller ikke, da de sier de er kjempefine. Om man har komplekser for ting,s\u00e5 er det vanlig \u00e5 v\u00e6re usikker. Jeg siker ikke at tr\u00e5dstarter har komplekser, men pr\u00f8ver bare \u00e5 forklare det jeg mener.\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa fr. 19 aug. 2016 22:10 \n\nGodt \u00e5 h\u00f8re Hovmester :D\n\n@Smiilet. tr\u00f8sten e at du ikkje e kommet ut av et forhold n\u00e5r du e 40\\!?..kanskje..du f\u00e5r bare s\u00f8rge for \u00e5 finne deg en kar innen den tid, s\u00e5 slipper du \u00e5 havne i flyfille-fella\n\nSkjult ID med pseudonym B\u00f8rrezen fr. 19 aug. 2016 22:11 \n\nDet heter \"penisst\u00f8rrelse\" - vennligst ikke beg\u00e5 orddelingsfeil p\u00e5 forumet. \n \nHvordan b\u00f8r egentlig peniser m\u00e5les? Kubikkcentimeter kanskje. \nHvor mange kubikkcentimeter kan du levere i minuttet, og i hvor mange minutter? \n \nJeg tror tykkelse er viktigere enn lengden, men du kan komme unna med mye rart om du er god i muntlig...if you catch my drift\ud83d\ude09 \n \nB\u00f8rrezen out\ud83d\ude0e\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa fr. 19 aug. 2016 22:12 \n\nRoken, ikke bare l\u00f8gn og fanteri, men mye fjas som f\u00f8lge av alkoholen :) De fleste har vel en tendens til \u00e5 overdrive ting litt i fylla. Ikke kom her og si at gutta boys aldri gj\u00f8r det da de sitter og pimper \u00f8l med gutta :)\n\n (mann 39 \u00e5r fra Hordaland) fr. 19 aug. 2016 22:13 Privat melding \n\n@Hoppetussa: aha..d\u00e5 s\u00e5 eg meg litt blind akkurat der :-) \nHmm..jaja..puppest\u00f8rrelse e ikkje s\u00e5 viktig for min del, men kan jo forst\u00e5 at kvinner har komplekser med det..det e vel individuelt det og: noen liker de store, noen liker de sm\u00e5..mens det kanskje ogs\u00e5 e viktig \u00e5 vite om de blir stimulert sj\u00f8l om de e sm\u00e5 eller store.\n\nSkjult ID med pseudonym smiliiet fr. 19 aug. 2016 22:13 \n\nHovmester: er den for liten s\u00e5 er det lite nytelse, er den for sv\u00e6r s\u00e5 er det lite nytelse. \ud83d\ude1c \n \nRoken; h\u00e5per da virkelig jeg har funnet en f\u00f8r 40?\\! \ud83d\ude31er ikke s\u00e5 glad i katter, nekter \u00e5 bli en ensom katte-dame som spiser middag med katten.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 19 aug. 2016 22:14 \n\nHan har ikke beg\u00e5tt en orddelingsfeil, men en s\u00e6rskrivings- og en stavefeil. \n \nJeg tror kubikkdesimeter er passende siden det kan sees som liter.\n\n (mann 39 \u00e5r fra Hordaland) fr. 19 aug. 2016 22:15 Privat melding \n@Hoppetussa: e vel som med det damene sier her: de har ikkje diskutert penisst\u00f8rrelser p\u00e5 vorspiel...eg har faktisk, hvis eg husker riktig, aldri diskutert kvinner (i sengen) med andre mannfolk p\u00e5 vorspiel..men det skal p\u00e5pekes at eg har vanket med fotballfolk..de vet jo nesten ikkje ka kvinner og sex e for noe\n\n (mann 39 \u00e5r fra Hordaland) fr. 19 aug. 2016 22:16 Privat melding \n\n@Smiilet: ka e galt med \u00e5 spise middag med katten? Snurt\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 19 aug. 2016 22:17 \n\nDet lurer jeg ogs\u00e5 p\u00e5. Det gj\u00f8r jeg nesten hver dag.\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi fr. 19 aug. 2016 22:18 \n\nJeg har opplevd en eneste gang at st\u00f8rrelsen hadde noe \u00e5 si, men jeg regner med at det var et ekstremtilfelle. Det var f\u00f8rste gang jeg h\u00f8rte uttrykket micropenis. Full st\u00f8rrelse ca 3 cm - i hvilestilling helt borte. Vi hadde et nydelig m\u00f8te og jeg hadde absolutt ingenting \u00e5 klage over, men over tid ville nok det blitt problematisk.\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa fr. 19 aug. 2016 22:19 \n\nSpiser alene hver dag jeg. Skulle hatt ei katte der :D\n\nSkjult ID med pseudonym smiliiet fr. 19 aug. 2016 22:23 \n\nHehe, jeg er ikke begeistret for katter s\u00e5 for meg er det ille \u00e5 ende der \ud83d\ude1dmen ser for meg et bilde jeg har sett av en dame i enden av et bord og katten i andre enden, 2 glass vin og tallerkener med spagetti.. Trist, eller.. Jojo, bedre enn ingen kanskje, s\u00e5 lenge det ikke er pels i maten.\n\nSom sagt i en annen tr\u00e5d, smiliiet: La det gro.\n\nSkjult ID med pseudonym smiliiet fr. 19 aug. 2016 22:46 \n\nHahaha \ud83d\ude02 \u00e5\u00e5eh.. Aha, jaha, okei\\!\n\nSkjult ID med pseudonym AnnOnym fr. 19 aug. 2016 22:49 \n\nF\u00f6r min del spelar storleken v\u00e4ldigt liten roll. Det \u00e4r mycket mer intressant vem den sitter p\u00e5. Och f\u00f6r all del beh\u00f6vs inte ens en penis f\u00f6r att ha riktigt bra sex. \ud83d\ude00 Som jag ser det \u00e4r storleken ointressant.\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling fr. 19 aug. 2016 23:03 \n\nL\u00e5nt fra den store verdensveven: \n \n\"Som hun sa brura -det hjelper ikke med en kuk hvis du ikke har en r\u00e6v \u00e5 skyve med\\!\" \n \nhttp://www.targetmap.com/viewer.aspx?reportId=3073 \n \n\"Menn som er for korte kan ta meg analt i doggy, men eg sliter med \u00e5 ri dem, menn som er for lange kan jeg ri, men det gj\u00f8r vondt \u00e5 f\u00e5 livmoren trykket opp i halsen, menn som har tynn pikk kan knulle meg i rumpa, men jeg kjenner dem ikke vaginalt og menn som har tykk pikk kan knulle meg vaginalt, mens det er et helvete \u00e5 ta dem i analen.. Menn som er gjennomsnittlig kan ta meg analt i doggy, bli ridd, knulle meg i rumpa og knulle meg analt, og alt er like deilig\"\n\n\ud83d\ude02 Den satt, sa brura\\!\ud83d\ude02\n\n (kvinne 50 \u00e5r fra \u00d8stfold) fr. 19 aug. 2016 23:07 Privat melding \n\nDu Store min \ud83d\ude02\ud83d\ude02\ud83d\ude02\ud83d\ude02\ud83d\ude02 kj\u00f8r p\u00e5 blingbling.dette var underholdning gn\u00e5r man kommer sliten hjem fra jobb \ud83d\ude02\ud83d\ude02\ud83d\ude02\ud83d\ude02\ud83d\ude02\n\nDer fikk kanskje @ts svar p\u00e5 ting han ikke visste at han lurte p\u00e5 engang\\!\ud83d\ude0e\n\n@Hov: Du kan glemme det sp\u00f8kelset\ud83d\udc7b p\u00e5 h\u00f8ylys dag (tross at det er m\u00f8rkt). Det manglet en 'j' - det hender n\u00e5r nynorskbrukere skriver bokm\u00e5l.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 19 aug. 2016 23:35 \nNuvel. Det ser ut som om Bongo fra Kongo har litt \u00e5 by p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester fr. 19 aug. 2016 23:42 \n\nJeg tok meg bryet verdt med \u00e5 fors\u00f8ke et par frases\u00f8k p\u00e5 sitatet ditt, bling, men fikk ingen treff. Ergo kan det v\u00e6re sakset fra en privat dialog med nevnte vedkommende?\n\nSkjult ID med pseudonym esset fr. 19 aug. 2016 23:48 \n\nFor meg har st\u00f8rrelsen noe \u00e5 si. De skal v\u00e6re store. Men d er meg - og kan sette meg i negativt lys , fordi noe tror jeg er vid som en OL arena . Men andre syns vel sm\u00e5 kjappe spinnville peniser er digg. Hva vet jeg ? \ud83d\ude09\n\nSkjult ID med pseudonym Conan fr. 19 aug. 2016 23:56 \n\n\"Uh-huh. this sounds like penis problems.\"\n\nSkjult ID med pseudonym kameleonen l\u00f8. 20 aug. 2016 00:00 \n\nSt\u00f8rrelse er viktig. Hos begge parter. Damene m\u00e5 huske \u00e5 trene indre muskler. Heller liten enn stor, sp\u00f8r du meg. \n@AnnOnym \nEnig, det viktigste er hvem den sitter p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling l\u00f8. 20 aug. 2016 00:05 \n\nNei - definitivt nei @Hov: Vi har ingen privat mailveksling. Hun du tenker p\u00e5 har ved en tidligere anledning underkjent meg og stengt 'byporten' her. Jeg har ikke tilgang til hennes profil. Vi er forskjellige i alder og livsfaser.\n\nOL-arena\ud83d\udc4d\ud83c\udffc\ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 20 aug. 2016 00:19 \n\nDet var nok en sp\u00f8k, bling, men likheten var likefullt sl\u00e5ende.\n\nOh my god\\! For en avslutning p\u00e5 finale\\! Jeg hadde ikke brydd meg noe om str de siste 30 minuttene\\! Oh lord\\!\n\nMen hvis det er ekko der nede kan det jo v\u00e6re pga en liten dings?\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 20 aug. 2016 00:27 \nP\u00e5 tide med en \u00f8nskereprise her, forst\u00e5r jeg: \n \nB\u00f8bben & Yogi med sin f\u00f8lsomme frustrasjon rundt tematikken: Gir Gass.\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Hedmark) l\u00f8. 20 aug. 2016 01:15 Privat melding \n\nJeg har h\u00f8rt mange damer diskutere st\u00f8rrelse og funksjon p\u00e5 menn. Og de forteller negative ting om eksens ferdigheter i senga. Ikke uvanlig. Jeg gj\u00f8r det faktisk ikke. Synes det er r\u00e5ttent. \nSt\u00f8rrelsen; ikke avgj\u00f8rende.\n\nSkjult ID med pseudonym Antonyma l\u00f8. 20 aug. 2016 03:32 \n\nen til dels morsom tr\u00e5d dette i grunn\\! ;D \n \nm\u00e5 innr\u00f8mme at eg lo et par tre ganger :-) \n \nklart penisst\u00f8rrelse har betydning, spesielt for vaginal nytelse (for begge), men den er ikke det eneste som har betydning. Work around it som det heter. \n \nDet aller viktigste for veldig mange damer er likevel dine \"muntlige prestasjoner\" som det nevnes oppi her, og der er det ikke hvor stor du er i kjeften som er avgj\u00f8rende.. ;D \nF\u00f8ler mange menn nok har mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 her..pornoindustrien har jo heller ikke fokusert s\u00e5 mye p\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 det feltet s\u00e5 det er vel naturlig at kunnskapen og fokuset er dertil rundt akkurat det.. Men det finnes b\u00e5de kilder til kunnskap, oppl\u00e6ring og relevant og nyttig info tilgjengelig om man leter...dette til orientering og oppmuntring til alle menn. Man blir jo aldri utl\u00e6rt p\u00e5 det omr\u00e5det heller...just saying..;P \n \nApropos: \nH\u00f8rt p\u00e5 (blandet) vorspiel for mange herrens \u00e5r siden: \"skulle tro mannfolk trodde klitoris var en j\u00e6vla ringeklokke og hvis man bare trykker hardt nok eller mange nok ganger p\u00e5 knappen s\u00e5 er det noen (les kvinnen) som kommer\\!\" \n(PS: vi er ikke s\u00e5 fine p\u00e5 det om det er menn til stede n\u00e5r vi snakker om s\u00e5nt der eg kommer fra) \nha ha ha ...det ble mye \"diverse\" latter husker eg...eg tror nok en del kvinner (og menn) kan relatere og gjenkjenne noe i det utsagnet.. ;P \n \n@lexi \nmicropenis p\u00e5 tre (\\!) cm. m\u00e5 eg innr\u00f8mme at eg ikke hadde taklet s\u00e6rlig bra. Det er vel oppriktig litt synd p\u00e5 de mannfolka vel....ikke mye til mandig fallossymbol det akkurat og totalt ubrukelig for vaginal nytelse..eller sex overhodet? Hvordan \"angriper\" man den saken liksom... \n \nHuffameg.. nei, kan du ikke \"se\" konturene av den eller kjenne den utap\u00e5 buksa til fyren er det grunn til varsomhet...stor varsomhet\\!\\! :o\n\nSkjult ID med pseudonym Lexi l\u00f8. 20 aug. 2016 07:52 \n\n@Antonyma: Jeg er ikke i stand til \u00e5 brette ut detaljer - men jeg var str\u00e5lende forn\u00f8yd da helgen var omme. P\u00e5f\u00f8lgende helg ogs\u00e5. Et godt fysisk samliv avhenger ikke av ett element alene. Men jeg kunne se for meg at det ville kunne blitt problematisk p\u00e5 sikt. Jeg legger nok uansett merke til smil og \u00f8yne mer enn jeg legger merke til hva som er under beltestedet, s\u00e5 jeg s\u00e5 rent bokstavelig talt ikke den komme. \n \nOg der jeg kommer fra er denslags totalt tabu \u00e5 diskutere, uansett hvor full en blir, men jeg signerer p\u00e5 ovennevnte utsagn om ringeklokken...\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 20 aug. 2016 07:54 \n\n\"... s\u00e5 jeg s\u00e5 rent bokstavelig talt ikke den komme.\" \n \nVar den S\u00c5 liten?\n\nSkjult ID med pseudonym hjerteress l\u00f8. 20 aug. 2016 07:58 \n\nDet at den fungerer uansett st\u00f8rrelse...\n\nSkjult ID med pseudonym Tipsern l\u00f8. 20 aug. 2016 08:10 \n\nSt\u00f8rrelse har noe og si, enten man vil eller ikke. Men om du har stor og ikke vet hvordan du skal bruke den da kan du heller ha liten og vite hvordan du skal bruke den for og si det s\u00e5nn. N\u00f8d l\u00e6rer naken kvinne og spinne samme med menn og kvinner. Har man et verkt\u00f8y s\u00e5 betyr det ikke automatisk at du kan h\u00e5ndtere det. Lykke til alle sammen sm\u00e5 eller store.... \n\ud83d\ude1c\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa l\u00f8. 20 aug. 2016 08:28 \n\n\"Vid som en OL-arena\".. Haha. gud bedre. H\u00f8rte en gang en som brukte uttrykket om ei dame, at hu var s\u00e5 vid, s\u00e5\u00a8det var som \u00e5 kaste balltre i verdensrommet... Kanskje det var han som hadde mikropenis..\n\nSkjult ID med pseudonym Klatremus l\u00f8. 20 aug. 2016 08:47 \n\nDet sl\u00e5r meg at denne tr\u00e5den har f\u00e5tt mange Forum-kikkere som ellers aldri ytrer seg her, til \u00e5 ytre sin mening. Hmm..... \ud83d\ude44\n\nSkjult ID med pseudonym Klatremus l\u00f8. 20 aug. 2016 08:47 \n\n\"Tveegget kniv\", ja. Vel, vel.... \ud83d\ude44\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester l\u00f8. 20 aug. 2016 09:07 \n\nJeg vil tro at problemet stort sett ligger hos kvinner som ikke trener muskulaturen i underlivet, med mindre mannen er klart under snittet. Det blir veldig slapt og d\u00f8dt, uavhengig av hvor stor mannen er. \n \nSnakker dere om \u00e5 holde bekkenbunnsmuskulaturen ved like p\u00e5 disse vorspielene, kvinner? \n \n\"Bekkenbunns\u00f8velser b\u00f8r alle kvinner gj\u00f8re, helst 3-4 ganger i uka. \nGj\u00f8r \u00f8velsene n\u00e5r du gj\u00f8r deg klar om morgen foran speilet, n\u00e5r du pusser tenner, eller er i dusjen. \nSp\u00f8r partneren din om han merker at du blir sterkere.\" \n \nhttp://www.nyevibber.no/fa-en-strammere-vagina/\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Telemark) l\u00f8. 20 aug. 2016 09:11 Privat melding \n\nJeg f\u00f8ler kvinnfolka aldri t\u00f8r si det som det er, hehe. Her skal mannfolka strykes med h\u00e5rene for \u00e5 ikke for\u00e5rsake uopprettelig skade p\u00e5 sinnet. :-P Neida, jeg vet at dette oppleves sv\u00e6rt forskjellig og at det ikke er noe fasitsvar. \n \nMen likevel; st\u00f8rrelsen har noe \u00e5 si, men det ligger ofte i ytterpunktene. Akkurat som at menn merker forskjell n\u00e5r det kommer til vaginaen v\u00e5r. S\u00e5 det er vel en kombinasjon av b\u00e5de kvinnens og mannens \"tilstand\" som avgj\u00f8r om man f\u00f8ler at st\u00f8rrelsen (alltid) har noe \u00e5 si. \nHos kvinner er det helt klart individuelt hva man liker og har man behov for, men generelt kan jeg t\u00f8rre \u00e5 si at er den altfor kort, for tynn eller for lang s\u00e5 kan akten oppleves som mindre tilfredstillende for dama. Og joda, det handler ogs\u00e5 om at dere m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 bruke det dere har, men hvis ikke verkt\u00f8yet er tilpasset bruksomr\u00e5det, s\u00e5 kan det v\u00e6re tyngre \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt jobben. Det er bare s\u00e5nn det er. \nMange menn er megastolte hvis de har en penis som godt over gjennomsnittet (og de viser den mer enn gjerne fram, merkelige greier). De har en tanke om at kvinner digger dette (her har vel pornoen spilt en rolle, der fremstilles det at kvinner helst vil ha det s\u00e5 stort som mulig). Husk at skjeden v\u00e5r er ikke mer enn 7-10 cm lang og strekker seg et par cm n\u00e5r man er opphisset. Mulig\u00a0mange kvinner visuelt sett tenner p\u00e5 store peniser, men \u00e5 f\u00e5 banket livmortappen gul og bl\u00e5 under samleie er noe de fleste av oss lett takker nei til. \nHar du en gjennomsnittspenis, kanskje litt mindre, kanskje litt st\u00f8rre, no worries. Litt kort og tykk er generelt bedre enn lang og tynn, og det er fordi vi f\u00f8ler penis mer. Det er ikke fordi vi skal v\u00e6re kjipe, men fordi naturen har designet oss s\u00e5nn. ;-) \n \nEt fors\u00f8k p\u00e5 en forklaring, tr\u00e5dstarter.\n\nSyns det e hyggelig at damene tar seg tid til \u00e5 diskutere og v\u00e6re oppriktig i denne tr\u00e5den. :-) Mange fine og artige svar\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa l\u00f8. 20 aug. 2016 18:13 \n\nVi \u00f8nsker jo \u00e5 v\u00e6re til hjelp @roken \ud83d\ude06\ud83d\ude06\n\nSkjult ID med pseudonym Chutlu l\u00f8. 20 aug. 2016 18:28 \n\nRoken: Du likte dette penis pratet\n\n@Chutlu: Ja, eg syns det var en ok diskusjon og tilbakemelding s\u00e5 langt :)\n\nSkjult ID med pseudonym - l\u00f8. 20 aug. 2016 23:16 \n\nHos meg er det motsatt, jeg er ganske stor, og har opplevd at kvinnen blir s\u00e5r n\u00e5r jeg starter p\u00e5 runde to. Min libido er hinsides, og jeg har ikke problemer med \u00e5 knulle natta gjennom\\! (Dette er faktisk helt sant, selv om neppe noen tror meg). Dette er selvf\u00f8lgelig mye avhengig av om hun har f\u00f8det eller ikke, og alder. N\u00e6rmer kvinnen seg 40 blir hun kjapt v\u00e5t igjen etter \u00e5 ha kommet en gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58019f33-62d7-4636-be65-afaca9e9ee4a"}
+{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2015/10/en-jule-hjort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:11Z", "text": "## l\u00f8rdag, oktober 10, 2015\n\n### En jule-hjort\\!\n\n\n\n \nJeg har ingen store planer om \u00e5 lage tusen julekort i \u00e5r - jeg skal bare lage julekort n\u00e5r jeg selv har lyst. Dette ble til i helga, og det satt laaaangt inne... Det hullete \"vinduet\" har jeg stanset ut selv med en die kj\u00f8pt hos Simon Says. Juletr\u00e6rne laget jeg med l\u00e5nte puncher, det samme med hjorten. Men stempelet har jeg fiksa sj\u00f8l - b\u00e5de designet og selve stemplingen :)\u00a0\n\n \n\n\n\n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff299517-c2f2-473c-9bad-a6a970ec4589"}
+{"url": "https://snl.no/Marius_Hammer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:08Z", "text": "# Marius Hammer\n\n\n\nMarius Hammer var en norsk gullsmed\u00a0som arbeidet i Bergen. Han tok mesterbrev og reiste blant annet til Tyskland. I 1870 overtok han farens gullsmedfirma i Bergen og utviklet det til \u00e5 bli et av Norges ledende gullsmedfirmaer. Hammer satset s\u00e6rlig p\u00e5 eksportmarkedet og turistn\u00e6ringen.\n\nI 1890 begynte han \u00e5 produsere arbeider i emalje og firmaet ble ledende i landet ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Arbeider fra firmaet er representert i alle de tre norske kunstindustrimuseene, samt i flere utenlandske museer.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Marius Hammer. (2016, 30. september). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Marius\\_Hammer.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2f75a60-2ee2-4bac-b156-70dd69e4357f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/David_Fern%C3%A1ndez_Borbal%C3%A1n", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:51Z", "text": "# David Fern\u00e1ndez Borbal\u00e1n\n\nDavid Fern\u00e1ndez Borbal\u00e1n\n\n30\\. mai 1973 (43\u00a0\u00e5r) \nAlmer\u00eda, Spania\nDommer i FIFA siden\n\n2010\u2013\n\n**David Fern\u00e1ndez Borbal\u00e1n** (f\u00f8dt 30. mai 1973 i Almer\u00eda) er en spansk fotballdommer som til daglig d\u00f8mmer i Spanias \u00f8verste divisjon Primera Divisi\u00f3n.\n\nFern\u00e1ndez Borbal\u00e1n debuterte i Primera Divisi\u00f3n den 12. september 2004 i en kamp mellom Levante UD og Racing de Santander.^(\\[1\\]) Han ble utnevnt til FIFA-dommer i januar 2010^(\\[2\\]), og fikk sin seniordebut den 18. januar samme \u00e5r i en vennskapskamp mellom Finland og S\u00f8r-Korea.\n\nHan har d\u00f8mt flere kamper b\u00e5de i UEFA Europa League og UEFA Champions League. Den 10. desember 2011 d\u00f8mte han El Cl\u00e1sico mellom Real Madrid CF og FC Barcelona.^(\\[3\\]) Fern\u00e1ndez Borbal\u00e1n deltok ogs\u00e5 under EM i fotball 2012 i det spanske dommerteamet under ledelse av Carlos Velasco Carballo.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f69a4311-be73-4834-89f8-8eefda075a46"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/sommerbrud-inger-harriet-hegstad-9788202317911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:53Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 240 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Fiolsteinen |\n| Serienummer: | 12 |\n| ISBN/EAN: | 9788202317911 |\n\n##### Omtale Sommerbrud\n\n *Grim*\\! Hun visste ikke om hun sa det h\u00f8yt, eller om det var et skrik i henne. Hun h\u00f8rte Torbj\u00f8rns stemme, men den kom langt borte fra. \n\u2013 Hansine, hva er det for noe? Han ristet henne lett i skulderen. \u2013 Kj\u00e6reste, blir det for mye for deg? \nHun ga ham et bunnl\u00f8st blikk og svelget. \n\u2013 Nei, eller ... Hun gispet etter luft og s\u00e5 en annen vei mens hun ventet p\u00e5 at hjertet skulle roe seg. Vogn etter vogn kj\u00f8rte inn p\u00e5 kirkeg\u00e5rden, men det eneste Hansine kunne se, var en m\u00f8rkkledd skikkelse i skjul bak tr\u00e6rne. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7416946-7347-4bd2-b1e4-f97ce9da4e6d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Har-kostet-oss-163000-kroner-105128b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:56Z", "text": "# \\- Har kostet oss 163.000 kroner\n\n\u2014 Vi har tapt store penger p\u00e5 disse folkene, sier \u00d8yvind H. Ellingsen, eier i selskapet Baltnor.\n\n 3. mars 2005 06:00 \n\nwidget-list\n\n24\\. september i fjor signerte litauiske Tomas Eigelis en arbeidskontrakt med det litauiske selskapet Baltnor.\n\nIf\u00f8lge dokumentasjon Bergens Tidende har innhentet fra bedriftsregisteret i Litauen, er bergenseren \u00d8yvind H. Ellingsen eneaksjon\u00e6r i selskapet. Baltnor ble stiftet i februar i fjor, og har adresse i Kaunas.\n\nIf\u00f8lge firmaattesten skal Baltnor blant annet drive med delfabrikkerte sammenleggbare seksjoner i tre, produksjon av lette d\u00f8rer og innredninger. Selskapet skal ogs\u00e5 drive salg, og finne arbeidere til slik virksomhet.\n\nBaltnor er ogs\u00e5 eneeier av det norskregistrerte firmaet NorLit AS, if\u00f8lge daglig leder Geir Tyssedal i NorLit AS.\n\nDa Bergens Tidende f\u00f8rst kontaktet Baltnor-eier Ellingsen om l\u00f8nnstvisten, avviste han enhver befatning med saken.\n\n\u2014 Jeg selger m\u00f8bler til hoteller gjennom NorLit. De greiene med disse litauerne har jeg ingenting med, sa Ellingsen.\n\nSenere vedgikk Ellingsen at han kjenner til pengekrangelen. Men han er sterkt uenig i fremstillingen som de litauiske arbeiderne gir.\n\n\u2014 Vi har s\u00f8rget skikkelig for disse folkene. Men n\u00e5r Eigelis p\u00e5tar seg en jobb og deretter gj\u00f8r feil som koster oss 163.000 kroner, s\u00e5 kan ikke vi betale for arbeidet, sier Ellingsen, som understreker at han kan dokumentere alle kostnadene og alle utbetalingene som er gjort.\n\n\u2014 Eigelis tok p\u00e5 seg en jobb, og hadde et team som skulle gj\u00f8re den. Det gikk helt galt, for \u00e5 si det pent, sier Ellingsen.\n\nBaltnor-gr\u00fcnderen sier at det for \u00f8vrig var KPMG Litauen som gjorde papirarbeidet med stiftelsen av selskapet, og at han i dag bare eier 50 prosent av Baltnor. If\u00f8lge Ellingsen har Baltnor heller ikke lenger eierinteresser i NorLit AS.\n\n\u2014 Det er kommet nye eiere i NorLit AS, sier Ellingsen.\n\n\u2014 Hvem er det da?\n\n\u2014 Det har du overhodet ingenting med. Det f\u00e5r du se i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene n\u00e5r den tid kommer. Firmaets advokat har sendt de nye papirene dit, sier Ellingsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20517953-2be8-4d8c-91e8-2c2f6075efef"}
+{"url": "http://info.blogg.no/1346464535_20_gode_grunner_til__.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:12Z", "text": "### 105 kommentarer\n\n\n\n#### siw michelle\n\n01.09.2012 kl.13:53\n\nLiker veldig godt oppsettet hos dere. Hvordan vi kan bestemme st\u0159rrelsene p\u013a bildene i innleggene, alle fine designene vi kan ha, og s\u013a mye mer. Har pr\u0159vd b\u013ade blogspot og wordpress, men liker meg best her :- )\n\n\n\n#### Renate\n\n01.09.2012 kl.14:26\n\nJeg liker blogg.no av mange grunner. Det er veldig ryddig, og det er kjempeenkelt\\! Designet blir som oftest veldig fint ;)\n\n\n\n#### Romain Katrina\n\n01.09.2012 kl.14:44\n\nAkkurat som Renate (:\n\n\n\n#### Adina\n\n01.09.2012 kl.15:26\n\nhar alltid v\u0107rt her, kommer alltid til \u013a v\u0107re her .. liker det kjempe godt :-) \n \neneste jeg syns mangler er en kategori p\u013a forsiden \"salg\" og en \"ufrivillig barnl\u0159se\" :-)\n\n\n\n#### Hjortefot\n\n01.09.2012 kl.16:50\n\nHva med en kategori for Jakt? \n \nOg litt mindre rosa farger?\n\n\n\n#### Bianca - LIVET I SPANIA\\&FOTOGRAFERING\n\n01.09.2012 kl.16:53\n\ndere burde fikse s\u013ann at vi i utlandet ikke m\u013a skrive inn en kode hver gang vi kommenterer, d\u0159dsirriterende.\n\n\n\n#### Martine R\u0159rhus\n\n01.09.2012 kl.17:46\n\n\n\n#### Barbie\n\n01.09.2012 kl.17:52\n\nMange bra grunner her, men savner dog mer seri\u0159sitet fra deres side. Har tidligere tipset dere om mange blogger som bryter ved norsk lov ved \u013a fks publisere bilder og fullt navn / personalia (telefonnummer, postadresse, etc) om andre personer som ikke har gitt samtykke til det. \n \nFor et \u013ar siden tipset jeg dere om en blogg hos dere som var opprettet kun i den hensikt \u013a henge ut meg som person. P\u013a bloggen fantes bilder, telefonnummer, fullt navn, bilder av mine familiemedlemmer, info om skolen jeg gikk p\u013a osv, samt en hel masse falske rykter om meg som overhodet ikke var sanne, men som omtalet b\u013ade meg og min familie negativt. Blant annet var det ogs\u013a en lang liste over alt som var galt med utseendet mitt, og setninger som \"hvordan kan denne stygge jenta leve? Slike feite, ekle mennesker burde bli buret inne s\u013a hun ikke gir gamle damer hjerteinfarkt n\u013ar hun g\u013ar i byen\" ble flittig brukt sammen med drapstrusler om \u013a opps\u0159ke meg og ta livet av meg. Da jeg rapporterte denne bloggen til dere, fikk jeg som svar fra dere at dere ikke s\u013a grunn til \u013a reagere p\u013a bloggens innhold. \n \nFem av mine venninner oppdaget bloggen, ble fly forbannet, og rapporterte den inn til dere. F\u0159rst DA ga dere meg et ordentlig svar og sa at dersom jeg ville ha den fjernet m\u013atte jeg anmelde den til politiet, ettersom ansvaret l\u013a hos dem. Jeg gikk da til politiet og fikk beskjed om at ansvaret l\u013a hos dere i blogg.no. Jeg m\u013atte faktisk true dere med \u013a g\u013a til VG med saken f\u0159r dere fikk r\u0107va i gir og fjernet den. \n \nSlikt b\u0159r ikke forekomme p\u013a en seri\u0159s platform, synes jeg. Har tidligere blogget p\u013a blogg.se, og ble sv\u0107rt positivt overrasket da jeg la ut et bilde og to dager senere fikk en mail fra blogg.se om at jeg m\u013atte fjernet bildet i og med at det kunne oppfattes st\u0159tende og at bloggen min ville v\u0107re passordbeskyttet frem til bildet var fjernet. \n \nJeg liker blogg.no veldig godt, god platform, lett \u013a finne frem etc, men akkurat denne ENE tingen synes jeg dere burde skjerpe dere med. :)\n\n\n\n#### Julianna\n\n01.09.2012 kl.18:07\n\nJeg er kjempeforn\u0159yd med appen deres, den gj\u0159r det s\u013a mye enklere \u013a blogge i farta :-) som et supplement til appen bruker jeg ogs\u013a \u013a g\u013a inn p\u013a blogg.no i mobilens nettleser dersom jeg \u0159nsker mer avansert redigering av innlegg (sette inn linjer etc).\n\n\n\n#### therese og heidi\n\n01.09.2012 kl.19:04\n\nLiker alt, utenom de stadige nedetidene som var tidligere, og at man kan stille inn n\u013ar forh\u013and-skrevne innlegg skal publiseres.\n\n#### sondre2000\n\n01.09.2012 kl.23:10\n\nBianca: Det er for \u013a hindre at alt av innlegg blir oversv\u0159mt av irriterende spam, s\u013a det vil nok ikke bli endret, dessverre.\n\n\n\n#### eventyrilivetmitt\n\n01.09.2012 kl.23:32\n\nEg synest at blogg.no er ei kjempekul nettside der man kan ha sin eigen blogg og for si hva vi vil sei til alle andre\\!\n\n\n\n#### Seline\n\n02.09.2012 kl.00:07\n\nJeg hadde blitt veldig glad om man kunne sette inn en tid et forh\u013andsskrevet innlegg skulle pupliseres, slik som Tumblr.. Vet at det hadde hjulpet mange som ofte er helt opptatt noen dager innimellom. Tror mange hadde blitt glad for denne funksjonen\\! :-)\n\n\n\n#### trappedinthiseternity\n\n02.09.2012 kl.01:07\n\njeg liker tumblr litt bedre, da de har mange flere nyttige funksjoner. men tro meg, der er det ogs\u013a ting som irriterer. det fine der er at man ikke beh\u0159ver og v\u0107re en html ekspert for og bytte design, samtidig som man kan v\u0107re det ogs\u013a.\n\n\n#### PowerTorsk\n\n02.09.2012 kl.03:06\n\nJeg vurderer sterkt \u013a bytte til noe annet, fordi blogg.no s\u013a \u013apenbart er siktet mot jenter. F\u013ar jeg en tilfeldig leser som klikket seg inn fra \"Nyeste innlegg\", kommer personen garantert aldri tilbake, fordi den personen som finner bloggen min er en jente p\u013a 15 \u013ar. I alle fall 99% av tiden. \n \nOgs\u013a har det ikke g\u013att an \u013a huke av \"Husk meg?\" s\u013a krysset forblir i boksen siden ifjor en gang tror jeg. S\u013ant skulle man tro profesjonelle bloggtjenester luket ut.\n\n\n\n#### blogg.no\n\n02.09.2012 kl.03:31\n\nPowerTorsk: Dersom \"Husk meg\" ikke fungerer i bloggen din skyldes det kodefeil i designet, eller feil i et javascript som lastes i bloggen.\n\n#### Thor Kenneth\n\n#### Rose & Royce\n\n02.09.2012 kl.09:56\n\nJeg blogger p\u013a blogg.no fordi det er enkelt og morsomt \\<3 \\<3\n\n\n\n#### Karoe\n\n02.09.2012 kl.10:19\n\nSyntes det burde v\u0107rt en mulighet til \u013a velge strl (i px) p\u013a bildene som lastet opp fra mobilapp\\! :D\n\n\n\n#### Milla Sophie\n\n02.09.2012 kl.10:42\n\nHar egentlig bare hatt bloggene mine her jeg. Har blitt s\u013a vandt til det, og det er s\u013a lett. Liker blogg.no rett og slett\\! 8D\n\n\n\n#### vaniljeogpepper\n\n02.09.2012 kl.11:04\n\n..kan det ikke dre oppdatere kommunenes sider? eksempelvis p\u013a Skiens forside er det (kun) 2 bloggshouter fra 19 mars,den ene bloggen er ikke lengre tilgjennllig..Vet det er fler kommune forsider med samme 'problem'.. \n \n#### SweetSugarAnna\n\n02.09.2012 kl.11:19\n\nJeg elsker bare blogg.no jeg syns det er en ryddig side. jeg har pr\u0159vd litt forskjellig og ingen ting er like lett som blogg.no :-D Jeg liker utrolig godt det faktum at blogg.no har konkurranser og du kan legge til venner og f\u0159lge med p\u013a innleggene dems :-D\n\n\n\n#### Bianca - LIVET I SPANIA\\&FOTOGRAFERING\n\n02.09.2012 kl.11:32\n\nJeg er klar over det, men g\u013ar det ikke p\u013a en annen m\u013ate? For oss som bor i utlandet er det ufattelig irriterende. M\u013a jo finnes en annen m\u013ate \u013a hindre spam. Eller at blogger som s\u0159ker om det kan f\u013a endret slik at p\u013a dems ip s\u013a slipper de \u013a skrive inn s\u013ann kode eller noe slikt.\n\n\n\n#### Carina\n\n02.09.2012 kl.12:17\n\nTrives godt her inne, men savner noen funksjoner. \n \nF.eks hadde det v\u0107rt deilig \u013a kunne forh\u013andslage innlegg, og bestemme n\u013ar disse skulle postes. Er veldig kjedelig at blogggen ligger \"d\u0159d\" i mange dager n\u013ar man er p\u013a ferie, og kanskje ikke er i n\u0107rheten av nett. \n \nHadde ogs\u013a v\u0107rt deilig \u013a kunne ha mulighet til \u013a endre str, farge, type p\u013a skrift i innlegg dette er ting jeg savner fra andre bloggplattformer. Og ogs\u013a mulighet til \u013a kunne legge inn bildetekst. Alts\u013a en tekst som er i sammenheng med bildet i stedet for \u013a legge igjen setninger under bilde...\n\n\n\n#### Thea\n\n02.09.2012 kl.12:23\n\nJeg foretrekker blogspot. Men det som er utrolig bra med blogg.no er at det er lettere \u013a f\u013a lesere\\!\n\n\n\n#### blogg.no\n\n02.09.2012 kl.13:08\n\n\n\n\n#### Stine Amundsen\n\n02.09.2012 kl.17:01\n\n#### idso1\n\n02.09.2012 kl.19:45\n\nJeg liker og blogge men jeg har veldig masse skrivefeil men fikser det s\u013a fort jeg se de\n\n\n\n#### Mie - Ulik deg\n\n02.09.2012 kl.20:01\n\nSyns dere b\u0159r ordne det s\u013ann at man kan forh\u013andsskrive og publisere dem p\u013a et angitt klokkeslett. Er skikkelig dumt \u013a ikke f\u013a blogget p\u013a mange dager hvis man er bortreist eller ikke har mulighet til \u013a skrive.\n\n\n\n#### \n\n02.09.2012 kl.22:53\n\nEnig med mie \\!\\!\n\n\n\n#### Hjortefot\n\n03.09.2012 kl.07:50\n\nG\u013ar det an \u013a tone ned rosafargene?\n\n\n\n#### cface\n\n03.09.2012 kl.11:27\n\nFordi blogg.no er best \\<3 \u2665\u2665\n\n\n\n#### Susanna - nygift & gravid\n\n03.09.2012 kl.12:11\n\n\u00d6nskar fortfarande att ni kan g\u00f6ra som p\u013a blogg.se f\u00f6rstasida, att ni lyfter fram andra bloggare p\u013a er portal genom \"artiklar\". Tror ni hade vunnit p\u013a det och det g\u00f6r blogg.no mer attraktivt\\!\n\n\n\n#### Helle Ovedie\n\n03.09.2012 kl.22:00\n\nHovedproblemene mine er at blogg.no ikke tilbyr noen god oversiktlig utkastfunksjon. Jeg liker ikke innleggsoversikten i det hele tatt. Synes ogs\u013a det er tungvindt design siden den g\u013ar over flere forskjellige kodesett.\n\n\n#### PowerTorsk\n\n03.09.2012 kl.23:32\n\n@info.blogg.no \n \nDet fungerer ikke her heller. Ikke p\u013a noen blogger, i noen nettleser p\u013a noen enhet. Men den husker meg da.\n\nP\u013a Wordpress kan man se statistikk for hele tiden man har blogget, og der ser man ikke bare sidevisninger og unike lesere - man kan ogs\u013a se hvor leserne kommer fra (om noen har linket til deg, med andre ord), hva de s\u0159kte p\u013a for \u013a finne bloggen din og hvilke innlegg som de trykket mest p\u013a hos deg. I tillegg kan man legge et innlegg i flere kategorier, noe jeg savner her p\u013a blogg.no. Jeg sendte ogs\u013a en mail i l\u0159pet av juli eller august, og den er fortsatt ikke blitt svart p\u013a... Beste bloggportal? Kan nok ikke si meg helt enig. ;)\n\n#### Bianca - LIVET I SPANIA\\&FOTOGRAFERING\nG\u013ar vel ann at de som bor i utlandet kan sende inn den ip-en de har p\u013a hjemmenettet sitt (og at de har en begrensning p\u013a \u013a fjerne captcha kun fra 1 ip som de da bruker hjemme). Og om man bytter ip, antar jeg at ingen andre ville fortsatt \u013a brukt den gamle p\u013a blogg.no, og da g\u013ar det vel at om det g\u013ar 1-2 mnd uten bruk av ip'en m\u013a man s\u0159ke p\u013a nytt? :) Eller at man rett \u013a slett m\u013a s\u0159ke v\u0107r 3-6mnd med ipen sin, s\u013a dere kan garantere at den blir brukt, og det ikke g\u013ar noe spam igjennom. Er jo en del utenlandske bloggere som bruker blogg.no :)\n\n\n\n#### Natthawut Wannachat\n\n04.09.2012 kl.21:54\n\nJeg elsker Blogg.no fordi jeg l\u0107rer meg bedre i \u013a skriver og norsk :) \n \nliker \u013a kom gjennom andre sine profil og f\u0159lg med hva de hold p\u013a med. Det er koselig \u013a ha blogg.no.\n\n\n\n#### Marte\n\n05.09.2012 kl.05:23\n\njeg savner veldig og kunne poste innleggene i flere kategorier, da hadde det v\u0107rt fullkomment.\n\n\n\n#### Tuva\n\n05.09.2012 kl.15:52\n\njeg hadde ikke klart meg uten blogg, elsker dere blogg.no\\! (men jeg liker ikke at det er \"naken\" rekalmer her.. noe mamma reagerer p\u013a og vil helst skjerme barnet sitt for dette. jeg er jo bare 12. )\n\n\n\n#### sana bhatto\n\n05.09.2012 kl.20:16\n\nHallo, jeg syns det er enkelt og raskt \u013a blogge hos blogg.no. \n \nVeldig ryddig er det ogs\u013a.Kommer til \u013a blogge hos blogg.no en god stund videre:) \n \nDerfor blogger jeg p\u013a blogg.no. \n \nHilsen sana ;)\n\n\n\n#### tmkf\n\n05.09.2012 kl.23:07\n\nhar lastet ned blogg.no appan p\u013a iphonen min, s\u013an at jeg kunne skrive deler der. og alle gangene jeg har skrevet de der, blir de slettet\\! blir drit forbanna\\!\\! har brukt lang tid p\u013a \u013a skrive dem. kanskje det har litt med at noen av dem er s\u013a lange, men hvorfor skal det v\u0107re s\u013an? \n \njepp, jepp. men ellers er blogg.no topp\\! \\<3\n\n\n\n#### Kristine\n\n07.09.2012 kl.10:15\n\nLiker blogg.no fordi det er enkelt og oversiktlig. Men savner \u013a kunne skrive innlegg og bestemme n\u013ar de skal publiseres, og \u013a kunne svare p\u013a kommentarer p\u013a appen. Hadde ogs\u013a v\u0107rt supert \u013a kunne legge innlegg i flere kategorier ;)\n\n\n\n#### Marit Hage Olsen\n\n07.09.2012 kl.21:00\n\nmye enklere enn alle andre. Gratis, ryddig og fint\\! + at det er enkelt og f\u0159lge med p\u013a de som er p\u013a toppen.\n\n\n\n07.09.2012 kl.23:35\n\ntbnorwayjb.blogg.no: Om du bruker lang tid p\u013a \u013a skrive et innlegg p\u013a appene timer det ut. De er beregnet p\u013a korte innlegg n\u013ar du er p\u013a \"farten\", ikke til \u013a erstatte blogging fra PC.\n\n\n\n#### Whoot - den hypre gutten\\!\n\n08.09.2012 kl.10:42\n\nJeg har ALLTID problemer med \u013a laste opp bilder og irriterer meg grensel\u0159st over det\\!\\! \n \nputter f.eks inn 20 bilder fra dagen, og n\u013ar opplastningen er ferdig, s\u013a lukker alle internett siden seg, eller s\u013a bare stopper den. Derfor m\u013a jeg laste opp bildene igjen, men neida, det kan skje enda en gang\\!\n\n\n\n#### Shiki.blogg.no\n\n08.09.2012 kl.12:24\n\nja jeg liker blogg.no.. \n \nmen hallo o.o \n \nig\u013ar s\u013a var profil bildet mitt og alle wigdetsene borte\\!\\!o\\_o \n \ns\u013ann plutselig..og ingenting forandring har hendt i dag.S\u013a jeg lette etter widgetsene mine siden alle linkene st\u013ar der enda..men s\u013a fant jeg dem der hvor man skriver kommentarer\\!? \n \nomg.FAEN.beklager for det stygge ordspr\u013aket,men jeg har brukt tid til \u013a kode ut bildene,lage gifs og s\u013ant til bloggen ogs\u013a skjer plutselig dette\\!?.Hadde blitt utrolig glad om dere hadde hjulpet meg.\n\n\n\n#### Kira Nadine\n\n08.09.2012 kl.15:17\n\nBlogg.no er best\\! Men er helt enig med mie, dere skulle gjort slik at n\u013ar vi lagrer et innlegg p\u013a utkast s\u013a kan vi legge til dag og dato, s\u013a legges edn automatisk ut p\u013a bloggen eller noe, hadde v\u0107rt helt supert\\!\\! :-) +Jeg synes dere skulle gjort noe mer med mobilappen, slik at vi kan se statistikk der osv.:)\n\n\n\n#### Edel Kristina\n\n08.09.2012 kl.19:57\n\nElsker blogg.no\\! Det er enkelt, ryddig og perfekt\\! Blogger her fordi jeg har god oversikt over topplista, venner, nye innlegg, kommentarer, ja alt mulig\\! Pr\u0159vde meg p\u013a bloggr, men skj\u0159nte seri\u0159st ingenting.... Haha\\! :D\n\n\n\n#### Trois \u00c9toiles\n\n08.09.2012 kl.20:26\n\njeg savner \u013a kunne bla videre bakover i bloggen n\u013ar man kommer nederst p\u013a forsiden. i stedet for \u013a m\u013atte g\u013a helt opp igjen p\u013a siden og begynne \u013a lete i arkivet. Det gidder jeg sv\u0107rt sjeldent. Liker jeg en blogg s\u013a trykker jeg meg videre side etter side, men dette g\u013ar vel ikke p\u013a blogg.no slik jeg har erfart det?\n\n\n\n#### tbnorwayjb.blogg.no\n\n09.09.2012 kl.00:24\n\n09.09.2012 kl.13:45\n\n\n#### This is the Future\n\n09.09.2012 kl.16:39\n\nKult..\n\n\n\n#### Fritidsemilie\n\n09.09.2012 kl.21:02\n\nelsker blogg.no elsker sida dokkes, har ein blogg no som mangen g\u013ar inn p\u013a men f\u0159r var det ingen s\u013a n\u013ar eg skulle akkuratt til og slutte med og blogge s\u013a kom det fleire og fleire og kommenterte s\u013a tusen takk :)\\<3\n\n\n\n#### IDA SOFIEE\n\n10.09.2012 kl.23:10\n\nDet var her jeg begynte \u013a pupblisere ting om min hverdag og s\u013annt for 3 \u013ar siden.. S\u013a da har jeg bare holdt meg her.. + at jeg vet hvor alt er hen, og jeg kan systemet. Hadde jeg skulle byttet s\u013a m\u013atte jeg ha l\u0107rt meg aaaalt p\u013a nytt.. og det orker jeg ikke\\! Pluss at det er s\u013a\u013a enkelt \u013a bytte design n\u013ar man vil osv.. s\u013a da er det blogg.no jeg har brukt hele tiden\\! Har tilog med hatt flere blogger her p\u013a blogg.no, s\u013a det tyder vel p\u013a at dere gj\u0159r en bra jobb.. eller hva? :)\n\n\n\n#### Veronica B. Nettum's fotoblogg.\n\n11.09.2012 kl.13:48\n\nEr en veldig lett side \u013a fikse html koder p\u013a\\! n\u013ar man f\u0159rst kommer inn i sammenhengen da :-) Og ellers er jeg vel ganske enig i resta\\! Men for de som ikke har s\u013a peil p\u013a html koder hadde det v\u0107rt greit med noen andre menytyper og header typer osv. blogger.com har jo slike forskjellige temaer, og det hadde v\u0107rt genialt hvis blogg ogs\u013a fikk det :-)\n\n\n\n#### Angelica\n\n11.09.2012 kl.17:55\n\nJeg blogger her fordi jeg liker denne siden best. Jeg har pr\u0159vd noen andre, og jeg fattet nesten ingen ting... Og blogg.no tilfredstiller de fleste kravene mine til blogging. \n \nJeg skulle \u0159nske, som mange andre her, \u013a kunne sette en \"timer\" p\u013a innleggene, s\u013a det ikke blir publisert f\u0159r den dagen og klokkeslettet, og p\u013a appen burde det g\u013a an \u013a svare kommentarene du har f\u013att. Dere kunne gjerne gjort det litt lettere for oss som ikke er html - genier \u013a lage design, uten \u013a ha de basic designene. Gjerne skriv et innlegg om hvordan dette html-systemet fungerer eller noe .. \n \nKlem Angelica \\<3\n\n\n\n#### Sarah Hjelle\n\n11.09.2012 kl.20:47\n\nJeg bare elsker blogg.no :-)\n\n#### Marte\n\n11.09.2012 kl.22:33\n\nJeg blogger her fordi jeg ble s\u013a m\u0159kk lei av blogspot\\!\n\n\n\n#### emilie\n\n12.09.2012 kl.12:17\n\nhei:) jeg kommer egentlig fra mo men skriver p\u013a bokm\u013al s\u013ann at de fleste skj\u0159nner meg:) \n \njeg blogger her pga min bestevenninne sa jeg m\u013atte f\u013a meg en blogg:) den var ike noe bra i starten med masse farger og innlegg uten bilder osv.... boring :( men n\u013a er jeg kommet meg p\u013a topp og i dag leste jeg at jeg l\u013a p\u013a 40 av 100 p\u013a rana:) h\u013aper jeg kommer meg h\u0159yere opp:) elsker og lese blogger elsker alt med blogg:)\n\n\n\n#### lovejdbieber.blogg.no\n\n12.09.2012 kl.14:44\n\nhei\\! jeg kommer fra lovejdbieber bloggen og elsker blogg.no jeg syntes det er g\u0159y \u013a v\u0107re her\\! \n \nmen en ting: n\u013ar jeg skriver noe p\u013a appen tl blogg.no (en post) og er ikke helt ferdig med den, hvorfor kan jeg ikke da \u013apne den p\u013a pc-en min? for hvis jeg ikke hadde brukt appen, men v\u0107rt p\u013a mobilen min p\u013a internetter der og funnet blogg.no MEN ikke p\u013a appen, kunne jeg det. kanskje litt vanskelig \u013a forst\u013a. men det irriterende er at jeg m\u013a gj\u0159re posten/delen ferdig p\u013a mobilappen n\u013ar ejg f\u0159rst har begynt. jeg kan ikke forsette med den p\u013a pc-en :-/\n\n\n\n#### Kaiaonacid - kommenterer tilbake\\!\n\n12.09.2012 kl.18:31\n\neneste grunnen til at jeg bruker blogg.no er fordi jeg suger dritt n\u013ar det kommer til html osv, og blogg.no er den enkleste siden. For meg er blogg.no litt for \"rosablogg\" i guess. Og skulle gjerne hatt en \"k\u0159\" funksjon, noe som likner tumblr sin. Hvor jeg kan skrive innlegget osv, ogs\u013a sette av dato og tid for n\u013ar innlegget skal publiseres\n\n\n\n#### blogg.no\n\n13.09.2012 kl.10:00\n\nlovejdbieber.blogg.no: N\u013ar du skriver noe i mobilappen lagres det ikke hos oss f\u0159r du har publisert innlegget. N\u013ar du har publisert innlegget kan du \u013apne det og redigere det p\u013a vanlig m\u013ate fra PCen.\n\n\n\n#### Anne Mette\n\n14.09.2012 kl.01:52\n\nJeg blogger hos dere kun fordi det er s\u013a enkelt \u013a styre med design. Vil man l\u0107re hvordan man administrer design s\u013a er virkelig blogg.no en fin plass. Ogs\u013a er her jo s\u013a mange andre bloggere , at man stadig bort blir kjent med nye mennesker. Jeg har truffet noen av mine aller beste venner via blogg.no . Har ogs\u013a pr\u0159vd wordpress.com og blogspot.com , men ingen av de kunne m\u013ale seg med blogg.no . S\u013a jeg tror jeg blir her jeg. Ingen planer om \u013a bytte forel\u0159big iallefall. Det eneste jeg ikke liker er alle nedetidene og alle problemene med \u013a laste opp bilder osv. som er p\u013a blogg.no . Der m\u013a dere bli flinkere \\!\n\n\n\n#### Oda\n\n15.09.2012 kl.19:19\n\nbare synd det er s\u013a mange googleads som dukker opp p\u013a bloggen\n\n\n\n#### Johanne\n\n16.09.2012 kl.10:04\n\nBlogg.no er utrolig enkelt, du kan lage unike design gratis, og jeg er bare helt frelst av blogg.no. Kommer alltid tl \u013a bli her, skal ikke skifte :-)\n\n\n\n#### Benedikte\n\n16.09.2012 kl.11:02\n\nBlogg.no er vel alt som dere har ramset opp over. Jeg liker det fordi det er graits og fordi jeg kan lage design uten \u013a betale for \u013a gj\u0159re det. Veldig greit for meg som \u0159nsker \u013a l\u0107re mer om html og css\\! \n \nLiker ogs\u013a godt at det er ubegrenset lagringsplass ^^ St\u013a p\u013a :D\n\n\n\n#### Ina Anjuta\n\n16.09.2012 kl.16:23\n\nJeg liker blogg.no. Spesielt designbiten, men akuratt n\u013a synes jeg dere tar litt av med den flyvende reklamen. Det \u0159delegger for siden deres. Det \u0159delegger ogs\u013a for de som bruker penger p\u013a \u013a shoote innlegg p\u013a forsiden. H\u013aper dere kutter vekk den snart :)\n\n\n\n#### blogg.no\n\n16.09.2012 kl.16:49\n\nIna Anjuta: Den reklamen fungerer ikke helt som den skal. Vi jobber med \u013a fikse det n\u013a. :)\n\n#### Emmieverlasting\n\n16.09.2012 kl.17:42\n\nBlogg.no er bra, men for en fantastisk slitsom forside det er om dagen\\!\n\n\n#### Natalie Str\u0159m Lien\n\n16.09.2012 kl.18:12\n\nDet irriterer meg grensel\u0159st at man f\u0159rst m\u013a bekrefte kommentaren, og deretter skrive inn en tekstkode for \u013a legge igjen en kommentar p\u013a en blogg. Om man ikke \u0159nsker spam, kan man jo bare sette kommentarene til godkjenning? Dere promoterer for relativ \"frihet\" til sin egen blogg her p\u013a blogg.no, og syns det derfor er underlig at dere ikke vil fjerne denne ordkoden, n\u013ar det er s\u013apass mange som irriterer seg over det. Jeg pr\u0159ver selv \u013a finne en l\u0159sning p\u013a dette, men hittil viser det seg bare at jeg m\u013a bytte platform for \u013a komme unna det, noe jeg ikke \u0159nsker ettersom leserne mine er p\u013a denne bloggen.\n\n\n\n17.09.2012 kl.00:28\n\nNatalie Str\u0159m Lien: Captcha sl\u013ar inn dersom noen kommenterer fra land utenfor norden, og n\u013ar samme person kommenterer samme innlegg flere ganger rett etter hverandre. Den f\u0159rste er fordi vi ellers ville blitt oversv\u0159mt av spamkommentarer av typen \"Cheap handbags here\" og \"Click for nude celebrity pics\" (og da snakker vi opptil hundrevis av kommentarer pr. innlegg, ikke bare en og annen kommentar her og der), og den andre er vel ganske selvforklarende.\n\n\n\n#### Natalie Str\u0159m Lien\n\n17.09.2012 kl.00:31\n\n\nNatalie Str\u0159m Lien: Nei, det er ikke mulig dessverre. For \u0159vrig har du ikke samme IP-adresse hver gang du er innom.\n\n\n\n#### Embla Dahl\n\n18.09.2012 kl.13:28\n\njeg er ny men jeg elsker stedet du kan skrive hva du vil og mye annet\\<333\n\n\n\n#### Rebecca Eck\n\n24.09.2012 kl.07:46\n\nHei\\! \n \nJeg hadde egentlig bare et lite forslag \u013a komme med, men vet ikke hvor dette kan gj\u0159res... \n \nMen i allefall, s\u013a hadde det kanskje v\u0107rt kult med en slik \"direkte\" webkamera p\u013a hvert blogginnlegg. Er ikke sikkert dere forst\u013ar hva jeg mener, men slik at vi kan ta et bilde eller to n\u013ar man skriver blogginnlegget, s\u013a det er en slik \"pop-up\" greie :) \n \nHjertelig hilsen Rebecca\n\n\n\n#### Roger\n\n05.09.2013 kl.01:09\n\nBlogg.no burde ha blitt stengt, alt for mange mobber her inne. Og da jeg tok dette opp slettet dere profilen min. Uthengt som pedofil ble jeg... dette syns dere var helt greit. Blogg.no burde skamme seg....\n\n\n\n#### Katrine\n\n10.09.2013 kl.21:07\n\nBlogg.no er mye bedre enn blogspot og bloggr.\n\n\n\n#### blogg.no\n\n18.09.2013 kl.11:02\n\nKatrine: Tusen takk\\! Hyggelig at du synes det. :)\n\n\n\n#### Silje Lien\n\n10.01.2014 kl.10:20\n\n\"Fri redigering av html og css\", joda til en viss grad.\n\n\n\n10.01.2014 kl.10:35\n\nSilje Lien: Er det regelverket eller redigeringssystemet du tenker p\u013a n\u013a?\n\n\n\n#### Katharina\n\n10.01.2014 kl.23:14\n\nEr kjempe forn\u0159yd med blogg.no har v\u0107rt her i 2 \u013ar ca,men bloggen jeg har n\u013a har jeg hatt i 1 \u013ar n\u013a i Januar :) \n \nMen skulle \u0159nske det gikk ant \u013a ordne linker osv p\u013a mobilappen, har v\u0107rt ganske irriterende \u013a ikke kunne ha linket osv,datamaskin min er p\u013a Reprasjon i Troms\u0159 s\u013a har m\u013attet blogge fra mobilen s\u013a det eneste jeg har savnet er \u013a kunne lime inn htmlkoder via mobilappen :)\n\n#### blogg.no\n\n14.01.2014 kl.18:15\n\nmaribau: Vi har planer om flere design og \u013arstider er med p\u013a den listen.\n\n\n\n#### Fredrikke\n\n15.01.2014 kl.15:55\n\nSynes det er ganske irriterende at jeg m\u013a skrive navn, url, e-post n\u013ar jeg kommenterer en blogg, og n\u013ar jeg g\u013ar inn p\u013a en ny blog og skal kommentere m\u013a jeg gj\u0159re akkurat det samme..... f\u0159r var det ikke s\u013ann?:)\n\n## Ny plattform for videopublisering\\!\n\n01.02.2017 kl.13:12 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a050eac-dc15-4f9c-8c5f-ef0029de434d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/P.C._Skovgaard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00659-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:13Z", "text": "P.C. Skovgaard p\u00e5 Commons\n\n**P.C. Skovgaard**, **Peter Christian Thamsen Skovgaard** (f\u00f8dt 4. april 1817, d\u00f8d 13. april 1875) var en dansk landskapsmaler. Skovgaard var f\u00f8dt i Hammerhus ved Ringsted.^(\\[1\\])\n\nHan viste anlegg for tegning allerede som liten gutt og fikk undervisning av moren. Han kom p\u00e5 Kunstakademiet i K\u00f8benhavn og var der i perioden 1831-45. Han var elev av J.L. Lund.\n\n\n\nFrederiksborg slott 1841\n\n\n\n\u00abB\u00f8geskov i maj\u00bb\n\nSkovgaard er kjent for sine storsl\u00e5tte malerier av det danske landskapet og st\u00e5r som en av hovedpersonene innenfor gullalderens malerkunst. I studietiden var han ofte \u00e5 finne i kunstsamlingene i K\u00f8benhavn for \u00e5 studere den europeiske landskapskunsten. Senere utviklet han sin egen stil bygget p\u00e5 naturstudier. Hans personlige uttrykksform skulle f\u00e5 stor betydning for kunstnerne som fulgte i generasjonene etter.^(\\[1\\])\n\nSamtidig med studiene var ble han med p\u00e5 turer arrangert av C.W. Eckersberg. Her sto b\u00e5de kunsten og det sosiale i sentrum sammen med malervennene J.Th. Lundbye, Lorenz Fr\u00f8lich og Dankvart Dreyer.\n\n## Kunstnerkarriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSkovgaard vant Neuhausens Premie i 1843 for \u00abEgetr\u00e6er i Nordskoven ved J\u00e6gerspris\u00bb og maleriet ble kj\u00f8pt inn Den kongelige Malerisamling.^(\\[1\\]) 1840-\u00e5rene besto for en stor del av reiser rundt i landet inntil han sluttet ved Kunstakademiet i 1845. Dette var i en periode med sterke nasjonale str\u00f8mninger i Danmark og N.F.S. Grundtvig og Niels Laurits H\u00f8yen var blant de som engasjerte seg sterkt i arbeidet for en fri forfatning.^(\\[2\\]) Dette fikk betydning for Skovgaards egen malerkunst. Han kom ogs\u00e5 i kontakt med Orla Lehmann som ogs\u00e5 bestilte malerier av han og ble en st\u00f8ttespiller for resten av livet.^(\\[1\\])\n\n## Reiser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI perioden 1854-1855 var Skovgaard i Italia p\u00e5 reise sammen med H\u00f8yen og Wilhelm Marstrand. Bes\u00f8ket fikk stor betydning for hans videre arbeid og rett etter hjemkomsten malte han sitt mest kjente verk \u00abB\u00f8geskov i maj\u00bb.\n\nI \u00e5rene etter var han p\u00e5 flere reiser og ofte sammen med H\u00f8yen. Han var blant annet i England og Frankrike i 1862.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b66bd689-aae4-46e6-a2d6-35d5d23ee8b0"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/taklegging-p%C3%A5-hytte-i-vestre-gausdal/250485", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:17Z", "text": "# Anbud Taklegging p\u00e5 hytte i vestre gausdal \n\nRegistrert Dato: Onsdag 15. Mai 2013\n\nJeg \u00f8nsker pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lagt nytt tak p\u00e5 hytte i Vestre Gausdal. Hytta har et gulvareal p\u00e5 75 kvm. \nUnderlag er shingelpapp. Det \u00f8nskes \u00e5 legge lekter og plater opp\u00e5 eksisterende tak. Eksakt Taktype kan diskuteres med utf\u00f8rende. Takskifte gj\u00f8res b. l. a f\u00e5 sn\u00f8en til \u00e5 skli av taket lettere enn pr dato. M\u00f8neh\u00f8yde ca. 4 mtr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44c26b24-06d8-4ba4-928d-d39ba46f0b06"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/hage/utemiljo/hagemobler/puter-og-putebokser/sittepute-790189/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:33Z", "text": "\nVendbar pute i to farger\\! Stilren pute som er svart p\u00e5 den ene siden og beige p\u00e5 den andre, slik at du kan tilpasse fargen etter anledningen. Hvis noen skulle s\u00f8le, er det fort gjort \u00e5 snu puten og sitte p\u00e5 den andre siden.\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n**49,90**\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72f2a947-d7a2-4d9d-a59c-72353efc0edb"}
+{"url": "https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1998-1999/inno-199899-060/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:50Z", "text": "\n\n - Komiteens merknader\n - Komiteens tilr\u00e5ding\n\nTil Odelstinget.\n\n## Sammendrag\n\nI proposisjonen fremmes det forslag til endring i arvegangsreglene for stamhuset Jarlsberg slik at stamhuset i fremtiden skal overdras til besitterens eldste barn uavhengig av kj\u00f8nn. Etter de gjeldende arvegangsreglene kan stamhuset bare arves av mannlige medlemmer av den norske slektslinjen. Det foresl\u00e5s at endringen trer i kraft straks slik at den f\u00e5r virkning fra og med den neste overdragelse av stamhuset.\n\nForslaget har v\u00e6rt sendt p\u00e5 h\u00f8ring, og ingen av h\u00f8ringsinstansene har hatt innvendinger til endringsforslaget.\n\nI proposisjonen gis en oversikt over bakgrunnen og historien for de gjeldende arvegangsreglene for stamhuset Jarlsberg.\n\nInitiativet til den endring som foresl\u00e5s n\u00e5, er kommet fra familien Wedel Jarlsberg selv. Justisdepartementet slutter seg til familiens standpunkt om at det ikke er i pakt med tiden at stamhuset kun skal arves av mannlige medlemmer av familien.\n\nEtter de gjeldende reglene skal eiendom som h\u00f8rer under Stamhuset Jarlsberg, tilfalle Universitetet i Oslo som fri eiendom n\u00e5r det ikke lenger finnes mannlige arvinger av slekten Wedel Jarlsberg. Endringsforslaget f\u00e5r den virkning at arveutsikten til Universitetet i Oslo blir fjernere.\n\nDepartementet antar at det ikke knytter seg grunnlovmessige problemer til forslaget om endring, selv om endringen trer i kraft umiddelbart. Den n\u00e5v\u00e6rende besitter er forel\u00f8pig den eneste arveberettigete, slik at endringen ikke vil begrense noen allerede ervervet arverett, jf. Grunnlovens \u00a7\u00a097.\n\n## Komiteens merknader\n\nKomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bj\u00f8rnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie T\u00f8mmer\u00e5s, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og J\u00f8rn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og \u00c5se Wisl\u00f8ff Nilssen, fra H\u00f8yre, lederen Kristin Krohn Devold og Bj\u00f8rn Hern\u00e6s og fra Senterpartiet, Tor Nymo, er enig i departementets forslag til endring i arvegangsreglene for stamhuset Jarlsberg som g\u00e5r ut p\u00e5 at stamhuset i fremtiden skal overdras til besitterens eldste barn uavhengig av kj\u00f8nn.\n\nKomiteen viser til at ingen av h\u00f8ringsinstansene har hatt innvendinger til endringsforslaget.\n\nEtter de gjeldende reglene skal eiendom som h\u00f8rer under Stamhuset Jarlsberg tilfalle Universitetet i Oslo som fri eiendom n\u00e5r det ikke lenger finnes mannlige arvinger av slekten Wedel Jarlsberg. Komiteen har merket seg at endringsforslaget f\u00e5r den virkning at arveutsikten til Universitetet i Oslo blir fjernere.\n\nKomiteen tar til etterretning at departementet antar at det ikke knytter seg grunnlovsmessige problemer til forslaget om endring, selv om endringen trer i kraft umiddelbart. Det vises til at den n\u00e5v\u00e6rende besitter er forel\u00f8pig den eneste arveberettigete, slik at endringen ikke vil begrense noen allerede ervervet arverett, jf. Grunnlovens \u00a7\u00a097.\n\n## Komiteens tilr\u00e5ding\n\nKomiteen viser til proposisjonen og r\u00e5r Odelstinget til \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8lgende\n\n**vedtak til lov**\n\n**om endring i lov av 4. juli 1927 nr. 11 om stamhuset Rosendal og om forandring i arverettsreglene for stamhuset Jarlsberg.**\n\n**I.**\n\nI lov av 4. juli 1927 nr. 11 om stamhuset Rosendal og om forandring i arverettsreglene for stamhuset Jarlsberg gj\u00f8res f\u00f8lgende endring:\n\n**\u00a7 2 skal lyde:**\n\nI arvef\u00f8lgen i stamhuset Jarlsberg gj\u00f8res den innskrenkning at stamhuset kun skal arves av mannlige *og kvinnelige* medlemmer av den nuv\u00e6rende norske linje av slekten Wedel Jarlsberg *slik at den eldre i linjen g\u00e5r foran den yngre og den n\u00e6rmere linjen g\u00e5r foran den fjernere*. Er ingen s\u00e5dan arving til, tilfaller stamhuset *Universitetet i Oslo* som fri eiendom p\u00e5 n\u00e6rmere vilk\u00e5r som Kongen bestemmer.\n\n**II.**\n\nLoven trer i kraft straks.\n\nOslo, i justiskomiteen, den 15. april 1999.\n\n| | | |\n| --------------------- | --------- | ------------- |\n| Kristin Krohn Devold, | Tor Nymo, | Jan Simonsen, |\n| leder. | ordf\u00f8rer. | sekret\u00e6r. |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e632fdfc-d575-42c8-8727-7197a6abde60"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/sikrer-kirkens-selvstendighet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:33Z", "text": "\n\nFoto: Hans Kristian Thorbj\u00f8rnsen\n# Sikrer kirkens selvstendighet\n\n\u2013 Staten vil med forslaget overta alt \u00abpapirarbeidet\u00bb og de juridiske sidene. Men folk vil ogs\u00e5 i fremtiden kunne feire et kirkebryllup akkurat som i dag, sier nestleder i H\u00f8yre, Bent H\u00f8ie.\n\n17.09.2012\n\nH\u00f8yre \u00f8nsker at staten skal ha vigselsrett, mens tros- og livssamfunn ogs\u00e5 i fremtiden f\u00e5r holde seremonier.Det g\u00e5r frem av utkastet til nytt partiprogram som H\u00f8yre presenterer tirsdag, skriver V\u00e5rt Land.\n\nH\u00f8ie leder H\u00f8yres programarbeid og staker ut en mellomvei i sp\u00f8rsm\u00e5let om fremtidig vigselspolitikk.I det nye programmet vil det st\u00e5:\n\n - De juridiske sidene av ekteskapet gj\u00f8res til en statlig administrert ordning, slik som pr\u00f8vingen av ekteskapsvilk\u00e5rene allerede er.\n - Tros- og livssynssamfunn skal ha frihet til \u00e5 sette egne krav til velsignelse og seremoni rundt ekteskapet, men ikke lenger ivareta en vigselsrett p\u00e5 vegne av staten.\n\nSlik blir prosessen. For par som vil gifte seg, mener H\u00f8ie det kan arte seg slik:\n\n - Man henvender seg f\u00f8rst til det offentlige, eksempelvis byfogden, for \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd og godkjent ekteskapet.\n - Dernest velge seremoniform: De som \u00f8nsker, kan henvende seg til statskirke eller et annet trossamfunn for \u00e5 f\u00e5 markert bryllupet.\n - Ordningen med borgerlig vigsel vil best\u00e5. Dermed kan de som \u00f8nsker en n\u00f8ytral seremoni av dette slaget, f\u00e5 det som f\u00f8r.\n\n\u2013 Og de som hverken \u00f8nsker borgerlig eller kirkelig markering, kan n\u00f8ye seg med bare den obligatoriske registreringen av gifterm\u00e5let, sier H\u00f8ie.\n\nDet er flere grunner til at H\u00f8yre vil ha nyordninger. Bent H\u00f8ie trekker frem behovet for \u00e5 sikre trossamfunnets selvstendighet, if\u00f8lge V\u00e5rt Land.\n\n\u2013 Staten skal ikke kunne p\u00e5dytte dem ordninger de ikke vil ha, sier H\u00f8ie.\n\nForslaget blir m\u00f8tt med positive holdninger i kirkelige organer, skriver V\u00e5rt Land torsdag.\n\n\u2013 Siden ekteskapet er en borgerlig institusjon, er jeg grunnleggende enig i at det er det offentlige som skal ha det formelle arbeidet knyttet til ekteskapsinng\u00e5elser, sier biskop Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg. Hun er imidlertid rask til \u00e5 poengtere at en slik nyordning ikke m\u00e5 gj\u00f8re det lettere for myndighetene \u00e5 p\u00e5tvinge kirkesamfunn ritualer for samkj\u00f8nnede ekteskap.\n\n\u2013 Men hvis vi f\u00e5r en ordning der det er opp til kirkene selv om avgj\u00f8re hva slags ritualer de skal bruke til \u00e5 velsigne det inng\u00e5tte ekteskapet, synes jeg dette h\u00f8res ut som et fornuftig forslag som det er grunn til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5, sier Tunsberg-biskopen. Hun presiserer at hun mener at alle b\u00f8r be om forb\u00f8nn for sitt nye ekteskap.\n\nGeneralsekret\u00e6r Knut Refsdal i Norges Kristne R\u00e5d styrer en organisasjon som spriker i synet p\u00e5 ekteskapets status. Den katolske kirke seg p\u00e5 ekteskapet som et sakrament, mens de fleste andre medlemskirkene mener at det er en borgerlig ordning.\n\n\u2013 Jeg tror nok ikke det er mulig at v\u00e5re medlemskirker snakker med \u00e9n stemme i en slik sak. Men selv om vi nok er uenige om teologiske sp\u00f8rsm\u00e5l, tror jeg det er stor glede over et forslag som utelukker offentlig innblanding i det enkelte trossamfunns holdning til for eksempel ekteskap mellom to av samme kj\u00f8nn, sier generalsekret\u00e6r Knut Refsdal i Norges Kristne R\u00e5d til V\u00e5rt Land.\n\nLes hele saken i V\u00e5rt Land her. Saken st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 trykk i V\u00e5rt Land torsdag 13. september, side 6-7.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2efd725d-ab1e-4dcb-ba0d-02b4f14ba5fe"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Russisk-fartoy-fikk-hjelp-av-kystvakten-24397b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:18Z", "text": "# Russisk fart\u00f8y fikk hjelp av kystvakten\n\nDet russiske fart\u00f8yet \u00abKaliningrad\u00bb m\u00e5tte f\u00e5 hjelp av kystvakten da det fikk problemer i h\u00f8y sj\u00f8 og d\u00e5rlig v\u00e6r nord for Andenes s\u00f8ndag.\n\n 5. mars 2001 07:07 \n\nFart\u00f8yet henvendte seg til Forsvarskommando Nord-Norge (FKN) v/Sj\u00f8operasjonssenteret litt f\u00f8r kl. 14.00 og meldte om maskinproblemer.\n\n\u00abKaliningrad\u00bb var da i en posisjon 12 nautiske mil nord av Andenes. V\u00e6ret i omr\u00e5det var nordlig kuling og b\u00f8lgeh\u00f8yde p\u00e5 ca. tre meter.\n\nForsvarskommando Nord-Norge opplyser at kystvaktfart\u00f8yet \u00abNordvakt\u00bb umiddelbart ble sendt til assistanse. KV \u00abAndenes\u00bb ble ogs\u00e5 dirigert mot omr\u00e5det og har bist\u00e5tt med personell om bord p\u00e5 Kaliningrad for \u00e5 f\u00e5 skipet inn i roligere farvann.\n\nDe tre fart\u00f8yene seilte sammen til Harstad, dit de kom ved 5-tiden mandag morgen. Sj\u00f8fartsdirektoratet vil avgj\u00f8re n\u00e5r skipet igjen er seilingsdyktig.\n\nKaliningrad er 155 m langt, dyptg\u00e5ende p\u00e5 7,7 meter og har et deplasement p\u00e5 21-22 000 tonn. Fart\u00f8yet ble bygd i \u00e5r 2000.\n\nForsvarskommando Nord-Norge sier i en pressemelding at det var positivt at \u00abKaliningrad\u00bb tok direkte kontakt med FKN for \u00e5 melde om problemene.\n\n\u2014 Det er likevel klart at det er rom for forbedringer n\u00e5r det gjelder seilingsregler og rutiner for trafikken langs kysten, heter det i meldingen fra FKN.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8717db0a-ea98-4a2d-9573-bbad02c521d3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kostas_Simitis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:16Z", "text": "# Kostas Simitis\n\n\n\nKostas Simitis\n\n**Konstantinos Simitis** (gresk: \u039a\u03c9\u03bd\u03c3\u03c4\u03b1\u03bd\u03c4\u03af\u03bd\u03bf\u03c2 \u03a3\u03b7\u03bc\u03af\u03c4\u03b7\u03c2; f\u00f8dt 23. juni 1936), vanligvis kjent under navnet **Kostas Simitis**, var statsminister i Hellas, og leder av det greske sosialistiske partiet PASOK mellom 1996 og 2004.\n\nLike etter milit\u00e6rkuppet den 21. april 1967 var Simitis en av dem som r\u00f8mte til utlandet etter \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5 planting av flere bomber i gatene i den greske hovedstaden Athen. Han vendte tilbake til hjemlandet etter f\u00e5 \u00e5r i utlandet og han ble medlem av det politiske partiet Panhellenic Liberation Movement (PAK) som da var ledet av Andreas Papandreou.\n\nKostas Simitis begynte p\u00e5 en stilling som universitetslektor i Tyskland og flyttet derfor dit for \u00e5 undervise. Han vendte tilbake til Hellas i 1974 og var da en av grunnleggerne av det nye politiske partiet PASOK som etterfulgte det tidligere partiet PAK.\n\nSimitis var ikke en kandidat for \u00e5 bli valgt inn p\u00e5 det greske parlamentet i valget i 1981, men han ble utnevnt til landbruksminister i den f\u00f8rste PASOK-regjeringen dette \u00e5ret. Etter valget i 1985, og valget av ham som en vara-representant til det greske Stortinget, ble han den nasjonal\u00f8konomiske ministeren.\n\nHan foretok da et upopul\u00e6rt stabiliseringsprogram og han gjorde flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dempe prisveksten og redusere underskuddet i Hellas. Han sa opp sin ministerpost i det greske parlamentet i 1987 fordi han f\u00f8lte at hans politikk ble undergravd av hans politiske motstandere s\u00e5 vel som hans medarbeidere.\n\nI 1993 tok han over Departementet for handel og industri, men i 1995 valgte han igjen \u00e5 trekke seg fra jobben sin i departementet og fra partiets Executive Bureau etter \u00e5 ha mottatt en offentlig irettesettelse som han mottok fra dav\u00e6rende statsminister Papandreou.\n\nDen 16. januar 1996 gikk Papandreou av som statsminister p\u00e5 grunn av sin d\u00e5rlige helse som var stadig skrantende. Men Papandreou forble sittende som formann for partiet PASOK i de neste m\u00e5nedene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d29abd2-0501-4675-8349-081c2de90cf5"}
+{"url": "http://operaen.no/presse/nyheter-og-pressemeldinger/notteknekkeren-til-hele-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:20Z", "text": "# N\u00f8tteknekkeren til hele Norge\n\nJuleballetten *N\u00f8tteknekkeren* danses i \u00e5r for 27 000 publikummere i Operaen \u2014 og for kinogjengere over det ganske land.\u00a0\n\nI Operaen er det jul n\u00e5r sn\u00f8baller, mus, s\u00f8tsaker, N\u00f8tteknekkerprinsen og Tsjajkovskijs musikk fyller gangene. L\u00f8rdag 7. desember inviteres publikum inn til juleeventyret, og frem til jul danses 20 forestillinger for n\u00e6rmere 27 000 publikummere. \u00a015. desember skal sm\u00e5 og store dansere n\u00e5 ut \u2014 ikke bare til bakerste rad \u2014 men ogs\u00e5 til kinopublikummere fra Kristiansand til Alta, n\u00e5r 40 kinoer direkteoverf\u00f8rer *N\u00f8tteknekkeren*. \n \nI \u00e5r er det 12 \u00e5r gamle Ine Marie Esbensen og Aurora Stray-Pedersen som danser hovedrollen Lille-Clara, mens August Bjerkan Holtstangen (13) og Mathias Philip M\u00f8ller Tann\u00e6s (12) er broren hennes Fritz. I tillegg danser 90 ballettskoleelever i alderen 6 til 15 alt fra soldater og marsipan til nisser og festgjester. \n \nHele Nasjonalballetten med dansere fra 20 ulike land er med. Cina Espejord danset rollen som Lille-Clara da hun var liten, og p\u00e5 premieren fyller hun den voksne versjonen av rollen. Cubanske Osiel Gouneo norgesdebuterer som n\u00f8tteknekkerprinsen, og m\u00f8ter rolledebutant Grete Sofie Borud Nybakken i den krevende rollen som Sukkerfeen. \n \nTsjajkovskijs musikk spilles av Operaorkestret under ledelse av musikksjef John Helmer Fiore og Terje Boye Hansen. Ogs\u00e5 Barnekoret er med. De synger i forestillingen og i en del av pausene i foajeen. Nasjonalballettens n\u00f8tteknekker danses for 20. \u00e5r p\u00e5 rad og er koreografert av Dinna Bj\u00f8rn. \n \nN\u00f8tteknekkerpremieren 7. desember markerer \u00e5pningen av et julepyntet operahus, og samme dag inviterer Den Norske Opera & Balletts samarbeidspartner Mills til pepperkakeverksted utenfor Operaen. I desember blir det ogs\u00e5 julekonserter med Nasjonaloperaens solister, Herborg Kr\u00e5kevik og Jan Eggum. Hver l\u00f8rdag i adventstiden inviteres de aller minste til Minin\u00f8tter, der de kan leke og danse seg gjennom handlingen i N\u00f8tteknekkeren. \n \nL\u00f8rdag 7. desember kl. 15.00\n\n## Fikk du svar p\u00e5 det du lurte p\u00e5?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da02c677-f0f6-48c7-b6d1-ce5b41590a44"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/606087", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:05Z", "text": "23:01\n\n# Hvordan man skal h\u00e5ndtere ditt barns sprukket tann?\n\n \n\nMed barn hjemme, kan ulykker komme banke i utallige former og fasonger.S\u00e5, hva skal en mor gj\u00f8re?V\u00e6r forberedt, det er alt du kan gj\u00f8re\\!\n\nN\u00e5r babyens f\u00f8rste tann vises, er det p\u00e5 tide \u00e5 feire en milep\u00e6l.Men du vet at ditt barns tenner kan bryte og chip?H\u00f8res skremmende, ikke sant?Men ikke fortvil, chipped tann hos barn ikke er en alvorlig tilstand\\!\n\nVi har enkle tips for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 h\u00e5ndtere en dental n\u00f8dsituasjon.Skriv ut denne ut og ha den tilgjengelig, bare i tilfelle du trenger \u00e5 referere det\\!\n\n## Hva b\u00f8r du gj\u00f8re i tilfelle av en sprukket tann I Child?** \n**\nS\u00e5 din lille ens perlehvite har skallet av.Hva skal du gj\u00f8re n\u00e5?Her er steg-for-steg guide for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen:\n\n### 1\\. Kontakt Din Tannlege:\n\nIkke kast bort tiden.Ring barnets tannlege og bestille time, med en gang.\n\n### 2\\. Keep It Clean:\n\nSkyll barnets munn med vann for \u00e5 fjerne enhver liten tann partikkel som kan v\u00e6re fortsatt stikker rundt.Det vil hjelpe deg \u00e5 unng\u00e5 ytterligere ko\n\n \n\\[Les: **misfargede tenner hos barn** \\]\n\n### 3\\. Bruk Cold Compress:\n\nDersom barnet ditt har fikk vondt og satte en tann, gjelder en kald komprimere p\u00e5 ansiktet hans for \u00e5 hindre hevelse.\n\n### 4\\. gi smertelindring:\n\nHvis barnet ditt er i smerte, kan du pr\u00f8ve Tylenol \u00e5 gi ham noen lettelse.\n\n### 5\\. Head To The Dentist:\n\nN\u00e5 plukke vesken og hodet til tannlegeklinikk.Ikke glem \u00e5 b\u00e6re tann fragment med deg.\n\n### 6\\. Stay Calm:\n\nDet b\u00f8r v\u00e6re nummer \u00e9n p\u00e5 listen\\!N\u00e5r barnet ditt er i smerte, er det normalt \u00e5 f\u00e5 panikk.Men roe nervene og takle situasjonen pragmatisk.\n\n## mulige komplikasjoner av en sprukket tann:\n\nKan en sprukket tann v\u00e6re et medisinsk n\u00f8dstilfelle?H\u00f8res farfetched?Ikke i det hele tatt\\!Noen av komplikasjoner som kan oppst\u00e5 p\u00e5 grunn av en chipped tenner hos barn inkluderer:\n\n### 1\\. Abscess:\n\nHvis ditt barns tann pauser eller chips, er det alltid en mulighet for en infeksjon.Bakterier kan finne veien inn og f\u00f8re til en byll (1).Hvis barnet ditt utvikler en abscess, trenger han et presserende behandling.Se opp for symptomer p\u00e5 en abscess som:\n\n - Pain\n - Bitter smak i munnen\n - Mouth lukt\n - Fever\n - Smerte mens tygge\n\nHvis du mistenker en abscess, foreta en rask tur til tannlegen.\n\n\\[Les: **Child Tooth Abscess Behandling** \\]\n\n### 2\\. Ujevn Spacing:\n\nNoen ganger, n\u00e5r et barns melketenner chips eller pauser, kan det f\u00f8re til ujevn avstand mellom hans permanente tenner.Selv ikke en medisinsk n\u00f8dstilfelle, kan det likevel v\u00e6re et problem.\n\n### 3\\. Tooth Fracture:\n\nNoen ganger kan en sprukket tann ogs\u00e5 f\u00f8re til en tann brudd, en smertefull tilstand som krever legehjelp.\n\n## behandle en sprukket tann:\n\nS\u00e5, n\u00e5 som barnet ditt har sprukket tann, hva er handlingsplan?Vel, alt som skjer, p\u00e5 tannlegekontor\\!\n\nHer er noen korrigerende tiltak tannlegen kan ta \u00e5 behandle barnet ditt:\n\n### 1\\. tann Eller Bonding:\n\nHvis det er en baby tann, kan du til og med la den v\u00e6re som den er.Men hvis det er en permanent tann og barnet ditt har sprukket bare en liten del av hans tannemaljen, kan tannlegen r\u00e5de en enkel fylling.Hvis sprukket tann er synlig n\u00e5r ungen smiler, kan legen din velge en prosedyre som kalles bonding.Fremgangsm\u00e5ten involverer bruk av en tann-farget sammensatt harpiks for \u00e5 kamuflere sprukket partiet (2).\n\n### 2\\. Dental Cap:\n\nHvis barnet ditt mister en stor del av sin tann, kan han kreve en dental cap (3).En tann lokket inneb\u00e6rer \u00e5 fylle den gjenv\u00e6rende delen av sprukket tann og dekker den med et lokk.Gj\u00f8r du det hindrer en tann brudd og bidrar til \u00e5 forbedre tann utseende ogs\u00e5.En rekke kapsler er tilgjengelig p\u00e5 markedet i dag, hver med sitt sett av fordeler.Tannlegen vil v\u00e6re den beste personen til \u00e5 foresl\u00e5 den beste dental cap for ungen din.\n\n### 3\\. Dental Veneers:\n\nDin tannlege kan anbefale en dental finer hvis barnet ditt har sprukket en fortann.En tann finer er en tann-farget porselen eller harpiks skall.Vanligvis tannleger bruker den til \u00e5 dekke de ber\u00f8rte tann og at det ser helt nytt (4).\n\n### 4\\. Root Canal:\n\nRoot kanalene er smertefulle.Men de er ogs\u00e5 en av de mest vanlige dentale prosedyrer\\!Hvis barnet ditt har gjort noen reell skade p\u00e5 tannen, og du kan se sentrum av tannen som inneholder nerver og blod\u00e5rer, er rotfylling den eneste veien fremover (5).\n\nEn sprukket tann i barnet kan se s\u00f8t i utgangspunktet, men kan f\u00f8re til noen smertefulle problemer senere.Hvis du bestemmer deg for \u00e5 la barnet leve med en sprukket tann, kan du m\u00e5tte svare p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r han vokser opp\\!\n\n\\[Les: **tips om hvordan du B\u00f8rst Kids** \\]\n\nS\u00e5, snakke med en tannlege og velge den best mulige behandlingsalternativ for \u00e5 hjelpe barnet ditt avtale og leve med en sprukket tann.\n\nHar barnet led av en sprukket tann?Var det smertefullt?Del dine erfaringer med oss \u200b\u200bi kommentarfeltet nedenfor\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9cca833-3ee7-4dfb-966d-2c8bb9570ee6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tromme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00659-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:51Z", "text": "# Tromme\n\n\n\nEksempel p\u00e5 skarptromme.\n\n\n\nJarle Vespestad trakterer trommer\n\n**Tromme** er et slagverksinstrument med en 'kropp' vanligvis oppbygd av en sveipet ramme eller et sylindrisk r\u00f8r, og et trommeskinn trukket over den ene eller begge endene. Ramma/r\u00f8ret lages i en rekke ulike st\u00f8rrelser og fasonger, og av forskjellige materialer. Skinnet er enten fra dyr eller laget av syntetiske materialer (som regel plast). Instrumentet spilles ved hjelp av trommestikker, visper, k\u00f8ller eller hender.\n\nTrommer kategoriseres p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter, for eksempel etter konstruksjon (rammetromme, sylindertromme, kjeletromme), etter funksjon (sjamantromme, seremonitromme, krigstromme, talking drum), etter lyd (basstromme, skarptromme), etter hvem som bruker tromma (tamburtromme, sametromme) og etter hva slags musikk som spilles p\u00e5 tromma (sl\u00e5ttetromme).\n\n## Innhold\n### Rammetromme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRamma er som regel laget av et b\u00f8yd og sveipet trestykke, eller av en hel trering (selvvokst eller tilsk\u00e5ret).\u00a0Ramma er dekket av skinn p\u00e5 den ene siden, i sjeldne tilfeller p\u00e5 begge sider. St\u00f8rrelsen p\u00e5 tromma varierer mye. Rammetrommene er vanligvis runde, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re ovale, eggeformet, rektangul\u00e6r eller ha en hvilken som helst form. Noen rammetrommer har idiofoner (bjeller, cymbaler, metallringer eller andre slags klingende effekter) montert p\u00e5 rammen. Eksempler p\u00e5 rammetrommer med idiofoner er tamburin og daf.\n\n### Sylindertromme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Lag-konstruksjon: Flere tynne lag med treverk limes sammen og formes til en rund sylinder lag for lag.\n - Stav-konstruksjon: Flere staver limes vertikalt og formes til en rund sylinder stav for stav.\n - Hel-konstruksjon: Ved treverk benyttes et helt trestykke som skj\u00e6res og bores til en rund sylinder. Ved andre materialer benyttes former til st\u00f8ping.\n\nKantene p\u00e5 sylinderen skal v\u00e6re jevne og gjerne skr\u00e5 litt ned fra utsiden av trommesargen og innover. Dette gir bedre kontroll over lyden n\u00e5r skinnet senere skal monteres. For mye kontakt mellom trommesarg og skinn vil komplisere framstillingen av klar og god trommelyd. Dette vil ogs\u00e5 dempe skinnets naturlige svingninger og dermed klangen i instrumentet.\n\nPlassering av fester, s\u00e5kalte lugs, for strammeskruer, er viktig. Festing av mekanisk utstyr p\u00e5 trommesargen kan dempe den naturlige klangen i instrumentet og forringe lydopplevelsen. En viktig faktor, spesielt for tretrommer er derfor \u00e5 finne punkter p\u00e5 treverket som resonnerer mindre enn resten av trommen og fors\u00f8ke \u00e5 feste mekaniske deler p\u00e5 disse stedene. Dersom trommene ligger p\u00e5 et bord, vil det gjerne v\u00e6re det midtre omr\u00e5det rundt hele trommen som ikke b\u00f8r dempes. Her resonnerer ogs\u00e5 tresargen best hvis man banker forsiktig p\u00e5 dette omr\u00e5det med fingrene. \u00c5 lytte etter en kjernetone forteller litt om hvilke resultater man kan forvente n\u00e5r trommen en gang blir ferdig. En jevn, klar trelyd indikerer at treverket er helt og egnet til trommebygging.\n\nMontering av skinn, spesielt plastimitasjoner, gj\u00f8res ved at skinnet plasseres med helt jevnt press rundt hele trommen. \u00c5 telle omdreininger p\u00e5 strammeskruer er ikke n\u00f8dvendigvis svaret p\u00e5 dette. Aktiv bruk av \u00f8rene og h\u00f8re hvordan stemmingen forandres mens man justerer er en forutsetning for et bra resultat. Dette krever \u00f8velse.\n\nMens naturskinn kan strekke seg i alle retninger, vil plastimitasjonene ha mindre fleksibilitet som oftest. Derfor er det enda viktigere \u00e5 v\u00e6re n\u00f8yaktig med plast enn med skinn. Skinnets fordel framfor plast er f\u00f8rst og fremst klanglig. Skinn vil ogs\u00e5 f\u00f8les mykere og mer behagelig \u00e5 spille p\u00e5. Ulempen med skinn er at det forstyrres av temperatur og fuktighet. Det er ogs\u00e5 et vesentlig dyrere materiale enn plastimitasjoner.\n\nDet er sv\u00e6rt \u00e5 sjelden man ser naturskinn utenfor den klassiske tradisjonen. Det er gjerne symfoniorkestrene og h\u00e5ndtrommeut\u00f8vere som benytter naturskinn. Ellers ser man plast. Disse skiftes lett og hurtig, er ikke utsatt for variasjoner i temperatur p\u00e5 samme m\u00e5te som skinn og er rimelig.\n\n### Kjeletromme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKjeletromma best\u00e5r av en hul halvkule, vanligvis av metall. Over er strukket et hud- eller plastskinn. I mange tilfeller kan spenningen i skinnet modifiseres ved hjelp av skruer og/eller pedaler. Slik kan toneh\u00f8yden varieres. Eksempel p\u00e5 kjeletromme er pauker. Den nordsamiske sk\u00e5ltromma er ogs\u00e5 en kjeletromme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65913465-974e-40ff-9953-cfa7ba96b293"}
+{"url": "http://www.helsefilm.no/v1/detaljer/204", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:21Z", "text": "# Det hjelper \u00e5 snakke\n\nMange foreldre vil spare barna for vanskelige tema i oppvekst og omsorg. Gjennom ICDP-metodikken f\u00e5r foreldre med innvandrerbakgrunn hjelp til \u00e5 samtale om slike tema \u2013 p\u00e5 sitt eget morsm\u00e5l. \nICDP st\u00e5r for *International Child Developement,* og er\u00a0et forebyggende program som s\u00f8ker \u00e5 styrke foreldrene slik at de kan gi barn god omsorg og trygg oppvekst. \n\u00a0\n\nProduksjons\u00e5r: 2013\n\nRettighetsholder: Barns Beste, S\u00f8rlandet sykehus HF\n\nProdusent: Mediepartner AS\n\nFoto: Morten Rosenvinge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "580d5a9f-ebd9-4f74-a830-ec3350c85dd1"}
+{"url": "http://www.islamnet.no/om-oss/prosjekter/finnallah-veien-til-suksess", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:54Z", "text": "#### Vil du vende tilbake til Allah? Er du blitt opptatt med *duniyah*, eller trenger \u00e5 styrke din *iman*, da er du p\u00e5 rett sted, FinnAllah er siden for deg\\!\n\nFinnAllah er et konsept for \u00e5 hjelpe unge muslimer i \u00e5 komme n\u00e6rmere Allah. FinnAllah sitt fokus er kun p\u00e5 \u00e5 styrke iman hos muslimer og motivere til \u00e5 praktisere islam. FinnAllah produserer videop\u00e5minnelser p\u00e5 norsk, arrangerer den \u00e5rlige Iman Konferansen og har en aktiv Facebook-side. FinnAllah har eget informasjonsmateriell som deles ut gratis og vil etter hvert ha sin egen nettside.\n\n# G\u00e5 til FinnAllah\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "911a1a27-fba1-40c6-833f-3b6c0faa1d64"}
+{"url": "https://www.virke.no/bransjer/styret-i-virke-tiltaksarrangorer-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:41Z", "text": "# Styret i Virke tiltaksarrang\u00f8rer\n\nPublisert: 15.04.2014\n\nDette er ledere i virksomheter som blant annet jobber p\u00e5 oppdrag fra NAV. Du kan ta direkte kontakt med de hvis du \u00f8nsker \u00e5 gi en mulighet til personer som sliter med \u00e5 komme seg inn p\u00e5 arbeidsmarkedet.\n\n## **Styreleder:**\n\nOddbj\u00f8rn Sve \nAdm. Dir. i\u00a0Sonans Karriere\n\n## Styremedlemmer:\n\nAdm. dir.i JobLearn (tidl. Reaktorskolen)\nPartner/General Manager i Syslab\n\nDaglig leder i Bedriftsakademiet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5e1f18b-f916-4a77-8a64-3bf4261c8328"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/industri-dyr-produksjonsfeil/243371", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:36Z", "text": "\n\n# Dyr produksjonsfeil\n\n - Mona Strande\n - Industri\n - 17\\. juni 2009 - 08:45\n\nSamtlige paneler produsert i 2008 og deler av 2007 m\u00e5 enten repareres eller skiftes ut, etter at Rec ar oppdaget en feil p\u00e5 en bitte liten kobling i solcelepanelene. Det skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\n#### 360 millioner\n\nFeilen svekker effekten fra solcellepanelet og gj\u00f8r at det over tid kan f\u00f8re til korrosjon og str\u00f8mbrudd.\n\nRec har satt av 360 millioner kroner til \u00e5 rette opp skadene, og har satt av et 20-talls medarbeidere til prosjektet.\n\n#### Vil bli dyrere\n\nAnalytiker Viktor Jakobsen i Seb Enskilda sier til avisen at han tror det vil koste Rec i alt 560 millioner \u00e5 f\u00e5 reparert samtlige koblingsbokser.\n\n100.000 paneler er allerede tilbakekalt fra kunder og egne lagre. Kostnadene for \u00e5 reparere disse holdes utenom summen p\u00e5 360 millioner.\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n## \u2013 Oslofjordtunnelen m\u00e5 erstattes av bru\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38729556-0f4d-44a9-90d7-284f53dc6aa3"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2012/03/kort-og-tag-vilda-stamps.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:03Z", "text": "## onsdag 7. mars 2012\n\n### Kort og tag {Vilda Stamps}\n\n\n\nDenne m\u00e5neden er jeg gjeste designer hos Vilda Stamps.\u00a0\n\nDe har mange flotte stempler og spesiellt deres vintage og steampunk stempler.\n\n \n\n*This month I am a guest designer at Vilda Stamps.* * \nThey have many great stamps and especially their vintage and steampunk stamps.*\n\n \nPapirene er fra*/papers from*: Pion design * \n\n\n \nLegg igjen en kommentar i dette innlegget og du er med i trekningen av disse to stemplene fra VILDA STAMPS\n\n \n\u00a0*Leave a comment in this blogpost and you're in the draw for these two stamps from*\n\n\n\nJeg trekker en vinner i morgen, *I'll draw a winner tomorrow*\n\n*\u2665\u2665\u2665*\n\nTakk for at du er innom bloggen og \u00f8nsker deg en herlig dag\\!\n\n*Thanks for stopping by.*\n\nAnne Kristine\n\n \n#### 31 kommentarer:\n\n\n\n\nJill sa...\n\nHelt fantastisk kort Anne og nydelige stempler. Teksten var jo bare vakker :) \nHa en fin dag :) \nKlemmer\n\n \n\nJenny J sa...\nHej\\! \nJag \u00e4lskar dina grejer och ser fram emot vad du skall hitta p\u00e5 med vildas st\u00e4mplar. \u00c4r g\u00e4rna med p\u00e5 utlottningen. \nMVH \nJenny J\n\n 7. mars 2012 kl. 08:51 \n\n\n\n\n\nToneloni \\* Tonje sa...\n\nNydelig\\!\\!\\! \n \nJeg blir s\u00e5 glad av \u00e5 se alt det lekre du lager, Anne :) \n \nH\u00e5per vi sees snart \n \nKlem \nTonje\n\n 7. mars 2012 kl. 08:59 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nFantastisk nydelig kort, s\u00e5 flott motiv og skikkelig lekkert pyntet. :) \n \nKlem, Anne.\n\n 7. mars 2012 kl. 09:13 \n\n \n\ntas sa...\n\nNydelig kort som alltid. Gleder meg til \u00e5 se i bloggen din hver gang \\!\n\n 7. mars 2012 kl. 10:00 \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nLekkert\\!\\!\\! Som alt du lager:)) \nklem\n\n 7. mars 2012 kl. 10:05 \n\n\n\n\n\nMarina sa...\n\nDet er en forn\u00f8yelse \u00e5 f\u00f8lge bloggen din. Vilda stempler er nye for meg. De skal jeg kikke n\u00e6rmere p\u00e5. \u00d8nsker deg en kreativ dag.\n\n 7. mars 2012 kl. 10:14 \n\n\n\n\n\nKortmanitove sa...\n\nNydelig, romantisk kort\\! Flotte stempler da, g\u00f8y \u00e5 se hva du f\u00e5r til med de.... \nTove\n\n 7. mars 2012 kl. 10:27 \n\n\n\n\n\nBeatemor sa...\n\nKjempenydelig. S\u00e5 herlige og sarte farger :-)\n\n 7. mars 2012 kl. 10:52 \n\n\n\n\n\nKarina Beck sa...\n\nS\u00e5 smukt og elegant\\! \nDu m\u00e5 have en god dag.\n\n 7. mars 2012 kl. 10:53 \n\n\n\n\n\nTorill sa...\n\nLekkert kort med delikate farger\\!Som alltid er det s\u00e5 gjennomf\u00f8rt og forseggjort med mange flotte detaljer. \nAlltid en fryd \u00e5 f\u00f8lge bloggen din. \nTorill\n\n 7. mars 2012 kl. 10:55 \n\n\")\n\n\n\nGunn (Merete) sa...\n\nHei \nEn nydelig og delikat tag fra deg igjen. Herlig motiv og nydelig tekst. Det er en fryd \u00e5 bes\u00f8ke bloggen din, du lager s\u00e5 mye vakkert og er til stor inspirasjon. \nHyggelig med en liten candy. \nKlem Gunn :-)\n\n 7. mars 2012 kl. 11:13 \n\n\n\n\n\nN\u00e1gela sa...\n\nFabulous card\\! \nI loved it\\!\n\n 7. mars 2012 kl. 11:29 \n\n\n\n\n\nCharlotte sa...\n\nSom s\u00e6dvanlig et kort, som bare h\u00e6nger sammen b\u00e5de i opbygningen og i farverne. Virkelig flot kort. Og fede stempler\n\n 7. mars 2012 kl. 11:43 \n\n\n\n\n\nSmukke kort i fine farver og l\u00e6kre og anderledes stempler. Sp\u00e6ndende med noget nyt\n\n 7. mars 2012 kl. 11:54 \n\n\n\n\n\nwalkiria sa...\n\nla colecci\u00f3n de papeles es muy delicada y los adornos muy bonitos, el sello es genial, te ha quedado muy elegante, felicidades. \nhttp://walkiria-eljardindemisdeseos.blogspot.com/\n\n 7. mars 2012 kl. 12:24 \n\nGitte sa...\n\nSuper flot og elegant kort. L\u00e6kre stempler. \nHa en god dag.\n\n 7. mars 2012 kl. 12:42 \n\n\n\n\n\nAntje sa...\n\nNyyydelig og kort og likedan stempler, dette vil jeg gjerne v\u00e6re med om. \nHa en riktig fin dag:) \nklem Antje\n\n 7. mars 2012 kl. 13:53 \n\n\n\n\n\nAnn Kristin sa...\n\nhar aldri sett de stemplene f\u00f8r og de var jo kule da\\! Nydelig kort du har brukt de p\u00e5 :) Ha en fin dag videre :)\n\n 7. mars 2012 kl. 14:32 \n\n\n\n\n\nUnni sa...\nS\u00e5 g\u00f8y da Anne :) Vil gjerne v\u00e6re med i den trekningen... kan jo minne litt om dine fine ;) H\u00e5per du har en god dag\\! Klem\n\n 7. mars 2012 kl. 15:04 \n\n\n\n\n\nWow what a piece of beauty :) loving Your ideas, blog is grat :\\* You are very inspirational :)\n\n 7. mars 2012 kl. 15:09 \n\n\n\n\n\nEddie sa...\n\nNydelig kort med en herlig tekst\\!\\! Motivet var s\u00e5 romantisk\\!\\! \nKlem fra Anne-Eddie :)\n\n 7. mars 2012 kl. 16:39 \n\n\n\n\n\ntoi9 sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 nydelig kort og tag i duse farger\\!\\! \nVar s\u00e5 lekkert med de rosa fj\u00e6rene. S\u00e5 herlig rosafarge. \nOg s\u00e5 likte jeg s\u00e5 utrolig godt de frimerkerammene. \nS\u00e5 utrolig bra n\u00e5r du legger under det du bruker. En ulempe, s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 lyst p\u00e5, hihi :) \nDu inspirerer meg masse\\!\\!\\! \nForresten fine stempler du gir til en heldig vinner :) \nHa en fin dag :) \nKlem\n\n 7. mars 2012 kl. 17:27 \n\n \n\nmypapermill.com sa...\n\nNydelig som vanlig fra deg, jeg sitter alltid og studerer prosjektene dine leeenge hver gang jeg ser du har lagt ut noe nytt\\!\\! Klem Elin\n\n 7. mars 2012 kl. 17:54 \n\n\n\n\n\n\u2625 Kaia sa...\n\nS\u00e5 flott kort Anne, og lekre stempler... \nLiker s\u00e5 godt m\u00e5ten du \"setter opp\" korta dine for tiden, med masse tag'er, fj\u00e6r, kakeservietter og cameoen da selvsagt.. \nLekkert. \n \nKlem fra Kaia\n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei Anne\\! \nEt av dagens h\u00f8ydepunkt for meg er \u00e5 bes\u00f8ke bloggen din. Du er bare s\u00e5 utrolig dyktig\\! \n \nKlem fra Tove.\n\n 7. mars 2012 kl. 20:05 \n\n \n\nAnne Gro sa...\n\nNydelig kort som alltid\\!\\!\\! En fryd \u00e5 titte innom deg. Det var vakre stempler :)\n\n 7. mars 2012 kl. 20:21 \n\n\n\n\n\nGunn sa...\nNydelig kort som alltid fra deg. Det er alltid kjekt \u00e5 bes\u00f8ke bloggen din. Her henter jeg masse inspirasjon.\n\n 7. mars 2012 kl. 21:52 \n\n\n\n\n\nGunn sa...\nNydelig kort som alltid fra deg. Det er alltid kjekt \u00e5 bes\u00f8ke bloggen din. Her henter jeg masse inspirasjon.\n\n 7. mars 2012 kl. 21:52 \n\n\n\n\n\nCecilia sa...\n\nHei Anne\\! \nSom alltid fantastiske kort og herlig inspirasjon\\! De stemplene var superfine, og kombinasjonene dine er som alltid uts\u00f8kte. \nHa en fortsatt finfin uke. \nKlem Cecilia\n\n 7. mars 2012 kl. 21:54 \n\n \n\nTina M. sa...\n\nSom altid et smukt kort fra din h\u00e5nd - nyder at kommer her for inspirationen. \nL\u00e6kker mini-candy - vil da rigtig gerne vinde de stempler. Tak for chancen :-) \nMange hilsner fra Tina M.\n\n 8. mars 2012 kl. 04:20 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3c22ed9-cf79-4f21-b885-5de1530015c7"}
+{"url": "http://docplayer.me/3959073-Moteinnkalling-utvalg-motested-dato-torsdag-18-01-2007-tidspunkt-kl-12-00-01-07-formannskapet-kommunestyresalen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:08Z", "text": "2 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Anne Grethe Olsen og Arvid Isaksen Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei M\u00f8te offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter S\u00e6rlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: 000 G21 Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 002/07 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /07 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Voldtektsmottaket - videre arbeid I. Saken gjelder: I 2006 bevilget sosial- og helsedirektoratet kr til oppretting av Voldtektsmottak i Hammerfest kommune. Det var i utgangspunktet \u00f8nsket at mottaket skulle betjene hele Finnmark fylke, men det ble akseptert at man tok sikte p\u00e5 \u00e5 opprette et kompetansesenter for hele fylket og at det i startfasen ville v\u00e6re et mottak for Hammerfest og Kvalsund kommuner. Det var Fylkesmannen i Finnmark ved Fylkeslegen som s\u00f8kte om midler til Finnmark fylke, og som tildelte disse til Hammerfest kommune. Kommunen ved kommuneoverlegen fikk sv\u00e6rt kort svarfrist, men aksepterte tilbudet utifra et \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re tilbudet til volds- og voldtektsrammede i Finnmark bedre. Det ble tatt forbehold om at man ikke kunne opprette et mottak for hele fylket, men at man kunne bidra til kompetanseheving i hele Finnmark. II. Sakens bakgrunn og fakta: Det ble nedsatt en prosjektledelse best\u00e5ende av kommuneoverlege Anne Grethe Olsen (10 % stilling) og sykepleier Elisabeth Jeppesen Hammerfest sykehus (50 % stilling). Det ble ogs\u00e5 nedsatt en styringsgruppe og en referansegruppe. Prosjektet vil legge fram prosjektrapport i l\u00f8pet av januar Status for prosjektet : Prosjektet har g\u00e5tt som planlagt i hele perioden. Vi har hatt jevnlige m\u00f8ter og holdt oss innenfor det vi hadde satt opp i milep\u00e6lsplan og ansvarskart. P\u00e5 grunn av forsinkelser i arbeidet med \u00e5 bygge de nye legevaktskontorene i mottagelsen ved Hammerfest sykehus, har vi ikke fysisk f\u00e5tt mottaket p\u00e5 plass. Ombyggingen starter ikke f\u00f8r i januar Prosedyrer og mottaksjournaler: Vi har utarbeidet prosedyrer, mottaksjournaler og informasjonsbrosjyrer som skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre kvaliteten p\u00e5 tilbudet til den overgrepsutsatte. Spredning av informasjon om mottaket ved hjelp av informasjonsfoldere letter muligheten for kontakt. Vi har etablert et samarbeid med andre etater og profesjoner, for eksempel politiet og psykiatritjenesten. Mange har f\u00e5tt kjennskap til mottaket og det blir lettere \u00e5 s\u00f8ke hjelp, r\u00e5d og veiledning.\n\n\n\n3 Vi har utarbeidet prosedyrer som gj\u00f8r at alle har rett til et tilbud om behandling og rettsmedisinsk unders\u00f8kelse uavhengig av politianmeldelse. Vi har utarbeidet et forslag til en modell for et velfungerende overgrepsmottak for Hammerfest og Kvalsund kommuner. Forslag til \u00e5 f\u00e5 til en ording som \u00e5pner for mottak av overgrepspasienter fra andre kommuner i Finnmark er under utarbeiding. Mottaksmapper: Mottaksmappe er utarbeidet. Denne inneholder: en prosedyre for organisering og varsling av mottaket Mottaksjournal (viktig til den rettsmedisinske unders\u00f8kelsen) Et informasjonsskriv som inneholder opplysninger om hva som er gjort ved legevakta og avtaler om ettersamtaler eller andre henvisninger. Denne skal pasienten f\u00e5 med seg hjem. Et informasjonsskriv fra politiet. Kan gis til pasienten. Et skriv om de juridiske sidene/rettigheter/voldsoffererstatning. Informasjonsfolder. Inneholder opplysninger om overgrepsmottaket, krisereaksjoner, oversikt over tilbud som finnes. Denne kan v\u00e6re nyttig for alle. \u00d8ke kompetanse ved \u00e5 gi kurs og oppl\u00e6ring og p\u00e5 den m\u00e5te \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 den tekniske/rettsmedisinske unders\u00f8kelsen, samt gj\u00f8re den mindre traumatisk for den voldtatte: Vi har holdt kurs for alle interesserte i hjelpeapparatet i Hammerfest mai Nytt kurs vil bli holdt i Alta januar Kursets innehold er : Generelt om overgrep/pasienter. Hva er viktig med henblikk p\u00e5 behandling og h\u00e5ndtering/organisering. Den rettsmedisinske unders\u00f8kelsen. Gjennomgang av mottaksjournalen. Lovverket. Skader. Skadebeskrivelser og behandling. Kontakt med andre mottak: Vi hadde som m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 til et samarbeid med mottaket i Troms\u00f8, Harstad og Bod\u00f8. Tidlig i prosjektperioden var det planlagt og utf\u00f8rt et m\u00f8te og et kurs i Troms\u00f8 uten at noen fra Hammerfest kunne v\u00e6re tilstede. Grunnen var d\u00e5rlig v\u00e6r og kansellerte flyavganger. Men gjennom referat og andre felles m\u00f8teplasser(legevaktskonferanse, h\u00f8ringskonferanse, e-post og telefon) har vi jevnlig hatt kontakt og utvekslet erfaringer. Vi har blant annet utvekslet kursinformasjon og samkj\u00f8rt v\u00e5re kurs med Troms\u00f8 og Harstad slik at foreleserne kunne dra p\u00e5 en Nord-Norges turne. Kontakt med de andre kommunene i Finnmark/utarbeide samarbeidsrutiner: Vi har sendt ut brev til samtlige kommuner i Finnmark med informasjon om prosjektet. Vi gjorde samtidig en kartleggingsunders\u00f8kelse p\u00e5 antall overgrep, \u00f8nske om et samarbeid og \u00f8nsket om kursing av personalet. Kommunene fikk samtidig en foresp\u00f8rsel om interesse for \u00e5 dele p\u00e5 utgiftene i forbindelse med drift av mottaket. 15 av 19 kommuner har gitt tilbakemelding. Av disse er fire kommuner interessert i et interkommunalt samarbeid, alle med et forbehold om at kostnadene ikke blir for store. Seks kommuner har takket nei til et samarbeid. Alle kommunene, bortsett fra S\u00f8r-Varanger, \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 kurs og f\u00e5 prosedyrer og annet materiale.\n\n Et informasjonsskriv som inneholder opplysninger om hva som er\")\n\n4 Det har ikke v\u00e6rt mulig for prosjektgruppa \u00e5 utarbeide rutiner for et interkommunalt samarbeid om mottaket. Dette begrunner vi med at Hammerfest kommune m\u00e5 ha et konkret tilbud \u00e5 komme med til kommunene, b\u00e5de hva gjelder innhold og pris. Prisen er et overordnet og administrativt ansvar som denne prosjektgruppen ikke har hatt muligheter til \u00e5 h\u00e5ndtere. Vi har konsentrert oss om det faglige innholdet; tilrettelegging og organisering av et overgrepsmottak som kan bist\u00e5 andre kommuner. Vi fikk presentert oss for ulike grupper av helsearbeidere under fylkesmannens konferanse i Karasjok i november. Gjennom kursinvitasjon og deltagelse p\u00e5 kurs i Alta i januar 2007, h\u00e5per vi \u00e5 kunne knytte oss til et nettverk og f\u00e5 etablert kontaktpersoner ved samtlige legekontor i Finnmark. Dette med unntak av S\u00f8r-Varanger, som i brev har sagt nei takk til samarbeid. Samarbeid p\u00e5 tvers av etater og institusjoner: Vi har valgt \u00e5 etablere en ressursgruppe og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5tt til et samarbeid med sv\u00e6rt mange kunnskapsrike og kompetente personer. Vi har utarbeidet egne retningslinjer/prosedyrer for samarbeid med voksen psykiatriske poliklinikk og barne- og ungdomspsykiatrien i Hammerfest. Det er lagt et grunnlag for m\u00f8ter med politiet i framtiden. Utarbeide et registreringssystem til kartlegging av voldtatte: Den nasjonale veilederen legger til grunn \u00e5 f\u00e5 til et registreringssystem som skal v\u00e6re den samme for hele landet. P\u00e5 grunn av dette og personvern har vi ikke utviklet et eget registreringssystem. Inntil videre vil vi kun ha et saksnummer p\u00e5 mappene som kan gi oss et antall. Beredskapsordninger: Sykepleiere ved Hammerfest sykehus, hovedsakelig ansatt i mottagelsen, er interesserte i \u00e5 dekke en vaktberedskap p\u00e5 sykepleiesiden hva gjelder registrering, mottak og oppf\u00f8lging av voldtatte. Avhengig av hvilken vaktberedskap man \u00f8nsker, vil kostnadene til denne beredskapen bel\u00f8pe seg p\u00e5 mellom og 1 mill. kroner pr \u00e5r. Flere av de erfarne legevaktlegene i Hammerfest har sagt seg villige til \u00e5 inng\u00e5 i en legepool, som kan tilkalles ved behov. Dette inneb\u00e6rer ingen faste kostnader, da ingen vil v\u00e6re i d\u00f8gnkontinuerlig beredskap, men en h\u00f8y kommunal utgift n\u00e5r legen m\u00e5 tilkalles. Denne utgiften kommer p\u00e5 ca kr pr lege pr samtale og unders\u00f8kelse. Vaktlegene i Hammerfest ser ikke at de har kapasitet til \u00e5 dekke et mottak for hele Finnmark. Dersom mottaket skal betjene flere kommuner enn Hammerfest og Kvalsund, m\u00e5 man ha en annen legeberedskap. En mulighet kan v\u00e6re \u00e5 koble inn gynekologene ved Hammerfest sykehus. Hva gjenst\u00e5r for at et mottak for Hammerfest og Kvalsund og et kompetansesenter for hele Finnmark kan etableres? lokalene m\u00e5 utbedres og bygges om (ansvar: Helse Finnmark) utstyr m\u00e5 kj\u00f8pes inn 20% daglig leder (sykepleier) m\u00e5 p\u00e5 plass 10% overlegestilling (kommunal) m\u00e5 p\u00e5 plass sykepleiervaktordning i mottagelsen m\u00e5 p\u00e5 plass\n\n\n\n5 legevaktordning m\u00e5 p\u00e5 plass avtaler med kommunene som \u00f8nsker \u00e5 bruke kompetansesenteret Legevakttjenesten har siden etablering p\u00e5 mottakelsen p\u00e5 Hammerfest sykehus hatt tilhold i lite tilfredsstillende lokaler. Det har derfor over en lengre periode v\u00e6rt samarbeidet med Hammerfest sykehus om etablering av legevakta i nye lokaler. N\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om opprettelse av et Voldtektsmottak i Hammerfest dukket opp, ble dette tatt med i det videre arbeidet med etablering i de nye lokalene. Hva gjenst\u00e5r for at mottaket ogs\u00e5 skal kunne betjene andre interesserte kommuner? legevaktordning i samarbeid med sykehusets leger (gynekologisk avdeling) avtale mellom Hammerfest kommune og deltagerkommunene om deling av utgifter til voldtektsmottak Konklusjon: N\u00e5r Helse Finnmark har gjort klar lokalene for legevakta og voldtektsmottaket i Hammerfest, kan utstyret kj\u00f8pes inn og mottaket ferdigstilles. Utgiftene til utstyr dekkes av prosjektmidlene. Prosjektet avsluttes fra Sosial- og Helsedirektoratet sin side Dersom Hammerfest kommune \u00f8nsker at voldtektsmottak og kompetansesenter skal komme i drift ila f\u00f8rste halv\u00e5r 2007, m\u00e5 stillingene som daglig leder (20% sykepleierstilling) og overlege (10 % legestilling) p\u00e5 plass i januar Dette for \u00e5 ferdigstille lokalene, innarbeide prosedyrer og mottaksjournaler og l\u00e6re opp personellet som skal betjene mottaket og kompetansesenteret. Utgiftene til disse 2 stillingene, samt kontormateriell, vil komme p\u00e5 ca pr halv\u00e5r. Hammerfest kommune ved administrasjonen m\u00e5 finne ut hvilket niv\u00e5 man vil ha p\u00e5 vaktberedskapen ved mottaket og hva man kan tilby samarbeidskommunene. Sykepleiervaktordning og legevaktordning m\u00e5 p\u00e5 plass. Tilbud til interesserte kommuner m\u00e5 v\u00e6re klart definert hva gjelder innhold og pris. Dersom man \u00f8nsker at mottaket skal kunne benyttes av flere kommuner, m\u00e5 legevaktberedskapen v\u00e6re i samarbeid med gynekologisk avdeling Hammerfest sykehus. III. R\u00e5dmannens vurdering: Det anbefales at prosjektet Voldtektsmottaket tilf\u00f8res kr til dekning av utgifter for perioden 1. januar 2007 til 1. juli Det forutsettes videre at saksfremlegg om drift av et fremtidig voldtektsmottak i Hammerfest legges fram til politisk behandling innen 1. juli Dette saksfremlegget b\u00f8r inneholde minst 2 alternative modeller for drift av et voldtektsmottak i Hammerfest og b\u00f8r ogs\u00e5 si noe om organisering og \u00f8konomi. Videre m\u00e5 det g\u00e5 frem hvilke kommuner som skal betjenes av mottaket. IV. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Det vedtas at prosjektet Voldtektsmottaket tilf\u00f8res kr til dekning av utgifter for perioden 1. januar 2007 til 1. juli 2007.\n\n\n\n6 Saksfremlegg for drift av fremtidig voldtektsmottak i Hammerfest legges fram til politisk behandling innen 1. juli Dette saksfremlegget m\u00e5 inneholde minst 2 alternative driftsmodeller for et voldtektsmottak i Hammerfest og m\u00e5 ogs\u00e5 inneholde forslag til organisering og hvilke \u00f8konomiske konsekvenser opprettelsen av et slik voldtektsmottak vil f\u00e5. Videre m\u00e5 det g\u00e5 frem hvilke kommuner som skal betjenes av dette mottaket. Hammerfest, den Dagny Haga R\u00e5dmann Arvid Isaksen sektorleder\n\n\n\n7 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: J\u00f8rn Berg Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei M\u00f8te offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter S\u00e6rlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 413 M0 Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 001/07 Administrasjonsutvalget /07 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Sak: Opprettelse av prosjektlederstilling - teknisk drift I. Saken gjelder Opprettelse av stilling som prosjektleder innenfor sektor for teknisk drift. II. Sakens bakgrunn og fakta: I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2007 ble det foresl\u00e5tt opprettet prosjektlederstilling ved sektor for teknisk drift. Ved en inkurie fikk ikke formannskapet denne stillingen til vurdering i forbindelse med behandlingen av budsjettet. F\u00f8lgende vedtak ble fattet i kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen: Kommunestyret viser til forslag om VA-stilling som er kommet opp etter at formannskapet har avsluttet arbeidet med budsjettet. I denne forbindelse bes administrasjonen komme tilbake i 2007 med forslag om opprettelse av VA-stilling og inndekning av denne. Arbeidsoppgavene ved driftsavdelingen har \u00f8kt dramatisk den siste tiden. Dette p\u00e5 grunn av alle ringvirkningene i forbindelse med Sn\u00f8hvitprosjektet samt store i utredninger og investeringer p\u00e5 vann- og avl\u00f8pssektoren. N\u00e5r det gjelder vann og avl\u00f8pssektoren kan nevnes f\u00f8lgende: Vann Investeringene i perioden er som f\u00f8lger: sanering av vannledningsnettet 21,7 mill. hygienisk sikring 9,7 mill planer/utredninger 1,9 mill utbedring dammer 0,4 mill elektroniske vannm\u00e5lere, FDV-system 1,6 mill Sum vannprosjekter ,3 mill\n\n\n\n8 Saneringstakten for vann- og avl\u00f8psledningene har v\u00e6rt for lav og m\u00e5 \u00f8kes for \u00e5 holde tritt med forfallet. Frem til \u00e5r 2020 er totalt saneringsbehov for vannledningsnettet 242 mill. kroner med dagens kroneverdi. I l\u00f8pet av innev\u00e6rende periode skal det vurderes om det skal etableres nye kilder for Hammerfest og Fors\u00f8l. Dersom dette blir aktuelt har disse tiltakene en beregnet kostnad p\u00e5 9,2 mill med dagens kroneverdi. Avl\u00f8p Hovedplan for avl\u00f8p ble vedtatt Investeringene i perioden er som f\u00f8lger: sanering avl\u00f8psledninger/kummer 12,4 mill pumpestasjoner/pumpeledninger 9,5 mill utslippsledninger 4,3 mill planer/utredninger 1,2 mill Sum avl\u00f8psprosjekter ,4 mill Planen m\u00e5 revideres allerede i \u00e5r da det har kommet skjerpede krav til utslippene som medf\u00f8rer at alle de kommunale utslippene m\u00e5 renses. Dette medf\u00f8rer \u00f8kte investeringer p\u00e5 10 talls mill. kr. i \u00e5rene som kommer. Pga. \u00f8kende saneringsbehov p\u00e5 det gamle nettet m\u00e5 ogs\u00e5 saneringstakten \u00f8kes ved denne revisjonen av planen. I tillegg til investeringene skal det gjennomf\u00f8res klausulering av alle vannverkene. Det m\u00e5 dessuten gjennomf\u00f8res en godkjenningsprosess p\u00e5 vannverkene og kvalitetssikringsdokumenter m\u00e5 revideres. Av andre arbeidsoppgaver kan nevnes: Boligfelt B2 - planlegging og utbygging Industriomr\u00e5de p\u00e5 Pr\u00e6rien - planlegging og utbygging Leirvika/Rossmolla Industriomr\u00e5de - utbygging Industriomr\u00e5de v/b\u00e5t og motor - planlegging og utbygging Industriomr\u00e5de fiskerihavna planlegging og utbygging Strandpromenade - delta i planlegging Avfallsplasser i kommunen, oppf\u00f8lging av p\u00e5legg om innmelding av overv\u00e5kning. Ny avtale om renovasjon - gjennomf\u00f8ring av tilbudskonkurranse Forurensning - oppf\u00f8lging i ht. lovverket (st\u00f8ttefunksjon) Ny avtale om drift og vedlikehold av gatelys - gjennomf\u00f8ring av tilbudskonkurranse Flyplass p\u00e5 Gr\u00f8tnes - videre planlegging Hovedplan avl\u00f8p - revisjon Hovedplan vei - gjennomf\u00f8ring av planprosess/gjennomf\u00f8ring av plan Utbygging av boligfelt i Fors\u00f8l Utbygging av boligfelt i Bekkeli Gjennomf\u00f8ring av skredkartlegging Gjennomf\u00f8ring av skredsikringstiltak Gjennomf\u00f8ring av Trafikksikkerhetsplan Utredning av nye boligomr\u00e5der Utredning av nye industriomr\u00e5der Utbyggingsavtaler - oppf\u00f8lging Planlegging og opprusting av kommunale veier i sentrum St\u00f8tte til andre sektorer og avdelinger i forbindelse med offentlige anskaffelser\n\n\n\n9 Utredning av parkeringsanlegg i Salen Utredning av parkeringsplass nedenfor Batteriet III. R\u00e5dmannens vurdering: I dag er det flere arbeidsoppgaver sektoren ikke f\u00e5r utf\u00f8rt p\u00e5 grunn av for d\u00e5rlig kapasitet. Arbeidsoppgavene innefor b\u00e5de vann og avl\u00f8p og andre omr\u00e5der vil \u00f8ke og prosjektene vil bli forsinket p\u00e5 grunn av at arbeidsmengden blir for stor. Det er derfor viktig \u00e5 f\u00e5 opprettet en ny prosjektlederstilling snarest innenfor kommunalteknikk for \u00e5 kunne ta unna arbeidsoppgavene. Hvorvidt det vil holde med en stilling m\u00e5 vurderes n\u00e5r det har g\u00e5tt en tid etter at den nye stillingen er besatt. N\u00e5r det gjelder finansiering av stillingen i 2007 s\u00e5 kan dette skje ved overf\u00f8ring av midler fra de investeringsprosjektene som prosjektlederen skal f\u00f8lge opp. Fra 2008 b\u00f8r stillingen legges inn i avgiftsgrunnlaget for vann og avl\u00f8p og finansieres direkte over driftsbudsjettet. Kostnadene ved stillingen er beregnet til kr ,-, hvorav kr ,- i l\u00f8nn, pensjonsinnskudd og kr ,- i andre utgifter(kontorutstyr mm.). Konklusjon: For \u00e5 ta unna den \u00f8kende arbeidsmengden ved sektor for teknisk drift opprettes det en prosjektlederstilling med ansvar for planlegging og gjennomf\u00f8ring av kommunaltekniske prosjekter. IV. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar \u00e5 opprette 100 % fast stilling som prosjektleder ved sektor for teknisk drift. Stillingen finansieres i 2007 ved overf\u00f8ring fra investeringsprosjektene innenfor sektoren. I 2008 legges stillingen inn i avgiftsgrunnlaget for vann og avl\u00f8p og finansieres over driftsbudsjettet. Hammerfest, den Dagny Haga R\u00e5dmann Torbj\u00f8rn N\u00e6ss Sektorleder\n\n\n\n10 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Knut Bj\u00f8rkum Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei M\u00f8te offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter S\u00e6rlov: Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: 614 Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Sak: Rehabilitering R\u00e5dhuset I. Saken gjelder: I kommunestyrets behandling av \u00f8konomiplanen , sak 116/06 ble det vedtatt \u00e5 avsette midler til rehabilitering av R\u00e5dhuset Prosjekt Budsjett Tidligere bevilget 6300 R\u00e5dhuset 46,0 mill 0,5 mill 3,5 mill 34,0 mill 8,0 mill Prosjektet er vedtatt ferdigstilt i I denne saken legger r\u00e5dmannen frem forslag til byggeprogram for rehabiliteringen. I henhold til byggesaksrutine legges ogs\u00e5 frem forslag til valg av entrepriseform for byggeprosjektet. II. Sakens bakgrunn og fakta: Kommunestyret har i sak 116/06 vedtatt at r\u00e5dhuset skal rehabiliteres. Hammerfest r\u00e5dhus ble tatt i bruk Det var ett meget p\u00e5kostet bygg for sin tid. Bygget skal oppgraderes slik at en oppn\u00e5r fleksible l\u00f8sninger og skal tilfredsstille dagens og kunne m\u00f8te framtidas behov. Det etableres hensiktsmessige planl\u00f8sninger som tilfredsstiller ansattes behov og \u00f8vrige krav som frenkommer av offentlige lover, forskrifter og retningslinjer. Byggherreforskriftene er revidert fra 1. januar Her er det lagt betydelig st\u00f8rre vekt p\u00e5 tilgjengelighet og energikrav. Det m\u00e5 v\u00e6re tilkomst til alle plan med rullestol der det er arbeidsplasser eller areal som skal v\u00e6re tilgjengelig for bes\u00f8kende. Hammerfest r\u00e5dhus har yttervegger som er isolert med kork og lettbetong som ikke har de tekniske egenskapene til \u00e5 oppn\u00e5 forskriftens energikrav. Takene er isolert med kun ett lag 50mm isolasjon som er langt under det krav som byggeforskriften krever i dag.\n\n\n\n\n\n13 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Trond Rismo Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: x Ja Nei M\u00f8te offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter S\u00e6rlov: Ja x Nei Saksnr: 07/ Arkivnr.: 223 K21 Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 004/07 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: S\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8tte til prosjekt: Arktisk Milj\u00f8skole i Hammerfest M\u00f8tereferat: M\u00f8te mellom prosjektgruppen og Statoil ang\u00e5ende prosjektet Etablering av arktisk milj\u00f8skole Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Sak: S\u00f8knad om tilskudd - Arktisk milj\u00f8skole I. Saken gjelder: Hammerfest Kommune, Pro Barents og Akvaplan-niva arbeider med et prosjekt rettet mot milj\u00f8standarder for leveranser innen olje- og gassindustrien, og s\u00f8ker \u00f8konomisk st\u00f8tte p\u00e5 kr til en forprosjektstudie for Arktisk Milj\u00f8skole. II. Sakens bakgrunn og fakta: Prosjektgruppen for Arktisk Milj\u00f8skole er: - Bj\u00f8rn Kristoffersen, Statoil - K\u00e5re Tormod Nilsen, Pro Barents (Prosjektansvarlig) - Tom Erik Ness, Hammerfest Kommune (Prosjektleder) - Salve Dahle, Akvaplan-niva (Prosjektmedarbeider) Bakgrunn for opprettelsen av prosjektet Arktisk Milj\u00f8skole er at milj\u00f8betingelsene for videre petroleumsaktivitet i Barentshavet er blitt skjerpet i forhold til kravene som gjelder ellers p\u00e5 norsk kontinentalsokkel. De strenge milj\u00f8kravene gj\u00f8r at industrien utvikler ny milj\u00f8teknologi og l\u00f8sninger som omfatter alle fasene fra leting, utbygging, drift til avledet virksomhet. P\u00e5 bakgrunn i dette vil Arktisk Milj\u00f8skole v\u00e6re et tilbud til bedrifter tilknyttet oljeindustrien, da f\u00f8rst og fremst nedstr\u00f8msbedrifter, for kursing i HMS, arktisk milj\u00f8, nordomr\u00e5depolitikk o.l. Kurset vil ikke gi noen sertifisering men en innf\u00f8ring i hvilke standarder som ligger til grunn for trygg og milj\u00f8vennlig olje- og gassindustri. Kurset vil v\u00e6re en informasjonskanal for hvilke krav norske myndigheter, Statoil, natur og milj\u00f8krav m.m. som er gjeldende til enhver tid. I pilotfasen av initiativet Arktisk Milj\u00f8skole har prosjektleder Tom Erik Ness bidratt til at tre bedrifter i Hammerfest har sertifisert seg i henhold til kravene i Milj\u00f8fyrt\u00e5rnet, og i ettertid har prosjektdeltagerne blitt enig om \u00e5 dreie konseptet mer i retning av utvikling av en oppl\u00e6ringspakke prim\u00e6rt rettet mot oljeindustrien og leverand\u00f8rer til oljeindustrien. Denne prioriteringen er ikke noe hinder at annen industri ogs\u00e5 kan ha nytte av oppl\u00e6ringspakken.\n\n\n\n14 Prosjektets hovedm\u00e5l er \u00e5 danne en standard for drift innen olje- og gassbransjen i nordomr\u00e5dene gjennom et Arktisk Milj\u00f8skole som drives gjennom et selskap med relevant milj\u00f8kompetanse med base i Hammerfest. Selskapet vil ha hovedvirke \u00e5 rettlede innen milj\u00f8 og drive arktisk milj\u00f8skole, et tilbud til virksomheter som \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te milj\u00f8utfordringene p\u00e5 en offensiv m\u00e5te. Totalbudsjett for forprosjektstudiet: Aktivitet Timebruk Kostnad inkl mva Pilotfase kr Forarbeid 60 kr Gjennomf\u00f8ring 150 kr Rapportering 50 kr Sum timekostnader inkl mva kr Reiseutgifter kr Totalt kr Timepris ekv mva kr 950 Finansiering Innovasjon Norge kr Statoil ASA kr RM industrier kr Vetco Aibel kr Hammerfest kommune kr Egen innsats kr Totalt kr Finansieringsplan for forprosjektstudiet: III. R\u00e5dmannens vurdering: Norske myndigheter og oljeselskaper har sammen v\u00e6rt p\u00e5drivere for \u00e5 utvikle milj\u00f8teknologi som et konkurransefortrinn i et evt. fremtidig og utvidet samarbeid med russiske olje- og energiselskaper. En slik satsing har v\u00e6rt viktig, og de norske myndigheter tror at en streng milj\u00f8h\u00e5ndhevelse og strategiske interesser kan f\u00f8lge hverandre p\u00e5 en positiv m\u00e5te i Barentshavet. Som vertskapskommune for petroleumsvirksomhet er det viktig \u00e5 belyse at vi tar milj\u00f8hensynet p\u00e5 alvor. Arktisk Milj\u00f8skole vil v\u00e6re en satsing som synliggj\u00f8r Hammerfest Kommunes milj\u00f8bevissthet i petroleumssatsningen. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re strategisk riktig i forhold til eventuell videre petroleumsutbygging og for nyetablerte bedrifter i Hammerfest Kommune. For det lokale n\u00e6ringsliv vil Arktisk Milj\u00f8skole v\u00e6re et godt tilbud med tanke p\u00e5 strategisk posisjonering i forhold til petroleumsakt\u00f8rene. Alle de store olje- og gassbedrifter, med Statoil i spissen, har h\u00f8ye krav til HMS, og nedstr\u00f8msbedrifter vil p\u00e5legges disse kravene.\n\n\n\n15 Arktisk Milj\u00f8skole vil v\u00e6re et hjelpemiddel for de lokale bedrifter for \u00e5 stille sterkest mulig i forhold til oppdrag innen petroleumsutbygging og drift. Hammerfest Kommune arbeider for tiden med etablering av h\u00f8yere utdanning i Hammerfest, og det ansees som naturlig \u00e5 vurdere en kobling av Arktisk Milj\u00f8skole opp mot h\u00f8yere utdanning. Etablering av arktisk Milj\u00f8skole vil v\u00e6re en kompetansehevende institusjon mot n\u00e6ringslivet, og passer s\u00e5ledes inn i Hammerfest Kommunes \u00f8nske om et kompetansesenter etablert i Hammerfest. Hammerfest Kommune stiller seg positiv til prosjektet Arktisk Milj\u00f8skole i Hammerfest og s\u00e5fremt det er \u00f8konomisk velvilje hos akt\u00f8rene i finansieringsplanen, stiller Hammerfest Kommune seg positiv som \u00f8konomisk bidragsyter til prosjektet. IV. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Hammerfest formannskap slutter seg til r\u00e5dmannens innstilling, og innvilger \u00f8konomisk st\u00f8tte p\u00e5 kr til Arktisk milj\u00f8skole. Dette forutsatt at akt\u00f8rene i finansieringsplanen stiller med oppgitt \u00f8konomisk st\u00f8tte. Bel\u00f8pet belastes strategisk utviklingsfond. Hammerfest formannskap forutsetter at prosjektgruppen for Arktisk Milj\u00f8skole p\u00e5 et senere tidspunkt vurderer et samarbeid med etableringen av h\u00f8yere utdanning i Hammerfest. Hammerfest, den Dagny Haga R\u00e5dmann Sektorleders underskrift\n\n\n\n\n\n\n17 II.II Begrepsavklaring Begreper som g\u00e5r igjen i reglene: Folkevalgt - Begrepet folkevalgt i kommuneloven omfatter alle medlemmer av organ som er opprettet av kommunestyret eller eventuelt andre politiske organ. Dermed vil reglementet omfatte direkte folkevalgte, indirekte valgte politiske representanter i alle typer nemnder, ansattes representanter i partssammensatte utvalg og bedriftsstyrer samt brukerrepresentanter i bedriftsstyrer og lignende. Innsynsrett i dokumenter unntatt offentlighet - Det er antatt at folkevalgtes innsynsrett ogs\u00e5 omfatter dokumenter som er unntatt offentlighet etter reglene i offentlighetsloven 5 og 6. Innsynsretten tilligger det folkevalgte organet som s\u00e5dan og ikke det enkelte medlem. Dette har sammenheng med at kompetansen er knyttet til organet, og at det enkelte medlem ikke har rett til \u00e5 instruere administrasjonen. Det enkelte medlem har likevel rett til \u00e5 kreve innsyn i dokumenter som er innhentet eller utarbeidet i tilknytning til en konkret sak som skal behandles i det folkevalgte organet der vedkommende sitter. Dette er presisert i reglementet. Taushetsbelagte opplysninger - Dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger skal i utgangspunktet ikke gj\u00f8res kjent for folkevalgte organ. Her m\u00e5 de strenge kriteriene i forvaltningsloven 13 b nr. 2 og 4 legges til grunn. Som regel vil det v\u00e6re slik at et folkevalgt organ har tilstrekkelig grunnlag for behandling av saker selv om taushetsbelagte opplysninger er anonymisert eller lignende. Et folkevalgt organ kan imidlertid kreve innsyn i ogs\u00e5 taushetsbelagte opplysninger n\u00e5r det er et klart behov for dette i forbindelse med behandling av en konkret sak. Regler om dette er tatt inn i reglementets punkt 4. Kommunestyret og overordnet myndighet - Ut fra kommunestyrets generelle overordnede myndighet og tilsynsansvar, er det lagt til grunn at dette b\u00f8r ha en mer omfattende innsynsrett enn andre folkevalgte organ. II.III Endringer i forhold til veiledende normalreglement Det er i dette punktet p\u00e5pekt hvor det i reglene for Hammerfest kommune er endringer fra vedlagte \"Veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett - kommuneloven 40 nr. 5\". Endringene er tatt med for \u00e5 tydeliggj\u00f8re og tilpasse reglene til Hammerfest kommune. 2.3 Flere endringer: For \u00e5 klargj\u00f8re meningen er teksten endret: o Fra folkevalgte organ kan vedta innsyn o Til folkevalgte organ kan vedta \u00e5 kreve innsyn For \u00e5 sikre mindretallets interesser var det i rettledningen tatt med et punkt om at 1/3 av medlemmene i formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organs saksdokumenter. Slik den situasjonen er i Hammerfest kommune sikrer ikke dette mindretallets interesser. Derfor er denne endret til at minst 1/5 av medlemmene stemmer for det.\n\n\n\n18 I veiledningen g\u00e5r det frem at dette innsynet i andre organers dokumenter ikke gjelder taushetsbelagte opplysninger. Derfor er det lagt til siste setning: Dette gjelder ikke taushetsbelagte opplysninger. 3.1 For \u00e5 gj\u00f8re reglene praktisk for b\u00e5de politikere og administrasjon, og samtidig hindre overforbruk av papir, er ordlyden endret: Fra Med saksfremstillingen skal f\u00f8lge en oversikt over alle dokumentene Til Med saksfremstillingen skal f\u00f8lge en oversikt over relevante dokumenter. Det vil v\u00e6re opp til administrasjonen \u00e5 avgj\u00f8re hvilke dokumenter som skal legges ved saken. Samtidig vil ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. Dette dekkes av Et ord er endret: Fra gjelder retten til innsyn fortsatt fra det tidspunkt. Til gjelder retten til innsyn f\u00f8rst fra det tidspunkt Dette fremg\u00e5r som en skrivefeil i bokm\u00e5lutgaven, og er endret til betydningen i nynorskutgaven. 4.2 For \u00e5 klargj\u00f8re at dette gjelder en taushetserkl\u00e6ringen er en samleerkl\u00e6ring, og ikke erkl\u00e6ring som skal undertegnes hver gang det foreligger taushetsbelagte opplysninger, er teksten endret fra: Fra Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserkl\u00e6ring n\u00e5r de f\u00e5r innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Til Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserkl\u00e6ring. 5.1 Denne paragrafen skal tilpasses de faktiske forhold i kommunen og er derfor endret: Fra \"Slike henvendelser til administrasjonen skal skje tjenestevei\". Til \"Henvendelsen skal skje til r\u00e5dmannen.\" Dette er konkret i forhold til situasjonen i Hammerfest kommune. III. R\u00e5dmannens vurdering: Kommuneloven 40 nr. 5 fastsetter at Hammerfest kommune skal ha et reglement om folkevalgtes innsynsrett. Rent praktisk tror ikke administrasjonen dette kommer til \u00e5 f\u00f8re til store endringer. En av verdiene i verdigrunnlaget til kommunen er at vi skal v\u00e6re en \u00e5pen kommune. Dette betyr ogs\u00e5 at administrasjonen \u00f8nsker at mest mulig av informasjonen skal v\u00e6re tilgjengelig for b\u00e5de de folkevalgte og publikum. Derfor vil administrasjonen alltid vurdere meroffentlighet i henvendelser vedr\u00f8rende innsyn. Fordelen med reglementet er at politikerne har f\u00e5tt et reglement de kan forholde seg til, og som dermed kan benyttes dersom det er tvilstilfeller.\n\n\n\n19 IV. R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar f\u00f8lgende forslag til Reglement for folkevalgtes innsynsrett i Hammerfest kommune : Hammerfest 10/ Dagny Haga R\u00e5dmann Kjartan Mikalsen Informasjonsleder Reglement for folkevalgtes innsynsrett i Hammerfest kommune 1. Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter 1.1 Kommunestyret har, som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning, rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter med de presiseringer som f\u00f8lger av reglene nedenfor. 1.2 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeomr\u00e5de. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsomr\u00e5der n\u00e5r dokumentene er n\u00f8dvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 2. Vedtak om innsyn 2.1 Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. 2.2 Minst tre medlemmer i kommunestyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter n\u00e5r tidspunktet for innsyn er inntr\u00e5dt, jf. pkt. 3. Ordf\u00f8reren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter p\u00e5 tilsvarende grunnlag. 2.3 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta \u00e5 kreve innsyn for sin bruk i andre organs saksdokumenter n\u00e5r minst 1/5 av medlemmene stemmer for det. Dette gjelder ikke taushetsbelagte opplysninger. 3. Tidspunkt for rett til innsyn\n\n\n\n20 3.1 Retten til innsyn inntrer n\u00e5r saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal f\u00f8lge en oversikt over relevante dokumenter som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. 3.2 For saker som avgj\u00f8res i administrasjonen gjelder retten til innsyn f\u00f8rst fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 4. S\u00e6rregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m. 4.1 I utgangspunktet omfatter ikke folkevalgtes rett til innsyn taushetsbelagte opplysninger. Kommunestyret og andre folkevalgte organ kan imidlertid ved flertallsvedtak kreve innsyn i taushetsbelagte opplysninger n\u00e5r det er et klart behov for dette ved behandling av en konkret sak i vedkommende organ, jf. Forvaltningsloven 13 b nr. 2 og Folkevalgte plikter \u00e5 bevare taushet om dokumenter de f\u00e5r innsyn i n\u00e5r disse er underlagt taushetsplikt etter lov. N\u00e5r en sak behandles for lukkede d\u00f8rer etter Kommuneloven 31, plikter de folkevalgte \u00e5 bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Medlemmer av folkevalgte organ skal undertegne taushetserkl\u00e6ring. 5. Fremgangsm\u00e5ten ved krav om innsyn - forholdet til administrasjonen 5.1 Henvendelser om innsyn i saksdokumenter skal behandles straks. Henvendelsen skal v\u00e6re til r\u00e5dmannen. 5.2 Foresp\u00f8rsler til administrasjonen om saker som er under behandling, b\u00f8r besvares positivt med en kort redegj\u00f8relse for behandlingsm\u00e5te, tidsplan o.l.\n\n21 Vedlegg: Veiledende normalreglement for folkevalgtes innsynsrett Kommunestyrets og andre folkevalgte organers rett til innsyn i saksdokumenter 1.1 Kommunestyret har, som overordnet organ for hele den kommunale forvaltning, rett til innsyn i alle kommunale saksdokumenter med de presiseringer som f\u00f8lger av reglene nedenfor. 1.2 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ har rett til innsyn i saksdokumenter som omfatter de deler av kommunens virksomhet som ligger innenfor organets virkeomr\u00e5de. Dessuten kan disse organene kreve innsyn i dokumenter innenfor andre virksomhetsomr\u00e5der n\u00e5r dokumentene er n\u00f8dvendige for vedkommende organs behandling av en konkret sak. 2. Vedtak om innsyn 2.1 Ethvert medlem og varamedlem av folkevalgt organ har rett til innsyn i dokumentene i saker som behandles i vedkommende organ. 2.2 Minst tre medlemmer i kommunestyret kan kreve innsyn i alle kommunale saksdokumenter n\u00e5r tidspunktet for innsyn er inntr\u00e5dt, jf. pkt. 3. Ordf\u00f8reren har en selvstendig rett til innsyn i alle saksdokumenter p\u00e5 tilsvarende grunnlag. 2.3 Formannskapet, faste utvalg og andre folkevalgte organ kan vedta innsyn for sin bruk i andre organ saksdokumenter n\u00e5r minst 1/3 av medlemmene stemmer for det. 3. Tidspunkt for rett til innsyn 3.1 Retten til innsyn inntrer n\u00e5r saken er fremlagt/utsendt til politisk behandling. Med saksfremstillingen skal f\u00f8lge en oversikt over alle dokumentene som er innsendt, innhentet eller utarbeidet i tilknytning til saken, med unntak av interne arbeidsdokumenter for administrasjonen. 3.2 For saker som avgj\u00f8res i administrasjonen gjelder retten til innsyn fortsatt fra det tidspunkt saken er ferdigbehandlet. 4. S\u00e6rregler for innsyn i taushetsbelagte opplysninger m.m. 4.1\n\n23 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Espen R\u00f8nning Dok. offentlig: Klageadgang: Ja x Nei Hjemmel: Off. lov : 5 a, jf. fvl. 13 Etter FVL: Ja x Nei M\u00f8te offentlig: Ja x Nei Hjemmel: Komm.l. : 31 nr 3 Etter S\u00e6rlov: Ja x Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: L83 Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 006/07 Formannskapet - Unntatt offentlighet HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Anne Sund\u00f8y Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei M\u00f8te offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter S\u00e6rlov: x Ja Nei Saksnr: 06/ Arkivnr.: U63 &58 Utvalgssaksnr Utvalg M\u00f8tedato 007/07 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Vedr\u00f8rende Hans H\u00f8yhet: Rapport om brudd p\u00e5 skjenkebestemmelsene av Brev til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra Quality Hotel Hammerfest av Brev til Quality Hotel Hammerfest av Brev til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra politiet av Forh\u00e5ndsvarsel til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra Quality Hotel Hammerfest av Vedr\u00f8rende Banjeren: Brev til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra Quality Hotel Hammerfest av Brev til Quality Hotel Hammerfest av Forh\u00e5ndsvarsel til Quality Hotel Hammerfest av Brev fra Quality Hotel Hammerfest av Saksdokumenter ikke vedlagt: Rapporter fra Alkontrolls skjenkekontroller Sak: Brudd p\u00e5 skjenkebestemmelsene -\"Hans H\u00f8yhet\" og \"Banjern\" I. Saken gjelder: P\u00e5 bakgrunn av at det ved skjenkekontroller er avdekket brudd p\u00e5 alkohollovgivningen samt at informasjon fra politiet om voldsepisode utenfor Hans H\u00f8yhet, fremmes saken for formannsskapet for vurdering av eventuelle sanksjoner overfor bevillingshaver.\n\n24 R\u00e5dmannen foresl\u00e5r i saksfremlegget at skjenkebevillingen for Banjeren pub inndras for sju dager. Videre foresl\u00e5r r\u00e5dmannen at sp\u00f8rsm\u00e5let om voldsepisoden utenfor Hans H\u00f8yhet vurderes p\u00e5 nytt n\u00e5r det foreligger flere sikre opplysninger i saken. II. Sakens bakgrunn og fakta: Ved formannskapets vedtak av ble det gitt alminnelig skjenkebevilling til Quality Hammerfest Hotell. Bevillingen gjelder samlet for Benoni restaurant, lobby bar, Oscars Plads, Hans H\u00f8yhet og m\u00f8terom. Skjenkestyrer er Hans Josefsen og stedfortreder er De Georgi Pascal. I sammen vedtak er Quality Hotel Hammerfest gitt skjenkebevilling for Banjeren kro. Skjenkestyrer her er Ove Aase og stedfortreder er De Georgi Pascal. Hans H\u00f8yhet Skjenkekontroller p\u00e5 Hans H\u00f8yhet har avdekket f\u00f8lgende forhold: klokken 0130 var kontroll\u00f8renes generelle betraktning: Tendens til overskjenking. Quality Hotel Hammerfest ved avdelingsleder Vivi-Ann Sneve har i brev av f\u00f8lgende kommentar: Det er vanskelig \u00e5 forholde seg til en slik kommentar, han har ikke noe konkret \u00e5 bemerke og tar dermed hele uteplassen under ett. Viser ogs\u00e5 til kommentarer i brev der vi kommenterer akkurat dette med \u00e5penbart beruset klokken 0000 hadde kontroll\u00f8rene f\u00f8lgende kommentar: En \u00e5penbart beruset person, ca 50 \u00e5r, if\u00f8rt bl\u00e5 fleece jakke ble tatt ut av lokalet ved kontrollen. Hotellet ved Vivi-Ann Sneve kommenterer dette i brev av : Det st\u00e5r ingen ting om at vedkommende er servert p\u00e5 uteplassen, han kom inn i lokalet og ble fulgt ut fordi han var beruset. De ansatte har s\u00e5 vidt jeg kan se gjort jobben sin. Rapporter fra politiet: Politiet utf\u00f8rte kontroll p\u00e5 Hans H\u00f8yhet klokken Rapporten peker p\u00e5 det var flere \u00e5penbart berusede personer tilstede og at disse fremdeles fikk servert alkohol. I tillegg fikk folk som satt ved samme bord som disse \u00e5penbart berusede personene servering. Vaktene ble oppfattet som passive fordi de stort sett stod ved inngangspartiet. Det var dermed ingen til \u00e5 sirkulere i lokalet. Quality Hotel Hammerfest har kommentert kontrollen i langt brev av Her fremkommer blant annet under punkt 4 at: At det blir servert drikke til gjester som er overstadig beruset kan nok skje, men dette er noe vi jobber med hele tiden. I brev av skriver Vivi-Ann Sneve at: Det vises igjen til politiets rapport som fant sted , denne rapporten ble i brev til oss ugyldiggjort av kommunen selv ved r\u00e5dmann Dagny Haga. Se for \u00f8vrig brev fra oss I brev av opplyser politiet at en grov voldssak er under etterforskning og opplyser f\u00f8lgende: Det var to nederlandske statsborgere som er fornermet, og politiet siktet i g\u00e5r to d\u00f8rvakter tilknyttet utestedet Hans H\u00f8yhet/Hammerfest hotell for gjerningen. De er siktet for overtredelse av straffeloven 229, 2 straffalternativ. Begge to var i arbeid n\u00e5r hendelsen fant sted.\n\n25 Da dette er andre tilfelle dette \u00e5r hvor d\u00f8rvakter tilh\u00f8rende Hammerfest hotell er innblandet i volds episoder som politiet kjenner til, velger en \u00e5 informere dere i medhold av serveringsloven 11, 2 ledd. Hotellet ved Vivi-Ann Sneve kommenterer dette i brev av : Dette er under etterforskning av politiet og d\u00f8rvaktene er suspendert inntil det foreligger dom i saken. S\u00e5 denne regner jeg med kommunen kommer tilbake til n\u00e5r de har en konkret dom \u00e5 forholde seg til. Banjeren Ved skjenkekontroller p\u00e5 Banjeren er det avdekket f\u00f8lgende forhold: klokken observerte kontroll\u00f8rene at: 2 personer \u00e5penbart beruset hvorav 1 sovnet v/bardisk. Disse ble vist ut ved kontrollen. Det ble tatt med \u00f8l ut av lokalet. Quality Hotel Hammerfest ved Vivi-Ann Sneve har kommentert dette i brev av : Det var i dette tilfellet p\u00e5pekt til den som hadde kontroll ang. den sovende gjesten at denne ikke sov men har en sykdom som gj\u00f8r at det kan se slik ut. De som jobber p\u00e5 Banjeren Pub har jobbet der i flere ti\u00e5r og kjenner disse veldig godt. En del av byens alkoholikere kommer stadig overstadig ned til Banjeren, de blir ikke skjenket hos oss og de kan komme opp til flere ganger om dagen for s\u00e5 \u00e5 bli sendt hjem av de som er p\u00e5 arbeid. Vi ber om forst\u00e5else for dette, og en dialog med v\u00e5re ansatte under kontroller kan forklare situasjoner som dette. \u00d8l ut av lokalet: Som tiltak har vi satt opp en d\u00f8rvakt som skal st\u00e5 ved inngangen hele kvelden fra kl. 21:00 i helgene, erfaringsvis er det da det begynner \u00e5 komme folk klokken 2300 og klokken 2400 ble det avdekket f\u00f8lgende forhold: ved kontroll kl ble det nytt alkohol ved r\u00f8kebord utenfor inngang. Dette var tatt med ut (rusbrus). Quality hotel Hammerfest ved Vivi-Ann Sneve har kommentert dette i brev av : Det var b\u00e5de d\u00f8rvakt og servit\u00f8r p\u00e5 jobb, ingen av disse kjente til dette. D\u00f8rvakt oppgir at han var tilstede i inngangen fra kl denne kvelden. Vi anser det som lite sannsynlig at dette er en gjest som er kommet ut av lokalet med drikke. Vi ser det som mer sannsynlig at denne personen har kommet til omr\u00e5det med medbrakt drikkevare i det samme tidsrommet som skjenkekontroll\u00f8ren ankom omr\u00e5det. Vi tar selvsagt dette til etterretning, men vi mener vi har gjort de tiltak for \u00e5 forhindre slike ting. (D\u00f8rvakt fra klokken 21:00 fredag og l\u00f8rdag.) Sneve kommenterer ogs\u00e5 at skjenkekontroll\u00f8rene b\u00f8r f\u00e5 underskrift p\u00e5 kontrollskjema av ansvarshavende i stedet for nattevakt klokken 2315 ble det avdekket f\u00f8lgende brudd p\u00e5 skjenkelovgivningen: Da kontroll\u00f8rene ankom l\u00e5 en meget \u00e5penbart beruset gjest p\u00e5 gulvet. Vedkommende gjest, ca 60 \u00e5r ble etter hvert tatt ut av lokalet av d\u00f8rvakt. I tillegg oppholdt en ung gjest, ca 20 \u00e5r og meget beruset, seg i lokalet. Vedkommende forlot lokalet under kontrollen.\n\n26 Hotellet ved Vivi-Ann Sneve opplyser i brev av at: Jeg har kontaktet de som var p\u00e5 jobb denne dagen da dette ble rapportert: Mannen som l\u00e5 p\u00e5 gulvet har kun en fot, han snublet p\u00e5 vei fra toalettet, og fikk videre hjelp av d\u00f8rvakt for \u00e5 komme seg opp fra gulvet. I f\u00f8lge d\u00f8rvakt som var p\u00e5 jobb var det derfor han hadde falt og ikke fordi han var overstadig beruset. Meget beruset ung gutt. Han var for beruset og ble assistert ut av lokalet. Vi kan i dette tilfellet ikke se annet enn at de ansatte har gjort jobben sin. I tillegg opplyser Vivi-Ann Sneve i brev av om tiltak som er gjennomf\u00f8rt: M\u00f8ter med avdelingen, med fokus p\u00e5 overskjenking og alkoholloven. Samt den enkelte kelners ansvar M\u00f8te med d\u00f8rvaktene M\u00f8te med tillitsvalgt M\u00f8te med politiet M\u00f8te med Hammerfest kommune Ikke ta inn for mange gjester For \u00f8vrig har politiet gitt uttrykk for at hotellet har tatt hendelsene veldig alvorlig og at samarbeidet med politiet er sv\u00e6rt godt. III. R\u00e5dmannens vurdering: Alkohollovens bestemmelse om inndragning 1-8 lyder slik: Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilk\u00e5rene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning n\u00e5r bestemmelsene har sammenheng med denne lovs form\u00e5l. Ved vurderingen av om bevillingen b\u00f8r inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt p\u00e5 type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for \u00e5 rette opp forholdet. Det kan ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 tidligere praktisering av bevillingen. Hans H\u00f8yhet Skjenkekontroller: Kontroll\u00f8rene har bemerket at det var tendens til overskjenking og en \u00e5penbart beruset person som ble tatt ut av lokalet ved kontrollen. Forskrift til alkoholloven sl\u00e5r fast i 4-1 at: Personer som er \u00e5penbart p\u00e5virket av rusmidler m\u00e5 ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er \u00e5penbart p\u00e5virket av rusmidler befinner seg p\u00e5 skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at vedkommende forlater stedet. Videre f\u00f8lger det av forskriftens 4-2 at: Det m\u00e5 ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er \u00e5penbart p\u00e5virket av rusmidler, eller skjenkes p\u00e5 en slik m\u00e5te at vedkommende m\u00e5 antas \u00e5 bli \u00e5penbart p\u00e5virket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "defc8437-208f-4d69-9b7b-405037e2668d"}
