ny skolealarm\n\nIda Halvorsen Kemp\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:50\n\nPublisert: 09.nov.2007 11:27\n\nYouTube-trusler mot skole i Helsingfors-omr\u00e5det.\n\nEn skole i Kyrksl\u00e4tt ble evakuert i dag etter at det ble lagt ut trusler om skyting p\u00e5 YouTube, melder nyhetsbyr\u00e5et FNB.\n\nKyrksl\u00e4tt ligger 30 km vest for Helsingfors i S\u00f8r-Finland, ikke langt unna Tusby, der \u00e5tte personer ble drept onsdag.\n\nTrusselen ble lagt ut p\u00e5 en minneside for ofrene i Tusby.\n\nBeskjeden om \u00e5 r\u00f8mme skolen kom over sentralradioen.\n\nPoliti er n\u00e5 p\u00e5 stedet, men det virker som om trusselen var falsk alarm.\n\nL\u00e6rerne skal v\u00e6re kalt inn til et m\u00f8te p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset.\n\nIf\u00f8lge Aftonbladet har politiet siden i morges ogs\u00e5 overv\u00e5ket en skole i Hyryl\u00e4, som ligger i Tusby, etter en p\u00e5st\u00e5tt trussel, ogs\u00e5 den publisert p\u00e5 YouTube.\n\nFlere av skolens elever ble hjemme i dag p\u00e5 grunn av redsel etter tragedien onsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26401315-5790-43cf-aa8b-48294f3d4afc"} +{"url": "https://www.nrk.no/telemark/storspill-av-zekhnini-1.12773089", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00051-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:14Z", "text": "28\\. januar 2016 kl. 07:41\n\n## Storspill av Zekhnini\n\nOdds talentfulle kantspiller Rafik Zekhnini storspilte mot stjernespillere fra CSKA Moskva i en treningskamp p\u00e5 La Manga. Odd vant kampen 2 - 0. Zekhnini serverte f\u00f8rst en m\u00e5lgivende pasning til Olivier Occean, f\u00f8r han sk\u00e5ret seiersm\u00e5let selv.\n\n\n\n\n\n## Trumps nederlag latterliggj\u00f8res\n\n\n\n## \u2013 Helt uforst\u00e5elig at vi ikke er et turiststed\n\nKrager\u00f8 og Langesund har begge status som turiststeder, og kan dermed ha s\u00f8ndags\u00e5pne butikker. Men Brevik f\u00e5r ikke lov. \u2013 Helt uforst\u00e5elig, sier kj\u00f8pmann Tormod Eek fra Sand\u00f8ya.\n\nAv Robert Hansen\n\nSN\u00d8SKUTERULYKKE: Ulykka skjedde i Hjartdal, i n\u00e6rleiken av Breivassvegen.\n\n## To \u00e5r gammal gut til sjukehus etter skuterulykke\n\nEin to \u00e5r gammal gut vart lettare skadd da skuteren han sat p\u00e5 k\u00f8yrde inn i eitt tre i Hjartdal i Telemark. Det var mora til guten som k\u00f8yrde skuteren da ulykka skjedde.\n\nAv Martin Torstveit\n\n\n\n## Politiker: \u2013 Ville ikke sendt ungene mine i denne barnehagen\n\nNarkotika, br\u00e5k og innbrudd preger Odins gate i Skien. Likevel vil politikerne i formannskapet i byen bygge en ny barnehage som n\u00e6rmeste nabo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8704d82e-a24a-4ec3-b288-21e81c1ce215"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho220870/pierre-vacances-residence-centre-la-rochelle-frankrike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00276-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:48Z", "text": "\n## Med et \u00f8yekast\n\n### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n - Dette hotellet har 99 rom\n - Hotellet har 3 etasjer\n\n#### Ankomst/avreise\n\n - Innsjekkingstid kl. 17.00-kl. 19.00\n - Utsjekkingstidspunkt er kl. 10.00\n\nDu m\u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 forh\u00e5nd via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen hvis du planlegger \u00e5 ankomme etter kl. 19.00. Innsjekkingstiden p\u00e5 overnattingsstedet varierer fra dag til dag. Gjester m\u00e5 varsle hotelllet p\u00e5 forh\u00e5nd om forventet ankomsttid. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling. \nResepsjonen er \u00e5pen p\u00e5 f\u00f8lgende tidspunkt:\n\nMandag\u2013fredag: kl. 9.00\u201312.00 og kl. 14.00\u201319.00\n\nL\u00f8rdag: kl. 8.00\u201312.00 og kl. 14.00\u201319.00\n\nS\u00f8ndag: kl. 08.00\u201312.00 og 16.00\u201319.00\n\nGjester som planlegger \u00e5 ankomme utenom vanlige innsjekkingstider, m\u00e5 kontakte dette overnattingsstedet p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 f\u00e5 instruksjoner om innsjekking. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\n#### P\u00e5budt ved innsjekking\n\n - Kredittkort- eller kontantbetaling av depositum kreves\n - Myndighetsutstedt ID-kort med foto kreves\n - Laveste alder for innsjekking er 18\n\n### Reise med andre\n\n#### Barn\n\n - Opptil 2 barn (1 \u00e5r eller yngre) bor gratis p\u00e5 foreldrenes eller de(n) foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger\n\n#### Kj\u00e6ledyr\n\n - Kj\u00e6ledyr er tillatt\\*\n### Internett\n\n#### Parkering\n\n### Vilk\u00e5r\n\nGjester m\u00e5 kontakte dette hotellet p\u00e5 forh\u00e5nd dersom de \u00f8nsker \u00e5 reservere babyutstyr (seng, barnestol osv.) (mot et gebyr). Kontakt overnattingsstedet ved hjelp av informasjonen i bekreftelsen du fikk tilsendt etter bestilling.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1.65 per person, per natt. Avgiften gjelder ikke for barn under 18 \u00e5r.\n\nDepositum: 200.00 EUR per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 9 EUR per dag\n\n**Safene** p\u00e5 rommene kan brukes mot et tillegg p\u00e5 3 EUR per dag\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10.00 EUR per opphold\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 10 EUR per kj\u00e6ledyr per dag\n\n## Pierre & Vacances R\u00e9sidence Centre i La Rochelles vilk\u00e5r\n### Vilk\u00e5r\n\nGjester m\u00e5 kontakte dette hotellet p\u00e5 forh\u00e5nd dersom de \u00f8nsker \u00e5 reservere babyutstyr (seng, barnestol osv.) (mot et gebyr). Kontakt overnattingsstedet ved hjelp av informasjonen i bekreftelsen du fikk tilsendt etter bestilling.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1.65 per person, per natt. Avgiften gjelder ikke for barn under 18 \u00e5r.\n\nDepositum: 200.00 EUR per opphold\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 9 EUR per dag\n\n**Safene** p\u00e5 rommene kan brukes mot et tillegg p\u00e5 3 EUR per dag\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10.00 EUR per opphold\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 10 EUR per kj\u00e6ledyr per dag\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4912c34-57c9-4a89-9771-2d46f062cd3d"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Burde-kanskje-ha-lart-sapass-210678b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:12Z", "text": " - \n\n# \\- Burde kanskje ha l\u00e6rt s\u00e5pass\n\nSterke reaksjoner etter ministerja til kraftlinjer.\n\nTerje Ulvedal\n\n 16. mars 2010 10:17, oppdatert 15:25 \n\n\u2014 Dette ryktet har vi h\u00f8yrt i halvtanna \u00e5r, seier leiar for folkeaksjonen i Hardanger, ordf\u00f8rar Jan Ivar R\u00f8dland i Granvin.\n\n\\- Sier ja til omstridt kraftledning\n\n**Forundra**\n\n\u2014 Det undrar meg at statsr\u00e5den f\u00f8rst skapar forventning om han vil greie ut nettstrukturen og ha ein uhilda gjennomgang, for s\u00e5 \u00e5 skjere gjennom med eit vedtak som strir sterkt s\u00e5 mot folkeviljen. Dersom dette er rett er det god grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved korleis demokratiet fungerer i dette landet.\n\nS\u00e5 seint som tidleg i februar gjekk det sterke rykte om at saka d\u00e5 var klar for handsaming i regjeringa.\n\n\u2014 Vi i folkeaksjonen hadde d\u00e5 signal p\u00e5 at Hardangerlinja skulle opp, men at saka den gongen blei stoppa. Eg vil vente og sj\u00e5 f\u00f8r opplysningane som har kome i dag blir stadfesta. Men som sagt vil det forundre meg om dette er rett, sj\u00f8lv om eg kanskje etter kvart burde l\u00e6rt s\u00e5pass.\n\n\\*\\*BT-leder:\n\nTa tiden til hjelp, statsr\u00e5d\n\nTa tiden til hjelp, statsr\u00e5d\\*\\*\n\n**\u2014 Utruleg feigt\\!**\n\nOgs\u00e5 Synn\u00f8ve Kvamme, leiar i Granvin ungdomsr\u00e5d, veit ikkje om ho heilt skal tru p\u00e5 det ho no h\u00f8yrer:\n\n\u2014 S\u00e5 seint som sist veke var vi i kontakt med politisk r\u00e5dgjevar i Olje\u2013 og energidepartementet, Ivar Vigdenes, for \u00e5 invitere statsr\u00e5den til Hardanger seinare i v\u00e5r. Tilbakemeldinga vi fekk var at dei ville pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 det til. Dersom det no er rett at Terje Riis\u2013Johan-sen har bestemt seg, syns deg det rett og slett er utruleg feigt gjort.\n\nUngdomane i Hardanger har engasjert seg sterkt mot monstermastene, og Kvamme lovar at kampen vil halde fram.\n\n\u2014 Vi kjem ikkje til \u00e5 gje oss, seier ho.\n\n***Kva meiner du om avgjerdsla til ministeren? Sei di mening her.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51c82645-32fb-4e83-acc1-b8f272d41608"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Ikke-skyld-pa-Palin-165044b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:09Z", "text": "# \\\u2013 Ikke skyld p\u00e5 Palin\n\nJohn McCain tar nok en gang skyteskiven sin i forsvar.\n\n 12. nov. 2008 07:57, oppdatert 08:03 \n\n\nMcCains valg av den uerfarne Alaska-guvern\u00f8ren som sin visepresidentkandidat, vakte sterke reaksjoner langt inn i Det republikanske partiet.\n\nDa valgnederlaget for Barack Obama var et faktum, lot anonyme medlemmer av McCains stab sin vrede g\u00e5 ut over Palin.\n\nMcCain slutter seg ikke til kritikken, og sl\u00e5r i et intervju med talkshowkongen Jay Leno fast at Sarah Palin ikke kan lastes for valgnederlaget.\n\n*Artikkelen fortsetter under videoen.*\n\n**\u2013 Stolt av henne**\n\n\u2013 Jeg er s\u00e5 stolt av henne og jeg er sv\u00e6rt takknemlig for at hun gikk med p\u00e5 \u00e5 stille til valg sammen med meg. Hun inspirerte folk, og det gj\u00f8r hun fortsatt, sier McCain.\n\nHan avfeier kritikken fra egne r\u00e5dgivere, som anonymt har hevdet at Palin ble en belastning for McCain.\n\nPalins manglende utenrikspolitisk kunnskap og erfaring, kontroversen rundt hennes millionkj\u00f8p av kl\u00e6r og det faktum at hun ved flere tilfeller ga blaffen i de r\u00e5dene hun fikk og ikke holdt seg til avtalt manus, er blant ankepunktene mot henne.\n\n**Skylder p\u00e5 Bush** Palin mener p\u00e5 sin side at republikanerne kan takke president George W. Bush og hans \u00f8konomiske politikk for nederlaget.\n\nI et intervju med avisa Anchorage Daily News viser hun til at Bush har opparbeidet en enorm gjeld p\u00e5 10.000 milliarder dollar under sin tid i Det hvite hus.\n\n\u2013 S\u00e5 alle som \u00f8nsket endring, gikk s\u00e5 langt bort fra dagens administrasjon som de kunne. Det er utrolig at vi gjorde det s\u00e5 godt som vi gjorde, sier Palin som ikke utelukker at hun selv kommer til \u00e5 stille som presidentkandidat ved neste korsvei.\n\n***Hvorfor gikk det galt for John McCain? Si din mening her\\!***\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "417d396f-7e51-45de-96dc-85cb881273a9"} +{"url": "http://torbjoernwingsternesblogg.blogspot.com/2013_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00457-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:57Z", "text": "Foto. Fiske. Friluftsliv.\n\n## torsdag 31. januar 2013\n\n### P\u00e5 livet l\u00f8s\n\nOm minken er modig eller bare skvett dum, kan nok diskuteres. I det jeg runder en sving p\u00e5 E39, blir jeg var noe jeg oppfatter som plastavfall midt i veibanen, noe gr\u00e5tt og svart som blafrer i den kraftige vinden. Altfor sent ser jeg at det er en mink som drar p\u00e5 en ihjelkj\u00f8rt hare. En unnvikelsesman\u00f8ver var umulig, ettersom jeg da m\u00e5tte ha lagt bilen i venstre kj\u00f8rebane i en uoversiktelig sving, ren galskap. \n \nDet blir til at jeg dundrer over minken uten \u00e5 bremse ned, i h\u00e5p om at den ikke rekker \u00e5 rote seg under hjulene. Det er umulig \u00e5 se om det gikk bra ved hjelp av speilene, s\u00e5 jeg snur og kj\u00f8rer tilbake for \u00e5 se hvordan det gikk. Og joda, uanfektet av 7 tonn i 80 km/t, sliter minken trassig p\u00e5 haresteika. Ikke et h\u00e5r i pelsen var s\u00e5 mye som i ulage\\! \n \n\nEtter \u00e5 ha parkert p\u00e5 veiskuldra, ga jeg minken en hjelpende h\u00e5nd, lempet haren bort fra veien og tok betalt i form av noen portretter av en noe stresset, men skrubbsulten hardhaus. \n \n\n\n\n \n14:16 18 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 27. januar 2013\n\n### Rykk frem til start\n\n\n\n \nLike f\u00f8r jul gikk min gamle og skr\u00f8pelige rygg i vrangl\u00e5s. Det har medf\u00f8rt misbruk av paracet, mishandling p\u00e5 kiropraktorens benk, sykemelding og manglende foring ved rovfuglskjulet. Det siste er vel det verste. \n \nImidlertid har jeg ved kynisk utnyttelse av min s\u00f8nns vennekrets, kommet i gang med foringen igjen. N\u00e5 f\u00e5r jeg bare vente og se om aktiviteten tar seg opp igjen, slik at det kan bli noen spennende timer utover ettervinteren. \n \n \n\n\n \n Lagt inn av \nTorbj\u00f8rn Wingsternes kl. \n\n03:37 20 kommentarer: \n\n## tirsdag 15. januar 2013\n\n### Pratmaker i bl\u00e5dress\n\n\n\n \n \nDet er ikke til \u00e5 stikke under en stol at det til tider kan bli litt dautid p\u00e5 \u00e5tefotografering. Da er det godt at ravnen til tider er pratesjuk. \n \nDet er en uendelighet av lyder i vokubelaret til korpen, som den stedvis ogs\u00e5 kalles. At det er en meningsfylt utveksling av praktisk eller sosial informasjon, er jeg mer enn tilb\u00f8yelig til \u00e5 tro. Kanskje finnes det seri\u00f8s forskning p\u00e5 det. Ikke vet jeg. \n \nVakker er den ogs\u00e5, bare du f\u00e5r den n\u00e6rme nok til \u00e5 se de flotte farvene i fj\u00e6rdrakten. \n \nTorbj\u00f8rn Wingsternes kl. \n\n10:43 22 kommentarer: \n\n## onsdag 9. januar 2013\n\n### Vakkert r\u00e5skinn\n\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Klikk p\u00e5 bildet for bedre visning |\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ff2036a-1c23-4c41-aab4-18510f50035c"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/toulouse-frist-15-april/246533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:55Z", "text": "UTDANNING: Fransk er ingen forutsetning. (Bilde: Colourbox.com)\n\nUTDANNING: INSA er i dag blant Frankrikes eliteskoler. (Bilde: INSA)\n\n# Toulouse-frist 15 april\n\n - Dag Yngve DahleDag Yngve Dahle\n - 14\\. april 2011 - 13:50\n\nMange norske studenter har gjennom \u00e5rene valgt \u00e5 utdanne seg til sivilingeni\u00f8rer ved Institut National des Sciences Appliqu\u00e9es (INSA) i Toulouse.\n\nS\u00f8knadsfristen for studiene er den samme som fristen for \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 norske studier, alts\u00e5 **15. april.** S\u00f8kere m\u00e5 norsk videreg\u00e5ende skole med fordypning i realfag.\n\nM\u00e5 ha ekstratimer i realfag\n\n\n\n#### Overskridende\n\nNorske INSA-studenter m\u00e5 gjennom et \u00e5r med kurs i realfag og fransk f\u00f8r de g\u00e5r over til den samme undervisningen som franske medstudenter har.\n\n\u2013 \u00c5 kunne fransk er ikke noen forutsetning. En sterk motivasjon og interesse for realfag er det viktigste, sier Erik Parr, INSA-student fra 1995 til 2000.\n\nEn av \u00e5rsakene er at realfagstermer delvis er spr\u00e5koverskridende.\n\nParr skryter av studiene:\n\n\u2013 Gjennom studiene p\u00e5 INSA f\u00e5r man en bred faglig kompetanse, man l\u00e6rer et nytt spr\u00e5k og f\u00e5r internasjonal erfaring fra en spennende kultur. Man st\u00e5r godt rustet til \u00e5 m\u00f8te de faglige og kommunikasjonsmessige utfordringene i arbeidslivet, sier Parr.\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nMarius Valle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9b35dd3-82f1-4baf-9a9c-7777af535ea7"} +{"url": "http://gbnett.no/nyheter/mann-fra-algard-dode-etter-mc-ulykke/19.10172", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:37Z", "text": "## Mann fra \u00c5lg\u00e5rd d\u00f8de etter MC-ulykke\n\n\n\nS\u00f8ndag kveld er det lagt blomster ved ulykkesstedet i Stavanger. FOTO: Ingvild Lygren\n\nDet var Rune Asbj\u00f8rnsen (46) fra \u00c5lg\u00e5rd som omkom i en trafikkulykke i Stavanger fredag.\n\n - De trengte \u00e5 oppleve festligheter under krigen. Derfor startet korpset.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7f3ec46-f8c8-46d1-bbb4-f7c3fc03f7ae"} +{"url": "https://www.zalando.no/lopesko-dame-stabil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00255-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:10Z", "text": "**Letthet**\n\nDet er mange l\u00f8pesko som faller inn under kategorien **stabilitet**, men det de fleste har til felles er at s\u00e5len er noe bredere enn p\u00e5 andre l\u00f8pesko. Dette er sko som er perfekt for deg som \u00f8nsker litt ekstra trygghet n\u00e5r du l\u00f8per. Det er lurt \u00e5 gj\u00f8re litt research f\u00f8r du g\u00e5r til anskaffelse av nye l\u00f8pesko, da du burde finne et par som er tilpasset akkurat det du trenger for et aktivt og skadefritt liv. L\u00f8pesko med **stabilitet** finnes med b\u00e5de h\u00f8y og lav s\u00e5le, og kommer i mange kule stiler og farger. Med skikkelig gode sko p\u00e5 beina er det en fantastisk f\u00f8lelse \u00e5 l\u00f8pe seg en tur ute i det fri. De fleste treningseksperter er enige om at l\u00f8ping p\u00e5 asfalt ikke burde gj\u00f8res for ofte, men hvis du er en trent l\u00f8per samtidig som du bruker sko med demping og **stabilitet**, er du bedre skikket for \u00e5 klare en tur p\u00e5 asfalt innimellom.\n\n \n## L\u00f8pesko med stabilitet til dame \u2013 et bredt utvalg p\u00e5 Zalando.no\\!\n\n \nHos oss finner du sportsgarderoben du trenger for \u00e5 f\u00f8re et sunt liv med treningsglede. Med skikkelig godt utstyr tilgjengelig er det ingenting som hindrer deg i \u00e5 trene hvor og n\u00e5r som helst. G\u00e5 til anskaffelse av et par l\u00f8pesko med **stabilitet**, og du er dermed klar for de fleste utfordringene i terrenget. Det lureste er \u00e5 ha noen forskjellige sko \u00e5 velge mellom, slik at du kan bruke de skoene du trenger for akkurat det du skal gj\u00f8re den bestemte trenings\u00f8kten. I v\u00e5rt sortiment finner du treningssko, sportskl\u00e6r og tilbeh\u00f8r du trenger uansett hvilken idrett du driver med. Vi er opptatt av \u00e5 v\u00e6re en nettbutikk hvor du finner det meste du trenger i hverdagen, det er derfor vi kontinuerlig oppdaterer og utvider utvalget v\u00e5rt, slik at du alltid finner det nyeste nye hos oss. Dine nye l\u00f8pesko med **stabilitet** kj\u00f8per du p\u00e5 Zalando.no, velkommen til en hyggelig handel p\u00e5 nett\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d5946a2-01e4-40c2-99c6-b68c82213ce5"} +{"url": "https://www.nissan.no/biler/corporate-sales.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:20Z", "text": "# ALT DIN BEDRIFT TRENGER FOR \u00c5 LYKKES\n\n\n\nSom beslutningstaker vet du at enhver bedrift har sine egne, unike behov. Dette gjelder ogs\u00e5 biler som benyttes i n\u00e6ring.\n\nVi hos Nissan har lang erfaring i \u00e5 m\u00f8te behov for en hverdag i stadig endring. Hos b\u00e5de store og sm\u00e5 bedrifter.\n\nHos Nissan tilpasser vi oss til dine behov, ikke omvendt. V\u00e5rt brede utvalg dekker alt fra elegante og smakfulle personbiler, til kraftige firehjulstrekkere i tillegg til effektive varebiler. Med v\u00e5re 100% elektriske LEAF og e-NV200, er vi ogs\u00e5 pionerer innen elektriske biler.\n\nMed Nissan er alt under kontroll:\n\nAlle v\u00e5re personbiler har en omfattende 5 \u00e5rs/100 000 km-produsentgaranti, inkludert Nissan Assistance Veihjelp.\n\nNissan varebiler har en garanti p\u00e5 5 \u00e5r eller 160 000 km (det som kommer f\u00f8rst, eksklusiv e-NV200, der produsentgarantien er 5 \u00e5r/100 000 km.) De offisielle Nissan-autoriserte serviceverkstedene s\u00f8rger for at det beste vedlikeholdet alltid er innen rekkevidde.\n\nVi er stolte av \u00e5 kunne tilby alt dette, og mye mer. Du kjenner best dine arbeidsbehov, og v\u00e5r jobb er \u00e5 finne fleksible l\u00f8sninger for deg og din bedrift. Dette inkluderer for eksempel v\u00e5re skreddersydde finansieringsl\u00f8sninger, og den suverene serviceinnstillingen.\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 gi deg det mest konkurransedyktige tilbudet p\u00e5 markedet.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0ab2994-2071-47f1-b1ae-8ac2b0743178"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Full-bremse-for-bruk-av-overtid-248408b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:58Z", "text": " - \n \n \n MANGLER VOGNF\u00d8RERE: Fjord1Partner merker at kj\u00f8ringen til Lagunen f\u00f8rer til behov for flere ansatte. I det siste har mange vognf\u00f8rere m\u00e5ttet kj\u00f8re overtid. N\u00e5 vil tillitsvalgte sette foten ned for en utvidet overtidsavtale. ARKIVFOTO: PAUL S. AMUNDSEN\n\n# Full bremse for bruk av overtid\n\nDe tillitsvalgte er lei av utstrakt bruk av overtid p\u00e5 Bybanen. N\u00e5 har de varslet Fjord1Partner at det er stopp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63f5d033-7ab8-4654-9fa4-52e16aec7a31"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11191631/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:51Z", "text": " 3 Forventninger til hjemmet \uf075 At dere viser interesse for elevens skolearbeid. \uf075 At eleven ikke tas ut av skolen uten i helt spesielle anledninger. \uf075 At dere gir informasjon til skolen n\u00e5r noe oppst\u00e5r som kan p\u00e5virke elevens skoledag. \uf075 At dere tidlig tar kontakt med oss om det er noe dere lurer p\u00e5 eller reagerer p\u00e5, og for \u00abRis og ros.\u00bb \uf075 At dere f\u00f8lger opp inng\u00e5tte avtaler. \uf075 At skolen holdes oppdatert med riktig telefonnumre vi kan n\u00e5 dere p\u00e5 ved behov. \n\n 4 Still sp\u00f8rsm\u00e5l \uf075 Hva har du l\u00e6rt i dag? \uf075 Hva er det kjekkeste som har skjedd i dag? \uf075 Har du hjulpet noen? \uf075 Var det noe som var vanskelig \u00e5 forst\u00e5? \uf075 Hvem var du sammen med i friminuttet? \uf075 S\u00e5 du noen som stod alene? \uf075 Husket du \u00e5 rekke opp h\u00e5nden n\u00e5r du ville si noe\u2026. \n\n 5 Forventninger til l\u00e6reren \uf075 Det viktigste for oss er \uf075 At ALLE elevene skal kjenne seg trygge. \uf075 At ALLE elevene skal trives. \uf075 At ALLE elevene skal ha et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 rundt seg. \uf075 For \u00e5 f\u00e5 dette til vil vi\u2026. \n\n 6 Forventninger til l\u00e6reren \uf075 Vi vil alltid ha ELEVENS BESTE i fokus\\! \uf075 Vi vil v\u00e6re godt forberedt til undervisningen. \uf075 Vi vil tilrettelegge for l\u00e6ring og utvikling for den enkelte. \uf075 Vi vil holde hjemmet oppdatert og informert ukentlig (ukeplan, tlf, mail\u2026) \uf075 Vi vil svarer p\u00e5 henvendelser fra hjemmet. \uf075 Vi vil gjennomf\u00f8re 2 foreldrem\u00f8ter, samt 2 utviklingssamtaler pr. elev i l\u00f8pet av skole\u00e5ret. \uf075 Vi vil ellers ha kontakt med hjemmet ved behov. \uf075 Vi vil f\u00f8lge opp inng\u00e5tte avtaler. \uf075 Vi vil v\u00e6re \u00e5pne for innspill og meninger fra hjemmene. \uf075 Vi vil arbeide aktivt for \u00e5 forebygge mobbing. \uf075 Vi vil svarer p\u00e5 henvendelser fra hjemmet. \uf075 Vi vil gjennomf\u00f8re 2 foreldrem\u00f8ter, samt 2 utviklingssamtaler pr. elev i l\u00f8pet av skole\u00e5ret. \uf075 Vi vil ellers ha kontakt med hjemmet ved behov. \uf075 Vi vil f\u00f8lge opp inng\u00e5tte avtaler. \uf075 Vi vil v\u00e6re \u00e5pne for innspill og meninger fra hjemmene. \uf075 Vi vil arbeide aktivt for \u00e5 forebygge mobbing..\") \n\n 7 Norsk \n\n 12 Klassemilj\u00f8 \uf075 Oppstarten \uf075 Kjekke ting vi har gjort \uf075 Klasselek \uf075 Lek i sm\u00e5 grupper \uf075 Ditt valg/ Zippys venner \uf075 Samarbeid \uf075 L\u00e6ringsvenn; l\u00e6re ved \u00e5 lytte og snakke. \uf075 Gruppearbeid; l\u00e6re \u00e5 bli enig, dele med andre. \uf075 Oppmerksomhet; f\u00f8lge med n\u00e5r beskjeder blir gitt. Vise at en lytter \n\n 13 Manifest mot mobbing \uf075 Jeg sier nei til mobbing \uf075 Gj\u00f8r en forskjell Alle barn og unge trenger venner. Vennskap motvirker mobbing, og voksne har ansvaret for at alle barn skal bli inkludert. Men det er ikke alltid lett \u00e5 vite hva du som voksen konkret kan gj\u00f8re for \u00e5 skape vennskap og forebygge mobbing. \uf075 Voksne skaper vennskap Voksne skaper vennskap Alle barn trenger av og til hjelp, st\u00f8tte og veiledning i vennskapene sine. Dette gjelder ikke bare barn som sliter med vennskap, men ogs\u00e5 de som har venner (Frode J\u00f8ssang). ..\") \n\n 14 HUSK Vi skal arbeide sammen for elevens beste, - b\u00e5de trivsel og l\u00e6ring\\! V\u00e6r snar med \u00e5 ta kontakt om dere har sp\u00f8rsm\u00e5l, reagerer p\u00e5 noe eller vil melde ifra om noe\\! \n\n 15 Syklig til skolen \n\n 16 Fra klassekontaktene \uf075 Det ble diskutert om klassen skulle fortsette med vennegrupper. Det var ikke stemning p\u00e5 \u00e5 fortsette med vennegrupper. Noen kommenterte at det var betenkelig at man ikke ville fortsette med vennegrupper, da det var utestengelse av elever i klassen. \uf075 Klassekontaktene lager et \u00e5rshjul. Mette kan legge det ut p\u00e5 hjemmesiden n\u00e5r det er ferdig. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24644042-5961-4e02-bfce-29553d3f2ae0"} +{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2012/01/hyene-i-eget-klesskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:23Z", "text": "\n\n## fredag\n\n### Hyene i eget klesskap\n\n\n\n \nAh. Det er s\u00e5 d\u00f8dt p\u00e5 tegneseriefronten om dagen. ***Nemi*** er bare s\u00e5nn passe morsomt, ***Wumo*** har ikke hatt ei morsom stripe p\u00e5 uker. \u00d8verli forn\u00e6rmer noen (og det var jo litt artig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5), men jeg har gjespa og gjespa over tegneseriene den siste tida. Ogs\u00e5 kommer ***Ida Larmo*** hoppende ut av klesskapet med denne her. Og jeg ler godt igjen\\! Jeg har ogs\u00e5 et walk-in-closet som er proppende fullt av alskens ting og tang, og som for lenge sia har mista sin walk-in-funksjon. Akkurat n\u00e5 fungerer det som walk-away-closet. Eller et walk-out-closet. Mulig dette er litt for internt mellom oss jenter, men det er jammen ikke alle av oss som er like ryddige etter hva normen skal v\u00e6re for v\u00e5rt kj\u00f8nn. Du och jag, Ida\\!\u00a0\n\n \nFor \u00e5 lese flere ruter av Ida, s\u00e5 anbefaler jeg et klikk p\u00e5 denne lenka\n\n \n - En litt grov en. Save paper\\!\u00a0\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. fredag, januar 20, 2012 \n\n1. \n \n sotengelen20. januar 2012 kl. 17:01\n \n Kan ikke skilte med den feminine ryddigheten jeg heller... :S\n \n 1. \n \n Karianne Lotterud24. januar 2012 kl. 11:12\n \n Bra. Da er vi to. Jeg er en kaosfaktor i eget liv.\n \n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\nKarianne Lotterud \n Tanga\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "43e2f278-1901-4d51-a795-47bfcbd42c3c"} +{"url": "http://www.kvloyper.no/like-for/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:37Z", "text": "# Like f\u00f8r :-) \n\n15\\. januar 2017/i Nyheter /av Roar R\u00f8kenes\n\nAlltid godt n\u00e5r sollyset vender tilbake og n\u00e5 er det like f\u00f8r \u2013 fra Koven kunne man s\u00e5vidt skimte skiva bak skyene i s\u00f8r et sted \u00a0\ud83d\ude42\n\n http://www.kvloyper.no/wp-content/uploads/2017/01/20170115\\_121115.jpg 2988 5312 Roar R\u00f8kenes http://www.kvloyper.no/wp-content/uploads/2014/10/logo2.png Roar R\u00f8kenes2017-01-15 13:40:132017-01-15 13:40:13Like f\u00f8r :-)\n\n Vipps s\u00e5 var det gjort \ud83d\ude42\n Alltid godt n\u00e5r sollyset vender tilbake og n\u00e5 er det like f\u00f8r \u2013 fra Koven kunne man s\u00e5vidt skimte skiva bak skyene i s\u00f8r et sted \u00a0\ud83d\ude42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bff825b-fa12-4e54-9cea-e5afd0569716"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g41154-d89425-Reviews-Homewood_Suites_by_Hilton_Gaithersburg_Washington_DC_North-Gaithersburg_Maryland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00593-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:03:58Z", "text": "Beliggenhet: USA \\> Maryland \\> Gaithersburg\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0899 - kr\u00a01\u00a0857 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Homewood Suites by Hilton Gaithersburg/Washington, DC North 3\\*\n\nAntall rom: 123\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hilton Hotels Direct, Hotel.de og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Homewood Suites by Hilton Gaithersburg/Washington, DC North. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0a981d9-5fce-4c07-bb9a-3670fff60b02"} +{"url": "http://vindheim.net/byliv/levende.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00593-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:23Z", "text": "-----\n\n\n\n# Levende Hus\n\n## \\- om milj\u00f8- og ressursvennlig bygging\n\n## av Frederica Miller og Alice Reite \nOslo 1993, TI-forlaget\n\n-----\n\nDenne vidunderlige boka ble utarbeidet som del av et kursopplegg ved Teknologisk Institutt. Boka er den grundigste innf\u00f8ring p\u00e5 norsk i problemstillingene rundt \u00f8kologisk bygging. Den dr\u00f8fter inng\u00e5ende og perspektivrikt en rekke fundamentale problemstillinger rundt moderne boliger. Forfatterne som er knyttet til det \u00f8kologiske arkitektfellesskapet \"GAIA\", g\u00e5r ogs\u00e5 inn p\u00e5 perspektiver knytta til biologisk mangfold, tomtevalg, arealplanlegging og trafikk.\n\nDe f\u00f8rste kapitlene setter boligen i \u00f8kologisk perspektiv ved hjelp av slike begreper som \u00f8kologisk \u00f8konomi, alternativ teknologi og permakultur. Deretter dr\u00f8ftes byggeskikk, stedsutvikling og infrastruktur. Neste kapitel presenterer ulike problemstillinger rundt samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Boka var vel under arbeid f\u00f8r begrepet LA21 kom i bruk, men tankegangen springer avgjort ut av den samme tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten.\n\nDet er ogs\u00e5 en grundig dr\u00f8fting av temaet biologisk mangfold. Forfatterne kommer med en rekke eksempler p\u00e5 hvordan vi kan berike tilv\u00e6relsen ved \u00e5 gi plass til planter og dyr i og rundt husene v\u00e5re .\n\n\n\nEtter at boligen p\u00e5 denne m\u00e5ten er plassert i et landskap og et samfunn begynner Miller og Reite \u00e5 se p\u00e5 de ulike materialene husene kan best\u00e5 av, og ulike tekniske l\u00f8sninger \u00f8kologiske arkitekter og teknikere har utpr\u00f8vd. Vi f\u00e5r h\u00f8re om fordeler og ulemper ved solfangere og vindm\u00f8ller, ulike former for isolering og ventilasjon, om egenskapene til ulike bygningsmaterialer og om hvordan vi kan planlegge boligene for \u00e5 \u00e5 redusere ressursbruken og for \u00e5 gjenvinne avfall og kloakk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dc859a9-9514-49ae-b5fd-168e518dc391"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/ny-utgave-av-linux-mint-er-pa-bordet/114612", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:50Z", "text": "\n\n# Ny utgave av Linux Mint er p\u00e5 bordet\n\nOperativsystemet for de som vil ha en mer nedtonet utgave av Ubuntu.\n\n - Kommentarer (25)\n - Vegard Ottervig\n - 22\\. nov. 2012 - 13:52\n\nDet er bare en m\u00e5ned siden Ubuntu 12.10 Quantal Quetzal kom ut, og tradisjonen tro f\u00f8lger Linux Mint etter med ny versjon. Operativsystemet er n\u00e5 inne i sin 14. inkarnasjon og har f\u00e5tt navnet \u00abNadia\u00bb.\n\nI likhet med forgjengeren Maya fra i v\u00e5r, byr ogs\u00e5 Nadia p\u00e5 to ulike skall. Linux Mint befester videre sin posisjon som et mer nedtonet alternativ til Canonicals Ubuntu \u2013 som har mottatt mye kritikk for sin bruk av det prangende Unity-grensesnittet.\n\n#### Kamerat og kanel kommer igjen\n\n\n\nLinux Mint baserer seg p\u00e5 Ubuntu og beholder forelderens brukervennlighet, fleksibilitet og kompatibilitet, men tar derimot avstand fra Unity.\n\nSom nevnt returnerer de to skallene Mate og Cinnamon med Nadia. Disse er basert p\u00e5 det mer tradisjonelle Gnome-utseendet som mange har lagt sin elsk p\u00e5.\n\nMate er den enkle og stilrene versjonen, mens Cinnamon er en valgmulighet for de som vil ha det litt mer fancy og moderne, med st\u00f8tte for 3D-akselerering.\n\n#### Flere forbedringer\n\nDe to skallene har f\u00e5tt en rekke oppdateringer, og dette er spesielt gjeldende for Cinnamon. Utforskeren, varslingen og behandleren for arbeidsplassen er alle forbedret. I tillegg er valgmulighetene for det visuelle uttrykket, MDM, oppgradert, med st\u00f8tte for bedre temaskreddersying, bytte mellom brukere og st\u00f8tte for bilder ved p\u00e5logging.\n\nLinux Mint 14 har ogs\u00e5 endret oppdateringssystemet Software Manager. N\u00e5 kj\u00f8rer det nemlig i root, slik at du slipper \u00e5 taste inn passord hver gang du skal installere nye programmer.\n\nAndre endringer f\u00f8lger i fotsporene til Ubuntu 12.10, inkludert Linux-kjernen 3.5, Python 3, GCC 4.7.2 og LibreOffice 3.6.\n\n#### Ikke langtidsst\u00f8tte\n\nI motsetning til Maya, er ikke Nadia en s\u00e5kalt \u00abLTS\u00bb-utgave. LTS st\u00e5r for \u00ablong term support\u00bb, og indikerer st\u00f8tte for sikkerhetsoppdateringer og annet godteri helt til april 2017.\n\nNadia blir kun st\u00f8ttet fram til april 2014, men innen den tid vil det ha dukket opp nye utgaver av operativsystemet.\n\n*(Kilde: The Linux Mint Blog)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a3d7a0a-6052-404a-bd65-e53b55d51f6d"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/mange-mobilapper-krenker-apen-kildekode/206951", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00051-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:55Z", "text": "# Mange mobilapper krenker \u00e5pen kildekode\n\nOverholder ikke selv de mest sentrale betingelsene.\n\n - Harald Brombach\n - 9\\. mars 2011 - 15:54\n\nUtvalget av applikasjoner fortsetter \u00e5 vokse lynraskt, men mye tyder p\u00e5 at mange applikasjonsutviklere tar betydelige snarveier for \u00e5 komme fram til m\u00e5let.\n\nOpenLogic, et selskapet som blant annet tilbyr l\u00f8sninger for skanning av programvare, har analysert 635 kjente mobilapplikasjoner til Android og iOS for \u00e5 se om se overholder grunnleggende krav i \u00e5pen kildekodelisenser.\n\n66 av de 635 applikasjonene inneholdt biblioteker eller annen kildekode utgitt under \u00e5pen kildekode-lisensene GPL, LGLP eller Apache. Bare 29 prosent av disse applikasjonene overholdt samtlige av fire n\u00f8kkelkrav som OpenLogic analyserte. Dette inkluderer blant annet det \u00e5 gj\u00f8re kildekoden til applikasjonen tilgjengelig for brukere og \u00e5 tilby en kopi av lisensen.\n\n\u2013 Mange mobil- og nettbrettutviklere har kanskje ikke full oversikt over \u00e5pen kildekoden de brukere og kravene i \u00e5pen kildekodelisensene, sier Kim Weins, sjef for produkter og markedsf\u00f8ring i OpenLogic, i en pressemelding.\n\n\u2013 Dette f\u00e5r betydning i den virkelige verden. For eksempel har Free Software Foundation erkl\u00e6rt at GPL og iTunes-lisensen ikke er kompatible, og Apple har allerede fjernet flere applikasjoner fra butikken som ble avgjort \u00e5 v\u00e6re under GPL. Google har ogs\u00e5 mottatt foresp\u00f8rsler om \u00e5 fjerne applikasjoner fra Android Market som har krenket GPL. Applikasjonsutviklere er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 overholdelse av \u00e5pen kildekode-lisenser for \u00e5 sikre at deres applikasjoner ikke blir utsatt for rettslige handlinger, mener Weins.\n\nApplikasjonene som ble analysert ble valgt ut fra ulike kategorier. Flere av har blitt markedsf\u00f8rt i tv-reklame i USA. Det var ogs\u00e5 applikasjoner utgitt av noen av de 20 st\u00f8rste selskapene i USA. Noen av verdens ledende varemerker inne bank, sport og spill var representert, men ogs\u00e5 popul\u00e6re applikasjoner fra mindre akt\u00f8rer.\n\n52 av applikasjonene benyttet Apache-lisens, mens 16 benyttet GPL eller LGPL. Bare 27 prosent av Android-applikasjonene overholdt de nevnte lisenskravene, mens den tilsvarende andelen for iOS var p\u00e5 32 prosent. Ingen av Android-applikasjonene som benyttet GPL eller LGPL overhold kravene, overholdt kravene.\n\n13 av applikasjonene som stammer fra Apple App Store, benyttet GPL eller LGPL. OpenLogic mener at disse applikasjonene lever farlig, da Apple allerede har flere andre applikasjoner med tilsvarende lisens.\n\nDessuten registrerte selskapet to Android-applikasjoner som inneholder LGPLv2.1-lisensiert kode, som potensielt er i konflikt med Apache 2.0, som er den viktigste lisensen for Android-plattformen.\n\nDet ble ogs\u00e5 funnet at flere applikasjoner hadde omfattende sluttbrukeravtaler hvor det hevdes at hele programvaren var utgitt under utgiverens copyright og fullstendig eid av vedkommende, til tross for at noe av koden i applikasjonen var \u00e5pen kildekode.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "662040e4-b785-47c2-945d-d306795d0012"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/detaljer_om_uncharted_drakes_fortune/39585", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:41Z", "text": "# Detaljer om Uncharted: Drake's Fortune\n\n - Joachim Froholt\n - 21\\. mai 2007 - 12:15\n\nUncharted: Drake's Fortune kommer til PS3, og er et actioneventyr med livaktige milj\u00f8er og realistiske figurer. Spillet foreg\u00e5r i moderne tid, og omhandler jakten p\u00e5 den sagnomsuste skatten fra El Dorado, som visstnok skal befinne seg p\u00e5 ei \u00f8y i Stillehavet. Hovedperson Nathan Drake finner \u00f8ya, men blir strandet der samtidig som han f\u00e5r en hel h\u00e6r av leiesoldater p\u00e5 nakken.\n\n\n\nVed hjelp av eldgamle kart og mystiske gjenstander m\u00e5 du avdekke spor og komme til bunns i mysteriet om El Dorado. Handlingen foreg\u00e5r i levende jungler og spektakul\u00e6re ruiner, og Drake er ikke alene om \u00e5 utforske disse. Kompanjongene hans spiller en viktig rolle, og mye av fokuset i spillet er p\u00e5 samarbeid.\n\nI tillegg til utforsking og eventyr, f\u00e5r vi ogs\u00e5 massevis av skyting, kamp og raske kj\u00f8ret\u00f8ysekvenser. I skytekampene m\u00e5 du hele tiden passe p\u00e5 \u00e5 holde hodet nede og bruke det du finner av skjulesteder, og i nevekampsekvensene kan du bruke en rekke angrep og bevegelser for \u00e5 overvinne motstanderne.\n\nUtviklerne i Naughty Dog skryter av et avansert animasjonssystem som lar Drake gj\u00f8re flere ting samtidig. Dessuten loves vi ekstremt realistisk vann, med fysikkbasert b\u00f8lgesimulasjon og avanserte teknikker for \u00e5 gjengi vannets overflate. Ellers kommer spillet med massevis av snadder for \u00f8yet, som \"parallax mapping\", \"blend shaders\", \"bump mapping\" og s\u00e5 videre.\n\nUten skriftlig tillatelse er det ikke tillatt \u00e5 gj\u00f8re endringer p\u00e5 nettsiden/kildekoden eller \u00e5 kopiere for bruk annet sted.\nTeknisk Ukeblad Media har ikke ansvar for innhold p\u00e5 eksterne nettsteder vi lenker til.\n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8fbc40f-21cc-4541-b33c-1c228b23efdb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Borl%C3%A4nge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:16Z", "text": "**Borl\u00e4nge** er en by i Dalarnas l\u00e4n i landskapet Dalarna i Sverige. Den er Borl\u00e4nge kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Borl\u00e4nge 41 734 innbyggere.^(\\[1\\]) Borl\u00e4nge fikk bystatus i 1944.\n\nBorl\u00e4nge by kan sies \u00e5 ha utviklet seg fra tre bebyggelseskjerner rundt Borl\u00e4nge stasjon, Domnarvets Jernverk og Kvarnsvedens pappersbruk ved elven 3 km nord for jernverket. Store Kopparbergs Bergslag organiserte den bruksgata i *Hushagen* som enn\u00e5 finnes bevart med b\u00e5de sm\u00e5hus og bostedskaserner. *Bergslagsbyn* som ble anlagt i 1915-20 ble formet som en m\u00f8nsterbydel med arbeider- og tjenstemannsboliger tegnet av arkitekten Osvald Almqvist. Blant arkitektonisk interessante industribygninger i Borl\u00e4nge kan kraftverkene ved Bullerforsen (arkitekt Klas Boman, 1910) og Forshuvudforsen (arkitekt Osvald Almqvist, 1921) nevnes. Borgan\u00e4sv\u00e4gen, som idag er sentral g\u00e5gate, kom til \u00e5 bli det forenende gatestr\u00f8ket mellom stasjonssamfunnet Borl\u00e4nge og Domnarvets Jernverk.\n\nBorl\u00e4nge fikk imidlertid aldri noen samlet, regelmessig byplan, og idag er bebyggelsen splittet i blokk mellom de nedsenkede, store trafikk\u00e5rene. Jernbanestasjonen ble flyttet og senket i 1966, og i samband med det ble det oppf\u00f8rt en ny stasjon vest for sentrum. Gamla Stationsgatan har dog beholdt sin karakter av hovedgate. Et administrasjonssentrum med r\u00e5dhus og et stort Folkets hus er oppf\u00f8rt p\u00e5 den nordre siden av jernbanens sportras\u00e9. Hagakirken i Borl\u00e4nge ble oppf\u00f8rt i 1936 etter tegninger av John \u00c5kerlund og sammenbygd med r\u00e5dhuset.\n\nLjungberg Hall var opprinnelig en utstillingshall for verdensutstillingen *Allm\u00e4nna konst- och industriutst\u00e4llningen* i Stockholm i 1897. Arkitekt Ferdinand Boberg og ingeni\u00f8r Fritz S\u00f6berg konstruerte hallen som bidrag til Sveriges innovasjoner i teknologi og maskiner. Hallen er foresl\u00e5tt vernet av World Monuments Fund.\n\n1. **^** \u00abSveriges t\u00e4torter 2010\u00bb (PDF). Statistiska centralbyr\u00e5n. Arkivert fra originalen 16. juni 2011. Bes\u00f8kt 12. april 2016.\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5b01151-b486-4764-9d05-844ce70914e4"} +{"url": "http://www.mallorcacar.com/no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00154-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:14Z", "text": "\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n> No hidden prices.\n\nMr Cornelis de Boer - Feb 11, 17\n\n## Butikk, sammenlign og spar p\u00e5 bilutleie i Mallorca\n\n# Veiledningen for leiebil i\u00a0Mallorca\n\ner en komplett leiebilspesialist for Mallorca. \nVi viser priser fra de fleste ledende bilutleiefirmaene i\u00a0Mallorca\u00a0og lar deg velge din bil og bestill i sanntid. Avgj\u00f8r selv hvem du vil\u00a0bestille med etter \u00e5 sammenligne priser og fl\u00e5tealternativer hos de lokale bilutleiefirmaene.\n\n**Det er mye \u00e5 se i Mallorca**\n\nViktigste Mallorca Airport kalles lufthavnen Palma de Mallorca. Det er blant de travleste flyplassene i Mallorca i sommer n\u00e5r nok av turister flokker til \u00e5 sole seg i de solfylte strendene. Det er den tredje st\u00f8rste i Spania etter Madrid og Spania. Flyplassen ligger bare 8 km \u00f8st for Palma, Mallorcas hovedstad, i n\u00e6rheten av en landsby kalt Can Pastilla.\n\n**Mallorca** **valuta**\n\nDu m\u00e5 kanskje noen valuta som skal brukes n\u00e5r du lander i Mallorca, kanskje for \u00e5 leie en bil eller har nok \u00e5 betale for din taxi og s\u00e5 videre. Valutaen som brukes i Mallorca er Euro. Du kan veksle kontanter p\u00e5 bredden eller p\u00e5 vekslingskontor. Det anbefales ikke \u00e5 bytte den p\u00e5 flyplassen fordi avgifter er sannsynlig \u00e5 v\u00e6re h\u00f8y. Du kan ogs\u00e5 ta ut penger fra de fleste minibanker. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 velge spr\u00e5ket du bruker i rekkef\u00f8lgen du kan f\u00f8lge instruksjonene.\n\n**Offisielt spr\u00e5k**\n\nMallorca er i Spania, og det offisielle spr\u00e5ket i Spania er spansk. Mens de fleste av ansatte p\u00e5 flyplassen snakker en rekke spr\u00e5k, er det viktig \u00e5 vite noen grunnleggende spanske ordene. Det kan komme p\u00e5 et tidspunkt i l\u00f8pet av turen.\n\n**Bakken transport fra Mallorca lufthavn**\n\nHvis du er en turist med dr\u00f8mmer om \u00e5 utforske byen og oppleve alt hva den har \u00e5 tilby, anbefales det at du g\u00e5r for Bilutleie fra de mange billige leiebil selskapene tilgjengelig p\u00e5 flyplassen og ogs\u00e5 p\u00e5 nettet. Det er mange former for transport til og fra flyplassen; Det avhenger av med dine behov n\u00e5r du velger de riktige. Det er mange busser p\u00e5 stopper utenfor ankomst terminaler.\n\nDrosjer er tilgjengelig utenfor terminalene p\u00e5 flyplassen ankomster. Drosjene pendle fra flyplassen til sentrum. Du kan ogs\u00e5 finne noen hotel skyttelbussene som tilbyr transport til hoteller i n\u00e6rheten av flyplassen. Dette vil komme godt med hvis du har reservert et hotell allerede.\n\n**Hvorfor b\u00f8r du velge Leiebil;**\n\n - Det er mulig \u00e5 leie en bil fra \u00e9n destinasjon og la den p\u00e5 en annen, det som kalles en m\u00e5te Leiebil\n - Med bilutleie planlegge du alle dine touring aktiviteter riktig uten blitt kj\u00f8rt som det ville skje i gruppeturer\n - Du f\u00e5r \u00e5 turnere stedet p\u00e5 egen bekvemmelighet\n - Billige leiebil selskapene er lett tilgjengelig\n - Leiebil er den beste transportmidler hvis du har en familie\n\nMallorca har masse spektakul\u00e6r turistm\u00e5l attraksjon for smak av hver turist. Noen av dem inkluderer;\n\n**Mallorca Strender**\n\n\u00d8ya har mange og fantastisk strender langs kystlinjen. Det kan skryte av fantastisk strender som Plama Nova, Magaluf, Alcudia, Puerto Pollenca blant andre.\n\n**I n\u00e6rheten**\n\nMallorca har mange utrolig huler ogs\u00e5. \u00a0Blant disse er grotter i n\u00e6rheten p\u00e5 Porto Cristo kanskje den mest attraktive.\n\n**Bellver** **Castle**\n\nBellver betyr ganske enkelt \"utsikt\". Det er et slott som dateres tilbake fra 14^(th) \u00e5rhundre. Det er unikt i at det er sirkul\u00e6r design. Vel, \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 reise hele stedet og stil, b\u00f8r Bilutleie v\u00e6re ditt valg.\n\nVeiledningen for leiebil i Mallorca\u00a0 h\u00e5ndterer\u00a0alle de store bilutleiefirmaene\u00a0og forhandler med de lokale reisebyr\u00e5ene i Mallorca for \u00e5 tilby de beste bilutleieprisene og servicen for alle steder i Mallorca.P\u00e5 denne m\u00e5ten vet v\u00e5re kunder at de\u00a0vil alltid f\u00e5 den beste prisen og servicen for deres leiebil i Mallorca. P\u00e5 tre minutter kan du sammenligne v\u00e5re priser og bestille leiebilen din i Mallorca, samtidig vil du se at vi er vanligvis mye billiger enn om du bestiller hos firmaene\u00a0direkte.\n\n#### S\u00e5 f\u00e5 et tilbud og spar opptil 50% rabatt p\u00e5 leiebil i Mallorca\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05c9824c-46bf-44e5-ba8a-92125886990f"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Ma-i-fengsel-etter-biljakt-pa-E-18-515047b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:35Z", "text": " - \n \n 20-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet p\u00e5 Gaupemyr i Lillesand etter \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 stikke av fra politiet. Her blir bilen han kj\u00f8rte hentet av Falck. FOTO: Morten Boswarva \n\n# M\u00e5 i fengsel etter biljakt p\u00e5 E 18\n\n20-\u00e5ring fra Nodeland kj\u00f8rte i 190 km/t p\u00e5 E 18 for \u00e5 slippe unna politiet. N\u00e5 er han d\u00f8mt til 15 dagers fengsel.\n\nErlend Olsbu\n\nOppdatert: 10.apr.2014 20:15\n\nPublisert: 10.apr.2014 18:37\n\n28\\. juli i fjor fors\u00f8kte han \u00e5 kj\u00f8re fra politiet p\u00e5 E 18 i Lillesand. Ved Gaupemyr svingte han av motorveien, over en midtrabatt og tilbake ut p\u00e5 E 18 f\u00f8r han til slutt ble stoppet. Mannen skal ogs\u00e5 ha kj\u00f8rt p\u00e5 feil side av en rundkj\u00f8ring for \u00e5 slippe unna.\n\n20-\u00e5ringen er n\u00e5 d\u00f8mt til 15 dagers fengsel av Kristiansand tingrett for forholdet. Mannens uforbeholdne tilst\u00e5else f\u00f8rte til at han fikk tre dagers strafferabatt.\n\nRetten konkluderte med ubetinget fengsel, ettersom kj\u00f8ringen utsatte b\u00e5de ham selv og andre trafikanter for fare.\n\n\u00abDet kunne lett ha inntr\u00e5dt materielle skader eller personskade som f\u00f8lge av siktedes kj\u00f8readferd\u00bb, heter det i dommen.\n\nHvor h\u00f8y farten var er noe uklart, ettersom politiet ikke hadde m\u00e5leutstyr i bilen. If\u00f8lge dommen viste politiets speedometer at farten p\u00e5 et tidspunkt av oppe i 190 km/t.\n\n20-\u00e5ringen er i tillegg til fengselsstraff id\u00f8mt tap av f\u00f8rerkortet i \u00e5tte m\u00e5neder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dd8718f-f658-4145-bb4a-94ae9526eb95"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/PV/forskrift/1997-11-07-1203", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:49Z", "text": "\u00a7 2.*Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn*\n\n## Kapittel II. Orden p\u00e5 offentlig sted\n\n\u00a7 3.*Ro og orden p\u00e5 offentlig sted*\n\nP\u00e5 eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted m\u00e5 ingen delta i oppl\u00f8p, sammenstimling, st\u00f8y eller br\u00e5k som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.\n\nSamles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i k\u00f8 og for \u00f8vrig rette seg etter de p\u00e5legg som politiet eller arrang\u00f8ren gir for \u00e5 opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.\n\nP\u00e5 offentlig sted er det forbudt uten kommunens tillatelse \u00e5 s\u00f8ke erverv ved omsetning av varer og tjenester. Disse virksomheter m\u00e5 eventuelt bare foreg\u00e5 p\u00e5 anvist sted.\n\n| | |\n| - | --------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 9 mars 2011 nr 275 (i kraft 1 april 2011). |\n\n\u00a7 4.*Sang og musikk, reklame m.m.*\n\nDen som p\u00e5 eller ut mot offentlig sted vil framf\u00f8re sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gj\u00f8re bruk av h\u00f8yttaler, m\u00e5 sende melding til politiet.\n\nDet samme gjelder den som p\u00e5 eller i n\u00e6rheten av offentlig sted \u00f8nsker \u00e5 dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gj\u00f8re bruk av g\u00e5ende, kj\u00f8rende eller flygende reklame.\n\nDen som p\u00e5 offentlig sted vil samle inn penger, m\u00e5 p\u00e5 forh\u00e5nd ha gitt melding til politiet.\n\n| | |\n| - | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrifter 9 mars 2011 nr 275 (i kraft 1 april 2011), 27 okt 2014 nr. 1331 (i kraft 10 nov 2014), 14 des 2015 nr. 1559 (i kraft 1 jan 2016). |\n\n\u00a7 5.*Farlig eller skremmende virksomhet*\n\nP\u00e5, ut over eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted er det forbudt:\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | \u00e5 skyte med gev\u00e6r eller annet skytev\u00e5pen eller med bue, sprettert e.l., |\n\n| | |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | \u00e5 brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, |\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | \u00e5 kaste eller slippe stein, sn\u00f8ball eller annet som kan v\u00e6re til skade eller ulempe for dem som ferdes der. |\n\nDet er forbudt \u00e5 b\u00e6re ladd skytev\u00e5pen p\u00e5 offentlig sted.\n\n## Kapittel III. Sikring av ferdselen\n\n\u00a7 6.*Hindringer*\n\nP\u00e5 eller ut over offentlig sted er det forbudt \u00e5 sette eller henge noe som kan v\u00e6re til hinder eller ulempe for ferdselen.\n\n\u00a7 8.*Avsperring av fortau m.v.*\n\nEr det p\u00e5krevet p\u00e5 grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, m\u00e5 det p\u00e5 forh\u00e5nd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter n\u00e6rmere vilk\u00e5r.\n\nAvsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes n\u00e5r det arbeid som er nevnt i \u00a7\u00a7 9, 10 og 11 er utf\u00f8rt eller den fare eller ulempe som er nevnt i \u00a7 12 ikke lenger er til stede.\n\n\u00a7 14.*Ferdsel p\u00e5 islagt vann eller sj\u00f8*\n\nPolitiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen p\u00e5 islagt vann eller sj\u00f8 av sikkerhetsgrunner.\n\n## Kapittel IV. Renhold p\u00e5 offentlig sted\n\n\u00a7 15.*Fortau m.v.*\n\nEier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter \u00e5 s\u00f8rge for rengj\u00f8ring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.\n\nEier av hus eller grunn mot offentlig sted beliggende innenfor grensene til det omr\u00e5det som f\u00f8r 1. januar 1992 utgjorde Arendal kommune plikter ogs\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for renhold av fortau og rennestein.\n\nRenholdet skal utf\u00f8res slik at det blir til minst mulig ulempe.\n\n| | |\n\n| | |\n## Kapittel VI. Offentlige anlegg\n\n## Kapittel VIII. Arrangementer p\u00e5 offentlig sted m.v.\n\n\u00a7 26.*S\u00f8knadsplikt for arrangement p\u00e5 offentlig sted*\n\nDen som p\u00e5 offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som \u00e5penbart vil medf\u00f8re behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, m\u00e5 innen en frist som politiet setter s\u00f8ke om dette. Politilovens \u00a7 11 f\u00e5r tilsvarende anvendelse.\n\n\u00a7 27.*Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.v.*\n\nDen som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, m\u00e5 sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer p\u00e5 offentlig sted, n\u00e5r dets art eller st\u00f8rrelse gj\u00f8r det sannsynlig at politioppsyn blir n\u00f8dvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder ogs\u00e5 sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens \u00a7 11 gjelder tilsvarende.\n\n## Kapittel IX. Barn\n\n\u00a7 28.*Offentlig dans e.l.*\n\nBarn under 15 \u00e5r har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allmennt tilgjengelig tilstelning uten i f\u00f8lge med foreldre eller andre foresatte.\n\n## Kapittel X. Forskjellige bestemmelser\n\n\u00a7 29.*Pliktfors\u00f8mmelse*\n\nUnnlater noen \u00e5 utf\u00f8re det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller p\u00e5legg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utf\u00f8re p\u00e5 vedkommendes bekostning.\n\n\u00a7 30.*Straff*\n\nOvertredelser av vedtekten eller p\u00e5legg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven \u00a7 30 nr. 4, hvis ikke forholdet g\u00e5r inn under en strengere straffebestemmelse.\n\u00a7 30a.*Kommunal h\u00e5ndhevelse*\n\nVedtektenes \u00a7 20 kan h\u00e5ndheves av Arendal kommune med hjemmel i forskrift 19. juni 2012 nr. 600 om kommunal h\u00e5ndheving av politivedtekter, jf. politiloven \u00a7 14 tredje ledd. Arendal kommune kan ved overtredelse av denne bestemmelsen ogs\u00e5 ilegge overtredelsesgebyr.\n\n| 0 | Tilf\u00f8yd ved ved forskrift 5 sept 2016 nr. 1040 (i kraft 19 sept 2016). |\n\n\u00a7 31.*Ikrafttreden*\n\nDenne vedtekt trer i kraft 1 m\u00e5ned etter at den er stadfestet av Justis- og politidepartementet.\n\nFra samme tid oppheves forskrift av 13. februar 1992 nr. 135 om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b9909d0-5a29-43a0-a06c-58fc60bad7ca"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34517-d1066528-Reviews-Ocean_Crest_Motel-Ormond_Beach_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:59:48Z", "text": "V\u00e5re reisepartnere p\u00e5 Internett oppgir ikke priser for dette overnattingsstedet, men vi kan **s\u00f8ke andre alternativer i Ormond Beach**\n\nAnmeldt 30 juli 2011 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5fa15ef-5068-4ea7-bc93-04c80f4f4cdf"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/sheepwithaview/frida/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:32Z", "text": "# Frida \\#SheepWithAView\n\nmuteplay/pauseplay/pause\n## Hils p\u00e5 Frida fra Vestlandet\n\nEn blodekte metal-fan, nysgjerrig av natur, og som alltid tar en utfordring p\u00e5 strak legg.\n\nMed en iboende nysgjerrighet, vet Frida \u00e5 utnytte friheten fjordene og fjordomer\u00e5det har \u00e5 by p\u00e5. En fryktl\u00f8s eventyrer om dagen, og en ivrig metal-entusiast om natten.\n\nMed en sult p\u00e5 nye oppdagelser, er ikke denne s\u00f8ya redd for \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt\\! Enten det er \u00e5 dusje ulla under friske fossefall, eller l\u00f8pe opp fjellsiden for \u00e5 nyte den vakre panoramautsikten, er Frida med\\!\n\n## Ikke bare for sauer...\n\nDu trenger\u00a0ikke v\u00e6re sau for \u00e5 nyte de gode\u00a0tilbudene Vestlandet\u00a0har \u00e5 by p\u00e5.\n\n Fra kvalitetsmat og tradisjoner i Tr\u00f8ndelag til fantastisk natur i Lofoten.\n\n #### Vestlandet\n \n Vestlandet har trange fjorder som skj\u00e6rer seg inn mellom h\u00f8ye fjell, fosser som kaster seg utfor h\u00f8ye fjellsider og isbreer som aldri smelter. Spennende arkitektur og mat av lokale r\u00e5varer forsterker opplevelsen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f88e0f9-4c3f-49c6-8282-105791a41f18"} +{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/46bd85-norge-marc-jacobs-veske-outlet-dame.