+{"url": "http://docplayer.me/4609629-Forvaltningsrevisjon-innkjopsavtaler-sor-trondelag-fylkeskommune-juni-2015-tittel-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00021-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:01Z", "text": "1 FORVALTNINGSREVISJON INNKJ\u00d8PSAVTALER S\u00d8R-TR\u00d8NDELAG FYLKESKOMMUNE JUNI TITTEL - 1\n\n3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelags fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden september mai 2015 Unders\u00f8kelsen er utf\u00f8rt i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i unders\u00f8kelsen. Trondheim, Anna \u00d8lnes /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Espen Langseth /s/ Prosjektmedarbeider - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 3\n\n4 Sammendrag Kontrollutvalget i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune (STFK) bestilte i sak 035/14 en forvaltningsrevisjon av STFKs oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtaler. Revisjonen har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt med f\u00f8lgende problemsstillinger: 1. Har STFK tilfredsstillende oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtalene med leverand\u00f8r? 2. Har STFK tilfredsstillende oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtalene med interne enheter og kommunene? Med disse problemstillingene har vi unders\u00f8kt kontraktsoppf\u00f8lging, informasjon om og bruk av innkj\u00f8psavtalene. Informasjonen som ligger til grunn for v\u00e5re vurderinger tyder p\u00e5 at STFK i all hovedsak har tilfredsstillende oppf\u00f8lging av leverand\u00f8rer. Etter v\u00e5r vurdering har STFK tilfredsstillende ansvarsfordeling og organisering av innkj\u00f8psavtalene, og kompetansen er god nok til \u00e5 ivareta dette ansvaret. STFKs innkj\u00f8psstrategi g\u00e5r ut innev\u00e6rende \u00e5r, og ny strategi er under utarbeiding. Revisjonen konkluderer ogs\u00e5 med at: Det er brukerterskler som hindrer effektiv utnyttelse av e-handelsystemet. STFK kan bli bedre p\u00e5 systematisk evaluering av innkj\u00f8psavtaler. STFK har i hovedsak tilfredsstillende oppf\u00f8lging av enhetsledere og kommuner. Brukergruppene ser ikke ut til \u00e5 fungere helt optimalt, i og med at deltakelsen fra kommunene er svak, og at brukergruppene er mindre aktive etter at avtale er inng\u00e5tt. I hovedsak er det tilfredsstillende avtalelojalitet, men kommunene kan bli mer lojale. Informasjonen ut til den enkelte innkj\u00f8per i kommunene ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende. Vurderinger og konklusjoner bygger p\u00e5 data som er innsamlet rundt tre innkj\u00f8psavtaler: Kontorrekvisita, m\u00f8bler og inventar og arbeidskl\u00e6r. Vi har hentet data gjennom intervju med kontaktpersoner for disse avtale, b\u00e5de fra STFKs side og fra leverand\u00f8renes side. Videre er det gjennomf\u00f8rt en nettbasert sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse blant representanter for interne og - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 4\n\n5 eksterne brukere. Vi viser ellers til kapittel 2, hvor metode for datainnsamling og analyse er beskrevet, i tillegg til revisjonskriterier. Vi viser dessuten til kapitlene 3 og 4, der datagrunnlaget og revisors vurderinger er beskrevet. Videre viser vi til kapittel 6, som inneholder konklusjon og anbefalinger. Rapporten har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring hos fylkesr\u00e5dmannen. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 5\n\n10 har behov for i sin daglige drift. Gjennom fylkesavtalen er kommunen forpliktet til \u00e5 benytte leverand\u00f8rer som inng\u00e5r i avtalene. STFK er ansvarlig for at regelverket blir fulgt, og de deltakende kommunene er ansvarlig for \u00e5 v\u00e6re lojale til avtalene. Fylkeskommunen er ansvarlig for at anskaffelsesprosedyren og avtaleinng\u00e5elsen er i samsvar med gjeldende lover og regler. Det betyr at det er fylkeskommunen som foretar kunngj\u00f8ringen osv., men kommunene er selv ansvarlig for at regelverket f\u00f8lges. Kommunene foretar selv anskaffelser i henhold til den enkelte rammeavtale. I tabell 1 viser vi en oversikt over deltakende kommuner. Tabell 1. Kommuner som deltar i fylkesavtalen pr Agdenes Holt\u00e5len Melhus Osen Rissa Bjugn Kl\u00e6bu Midtre Gauldal Roan Skaun Fr\u00f8ya Malvik Oppdal R\u00f8ros Snillfjord Hemne Meldal Orkdal Rennebu \u00c5fjord I tillegg deltar fire folkeh\u00f8yskoler i samarbeidet: Fredly folkeh\u00f8gskole, Peder Morset folkeh\u00f8gskole, Torshus folkeh\u00f8gskole, \u00d8ya videreg\u00e5ende skole. Andre virksomheter som deltar er: - Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS - IKA-Tr\u00f8ndelag IKS - R\u00f8rosmuseet - Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag - Norges geologiske unders\u00f8kelse (NGU) - AtB AS - Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard - Vekst Melhus AS Deltakerne betaler for tilknytning til fylkeskommunens innkj\u00f8psavtaler. I avtalen er det angitt at kommunens virksomheter er forpliktet til \u00e5 benytte disse avtalene, b\u00e5de n\u00e5v\u00e6rende og eventuelle fremtidige avtaleomr\u00e5der. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 10\n\n11 2 Unders\u00f8kelsesopplegget I dette kapitlet redegj\u00f8r vi for hvordan vi har konkretisert og gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelsen. 2.1 Avgrensing Unders\u00f8kelsen er avgrenset fra \u00e5 se p\u00e5 STFKs samarbeid med Fylkeskommunene Nord, Trondheim kommune, folkeh\u00f8yskoler og andre virksomheter, bortsett fra p\u00e5 et overordnet systemniv\u00e5. Det inneb\u00e6rer at fokuset i unders\u00f8kelsen er p\u00e5 STFKs interne enheter og kommuner som inng\u00e5r i innkj\u00f8psavtalene. I 2007 gjennomf\u00f8rte Revisjon Midt-Norge en forvaltningsrevisjon med tema Offentlige anskaffelser f\u00f8lges regelverket -. Her ble f\u00f8lgende tema belyst: 1)Hvordan vil organiseringen av innkj\u00f8psfunksjonen ha betydning for anskaffelsesreglene? 2) F\u00f8lges regelverket med tanke p\u00e5 terskelverdier? 3) F\u00f8lges egne lokale bestemmelser? 4) Hvordan registreres innkomne tilbud i anbudssaker (tilbuds\u00e5pning)? 5) Journalf\u00f8res dokumenter i anskaffelsesprosessen? 6) F\u00f8lges regelverket ved inng\u00e5else av rammeavtaler? 7) Foretas det innkj\u00f8p i samsvar med rammeavtalene? I n\u00e5v\u00e6rende forvaltningsrevisjon er disse temaene i liten grad belyst, og vi vil presisere at unders\u00f8kelsen ikke omhandler krav for hvordan innkj\u00f8p skal gjennomf\u00f8res slik dette er fastsatt i Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. 2.2 Problemstillinger Som vi ser av bestilling, skal unders\u00f8kelsen ha fokus p\u00e5 oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtaler. Det blir vist til at prosjektet b\u00f8r ha hovedfokus p\u00e5: - kontraktsoppf\u00f8lging, - informasjon om innkj\u00f8psavtalene - bruk av innkj\u00f8psavtalene. Slik revisor leser dette omhandler punkt 1 STFKs forhold til leverand\u00f8rer, mens punkt 2 og 3 retter seg mot STFKs forhold til kommuner, folkeh\u00f8gskoler og andre virksomheter tilsluttet fylkeskommunens innkj\u00f8psavtaler. Dette inkluderer ogs\u00e5 STFKs egne enheter. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 11\n\n12 P\u00e5 bakgrunn av det ovenst\u00e5ende har vi formulert f\u00f8lgene problemstillinger: 1. Har STFK tilfredsstillende oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtalene med leverand\u00f8r? - Herunder kontraktsoppf\u00f8lging 2. Har STFK tilfredsstillende oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtalene med interne enheter og kommunene? - Herunder informasjon om og bruk av innkj\u00f8psavtalene 2.3 Revisjonskriterier Kildene for revisjonskriteriene er som f\u00f8lger: Lov, forskrift og lokale politiske vedtak Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser. FOR Loven og tilh\u00f8rende forskrifter skal bidra til \u00f8kt verdiskapning i samfunnet ved \u00e5 sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert p\u00e5 forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal ogs\u00e5 bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer p\u00e5 en samfunnstjenlig m\u00e5te. Innkj\u00f8psstrategi for S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune Vedtatt i fylkestinget den den (sak 181/2011) Andre kilder Veileder for kontraktsoppf\u00f8lging av offentlige anskaffelser. Direktoratet for forvaltning og IKT 2.4 Metode Hovedhensikten i datainnhentingen har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 kunnskap om hvordan STFK f\u00f8lger opp leverand\u00f8rer og kommuner og andre som omfattes av innkj\u00f8psavtalen. For \u00e5 f\u00e5 god dybdekunnskap og innsikt om arbeidet med innkj\u00f8psavtaler, finner vi det hensiktsmessig \u00e5 blant annet ta utgangspunkt i eksempelvis tre case for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan disse h\u00e5ndteres. Casene (avtalene) vi har gjennomg\u00e5tt er: Kontorrekvisita, m\u00f8bler og inventar og arbeidskl\u00e6r. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 12\n\n15 For \u00e5 ivareta den systematiske oppf\u00f8lgingen av leverand\u00f8rer, er det viktig at organiseringen av disse funksjonene er hensiktsmessige. B\u00e5de Difis veiledningsmateriale og STFKs innkj\u00f8psstrategi legger vekt p\u00e5 tydelig ansvar, kompetanse og system i form av rutiner og retningslinjer. Dette vil v\u00e6re det f\u00f8rste vi ser p\u00e5 (3.2.1). Difi anbefaler dessuten at organisasjoner l\u00e6rer av avtalene, og at avtalene evalueres. Dette vil vi se p\u00e5 i kapittel Data I dette kapitlet legger vi fram data basert p\u00e5 intervjuinformasjon, sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelse og skriftlig dokumentasjon som vi har f\u00e5tt tilgang til Ansvar, kompetanse og rutiner Det f\u00f8rste vi vil se p\u00e5 er organiseringen, og om ansvaret for systematisk oppf\u00f8lging av leverand\u00f8rer er organisert med tydelig roller og ansvar, medregnet tilfredsstillende kompetanse. Ansvaret for \u00e5 inng\u00e5 innkj\u00f8psavtaler ligger til jus og innkj\u00f8p i STFK. Det er jus og innkj\u00f8p som h\u00e5ndterer det meste av fylkeskommunens anskaffelser. Det gjelder \u00e5rlige kj\u00f8p over kr , som er felles for flere av enhetene. Unntaket er innkj\u00f8p innenfor bygg og anlegg. Jus og innkj\u00f8p har 6 \u00e5rsverk, noe innkj\u00f8pssjefen mener er f\u00e5 ansatte sammenlignet med andre fylkeskommuner. Alle, unntatt en, jobber med innkj\u00f8pssp\u00f8rsm\u00e5l, og har ansvar for oppf\u00f8lging av egne avtaler. Innkj\u00f8pssjefen ga uttrykk for at kompetansen i enheten er god og riktig. Enheten skal v\u00e6re oppdatert p\u00e5 relevant lov- og regelverk, og de ansatte blir sendt p\u00e5 kurs n\u00e5r det er hensiktsmessig. Jus- og innkj\u00f8pstjenestens kompetanseplan er ikke oppdatert, if\u00f8lge innkj\u00f8pssjefen. Hun mener at de likevel har god kontroll. Ansvaret for innkj\u00f8psavtalene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp i forbindelse med kontraktsinng\u00e5else og oppf\u00f8lging av kontrakten ut mot blant annet leverand\u00f8rer, kommuner og enheter internt i STFK. I kommunene er det oppnevnt kontaktpersoner for innkj\u00f8p. STFK har en innkj\u00f8psstrategi for perioden Overordnet m\u00e5l for innkj\u00f8psarbeidet i STFK (S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommunes) er at innkj\u00f8p skal v\u00e6re milj\u00f8- og kostnadseffektive og skape tillit til S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune som innkj\u00f8per. Videre framg\u00e5r det hvilket ansvar den \u00f8verste administrative ledelsen, jus- og innkj\u00f8pssjefen og enhetslederne har n\u00e5r det gjelder innkj\u00f8p i fylkeskommunen og innkj\u00f8psavtaler i fylket. If\u00f8lge innkj\u00f8pssjefen er det 6 Innkj\u00f8psstrategi for S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune, INNKJ\u00d8PSAVTALER - 15\n16 satt i gang en prosess med \u00e5 revidere strategien, og den nye strategien vil bli gjort gjeldende fra Kontraktsinng\u00e5else I dette delkapitlet ser vi p\u00e5 STFKs system for kontraktsinng\u00e5else. Vi er mest opptatt av at systemene for kontraktsinng\u00e5else ivaretar generelle f\u00f8ringer for samfunnsansvar, slik Difi har anbefalt: - Sosial dumping I anskaffelsessammenheng er arbeid mot sosial dumping bl.a. knyttet til \u00e5 stille og f\u00f8lge opp krav om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i kontrakter. - Etisk handel Etisk handel har i hovedsak utgangspunkt i Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen (ILO), som er FNs s\u00e6rorganisasjon for arbeidslivet. ILO jobber for \u00e5 bedre arbeidsforhold, arbeidsmuligheter og levevilk\u00e5r for arbeidere over hele verden. ILO har definert fire omr\u00e5der som s\u00e6rlig viktige; forbud mot barnearbeid, forbud mot diskriminering, forbud mot tvangsarbeid og organisasjonsfrihet. - Milj\u00f8 Dette er et omfattende omr\u00e5de, men det som er aktuelt her er krav til milj\u00f8sertifisering og milj\u00f8merking av leverand\u00f8rer og varer. I tillegg ser vi p\u00e5 om fylkestingets krav om l\u00e6rlinger er tatt inn. I intervju med innkj\u00f8pssjefen sa hun at det i STFKs standard avtalevilk\u00e5r stilles krav til l\u00f8nnsog arbeidsvilk\u00e5r for de avtaler som omfattes av forskrift av 8. februar 2008 nr. 112, om l\u00f8nnsog arbeidsvilk\u00e5r i offentlige kontrakter. Dette gjelder i forhold til bygge- og anleggskontrakter og tjenestekontrakter. STFK har ogs\u00e5 utarbeidet et nytt egenrapporteringsskjema som skal leveres av leverand\u00f8ren etter oppstart av avtalen, og som i tillegg kan kreves flere ganger i avtaletiden. Dette er system som gjelder sosial dumping. N\u00e5r det gjelder etisk ansvar vises det til ILO-konvensjonen og krav om HMS-erkl\u00e6ring. De samme kravene gjelder for underleverand\u00f8rer. Dette gjelder krav til leverand\u00f8rene i konkurransegrunnlaget, om at eventuelle underleverand\u00f8rer som skal benyttes i avtalen skal legge ved dokumentasjon. STFK deltar i et samarbeid med Oslo kommune gjennom at de er med p\u00e5 en avtale for kj\u00f8p av oppf\u00f8lgingstjenester i tilknytning til etisk handel. Den brukes sjelden, if\u00f8lge innkj\u00f8pssjefen. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 16\n\n17 For bortimot alle avtalene blir det stilt milj\u00f8krav, ofte b\u00e5de som minimumskrav og som tildelingskriterier. Det er milj\u00f8spesifikasjoner fra Difi som i stor grad blir brukt. Innkj\u00f8pssjefen sa at gjeldende strategi ikke har spesifikke krav knyttet til klima, men at dette sannsynligvis vil komme inn i ny strategi. Hun medga at slike krav kan bli vanskelig \u00e5 konkretisere. Forskriften er tydelig p\u00e5 at det skal v\u00e6re forhold ved produktet som det skal evalueres p\u00e5. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 knytte klima til selve produktet. Det er \u00abm\u00e5-krav\u00bb om milj\u00f8 i kravspesifikasjonen, og f\u00f8lgelig m\u00e5 tilbydere tilfredsstille noen minimumskrav, for i det hele tatt \u00e5 v\u00e6re med i konkurransen. Utover det teller milj\u00f8 15 % i avtalen om kontorrekvisita, i tillegg til at det er krav om deltakelse i Gr\u00f8nt punkt 7. N\u00e5r det gjelder m\u00f8bler, skal milj\u00f8 telle 10 %. Milj\u00f8kravene er basert p\u00e5 maler fra DIFI, og andre organisasjoner. Innkj\u00f8pssjefen ga uttrykk for at dette er et omr\u00e5de hvor man m\u00e5 utvise skj\u00f8nn, og hvor saksbehandler velger kriterier som er relevant for den aktuelle anskaffelsen. N\u00e5r det gjelder sosiale kontraktsforhold, barnearbeid osv. signerer leverand\u00f8rene et skjema der det blant annet g\u00e5r fram at de overholder de ulike ILO-kravene, og at de p\u00e5ser at underleverand\u00f8rer gj\u00f8r det. Innkj\u00f8pssjefen mener at dette kan f\u00f8lges bedre opp fra STFKs side. Fylkestinget har stilt krav om at leverand\u00f8rene skal ta inn l\u00e6rlinger der det er mulig. Etter forskriften kan det settes som betingelse at norske leverand\u00f8rer skal v\u00e6re tilknyttet en offentlig godkjent l\u00e6rlingeordning, men bare i de tilfeller at det er et klart definert behov for l\u00e6rlingeplasser i den aktuelle bransje. Innkj\u00f8pssjefen sa at jus og innkj\u00f8p har en kontaktperson i fagenheten for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring rundt dette. Hver gang et skal inng\u00e5s en ny avtale sjekker jus og innkj\u00f8p om det er behov for l\u00e6rlinger. Det tas med i avtalene dersom kontaktpersonen anbefaler det. Det er ikke stilt krav om l\u00e6rlinger i noen de avtalene som er inng\u00e5tt om kontorrekvisita, m\u00f8bler og inventar og arbeidskl\u00e6r STFKs leverand\u00f8roppf\u00f8lging I dette delkapitlet ser vi p\u00e5 om STFK har system for \u00e5 f\u00f8lge opp at leveransene omfatter de varene det er inng\u00e5tt avtale om, og om prisen er i henhold til avtalen. Videre ser vi p\u00e5 om STFK har system for \u00e5 f\u00f8lge med endringer i produkt og tilbakemeldinger fra leverand\u00f8r. 7 Gr\u00f8nt punkt - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 17\n\n18 Etter oppstart av kontrakten gjennomf\u00f8res det statusm\u00f8ter for oppf\u00f8lging av betingelsene i kontrakten, gjerne 2-3 ganger pr. \u00e5r. Referat fra disse m\u00f8tene skal ligge i Elark. STFK har g\u00e5tt over til nytt innkj\u00f8pssystem, Mercell (2015). Det er integrert med Elark. I telefonintervju med kontaktpersoner fra leverand\u00f8rene kom det fram at alle er forn\u00f8yd med m\u00e5ten STFK opptrer og f\u00f8lger opp innkj\u00f8psavtaler p\u00e5, ogs\u00e5 i anbudsprosesser. Alle gir tilbakemelding om minimum \u00e5rlige statusm\u00f8ter, der rapportering p\u00e5 bl.a. annet omsetning inng\u00e5r. For kontorrekvisita er det 2 statusm\u00f8ter i \u00e5ret. Utover det gir de uttrykk for at det er lett \u00e5 ordne opp i ting utenom statusm\u00f8tene. En av leverand\u00f8rene innenfor m\u00f8bler og inventar mente at STFK har mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r det gjelder informasjon overfor deltakerne om hva de har forpliktet seg til, og hvilken verdi avtalen har, sammenlignet med \u00e5 g\u00e5 utenom. Kontaktpersonen for arbeidskl\u00e6r mente at spekteret av varer i avtalen er litt begrenset; de leverer i hovedsak arbeidskl\u00e6r innenfor anleggs- og h\u00e5ndverksomr\u00e5det Brukernes kontakt med leverand\u00f8rene I dette kapitlet gjengir vi data om brukernes kontakt og erfaringer med leverand\u00f8rene av kontorrekvisita, m\u00f8bler og inventar, og arbeidskl\u00e6r. Brukerne er enhetsledere og kontaktpersoner i kommunene. Vi presenterer f\u00f8rst en diagramoversikt som viser enhetslederes dialog og erfaring med leverand\u00f8rene av kontorrekvisita. Diagrammene er i prosent. Teksten under er i absolutte tall. Deretter presenterer vi resultat for kommunekontaktene i tekst, med henvisning til tabellvedlegg (vedlegg 2). - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 18\n\n 10 % 20 % 5 % 20 % 20 % 25 % 50 % 40 % 55 % 15 % 70 % 5 % 35 % 5 % 35 % 30 % 10 % 5 % 15 % 30 % Leverand\u00f8ren retter eventuelle feil hurtig Vi kontrollerer at priser/rabatter er iht.\")\n\n22 Figur 5. Om enheten har opplevd avvik fra vilk\u00e5rene for m\u00f8bler og inventar. (N=19) Manglende tilgang til prisliste/varekatalog 21 % 58 % 21 % Sen levering 42 % 37 % 21 % Feil pris 5 % 74 % 21 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ja Nei Vet ikke Revisjon Midt-Norge 1 av 19 har opplevd feil pris, og 8 har opplevd sein levering av m\u00f8bler og inventar. 4 har opplevd manglende tilgang p\u00e5 prisliste/varekatalog. 4 har svart vet ikke p\u00e5 alle tre sp\u00f8rsm\u00e5lene. 5 av de 9 kommunekontaktene som har svart (vedlegg 2 tabell 13), har svart vet ikke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om feil pris. 4 har svart vet ikke p\u00e5 de to andre sp\u00f8rsm\u00e5lene. Ellers er det ingen som har opplevd \u00e5 f\u00e5 feil pris, mens det er 1 av kommunekontaktene som har opplevd manglende tilgang til varekataloger/prisliste. 2 av kontaktene har opplevd sen levering. 13 av de enhetslederne som har svart har avtale om arbeidskl\u00e6r. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 22\n\n23 Figur 6. Om enhetens dialog/erfaringer med leverand\u00f8rene av arbeidskl\u00e6r. (N=13) 0 8 %% 54 % 39 % Leverand\u00f8ren retter eventuelle feil hurtig 8 0 %% 85 % 8 % Vi kontrollerer at priser/rabatter er iht. avtale p\u00e5 varene som er levert 8 % 15 % 62 % 15 % Det er lett \u00e5 finne informasjon om vareutvalget 15 % 15 % 54 % 15 % Det er lett \u00e5 finne informasjon om priser/rabatter 23 % 23 % 15 % 39 % Vi har f\u00e5tt henvendelse fra leverand\u00f8ren om enhetens bruk av arbeidskl\u00e6r 15 % 15 % 62 % 8 % Det er enkelt \u00e5 bestille arbeidskl\u00e6r 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % U Verken eller Enig Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge 7, av de 13 som har svart, mener at leverand\u00f8ren retter feil hurtig. 11 av 13 kontrollerer at priser og rabatter er i henhold til avtale. N\u00e5r det gjelder informasjon om vareutvalget er 8 av de 13 e i at det er lett \u00e5 finne det, og 7 er i at det lett \u00e5 finne informasjon om pris og rabatter. 2 av 13 mener at leverand\u00f8ren har kontaktet enheten, mens 5 ikke vet noe om det. 8 av 13 mener det enkelt \u00e5 bestille arbeidskl\u00e6r. 6 kommunekontakter har svart at kommunen har avtale om arbeidskl\u00e6r (vedlegg 2 tabell 18). Av disse har 2 til 3 svart vet ikke p\u00e5 flere av sp\u00f8rsm\u00e5lene ovenfor. 5 har svart at de enten er delvis, eller i at det er lett \u00e5 bestille arbeidskl\u00e6r. Det kommunekontaktene er mest e i er at leverand\u00f8rene raskt retter opp eventuelle feil. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 23\n\n24 Figur 7. Om enheten har opplevd avvik fra vilk\u00e5rene for arbeidskl\u00e6r. (N=13) Manglende tilgang til prisliste/varekatalog 15 % 46 % 39 % Sen levering 0 % 46 % 54 % Ja Nei Vet ikke Feil pris 0 % 54 % 46 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kilde: Revisjon Midt-Norge Mange, av de 13 som har svart, vet ikke om enheten har opplevd avvik fra de avtalte vilk\u00e5rene fra leverand\u00f8rene. Utover det har ikke respondentene opplevd avvik, med unntak av 2 som har opplevd avvik n\u00e5r det gjelder tilgang til prisliste/varekatalog. Halvparten av de 6 kommunekontaktene som har svart vet ikke om det har v\u00e6rt avvik fra vilk\u00e5rene (vedlegg 2 tabell 19). 1 av de \u00f8vrige har svart at det har v\u00e6rt feil pris, og 1 har svart at det har v\u00e6rt sen levering Evaluering Til ansvaret for \u00e5 f\u00e5 til gode innkj\u00f8psavtaler h\u00f8rer det ogs\u00e5 med \u00e5 evaluere prosessene i forkant av avtaleinng\u00e5else og erfaringene med avtale etter at de er gjort gjeldende. Innkj\u00f8pssjefen sa i intervju at det ved oppstart av hver anbudskonkurranse foretas en vurdering/evaluering av sist gjennomf\u00f8rte konkurranse for tilsvarende vare-/tjenestekontrakt. Dette gjelder i forhold til hvilke varer som skal anskaffes, behov, volum, avtalebestemmelser og \u00f8vrige forhold til fremtidig avtale. Erfaringer fra tidligere avtaler er sentrale opplysninger i denne vurderingen. Utover det har statusm\u00f8tene en viktig funksjon n\u00e5r det gjelder evaluering. For avtalen for kontorrekvisita er det statusm\u00f8ter hver ca. 6 mnd. Da m\u00f8tes leverand\u00f8r, ansvarlig r\u00e5dgiver i - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 24\n\n25 STFK og brukergruppen. I statusm\u00f8ter tar en opp alle ting som kan ha oppst\u00e5tt. Tilbakemelding fra brukere om noe som ikke fungerer tas med en gang. 3.3 Revisors vurdering Vi har sett p\u00e5 om STFK har tilfredsstillende organisering av, ansvar for og kompetanse i oppf\u00f8lging av leverand\u00f8rer. Etter v\u00e5r vurdering er ansvaret for innkj\u00f8psavtaler og oppf\u00f8lging av leverand\u00f8rer klart definert og forst\u00e5tt: Lederansvaret for oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtaler ligger til fylkesr\u00e5dmannen og enhetsledere, mens jus og innkj\u00f8p har det faglige og operative ansvaret for inng\u00e5else og oppf\u00f8lging av avtaler. V\u00e5r informasjon tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at den faglige kompetansen ved jus og innkj\u00f8p er tilfredsstillende, og at enheten har relevant \u00f8konomikompetanse og kompetanse p\u00e5 relevant lov- og regelverk. Vi registrerer at tjenesten ikke har oppdatert kompetanseplan, noe som er viktig for \u00e5 ha systematisk oversikt over mangler og behov for kompetanse p\u00e5 kortere og lengre sikt. STFKs innkj\u00f8psstrategi g\u00e5r ut innev\u00e6rende \u00e5r, og ny strategi er under utarbeiding. Informasjonen som er framskaffet i denne revisjonen tyder p\u00e5 at innkj\u00f8psstrategiens m\u00e5lsettinger som gjelder sosial dumping, etikk og milj\u00f8 i hovedsak blir ivaretatt i anbudsprosesser og oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtalene. Systemene er i hovedsak basert p\u00e5 tillit, ved at leverand\u00f8renes egenerkl\u00e6ringer er \u00abgarantien\u00bb for at ILO-krav og krav som gjelder sosial dumping f\u00f8lges. Vi registrerer at det er krevende \u00e5 ha ytterligere oppf\u00f8lging. Fylkestinget har stilt krav om at leverand\u00f8rene skal ta inn l\u00e6rlinger der det er mulig. Det er samarbeid mellom jus og innkj\u00f8p og fagenheten for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring rundt dette, slik at der det er stort behov for l\u00e6rlingeplasser blir det med i kravspesifikasjonene. Det var ikke krav om l\u00e6rlinger i noen av de tre innkj\u00f8psomr\u00e5dene som vi har gjennomg\u00e5tt. Vi har ikke sjekket hvordan situasjonen er, n\u00e5r det gjelder behov for l\u00e6rlingeplasser, innenfor disse omr\u00e5dene. STFK, ved jus og innkj\u00f8p, f\u00e5r gode skussm\u00e5l fra leverand\u00f8rer. Jus og innkj\u00f8p opptrer ryddig og profesjonelt. Vi ser at det er statusm\u00f8ter minimum en gang i \u00e5ret, gjerne mer for enkelte avtaler. Her gj\u00f8res det vurderinger av avtalene, oppf\u00f8lging og rapportering p\u00e5 omsetning. Vi ser at enkelte leverand\u00f8rer savner mer tydelig informasjon ut mot deltakerne, fortrinnsvis kommunene, om forpliktelsene og fordelene ved \u00e5 bruke avtalene. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 25\n\n26 Brukerne, dvs. enhetsledere og kommunekontakter, gir i hovedsak positiv tilbakemelding om leverand\u00f8rene. Vi ser at lederne og kontaktpersonene mangler oversikt (vet ikke) p\u00e5 en del omr\u00e5der, som avvik p\u00e5 pris, eller andre avvik p\u00e5 leveransen, og om dette blir raskt rettet opp fra leverand\u00f8renes side. Kommunekontaktene har lite oversikt over hva som skjer ute i organisasjonen p\u00e5 enkelte omr\u00e5der av avtalene. Det er viktig \u00e5 evaluere innkj\u00f8psavtaler, b\u00e5de prosessen fram til avtaleinng\u00e5else og erfaringene med avtalen. Det er bare i statusm\u00f8tene og i den l\u00f8pende dialogen det skjer evaluering. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 26\n\n27 4 STFKs oppf\u00f8lging av interne enheter og kommunene rundt innkj\u00f8psavtaler Dette kapitlet omhandler problemstilling 2, om STFK har et tilfredsstillende system for \u00e5 f\u00f8lge opp interne enheter i STFK og kommunene n\u00e5r det gjelder innkj\u00f8psavtaler. 4.1 Kriterier Flere av kommunene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, samt noen folkeh\u00f8gskoler og andre virksomheter, er tilsluttet fylkeskommunens innkj\u00f8psavtaler. I STFKs innkj\u00f8psstrategi er et av de overordna m\u00e5lene at STFK skal fremst\u00e5 som en kompetent og attraktiv samarbeidspartner for kommuner og offentlige etater, og ved dette representere et tilbud til dem om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 fylkeskommunens fellesavtaler. Jus- og innkj\u00f8p har ansvar for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass sentrale rammeavtaler for virksomheten. Jus- og innkj\u00f8p skal representere et tilbud overfor kommuner og offentlige virksomheter om \u00e5 v\u00e6re tilsluttet STFKs rammeavtaler som kontraktspart. Jus- og innkj\u00f8p skal ogs\u00e5 bidra med innkj\u00f8psfaglig kompetanse ved innkj\u00f8psbehov i STFK som ikke dekkes av sentrale rammeavtaler. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 kvalitetssikre bidrag fra \u00f8vrige enheter i innkj\u00f8psprosjekt i forhold til anskaffelsesregelverket og retts- og KOFA-praksis. Jus- og innkj\u00f8p har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp inng\u00e5tte avtaler, samt gi n\u00f8dvendig informasjon til fylkeskommunens ansatte og kommuner og tilsluttede enheter om inng\u00e5tte avtaler. Enhetsledere har ansvar for at alle ved enheten f\u00f8lger vedtatt strategi, herunder benytter sentrale fellesavtaler ved egne innkj\u00f8p. Enhetsledere har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 initiere og ta ansvar for innkj\u00f8p innenfor egne ansvarsomr\u00e5der som ikke dekkes av sentrale rammeavtaler. Enhetsledere skal avgi ressurser, slik at ansatte kan delta i det sentrale innkj\u00f8psarbeidet via deltagelse i brukerutvalg/-grupper. 4.2 Data De interne enhetene er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge STFKs innkj\u00f8psstrategi. Ansvaret til enhetsledere og ansatte er gitt i strategiplanen, men for at enhetsledere og ansatte skal kunne ivareta sitt ansvar b\u00f8r det v\u00e6re tilrettelagt for god st\u00f8tte. Det gjelder tilstrekkelig informasjon, veiledning og oppl\u00e6ring, men ogs\u00e5 n\u00f8dvendige ressurser til \u00e5 ivareta m\u00e5lene i innkj\u00f8psstrategien. I dette kapitlet ser vi blant annet p\u00e5 hvordan det er tilrettelagt for at enhetene i STFK kan ivareta m\u00e5lene i innkj\u00f8psstrategien. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 27\n\n28 4.2.1 Tilrettelegging De viktigste systemene for at enheter i STFK skal kunne ivareta m\u00e5lene i innkj\u00f8psstrategien er kvalitetssystemet ESK, der styrende dokument for offentlige anskaffelser skal ligge, Elark 360, som er saksstyringssystemet i STFK, E-handel, som er et elektronisk netthandelsystem (e-handel) og Innkj\u00f8psportalen, der alle styrende dokumenter for gjeldende avtale ligger. I kommentarene, som enhetsledere i STFK hadde anledning til \u00e5 gi i sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen, er det mange gir uttrykk for misn\u00f8ye og frustrasjon over systemet for e-handel. Ellers har Jus- og innkj\u00f8p faste ressurspersoner p\u00e5 alle avtalene. De st\u00e5r for arbeidet med \u00e5 forberede konkurranser, f\u00f8lge opp leverand\u00f8rer og veilede og f\u00f8lge opp interne enheter og deltakende kommuner og eksterne akt\u00f8rer. Det blir etablert brukergrupper for hver avtale. I utgangspunktet skal de v\u00e6re sammensatt av to representanter fra fylkeskommunen og to representanter fra kommunene. Oppgavene til brukergruppene er: - Innhold i kravspesifikasjonen - F\u00e5 til avtaler som tilfredsstiller brukernes behov - Bidra til innhold i konkurransegrunnlaget - Kontakt mot brukere - Deltakelse i statusm\u00f8ter - Lojalitet til avtalene Jus- og innkj\u00f8p g\u00e5r ut internt i organisasjonen i fylkeskommunen og til kontaktpersoner i kommunene med sp\u00f8rsm\u00e5l om de har representanter til brukergrupper. If\u00f8lge jus- og innkj\u00f8pssjefen er det tungt \u00e5 f\u00e5 representanter fra kommunene, og det er lite interesse derfra for \u00e5 oppnevne representanter. Innkj\u00f8pssjefen ga videre uttrykk for at det er stor variasjon i hvordan brukergruppene fungerer. Hensikten med gruppene er at jus og innkj\u00f8p skal f\u00e5 veiledning til \u00e5 lage gode kravspesifikasjoner. Gruppene har forskjellig kompetanse og erfaring. Det er et \u00f8nske fra innkj\u00f8pssjefen og jus- og innkj\u00f8ps kontaktpersoner at gruppene i st\u00f8rre grad blir - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 28\n\n\n\n30 halvparten av enhetslederne er innkj\u00f8psavtaler p\u00e5 omr\u00e5der som er viktige for deres enhet. e, eller delvis e i at fylkeskommunen mangler Vi spurte kommunekontaktene om det samme i sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen som ble gjennomf\u00f8rt blant dem (vedlegg 2, tabell 1). 2 av 10 kommunekontakter har svart at de er e i at fylkeskommunen mangler innkj\u00f8psavtale p\u00e5 omr\u00e5der som er viktige for dem. 6 av 10 er e i at de har n\u00f8dvendig kunnskap for \u00e5 ivareta rollen som kontaktperson p\u00e5 innkj\u00f8psavtaler. Kommunekontaktene er ogs\u00e5 blitt stilt overfor en p\u00e5stand, om de har n\u00f8dvendig st\u00f8tte i organisasjonen for \u00e5 utf\u00f8re funksjonen som kontaktperson. 5 av de 10 er e i den p\u00e5standen, mens 3 er delvis. Videre har de blitt stilt overfor p\u00e5standen om at de har en tilstrekkelig definert rolle/ansvar for ut\u00f8ve rollen som kontaktperson. Her svarer 6 av 10 at de er litt. De \u00f8vrige er ue (2) eller e (2) Kunnskap, informasjon og erfaring med avtalene Nedenfor presenterer vi informasjon fra ansvarlig r\u00e5dgiver i Jus- og innkj\u00f8pstjenesten, enhetsledere og kontaktpersoner i kommunene om kunnskap, informasjon og erfaring med de tre avtalene for kontorrekvisita, m\u00f8bler og inventar og arbeidskl\u00e6r. F\u00f8rst er avtalen om kontorrekvisita. N\u00e5r avtalene er signert, g\u00e5r det ut epost til brukernes kontaktpersoner. I tillegg legges det p\u00e5 innkj\u00f8psportalen, som b\u00e5de de interne enhetene og de eksterne brukerne har en lenke til. Kontaktpersonen ved jus og innkj\u00f8p erkjenner at kommunekontaktene kan v\u00e6re et svakt ledd, og at informasjonen til kommunens ledere og innkj\u00f8pere stopper ved dem. Det er jus og innkj\u00f8p som, sammen med leverand\u00f8rene, har ansvar for \u00e5 gj\u00f8re avtalene kjent. Leverand\u00f8rene drar p\u00e5 kundebes\u00f8k. Leverand\u00f8ren for kontorrekvisita har ikke forretningslokaler i Tr\u00f8ndelag, men de har to selgere her. Ved implementering av gjeldende avtale leide de inn selgere fra andre distrikter i Norge som hjalp dem ved \u00e5 reise rundt i fylket for \u00e5 informere om avtalen. Selgerne er kontaktpersoner for brukere som kan kontakte dem pr. telefon eller be om at de kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Nedenfor presenterer vi data fra sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelser blant enhetsledere i STFK og kommunekontakter om kunnskap, informasjon og erfaring med avtalen for kontorrekvisita. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 30\n\n 0 % 20 % 80 % 0 % Innkj\u00f8psavtalen dekker enhetens behov innenfor kontrorekvisita 5 % 20 % 70 % 5 % Innkj\u00f8psavtalen forenkler\")\n\n31 Figur 9. Kunnskap, informasjon og erfaring med avtalen for kontorrekvisita (N=20) 0 % 20 % 80 % 0 % Innkj\u00f8psavtalen dekker enhetens behov innenfor kontrorekvisita 5 % 20 % 70 % 5 % Innkj\u00f8psavtalen forenkler arbeidet med innkj\u00f8p av kontorrekvisita p\u00e5 min enhet 0 % 40 % 45 % 15 % Innkj\u00f8psavtalen for kontorrekvisita gir innsparing for min enhet 05 % 95 % 0 % Jeg har inntrykk av at min enhet f\u00e5r tilstrekkelig informasjon om 05 % 95 % 0 % Jeg har tilstrekkelig kunnskap om innkj\u00f8psavtalen for kontorrekvisita 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % U Verken eller Enig Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge Vi ser at det varierer fra 9 19 som er i de fem p\u00e5standene. Det er mest het om at de f\u00e5r tilstrekkelig informasjon om innkj\u00f8psavtalene for kontorrekvisita. Det er ogs\u00e5 stort sett het om at de har tilstrekkelig kunnskap om denne innkj\u00f8psavtalen. Det som enhetslederne er minst i, er om innkj\u00f8psavtalen for kontorrekvisita forenkler arbeidet med innkj\u00f8p for enheten, og om innkj\u00f8psavtalen gir innsparing for enheten. N\u00e5r det gjelder kommunekontaktene (vedlegg 2, tabell 2) er det minst het om at innkj\u00f8psavtalen for kontorrekvisita gir innsparinger for kommunen, og mest het om at innkj\u00f8psavtalene forenkler arbeidet med innkj\u00f8p av kontorrekvisita. N\u00e5r det gjelder avtalen om m\u00f8bler og inventar har det v\u00e6rt et skifte av ansvarlig r\u00e5dgiver ved jus og innkj\u00f8p, mens forvaltningsrevisjonen har p\u00e5g\u00e5tt. Det gj\u00f8r at vi har f\u00e5tt mindre spesifikk informasjon om oppf\u00f8lging og erfaring med avtalen fra jus og innkj\u00f8ps side. Likevel var den generelle tilbakemeldingen at jus og innkj\u00f8p har f\u00e5tt tilbakemelding om at de generelt har for d\u00e5rlig informasjon. If\u00f8lge de som ble intervjuet legges all relevant informasjon om nye avtaler ut p\u00e5 nett; konkurransegrunnlag, prisskjema, mm. Brukerne har plikt til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 om det blir lagt ut ny informasjon om avtalene. I rutinene st\u00e5r det at det ogs\u00e5 at det skal sendes e-post/ informasjon til kontaktpersonene i kommunen om eventuelle endringer i avtalene. Jus og innkj\u00f8p har ikke oversikt over om dette blir fulgt opp. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 31\n\n 11 % 74 % 16 % Vi blir i tilstrekkelig grad informert om endringer i innkj\u00f8psavtalen for m\u00f8bler og inventar 5 % 79 % 16 %\")\n\n36 Figur 14. Bistand fra jus- og innkj\u00f8pstjenesten p\u00e5 avtalen om arbeidskl\u00e6r (N=13) 8 % 15 % 77 % Vi blir i tilstrekkelig grad informert om endringer i innkj\u00f8psavtalen for arbeidskl\u00e6r 08 %% 92 % Jus og innkj\u00f8psenheten gir n\u00f8dvendig og tilstrekkelig hjelp n\u00e5r man trenger det 0 % 100 % Det er lett \u00e5 komme i kontakt v\u00e5r kontaktperson i Jus og innkj\u00f8pstjenesten 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % U Verken eller Enig Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge Ogs\u00e5 de som har svart p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene om arbeidskl\u00e6r er e at det er lett \u00e5 komme i kontakt med Jus- og innkj\u00f8pstjenesten i sp\u00f8rsm\u00e5l om avtalen. Her er det i st\u00f8rre grad ulike oppfatninger om informasjonen fra jus og innkj\u00f8pstjenesten ved endringer. De 6 kommunekontaktene (vedlegg 2 tabell 15) er hovedsak e i de p\u00e5standene som gjelder jus- og innkj\u00f8pstjenesten, men det er noe forbehold n\u00e5r det gjelder tilstrekkelig informasjon om endringer. For hver av p\u00e5standene er det 1 som har svart u Lojalitet Enhetsledere har ansvar for at alle ved enheten f\u00f8lger vedtatt strategi, herunder benytter sentrale fellesavtaler ved egne innkj\u00f8p. Enhetsledere har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 initiere og ta ansvar for innkj\u00f8p innenfor egne ansvarsomr\u00e5der som ikke dekkes av sentrale rammeavtaler. Enhetsledere skal avgi ressurser slik at ansatte kan delta i det sentrale innkj\u00f8psarbeidet via deltagelse i brukergrupper. STFKs innkj\u00f8psavtaler b\u00f8r i st\u00f8rst mulig grad v\u00e6re slik at deltakerne, enten det er interne enheter, eller eksterne deltakere, finner det naturlig \u00e5 f\u00f8lge avtalene. V\u00e5r revisjon vil her rette seg mot enhetsledernes ansvar for \u00e5 f\u00f8lge avtalene. Kommunene b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re lojale til avtalene de deltar i. Kommunenes grad av lojalitet er her interessant informasjon n\u00e5r det - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 36\n\n38 aktuell vare p\u00e5 lager. 5 av 20 svarte at enheten ikke har gjort anskaffelser utenom innkj\u00f8psavtalen for kontorrekvisita. Alle kommunekontaktene (vedlegg 2, tabell 4) mener at det er tydelig kommunisert i deres kommune at det er innkj\u00f8psavtalen om kontorrekvisita som skal brukes. 8 av 10 er i at kommunen har iverksatt tiltak for \u00e5 sikre at innkj\u00f8psavtalen brukes. Det er i hovedsak het i p\u00e5standen om at kommunen alltid bruker innkj\u00f8psavtalen for kontorrekvisita. Leverand\u00f8ren manglet varen, er det som oftest oppgis som grunn til at kommunen har handlet utenom avtalen (4/10) (vedlegg 2, tabell 5). Tilbakemelding fra leverand\u00f8r av kontorrekvisita tyder p\u00e5 at fylkeskommunens enheter bruker e-handelsl\u00f8sningen, og er lojale til kontrakt og avtaleverk. If\u00f8lge kontaktpersonen fra leverand\u00f8ren ser kommunene ogs\u00e5 nytten av avtalen, og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re lojale mot avtalen. Det har imidlertid vist seg at ikke alle som driver med innkj\u00f8p i kommunen har kjennskap til avtalen. Markedet er oversiktlig, og leverand\u00f8ren har oversikt over hvor de forventer at det skal v\u00e6re foretatt innkj\u00f8p, og hvor det er foretatt innkj\u00f8p. Hvis de for eksempel ser at en skole ikke har foretatt innkj\u00f8p av kontorrekvisita, s\u00e5 tar de kontakt med \u00f8konomisjefen i den aktuelle kommunen. Det viser seg gjerne da at de ikke er informert om avtalen. Etter leverand\u00f8rens syn skyldes dette interne forhold i kommunen, og at avtaleverket er ikke godt nok informert om internt. Informasjon om nye avtaler blir sendt rundt til alle enheter, men ikke fulgt opp. N\u00e5r leverand\u00f8ren tar kontakt, synes kommunen \u00e5 ta tak i det. Leverand\u00f8ren jobber kontinuerlig med \u00e5 f\u00e5 med alle som er tilknyttet avtalen. De involverer ogs\u00e5 fylkeskommunen, slik at de er informert. De jobber i hovedsak mot \u00f8konomisjefen i hver kommune, og har en god dialog og konstruktiv dialog med dem, if\u00f8lge kontaktpersonen for leverand\u00f8ren av kontorrekvisita. De fra jus og innkj\u00f8p som uttalte seg om innkj\u00f8psavtalen for m\u00f8bler og inventar (og arbeidskl\u00e6r) viste til at innkj\u00f8pssjef og ansatte ved tjenesten ikke har myndighet til \u00e5 p\u00e5legge enhetene i STFK \u00e5 bruke innkj\u00f8psavtalene, den myndigheten ligger til fylkesr\u00e5dmannen. Dersom jus og innkj\u00f8p f\u00e5r kunnskap om at interne enheter ikke har brukt avtalen, rapporteres dette til fylkesr\u00e5dmannen ved \u00f8konomidirekt\u00f8ren. Hvis kommunene ikke bruker avtalene i tr\u00e5d med den inng\u00e5tte avtalen, f\u00f8lges dette opp mot kommunens kontaktperson. Jus- og innkj\u00f8ps inntrykk er at det er en stor grad av lojalitet til de avtalene som er inng\u00e5tt. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 38\n39 Figur 16. Avtalelojalitet, m\u00f8bler og inventar. (N=19) 11 % 90 % Min enhet benytter alltid innkj\u00f8psavtalen innenfor m\u00f8bler og inventar 16 % 84 % Min enheten har iverksatt tiltak for \u00e5 sikre at innkj\u00f8psavtalen for m\u00f8bler og inventar brukes 0 % 100 % Det er tydelig kommunisert i min enhet at fylkeskommunens innkj\u00f8psavtalen for m\u00f8bler og inventar skal benyttes 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % U Verken eller Enig Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge Alle enhetslederne svarer i st\u00f8rre eller mindre grad at de er e i disse p\u00e5standene. Det er ulik grad av het n\u00e5r det gjelder tiltak for \u00e5 sikre at innkj\u00f8psavtalen for m\u00f8bler og inventar brukes, og det er grader av het om at enheten alltid bruker innkj\u00f8psavtalene om m\u00f8bler og inventar. Av de 19 som har svart p\u00e5 hvorfor de eventuelt har handlet utenom avtalene har 11 svart at det er fordi leverand\u00f8ren ikke har hatt den aktuelle varen p\u00e5 lager. 9 har svart at de ikke har kj\u00f8pt varer utenom innkj\u00f8psavtalene om m\u00f8bler og inventar. Alle kommunekontaktene mener at det er tydelig kommunisert i deres kommune at det er innkj\u00f8psavtalen om m\u00f8bler og inventar som skal brukes. 2 av 9 er ue i at kommunen har iverksatt tiltak for \u00e5 sikre at innkj\u00f8psavtalen brukes. Det er i hovedsak het i p\u00e5standen om at kommunen alltid bruker innkj\u00f8psavtalen for kontorrekvisita (vedlegg 2 tabell 10). Billigere varer et annet sted, er den \u00e5rsaken som oppgis av flest kommunekontakter, til at de handlet utenom avtalen (vedlegg 2 tabell 11). Tilbakemelding fra leverand\u00f8r av m\u00f8bler og inventar tyder p\u00e5 at fylkeskommunen sine enheter og kommunene f\u00f8lger ulikt opp avtalen. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 39\n\n40 If\u00f8lge leverand\u00f8ren er de fleste kommunene flinke til \u00e5 overholde avtalene. De klarer ikke \u00e5 ha oversikt over om kommunene f\u00f8lger avtalen, men ved tilfeldigheter kommer de over eksempler p\u00e5 innkj\u00f8p utenfor avtalen. Det kan v\u00e6re nye skolebygg i kommunen, som ikke har handlet inn m\u00f8bler via avtalene. Leverand\u00f8ren kan ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 bes\u00f8k, og ser at det nylig er handlet. Enkelte distriktskommuner har en tendens til heller \u00e5 velge en lokal leverand\u00f8r n\u00e5r det er tilgjengelig. Personlige preferanser og oppfatninger i enkelte kommuner kan ogs\u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvorvidt de forholder seg til avtalen. Leverand\u00f8ren p\u00e5peker eventuelle innkj\u00f8p utenfor avtalene skriftlig til kontaktpersonen i kommunen, med kopi til STFK. STFK tar det s\u00e5 opp med de aktuelle kommunene og minner de p\u00e5 om hvilke forpliktelser de har som deltakere i avtalen. If\u00f8lge leverand\u00f8ren oppleves det som l\u00f8nnsomt \u00e5 ha avtale med fylkeskommunen. Den andre av leverand\u00f8rene vi snakket med bekreftet i hovedsak denne informasjonen. Jus og innkj\u00f8ps tilbakemelding om m\u00f8bler og inventar gjaldt ogs\u00e5 arbeidskl\u00e6r. Figur 17. Avtalelojalitet, arbeidskl\u00e6r. (N=13) 23 % 15 % 54 % 8 % Min enhet benytter alltid innkj\u00f8psavtalen innenfor arbeidskl\u00e6r 8 0 %% 92 % 0 % Min enheten har iverksatt tiltak for \u00e5 sikre at innkj\u00f8psavtalen for arbeidskl\u00e6r brukes 0 % 100 % 0 % Det er tydelig kommunisert i min enhet at fylkeskommunens innkj\u00f8psavtalen for arbeidskl\u00e6r skal benyttes 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % U Verken eller Enig Vet ikke Kilde: Revisjon Midt-Norge 3 av 13 enhetsledere har svart at ikke alltid benytter innkj\u00f8psavtalen for arbeidskl\u00e6r, og ytterligere 2 har tatt noe forbehold om det, ved at de har svart delvis. De andre p\u00e5standene er det i hovedsak het om, med et unntak for p\u00e5standen om at enheten har iverksatt tiltak for \u00e5 sikre at innkj\u00f8psavtalen arbeidskl\u00e6r blir benyttet. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 40\n\n41 Ogs\u00e5 for denne avtalen er det argumentet om at leverand\u00f8ren ikke har hatt den varen som var \u00f8nsket som oftest oppgis som grunn for ikke \u00e5 benytte avtalen. 4 av de 13 som har svart tilbakemeldte at de ikke har kj\u00f8pt varer utenom innkj\u00f8psavtalen for arbeidskl\u00e6r. Kommunekontaktene er i hovedsak e i p\u00e5standene ovenfor (vedlegg 2 tabell 16), med unntak av p\u00e5standen om at deres kommune alltid bruker innkj\u00f8psavtalen for arbeidskl\u00e6r: 2 av 6 har svart at de er ue i den. Den \u00e5rsaken som oppgis oftest er at leverand\u00f8ren ikke hadde varen (vedlegg 2 tabell 17). Leverand\u00f8ren av arbeidskl\u00e6r mente at enhetene i STFK er lojale. Enkelte kommuner vil ikke bruke den avtalte leverand\u00f8ren, og de er lite begeistret for avtalen. Andre kommuner derimot holder seg til avtalene, s\u00e5 det varierer. Leverand\u00f8ren har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00f8lge opp de kommunene som ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke dem, men n\u00e5r ikke frem til de mest negative. Tilbakemeldingen er at kommunen \u00f8nsker \u00e5 bestemme dette selv. Leverand\u00f8ren har tatt det opp med fylkeskommunen. Fylkeskommunen har hatt en dialog med de aktuelle kommunene, if\u00f8lge leverand\u00f8ren, men fortalt at de ikke har mulighet til \u00e5 p\u00e5legge kommunene \u00e5 bruke avtalen, kun anmode. 4.3 Revisors vurdering De interne enhetene er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge STFKs innkj\u00f8psstrategi. For at enhetsledere skal f\u00f8lge opp ansvaret b\u00f8r de ha god st\u00f8tte i form faglig veiledning, tydelig og nok informasjon og n\u00f8dvendige ressurser. Vi mener at det er lagt til rette for n\u00f8dvendig st\u00f8tte for at enhetslederne skal f\u00f8lge opp ansvaret sitt. Vi vil likevel synliggj\u00f8re at det er en del misn\u00f8ye med hvordan systemet for e-handel fungerer. Brukergruppene som blir opprettet i forbindelse med inng\u00e5else og oppf\u00f8lging av avtalene har ressurspersoner fra jus og innkj\u00f8p og n\u00f8kkelpersoner i STFK med spesiell kompetanse p\u00e5 de varene som avtalen gjelder. I tillegg deltar to representanter fra kommunene. Selv om brukergruppene skal v\u00e6re virksomme gjennom hele avtaleforl\u00f8pet (fra anbudsprosess til avtaleslutt), ser det ut til at de er mest aktive i starten, i forbindelse med inng\u00e5else av avtalen. I intervju og annen dokumentasjon viser det seg at det er forholdsvis lav deltakelse i disse gruppene, s\u00e6rlig fra kommunenes side. STFK kan ikke p\u00e5legge deltakelse, men kan synliggj\u00f8re betydningen og verdien av slik deltakelse. Enhetslederne i STFK har stort sett tilfredsstillende kunnskap om avtalene, i egne \u00f8yne. Kommunekontaktene har litt svakere kunnskap. Informasjonen vi har f\u00e5tt i denne - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 41\n\n42 unders\u00f8kelsen tyder p\u00e5 at STFK mangler avtaler for flere omr\u00e5der som enhetsledere og kommunekontakter ser p\u00e5 som viktige. Videre tyder informasjonen p\u00e5 at kommunekontaktene ser en del utfordringer med \u00e5 ivareta rollen sin som kontaktpersoner p\u00e5 innkj\u00f8p. Det kan, etter revisors vurdering, se ut til at b\u00e5de enhetsledere og kommunekontakter savner avtaler p\u00e5 viktige omr\u00e5der for deres virksomhet. Revisjonen har plukket ut tre omr\u00e5der som STFK har inng\u00e5tt avtale for: kontorrekvisita, m\u00f8bler og inventar og arbeidskl\u00e6r. For alle tre avtalene opplever b\u00e5de enhetsledere og kommunekontakter at de har nok kunnskap og informasjon om avtalen. Det som det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved er om avtalene forenkler arbeidet med innkj\u00f8p, og om de gir innsparinger. Sp\u00f8rsm\u00e5l om innsparelser gjelder s\u00e6rlig avtalen om m\u00f8bler og inventar og arbeidskl\u00e6r, der b\u00e5de enhetsledere i STFK og kommunekontakter stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om avtalen gir innsparinger. Der enhetsledere internt i STFK stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om avtalene forenkler arbeidet med innkj\u00f8p, er dette noe kommunekontaktene oppfatter som positivt, at avtalene bidrar til \u00e5 forenkle arbeidet med innkj\u00f8p. Etter revisjonens vurdering kan det se ut til at avtalen om arbeidskl\u00e6r ikke fullt ut dekker enhetenes behov for arbeidskl\u00e6r. Det kan se ut til at informasjonen rundt denne avtalen ikke er tilfredsstillende, sett fra kommunenes side. Etter v\u00e5r vurdering opplever b\u00e5de enhetsledere og kommunekontakter kontakten med jus og innkj\u00f8p som tilfredsstillende. Det kan likevel se ut til at det er forbedringsmuligheter n\u00e5r det gjelder informasjon i forbindelse med endringer av avtalene. N\u00e5r det gjelder avtalelojalitet ser den i hovedsak ut til \u00e5 v\u00e6re bra for enhetene i STFK, selv om anskaffelser utenom avtalene forekommer. Den er bra for kommunene ogs\u00e5, men anskaffelser utenom avtalene forekommer oftere der. Det begrunnes i hovedsak med at leverand\u00f8ren manglet aktuell vare. Tilbakemeldingene fra leverand\u00f8rene tyder p\u00e5 at enhetene i STFK er lojale mot avtalen, noe som kan forklares med at innkj\u00f8pene der skjer ved e-handel. Leverand\u00f8rene opplever at kommunene ogs\u00e5 stort sett er lojale, men her er det unntak. Det kan se ut til at det er et behov for mer informasjon om verdien av avtalene ut til kommunene. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 42\n\n43 Av de tre avtalene vi har gjennomg\u00e5tt kan det se ut til at avtalen om arbeidskl\u00e6r er den som har st\u00f8rst forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder opplevd vareutvalg og pris. Dette bekreftes b\u00e5de gjennom informasjon fra enhetsledere og kommunekontakter, men ogs\u00e5 fra leverand\u00f8rene. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 43\n\n44 5 H\u00f8ring Et utkast til rapport har v\u00e6rt til h\u00f8ring hos fylkesr\u00e5dmannen. Fylkesr\u00e5dmannen, ved Jus- og innkj\u00f8pssjefen, har i e-post av avgitt h\u00f8ringsuttalelse. Det er noen merknader i h\u00f8ringsuttalelsen. Sidehenvisningene i h\u00f8ringsuttalelsen gjelder kapittel 1.2.2, henholdsvis 3. avsnitt, tabell 1 og nest siste avsnitt i denne rapporten. Kommentarene er korrigert i den endelige rapporten. Videre gjelder kommentaren med henvisning til side 17 i den forel\u00f8pige rapporten kapittel om kontraktsinng\u00e5else. Vi har flyttet setningen til f\u00f8rste avsnitt etter de tre strekpunktene om sosial dumping, etisk handel og milj\u00f8. N\u00e5r det gjelder kommentaren om manglende samsvar mellom enkelte figurer og tilh\u00f8rende tekst, har vi gjennomg\u00e5tt alle figurene, med tilh\u00f8rende tekst, og korrigert noen tall knyttet til tabellene 3, 8 og 9. Ingen av korrigeringene har medf\u00f8rt endringer i vurderinger eller konklusjon. - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 44\n\n45 6 Konklusjoner og anbefalinger Kontrollutvalget i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune (STFK) bestilte i sak 035/14 forvaltningsrevisjon innen omr\u00e5det innkj\u00f8psavtaler. I sak 45/14 ble kontrollutvalget og revisor e om f\u00f8lgende innretning: - kontraktsoppf\u00f8lging, - informasjon om innkj\u00f8psavtalene, - bruk av innkj\u00f8psavtalene. Med det som utgangspunkt har vi i denne forvaltningsrevisjonen sett p\u00e5 f\u00f8lgende problemstillinger: 1. Har STFK tilfredsstillende oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtalene med leverand\u00f8r? 2. Har STFK tilfredsstillende oppf\u00f8lging av innkj\u00f8psavtalene med interne enheter og kommunene? 6.1 Konklusjon Informasjonen som ligger til grunn for v\u00e5re vurderinger tyder p\u00e5 at STFK i all hovedsak har tilfredsstillende oppf\u00f8lging av leverand\u00f8rer. Etter v\u00e5r vurdering har STFK tilfredsstillende ansvarsfordeling og organisering av innkj\u00f8psavtalene, og kompetansen er god nok til \u00e5 ivareta dette ansvaret. Vi registrerer at tjenesten for jus og innkj\u00f8p ikke har oppdatert kompetanseplan, noe som er viktig for \u00e5 ha systematisk oversikt over mangler og behov for kompetanse p\u00e5 kortere og lengre sikt. STFKs innkj\u00f8psstrategi g\u00e5r ut innev\u00e6rende \u00e5r, og ny strategi er under utarbeiding. Vi ser at elektronisk innkj\u00f8pssystem (e-handel) bidrar til st\u00f8rre grad av avtalelojalitet internt i STFK. Samtidig viser tilbakemelding fra enhetsledere at det er noen brukerterskler som hindrer effektiv utnyttelse av systemet. Vi registrerer at leverand\u00f8rene vi har v\u00e6rt i kontakt med, er tilfredse med kontakten og dialogen med STFK. STFK har forbedringspotensial n\u00e5r det gjelder mer systematisk evaluering av avtalene. Vi konkluderer videre med at STFK i hovedsak har tilfredsstillende oppf\u00f8lging av enhetsledere og kommuner. Vi vil likevel peke p\u00e5 at brukergruppene ikke ser ut til \u00e5 fungere helt optimalt, i og med at deltakelsen fra kommunene er svak, og at brukergruppene er - INNKJ\u00d8PSAVTALER - 45\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3449499-a996-41c4-b45d-a1689c434f77"}
+{"url": "http://ekstrabladet.dk/skolefodbold/gallerier/article4530901.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:50Z", "text": "24\\. mar. 2017 - kl. 15:06\n\n\n\n24\\. mar. 2017 - kl. 11:55\n\n\n\n24\\. mar. 2017 - kl. 10:33\n\n'Stjerneskuddet' forventer mange m\u00e5l p\u00e5 ny\n\n\n\n24\\. mar. 2017 - kl. 07:07\n\nDisse kvartfinaler venter\n\n\n\n23\\. mar. 2017 - kl. 19:19\n\nFra skolefodbold til landshold\n\n\n\n23\\. mar. 2017 - kl. 14:14\n\n'H\u00f8sten' vil se vilje hele vejen\n\n\n\n23\\. mar. 2017 - kl. 11:07\n\n'Rosen' forudser sv\u00e6rt opg\u00f8r\n\n\n\n23\\. mar. 2017 - kl. 10:43\n\nKun to hold tilbage med rent bur\n\n# Kvartfinale: Helleb\u00e6kskolen - Ellemarkskolen (drenge)\n\nAf: Mikkel Vang Rasmussen \n\n - \n \n (Foto: Henrik Schou)\n\n - \n \n (Foto: Henrik Schou)\n\n - \n \n (Foto: Henrik Schou)\n\n - \n \n (Foto: Henrik Schou)\n\n - \n - \n \n (Foto: Henrik Schou)\n\n - \n \n (Foto: Henrik Schou)\n\n (Foto: Henrik Schou)\n\n(Foto: Henrik Schou)\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5dan afg\u00f8res uafgjorte kampe\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b69ee5a8-afde-468d-ac24-e41d10322f17"}
+{"url": "http://docplayer.me/3229286-Kapittel-6-i-merkurveien-bygger-kommunen-14-nye-utleieleiligheter-foto-kari-ingvaldsen-bygg-og-eiendom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:25Z", "text": "# KAPITTEL 6. I Merkurveien bygger kommunen 14 nye utleieleiligheter. Foto: KARI INGVALDSEN BYGG OG EIENDOM\n\n1 KAPITTEL 6 I Merkurveien bygger kommunen 14 nye utleieleiligheter. Foto: KARI INGVALDSEN\n\n\n\n2 KAPITTEL 6 Bergen kommunes hovedstrategi for eiendomsforvaltningen skal v\u00e6re \u00e5 gi brukerne gode og effektive bygninger og arealer til lavest mulig kostnad og best mulige rammevilk\u00e5r over tid. I NOU 2004: 22 \u00abVelholdte bygninger gir mer til alle\u00bb er hovedkriteriene for god eiendomsforvaltning angitt slik: Det foreligger overordnede politisk bestemte m\u00e5l for eiendomsforvaltningen. 2. Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. 3. Generelle delkriterier: a. Tilfredsstille prioriterte brukerbehov. b. Effektiv arealutnyttelse. c. Godt, verdibevarende vedlikehold. d. Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning. e. M\u00e5lrettet utvikling av eiendommenes kvaliteter. f. En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen. g. Riktige \u00f8konomiske rammebetingelser tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. 4. Lovp\u00e5lagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt. Disse hovedkriteriene er lagt til grunn i videre offentlig arbeid og utredninger p\u00e5 det eiendomsfaglige omr\u00e5det og har festet seg som allmenne hovedprinsipper generelt. Bergen kommune vil i utgangspunktet slutte seg til disse kriteriene som grunnlag for sin eiendomsforvaltning for \u00e5 oppn\u00e5 visjonen om god og m\u00e5lrettet forvaltning. En god og langsiktig eiendomsforvaltning basert p\u00e5 nevnte hovedkriterier vil blant annet bidra til at investeringsstrukturene forbedres, styring av prosjektene forbedres og man kan over tid oppn\u00e5 en opp mot optimal eiendomsutnyttelse, og bygge oppunder kommunens hovedstrategi p\u00e5 eiendomsomr\u00e5det. Bygg- og eiendomsomr\u00e5det i Bergen kommune omfang og akt\u00f8rer Bergen kommune er en betydelig eiendomsbesitter, og en rekke avdelinger og virksomheter i kommunen er p\u00e5 ulike m\u00e5ter involvert i forvaltning og drift av eiendommer. Bergen kommunes eiendomsmasse best\u00e5r bl.a. av: Ca matrikulerte og umatrikulerte grunneiendommer. Ca bygninger (form\u00e5lsbygg mv.) med til sammen i overkant av 1 mill. kvm. areal. Ca kommunale boliger (leiligheter for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, leiligheter i bofellesskap for ulike m\u00e5lgrupper). Kommunale veier, gang-/sykkelveier mv. Kommunale parker, byrom og friomr\u00e5der. Kommunale idrettsanlegg. Ulike eiendommer og bygninger knyttet til teknisk infrastruktur, som. f.eks. vann- og avl\u00f8psanlegg. 260\n\n\n\n3 KAPITTEL 6 Forvaltning av kommunal eiendom er et omfattende omr\u00e5de, med mange interne akt\u00f8rer. Ogs\u00e5 brukerne i de tjenesteytende byr\u00e5dsavdelingene legger sterke f\u00f8ringer og premisser for utvikling og drift av kommunale eiendommer og bygg. Omr\u00e5det krever derfor stor grad av samarbeid p\u00e5 tvers av byr\u00e5dsavdelinger og virksomheter. De prim\u00e6re akt\u00f8rene innen drift og forvaltning av kommunal eiendom er likevel: Byr\u00e5dsavdeling for finans, eiendom og eierskap (BFEE) Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning (SSE) koordinerer eiendomsvirksomheten i BFEE, og arbeider med overordnede strategier og prosesser p\u00e5 eiendomsomr\u00e5det. Seksjonen ivaretar ogs\u00e5 rollen som faglig sekretariat for byr\u00e5den, og forbereder de politiske sakene p\u00e5 eiendomsomr\u00e5det. Etat for bygg og eiendom (EBE) er den \u00abpersonifiserte eier\u00bb av de kommunale form\u00e5lsbyggene ekskl. boliger, og drifter og forvalter disse. Etaten st\u00e5r for kj\u00f8p og salg av kommunal eiendom, inng\u00e5r leiekontrakter og ivaretar dag-til-dag-oppf\u00f8lgingen av den kommunale eiendomsportef\u00f8ljen. EBE er ogs\u00e5 ansvarlig for h\u00e5ndtering av fremtidige og inng\u00e5tte OPS-avtaler. Etat for utbygging (EFU) gjennomf\u00f8rer kommunale investeringer i bygg og anlegg etter bestilling internt fra BFEE, eller fra fagbyr\u00e5dsavdelingene. EFU er en prosjektlederorganisasjon, som kj\u00f8per inn b\u00e5de utredningstjenester, prosjektering og entrepren\u00f8rtjenester fra private leverand\u00f8rer. Byr\u00e5dsavdeling for sosial, bolig og omr\u00e5desatsing (BSBO) Etat for boligforvaltning eier, drifter og vedlikeholder kommunale boliger til m\u00e5lgrupper nevnt over. Forvaltningen skjer i n\u00e6rt samarbeid med Boligetaten, som tildeler kommunale boliger etter s\u00f8knad. Gr\u00f8nn etat forvalter Bergen kommunes parker, friomr\u00e5der og byrom. Byr\u00e5dsavdeling for byutvikling, klima og milj\u00f8 (BBKM): Etat for plan og geodata og Etat for byggesak og private planer behandler reguleringssaker og utarbeider arealplaner som ogs\u00e5 kan omfatte kommunale eiendommer. Etatene bidrar dermed med \u00e5 legge premisser og f\u00f8ringer som f\u00e5r betydning for utviklingen av de kommunale eiendommene. 261 Etat for utbyggingsavtaler arbeider med realisering av reguleringsplaner, og benytter bl.a. utbyggingsavtaler som en sentral metode. Etaten er dermed involvert i prosesser som i mange tilfeller ogs\u00e5 omfatter kommunale eiendommer. Trafikketaten forvalter de kommunale veiene, med tilh\u00f8rende installasjoner (trapper, broer mv.). Etaten forvalter ogs\u00e5 de offentlige gang- og sykkelveier som er i Bergen kommune eie. Vann- og avl\u00f8psetaten forvalter eiendommer direkte knyttet til VA-anlegg, inkl. form\u00e5lsbygg p\u00e5 dette omr\u00e5det. Byr\u00e5dsavdeling for kultur, n\u00e6ring, idrett og kirke (BKNI) Idrettsservice forvalter og drifter kommunale idrettsanlegg og idrettshaller/ sv\u00f8mmehaller, med unntak av en del haller og anlegg som ligger integrert i skolebygg. I tillegg til de interne virksomhetene nevnt over har Bergen kommune eierskap i to virksomheter som kompletterer bildet av den kommunale eiendomsforvaltningen: 261\n\n Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning (SSE) koordinerer\")\n\n4 KAPITTEL 6 Bergen tomteselskap AS (BTS) eies 100 % av Bergen kommune, og har tradisjonelt utviklet store deler av de tomtene som skal dekke byens boligbehov. I tillegg kommer produksjon av byggeklare tomter for n\u00e6ringsform\u00e5l og offentlige form\u00e5l. Tomteselskapet besitter i dag ca grunneiendommer. Bergen og Omland havnevesen (BOH) er en interkommunal bedrift som best\u00e5r av medlemskommunene Ask\u00f8y, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lind\u00e5s, Meland, Os, Rad\u00f8y, Sund og \u00d8ygarden kommuner. BOH disponerer betydelige eiendomsressurser i Bergen kommune. Bygg- og eiendomskapitlet i budsjettdokumentet omfatter i det videre detaljerte budsjettinnspill med m\u00e5l og andre rammer for eiendomsvirksomheten i BFEE, samt Etat for boligforvaltning i BSBO. Omtale av de andre akt\u00f8rene p\u00e5 eiendomsomr\u00e5det finnes under de respektive tjenesteomr\u00e5der. Hovedtrekkene i den kommunale eiendomsforvaltningen Kommunal eiendomsforvaltning tjener flere form\u00e5l. I store trekk kan vi oppsummere Bergen kommunes eiendomsforvaltning i f\u00f8lgende fire hovedtrekk: Kommunen eier og forvalter eiendom som er knyttet til kommunens egne behov; i denne sammenhengen som innsatsfaktor i den kommunale tjenesteproduksjonen. Bergen kommune er ogs\u00e5 leietaker hos private tilbydere av bl.a. bygninger, gjennom tradisjonelle leieforhold eller OPS-avtaler. Det meste av den kommunale tjenesteproduksjonen skjer likevel med basis i egne bygg og eiendommer. 2. Kommunen kan ogs\u00e5 eie eiendom der det er hensiktsmessig med en offentlig eier av arealene, slik at disse i st\u00f8rst mulig grad kan komme allmenheten til gode, som for eksempel offentlig eide natur- og friluftsomr\u00e5der. 3. Kommunal eiendom kan v\u00e6re en viktig innsatsfaktor i det \u00e5 sikre en \u00f8nsket byutvikling/arealutvikling i et omr\u00e5de, eksempelvis for \u00e5 sikre arealer til sosial infrastruktur som skoler, barnehager mv. for fremtiden. 4. Forvaltning av kommunal eiendom representerer et inntektspotensial for kommunen. I stor grad har utvikling av eiendom bl.a. med \u00f8konomisk avkastning som form\u00e5l blitt ivaretatt gjennom Bergen Tomteselskap AS, men slike prosesser er ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt i kommunal regi. Etter hvert som tomteselskapets rolle har blitt justert og endret, kan dette perspektivet bli stadig viktigere ogs\u00e5 innenfor den kommunale eiendomsforvaltningen. Oversikt over form\u00e5lsbygg (ekskl. boliger) i Bergen kommunes eie Skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg og ulike typer administrative lokaler utgj\u00f8r de st\u00f8rste gruppene av form\u00e5lsbygg (bygg til Bergen kommunes egen aktivitet). I tillegg kommer parkeringshus, som utgj\u00f8r betydelige arealer, men som har langt lavere kostnader til b\u00e5de investering og drift/vedlikehold enn andre bygningskategorier. F\u00f8lgende tabell viser hvordan Bergen kommunes bygningsmasse fordeler seg mellom de ulike bygg-kategoriene: 262\n\n\n\n. Vedlikeholdsplanen viste at Bergen kommune, basert p\u00e5 eksisterende bygningsmasse pr.\")\n - 30 000 30 000 212 6,4 R\u00e5dhus 11 000-11 000 236 229 2,6 2,5 Andre bygg 73 000-73 000 236 246 18,7 17,9 Parkeringshus over terreng\")\n\n9 KAPITTEL 6 En del av de eldste byggene i Bergen kommunes portef\u00f8lje har v\u00e6rt i d\u00e5rlig forfatning. Dette gjelder bl.a. en del av skolene i de to f\u00f8rste handlingsplanene, og en del bygg i de tidlige handlingsplanene for andre bygningskategorier. Det er imidlertid verd \u00e5 bemerke at n\u00e5r hele bygningsmassen n\u00e5 kartlegges, omfatter dette ogs\u00e5 en rekke bygg som m\u00e5 betraktes \u00e5 v\u00e6re i en normal tilstand ut fra byggets alder. De skisserte vedlikeholdstiltakene for de neste 10 \u00e5rene, slik de fremkommer i tilstandsrapportene, er derfor en kombinasjon av behov for ordin\u00e6rt, planlagt vedlikehold de neste 10 \u00e5rene, og h\u00e5ndtering av vedlikeholdsetterslep. Nye handlingsplaner og prosjekter m\u00e5 innarbeides fortl\u00f8pende ved hver rullering av \u00f8konomiplanen. Det er likevel viktig \u00e5 merke seg at tiltakene i handlingsplanene vil bli gjennomf\u00f8rt i et \u00e5rs perspektiv, mens \u00f8konomiplanen dekker 4 \u00e5r. Konkret innarbeidelse av mange enkeltprosjekter ligger derfor flere \u00e5r frem i tid. Oppsummert er status for de s\u00e5 langt utarbeidete handlingsplanene som f\u00f8lger (siste kolonne viser hva som er innarbeidet i \u00f8konomiplanen f\u00f8r denne budsjettrulleringen): Tabell 6: Fremlagte handlingsplaner for rehabilitering av bygg Handlingsplan Ant. enheter Kostnadsanslag Innarbeidet i \u00f8k.pl. Handlingsplan 1 skole ,8 mill ,8 mill. Handlingsplan 2 skole ,0 mill ,1 mill. 1 Handlingsplan 3 skole ,8 mill. - Handlingsplan 4 skole ,5 mill. - Handlingsplan 1 helsebygg ,7 mill. - Handlingsplan 1 idrettsbygg ,6 mill. - SUM pr. mai ,4 mill ,9 mill. Sekkeposten er avsatt med et noe h\u00f8yere bel\u00f8p enn summen av tilstandsrapportene. Fra denne sekkeposten er det ogs\u00e5 vedtatt avsatt midler til videre forprosjekter i alle de s\u00e5 langt fremlagte handlingsplanene, jf. bystyrets vedtak i sak om HP4 skole 23. april Kostnadsanslagene som f\u00f8lger av handlingsplanene er beheftet med usikkerhet. \u00c5rsakene til dette er flere: Tilstandsrapportene ansl\u00e5r ikke bare et vedlikeholdsetterslep, men angir ogs\u00e5 ordin\u00e6re vedlikeholdstiltak i kommende 10-\u00e5rsperiode. Dette er delvis \u00e5 anse som en prognose. Tilstandsrapportene tar kun for seg bygget slik det er, og angir hva som m\u00e5 utf\u00f8res for \u00e5 bringe den tekniske standarden opp til normalt niv\u00e5. Tiltakene blir imidlertid ofte mer omfattende, fordi det samtidig f.eks. bygges p\u00e5 for \u00e5 \u00f8ke byggets kapasitet, eller det m\u00e5 bygges om f.eks. for \u00e5 gj\u00f8re tilpasninger til ny pedagogikk (skolene). I tillegg m\u00f8ter en ofte krav om reguleringsendringer mv. n\u00e5r det skal utf\u00f8res st\u00f8rre bygningsmessige endringer. For \u00e5 ta h\u00f8yde for disse faktorene, er kostnadsanslagene slik de fremkommer i tilstandsrapportene ved rulleringen av \u00f8konomiplanen for \u00f8kt opp med 50 %. I periodiseringen er det lagt til grunn at tiltakene i handlingsplanen gjennomf\u00f8res innenfor en 6-\u00e5rsperiode etter at tilstandsrapportene foreligger. 267\n\n\n\n10 KAPITTEL 6 De konkrete investeringsprosjektene, b\u00e5de nybygg og investeringsrammer for rehabilitering og oppgradering av bygg, er n\u00e6rmere omtalt under det enkelte tjenesteomr\u00e5de. Tilstand og vedlikeholdsstatus for Bergen kommunes boligmasse Kommunale boliger forvaltes av Etat for boligforvaltning (EBF) i Byr\u00e5dsavdeling for sosial, bolig og omr\u00e5desatsing (BSBO). Bygningsmassen til EBF best\u00e5r av 420 bygninger med boenheter fra 1890 til nye bygg. I 2003 ble det gjennomf\u00f8rt en tilstandsanalyse p\u00e5 et representativt utvalg objekter; 24 objekter med 470 leiligheter. Vedlikeholdsetterslepet ble den gang estimert til ca. kr 158 mill. eks. mva. justert til kroneverdi i 2013, ca. kr 232 mill. I 2009 ble det utf\u00f8rt en oppdatering av tilstandsanalyse gjennomf\u00f8rt i Tilstandsanalysen ble denne gang utf\u00f8rt p\u00e5 et mindre utvalg boliger enn i 2003, med til sammen 277 leiligheter. Denne tilstandsvurderingen ga et stipulert vedlikeholdsetterslep p\u00e5 kr 197 mill. Justert til kroneverdi 2013 utgj\u00f8r dette kr 211 mill. 268 I 2013 er det p\u00e5 nytt gjennomf\u00f8rt en analyse p\u00e5 24 objekter, med 665 boenheter. Utvalgte objekter er et representativt utvalg bygninger som danner grunnlag for \u00e5 kunne gi en oversikt mht. vedlikeholdsetterslep samt fremtidig vedlikeholdsbehov. Unders\u00f8kelsen i 2013 gir et tallfestet vedlikeholdsetterslep p\u00e5 192 millioner. I tillegg til vedlikeholdsetterslepet kommer behov for oppgradering og standardheving i forhold til brannsikkerhet, energi-/en\u00f8ktiltak, ventilasjon, tilgjengelighet og fellesanlegg. Tilstandsanalysene i 2003, oppdatering i 2009 eller 2013 har ikke vurdert utvendig infrastruktur (VA, veier og plasser) Tabell 7: Vedlikeholdsetterslep i boligmassen Vedlikeholdsetterslep (2013 kroneverdi) 232 mill. 211 mill. 192 mill. Endring - 21 mill. 19 mill. Tilstandsanalysen fra 2013 viser at EBF har hatt fokus p\u00e5 vedlikehold og har hatt budsjetter som har medf\u00f8rt at etterslepet er gradvis er noe redusert siden Det vil fremover v\u00e6re viktig \u00e5 ha fortsatt oppmerksomhet p\u00e5 et godt vedlikeholdsniv\u00e5 og sikre at boligmassen forbedres og vedlikeholdes slik at beboerne har gode og funksjonelle boliger med godt inneklima. Samtidig vil et godt vedlikeholdsniv\u00e5 inneb\u00e6re at kommunens verdier ikke forringes. De siste \u00e5rene har EBF f\u00e5tt overf\u00f8rt deler av virksomhetens overskudd til vedlikeholdsfond. Dette er benyttet til oppgradering av bygningsmassen, og har bidratt til reduksjon av vedlikeholdsetterslepet. Rapporten viser at dersom vedlikeholdsetterslepet skal reduseres vesentlig m\u00e5 budsjett for vedlikehold \u00f8kes. Av rapporten fremkommer akutt-tiltak p\u00e5 befarte eiendommer (tilstandsgrad 2-3, konsekvensgrad 2-3) p\u00e5 totalt kr 11 mill. Disse er under utf\u00f8ring i Oppsummert viser tilstandsanalysen at EBF utf\u00f8rer et tilfredsstillende vedlikeholdsarbeid p\u00e5 boligmassen. Boligene vil alltid ha et visst etterslep. Skal boligmassen oppgraderes mer i henhold til 268\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "161b1d93-fe9b-4b16-b3b8-5150770e90d1"}
+{"url": "http://signebia.blogspot.com/2016/01/aldri-for-mange-blomster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:14Z", "text": " \n\n## mandag 11. januar 2016\n\n### Aldri for mange blomster.\n\nDet mener jeg virkelig,\n\njeg kan ikke f\u00e5 for mange blomster,\n\nog i disse vinterdager trengs det veldig.\n\n \nN\u00e5 n\u00e5r alt ute er dekket med sn\u00f8,\n\nog en aldri vet n\u00e5r det vil dukke frem igjen.\n\n \nJeg har nok \u00a0aldri v\u00e6rt noen mester\n\ni begrensningens kunst,\n\njeg har h\u00f8rt at det finnes,\n\nmen det er vel alt.\n\n \nJeg hadde mange fine amarylliser\n\ni adventstida,\n\nnoen f\u00e5 i jula,\n\nog en haug n\u00e5 etterp\u00e5.\n\n( Noe med timinga i \u00e5r.....)\n\n \n\n\n\u00a0Jeg synes det er s\u00e5 flott\n\nn\u00e5r jeg setter flere sammen\n\ni en gammel trekasse.\n\nS\u00e5 fyller jeg p\u00e5 med svibler\n\nog bergflette.\n\n( Neste \u00e5r m\u00e5 nok sviblene vike, det blir litt vel mye nysing p\u00e5 gubben.....)\n\n \n\n\n\u00a0I \u00e5r fikk jeg tak i flere av disse polkagris- stripete,\n\nde er en absolutt favoritt,\n\nmen ikke s\u00e5 lette\u00a0\n\n\u00e5 f\u00e5 tak i.\n\n \n\n\n\u00a0Her har de f\u00e5tt selskap\n\nav noen litt mindre\n\ni en litt sterkere rosa farge,\n\ns\u00e5nne har jeg aldri hatt f\u00f8r.\n\n \n\n\n\u00a0De er like fine i alle stadier synes jeg.\n\n \n\n\n\u00a0B\u00e5de disse og de stripete m\u00e5 jeg pr\u00f8ve \u00e5 bevare\n\nog f\u00e5 til \u00e5 komme\u00a0\n\nigjen neste \u00e5r.\n\nDet kan jo g\u00e5 inn som et ledd i min nye m\u00e5teholdsplan\\!\n\nTenkte f\u00f8rst at det skulle gjelde stoff og garn,\n\nmen jeg kan vel likegodt\n\nta med blomster ogs\u00e5.\n\n \n\n\n\u00a0Jeg synes det er deilig med litt farge\n\ntil alt det hvite utenfor.....\n\n \n\n\n\u00a0Jeg er helt betatt........\n\n \n\n\nFint \u00e5 ha litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 i Januar,\n\ndet er jo tradisjonelt\n\nikke den feteste m\u00e5neden for lommeboka......\n\n \nEtterhvert st\u00e5r jo blomsterfristelsene i k\u00f8.......\n\n \nMen selv n\u00e5 er det fine ting \u00e5 finne ute,\n\n\u00a0det skal jeg vise litt seinere i uka.\n\n \nI morgen er det \u00e5 dele dagen med den yngste\n\nsom st\u00e5r for tur.\n\n \nJeg f\u00f8ler meg s\u00e5 priviligert\n\nsom er tildelt\u00a0\n\norkesterplass i livet hennes\n\nog kan f\u00f8lge med p\u00e5\u00a0\n\nall den fantastiske utviklinga\n\np\u00e5 n\u00e6rt hold\\!\n\n \n\u00d8nsker deg en fortsatt fin uke\\!\n\nKlem fra Signe.\n\nSignes sammensurium kl. \n\n21:28 \n\n#### 12 kommentarer:\n\n1. \n \n Aud Halvorsen Sch\u00e4fer11. januar 2016 kl. 22:59\n \n Rett og slett herlig :)\n \n 1. \n \n Signes sammensurium12. januar 2016 kl. 20:44\n \n Ja, ikke sant? Bukker, nikker, neier.....\n \n2. \n \n Georgine12. januar 2016 kl. 08:52\n \n Lekkert\\! I \u00e5r har jeg ogs\u00e5 pint gubben med noen svibler :)\n \n 1. \n \n Signes sammensurium12. januar 2016 kl. 20:44\n \n Hihi Randi, s\u00e5pass m\u00e5 gubbene t\u00e5le\\!\n \n Slett\n\n3. \n \n HWIT BLOGG12. januar 2016 kl. 18:55\n \n Wow\\! Vilka fantastiska amaryllis, underbara f\u00e4rger...ja det \u00e4r en st\u00e5tlig blomma det d\u00e4r\\! Alltid lika kul att kika in till dig. \n Ha en glad vecka\\! \n Kram fr\u00e5n Titti\n \n 1. \n \n Signes sammensurium12. januar 2016 kl. 20:45\n \n Tusen takk titti, ha fortsatt fin uke\\! \n \n4. \n \n Inger Marie12. januar 2016 kl. 19:19\n \n Kjempelekre\\!\\! \n Disse lyser virkelig opp i vinterm\u00f8rket:) \n Heldig du som har f\u00e5tt nedb\u00f8ren i ferdig-m\u00e5ket-tilstand:) \n Kos deg med minstebarnet:)\n \n 1. \n \n Signes sammensurium12. januar 2016 kl. 20:46\n \n Tusen takk Inger Marie, vi f\u00e5r kose oss som best vi kan og glede oss til bedre tider\\!\n \n5. \n \n amo sin blogg12. januar 2016 kl. 19:54\n \n Fantastiske Amarylliser. \n Vakre. \n Ha ein fin dag og kos deg med den yngste.\n \n 1. \n \n Signes sammensurium12. januar 2016 kl. 20:46\n \n Tusen hjertelig takk \"Amo\", vi skal kose oss videre i morgen\\!\n \n6. \n \n Hos Jorunn14. januar 2016 kl. 13:53\n \n Helt enig, blomster for man aldri nok av\\! For et vakkert blomsterarrangement du har laget:) Kos deg med minsten\\! \n Ha en fin uke. Klem fra Jorumm\n \n7. \n \n Monica Midtun14. januar 2016 kl. 19:24\n \n De er jo helt nydelige :) Trodde jeg hadde f\u00e5tt tak i en polka jeg ogs\u00e5- men den var rosar\u00f8d. Synd mannen din er allergisk mot svibler- er jo helt fantastisk vakker den kassa . \n \n God kveld klem fra Monica\n \n \n\n\n\n - Signes sammensurium \n S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n - \n \n Litt sn\u00f8 er greit, s\u00e5nn et par cm.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bdebad5-254e-45c3-81bd-0bd36b42f308"}
+{"url": "https://www.netthandelen.no/product/112916", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:31Z", "text": "**Black& Decker Drill HP146F4LBK-QW i koffert med 2 stk batterier \n \n***Skrutrekker, 14,4V, Lithiumbatteri, 13 mm hurtigchuck \n \n***Beskrivelse: \n**\u2022Lithium Ion Teknologi gir den samme, gode utf\u00f8relsen som Nicad, men drillen er lettere og mer kompakt \n\u2022Lithium Ion batterier holder ladningen mellom bruk og krever ingen vedlikeholdslading - de er derfor alltid klar til bruk \n\u2022454 W sterk motor gj\u00f8r at den klarer de t\u00f8ffeste oppgavene \n\u2022En effektiv og slitesterk girkasse gir bra vrimoment til de t\u00f8ffeste oppgavene \n\u20221-times elektronisk hurtiglader reduserer ventetiden mens batterier lades \n\u202213 mm hurtigchuck i metall s\u00f8rger for et raskt og enkelt bitsbytte \n\u20222 gir - H\u00f8y hastighet for boring i tre og st\u00e5l, lav hastighet for optimal kontroll \n\u202224 momentinnstillinger for n\u00f8yaktig boring i ulike typer materialer med ulike skruest\u00f8rrelser \n\u2022LED Arbeidslys belyser arbeidsomr\u00e5det n\u00e5r du borer \n\u2022Ergonomisk grep gir god komfort n\u00e5r man borer over lang tid \n\u2022Koffert for god oppbevaring av drill og tilbeh\u00f8r\n\n \n**Spesifikasjoner: \n**Spenning 14.4 V \nBatteritype 2 x Lithium Ion Slide Pack \nKapasitet 1,1 Amp Ah \nLadetid 1 time timer \nChuck Hurtigchuck i metall \nChuckst\u00f8rrelse 13 mm mm \nSlagfunksjon \nClutchposisjoner 24 \nClutchmekanisme \nMaks. kapasitet - tre 25 mm \nMaks. kapasitet - metall 13 mm \nMaks. kapasitet - mur 13 mm \nMykt h\u00e5ndtak \n2 gir \nRevers \nHastighet Variabel \nHastighet ubelastet 0-350 / 0-1200 omdr./min \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77927938-ada0-480e-837c-95868fa1482e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/VM-i-orientering-torsdag-339558b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:51Z", "text": "# VM i orientering torsdag\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:53\n\nPublisert: 23.aug.2007 12:21\n\nKiev, Ukraina (NTB): VM i orientering torsdag, finaler langdistanse:\n\n## Menn:\n\nGull: Matthias Merz, Sveits 1.44.28,\n\ns\u00f8lv: Andreij Khramov, Russland 1.48.06,\n\nbronse: Anders Nordberg, Norge 1.48.36,\n\n1. Mats Haldin, Finland 1.48.52, 5) Vijatsjeslav Mukjidinov, Ukraina 1.49.45, 6) Roman Efimov, Russland 1.49.50, 7) Michal Smola, Tsjekkia 1.50.32, 8) Mikhail Mamleev, Italia 1.51.01, 9) Jamie Stevenson, Storbritannia 1.51.28, 10) Kiril Nikolov, Bulgaria 1.51.39.\n\nBr\u00f8t: Holger Hott og Audun Hultgreen Weltzien.\n\n## Kvinner:\n\nGull: Heli Jukkola, Finland og Minna Kauppi, Finland 1.20.17,\n\nbronse: Simone Niggli, Sveits 1.21.48,\n\n1. Anne Margrethe Hausken, Norge 1.23.19, 5) Marianne Andersen, Norge 1.23.47, 6) Hanny Allston, Australia 1.24.17, 7) Tatijana Rijabkina, Russland 1.25.56, 8) Lena Eliasson, Sverige 1.26.13, 9) Lea M\u00fcller, Sveits 1.27.34, 10) Seline Stalder, Sveits 1.29.28.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a67fa38-7c68-4aeb-a6cf-1af1d3764e73"}
+{"url": "http://www.benum.no/produkt/34961463/shure-18-inch-gooseneck-supercardioid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:14Z", "text": "# Shure 18-inch gooseneck supercardioid\nSupercardioide. 18\". Attached XLR Preamp, Shock & Flange Mount, Snap-Fit Foam Windscreen. \n\nShures Microflex\u00ae svanehalsmikrofoner (412/418)\u00a0er en sv\u00e6rt fleksibel mikrofonserie. Tilgjengelige\u00a0med cardioid, supercardioid og omnidirectional karakteristikk. Utskiftbare elementer med bred frekvensrespons og n\u00f8yaktig lydreproduksjon for en mengde type applikasjoner som kirker, samfunnshus, rettsaler, konferansesenter med flere.\n\n**Modeller**\n\n| | | |\n| ------- | | ------------------------------------------------------------------------------------ |\n| MX412 | | 12\" (304.8 mm) Svanehals. Se tilgjengelige variasjoner under. |\n| MX412S | | Inkluderer Mute-bryter og LED indikator. Se tilgjengelige variasjoner under. |\n| MX412D | | Svanehals for bord. Inkluderer base og kabel. Se tilgjengelige variasjoner under. |\n| MX418D | | Svanehals for bord. Inkluderer base og kabel. Se tilgjengelige variasjoner under. |\n\n**Tilgjengelige variasjoner**\n\nSerien er tilgjengelig i\u00a0en variasjon av flere lenger og monteringsalternativer. Modellene S/C, S/S,\u00a0og S/N inkluderer en Mute-bryter med LED indikator.\n\n**C** = Cardioid,\u00a0**S** = Supercardioid, **N** = No Cartridge\n\n***Gooseneck Microphones***\n\nAttached XLR Preamp, Shock & Flange Mount, Snap-Fit Foam Windscreen\n\n**Features**\n\n - Wide dynamic range and frequency response for accurate sound reproduction across the audio spectrumInterchangeable cartridges provide the right polar pattern for every application\n - Balanced, transformerless output for increased immunity to electromagnetic hum and RF interference over long cable runs\n - Shock mount provides over 20 dB isolation from surface vibration noise\n - Locking flange mount for permanently securing microphone to lecterns, pulpits, or conference tables\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71db29f4-de05-4012-8de7-19c63eba5f6e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-funnet-dod-i-sjoen-i-Floro-64649b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:02Z", "text": "# Mann funnet d\u00f8d i sj\u00f8en i Flor\u00f8\n\nErlend Langeland Haugen\n\nOppdatert: 11.feb.2015 12:33\n\nPublisert: 11.feb.2015 12:33\n\n \nEn mann ble onsdag formiddag funnet d\u00f8d i sj\u00f8en i Flor\u00f8 sentrum.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nN\u00f8detatene ble varslet klokken 10.40, etter melding om at en person var observert under vann i Flor\u00f8 sentrum. Ambulanse, lege, politi og redningssk\u00f8yte rykket ut.\n\nEn time senere opplyste politiet at personen, en mann, var hentet opp av vannet og bekreftet omkommet.\n\n\u2014 En person ble reddet p\u00e5 land av dykkere fra redningssk\u00f8yten. Han ble funnet d\u00f8d i sj\u00f8en, under vann, i omr\u00e5det ved Hestenes.\n\nVedkommende er bekreftet omkommet, sier operasjonsleder Olaug Holme i Sogn og Fjordane politidistrikt.\n\nHva som har skjedd, er forel\u00f8pig uavklart.\n\n\u2014 Vi unders\u00f8ker n\u00e5 dette uavklarte d\u00f8dsfallet, sier Holme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13a7660f-a4a9-422f-8295-ab13a95a9cc1"}
+{"url": "https://snl.no/Lago_di_Garda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:02Z", "text": "# Lago di Garda\n\n g\u02c8arda\n\nLago di Garda, eller Benaco, Gardasj\u00f8en, Italias st\u00f8rste innsj\u00f8 og den \u00f8stligste av de norditalienske sj\u00f8er i Alpeforlandet; 370 km\u00b2, 65 moh., 346 m dyp. Till\u00f8p fra nord er Sarca, avl\u00f8p i s\u00f8r Mincio til Po. Den nordlige smale delen ligger mellom h\u00f8ye fjell; gr\u00f8nne og frodige i vest, nakne og bratte kalkfjell i \u00f8st. Monte Baldo (2218 moh.) skiller sj\u00f8en fra Adige-dalf\u00f8ret i \u00f8st. Den s\u00f8rlige delen er bredere og nesten rund, og sperres fra Posletta utenfor av en veldig endemorene, dannet under istiden.\n\nKlimaet er mildt, og tillater dyrking av oliven, sydfrukter, laurb\u00e6r, sypresser, agaver og palmer. Den s\u00f8rlige delen av vestkysten er s\u00e6rlig frodig, med vakre hager.\n\nStor turisttrafikk i sm\u00e5byene Sal\u00f2, Gargnano, Riva del Garda, Gardone-Riviera og Malcesine. Innsj\u00f8en ble av romerne kalt Lacus Benacus. Den nordligste delen tilh\u00f8rte \u00d8sterrike til 1919.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cbc5ad5-3666-4d50-b015-b1284ad98ba9"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article746176.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:07Z", "text": "## Kom i havn i sommer\n\n### Den norske skj\u00e6rg\u00e5rden er full av idylliske havner som fortsatt er lite kjent \u2013 selv om b\u00e5tfolk gjerne deler p\u00e5 hemmelighetene. Oppdag norskekysten\\!\n\nOppdatert 14.3.12\n\nPublisert 10.5.06\n\n\\- Vi har en enest\u00e5ende kyst her i Norge. S\u00e6rlig om sommeren. Jeg har seilt andre steder i verden ogs\u00e5, men det sp\u00f8rs om noen har en s\u00e5 fin og menneskevennlig kyst som v\u00e5r, mener b\u00e5telsker i s\u00e6rklasse, Odd B\u00f8rretzen. \n \nF\u00e5 kjenner den norske skj\u00e6rg\u00e5rden bedre enn B\u00f8rretzen. I hvert fall ikke den biten han betegner som \"sin\" kyst - fra G\u00f6teborg i Sverige, opp langs Oslofjorden og ned til Flekkefjord p\u00e5 S\u00f8r-Vestlandet. \n \n\\- Nesten hele denne kysten er en sammenhengende skj\u00e6rg\u00e5rd. Vi har bare en og annen passasje med \u00e5pent hav, bemerker B\u00f8rretzen. \n \nOg n\u00e5r kvelden n\u00e6rmer seg, er b\u00e5tfolket velsignet med mange, mange havner \u00e5 sl\u00e5 seg til ro i. \n \nS\u00e5 mange som 445 av dem er n\u00e5 beskrevet i bokform i Havneguiden, en slags skj\u00e6rg\u00e5rdsvariant av NAFs veibok. Ragnar Kvam har skrevet forord til det f\u00f8rste bindet, Odd B\u00f8rretzen til det andre \n \n**Deler p\u00e5 godene** \n \n\"N\u00e5 er det mange av oss kystelskere, og det blir stadig f\u00f8dt nye. N\u00e5 m\u00e5 vi finne oss i \u00e5 dele med andre og fortelle om hva vi har funnet: Hvor holdebunnen er god, og om hvordan det er mulig \u00e5 komme til land, og om hvor vi fant en butikk som hadde br\u00f8d og sm\u00f8r og kanskje \u00f8l til salgs, og om hvor det er trygt \u00e5 ligge for natta, og om hvor det ikke er bra i nordavind, og hvor du ikke m\u00e5 seile, for der er det skumle, lurende skj\u00e6r under vannet osv\", skriver B\u00f8rretzen i sitt forord. \n \n\\- B\u00e5tfolk flest er positive og liker \u00e5 dele p\u00e5 godene. \"Kom, skal jeg vise deg favoritthavna mi\" var en setning vi h\u00f8rte mye under arbeidet med Havneguiden. De lokale tipsene str\u00f8mmet p\u00e5 i den grad at vi kan presentere dobbelt s\u00e5 mange havner som planlagt, forteller medforfatter J\u00f8rn Engevik. \n \nSammen med kona Hanne brukte han tre \u00e5r p\u00e5 research til de to b\u00f8kene, som dekker hele kystlinjen fra Lindesnes til Koster. \n \n**Den perfekte havn** \n \nOg det er litt av et mangfold som er kartlagt: Fra bortgjemte uthavner til tilrettelagte byhavner, fra svaberg i havgapet til lune bukter omgitt av skog. \n \nVi spurte Engevik om hva som er den perfekte havn. \n \n\\- Den b\u00f8r ligge litt unna sivilisasjonen og ikke v\u00e6re for trafikkert. P\u00e5 land m\u00e5 det finnes mulighet for aktiviteter, som \u00e5 bade eller \u00e5 g\u00e5 tur, den minste holmen er alts\u00e5 ikke ideell. Det m\u00e5 dessuten v\u00e6re s\u00e5 lunt - og bunnforholdene m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 gode - at du f\u00f8ler deg trygg p\u00e5 \u00e5 kunne sove godt. Jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 ligge ut mot havet og kunne se solnedgangen og kanskje lyset fra et fyr, da finner jeg virkelig roen, forteller Engevik. \n \nOdd B\u00f8rretzens favoritthavn ligger nok ikke fullt s\u00e5 langt ut mot havet: \n \n\\- Helst skal den v\u00e6re lukket p\u00e5 alle kanter. Men da kommer jeg jo ikke inn i den, kravet f\u00e5r derfor v\u00e6re ly i tre retninger, helst ikke for mange hus eller hytter, havna b\u00f8r f\u00f8les fredelig og trygg, og heldigvis finnes det mange slike havner p\u00e5 \"min\" kyst, bemerker B\u00f8rretzen. \n \n**Trangere om plassen** \n \n\"Da jeg begynte \u00e5 flakke omkring her p\u00e5 kysten om sommeren, for omtrent 65 \u00e5r siden, var vi f\u00e5, og det var ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne ensomme havner. Og det var stille om kvelden.\", skriver B\u00f8rretzen i sitt forord til Havneguiden. \n \nHan har v\u00e6rt vitne til en eksplosiv vekst i interessent for fritidsb\u00e5ter i l\u00f8pet av disse \u00e5rene. Etter hvert som tilgangen p\u00e5 hytter ved sj\u00f8en blir mindre, velger stadig flere \u00e5 kj\u00f8pe hytte *p\u00e5* sj\u00f8en. B\u00e5tturisme er blitt det nye campinglivet. I tillegg kommer alle dem som er p\u00e5 dagstur; det er ikke utenkelig at s\u00e5 mange som et sekssifret antall motor- og seilb\u00e5ter konkurrerer om plassen i den norske skj\u00e6rg\u00e5rden p\u00e5 en str\u00e5lende s\u00f8ndag i juli. \n \nB\u00e5tturistene kan i det minste nyte godt av \u00e5 v\u00e6re mer verdsatt enn i Odd B\u00f8rretzsens yngre \u00e5r: \n \n\\- Vi f\u00f8lte oss ikke s\u00e6rlig \u00f8nsket i kystbyenes havner. Men n\u00e5 er vi blitt et marked. Det er penger i oss. Derfor blir det bygget ut stadig nye gjesteplasser, det bygges dusjer og annen slags service som ikke fantes i gamle dager, poengterer B\u00f8rretzen. \n \nMen ikke alle steder er det heldigvis like kommersielt. \n \n**Nye oppdagelser** \n \n\\- Det finnes masse havner langt norskekysten der det sjelden er s\u00e6rlig mange b\u00e5ter som finner veien. B\u00e5tfolk er ganske konservative og har lett for \u00e5 velge de havnene de kjenner fra f\u00f8r, fordi det f\u00f8les kjent og kj\u00e6rt og trygt og godt. Men det blir lett spetakkel og kjefting n\u00e5r alle skal ligge p\u00e5 de samme stedene. Pr\u00f8v derfor noen nye havner i sommer, oppfordrer J\u00f8rn Engevik. \n \nOg kanskje blir det ekstra sosialt, n\u00e5r man ikke er for mange. \n \n\\- Vi b\u00e5tfolk har en fin kultur for \u00e5 ta imot hverandre i havnene. N\u00e5r vi ser en ny b\u00e5t ankomme, spretter vi opp og legger ut en fender. Slik hilser vi kveldens nabo velkommen, og kanskje blir vi sittende og prate i timevis. Dette er spesielt for b\u00e5tmilj\u00f8et: Man f\u00e5r nye naboer hele tiden, p\u00e5peker Engevik. \n \n\\- Og gjestfriheten er alltid like stor. \n \nAlle havnefoto: Rune Nylund Larsen/Havneguiden \n \n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n#### \\- Vi er pornogenerasjonen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84fdb897-1665-447d-a8e0-58603e2984aa"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/mer-frihet-og-tillit/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:00Z", "text": "\n\nFoto: firstname.lastname@example.org\n\n# Mer frihet og tillit\n\nH\u00f8yre \u00f8nsker mer frihet og tillit til enkeltmennesker og lokalsamfunn gjennom \u00e5 forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor.\n\n04.12.2013\n\n\\- I motsetning til forrige regjering er jeg forn\u00f8yd med at vi tar nye og moderne grep, evner \u00e5 prioritere, gjennomf\u00f8re l\u00f8fter og gi det enkelte menneske tilliten tilbake, p\u00e5peker kommunalpolitisk talsperson, Ingjerd Schou (H).\n\nKommunene utgj\u00f8r selve grunnmuren i lokaldemokratiet ved at kommunene utgj\u00f8r fundamentet for folkestyret og representerer n\u00e6rhet, tilh\u00f8righet og mulighet til innflytelse for befolkningen.Kommunene skal v\u00e6re mest til for dem som trenger den mest. Da m\u00e5 tjenestetilbudet v\u00e6re godt.\n\n\\- Norge st\u00e5r overfor en rekke velferdsutfordringer som ber\u00f8rer kommunene b\u00e5de direkte og indirekte. Kommunene har under de r\u00f8dgr\u00f8nne blitt bundet av \u00f8kningen i individuelle rettigheter p\u00e5 stadig flere omr\u00e5der, uten at disse ble godt nok finansiert. Kommunene blir ogs\u00e5 direkte ber\u00f8rt av blant annet aldringen i befolkningen gjennom et \u00f8kt behov for kommunale tjenester p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette er \u00f8konomisk utfordrende, sier Schou, f\u00f8r hun presiserer:\n\n\\- Enkeltmennesker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til \u00e5 ta beslutninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyret sikrer n\u00e6rhet mellom folkevalgte og folk, og bidrar til medbestemmelse, frihet og tilh\u00f8righet.\n\n### Menneskene foran systemene\n\nDagens organisering av Kommune-Norge hindrer mange kommuner i \u00e5 kunne l\u00f8se oppgaver p\u00e5 best mulig m\u00e5te for innbyggerne. Regjeringensbudsjettforslag for 2014 tar h\u00f8yde for dette ved \u00e5 sikre et robust og forutsigbart opplegg for kommunesektoren.\n\nVeksten i frie inntekter er h\u00f8yere enn i forslaget til Regjeringen Stoltenberg II.I tillegg til veksten i frie inntekter foresl\u00e5r regjeringen en rekke endringer og omprioriteringer, blant annet p\u00e5 skole og barnehage.Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 fylkesveier og \u00f8ker rammen til opprustning og fornying av fylkesveier med 280 mill. kroner.\n\n\\- Vi er opptatt av \u00e5 sette menneskene foran systemene. I motsetning til forrige regjering som hadde hang til gammeldagse l\u00f8sninger og liten vilje til fornyelse.H\u00f8yre er opptatt av \u00e5 gi det enkelte mennesket st\u00f8rre frihet til \u00e5 styre sitt eget liv uten innblanding fra politikere og byr\u00e5krater.Vi \u00f8nsker \u00e5 gi folket tilbake en reell opplevelse av at sentrale myndigheter og vi som \u00f8verste besluttende organ har tillit til det enkelte dem, det enkelte menneske og til lokalsamfunn.Dette handler om tillit\\!, sier Schou.\n\n\\- Forskjellen p\u00e5 h\u00f8yresiden og venstresiden er ikke synet p\u00e5 hva tillit mellom mennesker er, men synet p\u00e5 hvordan politikken b\u00f8r forholde seg til den tilliten som er der\\!For venstresiden inneb\u00e6rer tillit et mandat til \u00f8kt politisk styring, mens for h\u00f8yresiden inneb\u00e6rer et samfunn med h\u00f8y tillit nettopp at politikken b\u00f8r ha som utgangspunkt at samfunnet bygges nedenfra, legger hun til.\n\nH\u00f8yre mener at det \u00e5 fjerne reguleringer og un\u00f8dig byr\u00e5krati er \u00e5 bygge opp under tillitspolitikk.H\u00f8yre er opptatt av \u00e5 forenkle lover og regler, og fjerne un\u00f8dvendige og s\u00e6rnorske forbud og p\u00e5bud. Regjeringen vil bygge sin politikk p\u00e5 m\u00e5let om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Samfunnet m\u00e5 bli mindre byr\u00e5kratisk og mer moderne.\n\n### Styrker lokaldemokratiet\n\nSiden kommunene ergrunnmuren i det norske demokratiet, vil regjeringenstyrke lokaldemokratiet ved \u00e5 flytte makt og ansvar til kommunene.\n\n\\- Regjeringens \u00f8nske om maktspredning og skifte av politisk retning er tydelig i Sundvolden-plattformen. Vi \u00f8nsker en samfunnsutvikling hvor det vises mer tillit til enkeltmennesker, de frivillige organisasjonene, lokalsamfunn og gr\u00fcndere. Samfunnet skal skapes og utvikles nedenfra \u2013 ikke detaljstyres ovenfra, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), f\u00f8r han utdyper:\n\n\\- Vi vil jobbe systematisk for \u00e5 skape en enklere hverdag for folk flest. Vi skal forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor \u2013 b\u00e5de for \u00e5 sikre brukerne av NAV, helse- og omsorgstjenester eller de som m\u00e5 forholde seg til plan- og bygningsloven raskere og bedre hjelp, og for at ansatte i offentlig sektor skal f\u00e5 mer tid til \u00e5 l\u00f8se viktige oppgaver.\n\nRegjeringen styrker kommunene,vitaliserer regionalpolitikken ogdigitaliserer tjenester.\n\n\\- Vi er i gang med arbeidet for \u00e5 styrke lokaldemokratiet. Det handler om mer lokal selvr\u00e5derett og mindre statlig detaljstyring, og det handler om \u00e5 gjennomf\u00f8re en kommunereform som vil gi f\u00e6rre og mer robuste kommuner flere oppgaver og mer ansvar.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0a017e5-601f-4882-ae7d-f38eb65d3bce"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11145387/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:17Z", "text": " 4 Til hjemmet Hei Denne uken fortsetter vi med elevsamtaler. Elevene skal vurdere egen innsats og f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 hva de b\u00f8r jobbe med videre. Vi starter med foreldresamtaler i uke 45 og pr\u00f8ver s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re \u00e5 samkj\u00f8re s\u00f8sken. I matte jobber vi b\u00e5de med addisjon og subtraksjon med tallene opp til tjue. Dette er vanskelig for en del, s\u00e6rlig siden vil skal lage tier f\u00f8rst. Vi trener p\u00e5 dette ogs\u00e5 praktisk og ved hjelp av Ipad og data. Bruk gjerne linkene som ligger under 2.klasse p\u00e5 nettsiden v\u00e5r som et l\u00e6rerikt alternativ/supplement til andre spill. I norsk fremover har vi leseglede i fokus. Elevene har startet dagen med \u00e5 lese i lettlestb\u00f8ker som vi har p\u00e5 skolen. De er veldig ivrige og det er helt stilt i klasserommet under lesetiden Har elevene en bok hjemme de mestrer \u00e5 lese kan de ha den liggende i ranselen om \u00f8nskelig. Vi har ogs\u00e5 startet med steinalderen som tema i samfunnsfag. Det viser seg \u00e5 v\u00e6re veldig interessant. N\u00e5 er vi i f\u00f8rlesefasen der vi ser p\u00e5 bilder, lager kart om hva vi vet fra f\u00f8r, og vi har laget sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re. Kjempe spennende F\u00f8lg oss p\u00e5 www.minskole.no/sorp Om dere trykker p\u00e5 \u00ababboner p\u00e5 nyheter\u00bb i h\u00f8yremenyen f\u00e5r dere nyheter rett p\u00e5 mail etter hvert som vi legger ut. \u00d8nsker at s\u00e5 mange som mulig gj\u00f8r dette slik at dere holdes oppdatert www.minskole.no/sorp Ta kontakt om dere lurer p\u00e5 noe. Mvh Liv og Tina \n\n \n\nM\u00e5l for perioden: Sos: Lytte etter beskjeder. Bruk innestemme. No:. Lese med god flyt og innlevelse. Kunne sette ting i alfabetisk rekkef\u00f8lge, vite hva.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "675a0aaf-d322-446a-982f-115b14fc6da0"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/DEL/forskrift/2013-09-26-1779", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00404-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:27Z", "text": "| Korttittel | Delegasjonsreglement for Kirker\u00e5det |\n\n**Hjemmel:** Fastsatt av Kirker\u00e5det 26. september 2013 med hjemmel i regler 14. november 1997 nr. 1541 for Kirker\u00e5dets virksomhet \u00a7 9 pkt. 2 og \u00a7 8 pkt. 2 og lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) \u00a7 25 siste ledd.\n\n\u00a7 1.*Bakgrunn, form\u00e5l og anvendelsesomr\u00e5de*\n\nKirker\u00e5dets oppgaver fremg\u00e5r i dag av kirkeloven og av en rekke delegasjonsvedtak.\n\nSom den daglige leder av virksomheten i r\u00e5det, utf\u00f8rer direkt\u00f8ren de oppgaver som h\u00f8rer til den l\u00f8pende administrasjon. Denne myndigheten trenger ikke og skal ikke ha hjemmel i delegasjon fra r\u00e5det fordi den f\u00f8lger direkte av kirkeloven og av delegasjonsvedtak fra andre kirkelige og offentlige organer enn r\u00e5det.\n\nFor at r\u00e5det skal kunne utf\u00f8re sine oppgaver p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te, har r\u00e5det behov for \u00e5 delegere enkelte oppgaver til r\u00e5dets leder, direkt\u00f8ren, r\u00e5dets arbeidsutvalg eller andre utvalg oppnevnt av r\u00e5det.\n\nForm\u00e5let med dette reglementet er \u00e5 gi enkelte generelle bestemmelser om r\u00e5dets delegasjon samt enkelte n\u00e6rmere retningslinjer for r\u00e5dets delegasjon til henholdsvis dets leder, direkt\u00f8r, arbeidsutvalget eller andre utvalg oppnevnt av r\u00e5det.\n\nBestemmelsene gitt i dette regelverket kommer til anvendelse s\u00e5 lenge de ikke st\u00e5r i strid med lover og forskrifter vedr\u00f8rende Den norske kirke og de til enhver tid gjeldende Regler for Kirker\u00e5dets virksomhet og eventuelt andre regler gitt av Kirkem\u00f8tet. Se ogs\u00e5 \u00a7 2 nest siste ledd om ut\u00f8ving av delegert myndighet.\n\n\u00a7 2.*Generelle bestemmelser om r\u00e5dets delegasjon og bruk av delegert myndighet*\n\nDersom ikke annet er bestemt, kan Kirker\u00e5det delegere myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re enkeltsaker eller saker p\u00e5 avgrensede omr\u00e5der.\n\nInnenfor den ramme som fremg\u00e5r av \u00a7 1 siste ledd, bestemmer Kirker\u00e5det selv hvordan r\u00e5det skal praktisere adgangen til delegasjon.\n\nDet som skal v\u00e6re retningsgivende for r\u00e5dets delegasjonspraksis, er hva som til enhver tid fremst\u00e5r som en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom r\u00e5det, dets leder, direkt\u00f8ren, r\u00e5dets arbeidsutvalg eller andre utvalg oppnevnt av r\u00e5det. Ved vurderingen av hva som er hensiktsmessig, skal r\u00e5det s\u00e6rlig legge vekt p\u00e5 hva som fremst\u00e5r som mest forsvarlig og som bidrar til best samlet ressursutnyttelse.\n\nR\u00e5det har ikke gjennom en bestemt delegasjon frasagt seg retten til selv \u00e5 ut\u00f8ve den delegerte myndighet. Der avgj\u00f8relse er truffet i medhold av delegert hjemmel, kan r\u00e5det bare omgj\u00f8re denne der det ikke er til skade for en ber\u00f8rt tredjepart. Se \u00a7 2 siste ledd.\n\nVed bruk av en delegert myndighet skal vedkommende person eller utvalg p\u00e5se at alle saker som har prinsipiell betydning, likevel alltid behandles av r\u00e5det selv.\n\nDersom den som har f\u00e5tt en myndighet delegert til seg, er i tvil om rekkevidden av myndigheten, skal sp\u00f8rsm\u00e5let om delegasjonens rekkevidde legges frem for Kirker\u00e5det for avgj\u00f8relse. Der dette vanskelig lar seg gj\u00f8re, b\u00f8r den som har f\u00e5tt myndigheten delegert til seg s\u00f8ke r\u00e5d enten hos direkt\u00f8ren, r\u00e5dets leder eller arbeidsutvalget.\n\nDelegert myndighet kan delegeres videre med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt eller m\u00e5 anses forutsatt.\n\nDelegert myndighet skal ut\u00f8ves innenfor de rammer som fremg\u00e5r av lover og forskrifter samt regelverk gitt av Kirkem\u00f8tet og Kirker\u00e5det.\n\nAvgj\u00f8relser truffet med hjemmel i delegasjon fra Kirker\u00e5det, skal legges frem for r\u00e5det til r\u00e5dets orientering p\u00e5 f\u00f8rste mulige m\u00f8te. Kirker\u00e5det kan gi n\u00e6rmere bestemmelser om orienteringens form og innhold.\n\n\u00a7 3.*Delegasjon til Kirker\u00e5dets leder*\n\nRollen og oppgavene til r\u00e5dets leder vil i hovedsak g\u00e5 frem av Regler for Kirker\u00e5dets virksomhet og Reglement for representasjon p\u00e5 vegne av Den norske kirke.\n\nI saker som Kirker\u00e5det har behandlet, skal lederen uttale seg p\u00e5 vegne av r\u00e5det hvis ikke annet er bestemt. Til dette trengs ikke formelt delegasjonsvedtak fra r\u00e5det.\n\nDet er retningslinjene angitt i \u00a7 2 tredje ledd som bestemmer om r\u00e5det delegerer til r\u00e5dets leder eller til direkt\u00f8ren. Se ogs\u00e5 \u00a7 4 om forholdet mellom leder og direkt\u00f8r.\n\n\u00a7 4.*Delegasjon til Kirker\u00e5dets direkt\u00f8r*\n\nSom den daglige leder av virksomheten i Kirker\u00e5det, utf\u00f8rer direkt\u00f8ren de oppgaver som h\u00f8rer til den l\u00f8pende administrasjon, jf. \u00a7 1 annet ledd. Herunder avgj\u00f8r direkt\u00f8ren saker p\u00e5 vegne av r\u00e5det mellom dets m\u00f8ter, og direkt\u00f8ren kan uttale seg p\u00e5 vegne av r\u00e5det.\n\nSom ledd i nevnte l\u00f8pende administrasjon har direkt\u00f8ren en lovhjemlet generell fullmakt til \u00e5 foreta tolkninger og presiseringer i regelverk gitt av Kirkem\u00f8tet eller Kirker\u00e5det, der dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne treffe vedtak i enkeltsaker eller grupper av saker. Slike tolkninger og presiseringer b\u00f8r fortrinnsvis nedfelles i form av rundskriv.\n\nP\u00e5 omr\u00e5der der Kirker\u00e5det har f\u00e5tt myndighet til \u00e5 foreta mindre endringer i regelverk eller til \u00e5 gi n\u00e6rmere bestemmelser om enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l, kan r\u00e5det delegere myndigheten videre til direkt\u00f8ren med mindre noe annet er bestemt. Hvis r\u00e5det gir slik delegasjon, b\u00f8r direkt\u00f8ren konferere med r\u00e5dets leder i sp\u00f8rsm\u00e5l som reiser s\u00e6rlig tvil.\n\nUansett om myndigheten f\u00f8lger av uttrykkelig delegasjon eller direkte av den generelle myndighet til direkt\u00f8ren som er omtalt i \u00a7 1 annet ledd, skal direkt\u00f8ren forelegge saker av prinsipiell betydning for r\u00e5det. Dersom r\u00e5det av tidsmessige grunner ikke kan behandle en slik sak, eller det fremst\u00e5r som et uforholdsmessig ressurskrevende tiltak \u00e5 legge saken frem for r\u00e5det, skal direkt\u00f8ren s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re dr\u00f8fte saken med Kirker\u00e5dets arbeidsutvalg f\u00f8r den avgj\u00f8res. Dersom heller ikke dette er mulig, kan slike saker avgj\u00f8res av direkt\u00f8ren etter samr\u00e5d med Kirker\u00e5dets leder.\n\nDer r\u00e5det delegerer til sekretariatet, betyr dette direkt\u00f8ren, med mindre noe annet s\u00e6rskilt er fastsatt. Direkt\u00f8ren kan delegere sin myndighet videre i sekretariatet, dersom ikke annet er bestemt.\n\nKirker\u00e5det gir direkt\u00f8ren, i henhold til Hovedavtalen \u00a7 8 nr. 2 siste ledd, fullmakt til \u00e5 dr\u00f8fte og/eller forhandle som arbeidsgiverpart.\n\n\u00a7 5.*Delegasjon til Kirker\u00e5dets arbeidsutvalg*\n\nKirker\u00e5dets arbeidsutvalg avgj\u00f8r saker som Kirker\u00e5det har delegert til dette.\n\nSlik delegasjon er s\u00e6rlig aktuelt i saker av mer kirkepolitisk karakter, der Kirker\u00e5det gir f\u00f8ringer som arbeidsutvalget bes f\u00f8lge opp i vedtak eller h\u00f8ringsuttalelse.\n\n\u00a7 6.*Delegasjon til andre utvalg*\n\nKirker\u00e5det kan opprette utvalg for blant annet \u00e5 ivareta grener av r\u00e5dets virksomhet, jf. om slike utvalg i dagens Regler for Kirker\u00e5dets virksomhet \u00a7 8 pkt. 2. Myndigheten til slike utvalg b\u00f8r klarest mulig fremg\u00e5 av utvalgets mandat. N\u00e5r er et slikt utvalg er opprettet, kan r\u00e5det ogs\u00e5 delegere andre, s\u00e6rskilt angitte oppgaver til dette. Disse oppgavene skal v\u00e6re tydelig definerte.\n\n\u00a7 7.*Ikrafttredelse*\n\nDette reglementet trer i kraft straks.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "556bf3de-9812-4315-a44c-59819096f0a7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Romte-fanger-tatt-pa-Vikafjellet-151326b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:32Z", "text": "# R\u00f8mte fanger tatt p\u00e5 Vikafjellet\n\nGeir Amundsen\n\nOppdatert: 01.jul.2012 18:48\n\nPublisert: 01.jul.2012 18:48\n\n \nBegge var v\u00e5te og forkomne etter fire timer p\u00e5 flukt.\n\nDe to fangene som s\u00f8ndag ettermiddag cirka klokken 12.10 r\u00f8mte fra fra Vik fengsel i Sogn og Fjordane, ble p\u00e5grepet p\u00e5 Vikafjellet klokken 16.30, skriver bt.no.\n\nBegge skal ha v\u00e6rt v\u00e5te og forkomne etter at de h\u00f8yt sannsynlig har g\u00e5tt til fots p\u00e5 tur\u2014 og traktorveier i terrenget langs riksveien.\n\nB\u00e5de politiet og folk fra fengselet lette etter fangene, men det skal ha v\u00e6rt fengselets egne folk som tok de to r\u00f8mlingene.\n\n\u2014 De ble tatt p\u00e5 eller like ved riksvei 13, i n\u00e6rheten av den f\u00f8rste tunnelen p\u00e5 vei opp fra Vik, sier operasjonsleder Nils Erik Eggen i Sogn og Fjordane til bt.no.\n\nPolitiet ansl\u00e5r at de to har g\u00e5tt 700-800 h\u00f8ydemeter.\n\nIf\u00f8lge NTB er de to p\u00e5grepne fangene 18 og 24 \u00e5r gamle, og skal ha klart \u00e5 r\u00f8mme ved \u00e5 klatre over et h\u00f8yt gjerde i lufteg\u00e5rden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "378ef0fc-59e9-4e02-a96d-d5b28fd9b4fb"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/mongstad-kraftverket-setter-ny-standard/261444", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:56Z", "text": "KLIMAVENNLIG: Avtalen med staten kan gj\u00f8re Mongstad-raffineriet til verdens mest milj\u00f8vennlige. (Bilde: Anders J. Steensen)\n\nFOR GAMMEL: Dampkjelen n\u00e6rmer seg endelig sluttdato. Den har v\u00e6rt i drift siden starten i 1975. I 2010 er det slutt. (Bilde: Anders J. Steensen)\n\nUTEN FLAMME: Fakkelen vil slukkes n\u00e5r energiverket settes i drift. Da vil den kunne brenne ved store prosessmessige forstyrrelser. (Bilde: Anders J. Steensen)\n\nVOC-RENSING:Ogs\u00e5 de store lagertankene skal renses for l\u00f8psk gass ved et nytt vOC oppsamlingsanlegg. (Bilde: Anders J. Steensen)\n\nALLE UTSLIPP: Utslippene fra flere av ovnene skal renses slik at det sippes ut mnst mulig CO2 fra prosessen. (Bilde: Anders J. Steensen)\n\n# Mongstad-kraftverket setter ny standard\n\n - Anders J. SteensenAnders J. SteensenAnders J. Steensen\n - Kraft\n - 17\\. okt. 2006 - 08:54\n\n#### Vilk\u00e5r for utslipsstillatelsen\n\n1. Statoil gis tillatelse til \u00e5 slippe ut 1,3 millioner tonn CO \u2082 \u00e5rlig inntil fullskalanalegg for CO \u2082-rensing er p\u00e5 plass.\n2. Fullskala CO \u2082-fangst skal settes i drift innen utl\u00f8pet av 2014.\n3. Arbeid med CO \u2082-fangstanlegg startes ulmiddelbart for \u00e5 sette i drift et piloranlegg som kan fange 100 000 tonn fra den dagen varmekraftverket settes i drift.\n4. Innen 1. kvartal 2009 skal det utarbeides en avtale om bygging av fullskala CO \u2082-fangstanlegg. Endelig investeringsbeslutning fattes i 2012.\n5. Punktene 2,3 og 4 skal gjennomf\u00f8res i henhold til inng\u00e5tt avtale mellom staten og Statoil.\n6. Statoil skal innen utgangen av 2008 legge frem en plan for SFT for bygging av fullskala fangstanlegg inkludert de st\u00f8rste utslippene fra kraftvarmeverket, cracker og reformeranlegg.\n7. Statoil skal legge til rette for fangst av CO \u2082 fra kraftvarmeverket, reformeranlegget og crackeren ved \u00e5 bygge tilknytningspunkter.\n8. Staten forplikter seg \u00f8konomisk til etablering av fangstanlegg for kraftavarmeverket p\u00e5 Mongstad.\n9. Tillatelse gjelder fra det tidspunkt avtalen mellom Statoil og staten er undertegnet.\n\n#### Utslipp og rensing\n\nUtslipp fra\n\n - Kraftvarmeverket: 1,3 millioner tonn\n - Crackeren: 0,9 millioner tonn\n - Reformer: 0,1 millioner tonn\n - Energi til fangstanlegg: 0,3 millioner tonn\n\n \nRensingsgrad 85 proset\n\nTotale utslipp etter rensing i 2015: 0,4 millioner tonn\n\nUtslipp i dag 1,7 millioner tonn\n#### Energiverk Mongstad\n\nTo turbiner p\u00e5 140 MW\n\nDampanlegg p\u00e5 350 MW\n\nOppstart Umiddelbart\n\nFerdig 2010\n\nDrives av Dong Energi som har 20 \u00e5rs kontrakt med Statoil\n\nSkal drive Mongstad-raffineriet, Troll feltet, Gj\u00f8a\n\nTilgjengelig for kraftnettet: 60 MW\n\nInvesteringene er budsjettert til ca: 4 milliarder kroner pluss renseanlegg.\n\nRegjeringen trosset Statens forurensingstilsyns avslag p\u00e5 utslippstillatelse fra det planlagte Energiverket Mongstad (EVM). Utslippstillatelsen innb\u00e6rer at varmekraftverket kan slippe ut inntil 1,3 millioner tonn CO \u2082 \u00e5rlig, frem til 2014. Dette er rundt 900 000 tonn mer enn i dag. Betingelsene for at regjeringen ga utslippstillatelse var bygging av fullskala CO2-rensing samt rensing av prosessanlegget p\u00e5 raffineriet. Bruk av pilotanlegg skal finne frem til den mest effektive teknologien.\n\nStaten inng\u00e5r en forpliktende avtale med Statoil om \u00e5 bygge og drive et CO \u2082-fangstanlegg p\u00e5 Mongstad. Denne avtalen m\u00e5 godkjennes av ESA, men olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ser ingen hindringer i veien for avtalen slik den foreligger. Planen for fangstanlegget som omfatter CO \u2082-utslipp fra dagens cracker og reformeranlegg p\u00e5 raffineriet samt fra EVM, skal fremlegges for staten i l\u00f8pet av siste kvartal 2008. SIden fangstanlegget som bygges ogs\u00e5 skal omfatte alle CO2-utslipp fra raffineriet, betyr det at anlegget m\u00e5 bygges med nesten dobbelt kapasitet i forhold til kravet i forbindelse med EVM.\n\n \n#### Fremtidsrettet\n\nStatoils direkt\u00f8r for foredling og markedsf\u00f8ring, Egil S\u00e6l, er ansvarlig for utviklingen p\u00e5 Mongstad.\n\n\u2013 Vi arbeider fortsatt med \u00e5 komme frem til en endelig avtale med staten om CO \u2082-fangstanlegg, men jeg regner med at staten har forpliktet seg til \u00e5 dekke kostnadene ogs\u00e5 for fangst fra eksisterende prosessanlegg, sier han. Endelig beslutning om bygging skal fattes i 2012.\n\nEgil S\u00e6l understreker at avtalen er langsiktig og banebrytende: \u2013 Dette er en utrolig interessant utviklingsoppgave og viktig for fremtidens milj\u00f8, samtidig som Mongstad-raffineriet bringes opp p\u00e5 samme standard som de beste raffineriene.\n\nS\u00e6l understreker at Statoil ikke selv skal utvikle teknologien, men at den gir store muligheter for leverand\u00f8rindustrien til \u00e5 utvikle konkurransedyktig fremtidsrettet teknologi.\n#### Umiddelbar oppstart\n\nProsjektering av renseanlegget vil g\u00e5 parallelt med utbyggingen av EVM. Selve renseanlegget skal bygges i to trinn, hvor trinn en skal settes i drift 2010, n\u00e5r kraftvarmeverket er klart. F\u00f8rste del av renseanlegget skal ha kapasitet til \u00e5 kunne rense 100 000 tonn CO \u2082 \u00e5rlig. Fullskaladrift skal v\u00e6re en realitet fra 2014.\n\nUtviklingen av CO \u2082-anlegget skal skje gjennom opprettelse av et teknologiselskap p\u00e5 Mongstad, hvor Statoil skal v\u00e6re medeier med 20 prosent. Staten skal bidra med finansiering. Flere interessenter skal inviteres til \u00e5 delta som medeiere. Pilotanlegget skal bygges slik at flere teknologil\u00f8sninger kan testes ut.\n\n \n#### Driver flere Statoil-operasjoner\n\nEVM er planlagt ferdig i 2010. Det skal eies og drives av danske Dong Energi, tidligere Elsam Energi, etter en avtale med Statoil. Denne avtalen har en periode p\u00e5 20 \u00e5r. EVM skal levere elektrisk energi og varme til Mongstad-raffineriet, elkraft til Troll-anlegget p\u00e5 Kollsnes samt til Gj\u00f8a-feltet n\u00e5r dette er ferdig utbygget. I tillegg kan det forsyne nettet i Hordaland med kraft.\n\nEVM skal drives med naturgass fra Troll, som vil bli tilf\u00f8rt gjennom et nytt r\u00f8r over Hjeltefjorden, samt avkok fra produksjonen p\u00e5 Mongstad.\n\n \n#### Pilotanlegg kan bygges n\u00e5\n\nFlere kandidater kan levere et renseanlegg for CO \u2082, deriblant Aker Kv\u00e6rner, som har f\u00e5tt 16 millioner statlige kroner gjennom Gassnova for \u00e5 prosjektere Just Catch. Ogs\u00e5 flere andre selskaper deltar i utviklingen av renseanlegget som er kostnadsberegnet til 32 millioner kroner i f\u00f8rste omgang.\n\n\u2013 Vi er kommet s\u00e5 langt at vi kan bygge et pilotanlegg n\u00e5, bekrefter Oscar Graff i Aker Kv\u00e6rner Engineering \\&Technology.\n\nHan legger til at det er ytterst viktig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et pilotanlegg i st\u00f8rrelse 1 : 10 for \u00e5 vinne driftserfaring med fangstanlegg for CO \u2082 fra gasskraftverk. \u2013 Vi har behov for to \u00e5rs pr\u00f8vedrift f\u00f8r et anlegg kan bygges i full skala, sier Graff. Prosjektet han har ansvaret for i Aker kv\u00e6rner tar sikte p\u00e5 \u00e5 kunne inng\u00e5 kontrakter for fullskala fangstanlegg i 2010.\n\n \n#### Uavklart deponering\n\nDet er enn\u00e5 ikke avklart hvor CO \u2082 fra Mongstad skal deponeres. Opprinnelige planer gikk p\u00e5 Gullfaks-feltet, men dette prosjektet er skrinlagt. Sleipner mangler kapasitet til \u00e5 kunne motta s\u00e5 store mengder CO \u2082 det her handler om. N\u00e5r endelig anlegg er ferdig, kan Statoil og Shells planer om bygging av gasskraftverk med CO \u2082-h\u00e5ndtering og deponering som drivgass i Draugen-feltet fra Tjeldbergodden v\u00e6re klare. CO \u2082 fra Mongstad kan da skipes til Tjeldbergodden for deponering i Draugen og senere i Heidrun.\n\nI brevet til Statoil sier Milj\u00f8verndepartementet at de skal finne en avklaring p\u00e5 deponeringssm\u00e5let innen kraftvarmeverket settes i drift.\n\n100 000 tonn CO \u2082 fra pilotinstallasjonen kan selges i markedet. CO \u2082 brukes i gartnerier og n\u00e6ringsmiddelindustrien. Yara selger i dag store mengder CO \u2082 p\u00e5 disse markedene.\n\n \n#### To turbiner\n\nEnergiverket Mongstad har som hovedoppgave \u00e5 forbedre effektiviteten og driften ved raffineriet. Raffineriet har behov for \u00e5 erstatte to gamle kjeler som brukes for \u00e5 skaffe energi til prosessene. Disse to kjelene bruker avkok fra prosessene som fyrgass. Det nye energiverket skal bruke denne fyrgassen pluss naturgass, som f\u00f8res i et nytt r\u00f8r fra Kollsnes til Mongstad.\n\nDet er sl\u00f8sing med energi, kun \u00e5 bruke dette til \u00e5 generere damp. Derfor har Statoil prosjektert inn to gassturbiner, hver p\u00e5 130 MW. De er koplet til generatorer for \u00e5 generere kraft. I tillegg brukes eksosvarme til \u00e5 generere h\u00f8ytrykksdamp som er prosessvarmen for raffineriet. I dampkretsen er det i tillegg koplet inn en dampturbin p\u00e5 20 MW for \u00e5 generere elektrisk kraft.,\n\nDessuten installeres tilleggsbrennere i dampgeneratorene for \u00e5 sikre drift ved eventuell stans av gassturbinene, slik at driften ved raffineriet er sikret.\n\nI dag er energieffektiviteten ved raffineriet under 60 prosent. Dette var et godt resultat da raffineriet var nytt, men er n\u00e5 d\u00e5rlig sammenliknet med de beste i Europa. N\u00e5r EVM starter opp, vil energieffektiviteten v\u00e6re opp mot 70 prosent. N\u00e5r anlegget er fullt oppe og g\u00e5r, regner Statoil med at energieffektiviteten er helt oppe p\u00e5 80 proset og dermed blant de beste.\n\n \n#### Fortsatt utslipp av CO\n\nRenseanlegget blir et s\u00e5kalt etterforbrenningsanlegg (post combustion). Selve rensingen er basert p\u00e5 aminrenseteknologi og kjemisk absorbsjon. Aminer er nitrogenholdige organiske baser som minner om amoniakk som (CH \u2083)N. R\u00f8kgass tilf\u00f8res aminet i et reaktort\u00e5rn. I tillegg kreves et reaktort\u00e5rn for \u00e5 holde aminet brukbart. Med jevne mellomrom m\u00e5 aminet skiftes ut.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til renseprosessen kreves energi. Dette igjen gir nye CO2-utslipp som m\u00e5 renses. For EVM er det beregnet til 300 000 tonn \u00e5rlig. Selve renseprosessen er rundt 85 prosent effektiv. Det medf\u00f8rer at for Mongstad-raffineriet slippes det ut nesten 2,5 millioner tonn CO \u2082 fra de forskjellge prosessenhetene \u00e5rlig f\u00f8r de tilf\u00f8res renseanlegget. Det betyr at selv etter rensing, vil fortsatt nesten 400 000 tonn CO \u2082 finne veien ut i atmosf\u00e6ren. Men det er en betydelig reduksjon i forhold til dagens niv\u00e5 p\u00e5 ca 1,4 millioner tonn.\n\n** Klima Kraft\n\nMongstad-kraftverket setter ny standard\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c30b9c2-8944-4597-8cf0-016e675086d0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tekniske-problemer-hos-Aftenpostenno-152597b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:06Z", "text": "# Tekniske problemer hos Aftenposten.no\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 18.jun.2012 15:03\n\nPublisert: 18.jun.2012 15:02\n\n \nAftenposten.no ikke oppdatert p\u00e5 nett og mobil mandag formiddag.\n\n\nAftenposten.no hadde vesentlige tekniske problemer mandag formiddag.\n\nDette f\u00f8rte blant annet til at vi ikke fikk oppdatert forsiden, og i perioder var det ikke mulig \u00e5 lese v\u00e5re artikler.\n\nDisse problemene skal n\u00e5 v\u00e6re l\u00f8st, og vi beklager p\u00e5 det sterkeste ulempene dette har medf\u00f8rt for v\u00e5re lesere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dd8ce0c-d6c8-40d4-9f06-2386385a10ce"}
+{"url": "http://www.strindahistorielag.no/nedretesli.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:48Z", "text": "**Utflukt til Tesli Nedre 8. september 2008 \n \n \n** \nAlle foto: Jan Habberstad\n\n\u00a0\n \n \n\u00a0\n\nMer enn 80 medlemmer av Strinda historielag hadde m\u00f8tt opp til tematreffet mandag 8. september. \nV\u00e6ret var str\u00e5lende da g\u00e5rdbruker **Jon Forbord** \u00f8nsket velkommen til **Tesli Nedre**. \nHans bestefar Jon Forbord som kom fra Skatval, kj\u00f8pte g\u00e5rden i 1915.\u00a0 \nI 2007 kunne familien omsider flytte inn i et nytt og moderne v\u00e5ningshus etter en noe omfattende diskusjon med vernemyndighetene.\n\n\u00a0\n \n \n\n\n G\u00e5rden **Tesli Nedre** er en av de st\u00f8rste kulturperlene i hele Strinda. Ikke bare ligger g\u00e5rden vakkert til med utsikt over Ranheim og Strindfjorden. \nDet gamle v\u00e5ningshuset fra 1692 som ble oppf\u00f8rt av Stiftamtmann Hans Kaas, er fortsatt i god stand. \n\u00a0 \nTil h\u00f8yre ser vi l\u00e5ven og g\u00e5rdsplassen der de mange deltakerne inntok medbragt kaffe.\n\n\u00a0\n \n \n**Agnar Auran** fortalte om grenda **Jakobsli** med g\u00e5rdene **Overvik, Presthus** og g\u00e5rden **Tesli \u00d8vre** der han selv bor. \n \nBildet til h\u00f8yre viser den fine utsikten fra **Tesli** mot **Presthus.**\n\n\u00a0\n \n \n**Knut Solem** foredro om hva som skjedde da **general Armfeldt** kom til **Tesli** november 1718. P\u00e5 dette tidspunkt var g\u00e5rden eid av **Stiftamtmann Iver von Ahnen**. Armfeldts soldater laget stormkroker og stiger til \u00e5 erobre Kristiansten festning mens de l\u00e5 i leir p\u00e5 **Tesli Nedre**. \n \nP\u00e5 bildet viser **Liv Forbord** det originale knaggene som Armfeldt hengte t\u00f8yet sitt p\u00e5 i forgangen.\n\n\u00a0\n \n \n\n\n **Henry Jens\u00e5s,** som er forfatter av boka \"*Trondheim som regional festningsby*\" tok for seg detaljene rundt beleiringen av Trondheim. Her ser vi at lederen i Strinda historielag **Sigurd Fj\u00e6r** takker for foredraget. \u00a0Jensaas opplyste at skadene etter **general Armfeldts** h\u00e6rtog nok var store, men var langt lavere enn de norske h\u00e6rstyrkene sto for. Blant annet ble bebyggelsen p\u00e5 Bakklandet svidd av for \u00e5 hindre svensk geriljakrig i omr\u00e5det. Heldigvis ble g\u00e5rdens inventar berget. \nTil h\u00f8yre ser vi den originale d\u00f8ra inn til storstua.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48275033-bcfd-4905-b9dc-9d3ad7f0c4ce"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Vi-skal-ikke-styre-klientens-forklaring-493041b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:27Z", "text": "# \\- Vi skal ikke styre klientens forklaring\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:10\n\nPublisert: 26.aug.2004 00:01\n\n \nHarald Stabell, leder for Den Norske Advokatforenings strafferettsutvalg, stiller seg uforst\u00e5ende til p\u00e5standen om at advokaters taktikk kan forverre innsattes psykiske tilstand. Stabell trekker selve p\u00e5standen fra \u00d8stberg og Hartvig i tvil.\n\n\u2014 Jeg vet ikke hva mine kolleger sier til sine klienter, og jeg vet ikke hvordan disse forskerne kan vite det. Vi skal uansett ikke styre klientens forklaring. - Man kan ikke straffes for \u00e5 forklare seg uriktig i en straffesak om sitt eget forhold. Men man kan straffes for \u00e5 forklare seg uriktig om andre. Dermed kan det v\u00e6re straffbart for en advokat \u00e5 r\u00e5de en klient til \u00e5 forklare seg usant.Han mener at det vil v\u00e6re uetisk av en advokat \u00e5 oppfordre klienten til \u00e5 forklare seg uriktig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a9c1694-a970-47a3-8500-d1201c43c467"}
+{"url": "https://www.gamer.no/artikler/sega-kommer-ikke-til-arets-e3-messe/186257", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:28Z", "text": "\n\n# Sega kommer ikke til \u00e5rets E3-messe\n\nVil heller vise frem spillene sine ved en senere anledning.\n\n - Kommentarer (4)\n - Andreas Klebo-Espe\n - 5\\. mai 2015 - 07:44\n\nSega stiller ikke opp med egen stand under \u00e5rets E3, forteller selskapet\u00a0til Game Informer. Den store spillmessen g\u00e5r av stabelen neste m\u00e5ned, men det blir alts\u00e5 uten en Sega-stand p\u00e5 messegulvet.\n\nEn representant for Sega forteller til Game Informer at de\u00a0holder p\u00e5 \u00e5 flytte lokalene sine fra San Francisco til det s\u00f8rlige California. I forbindelse med dette har Sega\u00a0valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 flytting og restrukturering fremfor \u00e5 stille opp p\u00e5 E3:\n\n\u2013 Flesteparten av de store spillene v\u00e5re kommer ut senere i \u00e5r eller til neste \u00e5r. Derfor har vi valgt \u00e5 vente med annonseringen av disse til etter vi har flyttet.\n\n### Uteblir ikke fullstendig\n\n\n\nSelv om Sega ikke stiller med sin egen stand betyr ikke det n\u00f8dvendigvis at de uteblir helt fra messen. If\u00f8lge representanten vil Sega samarbeide med diverse partnere under \u00e5rets E3, som betyr at Sega-produkter likevel kan dukke opp sammen med andre akt\u00f8rer.\n\nBlant spillene som er \u00e5 vente fra Sega i n\u00e6rmeste fremtid er\u00a0Total War: Warhammer, som utvikles av Creative Assembly. Spillet blir det f\u00f8rste i serien som er satt til en oppdiktet fantasiverden fremfor de historiske krigene tidligere Total War-spill har basert seg p\u00e5.\n\nTotal War: Warhammer blir det f\u00f8rste spillet i en planlagt trilogi som vil by p\u00e5 kamper i sanntid, turbaserte kampanjer, og diverse fraksjoner som kjemper mot hverandre. Spillet kommer til Windows, Mac og SteamOS, og Creative Assembly lover hundrevis av timer med spilletid.\n\n**Sega var blant de som donerte penger til jordskjelvofrene i Nepal. \nFlere akt\u00f8rer i spillbransjen stilte opp for \u00e5 hjelpe de rammede \u00bb**\n\n### Total War: Warhammer (Windows)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9620fb7a-1f20-4906-81fc-7bc666d157f7"}
+{"url": "http://statnett.no/Nettutvikling/Sauda-Saurdal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:32Z", "text": "\n\n# Sauda\u2013Saurdal\n\nStatnett er i gang med \u00e5 bygge neste generasjon sentralnett. Et viktig tiltak p\u00e5 veien mot dette m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke kapasiteten i ledningsnettet og p\u00e5 stasjonene ved \u00e5 oppgradere fra dagens 300 kilovolt til 420 kilovolt. Denne spenningsoppgraderingen vil \u00f8ke kapasiteten i ledningsnettet og gjennom det bidra til \u00e5 bedre forsyningssikkerheten og sikre mellomlandsforbindelsene til Europa. Det legger ogs\u00e5 til rette for produksjon av mer fornybar energi som bidrar til at Norge og Europa n\u00e5r sine klimam\u00e5l.\n\n**Ledningen er n\u00e5 ferdigstilt.\u00a0**\n\n Publisert 27.05.2014 kl. 11:31 - Sist oppdatert 28.10.2016 kl. 12:19 \n\n**Detaljer:**\n\n - Del av Vestre korridor, fra Kristiansand til Sauda\n - Ledningen Sauda\u2013Saurdal er 35 km lang og best\u00e5r av 112 master\n\n**Fremdriftsplan:**\n\n - Konsesjon ble gitt i januar 2015\n - Ledningen mellom Sauda og Saurdal transformatorstasjoner er n\u00e5 dimensjonert for 420 kilovolt spenning\n - Planlagt idriftsettelse sommeren 2017\u00a0\n\n**Forventet kostnad (millioner norske kroner):**\n\n - Se prosjektsiden Vestre korridor\n\nFra denne siden kan du f\u00f8lge den \u00f8konomiske utviklingen i alle v\u00e5re prosjekter\n\n Publisert 27.05.2014 kl. 11:31 - Sist oppdatert 28.10.2016 kl. 12:19 \n\nAlle prosjekter starter med planleggingsfasen. I en slik fase er f\u00f8lgende viktig:\n\n\u2022Identifisering av behov\n\n\u2022Konseptvalgutredninger\n\n\u2022Ekstern kvalitetssikring\n\nStatnett har ansvaret for \u00e5 planlegge og s\u00f8ke om \u00e5 gjennomf\u00f8re de prosjektene vi mener er samfunnsmessige rasjonelle\n\nPlanlegging\n\nEn alminnelig konsesjonsprosess starter med en melding fra Statnett til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sendes ut p\u00e5 en offentlig h\u00f8ringsrunde. I neste omgang sender Statnett inn en konsesjonss\u00f8knad til NVE, som etter offentlige h\u00f8ringsrunder sender sin innstilling til Olje- og energidepartmentet (OED). Eventuelle klager fra ber\u00f8rte parter vurderes av NVE og oversendes til OED som avgj\u00f8r klagesaken. Endelig vedtak skjer ved Kongen i statsr\u00e5d.\n\nUtbygging\n\nProsjektet har n\u00e5 begynt byggefasen. En slik fase kan omfatte skogrydding, bygging og utbedring av nye og eksisterende veier, etablering av helikopterlasteplasser og oppstillingsplasser for vinsjer og linetromler, utf\u00f8relse av betongfundamenter, montasje av master og montasje/strekking av linjer.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "639ee97f-7a74-4285-a143-dd0fcb19a34b"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/ballmer_truer_yahoo_med_kupp/81880", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:50Z", "text": "\n\n# Ballmer truer Yahoo med kupp\n\n - Ole Morten Knudsen\n - 7\\. april 2008 - 08:42\n\nMicrosoft b\u00f8d tidligere i \u00e5r 240 milliarder kroner for \u00e5 ta over Yahoo. \n \nYahoo har s\u00e5 langt sagt de vil ha bedre betaling, det vil ikke Microsoft tilby. \n \nN\u00e5 gir Microsoft Yahoo sin ledelse en frist p\u00e5 tre uker til \u00e5 takke ja til tilbudet. \n \n**Selg, eller ta konsekvensen** \nDen egentlige fristen gikk ut 13. mars. S\u00e5 langt har Microsoft likevel valgt \u00e5 avvente situasjonen, men om Yahoo ikke sl\u00e5r til innen tre uker truer de med \u00e5 g\u00e5 direkte til aksjon\u00e6rene. \n \n\\- Hvis vi ikke har en ferdig avtale inne de tre neste ukene, s\u00e5 vil vi vurdere \u00e5 ta saken direkte med aksjon\u00e6rene. Vi vil da ogs\u00e5 lufte muligheten for \u00e5 velge nytt lederskap i Yahoo sitt styre. Hvis vi m\u00e5 ta saken direkte med aksjon\u00e6rene, s\u00e5 vil det etter v\u00e5rt syn ha en negativ p\u00e5virkning av selskapets verdi som vil ha f\u00f8lger for vilk\u00e5rene for v\u00e5rt tilbud, skriver Microsoft-sjef, Steve Ballmer, i en mail til Yahoo, if\u00f8lge International Herald Tribune. \n \nMed andre ord truer Ballmer med \u00e5 kuppe ledelsen i Yahoo med aksjon\u00e6renes st\u00f8tte om Yahoo ikke selger til Microsoft. \n \n**Ingen ny id\u00e9** \nMicrosoft har tidligere luftet at dette kan bli en mulig l\u00f8sning p\u00e5 saken. Analytikere tror Microsoft har en god sjanse til \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt et slikt kupp. \n \nAksjeholderne vil nemlig tjene godt p\u00e5 at Yahoo selges til Microsoft for det budet som har kommet. Budet ligger nemlig langt over selskapets reelle aksjeverdi. \n \nDa Microsoft sitt bud kom i januar var det hele 68 prosent h\u00f8yere enn Yahoos aksjeverdi. \n \nYahoo har s\u00e5 langt ikke kommentert Microsoft sin trussel. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a01cfbbf-182e-4dfa-86b4-cdd1f516ed6f"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Norge-stotter-hiv-beskyttelse-som-ikke-virker-141191b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:10Z", "text": "# Norge st\u00f8tter hiv-beskyttelse som ikke virker\n\nNorge har gitt nesten 100 millioner kroner til utvikling av en gel\u00e9 som skal beskytte kvinner mot hiv-smitte, selv om smitterisikoen \u00f8kte.\n\nNTB\n\n 25. okt. 2007 11:48 \n\nwidget-list\n\nFattige kvinner i Afrika har v\u00e6rt testpersoner for den nye geleen.\n\nSelv om forel\u00f8pige resultater viser at geleen ikke har noen beskyttende effekt \u2013 og i ett tilfelle \u00f8kte risikoen \u2013 vil Utenriksdepartementet (UD) fortsette prosjektet, skriver Dagsavisen.\n\n\u2013 Dette ene fors\u00f8ket der man fikk mistanke om at den geleen man bruke kunne \u00f8ke inneb\u00e6re en \u00f8kt risiko, ble umiddelbart stanset. Det viser at forskningsprosjektet er seri\u00f8st og gjennomf\u00f8res etter etiske retningslinjer, sier politisk r\u00e5dgiver for utviklingssaker i UD Torbj\u00f8rn Karlsen Urfjell (SV) til NTB.\n\n\u2013 Norge ville aldri st\u00f8tte et forskningsprosjekt som kunne \u00f8ke risikoen for smitte. Det er det ingen tvil om, sl\u00e5r han fast.\n\n**Tilbakeskritt**\n\nLeder og grunnlegger Zeda Rosenberg i International Partnership for Microbicides (IPM) st\u00e5r bak testene av geleen. Hun sier til Dagsavisen at testresultatene er et stort tilbakeskritt og at det n\u00e5 skal jobbes videre med produktet.\n\nHun innr\u00f8mmer ogs\u00e5 at det \u00e5 teste ut medisinen p\u00e5 fattige kvinner i Afrika i seg selv inneb\u00e6rer en risiko for smitte.\n\n\u2013 Hiv-epidemien i Afrika eksploderer blant kvinner. Dette prosjektet handler om \u00e5 gi kvinner \u00f8kt makt over sin egen helse, sier Karlsen Urfjell.\n\n**Kritisk ekspert**\n\nProfessor Dag Kvale ved Infeksjonsmedisinsk avdeling p\u00e5 Ullev\u00e5l universitetssykehus har jobbet med hiv og aidsforskning i mer enn 20 \u00e5r. Han er kritisk til prosjektet og sier at utvikling av mikrobisider har liten sjanse for \u00e5 lykkes, fordi nesten alt man kan tenke seg av fremmedstoffer i skjeden vil irritere slimhinnen og dermed \u00f8ke risikoen for smitte.\n\nUtenriksdepartementet er likevel positivt innstilt:\n\n\u2013 Dette prosjektet har vi tro p\u00e5, selv om vi vet om risikoen. Prosjektet er en unik innsats for \u00e5 utvikle et produkt som medisinindustrien ikke vil gj\u00f8re, sier Norges aids-ambassad\u00f8r Sigrunn M\u00f8gedal i UD.\n\n**Oppf\u00f8lging**\n\nKvinnene som er med i prosjektet f\u00e5r dessuten tett oppf\u00f8lging, p\u00e5peker UD.\n\n\u2013 Kvinnene f\u00e5r god oppf\u00f8lging med kontroller og tester. De f\u00e5r utdelt kondomer, blir oppfordret til \u00e5 bruke dem og de f\u00e5r beskjed om at de ikke m\u00e5 regne med at geleen som testes ut vil beskytte dem mot smitte. Kvinnen f\u00e5r selvsagt ogs\u00e5 oppf\u00f8lging og behandling med medisiner om de skulle bli smittet mens de er med i programmet, sier Karlsen Urfjell.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "214b2d84-8622-4632-8911-2b32f64431ad"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/2810-Festen+i+kveld.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:15Z", "text": "# Festen i kveld\n\n (mann 41 \u00e5r fra Akershus) l\u00f8. 7 okt. 2006 17:25 Privat melding \n\nuff, n\u00e5 sitter jeg da her og bare venter p\u00e5 at bussen skal frakte meg inn til Oslo. Lurer p\u00e5 hvordan dette kommer til og g\u00e5. Beskjeden som jeg er, vil det nok ikke v\u00e6re lett for meg og ta kontakt med jentene der:(\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 okt. 2006 18:46 \n\nlykke til, g\u00e5r nok bra:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cea36973-aacd-418e-b9a8-f1c463fd1f7f"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/4848034/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:30Z", "text": " 4 Er det noe spesielt med veiledning i videreg\u00e5ende? Erfaring: En mangfoldig gruppe Noen skoler sender nyutdannede hvert \u00e5r \u2013 s\u00e6rlig de to store skolene i Vest- Agder (Bevisste rektorer \u2013 har mange nyutdannede) N\u00e5 kommer ogs\u00e5 voksenoppl\u00e6ringen med nyutdannede \u2013 dem har vi plassert sammen med l\u00e6rere fra videreg\u00e5ende skole Ca. 10- 15 deltakere hvert \u00e5r N\u00e5 kommer ogs\u00e5 voksenoppl\u00e6ringen med nyutdannede \u2013 dem har vi plassert sammen med l\u00e6rere fra videreg\u00e5ende skole Ca. 10- 15 deltakere hvert \u00e5r.\") \n\n 9 Er det noe spesielt med veiledning i videreg\u00e5ende? De nyutdannede har v\u00e6rt opptatt av: Praktiske ting: S\u00e6rlig f\u00f8rste del av \u00e5ret Klasseledelse Tilpasset oppl\u00e6ring Arbeidsm\u00e5ter Vurdering Atferdsproblemer / hvordan f\u00e5 hjelp p\u00e5 skolen? \n\n 10 Er det noe spesielt med veiledning av nyutdannede i videreg\u00e5ende skole? \uf071 Noen problemstillinger: Ville det v\u00e6rt nyttig \u00e5 ha en fadderordning f\u00f8rste halv\u00e5r og starte med veiledning andre halv\u00e5r? Hvordan f\u00e5 med skoler med f\u00e5 nyutdannede? Hvordan f\u00e5 fram mange veiledere som er bevisste p\u00e5 en l\u00e6rers skikkethet? Hvordan f\u00e5 veiledere med forskjellig bakgrunn? Skal en dele gruppene hvis en har gruppeveiledning? Dersom et fylke tilsetter mange uten pedagogisk utdanning \u2013 b\u00f8r en presse p\u00e5 slik at de f\u00e5r en spesiell tilrettelegging n\u00e5r det gjelder veiledning for denne gruppen? \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df25ec9c-4b0e-446d-adf9-15f2a7915627"}
+{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2013/11/wild-orchid-challenge-89.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00572-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:16Z", "text": "## mandag 4. november 2013\n\n\n\n \nDa er det tid for ny utfordring hos\u00a0 Wild Orchid Challenge.\u00a0\n\n\u00a0 Laget et veggbilde med et sitat som jeg liker godt :))\n\nSydde sammen noen gamle rester av lerret og klippet til tekstil med tekst fra\u00a0\n\nTim Holtz Eclectic Elements \nMotivet er fra Pion Design\u00a0\n\nVintage Hanger fra Melissa Frances\n\n \nBlomster og blonder fra\u00a0 Wild Orchid Crafts.\n\nWhite tulle lace,\u00a0 White cotton lace, Open Roses 10mm, Closed Rosebuds 4mm,\n\nSweetheart Blossom\u00a0\n\n\n\nHa en fin dag\\!\n\nAnne Kristine\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\nangelwhispers sa...\n\nHow beautiful and I just love the sentiment one I wouldnt expect with your vintage creation but soperfect. Chanelle xxx\n\n 4. november 2013 kl. 11:06 \n\n\n\n\n\nmarie sa...\n\nThis is so sweet\\! I love it\\!\\! It's also so true...very cute quote\\!\n\n 4. november 2013 kl. 19:35 \n\n\n\n\n\nbutterfly sa...\n\nWhat a delicious sentiment, surrounded with delicate, feminine beauty - great creation\\! \nAlison x\n\n 5. november 2013 kl. 00:26 \n\n\n\n\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5... s\u00e5 utrolig fin\\!\\!\\! \nElsker alle de nydelige detaljene:):)\n\n 6. november 2013 kl. 17:24 \n\n\n\n\n\nOtroligt fin o bra quote :D\n\n 7. november 2013 kl. 08:31 \n\n\n\n\n\nSharon W. sa...\n\ngorgeous\\!\n\n 19. januar 2014 kl. 16:28 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f683202-1b33-49f4-916c-09eedc327683"}
+{"url": "http://docplayer.me/12132022-Fra-svaert-skeptisk-til-veldig-begeistret-et-vesen-i-endring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:28Z", "text": "# Fra sv\u00e6rt skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring\n\n\n\n8 Er dette nytt? I virkeligheten var Wergeland misforn\u00f8yd med alt p\u00e5 sykehuset. Hospitalsbygningen var redselsfull, det var mye st\u00f8y i gangene og d\u00e5rlig luft. Legene viste seg knapt, og han fikk ikke medisinene sine i tide. Ingen var derfor lykkeligere enn Wergeland da han 30. april kunne utskrives fra det skrekkelige Rikshospitalet og flytte hjem til Hjerterum. Journalen viser ogs\u00e5 hvordan \u00f8resmertene ble behandlet: Etter skylling med lunket vann, fikk Wergeland 3-4 dr\u00e5per blyeddikkoppl\u00f8sning dryppet i \u00f8ret, som ble gnidd inn med tran og deretter p\u00e5lagt en liten pose kavringgr\u00f8t.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d09ae1f1-8d76-4be5-993f-5af8d59859cc"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Tegneserier/Kaoshormoner/I9788299881609", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:16Z", "text": "# Kaoshormoner\nKaoshormoner er en humoristisk og sm\u00e5-ironisk bok, med hovedm\u00e5lgruppen \"voksne\" damer i alderen 25 +. Boken inneholder ogs\u00e5 en cd, og melodiene f\u00f8lger historien med stemning og underfundighet. Kvinnen i \"Kaoshormoner\" har en del tilfelles med b\u00e5de Bridget Jones og Ally Mc. Beal. Hun jakter intenst \u2026 LES MER for \u00e5 finne sitt eget unike utropstegn, og p\u00e5 selvrealiseringens vei m\u00f8ter hun en rekke utfordringer. Lenge var hun sv\u00e6rt trofast med aftenb\u00f8nn og Gud signe maten, stillferdig i fremferd, omsorgsfull og snill. Men, n\u00e5r pus kommer inn i livet (en ekte fe med flat nese og primadonnanykker kl. 05.00), begynner store ting \u00e5 skje. Musikken til \"Hun er Henne\" har tidligere v\u00e6rt fremf\u00f8rt i form av sm\u00e5 intimkonserter, og ble ogs\u00e5 spilt p\u00e5 radioen i P2s S\u00f8ndagsposten i 2001. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Kaoshormoner er en humoristisk og sm\u00e5-ironisk bok, med hovedm\u00e5lgruppen \"voksne\" damer i alderen 25 +. Boken inneholder ogs\u00e5 en cd, og melodiene f\u00f8lger historien med stemning og underfundighet. Kvinnen i \"Kaoshormoner\" har en del tilfelles med b\u00e5de Bridget Jones og Ally Mc. Beal. Hun jakter intenst for \u00e5 finne sitt eget unike utropstegn, og p\u00e5 selvrealiseringens vei m\u00f8ter hun en rekke utfordringer. Lenge var hun sv\u00e6rt trofast med aftenb\u00f8nn og Gud signe maten, stillferdig i fremferd, omsorgsfull og snill. Men, n\u00e5r pus kommer inn i livet (en ekte fe med flat nese og primadonnanykker kl. 05.00), begynner store ting \u00e5 skje. Musikken til \"Hun er Henne\" har tidligere v\u00e6rt fremf\u00f8rt i form av sm\u00e5 intimkonserter, og ble ogs\u00e5 spilt p\u00e5 radioen i P2s S\u00f8ndagsposten i 2001. \n\nEmner: Kvinner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "116d8fff-e9b8-45c4-83b4-ab3db67f75ee"}