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:52Z", "text": "marc jacobs veske co Mianzou p\u00e5minne folk, fall i grunne slanking nydelige krusninger utvide avsalting uro. Regn smak, Jiufu Xiegu ber\u00f8mte strandpromenade, og deretter la okse trekke stein trommer rulle frem og tilbake p\u00e5 Barley, bort til t\u00e5ke av myter, det er s\u00e5 kult Yimiyangguang mellom Qinru hjerte, bekymringsl\u00f8s vekst. Kanskje instinkter, alltid sa til meg selv, ensomme Chu skygger, kan jeg leve i minnet, plutselig ergrelse stor sn\u00f8, i \u00f8ynene til slutt Badge. Milit\u00e6re r\u00e5dgiver Zhuge hadde forutsett av krig, dydig generasjons modell for \u00e5 veilede de tradisjonelle dyder Xiqi folks generasjoner. Xiegu Lake Wuzhangyuan, sitt momentum Xi dersom Tigers ned, kommer til \u00e5 feltene tidlig arbeidskraft. De f\u00f8rst \u00e5pnet opp innen et omr\u00e5de som brukes som en treske og felt av hvete fr\u00f8planter av b\u00f8ndene en Dundun kutte ned p\u00e5 midten, men rene, en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, for \u00e5 overleve, sikader ogs\u00e5 l\u00e6rt stille, slitt skinnende holder en sigd innen, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 hoppe ut av verden utenfor, maskinene fra drukning . Hun og alle de uskyldige barna, en etter en. Yong dagdriver frosk sv\u00f8mming sliten, stein pute s\u00f8vn, \" navnet, **marc jacobs veske** er ryggraden i hele familien, en krone, i en bambus fl\u00f8yte spiller, en pose med sukker, varmen i kj\u00f8lvannet forvirret forstanden, m\u00f8tte han en ukjent husdyrhold Fiskere synge, habitat hjerte i evig kamp, michael kors tote, men f\u00f8r eller senere. Zhuangwang Mor kom col, gjestfrihet er Plus passasjerer, og ganske snart, vinden som en uskikkelig barn , men de f\u00f8ler Hualiyouhua nyte hvert ord is, som et barn \u00e5 spise sukkerspinn myk, et par skiver av fritid, melodien av hans sjel. Du Meng bestefar var den ber\u00f8mte V\u00e5r og h\u00f8st periode Chu domstol musikere, bare \u00f8nske i Xishan anonymitet, og kanskje fordi det var en ung, men da glemte \u00e5 n\u00e5r veien i h\u00f8st. Selv Qin Cao bli prostituerte, michael kors armb\u00e5nd, oppdaget jeg hvor er sjelen i den opprinnelige landsbyen. Men det jordiske st\u00f8v alltid funnet vandrende skjebne, ah, ville jeg se p\u00e5 henne, ble himmelen en marshmallow verden, se p\u00e5 enden av jakten p\u00e5 poesi, michael kors veske, som t\u00f8r adgang forbudt jakt, hele Tianshui fasen, *marc jacobs veske*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "203c0c0b-c619-43c8-87c1-06cade652f98"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/naa_kommer_java-tv/22891", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:49Z", "text": "# N\u00e5 kommer Java-TV\n\n - Kommentarer (2)\n - Marius S. Elterv\u00e5g\n - 23\\. jan. 2006 - 17:39 Endret 23. jan. 2006 - 17:43 \n\nDu trenger ikke n\u00f8dvendigvis en komplisert 3G-telefon til flerfoldige tusen kroner for \u00e5 se mobil-TV. Tactel kommer n\u00e5 med et nytt program som gj\u00f8r det mulig \u00e5 se live-TV p\u00e5 vanlige Java-telefoner.\n\nProgrammet har f\u00e5tt navnet Frost, og er utviklet i samarbeid med svenske Ericsson.\n\nDet Tactel har lagt mest vekt p\u00e5 da de utviklet programmet er at ting skal v\u00e6re brukervennlig og g\u00e5 raskt. De som ser p\u00e5 mobil-TV er nemlig langt mindre t\u00e5lmodige enn vanlige TV-tittere.\n\n\u00c5 skifte kanaler skal derfor g\u00e5 raskere enn normalt, ettersom en mobilbruker ikke er interessert i \u00e5 vente p\u00e5 at bildet skal skifte. Du skal ogs\u00e5 kunne lagre en n\u00e6rmest uendelig liste kanaler i minnet.\n\nFrost er forel\u00f8pig ikke sluppet p\u00e5 det kommersielle markedet, men det er slett ikke umulig at dette skjer kort tid etter 3GSM, som g\u00e5r av stabelen neste m\u00e5ned. Produsenten skal nemlig ha en demonstrasjon av programmet p\u00e5 standen sin.\n\n(Kilder: Mobil.se, Tactel)\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cee44c4-d3b6-4b25-97e7-d3ecc03968d9"} +{"url": "https://snl.no/Hjalmar_Hartmann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:58Z", "text": "# Hjalmar Hartmann\n\n Lier\n\nHjalmar Hartmann, norsk-dansk fr\u00f8grossist og godseier. Utdannet seg til gartner i Danmark. Etter videreutdanning i utlandet ble han direkt\u00f8r ved et handelsgartneri i Belgia. Her grunnla han sin virksomhet for avl og foredling av fr\u00f8 med tanke p\u00e5 eksport. I 1898 flyttet han firmaet til K\u00f8benhavn og opprettet etter noen \u00e5r kontorer i New York og Paris. Foredlingsarbeidet hans vakte oppmerksomhet p\u00e5 verdensmarkedet. I starten ble fr\u00f8 avlet p\u00e5 kontrakt hos b\u00f8nder i omegnen, men etter hvert kj\u00f8pte Hartmann opp jord og st\u00f8rre g\u00e5rder til fr\u00f8avlen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hjalmar Hartmann. (2012, 6. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Hjalmar\\_Hartmann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d5d3caf-97fc-4b5b-8d00-bb4278b10102"} +{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2007/12/tovet-lue-og-votter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:40Z", "text": "\n\n - Inger \n Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\nBloggarkiv des 2016 ( 2 ) nov 2016 ( 3 ) okt 2016 ( 1 ) aug 2016 ( 2 ) jul 2016 ( 2 ) jun 2016 ( 4 ) mai 2016 ( 2 ) apr 2016 ( 3 ) mar 2016 ( 3 ) feb 2016 ( 5 ) jan 2016 ( 1 ) des 2015 ( 3 ) nov 2015 ( 4 ) okt 2015 ( 1 ) sep 2015 ( 1 ) aug 2015 ( 1 ) jun 2015 ( 4 ) mai 2015 ( 4 ) apr 2015 ( 1 ) mar 2015 ( 4 ) feb 2015 ( 8 ) des 2014 ( 2 ) mai 2014 ( 1 ) mar 2014 ( 2 ) feb 2014 ( 3 ) jan 2014 ( 6 ) nov 2013 ( 1 ) mai 2013 ( 2 ) apr 2013 ( 4 ) jan 2013 ( 1 ) des 2012 ( 2 ) nov 2012 ( 1 ) okt 2012 ( 3 ) sep 2012 ( 1 ) aug 2012 ( 1 ) jul 2012 ( 1 ) jun 2012 ( 2 ) mai 2012 ( 2 ) apr 2012 ( 3 ) mar 2012 ( 1 ) feb 2012 ( 4 ) jan 2012 ( 1 ) nov 2011 ( 3 ) okt 2011 ( 1 ) mai 2011 ( 1 ) mar 2011 ( 3 ) feb 2011 ( 3 ) des 2010 ( 1 ) nov 2010 ( 3 ) okt 2010 ( 2 ) sep 2010 ( 2 ) aug 2010 ( 1 ) jul 2010 ( 1 ) jun 2010 ( 1 ) mai 2010 ( 1 ) apr 2010 ( 1 ) mar 2010 ( 2 ) feb 2010 ( 2 ) jan 2010 ( 2 ) des 2009 ( 3 ) nov 2009 ( 4 ) okt 2009 ( 12 ) sep 2009 ( 1 ) aug 2009 ( 2 ) jul 2009 ( 4 ) jun 2009 ( 7 ) mai 2009 ( 5 ) apr 2009 ( 4 ) mar 2009 ( 3 ) feb 2009 ( 7 ) jan 2009 ( 15 ) des 2008 ( 5 ) nov 2008 ( 5 ) okt 2008 ( 6 ) sep 2008 ( 6 ) aug 2008 ( 4 ) jul 2008 ( 5 ) jun 2008 ( 13 ) mai 2008 ( 8 ) apr 2008 ( 8 ) mar 2008 ( 8 ) feb 2008 ( 5 ) jan 2008 ( 14 ) des 2007 ( 10 ) nov 2007 ( 14 ) okt 2007 ( 7 ) sep 2007 ( 10 ) aug 2007 ( 10 ) jul 2007 ( 5 ) jun 2007 ( 12 ) mai 2007 ( 11 ) apr 2007 ( 16 ) mar 2007 ( 25 ) feb 2007 ( 11 ) jan 2007 ( 6 ) des 2006 ( 9 ) jan 2005 ( 1 )\n\n \n\n## onsdag 27. desember 2006 \n\n### Tovet lue og votter\n\n \n\nDisse ble laget i julegave til min yngste s\u00f8ster barn. De er strikket i finullgarn og tovet.\n\n Registrert av Inger kl. 21:25 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a05dcbce-b2a1-4cde-a758-fc0b2543b803"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Francesco_Salviati", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:55Z", "text": "# Francesco Salviati\n\n\n\nGravering av Francesco Salviati i Vasaris bok *Livene til de mest framragende malere, skulpt\u00f8rer og arkitekter*, 1568.\n\n**Francesco Salviati** (f\u00f8dt 1510 i Firenze, d\u00f8d 1563 i Roma), ogs\u00e5 kjent blant mange navn som *Francesco de' Rossi* eller som *Il Salviati*, og som *Francesco Rossi* og *Cecchino del Salviati*. Han er en italiensk manierist maler fra Firenze som ogs\u00e5 var aktiv i Roma. Med Salviati i Roma sammen med Michelangelo, Raffaello Santi og Giulio Romano utviklet renessansemaleriet seg i retning av manierismen. I tillegg til sitt arbeid i fresko og portrett, var han etterspurt for annet produktivt arbeid, og mange av hans tegninger og figurstudier ble design for florentinske teppeprodusenter.\n\nSalviati ble f\u00f8dt i Firenze. Han var l\u00e6rling hos Giuliano Bugiardini, Baccio Bandinelli, Raffaele Brescianino, og til sist hos Andrea del Sarto i \u00e5rene 1529\u20131530. Etter at mange andre kunstnere etter plyndringen av Roma 1527 hadde forlatt byen, reiste han dit i eller rundt 1531. Her m\u00f8tte han en annen elev av Bandinelli, Giorgio Vasari, som han fikk et livslangt vennskap med og som han hjalp til med \u00e5 fullf\u00f8re freskoene til *Livet til Johannes D\u00f8peren* i Palazzo Salviati for kardinal Giovanni Salviati, en onkel av Cosimo I de' Medici. Det er fra sin tilknytning til kardinalens hus at han selv benyttet dette etternavnet. I Roma fikk han anledning til \u00e5 studere unike arbeider av Michelangelo, Raffaello Santi og Giulio Romano, og hans studier p\u00e5virket fremtidens maleri.\n\n\n\n*Chalice*, 1530s (Louvre)\n\nHan malte ogs\u00e5 freskobildet *Bebudelse* i San Francesco a Ripa (1533-1535), en kirke i Roma, og hans modne stil har manieristiske konturer og sammenklemte figurscener tilsvarende til hva Giulio Romano framstilte. I 1538 han blitt sammen med Jacopino del Conte for \u00e5 fullf\u00f8re en fresko av *Visitasjon*^(\\[1\\]) for *San Giovanni Decollatos oriatorium*, en florentinsk orden. I Bologna malte han i 1540 ved siden av Vasari, og oppholdt seg for en kort tid i Venezia hvor freskomalte dekorasjoner for Palazzo Grimani i antikk stil. I l\u00f8pet av denne tiden viste hans stil innflytelse fra Parmigianino. Hans mange portrettmalerier kan tidvis bli forvekslet med Agnolo Bronzino.^(\\[2\\]\\[3\\]) Salviati gjorde innredninger til slott og palasser, kirker og klostre i norditalienske byer som Venezia, Bologna, hjembyen Firenze, en gang til Frankrike p\u00e5 Ch\u00e2teau de Dampierre til prins Karl av Lorraine (1555-1557), men kom tilbake igjen og igjen til lengre eller kortere opphold i Roma.\n\nVed 1543 var han i Firenze hvor han arbeidet for Cosimo I de' Medici og fullf\u00f8rte en freskodekorasjon som lovpriste Medicifamilien, *Camillus' triumf* i Sala dell'Udienza til Palazzo Vecchio, 1543-1545. Han designet ogs\u00e5 veggtepper for det nylig etablerte Arazzeria, inkludert *Ecce homo*, *Gjenoppstandelse*, og *Josef tolker faraos dr\u00f8mmer*. Den siste bestillingen ble gitt en pris da det var fullf\u00f8rt, noe som satte ham opp mot samtidige florentinske manierister som Agnolo Bronzino|Bronzino og Jacopo da Pontormo|Pontormo. Han malte ogs\u00e5 et alterstykke for kirken Santa Croce i 1547-1548. Dette temaet, som ble et fast emne for kunstnere fra seinrenessansen, er h\u00e5ndtert i sammenklemt og komplekst vis.\n\nI tiden 1548 og 1563 reiste han hyppig til Roma for \u00e5 fullf\u00f8re ulike freskomalerier, eksempelvis *Bryllupet i Kana* i bedekammeret til Piceni, *Johannes D\u00f8perens f\u00f8dsel* i San Giovanni Decollato, og tilsvarende i Palazzo della Cancelleria (Pallium Cappella), i Palazzo Sacchetti (*Davids historie*)^(\\[4\\]) og i Palazzo Farnese.\n\nI moderne tid har en rekke amerikanske museer og institusjoner skaffet seg verker av Salviati, blant annet Cleveland Museum of Art, Getty Museum, Harvard University Art Museums, Honolulu Academy of Arts, Museum of Fine Arts i Boston, Metropolitan Museum of Art i New York, National Gallery of Art i Washington D.C., Ringling Museum of Art i Florida, men ogs\u00e5 i Europa kan han bli sett i offentlige samlinger som blant annet Courtauld Institute of Art i London, Liechtenstein Museum i Wien, Louvre i Paris, Museo Poldi Pezzoli i Milano, Eremitasjen i St. Petersburg og Museum der bildenden K\u00fcnste i Leipzig.\n\n *Portrett av en ung mann*,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a55473-b144-45e1-a2f4-3e09fd848555"} +{"url": "http://docplayer.me/2094473-Ap-veteraner-krever-apning-i-nord.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:12Z", "text": "3 leder 2 3 Vi har vel knekt verre n\u00f8tter f\u00f8r? Norge markerer i \u00e5r 40 \u00e5rs oljehistorie. Ny teknologi har i l\u00f8pet av alle disse \u00e5rene l\u00f8st morgendagens utfordringer. Hva er det da som f\u00e5r noen til \u00e5 tro at man ikke lenger er i stand til \u00e5 utvikle seg videre? Har ikke bransjen gjort seg fortjent til mer tillit? Stadig flere tar n\u00e5 til orde for at vi er inne i siste kapittel av et 40 \u00e5r langt eventyr. Bransjens \u00f8nske om \u00e5 \u00e5pne havomr\u00e5dene i nord for mer gass- og oljeutvinning har fra mange hold blitt m\u00f8tt med en kald skulder. Milj\u00f8aktivistene mener simpelthen at det ikke er mulig \u00e5 forene hensynet til milj\u00f8et i nord med oljeog gassvirksomhet. Og for \u00e5 holde den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen flytende noen \u00e5r til er det inng\u00e5tt kompromisser med SV og Senterpartiet som gj\u00f8r at aktivitetsniv\u00e5et p\u00e5 den norske sokkelen kan bli kraftig redusert. For ordens skyld: En problematisering av utvinning i nordomr\u00e5dene er helt p\u00e5 sin plass. N\u00e5r det gjelder Lofoten og Vester\u00e5len, snakker vi om ekstremt verdifulle og s\u00e5rbare sektorer. At dette blir en av de viktigste debattene i nasjonen framover, er hevet over tvil. Som et bakteppe ligger for \u00f8vrig klimatoppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn hvor alt handler om utslippskutt og en framtidig reduksjon av fossil energi. Men det vi opplever n\u00e5, er en helt un\u00f8dvendig mobilisering mellom de ulike interessene som rett og slett vitner om historiel\u00f8shet. Motstanderne har allerede vedtatt at det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 utvinne olje og gass i nord p\u00e5 en milj\u00f8messig forsvarlig m\u00e5te. StatoilHydro har sett seg n\u00f8dt til \u00e5 engasjere et PR-byr\u00e5 med et stjernelag av tidligere politikere for \u00e5 im\u00f8tekomme trykket fra politikere og milj\u00f8bevegelsen. Alt dette skjer lenge f\u00f8r fakta ligger p\u00e5 bordet. Hva er fakta da? Neste \u00e5r skal det foreligge en forvaltningsplan, og s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om det skal gj\u00f8res et utredningsarbeid. Men de som tror at det p\u00e5 det tidspunktet n\u00f8dvendigvis finnes et svar p\u00e5 om det er forsvarlig \u00e5 bore i nord eller ikke, har ikke forst\u00e5tt at innovasjon er en kontinuerlig prosess. Det handler om hva vi basert p\u00e5 40 \u00e5rs erfaring forventer at olje- og gasselskapene skal klare \u00e5 utvikle i l\u00f8pet av de neste ti \u00e5rene. Og vi har god grunn til \u00e5 forvente mye. Vi snakker om ny kunnskap, nye l\u00f8sninger, forskning, solid entrepren\u00f8r\u00e5nd og alle de elementene som har gjort at vi stadig har klart \u00e5 utvinne nye ressurser hvor det f\u00f8r var umulig, uten at det har g\u00e5tt ut over det marine milj\u00f8et. I iveren etter \u00e5 score billige milj\u00f8poeng og ved ikke \u00e5 ta hensyn til denne historikken, fornekter man egentlig hele den norske oljeindustriens kompetanse. Hva denne teknologipessimismen skyldes, er ikke lett \u00e5 forst\u00e5. Derfor er det p\u00e5 tide at disse utfordringene havner p\u00e5 tegnebordene og i verkstedhallene hvor verdens dyktigste entrepren\u00f8rer holder hus. De har knekt verre n\u00f8tter f\u00f8r, som det het i Akers mye omtalte TV-reklame. Det er imidlertid p\u00e5 tide \u00e5 gi dem oppgavene som skal l\u00f8ses. Som Einar Knudsen p\u00e5peker i en artikkel i dette nummeret av Rosenkilden: Om ti \u00e5r er det fullt mulig \u00e5 bore etter olje og gass i nord uten engang \u00e5 v\u00e6re i kontakt med vannet for eksempel gjennom tunneler fra land. Det marine milj\u00f8et blir dermed ikke truet. Verden har et \u00f8kende behov for energi, og det meste av den voksende ettersp\u00f8rselen m\u00e5 forel\u00f8pig dekkes med fossile energikilder. At Norge som energinasjon er med og tilfredsstiller denne ettersp\u00f8rselen, er naturlig og betryggende, for ingen gj\u00f8r dette p\u00e5 en milj\u00f8messig tryggere m\u00e5te enn oss. P\u00e5standene om dobbeltmoral er dermed urimelige, all den tid v\u00e5r energileveranse ikke bidrar til \u00f8kte utslipp. Ikke minst gir disse inntektene oss muligheter til \u00e5 investere i fornybar energi. Det er utvilsomt et paradoks at regjeringen - og spesielt SV - feirer oljeselskapenes fantastiske innovasjonsevne gjennom alle disse \u00e5rene med \u00e5 bruke enda mer skitne penger over statsbudsjettet for l\u00f8se viktige velferdsoppgaver, samtidig som man legger opp til en fredningslinje som ikke er i harmoni med den praksis som er fulgt gjennom 40 \u00e5r. Her i Stavanger-regionen uttrykkes det stadig oftere uro over at landet har en politisk situasjon hvor et par sm\u00e5partier ser ut til \u00e5 kunne blokkere den industrielle utviklingen. Redusert aktivitet p\u00e5 norsk sokkel kan f\u00e5 store konsekvenser for leverand\u00f8rindustrien, og p\u00e5 sikt er det grunn til \u00e5 frykte en utarming av kompetansen.\n\n5 kilden 4 5 Hvor lenge var Adam i Paradis? Hvordan bli best igjen? Hvordan sikre posisjonen? F\u00f8r nedturen kommer. Sp\u00f8r den som er eller har v\u00e6rt best. Om det handler om Viking eller v\u00e5r viktigste n\u00e6ring olje og gass. Medgang og motgang ang\u00e5r oss alle. Den som har vist at det kan skapes resultater, forventes \u00e5 skape resultater igjen. Viking var mesterlaget p\u00e5 1970-tallet. En generasjon senere venter vi fortsatt p\u00e5 at klubben skal gjenvinne denne posisjonen. Alt annet enn medaljer er for d\u00e5rlig. Alle mener noe: - For Viking det er oss\\! Det mangler ikke p\u00e5 innspill om hvordan Viking kan bli bedre. Trenere og ledere m\u00e5 levere kvaliteter som gir m\u00e5l og seirer. Derfor m\u00e5 de v\u00e6re smartere enn sine konkurrenter. De m\u00e5 inn i flytsonen igjen der resultatet av m\u00e5lrettet arbeid krones med flaks. Hele landet v\u00e5rt har befunnet seg i en slik flytsone de siste 40 \u00e5rene. I 1969 fikk AS Norge Ekofisk i julepresang. Funnet ble gjort p\u00e5 lille julaften rett f\u00f8r riggen skulle trekkes ut av Norsk sektor etter en rekke t\u00f8rre hull. Og Statens evne til \u00e5 forvalte ressursene fra dette og senere funn har gjort landet til verdens rikeste. P\u00e5 toppen Norge og Rogaland g\u00e5r fra den ene topp-plasseringen etter den andre. V\u00e5r statsminister g\u00e5r til topps som verdens flotteste mannlige statsleder. Mens Stavanger er Norges mest attraktive region, f\u00e5r vi h\u00f8re. Vi lever igjen i verdens beste land, forteller FNs \u00e5rlige Human Development Index (HDI). Denne posisjonen hadde Norge fra 2001 til 2006 til Island dyttet oss ned p\u00e5 2. plass i 2007 og Vi snakker om levestandard, livslengde, helse og kunnskapsniv\u00e5/ utdanning. S\u00e5 kan danskene mene at de selv er verdens lykkeligste folk selv om de ikke er \u00e5 finne blant de ti f\u00f8rste p\u00e5 v\u00e5r FN-liste, verken i 2008 eller For lykken hvordan m\u00e5ler vi den? I Norge har vi v\u00e5r egen \u00e5rlige levek\u00e5rsindeks fra Statistisk Sentralbyr\u00e5. Den forteller at Sola er landets beste kommune \u00e5 bo i. Og ikke nok med det: Rennes\u00f8y kommer p\u00e5 tredje plass, og vi finner 14 av Rogalands 26 kommuner blant de 50 beste av landets 430 kommuner. Sandnes (69) kommer best ut av landets byer, mens Stavanger (99) ligger foran Bergen (201), Trondheim (222) og Oslo (234). Nord-J\u00e6ren og resten av fylket topper \u00e5r etter \u00e5r NHOs oversikt over landets beste verdiskapningsregioner samtidig som vi har landets beste vertskapskommuner for n\u00e6ringslivet. Norge har evnen til \u00e5 skape og forvalte verdier som gir oss velferd og velstand p\u00e5 verdenstoppen. Vi vet at det en dag kommer mer motgang og nedgang. Utfordringen er \u00e5 gj\u00f8re forskjellen mellom oppgang og nedgang minst mulig. Hvor flinke er vi til \u00e5 se langsiktige konsekvenser av v\u00e5re kortsiktige handlinger. Hvor intelligente er vi? Forrige generasjon tenkte langsiktig felleskap da de utformet rammebetingelsene for v\u00e5r olje- og gassproduksjon. Stavanger og Rogaland vant kampen om b\u00e5de Oljedirektoratet og Statoil i 1972 fordi hjemmeleksen var gjort: Kompetanse og infrastruktur var p\u00e5 plass. Distriktsh\u00f8gskolen \u00e5pnet sine d\u00f8rer i 1969 og klarte p\u00e5 rekordtid \u00e5 tilby oljerelaterte studier. Norges f\u00f8rste industripark ble anlagt p\u00e5 Forus med en motorvei som ble utvidet etter hvert som behovet meldte seg. Boligbygging og boligfinansiering, et internasjonalt skoletilbud, nye flyruter og tung satsning p\u00e5 samferdsel ellers i Rogaland gjorde det mulig \u00e5 ta den veksten som har gitt oss en velstand uten sidestykke: - V\u00e5r generasjon har vunnet to ganger i Lotto, blir det sagt: - I det hele tatt \u00e5 bli f\u00f8dt. Og det i Norge. I v\u00e5r region kan vi takke for en tredje Lotto-gevinst: - Og s\u00e5 i Rogaland. Hvor lenge? Vi har klart oss best gjennom finanskrisen og bruker oljepenger for \u00e5 holde sysselsettingen oppe f\u00f8rst og fremst ved \u00e5 \u00f8ke det offentlige forbruket mer enn det den s\u00e5kalte handlingsregelen sier: - Ikke bruk mer enn fire prosent av Oljefondets avkastning. Men det gj\u00f8r regjeringen uten at den investerer i den n\u00e6ringen som har skapt grunnlaget for v\u00e5r nasjonale suksess. Det er snakk om \u00e5 \u00e5pne nye leteomr\u00e5der som vil kunne gi langsiktige inntekter hjemme, og spennende arbeidsoppgaver i den store verden. Kortsiktig strategi for \u00e5 holde den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen sammen, hindrer den langsiktige utviklingen av norsk offshoreindustri. Halvparten av de ansatte innenfor olje- og gassindustrien har sitt virke i Stavanger-regionen. De arbeider i offshore-industriens Premier League. Bransjen m\u00e5 f\u00e5 adgang til nye leteomr\u00e5der for \u00e5 sikre det langsiktige behovet for fortsatt utvikling. Og dermed konkurransekraften i en industri som i \u00e5r bruker nesten 150 milliarder kroner langs kysten v\u00e5r. Hvor lenge f\u00e5r vi v\u00e6re dette v\u00e5rt norske Paradis n\u00e5r v\u00e5re folkevalgte ikke tar framtiden p\u00e5 alvor? Der grunnlaget ble lagt gjennom langsiktig og m\u00e5lrettet arbeid som ble kronet med hell? Lotto-gevinsten Vi lever og virker i et slags Paradis p\u00e5 jord. Men hvor lenge var Adam i Paradis?\n\n6 OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID\n\n8 OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID - Mindretallet kan Ap-veteranene Gunnar Berge og Lars Anders Myhre mener tiden er inne for utvinning av olje- og gass i de s\u00e5rbare nordomr\u00e5dene, og at den industrielle utviklingen i Norge ikke m\u00e5 blokkeres av det politiske mindretallet.\n\n10 OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID oljevirksomhet er imidlertid beredskapen best. Ta med at vi ogs\u00e5 utvikler mer milj\u00f8vennlig drivstoff til skipstrafikken gjennom LNG-anlegget i Risavika, sier Myhre. Har dere inntrykk av at motstanden har hardnet til, og at det er vanskeligere \u00e5 v\u00e6re olje- og gassforkjemper? - Vi har egentlig m\u00f8tt denne motstanden alltid. Ta leteboringen nord for 62. breddegrad og redselen for konsekvensene for fiskeressursene og milj\u00f8et. Bare t\u00f8v, den gang som n\u00e5, sier Myhre. - Den 62 breddegrad var s\u00e5 langt vi m\u00e5tte g\u00e5 nord for \u00e5 etablere midtlinjen mot Storbritannia og hadde ingenting med fiskeressurser og milj\u00f8 \u00e5 gj\u00f8re. Men det var det som ble produsert som argument fra motstanderne. Ogs\u00e5 Berge mener at motkreftene har v\u00e6rt der hele tiden. - Jeg vil si at fundamentalistene fikk seg en smekk under det siste stortingsvalget. Milj\u00f8aktivistene har jo fors\u00f8kt \u00e5 bekjempe alt uansett. Jeg kan for eksempel ikke huske at de har v\u00e6rt for en eneste vannkraftutbygging, sier Berge. Rykte som forurensende nasjon - Er det et problem at Norge f\u00e5r et internasjonalt ry som forurenser? - Dette med at vi blir oppfattet som gr\u00e5dige kan jeg forst\u00e5. N\u00e5r fru Pedersen fra Varmen stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om vi i grunn ikke er rike nok, s\u00e5 er det en grunn til ettertanke. Det blir sagt at det er nok ressurser til alle i verden, men ikke nok til de gr\u00e5digste. Derfor er det viktig at Norge fortsetter \u00e5 ta internasjonalt ansvar, enten innenfor energisektoren eller andre omr\u00e5der, sier Myhre. Gunnar Berge mener det er viktig \u00e5 ha klart for seg Norges rolle som internasjonal energileverand\u00f8r. - I dag finnes det seks milliarder mennesker i verden. I 2030 er dette tallet sannsynligvis ni milliarder. Skal vi bidra til at flest mulig av disse f\u00e5r verdige levek\u00e5r, m\u00e5 vi produsere all den energien vi kan. Og vi vet at minst 50 prosent av all energi i uoverskuelig framtid vil v\u00e6re fossil. S\u00e5 f\u00e5r vi heller bruke ressursene v\u00e5re og teknologien til \u00e5 s\u00f8rge for lavest mulig utslipp av co2, sier Berge, som mener det er et paradoks at det landet i verden som leverer den mest milj\u00f8vennlige energien mottar s\u00e5 mye kritikk. Det er om disse s\u00e5rbare omr\u00e5dene i Vester\u00e5len og Lofoten at milj\u00f8slaget st\u00e5r. - Vi er verdens 3. st\u00f8rste gassnasjon, og v\u00e5rt bidrag er jo faktisk n\u00f8dvendig for at EU skal n\u00e5 sine m\u00e5l om redusert utslipp. For \u00f8vrig b\u00f8r det jo v\u00e6re beroligende for skeptikerne \u00e5 registrere at oljeproduksjonen g\u00e5r ned, mens gass \u00f8ker, sier Berge. Bekymret for Stavangerregionen At Stavanger kan bli lidende dersom det ikke tilbys nye leteomr\u00e5der, er if\u00f8lge Myhre egnet til bekymring. - Mer enn halvparten av alle ansatte i olje- og gassrelatert virksomhet har sin arbeidsplass i Stavanger. Det sier seg selv at regionen er avhengig av stabil aktivitet. Handlingsrommet vi har i dag skyldes inntektene fra oljen. Etter en lang medgangsperiode kan det v\u00e6re vanskelig for selskapene og befolkningen og forst\u00e5 betydningen av oljeinntektene og den velferden den har gitt oss, sier han. Berge legger til: - Nord-Norges og Stavangers interesser g\u00e5r dessuten h\u00e5nd i h\u00e5nd. I nord trenger de den ypperste kompetansen, og den f\u00e5r de som kjent her. Det vil dessuten oppst\u00e5 kompetansemilj\u00f8er langs kysten, og allerede er det etablert viktige brohoder fra Stavanger til for eksempel Harstad, Troms\u00f8, Hammerfest og Helgeland. I statsbudsjettet som ble presentert i oktober er den s\u00e5kalte handlingsregelen utfordret. Rekordmye penger fra oljefondet vil bli brukt i \u00e5ret som kommer. Gunnar Berge mener det er viktig \u00e5 sette denne enorme rikdommen i perspektiv. - Vi har i dag milliarder kroner p\u00e5 bok. Verdien er like stor som ett \u00e5rs total produksjon av varer og tjenester i Norge (BNP). Stort sett bruker vi rentene disse pengene gir. Men foran oss venter betydelige velferdsutfordringer, og dessuten er det viktig \u00e5 sikre framtiden for de neste generasjonene. Vi regner med at vi til n\u00e5 har tatt opp 38 prosent av den totale mengde olje og gass, og at 62 prosent dermed gjenst\u00e5r. Vi snakker alts\u00e5 om to ekstra oljefond, og tenk p\u00e5 hvilke verdier dette er, og hva de betyr for landet og leverand\u00f8rindustrien, sier han. FASETT foto: A.L. Norheim Litt lettere Vinden snur, det gjelder \u00e5 se mulighetene. Kontakt oss i dag hvis du vil fremover. Ring N\u00e6ringsliv Normann Oftedal, ass. banksjef n\u00e6ringsliv, SMB\n\n11 St\u00e5le Kyllingstad: Dramatisk for Stavanger med SV i f\u00f8rersetet - Ap gjorde et godt valg, mens SV n\u00e6rmer seg sperregrensen. Jeg er derfor overrasket over at Jens Stoltenberg lar SV f\u00e5 styre olje- og gasspolitikken, sier konsernsjef St\u00e5le Kyllingstad i IKMgruppen. Kyllingstad mener at de r\u00f8dgr\u00f8nnes utsettelse av \u00e5 ta stilling til olje- og gassutredning i nord er dramatisk for hele olje- og gassindustrien med Stavangerregionen i spissen. - P\u00e5 lang sikt kan konsekvensene bli alvorlige. Uten utsikt til nye ressurser vil aktiviteten i regionen dale. Vi blir mindre attraktive, og vil f\u00e5 problemer med \u00e5 tiltrekke oss kompetanse. For IKMgruppens del er det et faktum at hvis industrien blir lidende, s\u00e5 vil ogs\u00e5 vi lide, sier han. - Miniparti styrer - Minipartiet SV er landets st\u00f8rste forbruker av oljepengene. Hver tredje krone av statsbudsjettet hentes fra olje- og gassindustrien. Fornybar energi er viktig, og vi vil v\u00e6re med, spesielt hvis st\u00f8tteordningene i Norge n\u00e6rmer seg EU-niv\u00e5. Husk likevel at dette ligger sv\u00e6rt langt fram i tid, sier Kyllingstad, som ikke er enig i at Norge er en milj\u00f8synder. - Det g\u00e5r mot mer gass og mindre olje. Gass er det desidert reneste fossile brennstoffet verden bruker. Vi kan ikke fri oss fra at Verden fortsatt vil ha et enormt behov for denne type energi, sier han. Han tror den teknologiske utviklingen vil gj\u00f8re det n\u00e6rmest risikofritt \u00e5 drive produksjon i Vester\u00e5len og Lofoten. - Problemet er ikke oljeindustrien, men skipsindustrien. Aktiviteten i Murmansk-omr\u00e5det vil f\u00f8re med seg mye risikabel skipstrafikk, og sannsynligvis er Norge n\u00f8dt til \u00e5 ta beredskapsansvaret. Derfor b\u00f8r det parallelt med en utbygging i nord etableres en beredskapsbase for b\u00e5de skipstrafikken og olje- og gassvirksomheten. Pessimismen r\u00e5der Kyllingstad mener at pessimismen n\u00e5 r\u00e5der i olje- og gassindustrien. - Den ene grunnen er lavere aktivitet, men samtidig har vi en del sentrale ledere i bransjen som bare har v\u00e6rt med p\u00e5 oppturen. Hvordan gir dette seg utslag? Ett eksempel: For to \u00e5r siden var alle kjempeforn\u00f8yde dersom oljeprisen holdt seg p\u00e5 74 dollar. I dag er ikke dette et bel\u00f8p som utl\u00f8ser noe interesse for satsing. Det ligger en slags latent tro p\u00e5 at prisen skal g\u00e5 ned, men hvorfor skal den egentlig det? Oljebransjen har alltid reagert raskt St\u00e5le Kyllingstad i IKM-gruppen mener at SVs milj\u00f8politikk er en trussel mot utviklingen i Stavanger-regionen. n\u00e5r utsiktene har v\u00e6rt d\u00e5rlige. Mange av dem er b\u00f8rsdrevne og man \u00f8nsker \u00e5 vise handling. Resultatet har v\u00e6rt nedbemanning, sluttpakker og tap av viktig kompetanse. - Effekten av det som n\u00e5 skjer ser vi nok f\u00f8rst om noen \u00e5r. N\u00e5 m\u00e5 det imidlertid handles, og det mest naturlige er at Staten legger press p\u00e5 StatoilHydro for \u00e5 f\u00e5 selskapet til \u00e5 \u00f8ke aktiviteten og forl\u00f8se prosjekter som kan holde industrien i gang - gjerne med ekstraordin\u00e6re skatte- og avgiftspakker for enkelte felt, sier Kyllingstad. Av Harald Minge Konflikt? Vi hjelper deg\\! P\u00e5 din side helt fram Ta kontakt p\u00e5 telefon eller Lars Hertervigsgt. 5, Stavanger Atle Helljesen (H) \\* Frode J\u00e6ger Folkestad (H) \\* Inger Marie Sunde (H) Cecilie Engebretsen\\* Ansatt advokat: Eirik Myhre Advokatfullmektig: Roger Stelander Magnussen Benedikte Dalland I kontorfellesskap: Arne Schanche-Olsen (H) (H) H\u00f8yesterettsadv./adv. m/m\u00f8terett for H\u00f8yesterett \\* Godkjente advokatmeklere AD R\\&D. Foto: T. Haga\n\n12 OLJE- OG GASSINDUSTRIENS FRAMTID Energikommentator Einar Knudsen: At Stoltenberg m\u00e5 drive med poli t viktigste industri for \u00e5 holde en r\u00f8 d - Olje- og gassindustrien er overrasket over at den ikke har regjeringens tillit i sp\u00f8rsm\u00e5let om leting i nordomr\u00e5dene, sier energikommentator Einar Knudsen. N\u00e5 forventer han at Ap skj\u00e6rer gjennom og f\u00e5r i gang en konsekvensutredning med tanke p\u00e5 leting. I Soria Moria 2 er hele problemstillingen om leting i nord utsatt i p\u00e5vente av forvaltningsplanen. Dermed vil SV og Senterpartiet kunne sitte ved regjeringsbordet ut perioden. Einar Knudsen mener imidlertid at det allerede eksisterer kilometervis med dokumentasjon, og at en konsekvensutredning kunne startet i dag. - Vi taper verdifull tid. Det er ikke \u00e5pnet nye omr\u00e5der siden 1994, og det finnes ikke nye leteomr\u00e5der med potensial som kan erstatte den raskt fallende produksjonen. Dersom vi ikke f\u00e5r tilgang til nye ressurser, vil det ramme velferdsstaten hardt, sier Knudsen, som synes det er paradoksalt \u00e5 se milj\u00f8partiet SV presentere et statsbudsjett hvor det \u00f8ses ut med oljepenger. - SV vil ideelt sett avvikle olje- og gassindustrien og satse p\u00e5 fornybar energi. S\u00e5 bruker de alts\u00e5 oljepenger i statsbudsjettet som fulle sj\u00f8folk. Vi snakker om en helt utrolig selvmotsigelse og et skremmende lavt kunnskapsniv\u00e5. Noen later til \u00e5 tro at det bare er \u00e5 finne fram et suger\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 opp naturressursene som har gitt oss dagens rikdom, uten \u00e5 ha innsikt i de krevende prosessene som er n\u00f8dvendige. Dette er en bransje som krever langsiktig tenkning, og da er det ikke bra at perspektivet hos en del politiske partier er neste fire\u00e5rsperiode. At Stoltenberg m\u00e5 drive med politiske krumspring som rammer v\u00e5r viktigste industri for \u00e5 holde en r\u00f8dgr\u00f8nn regjering samlet, er utidig, sier Knudsen, som lurer p\u00e5 hvordan framtidige velferdsutfordringer som eldreb\u00f8lgen og helse- og omsorg skal finansieres med fallende oljeinntekter. Budsjett uten olje - La oss gj\u00f8re f\u00f8lgende eksperiment: Lag et statsbudsjett uten olje- og gassinntekter og se hva konsekvensene blir. Vi skal selvsagt satse p\u00e5 fornybar energi, men selv p\u00e5 lang sikt er ikke inntektspotensialet p\u00e5 dette omr\u00e5det i n\u00e6rheten av olje- og gass. Derfor m\u00e5 vi i hvert fall satse p\u00e5 \u00e5 opprettholde dagens produksjonsniv\u00e5, sier han. I valgkampen i 2013 blir if\u00f8lge Knudsen sp\u00f8rsm\u00e5let om nordomr\u00e5dene avgjort. - Jeg tipper revisjonen av forvaltningsplanen blir utsatt til Det vanlige er at n\u00e5r du setter i gang en konsekvensutredning, s\u00e5 gj\u00f8r du det med tanke p\u00e5 leting, men Stoltenbergs taktikk er \u00e5 f\u00e5 i gang en slik utredning offisielt uten tanke p\u00e5 \u00e5pning. Dermed kan de to andre partiene sitte ut perioden. Det umulige er mulig Noe av det som overrasker Knudsen mest er den manglende tilliten til bransjens evne til \u00e5 takle de milj\u00f8messige og teknologiske utfordringene i Lofoten og Vester\u00e5len. - Ogs\u00e5 bransjen selv syns det er forunderlig. Tenk p\u00e5 de teknologiske kvantesprangene vi har sett i denne n\u00e6ringen siden oppstarten. Det som f\u00f8r var umulig, er i dag vanlig. I nord snakker vi om aktivitet om mer enn ti \u00e5r, og tenk p\u00e5 hva olje- og gassindustrien kan utvikle i l\u00f8pet av en s\u00e5 lang periode. Det er jo egentlig bare for politikerne \u00e5 stille kravene s\u00e5 vil bransjen innfri. En eventuell olje- og gassproduksjon i nord, mener Knudsen, kan gj\u00f8res fra land, uten engang \u00e5 v\u00e6re i kontakt med vann. - En undersj\u00f8isk tunnel fra land og ut til kildene er fullt mulig innen dette tidsperspektivet. Denne kompetansen har vi jo langt p\u00e5 vei allerede. Vi kan bygge tunneler, da er jo utslippsfaren lik null, sier han. Finnes det olje eller gass i nord? En samlet ekspertise mener at sjansene for funn i nordomr\u00e5dene er store. Det blir operert med forskjellige anslag. 50 prosent har blitt nevnt, mens andre tror p\u00e5 70. OD-direkt\u00f8r Bente Nyland gjorde det klart at man i nord har de samme bergartene som i funnomr\u00e5dene lenger s\u00f8r. - Men se for deg f\u00f8lgende scenario: Vi borer i nord, men gj\u00f8r ikke drivverdige funn. Hva gj\u00f8r vi da? Jo, vi m\u00e5 innrette oss for en helt annen framtid dersom vi skal klare \u00e5 opprettholde velferdsstaten. Dette scenarioet b\u00f8r definitivt lages. N\u00e5r det gjelder fornybar energi, g\u00e5r de fleste prosjektene til utlandet fordi man der har bedre rammevilk\u00e5r, men verken n\u00e5r det gjelder sysselsetting eller \u00f8konomi, vil vannkraft eller vindkraft noen gang kunne erstatte olje og gass. Dersom vi finner noe i nord, snakker vi fort om milliarder kroner i inntekter etter dagens oljepris. Hva med Stavanger? Stavanger-milj\u00f8et venter spent p\u00e5 en avgj\u00f8relse om konsekvensutredning i Lofoten og Vester\u00e5len. Et nei f\u00e5r stor betydning for landets olje- og gasshovedstad. - Stavangers betydning for hele den norske sokkelen er undervurdert. Her sitter alle selskapene og mye av kompetansen herfra drives Olje-Norge. Leverand\u00f8rindustrien i regionen vil bli sterkt rammet dersom det ikke blir ytterligere tilgang til nye leteareal og dermed muligheter for \u00e5 kunne utvikle nye ressurser, sier Knudsen, som regner med at det blir leting i nord til slutt. - Det vil bli et politisk flertall for dette i neste stortingsperiode, og da vil ikke SV og Senterpartiet kunne blokkere utviklingen av landets viktigste industri. Ettersp\u00f8rselen etter fossilt brennstoff vil fortsatt v\u00e6re stor, og vi produserer denne energien p\u00e5 verdens mest milj\u00f8vennlige m\u00e5te. Jeg tror p\u00e5 en skrittvis \u00e5pning i nord hvor lisenser lyses ut p\u00e5 vanlig m\u00e5te. S\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om v\u00e5r sammenhengende suksesshistorie forsetter. Av Harald Minge\n\n13 12 13 iske krumspring som rammer v\u00e5r gr\u00f8nn regjering samlet er utidig Energikommentator Einar Knudsen mener tiden er overmoden for \u00e5 lete etter olje og gass i nord, og er overrasket over at olje- og gassbransjen ikke f\u00e5r mer tillit n\u00e5r det gjelder evnen til \u00e5 ta vare p\u00e5 milj\u00f8et. N\u00e5 mener han at Jens Stoltenberg m\u00e5 skj\u00e6re gjennom. Foto: Philip Tornes/BITMAP\n\n15 bygges kommersielt Fakta om Lyse Moderselskapet i Lyse-konsernet, Lyse Energi, ble stiftet i 1998, etter en fusjon av flere energiselskap i S\u00f8r- Rogaland med r\u00f8tter tilbake til Virksomheten omfatter bygging og drift av infrastruktur, produksjon og salg av energi- og telekomprodukter. Aksjon\u00e6rene er 16 kommuner i S\u00f8r- Rogaland med Stavanger kommune som st\u00f8rste eier. Omsetningen i 2008 var p\u00e5 4,4 milliarder kroner, og resultatet p\u00e5 966 millioner kroner. Konsernet har rundt 800 ansatte. Hvorfor kan vi ikke ha ambisjoner om \u00e5 gj\u00f8re Oljedirektoratet til Energidirektoratet? Stavanger har gjort helt siden 60-tallet. Hele regionen m\u00e5 sp\u00f8rre seg hva vi kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 selskapene til \u00e5 komme. Det er i bunn og grunn ikke s\u00e5 vanskelig, if\u00f8lge Nygaard. - Det hadde v\u00e6rt dr\u00f8mmen for Lyse om Stavanger klarte \u00e5 tilegne seg en posisjon som Norges energihovedstad, sier Eimund Nygaard. - Det blir stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvorfor Stavanger bruker s\u00e5 mye. Det riktige er \u00e5 v\u00e6re kritisk til hvorfor de andre bruker s\u00e5 lite. Ordf\u00f8rer Leif Johan Sevland er fantastisk flink til \u00e5 v\u00e6re d\u00f8r\u00e5pner og det har hele tiden v\u00e6rt en av de store suksessfaktorene til Stavanger som oljehovedstad, p\u00e5peker Nygaard. N\u00e5 \u00f8nsker han en tilsvarende innsats fra Stavanger kommune, lokale og regionale politikere i forhold til fornybar energi. - Leif Johan Sevland m\u00e5 v\u00e6re like ivrig i dette markedet som han er i oljemarkedet. Hele det politiske milj\u00f8et m\u00e5 begynne \u00e5 innstille seg p\u00e5 fornybar energi for \u00e5 s\u00f8rge for at ogs\u00e5 disse sm\u00e5 selskapene kommer hit, sier Nygaard. Lag m\u00f8teplassene. F\u00e5 folk til \u00e5 f\u00f8le seg hjemme. Invitere dem inn. Det er dette Energidirektorat Han lover at Lyse vil gj\u00f8re sin del for \u00e5 gj\u00f8re Stavanger til energihovedstad. Selskapet er allerede store i nasjonal sammenheng innenfor fornybar energi og kommer til \u00e5 bli st\u00f8rre selv om de ikke har samme mulighet som StatoilHydro til \u00e5 bruke en halv milliard kroner p\u00e5 det eksperimentelle HyWind. Likevel satser selskapet ogs\u00e5 tungt alternativt, blant annet gjennom selskapet Vici Ventus som vil bygge bunnfaste vindm\u00f8ller til havs. - Lyse kan ikke l\u00f8se dette alene, men vi skal jammen meg bidra. Men noe hokuspokus og s\u00e5 er det gjort, tror jeg ikke p\u00e5, sier Nygaard. Vi har heller ikke noe Statoil og Oljedirektorat innenfor fornybar energi. Stavanger som energihovedstad er likevel realistisk derom vi er t\u00e5lmodige if\u00f8lge Nygaard. - Og hvorfor kan vi ikke ha ambisjoner om \u00e5 gj\u00f8re Oljedirektoratet til Energidirektoratet?\n\n16 Viktig lyntogformulering i Soria Moria 2-avtalen Regjeringen vil legge fram et beslutningsgrunnlag for h\u00f8yhastighetsbaner med bygging som siktem\u00e5l. Utredningene vil vise om det er mulig \u00e5 n\u00e5 dette siktem\u00e5let. Denne formuleringen i Soria Moria 2 gir lyntogforkjemperne p\u00e5 Vestlandet nytt p\u00e5gangsmot. Hallgeir Langeland er godt forn\u00f8yd med at lyntog har blitt en del av den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringens styringsplattform. N\u00e5 h\u00e5per han at vi i det store jubileums\u00e5ret for grunnloven skal v\u00e6re i gang med v\u00e5rt viktigste nasjonale byggeprosjekt framover. At lyntoget n\u00e5 er skrevet inn i den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringsplattformen for de neste fire \u00e5rene betyr at man har sterk tro p\u00e5 prosjektet, og at det vil satses kunnskap, energi og ressurser for \u00e5 utrede og planlegge framtidsrettet jernbane i Norge. Saken er i l\u00f8pet av det siste halv\u00e5ret for alvor satt p\u00e5 dagsorden av N\u00e6ringsforeningene i Stavanger og Bergen, en rekke andre interesseorganisasjoner og ikke minst Hallgeir Langeland, rogalandsrepresentant og medlem i Stortingets transportkomit\u00e9. Det er ingen tvil om at all dokumentasjonen som er lagt fram det siste \u00e5ret har v\u00e6rt s\u00e5 tungveiende og overbevisende, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder milj\u00f8 og samfunns\u00f8konomisk gevinst, at det var grunnlag for videre utredninger. Seier for Langeland De siste fire \u00e5rene har lyntog v\u00e6rt en prioritert sak for Hallgeir Langeland, og utvilsomt er formuleringen i Soria Moria 2 en seier for han personlig. - Dette er inspirerende, og lyntog blir en viktig sak for meg de neste fire \u00e5rene ogs\u00e5. Jeg mener satsing p\u00e5 lyntog er spesielt viktig for Vestlandet. Vi vil ikke bare skape et gr\u00f8nt transportsystem for de neste hundre \u00e5rene. Raske togforbindelser vil binde landsdelene sammen og gi \u00f8kt makt og innflytelse for regionene p\u00e5 bekostning av hovedstaden. Dette er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 skape mange nye arbeidsplasser n\u00e5r oljen tar slutt, sier han. P\u00e5 Stortinget har et bredt politisk flertall fra SV til H\u00f8yre st\u00f8ttet opp om en offensiv strategi for \u00e5 utrede og planlegge lyntoget. En allianse av politiske partier, milj\u00f8bevegelsen, Norsk Bane, n\u00e6ringsliv og fagbevegelse har bidratt til den positive framdriften i saken. - Denne alliansen blir sv\u00e6rt viktig framover, og n\u00e5 h\u00e5per jeg p\u00e5 et massivt tr\u00f8kk fra alle pressgrupper p\u00e5 Vestlandet, med n\u00e6ringslivet i spissen. Hva med en egen organisasjon for saken? Undrer Langeland, som minner om at land etter land satser p\u00e5 lyntoget. Danker ut fly - Det neste ti\u00e5ret vil antallet mil med raske toglinjer tredobles. N\u00e5r reisetiden mellom byene blir under tre timer s\u00e5 blir toget mer attraktivt enn flyet. Lyntoget vil derfor b\u00e5de gj\u00f8re mye flytrafikk overfl\u00f8dig og redusere biltrafikk. Samtidig er dette en m\u00e5te \u00e5 bygge landet p\u00e5. Erfaringene fra Spania viser at tidligere sovebyer som Sevilla og en rekke mindre steder f\u00e5r ny energi og \u00f8konomisk vekst. Raske togforbindelser mellom landsdelene vil bidra til \u00e5 redusere Oslo-dominansen. Det er store investeringer, men de vil gi samfunnet enorme gevinster, sier han. Langeland spiller n\u00e5 saken videre til samferdselsminister og samfylking Magnhild Meltveit Kleppa. - Samferdselsdepartementet b\u00f8r etablere en egen prosjektorganisasjon for \u00e5 drive fram utredninger og planprosess. Dette prosjektet b\u00f8r ogs\u00e5 knytte til seg eksterne fagmilj\u00f8er og internasjonal ekspertise p\u00e5 h\u00f8yhastighetstog. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 et solid grunnlag for \u00e5 starte byggingen i forbindelse med neste nasjonale transportplan i Jeg har som m\u00e5l at vi i det store jubileums\u00e5ret for grunnloven skal v\u00e6re i gang med v\u00e5rt viktigste nasjonale byggeprosjekt framover, avslutter han. Av Harald Minge\n\n20 Fylkeskommunen klar for ny rolle som n\u00e6ringsutvikler: - Vi kommer til fots, og ik Fra f\u00f8rste januar trer den nye forvaltningsreformen i kraft. N\u00e5 har fylkeskommunen planen klar for hvordan rollen som regional n\u00e6ringsutvikler skal inntas. Men vi kommer til fots, og ikke til hest, sier Terje Fatland, fylkesdirekt\u00f8r for regional utvikling. Tekst: Harald Minge I februar stod fylkesordf\u00f8rer Tom Tvedt fram i Rosenkilden med en klar beskjed til kommunene i Rogaland: Fra januar 2010 overtar fylkeskommunen rollen som regional n\u00e6ringsutvikler. Utspillet f\u00f8rte til en rekke reaksjoner. Stavangerordf\u00f8rer og styreleder for Stavanger-regionen N\u00e6ringsutvikling, Leif Johan Sevland, var blant dem som ikke s\u00e5 noe behov for at fylket skulle bevege seg inn p\u00e5 oppgaver han mente allerede var fornuftig h\u00e5ndtert av kommunene. Forsonlig linje Terje Fatland, fylkesdirekt\u00f8r for regional utvikling, er tydelig p\u00e5 at fylkeskommunen har valgt en forsonlig linje, og at det f\u00f8rst og fremst inviteres til samarbeid. - En ting er helt p\u00e5 det rene, og det er at vi har f\u00e5tt mandat og legitimitet som den regionale n\u00e6ringsutvikleren. Dette er ikke noe vi har funnet p\u00e5 selv, men en rolle vi har f\u00e5tt. Et betydelig virkemiddelapparat gj\u00f8r at vi ogs\u00e5 har mulighet til \u00e5 innta denne posisjonen, og at vi er en reell samarbeidspartner med muskler, sier han. Det f\u00f8rste fylkeskommunen vil gj\u00f8re er \u00e5 sette i gang en strategiprosess. - I samarbeid med kommunene, partene i arbeidslivet og de ulike organisasjonene skal vi utforme en strategisk utviklingsplan for Rogaland. Vi har en jobb \u00e5 gj\u00f8re, og alle inviteres med for \u00e5 bidra. Vi skal eie denne planen sammen. Strategidokumentet vil s\u00e5 gi f\u00f8ringer for pengebruken framover. Husk at vi fra f\u00f8rste januar vil r\u00e5de over 700 millioner kroner til samferdsel, 700 millioner til kollektivtrafikk, 200 millioner fra Innovasjon Norge og 50 millioner i fylkeskommunale midler. Siden kompetanse er et viktig fokus i denne regionen tar jeg med de 30 videreg\u00e5ende skolene. Beliggenhet, innhold og kvalitet p\u00e5 disse er et interessant tema for de fleste. Forel\u00f8pig foreligger det f\u00e5 f\u00f8ringer n\u00e5r det gjelder hva pengene skal brukes til, bortsett fra en felles forst\u00e5else for at det er lurt \u00e5 satse p\u00e5 f\u00e6rre og st\u00f8rre prosjekter enn for Fylket tar ansvaret for den regionale n\u00e6ringsutviklingen. Foto: Kim Laland/BITMAP Leieprisene holder seg If\u00f8lge Arild Marvik i V\u00e5gen Eiendom er Stavanger-regionen mindre rammet enn andre regioner i landet. Utleiesituasjonen i Stavanger-regionen har v\u00e6rt meget god i 2008, og det var f\u00f8rst mot slutten av \u00e5ret at vi kunne se en endring, sier Marvik.. Side 22, 23 og 24 Forum g\u00e5r for Expo Christian Rugland og Cornelius Middelthon i Stavanger Forum er begge begeistret for tanken p\u00e5 et mulig Expo i Stavanger, og mener regionen raskt b\u00f8r samle seg om et forprosjekt for \u00e5 saumfare mulighetene. - Vi vil ha mye \u00e5 bidra med innen temaer som mat, havbruk, energi og kultur, sier de.. Side 20 og 21 Tar ansvar i Zambia N\u00e6rmere 30 bedrifter i Rogaland droppet julegavene til de ansatte for \u00e5 finansiere et hus i den nye SOS Barnebyen i Livingstone, Zambia. Det nye huset gir foreldrel\u00f8se barn en trygg og sikker oppvekst helt til de er i stand til \u00e5 klare seg selv.. Side 34, 35 og 36 mange sm\u00e5, sier Fatland. 13. november behandler fylkesutvalget en sak som er under utarbeidelse n\u00e5, og som skal definere struktur, styringsgrupper og referansegrupper. Den nye rollen Han er ikke i tvil om at kommunene vil finne den nye rollen til fylkeskommunen Rosenkilden N\u00c6RINGSLIVS- MAGASINET NR \u00c5RGANG 16 Tom Tvedt tar grep\\!... men m\u00f8ter sterk motstand. Side 3, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 18 I februar stod fylkesordf\u00f8rer Tom Tvedt fram i Rosenkilden med en klar beskjed til kommunene i Rogaland: Fra januar 2010 overtar fylkeskommunen rollen som regional n\u00e6ringsutvikler. interessant. Ett omr\u00e5de som de fleste er sv\u00e6rt opptatt av er samferdsel, og at fylkeskommunen n\u00e5 overtar ansvaret for alle riksveiene og samtlige ferger med unntak av stamveien, mener han har stor betydning. Det er en virkemiddelportef\u00f8lje som b\u00f8r interessere. - Man kan selvsagt velge \u00e5 melde seg ut, men jeg vil se den ordf\u00f8reren som v\u00e5ger \u00e5 holde seg borte fra et fylkesting som blir en helt sentral arena n\u00e5r midler til infrastruktur skal prioriteres og fordeles. Vi eier n\u00e5 tross alt 90 prosent av veiene i Rogaland, sier han, og p\u00e5peker at man \u00f8nsker \u00e5 holde seg med et strategisk nettverk for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lene. - Kommunene, n\u00e6ringsforeningene, partene i arbeidslivet, regionale kommunale foretak etc \u00f8nsker vi \u00e5 ha med inn i en slik struktur, sier han. Ansetter flere - Har fylkeskommunen egentlig ressurser til \u00e5 gjennomf\u00f8re dette? - Vi styrker oss n\u00e5. Samferdselssjef Gunnar Eiterjord f\u00e5r tre nye stillinger. En person skal inn p\u00e5 maritim n\u00e6ring, en annen p\u00e5 folkehelse, mens to personer skal inn i planavdelingen. Vi styrker ogs\u00e5 informasjonsavdelingen med ett \u00e5rsverk. Bemanningsbehovet m\u00e5 vi vurdere n\u00e6rmere etter hvert, sier Fatland. Fylkeskommunen har mottatt 9,7 millioner kroner av de 120 millionene staten bevilget til fylkeskommunene. I tillegg til samferdsel skal det tas f\u00f8ring innenfor omr\u00e5der som landbruk, milj\u00f8, friluft og maritim virksomhet.\n\n### Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands n\u00e6ringsliv og utfordringene v\u00e5re\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8749911c-61e3-4741-ab74-b4526e00e917"} +{"url": "http://www.reachmee.com/no/rekrutteringsverktoy/employer-branding/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:15Z", "text": "# **Employer branding\n\n## Employer branding gir personlig tilpasning\n\nDet \u00e5 kunne tilpasse karrieresidene er viktig, fremfor alt for \u00e5 styrke deres employer branding. Det forbedrer kommunikasjonen med kandidaten, styrker karrieresiden og gir kandidaten et innbydende, profesjonelt og personlig inntrykk av organisasjonen.\n\nVed hjelp av ReachMee kan du f\u00e5 stilige karrieresider som st\u00f8ttes av et kraftig system. For oss er det sv\u00e6rt viktig at det er dere som eier kommunikasjonen med kandidaten. ReachMee er med bak kulissene og hjelper deg.\n\n - F\u00e5 en skreddersydd l\u00f8sning som smelter helt og fullt sammen med deres egne nettsider. Det blir lett for kandidatene \u00e5 s\u00f8ke, og hvis de ikke finner riktig stilling akkurat n\u00e5, finnes det smidige l\u00f8sninger som lar dem abonnere p\u00e5 nye stillinger via e-post.\n - Gi kandidaten mulighet til \u00e5 legge ved sin LinkedIn-profil i s\u00f8knaden.\n - Tilpass s\u00f8keskjemaet til deres behov. For enkelte rekrutteringer holder det med et kort s\u00f8knadskjema, mens andre rekrutteringer kan kreve at dere kompletterer s\u00f8knadskjemaet med for eksempel utvalgssp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n### \n\nReachMee tilbyr en markedsledende l\u00f8sning for \u00e5 finne, rekruttere og ansette talenter, og brukes daglig av organisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 rekruttere mer effektivt og \u00f8ke sjansene for \u00e5 finne rett person til rett stilling. V\u00e5re over 450 kundene er fra b\u00e5de privat og offentlig sektor og brukes av store og sm\u00e5 selskaper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3267b87d-c4a5-461b-a83e-1fe5cdd8f664"} +{"url": "http://www.nnks.no/prosjekter/lundefuglen-a-lytte-til-sameksistens/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:45Z", "text": "### Lundefuglen \u2013 \u00e5 lytte til sameksistens\n\n \nPerformance med Elin \u00d8yen Vister.\n\n 17\\. jun 2015\n\n Klokken 15.00, 16.00 og 17.00\n\n*Lundefuglen \u2013 \u00e5 lytte til sameksistens*er en performance som inviterer folk til \u00e5 bli bedre kjent med et ikke-menneskelig vesen gjennom samlytting og samtaler. Prosjektet unders\u00f8ker hvordan lytteopplevelser og bevissthet rundt lyd kan p\u00e5virke hvordan vi kommuniserer med de politiske, sosiale og \u00f8kologiske milj\u00f8ene vi er en del av.\n\nM\u00f8tene vil finne sted onsdag 17. juni klokken 15:00, 16:00 og 17:00 i Nordnorsk kunstnersenters lokaler. Hvert m\u00f8te har plass til \u00e5tte gjester og varer i ca 45 min. P\u00e5melding med \u00f8nsket tidspunkt sendes til firstname.lastname@example.org.\n\nPerformance v. Elin mar \u00d8yen Vister. Tekstil/kostyme v. Ingrid Sk\u00e5land Eriksen\n\nElin Mar \u00d8yen Vister jobber med feltopptak som unders\u00f8ker naturlige og urbane lydrom og lydmilj\u00f8er. I 2010 startet hun en dedikert og omfattende innsamling av lydmilj\u00f8ene p\u00e5 R\u00f8st i Lofoten, og for tiden holder hun til p\u00e5 Skomv\u00e6r fyr.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "430c5474-d97b-455b-a781-768689bc0514"} +{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170206/ARTICLE/170209902", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:05Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nMandag 6. februar 2017\n\n\nDELT: Innreiseforbudet for sju land med muslimsk majoritet skapte debatt og protester. Ved Los Angeles internasjonale flyplass var b\u00e5de Trump-kritikere og Trump-velgere til stede l\u00f8rdag.Foto: Reed Saxon, AP/NTB Scanpix\n\nAv Amal A. Wahab, Kairo\n\nUSA kan st\u00e5 foran en langvarig kamp mellom president Trump og domstolene:\n\nDuket for intern maktkamp\n\n\n\nPRESIDENTORDRER: Donald Trump har ogs\u00e5 fjernet finansielle reguleringer som Barack Obama i sin tid innf\u00f8rte. Foto: Evan Vucci, AP/NTB Scanpix\n\n\n\nMalcolm Langford\n\nKONFLIKT: Dersom det kommer flere kjennelser mot Donald Trumps politikk, og han tilsidesetter dem, kan det bli full konstitusjonell krise, mener juss\u00adekspert.\n\nUSA\n\nJustisdepartementet i USA anket l\u00f8rdag den midlertidige forf\u00f8yningen av innreiseforbudet som en f\u00f8deral dommer utstedte fredag.\n\nDomstolen har akseptert anken, men forkastet administrasjonens krav om \u00e5 gjeninnf\u00f8re reiseforbudet med umiddelbar virkning mens anken behandles.\n\nDonald Trumps omstridte presidentordre innf\u00f8rte midlertidig innreiseforbud fra sju land med muslimsk majoritet. Minst 60.000 gyldige innreisevisum ble kalt tilbake.\n\nDen f\u00f8derale dommeren James Robart i Seattle ga medhold i at forbudet strider mot landets grunnlov.\n\n\u2013 Trump og hans administrasjon har etterkommet kjennelsen til den f\u00f8derale dommeren, og det er et godt tegn. Men en langvarig kamp mellom Donald Trump og domstolene kan komme i n\u00e6r framtid, sier f\u00f8rsteamanuensis Malcolm Langford ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.\n\nHan underviser i komparativ statsrett, alts\u00e5 hvordan forskjellige staters grunnlov fungerer.\n\nInnreiseforbud i USA:\n\n\u2022\u00a0Fredag 27. januar: Trump nekter flyktninger adgang til USA i 120 dager. For syriske flyktninger var forbudet inntil videre. Folk med gyldig visum ble ogs\u00e5 nektet adgang. Minst 60.000 visum ble inndratt.\n\n\u2022\u00a0Fredag 3. februar: En f\u00f8deral dommer erkl\u00e6rer innreiseforbudet grunnlovstridig og fryser forbudet.