+{"url": "http://nytesittotium.blogspot.com/2009/05/snart-hjem-til-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:41Z", "text": "## torsdag 21. mai 2009\n\n### Snart hjem til Norge\n\n \nN\u00e5 er det like f\u00f8r veska og jeg skal hjem til Storvika\\! (Vi reiste hjem den 15.april)\n\n14:57 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Lovise23. juni 2009 kl. 11:18\n \n Ka i farsken Sissel. Du har jo en egen blogg....det har du ikke sagt et ord om. Men plutselig fant jeg deg likevel....\n \n2. \n \n Nunne7. juli 2009 kl. 22:38\n \n Koselig \u00e5 finne kjentfolk inne her... :) \n Du er stille i d\u00f8rene, her i blogglandia... \n \n \u00d8nsker en god sommer til deg i nabokommunen. \n Skulle v\u00e6rt \u00e5 tatt noen fjellturer hos d\u00e5kk :)\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b70a10ad-ea4b-4570-9a49-e2f492028626"}
+{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Unge-lovende-dressurryttere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:26Z", "text": "Jeg var s\u00e5 heldig at jeg fikk intervjue ponnirytterne Hedda og Carmen ute i solskinnet i dag. Ponniene stod \u00e5 n\u00f8t solen, og jeg tok meg en liten prat med jentene.\n\nTekst: Rikke H. Dahl \nFoto: Ada Vrolijk\n\nPonnirytterene Hedda og Carmen kommer begge fra Solberg rytterklubb, og de forteller at det er veldig g\u00f8y og v\u00e6re her p\u00e5 AEG.\n\nB\u00e5de Carmen og Hedda red i klassen CDI Ponni Dressur i dag. Carmen var mer forn\u00f8yd med runden hun red i dag, enn den hun red i g\u00e5r. Hedda forteller at hun ogs\u00e5 syntes runden gikk bedre i dag enn i g\u00e5r, men noen feil p\u00e5 slutten av programmet gjorde at hun tapte poeng. Begge jentene hadde en klar taktikk p\u00e5 det \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 ri bedre enn i g\u00e5r, og at hesten skulle f\u00e5 en god opplevelse.\n\n\n\nHedda og Carmen rir begge for treneren Jonas Elvebakk, og rir mye for han i forkant av stevner slik som AEG. Hedda forteller om en hun trener fra Danmark, som kommer opp til Norge for \u00e5 instruere henne.\n\nFor Hedda er det viktig \u00e5 variere treningene med ponnien. Hun sier at hun gj\u00f8r alt fra bomarbeid til turridning for at hun skal f\u00e5 variasjon inn i treningen.\n\nCarmen kan som flere andre ryttere fortelle at hun kommer tilbake til AEG fordi det er et veldig flott stevne. Hun synes ogs\u00e5 at arrangementet har et godt milj\u00f8.\n\nPonnien til Hedda, Dancer 94, er en 23 \u00e5r gammel hingst fra Tyskland. Ekvipasjen har v\u00e6rt et team siden Hedda var 11\u00e5r gammel, og i \u00e5r fyller hun 16 \u00e5r. Hun beskriver Dancer som sin beste venn.\n\nCarmen sin ponni g\u00e5r under navnet Davidoff, og de har v\u00e6rt et team i rundt 2 \u00e5r. Davidoff er en 12 \u00e5r gammel brun vallak, og hun beskriver han som en s\u00f8t og snill ponni.\n\nJentene gikk av med to flotte plasseringer i dag, der Carmen og Davidoff kom p\u00e5 en flott tredjeplass med prosenten 69.122%, og Hedda og Dancer 94 kom p\u00e5 en fjerdeplass med prosenten 68.268%.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e3b9920-d374-4ffe-915a-cbf2d2d83a73"}
+{"url": "http://www.mariannedebourg.no/2014/02/04/skjonnhet-8-tips-til-naturlig-tannbleking/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:57Z", "text": "# 8 tips til naturlig tannbleking\n\nSiden tennene gulner naturlig etterhvert som vi blir eldre, gj\u00f8r hvite tenner at vi ser yngre ut. Mange har derfor bleket tennene kritthvite, men n\u00e5 er det\u00a0naturlige tenner som er trendy.\n\nTannbleking har nok allikevel kommet for \u00e5 bli. Men er det bra for tenner og tannkj\u00f8tt? Ikke alle mener det. Les om\u00a0Professor som advarer mot profesjonell tannbleking. \nTannbleking koster ogs\u00e5 mye. Det varierer fra tannlege til tannlege, men du m\u00e5 regne med omkring 4000 kroner. (Hjemmebleking f\u00e5r du for ca 500 kroner).\n\nHva med bleking med naturlige midler? Kan det ha noe for seg?\u00a0Det vil i hvert fall hindre for eksponering av sterke kjemikalier. Billig\u00a0er det ogs\u00e5 \u2013\u00a0faktisk nesten gratis. Jeg har funnet\u00a08 naturlige midler som skal kunne bleke tennene. Og jeg er villig til \u00e5 teste dem ut\\!\n\n\n\nFoto: House Doctor\n\n### 1\\. Sitron\n\nSitron skal v\u00e6re et effektivt blekemiddel og sitronsaft skal gj\u00f8re tennene hvitere.\n\n - 1/2 sitron\n\nSkyll munnen med saften av en halv sitron blandet med vann. Gjentas to ganger i uken.\n\nPS \u2013 Vil sitronsaften etse emaljen?\n\n\u00a0\n\n### 2\\. Ananas\n\nAnanas inneholder enzymet bromelain som skal fungere som en naturlig flekkfjerner.\n\n - Frisk ananas\n\nGni frisk ananas p\u00e5 tennene eller puss tennene med saft/mos av ananas.\n\nPS \u2013 H\u00f8res godt ut\\!\n\n\u00a0\n### 3\\. Jordb\u00e6r\n\n\u00c5 gni jordb\u00e6r p\u00e5 tennene (gjerne hver dag) skal gj\u00f8re dem hvitere.\n\n - Friske jordb\u00e6r\n\nPS \u2013 Jordb\u00e6r kan da ikke v\u00e6re skadelig for tennene?\n\n\u00a0\n### 4\\. Salvie\n\nSalvieblader kan ogs\u00e5 gnis p\u00e5 tennene.\n\n - 1 potte salvie\n\nGni salvieblader p\u00e5 tennene en liten stund. De astringerende egenskapene i urten kan bidra til \u00e5 fjerne misfargingen fra tennene og gj\u00f8re dem hvitere.\n\nPS \u2013 Salvie smaker mye. Kanskje vil denne smaken bli noe overveldende?\n\n\u00a0\n### 5\\. Bananskall\n\n - 1 stk banan, skallet\n\nGni tennene med innsiden av bananskallet. Skallets innhold av kalium, magnesium og mangan vil absorberes av tennene og gj\u00f8re dem hvite.\n\nPS \u2013 Dette m\u00e5 da i alle fall v\u00e6re harml\u00f8st? Spesielt siden skallet er basiske mineraler.\n\n\u00a0\n### 6\\. Natron\n\nNatron skal v\u00e6re et effektiv blekemiddel.\n\n - Natron\n - Vann\n\nBland 1 ts natron i litt vann og puss tennene med blandingen. \u00c5 pusse tennene med natron to ganger pr m\u00e5ned skal gj\u00f8re tennene hvite.\n\nNatron if\u00f8lge Wikipedia: \n**Natron**, **natriumhydrogenkarbonat** eller **natriumbikarbonat**, **NaHCO\u2083** er et hvitt pulver som brukes som hevemiddel ved baking, som syren\u00f8ytraliserende middel i medisin, eller som brannslukkende middel. I baking reagerer natron med syrer, for eksempel surmelk, og frigj\u00f8r CO\u2082 (karbondioksid), som danner sm\u00e5 hulrom i baksten. Natron er en av bestanddelene i bakepulver. Kan ogs\u00e5 brukes i hjemmelaget brus. Tilsetningsstoff i snus.\u00a0Kan brukes mot halsbrann, og virker kl\u00f8dempende mot atopisk eksem/utslett.\u00a0Natron er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: **E500**.\n\nPS \u2013 Da natron er basisk vil det vel ikke skade emaljen?\n\n\u00a0\n### 7\\. Natron + sitron\n\n - \u00bc kopp natron\n - \u00bd sitron, saften\n\nLegg p\u00e5 tennene med en q-tips eller bomullsdott. La v\u00e6re i 1 minutt, b\u00f8rst deretter tennene. Skyll.\n\nPS \u2013 Vil ikke denne v\u00e6re skadelig for emaljen? Eller er sitronsaft i 60 sekunder harml\u00f8st\u2026?\n\n\u00a0\n### 8\\. Natron + salt\n\nNoen typer tannkrem skal faktisk inneholde natron p\u00e5 grunn av rensende og blekende effekt og en blanding av natron og salt skal v\u00e6re ekstra effektivt:\n\n - Natron\n - Salt\n\nBland natron og salt, puss tennene, men ikke for hardt slik at emaljen skades.\n\n****Har du tro p\u00e5** noen av disse hjemmelagde tannblekemidlene? Og t\u00f8r du pr\u00f8ve dem\u2026? \n.**\n\n### Her er mer du kanskje liker:\n\n - \\[SKJ\u00d8NNHET\\] Tannkrem gir ikke hvitere tenner\n1. eva sundene says\n \n February 11, 2014 at 12:11 pm\n \n Veldig interessant blog\\!\\! Du er skikkelig kreativ. Ha en fin uke \u2013 hilsen Eva (gr\u00fcnder og tidl. sjefsredakt\u00f8r i Shape-Up Magasinet).\n \n - Marianne says\n \n February 11, 2014 at 2:33 pm\n \n Hei Eva, deg kjenner jeg godt til igjennom tekster du har skrevet og som fast leser av Shape-Up Magasinet :0). Tusen takk for gode ord. \n Ydmyk hilsen Marianne\n \n1. **\\[SKJ\u00d8NNHET\\] Tannkrem gir ikke hvitere tenner | Ingeni\u00f8rfruen** says:\n \n May 13, 2014 at 7:40 am\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd6f8bf7-2475-4f80-8335-4b7c56fb889d"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/archos_med_raa_digital_lommebok/3408", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:31Z", "text": "# Archos med r\u00e5 digital lommebok\n\n - Martin Lexow Wirak\n - 8\\. juni 2003 - 13:51 Endret 14. jan. 2004 - 11:08 \n\nBasisenheten i AV300 serien er en 20 eller 40 GB stor harddisk med en 3.8 tommer stor LCD-skjerm og oppladbart batteri. Harddisken kan selvsagt brukes til lagring og transport av alle typer filer. Overf\u00f8ringen skjer via USB 2.0 eller Firewire-grensesnittet. Firewirekabel m\u00e5 imidlertid kj\u00f8pes separat.\n\nFordi man her har en h\u00f8yhastighets ekstern harddisk med oppladbart batteri kan man bruke den eksterne lagringsenheten overalt, noe man ikke kan med andre l\u00f8sninger som krever tilkobling til str\u00f8mnettet.\n\nBilder og video i AVI-formatet kan spilles av direkte p\u00e5 den store 3.8 tommers LCD-skjermen. Dessverre m\u00e5 man kj\u00f8pe en egen modul med kortleser for \u00e5 kunne overf\u00f8re bildene rett fra kameraet, og bare CompactFlash og Smartmedia st\u00f8ttes i \u00f8yeblikket. Heldigvis finnes det adaptere fra andre produsenter som gj\u00f8r at man kan koble f.eks. SD og XD-minnekort rett inn i et CompactFlash adapter.\n\n| |\n| ------------------------------------------------------------ |\n| |\n| AV300 med kortlesermodul |\n\nDet finnes ogs\u00e5 andre moduler man kan kj\u00f8pe, bla. et 3.3 Megapikslers digitalkamera og MPEG-4 videokamera. AV300 kan ogs\u00e5 brukes som en MPEG-4 videoopptaker hvis man kj\u00f8per en spesiell modul for dette.\n\nP\u00e5 de medf\u00f8lgende hodetelefonene finnes det en fjernkontroll med innebygget FM-radio. Man kan lagre radio direkte i MP3-formatet, og fordi radio caches p\u00e5 harddisken kan man ta opp en l\u00e5t fra begynnelsen selv om man begynner \u00e5 \"ta opp\" midt i sangen\\!\n\nVia fjernkontrollen kan man styre de fleste funksjoner, inkludert direkte opptak av MP3-filer via den innebygde mikrofonen. Dermed kan man ogs\u00e5 bruke enheten som en diktafon.\n\nPris og tilgjengelighet i Norge er enda ikke kjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1d3bc46-166f-4d78-b92e-cd7029ad43c5"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/mobilnettet_har_blitt_500_ganger_raskere/89034", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:18Z", "text": "\n\n# Mobilnettet har blitt 500 ganger raskere\n\n - Vegard Haugen\n - 20\\. des. 2010 - 16:53\n\nFor 17 \u00e5r siden ble det f\u00f8rste GSM-nettet \u00e5pnet i Norge av Telenor. \n \nDen da ferske operat\u00f8ren NetCom fulgte etter fire m\u00e5neder senere, og siden har de to mobilgigantene kjempet hardt for \u00e5 bygge det beste norske mobilnettet.\n\nI en uh\u00f8ytidelig sammenligning har vi sett n\u00e6rmere p\u00e5 hvem som var f\u00f8rst ut av Telenor og NetCom n\u00e5r det gjelder teknologisk utvikling i mobilnettet\u00a0siden \u00e5r 2000.\n\nTelenor og NetCom er forel\u00f8pig de eneste norske mobiloperat\u00f8rene som har et landsdekkende mobilnett for b\u00e5de tale og data. P\u00e5 lang sikt vil vi kanskje f\u00e5 et tredje tilsvarende mobilnett dersom samarbeidet som er innledet mellom Network Norway og Tele2 b\u00e6rer frukter. \n \nSiden \u00e5r 2000 har det skjedd fem sv\u00e6rt vesentlige oppgraderinger i mobilnettet, og felles for alle er at de\u00a0har med h\u00e5ndtering av datatrafikk \u00e5 gj\u00f8re. Samtlige teknologier brukes fortsatt i dag, enten sammen med GSM\u00a0p\u00e5 mobiltelefoner eller til mobilt bredb\u00e5nd - eller begge deler. \n\u00a0\n\n## **GPRS - inntil 172,1 Kbit/s \n**\n\nI januar 2001 lanserte NetCom som f\u00f8rste norske operat\u00f8r GPRS. Telenor \u00e5pnet for GPRS kun en m\u00e5ned senere.\n\nDette gjorde det teknisk mulig \u00e5 bruke WAP for \u00e5 surfe p\u00e5 internett via mobilen, samt \u00e5 sende pakkedata i form av MMS.\n\n \nNetCom - Telenor 1-0 \n \n## **EDGE - inntil 236 Kbit/s**\n\nTelenor oppgraderte fra GPRS til EDGE i juni 2004. Dette s\u00f8rget for raskere WAP-surfing. EDGE brukes ogs\u00e5 den dag i dag p\u00e5 steder der det ikke er 3G-dekning.\n\nNetCom kom med EDGE i april 2005, nesten ett \u00e5r etter Telenor. \n \nNetCom - Telenor 1-1\n\n## **3G (UMTS) - inntil 384 Kbit/s \n**\n\nFor seks \u00e5r siden, i desember 2004, \u00e5pnet Telenor sitt 3G-nett. 3G-teknologien \u00e5pnet\u00a0for lansering av mobilt bredb\u00e5nd, noe som gjorde det mulig \u00e5 surfe p\u00e5 laptopen via mobilnettet. I tillegg\u00a0f\u00f8rte det til\u00a0raskere\u00a0mobilsurfing og\u00a0gjorde det\u00a0mulig \u00e5 foreta videosamtaler. Sistnevnte har\u00a0ikke blitt en suksess forel\u00f8pig.\n\nNetComs 3G-nett ble testet ut p\u00e5 bedriftskundene deres\u00a0i 2004, men ble ikke\u00a0offisielt \u00e5pnet f\u00f8r\u00a0i mars 2005. \n \nTelenor - NetCom 2-1\n\n\\[wip4: img=3 width=150\\]\n\n## **Turbo-3G (HSPA) - inntil 3,6 Mbit/s (n\u00e5 21 Mbit/s) \n**\nNorges nest st\u00f8rste operat\u00f8r var derimot\u00a0tidligere ute enn Telenor n\u00e5r det gjaldt oppgradering til turbo-3G.\n\nNetCom kunne by p\u00e5 HSPA i april 2007, mens Telenors turbo-3G-nett ble lansert i oktober samme \u00e5r. \n \nTelenor - NetCom 2-2\n\n\n\n# **Og vinneren er...**\n\n \n## **4G (LTE)\u00a0- inntil 100 Mbit/s \n \nSom kjent var NetCom f\u00f8rst i verden med \u00e5 lansere mobilt bredb\u00e5nd via LTE - p\u00e5 folkemunne kalt 4G - i desember 2009. Det var riktignok bare Oslo som fikk nyte godt av 4G i hele 2010, men i 2011 st\u00e5r flere norske byer for tur.\n\nNetCom - Telenor 3-2\n\n\\[wip4: img=2 width=150\\] \n \nDermed kommer NetCom seirende ut som den operat\u00f8ren som har v\u00e6rt tidligst ute med ny og banebrytende teknologi i mobilnettet det siste ti\u00e5ret. \n \nVi har overhodet ikke tatt hensyn til verken dekning, opplevde hastigheter, infrastruktur eller annet - kun hvem som var f\u00f8rst ut. \n \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e836de3-af37-4994-a876-e938855eaa3f"}
+{"url": "http://umenorskan.blogspot.com/2010/12/hjemmelaget-julekalender.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:52Z", "text": "\n\n \n\n## Friday, December 3, 2010\n\n### Hjemmelaget julekalender\n\nP\u00e5 tirsdag fikset jeg til slutt julekalenderen til barna. Jeg sydde sm\u00e5 poser med hyssing til som henger p\u00e5 klyper med nummer p\u00e5. Dessverre er pakkene litt for tunge til \u00e5 henge p\u00e5 veggen i hyssingen som klypene henger p\u00e5 s\u00e5 vi finner frem pakketr\u00e5den hver kveld f\u00f6r julekalenderen i stedet. \n \nHer er et bilde n\u00e5r T & A \u00e5pner nummer 1. (Inneh\u00e5ll en ugle og et esel ) \n \n\n\n\nUglen har siden fulgt med overalt, m\u00e5tte ogs\u00e5 v\u00e4re med i barnehagen for \u00e5 ligge i hylla - Hugo m\u00e5tte jo f\u00e5 se ugla. Den har v\u00e4rt med i senga og er med n\u00e5r han leser b\u00f6ker - ugla leser for fort mener Troy n\u00e5r den blar over til neste side.... \n \nI g\u00e5r begynte jeg p\u00e5 nummer tre av Stellas utfordringene, men ble avbrutt av en litt lang telefonsamtale om v\u00e5re \u00f6nskelister s\u00e5 ble det lite gjort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2abc0b2-0f19-431f-8c59-b6c312d72dd1"}
+{"url": "http://tronderlivetmitt.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:24Z", "text": "\n## Om meg\n\n - tronderlivetmitt \n Trondheim, S\u00f8r Tr\u00f8ndelag, Norway\n Dette handler om hverdagslivet mitt i Tr\u00f8ndelag. Jeg er f\u00f8dt i 1958 og oppvokst som Bergenser. Flyttet til Trondheim i 1984. Har mann, datter, s\u00f8nn, svigerbarn, barnebarn og katt. Fotoapparatet har fulgt meg stort sett overalt. Jeg syr, strikker, g\u00e5r p\u00e5 tur. I tillegg liker jeg \u00e5 skrive, fortelle og formidle..\n\n \n\n## mandag 20. mars 2017\n\n### Svarte svaner\n\n\n\n \nNoe s\u00e5 vakkert..\n\nJeg har adri sett en ekte svart svane f\u00f8r..\n\n \nBare Odile i \"Svanesj\u00f8en\"..\n\n \n\n\n \n\n\n \nMen i Regent's Park i London\u00a0\n\nvippet disse vakre fuglene s\u00e5 elegang rundt p\u00e5 vannet..\n\n \n\n\n \nVisste du forresten at London regnes for en av\u00a0\n\nverdens gr\u00f8nneste storbyer.. \n \n\nDe fleste kjenner jo til Hyde Park, selvf\u00f8lgelig\n\nMen det finnes ogs\u00e5 veldig mange andre ..\n\n \n\n\n \nSiden hotellet v\u00e5rt l\u00e5 i Baker Street\n\nvar veien kort opp til Regent's Park\n\nsom var en forn\u00f8yelse \u00e5 vandre i..\n\n \nHer var v\u00e5ren i full blomstring alerede..\n\n \n\n\n \nRosene derimot\n\nvar bare s\u00e5vidt begynt \u00e5 spire..\n\nMen jeg tror nok det m\u00e5 v\u00e6re en dr\u00f8m \u00e5 sitte p\u00e5 benkene her\n\nn\u00e5r rosehavet i alle farger st\u00e5r i full blomst..\n\n \nDeilig \u00e5 kunne g\u00e5 turer i s\u00e5nne gr\u00f8nne lunger..\n\n \nMen denne gangen tror jeg det var de svarte svanene\n\nsom gjorde aller mest inntrykk..\n\n \nmandag, mars 20, 2017 2 kommentarer: \n\n## mandag 13. mars 2017\n\n### V\u00e5rlige London, uten k\u00f8..\n\n\n\n \nHar nettopp v\u00e6rt noen deilige dager i London\n\nDer skinnte solen, der var det v\u00e5r..\n\n\\- og vi sto ikke i en eneste k\u00f8\n\n..bortsett fra folkemengden p\u00e5 Oxford Street og gatene rundt..\n\n \n\n\n \nDette var f\u00f8rste gang vi reiste\u00a0\n\nuten \u00e5 ha et eneste forh\u00e5ndsbestillt opplegg..\n\n \nVi har v\u00e6rt der f\u00f8r\n\ns\u00e5 denne gangen visste vi hva vi ville se n\u00e6rmere p\u00e5..\n\n \nMen vi hadde ingen klokke vi skulle f\u00f8lge..\n\nSpiste frokost p\u00e5 hotellet, og tok beina fatt..\n\n \n\n\n \nNedover gatene og forbi Downing Street (nr 10)\n\nGaten var selvsagt avstengt i begge ender, og strengt bevoktet\n\nmen vi kunne faktisk skimte den kjente, svarte d\u00f8ren bak all sperringen..\n\n \n\n\n \nI samme omr\u00e5det som Big Ben og Parlamentet\n\nligger ogs\u00e5 Westminster Abby\n\n \nKirken regnes for Londons vakreste, religi\u00f8se byggverk\n\nOg vakker var den - med fotoforbud..\n\n \nNesten alle monarkene i Storbritannia er insatt her\n\nog den brukes b\u00e5de til bryllup og begravelser\n\n \n\n\n\n \nNede ved Themsen valgte vi b\u00e5ttur\n\n \n\nB\u00e5ten tok vi fra Westminster Pir (Like ved Big Ben)\n\n \nAlltid flott \u00e5 se en by fra elvesiden\n\nog flott \u00e5 seile under Tower Bridge..\n\n \n\n\n \n\n\n \nDen store, r\u00f8de ballen \u00f8verst p\u00e5 observatoriet her\n\nslippes ned hver eneste dag\u00a0\n\npresis klokken 13.00\n\n \nDet betyr at siden 1833 har dette gjort det mulig for sj\u00f8folk p\u00e5 Themsen\n\n\u00e5 stille skipsklokkene sine presis..\n\n \n\n\n \n\u00a0Meridianen (meridianlinjen)\n\nNullpunktet som deler jorden i en \u00f8stlig og vestlig halvkule\n\nTuristene kommer fra hele verden for \u00e5 ta bilde av seg\n\nmed en fot p\u00e5 hver side av denne linjen..(..ogs\u00e5 jeg..)\n\n \n\nStor flott park, museum, sjarmerende by osv..\n\nmen vi tok b\u00e5ten tilbake til utgangspunktet igjen..\n\n \n\n\n \nHer har vi kommet oss inn i St Paul Caterdralen..\n\nKuppelen her er nest st\u00f8rst i verden... (Peterskirkens kuppel i Roma er st\u00f8rst)..\n\n \nEn storslagen og flott kirke\n\nhvor bl.a. Diana og Charles giftet seg..\n\n \nFotoforbud her ogs\u00e5 - men jeg klarte faktisk \u00e5 f\u00e5 sneket meg til noen f\u00e5 knips..\n\n \nDet var 164 trappetrinn opp for \u00e5 kunne g\u00e5 i kuppelen\n\nmen denne gangen droppet jeg det.. Vi gikk jo hele dagen, s\u00e5 jeg regnet fort ut at det var ganske mange trinn ekstra..\n\n \n\n(Ved utgangen av 2.verdenskrig sto denne katdralen uskadet igjen\n\nmidt blandt ruiner..)\n\n \n\n\n \nMat m\u00e5tte vi ogs\u00e5 ha - og drikke\n\nog ingen kan vel v\u00e6re i London uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 pub\n\n \nDenne var vi blitt anbefalt av engelske venner\n\nog en flott pub\n\n\"Old Bank of England\"\n\n(Fleet Street)\n\n \n\n\n \nDenne puben var ogs\u00e5 kjent for sine fantastiske, hjemmelagete paier..\n\nJeg sier bare nam, nam..\n\n \n\n\n \nVi var IKKE p\u00e5 musical..\n\nJeg elsker teater, musicaler og det meste p\u00e5 en scene\n\nMen denne gangen valgte jeg \u00e5 bare g\u00e5 forbi..\n\n \nSkulle jo v\u00e6rt innom og sett p\u00e5 \"operafantomet\" for n'te gang\n\nDet er vel favoritten min\n\nmen jeg f\u00e5r da sikkert flere sjangser..\n\n \n\n\n\n \nLondon er s\u00e5 stort..\n\nLondon er s\u00e5 flott\n\nLondon har det meste..\n\n \nog London har s\u00e5 mye, mye mer..\n\n \nVi gikk ca to mil hver dag..\u00a0\n\nTok ikke banen og ikke \"Hopp-p\u00e5-hopp-av-buss\"\n\n \nMen dette var en flott m\u00e5te \u00e5 se byen p\u00e5..\n\n \nNevnte jeg gnags\u00e5r og at vi sluknet som noen lys om kvelden..\n\n \nDet var faktisk verd det..\n\n \ntronderlivetmitt kl. \n\nmandag, mars 13, 2017 4 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 5. mars 2017\n\n### Skitur i Trondheims \"Nordmarka\"\n\n\n\n \nVanligvis st\u00e5r skiene mine p\u00e5 hytten\n\nMen n\u00e5 hadde jeg tatt dem til byen\n\nfor \u00e5 teste Bymarka i Trondheim...\n\n \n\n\n \n\u00a0Saksvikvollen til Gjenvollhytta\n\n14 flate, lettg\u00e5tte kilometer..\n\nfrem og tilbake\n\n \nVi gikk noen turer her da ungene var sm\u00e5\n\nmen vi hadde helt glemt hvor fint det var..\n\n \n\n\n \nLitt vindfullt i dag\n\nmen s\u00e5 mye himmel, sol og deilig frisk luft..\n\n \n\n\n \nFuruskog og et s\u00e6regent myromr\u00e5de\n\nog skilt som forteller at de d\u00f8de tr\u00e6rne er fredet..\n\n \n\n\n \nFor \u00e5 komme dit\n\nm\u00e5 vi kj\u00f8re et langt stykke p\u00e5 smale og svingete veier langs Jonsvatnet\n\nsom i dag var et vakkert skue i v\u00e5rsolen...\n\n \nMen bare ca 20 minutter unna stued\u00f8ren v\u00e5r\u00a0\n\nligger denne turperlen..\n\n \nTror nesten jeg m\u00e5 ta skiene med til byen flere ganger..\n\n \n\ns\u00f8ndag, mars 05, 2017 3 kommentarer: \n\n## onsdag 1. mars 2017\n\n### Laget av mormor..\n\n\n\n \nDenne lille dressen\n\nbegynte jeg p\u00e5 i fjor\n\nda jeg skulle til Palma p\u00e5 jentetur..\n\n \nGreit med noe enkelt strikk p\u00e5 flyet..\n\n \n\n\n \nS\u00e5 ble den lagt bort\n\nDen lille var jo enda bare en liten \"prikk i magen\"..\n\n \n\n\n\n \nN\u00e5 begynner hun \u00e5 bli stor jente\n\nog jeg fant ut at n\u00e5 m\u00e5 den jaggu gj\u00f8res ferdig..\n\n \nPraktisk og fin\n\nog mange g\u00f8ye knapper..\n\n \n \nonsdag, mars 01, 2017 5 kommentarer: \n\n## mandag 20. februar 2017\n\n### For tidlig \u00e5 bli ut\u00e5lmodig..\n\n \n\n\n \nI morges s\u00e5 det s\u00e5nn ut..\n\nVintervakkert..\n\n \n\n\n \n.. men i g\u00e5r var jeg en tur rundt i hagen..\n\nfor \u00e5 se om det var begynt \u00e5 spire..\n\n \nDet er bare 20. februar\n\nJeg m\u00e5 nok v\u00e6re t\u00e5lmodig en stund - eller to - til..\n\n \ntronderlivetmitt kl. \nmandag, februar 20, 2017 5 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 12. februar 2017\n\n### Nytt lappeprosjekt p\u00e5 gang..\n\n \n\n\n \nJa, da er jeg i gang igjen da...\n\n..med disse hexagon-lappene mine..\n\n \n\n\n \nForel\u00f8pig bare 42 lapper\n\nog da mangler jeg vel bare ca tusen til..\n\n \nHaha.. Jammen godt jeg er en t\u00e5lmodig sjel..\n\n \n\nGr\u00f8nne og deilige stoffer fra Tilda..\n\n \nS\u00e5 f\u00e5r vi se da..\n\nog det blir s\u00e5 stort som planlagt\n\neller om det ender opp i en dukkeseng..\n\n \ns\u00f8ndag, februar 12, 2017 4 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 5. februar 2017\n\n### Det deilige solskinnet..\n\n \n\n\n \nJeg er litt glad \nfordi jeg bor i et land med m\u00f8rketid.. \n \n.. for du verden s\u00e5 deilig det er \nn\u00e5r solen og lyset kommer tilbake.. \n \n \n\n\n \n\nL\u00f8rdag ble det \u00e5rest f\u00f8rste skitur\n\nmed p\u00e5f\u00f8lgende \u00a0\"afterski\" og b\u00e5lpanne..\n\n \n\n\n \nLego storkoste seg ogs\u00e5 - under teppet.. \n \n\n\n\n \nTidligere i uken var jeg en liten tur innom sykehuset \n\\- ikke noe alvorlig, bare til litt observasjon - \n \n \nHeldigvis var jeg helt frisk, \nkunne ta jakken og vesken min \nog bare g\u00e5 ut i hverdagen igjen.. \n \nUt til en gryende v\u00e5r.. \n \nHERLIG - rett og slett.. \n \n\n..\n\ns\u00f8ndag, februar 05, 2017 6 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bc72c97-c4b0-4980-92d1-a30c528ca8ac"}
+{"url": "http://www.dinside.no/motor/tomtom-go-930-vs-mio-moov-370/62045315", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:41Z", "text": "## TomTom Go 930 vs Mio Moov 370\n\nDUELLTEST: To hete kandidater f\u00f8r sommeren, men hvem av dem er best?\n\n5\\. juni 2008 kl. 14.17\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDagens duellanter ser bra ut, har begge trykkf\u00f8lsomme LCD-skjermer p\u00e5 4,3 tommer som fungerer godt i praksis, og har strengt tatt alt du trenger av finesser.\n\nTomTom GO 930 er den helt nye etterf\u00f8lgeren til best-i-test vinneren GO 920, og den mest synlige forskjellen p\u00e5 de to er at den n\u00e5 kommer i sort utf\u00f8relse. P\u00e5 innsiden b\u00f8r du ogs\u00e5 merke deg at den har f\u00e5tt langt bedre filskifte-visning enn de tidligere modellene.\n\nDuellens andre deltager er Moov 370, som alts\u00e5 er den nye toppmodellen i Mios nyeste GPS-serie. Det er ikke mer enn noen f\u00e5 uker siden vi testet lillebror 200, og vi slo allerede da fast at Moov-serien representerer et langt skritt i riktig retning for Mio. Etter to uker i bilen med storebroren er det godt \u00e5 konstatere at vi fortsatt kan st\u00e5 inne for den p\u00e5standen.\n\nV\u00e5rt sp\u00f8rsm\u00e5l var likevel enkelt: Hvilken b\u00f8r du kj\u00f8pe?\n\nJo folkens, det svaret avhenger av hva du er p\u00e5 jakt etter.\n\n### Dette f\u00e5r du\n\nDet er ingen tvil om at TomTom GO 930 er den mest avanserte av de to.\n\nEr du p\u00e5 jakt etter praktiske finesser, som panikk-knapp og MP3-spiller, i tillegg til dockingstasjon til PC og fjernkontroll - ja s\u00e5 er den alts\u00e5 det soleklare valget.\n\n\n\n \n\n(Det meste p\u00e5 GO 930 finner du ogs\u00e5 p\u00e5 GO 920, s\u00e5 for grundigere forklaring av funksjonene i praksis henviser vi like godt til denne testen).\n\n**\\>\\> Dingz.no: Se flere bilder av dagens testprodukter**\n\nEtter v\u00e5r oppfatning har likevel Mioen alt det du trenger av en god GPS: Den er enkel i bruk og jobber kjapt n\u00e5r den skal ta deg fra A til B.\n\nI motsetning til lillebror Moov 200 f\u00e5r du her ogs\u00e5 en velfungerende handsfree-funksjon - noe vi setter stor pris p\u00e5.\n\n### Overf\u00f8r telefonboken\n\nP\u00e5 begge dagens duellanter gikk det nemlig helt smertefritt \u00e5 overf\u00f8re telefonboken fra v\u00e5r Nokia N82. Dette er b\u00e5de praktisk og trafikksikkert: Du ser hvem som ringer, og du slipper \u00e5 taste inn telefonnumre du har problemer \u00e5 huske mens du kj\u00f8rer.\n\nHeller ikke ute i trafikken st\u00e5r Moov 370 noe tilbake for GO 930:\n\nDen er omtrent like kjapp til \u00e5 lokalisere satelittene, og ogs\u00e5 beregning og eventuelt omberegning av ruta ligger p\u00e5 samme frekvens. N\u00e5r det i tillegg er enkelt \u00e5 legge inn adresser og lagre interessepunkter underveis - ja s\u00e5 er det egentlig lite \u00e5 klage over.\n\n**\\>\\> Dingz.no: Her finner du alle GPS-testene**\n\n### Konklusjon\n\nEr du p\u00e5 jakt etter den beste GPSen akkurat n\u00e5 er det likevel ingen tvil: Da skal du kj\u00f8pe TomTom GO 930.\n\nDen har alt du trenger, er ekstremt enkel \u00e5 bruke, og gir deg n\u00e5 ogs\u00e5 langt bedre fil-skifte-instruksjoner n\u00e5r du kj\u00f8rer p\u00e5 flerfeltsvei.\n\nBortsett fra selve designet er Mio Moov 370 litt billigere over hele linja: Den har litt d\u00e5rligere batteri, litt kjipere kart, litt kjipere menyer og ikke s\u00e5 mange finesser.\n\nLikevel klarer den alts\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram smilet hos oss. GPS- og handsfree-funksjonen fungerer meget godt, tidligere tiders software-problemer er en saga blott, og ikke minst:\n\nDen er 1.500 kroner billigere enn TomToms modell. De pengene kan du ha mye moro med n\u00e5 som sommerferien st\u00e5r rett rundt hj\u00f8rnet, s\u00e5 da blir egentlig valget opp til deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5909a334-2040-4ee4-90f1-cedd263a2644"}
+{"url": "http://bordtennis.no/nbtfs-kurstilbud-stevnearrangementskurs-onsdag-23-november-2016-i-bergen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:01Z", "text": "# NBTFs kurstilbud: Stevnearrangementskurs Onsdag 23 november 2016 i Bergen.\n\nAv Ghassan Chaer -\n\n25\\. oktober 2016\n\n\n\nNorges Bordtennisforbund arrangerer del 1 Stevnearrangementskurs onsdag 23 november 2016 p\u00e5 Idrettens Hus, Brann Stadion i Bergen.\n\nKurset er fra kl. 17.00 \u2013 21.00 og inneholder teoretisk undervisning og praktisk gjennomgang av arrangementsprogram (TT-Coordinator).\n\n**M\u00e5l:** \n\u2022Deltakerne skal tilegne seg kunnskap til \u00e5 gjennomf\u00f8re stevner p\u00e5 lokalt og regionalt niv\u00e5. \n\u2022Planlegge stevnet \n\u2022Plan for veien videre (del 2 og del 3) \n\u2022Klubber som arrangerer sitt f\u00f8rste stevne \n\u2022Klubber som \u00f8nsker \u00e5 oppdatere seg/ikke har arrangert p\u00e5 en stund \n\u2022Klubber som \u00f8nsker at flere personer innad l\u00e6rer seg \u00e5 arrangere.\n\nInstrukt\u00f8rer er Andres Hovden.\n\nBindende p\u00e5melding til NBTF v/Administrasjonskonsulent Ghassan Chaer: firstname.lastname@example.org \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d951de74-feb4-45b3-902c-c525bc648432"}
+{"url": "http://docplayer.me/3800718-Det-er-lys-i-nord-vekkelsesrapport-b-o-n-n-m-i-s-j-o-n-v-e-k-k-e-l-s-e-mange-helbredet-og-frelst-i-kautokeino-en-samisk-kvinne-som-ble-helbredet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:30Z", "text": "\n\n\n\n\n\n5 n Troms\u00f8 & Finnmark N\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 v\u00e5r tre uker lange misjonstur til Troms\u00f8 og Finnmark, fylles jeg bare av gode, varme minner; den uh\u00f8rte gleden som var der gjennom hele turen, den spontane sangen og alle gangene vi l\u00e5 sammenkr\u00f8ket i latterkrampe lengst bak i bilen. Alle timer i b\u00f8nn i bil, i kirker, p\u00e5 Saltfjellet, p\u00e5 gaten, i butikker og de mest merkelige og uventede steder du kan tenke deg. Mens Israel-teamet kj\u00f8pte ekstra shorts og solbriller, forberedte vi oss gjennom \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 holde-varmendanser if\u00f8rt alle ullkl\u00e6r vi eide. Kalde nord skulle neppe bli noe problem for oss\\! Modige og forventningsfulle gav vi oss i vei fra b\u00f8nnesenteret en stormfull onsdagsmorgen. At det tok oss tre dager og en bil p\u00e5 verkstedet for \u00e5 endelig komme fram til vakre Troms\u00f8 tok vi som en bekreftelse p\u00e5 at vi var p\u00e5 rett vei\\! P\u00e5 veien opp fikk vi prate med folk p\u00e5 buss, hotell, og midt p\u00e5 E6\\! Vel i Troms\u00f8 ble vi overrasket over hvor \u00e5pent det var ute p\u00e5 gaten. Vi var ute hver dag og pratet med folk. Antallet lange, dype samtaler gjorde stort inntrykk p\u00e5 oss. Mennesker er utrolig sultne og nysgjerrige\\! Mange p\u00e5 teamet har f\u00e5tt se sine f\u00f8rste helbredelser ute p\u00e5 gaten. Det har v\u00e6rt utrolig spennende og trosstyrkende\\! Under hele turen har det profetiske flytt p\u00e5 en m\u00e5te som ingen av oss tidligere har erfart. Vi opplevde helt konkret hvordan vi gjennom profetiske ord fikk l\u00e5se opp bortgjemte saker i hjertene p\u00e5 dem vi m\u00f8tte. Pappa Gud var med hele veien, noe som ikke minst kunne merkes p\u00e5 stemningen. P\u00e5 tross av at vi hadde utallige situasjoner der vi kunne ha blitt sinte og sure s\u00e5 var det bare masse glede\\! Vi er s\u00e5 glade og takknemlige for det Gud har gjort under misjonsturen v\u00e5r b\u00e5de i oss og i de vi har f\u00e5tt m\u00f8te\\! Katarina Vekkelsesrapport Hedman Side 5 Foto: Katarina Hedman\n\n\n\n6 ISRAEL Med gode nyheter til I \u00e5r \u00f8nsket vi i bibelskolen \u00e5 gj\u00f8re noe som vi ikke har gjort tidligere; \u00e5 reise p\u00e5 misjonstur til Israel. Vi reiste med et brennende hjerte for \u00e5 velsigne Guds folk p\u00e5 ulike m\u00e5ter, og \u00e5 s\u00e5 inn i b\u00f8nn i hva Gud gj\u00f8r i landet som Han har utvalgt. Et team best\u00e5ende av 11 voksne og to sm\u00e5barn reiste for tre uker, og vi brukte store deler av v\u00e5rt opphold i Ashdod, hvor pastor Israel som har bes\u00f8kt b\u00f8nnesenteret driver sitt arbeid. Nordic Mission er ogs\u00e5 med \u00e5 st\u00f8tte dette arbeidet. Der fikk vi bruke tid med menighetens unge, ha husm\u00f8ter og bli kjent med dem. Vi m\u00f8tte en menigheten som st\u00e5r i et sterkt arbeid for de svake, samtidig som de kjennetegnes av en brennende iver etter \u00e5 kjenne Jesus. Lovsang og tilbedelse i Ashdod Foto Andreas Fjellvang Side 6 Vekkelsesrapport\n\n\n\n7 Teamet, her sammen med vertskapet p\u00e5 Sj\u00f8mannshjemmet i Ashdod Foto Herman Frantzen Voice of Judah, som arbeidet heter, har i lengre tid jobbet med en evangeliseringskampanje hvor flere hundre ikke-troende j\u00f8der med \u00f8steuropeisk bakgrunn ble samlet til m\u00f8te i Jerusalem, og hvor Sid Roth, som er kjent fra amerikansk kristen- TV, forkynte for dem. Roth er selv messiansk j\u00f8de, og fortalte sitt sterke vitnesbyrd, i tillegg til \u00e5 be for syke og invitere til frelse. Mange ble helbredet, og flertallet av de fremm\u00f8tte \u00f8nsket \u00e5 ta imot Jesus. Det var virkelig en sterk opplevelse \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5\\! I tillegg \u00f8nsket vi \u00e5 velsigne byen, og vi gjorde det blant annet gjennom gateevangelisering, hvor flere ble helbredet og var \u00e5pen for \u00e5 h\u00f8re om Jesus, og gjennom praktisk arbeid som s\u00f8ppelplukking. Faktisk viste det seg at s\u00f8ppelplukking ogs\u00e5 var en glimrende m\u00e5te \u00e5 komme i kontakt med mennesker p\u00e5. \u00abGj\u00f8r dere virkelig dette helt gratis?\u00bb, var det flere som sa. Israel er et strategisk land i verdenssammenheng, og vi tror at Gud gj\u00f8r et mektig verk i sitt folk i den tiden vi st\u00e5r i. Vi brukte mye tid p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke Gud i b\u00f8nn og lovsang, ikke minst i to av Jerusalems b\u00f8nnehus. Vi fikk ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 v\u00e6re sammen med Rania Sayiegh, som driver Hope Prayer House i Nasaret. Hun er en inspirerende dame som har gitt livet sitt til \u00e5 st\u00e5 i forb\u00f8nn for byen hvor Jesus selv vokste opp. Vi tok ogs\u00e5 noen av b\u00f8nne- og lovsangsstundene utend\u00f8rs, og hadde b\u00f8nnevandringer blant annet p\u00e5 tempelplassen, p\u00e5 Jerusalems murer og p\u00e5 Karmel-fjellet. Gjennom de tre ukene har vi f\u00e5tt lov til \u00e5 m\u00f8te mange j\u00f8der og arabere, troende og ikke-troende, og det har gitt inntrykk. Man merker at det vekkes en kj\u00e6rlighet til Guds folk, og en n\u00f8d for at et pr\u00f8vet folk skal f\u00e5 m\u00f8te sin frelser. Herman Frantzen Vekkelsesrapport Side 7\n\n\n\n8 UKRAINA Dersom man skal finne ett ord for \u00e5 beskrive misjonsturen m\u00e5 det v\u00e6re \u00ablivsforvandlende\u00bb. Jeg og seks andre dro til Zhmerynka, Ukraina, som er et fantastisk sted med fantastiske mennesker. Hver dag fikk vi se mennesker bli m\u00f8tt av Gud og hans kj\u00e6rlighet p\u00e5 s\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter; overnaturlige helbredelser fra smerte, sykdom og plager. I tillegg ble mennesker satt i frihet, m\u00f8tte Gud for f\u00f8rste gang, eller fikk komme tilbake til ham, og fikk m\u00f8te hans overveldende kj\u00e6rlighet. Gjennom turen fikk vi m\u00f8te s\u00e5 mange herlige mennesker, og en herlig kultur. Nestekj\u00e6rlighet var i sentrum. Vi fikk m\u00f8te mennesker som levde under forferdelige k\u00e5r, som hadde gjort mange feil gjennom livet, og likevel \u00e5pnet hjemmene sine. Jeg husker spesielt en situasjon der vi var ute i landsbyen og ba for en kvinne. Hennes mann var alkoholiker og huset deres var sv\u00e6rt lite. Da vi var p\u00e5 vei derifra kom hun etter og ville gi oss en gave. At et menneske som ikke har noe, \u00f8nsker \u00e5 gi fra sitt hjerte, r\u00f8rer virkelig i hjertet. Til slutt \u00f8nsker jeg \u00e5 l\u00f8fte frem Pastor Jura og hans familie. De \u00e5pnet sine hjem og sin familie til oss. Hver dag fikk vi spise sammen og v\u00e6re sammen som en familie. For meg personlig var dette veldig sterkt, og det var ufattelig t\u00f8ft \u00e5 forlate landet. Jeg satte kursen hjem, men en del av meg vil for alltid v\u00e6re der, og jeg kommer garantert til \u00e5 reise tilbake. Stopp opp for den ene. Gud er God\\! - Ole Daniel Haustreis Livsforvandlende Side 8 Vekkelsesrapport\n\n\n\n\n\n10 Et nytt niv\u00e5\\! I pinsehelgen var vi samlet til konferanse, ogs\u00e5 i \u00e5r med Surpresa Sithole og kona Tryphina. Vi kjenner oss s\u00e5 velsignet som f\u00e5r bes\u00f8k av Surpresa, i \u00e5r for sjette \u00e5r p\u00e5 rad. Selv kaller de begge B\u00f8nnesenteret for sitt hjem, og hver gang har de velsignet oss rikt med sitt herlige hum\u00f8r, store Jesusbegeistring og sterke salvelse. Med oppfordringer til \u00e5 ta eierskap over omr\u00e5der og tro Gud for det umulige ble dette en helg med mange sterke m\u00f8ter med Gud, med fornyet tro og oppmuntrede hjerter. Det finnes vel knapt en bedre m\u00e5te \u00e5 feire pinse p\u00e5 enn \u00e5 gi mye rom til pinsens hovedperson; Den Hellige \u00c5nd, og det har vi f\u00e5tt oppleve velsignelsen av denne helgen, med en sterk atmosf\u00e6re av Guds n\u00e6rv\u00e6r. Dette er et helt nytt niv\u00e5\\!, sa Surpresa og Tryphina etter konferansen. Helt fra starten har det hele blitt l\u00f8ftet h\u00f8yere. Mennesker har virkelig v\u00e6rt i stand til \u00e5 ta imot, og familie- og fellesskapsf\u00f8lelsen har v\u00e6rt sterk. Mange ble helbredet under helgen. En av dem var Aud Vikestad. Noen dager f\u00f8r konferansen hadde hun plutselig mistet stemmen fullstendig. Legen sa at noe hadde satt seg p\u00e5 stemmeb\u00e5ndet, og skrevet ut en 14 dagers sykemelding. Under sesjonen med \u00abHvile i Guds n\u00e6rv\u00e6r\u00bb ble hun bedt for helt enkelt av en av forbederne. Da hun etter m\u00f8tet sto p\u00e5 badet, pr\u00f8vde hun \u00e5 synge en tone, og til sin store overraskelse kom det en tone, etterfulgt av flere. Det viste seg at stemmen var helt tilbake\\! Resten av helgen har ogs\u00e5 v\u00e6rt en kraftfull opplevelse for Aud, som i mange \u00e5r har v\u00e6rt mye til stede p\u00e5 B\u00f8nnesenteret med sin familie. Det har v\u00e6rt en mektig helg. Dette er en plass som er full av Guds herlighet, sier hun og trekker spesielt frem morgenb\u00f8nnem\u00f8tene som h\u00f8ydepunkter. Hver gang vi er her merker vi at det skjer noe, og n\u00e5r du g\u00e5r hjem merker du at du er forandret. Gud er s\u00e5 sterkt til stede, sier Aud. Hun forteller ogs\u00e5 hvordan konferansene p\u00e5 B\u00f8nnesenteret, som hun kaller familiens andre hjem, har v\u00e6rt viktig for b\u00e5de dem og barna. Det har betydd alt for oss\\!, sier Aud. Side 10 Vekkelsesrapport Herman Frantzen\n\n\n\n11 LEVANGER Surpresa er en mann fylt av glede Foto Herman Frantzen Vekkelsesrapport Side 11\n\n\n\n12 Kautokeino Side 12 Vekkelsesrapport\n\n\n\n13 Det ER lys Gode Gud... Dette er verd hele konferansen\\! \u00c5 se inn i \u00f8ynene til en person som er blitt f\u00f8dt p\u00e5 nytt og er blitt vasket ren fra et t\u00f8ft liv kan egentlig ikke beskrives. Jeg satt og s\u00e5 p\u00e5 denne unge damen som stod blant mange som hadde kommet frem. T\u00e5rene trillet nedover kinnet ber\u00f8rt av det kraftfulle og kj\u00e6rlige m\u00f8tet med Mesteren\\! \u00abGode Gud,\u00bb tenkte jeg. \u00abDette er verd hele konferansen\\!\u00bb Det var mange som str\u00f8mmet fram p\u00e5 frelsesinnbydelsen som Suzette Hattingh gav under helbredelseskonferansen i Kautokeino. Flere gav livet sitt til Jesus for f\u00f8rste gang, og mange rededikerte livet sitt til Ham. Det er spesielt p\u00e5 flere m\u00e5ter, for det var ingen kortversjon av en tale Suzette holdt den kvelden. Hele tolv punkter var hun igjennom med en energi som jeg tror ingen n\u00e5r opp til henne p\u00e5. Den dama er det tak i\\! Hun skulle egentlig v\u00e6rt hjemme og tatt det med ro etter to nylige blodpropper i foten. Men hun lar seg ikke stoppe dersom Gud har talt\\! Suzette fortalte ogs\u00e5 \u00e5pent at hun akter \u00e5 komme tilbake. Hun har forelsket seg i dette folket i nord\\! Flere opplevde helbredelser alt under lovsangen den kvelden. En dame hadde store smerter i skulderen. Under lovsangen forsvant de helt\\! Flere vitnet om samme type helbredelser. De som vitnet om helbredelse fra alvorlige lidelser ble bedt om \u00e5 sjekke det ut med legen sin. P\u00e5 formiddagen p\u00e5 s\u00f8ndag kom det en ung jente fram og fortalte at hun kom til Kautokeino deprimert og desillusjonert. Under m\u00f8tet forsvant det alt sammen. Det lyste av ansiktet hennes da hun sa at \u00abJeg har ikke ansvaret for min framtid, det er det Jesus som har\\!\u00bb Det var vekkelsesatmosf\u00e6re i Kautokeino denne helgen. Rundt 300 stoler ble satt ut i Bahktehari, den store idrettshallen. Mange av m\u00f8tene var fullsatt. Det var enorm s\u00f8kning til forb\u00f8nnsinvitasjonene. N\u00e5r H\u00e5kon Fagervik inviterte mennesker som ville vie seg til forb\u00f8nnstjeneste for nordomr\u00e5dene, fyltes plassen fremfor talerstolen og Guds \u00c5nd kom over mange. At man samler 70 mennesker til b\u00f8nn klokken seks p\u00e5 morgenen er vel ogs\u00e5 et godt tegn p\u00e5 at noe er p\u00e5 gang i nord\\! Leif J. Johannesen Vekkelsesrapport Side 13\n\n\n\n14 Hipp, hipp NORGE 17. mai stilte Nordic Mission igjen opp i borgertoget med Vaffelkirka, Leif Johnny p\u00e5 gitar, norske flagg og mye glede\\! Vi har mye \u00e5 v\u00e6re takknemlige for, og vi \u00f8nsker \u00e5 gi Jesus all \u00e6re for den Han er, s\u00e5 med god grunn ropte vi av full hals: \u00abHipp, hipp, HURRA\\!\u00bb Det var ogs\u00e5 veldig fint \u00e5 f\u00e5 se hele Levanger langs gatene, og velsigne dem mens vi gikk forbi. Vi stemte i med \u00abDet lille lys jeg har, det skal f\u00e5 skinne klart\u00bb, og h\u00e5per og tror at noen fikk Side et glimt 14 Vekkelsesrapport av det virkelige Lyset denne 17. mai. Hannah Lange\n\n\n\n17 B\u00f8nneskole i Messiansk menighet I \u00e5r hadde vi i tillegg til v\u00e5r egen b\u00f8nneskole en to dagers b\u00f8nneskole i menigheten til pastor Israel Pochtar i Ashdod. Ranya Sayegh i Nazareth Ikke vet jeg om det er med hensikt, men lett var det ikke \u00e5 finne b\u00f8nnesenteret til Rania Sayegh i Nazareth. N\u00e5r vi f\u00f8rst fant det var det ikke vanskelig \u00e5 kjenne at vi var kommet hjem. Vi hadde et fantastisk b\u00f8nnem\u00f8te i denne leiligheten h\u00f8yt oppe med fantastisk b\u00f8nneutsikt over hele Nazareth. \u00c5 h\u00f8re Ranyas historie er sterkt. Hun forteller at hun forelsket seg i en Gutt fra hjembyen sin og at hun har viet livet sitt til \u00e5 leve sammen med ham. Jesus er blitt hennes store kj\u00e6rlighet. Til tross for at den muslimske befolkningen trenger sterkere og sterkere p\u00e5 i Nazareth, er det ingen deprimert kvinne vi m\u00f8ter. Hun er full av tro og visjon for fremtiden. N\u00e5 har hun har tatt initiativ til den f\u00f8rste kristne konferansen for arabiske kvinner i Israel. Vi kommer garantert til \u00e5 h\u00f8re mer fra Rania\\! Bes\u00f8k i arabisk menighet Menigheten til Pastor Marwan som bes\u00f8kte oss p\u00e5 Fred for Abrahams barn konferansen i januar, var en fantastisk opplevelse\\! Den holder til midt i en palestinsk by der man g\u00e5r med smykke som ser ut som Israels grenser, men fylt med et stort palestinsk flagg. Det er vel liten tvil om hva som er grunnholdningen i folket i den byen. Heller ikke her m\u00f8tte vi noen redde og deprimerte troende. Vi m\u00f8tte en menighet full av mennesker som var fulle av liv og lovprisning. Det var sterkt \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den arabiske lovsangen. Det var f\u00f8rste gangen flere av oss hadde v\u00e6rt med p\u00e5 noe slikt. Omtrent hele menigheten kom frem til forb\u00f8nn etter at h\u00e5kon hadde talt den kvelden. Hele b\u00f8nneskolen var i aksjon og ba for folk i en time etter m\u00f8tet. Mange m\u00f8tte Gud\\! Bussj\u00e5f\u00f8ren v\u00e5r som var j\u00f8de, ble med p\u00e5 m\u00f8tet og var sterkt ber\u00f8rt. Han gikk til og med frem til nattverd. Han som var noe mutt da han kom \u00e5 hentet oss, var myk som sm\u00f8r etter \u00e5 v\u00e6rt i det fantastiske gudsn\u00e6rv\u00e6ret i menigheten der. Det kommer mye godt fra Nazareth Lovprisning Gud tar oss med inn i mange leirer for \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 velsigne og for \u00e5 bli velsignet\\! Leif J Sterk profetisk b\u00f8nnestund p\u00e5 b\u00f8nnesenteret i Nazareth Vekkelsesrapport Side 17\n\n\n\n18 levanger over Guds Ord\\! Maria er ei eldre vakker dame fra Romania som jeg har m\u00f8tt flere ganger under den tiden jeg har bodd her i Levanger, og hun elsker virkelig Jesus. Jeg kj\u00f8per som regel litt mat til henne n\u00e5r vi treffes, og jeg vet om andre som gj\u00f8r det samme av oppriktige hjerter hun nevner dem alltid med navn. Man st\u00f8ter ofte p\u00e5 folk fra Romania her, og flere av dem er flotte, troende mennesker som bare har en bakgrunn og kommer fra en situasjon annerledes enn v\u00e5r. For en stund tilbake ba jeg faren min sende meg noen rumenske nytestamenter som jeg visste vi hadde hjemme. Jeg tenkte jeg ville gi dem bort, men de har bare blitt liggende i en skuff p\u00e5 rommet mitt. S\u00e5 en dag for noen uker siden, minnet Gud meg p\u00e5 dem igjen. Jeg var egentlig ikke s\u00e5 giret p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re noe med det da, og diskuterte litt fram og tilbake f\u00f8r jeg ga etter. Jeg pakket en pose med noen kl\u00e6r og to av nytestamentene, og gikk til butikken hvor Maria pleier \u00e5 sitte. Hun ble glad for \u00e5 se meg og takket da jeg ga henne posen og litt penger. Jeg satte meg ned ved siden av henne og plukket fram det ene nytestamentet, og da ble hun helt himmelfallen\\! Hun s\u00e5 p\u00e5 meg med store \u00f8yne, \u00e5pnet boken, og begynte \u00e5 lese. Da hun s\u00e5 at det var hennes spr\u00e5k, str\u00e5lte hun av glede og begynte \u00e5 prise Gud. Jeg ble helt satt ut av lykken hun plutselig viste, og p\u00e5 en blanding av norsk, engelsk og rumensk forklarte hun meg hvordan hun hadde bedt Gud om en bibel fordi hennes var i Romania. \u00abOg n\u00e5 sa Gud til deg at du skulle gi meg en bibel\\!\u00bb Det ble ikke akkurat verre da hun s\u00e5 at det var hele to stykk jeg hadde med til henne; hun kysset sidene og priste Herren med hendene l\u00f8ftet. Tenk for en glede over Guds Ord\\! Ja, hun var takknemlig for det andre ogs\u00e5, men nytestamentet var tusen ganger bedre\\! Vi hadde en ordentlig fin liten stund sammen i Hans n\u00e6rv\u00e6r der utenfor butikken mens folk stadig gikk forbi. Det var overhode ikke fordi jeg er en \u00abflink\u00bb kristen, men gode, gode Jesus bor i oss, og Han l\u00e6rer oss hver dag \u00e5 bli mer lik Ham og vandre i kj\u00e6rlighet. Hannah Lange Side 18 Vekkelsesrapport\n\n\n\n19 Ett \u00e5r med tid i Guds n\u00e6rv\u00e6r, tilbedelse av Jesus, og en arena til \u00e5 g\u00e5 ut med Guds kraft B\u00d8NN TILBEDELSE MISJON Vekkelsesrapport Side 19\n\n\n\n20 helgeland Vi har satt sammen et team med b\u00f8nnefolk som har en lengsel etter \u00e5 se Helgeland bli vunnet for Jesus. V\u00e5rt hovedkall for teamet, er \u00e5 dra ut og v\u00e6re til oppmuntring for menighetene. Vi \u00f8nsker \u00e5 opps\u00f8ke kristne p\u00e5 sm\u00e5 plasser, for \u00e5 st\u00e5 sammen med dem i b\u00f8nn. Teamet m\u00f8tes en gang i uka for \u00e5 be for Helgeland og be for de plassene vi har blitt spurt om \u00e5 komme. Vi ber og sp\u00f8r alltid Gud om hva han vil vi skal gj\u00f8re, og hva han har for de stedene vi drar til. Dette gj\u00f8r det s\u00e5 spennende, og vi f\u00e5r forventninger til \u00e5 m\u00f8te folket og plassen. Vi bruker 2. Kr\u00f8nikerbok 7:14 som mal: \u00abHvis da Mitt folk, som er kalt med Mitt navn, ydmyker seg ber og s\u00f8ker Mitt \u00e5syn og vender om fra sin onde ferd, da skal Jeg h\u00f8re fra himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.\u00bb Vi bruker ogs\u00e5 Daniels b\u00f8nn i Daniel 9. Vi som team har blitt enige om at vi vil pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re helt avhengig av Den Hellige \u00c5nd i alt vi gj\u00f8r, og derfor \u00f8nsker vi ikke \u00e5 komme med noe stort og flott. Vi kommer med blanke ark. Det blir mye b\u00f8nn, sang og glede etter som Den Hellige \u00c5nd leder og \u00e5penbarer. Korset er alltid sentralt i alt vi gj\u00f8r. Vi plukker steiner og bruker dem som et bilde p\u00e5 noe h\u00e5ndfast for \u00e5 legge av seg byrder. Mange har gitt tilbakemelding p\u00e5 at ved \u00e5 legge fra seg steiner ved korset, har de kjent at Gud l\u00f8ftet byrden av dem og de kunne g\u00e5 fri ut. Slike byrder kan v\u00e6re alt en har n\u00f8d for og bekymrer seg for. En dame fortalte meg at hun var s\u00e5 bekymret for de tre ungene sine. Hun tok opp tre steiner og sa til Gud: \u00abdisse tre steinene vil jeg skal representere barna mine. N\u00e5 gir jeg dem over til deg, slik at du kan ta over og beskytte dem.\u00bb Hun opplevde at Gud gjorde det og hun ble fri. N\u00e5r vi kommer til en plass og g\u00e5r inn i b\u00f8nn, hender det at vi m\u00e5 be om tilgivelse for ting som har skjedd der. Det kan v\u00e6re hendelser som har stoppet velsignelsen m.m. Vi gir tilgivelse og begynner \u00e5 tale ut det som Gud vil gj\u00f8re. Ellers er nattverd og personlig forb\u00f8nn alltid med. Vi har ogs\u00e5 litt undervisning b.l.a om hvordan avsl\u00f8re l\u00f8gner, eder og forsvarsverk i v\u00e5re liv som kan bli et hinder for \u00e5 komme ut i det Gud har kalt oss til. Det f\u00f8lger stor velsignelse med \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 team i Helgeland\\! Anita Thrana Side 20 Vekkelsesrapport\n\n\n\n23 troms\u00f8 Troms\u00f8 Igjen kan jeg rapportere om mange fine m\u00f8ter p\u00e5 mange plasser i Norge og utlandet. Det er en stor velsignelse \u00e5 f\u00e5 st\u00e5 i tjenesten som evangelist. Siden siste nyhetsbrev har jeg fartet omkring p\u00e5 mange steder, med m\u00f8teserien i Troms\u00f8 som den som har gjort sterkest inntrykk p\u00e5 meg. Jeg har i lang tid b\u00e5ret p\u00e5 en lengsel etter \u00e5 gj\u00f8re evangeliske aksjoner i byer i Norge der vi kombinerer visjonen om b\u00f8nn og evangelisering p\u00e5 en sterkere m\u00e5te. Derfor var det en stor velsignelse da vi kunne dra 20 stk. fra b\u00f8nnesentermilj\u00f8et opp til Baptistkirken i Troms\u00f8 for \u00e5 ha fellesm\u00f8ter i byen og p\u00e5 Sommar\u00f8y. De som sto med oss var Baptistkirkene p\u00e5 Sommar\u00f8y og i Troms\u00f8, og menigheten Apostolisk Tro i Troms\u00f8. Velsignede dager Teamet fra B\u00f8nnesenteret reiste opp noen dager f\u00f8r oss andre for \u00e5 v\u00e6re der i b\u00f8nn. Vi begynte alle dagene med b\u00f8nn fra kl 0700 og utover formiddagen. Etter det var vi ute p\u00e5 gata for \u00e5 evangelisere, synge, snakke med folk og be for mennesker. For et velsignet sted Troms\u00f8 er \u00e5 evangelisere i. Folket er s\u00e5 \u00e5pne for Gud og lett \u00e5 snakke med. Det er sjelden \u00e5 m\u00f8te s\u00e5 mange positive mennesker som vil snakke om Gud og ha forb\u00f8nn. B\u00f8nnen har \u00e5pnet opp Troms\u00f8 for Gud Etter timer i b\u00f8nn p\u00e5 formiddagen fulgte atmosf\u00e6ren fra b\u00f8nnem\u00f8tet med oss ut til folket. Flere kommenterte at det var som om de kom inn i en tunell av Guds n\u00e6rv\u00e6r da de passerte oss der vi sto og sang. En av grunnene for \u00e5penheten i byen er det p\u00e5g\u00e5ende b\u00f8nnearbeidet som har v\u00e6rt organisert i byen mer eller mindre i 15 \u00e5r. Klart det gj\u00f8r noe med atmosf\u00e6ren i byen n\u00e5r det blir bedt s\u00e5 mye som det blir. Mange fikk m\u00f8te Gud under disse m\u00f8tene. Det var mye folk p\u00e5 vekkelsesm\u00f8tene p\u00e5 kvelden og flere vitnet om helbredelse i m\u00f8tene. Ettersom m\u00f8tene p\u00e5gikk \u00f8kte det p\u00e5 med folk som ikke var kristne og p\u00e5 slutten var det flere som tok imot Jesus som sin frelser. Jeg fikk slik tro p\u00e5 at Troms\u00f8 kan oppleve en sterk bes\u00f8kelsestid fra Herren i tiden som kommer. Vekkelsesrapport Side 23\n26 Kautokeino B\u00f8nn ved den russiske grense Mine gode venner og br\u00f8dre Alv Magnus og Leif Braathen utfordret meg for en tid siden \u00e5 bli med og be ved den russiske grensen i Passvik. De var begge med p\u00e5 konferansen i Kautokeino og sammen dro Arild Solberg og jeg med dem til Kirkenes rett etter m\u00f8tene i Kautokeino. Igjen er det mange som ber for Norges grense i \u00d8st. Vi er jo det landet som har v\u00e6rt lengst med i Nato av de som har felles grense mot Russland. Opp gjennom \u00e5rene er det kommet mange profetier om hvordan det vil komme et angrep fra \u00d8st mot v\u00e5rt land. Noe av dette har skapt en frykt i folket som har v\u00e6rt negativ i og med at kristne har flyktet fra \u00d8st-Finnmark. Men det har ogs\u00e5 f\u00f8rt til en st\u00f8rre b\u00f8nnemobilisering for grensen v\u00e5r i \u00f8st. Vi har v\u00e6rt bevisst p\u00e5 \u00e5 ikke skape frykt ved hause opp noe som ikke ligger i Guds hjerte for dette omr\u00e5det, men heller styrke b\u00f8nnearbeidet for fred og i b\u00f8nn bygge en beskyttelsen av v\u00e5rt land. Denne gangen er det ikke bare dr\u00f8mmer, syner og profetiske ord som er kommet ang\u00e5ende faren fra \u00f8st, men v\u00e5re myndigheter, og ikke minst media advarer stadig mot den \u00f8kende milit\u00e6re oppbyggingen som skjer p\u00e5 Kolahalv\u00f8ya. Derfor \u00f8nsker vi \u00e5 oppfordre deg til \u00e5 st\u00e5 med oss i b\u00f8nn for v\u00e5rt land. Be om fortsatt fred mellom Norge og Russland, en grense der det aldri i historien har v\u00e6rt krig mellom v\u00e5re to folk. HISTORIEN OM KONG OSCARS II KAPELL Da vi kom til Kirkenes ble vi oppmerksom p\u00e5 kirken som ble bygget i 1869 i Grense Jakobselv, nettopp for \u00e5 sikre Norges grense mot Russland. Ved et Guds under fikk vi tak i den gamle originale n\u00f8kkelen til denne kirken og kunne v\u00e6re der og be sammen for v\u00e5re to land. Ni stykker fra Russland kom og m\u00f8tte oss, samt at vi var ni fra Norge og to fra Canada sammen p\u00e5 dette lovsangs og b\u00f8nnem\u00f8tet. Det var en sterk stund p\u00e5 tre timer i b\u00f8nn og lovsang pluss at vi feiret nattverd i kirken. Vi kjente virkelig hvordan dette var arrangert av Den Hellige \u00c5nd for at vi skulle st\u00e5 sammen for fred i nord. Lovsangslederen Marie Hognestad og hennes mor hadde kj\u00f8rt den lange veien fra Hamar og var med oss denne dagen og returnerte hjem igjen etter at b\u00f8nnem\u00f8tet var ferdig. Et par fra Oslo Vineyard og b\u00f8nnelederen Solfrid Natvik var ogs\u00e5 med oss. Vi opplevde at vi var et sterkt team av lovsangere og forbedere samlet i det gamle kapellet. MANGE BER FOR V\u00c5R GRENSE N\u00c5 Jeg har funnet ut at det er mange som n\u00e5 ber for grensen v\u00e5r i Nord. P\u00e5 konferansen i Kautokeino var det 20 stk. fra G\u00e4llivare i Sverige der de har b\u00f8nnem\u00f8ter hver dag i menigheten. De opplever n\u00e5 at Gud legger p\u00e5 deres hjerter \u00e5 be for grensene i Norden. Dette er det samme som skjer mange plasser n\u00e5, v\u00e5r Himmelske far legger p\u00e5 manges hjerter \u00e5 be for den politiske situasjonen n\u00e5. Kanskje du ogs\u00e5 skal gj\u00f8re dette til et fast b\u00f8nneemne i ditt daglige b\u00f8nneliv? Det norske forsvaret er bygget ned til et minimum de siste \u00e5rene, vi har lite \u00e5 stille opp med til milit\u00e6rt forsvar av v\u00e5rt land. Men det er enorm makt og kraft i v\u00e5r b\u00f8nn, la oss bruke den til forsvar og vekkelse over landet v\u00e5rt. Esekiel 22,30. H\u00e5kon Fagervik P\u00e5 en fantastisk m\u00e5te fikk vi l\u00e5ne orginal-n\u00f8kkelen til det gamle kapellet i Grense Jakobselv, og fikk bruke det til forb\u00f8nn i regnv\u00e6ret som var denne dagen. Side 26 Vekkelsesrapport\n 1 7 m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re sammen med Gud p\u00e5. Tale av Erna S\u00f8gaard Ultvedt p\u00e5 Gjerpen Misjonskirke s\u00f8ndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang st\u00e5r bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 s\u00e5 kommer hun syngene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa07866b-9f77-4e5d-9c36-a4774c7ada66"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/p%C3%A5slipp-og-pumpestasjoner-rossab%C3%B8tunnelen-avl%C3%B8psanlegg/227773", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:12Z", "text": "# Anbud P\u00e5slipp og pumpestasjoner Rossab\u00f8tunnelen, avl\u00f8psanlegg \n\nRegistrert Dato: Mandag 03. Desember 2012\n\nHaugesund kommune bygger nytt avl\u00f8pssystem med tunnel og nytt renseanlegg p\u00e5 \u00c5rabrot. Som en del av dette skal den nybygde tunnelen f\u00e5 tilf\u00f8rt avl\u00f8psvann fra omkringliggende omr\u00e5der. \nDenne foresp\u00f8rselen omfatter p\u00e5slipp til Rossab\u00f8tunnelen via pumpeledning fra Karm\u00f8y, 3 stk grovhullsboringer og en sprengt sjakt. I tillegg inng\u00e5r ogs\u00e5 tilh\u00f8rende kumkonstruksjoner og omlegging av ledningsnettet, samt veg- va- og betongarbeider i s\u00f8renden av Rossab\u00f8tunnelen. \nI prosjekt inng\u00e5r i hovedsak f\u00f8lgende arbeider: \nP\u00e5slipp og Pumpestajoner: \n\\- 2 stk grovhullsboringer \u00f8660 mm, lengde hhv. ca 90 og 120 m \n\\- 1 stk grovhullsboring \u00f8440 mm, lengde ca 45 m \n\\- 1 stk sprengt sjakt, lengde ca 6 m \n\\- Foring av grovhullsboringene/sjakt med PE-r\u00f8r \n\\- 2 store plasst\u00f8pte p\u00e5slippskummer med overbygg, elektro og VVS \n\\- 2 prefabrikkerte p\u00e5slippskummer med tilh\u00f8rende elektro og VVS \n\\- 4 stk vannl\u00e5sarrangementer i tunnel \n\\- Omlegginger av eksisterende VA-anlegg i tilknytning til p\u00e5slipp \n\\- Terrengarrondering i p\u00e5slippspunkt \n", "language": "no", "__index_level_0__": "41c2b74e-e5f6-4834-864f-103cbd97328d"}
+{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/rydd-opp-i-julepyntingen-1.222506", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:56Z", "text": "# Rydd opp i julepyntingen\n\nDesember er her og vi pynter s\u00e5 sm\u00e5tt til jul. Vi er konservative med tanke p\u00e5 julepynt. Det skal v\u00e6re r\u00f8dt og gr\u00f8nt som vanlig.\n\n Publisert 03.12.2002, kl. 14.35\n\n Oppdatert 03.12.2002, kl. 15.34\n\n\\-Hvitt og kremgult er nye julefarger. R\u00f8de nelliker er siste blomstermote p\u00e5 julebordet. Danskene bruker gjerne rosa engler, men det blir nok lenge til vi kommer dit, sier interi\u00f8rkonsulent Geten H\u00f8ie hos Flittige Hender i Stavanger.\n\n\n\nSammen med de nye fargene m\u00e5 vi ogs\u00e5 ha med kongler og det gr\u00f8nne fra naturen, om en er aldri s\u00e5 minimalistisk.\n\nEt gammelt arvefat kan bl.a. brukes til juledekorasjonen. Med r\u00f8de lys, n\u00f8tter og appelsiner som pynt, trenger ikke julen bli spesielt dyr.\n\nN\u00e5r tid julepyntingen skal begynne blir en smakssak. Noen vil vente like oppunder jul, mens andre liker \u00e5 pynte litt hver uke, for \u00e5 nyte julestemningen lengst mulig.\n\n Publisert 03.12.2002, kl. 14.35\n\n Oppdatert 03.12.2002, kl. 15.34\n\n## \u2013 Dyr kan l\u00e6ra mykje meir enn det me trur\n\nProfessor Anne Lise Andersen ved NMBU let seg sjeldan overraska av studiar som viser at ein dyreart har eigenskapar me tidlegare ikkje kjende til. Ho trur det er eit sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r me har eit ganske anna syn p\u00e5 dei fleste dyra v\u00e5re.\n\nAv Eirik Gjesdal og Mathias Oppedal\n\n\n\n## Popfeber i Stavanger \u2013 trafikkaos og mange timer med k\u00f8\n\nNoen kj\u00f8rte fra hotell til hotell, mens andre stilte seg i k\u00f8 klokken 6 om morgenen. Popsensasjonene satte Stavanger p\u00e5 hodet i dag.\n\nAv Syed Ali Shahbaz Akhtar\n\n\n\n## Viking tapte generalpr\u00f8ven\n\nB\u00e5de V\u00e5lerenga og Viking gikk p\u00e5 et tap i lagenes generalpr\u00f8ve l\u00f8rdag. Oslo-laget r\u00f8k 1-2 for Kongsvinger, mens Viking tapte 0-2 borte for svenske Djurg\u00e5rden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34b0a5af-37b0-4eb8-8c2c-b434f41c2f6a"}
+{"url": "http://docplayer.me/4843853-Vi-bygger-den-gronne-byen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:38Z", "text": "2 \u00c5RSRAPPORT FOR 2012 FOR STIFTELSEN GR\u00d8NN BY Gr\u00f8nn By er en frittst\u00e5ende uavhengig stiftelse som har til form\u00e5l \u00e5 arbeide innen milj\u00f8vern og milj\u00f8bevissthet. Gr\u00f8nn By har kontor i IPArk Eiendom. Nettside: Gr\u00f8nn By skal v\u00e6re det foretrukne kompetansenettverk for helhetlig by- og omr\u00e5deutvikling og formidle de beste milj\u00f8l\u00f8sninger og anvendt milj\u00f8teknologi innen bygg og infrastruktur. Gr\u00f8nn By skal sette dagsorden, bidra til kompetanseheving, faglig utvikling og arbeide i n\u00e6r tilknytning til regionale, nasjonale og internasjonale kompetansesenter. Form\u00e5l: Gr\u00f8nn By skal v\u00e6re det foretrukne kompetansenettverk for helhetlig by- og omr\u00e5deutvikling. Gr\u00f8nn By skal formidle de beste milj\u00f8l\u00f8sninger og anvendt milj\u00f8teknologi innen bygg og infrastruktur. Gr\u00f8nn By skal sette dagsorden Gr\u00f8nn By skal bidra til kompetanseheving og faglig utvikling Gr\u00f8nn By skal arbeide i n\u00e6r tilknytning til regionale, nasjonale og internasjonale kompetansesenter. Virksomhet Gr\u00f8nn By skal bidra til \u00e5: skape arenaer for dialog mellom n\u00e6ringsliv og myndigheter og peke p\u00e5 mulighetsl\u00f8sninger styrke dialogen mellom eiendomsutviklere, utbyggere og myndigheter. arrangere fellsm\u00f8ter / studieturer slik at myndigheter og n\u00e6ringsliv har felles kompetanse og referanseprosjekt v\u00e6re d\u00f8r\u00e5pner og bidra til felles forst\u00e5else av utfordringer for \u00e5 slippe \u00e5 korrigere planer i ettertid gi uttalelser til h\u00f8ringer for reguleringsplaner og omr\u00e5deplanlegging i regionen etablere samarbeid med de videreg\u00e5ende skolene i regionen og gjennomf\u00f8re prosjekter i samarbeid med h\u00f8yere utdannings- og kompetansemilj\u00f8 innen bygg og byplanleggingsfagene. reise problemstillinger som regionen st\u00e5r overfor Gr\u00f8nn By har ambisjoner om \u00e5 skape merverdi for medlemmene i nettverk. Vi har et n\u00e6rt samarbeid med Framtidens Byer og Norske Arkitekters Landsforbund gjennom NALecobox. Vi samarbeider med nasjonale og internasjonale kompetansemilj\u00f8 for \u00e5 sikre h\u00f8y kvalitet i kunnskapsformidling og s\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 til partnerskapsprosjekter innen ulike milj\u00f8omr\u00e5der. Gr\u00f8nn By representerer n\u00e6ringslivet i Stavanger kommunes Lokal Agenda 21 prosjekt. 2\n\n\n\n3 Medlemmer i Gr\u00f8nn By 2012: Stavanger kommune, Lyse AS, Hinna Park AS, Smedvig Eiendom AS, NorSea AS, \u00d8greid eiendom AS, Selvaag Bolig, YIT AS, 2020Park og Skanska, Stavanger S\u00f8r (tidligere Hillev\u00e5g N\u00e6ringspark), Block Berge Bygg AS, Forus N\u00e6ringspark og GMC Eiendom er medlemmer i Gr\u00f8nn By. Representanter for medlemsbedriftene utgj\u00f8r styret i Gr\u00f8nn By. Medlemsbedriftene bidrar ogs\u00e5 til at de fleste av v\u00e5re arrangement er gratis. Studenter, fagpersoner ved UIS og andre utdanningsinstitusjoner og milj\u00f8organisasjoner inviteres til alle v\u00e5re arrangement. Medlemsbedriftene i Gr\u00f8nn by forplikter seg i forhold til milj\u00f8, etikk og b\u00e6rekraftig utvikling. Medlemmene i nettverket utgj\u00f8r de styrende organ i Gr\u00f8nn By. Styret 2012: Bj\u00f8rg Tysdal Moe, varaordf\u00f8rer Stavanger kommune, styreleder Reid Kjetil Borgersen, adm.dir. \u00d8greid Eiendom, nestleder Anne-Kari Aas Eielsen, informasjonsr\u00e5dgiver Lyse Jostein Kalsheim, direkt\u00f8r Smedvig Eiendom Tore Andre Eide, direkt\u00f8r Hinna Park Arnvid Nordstrand, direkt\u00f8r Selv\u00e5g Bolig Geir \u00d8vreb\u00f8, Property Manager NorSeagroup Roar \u00d8gl\u00e6nd, adm.dir. 2020park Rune Hognestad, adm.dir. Skanska Rogaland Yngvar Karlsen, adm.dir. Block Berge Bygg Inge Oliversen, adm.dir. Hillev\u00e5g N\u00e6ringspark Stein Racin Gr\u00f8dem, adm.dir. Forus N\u00e6ringspark Lars Stangeland, adm. dir. GMC Eiendom Erling Mellemstrand, salgsdirekt\u00f8r YIT Det er avholdt 6 styrem\u00f8ter og 3 arbeidsutvalgsm\u00f8ter i Hovedtema for 2012 Stiftelsens aktiviteter utgj\u00f8res i hovedsak av informasjonstiltak; kurs, konferanser seminarer, studieturer og ideutveksling om bedriftsinterne tiltak for et bedre milj\u00f8. Hovedfokus for v\u00e5rt formidlingsarbeid i 2012 har v\u00e6rt rettet mot 2 store saker innen infrastruktur Energi- og varmel\u00f8sninger 2. Trafikkutfordringene p\u00e5 Nord-J\u00e6ren kollektivtransport. Energi- og varmel\u00f8sninger kollektive og private l\u00f8sninger. Bakgrunn for v\u00e5rt arbeid var Greater Stavanger sitt h\u00f8ringsdokument Forslag til strategi for energi- og varmel\u00f8sninger i Rennes\u00f8y, Randaberg, Sola, Stavanger, Sandnes og byb\u00e5ndet s\u00f8r. Styret har avgitt en egen h\u00f8ringsuttalelse. Denne kan f\u00e5s ved henvendelse til sekretariatet. Utdrag fra Gr\u00f8nn By sine anbefalinger: Gr\u00f8nn By st\u00f8tter de overordnede f\u00f8ringer i strategirapporten. Fjern- og n\u00e6rvarmesystemer er viktige elementer i framtidens energisystem. Valgt l\u00f8sning m\u00e5 inneb\u00e6re at spillvarme og overskuddsenergi fra n\u00e6rvarmesystemer kan leveres inn til et fjernvarmesystem. Pilotprosjekter er n\u00f8dvendige for \u00e5 heve lokal kompetanse b\u00e5de p\u00e5 rehabilitering og nybygg. Det b\u00f8r videreutvikles incentivordninger for \u00e5 f\u00e5 eksisterende bebyggelse energieffektiv.\n\n\n\n4 Bakgrunn for uttalelsen: Er hovedkonklusjonene fra strategi rapporten er holdbare? Er fjernvarme l\u00f8sningen n\u00e5r energibruken i bygg skal ned mot null fram mot 2020? Er fjernvarme et hinder for \u00e5 f\u00e5 til innovative energil\u00f8sninger? Hvor og hvordan b\u00f8r kommunene bruke tilknytningsplikten? Er n\u00e6rvarme fra energisentraler basert p\u00e5 varme og kj\u00f8ling fra sj\u00f8en eller fra energibr\u00f8nner mer l\u00f8nnsom for omr\u00e5deutviklere og forbrukerne i kommunene? Hva med fjernvarme n\u00e5r det settes krav om passivhus og plusshus? Hvordan skal man f\u00e5 den allerede eksisterende bebyggelse energieffektiv? Kan Lyse ta imot spillvarme og overskuddenergi fra andre akt\u00f8rer og bygge smarte termisk basert n\u00e6rvarmenett? Trafikkutfordringene p\u00e5 Nord-J\u00e6ren kollektivtransport. Gr\u00f8nn By har i 2012 arrangert Gr\u00f8nn frokost om Bybane som drivkraft for verdiskaping, vekst og omr\u00e5deutvikling. Eiendoms- og omr\u00e5deutviklerne i v\u00e5r region planlegger investeringer p\u00e5 30 til 50 milliarder kroner langs den foresl\u00e5tte traseen for bybanen. Rask og effektiv forflytning av beboere og arbeidstakere er viktige premisser for investorene. Trafikkinfarktet p\u00e5 Nord-J\u00e6ren p\u00e5f\u00f8rer i dag regionen, n\u00e6ringslivet og dens innbyggere h\u00f8ye kostnader. Trafikkinfarkt kan gj\u00f8re det mindre attraktivt \u00e5 pendle langt, dette kan gi redusert arbeidskraftmarked. H\u00f8ye k\u00f8kostnader \u00f8ker ettersp\u00f8rselen etter og prisen p\u00e5 boliger i sentrum. Regionen har st\u00f8rre arbeidsinnvandring enn n\u00e6r sagt alle andre regioner i landet. Det ligger an til betydelig \u00f8kt aktivitet p\u00e5 sokkelen utenfor Rogaland. \u00d8kt levestandard tas ut i \u00f8kt konsum, blant annet flere biler per husstand og mer bilkj\u00f8ring. I etterkant av frokosten nedsatte vi en interessegruppe som utarbeidet forslag til samarbeid mellom n\u00e6ringslivet og det offentlige for \u00e5 bygge bybanens 1. etappe fra Gausel stasjon til Stavanger lufthavn. Interessegruppens medlemmer besitter tung kompetanse innen kollektivtransport p\u00e5 infrastruktur, tekniske l\u00f8sninger, materiell, transport Medlemmer av interessegruppen: Gr\u00f8nn By, 2020Park, Skanska, Siemens, Boreal og Avinor Forus N\u00e6ringspark deltok i m\u00f8tene og bidro med faglig kompetanse og grunnlagsmateriale. Sparebank1 SRBank kvalitetssikret \u00f8konomien. Daglig leder i Gr\u00f8nn By ledet arbeidet. Forslaget ble lagt fram i et \u00e5pent m\u00f8te med fylkesordf\u00f8rer, fylkesr\u00e5dmann og gruppelederne i Rogaland fylkeskommune. Pressen var ogs\u00e5 invitert. Eldre trikk som eies og administreres av Boreal i Trondheim Interessegruppens forslag: N\u00e6ringslivet er sterkt motivert for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere fremkommelighetsproblemene p\u00e5 Nord-J\u00e6ren. Dette foresl\u00e5s gjennom et samarbeid med n\u00e6ringslivet for \u00e5 bygge 1.etappe fra Gausel stasjon til Stavanger lufthavn, Sola. L\u00e5n og egenkapital fra regionale akt\u00f8rer benyttes for \u00e5 \u00abforskuttere\u00bb utbyggingen. Fylkeskommunen bidrar ved en langsiktig avtale om kj\u00f8p av \u00abBybanetjenester\u00bb. 4\n\n\n5 Arrangement Gr\u00f8nne frokoster - Gr\u00f8nne seminar Gr\u00f8nn bys arrangementer skal v\u00e6re i tr\u00e5 med m\u00e5lformuleringer til stiftelsen og profilere samarbeidspartnerne i Gr\u00f8nt nettverk. Det er styret sammen med daglig leder som formulerer handlingsplaner og aktiviteter for virksomheten. Arrangementene har hatt \u00f8kende deltagelse fra b\u00e5de fra n\u00e6ringsliv og offentlig sektor i regionen. Det knyttes ny verdifull kontakt mellom deltakerne, utveksles erfaring og overf\u00f8res kompetanse. Forelesere og innledere holder h\u00f8yt faglig niv\u00e5. Samarbeid med Stavanger kommune. 27. februar: Dialogm\u00f8te hos Smedvig Eiendom mellom styremedlemmene i Gr\u00f8nn By og administrasjon og politikere i kommunalstyret for Byutvikling. Tema: Samspill gir styrke. Kommunale planprosesser, kompetanse og \u00e5penhet mellom administrasjon, politikere og utbyggere er blitt bedre. Helhetstenkning. Hvordan kan Stavanger bli proaktiv og ledende p\u00e5 saksbehandling slik at utfordringer i prosjektene identifiseres tidlig og f\u00f8r utbyggingsprosjektene kommer til politisk behandling. For \u00e5 gjennomf\u00f8re planer, m\u00e5 vi ha kompetanse til \u00e5 utvikle og bygge. Det er her et \u00f8kende gap mellom vilje og evne, noe som skyldes b\u00e5de manglende kapasitet og kompetanse i utdanningsinstitusjonene. Visjoner for Stavanger Hvordan bli Framtidens by? KBU og Gr\u00f8nn By - ulike roller men samme m\u00e5l Nye planstrategier - erfaring fra andre land. Samarbeid med akt\u00f8rene i markedet felles referansepunkter. Sentrumsplanen - Trussel eller mulighet? Hva med den bygde byen? Den store utfordringen\\! Eksisterende bygningsmasse \u00abd\u00e5rligst i klassen\u00bb Fasader med vernestatus Varetransport Fremkommelighet i hverdagen Logistikk ved byggearbeid B\u00e6rekraftige rehabiliteringsprosjekt i sentrum Gode overordnede styringsverkt\u00f8y Forutsigbarhet for langsiktig investering Fleksible nok planer til \u00e5 v\u00e6re fremtidsrettede Innledere: Bj\u00f8rg Tysdal Moe Jostein Kalsheim, direkt\u00f8r Smedvig Eiendom Kristen H\u00f8yer Mathiassen, fungerende styreleder i KBU Halvor Karlsen, kommunaldirekt\u00f8r KBU Kristin Gustavsen, prosjektleder for Sentrumsplanen Kjetil Borgersen, direkt\u00f8r \u00d8greid Eiendom 5\n\n\n\n6 Gr\u00f8nne frokoster. Gr\u00f8nn frokost i samarbeid med Greater Stavanger 31. mai. Sted: Vitenfabrikken i Sandnes. Tema: Strategi for energi- og varmel\u00f8sninger for Stavanger, Randaberg, Rennes\u00f8y, Sola, Sandnes og byb\u00e5ndet s\u00f8r - regionens viktigste milj\u00f8prosjekt? H\u00f8ringsm\u00f8te hvor innspill og kommentarer skulle danne grunnlaget for en h\u00f8ringsuttalelse fra Gr\u00f8nn By. Frokostm\u00f8tet hadde ogs\u00e5 til hensikt \u00e5 belyse dilemmaene kommunene m\u00e5 ta stilling til b\u00e5de som aktive bidragsytere for \u00e5 n\u00e5 nasjonale milj\u00f8m\u00e5l, v\u00e6re eiere av Lyse, som representanter for innbyggerne og som samarbeidspartnere med n\u00e6ringsliv og eiendomsutviklerne i regionen. Program: Stanley Wirak, ordf\u00f8rer i Sandnes kommune: Hvordan kan Sandnes \u00d8st bli landets pilotomr\u00e5de for energi? Er dokumentet Strategi for energi- og varmel\u00f8sninger et brukbart instrument for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let? Olav Stav, milj\u00f8vernsjef i Stavanger kommune, leder av ressursgruppen for prosjektet: Presentasjon av hovedutfordringene i h\u00f8ringsdokumentet. Marius Gjerset, teknologiansvarlig og avdelingsleder i milj\u00f8organisasjonen Zero, prosjektleder for Powerhouse : M\u00f8ter h\u00f8ringsdokumentet krav fra Framtidens Byer og visjonen om Powerhouse plusshus? Erling Mellemstrand, markedsdirekt\u00f8r i YIT og styremedlem i Gr\u00f8nn By Strategi for energi- og varmel\u00f8sninger for hvem? Fremmer h\u00f8ringsdokumentet en helhetlig by- og omr\u00e5deutvikling? Formidler det de beste milj\u00f8l\u00f8sninger og anvendt milj\u00f8teknologi innen bygg og infrastruktur? M\u00f8teleder: Bj\u00f8rg Tysdal Moe, styreleder i Gr\u00f8nn By, varaordf\u00f8rer i Stavanger kommune. Antall deltagere: 130 M\u00f8tet fikk stor oppmerksomhet i media. Gr\u00f8nn frokost i samarbeid med 2020park og Skanska 18. oktober Sted: Kantinen til Skanska og 2020park. Tema: Bybane regionens viktigste prosjekt for verdiskaping, vekst og omr\u00e5deutvikling? Eiendoms- og omr\u00e5deutviklerne i v\u00e5r region planlegger investeringer p\u00e5 30 til 50 milliarder kroner langs den foresl\u00e5tte traseen for bybanen. Rask og effektiv forflytning av beboere og arbeidstakere er viktige premisser for investorenes stedsvalg. 6\n\n7 Program: Adm.dir. Roar \u00d8gl\u00e6nd: 2020Park arbeidsplasser pluss boliger. Hva er viktig for investorenes vurdering av stedsvalg? Investering i infrastruktur gir verdiskaping og er avgj\u00f8rende for by- og omr\u00e5deutvikling. Helle Juul, Arkitekt MAA, Ph.D, innehaver JUULFROST Arkitekter, K\u00f8benhavn /Malm\u00f8: Bybane og byutvikling er to sider av samme sak\\! Filip Rygg, byr\u00e5d for byutvikling, klima og milj\u00f8: Bybaneprosjektet i Bergen en suksess\\! Lars Christian Stendahl, regional, plan- og utviklingsdirekt\u00f8r for Jernbaneverket, tidligere leder av bybanekontoret i Bergen. Prosess, utredninger og magisk byutvikling\\! Engasjert forsamling i kantinen hos 2020Park og Skanska Ordf\u00f8rer Stanley Wirak, Sandnes kommune Ordf\u00f8rer Christine Sagen Helg\u00f8, Stavanger kommune M\u00f8teleder: Jan Soppeland, direkt\u00f8r i Greater Stavanger. Deltagere: ca. 200 Stor omtale i media. 7\n\n\n\n9 Byen / stedet f\u00f8r og n\u00e5. handel bolig Byen/stedet 1960 Byen/stedet 2012 utdanning bolig utdanning handel bolig bolig handel utdanning kultur industri kultur industri handel bolig Erling Dokk Holm Livet mellom husene Visualiserer utfordringene vi st\u00e5r overfor. Erling Dokk Holm. Hvordan tenke infrastruktur: Planlegg byer for lite privatbiltrafikk Radikal sykkelpolitikk Bruk vei-investeringer til bedre by, ikke for bedre vei Bolig- og n\u00e6ringsetablering kun der det er skinner i n\u00e6rheten Flere offentlige funksjoner inn i sentrum H\u00e5ndtere jordvernproblematikken flytte jord Urbanisere byens form Jakten p\u00e5 det autentiske: Aktiv vernepolitikk Aktiv l\u00e6ring av klassiske bystr\u00f8k Tetthet og friksjon Stadig flere eldre skal bo i sentrum. Det skaper liv\\! Direkt\u00f8r Inge Oliversen i Stavanger S\u00f8r er vertskap. M\u00f8teleder: Bj\u00f8rg Tysdal Moe, styreleder i Gr\u00f8nn By, varaordf\u00f8rer i Stavanger kommune Deltagere: ca Stor media og pressedekning. 9\n\n\n10 Studietur 11. og 12. juni til Hamburg Hafencity. 22 deltagere fra n\u00e6ringsliv, politikk og offentlig ansatte. Foto hentet fra nettsiden til Hafencity M\u00e5l for studieturen Bes\u00f8ke et av Europas st\u00f8rste byutviklingsomr\u00e5der. F\u00e5 innsikt i Hamburg kommune sitt overordnede planarbeid av et transformasjonsomr\u00e5de med kulturinstitusjoner, n\u00e6rings- og boligomr\u00e5der. Befaring p\u00e5 enkeltbygg. HafenCity er et nytt byomformingsprosjekt p\u00e5 157 hektar. Omr\u00e5de skal bli et livlig nytt omr\u00e5de med boliger, kontorer, butikker, restauranter, h\u00f8yskoler, universitet, fritidstilbud og kulturinstitusjoner. Ved ferdigstillelse, vil det v\u00e6re ca. 5,800 boliger og arbeidsplasser. I tillegg etableres det m\u00f8teplasser, promenader og parkomr\u00e5der, en ny cruiseskipshavn, hoteller, barnehager og skoler, noen med lekeplasser p\u00e5 taket. Det som skiller HafenCity fra andre store Europeiske byutviklingsprosjekt, er beliggenheten til gamlebyen i Hamburg og byen sentrum bare noen f\u00e5 minutter fra r\u00e5dhuset. Omr\u00e5det eies av delstaten Hamburg som har lagt sterke f\u00f8ringer for utbygging av omr\u00e5det. Eiendomsutviklere som \u00f8nsker \u00e5 delta i prosjekt i omr\u00e5det, m\u00e5 innfri delstatens ambisi\u00f8se krav om h\u00f8y urbanitet og b\u00e6rekraft, gr\u00f8nne bygg, god arkitektur og estetiske utforming av uteomr\u00e5der. I tillegg stilles det strenge krav til energi- og mobilitetskonsept. Uterom med h\u00f8ye arkitektoniske kvaliteter. Noen av utrommene er flytende betongelement. 10\n\n\n\n11 Bes\u00f8k p\u00e5 HafenCity InfoCenter i fyrhuset og guidet tur med prosjektleder. Siden 2000 har HafenCity InfoCenter dokumentert hendelsene i HafenCity. Senteret har en imponerende modell av hele omr\u00e5de som gj\u00f8r at de bes\u00f8kende kan f\u00f8lge planlegging og utvikling av omr\u00e5de steg for steg, f\u00e5 innsikt i p\u00e5g\u00e5ende arkitektkonkurranser og et bredt utvalg av brosjyrer over enkeltprosjekt. Presentasjonen viser det som skjer mellom Elbens broer og Kehrwiederspitze. Bes\u00f8k p\u00e5 HafenCity InfoCenter. Fra venstre Tore Andre Eide, Hinna Park, Jan Arvid Johansen, Block Berge Bygg, G\u00f8dtel, prosjektleder HafenCity, Grethe H\u00f8iland, Lyse, Le Roy Tonning, UIS, Jostein Kalsheim (delvis skjult), Smedvig Eiendom, Kari Raustein, KBU, Stavanger kommune, Bj\u00f8rg Tysdal Moe, Stavanger kommune/ Gr\u00f8nn By. Kristen H\u00f8yer Mathiassen P\u00e5 befaring med Kanalb\u00e5t Buss: Eli Aga, Kari Raustein og Kristen Bysykler H\u00f8yer Mathiassen Bes\u00f8k p\u00e5 The Unilever Building p\u00e5 Strandkai. Dette er Unilevers hovedkvarter for Tyskland, \u00d8sterrike og Sveits og ligger rett ved Elben, fremtredende plassert i HafenCity, like ved cruiseskip terminalen og promenaden. Bygget har f\u00e5tt milj\u00f8sertifisering Ecolabel Gold, tildelt for eksemplarisk b\u00e6rekraftig konstruksjon i etterkant av forutg\u00e5ende sertifisering. Arkitekt: Bygningen f\u00f8lger prinsippene for helhetlig, b\u00e6rekraftig arkitektur. Bygget har implementert teknologi som sparer ressurser. Kontoromr\u00e5de kj\u00f8les ved hjelp av termisk aktivert armert betongtak. Byggets prim\u00e6re energiforbruk under drift vil v\u00e6re under 100 kwh / a m2. Et nyutviklet SMD-LED system er installert b\u00e5de for bygningens generelle belysning og for arbeidsplassen belysning. 11\n, Smedvig\")\n\n\n\n13 Dockland ligger ved inngangsporten til byen Hamburg p\u00e5 pynten av Edgar-Engelhard-Kai, mellom den nordlige Elbe og Fischereihafen. Dockland er et parallellogramformet bygg. Som en skipsbaug dominerer dette seksetasjers kontorbygget 40 meter p\u00e5 skr\u00e5 over vannet. Dette gir en god oversikt over havnen og den nordlige bredden av Elben. Takterrassen p\u00e5 500m2 er tilgjengelig for publikum og kan n\u00e5s via en \u00e5pen trapp p\u00e5 baksiden av bygningen. Bygningen st\u00f8ttes av en st\u00e5linnrammet konstruksjon og inneholder ca kvadratmeter med kontorlokaler. De store, \u00e5pne kontoromr\u00e5dene med fritt plasserte installasjoner skaper et godt arbeidsklima. Brukerne kan nyte den spektakul\u00e6re panoramautsikten over havnen gjennom byggets store glassfasader. Bygget har f\u00e5tt en rekke priser: Building of the year 2005, AIV Architekten- und Ingenieurverein Hamburg e.v. German steel construction award 2006, distinction Hypo Real Estate architecture award 2006, distinction Balthasar-Neumann-Preis 2008, shortlisted BDA Hamburg architecture award 2008, 2nd prize BDA Hamburg / Die Welt Hamburg audience award of architecture 2008 Erfaringer fra Hafencity: Spesielt imponert over dimensjonen p\u00e5 byfornyelsen i sentrale Hamburg. Store grep som gj\u00f8res i forkant av utbyggingen hvor all infrastruktur og offentlig kommunikasjon sikrer tilgjengelighet for alle brukere fra dag 1. P\u00e5 tross av sv\u00e6rt d\u00e5rlige grunnforhold (og vanskelige tider \u00f8konomisk) tar de p\u00e5 seg store investeringer under bakke til kollektive transporttilbud. Utgraving av kanaler som gir sv\u00e6rt verdifulle rekreasjonsomr\u00e5der for hele byen og \u00f8ker verdien av \u00e5 bosette seg i sentrale bystr\u00f8k. De hadde vel i dag ca mennesker som bodde i sentrale Hamburg og ambisjonen var mennesker i indre kjerne. Det regnet m\u00e5let regnet de med \u00e5 n\u00e5 de neste \u00e5r. Har vi noe \u00e5 l\u00e6re av dette? Sentralisering fremfor satellitt utbygging? Er det mulig og \u00absette\u00bb den fremtidige byen v\u00e5r innenfor de tre sentrale sentre, Stavanger, Sandnes og Sola? Hvilken fremtidsby vil et slikt areal kunne gi og hvilke offentlige kommunikasjons\u00e5rer trenges for \u00e5 fange opp brukerne her? Hvilken vekstmulighet gir dette til v\u00e5r fremtidsby og hvordan vil sentrale myndigheter se p\u00e5 en slik plan, hvilken drahjelp vil vi kunne f\u00e5 fra Staten her? Setter vi passerspissen i midten av denne aksen kan man n\u00e5 alt innenfor 1 times gange, 30 min p\u00e5 sykkel og 15 min med annen transport som buss, bane og bil. 13\n\n\n\n14 Studietur for Stavanger S\u00f8r. Gr\u00f8nn By arrangerte h\u00f8sten 2012 studietur til London for ledelse og styre i Stavanger S\u00f8r. Form\u00e5l: Presentasjon av prosjekter med h\u00f8y milj\u00f8profil og Breeam sertifiserte bygg. Innf\u00f8ring i planprosesser og anvendelse av ny teknologi. Presentasjon av masterplaner for store byutviklingsprosjekt. Befaring South Bank og East London. Befaring Olympiabyen og byomformingsomr\u00e5det King Cross Befaring av enkeltbygg og utbyggingsomr\u00e5der. Emirates Cable Car to Royal Docks Visit to Siemens Global Sustainability Centre 'The Crystal' The Crystal er et eksperiment bygg basert p\u00e5 fremtidens teknologi. Bygningen huser verdens st\u00f8rste utstilling fokusert p\u00e5 urban b\u00e6rekraft. Det er et av verdens ledende senter for dialog, oppdagelse og l\u00e6ring. Senteret skal avsl\u00f8re utfordringer som byene st\u00e5r overfor, og hvordan vi kan redusere byenes milj\u00f8p\u00e5virkning ved hjelp av b\u00e6rekraftige teknologier. Senteret skal inspirere til dialog om en felles b\u00e6rekraftig fremtid: hvordan vi bor i byer, hvor utfordringene ligger, hvordan vi kan gj\u00f8re dem mer attraktive og skape balanse mellom milj\u00f8, \u00f8konomi og livskvalitet. The Crystal er m\u00f8teplass for statsledere, byplanleggere, beslutningstakere, politikere, arkitekter, forskere og eksperter p\u00e5 infrastruktur samt utenlandske gjester og pedagogiske grupper, fra skolebarn til post-graduate studenter. The Mayor of London, Boris Johnson uttalte ved \u00e5pningen av senteret: \"It is a clear sign of the confidence in London's ability to nurture and support eco-enterprises that Siemens has chosen to locate its flagship centre of sustainability here in the UK capital. The Crystal is set to sit at the heart of a brand new Green Enterprise District, which will sweep across east of the city. We envisage that the district will be a vibrant, international hub incubating dozens of low carbon businesses.\" Boris Johnson, Mayor of London 14\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "788ea5fe-ec8f-43f7-a1f5-7eca313c4c60"}
+{"url": "https://snl.no/gitarfisker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:46Z", "text": "# gitarfisker\n\n hairokker*, Rhinobatidae*\n\nGitarfisker, bruskfiskefamilie i ordenen skater. 45 arter i tropiske hav, kan ogs\u00e5 forekomme i brakk- og ferskvann. Kroppsformen ligger mellom haienes og skatenes. Brystfinnene er sm\u00e5 og brukes ikke til fremdrift. De fleste under 1,5 m lange, men kan bli opptil 3 m. F\u00f8der levende unger.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gitarfisker. (2012, 5. juni). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/gitarfisker.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Skater \n", "language": "no", "__index_level_0__": "661e946b-67bc-41be-b275-9d07b66f0440"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Doktor_Faustus_(Thomas_Mann)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:36Z", "text": "\n\nF\u00f8rsteutgave av *Doktor Faustus*, 1947\n\n***Doktor Faustus*** er en roman av den tyske forfatteren Thomas Mann, utgitt 1947. I denne romanen benytter Thomas Mann den gamle tyske Faust-myten, om mannen som selger sin sjel til djevelen.\n\n## Romanens forhold til \u00f8vrig Faust-litteratur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nB\u00e5de Marlowe og Goethe har benyttet denne myten i sine skuespill \u2013 henholdsvis *Doctor Faustus* og *Faust*. I Manns verk finner vi innslag b\u00e5de av folkebokens Faust, som Marlowes skuespill legger seg tett opptil, og Goethes friere bearbeidelse. P\u00e5virkningen fra Goethe finner vi imidlertid f\u00f8rst og fremst gjennom en rekke sitater, mens Mann tematisk g\u00e5r tilbake til den opprinnelig folkelige Faust-beretningen. I motsetning til de fleste tidligere arbeider gir han ikke noe skinn av at det handler om den historiske Johann Faust, men legger handlingen til sin samtid og til det borgerlige, kultiverte Tyskland i f\u00f8rste halvdel av 1900-tallet. F\u00f8rst og fremst er dette et verk preget av Thomas Mann selv, b\u00e5de temamessig og innholdsmessig.\n\nDette er Manns siste store verk, og byr p\u00e5 mange ulike aspekter og ulike tolkningsmuligheter. Til tross for at Mann selv i sitt verk *Die Entstehung des Doktor Faustus. Roman eines Romans*^(\\[1\\]) har skrevet utf\u00f8rlig om hva som inspirerte ham til \u00e5 skrive denne romanen, og om psykologiske, musikkfaglige, filosofiske, etiske og religi\u00f8se tanker han gjorde seg under arbeidet med boka, forblir meningene mange om hva som er det viktigste tema eller budskap i det ferdige verket. Dette er helt i tr\u00e5d med Thomas Manns kultursyn, idet han satte opp som et slags ledemotto for sitt virke \"Tvetydighet som system\", og han har uttalt at kunst som er verdt navnet gjenspeiler \"selve livets tvetydighet\". En \"sannhet er\", sier han i et intervju, \"tre- til firedimensjonal og kan i heldigste fall forestilles, men aldri sies\".^(\\[2\\])\n\nI et brev til Paul Amann 21. oktober 1948 kalte han romanen sitt livs skriftem\u00e5l og fortsatte:^(\\[3\\])\n\n\n\nZeitbloom er en parodi p\u00e5 meg selv. I Adrians v\u00e6rem\u00e5te er det mer av min egen enn man skulle tro - og skal tro.\n\n\n\nEn kan lese den som en litter\u00e6r innfallsvinkel til europeisk musikkhistorie i f\u00f8rste halvdel av det 20. \u00e5rhundre, eller som en roman f\u00f8rst og fremst om den oppdiktede komponisten Adrian Leverk\u00fchn. Men de religi\u00f8se og eksistensielle undertonene er sv\u00e6rt tydelige. Da Thomas Mann skrev romanen, var andre verdenskrig avsluttet to \u00e5r tidligere, og romanen omhandler indirekte nazistenes ugjerninger og hvordan mennesker som i utgangspunktet sto langt fra denne ideologien ble trukket inn i dem. I de f\u00f8rste etterkrigs\u00e5rene var denne tolkningen n\u00e6rmest ener\u00e5dende. Dette er forst\u00e5elig, ut fra det n\u00e6re historiske perspektivet, og det faktum at Mann dro i eksil kort tid etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen og under krigen lot seg verve til antinazistisk propaganda.En annen \u00e5rsak til at en slik fortolkning slo rot, er muligens en forveksling mellom Thomas Manns verk og s\u00f8nnen Klaus Manns roman *Mephisto* (*Mefisto*), som utkom 1936, og forteller om skuespilleren Hendrik H\u00f6fgen, som var bygget p\u00e5 en virkelig person Gustaf Gr\u00fcndgens, som finner seg til rette under tysk nasjonalsosialisme til fordel for sin egen karriere.\n\nSelv om det utvilsomt er en kobling mellom Adrian Leverk\u00fchns og det nasjonalsosialistiske Tysklands skjebne, noe som understrekes ved at deres sammenbrudd faller sammen i tid, er det som alltid n\u00e5r Thomas Mann er p\u00e5 sitt beste en dobbelt eller flerdobbelt bunn, slik han selv er inne p\u00e5 i sitt brev til Paul Amann. Etter hvert som krigen kom p\u00e5 avstand, har det da ogs\u00e5 blitt vanlig \u00e5 se verket i et videre perspektiv, dels som en lodding av den tyske folkesjel, dels som en kritikk av den protestantiske pliktmoral. En alternativ synsvinkel har v\u00e6rt at det dreier seg om den demoniske og megalomane siden ved hele den europeiske kultur.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** T. Mann: *Die Entstehung des Doktor Faustus. Roman eines Romans*, Fischer Taschenbuch, Frankfurt am Main 2001, ISBN 3-596-29427-4\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32fcbd3b-1a60-4936-8e3e-39e900a09cb7"}
+{"url": "http://bestekredittkort.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00312-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:08Z", "text": " \n\n## mandag 30. april 2012\n\n### Eget design p\u00e5 ditt kredittkort\n\nKredittkortene i dag f\u00e5r flere fordeler enn noen gang. Du har rabatter, ulike tilbakebetalingstider, forsikringer inkludert og cashback. Noe av det som har kommet i nyere tid er ogs\u00e5 mulighetene for egne design p\u00e5 kredittkortene. Dette har ingen \u00f8konomiske fordeler, men er en litt artig m\u00e5te \u00e5 kunne skille seg litt ut.\n\n \nKredittkort leverand\u00f8rene vil gjerne skille seg ut og gi deg som kunde mest mulig valgmuligheter og dette er kun en litt artig detalj. Designet p\u00e5 kredittkort har som regel kun v\u00e6rt preget av enkle linjer, b\u00f8lger eller lignende i forskjellige farger, prydet med logoen til kredittkortselskapet. Det du har muligheten til hos flere n\u00e5 er \u00e5 velge blant flere design p\u00e5 kredittkortene, eller bruke en liten editor til \u00e5 laste opp egne bilder eller et design du har laget selv i Photoshop om du kan dette.\n\n \nHvem har vel ikke lyst til \u00e5 ha et eget spesielt kredittkort som gir litt ekstra oppmerksomhet. Kan v\u00e6re en god \"ice breaker\" n\u00e5r du er ute p\u00e5 byen eller kun innom en butikk, og \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt med noen foran eller bak deg i k\u00f8en.\n\n \nUansett om det er stilig eller ikke, s\u00e5 vil nok det viktigste v\u00e6re de andre fordelene med kredittkortet enn akkurat designet. Tenk f\u00f8rst og fremst p\u00e5 hva du skal bruke kredittkortet til og se om de som kan tilby eget design passer deg, hvis ikke r\u00e5der jeg deg til \u00e5 heller velge et som har egenskaper som vil gj\u00f8re deg \u00f8konomisk nytte.\n\n \nKredittkort kl. \n\n12:45 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 12. mars 2012\n\n### Kredittkort gjeld\n\nKredittkort gjeld kan presse folk over kanten og f\u00e5 dem til \u00e5 gj\u00f8re ting de normalt ikke ville gj\u00f8re. De ser ikke noe lys i enden av tunnelen og tyr til desperate midler for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se sine kreditt problem. \n \nMengde gjeld bestemmer, delvis, hvordan stresset og desperat en person er som en f\u00f8lge av \u00f8konomiske problemer. Men hva som for\u00e5rsaket den gjeld og hvordan man avtaler med disse \u00f8konomiske forpliktelser forteller mer enn mengden av gjeld om en persons p\u00e5litelighet, troverdighet, og dom. \n \nHvis en person ikke er p\u00e5 feil for de \u00f8konomiske problemene og arbeider med dem p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te, er sikkerhet bekymring vesentlig lindres. P\u00e5 den annen side, gjeld skyldes uansvarlig eller impulsiv atferd eller ved gambling, alkohol misbruk eller narkotikamisbruk er en alvorlig bekymring. En person som er uansvarlig \u00e5 oppfylle \u00f8konomiske forpliktelser kan v\u00e6re uansvarlig \u00e5 oppfylle andre forpliktelser, som \u00e5 f\u00f8lge reglene for beskyttelse av gradert informasjon. \n \nFinansiell stress er vanlig blant en stor del av befolkningen. Mange umodne unge g\u00e5r gjennom en periode med vanskeligheter med \u00e5 tilpasse seg fristelser av enkel kreditt. De fleste mennesker med \u00f8konomiske problemer ikke se kriminalitet som en hensiktsmessig middel til \u00e5 l\u00f8se sine problemer, men de f\u00e5 som gj\u00f8r det er en alvorlig bekymring. Av nyere spioner som forr\u00e5dte sitt land for penger, ble om lag halvparten motivert av noen reell eller oppfattet presserende \u00f8konomiske behov, og omtrent halvparten av personlig gr\u00e5dighet. Gr\u00e5dige mennesker har ofte en tvangsmessig behov for penger eller varer som et m\u00e5l p\u00e5 suksess eller som en kilde til selvtillit, innflytelse, makt eller kontroll. \n \n\u00d8konomiske problemer kan f\u00f8re til at folk ty til det ekstreme. Dette har skjedd mange ganger i det milit\u00e6re og regjeringen. Et individ kommer i gjeld og tyr til stjeling milit\u00e6r eller forretningshemmeligheter og selger dem til andre regjeringer for raske penger. De fleste mottar ikke nok til \u00e5 betale regningene sine, fortsetter \u00e5 gi informasjon, og til slutt blir fanget og fengslet. \n \nHvis du har n\u00e5dd det du tror er slutten p\u00e5 tauet ditt, ikke ta slike drastiske tiltak. Det finnes m\u00e5ter \u00e5 komme seg ut av gjeld og den starter med \u00e5 f\u00e5 organisert, skape og holde seg til et budsjett, og chipping bort p\u00e5 gjelden litt etter litt. \n \nDine \u00f8konomiske problemer vil ikke l\u00f8ses over natten. Men, med utholdenhet, kan du f\u00e5 ut tr\u00f8bbel.\n\n Lagt inn av \nKredittkort kl. \n\n12:05 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 13. februar 2012\n\n### Kredittkort for deg som er 18 \u00e5r\n\nEr du kun 18 \u00e5r, s\u00e5 er mulighetene litt begrenset n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 kredittkort. Uansett s\u00e5 er det s\u00e5 mange fordeler med kredittkort at det kan l\u00f8nne seg \u00e5 skaffe et. Noen av fordelene er rabatt p\u00e5 drivstoff, opptjening av poeng ved reiser, gratis reiseforsikring om du betaler minst 50 % av reisen med kredittkortet og oppsamling av bonus ved kj\u00f8p i forskjellige butikker. Derfor er det dumt og ikke f\u00e5 seg et kredittkort. Er du s\u00e5 ung er det derimot vanskeligere \u00e5 f\u00e5 kredittkort dersom du ikke har jobbet n\u00e5r du var 17 \u00e5r, for da har du ingen inntekt \u00e5 vise til p\u00e5 selvangivelsen som kredittkortselskapene ofte krever i s\u00f8knadsprosessen. Har du derimot inntekt \u00e5 vise til vil det ikke v\u00e6re noe problem. \n \nGrensen for kreditten vil nok uansett bli rundt 5000 kroner som en start. Viser du dem at du bruker kredittkortet aktivt og betaler i tide vil du etter kun f\u00e5 m\u00e5neder etterp\u00e5 kunne kontakt kredittkortselskapet og snakke med dem om en \u00f8kning av kredittgrensen din, for da bygger du opp en tillit til selskapet. De stoler mer p\u00e5 at du ogs\u00e5 i fremtiden klarer \u00e5 betale regningene dine. \n \nEnklest er det \u00e5 kontakte din private bank via nettet eller opps\u00f8ke dem, s\u00f8ke om et kredittkort via dem, side de allerede vet litt om deg fra f\u00f8r og kan se p\u00e5 historikken som du har. Har du bankkort, bankkonto og kanskje noen forsikringer i banken er du ansett som en totalkunde og kan dermed f\u00e5 et kredittkort med i pakken som totalkunde.\n\n Lagt inn av \n\nKredittkort kl. \n\n05:10 Ingen kommentarer: \n\n### Kredittkort uten kredittsjekk\n\nHvorfor vil du egentlig ha et kredittkort uten kredittsjekk? Det kan v\u00e6re for at du har problemer med \u00e5 betale gjelden du allerede har. Et kredittkort vil i de fleste tilfeller ikke kunne hjelpe deg videre her. Det vil bare medf\u00f8re at du igjen vil f\u00e5 mer gjeld som du ikke klarer \u00e5 betjene. I noen tilfeller kan det ogs\u00e5 v\u00e6re l\u00f8sningen om du ikke f\u00e5r andre typer l\u00e5n som private l\u00e5n og forbruksl\u00e5n. Uansett vil ikke kredittkortselskapene gi deg et kredittkort uten at du kan vise til noen form for inntjening, for de vil ha pengene sine. \n \nDu m\u00e5 derfor angripe situasjonen litt annerledes, om du s\u00f8ker p\u00e5 et kredittkort og du ikke f\u00e5r innvilget kredittkortet, s\u00e5 ta kontakt med kredittkortutstederen og sp\u00f8r etter hvorfor. \n \nSom oftest vil det v\u00e6re at du har en betalingsanmerkning, den kan du heldigvis lett f\u00e5 fjernet. Kredittopplysningsselskapene skal fjerne opplysningene om betalingsanmerkninger s\u00e5 snart de er gjort opp. Du m\u00e5 derfor finne en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 betalt dem og s\u00e5 kontakte dem for \u00e5 fjerne betalingsanmerkningene. Det blir som oftest gjort i l\u00f8pet av f\u00e5 dager. P\u00e5 den m\u00e5ten kan du p\u00e5 nytt s\u00f8ke om et kredittkort. \nOm du derimot ikke har mulighet, men kan vise til l\u00f8nnsgrunnlag, s\u00e5 kan du kontakte kredittkortselskapet og sp\u00f8rre dem om du kan bruke kredittkortet til refinansiering av annen gjeld, og s\u00e5 betale ned p\u00e5 kredittkortet fordelt p\u00e5 flere m\u00e5neder. Det er en dyrere l\u00f8sning, men er du i knipe s\u00e5 vil det i hvert fall l\u00f8se betalingsanmerkningene dine. \n \nDessverre s\u00e5 er det alts\u00e5 ikke noe kredittkortselskap som vil utstede et kredittkort uten kredittsjekk, men pr\u00f8v \u00e5 s\u00f8k uansett.\n\nKredittkort kl. \n\n05:08 Ingen kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46dec329-e93b-42f4-8805-46e325658a22"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/allied_telesis_lanserer_vpn-ruter/38549", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:05Z", "text": "# Allied Telesis lanserer VPN-ruter\n\n - 19\\. april 2007 - 14:00\n\n\n\nAllied Telesis AT-AR770S\n\nRuteren fra AT lanseres med navnet AT-AR770S. Den kommer blant annet med QoS, og er den f\u00f8rste ruteren fra AT med gigabit b\u00e5de for WAN og LAN, med to kombinerte WAN-porter (SFP eller kobber (gigabit)) og fire LAN-porter i gigabit kobber.\n\nAT-AR770S kan kj\u00f8re en Stateful Inspection Firewall med NAT, QoS, og IPSec VPN-terminering p\u00e5 en gang. I tillegg har VPN-ruteren funksjon for \u00e5 oppdage og hindre inntrengning. Den har filtrering basert p\u00e5 maskinvare, trafikkfiltrering og aktivitetsregistrering.\n\nQoS-funksjonen skal gjenkjenne telefoni-, video- og applikasjonstrafikk med h\u00f8y prioritet, slik at serviceniv\u00e5et for disse blir opprettholdt selv om nettverket er overbelastet. Funksjonen kan brukes i IPv6- og IPv4-tunneller, samt i individuelle IPSec-tunneller over GRE.\n\nATs ruter kan administreres og kontrolleres via et kommandolinjegrensesnitt. Et webgrensesnitt vil bli tilgjengelig med kommende programvare-versjoner. Ruterens SNMP-st\u00f8tte inkluderer SNMPv3.\n\n*(Kilde: Pressemelding fra Allied Telesis)*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dfdd967-5bbf-4aec-888e-0f697e1bcccf"}
+{"url": "http://www.lexiophiles.com/norsk/slikking-suging-blasing-slurping-of-draing-oralsex-pa-ulike-sprak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:24Z", "text": "# Slikking, suging, bl\u00e5sing, slurping of draing: oralsex p\u00e5 ulike spr\u00e5k\n\nJuly 21, 2014 bab.la member Comments Off on Slikking, suging, bl\u00e5sing, slurping of draing: oralsex p\u00e5 ulike spr\u00e5k\n\nSom lingvist er det helt naturlig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved ord og uttrykk som er semantisk inkonsistente, og seksuell terminologi er intet unntak. Hvorfor heter det p\u00e5 engelsk \"blowjob\" (*bl\u00e5sejobb*) n\u00e5r verbet er \"to suck\" (*\u00e5 suge*)? Er andre spr\u00e5k like inkonsistente? Er \"\u00e5 slikke\" det eneste verbet som beskriver cunnilingus? Denne artikkelen vil ikke l\u00e6re deg hvilke strategier du b\u00f8r ta i bruk p\u00e5 soverommet (det finnes andre nettsider for s\u00e5nt), men gi deg en liten innf\u00f8ring i ord og uttrykk for oralsex p\u00e5 ulike spr\u00e5k.\n\n**Fellatio: pipekutting, fl\u00f8ytespilling og amming**\n\n\"Fellatio\" kommer fra latinske \"fellare\" (*\u00e5 suge*). De fleste spr\u00e5k ser ut til \u00e5 foretrekke *\u00e5 suge* fremfor *\u00e5 bl\u00e5se* n\u00e5r det gjelder utf\u00f8ringen av oralsex (svensk/dansk: *suge*, italiensk: *succhiare*, fransk: *sucer*, russisk: \u0441\u043e\u0441\u0430\u0442\u044c, portugisisk: *chupar* osv.). Ett unntak er tyske \"blasen\" (*\u00e5 bl\u00e5se*). Det er derimot mange andre varianter. I Nederland blir utf\u00f8relsen av en blowjob kalt \"pijpen\" (*\u00e5 pipe*), mens substantivet, \"pijpbeurt\", bokstavelig betyr *pipeturen* (som i *det er din tur*). Dette har antageligvis med piper\u00f8yking \u00e5 gj\u00f8re (suging, alts\u00e5), ikke pipespilling, som heller involverer bl\u00e5sing. Franskmenn bruker ogs\u00e5 \"pipe\" om blowjob, men smertefullt nok bruker de verbet \"tailler\" (*\u00e5 kutte* \\[noen en pipe\\]). Etter semantikken \u00e5 d\u00f8mme, ser det ogs\u00e5 ut til at tyrkisk fellatio involverer noen r\u00f8ffe teknikker: ordet for blowjob er \"sakso\", som antageligvis kommer fra saksofon. Derimot *spiller* de ikke instrumentet: \"sakso \u00e7ekmek\" (utf\u00f8re fellatio) blir direkte oversatt til noe \u00e1 la *dra i saksoen.* \u00c6vv. Ogs\u00e5 tyske og franske soveromsuttrukk har musikalske konnotasjoner: fellatio blir beskrevet med akk s\u00e5 poetiske \"jouer de la trompette\", fransk for *\u00e5 spille trompeten,* eller tyske \"die Fl\u00f6te spielen\" (*\u00e5 spille fl\u00f8yte* (omtrent s\u00e5 kreativt det kan bli fra en nasjon som omtaler oralsex som \"Oralverkehr\" (*oraltrafikk*)). Og mens vi er inne p\u00e5 tysk-franske forbindelser: et tysk alternativt uttrykk for blowjob er \"es Franz\u00f6sisch machen\" (*\u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 den franske m\u00e5ten*). Hvorfor tyskere forbinder fellatio med fransk kultur er usikkert, men spanjoler har den samme assosiasjonen: der kalles blowjob \"un franc\u00e9s\" (*en fransk*). Apropos romansk kultur: I Italia g\u00e5r blowjob under det sv\u00e6rt s\u00e5 romantiske \"pompa\" (*pumpe*) eller \"pompino\" (fra \"pompina\": *liten pumpe).* De to uttrykkene indikerer ikke ulike st\u00f8rrelser p\u00e5 utstyret, men kan brukes om hverandre. Et annet italiensk ord for fellatio er \"bocchino\", som enten kommer fra *munnstykke* eller *liten munn*. I Brasil er de ogs\u00e5 opphengte i munner og deres volum: P\u00e5 portugisisk heter blowjob \"boquete\", som betyr *liten munn* eller *lite hull*. Man kan ogs\u00e5 nevne at Boquete er navnet p\u00e5 en liten by i h\u00f8ylandet i Panama. Den lange listen med portugisiske termer for fellatio inkluderer ogs\u00e5 \"mamada\" (*\u00e5 amme*), som i beste fall er anatomisk pussig, det s\u00f8te uttrykket \"tomar ch\u00e1 de miapica\" (*\u00e5 drikke min pikks te*) eller \"chupar rola\" (*\u00e5 suge fuglen min*). Italienere har ogs\u00e5 en greie for fugler: et alternativt uttrykk for blowjob er \"succhiare l'uccello\" (*\u00e5 suge fuglen*), mens et kvinnelig underliv kan g\u00e5 under navnet \"passera\" (fra \"passero\": *spurv*). Apropos dyreassosiasjoner: \"stok slobberen\", atter et nederlandsk uttrykk for blowjob, betyr bokstavelig *pinneslurping*, men verbet \"slobberen\" blir oftest brukt om slurpingen til en drikkende hund.\n\n**Cunnilingus: froskekyssing, teppeslikking og falling**\n\nCunnilingus kommer fra latinske \"cunnus\" (*vulva*) + \"lingere\" (*\u00e5 slikke*). De moderne uttrykkene for cunnilingus er jevnt over mindre varierte og kreative, noe som muligens skyldes at kvinnen i \u00e5revis har st\u00e5tt i bakgrunnen seksuelt. P\u00e5 de fleste spr\u00e5k brukes verbet *\u00e5 slikke* (fransk: *l\u00e9che*, portugisisk: *lamber*, tyrkisk: *yalamak*, tysk: *lecken* etc.). P\u00e5 fransk og engelsk kan man ogs\u00e5 i et lidenskapelig \u00f8yeblikk bruke verbet *\u00e5 spise* (*eat my pussy*), men denne vulg\u00e6re varianten blir av en eller annen grunn ikke brukt i de andre spr\u00e5kene i unders\u00f8kelsen. P\u00e5 portugisisk kan man bruke det eksotiske uttrykket \"beijar a perereca\", som direkte oversatt betyr *\u00e5 kysse frosken*. Andre portugisiske uttrykk er \"lamber carpete\" (*\u00e5 slikke teppet*) og \"cair de boca\" (*\u00e5 falle med munnen*). S\u00e5nt kan skje den beste. Det nederlandske ordet for cunnilingus er \"beffen\", som enten kommer fra h\u00f8ytyske \"Befze\" (*leppe*), eller fra \"bef\", nederlandsk for *pelsk\u00e5pe* (mmm, digg). Ikke n\u00f8dvendigvis semantisk relatert, men \"bef\" er ogs\u00e5 det nederlandske navnet p\u00e5 en formell krage som ble brukt av prester og advokater for noen \u00e5rhundrer siden (se venstre). En annen interessant ting er at mange spr\u00e5k refererer til vaginaen som en katt (e.g. engelsk: *pussy*, nederlandsk: *poesje*, fransk: *chatte*), mens den i skandinaviske land heller blir kalt mus. B\u00e5de Tom og Jerry hadde f\u00f8lt seg be\u00e6ret.\n\nFor \u00e5 oppsummere: Det er en jungel av ord og uttrykk for oralsex der ute, og en bokstavelig tolkning er generelt ikke \u00e5 anbefale.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67ba5e4e-72ea-49a4-8f15-dea6546ee29c"}
+{"url": "http://so-mee.blogspot.com/2010/12/happy-happy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:04Z", "text": "## 30.12.2010\n\n### Happy happy\\!\n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Concept Interiors30. desember 2010 kl. 21:26\n \n godt nytt\u00e5r, gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge bloggen din videre neste \u00e5r:)\n \n2. \n \n re:signert30. desember 2010 kl. 22:04\n \n Supermasse fint her. HIlser og blogginlegg\\!\\! Artig med julebord da. Dans, mat , folket og stedet. Snart igjen h\u00e5per jeg :-) MAnge varme og kreative hilsener for det nye \u00e5ret\\!\\!\\! Mvh. Signe\n \n## About me...\n\n - Trine Thorsen \n Norwegian based photographer. Loving everything exquisite and eyecandy. Beautiful images, great recipes, tasty food, cute things, smart solutions, good ideas. Old design, redesign and new thinking. Rust, objects with soul and a lots of history. When I am not taking pictures, I am busy renovating a big, old house from 1928.\n\nIf you don\u00b4t I won\u00b4t be upset and I\u00b4ll let you use the image on your blog (NOT for commercial purposes\\!). *But* the criteria is to credit me (AND the stylist if there\u00b4s one) and link to my (our) website and/or blog.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cc065a4-f9a5-4efe-900a-7dc3dedaa34c"}
+{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1300497068_akkurat_no_tenkjer_eg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:22Z", "text": "## \n\n### akkurat no tenkjer eg p\u00e5.\n\nthe last friday in august. dette. weekend. dette. \nog dette. \u00e5h, gi meg v\u00e5r i oslo. snart snart snaaaart. \n \n \n \n*today i'm thinking about this. longing for spring in oslo.*\n\n21.mar.2011 @ 21:04 om oslo. link \n \nja, v\u00e5r i oslo og drammen, snart v\u00e6r s\u00e5 snill\\!\n\n\\<3 fine bilete\n\ni dag var det litt v\u00e5r. vi solte oss ute p\u00e5 benkene istedet for \u00e5 ha fysikktime, og sn\u00f8en smelter utover asfalten og gj\u00f8r at den er v\u00e5t og t\u00f8rr p\u00e5 samme tid.\n\nDjesses kor flink du e \u00e5 ta bilda - skr\u00e5lla bare fort nedover - NYDELIG\\! m\u00e5tte bare si det\\! :) min f\u00f8rste kommentar p\u00e5 blogg.no noensinne\\! :) LYKKE te me alt du gj\u00f8r\\! :)\n\nFine bilder :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8d65a12-da12-4419-a474-a552cd4652b4"}
+{"url": "https://snl.no/eisteddfod", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:26Z", "text": "# eisteddfod\n\n eist\u02c8e\u00f0v\u00e5d el. ist\u02c8e\u00f0v\u00e5d\n\nEisteddfod, walisisk kulturstevne til fremme av keltisk kultur, med konkurranser i musikk, solo- og korsang, deklamasjon, diktning og skuespill. Walisisk spr\u00e5k er gjennomf\u00f8rt ved arrangementene. De fleste er lokale, men hvert \u00e5r er det en nasjonal eisteddfod for hele Wales. Det blir ogs\u00e5 holdt en \u00e5rlig internasjonal eisteddfod i Llangollen, med deltagelse fra flere land. Norge har ogs\u00e5 v\u00e6rt representert.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Eisteddfod. (2012, 8. juni). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/eisteddfod.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Musikkfestivaler og musikkpriser \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eda651e6-aff0-432c-bf2e-bac48a71e408"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/trotskij-i-norge-oddvar-h%C3%B8idal-9788243004542", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:01Z", "text": "##### Omtale Trotskij i Norge\n\n Trass i stor motstand fra borgerlig side ga den norske regjeringen Trotskij asyl i Norge i 1935. Lenge levde han relativt fredelig og fritt p\u00e5 H\u00f8nefoss. Men situasjonen ble dramatisk annerledes da Stalins Moskvaprosesser startet og Trotskij sto anklaget for \u00e5 ha organisert terroristaktivitet mot kommunistpartiet. Russerne ut\u00f8vde kraftig diplomatisk press mot den norske regjeringen. Trotskij ble internert p\u00e5 Sundby i Hurum og senere deportert til Mexico. Boka dekker Trotskijs opphold i Norge, hans tidlige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme inn i Norge og hans innvirkning p\u00e5 norsk politikk etter at han forlot landet. Det ligger et mange\u00e5rig solid kildearbeid bak boka, og den gir et unikt innblikk i en av mellomkrigstidens store politiske kontroverser i Norge.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff009b13-8c57-45e2-89d8-0c7d048987ab"}
+{"url": "https://www.kayak.dk/Moncton-Hoteller-Crowne-Plaza-Moncton-Downtown.39336.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:36Z", "text": "Beliggenhed\nCrowne Plaza Moncton-Downtown ligger lige i hjertet af Moncton, inden for g\u00e5afstand fra Moncton Market og Moncton Capitol Theatre. Dette hotel med milj\u00f8venlig profil ligger i n\u00e6rheden af Thomas Williams House og Theatre L'Escaouette.\n\nV\u00e6relser\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 191 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser. Med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og der tilbydes kabelprogrammer som underholdning. Badev\u00e6relserne har gratis toiletartikler og h\u00e5rt\u00f8rrer. Faciliteter inkluderer telefon, samt skrivebord og gratis aviser.\n\nFaciliteter\n\nG\u00e5 ikke glip af de mange rekreative tilbud, inklusive en indend\u00f8rs pool, en sauna og d\u00f8gn\u00e5bne fitnessfaciliteter. Dette hotel tilbyder desuden gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang, concierge-tjenester og babysitning/b\u00f8rnepasning (till\u00e6gsgebyr).\n\nSpisning\n\nTilfredsstil din appetit i dette hotels restaurant, der serverer morgenmad, frokost og aftensmad. Stedet har ogs\u00e5 en kaffebar/caf\u00e9, hvor du kan v\u00e6lge at spise, og der tilbydes desuden roomservice d\u00f8gnet rundt. Der er en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til gratis internetforbindelse via kabel, et forretningscenter og gratis aviser i lobbyen. Planl\u00e6gger du et arrangement i Moncton? P\u00e5 dette hotel er der et omr\u00e5de p\u00e5 14000 kvadratmeter til r\u00e5dighed, best\u00e5ende af konferencelokaler og m\u00f8delokaler. En lufthavnsbus tur-retur er gratis (efter anmodning).\n\n - Service\n \n 7.6 \"God service.\"\n \n 8.2 \"**82%** fandt, at personalet var meget venligt.\"\n \n 9.2 \"**92%** sagde, at personalet i receptionen var storartet.\"\n \n 7.0 \"**70%** mente, at betjeningen var meget professionel.\"\n \n 8.3 \"**83%** fandt, at servicen i restauranten var en af de bedste.\"\n\n anmeldt fra \n very good location, close to shopping and restaurants. also close to Farmers market (Sat.). I like that area to walk and shop. Nice rooms and many extras in the hotel such as pool and exercise area, a few restarants, the room had a coffeee machine and microwave and frig. The room was large. I could hear people in the hall talking easily. The doors don't seem to be sound proof. thye charge for parking.\n Anmeldt den nov. 2010 af Anonym\n very good location, close to shopping and restaurants. also close to Farmers market (Sat.). I like that area to walk and shop. Nice rooms and many extras in the hotel such as pool and exercise area, a few restarants, the room had a coffeee machine and microwave and frig. The room was large. I could hear people in the hall talking easily. The doors don't seem to be sound proof. thye charge for parking.\n Anmeldt den nov. 2010 af Anonym\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4642fe89-c081-45d5-86a5-507c41549dd5"}
+{"url": "http://secretdiamond.no/ebay-dress/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:00Z", "text": "#### **Vi holder p\u00e5 \u00e5 flytte\u00a0som gj\u00f8r\u00a0er det ikke hyppige innlegg fra oss, men fortvil ikke.. Er tilbake p\u00e5 ny\u00e5ret - 2017 med mye spennende nyheter\u00a0\u2665**\n\n\u00a0\n\n\n# Ebay Dress\n\n** June 20, 2015May 2, 2016 ** Veronika Secret Diamond\n\nKj\u00e6re Diamonds,\n\nEndelig funker nettsiden igjen. Den har vert nede en liten stund da jeg har hatt problemer med \u00e5 laste opp bilder. I mellomtiden har jeg holdt p\u00e5 med det hemmelige prosjektet som jeg skal r\u00f8pe il\u00f8pet av sommeren, og g\u00e5tt litt amok p\u00e5 kl\u00e6r.. Oh yes.. Hvem elsker ikke kl\u00e6r? Ok, jeg kan skj\u00f8nne at dem som sliter med \u00e5 finne kl\u00e6r som passer til kroppsfasongen\u00a0vil tenke.. Nei.. Kl\u00e6r er IKKE noe g\u00f8y for 5 \u00f8re.. Jeg vet.. For jeg har vert der.. Var s\u00e5 tynn att alle kl\u00e6rne bare skled av meg igjen.. xs var for stort for meg.. Fantes ingenting g\u00f8y i \u00e5 shoppe kl\u00e6r.. Det var bare slitsomt og trist.. Men gav aldri opp med \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene mine. Etter jeg har lagt p\u00e5 meg betydelig flere kiloer, kan jeg endelig ha p\u00e5 meg kl\u00e6r som sitter igjen.. S\u00e5 da m\u00e5tte jeg f\u00e5 tak i denne s\u00f8te kjolen fra Ebay.. Lett, luftig og passer til alt \ud83d\ude42 N\u00e5 skal jeg videre og ha enda en photoshoot, Love IT\\! \u00d8nsker dere alle Diamonds en nydelig helg. Husk at du er verdifull \u2665\n\n\n\n\n\n## 2 thoughts on \"Ebay Dress\"\n\n1. **Sandra Walle** says:\n \n June 21, 2015 at 2:12 am\n \n Den var kjempe skj\u00f8nn\\! \n Ja, er en stor ebay kj\u00f8per \ud83d\ude42\n \n Reply\n 1. **Secret Diamond Fashion** says:\n \n June 21, 2015 at 6:33 am\n \n Hei. Koselig melding \ud83d\ude00 Jaa.. Den er helt utrolig deilig\\! Du er det ja.. S\u00e5 herlig.. Er s\u00e5\u00e5 mye fint der \ud83d\ude00\n \n - \n\nI've been browsing online more than 4 hours today, yet I never found any interesting article like yours. \nand bloggers made good content as you did, the internet will \nbe much more useful than ever before.\n\nJosh\n\nGosh du er helt utrolig pen\\!\\!\\! \ud83d\ude00 Nydelig er du og kjempe stilig stil du har\\! ^^\n\n \n\n### GET THE LOOK \u2013 SILK DRESS\n \n### The Versus Versace girl\n\n \n\n \n\n \n\n### En fantastisk gave til dere\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63d18947-f001-4854-b894-a38013e40d6f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/StatoilHydro-deltar-i-oljeletingen-596287b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:33Z", "text": "# StatoilHydro deltar i oljeletingen\n\nRoar \u00d8stg\u00e5rdsgjelten\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:32\n\nPublisert: 14.jun.2009 23:43\n\n \nStatoilHydro har siden 2005 deltatt i oljeleting utenfor Cuba, men amerikanere ansatt i selskapet holdes unna alt som har med Cuba \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 grunn av USAs handelssanksjoner mot Castro-regimet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n-----\n\nStatoilHydro har avtale med det cubanske statsoljeselskapet Cupet om \u00e5 delta i olje\u2014 og gassletingen til havs utenfor den karibiske \u00f8ya.\n\nDet var opprinnelig Hydro som kj\u00f8pte seg inn med en eierandel p\u00e5 30 prosent i en letelisens sammen med det spanske oljeselskapet Repsol (40 prosent eierandel) som er operat\u00f8rselskap. Den tredje partner i lisensen er det indiske selskapet ONGC Videsh (30 prosent).\n\nPartnerne leter etter olje og gass p\u00e5 et 11300 kvadratmeter stort omr\u00e5de nord for den karibiske \u00f8ya.\n\n## Spor etter olje.\n\nRepsol fant spor etter olje i en br\u00f8nn som ble boret i 2004, men ikke nok til at funnet ble erkl\u00e6rt drivverdig. Derfor er det behov for flere unders\u00f8kelser og det er heller ikke avgjort om feltet skal bygges ut eller hvor store investeringer det eventuelt kan bli behov for, if\u00f8lge Mari Dotterud, talsperson for internasjonal unders\u00f8kelse og produksjon i StatoilHydro.\n\nAmerikanske myndigheter har tidligere antydet at det kan v\u00e6re 4,6 millioner fat olje p\u00e5 feltet nord for Cuba, muligens s\u00e5 mye som 9,3 millioner fat.\n\n\u2014 Vi f\u00f8lger til enhver tid en streng intern policy for \u00e5 sikre at vi overholder handelssanksjonene USA har innf\u00f8rt mot Cuba. Det betyr blant annet at StatoilHydros ansatte med amerikansk statsborgerskap ikke er involvert i v\u00e5re aktiviteter p\u00e5 Cuba. V\u00e5r letelisens p\u00e5 Cuba har s\u00e5ledes ikke skapt problemer for v\u00e5rt samarbeid med USA, sier Dotterud til Aftenposten.\n\nHun fremholder at StatoilHydro heller ikke har mottatt noen reaksjoner fra USAs myndigheter om engasjementet p\u00e5 Cuba.\n\n\n\nMari Dotterud, talsperson for internasjonal unders\u00f8kelse og produksjon i StatoilHydro.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e1a84b6-f586-4837-814f-2affd0a8dc68"}
+{"url": "http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/01/09/Viste-seg-fram-for-kronprinsparet-14035917.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:18Z", "text": "### Vedum garanterer Leka selvstendighet \n\n\n\n### Rotter seg sammen p\u00e5 jakt etter bolig \n\n\n\n### Lierne tre hakk for sm\u00e5 \n\nUnder NHOs \u00e5rskonferanse ble havbruksbedriften Bj\u00f8r\u00f8ya vist fram som et godt eksempel p\u00e5 det gr\u00f8nne skiftet.\n\n \n**OSLO:** B\u00e5de kronprinsparet, statsr\u00e5der og toppledere var samlet da NHO hadde invitert til \u00e5rskonferanse for \u00e5 snakke om det gr\u00f8nne skiftet, og her ble Bj\u00f8r\u00f8ya fra Flatanger vist fram som et godt eksempel i en video som ble vist som en \u00e5pningssekvens p\u00e5 konferansen.\n\n## **Stolt**\n\n\u2013 Vi er utrolig stolte. Det er ikke hver dag at en bedrift fra Namdalen trekkes fram for Norges fremste ledere, sier Per Anton L\u00f8fsnes, daglig leder i Bj\u00f8r\u00f8ya.\n\nHan har brukt helgen til \u00e5 \"roe seg ned\". Torsdag var havbruksbedriften fra Flatanger en av fire bedrifter som ble presentert i \u00e5pningsfilmen under NHOs \u00e5rskonferanse.\n\nFilmen speilet tema for \u00e5rskonferansen, det gr\u00f8nne skiftet.\n\n - # Se videoen her\n\n\u2013 Vi synes det er utrolig flott \u00e5 bli synliggjort i en slik sammenheng. Det er flott at vi f\u00e5r representere havbruksn\u00e6ringa i filmen. Det er en bekreftelse p\u00e5 at vi gj\u00f8r mye riktig, og at det vi gj\u00f8r blir lagt merke til, sier L\u00f8fsnes.\n\n\n\n## Viktig m\u00f8teplass\n\nNHOs \u00e5rskonferanse samler over tusen toppledere fra n\u00e6ringslivsbedrifter i hele Norge i tillegg til en rekke statsr\u00e5der og medlemmer fra kongefamilien. I \u00e5r ble NHO president Tore Ulsteins \u00e5pningstale byttet ut med en lengre \u00e5pningsvignett der en speilet tema. Bare noen sekunder ut i filmen er Bj\u00f8r\u00f8ya blikkfanget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97d70a2c-4645-42e2-96f2-e85a3141f122"}
+{"url": "https://viser.no/2010/viseklubben-borre-svartkopp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00474-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:12Z", "text": "# Viseklubben B\u00f8rre: Svartkopp\n\nSkrevet 19. feb 2010 av Per Jakob Skaanes\n\n\n\n#### Viseklubben B\u00f8rre best\u00e5r av en aktiv gjeng viseentusiaster. De arrangerer visekonserter, er med p\u00e5 visearrangementer p\u00e5 \u00f8stlandet og har gitt ut sin tredje CD *Svartkopp*.\n\n###### Per Jakob Skaanes\n\n### Aktiv viseklubb\n\nPlata best\u00e5r av en variert blanding av egenkomponert materiale og versjoner av deres favoritt-viser. Noen er vare og forsiktige, andre er mer countryaktige og viserockete. Til og med el-gitar er det provoserende nok med p\u00e5 CDen.\n\nViseklubben B\u00f8rre har markert seg sterkt i Gj\u00f8vik-Toten-omr\u00e5det og flere steder p\u00e5 \u00f8stlandet for \u00f8vrig. De pleier \u00e5 ha en opptreden under Viser ved kanalen i juni, flere av dem er hjertelig til stede p\u00e5 \u00d8NVs visetreff p\u00e5 Eidene. De har ogs\u00e5 spilt sammen med Jan eggum, Erik bye og Geir Lystrup. For \u00f8vrig har de ogs\u00e5 v\u00e6rt oppvarmere for Halvdan Sivertsen. I tillegg har de v\u00e6rt p\u00e5 Akr brygge og spilt for 2000 publikumere. Men viktigst antar vi at deres faste spillescene p\u00e5 puben *Sport & mere* p\u00e5 Raufoss.\n\n### Tredje utgivelse\n\nHele tre produksjoner har Viseklubben B\u00f8rre st\u00e5tt for. I 1989 ga de ut kassetten *B\u00f8rrekassetten*, ti \u00e5r etter kom CDen *B\u00f8rres jukb\u00e5ks* og n\u00e5 er de aktuelle med *Svartkopp*. For tiden er det omkring 16 aktive medlemmer i B\u00f8rre. I l\u00f8pet av de tretti \u00e5rene B\u00f8rre har eksistert, ansl\u00e5r de at\u00a0150 personer har satt sitt preg p\u00e5 klubben. Mange av l\u00e5tene er skrevet av B\u00f8rres egne \u2013\u00a0n\u00e5v\u00e6rende aktive \u2013\u00a0medlemmer, mange er *cover*-l\u00e5ter. Spr\u00e5ket veksler mellom norsk og engelsk. Noen av sporene er sv\u00e6rt vare viser hvor en forsiktig stemme synger med fingerspillgitar, andre er nesten rockel\u00e5ter. En fin blanding som gj\u00f8r plata s\u00e5pass variert som den b\u00f8r v\u00e6re.\n\nI all hovedsak spiller B\u00f8rre-folka instrumentene selv. De har stort sett kun hyret inn trommis. Men Sveinung Hovensj\u00e5 jellst\u00f8tt i b\u00e5nn p\u00e5 bass, elgitar og andre instrumenter som cavaquinho, egg og fuglekvitter, har gitaristene Birger Aasland og Geir Arne Wollan kompet de trenger for \u00e5 lage fin gitar til visene.Jeg kommenterer enkelte av sporene p\u00e5 denne utgivelsen. At jeg ikke kommenterer alle, betyr ikke at de ikke fortjener omtale. Jeg gj\u00f8r et utvalg av sporene p\u00e5 denne CDen som Viseklubben B\u00f8rre absolutt kan v\u00e6re stolt over.\n\n### Egenskrevne og coverl\u00e5ter\n\nCDen \u00e5pner med sangen\u00a0*I skumringstimen*\u00a0av Geir Arne Wollan. En nachspiel-slager for alle oss som har v\u00e6rt p\u00e5 \u00d8NVs visetreff p\u00e5 Eidene og p\u00e5 Viser ved kanalen. Litt Van Morrison-aktig i vokalen, med fengende refreng og en hyllest til den bl\u00e5 timen og de sene kvelder. Det er en nydelig avslutningslinje i denne teksten: \"jeg takker for alt som er dunkelt og vart og for alt som gikk som det gikk\". Underfundig flott.\n\nBirger Aaslands\u00a0*Deja vu*\u00a0er en ogs\u00e5 en av visene jeg tar meg i \u00e5 nynne p\u00e5 flere ganger etter \u00e5 ha h\u00f8rt denne CDen.*\u00a0She broke my heart*\u00a0er en kloppeti-kloppeti-countryl\u00e5t som Geir Arne Wolland begikk p\u00e5 Eidene-treffet i 2006. Jeg ser for meg at det m\u00e5 v\u00e6re noe nachspiel-fundringer som har munnet ut i denne bitre teksten :-) Bildet av ham ved siden av teksten i heftet, er knallt\u00f8ft. En ordentlig rocker\\! For \u00e5 gi l\u00e5ta et ekstra l\u00f8ft, har Stein Villa bidratt p\u00e5 fele.\n\nEn annen sang som utmerker seg, er\u00a0*Adam fra Reinvoll*\u00a0av Tone Langset Luth. Naturist og spradebasse i svanedans og til slutt fikk han tak i et fikenblad. Morsom tekst med mange artige allusjoner og lek med ord og metaforer.\n\nJeg m\u00e5 trekke frem visa\u00a0*Nattefred*. Her synger Ida Lemjan F\u00e6r\u00f8y en tekst av Else Lemjan, Ida har laget melodien. Hun har en klang i stemmen som jeg blir bergtatt av. Melodien er i moll og jeg synes det er spennende med litt uventete vendinger i b-temaet p\u00e5 denne visa. Dette sammen med en morsom rytmikk i teksten, gj\u00f8r denne sangen til utover det vanlige.*\u00a0I'm on my way*\u00a0av Stine Mari Forsberg. I tillegg til \u00e5 lage bra l\u00e5ter og synge flott, spiller hun jaggu' meg gitar, munnspill og mandolin p\u00e5 l\u00e5ta i tillegg. En fin bassvokal p\u00e5 refrenget av Vegard J\u00f8nsson setter en ekstra spiss p\u00e5 l\u00e5ta.\n\nRoger Myhre har laget en norsk versjon av\u00a0*Love is all around us*\u00a0av Reg Presley. Denne har blitt til\u00a0*Hjertet ditt er rundt mej*. Innledningsvis nevnte jeg at noen av medlemmene ogs\u00e5 har spilt inn noen av sine favorittl\u00e5ter. Vi har nevne\u00a0*Som en duva*\u00a0at Mikhael Wiehe,\u00a0*The Water is Wide.\u00a0*Versjonene er fine, men jeg har h\u00f8rt s\u00e5 utrolig mange fine versjoner av disse tidligere ogs\u00e5. Derfor man tar en stor risk med \u00e5 gi ut versjoner av slike sanger om man ikke tilf\u00f8rer noe helt spesielt.\n\nAnne Aalbu har gjort en sv\u00e6rt var versjon av Bj\u00f8rn Kallevigs\u00a0*Leve her og elske der*. De fleste vil nok kjenne Rita Eriksens versjon av denne. Anne Aalbu har l\u00f8st dette med \u00e5 arrangere den forsiktig med enkel gitar og bass, tidvis tostemt vokal som beveger seg lett kontrapunktisk i forhold til hverandre.\n\nVi slutter oss til gratulantene og \u00f8nsker Viseklubben B\u00f8rre til lykke med dagen p\u00e5 etterskudd og gleder oss til neste gjenh\u00f8r med denne vitale gjengen\\!\n\n**Viseklubben B\u00f8rre 1979 \u2013 2009:\u00a0*****Svartkopp***. \nCDen kan bestiller fra Viseklubben B\u00f8rres\u00a0hjemmeside.\n\n*Publisert:\u00a019. feb 2010.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99bee29e-256f-4de2-9c00-52d84ef28c89"}
+{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-38561no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00628-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:10Z", "text": "Windows Safety Master kan se ut som et legitimt antispionprogram p\u00e5 grunn av det overbevisende grensesnittet. Du m\u00e5 imidlertid ikke la den tilsynelatende legitime dataskanneren og p\u00e5visningen av diverse skadeprogrammer lure deg til \u00e5 tro at du kan stole p\u00e5 dette utspekulerte, falske programmet. Det er designet for \u00e5 stjele pengene dine. Bak denne hensynsl\u00f8se svindelen st\u00e5r datakriminelle som er sv\u00e6rt erfarne og har nok kunnskap til \u00e5 overbevise deg om at Windows-operativsystemet ditt har blitt angrepet. Dette er ikke til \u00e5 stole p\u00e5, og hvis du leser videre, kommer du til \u00e5 forst\u00e5 hvorfor du m\u00e5 fjerne Windows Safety Master, og hvorfor du b\u00f8r gj\u00f8re det raskest mulig. \nI likhet med de fleste andre falske datainfeksjoner, lastes dette flaske antispionprogrammet ned til en datamaskin ved hjelp av taktikker for skjult nedlasting. S\u00e5 hvis du ikke vil slippe ondsinnede programmer inn p\u00e5 PC-en i fremtiden, m\u00e5 du v\u00e6re obs p\u00e5 sosial manipulering, sammenpakkede nedlastinger, vedlegg til s\u00f8ppel-e-poster osv. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re forsiktig n\u00e5r du surfer p\u00e5 nettet og ikke g\u00e5 inn p\u00e5 mistenkelige nettsteder eller koblinger du f\u00e5r tilsendt. Dette betyr imidlertid ingenting hvis Windows Safety Master alt har invadert maskinen din og du st\u00e5r overfor konsekvensene. Kort oppsummert b\u00f8r du ignorere det falske programmets grensesnitt, den falske dataskanneren og de skumle sikkerhetsadvarslene. Disse kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 sprette opp helt til du sletter Windows Safety Master. Disse villedende attributtene er opprettet for \u00e5 presse deg til \u00e5 kj\u00f8pe den lisensierte versjonen av det falske programmet. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d89af54-4a61-4b65-9632-fc68d7b52b07"}
+{"url": "https://lovdata.no/artikkel/dom_i_hoyesterett__erstatningskrav_mot_staten/1671", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:01Z", "text": "# Dom i H\u00f8yesterett \u2013 erstatningskrav mot staten\n\nH\u00f8yesterett avsa 8. februar 2016 dom i sak som gjaldt krav om staten var ansvarlig for kostnader Fellesforbundet for sj\u00f8folk p\u00e5dro seg ved bistand til to medlemmers rettslige pr\u00f8ving av oppsigelser samt ved en etterf\u00f8lgende klage til Europar\u00e5dets sosialrettskomit\u00e9.\n\n*\ue100*Avgj\u00f8relse \u00a0\u00a0 *\u23f2*12. februar 2016 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\nH\u00f8yesterett behandlet i dommen ( HR-2016-296-A) det prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l om staten kunne bli erstatningsansvarlig for manglende implementering av en konvensjon Norge er bundet av. I denne saken kunne det ikke legges til grunn at 62-\u00e5rs-regelen i sj\u00f8mannsloven (1975) \u00a7 19 nr. 1, som var grunnlaget for oppsigelsene, var i strid med Sosialpakten da sj\u00f8mannsloven ble revidert i 2007. Heller ikke \u00f8vrige anf\u00f8rsler for erstatningsansvar kunne f\u00f8re frem. Anken fra Fellesforbundet for sj\u00f8folk ble dermed forkastet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc7ad5a9-1166-4e82-9e15-d0fdb2681d52"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Harrington-tilbake-i-tet-477065b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:43Z", "text": "# Harrington tilbake i tet\n\nCamilla Guriby Hilland\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:03\n\nPublisert: 04.des.2004 11:25\n\n \nSpanske Jim\u00e9nez hadde et godt overtak tittelforsvarer Padraig Harrington etter halvspilt Europatour i Hong Kong. Men Harrington lot seg ikke stoppe.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIrske Harrington l\u00e5 i god angrepsposisjon etter to runder av Hong Kong Open. Med en solid 67-runde tok han igjen de fire slagene som skilte ham fra f\u00f8rsteplassen. N\u00e5r en runde gjenst\u00e5r av 2005-sesongens andre europatour, ligger tre mann i tet p\u00e5 ti under par: Padraig Harrington, Miguel Angel Jimen\u00e9z og s\u00f8r-afrikanske James Kingston. Thomas Bj\u00f6rn og Nick Faldo gjorde begge et kraftig opprykk med sine 65-runder. De deler fjerde plassen sammen med Englands David Howell og Thailands Thammanoon Srirot.\n\n\n\n\\ Tittelforsvarer\\ Padraig Harrington sl\u00e5r seg elegant ut av bunkeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68540e89-1fad-4721-8ba7-ed65b9f4cd14"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1252864", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:57Z", "text": "\n\n## GK R\u00f8r Hammerfest\n\nGK R\u00f8r er en av landets ledende r\u00f8rentrepren\u00f8rer med felles administrasjon p\u00e5 Lillehammer. Vi har lang erfaring og kompetanse med prosjektering av nybygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Vi tilbyr alle typer tekniske l\u00f8sninger innen fjernvarme, varmeanlegg, varmepumper, kj\u00f8leanlegg, sprinkleranlegg, sanit\u00e6r- og baderom. Vi er i dag 350 ansatte fordelt p\u00e5 avdelinger i Oslo, Romerike, Hamar, Gj\u00f8vik, Lillehammer, Otta, V\u00e5g\u00e5, Trondheim, Bod\u00f8, Troms\u00f8 og Hammerfest. Virksomheten er eid av GK Norge AS, som er en total teknisk entrepren\u00f8r og servicepartner.\n\n \n\n**Firma:** GK R\u00f8r Hammerfest \n**Nettside:** www.gk.no \n**Fylke:** Finnmark \n**Sted:** Hammerfest \n**S\u00f8knadsfrist:** 01.12.2015 \n\nSom Bas i GK R\u00f8r f\u00e5r du muligheten til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke din egen arbeidsdag ved \u00e5 **planlegge \u00e5 koordinere** jobben som skal utf\u00f8res. I v\u00e5re byggeprosjekter har du en viktig **sentral rolle** som forutsetter god kommunikasjon og **samarbeid** med ulike involverte akt\u00f8rer internt og eksternt. Det er du som skal lede arbeidslaget til \u00e5 n\u00e5 bedriftens og prosjektets **felles m\u00e5l** og frister gjennom god kommunikasjon, motivasjon og planlegging. Vi har stor ettersp\u00f8rsel etter v\u00e5re tjenester i **Hammerfest** og s\u00f8ker n\u00e5 positive og **l\u00f8sningsfokuserte** baser\n\n**Arbeidsoppgaver:**\n\n - Utf\u00f8re varierte r\u00f8rleggerarbeider p\u00e5 en faglig sikker og god m\u00e5te\n - Etablere og opprettholde gode relasjoner og temasamarbeid p\u00e5 en profesjonell og tillitsvekkende m\u00e5te\n - Skape engasjement og sikre forankring\n - Lede og levere resultater\n - Ivareta selskapets HMS- og kvalitetsrutiner\n\n**\u00d8nskede kvalifikasjoner og egenskaper:**\n\n - Svennebrev som R\u00f8rlegger med gode faglige ferdigheter\n - Noen \u00e5rs erfaring i faget\n - F\u00f8rerkort klasse B/BE\n - Serviceinnstilt og samarbeidsvillig\n - Beherske norsk skriftlig og muntlig\n\n**Vi kan tilby:**\n\n - Muligheten til \u00e5 utvikle deg og vokse internt i selskapet\n - Utfordrende arbeidsoppgaver og gode utviklingsmuligheter\n - Konkurransedyktige l\u00f8nnsbetingelser\n - Et meget godt og tverrfaglig arbeidsmilj\u00f8\n - Arbeidssted er Hammerfest\n\nVi vil behandle s\u00f8knader fortl\u00f8pende\\!\n\n\u00d8nsker du en stilling i en offensiv bedrift i vekst? Vi gleder oss til \u00e5 lese din s\u00f8knad\\!\n\n**Referanse:** **R\u00f8rlegger baser GK Hammerfest \n**\n\n**Kontaktperson:**\n\n**Avdelingsleder, Geir Lekanger, tlf: 90575971**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfab19ea-ae2f-4b22-a27c-8dbeee66c776"}
+{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/10/nypoteter-bbq-grill.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00332-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:13Z", "text": "### Nypoteter p\u00e5 Grillen\n\nDere har vel ikke pakket bort grillen enda ? \n \n\n\n\n \n \nN\u00e5 kan jeg begynne \u00e5 ta opp poteter som s\u00e5kalt nypoteter, \n\u00a0(juni 2012) \nom en m\u00e5ned blir de vanlige poteter ;-)\n\nN\u00e5r jeg sier ta opp poteter s\u00e5 er jo det litt morsomt da, \nsiden de har vokst opp i en plastpose/sekk s\u00e5 best\u00e5r det i \u00e5 helle innholdet over i trilleb\u00e5ra, \n\u00a0\u00e5 plukke ut poteter og s\u00e5 kan jorda helles i gr\u00f8nnsakshagen. \n \n\nOgs\u00e5 fant jeg noen sm\u00e5 r\u00f8de i gr\u00f8nnsakshagen, \nde er etterkommere av noen poteter som jeg satte for 5 \u00e5r siden, \nog siden leira er s\u00e5 hard klarer jeg aldri \u00e5 f\u00e5 opp alle sammen, \n\u00a0s\u00e5 hvert \u00e5r har jeg nye potetplanter litt her og der :-) \n \n\n \nEgne poteter m\u00e5 nytes p\u00e5 best mulig m\u00e5te, \nog for meg er det kokt med sm\u00f8r, hvitl\u00f8k, urter og salt.\n\nSiden det var grilling p\u00e5 timeplanen, \nkokte jeg potetene p\u00e5 forh\u00e5nd ca 15 min med skallet (de st\u00f8rste ble delt i to). \n\\-du kan selvf\u00f8lgelig grille de direkte p\u00e5 grillen, men beregn lenger tid- \n \n\n\n\n \nPotetene ble s\u00e5 pakket inn i folie med sm\u00f8r, hvitl\u00f8k, urter og salt. \n \nLagt p\u00e5 grillen ca 10 minutter f\u00f8r servering. \nKan serveres som tilbeh\u00f8r til alt, eller som en enkel forrett. \n \n\n\n\n# Kjempegodt \\!\n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n smakebiten.com9. oktober 2013 kl. 09:01\n \n Jeg kan ikke skryte p\u00e5 meg egne poteter, men grillvarianten bruker vi dog gjennom hele grillsesongen. :)\n \n 1. \n \n Hege Nitteberg9. oktober 2013 kl. 09:41\n \n Jeg kan ikke skryte p\u00e5 meg s\u00e5 mange jeg heller siden de m\u00e5 vokse i plastsekker eller oppbygde bedd for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8s nok jord, begrenser jo mengden seg ;-) \n Godt er det med poteter i allefall ....\n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n## Hvordan koke Kraft:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef608e1f-7183-4c0f-9d3d-97782c7363e4"}