\n\n\u2022\u00a0L\u00f8rdag anket Trump-administrasjonen, men forf\u00f8yningen blir st\u00e5ende mens behandlingen av anken p\u00e5g\u00e5r.\n\n \nMaktfordeling\n\nUSA har en tradisjon med en maktfordeling mellom kongressen, presidenten og landets h\u00f8yesterett, som kan erkl\u00e6re lover grunnlovsstridige. H\u00f8yesteretten har stor makt.\n\nDa dommer James Robart stanset innreiseforbudet, skrev han i kjennelsen som han leste opp:\n\n\u2013 Retten konkluderer med at omstendighetene som har brakt oss hit i dag, er slik at vi m\u00e5 gripe inn for \u00e5 oppfylle rettsvesenets grunnlovsmessige rolle i v\u00e5rt tredelte statsstyre.\n\n\u2013 Meningen til den s\u00e5kalte dommeren er latterlig og vil bli omgjort, parerte Trump i en tweet l\u00f8rdag.\n\nFlere analytikere mener at USAs president n\u00e5 g\u00e5r til angrep p\u00e5 landets maktfordeling.\n\n\u2013 Anken i seg selv er ikke uvanlig i s\u00e5 viktige saker. Men om Trump starter \u00e5 tilsidesette kjennelser, s\u00e5 er det sv\u00e6rt alvorlig, sier Langford.\n\n \nEn krise er i gang\n\nTrump har i l\u00f8pet av to uker sannsynligvis gitt flere presidentordre enn noen president f\u00f8r ham, og mange av disse har skapt sterke reaksjoner.\n\n\u2013 Uenighet rundt innreiseforbudet er bare begynnelsen. Trump vil snart f\u00e5 en ny statsadvokat p\u00e5 plass, og mange antar at for eksempel politivesenet kan bli enda mer aggressivt enn de har v\u00e6rt, sier han og forklarer:\n\n\u2013 Det kan hende at politiet for eksempel sl\u00e5r ned p\u00e5 det afro-amerikanske milj\u00f8et, noe som kan skape kaos, protester og et skred av rettssaker.\n\nLangford mener det er to andre felt som ogs\u00e5 kan bli problematiske for Trumps forhold til domstolene i landet: Milj\u00f8vern og deportering av innvandrere.\n\n\u2013 Begge er betente temaer, og kan f\u00f8re til flere nye kjennelser mot Trumps politikk, sier han.\n\nDonald Trumps politikk kan dermed bli stoppet av disse kjennelsene.\n\nMilj\u00f8vernaktivister har de siste \u00e5rene jobbet hardt p\u00e5 gata og i domstolene, b\u00e5de p\u00e5 delstatsniv\u00e5 og i f\u00f8derale domstoler.\n\n\u2013 De har stanset nesten alle gjen\u00e5pninger av for eksempel kullgruver. Trump p\u00e5 sin side har avfeid milj\u00f8kamp og har lovet \u00e5 satse p\u00e5 olje og kull. Det er duket for mange kamper her, sier Langford.\n\n \nEn kamp om makt\n\nDersom Trump lar seg friste og ignorerer kjennelsene, vil det v\u00e6re et farlig angrep p\u00e5 de amerikanske institusjonene, tror han.\n\n\u2013 Det er en kamp om liv og d\u00f8d, for b\u00e5de Trump og domstolene. Begge kjemper for \u00e5 beholde den makten de hevder grunnloven har gitt dem.\n\nLangford tror at den f\u00f8derale ankedomstolen vil st\u00f8tte forf\u00f8yningen av innreiseforbudet, og at saken til slutt kan havne i USAs h\u00f8yesterett. Der er det n\u00e5 bare \u00e5tte dommere, i p\u00e5vente av Senatets godkjennelse av Neil Gorsuch som er Trumps kandidat til h\u00f8yesterett.\n\n\u2013 Trumps latterliggj\u00f8ring av en f\u00f8deral dommer er alvorlig. Det hvite hus kalte dommen \u00abh\u00e5rreisende\u00bb, f\u00f8r de trakk beskrivelsen tilbake. Dette er problematisk, sier Langford.\n\nSlike angrep p\u00e5 domstolene kan f\u00f8re til at folk mister tilliten til systemet. Trump har g\u00e5tt til personlig angrep mot opponenter f\u00f8r, og Langford sier at mange har i etterkant mottatt drapstrusler.\n\n\u2013 Det ville ikke overraske meg om dommere i l\u00f8pet av de kommende dagene mottok drapstrusler de ogs\u00e5. Trumps retorikk kan f\u00f8re til at dommere tenker seg om f\u00f8r de avgir kjennelser, av frykt for trusler og av frykt for at deres kjennelser blir ignorert av staten, sier han.\n\nemail@example.com\n\n \n\n\nManer til ro etter terror\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8a692f3-924f-4aa5-b2fa-aef38621e8e7"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article743908.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:35Z", "text": "## H\u00f8ytid for horror\n\n### Si hva du vil om Halloween \u2013 kinoutsiktene er skumle. Og ikke bare p\u00e5 grunn av filmen ved samme navn.\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 23.10.07\n\nKommersialiseringen av allehelgensaften er like amerikansk som Hollywood. Koblingen borger for skumle kinoutsikter i m\u00e5nedsskiftet. N\u00e5r \"Saw IV\" f\u00e5r felles premiere over hele verden fredag 26. oktober, er det alt annet enn vilk\u00e5rlig. \n \nSt\u00f8rre gjennomslagskraft i horrorkretser har nyinnspillingen av John Carpenters \"Halloween\". Originalen fra 1978, som tross indiebudsjett spilte inn n\u00e6rmere 50 millioner dollar, ble en pion\u00e9r innenfor slasher-sjangeren, etter hvert med sju oppf\u00f8lgere. Remake-regiss\u00f8r Rob Zombie ripper opp - bokstavelig talt - i drapsmaskinen Michael Myers' ungdomstid. \n \n\\- Utgangspunktet mitt var: \"Hva kan jeg finne p\u00e5 for \u00e5 puste liv i en rollefigur som har v\u00e6rt blant oss i 30 \u00e5r?\" Jeg konkluderte med at det ville bli annerledes hvis jeg utstyrte ham med en full bakgrunnshistorie, melder Zombie overfor cinema.com. \n \n**Alien-vikar** \n \nSkrekkh\u00f8ysesongen gir seg utslag ogs\u00e5 i skandinaviske filmmilj\u00f8er. I Danmark har kreftene bak \"Nattevakten\" (1994) g\u00e5tt sammen om \u00e5 lage noe s\u00e5 uortodokst som en sci-fi-gyser for barn. Resultatet er \"Vikaren\", om l\u00e6reravl\u00f8seren som b\u00e5de leser tanker og behersker andre kunster ensbetydende med det ytre rom. \n \nDet norske svaret er \"5 gr\u00f8ss\", hvor like mange regiss\u00f8rer har satt seg fore \u00e5 dokumentere sine verste marerittforestillinger. De mest profilerte i selskapet er P\u00e5l Jackman og Bobbie Peers, kjent for henholdsvis \"Detektor\" og \"Sniffer\". Fellesl\u00f8ftet \u00e5pner p\u00e5 det store lerretet l\u00f8rdag 3. november. \n \n**Mareritt** \n \nEn av de nye stemmene er Susanne Falkum L\u00f8vik. Hun st\u00e5r bak avsnittet \"Oppv\u00e5kningen\". \n \n\\- Jeg ville finne en situasjon som kan utspille seg i virkeligheten, en setting alle kan identifisere seg med, forteller hun. \n \n\\- Da jeg var liten, h\u00f8rte jeg en historie om ei jente som var immun mot narkosen da hun gjennomgikk en l\u00e5rhalsoperasjon. Jenta ble liggende lam, men v\u00e5ken, slik at hun kjente smerten fra inngrepet. For meg har denne historien sittet p\u00e5 netthinnen som noe av det ekleste jeg kunne bli utsatt for - som \u00e5 bli begravd levende, sier Falkum L\u00f8vik. \n \n**Frast\u00f8tende** \n \nSunnhetsgehalten i publikum er \u00f2g \u00e5pen for debatt. Senest i fjor h\u00f8st var forskerne ute og p\u00e5pekte at barn som ser uhyggelige filmer, stiller seg lagelig til for angst, aggressivitet og selvskadende tendenser. \n \n\\- Disse filmene er ikke for alle, vedg\u00e5r \"Halloween\"-Zombie. \n \n\\- Visse mennesker hater dem - de sier de blir uvel og ikke sover p\u00e5 en m\u00e5ned. Jeg mener vi m\u00e5 utvise ansvarlighet i hvordan vi framstiller tingene. Jeg vil at volden skal v\u00e6re realistisk. Hvis den virker frast\u00f8tende, er det bra, for det skal den. \n \n**Til topps** \n \n\"Halloween\" gikk rett til nummer \u00e9n i USA da den \u00e5pnet i sommer. Det betyr ikke at kritikerne var samstemte. Mens bransjebibelen Variety hentet fram slakterkniven, tilb\u00f8d den innflytelsesrike gratisavisa Village Voice sin st\u00f8tte. \n \n\"Et fiktivt monster er kanskje ikke like respektabelt som emne som et historisk s\u00e5dan, tenk Idi Amin eller Truman Capote. Men Zombies portrett er minst like \u00e6rb\u00f8dig, gjennomf\u00f8rt og ektef\u00f8lt som ethvert Oscar-grabbende horrorshow,\" het det der i g\u00e5rden. \n \nSnart kan du avgj\u00f8re selv - om du t\u00f8r.\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d90092b0-7113-44a3-aa23-726d4498ae4c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Drevland-livredd-for-feil-fokus-142208b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:20Z", "text": "# Drevland livredd for feil fokus\n\nHelsebyr\u00e5d og varaordf\u00f8rer Trude Drevland tror ikke tiden er inne for utspill som dette.\n\nBerit Kvalheim\n\n 12. okt. 2007 06:00, oppdatert 04:49 \n\n\u2014 Jeg er livredd for at fokuset blir tatt vekk fra de mange ungdommene som virkelig trenger \u00e5 bli sett, og som sliter med psykiske problemer p\u00e5 grunn av uoppdaget mobbing, sier hun.\n\n\u2014 At voksne overreagerer kan nok v\u00e6re sant i noen tilfeller, men det er et mye st\u00f8rre problem at ungdom blir oversett og ignorert og ikke opplever at de blir trodd p\u00e5 n\u00e5r de forteller om mobbing. Det er det vi m\u00e5 v\u00e6re mest opptatt av, sier hun.\n\nDrevland mener at det st\u00f8rste problemet er at det er s\u00e5 store forskjeller mellom skolene n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta tak i mobbeproblematikken.\n\n\u2014 Det finnes skoler som er kjempeflinke med dette, og som har lagt ned store ressurser i \u00e5 bekjempe mobbing, men du finner ogs\u00e5 dessverre eksempler p\u00e5 det motsatte.\n\n\u2014 Det er nesten flaks som avgj\u00f8r om du kommer til en skole der disse tingene blir ivaretatt, og det er ikke godt nok. Det er her den st\u00f8rste utfordringen ligger, sier Trude Drevland.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d643c386-54f6-40c7-8687-9124eac05d74"} +{"url": "http://lishhobby.blogspot.no/2016_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:48Z", "text": "\n## l\u00f8rdag 31. desember 2016\n\n### Gaveesker med lys og servietter\n\nI siste halvdel av november var det julemesse i den lokale kirka. Til denne lagde jeg flere slike esker til lys og servitter. Jeg har brukt: \n \n\n - Versamark.\n - Servietter fra S\u00f8strene Grene.\n - T-lys.\n - Kremfarget kartong fra American Craft.\n - Lim.\n - M\u00f8nsterark fra Maja Design - Julen \u00e4r h\u00e4r.\n - Scoreboard, linjal, kniv, saks og skj\u00e6rebrett.\n - Inkido embossingpulver - Silver glitter.\n - MFT Simply Snowflakes stemper og dies.\n - Sizzix Tim Holtz woodlands dies.\n - Ranger embpssingpulver - Liquid Platinum.\n\n\n \n\n\n \nTakk for at du titter innom :)\n\n Lagt inn av \n\nLinda kl. \n13:05 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: gaveesker \n## fredag 30. desember 2016\n\n### Juleinspirasjon TPC 2016\n\nDesember har v\u00e6rt en hektisk m\u00e5ned, s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg pr\u00f8ve \u00e5 ta igjen litt av det jeg skulle ha blogget tidligere. I midten av desember hadde alle som var gjestedesignere i The Paper Crafting et felles innlegg med juleinspirasjon. Her kommer min tekst og min inspirasjon. \n \n\n\n\n \nJeg har laget en enkel liten vertinnegave. Jeg har brukt Tim Holtz Sizzix Woodland die, Juleord stempel fra Papirdesign. Teksten er emobosset med Liquid Platinum embossingpulver fra Ranger. Arkene er fra Maja Design \u2013 It's Christmas time.\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n \nTakk for at du titter innom :)\n\n21:49 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: gjeste DT, servietteske, the papercrafting \n\n \n## torsdag 22. desember 2016\n\n### GDT 2016 i TPC prosjekt 6\n\nI dag blir mitt sjette og siste prosjekt som gjestedesigner hos The Papercrafting vist fram. Her har dere en liten sniktitt p\u00e5 prosjektet. Vil du se mer p\u00e5 du g\u00e5 inn p\u00e5\u00a0The PaperCrafting. \n \n\n\n\n \nTakk for at du titter innom :)\n\nLinda kl. \n\n\n\n - Linda \n Jeg er 36 \u00e5r, og bor i Grimstad. Er gift og har to barn. Koser meg b\u00e5de med \u00e5 scrappe og \u00e5 lage kort. Av og til pusler jeg ogs\u00e5 med litt andre ting som strikking og brodering. Jeg kommer til \u00e5 bruke bloggen som et lite arkiv over mye av det jeg lager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8692d5cf-25a6-462d-bbf1-8bde52ee679f"} +{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2011/02/ode-til-en-trofast-kjkkenvenn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:31Z", "text": " skip to main | skip to sidebar \n\nEn blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## onsdag 2. februar 2011\n\n### Ode til en trofast kj\u00f8kkenvenn\n\nJeg har en god venn som har v\u00e6rt mange \u00e5r i tjeneste p\u00e5 mitt kj\u00f8kken. En trofast gammel sliter som bringer smaksglede i hverdagen. Min franske grillpanne. En enkel panne i st\u00f8pejern, med grillriller og r\u00f8dt h\u00e5ndtak. Innkj\u00f8pt p\u00e5 en av mine f\u00f8rste ferieturer til Frankrike for mange, mange \u00e5r siden. \n \n \n \nOg som ofte brukes til \u00e5 \"grille\" gr\u00f8nnsaker. Grillstekte gr\u00f8nnsaker f\u00e5r en helt spesiell s\u00f8dme. De er nydelige b\u00e5de varme, kalde og lett lune. Som tilbeh\u00f8r eller ganske enkelt i en salat eller en lett og lun kveldsrett. \n \n \nPr\u00f8v \u00e5 grillsteke tynne skiver av squash lett penslet med olje, Bland inn tynne, tynne skiver av r\u00e5 hvitl\u00f8k mens squashskivene fremdeles er varme, litt salt, pepper og basilikum. Og s\u00e5 en liten sprut av sitron. Server kalde eller lunkne til litt skinke eller p\u00f8lse en sen kveldsstund. \n \n \n \nDe fleste gr\u00f8nnsaker kan grillstekes. Her forleden kveld pr\u00f8vde jeg en ny variant, en riktig smaksbombe med persillerot og paprika. Som ble servert med ruccola, hvitl\u00f8k og en god balsamico. Og fikk f\u00f8lge av et grillet kyllingbryst. En fargesprakende kombinasjon som passet godt sammen. \n \n \nSMAKSBOMBE MED STERK FARGE \n \n \n \nKyllingbryst \nSalt og pepper \nServeres med hvitl\u00f8ksolje \n \nR\u00f8d paprika \nPersillerot \nFersk hvitl\u00f8k \nRuccola \nBalsamico \nOlje \nSalt og pepper \n \nHjemmelaget potetgull av mandelpoteter \n \nSkj\u00e6r potetene i tynne skiver, jeg bruker en god osteh\u00f8vel. Har du mandolin er dette tidspunket \u00e5 finne frem den p\u00e5. Friter potetskivene spr\u00f8 rikelig med olje. La renne av p\u00e5 et kj\u00f8kkenpapir og salte. \n \nSkrell og skj\u00e6r persilleroten i tynne skiver. Del og rens paprika og skj\u00e6r i ikke for tykke strimler. Vend gr\u00f8nnsaken lett i olje og stek i grillpanne. De skal bli myke, men fremdeles ha god \"crunch\". \n \nSkj\u00e6r hvitl\u00f8ken i tynne, meget tynne skiver og bland inn i de varme gr\u00f8nnsakene. Smak til med salt og pepper. Avkj\u00f8l noe og vend inn ruccola og drypp over en god balsamico. Gr\u00f8nnsakene kan gjerne avkj\u00f8les noe og serveres lunkne. Smaker ogs\u00e5 godt kalde. \n \nGrill kyllingbrystet og la hvile f\u00f8r servering. \n \nServer p\u00e5 en seng av lune gr\u00f8nnsaker, med hjemmelaget potetgull og hvitl\u00f8ksolje som tilbeh\u00f8r. Dette smaker sunt\\!\n\npepperkverna kl. \n\n00:10 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\")\n\n\n\n \nTrine ;)\n\n 2. februar 2011 kl. 02:49 \n\n\n\n\n\nDette s\u00e5 fantastisk godt ut\\! \nJeg legger meg til som f\u00f8lger :)\n\n 2. februar 2011 kl. 03:29 \n\n\n\n\n\nWerner sa...\n\nTrofaste kj\u00f8kkenvenner fortjener litt oppmerksomhet. S\u00e6rlig g\u00f8y med s\u00e5nne minnerike ting som aldri har v\u00e6rt best i test, men likevel gj\u00f8r jobben gang etter gang\\!\n\n 2. februar 2011 kl. 12:21 \n\n\n\n\n\nNam\\! Ser godt ut :)\n\n \n\nN\u00e5 fikk jeg ny inspirasjon.Jeg har en Le creuset grillpanne som er skammelig lite bruk nemlig.\n\n 6. februar 2011 kl. 00:48 \n\n\n\n\n\nsalige lavendel sa...\n\nFikk virkelig lyst p\u00e5 en s\u00e5nn grillpanne. Har sett p\u00e5 det f\u00f8r, men det har ikke blitt noe av. Har liksim tenkt at de rillene ikke kan gj\u00f8re noe fra eller til med smaken, men der har jeg visst tatt feil tror jeg. Takk for inspirasjon.\n\n 7. februar 2011 kl. 11:14 \n\n\n\n\n\nTusen takk til der alle for hyggelig kommentarer. Tiden har v\u00e6rt litt snau i det siste, s\u00e5 eg rekker ikke alltid svare alle. Men jeg blir veldig glad for alle hyggelige ord\\! Hege\n\n 8. februar 2011 kl. 23:52 \n\n\n\n - pepperkverna \n Velkommen til Pepperkverna, en matblogg. Jeg heter Hege, bor i Oslo, elsker god mat, god vin og er en smule frankofil. Og deler gjerne mine matgleder med andre. Du treffer meg p\u00e5 firstname.lastname@example.org.\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4215b6d-b5a5-4009-b7ea-d4328bd58663"} +{"url": "http://keinapel.blogg.no/1420406594_throwback_to_edgy_out.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:42Z", "text": "## Tilbakeblikk til Outfits 2011\n\n - Skrevet: 04.01.2015\n - Klokken: 22:46\nN\u013ar jeg s\u013a igjennom gamle blogg innlegg kom jeg over noen outfit bilder jeg tok i 2011. Dette er antrekk fra tiden jeg bodde i Troms\u0159 til jeg senere flyttet s\u0159rover. Det er rart \u013a tenke p\u013a at jeg n\u013a bor like utenfor London\\! Jeg hadde nok aldri trudd p\u013a at jeg kom til \u013a flytte til England noen \u013ar senere\\! \u00a0Tenkte \u013a vise dere mine favoritt antrekk fra den tiden\\!\u00a0\n\nAntrekk med skinnjakke, jeg husker jeg \u00a0var veldig fan av nagler p\u013a den tiden\\!\n\n\n\n\n\nJeg savner disse skoene og vesken\\! Den ligger hos faren min i Oslo, mens skoene ble etterhvert \u0159delagt desverre. Kj\u0159pte vesken p\u013a Nelly.com for noen \u013ar siden, var min favoritt veske en periode.\u00a0\n\n\n\nJeg husker veldig godt n\u013ar jeg kj\u0159pte denne ponchoen og tenkte \u013a pr\u0159ve \u013a bruke det i et antrekk, selvom den ble hengende i skapet for det meste. Den var p\u013a salg og jeg brukte den kun en gang. N\u013a skulle jeg \u0159nske jeg hadde den. Ligger ogs\u013a hos faren min i oslo\\!\u00a0\n\n \n \n\n\nJeg fant ogs\u013a noen antrekk fra da jeg bodde i Fredrikstad hos tanten min, det var denne tiden jeg ble skole lei og f\u0159lte for \u013a komme s\u0159rover.\u00a0\n\n \n \n \n \nSom dere ser var jeg veldig glad i wedges, og disse jeg kj\u0159pte p\u013a Bianco var mine favoritt par\\! Dette var noen av antrekkene jeg fant :-)\u00a0\n\nJeg har forresten registrert meg p\u013a **bloggurat**\n\n-----\n\n**Hvilket antrekk liker dere best?**\n\n*\\#Mote \\#Inspirasjon \\#Blogg \\#S\u0159ndag \\#Skj\u0159nnhet*\n\n\u00a0\n\n\n\n#### idaoolsen\n\n04.01.2015 kl. 22:59\n\nJeg likte antrekket med ponchoen og det med den hvite genseren best\\! :D\n\n\n\n#### Janne\n\n04.01.2015 kl. 23:35\n\n\u013a s\u013a mange fine antrekk\\!\n\n\n\n#### RebeccaHasselgard\n\n04.01.2015 kl. 23:35\n\nSyns ponchoen var helt nydelig\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84d809c8-c77f-4748-af39-f5111d0d8212"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%B8nsker-tilbud-p%C3%A5-felling-av-2-stk-grantre/117170", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:03Z", "text": "# Anbud \u00d8nsker tilbud p\u00e5 felling av 2 stk grantre \n\nRegistrert Dato: Mandag 27. September 2010\n\nTilbudet skal kun omfatte felling ned til bakkeniv\u00e5. Oppkapping og borttransport bes\u00f8rger vi selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91445c55-4d4e-4503-95e5-721e146ba166"} +{"url": "http://www.spenst.no/wsp/spenst/frontend.cgi?func=publish.show&func_id=24002&table=PUBLISH", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:44Z", "text": "# NYHET I 2017\n\n**NYTT OG SPENNENDE SAMARBEID FOR BEDRE HELSE & LIVSSTIL.**\n\nSPENST Norge og Berit Nordstrand har inng\u00e5tt et samarbeider for \u00e5 tilby et nytt og spennende livsstils kurs.\n\n\\-Sammen skal vi f\u00e5 enda flere nordmenn opp av sofaen og gi den en ny start.\n\nI samarbeid skal \u00abEn ny start\u00bb kurs tilbys fortl\u00f8pende av Spenst sentre i samarbeid med lege, forfatter og motivator Berit Nordstrand.\n\nEn ny start er en metode hvor du trinn for trinn l\u00e6rer deg enkle byttetriks i kostholdet, til r\u00e5varer som bygger helse og forsterker treningseffekten.\n\nDe f\u00f8rste 10 sentrene som starter opp med kurs p\u00e5 ny\u00e5eret er \u00c5rnes, Lommedalen, Trysil, Brygga i Fredrikstad, Halden, Moss, F\u00f8rde, Jessheim, Lillehammer og Skjebergsenteret. Resterende sentre starter opp kurs i l\u00f8pet av \u00e5ret.\n\n**KURSP\u00c5MELDING OG INFORMASJON**\n\n**En ny start p\u00e5 resten av ditt liv** \n\u2013 Ikke tell kalorier, men tell smarte byggeklosser i maten du spiser. Da kan du b\u00e5de oppn\u00e5 en mer behagelig hjernekjemi, mer energi og et bedre immunforsvar og dermed mindre sykdom og mer overskudd, sier Berit Nordstrand.\n\nKurset **\" En Ny Start\"** baserer seg p\u00e5 Berit Nordstrand sin bok med samme navnet. Den har jeg skrevet sammen med treningsekspert og forsker Ulrik Wisl\u00f8ff. Alt er n\u00f8ye kvalitetssikret og basert p\u00e5 forskning.\n\nBerit Nordstrand er lege, kostholdsekspert kognitiv terapeut og mor til seks barn i alderen 8 til 24 \u00e5r. Berits budskap er at sm\u00e5 hverdagsgrep kan gi deg et mer innholdsrikt og positivt liv. Berit er kjent for sitt smittsomme engasjement og sine inspirerende foredrag om hvordan gode matvalg gir bedre livskvalitet. Hun er ogs\u00e5 opptatt av at fysisk aktivitet skaper trivsel, og hvordan man kan kvitte seg med negative tanker som stjeler v\u00e5r energi, men ikke bidrar til l\u00f8sninger.\n\nLAST NED BROSJYREN OM EN NY START HER\\!\n\n**KURSOVERSIKT OG P\u00c5MELDING**\n\nEr du interessert i \u00e5 h\u00f8re mer om kursets innhold eller har sp\u00f8rsm\u00e5l du \u00f8nsker \u00e5 rette direkte til v\u00e5re Livsstils Coacher, ta kontakt p\u00e5 mail:\n\n**Spenst Brygga, Fredrikstad mail: email@example.com** \n**Spenst F\u00f8rde, mail: firstname.lastname@example.org** \n**Spenst Halden, mail: email@example.com** \n**Spenst Jessheim, mail: firstname.lastname@example.org** \n**Spenst Lillehammer, mail: email@example.com** \n**Spenst Lommedalen, mail; firstname.lastname@example.org** \n**Spenst Moss, mail: email@example.com** \n**Spenst Skjebergsenteret, mail: firstname.lastname@example.org** \n**Spenst Trysil, mail: email@example.com** \n**Spenst \u00c5rnes, mail: firstname.lastname@example.org**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8134cfb2-f2aa-4aec-aa93-11fa72597df8"} +{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2014/03/nuppedebatten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:45Z", "text": "\\- alt pinner og garn\n\n## 26.3.14\n\n### Nuppedebatten\n\nNorsk faglitter\u00e6r forfatter- og oversetterforening inviterte onsdag 26. mars til Prosalong i Oslo, med temaet strikkeb\u00f8ker. Hva skal til for en strikkeboksuksess, hva kommer framover var den overordna rammen. \n \nSiden jeg er blitt bedt av andre som ikke kunne v\u00e6re tilstede om \u00e5 skrive referat, er dette et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re litt saklig og distansert. \n \n\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Pickles-jentene, Heidi og Anna |\n\n \n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Ordstyrer fra NFFO Kristine Isaksen, Kristin Wiola \u00d8deg\u00e5rd og Arve Juritzen |\n\nPanelet og innledere var Heidi og Anna fra Pickles med sine tre b\u00f8ker bak seg, Arve Juritzen fra Juritzen Forlag med boka *Marius Strikkebok* og Kristin Wiola \u00d8deg\u00e5rd med boka *Strikk med raske pinner*, og ogs\u00e5 med erfaring fra butikken Tjorven i Oslo. \n \nM\u00f8tet varte i ca 2 timer, og det var helt fullt (ca 100 +?) i lokalet, se filmsnutten her. \n \nDe fire innledet litt om sine b\u00f8ker og om sine erfaringer om strikkeboka og strikkebokas framtid. Pickles-jentene fortalte at selv om de hadde gratis m\u00f8nstre liggende ute p\u00e5 nettet s\u00e5 mente de at siden den f\u00f8rste boka deres var utsolgt at strikkere fortsatt \u00f8nsket \u00e5 ha m\u00f8nstrene samlet, \"litt ekorn-tendenser\". I tillegg mente de at denne strikkeb\u00f8lgen var nerdenes hevn - endelig kunne det strikkes av alle, overalt. \n \n\n\n\n \nJuritzen fortalte at han var overraska over suskessen med Marius-boka, men mente det handlet om at leserne, strikkerne, fikk en historie p\u00e5 kj\u00f8pet, og at temaet for boka var s\u00e5 lettgjenkjennelig. \n\\- Vi f\u00e5r to forslag p\u00e5 strikkeb\u00f8ker i uka, fortalte han, men hvis temaet ikke kan oppsummeres i \u00e9n setning g\u00e5r vi ikke videre med forslaget i det hele tatt. \nEn annen bok han pekte p\u00e5 som de hadde suksess med var boka *Guttestrikk*, som han ogs\u00e5 fortalte traff akkurat den samme regelen. \n \n\u00d8deg\u00e5rd fortalte om boka si, Strikk med raske pinner, at den var en suksess fordi hun hadde lytta til hva strikkere i butikken Tjorven \u00f8nsket seg. I tillegg la hun sv\u00e6rt stor vekt p\u00e5 billedkvaliteten. Der sa Juritzen seg enig, det er mange b\u00f8ker fra kort tid tilbake som ikke hadde lagt god nok vekt p\u00e5 bildene. \n \nPanelet var litt splitta i hva b\u00f8lgen besto i, og om det egentlig var en b\u00f8lge - selv om det p\u00e5 slutten nok falt ned p\u00e5 at det nok var mer enn bare mediahysteri akkurat n\u00e5. \n \n\n\n\n \nOg apropos media, en representant fra NRK var tilstede og snakket varmt om slow-TV og kunne r\u00f8pe at det skulle komme en ny kveld med hobby, i november i \u00e5r. \n \nN\u00e5r det gjaldt hva b\u00f8lgen besto i var det mange forslag, b\u00e5de fra panelet og fra salen. Noen mente alle b\u00f8kene i markedet, en nevnte hvor viktig de sosiale mediene hadde v\u00e6rt. En fremmet ideen om mangel p\u00e5 kvalitetskl\u00e6r; det at kvinner har veldig god tid og stor villighet til \u00e5 bruke mye penger p\u00e5 en hobby (\\!), rastl\u00f8shet, finanskrisen i 2007, kreativitet og \u00f8nsket om \u00e5 ville skape noe sj\u00f8l, og at strikking var avslappende i en stressende hverdag. Det blei ogs\u00e5 sagt fra salen at dette ikke var en b\u00f8lge som hadde oppst\u00e5tt i Norge, dette var en b\u00f8lge som f\u00f8rst og fremst hadde et utgangspunkt i USA og Storbritannia, og som vi kjente d\u00f8nningene av fra her. \n \nIngen hadde noe egentlig svar p\u00e5 hva som ville bli den neste hiten, men det var i hvert fall forslag om det enkle (det som ikke trengtes \u00e5 monteres) og de gamle koftene. Juritzen lovet en bok om kofter s\u00e5 da er i hvert fall det dekket. Forfatteren Tove Fevang kunne bekrefte at hennes to b\u00f8ker om klassisk barnestrikk gikk veldig bra. \n \nOrdstyrer fra NFF kunne tilslutt fortelle at hvem som helst kunne s\u00f8ke av deres stipendier, man trengte ikke \u00e5 v\u00e6re medlem for det. Jeg finner ingen lenke til dette, s\u00e5 dere som er interessert f\u00e5r ta kontakt med \u00a0NFF direkte. \n \nMin oppummering er at til tider fikk jeg f\u00f8lelsen av at dette var kvelden for selvpromotering (jeg sj\u00f8l ikke noe unntak). Det var til tider d\u00e5rlig styrt av ordstyrer, vi hadde blant annet en helt meningsl\u00f8s debatt om nupper. Det overordna temaet forsvant av og til, men at jeg personlig syntes det var verdt timene fordi jeg sj\u00f8l fikk en del tips til hva som kunne v\u00e6re aktuelt for podcasten min.\u00a0\n\n kl. \n\nmars 26, 2014 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n1. .JPG)\n \n Elisabeth27.3.14\n \n S\u00e5 interessant \u00e5 kunne delta p\u00e5 slike spennende arrangementer\\! Skulle gjerne v\u00e6rt der :) Veldig bra med referat for oss nerder\\!\n \n2. \n \n Maria27.3.14\n \n S\u00e5 flott at du skriver referat, og jeg gleder meg til \u00e5 h\u00f8re hva for slags bra podcaster som kommer ut av dette :) \n Kjenner at jeg ble litt nysgjerrig p\u00e5 innholdet i nuppedebatten? Hva var det egentlig som ble diskutert?\n \n 1. \n \n Pinneguri27.3.14\n \n Nuppedebatten er i og for seg interessant, men ikke i denne sammenhengen - hvis du skj\u00f8nner hva jeg mener? Sikkert derfor den engasjerte s\u00e5 voldsomt ogs\u00e5. \n \n Det blei hevdet at folk trodde nupper kom av at garnet var d\u00e5rlig, s\u00e5 kom det fra en annen at nupper er personavhengig, og da tok det litt av. S\u00e5 blei det enkelte spredte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rette opp i misforst\u00e5elsene, at l\u00f8sspunnet garn med korte fibre (typisk merino) vil nuppe uansett, og det er ikke noe d\u00e5rlig garn, og st\u00e5r man bak en disk og skaper friksjon mot den hele dagen vil det v\u00e6re \"personavhengig\". Hun som mente det var personavhengig gav seg vel ikke helt, selv om hun modifiserte utsagnet noe.\n \n3. \n \n innfall27.3.14\n \n Takk for rapport, Ann\\! Det har da noen fordeler \u00e5 bo i hovedstaden, litt st\u00f8rre bredde i arrangementene som holdes der. Men basert p\u00e5 hva du refererer, s\u00e5 er jeg glad for at jeg ikke stresset med \u00e5 komme meg over. Unni/Malsen\n \n4. \n \n Sjarmstrikk27.3.14\n \n Jeg var ogs\u00e5 tilstede (jeg satt faktisk rett foran deg ;-) og ble en smule oppgitt over mangelfull ordstyring og debatt som tidvis gikk litt over styr. Strikk og garn og kvalitet (og nupping) kan v\u00e6re interessant nok det, men debatten i g\u00e5r skulle omhandle strikkeb\u00f8ker og hvordan lykkes med det.. Men moro \u00e5 se mange strikkere som jeg f\u00f8r bare har sett og lest omtalt p\u00e5 nett :-)\n \n 1. \n \n Pinneguri27.3.14\n \n Ja, det syntes jeg ogs\u00e5, det var mest spennende i g\u00e5r \u00e5 treffe og se \"strikkekjendiser\" og nettdoldiser :D \n Men kanskje de l\u00e6rte noe av dette, kanskje det blir bedre neste gang.\n \n5. \n \n snellaognostet27.3.14\n \n Takk for oppsummeringa\\! Eg hadde stor glede av \u00e5 vere p\u00e5 dette arrangementet og vil gi honn\u00f8r til Pickles-damene for n\u00f8kterne innlegg og interessante tankar. Akkurat som Sjarmstrikk blei eg tidvis litt irritert over ordstyringa og skulle gjerne h\u00f8yrd meir om strikkeboka som sjanger og om korleis slike b\u00f8ker blir til. Og det hadde vore spennande om fleire av dei interessante damene (og fire mennene) som sat i salen fekk sleppe til. Kanskje det kan bli fleire s\u00e5nne arrangement i framtida? Marknaden er der heilt tydeleg, iallfall. \n \n Snella\n \n6. \n \n Isa27.3.14\n \n S\u00e5 utrolig spennende. Takk for referatet\\!\n7. \n \n Flowermouse Design28.3.14\n \n Veldig interessant innlegg - og godt at strikkeb\u00f8ker blir diskuter selv om det synes som det sporet kraftig av. Forleggere og forfattere b\u00f8r virkelig snakke med dem som vurderer \u00e5 kj\u00f8pe strikkeb\u00f8ker i Norge. De er dyre og vi kj\u00f8per ikke hva som helst....\n \n8. \n \n Linn Jacobsen29.3.14\n \n Takk for fin oppsummering\\! Det kommer kanskje flere debatter som styres bedre. Temaet er jo interessant\\!\n \n9. \n \n Ingvild29.3.14\n \n Tusen takk for referat\\! Dumt at debatten hamnar p\u00e5 sida av det som var meininga n\u00e5r ein ikkje har s\u00e5 mykje tid til r\u00e5dvelde, men ein kan jo nokre gongar f\u00e5 litt ut av det \u00f2g.\n \nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :) \nDessverre har jeg m\u00e5tte skru p\u00e5 ordrebekreftelse fordi jeg f\u00e5r s\u00e5 innmari mye spam. H\u00e5per ikke dette gj\u00f8r det altfor vanskelig for deg \u00e5 kommentere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fc878cb-e5c0-47f8-98e7-cb4617bb80e6"} +{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2011/01/24/video-viser-deg-hvordan-du-planlegger-lotusphere-2011/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:12Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen24/01/201115:1314/04/2013\n\n# Video viser deg hvordan du planlegger Lotusphere 2011\n\n \n\n**Planlegging, planlegging, planlegging\\! Det er grunnlaget for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av Lotusphere 2011.**\n\nDet finnes mange m\u00e5ter \u00e5 planlegge sin deltakelse p\u00e5 Lotusphere 2011 p\u00e5. Jeg har tidligere skrevet om hvordan du bruker en digital planlegger som jeg har skrevet om her\\!\n\nHer er en instruktiv video om hvordan du bruker den digitale planleggeren\\!\n\n59.314875 11.126525\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "276b2d5d-62f0-4c5d-a43d-e3a4835b41a6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utgraving-av-kjeller-bygging-av-kjellerstue-og-lite-bad/109374", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00457-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:08Z", "text": "# Anbud Utgraving av kjeller, bygging av kjellerstue og lite bad \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. August 2010\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gravd ut kjeller p\u00e5 baksiden av huset(ca 4x5,8 m) og \u00e5 f\u00e5 gjort alt utvendig arbeid ,slik at det nye rommet kan fungere som kjellerstue . \nVi vil knytte den nye delen til de eksisterende rommene i kjeller i dag via to d\u00f8rer. Vi ser ogs\u00e5 for oss en lysgrav foran kjellerstuen, med to -tre vinduer. \nInnvendig vil vi ogs\u00e5 sette bort alt arbeidet, inklusive varmekabler i gulv og alt arbeid knyttet til elektrisk anlegg. \nVi vil ogs\u00e5 gj\u00f8re deler av dagens bodareal om til bad og toalett- knyttet opp mot kjellerstuen.. Det \u00f8nskes ogs\u00e5 anbud p\u00e5 dette arbeidet, inkludert flislegging og r\u00f8ropplegg til nevnte bad og toalett. \n \nVi er endeleilighet p\u00e5 en rekke med tre selveierleiligheter, og naboen i midten vil gj\u00f8re tilsvarende arbeid. \nNB : anbudet m\u00e5 leveres samlet for hele jobben, alts\u00e5 en totalenteprise.\n\nEr du interessert i lignende oppdrag?Kontakt oppdragsgivere\n\n**Betong, Elektriker, Entrepren\u00f8r, Flislegger, Murer, R\u00f8rlegger, Snekker\n\n**Anlegg, D\u00f8rer, Flislegging, Gulv, Kjeller, Kjellerstue, R\u00f8ropplegg, Toalett, Varmekabler\n\n**Trondheim, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Fredag 20. August 2010\n\n## Rive vegg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afeba363-784f-418d-970c-7f30e977cdb2"} +{"url": "http://www.kvloyper.no/nissen-i-lysloypa-pa-plass/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:22Z", "text": "# Nissen i Lysl\u00f8ypa p\u00e5 plass :-) \n\nIngen Jul f\u00f8r nissen i Lysl\u00f8ypa er p\u00e5 plass \u2013 og n\u00e5 \u00f8nsker han alle skil\u00f8pere en riktig God Jul \ud83d\ude42\n\n http://www.kvloyper.no/wp-content/uploads/2016/12/nissen.jpg 2988 5312 Roar R\u00f8kenes http://www.kvloyper.no/wp-content/uploads/2014/10/logo2.png Roar R\u00f8kenes2016-12-22 22:26:162016-12-22 22:26:16Nissen i Lysl\u00f8ypa p\u00e5 plass :-)\n\n\n\n - Vipps10. mars 2017 - 18:32\n Vipps s\u00e5 var det gjort \ud83d\ude42\n - Like f\u00f8r :-)15. januar 2017 - 13:40\n Alltid godt n\u00e5r sollyset vender tilbake og n\u00e5 er det like f\u00f8r \u2013 fra Koven kunne man s\u00e5vidt skimte skiva bak skyene i s\u00f8r et sted \u00a0\ud83d\ude42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baf7710d-45eb-42fe-b688-ee9bb7cc664b"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Ordforer-blir-UiA-direktor-305995b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:17Z", "text": " SKIFTER BEITE: Kristiansandsordf\u00f8rer Per Sigurd S\u00f8rensen g\u00e5r fra politikken til Universitetet i Agder. FOTO: Torstein \u00d8en \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6d97a13-2c2b-442b-9f55-aa73c2a166e6"} +{"url": "http://blogg.torvund.net/2016/02/03/useriost-og-feigt-fra-oslo-handelstands-forening/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00581-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:43Z", "text": "# Useri\u00f8st og feigt fra Oslo Handelstands forening\n\n2016-02-03 Olav Torvund 1 Comment\n\n \n\nFor en tid tilbake fikk Oslo Handelstands forenings (OHF) spindoktorer en del medieoppslag om en \"unders\u00f8kelse\" som var blitt foretatt, som viste at bilister handlet mye, syklister nesten ingen ting. Stikk i strid med hva de fleste andre unders\u00f8kelser om dette viser.\n\nJeg, og mange med meg, reagerte p\u00e5 denne s\u00e5kalte unders\u00f8kelsen. Skal man kunne ta dette noe i n\u00e6rheten av seri\u00f8st, er det en forutsetning at vi kan se hele unders\u00f8kelsen, med en beskrivelse av hvordan den har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt, og s\u00e5 vurdere denne. Jeg har sett mange d\u00e5rlige konsulentrapporter, og ser ingen grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 det som noen p\u00e5st\u00e5r fremkommer av et slikt bestillingsverk, s\u00e5 lenge man ikke gir mulighet til \u00e5 g\u00e5 kritisk gjennom den.\n\nOHF vil ikke offentliggj\u00f8re rapporten. Det er bare noen utvalgte \"godbiter\" som OHFs spindoktorer har delt ut til velvillige, og dessverre ganske ukritiske media.\n\nSykkelprosjektet i Oslo, ved *Liv Jorun Andenes* og *Siv Linette Grann* er blant de som har reagert, og skriver et innlegg under tittelen \"Alvorlig tull med handelstall\". Jeg merker meg at Siv Linette Grann er statistikk- og analyseansvarlig i Sykkelprosjektet, s\u00e5 jeg regner med at hun kan en del om hvordan man gjennomf\u00f8rer statistiske unders\u00f8kelser.\n\nAv artikkelen fremg\u00e5r det at Sykkelprosjektet har bedt om \u00e5 f\u00e5 rapporten, men har f\u00e5tt avslag. Vi kan lese:\n\n> \"Vi mener at offentlig debatt b\u00f8r basere seg p\u00e5 p\u00e5litelige fakta. Derfor bad vi OHF om \u00e5 sende oss unders\u00f8kelsen i sin helhet. Svaret var nei; den skulle ikke publiseres. Sykkelprosjektet ble imidlertid invitert med p\u00e5 et m\u00f8te hvor unders\u00f8kelsen ble presentert av YouGov. Selv om vi ikke fikk innsyn i annet enn presentasjonen, var denne mer enn nok til \u00e5 sl\u00e5 fast at\n> \n> 1\\) utvalgsmetodikken er i seg selv s\u00e5 d\u00e5rlig at det er umulig \u00e5 gj\u00f8re brukbare analyser av dataene, og\n> \n> 2\\) analysen inneholder grove feil og manipulasjoner.\"\n\nEn f\u00f8rste forutsetning for \u00e5 kunne diskutere en slik \"unders\u00f8kelse\", er at den er tilgjengelig. N\u00e5r OHF ikke vil offentliggj\u00f8re den, f\u00e5r vi tro at de har noe \u00e5 skjule, enten ved at den viser resultater de ikke \u00f8nsker skal bli offentlige, eller at den er av en s\u00e5 d\u00e5rlig kvalitet at den ikke t\u00e5ler \u00e5 bli gransket. N\u00e5r vi ikke f\u00e5r tilgang til \"unders\u00f8kelsen\", kan vi ikke en gang v\u00e6re trygge p\u00e5 at den foreligger, og at det ikke bare er d\u00e5rlig diktning.\n\nEn s\u00e5kalt \"unders\u00f8kelse\" som holdes hemmelig, slik at vi bare f\u00e5r de opplysningene som oppdragsgiver \u00f8nsker at vi skal f\u00e5, den kan ikke tas seri\u00f8st. Det m\u00e5 betraktes som og behandles som ikke eksisterende. OHF har nok en gang vist at de ikke er en seri\u00f8s debattant.\n\nSom det gjerne sies p\u00e5 engelsk: ***Put up or shut up\\!***\n\n### \u00d8nsker du bedre for\u00adhold for syklende?\n\nMeld deg inn i Syk\u00adlis\u00adte\u00adnes lands\u00adfor\u00adening, orga\u00adni\u00adsa\u00adsjo\u00adnen som arbei\u00adder for hver\u00addags\u2013 og tur\u00adsyk\u00adlis\u00adter. Syk\u00adlis\u00adtene arbei\u00adder poli\u00adtisk nasjo\u00adnalt og lokalt for \u00e5 bedre for\u00adhol\u00addene for syk\u00adlis\u00adter. Vi tren\u00adger en slag\u00adkraf\u00adtig orga\u00adni\u00adsa\u00adsjon om iva\u00adre\u00adtar de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. Som med\u00adlem f\u00e5r du gode med\u00adlems\u00adtil\u00adbud og andre for\u00adde\u00adler. Meld deg inn n\u00e5\\! Se her om SLFs lokal\u00adlag i Oslo. **Gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen:** Er du blant oss som pleier \u00e5 tape pen\u00adger p\u00e5 tip\u00adping, Lotto eller andre penge\u00adspill fra Norsk Tip\u00adping? La noe av pen\u00adgene g\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte arbei\u00addet for de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. SLF Oslo\u00a0 er regist\u00adrert som gras\u00adrot\u00admot\u00adta\u00adker num\u00admer\u00a0995213400 (peker til PDF-fil med strek\u00adkode du kan ta med deg til\u00a0kom\u00admi\u00adsjo\u00adn\u00e6\u00adren). Les mer om gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen hos Norsk Tip\u00adping.\n\n Hvordan & hvorfor skal vi ta bilismegr\u00e5tekonene i OHF p\u00e5 alvor, n\u00e5r de er s\u00e5 flinke til \u00e5 spenne bein p\u00e5 seg sj\u00f8l, med denslags useri\u00f8se greier? Makan\\!\n\n \n\n\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17dbd355-7dde-4fe4-9915-401f4cdbf533"} +{"url": "https://www.immateriellkulturarv.no/bidrag/bunadstilvirker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:54Z", "text": "Spiles\u00f8m er en tradisjonell s\u00f8mteknikken som prim\u00e6rt brukes p\u00e5 bunader\n\n# Bunadtilvirker\n\nN\u00e5r vi ser stolte bunadbrukere er det lett \u00e5 la seg begeistre over helheten, men hver og en av v\u00e5re rundt 400 ulike bunader har hver sin opprinnelse, sine tradisjoner og sine egne helt egne s\u00f8mtekniske finesser. For \u00e5 bevare denne kunnskapen som tradisjonelt har blitt formidlet muntlig, ble bunadtilvirkerfaget etablert med l\u00e6replan og svennebrev.\n\nSkrevet av Barbro Tronhuus Storlien. Sist oppdatert 7. mars 2017. Vil du gjenbruke innholdet? Innholdet har fri gjenbruk \n\n## Hva er det?\n\nBunadtilvirkning ble eget fag med l\u00e6replan og svennebrev i 1999. Faget ble opprettet for \u00e5 formalisere og ivareta kunnskap om tilvirkning av norske bunader og folkedrakter ( jeg vil for enkelhets skyld bare bruke navnet bunader i teksten). Faget omfatter b\u00e5de manns- og kvinnebunader med tilbeh\u00f8r. I tillegg til nys\u00f8m, alts\u00e5 \u00e5 sy bunader fra bunnen av inneb\u00e6rer faget en del oms\u00f8m/tilpasning av bunader, samt reparasjoner. Uttrykket \u00e5 sy bunader er like utbredt som \u00e5 tilvirke, og kan dekke b\u00e5de brodering og montering.\n\nMindre fagfelt som ogs\u00e5 dekkes av faget kan ogs\u00e5 omtales som egne teknikker. Eksempler p\u00e5 dette er perlearbeid, nuperellesl\u00e5ing, fingring av hoseb\u00e5nd, filering og andre sm\u00e5 felt innen tekstil kulturarv som i dag eksisterer prim\u00e6rt fordi de er en del av en eller flere bunader\n\n## Hvordan, hva og n\u00e5r?\n\nBunadtilvirkning er et relativt nytt fag, men kunnskapen er gammel. Tradisjonelt ble kl\u00e6r sydd hjemme, og i store deler av Norge har bunader blitt sydd lokalt av kvinner uten formell utdannelse. Disse ut\u00f8verne hadde gjerne l\u00e6rt av andre i familien og var dyktige innen sitt fagfelt. N\u00e5 blir de fleste bunader sydd p\u00e5 systuer. De senere \u00e5rene har det ogs\u00e5 dukket opp en del produksjon i utlandet, noe de fleste tradisjonsh\u00e5ndverkerne ser p\u00e5 som et problem siden det holder prisniv\u00e5 og leveringstid nede i tillegg til at kunnskap g\u00e5r tapt.\n\nFor min egen del, jeg har en liten privat systue, trenger jeg ikke stort mer utstyr enn en god symaskin, et stort bord, strykejern og godt lys. I tillegg trenger jeg vanlig syutstyr som n\u00e5l, tr\u00e5d, sakser og lignende. N\u00e5r jeg broderer trenger jeg en god stol, men alt i alt er det et fag som krever lite spesialutstyr. Jeg har valgt \u00e5 brodere en del av bunadene jeg monterer, selv om dette er arbeidstid jeg ikke kan forvente full l\u00f8nn for.\n\nJeg kjenner andre bunadtilvirkere som ikke broderer selv, de har da kontakt med en underleverand\u00f8r eller de f\u00e5r ferdige broderte materialer fra hovedleverand\u00f8r. Dette er en mer l\u00f8nnsom drift med h\u00f8yere omsetning. N\u00e5r jeg likevel velger \u00e5 brodere er det b\u00e5de fordi jeg opplever det som givende og fordi jeg oppfatter bunadbrodering som en kulturarv vi b\u00f8r ta vare p\u00e5.\n\n## Hvem?\n\nDe fleste bunader blir i dag sydd p\u00e5 systuer, noen store og noen mindre. Det finnes systuer med mange ansatte og enkeltpersonforetak. I tillegg blir det sydd en del bunader p\u00e5 kurs i regi av husflidslag, bunadsnemnder og andre grupper. Deltagerne her mangler ofte den faglige tryggheten til \u00e5 jobbe selvstendig og er derfor avhengige av \u00e5 v\u00e6re i et l\u00e6ringsmilj\u00f8.\n\n## Forfatter\nDetalj av p\u00e5begynt broderi, Gudbrandsdalen festbunad\n\n\n\nMaterialer til mannsbunad fra Valdres\n\n## Hvem har kunnskapen?\n\nBunadtilvirkning har endret seg og blitt mer profesjonell. Da jeg vokste opp ble de fleste bunadene sydd privat av lokale kvinner som jobbet hjemme og som hadde dette som bigeskjeft. De hadde ingen formell utdannelse innen bunads\u00f8m, det fantes tross alt ikke, men de var flinke. Det er fremdeles endel som broderer selv, men velger \u00e5 sette bort monteringen. Jeg h\u00e5per at dette er en tradisjon som vil holde seg, en bunad som er brodert av en slektning vil gi en annen tilh\u00f8righet for brukeren enn en som kj\u00f8pes ferdig og som er tilvirket av en fremmed p\u00e5 en systue. Dessverre er det stadig f\u00e6rre som broderer, noe som ogs\u00e5 gir seg utslag i at mange kj\u00f8per ferdige skjorter. Skjortes\u00f8m krever godt syn og stor n\u00f8yaktighet, noe som ofte er en utfordring for \u00f8ynene etterhvert som vi blir eldre.\n\nN\u00e5 har de fleste som monterer bunad en eller annen form for s\u00f8mbakgrunn, og jobber i firma. Slik blir faget og kunnskapen mer synlig og det er lettere \u00e5 verdsette arbeidet som utf\u00f8res.\n\nSelve jobben er derimot ganske lik. Vi syr p\u00e5 maskin eller for h\u00e5nd ettersom det er faglig riktig, og vi bruker strykejern og annet verkt\u00f8y.\n\nMitt f\u00f8rste m\u00f8te med en bunadsyer var da mormors r\u00e5ndastakk skulle syes om til meg. Jobben ble utf\u00f8rt av fars grandtante, Maria Storli ( 1907-2000), som var sydame i Lom og som ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt sydame i Oslo. Jeg visste om andre som broderte og/eller monterte, men dette var f\u00f8rste gang jeg skj\u00f8nte at dette kunne v\u00e6re en jobb og ikke bare noe man puslet med ved siden av mye annet. \nEn annen som har hatt stor betydning for min tiln\u00e6rming til faget er Irene Heb\u00e6k \u00d8deg\u00e5rden i Asker. Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 l\u00e6rlingeplass i Kulturringen, et oppl\u00e6ringskontor for sm\u00e5 og verneverdige fag i Akershus. I l\u00f8pet av l\u00e6rlingeperioden var jeg utplassert p\u00e5 tre systuer og jeg fikk en god og allsidig oppl\u00e6ring, men det var hos Irene jeg utvidet kunnskapen om broderi og jeg s\u00e5 hvor viktig det er \u00e5 holde kurs og hjelpe andre interesserte med \u00e5 sy egen bunad.\n\n## Hvordan overf\u00f8res kunnskapen?\n\nM\u00f8testeder som de \u00e5rlige fagdagene for bunad og folkedrakt, i regi av Norges Husflidslag, Studieforbundet kultur og tradisjon, Norsk Institutt for Bunad og folkedrakt, Noregs Ungdomslag og Norsk Folkedraktforum, er viktige for faglige debatt. Her m\u00f8ter man ogs\u00e5 fagfolk fra resten av landet og kan utveksle erfaringer, f\u00e5 nye bekjentskap og potensielle samarbeidspartnere.\n\nBunadoppl\u00e6ringa, som er et samarbeid mellom de samme akt\u00f8rene som st\u00e5r bak fagdagene, er ogs\u00e5 et viktig m\u00f8tested for nye akt\u00f8rer. Her f\u00e5r man, i en kursrekke som g\u00e5r over seks moduler, en innf\u00f8ring i fagets ulike omr\u00e5der, som broderi, s\u00f8m av skjorte, manns- og kvinnebunad. I tillegg f\u00e5r man nye bekjentskap og utvikler et faglig nettverk. \nLokale kurs er ogs\u00e5 en viktig rekruttering inn i faget. Det er viktig \u00e5 ha et tilbud til de som ikke n\u00f8dvendigvis \u00f8nsker bunads\u00f8m som inntektskilde, men som vil sy til den n\u00e6rmeste familien. Dette er en viktig tradisjon, og noe vi m\u00e5 jobbe aktivt for \u00e5 holde i hevd.\n\n## Historisk bakgrunn\n\nSelve fremstillingen, tilvirkningen av bunaden, er relativt uforandret. Vi har tilgang p\u00e5 bedre utstyr, men siden m\u00e5let i mange tilfeller er \u00e5 bevare bestemt uttrykk forblir utseendet uendret. \nLikevel er det endringer, noe vi s\u00e6rlig ser p\u00e5 bruken av tilbeh\u00f8r. S\u00f8lvbelter som var n\u00e6rmest ikke-eksisterende i deler av landet og brukt av gifte kvinner i andre deler blir stadig mer utbredt. Samtidig er flere av de tradisjonelle hodeplaggene mer eller mindre frav\u00e6rende, noe som b\u00e5de skyldes at vi ikke er vant til \u00e5 g\u00e5 med hodeplagg og at vi ikke er like opptatt av sosial status eller at grensene er mer uklare.\n\nSiden mange av oss er mindre stedbundne enn generasjonene f\u00f8r oss m\u00e5 vi v\u00e6re bevisst v\u00e5rt ansvar i \u00e5 ivareta lokale tradisjoner og kunnskap. \nHer har bunadtilvirkeren en viktig oppgave i \u00e5 p\u00e5virke til korrekt bruk uten \u00e5 ta fra bunadbrukeren gleden ved bunaden. Kundekontakt og veiledning er ogs\u00e5 en del av faget, og er spesielt viktig i et samfunn i endring.\n\n## Veien videre\n\nJeg har tro p\u00e5 at bunadene vil best\u00e5, men jeg ser med bekymring p\u00e5 den \u00f8kende importen av hele eller deler av bunadene. Ved \u00e5 fokusere p\u00e5 leveringstid og pris vil enkelte akt\u00f8rer p\u00e5virke kunder til \u00e5 se p\u00e5 bunader som klesplagg istedenfor kulturuttrykk. Slik mister bunadene sin historiske tilknytning, og f\u00e5r en redusert verdi. Heldigvis jobbes det for \u00e5 \u00f8ke fokus p\u00e5 dette og om vi ikke blir helt kvitt bunadene som produseres utenlands kan vi i det minste h\u00e5pe p\u00e5 en \u00f8kt bevissthet.\n\nFor meg er kursvirksomhet en viktig del av jobben som bunadtilvirker og jeg bruker mye tid \u00e5 formidle faget b\u00e5de ved \u00e5 holde kurs, konsulenttimer og ved \u00e5 blogge om livet som bunadtilvirker ( FruStorlien.blogspot.com). Ved \u00e5 v\u00e6re synlig p\u00e5 nett n\u00e5r jeg ut til mennesker som er interessert i bunader, broderi og tradisjonsh\u00e5ndverk, men som ikke alltid vet hvor de skal henvende seg for \u00e5 f\u00e5 hjelp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f41f9619-a87a-4679-b8ab-25100f37d89a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Redningsarbeidet-stoppet-424089b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:46Z", "text": "# Redningsarbeidet stoppet\n\nStine Barstad\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:18\n\nPublisert: 03.jan.2006 16:50\n\n \nArbeidet med \u00e5 redde ut mennesker fra den kollapsede ishallen er stanset av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker i p\u00e5vente av bedre utstyr.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er ikke klart n\u00e5r redningsmannskapene kan gjenoppta arbeidet, melder Sky News tirsdag ettermiddag.\n\nSeks barn er blant de 11 d\u00f8de som er blitt fraktet ut av ruinene av den sammenraste sk\u00f8ytehallen i Bad Reichenhall. Redningsmannskapet har snart ikke h\u00e5p om \u00e5 finne overlevende.\n\n## Ikke trygt\n\nFagfolk fryktet tirsdag ettermiddag at enda mer av taket over hallen skulle falle ned, og veggene har begynt \u00e5 svaie.\n\nEtter ekspertunders\u00f8kelser ble det konkludert med at det ville v\u00e6re uansvarlig \u00e5 sende inn flere redningsmannskaper, sier George Grabner, en representant for de lokale myndighetene, til nyhetsbyr\u00e5et AP. Myndighetene h\u00e5per \u00e5 gjenoppta redningsarbeidet ved hjelp av mer tungt utstyr senere torsdag ettermiddag.\n\n## Sprikende forklaringer\n\nDet ble sagt at taket p\u00e5 ishallen raste sammen p\u00e5 grunn av store sn\u00f8mengder. If\u00f8lge BBC har imidlertid denne forklaringen n\u00e5 blitt avvist av lokale myndigheter.\n\n\n\nRedningsmannskapet m\u00e5tte stanse arbeidet tirsdag ettermiddag av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfa889be-ffda-4ee6-9419-8fc6f33a885b"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/stor-elektrojobb-i-knappetunnelen/258248", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:09Z", "text": "\n\n# Stor elektrojobb i Knappetunnelen\n\n - Anders Haakonsen\n - 15\\. des. 2008 - 09:25\n\nKnappetunnelen er hovedelementet i Ringveg Vest. Oppdraget gjelder f\u00f8rste byggetrinn som tas i bruk i juni 2010. Til sammen 6 640 l\u00f8pemeter tunnel skal fylles med elektrisk utstyr. Hvert av de to hovedl\u00f8pene er 2,5 km lange, resten er ramper i to underjordiske kryss.\n\nTrafikken i Knappetunnelen blir betydelig. I dag g\u00e5r det 25 000 biler daglig p\u00e5 den vegen som skal avlastes. Det blir neppe f\u00e6rre biler i tunnelen n\u00e5r en av de verste flaskehalsene i Bergen forsvinner. Omfanget p\u00e5 elektroinstallasjonene blir deretter. 3 400 lysarmaturer skal settes opp. For \u00e5r f\u00e5 fram str\u00f8m til disse trengs det 48,5 km kabler. I tilfelle en ulykke skulle inntreffe skal det legges 17 km kabler for n\u00f8dstr\u00f8m og det skal monteres 240 r\u00f8mmingslys. Oppdraget omfatter b\u00e5de levering og montering.\n\nBlant \u00f8vrige oppgaver som venter vinneren av anbudskonkurransen kan nevnes legging av 6 km radiokabel, 18,75 km fiberkabel, 7,8 km jordledning og montering av 7,2 km kabelbruer.\n\nTo pumpeanlegg med til sammen fem pumper inng\u00e5r i oppdraget. Disse skal holde tunnelen t\u00f8rr. Tunnelen passerer under Nord\u00e5sstraumen og har dermed et lavbrekk under havniv\u00e5. Lekkasjevannet m\u00e5 pumpes ut som i andre undersj\u00f8iske tunneler.\n\nLevering og montering av utstyr for styring, overv\u00e5king og regulering er lyst ut tidligere. Anbudsfristen ble opprinnelig satt til 8. desember, men er n\u00e5 utsatt 10 dager.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a29d5dc-f8e1-4e53-8b6c-9be74a7e5fed"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gondolvogn-falt-over-ti-meter-ned-pa-Hafjell-alpinsenter-194144b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:32Z", "text": "# Gondolvogn falt over ti meter ned p\u00e5 Hafjell alpinsenter\n\nHelle Skjervold\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:29\n\nPublisert: 31.jan.2011 12:32\n\n \n***Har du tips eller bilder? Send Aftenposten.no en e-post p\u00e5 firstname.lastname@example.org. Send MMS/SMS til 2286 eller ring oss p\u00e5 02286.***\n\nPolitiet fikk melding om ulykken ved 12-tiden mandag.\n\n## Revet ned av heisekran\n\n\u2014 En gondolvogn har falt ned over Kjusl\u00f8ypa i alpinanelgget p\u00e5 Hafjell. Den falt 10-15 meter, sier operasjonsleder Atle Obstfelder ved Gudbrandsdal politidistrikt til Aftenposten.no.\n\nDaglig leder ved Hafjell alpinsenter, Ole Farmen, forteller at en byggekran svingte inn i gondoltras\u00e9en og hektet av en gondolheis. Han kan ikke forklare n\u00f8yaktig hvordan det skjedde, men sier at byggekranen ikke overholdt sikkerhetssonen.\n\nH\u00f8yden ble senere p\u00e5 kvelden justert ned til syv meter.\n\nEn \u00e5tte \u00e5r gammel gutt var alene i vognen, som falt ned like ved midtstasjonen i alpinanlegget. Kabinen landet noen meter til siden for heistraseen f\u00f8r den skled cirka ni meter nedover en skr\u00e5ning.\n\nSkipatruljen var raskt til stede og bisto f\u00f8r han ble bragt til sykehuset p\u00e5 Lillehammer med sin far for unders\u00f8kelser.\n\n**Gutten har f\u00e5tt et brudd i brystryggen og m\u00e5 holde seg i ro inntil skaden er leget.**\n\n## Dinglet i 10-15 minutter\n\nVegard \u00d8ksnevad (41) er p\u00e5 Hafjell et par dager med sin kone og to barn, og befant seg bare et par gondolheiser bak den som falt ned.\n\n\u2014 Jeg s\u00e5 en gondol som l\u00e5 p\u00e5 bakken, da stoppet heisen og vi ble dinglende rett over i 10-15 minutter. Vi s\u00e5 et menneske som l\u00e5 p\u00e5 bakken.\n\nHan antar at de kom et minutt etter ulykken.\n\n\u2014 Vi skj\u00f8nte raskt hva som hadde skjedd, vi s\u00e5 heiskranen og la sammen to pluss to. Men vi kjente ikke noe bevegelse, s\u00e5 det virker som gondolen bare ble vippet av vaieren.\n\nHan forteller at bygningsarbeidere kom til stedet med en gang, f\u00f8r skipatruljen kom med b\u00e5re.\n\nEtter det begynte heisen \u00e5 g\u00e5 igjen for \u00e5 slippe av alle passasjerene. Vegard \u00d8ksnevad sier han ikke ble skremt av hendelsen.\n\n\u2014 Det var en arbeidsulykke. Det skjer. Vi st\u00e5r p\u00e5 ski i bakken n\u00e5 og kommer til \u00e5 kj\u00f8re gondolheis igjen.\n\n## T\u00f8mt og stanset\n\nDet norske veritas, som driver oppsyn med landets skiheiser, er n\u00e5 p\u00e5 stedet for \u00e5 finne ut av hva som har skjedd.\n\nInspekt\u00f8r Rolv Henning Blakar forteller til aftenposten.no at gondolbanen ble t\u00f8mt for folk etter ulykken ved at den forsatte videre som normalt, og slapp passasjerene av p\u00e5 toppen av heisen som normalt.\n\n**Etter heisen ble t\u00f8mt er den n\u00e5 satt ut av drift inntil videre.**\n\nResten av Hafjell-anleggets skiheiser er fortsatt i drift, forteller han.\n\nArbeidstilsynet er koblet inn i saken, og politiet vil ogs\u00e5 etterforske gondolulykken.