+{"url": "http://docplayer.me/4192758-Moteinnkalling-kommunestyret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:05Z", "text": "4 2 Protokoll Forfall: Lise Vistnes (KRF) Odd J\u00f8rgen Steen (AP) Vara: Karin Kv\u00e6rner (FRP) B\u00e5rd Hogstad (SV) 11 av 11 representanter til stede i m\u00f8tet. FSK-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Forslag til vedtak: Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering Utvalg for omsorg og helses behandling : Anne Grethe Sl\u00e5tten (AP) fremmet f\u00f8lgende forslag til vedtak: \u00abUtvalg for omsorg og helse ber administrasjonen legge frem en helhetlig oversikt som belyser kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid.\u00bb Votering: Forslag til vedtak ble satt opp mot Anne Grethe Sl\u00e5ttens forslag og Sl\u00e5ttens forslag tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Utvalg for omsorg og helse ber administrasjonen legge frem en helhetlig oversikt som belyser kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid. Formannskapets behandling: Innstilling: 1. Forslag fremmet i utvalg for omsorg og helse innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. FSK-2/14 EIERMELDING EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Forslag til vedtak: Kommunestyret tar eiermelding til orientering og tiltrer de anbefalinger som fremkommer i dokumentet. Formannskapets behandling : Ordf\u00f8rer Anne Kristine Linnestad (H) fremmet f\u00f8lgende forslag: \u00abSaken utsettes til januar.\u00bb Saken er utsatt.\n\n\n\n\n\n\n fremmet f\u00f8lgende forslag: \u00abR\u00e5dmannens oppf\u00f8lging av kommunestyrets vedtak tas til orientering. Innstilling: 1.\")\n\n\n\n12 Fra: Hille Camilla Til: Ir\u00e9n Hagen Emne: Sp\u00f8rsm\u00e5l til ordf\u00f8reren Dato: 5. februar :39:53 Hei Ir\u00e9n Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til ordf\u00f8reren til neste kommunestyre. Det ble vedtatt i desember 2011 at veisaltingen p\u00e5 kommunale veier i Ski skal utfases i l\u00f8pet av Likevel st\u00e5r det p\u00e5 denne siden: at det skal str\u00f8s b\u00e5de forebyggende og umiddelbart etter br\u00f8yting. 1) Hvor langt har Ski kommune kommet i sitt arbeid med \u00e5 utfase veisalt? 2) Hvor mye er saltbruken redusert siden vedtaket ble fattet, m\u00e5lt b\u00e5de i prosent og i kg/tonn Camilla Hille Ski Venstre\n\n Hvor langt har Ski kommune kommet i sitt arbeid med \u00e5 utfase veisalt?\")\n\n\n\n14 Fra: Hogstad, B\u00e5rd Til: PolitiskSekretariat Kopi: Rannveig Andresen Kari Kl\u00f8vstad Emne: Interpellasjon fra SV til neste kommunestyrem\u00f8te Dato: 13. februar :22:23 Ordf\u00f8rer. SV har med uro sett p\u00e5 den \u00f8kende konflikten mellom l\u00e6rernes organisasjoner og KS i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale. Den konflikten som n\u00e5 er etablert, er uheldig for kommunens innbyggere, ansatte og politikere. Slik SV ser det, b\u00e6rer KS hovedansvaret for den situasjonen som er oppst\u00e5tt. De krav som KS har fremmet om endring av arbeidstidsbestemmelsene i skoleverket vil f\u00f8re til at l\u00e6rerne er mer til stede p\u00e5 skolen n\u00e5r elevene er borte- det betyr at de er mindre til stede n\u00e5r elevene er der. Dette er feil vei \u00e5 g\u00e5. Kravene tar heller ikke hensyn til skolehverdagen, og det krav til arbeidsinnsats som elever og foresatte forventer og har krav p\u00e5 i skolehverdagen. KS sine krav er ogs\u00e5 en manglende tillit til l\u00e6rernes egen kunnskap og faglighet. Dette er ikke politikk SV kan stille seg bak. Jeg mener at Ski kommune heller ikke er tjent med \u00e5 stille seg bak KS i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Noen mener at vi politikere ikke skal blande oss i denne betente situasjonen, av respekt for de forhandlinger som er mellom partene. Til de vil jeg minne om at kommunestyret i Ski er en av disse partene. KS er v\u00e5r arbeidsgiverorganisasjon, og skal representere Ski kommunestyre som overordnet arbeidsgiver for kommunens ansatte, ogs\u00e5 l\u00e6rerne i v\u00e5re barne- og ungdomsskoler. Vi har derfor all mulig rett- og ogs\u00e5 plikt- til \u00e5 si fra n\u00e5r v\u00e5r interesseorganisasjon inntar standpunkt vi som arbeidsgiver ikke er tjent med. Denne saken er absolutt en slik sak. Mine konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l til ordf\u00f8reren er: 1) Hvordan vil ordf\u00f8rer, som fremste representant for overordnet arbeidsgiver for v\u00e5re l\u00e6rere, forklare de krav som KS har fremmet i forhandlingene? 2) Vil ordf\u00f8rer ta initiativ slik at Ski kommunestyre kan sende n\u00f8dvendige signaler til KS om \u00e5 reversere de krav som er fremmet om endringer i arbeidstidsavtalen for skoleverket? Med vennlig hilsen B\u00e5rd Hogstad Gruppeleder Ski SV -- This was Virus checked by Astaro Security Gateway.\n\n\n\n15 Fra: Tuva Moflag Til: PolitiskSekretariat Kopi: Emne: Interpellasjon fra Tuva Moflag, Ski AP Dato: 27. februar :27:33 Ufrivillig deltid i Ski kommune? Muligheten til \u00e5 jobbe deltid gir en fleksibilitet mange \u00f8nsker for \u00e5 f\u00e5 arbeidsliv og familieliv til \u00e5 g\u00e5 opp. For noen arbeidstakere kan deltid imidlertid inneb\u00e6re det motsatte av fleksibilitet. For ansatte med sm\u00e5 stillingsbr\u00f8ker, blir gjerne ekstravakter l\u00f8sningen for \u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre stilling og en bedre inntekt. Vakter man m\u00e5 ta p\u00e5 kort varsel og p\u00e5 ubekvemme tidspunkt er neppe forbundet med fleksibilitet i hverdagen for disse arbeidstakerne. I tillegg til tap av inntekt her og n\u00e5, taper ansatte som jobber ufrivillig deltid ogs\u00e5 verdifull pensjonsopptjening. Fagbladet Sykepleien viser til et prosjekt ved Gruben sykehjem i Mo i Rana. Gjennomgang av vikarbruken resulterte i ny turnus og flere hele stillinger. Med redusert vikarbruk, kunne avdelingen \u00f8ke grunnbemanningen innenfor eksisterende budsjett. I tillegg til den positive effekten for de ansatte som har f\u00e5tt st\u00f8rre stillinger, ser sykehjemmet ogs\u00e5 andre gode resultater som redusert sykefrav\u00e6r og flere aktiviteter for beboerne. I \u00d8B kunne vi 11. februar ogs\u00e5 lese at H\u00f8y\u00e5s sykehjem i Oppeg\u00e5rd vil bort fra mye bruk av deltid. Fagforbundet opplyser om f\u00f8lgende n\u00f8kkeltall knyttet til deltid: Rundt 70 prosent av de som arbeider ufrivillig deltid er kvinner. 40 prosent av sysselsatte kvinner jobber deltid, tilsvarende tall for menn er 14 prosent. Litt over 40 prosent av alle som jobber ufrivillig deltid jobbet i 2012 innenfor helse- og sosialtjenester. Nesten 20 prosent jobbet i varehandel og 9 prosent jobbet i undervisning. Det er riktignok sprik i tallene som knytter seg til omfanget av ufrivillig deltid. Mens noen hevder at ufrivillig deltid kun gjelder ti prosent av de deltidsansatte, mener Fafo-forsker Leif E. Moland at det kan gjelde s\u00e5 mange som 50 prosent av de deltidsansatte. Kunnskap om lokale forhold er derfor viktig for \u00e5 iverksette tiltak som skaper en god arbeidssituasjon for ansatte i Ski kommune. En ny lov om heltid, vedtatt 4. juni 2013, gir dessuten ansatte lovfestet rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid siste 12 m\u00e5neder. Sp\u00f8rsm\u00e5l til ordf\u00f8rer: Hvor stort er omfanget av deltidsansatte i Ski kommune?\n\n\n\n\n\n17 Sp\u00f8rsm\u00e5l/interpellasjon til kommunestyrets m\u00f8te Arkivsaknr 14/260-2 Arknr.: 033 Meldt av: Parti: Amund Kjernli Arbeiderpartiet Mottatt dato: LEGERS RESERVASJONSRETT TIL IKKE \u00c5 HENVISE KVINNER TIL ABORT Etter regjeringsskiftet h\u00f8sten 2013 har H\u00f8yre og FrP i samarbeid med KrF signalisert at de \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re rett for fastleger til \u00e5 reservere seg for \u00e5 henvise kvinner til abort. Debatten ble aktuell etter at et knapt flertall i Almennlegeforeningen vedtok dette p\u00e5 sitt \u00e5rsm\u00f8te i juni januar i \u00e5r sendte helseminister Bent H\u00f8ye ut sitt forslag til lovendring om leger og reservasjon. Sammen med KrF har Solberg-regjeringen flertall i Stortinget for at leger skal kunne nekte \u00e5 henvise kvinner til abort. Men selv om lovendringen blir vedtatt, st\u00e5r kommunestyrene fritt til \u00e5 sette foten ned. Dette bekrefter Helse- og omsorgsdepartementet. Ski Ap vil p\u00e5 bakgrunn i dette oppfordre ordf\u00f8rer til snarest \u00e5 utarbeide en politisk sak til behandling som tar denne konkrete problemstillingen opp. Saken m\u00e5 resultere i et vedtak om kommunestyret \u00f8nsker en slik praksis eller ikke. Med bakgrunn i stemmerettsjubileet for kvinner i 2013 og Grunnlovsjubileet i 2014 vil det v\u00e6re et trist paradoks om vi i v\u00e5r moderne kommune ansetter fastleger som velger \u00e5 sette sin egen overbevisning foran pasienters behov. En praksis som kun vil stigmatisere ett kj\u00f8nn. Kvinner som opps\u00f8ker sin fastlege i et sv\u00e6rt s\u00e5rbart \u00e6rend kan ikke risikere \u00e5 bli nektet henvisning til abort i v\u00e5r ellers s\u00e5 rause kommune. Jeg h\u00e5per derfor at Ordf\u00f8rer vil gj\u00f8re sitt ytterste for \u00e5 forhindre at s\u00e5 skjer i Ski.\n\n\n\n18 2 ORDF\u00d8RERS SVAR: Helse- og omsorgsdepartementet sendte 21. januar ut et h\u00f8ringsnotat om Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (om hjemmel til \u00e5 gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til \u00e5 skifte fastlege ved reservasjon) H\u00f8ringsnotatet inneholder ogs\u00e5 forslag til endringer i Fastlegeforskriften og i forskriften om pasient- og brukerrettigheter. H\u00f8ringsnotatet har en h\u00f8ringsfrist som er satt til 30. april og jeg vil derfor s\u00f8rge for at kommunestyret f\u00e5r anledning til \u00e5 dr\u00f8fte denne saken p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te f\u00f8r Ski kommunes h\u00f8ringssvar sendes inn. Denne interpellasjonen gir derfor ikke anledning til \u00e5 dr\u00f8fte denne saken i sin fulle bredde. Da m\u00e5tte saken ha v\u00e6rt grundig forberedt og h\u00f8ringsutkastet fra departementet v\u00e6rt sendt ut til kommunestyrets representanter i god tid p\u00e5 forh\u00e5nd N\u00e5r det er sagt har jeg behov for \u00e5 sl\u00e5 fast f\u00f8lgende: Etter abortloven 2 andre ledd har kvinner rett til selvbestemt abort dersom inngrepet kan utf\u00f8res f\u00f8r utgangen av tolvte svangerskapsuke. Slik skal det fortsatt v\u00e6re. H\u00f8ringsnotatet rokker ikke ved kvinnens lovbestemte rett til selvbestemt abort. Det er jeg glad for. Samtidig inneb\u00e6rer h\u00f8ringsnotatet en h\u00f8yst n\u00f8dvendig opprydning og lovregulering av en praksis som har v\u00e6rt fulgt i Norge i sv\u00e6rt mange \u00e5r, og det uten en klar lovhjemmel. Allerede fra tiden etter at abortloven ble vedtatt i 1975 har enkelte leger praktisert en reservasjonsordning. Med dette som utgangspunkt vil jeg derfor s\u00f8rge for at kommunestyret f\u00e5r anledning til \u00e5 dr\u00f8fte saken i sin fulle bredde p\u00e5 kommunestyrets m\u00f8te den 02. april, slik at Ski kommunestyre kan vedta en h\u00f8ringsuttalelse i god tid f\u00f8r h\u00f8ringsfristen 30. april.\n\n\n\n19 Saksbehandler: Cathrine Holm Arkiv: 000 M00 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 15/ Kommunestyret 14/ FOLLO REN IKS - JURIDISK VURDERING AV SKI KOMMUNES TILKNYTNING Forslag til vedtak: Juridisk vurdering fra Kluge advokatfirma DA datert tas til etterretning. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune er ikke forpliktet utover det som fremg\u00e5r av gjeldende selskapsavtale n\u00e5r det gjelder forholdet til Follo Ren IKS og prosjekt Kretsl\u00f8p Follo. Endringer i selskapsavtalen forutsetter enstemmige vedtak av eierkommunene. I sakene vedr\u00f8rende endring og utvidelse av prosjektet Kretsl\u00f8p Follo er det ikke enighet mellom eierkommunene. I kommunestyrets vedtak i sak 84/13 og 85/13 f\u00f8lger at Ski kommune ikke vil fortsette samarbeidet om prosjektet Kretsl\u00f8p Follo og at Ski kommune ikke vil utvide l\u00e5nerammen med kr 140 millioner til kr 310 millioner. Kommunestyrets to vedtak inneb\u00e6rer imidlertid ikke at kommunen m\u00e5 trekke seg ut av selskapet, eller kan ekskluderes. Ski kommune st\u00e5r fritt til og tre ut av selskapet p\u00e5 lik linje med de \u00f8vrige eierkommunene. Selskapet oppl\u00f8ses dersom det bare er \u00e9n kommune igjen. I utgangspunktet vil Ski kommune ved en eventuell uttreden kun svare for sin andel av forpliktelsene som selskapet hadde p\u00e5 uttredelsestidspunktet. For \u00f8vrig vil kommunen kunne f\u00e5 utbetalt inntil kr ,-, tilsvarende sitt innskudd i selskapet. Saksopplysninger: Kommunestyret i Ski fattet 6. november 2013 f\u00f8lgende vedtak i sak 84/13: \"1. Ski kommune fortsetter ikke samarbeidet om renovasjonsl\u00f8sningen Kretsl\u00f8p Follo. 2. Kommunestyret ber r\u00e5dmannen komme tilbake med sak om fremtidig renovasjonsl\u00f8sning innen mars 2014.\" I samme m\u00f8te traff kommunestyret deretter slikt vedtak i sak 85/13: \"R\u00e5dmannen bes fremlegge sak vedr\u00f8rende h\u00e5ndteringen av allerede gitt garanti som ble gitt under andre forutsetninger. Det fremlegges ogs\u00e5 en vurdering av Ski kommunes tilknytning til Follo REN IKS.\" R\u00e5dmannen har innhentet en vurdering fra Kluge advokatfirma DA for \u00e5 utrede konsekvensene av kommunestyrets vedtak, se vedlegg a). Side 3\n\n\n\n20 I sin vurdering redegj\u00f8r Kluge advokatfirma DA for f\u00f8lgende problemstillinger: 4 1. Inneb\u00e6rer vedtakene av 6. november 2013 et brudd p\u00e5 selskapsavtalen om Follo Ren IKS? 2. Medf\u00f8rer vedtakene en plikt for Ski kommune til \u00e5 tre ut av Follo Ren IKS? 3. Kan Ski kommune bli utelukket fra Follo Ren IKS mot sin vilje? 4. Kan de andre kommunene oppl\u00f8se Follo Ren IKS og g\u00e5 videre med prosjektet Kretsl\u00f8p Follo i et nytt IKS uten Ski kommune? 5. Kan Ski kommune n\u00e5 velge (frivillig) \u00e5 tre ut av Follo Ren IKS, og hva blir i s\u00e5 fall den \u00f8konomiske konsekvensen for Ski kommune? 6. Kan Ski kommune tre ut av Follo Ren IKS, men forbeholde seg en rett til kunne bli deltaker igjen p\u00e5 et eventuelt senere tidspunkt dersom slik reinntreden skulle bli politisk \u00f8nskelig? 7. Hvilken rolle kan Ski kommune ha som fortsatt deltaker i Follo Ren IKS dersom de \u00f8vrige fire kommunene velger \u00e5 realisere Kretsl\u00f8p Follo? 8. Medf\u00f8rer kommunestyrets vedtak erstatningsansvar overfor noen? Er det alternativt noen andre n\u00e6rliggende handlinger fra kommunens side som kommunen b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at kan medf\u00f8re erstatningsansvar? 9. Hva er betydningen n\u00e5 av garantien som ble vedtatt i Ski kommunestyre den 30. mars 2011? Advokatfirma Kluge DA har for sitt arbeid med saken hatt tilgjengelig den juridiske vurderingen som advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har utarbeidet p\u00e5 oppdrag fra Follo Ren IKS. Denne legges ogs\u00e5 ved i saken, jf vedlegg b). Vurdering: Slik situasjonen er pr i dag foreligger det ikke omforente rammer for \u00e5 g\u00e5 videre med Kretsl\u00f8p Follo, gitt de endrede \u00f8konomiske betingelsene som er lagt fram av selskapet. R\u00e5dmannen vurderer det derfor som usannsynlig at prosjektet lar seg realisere i den n\u00e5v\u00e6rende samarbeidsformen. Vedtaket av 30. mars 2011 inneb\u00e6rer ikke at Ski kommune har p\u00e5tatt seg en mer omfattende forpliktelse enn den som f\u00f8lger av selskapsavtalens punkt 11.1 om l\u00e5neramme sammenholdt med reglene om deltakeransvaret. Det m\u00e5 derfor kunne forutsettes at Follo Ren IKS vurderer den videre strategi n\u00e5r selskapsavtalen ikke gir mandat for realisering av det reviderte prosjektet. N\u00e5r kommunens egen sak om fremtidig renovasjonsl\u00f8sning foreligger, anbefales at kommunestyret klargj\u00f8r om kommunens avfallsh\u00e5ndtering skal skje gjennom deltakelse i Follo Ren IKS eller ei. \u00d8konomiske konsekvenser: Utover kommunens garantiansvar, som beskrevet i sakens vedlegg a), viser r\u00e5dmannen til kommunens egen sak om fremtidig renovasjonsl\u00f8sning som skal utarbeides senere som f\u00f8lge av kommunestyrets sak 84/13 punkt 2. Der vil r\u00e5dmannen vurdere ulike tekniske l\u00f8sninger, milj\u00f8konsekvenser og mulige kostnader for innbyggerne. Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: Det vises til kommunens sak om fremtidig renovasjonsl\u00f8sning som skal utarbeides senere.\n\n\n\n23 7 overf\u00f8res til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Styret/representantskapet for selskapet gis fullmakt til \u00e5 avvikle selskapet. 11. Inntil det nye selskapet er etablert og operativt, gis Oppeg\u00e5rd kommune ansvar for den videre planlegging, prosjektering og gjennomf\u00f8ring av prosjektet. Faktiske og n\u00f8dvendige utgifter(basert p\u00e5 selvkost) Oppeg\u00e5rd kommune forskotterer, blir refundert av det nye selskapet. 12. Det etableres en r\u00e5dgivingsgruppe best\u00e5ende av en representant fra legevakten og to representanter fra kommunalsjefene/helse-og sosialsjefene i Follo som deltar i utforming av det nye senteret, utarbeidere driftsplaner, og andre tiltak som er n\u00f8dvendig for at senteret kan v\u00e6re operativt s\u00e5 snart lokaler ferdigstilles. 13. R\u00e5dmannsgruppen/ Follor\u00e5det holdes l\u00f8pende orientert og godkjenner endelige byggeplaner. Alternativ 1b: 14. Ski kommune selger tomten ved Ski sykehus til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. R\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 effektuere salget. Alternativ 2: 1. Ski kommunestyre er positiv til et interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter og legevakt i Follo, og har sett positivt p\u00e5 \u00e5 etablere dette i leide lokaler p\u00e5 Ski sykehus. 2. \u00c5 leie lokaler p\u00e5 Ski sykehus slik prosjekt \u00abSamhandlingsreformen i Follo\u00bb anbefalte, vurderes \u00e5 v\u00e6re den beste l\u00f8sningen da den gir st\u00f8rre frihet til \u00e5 kunne planlegge for bygging/etablering av et st\u00f8rre og mer omfattende senter p\u00e5 sikt. 3. Ski kommune \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 videre med planene om \u00e5 bygge ved Ski sykehus p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, da konsekvensene for andre arealbehov som f\u00f8lge av samhandlingsreformen ikke er vurdert. En slik vurdering vil v\u00e6re tidkrevende og den kan blant annet v\u00e6re avhengig av de beslutningene som treffes rundt kommunens fremtidige ansvar for rus- og psykiatritilbudene. 4. Plikten til \u00e5 ta imot pasienter med behov for \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud, kan for Ski kommun og evt. ogs\u00e5 de \u00f8vrige follokommunene, ivaretas i Ski kommunens mottaksavdeling fra , gjennom egne avtaler. Ingress/hovedbudskap: Follor\u00e5det har bedt om at sak om etablering av Follo lokalmedisinske senter og legevakt fremmes for kommunestyrene i de aktuelle follokommunene. Fra Oppeg\u00e5rd kommune er det utarbeidet en felles saksfremstilling. For \u00e5 skille p\u00e5 det som fremmes felles og de vurderinger som gj\u00f8res av r\u00e5dmannen i Ski kommune, presenteres saken p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Forslag til vedtaket alternativ 1a: Felles for de aktuelle follokommunene Forslag til vedtak alternativ 1b: Hvis alternativ 1a vedtas, foresl\u00e5r r\u00e5dmannen i Ski at ogs\u00e5 1b vedtas. Forslag til alternativ 2: R\u00e5dmannen i Ski kommune fremmer dette som et mulig alternativt forslag. Under overskrift \u00absaksopplysninger\u00bb f\u00f8lger felles saksfremstilling for de aktuelle follokommunene. Under overskrift \u00abvurderinger\u00bb f\u00f8lger r\u00e5dmannen i Ski sin begrunnelse for \u00e5 fremme et alternativt forslag. Dette fremmes som en oppf\u00f8lging av diskusjonen p\u00e5 temam\u00f8tet i Ski kommune 22.januar Under overskriften \u00ab\u00f8konomiske konsekvenser\u00bb f\u00f8lger r\u00e5dmannen i Ski sin utdyping og vurdering relatert til b\u00e5de alternativ 1 og 2.\n\n24 8 Saksopplysninger: Sammendrag: I denne saken fremmes forslag om hvordan de follokommuner som vil g\u00e5r sammen om \u00e5 etablere et lokalmedisinsk senter ved Ski sykehus for \u00e5 kunne ivareta plikten kommunene f\u00e5r fra til \u00e5 etablere et \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. Dagens felles legevakt, som i dag driftes av Ahus, foresl\u00e5s organisatorisk \u00e5 inng\u00e5 i den nye virksomheten for \u00e5 oppn\u00e5 synergieffekter b\u00e5de faglig og \u00f8konomisk. Forslaget f\u00f8lger i hovedsak opp de forslag som Prosjektet Samhandlingsreformen i Follo anbefalte i sluttrapport per 20. november 2012 og som Follor\u00e5det enstemmige ga sin tilslutning til. Det nye i denne saken er det nye lokalmedisinske senteret prim\u00e6rt lokaliseres i nybygg i tilknytning til Ski sykehus. Samlokalisering med Ahus, Ski tilrettelegger for n\u00e6rt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og muliggj\u00f8r tilgang p\u00e5 diagnostisk utstyr og faglig kompetanse i senterets tjenestetilbud som ikke vil v\u00e6re mulig ved annen lokalisering. Ahus har gitt administrativ tilslutning til foreliggende planer. Styrebehandling vil ventelig kunne foreligge i m\u00e5nedsskifte januar/februar. Foreliggende budsjetter viser at kommunes utgifter til drift av det nye \u00f8yeblikkelig hjelp tilbudet og amortisering av n\u00f8dvendige l\u00e5n til bygging av senteret, kan dekkes innenfor de \u00f8konomiske rammer kommunene blir tilf\u00f8rt fra Tiltaket anbefales organisert som et interkommunalt samarbeidstiltak etter Lov om interkommunalt selskap(iks) med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppeg\u00e5rd, Ski og \u00c5s som deltakere. Saksopplysninger: Prosjekt samhandlingsreformen i Follo ble nedsatt av Follor\u00e5det h\u00f8sten Prosjektet skulle fremme forslag hvordan Follo-kommunene sammen kan m\u00f8te utfordringer St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, gir kommunene. Reformen har som bl.a. som m\u00e5l \u00e5 sikre helhetlige helsetilbud for pasientene. Kommunene skal tilby tjenester f\u00f8r, i stedet for og etter sykehusopphold. Fra skal det v\u00e6re etablert et d\u00f8gnbasert \u00f8yeblikkelig hjelp tilbud. Dette er oppgaver det anses hensiktsmessig for kommunene \u00e5 etablere sammen. I dag har kommunene et \u00f8yeblikkelig hjelp tilbud gjennom fastlegene p\u00e5 dagtid og Follo legevakt p\u00e5 kveld og natt og i helger. Legevakten driftes av Ahus, Ski, p\u00e5 vegne av Follokommunene. Vestby deltar ikke i Follo legevakt, men samarbeider om denne tjenesten med kommunene i Mosseregionen. Enebakk kommunes innbyggere har legevakt hhv. p\u00e5 Nedre Romerike legevakt og Follo legevakt og inng\u00e5r i samarbeidet i Follo med 50 % av sine innbyggere. Fra 2016 vil kommunene ha plikt til \u00e5 tilby \u00f8yeblikkelig hjelp som d\u00f8gntilbud etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 3-5). Plikten kan ivaretas av kommunene selv eller ved interkommunalt samarbeid. Et sentralt krav til tilbudet er at pasientene skal f\u00e5 et bedre eller like godt tilbud i kommunalt \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud som de ville f\u00e5tt ved innleggelse i sykehus. Det nye tilbudet skal bidra til \u00e5 redusere antall \u00f8yeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus (Helsedirektoratets veiledningsmateriell 02/2012). \u00d8yeblikkelig hjelp d\u00f8gnopphold er beregnet til \u00e5 utgj\u00f8re ligged\u00f8gn p\u00e5 landsbasis. D\u00f8gnpris er beregnet til 4330 kr., som kommunen vil f\u00e5 overf\u00f8rt s\u00e5 snart d\u00f8gntilbudet er etablert.\n\n25 9 Sentrale helsemyndigheter har beregnet follokommunenes behov for plasser og driftstilskudd slik: Kommune Plasser per \u00e5r Antall ligged\u00f8gn \u00d8-hjelp kroner Enebakk 1,20 (0,7 + 0,5) Frogn 1, Nesodden 2, Oppeg\u00e5rd 3, Ski 3, Vestby 1, \u00c5s 2, Sum 16, M\u00e5lgruppe for det nye d\u00f8gntilbudet er prim\u00e6rt somatiske pasienter med langvarige kroniske sykdommer, som tidvis m\u00e5 innlegges i institusjon ved forverring av tilstanden. Dette kan eksempelvis v\u00e6re pasienter med Kols, diabetes, hjertesvikt og andre tilstander av mer kronisk karakter som ikke trenger spesialisert sykehusbehandling. Tilbudet kan ogs\u00e5 gjelde andre pasienter med behov for observasjon og behandling, hvor innleggelse i institusjon er n\u00f8dvendig. Dette kan v\u00e6re fall uten brudd, feber eller eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesv\u00e6r, diar\u00e9, forstoppelse og lignende. F\u00f8r innleggelse i d\u00f8gnenheten skal pasientene alltid v\u00e6re tilsett av lege. Prosjektgruppens anbefalinger Prosjektgruppen(best\u00e5ende av kommunalsjefer/plo-sjefer og Ahus) har anbefalt at Follokommunene g\u00e5r sammen om \u00e5 etablere et lokalmedisinsk senter i Follo. Et felles senter kan l\u00f8se mer kompetansekrevende oppgaver enn om den enkelte kommune selv etablerer et akutt d\u00f8gntilbud. Dette er bl.a. begrunnet i behovet for til kompetanse, rekruttering og robusthet. Lokalisering ved Ski sykehus vil dessuten inneb\u00e6re en samlokalisering med legevakten, som har personell med erfaring med behandling av akutte tilstander. Lokalisering p\u00e5 Ski sykehus vil lette tilgangen til spesialisert diagnostisk utstyr og til den spesialistkompetanse sykehuset har. Prosjektgruppen har i sin rapport ogs\u00e5 omtalt andre forhold som det b\u00f8r samarbeides om s\u00e5 som; Administrasjons- og systemarbeid, IKT, Friskliv, St\u00f8ttetjenester (radiologi- og laboratorietjenester). I denne saken tas i hovedsak bare opp de anbefalinger som gjelder etablering av en felles akuttmedisinsk enhet. Dessuten fremmes forslag om at Follo legevakt og den nye sengeenheten sl\u00e5s sammen i en virksomhet da begge tiltakene har som hovedoppgave \u00e5 behandle akutte sykdomstilstander. Begge deltjenestene er kommunale oppgaver og det ligger vel til rette for \u00e5 oppn\u00e5 synergieffekter, b\u00e5de faglig og \u00f8konomisk, ved \u00e5 samle tjenestene i en virksomhet. Dimensjonering Som det fremg\u00e5r av tabellen over trenger follokommunene til sammen (Vestby ikke medregnet)16 d\u00f8gnplasser i 2016 for \u00e5 ivareta plikten til \u00f8yeblikkelig hjelp. Det er dette antallet plasser som fullfinansieres gjennom \u00f8kte statlige tilskudd. Prosjektgruppen anbefaler videre at den nye d\u00f8gnenheten dimensjoneres for ytterligere 8 sengeplasser, slik at enheten til sammen f\u00e5r 24 plasser. Dette er bl.a. begrunnet i befolkningsvekst, behov for flere plasser for \u00e5 ta imot utskrivningsklare pasienter og at utvidelsen vil gi rimeligere plasser enn ved opphold i sykehus (anslagsvis kr 3000 pr d\u00f8gn).\n\n26 10 R\u00e5dmennene st\u00f8tter dette forslaget fordi: - innbyggertallet i Follo stiger raskt og det er realistisk \u00e5 regne med at kommunene etter hvert vil f\u00e5 \u00f8kte oppgaver p\u00e5 dette omr\u00e5det - utvidelsen kan benyttes til utskrivningsklare pasienter som kommunene i dag ikke alltid makter \u00e5 ta tilbake umiddelbart (og som kommunene m\u00e5 betale for p\u00e5 sykehusene). - disse plassene blir rimeligere \u00e5 drifte enn akuttplassene pga stordriftsfordel, men ogs\u00e5 fordi omsorgs- behandlingsbehovet er mindre enn for \u00f8yeblikkelig- hjelp plassene. H\u00f8ring Etter at prosjektgruppens forslag forel\u00e5 20. november 2012, vedtok Follor\u00e5det \u00e5 sende sluttrapporten p\u00e5 h\u00f8ring til pasient-, bruker- og interesseorganisasjoner, fagorganisasjoner, Follokommunene, Legevakten, Ahus, Cato-senteret, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Kommunenes sentralforbund (KS) og Sunnaas Sykehus HF. H\u00f8ringsfristen var 15. januar H\u00f8ringssvarene finnes p\u00e5 Det kom inn h\u00f8ringsuttalelser fra Norges handicapforbund \u00d8st, Eldrer\u00e5det i \u00c5s kommune, Akershus legeforening, Fagforbundet i alle Follo-kommunene, allmennlege Tore Olai H\u00f8ghjelle, Legevakten, Cato-senteret, allmennlege Tore Olai H\u00f8ghjelle, virksomhetsleder Thorbj\u00f8rn Engh og Vestby kommune (saksframstilling til R\u00e5det for funksjonshemmede). Alle st\u00f8tter i hovedsak anbefalingene i rapporten. Flere vektlegger at det m\u00e5 sikres gode IKTl\u00f8sninger. Norges handicapforbund \u00d8st st\u00f8tter at samarbeidet blir mer robust jo flere kommuner som samarbeider. De ser interkommunalt tilbud for utskrivningsklare pasienter under 60 \u00e5r som interessant for denne m\u00e5lgruppen, men at ulempen ved tiltaket at sykehjemsavdelinger ikke f\u00e5r beholde kompetansen. De st\u00f8tter at lokalmedisinsk senter skal ha tilgang til radiologi- og laboratorietjenester. Follo legevakt mener lokalmedisinsk senter b\u00f8r ligge i n\u00e6rheten av legevakten, men organiseres innenfor eget IKS, og at legevakten organiseres og drives slik som i dag. Thorbj\u00f8rn Engh, viser til at tallmaterialet Helsedirektoratet har lagt til grunn for kapasitetsvurderingen i \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud er beheftet med usikkerhet. Han er bekymret for om det nye tilbudet vil ha tilstrekkelig kapasitet, og at dette vil svekke befolkningens tillit til tilbudet. Vestby kommune har s\u00f8kt om endret sykehustilknytning, fra Ahus til Sykehuset \u00d8stfold HF. Dersom uendret sykehustilknytning, \u00f8nsker Vestby kommune \u00e5 v\u00e6re tilknyttet lokalmedisinsk senter i Follo. Tilbud for utskrivningsklare pasienter i lokalmedisinsk senter b\u00f8r finansieres av kommunene som bruker plassene. CatoSenteret mener det er viktig og riktig \u00e5 etablere tilbud utenfor sykehjem for befolkningsgruppen under 60 \u00e5r. CatoSenteret har h\u00f8y kompetanse p\u00e5 rehabilitering, og har ledig kapasitet og vil gjerne delta i et samarbeid med Folloregionen om \u00e5 starte opp et slikt tilbud. CatoSenteret \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med i nettverket Friskliv Follo. De vil gjerne v\u00e6re akt\u00f8r for Follokommunene i p\u00e5vente av oppbygging av en frisklivsklinikk, eller som en permanent l\u00f8sning. Fagforbundene i Follo viser til at flere yrkesgrupper har kompetanse innenfor omr\u00e5dene samhandlingsreformen skal ivareta. De fremhever at ansattes representanter er viktige samarbeidspartnere ved iverksetting av prosjektet.\n\n27 11 Tidligere behandling i Follor\u00e5det Follor\u00e5det ga i november 2012 sin st\u00f8tte til hovedtrekkene i rapporten. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for \u00e5 jobbe videre med et mer konkret forslag til etablering og drift av et felles lokalmedisinsk senter, herunder organisasjonsmodell, finansiering, samarbeid med Ahus om \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud mellom kommunene og helseforetak. Arbeidsgruppen har best\u00e5tt av helse-og sosialsjefene/kommunalsjefene i follokommunene og r\u00e5dmann Harald Toft, Oppeg\u00e5rd. Arbeidsgruppens anbefalinger: Organisasjonsmodell Etter at flere organisasjonsmodeller har v\u00e6rt vurdert, anbefales at det nye lokalmedisinske senteret organiseres som interkommunalt selskap, IKS, hvor alle follokommunene inviteres til \u00e5 delta. (Enebakk med 50 % av sitt innbyggertall, da deler av kommunen er orientert mot Nedre Romerike). Denne organisasjonsformen er benyttet for en rekke andre samarbeidstiltak i Follokommunene og erfaringene er i hovedsak positive for virksomheter av noe st\u00f8rrelse. Organisering som et samarbeidstiltak etter kommunelovens 27, som ogs\u00e5 er mye benyttet i Follo, har v\u00e6rt n\u00f8ye vurdert. Slik organisering anses ikke egnet for dette tiltaket bl.a. fordi foreliggende planer medf\u00f8rer betydelige investeringer i lokaler og utstyr, som kommunene b\u00f8r eie sammen i et eget selskap/juridisk enhet. Med dette som utgangspunkt er det utarbeidet forslag til en selskapsavtale som f\u00f8lger saken som vedlegg 1. Selskapsavtalene er bygget over samme lest som for andre IKS-er hvor follokommuner er deltagere/eiere. Follo legevakt tilbakef\u00f8res til interkommunal drift etter at den for fire \u00e5r siden, etter avtale med deltagerkommune, ble overf\u00f8rt til Aker Universitetssykehus, siden Ahus. Legetjenesten p\u00e5 legevakten ble liggende igjen i et eget IKS. Dette er en fragmentert og uhensiktsmessig organisering og oppgavene foresl\u00e5s overf\u00f8rt til den nye virksomheten. Lokalisering Da arbeidsgruppen avga sin rapport var forslaget at basert p\u00e5 tilbud fra Ahus om \u00e5 stille ledig sengepost p\u00e5 Ski sykehus til disposisjon for follokommunene. Kort tid etter ble dette tilbudet trukket fordi Ahus selv trengte lokalene til eget bruk. Siden har det v\u00e6rt jobbet med planer for \u00e5 bygge en ny etasje p\u00e5 dagens sykehus med 24 d\u00f8gnplasser. Fremdriften p\u00e5 disse planene har trukket ut fordi det etter hvert ble klart at et slikt p\u00e5bygg ville kreve ny reguleringsplan. Ski kommune er i gang med reguleringsplanarbeidet og har ambisjon om at denne skal kunne ferdigbehandles i mars/ april Som vanlig er n\u00e5r det gjelder reguleringsplanarbeid, er det alltid usikkerhet knyttet til utfallet. Parallelt har Oppeg\u00e5rd kommune, i samarbeid med Ahus, foretatt unders\u00f8kelser av om Ski sykehus bygningsteknisk er dimensjonert slik at en uten betydelig kostnader kan bygge p\u00e5 sykehuset i h\u00f8yden. Et eksternt ingeni\u00f8rfirma som har v\u00e6rt engasjert for dette form\u00e5let, har nylig meddelt at det m\u00e5 fortas omfattende forsterkningsarbeid i b\u00e6rende konstruksjoner for at sykehuset kan utvides med en ny etasje. Dessuten er det p\u00e5 det rene at et p\u00e5bygg vil ber\u00f8re tekniske installasjoner som ventilasjon, heis etc. p\u00e5 sykehuset, som er relativt gamle anlegg. P\u00e5bygg kan derfor utl\u00f8se krav om oppgraderinger og ikke ubetydelige tilleggskostnader for prosjektet. Dessuten vil en ny etasje p\u00e5 eksisterende bygning p\u00e5 Ski sykehus gi en komplisert eiendomsstruktur. Etter innspill fra representant for Ski kommune, er det derfor foretatt en vurdering av om et areal p\u00e5 nordsiden av eksisterende sykehus kan v\u00e6re egnet for et nybygg. Arealet er p\u00e5 vel 3 da, hvorav halvparten eies av sykehuset, det resterende av Ski kommune. Arealet fremg\u00e5r av vedlagte kartskisse. Vurderingene s\u00e5 langt viser at et tilbygg p\u00e5 i st\u00f8rrelsesorden 2000m2, fordelt p\u00e5 2-3 etasjer lar seg innpasse. Dette vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 gi plass til ca 25 sengeplasser og lokaler for legevakten.\n\n28 12 Administrasjonen p\u00e5 Ahus er positiv til \u00e5 selge n\u00f8dvendig tomtegrunn, styrebehandling kan skje i m\u00e5nedsskifte jan/febr. Ski kommune har ikke behandlet sp\u00f8rsm\u00e5let, men forel\u00f8pige tilbakemeldinger derfra er positive. Fordelen med \u00e5 bygge nytt p\u00e5 egen tomt er flere: - et nytt bygg skreddersydd for form\u00e5let - unng\u00e5r kompliserte sameieforhold med Ahus - oppn\u00e5r betydelige statlige tilskudd, som for sykehjem, til bygging - nybygget vil ha direkte forbindelse til dagens sykehus, de faglige og \u00f8konomiske synergier som er identifisert ved samlokalisering med sykehuset vil opprettholdes med denne l\u00f8sningen. Det er viktig raskt \u00e5 avklare om tilbygg ved Ski sykehus er en l\u00f8sning det skal jobbes videre med. Mest kritisk for \u00e5 kunne realisere dette alternativet er reguleringssp\u00f8rsm\u00e5let og om Ski kommune er villig til \u00e5 selge tomtegrunn. Kostnader Investeringer Basert p\u00e5 erfaringstall fra Oppeg\u00e5rd kommunes p\u00e5g\u00e5ende bygging av sykehjem, anses det realistisk \u00e5 kunne oppf\u00f8re et nybygg p\u00e5 i st\u00f8rrelsesorden 2000m2, til en investeringskostnad p\u00e5 kr 83 mill kr. Anslaget er basert p\u00e5 f\u00f8lgende kostnadselementer: Byggekostnader 2000m2 a kr kr 70 mill Tomtekj\u00f8p 3 da a kr 1 mill kr 3 mill Inventar og utstyr kr 6 mill Reserve kr 4 mill Sum investeringer kr 83 mill Finansieringsplan: Mva- refusjon kr 16 mill Statlige tilskudd, 17 rom, a kr kr 30,9 mill L\u00e5neopptak kr 36,1 mill Sum finansiering kr 83 mill Utgifter til avdrag og rente p\u00e5 investeringsl\u00e5n vil bel\u00f8pe seg til 2,9 mill kr f\u00f8rste hele drifts\u00e5r (basert p\u00e5 4 % rente og nedbetaling over 25 \u00e5r) Amortiseringskostnadene forutsettes dekket over senterets driftsbudsjett. Det forutsettes at hver av de deltagende kommuner garanterer for sin relative andel basert p\u00e5 folketallet i kommunene, jfr. vedlagte budsjettoppstillinger. \u00c5rlige driftsutgifter Legevaktens nettoutgifter blir i dag finansiert ved tilskudd fra kommunene. Ved tilbakef\u00f8ring til kommunene legges til grunn at driften kan videref\u00f8res innenfor gjeldende kostnadsramme. Som det fremg\u00e5r av vedlagte driftsbudsjett med kommentarer, vil den nye d\u00f8gnenheten med de lovp\u00e5lagte nye 16 sengene kunne driftes, inkludert amortisering av omtalte investeringsl\u00e5n, med et overskudd p\u00e5 0,5 1,5 mill kr avhengig av hvor mange kommuner som blir med i tiltaket. Overskuddet er i vedlagte budsjettalternativer lagt i p\u00e5 post 40, med benevnelsen uforutsette utgifter/reserve. De overskytende 8 tilleggssengene har en lagt til grunn en driftskostnad p\u00e5 kr 3000 pr d\u00f8gn. Dersom disse plassene benyttes til \u00e5 ta ut ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene betyr dette en besparelse p\u00e5 25 % i forhold til gjeldende betaling for overliggere. Kostnadsfordelingsmodell. Det vises til Selskapsavtalens 6.\n\n29 13 Som det fremg\u00e5r av foresl\u00e5s den nye sengeenhetens netto driftsutgifter dekket med 25 % etter folketallet i deltagerkommunene, de resterende 75 % fordeles p\u00e5 deltagerkommunene etter faktisk bruk av sengene. Det anses rimelig og rettferdig at de kommuner som bruker tilbudet betaler den st\u00f8rste andelen av kostnadene i forhold til faktisk forbruk. Dette vil ogs\u00e5 stimulere deltagerkommunene til ikke \u00e5 bruke tilbudet i utrengsm\u00e5l. Kapasiteten i sengeenheten er sv\u00e6rt begrenset, og det er n\u00f8dvendig at kommunene ogs\u00e5 har \u00f8konomiske insitamenter for \u00e5 tilbakef\u00f8re pasientene til egen kommunes omsorg s\u00e5 raskt det er faglig forsvarlig. Dersom ikke dette skjer er det stor fare for at kapasiteten i sengeenheten blir sprengt og den ikke har kapasitet til \u00e5 ta inn nye pasienter som trenger akutt observasjon og behandling. Nettoutgiftene til legevakten fordeler i dag mellom deltagerkommune med 50 % basert p\u00e5 folketallet i deltagerkommune, 50 % etter antallet konsultasjoner fra innbyggerne i de deltagende kommuner. Denne fordelingen foresl\u00e5s videref\u00f8rt jfr. Selskapsavtalens 6.2. Det har v\u00e6rt gjort innvendinger til denne kostnadsfordelingsn\u00f8kkelen fra enkelte kommuner. De kommuner som bruker legevakten mest mener at de betaler en uforholdsmessig stor andel av utgiftene. Spesielt er det p\u00e5pekt at det er mer tids- og kostnadskrevende for tjenesten \u00e5 foreta sykebes\u00f8k til pasienter som bor langt unna legevakten. Det er vanskelig \u00e5 se at det er holdepunkter for denne kritikken. Legene som forest\u00e5r hjemmebes\u00f8k godtgj\u00f8res direkte fra staten etter egne tariffer hvor reiselengde tas hensyn til(frem til kl ). Dessuten viser tilgjengelig statistikk fra legevakten at hjemmebes\u00f8k til pasienter i legevaktens mer perifere nedslagsfelt foretas relativt sjeldnere enn til pasienter i de mer sentrale omr\u00e5dene. Fremdrift Kommunene f\u00e5r nye plikter for \u00e5 gi \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud fra Det betyr at det m\u00e5 foreligge godkjent reguleringsplan og det nye senteret m\u00e5 v\u00e6re prosjektert og klart for anbudsinnhenting f\u00f8r sommerferien 2014 for at det skal kunne bygges og v\u00e6re driftsklart i tide. Ski er i en n\u00f8kkelrolle b\u00e5de som reguleringsmyndighet og fordi de m\u00e5 selge tomt for at et nybygg ved Ski sykehus skal kunne bygges. I forslaget her er det videre foresl\u00e5tt at det skal etableres et nytt IKS. Det vil ta noe tid f\u00f8r det er etablert og n\u00f8dvendig kompetanse er p\u00e5 plass for \u00e5 forest\u00e5 planlegging, prosjektering og iverksette et byggeprosjekt. Ettersom Oppeg\u00e5rd kommune allerede er engasjert i prosjektet med byggfaglig kompetanse, vil en l\u00f8sning kunne v\u00e6re at Oppeg\u00e5rd kommune tar ansvar for \u00e5 drive prosessen videre. Det vil bety at s\u00e5 snart Ski kommune har avklart sin standpunkttagen til tomtesalg og har tatt forel\u00f8pige vurderinger om mulighetene for tilbygg, m\u00e5 planlegging av byggeplaner/prosjektering iverksettes samtidig som reguleringsplanarbeidet p\u00e5g\u00e5r. Et slikt opplegg vil inneb\u00e6re at Oppeg\u00e5rd kommune m\u00e5 forskottere utgifter som p\u00e5l\u00f8per, frem til det nye selskapet overtar. En forutsetning for \u00e5 kunne gj\u00f8re det er at faktiske og n\u00f8dvendige utgifter refunderes, n\u00e5r selskapet overtar. Vurdering og anbefaling. Samhandlingsreformen har gitt kommunesektoren nye og krevende utfordringer. Reformen s\u00e5 lang har i stor grad g\u00e5tt om \u00e5 samarbeide med sykehusene om \u00e5 tilbakef\u00f8re utskrivningsklare pasienter raskere til kommunehelsetjenesten. Denne del av reformen har v\u00e6rt en suksess ved at den har bidratt til \u00e5 frigj\u00f8re sykehuskapasitet og korte ned liggetider i medisinske sykehusavdelinger. Neste skritt i reformen er \u00e5 bygge opp \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud i kommunene og forhindre un\u00f8dige sykehusinnleggelser. Kommunalsjefene/helse- og sosialsjefene i Follo har anbefalt at follokommunene g\u00e5r sammen om denne oppgaven ved \u00e5 etablere en lokalmedisinsk enhet ved Ski sykehus. Denne anbefalingen har de r\u00e5dmennene og Follor\u00e5det tidligere sluttet seg til, senest ved behandling av denne saken Underveis har Vestby kommune reservert seg for \u00e5 delta fordi de allerede har legevaktsamarbeid med Mosseregionen og \u00f8nsker \u00e5 inng\u00e5 i det nye opptaksomr\u00e5det for nytt \u00d8stfoldsykehus.\n\n30 14 Hovedbegrunnelsen for at follokommunene b\u00f8r g\u00e5 sammen om et lokalmedisinsksenter er at kommunene sammen vil kunne gi et langt bedre tilbud til pasientene enn om hver kommune skal l\u00f8se oppgaven hver for seg. Nesten 50 % av landets kommuner har allerede etablert \u00f8yeblikkelig hjelp tilbud. Erfaringene s\u00e5 langt viser at de kommunene som har satset p\u00e5 interkommunalt samarbeid har oppn\u00e5dd bedre resultater b\u00e5de faglig og \u00f8konomisk. Follo har ogs\u00e5 den fordel at ved lokalisering ved Ski sykehus, kan det oppn\u00e5s synergier b\u00e5de faglig og \u00f8konomisk gjennom samarbeid med sykehuset og ved at legevakten kan integreres i lokalmedisinsk senter. En hovedutfordring i Follo har v\u00e6rt \u00e5 skaffe egnede lokaler. Ut fra den informasjon som n\u00e5 foreligger, anses det som det klart beste alternativet at de follokommunene som \u00f8nsker det g\u00e5r sammen om \u00e5 realisere et nybygg ved Ski sykehus som kommunene eier og drifter gjennom et nytt IKS. Imidlertid vil en slik l\u00f8sning avhenge at den aktuelle tomten lar seg regulere til form\u00e5let og at Ski og Ahus vil selge n\u00f8dvendig tomtegrunn. Dersom dette ikke f\u00f8rer frem, vil kommunene m\u00e5tte s\u00f8ke etter andre l\u00f8sninger, mest sannsynlig hver kommune for seg. Ved annen lokalisering vil det nye tjenestetilbudet dessuten miste tilgang til den faglige kompetanse som samlokalisering p\u00e5 Ski sykehus muliggj\u00f8r. Som redegjort for ovenfor og i vedlegg, vil de seks kommunene som har meldt interesse for \u00e5 delta, kunne etablere og drifte en ny lokalmedisinsk sengeenhet innenfor de \u00f8konomiske rammer som kommunene er stilt i utsikt fra , inkludert amortisering av n\u00f8dvendige l\u00e5n. Forutsatt at minst fire andre kommuner blir med, anbefales at Oppeg\u00e5rd kommune inng\u00e5r i det videre samarbeidet med sikte p\u00e5 \u00e5 etablere \u00f8yeblikkelig hjelp tilbud ved Ski sykehus. Dersom realisering av planene ved Ski sykehus ikke f\u00f8rer frem vil ny sak bli fremmet for kommunestyret innen Tomtesalg: For at et lokalmedisinsk senter som beskrevet ved Ski sykehus, skal kunne realiseres, m\u00e5 tomt selges til IKS et fra b\u00e5de Ahus og Ski kommune. Det foreligger ingen konkrete planer for Ski kommunes tomt og dersom kommunestyret i Ski vedtar \u00e5 delta i samarbeidet m\u00e5 tomten selges som forutsatt. Vurdering: R\u00e5dmannen i Ski kommune mener det foreliggende forslaget er godt da det sikrer at kommunen innfrir kravet om etablering av et \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud fra Det legger ogs\u00e5 til rette for at noen flere utskrivningsklare pasienter skal f\u00e5 et faglig godt tilbud. I tillegg inneb\u00e6rer forslaget at follokommunene fortsetter \u00e5 jobbe sammen til beste for regionens innbyggere. N\u00e5r r\u00e5dmannen likevel velger \u00e5 legge frem et alternativt forslag til vedtak, s\u00e5 er det med begrunnelse i at en rekke ledere og fagfolk i Ski kommune har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om bygging ved Ski sykehus er tilstrekkelig fremtidsrettet b\u00e5de medisinskfaglig, planfaglig og \u00f8konomisk. R\u00e5dmannen finner det riktig \u00e5 opplyse kommunestyret om disse betenkningene da iverksetting av byggeprosjektet i stor grad vil \u00abl\u00e5se\u00bb for fremtidige valg. Parallelt kan opplyses at de \u00f8vrige follokommunene kan komme til \u00e5 velge \u00e5 etablere tilbudet ved Ski sykehus uavhengig av Ski kommunes deltagelse. R\u00e5dmannen er ogs\u00e5 usikker p\u00e5 om det er mulig \u00e5 f\u00e5 realisert regulering, anbudsprosess, bygging og ferdigstillelse innen , noe som i s\u00e5 fall betyr at kommunene m\u00e5 l\u00f8se \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud innen egen kommune.\n\n31 15 Fra r\u00e5dmannens side har det underveis i planprosessen v\u00e6rt viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 at kommunens innbyggere skal f\u00e5 et samlet og forutsigbart tjenestetilbud. Det skal v\u00e6re enkelt \u00e5 finne frem, lett tilgjengelig og i st\u00f8rst mulig grad v\u00e6re lokalisert p\u00e5 en slik m\u00e5te at man opplever at det er \u00ab\u00e9n d\u00f8r inn\u00bb. \u00c5 kunne samarbeide med sykehuset er en faktor, men ogs\u00e5 det \u00e5 kunne samle en rekke kommunale helsetjenester som ytes over kortere tid, ulike dag- og konsultasjonstilbud, samt muligheten for \u00e5 v\u00e6re samlokalisert med privatpraktiserende helsepersonell, kan v\u00e6re av sentral betydning. I dag er disse tjenestene spredt rundt i kommunen og i liten grad samlokalisert. I tillegg skal kommunen ta over ansvaret for nye omr\u00e5der som d\u00f8gntilbud innenfor rus- og psykiatrifeltet. R\u00e5dmannen mener regionen med fordel kunne ha planlagt for et mer omfattende lokalmedisinsk senter enn det som det her legges opp til, slik at fremtidige utfordringer kan m\u00f8tes p\u00e5 en bedre m\u00e5te. P\u00e5 bakgrunn av dette er det reist sp\u00f8rsm\u00e5l ved om tomten ved Ski sykehus har tilstrekkelige utbyggingsmuligheter. I Ski kommune har det v\u00e6rt diskutert om ikke et lokalmedisinsk senter eller \u00abhelsehus\u00bb, som i tillegg til \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud, burde romme eksempelvis: Mottaksplasser Det vurderes \u00e5 v\u00e6re en fordel om alle mottaksplassene var samlet p\u00e5 ett sted og gjerne sammen med \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gnplassene. Per i dag har Ski kommune 13 mottaksplasser. Ved \u00e5 inng\u00e5 samarbeid med follokommunene om til sammen 8 plasser, s\u00e5 vil behovet for en egen mottaksavdeling fortsatt v\u00e6re til stede og utgiftene til kompetanse og utstyr m\u00e5 fordeles p\u00e5 to steder. Lindrende enhet En \u00f8kende andel av pasientene skrives ut fra sykehus i livets sluttfase. Kommunene kunne ha planlagt for et bedre tilbud til denne gruppen pasienter, som ogs\u00e5 omfatter relativt unge mennesker. I dag gis de d\u00f8gntilbud i ordin\u00e6re korttidsplasser i sykehjem. Etablering av en lindrende enhet hvor ansatte i st\u00f8rre grad har kompetanse og erfaring i \u00e5 m\u00f8te d\u00f8ende mennesker, ville \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 tilbudet som ytes. D\u00f8gnplasser rus/psykiatri Det er blitt varslet at kommunen skal f\u00e5 et st\u00f8rre ansvar for mennesker i disse m\u00e5lgruppene. Blant annet skal kommunen f\u00e5 ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Mange av disse pasientene har i tillegg til sin prim\u00e6rlidelse ogs\u00e5 medisinskfaglige behov, noe som gj\u00f8r at d\u00f8gntilbudet etter manges syn burde lokaliseres i-, eller i n\u00e6r tilknytning til-, et helsehus. Daglegevakt Kommunen har ansvaret for legevaktstjeneste d\u00f8gnet rundt og det er fra flere hold fremmet \u00f8nske om at kommunen skal ha en d\u00f8gn\u00e5pen legevakt. Follo legevakt IKS har \u00e5pent fra kl p\u00e5 ukedagene og hele d\u00f8gnet i helgene. P\u00e5 dagtid i ukene er det de ulike fastlegene som har daglegevakt. Ordningen har vist seg uoversiktelig og til tider lite forutsigbar for b\u00e5de innbyggere og samarbeidsparter. Ved \u00e5 etablere en d\u00f8gn\u00e5pen legevakt vil tjenesten alltid ha samme d\u00f8r inn. En slik ordning vil ikke frita fastlegene fra \u00e5 ta imot egne listepasienter for \u00f8yeblikkelig hjelp. Hittil har det ikke v\u00e6rt stemning for \u00e5 utrede etablering av en d\u00f8gn\u00e5pen legevakt i Follo. Kommunalt legekontor Ved \u00e5 etablere et legekontor med kommunalt tilsatte leger kunne kommunen legge til rette for at kommuneleger som rekrutteres, f\u00e5r mulighet til \u00e5 spesialisere seg innen allmennmedisin eller samfunnsmedisin mens de jobber innen kommunens helsetjeneste. Ved delvis \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 ordin\u00e6rt legekontor, delvis p\u00e5 sykehjem og delvis p\u00e5 helsestasjon/skolehelsetjeneste vil denne spesialiseringsretningen muliggj\u00f8res. Per i dag sliter kommunene med en stor turnover blant kommunelegene da praksisen ikke gir uttelling til spesialistgodkjenning. Alarmsentral I fremtiden vil bruken av velferdsteknologi \u00f8ke, og innbyggerens behov og \u00f8nske om \u00e5 n\u00e5 helsetjenesten p\u00e5 andre m\u00e5ter enn i dag vil trolig v\u00e6re et viktig utviklingsomr\u00e5de. \u00c5 etablere et senter for kommunikasjon og alarmtjeneste vil v\u00e6re et bra tiltak p\u00e5 et slikt kompetansesenter som et helsehus ville representere.\n\n32 16 Avtalespesialister Rundt i Ski sentrum er det en rekke avtalespesialister (\u00f8yelege, \u00f8re/nese/halslege, gynekolog, barnelege mv.). Mange av disse kunne med fordel ha v\u00e6rt samlokalisert i funksjonelle lokaler med god tilgjengelighet for kommunens innbyggere. Det finnes en rekke flere funksjoner en kunne tenke seg inn i et helsehus, funksjoner som enten er privat og/eller statlig finansiert, eller allerede en del av kommunens etablerte drift. En visjon\u00e6r tiln\u00e6rming til denne samlede driften er n\u00f8dvendigvis ikke s\u00e5 mye mer kostnadskrevende enn det som driftes per i dag. N\u00f8kkelen er \u00e5 kunne samle dagens etablerte tjenester parallelt med at nye p\u00e5lagte oppgaver ivaretas. Investeringsmessig kan en tenke seg at et helsehus bygges/etableres i stedet for en ytterligere utbygging av ordin\u00e6re sykehjemsplasser. Etablering av ulike typer sengeplasser (mottaksplasser, lindrende enhet, korttidsplasser) i et helsehus, kan gj\u00f8res som et alternativ til nybygging av sykehjem, da disse plassene vil erstatte plassene som i dag brukes til disse form\u00e5lene i kommunens sykehjem. Det vil med andre ord likevel bli en netto \u00f8kning i antallet sykehjemsplasser i tr\u00e5d med kommunestyrets \u00f8nske jfr. budsjettbehandlingen i desember Et annet moment som har v\u00e6rt trukket frem fra planmilj\u00f8et i kommunen er om beliggenheten til Ski sykehus og en videre utbygging der, er fremtidsrettet med tanke p\u00e5 kommunikasjon og milj\u00f8. Det er noen argumenter i saken fra follo som ogs\u00e5 b\u00f8r omtales ut fra Ski kommunes perspektiv. Det foresl\u00e5s en kostnadsfordeling for d\u00f8gnplassene basert p\u00e5 at 25 % av utgiftene skal fordeles ut fra innbyggertall, mens 75 % skal fordeles ut fra bruk. Det er en kjent sak at n\u00e6rkommunene alltid benytter tilbudene mer enn de perif\u00e6re kommunene. P\u00e5 den ene siden kan en si at det da er riktig at n\u00e6rkommunen skal betale mer av utgiftene, men p\u00e5 den annen side burde da n\u00e6rkommunen hatt en st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 tiltaket. Slik forslaget n\u00e5 foreligger, vil Ski kommune betale den st\u00f8rste andelen, men likevel bare ha 1 av 6 stemmer inn i styret. R\u00e5dmannen er av den oppfatning at kommunen ikke trenger \u00e5 haste inn i en l\u00f8sning som ikke er n\u00f8ye gjennomtenkt. Kommunens plikt til \u00e5 kunne ta imot \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gnplasser kan ivaretas i kommunens egen mottaksavdeling fra Dersom de andre follokommunene \u00f8nsker det kan ogs\u00e5 deres plikter ivaretas i Ski kommunes mottaksavdeling og da i et interkommunalt samarbeid. I prosjekt \u00abSamhandlingsreformen i Follo\u00bb argumenteres det for at tilbudet m\u00e5 etableres n\u00e6r legevakt og gjerne ogs\u00e5 n\u00e6r sykehustjenester. Talldata viser at 6 av 10 \u00f8yeblikkelig hjelp tilbud i Norge er lokalisert i sykehjem og bare 6 % av tiltakene er tilknyttet legevakt. R\u00e5dmannen mener kommunen kan velge \u00e5 inng\u00e5 i samarbeidet som skissert, eller velge \u00e5 vente 8-10 \u00e5r og da bygge/etablere et mer omfattende helsehus i stedet for \u00e5 bygge et ordin\u00e6rt sykehjem. \u00d8yeblikkelig hjelp plikten kan kommunen ivareta i mottaksavdelingen som allerede er i drift. \u00d8konomiske konsekvenser: Ved \u00e5 etablere Follo lokalmedisinske senter og legevakt i samsvar med vedtaksforslagets alternativ 1, vil Ski kommune m\u00e5tte stille garantiansvar for l\u00e5net med mill. kroner. \u00c5rlige driftsutgifter for Ski kommune vil, ved en bruk av plassene tilsvarende forholdsmessig innbyggertall, utgj\u00f8re 5,7 mill. kroner for \u00f8yeblikkelig hjelp plassene og ca. 2 mill. kroner for mottaksplassene. Statistiske data tilsier at n\u00e6rkommunens innbyggere vil benytte tilbudet mer enn andre, noe som tilsier at Ski kommunes andel av utgiftene vil bli st\u00f8rre enn innbyggertallet skulle tilsi. Ski kommune vil f\u00e5 en \u00f8kning i rammen fra med ca. 5,7 mill. kroner, og dette skulle i utgangspunktet dekke b\u00e5de amortisering av l\u00e5net og \u00e5rlige driftsutgifter for en \u00abnormalbruk\u00bb av \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gnplasser.\n\n34 R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmedes behandling : R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede fremmet f\u00f8lgende felles forslag til uttalelse: \u00abR\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.\u00bb Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. 18 Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak alt. 1a og 1b settes opp mot alt. 2 og alt. 2 tiltres med 6 (2H, 2FRP, 1KRF, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommunestyre er positiv til et interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter og legevakt i Follo, og har sett positivt p\u00e5 \u00e5 etablere dette i leide lokaler p\u00e5 Ski sykehus. 2. \u00c5 leie lokaler p\u00e5 Ski sykehus slik prosjekt \u00abSamhandlingsreformen i Follo\u00bb anbefalte, vurderes \u00e5 v\u00e6re den beste l\u00f8sningen da den gir st\u00f8rre frihet til \u00e5 kunne planlegge for bygging/etablering av et st\u00f8rre og mer omfattende senter p\u00e5 sikt. 3. Ski kommune \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 videre med planene om \u00e5 bygge ved Ski sykehus p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, da konsekvensene for andre arealbehov som f\u00f8lge av samhandlingsreformen ikke er vurdert. En slik vurdering vil v\u00e6re tidkrevende og den kan blant annet v\u00e6re avhengig av de beslutningene som treffes rundt kommunens fremtidige ansvar for rus- og psykiatritilbudene. 4. Plikten til \u00e5 ta imot pasienter med behov for \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud, kan for Ski kommune og evt. ogs\u00e5 de \u00f8vrige follokommunene, ivaretas i Ski kommunens mottaksavdeling fra , gjennom egne avtaler. Utvalg for teknikk og milj\u00f8s behandling : Votering: Alternativ 1a: 6 Stemmer (1 KRF, 1 SP, 4 AP) Alternativ 1b: 6 Stemmer (1 KRF, 1 SP, 4 AP) Alternativ 2: 5 stemmer (1 KRF, 2 FRP, 2 H) Utvalg for teknikk og milj\u00f8s uttalelse til formannskapet: Alternativ 1a: 1. Ski kommunestyre vedtar \u00e5 etablere Follo lokalmedisinsk senter og legevakt sammen med kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppeg\u00e5rd og \u00c5s. Virksomheten lokaliseres ved Ahus, Ski sykehus. 2. Virksomheten organiseres som et interkommunalt selskap (IKS) etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar Vedlagte forslag til selskapsavtale fastsettes for den nye virksomheten. 4. Representantskapet / ordf\u00f8rerne i deltagende kommuner, gis fullmakt til \u00e5 foreta mindre justeringer i selskapsavtalen som m\u00e5tte bli n\u00f8dvendig etter kommunestyrebehandlingene av denne saken. 5. I tillegg til lovp\u00e5lagt akuttmedisinsk enhet p\u00e5 til sammen 16 senger, utvides sengeenheten med 8 senger for \u00e5 gi plass til prim\u00e6rt andre utskrivningsklare pasienter med behov for etterbehandling og rehabilitering.\n\n35 19 6. Kommunestyret garanterer for sin relative andel av det l\u00e5n Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS vil ta opp til bygging av selskapets lokaler. Ski kommunes garantiansvar er p\u00e5 inntil mill. kr. Formannskapet gis fullmakt til \u00e5 utvide kommunens garantiansvar med ytterligere inntil 26 % av ovennevnte bel\u00f8p dersom det er tvingende n\u00f8dvendig eksempelvis fordi ikke alle kommunene velger \u00e5 delta i det nye selskapet. 7. Det er en forutsetning for etableringen at minst fem follokommuner vedtar \u00e5 delta i selskapet Kommunestyret forutsetter at driftsutgiftene for de nye akuttmedisinske sengene ikke overstiger de statlige tilskudd kommunene vil f\u00e5 n\u00e5r plikten til \u00e5 gi et d\u00f8gnbasert akuttmedisinsk tilbud foreligger. 2. Overskytende senger p\u00e5 senteret vil kommunene selv dekke n\u00f8dvendige driftskostnader ved. 3. Driften av legevakten forutsettes dekket innenfor den kostnadsramme kommunen har til dagens legevakt. 4. Vedlagte forslag til budsjett legges til grunn for den videre planlegging av prosjektet. 9. Follo legevakt, som i dag drives av Ahus p\u00e5 vegne av fem follokommuner, tilbakef\u00f8res deltagende kommuner og skal inng\u00e5, sammen med den nye d\u00f8gnenheten, i Follo lokalmedisinske senter og legevakt. Tilbakef\u00f8ringen skjer ved virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmilj\u00f8lovens 16, etter at den nye d\u00f8gnenheten er ferdigstilt. 10. Selskapet Follo legevakt IKS avvikles. Selskapets ansatte/tilknyttede leger tilbys ansettelse i den nye virksomheten ved virksomhetsoverdragelse og selskapets aktiva og passiva overf\u00f8res til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. Styret/representantskapet for selskapet gis fullmakt til \u00e5 avvikle selskapet. 11. Inntil det nye selskapet er etablert og operativt, gis Oppeg\u00e5rd kommune ansvar for den videre planlegging, prosjektering og gjennomf\u00f8ring av prosjektet. Faktiske og n\u00f8dvendige utgifter (basert p\u00e5 selvkost) Oppeg\u00e5rd kommune forskotterer, blir refundert av det nye selskapet. 12. Det etableres en r\u00e5dgivingsgruppe best\u00e5ende av en representant fra legevakten og to representanter fra kommunalsjefene/helse-og sosialsjefene i Follo som deltar i utforming av det nye senteret, utarbeider driftsplaner, og andre tiltak som er n\u00f8dvendig for at senteret kan v\u00e6re operativt s\u00e5 snart lokaler ferdigstilles. 13. R\u00e5dmannsgruppen/Follor\u00e5det holdes l\u00f8pende orientert og godkjenner endelige byggeplaner. Alternativ 1b: 14. Ski kommune selger tomten ved Ski sykehus til Follo lokalmedisinske senter og legevakt IKS. R\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 effektuere salget. Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet f\u00f8lgende endring til forslag til vedtak alt. 1a, pkt. 3 og 4: \u00abPkt. 3: Vedlagte forslag til selskapsavtale bearbeides av ekstern kvalitetssikrer og legges deretter frem til politisk behandling.\u00bb Pkt. 4 strykes.\u00bb Innstilling: 1. Forslag til vedtak alt. 1a med Wiiks endring i pkt. 3 og 4 innstilles med 9 (3H, 1PP, 4AP, 1SV) mot 2 (2FRP) stemmer. 2. Forslag til vedtak alt. 1b innstilles enstemmig. 3. Forslag til vedtak alt. 2 innstilles med 2 (2FRP) mot 9 (3H, 1PP, 4AP, 1SV) stemmer.\n\n38 Saksbehandler: Terje Trovik Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 12/ Kommunestyret 16/ BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN : ENDRINGER I RAMMEBETINGELSER I 2014 Forslag til vedtak: 1. Budsjettpostene for skatt- og rammeinntekter nedjusteres med 9,2 mill. kroner. 2. Ordningen med frukt og gr\u00f8nt for skoler med ungdomsskoleelever avvikles fra skole\u00e5ret 2014/2015. Tilh\u00f8rende budsjettrammer for drift av ordningen reduseres med 0,6 mill. kroner. 3. Ordningen med kulturskoletime avvikles fra skole\u00e5ret 2014/2015. Tilh\u00f8rende budsjettrammer for drift av ordningen reduseres med 0,4 mill. kroner. 4. Budsjettpostene for renter og avdrag \u00f8kes med 4,6 mill. kroner. 5. Prosentsatsen for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager settes til 98 prosent fra 1. august 2014 i tr\u00e5d med statsbudsjettets forutsetninger. Ingress/hovedbudskap: Saken klargj\u00f8r rammebetingelsene rundt innev\u00e6rende \u00e5rs budsjett. R\u00e5dmannen anbefaler budsjettjusteringer som hensyntar de svekkede inntektsforutsetningene fra skatt- og rammeinntekter, og justeringer i rente- og avdragsforutsetningene. Kommunestyrets budsjettvedtak, vedtatt statsbudsjett for 2014, nye tall for befolkningsutvikling, og derav ny skatt- og rammeberegning, gj\u00f8r at en realistisk prognose i skrivende stund viser et innsparingsbehov ogs\u00e5 i Saksopplysninger: Statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2013 endret det \u00f8konomiske opplegget for kommunesektoren. I tillegg foreligger det n\u00e5 oppdaterte befolkningstall, samt revidert beregning av rente- og avdragsutgifter. Disse endringene gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 justere kommunens driftsbudsjett for Vurdering: 1. Hovedoversikt etter KST-vedtak 118/13: Budsjett og handlingsplan Budsjett og handlingsplan ble vedtatt i Kommunestyret (KST-sak 118/13). Side 22\n\n39 23 Ny hovedoversikt etter kommunestyrets behandling er som f\u00f8lger: (i kr) Forslag BHP Skatt p\u00e5 inntekt og formue Ordin\u00e6rt rammetilskudd Skatt p\u00e5 eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og l\u00e5neomkostninger Avdrag p\u00e5 l\u00e5n Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl. \u00e5rs regnskapsm. merforb Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. \u00e5rs regnskapsm. mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overf\u00f8rt til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Kommunestyrets vedtak om innsparing, og endrede rammebetingelser medf\u00f8rer et uspesifisert innsparingskrav p\u00e5 ca. 28 mill. kroner i 2014 Kommunestyrets budsjettvedtak i KST 118/13 inneb\u00e6rer pt. en netto reduksjon i driftsrammen p\u00e5 15,5 mill. kroner. Reviderte anslag for kommunens skatt- og rammeinntekter, som er utarbeidet etter kommunestyrets vedtak, svekker prognosen for kommunens inntektsside med 9,2 mill. kroner. I tillegg er budsjettforutsetningene for renter og avdrag revidert. R\u00e5dmannen redegj\u00f8r for budsjettendringene, inkl. aktivitetsendringer som f\u00f8lge av statsbudsjettet, nedenfor. Dersom budsjettendringene vedtas som foresl\u00e5tt har kommunen et gjenst\u00e5ende innsparingsbehov i 2014 p\u00e5 28,3 mill. kroner. R\u00e5dmannen vil f\u00f8lge opp innsparingsbehovet som vist i tidligere sak om oppf\u00f8lging av kommunestyrets budsjettvedtak. Inntektsfallet som n\u00e5 prognostiseres gj\u00f8r at fokus p\u00e5 driftsomstillinger vil \u00f8kes. a. Kommunestyrets budsjettvedtak Kommunestyrets budsjettvedtak inneb\u00e6rer et innsparingskrav p\u00e5 15,5 mill. som fortsatt ikke er dekket inn. Iht. \u00f8konomireglementet kan r\u00e5dmannen avgj\u00f8re hvordan denne samlede reduksjonen i netto driftsniv\u00e5 skal fordeles/realiseres. R\u00e5dmannen vil melde tilbake til kommunestyret ved tertialrapporteringen per april hvordan reduksjonen vil h\u00e5ndteres. Innsparingen er spesifisert slik: Effektiviseringstiltak Generell reduksjon (100, 101, 102, 105) Omfordeling pensjon Sum 3,0 mill. kroner 2,5 mill. kroner 10,0 mill. kroner 15,5 mill. kroner\n\n40 24 b. Skatt- og rammeinntekter Ski kommune har per en befolkning p\u00e5 innbyggere. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 0,76 prosent fra I forhold til lands\u00f8kningen ligger Ski 0,4 prosent lavere enn landet for \u00f8vrig (vekst p\u00e5 1,15 prosent). Dette er en lavere vekst enn hva som ligger til grunn for rammene i Budsjett og handlingsplan Lavere befolkningstall enn forutsatt medf\u00f8rer at r\u00e5dmannen prognostiserer svakere skatt- og rammeinntekter enn budsjettert. Sammenliknet med de reviderte anslagene i nasjonalbudsjettet for 2014 ble skatteinngangen til kommunene 529 mill. kroner lavere i 2013 enn forutsatt p\u00e5 tidspunktet for utarbeidelse av budsjettforslag. I vedtaket for Budsjett og handlingsplan er det tatt utgangspunkt i en nominell skattevekst fra \u00e5ret f\u00f8r p\u00e5 3,8 prosent i R\u00e5dmannen anbefaler \u00e5 nedjustere skatteveksten til 3,4 prosent. Dette er 0,4 prosentpoeng h\u00f8yere enn regjeringens siste anslag, men bygger p\u00e5 en premiss om at kommunens skatteinntekter per innbygger holder seg p\u00e5 samme forholdsvise niv\u00e5 ift. landsgjennomsnittet som i Statsbudsjett for 2014 fra Regjeringen Solberg ble vedtatt Vedtaket medf\u00f8rer endringer i forhold til forslaget som l\u00e5 til grunn da Budsjett og handlingsplan ble lagt frem. Endringen i prioriteringen i det \u00f8konomiske opplegget i vedtatt statsbudsjett er estimert til om lag 5,2 mill. kroner. I sum inneb\u00e6rer endringene i prognosen for skatt- og rammeinntekter at r\u00e5dmannen anbefaler \u00e5 redusere budsjettpostene for skatt- og rammeinntekter med til sammen 9,2 mill. kroner. c. Aktivitetsendringer som f\u00f8lge av statsbudsjettet R\u00e5dmannen anbefaler \u00e5 f\u00f8lge opp prioriteringene fra regjeringen Solberg med f\u00f8lgende justeringer i budsjett for 2014 som gir en besparelse p\u00e5 1 mill. kroner. Ordningen med frukt og gr\u00f8nt ved skolene med ungdomstrinn utg\u00e5r fra h\u00f8sten 2014; samlet, for skolene med ungdomstrinn, besparelse 0,6 mill. kroner Kulturskoletimen i skole/sfo utg\u00e5r fra h\u00f8sten 2014; samlet besparelse 0,4 mill. kroner Prosentsatsen for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager settes til 98 prosent fra 1. august Dette gir isolert sett en besparelse p\u00e5 0,6 mill. kroner, men budsjettposten anbefales likevel ikke redusert. \u00c5rsaken er at nasjonal kapitalsats, som benyttes ved fastsetting av tilskuddssatsen, har \u00f8kt med over 20 prosent. d. Renter og avdrag Budsjettvedtaket legger til grunn innl\u00e5nsrente p\u00e5 2,75 prosent. R\u00e5dmannen gjennomf\u00f8rte l\u00e5nopptak til gunstige betingelser i desember Betingelsene som ble oppn\u00e5dd der, og signaler fra rentemarkedene, gj\u00f8r at r\u00e5dmannen anbefaler \u00e5 redusere budsjettert renteniv\u00e5 p\u00e5 innl\u00e5n med 0,15 prosentpoeng. Samtidig har kommunen med seg et h\u00f8yere l\u00e5nopptak enn budsjettert, da det ikke ble akseptert bud ifm. at eiendommen ved Vevelstadsaga l\u00e5 ute for salg i Til sammen betyr dette at renter og avdrag vil gi merutgifter p\u00e5 4,6 mill. kroner. \u00d8konomiske konsekvenser: Det \u00f8konomiske handlingsrommet for kommunen er strammet ytterligere inn. Med det \u00f8konomiske opplegget som er vist, forventes det at kommunens utgifter \u00f8ker raskere enn inntektene.\n\n41 25 Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: Ingen merknader. Konklusjon: R\u00e5dmannen vil i tertialrapporteringer, rammesak og frem til h\u00f8stens fremleggelse av Budsjett og handlingsplan , arbeide videre med forslag til nye \u00f8konomiske grep for \u00e5 tilpasse kommunens aktivitet til p\u00e5regnelige inntekter fra i 2014 og etterf\u00f8lgende \u00e5r. Ski, Audun Fiskvik r\u00e5dmann Kjell S\u00e6ther Kommunalsjef Formannskapets behandling : Hanne Opdan (AP) fremmet p\u00e5 vegne av AP og SV f\u00f8lgende forslag: \u00ab2. Ordningen med frukt og gr\u00f8nt for skoler med ungdomsskoleelever videref\u00f8res i Ordningen med kulturskoletime videref\u00f8res i Ordningene finansieres av det budsjettmessige overskuddet.\u00bb Innstilling: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles med 5 (3H, 2FRP) mot 6 (4AP, 1SV, 1PP) stemmer 3. Opdans forslag til vedtak pkt. 2 innstilles med 6 (4AP, 1SV, 1PP) mot 5 stemmer (3H, 2FRP). 4. Forslag til vedtak pkt. 3 innstilles med 5 (3H, 2FRP) mot 6 (4H, 1SV, 1PP) stemmer 5. Opdans forslag til vedtak pkt. 3 innstilles med 6 (4AP, 1SV, 1PP) mot 5 (3H, 2FRP) stemmer. 6. Forslag til vedtak pkt. 4 innstilles enstemmig. 7. Forslag til vedtak pkt. 5 innstilles enstemmig. Formannskapets mindretallsinnstilling: 1. Budsjettpostene for skatt- og rammeinntekter nedjusteres med 9,2 mill. kroner. 2. Ordningen med frukt og gr\u00f8nt for skoler med ungdomsskoleelever avvikles fra skole\u00e5ret 2014/2015. Tilh\u00f8rende budsjettrammer for drift av ordningen reduseres med 0,6 mill. kroner. 3. Ordningen med kulturskoletime avvikles fra skole\u00e5ret 2014/2015. Tilh\u00f8rende budsjettrammer for drift av ordningen reduseres med 0,4 mill. kroner. 4. Budsjettpostene for renter og avdrag \u00f8kes med 4,6 mill. kroner. 5. Prosentsatsen for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager settes til 98 prosent fra 1. august 2014 i tr\u00e5d med statsbudsjettets forutsetninger. Formannskapets flertallsinnstilling: 1. Budsjettpostene for skatt- og rammeinntekter nedjusteres med 9,2 mill. kroner. 2. Ordningen med frukt og gr\u00f8nt for skoler med ungdomsskoleelever videref\u00f8res i Ordningen finansieres av det budsjettmessige overskuddet. 3. Ordningen med kulturskoletime videref\u00f8res i Ordningen finansieres av det budsjettmessige overskuddet. 4. Budsjettpostene for renter og avdrag \u00f8kes med 4,6 mill. kroner. 5. Prosentsatsen for likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager settes til 98 prosent fra 1. august 2014 i tr\u00e5d med statsbudsjettets forutsetninger.\n\n43 27 Fra idrettslaget: Ski IL Turn Ski IL Alliansen Idrettskolen Innebandy Ski Il Fotball Ski IL H\u00e5ndball Sum idretten Totalt Nytt kostnadsoverslag: Grunnarbeider Levering av komplett sett med vegg elementer, benker, lys, m\u00e5l, volleyball og \u00f8vrig tilbeh\u00f8r, som beskrevet. Monteringskostnader er ogs\u00e5 inkludert Levering og montering av Sport Court Uforutsette kostnader/byggadministrasjon Sum anlegg Mva Totalkostnad Fra 2014 er ordningen med spillemidler endret. Spillemidler til n\u00e6rmilj\u00f8anlegg kan n\u00e5 f\u00e5 maksimalt kr i tilskudd pr anleggsenhet mot tidligere kr Det vil si at det kan s\u00f8kes om inntil kr ,- i spillemidler til \u00abM\u00f8teplassen\u00bb. Ny kunstisbane er ikke vurdert i dette prosjektet. Egen sak om dette vil fraemlegges senere. Vurdering: \u00abM\u00f8teplassen\u00bb er et godt samarbeidsprosjekt, der alle s\u00e6ridrettene i Ski IL Alliansen st\u00f8tter opp om prosjektet. I tillegg har lokalt n\u00e6ringsliv bidratt. \u00d8konomiske konsekvenser: Innsamlede midler kr Ski kommune inkl. mva kr Spillemidler kr Sum kr Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: \u00abM\u00f8teplassen\u00bb vil v\u00e6re et flott tilbud til barn og unge i Ski. Konklusjon: Ski kommune gir et tilskudd p\u00e5 kr til \u00abM\u00f8teplassen\u00bb som utgj\u00f8r tilskudd, merverdiavgift og spillemidler. Ski, Vedlegg som f\u00f8lger saken: a) Samlet saksfremstilling KST 49/12 b) S\u00f8knad fra Ski IL Alliansen c) H\u00f8ringsuttalelse fra Ski Idrettsr\u00e5d Audun Fiskvik r\u00e5dmann Kjell S\u00e6ther Kommunalsjef\n\n50 34 Skjenketider: Skjenketider etter kommunal bevilling i Ski kommune Skjenketider som loven \u00e5pner for Brennevin- hverdager Brennevin- s\u00f8n/helligd \\*) \u00d8l og vin - hverdager \u00d8l og vin s\u00f8n/helligd \\*) Lovens bestemmelse. Ikke egen kommunal bevilling. Uteservering: Brennevin, man-torsd og s\u00f8n/helligd Brennevin, fre - l\u00f8r \u00d8l og vin, man- tors \u00d8l og vin, s\u00f8n/ helligd \u00d8l og vin, fre-l\u00f8r Skjenketider uteservering i Ski kommune I forskrift om \u00e5pningstider for serveringssteder, Ski kommune, Akershus heter det at serveringssteder med skjenkebevilling skal holde lukket fra til En endring av kommunal forskrift for skjenketider vil kunne medf\u00f8re at forskrift om \u00e5pningstider for serveringssteder ogs\u00e5 m\u00e5 endres. Vurdering: R\u00e5dmannen vurderer at utvalget kan velge mellom ulike vedtak som: 1. Saken tas til orientering. Dagens bestemmelser opprettholdes. 2. Innskrenkninger/utvidelser av skjenketider p\u00e5 hele eller deler av bestemmelsene, innefor rammen av det som alkoholloven tillater jfr. tabellen over. Eventuelle endringer av kommunale forskrifter for skjenking av alkoholholdige drikker, m\u00e5 jfr. fvl. kap VII, sendes ut p\u00e5 h\u00f8ring til ber\u00f8rte parter. R\u00e5dmannen anbefaler at det innhentes h\u00f8ringsuttalelser fra politi og n\u00e6ringsliv. I tillegg kan andre interessenter og ber\u00f8rte, sende inn h\u00f8ringsuttalelser. H\u00f8ringen vil bli annonsert p\u00e5 kommunens nettside og i lokalavis. H\u00f8ringsfristen b\u00f8r v\u00e6re minimum 6 uker. Ved endring av forskrift kan f\u00f8lgende fremdrift p\u00e5regnes: Saken sendes ut p\u00e5 h\u00f8ring: 17. januar H\u00f8ringsfrist: 7. mars Til 2.gangs behandling i utvalg for omsorg og helse: 9. april.\n\n51 35 \u00d8konomiske konsekvenser: Ikke vurdert. Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: Ikke vurdert Konklusjon: Eventuelle endringer av dagens forskrifter om skjenketider/ \u00e5pningstider for serveringssteder i Ski kommune, sendes ut p\u00e5 h\u00f8ring f\u00f8r de legges frem for endelig politisk behandling. Ski, Audun Fiskvik r\u00e5dmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som f\u00f8lger saken: a) Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv., av b) Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv. ved uteservering, av c) Forskrift om \u00e5pningstider for serveringssteder, av d) Delegering til utvalg for omsorg og helse Utvalg for omsorg og helses behandling : Knut T\u00f8nnes Steenersen (FRP) fremmet f\u00f8lgende forslag: \u00abSkjenketidene i Ski kommune utvides til alkohollovens maksimum.\u00bb Odd J\u00f8rgen Steen (AP) fremmet r\u00e5dmannens alternativ 1: \u00abSaken tas til orientering. Dagens bestemmelser opprettholdes.\u00bb Vedtak: Knut T\u00f8nnes Steenersens forslag til vedtak ble satt opp mot Odd J\u00f8rgen Steens forslag til vedtak og Odd J\u00f8rgen Steens forslag ble vedtatt med 8 (1H, 1KRF, 1PP, 4AP, 1SV) mot 3 stemmer (2H, 1FRP) Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Saken tas til orientering. Dagens bestemmelser opprettholdes.\n52 Saksbehandler: Kristian Seiersten Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrer\u00e5det 3/ R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede 4/ Utvalg for omsorg og helse 11/ Utvalg for teknikk og milj\u00f8 5/ Formannskapet 16/ Kommunestyret 22/ BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: Den boligsosiale handlingsplanen med tilh\u00f8rende handlingsdel vedtas. Ingress/hovedbudskap: Boligsosial handlingsplan ble tatt til orientering av Formannskapet Handlingsdelen er utarbeidet og innlemmet i boligsosial handlingsplan. Etter m\u00f8te i utvalg for omsorg og helse ble saken utsatt da utvalget \u00f8nsket et tydligere spr\u00e5k i handlings/tiltaks-delen av planen. Administrasjonen har n\u00e5 utarbeidet et nytt forslag og fremmer saken p\u00e5 nytt. Det utf\u00f8res mye godt arbeid p\u00e5 det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune. Husbankens virkemidler utnyttes godt og samhandlingen mellom virksomheter er bra. Kommunen har allikevel ul\u00f8ste oppgaver innenfor dette fagfeltet, og den boligsosiale handlingsplanen prioriterer ulike grupper med behov. Saksopplysninger: Boligsosial handlingsplan er utarbeidet i Mandat for igangsetting ble godkjent i r\u00e5dmannens ledergruppe R\u00e5dmannens ledergruppe har v\u00e6rt styringsgruppe. Prosjektgruppa har best\u00e5tt av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV sosial og flyktning, samt milj\u00f8arbeidertjenesten. Planen var til orientering i formannskapet hvor f\u00f8lgende vedtak ble fattet: Forel\u00f8pig versjon av boligsosial handlingsplan tas til orientering. Konkret handlingsdel utarbeides senere og innlemmes i den foreliggende boligsosiale handlingsplanen. Handlingsdelen er ferdigstilt h\u00f8sten 2013 og tar utgangspunkt i de strategier og tiltak som ligger i planen, med utgangspunkt i de prioriterte gruppene. Handlingsdelen plasserer ansvar for oppf\u00f8lging, og gir tidsperspektiv og \u00f8konomisk ramme for tiltakene. Etter behandling i utvalg for omsorg og helse ble saken utsatt etter f\u00f8lgende vedtak: Utvalg for omsorg og helse \u00f8nsker sak 36/13 utsatt for tydeligere spr\u00e5k i handlings/tiltaks delen av planen. Administrasjonen har endret planen etter utvalgets vedtak og utarbeidet et tydeligere spr\u00e5k. Saken fremmes n\u00e5 p\u00e5 nytt. Side 36\n\n53 37 Vurdering: Det utf\u00f8res mye godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Kommunen har en aktiv bruk av Husbankens virkemidler. Startl\u00e5n, bost\u00f8tte og boligtilskudd utnyttes godt, og det ble i 2012 utbetalt over 70 mill. i startl\u00e5n. Det er lite tap p\u00e5 startl\u00e5n. Det er mange s\u00f8kere p\u00e5 kommunal bolig, men ventelisten har ikke \u00f8kt vesentlig. Samhandlingen mellom ulike virksomheter innenfor det boligsosiale fagfeltet er bedret etter opprettelsen av boligteamet, hvor det gj\u00f8res prioriteringer for tildeling av boliger til vanskeligstilte. Her tas det ogs\u00e5 opp andre aktuelle problemstillinger. Kommunen har \u00f8kt sin boligmasse vesentlig de siste \u00e5rene, og tilstanden p\u00e5 denne er hovedsakelig god. Kommunen finansierer boligbygging og kj\u00f8p gjennom l\u00e5n og tilskudd i Husbanken, og har utnyttet disse virkemidlene godt. Boligforvaltningen er organisert som en selvfinansieringsmodell, hvor forvaltning, drift og vedlikehold, samt renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n finansieres. Planen legger KOSTRA-grupper til grunn i karleggingen av vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Her viser det seg at det er st\u00f8rst behov for boliger til personer med behov for tilrettelagt bolig. Ut fra KOSTRA-tall og opparbeidet kunnskap om det boligsosiale fagfeltet i kommunen mener prosjektgruppa at det er klart st\u00f8rst boligbehov innenfor denne gruppen. Andre prioriterte grupper i planen er behovet for midlertidig botilbud, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen. Planen viser at p\u00e5 tross av bedret samhandling er det fremdeles ul\u00f8ste utfordringer. Spesielt ved planlegging av boliger for vanskeligstilte i kommunen. \u00d8konomiske konsekvenser: \u00d8kte rammer knyttet til bygging og/eller kj\u00f8p av boliger til vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, herunder flyktninger, funksjonshemmede, rus, psykiatri og \u00f8konomisk/sosialt vanskeligstilte. Behovet tas opp \u00e5rlig i forbindelse med behandlingen av budsjett- og handlingsplan. Konsekvenser for b\u00e6rekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Den boligsosiale handlingsplanen med tilh\u00f8rende handlingsdel vedtas. Ski, Vedlegg som f\u00f8lger saken: a) Boligsosial handlingsplan Audun Fiskvik r\u00e5dmann Eli Thomassen kommunalsjef Eldrer\u00e5dets behandling : Eldrer\u00e5det fremmet f\u00f8lgende felles forslag til uttalelse: \u00abEldrer\u00e5det tar saken til orientering.\u00bb Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrer\u00e5dets uttalelse er: Eldrer\u00e5det tar saken til orientering.\n\n54 R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmedes behandling : R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede fremmet f\u00f8lgende felles forslag til uttalelse: \u00abR\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.\u00bb Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. 38 Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Den boligsosiale handlingsplanen med tilh\u00f8rende handlingsdel vedtas. Utvalg for teknikk og milj\u00f8s behandling : Votering: Enstemmig vedtak. Utvalg for teknikk og milj\u00f8s uttalelse til formannskapet: Den boligsosiale handlingsplanen med tilh\u00f8rende handlingsdel vedtas. Formannskapets behandling : Tuva Moflag (AP) fremmet f\u00f8lgende tilleggsforslag: \u00abUtvalg for omsorg og helse holdes orientert om fremtidig boligbehov for barn og unge med spesielle behov.\u00bb Innstilling: 1. Moflags tilleggsforslag innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling: 1. Den boligsosiale handlingsplanen med tilh\u00f8rende handlingsdel vedtas. 2. Utvalg for omsorg og helse holdes orientert om fremtidig boligbehov for barn og unge med spesielle behov.\n\n56 40 Kommunen opplever, som mange andre, \u00f8kte kostnader knyttet til pensjon, spesielt i forhold til premiebetalingene. Forhandling av tjenestepensjonsordningen vil derfor v\u00e6re et viktig tema for Ski kommune fremover. Kommunen mener derfor at det er hensiktsmessig \u00e5 legge opp et l\u00f8p for hvordan forhandlingene av pensjonsordningen skal foreg\u00e5, med sikte p\u00e5 at forhandlinger gjennomf\u00f8res i Ski kommune oppfatter, p\u00e5 den annen side, ogs\u00e5 den offentlige tjenestepensjonsordningen som et viktig ansattgode som m\u00e5 sees som en forlengelse av l\u00f8nnspolitikken. Offentlig tjenestepensjon er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke konkurransefortrinnet til kommunene, og det er \u00f8nskelig at dette fortrinnet opprettholdes. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig \u00f8konomisk ramme? KS skriver: Sysselsettingen har \u00f8kt vesentlig og arbeidsledigheten har v\u00e6rt stabilt lav siden \u00e5r De siste ti \u00e5rene har l\u00f8nningene i de st\u00f8rste sektorene i Norge steget \u00e5rlig med 4,3 % i gjennomsnitt. Regjeringen ansl\u00e5r i nasjonalbudsjettet l\u00f8nnsveksten til ca. 3,5 % fra 2013 til KS vil arbeide for at det i 2014 blir gjennomf\u00f8rt et ansvarlig oppgj\u00f8r og legger til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den \u00f8konomiske rammen i frontfaget ved \u00e5rets l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. Ski kommune mener: Ski kommune st\u00f8tter at KS vil arbeide for et ansvarlig oppgj\u00f8r og at frontfagsmodellen legges til grunn ved l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Det er ogs\u00e5 viktig for kommunen at man ved rekruttering ikke taper konkurransekraft i markedet som f\u00f8lge av lav l\u00f8nnsutvikling og det b\u00f8r derfor ogs\u00e5 skjelnes til l\u00f8nnsutviklingen i staten. For \u00e5 sikre at arbeidstakere i kap. 4 ivaretas lokalt b\u00f8r den lokale potten i \u00e5r v\u00e6re tilsvarende potten ved forrige l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. Kommunen legger til grunn at de \u00f8kte l\u00f8nnsutgiftene kompenseres i sin helhet. 3. Hvilke elementer i oppgj\u00f8ret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 4. Hvilke l\u00f8nnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstel\u00f8nnssystemet i HTA kapittel 4? KS skriver: Siden 2002 har man hatt et minstel\u00f8nnsystem i HTA kap. 4. KS ser et endringsbehov for \u00e5 m\u00f8te fremtidens rekrutteringsutfordringer. Viktig punkter rundt dette er \u00e5 beholde og rekruttere arbeidstakere, tilpasning til endringer i arbeidsmarkedet og \u00e5 gi et incitament som vil stimulere til kompetanseheving blant de ansatte. KS mener at l\u00f8nnssystemet b\u00f8r endres fra \u00e5 sikre garantert l\u00f8nnsniv\u00e5 (minstel\u00f8nn) til \u00e5 ivareta at alle gis en garantert l\u00f8nnsutvikling. Et slikt nytt l\u00f8nnssystem vil stille st\u00f8rre krav til den lokale l\u00f8nnspolitikken. Det \u00e5 innf\u00f8re et nytt l\u00f8nnssystem f\u00e5r konverteringskostnader som vil belastes den \u00f8konomiske rammen. Bakgrunnen for \u00f8nsket om \u00e5 revurdere dagens minstel\u00f8nnssystem er at det er mange som ligger over minstel\u00f8nn i dag. KS \u00f8nsker derfor et system som bygger videre p\u00e5 den grunnl\u00f8nnen man til en hver tid har. Alle ansatte vil selvf\u00f8lgelig ha en \u00abgarantil\u00f8nn\u00bb, men vil ogs\u00e5 v\u00e6re garantert en l\u00f8nnsutvikling. KS mener dette vil v\u00e6re rekrutteringsfremmende. Alle tillegg man forhandler om vil legges inn i \u00e5rsl\u00f8nnen, og dette vil forhindre at sentrale tillegg \u00ab\u00f8delegger\u00bb/\u00bbspiser opp\u00bb det man gj\u00f8r i forhandlinger lokalt.\n\n57 41 Ski kommune mener: Ski kommune st\u00f8tter KS sitt arbeid med ett nytt l\u00f8nnssystem i kap. 4. Kommunen er dermed \u00e5pne for at en del av den \u00f8konomiske rammen man forhandler om ved \u00e5rets hovedtariffoppgj\u00f8r kan benyttes til innf\u00f8ring av nytt l\u00f8nnssystem. Det er \u00f8nskelig at midlene tas fra de sentrale tilleggene slik at den lokale potten blir stor nok til at man ogs\u00e5 kan ivareta arbeidstakere i kap. 4 lokalt. Det er tydelige fordeler med \u00e5 g\u00e5 fra dagens minstel\u00f8nnssystem til et nytt system basert p\u00e5 \u00abgarantil\u00f8nn\u00bb. Det at alle er garantert en l\u00f8nnsvekst er noe som kan ha en positiv innvirkning p\u00e5 det \u00e5 rekruttere og beholde arbeidstakere. At denne ordningen vil stille st\u00f8rre krav til lokal l\u00f8nnspolitikk er kommunen positive til, da det ogs\u00e5 er \u00f8nskelig med lokal l\u00f8nnsdannelse og lokale prioriteringer. Det oppleves ogs\u00e5 som positivt for kommunen at lokale tillegg i det nye l\u00f8nnssystemet ikke vil \u00abspises opp\u00bb ved sentrale oppgj\u00f8r, noe som har blitt oppfattet som problematisk i forhold til lokale f\u00f8ringer. Ski kommune \u00f8nsker at h\u00f8yskolegruppene prioriteres ved \u00e5rets oppgj\u00f8r. Yrkesgrupper som det er viktig for kommunen \u00e5 rekruttere er sykepleiere, f\u00f8rskolel\u00e6rere og pedagogiske ledere, det vil si h\u00f8yskolegrupper innen helse og omsorg og barnehage/skole. Det er ogs\u00e5 et \u00f8nske i Ski \u00e5 \u00f8ke antallet fagl\u00e6rte ansatte og det er viktig at ufagl\u00e6rte arbeidstakere motiveres til \u00e5 ta fagutdanning. 5. Hvordan ser dere p\u00e5 eget omfang av arbeidstakere med kun lokal l\u00f8nnsdannelse? Ski kommune mener: Ski kommune \u00f8nsker i utgangspunktet ikke \u00e5 \u00f8ke omfanget av arbeidstakere med kun lokal l\u00f8nnsdannelse. Kommunen er positiv til at medlemmer i kap. 4 blir ivaretatt b\u00e5de sentralt og lokalt, da dette omfatter den st\u00f8rste delen av arbeidstakerne. I kap. 3 og 5 fungerer det bra per i dag med kun lokal l\u00f8nnsdannelse, da dette er en relativt liten gruppe, samt omfatter flere ettertraktede yrkesgrupper. Denne ordningen gir ogs\u00e5 fleksibilitet og handlingsrom for kommunen. Ski, Audun Fiskvik r\u00e5dmann Vedlegg som f\u00f8lger saken: a) \u00abTid for endring\u00bb. Til debatt: Strategikonferansene 2014 Vedlegg som ligger i saksmappen: Kjell S\u00e6ther Kommunalsjef Formannskapets behandling : B\u00e5rd Hogstad (SV) fremmet p\u00e5 vegne av SV og AP f\u00f8lgende forslag til uttalelse til pkt. 3 og 4 og nytt pkt. 6: \u00abPkt. 3 og 4: Den beskrivelse som er gitt av nytt l\u00f8nnssystem er s\u00e5 vag at Ski kommune ikke vil gi innspill til dette temaet. Nytt pkt. 6. Ski kommune ser at arbeidstid for skoleverket blir en del av hovedtariffoppgj\u00f8ret. V\u00e5r oppfatning er at skoleeier, elever og l\u00e6rere er best tjent med en arbeidstidsordning i tr\u00e5d med dagens avtaleverk. Ski kommune ber KS om \u00e5 innrette sine krav i r\u00e5d med dette.\u00bb\n\n58 42 Vedtak: 1. R\u00e5dmannens forslag til innspill til sp\u00f8rsm\u00e5l 1 ble enstemmig vedtatt. 2. R\u00e5dmannens forslag til innspill til sp\u00f8rsm\u00e5l 2 ble enstemmig vedtatt. 3. Fellesforslag fra SV og AP til innspill til sp\u00f8rsm\u00e5l 3 og 4 fikk 5 (4AP, 1SV) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer og falt. 4. R\u00e5dmannens forslag til innspill til sp\u00f8rsm\u00e5l 3 og 4 ble vedtatt med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. 5. R\u00e5dmannens forslag til innspill til sp\u00f8rsm\u00e5l 5 ble enstemmig vedtatt. 6. Fellesforslag fra SV og AP til nytt pkt. 6 ble vedtatt med 6 (4AP, 1SV, 1PP) mot 5 (3H, 2FRP) stemmer. Andr\u00e9 Kvakkestad (FRP) anker saken til kommunestyret. Formannskapets vedtak er: Ski kommunes innspill til strategier til hovedtariffoppgj\u00f8ret 2014 vedtas og oversendes KS med f\u00f8lgende tilleggspunkt: Punkt 6: Ski kommune ser at arbeidstid for skoleverket blir en del av hovedtariffoppgj\u00f8ret. V\u00e5r oppfatning er at skoleeier, elever og l\u00e6rere er best tjent med en arbeidstidsordning i tr\u00e5d med dagens avtaleverk. Ski kommune ber KS om \u00e5 innrette sine krav i r\u00e5d med dette. Saken er anket inn til kommunestyret.\n\n59 Saksbehandler: Tove N\u00e6s Arkiv: 020 &00 Arkivsaksnr.: 14/495-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 18/ Kommunestyret 24/ GRUNNLOVFESTING AV DET LOKALE FOLKESTYRET Forslag til vedtak: Kommunestyret oversender slik uttalelse som forsl\u00e5tt av Kommunenes sentralforbund (KS) Ingress/hovedbudskap: Kommunalpolitisk toppm\u00f8te arrangeres 1. april 2014 med tittel \u00abLokaldemokratiet fjernstyrt eller folkestyrt\u00bb. KS planlegger p\u00e5 dette toppm\u00f8tet \u00e5 overbringe en sterk henstilling fra kommunene og fylkeskommunene til Stortinget om \u00e5 grunnlovfeste det lokale folkestyret i l\u00f8pet av Grunnlovens jubileums\u00e5r. Saksopplysninger: Ski kommune har i likhet med alle landets kommuner, mottatt brev fra KS med henstilling om \u00e5 vedta uttalelse om grunnlovfesting av det lokale selvstyret. KS skriver f\u00f8lgende: \u00abFor \u00e5 f\u00e5 mest mulig tyngde bak en slik henstilling, er det avgj\u00f8rende at mange kommuner og fylkeskommuner har vedtatt en uttalelse om grunnlovfesting av det lokale folkestyre, slik Hovedstyret i KS har anbefalt. Det vises i den forbindelse til brev fra meg til alle ordf\u00f8rere og fylkesordf\u00f8rere datert , med v\u00e5r referanse 09/ Vedtakene i kommunestyrer og fylkesting sendes til Kontroll- og konstitusjonskomiteen p\u00e5 Stortinget. Som sagt i mitt brev ber vi om at KS f\u00e5r kopi av vedtakene, slik at de kan overleveres samlet til leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen p\u00e5 Kommunalpolitisk toppm\u00f8te 1.april. Jeg h\u00e5per dette lar seg gjennomf\u00f8re det vil gi tyngde til markeringen. Send gjerne ogs\u00e5 en kopi til stortingsrepresentantene fra eget fylke. Det ligger n\u00e5 tre forslag til grunnlovfesting av det lokale folkestyret i Stortinget. De fleste partiene p\u00e5 Stortinget st\u00e5r bak et eller flere av forslagene. Stortinget foretar n\u00e5 en spr\u00e5klig gjennomgang av Grunnloven, og vil til h\u00f8sten starte behandlingen av de ulike andre grunnlovsforslagene. Vedlagt f\u00f8lger forslaget til uttalelse om grunnlovsfesting av det lokale folkestyret, som ogs\u00e5 l\u00e5 ved brevet av I tillegg er det vedlagt notat fra KS til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite vedr\u00f8rende h\u00f8ring av grunnlovsfesting av lokaldemokratiet, datert , som ytterligere bakgrunn. Dette notatet omhandler forslaget som l\u00e5 til behandling i 2012, men kan gjerne brukes i forhold til de n\u00e5v\u00e6rende forslagene i Stortinget\u00bb. Med dette h\u00e5per KS \u00e5 f\u00e5 til en kraftfull markering 1. april fra alle landets kommuner. Side 43\n\n60 44 Vurdering: R\u00e5dmannen fremlegger forslag til uttalelse som er likelydende med forslaget fra KS: \u00abTil stortingsrepresentantene Det lokale folkestyret er en grunnstein i et levende og aktivt demokrati. Grunnloven av 1814 ivaretok ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati ogs\u00e5 m\u00e5 komme til uttrykk p\u00e5 det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet st\u00e5r fortsatt som et hull i konstitusjonen. Forslag om grunnlovfesting har tidligere v\u00e6rt foresl\u00e5tt av representanter fra alle partiene p\u00e5 Stortinget, men hittil har ingen f\u00e5tt det n\u00f8dvendige flertall. Ved markeringen av Grunnlovens 200-\u00e5rsjubileum er det p\u00e5 tide \u00e5 tette dette hullet. Stortinget skal n\u00e5 stemme over tre ulike forslag om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre/lokaldemokrati. (Dokument 12:5 ( ), Dokument 12:19 ( ) og Dokument 12:26 ( )) Vi oppfordrer stortingsrepresentantene p\u00e5 det sterkeste til at det n\u00e5 blir et n\u00f8dvendig flertall for et av disse forslagene\u00bb. Ski, Audun Fiskvik r\u00e5dmann Kjell S\u00e6ther Kommunalsjef Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling: Kommunestyret oversender slik uttalelse som forsl\u00e5tt av Kommunenes sentralforbund (KS).\n\n95 1 FORSLAG TIL SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT 1. Navn Follo lokalmedisinske senter og legevakt er et interkommunalt samarbeidstiltak som er opprettet etter lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 (heretter kalt IKS). Selskapet best\u00e5r av to tjenesteenheter, et lokalmedisinsk senter og legevakt. Selskapet er et eget rettsubjekt, som skal registreres i Foretaksregisteret. 2. Deltakere Deltakere i selskapet er: Enebakk kommune, org.nr , Presteg\u00e5rdsvn. 4, 1912 Enebakk Frogn kommune, org.nr , R\u00e5dhusvn. 6, 1440 Dr\u00f8bak Nesodden kommune, org. nr , Kongleveien 2, 1450 Nesoddtangen Oppeg\u00e5rd kommune, org.nr , Kolbotnvn. 30, 1410 Kolbotn Ski kommune, org.nr , Idrettsvn. 8, 1400 Ski \u00c5s kommune, org.nr , Skoleveien 1, 1430 \u00c5s 3. Form\u00e5l og oppgaver Selskapets form\u00e5l er \u00e5 utvikle og gi helsetilbud til innbyggerne, i forlengelsen av helse- og omsorgstjenesten i den enkelte deltakerkommune og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 3.1 Legevaktens form\u00e5l er \u00e5 gi r\u00e5d, veiledning og formidle eller gi legehjelp til de som bor eller oppholder seg i deltagerkommunene og som trenger \u00f8yeblikkelig hjelp. Legevaktsentralen er d\u00f8gn\u00e5pen og skal gi r\u00e5d og veiledning og formidle legehjelp. Legevakten skal yte \u00f8yeblikkelig hjelp i den perioden av d\u00f8gnet hvor fastlegene i kommunene ikke har \u00e5pne kontorer, og skal ogs\u00e5 gi legehjelp til lokalmedisinsk senter. 3.2 Lokalmedisinsk senter er en d\u00f8gnenhet som skal tilby observasjon, behandling og rehabilitering til pasienter som trenger \u00f8yeblikkelig hjelp og som bor eller oppholder seg i deltagerkommunene og som ikke trenger sykehusbehandling. N\u00e6rmere inklusjon- og ekslusjonskriterier vil bli fastsatt for enheten. 4. Lokalisering Selskapet er lokalisert i Ski kommune. Vertskommunen eller en annen deltakerkommune skal vederlagsfritt gi selskapet r\u00e5d og bist\u00e5 selskapet p\u00e5 omr\u00e5der hvor det selv ikke har kompetanse. Omfang og godtgj\u00f8relse for mer omfattende tjenester som for eksempel \u00f8konomi, regnskap, innkj\u00f8p, IKT etc. skal baseres p\u00e5 selvkost og nedfelles i en egen avtale som styret godkjenner. 5. Innskuddsplikt og eierandeler\n\n96 2 Deltagerne gj\u00f8r f\u00f8r driftsstart innskudd i selskapet p\u00e5 til sammen 2 mill kr for \u00e5 dekke n\u00f8dvendige utgifter f\u00f8r driftsstart og sikre n\u00f8dvendig likviditet. Deltagerne hefter ubegrenset med f\u00f8lgende prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser, beregnet i forhold til kommunens innbyggertall pr : Enebakk kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppeg\u00e5rd kommune Ski kommune \u00c5s kommune 4,7 prosentandeler 13,9 prosentandeler 16,1 prosentandeler 23,3 prosentandeler 26,3 prosentandeler 15,7 prosentandeler Prosentandelen justeres \u00e5rlig. Ved fakturering legges innbyggertallet pr i regnskaps\u00e5ret til grunn. 6. Finansiering 6.1 Lokalmedisinsk sengeenhet 25 % av sengeenhetens netto driftsutgifter fordeles p\u00e5 deltagerkommunene etter folketallet pr.1.1. i regnskaps\u00e5ret.(enebakk inng\u00e5r med 50 % av folketallet) De resterende 75 % av netto driftsutgifter fordeles p\u00e5 deltagerkommunene etter faktisk bruk av sengeplassene. For \u00e5 sikre n\u00f8dvendig likviditet i selskapet, skal deltagerkommunene forskuddsvis pr. 15.1, og innbetale 25% av selskapets budsjetterte netto driftsutgifter fordelt p\u00e5 deltagerkommunene etter innbyggertall pr i regnskaps\u00e5ret. Styret kan fastsette annen forskuddsinnbetaling basert p\u00e5 deltagernes faktiske bruk av sengeplasser forutg\u00e5ende drifts\u00e5r. 6.2 Legevakten Legevaktens netto driftsutgifter fordeles p\u00e5 deltagerkommunene med 50 % basert p\u00e5 folketallet pr.1.1. i regnskaps\u00e5ret. Enebakk inng\u00e5r med 50 % av folketallet) De resterende 50 % av netto driftsutgifter fordeles etter antall konsultasjoner. Deltagernes andel av selskapets budsjetterte driftsutgifter til legevakten innbetales selskapet pr. 15.1,15.4,15.7 og med like andeler. Senest i forbindelse med fremlegging av \u00e5rsregnskap skal styret endelig fordele utgiftene mellom kommunene etter bestemmelsene i 6.1 og Representantskapet Representantskapet er selskapets \u00f8verste myndighet og best\u00e5r av ordf\u00f8rerne i deltagerkommunene, med varaordf\u00f8rerne som personlige vararepresentanter. Valget skjer normalt for en periode p\u00e5 4 fire \u00e5r og f\u00f8lger kommunestyrets valgperiode. Representantskapet velger selv leder og nestleder.\n\n97 3 Hver representant har \u00e8n stemme. Den enkelte deltaker (kommunestyre) har instruksjonsmyndighet ovenfor sin representant i representantskapet. 8. Representantskapets m\u00f8ter Representantskapets leder innkaller til representantskapsm\u00f8te. Innkalling til representantskapsm\u00f8te skal skje skriftlig og minst fire uker f\u00f8r m\u00f8tet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i virksomheten. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Representantskapsm\u00f8tet skal behandle: 1. \u00c5rsberetning og \u00e5rsregnskap 2. Valg til styret 3. Valg av revisor 4. Overordnede m\u00e5l og retningslinjer for driften 5. Budsjettforutsetninger og -rammer 6. Rammer for l\u00e5neopptak og tilskudd fra deltakerne 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen M\u00f8telederen skal s\u00f8rge for at det f\u00f8res protokoll fra m\u00f8tene. Protokollen underskrives av m\u00f8telederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved m\u00f8tets begynnelse. Inng\u00e5else av langsiktige samarbeidsavtaler avgj\u00f8res av representantskapet. Ekstraordin\u00e6rt representantskapsm\u00f8te til behandling av s\u00e6rskilt angitte sp\u00f8rsm\u00e5l skal innkalles med to ukers varsel n\u00e5r to styremedlemmer eller en av deltagerne ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har m\u00f8teplikt i representantskapet. Styremedlemmene og daglig leder har m\u00f8te- og talerett. Vedtak gj\u00f8res ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er m\u00f8teleders stemme avgj\u00f8rende. Stemmelikhet ved valg avgj\u00f8res ved loddtrekning. 9. Styret 1. Styret velges av representantskapet og skal best\u00e5 av en representant og personlig varamedlem fra hver av deltakerkommunene, samt en representant valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmene valgt av representantskapet velges for kommunestyreperioden p\u00e5 fire \u00e5r. Styret sitter til nytt styre er valgt. 2. Den som er utelukket fra valg til kontrollutvalget i selskapets deltakerkommuner, jfr. Kommuneloven 77, nr 2, kan heller ikke velges inn i styre. 3. Daglig leder har innstillings-, m\u00f8te- og talerett i styrem\u00f8ter, om styret ikke for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet. 4. Hvert styremedlem har en stemme.\n\n98 4 5. Styrem\u00f8ter avholdes n\u00e5r lederen finner det p\u00e5krevd eller n\u00e5r minst en tredjedel av styrets medlemmer krever det. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, s\u00e5 langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen. Innkallingen skal ogs\u00e5 sendes til deltakerkommunene. 6. Styret er beslutningsdyktig n\u00e5r minst halvparten av medlemmene er tilstede, deriblant leder eller nestleder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de m\u00f8tende men likevel mer enn 1/3-del av samtlige styremedlemmer har stemt for. Ved stemmelikhet er m\u00f8teleders stemme avgj\u00f8rende. 7. Styret skal p\u00e5se at selskapet drives i samsvar med selskapets form\u00e5l, selskapsavtale, \u00e5rsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer som er fastsatt for selskapet. 8. Styret ansetter daglig leder. Styret har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder. 9. Representant for de ansatte har m\u00f8te- og talerett i styret n\u00e5r disse behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har ikke rett til \u00e5 delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 10. Styret godtgj\u00f8res etter retningslinjer og satser som gjelder for lignende/tilsvarende styre, r\u00e5d og utvalg for folkevalgte i vertskommunen, med mindre representantskapet bestemmer annet. 10. Daglig leder. 1. Selskapet skal ha en daglig leder som forest\u00e5r den daglige ledelsen av selskapet etter de retningslinjer som fremg\u00e5r av selskapsavtalen, budsjett og handlingsplaner og andre retningslinjer, vedtak og instruksjoner styret og representantskap har gitt. Daglig leder er overordnet \u00f8vrige ansatte i virksomheten. 2. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgj\u00f8re n\u00e5r styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller n\u00e5r styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal i s\u00e5 fall snarest mulig underrettes om saken. 3. Det etableres et ansettelsesutvalg som best\u00e5r av daglig leder, n\u00e6rmeste foresatte til den skal ansettes og en tillitsvalgt. Daglig leder har instruksjonsmyndighet ovenfor \u00f8vrige ansatte i selskapet. 4. Daglig leder er representantskapets og styrets sekret\u00e6r og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets m\u00f8ter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne m\u00f8te.\n\n100 6 15. Arbeidsgiveransvar Selskapet har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i selskapet, herunder fastsettelse av l\u00f8nn til de ansatte. L\u00f8nns- og avtalevilk\u00e5r skal fastsettes etter de rammer og retningslinjer som gjelder deltakerkommunene/ kontorkommunen. Styret skal se til at arbeidstakernes rettigheter etter lov og avtaleverk blir ivaretatt. 16. Regnskap og revisjon 1. Regnskapet skal avgis etter kommunale regnskapsprinsipper. 2. Daglig leder utarbeider regnskap og \u00e5rsmelding som etter behandling i styre og representantskap sendes deltagerkommunene. 3. Follo Distriktsrevisjon reviderer selskapet med mindre representantskapet bestemmer annet. 17. Endringer i selskapsavtalen Alle endringer i selskapsavtalen m\u00e5 vedtas av de enkelte kommunestyrer. Dog kan representantskapet godkjenne endringer i deltakelsen fra andre kommuner i Follo. 18. Uttreden Den enkelte deltaker kan med 12 m\u00e5neders skriftlig varsel til styret si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utl\u00f8st av dette. Uttreden kan kun skje pr Utl\u00f8sningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utl\u00f8p, men kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Jfr. 5 og eventuelt senere investeringstilskudd. Ved uttreden fra selskapet hefter deltakeren for sin andel av selskapsforpliktelsene p\u00e5 uttredelsestidspunktet, jfr. 5 i selskapsavtalen. 19. Oppl\u00f8sning og avvikling Selskapet kan avvikles dersom deltakerne er enige om det. Ved avvikling overtas arbeidsgiveransvaret for de ansatte av eierkommunene etter eierandelene i 5. Eventuelle tvister i forbindelse med det \u00f8konomiske oppgj\u00f8ret etter oppl\u00f8sning avgj\u00f8res ved voldgift, jfr. selskapsavtalens 20, om ikke annen l\u00f8sning f\u00f8lger av lov eller forskrift. Ved oppl\u00f8sning blir eiendeler og gjeld \u00e5 fordele mellom de deltagende kommuner etter den fordelingsn\u00f8kkel som f\u00f8lger av avtalens Voldgift Eventuell tvist om forst\u00e5elsen av selskapsavtalen og om fordeling av eiendeler og gjeld i forbindelse med det \u00f8konomiske oppgj\u00f8ret etter oppl\u00f8sning, avgj\u00f8res endelig av en voldgiftsnemnd p\u00e5 tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning f\u00f8lger av lov eller forskrift.\n\n101 7 21. Annet 1 Reglene i IKS gjelder der hvor n\u00e6rv\u00e6rende selskapsavtale ikke bestemmer annet. Jf. IKS Enhver annen endring av denne selskapsavtale enn omtalt i 17 m\u00e5 godkjennes i kommunestyrene i deltagerkommunene. 3 Styret og enhver ansatt ved senteret er underlagt taushetsplikt om private forhold de m\u00e5tte bli kjent med i sine verv/stillinger, og m\u00e5 underskrive erkl\u00e6ring om dette Selskapsavtalen er fastsatt av kommunestyrene i vedtak: Enebakk kommunestyre Frogn kommunestyre Nesodden kommunestyre Oppeg\u00e5rd kommunestyre Ski kommunestyre \u00c5s kommunestyre Denne avtalen er utarbeidet i 7 eksemplarer. Ett til hver av deltakerne og ett til selskapet.\n\n\n117 1 Sammendrag Innbyggerne skal f\u00e5 mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester som f\u00f8lge av samhandlingseformen. Kommunene skal ta over flere helseoppgaver. Det skal forebygges mer, og vi skal m\u00f8te framtidens demografiske utfordringer p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Follo-kommunene vil oppleve befolkningsvekst i alle aldersgrupper i \u00e5rene framover. Samhandlingsreformens intensjon er lokalt forankrede helse- og omsorgstjenester. For noen viktige og kompetansekrevende oppgaver er interkommunalt samarbeid en aktuell l\u00f8sning for \u00e5 sikre et forsvarlig tilbud. Prosjektet Samhandlingsreformen i Follo ble nedsatt av Follor\u00e5det, og h\u00f8sten 2011 vedtok Follor\u00e5det at prosjektet skulle utrede behovet for, og innholdet i, lokalmedisinsk senter. Det ble nedsatt fem delprosjektgrupper som jobbet med temaene administrasjons- og systemarbeid, IKT, behandlingstilbud, friskliv og st\u00f8ttetjenester. Prosjektet gir i all hovedsak sin tilslutning til de anbefalinger som er gitt av delprosjektgruppene. P\u00e5 enkelte omr\u00e5der mener imidlertid prosjektgruppen at anbefalingene som er gitt, er for omfattende til \u00e5 kunne implementeres innenfor rammen av statlig finansiering. Videre er prosjektgruppen ogs\u00e5 uenige om lokalmedisinsk senter ogs\u00e5 b\u00f8r omfatte et tilbud for utskrivningsklare pasienter. P\u00e5 bakgrunn av diskusjonene kan prosjektet framlegge f\u00f8lgende omforente forslag: 1. Det etableres et interkommunalt \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud med 16 plasser. Plassene lokaliseres i n\u00e6r tilknytning til Follo Legevakt IKS og organiseres inn under samme virksomhet. Dette vil samle de akuttmedisinske tjenestene og bidra til et godt akuttmedisinsk fagmilj\u00f8. Plassene finansieres 100 % av tilskuddet som staten yter, tilsvarende kroner per d\u00f8gn per plass. Bemanning og driftsutgifter budsjetteres innenfor denne rammen. Dess flere kommuner som deltar i samarbeidet, desto mer robust vil tilbudet v\u00e6re b\u00e5de med hensyn til kapasitet og kompetanse. 2. Parallelt igangsettes et pilotprosjekt som utreder d\u00f8gntilbud for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Tilbudet foresl\u00e5s etablert sammen med \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbudet, og ansl\u00e5s \u00e5 omfatte fem til ti senger for hele Follo. M\u00e5lgruppen for tilbudet er yngre pasienter (\\<60 \u00e5r) og andre utskrivningsklare pasienter med omfattende medisinskfaglige behov. Disse pasientgruppene har kommunene per i dag i egne sykehjem, og en etablering av tilbudet vil derfor m\u00e5tte finansieres innenfor kommunenes egne rammer. Det ansl\u00e5s en d\u00f8gnkostnad p\u00e5 kr , men dette vil utredes n\u00e6rmere i pilotprosjektet. Fordelen med \u00e5 samlokalisere disse sengene sammen med \u00f8yeblikkelig hjelp senger, er at kompetansen allerede finnes i avdelingen og man slipper \u00e5 bygge opp kompetansen flere steder. En annen fordel er at yngre pasienter slipper \u00e5 m\u00e5tte f\u00e5 tilbudet i sykehjem, som tradisjonelt har v\u00e6rt tiltenkt eldre mennesker. Ulempen er at kommunene ikke f\u00e5r beholde kompetansen i egne sykehjemsavdelinger. 3. Gode IKT-l\u00f8sninger er en forutsetning for et forsvarlig tilbud. Det anbefales et felles elektronisk pasientjournalsystem for alle kommunene og lokalmedisinsk senter (LMS). Kommuner som ikke har journalsystemet som blir valgt, kan benytte elektronisk meldingsutveksling i sin kommunikasjon med LMS. Drift av IKT-l\u00f8sninger b\u00f8r driftes av en Follo-kommune. Det anbefales en felles IKTvaktordning som ogs\u00e5 inkluderer andre helse- og omsorgstjenester i kommunene. Side 4 av 33\n\n119 behandlingstilbudet etter sykehus fordi pasienter skrives raskere ut fra sykehus. Dette f\u00f8lger blant annet av kommunenes nye betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Kommunene skal stimuleres til \u00e5 satse p\u00e5 forebyggende og helsefremmende tiltak gjennom det nye finansieringsansvaret for egne innbyggere p\u00e5 sykehus, s\u00e5kalt kommunal medfinansiering (KMF) av sykehusbehandling. Prosjektet har hatt f\u00f8lgende resultatm\u00e5l: Behov for og innhold i lokalmedisinsk senter er avklart, herunder: Kartlagt grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten i den enkelte kommune, og etablert en omforent standard for grunnmuren Funnet fram til egnet eierskap, organisering og styring av lokalmedisinsk senter Avklart \u00f8konomiske forhold ved lokalmedisinsk senter Avklart IKT-l\u00f8sninger for forsvarlig og effektiv drift Avklart tjenester det er aktuelt \u00e5 etablere som interkommunalt samarbeid i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter Avklart tjenester det er \u00f8nskelig \u00e5 desentralisere fra spesialisthelsetjenesten i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter Avklart tjenester det er aktuelt \u00e5 etablere som samarbeidstiltak mellom kommunene og Ahus i (tilknytning til) lokalmedisinsk senter Avklart bygningsmessige og utstyrsmessige behov ved tjenestene i lokalmedisinsk senter Etablert samarbeid med forskningsinstans for f\u00f8lgeforskning og evaluering av prosjektet Lagt fram prosjektplan for gjennomf\u00f8ringsfasen av prosjektet Utviklet forslag til fokusomr\u00e5der innen helse for Follo i \u00e5rene framover Prosjekteier er Follor\u00e5det, og prosjektet har v\u00e6rt organisert med en styringsgruppe, prosjektgruppe, prosjektleder og fem delprosjekter med arbeidsgrupper. Delprosjektene har v\u00e6rt: 1. Administrasjons- og systemarbeid 2. IKT 3. Behandlingstilbud 4. Friskliv 5. St\u00f8ttetjenester For sammensetning av disse gruppene, tidsbruk og m\u00f8tefrekvens, se vedlegg 1, 2 og 3. Utredningsfasen har vart fra januar til november Side 6 av 33\n\n121 tjenestemottakere. Toppfinansieringsordningen ressurskrevende tjenester skal sikre tjenestemottakere under 67 \u00e5r som trenger omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen, et best mulig tilbud uavhengig av kommunenes \u00f8konomiske situasjon. Fra 2011 til 2012 \u00f8kte antall tjenestemottakere innenfor denne ordningen med 6,3 prosent (Prop 1 S ( ) KRD) Flere eldre og flere med kroniske lidelser Alderssammensetningen i befolkningen er den viktigste faktoren som p\u00e5virker bruk av helse- og omsorgstjenester. \u00d8kt antall eldre gir alts\u00e5 \u00f8kt behov for sykehustjenester og \u00f8kt behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, som hjemmetjenester og sykehjemsplasser. Behovet er s\u00e6rlig h\u00f8yt for gruppen eldre over 80 \u00e5r. Det blir flere mennesker med kroniske sykdommer fordi de medisinske tilbudene er blitt s\u00e5 gode at vi overlever den akutte fasen, og at vi kan leve lenge med en kronisk sykdom. Til og med kreft vil i dag for mange v\u00e6re en kronisk sykdom fordi behandlingen er god nok til \u00e5 holde sykdommen i sjakk, men ikke god nok til \u00e5 fjerne den helt. Moderne behandling gj\u00f8r det mulig \u00e5 leve gode liv selv om man har en kronisk sykdom. I et folkehelseperspektiv framst\u00e5r kroniske sykdommer som en bekymringsfull epidemi. Det er avgj\u00f8rende at vi klarer \u00e5 forebygge at innbyggere havner i behandlingsapparatet, eller at vi klarer \u00e5 utsette det til et senere tidspunkt i livet. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 satse p\u00e5 l\u00e6rings- og mestringstiltak slik at kronisk syke mennesker kan l\u00e6re \u00e5 leve med sykdommen. Blant de mest utbredte kroniske lidelsene og plagene finner vi psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer, fedme, KOLS og type 2 diabetes (Folkehelseinstituttet 2010). I Vestby, Ski og Enebakk er det en overrepresentasjon av personer som blir behandlet i sykehus for hjerte- og karsykdommer. D\u00f8deligheten ligger likevel under landsgjennomsnittet og tiln\u00e6rmet fylkesgjennomsnittet, men unntak av Enebakk som ligger 15 prosent over landet og 31 prosent over fylkesgjennomsnittet. Sv\u00e6rt mange KOLS-tilfeller behandlet i sykehus for Enebakk, og sv\u00e6rt mange legemiddelbrukere i Vestby av type 2-diabetesmedisin Samhandlingsreformen skal m\u00f8te helseutfordringene Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal motiveres til \u00e5 forebygge og arbeide helsefremmende. Dette inneb\u00e6rer tiltak innen fysisk aktivitet, kosthold, r\u00f8yking, alkohol, utdanning og arbeid. Med kravet om medfinansiering for sykehusinnleggelser, vil kommunene f\u00e5 et \u00f8konomisk insentiv til \u00e5 forebygge kroniske sykdommer og livsstilssykdommer. 3.2 Innleggelser i sykehus I rapporten Samhandlingsstatistikk 2010 fra Helsedirektoratet (2012) refereres kommunal medfinansiering (KMF) som et finansielt insentiv til samarbeid mellom niv\u00e5ene i helsesektoren. Data viser at 53 % av kronene i KMF gjelder akutte innleggelser for d\u00f8gnbehandling, 15 % gjelder planlagte d\u00f8gnbehandlinger og 29 % gjelder poliklinisk behandling. 3 % gjelder dagbehandling. Side 8 av 33\n\n122 For pasienter 80 \u00e5r og eldre, er 77 % av kronene i KMF for disse pasientene knyttet til akutte d\u00f8gnopphold, 8 % til planlagte d\u00f8gnopphold, 12 % til polikliniske konsultasjoner og 3 % til dagbehandling. De st\u00f8rste diagnosegruppene med hensyn til kommunal medfinansiering er sykdommer i \u00e5ndedrettsorganer (14 %) og sirkulasjonsorganer (10 %). For de eldste pasientene er tallene hhv. 20 og 16 %. Dernest kommer sykdommer i nervesystemet (10 %). Dette betyr at det sannsynligvis ogs\u00e5 vil v\u00e6re innen disse sykdommene potensialet er st\u00f8rst for \u00e5 forebygge sykehusinnleggelser, b\u00e5de gjennom forebyggingstiltak (friskliv, l\u00e6ring og mestring) og behandlingstiltak. I forarbeidene til Helse- og omsorgstjenesteloven (Prop 91 L ( )) omtales erfaringer fra Fosenkommunene, som har et s\u00e6rlig utbygd d\u00f8gntilbud for \u00f8yeblikkelig hjelp. De rapporterer fire typiske pasientgrupper: KOLS-pasienter med forverring av tilstanden eldre pasienter med ubehag eller smerter i magen pasienter med kjent angina pectoris og smerteanfall kreftpasienter med forverring av smerter I proposisjonen vises det ogs\u00e5 til at det i kommuner som har etablert \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud, faller innleggelsesraten i sykehus med % Hovedstr\u00f8mmer ved innleggelser i sykehus Tallmateriale fra Helsedirektoratet viser at de fleste (ca. 90 %) b\u00e5de blir innlagt fra hjemmet og tilbakef\u00f8rt til hjemmet etter sykehusopphold. Det er fastleger og legevaktsleger som i stor grad st\u00e5r for innleggelsene. Av de akutte innleggelsene er det legevakten som st\u00e5r for de fleste innleggelsene. Side 9 av 33\n124 4.1 Tilbud f\u00f8r og i stedet for sykehus Tilbud f\u00f8r og i stedet for sykehus inneb\u00e6rer \u00e5 etablere tjenester der pasienter legges inn for observasjon og behandling. \u00d8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud er en ny plikt i helse- og omsorgstjenesteloven Kommunalt \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud I dag har kommunene et \u00f8yeblikkelig hjelp-tilbud gjennom fastlegene p\u00e5 dagtid og Follo legevakt IKS fra kl Vestby kommune samarbeider om legevakt med kommunene i Mosseregionen. Enebakk kommunes innbyggere har legevakt hhv. p\u00e5 Nedre Romerike legevakt og Follo legevakt. Pasienter som har behov for \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud legges inn p\u00e5 Ahus. Fra 2016 vil kommunene ha plikt til \u00e5 tilby \u00f8yeblikkelig hjelp som d\u00f8gntilbud etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( 3-5). Tilbudet fases inn over fire \u00e5r ( ). Plikten kan l\u00f8ses kommunalt eller interkommunalt. Det kan eventuelt inng\u00e5s avtale med et regionalt helseforetak om \u00e5 yte tjenesten p\u00e5 vegne av kommunen mot kompensasjon. Et sentralt krav til tilbudet er at pasientene skal f\u00e5 et bedre eller like godt tilbud i kommunalt \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud som de ville f\u00e5tt ved innleggelse i sykehus. Det nye tilbudet skal bidra til \u00e5 redusere antall \u00f8yeblikkelig hjelp innleggelser i sykehus (Helsedirektoratets veiledningsmateriell 02/2012). \u00d8yeblikkelig hjelp d\u00f8gnopphold er beregnet til \u00e5 utgj\u00f8re ligged\u00f8gn p\u00e5 landsbasis. Beregnet d\u00f8gnpris er 4330 kr Pasienter som kan legges inn i \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud Prosjektet anbefaler f\u00f8lgende p\u00e5 bakgrunn av rapport fra delprosjekt 3: M\u00e5lgruppe for det nye tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander og p\u00e5 forh\u00e5nd avtalt behandling. De m\u00e5 v\u00e6re tilsett av lege f\u00f8r innleggelse. Dette kan v\u00e6re pasienter som har kjent KOLS (lungesykdom) eller hjertesvikt med typisk forverring, eller diabetes med behov for justering av medsiner. Tilbudet kan ogs\u00e5 gjelde for pasienter med behov for observasjon og behandling hvor innleggelse i institusjon er n\u00f8dvendig. Dette kan v\u00e6re fall uten brudd, feber eller eliminasjonsproblemer som vannlatingsbesv\u00e6r, diar\u00e9 eller forstoppelse. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 etablere tilbud for observasjon og utredning av pasienter med uavklarte tilstander som mage- og brystsmerter, hvor det etter konferering med lege i sykehus ikke anses n\u00f8dvendig med innleggelse i sykehus. En del av pasientene som er aktuelle for \u00e5 legges inn i \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud over 80 \u00e5r. Rapporten Helsetjenester til syke eldre (2011) har gjort f\u00f8lgende inndeling med hensyn til hvor disse skal legges inn for \u00e5 sikre eldre et forsvarlig helsetilbud: Eldre pasienter med ukarakteristiske symptomer og usikker diagnose: Side 11 av 33\n\n125 1. Akutt forl\u00f8p (\\< 1 uke): Disse trenger rask diagnostisk avklaring for \u00e5 identifisere og behandle utl\u00f8sende \u00e5rsak(er). Sykehusets diagnostiske ressurser og kompetanse er oftest n\u00f8dvendig. 2. Subakutt forl\u00f8p (1 uke 3 m\u00e5neder): Her kan innleggelse i sykehus i mange tilfeller unng\u00e5s dersom pasienten f\u00e5r adekvat diagnostisk utredning, og behandlingstiltak igangsettes i pasientens hjem f\u00f8r pasienten blir s\u00e5 syk at innleggelse i sykehus blir uunng\u00e5elig. Dette vil si at syke eldre under akutt forl\u00f8p (1) skal p\u00e5 sykehus. Syke eldre med subakutt forl\u00f8p (2) kan vurderes for opphold i \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. Dette gjelder b\u00e5de hjemmeboende og sykehjemspasienter. Det anbefales at seleksjon av pasienter til kommunalt \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud utf\u00f8res etter fastsatte inklusjons- og eksklusjonskriterier ut fra hvilket behandlingsniv\u00e5/kompetanseniv\u00e5 tilbudet har. Gjennom samarbeid mellom hjemmesykepleie og fastlege p\u00e5 et tidlig tidspunkt ved forverring hos kronikere, kan kommunalt \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud v\u00e6re rett alternativ, framfor innleggelse i sykehus. Legevaktslege har oftest begrenset kunnskap om den aktuelle pasient og kortere observasjonstid, og trenger s\u00e5ledes fastere inklusjons- og ekslusjonskriterier enn fastlege. Ved usikkerhet etter initial/f\u00f8rste vurdering, kan lege i bakvakt p\u00e5 sykehus (Ahus) konfereres med tanke p\u00e5 hvilket behandlingsniv\u00e5 pasienten trenger. Det blir viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 kontinuerlig kvalitetssikring av kommunalt \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud, med gode retningslinjer for seleksjon og innleggelse. Pasienter med kjent terminal sykdom kan legges inn i \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud, men det b\u00f8r vurderes om lindrende behandling/palliativt tilbud/hospice b\u00f8r etableres som en egen avdeling Pasienter som ikke skal inn i \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud Prosjektet st\u00f8tter anbefaling fra delprosjekt 3 som mener det aktuelt \u00e5 benytte eksklusjonskriteriene i rapporten Helsetjenester til syke eldre (2011). a. Pasienter med klar diagnose som kan behandles hjemme b. Pasienter som er klinisk ustabile og kritisk syke Prosjektet anbefaler at pasienter under 16 \u00e5r ikke skal inn i \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud Hvem kan henvise til \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud? Lege m\u00e5 ha tilsett pasienten f\u00f8r innleggelse i \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. Fastlege, legevaktslege og lege i sykehjem kan henvise pasienter til \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. Andre instanser som ambulansetjeneste og sykehuslege m\u00e5 ta kontakt med disse for henvisning. Det skal v\u00e6re medisinskansvarlig lege ved tilbudet som ut fra gitte inklusjons- og eksklusjonskriterier avgj\u00f8r om \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud er riktig behandlingssted. Dette er i tr\u00e5d med anbefaling fra delprosjekt 3. Side 12 av 33\n\n127 legevaktssamarbeid. Nesodden kommune utreder \u00e5 etablere eget \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. Avhengig av avklaringer i disse kommunene vil et \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud i Follo utgj\u00f8re mellom 11,76 senger og 15,79 senger. Dette er et robust antall senger, gir rom for h\u00f8y kompetanse og vil inneb\u00e6re stordriftsfordeler, sammenliknet med om kommunene skulle gjort dette hver for seg. Det anbefales at s\u00e5 mange Follo-kommuner som mulig samarbeider om \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. Det vil v\u00e6re lettere \u00e5 etablere et h\u00f8yt faglig niv\u00e5 p\u00e5 tjenestene jo flere som er med, siden kommunene mottar tilskudd p\u00e5 kr per plass. Tilskuddet kan ikke brukes til andre form\u00e5l. Tjenesten er rammefinansiert fra Det er s\u00e6rlig d\u00f8gnkontinuerlig legeressurs i tilbudet som vil v\u00e6re lettere \u00e5 oppn\u00e5 med flere samarbeidende kommuner. Behovet for \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gnplasser er muligens st\u00f8rre enn tildelte plasser. Det anbefales derfor l\u00f8pende \u00e5 evaluere om tilbudet er tilstrekkelig. Beregningene av sengekapasitet fra Helsedirektoratet tar utgangspunkt i 100 % belegg. I et akuttilbud er det viktig \u00e5 ha ledig kapasitet ved behov. En beleggsprosent p\u00e5 85 prosent vil derfor v\u00e6re et aktuelt niv\u00e5. Det anbefales en liggetid tre d\u00f8gn. I Helsedirektoratets beregningsgrunnlag for kostnader knyttet til \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbudet i kommunene, er det lagt til grunn antall gjennomsnittlig ligged\u00f8gn p\u00e5 72 timer/3 d\u00f8gn Kompetansebehov Det er behov for h\u00f8y kompetanse i et tilbud f\u00f8r og i stedet for sykehus for \u00e5 sikre et forsvarlig tilbud. Tilbudet skal erstatte innleggelser i sykehus. Det stilles andre krav til forsvarlighet til tilbud for pasienter som utskrives fra sykehus, fordi de er utredet og diagnostisert i spesialisthelsetjenesten f\u00f8rst. Veilederen fra Helsedirektoratet fremhever observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse, samt prosedyrekunnskap som blant annet hjerte/lungeredning. Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 kunne vise hva slags kompetanse tilbudet skal ha. Fastlegene m\u00e5 vite at det er et forsvarlig tilbud, ellers vil de ikke henvise pasienter til tilbudet. Kompetanse avgj\u00f8r hva slags effekter tiltaket f\u00e5r. Prosjektgruppen anbefaler \u00e5 knytte tilbudet til legevakt og akuttmedisinsk kompetanse, framfor \u00e5 legge tilbudet til et eller flere sykehjem i Follo Personellbehov og tilgjengelighet Veilederen fra Helsedirektoratet stiller krav om at sykepleiere er til stede hele d\u00f8gnet (24/7), og en plan for legens funksjons- og ansvarsomr\u00e5der og tilstedev\u00e6relse. Behov for antall stillinger og kompetanse m\u00e5 ses i sammenheng med dimensjonering av tilbudet og pasientkategorier. Sykepleiere b\u00f8r ha relevant spesialisering og erfaring. Delprosjekt 3 anbefalte lege til stede hele d\u00f8gnet for ogs\u00e5 kunne ta imot uavklarte pasienter, og dermed forebygge flere sykehusinnleggelser. Dette var ut fra en dimensjonering av tilbudet p\u00e5 plasser. Side 14 av 33\n\n128 En dimensjonering p\u00e5 plasser vil inkludere b\u00e5de \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gnplasser og tilbud etter sykehus for utskrivningsklare pasienter. Gitt en dimensjonering mindre enn dette, anbefales det at leges tilstedev\u00e6relse i tidsrommet skjer i samarbeid med legevakten. Lege b\u00f8r v\u00e6re fast ansatt, og ha relevant spesialisering, som allmennlege eller indremedisiner. Det b\u00f8r tilstrebes tverrfaglighet i tilbudet, blant annet for \u00e5 sikre rask mobilisering. Dette ble understreket i anbefalinger fra delprosjekt 5. For at pasienten skal f\u00e5 best mulig behandling, er det er en viktig forutsetning at tilbudet har optimal konfereringsmulighet med spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har etter spesialisthelsetjenesteloven 6-3 veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. N\u00e6rhet til spesialisthelsetjeneste kan effektivisere tilbudet og flyten i pasientbehandlingen, og bidra til et st\u00f8rre fagmilj\u00f8. Dette er ikke avgj\u00f8rende for et forsvarlig tilbud, men vil kunne v\u00e6re hensiktsmessig Utstyrsmessige behov Det er behov for medisinsk utstyr for \u00e5 utf\u00f8re en god diagnostikk og vurdere effekt av behandling. Til tross for at en pasient kan ha en kjent sykdom, kan forverring av tilstanden skyldes nye forhold. Prosjektet anbefaler mulighet for/lett tilgang til radiologiske tjenester, i perioden R\u00f8ntgenbilder m\u00e5 tas av radiograf og vurderes av radiolog. Det anbefales muligheter for/lett tilgang til laboratorietjenester. Stasjon\u00e6re laboratorietjenester b\u00f8r v\u00e6re tilsvarende et legekontor. Delprosjekt 5 utredet behov for st\u00f8ttetjenester og har anbefalt at blant annet radiologiske tjenester og laboratorietjenester optimalt sett er stasjon\u00e6re eller samlokalisert med behandlingsstedet. Se for \u00e5 lese rapporten fra delprosjekt Bygningsmessige behov Tilbudet b\u00f8r etableres i lokaler som har lett tilgang til r\u00f8ntgen og laboratorium, n\u00e6rhet til legevakt og spesialisthelsetjeneste. \u00d8vrige bygningsmessige behov er fleksible rom med mulighet for en til to eller fire senger, og at noen rom kan benyttes som akuttrom med tilgang til oksygen, monitorering, EKG, etc. Delprosjekt 3 gir i sin rapport anbefalinger om ytterligere bygningsmessige behov, se Det er ogs\u00e5 viktig at det er mulig \u00e5 etablere telemedisinske l\u00f8sninger p\u00e5 unders\u00f8kelsesrom og vaktrom. Side 15 av 33\n\n133 Friskliv Follo-nettverk. Det er iverksatt utviklings- og forskningsaktiviteter i pilotprosjektet. Mer informasjon om pilotprosjektet: Delprosjekt 4 anbefaler at det opprettes et interkommunalt l\u00e6rings- og mestringssenter i Follo, der fokus er \u00e5 forebygge og l\u00e6re \u00e5 leve med livsstilssykdommer og lettere psykiske lidelser. Frisklivssentraler i den enkelte kommune og et interkommunalt l\u00e6rings- og mestringssenter vil overlappe hverandre, og b\u00f8r ses i sammenheng med hensyn til oppgaver. Prosjektet anbefaler at et interkommunalt l\u00e6rings- og mestringssenter er en m\u00e5lsetting p\u00e5 sikt, n\u00e5r frisklivssentralene i den enkelte kommune er etablert, og det er utviklet et godt interkommunalt samarbeid gjennom Friskliv Follo-nettverket En fremtidig Frisklivsklinikk? Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og psykiske lidelser har i f\u00f8lge NAVs statistikk de siste \u00e5rene st\u00e5tt for over halvparten av det samlede sykefrav\u00e6ret i Norge. For \u00e5 hjelpe disse menneskene tilbake i jobb og til bedre helse er det viktig \u00e5 korte ned tid til utredning og behandling. Delprosjekt 4 anbefaler derfor \u00e5 opprette en frisklivsklinikk. Klinikken skal v\u00e6re et sted for rask og helhetlig tverrfaglig utredning og behandling, og best\u00e5 av tverrfaglig sammensatt team med legespesialister, psykolog, fysioterapeut, treningspedagoger, etc. Dette skal v\u00e6re til forskjell fra dagens ofte fragmenterte og tidkrevende tilbud der pasienten behandles av fastlege, forskjellige spesialister og behandlere p\u00e5 ulike steder. Tiltaket vil blant annet v\u00e6re sentralt for personer som mottar ytelser fra NAV. Prosjektet mener en frisklivsklinikk kan v\u00e6re en l\u00f8sning for \u00e5 redusere kronisk sykdom, innleggelser i sykehus, sykefrav\u00e6r og uf\u00f8rhet. I mange tilfeller best\u00e5r sykdomsbildet av sammensatte vansker og problemer som ikke lett kan oppsummeres i en eller to diagnosekoder. Dette perspektivet ivaretar frisklivsklinikken. Side 20 av 33\n\n135 Etablering av nye interkommunale helsetjenester b\u00f8r ses i sammenheng med allerede eksisterende interkommunale helsetjenester. Dette inneb\u00e6rer Follo legevakt IKS. Det er et viktig organisatorisk og styringsmessig grep \u00e5 samle dette til en organisatorisk overbygning. Ved \u00e5 utvide et eksisterende samarbeid er det fordeler knyttet til transaksjons- og driftskostnader. Dette tilsvarer l\u00f8sningen som samhandlingsprosjektet i Indre \u00d8stfold har valgt. Der etableres lokalmedisinsk kompetansesenter IKS gjennom endring av selskapsavtalen for Indre \u00d8stfold legevakt IKS. Legevakten opprettholdes som egen avdeling i senteret. Dette vil bidra til \u00e5 styrke b\u00e5de den politiske og faglige styringen av tjenestene. Omdanning av et eksisterende selskap er en enklere prosess b\u00e5de juridisk og \u00f8konomisk enn \u00e5 avvikle Follo Legevakt IKS, for s\u00e5 \u00e5 etablere et nytt selskap. En omdanning av Follo Legevakt IKS vil kreve endringer i eksisterende selskapsavtale som igjen skal vedtas av hvert kommunestyre Faglig styring Det er rom for ytterligere styring av IKS, enn det som gj\u00f8res i dag. IKS-eierne st\u00e5r fritt til \u00e5 hjemle styringsorganer innenfor rammene av loven. Her kan nevnes eierm\u00f8ter, eierdag kontaktutvalg/bestillerfora som samordner bestillertjenesten p\u00e5 vegne av kommunene opp mot virksomheten, og linje mellom daglig ledelse og fag i alle kommunene Ved etablering av lokalmedisinsk senter IKS, vil kommunenes administrasjon v\u00e6re en bestiller og mottaker av tjenester fra selskapet. Det er derfor viktig \u00e5 sikre at kommunene har n\u00f8dvendig bestillerog kvalitetskompetanse i egen kommune. Det b\u00f8r hjemles i selskapsavtalen at kommunene etablerer en bestillerenhet som Helsefaglig forum. Dette skal v\u00e6re kommunenes n\u00f8dvendige administrative og helsefaglige dialogplass med LMS hvor kvalitet, pasientflyt og kompetanseutvikling st\u00e5r p\u00e5 dagsorden. Helsefaglig forum kan ikke overpr\u00f8ve styrets og eiernes beslutninger, men skal v\u00e6re en sentral m\u00f8teplass for kommunene og senteret for \u00e5 sikre en s\u00f8ml\u00f8s og kvalitativ tjeneste for pasienter og brukere. Det anbefales at det sommeren 2013 etableres lokalmedisinsk senter, med basis i Follo legevakt IKS. Organisasjonsform er Lov om interkommunale selskap. Hensikten med senteret vil v\u00e6re \u00e5 bist\u00e5 kommunene i \u00e5 realisere samhandlingsreformens intensjon om \u00e5 ivareta nye oppgaver, og sikre et robust og kompetent akuttmedisinsk fagmilj\u00f8. Senteret vil sikre kompetanse den enkelte kommune vil ha utfordringer med \u00e5 sikre alene. Senteret skal utvikle og drifte kompetansekrevende helsefaglige tjenester som eierne til enhver tid delegerer likelydende myndighet til. Sentrale m\u00e5l er: Senteret skal gi forsvarlige helsetjenester f\u00f8r, i stedet for og etter sykehusopphold, og redusere presset p\u00e5 spesialisthelsetjenesten Senteret skal rekruttere og beholde viktig helsekompetanse i regionen Senteret skal bidra til \u00e5 utvikle en helhetlig akuttmedisinsk beredskap Side 22 av 33\n\n136 8.2 Finansieringsmodell Alle kommunene f\u00e5r etter s\u00f8knad tildelt tilskudd fra staten til opprettelse og drift av \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud (fullfinansiering). Fra 2016 inng\u00e5r dette i rammetilskuddet til kommunene. N\u00e5r det gjelder finansiering av tilbud etter sykehus, m\u00e5 dette skje gjennom egeninnsats fra kommunene. Aktuelle finansieringsmodeller kan v\u00e6re: 1. Likt grunnbel\u00f8p, eierandel i selskapet ut fra innbyggertall, og avregning mellom kommuner ved \u00e5rets slutt 2. Eierandel i selskapet ut fra innbyggertall Det anbefales at det nedsettes en arbeidsgruppe som med utgangspunkt i rapporten blant annet utreder n\u00e6rmere finansieringsmodell for tiltaket. 8.3 Driftskostnader og lokalisering Antall samarbeidende kommuner og dermed finansiering avgj\u00f8r hva slags kompetanse det er mulig \u00e5 etablere i tilbudet. Det er grunn til \u00e5 anta at det vil v\u00e6re sammenheng mellom kompetanseniv\u00e5 i tiltaket og reduksjon i innleggelser i sykehus. M\u00e5let vil v\u00e6re \u00e5 redusere akutte innlegger i medisinsk avdeling i sykehus med mellom 10 og 30 prosent. Ved \u00e5 etablere mellom 12 og 16 senger i \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud, sammen med mellom fem og ti senger i tilbud etter sykehus, vil det oppn\u00e5s klare stordriftsfordeler ved tiltaket. Dersom tiltaket lokaliseres p\u00e5 Ski sykehus, vil en avdeling med 24 senger som per dags dato st\u00e5r tom v\u00e6re sv\u00e6rt egnet. Follo legevakt IKS leier i dag lokaler p\u00e5 Ski sykehus, Ahus, og sykepleierressurser av Ahus. Styret for lokalmedisinsk senter IKS vil f\u00e5 til oppgave \u00e5, i samarbeid med eierne, tilrettelegge for at virksomheten har tilstrekkelig og egnede lokaler p\u00e5 kort og lang sikt. Lokaliseringen skal gi gode muligheter for flyt av kompetanse p\u00e5 tvers av avdelinger og tjenester i senteret, underbygge sambruk av aktuelle fellesfunksjoner (merkantile funksjoner, kj\u00f8kken, lunsj- og m\u00f8terom, telemedisin), samt ivareta n\u00e6rhet til sykehusfunksjonene (radiologi, lab og poliklinikk, i dag lokalisert p\u00e5 Ski sykehus) Tilskuddsordning for \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud \u00d8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud er fullfinansiert fra staten med kr per plass. Det m\u00e5 s\u00f8kes om tilskudd hos Helsedirektoratet. Kommunene vil bli prioritert kronologisk i henhold til det angitte tidspunkt for oppstart av tilbudet. N\u00f8dvendig dokumentasjon er blant annet samarbeidsavtale mellom kommunene og helseforetaket. Tilskuddsordningen finansierer kommunenes utgifter til etablering og drift av d\u00f8gnplasser for \u00f8yeblikkelig hjelp. Side 23 av 33\n\n138 kan bidra til at kommunenes ansatte har faglig utbytte av samarbeidet og opplever eierskap til lokalmedisinsk senter. Sykehjemsplasser, sykehjemsleger og kompetanse blant personale i sykehjem er viktige satsingsomr\u00e5der. Dette vil bidra til \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 tjenestene til sykehjemsbeboere og forebygge innleggelser i sykehus. 90 % av pasientene som skrives ut fra sykehus drar hjem. Mange av disse mottar hjemmetjenester. Follo-kommunene erfarer at antall utskrivningsklare pasienter \u00f8ker. Hjemmetjenesten og fastlegene er derfor viktige satsingsomr\u00e5der. Systematisk oppf\u00f8lging av pasienten etter utskrivning b\u00e5de fra hjemmetjeneste, rehabiliteringstjeneste og fastlege er tiltak med dokumentert effekt. Follokommunene starter h\u00f8sten 2012 et arbeid med \u00e5 systematisere og standardisere pasientforl\u00f8p p\u00e5 kommunalt niv\u00e5. Metoden kalles Helhetlige pasientforl\u00f8p i hjemmet, HPH. Denne satsingen finansieres av skj\u00f8nnsmidler fra fylkesmannen. Mobile helsetjenester, som r\u00f8ntgen, lab og ultralyd kan v\u00e6re nyttig og sk\u00e5nsomt for sykehjemspasienter og hjemmeboende. Det vises til prosjektet Mobil medisinsk service som utreder hvilke helsetjenester det er st\u00f8rst behov for \u00e5 gj\u00f8re mobile. De leverer sin sluttrapport 1. januar Prosjekt Mobilt r\u00f8ntgen kj\u00f8rer til sykehjem og fengsler for \u00e5 diagnostisere via et mobilt r\u00f8ntgenapparat, og driftes av \u00e5tte romerikskommuner og Ahus. Prosjektet vil gjerne utvide sitt tilbud til Follo-regionen. 9.2 Involvering av ansatte Involvering av ansatte og ansattes organisasjoner st\u00e5r sentralt i planlegging og gjennomf\u00f8ring av samhandlingsreformen, b\u00e5de nasjonalt og lokalt. Ansatte ber\u00f8res sterkt av reformen. Ansatte skal bidra til \u00e5 sikre helhetlige pasientforl\u00f8p og utvikle og jobbe med nye oppgaver i kommunene. Samhandlingsreformen har m\u00e5l om \u00e5 sikre b\u00e6rekraftige helse- og omsorgstjenester i framtiden, og riktig bruk av helsepersonellressurser er en forutsetning for \u00e5 lykkes med det. Ansattes representanter har v\u00e6rt med i prosjektgruppen og i delprosjektgrupper. Det har v\u00e6rt et m\u00e5l om konsensus, likeverdighet mellom partene, dialog og kollektivt ansvar p\u00e5 prosjektm\u00f8ter. Dette har utfordret, men ogs\u00e5 forpliktet. Tillitsvalgte i kommunene har ogs\u00e5 v\u00e6rt involvert gjennom informasjonsm\u00f8ter om prosjektet. I iverksettingen av prosjektet vil videre involvering av ansatte st\u00e5 sentralt. Nye behandlingstilbud, nye IKT-l\u00f8sninger og nye samarbeidsstrukturer vil kreve systematisk informasjons- og oppl\u00e6ringsarbeid og kompetansehevende tiltak. 