\n\n\n\n\nOlsen, Geir\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "562c354e-c159-48cf-9aee-c4573b79e262"} +{"url": "http://www.life.no/produkter/velvaere/tannpleie/dentaforce-munnvann-100-ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00593-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:14Z", "text": "Dentaforce\u00ae Munnvann forebygger og lindrer munnskold. Dentaforce\u00ae munnvann er 100% naturlig og inneholder ikke fluor eller tilsetningsstoffer som kan irritere tannkj\u00f8ttet. Den inneholder rataniarot som tradisjonelt har v\u00e6rt brukt til \u00e5 bevare tennene. Peppermynten virker forfriskende og desinfiserende.\u00a0\n\n\u00a0\n#### Ingredienser\n\nVann, ekstrakt av Rataniarot, Peppermynte, Anis, R\u00f8dt sandeltre, Tesalvie, Sanikel, Nelliktre, Gjeldekarve, Kanel, Myrra, Spilanthes. Eteriske oljer av Peppermynte og Stjerneanis.\u00a0\n\n\u00a0\n#### Dosering\n\nHell 3 dr\u00e5per i et glass vann og skyll munnen grundig. B\u00f8r brukes etter hver tannpuss.\n\n#### Innhold per dagsdose\n\n3 dr\u00e5per\u00a0\n\n#### Bruk av produktet\n\nDentaforce\u00ae Munnvann forebygger og lindrer munnskold\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcf151bc-b4cc-4514-8b50-f57bd6e24505"} +{"url": "http://dotty-love.blogspot.com/2011/12/dotty-love-nsker-dere-en-god-advent-med_12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:45Z", "text": " \\> Dotty-love : \n\nmandag, desember 12, 2011 \n\n \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n NIB12. desember 2011 kl. 14:47\n \n Hei hei:) \n \n Vi plinger p\u00e5 \"som vanlig\", vi:) Har sendt dere en mail, om bilder - for dere er s\u00e5klart tatt ut som finalister i v\u00e5r utfordring. Ikke overraskende - men likefullt like herlig\\! \n \n \n Solveig\n \n2. \n \n Dotty-love12. desember 2011 kl. 19:19\n \n \u00c5, jippi\\! Bilder er p\u00e5 vei, og vi er skikkelig juleglade, tusen takk\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a7ba970-fecf-4124-88fb-1f5bb0d068ac"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/SOP", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00255-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:16Z", "text": "**SOP** er en forkortelse fra engelsk som kan bety **Standing** eller **Standard Operating Procedure**, som inneb\u00e6rer en grundig beskrivelse (\u00abbruksanvisning\u00bb) av fremgangsm\u00e5te for handlinger som skal til for \u00e5 n\u00e5 et bestemt m\u00e5l.\n\nSop er blant annet ogs\u00e5 navn p\u00e5 br\u00f8dsmuler eller biter dyppet i v\u00e6ske som kaffe, te eller suppe.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d872439c-a943-44c5-b664-42b1cd0f0b45"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Carsidaridae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:33Z", "text": "# Carsidaridae\n35 i verden, ikke i Europa\n\np\u00e5 busker og tr\u00e6r\n\ntropiske omr\u00e5der\nDelgrupper:\n - *Allocarsidara*\n - *Dinopsylla*\n - *Epicarsa*\n - *Mesohomotoma*\n - *Paracarsidara*\n - *Protyora*\n - *Tenaphalara*\n - *Tyora*\n\n**Carsidaridae** er en familie med plantelus som regnes til undergruppen sugere (Psylloidea). De er insekter med sugende munndeler og h\u00f8rer til i den store gruppen nebbmunner.\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSm\u00e5 (gjerne 3 \u2013 5 mm), kraftige sugere. Hodet er mye bredere enn langt, i ansiktet med noks\u00e5 korte, kjegleformede framspring. Antennene er 10-leddete. Vingene er glassklare, formen er ganske variabel.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDise plantelusene lever p\u00e5 plantefamiliene Bombacaceae, Malvaceae og Sterculiaceae. Nymfene skiller ut lange tr\u00e5der av voks. De blir angrepet av snylteveps fra familiene Encyrtidae og Figitidae.\n\n## Skadedyr\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArten *Mesohomotoma tessmani* kan gj\u00f8re noe skade p\u00e5 kakao i Afrika.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFamilien finnes nesten utelukkende i tropene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e8d0e56-e9e2-4781-8d2a-c3bac2598d93"} +{"url": "http://docplayer.me/4778880-Sjibbolet-sola-scriptura-sola-fide-sola-gratia-solideo-gloria-organ-for-norske-pinsevenners-arbeid-i-israel-argang-57-mars-april-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:17Z", "text": "## **Transkript\n\n1 \u00c5rgang 57 Mars/April 2004 Organ for norske pinsevenners arbeid i Israel Sjibbolet Dette omr\u00e5det er Ground Zero i New York. Bildet er tatt 11.september 2003, p\u00e5 dagen 2 \u00e5r etter den tragiske terror-ud\u00e5den som rammet en hel nasjon. Mer enn 2900 mennesker ble drept, og ufattelige verdier gikk tapt. De mektige bygningene til det som rommet World Trade Center falt sammen til en haug av aske. En hel verden ford\u00f8mte denne handlingen, men den samme verden har store problemer med \u00e5 ford\u00f8mme den terroren som Israel til daglig st\u00e5r ovenfor. Skal de vestlige demokratier komme denne terroren til livs, m\u00e5 de komme til den smertefulle erkjennelse at det er en religionskrig. Det er en krig mellom de verdier som er bygget p\u00e5 Bibelen, og de kreftene som henter sin voldelige inspirasjon fra Koranen. Men vi som leser Guds ord vet at en dag skal det gode seire over det onde. New York 11.september 2003 Tore Lie sola scriptura - sola fide - sola gratia - solideo gloria\n\n\n\n2 Norske pinsevenners arbeid i Israel - NPAI Feltutvalget: Thorstein Grotb\u00e6k, formann Roald Ringstad, viseformann Reidun Warud, kasserer Finn Austdal, sekret\u00e6r F\u00f8lgende pinsemenigheter er representert i FU: Evangeliesalen-Ber\u00f8a Oslo, Filadelfia Hamar, Betania Mj\u00f8ndalen, Fluberg Pinsemenighet, Salen Halden, Tabernaklet Haugesund. Filadelfia H\u00f8nefoss Komiteen for frivillige tjenester - KomFriT: Tore Lie Jon Brammer Finn Austdal Alle gaver kan sendes til Norske pinsevenners arbeid i Israel v/reidun Warud Postboks 252, 3051 Mj\u00f8ndalen Gironr.: NPAI st\u00f8tter Israel i disse grunnleggende forhold : 1. Israel har en historisk, politisk og bibelsk rett til eget hjemland innenfor trygge og anerkjente grenser. 2. Israel har rett til \u00e5 forsvare sitt lands territorium, ogs\u00e5 mot terrorangrep fra indre og ytre fiender. 3.NPAI st\u00f8tter ikke opprettelsen av en s\u00e5kalt palestinsk stat i de selvstyrte omr\u00e5dene. 4. Jerusalem er den udelelige hovedstad i staten Israel. 5. Det har aldri i historien v\u00e6rt et palestinskarabisk land i dette omr\u00e5det. Vi finner det uakseptabelt at Israel skal tvinges til \u00e5 avst\u00e5 landomr\u00e5der til dette form\u00e5let. 6. NPAI vil st\u00f8tte prosjekt hvor vi kan vise Jesu nestekj\u00e6rlighet, enten det gjelder mot j\u00f8der eller arabere. 7. NPAI tror med bakgrunn i Guds ord at j\u00f8dene har en s\u00e6rskilt plass i Guds frelsesplan, og at v\u00e5r Frelser Jesus Kristus er j\u00f8denes Messias...kort USA skarpt ut mot Saudia Arabia Den amerikanske utenriksminister Colin Powell forlangte at Saudia Arabia satte fri en rekke reformvennlige professorer og moderate muslimer som var satt i fengsel. S\u00e5 kraftig var responsen fra saudierne at Powell dro umiddelbart til Riyad for \u00e5 dempe gemyttene. Det hjalp ikke. Amerikanerne har forlangt at flere land i Midt-\u00d8sten setter opp farten i demokratiserings-prossessen. Presset \u00f8ker mot Syria Det virker som om det er snakk om dager eller f\u00e5 uker f\u00f8r USA innf\u00f8rer sanksjoner mot regimet i Syria for dens st\u00f8tte til terrorisme, okkupasjon av Libanon, samt st\u00f8tten til antiamerikanske krefter i Irak. Radio Free Syria som sender fra Kypros, f\u00e5r n\u00e5 direkte st\u00f8tte fra USA til sine sendinger. Debka Sammenst\u00f8t i Nord Syria I de nordligste provinsene i Syria har det v\u00e6rt kraftige sammenst\u00f8t mellom syriske soldater og kurdere. Mer enn 2000 kurdere skal v\u00e6re arrestert og 70 drept. Hvor er vestlige media som ikke har rapportert om disse hendingene? Er det fordi Israel ikke er involvert? Debka Barn som terrorister\\! Tolv \u00e5r gammel Abdallah Koran ble utstyrt med et bombebelte som inneholdt eksplosiver, og sendt avg\u00e5rde for \u00e5 sprenge seg selv i luften ved en veisperring i n\u00e6rheten av Nablus. En \u00e5rv\u00e5ken kvinnelig politioffiser forhindret tap av liv, og ikke minst guttens liv. Gutten fortalte i avh\u00f8r at han var tilbudt en st\u00f8rre pengesum dersom han leverte vesken med bomben til en navngitt araber p\u00e5 den andre siden. Det han ikke visste var at det l\u00e5 en mobiltelefon i vesken som kunne utl\u00f8se bomben. Gutten ble sendt hjem til sine foreldre. Maariv Cartledge p\u00e5 Vennesla If\u00f8lge avisen F\u00e6drelandsvennen var det en heller liten forsamling p\u00e5 80 personer som var m\u00f8tt opp for \u00e5 h\u00f8re den australienske predikanten David 2 fortalt Cartledge. Og vi som trodde at det store lokalet som kan romme n\u00e6rmere 1500 tilh\u00f8rere, skulle v\u00e6re sprengfullt\\! F\u00e6drelandsvennen Usmakelig, VG Mange ganger har landets st\u00f8rste avis, VG, vist mer balanse i konflikten i Midt-\u00d8sten enn f.eks Dagbladet og ikke minst Aftenposten. Men i utgaven torsdag 18. mars var det p\u00e5 siste side p\u00e5 den daglige morro plassen til Morten M, satt inn en tegning av Israels flagg, med en innfelt Davidsstjerne bygget opp av d\u00f8dningeben og et d\u00f8dninghode i midten. I tillegg sto det skrevet Landr\u00f8vere over tegningen samt Vil ha semitt og smule under. Tegningen var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape det inntrykket at Israel bruker alle midler, ogs\u00e5 drap for \u00e5 n\u00e5 sine territorielle m\u00e5l. Tegningen er en av de mange som n\u00e5 florerer i norsk media og som med alle sine drypp, forsterker den antisemittiske holdningen blant det norske folket. Libanon Via diplomatiske kanaler er den libanesiske regjering gjort oppmerksom p\u00e5 at det fra Israels side ikke vil bli tolerert noen raketter og bomber fra libanesisk omr\u00e5de og inn over de nordlige befolkningsomr\u00e5dene i Israel. Skulle det skje, vil Libanon m\u00e5tte se langt etter en fredelig turistsesong som gir landet store valutainntekter. Debka\n\n\n\n4 Redakt\u00f8rens Hj\u00f8rne Si noe om Jesus, du broder\\! Det var kveldsm\u00f8te under et sommerstevne p\u00e5 Hedmarkstoppen for noen \u00e5r tilbake. Som vanlig p\u00e5 den tiden var den store hallen p\u00e5 det n\u00e6rmeste fullsatt, selv om det var midt i uken. P\u00e5 plattformen satt en rekke kjente predikanter innenfor pinsebevegelsen, gjerne p\u00e5 begge sider av talerstolen og med blikket vendt mot den som til enhver tid var i ilden. Stevnemusikken hadde \u00e5pnet m\u00f8tet med flere sanger og en broder fra Oslo skulle innlede. Denne broderen hadde i mange \u00e5r hatt forskjellige verv i b\u00e5de hjemmemenighet og under sommerstevnet. Dette f\u00f8lte han var viktig \u00e5 f\u00e5 frem til forsamlingen. Da, midt under innledningen, h\u00f8yt s\u00e5 alle kunne h\u00f8re det, kom det med en myndig stemme fra den n\u00e6rmeste benken av predikanter: Si noe om Jesus du broder\\! \u00c5ndskamp Guds ord sier at vi ikke har en kamp mot kj\u00f8tt og blod, men mot makter og myndigheter i denne verden. I den senere tid har det v\u00e6rt et r\u00e5kj\u00f8r mot personer som st\u00e5r i det offentlige lys og som man vet st\u00e5r for en konservativ bibelforst\u00e5else i viktige saker. Enten det gjelder kvinnelige prester, homofili eller andre kontroversielle saker, forlanges det at de kristne skal vise toleranse og forst\u00e5else for de mennesker som har et annet og for oss avvikende syn. Samtidig aksepterer de samme personene ikke at bibeltroende kristne skal ha disse standpunktene, men gjennom riksmedia og nasjonal kringkasting kj\u00f8res det beinhardt ut mot m\u00f8rkemenn og fundamentalister. Ser vi p\u00e5 v\u00e5rt naboland Sverige, er det vedtatt en lov som nekter folk \u00e5 snakke nedsettende om personer som lever som homofile. Anf\u00f8rt av en av landets ledende politikere, Mona Sahlin, har hun sagt at det bare er et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r man f\u00e5r den f\u00f8rste rettsaken og da sannsynligvis mot en pastor eller prest. N\u00e5r det unaturlige skal v\u00e6re naturlig I skaperverket har Skaperen laget kj\u00f8reregler for hvordan menneskene skal formere seg. Til tross for iherdige fors\u00f8k, eksperimentering av alle mulige slag, har vitenskapen ikke kommet et fnugg n\u00e6rmere en metode som erstatter den naturlige befruktning mellom mann og kvinne. Mennesker av samme kj\u00f8nn har ikke maktet f\u00f8r, ei heller i v\u00e5r tid, og vil heller ikke i fremtiden kunne lage barn. Det har v\u00e6rt unaturlig til alle tider, uansett hva leg og l\u00e6r m\u00e5tte mene om det. Man trenger verken \u00e5 lese Paulus eller Moses for \u00e5 se at til og med naturen bekrefter det som st\u00e5r i Guds ord. Langsiktig I et dypere perspektiv er det voldsomme kj\u00f8ret mot de bibeltro meget alvorlig, for det er en kamp mot Guds ord. Vi vil ogs\u00e5 i fremtiden oppleve at det blir rettet sterke skyts mot de sannhetene i Guds ord som danner fundamentet for liv og l\u00e6re. Det er ikke bare utenfra angrepene kommer, men kanskje det mest alvorlige er de som kommer innenfra. I toleransens navn skal vi godta at det er flere veier til Gud. Enten man g\u00e5r via Muhammed eller Jomfru Maria. S\u00e5gar h\u00f8rer man ogs\u00e5 at det er seri\u00f8st ment at det er det samme om man ber til Gud, Allah eller Buddha. Alle veier f\u00f8rer frem. For noe v\u00e5s\\! 4 Johannes 14 sier med klar tekst at veien til Gud Faderen kan kun g\u00e5 gjennom hans s\u00f8nn Jesus Kristus. Jesus sier om seg selv: Jeg er veien, jeg er sannheten og jeg er livet. P\u00e5sken N\u00e5r denne utgaven av Sjibbolet g\u00e5r i trykken, st\u00e5r p\u00e5sken for d\u00f8ren. Vi minnes Jesu kamp i Getsemane, hans d\u00f8d, hans fullstendige seier over d\u00f8den og d\u00f8dens fyrste. I sin kraftige preken sier Peter i Ap.gj. 2,24: -For det var umulig for d\u00f8den \u00e5 holde Ham fast. N\u00e5r det blant en del forkynnere i dag vises til at Jesus var i Djevelens grep ved at Jesus d\u00f8de ikke bare legemlig, men ogs\u00e5 \u00e5ndelig er dette en villfarelse som er frar\u00f8ver Jesus hans suverene seier p\u00e5 korset. Hadde det v\u00e6rt tilfellet, hadde d\u00f8den beholdt sitt grep p\u00e5 mennesket Jesus, og han hadde blitt i graven. Derfor vil vi holde frem det budskapet som Paulus s\u00e5 klart forkynner i 1.Kor 1: 18 For ordet om korset er en d\u00e5rskap for dem som g\u00e5r fortapt, men for oss som blir frelst er det en Guds kraft, videre i vers 23: Men vi forkynner Kristus korsfestet, for j\u00f8der en anst\u00f8t, og for hedninger en d\u00e5rskap. Netel \u00c5shammer Det var dette som den \u00e6rverdige forkynneren Netel \u00c5shammer hadde f\u00e5tt tak i da han fra sin benk ved talerstolen oppfordret innlederen til \u00e5 si noe om Jesus. Alt annet f\u00e5r s\u00e5 liten verdi stilt ovenfor Jesus fra Nasaret som var b\u00e5de sann Gud og sant menneske. For jeg vil ikke vite av noe annet blant dere, uten Jesus Kristus og ham korsfestet. 1.Kor.2 2\n\n\n\n5 Skiferie p\u00e5 israelsk man\u00e8r tekst og bilder av Kari og \u00d8ystein Fr\u00f8yshov Hermon hvor det er sn\u00f8 og heiser til fjells. F\u00f8rst er vi innom Korazim eller Saligprisningens Berg hvor Jesus holdt Bergprekenen. Det er bygd en nydelig kirke der, og utsikten over Kinneret er flott. Ser vi sydvestover s\u00e5 ser vi like til fjellet Horn of Hittim hvor korsfarerne m\u00f8tte sitt endelikt i Vegen opp til Hermon g\u00e5r gjennom sm\u00e5 druserlandsbyer og forbi sj\u00f8en Lake Ram. \u00abSkal dokker volont\u00f8rar vere med p\u00e5 tur?\u00bb Siden Jarle sjefen v\u00e5r sp\u00f8r svarer vi selvsagt ja. Mandag satte vi i gang. David (Batut) hentet maten p\u00e5 kj\u00f8kkenet kl 07 og Jarle fylte opp bilen med volont\u00f8rer. Totalt var vi 10 p\u00e5 vegen. F\u00f8r vi kj\u00f8rer ut fra sykehus omr\u00e5det,stanser vi og ber for turen. David \u00f8nsker det slik. David, som er v\u00e5r kontaktmann ved sykehusene Kfar Sha ul og Eitanim her i Jerusalem, er guide. Han liker \u00e5 fortelle og han har bestandig mye \u00e5 berette fra sin tid i h\u00e6ren. Stemningen i bilen er p\u00e5 topp, med sang og godt hum\u00f8r. F\u00f8rste stopp er St. Georgs kloster p\u00e5 den gamle vegen til Jeriko. Klosteret ligger nesten nede i elvejuvet. I fjellsiden er det bygd en akvadukt som leder store vannmengder fra kilder i fjellet til Jeriko. Jordandalen Vi drar oppover Jordandalen gjennom Judea og Samaria. Her passerer vi spredt bebyggelse noen steder, ellers er det \u00f8de. Det er gr\u00f8nt s\u00e5 langt \u00f8yet ser pga store nedb\u00f8rsmengder. Ved Fredens \u00d8y er neste stopp. Dette er et nydelig sted, men det er preget av en tragisk hendelse.( Se Sjibbolet juni 2003.) Det er mye vann i elvene her og blomstene som det er mye av, har begynt \u00e5 springe ut. Mandeltreet er ogs\u00e5 i full blomst. Spesielt, for de hvite og rosa blomstene kommer f\u00f8r bladene nydelig. Har der h\u00f8rt om Hamat Gader? Her er det krokodiller, slanger, antiloper og gaseller, for ikke \u00e5 snakke om det store boblebadet.vannet kommer fra varme kilder (42 gr C) og vi bader i bassenget. Vi bader i timesvis. Dette er nok en gammel tradisjon, for ved siden av ligger ruinene av gamle romerske bad. P\u00e5 avstand kan det se ut som om kvinner og menn blir kokt i bassenget, men det er jo bare et synsbedrag\\! Tiberias Neste m\u00e5l er Tiberias. Oppover langs Genesaretsj\u00f8n (Kinneret) passerer vi Dgania Alef, en kibbuts opprettet i 1880 \u00e5rene av russiske j\u00f8der. Den har hatt en viktig strategisk posisjon flere ganger. I byen Tiberias g\u00e5r gatene helt ned til vannkanten. Vanniv\u00e5et er for\u00f8vrig n\u00e5 39 cm under toppm\u00e5l, men fortsatt ca 200 m under havets overflate. I Tiberias overnatter vi i et ungdomsherberge for 100 shekel (ca 160 kr) pr person, med frokost. Kvelden f\u00f8r det spiste vi en hyggelig middag n\u00e6r stranda. S\u00e5 er det tidlig opp. Vi skal helt opp til Bilde: Servering i det fri p\u00e5 Hermonfjellet Sn\u00f8 Det blir etterhvert mer og mer sn\u00f8, og mer og mer folk. P\u00e5 to storeparkeringsplasser er det stopp. Her overtar busser som kj\u00f8rer oss helt opp til heisanleggene. Folk st\u00e5r p\u00e5 ski og sn\u00f8brett, og det er bob-bane og skiskole her. I omr\u00e5det mellom fjellene (opp til 2224 m o h) hvor heisene g\u00e5r, er det tusenvis av mennesker. Sn\u00f8ballene suser i lufta. Det er tydeligvis flere sn\u00f8ballkriger p\u00e5 gang. Og s\u00e5 er det heisene da og k\u00f8en der. Etter et kort overslag over heisfart og k\u00f8, kommer vi til at vi m\u00e5 vente i mange timer for \u00e5 komme opp. Vi gir opp p\u00e5 det, spiser is, drikker kaffe og koser oss i stedet. Golanh\u00f8ydene Turen hjemover g\u00e5r over Golan. Ved festningverkene p\u00e5 Har Bentar er det god utsikt. Rett syd ligger Har Avital, ogs\u00e5 kalt Israels \u00d8ye. En ser veien fra Damaskus og den syriske byen Kuneitra som i sin tid ble forlatt uten at et skudd ble l\u00f8snet, og siden bygd opp som en ny by litt lenger nord. Senere i 1973, var det meget alvorlige trefninger her, men dette vil bli for omfattende \u00e5 komme inn p\u00e5 n\u00e5, likedan resten av turen som ble spennende nok. Vi hadde to dager kjempefin tur og mange takk til Jarle og David for organisering og all omsorg\\! 5\n\n hentet maten p\u00e5 kj\u00f8kkenet kl 07 og Jarle fylte opp bilen med volont\u00f8rer. Totalt var vi 10 p\u00e5 vegen. F\u00f8r vi kj\u00f8rer ut fra sykehus omr\u00e5det,stanser vi og ber for turen.\")\n\n6 Framdrift p\u00e5 Eitanim av Jarle Sortland Som dere sikkert alle vet, holder vi p\u00e5 med en stor oppgave p\u00e5 Eitanim for tiden. Den 5. januar 2003 startet vi opp med arbeidet p\u00e5 det nye arbeidstreningssenteret. Arbeidet har g\u00e5tt fint og vi skal klare \u00e5 bli ferdig til p\u00e5ske, som vi har hatt som m\u00e5l helt fra vi startet opp med prosjektet. Vi har hatt mange utfordringer med dette prosjektet, men vi har alltid funnet gode l\u00f8sninger p\u00e5 de problemene som har dukket opp. Det har v\u00e6rt mange gode forslag p\u00e5 forskjellige l\u00f8sninger og jeg tror at vi har valgt de rette, for huset ser veldig fint ut n\u00e5. Jeg kan skrive det med stor frimodighet for det er ikke jeg som har bygget, men en gjeng med dyktige volont\u00f8rer. En av v\u00e5re utfordringer ble \u00e5 skaffe til veie to store limtredragere, dette er en del av tak- konstruksjonen som holder hele taket oppe. Jeg hadde allerede startet \u00e5 planlegge at vi p\u00e5 en eller annen m\u00e5te m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 lage disse selv. Men til min forundring fikk vi tak i limtredragerne. Vi fikk dem kappet og levert p\u00e5 plass ved hjelp av en stor lastebil med kran. Prisen var det heller ikke noe \u00e5 si p\u00e5, produsert i Finland, fraktet til Israel og ca 25 % billigere en i Norge. Bordkledning Neste problem ble bordkledning. Vi fikk beskjed om at dette hadde de ikke her, men de kunne lage det etter \u00f8nske fra oss. Her nede blir det brukt en del panel utvendig, men den er jo h\u00f8vlet glatt p\u00e5 begge sider. Vi som er fra Norge vet at det ikke er noe god l\u00f8sning med h\u00f8vlet kledning. Vi ringte til v\u00e5r kasserer Reidun Warud som var p\u00e5 vei ned til Israel og spurte om hun kunne ta med seg forskjellige pr\u00f8ver av norsk bordkledning. Reidun hadde med seg 5 forskjellige varianter, og vi valgte en vi likte. Jeg gikk til v\u00e5r leverand\u00f8r her i Jerusalem og bestilte 200m2 av denne type kledning. Fikk beskjed om at det ikke var noe problem, men at jeg m\u00e5tte betale for en ny fres som m\u00e5tte innkj\u00f8pes for dette form\u00e5let. Fresen kostet 1000 shekel og vi var enig om pris og levering. Etter 3 uker fikk vi bordkledningen levert. Vi Terapihuset n\u00e5 med taksten p\u00e5 plass. Bildene er tatt av Jarle Sortland var veldig spent p\u00e5 kvaliteten, og vi fant snart ut at den var god. Dere som er litt kjent med husbygging vet at det b\u00f8r settes p\u00e5 noe som kalles museband under kledningen. Dette er for \u00e5 stoppe mus og andre mindre skadedyr fra \u00e5 komme opp mellom bordkledningen. Dette problemet l\u00f8ste vi med \u00e5 ringe til K\u00e5re Warud og sp\u00f8rre om han kunne ta dette med seg fra Norge. Galvanisert spiker til bordkledningen var ogs\u00e5 et problem, men her fikk vi hjelp fra reisegruppen til Roald, Thorstein og Jon som tok med seg 15 kg med spiker fra Norge. Vi har v\u00e6rt velsignet med noen direkteleveringer fra Norge. Bes\u00f8k fra Norge Vi har ogs\u00e5 hatt en del bes\u00f8k fra Norge denne h\u00f8sten, og alle har v\u00e6rt begeistret for huset som vi holder p\u00e5 med. Under et av bes\u00f8kene sa jeg at jeg var litt bekymret for kvaliteten p\u00e5 beisen som vi f\u00e5r kj\u00f8pt her nede, og dette resulterte i at en av de som var og s\u00e5 p\u00e5 hva vi jobbet med sa at; dette skal jeg ordne. Resultatet var at vi har f\u00e5tt 200L med Norsk Trebitt fra Jotun. En del av dette er allerede kommet p\u00e5 huset og noe av det skal brukes p\u00e5 t\u00f8mmerhytten som ble bygget for ca to \u00e5r siden. En annen utfordring vi fikk som jeg ikke likte, var at vi m\u00e5tte egenhendig b\u00e6re opp alle taksteinene til taket, noe som var litt av en jobb. Jeg hadde nemlig bestilt kranbil som skulle l\u00f8fte steinen opp p\u00e5 taket. Men da kranbilen kom og sj\u00e5f\u00f8ren s\u00e5 at det ikke var flatt tak som han kunne plassere taksteinene opp\u00e5, nektet han \u00e5 gj\u00f8re jobben. Det ble en veldig heftig diskusjon, og til og med David m\u00e5tte gi opp. Resultatet ble at v\u00e5re dyktige volont\u00f8rer startet med \u00e5 b\u00e6re alle takstinene opp p\u00e5 taket. Men Gud gjorde dette til et stort vitnesbyrd for oss, da dette ble lagt merke til og kommentert. Jakobs stige Det var en av sykehusets doktorer som sa at dette hadde likhetstrekk med historien om Jakob og hans dr\u00f8m, om stigen som gikk opp til himmelen og hvor engelen gikk opp og ned. Doktoren sier til oss at denne beretningen hadde v\u00e6rt teksten i synagogen denne sabbaten, og at han under forkynnelsen denne dagen startet \u00e5 tenke p\u00e5 volont\u00f8ren fra Norge som hele uken hadde g\u00e5tt opp og ned stigen med takstein. Dette fikk meg til \u00e5 skj\u00f8nne at dere er engler sendt av Gud for \u00e5 tr\u00f8ste oss her nede sier han. Det er godt \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re slike uttalelser for da vet vi at den gjerning vi gj\u00f8r her nede har stor betydning. \u00d8konomien gjennom dette prosjektet har v\u00e6rt litt anstrengt. Feltutvalget gikk inn for dette prosjektet uten \u00e5 ha de n\u00f8dvendige midler til r\u00e5dighet, men i tro til Gud sa de ja, og vi startet opp. Takk til Gud som har v\u00e6rt trofast og gjort det slik at vi har kunnet betale alle v\u00e5r forpliktelser i tide. Vi har f\u00e5tt mye hus for pengene og total summen for 200 m2 vil ligge rundt NOK noe som vi m\u00e5 si er veldig billig. La meg helt til slutt legge til at dette kunne ikke v\u00e6rt mulig uten deres st\u00f8tte der hjemme, og uten de dyktige volont\u00f8rene som vi har hatt her nede. Jerusalem Februar 2004 Jarle Sortland 6\n\n\n\n\n\n8 Jesu fornedrelse og herliggj\u00f8relse av Bjarne Nys\u00e6ter \u00abFor ogs\u00e5 Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for \u00e5 f\u00f8re oss frem til Gud, han som led d\u00f8den i kj\u00f8det, men ble levendegjort i \u00e5nden, og i denne gikk han bort og preket for \u00e5ndene som var i varetekt, de som fordum hadde v\u00e6rt gjenstridige den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget.\u00bb 1.Pet.3,18-23 Teoriene om Jesu Kristi forsoningsverk har gjennom tidene blitt formulert p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Minst 15 filosofiske utredninger om dette emnet kunne nevnes, men her skal vi kort bare nevne seks av de mest kjente retninger. Vi tenker da p\u00e5 den busnellske, den sosianske, den grotianske, den irwingianske, den anselmske (komersiell) og s\u00e5 den stedfortredende eller tilfredsstillende teori. Teologiske tankekors I alt dette teologiske tankekorset aner vi de menneskelige variasjoner n\u00e5r det gjelder forst\u00e5elsen av disse dype sanhetene. Tidsfaktorene, nasjonalitetene og milj\u00f8ene har sikkert spilt inn meget gjennom tidene. Men vi er enige om at forst\u00e5elsen av og troen p\u00e5 Jesu forsoningsverk har grunnleggende og dypdannede kraft i seg. Slike filosofier er ogs\u00e5 egnet til \u00e5 danne \u00e5ndsretninger og lage skiller mellom mennesker, s\u00e5 her b\u00f8r vi v\u00e6re p\u00e5 vakt og mest mulig bibelske i v\u00e5r tid. Utglidninger og villfarelser er nemlig n\u00e6rliggende. V\u00e6r derfor \u00e5ndelig v\u00e5ken og religi\u00f8st edru. JDS-l\u00e6ren Fra Amerika har det her i Skandinavia og ellers dukket opp en teologisk \u00e5ndsretning som har vunnet betydelig geh\u00f8r innenfor frikirkelige kretser. E.W. Kenyan var en av de f\u00f8rste amerikanere som lanserte denne forsoningsl\u00e6ren. Man kaller den J.D.S.