9.3 Brukermedvirkning Pasient- og brukerrollen har f\u00e5tt stor plass i lover og stortingsmeldinger som vedr\u00f8rer samhandlingsreformen. Brukermedvirkning skal v\u00e6re p\u00e5 plass ogs\u00e5 i planlegging av tjenestene. Brukermedvirkning er n\u00e5r en bruker eller brukerrepresentant g\u00e5r i dialog med politikere og/eller tjenesteytere og p\u00e5 like fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap basert p\u00e5 egne og/eller andre erfaringer for \u00e5 l\u00f8se ulike samfunnsproblemer. Side 25 av 33\n\n139 Brukerrepresentanter har deltatt i prosjektet tilsvarende ansattes representanter. R\u00e5dene for funksjonshemmede og eldrer\u00e5dene i alle Follo-kommunene har f\u00e5tt informasjon om og gitt tilbakemeldinger p\u00e5 prosjektet. Det har v\u00e6rt felles dialogm\u00f8ter med alle r\u00e5dene. Kronikere fra mange grupper vil komme til \u00e5 benytte lokalmedisinsk senter. \u00c5 forst\u00e5, mestre og ta ansvar for egen livssituasjon og helse er s\u00e6rdeles viktig. Det m\u00e5 legges til rette for brukermedvirkning b\u00e5de p\u00e5 systemniv\u00e5 og individniv\u00e5. Det anbefales at det etableres et brukerr\u00e5d i lokalmedisinsk senter. R\u00e5det b\u00f8r oppnevnes av representanter fra kommunale brukerr\u00e5d, r\u00e5d for funksjonshemmede og eldrer\u00e5d. Det anbefales ogs\u00e5 at det etableres et eget delprosjekt i implementeringen av prosjektet som har som mandat \u00e5 sikre brukermedvirkning i lokalmedisinsk senter p\u00e5 individniv\u00e5. 9.4 Samarbeid med Ahus En sentral erfaring fra Follor\u00e5dets arbeidsseminar i Trondheimsregionen i mai 2012 var at (inter-) kommunale samhandlingstiltak hadde et tett samarbeid med St. Olavs hospital HF, Orkdal sjukehus HF og Helse Midt-Norge RHF, og at dette var \u00e5 anse som en suksessfaktor. Dette underbygges i sentrale meldinger og rapporter. Veilederen Kommunenes plikt til \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gnopphold (2012) st\u00e5r det at kommunenes tilbud om \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gnopphold skal bli til ved et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. De lovp\u00e5lagte samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak skal regulere tilbudet. Det er minimum tre hovedomr\u00e5der som b\u00f8r inkluderes i avtalen: Kompetanse, st\u00f8ttefunksjoner og utstyrsbehov, samt lokalisasjon av tilbudet. Partene lager konkrete avtaler p\u00e5 disse omr\u00e5dene for \u00e5 sikre forsvarlig kommunalt \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. Kompetanse: Hva kan helseforetaket bidra med for \u00e5 bygge kompetanse, jfr. 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven? Hvordan kan kompetanse i helseforetaket v\u00e6re tilgjengelig for tilbudet? (ambulerende virksomhet, konsultasjonsmuligheter med spesialister) St\u00f8ttefunksjoner og utstyr: Hvordan kan partene samarbeide om bruk av utstyr og st\u00f8ttefunksjoner? Kan bruk av telekommunikasjon benyttes i etablering og drift av tilbudet, for eks visitter, fortolkning av r\u00f8ntgen, etc? Lokalisasjon: Er det en eller flere av partene som kan stille lokaler tilgjengelig? Kan tilbudet samlokaliseres med sykehjem, legevakt, lokalmedisinsk senter, etc? Side 26 av 33\n\n140 P\u00e5 Helsedirektoratets hjemmeside st\u00e5r det at etablering av lokalmedisinske tjenester som tilbud f\u00f8r, i stedet for og etter sykehusbehandling vil kreve en annen kompetanse enn hva som er vanlig i dag. Det vil kreve h\u00f8yere generalistkompetanse og tilgjengelighet til spesialistkompetanse. ( ) Stor grad av tverrfaglig samarbeid, samhandling mellom prim\u00e6rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir n\u00f8dvendig. I Strategisk utviklingsplan for Ahus HF st\u00e5r det f\u00f8lgende om samarbeid med kommunene og prim\u00e6rhelsetjenesten: Vi vil i tett dialog med prim\u00e6rhelsetjenesten avklare oppgavefordeling innen alle store fagomr\u00e5der. Vi vil etablere gode alternativer til innleggelse. ( ) Ved \u00e5 bedre tilgjengeligheten til poliklinikkene, etablere \u00f8yeblikkelig hjelp-poliklinikker, \u00f8ke tilgjengeligheten til dagbehandling og til ambulante tjenester, vil ettersp\u00f8rsel etter akutte innleggelser reduseres. En god konsultasjonstjeneste mot prim\u00e6rhelsetjenesten er en forutsetning for \u00e5 f\u00e5 til dette. ( ) Gjennom oppdragsdokumentet fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, og som en del av innf\u00f8ring av samhandlingsreformen, skal Ahus HF i strategiperioden kartlegge muligheter for kostnadseffektive samarbeidsprosjekter som erstatter behandling i sykehus, og vurdere etablering av lokalmedisinske sentre. Ahus har i prosjektet gitt uttrykk for at det er \u00f8nskelig at kommunene bygger opp spesialiserte tilbud, og at kommunene har en tydelig regional overbygning for samarbeid med Ahus. Helsegruppen er i en slik sammenheng et godt tiltak. Follo-kommunene er avhengig av et godt samarbeid med Ahus for \u00e5 lykkes med samhandlingsreformen. 10 Psykiske lidelser og rusavhengighet Lokalmedisinsk senter med tjenester f\u00f8r, i stedet for og etter sykehus gjelder somatiske pasienter, det vil si de med fysiske sykdommer, og ikke pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer \u00e5 innf\u00f8re kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Det samme gjelder kommunal plikt til \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. Prosjektet anbefaler at det i 2013 utredes interkommunalt samarbeid om tjenester til disse pasientgruppene. I veiledningsmateriell fra Helsedirektoratet st\u00e5r det at det kan v\u00e6re en fordel \u00e5 planlegge for at investeringer og opplegg for drift gis en utforming og organisering som p\u00e5 et senere tidspunkt forenkler innlemming av psykisk helse og rus (Veiledningsmateriell 02/2012). 11 Konklusjon og framdriftsplan P\u00e5 bakgrunn av utredningen foresl\u00e5r prosjektet at det etableres interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter i Follo med tjenester f\u00f8r, i stedet for og etter sykehus. Tjenestene vil best\u00e5 av et \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud og pilotprosjekt med tjensester for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Side 27 av 33\n\n147 Til formannskapet og kommunestyret i Ski FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER OG LEGEVAKT. Viser til sak Follo lokalmedisinske senter og legevakt som skal opp i formannskapet og kommunestyret Forslaget er basert p\u00e5 prosjektet Samhandlingsreformen i Follo hvor det var deltagelse fra de tillitsvalgte. Det var oppnevnt en tillitsvalgt for alle foreningene i Follo, hvor den tillitsvalgte var Anita Lorentzen fra Fagforbundet, Ski. I prosjektet var det viktig at dette var godt forankret for alle i Follokommunene. Den tillitsvalgte hadde en klar forst\u00e5else av at n\u00e5r det endelige forslaget forel\u00e5, skulle dette ogs\u00e5 behandles i administrasjonsutvalgene/partsammensattutvalgene i alle kommunene. De tillitsvalgte reager p\u00e5 at denne saken ikke har v\u00e6rt til behandling i sentralt samhandlingsutvalg og partsammensatt utvalg, slik det ble forespeilet. Vi mener at forslagene som foreligger kan f\u00e5 konsekvenser for ansatte i Ski kommune. Fagforbundene i Follo leverte en h\u00f8ringsuttalelse til prosjektrapporten som ble utarbeidet, og vi har hele tiden v\u00e6rt opptatt av Follo lokalmedisinske senter. Da alternativ 2 innholder punkter som kan konsekvenser for ansatte synes det underlig at denne saken ikke blir behandlet i sentralt samhandlingsutvalg og partsammensattutvalg. Follo lokalmedisinske senter og legevakt har v\u00e6rt dr\u00f8ftet i administrasjonsutvalget i Oppeg\u00e5rd kommune f\u00f8r saken gikk til formannskapet og kommunestyret. Vi ser det som helt n\u00f8dvendig at Follokommunene samarbeider om et lokalmedisinsk senter, noe som vil gi pasientene et bedre tilbud. I denne saken fremmes det flere forslag til alternativer for Ski kommune. Det er viktig at man tenker samarbeid med Follokommunene, stort og ikke bare eget bruk. Vi tror det er viktig at alle Follokommunene samarbeider, og tenker mer enn et lokalmedisinsk senter innen akuttmedisinsk enhet. Det viser seg i dag at de plassene man satte av til utskrivningsklare pasienter er for lite, og at man har m\u00e5ttet utvide p\u00e5 Langhus Bo- og servicesenter. I r\u00e5dmannens alternativ 2 ved \u00e5 ikke bygge ved Ski sykehus p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, vil plikten til \u00e5 ta imot pasienter med behov for \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud for Ski kommune og evt., ogs\u00e5 de \u00f8vrige Follokommunene kunne ivaretas i Ski kommunes mottaksavdeling fra Det er positivt at vi med den situasjonen Ski kommune er i per dag dato, ser at vi kan bruke/utvide det vi har i dag. Dette vil kunne medf\u00f8re at man m\u00e5 sette inn tiltak for \u00e5 heve kompetansen til de ansatte p\u00e5 avdelingen, og yterligere s\u00f8ke etter flere ansatte. Da det b\u00f8r gj\u00f8res et stykke arbeid med \u00e5 se p\u00e5 flere muligheter med tanke p\u00e5 utbygging, forventer de tillitsvalgte at de skal delta i denne prosessen, hvor mottaksavdeling blir utvidet med \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. P\u00e5 vegne av de tillitsvalgte Anita Lorentzen Fagforbundet\n148 Samlet saksframstilling Arkivsak: 12/590-7 Arknr.: D11 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad BEHANDLING: SAKNR. DATO R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede 10/ Utvalg for teknikk og milj\u00f8 7/ Formannskapet 21/ Kommunestyret 49/ PROSJEKT M\u00d8TEPLASSEN I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: 1. Ski kommune bygger M\u00f8teplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL - Alliansen. 2. Mva - kompensasjonen for M\u00f8teplassen, beregnet til kr ,- tilf\u00f8res prosjektet. 3. Ski kommune forskutterer for spillemidler, kr ,- som tilbakef\u00f8res n\u00e5r spillemidlene tildeles. 4. Ski kommune inng\u00e5r driftsavtale med Ski IL - Alliansen. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune anlegger M\u00f8teplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL - Alliansen. Saksopplysninger: Ski IL - Alliansen er ett idrettslag best\u00e5ende av flere s\u00e6ridretter. S\u00e6ridrettene best\u00e5r av h\u00e5ndball, fotball, idrettskolen tennis, ishockey, turn, friidrett og innebandy. Det er totalt i 2443 medlemmer i aldersgruppen 5-18 \u00e5r. Ski idrettspark blir benyttet i tidsrommet for skolene p\u00e5 dagtid og fra til organisert idrett p\u00e5 kveldstid og i helgene. I tillegg benytter Follo Kvalifiseringssenter anlegget en gang i uken p\u00e5 dagtid Idrettsparken i Ski ligger midt i ett bolig omr\u00e5de. Parken er under oppsyn og er derfor ikke plaget med h\u00e6rverk og \u00f8deleggelser. Ski Idrettspark best\u00e5r i dag av 3 innend\u00f8rs h\u00e5ndballbaner, en innend\u00f8rs tennishall, en ishall. Samt kunstgressbane, utvendige tennisbaner, stadion med godkjent friidrettsbane og flere fotballbaner. Ski kommune prosjekterer i samarbeid med Ski IL Alliansen om ny kunstgressbane i idrettsparken. M\u00f8teplassen er ett n\u00e6rmilj\u00f8anlegg utviklet med og for ungdom. Dette er et tilbud til organisert og ikke minst uorganisert idrett p\u00e5 kommunal grunn som er regulert til idrettsform\u00e5l. Prosjektet er rettet mot all ungdom i aldersklassen 7-19 \u00e5r. Idrettsparken i Ski er ett samlingspunkt for hele Ski tettsted med ca innbyggere. M\u00f8teplassen kan bidra til at flere benytter seg av idrettsparken over lengre tid, fordi mange av de \u00f8vrige anleggene er opptatt til organisert idrett.\n\n151 Side 4 av 4 Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune bygger M\u00f8teplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen innenfor en ramme p\u00e5 kr ,- under forutsetning av tilskudd fra Sparebankstiftelsen og innvilgning av spillemidler p\u00e5 kr ,-. 2. Mva - kompensasjonen for M\u00f8teplassen, beregnet til kr ,- tilf\u00f8res prosjektet. 3. Ski kommune forskutterer for spillemidler, kr ,- som tilbakef\u00f8res n\u00e5r spillemidlene tildeles. 4. Ski kommune inng\u00e5r driftsavtale med Ski IL - Alliansen. 5. M\u00f8teplassen i Ski idrettspark kan ikke p\u00e5legges brukerbetaling. Utskrift sendt til: Anne Berit Hogstad\n\n152 Ski Kommune Ski 23.januar 2014 S\u00f8knad om St\u00f8tte til prosjektet m\u00f8teplassen i Ski Idrettspark Ski IL Alliansen s\u00f8ker med dette Ski kommune om midler til gjennomf\u00f8ring av Prosjekt m\u00f8teplassen i Ski Idrettspark. Det s\u00f8kes om kr ,- til prosjektet og som tidligere forskuttering av spillemidler og mva. Om s\u00f8ker: Ski Alliansen er ett idrettslag best\u00e5ende av flere s\u00e6ridretter. Vi representerer h\u00e5ndball, fotball, idrettskolen tennis, ishockey, turn, friidrett og innebandy. Totalt i 2443 medlemmer i aldersgruppen 5-18 \u00e5r. Ski Idrettspark ligger i gangavstand fra Ski sentrum med kort avstand til videreg\u00e5ende skole, ungdomsskole og barneskole. Parken blir benyttet i tidsrommet for skolen p\u00e5 dagtid og fra til organisert idrett p\u00e5 kveldstid og i helgene. I tilegg benytter Follo Kvalifiseringssenter anlegget en gang i uken p\u00e5 dagtid. Dette er en klasse med flerkulturell ungdom. Idrettsparken i Ski ligger midt i et boligomr\u00e5de. Parken er under oppsyn og er derfor ikke plaget med h\u00e6rverk og \u00f8deleggelser. Idretten i Ski er godt etablert, og det er i dag flere ansatte som har sitt daglige virke i parken. I Ski Alliansehall AS er det en ansatt vaktmester i 50% stilling og en dagligleder i 100% stilling. I tillegg til faste ansatte i bl.a Ski IL h\u00e5ndball og Ski IL Fotball. Ski Alliansehall AS har sagt ja til \u00e5 ta seg av vedlikehold og drift av m\u00f8teplassen. Hva er Prosjekt m\u00f8teplassen M\u00e5let for prosjektet er \u00e5 f\u00e5 bygget m\u00f8teplassen (se beskrivelse lenger ned) til glede for barn og unge som bruker Ski idrettspark. M\u00f8teplassen er ett n\u00e6rmilj\u00f8 anlegg utviklet med og for ungdom. M\u00f8teplassen best\u00e5r av 3 enheter; beach\u00e5ndballbane/volleyballbane, h\u00e5ndballbane/bandybane og en basketballbane. I tillegg ogs\u00e5 en paviljong med sitteplasser under tak. Banene er godkjent av NHF og NBF. NHF er sv\u00e6rt positive til prosjektet. Se for \u00f8vrig vedlegg for visuell fremstilling. Prosjektet m\u00f8teplassen er forankret gjennom styrevedtak i Ski Alliansen i Det betyr at idretten i Ski st\u00e5r bak dette prosjektet. Prosjektet er rettet mot all ungdom i aldersklassen 7-19 \u00e5r. Idrettsparken i Ski er ett samlingspunkt for hele Ski tettsted med ca innbyggere. M\u00f8teplassen kan bidra til at flere benytter seg av idrettsparken over lengre tid, fordi mange av de \u00f8vrige anleggene er opptatt til organisert idrett. Den er spesielt gunstig for de som ikke er i organisert idrett, i\n\n153 tilegg til at den er et supplement for de som allerede benytter parken til organisert idrett. I tillegg vil anlegget kunne benyttes av skoler, SFO og barnehager p\u00e5 dagtid. Finansiering. Finansieringskostnaden til prosjektet er beregnet til kr ,- (inkl. MVA). Dette er pris som prosjektgruppen har kommet frem til ved anbud p\u00e5 grunnarbeider og oppf\u00f8ring av selve m\u00f8teplassen. S\u00e5 langt har Ski Alliansen skaffet f\u00f8lgende midler til veie: Gjensidige stiftelsen Kr ,- (Godkjent) Sparebankstiftelsen DnB NOR Kr ,- (Godkjent) Fra idretten i Ski Kr ,- (Godkjent) Kronerulling: n\u00e6ringsliv og private Kr ,- (Godkjent) Totalt Kr ,- Vi s\u00f8ker Ski kommune om kr ,- I tillegg s\u00f8ker vi om momsrefusjon og forskuttering av spillemidler. Om anlegget M\u00f8teplassen leveres av Scansis AS, som er den ledende leverand\u00f8ren i Norge med 25 \u00e5rs erfaring. Materialet som benyttes er levert p\u00e5 alle kontinenter og har god erfaring med v\u00e5rt klima. Det er 15 \u00e5rs garanti p\u00e5 installasjonen. Materialvalget er vedlikeholdsfritt og utviklet gjennom mange \u00e5r. Her er det lagt vekt p\u00e5 kvalitet p\u00e5 konstruksjon som er egnet for intens bruk. Drift og vedlikehold Ski Alliansehall AS p\u00e5tar seg drift og vedlikehold av anlegget. M\u00f8teplassen ligger rett utenfor Ski Alliansehall, og det er enkelt \u00e5 ha oppsyn med anlegget. Ski Alliansehall drifter ogs\u00e5 til daglig hele ski idrettspark for kommunen. De har erfaring med hva som skal til for at anleggene blir ivaretatt. Med \u00f8nske om positiv behandling Vi h\u00e5per kommunen stiller seg bak dette prosjektet. Ski IL Alliansen anser s\u00f8knadsbel\u00f8pet overfor Ski kommune som rimelig tatt i betrakting annen finansiering, drift og vedlikehold, og ikke minst gleden anlegget vil ha for barn og unge i Ski i mange \u00e5r fremover. Med vennlighilsen For Ski Alliansen Kari Norum Daglig leder\n\n179 Delegering til: Utvalg for omsorg og helse Utvalg for omsorg og helse er opprettet i medhold av kommuneloven 10 og best\u00e5r av 11 medlemmer med varamedlemmer og velges av kommunestyret. Utvalg for omsorg og helse har det folkevalgte ansvaret for \u00e5 fatte vedtak/innstille til kommunestyret innenfor f\u00f8lgende omr\u00e5der i den utstrekning ikke annet framg\u00e5r av gjeldende lovgivning, eller myndigheten er delegert til r\u00e5dmannen: Kommunehelsetjenesten ( kommunal helse-og omsorgslov) Sosialtjenesten (kommunal helse-og omsorgslov) Barnevern Helsevern (forbygging og kontroll) Milj\u00f8rettet helsevern Rehabilitering Tiltak og tjenester for eldre og funksjonshemmede Psykiatritjenesten Pleie og omsorg (\u00e5pen og i institusjon) Forebygging og rehabilitering ved rusmisbruk Samhandlingsreformen Overordnede planer (psykiatriplan, ruspolitisk handlingsplan mv.) Fritt brukervalg Brukerunders\u00f8kelser Serviceerkl\u00e6ringer Retningslinjer for tldeling av kommunale boliger for vanskeligstilte Retningslinjer for tildeling av startl\u00e5n Boliger for vanskeligstilte Saker til h\u00f8ring innenfor utvalgets faglige omr\u00e5de Deltakelse i byggekomiteer Serverings-og skjenkesaker: Avgj\u00f8relser om tildeling av salgs- eller skjenkebevilling og om tiden for salg og skjenking av alkohol delegeres til utvalg for helse og omsorg. Det samme gjelder myndighet til inndragning av bevillinger n\u00e5r vilk\u00e5rene i alkoholloven eller kommunale bestemmelser ikke lenger er oppfylt. I saker der utvalget behandler saker som skal til kommunestyret, innstiller utvalget direkte til kommunestyret med mindre sakene har \u00f8konomiske konsekvenser. Slike saker skal forelegges formannskapet for innstilling til kommunestyret. Kommunestyret kan likevel kreve \u00e5 f\u00e5 seg forelagt de saker det \u00f8nsker. Et vedtak i utvalget etter delegert myndighet kan bringes inn for kommunestyret dersom minst 1 medlem krever det, dersom ikke annet er bestemt i s\u00e6rlov. Slikt krav m\u00e5 framsettes f\u00f8r m\u00f8tets avslutning og m\u00e5 protokolleres.\n\n185 Innledning Denne boligsosiale handlingsplanen har som m\u00e5l \u00e5 legge grunnlaget for et godt og samordnet boligsosialt arbeid i Ski kommune. Planen beskriver det arbeidet som gj\u00f8res av ulike virksomheter i kommunen, kartlegger behov og foresl\u00e5r ulike strategier og tiltak for \u00e5 gj\u00f8re arbeidet enda bedre. I l\u00f8pet av arbeidet med planen har det vist seg at det b\u00e5de er blitt utf\u00f8rt og utf\u00f8res godt boligsosialt arbeid i Ski kommune. Ski kommunes forrige plan innen fagomr\u00e5det (boligpolitisk handlingsplan) ble vedtatt i november I l\u00f8pet av disse \u00e5rene har kommunen utf\u00f8rt godt boligsosialt arbeid. Det er bygget samlokaliserte boliger for mennesker med sammensatte og til dels omfattende hjelpeog tilsynsbehov. Det er kj\u00f8pt inn ordin\u00e6re, frittst\u00e5ende leiligheter i ulike boomr\u00e5der i hele kommunen for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Det er kj\u00f8pt opp hele boligkomplekser, som for eksempel \u00c5sveien 4, Idrettsveien 64 og de tidligere ansattboligene til Ski sykehus i Vard\u00e5sveien. Det er bosatt over 200 flyktninger i kommunen gjennom de siste 10 \u00e5rene. Ski kommune har en offensiv bruk av startl\u00e5n, boligtilskudd og bost\u00f8tte fra Husbanken s\u00e6rlig rettet mot vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Det arbeides kontinuerlig systematisk for \u00e5 utnytte Husbankens ordninger p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Summen av arbeidet som kommunen systematisk har utf\u00f8rt i siste planperiode har resultert i at ventelisten p\u00e5 boliger for vanskeligstilte ikke har \u00f8kt, og at kommunen har godt kjennskap til menneskene som st\u00e5r p\u00e5 ventelisten til kommunale boliger for vanskeligstilte. I perioden fra 2003 til 2013 har kommunens innbyggere \u00f8kt med 3152 personer. Boligsosialt arbeid utf\u00f8res tverrfaglig av ulike virksomheter i kommunen. Sentrale virksomheter er boligkontor, samhandlingsenheten, NAV og milj\u00f8arbeidertjenesten. Det er opprettet et boligteam som arbeider tverrfaglig med utfordringer p\u00e5 det boligsosiale fagfeltet Aktuelle lovhenvisninger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Boliger til vanskeligstilte 1 LOV nr 30 4\n\n186 Kommunen skal medvirke til \u00e5 skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet, herunder boliger med s\u00e6rlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det p\u00e5 grunn av alder, funksjonshemning eller av andre \u00e5rsaker. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1 2 heter det at form\u00e5let med loven er \u00e5 bedre levek\u00e5rene for vanskeligstilte, bidra til sosial og \u00f8konomisk trygghet, herunder at den enkelte f\u00e5r mulighet til \u00e5 leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 12 st\u00e5r det at kommunen skal gj\u00f8re seg kjent med innbyggerens levek\u00e5r, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. Og s\u00f8ke \u00e5 finne tiltak som kan forebygge slike problemer. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 heter det at kommunen skal medvirke til \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 er kommunen forpliktet til \u00e5 finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer seg selv. Lov om husleieavtaler 3 regulerer leieforholdet mellom utleier og leietaker. Kommunene er underlagt denne i sine utleieforhold. Kommunene har allikevel noen utvidede fullmakter beskrevet i Husleieloven 11.1 Kommunens juridiske ansvar Kommunen har et tilretteleggingsansvar for \u00e5 skape en \u00f8nsket boligutvikling og struktur, samt et medvirkningsansvar for at alle skal kunne bo i en egnet bolig. Videre er kommunen forpliktet til \u00e5 skaffe midlertidig husv\u00e6re for de som har et akutt behov for dette. I utgangspunktet er det enhver borgers eget ansvar \u00e5 skaffe bolig, men \u00f8konomiske, sosiale, psykiske og fysiske problemer kan gj\u00f8re at en del mennesker likevel har problemer med \u00e5 skaffe seg eller beholde egen/egnet bolig. B\u00e5de den nasjonale og lokale politikken det siste ti\u00e5ret er at s\u00e5 mange som mulig skal integreres i lokalsamfunnet og ha selvstendige boliger. Som p\u00e5 mange andre samfunnsomr\u00e5der er ogs\u00e5 ansvaret for utforming og gjennomf\u00f8ring av boligpolitikken delt mellom tre hovedakt\u00f8rer: 2 LOV LOV\n\n\n\n187 Staten utformer sentrale m\u00e5l, fastsetter lover og andre rammebetingelser, tilbyr gunstige finansierings- og st\u00f8tteordninger og stimulerer til forsknings- og utredningsarbeid Kommunen har hovedansvaret for den praktiske gjennomf\u00f8ringen av boligpolitikken. Dette inneb\u00e6rer at kommunen gjennom sitt planarbeid skal s\u00f8rge for arealer, infrastruktur og til dels stimulere til bygging av nye boliger samt vedlikehold av eksisterende. Videre har kommunen hovedansvaret for \u00e5 realisere m\u00e5lsettingene i det boligsosiale arbeidet og fremskaffe boliger til dem som ikke kan ivareta sine interesser p\u00e5 boligmarkedet. Private akt\u00f8rer ivaretar prosjektering og oppf\u00f8ring av boliger samt forvaltning, vedlikehold og utbedring i deler av boligmassen generelt i kommunen. Kommunen har f\u00f8rst og fremst et tilretteleggings- og medvirkningsansvar. Det lovmessige ansvaret for \u00e5 skaffe og tilrettelegge boligtilbud er f\u00f8rst og fremst knyttet til deler av befolkningen med s\u00e6rskilte behov, det vil si for eldre og funksjonshemmede med omsorgsbehov og andre vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. 6\n\n189 Om Ski Ski er regionsenter i Follo og opplever en jevn befolkningsvekst. Endringer i demografien vil ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke omfanget av vanskeligstilte i samfunnet. For Skis del kan vi p\u00e5 bakgrunn av det ovenst\u00e5ende forvente en utvikling som f\u00f8lger: 4 Forventet befolkningsvekst Ski forventet befolkningsutvikling for \u00e5rene fordelt p\u00e5 aldersgrupper: \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r og eldre Sum totalt Vi ser at veksten i den eldre delen av befolkningen er betydelig st\u00f8rre enn den yngre. Dette betyr at Ski kommune m\u00e5 legge til rette for en type boligbygging som dekker de praktiske og trygghetsmessige behov eldre kan f\u00e5. 4 SSB, middels anslag 8\n192 Definisjon av vanskeligstilte Det finnes ikke noen entydig definisjon av vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Om noen er vanskeligstilt kan skyldes en rekke forhold som kan variere fra kommune til kommune eller fra person til person. Stortingsmelding nr.17 ( ) Byggje bu leve, definerer vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet slik: 5 Vanskelegstilte p\u00e5 bustadmarknaden..dess l\u00e5gare inntekt ein har, dess st\u00f8rre er sjansen for at ein har udekte bustadbehov. Disposisjonsform, bustad\u00f8konomi og bustandard gjev likevel berre indikasjonar p\u00e5 bustadproblem. Personlege prioriteringar og preferansar spelar \u00f2g ei rolle. Ein kan vere n\u00f8gd med buforholdet sj\u00f8lv om buutgiftene utgjer ein stor del av inntekta eller bustaden ikkje er romsleg. Vanskelegstilte p\u00e5 bustadmarknaden kan seiast \u00e5 vere personar som slit med \u00e5 finne seg ein tilfredsstillande stad \u00e5 bu og \u00e5 bli buande. Det finst ikkje \u00e9in fast definisjon av vanskelegstilte p\u00e5 bustadmarknaden, og omgrepet er blitt operasjonalisert p\u00e5 fleire m\u00e5tar i statistikk og analysar. Nedanfor f\u00f8lgjer nokre innfallsvinklar til \u00e5 gje eit bilete av dei som slit p\u00e5 bustadmarknaden. Vanskelegstilte p\u00e5 bustadmarknaden omfang og samansetjing Bustadutvalet (NOU 2011: 15) fekk gjennomf\u00f8rt ein analyse av kor mange som er vanskelegstilte p\u00e5 bustadmarknaden, og kven dei er. Analysen inkluderte to grupper: (1) Personar med l\u00e5ginntekt, som anten budde i ein ueigna bustad eller hadde h\u00f8g buutgiftsbelasting, og (2) bustadlause. P\u00e5 grunnlag av analysen meinte utvalet at rundt personar kan reknast som vanskelegstilte. Analysen viser at dei fleste vanskelegstilte leiger bustaden sin. Dei som bur aleine er overrepresenterte, og mange av dei vanskelegstilte bur i Oslo. Tre av fire av dei vanskelegstilte har vedvarande l\u00e5ginntekt, det vil seie at dei har hatt l\u00e5ginntekt dei siste tre \u00e5ra. Vegen ut av situasjonen med l\u00e5ginntekt ser f\u00f8rst og fremst ut til \u00e5 g\u00e5 gjennom auka arbeidstilknyting. Overslaget som utvalet gjorde er usikkert, og ikkje alle opplever situasjonen som vanskeleg. Samstundes kan det vere mange som slit p\u00e5 bustadmarknaden som ikkje blir fanga opp av slike analysar. Til d\u00f8mes er det ein del vaksne med nedsett funksjonsevne eller utviklingshemming som bur hj\u00e5 foreldra fordi dei ikkje f\u00e5r tilgang til ein eigna bustad. 5 Fra side 39 11\n\n194 Rus og psykiske lidelser Personer som b\u00e5de har et erkjent rusmisbruk og en diagnostisert alvorlig psykisk lidelse. Personer med andre problem som kvalifiserer til kommunal bolig (sosiale og \u00f8konomiske forhold) Personer som har \u00f8konomiske problemer med \u00e5 skaffe seg eller beholde egnet bolig. Sosialt vanskeligstilte kan v\u00e6re personer som ikke naturlig h\u00f8rer inn under andre kategorier, men som har boligproblemer. Andre grupper med boligbehov utenom venteliste til kommunal bolig I Ski kommune vil de som rapporteres til KOSTRA v\u00e6re tildelt en plass p\u00e5 venteliste til kommunal bolig. Dette gj\u00f8r at personer som ikke oppfyller de krav Ski kommune har til \u00e5 komme p\u00e5 venteliste ikke blir rapportert, jf. for eksempel krav om botid. (se vedlegg) Midlertidig botilbud (NAV) Personer / familier som har akutte boligproblemer og som mangler \u00abtak over hodet\u00bb Unge i etableringsfasen Unge i etableringsfasen er ikke vanskeligstilte i seg selv, s\u00e5 sant de ikke faller inn under definisjonen av vanskeligstilte ovenfor, eller har kommet p\u00e5 venteliste til kommunal bolig. Denne planen vil allikevel omhandle tiltak og strategier fra Ski kommunes side som vil v\u00e6re aktuelle for denne gruppen. Dette med bakgrunn i mandatet til planen og den generelle boligsituasjonen i kommunen. Mange unge har problemer med \u00e5 etablere seg p\u00e5 boligmarkedet, enten i eid eller leid bolig. Dette skyldes \u00f8kte boligpriser i store deler av landet, og kommunene i Follo har opplevd en voldsom prisutvikling p\u00e5 bolig de senere \u00e5rene. Tjenester og virkemidler p\u00e5 det boligsosiale fagfeltet i Ski kommune Boligsosialt arbeid utf\u00f8res, som nevnt ovenfor, tverrfaglig i mange virksomheter i kommunen. Tjenestene utfyller hverandre, og representanter for de fleste tjenestene og virkemidlene er ogs\u00e5 representert i kommunens boligteam. Nedenfor presenteres de mest sentrale tjenestene og virkemidlene p\u00e5 omr\u00e5det. 13\n\n\n\n195 Tildeling av kommunale boliger Prioriteringer til ledige kommunale boliger gj\u00f8res i kommunens boligteam. Boligteamet best\u00e5r av representanter fra ulike virksomheter. Disse har oppgaver og/eller ansvarsomr\u00e5der som retter seg inn mot brukere som st\u00e5r p\u00e5 venteliste til kommunale boliger for vanskeligstilte. Saksbehandlings- og tildelingsansvar (vedtak) ligger til Samhandlingsenheten i kommunen. Tabell 1: Antall s\u00f8knader om kommunal bolig per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. S\u00f8knad om kommunal bolig Antall s\u00f8knader per 1000 innbyggere Antall s\u00f8knader per 1000 innbyggere Antall s\u00f8knader per 1000 innbyggere Antall s\u00f8knader per 1000 innbyggere Antall s\u00f8knader per 1000 innbyggere Antall s\u00f8knader per 1000 innbyggere Antall s\u00f8knader per 1000 innbyggere Vestby 0213 Ski 0214 \u00c5s 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppeg\u00e5rd 0229 Enebakk Som vi ser av Tabell 1 er det stor p\u00e5gang i s\u00f8knad om kommunal bolig i Ski kommune sammenlignet med andre kommuner i Follo. Mange av s\u00f8kerne til kommunal bolig opplever seg som vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Majoriteten av de som s\u00f8ker har aldri eiet sin egen bolig og de har gjennomg\u00e5ende lav inntekt. Den lave inntekten skyldes enten at de helt eller delvis st\u00e5r utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel at de er trygdet. Av de som s\u00f8ker om kommunal bolig har mange funksjonsnedsettelser og/eller andre sosiale problemer i tillegg til lav inntekt. Boligprisene i Ski kommune er h\u00f8ye og stigende b\u00e5de p\u00e5 kj\u00f8p og leie av bolig. Dette medf\u00f8rer at flere innbyggere opplever det stadig vanskeligere \u00e5 kj\u00f8pe egen bolig eller skaffe 14\n\n\n\n\n\n198 Tabell 3: Bel\u00f8p per innbygger i startl\u00e5n videretildelt av kommunen sammenlignet med andre kommuner i Follo 2012 Bel\u00f8p per innbygger i startl\u00e5n videretildelt av kommunen Bel\u00f8p per innbygger i startl\u00e5n videretildelt av kommunen Av statistikken fremkommer det at Ski kommune bruker Startl\u00e5n mer aktivt enn de andre kommunene i Follo. Dette medf\u00f8rer ogs\u00e5 et \u00f8kt press p\u00e5 saksbehandlingen ved boligkontoret. Det er ikke restriksjoner p\u00e5 for eksempel bosted, botid o.l. for \u00e5 s\u00f8ke startl\u00e5n i kommunen. Dette kan medf\u00f8re et \u00f8kt press p\u00e5 boligprisene. Samtidig vil den aktive bruken av startl\u00e5n kunne ha v\u00e6rt medvirkende til at ventelisten p\u00e5 kommunal bolig ikke har \u00f8kt de siste \u00e5rene. De vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet som kan klare \u00e5 betjene l\u00e5n til kj\u00f8p av egen bolig, vil kunne f\u00e5 hjelp til dette i Ski kommune. Det er lite tap p\u00e5 startl\u00e5n (formidlingsl\u00e5n). Tidligere \u00e5r har kommunen hatt anledning til \u00e5 avsette 10 % av \u00e5rlig mottatt boligtilskudd til fond tap formidlingsl\u00e5n. De siste \u00e5rene har dette ikke v\u00e6rt mulig fordi det har v\u00e6rt sm\u00e5 tap, men det kan s\u00f8kes Husbanken spesielt hvis det skulle oppst\u00e5 tap. Tapsfondet er pr p\u00e5 kr ,-. Tapsfondet blir \u00e5rlig tillagt renter. I tillegg er det en ordning med tapsdeling mellom Husbanken og kommunen. Den er 2012: 240 s\u00f8knader om startl\u00e5n 73 mill. utbetalt i startl\u00e5n 17\n\n200 0211 Vestby 0213 Ski 0214 \u00c5s 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppeg\u00e5rd 0229 Enebakk Tabell 4: Bel\u00f8p boligtilskudd i etablering tildelt 2011 av kommunene i Follo Bel\u00f8p boligtilsk Bel\u00f8p boligtilsk Alle tiltak. Alle brukergrupper. Tabell 5: Bel\u00f8p per innbygger boligtilskudd 2012 i kommuner i Follo Bel\u00f8p per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen Bel\u00f8p per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen 2012 Tabellene ovenfor viser at Ski kommune ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det har en aktiv bruk av boligsosiale virkemidler. 19\n\n\n\n203 kommunens side for \u00e5 f\u00e5 Ski inn i kommunegruppe 3. Tross iherdige fors\u00f8k fra b\u00e5de administrasjon og ordf\u00f8rer, ble vi ikke h\u00f8rt av Krd 9 og Husbanken. Depositum For mange vanskeligstilte kan det v\u00e6re en ekstra utfordring \u00e5 fremskaffe depositum til b\u00e5de private og kommunale leiligheter. For denne gruppen kan NAV Ski stille med enten depositums garanti eller kontant depositum slik at de kan f\u00e5 leid en leilighet. Kommunalt botilskudd For personer med lav inntekt over tid og som bor i en kommunal bolig er det mulig \u00e5 s\u00f8ke om kommunalt botilskudd. Dette er et tilskudd som skal g\u00e5 til \u00e5 dekke boutgifter. Det kommunale botilskuddet kan g\u00e5 til \u00e5 dekke hele leien eller deler av leieutgiften den enkelte har. I 2012 var det 43 husstander som mottok kommunalt botilskudd. Det var i tillegg til dette ogs\u00e5 39 flyktninger. Den totale summen som ble utbetalt var n\u00e6rmere 3,9 millioner. \u00d8konomisk sosialhjelp For personer som ikke har tilstrekkelig inntekt til \u00e5 dekke sine boutgifter og livsn\u00f8dvendigheter kan det s\u00f8kes om \u00f8konomisk sosialhjelp. Dette jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 18 hvor det st\u00e5r at de som ikke kan s\u00f8rge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved \u00e5 gj\u00f8re gjeldende \u00f8konomiske rettigheter, har krav p\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8nad. I 2012 var det i gjennomsnitt 250 personer og husstander som mottok dette hver m\u00e5ned. Boveileder bostedsl\u00f8se Boveileder bostedsl\u00f8se er et tiltak finansiert gjennom tilskudd gitt over statsbudsjettet, og har som overordnet resultatm\u00e5l \u00e5 forebygge og bekjempe bostedsl\u00f8shet. Tiltaket faller inn under boligsosialt arbeid, og skal bidra til \u00e5 fremme et helhetlig tjenestetilbud til brukerne i tr\u00e5d med Kvalitetsstrategien. Tilskudd til boligsosialt arbeid er et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Tilskuddskommunene skal arbeide for gode boligl\u00f8sninger som muliggj\u00f8r gode tjenester, med s\u00e6rlig innsats p\u00e5 \u00e5 redusere bruken av midlertidige botilbud. M\u00e5lgruppe: - Boveileder skal ha et stort fokus p\u00e5 bostedsl\u00f8se rusmiddelavhengige i Ski kommune. Herunder personer som skal tilbakef\u00f8res kommunen etter endt rusbehandling og/eller soning. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00f8lge opp rusmiddelavhengige som har bolig, men som har liten eller manglende boevne. 9 Kommunal og regionaldepartementet 22\n\n205 Bosetting av flyktninger Ski kommune har bosatt flyktninger i over 30 \u00e5r, og har en avtale med staten om \u00e5 bosette 105 flyktninger i perioden De sentrale m\u00e5l fra staten er rask, god og stabil bosetting i omr\u00e5der med mulighet for kvalifisering, arbeid og utdanning. Raskere bosetting gir flyktningene mulighet til raskere \u00e5 bli deltagere i arbeidsliv og samfunnsliv. Rask bosetting vil si at flyktninger som bor p\u00e5 mottak og overf\u00f8ringsflyktninger skal bosettes innen seks m\u00e5neder etter vedtak om oppholdstillatelse, mens m\u00e5let for bosetting av enslige mindre\u00e5rige er tre m\u00e5neder. I Ski kommune er det NAV Ski, Flyktningteam som har ansvar for bosetting, etablering, kvalifisering og integrering av nyankomne flyktninger i inntil 5 \u00e5r hvor bo oppf\u00f8lging og boligsosialt arbeid er sentrale arbeidsoppgaver. Flyktningarbeidet i Ski kommune er selvfinansierende gjennom statlige tilskudd. NAV Ski, Flyktningteam har boligforvaltning av 55 leiligheter som er til fremleie for bosatte flyktninger. 27 leiligheter leies av private utleiere, mens 28 leies fra Boligkontoret i Ski kommune. I tillegg har NAV Ski, Flyktningteam tilvisning p\u00e5 16 kommunale boliger. Kommunens boligteam Kommunens boligteam ble opprettet i mai Boligteamet best\u00e5r av representanter fra boligkontoret, samhandlingsenheten, NAV (sosial, rus og flyktning) og milj\u00f8arbeidertjenesten. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt virksomme i to \u00e5r vurderer prosjektgruppa boligteamet som et meget godt tilskudd til det boligsosiale arbeidet som gj\u00f8res i Ski kommune. Det er en arena for samhandling rundt tildeling av boliger for vanskeligstilte som tidligere har v\u00e6rt savnet. Prosjektgruppa slutter seg hovedsakelig til \u00e5rsmelding 2012 for boligteamet og den vurdering som er gjort der. Samhandling og kompetanse Samhandling om boligsosiale utfordringer skjer p\u00e5 to niv\u00e5: Individniv\u00e5 og systemniv\u00e5 Individniv\u00e5et fordrer at hjelpeapparatet setter den vanskeligstilte i sentrum og bidrar p\u00e5 individets premisser. Systemniv\u00e5et m\u00e5 jobbe med effektivitet, rasjonalitet, kommunikasjon og ikke minst; helhetstenking. 24\n\n208 Noen tjenester, som renhold, fakturering tilsvarende 60 % stilling, kj\u00f8pes internt. Overskudd i boligforvaltningen er blitt brukt til \u00e5 innfri l\u00e5n i Husbanken. Boligmassens tilstand De kommunale utleieboligene til vanskeligstilte i Ski kommune holder hovedsakelig god standard. Boligkontoret jobber med \u00e5 kartlegge vedlikeholdsbehovet p\u00e5 de kommunale boligene, og har god oversikt over det generelle behovet. Store oppussingsarbeider, der det er behov for det, foretas som regel n\u00e5r boligene skifter leietager. De kommunale utleieboligene blir utsatt for stor slitasje, og det er viktig med oppf\u00f8lging av leiekontrakten for \u00e5 ha oversikt over vedlikeholdsbehov. N\u00e5r store vedlikeholdsoppgaver m\u00e5 utf\u00f8res, er kommunen avhengig av \u00e5 ta dette fra det ordin\u00e6re \u00e5rsbudsjettet til boligforvaltningen. Det kunne p\u00e5 sikt v\u00e6rt nyttig \u00e5 opprette et vedlikeholdsfond som kunne brukes til slike form\u00e5l. Idrettsveien 64 ble kj\u00f8pt inn h\u00f8sten 2012, og det jobbes n\u00e5 med \u00e5 kartlegge vedlikeholdsbehovet av denne eiendommen. Dette er et hybelbygg som inneholder 18 sm\u00e5 leiligheter. 27\n\n210 Tabell 8: Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger i kommuner i Follo Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 2012 Som det fremg\u00e5r av tabellen ovenfor har Ski kommune godt med kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger sammenlignet med andre kommuner i Follo. Allikevel ser vi her at forskjellen er mindre enn ved for eksempel bruk av andre boligsosiale virkemidler som startl\u00e5n. Tabell 9: Oversikt over kommunalt eide boliger Ski kommune 0213 Ski Kommunalt eide boliger Ski Kommunalt eide boliger\n\n\n\n211 Statistikken (tabell 9 og 10) er vesentlig lagt om fra og med Det vil bare v\u00e6re noen f\u00e5 variable der tall fra og med 2009 vil v\u00e6re helt sammenlignbare med tall for 2008 og bakover i tid. Brudd i tidsserien er markert for hver variabel det gjelder. Mange variable er nye fra og med 2009.Antall eide kommunale boliger og antall boliger kommunen leier inn til videre framleie, kan for 2011 v\u00e6re p\u00e5virket av en presisering av disposisjonsformene. Boliger eid av kommunale AS eller kommunale stiftelser regnes n\u00e5 som innleid til videre fremleie og ikke som kommunalt eide boliger. Tabell 10: Oversikt over kommunalt disponerte boliger Ski kommune 0213 Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Ski Totalt antall kommunalt disponerte boliger Som det vises av tabellene ovenfor (9 og 10) har b\u00e5de antall kommunalt eide og kommunalt disponerte boliger \u00f8kt de senere \u00e5r. De kommunalt eide har \u00f8kt mer enn de kommunalt disponerte. Forklaringen p\u00e5 dette er at kommunen har sett seg n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8pe boliger av FOBAS (N\u00e5 USBL) som eide kommunalt disponerte boliger. FOBAS hadde mottatt l\u00e5n og boligtilskudd fra Husbanken for \u00e5 leie ut boliger til vanskeligstilte i Ski kommune. Da nedskrivingen av tilskuddet (10 \u00e5r) var gjort, ville FOBAS i mange tilfeller selge boligene. Kommunen m\u00e5tte derfor, i fare for \u00e5 miste helt n\u00f8dvendige boliger, kj\u00f8pe boligene tilbake. Det ble i mange tilfeller ikke gitt boligtilskudd p\u00e5 nytt til kommunen. Prisen p\u00e5 boligene hadde ogs\u00e5 \u00f8kt vesentlig p\u00e5 10 \u00e5r. Dette ble dyre boliger i innkj\u00f8p og f\u00f8rte i noen tilfeller til \u00f8kte husleier hos leietagerne. Anskaffelse av kommunale boliger Boligkontoret har ansvar for kj\u00f8p og anskaffelse av kommunale boliger. Boligene finansieres med l\u00e5n og tilskudd fra Husbanken. Det kan til vanlige kommunale boliger gis inntil 20 % 30\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1788150a-cbfc-4d3e-bbeb-5a7790f9d811"}
+{"url": "http://www.islamnet.no/aktuelt/aktuelt-om-islam/item/74-selvfolgelig-kommer-jeg-til-a-ta-vare-pa-moren-min", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:46Z", "text": "# Selvf\u00f8lgelig kommer jeg til \u00e5 ta vare p\u00e5 moren min\n\n - tirsdag, 24 juli 2012 17:21\n - Skrevet av\u00a0 Farhan Ahmed\n\n\n#### Et samfunn kan ikke v\u00e6re perfekt, men det minste du kan gj\u00f8re for foreldrene dine er \u00e5 ta vare p\u00e5 dem den lille tiden de har igjen. For selv om vi \u00f8nsker \u00e5 leve evig, vet vi med sikkerhet at d\u00f8den innhenter oss. Hvorfor kan vi ikke la de siste \u00e5rene i deres liv v\u00e6re lykkelig?\n\n### Hvorfor behandles de eldre d\u00e5rlig?\n\nSe rundt deg, hva ser du? Les avisene, hva st\u00e5r der? Hva er den viktigste nyheten du noen gang har sett, som har gjort deg oppr\u00f8rt og f\u00e5tt hjertet ditt til \u00e5 bl\u00f8? Hvorfor er folk flest opptatt av hva som skjer langt borte og blinde for det som skjer i deres egne hjem? Jeg blir veldig lei meg n\u00e5r jeg ser p\u00e5 nyhetene eller leser i avisa at flere av de eldre ikke blir tatt godt vare p\u00e5 i ulike alders- og sykehjem. Hvorfor er det noen som behandler de eldre d\u00e5rlig? Hvem sin skyld er det? Hva kan vi gj\u00f8re?\n\nJeg \u00f8nsker ikke \u00e5 sende mine foreldre til et alders- og sykehjem, for jeg \u00f8nsker kun den beste og mest verdige behandlingen av dem. Hvem er vel best egnet til \u00e5 ta vare p\u00e5 mine foreldre? Fremmede mennesker p\u00e5 en institusjon, som er bundet av rutiner og tidsskjemaer, eller deres egne barn? Deres barn kjenner dem slik de var f\u00f8r de ble avhengige av hjelp og ute av stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv, og vi kan av oppriktig kj\u00e6rlighet og velvillig plikt, ta vare p\u00e5 dem.\n\n### Hvem har ansvar for d\u00e5rlig behandling av eldre?\n\nDe eldre er ikke uten noen n\u00e6re, de fleste har familie. Det kan v\u00e6re en datter, s\u00f8nn eller barnebarn. Hvorfor skal fremmede ta vare p\u00e5 dem, n\u00e5r de som er i familie med dem lever enn\u00e5? Hvordan kan du lukke \u00f8ynene til at din mor eller far ikke blir ordentlig tatt vare p\u00e5 mens du sitter trygt i ditt eget hus? Eller er det kanskje du som har skyld, som sender din mor eller far til et gamlehjem?\n\n### Har du glemt?\n\nHar du glemt at du levde i hennes mage i ni m\u00e5neder og delte hennes ern\u00e6ring i denne tiden? Og da du ble f\u00f8dt, fortsatte du \u00e5 leve p\u00e5 hennes n\u00e6ring i to \u00e5r til. Har du glemt de lange nettene og dagene der hun stod ved din side, sjekket hvordan gullungen hennes hadde det, skiftet dine bleier og matet deg mett? Har du glemt hvor lite s\u00f8vn hun pleide \u00e5 f\u00e5 ved \u00e5 v\u00e5ke over deg om natten? Eller trenger du \u00e5 bli minnet p\u00e5 de gangene hun m\u00e5tte ta deg til legevakten p\u00e5 grunn av din feber?\n\nHun var alltid der for \u00e5 stille opp for deg, for \u00e5 fylle behovene dine. N\u00e5r hun s\u00e5 n\u00e5r opp til den alder at du skal gj\u00f8re det samme for henne, kaster du henne i gamlehjemmet, bes\u00f8ker henne en gang i uken, en gang i m\u00e5neden eller kanskje aldri.\n\n### Hver dag er morsdag\n\nHvor er hjertet ditt? Det hjertet du pleide \u00e5 kalle henne med mor, det du pleide \u00e5 gr\u00e5te med da du trengte henne? Det hjertet som var s\u00e5 fylt med kj\u00e6rlighet til henne, helt til du fikk din egen familie og glemte henne.\n\nDu kan nok aldri bel\u00f8nne henne helt for det hun har gjort for deg, men har du noen gang takket henne? \u00c5 huske henne kun p\u00e5 morsdag er ingenting i forhold til hennes verdi. Hver dag b\u00f8r v\u00e6re morsdag, og hver dag b\u00f8r du feire henne som om det er morsdag. Hvorfor skal du sette av \u00e9n dag i \u00e5ret for foreldrene dine, mens de har v\u00e6rt der for deg nesten hver dag i hele ditt liv?\n\n### Det minste vi kan gj\u00f8re for foreldrene v\u00e5re\n\nEt samfunn kan ikke v\u00e6re perfekt, men det minste du kan gj\u00f8re for foreldrene dine er \u00e5 ta vare p\u00e5 dem den lille tiden de har igjen. For selv om vi \u00f8nsker \u00e5 leve evig, vet vi med sikkerhet at d\u00f8den innhenter oss. Hvorfor kan vi ikke la de siste \u00e5rene i deres liv v\u00e6re lykkelig? Fortjener de ikke s\u00e5pass av oss, deres egne barn? Du kommer alltid til \u00e5 v\u00e6re deres barn uansett hvor gammel du blir, eller hvor selvstendig du blir\n\nMange vil tenke at det var foreldrenes ansvar \u00e5 ta vare p\u00e5 oss og gj\u00f8re v\u00e5re liv komfortable, at det var de som bestemte seg for \u00e5 f\u00e5 barn, og at vi derfor ikke \u00e5 trenger \u00e5 gi noe tilbake. Men dere tar feil\\! S\u00e5 feil at de t\u00e5rene de feller kommer til \u00e5 hjems\u00f8ke dere og dere vil angre n\u00e5r dere innser at dere sviktet. Men hva vil vel det hjelpe, n\u00e5r dere har lukket \u00f8rene og \u00f8ynene for det som skjer med deres egne foreldre, mens dere er opptatt av ting som skjer langt borte?\n\n### Ingen bel\u00f8nning er stor nok\n\nSkaperen sier i Koranen:\n\n\u00abVi har foreskrevet mennesket godhet mot sine foreldre. Hans mor har b\u00e5ret ham med smerte, og f\u00f8der ham med smerte, svangerskap og avvenning, det er tretti m\u00e5neder\u00bb \n\\[Koranen 46:15\\]\n\nHvem av oss vil frivillig g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 leve tretti m\u00e5neder med smerte og ubehag? Ingen av oss vil frivillig g\u00e5 med det, bortsett fra mor. Hadde det ikke v\u00e6rt for m\u00f8dre som holdt ut den smerten og ubehaget, hadde ingen av oss v\u00e6rt her. S\u00e5 fortell meg hvordan bel\u00f8nner vi m\u00f8drene v\u00e5re? \n\u00a0 \nDu ville nok ha v\u00e6rt meget takknemlig for en person som ga deg skyss hjem til ditt hus fra et sted der alt var fremmed for deg. Tenk da p\u00e5 hvor fremmed denne verden var for deg da du ble f\u00f8dt\\! Du kjente ingen, men du hadde foreldre, en mor og en far som stod ved din seng. De l\u00e6rte deg alt du kan og gav deg kj\u00e6rligheten du ikke visste eksisterte.\n\n### Ubetinget kj\u00e6rlighet\n\nKj\u00e6rligheten v\u00e5re foreldre har er ubetinget og ubegrenset, mens vi gj\u00f8r ting for dem ut av plikt. Det er deres glede \u00e5 gj\u00f8re ting for oss, de ser det ikke som plikt men heller noe hjertet vil. Derfor f\u00e5r vi mange p\u00e5minnelser fra v\u00e5r Skaper om v\u00e5re foreldres status, hva de har gjort for oss, hva de gj\u00f8r for oss hver dag, og hva de kommer til \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 lenge de puster.\n\nNoen av oss tenker \u00abmen foreldrene mine er vanskelige, det g\u00e5r ikke an \u00e5 v\u00e6re god mot dem. De gj\u00f8r det og det..\u00bb. Men husk da dette verset fra Koranen:\n\n\u00abDin Herre har p\u00e5budt at dere skal tjene ingen annen enn Ham, og (vise) godhet mot foreldrene. Om en av dem eller begge, n\u00e5r h\u00f8y alder hos deg, s\u00e5 tal aldri nedsettende til dem (si ikke en gang 'Uff'), og st\u00f8t dem ikke bort, men tal godhjertet til dem\\! Senk vingen ydmykt av godhet overfor dem, og si: 'Herre, forbarm Deg over dem, som tok seg av meg da jeg var liten'.\u00bb \n\\[Koranen 17:23-24\\]\n\nUansett hvor vanskelige de er eller blir, skal du ikke en gang si \u00abuff\u00bb til dem. Du m\u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig mot dem slik de var t\u00e5lmodige mot deg da du var liten.\n\n### Min mor, min dronning\n\nJeg kan ikke tenke meg \u00e5 plassere min mor p\u00e5 et sted der jeg ikke kan se henne eller ta vare p\u00e5 henne. Selvf\u00f8lgelig kommer hun til \u00e5 leve med meg og selvf\u00f8lgelig kommer jeg til \u00e5 ta vare p\u00e5 henne. Jeg kan ikke tenke meg en framtid uten henne, hun er mitt alt og slik kommer det til \u00e5 v\u00e6re til siste \u00e5ndedrag.\u00a0 Hun er min mor, min dronning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e6e5e4f-9792-46dc-bdbf-6853b679ba0a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tage-avanserte-351831b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00299-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:47Z", "text": "# Tage avanserte\n\nPetter B\u00f8ifot\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:08\n\nPublisert: 01.jun.2007 11:40\n\n - \n \n Eirik Tage Johansen fikk endelig spillet til \u00e5 sitte igjen. FOTO: ALF OVE HANSEN / SCANPIX \n\nEirik Tage Johansen gikk en meget sterkt andrerunde og klarte cut'en uten problemer.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nResultater/livescore\n\nEirik Tage Johansen gikk en meget god andrerunde og avanserte kraftig.\n\nHan begynte dagen med to par f\u00f8r dagens f\u00f8rste birdie rullet i p\u00e5 det tredje.\n\nTre par senere kom det en ny birdie, men den ble etterfulgt av rundens eneste bogey.\n\nP\u00e5 siste ni satte han i to nye birdier og gikk dermed p\u00e5 tre under par.\n\nHan er ogs\u00e5 tre under sammenlagt, som s\u00e5 langt holder til en delt 32. plass.\n\nDet er lenge siden Tage har klart cut'en, s\u00e5 dette er en etterlengtet opptur.\n\nDet er dansk i tet. Mads Vibe-Kastrup leder med ett slag p\u00e5 \u00e5tte under par.\n\n**Turneringen fortsetter l\u00f8rdag.**\n\n**----------------------------**\n\n**F\u00f8r runden:**\n\nEirik Tage Johansen l\u00e5 lenge like bak lederne p\u00e5 f\u00f8rsterunden, men en skuffende avslutning sendte ham nedover p\u00e5 resultatlisten.\n\nHan starter dagen p\u00e5 par, det som ser ut til \u00e5 bli cut-grensen.\n\n25-\u00e5ringen har ikke klart cut'en p\u00e5 to m\u00e5neder, og det er utrolig viktig med en opptur n\u00e5.\n\nHele ni spillere ledet p\u00e5 fire under par etter torsdagens spill.\n\n# Fakta: EUROPEAN TOUR\n\nThe Celtic Manor Wales OpenBane: The Celtic Manor Resort, par 69, 6165 meterDato: 31. mai - 3. juniSted: Newport, Wales Premiepotten er p\u00e5 1.5 millioner euro. Vinneren tar med seg dr\u00f8yt 368.000 euro.Regjerende mester er Robert Karlsson fra Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "980f8b3b-6844-48ad-bb41-f5a7c2238fb2"}
+{"url": "http://www.imr.no/radgivning/annen_radgiving/sesmisk_aktivitet/2012/conocophillips_cp12201_3d_nordsjoen-sor_svar_pa_melding_8._mars_2012/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:48Z", "text": "# ConocoPhillips CP12201 3D Nordsj\u00f8en-s\u00f8r, svar p\u00e5 melding, 8. mars 2012\n\n**Vurdering\\* og tilr\u00e5ding:** Vi har ingen merknader p\u00e5 ressursbiologisk grunnlag til at unders\u00f8kelsen kan gjennomf\u00f8res som planlagt.\n\nPublisert: 13.04.2012\n\n - **V\u00e5r ref. 12/179-1;** 821/12.\n - **Bakgrunn og ev. merknader:** Unders\u00f8kelsen vil bli utf\u00f8rt med bruk av havbunnskabler og et kildefart\u00f8y. Unders\u00f8kelsen er planlagt i to faser. F\u00f8rste fase er planlagt \u00e5 starte ca. 21. mars og forventes \u00e5 vare til ca. 10. mai da fart\u00f8yene vil forlate omr\u00e5det. De forventes \u00e5 komme tilbake ca. 15. september for \u00e5 fullf\u00f8re unders\u00f8kelsen. .\n - **Selskap og avsenders ref:** ConocoPhillips Skandinavia AS, H\u00e5kon Haugvaldstad, 6.2.2012.\n - **Operat\u00f8r og fart\u00f8y:** Reservoir Exploration Technology ASA, \"Ocean Pearl\".\n - **Type:** 3D.\n - **Kilde:** Luftkanon(er): 65,4 liter (3990 k.t.).\n - **Kildetrykk:** 138 bar (2000 psi).\n - **Antall kabler og lengde:** 6; 10000 m.\n - **Omr\u00e5de:** Blokk(ene): 2/4, 7, 8.\n - **Tid:** Fra 21.3. til ca. 10.5. og fra ca. 15.9 til 30.11.2012.\n\n\\* Vurderingen er gjort med hensyn p\u00e5 aktive gytefelt og konsentrerte gytevandringer opp mot disse.\n\n \n\u00a0\n## Kart\n\nKart over den norske kontinentalsokkelen (lenke til Oljedirektoratet sine nettsider).\n\n## Forst\u00e5ing av \"ressursbiologisk grunnlag\"\n\nForsking Havforskingsinstituttet har utf\u00f8rt, har vist at i verste fall tilsvarer fisked\u00f8d for\u00e5rsaka av seismisk aktivitet kun 1 % eller mindre av den naturlege fisked\u00f8yinga av liten fisk (larver og yngel). Havforskingsinstituttet fr\u00e5r\u00e5r difor ikkje seismisk aktivitet i omr\u00e5de med drivande fiskeegg og larver/yngel, men vi fr\u00e5r\u00e5r seismisk aktivitet i omr\u00e5de med gyting og/eller konsentrert gytevandring.\n\n## Rapportar\n\nLenker til\u00a0Rapportar og artiklar om seismikk fr\u00e5 1983 til 2014 (pdf).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "132ef013-4151-47d2-a8b5-2ce0cb76ebe9"}
+{"url": "https://www.nrk.no/hordaland/de-vant-holbergprisen-for-ungdom-1.11757134", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:05Z", "text": "# Eline og Olivia vant gjev forskerpris for unge\n\nTo unge forskere ville finne ut hva som skjedde med en ukjent norsk minoritet i 1814. I dag fikk de den gjeve Holbergprisen for ungdom.\n\n\n\n\n\nSindre Vik Helgheim @sindreoh Journalist\n\n Publisert 04.06.2014, kl. 12.54\n\n Oppdatert 04.06.2014, kl. 13.45\n\n\n\n\u2013 Vi hadde aldri tenkt at vi kunne komme hit da vi startet med dette prosjektet, sa de to unge forskerne Eline Loe R\u00f8nvik og Olivia H\u00f8egh-Omdal Paulsen.\n\nI formiddag fikk de overrakt prisen og kraftig skryt fra selveste n\u00e6ringsminister Monica M\u00e6land.\n\nDe to elevene fra Elvebakken videreg\u00e5ende skole i Oslo fikk prisen i konkurranse med 35 andre bidrag fra skoler i hele landet.\n\n## Forsket p\u00e5 norsk minoritet\n\nHolbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse der skolene leverer inn forskningsprosjekt innen samfunnsfag, humaniora, juss og teologi. Vinnerne f\u00e5r 15.000 kroner i pris, mens to andre forskerprosjekt f\u00e5r 10.000 og 5000 kroner.\n\n\n\nDe to elevene vant for et forskningsprosjekt om minoritetsgruppen kvenene. Den nordnorske folkegruppen kom fra Finland til Norge i det 18. og 19. \u00e5rhundre.\n\nHistorien til den lille folkegruppen er lite kjent i Norge, noe de to jentene ville gj\u00f8re noe med. Det f\u00f8rte dem helt til topps i forskerkonkurransen.\n\n - Les hele oppgaven deres her.\n\n\u2013 Prosjektet viser hvorfor og hvordan nordmenns holdninger til kvenene endret seg her i landet. Det er elegant formidlet med et godt spr\u00e5k, sa M\u00e6land i sin skrytetale til de to vinnerne.\n\n\u2013 Oppgaven deres viser ogs\u00e5 at en kultur kan revitaliseres og bygges opp igjen. Juryen var imponert og har enstemmig konkludert med at de skal bel\u00f8nnes med f\u00f8rsteprisen, la hun til.\n\n## \u2013 Vi er s\u00e5 overveldet\n\nEline Loe R\u00f8nvik og Olivia H\u00f8egh-Omdal Paulsen fikk treffe blant annet vinneren av den store Holbergprisen, Michael Cook, i Bergen i dag.\n\nDe to var tydelig overveldet og takket blant andre l\u00e6reren sin da de hadde f\u00e5tt f\u00f8rsteprisen.\n\n**\u2013 Det har v\u00e6rt fantastiske dager her og vi har truffet s\u00e5 mange fantastiske mennesker som har v\u00e6rt s\u00e5 inspirerende. Tusen takk til alle, vi er s\u00e5 overveldet, sa de to.**\n\nP\u00e5 andre plass kom Luisa van den Bergh, Katrine Jakobsen og Johanne F. Ullestad fra Langhaugen skolen. De skrev et prosjekt om unge voksne som kom alene til Norge som mindre\u00e5rig.\n\nTredje plass gikk til Laura Aadland og Silje Rame fra Bergen katedralskole, som forsket p\u00e5 Lego-figurer som bremseklosser for likestilling.\n\n\n\n Publisert 04.06.2014, kl. 12.54\n\n Oppdatert 04.06.2014, kl. 13.45\n\n## Brann tapte generalpr\u00f8ven\n\nVESTLANDSHALLEN (NRK): Eit m\u00e5l av Torgeir B\u00f8rven var ikkje nok til \u00e5 sl\u00e5 Sogndal i generalpr\u00f8ven. Brann st\u00e5r utan siger mot eliteseriemotsand f\u00f8r mesterfinalen mot Rosenborg. \u2013 Me var prega av kampen som kjem, seier Lars Arne Nilsen\n\n\n\n## \u2013 Dyr kan l\u00e6ra mykje meir enn det me trur\n\nProfessor Anne Lise Andersen ved NMBU let seg sjeldan overraska av studiar som viser at ein dyreart har eigenskapar me tidlegare ikkje kjende til. Ho trur det er eit sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r me har eit ganske anna syn p\u00e5 dei fleste dyra v\u00e5re.\n\nAv Eirik Gjesdal og Mathias Oppedal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96baa796-95fd-442b-90be-a294c1d233b9"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-milj%C3%B8sentral-p%C3%A5-heiane-vest/107802", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:53Z", "text": "# Anbud Ny milj\u00f8sentral p\u00e5 heiane vest \n\nRegistrert Dato: Onsdag 28. Juli 2010\n\nSIM IKS skal etablere milj\u00f8sentral og omlastingsomr\u00e5de p\u00e5 Heiane Vest n\u00e6ringsomr\u00e5de. \nDenne anskaffelsen gjelder deler av omr\u00e5det og omfatter en komplett milj\u00f8sentral med alle fagfelt. \nDenne anskaffelsen omfatter blant VA- og OV-anlegg, 600 m2 uisolert servicebygg, kompostlager, 100 m2 personaldel, elektro- og VVS-arbeider, st\u00f8ttemurer, ca. 13000 m2 fast dekke, oppfyllingsarbeider, gr\u00f8ntomr\u00e5der osv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de9a22e5-7eae-42c1-96c9-b1bcbd277a17"}
+{"url": "http://almaoglukke.blogspot.com/2011/05/fortsatt-ikke-17.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:27Z", "text": "\n\n## 10 mai 2011\n\nFortsatt ikke 17.mai antrekket i hus? Fortvil ikke, vi har masse pent\u00f8y til liten og stor. Alt samlet i en egen kategori kalt \"17.mai\". \n \n\n Nydelig kjole i dus rosa, fra Rohde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e527d1b4-42ea-46a8-91c8-813fb2d0c8c2"}
+{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/innvandrere-og-kreft/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:26Z", "text": " - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n - Hvem sitter i ressursgruppa?\n - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\n - Hvilke konklusjoner har man fra andre unders\u00f8kelser knyttet til sammenhengen mellom kreft og raffineri-virksomhet?\nInnvandrere rammes sjeldnere av kreft\n# Innvandrere rammes sjeldnere av kreft\n\n \nInnvandrere i Norge har lavere kreftforekomst enn den \u00f8vrige befolkningen \u2013 med noen f\u00e5 unntak. Menn fra \u00d8st-Europa f\u00e5r mye oftere lungekreft enn norske menn, og en del innvandrergrupper har h\u00f8yere risiko for magekreft og leverkreft enn den norske befolkningen.\n\n*Publisert 05.02.2017*\n\n\n\n\u2013 Vi ser store forskjeller i kreftforekomst, s\u00e6rlig n\u00e5r vi sammenligner ikke-vestlige innvandrere med den \u00f8vrige befolkningen. Og stort sett g\u00e5r ulikhetene i innvandrernes fav\u00f8r. Innvandrere er s\u00e6rlig beskyttet mot typiske livsstilsrelaterte kreftformer, som tarmkreft og lungekreft, forteller forsker og f\u00f8rsteforfatter Kirsti Vik Hjerkind fra Kreftregisteret.\n\n\u00c9n sannsynlig forklaring er det vestlige kostholdet, som best\u00e5r av stadig mer fett, sukker, alkohol, r\u00f8dt kj\u00f8tt og salte, bearbeidede kj\u00f8ttprodukter, mens mange innvandrere trolig har med seg vaner for et mer plantebasert kosthold fra hjemlandet.\n\n\n\nMange drikker ogs\u00e5 mindre alkohol og r\u00f8yker mindre enn det som er typisk i Vesten.\n\n## Mer kreft i lunge og lever\n\nFor de aller fleste kreftformer og folkegrupper er det et gjennomg\u00e5ende trekk at kreftforekomsten er lavere enn blant nordmenn.\n\nTo unntak peker seg likevel ut; \u00f8st-europeiske menn er langt mer utsatt for lungekreft enn resten av befolkningen, og for noen grupper innvandrere fra lavinntektsland er forekomsten av leverkreft og magekreft spesielt h\u00f8y.\n\nN\u00e5r det gjelder lungekreft ligger ratene p\u00e5 hele 50,7 tilfeller per 100.000 \u00a0personer per \u00e5r for \u00f8st-europeiske menn, mens for norske menn er ratene for samme periode p\u00e5 33,3 tilfeller per 100.000 personer per \u00e5r.\n\n\n\n\u2013 Lungekreft er i hovedsak for\u00e5rsaket av r\u00f8yking, og vi vet at \u00f8st-europeiske menn i stor grad r\u00f8yker, b\u00e5de i hjemlandet og etter at de har flyttet. Siden mange av \u00f8st-europeerne som er her er h\u00e5ndverkere og arbeidere, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re ekstra mange r\u00f8ykere i denne innvandringsgruppen, sier Hjerkind.\n\nForskerne p\u00e5peker at den h\u00f8ye lungekreftforekomsten er en utfordring, og at informasjon og tiltak for r\u00f8ykestopp b\u00f8r tilrettelegges spesielt for denne gruppen.\n\nInnvandrere fra deler av Asia og Afrika har h\u00f8yere risiko for leverkreft enn den \u00f8vrige befolkningen. Dette skyldes s\u00e6rlig noen former for hepatitt, som fortsatt er utbredt i disse omr\u00e5dene.\n\nRatene er ikke i n\u00e6rheten av s\u00e5 h\u00f8ye som lungekreftratene, men kan v\u00e6re opptil ti ganger h\u00f8yere enn ratene blant nordmenn \u2013 raten for menn fra \u00d8st-Asia er p\u00e5 19,7, mens den for den \u00f8vrige befolkningen er p\u00e5 1,9.\n\n\u2013 Totalt har vi likevel registrert et forholdsvis lavt antall krefttilfeller, og dette er en ganske sjelden kreftform. Desto mer viktig blir det dermed at helsepersonell er bevisst p\u00e5 symptomer og vet at enkelte grupper av innvandrere har en \u00f8kt risiko, sier Hjerkind.\n\n## Kartlagt for f\u00f8rste gang\n\nDette er f\u00f8rste gang kreftforekomsten blant innvandrere i Norge er fullstendig kartlagt. Alle krefttilfeller hos innvandrere i perioden 1990 til 2012 er registrert, og sammenlignet med forekomsten i resten av befolkningen. Dette er gjort ved \u00e5 koble data fra Kreftregisteret med informasjon om landbakgrunn fra Statistisk Sentralbyr\u00e5.\n\nForskerne har sett p\u00e5 en rekke kreftformer, og befolkningen er delt inn i geografiske grupper, som \u00d8st-Europa, de nordiske landene, det s\u00f8rlige Asia, og Midt\u00f8sten.\n\nResultatene er publisert som en studie i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Cancer.\n\nGiske Ursin fra Kreftregisteret leder studien, sammen med forskere fra Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) og University of Southern California.\n\n## \u2013 B\u00f8r registreres rutinemessig\n\nSom gruppe er innvandrerne i Norge sammensatt, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder landbakgrunn og \u00e5rsaker til hvorfor de er her \u2013 noen har flyktet, andre er arbeidsinnvandrere. Et gjennomg\u00e5ende trekk er likevel at innvandringsbefolkningen i Norge fortsatt er noks\u00e5 ung.\n\n\u2013 P\u00e5 sikt kommer dette til \u00e5 endre seg, og vi f\u00e5r flere eldre blant innvandrerne. Siden kreft blir vanligere med alderen, m\u00e5 vi ogs\u00e5 vente at kreftforekomsten blant innvandrere \u00f8ker i \u00e5rene som kommer, sier Kreftregisterets direkt\u00f8r, Giske Ursin.\n\nFor at helsevesenet skal kunne tilrettelegge for bedre informasjon, forebygging og behandling for de ulike innvandringsgruppene, \u00f8nsker Ursin at det skal bli en rutine \u00e5 registrere geografisk bakgrunn for de som f\u00e5r kreft.\n\n\u2013 Det har vi ikke lov til per i dag, og derfor er denne kartleggingen er gjort som en studie, med de spesielle tillatelser og kostnader som det krever. Vi mener imidlertid at en persons opprinnelsesregion er en vesentlig opplysning i et kreftregister som det norske. Vi deler jo inn p\u00e5 kj\u00f8nn og alder, nettopp fordi vi vet at dette er faktorer som er viktig for kreftrisiko \u2013 og det samme gjelder for landbakgrunn, sier hun.\n\nEtter hvert som andelen innvandrere \u00f8ker, kan dette ogs\u00e5 maskere kreftforekomst i den \u00f8vrige befolkningen.\n\n\u2013 I Oslo har vi for eksempel sett en gledelig nedgang i forekomst av lungekreft blant menn de siste \u00e5rene. Men \u2013 hvor mye av denne nedgangen kommer av at Oslo-menn har sluttet \u00e5 r\u00f8yke, og hvor mye kommer av at Oslo har en spesielt h\u00f8y andel av innvandrere som neppe r\u00f8yker? Det kan vi per i dag ikke vite, sier Ursin.\n\nUrsin mener at alle vil vinne p\u00e5 at informasjon om geografisk bakgrunn finnes i Kreftregisteret.\n\n\u2013 Det vil v\u00e6re bra for dem som kommer hit, fordi de kan f\u00e5 tiltak spesielt rettet mot sin gruppe, for eksempel informasjon om hvilke deler av livsstil og kosthold de b\u00f8r prioritere \u00e5 beholde etter hvert som de ellers blir stadig mer \u00abnorske\u00bb. Og resten av befolkningen kan l\u00e6re enda mer om hvilke livsstilselementer som gir s\u00e6rlig god beskyttelse mot kreft, sier hun.\n\n\u00a0\n## Beholder kostholdsvaner fra hjemlandet\n\n\n\n\n\n**Kosthold kan v\u00e6re en vesentlig \u00e5rsak til at innvandrere rammes av kreft i mindre grad enn personer som er f\u00f8dt i Norge.**\n\nKunder som handlet inn gr\u00f8nnsaker p\u00e5 Gr\u00f8nland i Oslo kunne bekrefte at selv etter mange \u00e5r i Norge er kostholdet i stor grad som det var i hjemlandet \u2013 med gr\u00f8nnsaker og frukt som sentrale elementer.\n\nJaspal har bodd i Norge i 30 \u00e5r, men har beholdt mange av matvanene fra hjemlandet India.\n\n\u00ad\u2013 Vi spiser mest gr\u00f8nnsaker, ja. Jeg er ikke egentlig s\u00e5 veldig glad i kj\u00f8tt, sier hun.\n\n### Kontakt\n\n**Elisabeth Jakobsen,** kommunikasjonsr\u00e5dgiver \nTlf: 906 93 521 \nfirstname.lastname@example.org\n\n### Disse kreftformene granskes spesielt i studien\n\n#### Tarmkreft\n\nForekomsten blant personer f\u00f8dt i Norge er den h\u00f8yeste av alle grupper. Mange grupper har betydelig mye lavere risiko for tarmkreft, blant annet de som kommer fra afrikanske land og fra Asia.\n\n#### Lungekreft\n\nHer er variasjonen stor - noen grupper har langt h\u00f8yere forekomst enn den norskf\u00f8dte befolkningen, mens andre har lav risiko for sykdommen. Menn fra \u00d8st-Europa har spesielt h\u00f8ye rater.\n\n#### Brystkreft\n\nH\u00f8yere rater for personer fra Norge og andre h\u00f8yinntektsland - noe som sannsynligvis kan forklares med vestlig livsstil.\n\nTil en viss grad kan det ogs\u00e5 v\u00e6re et signal om at kvinner fra lavinntektsland i mindre grad benytter seg av offentlige helsetilbud, som mammografiscreening.\u00a0\n\n#### Livmorhalskreft\n\nKvinner f\u00f8dt i Norge og andre nordiske land har h\u00f8yere forekomst av livmorhalskreft enn de fleste andre innvandrergrupper, p\u00e5 tross av organiserte screeningprogrammer i disse landene.\n\n#### Prostatakreft\n\nNorskf\u00f8dte menn har den h\u00f8yeste forekomsten av prostatakreft av alle gruppene.\u00a0\n\n#### Leverkreft\u00a0\n\nGrupper fra Asia og Afrika har h\u00f8yere forekomst av leverkreft enn andre grupper. Leverkreft kan v\u00e6re for\u00e5rsaket av hepatitt-virus, som er mer utbredt i en del av landene i disse omr\u00e5dene.\n\n#### Magekreft\n\nMagekreft er vanligere i en del lavinntektsland, men s\u00e6rlig \u00d8st-Europa peker seg ut. Magekreft er s\u00e6rlig knyttet til heliobacter pylori-bakterien, som i stor grad er utryddet i h\u00f8yinntektsland.\u00a0\n\n**Ethnic diffrences in the incidence of cancer in Norway **\n\n(Pubmed)\n\n\u00a0Studien er finansiert av Kreftforeningen\n\n\u00a0\n### 12 r\u00e5d mot kreft\n\n1. Ikke r\u00f8yk eller bruk noen annen form for tobakk.\n2. La hjemmet ditt v\u00e6re r\u00f8ykfritt. St\u00f8tt opp om et r\u00f8ykfritt milj\u00f8 i arbeidstida.\n3. S\u00f8rg for \u00e5 ha en sunn kroppsvekt.\n4. Ha en fysisk aktiv hverdag. Begrens tiden du bruker p\u00e5 stillesittende aktiviteter.\n5. Velg et sunt kosthold;\u00a0\n - Spis rikelig med fullkorn, gr\u00f8nnsaker, belgfrukter og frukt.\n - Begrens mengden mat med mye kalorier (mye sukker og fett), og unng\u00e5 sukkerholdig drikke.\n - Unng\u00e5 bearbeidet kj\u00f8tt, og begrens mengden r\u00f8dt kj\u00f8tt og mat med mye salt.\n6. Om du drikker alkohol, begrens inntaket. For \u00e5 forebygge kreft er totalavhold aller best.\n7. Unng\u00e5 mye sol, pass spesielt godt p\u00e5 \u00e5 beskytte barn. Bruk solbeskyttelse. Ikke ta solarium.\n8. Beskytt deg mot kreftfremkallende stoffer p\u00e5 arbeidsplassen ved \u00e5 f\u00f8lge instrukser for helse, milj\u00f8 og sikkerhet.\n9. Finn ut om radonverdiene i hjemmet ditt er forh\u00f8yede. Sett i verk tiltak for \u00e5 redusere h\u00f8ye radonniv\u00e5er.\n10. For kvinner:\n - Amming reduserer mors kreftrisiko. Om mulig b\u00f8r du amme barnet.\n - Hormonbehandling i overgangsalderen \u00f8ker risikoen for visse kreftformer. Begrens bruken av slike hormoner.\n11. S\u00f8rg for at barna dine deltar i offentlige vaksinasjons-programmer mot:\n - Hepatitt B (for nyf\u00f8dte med foreldre fra land med mye hepatitt B).\n - Humant Papillomavirus (HPV) (for jenter p\u00e5 7.trinn).\n12. Delta i organiserte screeningprogrammer mot:\n - Brystkreft (kvinner, 50-69 \u00e5r).\n - Livmorhalskreft (kvinner, 25-29 \u00e5r)\n - Tarmkreft (menn og kvinner, 50-74 \u00e5r, pilotprosjekt i enkelte fylker\n\n\\- Kreftregisterets oversettelse og bearbeidelse til norske forhold av Europan Code against Cancer 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03cac3cc-d53b-4b09-b695-6e4ddc4c4d8a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Nytt-bispedommerad-sier-ja-til-homofile-prester-123379b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:21Z", "text": "# Nytt bisped\u00f8mmer\u00e5d sier ja til homofile prester\n\nDet er fortsatt flertall for \u00e5 ansette homofilt samboende prester i Oslo bisped\u00f8mme. Sammensetningen av det nye bisped\u00f8mmer\u00e5det ble offentliggjort torsdag kveld.\n\n 18. mai 2006 22:47 \n\n\u2014 Det er et flertall som vil bevare en \u00e5pen og inkluderende folkekirke og tilsette homofilt samboende i vigslede stillinger. Men flertallet er blitt mer skj\u00f8rt, sier Oddrun Remvik, tidligere nestleder i Kirkelig fellesr\u00e5d i Oslo til NTB. Hun har v\u00e6rt med og f\u00f8rt \u00abvalgkamp\u00bb for de liberale kandidatene.\n\nBiskop Ole Christian Kvarme m\u00f8ter fast i bisped\u00f8mmer\u00e5det. Det forrige r\u00e5det overpr\u00f8vde ham og ansatte homofile prester i strid med hans innstilling, og det samme kan komme til \u00e5 skje n\u00e5. Det er flertallet i bisped\u00f8mmer\u00e5det som ansetter prester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd5bb698-dbbf-496b-93da-586cf8e3aa48"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/40-ble-huslose-400167b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:57Z", "text": "# 40 ble husl\u00f8se\n\nSolrun Dregelid\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:10\n\nPublisert: 06.jul.2006 06:59\n\n \n - \n \n 40 personer ble husl\u00f8se etter storbrannen i Hole torsdag morgen. FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX \n\n40 personer har blitt husl\u00f8se etter storbrannen i boligkomplekset i Hole, Buskerud i morges. Brannen er n\u00e5 slukket.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAlle de 33 leilighetene er totalt ubeboelige, noen p\u00e5 grunn av flammene, andre p\u00e5 grunn av slokkingsarbeidet skriver NTB. Ti av leilighetene er trygdeboliger, og ledelsen i kommunen sitter torsdag formiddag i krisem\u00f8te for \u00e5 hjelde de eldre beboerne.\n\n**Ingen omkommet**\n\n\u2014 N\u00e5 er alle leilighetene sjekket og vi kan konstantere at ingen personer er omkommet i brannen, sier Magne Rustad, stabsjef i Norde Buskerud politidistrikt til Aftenposten.no kl 08:50 i dag. Han sier at en person fikk r\u00f8ykskader i brannen. Blokka inneholder ogs\u00e5 bank, apotek, legekontor, fris\u00f8r, dagligvarebutikk og flere andre forretninger. Ogs\u00e5 disse ble skadd i storbrannen. **Dramatisk slukningsarbeid**\n\nPolitiet fikk meldingen om brannen kl 04:30 i morges og fram til kl 08:50 i dag tidlig holdt r\u00f8ykdykkere p\u00e5 \u00e5 gjennoms\u00f8ke de 33 leilighetene i boligkomplekset. Flere leiligheter i komplekset ble totalt utbrent i morgentimene i dag og politiet var bekymret for at det kunne befinne seg folk i leilighetene. Store styrker fra brannvesenet, R\u00f8de Kors og politiet kjempet i flere timer mot flammene i boligkomplekset. Politiet vet ikke hvordan brannen har oppst\u00e5tt. Ledelsen i Hole kommune er if\u00f8lge NRK samlet til krisem\u00f8te for \u00e5 diskutere hva som skal gj\u00f8res utover dagen etter storbrannen. Hole Medisinske Senter, som holder til i g\u00e5rden, melder via kommunens hjemmesider at de vil \u00e5pne i midlertidige lokaler i l\u00f8pet av neste uke. I mellomtiden bes pasienter med behov for \u00f8yeblikkelig hjelp om \u00e5 ringe et n\u00f8dnummer, mens alle andre pasienter m\u00e5 vente.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0972ec9-0607-4e73-87e7-20e4c2c67136"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/norge-gar-sa-det-suser/219971", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:24Z", "text": "# Norge g\u00e5r s\u00e5 det suser\n\n - 4\\. aug. 2002 - 01:27\nMens b\u00f8rsene verden over har falt dramatisk og investorer skjelver og politikere biter negler, viser tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 at Norge g\u00e5r s\u00e5 det suser. I \u00e5rets fem f\u00f8rste m\u00e5neder viser utenriksregnskapet et overskudd p\u00e5 100 milliarder kroner, som er en nedgang p\u00e5 2,5 milliarder fra samme periode i fjor. I mai var overkuddet 19,7 mrd i \u00e5r mot 18,9 mrd. i samme m\u00e5ned i fjor.\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n", "language": "no", "__index_level_0__": "679d8256-00c1-4e08-8860-16a0eaaeb39f"}
+{"url": "http://www.tungt.no/transportmagasinet/en-gentleman-i-hvitt-2114205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:22Z", "text": "Kai Haugen:\n\n# En gentleman i hvitt\n\n### E134 over Haukelifjell har fostret noen legender opp gjennom \u00e5rene. Vi har haiket med en av dem.\n\n\n\n Tormod Magelssen \n\nOpprettet 16.05.2015 \n\n\n\n\n\n\n\n\"\nJeg er ikke redd vinteren enn\u00e5. Blir man det er det bare \u00e5 slutte. Men jeg har begynt \u00e5 sjekke v\u00e6rmeldingene.\n\nKai Haugen\n\n\"\nDen barske fjellovergangen mellom \u00f8st og vest har i generasjoner v\u00e6rt selve manndomspr\u00f8ven for mang en yrkessj\u00e5f\u00f8r. Man l\u00e6rer fort hvem man b\u00f8r vise respekt, hvem som har kj\u00f8rt der siden f\u00f8r man ble f\u00f8dt, hvem som aldri st\u00e5r fast. Vi har skrevet om noen av dem tidligere. Denne morgenen stiger vi ombord i en DAF XF 510 euro-6. Kai Haugen er akkurat ferdig med frokosten, en yoghurt og en banan.\n\n### Samme kunde\n\nHan fyller kaffekoppen og starter bilen. Klokken er 07.30 idet vi sniker oss ut i Bergenstrafikken og setter kursen mot Kvamskogen, Hardanger og Haukeli. Endestasjonen er Porsgrunn. En rute Kai har kj\u00f8rt i over 38 \u00e5r for samme kunde.\n\n\\- Det stemmer det. Jeg har kj\u00f8rt for Isola i 38 \u00e5r uten opphold og rundt 20 \u00e5r for Barkevik Listefabrikk. Min f\u00f8rste tur med lastebil til Vestlandet hadde jeg i 1974 og karrieren startet to \u00e5r f\u00f8r der igjen, bekrefter han og fisker frem en Fishermans friend.\n\n### Frisk\n\nJulebordet p\u00e5 Kielfergen sist helg har satt sine spor. - Det var skikkelig surt og kaldt der nede, s\u00e5 jeg dro nok p\u00e5 meg en forkj\u00f8lelse.\n\n63-\u00e5ringen er ellers i toppform, skal vi tro ham selv. Fast legesjekk en gang i \u00e5ret og opptil 18 leveringer p\u00e5 hver tur vestover s\u00f8rger for en god helsetilstand.\n\n\\- Bra for kroppen \u00e5 f\u00e5 leet p\u00e5 seg litt. Jeg kj\u00f8rer to turer hver uke fra Porsgrunn og leverer til Byggmakker og Mont\u00e9r mellom Haugesund og Bergen, forteller han.\n\nN\u00e5 har telemarkingen nettopp f\u00e5tt ny bil. Eneste DAF i Tipp Frakt.\n\n### F\u00e5 uhell\n\n\\- De skj\u00f8nte nok at jeg ikke var forn\u00f8yd, smiler han og sikter til de tre \u00e5rene han kj\u00f8rte Scania. - Jeg setter mer pris p\u00e5 komfort og kj\u00f8reegenskaper enn stor motor. Merker du at det er parabel foran, forresten? Ikke jeg heller, men det bestiller jeg alltid p\u00e5 mine biler. Det gir en bedre f\u00f8ling med veien og den f\u00f8lelsen vil jeg ha. Her er ikke luft i hytta en gang. Jeg syns ikke at alt av moderne teknologi er av det gode. Bedre \u00e5 kjenne hvor grensene g\u00e5r, mener han og underbygger teorien med over 40 \u00e5r uten nevneverdige uhell i krevende terreng.\n\nKai har kj\u00f8rt de fleste veiene vi andre bare h\u00f8rer historier om. Gamle M\u00e5b\u00f8dalen, Hordalia, Seljestad og Austmannalia. Nostalgi i dag. Beinhard hverdag dengang da.\n\n### Johs. Lunde\n\nKai Haugen kj\u00f8rer rundt med logo fra Tipp Frakt i dag. Det har han gjort siden Johs. Lunde-konsernet ble sl\u00e5tt konkurs for fire \u00e5r siden.\n\n\\- Kundene \u00f8nsket at jeg skulle fortsette \u00e5 kj\u00f8re varene for dem og vi satte oss ned for \u00e5 finne en transport\u00f8r som kunne overta bilen etter konkursen. Valget falt p\u00e5 Tipp Frakt og de kj\u00f8pte bilen fra konkursboet. Jeg sto over en tur og s\u00e5 var alt i rute igjen, sier Kai.\n\nHan har fulgt de to kundene trofast helt siden han begynte \u00e5 kj\u00f8re for Haukedal Transport & Spedisjon AS i 1976. Og han flyttet med da Johs. Lunde kj\u00f8pte opp Bergensbedriften.\n\nMens vi skimter konturene av Hardangerfjorden, kommer praten inn p\u00e5 en kuriositet vi begge er klar over. Da undertegnede startet sin karriere i det som dengang het Sj\u00e5f\u00f8rMagasinet, tilbake i 1993, handlet min f\u00f8rste artikkel om nettopp Kai Haugen, hans DAF XF95 og Haukedal Transport. - Ja, det bladet har jeg enda, sier Kai og ler.\n\n\u00abDet er bare meg og bilen\u00bb, hevdet han dengang. Er det fortsatt slik?\n\n\\- Ja, det er nok det. Jeg kunne v\u00e6rt gift hvis jeg hadde villet, men har valgt \u00e5 bo for meg selv. Jeg har v\u00e6rt gift en gang og har to voksne d\u00f8tre, men det var jo alt for tidlig \u00e5 gifte seg som 20-\u00e5ring, erkjenner han.\n\n### R\u00f8yken\n\nKai drar p\u00e5 h\u00e5ndbrekket og tenner dagens f\u00f8rste r\u00f8yk mens vi speider etter \u00abMF Etne\u00bb der ute i t\u00e5kehavet. Kaien i T\u00f8rvikbygd er et fredelig sted denne regntunge morgenen.\n\n\\- Jeg pr\u00f8vde \u00e5 kutte r\u00f8yken i tre m\u00e5neder, men ble s\u00e5 urolig og fikk ikke sove om natta. Pr\u00f8vde til og med snus, men den bare spydde jeg av, sier han og knipser sneipen ut sideruten.\n\nS\u00e5 kommer fergen og verden kan g\u00e5 videre. Etter at Jondalstunnelen \u00e5pnet har Kai foretrukket denne veien. Telemarkingen hevder han sparer 45 minutter mellom Bergen og Odda i forhold til veien om Kvandal.\n\n### En time\n\nI dag venter vi uansett en time p\u00e5 fergen, men det plager ikke Kai. Han har god tid.\n\n\\- Jeg klarer ikke \u00e5 bruke opp kj\u00f8retiden min p\u00e5 denne ruten. Derfor liker jeg \u00e5 parkere mellom \u00e5tte og elleve om kvelden og st\u00e5r heller tidlig opp.\n\nVi kj\u00f8rer i land i Jondal og tar fatt p\u00e5 smale vestlandsveier. Det er her han trives best.\n\n\\- Det skjer litt mer p\u00e5 slike veier. Man m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom hele tiden p\u00e5 en annen m\u00e5te, forklarer han f\u00f8r han svinger inn p\u00e5 en busslomme for \u00e5 slippe forbi noen personbiler.\n\nDet gj\u00f8r han mange ganger i l\u00f8pet av denne dagen. Gentlemannen i hvitt.\n\n### Odda\n\nKai Haugen pr\u00f8ver \u00e5 regne seg gjennom historien og kommer frem til at dette m\u00e5 v\u00e6re DAF nummer ti for hans del. Den f\u00f8rste uten clutchpedal.\n\n\\- Tom Haukedal sa alltid at DAF var de billigste bilene \u00e5 drifte. Hadde jeg f\u00e5tt bestemme s\u00e5 hadde jeg hatt manuell gear i denne ogs\u00e5, men siden jeg m\u00e5 ha andre til \u00e5 kj\u00f8re den n\u00e5r jeg har fri, m\u00e5tte det bli s\u00e5nn denne gangen. Men det hender fortsatt at venstrefoten kommer frem og vil jobbe litt.\n\n\n\n### 50 tonn\n\n\\- Lassene vi kj\u00f8rer ligger mellom 40 og 50 tonn som regel og med tanke p\u00e5 veiene jeg kj\u00f8rer p\u00e5 her p\u00e5 Vestlandet valgte jeg 16-trinns gearkasse. Det g\u00e5r litt lettere da. Fra Scania R730 jeg hadde skiller det bare fem kilometer i timen i de bratteste bakkene, men faktum er at jeg kommer raskere frem med denne takket v\u00e6re kj\u00f8reegenskapene, p\u00e5st\u00e5r Kai.\n\n![](//image.tungt.no/2114215.jpg?imageId=2114215&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=427&height=287 \"Full stopp og kolonnekj\u00f8ring gjennom Svandalsflona p\u00e5 Haukeli. Karm\u00f8yfirmaet KHV bist\u00e5r med ledebil mens tunnelarbeidene p\u00e5g\u00e5r, til stor frustrasjon for travle yrkessj\u00e5f\u00f8rer. Kai Haugen lar seg ikke stresse av dette heller og forteller om uv\u00e6rsvinteren 1982, da han kom til Austmannalia en torsdag ettermiddag og f\u00f8rst slapp over fjellet natt til s\u00f8ndag. \n- Uka etter var det akkurat p\u00e5 samme viset, men da snudde vi og dro tilbake til hotellet p\u00e5 Seljestad og tok oss en fest istedet, minnes han.\n\")\n\nHan har pr\u00f8vd tandem, men valgte l\u00f8fteboggi p\u00e5 denne siden han ofte kj\u00f8rer med lette lass.\n\n### Ekeri\n\nBak bilen henger en fireakslet Ekerihenger som m\u00e5ler 9,5 meter og som krever en v\u00e5ken sj\u00e5f\u00f8r. Svingkransen ligger lengre bak n\u00e5r den er montert p\u00e5 en boggi, og det f\u00f8rer til at den sl\u00e5r ut som en semi foran i sving. Den er bygget slik p\u00e5 grunn av lasten, f\u00e5r vi vite. Det g\u00e5r to lengder med listverk p\u00e5 hengeren, mens pallene fra Isola fyller ut skapet p\u00e5 bilen. Listverk pakket i plast er \u00f8mt\u00e5lig gods. Derfor er ogs\u00e5 stakene plastbelagt. Hos Mont\u00e9r i Odda leveres de siste pallene p\u00e5 denne turen. N\u00e5 b\u00e6rer det tom hjemover for \u00e5 hente nye lass. Vi kj\u00f8rer gjennom Odda sentrum og ser \u00f8deleggelsene etter flommen noen uker tidligere. Da var elva full av vann. N\u00e5 er den full av gravemaskiner.\n\n### Kontroll\n\nLitt lengre oppe i dalen, p\u00e5 Seljestad, har Statens vegvesen en av sine mange kontroller. Vekt, dekk og kjetting ser ut til \u00e5 v\u00e6re tema denne gangen ogs\u00e5. Kai, med ny bil og boggien i v\u00e6ret blir vinket videre. De kjenner ham og vet hva han driver med. Det finnes nok av andre kandidater kontroll\u00f8rene b\u00f8r prioritere \u00e5 bruke tiden sin p\u00e5, s\u00e5 det smiles og vinkes f\u00f8r vi \u00f8nskes god tur videre.\n\n### Haukeli\n\nVi bruker heller ikke tid p\u00e5 Hydrostasjonen i R\u00f8ldal i dag. Den ble lagt ned i august, etter \u00e5 ha fungert som fast stoppested for yrkessj\u00e5f\u00f8rene p\u00e5 denne veistrekningen i flere ti\u00e5r. Kai fyller istedet kaffekoppen fra medbrakt termos, mens vi passerer Haukeli i tykk t\u00e5ke. Vi kommer inn p\u00e5 en annen artikkel vi skrev om ham tilbake p\u00e5 90-tallet. Da Kai kj\u00f8rte semi med toakslet trekkvogn mellom \u00f8st og vest. Vi husker enda bildet der Kai sto smilende med kjettingene i neven og hevdet at de aldri var i bruk. Onde tunger hevdet derimot at han kun la p\u00e5 kjetting p\u00e5 h\u00f8yresiden, slik at ingen han m\u00f8tte skulle se det.\n\nS\u00e5 hvordan var egentlig den historien, Kai?\n\n\n\n### Toakslet\n\n\\- Jo, den fungerte som bare det, den semien der. Den var jo bygget etter forholdene med flyttbar svingskive, l\u00f8ft p\u00e5 tralla, str\u00f8kasser og ordentlige dekk. I tillegg kunne jeg slippe luften ut av andre aksling p\u00e5 tralla. Jeg brukte bare kjetting to ganger den f\u00f8rste vinteren. Dette var vel i 1993 og det kom to slike DAF til Norge, toakslet med Cumminsmotor. Jeg brukte den to vintre over Haukeli og sto aldri fast, bekrefter han.\n\n\n\nDa som n\u00e5 startet arbeidsuken klokken 11.00 hver s\u00f8ndag. Da settes kursen vestover, sammen med en annen legende p\u00e5 Haukeli, Vidar Grana fra Arne Thorsen Transport AS.\n\n### Veteraner\n\n\\- Annenhver uke har vi med oss Harald Eika ogs\u00e5. Vi pleier \u00e5 kj\u00f8re i lag n\u00e5r vi kan. Sommersdagen stanser vi og tar middag p\u00e5 Haukelis\u00e6ter, men det er ikke like greit om vinteren. Jeg har uansett det jeg trenger her i bilen og varmer middagen i microen, sier Kai.\n\nHva med vinter og glatte veier? Tenker han mer p\u00e5 den n\u00e5 enn tidligere?\n\n### Ikke redd\n\n\\- Jeg er ikke redd vinteren enn\u00e5. Blir man det er det bare \u00e5 slutte. Men jeg har begynt \u00e5 sjekke v\u00e6rmeldingene. Er det uv\u00e6r p\u00e5 fjellet kj\u00f8rer jeg heller Hemsedal eller S\u00f8rlandet, fremfor \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 Haukeli og vente. Uansett tar jeg fri noen m\u00e5neder om vinteren. Det er et av privilegiene med \u00e5 v\u00e6re pensjonist, at jeg kan avspasere en dag i uken. Jeg samler opp og tar en god friperiode, der jeg kan reise til varmere str\u00f8k. Jeg liker meg godt i Asia og har mange gode venner i Thailand. Jeg valgte \u00e5 ta ut pensjon i fjor, s\u00e5 n\u00e5 f\u00e5r jeg dobbel l\u00f8nn ogs\u00e5. Den g\u00e5r rett p\u00e5 konto, smiler han.\n\n### Windy\n\nKai vet \u00e5 nyte livet. I alle \u00e5r har han v\u00e6rt \u00e5 finne langs s\u00f8rlandskysten i b\u00e5ten. Hjemme i Langangen ligger en 32-fots Windy 9800 og venter p\u00e5 sommeren.\n\n\\- Jeg merker at jeg setter mer pris p\u00e5 fritid n\u00e5 enn jeg gjorde f\u00f8r. Det er en livsstil dette yrket her, men jeg har f\u00e5tt mange venner da. B\u00e5de i og utenfor bransjen. Jeg ville valgt samme yrket igjen. Jeg har hatt det veldig, veldig bra, sier han idet vi ruller inn i Porsgrunn sentrum. P\u00e5 tide \u00e5 takke for turen.\n\nGentlemannen Kai Haugen kan legge nok en behagelig tur over Haukeli til merittlisten.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc02aa28-47df-4400-aa9d-79be1b39a54e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Enda-en-nordmann-drept-i-Syria-88103b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:14Z", "text": "# \\- Enda en nordmann drept i Syria\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 28.mai.2014 10:48\n\nPublisert: 28.mai.2014 08:09\n\n \nFlere nordmenn skal v\u00e6re drept under krigshandlinger i Syria siden nytt\u00e5r, men PST understreker at disse opplysningene er usikre.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEnda en nordmann skal v\u00e6re drept i Syria, skriver Dagbladet onsdag.\n\nMannen som skal v\u00e6re drept, er opprinnelig fra Somalia, men har bodd mange \u00e5r i Norge og er norsk statsborger, if\u00f8lge avisen.\n\nPolitiets Sikkerhetstjeneste (PST) har opplysninger fra b\u00e5de \u00e5pne og skjulte kilder om at flere norske statsborgere er drept i Syria siden nytt\u00e5r.\n\n## \u2014 Ikke bekreftet\n\n\u2014 Det jeg kan si er at vi den siste tiden har f\u00e5tt opplysninger om at flere av de nordmennene som har reist til Syria er blitt drept, sier seniorr\u00e5dgiver Martin Bernsen i PST til Aftenposten.\n\nBerntsen understreker at opplysningene ikke er bekreftet.\n\n\u2014 Det er viktig \u00e5 legge til at det knytter seg en del usikkerhet til denne typen opplysninger fra Syria.\n\n## Tre fremstilles for fengsling\n\nMandag ble det kjent at tre nordmenn som har v\u00e6rt i Syria er blitt p\u00e5grepet av PST i forbindelse med krigf\u00f8ring i Syria. De skal ha hatt planer om \u00e5 tilslutte seg gruppen ISIL, som er ansett som en terrororganisasjon etter norsk strafferett.\n\nPST bekrefter overfor Aftenposten at de tre personene blir fremstilt for varetektsfengsling i Oslo tingrett klokken 13 onsdag.\n\nDe siktede er en 29 \u00e5r gammel mann f\u00f8dt i Somalia, og to menn p\u00e5 24 og 27 \u00e5r f\u00f8dt i det tidligere Jugoslavia. Alle er norske statsborgere, og to av dem er br\u00f8dre.\n\n## Over 50 har reist\n\nI PSTs \u00e5rlige trusselvurdering, som ble lagt frem av PST-sjef Benedicte Bj\u00f8rnland og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i starten av mars, heter det at ekstrem islamisme fortsatt utgj\u00f8r den mest alvorlige terrortrusselen i Norge.\n\nBj\u00f8rnland sa under fremleggelsen at over 50 personer med tilknytning til \u00f8stlandsmilj\u00f8et har reist fra Norge til Syria. Flere av dem er tilknyttet militante grupper, og if\u00f8lge PSThar en rekke personer v\u00e6rt i Syria i over et \u00e5r.\n\nIf\u00f8lge PST er de fleste som har reist til Syria unge menn uten tilknytning til Syria, men de sl\u00e5r fast at de ogs\u00e5 ser at enkelte konvertitter, kvinner og mindre\u00e5rige har reist.\n\n*\u00abEt lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i og trusselen fra dette milj\u00f8et\u00bb* , skriver PST i trusselvurderingen.\n\n## Oslofjord-milj\u00f8\n\nPST mener den \u00f8kende trusselen i f\u00f8rste rekke er relatert til et multietnisk milj\u00f8 i Oslofjordomr\u00e5det som best\u00e5r av unge menn vokst opp i Norge.\n\n*\u00abEt lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i og trusselen fra dette milj\u00f8et\u00bb* , skriver PST.\n\nIf\u00f8lge PST er det ingen tydelig organisering av milj\u00f8et, men flere sentrale personer p\u00e5virker aktiviteten.\n\n*\u00abViktige aktiviteter i milj\u00f8et er radikalisering, rekruttering og reisevirksomhet til krigs- og konfliktomr\u00e5der. I tillegg ser vi en utstrakt pengeinnsamling som sannsynligvis g\u00e5r til ekstreme akt\u00f8rer i slike omr\u00e5der\u00bb* , skriver PST i trusselvurderingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0421ef3e-6d94-4538-b733-554b94b90428"}
+{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2011/01/grantreet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00404-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:29Z", "text": " \n\n## tirsdag 4. januar 2011\n\n### Grantreet\n\n\n\n \n**Grantreet **(1845) av H.C Andersen\n\n \n\nUte i skogen stod der s\u00e5nt et nydelig grantre; det hadde en god plass, sol kunne det f\u00e5, luft var der nok av, og rundt om vokste mange st\u00f8rre kamerater, b\u00e5de gran og furu; men det lille grantre var s\u00e5 ilter med \u00e5 vokse. Det tenkte ikke p\u00e5 den varme sol og den friske luft, det br\u00f8d seg ikke om bondebarna som gikk og sm\u00e5snakket n\u00e5r de var ute for \u00e5 samle jordb\u00e6r eller bringeb\u00e6r. Titt kom de med en hel krukke full eller hadde jordb\u00e6r trukket p\u00e5 str\u00e5, s\u00e5 satte de seg ved det lille tre og sa: \"Nei, hvor nydelig det lille treet er\\!\" Det ville treet slett ikke h\u00f8re. \n\n\u00c5ret etter var det en lang stilk st\u00f8rre, og \u00e5ret etter igjen var det enda en mye lenger; for p\u00e5 et grantre kan man alltid, etter de mange ledd det har, se hvor mange \u00e5r det har vokst.\n\n\"Oh, var jeg dog s\u00e5nt et stort tre som de andre\\!\" sukket det lille tre, \"s\u00e5 kunne jeg bre mine grener s\u00e5 langt omkring og med toppen se ut i den vide verden\\! Fuglene ville da bygge rede imellom mine grener, og n\u00e5r det bl\u00e5ste kunne jeg nikke s\u00e5 fornemt, slik som de andre der\\!\" \n\nDet hadde slett ingen forn\u00f8yelse av solskinnet, av fuglene eller de r\u00f8de skyer som morgen og aften seilte hen over det.\n\nVar det n\u00e5 vinter, og sn\u00f8en rundt omkring l\u00e5 gnistrende hvit, s\u00e5 kom titt en hare springende og satte like over det lille tre, - oh, det var s\u00e5 ergerlig\\! - Men to vintrer gikk, og ved den tredje var treet s\u00e5 stort at haren m\u00e5tte g\u00e5 utenom det. Oh, vokse, vokse, bli stor og gammel, det var dog det eneste deilige i denne verden, tenkte treet.\n\nOm h\u00f8sten kom alltid t\u00f8mmerhuggerne og felte noen av de st\u00f8rste tr\u00e6r. Det skjedde hvert \u00e5r, og det unge grantre som n\u00e5 var ganske godt voksent, skalv fordi de store, prektige tr\u00e6r falt med et knak og brak til jorden. Grenene ble hugd fra, de s\u00e5 ganske nakne, lange og smale ut; de var nesten ikke til \u00e5 kjenne igjen, men s\u00e5 ble de lagt p\u00e5 vogner, og hester trakk dem avsted ut av skogen. \n\nHvor skulle de hen? Hva skjedde med dem? \n\nOm v\u00e5ren da svalen og storken kom, spurte treet dem: \"Vet dere ikke hvor de f\u00f8rtes hen? Har dere ikke m\u00f8tt dem?\" \n\nSvalene visste ikke noe, men storken s\u00e5 tenksom ut, nikket med hodet og sa: \"Jo, jeg tror det\\! Jeg m\u00f8tte mange nye skip da jeg fl\u00f8y fra Egypt; p\u00e5 skipene var prektige mastetr\u00e6r, jeg t\u00f8r si at det var dem, de luktet av gran; jeg kan hilse mange ganger, de kneiser, de kneiser\\!\"\n\n\"Oh, var jeg dog ogs\u00e5 stor nok til \u00e5 fly hen over havet\\! Hvorledes er det egentlig, dette hav, og hva ligner det?\"\n\n\"Ja, det er s\u00e5 vidl\u00f8ftig \u00e5 forklare\\!\" sa storken, og s\u00e5 gikk den. \n\n\"Gled deg ved din ungdom\\!\" sa solstr\u00e5lene. \"Gled deg ved din friske vekst, ved det unge liv som er i deg\\!\" \n\nOg vinden kysset treet, og duggen gr\u00e5t t\u00e5rer over det, men det forstod ikke grantreet. \n\nN\u00e5r det var ved juletid, da ble ganske unge tr\u00e6r felt, tr\u00e6r som ofte ikke engang var s\u00e5 store eller p\u00e5 alder med dette grantre som verken hadde rast eller ro, men alltid ville av sted. Disse unge tr\u00e6r, og de var just de aller smukkeste, beholdt alltid alle sine grener, de ble lagt p\u00e5 vogner og hester trakk dem av sted ut av skogen.\n\n\"Hvor hen skulle de?\" spurte grantreet. \"De er ikke st\u00f8rre enn jeg, det var til og med et som var mye mindre; hvorfor beholder de alle sine grener? Hvor kj\u00f8rer de hen?\" \n\n\"Det vet vi\\! Det vet vi\\!\" kvitret gr\u00e5spurvene. \"Vi har nede i byen kikket inn ad rutene\\! Vi vet hvor de kj\u00f8rer hen\\! Oh, de kommer til den st\u00f8rste glans og herlighet som kan tenkes\\! Vi har kikket inn av vinduene og sett at de blir plantet midt i den varme stue og pyntet med de deiligste ting, b\u00e5de forgylte epler, honningkaker, leket\u00f8y og mange hundre lys\\!\" \n\n\"Og s\u00e5 - ?\" spurte grantreet og bevet i alle grenene. \"Og s\u00e5? Hva skjer s\u00e5?\" \n\n\"Ja, mer har vi ikke sett\\! Det var makel\u00f8st\\!\" \n\n\"Mon jeg er blitt til for \u00e5 g\u00e5 denne str\u00e5lende vei?\" jublet treet. \"Det er enda bedre enn \u00e5 g\u00e5 over havet\\! Hvor jeg lider av lengsel\\! Var det dog jul\\! N\u00e5 er jeg h\u00f8y og utstrakt som de andre som f\u00f8rtes avsted sist \u00e5r\\! - Oh, var jeg alt p\u00e5 vognen\\! Var jeg dog i den varme stue med all den prakt og herlighet\\! Og da - ? Ja, da kommer noe enda bedre, enda skj\u00f8nnere, hvorfor skulle de ellers pynte meg\\! Der m\u00e5 komme noe enda st\u00f8rre, enda herligere -\\! Men hva? Oh, jeg lider\\! Jeg lengter\\! Jeg vet ikke selv hvorledes det er med meg\\!\" \n\n\"Gled deg ved meg\\!\" sa luften og sollyset; \"gled deg ved din friske ungdom ute i det fri\\!\" \n\nMen det gledet seg slett ikke; det vokste og vokste, vinter og sommer stod det gr\u00f8nt; m\u00f8rkegr\u00f8nt stod det. Folk som s\u00e5 det, sa: \"Det er et deilig tre\\!\" Og ved juletid ble det felt f\u00f8rst av alle. \u00d8ksen hugde dypt igjennom margen, treet falt med et sukk hen ad jorden, det f\u00f8lte en smerte, en avmakt. Det kunne slett ikke tenke p\u00e5 noen lykke, det var bedr\u00f8vet ved \u00e5 skilles fra hjemmet, fra den plett hvor det var skutt frem. Det visste jo at det aldri mer s\u00e5 de kj\u00e6re gamle kamerater, de sm\u00e5 busker og blomster rundt om, ja, kanskje ikke engang fuglene. Avreisen var slett ikke noe behagelig. \n\nTreet kom f\u00f8rst til seg selv da det ble pakket ut sammen med de andre tr\u00e6r og h\u00f8rte en mann si: \"Det der er prektig\\! Vi tar bare det\\!\" \n\nN\u00e5 kom to tjenere i full stas og bar grantreet inn i en stor, deilig sal. Rundt om p\u00e5 veggene hang portretter, og ved den store flisekakkelovn stod store kinesiske vaser med l\u00f8ver p\u00e5 lokket. Der var gyngestoler, silkesofaer, store bord fulle av billedb\u00f8ker, og med leket\u00f8y for hundre ganger hundre riksdaler \u2013 i det minste sa barna det. Og grantreet ble reist opp i en stor fjerding fylt med sand, men ingen kunne se at det var en fjerding, for det ble hengt gr\u00f8nt t\u00f8y rundt om, og den stod p\u00e5 et stort broket teppe. Oh, hvor treet bevet\\! Hva ville dog skje? B\u00e5de tjenere og fr\u00f8kner gikk og pyntet det. P\u00e5 en gren hang sm\u00e5 nett, klippet av kul\u00f8rt papir; hvert nett var fylt med sukkergodt. Forgylte epler og valn\u00f8tter hang som om de var vokst fast, og over hundre r\u00f8de, bl\u00e5 og hvite sm\u00e5lys ble stukket fast i grenene. Dukker som s\u00e5 livaktig ut som mennesker, - treet hadde aldri sett s\u00e5danne f\u00f8r - svevde i det gr\u00f8nne, og aller \u00f8verst oppe i toppen ble det satt en stor stjerne av glittergull. Det var prektig, ganske makel\u00f8st prektig. \n\n\"I aften,\" sa de alle sammen, \" i aften skal det str\u00e5le\\!\" \n\n\"Oh\\!\" tenkte treet, \"var det dog aften\\! Var bare lysene snart tent\\! Og hva vil da skje? Vil det komme tr\u00e6r fra skogen og se p\u00e5 meg? Vil gr\u00e5spurvene fly ved ruten? Vil jeg vokse fast her og st\u00e5 pyntet vinter og sommer?\"\n\nJo, det visste god beskjed; men det hadde ordentlig barkepine av bare lengsel, og barkepine er liks\u00e5 vondt for et tre som hodepine for oss andre. \n\nN\u00e5 ble lysene tent. Hvilken glans, hvilken prakt; treet skalv i alle grener s\u00e5 at ett av lysene stakk ild i det gr\u00f8nne; det sveid ordenlig.\u00a0\n\n\"Gud bevare oss\\!\" skrek fr\u00f8knene og slukket i en hast. \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 N\u00e5 torde treet ikke engang skjelve. Oh, det var en gru\\! Det var s\u00e5 redd for \u00e5 tape noe av all sin stas; det var ganske fortumlet i all glansen, - - og n\u00e5 gikk begge fl\u00f8yd\u00f8rer opp, og en mengde barn styrtet inn som om de ville velte hele treet. De eldre folk kom besindig baketter; de sm\u00e5 stod ganske tause, - men kun et \u00f8yeblikk, s\u00e5 jublet de igjen s\u00e5 at det runget. De danset rundt om treet, og den ene presang etter den annen ble plukket av.\n\n\"Hva er det de gj\u00f8r?\" tenkte treet. \"Hva skal skje?\" Og lysene brant like ned til grenene, og ettersom de brant ned, slukket man dem, og s\u00e5 fikk barna lov til \u00e5 plyndre treet. Oh, de styrtet inn p\u00e5 det s\u00e5 at det knaket i alle grener. Hadde det ikke v\u00e6rt bundet fast til loftet ved snippen og gullstjernen, s\u00e5 var det styrtet om. \n\nBarna danset rundt med sitt prektige leket\u00f8y, ingen s\u00e5 p\u00e5 treet unntagen den gamle barnepike som gikk og tittet inn i mellom grenene, men det var bare for \u00e5 se om der ikke var glemt enda en fiken eller et eple. \n\n\"En historie, en historie\\!\" ropte barna og trakk en liten tykk mann hen imot treet, og han satte seg like under det, \"for s\u00e5 er vi i det gr\u00f8nne,\" sa han, \"og treet kan ha besynderlig godt av \u00e5 h\u00f8re med\\! Men jeg forteller kun \u00e9n historie. Vil dere h\u00f8re den om Ivede-Avede eller den om Klumpe-Dumpe som falt ned av trappene og dog kom i h\u00f8ysetet og fikk prinsessen\\!\" \n\n\"Ivede-Avede\\!\" skrek noen, \"Klumpe-Dumpe\\!\" skrek andre. Der var en roping og skriking, kun grantreet tidde ganske stille og tenkte: \"Skal jeg slett ikke med, slett ikke gj\u00f8re noe\\!\" Det hadde jo v\u00e6rt med, hadde gjort hva det skulle gj\u00f8re. \n\nOg mannen fortalte om \"Klumpe-Dumpe som falt ned av trappene og dog kom i h\u00f8ysetet og fikk prinsessen.\" Og barna klappet i hendene og ropte: \"Fortell\\! Fortell\\!\" De ville ogs\u00e5 ha \"Ivede-Avede\", men de fikk kun den om \"Klumpe-Dumpe.\" Grantreet stod ganske stille og tankefull, aldri hadde fuglene ute i skogen fortalt slikt. \"Klumpe-Dumpe falt ned av trappene og fikk dog prinsessen\\! Ja, ja, s\u00e5ledes g\u00e5r det til i verden\\!\" tenkte grantreet og trodde at det var virkelig fordi det var s\u00e5dan en fin mann som fortalte. \"Ja, ja, hvem kan vite\\! Kanskje faller jeg ogs\u00e5 ned av trappene og f\u00e5r en prinsesse\\!\" Og det gledet seg til neste dag \u00e5 bli kledd p\u00e5 med lys og leket\u00f8y, gull og frukter.\n\n\"I morgen vil jeg ikke ryste\\!\" tenkte det. \"Jeg vil bare forn\u00f8ye meg i all min herlighet. I morgen skal jeg igjen h\u00f8re historien om \"Klumpe-Dumpe\" og kanskje den om \"Ivede-Avede\" ogs\u00e5.\" Og treet stod stille og tankefull hele natten. \n\nOm morgenen kom kar og pike inn. \n\n\"N\u00e5 begynner stasen igjen\\!\" tenkte treet, men de slepte det ut av stuen, opp trappen, inn p\u00e5 loftet, og her, i en m\u00f8rk krok hvor ingen dag skinte, stilte de det. \"Hva skal det bety\\!\" tenkte treet. \"Hva har jeg her \u00e5 gj\u00f8re? Hva skal jeg f\u00e5 h\u00f8re her, mon tro?\" Og det lente seg opp til muren og stod og tenkte og tenkte. - - Og god tid hadde det, for der gikk dager og netter; ingen kom opp hit opp, og da der endelig kom noen, s\u00e5 var det for \u00e5 stille noen store kasser hen i kroken. Treet stod ganske skjult, man skulle tro at det var rent glemt. \n\n\"N\u00e5 er det vinter der ute\\!\" tenkte treet. \"Jorden er hard og dekket med sn\u00f8, menneskene kunne ikke plante meg; derfor skal jeg nok st\u00e5 her i le til v\u00e5ren\\! Hvor det er vel betenkt\\! Hvor dog menneskene er gode\\! - Var det bare ikke s\u00e5 m\u00f8rkt her og s\u00e5 skrekkelig ensomt\\! - Ikke engang en liten hare\\! - Det var dog s\u00e5 artig der ute i skogen n\u00e5r sn\u00f8en l\u00e5 og haren sprang forbi; ja, selv da den hoppet over meg, men det holdt jeg ikke av den gang. Her oppe er det skrekkelig ensomt\\!\" \n\n\"Pi, pi\\!\" sa en liten mus i det samme og smatt frem; og s\u00e5 kom der nok en liten. De snuste p\u00e5 grantreet og smatt mellom grenene p\u00e5 det. \n\n\"Det er en gruelig kulde\\!\" sa de sm\u00e5 mus. \"Ellers er det velsignet \u00e5 v\u00e6re her\\! Ikke sant, du gamle grantre?\" \n\n\"Jeg er slett ikke gammel\\!\" sa grantreet, \"der er mange som er mye eldre enn jeg\\!\" \n\n\"Hvor kommer du fra?\" spurte musene, \"og hva vet du?\" De var n\u00e5 s\u00e5 gruelig nysgjerrige. \"Fortell oss dog om det deiligste sted p\u00e5 jorden\\! Har du v\u00e6rt der? Har du v\u00e6rt i spiskammeret hvor det ligger oster p\u00e5 hyllene og henger skinker under loftet, hvor man danser p\u00e5 talglys og g\u00e5r mager inn og kommer fet ut\\!\" \n\n\"Det kjenner jeg ikke\\!\" sa treet, \"men skogen kjenner jeg, hvor solen skinner, og hvor fuglene synger\\!\" Og s\u00e5 fortalte det alt fra sin ungdom, og de sm\u00e5 mus hadde aldri f\u00f8r h\u00f8rt s\u00e5nt noe, og de h\u00f8rte s\u00e5nn etter og sa: \"Nei, hvor mye du har sett\\! Hvor lykkelig du har v\u00e6rt\\!\" \n\n\"Jeg\\!\" sa grantreet og tenkte over hva det selv fortalte. \"Ja, det var i grunnen ganske morsomme tider\\!\" - Men s\u00e5 fortalte det om julaften, da det var pyntet med kaker og lys.\n\n\"Oh\\!\" sa de sm\u00e5 mus, \"hvor lykkelig du har v\u00e6rt, du gamle grantre\\!\" \n\n\"Jeg er slett ikke gammel\\!\" sa treet, \"det er jo i denne vinter jeg er kommet fra skogen\\! Jeg er i min aller beste alder, jeg er bare stanset i veksten\\!\" \n\n\"Hvor deilig du forteller\\!\" sa de sm\u00e5 mus, og neste natt kom de med fire andre sm\u00e5musKlumpe-Dumpe falt ned av trappene og fikk dog prinsessen, kanskje jeg ogs\u00e5 kan f\u00e5 en prinsesse.\" Og s\u00e5 tenkte grantreet p\u00e5 slikt et nydelig lite bjerketre som vokste ute i skogen, det var for grantreet en virkelig deilig prinsesse. som skulle h\u00f8re treet fortelle, og jo mer det fortalte, desto tydeligere husket det selv alt og syntes: \"Det var dog ganske morsomme tider\\! Men de kan komme, de kan komme tilbake\\! \n\n\"Hvem er Klumpe-Dumpe?\" spurte de sm\u00e5 mus. Og s\u00e5 fortalte grantreet hele eventyret, det kunne huske hvert evige ord; og de sm\u00e5 mus holdt p\u00e5 \u00e5 springe opp i toppen p\u00e5 treet av bare forn\u00f8yelse. Neste natt kom der mange flere mus, og om s\u00f8ndagen til og med to rotter; men de sa at historien var ikke morsom, og det bedr\u00f8vet de sm\u00e5 mus, for n\u00e5 syntes de ogs\u00e5 mindre om den. \n\n\"Kan De kun den ene historie?\" spurte rottene. \n\n\"Kun den ene\\!\" svarte treet, \"den h\u00f8rte jeg min lykkeligste aften, men den gang tenkte jeg ikke p\u00e5 hvor lykkelig jeg var\\!\" \n\n\"Det er en overm\u00e5te d\u00e5rlig historie\\! Kan De ingen med flesk og talglys? Ingen spiskammerhistorier?\" \n\n\"Nei\\!\" sa treet. \n\n\"Ja, s\u00e5 skal De ha takk\\!\" svarte rottene og gikk inn til sitt. \n\nDe sm\u00e5 mus ble til sist ogs\u00e5 borte, og da sukket treet: \"Det var dog ganske hyggelig da de satt omkring meg, de livlige sm\u00e5mus, og h\u00f8rte hva jeg fortalte\\! N\u00e5 er ogs\u00e5 det forbi\\! - Men jeg skal huske \u00e5 glede meg n\u00e5r jeg n\u00e5 tas frem igjen\\!\"\n\nMen n\u00e5r skjedde det? \u2013 Jo, det var en morgenstund, da kom der folk og romsterte p\u00e5 loftet; kassene ble flyttet, treet ble trukket frem. De kastet det riktignok litt hardt mot gulvet, men straks slepte en kar det hen imot trappen hvor dagen skinte.\n\n\"N\u00e5 begynner livet igjen\\!\" tenkte treet; det f\u00f8lte den friske luft, den f\u00f8rste solstr\u00e5le, - og n\u00e5 var det ute i g\u00e5rden. Alt gikk s\u00e5 fort, treet glemte rent \u00e5 se p\u00e5 seg selv, der var s\u00e5 meget \u00e5 se rundt om. G\u00e5rden grenset opp til en have, og alt blomstret der inne; rosene hang s\u00e5 friske og duftende ut over det lille rekkverk, lindetr\u00e6rne blomstret, og svalene fl\u00f8y om og sa \"kvirre-virre-vitt, min mann er kommet\\!\" Men det var ikke grantreet de mente. \n\n\"N\u00e5 skal jeg leve\\!\" jublet det og bredte sine grener vidt ut; akk, de var alle visne og gule; det var i kroken mellom ukrutt og nesler det l\u00e5. Gullpapirstjernen satt enn\u00e5 oppe i toppen og glitret i det klare solskinn. \n\nI g\u00e5rden lekte et par av de lystige barn som ved juletid hadde danset om treet og v\u00e6rt s\u00e5 glade ved det. En av de minste for hen og rev gullstjernen av. \n\n\"Se, hva som enn\u00e5 sitter p\u00e5 det ekle, gamle juletre\\!\" sa han og trampet p\u00e5 grenene s\u00e5 de knaket under st\u00f8vlene.\n\nOg treet s\u00e5 p\u00e5 all blomsterprakt og friskhet i haven, det s\u00e5 p\u00e5 seg selv, og det \u00f8nsket at det var blitt i sin m\u00f8rke krok p\u00e5 loftet. Det tenkte p\u00e5 sin friske ungdom i skogen, p\u00e5 den lystige julaften og p\u00e5 de sm\u00e5 mus som s\u00e5 glade hadde h\u00f8rt p\u00e5 historien om \"Klumpe-Dumpe\".\n\n\"Forbi, forbi\\!\" sa det stakkars tre. \"Hadde jeg dog gledet meg da jeg kunne\\! Forbi, forbi\\!\" \n\nOg tjenestekaren kom og hugde treet i sm\u00e5 stykker, en hel bunt l\u00e5 der. Deilig blusset det opp under den store bryggekjele; og det sukket s\u00e5 dypt, hvert sukk var som et lite skudd. Derfor l\u00f8p barna som lekte inn og satte seg foran ilden, s\u00e5 inn i den og ropte: \"Piff\\! Paff\\!\" Men ved hvert knall, som var et dypt sukk, tenkte treet p\u00e5 en sommerdag i skogen, en vinternatt der ute n\u00e5r stjernene skinte; det tenkte p\u00e5 julaften og \"Klumpe-Dumpe\", det eneste eventyr det hadde h\u00f8rt og visste \u00e5 fortelle -, og s\u00e5 var treet brent ut. \n\nGuttene lekte i g\u00e5rden, og den minste hadde p\u00e5 brystet gullstjernen som treet hadde b\u00e5ret sin lykkeligste aften; n\u00e5 var den forbi, og treet var forbi og historien med; forbi, forbi, og det blir alle historier\\!\n\n \n\n\n...... Akk....S\u00e5 til dere ubarmhjertige som har kastet ut Julen 2010 med aggresjon og irritasjon kan tenke seg om :) Eventyret over fikk jeg opplest n\u00e5r jeg var barn og som med lignende eventyr s\u00e5 har de satt merkbare spor. Glemmer det aldri. Det er litt slitsomt \u00e5 skulle ha empati for et stakkars juletre.. Eventyret er jo egentlig et bilde p\u00e5 noe annet. Vi m\u00e5 leve i nuuet.\u00a0 Men det er litt som da jeg var liten og var n\u00f8dt til \u00e5 si god natt til alle mine bamser i tilfelle de f\u00f8lte seg oversett eller glemt.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00a0Striesekken er kj\u00f8pt p\u00e5 Ebay. Det var en periode i forfjor f\u00f8r jul at jeg bare M\u00c5TTE ha en slik sekk. Den var perfekt under treet synes i allefall jeg.\n\n \n\n\nJeg har n\u00e5 frar\u00f8vet dens pakt.. men det st\u00e5r enda her i min stue.\n\n \n\n\n\u00c5 NEI \\!\\!\\! Et skap til \u00e5 ha TVen inni\\!\\! En premie til meg selv etter at vi vant Boligpluss-konkurransen \"Norges Vakreste hjem\". Tusen takk for hjelpen W\\!\\!\\!\\! Skapet kommer fra Hvite Dr\u00f8mmer Interi\u00f8r i Krager\u00f8. Jeg fikk super service og ble lykkelig eier av dette skapet.. Det ligner p\u00e5 det bl\u00e5 fantastiske skapet som jeg angret meg gr\u00f8nn p\u00e5 at jeg ikke kj\u00f8pte. Det bl\u00e5 skapet har faktisk dukket opp i et interi\u00f8rblad for litt siden(T r e f e m t i e n, jeg husker ikke hvilket blad?)\n\n \n\n\n\u00a0En detalj som er h\u00f8yt elsket her hjemme, men som dessverre hindrer d\u00f8rene i \u00e5 \u00e5pne seg helt.. Hakket upraktisk i forhold til TV-titting men s\u00e5 vakkert n\u00e5r jeg kan lukke skapet\\! :)\n\n \n\n\u00a0Klemmer til alle i b\u00f8tter og spann\\!\\!\n\n:)\n\n \nFr\u00f8ken J\u00e6gers Hus kl. \n\n18:24 \n\n Etiketter: Jul \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n Lille vildand4. januar 2011 kl. 19:00\n \n F\u00f8rst: Eventyret til H.C Andersen er fantastisk og s\u00e5 r\u00f8rende. Jeg har lest det h\u00f8yt for ulike elevgrupper - tror de var mest overrasket 10.trinnet som hadde en hulkende l\u00e6rerinne som slet seg gjennom fortellingen om dette treet som hele tiden lengtet etter noe bedre - og som ikke s\u00e5 hvor godt det hadde det f\u00f8r det var for sent. \n S\u00e5: Skapet er fulstendig fullkomment\\! Kjempefint med lin foran d\u00f8rene. Synes at dette er finere enn det bl\u00e5 som du lot fare: Mer harmoni i stuen din med hvitt skap. \n Det som er s\u00e5 deilig \u00e5 vite, er at det alltid er noe \u00e5 glede seg til - og over. Julen kommer tilbake.\n \n2. \n \n Trefemtien4. januar 2011 kl. 19:24\n \n Fryktelig trist dikt og ikke minst: \n Nyyyyydelig skap\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! Skapet du angrer p\u00e5 at du ikke kj\u00f8pte er avbildet i bladet Maison:)\n \n3. \n \n Lobelia-damen4. januar 2011 kl. 19:54\n \n Heisann, \n \n R\u00f8rende eventyr, absolutt, men jeg er n\u00e5 mest opptatt over at du har skrevet s\u00e5 mye\\!\\! D\u00e6ven d\u00f8tte\\!\\! Imponerende\\!\\!:-) \n \n Skapet er en dr\u00f8m\\!\\! Love it\\! Og det bl\u00e5 du ikke kj\u00f8pte syns jeg ikke er noe fint anyway. S\u00e5 da e eg h\u00e6ppi\\! ha ha ha :-) \n \n Klem W\n \n4. \n \n Inspirational Container4. januar 2011 kl. 20:08\n \n Nydelig og flott innlegg. \n \n Gratulerer forresten\\! S\u00e5 artikkelen i Boligpluss, velfortjent\\! \n \n Du har et helt fantastisk hjem. \n \n St\u00e5 p\u00e5\\! \n \n Med beste hilsen fra \n Katarina\n \n5. \n \n Hvit Villa4. januar 2011 kl. 20:08\n \n Nydelig skap, jeg elsker Hvite Dr\u00f8mmer Interi\u00f8r, en herlig butikk :) Tok meg ikke tid til \u00e5 lese eventyret ditt n\u00e5, men det skal jeg. PS\\! Treet mitt er ikke kastet ut enn\u00e5..hihi. Sparer det litt til.\n \n6. \n \n Mitt hvite hus4. januar 2011 kl. 20:40\n \n Et vakkert og r\u00f8rende eventyr... \n \n og juletreet var bare s\u00e5 fint.. \n \n og skapet var kjempfint.. \n \n \u00d8nsker deg en fin uke videre..klemmer =)))\n \n7. \n \n Monica4. januar 2011 kl. 23:13\n \n Hadde helt glemt dette eventyret, tror det ble opplest av Per Aabel p\u00e5 barne-TV da jeg var lita, og kan huske at det gjorde inntrykk. Det og piken med svovelstikkene. \n Nydelig TV-skap og det andre skapet ditt, var det det Hallvard Bakke hadde i huset sitt i et interi\u00f8rblad tro? Tenkte p\u00e5 dr\u00f8mmeskapet ditt da jeg s\u00e5 hans ihvertfall. \n Ha et godt nytt\u00e5r.\n \n8. \n \n ANETTESHUS.COM4. januar 2011 kl. 23:46\n \n Skaper er NYYYDELIG \\*sukk\\* \n \n Riktig godt nytt \u00e5r, Helene\\!\\! \n \n KLEM:)\n \n9. \n \n Jennys fire vegger5. januar 2011 kl. 10:38\n \n Nydelig eventyr og et nydelig tre og skap. :o) \n \n Ha en fin dag videre. \n Klem Jenny\n \n10. \n \n PIONPIA5. januar 2011 kl. 14:17\n \n R\u00f8rende... \n Og nydelig skap\\! \n Og flott juletre\\!\\! \n Godt det ikke bare er meg som har \"stygt\" juletre i\u00e5r... Skuffelsen over treet mitt f\u00f8r pynting, har endret seg til at jeg ikke klarer \u00e5 kaste det ut... s\u00e5 kanskje m\u00e5 jeg gj\u00f8re som deg, la det f\u00e5 st\u00e5 i kurven sin n\u00e5r pynten er plukket av...;) \n Godt nytt\u00e5r\\!\\!\n \n \n\nBildene tilh\u00f8rer blogginnehaver \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ad2aafb-5de6-48c8-9683-72a967727de7"}
+{"url": "http://arkitektgruppen-cubus.no/prosjekt/boliger-tertnesflaten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:31Z", "text": "# arkitektgruppen cubus\n\n\n\n# Boliger Tertnesflaten\n\n## Byggholt\n\n2 400 kvm\n\n \nBebyggelsen best\u00e5r av to \nvolumer p\u00e5 hhv 2 og 2-3 etg, totalt 30 leiligheter. Byggene er organisert som svalgangsblokker med b\u00e6rende betongkonstruksjoner og lette yttervegger i tre\n\n. \nBebyggelsen er organisert rundt karakteristiske koller, som gir retning og bevegelse til den st\u00f8rste blokken. Leilighetene er l\u00f8st som lavenergiboliger med et energibehov p\u00e5 ca. 120 kwt/ m2/ \u00e5r. Det er i arbeidet lagt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5 skape en kompakt bygningskropp med enkle detaljer. \nBlokkene har derfor enkel hovedform som er tilf\u00f8rt et ytre sjikt av balkonger mm, som gir liv til fasadene. \nBygningene og omr\u00e5det i sin helhet er utformet mht universell utforming. Dette gjelder tilgjengelighet, kontrast/ fargebruk, plantebruk mm. \nOmr\u00e5det er planlagt med lokal overvannsh\u00e5ndtering og fordr\u00f8yningsbasseng. Det er jobbet bevisst med fasadesjiktene \np\u00e5 begge blokker, der et ytre sjikt i ubehandlet tre gir en s\u00f8lvgr\u00e5 tone, som spiller i kontrast mot et indre svartmalt sjikt. Svalgangene er bearbeidet til oppholds-soner p\u00e5 bygget som har sval mot morgensol i \u00f8st.\n\n# Verdens beste universitetsbygg\n\n24\\. February 2017\n\nEnTek er p\u00e5 Architectural Digests liste over de 9 beste nye universitetsbygg.\n\n \n\n\n# Maria Molden blir byarkitekt i Bergen\n\n17\\. February 2017\n\nVi i Arkitektgruppen CUBUS er stolte over at Maria har f\u00e5tt denne spennende oppgaven. Maria Molden har v\u00e6rt en p\u00e5driver og engasjert medarbeider i CUBUS siden hun begynte i 1998. Bergen kommune har med dette sikret seg en faglig sterk driver, nettverksbygger og formidler, som n\u00e5 skal forme den nye rollen som byarkitekt; bygge opp en ny funksjon fra grunnen.\n\n \n\n\n# Nyborg ruller videre\n\n22\\. December 2016\n\n2000 boliger og promenade rundt Liavatnet i ny omr\u00e5deplan for Nyborg.\n\n \n# Arkitektgruppen Cubus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec1004be-29b4-447e-969a-ab9a376f1c69"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Moren-til-Christoffer-anker-dom-259545b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:48Z", "text": " - \n \n \n D\u00d8DE: Christoffer Gjerstad Kihle ble mishandlet til d\u00f8de.\n\n# Moren til Christoffer anker dom\n\nMoren til Christoffer Gjerstad Kihle anker til H\u00f8yesterett. Hun er d\u00f8mt for passiv medvirkning til volden som kostet s\u00f8nnen livet.\n\nNTB\n\n 15. mars 2013 13:32, oppdatert 13:35 \n\nDet erP4som melder at moren anker dommen fra Agder lagmannsrett. Anken gjelder feil lovanvendelse og saksbehandlingen. Hvis dette ikke n\u00e5r fram, anker de ogs\u00e5 straffeutm\u00e5lingen mot moren.\n\n4\\. mars ble den 38 \u00e5r gamle kvinnen d\u00f8mt til halvannet \u00e5rs betinget fengsel for ikke \u00e5 ha grepet inn mot Christoffers stefar. Stefaren er d\u00f8mt for \u00e5 ha mishandlet \u00e5tte \u00e5r gamle Christoffer til d\u00f8de i 2005. P\u00e5talemyndigheten har forel\u00f8pig ikke avgjort om den skal anke saken. Aktor Kjetil Baustad Egelie opplyste tidligere denne uken at saken er oversendt Riksadvokaten.\n\nChristoffers mor slipper \u00e5 sone\n\n## Skuffet over mild dom\n\nDommen mot Christoffers mor var mildere enn aktors p\u00e5stand, og fengselsstraffen var ett \u00e5r kortere enn i T\u00f8nsberg tingrett i fjor. Tingretten gjorde ogs\u00e5 deler av dommen \u2013 fire m\u00e5neder \u2013 ubetinget. Flere har reagert p\u00e5 dommen fra lagmannsretten og mener den er for mild. B\u00e5de Christoffers far og mormor mener moren slapp for billig unna da hele dommen ble gjort betinget.\n\n\u2013 Denne dommen gir et tydelig signal p\u00e5 hvor lite alvorlig domstolen ser p\u00e5 hva som har skjedd. Enda mer beklagelig er det at denne dommen vil sette rettspraksis for fremtidige saker der det er unnlatelse fra den ene omsorgspersonen. Dommen er en h\u00e5n, sa Ada Sofie Austegard til NTB da Agder lagmannsrett hadde avsagt sin dom. Hun leder Stine Sofies Stiftelse, som jobber for \u00f8kt rettssikkerhet for barn og unge som blir utsatt for overgrep.\n\n## Frikjent for d\u00f8dsf\u00f8lge\n\nDet finnes lite rettspraksis som gjelder passiv medvirkning, og det var ventet at de prinsipielle sidene ved saken ville f\u00f8re til at den havnet i H\u00f8yesterett.\n\nDommen gir sv\u00e6rt klart uttrykk for at moren skal straffes for \u00e5 ha unnlatt \u00e5 beskytte s\u00f8nnen mot stefaren.\n\n\u2013 Lagmannsretten finner bevist ut over enhver rimelig og forstandig tvil at tiltalte kunne ha innsett det mulige i at Christoffer ville bli utsatt for ny skade av lignende karakter som den han hadde om morgenen den 1. februar. Denne skaden var i alle tilfelle av en slik karakter at den innebar betydelig smerte, skriver lagmannen i dommen.\n\nSamtidig mente retten det ikke var grunnlag for \u00e5 d\u00f8mme henne for d\u00f8dsf\u00f8lgen. Den mente alts\u00e5 ikke at det var bevist at moren burde ha skj\u00f8nt at volden mot \u00e5tte\u00e5ringen ville ende med d\u00f8den.\n\nStefaren ble i 2009 d\u00f8mt til \u00e5tte \u00e5rs fengsel for \u00e5 mishandlet Christoffer til d\u00f8de.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e741916-b377-41a1-bf13-1a510418ee48"}
+{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/asus-zenfone-selfie-16gb-230808", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:27Z", "text": "Vi har pr\u00f8vd Asus' nye selfie-mobil\n\nZenfone Selfie har skikkelig kamera b\u00e5de foran og bak, og \u00abblits\u00bb og programvare som skal s\u00f8rge for at du tar deg ut fra din beste side.\n\n04.06.2015\n\n| Skjermoppl\u00f8sning | 1080 x 1920 |\n| Pikseltetthet | 400.53 ppi |\n| HDR | ** |\n| Vekt | 170 g |\n| V\u00e6rbestandig | ** |\n| Utskiftbart batteri | ** |\n| Minne | 2 GB |\n\nSkjerm\n\n| ---------------- | ----------- |\n| Skjermst\u00f8rrelse | 5.5 \" |\n| Skjermoppl\u00f8sning | 1080 x 1920 |\n| Pikseltetthet | 400.53 ppi |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4387fb5-5a08-4e4c-bd1d-89de4a2027bd"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Samir_Amin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:01Z", "text": "# Samir Amin\n\n\n\nSamir Amin p\u00e5 Subversivefestivalen i Zagreb i 2012.\n\n**Samir Amin** (f\u00f8dt 3. september 1931) er en egyptisk politisk forfatter. Han bor for tiden i Dakar i Senegal.\n\nAmin ble f\u00f8dt i Kairo av en egyptisk far og en fransk mor, begge leger. Han vokste opp i Port Said der han gikk p\u00e5 det franske gymnaset, som han forlot i 1947 med artium. Mellom 1947 og 1957 studerte han i Paris og tilegnet seg en diplomgrad i statsvitenskap (1952) f\u00f8r han tok eksamener i statistikk (1956) og \u00f8konomi (1957). I selvbiografien *Itin\u00e9raire intellectuel* (1990) skrev han at han for \u00e5 kunne drive med tilstrekkelig \u00abmilitant virksomhet\u00bb bare kunne avse et minimum av arbeid til forberedelse til universitetseksamener.\n\nI Paris sluttet Amin seg til det franske kommunistpartiet (PCF), men han skulle senere ta avstand fra sovjetisk marxisme og han assosierte seg en periode med maoistiske kretser, og p\u00e5virket i noen \u00e5r ogs\u00e5 fremtidige ledere av R\u00f8de Khmer. Sammen med andre studenter ga han ogs\u00e5 ut magasinet *\u00c9tudiants Anticolonialistes*. I 1957 leverte han doktoravhandlingen sin, under veiledning av blant andre Fran\u00e7ois Perroux, opprinnelig under tittelen *Underutviklingens opphav \u2013 kapitalistisk akkumulasjon p\u00e5 verdensniv\u00e5*, en tittel han senere endret til *De strukturelle f\u00f8lgene av internasjonal integrasjon av f\u00f8r-kapitalistiske \u00f8konomier. En teoretisk studie i mekanismene som skaper s\u00e5kalte underutviklede \u00f8konomier*.\n\nEtter doktoravhandlingen dro Amin tilbake til Kairo, der han mellom 1957 og 1960 ledet *\u00c9tudes de l'Organisme de D\u00e9veloppement \u00c9conomique*. Deretter forlot Amin Kairo for \u00e5 jobbe som r\u00e5dgiver for planleggingsministeriet i Bamako (Mali) mellom 1960 og 1963. I 1963 ble han tilbudt et stipend ved *Institut Africain de D\u00e9veloppement \u00c9conomique et de Planification* (IDEP). Her jobbet han frem til 1970 samtidig som han var professor ved universitet i Poitiers, Dakar og Paris. I 1970 ble han leder for IDEP, som han ledet frem til 1980. Da forlot Amin IDEP for \u00e5 ta over ledelsen av Third World Forum i Dakar, der han har jobbet siden.\n\nDe senere \u00e5rene har Amin skrevet en rekke b\u00f8ker og artikler. Han har markert seg som en konsekvent talsperson for den tredje verden. Han er blant annet sterkt kritisk til krigene i Irak og Afghanistan. Selv om det er forskjeller st\u00e5r Amin for den s\u00e5kalte avhengighetsteorien som ellers er utviklet av folk som Andr\u00e9 Gunder Frank og Immanuel Wallerstein. N\u00f8den i den tredje verden har \u00e5 gj\u00f8re med at landene ble tvunget inn i et \u00f8konomisk system der de som kolonier, b\u00e5de formelle og reelle s\u00e5danne, ble underordnet kolonimaktenes interesser. Spesielt for Amin er teorien om *delinking*, som inneb\u00e6rer at land i den tredje verden m\u00e5 rive seg l\u00f8s fra dette avhengighetsforholdet og utvikle \u00f8konomien og produksjonsmidlene ut fra egne premisser. Denne teorien har blitt m\u00f8tt med mye kritikk, men det er ogs\u00e5 dem som hevder at Kinas \u00f8konomiske vekst viser at teorien har mye for seg. Blant tilhengerne er Massachusetts Institute of Technology-professoren Paul Krugman som i en artikkel i The New York Times i 2001 argumenterte for at Amin burde f\u00e5 den s\u00e5kalte Nobelprisen i \u00f8konomi. De senere \u00e5rene har han ogs\u00e5 profilert seg som en kritiker av politisk islam, som han mener i realiteten spiller p\u00e5 lag med imperialismen og dermed er et hinder for folkelig frigj\u00f8ring i den tredje verden.\n\nHan har skrevet mer enn 30 b\u00f8ker. Blant de viktigste er *Imperialism and Unequal Development*, *Accumulation on a World Scale*, *Delinking* og *Obsolecent Capitalism*. P\u00e5 norsk finnes boka *Eurosentrismen*.\n\n - Verdens fattigdom, utarming og konsentrasjon av kapital (2004)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6121d82-fe35-415e-bce0-7dc1dc886b42"}
+{"url": "http://fritanke.no/nyheter/klager-garnes-barneskole-inn-for-fylkesmannen/19.9072", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:14Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\n\u00d8ystein G. Brun (innfelt) mener Garnes barneskole i Bergen opptrer lovstridig n\u00e5r de arrangerer \u00f8ving til skolegudstjenester i skoletida. Det fikk aldri han og kona noen beskjed om da de meldte datteren fritatt fra skolens p\u00e5skegudstjeneste.\n\n## Klager Garnes barneskole inn for Fylkesmannen\n\nSkolegudstjenester er en ting. Men hva skjer n\u00e5r skoletida i tillegg brukes til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 salmer f\u00f8r gudstjenesten, under dekke av \"kultur og tradisjonsformidling\"?\n\n\n\nEven Gran\n\nPublisert: \n13.03.2013 kl 16:31\n\nOppdatert: \n09.04.2013 kl 09:31\n\nTorsdag den 6. mars fikk \u00d8ystein G. Brun og kona Ellen Ryland en oppringning fra datterens kontaktl\u00e6rer p\u00e5 Garnes barneskole i Arna utenfor Bergen. L\u00e6reren fortalte at skolen skulle ha \u00f8ving til p\u00e5skegudstjeneste dagen etter, og at datteren deres kunne bli fritatt for denne \u00f8vingen ettersom foreldrene allerede hadde meldt fritak for selve p\u00e5skegudstjenesten. \n \nBrun og Ryland reagerte sterkt p\u00e5 dette. De mener dette setter dem som foreldre i en umulig situasjon. \n \n\u2013 Enten m\u00e5 vi ta datteren v\u00e5r ut av fellesskapet med de andre barna i ordin\u00e6r skoletid, eller s\u00e5 m\u00e5 vi akseptere at hun deltar i kristen forkynnelse.. Det er ikke riktig at det offentlige skoleverket setter folk i en slik knipe p\u00e5 grunn av deres livssyn, sier \u00d8ystein G. Brun til Fritanke.no. \n \nKort tid etter telefonsamtalen sendte han en klage pr. epost til skolen der han ber om at \u00f8vingen avlyses fordi den er i strid med statlige retningslinjer. \n \n\u2013 Vi regner med at rektor er kjent med de aktuelle lover, regler og rundskriv. Vi mener dette er lovstridig og ytterst kritikkverdig i et faglig og moralsk perspektiv. Vi forventer at rektor umiddelbart, og p\u00e5 en tydelig m\u00e5te overfor involverte l\u00e6rerne, setter en stopper for lovstridig oppl\u00e6ring i religionsut\u00f8velse i ordin\u00e6r skoletid, skriver foreldreparet i det f\u00f8rste klagebrevet til skolen.\n\n### Mener \u00f8ving h\u00f8rer naturlig til\n\nRaskt etterp\u00e5 kom det et svar fra rektor ved Garnes barneskole, Knut Rokne. Her avvises all kritikk. Rektor bruker mesteparten av brevet p\u00e5 \u00e5 argumentere for at skolen ikke har gjort noen feil n\u00e5r det gjelder fritak fra selve skolegudstjenesten. \n \nN\u00e5r det gjelder *\u00f8ving* til skolegudstjeneste i skoletida, som klagen dreier seg om, viser rektor til et skriv fra Kunnskapsdepartementet til kommuneadvokaten i Troms\u00f8 fra oktober 2007. Departementet sl\u00e5r her fast at skolegudstjenesten ikke kan v\u00e6re en del av KRL-faget, og presiserer i den sammenheng at \u00abheller ikke \u00f8ving til skolegudstjeneste kan sees p\u00e5 som en del av oppl\u00e6ringen i KRL.\u00bb. \n \nDermed har Kunnskapsdepartementet presisert at ogs\u00e5 *\u00f8ving* til skolegudstjeneste er noe skolene kan drive med hvis det holdes utenfor KRL/RLE-faget, mener rektoren. Han presiserer at \u00f8vingen selvsagt ikke har noe med RLE-faget \u00e5 gj\u00f8re, og er lagt p\u00e5 et annet tidspunkt. \n \nRektor understreker ogs\u00e5 det kun dreier seg om to skoletimer med \u00f8ving til sammen.\n\n### Blankofullmakt til forkynnelse?\n\n\u00d8ystein G. Brun er kritisk og har ingen tro p\u00e5 at \u00f8vingen kun skal foreg\u00e5 i to skoletimer. \n \n\u2013 Dette blir p\u00e5stand mot p\u00e5stand. Vi er kjent med at flere klassetrinn er involvert i dette. Er det mulig \u00e5 gj\u00f8re alt dette p\u00e5 to timer? Datteren v\u00e5r forteller at det er mye synging og \u00f8ving p\u00e5 skolen, s\u00e5 hvor mye det reelt sett er er vanskelig \u00e5 vite n\u00e5r vi ikke har det innsynet vi mener \u00e5 ha krav p\u00e5. Uansett er prinsippet det samme. Vi er ikke informert slik Utdanningsdirektoratet forutsetter. Vi fikk beskjed om dette dagen f\u00f8r. Da spiller det ingen rolle prinsipielt sett om det er to eller ti timer, understreker han. \n \nBrun er bekymret over den blankofullmakten rektor gir seg selv ved \u00e5 henvise til at \u00f8vingen til gudstjeneste skjer under dekke av \u00abkultur og tradisjonsformidling\u00bb. \n \n\u2013 Hvor skal grensene g\u00e5? Dette kan han jo dra ganske langt hvis han vil. Kan dette fungere som et smutthull for rektorer og l\u00e6rere som \u00f8nsker \u00e5 fylle skolehverdagen med kristen forkynnelse? Det er et ganske interessant sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 finne ut av, sier han.\n\n### Klager til fylkesmannen\n\nHan og kona har n\u00e5 bestemt seg for \u00e5 klage saken inn for Fylkesmannen i Hordaland. I et utkast til klage som Fritanke.no har f\u00e5tt se, viser de to til et rundskriv fra Utdanningsdirektoratet 9.11.2009, alts\u00e5 rundt to \u00e5r etter brevet som rektor viser til. I dette rundskrivet sl\u00e5s det fast at man kan arrangere skolegudstjenester som en del av formidlingen av kultur og tradisjon, men det st\u00e5r ingenting om forberedelser og \u00f8ving til skolegudstjenesten. \n \nI det samme skrivet st\u00e5r det ogs\u00e5 at skolegudstjenestene skal arrangeres i samarbeid og forst\u00e5else med hjemmene, at det skal v\u00e6re full fritaksrett og at det skal v\u00e6re enkelt for hjemmene \u00e5 forst\u00e5 hva de skal be seg fritatt for. De kreves ogs\u00e5 at utf\u00f8rlig informasjon skal bli gitt foreldrene i god tid. \n \n\u2013 Det er ikke tilfellet n\u00e5r man dagen i forveien f\u00e5r vite at det skal v\u00e6re \u00f8ving til skolegudstjenesten, slik vi opplevde, konstaterer Brun. \n \nHan presiserer at det ikke st\u00e5r noe om \u00f8ving til skolegudstjeneste i en plan for skolens kultur og tradisjonsformidling som ble sendt ut i starten av skole\u00e5ret 2012/2013. Dermed har det v\u00e6rt uklart for dem som foreldre hva de har bedt seg fritatt fra, noe Utdanningsdirektoratet krever at det skal v\u00e6re klarhet i. \n \nI klagebrevet til Fylkesmannen understreker foreldreparet at skolen ikke har gitt noen informasjon om \u00ab\u00f8ving av religi\u00f8se sanger\u00bb i forkant av p\u00e5skegudstjenesten. Skolen har bare opplyst om selve gudstjenesten.\n\n### Ingen kommentar\n\nFritanke.no har v\u00e6rt i kontakt med rektor p\u00e5 Garnes barneskole Knut Rokne. Han \u00f8nsker ikke \u00e5 uttale seg om saken f\u00f8r Fylkesmannen i Hordaland har behandlet klagen fra foreldreparet.\n\nMusikkinteresserte vil kanskje vite at \u00d8ystein G. Brun er hovedperson bak metalbandet Borknagar. Han understreker overfor Fritanke.no at dette ikke blir brukt mot ham i den lokale debatten om religionens plass i skolen. - Folk her i bygda kjenner meg som en person med gode verdier, sier han.\n\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89faca00-be7a-48c5-965b-30b1d4ce0fe4"}
+{"url": "http://dotty-love.blogspot.com/2012/02/dagen-funn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:22Z", "text": " \\> Dotty-love : \n\ntorsdag, februar 02, 2012 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n1. \n \n Rarerina2. februar 2012 kl. 18:59\n \n Man f\u00e5r bare gratulere. Scoop. N\u00e5 fikk jeg lyst \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 loppis/bruktbutikk igjen, etter en lang ikkes\u00e5lystperiode. Alt har blitt s\u00e5 reeetro og fargerikt og blomstrete. hihi.\n \n2. \n \n Hanne2. februar 2012 kl. 19:19\n \n \u00c5 s\u00e5 mye fint\\!\\! Den hvite vasen var perfekt.\n \n3. \n \n designhund2. februar 2012 kl. 19:59\n \n perfekte funn:) \n gjorde et par i dag jeg ogs\u00e5..litt sm\u00e5tteri da. \n lager vel et innlegg i morgen tror jeg.\n \n4. \n \n Cecilie3. februar 2012 kl. 13:33\n \n \u00c5h, kjempefine ting\\! Digg \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nne kupp. Ha en kjempefin helg\\! :)\n \n5. \n \n Tine i Rosablokken3. februar 2012 kl. 16:20\n \n elsker hvor godt brukt og fine teak fj\u00f8lene er. og elefanten\\! Som jeg elsker dyrenips. Virker som om skien er stedet for brukthandling :) glemte helt at vasen er nam nam.\n \n6. \n \n Dotty-love4. februar 2012 kl. 12:22\n \n Takk for kommentarer; det er s\u00e5 g\u00f8y n\u00e5r man finner s\u00e5 mye fint, og andre ogs\u00e5 liker det\\! Verdien av opplevelse og ting \u00f8ker. Skien er virkelig topp for brukthandling\\! God helg alle sammen\\!\n \n7. \n \n TheaJ5. februar 2012 kl. 15:19\n \n Oj, s\u00e5 mye fint. Heldig :) \n \n Og finfin blogg, her vil jeg komme flere ganger\\!\n \n8. \n \n Janne6. februar 2012 kl. 10:48\n \n \u00c5h, herregud. Faaantastiske skatter\\! Den vasen...OMG\\!\\!\\! Og likte den sorte og....nuddelig\\!\\!\n \n 1. \n \n Dotty-love7. februar 2012 kl. 19:37\n \n \u00c5h, s\u00e5 glaaad man blir av Janne\\! Happy-happy\\!\n \n9. \n \n Janne20. april 2012 kl. 23:36\n \n Gjett om ikke jeg fant en s\u00e5nn vase hos SkrotTor da\\!\\!\\! Og jeg gjorde et enda bedre kupp en deg til og med. Kj\u00f8pte s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mye der og betalte 70kr :D \n \n Elsker SkrotTor\\!\n \nVelkommen til Dotty love\\! Filmfotograf/Fotograf Linn Karen F\u00f8rland og grafisk designer Hilde Mork blogger om den inspirerende verden der ute. De h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 kunne gj\u00f8re dagen din prikkete glad med bilder og id\u00e9er fra en lykkelig leilighet i Oslo og et smilende hus i Skien.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73eb0433-1c03-4d0e-8177-c372c124191d"}
+{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2013/12/fra-svineribbe-til-hivihopgryte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00312-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:44Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 28. desember 2013\n\n### Fra svineribbe til hivihopgryte\n\n**\"matlei\"?** \n\n**Pinnekj\u00f8tt, svinesteik, svineribbe.....er veldig godt - men, jammen kan en bli matlei i julen og bare lengter etter salat\u00a0eller spaghetti.**\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n**Vel, jeg er vokst opp med at vi kaster ikke mat - s\u00e5 om der er rester igjen**\n\n**(haha, om det er? kunne som oftest dekke p\u00e5 til fem gjester til ).... m\u00e5 jeg v\u00e6re litt \"kreativ for \u00e5 gj\u00f8re restene litt mer fristende enn \u00e5 servere svineribbe som svineribbe.**\n\n\u00a0\n\n\n\n**S\u00e5 da - tar jeg bort det meste av fettet og kjopper opp svineribben i sm\u00e5 biter, freser den i pannen med litt sm\u00f8r/olje, kaster oppi det som er av gr\u00f8nnsaker i hus - i dag ble det paprika, l\u00f8k, squash, purre, gulrot, hvitl\u00f8k, cayannepepper, chillipepper, paprikapulver, timian, peppermix, salt og lar det putre til det er nesten m\u00f8rt.\u00a0**\n\n**S\u00e5 tar jeg en boks med creme fresh og blander i og lar det godgj\u00f8re seg til risen er ferdig.**\n\n**Kunne nesten lurt meg selv - for det smaker alt annet enn svineribbe.**\n\n**Velbekomme om du vil pr\u00f8ve**\n\n\u00a0\n**klem**\n\n\u00a0\n\n**Bent'n**\n\n\n Lagt inn av Coach og mindfulness instrukt\u00f8r Bente kl. \n\n15:20 \n\n Etiketter: mat og oppskrifter \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Vibeke / Mammas Hus28. desember 2013 kl. 15:34\n \n Smart\\! :D \n \n Er s\u00e5 lei av julemat n\u00e5 :P\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16bbd5a3-e768-430c-8aa6-7bccfc0e3da4"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/tromso_overtar_norsk_leksikon/75680", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:35Z", "text": "# Troms\u00f8 overtar norsk leksikon?\n\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 29\\. mars 2010 - 09:24\n\n\n\nDet har tidligere v\u00e6rt kjent at Aschehoug og Gyldendal ikke klarer \u00e5 drive Store norske leksikon (SNL), i hvert fall ikke som en forlagseid tjeneste.\n\nDet har senere kommet en klar melding fra kulturminister Anniken Huitfeldt om at det er uaktuelt for staten \u00e5 overta leksikonet.\n\nN\u00e5 kommer Troms\u00f8 p\u00e5 banen, og foresl\u00e5r at Kunnskapsdepartementet og universitetene g\u00e5r inn sammen og s\u00f8rger for videre drift av leksikonet. If\u00f8lge forslaget skal departementet dekke 60 prosent av utgiftene, mens universitetene selv, og mulige annonseinntekter, dekker de resterende 40. Meningen er at pengene skal tas fra de eksisterende universitetsmidlene.\n\n\u2013 Det er kun snakk om 35 millioner kroner over fire \u00e5r for \u00e5 drifte SNL, sier Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Troms\u00f8, til Morgenbladet.\n\n\u2013 Vi tar gjerne hovedansvaret i universitetssamarbeidet. Men en l\u00f8sning med de andre institusjonene i sektoren er det vi f\u00f8rst og fremst h\u00e5per p\u00e5, sier Aarbakke.\n\nRektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo deler Aarbakkes tanker langt p\u00e5 vei.\n\n\u2013 Vi har diskutert det i ledelsen, og vi har kontaktet alle de andre rektorene med sp\u00f8rsm\u00e5l om vi sammen skal gi st\u00f8tte til videre leksikon, samtidig som vi signaliserer at vi g\u00e5r inn med faglig ansvar, sier Ottersen.\n\nForsknings- og h\u00f8yere utdanningsminister Tora Aasland derimot er skeptisk til hvordan universitetene skal finne friske midler til \u00e5 drive et leksikon n\u00e5r sektoren hevder at den allerede er underfinansiert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "471986f0-69e0-48c1-a672-d3e6821d35d2"}
+{"url": "http://kajakkspesialisten.no/kaj_rull.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:25Z", "text": "## Rullekajakk\n\nDu h\u00f8rte riktig\u2026..RULLEKAJAKK\\! Normalt er eskimorulle en teknikk som brukes n\u00e5r ting g\u00e5r galt. Er det noen vits i \u00e5 ha en kajakk for n\u00e5r ting g\u00e5r galt da? Stadig flere padlere syns det er morsomt \u00e5 dyrke Gr\u00f8nlendernes eldgamle rulleteknikker som en egen sport, eller om en vil, en egen kunstart\\! Har du en eller flere kajakker fa f\u00f8r til \u00e5 padle med, og har veldig lyst til \u00e5 bygge, kan det derfor v\u00e6re ett morsomt alternativ med en rullekajakk.\n\nRullekajakken som bygges her har blitt til som resultat av ide utveksling med mange flinke kajakkpadlere, kombinert med praktiske tests av modeller og full st\u00f8rrelse kajakker. Den har v\u00e6rt underveis ett par \u00e5r, og n\u00e5 er resultatet s\u00e5 bra at det er p\u00e5 tide \u00e5 tilby kurs i bygging av slike typer.\n\nRullekajakken er egentlig ikke en gr\u00f8nlandskajakk, men den ligner. Den er bygget med originale gr\u00f8nlandske byggemetoder, men designet er alt annet enn tradisjonelt. \n \nDe viktige designelementer i forhold til gode rulleegenskaper er f\u00f8rst og fremst at den er liten \u2013 kort og smal. Dette justeres naturligvis i forhold til brukeren. Den har mye spring, og en skrogform som bidrar til \u00e5 f\u00e5 den rundt. Sittestilling og polstring er viktig. Vi gj\u00f8r ett stort nummer ut av at b\u00e5de sittekomforten og \"liggekomforten\" blir maksimalt god, og at polstringen gir god passform, hvormed det oppn\u00e5s god kontroll.\n\nRullekajakken kan selvsagt ogs\u00e5 brukes til \u00e5 padle tur med. Min personlige rullekajakk, som jeg har brukt flere sesonger, har jeg blitt riktig glad i \u00e5 padle. Det er ikke en kajakk \u00e5 ta med p\u00e5 tur p\u00e5 storhavet, men til dagsture i noenlunde skjermet farvann fungerer den helt ypperlig.. \n \n\n### Flott sak i D2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "630fb6ce-2750-4d14-b381-0a3134866768"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/En-alvorlig-skadet-etter-bilulykke-i-Narvik-181871b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:20Z", "text": "# En alvorlig skadet etter bilulykke i Narvik\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:43\n\nPublisert: 16.jul.2011 08:52\n\n \nEn person er alvorlig skadet etter at en bil med fire personer i slutten av ten\u00e5rene krasjet inn i en fjellvegg ved Skjomenbrua i Narvik i g\u00e5r kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet fikk melding om hendelsen klokken 23.02 i g\u00e5r kveld. Fire ungdommer i slutten av ten\u00e5rene kj\u00f8rte ut av veien og krasjet i en fjellvegg ved Skjomenbrua i Narvik. En jente ble fraktet til Narvik sykehus med alvorlige skader, to personer ble lettere skadet og en kom uskadet fra ulykken, opplyser Midtre H\u00e5logaland politidistrikt. Politi, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet.\n\n\u2014 \u00c5rsaken til ulykken er ikke klarlagt. Sj\u00e5f\u00f8rens f\u00f8rerkort er midlertidig beslaglagt, sier operasjonsleder i Midtre H\u00e5logaland politidistrikt K\u00e5re Munkvold til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df606e42-c2c3-47c1-a11c-f4e9e1cf7eb2"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Usikkerheten-preger-Oslo-Bors-395110b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:54Z", "text": "# Usikkerheten preger Oslo B\u00f8rs\n\nHovedindeksen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs steg onsdag med 0,44 prosent til 328,12 poeng etter en dag preget av d\u00e5rlige nyheter og fortsatt en fundamental usikkerhet hos investorene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a27a306c-3b62-4294-878c-bb9d6a6d5242"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/beslag-til-stalport-stalgjerde-p2342384", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00659-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:52Z", "text": "Galvanisert, behandlet med sinkfosfat og sinepoksy. Til slutt svart pulverlakkering. Inkluderer l\u00e5s og gangjern til st\u00e5lportene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e5fd4b7-eefa-4787-82f9-30e965622e07"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Avhorer-de-ansatte-under-Norgescruiset-123607b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:57Z", "text": "# Avh\u00f8rer de ansatte under Norgescruiset\n\nDet er blitt en sv\u00e6rt spesielt norgestur for de ansatte p\u00e5 \u00abQueen Mary 2\u00bb. F\u00f8rst var flere hundre av dem vitne til et drap. N\u00e5 blir de i tur og orden avh\u00f8rt av britisk politi.\n\n 15. mai 2006 06:00, oppdatert 06:36 \n\n\u2014 Det hele har v\u00e6rt en sjokkerende erfaring for de ansatte. Vi har aldri opplevd noe liknende i rederiet. N\u00e5 er vi selvf\u00f8lgelig opptatt av \u00e5 samarbeide best mulig med politiet, sier pressetalsmann Eric Flounders i rederiet Cunard.\n\nHan forsikrer at passasjerene har det ypperlig p\u00e5 turen, til tross for at de har b\u00e5de en drapsmann og syv etterforskere om bord.\n\nHans st\u00f8rste sympati g\u00e5r til det 40 \u00e5r gamle offerets familie.\n\n\u2014 Vi har v\u00e6rt i kontakt med dem, og f\u00f8lger dem opp, sier Flounders.\n\nPolitiet holder n\u00e5 den 49 \u00e5r gamle gjerningsmannen i arrest p\u00e5 skipet. Mye tyder p\u00e5 at det g\u00e5r mot varetektsfengsling i England n\u00e5r skipet er tilbake i Southampton grytidlig 17. mai.\n\n\u2014 I Storbritannia som i Norge har de en varetektsordning. Om han blir fengslet n\u00e5r skipet kommer til England, avhenger av hva som har skjedd, og hva han eventuelt blir siktet for, forklarer politiinspekt\u00f8r Svein Erik Krogvold i Hordaland politidistrikt.\n\nHan antar at liket av filippineren fremdeles er p\u00e5 universitetssykehuset i Groningen. 40-\u00e5ringen ble fraktet dit med helikopter fredag i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde ham, men han d\u00f8de etter hvert av skadene.\n\n\u2014 Det er all grunn til \u00e5 tro at britisk politi har bedt sykehuset om en obduksjonsrapport. N\u00e5r denne er klar, blir liket frigitt for familien. Da er det opp til dem \u00e5 avgj\u00f8re om han skal fraktes til Filippinene. Det f\u00e5r de i s\u00e5 fall hjelp til av den n\u00e6rmeste filippinske ambassade, forklarer Krogvold.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b543627b-643a-4b70-93f2-b4df902606c8"}
+{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2010/11/litt-fra-entreen-i-gamlehuset.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:38Z", "text": " \n## fredag 26. november 2010\n\n### Litt fra entreen i gamlehuset\n\n\u00a0Stakkar, s\u00e5 blid og s\u00e5 har jeg bare slengt henne oppe i denne? Jeg har ingen plan for julepyntingen i \u00e5r men kjenner at jeg har lyst til \u00e5 f\u00e5 det til. Er helt fersk p\u00e5 det omr\u00e5det egentlig. Har aldri bodd i et hus som har v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 pynte men n\u00e5 er jo dr\u00f8mmen oppfylt og jeg koser meg med stearinlys-tenning hver dag. Har mye rart liggende i julepynten. Hjemmelaget julepynt fra jeg var liten blant annet.. Sp\u00f8rs om det f\u00e5r lov \u00e5 komme opp:)\n\n \n\n\n \n\u00a0Julesokkene er kommet opp i allefall, tidlig men jeg fant dem i en eske og skj\u00f8nte ikke hvorfor jeg skulle vente med \u00e5 ta de frem.\n\n \n\n\n \n\n\n \nDenne kassen har en deilig bl\u00e5farge som \"snakker\" med ytterd\u00f8rene v\u00e5re. Den fikk jeg overtalt mannen p\u00e5 Gamle Trehus i Oslo til \u00e5 selge. Den stod i en hylle hvor de oppbevarte saker og ting, men denne var s\u00e5 godt som tom.. Mannen mente den var for skr\u00f8pelig til \u00e5 selge. Jeg latet som jeg var enig for at han skulle foresl\u00e5 lavest mulig pris.. Det virket\\! For 100 kr ble den min. Jeg bar den med meg en lang tur i Oslo og hele veien hjem til Bergen. Men det var verdt det.\n\n \nKom Adventstid, kom helg\\!\n\n \nGode klemmer fra\n\nmeg\n\n\\*\\*\\*\n\n \n\n\n \n19:51 \n\n#### 26 kommentarer:\n\n1. \n \n Lille vildand26. november 2010 kl. 19:55\n \n \u2665\u2665\u2665\u2665 \n Tror den lille juleengelen bare har landet litt p\u00e5 muggen for en liten hvil - snart flyr hun nok videre.... \n Sokkene, ja...de er fine\\!\\!\n \n2. \n \n Lobelia-damen26. november 2010 kl. 19:56\n \n Nydelig\\!\\!\\!\\! Helt enig, hvorfor vente med julesokkene - de er jo bare S\u00c5 vakre\\!\\! :-) \n \n Her roper sofaen igjen.......zzzzzzzzzzzzzz \n \n Ha en herlig kveld\\! \n \n STOR klem W :-)\n \n3. \n \n Lappeline \u266526. november 2010 kl. 20:03\n \n Nydelige julesokker...trenger ikke vente med disse. \n Engelen ser ut til at hun er forn\u00f8yd med \u00e5 ligge der en stund. \n \u00d8nsker deg en fin helg \n Klem til deg\n \n4. \n \n Elisabeths Borg26. november 2010 kl. 20:27\n \n Veldig flotte bilder, og enig i ang\u00e5ende den kassen: berre lekker. \n \n God helg:-)\n \n5. \n \n Hulda26. november 2010 kl. 20:32\n \n Lekkert, lekkert\\! Jeg falt for alle de skj\u00f8nne putene med monogram p\u00e5. S\u00e5 skj\u00f8nt med bladene i kassen ogs\u00e5. Herlig\\!\n \n6. \n \n gode grunner26. november 2010 kl. 20:48\n \n Ingen grunn til \u00e5 vente med \u00e5 henge opp julestr\u00f8mpene -de var veldig fine\\!\\!\n \n7. \n \n Lobelia-damen26. november 2010 kl. 20:52\n \n M\u00e5tte bare si at den engelen der minte meg om noe...ha ha ha ha ha....... e du med???...ha ha ha ha....(s\u00f8s er sikkert enig ogs\u00e5 :-)))) ) \n klem W \n \n back to the sofa.zzzzzzzzzzz\n \n8. \n \n Myrullpiken26. november 2010 kl. 21:04\n \n S\u00e5 fantastisk du har det hjemme hos deg:) Legger meg til som f\u00f8lger:)\n \n9. \n \n Alfasinteri\u00f8r26. november 2010 kl. 21:24\n \n S\u00e5 flott kassen var da:). Blir nok ett nydelig julehus hjemme hos deg. Gleder meg til \u00e5 se:). \n Ha en riktig god helg. \n Klem Alfa\n \n10. \n \n Huset i Lunden26. november 2010 kl. 21:28\n \n Jeg forst\u00e5r godt at engelen tok en pause p\u00e5 muggen, for den er jo bare s\u00e5 fin ;o) \n Nydelige var putene og julestr\u00f8mpene ogs\u00e5\\! \n \n I fjor sydde jeg julestr\u00f8mper til jentene med forbokstaven deres brodert i r\u00f8dt - til stor glede b\u00e5de for jentene, og for mor ;o) \n Den kassen hadde en veldig flott farge, kan tenke meg den passer til ytterd\u00f8ren, ja. \n God adventshelg til deg :o) \n \n Mona\n \n11. \n \n Anita26. november 2010 kl. 22:02\n \n Nydelige bilder\\! \n Syns putene dine med de r\u00f8de monogrammene var kjempeflotte :) Og sokkene da- herlige :) \n Og kan godt forst\u00e5 at du bar med deg kassen..hihi\\! \n \n Nyt adventshelga \u2665 \n \n Klem Anita B\n \n12. \n \n F\u00e5gel Bl\u00e526. november 2010 kl. 22:08\n \n \u00c5hhh vilk a fina bilder fr\u00e5n ditt vackra hem\\!\\!\\!\\!\\! \n S\u00e5 mysigt\\!\\!\\!\\! \n Hoppas du f\u00e5r en fin helg\\! \n Kram Kathrine\n \n13. \n \n HANNES DAGBOK26. november 2010 kl. 22:26\n \n Nyyyydelig Helene\\! Jeg elsker putetrekkene med r\u00f8de monogramer...bittelitt r\u00f8dt men mest hvitt, det er helt etter mitt hjerte:) Str\u00f8mpene var ogs\u00e5 utrolig nydelige\\! \n \n S\u00e5 kos at du likte de bl\u00e5 lampene mine...de er utebelysning p\u00e5 takterassen og jeg fant dem p\u00e5 s\u00f8pla..haha. \n \n fredagsklem til deg,snupp:)\n \n14. \n \n Solstr\u00e5l\u00e526. november 2010 kl. 22:30\n \n Jeg sukker av velv\u00e6re\\!\\! \n Du er s\u00e5 flink\\!\\! \n Nyter stilen din\\! \n Ha en str\u00e5lende Adventshelg\\!\\! \n Store klem fra Sol\n \n15. \n \n Elin med Draumesidene26. november 2010 kl. 22:51\n \n Nydeleg, alt saman\\! :) Eg kastar ut jula f\u00f8rste januar, s\u00e5 viss julepynten skal vere framme litt, er det p\u00e5 tide \u00e5 pakke han ut? ;) \n \n God klem\\! \n E :)\n \n16. \n \n Sussi / Sussinghurst26. november 2010 kl. 23:21\n \n smukke julestr\u00f8mper, de er for fine til at fylde med gaver :-) :-)\n \n17. .JPG)\n \n Blomsterpiken26. november 2010 kl. 23:26\n \n Koselige julesokker, men hvem er det som ikke f\u00e5r? Jeg ser bare tre\\! Du har vel ikke blitt s\u00e5 voksen at du og mannen deler? :-) \n \n \u00d8nsker deg en god helg\\!\n \n18. \n \n pensjonat frua27. november 2010 kl. 09:15\n \n s\u00e5 koslig :) Kunne gjerne sittet der \u00e5 lest i blader\\!\n \n19. \n \n ANETTESHUS.COM27. november 2010 kl. 19:29\n \n S\u00e5\u00e5\u00e5 kjempe-koselig, Helene\\!\\! Ha en fortsatt riktig fin adventshelg:)) \n \n KLEM KLEM \n Anette:)\n \n20. \n \n \\-Mia-27. november 2010 kl. 19:59\n \n S\u00e5 fint det er hos deg, elsker veggene, og all pynten\\!\\! Ha en super adventshelg\\! Klem\n \n21. \n \n Mitt hvite hus27. november 2010 kl. 21:55\n \n Nydelig sp\u00f8r du meg..og julesokkene er bar \u00e5 f\u00e5 opp og nyte..de var kjempefine.. \n \n God helg videre.. \n klememr 0))\n \n22. \n \n Lantliv i Norreg\u00e5rd27. november 2010 kl. 22:23\n \n Kikar in f\u00f6r att njuta av dina fina bilder och \u00f6nskar Dig en fin f\u00f6rsta advent\\!\\!\\! \n \n Klemmer Malin\n \n23. \n \n Christina27. november 2010 kl. 23:00\n \n Nydelig ting du viser,som alltid\\! \n Helt herlig hos deg,s\u00f8ta\\! \n Ha en fin kveld & ei herlig 1.s\u00f8ndag i advent. \n Klem Christina\n \n24. \n \n Tove \\`blogg verden27. november 2010 kl. 23:06\n \n H\u00e6rlig den kassen var\\!\\!\\! Heldig som kom over den og fikk kj\u00f8pt den da\\!\\! \n \u00d8nsker deg en flott adventstid\\!\\! \n Klem Tove\n \n25. \n \n Skogslyckan27. november 2010 kl. 23:39\n \n Vackert inl\u00e4gg med bara saker jag \u00e4lskar. Din kanna har jag kommenterat f\u00f6rr, den \u00e4r s\u00e5 fin, monogramkuddar...mmmmm \n Ha en riktigt mysig 1:a advents s\u00f6ndag\\! \n Kram Pia\n \n26. \n \n M a d a m e M o r e l l28. november 2010 kl. 14:25\n \n S\u00e5 fin f\u00e4rgskala allt g\u00e5r i. Sk\u00f6nt f\u00f6r \u00f6gat,,, \n Kram Jessika\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "faaeacf4-85b0-4e4d-b47d-ddbc83c2027b"}
+{"url": "http://docplayer.me/722674-Utenfor-de-boligsosiale-ordningene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:21Z", "text": "# Utenfor de boligsosiale ordningene\n\n\n\n4 Forord Dette notatet er skrevet p\u00e5 oppdrag fra Husbanken. Hovedform\u00e5let med prosjektet var \u00e5 unders\u00f8ke hvem som faller utenfor de boligsosiale ordningene, og hvordan disse greier seg p\u00e5 boligmarkedet. Forfatterne \u00f8nsker \u00e5 takke seniorr\u00e5dgiver Lars-Marius Ulfrstad og seniorr\u00e5dgiver Per \u00c5hren i Husbanken for nyttige innspill underveis i prosjektet. De har ogs\u00e5 gitt verdifulle kommentarer til et utkast til dette sluttnotatet. I prosjektet har vi gjennomf\u00f8rt samtaleintervjuer i fire kommuner. Vi vil derfor benytte anledningen til \u00e5 takke de \u00e5tte personene som stilte opp p\u00e5 intervjuer i disse kommunene. Opplysninger og innspill fra disse personene har v\u00e6rt til stor hjelp i prosjektet. Videre vil vi ogs\u00e5 takke Norske Kvinners Sanitetsforening for \u00e5 ha initiert og bidratt til prosjektet \u00abBarns levek\u00e5r\u00bb. Datamaterialet fra dette prosjektet har v\u00e6rt et nyttig grunnlag for de longitudinelle analysene i notatet. Husbanken og seniorr\u00e5dgiver Steinar \u00d8sterby skal ogs\u00e5 ha en takk for \u00e5 ha bidratt med tall fra bost\u00f8tteregisteret. Ved NOVA \u00f8nsker vi spesielt \u00e5 takke Jon Ivar Elstad for \u00e5 ha lest og kommet med gode kommentarer til et utkast til dette notatet. Oslo, januar 2009 ' Hans Christian Sandlie Viggo Nordvik Utenfor de boligsosiale ordningene 3\n\n\n\n\n\n\n8 Sammendrag Den boligsosiale politikken best\u00e5r av et mylder av ulike virkemiddel. Noen av disse finansieres og forvaltes p\u00e5 statlig niv\u00e5, mens andre forvaltes og finansieres p\u00e5 et kommunalt niv\u00e5. En skranke i utformingen av virkemidlene er hvilke kriterier som skal ligge til grunn for tildelingen av ulike virkemidler, samt samordningen av dem. Det er med andre ord en risiko for at de statlige og kommunale virkemidlene ikke n\u00e5r hele m\u00e5lgruppen av vanskeligstilte, og at noen vanskeligstilte faller utenfor alle ordningene. Hensikten med dette notatet er derfor \u00e5 gi en n\u00e6rmere beskrivelse av boforholdene blant dem som p\u00e5 ulike m\u00e5ter ligger p\u00e5 grensene til \u00e5 f\u00e5 bistand fra \u00e9n av de \u00f8konomiske st\u00f8tteordningene i den boligsosiale politikken. Riksrevisjonen har i en unders\u00f8kelse av tilbudet til de vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, pekt p\u00e5 at en del vanskeligstilte ikke fanges opp av det samlede virkemiddelapparatet. Det har derfor blitt uttrykt bekymring for at dette settet av virkemiddel skaper et sikkerhetsnett med en del \u00abhuller\u00bb, eller at noen hushold faller mellom de boligsosiale virkemidlene. Denne bekymringen bygger p\u00e5 en sammenligning av inntektsgrensene for de \u00f8konomiske st\u00f8tteordningene bost\u00f8tte, boligtilskudd og praksisen i tildeling av startl\u00e5n. I notatets f\u00f8rste del argumenterer imidlertid vi for at det \u00e5 v\u00e6re vanskeligstilt verken kan eller b\u00f8r forst\u00e5s langs en enkelt inntektsdimensjon. Problemene ulike hushold m\u00f8ter p\u00e5 boligmarkedet, er mangefasetterte og sammensatte, og inntekt er kun \u00e9n av flere faktorer som kan for\u00e5rsake vansker i boligsituasjonen for et hushold. Det er derfor ikke opplagt at man identifiserer hull i den boligsosiale politikken bare fordi det er mulig \u00e5 peke p\u00e5 at det er et segment av inntektsfordelingen som ikke dekkes av de bolig\u00f8konomiske virkemidlene. Fremfor \u00e5 diskutere om det er hushold som faller mellom ulike ordninger, mener vi det muligens er mer relevant \u00e5 sp\u00f8rre om disse husholdene heller er eksempler p\u00e5 at dagens ordninger ikke treffer etter hensikten, eller om ordningene har et tilstrekkelig omfang. I notatets tredje kapittel benytter vi Statistisk sentralbyr\u00e5s levek\u00e5rsunders\u00f8kelse 2007 til \u00e5 gi en beskrivelse av boforhold blant dem som kan sies Utenfor de boligsosiale ordningene 7\n\n\n\n9 \u00e5 ligge p\u00e5 grensen til \u00e5 kunne bli tildelt st\u00f8tte fra de bolig\u00f8konomiske st\u00f8tteordningene. Vi definerer to hovedgrupper: Den f\u00f8rste gruppen kalles ofte mellomgruppen, og best\u00e5r av dem som kan oppleve at de har for god inntekt til \u00e5 motta bost\u00f8tte og for d\u00e5rlig inntekt til \u00e5 f\u00e5 startl\u00e5n. Den andre gruppen er lavinntektshushold som har inntekter som ligger klart under inntektsgrensene i bost\u00f8ttesystemet, og lavere inntekter enn mange kommunale leieboere, men som likevel ikke mottar noen form for st\u00f8tte fra de boligsosiale virkemidlene. Selv om begge gruppene er sammensatte, synes lavinntektshusholdene spesielt mangefasettert b\u00e5de med hensyn til boligbehov og faktisk boligsituasjon. Hushold i mellomgruppen ligner i st\u00f8rre grad p\u00e5 gjennomsnittet i befolkningen. M\u00e5lt ut fra boligst\u00f8rrelse, trangboddhet og boutgiftsandeler har lavinntektshusholdene klart de d\u00e5rligste boforholdene blant de husholdene vi har sammenlignet med her. Dette betyr p\u00e5 den ene siden at behovet er st\u00f8rre enn det faktiske tilbudet av hjelp i denne gruppen. P\u00e5 den annen side kan resultatene ogs\u00e5 leses som en indikasjon p\u00e5 at det \u00e5 motta hjelp har en klar positiv effekt p\u00e5 boforholdene, siden boforholdene blant dem som mottar hjelp, er klart bedre enn blant hushold som ikke mottar hjelp. \u00c5 v\u00e6re vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet inneb\u00e6rer som nevnt mer enn det en enkelt inntektsdimensjon kan fange opp. Dette kommer tydelig frem i intervjuene vi har gjennomf\u00f8rt med fire utvalgte kommuner. Resultatene fra disse samtalene blir presentert i kapittel 4. Kommunene forteller blant annet om en omfattende gjeldsproblematikk blant mange startl\u00e5ns\u00f8kere. Videre er s\u00e5kalte sosiomedisinske kriterier ofte viktige i tildeling av kommunale boliger. I intervjuene kom det ogs\u00e5 frem at kommunene har liten oversikt over hvordan det g\u00e5r med boforholdene til dem som f\u00e5r avslag p\u00e5 sine s\u00f8knader om hjelp hos kommunene. Med tanke p\u00e5 at dette er hushold som kan st\u00e5 i fare for \u00e5 miste eller ikke makter \u00e5 skaffe seg egen bolig, kan dette v\u00e6re problematisk. Mange hushold kommer ogs\u00e5 tilbake med ul\u00f8ste problem. Boligvalg har langsiktige konsekvenser, b\u00e5de for boforholdene, for s\u00e5rbarheten med hensyn til svingninger i inntektene og i st\u00f8rrelsen p\u00e5 boutgiftskomponentene som renter og husleier. For \u00e5 f\u00e5 innsikt i boforhold, hva som bestemmer dem, og hvilke effekter ulike virkemiddel har, 8 NOVA Notat 1/2009\n\n\n\n10 argumenterer vi for et dynamisk perspektiv. I kapittel 5 benytter vi data fra NOVA-prosjektet Barns levek\u00e5r for \u00e5 illustrere dette poenget. Her finner vi eksempler p\u00e5 at selv blant hushold som p\u00e5 et punkt i tiden har hatt inntekter under fattigdomsgrensen, greier mange \u00e5 bedre sine boforhold etter hvert. Dette har de imidlertid greid under en aktiv boligsosial politikk. Noen av disse husholdene har f\u00e5tt hjelp fra de bolig\u00f8konomiske st\u00f8tteordningene, mens andre har maktet dette uten direkte st\u00f8tte. Sistnevnte hushold kan likevel indirekte ha dratt nytte av den aktive boligsosiale politikken, men dette kan vi ikke si noe sikkert om ut fra v\u00e5re data. En problemstilling som kan knyttes til treffsikkerheten og omfanget av dagens ordninger, er i hvilken grad det i dag er et tilstrekkelig samspill mellom ordningene. Tidligere studier har pekt p\u00e5 det problematiske ved at det i liten grad eksisterer et slikt samspill. Dette bekreftes ogs\u00e5 til en viss grad i v\u00e5re analyser. P\u00e5 den ene siden sier noen av kommunene vi snakket med, at de ikke tar bost\u00f8tte med i beregninger av evne til \u00e5 betjene et startl\u00e5n. P\u00e5 den annen side finner vi indikasjoner p\u00e5 det vi kan kalle et dynamisk samspill mellom startl\u00e5n og bost\u00f8tte. Riksrevisjonen har for eksempel pekt p\u00e5 at andelen som f\u00e5r bost\u00f8tte det \u00e5ret de f\u00e5r et startl\u00e5n, er relativt lav. I kapittel 6 viser imidlertid v\u00e5re analyser at andelen som f\u00e5r bost\u00f8tte ved siden av startl\u00e5n, \u00f8ker med 50 til 100 prosent etter noen \u00e5r. Vi finner ogs\u00e5 et betydelig innslag av hushold som g\u00e5r inn og ut av bost\u00f8tteordningen gjennom de seks \u00e5rene vi avgrenset v\u00e5re analyser til. Dette kan v\u00e6re en indikasjon p\u00e5 at bost\u00f8tten utgj\u00f8r et sikkerhetsnett som b\u00e5de sikrer stabile boforhold og eierskap for hushold med s\u00e5rbar privat\u00f8konomi som har etablert seg som eiere ved hjelp av startl\u00e5n. Avslutningsvis argumenterer vi for at det finnes rom for forbedringer i dagens boligsosiale st\u00f8tteordninger, b\u00e5de med hensyn til regelverk og praktiseringen av dette. Noen slike endringer er allerede p\u00e5 vei, som for eksempel en utvidelse av bost\u00f8tteordningen. Om slike regelendringer vil \u00f8ke samspilleffektene mellom ulike virkemiddel, er likevel usikkert. Skal dette oppn\u00e5s, holder det ikke med endringer av retningslinjene for de ulike st\u00f8tteordningene, da m\u00e5 ogs\u00e5 kommunenes praktisering endres. Manglende samspill mellom ulike virkemidler trenger imidlertid ikke v\u00e6re en svakhet med den boligsosiale politikken. For hushold som har et Utenfor de boligsosiale ordningene 9\n\n\n\n11 enkelt problem som ikke forventes \u00e5 endre seg over tid, kan ofte det mest hensiktsmessige v\u00e6re at bare ett virkemiddel brukes. Samspill er ikke noe m\u00e5l i seg selv, selv om det i enkelte tilfeller en effektiv strategi. Den prim\u00e6re grunnen til at vi har flere ulike virkemidler, er tross alt at de skal avhjelpe ulike problem i ulike situasjoner. 10 NOVA Notat 1/2009\n\n\n\n12 1 Innledning M\u00e5lsetningen med dette arbeidet er \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om boforholdene til dem som p\u00e5 ulike m\u00e5ter ligger p\u00e5 grensen til \u00e5 f\u00e5 bistand fra en av ordningene i den boligsosiale politikken. Denne kunnskapen er viktig p\u00e5 (minst) to m\u00e5ter. For det f\u00f8rste er kunnskap om hvordan de som nesten f\u00e5r st\u00f8tte viktig informasjon n\u00e5r en vurderer om den samlede ressursbruken i den boligsosiale politikken er p\u00e5 et samfunnsmessig fornuftig niv\u00e5. For det andre kan en ved \u00e5 sammenligne situasjoner for dem som f\u00e5r ulike former for st\u00f8tte med dem som nesten n\u00e5r opp til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte, avsl\u00f8re behov for endringer i utformingen av virkemiddelapparatet. En slik gjennomgang gir muligheten til \u00e5 bedre prioriteringen mellom b\u00e5de grupper og mellom ordninger. Det overordnede m\u00e5let i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo godt og trygt (St.meld. nr. 23, ). Gode boliger i et godt bomilj\u00f8 omfatter b\u00e5de fysiske, juridiske, \u00f8konomiske og sosiale aspekter ved boligen og bomilj\u00f8et. En viktig strategi for \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5let er at det skal legges til rette for velfungerende markeder b\u00e5de for omsetning og leie av bolig. \u00d8nsket er at flest mulig skal v\u00e6re mest mulig selvhjulpne i boligmarkedet og fors\u00f8rget av egen inntekt. I utgangspunktet er det alts\u00e5 et klart definert m\u00e5l at flest mulig skal falle utenfor gruppen som mottar bistand fra de boligsosiale ordningene. Selv om husholdene selv har hovedansvaret for \u00e5 skaffe seg en god og trygg bolig, er det likevel erkjent at ressurser er ulikt fordelt og at ikke alle makter \u00e5 etablere seg p\u00e5 boligmarkedet ved egen hjelp. Et annet hovedm\u00e5l i boligpolitikken er derfor \u00e5 skaffe bolig til vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet og hjelp til \u00e5 bli boende i denne. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let eksisterer det ulike politiske virkemiddel som skal bidra til \u00e5 skaffe tilgang til en trygg og god bolig og st\u00f8tte hushold for \u00e5 sikre at de makter \u00e5 opprettholde en akseptabel bosituasjon. Virkemidlene strekker seg fra direkte fremskaffelse av bolig (f.eks. kommunal bolig eller incentiver til private tilbydere) til personlige subsidier (f.eks. bost\u00f8tte, boligtilskudd og startl\u00e5n). Det er dette mangfoldet av virkemidler som utgj\u00f8r den boligsosiale politikken (Nordvik og Whitehead 2008). Utenfor de boligsosiale ordningene 11\n\n\n\n13 Det er et uttrykt \u00f8nske at kommunene ser ulike virkemidler i sammenheng. I Rundskriv U-10/2002 \u00abBoligsosialt arbeid bistand til \u00e5 mestre et boforhold\u00bb oppfordres kommunene til \u00e5 se boligvirkemidlene i en helhetlig sammenheng ved s\u00f8knadsbehandling. \u00d8nsket er \u00e5 unng\u00e5 situasjoner der en husstand f\u00e5r avslag p\u00e5 l\u00e5n grunnet manglende betjeningsevne, samtidig som husstanden blir st\u00e5ende med en ul\u00f8st eller uholdbar bosituasjon. Konklusjonen i evalueringer av ulike \u00f8konomiske virkemidler er gjennomg\u00e5ende at ordningene fungerer etter intensjonen ved at mottakerne hjelpes til \u00e5 opprettholde/bedre sin bosituasjon, men at det er for f\u00e5 som benytter dem (jf. Hellevik og Nordvik 2004). En skranke i utformingen av alle virkemidlene i den boligsosiale politikken er hvilke kriterier som skal ligge til grunn for tildeling av virkemidlene, og samordningen av disse. Det er med andre ord en risiko for at de statlige og kommunale boligsosiale virkemidlene ikke n\u00e5r hele m\u00e5lgruppen av vanskeligstilte, og at noen vanskeligstilte faller utenfor alle ordningene (Riksrevisjonen, dokument 3:8, ). Regelverket p\u00e5 omr\u00e5det er komplisert og omfattende, og det stiller krav til stor grad av samordning mellom flere sektorer og flere forvaltningsniv\u00e5er. Tidligere studier tyder p\u00e5 at kommunene ofte mangler en slik samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet (se f.eks. Myrvold m.fl. 2002). I tr\u00e5d med funn i tidligere studier (ECON 2005; \u00d8sterby 2007), finner ogs\u00e5 Barlindhaug og Astrup (2008) liten grad av samspill mellom de bolig\u00f8konomiske st\u00f8tteordningene bost\u00f8tte, boligtilskudd og startl\u00e5n. Noen vanskeligstilte husholdninger har for lav inntekt til \u00e5 f\u00e5 startl\u00e5n og for h\u00f8y inntekt til \u00e5 f\u00e5 boligtilskudd. Mange faller ogs\u00e5 utenfor tilbudet om kommunal bolig. Riksrevisjonen (dokument nr. 3:8, ) har derfor uttrykt en bekymring for at en del vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet ikke omfattes av eller f\u00e5r tilgang til de boligsosiale virkemidlene, og disse f\u00e5r dermed ikke den hjelpen de har behov for. En generell konklusjon i ulike unders\u00f8kelser er at kunnskapen om de vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet er lite tilfredsstillende (Skog Hansen m.fl. 2007; Ytrehus 2008; Riksrevisjonen, dokument 3:8, ). Problemene vanskeligstilte m\u00f8ter p\u00e5 boligmarkedet kan v\u00e6re sv\u00e6rt forskjellig. P\u00e5 bakgrunn av foreliggende statistikk og dokumentasjon, er det ogs\u00e5 vanskelig 12 NOVA Notat 1/2009\n\n\n\n14 \u00e5 f\u00e5 et klart bilde av hvem de vanskeligstilte er, hvilket behov de har og hvor mange de er. Det er derfor vanskelig \u00e5 vite hvordan de politiske virkemidlene fungerer overfor slike problemer. Arbeidet som presenteres i dette notatet er prim\u00e6rt empirisk rettet. I kapittel 2 dr\u00f8ftes innretning p\u00e5 den boligsosiale politikken, hvilke m\u00e5lsetninger den har og hvilke utfall den ventes \u00e5 generere. Det at den boligsosiale politikkens ulike virkemidler faktisk b\u00f8r bidra til oppfyllelse av ulike m\u00e5lsetninger, har konsekvenser b\u00e5de for hvordan den b\u00f8r vurderes og hvordan empiriske utfall b\u00f8r fortolkes. Vi g\u00e5r igjennom enkeltvirkemiddel i isolasjon og ser ogs\u00e5 p\u00e5 det samlede settet av virkemidler. Gjennom en slik dr\u00f8fting \u00f8nsker vi \u00e5 gi et bakteppe og en hjelp til \u00e5 fortolke resultatene fra de empiriske unders\u00f8kelsene v\u00e5re. Vi fors\u00f8ker her ogs\u00e5 \u00e5 sette et kritisk lys p\u00e5 hva det egentlig betyr \u00e5 falle utenfor eller mellom de boligsosiale ordningene. Det \u00e5 ligge p\u00e5 grensen til \u00e5 kunne f\u00e5 st\u00f8tte fra de boligsosiale ordningene (her f\u00f8rst og fremst: bost\u00f8tte, startl\u00e5n, kommunal bolig og boligtilskudd) kan bety ulike ting. Noen vil kunne oppleve at de har en for gunstig inntekt til \u00e5 falle inn under ordningene for de vanskeligst stilte, samtidig som de ikke har tilstrekkelig ressurser til \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til eieretablering ved hjelp av startl\u00e5n dette kaller en ofte for mellomgruppen. Andre igjen har inntekter som ligger klart under inntektsgrensene i bost\u00f8tten og lavere inntekter enn mange kommunale leietakere, men har noen form for st\u00f8tte fra de boligsosiale virkemidlene. Vi beskriver kortfattet boforholdene for begge disse to gruppene i kapittel 3. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor noen av dem med de laveste inntektene faller utenfor tar vi i liten grad opp. Beskrivelsene i kapittel 3 utnytter data fra levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen fra 2007 (LKU07). I en utvalgsunders\u00f8kelse som LKU07 er det mange dimensjoner ved vansker p\u00e5 boligmarkedet som vi ikke fanger opp. Det er ogs\u00e5 sannsynlig at en del hushold som har vansker med \u00e5 skaffe og opprettholde tilfredsstillende boforhold ogs\u00e5 i stor grad er frav\u00e6rende eller underrepresenterte i LKU07. Dette gjelder eksempelvis innvandrere med svake norskkunnskaper, folk med psykiatriske lidelser og rusmisbrukere. For \u00e5 fange inn ogs\u00e5 dem og \u00e5 f\u00e5 fram kommunenes vurderinger og kunnskaper om dem som f\u00e5r avslag n\u00e5r de s\u00f8ker hjelp, gjennomf\u00f8rte vi kvalitative intervjuer i fire kommuner. Disse rapporteres i kapittel 4. Utenfor de boligsosiale ordningene 13\n\n\n\n15 Valg av bolig har langsiktige konsekvenser: b\u00e5de for boforholdene og for s\u00e5rbarheten i forhold til svingninger i inntektene og i st\u00f8rrelsen p\u00e5 boutgiftskomponenter som renter og husleier. Kort sagt, for \u00e5 f\u00e5 innsikt i b\u00e5de boforhold, hva som bestemmer dem og hvilke effekter ulike virkemidler har, b\u00f8r man legge an et dynamisk perspektiv. Dette er temaene for kapitlene 5 og 6 som beskriver boligkarrierene til hushold som p\u00e5 et punkt i tiden har hatt inntekter under fattigdomsgrensen og startl\u00e5nemottakeres bruk av bost\u00f8tte over en lengre tidsperiode. I det siste kapittelet (kapittel 7) trekker vi ut de viktigste funnene i prosjektet og gir noen vurderinger av hvorvidt vi ser behov for endringer i regelverk eller praktiseringen av noen av de behandlede virkemidlene. 14 NOVA Notat 1/2009\n\n\n\n16 2 Vanskeligstilte og de boligsosiale ordningene I den boligsosiale politikken finnes det i Norge et mylder av ulike virkemidler. Noen av dem finansieres og forvaltes p\u00e5 statlig niv\u00e5 og noen p\u00e5 et kommunalt niv\u00e5. Noen av dem er ogs\u00e5 skapt, finansiert og forvaltet i et samspill mellom kommunalt og statlig niv\u00e5. Felles for dem alle er at de er ment \u00e5 sikre (eller opprettholde) samfunnsmessig tilfredsstillende boforhold ogs\u00e5 for husholdninger som vansker med dette p\u00e5 egen h\u00e5nd. Riksrevisjonen (2008:77) uttrykker at Unders\u00f8kelsen viser at det er en del vanskeligstilte som ikke fanges opp av det samlede virkemiddelapparatet. Det har den siste tiden ogs\u00e5 blitt uttrykt bekymring for at dette settet av virkemiddel skaper et sikkerhetsnett med en del huller, eller noen hushold faller mellom de boligsosiale virkemidlene. Barlindhaug og Astrup (2008:12) sier at: Vi finner i liten grad samvirke mellom ordningene, og disse konklusjonene holder selv for betydelig overestimering av boligprisene. Videre kommenterer Riksrevisjonen at de som faller utenfor i mange tilfeller kjennetegnes av at de ikke er vanskeligstilte nok til \u00e5 kunne f\u00e5 kommunal bolig eller boligtilskudd og at de har for lave inntekter til \u00e5 betjene et startl\u00e5n. Mange av dem f\u00e5r heller ikke bost\u00f8tte. Konklusjonene som trekkes ut av dette er: Det er uheldig at kommunal bolig, som er et sentralt virkemiddel for store grupper av vanskeligstilte, i s\u00e5 liten grad kobles opp mot de \u00f8vrige virkemidlene, s.78. Det kan alts\u00e5 se ut som om ordningenes innretning gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 sette sammen hensiktsmessige virkemiddelpakker. I dette kapittelet vil vi dr\u00f8fte kritisk hva det betyr \u00e5 falle utenfor (eller mellom) de boligsosiale virkemidlene. En viktig del av dette er \u00e5 g\u00e5 igjennom noen viktige (typer av) virkemidler som synes \u00e5 v\u00e6re ikke-overlappende, og \u00e5 vurdere sammenhengen mellom m\u00e5lsetningen for de enkelte virkemidlene. Dette vurderes s\u00e5 opp mot det vi kan kalle for den overordnede m\u00e5lsetningen i den boligsosiale politikken. Utenfor de boligsosiale ordningene 15\n\n uttrykker at Unders\u00f8kelsen viser at det er en del vanskeligstilte som ikke fanges opp av det samlede virkemiddelapparatet.\")\n\n17 Konklusjonen om at det er noen hushold som faller mellom ordningene bygger p\u00e5 en sammenligning av inntektsgrensene for de \u00f8konomiske st\u00f8tteordningene bost\u00f8tte og boligtilskudd og av praksisen i tildeling av startl\u00e5n. Ganske mange hushold har inntekter som overstiger grensene for \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de bost\u00f8tte og boligtilskudd. Samtidig vegrer kommunene seg mot \u00e5 gi dem startl\u00e5n fordi betjeningsevnen vurderes som \u00e5 v\u00e6re for lav. Det er alts\u00e5 et mellomsjikt i inntektsfordelingen av hushold som ikke f\u00e5r st\u00f8tte gjennom noen av de tre ordningene som betraktes her. Barlindhaug og Astrup (2008) dokumenterer at den \u00f8vre grense for hvem som faller i dette mellomsjiktet er klart h\u00f8yere i omr\u00e5der med h\u00f8ye boligpriser enn der hvor prisene er noe lavere. Videre er det slik at den kommunale leiesektoren p\u00e5 langt n\u00e6r fanger opp alle dem som ligger i dette mellomsjiktet. Det kan reises tre vektige innvendinger mot denne m\u00e5ten \u00e5 vurdere treffsikkerheten i den boligsosiale politikken som en totalitet 1 : i) Den boligsosiale politikken har ambisjoner om \u00e5 avhjelpe problemer som oppst\u00e5r langs sv\u00e6rt mange andre dimensjoner enn de som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av lave inntekter. De l\u00f8sningene som den boligsosiale politikken s\u00f8ker \u00e5 bidra til varierer ogs\u00e5 fra trygt nattely til varig etablering i en eid bolig av god standard. Ut fra dette blir det opplagt galt \u00e5 vurdere politikkens innretning utelukkende ut fra hvordan den treffer langs en enkelt dimensjon som inntekt. ii) De delene av den boligsosiale politikken som tas opp her (kommunal bolig, bost\u00f8tte, boligtilskudd og startl\u00e5n) har en direkte p\u00e5virkning p\u00e5 muligheter og valg for dem som f\u00e5r st\u00f8tte og p\u00e5virker samtidig resten av boligmarkedet. P\u00e5virkningen g\u00e5r direkte gjennom ledigstilling og beslagleggelse av boliger, og den g\u00e5r indirekte gjennom priser og leier. F\u00f8r en trekker konklusjoner om hvilke grupper som eventuelt faller mellom ordninger b\u00f8r en dr\u00f8fte hvordan situasjonen (eller med \u00f8konomiske termer, likevekten) p\u00e5 boligmarkedet p\u00e5virkes av virkemiddelbruken. I Nordvik og Whitehead (2008) har vi gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utvikle et rammeverk for slike dr\u00f8ftinger. 1 Det m\u00e5 her nevnes at Barlindhaug og Astrup (2008) ikke eksplisitt tar opp kriteriene for tildeling av kommunale boliger i sine analyser. 16 NOVA Notat 1/2009\n\n\n\n18 iii) At noen faller mellom ordningene relateres ofte til manglende samspill mellom ordninger. I sin gjennomgang av (mangel p\u00e5) samspill peker Riksrevisjonen (2008) p\u00e5 at blant dem som fikk startl\u00e5n i fikk rundt 15 prosent boligtilskudd. Om lag 10 prosent fikk bost\u00f8tte det samme \u00e5ret som de fikk startl\u00e5net. Andelen av dem som mottok startl\u00e5n og som fikk b\u00e5de boligtilskudd og bost\u00f8tte var noe under fem prosent. Barlindhaug og Astrup (2008) utvikler en simuleringsmodell som inkorporerer regelverket for bost\u00f8tte og en sjablong for tildeling av startl\u00e5n, og ser p\u00e5 konsekvensene av ulike utm\u00e5linger av boligtilskudd. Modellen tar ogs\u00e5, et stykke p\u00e5 vei, hensyn til lokale variasjoner i boligprisene. I simuleringene sine finner de bare et ganske begrenset samspill. I begge de arbeidene som omtales her tolkes samspill som muligheter for \u00e5 komme inn under minst en ordning i tillegg til startl\u00e5neordningen, i det samme \u00e5ret som startl\u00e5net tildeles. Samspill kan imidlertid forst\u00e5s p\u00e5 en noe videre m\u00e5te enn dette. Det vi har i tankene er at for hushold som tilfredsstiller husstandskriteriene 2 i bost\u00f8tteordningen, vil bost\u00f8tten kunne betraktes som en forsikring mot inntektsbortfall og/eller \u00f8kninger i noen av komponentene i boutgiftene. Denne forsikringseffekten kan man ta hensyn til ved \u00e5 stille noe mindre krav om \u00f8konomisk margin for hushold som tilfredsstiller bost\u00f8ttens husstandskriterier n\u00e5r deres s\u00f8knader om startl\u00e5n behandles. M\u00e5lene og virkemidlene Det gir klart mening \u00e5 se p\u00e5 settet av virkemiddel i den boligsosiale politikken som en m\u00e5te \u00e5 oppn\u00e5 generelle sosial- og velferdspolitiske m\u00e5lsetninger. Dette g\u00e5r vi ikke inn p\u00e5 her, i stedet betrakter vi boligpolitikken og dens m\u00e5lsetninger for seg og ser den boligsosiale politikken som en del av boligpolitikken. Tankemodellen kan sies \u00e5 v\u00e6re at noen m\u00e5lsetninger er delegert til boligpolitikken og boligpolitikkens akt\u00f8rer Den overordnede m\u00e5lsetningen (eller visjonen) med boligpolitikken er at den skal bidra til at folk bor trygt og godt i gode boliger i gode bomilj\u00f8. 2 Det er grunn til \u00e5 tro at husstandskriteriene i en revidert bost\u00f8tteordning vil bli atskillig mindre begrensende i en revidert bost\u00f8tteordning, vi g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette her. Utenfor de boligsosiale ordningene 17\n\n utvikler en simuleringsmodell som inkorporerer regelverket for bost\u00f8tte og en sjablong for tildeling av startl\u00e5n, og ser p\u00e5 konsekvensene av ulike utm\u00e5linger av\")\n\n19 De boligsosiale virkemidlene skal f\u00f8rst og fremst bidra til at ogs\u00e5 de som har problemer med \u00e5 oppn\u00e5 slike gode trygge boliger ved hjelp av egne ressurser, skal f\u00e5 tilgang p\u00e5 samfunnsmessig akseptable boforhold. 3 De problemene p\u00e5 boligmarkedet som de boligsosiale virkemidlene skal bidra til \u00e5 avhjelpe er ulike og mangefaseterte. Problemenes art og hva som er de mest hensiktsmessige tiltakene vil ogs\u00e5 variere med situasjonen p\u00e5 de enkelte lokale boligmarkedene. Vi ser dette som en viktig forklaring p\u00e5 at den boligsosiale politikken er satt sammen av mange og ulike virkemidler. Dette dr\u00f8ftes av Nordvik og Whitehead (2008) og Quigley (1999). Nordvik og Whitehead viser videre at i et boligmarked med perfekt informasjon og ingen kredittskranker hvor boligsosiale problemer bare handler om \u00f8konomiske muligheter, kan en oppn\u00e5 det samme med et enkelt virkemiddel som med et stort sett av virkemidler. En kan oppn\u00e5 de samme m\u00e5lene p\u00e5 en atskillig enklere og mer gjennomsiktig m\u00e5te. I lys av heterogeniteten i problemer og i mulighetene p\u00e5 de lokale boligmarkedene, skal vi derfor g\u00e5 gjennom m\u00e5lsetningene for utvalgte ordninger og v\u00e5re fortolkninger av m\u00e5lsetningene. Vi ser bort fra de virkemidlene som er rettet inn mot de aller svakest stilte p\u00e5 boligmarkedet, dvs. bostedsl\u00f8se og folk som har behov for sosiale og sosialmedisinske tjenester for \u00e5 h\u00e5ndtere sitt boforhold. Som utgangspunkt for dr\u00f8ftingene av bost\u00f8tte, boligtilskudd og startl\u00e5n, tar vi utgangspunkt i noen formuleringer fra retningslinjene vi finner p\u00e5 Husbankens nettside. B\u00e5de boligtilskudd og startl\u00e5n er boligpolitiske virkemidler som finansieres av staten gjennom Husbanken, men de tildeles av kommunene. Kommunene m\u00e5 i sin forvaltning av virkemidlene oppfylle Husbankens intensjoner, men de gis frihet til \u00e5 gj\u00f8re lokale tilpasninger av b\u00e5de praksis og regelverk. For bruken av kommunale boliger finnes det i mindre grad f\u00f8ringer fra statlig niv\u00e5 p\u00e5 hvordan disse brukes inn i den boligsosiale politikken. 3 Det er ikke helt enkelt \u00e5 finne eksplisitte uttalelser om hva samfunnsmessig akseptable boforhold helt konkret betyr. Hansen (2007) viser at det heller ikke er s\u00e5 enkelt \u00e5 identifisere en slik norm ut fra utformingen av boligpolitikkens virkemidler. 18 NOVA Notat 1/2009\n\n og Quigley (1999).\")\n\n20 Startl\u00e5n: Antall tildelte startl\u00e5n var i 2007 totalt i hele landet; gikk til kj\u00f8p av brukt bolig, 289 til oppf\u00f8ring, 763 til refinansiering og 589 til utbedring. Form\u00e5let med ordningen kan belyses av f\u00f8lgende sitat fra Husbankens hjemmeside: Startl\u00e5n fra kommunene kan v\u00e6re l\u00f8sningen for de som har problemer med \u00e5 etablere seg p\u00e5 boligmarkedet. Startl\u00e5n kan da bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 etablere seg og bli boende i n\u00f8kterne og gode boliger. Personer som ikke f\u00e5r l\u00e5n fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige fors\u00f8rgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag kan da s\u00f8ke om startl\u00e5n. Det understrekes ogs\u00e5 at tilbakebetalingsevne skal vurderes. En begrunnelse er selvf\u00f8lgelig \u00e5 unng\u00e5 tap p\u00e5 Husbankens og kommunens h\u00e5nd. Boligpolitisk er det nok en enda viktigere begrunnelse at en vil unng\u00e5 at hushold i m\u00e5lgruppen kj\u00f8per en bolig som de ikke greier \u00e5 beholde, og \u00e5 unng\u00e5 at tildeling av startl\u00e5n dermed f\u00f8rer til st\u00f8rre vansker p\u00e5 boligmarkedet p\u00e5 noe lengre sikt. Tilbakebetalingsevne samvarierer naturligvis med husholdene inntekter. I figur 2.1 (neste side) viser vi hvordan de som har f\u00e5tt innvilget startl\u00e5n fordeler seg etter inntekt i hvert av \u00e5rene i perioden Den nedre linjen i figuren viser andelen av dem som fikk startl\u00e5n som hadde inntekt p\u00e5 mindre enn , neste linjen viser andelen som har en inntekt p\u00e5 mindre enn kroner. Avstanden mellom de to nederste linjene gir alts\u00e5 andelen med mellom og kroner i inntekt. Utenfor de boligsosiale ordningene 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a650f25-b758-4977-a7c6-188c075cff8b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stoperihallen-lever-videre-pa-Damsgard-275575b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:16Z", "text": " - \n \n \n \\- FANTASTISK: Inne i st\u00f8perihallen er det fortsatt mye \u00e5 gj\u00f8re. - Murerne har gjort en fantastisk jobb. Det er s\u00e5 vidt man ser overgangen fra gammelt til nytt i veggene. Utvendig fremst\u00e5r bygget n\u00e5 som ferdig, sier Jan Helge Olsen. **FOTO: Gidske Stark**\n\n# St\u00f8perihallen lever videre p\u00e5 Damsg\u00e5rd\n\nTaksperrene og vinduene m\u00e5tte spesiallages etter gamle byggetradisjoner. Bygget boligutviklerne trodde kunne jevnes med jorden, ble verneverdig og en kostbar aff\u00e6re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec47e69c-66db-496e-85fb-eff54356caed"}
+{"url": "http://www.elektroimportoren.no/verktoeysett-38-deler/91331/Product.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:15Z", "text": "Praktisk verkt\u00f8ysett med bits, piper, og skrutrekkerskralle. 38 deler. Inneholder: 1 stk. skralletrekker, 1 stk. forlenger. Flat 3 mm, 4 mm, 5 mm, 6 mm, 7 mm. Stjerne PH0, PH1, PH2, PH3, PZ0, PZ1, PZ2, PZ3. Torx T10, T15, T20, T25, T27, T30. Umbraco H3, H4, H5, H6. Firkant S0, S1, S2, S3. Pipe 1/4\"x9: 5mm, 6mm, 7mm, 8mm, 9mm, 10mm, 11mm, 12mm, 13mm.\n\nVi er etter Forskrift om elektrisk utstyr \u00a7 13 pliktig til \u00e5 informere v\u00e5re forbrukere at salg og markedsf\u00f8ring av **elektrisk materiell beregnet p\u00e5 \u00e5 kunne inng\u00e5 i et fast elektrisk anlegg kan kun installeres av en registrert installasjonsvirksomhet**. Unntatt fra dette er elektrisk materiell som utelukkende er beregnet for bruk i faste teleinstallasjoner. *\u00d8nsker du mer informasjon, se \"Hva kan du gj\u00f8re selv?\", hvor du ogs\u00e5 finner ekstern lenke til dsb (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for \"Hva kan privatpersoner gj\u00f8re selv p\u00e5 det elektriske anlegget?\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47534e4e-fffc-4fc3-b887-1a5bb411bb55"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Victor_Cabedo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:43Z", "text": "# Victor Cabedo\n\nDette navnet f\u00f8lger spansk navneskikk og alfabetiseres derfor etter det f\u00f8rste av de to etternavnene.\n\nVictor Cabedo\n\n\n\nSist oppdatert: 19. september 2012\n\n**Victor Cabedo Carda** (f\u00f8dt 16. juni 1989 Onda, d\u00f8d 19 september 2012 i Almedijar) var en spansk profesjonell landeveissyklist. Han syklet for Obrea og Euskaltel-Euskadi. I 2012 kj\u00f8rte han sin f\u00f8rste GrandTour i Giro d'Italia, der endte han p\u00e5 129.-plass sammenlagt.\n\nUnder en trening 19. september 2012 ble Cabedo p\u00e5kj\u00f8rt av en bil n\u00e6r byen Almedijar. Etter p\u00e5kj\u00f8rselen falt han utenfor et stup, noe som resulterte i at han omkom. En ung og lovende sykkelkarriere tok br\u00e5tt slutt.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1f282b4-542e-4412-b395-be7df3ba64fc"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/edward-p%C3%A5-ville-veier-craig-lancaster-9788202513023", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:05Z", "text": "| Originaltittel: | Edward Adrift |\n| Oversatt av: | Vikaune, Linda Marie |\n| Serie: | Drama |\n| ISBN/EAN: | 9788202513023 |\n##### Omtale Edward p\u00e5 ville veier\n\n Edward Stanton har Aspergers, og er helt avhengig av faste rutiner for \u00e5 kunne fungere. Men n\u00e5 har han mistet jobben, psykologen hans har pensjonert seg, og de f\u00e5 vennene han hadde, har flyttet. Da en tidligere nabo ringer for \u00e5 fortelle at s\u00f8nnen Kyle har alvorlige problemer, beveger Edward seg virkelig ut p\u00e5 glattisen. Han drar for \u00e5 bes\u00f8ke dem. \n \n\"Edward Stanton er en av samtidslitteraturens mest unike og interessante karakterer. Det er aldri kjedelig i hans selskap. En velskrevet og hjertevarm bok.\" Billings Gazette \n \n*En amerikansk Elling\\!*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c62ee29-226f-4990-bb58-a6a61a4536d8"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/industri-fra-festebraketter-til-mobiloperator/261140", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00178-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:08Z", "text": "FULL OVERSIKT: Telegr\u00fcnder Stein Matre har full oversikt b\u00e5de over havna i Larvik og over MTU-konsernets mange aktiviteter fra sitt kontor i MTU N\u00e6ringspark. (Bilde: Finn Halvorsen)\n\nFULL OVERSIKT: Telegr\u00fcnder Stein Matre har full oversikt b\u00e5de over havna i Larvik og over MTU-konsernets mange aktiviteter fra sitt kontor i MTU N\u00e6ringspark. (Bilde: Finn Halvorsen)\n\nTelegr\u00fcnder Stein Matre, MTU (Bilde: Finn Halvorsen)\n\nMILLIONBRAKETTEN: - Festebraketten Dash Mount er produsert i mer enn 10 millioner eksemplarer til over tusen ulike biltyper siden starten i 1989, sier markedssjef Per Arne Strandbakken i MTU Telecom. (Bilde: Finn Halvorsen)\n\nALT I MOBILTILBEH\u00d8R: - Vi har det aller meste av ekstrautstyr til mobiltelefonen, b\u00e5de ting som vi har utviklet selv og f\u00e5r produsert i \u00d8sten, og som ren distribusjon for andre, som for eksempel Jabra-produkter, sier daglig leder Roger Bakke i MTU Telecom. (Bilde: Finn Halvorsen)\n\nMOBILFORLENGER: Mange bedrifter har kuttet fasttelefonen. For de som fortsatt savner bordtelefonen har MTU Telecom utviklet en modell som enkelt knytter opp mobiltelefonen via Bluetooth. (Bilde: Morten Rakke)\n\n# Fra festebraketter til mobiloperat\u00f8r\n\n - Finn HalvorsenFinn HalvorsenFinn Halvorsen\n - datatele\n - 22\\. mai 2007 - 07:02\n\nMTU st\u00e5r ganske enkelt for Mobil Telefon Utstyr. Salg av alt tenkelig mobiltilbeh\u00f8r var utgangspunktet for det som i dag er et bredspektret telekonsern.\n\nMTU Telecom AS ble etablert i Larvik i 1989. Men da hadde Stein Matre allerede v\u00e6rt i kommunikasjonsbransjen i over 15 \u00e5r.\n\n\u2013 Inspiratoren var min bestefar. Han jobbet p\u00e5 Smestad Brannstasjon i Oslo, hvor han selv konstruerte landets f\u00f8rste utstyr for radiokontakt med biler, sier Matre.\n\n \n \n#### Festebraketter i milliontall\n\nMatre startet karrieren med salg og service av mobiltelefoner i bedriften Wen-Ma AS, oppkalt etter kona. Etter hvert satte han ogs\u00e5 i gang utvikling og produksjon av ulike typer ekstrautstyr og tilpasninger av eksisterende mobiltelefoner, som b\u00e6revesker komplett utstyrt med ekstra batteripakker og antenne for eksempelvis Siemens og Simonsens slepbare mobiltelefoner.\n\nDet ble skikkelig fart i utviklingen etter 1989 da Matre satte i gang utvikling, produksjon og salg av festebraketten Dash Mount. Siden den gang er den solgt i mer enn 10 millioner eksemplarer til over 1000 bilmodeller. Om du har en VW Polo fra 1981 eller en Porsche Cayenne fra 2005, s\u00e5 har MTU festebrakett for mobiltelefonen til din bil, uten at du m\u00e5 bore ekstra hull for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 passe.\n\n\u2013 Dette er verdens eneste brakett godkjent av tyske T\u00dcV og Trygg Trafikk. Vi kj\u00f8pte den mekaniske bedriften Profesjonell Mekanikk AS i \u00d8stfold i 1990. Der produseres fremdeles brakettene, sier Matre.\n\n \n#### Eiendomsimperium\n\nSiden gikk det slag i salg for Matre og MTU, med etablering av egne bedrifter i Danmark, Tyskland, Frankrike og Portugal, og til og med i USA, utover p\u00e5 90-tallet.\n\n\u2013 Vi trengte mer plass og armslag. Det resulterte i kj\u00f8p av et industriareal og etablering av MTU N\u00e6ringspark p\u00e5 industrihavna i Larvik i 1996. Her har vi ca 7000 kvadratmeter disponibelt og leier ut til et 40-tall bedrifter, sier Matre.\n\nI tillegg har MTU-gruppen eiendomsinvesteringer i forretningseiendommer av ulike typer b\u00e5de i Norge og Sverige, alt fra en stor fabrikkhall i G\u00f8teborg i den ene enden av skalaen til Tvedestrand Fjordhotell i den andre.\n\n \n \n#### Kjente butikkjeder\n\nOm MTU ikke er s\u00e5 kjent blant folk, er mobilbutikkene Klart Svar og Telebutikken desto mer kjent. De fleste forbinder nok kanskje henholdsvis NetCom og Telenor med disse butikkene, men det er Matre og MTU som st\u00e5r bak. Det samme gjelder kjente telenavn som Combitel, Nordialog, Tiscali og n\u00e5 ogs\u00e5 Teletopia, Robert Hercz sitt mobilselskap som MTU nylig har tatt over.\n\n\u2013 Det er butikkdriften som st\u00e5r for den st\u00f8rste delen av dagens omsetning i konsernet. Vi er st\u00f8rst p\u00e5 denne type butikker i Norge, og nest st\u00f8rst i Sverige. Hele v\u00e5r virksomhet har n\u00e5 til sammen har rundt 850 ansatte. Omsetningen vil i \u00e5r trolig komme opp i 1,5 milliarder kroner, sier Matre.\n\n \n \n#### MTU-nett neste\n\nMatre legger likevel ikke skjul p\u00e5 at det er nettverksvirksomheten som er den strategisk mest viktige i tiden fremover.\n\n\u2013 Butikkdriften og varedistribunalen er godt etablerte virksomheter som rusler og g\u00e5r. Innsatsen retter seg n\u00e5 mest mot etablering av nettverksvirksomheten og utrulling av v\u00e5rt eget mobilnett. I l\u00f8pet av \u00e5ret skal vi kunne tilby mobildekning til halvparten av Norges befolkning p\u00e5 eget nett, sier Matre. Det betyr i klartekst de 14 st\u00f8rste byene. Og senderutstyret kj\u00f8per han fra kinesiske Huawei, mens Peab er entrepren\u00f8r og s\u00f8rger for mastemontering og plassering av basestasjonene. Utenfor eget dekningsomr\u00e5de har MTU roamingavtale med Telenor.\n\n#### Store investeringer\n\nDette dreier seg selvsagt om store investeringer. \u2013 Vi har s\u00e5 langt basert oss p\u00e5 egne penger og noe l\u00e5n i utviklingen og oppbyggingen av konsernet. Vi har totalt investert i st\u00f8rrelsesorden en halv milliard kroner, penger som vi har tjent opp gjennom 30 \u00e5rs virksomhet, sier Matre.\n\nHan forteller at de n\u00e5 er i forhandlinger om avtale med en industriell medspiller som skal inn med en fjerdedel i nettsatsingen. Matre venter en avklaring p\u00e5 dette i l\u00f8pet av forholdsvis kort tid.\n\n** Industri\n\nFra festebraketter til mobiloperat\u00f8r\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0861baa2-76de-409f-9754-1cd238623edc"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/486292", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00521-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:25Z", "text": "# Jeg elsker Motherlove\n\n\n\n Amming er en vakker ting.Sprukne brystvorter?Ikke s\u00e5 vakker, og smertefullt \u00e5 st\u00f8vel.Problemet med mange av brystvorte kremer p\u00e5 markedet er deres super kjemisk f\u00f8ler.Siden din lille vil v\u00e6re inntak sa salve n\u00e5r hun dier, er det for mye \u00e5 be om at det skal v\u00e6re s\u00e5 ren som de kommer? \n\n \nEnter Motherlove. \nDu kan uttale hver ingrediens, og hver og en er organisk.Hver \neneste en.En skvett av denne Wunder krem \u200b\u200bvil bringe mye n\u00f8dvendig lettelse \u00e5 \nikke s\u00e5 fabelaktig side av amming.Det f\u00f8les lett og super \nberoligende \u00e5 ta p\u00e5.Straks du setter den p\u00e5, vet du at det er \ngj\u00f8r drittjobbene.Men best av alt, vil det ikke forstyrre din \namming og din lille vil ikke engang merke til noe annerledes.\n\n \nDet \nblir enda bedre: Motherlove kan ogs\u00e5 takle bleie utslett som en mester. \nPlus, p\u00e5 en s\u00e5 lav pris, er det ingen grunn til at dette ikke er p\u00e5 hver \nbabyen registret i nasjonen.- *Eva*\n\n \n*Motherlove er tilgjengelig p\u00e5 Motherlove.com*\n\n \n - Tid for \u00e5 droppe antibakterielle h\u00e5nd s\u00e5per i fav\u00f8r av disse fem trygge s\u00e5per for babyer og barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "197add3c-a926-4e64-afff-0dd7db368602"}
+{"url": "http://docplayer.me/1967505-Praktisk-internasjonal-skatterett-seminar-universitetet-i-oslo-v-hans-georg-wille.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:26Z", "text": "31 Fritak for utbytteskatt i skatteavtale - NOKUS FIN i brev til SfS - Utv side 491: Etter dette legger vi til grunn at NOKUS-beskatning etter skatteloven flg. kun ville v\u00e6re avsk\u00e5ret overfor eier av et selskap hjemmeh\u00f8rende i Singapore dersom det skulle f\u00f8lge av skatteavtalen med Singapore artikkel 24 nr. 2 bokstav c. Etter departementets oppfatning er dette kun en bestemmelse om at norsk morselskap fritas for beskatning av utbytte fra singaporsk datterselskap. En kopling mellom en slik bestemmelse og NOKUS-reglene synes anstrengt. NOKUS-reglene forutsetter ikke at der foreligger et mor-datterselskapsforhold, men er knyttet til det totale norske eierskap/kontroll over det utenlandske selskapet samt beskatningen av dette. Det vil s\u00e5ledes v\u00e6re tilfeller der NOKUS-reglene kommer til anvendelse uten at artikkel 24 nr. 2 bokstav c kommer til anvendelse og motsatt. Artikkel 24 nr. 2 bokstav c mister derfor ikke sin funksjon ved at NOKUS-reglene kommer til anvendelse innenfor sitt omr\u00e5de.\n\n Hvordan vil finanssituasjonen p\u00e5virke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21926d1b-165f-4f8f-a8a6-6b9bfb4e02a5"}
+{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170213/ARTICLE/170219989", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:43Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nMandag 13. februar 2017\n\nLederen\n\u2022\u00a0Blant ansatte i politiet er det sv\u00e6rt liten tro p\u00e5 at den s\u00e5kalte n\u00e6rpolitireformen, der over 120 lensmannskontorer skal nedlegges, vil bidra til et bedre og mer n\u00e6rv\u00e6rende politi. En st\u00f8rre unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av forskere ved Universitetet i Bergen viser at hele 86 prosent av de politiansatte mener n\u00e6rpolitireformen vil f\u00f8re til sentralisering av ressurser. Mindre enn 20 prosent er enig i at reformen vil bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse, styrking av det kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge og et mer synlig og tilgjengelig politi. Det er en h\u00f8yere andel ledere som tror reformen vil ha positive konsekvenser, men flertallet ogs\u00e5 blant dem er skeptiske. Bare 19 prosent av lederne tror reformen vil f\u00f8re til et mer synlig og tilgjengelig politi. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om reformen vil f\u00f8re til sentralisering av ressurser er politifolk og ledere helt samstemte om at det blir konsekvensen.\n\n\u2022\u00a0De som er ansatt som jurister og i sivile stillinger er noe mer positive til reformen enn folk i f\u00f8rstelinja. Bare 8 prosent i politistillinger mener reformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi, og hele 90 prosent av dem mener reformen vil f\u00f8re til sentralisering av ressurser. I landets kommuner er det ogs\u00e5 stor uro. Til Nationen sier ordf\u00f8rer Per Sverre Kvinlaug (KrF) i Kvinesdal at nedleggelsene ikke vil f\u00f8re til at intensjonene med reformen blir oppfylt. Kvinesdal har gjort et enstemmig vedtak om \u00e5 sende klage til Justisdepartementet.\n\n \n\u2022\u00a0N\u00e5 har uroen ogs\u00e5 spredd seg til Politiets Fellesforbund, som organiserer over 16.000 ansatte i politi- og lensmannsetaten. Forbundet har sett p\u00e5 konsekvensene av \u00e5 legge ned de dr\u00f8yt 120 polititjeneste\u00adstedene p\u00e5 grunnlag av Politi\u00addirektoratets tall. Til Nationen sier forbundets leder, Sigve Bolstad, at 120 nedlagte politikontor bare gir 20 nye patruljer \u2013 p\u00e5 landsbasis. P\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l om politidirekt\u00f8rens nedleggingsvedtak er forenlig med en sterk lokal forankring av politiet, svarer Bolstad et kategorisk \u00abnei\u00bb. Den s\u00e5kalte \u00abn\u00e6rpolitireformen\u00bb vil f\u00f8re til mer sentralisering og svakere lokal tilstedev\u00e6relse \u2013 det motsatte av det politi\u00adreformens p\u00e5drivere har hevdet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "107e1497-53a3-4c4a-b987-8392ec66027a"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60985-d1158608-Reviews-Courtyard_Vicksburg-Vicksburg_Mississippi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00437-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:50:28Z", "text": "Jamie W\n\nHammond, Louisiana\n\n\"Nice hotel but a lot of things not working\"\n\nAnmeldt 4 august 2014 \n\nAnmeldt 20 juli 2014 \n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Marriott, Priceline og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Courtyard Vicksburg. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4dfc751-c885-4f06-9a66-9def166fbb72"}
+{"url": "http://seil-maxi.blogspot.no/2015_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00312-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:14Z", "text": "Havet p\u00e5 innlandet\n\n## fredag 31. juli 2015\n\n### Tur/retur Brumunddal-Helg\u00f8ya med kappseiling tilbake.\n\nFredag var det fin nordavind midt p\u00e5 dagen, vi tok l\u00f8st ca i 11 tia og seila ut Furnesfjorden uten noen form for vendepunkt eller m\u00e5l.\n\n \n\n\nFikk med meg P\u00e5l som styrmann og fokkeslask, P\u00e5l kommer fra Bergen og flyr paraglider. Vi hadde ingen m\u00e5l \u00e5 mening idag, vi prata om og dra til Helg\u00f8ya og kj\u00f8pe bakt potet. Men vi hadde tatt med oss masse mat, bl.a pizza s\u00e5 vi var jo stappmett da vi kom frem til Helg\u00f8ya. Turen utover gikk med et 100% forseil og hovedseilet, javnt p\u00e5 ca. 4 knop, ikke alt for spennende. \n \nVi snudde rett f\u00f8r vi fikk landkjenning p\u00e5 Helg\u00f8ya og det ble stille etterhvert. Siden eg er sk\u00e5runge og akkurat f\u00e5tt Maxi,en p\u00e5 vannet, hadde eg bare seilt med det samme forseilet. Spurte P\u00e5l om vi skulle sette p\u00e5 Genoa,en(150%) og teste, ja sa han s\u00e5 da heiv vi oss tell i bytting av forseil. \nPlutselig gikk b\u00e5ten fremover selv om det var vindstille, vi ble glad og kurset mot Snippsandodden. S\u00e5 att nordavinden hadde tatt seg opp og det kom en b\u00e5t ut Furnesfjorden, plinga Arne og fikk bekreftet det var han med sin \"franske dame\". \n \n\n\n\nSelvf\u00f8lgelig bar det til kappseiling ut av m\u00f8tet helt fra ca. Snippsandodden og innover til Brumunddal i ren nordavind. Vi m\u00e5tte jo krysse endel og siden Arne var alene hadde vi fordel ved vendinger. Den \"franske dame\" er 34 fot mot mine 28 fot, s\u00e5 visste han hadde en fordel, st\u00f8rre seil og st\u00f8rre lystall og. Men det gikk javnt og fint innover med noen kastevinder av og til. Siden vi ikke har rullefokk ble det til att vi seilte hele veien med stor-genoa,en. \n \nHadde eg v\u00e6rt alene uten noen og kappseilt med hadde eg nokk g\u00e5tt tilbake til 100% forseilet, men no hadde eg \u00e5 P\u00e5l blod p\u00e5 tann. Arne revet litt med rulleforseilet sitt og glei ut av milioner med dama si. Vi m\u00e5tte legge baugen p\u00e5 vinden i de verste kastene, det tapte vi kansje litt p\u00e5. Det ble en utrolig artig og spennende tur innover fjorden, svett ble eg og i de verste trimmjobbene med seilene i flekkan. Vi ankom Brumunddal b\u00e5thavn ca. samtidig, da var eg forn\u00f8yd. Det stakk ut to-tre seilb\u00e5ter fra havna ei lita stund etter vi hadde lagt oss til i v\u00e6r sin b\u00e5s etter turen v\u00e5r, vi var forn\u00f8yd og hadde god seilvind idag. \n \nDenne turen l\u00e6rte eg utolig mye, har lest litt b\u00f8ker om trimming av seilb\u00e5ter og hadde bare s\u00e5nn halvegs peiling i teorien. Men det var godt \u00e5 f\u00e5 testa noe av det ut i praksis...gleder meg videre utover...\n\nfredag, juli 31, 2015 Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 29. juli 2015\n\n### Seiling i stilla v\u00e6r sammen med Arne Strandlie fra Brumunddal havn.\n\nTrudde det skulle bli vind idag, l\u00e5 en kraftig sky bak H\u00f8sbj\u00f8r som skulle t\u00f8mme seg.\n\n \n\n\nVi heiv l\u00f8s omtrent samtidig og i god tro for att N-\u00d8 vind av skya skulle gi oss et puff. Martin var mannskap med meg idag. \n \n\n\n\nMen det datt i \"daustilla\" og det ble en aldri s\u00e5 liten kjentmanns-runde etter Arne. Regnbygen gikk inne p\u00e5 Hedemarksvidda, men vi fikk ingen hjelpevind fra den.\n\n \n\n\nTilslutt ble vi lei og dro til havn igjen. Selvf\u00f8lgelig kom det med litt vind n\u00e5r vi kom i molo\u00e5pningen p\u00e5 tur inn igjen. Snudde en runde i \u00e5pningen for og sjekke om det virkelig ble vind, men dro inn igjen da vi ikke hadde trua. \n\n \n Lagt inn av \nStein-Are kl. \n\nonsdag, juli 29, 2015 Ingen kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a1729ec-aaa5-491c-826f-b59b55a836d1"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/norskfaget-ma-bli-mer-relevant/19.13388", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:12Z", "text": "## \u2013 Norskfaget m\u00e5 bli mer relevant\n\n\n\nSeks av ti yrkesfagelever fullf\u00f8rer utdanningen innen to \u00e5r etter normert tid. FOTO: arkiv/illustrasjonsfoto\n\nFrp mener norskfaget m\u00e5 tilpasses hver elev for at flere skal fullf\u00f8re \nvidereg\u00e5ende \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50839e01-f481-4d02-9945-c3a6c9d07907"}
+{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Forskning/Prosjekter/Epidemiologisk-forskning-HPV/Kartlegging-av-medfodte-misdannelser-hos-barn-eksponert-for-Gardasil-i-fosterlivet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:57Z", "text": " - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n - Hvem sitter i ressursgruppa?\n - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\nKartlegging av medf\u00f8dte misdannelser hos barn eksponert for Gardasil i fosterlivet\n\n# Kartlegging av medf\u00f8dte misdannelser hos barn eksponert for Gardasil i fosterlivet\n\n \n\nDenne studien vil beskrive og evaluere eventuelle medf\u00f8dte misdannelser hos barn f\u00f8dt av kvinner som fikk HPV-vaksinen Gardasil under eller kort tid f\u00f8r graviditeten, og om misdannelsen kan ha sammenheng med vaksineringen.\n\n\u00a0\nMan antar at ett av hvert 30. barn som f\u00f8des i st\u00f8rre eller mindre grad har en en medf\u00f8dt misdannelse eller utviklingsfeil.\n\n\u00c5rsakene til medf\u00f8dte misdannelser er mange og dels ukjente. Grovt sett kan de kjente \u00e5rsakene deles inn i milj\u00f8p\u00e5virkninger mor er utsatt for under svangerskapet (som legemidler, r\u00f8ntgenstr\u00e5ling eller infeksjoner) og arvelige forhold. I anslagsvis 50 % av tilfellene er imidlertid ikke \u00e5rsaken til misdannelsen kjent, men man tror at arvelig disposisjon kan spille en rolle i flere tilfeller enn vi kjenner til i dag. Medisinsk F\u00f8dselsregister lager statistikk om alle f\u00f8dsler i Norge, samt forhold vedr\u00f8rende svangerskapet og f\u00f8dsel som er av betydning for mor og barnets helse. I Norge har vi derfor god oversikt over barn f\u00f8dt med misdannelser.\n\nI Norge er HPV-vaksinen Gardasil godkjent for kvinner mellom 9 og 26 \u00e5r. Dette er kvinner i eller tett opptil befruktningsdyktig alder. Gravide anbefales ikke \u00e5 ta vaksinen. Tilfeller der vaksinen likevel ble gitt under eller kort tid f\u00f8r en graviditet inng\u00e5r i denne studien.\n\nUnder utpr\u00f8vingen av vaksinen deltok 20\u00a0551 kvinner p\u00e5 verdensbasis. 3 620 av disse ble gravide i den aktuelle perioden. P\u00e5 bakgrunn av forskningsstudier der disse inng\u00e5r har vi ingen holdepunkter for at vaksinen har u\u00f8nsket effekt p\u00e5 fosteret. Senere har vaksinen blitt gitt til millioner av kvinner p\u00e5 verdensbasis. Det har ikke v\u00e6rt rapportert at HPV-vaksinen \u00f8ker risikoen for \u00e5 f\u00e5 barn med medf\u00f8dte misdannelser.\n\nHensikten med denne studien er \u00e5 fange opp eventuelle u\u00f8nskede hendelser og avdekke eventuelle sjeldne bivirkninger dersom de likevel skulle forekomme n\u00e5r vaksinen n\u00e5 er tilgjengelig p\u00e5 markedet. Legemiddelprodusenten Merck Inc. er p\u00e5lagt \u00e5 utf\u00f8re studien av Food and Drug Administrion (FDA) i USA, og finansierer studien. Studien kombinerer opplysninger fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Norsk Pasientregister og Medisinsk F\u00f8dselsregister. Dersom et barn med medf\u00f8dte misdannelse(r) blir identifisert, vil et fagpanel best\u00e5ende av fire nordiske spesialister vurdere om det finnes en sammenheng mellom vaksinen og misdannelsene. Studien gjennomf\u00f8res parallelt i Norge, Sverige, Danmark og Island.\n\nI f\u00f8rste omgang vil studien kartlegge om det er \u00f8kt risiko for misdannelser hos barn eksponert for Gardasil i fosterlivet. Dersom kartleggingen indikerer dette, blir ytterligere studier initiert.\n\n \nStudien er godkjent av Nasjonal forskningsetisk komit\u00e9 for medisin og helsefag. Foresatte informeres om studien og kan reservere seg mot at opplysninger om dem og barnet inng\u00e5r i studien.\n\n \n**Varighet** \n2007-2015\n\n\u00a0\n.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9379cfb-8b3f-497c-948f-1727ca7552e1"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2033999/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:49Z", "text": " 1 IMPLEMENTERING AV DET NASJONALE KVALFIKASJONSRAMMEVERKET \u2013 HVA ER UNIVERSITETS- OG H\u00d8GSKOLEPEDAGOGENES ROLLE? Norsk nettverk for universitets- og h\u00f8gskolepedagogikk Arbeidsseminar B\u00e5rdshaug Herreg\u00e5rd, Orkanger 10.-11. november 2011 Arne Skodvin Universitetet i Oslo \n\n 2 FUP's mandat \u2022 Universitetet i Oslo (UiO) har som m\u00e5l \u00e5 ha et kontinuerlig fokus p\u00e5 studiekvalitet gjennom en kombinasjon av sentrale tiltak og lokale initiativ p\u00e5 feltet. Fagomr\u00e5det for universitetspedagogikk (FUP) skal v\u00e6re en forskningsbasert kunnskapsbase i arbeidet med studiekvalitet ved UiO, tilby kurs og kompetanseutviklende tiltak for faglig ansatte, samt st\u00f8tte fakulteter og institutter i deres egne utviklingsprosjekt p\u00e5 feltet. Ut fra dette er sentrale arbeidsoppgaver for FUP \u00e5: skal v\u00e6re en forskningsbasert kunnskapsbase i arbeidet med studiekvalitet ved UiO, tilby kurs og kompetanseutviklende tiltak for faglig ansatte, samt st\u00f8tte fakulteter og institutter i deres egne utviklingsprosjekt p\u00e5 feltet. Ut fra dette er sentrale arbeidsoppgaver for FUP \u00e5:.\") \n\n 3 - tilby kurs og kompetanseutvikling som bidrar til \u00f8kt fokus p\u00e5 studentenes l\u00e6ring og studiekvaliteten ved UiO, herunder organisering og ledelse av studieprogrammer, undervisning og veiledning, evaluering og eksaminasjon og et helhetlig l\u00e6ringsmilj\u00f8. Som ledd i dette skal FUP tilby kurs som gir faste og midlertidige vitenskapelig ansatte den n\u00f8dvendige basiskompetansen for \u00e5 kunne ivareta og utvikle sine undervisningsoppgaver. - v\u00e6re r\u00e5dgivere for UiO sentralt og for fakulteter og institutter i sp\u00f8rsm\u00e5l og saker som omhandler studiekvalitet og l\u00e6ringsmilj\u00f8, og etter lokale initiativ tilby veiledning i forbindelse med pedagogisk FoU-arbeid. - drive forskning og styrke praktisk pedagogisk innsikt innenfor feltet h\u00f8yere utdanning og universitetspedagogikk nasjonalt og internasjonalt. \n\n 4 Noen dilemmaer ved l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser \u2022 Et indre forhold mellom et fag og beskrivelser av faget \u2022 Faglige begreper kan bli definert, snakket om og forst\u00e5tt p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter innen ulike fag \u2022 Kan et felles overordnet rammeverk favne distinkt ulike fagomr\u00e5der? \u2022 Hvem kan vurdere faglige begrepers epistemologiske gyldighet innen et fag? \u2022 Hvordan kan de vitenskapelig ansatte engasjeres i implementeringen? \n\n 6 En veiledning for implementring \u2022 Inkonsekvenser i matrisen for l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser \u2022 L\u00e6ringsutbytte - l\u00e6ringsresultat og l\u00e6ringsm\u00e5l \u2022 Styrken ved \u00e5 \"begynne bakfra\" \u2022 Rammeverket som tankemodell \u2022 M\u00e5lomr\u00e5der og kravniv\u00e5er \u2022 Constructive alignment (Biggs, 1999) \u2022 Det vitenskapelige personalet i faget m\u00e5 ta ansvar for \u00e5 formulere l\u00e6ringsm\u00e5l \u2022 F\u00f8rst formulere m\u00e5l for program \u2022 Deretter se hvordan m\u00e5l p\u00e5 emneniv\u00e5 bidrar til m\u00e5l p\u00e5 programniv\u00e5 \u2022 Det vitenskapelige personalet i faget m\u00e5 ta ansvar for \u00e5 formulere l\u00e6ringsm\u00e5l \u2022 F\u00f8rst formulere m\u00e5l for program \u2022 Deretter se hvordan m\u00e5l p\u00e5 emneniv\u00e5 bidrar til m\u00e5l p\u00e5 programniv\u00e5\") \n\n 7 \n\n 8 \n\n 9 Noen utfordringer \u2022 Kan man sikre sammenheng og progresjon mellom niv\u00e5ene ved \u00e5 veksle mellom ulike verb? e.g. kjenne til, forst\u00e5, anvende, analysere, syntetisere, vurdere \u2022 Det kommer an p\u00e5 det faglige innholdet. \u2022 Erfaringer med \u00e5 utvikle \"eksemplariske\" studieplaner p\u00e5 programniv\u00e5 - bevisstgj\u00f8rende og konstruktivt for de som deltar - kan inneb\u00e6re en fare for kopiering for andre \u2022 Et sp\u00f8rsm\u00e5l om man heller skal spre \"de gode sp\u00f8rsm\u00e5lene\" som kan dukke opp under implementeringsarbeidet \n\n 10 Erfaringer s\u00e5 langt \u2022 Viktig at implementering forankres i ledelsen \u2022 Vitenskapelig og administrativt ansatte m\u00e5 samarbeide om implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket \u2022 L\u00e6ringsutbyttebeskrivelser kan brukes til \u00e5 kommunisere tydeligere forventninger til studentene \u2022 Man kan bruke matrisen over l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser som en tankemodell for formulering av l\u00e6ringsm\u00e5l \u2022 Ved implementering kan det legges vekt p\u00e5: \u2013 bredde mht l\u00e6ringsm\u00e5l \u2013 utfordringer mht kravniv\u00e5 \u2013 gyldighet mht til faglig kontekst \n\n 11 Bloom et al. revisited? \u2022 Opphavet til taksonomiene (jf henvisningene bakerst) \u2022 Den mest siterte og minst leste publikasjon i pedagogikkkens historie? \u2022 \"That more individuals would learn of the framework from its description in textbooks, than by reading the original, was an unanticipated development. For many users, this resulted in encountering problems that were explained in the book itself.\" (Kridel, 2000, 72.) \u2022 Den mest siterte og minst leste publikasjon i pedagogikkkens historie. \u2022 That more individuals would learn of the framework from its description in textbooks, than by reading the original, was an unanticipated development. For many users, this resulted in encountering problems that were explained in the book itself. (Kridel, 2000, 72.).\") \n\n 12 (forts.) \u2022 \"The major purpose in constructing a taxonomy of educational objectives is to facilitate communication.\" (Bloom, 1956, 10.) \u2022 \"\u2026 a test problem could require a very complex type of problem solving behavior if it is a new situation, while it may require little more than a simple kind of recall if the individual has had previous learning experiences in which this very problem was analyzed and discussed. This suggests that, in general, test material can only be satisfactorily classified when the content in which the test problems were used is known or assumed.\" (Bloom, 1956, 21.) .\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8801b88a-a1dc-4588-9df6-3821248a5b80"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Flere-drept-i-helikopterangrep-pa-Gazastripen-517070b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00604-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:18Z", "text": "# Flere drept i helikopterangrep p\u00e5 Gazastripen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:51\n\nPublisert: 28.feb.2004 19:31\n\n \nFlere palestinere ble drept da israelske helikoptre avfyrte flere raketter mot en bil p\u00e5 Gazastripen l\u00f8rdag, if\u00f8lge palestinske kilder.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForskjellige lokale kilder opplyste at to eller tre personer var blitt drept. En rekke mennesker ble s\u00e5ret, og if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et DPA var flere av dem barn.\n\nBilen som ble truffet av rakettene i bydelen Saftawi i Gaza by ble fullstendig \u00f8delagt. Ogs\u00e5 et israelsk F-16-fly skal ha v\u00e6rt i lufta over byen da angrepet skjedde.\n\nDet israelske milit\u00e6ret har tidligere gjennomf\u00f8rt en lang rekke lignende angrep rettet mot medlemmer av forskjellige v\u00e6pnede palestinske grupper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a39b81de-e652-4fcc-9da7-6a2f606e0b51"}
+{"url": "http://www.desiree.no/2013/07/greit-med-turkart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00299-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:21Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 9. juli 2013\n\n### Greit med turkart\n\n\n\n \n \nNytt turkart innkj\u00f8pt over Kval\u00f8ya og Seiland. \nHer st\u00e5r det inntegnet mange turstier, og mange \nflere enn det finnes p\u00e5 kartet til turkortet vi \nholder p\u00e5 med. Da har man mange ruter man \nkan legge ut p\u00e5 etter at vi er ferdige med dem. \nGreit \u00e5 ha kart ogs\u00e5, s\u00e5 vet man litt mere hva \ndiverse vann og slikt heter ogs\u00e5. Selv om jeg \nfaktisk kunne tenkt meg det enda mere detaljert. \nSkulle nok kj\u00f8pt et over S\u00f8r\u00f8ya ogs\u00e5, men det \nf\u00e5r bli en annen gang.\n\nDesir\u00e9e kl. \n\n15:37 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1aa427f-7b36-40d9-97ef-ac891ecdd306"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Juletorsken-i-rute-253360b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:39Z", "text": "# Juletorsken i rute\n\nOm du skal ha torsk p\u00e5 menyen julaften, er sjansene store for at fisken er landet p\u00e5 B\u00e5ly i LIndesnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1da13931-fbd8-421c-9282-9267100e6a12"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/helse-og-omsorg/opptrening-og-rehabilitering/ergoterapi-for-voksne/boligtilpasning-for-funksjonshemmede/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:51Z", "text": "# Boligtilpasning for funksjonshemmede\n\nBoligtilpasningsgruppa i Asker kommune er et lavterskeltilbud hvor m\u00e5let er samordnet saksgang og bedre tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelse. Gruppa er tverrfaglig sammensatt og gir r\u00e5d og veiledning om funksjonalitet i bolig, muligheter for ombygging, bruk av tekniske hjelpemidler og \u00f8konomiske st\u00f8tteordninger.\n\n## **M\u00e5lgruppe:**\n\nVoksne og barn med funksjonsnedsettelse og deres familier, med behov for tilrettelegging av bolig, b\u00e5de praktisk og \u00f8konomisk. Gruppa er ogs\u00e5 tilgjengelig for andre fagpersoner i kommunen.\n\n## **Organisering:**\n\nBoligtilpasningsgruppa h\u00f8rer inn under Samfunnshelse og integrering, Avdeling opptrening og rehabilitering.\u00a0Gruppa best\u00e5r av:\n\n**Vigdis Haugen Aae, leder** \nErgoterapeut for voksne. Avdeling opptrening og rehabilitering\n\n**Christina L. Sanderlien** \nErgoterapeut for barn og unge. Barne- og familieenheten\u00a0\n\n**Anne-Karine Olimb** \nR\u00e5dgiver finansiering. Bolig, \u00f8konomi og koordinerende enhet\u00a0\n\n**Tor Bj\u00f8rnstadjordet og Stian S\u00f8rlie** \nByggeteknisk kompetanse. Eiendomsdrift og forvaltning\n\nDu kan ta kontakt med oss dersom du er funksjonshemmet eller har et funksjonshemmet familiemedlem og trenger \u00e5 f\u00e5 tilpasset boligen bedre:\n\nVigdis Haugen Aae (ergoterapeut) \nE-post: email@example.com\n", "language": "no", "__index_level_0__": "677a8f96-fabb-455c-acb4-f88489571734"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Noteverdi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:04Z", "text": "# Noteverdi\n\n\n\nNavn p\u00e5 deler av ei note\n\nInnen musikknotasjon er **noteverdi** den relative varigheten av en note. Noteverdien angis av notehodets form og farge, om det finnes en notehals, og om det finnes notehake eller notebjelke. En pause angir et tomrom av en tilsvarende varighet.\n\nLengden til noter og pauser er ikke bestemte st\u00f8rrelser men er proporsjonale i varighet; de m\u00e5 sees i sammenheng med alle andre note- og pauselengder. Systemet er matematisk oppbygd med en indre logikk, slik at halvnote tilsvarer to fjerdedelsnoter, og s\u00e5 videre. For enkelhets skyld oppgis her varigheten til en kvartnote som R. Nedenfor beskrives noteverdiene til venstre og den tilsvarende pausen til h\u00f8yre. En helnote er 4 pulslag. En halvnote er 2 pulslag. En firedelsnote er 1 pulslag. En \u00e5ttedelsnote er 1/2 pulslag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf4b8965-72f7-4e5f-ae59-ea68b708da15"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/leker/dukker-kosedyr/dukkemobler/lundby-dukkehustilbehor-mobelsett-kjokkenmobler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00164-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:25Z", "text": "\n\n279 kr329 kr\n\n## Beskrivelse\n\nLundby Dukkehustilbeh\u00f8r M\u00f8belsett Kj\u00f8kkenm\u00f8bler er et moderne designet kj\u00f8kkengruppe som passer perfekt i stuen. I pakken inng\u00e5r en rosa soffa, to stoler med sitteputer og et fint trebord, en deilig matte og en fresh blomst til \u00e5 ha p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet. \n \nLundby Dukkehus Sm\u00e5land er et klassisk dukkehus med mange fine detaljer. \n \n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62d119d8-f434-40d0-9b46-df870549feb5"}
+{"url": "http://www.zoover.no/nord-irland/noord-ierland/cushendall", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:55Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Cushendall? Her nede finner du alle overnattingssteder i Cushendall. Her finner du vurderinger av 1 Bed and Breakfast i Cushendall. Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 Zoover finner du ogs\u00e5 8 Feriebilder av Cushendall. Les 1 Vurdering til reisende som var p\u00e5 ferie i Cushendall. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Cushendall. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Nord-Irland. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Noord-Ierland. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52f2facb-899d-4947-b61d-9c91147427d1"}
+{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2011_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00299-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:55Z", "text": "## fredag 29. april 2011\n\n### .:bryllupssokker:.\n\n \nTja - bryllupssokker er det kanskje ikke, men de ble i alle fall strikket under vielsen til prins William og Kate\\! Ja, for her ble vielsen sett fra begynnelse til slutt. :D \n \nJeg fikk brukt en rest fra kjolen jeg strikket til niesa mi. Merino Ekstra Fine er herlig \u00e5 strikke med, alts\u00e5\\! :D Oppskriften er fra N\u00f8stebarnboka. \nSiden det var en litt spesiell dag idag, m\u00e5tte jo sokkene f\u00e5 en liten ekstra piff - heklekant rundt toppen m\u00e5tte jo gj\u00f8re susen p\u00e5 en dag som denne\\! :D \n \nHa en flott dag\\! \n\n20:50 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Strikking \n\n \n### .:melinda:.\n\n \nMelinda blowing kisses. \nHar du sett et s\u00e5 herlig stempel??? \nDet ble fort et m\u00e5-ha-stempel her i g\u00e5rden. :) \nBrukte prismafarger til \u00e5 fargelegge henne med denne gangen. Trenger litt \u00f8velse, ja. ;) \n\nArkene er fra Maja design. Nydelig med lilla og gr\u00f8nt\\! \n\n Lagt inn av \n\nKristin kl. \n10:00 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Maja Design, MCP, Whiff of Joy \n\n \n## torsdag 28. april 2011\n\n### .:gorjuss:.\n\nDette stempelet er helt Gorjuss\\! ;) \nTror det er et av mine favoritter fra Gorjuss-serien. \nJeg fant plutselig ut at jeg har glemt \u00e5 fargelegge blomstene, men det skal vi nok ordnet etterhvert. :) \n\n10:00 1 kommentar: \n\n## onsdag 27. april 2011\n\n### .:p\u00e5 krakken:.\n\nEt rosa og gr\u00f8nt kort herfra idag. :) \nJeg har igjen brukt herlige MME Wild Asparagus-ark. Sett dem f\u00f8r, sa du...? \nVel, jeg har MANGE av dem, s\u00e5 det blir nok flere kort med disse arkene. :D \nMotivet er fra Belle's and Whistles. \n\n10:00 3 kommentarer: \n\n## tirsdag 26. april 2011\n\n### .:guttekort:.\n\nKobling \nDa jeg skulle p\u00e5 treff med Line og Hege, s\u00e5 var planen \u00e5 lage jentekort. At jeg fikk laget dette guttekortet + et til var aldri i mine tanker\\! Men, med ferdig motiv og lekre gutteark, s\u00e5 gikk det som en lek\\! :D \n \nCool Dude er en freebie fra CurlyGirlyMe. :) \nHan har ligget her hjemme leeenge, men ble endelig brukt. :) \nArkene er fra MME - Fine and dandy, true blue. \n \nHa en fin dag\\! :) \n\n Lagt inn av \n10:17 2 kommentarer: \n\n## mandag 25. april 2011\n\n### .:bl\u00e5tt kort:.\n\nDisse nydelige arkene dumpet ned i postkassa fra Susana's rett f\u00f8r p\u00e5ske, og de var en dr\u00f8m \u00e5 bruke\\! Nydelige arkene\\! De er fra Memory Box Minuet. :) \nMotivet fargela jeg p\u00e5 et av treffene p\u00e5 Hobbyhimmelen. Det gj\u00f8r godt i sjela \u00e5 finne papirer som matcher ProMarkerne\\! :P \n\n10:12 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Magnolia, Memory Box, Papirgleder, Promarkers \n\n \n## s\u00f8ndag 24. april 2011\n\n### .:babykort:.\n\nEtter mange timers kortlaging i p\u00e5ska sammen med Line og Hege, s\u00e5 har jeg endelig blitt kvitt litt av kortt\u00f8rken\\! Jippi\\! \nJeg fikk brukt mange ferdigfargede trykk som jeg har hatt liggende. Det hjelper ogs\u00e5 p\u00e5 kortt\u00f8rken, alts\u00e5\\! :D \n \nDette kortet er 10x10 cm. \nMotiv fra Forever Friends, m\u00f8nsterark fra Maja Design, tekst og sommerfugler fra Papirgleder. :) \n\n Lagt inn av \n\n10:08 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Forever Friends, Maja Design, Papirgleder \n\n \n\n## l\u00f8rdag 23. april 2011\n\n### .:nok et rosa teppe:.\n\nJeg har helt glemt \u00e5 legge ut bilder av dette teppet\\! \nDet er nok et n\u00f8stebarnteppe - denne gangen i rosa. En nyyydelig rosafarge. Det er samme garn som i den jakka jeg strikket for litt siden. :) \n \n\nFryktelig vanskelig \u00e5 ta bilde av et slikt teppe... Trenger nok litt \u00f8velse i det, ja\\! :) \n\n22:35 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Strikking \n\n \n## l\u00f8rdag 9. april 2011\n\n### .:glede:.\n\nStrikkepinnene har overtatt litt for \u00f8yeblikket, men her om dagen fikk jeg laget dette kortet. \nDet er vel nesten f\u00f8rste kortet jeg har laget hjemme i \u00e5r\\! De andre har jeg laget p\u00e5 treff p\u00e5 Hobbyhimmelen. \nSer at symaskinen min ikke ville spille p\u00e5 samme lag som meg p\u00e5 dette kortet. Lurer p\u00e5 om det har noe \u00e5 gj\u00f8re med at tr\u00e5dene var av forskjellig merke? \n \nMagnoliaen er fargelagt med ProMarkere. De trengtes \u00e5 luftes litt. ;) \nArk fra Majas, og tekst fra Stempelglede. :) \n\n Lagt inn av \n\nKristin kl. \n\n10:11 2 kommentarer: \n\n## torsdag 7. april 2011\n\n### .:rosa teppe:.\n\n \nJeg har sett p\u00e5 oppskriften til dette teppet i lang tid, og en dag bare M\u00c5TTE jeg begynne p\u00e5 det. Fargen kommer ikke s\u00e5 godt frem p\u00e5 dette (d\u00e5rlige) bildet, men det er en nydelig rosafarge - Lima St\u00f8vrosa. :) \n\n10:06 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Strikking \n\n \n## tirsdag 5. april 2011\n\n### .:bl\u00e5tt teppe:.\n\n \nDet har v\u00e6rt mye p\u00e5 pinnene den siste tiden, og det g\u00e5r veldig ofte i babytepper. \nDette er et av de jeg gjorde ferdig i januar en gang. \nOppskriften fant jeg (som vanlig) p\u00e5 Drops - Eskimogarn og pinne 10 - gikk ganske fort \u00e5 strikke. :) \n \nDet s\u00e5 s\u00e5 stort ut p\u00e5 Drops sine sider, men jeg synes ikke det ser like stort ut i virkeligheten. \nLurer p\u00e5 om det kanskje hadde v\u00e6rt lurt \u00e5 strikke en pr\u00f8velapp? Men det er s\u00e5 kjedelig... \nFargen liker jeg veldig godt. :) \n\n Lagt inn av \n\nKristin kl. \n10:01 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 3. april 2011\n\n### .:kjole:.\n\n \nEndelig kan jeg f\u00e5 vist dere hva som har ligget og ventet p\u00e5 \u00e5 bli vist frem\\! Denne kjolen var ferdig f\u00f8r jul, men niesa v\u00e5r hadde ikke bursdag f\u00f8r p\u00e5 fredag. :) \nJeg har brukt denne oppskriften fra Drops, og strikket den i rosa Merino Extra Fine i st\u00f8rrelse 12/18 mnd. \n \nKnappene fant jeg i kortst\u00e6sjet mitt. De er fra Kort og Godt. :) \n\n \n22:29 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Strikking \n\n## Om meg\n\n - Kristin \n Dette startet som en ren kortblogg, men har visst etterhvert blitt en hekle- og strikkeblogg ogs\u00e5. Fint \u00e5 ha flere hobbyer\\! :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d21f14a1-4fe1-4caf-a1fd-da0aaa969f48"}
+{"url": "https://www.sabima.no/arrangement/artsjakten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00498-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:02Z", "text": "# Den store artsjakten\\!\n\nArtsjakten er en \u00e5rlig nasjonal dugnad hvor det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 finne flest plante-, dyre- og sopparter i l\u00f8pet av et d\u00f8gn.\n\n05.06 - 05.06.2017. 00:00 - 00:00\n\nMed Artsjakten \u00f8nsker vi \u00e5 skape et \u00f8yeblikksbilde av artene vi kan finne i Norge. Eksperter og naturinteresserte m\u00f8tes og jobber sammen, og p\u00e5 Artsjakten-arrangementene rundt omkring i landet kan nye artsjegere l\u00e6re seg \u00e5 kartlegge utvalgte, lokale arter og \u00e5 legge artene inn i artsobservasjoner.no.\n\nHer vil det kommet mer informasjon om Artsjakten 2017. F\u00f8lg med\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f0375ce-2d47-452c-9f9b-cab9e98108c1"}
+{"url": "http://sylviashobby.blogspot.com/2009_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00617-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:45Z", "text": "## fredag 31. juli 2009\n\n### Bursdagskort juli \\#3\n\n \n\nBursdagskort til min s\u00f8te, lille niese som fyller tre \u00e5r i dag\\!\n\n \nN\u00e5 starter Kort o mania snart opp igjen p\u00e5 scrapping.no, og dette kortet deltok jeg med i oppvarmingsrunden. Oppgaven var \u00e5 lage kort etter en skisse, og temaet var \"Smak av sommer\".\n\n \nHer har jeg brukt m\u00f8nsterpapir fra Melissa Frances, og \"stripen\" er m\u00f8nsterpapir fra MME. Borden er punchet ut med Martha Stewart \"Doily Lace\" punch. Jordb\u00e6r og blader er punchet ut med figurer fra QK. Navnet og tallet er ogs\u00e5 stanset ut med QK. Blomstene er medium \"Got Flowers?\" fra Prima. Stempelmotivet er fra Magnolia, og det er stemplet p\u00e5 akvarellark og fargelagt med Distress Ink. \n\nSylvia kl. \n\n22:20 5 kommentarer: \n\n \n### Minikort \\#1,2 og 3\n\nJeg har blitt inspirert av Kari til \u00e5 lage minikort i st\u00f8rrelsen 10x10 cm. Tenkte at det var kjekt \u00e5 ha noen slike kort liggende, eller eventuelt legge dem i en salgsboks. \nHer har jeg startet med \u00e5 lage babykort, alle etter samme mal. (Guttekortene ble helt like.) Her er det brukt m\u00f8nsterpapir fra Melissa Frances og motivstempel fra Joanna Sheen. Innsiden og baksiden har tekststempel (Baby) fra Kreativ Hobby. \n \n \n \nJeg har mottatt to awards\\! En s\u00f8t og sommerlig \"Lemonade stand\" fra Carina, og \"Beautiful Blogger\" fra Mariann. Begge disse to damene er utrolig dyktige kortlagere, og det er veldig hyggelig at de tenkte p\u00e5 meg n\u00e5r de skulle gi disse videre. Tusen takk\\!\n\n \n22:02 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 19. juli 2009\n\n### Bursdagskort juli \\#2\n\nEt enkelt bursdagskort til samboerens bestemor. Her er det brukt m\u00f8nsterark fra MME, og diverse blomster og blader fra Prima. Halvperlene er fra Queen & Company. Gratulasjonsstempel fra Stempelglede. \n \nEnkel bakside med samme m\u00f8nsterark og personlig stempel. \n \n\n\n11:09 8 kommentarer: \n\n \n### Bursdagskort juli \\#1\n\nEt enkelt bursdagskort til en av samboerens s\u00f8stre. Her har jeg brukt m\u00f8nsterpapir fra Dream Street Papers, og diverse blomster fra Prima. Bladene er stanset ut med Martha Stewart \"Frond\" punch. Halvperlene er fra Kaisercraft. Motivet er fra Stamping Bella, og rammen og teksten fra norsk stempelblad. \n \nEnkel bakside med samme m\u00f8nsterark som forsiden og personlig stempel. \n \nSylvia kl. \n\n10:59 2 kommentarer: \n\n\n - Sylvia \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e1096d9-d36e-445c-b58f-cbf9a331c1d1"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-oppvaskmaskin-haster/219355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00628-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:20Z", "text": "# Anbud Montering av oppvaskmaskin, haster \n\nRegistrert Dato: Torsdag 04. Oktober 2012\n\nHei, jeg trenger hjelp til montering av oppvaskmaskin, mangler en r\u00f8r-kobling hvor maskinen heller ut skittent vann, ellers er alt tilstede da dette er en leilighet som be ferdigbygd ett par uker siden. Det er da waterguard i leiligheten fra f\u00f8r og maskinen er av integrert type. \u00d8nsker bare montering av denne snarest som mulig. \u00d8nsker pristilbud p\u00e5 dette. Ta kontakt om en lurer p\u00e5 noe mer.\n\n## Nittedal ungdomsskole - Samspillsentreprise med l\u00f8sningsforslag\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7475952e-5244-4030-84e7-80833ddf86a6"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/kultur/sokndal/spiller-pa-stottekonsert-for-neda/19.12818", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00299-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:56:35Z", "text": "## Spiller p\u00e5 st\u00f8ttekonsert for Neda\n\n\n\nFrank \"T\u00f8nes\" T\u00f8nnesen. FOTO: Keth Odland\n\nT\u00f8nes er blant artistene som stiller opp gratis p\u00e5 onsdagens st\u00f8ttekonsert for Neda Ibrahim og familien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cb0aaeb-3b26-44e9-ae33-d1c90bc42020"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/slik-blir-vaeret-i-verden/61606075", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:18Z", "text": "\n\n# Slik blir v\u00e6ret i verden\n\nGoogle Maps har f\u00e5tt ny v\u00e6rfunksjon. Slik bruker du den.\n\n19\\. august 2011 kl. 13.56\n\n Ole Petter Bauger\u00f8d Stokke \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nGoogle Maps er en av de desidert mest brukte karttjenestene p\u00e5 nett, p\u00e5 alt fra PC-er til mobiler og nettbrett.\n\nNyhetene str\u00f8mmer p\u00e5, og nylig ble det mulig \u00e5 bruke tjenesten til navigering ogs\u00e5 i Norge.\n\nN\u00e5 kommer giganten med nok en funksjon for \u00e5 sikre seg n\u00e6rmest monopol p\u00e5 alt et kart kan brukes til: V\u00e6rmeldinger.\n\n### T\u00e5kete i Norge\n\n\\- Om du organiserer en langtur eller bare en piknikk i parken, er det helt avgj\u00f8rende \u00e5 kjenne v\u00e6rutsiktene, skriver designer Jonah Jones i Google p\u00e5 deres blogg.\n\nV\u00e6rdataen hentes fra Weather.com og legges oppe p\u00e5 kartet, s\u00e5 det er ikke noen revolusjonerende nyvinning vi snakker om her.\n\nOg tjenesten er ikke spesielt god i Norge. For eksempel er det neste stedet med v\u00e6rmelding s\u00f8rover etter Porsgrunn Arendal. Og for de som ikke er s\u00e5 godt kjent p\u00e5 s\u00f8r-\u00f8st-landet: Det finnes en hel god del steder mellom de to.\n\nS\u00e5 for lokal v\u00e6rmelding er nok andre steder som Yr.no langt mer egnet.\n\n### Klar sikt i verden\n\nMen det som fungerer bra, og kanskje er det mest spennende med den nye funksjonen, er \u00e5 se p\u00e5 v\u00e6ret rundt om i verden.\n\n**Slik laster du ned kartet p\u00e5 forh\u00e5nd f\u00f8r du reiser p\u00e5 utenlandstur**\n\nMan kan dr\u00f8mme seg bort til 31 grader i Kyoto i Japan, undre seg over hvordan str\u00e5lende sol og 12 grader i Narsarsuaq p\u00e5 Gr\u00f8nland tar seg ut og registrere at en helgetur til London hadde blitt like kald.\n\n\n\n \nOg ikke minst sukke over at joda, if\u00f8lge tjenesten er det like kaldt de fleste steder i Norge ogs\u00e5. Noe som er mer pessimistisk enn for eksempel Yr.no, som viste 14 grader i Oslo fredag formiddag, ikke 12.\n\n### Grei skuring \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5\n\nFor \u00e5 legge ut p\u00e5 eventyr blant all verdens v\u00e6r m\u00e5 du aktivere funksjonen f\u00f8rst.\n\nP\u00e5 Google Maps har du to bokser \u00f8verst til h\u00f8yre p\u00e5 kartet. Hold musen over disse og du vil f\u00e5 flere valg om hva du vil se. Ett av disse valgene er n\u00e5 \"V\u00e6r\". Trykk p\u00e5 denne, og du er i gang.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 mer informasjon om v\u00e6ret et bestemt sted trenger du bare klikke p\u00e5 v\u00e6rikonet.\n\nDessverre er ikke v\u00e6rmeldingene tilgjengelige p\u00e5 mobile plattformer, men det b\u00f8r v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid.\n\n**Sverige har det, Norge ikke - n\u00e5r f\u00e5r vi trafikk i Google Maps?**\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55c07ebe-de26-48bc-954e-9cd297ee95db"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Buekorps-pa-kosetur-til-konfliktsone-125943b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:51Z", "text": "# Buekorps p\u00e5 kosetur til konfliktsone\n\nLungegaardens buekorps skal til Nord-Irland og delta i flere parader i forbindelse med Oransjeordenens 12. julimarsj. Marsjen er en provokasjon mot landets katolikker, og kjent for \u00e5 ende opp som et blodbad.\n\n 9. april 2006 06:00, oppdatert 09:24 \n\nOLAV GORSETH\n\nEIR STEGANE\n\nGUNNAR WIEDERSTR\u00d8M\n\nBJ\u00d8RN ERIK LARSEN (foto)\n\n\u2014 Hvis disse jentene kommer hit for \u00e5 paradere, s\u00e5 er det en d\u00e5rlig id\u00e9. Det tror jeg ikke er klokt. Det vil bli oppfattet som om de tar side i konflikten, sier Steven Collins, politisk journalist i Irish Times.\n\nLungegaardens buekorps skal ikke marsjere 12. juli, men jentene skal delta i flere mindre parader i uken f\u00f8r den store dagen.\n\n\u2014 Den som marsjerer eller paraderer over hodet i denne uken vil bli oppfattet som en Oransje-tilhenger. Hvis de ikke \u00f8nsker det, s\u00e5 b\u00f8r de la v\u00e6re \u00e5 paradere. Og da blir det kanskje litt rart for et slikt korps \u00e5 komme hit, sier Collins.\n\nSean O'Fahey, ire og historieprofessor ved Universitetet i Bergen er enig. O'Fahey synes det er mildt sagt merkelig at Lungegaardens buekorps velger \u00e5 dra til Nord-Irland akkurat i denne perioden.\n\n\u2014 Selv om de ikke skal marsjere 12. juli, tror jeg ikke det er lurt av barn fra Bergen \u00e5 delta i noen av disse paradene, sier O'Fahey. Seneste i fjor ble 11 politimenn og utallige sivile skadet i oppt\u00f8yer under marsjen i Belfast.\n\nJentene i Lungegaardens skal i utgangspunktet delta i tre-fire parader i Nord-Irland. De kjente ikke til at enhver parade i perioden omkring 12. juli blir knyttet til Oransjeordenen.\n\n\u2014 Dette har vi ikke f\u00e5tt informasjon om, men hvis det er slik det blir oppfattet, kan vi ikke delta i noen av disse paradene. Da f\u00e5r vi holde oss til de andre tingene p\u00e5 programmet, sightseeing, sosiale ting og andre opplevelser, sier May Linn Jakobsen (28), som sitter i reisekomit\u00e9en.\n\n\u2014 Er det ikke rart \u00e5 dra p\u00e5 buekorpstur uten \u00e5 paradere?\n\n\u2014 Vi kommer uansett til \u00e5 ha noen private oppvisninger, tenker jeg, sier Jakobsen.\n\n**Invitert av Oransje-medlem**\n\nOverskriften i februarutgaven i Oransjeordenens offisielle avis Orange Standard er: \u00abNorwegian Girls band to parade at Twelfth i Maguiresbridge.\u00bb\n\nI artikkelen st\u00e5r det klart at jentene skal delta i den sv\u00e6rt spente marsjen som arrangeres for 12 gang i \u00e5r. Dette fremheves som en viktig hendelse og en mulighet til \u00e5 f\u00e5 spredt ordenens budskap til verden utenfor Nord-Irland.\n\nMannen som arrangerer bes\u00f8ket, John Richardson, er selv er medlem av Oransjeordenen.\n\nSelv avviser Richardson at jentene blir brukt i den betente politiske kampen mellom protestanter og katolikker i Nord-Irland.\n\n\u2014 De kommer over her for \u00e5 bes\u00f8ke musikkorpset Church Hill Silver Band og en gruppe med jentespeidere. Dette har ingenting med Oransjeordenen \u00e5 gj\u00f8re, sier Richardson. Han har bes\u00f8kt Norge flere ganger, og er blitt en sann Bergens- og buekorpsvenn.\n\n\u2014 For meg handler dette om \u00e5 la unge mennesker fra forskjellige deler av verden bli kjent med hverandre. Ingen ting annet. Jentene har et tettpakket program. De skal delta p\u00e5 festlige tilstelninger og bes\u00f8ke museer. Kort sagt bli kjent med landet v\u00e5rt, sier han.\n\n**- En liten familieparade**\n\nAllerede i mars var fire av jentene over for \u00e5 delta i feiring av St. Patricks day, og for \u00e5 rekognosere.\n\nDe innser at stemningen kan v\u00e6re litt annerledes 12. juli n\u00e5r de skal overv\u00e6re Oransjeordenens marsj.\n\n\u2014 Er det lurt av en ungdomsgruppe \u00e5 v\u00e6re i Nord-Irland i det hele tatt denne dagen?\n\n\u2014 Vi skal ikke til Belfast der konfliktene har v\u00e6rt verst. For v\u00e5r del er det snakk om en parade i en landsby der familier deltar og det aldri har v\u00e6rt oppt\u00f8yer. Men dersom vi finner ut at det er problematisk, kommer vi til \u00e5 holde oss unna marsjen. Vi ville aldri sette sikkerheten i fare, sier Jakobsen.\n\n**12 \u00e5rs aldersgrense**\n\n25 personer skal delta p\u00e5 turen fra 6. til 14. juli, de fleste av dem er over 16 \u00e5r. Fire av dem er foreldre. Den yngste deltakeren er 12 \u00e5r. Buekorpset har satt 12 \u00e5rs grense p\u00e5 turen.\n\n\u2014 Hvorfor en aldersgrense?\n\n\u2014 De vi skal m\u00f8te er ungdommer, derfor er det unaturlig at de minste skal v\u00e6re med. Dessuten er det lettere \u00e5 takle problemer om de skulle oppst\u00e5, sier Jakobsen.\n\n\u2014 Er det aktuelt \u00e5 avlyse turen?\n\n\u2014 Vi f\u00e5r se hvilken respons dette f\u00e5r. Vi har jobbet hardt for dette som et positivt opplegg, og synes det er veldig trist hvis turen skal bli avlyst p\u00e5 grunn av en liten sak i en liten avis. Men vi planlegger fremdeles \u00e5 dra, sier Jakobsen.\n\nTil gjengjeld har buekorpsets jenter invitert musikkorpset Church Hill Silver Band til en gjenvisitt. Det nordirske korpset skal v\u00e6re med i 17. mai-prosesjonen i Bergen i 2007. Det er i hvert fall planen.\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "43c5e38b-f73f-4a6e-b86f-93ff066320ab"}
+{"url": "http://docplayer.me/3409808-Forskrift-om-markedsforing-av-alternativ-behandling-av-sykdom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00316-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:51Z", "text": "\n\n2 Merknader til forskrift 11. desember 2003 om markedsf ring av alternativ behandling av sykdom Merknader til 1. Form\u00e5l: Av form\u00e5lsbestemmelsen i lov om alternativ behandling av sykdom mv. 1, fremg\u00e5r at loven blant annet har til hensikt \u00e5 bidra til pasienters sikkerhet n\u00e5r de s\u00f8ker eller mottar alternativ behandling. Form\u00e5lsbestemmelsen i forskriftens 1 spesifiserer dette n\u00e5r det gjelder markedsf\u00f8ring av alternativ behandling. Det fremg\u00e5r at forskriftens form\u00e5l skal v\u00e6re \u00e5 regulere markedsf\u00f8ringen av alternativ behandling p\u00e5 en slik m\u00e5te at markedsf\u00f8ringen kan bli et virkemiddel for \u00e5 sikre den enkelte forbruker/pasient korrekt og saklig informasjon. Markedsf\u00f8ringsbestemmelsene skal s\u00e5ledes bidra til at forbruker/pasient ikke f\u00e5r urealistiske oppfatninger av hvilken hjelp som kan ytes fra den enkelte behandler. Markedsf\u00f8ringsbestemmelsene skal ogs\u00e5 ha som form\u00e5l \u00e5 bidra til at det utvises redelighet i markedsf\u00f8ringen, blant annet i forhold til om behandlingen ogs\u00e5 inneholder eventuelle religi\u00f8se elementer, slik at pasienter ikke lar seg behandle ut fra feil forutsetninger. Selv om hensynet til pasientens valgfrihet og selvbestemmelse m\u00e5 tillegges stor vekt, m\u00e5 dette veies opp mot pasientens behov for beskyttelse. Pasienter vil p\u00e5 grunn av sin sykdom eller livssituasjon kunne v\u00e6re i en sv\u00e6rt s\u00e5rbar situasjon, og det er derfor viktig at det ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det stilles markedsf\u00f8ringskrav til den som behandler syke mennesker, og at man forhindrer spekulativ utnyttelse av pasienters sykdom eller livssituasjon. Ved at det gjennom forskrift stilles krav til ut\u00f8vernes markedsf\u00f8ring vil ut\u00f8verne ansvarliggj\u00f8res, og forskriften skal bidra til \u00e5 hindre useri\u00f8s markedsf\u00f8ring. Ogs\u00e5 p\u00e5 denne m\u00e5ten kan regler om markedsf\u00f8ring bidra til \u00e5 ivareta pasienters sikkerhet. Forskriften vil oftest v\u00e6re relevant for fysiske personer. Forskriften vil imidlertid, - i likhet med hva som gjelder for lov om alternativ behandling av sykdom mv., ogs\u00e5 kunne omfatte juridiske personer, for eksempel selskaper. Bestemmelsene om markedsf\u00f8ring vil s\u00e5ledes gjelde ogs\u00e5 n\u00e5r et aksjeselskap markedsf\u00f8rer behandlingsvirksomhet som ut\u00f8ves av selskapets ansatte og/eller eiere. Forskriftens bestemmelser om markedsf\u00f8ring vil gjelde i forhold til alle typer alternativ behandling som omfattes av lov om alternativ behandling av sykdom mv., og vil gjelde markedsf\u00f8ring av ulike former for unders\u00f8kelse eller behandling. Av lov om alternativ behandling av sykdom mv. 2 tredje ledd, fremg\u00e5r at det med alternativ behandling siktes til helserelatert behandling, og da i hovedsak slik behandling som skjer utenfor helsetjenesten og som ikke ut\u00f8ves av helsepersonell. Uttrykket helserelatert behandling inneb\u00e6rer en avgrensning mot tjenester som i hovedsak retter seg mot \u00f8kt fysisk og psykisk velv\u00e6re, skj\u00f8nnhetspleie o.l. Ogs\u00e5 tjenester som i hovedsak m\u00e5 sies \u00e5 rette seg mot personlig selvutvikling, for eksempel enkelte former for meditasjon eller filosofisk og livssynorienterte tjenester, vil som utgangspunkt falle utenfor forskriften selv om det vil kunne hevdes at ogs\u00e5 slike tjenester kan ha innvirkning p\u00e5 den enkeltes helsetilstand i utvidet forstand. Den n\u00e6rmere avgrensning mot tjenester som ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re helserelatert behandling vil m\u00e5tte skje etter en konkret helhetsvurdering. I samsvar med hva som gjelder for lov om alternativ behandling av sykdom mv., er forskriften avgrenset mot markedsf\u00f8ring av tjenester eller produkter som er omfattet av legemiddel- og n\u00e6ringsmiddellovgivningen, jf. Ot.prp. nr. 27 ( ). Forskriften\n\n\n\n3 m\u00e5 ogs\u00e5 avgrenses mot lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (helsepersonelloven) hvor det i 13 er inntatt en s\u00e6rskilt bestemmelse om helsepersonells markedsf\u00f8ring. Ved markedsf\u00f8ring av helsehjelp skal helsepersonell p\u00e5se at markedsf\u00f8ring er forsvarlig, n\u00f8ktern og saklig, blant annet skal markedsf\u00f8ringen ikke inneholde opplysninger som kan villede pasienten eller befolkningen. Bestemmelsen vil v\u00e6re relevant for helsepersonell som markedsf\u00f8rer alternativ behandling, enten som selvstendig behandlingstilbud eller som et supplement til skolemedisinsk behandling. Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene er tilsynsmyndighet i forhold til bestemmelsen i helsepersonelloven, jf. merknadene til forskriftens 6. Merknader til 2. Krav til markedsf\u00f8ringen: Forskriftens 2 om krav til markedsf\u00f8ringen m\u00e5 sees i sammenheng med 8 i lov om alternativ behandling av sykdom mv., hvor det er fastsatt regler for alternative behandleres adgang til \u00e5 markedsf\u00f8re sin virksomhet, samt regler om tittelbeskyttelse. I lovens 8 f\u00f8rste ledd er det inntatt en bestemmelse som henviser til den tittelbeskyttelse som f\u00f8lger av helsepersonelloven 74. I 8 andre ledd er det inntatt en tilsvarende bestemmelse om tittelbeskyttelse for ut\u00f8vere av alternativ behandling som er registrert i den frivillige registerordning som er opprettet ved forskrift med hjemmel i 3 i lov om alternativ behandling av sykdom mv., jf. forskrift av 11. desember Etter 8 andre ledd vil bruk av begrepet registrert i tilknytning til yrkesbetegnelse som alternativ behandler, v\u00e6re forbeholdt den som er registrert i dette registeret. I lovens 8 tredje ledd er det inntatt begrensninger n\u00e5r det gjelder tittelbruk eller markedsf\u00f8ring av virksomheten som kan gi uriktig inntrykk av at vedkommende har slik tittel som er beskyttet. Avgj\u00f8rende vil v\u00e6re om den konkrete tittelbruk eller markedsf\u00f8ring gir inntrykk av at vedkommende er autorisert helsepersonell eller registrert ut\u00f8ver. 8 tredje ledd sammenholdt med f\u00f8rste og andre ledd, medf\u00f8rer at den som ikke er registrert ikke kan markedsf\u00f8re seg som registrert ut\u00f8ver av en behandlingsform, uavhengig av om det av markedsf\u00f8ringen for \u00f8vrig fremg\u00e5r at det siktes til en annen registerordning enn den offentlige registerordningen, for eksempel bransjeopprettede ordninger. Ogs\u00e5 markedsf\u00f8ring med p\u00e5stander om at ut\u00f8veren innehar en utdanning eller tittelbetegnelse som oppfyller vilk\u00e5rene for \u00e5 bli registrert, eller p\u00e5stander om at ut\u00f8veren har utdanning eller yrkesbakgrunn som tilsvarer den utdanning eller yrkesbakgrunn andre grupper av registrerte ut\u00f8vere har, vil v\u00e6re forbudt. Hovedregelen om alternative behandleres markedsf\u00f8ring er fastsatt i lovens 8 fjerde ledd. Av pedagogiske grunner er denne bestemmelsen ogs\u00e5 inntatt i forskriftens 2 f\u00f8rste ledd. Forskriftsbestemmelsen skal forst\u00e5s p\u00e5 samme m\u00e5te som lovens 8 fjerde ledd. Med begrepet virksomhetens art siktes det b\u00e5de til mer forretningsmessige opplysninger og opplysninger om de ulike behandlingsformer som tilbys. N\u00e5r det gjelder forretningsmessige opplysninger, siktes det s\u00e6rlig til opplysninger om navn, tittel, adresse, kontortid, kontaktm\u00e5ter (telefon, e-post, hjemmeside p\u00e5 Internett) osv, jf. ogs\u00e5 merknadene til forskriftens 5. Ved markedsf\u00f8ringen av virksomhetens art er det et krav at markedsf\u00f8ringen skal v\u00e6re n\u00f8ktern og saklig. Vurderingen i forhold til disse vilk\u00e5rene vil til en viss grad v\u00e6re likeartet. N\u00e5r det stilles krav om at markedsf\u00f8ringen av alternativ behandling skal v\u00e6re n\u00f8ktern, siktes det s\u00e6rlig til at markedsf\u00f8ringen ikke m\u00e5 inneholde opplysninger som kan villede. Det skal blant annet legges vekt p\u00e5 om markedsf\u00f8ringen kan bidra til \u00e5 utnytte befolkningens mangelfulle kunnskap, for eksempel dersom det er et misforhold mellom tilbudet slik det fremg\u00e5r av markedsf\u00f8ringen, p\u00e5regnelig resultat og eventuelle uheldige\n\n\n\n4 skader eller u\u00f8nskede effekter av behandlingen. Eksempel her vil v\u00e6re dersom en behandler i sin markedsf\u00f8ring fremhever sine behandlingstjenester som mer egnet enn andre sammenlignbare behandlingsformer. Etter en konkret vurdering vil det ogs\u00e5 kunne v\u00e6re villedende dersom behandleren ikke opplyser pasienten om religi\u00f8se elementer som inng\u00e5r i eller ligger til grunn for behandlingen eller hvilke forklaringsmodeller eller virkelighetsoppfatninger behandlingen foreg\u00e5r innenfor. At markedsf\u00f8ringen skal v\u00e6re saklig vil s\u00e6rlig medf\u00f8re krav om at markedsf\u00f8ringen ikke skal utformes p\u00e5 en slik m\u00e5te at den p\u00e5 en utilb\u00f8rlig m\u00e5te undergraver eller svekker tilliten til den ordin\u00e6re helsetjeneste, til helsepersonell eller til andre former for alternativ behandling eller behandlere. Sistnevnte vil s\u00e6rlig kunne v\u00e6re tilfelle dersom en alternativ behandlingsform er beskrevet p\u00e5 en m\u00e5te som klart avviker fra det som bransjen selv/de ulike ut\u00f8verorganisasjoner anser for \u00e5 v\u00e6re en faglig korrekt beskrivelse av behandlingsformen. Kravet om at markedsf\u00f8ringen skal v\u00e6re saklig vil s\u00e6rlig v\u00e6re av betydning n\u00e5r det gjelder beskrivelsen av ulike behandlingsformer som behandleren tilbyr og ved hvilke tilstander disse brukes, jf. n\u00e6rmere om dette nedenfor. Som nevnt er det i 8 i lov om alternativ behandling av sykdom mv. fastsatt egne regler om tittelbeskyttelse. Disse reglene suppleres av forskriftens krav om at markedsf\u00f8ringen skal v\u00e6re saklig, jf. forskriftens 2 f\u00f8rste ledd. Markedsf\u00f8ringen vil v\u00e6re i strid med kravet om saklighet dersom det i markedsf\u00f8ringen benyttes betegnelsen registrert i kombinasjon med bestemte titler eller lignende som gir inntrykk av at man enten er offentlig godkjent eller at det \u00e5 v\u00e6re registrert inneb\u00e6rer en offentlig godkjenning av den enkelte alternative behandler eller behandlingsform. Det vil med andre ord ikke v\u00e6re adgang til \u00e5 benytte tittelkonstellasjoner eller -sammensetninger som kan gi et slikt inntrykk, for eksempel bruk av betegnelsene offentlig registrert, offentlig godkjent i henhold til registerordningen, godkjent i henhold til offentlig registerordning, offentlig godkjent registrert ut\u00f8ver, myndighetsgodkjent registrert ut\u00f8ver og lignende. Som nevnt omfatter begrepet virksomhetens art etter forskriftens 2 f\u00f8rste ledd, - i tillegg til opplysninger av mer forretningsmessige karakter, ogs\u00e5 opplysninger om de ulike behandlingsformer som ut\u00f8veren tilbyr, hva disse g\u00e5r ut p\u00e5 og hvordan de gjennomf\u00f8res, samt en n\u00f8ktern beskrivelse av hvilke tilstander de brukes ved. I forskriftens 2 andre ledd er det inntatt en ytterligere presisering eller utdyping av hva slags opplysninger eller p\u00e5stander som kan benyttes i markedsf\u00f8ringssammenheng. Form\u00e5let med bestemmelsen skal s\u00e6rlig v\u00e6re \u00e5 forhindre uriktige eller udokumenterte p\u00e5stander om hva de enkelte behandlingsformer hjelper mot, hvor stor bedring som kan p\u00e5regnes, hvor stor sannsynlighet det er for at behandlingen kan ha effekt osv. Beskrivelsen av den enkelte behandlingsform og hva denne g\u00e5r ut p\u00e5 eller hvordan den gjennomf\u00f8res, m\u00e5 ikke v\u00e6re utformet p\u00e5 en slik m\u00e5te at det fremst\u00e5r som p\u00e5stander om at behandlingsformen er effektiv eller har virkning mot konkrete sykdommer, syndromer, lidelser eller spesifikke diagnoser. Det m\u00e5 ogs\u00e5 utvises s\u00e6rlig aktsomhet ved beskrivelser av hvilke tilstander den alternative behandlingen brukes eller benyttes ved. Bakgrunnen er at markedsf\u00f8ringen ellers lett kan gi et inntrykk av at behandlingsformen har dokumentert terapeutisk effekt. Dersom det i markedsf\u00f8ringen av en behandler eller behandlingsform antydes eller benyttes p\u00e5stander om helbredelse, forebyggelse, behandling eller lignende av konkrete sykdommer eller lidelser, er dette p\u00e5stander som krever dokumentasjon, og slik markedsf\u00f8ring vil som nevnt v\u00e6re forbudt. Eksempler p\u00e5 markedsf\u00f8ring som etter dette ikke vil v\u00e6re tillatt, vil v\u00e6re dersom det i markedsf\u00f8ringen fremsettes p\u00e5stander eller ant des at en alternativ\n\n\n\n5 behandler kan behandle, kurere eller helbrede en n\u00e6rmere definert sykdom eller lidelse, for eksempel astma, allergier, hjerte-karsykdommer, fibromyalgi osv. Tilsvarende vil gjelde dersom det gjennom markedsf\u00f8ringen p\u00e5st\u00e5s eller antydes at forskjellige alternative behandlingsformer kan kurere eller helbrede slike konkrete eller spesifiserte sykdommer, lidelser eller diagnoser, eller bidra til dette. Likt med p\u00e5stander om \u00e5 kurere eller helbrede skal bed\u00f8mmes p\u00e5stander som indikerer at en behandler eller en behandlingsform vil forebygge eller motvirke slike konkrete sykdommer eller lidelser i \u00e5 oppst\u00e5 eller inntreffe. Eksempler p\u00e5 markedsf\u00f8ring som vil v\u00e6re tillatt, vil v\u00e6re mer generelle beskrivelser av de tilstander som behandlingsformene kan benyttes ved. Eksempler p\u00e5 dette vil v\u00e6re dersom det i markedsf\u00f8ringen uttales at en behandlingsform brukes eller benyttes ved rygg- og nakke plager, stive muskler, tretthet, slapphet og lignende. Likedan kan det opplyses at behandlingsformen kan benyttes for \u00e5 forebygge eller redusere omfanget av slike generelt beskrevne tilstander eller plager. Den enkelte ut\u00f8ver vil ogs\u00e5 kunne opplyse om at han/hun har lang eller bred erfaring med bruk av en eller flere behandlingsformer, eller at han/hun s\u00e6rlig har erfaring med \u00e5 bruke eller benytte en eller flere bestemte behandlingsformer ved slike generelt beskrevne tilstander, lidelser eller plager. I markedsf\u00f8ringssammenheng vil det som hovedregel ikke v\u00e6re adgang til \u00e5 innta eller gjengi uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekter eller andre kilder som omhandler behandleren eller den enkelte behandlingsform. Bruk av slike kilder med et autoritativt preg vil av forbrukeren lett kunne oppfattes som p\u00e5stander om effekt, og i s\u00e5 fall vil markedsf\u00f8ringen v\u00e6re i strid med forskriften. Som eksempel p\u00e5 slik markedsf\u00f8ring som lett vil v\u00e6re i strid med forskriften kan det vises til p\u00e5stander av typen: Forskningsstudie X indikerer at behandlingsform A er effektiv mot lidelse/sykdom, Et forskningsprosjekt ved universitet/h\u00f8gskole Y har p\u00e5vist merkbar bedring i pasientens plager ved bruk av behandlingsform B, En studie publisert i fagtidsskrift Z st\u00f8tter tidligere antagelser om at behandlingsformen C vil medf\u00f8re raskere behandling/tilheling av diagnose/sykdom, Langvarig bruk av behandlingsform D ved amerikanske sykehus indikerer/har vist at behandlingsformen er gunstig i forhold til diagnose/sykdom \u00c6.. Tilsvarende vil markedsf\u00f8ring som har inntatt eller gjengitt uttalelser fra forn\u00f8yde kunder, brukerunders\u00f8kelser, uttalelser hvor helsepersonell g\u00e5r god for en alternativ behandlingsform som er gitt til en pasient eller gruppe av pasienter, lett kunne gi et inntrykk av at en behandlingsform har effekt. Slik markedsf\u00f8ring vil dermed som utgangspunkt ogs\u00e5 v\u00e6re forbudt. Som eksempel p\u00e5 slik markedsf\u00f8ring kan det vises til uttalelser av typen: Pasientene O, P og Q har i ukebladet A uttalt at de har v\u00e6rt sv\u00e6rt forn\u00f8yd med bruk av behandlingsformen X for sykdommen, - Behandlingsformen Y var sv\u00e6rt effektiv mot min sykdom, En brukerunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av den norske ut\u00f8verorganisasjonen for behandlingsformen Z, viser at en viss prosentandel av pasientene registrerte bedring i sykdommen/tilstanden B ved bruk av behandling \u00d8, Lege R oppgir at hun har observert en merkbart raskere tilheling/behandling hos de av hennes pasienter med sykdommen C som i tillegg/istedenfor skolemedisinsk behandling har valgt den alternative behandlingsformen Y. Avgj\u00f8relsen av hvorvidt markedsf\u00f8ringen skal sies \u00e5 v\u00e6re i strid med bestemmelsen i 2 andre ledd, vil bero p\u00e5 en konkret helhetsvurdering vurdert ut fra det umiddelbare inntrykk markedsf\u00f8ringen skaper hos den jevne forbruker, jf. merknadene til 4.\n\n\n\n6 I forskriftens 2 tredje ledd er det presisert at den som tilbyr alternativ behandling ikke kan markedsf\u00f8re behandlingsformer eller behandling av sykdommer eller lidelser som han etter lov om alternativ behandling av sykdom mv. ikke har lov til \u00e5 ut\u00f8ve eller behandle. I samsvar med lovens 5-7 vil dette som hovedregel inneb\u00e6re et forbud mot markedsf\u00f8ring av medisinske inngrep eller behandling som kan medf\u00f8re alvorlig helserisiko, behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer og behandling av s\u00e5kalte alvorlige sykdommer og lidelser. Merknader til 3. Former for markedsf\u00f8ring: Av bestemmelsen fremg\u00e5r at forskriftens regler gjelder for annonsering og markedsf\u00f8ring av enhver art og i ethvert medium. Forskriften vil s\u00e5ledes for det f\u00f8rste omfatte markedsf\u00f8ring som skjer i papirform, for eksempel ved oppf\u00f8ring i telefonkataloger, visittkort eller annet kontakt- /informasjonsmateriell for en eller flere ut\u00f8vere, s\u00e6rskilt utarbeidet reklamemateriell eller gjennom annonser i aviser, blader, tidsskrifter eller bransjeblad. Videre vil forskriften omfatte markedsf\u00f8ring som skjer i form av lyd- og bildereklame p\u00e5 tv eller radio. Ogs\u00e5 elektronisk formidlet markedsf\u00f8ring, for eksempel ved e-post eller ved markedsf\u00f8ring p\u00e5 Internett, vil v\u00e6re omfattet. Begrepet vil ogs\u00e5 omfatte ulike former for markedsf\u00f8ring ved hjelp av teletorgtjenester. S\u00e6rlig i de tilfeller hvor det benyttes markedsf\u00f8ring p\u00e5 Internett, typisk ved opprettelse av egen hjemmeside eller ved bruk av e-post, vil vurderingen av markedsf\u00f8ringen ogs\u00e5 kunne omfatte de henvisninger/linker som er inntatt. Selv om en konkret annonse er utformet slik at den isolert sett ikke er i strid med regelverket, vil markedsf\u00f8ringen etter en helhetsvurdering kunne bli ansett for \u00e5 v\u00e6re i strid med regelverket dersom det i annonsen er inntatt henvisninger til andre kilder hvor det gis markedsf\u00f8ring i strid med regelverket. Under merknadene til 2 andre ledd er det gitt en rekke eksempler p\u00e5 p\u00e5stander eller utsagn som kan v\u00e6re i strid med markedsf\u00f8ringsreglene dersom de er inntatt i eller gjort til en selvstendig del av selve annonsen eller markedsf\u00f8ringen. Ogs\u00e5 mer indirekte bruk av slike p\u00e5stander eller utsagn i markedsf\u00f8ringssammenheng vil som nevnt kunne v\u00e6re i strid med markedsf\u00f8ringsreglene. Et typisk eksempel vil v\u00e6re dersom en ut\u00f8ver markedsf\u00f8rer sin virksomhet p\u00e5 Internett, og det i markedsf\u00f8ringen er inntatt linker som f\u00f8rer forbrukeren inn p\u00e5 sider hvor det fremsettes effektp\u00e5stander eller p\u00e5stander om at ulike behandlingsformer kan benyttes ved spesifikke sykdommer, lidelser eller diagnoser. Slike henvisninger eller linker kan for eksempel v\u00e6re utformet p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te; For n\u00e6rmere opplysninger om effekt av behandlingsformen X, klikk her\\!, Link til side A som redegj\u00f8r for hvilke sykdommer/diagnoser som kan behandles med behandlingsformen Y og lignende. Ogs\u00e5 slik indirekte markedsf\u00f8ring hvor det kun er inntatt en henvisning til publikasjoner, fagtidsskrifter eller forskningsrapporter som nevnt under merknadene til 2, men uten at det siteres fra disse eller er opplinket direkte til internetsider hvor opplysningene fremg\u00e5r, vil etter en konkret vurdering kunne v\u00e6re i strid med forskriften. Hvorvidt henvisninger eller linker av ovennevnte typer skal medf\u00f8re at markedsf\u00f8ringen blir \u00e5 anse for \u00e5 v\u00e6re i strid med regelverket, vil m\u00e5tte avgj\u00f8res etter en konkret helhetsvurdering og det avgj\u00f8rende vil ogs\u00e5 her v\u00e6re hvilket umiddelbart inntrykk dette skaper hos den jevne forbruker, jf. forskriftens 4. Det vil her blant annet m\u00e5tte legges vekt p\u00e5 hvor direkte henvisningen eller opplinkingen er, om de publikasjoner eller internetsider det henvises til/linkes til inneholder generell informasjon om en behandlingsform eller om den/de utelukkende inneholder opplysninger som spesifikt sier noe om behandlingseffekt, om publikasjonen/internettsiden utelukkende s nes opprettet\n\n\n\n7 for \u00e5 kunne benyttes i markedsf\u00f8ringssammenheng, om siden eller publikasjonen er utarbeidet av den markedsf\u00f8rende selv eller om den er utarbeidet av andre som ikke har hatt til hensikt at den skal tjene som markedsf\u00f8ring, om publikasjonen/internettsiden er utarbeidet/opprettet av alternative behandlere, pasientgrupper eller ut\u00f8verorganisasjoner osv. Det skal ikke v\u00e6re mulig \u00e5 omg\u00e5 markedsf\u00f8ringsforbudet mot effektp\u00e5stander ved kun \u00e5 henvise til andre kilder eller nettsteder som ligger utenfor hovedannonsen eller den enkelte ut\u00f8vers egen markedsf\u00f8ring. Av ovenst\u00e5ende fremg\u00e5r at en alternativ behandlers markedsf\u00f8ring vil kunne bli bed\u00f8mt \u00e5 v\u00e6re i strid med forskriften ogs\u00e5 der hvor markedsf\u00f8ringen skjer mer indirekte, typisk ved henvisninger eller opplinkinger til internettsider. Som nevnt innledningsvis gjelder forskriften som hovedregel overfor fysiske eller juridiske personer som tilbyr eller ut\u00f8ver alternativ behandling. Slik sett vil forskriften som utgangspunkt ofte ikke kunne anvendes overfor akt\u00f8rer som ikke tilbyr eller utf\u00f8rer behandling, men som for eksempel bare er ansvarlig for en publikasjon, en unders\u00f8kelse eller den hjemmeside som en ut\u00f8ver henviser til. Typisk eksempel vil v\u00e6re en ut\u00f8verorganisasjon som i sitt medlemsblad eller p\u00e5 sin hjemmeside redegj\u00f8r for de ulike behandlingsformer som deres medlemmer tilbyr eller ved hvilke tilstander behandlingen benyttes, samt ogs\u00e5 redegj\u00f8r for siste nytt p\u00e5 forskningsfronten eller brukerunders\u00f8kelser i forhold til en eller flere alternative behandlingsformer. P\u00e5 slike sider vil det typisk ogs\u00e5 kunne v\u00e6re henvisninger eller opplinking til offentlige publikasjoner eller offentlig Informasjonsbank. For denne type virksomhet m\u00e5 det aksepteres at det legges ut vesentlig mer informasjon om de ulike behandlingsformer til bruk for medlemmene, pasienter og andre, enn hva man ville ha akseptert dersom det var snakk om ren markedsf\u00f8ring for en eller flere konkrete behandlere eller deres behandlingsvirksomhet. Slik sett vil det her kunne v\u00e6re adgang til \u00e5 fremsette p\u00e5stander eller gi opplysninger som en konkret ut\u00f8ver selv ikke ville kunne gjort i markedsf\u00f8rings\u00f8yemed for sin virksomhet. Imidlertid vil Forbrukerombudet med hjemmel i markedsf\u00f8ringsloven kunne gripe inn overfor ogs\u00e5 slike publikasjoner eller internetsider dersom de anses for \u00e5 v\u00e6re i strid med markedsf\u00f8ringsloven. Etter markedsf\u00f8ringsloven vil en ut\u00f8verorganisasjons kunne rammes dersom den m\u00e5 antas \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5 vegne av sine medlemmer gjennom markedsf\u00f8ringen. Begrepet markedsf\u00f8ring forst\u00e5s etter loven i en utvidet betydning. Ogs\u00e5 det som isolert sett ogs\u00e5 kan betraktes som opplysnings- eller informasjonsvirksomhet kan ut fra en helhetsvurdering fremst\u00e5 som markedsf\u00f8ring i henhold til loven. Ogs\u00e5 her vil det m\u00e5tte foretas en konkret helhetsvurdering, og det vil blant annet m\u00e5tte legges vekt p\u00e5 hvem opplysningsvirksomheten/markedsf\u00f8ringen fremst\u00e5r som rettet mot. Dersom denne prim\u00e6rt fremst\u00e5r som rettet mot allmennheten eller en st\u00f8rre krets av personer, vil det lettere kunne rammes av markedsf\u00f8ringsloven, kontra der hvor markedsf\u00f8ringen/opplysningene prim\u00e6rt fremst\u00e5r som informasjon til organisasjonens medlemmer. Det vil videre m\u00e5tte legges vekt p\u00e5 om opplysningsvirksomheten etter en helhetsvurdering fremst\u00e5r som salgsfremmende for organisasjonen eller dens medlemmer, med andre ord om det fremst\u00e5r som om hovedhensikten er \u00e5 tiltrekke seg kunder eller \u00e5 selge tjenester p\u00e5 vegne av medlemmene eller om det fremst\u00e5r som om hensikten utelukkende er \u00e5 gi informasjon. P\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r en ut\u00f8ver i sin markedsf\u00f8ring inntar henvisninger eller linker seg opp til andre internetsider, vil ogs\u00e5 en ut\u00f8verorganisasjon som utgangspunkt v\u00e6re ansvarlig for alt som presenteres p\u00e5 eget nettsted, uavhengig av om informasjonen er levert av andre. Ut\u00f8verorganisasjonen vil s\u00e5ledes i markedsf\u00f8ringssammenheng kunne bli ansvarlig ogs\u00e5 for innholdet i slikt materiale som det linkes til.\n\n\n\n8 Markedsf\u00f8ringsbestemmelsene etter denne forskriften vil som utgangspunkt ogs\u00e5 gjelde overfor p\u00e5stander som fremsettes eller presentasjoner som gj\u00f8res i forbindelse med salgsfremvisninger og messer, i forhold til kurs eller undervisning hvor salgselementet er fremtredende, samt ogs\u00e5 overfor ulike typer materiell som utdeles i slike sammenhenger. Markedsf\u00f8ringsbestemmelsene etter denne forskriften vil imidlertid som hovedregel ikke gjelde overfor den undervisning eller kurs som ut\u00f8verorganisasjoner eller skoler/andre utdanningsinstitusjoner gir til studenter, eller som gis i forbindelse med etter- eller videreutdanning av ferdig utdannede behandlere. Markedsf\u00f8ringsbestemmelsene etter forskriften vil som utgangspunkt heller ikke kunne anvendes i forhold til hvordan skoler eller andre utdanningsinstitusjoner markedsf\u00f8rer sine kurs eller utdanningstilbud. Imidlertid vil slik markedsf\u00f8ring kunne rammes av det generelle regelverket som f\u00f8lger av markedsf\u00f8ringsloven. Som ellers vil det ogs\u00e5 her m\u00e5tte bli snakk om en helhetsvurdering hvor det avgj\u00f8rende vil v\u00e6re hvilket umiddelbart inntrykk markedsf\u00f8ringen skaper hos den jevne forbruker. Markedsf\u00f8ringsreglene etter forskriften vil i utgangspunktet ogs\u00e5 gjelde for markedsf\u00f8ring som skjer i behandlingssammenheng, b\u00e5de i forhold til den konkrete behandlingssituasjonen, for eksempel dersom det her reklameres for bestemte tjenester eller produkter, og i de tilfellene hvor behandleren retter sin markedsf\u00f8ring mot tidligere pasienter eller pasienter som er inne i et behandlingsopplegg. Det m\u00e5 imidlertid her trekkes en grense mellom det som er ren markedsf\u00f8ringen og det som er \u00e5 anse for behandlingsinformasjon som ut\u00f8veren etter en faglig og yrkesetisk vurdering finner \u00e5 m\u00e5tte gi til den enkelte pasient. N\u00f8yaktig hvor denne grensen skal g\u00e5 vil m\u00e5tte avgj\u00f8res etter en konkret helhetsvurdering, men som utgangspunkt m\u00e5 behandleren i en unders\u00f8kelses- eller behandlingssituasjon kunne gi informasjon om de unders\u00f8kelser som gj\u00f8res, hvilke svar disse gir og behandlerens vurdering av dette, hva slags behandling som anbefales og hvorfor (eventuelt flere alternative behandlingsformer dersom dette er aktuelt), hvor lenge behandlingen b\u00f8r fortsette, forventet resultat av behandlingen, kostnader forbundet med ulike behandlingsformer og lignende. Forskriftens bestemmelser vil omfatte markedsf\u00f8ring som retter seg mot bestemte enkeltpersoner og markedsf\u00f8ring som retter mot bestemte eller mer ubestemte grupper av personer. Eksempler p\u00e5 det f\u00f8rste vil v\u00e6re dersom en behandler sender reklamemateriell til tidligere pasienter eller p\u00e5 annen m\u00e5te markedsf\u00f8rer sin virksomhet overfor navngitte personer. Eksempler p\u00e5 markedsf\u00f8ring som retter seg mot mer bestemte grupper av personer vil v\u00e6re utsendelse av reklamemateriell til en mer eller mindre definert gruppe, for eksempel i henhold til en adresseliste som behandleren selv har utarbeidet eller kj\u00f8pt av andre, utdeling av reklamemateriell innenfor et bestemt omr\u00e5de, for eksempel i postkassene i n\u00e6romr\u00e5det. Eksempler p\u00e5 markedsf\u00f8ring rettet mot ubestemte grupper vil v\u00e6re markedsf\u00f8ring som er utformet for et helt ubestemt publikum, typisk TV- og radioreklame, reklameplakater p\u00e5 offentlig sted, internettannonsering og lignende. Som nevnt vil reglene gjelde overfor markedsf\u00f8ring i alle typer medier. Det kan imidlertid tenkes at reglene til en viss grad vil m\u00e5tte tolkes litt forskjellig avhengig av mediets karakter. For eksempel kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 stille andre krav til hvordan en annons\u00f8r skal presentere seg og sine tjenester ved telefonmarkedsf\u00f8ring enn ved trykt reklame, ettersom forbruker ved telefonmarkedsf\u00f8ring ikke har muligheten til \u00e5 studere opplysningene p\u00e5 samme m\u00e5te som ved trykt reklame. vekt p\u00e5 hvor direkte henvisningen eller opplinkingen er, om de publikasjoner eller internetsider det henvises til/linkes til inneholder generell informasjon om en behandlingsform eller om den/de utelukkende inneholder oppl sninger som spesifikt sier\n\n\n\n9 noe om behandlingseffekt, om publikasjonen/internettsiden utelukkende synes opprettet for \u00e5 kunne benyttes i markedsf\u00f8ringssammenheng, om siden eller publikasjonen er utarbeidet av den markedsf\u00f8rende selv eller om den er utarbeidet av andre som ikke har hatt til hensikt at den skal tjene som markedsf\u00f8ring, om publikasjonen/internettsiden er utarbeidet/opprettet av alternative behandlere, pasientgrupper eller ut\u00f8verorganisasjoner osv. Det skal ikke v\u00e6re mulig \u00e5 omg\u00e5 markedsf\u00f8ringsforbudet mot effektp\u00e5stander ved kun \u00e5 henvise til andre kilder eller nettsteder som ligger utenfor hovedannonsen eller den enkelte ut\u00f8vers egen markedsf\u00f8ring. Av ovenst\u00e5ende fremg\u00e5r at en alternativ behandlers markedsf\u00f8ring vil kunne bli bed\u00f8mt \u00e5 v\u00e6re i strid med forskriften ogs\u00e5 der hvor markedsf\u00f8ringen skjer mer indirekte, typisk ved henvisninger eller opplinkinger til internettsider. Som nevnt innledningsvis gjelder forskriften som hovedregel overfor fysiske eller juridiske personer som tilbyr eller ut\u00f8ver alternativ behandling. Slik sett vil forskriften som utgangspunkt ofte ikke kunne anvendes overfor akt\u00f8rer som ikke tilbyr eller utf\u00f8rer behandling, men som for eksempel bare er ansvarlig for en publikasjon, en unders\u00f8kelse eller den hjemmeside som en ut\u00f8ver henviser til. Typisk eksempel vil v\u00e6re en ut\u00f8verorganisasjon som i sitt medlemsblad eller p\u00e5 sin hjemmeside redegj\u00f8r for de ulike behandlingsformer som deres medlemmer tilbyr eller ved hvilke tilstander behandlingen benyttes, samt ogs\u00e5 redegj\u00f8r for siste nytt p\u00e5 forskningsfronten eller brukerunders\u00f8kelser i forhold til en eller flere alternative behandlingsformer. P\u00e5 slike sider vil det typisk ogs\u00e5 kunne v\u00e6re henvisninger eller opplinking til offentlige publikasjoner eller offentlig Informasjonsbank. For denne type virksomhet m\u00e5 det aksepteres at det legges ut vesentlig mer informasjon om de ulike behandlingsformer til bruk for medlemmene, pasienter og andre, enn hva man ville ha akseptert dersom det var snakk om ren markedsf\u00f8ring for en eller flere konkrete behandlere eller deres behandlingsvirksomhet. Slik sett vil det her kunne v\u00e6re adgang til \u00e5 fremsette p\u00e5stander eller gi opplysninger som en konkret ut\u00f8ver selv ikke ville kunne gjort i markedsf\u00f8rings\u00f8yemed for sin virksomhet. Imidlertid vil Forbrukerombudet med hjemmel i markedsf\u00f8ringsloven kunne gripe inn overfor ogs\u00e5 slike publikasjoner eller internetsider dersom de anses for \u00e5 v\u00e6re i strid med markedsf\u00f8ringsloven. Etter markedsf\u00f8ringsloven vil en ut\u00f8verorganisasjons kunne rammes dersom den m\u00e5 antas \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5 vegne av sine medlemmer gjennom markedsf\u00f8ringen. Begrepet markedsf\u00f8ring forst\u00e5s etter loven i en utvidet betydning. Ogs\u00e5 det som isolert sett ogs\u00e5 kan betraktes som opplysnings- eller informasjonsvirksomhet kan ut fra en helhetsvurdering fremst\u00e5 som markedsf\u00f8ring i henhold til loven. Ogs\u00e5 her vil det m\u00e5tte foretas en konkret helhetsvurdering, og det vil blant annet m\u00e5tte legges vekt p\u00e5 hvem opplysningsvirksomheten/markedsf\u00f8ringen fremst\u00e5r som rettet mot. Dersom denne prim\u00e6rt fremst\u00e5r som rettet mot allmennheten eller en st\u00f8rre krets av personer, vil det lettere kunne rammes av markedsf\u00f8ringsloven, kontra der hvor markedsf\u00f8ringen/opplysningene prim\u00e6rt fremst\u00e5r som informasjon til organisasjonens medlemmer. Det vil videre m\u00e5tte legges vekt p\u00e5 om opplysningsvirksomheten etter en helhetsvurdering fremst\u00e5r som salgsfremmende for organisasjonen eller dens medlemmer, med andre ord om det fremst\u00e5r som om hovedhensikten er \u00e5 tiltrekke seg kunder eller \u00e5 selge tjenester p\u00e5 vegne av medlemmene eller om det fremst\u00e5r som om hensikten utelukkende er \u00e5 gi informasjon. P\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r en ut\u00f8ver i sin markedsf\u00f8ring inntar henvisninger eller linker seg opp til andre internetsider, vil ogs\u00e5 en ut\u00f8verorganisasjon som utgangspunkt v\u00e6re ansvarlig for alt som presenteres p\u00e5 eget nettsted, uavhengig av om informasjonen er levert av andre. Ut\u00f8verorganisasjonen vil s\u00e5ledes i markedsf\u00f8ringssammenheng kunne bli ansvarlig ogs\u00e5 for innholdet i slikt materiale som det linkes til.\n\n\n\n10 Markedsf\u00f8ringsbestemmelsene etter denne forskriften vil som utgangspunkt ogs\u00e5 gjelde overfor p\u00e5stander som fremsettes eller presentasjoner som gj\u00f8res i forbindelse med salgsfremvisninger og messer, i forhold til kurs eller undervisning hvor salgselementet er fremtredende, samt ogs\u00e5 overfor ulike typer materiell som utdeles i slike sammenhenger. Markedsf\u00f8ringsbestemmelsene etter denne forskriften vil imidlertid som hovedregel ikke gjelde overfor den undervisning eller kurs som ut\u00f8verorganisasjoner eller skoler/andre utdanningsinstitusjoner gir til studenter, eller som gis i forbindelse med etter- eller videreutdanning av ferdig utdannede behandlere. Markedsf\u00f8ringsbestemmelsene etter forskriften vil som utgangspunkt heller ikke kunne anvendes i forhold til hvordan skoler eller andre utdanningsinstitusjoner markedsf\u00f8rer sine kurs eller utdanningstilbud. Imidlertid vil slik markedsf\u00f8ring kunne rammes av det generelle regelverket som f\u00f8lger av markedsf\u00f8ringsloven. Som ellers vil det ogs\u00e5 her m\u00e5tte bli snakk om en helhetsvurdering hvor det avgj\u00f8rende vil v\u00e6re hvilket umiddelbart inntrykk markedsf\u00f8ringen skaper hos den jevne forbruker. Markedsf\u00f8ringsreglene etter forskriften vil i utgangspunktet ogs\u00e5 gjelde for markedsf\u00f8ring som skjer i behandlingssammenheng, b\u00e5de i forhold til den konkrete behandlingssituasjonen, for eksempel dersom det her reklameres for bestemte tjenester eller produkter, og i de tilfellene hvor behandleren retter sin markedsf\u00f8ring mot tidligere pasienter eller pasienter som er inne i et behandlingsopplegg. Det m\u00e5 imidlertid her trekkes en grense mellom det som er ren markedsf\u00f8ringen og det som er \u00e5 anse for behandlingsinformasjon som ut\u00f8veren etter en faglig og yrkesetisk vurdering finner \u00e5 m\u00e5tte gi til den enkelte pasient. N\u00f8yaktig hvor denne grensen skal g\u00e5 vil m\u00e5tte avgj\u00f8res etter en konkret helhetsvurdering, men som utgangspunkt m\u00e5 behandleren i en unders\u00f8kelses- eller behandlingssituasjon kunne gi informasjon om de unders\u00f8kelser som gj\u00f8res, hvilke svar disse gir og behandlerens vurdering av dette, hva slags behandling som anbefales og hvorfor (eventuelt flere alternative behandlingsformer dersom dette er aktuelt), hvor lenge behandlingen b\u00f8r fortsette, forventet resultat av behandlingen, kostnader forbundet med ulike behandlingsformer og lignende. Forskriftens bestemmelser vil omfatte markedsf\u00f8ring som retter seg mot bestemte enkeltpersoner og markedsf\u00f8ring som retter mot bestemte eller mer ubestemte grupper av personer. Eksempler p\u00e5 det f\u00f8rste vil v\u00e6re dersom en behandler sender reklamemateriell til tidligere pasienter eller p\u00e5 annen m\u00e5te markedsf\u00f8rer sin virksomhet overfor navngitte personer. Eksempler p\u00e5 markedsf\u00f8ring som retter seg mot mer bestemte grupper av personer vil v\u00e6re utsendelse av reklamemateriell til en mer eller mindre definert gruppe, for eksempel i henhold til en adresseliste som behandleren selv har utarbeidet eller kj\u00f8pt av andre, utdeling av reklamemateriell innenfor et bestemt omr\u00e5de, for eksempel i postkassene i n\u00e6romr\u00e5det. Eksempler p\u00e5 markedsf\u00f8ring rettet mot ubestemte grupper vil v\u00e6re markedsf\u00f8ring som er utformet for et helt ubestemt publikum, typisk TV- og radioreklame, reklameplakater p\u00e5 offentlig sted, internettannonsering og lignende. Som nevnt vil reglene gjelde overfor markedsf\u00f8ring i alle typer medier. Det kan imidlertid tenkes at reglene til en viss grad vil m\u00e5tte tolkes litt forskjellig avhengig av mediets karakter. For eksempel kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 stille andre krav til hvordan en annons\u00f8r skal presentere seg og sine tjenester ved telefonmarkedsf\u00f8ring enn ved trykt reklame, ettersom forbruker ved telefonmarkedsf\u00f8ring ikke har muligheten til \u00e5 studere opplysningene p\u00e5 samme m\u00e5te som ved trykt reklame.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ae503d7-f826-452d-ab8e-a08b7638f87d"}
+{"url": "http://www.hotellkobenhavn.no/hotell/phoenix-copenhagen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:52Z", "text": "\n\n\n\n\n\nPhoenix Copenhagen er et eksklusivt hotell og huses i en nydelig bygning. Dets r\u00f8tter g\u00e5r helt tilbake til 1600-tallet og har lenge v\u00e6rt foretrukket av b\u00e5de kongelige og grasrota. Hotellet ligger like ved handlegaten Str\u00f8get og Kongens Nytorv.\n\nI en stil fra Louis XVIs tid er de 213 v\u00e6relsene innbydende med en antikk sjarm. Gjester kan velge mellom mange standarder, blant annet Turist, Superior og Suite. Hotellet tilbyr 6 elegante m\u00f8trom med en kapasitet p\u00e5 110 deltagere.\n\nHotellet frister ogs\u00e5\u00a0 med sykkelutleie, restaurant, bar, terrasse, frokost og tr\u00e5dl\u00f8st nettverk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8812f9e3-5a06-426a-9282-9e4c4f0ef0c5"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/mobilt-o-telefoni/mobiltilbehor/deksler/izound-tpu-case-huawei-p8-lite-transparent", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00198-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:25Z", "text": " \n\nBeskyttende deksel i holdbar og fleksibel plast.\n\nPlastdeksel som beskytter din smarttelefon. Materialet det er laget av kalles TPU, en sv\u00e6rt holdbar og fleksibel plast med en h\u00f8yglanset overflate.\n\n# Blankt plastdeksel til Huawei P8 Lite\n\niZound TPU Case Huawei P8 Lite Transparent | Art. nr.:\u00a0101583\n\n### \n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee0d8ccb-18ae-4ec1-91ed-793f23c68183"}
+{"url": "http://umenorskan.blogspot.com/2012/08/tankefull-gutt-tcr-125.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:29Z", "text": "\n\n \n\n## Friday, August 24, 2012\n\n### Tankefull gutt - TCR \\#125\n\nIngen hvit cardstock denne uken, har g\u00e5tt for litt gulere toner med Poppy Design papir (Panduro) denne uken. Vi har en laang trapp opp fra barnehagen og dette var f\u00f8rste barnehagedag, 5 \u00e5ringen trengte en pause opp trappen, ser veldig tankefull ut. Ikke s\u00e5 rart. Det er stor overgang \u00e5 begynne i ny barnehage p\u00e5 nytt sted. Det er ikke lett \u00e5 finne nye kompiser og barnehagen er ikke helt som i Ume\u00e5. Vi h\u00e5per at det g\u00e5r lettere etterhvert og at han finner sin plass i gruppen, men enn s\u00e5 lenge er det litt vanskelig med tanke p\u00e5 at han er eneste nye gutt i gruppen. \n \nDet brune p\u00e5 layouten er en deler av en magasinholder, limet gikk av, s\u00e5 jeg bare klippet av stoffet, det kunne kanskje komme til nytte....\u00a0 Blondene er ogs\u00e5 gamle.\u00a0 Canvasblomsten er mistet med Denim og Patina samt hvit Distress Stains. \n \n\n\n\n\n\n \n1. \n \n April MichelleAugust 24, 2012 at 7:48 PM\n \n beautiful...love it\n \n2. \n \n MaryAnnAugust 28, 2012 at 6:32 AM\n \n lovely\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "242440a9-ad6f-4354-be60-e6484f727eca"}
+{"url": "http://www.tadlane.com/?p=13", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00332-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:15Z", "text": "## L\u00e5n penger online\n\n\n\n# Forskjellen p\u00e5 rammel\u00e5n og forbruksl\u00e5n\n\nPosted on December 15, 2016December 8, 2016 by Tobias\n\nDet finnes en rekke muligheter for \u00e5 skaffe penger dersom man trenger ekstra midler til et eller annet. Det mest vanlige er forbruksl\u00e5n eller brukskreditter, mens enkelt boligeiere sverger til s\u00e5kalte rammel\u00e5n. Forskjellene er viktige \u00e5 merke seg, da feil valg kan koste mye penger.\n\n## Hva er forskjellen p\u00e5 forbruksl\u00e5n og rammel\u00e5n?\n\nDen st\u00f8rste forskjellen p\u00e5 rammel\u00e5n og forbruksl\u00e5n, er at rammel\u00e5net krever at du stiller med sikkerhet. Med sikkerhet menes det at du m\u00e5 eie en egen bolig, og at banken da tar pantesikkerhet i boligen. Skulle du miste inntektsevnen din p\u00e5 et eller annet vis, og dermed ikke betale tilbake p\u00e5 l\u00e5net, vil banken kunne fremtvinge et salg av boligen for \u00e5 f\u00e5 dekket kravet sitt. Et forbruksl\u00e5n derimot krever ingen sikkerhet, s\u00e5 lenge den som s\u00f8ker ikke har betalingsanmerkninger.\n\nRammel\u00e5nene er ogs\u00e5 gjennomg\u00e5ende st\u00f8rre. Dette er et l\u00e5n som fungerer som en slags kreditt, p\u00e5 toppen av et boligl\u00e5n. Totalsummen m\u00e5 v\u00e6re innenfor bankens maksimumsgrense, som ogs\u00e5 er regulert av Finanstilsynet (man skal i prinsippet ikke kunne l\u00e5ne mer enn 85% av boligens verdi). Tenkt at boligens verdi er 3 millioner, og selve boligl\u00e5net er p\u00e5 1,5 millioner, kan rammel\u00e5nsdelen da bli p\u00e5 inntil cirka 1 million kroner.\n\nL\u00f8petiden p\u00e5 et rammel\u00e5n er det som gj\u00f8r denne kreditten noe farlig. Den er nemlig like lang som boligl\u00e5net. De fleste som l\u00e5ner til bolig, har en nedbetalingstid p\u00e5 over 20 \u00e5r, og kanskje s\u00e5 mye som 30 \u00e5r. Betaler man p\u00e5 en kreditt som dette i s\u00e5 lang tid, vil kostnadene bli h\u00f8ye.\n\n## Mange advarer mot rammel\u00e5n\n\n\n\nDet er ikke bare fordi man helst b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 l\u00e5ne penger, at mange \u00f8konomer advarer mot rammel\u00e5n. To viktige \u00e5rsaker er at slike l\u00e5n ofte blir sv\u00e6rt store, og det blir for lettvint \u00e5 bruke kredittene p\u00e5 un\u00f8dvendigheter. Det andre viktige ankepunktet er at kreditten kan vare alt for lenge. Teoretisk sett kan man bli betalende for det ekstra forbruket i flere ti\u00e5r, fordi dette er den avtalefestede nedbetalingstiden p\u00e5 boligl\u00e5net som kredittrammen er tilknyttet. Da hjelper det lite at rentene er noe lavere enn p\u00e5 et forbruksl\u00e5n. Disse rammel\u00e5nene kan ogs\u00e5 f\u00e5 ganske dramatiske rente\u00f8kninger.\n\nPer i dag ser kanskje rammel\u00e5nene rimelige ut rent rentemessig, fordi boligprisene stiger og renteniv\u00e5et er lavt. Men, vi skal ikke s\u00e5 alt for langt bak i tid for \u00e5 finne boligl\u00e5nsrenter p\u00e5 skyh\u00f8ye niv\u00e5er. Store l\u00e5n blir da sv\u00e6rt vanskelige \u00e5 betjene, s\u00e5 fremt inntekten ikke er tilsvarende h\u00f8y. I dag vet vi at mange boligeiere har h\u00f8y bel\u00e5ningsgrad, og vil derfor v\u00e6re sv\u00e6rt utsatt n\u00e5r det eventuelt kommer en renteoppgang. Se mer om dette her:http://www.dinside.no/okonomi/advarer-mot-rammelan/62079230 og her: https://www.finansnorge.no/tema/bank/Rammelan/\n\n## Seniorl\u00e5n er verstingen\n\nMange boligbanker tilbyr s\u00e5kalte seniorl\u00e5n, som p\u00e5 de fleste omr\u00e5der er det samme som rammel\u00e5n. Forskjellen er at her f\u00e5r l\u00e5ntakeren en m\u00e5nedlig utbetaling s\u00e5 lenge han eller hun lever, og slipper alle renter og avdrag. Banken f\u00e5r tilbake pengene sine etter l\u00e5ntakerens d\u00f8d, inklusive rentene. Og her ligger ulempen. Rentene er nemlig betydelig h\u00f8yere enn for et normalt boligl\u00e5n, til tross for at det kreves sikkerhet i boligen for begge l\u00e5netypene. Seniorl\u00e5net er med andre ord kun en m\u00e5te for banken \u00e5 tjene mer i renter, enn de gj\u00f8r p\u00e5 boligl\u00e5n. Risikoen til banken endrer seg ikke, og rettferdiggj\u00f8r dermed heller ikke de \u00f8kte rentekostnadene.\n\nRammel\u00e5n av denne typen er en l\u00f8sning for eldre som ikke har nok inntekt til \u00e5 for eksempel bli boende i sitt eget hus, men det er en mye dyrere l\u00f8sning enn det burde v\u00e6re. Har man bolig \u00e5 stille med som sikkerhet, burde man heller fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 utvidet et normalt boligl\u00e5n med dertil lavere renter.\n\n## Fordelene med forbruksl\u00e5n\n\n\n\nEt forbruksl\u00e5n fra banker som spesialiserer seg p\u00e5 denne typen finansiering, er normalt p\u00e5 langt lavere st\u00f8rrelser enn rammel\u00e5nene du f\u00e5r i sparebankene. Dermed har man langt bedre kontroll p\u00e5 forbruket, og ogs\u00e5 utgiftene. Et forbruksl\u00e5n er ogs\u00e5 stort nok for de aller fleste personers behov. Disse l\u00e5nene er gjerne s\u00e5 lave som 5 000 kroner, og aldri st\u00f8rre enn 500 000 kroner, i motsetning til rammel\u00e5n som kan bli p\u00e5 flere millioner kroner. I det man f\u00e5r et tiln\u00e6rmet ubegrenset l\u00e5n, har mange en tendens til \u00e5 bruke mye mer penger enn de trenger. Det blir dyrt til slutt, og spesielt dersom man ikke betaler ned p\u00e5 l\u00e5net regelmessig.\n\nForbruksl\u00e5n uten sikkerhet blir ogs\u00e5 tilgjengelig for alle de som ikke har bolig \u00e5 stille med i sikkerhet for l\u00e5net. Dette igjen gj\u00f8r at forbruksl\u00e5n kan skaffes langt raskere enn rammel\u00e5n. N\u00e5r banken tar pantesikkerhet, skal panten tinglyses, i tillegg til at markedsverdien p\u00e5 boligen m\u00e5 takseres. Mens forbruksl\u00e5n kan skaffes p\u00e5 mellom 1 og 3 dager, kan det ta opptil flere uker \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et rammel\u00e5n, selv om man allerede har et etablert boligl\u00e5n. Det er mange oversikter p\u00e5 nett over l\u00e5n uten sikkerhet, men vi foretrekker denne som oppgir de fleste l\u00e5nene: Ta opp l\u00e5n uten sikkerhet p\u00e5 forbruksl\u00e5n.no\n\n## En mindre brukskreditt er et godt alternativ\n\nDersom det er selve kredittmuligheten man er ute etter, kan en brukskreditt fra banker som Lendo og Komplett Bank v\u00e6re en god l\u00f8sning. Disse virker p\u00e5 mange vis som rammel\u00e5n, men med lavere kredittgrense, og dermed st\u00f8rre kontroll p\u00e5 forbruket. Du trenger heller ikke stille med sikkerhet for kreditten, og de kan skaffes like fort som et normalt forbruksl\u00e5n. Den viktigste forskjellen p\u00e5 en brukskreditter og forbruksl\u00e5n ligger i renteberegningen og kravet til tilbakebetaling. Har du et l\u00e5n betaler du renter for hele l\u00e5nesummen, og faste m\u00e5nedlige avdrag inntil l\u00e5net er oppgjort. Med en brukskreditt betaler du renter for bare den delen du bruker, og avdragenes st\u00f8rrelse styrer du selv innenfor visse rammer. I tillegg kan brukskreditter fornyes etter at de er oppgjorte, uten at man m\u00e5 gjennom den samme s\u00f8knadsprosedyren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b28278c-44f7-4649-a9d8-ca83f4604847"}
+{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2015/10/tapas-halloween.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00390-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:17Z", "text": "## 20\\. okt. 2015\n\n### Tomat - Tapas - Halloween\n\nHalloween banker snart p\u00e5 d\u00f8ra og jeg tipper det er mange som skal invitere venner p\u00e5 fest, \neller er invitert s\u00e5 de n\u00e6rmeste dagene kommer jeg med forslag til hva du kan servere, \nkriterier er: \n \n***-sunt*** \n***-enkelt*** \n***-raskt*** \n***-imponerende*** \n \nF\u00f8rst ute er en s\u00f8te marih\u00f8ner, \nkan jo ikke bare tilby skremmende sp\u00f8kelser og edderkopper ;-) \n \n\n\n\n \nDu ser vel hvordan de er laget, \nmen for ordens skyld: \n \nDu trenger cherrytomater og sorte oliven, \nnoe \u00e5 legge de p\u00e5 f.eks.: agurkskive, ostebit, rugbr\u00f8d... \n \nDel cherrytomaten i to og skj\u00e6r et snitt p\u00e5 midten, nesten igjennom til vinger, \ndel oliven i to, behold en del og skj\u00e6r den andre \u00a0i sm\u00e5tt til prikker\u00a0+ en lang strinmmel som du legger imellom vingene (synes ikke p\u00e5 bildet), de andre legger du p\u00e5 vingene som prikker: \nmine satte seg fast selv da de var litt fuktige, eventuelt kan du ha p\u00e5 litt honning med en tannpiker. \nForslag som gj\u00f8r de litt ekstra: \n\\-ett saltdryss for ekstra smak er ikke s\u00e5 dumt \n\\-litt pesto under eller imellom vingene \n\\-mozarellaskive under \n\\-kyllingfilet eller flate miniburgere kan ogs\u00e5 brukes som underlag \n\\-salatseng m/ spiselige blomster \n*** \n*** ***F\u00f8lg med for mer skremmende forslag i dagene som kommer ;-)*** \n \n...og har du forslag som respekterer kriteriene er det bare \u00e5 legge linker i kommentarfeltet, \neller sende meg p\u00e5 mail, s\u00e5 kanskje de kommer p\u00e5 bloggen \\! \nh.nittebergAgmail.com\n\n \n*1) Har du google konto kan du bli f\u00f8lger p\u00e5 nettstedet mitt,*\n\n*du melder deg p\u00e5 i feltet p\u00e5 h\u00f8yre side:*\n\n*F\u00f8lgere-medlemmer* \n*-alle nye innlegg blir satt opp der...*\n\n***I tilegg blir jeg veldig****\u00a0glad og inspirert\u00a0*** \n***av alle nye f\u00f8lgere, G+ og liker...*** \n*** \n****P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)*** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "560d98bd-ce24-4077-8cc6-c7bd6edca279"}
+{"url": "http://ndla.no/nb/node/4660?fag=51", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:41Z", "text": "Guri Bente H\u00e5rberg, Gro Nedberg Gr\u00f8nlid\n\nAlle mennesker er avhengig av omtanke og omsorg fra andre. Noen trenger ekstra omsorg p\u00e5 grunn av alder, funksjonsniv\u00e5 eller andre \u00e5rsaker. For noen kan det gjelde en kort periode, mens andre har\u00a0behov for ekstra omsorg hele livet.\n\nSom barne- og ungdomsarbeider viser du mye omsorg i det daglige arbeidet. I rutinesituasjonene ivaretar vi hvert enkelt individ sitt behov for blant annet stell, mat og hvile. I disse situasjonene kommer vi n\u00e6r barna og har en flott mulighet til \u00e5 vise omsorg.\n\nDisse eksemplene er tenkt med utgangspunkt i relasjonen mellom barne- og ungdomsarbeider og barn, men kan ogs\u00e5 overf\u00f8res til andre relasjoner.\n\nHvordan bry seg?\n\n\u00c5 bry seg \nOpphavsmann: Emiliano Spada\u00a0\n\n\u00c5 sette grenser for barna kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 bry seg p\u00e5. \nEn annen m\u00e5te er \u00e5 gi tr\u00f8st n\u00e5r barna trenger det.\n\nUansett hvor gamle vi er, har vi et behov for tr\u00f8st n\u00e5r noe butter litt imot. Sm\u00e5 barn som f\u00e5r et s\u00e5r p\u00e5 fingeren, trenger like mye tr\u00f8st som st\u00f8rre barn. Ungdommer med kj\u00e6rlighetssorg trenger like mye tr\u00f8st som voksne med kj\u00e6rlighetssorg.\n\nBehovet for tr\u00f8st er alltid til stede, men hvordan barn og unge signaliserer at de har behov for tr\u00f8st, kontrolleres mer med alderen.\n\nBarn trenger tydelige voksne som setter gode rammer rundt dem. En voksen som bryr seg, er blant annet ansvarsfull og varm og en som setter tydelige grenser og respekterer hvert enkelt barn. Barn og unge trenger hjelp i konfliktsituasjoner. Det \u00e5 v\u00e6re en voksen som kan lytte og sette ord p\u00e5 situasjonen, kan v\u00e6re vanskelig, men n\u00f8dvendig.\n\nN\u00e5r den voksne g\u00e5r inn i en konflikt, viser han eller hun omsorg ved \u00e5 bry seg, delta og ta ansvar for \u00e5 hjelpe til. I konfliktsituasjoner trenger begge sider i konflikten \u00e5 bli sett.\n\nMange voksne kvier seg for \u00e5 bry seg og er redde for \u00e5 blande seg inn i ting. Andre voksne kan bry seg om alt og blande seg inn i det meste. Som profesjonell yrkesut\u00f8ver er det din oppgave \u00e5 finne ut n\u00e5r du skal bry deg, n\u00e5r du skal sette grenser, og n\u00e5r du ikke skal blande deg inn.\n\nDet er ingen motsetning mellom \u00e5 vise omsorg og \u00e5 sette grenser eller hjelpe barn og unge til \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 konflikter. Det er tvert imot to sider av samme sak.\n\n\u00c5 vite n\u00e5r vi skal gi omsorg og bry oss, er ikke s\u00e5 lett bestandig. Diskuter gjerne temaet med klassen din eller kollegaene dine. Husk at barnets beste alltid skal st\u00e5 i sentrum.\n\nAktiv lytting\n\n\u00c5 fortelle noe \nFotograf: Corbis\u00a0\n\n\u00a0\n\n\u00c5 v\u00e6re lyttende betyr at du ikke bare passivt observerer og h\u00f8rer hva barn og unge har \u00e5 si, men at du aktivt er til stede og tar ansvar overfor det de forteller.\n\nOppmerksomheten din skal v\u00e6re p\u00e5 den som forteller, og du f\u00f8lger opp med smil og annet kroppsspr\u00e5k, sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer. \nDu m\u00e5 vise at du h\u00f8rer hva de sier, og at du tar deres opplevelse p\u00e5 alvor. N\u00e5r du gj\u00f8r det, viser du samtidig respekt og interesse for det de forteller. Det krever tilstedev\u00e6relse fra deg, og du m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta imot det barn og unge forteller. Dialogen er en forutsetning for en god relasjon mellom deg og barn og unge.\n\nOfte tenker vi kanskje mer p\u00e5 det vi selv skal si, enn det de andre sier, og plutselig opplever vi at vi ikke har h\u00f8rt hva de andre har sagt.\n\nAktiv lytting \nFotograf: Corbis\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\nSom barne- og ungdomsarbeider m\u00e5 du huske \u00e5 lytte til alle barn og unge, b\u00e5de dem som krever oppmerksomhet selv, og dem som er stille og beskjedne. De stille m\u00e5 vi kanskje arbeide aktivt med for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 snakke. Da er det viktig at du lytter til det de har \u00e5 si, og roser dem for initiativet. En del av omsorgen for disse barna er \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at de kan ha opplevelser som de trenger \u00e5 bearbeide eller f\u00e5 hjelp med f\u00f8r de kan bli mer deltagende og muntlig aktive.** \n**\nDersom du har d\u00e5rlig tid, er det bedre \u00e5 si det og heller be dem komme tilbake litt senere, for er det noe barn og ungdom merker, s\u00e5 er det at du ikke lytter til dem. Du kan h\u00f8re barn si \u00abdu h\u00f8rer ikke p\u00e5 meg, du\u00bb eller \u00abjeg har sagt det til deg f\u00f8r\u00bb.\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig n\u00e5r fem barn snakker til deg samtidig og vil ha oppmerksomheten din. Da er en del av omsorgen \u00e5 l\u00e6re barna at du ikke kan h\u00f8re p\u00e5 alle p\u00e5 en gang, og at de m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 vente p\u00e5 tur.\n\n\u00c5 se\n\n### **Hvordan ser vi?**\n\n\u00d8yeblikk\u00a0\n\n\u00a0\nDet er viktig \u00e5 kunne se andre p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at de f\u00f8ler seg sett og ivaretatt som mennesker. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 kunne se seg selv i forskjellige sammenhenger. Vi har vel alle m\u00f8tt et surt blikk eller et varmt blikk? Det er stor forskjell p\u00e5 blikk, og blikkene vi f\u00e5r, kan fortelle oss mye om menneskene vi har rundt oss. Med blikket kan vi kommunisere omorg og forst\u00e5else. \u00d8ynene v\u00e5re har vanskelig for \u00e5 lyve.\n\n### **Eksempel**\nDu kan h\u00f8re at ungdommer sier: \u00abNei, jeg vil ikke g\u00e5 til r\u00e5dgiveren, for han ser s\u00e5 sur ut.\u00bb Og s\u00e5 har de kanskje aldri snakket med r\u00e5dgiveren. De har bare skaffet seg et bilde av hvordan han er, ut fra kroppsspr\u00e5ket hans og deres tolkning av det.\n\nEr det s\u00e5nn at vi stoler mer p\u00e5 kroppsspr\u00e5k enn p\u00e5 ordene som sies?** \n**\n\u00c5 bli sett er sv\u00e6rt viktig for alle mennesker og omfatter flere aspekter:\n\n - \u00e5 se meg som menneske\n - \u00e5 se at jeg er til stede\n - \u00e5 se at jeg er glad og vil fortelle noe\n - \u00e5 se at jeg har det vanskelig\n\nNoen av de barna som har hatt en vanskelig oppvekst og barndom, sier n\u00e5r de har blitt voksne**: \u00ab**Noen m\u00e5 ha sett noe, jeg forst\u00e5r ikke hvorfor ingen spurte meg.\u00bb\n\nHva vil vi se?\n\n\u00a0\nDette utsagnet viser kanskje hvor lett det er \u00e5 ikke ta ansvar, selv om vi vet at vi skal gj\u00f8re det. Det er ikke alltid lett \u00e5 g\u00e5 inn i situasjoner som krever mye av oss. Mange opplever det ogs\u00e5 som tyngende og skremmende, og da er det enklere \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 si noe om det vi egentlig vet. Det stilles andre krav til deg som yrkesut\u00f8ver enn som privatperson, og du skal ta ansvar, se og gi hjelp til barn og unge n\u00e5r de trenger det\n\nAlts\u00e5: N\u00e5r vi ser, har vi et ansvar for det vi ser. Vi m\u00e5 g\u00e5 inn i situasjoner der vi ser at barn og unge trenger hjelp og omsorg, og handle ut fra det vi mener er etisk forsvarlig, og det lovverket p\u00e5legger oss. Hvis vi ser at noen trenger hjelp ut over v\u00e5rt eget kompetanseomr\u00e5de, m\u00e5 vi melde fra om det. For eksempel skal en barne- og ungdomsarbeider alltid snakke med en av kollegaene sine n\u00e5r han er bekymret for om et barn er utsatt for omsorgssvikt.** \n**\n\nLike viktig er det \u00e5 gi tilbakemelding p\u00e5 de gode situasjonene vi ser. Det \u00e5 bli sett handler ofte om enkle ting, som at noen sier hei, sier navnet ditt eller stiller deg et sp\u00f8rsm\u00e5l. Det at du l\u00e6rer navnene p\u00e5 de barna som du skal jobbe med, er viktig for blant annet barnets selvf\u00f8lelse og gir en opplevelse av \u00e5 bli sett.\n\nNoen barn opplever at ingen snakker til dem, at de sitter ved pulten sin time etter time uten at noen merker dem. Disse kalles ofte de stille barna. Det er de vi liksom ikke ser.\n\nAndre ser vi hele tiden, fordi de lager uro og st\u00f8y rundt seg. Det er barn og unge som krever oppmerksomhet fra deg.\n\nVi ser og observerer hele tiden, og du som barne- og ungdomsarbeider m\u00e5 v\u00e6re klar over det. Tenk over hva du ser, p\u00e5 hvilken m\u00e5te du ser, og hva du gj\u00f8r med det du ser.\n\nOmsorg for hverandre\u00a0\n\n### **\u00c5 gi omsorg til andre**\n\nN\u00e5r vi gir omsorg til andre, er det n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 hvordan den andre syns det er \u00e5 f\u00e5 omsorg. Noen barn er veldig glad i en klem og vil gjerne sitte p\u00e5 fanget og kose. Andre liker ikke det og har helt andre genser for hva de synes er greit av n\u00e6rhet. Det betyr ikke at den andre ikke vil ha omsorg, men at vi m\u00e5 gi omsorg p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Respekt for de signalene barnet gir, er viktig, og dersom du klemmer et barn som ikke liker det, kan det bli det motsatte av omsorg.** \n**\nAlle mennesker har forskjellige m\u00e5ter \u00e5 vise og ta imot omsorg p\u00e5. Det er avhengig av hvilket milj\u00f8 vi vokser opp i, og hva vi har av opplevelser og erfaringer knyttet til omsorg.\n\n### **Utfordringer til deg**\n\nOppgaver til \u00abHvordan vise omsorg?\u00bb\n\n1. Hva betyr omsorg for deg?\n2. P\u00e5 hvilken m\u00e5te gir du omsorg til andre?\n3. Dr\u00f8ft denne p\u00e5standen: \u00abDet er lettere for den voksne \u00e5 gi omsorg til sm\u00e5 barn enn til barn som har kommet litt opp i skolealder.\u00bb\n4. Hva vil det si \u00e5 lytte aktivt?\n5. P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan grensesetting v\u00e6re en del av omsorgsbegrepet?\n6. Hva kan du gj\u00f8re hvis du ser at barn og unge ikke har det bra?\n7. Er det s\u00e5nn at noen av de barna som skaper uro, gj\u00f8r det for \u00e5 bli sett?\n8. Er det slik at disse barna f\u00e5r for lite omsorg? Diskuter gjerne i klassen, og tenk over hvilken m\u00e5te du ser barn og unge p\u00e5.\n\n\u00a0\nOppgaver til filmen \u00abDe stille barna\u00bb\n\n1. Hvorfor skal vi v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 de stille barna?\n2. Hvordan kan du som barne- og ungdomsarbeider vise omsorg for de stille barna?\n3. Hva er innagerende adferd?\n4. Hva er utagerende adferd?\n5. P\u00e5 hvilken m\u00e5te har de stille barna et adferdsproblem?\n6. Det er ikke sikkert at alle barn som er stille, har et adferdsproblem eller opplever at m\u00e5ten de opptrer p\u00e5, er til hinder for egen vekst og utvikling. Hvordan kan du skaffe deg kunnskap om dette?\n7. Beskriv det \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6r og upopul\u00e6r.\n8. Hvordan er noen upopul\u00e6r?\n9. Diskuter dette i klassen, og relater det til respekt og omsorg for barn og unge. Hvorfor er det viktig med en god dialog mellom barnehage eller skole og hjem?\n10. Hva kan skje om ingen tar tak i de problemene som de stille barna har?\n\n\u00a0\n\nOppgaver til filmen \u00abFarlig uteomr\u00e5de?\u00bb\n\n1. Hva kan grunnen v\u00e6re til at foreldre i dag synes det er vanskelig \u00e5 sette grenser?\n2. Hva tenker du om den utfordrende skrenten de har i denne barnehagen?\n3. Hvilke rutiner er det viktig \u00e5 ha n\u00e5r uteomr\u00e5det er utfordrende for barna?\n4. Hvorfor er det viktig at barna f\u00e5r \u00f8ve seg p\u00e5 fysiske utfordringer og \u00abfarlig\u00bb terreng?\n5. Hvordan kan barn bli kjent med sine egne grenser?\n6. Hva ville du sagt til foreldre som var skeptiske til at deres barn skulle leke i denne skrenten?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cbf6271-6fc3-4636-9013-7b9848c3cdac"}
+{"url": "http://docplayer.me/4827977-Kirken-konstituert-av-guds-handling-biskop-atle-sommerfeldt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:39Z", "text": "1 Biskop Atle Sommerfeldt: Likeverdige lemmer p\u00e5 Kristi kropp og i menighetens fellesskap - mellom forpliktelse, mulighet og begrensing Nordisk nettverkskonferanse i Hurdal, 23.september Utgangspunktet for dette foredraget er visjonen i den nylig utgitte boken \u00abHelt med\u00bb, redigert av S\u00f8lvi Dahle og Tor Ivar Torgauten. Her tegnes visjonen av et fellesskap for alle, uavhengig av funksjonsevne. Visjonen bringer oss videre fra de n\u00f8dvendige tilrettelagte fritidstilbudene til reell inkludering i ordin\u00e6re fritidstilbud. Alle akt\u00f8rer utfordres, og ikke minst tros- og livssynssamfunnene. Forutsetningen for \u00e5 realisere visjonen i kirken, og s\u00e6rlig i Den norske kirke, er at vi bygger et b\u00e6rekraftig teologisk grunnlag en slik inkluderende kirkelige praksis. I det f\u00f8lgende gir jeg et bidrag til samtalen om dette. Kirken konstituert av Guds handling Kirkem\u00f8tets vedtak i 2012 \u00abInkludering og tilrettelegging. Mennesker med utviklingshemming i Den norske kirke\u00bb, fastsl\u00e5r at \u00abAlle mennesker skal ha samme mulighet til \u00e5 delta og h\u00f8re til i den lokale kirkes fellesskap som likeverdige medlemmer, uavhengig av funksjonsevne og livssituasjon\u00bb. Dette forankres teologisk med henvisning til Kirker\u00e5dets vedtak i 2009 (KR 57/2009) der det heter: \u00abDen norske kirke har sitt grunnlag i Jesu liv, d\u00f8d og oppstandelse. Den best\u00e5r av mennesker som ved d\u00e5pen er satt inn i fellesskap med Gud og med hverandre. Dette betyr at alle d\u00f8pte har lik rett til \u00e5 tilh\u00f8re kirkens fellesskap (pkt1) Troen er en gave som skapes av Den treenige Gud, uavhengig av intellektuell utrustning eller kommunikasjonsevne. Troen er Guds verk, ikke en menneskelig prestasjon\u00bb (pkt 2). KMs konklusjon i 2012 st\u00e5r fast, men jeg vil i dette bidraget gi en noe annen forankring av denne konklusjonen enn det Kirker\u00e5det gjorde i Etter min oppfatning er den ekklesiologiske grunnforst\u00e5elsen i Kirker\u00e5dets vedtaket ikke tydelig nok p\u00e5 at kirkens konstituerende kjerne, som er forvaltningen av Ord og sakrament, er grunnlaget for et inkluderende fellesskap og for likeverdighet i kirken. Det er ikke \u00abfellesskapet av de troende\u00bb som konstituerer kirken, men Guds handling i Ord og sakrament. Kirken grunnlegges ved at den korsfestede Jesus er den oppstandne Kristus. Han er \u00abden usynlige Guds bilde, den f\u00f8rstef\u00f8dte f\u00f8r alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og p\u00e5 jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og \u00e5ndskrefter - alt er skapt ved ham og til ham. Han er f\u00f8r alt, og i ham blir alt holdt sammen. Han er hode for kroppen, som er kirke. For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er p\u00e5 jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod p\u00e5 korset\u00bb (Kol 1,15-20). 1\n\n\n\n2 Dette mysteriet har v\u00e6rt skjult gjennom alle tider og alle slekter og ble \u00e5penbart ogs\u00e5 for folkeslagene, nemlig ved at Kristus er blant dem og gir h\u00e5pet om herligheten (Kol 1,27b). H\u00e5pet om herligheten er forankret i at Kristus \u00abkledde maktene og \u00e5ndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem p\u00e5 korset\u00bb (Kol 2,15). Men hvordan kan folkeslagene se at Kristus er midt i blant dem etter at den f\u00f8rste generasjonen av vitner ikke lenger kan fortelle det? Finnes det noe sted der den usynlige Guds bilde er tilstede i historien og i menneskers virkelighet? Det er dette mysteriet kirken er sendt til alle slags folk for \u00e5 forvalte. I den \u00f8kumeniske kirke er denne tilstedev\u00e6relsens mysterium uttrykt synlig i sakramentene i v\u00e5r lutherske tradisjon strengt koblet til d\u00e5p og nattverd. Begrensingene i v\u00e5r tradisjon i antall sakramenter er knyttet til at sakramentene skal ha det synlige og stofflige uttrykk for Kristi tilstedev\u00e6relse. Slik understrekes inkarnasjonens virkelighet. Gud ble menneske av kj\u00f8tt og blod, og derfor identifiserte Gud seg med jorden og det skapte. Guds tilstedev\u00e6relse kan sanses og erfares i skaperverkets midler fordi hele mennesket og hele skaperverk tilh\u00f8rer Gud. I inkarnasjonen er det absolutte skillet mellom Gud og skaperverk derfor opphevet. N\u00e5r sakramentene best\u00e5r av vann, grunnlaget for alt levende liv, og fruktene av samvirket mellom natur og menneske i br\u00f8d og vin bekreftes menneskets verdighet fordi skapelsen bekreftes. Ogs\u00e5 menneskets likeverdighet bekreftes i elementene n\u00e5r skapelsens virkelighet bekreftes, da bekreftes ogs\u00e5 at alle mennesker er skapt i Guds bilde. N\u00e5r den korsfestede og oppstandenes tilstedev\u00e6relse i v\u00e5r virkelighet uttrykkes i sakramentenes sammenbinding av Gud og skaperverk, synligj\u00f8res ogs\u00e5 at \u00abi Kristus sammenfattes alt i himmel og p\u00e5 jord\u00bb (Ef 1,10). Er dette til \u00e5 forst\u00e5? \u00abNei, vi forkynner et mysterium\u00bb, sier Paulus til kirken i Korint, \u00abGuds skjulte visdom det som ikke kom opp i noe menneskehjerte.det har Gud \u00e5penbart for oss ved sin \u00c5nd\u00bb (1Kor 2,7;9-10). Denne \u00c5ndens \u00e5penbaring har Gud knyttet til sakramentenes bruk. Guds l\u00f8fte er at Den hellige \u00e5nd er tilstede og virker i sakramentene. Dette beh\u00f8ver vi ikke \u00e5 forst\u00e5 eksklusivt. \u00c5nden virker der den vil. Men vi kan hvile i at Gud har lovet \u00e5 v\u00e6re tilstede med sin hellige \u00c5nd. Det frigj\u00f8r oss fra indre og ytre forventinger om oppplevelse av \u00c5ndens brus for \u00e5 kunne tale om Den hellige \u00e5nd i v\u00e5re liv. Den hellige \u00e5nd og ikke v\u00e5r egen tolkning eller erfaring - gir oss del i sakramentenes og troens store mysterium at i den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus gir Gud hele menneskeheten og hele skaperverket del i Guds kj\u00e6rlighet i en ren n\u00e5deshandling. Sakramentene er grunnlaget for likeverd D\u00e5pen er det synlige uttrykket for at menneskene alle slags folk og mennesker blir deltager i Jesu kamp og seier over synd og d\u00f8d ved \u00e5 bli begravet med ham og f\u00e5 del i oppstandelsens 2\n\n\n\n3 seier over makter og \u00e5ndskrefter (Kol 2,12-15). Det er ikke den d\u00f8ptes egenskaper, men Jesu kamp og seier som gir den d\u00f8pte del i h\u00e5pet om herlighet. D\u00e5pens element og ritual gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 folk. I kirkens historie har samfunnet og kirken som et speil av samtidens tids\u00e5nd - plassert mennesker i ulike kategorier av verdighet. Dette skjer p\u00e5 tross av at Jesus i sitt virke konsekvent br\u00f8t ned datidens skiller mellom mennesker og reiste opp alle de ulike kategoriene mennesker datidens religi\u00f8se myndigheter ekskluderte: Enker, barn, kvinner, syke, spedalske, hedninger, enslige kvinner, okkupasjonsmaktens soldater og funksjon\u00e6rer. Mens den gamle paktens tegn gjorde forskjell p\u00e5 folk ved at tegnet var knyttet til ett folkeslag og ett kj\u00f8nn, ble den nye pakts tegn vannet, som alle mennesker og hele skaperverket er like avhengig av og som er synlig for alle. Sterkere kan ikke likeverdigheten understrekes. I v\u00e5r kirke har vi fratatt mennesker muligheten til fysisk \u00e5 bli minnet p\u00e5 Guds handling i d\u00e5pen. Vi har f.eks. ikke d\u00e5psvann tilgjengelig ved inngangen som vievann. Slik fratar vi oss selv likeverdighetens uttrykk n\u00e5r en g\u00e5r inn i det hellige rom. Sammenholdingen av likeverd og hellighet blir dermed svekket. Desto viktigere er det ofte er d\u00e5pshandling i s\u00f8ndagens hovedgudstjeneste. Da blir alle d\u00f8pte minnet p\u00e5 og f\u00e5r bekreftet sitt og alles likeverd samtidig som de blir minnet p\u00e5 sin egen delaktighet, sammen med andre, i Jesu kamp og seier og grunnlaget for sitt h\u00e5p om herlighet. Jeg ser med glede at sanselige d\u00e5psp\u00e5minnelser p\u00e5 ulike m\u00e5ter n\u00e5 finner veien inn i gudstjenestene og kirkerommene v\u00e5re og slik skaper den likeverdighetsplattformen Gud har gitt oss, tilgjengelig for alle. Nattverden er sentrum i kirkens gudstjenestefeiring. Gudstjenesten er i bunn og grunn en feiring av at Gud kommer oss i m\u00f8te som korsfestet og oppstanden i br\u00f8d og vin. Vi feirer at vi kan se at den korsfestede og oppstandne er i blant oss og derfor gir oss en konkret forankring for h\u00e5pet om herligheten. Nattverden er ikke et symbol for fellesskapet mellom mennesker og feiring av dette, nattverden er det sted der den korsfestede og oppstandne er reelt tilstede i v\u00e5r kirke n\u00e5r br\u00f8det og vinen blir gitt og deretter spist og drukket - n\u00e5r det er i bruk. Nattverden er uttrykk for Guds fortsatte vilje til \u00e5 ha fellesskap med oss. Den uttrykker Guds fortsatt deltagelse i v\u00e5r kamp ved at vi mottar br\u00f8det og vinen fysisk, og vi smaker og kjenner den korsfestede og lidende Gud. Nattverdens legeme og blod er den oppstandnes legeme og blod. Nattverden oss derfor del i den korsfestedes seier over synd og d\u00f8d. Gud deltar i v\u00e5r lidelse og Gud gir oss deltagelse i Guds seier over d\u00f8den og d\u00f8dskreftene. I Korintermenigheten blandet man sammen et alminnelig m\u00e5ltid med nattverdm\u00e5ltidet. Det f\u00f8rte til at de sosiale skillene mellom folk ble synlige og praktisert n\u00e5r menigheten samlet seg. Kanskje ble bordskikken videref\u00f8rt slik at fattige og tjenere serverte og spiste rester, mens de velst\u00e5ende kunne meske seg. Korinterne trodde \u00f8yensynlig at det var m\u00e5ltidsfellesskapet mellom dem som var nattverdens innhold. Men slik er det ikke, sier Paulus. For nattverden er feiringen av den korsfestede og oppstandne i br\u00f8d og vin, slik Jesus selv innstiftet det. De som ikke forst\u00e5r forskjellen mellom et vanlig m\u00e5ltidsfellesskap og nattverden, de ser heller ikke at det er Herrens kropp og blod som deles, de forst\u00e5r ikke at nattverden er det fysiske og konkrete uttrykket for at den korsfestede og oppstandne er hos dem (1Kor 11). Det er ikke manglende 3\n\n\n\n4 kognitiv kunnskap om kirkens nattverdteologi Paulus avgrenser seg mot med sine harde ord i 1.Kor 11,29, men samr\u00f8ret mellom et vanlig m\u00e5ltidsfellesskap og nattverden. I nattverden er den usynlige Gud tilstede i elementene. Paulus formaning er rettet mot dem som ekskluderer andre fra feiringen, ikke mot dem som vil invitere \u00abp\u00e5 gater og streder\u00bb til en forsmak p\u00e5 Guds store gjestebud i himmelen. Den korsfestede og oppstandne kommer til oss i nattverden og m\u00f8ter menneskene, slik den inkarnerte Gud i Jesus fra Nasaret m\u00f8tte mennesker. Sist s\u00f8ndag h\u00f8rte vi hvordan t\u00e5rene til enken i Nain var tilstrekkelig for at Jesus vekket hennes s\u00f8nn opp fra de d\u00f8de, vi husker at Sakkeus sitt \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 Jesus var nok for ham til \u00e5 f\u00e5 Jesus p\u00e5 bes\u00f8k, og at forbryterens b\u00f8nn p\u00e5 korset om \u00e5 bli husket var nok for Jesus til \u00e5 ta imot ham. Den \u00e5pne nattverdfeiringen som har vokst frem i Den norske kirke de siste ti\u00e5rene og som har f\u00f8rt til en betydelig \u00f8kning b\u00e5de i samlet nattverddeltagelse og antallet som deltar i nattverden hver gang den feires omtrent 3 ganger s\u00e5 mange som p\u00e5 1960-tallet - n\u00e6rmer seg den praksis Jesus selv hadde i m\u00f8te med mennesker. Alle Jesu m\u00f8ter skjedde i offentlighet og ikke skjult for noen. Derfor ble det ogs\u00e5 slik at kirken ikke falt for fristelsen til \u00e5 utvikle esoteriske kulter der man samlet seg i hemmelige ritualer. Slik Jesu tilstedev\u00e6relse i Palestina var synlig, har kirken forvaltet hans tilstedev\u00e6relse blant folkeslag til alle tider i offentligheten, ved den offentlige forvaltning av sakramentene. Kirken forvalter sakramentene Det er kirken som er betrodd sakramentene. Derfor fastholder den lutherske bekjennelse i likhet men den \u00f8kumeniske kirke at Gud har innstiftet en ordnet og spesiell tjeneste som forvalter sakramentene det vil si er ansvarlig for at Ordet og elementene forenes p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te n\u00e5r de feires. Det er kirken som betror denne tjenesten til identifiserbare personer som sendes til mennesker i lokalsamfunn over hele verden. Derfor har den som forretter d\u00e5p og nattverd andre kl\u00e6r enn resten av forsamlingen, derfor m\u00e5 et av kirkens fastsatte rituale f\u00f8lges og derfor m\u00e5 den som utf\u00f8rer dette ha akseptert en forpliktelse til \u00e5 forvalte sakramentene i tr\u00e5d med kirkens apostoliske bekjennelse og dens orden, slik at de som deltar kan v\u00e6re trygge p\u00e5 at sakramentene uttrykker kirkens akseptering av dem p\u00e5 Guds vegne og ikke er avhengig av en \u00abtilfeldig\u00bb nattverdutdeler. P\u00e5 samme m\u00e5te som evangeliet ikke oppst\u00e5r i noe menneskes hjerte, men kommer til oss som \u00c5ndens gave, slik forvaltes sakramentene i den brede, \u00f8kumeniske kirke av en person som i konkret forstand ved h\u00e5ndsp\u00e5leggelse har del i kirkens kontinuerlige tilstedev\u00e6relse i folkeslagene og som er forpliktet p\u00e5 den apostoliske kontinuitet fra Jesus selv i forvaltningen av sakramentene. Slik sikres at elementene som den oppstandne Jesus Kristus har som middel for sin fortsatte tilstedev\u00e6relse i verden, ikke misbrukes til \u00e5 bli en refleks av menneskelig kapasitet og skikker eller mister den h\u00f8ytidelige hellighet som det inneb\u00e6rer at Gud faktisk er tilstede i sakramentenes elementer. Et annerledes folk skapes I d\u00e5pen skaper Den hellige \u00c5nd et nytt Gudsfolk: 4\n\n\n\n5 \u00abAlle dere som er d\u00f8pt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke j\u00f8de eller greker, her ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle \u00e8n i Kristus Jesus. Og h\u00f8rer dere Kristus til, er dere Abrahams \u00e6tt og arvinger etter l\u00f8ftet\u00bb (Gal 3,27-29). Dette Gudsfolket speiler den likeverdighet som ligger i Guds skapelse av alle mennesker i sitt bilde. Denne likeverdigheten best\u00e5r ikke av menneskenes likhet, men Guds verk i skapelse og d\u00e5p, bundet sammen av Jesus Kristus. N\u00e5r d\u00e5pen skaper et fellesskap av mennesker som er ikledd Kristus, betyr det at vi d\u00f8pes til \u00e5 v\u00e6re \u00e8n kropp, Kristi kropp: Det betyr at \u00abFor med \u00e8n \u00c5nd ble vi alle d\u00f8pt til \u00e5 v\u00e6re \u00e8n kropp, enten vi er j\u00f8der eller greker, slave eller fri (1Kor 12,13). dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem p\u00e5 ham.\u00bb (1Kor 12,27) \u00abhver og en skal holde seg til det m\u00e5l av tro som Gud har gitt ham. Vi har \u00e8n kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. P\u00e5 samme m\u00e5te er vi alle \u00e8n kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer\u00bb (Rom 12,3-5). I dette nye Gudsfolket skapt i d\u00e5pen, er relasjonen mellom de som utgj\u00f8r folket annerledes enn i et folk bestemt av f\u00f8dselen. Det er skapt et fellesskap som transcenderer menneskelig ulikhet og inkluderer alle i full likeverdighet. Bildet av kroppen gj\u00f8r dette figurativt og intuitivt forst\u00e5elig. Ved \u00e5 omtale kirken som Kristi kropp, oppn\u00e5r derfor Paulus flere ting: Ved \u00e5 knytte forbindelsen mellom d\u00e5p og kropp understreker han likeverdighet mellom menneskene i kirken som det grunnleggende s\u00e6rpreget ved kirken som fellesskap. Det var en utrolig radikal beskrivelse i antikkens verden og den utfordrer oss fortsatt sterkt. Ved \u00e5 bruke \u00abkropp\u00bb som metafor p\u00e5 kirken knytter han forbindelsen mellom nattverden og kirkens fellesskap. Han har i kapittelet f\u00f8r fastsl\u00e5tt at nattverden gir del i Kristi kropp. Det store mysteriet i nattverden, Kristi reelle tilstedev\u00e6relse i br\u00f8d og vin, videref\u00f8res ved at den \u00abkroppen\u00bb som har mottatt Kristi kropp i nattverden, g\u00e5r ut fra kirkerommet og \u00aber\u00bb Kristi kropp. Metaforen av kirken som kropp \u00e5pner opp for \u00e5 fastholde b\u00e5de enhet og mangfold. Det \u00e5pner for den \u00f8kumeniske bevegelses kjerneforst\u00e5else av kirens enhet i verden, nemlig \u00abforsonet mangfold\u00bb. Kirkens enhet er usynlig p\u00e5 tvers av alle ulikheter og splittelser fordi det er Kristus som er hode og holder kirkens sammen. Samtidig anerkjennes kirkens synlige mangfold som en n\u00f8dvendighet i verden for \u00e5 uttrykk Guds storhet i Kristus. Det samme gjelder i minst like stor grad i det relasjonelle fellesskapet mellom kirkens d\u00f8pte medlemmer. Like stort som mangfoldet er i Guds skapelse av unike mennesker, skal mangfoldet v\u00e6re i kirkens fellesskap. Det er ikke likheten, men den relasjonelle kvaliteten mellom (med)lemmene som er kirkens kjennetegn. o \u00abSlik kroppen er \u00e8n selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgj\u00f8r \u00e8n kropp enda de er mange, slik er det ogs\u00e5 med Kristus\u00bb (1Kor 12,12). 5\n\n\n\n6 N\u00e5r Paulus beskriver kroppen, beskriver han ulike oppgaver eller tjenester de ulike kroppsdelene i kirken ut\u00f8ver utenfor feiringen av gudstjenesten og kirkerommet. Det betyr at Kristi kropps mangfold og likeverd utfolder seg i den synlig og konkrete virkeligheten, ikke bare i en usynlig og egentlig abstrakt virkelighet. Slik gir han kirken et redskap for \u00e5 speile faktisk praksis opp mot den realitet kroppen skapt i d\u00e5pen og vedlikeholdt i nattverden representerer. Metaforen \u00e5pner for en kroppslig m\u00e5te \u00e5 tenke om kirkens fellesskap p\u00e5. Den s\u00e5 \u00e5 si helliggj\u00f8r kroppen og dens uttrykk. Det gj\u00f8r at kroppslige og sanselige elementer i kirkens tilbedelse p\u00e5 en s\u00e6rlig god m\u00e5te kan sies \u00e5 gjenspeile denne grunnleggende forst\u00e5elsen av kirken. Metaforen tydeliggj\u00f8r den gjensidige avhengighet av hverandres forskjellighet som gj\u00f8r at kirken lever og overlever. Vi er hverandres lemmer, sier Paulus til romerne. Det betyr at \u00abn\u00e5r ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg\u00bb (1Kor 12,26). P\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te visualiserer dette skapelsens radikale utsagn om at hver og en av oss er b\u00e6rer av Guds bilde. N\u00e5r vi ser den andre, ser vi et avbilde av Gud, n\u00e5r vi lever med de andre som kroppsdeler p\u00e5 en felles kropp, er ikke \u00abden andre\u00bb utenfor min virkelighet og eksistens som en fremmed, men er en del av meg selv og min eksistens. B\u00e5de i Romerbrevet og i Korinterbrevet f\u00f8lges derfor beskrivelsen av kirken med utfordringen til nestekj\u00e6rlighet o \u00abElsk hverandre inderlig som s\u00f8sken, sett de andre h\u00f8yere enn dere selv\u00bb (Rom 12,10). \u00abOg jeg vil vise dere en enda bedre vei st\u00f8rst blant dem er kj\u00e6rligheten\u00bb (1Kor 13,1). Kroppens tilstand Sakramentenes forvalting etablerer alts\u00e5 et annerledes folk der den grunnleggende likeverdighet forankret i skapelse og Guds handling i sakramentene, skaper gjensidig avhengighet til hverandre. Dersom vi n\u00e5 ser hvordan Kristi kropp faktisk har fremst\u00e5tt og fremst\u00e5r, er kroppens sviktende evne til \u00e5 leve som en Kristi kropp med de relsjonelle kvalitetene som Paulus beskriver er der, \u00e5penbare. N\u00e5r jeg i det f\u00f8lgende vurderer kirkens tilstand, bruker jeg den metoden de s\u00f8r-afrikanske anti-apartheidteologene brukte da de utviklet Kairosdokumentet. Metoden legger vekt p\u00e5 \u00e5 tale sant om kirken i den kontekst hun lever, og gj\u00f8r det ved \u00e5 identifisere tegn p\u00e5 krise og svik, men ogs\u00e5 tegn p\u00e5 h\u00e5p og \u00c5ndens virke for s\u00e5 \u00e5 utfordre kirken til \u00e5 velge h\u00e5p fremfor destruksjon. La meg ta det punktvis: Kroppen har hatt store vansker med \u00e5 opprettholde likeverdighet. Ser vi p\u00e5 historien er det tilsynelatende ikke grenser for hvilke skiller mellom folk kirken har etablert: Menn er mer verd enn kvinner, frie mer verd enn slaver, j\u00f8der mer verd enn grekere og andre hedninger eller omvendt slik det ble ettersom \u00e5rhundrene gikk, voksne mer verd enn barn, maktmennesker mer verd enn arbeidsfolk, hvite europeere mer verd enn samer og fargede afrikanere, indianere og asiater, bofaste mer verd enn reisende, sterkt troende med s\u00e6rlig \u00e5ndsgaver mer verd enn dem med sennepsfr\u00f8tro og taust \u00f8nske om \u00e5 bli sett av Gud. Og ikke nok med det, noen grupper av mennesker ble ikke omfattet i det hele 6\n\n\n\n7 tatt: Homofile og i s\u00e6rlig grad mennesker med utviklingshemming og annen nedsatt funksjonsevne. o Samtidig kan vi se at Den hellige \u00e5nds gjerning har holdt p\u00e5 hele tiden og gjort at kirken stadig har beveget seg n\u00e6rmere \u00e5 realisere d\u00e5pens likeverdighet. Kirken har i for liten grad maktet \u00e5 ta med seg nattverdens fellesskap som Kristi kropp ut av kirkerommet og til menneskene. B\u00e5de som institusjon og som enkeltpersoner har det v\u00e6rt og er stort sprik mellom Kristi kropps virke i samfunnet i Palestina for 2000 \u00e5r siden, og Kristi kropps virke som kirken i historien. Der Jesus br\u00f8t grenser og satte mennesker og nestekj\u00e6rlighet i sentrum, har kirken bygget grenser og h\u00e5ndhevet regler for adferd som gjenspeiler samfunnet behov for \u00e5 sikre makthavernes posisjon. o Samtidig har Den hellige \u00e5nd drevet kirken ut til sosialt arbeid for fattige og utst\u00f8tte fra begynnelsen av. Ikke minst har kirkens diakoni s\u00e6rlig ledsaget dem som storsamfunnet og familiene ekskluderte og st\u00f8tte ut. Dette har v\u00e6rt en konstant side av kirkens tjeneste i verden. o Det m\u00e5 ogs\u00e5 sies at denne siden ved kirkens tilstedev\u00e6relse er en viktig grunn til at Den norske kirkes beskrives av dem som kommer i kontakt med henne som raus, respektfullt og inkluderende, i f\u00f8lge Statens omd\u00f8mmem\u00e5ling av ulike etater og virksomheter. Kirkens forsonede mangfold er ofte vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 i kirkesplittelsens tidsalder. Men i denne sammenheng er det mer kirkens manglende evne til \u00e5 inkludere sosial og kulturell ulikhet som er krevende. Her har de nordiske folkekirkene en s\u00e6rlig utfordring i og med v\u00e5r n\u00e6re forbindelse til nasjonal identitetsbygging, i likhet med flere nasjonale katolske og ortodokse folkekirker. Det medf\u00f8rer lett en noe ambivalent holdning til kulturer som er annerledes enn hovedstr\u00f8mmen i samfunnet, eller som forstyrrer den nasjonale fortellingen, i Norge ikke minst idealet om den sterke og utforskende polarhelter, nyryddingsfamilien og skil\u00f8pere. Det har ogs\u00e5 vist seg krevende for oss \u00e5 holde sammen ulike kulturer som har eksistert i samfunnene v\u00e5re, etnisk, geografisk, spr\u00e5klig og sosialt, men som fors\u00f8ker \u00e5 skape seg en stemme for \u00e5 utvide nasjonens selvforst\u00e5else. o Samtidig m\u00e5 vi understreke at Den hellige \u00e5nd hele tiden utvider rommet og mangfoldet. Vi har bygninger som er store nok til \u00e5 romme mangfold det er h\u00f8yt under taket\\! og som kan gi plass til kroppens ulike kulturer. Og de siste 40 \u00e5rene har vi stadig styrket mangfoldet: Musikk av alle slag Sosiale kulturer, selv om vi sliter med \u00e5 finne gode former som reflekterer den nye globaliserte og urbane kulturen De d\u00f8ves kultur Kvinnekultur Barnekultur Ungdomskultur Salmeboken som er den bredeste flerkulturelle samlingen b\u00e5de av musikk og lyrikk i Norge i dag, tilpasset sv\u00e6rt ulike ogs\u00e5 kognitiv kapasitet 7\n\n\n\n8 Vi har identifisert mennesker med ulike former for nedsatt funksjonsevne og skapt \u00e5pne rom der deres kultur setter premissene, til stor glede for mange. Men vi har i for liten grad maktet \u00e5 bringe disse kulturuttrykkene inn i felleskulturen Slik jeg ser det, har vi i liten grad brukt den ekklesiologiske grunnkategorien \u00abkirken som Kristi kropp\u00bb som kritisk vurderingsramme for arbeidsdeling slik at alle f\u00e5r muligheten til \u00e5 v\u00e6re med, hver med det \u00abm\u00e5l av tro\u00bb en m\u00e5tte ha. o Samtidig m\u00e5 det sies at Den hellige \u00e5nd ogs\u00e5 har gitt n\u00e5de til at det er utviklet mange gode eksempler p\u00e5 at mennesker med ulik funksjonsevne f\u00e5r oppgaver tilpasset deres \u00abm\u00e5l av tro\u00bb. Men det krever at gudstjenesteledelsen har god planlegging og forberedelse. De protestantiske kirkenes spiritualitet har i stor grad f\u00e5tt utvikle seg til \u00e5 v\u00e6re statisk, kognitivt orientert og lite deltagende. o Her har Den hellige \u00e5nd virkelig \u00e5pnet \u00f8ynene og s\u00f8rget for store endringer i Den norske kirke, ikke minst med stor \u00e5pning for mer kroppslige og sansende spiritualitet, fra korsing og pilegrimsvandring til bevegelser i kirkerommet, lystenning, sidealtere, liturgenes kroppsbevegelser og mye mer. Nye billedtradisjoner i form av ikoner og \u00f8kt fokus p\u00e5 kirkerommets kommunikasjon er andre gode eksempler. Impulsene b\u00e5de fra katolske og ortodokse tradisjoner str\u00f8mmer p\u00e5 og er med p\u00e5 \u00e5 kroppsliggj\u00f8re ogs\u00e5 v\u00e5r spiritualitet. Jeg er overbevist om at denne formen for spiritualitet \u00e5pner opp p\u00e5 en helt annen m\u00e5te for likeverdighetens spiritualitet n\u00e5r den settes inn i rammen av individuell frihet. Jeg tror ikke at kirken noen gang har v\u00e6rt slik som Paulus sier er idealet - elsk hverandre inderlig\\! Det er en stor utfordring til bekjennelsen til Den hellige \u00e5nds virke at Kristi kropp i s\u00e5 mange situasjoner og p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter fremst\u00e5r som et fellesskap der en vokter p\u00e5 hverandre, forventer likhet og etablerer masse adferdskoder for kirkelig korrekthet. o Det ligger likevel en tr\u00f8st i at kirken faktisk har overlevd, ikke p\u00e5 grunn av fellesskapets kvalitet, men fordi Gud har holdt sin tilstedev\u00e6relse opp ved at kirken v\u00e6rt gitt rom til sakramentenes bruk. o For oss lutheranere er kirkens simul iustus et peccator gjeldene b\u00e5de for oss som personer og for kirken som institusjon. Spriket mellom Guds virkelighet og visjon og v\u00e5re liv og institusjoner er en del av v\u00e5r livsbetingelse som vi ikke kan overvinne med smarte tiltak og iherdig b\u00f8nn. Men vi har f\u00e5tt oppdraget med \u00e5 hele tiden v\u00e6re et tegn som peker mot h\u00e5pets herlighet for folkeslagene og alle slags folk. V\u00e5rt oppdrag er derfor hele tiden \u00e5 forsterke h\u00e5pets bevegelse i endringene i kroppens fremtredelsesform og som uttrykkes klart og rent i sakramentenes mysterium. 8\n\n\n\n9 Konklusjon Min oppfatning er at i arbeidet med \u00e5 utvikle kirkens fellesskap p\u00e5 en m\u00e5te som i st\u00f8rre grad gjenspeiler kirkens identitet som en sakramentalt etablert kropp med likeverdige lemmer, m\u00e5 vi forsterke synligheten i kirkens sakramenter og deres betydning som stedet for den korsfestede og oppstandne Kristus tilstedev\u00e6relse i v\u00e5re lokalsamfunn. Dette gjelder i s\u00e6rlig grad n\u00e5r vi arbeider med mennesker med nedsatt kognitiv kapasitet. Det betyr at sakramentenes karakter av h\u00f8ytidelig hellighet m\u00e5 betones ved at de forvaltes av personer som er visuelt synlige som i en annerledes rolle. Tydelighet i kl\u00e6r og kroppsbevegelser hos dem som forvalter sakramentene er likeledes en berikelse. Sakramentenes visuelle og stofflige karakter kommuniseres langs helt andre linjer enn de tradisjonelt kunnskapsbaserte, og m\u00e5 derfor forsterkes. En slik utvikling vil forsterke alles opplevelse av likeverd og inkludering fordi den s\u00e5 tydelig legger dette til Gud og ikke til naboen i kirkebenken. Samtidig m\u00e5 vi hele tiden sp\u00f8rre hvilken tjeneste \u00ablillefinger\u00bb og \u00abl\u00e5r\u00bb og \u00ab\u00f8yne\u00bb kan utf\u00f8re i fellesskapet. Det er nesten utrolig hva mennesker ikke blir bedt om \u00e5 bidra med, selv om all erfaring er at det skaper bedre og rikere gudstjenesteliv og fellesskap for alle. Med Den hellige \u00e5nds hjelp vil kirken fortsette \u00e5 bevege seg dypere inn i det \u00e5 leve i sakramentenes mysterium, og slik tegne et bilde av Guds rike. 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dae5539-a388-4892-a905-5dc5f1b9581e"}
+{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2016_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00338-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:38Z", "text": "## malingsdamene\n\n \nMaleriet fargehandel, H\u00f8nefoss.\n\n \n\n## fredag 9. september 2016\n\n### Fra lakket til rustikk\n\nDette furubordet stod p\u00e5 hytta og passet ikke akkurat inn lenger.\u00a0\n\nDet var lakket og trengte en liten oppfriskning.\n\n \n\nDet f\u00f8rste som m\u00e5tte gj\u00f8res var s\u00e5 klart \u00e5 vaske over bordet med Trestjerner Gulvrens. Denne fjerner skitt, s\u00e5perester, fett og annet som m\u00e5tte ligge i overflaten.\u00a0\n\n \n\n\n\n \nS\u00e5 var det bare \u00e5 b\u00e6re bordet ut og pusse\\! Her l\u00f8nner det seg \u00e5 pusse med maskin s\u00e5 g\u00e5r det litt fortere. Jeg brukte K40 som er ganske s\u00e5 grovt slipepapir.\u00a0\n\nSelve understellet p\u00e5 bordet skal jeg male, s\u00e5 det trenger jeg ikke pusse noe p\u00e5.\u00a0\n\n \n\n\n \nSiden dette bordet skal st\u00e5 p\u00e5 en hytta, ville jeg ha en litt grov overflate og da er det bare \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 med st\u00e5lb\u00f8rste. Jeg dro st\u00e5lb\u00f8rsten med treet flere ganger.\n\nOm att og om att og om att att.....\n\n \n\n\n \nBle litt ivrig s\u00e5 glemte \u00e5 ta bilde n\u00e5r jeg malte understellet.\u00a0\n\nFargen det er malt i er S7005-Y50R.\n\n \n\n\n \nPenslet p\u00e5 Tyrilin Interi\u00f8rbeis og t\u00f8rket av med en lofri fille.\u00a0\n\nJeg tok felt for felt s\u00e5 ikke det skulle t\u00f8rke for mye inn.\u00a0\n\nDa f\u00e5r man den t\u00f8ffe finishen i treet :)\u00a0\n\nFargen jeg har brukt er en egenmikset variant, men n\u00e6rmeste er 24 Torv.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nFor \u00e5 f\u00e5 en vaskbar flate og som t\u00e5ler litt mer s\u00f8l og bruk, s\u00e5 overlakkerer jeg med Trestjerner Gulvmatt. Dette er en vannbasert gulvlakk som er helt matt.\u00a0\n\n \n\n\n \nBare \u00e5 glede seg til m\u00f8rke h\u00f8stkvelder i sofaen rundt dette bordet :)\n\n \nGod helg,\n\nTrude :)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "81fe2b06-29d6-4f58-adfa-8b2b1eb80be4"}
+{"url": "https://www.fo.no/vestfold/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:06Z", "text": "FO\u00a0Vestfold er avdelingen for deg som er medlem av Fellesorganisasjonen (FO) og har arbeidsstedet ditt i Vestfold.\n\nFO\u00a0Vestfold jobber for \u00e5 bedre medlemmenes l\u00f8nns- og arbeidsforhold, samt ivareta deres yreksfaglige interessser. Vi driver ogs\u00e5 helse- og sosialpolitisk p\u00e5virkningsarbeid og kvinnepolitisk arbeid.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3886bac8-a1b1-4969-a414-fa1363af97c4"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/st%C3%B8ttemur-og-gjerde-levegg/54290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:00Z", "text": "# Anbud St\u00f8ttemur og gjerde/levegg \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. Juni 2009\n\nEn ca. 5-6 m lang og 1 m h\u00f8y st\u00f8ttemur fortrinnsvis i naturstein. Drenert og det som h\u00f8rer til. \n \nI tillegg \u00f8nskes det bygd et kombinert gjerde og levegg. Levegg og gjerde er ca. 18- 20 m. \n \nTotaltilbud inkl. materialer \u00f8nskes.\n\nSnekker 1. Skal skifte to d\u00f8rer i leiligheten. Snekkeren m\u00e5 kunne skaffe de nye d\u00f8rene da jeg ikke p.t har bil og kan hente dem selv. 2. E bred terskel i leiligheten m\u00e5 pusses og lakkes. 3. Har f\u00e5tt ny bod p\u00e5 terrassen og \u00f8nsker \u00e5 innrede den med hyller. Ogs\u00e5 litt annet snekkerarbeid i boden. 4. Ytterd\u00f8r tr.. Oslo Torsdag 23. Mars 2017\n\n## 2017-24 - Rammeavtale audiovisuelt utstyr (AV-utstyr)\n\n## Hage arbeid, maling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efe92206-15dc-40ec-88ef-326042e2b4cf"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sma-kommuner-pa-ulykkestoppen-227304b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:32Z", "text": "# Sm\u00e5 kommuner p\u00e5 ulykkestoppen\n\nDet er utfordrende \u00e5 v\u00e6re kommunen \u00aballe\u00bb kj\u00f8rer innom, sier ordf\u00f8rer.\n\nErlend Langeland Haugen\n\n\u00d8yvind Lefdal Eidsvik\n\n 25. jan. 2011 06:00, oppdatert 18. april 2011 13:30 \n\n - ***Sjekk din kommune i tabellen nederst i saken.*** Som den mest folkerike vestlandskommunen, er det naturlig at Bergen har flest alvorlige ulykker i regionen. Samtidig er det ikke slik at de minste kommunene har f\u00e6rrest ulykker. Tvert imot er flere mindre kommuner p\u00e5 ulykkestoppen.\n\nS\u00e6rlig fremtredende er dette i Sogn og Fjordane, der bare F\u00f8rde har hatt flere ulykker enn Aurland og L\u00e6rdal, til tross for at de to sistnevnte er blant fylkets minste kommuner.\n\n\u2014 Det har en enkel forklaring: gjennomgangstrafikken. Det er stort sett p\u00e5 E16 at ulykkene skjer, og det er stort sett forbipasserende som er involvert. Spesielt tyngre kj\u00f8ret\u00f8y, sier L\u00e6rdal-ordf\u00f8rer Arne Sanden (Ap).\n\n - **Se kartet: Her ser du hvor ulykkene skjer** **- Mange utrykninge**r\n\nSom bt.nos oversikt viser, ligger de store stamveiene p\u00e5 ulykkestoppen i s\u00e5 \u00e5 si alle fylker de g\u00e5r igjennom. For sm\u00e5 kommuner er det vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere den massive trafikken, forteller L\u00e6rdal-ordf\u00f8reren.\n\n\u2014 Det har gitt betydelige utfordringer, s\u00e6rlig etter at L\u00e6rdalstunnelen \u00e5pnet. Vi har voldsomt mange utrykninger i forhold til sammenlignbare kommuner, p\u00e5 grunn av alle trafikkulykkene. Heldigvis har vi en godt fungerende lokal redningstjeneste. Det frivillige brannvesenet gj\u00f8r en kjempejobb, sier Sanden.\n\nHan mener d\u00e5rlig vei har skylden for mange av ulykkene.\n\n\u2014 Uykkene skjer stort sett der veien ikke er utbedret. Flere steder er det ogs\u00e5 utrygt for fotgjengere, sier han.\n\nOrdf\u00f8reren gleder seg over at regjeringen har prioritert E16 i Nasjonal Transportplan, noe som betyr investeringer for 760 millioner kroner i L\u00e6rdal i l\u00f8pet av ti\u00e5ret. P\u00e5 h\u00f8y tid, mener han.\n\n\u2014 Jeg er helt overbevist om ulykkestallene vil g\u00e5 ned som et resultat av ny og bedre vei, sier Sanden.\n\n**Skylder ikke p\u00e5 veien**\n\nI Hordaland er det Eidfjord og Masfjorden som topper listen over antall ulykker pr. innbygger. Ogs\u00e5 her er det gjennomgangstrafikken som f\u00e5r skylden, henholdsvis riksvei 7 og E39.\n\n\u2014 Ulykkene skjer stort sett bare p\u00e5 riksveien, sier Eidfjord-ordf\u00f8rer Anved Johan Tveit.\n\nLandets verste ulykkesfylke\n\nHan forteller at veien har v\u00e6rt spesielt ulykkesbelastet i M\u00e5b\u00f8dalen og langs Hardangervidda, men at det har bedret seg etter at de fikk satt opp varslingsskilt.\n\nVed Eidfjordvatnet er det ogs\u00e5 et ulykkespunkt.\n\n\u2014 Men det er pr. i dag ikke penger til \u00e5 utbedre veien, sier Tveit.\n\nOrdf\u00f8reren vil likevel ikke gi veistandarden skylden for ulykkene p\u00e5 riksvei 7.\n\n\u2014 Til \u00e5 v\u00e6re riksvei i Hardanger, er veien blant de med best standard, med gul stripe stort sett hele veien. Likevel skjer det en del ulykker, ogs\u00e5 under gode forhold om sommeren. Stort sett er det gjennomgangstrafikken det g\u00e5r i, sier Tveit.\n\n**H\u00f8r AMK-meldingen: \u00abDet ser j\u00e6vlig alvorlig ut ...\u00bb**\n\n - ***Sjekk din kommune i tabellen under. Klikk \u00f8verst for \u00e5 sortere.***\n\n\n\nSMALE VEIER: Aurland og L\u00e6rdal og andre sm\u00e5 kommuner med mye gjennomgangstrafikk topper ulykkesoversikten m\u00e5lt pr. innbygger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f39cbfd-dd25-41d2-8f16-9d716ea68c4e"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/bu-lederen-som-ikke-ville-bli-politiker/19.14553", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:09Z", "text": "## Sommerpraten:\n\n## BU-lederen som ikke ville bli politiker\n\n\n\n75-\u00c5RSJUBILANT: Karl P. Olsen gir seg som bydelsutvalgsleder p\u00e5 Stovner til h\u00f8sten. Men i jordb\u00e6rpraten avsl\u00f8rer han at han egentlig aldri har v\u00e6rt noe s\u00e6rlig opptatt av politikk.\n\nKarl P. Olsen (75) er bydelsutvalgsleder p\u00e5 Stovner, men har egentlig aldri v\u00e6rt s\u00e6rlig opptatt av politikk. Til h\u00f8sten setter han strek \u2013 nesten.\n\nSkrevet av: \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert: \n26.06.2015 kl 10:03\n\n\u00abKalle\u00bb, som mange liker \u00e5 kalle ham, plukker opp et jordb\u00e6r fra glassbollen i avishusets gr\u00f8nne hage. Blikket m\u00f8ter den lille, hvite muggen som trygt st\u00e5r p\u00e5 det runde steinbordet. \n \n\u2013 Er det der fl\u00f8te? sp\u00f8r han. \n \n\u2013 Ja. Hvordan liker du \u00e5 spise jordb\u00e6rene dine? \n \n\u2013 Helt vanlig, svarer BU-veteranen. \n \n**Mannen som p\u00e5 tilfeldig vis endte opp i Groruddalen, med sterke r\u00f8tter fra S\u00f8rlandet, liker det enkelt. Han er en folkets mann. En som p\u00e5 Stovners BU-m\u00f8ter har en artig tendens til \u00e5 avslutte de politiske debattene med replikken \u00abkan vi g\u00e5 inn for landing?\u00bb** \n \nMen politikerdr\u00f8mmen, den har han aldri hatt.\n\n> Jeg har aldri v\u00e6rt interessert i politikk, er fortsatt ikke s\u00e6rlig interessert i politikk, og jeg er ikke en politiker, mener Karl.\n\n### Et talent i sine unge \u00e5r\n\nLa oss g\u00e5 tilbake til 1945. \u00c5ret da Karl ble f\u00f8dt. Han vokste opp i Eydehavn, et lite sted 10 kilometer nord\u00f8st for Arendal by. I Karls ungdoms\u00e5r var det landets rikeste kommune. Fotball var det som fanget en ung gutts interesse. Talentet, det var ogs\u00e5 p\u00e5 plass. \n \n\u2013 Jeg var 17 \u00e5r da jeg begynte p\u00e5 juniorlandslaget, og var den yngste. Jeg ga meg ikke, men ble rett og slett for gammel, minnes Karl. \n \n**Ungdomsdr\u00f8mmen ble byttet ut med arbeid. Karl ble maskinarbeider og reparat\u00f8r ved smelteverket i Eydehavn, og ble valgt som fagforeningsleder. Arbeidsplassen ble etablert i 1912. I begynnelsen av 70-\u00e5rene var det duket for nytt kommunevalg. Tradisjonen tro sto fagforeningslederen p\u00e5 lista. Men det skulle bli annerledes dette \u00e5ret. Karl nektet.** \n \n\u2013 Det hadde sin \u00e5rsak. Faren min var ordf\u00f8rer. Moren min satt i kommunestyret, og foreningens sekret\u00e6r satt i formannsskapet. Da tenkte jeg med meg selv at det her, det ville ikke jeg v\u00e6re med p\u00e5, humrer Karl. \n \n\u00abTvunget\u00bb til Tigerstaden \n \n**Karl kom raskt inn i det LO-baserte Norsk Kjemisk Forbund, som i dag heter Industri- og energiarbeiderforbundet. De ville ha ham til hovedstaden, men Karl nektet. Igjen.** \n \n\u2013 Jeg ville egentlig ikke flytte, s\u00e5 jeg sa nei til den jobben i halvannet \u00e5r. Men s\u00e5 fikk min kone vite om dette, og hun var veldig innstilt p\u00e5 \u00e5 flytte fra et industristed.\n\n> Hun var vel g\u00f8rr lei av at man ikke kunne ta taxi fra bylivet til Arendal engang, uten at naboen hang bak gardinene og fulgte med, forteller Karl.\n\n**Dermed ble kofferten pakkert. I l\u00f8pet av en ett\u00e5rsperiode fram til 1978, hadde Karl, kone og barn innlosjert seg i en leilighet p\u00e5 Furuset.** \n \n\u2013 Barna ville ikke tilbake til Eydehavn, men fullf\u00f8re skolen i Oslo, sier Karl. \n \nMen pengene, de fl\u00f8y ut av vinduet. \n \n\u2013 Vi leide. Til slutt bestemte vi oss for \u00e5 selge huset p\u00e5 s\u00f8rlandet, og s\u00e5 kj\u00f8pte vi et nytt hus p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten.\n\n### Veien inn i lokalpolitikken\n\nSelv om Karl flyttet til Groruddalen med en smule skepsis, har han ikke angret siden. \n \n\u2013 Jeg har elsket Oslo fra dag \u00e9n. \n \n**I 2003 gikk han av med pensjon. Det var ogs\u00e5 dette \u00e5ret han ble \u00abdratt inn\u00bb i lokalpolitikken.** \n \n\u2013 Mitt yrke hadde jo v\u00e6rt \u00e5 drive med organisasjon. Jeg var n\u00e6rmest en advokat i arbeidsrett. Det var l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r jeg stelte med. \n \nN\u00e5v\u00e6rende gruppeleder i Stovner Arbeiderparti, Brit Axelsen, fikk imidlertid nyss om at Karl var blitt pensjonist. Da l\u00f8p hun bort til hekken for \u00e5 sl\u00e5 av en prat med Karls kone.\n\n> Brit trengte noen til \u00e5 bli ny leder av Stovner Arbeiderpartilag, siden dav\u00e6rende leder flyttet til Grorud. Og kona mi, hun var vel livredd for at jeg skulle g\u00e5 i skj\u00f8rtene hennes n\u00e5r jeg var blitt arbeidsledig, forteller Karl.\n\nS\u00e5 ble det alts\u00e5 slik: Karl endte opp som partilagsleder og gruppeleder for Stovner Ap. \n \n## Bes\u00f8ker Bjerke bydel:\n\n## Folkefest med kronprinsparet\n\n - Kronprinsparet\n - \nP\u00e5 mandag kommer kronprinsparet til Bydel Bjerke. Det hele starter p\u00e5 Kulturhuset Veitvet f\u00f8r det ender opp med folkefest ved Isdammen p\u00e5 \u00c5rvoll.\n\n\n\n\n\n## Provokativ feminisme og nye briller\n\n - Pilen\nFeminisme er et kontroversielt tema, og veldig mange som identifiserer seg som en feminist f\u00e5r mye tyn for det. For omtrent et \u00e5r siden i dag fant jeg ut at jeg er feminist.\n\n## Teller ned til Stovnergalla\n\n - Stovner bydel\n - \nI morgen skal Stovner bydel dele ut sine frivilligpriser i fem kategorier. Randi Flaten er nominert til \u00e5rets ildsjel -\u00a0og er veldig spent.\n\n\u00a0\n## Sterkt om overgrep\n\nGjennom prosjektet \u00abSkup\u00bb har elevene p\u00e5 Furuset skole laget en forestilling om vennskap og kontraster.\n\nKuben videreg\u00e5ende skole gjentok fjor\u00e5rets \u00abKubenfestival\u00bb med lokale artister og dansere. Festivalsjefen ser p\u00e5 det som en fin mulighet til \u00e5 vise fram skolen.\n\n## Stovnerkameratene\n\n\n\n\n## L\u00e6rte om d\u00f8den\n\n\u00c5 snakke om d\u00f8den er for mange et tabuemne, men ikke for elevene ved Ellingsrud\u00e5sen skole.\n\n\n\n## Pegah har f\u00e5tt platekontrakt\n\n - \nForrige uke stod hun p\u00e5 scenen i Kulturhuset Veitvet, men fremover blir det nok mange fler sceneopptredener. Pegah Afifi (19) har nemlig sikret seg platekontrakt. Og f\u00f8rste singel slippes 26 mai.\n\n## Tre kjappe sommerfakta:\n\n**1. Hvor er ditt favoritt-sommersted?** \n\u2013 Det m\u00e5 v\u00e6re Fjellbakka, en hytte som jeg og den ene datteren min eier. Vi har stort sett hatt hodene v\u00e5re mellom hver v\u00e5re permer, men n\u00e5 som jeg trapper ned i politikken, tenker jeg \u00e5 fikse litt p\u00e5 hytta. \n \n**2. Hva er din favorittrett om sommeren?** \n\u2013 Oi, det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5, for jeg liker all slags mat. I februar er det i alle fall torsk. I foreg\u00e5rs spiste jeg stekt flesk og k\u00e5lstuing, det har alltid v\u00e6rt en favoritt. S\u00e5 jeg f\u00e5r kanskje si det. \n \n**3. Hvordan spiser du jordb\u00e6rene dine om sommeren?** \n\u2013 Helt vanlig. Ikke noe melk eller fl\u00f8te. Men, jeg putter gjerne et jordb\u00e6r oppi et glass med ros\u00e9vin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46fcca35-62c5-47d0-b1b3-7f63ef1f10a9"}
+{"url": "http://russ.no/21000-russ-pa-fest-far-skryt-politiet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00575-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:37Z", "text": "\n\n\n9\\. mai 2016 av Lars G\n\n# 21000 russ p\u00e5 fest. \u2013 F\u00e5r skryt av politiet\n\nHele 21000 russ samlet seg for \u00e5 feste b\u00e5de i Stavanger og Lillehammer.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nI helgen var det full rulle fra morgen til kveld. 13.000 russ deltrok p\u00e5 landstreffet i Kongeparken i \u00c5lg\u00e5rd utenfor Stavanger. Arrang\u00f8rene melder om at fire personer ble sendt til Stavanger universitetssjukehus og 14 til legevakt, mens 66 personer var inne til observasjon for avrusning. I\u00a0lillehammer, hvor 8000 russ deltok p\u00e5 landstreff i helgen gikk det ogs\u00e5 meget pent for seg. Fredag kveld var det knapt hendelser knyttet til russetreffet, mens det ble meldt om fire sl\u00e5sskamper l\u00f8rdag. Ingen av disse involverte alvorlige skader. Skriver Bergensavisen.\n\n\u2013 Dette er veldig sm\u00e5 tall p\u00e5 en festival med 13 000 feirende russ, sier Egil Nevland, kontaktperson for R\u00f8de Kors under landstreffet.\n\nEllers snakker han om \u00abgladskader\u00bb som for eksempel oppst\u00e5r under dansing:\n\n\u2013 De vanligste skadene vi har sett er skrubbs\u00e5r og overtr\u00e5kk. Russen har v\u00e6rt i godt hum\u00f8r hele tiden, sier Nevland til avisen.\n\n\u00a0\n9\\. mai 2016 av Lars G\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bffac5b-4cbb-4a9d-83bb-f387a324300d"}
+{"url": "http://docplayer.me/18628483-Notat-trafikkvurdering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:03Z", "text": " p\u00e5 4200 i planomr\u00e5det. P\u00e5 \u00f8stsiden av veien ligger Jaer skole og boligomr\u00e5der.\")\n\n2 NOTAT 1 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for Bomansvik er det n\u00f8dvendig med en kapasitetsvurdering av krysset Glenneveien x FV 156. Glenneveien er adkomstvei til boligomr\u00e5der, skole, og hytter. Fv156 har per 2013 \u00e5rsd\u00f8gntrafikk(\u00e5dt) p\u00e5 4200 i planomr\u00e5det. P\u00e5 \u00f8stsiden av veien ligger Jaer skole og boligomr\u00e5der. P\u00e5 vestsiden av veien ligger Jaerbanen og innfallsport til marka. P\u00e5g\u00e5ende reguleringsarbeid legger opp til en betydelig utvikling av omr\u00e5det med etablering av nye boenheter og ny barnehage. Det legges ogs\u00e5 opp til utbedring av gang og sykkelveinettet, planskilt kryssing av Fv156(undergang) og etablering av parkering med ca. 45 plasser p\u00e5 vestsiden av Fv156. Illustrasjonen viser forslag til omr\u00e5deregulering som har v\u00e6rt ute til offentlig ettersyn. Planen legger opp til en betydelig vekst i omr\u00e5det, sammenlignet med dagens situasjon. Trafikkvurdering 2\n\n og etablering av parkering med ca. 45 plasser p\u00e5 vestsiden av Fv156.\")\n\n3 2 DAGENS TRAFIKKSITUASJON 2.1 Reisem\u00f8nster p\u00e5 Nesodden Reisende til Oslo-omr\u00e5det fra Nesodden reiser i stor grad kollektivt. Det er gode forbindelser med buss fra Nesodden til Nesoddtangen, og videre med b\u00e5t til Aker brygge/ Lysaker. Avgang Nesoddtangen brygge Aker brygge hvert 20.minutt mellom og 09.00, og hvert 20 minutt fra Aker brygge til Nesodden mellom og 17.00, ellers hver halvtime. Det g\u00e5r ogs\u00e5 b\u00e5t mellom Nesoddtangen og Lysaker. Figur 1 Bussholdeplasser i omr\u00e5det. Rute 611 kj\u00f8rer til Nesoddtangen. F\u00f8lger man FV156 s\u00f8rover kommer man til E6/E18 mot Dr\u00f8bak, Ski og Oslo. Trafikkvurdering 3\n\n\n\n\n\n8 Ettermiddagstellingen som er gjennomf\u00f8rt er benyttet som den er uten justering. Tellingen ble gjennomf\u00f8rt tirsdag 28.mai, det var ingen fridager i denne uka og heller ingen spesielle hendelser. Ser man p\u00e5 \u00e5rsvariasjonskurve for samlevei med arbeidsreiser(figur 6), ser man at mai ligger p\u00e5 ca 105 % av \u00c5DT FV156 Hasleveien Glenneveien Dim. ettermiddagstime Asplan Viak 552 Komm: St\u00f8rste time er benyttet Figur 7 Trafikk registrert i telling, tirsdag 28.mai 2013 (st\u00f8rste timen i telleintervall ). Figur 7 viser trafikken i den timen med st\u00f8rst trafikk i telleintervallet. P\u00e5 FV 156 er det ca 550 kjt s\u00f8r for krysset og ca 600 kjt nord for krysset. Glenneveien har 100 kjt i l\u00f8pet av ettermiddagstimen. Tellingen er utf\u00f8rt av kommunen. 0,41 0,59 FV156 0,84 0,16 0,96 0,04 0,69 0,48 0,31 0,75 0,25 0,52 Glenneveien 0,4 0,6 Fordeling svingebevegelser Ettermiddagstelling 2013 Asplan Viak Figur 8 Svingeandeler i krysset Glenneveien x FV 156, registrering ettermiddag mai Trafikkvurdering 8\n\n\n\n9 Figur 8 viser svingeandelder for de ulike tilfartene i krysset. Trafikken er ca 70/30 fra Bomansvik mot henholdsvis nord og s\u00f8r. Til/fra Bomansvik var trafikken overraskende likt fordelt, med 0,48/0,52 fra/mot Bomansvik. Kommentar: Under tellingen ble f\u00f8lgende observert: Trafikk fra Nesoddtangen som skal mot Bomansvik legger seg for langt inn i krysset, og n\u00e5r det samtidig kommer bil fra Bomansvik oppst\u00e5r det en farlig situasjon. Det er d\u00e5rlig sikt n\u00e5r man kommer fra Nesoddtangen p\u00e5 grunn av veietasjon. Hendelsen ble observert et par ganger i l\u00f8pet av totimers-perioden det ble telt. Ved mye trafikk (mange biler) fungerer bussterminalen som h\u00f8yresvingefelt. De som kommer s\u00f8rfra og skal ned mot Bomansvik tar snarveien om bussterminalen for \u00e5 slippe \u00e5 vente i krysset. Det ble registrert to biler som gjorde det i tidsrommet Trafikkvurdering 9\n\n\n\n. Beregnet trafikk gir 88 venstresvingende og 40 h\u00f8yresvingende fra FV 156 til FV 101.\")\n\n\n\n\n\n\n\n.\")\n\n17 4.2 Krav til fremtidig l\u00f8sning Beregnet \u00c5DT p\u00e5 Glenneveien er 1750 kj\u00f8ret\u00f8y. Det er ikke gjort egne registeringer/fremtidsberegninger av fotgjengere og syklister. Jaer skole har 87 elever og vi kan anta at halvparten av disse g\u00e5r/sykler til skolen (en del av elevene tar skolebuss/blir kj\u00f8rt til skolen). Hvis halvparten g\u00e5r/sykler til skolen har vi ca 25 syklister og 25 fotgjengere. De som sykler til/fra jobb, har gjerne litt annet reisetidspunkt enn skoleelever, vi kan derfor anta at det ikke totalt er mer enn 50 syklister og 50 fotgjengere per time som benytter g/s-vei. Figur 16 viser tabell over minimumsbredder for gang- og sykkelveier basert p\u00e5 antall fotgjengere/syklister per time. Ved lavere antall enn 50 syklister og 50 fotgjengere per time kan det etableres felles gang- og sykkelvei med 3 meters bredde. Figur 16 Tabell hentet fra HB 017, minimumsbredde for gang- og sykkelveier basert p\u00e5 antall fotgjengere/syklister. Glenneveien betegnes som Samlevei type 2 (interne veiforbindelser i byer eller veiforbindelser mellom bygder hvor veien g\u00e5r gjennom bebygde omr\u00e5der). Denne dimensjoneringsklassen brukes n\u00e5r \u00c5DT \\> Beskrivelse fra HB 017). Figur 17 viser utforming av Sa2. Ved arealknapphet kan det etableres ensidig fortau/ gang og sykkelvei. Dette b\u00f8r ha en bredde p\u00e5 3 meter og v\u00e6re fysisk adskilt fra kj\u00f8rebanen. Trafikkvurdering 17\n\n\n\n18 Figur 17 To forslag til utforming av Sa2 (samlevei 2), hentet fra HB 017 I henhold til framlagt reguleringsplan for omr\u00e5det Bomansvik skal det v\u00e6re sammenhengende gang- og sykkelvei langs Glenneveien p\u00e5 strekningen fra Fv156 til Bomansvikveien. Dette er satt rekkef\u00f8lgekrav om utbygging av g/s-vei mellom Ugleveien og Bomansvikveien f\u00f8r det gis brukstillatelser innenfor BB1. Gang- og sykkelvei b\u00f8r prim\u00e6rt opparbeides gjennomg\u00e5ende p\u00e5 samme side av veien, for \u00e5 unng\u00e5 kryssing. For Glenneveien er boligene og ny barnehage lokalisert p\u00e5 nordsiden av veien, mens skolen ligger p\u00e5 s\u00f8rsiden av veien. Veien m\u00e5 derfor uansett krysses p\u00e5 et punkt. Med den trafikkmengden som er beregnet for Glenneveien, anbefales det enten ensidig g/svei fysisk adskilt fra kj\u00f8rebanen, eller fortau p\u00e5 begge sider og syklister og biler i kj\u00f8rebanen. Dette er skolevei, det anbefales derfor ensidig g/s-vei fremfor tosidig fortau. Det er ikke behov for g/s-vei p\u00e5 begge sider av Glenneveien, ettersom det er lite aktivitet p\u00e5 s\u00f8rsiden av veien, i hovedsak er all aktivitet p\u00e5 nordsiden av veien bortsett fra skolen. P\u00e5 grunn av terrengmessige utfordringer er G/S-vei p\u00e5 del av strekningen i framlagt planforslag lagt p\u00e5 s\u00f8rsiden av Glenneveien. Kommunen \u00f8nsker \u00e5 vurdere muligheten for en gjennomg\u00e5ende l\u00f8sning p\u00e5 nordsiden. I neste delkapittel presenteres tre l\u00f8sninger for forlengelse av g/s-vei. Trafikkvurdering 18\n\n\n\n19 4.3 Fremtidig situasjon Forlengelse av dagens trase p\u00e5 s\u00f8rsiden av Glenneveien Figur 18 Forlengelse av dagens gang- og sykkelvei p\u00e5 s\u00f8rsiden av Glenneveien Figur 18 viser forlengelse av g/s-vei p\u00e5 s\u00f8rsiden av Glenneveien. Ved \u00e5 forlenge gang- og sykkelvei p\u00e5 s\u00f8rsiden av veien f\u00e5r man et godt tilbud til fotgjengere/syklister med gjennomg\u00e5ende vei. Med denne l\u00f8sningen m\u00e5 det bli (minst) tre krysningspunkt. Fra BB1, Ugleveien og V2 (vist i plankart, her tegnet som krysningspunkt i vest). Fra BB1 m\u00e5 man anta at det kommer mange g\u00e5ende/syklende, som vil raskest mulig inn p\u00e5 gang- og sykkelvei. Fra Ugleveien kommer eksisterende/ny bebyggelse nord for Glenneveien. Ved V2 er det planlagt ny barnehage, s\u00e5 her b\u00f8r det etableres kryssing. Fordeler/Ulemper med denne l\u00f8sningen: Lettest \u00e5 etablere i forhold til terrenget. Det blir flere krysningspunkter av Glenneveien. Man m\u00e5 ogs\u00e5 forvente en viss lekkasje av fotgjengere som l\u00f8per over veien utenom krysningspunktene for \u00e5 komme seg inn p\u00e5 g/s-vei raskest mulig. Trafikkvurdering 19\n\n\n\n20 4.3.2 Dagens trase p\u00e5 s\u00f8rsiden og videre forlengelse p\u00e5 nordsiden av Glenneveien Figur 19 Forlengelse av dagens gang- og sykkelvei p\u00e5 nordsiden av Glenneveien Figur 19 viser fortsettelse av dagens gang- og sykkelvei p\u00e5 nordsiden av Glenneveien. Her m\u00e5 fotgjengere/syklister krysse veien ved Ugleveien eller ved ny V2. Dersom man skal fra BB1 og nordover p\u00e5 FV 156 (mot Nesodden) m\u00e5 man krysse veien to ganger, ellers er situasjonen som f\u00f8r. Alle m\u00e5 krysse veien et sted. Det antas at ved denne l\u00f8sningen f\u00f8lger syklister/fotgjengere boliggatene p\u00e5 nordsiden av Glenneveien og kommer inn p\u00e5 g/s-vei langs FV156 lenger nord enn krysset med Glenneveien. Ved opptegning av g/s-vei p\u00e5 nordsiden av Glenneveien, viser det seg at det er store terrengutfordringer p\u00e5 strekningen fra Ugleveien til grense 14/104. Her foresl\u00e5s det derfor \u00e5 etablere fortausl\u00f8sning. Figur 20 Problemomr\u00e5de for ny g/s veitrase p\u00e5 nordsiden, her ved Gamle Bomansvik vei Trafikkvurdering 20\n\n\n\n21 Figur 20 viser problemomr\u00e5det for etablering av g/s-vei p\u00e5 nordsiden av Glenneveien. Stor h\u00f8ydeforskjell mellom vei og sidearel. For \u00e5 videref\u00f8re g/s-vei til Gamle Bomansvikvei m\u00e5 det lages trapper. H\u00e5ndbok 233 sykkelh\u00e5ndboka sier f\u00f8lgende om sykling p\u00e5 fortau: Et fortau kan gj\u00f8res om til en sykkelvei ved oppsetting av skilt nr 522, gang- og sykkelvei. Kryssene m\u00e5 imidlertid ivaretas spesielt. Denne l\u00f8sningen anvendes: N\u00e5r man \u00f8nsker at syklende skal ha like stor rett til \u00e5 ferdes p\u00e5 anlegget som g\u00e5ende. N\u00e5r anlegget er en del av en sammenhengende sykkelrute. P\u00e5 korte delstrekninger, for eks ved hus n\u00e6r gaten, eller andre spesielt vanskelige forhold. Det er ikke optimalt med fortau som g/s-vei. Strekningen det dreier seg om er relativt kort, og det er terrengmessig vanskelig \u00e5 etablere g/s-vei. Ved \u00e5 lage fortauet s\u00e5 bredt som mulig, gis det et tilstrekkelig tilbud til g\u00e5ende og syklende, og l\u00f8sningen kan derfor benyttes. Fordeler/Ulemper med denne l\u00f8sningen: Dagens gang- og sykkelvei kan benyttes, man f\u00e5r alle krysninger fra BB1 og boliger vest for Ugleveien, ved Ugleveien. Det blir krysning av Glenneveien ved V2 i tillegg. L\u00f8sningen er ikke gjennomg\u00e5ende, og dermed ikke s\u00e5 lettlest, dersom man ikke er kjent i omr\u00e5det Ny trase p\u00e5 nordsiden av Glenneveien Figur 21Ny gang- og sykkelvei p\u00e5 nordsiden av Glenneveien Trafikkvurdering 21\n\n22 Figur 21 viser forslag til ny gjennomg\u00e5ende trase p\u00e5 nordsiden av Glenneveien. Her er det nok med et krysningspunkt, ved V2. Da legges kryssingen rett ved skolen. Samme problem som i forrige alternativ, en del av traseen m\u00e5 etableres som fortau. Dersom man g\u00e5r for denne l\u00f8sningen, b\u00f8r man fjerne eksisterende g/s-vei mellom skolen og Ugleveien. Da unng\u00e5r man lekkasje utenfor oppmerket krysningspunkt. Fordeler/Ulemper med denne l\u00f8sningen: Gjennomg\u00e5ende gang- og sykkelvei p\u00e5 nordsiden av veien, der boliger og barnehage skal etableres. Det er tilstrekkelig med et krysningspunkt. Deler av strekningen m\u00e5 lages som fortau p\u00e5 grunn av terrengmessige utfordringer Oppsummering Alle tre forslagene har sine fordeler og ulemper. Det er \u00f8nskelig med ensidig gang/sykkelvei, og dette kan man lage p\u00e5 begge sider av Glenneveien. Legges G/S-veien p\u00e5 s\u00f8rsiden f\u00e5r man flere krysningspunkter, og legges den p\u00e5 nordsiden m\u00e5 en del av strekningen lages som fortau p\u00e5 grunn av terrenget. Forlenger man dagens trase p\u00e5 nordsiden, blir det to krysninger fra BB1 til barnehage (eller om man skal i retning Nesodden). I forhold til trygghet p\u00e5 skoleveien er gang- og sykkelvei p\u00e5 nordsiden den beste l\u00f8sningen. Her f\u00e5r man bare et krysningspunkt, og det ligger like ved skolen. Fartsgrensen her b\u00f8r reduseres til 40 km/t med opph\u00f8yd gangfelt med god belysning. Rangering av alternativer 1. Gjennomg\u00e5ende gang- og sykkelvei p\u00e5 nordsiden av Glenneveien, fjerning av dagens trase mellom skolen og Ugleveien. 2. Dagens trase til Ugleveien, videref\u00f8ring av gang- og sykkelvei p\u00e5 nordsiden av Glenneveien. 3. Gjennomg\u00e5ende gang- og sykkelvei p\u00e5 s\u00f8rsiden av Glenneveien. Trafikkvurdering 22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "215d7f92-352f-411f-bd1b-4855ddf5d0c7"}
+{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kvalitetsregistrene/Tykk-ogendetarmskreftregisteret/Forskning-med-bruk-av-data-fra-Kvalitetsregister-for-tykk--og-endetarmskreft/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00617-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:47Z", "text": " - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n - Hvem sitter i ressursgruppa?\n - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\n# Forskning med bruk av data fra Kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft\n\n \n\nReferansegruppen har to stipendiater med p\u00e5g\u00e5ende PhD-prosjekter.\u00a0\n\n\u00a0\nForskningsprosjektet til Kjartan Stormark (Stavanger Universitetssykehus, Universitet i Bergen):\n\n - \"Coloncancer i Norge: Standarder, utfordringer og framtidige forbedringer.\"\n - Prosjektet skal fokusere p\u00e5 tidlige resultater ved behandling av tykktarmskreft (30-dagers morbiditet og mortalitet) og langtidsresultater (overlevelse, metastaser og lokalt residiv).\n\n\u00a0\nForskningsprosjektet til Linn Merete \u00c5sli (Kreftregisteret, Oslo Universitetssykehus):\n\n - \"\u00d8kt bruk av preoperativ str\u00e5lebehandling for endetarmskreft i Norge og betydning for lokale residiv, fjernmetastaser og overlevelse.\"\n - Prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke om kvalitetsforbedringen av planlagt str\u00e5lebehandling og \u00f8kningen av gitt (kjemoterapi) str\u00e5lebehandling har p\u00e5virket behandlingsresultatene for relativ overlevelse, insidens av fjernmetastaser og lokalt tilbakefall for prim\u00e6r endetarmskreft.\n\n\u00a0\nForskningsprosjektet til Liv Marit D\u00f8rum\n\n - Prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke om datakvalitet i Rectumcancerregisteret er velegnet til vitenskaplige unders\u00f8kelser. Man vil unders\u00f8ke dette ved \u00e5 analysere kompletthet, validitet og komparabilitet.\n\n\u00a0\n - \"Nationwide implementation of laparoscopic surgery for colon cancer: short-term outcomes and long-term survival in a population-based cohort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc97512f-c7dc-4529-b6cc-e1e30055a1c7"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/332821-Er+jeg+for+forsiktig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00572-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": "# Er jeg for forsiktig?\n\nSkjult ID med pseudonym MM l\u00f8. 19 juni 2010 19:27 \n\nHadde en date i begynnelsen av uken men en kjekk mann, det var bare en kort date, en halvtime kanskje, p\u00e5 et sted midt imellom der vi bor. Vi bor ca 10 mil fra hverandre. Jeg syns han var veldig kjekk og han sa at han synes jeg var flott. \n \nEtter daten h\u00f8rte jeg ikke noe mer, f\u00f8r han plutselig ringte meg ig\u00e5r kveld. Det var veldig hyggelig \u00e5 prate med han, men jeg h\u00f8rte at han var ganske p\u00e5'an. Han ringte for \u00e5 sp\u00f8rre om jeg ville komme p\u00e5 middag idag, spurte hva slags vin jeg ville ha og sa han hadde to soverom. Jeg takket ja og tenkte at det var jo koselig. Men s\u00e5, etterhvert, fikk jeg litt kalde f\u00f8tter og tenkte at det kanskje var litt voldsomt \u00e5 skulle ligge over f\u00f8rste kvelden etter \u00e5 ha prate sammen to ganger. \nS\u00e5 jeg sendte en sms idag morges og sa det som det var, men at jeg gjerne ville komme men at det ble alkoholfritt for min del slik at jeg kunne kj\u00f8re hjem. Da fikk jeg som svar at vi kunne ha middagen tilgode, det var ikke interessant allikevel. \n \nHadde han grunn til \u00e5 bli forn\u00e6rmet/oppgitt over meg? Jeg tenker at det viser at magef\u00f8lelsen var riktig, men er jeg alt for forsiktig?\n\nSkjult ID med pseudonym Gurka l\u00f8. 19 juni 2010 19:33 \n\nAt han avlyste n\u00e5r du sa du m\u00e5tte kj\u00f8re hjem, var jo utrolig uh\u00f8flig. Han var bare ute etter et ligg, og trodde du var et lett bytte. Greit hvis du ville det samme, men det var nok ikke personligheten din han var interessert i\\! Flink du :)\n\nSkjult ID med pseudonym Nettfeber l\u00f8. 19 juni 2010 19:33 \n\nDa var nok din magef\u00f8lelse riktig likevel. Godt du slapp unna kanskje? :-) \nHar ved flere anledninger hatt dater som overnattet. Har nok av soverom \u00e5 skal jeg v\u00e6re \u00e6rlig foretrekker jeg vente . Om det er noe der som jeg vil satse p\u00e5 gj\u00f8r det ingenting \u00e5 bygge et aldri s\u00e5 lite fundament f\u00f8rst. \nFunker best for min del i hvertfall :-)\n\nSkjult ID med pseudonym K37 l\u00f8. 19 juni 2010 19:45 \n\nDet h\u00f8res ut som det var det klokeste du kunne ha gjort, etter min mening. HVis mannen hadde v\u00e6rt interessert i muligheten for et seri\u00f8st forhold, og for \u00e5 bli kjent med deg p\u00e5 ordentlig, hadde han selvsagt ikke avlyst daten bare fordi at du signaliserer at du ikke kommer til \u00e5 overnatte\\! Uansett \u00f8nsker du sikkert ogs\u00e5 \u00e5 treffe en mann som er \u00e5pen for \u00e5 respektere dine grenser og behov i forhold til hvor fort man g\u00e5r frem, ikke sant? S\u00e5 da fikk du avklart det\\! Flott taklet, ikke bli for mismodig men v\u00e6r glad for at du er lydh\u00f8r overfor dine egne signaler og at du kan stole p\u00e5 dem\\!\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 l\u00f8. 19 juni 2010 19:49 \n\nI prinsippet mener jeg nok at du gjorde det riktige, men det ville nok kanskje v\u00e6rt bedre \u00e5 ringe enn \u00e5 sende en SMS. Han ringte deg da han inviterte deg, da ville nok han f\u00f8lt det noe bedre om du ringte ham for \u00e5 forklare situasjonen. Eller jeg vet i hvert fall at jeg ville gjort det.\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 19:52 \n\nNeida, du er ikke for forsiktig. Gj\u00f8r det som f\u00f8les rett for deg til enhver tid, du..... \nOg denne gangen viste det seg jo at fyren var en real dust\\! Intet mindre enn en dust. \nOg duster vil jo ikke vi jenter ha, ikke sant? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym MM l\u00f8. 19 juni 2010 19:56 \n\nOk zoid du har et poeng der. \nMen jeg sendte en sms fordi jeg var p\u00e5 vei til trening og ville si fra med en gang. Skrev ogs\u00e5 at jeg ringte han etter treninga.\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 19:56 \n\nDet f\u00f8rste tvilsomme er jo at han ringer deg n\u00e5 han er p\u00e5seilet. Da ville varselklokkene mine ringt :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 19 juni 2010 19:57 \n\nRingte du? :-)\n\nSkjult ID med pseudonym MM l\u00f8. 19 juni 2010 20:02 \n\nIkke etter at jeg fikk en sms om at jeg bare kunne glemme det :) Da var jeg igrunnen ferdig med hele fyren.\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen l\u00f8. 19 juni 2010 20:04 \n\nMagef\u00f8lesen viser seg som oftest \u00e5 stemme. Flott at valgte \u00e5 f\u00f8lge den. Synes det virker som om det er veldig mange menn av dette kaliberet (lure damene til en ons) p\u00e5 sukker om dagen. Er det bare inbildning eller er det flere med samme erfaring?\n\nSkjult ID med pseudonym MM l\u00f8. 19 juni 2010 20:08 \n\nVi blir jo ikke mere lurt enn det vi velger selv da... Og n\u00e5r varselklokkene begynner \u00e5 ringe tror jeg det er lurt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 dem. \n \nDet som var med denne fyren var at han var veldig overbevisende som en kjempeseri\u00f8s mann. Det var ingen signaler underveis om hva han egentlig \u00f8nsket. Men sms'n hans fortalte vel det meste....\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 20:08 \n\nKvinnen. \nDette kan ikke gjentas for ofte ser det ut til: Kvinner blir ikke LURT til ons. Kvinner velger ons....av egen, fri vilje.\n\nHar ikke lurt noen.... p\u00e5 sukker..... Har bare blitt lurt.... - er mann da\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen l\u00f8. 19 juni 2010 20:34 \n\n@Z \nDer er jeg ikke enig med deg. Man kan blir lurt til ons n\u00e5r tilsynelatende oppeg\u00e5ende \"kjempeseri\u00f8se\" menn bedyrer at det er oppriktig forelsket men forsvinner etter ett ligg\\!\\!\\! N\u00e5r hun tror at de skal ha sex for alle f\u00f8rste gang og han vet at det er for aller siste. Jeg synes det er helt greit at b\u00e5de kvinner og menn kan v\u00e6re ute etter ons, men da skal man v\u00e6re \u00e5pen om det og ikke late som at det er for resten av livet.\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 20:35 \n\nHelt greit \u00e5 v\u00e6re uenig, Kvinnen :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Ella l\u00f8. 19 juni 2010 20:41 \n\n\u00c6sj, s\u00e5 ekkelt da\\! Han er helt sikkert en pervers gris som ville ha sex med deg. \nRane, plyndre og svindle til seg kj\u00f8nnet ditt..... Rett og slett stjele det\\! \nBli kvitt han. Kan umulig v\u00e6re normal\\! Godt det ikke er mange slike menn\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen l\u00f8. 19 juni 2010 20:46 \n\n@Ella \nF\u00f8ler du deg ikke helt bra i dag?\n\nSkjult ID med pseudonym GuriMalle l\u00f8. 19 juni 2010 20:46 \n\n@Kvinnen: \nHvordan kan en tilsynelatende oppeg\u00e5ende seri\u00f8s kvinne falle for \"resten av livet\" fra en mann de knapt kjenner? Er ikke mulig\\!\\!\\!\\!\\!\\! Da er man ikke oppeg\u00e5ende\\! \nDet kun for \u00e5 forsvare sitt ONS overfor seg selv og venninne. Kutt ut dette offerspillet og bli voksne. Skal du ha sex s\u00e5 f\u00e5r du v\u00e6re voksen og ansvarlig omkring det\\! Greit \u00e5 v\u00e6re ungdommelig til sinns men noen forblir umodne hele livet\\!\n\nSkjult ID med pseudonym buddha l\u00f8. 19 juni 2010 20:47 \n\nJeg syns det er utrolig l\u00e6rerikt \u00e5 sitte her p\u00e5 sukkerforumet. \nI en annen tr\u00e5d som g\u00e5r for tiden, s\u00e5 er det helt greitt \u00e5 ligge med noen for 10 millioner. \n \nMen her har vi en god middag, og med valgfri vin, og en seng \u00e5 sove i ( kost og losji) og da blir det lureri ?.......... \n \n\\* noterer at budet m\u00e5 ligge en del over kost og losji..... s\u00e5nn, punktum \\*\n\nSkjult ID med pseudonym Beachman l\u00f8. 19 juni 2010 20:51 \n\nDette var dagens. At kvinner blir lurt til ons. Djeezeezzz\n\nSkjult ID med pseudonym rotte l\u00f8. 19 juni 2010 20:53 \n\nRotte vil bli lurt til ONS. \nHelst i kveld.\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 20:57 \n\nEnkelt \u00e5 forst\u00e5 det vel, buddha? \n \nTilbud 1: Vil du ligge med meg for 10 millioner kroner? Ja eller nei. Jeg ville sag ja\\! \nTilbud 2: Vil du spise middag? Ja. Overnatte? Tja. Nei. Ikke? Du er ikke interessant. \nAlts\u00e5: TIlbud 1 er d\u00f8nn tydelig. Tilbud to er ullent og utydelig med manglende detaljer. Lurerier alts\u00e5 :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen l\u00f8. 19 juni 2010 21:04 \n\n@GuriMalla \nHar du aldri blitt forelsket ved f\u00f8rste blikk? S\u00e5 trist for deg da. Gjorde det med min f\u00f8rste store kj\u00e6rlighet - det forholdet varte i 15 \u00e5r - ok, ikke livet ut men dog. Jeg snakker ikke om meg selv, jeg har levd litt for lenge til \u00e5 bli lurt s\u00e5 veldig ofte. Har jeg lyst p\u00e5 en ons - s\u00e5 st\u00e5r jeg for det, b\u00e5de ovenfor meg selv og omverdenen. \n \n@Z \nMener du oppriktig at det er riktig \u00e5 late som man er ute etter et langvarig forhold n\u00e5r man kun vil ha et ligg? \n \n@Alle \nKan for mange ons kan f\u00f8re til hjerneskade og varig svekkede sjelsevner?\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 21:10 \n\n@ Kvinnen \nNei, det har jeg aldri sagt. \nJeg mener oppriktig at det er opp til hver enkelt av oss om vi hopper til k\u00f8ys, n\u00e5r, med hvem og hvorfor. \nN\u00e5r man involverer seg emosjonelt og/eller seksuelt med noen inneb\u00e6rer dette oftest en viss form for risiko. \nEnten fysisk, emosjonelt eller p\u00e5 andre m\u00e5ter. \n \nDerfor mener jeg at man har ansvar for seg selv om man har sex med noen. Man velger selv, og tar ansvar selv. \nJeg vil aldri, aldri mene at en mann har \"lurt meg\" til sengs. (Voldtekt kommer utenom tema her, selvsagt)\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 19 juni 2010 21:14 \n\nHjerneskade av en ONS kan du f\u00e5 dersom hodet ditt blir dunket for mange ganger i nattbordet. S\u00c5 det anbefales IKKE. Snakker av egenerfaring her. (Herav er kanskje grunnen til at han ble en ONS...men oki) \n;-) \n \nVarig svekkende sjelsevner? \nJeg skj\u00f8nner ikke sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg mener at i det \u00f8yeblikket man g\u00e5r til sengs med en fremmed, er sjansen fullt ut tilstede for at det blir kun med denne ene gangen. Dersom du frykter for ditt sjelsliv, vil jeg anbefale at du venter til du er 100% sikker p\u00e5 at du f\u00e5r flere runder. Hva er forresten for mange ONS? \nOg...er det evt mindre skadelig for sjelslivet \u00e5 ha sex 10 eller 100 ganger med noen, s\u00e5nn sett? :-) \n \n\\*\u00c5h, blir jo rent sexfiksert av disse tr\u00e5dene, jo\\!\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen l\u00f8. 19 juni 2010 21:22 \n\n@Tingeling \nHa, ha, den var god. Endelig forst\u00e5r jeg hvordan hjerneskaden min har oppst\u00e5tt :)\n\nSkjult ID med pseudonym buddha l\u00f8. 19 juni 2010 21:22 \n\nStakkars Tingeling.... drive s\u00e5nn \u00e5 daske p\u00e5 s\u00e5 hodet denger inn i natt bordet ? \n \nNei det er synd og skam, ikke mye til gentlemansfakter \u00e5 spore der nei......... \n \n\\* bedre \u00e5 putte hodet ned i natt bordskuffen, sparke den igjen, og ta dama hardt bakfra....... \\*\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 21:23 \n\nIkke engang det har jeg opplevd, buddha. Stakkars meg\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen l\u00f8. 19 juni 2010 21:24 \n\n@budda \nDer tror jeg kanskje de varig svekkende sjelsevnene kan oppst\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym Tango l\u00f8. 19 juni 2010 21:25 \n\nMenn kan v\u00e6re patetiske, kvinner perfeksjonerte det\\!\\!\\!\\!\\! Maken til svada\\!\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW l\u00f8. 19 juni 2010 21:27 \n\nSavner grafiske illustrasjoner her. Nytt krav til sukker, Tingeling med ramponerende hode og kraftige fraspark.\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 21:28 \n\n.........og med dette er halvparten av menn, nei 97% av de lesende menn h\u00e5\u00e5\u00e5rny allerede. Menn er enkle alts\u00e5\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 19 juni 2010 21:31 \n\nHaha, ja Buddha...for DET er trikset\\! ;-) \\*ler her\\* \nDu snakket om ditt eget hode, ja...I hope? \n \nZ...du har ikke g\u00e5tt glipp av noe. Slapp helt av. ;-) \n \n@Kvinnen \nJeg tror nok du kan v\u00e6re inne p\u00e5 noe der ...sjelslivet lider. \n(Kanskje vi har truffet samme fyr, forresten? Makan\\!\\!\\!) \n \n\\*Har et bilde i hodet her av Buddha p\u00e5 huet nedi nattbordet....haha\\*\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW l\u00f8. 19 juni 2010 21:31 \nBTW - jeg har polstret nattbordet\\! \n;-)\n\nDe eneste gangene JEG har hodet ned i nattbordskuffa er hvis dama er ST\u00d8GG\\! \n \n\\* og det er vel ikke tingeling...... eller? \\*\n\nSkjult ID med pseudonym Beachman l\u00f8. 19 juni 2010 21:36 \n\nHvordan vet du dette Z? Kan du vennligst oppgi noen fakta om dette?\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 21:36 \n\nSlappe av? Sa du SLAPPE AV? \nHer sitter en Tingeling (Gu, bare lyden av nicket....d\u00e5n) hjemme - brisen, glad, ler masse, BLOND, pr\u00f8ver \u00e5 lokke til seg rotte og andre mannebein ved \u00e5 blafre med \u00f8yevippene. Og for \u00e5 peise p\u00e5 litt ekstra, bretter hun ut seksuallivet sitt ved \u00e5 fortelle at hun har f\u00e5tt hodeskader av \u00e5 bli d\u00e6nga inn i sengeskavlen\\! Tingeling (h\u00e6rmer med barnestemme: tingeeeliiiiing) visualiserer for menn\\! Hun skaper bilder med lyder til og med. Og med bevegelser. Og med l\u00e5r og pupper og b\u00e6ng og tjohei og med kom til meg og med friste friste..... \n \nSi meg: er det rart jeg blir SUR her jeg sitter som brunette i joggebukse og utslitt t-skjorte? SUR er jeg\\! SUR SUR\\! \n \n\\*S\u00e5 ber hun meg om \u00e5 SLAPPE AV - fader meg som om jeg skulle h\u00f8rt et slitent mannebein, jo\\!\\*\n\n@ Beachman? Kan jeg vennligst forklare hva? :-)\n\nOg til slutt tilkjennegir Tingeling at hun egentlig er mann og sitter i helsetr\u00f8ye med magan hengende utover buksa og ikke har dusja p\u00e5 en uke....hahaha...\n\nSkjult ID med pseudonym Beachman l\u00f8. 19 juni 2010 21:40 \n\nZ \n \nnever mind :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen l\u00f8. 19 juni 2010 21:44 \n\nVi trenger jo ingen grafiske illustrasjoner n\u00e5 Z kan male et slik portrett bare ved bruk av enkle ord. Vakkert\\! Men du er ikke helt snill mot tingeling da. Husk hun har en magisk stav....\n\nSkjult ID med pseudonym buddha l\u00f8. 19 juni 2010 21:45 \n\n@ Beachman \n \nGLEDESDREPER\\! \n \n@ Z \n \nDu skremmer oss jo :-))\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 19 juni 2010 21:51 \n\nZ\\! Beeeeeeeeeib\\! ;-) \n \nSeri\u00f8st\\! Du HAR ikke g\u00e5tt glipp av noen...eh...noe. \nJeg har blondert h\u00e5ret og bl\u00e5st opp leppene (i ansiktet, ja) for \u00e5 ha draget. I tillegg bruker jeg push-up, hold-inn OG har falske negler. (Riktignok lange, men dog...) Og \u00f8yevipper? Hehe...1000,- spenn pr mnd. ;-) \nDe eneste mannebeina jeg drar....ER de som dunker huet mitt i nattbordet (og det er lavt, for pokker\\!) eller de som trives best som bikkjer\\! Og de har gentlemansfaktor som sjimpanser\\! De er like sofistikerte som Jokke, og sjekking for dem er: \"S\u00f8ta, jeg har lyst til \u00e5 begrave trynet mitt i de puppene der, ass\u00e5\\!\" \nS\u00e5 selv om jeg har kl\u00f8ft som Grand Canyon, og jeg har bein helt opp til halsen...er det ikke dermed sagt at jeg er noe \u00e5 misunne. Det er slitsomt, kan jeg fortelle deg\\! Slitsoooooooomt\\! \n \nHehe...og n\u00e5r det gjelder lyd og bevegelser, kan jeg ikke andre enn de jeg har l\u00e6rt fra porr\\! \nS\u00e5nn er det med den saken. Alts\u00e5...boring\\! \n \n\\*Det er mer synd p\u00e5 meg enn noen annen....JEG har grunn til \u00e5 v\u00e6re SUUUUUUR, jeg\\!\\* \n;-)\n\nSkjult ID med pseudonym rotte l\u00f8. 19 juni 2010 21:54 \n\nRotte heller binde kvinne og polstre kvinne godt, s\u00e5 kvinne ikke sl\u00e5 seg.\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 21:55 \n\nKvinnen. \nNei, nei, nei\\! Norske Tingeling har ingen magisk stav. Det er bare menn som har det\\!\\!\\! \n \n(Og Disneytingeling)\n\nSkjult ID med pseudonym Beachman l\u00f8. 19 juni 2010 21:56 \n\nTingeling \n \nHvis du hadde droppet alle de falske greiene s\u00e5 kan det hende du hadde f\u00e5tt draget p\u00e5 de menn som du \u00f8nsker ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 21:57 \n\nTingeling. STAKKARS DEG\\! \n \nHadde jeg v\u00e6rt mann n\u00e5, hadde tissemannen min falt fra stram givakt til liten tullefant f\u00f8r jeg fikk sagt b\u00f8\\!\n\nSkjult ID med pseudonym BruceW l\u00f8. 19 juni 2010 21:58 \n\nSlapp av jenter, alle skal f\u00e5. Herregud for et mas.. evnt catfight kan dere ta hos meg, s\u00e5 jeg kan filme det.\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 21:58 \n\nbuddha? \n \nSkremmer? Jeg? Jeg er om som en sky, snill pussycat......\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 22:00 \n\n\\*Bare et lite sp\u00f8rsm\u00e5l fra en nysgjerrig: Hvis alle skal f\u00e5, hvem av oss velger du deg f\u00f8rst, Bruce?\\*\n\n@Tingeling, du si bikkje, du ha noen menn i halsb\u00e5nd?\n\nHva mener du med f\u00f8rst? Har man d\u00e5rlig plass?\nSkjult ID med pseudonym buddha l\u00f8. 19 juni 2010 22:03 \n\n@ Z \n \nPrrrrrrrr. \n \n\\* eller var det Grrrrrrrrr?....\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Avslappa l\u00f8. 19 juni 2010 22:04 \nGeez, denna tr\u00e5den tar av. Confessions of sugarsex near you... ;-D\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 22:07 \n\nVi \u00f8delegger denne tr\u00e5den, Avslappa\\! Jeg ser det n\u00e5\\! \n \nHadde vi ikke sittet her, skulle vi jammen sittet ute og hevet glassene heller\\! \nMen jeg er brunette og f\u00e5r ikke v\u00e6rt med p\u00e5 s\u00e5nn moro. Dessuten er buddha livredd meg\\! Buuuhuuuuu..... \n \nJeg er elendig p\u00e5 \u00e5 purrrrrrre prrrrrrrrre, buddha\\! Jeg KAN ikke \u00e5 fl\u00f8rte. Jeg har glemt det. Blitt stivbeint. \nDobbelt buhuuu\n\nSkjult ID med pseudonym Beachman l\u00f8. 19 juni 2010 22:08 \n\nKan vi ikke bare m\u00f8ljepule hele gjengen?\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 19 juni 2010 22:13 \n\nN\u00e6\u00e6h... \nJeg er nok ikke blond. Tror jeg kan starte med den confessionen, jeg. ;-) \nLite falske greier er det her ogs\u00e5. Men - jeg vet de funker. Har da levd noen \u00e5r n\u00e5...og f\u00e5tt med meg s\u00e5pass. \n;-) \n \nTr\u00e5den startet med en mann som inviterte til mer enn middag. Intentionally... \nHan bomma. Jeg tror ikke det hadde s\u00e5 mye med vinen \u00e5 gj\u00f8re, men mer med vininntaket f\u00f8r selve invitasjonen (det hjelper jo \u00e5 drikke seg t\u00f8ff)...og det faktum at han ikke s\u00e5 for seg middag uten overnatting. (Gjesterom eller ikke...) \n;-) \n \nJa, jeg har noen menn i b\u00e5nd, Rotte. Short leach...enkle \u00e5 lede. ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym buddha l\u00f8. 19 juni 2010 22:18 \n\n@ Z \n \nNeida kj\u00e6re..... Hvis jeg f\u00e5r sette fast hodet ditt i nattbordskuffa, s\u00e5 er jeg ikke redd deg HOHOHO\\! \n \nJeg blir faktisk positivt overrasket over deg Z. Du viser en ny side av deg selv her i dag, at prinsessen som ikke kan m\u00e5lbindes har behov for \u00e5 bli dunket inn i nattbordet, og bli tatt knallhardt. \nJa det var en ny side :-))\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 22:21 \n\nBehov og behov og positivt og positivt overrasket buddha. \nMen om du tolker meg p\u00e5 den m\u00e5ten, og om det gj\u00f8r meg mer interessant her inne, s\u00e5 g\u00e5r jeg for den\\! :-) \n \n\\*\u00f8ver meg.....f\u00e5r jeg huet inn i den lille nattbordskuffen min, egentlig.....f\u00e5r \u00f8ret....nesa...halve ansiktet...hmmm\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen l\u00f8. 19 juni 2010 22:24 \n\nBare menn som har magisk stav. Har ikke du? Ikke rart du kan trende mange ons da? Nei kj\u00f8p deg en magisk stav, s\u00e5 slipper du alt dette peset :)\n\nSkjult ID med pseudonym buddha l\u00f8. 19 juni 2010 22:25 \n\n@ Z \n \nNjaa, ikke mindre interessant hvertfall :-) \n \n\\* ler av bildet av Z, som tester nattbordskuffa \\*\n\nSkjult ID med pseudonym Z l\u00f8. 19 juni 2010 22:25 \n\nFortell oss mere om magiske staver, Kvinnen\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 19 juni 2010 22:26 \nOhoho....Magic Wands fortjener egen tr\u00e5d. ;-) \n \n\\*bare s\u00e5nn til opplysning\\*\n@Tingeling, h\u00e5pe du ha halsb\u00e5nd som passe til Rotte?\n\n (kvinne 53 \u00e5r fra Buskerud) l\u00f8. 19 juni 2010 22:30 Privat melding \n\n...og jeg som trodde at denne tr\u00e5den handler om lure menn og forsiktige kvinner ... :)\n\nNeida @ suk.... Den handler om lure kvinner, og forsiktige menn :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kvinnen l\u00f8. 19 juni 2010 22:40 \n\n@suk \nLuringer opptr\u00e6r med s\u00e5 mange slags kostymer og revisitter.. :) \n \n@Z \n@rotte \nhttp://aboxno.wordpress.com/\n\n (kvinne 53 \u00e5r fra Buskerud) l\u00f8. 19 juni 2010 22:46 Privat melding \n\nJa, @Kvinnen, vi kvinner vet noe om det, ikke sant?\n\nSkjult ID med pseudonym vibe s\u00f8. 20 juni 2010 00:05 \n\nKvinne, enig med deg i at man blir lurt til ONS - dersom premissene er falske. Det er en kalkulert risiko tidlig i bekjentskapet, s\u00e5 en forholdsregel er jo \u00e5 vente litt for \u00e5 se om interessen t\u00e5ler det. \n \nMen Z, jeg synes det blir litt enfoldig \u00e5 si kategorisk at det ikke skjer at kvinner blir lurt til ONS, emn at \"man tar et valg\". Selvsagt tar man et valg. Damer som blir offer for menneskehandel tar ogs\u00e5 et valg. Menn som skal bli pappa selv om de trodde damen brukte pillen, tok ogs\u00e5 et valg. \nMen hvis valget er basert p\u00e5 feil infromasjon, s\u00e5 blir man jo lurt, og nekter du for det nekter du for at begrepet \u00e5 lure/bli lurt eksisterer\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 20 juni 2010 00:10 \n\nJeg kan leve med at du synes jeg er kategorisk, vibe. Du og jeg har sjelden v\u00e6rt enige i noe. Helt normalt :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20539528-88d0-4211-b2a8-a58f8ab743df"}
+{"url": "http://sandnesposten.no/sport/na-smiler-det-lokale-sykkeltalentet-igjen/19.13767", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00391-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:52Z", "text": "## N\u00e5 smiler det lokale sykkeltalentet igjen\n\n\n\nSMILER: Even Rege har god grunn til \u00e5 smile. En frustrerende fjor\u00e5rssesong er historie og \u00e5rets sesong har startet veldig lovende. FOTO: Ole Aarre\n\nSandnesbaserte Team Coop har to sandnesgauker p\u00e5 laget. Eldstemann er inne i sin andre sesong \nog satser p\u00e5 at denne blir bedre enn den forrige.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bef5ce5-1d9c-44e6-96b5-8a2872f3b9c1"}
+{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2006/12/sambos-strikka-strmper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00231-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:37Z", "text": "\\- alt pinner og garn\n\n## 4.12.06\n\n### Sambos strikka str\u00f8mper\n\n \nHar alle menn damer rundt seg som strikker og hekler til dem? Sambo har i hvert fall tre: tante Guri som strikker votter (som han aldri bruker), mor som hekler tykke, varme t\u00f8fler (og som jeg ogs\u00e5 har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 et par av og som er helt n\u00f8dvendig i et gammelt, trekkfullt bergenshus), og s\u00e5 en venninne (trygt gift med bestekammeraten) som strikker str\u00f8mper og tover luer. Han er da en heldig fyr? \n \nBildet over viser tuppen av str\u00f8mpa. \"Selskapsstr\u00f8mpene hans\" :-)\n\n kl. \n\ndesember 04, 2006 \n\n Etiketter: Hekling, Strikking \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n email@example.com\n \n God morgen .. \n bare meg igjen :) \n Jeg lover slutte mase , men kan du v\u00e6r s\u00e5 snill hjelpe meg med dette m\u00f8nstret ogs\u00e5 ? \n Ha en fin fin dag \n Lone\n \nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57619b28-5d2e-46ee-83c0-36bc03c6fa45"}
+{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:D%C3%B8nna_kommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:55Z", "text": "Mandag den 27. mars fra kl. 15:00 og utover kvelden kommer wikien til \u00e5 v\u00e6re tidvis utilgjengelig grunnet vedlikehold.\n\nD\u00f8nna kommune ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Den grenser til Tr\u00e6na og Nesna i nord, Leirfjord i \u00f8st, Alstahaug i s\u00f8r og Her\u00f8y i s\u00f8rvest. Kommunen ble oppretta i 1962, da de meste av D\u00f8nnes kommune ble sl\u00e5tt sammen med Nordvik og deler av Her\u00f8y og Nesna. Navnet er henta fra \u00f8ya D\u00f8nna, som sammen med L\u00f8kta og Vandve er en av de st\u00f8rste \u00f8yene i kommunen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0fbf5dc-097b-43d7-97ba-820ded61323d"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Barn-alvorlig-skadd-i-utforkjoring-125744b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00538-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:30Z", "text": "# Barn alvorlig skadd i utforkj\u00f8ring\n\nOrkdal (NTB): En voksen person og ett barn er if\u00f8lge politiet alvorlig skadd i en utforkj\u00f8ring ved Gang\u00e5svannet i Orkdal.\n\nOppdatert: 12.jul.2006 18:11\n\nPublisert: 12.jul.2006 17:49\n\nDe to fraktes n\u00e5 til St. Olavs hospital i Trondheim i luftambulanse, etter at bilen med fem personer i kj\u00f8rte av veien i 16.15-tiden onsdag. De tre andre i bilen, to barn og en voksen person, fraktes til sykehus i ambulanse. \u2014 Utforkj\u00f8ringen skjedde i en kurve p\u00e5 riksvei 714, sier operasjonsleder Tor Kyllo i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55132dc0-c14c-4344-8cc7-0f61f41dc7fc"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vepsen-er-i-slaget-595084b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00450-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:30Z", "text": "# Vepsen er i slaget\n\nSigrun Lossius Meisingset\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:03\n\nPublisert: 30.jul.2008 13:08\n\n \n - \n \n Dette vepsebolet ligger i en husvegg. Finner man vepsebol i huset sitt, er det lurt \u00e5 fjerne dem. Enten selv, eller ved hjelp av eksperter. FOTO: OLAV URDAHL \n\nPass deg for sprek veps om dagen.\n\nStill sp\u00f8rsm\u00e5l til insektekspert Preben Ottesen. Han stiller til nettprat torsdag klokken 11.\n\nSol og varme gj\u00f8r vepsen aktiv. Og v\u00e6ret akkurat n\u00e5 ligger til rette for det.\n\n\u2014 Vepsen liker varme aller mest, da er den mest aktiv. Men den klarer seg uansett, i nesten all slags v\u00e6r, forteller avdelingsdirekt\u00f8r for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet (FHI), Preben Ottesen, til Aftenposten.no.\n\nVepsebolet har nemlig en n\u00e6r konstant temperatur: N\u00e5r det er kaldt, produserer de varme, og n\u00e5r det er varmt, ventilerer de med vingeaktivitet.\n\n## Ikke \u00abvepse\u00e5r\u00bb\n\nForskeren vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 at det er spesielt mange veps i \u00e5r, som noen medier har skrevet om.\n\n\n\n\u2014 Jeg ser jo selv at det er veps ute n\u00e5r jeg sitter p\u00e5 verandaen, men det er for tidlig \u00e5 si om det blir et vepse\u00e5r i \u00e5r, sier Ottesen.\n\nMen gode r\u00e5d mot vepsen b\u00f8r vi uansett ha i bakhodet, understreker han.\n\n## Vis hvem som bestemmer\n\n\u00c5 holde seg rolig, er et kjent r\u00e5d.\n\n**- Men, man skal ikke sitte musestille heller. Det jeg pleier \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r vepsen er nysgjerrig, er \u00e5 gi den en rask, kraftig smekk med h\u00e5nden; da stikker den ikke, men den stikker av. Hvis jeg bommer, b\u00f8r jeg derimot passe meg. For det \u00e5 veive med armene, aktiviserer vepsen, sier Ottesen.**\nF\u00e5r man veps inn i huset, er det beste \u00e5 fange den og slippe den ut. Om man ikke liker \u00e5 vaske opp kadaveret da, p\u00e5peker forskeren.\n\n\u2014 Om den er innend\u00f8rs, er det enkleste \u00e5 ta et glass over den, og med et stivt ark fange den og p\u00e5 den m\u00e5ten frakte den ut av huset.\n\nBlir man stukket, b\u00f8r man holde stikket kaldt, og gjerne ta p\u00e5 smertedempende salve.\n\n\u2014 Men blir man uvel, m\u00e5 man passe sv\u00e6rt godt p\u00e5.\n\n**Vepsestikk er bare farlig for folk som er allergiske, men for dem kan det til gjengjeld v\u00e6re sv\u00e6rt farlig.**\n\n\u2014 Dra til lege med en gang. Der kan man f\u00e5 satt en spr\u00f8yte med adrenalin i l\u00e5ret.\n\nEn til to nordmenn d\u00f8r av vepsestikk hvert \u00e5r. Derfor rangerer forskeren veps som et av de dyrene som er farligst for oss, sammen med ku og hund.\n\n\u2014 Jeg kjenner til to d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av vepsestikk i 2007 som jeg vet om, sier han, og legger til at det er personer som er disponert for allergiske reaksjoner som b\u00f8r passe seg. 60 prosent av dem som d\u00f8r av vepsestikk, d\u00f8r i l\u00f8pet av den f\u00f8rste halvtimen etter stikket.\n\n## Myggen glimrer med sitt frav\u00e6r\n\nI motsetning til i fjor, da en mild vinter og mye regn skapte\n\nSnart kommer myggen\n\n, har varmen f\u00f8rt til at myggen kreperer.\n\nN\u00e5r det er veldig varmt, blir det mindre av myggen og andre stikkende insekter fordi det blir for t\u00f8rt til klekkingen.\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 si noe om den totale mengden mygg. Det folk merker, er hvor aktiv den er. Helt enkelt kan man si at myggen sitter i ro n\u00e5r det er kaldt og bl\u00e5ser, mens den er sv\u00e6rt aktiv p\u00e5 sommerkvelder n\u00e5r det er varmt og lummert, forteller Ottesen.\n\n# Fakta: INSEKTSTIKK\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abf2e289-b825-4a86-bde4-0dc256f31b7d"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article1595563.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00659-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:25Z", "text": "# Volvo XC90\n\n## Ingen gj\u00f8r dette bedre enn Volvo\n\n### Smarte l\u00f8sninger skiller Volvo XC90 fra andre luksus-SUV-er.\n\nTerje Bj\u00f8rnsen,\n\n - Vi Menn Top Gear\nOppdatert 20.8.15\n\nPublisert 20.8.15\n\nDet har v\u00e6rt knyttet enorm spenning og store forventninger til den nye Volvo XC90. En av 2000-tallets mest popul\u00e6re biler, som langsomt ble eldre og s\u00e5 konkurrentene kj\u00f8re forbi b\u00e5de i egenskaper og p\u00e5 salgsstatistikken.\n\nMen i mai 2015 sto endelig den nye Volvo XC90 klar hos forhandlerne. Og vi kj\u00f8rte den p\u00e5 test med BMW X5, en av hovedkonkurrentene, som m\u00e5lestokk.\n\nHer kan du lese hele testen av den nye Volvo XC90.\n\nMen v\u00e5r journalist \u00d8yvind Jakobsen ble s\u00e5 imponert over to viktige elementer i opplevelsen av nye Volvo XC90, at han gjerne ville dele det i en egen videosak.\n\nTa en kikk p\u00e5 videoen \u00f8verst i artikkelen, og se p\u00e5 hvilke omr\u00e5der Volvo har distansert konkurrentene med klar margin.\n\n\n\n### Det beste C-klasse-kj\u00f8pet\\!\n\n\n\n### Se, s\u00e5 flott den er blitt innvendig\n\n\n\n### Volvo DD105\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95d4f66b-24c8-4fd0-94a3-c34c89af47d9"}
+{"url": "http://docplayer.me/2221259-Verdipapirdokument-frn-norgesgruppen-asa-apent-obligasjonslan-2013-2018-isin-no0010683634-tilrettelegger-oslo-16-08-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00450-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:24Z", "text": "\n4 NorgesGruppen ASA, Verdipapirdokument ISIN NO Risikofaktorer Alle obligasjonsinvesteringer er forbundet med risiko. Risikoen knytter seg til generelle svingninger i verdipapirmarkedet, varierende likviditet i en obligasjon og selskapsspesifikke risikofaktorer. I hovedsak er det tre risikoforhold som samlet utgj\u00f8r investors totale risikoeksponering ved investering i et obligasjonsl\u00e5n; likviditetsrisiko, renterisiko og generell markedsrisiko. Kursen p\u00e5 L\u00e5net vil svinge i forhold til rente- og kredittmarkedet generelt, markedets syn p\u00e5 risikoen knyttet til L\u00e5net og omsetteligheten til L\u00e5net i markedet. Til tross for underliggende positiv utvikling i L\u00e5ntakers forretningsmessige aktiviteter, vil kursen p\u00e5 L\u00e5net kunne g\u00e5 ned uavhengig av dette. For dette L\u00e5net vil renterisikoen v\u00e6re begrenset da referanserenten NIBOR 3 m\u00e5neder er gjenstand for kvartalsvis justering over L\u00e5nets totale l\u00f8petid p\u00e5 5 \u00e5r. Videre vil den prim\u00e6re kursrisikoen for et flytende rente l\u00e5n v\u00e6re knyttet til en endring i markedets vurdering av gjeldende kredittmarginp\u00e5slag i forhold til L\u00e5nets avtalte marginp\u00e5slag over NIBORreferanserenten p\u00e5 et gitt tidspunkt. Et eventuelt \u00f8kt marginp\u00e5slag i forhold til avtalt marginp\u00e5slag kan skyldes generelle endringer i markedsforholdene og/eller selskapsspesifikke forhold. Imidlertid er det normalt slik at marginp\u00e5slaget vil reduseres ettersom gjenv\u00e6rende l\u00f8petid for et l\u00e5n blir kortere. Det er ikke inng\u00e5tt market-maker avtale for L\u00e5net, slik at omsetteligheten til L\u00e5net vil avhenge av de til enhver tid tilgjengelige og etablerte kredittlinjer hos de ulike markedsakt\u00f8rene. Investor har risiko p\u00e5 sin plassering dersom NorgesGruppen ASA ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re opp sine forpliktelser ved forfallstidspunktet. Prisen p\u00e5 obligasjonsl\u00e5net vil i hele l\u00e5nets l\u00f8petid variere med kredittmarkedets oppfatning av NorgesGruppen ASA som utsteder. 4 av 11\n\n\n\n8 NorgesGruppen ASA, Verdipapirdokument Notering: ISIN NO L\u00e5net vil bli s\u00f8kt notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs etter at Finanstilsynet har godkjent Prospektet. Godkjennelser / Tillatelser: Fullmakt til l\u00e5neopptaket ble gitt av L\u00e5ntakers styre den L\u00e5neavtale/-n: Det ble f\u00f8r Innbetalingsdato inng\u00e5tt en L\u00e5neavtale mellom L\u00e5ntaker og Tillitsmannen som regulerer rettigheter og plikter i l\u00e5neforholdet. Tillitsmannen inng\u00e5r denne p\u00e5 vegne av obligasjonseierne og gis ogs\u00e5 myndighet til \u00e5 opptre p\u00e5 vegne av disse s\u00e5 langt L\u00e5neavtalen gir grunnlag for. Obligasjonseierne har ved tegning av obligasjoner i L\u00e5net tiltr\u00e5dt L\u00e5neavtalen. L\u00e5neavtalen kommer til anvendelse p\u00e5 ethvert bel\u00f8p som tegnes i det \u00e5pne L\u00e5net etter inng\u00e5else av L\u00e5neavtalen. Partenes rettigheter og forpliktelser gjelder ogs\u00e5 for senere utstedte obligasjoner innenfor angitt ramme. Obligasjonseierne er bundet av L\u00e5neavtalens vilk\u00e5r s\u00e5 fremt det i Verdipapirdokumentet er gitt opplysninger om tiltredelsen. Se L\u00e5neavtalen pkt 6 for informasjon om Tillitsmannens oppgaver. L\u00e5neavtalen er vedlagt dette Verdipapirdokumentet. Obligasjonseierm\u00f8te: Obligasjonseierm\u00f8tet er obligasjonseierfellesskapets \u00f8verste organ. Dersom obligasjonseiernes beslutning eller samtykke er n\u00f8dvendig etter L\u00e5neavtalen eller etter lov, treffes vedtak om dette p\u00e5 obligasjonseierm\u00f8te. Vedtak truffet p\u00e5 obligasjonseierm\u00f8te er bindende og gjelder for alle obligasjoner. Innkalling og gjennomf\u00f8ring av obligasjonseierm\u00f8te Obligasjonseierm\u00f8te avholdes etter begj\u00e6ring fra: (a) Utstederen, (b) obligasjonseiere som representerer minst 1/10 av stemmeberettigede obligasjoner, (c) Tillitsmannen, eller (d) Markedsplassen. P\u00e5 obligasjonseierm\u00f8tet gir hver stemmeberettigede obligasjon rett til \u00e9n stemme i henhold til registrerte obligasjoner i Verdipapirregisteret ved utl\u00f8pet av dagen f\u00f8r avholdelse av obligasjonseierm\u00f8tet. Den som \u00e5pner obligasjonseierm\u00f8tet avgj\u00f8r hvilke obligasjoner som skal anses som egne obligasjoner. Egne obligasjoner har ikke stemmerett. I alle saker som behandles p\u00e5 obligasjonseierm\u00f8tet kan Utstederen, Tillitsmannen og enhver obligasjonseier kreve skriftlig avstemning. Ved stemmelikhet gjelder det m\u00f8telederen slutter seg til, selv om m\u00f8telederen ikke er obligasjonseier. For at obligasjonseierm\u00f8tet skal kunne fatte gyldig vedtak m\u00e5 minst halvparten (1/2) av stemmeberettigede obligasjoner v\u00e6re representert, jf. dog L\u00e5neavtalens pkt 5.4. Selv om mindre enn halvparten (1/2) av stemmeberettigede obligasjoner er representert, skal obligasjonseierm\u00f8tet avholdes og avstemning gjennomf\u00f8res. Et vedtak p\u00e5 obligasjonseierm\u00f8tet krever tilslutning fra et flertall av de avgitte stemmer, om ikke annet er bestemt i L\u00e5neavtalens punkt av 11\n\n\n\n\n\n\n\n13 Norsk Tillitsmann ASA 2. Presiseringer og definisjoner I Avtalen gjelder f\u00f8lgende presiseringer og definisjoner av ord og uttrykk: Avtalen: Denne avtale med tillegg av de eventuelle Vedlegg avtalen viser til, og eventuelle senere endringer og tillegg som partene avtaler. Bankdag: Dag som norske banker kan gjennomf\u00f8re valutatransaksjoner og som ogs\u00e5 er \u00e5pningsdag for Norges Banks oppgj\u00f8rssystem (NBO). Bankdagkonvensjon: Konvensjon som angir hva som skal gjelde dersom Rentebetalingsdato, Calldato, Putdato eller Forfallsdato (\"Betalingsdato\") ikke er en Bankdag. (i) Er Bankdagkonvensjonangitt som \"Modifisert p\u00e5f\u00f8lgende\" flyttes Betalingsdato til f\u00f8rste p\u00e5f\u00f8lgende Bankdag, Medf\u00f8rer flyttingen at Rentebctalingsdato/Forfallsdato faller i p\u00e5f\u00f8lgende kalenderm\u00e5ned, flyttes derimot Betalingsdato til siste Bankdag forut for opprinnelig Betalingsdato. (ii) Er Bankdagkonvensjon angitt som \"Ujustert\" fastholdes Betalingsdato selv om den ikke er Bankdag (betalinger gjennomf\u00f8res da p\u00e5 f\u00f8rste Bankdag etter Betalingsdato). Call: Utstederens rett til f\u00f8rtidig \u00e5 innl\u00f8se Obligasjoner p\u00e5 angitte tidspunkt( er) (\"Calldato\")og tilh\u00f8rende kurs(er) (\"Callkurs\")jf. pkt 3.6 og pkt 3.7. Calldato skal justeres i henhold til Bankdagkonvensjon. Er Call angitt som NA gjelder ikke bestemmelsene om Call. Egne Obligasjoner: Obligasjoner som eies av Utstederen, noen som har bestemmende innflytelse over Utstederen eller noen som Utstederen har bestemmende innflytelse over. Emisjon: Utstedelse av Obligasjoner ihenhold til Avtalen. Emisj onsbel\u00f8p: Summen av P\u00e5lydende p\u00e5 de Obligasjoner som (minimum) skal inng\u00e5 i f\u00f8rste Emisjon. Emisjonsdato: Emisjonsramme: Dato for f\u00f8rste Emisjon. Det bel\u00f8p som summen av P\u00e5lydende av samtlige Obligasjoner h\u00f8yst kan utgj\u00f8re. Er NA angitt i feltet for Emisjonsramme, kan det ikke emitteres ut over det bel\u00f8p som er angitt under Emisjonsbel\u00f8p. Finansinstitusj on: Foretak. med tillatelse etter finansieringsvirksomhetsloven (lov 1988/40). Forfallsdato: Datoen Obligasjonene forfaller til betaling. Forfallsdato justeres i henhold til Bankdagkonvensjon. Gruppen: Utstederen med datterselskaper. Innfrielseskurs: Kursen, fastsatt iprosent av P\u00e5lydende, som Obligasjonene skal innl\u00f8ses til p\u00e5 Forfallsdato. ISIN: Identifikasjonsnummeret for Obligasjonene (International Securities Identification Number). Margin: Det tillegg, angitt i prosentpoeng, som skal tillegges Referanserenten. Er Margin angitt som NA anvendes ikke Margin. Markedsplass: Den verdipapirb\u00f8rs eller annen anerkjent markedsplass for verdipapirer, hvor Utstederen har eller s\u00f8ker Obligasjonene notert. Om NEI er angitt un det Notering gjelder ikke bestemmelsene i Avtalen som henviser til Markedsplass. 2\n\n ikke er en Bankdag.\")\n\n17 Norsk Tillitsmann ASA etableres i forbindelse med ervervet og at de forpliktelser heftelsene sikrer ikke ved ervervet eller senere utvides Utstederens betalinger Utstederen skal p\u00e5 hver Rentebetalingsdato etterskuddsvis betale p\u00e5l\u00f8pte Obligasjonsrenter til Obligasjonseierne Utstederen skal p\u00e5 Forfallsdato betale til Obligasjonseierne P\u00e5lydende p\u00e5 Obligasjonen multiplisert med Innfrielseskursen Utstederen skal p\u00e5 Forfallsdato betale eventuelle Tilleggsbel\u00f8p til Obligasjonseierne Utstederen kan ikke p\u00e5berope seg motkrav eller gjennomf\u00f8re motregning i betalingsforpliktelser som f\u00f8lger av Avtalen Ved ut\u00f8velse av eventuell Call eller Put skal Utstederen p\u00e5 dato angitt under Call eller Put betale til Obligasjonseierne P\u00e5lydende p\u00e5 Obligasjonene som skal innfris multiplisert med den kurs som skal gjelde for den angitte dato, med tillegg av p\u00e5l\u00f8pt Obligasjonsrente Et hvert bel\u00f8p som Utstederen skal betale til Obligasjonseierne skal v\u00e6re disponibelt for Obligasjonseierne den dato bel\u00f8pet skal betales ihenhold til Avtalen Hvis Utstederen ikke har betalt forfalte krav etter Avtalen, uavhengig av om Obligasjonene er erkl\u00e6rt misligholdt, skal det betales en forsinkelsesrente av det forfalte kravet tilsvarende det h\u00f8yeste av: a) NlBOR for en periode p\u00e5 en uke med tillegg av 3 % p.a. (fastsettes to Bankdager f\u00f8r forfallet, og deretter ukentlig), og b) gjeldende Obligasjonsrente p\u00e5 det aktuelle forfallstidspunkt med tillegg av 3 % p.a. Forsinkelsesrenter rente). skal m\u00e5nedlig legges til det forfalte krav og forrentes med dette (renters 3.7. Ut\u00f8velse av f\u00f8rtidig innl\u00f8sningsrett av Obligasjonene Hvis Utstederen \u00f8nsker \u00e5 ut\u00f8ve eventuell Call, skal dette meldes til Obligasjonseierne og Tillitsmannen senest 30 - tretti - Bankdager f\u00f8r innl\u00f8sning skal gjennomf\u00f8res; Utsteders innl\u00f8sning av mindre enn alle Obligasjonene skal gjennomf\u00f8res ved uttrekning mellom Obligasjonene Hvis Obligasjonseieren \u00f8nsker \u00e5 ut\u00f8ve eventuell Put, skal dette meldes Obligasjonseierens egen registerf\u00f8rer iverdipapirregisteret senest 15 - femten - Bankdager f\u00f8r innl\u00f8sning skal gjennomf\u00f8res Mislighold av Obligasjonene Obligasjonene kan av Tillitsmannen erkl\u00e6res misligholdt dersom: (a) Utstederen ikke rettidig har overholdt sine betalingsforpliktelser etter pkt. 3.6, med mindre betaling etter Tillitsmannens oppfatning \u00e5penbart vil bli gjennomf\u00f8rt, og er gjennomf\u00f8rt, innen 5 - fem - Bankdager etter at bel\u00f8pet forfalt, (b) Utstederen ikke. oppfyller \u00f8vrige vesentlige forpliktelser etter Avtalen, med mindre forholdet etter Tillitsmannens oppfatning kan rettes og er rettet, innen 10 - ti - Bankdager etter at Utstederen ble oppmerksom p\u00e5 forholdet, (c) Utstederen, eller annet selskap igruppen, ikke er i stand til \u00e5 oppfylle andre l\u00e5neforpliktelser (inklusive garantiforpliktelser) som er forfalt, eller kan bringes til f\u00f8rtidig forfall som f\u00f8lge av Utstederens mislighold, forutsatt at summen av nevnte l\u00e5neforpliktelser utgj\u00f8r mer enn det h\u00f8yeste av NOK (norske kroner 6.\\\\-..\n\n\n\n18 Norsk Tillitsmann ASA etthundremil1ioner) eller 1 prosent av Utstederens bokf\u00f8rte egenkapital ved avgivelsen av siste \u00e5rsregnskap, (d) Utstederen tas under konkursbehandling, offentlig administrasjon, innleder gjeldsforhandling, erkjenner \u00e5 v\u00e6re insolvent, eller en vesentlig andel av Utstederens aktiva er gjenstand for dekningssalg, tvangsfullbyrdelse, arrest, utlegg eller beslag, (e) Utstederen blir besluttet oppl\u00f8st, (f) Utstederen i tilknytning til Obligasjonene eller Avtalen (etter Tillitsmannens vurdering) har avgitt mangelfulle eller feilaktige opplysninger, erkl\u00e6ringer, bekreftelser, eller innest\u00e5elser av vesentlig betydning, eller (g) Utstederen er i en situasjon som gir Tillitsmannen, etter konsultasjon med Utstederen, rimelig grunn til \u00e5 anta at Utstederen ikke er i stand til \u00e5 oppfylle sine forpliktelser etter Avtalen. 4. Andre bestemmelser 4.1. Krav til dokumentasjon Tillitsmannen skal ha mottatt fra Utstederen den dokumentasj on som er angitt nedenfor senest to Bankdager f\u00f8r dato for f\u00f8rste Emisjon, (a) (b) (c) (d) Avtalen undertegnet, Utstederens beslutning om Emisjon, dokumentasj on som viser at den som undertegner Avtalen har rett til \u00e5 forplikte Utstederen (firmaattest, fullmakter m.v.), Utsteders vedtekter, (c) bekreftelse p\u00e5 at kravene i verdipapirhandelloven kap 7 (prospektkrav) er oppfylt, (f) eventuelle offentlige godkjennelser som er n\u00f8dvendige for Emisjonen, (g) bekreftelse p\u00e5 at Obligasjonene er registrert i Verdipapirregisteret, (h) eventuell underskrevet avtale om dekning av Tillitsmannens honorarer og utgifter i henhold til pkt 4.9.2, (i) eventuell erkl\u00e6ring ihenhold til pkt 4.2.2, G) all \u00f8vrig relevant dokumentasjon som er fremlagt itilknytning til Emisjonen, og (k) eventuelle erkl\u00e6ringer (herunder advokaterkl\u00e6ringer) som Tillitsmannen ber om i forbindelse med forhold nevnt under dette pkt 4.1, Tillitsmannen kan, n\u00e5r Tillitsmannen finner det forsvarlig, endre fristen eller dokumentasjonskravene etter pkt F\u00f8r Obligasjonene kan emitteres skal Tillitsmannen skriftlig meddele Utstederen, Emisjonens tilrettelegger og Registerf\u00f8reren at dokumentene er kontrollert og at dokumentasjonskravene er oppfylt Erkl\u00e6ring fra Utsteder Ved enhver Emisjon er Utstederen ansvarlig for at: Ca) alle opplysninger som er avgitt iforbindelse med Emisjonen, s\u00e5 langt Utstederen kjenner til, er isamsvar med de faktiske forhold, og at det ikke forekommer utelatelser som er aven slik art at de kan endre de gitte opplysningenes betydningsinnhold med hensyn til vurderingen av Obligasjonene, og at Utstederen har gjort alle rimelige tiltak for \u00e5 sikre dette, 7\n\n Utstederen er i en situasjon som gir Tillitsmannen, etter konsultasjon med Utstederen, rimelig grunn til \u00e5 anta at Utstederen ikke\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4912d8d5-96e9-420c-a0fa-990236365e5a"}
+{"url": "http://www.homoludens.no/2009/01/12/ny-uke-webbings/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:36Z", "text": "Padlosofi fra Lars Verket\n\n# Ny uke \u2013 webbings\u2026\n\nSkrevet 12. januar 2009 av Lars\n\nI dag har det blitt en del p\u00e5 web. Har oppdatert diverse websider. F\u00f8rst vil jeg nevne billednettstedet Flickr \u2013 her legger jeg ut bilder fortl\u00f8pende, og pr.d.d. ligger nesten 3000 bilder ute. Her er ett fra i dag \u2013 kraftig manipulert:\n\n\n\nMakro er veldig fasinerende, og n\u00e5 har jeg begynt \u00e5 gj\u00f8re en del etterp\u00e5 med bildene ogs\u00e5. Hvis du ikke ser hva det er, s\u00e5 er motivet et isflak som det er smeltet hull igjennom. Isen fant jeg p\u00e5 en sykkeltur i dag (rimbildene er noen dager gamle). Turen resulterte i hele forvaltninsplanen for Skj\u00e6rg\u00e5rdsparken i Telemark, og er p\u00e5 ca 300 sider\u2026\n\nI morges oppdaterte jeg sidene til anamcara.no. Etter lunsj fikk sidene til Tore T en nytt\u00e5rsoverhaling. N\u00e5 i ettermiddag har jeg oppdatert boklisten p\u00e5 bokoman.no.\n\nP\u00e5 morgenen fikk jeg ogs\u00e5 over to A4 sider til TKH i Norges Padleforbund. Skal p\u00e5 m\u00f8te med dem p\u00e5 mandag.\n\nN\u00e5 skal jeg oppdatere e-postlisten til Korsvei, og s\u00e5 er det m\u00f8te i Korsvei S\u00f8r kl 19. Regner med at program blir sendt ut i l\u00f8pet av uka\\!\n\nSen kveld: Etter m\u00f8tet i Korsvei S\u00f8r var det Smoothies og skriving av program for v\u00e5ren 2009. Har sendt det ut til gjennomsyn, og s\u00e5 sendes det ut til alle p\u00e5 e-postlisten i morgen kveld\\!\n\nS\u00e5 fortsatte jeg med kart og planlegging. N\u00e5 har jeg laget et sj\u00f8kart som dekker hele kystlinjen til Telemark. Dermed har jeg b\u00e5de landkart og sj\u00f8kart p\u00e5 strekningen. Tok ikke med kanalen, da sj\u00f8kartet stoppet i Porsgrunn. Etterp\u00e5 \u00absullet\u00bb jeg litt p\u00e5 diverse nettsider, og fant plutselig artikkelen \u00abNorsk fotoskatt p\u00e5 Flickr\u00bb i aftenposten.no. Her er det alts\u00e5 6000 bilder fra ca 1890-1900 som er kj\u00f8pt opp og lagt ut av det amerikanske nasjonalbiblioteket. S\u00e5vidt jeg skj\u00f8nner betyr det at de kan brukes fritt. En del av bildene er turistbilder fra Norge i denne perioden, og jeg var jo ikke sen med \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 Telemarkskanalen. Jammen poppet det ikke opp noen bilder, og de har jeg n\u00e5 f\u00e5tt lagret for \u00e5 se om de kan brukes i boka. Ganske stilig hvis jeg kan ta samme bilde i dag \u2013 det er jo over 100 \u00e5r siden disse bildene ble tatt. Slik s\u00e5 f.eks. Vrangfoss sluser ut dengang:\n\n\n\nSt\u00e5stedet for dette bildet m\u00e5 jo v\u00e6re omtrent p\u00e5 brua, eller utsiktspunktet. Skal forske litt p\u00e5 dette, og s\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tatt tilsvarende bilde til v\u00e5ren/sommeren.\n\nI morgen m\u00e5 jeg pr\u00f8ve \u00e5 komme i gang med litt artikkelskriving. Har en lunsj p\u00e5 programmet, ellers er det ganske s\u00e5 fritt\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c720b25-ead2-4453-b8ba-d3777a4d77b9"}
+{"url": "https://www.tek.no/artikler/lett_fra_nett/96491", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:07Z", "text": "\n\n# Lett fra nett\n\n - Ole Morten Knudsen\n - 24\\. aug. 2007 - 14:28\n\nPersonlig er jeg meget glad i programmet Americas Funniest Home Videoes. \n \nDet kommer vel ikke som en overraskelse for noen som har fult denne spalten en stund. \n \n**Filmer avvist hos AFV** \nDenne uken kom jeg da over en fantastisk nettside. Har du lurt p\u00e5 hva slags klipp som blir sendt inn, men ikke kommer med p\u00e5 showet? \n \nProduksjonsassistenten Kenneth Polk gir deg svaret p\u00e5 denne siden. \n \nHer har det blitt samlet logger over alle filmene som ikke kom med. Dessverre bare i tekstformat, men du har vel visuell fantasi? Og ja, videologgene er oppspinn fra ende til annen. \n \n**Russisk rulett for barn** \nLyst til \u00e5 kj\u00f8pe den perfekte leken for et barn? \n \nHva med Kaba Kick, russisk rulett for barna. \n \nDenne \"artige\" pistolen gir barna et lett spark i hodet om de er uheldige. S\u00f8ster blir nok ikke glad om du gir nev\u00f8en din denne ved neste bursdagsfeiring. \n \n**Beskytt deg mot virus** \nOm du har litt tid til overs og vil fors\u00f8ke deg p\u00e5 litt taktisk krigf\u00f8ring, s\u00e5 er spillet Desktop Defence vel verdt noen minutter. \n Her m\u00e5 du finne hvilke v\u00e5pen og hvilke strategier som best hjelper mot de angripende virusene. \n \n**Animat\u00f8r vs. animasjon** \nEt annet spill verdt en titt er Atomfilms \"Animator vs. Animation\". Her kan du velge om du vil v\u00e6re tegner eller animasjon, deretter m\u00e5 du velge v\u00e5pen fra tegnebrettet og fyre, sl\u00e5 eller sette opp sperrer p\u00e5 best mulig m\u00e5te. \n \nEn smule komplisert \u00e5 kontrollere, men \u00f8velse gj\u00f8r mester. \n \n**Godt gjennomf\u00f8rt lureri** \n\u00c5 lure mennesker er alltid g\u00f8y, i hvert fall n\u00e5r sp\u00f8ken er vel gjennomf\u00f8rt og du selv sitter godt tilbakelent som tilskuer. Noen gj\u00f8r en iherdig innsats p\u00e5 lurerifronten. For eksempel disse menneskene som gj\u00f8r om et mobilt toalett til et meget opptatt m\u00f8te. \n \nDette skjer selvf\u00f8lgelig mens uvitende og uskyldige mennesker gj\u00f8r sitt forn\u00f8de. De fleste forsvinner fort inn p\u00e5 toalettet igjen, men n\u00e5r heves egentlig m\u00f8te? \n \n**Hund etter aper** \nJapanere er umulig \u00e5 overse hvis man leter etter s\u00e6re og morsomme ting p\u00e5 nett. Denne gangen har de trent opp en ape til \u00e5 g\u00e5 tur med fem hunder. \n \nApen har dessverre ikke l\u00e6rt at det l\u00f8nner seg \u00e5 holde seg p\u00e5 veien og borte fra gr\u00f8ftene. \n \n**Heiagjenger og puppetak** \nNoen som heller ikke alltid har full kontroll er de klassiske heiagjengene. Denne siden har samlet de 10 beste videoene av missenes misser. \n \nOk s\u00e5 er jeg bare misunnelig p\u00e5 deres enest\u00e5ende talent. Men enn\u00e5 mer er jeg misunnelig p\u00e5 samme sidens liste over de beste puppetakene gjort p\u00e5 kjendiser. Jeg er likevel glad jeg ikke var i Jimmy Fallon sine sko etter at han tok seg til rette p\u00e5 Sandra Bullocks bryster. \n \nTror ikke det ble mye kj\u00e6rleik der i g\u00e5rden. \n \nGimme Friction Baby er et vanskelig, men avhengighetsskapende spill. Klarer du \u00e5 sprekke boblene uten \u00e5 treffe deg selv? \n \n**Problemer \u00e5 finne porno?** \nAt nettet er fylt opp av porno er det ikke tvil om. Noen sliter derimot hardt med \u00e5 finne frem. De ender gjerne opp p\u00e5 sider som dette. \n \n**Levende tetris del 2** \nHelt til slutt denne uken har vi nok en japansk video. Lenge har det versert en video av japanske menn som spiller et tetrislignende spill live. \n \nN\u00e5 har det endelig kommet ny episode av dette noe s\u00e6re TV-showet. Det har slett ikke blitt enklere og kun f\u00e5 av deltakerne har blitt flinkere. Det gj\u00f8r det hele ekstra moro for deg. Her kan du se selv: \n\n \nMed dette \u00f8nsker vi alle god helg\\! \n \n*Teknofil tar ikke ansvar for innhold p\u00e5 eksterne lenker.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8783104c-cad2-4133-b893-b60a8d7f6711"}
+{"url": "http://svomming.no/nyheter/starttillatelser-nm-utenlandske-statsborgere-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00074-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:16Z", "text": "\n\n# Starttillatelser i NM for utenlandske statsborgere\n\nUtenlandske statsborgere som er fast bosatt i Norge kan s\u00f8ke forbundsstyret om starttillatelse til deltagelse i norske mesterskap.\n\nS\u00f8knaden m\u00e5 inneholde bostedsattest fra Folkeregisteret av nyere dato.\n\nS\u00f8knad om starttillatelse m\u00e5 v\u00e6re NSF i hende senest 8 uker f\u00f8r angjeldende mesterskap arrangeres.\n\nDet m\u00e5 s\u00f8kes p\u00e5 nytt for hvert kalender\u00e5r.\n\nFrister 2017:\n\n - NM kortbane senior: **Torsdag 19. januar 2017**\n - NM langbane senior og junior: **L\u00f8rdag 13. mai 2017**\n - NM kortbane junior/UM: **Torsdag 21. september 2017**\n\nHele regelen og beskrivelse av hvordan man f\u00e5r tak i bostedsattest finner du her.\n\nPublisert: 4. januar 2017 (Redigert: 4. januar 2017)\n\nAv: Tor Arne Volden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12e7eb30-fc86-4f10-948d-467c12337c8d"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/m%C3%B8rkets-makter-robert-wilson-9788205410237", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:31Z", "text": "##### Omtale M\u00f8rkets makter\n\n Robert Wilsons debut som forfatter, den f\u00f8rste i en serie p\u00e5 fire b\u00f8ker fra Vest-Afrika Bruce Medway krever inn penger for kunder. For et godt honorar fikser han det meste, s\u00e5 lenge det ikke er kriminelt. Vest-Afrika-kysten er hans boltreplass. Hit kommer folk for \u00e5 bo, forsvinne, drikke for mye eller tjene kjappe penger. Men selv smarte typer som Medway gj\u00f8r feil. Han kommer p\u00e5 kant med den livsfarlige madame Severnou, som bestemmer seg for \u00e5 gi ham et hardtsl\u00e5ende inntrykk av hva hun synes om innsatsen hans. For \u00e5 komme seg vekk p\u00e5tar han seg \u00e5 finne den forsvunne briten Steven Kershaw; forretningsmann, amat\u00f8rkunstner og gambler. Kershaw liker dessuten damer -; mange damer -; og han liker \u00e5 binde jentene sine. Sporene setter Bruce Medway i kontakt med de m\u00f8rkeste elementene i den vestafrikanske underverdenen.Robert Wilsons debutroman M\u00f8rkets makter er den f\u00f8rste i en serie p\u00e5 fire b\u00f8ker fra Vest-Afrika. Gyldendal har tidligere utgitt fire av Robert Wilsons senere romaner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c93b074c-9bfe-4a65-8f7c-93eb23f31e71"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Treff-oss-i-gagata-330216b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00574-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:36Z", "text": " - \n \n I G\u00c5GATA: Mandalkontorets journalister Jarle R. Martinsen og Roar Greipsland m\u00f8ter du l\u00f8rdag i g\u00e5gata i Mandal. FOTO: Oddbj\u00f8rn Lamo \n\n# Treff oss i g\u00e5gata\\!\n\nL\u00f8rdag kan du treffe F\u00e6drelandsvennens medarbeidere i g\u00e5gata i Mandal\\!\n\nOppdatert: 30.nov.2012 12:03\n\nPublisert: 30.nov.2012 10:35\n\n**MANDAL:** Fra klokka 11 til klokka 14 skal vi vandre rundt, dele ut boller og veldig gjerne ta i mot ris, ros og kanskje et nyhetsstips.\n\nVil du tegne abonnement? Vi hjelper deg med det\\! Og trenger du r\u00e5d om hvordan du logger deg p\u00e5 v\u00e5r nettavis kan vi bist\u00e5.\n\nMandalskontoret bruker v\u00e5r Facebook-side aktivt for \u00e5 spre v\u00e5re saker og ta i mot tips. Vi legger ogs\u00e5 ut bilder fra hendelser som skjer i mandalsregionen her. Bes\u00f8k oss gjerne her og bli liker, du ogs\u00e5\\!\n\n**Da g\u00e5r du hit:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef01f060-d33d-43b3-bd34-20d3d15121bd"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/utvider-laneordning-for-eksportfinans/242652", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:08Z", "text": "\n\n# Utvider l\u00e5neordning for Eksportfinans\n\n - 9\\. feb. 2009 - 12:58\n\n26\\. november i fjor fikk Eksportfinans en l\u00e5neavtale med staten som inneb\u00e6rer at Eksportfinans i to \u00e5r fremover kan l\u00e5ne penger fra staten til \u00e5 finansiere nye eksportkreditter.\n\nI ettertid har det vist seg at en rekke allerede inng\u00e5tte eksportkontrakter har blitt st\u00e5ende uten finansiering.\n\nDette rammer bedrifter som bygger skip og rigger og annen eksportrettet industri.\n\n\u2013 Regjeringen har besluttet at markedsl\u00e5n ogs\u00e5 kan gis til inng\u00e5tte eksportkontrakter som st\u00e5r uten finansiering. Regjeringen bidrar med dette til at norske eksportbedrifter kan f\u00e5 finansieringen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre arbeidsplasser og aktivitet. Jeg oppfordrer bedrifter som har behov for det om \u00e5 s\u00f8ke raskt, sier n\u00e6rings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap).\n\n** Industri\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cfc52d6-30da-4b76-a55a-a53834a45c58"}
+{"url": "http://nouw.com/maritahelene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00237-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:13Z", "text": "maritahelene \n \n## Dag 3,4 og 5 p\u00e5 c9\n\n mandag, 1 februar, 2016, 20:59 \n\n\n\nHei alle sammen :) \n \nDag 3,4 og 5 p\u00e5 C9 har g\u00e5tt veldig bra :) Endelig mat igjen\\! Jeg var p\u00e5 en g\u00e5tur p\u00e5 l\u00f8rdag, ellers trente jeg en time styrke ig\u00e5r og en time kardio idag :) \n \nI morgen er det m\u00e5ling og veiing igjen :) \n \nHa en fin kveld :D\n\n## Dag 3 - C9\n\n l\u00f8rdag, 30 januar, 2016, 11:00 \n\n\n\nDa har jeg endelig kommer til dag 3\\! \nDet har v\u00e6rt to harde dager, men g\u00e5tt overraskende greit. \nHar spist litt jordb\u00e6r av den frie listen, ellers fulgt planen :) \n \nIdag er det endelig middag\\!\\! :) \n \nResultater dag 3: \n \nVekt: -1.1 kg \nM\u00e5l: - 8 cm \n \n \nHa en fin dag\\! :) \n\n - Trening & kosthold. Min vei til en sunnere livvstil.\n\n## C9 - dag 1\n\n torsdag, 28 januar, 2016, 12:34 \n\n\n\n\n\nEn ny runde med C9 :) \n \nI dag har jeg tatt m\u00e5l og vekt. \n \nFrokosten bestod av: \n30 ml aloe vera gel \n1 tablett forever lean \nog masse vann :) \n \nMellomm\u00e5ltidet med forever fiber er akkurat inntatt og n\u00e5 gleder jeg meg til dagens sjokoladeshake + forever lean :) \nDr\u00f8yer den n\u00e6rmest mulig trening, siden jeg skal ha en time styrke med PT m\u00e5 jeg yte mest mulig idag :D \n \nMiddagen ikveld: \n30 ml aloe vera gel \nvann \n \nKveldsmat: \n30 ml aloe vera gel og vann, vann og mere vann :) \n \nHa en god dag\\! :)\n\n## Nytt treningst\u00f8y til meg :)\n\n onsdag, 27 januar, 2016, 22:02 \n\nI januar 2016 bestemte jeg meg for at nok var nok. \nTil sommeren skal jeg f\u00f8le meg vel - ogs\u00e5 i bikini. :) \nJeg bestilte meg PT og er straks ferdig med uke 2 med han n\u00e5. \nJeg trener 2 kondisjons\u00f8kter p\u00e5 tredem\u00f8lla hjemme i uka, og 2 styrke\u00f8kter p\u00e5 Stamina i uka. \nDen ene styrke\u00f8kta sammen med PT - og den andre alene med et program PT har laget for meg. \nOg jeg er S\u00c5 forn\u00f8yd - ikke bare kjenner jeg formen kommer seg men resultatene begynner og komme :) \n \nJeg har aldri v\u00e6rt god p\u00e5 styrke, derfor velger jeg og bruke PT til det. Jeg syns i bunn \u00e5 grunn det er flaut \u00e5 trene styrke, sammen med en haug av muskelgutter \u00e5 fit'e jenter. MEN, jeg har kasta meg ut i det - og jammen begynner jeg og f\u00e5 dreisen p\u00e5 det jeg og :) \nJeg har bestilt 30 ganger med PT, s\u00e5 det vil si til ut sommeren. M\u00e5let mitt er i hovedsak ned 8 kg, men jeg er ogs\u00e5 kjempe forn\u00f8yd med 5-6 s\u00e5 lenge fettprosent g\u00e5r ned. :) \n \nSkal egentlig ikke veie meg f\u00f8r i morgen, men m\u00e5tte sniktitte p\u00e5 vekta idag :) -1.5 kg :) \nBlir spennende \u00e5 se fettprosent i morgen. \n \nBel\u00f8nna meg selv med nytt treningst\u00f8y - og m\u00e5 si at det hjelper p\u00e5 motivasjonen\\! :D \n \nHa en god kveld og en riktig god natt :D\n\n - Trening & kosthold. Min vei til en sunnere livvstil.\n\n## Miniature v\u00e5rjakke i hus :)\n\n onsdag, 27 januar, 2016, 11:53 \n\n\n\nDet som er s\u00e5 g\u00f8y med og drive egen barnebutikk er alle de flotte kl\u00e6rne og tingene jeg kan kj\u00f8pe med til lillegutt :)\u00a0Dyrt blir det, men... :)\u00a0 \nI v\u00e5r starter vi med merket Miniature i butikken :)\u00a0 \nJeg har allerede pr\u00f8vd vinterjakken og vinterdressen jeg fikk med meg p\u00e5 innkj\u00f8p, og for noen flotte produkter :)\u00a0Superforn\u00f8yd :)\u00a0 \nIg\u00e5r fikk jeg med meg v\u00e5rjakken og n\u00e5 g\u00e5r jeg bare \u00e5 gleder meg til v\u00e5r og varmere tider s\u00e5 jeg kan ta det i bruk :)\n\n## P\u00e5fyll etter en god trenings\u00f8kt :)\n\n tirsdag, 26 januar, 2016, 20:07 \n\n\n\nEtter 6 timer p\u00e5 jobb og en god trenings\u00f8kt med styrke p\u00e5 Stamina fullf\u00f8rt, er det godt med litt p\u00e5fyll :) \n \nHa en god kveld :) \n## Molina - Bl\u00e5 bolig.\n\n tirsdag, 26 januar, 2016, 11:40 \n\nHer er huset vi skal i gang med og bygge i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Molina fra Bl\u00e5 Bolig.\n\n156 kvm. 1 etg best\u00e5r av stue, kj\u00f8kken, gang, bad og vaskerom og 2 etg best\u00e5r av 4 soverom, bad og loftstue. Ganske stort hus for bare oss to, men her tenker jeg langsiktig.\n\nMin snille far skal starte p\u00e5 grunnarbeidet og tomten i mars - og Bl\u00e5 bolig skal inn ca 01.mai. Bl\u00e5 Bolig skal ha ca 6 mnd p\u00e5 seg til og bygge huset og det skal st\u00e5 klart i november / desember.\n\n \n\n\nEt kjempe koselig hus - b\u00e6rer litt preg av en gammel stil rundt det, og jeg syns det er kjempe fint. Jeg kommer nok til og male huset gr\u00e5tt med hvite karmer vil jeg tro.\n\n\n\nHer har jeg gjort noen sm\u00e5 endringer. Jeg har droppet veggen p\u00e5 kj\u00f8kkenet, her skal vi ha st\u00f8rre kj\u00f8kkeninnredning med frittst\u00e5ende kj\u00f8kken\u00f8y midt p\u00e5 gulvet.\n\nJeg har ogs\u00e5 lagd gangen litt st\u00f8rre, for og f\u00e5 plass til en ordentlig garderobel\u00f8sning.\n\n\n\nHa en fin dag alle sammen:)\n\n - Husbygging.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b20fdd1-b31d-4a37-98d6-641cebbe0d17"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-til-lavenergi-vinduer-spjelkavik-%C3%A5lesund/129648", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:25Z", "text": "# Anbud Skifte til lavenergi vinduer spjelkavik,\u00e5lesund \n\nRegistrert Dato: Torsdag 06. Januar 2011\n\n\u00d8nsker anbud p\u00e5 skifte av 4 standard 110 x 120 toppsving vinduer fra 1987. \n4 x Levering og montering av moderne lavenergi (u\\<1,0) hvite vedlikeholdsfrie 110 x 120 toppsving vinduer inkludert fjerning og bortkj\u00f8ring av gammelt vindu, mdf karm,frakt,arbeid etc.skal v\u00e6re med i anbudet. \n \nAlle vinduene i 3 etasje,2 med veranda,2 uten veranda men kan skiftes innenfra. \nEtt vindu kan beh\u00f8ve innvendig stillasje / trappetilkomst p\u00e5 trapperepo (2x1m) \n \nIntet opphold i arbeidet skal kunne beregnes og alt skal gj\u00f8res ferdig uten opphold. \nAktuell periode fra 26 januar til 12 februar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed130377-c62b-4b83-abad-53b3193fb127"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/industri-merck-kga-legger-over-tre-milliarder-pa-bordet/233901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00572-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:46Z", "text": "\n\n# INVEN2\n\n## Merck KGA legger over tre milliarder p\u00e5 bordet\n\nNorsk gigantavtale mot smerter.\n\n - Odd Richard Valmot\n - Industri\n - 22\\. nov. 2013 - 14:06\n\nGladnyheten, b\u00e5de for pasienter med sterke smerter og for det norske forskningsmilj\u00f8et, begynte ved S\u00f8rlandet Sykehus, hvor tre leger oppdaget en udokumentet bieffekt av en cellegift.\n\n**De observerte at s\u00e5kalte EGSR-hemmere, som er beregnet p\u00e5 \u00e5 stoppe et protein p\u00e5 toppen av celler som for\u00e5rsaker vill cellevekst, kreft, ogs\u00e5 lindret sterke smerter. S\u00e5kalte neuropatiske smerter, er regnet som et stort problem fordi det ikke finnes gode medisiner som virker p\u00e5 s\u00e5 sterke smerter.**\n\n\u2013 En av v\u00e5re pasienter slet med store smerter og fikk et tiln\u00e6rmet normalt liv da han startet p\u00e5 denne medisinen, sier Dr. Christian Kersten som sammen legene Marte Cameron og Svein Mj\u00e5land er en av tre oppfinnere av den nye klassen medisiner, sier administrerende direkt\u00f8r i Inven2, Ole Kristian Hjelstuen.\n\n**De tre skj\u00f8nte for to \u00e5r siden at den nye virkningen til EGSR-hemmerne kunne bli til en helt ny klasse smertestillende medisin og tok kontakt med Inven2 er Norges st\u00f8rste innovasjonsselskap og med spesiell kompetanse innen helsevesenet.**\n\n\u2013 Vi s\u00e5 rask potensialet i dette og satte prosjektleder Jan Solberg og forretningsutvikler J\u00f8rund Sollid p\u00e5 saken. Vi avklarte ganske raskt om det fantes noen patenter p\u00e5 dette feltet og satte i gang en prosess for \u00e5 s\u00f8ke patenter. Vi s\u00f8kte en allerede i 2011 og nok en i 2012. N\u00e5r vi hadde sikret de intellektuelle rettighetene kontaktet vi ogs\u00e5 Merck som var sv\u00e6rt interessert i teknologien, sier administrerende direkt\u00f8r i Inven2, Ole Kristian Hjelstuen.\n\n#### Over mange \u00e5r\n\nDen langsiktige avtalen med Merck gjelder frem til 2032 n\u00e5r patentene l\u00f8per ut.\n\n**Det er ansl\u00e5tt at det vil tilfalle de norske rettighetsinnehaverne rundt tre milliarder kroner i l\u00f8pet av perioden, men det kan bli mer. Det er Norgeshistoriens st\u00f8rste lisensavtale p\u00e5 dette omr\u00e5det.**\n\n\u2013 Fra n\u00e5 er det Merck som styrer utviklingen, men de vil sannsynligvis fortsette \u00e5 bruke milj\u00f8et ved S\u00f8rlandet Sykehus i sitt utviklingsarbeid. Merck har som m\u00e5l \u00e5 komme p\u00e5 markedet med medisinen i b\u00e5de pille og injeksjonsform i 2019. Frem til de vil de utbetale rundt 800 millioner kroner, sier Hjelstuen.\n\n#### Enormt marked\n\nSelv om det ikke finnes gode medisiner mot neuropatiske smerter i dag betyr ikke det at man ikke pr\u00f8ver.\n\n**Salget av smertestillende medisiner som benyttes mot slike smerter er p\u00e5 over 20 milliarder dollar \u00e5rlig. Lykkes Merck i utviklingen, er det dette markedet som de nye medisinene skal ta.**\n\n#### H\u00e5per p\u00e5 flere\n\nInven2-sjefen h\u00e5per denne avtalen kan stimulere flere norske forskere til \u00e5 se den potensielle markedsverdien i arbeidet de holder p\u00e5 med.\n\n\u2013 Av de rundt hundre lisensene vi har er dette den st\u00f8rste, men jeg er sikker p\u00e5 at vi kunne etablert flere store og sm\u00e5 avtaler om flere tok kontakt med sine gode ideer. N\u00e5r det sl\u00e5r ut i milliardavtaler slik som denne tror jeg nok at det vil lokke flere til \u00e5 tenke p\u00e5 verdien i det de holder p\u00e5 med, sier Hjelstuen\n\n#### Tredeling\n\nDet er mye penger som skal fordeles og det vil bli gjort etter den gjeldende praksis p\u00e5 omr\u00e5det. En tredjedel vil g\u00e5 til S\u00f8rlandet Sykehus. En tredjedel vil g\u00e5 til oppfinnerne og en tredjedel vil tilfalle Inven2. Vi f\u00e5r anta at de tre oppfinnerne har hatt en god dag p\u00e5 jobben.\n\n** Industri\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29222364-1907-444d-ba3d-13efa5b78d7a"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Familie-helse/Smaaen-blir-foedt/I9788205397255", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:49Z", "text": "Alt kommende foreldre trenger \u00e5 vite om f\u00f8dselen\\! Gro Nylander er n\u00e5 ute med sin tredje bok i serien om Sm\u00e5en. Denne gangen er temaet f\u00f8dselen. Boken gir r\u00e5d om hvordan kommende foreldre kan forberede seg til dette mektige at barnet, etter ni m\u00e5neder i mors mage, endelig skal komme til verden. \u2026 LES MER Boken tar for seg hva som skjer i de ulike fasene av selve f\u00f8dselen. Men du f\u00e5r ogs\u00e5 viktig informasjon om hvordan du best kan forberede deg, livsstil i tiden f\u00f8r f\u00f8dselen, hva han som skal bli pappa, kan bidra med, og hvordan du kan komme i gang. Boken har ogs\u00e5 egne kapitler om smertelindring, om barseltiden og om hvordan du best tar vare p\u00e5 deg selv rett etter f\u00f8dselen. Bli med p\u00e5 babyens spennende reise fra innsiden av magen og ut i v\u00e5r verden.Dr.med. Gro Nylander har lang erfaring som lege, forsker, formidler, mamma og n\u00e5 bestemor. Hun har arbeidet p\u00e5 f\u00f8deavdeling i over et kvart \u00e5rhundre og har tatt i mot utallige babyer. Boken er illustrert av Marianne Brochmann. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Alt kommende foreldre trenger \u00e5 vite om f\u00f8dselen\\! Gro Nylander er n\u00e5 ute med sin tredje bok i serien om Sm\u00e5en. Denne gangen er temaet f\u00f8dselen. Boken gir r\u00e5d om hvordan kommende foreldre kan forberede seg til dette mektige at barnet, etter ni m\u00e5neder i mors mage, endelig skal komme til verden. Boken tar for seg hva som skjer i de ulike fasene av selve f\u00f8dselen. Men du f\u00e5r ogs\u00e5 viktig informasjon om hvordan du best kan forberede deg, livsstil i tiden f\u00f8r f\u00f8dselen, hva han som skal bli pappa, kan bidra med, og hvordan du kan komme i gang. Boken har ogs\u00e5 egne kapitler om smertelindring, om barseltiden og om hvordan du best tar vare p\u00e5 deg selv rett etter f\u00f8dselen. Bli med p\u00e5 babyens spennende reise fra innsiden av magen og ut i v\u00e5r verden.Dr.med. Gro Nylander har lang erfaring som lege, forsker, formidler, mamma og n\u00e5 bestemor. Hun har arbeidet p\u00e5 f\u00f8deavdeling i over et kvart \u00e5rhundre og har tatt i mot utallige babyer. Boken er illustrert av Marianne Brochmann. \n\nEmner: Svangerskap F\u00f8dsler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7143c2c-2b07-4282-871d-46041b38fcff"}
+{"url": "http://docplayer.me/4441645-Rekordmange-utlendinger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00239-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:15Z", "text": "\n\n\n\n\n4 4 NYHET onsdag 5. mars 2014 nyhetsredakt\u00f8r: Geir Molnes Hver tredje NYHET Avlyser storsvindlerbes\u00f8k SPONSORTR\u00d8BBEL: N\u00e6ringslivsdagene (NLD) p\u00e5 BI klarte \u00e5 f\u00e5 tak i aksjemegler Jordan Belfort, kjent fra filmen The Wolf of Wall Street, som hovedtrekkplaster til \u00e5rets arrangement. Avtalen gikk imidlertid i vasken etter at den st\u00f8rste sponsoren trakk seg, melder studentavisen Inside. Etter mye planlegging hadde de ansvar Kommer ikke til BI likevel. Jordan Belfort: lige klart \u00e5 f\u00e5 tak i Belfort gjennom en sekret\u00e6r. Til tross for at prisen for Belfort var langt h\u00f8yere enn NLDs budsjett, lyktes de i \u00e5 finne \u00f8konomiske midler gjennom sponsorer. Sponsoren som trakk seg, oppgir bekymring for negativ medieomtale som \u00e5rsak. UiO nekter \u00e5 betale sjokkregning PENGEKRAV: Universitetet i Oslo (UiO) nekter \u00e5 betale et krav fra Opplysningsvesenets fond (OFV) p\u00e5 54 millioner kroner. Flere av Universitetets tomter ligger p\u00e5 festet grunn. Det inneb\u00e6rer at UiO ikke eier tomtene, men m\u00e5 betale tomteleie til OFV, skriver universitetsavisen Uniforum. Siden 1982 har UiO betalt kroner i \u00e5ret for \u00e5 leie tomtene. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom kontraktene sine, ble OVF oppmerksom p\u00e5 at flere leietakere betaler sm\u00e5 summer for tomtene de leier, og justerte derfor prisen til 7,25 prosent av tomtenes verdi. Tomtene UiO leier, er verdsatt til 750 millioner kroner. Oslo tingrett har satt leien til 7,4 millioner kroner, og UiO har anket avgj\u00f8relsen til lagmannsretten. HiOA taper 20 millioner STUDIEPROGRESJON: Studentene ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus (HiOA) produserte f\u00e6rre studiepoeng i 2013 enn \u00e5ret f\u00f8r. Det medf\u00f8rer en nedgang i resultatsbasert bevilgning til HiOA p\u00e5 n\u00e6rmere 20 millioner kroner, det melder h\u00f8yskolens nettavis Khrono. N\u00e5r f\u00e6rre fullf\u00f8rer p\u00e5 normert tid, bevilges mindre penger til universiteter og h\u00f8gskoler enn om samtlige studenter hadde hatt normal studieprogresjon. Tall fra Database for statistikk om h\u00f8gre utdanning viser at studentene ved h\u00f8yskolen produserte 50,8 poeng i gjennomsnitt per student i Det er en nedgang p\u00e5 1,7 prosent siden H\u00f8yskolen opplyser at de har som m\u00e5l \u00e5 produsere 53 studiepoeng per student per \u00e5r. UNIVERSITAS FOR 25 \u00c5R SIDEN FOTO: PJAIRUS / WIKIMEDIA COMMONS stipendiat er utlending Rekordmange utenlandske studenter avlegger doktorgraden sin i Norge. Men kun halvparten av dem blir v\u00e6rende n\u00e5r de er ferdige. Doktorgrad tekst Mari Mjaaland og Benedicte Elisabeth Bjerknes og Ingrid Elise Gipling foto Helene Kristiansen Aldri f\u00f8r har s\u00e5 mange utlendinger tatt doktorgrad i Norge. Ferske tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at 36 prosent av de som tar en doktorgrad i Norge ikke har norsk statsborgerskap. Et n\u00f8dvendig gode, mener norske utdanningstopper. Norge er et land hvor vi trenger kompetent arbeidskraft, og vi trenger \u00e5 importere denne, sier dekan Morten D\u00e6hlen ved Det matematisk-maturvitenskapelige fakultet (MatNat) ved Universitetet i Oslo (UiO). Usikkert utfall Chidanand Bhoodoo (28) fra Mauritius er for tiden doktorgradsstipendiat ved Fysisk Institutt ved MatNat. B\u00e5de penger og h\u00f8yere faglig standard var avgj\u00f8rende for hans valg av studiested. Det er flott \u00e5 bli betalt for \u00e5 gj\u00f8re noe man liker, sier Bhoodoo entusiastisk og peker med det p\u00e5 noe som skiller Norge fra en rekke andre land: Her f\u00e5r man l\u00f8nn under utdanninga. Bhoodoo er involvert i et fire \u00e5r langt program som resulterer i en doktorgrad. Han har v\u00e6rt ved UiO i snart to \u00e5r og trives godt med det. Det er mer frihet og flere jobbmuligheter i Norge enn ellers i Europa, sier han. Jeg vil gjerne bli i Norge, men jeg vet jo ikke hva som skjer. Hvis jeg kan f\u00e5 en akademisk stilling ved universitetet, hadde det v\u00e6rt spennende, sier Bhoodoo. Problematisk at mange drar NIFU-rapporten sl\u00e5r imidlertid fast at halvparten av de utenlandske doktorgradsstipendiatene forlater Norge etter endt utdanning. Bj\u00f8rn Haugstad, statssekret\u00e6r i Kunnskapsdepartementet (KD), mener det kan v\u00e6re problematisk. \u00abDet er ikke mange andre steder som tilbyr full l\u00f8nn under utdanning\u00bb Arne Bang Huseby, leder ved Matematisk institutt Det er ikke et problem at mange kommer hit, men at s\u00e5 mange drar igjen. Vi m\u00e5 gj\u00f8re det mer attraktivt for dyktige stipendiater \u00e5 fortsette karrieren sin i Norge, skriver han i en e-post til Universitas. Han er glad for at gode utenlandske stipendiater kommer til Norge for doktorgradsstudiene, og forklarer at KD har som m\u00e5l at internasjonaliseringen ved norske universiteter og h\u00f8yskoler skal \u00f8kes. Men n\u00e5r veldig mange drar, f\u00e5r vi d\u00e5rlig balanse mellom kapasiteten ved norske universiteter og h\u00f8yskoler og brohoder for norske institusjoner ved institusjoner i andre land, skriver han. Sterk \u00f8kning NIFU-rapporten sl\u00e5r fast at det har v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning av antall utenlandske studenter som tar doktorgrad i Norge. Siden 2014 har antallet \u00f8kt med 17 prosent. Det totale antall avlagte doktorgrader i 2013 var Av disse var 552 avlagt av utenlandske statsborgere. KD understreker at disse tallene m\u00e5 sees i sammenheng med hverandre. Leder ved Matematisk institutt ved UiO Arne Bang Huseby forklarer at stipendiatstillinger som er finansiert over basisbevilgningen, vanligvis har 25 prosent undervisningsplikt, og dette medf\u00f8rer at utlendinger som ikke behersker norsk, faller utenfor. Men siden en \u00f8kende andel av v\u00e5re inntekter kommer fra eksternt finansierte prosjekter, vil det ogs\u00e5 \u00e5pne seg flere muligheter for utenlandske s\u00f8kere, sier han som en forklaring p\u00e5 \u00f8kningen. Antall nordmenn som tar doktorgrad, har holdt en jevn, men Debatt og frokost: Hvem skal styre fremtidens forskning? Kunnskapsdepartementet har nedlagt det tidligere Finansieringsutvalget og vil oppnevne et \"ekspertutvalg\". Samtidig har NHO presentert sitt alternativ til finansiering av forskningen. Kan vi forvente forskningsfinansiering tildelt via konkurranse i EU eller Norsk Forskningsr\u00e5d? Universitas nr. 5, 1989 UNIVERSITAS FOR 50 \u00c5R SIDEN Nettopp i den voldsomme ekspansjonen Samskipnaden n\u00e5 \u025a\u025aer inne i er det viktig at utvidelser og nye tiltak skjer i samsvar med studentenes behov. Ved \u00e5rv\u00e5kenhet og interesse har vi mulighet for \u00e5 kontrollere og p\u00e5virke Studentsamskipnadens drift slik at den til enhver tid yter den best mulige service. Universitas nr. 4, 1964 NTL er kritiske til at konkurranse skal bli det b\u00e6rende prinsippet for fordeling av forskningsmidler. Kan og b\u00f8r overordnet styring via konkurranse dempes med lokale tiltak? Arvid Hall\u00e9n, direkt\u00f8r i Norges Forskningsr\u00e5d Ole Petter Ottersen, rektor UiO og styreleder i UHR Kristian Gundersen, professor og medlem i Universitetsstyret, UiO Anita Solhaug, 1. nestleder NTL Ordstyrer: Arvid Ellingsen, spesialr\u00e5dgiver, LO. Tid: Torsdag 6. mars, kl. 08:00-10:00, gratis frokost og kaffe. Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus, Blindern \u00c5pent for alle\\! Norsk Tjenestemannslag\n\n\n5 onsdag 5. mars 2014 NYHET 5 Stortrives: Chidanand Bhoodoo (28) har det som plommen i egget p\u00e5 laboratoriet p\u00e5 Fysisk institutt Fullf\u00f8rte doktorgrader av nordmenn Fullf\u00f8rte doktorgrader av utlendinger i Norge svak stigning de siste ti \u00e5rene. Totalt er antall doktorgrader avlagt i Norge nesten doblet siden Doktorgradsproduksjonen v\u00e5r har generelt \u00f8kt en god del sammenlignet med situasjonen for \u00e5r siden, sier Huseby. L\u00f8nna trekker P\u00e5 fagomr\u00e5dene landbruksfag og veterin\u00e6rmedisin, matematikk/ naturvitenskap, og teknologi ligger prosenten utenlandske stipendiater p\u00e5 mellom 51 og 65 prosent p\u00e5 landsbasis. B\u00e5de dekan Morten D\u00e6hlen og instituttleder Huseby ved MatNat er positivt innstilt til utviklingen. Vi har om lag 45 prosent utenlandske doktorgradsstipendiater hos oss, forklarer Huseby. Han tror blant annet h\u00f8y faglig kvalitet kan trekke flere utenlandske studenter til Norge. En annen viktig grunn til at det er popul\u00e6rt \u00e5 komme til Norge for \u00e5 ta en doktorgrad, er de sv\u00e6rt gunstige \u00f8konomiske ordningene vi har for v\u00e5re stipendiater. Det er ikke mange andre steder som tilbyr full l\u00f8nn under utdanning, sier Huseby. Ogs\u00e5 de hjemvendte er ressurs Det er tydelige regionale forskjeller i hvem som blir yrkesaktive i Norge prosent av stipendiatene fra vestlige land, \u00d8st-Europa og Asia g\u00e5r ut i norsk arbeidsliv. De fleste som kommer fra utviklingsland g\u00e5r inn under den s\u00e5kalte kvoteordningen, som inneb\u00e6rer fullt stipend med forutsetning om hjemreise etter endt studie. Statssekret\u00e6r Haugstad presiserer at KD ikke ser p\u00e5 utenlandske doktorgradsstudenter som drar som en form for svinn. De fleste av dem drar til akademiske milj\u00f8er i andre land og bidrar til \u00e5 utvide nettverket til norske fagmilj\u00f8, p\u00e5peker Haugstad. I likhet med KD mener Mat- Nat-dekan D\u00e6hlen at ogs\u00e5 de som forlater Norge, kan v\u00e6re en ressurs. Det er ikke et problem at halvparten av de utenlandske studentene forlater landet innen to \u00e5r etter at de er ferdige. Det gir oss gode kontaktpunkter rundt omkring i verden, forklarer D\u00e6hlen. Han mener de utenlandske doktorandene bidrar til et balansert fagmilj\u00f8. Det er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 bidra i utviklingen av en internasjonal profil p\u00e5 deler av norsk n\u00e6ringsliv, sier han. Avhengig av import Forsker ved NIFU Jannecke Wiers-Jenssen sier at de norske s\u00f8kerne ikke dekker behovet ved enkelte av l\u00e6ringsstedene i Norge. Dette gjelder s\u00e6rlig p\u00e5 fagomr\u00e5dene hvor det private n\u00e6ringslivet kan lokke med h\u00f8yere l\u00f8nn etter endt mastergrad. L\u00f8nnen som er h\u00f8y for utenlandske stipendiater, kan ikke m\u00e5le seg mot det en kan f\u00e5 i for eksempel petroleumsbransjen etter endt mastergrad. P\u00e5 disse omr\u00e5dene er de avhengige av \u00e5 hente inn s\u00f8kere fra utlandet, sier Wiers-Jenssen. Sammenlignet med v\u00e5re nordiske naboer tar Norge inn en h\u00f8yere andel utenlandske doktorgradsstipendiater. En NIFUrapport fra 2012 viser at Sverige tar inn 25 prosent utenlandske stipendiater, Danmark tar inn 31 prosent og Finland tar inn 16 prosent. Norge p\u00e5 sin side tar inn 35 prosent utenlandske stipendiater. I likhet med stipendiat Chidanand Bhoodoo og MatNat-ledelsen antar Wiers-Jensen i NIFU at \u00f8konomi er en av hoved\u00e5rsakene til at det er attraktivt \u00e5 studere i Norge. FOTO: NIFU MASTER I LANDSKAPSARKITEKTUR Arkitektur- og designh\u00f8gskolen i Oslo STUDIESTED OSLO Landskapsarkitektur Urbanisme STUDIESTED TROMS\u00d8 Landskapsarkitektur Nordomr\u00e5der S\u00f8knadsfrist 1. april 2014\n\n\n\n6 6 NYHET onsdag 5. mars 2014 Nyhetsblikk Anders Sondrup, journalist i Universitas Trampeklapp for t\u00e5keprat Plutselig var Erna stjerna I h\u00f8st sa studentleder Ola Rydje at Solbergregjeringen har latt heltidsstudenten d\u00f8. N\u00e5 forbereder han seg p\u00e5 \u00e5 kalle statsministeren en studenthelt. Studentpolitikk tekst Ingrid Elise Gipling og Thea Stor\u00f8y Elnan foto Hans Dalane-Hval Vi har ikke lovet elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte, men det er likevel et klart \u00f8nske fra v\u00e5r side \u00e5 styrke finansieringen til studentene. Vi vil dog prioritere \u00e5 bygge flere boliger, men har ikke tallfestet dette, sier statsminister Erna Solberg. Forrige helg arrangerte NSO ledersamling for studentledere fra hele landet for \u00e5 diskutere videre arbeid for studiekvaliteten. Toppen av kransekaka var at statsministeren, \u00e5tte dager f\u00f8r budsjettforhandlingene starter, sa ja til \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k. Det er ikke vanlig for meg \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 slike ting, men dette hadde jeg lyst til \u00e5 bli med p\u00e5. Tid til \u00e5 engasjere seg i studentpolitikken er viktig, sa Solberg i sin tale til studentlederne. Flere studentboliger Ambisjonene til den nye regjeringen er f\u00f8rst og fremst \u00e5 bygge flere studentboliger fremover, if\u00f8lge Solberg. Vi \u00f8nsker \u00e5 forenkle systemet rundt boligbyggingen, og \u00e5 slippe til private konkurrenter som kan bygge billig og raskere, sier Solberg, og legger til at hun likevel ikke kan love noen ting. Det hun derimot kan love, er \u00e5 sette sammen en ekspertgruppe som skal analysere virkningen av \u00f8kt studiest\u00f8tte. Det er ikke farlig \u00e5 jobbe litt ved siden av studiene. Det er bare \u00e5 f\u00e5 en fot innafor arbeidslivet, og erfaringsmessig lurt. Faren ligger i hvor mye studentene m\u00e5 jobbe ved siden av studiene, sier Solberg. Helomvending Det er en sv\u00e6rt viktig signaleffekt regjeringen sender oss ved at statsministeren kommer p\u00e5 bes\u00f8k \u00e5tte dager f\u00f8r de skal forhandle om budsjettet, sier en forn\u00f8yd leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) og arrang\u00f8r av samlingen, Ola Rydje. Han beskriver bes\u00f8ket som historisk. Det er f\u00f8rste gang en statsminister tar seg tid til \u00e5 m\u00f8te opp personlig og snakke med studentene p\u00e5 denne m\u00e5ten, sier Rydje. Entusiasmen for bes\u00f8ket st\u00e5r i sterk kontrast til misn\u00f8yen NSO og flere av studentlederne uttrykte for bare noen m\u00e5neder siden. Senest i november i fjor mente en skuffet Ola Rydje at den nye regjeringen lar heltidsstudenten d\u00f8 ut ved \u00e5 g\u00e5 bort fra de r\u00f8dgr\u00f8nnes l\u00f8fte om \u00f8kt st\u00f8tte til studentene. Jeg synes statsministeren ga gode l\u00f8fter p\u00e5 studentboligfronten. Hun kan selvf\u00f8lgelig ikke love elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte, men vi har blitt invitert til \u00e5 delta n\u00e5r Kunnskapsdepartementet skal diskutere saken, sier Rydje. Gir tyngde Selv om statsministeren verken kunne love elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte eller si hvor mange studentboliger som skal bygges, var studentlederne likevel enstemmig i gleden over Ernas dr\u00f8ye 45 minutters visitt. N\u00e5r vi har en regjering som uttrykker et \u00f8nske om \u00e5 jobbe med oss, vil det p\u00e5virke hvordan vi jobber lokalt, sier Marita Vassnes, leder for Studentparlamentet ved H\u00f8gskolen Stord/ Haugesund. Ogs\u00e5 Joanna Antoniak, leder for Studenttinget i Volda, presiserer at Solbergs bes\u00f8k har en s\u00e6rskilt betydning. Det at Erna deltok, gir oss tyngde n\u00e5r vi skal tilbake til v\u00e5re lokale studentmilj\u00f8er og presentere helgens arbeid, sier Antoniak. Kan ikke love noe Regjeringen mener det er viktig \u00e5 s\u00f8rge for at det er \u00f8konomisk mulig \u00e5 v\u00e6re student, og Erna Solberg forteller at de derfor vil fortsette \u00e5 ha en reell \u00f8kning i Fra \u00abzero\u00bb til \u00abhero\u00bb: Det er ikke hver dag Erna Solberg tar seg tid til \u00e5 pryde en studentledersamling. NSO takket for engasjementet ved \u00e5 tildele henne en studentheltpris. studiest\u00f8tten hvert \u00e5r. Men jeg kan dessverre ikke love dere noe konkret bel\u00f8p, sier hun. Studiebarometeret viser at studenter savner oppf\u00f8lging, hva har dere tenkt \u00e5 gj\u00f8re med det? Om vi skal satse mer p\u00e5 oppf\u00f8lging, vil det g\u00e5 p\u00e5 bekostning av forskningsmidler. Men min erfaring er at de som er best p\u00e5 forskning, ogs\u00e5 er best p\u00e5 l\u00e6ring. Det er det totale engasjementet hos de vitenskapelige ansatte som er viktig, sier Erna Solberg. \u00abStudenthelt\u00bb Tiden med Solberg er ute, og det er p\u00e5 tide \u00e5 takke h\u00f8flig for laget. P\u00e5 vei ut blir statsministeren tildelt en innrammet illustrasjon av seg selv som studenthelt. Leder for Studentparlamentet, Gabrielle Legrand Gjerdset, mener den er vel fortjent. Dette m\u00f8tet betyr at vi har mer definisjonsmakt p\u00e5 hva god studiekvalitet er. P\u00e5 lederm\u00f8tet etterp\u00e5 skal vi diskutere hvordan vi kan bruke denne makta, sier hun. Oppfordringen gis ogs\u00e5 til andre som \u00f8nsker \u00e5 jobbe for studentenes krav om studiest\u00f8tte og boliger. Hvis kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen \u00f8nsker det, har han n\u00e5 en gylden mulighet til \u00e5 bli \u00abstudentministeren\u00bb. Vi er stadig p\u00e5 jakt etter studenthelter, sier Rydje. Jubelen stod i taket da Norsk studentorganisasjon (NSO) tok imot sin nye superhelt Erna Solberg forrige l\u00f8rdag. Den st\u00f8rste Solberg-groupien av dem alle, NSO-leder Ola Rydje, holdt p\u00e5 \u00e5 renne over av begeistring: Det var historisk at statsministeren avs\u00e5 hele 45 minutter av sin tid til \u00e5 m\u00f8te studentene, mente han. Rydje var \u00abimponert over regjeringens mange lovende till\u00f8p\u00bb,og h\u00e5pet det endte i \u00abet statsbudsjett med et enda st\u00f8rre hopp\u00bb. NSO-lederen be\u00e6ret stjerna med et slags diplom. Hvilke konkrete till\u00f8p Rydje siktet til, presiserte han ikke n\u00e6rmere. Kanskje er det ikke s\u00e5 rart, ettersom regjeringens studentpolitikk st\u00e5r p\u00e5 stedet hvil. Det ga fornemmelse av d\u00e9j\u00e0 vu: Fra utdelingen av Nobels fredspris til Barack Obama, eller da landets studentpolitikere overgikk hverandre i kleine hyllester fordi elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte endelig ble en \u00abrealitet\u00bb. Studentpolitikere hevdet etterp\u00e5 at dette var en utspekulert kampanje for \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for de bl\u00e5bl\u00e5 \u00e5 snu. Vi vet alle hvor vellykket strategien var. \u00abRegjeringen kjenner b\u00e5de til diagnosen og kuren, men lar heltidsstudenten d\u00f8 likevel,\u00bb uttalte Rydje da de bl\u00e5bl\u00e5 likevel skrotet de r\u00f8dgr\u00f8nnes forslag om 11 m\u00e5neders studiefinansiering i h\u00f8st. N\u00e5 har pipa br\u00e5tt f\u00e5tt en annen l\u00e5t, og Rydje fors\u00f8ker \u00e5 ta Solberg som et slags moralsk gissel. Sannsynligvis har han innsett at NSO kan st\u00e5 overfor en \u00f8rkenvandring p\u00e5 fire \u00e5r. Gjennom Solbergs t\u00e5keprat kunne man tydelig se konturene av en politikk som ikke prioriterer NSO-kjepphest elleve m\u00e5neders studiest\u00f8tte spesielt h\u00f8yt. P\u00e5 ett \u00e5r svir NSO av rundt 17 millioner kroner. Foruten kopper, jakker og treretters middager skal pengene g\u00e5 til \u00e5 \u00f8ve p\u00e5virkning. Til n\u00e5 har resultatene latt vente p\u00e5 seg. Gjennomslag f\u00e5r man ikke av \u00e5 trampeklappe for t\u00e5keprat, men ved \u00e5 framf\u00f8re gode argumenter. Om noen uker holder NSO \u00e5rsm\u00f8te p\u00e5 Quality Hotel T\u00f8nsberg. Da har organisasjonen en gyllen mulighet til \u00e5 legge en PRstrategi som ikke gj\u00f8r landets studenter til latter.\n\n\n\n8 8 NYHET onsdag 5. mars 2014 Leieprisene rett til v\u00e6rs For tredje \u00e5ret p\u00e5 rad stiger leieprisene i Oslo-omr\u00e5det. Velferdstinget mener nye studentboliger blir stadig viktigere. Studentbolig tekst Cecilie Storbr\u00e5ten Gjendem foto Hans Dalane-Hval P\u00e5 Clas Ohlsons kundesenter i Torggata sitter Lasse Mila (21) og skriver en e-post. Han er en av mange studenter som m\u00e5 jobbe en del ved siden av studiet for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 rundt. Jeg betaler 6000 kroner i husleie hver m\u00e5ned, og det synes jeg er ganske stivt, men slik er det nok dessverre for de fleste i Oslo, sier Mila. Leieprisene i Oslo har steget med over fire prosent siden februar I l\u00f8pet av tre \u00e5r har snittprisen p\u00e5 ettroms leiligheter i hovedstaden \u00f8kt med om lag 1000 kroner. Det samme gjelder to- og treroms leiligheter, viser en ny statistikk fra Utleiemegleren over det private leiemarkedet i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at 56 prosent av norske studenter leier i det private boligmarkedet. Jeg synes det er ganske h\u00e5rreisende at prisene fortsetter \u00e5 stige, og at det ikke finnes noen subsidier for oss studenter, sier Mila. Han jobber rundt 40 prosent ved siden av studiene p\u00e5 Markedsh\u00f8yskolen. Skal stige mer Vi har ingen grunn til \u00e5 tro at leie prisene vil falle i \u00e5rene som kommer, tvert imot er vi sikre p\u00e5 \u00abJeg synes det er ganske h\u00e5rreisende at prisene fortsetter \u00e5 stige, og at det ikke finnes noen subsidier for oss studenter Lasse Mila, student ved Markedsh\u00f8yskolen at de vil \u00f8ke i takt med inflasjonen, sier kommunikasjonssjef Nikolaos Farmakis i Utleiemegleren. I februar m\u00e5ned var snittprisen p\u00e5 en ettroms leilighet i Oslo-omr\u00e5det p\u00e5 8418 kroner. Prisen p\u00e5 en toroms l\u00e5 p\u00e5 kroner, en oppgang p\u00e5 4,3 prosent fra samme tid i fjor, det vil si at det i februar i fjor kostet kroner for samme type leilighet i Oslo. Studenter og unge er absolutt med p\u00e5 \u00e5 drive prisene i markedet oppover, men den \u00f8kningen vi har sett de siste \u00e5rene har ikke v\u00e6rt noe st\u00f8rre enn forventet, sier Farmakis. Bekymra Denne prisstatistikken viser bare hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 bygget flere studentboliger, spesielt i pressomr\u00e5der som Oslo, sier leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus, Kaia Marie Rosseland. Hun mener dette vil lette det \u00f8konomiske presset p\u00e5 b\u00e5de studenter, men ogs\u00e5 unge nyetablerte, som ogs\u00e5 har en stor andel av leiemarkedet. Utviklingen er klart bekymringsverdig med tanke p\u00e5 at vi de siste \u00e5rene har sett en kontinuerlig \u00f8kning i prisene, og det ville lettet veldig p\u00e5 markedet om det ble bygget flere studentboliger, sier Rosseland. Mens en ettroms p\u00e5 privatmarkedet koster om lag 8000 kroner, ligger SiOs leiligheter p\u00e5 mellom kroner. Med tanke p\u00e5 at bolig n\u00e5 opptar mesteparten av stipendet til studentene, s\u00e5 kan en absolutt si at dette \u00f8ker presset p\u00e5 studentene, sier Rosseland. Lange ventelister For tiden er det 1600 studenter p\u00e5 ventelistene til SiO. De fleste av disse venter p\u00e5 leilighet med eget kj\u00f8kken og bad. Vi har ikke hatt noen fryktelig p\u00e5gang s\u00e5 langt i \u00e5r, sier boligdirekt\u00f8r Trond Bakke i SiO. Han sier at p\u00e5gangen har v\u00e6rt jevn de siste \u00e5rene, men at SIO n\u00e5 merker at stadig flere studenter kun er interessert i leiligheter hvor de ikke m\u00e5 dele kj\u00f8kken og bad med andre. Vil du si at studentene har blitt mer kresne? Jeg vil ikke si at studentene er mer kresne, men at det er st\u00f8rre mangfold i studentenes \u00f8nsker, og SiO har for f\u00e5 av den boligtypen der man har dette innenfor egen enhet, sier Bakke. Oslo ikke dyrest If\u00f8lge statistikken fra Utleiemegleren er Stavanger den klart dyreste byen av de fire st\u00f8rste norske byene, med Oslo p\u00e5 en andreplass. I Stavanger har prisen p\u00e5 ettromsleiligheter \u00f8kt med nesten 3000 kroner p\u00e5 tre \u00e5r, til kroner n\u00e5 i februar. Dette var en \u00f8kning p\u00e5 4,8 prosent fra samme periode i fjor. Bergen er den eneste av de store byene hvor prisene har falt siden Vi forventer at prisveksten kommer til \u00e5 ligge p\u00e5 mellom 2 3 prosent for hele Norge, sier Farmakis. Han ser ingen indikasjoner p\u00e5 at prisene kommer til \u00e5 synke de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Selv om prisene har \u00f8kt det siste \u00e5ret, er det leiers marked ak-\n\n\n10 10 NYHET onsdag 5. mars 2014 Krever bot for sen sensur Problematisk: Grunnet forsinket sensur p\u00e5 eksamen fikk Marianne Anden\u00e6s ogs\u00e5 problemer med \u00e5 f\u00e5 innvilget st\u00f8tte fra L\u00e5nekassen. Hun er masterstudent i statsvitenskap ved UiO B\u00f8ter for sensur ved skolene som har innf\u00f8rt ordningen: UiT ,- NMBU ,- NTNU ,- NTNU Universitetet i Troms\u00f8 Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet \\* \\*\\* \\* NMBU opplyser at antall fag der fristen ble brutt, gikk ned, men at de fagene det gjelder, har mange studenter og derfor h\u00f8ye b\u00f8ter. \\*\\* 2012-tall fra Universitetet i Troms\u00f8 ble ikke hentet inn grunnet streik. Studentparlamentet vil b\u00f8telegge Universitetet i Oslo n\u00e5r sensurfrister for eksamen og klager ikke overholdes. Rektor Ole Petter Ottersen mener det er \u00abgal l\u00f8sning\u00bb. Sensur tekst Ingri Bergo og Anja Elen Eikenes foto Hans Dalane-Hval Det er lovfestet at man skal f\u00e5 svar innen tre uker, men denne loven brytes hele tiden uten at studentene har noen som helst sanksjonsmulighet, sier studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Amanda Schei. Studentparlamentet vil n\u00e5 innf\u00f8re b\u00f8ter for Universitetet ved brutt sensurfrist. Forslaget deres g\u00e5r ut p\u00e5 at Universitetet b\u00f8telegges med 1000 kroner for hver eksamenssensur som er forsinket med mer enn \u00e9n uke. Tanken er at Universitetet vil m\u00e5tte overholde fristen n\u00e5r det foreligger en trussel om bot, forklarer Schei. Debatt og frokost: Hvem skal styre fremtidens forskning? Urettferdig Det finnes flere eksempler p\u00e5 at fristen for eksamenssensur brytes. Det byr p\u00e5 problemer for studentene. Jeg kjenner studenter som m\u00e5tte kontakte Universitetet personlig for \u00e5 f\u00e5 meldt seg opp til fag. Den forsinkede sensuren skapte ogs\u00e5 problemer for \u00e5 f\u00e5 innvilget st\u00f8tte fra L\u00e5nekassen, sier Marianne Anden\u00e6s. Anden\u00e6s er student ved masterprogrammet p\u00e5 statsvitenskap. I h\u00f8st fikk hun og de andre studentene i emnet STV4020 forsinket sensur p\u00e5 eksamen. For de studentene som var avhengig av emnet for \u00e5 melde seg opp til et annet fag, var det problematisk at sensuren ble forsinket, sier hun. Skyldte p\u00e5 ferie Som forklaring fikk de hundre studentene som var meldt opp til emnet, en mail med beskjed om at sensuren vill falle senere enn ventet grunnet juleferie og at emnet var omfattende. \u00c5 vente p\u00e5 karakteren i et emne som dekker hele tretti stu- Kunnskapsdepartementet har nedlagt det tidligere Finansieringsutvalget og vil oppnevne et \"ekspertutvalg\". Samtidig har NHO presentert sitt alternativ til finansiering av forskningen. Kan vi forvente forskningsfinansiering tildelt via konkurranse i EU eller Norsk Forskningsr\u00e5d? NTL er kritiske til at konkurranse skal bli det b\u00e6rende prinsippet for fordeling av forskningsmidler. Kan og b\u00f8r overordnet styring via konkurranse dempes med lokale tiltak? Arvid Hall\u00e9n, direkt\u00f8r i Norges Forskningsr\u00e5d Ole Petter Ottersen, rektor UiO og styreleder i UHR Kristian Gundersen, professor og medlem i Universitetsstyret, UiO Anita Solhaug, 1. nestleder NTL Ordstyrer: Arvid Ellingsen, spesialr\u00e5dgiver, LO. Tid: Torsdag 6. mars, kl. 08:00-10:00, gratis frokost og kaffe. Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus, Blindern \u00c5pent for alle\\! Norsk Tjenestemannslag Frist for sensur Fristen p\u00e5 eksamens- og klagesensur er hjemlet i universitets- og h\u00f8yskoleloven. I 3 9(4) p\u00e5legges l\u00e6restedene \u00e5 overholde en frist p\u00e5 tre uker, \u00abhvis ikke s\u00e6rlige grunner gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mer tid\u00bb. Loven er felles for alle universiteter og h\u00f8yskoler i Norge. diepoeng, er som \u00e5 forberede seg p\u00e5 dommedag. Da viser det liten respekt overfor studentene at man utsetter p\u00e5 grunn av ferie og emnets omfang, sier hun. Studentparlamentet mener slike forsinkelser er uakseptable. Man stiller mange krav til studenter om at de m\u00e5 overholde tidsfrister. Da er det urettferdig at det ikke f\u00e5r konsekvenser n\u00e5r tidsfrister brytes av universitetet, sier Schei. Rektor skeptisk Forslaget fra Studentparlamentet f\u00e5r ingen st\u00f8tte p\u00e5 rektors kontor. Jeg mener at \u00e5 bruke denne typen sanksjoner er gal l\u00f8sning p\u00e5 en utfordring, sier rektor Ole Petter Ottersen. Han understreker imidlertid at det er viktig \u00e5 skape bevissthet rundt en problematikk hvis den er \u00abMed mindre det skaffes til veie tall som viser det motsatte, s\u00e5 vil jeg si at fristbrudd har et lite omfang\u00bb Rektor Ole Petter Ottersen en utfordring for institusjonen. Universitas skrev i mai i fjor at Universitetet ikke f\u00f8rer noen statistikk over hvor lang tid som brukes p\u00e5 behandling av begrunnelser og klager p\u00e5 karakterer. Er det ikke Universitetets oppgave \u00e5 loggf\u00f8re slike tall? Jo, det er fagmilj\u00f8ene som m\u00e5 s\u00f8rge for at dette blir loggf\u00f8rt. Med mindre det skaffes til veie tall som viser det motsatte, s\u00e5 vil jeg si at dette er en sak som fakultetene og milj\u00f8ene har en stor oppmerksomhet rundt, og at fristbrudd har et lite omfang, sier Ottersen. Suksess i Trondheim og \u00c5s Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og Norges milj\u00f8 og biovitenskapelige universitet (NMBU) har tilsvarende ordninger blitt gjennomf\u00f8rt med suksess. Seksjonssjef ved NTNU, Knut Veium, er storforn\u00f8yd med ordningen, som har f\u00f8rt til en reduksjon av forsinket sensur fra 18 prosent i \u00e5ret , til knappe 1,5 prosent i Det er nesten ikke sensur som kommer for sent, lenger. Vi opplever ogs\u00e5 at sensorer er sv\u00e6rt p\u00e5passelige med \u00e5 s\u00f8ke hvis de av ulike \u00e5rsaker ikke greier \u00e5 bli ferdig med sensuren i tide, sier Veium. St\u00f8ttes av studentombudet Studentombud ved UiO, Marianne H\u00f8va Rustberggard, synes forslaget er spennende. Det er veldig bra at Studentparlamentet tar tak i dette. Studentene har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 svar innen tre uker, og denne fristen er absolutt. Schei mener det er viktig at forslaget g\u00e5r gjennom, for \u00e5 sikre at studentenes rettigheter oppfylles. Det handler egentlig bare om at vi forventer at de gj\u00f8r jobben sin, sier Schei.\n\n\n\n\n12 12 mellom fag 5. mars 2014 SPENT: P\u00e5 Stortinget t-banestasjon gj\u00f8r Sigmund Hegstad og hans to medhjelpere seg klare til \u00e5 dele ut flygeblad. De aller fleste av oss klarer ikke \u00e5 engasjere oss for verdens lidelser. Hva gj\u00f8r at noen vier livet sitt til \u00e5 hjelpe andre? UT OG REDDE VERDEN REPORTASJEN tekst: Cecilia Johansen Eriksen og Agnes Klem foto: Adrian Nielsen og Ena Kreso Det sitter en gutt p\u00e5 St. Hanshaugen og fryser. SOSbarnebyers kampanjevideo spres som ild i t\u00f8rt gress p\u00e5 sosiale medier. Vil de forbipasserende hjelpe? Halvveis i videoen kan vi puste lettet ut: Alle velger \u00e5 tilby den frysende gutten jakka si. Nordmenn er faktisk gode p\u00e5 bunnen. Men hva skjer n\u00e5r den hutrende gutten er p\u00e5 flukt i Midt\u00f8sten? Hva skjer n\u00e5r det er jordkloden vi m\u00e5 hjelpe fordi klimaet g\u00e5r ad undas? Mange blir passive og klarer ikke \u00e5 engasjere seg. Men noen bruker sitt eget liv til \u00e5 gj\u00f8re en forskjell for alle. Hvorfor det? Alts\u00e5, verden er jo helt p\u00e5 jordet. Sigmund Hegstad, leder for Framtiden i v\u00e5re henders studentlag i Oslo sukker i kontorstolen. Et uavklart antall yuccapalmer gir en fornemmelse av jungel i det ellers sterile lokalet i Oslo sentrum. Det samme gj\u00f8r kj\u00f8kken \u00f8ya som for anledningen er dekket av gr\u00f8nnsaker. \u00d8kologiske, selvsagt. Hegstad tror ikke nordmenn er i stand til \u00e5 engasjere seg i noe som ikke kan relateres til deres egen hverdag. I SOS-barnebyers kampanje var det en liten hvit gutt som vi f\u00f8ler er en av v\u00e5re. Det finnes veldig mange fattige mennesker p\u00e5 gata i Norge som ogs\u00e5 fryser, men disse finner vi unnskyldninger for \u00e5 ikke hjelpe. \u00abDe er egentlig her for \u00e5 lure oss\u00bb er kanskje det jeg h\u00f8rer oftest, sier han oppgitt. Han f\u00f8ler at nordmenn har en tendens til \u00e5 sette p\u00e5 seg skylapper n\u00e5r det er snakk om fattigdom i eget land. Nordmenn klarer egentlig bare \u00e5 forst\u00e5 fattigdom som noe fiktivt. Jens Saugstad er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han mener valget om \u00e5 hjelpe gutten p\u00e5 benken p\u00e5 St. Hanshaugen er fundamentalt annerledes enn valget om \u00e5 hjelpe lidende barn utenfor Norges grenser. \u00abNordmenn forst\u00e5r bare fattigdom som noe fiktivt\u00bb Sigmund Hegstad, Framtiden i v\u00e5re hender. N\u00e5r du m\u00f8ter et barn som fryser p\u00e5 St. Hanshaugen, er du den eneste som kan hjelpe det barnet, til liten personlig omkostning. N\u00e5r det er et barn i tredje verden som lider, s\u00e5 er det ett av millioner av barn og det er mange akt\u00f8rer som kan gripe inn. Vi er ikke moralsk forpliktet til \u00e5 hjelpe dem. Hos Framtiden i v\u00e5re hender er Hegstad p\u00e5 vei ut for \u00e5 dele ut flygeblad med to fattige tilreisende han har ansatt som hjelp for anledningen. De pakker seg inn i matchende jakker med logo p\u00e5 ryggen og strener mot Blindern for \u00e5 overbevise studentene om \u00e5 spise mindre kj\u00f8tt. Hans to medhjelpere trasker lystig ved siden av ham, og ingen ser ut til \u00e5 bry seg om det kj\u00f8lige februarregnet som dusker ned rundt dem. Hegstad er leder og forel\u00f8pig eneste medlem av aksjonsgruppa til studentlaget i Oslo. Jeg h\u00e5per flere velger \u00e5 bli med etter hvert, ler han. For Hegstad var det ikke et valg, det var en n\u00f8dvendighet. Han tilbrakte de f\u00f8rste \u00e5rene som ung voksen i utlandet, og da han kom hjem til Norge, var det ingen tvil om hva han ville bruke livet sitt p\u00e5. Han ble umiddelbart aktiv i Framtiden i v\u00e5re hender. Jeg gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende i Toronto, og p\u00e5 den tiden koblet jeg ikke eget forbruk og livsstil med de store globale sp\u00f8rsm\u00e5lene. Alt jeg gj\u00f8r n\u00e5 er et virkemiddel for \u00e5 dytte verden i den retningen jeg vil at verden skal g\u00e5 i. Jeg tror ikke at jeg kan redde verden alene, men jeg f\u00f8ler likevel ikke at jeg kan st\u00e5 p\u00e5 sidelinjen og se p\u00e5 at mennesker lar verden g\u00e5 i feil retning. Cecilie Kl\u00f8vstad i TNS Gallup utf\u00f8rte i sommer en kvalitativ unders\u00f8kelse blant et utvalg ungdom i Norge. Ungdommene vi intervjuet, \u00f8nsket \u00e5 bli ferdig med\n\n\n\n13 5. mars 2014 mellom fag 13 SMILENDE ENGASJEMENT: Topp morgenstemning p\u00e5 det ukentlige m\u00f8tet til SAIH. (Fra venstre: Amalie Haugen Karlsrud og Inga Nymo Riseth) utdanningen s\u00e5 fort som mulig, komme ut i jobb og tjene gode penger slik at de kan opprettholde en h\u00f8y levestandard. Vi p\u00e5st\u00e5r at det er en materialistisk dreining, som er mer ytrestyrt enn indrestyrt, sier Kl\u00f8vstad. Den omfattende unders\u00f8kelsen Norsk Monitor har m\u00e5lt norske verdier og holdninger annethvert \u00e5r siden Den viser at de unge er mer materialistiske enn de eldre, en trend som har holdt seg stabil siden midt p\u00e5 80-tallet. Selv om utviklingen i Norge som helhet har g\u00e5tt mer i retning av idealistiske verdier, trekker de unge lengst i materialistisk retning. De er opptatt av anskaffelser, forbruk og inntekt. TNS gallup gjennomf\u00f8rer i tillegg en stor, \u00e5rlig unders\u00f8kelse som if\u00f8lge Kl\u00f8vstad viser en verdidreining blant ungdom mot h\u00f8yre. Unge mennesker er generelt h\u00f8yrevridde, det har de v\u00e6rt over lengre tid, men det blir mer av det. De blir mer radikale n\u00e5r de utdanner seg. Det handler kanskje om at kunnskap gir tvil og refleksjon. \u00abThe peacekeeping machine\u00bb Jan Egeland er selve symbolet p\u00e5 internasjonal solidaritet og engasjement. Egeland er generalsekret\u00e6r i Flyktninghjelpen og har tidligere v\u00e6rt visegeneralsekret\u00e6r for humanit\u00e6re saker i FN og Europadirekt\u00f8r i Human Rights Watch. I studietiden var han leder for Amnesty Norge og nestleder i Amnesty International og hadde opptil hundre reised\u00f8gn i \u00e5ret. Skiller studentgenerasjonen i dag seg fra tidligere generasjoner i negativ retning? Nei, jeg tror det er noks\u00e5 likt. Jeg brukte store deler av studietiden min p\u00e5 Amnesty, og jeg ser jo tilsvarende typer n\u00e5. N\u00e5r jeg holder foredrag p\u00e5 rekrutteringsdager p\u00e5 universitetet, er det alltid folk som vil opp og snakke om hvordan de kan f\u00e5 jobb i humanit\u00e6re organisasjoner, og hvordan de kan organisere seg i menneskerettsarbeid. Er vi, som befolkning, mindre idealistiske i dag enn f\u00f8r? Klarer vi ikke strekke empatien v\u00e5r lenger enn Norges grenser? Jeg tror ikke vi er mindre sjener\u00f8se enn f\u00f8r. Jeg ser stor idealisme og vilje til \u00e5 hjelpe dem som har minst, n\u00e5r jeg er ute og reiser, blant b\u00e5de yngre og eldre i ulike deler av landet. Problemet er at det fortsatt er for tilfeldig hva vi engasjerer oss i. Med mer utdanning, informasjon og kunnskap burde vi ha bedre forutsetninger til \u00e5 forst\u00e5 hva som er store og sm\u00e5 problemer i verden. Hva er det som gj\u00f8r at noen klarer \u00e5 engasjere seg s\u00e5 voldsomt i klima, flyktningsp\u00f8rsm\u00e5l eller dyrevern, mens andre ikke klarer det? \u00abFOTO: TIRIL SKARSTEIN / FLYKTNINGHJELPEN Min mormor, minstepensjonisten, ga mer av sitt overskudd til u-hjelp enn jeg gj\u00f8r\u00bbjan Egeland, Flyktninghjelpen. Jeg tror det handler om f\u00f8lelsen av \u00e5 lykkes med det man gj\u00f8r. Ogs\u00e5 m\u00e5 man ha en indre driv en tro p\u00e5 seg selv. Egeland er usikker p\u00e5 om evnen og viljen til \u00e5 dele tid og ressurser har \u00f8kt med v\u00e5r rikdom og kunnskap. Jeg tror min mormor, minstepensjonisten, ga en st\u00f8rre andel av sitt overskudd enn det jeg gj\u00f8r, som er adskillig rikere. Det er et viktig tankekors. Jeg synes kanskje mange kunne v\u00e6rt mye rausere. Hilde Kirkeb\u00f8en i Kirkens Bymisjon tror mange f\u00f8ler avmakt i m\u00f8te med globale utfordringer. Spesielt n\u00e5r det gjelder fattige tilreisende. Det er et generelt utviklingstrekk i samfunnet at det er mindre idealisme hos folk flest n\u00e5. De har mindre tid og mindre dugnads\u00e5nd. Men Kirkeb\u00f8en tror trenden er i ferd med \u00e5 snu. Kirkens Bymisjon opplever stor p\u00e5gang til sine arrangementer. Spiller politisk tilknytning en rolle? Ja. Venstresiden er mer idealistiske. Dette henger sammen med verdier og holdninger. En reinspikka FrP er tenker nok i st\u00f8rre grad at folk f\u00e5r klare seg selv, sier hun. S\u00f8ndag 6. oktober, \u00e5r gamle Inga Nymo Riseth fra Narvik st\u00e5r p\u00e5 Gardermoen med en stor, lilla ryggsekk. I sekken har hun en bachelorgrad i Internasjonale milj\u00f8 og utviklingstudier ved Norges milj\u00f8 og biovitenskapelige universitet. I h\u00e5nda har hun flybilletten. Oslo Istanbul Beirut. Foran seg har hun tre m\u00e5neder med solidaritetsarbeid i en flyktningleir i Libanon. N\u00e5 sitter Riseth lent over et langbord i lyst tre hos Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), hvor hun er medlem av informasjonskomiteen. Inga jobber i tillegg med informasjonsarbeid i Palestinakomiteen, i st\u00f8ttekomiteen for Vest-Sahara og tar enkeltemner p\u00e5 Blindern. Riseth forteller at mye av drivkraften bak arbeidet hennes i SAIH er at hun ser resultater av arbeidet de gj\u00f8r. Det er veldig motiverende. Vi har f\u00e5tt mye publisitet gjennom kampanjene v\u00e5re, og derfor ogs\u00e5 skapt\n\n\n\n14 14 mellom fag 5. mars 2014 DYRESAVN: FOD-g\u00e5rden f\u00e5r stadig bes\u00f8k av studenter som ikke har muligheten til \u00e5 ha dyr. DYRISK KJEMI: Jeg tror mye av engasjementet mitt baserer seg p\u00e5 den kontakten jeg f\u00e5r med dyrene, forteller Sindre Engen. Her med Hunden Nero. NYSGJERRIGE: Beboerne i kattehuset holder et v\u00e5kent \u00f8ye med de bes\u00f8kende. mye debatt rundt bistand, sier hun. For Riseth er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 kunne relatere til det hun jobber med, enten det er i SAIH eller i Palestinakomiteen. Turen til Libanon, hvor hun bodde i flyktningleir, endret henne hun har v\u00e6rt der og f\u00f8lt lidelsene p\u00e5 n\u00e6rt hold. Det er p\u00e5 en m\u00e5te mine venner jeg hjelper. Det ligger veldig n\u00e6rt for meg, forteller hun, litt blank i \u00f8ynene. S\u00e5 hva er det som gj\u00f8r at noen engasjerer seg og andre ikke gj\u00f8r det? Har de rett og slett st\u00f8rre empati? Thomas Schubert er professor i sosialpsykologi ved Universitet i Oslo. Han mener at man ikke kan koble grad av empati direkte til grad av frivillighet og idealisme. Den slutningen ville jeg ikke ha trukket. Hvis du mener den empatiske personen tar perspektivet til de som lider i andre land og ser deres behov, kan du like gjerne snu argumentet. Personen kan ta inn over seg perspektivet til majoriteten som ikke er idealistiske. Hvis majoriteten er mest opptatt av interne anliggender i hjemlandet, vil den empatiske ta dette perspektivet. Schubert tror empati kan v\u00e6re en del av forklaringen, men langt fra hele. Det er st\u00f8rre sannsynlighet for at et empatisk menneske vil f\u00f8le for mennesker og dyr som lider, men det forklarer ikke hvorfor noen er i stand til \u00e5 vie livet sitt til idealisme. Han tror grunnen til at noen studenter bruker mye tid p\u00e5 frivillig, idealistisk arbeid, henger sammen med m\u00e5lene og idealene de vokste opp med og utviklet i l\u00f8pet av ungdomstiden. Tanken om at idealisme falmer over tid, at vi blir mer realistiske og kyniske som voksne, mener Schubert er en naturlig del av livet. N\u00e5r vi er studenter, er vi ikke bundet av forpliktelser som f\u00f8lger av familie og arbeid. Da kan vi vie mye tid og ressurser til det vi bryr oss om. Empati kan v\u00e6re en del av det, men jeg tror ikke det er noe i hjernen som endres n\u00e5r vi runder 35 \u00e5r, som gj\u00f8r at vi ser annerledes p\u00e5 samfunnet. Vi har rett og slett mindre tid det er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om psykologisk utvikling. \u00abJeg tror ikke det er noe i hjernen som endres n\u00e5r vi runder 35 \u00e5r, som gj\u00f8r at vi ser annerledes p\u00e5 samfunnet\u00bb Thomas Shubert, professor i sosialpsykologi ved UiO Lukten av hundef\u00f4r og nytrukken kaffe brer seg i hundehuset p\u00e5 g\u00e5rden til Foreningen for omplassering av dyr. Ute ligger t\u00e5ka som et sl\u00f8r over de hvite sm\u00e5husene p\u00e5 Klemetsrud i Oslo og gj\u00f8r det n\u00e6rmest umulig \u00e5 se dem. Sindre Engen jobber fulltid p\u00e5 FOD-g\u00e5rden. Han stikker h\u00e5nda gjennom buret for \u00e5 gi en godbit til en av de mest ivrige beboerne, en dalmatiner ved navn Max. Det var egentlig veldig tilfeldig at det ble dyr. Jeg tror det har en sammenheng med at det var noe hele familien drev med, sier Engen mens en logrende hund kommer labbende mot ham. Felles for milj\u00f8verner Hegstad, Riseth i SAIH og dyrevenn Engen er at familien har spilt en stor rolle for deres engasjement. De kommer alle fra hjem hvor idealistiske holdninger har v\u00e6rt en like naturlig del av oppveksten som \u00e5 l\u00e6re \u00e5 sykle. For familien Engen var det nemlig ikke gullrekka, s\u00f8ndagsmiddagen eller den sporadiske kinoturen som var samlingspunktet. B\u00e5de moren og s\u00f8steren til Sindre jobber sammen med ham p\u00e5 FOD-g\u00e5rden. Det har de gjort i nesten 15 \u00e5r. Engen har en master i jus, men ogs\u00e5 her kom dyra i f\u00f8rste rekke. Hundene og kattene p\u00e5 g\u00e5rden ble derfor hans kollokviegruppe. Jeg deltok p\u00e5 forelesninger, og deretter dro jeg tilbake hit, sier han. Engen fikk imidlertid bruk for engasjementet sitt i utdanningen da han skrev mastergrad om straffeforf\u00f8lgning av brudd p\u00e5 dyrevelferdsloven. Han lukker opp d\u00f8ra til kattehuset og blir m\u00f8tt av en kakofoni av mjauing. En katt kommer spankulerende med forf\u00f8rende skritt i h\u00e5p om \u00e5 bli l\u00f8ftet opp, mens en vag during kommer fra kontorkatten Ole, som ligger til venstre for inngangsd\u00f8ren. Sindre setter seg ned p\u00e5 huk og klapper forf\u00f8rersken. Hun her ble matet av en snill gammel dame f\u00f8r hun kom hit. Et godt eksempel p\u00e5 realistisk, men allikevel betydningsfullt engasjement.\n\n\n\n15 5. mars 2014 mellom fag POESI OG PRAKSIS BOKHYLLA Ali Esbati (37) tekst: Mari Mjaaland foto: Ena Kreso I permisjon fra jobben i Manifest Analyse for \u00e5 m\u00f8te i Riksdagen for V\u00e4nsterpartiet. Helt siden Ali Esbati l\u00e6rte seg selv \u00e5 lese som tre\u00e5ring, har han v\u00e6rt svak for litteratur som kondenserer f\u00f8lelser. Sonja \u00c5kesson Vara vit mans slav och helt andra dikter (2006) Da jeg begynte \u00e5 skrive i avis, var det som anmelder av poesi. Jeg har alltid likt lyrikk, og jeg hadde mange ulike poesib\u00f8ker \u00e5 velge mellom. Best liker jeg den konkrete, moderne retningen. Jeg har ikke like mye til overs for det spr\u00e5keksperimenterende som er til for eksperimentets skyld. \u00c5kesson er fantastisk p\u00e5 den m\u00e5ten. Spr\u00e5ket er fantastisk, det er stor og fin lyrikk. Det er kj\u00f8kkenbenkrealisme i poetisk form. Hun skriver om kj\u00e6rlighet, og om at vilk\u00e5rene for kj\u00e6rligheten kan v\u00e6re for j\u00e6vlige p\u00e5 grunn av samfunnet. Nina Hemmingsson Mina vackra \u00f6gon (2011) Magasinet Galago har lenge v\u00e6rt et slags samlingspunkt for svenske serietegnere, og de har vist frem mange ulik e ut\u00f8vere gjennom \u00e5rene. Nina Hemmingsson er en av dem. Arbeidet hennes stikker seg ut hun er minst like morsom som alle de andre, men hun lager i tillegg tegning er som st\u00e5r seg uten ord. Som er helt fantastiske, synes jeg. Hun har en s\u00e6regen strek. Dette er b\u00e5de stor kunst og helt genialt morsomt. Hun snur ting p\u00e5 hodet. Det er en viss likhet mellom denne typen serier og den poesien jeg liker best. Den samler kondenserer f\u00f8lelser, en historie. Det kan v\u00e6re en rute eller tre. Hun stiller ting opp mot hverandre og vrir ting til total absurditet. Katrine Kielos Det enda k\u00f6net (2012) Kielos er en veldig ung og ekstremt intelligent svensk skribent. Hun har v\u00e6rt en flittig spaltist og fungerende sjef for Aftonbladets lederavdeling. Hun er bare 30 \u00e5r, s\u00e5 hun har rukket mye. Dette er hennes andre bok. Jeg er \u00f8konom selv og har lenge v\u00e6rt interessert i \u00f8konomivitenskapen og hvor defekt den egentlig er som samfunnsvitenskap. Det er en vitenskap som ikke tar hensyn til at vi lever i samfunn og fremfor alt maktrelasjoner. Denne boken tar fatt i et sentralt aspekt ved dette: Kj\u00f8nn finnes ikke i teorien. Kielos skriver at Adam Smith snakker om den usynlige h\u00e5nden som gir oss middag p\u00e5 bordet, men han glemte \u00e5 p\u00e5peke at det var hans mor som satte den frem hver kveld. Og det tror jeg er veldig viktig. Har tidligere v\u00e6rt leder for Ung V\u00e4nster og jobbet som debatt redakt\u00f8r i Klassekampen. Utdannet \u00f8konom fra Handels h\u00f6gskolan i Stockholm. Philip Roth I married a communist (1998) Det er alltid en fantastisk f\u00f8lelse n\u00e5r man f\u00e5r lest en ordentlig bra roman. Denne leste jeg for syv \u00e5tte \u00e5r siden, og det er den f\u00f8rste boken jeg leste av Roth. Boken handler om en mann som m\u00f8ter hard motstand i samfunnet, blir deformert av dette og g\u00e5r under etter et svik fra kona. Den gir et innblikk i den antikommunistiske perioden i USA. Den handler samtidig ogs\u00e5 om den j\u00f8diske diaspora og viser oss et bilde av j\u00f8disk liv. Amerikanske j\u00f8der var deltagere i mange progressive prosjekter, som for eksempel fagbevegelsen og alts\u00e5 den kommunistiske bevegelsen. Boken er veldig velskrevet, med en dempet humor som er typisk for Roth. Mattias Gardell Islamofobi (2010) Mattias Gardell er historiker og har tidligere gitt ut b\u00f8ker om Egypt, et land han kjenner godt. Det er en ekstremt velskrevet bok om en av de mest framtredende eksemplene p\u00e5 rasisme i v\u00e5r tid, nemlig islamofobi. Det er ikke bare religionskritikk. Alle burde lese den. Han skriver om hva islamofobi er og ikke er, han gir gode eksempler og setter det inn i en geopolitisk og historisk sammenheng. Han har mange bra eksempler. Den st\u00e5r seg bra ogs\u00e5 utenfor Sverige, selv om mange av eksemplene er hentet derfra. Han vitnet som sakkyndig i 22. juli-rettsaken, og i den norske utgivelsen er det en epilog knyttet opp mot dette. Lotta Elstad Fellesskap fungerer 1: Om velferdsordningene v\u00e5re og mytene som truer dem (2013) Elstads pamflett er utrolig faktarik, men samtidig vel- dig lett tilgjengelig, i et format som ligger mellom essay og en lang bok. Den diskuterer problemstillinger som ofte kommer opp i samfunnsdebatten, og tar for seg temaer som er preget av mange myter som opprettholdes, om og om igjen, av folk i samfunnseliten. For eksempel at vi ikke har r\u00e5d til velferdsstaten, at folk har det for godt og ikke vil jobbe. Den lister opp punkt etter punkt og avkrefter mytene med fakta og statistikk. Det er ogs\u00e5 gitt rom for faktisk \u00e5 prate med folk det gjelder, og for historiske tilbakeblikk. Den er skrevet for \u00e5 mane til en mer fakta- og virkelighetsbasert politisk samtale, der man kan involvere flere enn synserne p\u00e5 Dagsnytt\n\n\n\n17 5. mars 2014 mangel og kj\u00f8nnl\u00f8yse mellom smokkar, barnevogner og vaskeb\u00f8tter. Menn er openbert frustrerte, dei og. Ei ordentleg skremmande vending tek det om psykologi professor Siri Erika Gullestad har rett i resonnement et ho presentererte i Morgenbladet i februar. Med utgangspunkt i eiga forsking f\u00f8resl\u00e5r ho feminiseringa av samfunnet som ein medverkande \u00e5rsak n\u00e5r ein del menn vert radikaliserte mot ytste h\u00f8gre. Den kvite mannen opplever sin posisjon som svekka. Frustrasjonen kanaliserer han i hat mot b\u00e5de kvite kvinner og menn av andre etnisitetar, som han opplever som mindre underlagte desse feminine normene han sj\u00f8lv har vorte p\u00e5dytta. Skrekkd\u00f8met heiter Anders Behring Breivik. tung \u00e5 svelja for min del, men eg trur ikkje guten i klassen som gjennom heile ungdomsskulen vart latterleggjort for sin heller tynne h\u00e5rvekst same stad, hadde det noko enklare. Han visste jo at det ikkje var spesielt maskulint. Dessutan er kvinner ofte kvinner verst, det var vitterleg ingen mann, men Min Mote-Sonja, som fortalde oss at Marit Bj\u00f8rgen, med sine muskul\u00f8se armar, burde vald ein annan kjole til Idrettsgallaen i Snarare enn p\u00e5 patriarkatet, b\u00f8r vel skulda leggjast p\u00e5 reklamebransjen, som skor seg p\u00e5 v\u00e5r menneskelege usikkerheit, uavhengig av kj\u00f8nn. Stadig fleire gjennomf\u00f8rer kosmetiske operasjonar, kvinner som menn. St\u00e5r me ikkje eigentleg overfor eit samfunnsproblem, snarare enn eit kvinne- eller mannsproblem? I 1991 ga den amerikanske forfattaren Naomi Wolf ut \u00abboka The Beauty Myth. I den hevdar ho at i takt med at kvinner har oppn\u00e5dd likestilling p\u00e5 nye omr\u00e5de, har presset p\u00e5 dei om \u00e5 etterleva sosialt konstruerte skj\u00f8nnheitsideal vorte sterkare. Eg kjenner meg jo att. \u00abIngrid har byrja \u00e5 f\u00e5 s\u00e5nne der h\u00e5r p\u00e5 beina\\!\u00bb. Det m\u00e5 ha vore v\u00e5ren i femte k lasse, me hadde akkurat l\u00e6rt om puberteten i naturfag. Eg var p\u00e5 telttur med speidargruppa, me leika i graset og nokre av knappane p\u00e5 beinet p\u00e5 den tidsrikte, syntetiske Adidas-joggebuksa mi spratt opp. Observasjonen av m\u00f8rke h\u00e5r mot vinterbleik hud vart gjort og kringkasta av ein av mine medspeidarar, og eg sat att med skamma. Typisk, ikkje sant, at min veg mot vaksen-verda skulle f\u00e5 sitt tydelegaste uttrykk i noko s\u00e5 lite feminint som ein h\u00e5rete legg. For at det der ikkje var spesielt kvinneleg, det visste eg. Dei som definerer ideala, seier Wolf, er patriarkatet. For \u00e5 halda kvinner nede og seg sj\u00f8lve ved makta lesser ein slags \u00abguteklubben grei\u00bb oss ned med uoppn\u00e5elege krav til korleis me m\u00e5 sj\u00e5 ut for \u00e5 kunna kallast vakre. Men er det s\u00e5 enkelt? Eg trur ikkje det. Visst var leggh\u00e5r-hendinga \u00c5 skulla seia noko samanfattande om kj\u00f8nna si stilling i dag kjennest som ei umogleg oppg\u00e5ve\u00bb Sigrane i kvinnekampen har endra moglegheitsrom- met for b\u00e5de kvinner og menn, i hovudsak forst\u00f8rra det. Men det verkar ikkje som om korkje kvinner eller menn har vanskar med \u00e5 finna noko \u00e5 klaga over likevel. Stundom liknar det heile mest av alt p\u00e5 ein kamp om kven som har det verst, kven som med st\u00f8rst rett kan p\u00e5beropa seg offerrolla. Kva om me berre tenkjer litt mindre p\u00e5 kj\u00f8nn? Om me mellom fag 17 sluttar \u00e5 forventa saker og ting av oss sj\u00f8lve og kvarandre p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn, b\u00e5de i moderne og tradisjonell retning, hadde kanskje noko av alt dette presset sluppe taket, og me hadde st\u00e5tt enno friare, b\u00e5de kvinner og menn. Visst finst det statistikk som syner at kvinner og menn tenderer til \u00e5 velja ulikt, men det finst og ein masse unntak som syner at statistiske tendensar ikkje er det same som naturlover. Om me fjernar f\u00f8resetnaden om at noko er kvinneleg og noko anna er mannleg der det er mogleg, forsvinn b\u00e5de presset for \u00e5 oppfylla forventingane til kj\u00f8nnet ein er, og presset for \u00e5 gjera det motsette for \u00e5 bryta med tradisjonelle kj\u00f8nnsrollem\u00f8nster. Dermed forsvinn heile grunnlaget for kj\u00f8nnskonflikt. Den svenske br\u00f8ytebataljen er illustrerande. Kvinner st\u00e5r fullstendig fritt til \u00e5 ta lappen og k\u00f8yra sj\u00f8lve, og menn kan reisa kollektivt s\u00e5 mykje dei vil. Mange gjer nettopp det. Det kan godt henda det er lurt \u00e5 leggja om br\u00f8yterutinene. Om det f\u00e5r fleire, b\u00e5de kvinner og menn, til \u00e5 la bilen st\u00e5, ville det vera ein siger for milj\u00f8et, om det reduserer talet p\u00e5 kvinner og menn som skadar seg n\u00e5r dei ramlar p\u00e5 isen, er det eit gode for b\u00e5de folkehelsa og samfunns\u00f8konomien. Men det er eit samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l, ikkje eit kj\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l. Min aller f\u00f8rste ven her i livet heiter Bj\u00f8rn Inge. Me vart kjende d\u00e5 me byrja i barnehagen saman i eitt\u00e5rsalderen. I motsetnad til meg har han utovertiss, og innimellom n\u00e5r me var ute og leika og han m\u00e5tte tissa, blei eg med bak granhekken for \u00e5 sj\u00e5 litt p\u00e5 denne utveksten. Utover det tenkte eg aldri p\u00e5 at det var spesielle skilnader mellom meg og han. Bj\u00f8rn Inge er framleis ein av mine beste vener, sj\u00f8lv om eg har slutta med \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 tissen hans. No for tida hender det me k\u00f8yrer ein tur saman og pratar om alt og ingenting. Om det byrjar \u00e5 sn\u00f8 neste gong, h\u00e5par eg vegen vert br\u00f8yta anten det er eg eller han som sit bak rattet.\n\n\n\n19 5. mars 2014 mellom fag 19 PORTRETTET tekst: Anders Veberg foto: Henrik Evertsson Kaja Gunnufsen har vore desperat, trist og svolten. No har ho gjort det til ei karriere. KAJA MED HJARTET I HANDA I mars satt vi p\u00e5 St. Halvards plass. Vi s\u00e5 p\u00e5 livet v\u00e5rt g\u00e5 i dass. P\u00e5 Olaf Ryes plass i februar sit ein mann med ein jamrande saksofon i solskinet, rett utanfor d\u00f8ra til den klassiske Gr\u00fcnerl\u00f8kka-leilegheita der Kaja Gunnufsen har budd i dei mest vimsete \u00e5ra i livet sitt. Mykje av tida her har blitt brukt p\u00e5 \u00e5 vurdera \u00e5 flytta. Eg har eigentleg eit veldig ambivalent forhold til Oslo. Byen har f\u00e5tt meg til \u00e5 lura p\u00e5 kva faen eg driv med. Poph\u00e5pet Kaja Gunnufsen fr\u00e5 \u00c5s er 25 \u00e5r og har tatt permisjon fr\u00e5 lektorstudia p\u00e5 Blindern for \u00e5 gi ut album og reisa p\u00e5 turn\u00e9. Ho har f\u00e5tt mykje radiotid og spelt p\u00e5 b\u00e5de \u00d8yafestivalen og Slottsfjell, og blitt ein bransjeyndling p\u00e5 grunn av dei \u00e6rlege tekstane og lette melodiane. 7. mars kjem debutalbumet Faen, Kaja. Det er gjennom tekstane, historiar om nettopp den kjensla av \u00e5 ikkje vita heilt kva ein driv med, kor drit det er \u00e5 vera singel, og den generelle h\u00e5plausheita, at Kaja Gunnufsen har blitt eit namn \u00e5 f\u00f8lga med p\u00e5 i musikk-noreg. Spesielt h\u00e5plaust var det d\u00e5 Gunnufsen var i Henningsv\u00e6r i fire m\u00e5nadar, med ein ambisjon om at det skulle bli den beste sommaren nokon gong. Litt impulsivt bestemte ho seg for \u00e5 reisa opp til fiskev\u00e6ret p\u00e5 s\u00f8rspissen av Lofoten for \u00e5 l\u00e6ra seg \u00e5 klatra og jobba p\u00e5 klatrekaf\u00e9en der. Eg kjeda meg i Oslo og jobba fulltid p\u00e5 Dattera til Hagen. Eg var lei av \u00e5 vera bartender og \u00e5 reisa ut, s\u00e5 eg hadde avskjedsfest og reiste opp dit p\u00e5 ubestemt tid. Det gjekk to veker, s\u00e5 ville eg heim. Eg hadde ein romantisk id\u00e9 om midnattssol og \u00e5 sitta p\u00e5 ein fjelltopp og drikka vin. I staden gjekk dagane med til \u00e5 ligga i senga utan hverken data eller mobil, eller \u00e5 jobba p\u00e5 kaf\u00e9en. Og s\u00e5 var det den sommaren det regna s\u00e5 mykje, s\u00e5 det var gr\u00e5tt heile tida. H\u00f8gdepunktet var den eine dagen eg hadde fri. D\u00e5 reiste eg inn til Svolv\u00e6r og tok inn p\u00e5 bryllupssuiten \u00e5leine. Der l\u00e5g eg og \u00e5t masse sm\u00e5godt og s\u00e5g p\u00e5 porno. Det heile var ganske stusseleg. Kvifor porno? Kvifor ikkje porno? Men n\u00e5r det er lite som skjer, det er d\u00e5 Gunnufsen finn noko \u00e5 skriva om. Det er d\u00e5 du f\u00e5r stilt deg dei sp\u00f8rsm\u00e5la og kjent p\u00e5 dei kjenslene. Eg skreiv mykje d\u00e5 eg studerte sosiologi og berre sov heime, og d\u00e5 eg reiste til Henningsv\u00e6r. Tekstane er \u00e6rlege og direkte, og er som oftast statusrapportar fr\u00e5 kvardagen til Gunnufsen. Mange har spurt meg om eg er redd for \u00e5 g\u00e5 over grensa. S\u00e5 eg har blitt bevisst p\u00e5 det. Av natur er eg ikkje redd for det, for eg har aldri trudd at eg skulle skriva sangar for eit st\u00f8rre publikum. Men det er meg sj\u00f8lv det g\u00e5r hardast utover, eg har omtrent brukt dagboka som notatblokk. Eg f\u00f8ler alle andre sine tekstar er like utleverande, men det er kanskje heile pakka med ei norsk, naiv og ung stemme som gjer det s\u00e5 tydeleg. No er publikummet st\u00f8rre, men Gunnufsen har ingen planar om \u00e5 bli mindre personleg. Ho understreker og at ho aldri vil henga ut enkeltpersonar, slik det kan virka i l\u00e5ta Desp, om \u00e5 bryta eit s\u00f8libat, med desse tekstlinjene: Og du er ikke snill, du bare later som. Det samme gjorde jeg da jeg sa jeg kom. Du er av typen alle m\u00f8dre anbefaler, men du er kjipere enn en liten Clausthaler. Du-et eg syng om, er aldri ein bestemt person. Mykje er eit sammensurium av fleire personar, og fr\u00e5 andre sine liv. Det er ei samling av kunstneriske friheiter eg tek meg. Det kan bli misforst\u00e5tt n\u00e5r stilen er s\u00e5 personleg. Dei h\u00e5plause kjenslene av \u00e5 vera singel og retningslaus dominerer ikkje livet til Gunnufsen no. Ho er ikkje singel lenger, det skjer veldig mykje med musikken, og ho trener i alle fall litt meir. Medan ho sit og spelar piano i det kreative hj\u00f8rnet med gitarar p\u00e5 veggane, sit kj\u00e6rasten Tim med ein Mac og designar ein plakat for Bylarmkonserten p\u00e5 Herr Nilsen i Oslo. Kjem du til \u00e5 ha noko \u00e5 skriva om no? Eg har tenkt p\u00e5 det. Men samstundes kjende eg allereie i fjor sommar at eg var litt ferdig med temaet. Ein blir lei av alt. No fekk eg jo og eit spark i rumpa, for eg er ikkje i same sinnstemning som d\u00e5 eg skreiv til d\u00f8mes Faen Ta. Men eg har ikkje latt meg plaga s\u00e5 mykje av det heller. P\u00e5 h\u00e5ndleddet til Gunnufsen st\u00e5r det Rust Never Sleeps, namnet p\u00e5 ei Neil Young-plate. Teksten vart festa til huden p\u00e5 ein litt ufrivillig impuls. Eg var p\u00e5 bes\u00f8k til ei veninne i Liverpool, og eg leika med tanken. D\u00e5 eg gjekk inn og spurde om prisen, gjekk dei ut ifr\u00e5 at eg ville ta den, s\u00e5 dei sette i gang med \u00e5 gjera klar utstyret. Eg var rett og slett for h\u00f8fleg til \u00e5 seie nei. Angrar du? Nei. Den er litt stygg, men Neil Young er noko eg alltid vil lika. Ho legg ein stabel med slitte notatb\u00f8ker p\u00e5 bordet. Ho peiker p\u00e5 ei av dei, ei gr\u00f8n lefse med ein hund p\u00e5. Den er eg spesielt stolt av. Det var ein periode der eg berre samla p\u00e5 stygge notatb\u00f8ker. Permane er fylt til randen av halvferdige sangtekstar, teikningar, setningar til dagboka og notat om Camilla Collett. Her har du Men And Food. Eg pr\u00f8vde meg p\u00e5 dei same greiene p\u00e5 engelsk ein periode og. Det fungerte ikkje like bra. Det skjedde naturleg at eg gjekk over til norsk. Eg spelte ein konsert p\u00e5 engelsk der ein australsk ven var i publikum. Han kom bort til meg etterp\u00e5 og sa at det var sjarmerande med norsk-engelsk, men at ein kunne 2 Kaja Gunnufsen (25) Musikar fr\u00e5 \u00c5s. For tida i permisjon fr\u00e5 lektorstudiet p\u00e5 UiO. Har gitt ut EP-en Hei Sveis, og singlane Faen Ta, Desp, H\u00f8st og Au. Har p\u00e5 kort tid f\u00e5tt mykje merksemd for \u00e6rlege tekstar og fengande melodiar. Vann forbilde-pris for kvinnelege artistar under Bylarm Slepp debutalbumet Faen Ta 7. mars. 1 2 SLADDER: Kaja Gunnufsen f\u00e5r bransjen til \u00e5 jubla med \u00e6rlege tekstar om seg sj\u00f8lv. Fr\u00e5 eg introduserer meg sj\u00f8lv, har eg allereie fortalt livshistoria mi, seier ho. FAEN, KAJA: Ja, Kaja tykkjer det er kult \u00e5 banna. Det viser ho og p\u00e5 debutalbumet.\n\n\n\n20 20 mellom fag 5. mars 2014 bli spr\u00f8 av det. Eg trudde eg hadde ganske god uttale. Etter det gjekk Gunnufsen til dei gamle notatb\u00f8kene og fann fram gamle linjer p\u00e5 norsk ho aldri hadde fullf\u00f8rt. Den f\u00f8rste sangen eg laga p\u00e5 norsk, heitte Ode til livet. Det var eit dikt eg hadde som eg tilpassa litt til musikken. Det var ei aha-oppleving, eg kunne bruka mange av tekstane eg hadde fr\u00e5 f\u00f8r. Det triste og naive Gunnufsen syng om, kjem ikkje berre fram i teksten, men og i stemma, noko ho vart bevisst p\u00e5 i Guatemala. Eg reiste i Mellom-Amerika eit halvt \u00e5r, og stoppa i Guatemala ei stund. Der jobba eg p\u00e5 ein kaffiplantasje og budde hj\u00e5 ein vertsfamilie, samstundes som eg var husmusikar p\u00e5 ein restaurant. Sang du p\u00e5 norsk d\u00e5? Ja, og eit par cover-l\u00e5ter. Dei norske var nok meir eksotiske for publikum enn Bob Dylan og Neil Young. Korleis oppfatta publikum der tekstane? Eg hadde aldri f\u00e5tt kommentar p\u00e5 det f\u00f8r, men nokon sa eg hadde ei spesiell stemme. At det h\u00f8yrdes naivt, men litt trist ut. P\u00e5 mange m\u00e5tar er det ganske treffande. I februar er ikkje Kaja Gunnufsen i Guatemala lenger, men p\u00e5 eit sn\u00f8dekt Blindern. For ho er faktisk student, sj\u00f8lv om intervju, debutalbum, konsertar og bransjefestar tek opp tida. No har ho permisjon, men ho g\u00e5r lektorprogrammet. Det er skummelt kor fort ein dett av. N\u00e5r eg startar igjen, g\u00e5r eg jo ikkje i klasse med dei eg starta med, og p\u00e5 Blindern har folk ein tendens til \u00e5 eigentleg ikkje bry seg s\u00e5 veldig om kva ein driv med. No virkar det litt som eit anna liv \u00e5 vera her oppe. Men om eg kjem opp att her, m\u00e5 eg jo fullf\u00f8ra. Sj\u00f8lv om ho har eit n\u00f8kternt syn p\u00e5 framtida som musikar, blir Gunnufsen meir og meir fleksibel i ambisjonane om \u00e5 fullf\u00f8ra studiet. Eg starta med at eg skulle fullf\u00f8ra uansett. S\u00e5 tenkte eg at eg i alle fall m\u00e5 ha ein bachelor. Men eg kjem jo ikkje langt med det n\u00e5r eg skal bli lektor. No er haldninga meir at me f\u00e5r sj\u00e5. Kva skal til for \u00e5 hoppa av? Eg har aldri trudd eg skulle bli musikar av yrke. Eigentleg er eg ganske avhengig av \u00e5 fullf\u00f8ra studiet, for det er ikkje noko anna eg vil studera heller. Men om det plutseleg skulle l\u00f8sna og eg f\u00e5r mange spelejobbar framover, s\u00e5 hoppar eg jo p\u00e5 det. Grunnen til at ho er p\u00e5 Blindern, er reint praktisk. Ho eig ikkje data sj\u00f8lv og tek turen oppom for \u00e5 svara p\u00e5 viktige e-postar. Eg trudde ikkje eg skulle seie det, men eg saknar faktisk \u00e5 studera. Det er noko med dette frilans-livet som musikar. Ein blir s\u00e5 ustrukturert n\u00e5r ein kan sova s\u00e5 lenge ein vil. D\u00e5 f\u00e5r eg ikkje gjort noko, eg blir veldig bl\u00e5 og destruktiv av det. Det verste er at eg f\u00e5r sikkert gjort meir med musikken og, om eg har seminar og forelesingar eg m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Tilbake i hausten 2012 studerer Gunnufsen sosiologi, og mistrives med det. Ho har lenge spelt musikk for sin eigen del, men no har ho lyst til \u00e5 spela konsertar. Ho tok kontakt med fleire scener i Oslo, men det var umogleg \u00e5 f\u00e5 napp utan noko musikk \u00e5 visa til. Etter kort studiotid kom EP-en Hei Sveis og release-konsert p\u00e5 Mir i Oslo. 3 \u00abEg reiste inn til Svolv\u00e6r, og tok inn p\u00e5 bryllupssuiten \u00e5leine. Der l\u00e5g eg og \u00e5t masse sm\u00e5godt og s\u00e5g p\u00e5 porno\u00bb Det var ein i publikum som filma ein sang som heitte Au og la den ut p\u00e5 Youtube. Og nokon sendte den linken til Ruben Nesse, som driv eit konsept som heiter Diamond Club, der dei gir ut ein singel i m\u00e5naden. Ruben Nesse er i dag manageren til Gunnufsen og grunnleggar av management-byr\u00e5et Brilliance. Med singelen kom og ein konsert p\u00e5 Internasjonalen i januar i fjor. Det Kaja Gunnufsen ikkje visste, var at representantar fr\u00e5 b\u00e5de \u00d8yafestivalen og Slottsfjell stod i publikum. Me kunne kanskje blitt meir anspent om me visste at dei var der, og fokusert meir p\u00e5 \u00e5 spela rett enn \u00e5 spela bra. Det kan \u00f8ydelegga litt av spelegleden. Den konserten var tydelegvis meir avgjerande enn eg ante. Etter det skjedde ting over natta. Sommaren 2013 spelte ho p\u00e5 begge festivalane og gjekk i studio. Det var kjempestas og veldig uventa, s\u00e5 kort tid etter eg hadde lagt ut ein einaste sang. Men det har gjort det vanskeleg \u00e5 forst\u00e5 om eg har eit stort eller lite publikum. Ein ting er kva bransjen likar og dreg fram. Ein anna er kva som n\u00e5r ut til folk, og det har eg ikkje forst\u00e5tt heilt end\u00e5. Etter \u00d8ya-festivalen fekk ho og sin f\u00f8rste negative omtale. VG s\u00e5g konserten, trakk p\u00e5 skuldrane og bel\u00f8nna innsatsen med terningkast tre. \u00abSlik spr\u00e5klig tourettes er vanskelig \u00e5 mestre. 25-\u00e5ringen gj\u00f8r heller ikke det\u00bb, skreiv meldaren. Eg fekk h\u00f8yra om omtalen rett etter eg hadde spelt 4 ferdig. Eg hadde drukke litt, og hadde mykje adrenalin etter konserten. Eg kom rett fr\u00e5 eit intervju og hadde ein travel dag, s\u00e5 eg spurde manageren \u00abskal eg berre slutta no, d\u00e5?\u00bb. Det var mest fordi eg var veldig sliten og litt full, eg mista rett og slett piffen. Etter det har ho ikkje tenkt mykje p\u00e5 den d\u00e5rlege omtalen. Men det har f\u00f8rebudd ho litt meir til albumet faktisk kjem ut og skal d\u00f8mmast. Det er ein overgang fr\u00e5 det \u00e5 berre vera eit friskt pust til \u00e5 bli omtalt av kritikarar. Det er ikkje berre det morosame med \u00e5 vera \u00e6rleg lenger, du blir bed\u00f8mt p\u00e5 ein heilt anna m\u00e5te. Slik sett var det bra eg fekk den d\u00e5rlege omtalen under \u00d8ya, no kan eg sj\u00e5 for meg at eg f\u00e5r slakt og. Slakten er ho ikkje s\u00e5 redd for. Det skumlaste er \u00e5 ikkje bli lagt merke til i det heile. Eg m\u00e5 innr\u00f8mma at eg er nerv\u00f8s for tilbakemeldingane, men og litt nyfiken. Om nokon hatar det, kvifor? Det er interessant \u00e5 trigga hatet hj\u00e5 nokon. Det verste er om noko er s\u00e5 keisamt at det ikkje vekker nokon kjensler. Det mest nylege m\u00f8tet med bransjefolket og kritikarblikka var p\u00e5 Bylarm. Med to konsertar p\u00e5 like mange dagar og berre ein halvtime til \u00e5 visa seg fram p\u00e5 kvar, kjem nerv\u00f8siteten snikande tilbake. Det er s\u00e5 fort opp p\u00e5 scena og av igjen. Du skal prestera p\u00e5 veldig kort tid, og du har ikkje noko \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 om ting kjem skeivt ut. Ein m\u00e5 visa seg fram, og det blir litt konkurranseprega. Det likar eg ikkje. Men det kan bli veldig g\u00f8y om det g\u00e5r bra. Bylarm-fredagen har komme, og i dekning fr\u00e5 lett duskregn i Oslo spelar Gunnufsen konsert p\u00e5 platebutikken Big Dipper. Ei veke f\u00f8r debutalbumet kjem slepp ho vinylen her. Plata heter Faen, Kaja. Og denne l\u00e5ta heter \u00abFaen ta\u00bb. S\u00e5 om dere lurer p\u00e5 om jeg syns det er kult \u00e5 banne, s\u00e5 er svaret ja, seier ho til publikum. Til og med mor flirer. D\u00e5 P3 intervjua Gunnufsen kort tid f\u00f8r Bylarm, ba dei om tre gode grunnar til \u00e5 sj\u00e5 akkurat ho p\u00e5 bransjetreffet. Ein av grunnane var at ho hadde planlagt noko spesielt for den kvelden. Eg m\u00e5 innr\u00f8mma at eg sa det mest fordi eg sleit litt med \u00e5 finna tre konkrete grunnar til at folk skulle sj\u00e5 konserten. Men planen var \u00e5 vera meir mystisk. Kanskje spela med hette og ikkje seie noko. Ho tenkjer seg om litt, f\u00f8r ho trekk p\u00e5 skuldrane. Men eg er redd det er for seint. Mystikktoget gjekk nok for lengst. 3 4 OPPVARMING: F\u00e5 dagar f\u00f8r Bylarm og plateslepp sit Kaja i det kreative hj\u00f8rnet p\u00e5 Olaf Ryes plass. PRESSET: Under Bylarm spelte Kaja i eit stappfullt telt p\u00e5 Youngstorget med bransjeblikket konsentrert p\u00e5 seg.\n\n### I tillegg har Kulturstyrets leder Sigrid M\u00e6hle Grimsrud v\u00e6rt med p\u00e5 en del m\u00f8ter etter invitasjon, for \u00e5 orientere om Kulturstyrets bevillinger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c1b83fd-9c94-4f16-a5b7-3543cfa7e2cc"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Malvin-og-Ella/I9788205419759", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:37Z", "text": "Malvin i knipe. Malvin gleder seg til \u00e5 v\u00e6re med Ella hjem. ? Du skal f\u00e5 l\u00e5ne alle lekene mine, har Ella sagt. Men hva skal Malvin gj\u00f8re n\u00e5r Ella bare bestemmer alt og glemmer det hun har lovet? Den fjerde fortellingen om Malvin handler om vennskap og om \u00e5 bestemme leken ? sammen. Kari Grossmann \u2026 LES MER er kjent for \u00e5 skrive om det hverdagsn\u00e6re, og forteller om det gjenkjennelige med et glimt i \u00f8yet. Hun er en folkekj\u00e6r bildebokforfatter og ble i 2010 tildelt Grafills klassikerpris for sitt arbeid. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Malvin i knipe. Malvin gleder seg til \u00e5 v\u00e6re med Ella hjem. ? Du skal f\u00e5 l\u00e5ne alle lekene mine, har Ella sagt. Men hva skal Malvin gj\u00f8re n\u00e5r Ella bare bestemmer alt og glemmer det hun har lovet? Den fjerde fortellingen om Malvin handler om vennskap og om \u00e5 bestemme leken ? sammen. Kari Grossmann er kjent for \u00e5 skrive om det hverdagsn\u00e6re, og forteller om det gjenkjennelige med et glimt i \u00f8yet. Hun er en folkekj\u00e6r bildebokforfatter og ble i 2010 tildelt Grafills klassikerpris for sitt arbeid. \n\nEmner: Vennskap Lek\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54d09dfa-5f11-4e09-8011-f93dab7c534e"}
+{"url": "http://norgesgruppen.no/finansiell-info/generalforsamling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00534-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:36Z", "text": "# Generalforsamling\n\nOrdin\u00e6r generalforsamling avholdes hvert \u00e5r innen utgangen av juni. Alle aksjon\u00e6rer med kjent adresse mottar skriftlig innkalling pr. post. Innkalling sendes aksjon\u00e6rene og er tilgjengelig p\u00e5 selskapets internettside senest 21 dager f\u00f8r generalforsamlingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0953066d-11b4-417d-a3ac-16bb941c749f"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2842571/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:52Z", "text": " 1 Kommunesammensl\u00e5ing og bibliotek Utfordringer og mulighet for bibliotekene i nye, sammensl\u00e5tte kommuner v/ nestleder i Norsk bibliotekforening Lars Egeland \n\n 2 To l\u00f8p, frivillig eller tvang? Departementet legger opp til to ulike l\u00f8p i reformperioden. 1.Kommuner som blir enige om sammensl\u00e5ing og gj\u00f8r kommunestyrevedtak i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2015. For disse kommunene vil sammensl\u00e5ingene kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. 2. kommuner som ikke selv greier \u00e5 bli enige om sammensl\u00e5ing. For disse vil sammensl\u00e5ing vedtas gjennom stortingsproposisjon om ny kommunestruktur v\u00e5ren 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet: \"I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er \u00f8nsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn.\" Departementet legger til grunn at sammensl\u00e5ingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. \n\n 3 De fleste er positive til st\u00f8rre kommuner Oslo (NTB): 55 prosent av befolkningen er positivt innstilt til \u00e5 f\u00e5 f\u00e6rre og st\u00f8rre kommuner i Norge. Aller mest positive er de eldste og de med h\u00f8yest utdanning, viser en ny unders\u00f8kelse. Flertallet i b\u00e5de bykommuner og landkommuner er positive til st\u00f8rre kommuner, men motstanden er st\u00f8rre i landkommuner. Der er 35 prosent negative til st\u00f8rre kommuner, mot 30 prosent i bykommunene. \n\n 4 .. Fordi de bor i en st\u00f8rre kommune 40% av befolkningen bor i en kommune med mer enn 50.000 innbyggere. \n\n 6 ..bibliotek er ikke avgj\u00f8rende \n\n 7 St\u00f8rre tilfredshet i st\u00f8rre kommuner \n\n 8 Mest popul\u00e6re offentlige tjeneste \n\n 9 \n\n 10 \n\n 11 \n\n 12 Mange sm\u00e5 kommuner, men vi har ikke hatt noen kommunereform for byene Da herredene ble etablert var det viktig at byene som hadde privilegier, var sm\u00e5. Kommunereform p\u00e5 60-tallet for \u00e5 sikre at herredene var store nok. Ingen reform for byene, som ofte har uhensiktsmessige grenser. \n\n 13 Hvordan ser folkebibliotek-kartet ut? 2446 ansatte i landets folkebibliotek. 45% dvs 1105 fagutdannete bibliotekarer. 1762 \u00e5rsverk. Av dette ble 971 \u00e5rsverk utf\u00f8rt av fagutdannede bibliotekarer. Det utgj\u00f8r 55 % av total mengde \u00e5rsverk. \n\n 14 312 av landets 428 kommuner har fagutdannet biblioteksjef, dvs 73 % av kommunene. Men i disse kommunene bodde hele 88 % av landets befolkning. \n\n 15 Biblioteksjefen eneste ansatte med bibliotekutdanning i 147 komuner. I ytterligere 9 kommuner med ikke- fagutdannet biblioteksjef, var det kun \u00e9n ansatt bibliotekar med fagutdanning. Det er alts\u00e5 hele 156 kommuner der en bibliotekfaglig utdannet person jobber uten andre fagutdannete kollegaer \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg med i egen stab. I 76 kommuner er det kun en person ansatt, uansett om vedkommende er fagutdannet eller ikke. \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a054e33b-7b51-43d6-b828-ca8eab41f623"}
+{"url": "http://docplayer.me/162346-Veiledning-av-nye-laerere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00165-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:53Z", "text": "# Veiledning av nye l\u00e6rere\n\n N\u00e5r du kommer\")\n\n\n\n1 Veiledning av nye l\u00e6rere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv n\u00e5 ogs\u00e5\\! (ny l\u00e6rer) N\u00e5r du kommer dit, s\u00e5 opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny l\u00e6rer). 1\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n2 Hva vi vet Mange slutter de f\u00f8rste 3 5 \u00e5rene De f\u00f8rste undervisningserfaringene har stor betydning Ofte de mest attraktive som forsvinner M\u00e5 jobbe med tilknytning til yrket Norge? 2\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n10 Vi trenger ikke f\u00f8rst og fremst teori. L\u00e6rerjobben er praktisk. I praksis er det fokus p\u00e5 \u00e5 ha gode timer. En m\u00e5 ha press p\u00e5 seg for \u00e5 delta p\u00e5 andre ting. Erkjennelser: Teorien fungerer d\u00e5rlig p\u00e5 yrkesfag. I praksis oppdager en klasserommet og f\u00e5r ansvar for \u00e9n ting. Som l\u00e6rer er det mye utenforklasserommet-praksis.\n\n\n\n11 Pilotprosjekt videreg\u00e5ende skole Forskningssp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan kan redusert undervisningstid i videreg\u00e5ende brukes til profesjonell utvikling? M\u00e5l: Unders\u00f8ke hvordan induksjon kan m\u00f8te individuelle s\u00e5 vel som skolens behov Ulvik, M., Aas, S., Hildremyr, H., Drevland.K. Johansen., Lund, E. Walde, Olsen, M.J. Sanchez & Smith, K. (2009). Gi nye l\u00e6rere en mulighet. Bedre Skole 4,\n\n\n\n12 \\[ \\] den planlagte, forpliktende og gjerne distanserte refleksjonen har \\[ \\] forrang framfor den tilfeldige refleksjonen som i st\u00f8rre grad kan synes \u00e5 peke ut entydige svar (ny l\u00e6rer). Med gruppeveiledning f\u00e5r du tre synspunkt p\u00e5 det du kommer frem med istedenfor ett. Vi hadde forskjellige forslag og s\u00e5 ting forskjellig. Det er en styrke (ny l\u00e6rer). Jeg tenker prosjektet ble mye mer en reise og en utvikling av meg som person enn jeg hadde trodd (ny l\u00e6rer). 12\n\n.\")\n\n13 De (l\u00e6rerne i piloten) har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 utvikle et verkt\u00f8y for refleksjon p\u00e5 egen praksis som har overf\u00f8ringsverdi b\u00e5de til nye og erfarne l\u00e6rere. Slik kan prosjektet komme hele skolen til gode n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle den profesjonelle l\u00e6rer (skoleleder). Hovedm\u00e5let er jo ikke bare at man skal hjelpe dem gjennom det f\u00f8rste \u00e5ret, men at de skal bli v\u00e6rende (veileder). For meg har \u00e5ret v\u00e6rt veldig l\u00e6rerikt. For n\u00e5r jeg har snakket eller lyttet til disse nye l\u00e6rere s\u00e5 har jeg egentlig reflektert over min egen praksis (veileder). 13\n\n\n\n14 Best practice? \u00c9n l\u00e6rer \u00f8nsket ikke \u00e5 delta Veiledningen skulle ha fortsatt gjennom hele \u00e5ret Mentorens rolle ble uklar n\u00e5r det oppsto utfordringer Planen skulle blitt justert i l\u00f8pet av \u00e5ret Vi har snakket om fag og metoder, men ikke om hele mennesket. Prosjektet fungerer hvis du er en suksessfull ny l\u00e6rer (veileder). Noen ganger ble prosjektet bare for mye, men jeg skal ikke klage fordi det endte opp med \u00e5 bli veldig verdifullt (ny l\u00e6rer). Prosjektet skulle ha v\u00e6rt enda mer fleksibelt (ny l\u00e6rer). 14\n\n.\")\n\n\n\n\n\n18 Og hvis man ikke har en teoretisk forst\u00e5else i bunnen, blir det litt vilk\u00e5rlig hva man gj\u00f8r for noe, og s\u00e5 blir det individuelt og det blir skj\u00f8nn. Det er min holdning som er endret. Jeg har p\u00e5 en m\u00e5te f\u00e5tt et veilederspr\u00e5k, blitt del i et veilederfellesskap og har startet \u00e5 bygge opp en veilederholdning. Hvis det kreves utdanning, m\u00e5 det ogs\u00e5 gis en form for kompensasjon.\n\n\n\n\n\n19 Skoleledelse og veilederutdanning Veiledning krever erfaring og egnethet St\u00f8tter l\u00e6reres \u00f8nske om videreutdanning Har ingen forventninger til hva skolen skal f\u00e5 igjen\n\n### Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere l\u00e6rere i norsk skole. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 bevare disse i yrket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b22c85b-5a96-42f1-82e4-dd71fe851202"}
+{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/07/hildegunn-gavelapper-til-bursdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00437-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:25Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag, juli 31, 2013\n\n### Hildegunn - Gavelapper til bursdag\n\nNoen stempeltekster er som skapt for pakkelapper. Jeg har ikke brukt mange minuttene p\u00e5 \u00e5 lage disse, og i en travel hverdag er det kjekt at noe kan lages kjapt og samtidig v\u00e6re litt dekorativt.\u00a0\n\nJeg har stanset ut to stjerner og stemplet en\u00a0tekst\u00a0p\u00e5 hver av dem. P\u00e5 baksiden skrev jeg hvem gaven er fra.\n\n\n\nRundt begge stjernene har jeg svertet med stempelblekk.\n\n Skrevet av Anne Bente Kl 8:36 a.m. \n\n Kategori: gave, hildegunn \n\n## Kreativ Hobby\n\n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c5318ab-6089-4e88-91b4-5a21e2549326"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/steinlegge-130m3-alt-grunnarbeidet-er-ferdig/203958", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00156-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:19Z", "text": "# Anbud Steinlegge 130m3, alt grunnarbeidet er ferdig \n\nRegistrert Dato: Mandag 02. Juli 2012\n\nVi \u00f8nsker pris p\u00e5 130m3 stein tromlet gr\u00e5mix samt legging av dette. I tillegg m\u00e5 vi ha kantstein ca. 25 meter. Foresl\u00e5r en befaring for \u00e5 f\u00e5 den riktige oversikten. Alt er klart og \u00f8nsker dette utf\u00f8rt ASAP :)\n\n**Sperrebotn, \u00d8stfold\n**Avsluttet: Fredag 06. Juli 2012\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38f9b61f-3aff-4db6-b832-5b43f9aa7837"}
+{"url": "http://russ.no/hor-staysmann-lazz-covre-harry-klassiker-skilles-johanne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00437-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:13Z", "text": "\n\n\n\n6\\. august 2015 av Lars G\n\n# H\u00f8r Staysmann & Lazz covre harry-klassiker \u00abSkilles Johanne\u00bb\\!\n\nOm noen det finnes \u00e9n artist i Norge som er mer utskjelt enn Staysmann & Lazz, m\u00e5 det vel v\u00e6re Sputnik, s\u00e5 hva passer vel bedre enn at Fredrikstad-gutta covrer nettopp harry-klassikeren \u00abSkilles Johanne\u00bb?\n\nMoroa er en del av det det p\u00e5g\u00e5ende milj\u00f8prosjektet Resirkulert Lyd, og kommer garantert til\u00a0\u00e5 v\u00e6re en naboplage i lang tid. Duoen framf\u00f8rer forresten l\u00e5ta live under \u00abAllsang p\u00e5 Grensen\u00bb n\u00e5 i kveld\\!\n\n\u00a0\n6\\. august 2015 av Lars G\n\nDELDELDELPIN\n\n\n\nNorske Cir.Cuz har blitt mega popul\u00e6re med l\u00e5ter som Radio og Supernova, og nylig slapp de ny singel. Vi har\u2026\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6360ff7-a22b-4a40-a161-7728358bf348"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Milano-Hotel-Via-Orefici.808385.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:38Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hotel Via Orefici i Milano (Milano sentrum), er du bare et par minutter unna Piazza dei Mercanti og Galleria Vittorio Emanuele II. Dette overnattingsstedet ligger rett i n\u00e6rheten av Katedralen i Milano og Piazza del Duomo.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 10 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og badek\u00e5per. Rommene har safe og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nDette overnattingsstedet har en restaurant som serverer lunsj og middag, og du kan ogs\u00e5 bestille mat og drikke via romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0629610a-3591-45ba-9a8e-147685362dee"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/frankrike/strasburg/hotel-cathedrale", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00357-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:08Z", "text": "# Hotel Cathedrale\n\n\n\n\n12-13 Place De La Cathedrale\n\n67000, Strasbourg\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nHotel Cathedrale ligger sentralt i Strasbourg, bare noen f\u00e5 skritt unna Gutenberg-plassen, L'Oeuvre Notre Dame museum og Strasbourg katedral. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Rohan slott og Alsace-museet.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nHotel Cathedrale har bibliotek, flerspr\u00e5klig personale og tour-/billettassistanse. Dette Strasbourg-hotellet har 2 m\u00f8terom. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er hage, kaffe i lobbyen og concierge-tjenester.\n\n**Gjesterom.** \nDe 47 gjesterommene p\u00e5 Hotel Cathedrale har air conditioning, minibar og safe. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har skrivebord. Flatskjerm-TV med parabol. Gjestene kan be om strykejern/-brett og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n \nDette hotellet har f\u00e5tt sin offisielle stjerneklassifisering av Frankrikes Turistutviklingsbyr\u00e5, ATOUT France.\n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 1.10 per person, per natt\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 13 EUR per person (ca. )\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a5fdfaa-bf09-4123-995a-ff50f99164eb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Frykter-rotteinvasjon-i-Trondelag-461032b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00408-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:18Z", "text": "# Frykter rotteinvasjon i Tr\u00f8ndelag\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:35\n\nPublisert: 30.mar.2005 12:15\n\n \nFagfolk frykter at rotter skal gj\u00f8re store skader p\u00e5 hus og bygninger i Tr\u00f8ndelag denne v\u00e5ren, melder NRK.\n\n\u2014 Rotter som gnager p\u00e5 hus og bygninger kan gj\u00f8re enorme skader. I tillegg legger de igjen avf\u00f8ring og roter rundt. De kan ogs\u00e5 spre sykdom, uten at vi skal dramatisere det for mye, sier forsker Arnulf Soleng ved Folkehelseinstituttet.\n\nRotter yngler stort sett om h\u00f8sten og v\u00e5ren. Rotter som er f\u00f8dt om h\u00f8sten har st\u00f8rre sjanse for \u00e5 overleve n\u00e5r vinteren har v\u00e6rt mild, slik som i \u00e5r, opplyser Soleng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76300311-2aaf-403b-8d90-af255c0858db"}
+{"url": "http://www.arbeidsarven.net/nyliberalisme2011.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00450-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:49Z", "text": "Sesjonen HA 5 Nyliberalisme i arbeid og dagligliv \n(ble avviklet fredag 12. august kl 9.00-12.00)**\n\nI programmet for sesjonen nedenforfinner du linker til sesjonens paper, s\u00e5 du kan laste dem ned og lese dem:\n\n - **Gro Hagemann: *Overflodssamfunnets forbrukeretos \u2013 f\u00f8dselshjelper for nyliberalismen?***\n - **Harald Espeli: *Advokatbransjens kommersielle hamskifte 1975-2010*. - LAST NED PAPER (pdf)**\n - **Ingar Kaldal: *Kulturelle grenseflyttinger om rett og galt p\u00e5 jobben i tida omkring 2000*. - LAST NED PAPER (pdf)**\n - **Maths Isacson: *Oppsummering, sluttdiskusjon og avslutning*.**\n\nHer er teksten som ble brukt til \u00e5 invitere historikere til \u00e5 melde seg med innlegg til sesjonen:\n\nI Norden vokste de som n\u00e5 begynner \u00e5 bli gamle, opp i mer eller mindre sosialdemokratiske samfunn. Vil nyliberalisme bli et like passende navn p\u00e5 den tida deres barn vokste opp i? I s\u00e5 fall b\u00f8r svaret p\u00e5 det ikke gis bare ved \u00e5 kartlegge hvilke politiske retninger som dominerte i valg, og bestemte over lover og politikk. P\u00e5 samme m\u00e5te som det sosialdemokratiske l\u00e5 i normer, verdier og ordninger som virket i folks liv p\u00e5 mange plan, er det n\u00e5 p\u00e5 tide \u00e5 sp\u00f8rre hvorvidt og hvordan nyliberalistiske str\u00f8mninger i tida etter 1980 preget folks m\u00e5ter \u00e5 tenke og handle p\u00e5 innenfor ulike livsomr\u00e5der. Hvordan ble folks liv i arbeid, utdanning, skole, familie, omsorg, idrett og andre virksomheter ber\u00f8rt av tenkem\u00e5ter og handlingsm\u00f8nstre som kan forbindes med nyliberalismen? Her handler det ikke bare om det som ble konkurranseutsatt, overlatt til markeder og privatisert. Like mye handler det om folks syn p\u00e5 gode og d\u00e5rlige ledere, nye krav til ytelse, innsats og lydighet, og endrede vilk\u00e5r for samvirke og sameksistens, og for fellesskap, omsorg og solidaritet - p\u00e5 mange arenaer. Det som ble ber\u00f8rt, var ikke bare livet p\u00e5 jobben, men i fritida, og ikke minst: n\u00e5r helsa sviktet.\n\n***I en halvdagssesjon om dette \u00f8nsker vi oss innlegg som kan belyse fra ulike syns\u00advinkler endringer i arbeid og dagligliv som (kanskje) kan sees i sammenheng med nyliberalismens vekst. Vi skal ikke fokusere p\u00e5 partiene og deres ideologier, men p\u00e5 sosiale og kulturelle sider ved det som (eventuelt) ble endret i tida etter 1980 (selvsagt er dette ogs\u00e5 politisk, i vid mening). Med denne sesjonen vil vi ikke bare rapportere fra ferdige arbeider, men \u00e5pne opp et viktig forskningsfelt \u2013 og gjerne presentere nye prosjektideer. Innlegg som problematiserer v\u00e5r tids forestillinger og fortellinger om de samme endringene, er ogs\u00e5 velkomne. Hva ble her endret, og hva var preget av kontinuitet \u2013 og hvordan ble det vanlig \u00e5 fortelle om det?***\n\nHver bidragsyter til sesjonen skal skrive ferdig et paper p\u00e5 ca 10 sider (maks 20 sider) og sende det inn i god tid f\u00f8r konferansen, og senest 1. august 2011, slik at det kan gj\u00f8res tilgjengelig for deltakere p\u00e5 konferansen via nettet. Sesjonen har en egen nettside hvor aller paper vil kunne hentes ned for lesing etter hvert som de kommer inn. ***F\u00f8lg med her p\u00e5 denne sida.***\n\n**Ansvarlige for gjennomf\u00f8ringen av sesjonen:** \n*****Maths Isacson*** - firstname.lastname@example.org \u2013 Ekonomisk-historiska Institutionen, Uppsala Universitet \n*Ingar Kaldal - kontaktperson*** - email@example.com - Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Trondheim. \n***Knut Kjeldstadli*** - firstname.lastname@example.org \u2013 Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo *** \nPirjo Markkola*** - email@example.com - Depart\u00adment of History and Ethnology, University of Jyv\u00e4skyl\u00e4 \u2013 og Nordic Centre of Excellence: The Nordic Welfare State - Historical Foundations and Future Challenges. \n \n****** **Andre i gruppen som sendte inn forslag om sesjonen:** \n***Heidi Haggren*** **- firstname.lastname@example.org -** Nordic Centre of Excellence: The Nordic Welfare State - Historical Foundations and Future Challenges (som koordineres ved Department of Political and Economic Studies, (Section of Social Science History), University of Helsinki) ** \n** ***Magnus Sveinn Helgason*** - email@example.com - Althing Special Investigation Commission on the collapse of the Icelandic Financial System, Ranns\u00f3knarnefnd Al\u00feingis Skeifan 19 150 Reykjav\u00edk \n***S\u00f8ren Kolstrup*** - firstname.lastname@example.org \u2013 Center for velf\u00e6rdsstatsforsk\u00adning, Syddansk Universitet (SDU), Odense\nSist oppdatert 15.8.2011 \n2011\u00a9Ingar Kaldal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "463ad5c6-5402-4d29-93d6-f86c734a46a6"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/sykepleie/l%C3%B8gstrup-og-sykepleien-tom-andersen-kj%C3%A6r-9788279501619", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:18Z", "text": "| Spr\u00e5k: | Flerspr\u00e5klig |\n| Kategori: | Sykepleie |\n| Fag: | Sykepleiefag |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n##### Omtale L\u00f8gstrup og sykepleien\n\n \n\nMed sine inng\u00e5ende studier av den danske filosofen og teologen K.E. L\u00f8gstrups tenkning, og p\u00e5 bakgrunn av en dyp fortrolighet med den europeiske fenomenologiske tradisjonen som L\u00f8gstrup st\u00e5r i, har sykepleieren og filosofen Kari Martinsen gjennom \u00e5rene \u00abtenkt med\u00bb L\u00f8gstrup inn i sykepleien p\u00e5 en original og ytterst selvstendig m\u00e5te.\n\nBoken handler om en ofte oversett eller forbig\u00e5tt del av L\u00f8gstrups tenkning: hans filosofi om sansningen. Boken belyser hvordan etikk kan leses i lys av sansningen som en vekselvirkende bevegelse mellom spontanitet og ettertanke. Med eksempler fra sykepleiernes praksis viser Martinsen hvordan L\u00f8gstrups tenkning kan inspirere til og omsettes i en \u00abanvendt etikk\u00bb, samtidig som hun med eksemplene viser at nettopp sykepleiepraksis kan opplyse den etisk-filosofiske tenkning. Det er med andre ord en vekselvirkning mellom L\u00f8gstrups tenkning og sykepleiens praksisfelt som gjensidig belyser hverandre. Travelhet og tid, skam og skaml\u00f8shet, skyld og omsorgsansvar, undring og kunnskap er blant eksemplene som tas opp.\n\nDen danske sykehuspresten Tom Andersen Kj\u00e6r har bidratt med et kapittel til slutt i boken om L\u00f8gstrup og samtalens kunst i sykepleien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8296581b-1b79-43d4-84b9-1a372bee0d4b"}
+{"url": "http://docplayer.me/817015-Vedtekter-for-stiftelsen-x-barnehage-ba-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:35Z", "text": "\n\n3 Ved valg anses den valgt eller ansatt som f\u00e5r flest stemmer. Styret kan p\u00e5 forh\u00e5nd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen f\u00e5r flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet gjelder det m\u00f8telederen har stemt for. Er ikke styreleder tilstede, gjelder hans fullmakt eller det som m\u00f8teleder har stemt for. Det skal f\u00f8res protokoll over styrebehandlingen. Protokollen skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsm\u00e5ten og styrets beslutninger. Styremedlem som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innf\u00f8rt i protokollen. Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Protokollen er tilgjengelig kun for styrets medlemmer, daglig leder og de personer styret gir tilgang. Styrets arbeidsoppgaver: Styret skal s\u00f8rge for at stiftelsens form\u00e5l blir realisert. Styret har ansvar for barnehagens \u00f8konomi og bemanning. Styret har ansvaret for \u00e5 fastsette budsjettet og \u00e5 orientere om budsjettet p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Styret har ansvar for en betryggende regnskapsf\u00f8rsel, og at regnskapet, sammen med styrets beretning, skal forelegges \u00e5rsm\u00f8tet. Styret skal fastsette st\u00f8rrelsen p\u00e5 oppholdsbetalingen, gebyr for manglende henting av barn, og gebyr for manglende dugnad. Styret ansetter daglig leder. Stiftelsen forpliktes utad av styret ved underskrift av styrets leder og daglig leder i fellesskap. Styret skal lede og f\u00f8re tilsyn med at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og vedtekter. Styret skal utarbeide en styreinstruks. 6 Daglig leder (Styrer) Barnehagens daglig leder ansettes av styret. Daglig leder er barnehagens daglige administrative og pedagogiske leder. Daglig leder har ansvar for at barnehagen har et internkontrollsystem som er i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Daglig leder st\u00e5r for den daglige ledelse av stiftelsens virksomhet og skal f\u00f8lge de retningslinjer og p\u00e5legg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter stiftelsens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Daglig leder skal s\u00f8rge for at stiftelsens regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet p\u00e5 en betryggende m\u00e5te. Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse om bestemte saker. Slik redegj\u00f8relse kan ogs\u00e5 kreves av det enkelte styremedlem. Daglig leder skal gi slik redegj\u00f8relse som ett styremedlem ber om til samtlige av styrets medlemmer. 7 Samarbeidsutvalgets sammensetning, myndighet, m.v. Samarbeidsutvalget skal v\u00e6re et r\u00e5dgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal s\u00e6rlig v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 dr\u00f8fte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for \u00e5 fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. 1. Samarbeidsutvalget skal forelegges saker og har rett til \u00e5 uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. 2. Saker som gjelder ansettelser, opptak av barn og lignende skal ikke behandles av samarbeidsutvalget. 3. Samarbeidsutvalget skal ha x medlemmer, med x representanter fra foreldrene og x fra de ansatte. Foreldrene og de ansatte skal delta med like mange representanter. Vedtektetsforslag - stiftelse forkortet\\_ Side 3 av 3\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c74ca293-a270-4730-bf0e-8c29a4b70c14"}
+{"url": "http://utogtur.no/turer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00551-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:44Z", "text": "# GLAD OG TRYGG P\u00c5 V\u00c5RE TURER\n\n# UTogTUR har tre ulike tilbud \u2013 alle \u00f8nsker deg glad og trygg\\!\n\n# VANDRETURER, Oslo, B\u00e6rum, Ski\n\nEr dagene lange, like og ensformige? \u00c5 v\u00e6re ute i naturen garanterer variert bevegelse og sansestimuli. Turene gir opplevelser og glede. Vi deler opplevelsene med eldre som \u00f8nsker f\u00f8lge p\u00e5 korte vandreturer\u00a0i n\u00e6rmilj\u00f8et. Turene legger vi opp etter lyst og bevegelighet. I h\u00f8st tilbyr vi hyggelige kampanjepriser og kj\u00e6rkomne gavekort. V\u00e6r glad og trygg med UTogTUR\n\n\n\nGjertrud 85 \u00e5r: \u00abJeg tar med turen hjem i stua etterp\u00e5 og gleder meg alltid til neste tur. Det er s\u00e5 fint at vi g\u00e5r p\u00e5 sm\u00e5stier og i gresset, ikke bare p\u00e5 veier.\u00bb\n\n# FOTTURER\n\nUt og tur tilrettelegger og guider fotturer p\u00e5 fjellet for voksne aktive livsnytere. \nGruppene er sm\u00e5 og stedene valgt ut med omhu for sin vakre natur og kulturhistorie. \nNoen ganger tilbys dameturer, andre ganger for b\u00e5de kvinner og menn. \nN\u00e5 er programmet for 2 nye fotturer i Tarmuntanafjellene, Mallorca, v\u00e5ren 2017 her.\n\n\n\n\u00abJeg digger dameturer med andre sporty og spreke damer,\u00bb Merete 54 \u00e5r.\n\n# DR\u00d8MMETUREN\n\nDe fleste dr\u00f8mmeturer kan realiseres med planlegging og kompetanse. Vi kan tilrettelegge og guide turer flere steder i Europa p\u00e5 foresp\u00f8rsel. For noen \u00e5r siden dr\u00f8mte jeg om \u00e5 g\u00e5 hjemmefra til hytta mi p\u00e5 fjellet. Det ble en tur med mange positive overraskelser i ukjent terreng. Hvor g\u00e5r din dr\u00f8mmetur?\n\nDr\u00f8mmeturen til Guri er vintertelttur en helg. Den har vi planlagt sammen over tid og skissert 2 aktuelle omr\u00e5der etter v\u00e6r \u2013 og rasfare- melding den aktuelle helgen. Bildene kommer\\!\n\n\n\n\u00abSansene blir skjerpet ettersom dagene gikk og vi gikk dagene.\u00bb\n\n# VANDRETURER, Oslo, B\u00e6rum, Ski\n\nEr dagene lange, like og ensformige? \u00c5 v\u00e6re ute i naturen garanterer variert bevegelse og sansestimuli. Turene gir opplevelser og glede. Vi deler opplevelsene med eldre som \u00f8nsker f\u00f8lge p\u00e5 korte vandreturer\u00a0i n\u00e6rmilj\u00f8et. Turene legger vi opp etter lyst og bevegelighet. I h\u00f8st tilbyr vi hyggelige kampanjepriser og kj\u00e6rkomne gavekort. V\u00e6r glad og trygg med UTogTUR.\n\n# FOTTURER\n\nUt og tur tilrettelegger og guider fotturer p\u00e5 fjellet for voksne aktive livsnytere. \nGruppene er sm\u00e5 og stedene valgt ut med omhu for sin vakre natur og kulturhistorie. \nNoen ganger tilbys dameturer, andre ganger for b\u00e5de kvinner og menn. \nN\u00e5 er programmet for 2 nye fotturer i Tarmuntanafjellene, Mallorca, v\u00e5ren 2017 her.\n\n\u00a0\n# DR\u00d8MMETUREN\n\nDe fleste dr\u00f8mmeturer kan realiseres med planlegging og kompetanse. Vi kan tilrettelegge og guide turer flere steder i Europa p\u00e5 foresp\u00f8rsel. For noen \u00e5r siden dr\u00f8mte jeg om \u00e5 g\u00e5 hjemmefra til hytta mi p\u00e5 fjellet. Det ble en tur med mange positive overraskelser i ukjent terreng. Hvor g\u00e5r din dr\u00f8mmetur?\n\nDr\u00f8mmeturen til Guri er vintertelttur en helg. Den har vi planlagt sammen over tid og skissert 2 aktuelle omr\u00e5der etter v\u00e6r \u2013 og rasfare- melding den aktuelle helgen. Bildene kommer\\!\n\n\n\n\n\n\n\nGjertrud 85 \u00e5r: \u00abJeg tar med turen hjem i stua etterp\u00e5 og gleder meg alltid til neste tur. Det er s\u00e5 fint at vi g\u00e5r p\u00e5 sm\u00e5stier og i gresset, ikke bare p\u00e5 veier.\u00bb\n\n\u00abJeg digger dameturer med andre sporty og spreke damer,\u00bb Merete 54 \u00e5r.\n\n\u00abSansene blir skjerpet ettersom dagene gikk og vi gikk dagene.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5b8dcbd-475b-4f12-b8a4-910bc21d7fba"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_oppm%C3%A5lingsl%C3%A6re-geir-juterud-9788200422457", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00575-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:35Z", "text": "##### Omtale Oppm\u00e5lingsl\u00e6re\n\n Boka tar for seg stikingsgrunnlaget med planlegging og beregning av data, m\u00e5leteknikker, profilering og masseberegning og arbeidsstiking. Den passer ogs\u00e5 til teknisk fagskole og til etterutdanningskurs for fagarbeidere, baser og formenn og passer spesielt godt for paragraf 20-kandidater. Boka har kontroll- og praktiske oppgaver og stikkordsliste.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ba310eb-7787-4114-9560-2930932f246e"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/casio-exilim-z1200/62065320", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00450-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:19Z", "text": "## Casio EXILIM Z1200\n\nTEST: Z1200 er blant de aller billigste 12-megapiksels lommekameraene, men det betyr slett ikke at det er et d\u00e5rlig kamera\\!\n\n12\\. februar 2008 kl. 6.00\n\n Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s \n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDinSide Data har gjennomf\u00f8rt en test av seks 12 megapiksels lommekameraer for TV2 Hjelper deg.\n\nDe seks modellene er Casio Exilim Z1200, Sony Cyber-shot W200, Kodak EasyShare V1253, Canon Digital IXUS 960 IS, Fujifilm Finepix F50fd og Nikon Coolpix S700.\n\nFull testoversikt med karakterer og rangeringer finner du her.\n\nCasio EXILIM Z1200 er ett av kameraene som er med i denne testen, og dette er toppmodellen i Z-familien.\n\n\n\n \n\nHer er en rask oversikt over de viktigste egenskapene:\n\n| | |\n| -------------------- | ------------------------------------- |\n| | |\n| Ca. pris (feb 2008) | 2300 kroner |\n| St\u00f8rrelse i mm | 93,3 x 58,5 x 22,4 |\n| Vekt, klart til bruk | 181 gram |\n| Sensor | 1/1,7\" CCD, 12 megapiksler |\n| Objektiv | 37 - 111 mm, 3x optisk zoom, F2,8-5,4 |\n| F\u00f8lsomhet | ISO 50 - 1600 |\n| N\u00e6rgrense makro | 6 cm |\n| Bildestabilisator | Bevegelig CCD + H\u00f8y ISO |\n| Ansiktsgjenkjenning | Ja |\n| Optisk s\u00f8ker | Nei |\n| Skjerm | 2,8\" bred, 230000 piksler |\n| Lagring | 11 MB internminne + SD(HC) minnespor |\n| Norsk menyspr\u00e5k | Ja |\n\nCasio Z1200\n\n \n\nDet er etter hvert helt vanlig at toppmodellene i lommeklassen er utstyrt med en eller annen form for bildestabilisering. I dette tilfellet benyttes en kombinasjon av bevegelig CCD-sensor og h\u00f8y ISO, som skal s\u00f8rge for \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 f\u00e5 st\u00f8dige bilder, selv uten blits og under forhold med f\u00e5 lyskilder.\n\nN\u00e5r det gjelder ansiktsgjenkjenning, en funksjon som s\u00f8rger for at fokuspunktet f\u00f8lger ansikter p\u00e5 bildet, tar Casio det lengre enn de fleste. Du kan nemlig lagre ansiktene til familiemedlemmer, og n\u00e5r det tas bilder av en gruppe mennesker vil kameraet lete etter disse, og s\u00f8rge for at i hvert fall de blir skarpe.\n\n### Solid og enkelt\n\n\n\n \nHuset er i metall og fremst\u00e5r som meget solid. Det er ikke blant de letteste lommekameraene i denne klassen, men det bidrar bare til en enda mer fremtredende kvalitetsf\u00f8lelse. Skjermen er ogs\u00e5 godt beskyttet bak et lag med klar plast.\n\nKameraet er enkelt \u00e5 betjene, og takket v\u00e6re at zoomkontrollen omkranser utl\u00f8seren kan du fint holde og betjene det med \u00e9n h\u00e5nd. Skjermen er i bredformat og derfor har Casio kunnet liste ut innstillingene til h\u00f8yre p\u00e5 skjermen. Dette \u00f8ker brukervennligheten betraktelig, du har hele tiden full oversikt over hvilke innstillinger som er gjort. Og \u00f8nsker du \u00e5 endre p\u00e5 noen av dem, er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 Set-knappen og navigere deg vertikalt ved hjelp av navigasjonsknappen som omkranser den.\n\nBS-knappen (BestShot) lar deg velge mellom en rekke forh\u00e5ndsdefinerte motivprogrammer som omfatter alt fra undervannsfotografering (krever undervannshus) til avfotografering av visittkort.\n\nDu kan ogs\u00e5 sette kameraet i manuell modus, og styre blender, lukker, eksponering, hvitbalanse og s\u00e5 videre.\n\n\n\n \n### God og bred skjerm\n\nSkjermen fungerer godt under n\u00e6r sagt alle forhold. I m\u00f8rke er oppdateringen fortsatt raskt, og st\u00f8yen lav. I direkte sollys er s\u00f8kerbildet fortsatt godt synlig. Oppl\u00f8sningen er h\u00f8y, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 vurdere skarpheten i bildene. Av en eller annen grunn er forh\u00e5ndsvisningen av bildet (som vises rett etter at bildet er tatt) mindre skarp enn tilfelle er n\u00e5r du blar gjennom bildene i etterkant.\n\nMerk ogs\u00e5 at kameraet har en omfattende meny for tilpasning av skjermbildet, med alt fra layout til lysstyrke og fargemetning.\n\n### Kjapt\n\nMed unntak av moderat oppstartshastighet p\u00e5 2,2 sekunder, er kameraet blant de aller raskeste i testen p\u00e5 n\u00e6r sagt alle testpunktene. Tabellen under viser m\u00e5letallene v\u00e5re. Merk at utl\u00f8serm\u00e5lingene er gjort innend\u00f8rs, tre meter fra et motiv med sterke kontraster, og m\u00e5lt uten forfokusering, fra fingertuppen ber\u00f8rer utl\u00f8seren til bildet er tatt:\n\n| Oppstart | 2,2 sek |\n| ------------------------- | -------- |\n| Utl\u00f8ser vidvinkel u/blits | 0,15 sek |\n| Utl\u00f8ser vidvinkel m/blits | 0,3 sek |\n| Utl\u00f8ser full zoom u/blits | 0,5 sek |\n| Utl\u00f8ser full zoom m/blits | 0,7 sek |\n| To bilder m blits | 2,7 sek |\n| Stoppunkter zoom | 6 |\n\nHastighetsm\u00e5linger\n\n \n\nVi legger til at batterilevetiden er i f\u00f8lge CIPA-m\u00e5linger 340 bilder. Det er ogs\u00e5 helt i toppklassen, de fleste har batterilevetid p\u00e5 250 eller f\u00e6rre.\n\n### Kvalitetsvurderinger\n\nBildene f\u00e5r en oppl\u00f8sning p\u00e5 4000 x 3000 piksler. I tillegg kan du ta bilder i 16:9-format, noe som er perfekt for visning p\u00e5 TV, for eksempel. Men 12 megapiksler er sv\u00e6rt mye for de sm\u00e5 CCD-sensorene i et digitalt lommekamera. Spesielt vanskelig blir det \u00e5 ivareta detaljene i bildet n\u00e5r ISO-f\u00f8lsomheten passerer 100. EXILIM Z1200 er intet unntak her, selv om det ved ISO 50-200 faktisk byr p\u00e5 skarphet helt i toppskiktet i denne klassen.\n\n\n\n \nVed ISO 400 er st\u00f8yen fremtredende og detaljene virkelig p\u00e5 gyngende grunn. Denne innstillingen anbefales kun i spesielle tilfeller, hvis bildet skal brukes til sm\u00e5 formater (10x15 cm for eksempel). Ved hjelp av et par BS-innstillinger kan du dra ISO helt opp til 1600, men la v\u00e6re. P\u00e5 alt over ISO400 er nemlig Casio blant de svakeste kameraene.\n\nHvitbalanse og eksponering blir brukbart i de fleste tilfeller. Fargene er temmelig n\u00f8ytrale, nesten litt kj\u00f8lige p\u00e5 enkelte bilder, spesielt utebilder tatt i sn\u00f8 uten sollys blir bl\u00e5lige. Spesielt hvitbalansen kan variere noe, den h\u00f8ye utl\u00f8serhastigheten kan muligens b\u00e6re noe av skylden. Det er ogs\u00e5 till\u00f8p til markert kromatisk feilbrytning i h\u00f8ykontrastomr\u00e5det mot hj\u00f8rnene av bildeflaten, men sjelden p\u00e5takelig.\n\nDet er imidlertid viktig \u00e5 poengtere at ingen kameraer i denne klassen er perfekte. Sett under ett er bildekvaliteten absolutt godkjent sammenlignet mot de andre kameraene i testen.\n\nHer er utsnitt av noen testbilder:\n\n\n\n \n### Video\n\nFor f\u00f8rste gang er ogs\u00e5 videokvalitet blitt en del av kriteriene v\u00e5re, og vektlagt 20% i utregningen av totalkarakteren. Z1200 kan filme i bredformat og meget h\u00f8y oppl\u00f8sning (848 x 480 piksler), og med videolys som fungerer innenfor en meter eller to. Formatet er H.264-format innpakket i Quicktime MOV-filer, men kameraet klarer kun \u00e5 fange 20 bilder pr sekund. 4-5 flere bilder pr sekund ville gitt helt glidende film, mens 20 bilder er nok til at du kan oppfatte bittelittegrann hakking. Vi er heller ikke helt forn\u00f8yd med at det er et visst etterslep og utflyting av detaljer ved panorering, noe som er tydeligere jo mer du forst\u00f8rrer videobildet.\n\nP\u00e5 lydsiden er imidlertid Casio blant de aller beste, med klar og fin stereolyd.\n\n\n\n \n\nOverf\u00f8ring av bilder og film gj\u00f8res ved \u00e5 sette kameraet i den medf\u00f8lgende krybben, som kobles til PCen via USB-porten. Det kreves ikke at du installerer noe som helst i Windows XP og Vista, kameraet dukker automatisk opp som en egen stasjon i Windows Utforsker.\n\n### Oppsummering\n\n\n\n \nCasio EXILIM Z1200 utmerket seg ved \u00e5 v\u00e6re raskt og brukervennlig. Batterilevetiden er ogs\u00e5 i toppklassen.\n\nVi er stort sett forn\u00f8yd med bildekvaliteten, vel og merke hvis ISO holdes p\u00e5 200 og lavere. P\u00e5 videosiden skulle vi \u00f8nsket oss litt bedre bildekvalitet, men lyden var meget god.\n\nAlt i alt ble Casio EXILIM Z1200 et positivt bekjentskap, og vi likte kameraet bedre og bedre etter hvert som vi fikk brukt det i forskjellige situasjoner. Dette er et godt kamera til en sv\u00e6rt fordelaktig pris. Det selges flere steder til rundt 2.300 kroner.\n\n# EXILIM Z1200\n\n\n\nBra bilder, lynkjapt, meget god batterilevetid, enkelt \u00e5 bruke, rimelig\n\nMye st\u00f8y ved h\u00f8y ISO, litt etterslep p\u00e5 video\n\n \n*De seks modellene i testen er Casio Exilim Z1200, Sony Cyber-shot W200, Kodak EasyShare V1253, Canon Digital IXUS 960 IS, Fujifilm Finepix F50fd og Nikon Coolpix S700.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4371ed8b-d9ab-4e3d-b786-90aee1c535b8"}
+{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2010_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00539-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:24Z", "text": "## torsdag 29. juli 2010\n\n### .:manga girl:.\n\nHer om dagen kj\u00f8pte jeg et engelsk blad hvor det fulgte med ei gratis 6x6 blokk med MME-ark. \nJeg var solgt, og m\u00e5tte jo bare kj\u00f8pe bladet. \nDyreste 6x6 blokka jeg har kj\u00f8pt\\! :P \n \nHer har jeg f\u00e5tt brukt to av arkene og mangajenta fra Funky Kits som har ligget... hvor lenge sa du...? Altfor lenge i alle fall. :) \n \nMannen syntes dette var et skikkelig fjortiskort. \nKanskje det er det...? :) \n\n14:34 7 kommentarer: \n\n Etiketter: My Minds Eye, Stampin' Up, Sugar Nellie \n\n \n## tirsdag 27. juli 2010\n\n### .:thomas 5 \u00e5r:.\n\nGratulerer med dagen, Thomas\\! :D \n \nDet skal mye til for \u00e5 toppe Sabeltannkortet fra i fjor, s\u00e5 dette var det han fikk i \u00e5r. \nDet morsomme er at han har knallgr\u00f8nn sykkel... ;) \n \nUtfordringer: \nLili of the Valley \\#58 - skisse \n\n22:02 5 kommentarer: \n\n## mandag 26. juli 2010\n\n### .:anya:.\n\nDet er lenge siden jeg har brukt Anya, men n\u00e5 var det p\u00e5 tide. :) \nNok et dykk i restebunka, og kortet ble dynket i bling. \nM\u00e5tte pr\u00f8ve noe nytt her ogs\u00e5 - spellbinderen bak - men blir ikke helt enig med meg selv om jeg likte det eller ei...? \nJaja - et kort er et kort. :P \n\nKristin kl. \n\n10:19 1 kommentar: \n\n## s\u00f8ndag 25. juli 2010\n\n### .:edward:.\n\n \nI nattens mulm og m\u00f8rke, mens guttungen v\u00e5knet i tide og utide, mannen snorket og jeg var lys v\u00e5ken, ble dette kortet til. Klokka 4 ble det ferdig. \nLurte p\u00e5 \u00e5 fargelegge trykket, men det ble ikke noe av det. Mulig jeg gj\u00f8r det etterhvert. \n \nKreativiteten blomstrer f\u00f8r fuglene v\u00e5kner, men jeg vil heller sove p\u00e5 den tiden. :P \n \nJeg klarte ikke dy meg... ProMarkerne ble brukt\\! :P \n\n Lagt inn av \n\n10:37 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 24. juli 2010\n\n### .:jente:.\n\n\"It's a girl thing\" \nMannen syntes dette stempelet minner om snart 4-\u00e5ringen v\u00e5r. Mon tro om hun ser s\u00e5nn ut om ett par \u00e5r? \n \nJeg har t\u00f8rket st\u00f8v av ProMarkerne mine igjen, og det var moro \u00e5 pr\u00f8ve seg igjen. \nTrenger \u00e5 \u00f8ve, \u00f8ve og \u00f8ve. :) \n \nResteark fra Daisy D, blomster fra Papirloftet og stempel fra Inkido (?). \n \nUtfordring: \nI Love ProMarkers - Buttons \n\n10:00 7 kommentarer: \n\n Etiketter: DaisyD, Inkido, Papirloftet, Sugar Nellie \n\n## fredag 23. juli 2010\n\n### .:restekort:.\n\nNoen restekort f\u00f8les virkelig som restekort. \nDette er ett av dem. :) \nDet er bare noe som ikke stemmer helt, men arket og blomstene er i alle fall fine. :P \n\n Lagt inn av \n10:05 1 kommentar: \n\n## tirsdag 20. juli 2010\n\n### .:rosa baby:.\n\nJeg m\u00e5tte bare dra frem favorittbabyen min igjen\\! \nDykket i restebunka mi gjorde jeg ogs\u00e5, s\u00e5 n\u00e5 er det biiiittelitt mindre i bunka. Rart hvor fort den vokser. Noen flere som har det s\u00e5nn? :P \n\n21:55 6 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 17. juli 2010\n\n### .:evas gave:.\n\nIdag er det klart for bursdagsfest for besteste Eva\\! :D \nOg gaver m\u00e5 hun f\u00e5 - dette kortet kommer fra denne kanten. \nSynes b\u00e5de tekst (Ladybug) og motiv (Papirdesign) passet s\u00e5 godt til kortet hennes. \n\\- ogs\u00e5 litt Kioshi denne gangen ogs\u00e5. :D \n \nLekte meg litt med distress ink og minimister - og litt spl\u00e6sjing med ren distress. \nIkke helt min ting, tror jeg, men det var moro. \nNeste gang m\u00e5 jeg huske \u00e5 rydde pulten bedre f\u00f8r jeg begynner.... \n \n\nInni ser det slik ut. :) \n \nEva \u00f8nsket seg hvite blomster til bursdagen. \nDa trenger en en kurv f\u00f8rst og fremst... \n\n \n\n \nDenne blomsten har jeg lagdet etter denne tutorialen. \nMitt f\u00f8rste fors\u00f8k - den ble jo litt fin\\! ;) \n\n \nOg \u00f8nsker du deg hvite blomster til bursdagen, s\u00e5 skal du f\u00e5 hvite blomster til bursdagen\\! :D \n\n \nNoen blomsterdekorat\u00f8r blir jeg ikke, men moro \u00e5 lage var det i alle fall\\! :D \n \n20:24 4 kommentarer: \n\n## fredag 16. juli 2010\n\n### .:bl\u00e5 kjole:.\n\nHusker dere denne lua? \n \n \nN\u00e5 er endelig kjolen som h\u00f8rer til ferdig\\! \nDen har ligget i tre biter en liten stund f\u00f8r jeg fikk sydd dem sammen. \n\n \nBle den ikke fin??? \nJeg er fryktelig stolt over at jeg har f\u00e5tt det til helt alene\\! Ikke noe hjelp\\! \nDet er f\u00f8rste gangen jeg har strikket en slik kjole + strikket krave. \nDen er riktignok ikke s\u00e5 veldig barnevennlig \u00e5 ta av og p\u00e5, men pytt p\u00e5. \n \nOm lua var full av skj\u00f8nnhetsfeil, s\u00e5 har denne flere. :P \nMen jeg er stolt for det om\\! ;) \n \n\n10:51 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Strikking \n\n \n## onsdag 14. juli 2010\n\n### .:magi:.\n\n\\*Det gikk tydeligvis noe feil da jeg la dette som \"planlagt\", men n\u00e5 er bildet her\\!\\* \n\n Et enkelt kort. \nJeg dykket litt i restebunka mi, og fikk laget dette kortet med siste (?) resten av dette Basic Grey-arket. :) \n \nUtfordringer: \nQuixotic Challenges \\#32 Photo inspiration \n\n10:53 1 kommentar: \n\n Etiketter: Basic Grey, Papirloftet, stempelglede \n## mandag 12. juli 2010\n\n### .:babysko:.\n\nDette kortet fikk lille s\u00f8te Ela av oss. \nSkoene kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Bikuben i april. Er de ikke skj\u00f8nne? :D \nB\u00e5ndet og knappene har f\u00e5tt en d\u00e6sj Glossy accent. :) \n \n\nDato og bilde av s\u00f8da. :) \n \n\n\n\nHelt \u00e5pnet ser det slik ut. :) \n \nBildene lyver vanvittig. Egentlig er arkene lyserosa, men s\u00e5nn g\u00e5r det n\u00e5r en tar bilder litt for sent p\u00e5 dagen, og ikke har tid til \u00e5 ta bilder dagen etterp\u00e5... :) \n \nTakk for at dere titter innom bloggen min\\! :D \n \nUtfordringer: \nWild Orchid Challenge \\#1 \n\n19:54 5 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 11. juli 2010\n\n### .:d\u00e5p:.\n\nIdag d\u00f8pes v\u00e5r s\u00f8te lille niese. \nDette er det ene kortet hun f\u00e5r. :) \n \n\nArk fra Inkido, stempel fra Stempelglede, og b\u00e5nd fra Nille. :) \n\n Lagt inn av \n## fredag 9. juli 2010\n\n### .:eva 30 \u00e5r:.\n\nVerdens beste Eva hadde bursdag ig\u00e5r\\! \nGratulerer med dagen (igjen), bestis\\! :D \n \nDette kortet fikk hun av de p\u00e5 jobben. \nEt kort \u00e5 bli glad av - spesielt med Kioshi-papirer og gr\u00f8nt b\u00e5nd, ikke sant, Eva? ;) \n\n15:39 3 kommentarer: \n\n## torsdag 8. juli 2010\n\n### .:baby:.\n\nJuhu - fikk brukt to sm\u00e5 m\u00f8nsterarkrester\\! \nDet ble et lite enkelt babykort - kanskje d\u00e5pskort...? \n \nStempelet er fra Stempelglede og arkene fra Maja Design. :) \n\n Lagt inn av \n20:45 3 kommentarer: \n\n\n\n Dette startet som en ren kortblogg, men har visst etterhvert blitt en hekle- og strikkeblogg ogs\u00e5. Fint \u00e5 ha flere hobbyer\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91e9a676-acee-4ae2-be25-6a793f83f158"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Xiamen-Pan-Pacific-Xiamen.348511.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00312-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:57Z", "text": " 9.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **90%**.\"\n \n 9.9 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **99%**.\"\n \n 8.8 \"**88%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 9.8 \"**98%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"**100%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n \n 8.9 \" **89%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n 8.8 \"Stort sett bra renhold.\"\n \n 9.5 \"**95%** mente det var rent.\"\n 7.0 \"**70%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "43805ccd-87a1-46cb-81d9-acbf3c0b6dd5"}
\ No newline at end of file
|