-l\u00e6ren. Man postulerer i denne undervisningen at Jesus Kristus ikke bare d\u00f8de legemlig, men han d\u00f8de ogs\u00e5 \u00e5ndelig: \u00abJesus died spiritually\u00bb Flere kjente forkynnere hevder n\u00e5 det samme og blant dem er Kenneth Hagin. Han har fortsatt i samme spor som E.W.Kenyon og utformet hans l\u00e6re ytterligere. I boken The Name Of Jesus skrev Hagin blant annet f\u00f8lgende: \u00abEn fysisk d\u00f8d vil ikke makte \u00e5 fjerne v\u00e5re synder.hvorfor beh\u00f8vde hans \u00e5nd \u00e5 bli f\u00f8dt p\u00e5 ny? Jo, fordi hans \u00e5nd var fjernet fra Gud. \u00c5ndelig d\u00f8d betyr alts\u00e5 \u00e5 ha Satans natur. \u00ab(sitat slutt) Jesus, et fortapt menneske For \u00e5 forklare dette n\u00e6rmere hva han mener med at Jesus ogs\u00e5 d\u00f8de \u00e5ndelig, skriver han videre: Jesus ble gjort til synd p\u00e5 korset da han overgav seg selv til Satan. Han tok da p\u00e5 seg Satans onde natur og ble p\u00e5 denne m\u00e5ten ett med anklageren. Dermed ble Jesus et fortapt menneske som ropte: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? S\u00e5 d\u00f8de han \u00e5ndelig\\! Da han sa: Fader i dine hender overgir jeg min \u00e5nd, da overlot Faderen Jesu \u00e5nd til Satan. Jesus ble p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00f8rt ned i helvete der han ble plaget med syndelenker og sykdomsb\u00e5nd... Men Satan visste ikke at da Jesus ble gjort til synd og tok p\u00e5 seg Satans onde natur, s\u00e5 opptr\u00e5dte han som synderens stedfortreder. Det gjorde han ved \u00e5 identifisere seg som fortapt med dem. Det var derfor han ble overgitt av Gud, fordi Gud ikke lengre var hans fader. Satan hadde n\u00e5 blitt hans herre. Jesus led forferdelig i helvete. Siden ble han plutselig rettferdiggjort. Den allmektige Gud reiste seg fra sin trone i himmelen og ropte: Det er fullbrakt\\! Det er nok\\! Og s\u00e5 ble Jesus f\u00f8dt p\u00e5 ny og igjen levende i \u00e5nden. Det var det menneske som var f\u00f8dt p\u00e5 ny som beseiret Satan. Jesus er den f\u00f8rstef\u00f8dte av de \u00e5ndelige d\u00f8de. Alts\u00e5 var det da Jesus ble gjort levende i avgrunnen som ogs\u00e5 den troende ble gjort levende. Menigheten begynte i avgrunnen, da Jesus ble f\u00f8dt fra de d\u00f8de som den f\u00f8rstef\u00f8dte av mange br\u00f8dre. Oddvar Linkas Til dette som ovenfor er sitert, repliserer Oddvar Linkas f\u00f8lgende: L\u00e6ren om Jesu \u00e5nd etter sin fysiske 8 I noen av landets kristne aviser, foreg\u00e5r det i disse dager en debatt om hva pinsevenner tror og st\u00e5r for med hensyn forsoningsl\u00e6ren og den s\u00e5kalte JDS-l\u00e6ren. Norvald Yri, kjent teolog, misjon\u00e6r og forfatter skriver i et innlegg i avisen Dagen, at dersom pinsevennene har den samme oppfatning av Jesu d\u00f8d p\u00e5 korset som Kenneth Hagin, og dermed trosbevegelsen, s\u00e5 kan de ikke lengre betegnes som kristne. Hvem som inng\u00e5r i sekkebegrepet pinsevenn er ikke lengre lett \u00e5 definere. Men det er betimelig \u00e5 minne om at store deler av den konservative pinsebevegelse st\u00e5r for det bibelsyn som avd\u00f8de forstander Bjarne Nys\u00e6ter skrev i Bibelsk Tidsskrift 29.januar 1988 Red.anm. d\u00f8d, ble f\u00f8rt til helvete for \u00e5 bli ytterlige plager, savner enhver st\u00f8tte i Guds ord\\! Ja, dette har Linkas fullstendig rett i\\! I bibelteksten v\u00e5r st\u00e5r det at han som led d\u00f8den i kj\u00f8det, ble levendegjort i \u00e5nden, og i denne levendegjorte \u00e5nd gikk han bort og preket for \u00e5ndene som var i varetekt. Stadfestelser En rekke andre bibeltekster og forbilder stadfester ogs\u00e5 dette. Apostelen Peter og disse andre hadde full dekning for det de forkynte om at Jesus d\u00f8de legemlig, men ikke \u00e5ndelig. D\u00f8den fikk aldri makt over hans \u00e5ndsliv\\! Jesus Kristus som Guds allmektige S\u00f8nn er selve personifiseringen av det guddommelige og evige liv, et liv som djevelen aldri har hatt makt over og som han i all evighet ingen makt f\u00e5r over. Av denne og flere andre vet vi med full sikkerhet at Kenyon, Hagin og deres sympatis\u00f8rers l\u00e6re om at Jesus i tillegg til sin legemlige d\u00f8d, ogs\u00e5 m\u00e5tte d\u00f8 \u00e5ndelig og tok p\u00e5 seg Satans djevelske natur, er falsk\\! Dette er vrangl\u00e6re av en farlig type. Under Jesu jordeliv motsto han alltid meget bestemt alle sataniske fristelser. Han blandet seg aldri p\u00e5 noen som helst m\u00e5te med den onde. Hans liv var et liv uten synd helt i fra unnfangelsen ved Guds Hellige \u00c5nd og til hans d\u00f8d\n\n\n\n9 p\u00e5 korset og etter oppstandelsen gjennom all evighet. Han levde sitt jordliv i uavbrutt kamp mot den onde og seiret hele veien. Vi er helt forvisset om at Jesus Kristus ikke forandret sin innstilling til djevelen da han passerte underverdenens m\u00f8rke huler. Dit kom han som seierherre, og den seieren hadde han med seg fra Golgata, der hele den onde \u00e5ndeverden ble avv\u00e6pnet, fiendskapet drept og forsoningens blodoffer ble gitt. Ved sin d\u00f8d p\u00e5 korset gjorde han til intet den som han d\u00f8dens velde, det er djevelen. ( Hebr. 2, 14-15) JDS-l\u00e6rens forsoningsteorier er p\u00e5 dette punkt amerikanske absurditeter som vi med god samvittighet forkaster. En har jo ogs\u00e5 en fornemmelse av at de ovennevnte personer er p\u00e5virket av Edward Erwins forkastelige forsoningsteori. Giftige fluer f\u00e5r salvelagerens salve til \u00e5 lukte ille og gj\u00e6re, endog et lite gran d\u00e5rskap \u00f8delegger en mann som utmerker seg ved visdom eller \u00e6re. (Pred. 10,1) En eneste feilpostering i et regnskap kan \u00f8delegge hele regnskapet. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 denne lille surdeigen. Norvald Yris kommentar i Dagen16.mars fra avsnitt 2 Jeg vil i utgangspunktet si det s\u00e5 sterkt at hvis pinsevenner eller andre kristne samfunn slutter seg til den l\u00e6re at Jesus fikk Satans natur, har de ikke lengre rett til \u00e5 kalle seg en kristen menighet, men m\u00e5 n\u00f8ye seg med \u00e5 bli karakterisert som en sekt som har forlatt Guds ord p\u00e5 et vesentlig punkt. Det kan h\u00f8res sterkt ut, men det er sikkert noen som ikke \u00f8nsker at et slikt syn som jeg her gir uttrykk for, kommer p\u00e5 trykk, langt mindre at det blir tatt alvorlig. Men jeg kejnner s\u00e5 mange pinsevenner at jeg vet at mange ogs\u00e5 vil v\u00e6re galde for at dette blir klart og tydelig presisert. Artikkelen kan i sin helhet f\u00e5s ved \u00e5 kontakte Sjibbolets redaksjon. Watchmen from Jerusalem av Karen & Chuck Cohen Shalom fra Jerusalem\\! Ordet sier at trengsler kommer f\u00f8rst til j\u00f8der og s\u00e5 til hedningene. (Rom 2.9) Selv om tekstsammenhengen her taler spesielt til individet, s\u00e5 kan en bredere anvendelse ogs\u00e5 brukes. Etter at selvmordsbombere er blitt testet ut i Israel, s\u00e5 har Islamistiske fundamentalister ogs\u00e5 brukt dette sataniske v\u00e5pen globalt, i Saudi Arabia, Tyrkia, Indonesia, Irak, USA, og flere. N\u00e5r Israelere var m\u00e5let for terroristene, s\u00e5 presset verden Israel politisk og \u00f8konomisk til ikke \u00e5 \u00f8delegge terroristinfrastrukturen. N\u00e5 n\u00e5r terrorangrepene spres som en pest, blir fortsatt Israel kritisert for \u00e5 forsvare seg selv. For eksempel er m\u00e5lrettede drap inhumane, bygging av et sikkerhetsgjerde er rasistisk, \u00e5 sjekke palestinere som kommer for \u00e5 jobbe i de j\u00f8diske omr\u00e5dene for v\u00e5pen, er ydmykende. J\u00f8der som ganske enkelt bor i de bibelske kjerneomr\u00e5der, Judea og Samaria blir stemplet som terrorister som hindrer den edle ankomst av fredsduen til Midt\u00f8sten. Endetiden Hvordan kan vi unng\u00e5 \u00e5 bli lurt av verdens \u00c5nd? Det klarer vi bare ved \u00e5 lese Guds ord og ved b\u00f8nn. N\u00e5r Jesus talte om endetidsbegivenheter s\u00e5 ba Han disiplene om \u00e5 v\u00e5ke og be. (Mark og Luk 21.36) V\u00e6r sikker p\u00e5 at du kjenner ordet godt nok til \u00e5 be bibelsk n\u00e5r det gjelder hendelsene i verden. N\u00e5r alt kommer til alt, s\u00e5 er Gud historiens Gud ogs\u00e5 i \u00e5r 2004\\! Bosettinger truer freden? Verdens nyhetsmedier skildrer israelske bosettere i de bibelske omr\u00e5dene Judea og Samaria som det st\u00f8rste hinder for fred fordi de er beviset p\u00e5 sannheten i Guds ord\\! Jeremias 31.5 sier at j\u00f8dene vil komme tilbake til Samaria og Sakarias 12 sier at n\u00e5r Gud gj\u00f8r Jerusalem til en global hodepine, s\u00e5 vil det ogs\u00e5 bo j\u00f8der i Judea. Ang\u00e5ende Gaza, les Sef Bosetterne er der fordi Gud har sagt det\\! Det at de s\u00e5r og h\u00f8ster p\u00e5 Israels fjell viser at Sions Gud regjerer. Jes Derfor spyr verdens \u00e5nd hat ut mot bosetterne. USA er ogs\u00e5 i mot bosetterne. En rapport sier at CIA \u00f8nsker at Bushadministrasjonen skal presse Israel n\u00e5r det gjelder bosetterne, fordi - en resolusjon om konflikten som er akseptabel for palestinerne og arabiske stater, vil betydelig redusere fiendtligheten mot USA i regionen. (\u00abSharon, Mofaz Optimistic About Fresh Talks,\u00bb ICEJ News, 4 Nov 2003) William Burns USA s viseutenriksminister for midt\u00f8sten saker, Wm. Burns sa: - Ettersom de israelske bosettingene vokser og befolkningen \u00f8ker, s\u00e5 \u00f8ker problemene med \u00e5 se hvordan de to folk kan bli skilt i to stater. ( US: Settlements Must End To Retain Jewish State, ICEJ News, 14 Nov 2003) Dette er en utmerket grunn til \u00e5 be for Israels bibelske landsbyer at de m\u00e5 vokse og bli styrket. Ang\u00e5ende Sharons tale om fjerning av de j\u00f8diske samfunn i Yesha, uttaler M. Freund: - Kanskje Arafat til slutt ser sin dr\u00f8m g\u00e5 i oppfyllelse. Det som Fatah, Hamas, og Islamic Jihad ikke klarte, nemlig \u00e5 tvinge j\u00f8der ut av deres fedres hjemland, det planlegger n\u00e5 Israels regjering \u00e5 gj\u00f8re. Han bemerker: - \u00c5 foresl\u00e5 at en gruppe mennesker ikke har noen rett til \u00e5 bo i et bestemt omr\u00e5de, p\u00e5 grunn av hvem de er, er kjent som rasisme eller raseskille, som den vestlige verden ikke lenger tolererer. Hvorfor da hindre j\u00f8der fra \u00e5 bo i et bestemt omr\u00e5de fordi de er j\u00f8der. Er ikke dette er r\u00e5ttent og hatefullt? Freund oppsummerer Sharons ensidige trussel slik: Sharon forteller Palestinerne at de burde snakke med oss for \u00e5 f\u00e5 hva de \u00f8nsker, ellers vil vi gi det til dem uansett (\u00abSharon s preemptive logic,\u00bb M. Freund, JP Op-ed, 26 Nov 2003) Redigert og oversatt: Finn Austdal 9\n\n\n\n10 Beit Betania, et Guds under... Pr\u00f8v \u00e5 sett deg inn den situasjonen vi n\u00e5 har i Israel. V\u00e5re faste representanter Jarle og Ragna Sortland sammen med sine fire barn bor og arbeider ut i fra et bygg som med rette kan kalles for et senter for det arbeidet som norske pinsevenner driver i dette landet. Hvem skulle tenkt eller langt mindre trodd det for noen \u00e5r tilbake. av Tore Lie For 7 \u00e5r siden hadde feltutvalget for Israel et strategim\u00f8te i pinsemenigheten Betania, Stathelle. P\u00e5 dette tidspunktet var det ekteparet Austdals som gjorde tjenste i Israel. Vi leide en dyr leilighet i Jerusalem. Samtidig inns\u00e5 vi at skulle vi komme videre i v\u00e5rt arbeide med de forventninger vi hadde, trengte vi et hus. Dusinvis Dette ble vedtatt som m\u00e5lsetning p\u00e5 m\u00f8tet i Stathelle, og som p\u00e5 mange m\u00e5ter var banebrytende ettersom vi her klart definerte v\u00e5re oppgaver i Israel. De f\u00f8rste \u00e5rene, var vi og s\u00e5 p\u00e5 en rekke muligheter, i f\u00f8rste omgang leiligheter, men etterhvert kastet vi ogs\u00e5 v\u00e5rt blikk p\u00e5 eneboliger. Prosjektene har variert fra sm\u00e5 leiligheter til 5 etasjers blokker, med store muligheter. Men etterhvert fant vi ut at vi hadde begrensinger p\u00e5 kapitalsiden og m\u00e5tte v\u00e6re sv\u00e6rt n\u00f8kterne. Likeledes ans\u00e5 vi det ikke p\u00e5krevet \u00e5 ha hus i selve Jerusalem by, men gjerne i en omliggende kommune. Dette skyldes ikke minst at vi har en romslig 9-seters Transporter som gj\u00f8r oss mindre avhengig av kommunale transportmidler. V\u00e5ren 2003 Eget hus-prosjektet skj\u00f8t skikkelig fart v\u00e5ren 2003, og flere delegasjoner var i Israel for \u00e5 vurdere disse bygningene. S\u00e5 samlet vi oss om et tilsynelatende uanselig hus i kommunen Mevassart Zion. Denne bydelen ligger ca. 8 km vest for Jerusalem, p\u00e5 samme side som Kfar Shoul og Eitanim. Det ligger ogs\u00e5 sentralt til flyplassen i Tel Aviv. Styret i stiftelsen Beit Betania, fra venstre formann Jon Brammer, Per Nilsen, Harry Kvale, kasserer Bodil Jensen, Roald Ringstad, Tore Lie, Rune Gulbransen Foto: Tor Andersen, i Sj\u00f8mannskirken Oslo. Stiftelser og advokater I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2003 som betonet seg som en sammenhengende balansegang mellom myndigheter og advokater i Norge og Israel, og ikke minst banker, ble eiendommen i Kalanit Street 26, kj\u00f8pt og betalt. -Vi handlet i tro, og som formannen i Beit Betania-stiftelsen har sagt ved flere anledninger: - Vi hadde ikke pengene, men vi trodde fullt og fast p\u00e5 at dette vil ordne seg. I et samspill mellom privatpersoner, menigheter og banker, ble huset betalt innenfor fristens utl\u00f8p i juni. I ettertid kan vi se at Herren har st\u00e5tt oss bi og gjort det mulig for oss \u00e5 erverve denne eiendommen. Tiden fremover vil vise hvilken betydning dette vil ha for den videre utvikling av de oppgaver som ligger vfremfor oss. Moshe ben Smuel Det er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at huskj\u00f8pet kom i stand etter at tre b\u00e6rebjelker kom p\u00e5 plass. Det ene var leiligheten i Jerusalem som Moshe ben Smuel gav. Dernest var der en betydelig \u00f8konomisk st\u00f8tte i form av gaver og l\u00e5n fra menigheten Evangeliesalen-Ber\u00f8a i Oslo. Og ikke minst at en engasjert broder p\u00e5 Vestlandet dekket opp resten av kj\u00f8pesummen ved \u00e5 l\u00e5ne oss kr uten at vi p\u00e5 det tidspunktet kunne stille noen form for sikkerhet. Bedre enn antatt Vi kan ikke legge skjul p\u00e5 at huset var kanskje ikke i den stand som vi kunne \u00f8nsket. Samtidig s\u00e5 vi at det skulle relativt sm\u00e5 midler til for \u00e5 gj\u00f8re bygget beboelig. Ved hjelp av en del av v\u00e5re volont\u00f8rer og ikke minst iherdig innsats fra Jarle og Ragna, ble huset vasket ned, s\u00f8ppel fjernet og g\u00e5rdsplassen og haven ryddet opp. Til v\u00e5r store glede viste det seg at huset faktisk var i langt bedre standenn f\u00f8rst antatt. I tiden etter har flere rom blitt pusset opp. Stort l\u00f8ft Et av hovedarbeidene i forbindelse med bygget i Mevassaret Zion, er \u00e5 legge p\u00e5 en etasje, samt sette istand underetasjen slik at vi kan i beste fall losjere mer enn 10 volont\u00f8rer i tillegg til de fastboende. Dette er ogs\u00e5 et l\u00f8ft \u00f8konomisk, men det er avsatt en halv million kroner til dette form\u00e5let, og arbeidet er s\u00e5 sm\u00e5tt satt i gang. Men en del av de tyngste arbeidene m\u00e5 vi ha innleid hjelp til. Under tiden m\u00e5 vi og v\u00e5re givere rundt om i hele Norges land ikke glemme at v\u00e5r virksomhet g\u00e5r sin gang, og til dette er vi avhengig av store og sm\u00e5 bidrag. Men vi kan stemme i sangen: \u00abHitinntil Herren har hjulpet s\u00e5 vel, inn til i dag, til idag.\u00bb TL 10\n\n\n\n11 Nechami Ami \u00abTr\u00f8st, tr\u00f8st mitt Folk, sier Herren\u00bb av Tore Lie Det er alminnelig kjent at det \u00e5 eie noe i Israel, er sv\u00e6rt vanskelig, i hvertfall for en kristen organisasjon. I den prosessen som vi var i med tilknytning til husprosjektet, ble det etterhvert klart at det var ingen unntak for NPAI. Faktisk mangler vi fremdeles en godkjennelse for at alt skal v\u00e6re p\u00e5 plass. Vi venter fremdeles p\u00e5 skj\u00f8te p\u00e5 eiendommen, men v\u00e5r advokat har forsikret oss om at ogs\u00e5 dette skal falle p\u00e5 plass. Stiftelse I et samspill med advokater i Norge og Israel, er det opprettet en stiftelse i hvert land. Navnet p\u00e5 stiftelsen i Israel er Nechami Ami. Disse stiftelsene er de som sitter med det formelle eierskapet til eiendommen. I tillegg til representanter fra Norge, m\u00e5 det ogs\u00e5 sitte israelere i styret i Nechami Ami. Det er David og Estel Batut som har sagt seg villig til \u00e5 bekle disse posisjonene. Finansieringen Et hovedelement i finansieringen av kj\u00f8pet er frivillige gaver i form av Verdibevis. Her kan b\u00e5de privatpersoner og menigheter v\u00e6re med. Vi er fullstendig klar over at de som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med ved \u00e5 gi sm\u00e5 og store bel\u00f8p, har en spesiell plass i hjertet for Guds folk og Israel. Til n\u00e5 er det gitt n\u00e6rmere 1,4 mill. kr i form av gaver til dette prosjektet. Men for \u00e5 kunne bli gjeldfrie og ha betalt tilbake l\u00e5n som er tatt opp, er vi avhengig av ytterlige 1,5 mill. kr. ettersom kj\u00f8pet har en ramme p\u00e5 n\u00e6rmere 3 mill.kr. Selv om vi ikke betaler renter p\u00e5 l\u00e5nebel\u00f8pet, er det sv\u00e6rt viktig for oss f\u00f8r vi g\u00e5r videre i v\u00e5rt arbeide \u00e5 sitte med et gjeldfritt hus i Israel. P\u00e5skj\u00f8nnelse For \u00e5 f\u00e5 utstedt et Verdibevis, skal gaven v\u00e6re p\u00e5 minimum kr. Men det er fullt mulig \u00e5 innbetale i flere omganger, eventuelt ogs\u00e5 \u00e5 g\u00e5 sammen med andre. Som en liten p\u00e5skj\u00f8nnelse for de som er med p\u00e5 \u00e5 ta et l\u00f8ft sammen med oss, er det pusset opp en st\u00f8rre rom som st\u00e5r til disposisjon etter n\u00e6rmere avtale med styret i Beit Betania. For de som er interessert i flere opplysninger, er det laget en informasjonsbrosjyre. Utforming av verdibevis Ved hjelp av Ernst Knudsen, er det utformet et forslag til Verdibevis. Som man kan se av bildet til venstre, blir det et flott bevis p\u00e5 et engasjement i Israel. Dette vil vi sende til dem som allerede har tegnet seg, og som vil tegne seg i fremtiden. I l\u00f8pet av april vil det ogs\u00e5 sendes ut en informasjon til landets pinsemenigheter med foresp\u00f8rsel om menigheten kan tegne seg for et Verdibevis. P\u00e5 denne m\u00e5ten h\u00e5per vi ogs\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re det arbeidet som Norske Pinsevenners arbeid i Israel 11 NPAI st\u00e5r oppe i. Dersom du \u00f8nsker mer opplysninger, kan du kontakte formann i stiftelsen Beit Betania p\u00e5 telefon eller Vava Foldestad p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Eitanim Mange vil kjenne igjen Vava, gift med Einar Foldestad, aktiv Israelsvenn som gikk hjem til Herren for 5 \u00e5r siden Vi sakser noen linjer fra hennes brev: -Vi ble hentet av Jarle Sortland. Det ble et uforglemmelig inntrykk. Solide gode hus p\u00e5 en skogsbevokst kolle. Slike koller er det mange av rundt Jerusalem, fritt og friskt med en vidunderlig utsikt. Tenk at Herren har s\u00e5 flotte byggetomter p\u00e5 lager\\! Turen ble avsluttet med kaffe og kaker hjemme hos Sortland og frue. En positiv formiddag var avsluttet. Takk til dere alle idealister\\! Varme hilsener Pia og Vava\n\n\n\n12 Judea, Samaria og Gasa er ikke okkuperte omr\u00e5der, sier professor\\! Talia Einhorn som er professor ved Shaarei Mishpat fakultet og fremtredende forsker ved Tel Aviv universitetet, kom med disse uttalelsene nylig under en konferanse i Jerusalem. Under konferansen som ble holdt i forrige m\u00e5ned, holdt professor Einhorn dette innlegget. Hun sa f\u00f8lgende: - Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 og nevne daglig det som juridiske eksperter har sagt i \u00e5revis, nemlig at Judea, Samaria og Gasa if\u00f8lge internasjonal rett ikke er okkuperte omr\u00e5der. Einhorn gikk videre med \u00e5 forklare at da Israel vant 6-dagers krigen i 1967, hadde intet annet land p\u00e5beropt seg suverenitet over de omr\u00e5dene som ble befridd. Judea og Samaria Da Jordan ville annektere omr\u00e5dene Judea og Samaria inn i det jordanske riket, var det kun Pakistan og England som anerkjente dette steget, og England reserverte dette til \u00e5 gjelde kun \u00d8st-Jerusalem. S\u00e5 fortsatte Einhorn p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: - Deres st\u00f8rste opponenter til denne annekteringen var faktisk de arabiske land. Demarkasjonslinjene fra 1967 er faktisk, if\u00f8lge internasjonale regler, kun v\u00e5penstillstands-linjer og skulle aldri ha v\u00e6rt vurdert som politiske eller nasjonale grenser. Leksikon Professor Einhorn kunne ogs\u00e5 opplyse at i det internasjonale juridiske leksikonet st\u00e5r det at Israel ble etablert uten internasjonale grenser. likeledes at Isarels eneste grenser som var akseptert av det internasjonale samfunn, var de som l\u00e5 opp mot Egypt og Jordan. Det skyldes selvf\u00f8lgelig at det var undertegnet en fredsavtale med disse nabolandene. Det \u00e5 betegne Israel som kolonistisk med den hensikten \u00e5 frata Israels den legitime rett til landet er meget alvorlig, og hun sa videre: - Omr\u00e5dene i Israel er v\u00e5rt land. Ingen annen nasjon har gjort Israel til deres Sionisme land. uten Sion - V\u00e5re fiender forst\u00e5r mye bedre enn det vi gj\u00f8r, for i det \u00f8yeblikk som vi gir etter for l\u00f8gnene om at Isarel tilh\u00f8rer noen annen, blir vi sittende igjen med en sionisme uten Sion. Dersom du fjerner Tempelh\u00f8yden, Jerusalem, og Hebron, s\u00e5 blir vi virkelige kolonister. For hvilken historisk tilknytning har vi til Tel Aviv? avsluttet professor Talia Einhorn sitt foredrag med. Israelforening startet p\u00e5 Kongsvinger Fredag den 30. januar ble en ny Israelforening for Gl\u00e5mdalsregionen startet. En tverrkirkelig planleggingsgruppe hadde i noen m\u00e5neder arbeidet med planene og flere \u00e5pne husm\u00f8ter det siste \u00e5ret hadde vist at interessen for en forening var der. Etableringsm\u00f8tet ble holdt i Kongsvinger Bedehus, og i underkant av 40 personer fra de fleste kirkesamfunn i Gl\u00e5mdalsregionen hadde funnet veien til m\u00f8tet som ble ledet av Yngve Bergstr\u00f8m fra Frelsesarmeen. Hans Hansen fra Misjonssambandet \u00f8nsket velkommen og innledet med Guds ord og b\u00f8nn, og Finn Austdal fra pinsevennene holdt foredrag over emnet: Hvorfor er det viktig \u00e5 st\u00f8tte Israel? S\u00f8r-Afrika misjon\u00e6r Roar Holst avsluttet med en appell. For \u00f8vrig var det sang av to br\u00f8dre fra Pinsemenigheten p\u00e5 Skarnes og ekteparet Murtnes fra Kongsvinger Bibelsenter som ogs\u00e5 ledet an i fellessangen. Under bevertningen til slutt ble det registrert 28 medlemmer og dette var en flott start for foreningen. Et interimsstyre ble valgt for \u00e5 lede foreningen inntil en generalforsamling blir avholdt. Mike Evans, kjent amerikansk skikkelse innenfor de proj\u00f8diske og evangeliske kretser i USA forteller f\u00f8lgende etter et m\u00f8te med avd\u00f8de statsminster Menachim Begin for noen \u00e5r tilbake. Begin var i USA i forbindelse med Camp David-samtalene. I en privat samtale med dav\u00e6rende president Carter, kom Carter med en sterk negativ kommentar om at de israelske bosetningene var illegale. Til dette fortalte Begin f\u00f8lgende: -Det amerikanske folket elsker sin Bibel. Jeg spurte Carter om han kunne se for seg at kun j\u00f8der skulle bo i byer som var oppkalt etter bibelske stedsnavn, som f. eks. Betlehem i staten Pennsylvania? Til det svarte Jimmy Carter at da ville han bli anklaget som rasist. S\u00e5 jeg understerket for ham at jeg, Menachim Begin, var guven\u00f8r for en stat hvor de originale byene som Betlehem, Jeriko og Shiloe var plassert. Kan du s\u00e5 forvente at alle unntatt j\u00f8der skal ha rett til \u00e5 bo i disse byene? Til det svarte president Carter at han tok poenget og at j\u00f8dene var i sin fulle rett. 12 Foreningens form\u00e5l er: a) \u00c5 formidle Bibelens syn at j\u00f8dene er Guds utvalgte folk og at landet Israel er l\u00f8fteslandet til dette folk i fortid, n\u00e5tid og fremtid. Vi st\u00f8tter derfor det j\u00f8diske folks rett til et nasjonalt hjemland i Eretz Israel, og deres rett til \u00e5 leve innenfor trygge og anerkjente grenser. b) \u00c5 fremme forst\u00e5else for og kj\u00e6rlighet til det j\u00f8diske folk og Israel c) \u00c5 formidle sannferdig informasjon om Israel og konflikten i Midt\u00f8sten d) \u00c5 st\u00f8tte Israel gjennom b\u00f8nn og gaver e) \u00c5 st\u00f8tte prosjekter hvor vi kan vise Jesu nestekj\u00e6rlighet enten det gjelder mot j\u00f8der eller arabere. F.Austdal\n\n\n\n13 Derfor \u00f8ker antisemittismen i Europa urovekkende\\! av Finn Austdal Den Egyptisk- f\u00f8dte j\u00f8diske historikeren Bat Yeor har nylig kommet med en bok kalt Eurabia. I den presenterer hun sin p\u00e5stand at Europa i dag b\u00e5de bevisst og ubevisst oppgir sine Judea-kristne r\u00f8tter og omfavner den nye kulturen hvor arabisk og islamsk tradisjon inklusive dhammi tradisjonen er det sentrale. Yeor mener den nye antisemittismen i Europa er en f\u00f8lge av en dyp kulturell og religi\u00f8s omforming p\u00e5 dette kontinentet. Avsl\u00f8ringene som Yeor kommer med er oppsiktsvekkende og skremmende og gjelder i h\u00f8yeste grad ogs\u00e5 Norge. Frankrike og Tysklands felles resolusjon Etter Yom Kippur krigen i 1973 og den p\u00e5f\u00f8lgende oljeboikott av Vesten, forandret Europa sin politikk p\u00e5 bekostning av Israel og USA, sier Yeor. I november 1973 m\u00f8ttes den franske president Georges Pompidou og den tyske kansler Willy Brandt i Paris og proklamerte en felles resolusjon som inneholdt de arabiske krav mot Israel. Etter denne proklamasjonen \u00e5pnet den arabiske liga en formell dialog med EF. Det ble etablert tre grupper som skulle regulere: a) Europeisk-arabiske forhold til USA, b) Europeisk-arabiske forhold til Israel og c) Arabisk immigrasjon til Europa. M\u00e5let for denne felles politikken, var \u00e5 tvinge Israel til en tilbaketrekning til v\u00e5penhvilelinjene fra 1949, \u00e5 s\u00f8rge for fri immigrasjon av arabere til europeiske land, og \u00e5 s\u00f8rge for konstant press p\u00e5 USA for \u00e5 endre dets st\u00f8tte til Israel. Immigrasjon Avtaler som ble inng\u00e5tt, tillot millioner av arabere \u00e5 immigrere til Europa. Europa tillot, og til og med oppmuntret nye immigranter til \u00e5 beholde bandene til sine land de kom fra, og dermed forebygget de deres integrering i det europeiske samfunn. Palestiniaisme En kontinuerlig str\u00f8m av felles resolusjoner \u00e5pnet for spredning av arabisk og islamsk kultur i europeiske universiteter. En topp i disse anstrengelser kom da president Jacques Chirac bes\u00f8kte Kairo i Resultatet av denne politikken i Europa har blitt katastrofal. Europeerne forstod ikke at deres omfavnelse av den arabiske og muslimske verden faktisk var i ferd med \u00e5 \u00f8delegge deres egen kultur. Den nye kulturen som tar form i Europa, er underdanig Islam. Den nye religion i det etterkristne Europa er Palestiniaisme, og dens grunnleggende tro er n\u00f8dvendigheten av \u00e5 \u00f8delegge Israel og erstatte det med en palestinsk stat. Palestiniaisme erstatter ogs\u00e5 en j\u00f8disk Jesus med en muslimsk Jesus. Siden intifadaen br\u00f8t ut i 2000, har avvisningen av Israel og omfavnelsen av palestinerne blitt helt vanlig. Omfavnelsen av palestinerne er ogs\u00e5 en maske for \u00e5 skjule den tradisjonelle europeiske antisemittisme, sier Yeor. Europa forsvarer terrorisme i Midt\u00f8sten Inntil 11. september i 2001 sa ledende politikere i Europa at roten som for\u00e5rsaker terrorisme er den Israelarabiske konflikt. Dette er selvf\u00f8lgelig et arabisk synspunkt og er lik Nazistenes syn om at j\u00f8dene er \u00e5rsaken og roten til alt ondt. N\u00e5r George Bush etter 11. september sa: - Du er enten med oss eller med terroristene, s\u00e5 visste han ikke hva som foregikk i Europa. Sannheten er at i mer enn 30 \u00e5r har europeerne forsvart terroristene i Midt\u00f8sten. En del av grunnen er at de er vettskremt av terrorismen og er redd for at den skal komme til Europa. Ved \u00e5 angripe Israel s\u00e5 tror de at de redder seg selv, men i virkeligheten s\u00e5 \u00f8delegger de seg selv, hevder Yeor. Vi tror hun har helt rett\\! Kilde: JPost Trygve Lie fyller 85 \u00e5r 21.mai Israelsvennen Trygve Lie er kommet opp i en anseelig alder n\u00e5r han i mai runder 85 \u00e5r. Ved siden av mange\u00e5rig tjeneste i pinsemenigheter som forstander, bibell\u00e6rer og misjonsmann, har han hele livet hatt en spesiell interesse for Israel. Dette resulterte ogs\u00e5 at han i en rekke \u00e5r var involvert i NPAIs arbeide. Da Lita Killie i sin tid \u00f8nsket at bladet hennes \u00abVandringen Fremover\u00bb skulle videref\u00f8res, ble det Trygve Lie som i 1988 var den f\u00f8rste redakt\u00f8r av 13 Israels Venner. Dette bladet er forl\u00f8peren til dagens Sjibbolet. Lie er enn\u00e5 aktiv som forkynner og er engasjert s\u00e5 og si hver uke. Interessen for Israel er sterk, det ser man p\u00e5 alle Israelstidsskriftene som ligger fremme p\u00e5 salongbordet. Han er alleredep\u00e5meldt sammen med sin kone Ebba, til \u00e5rets Israelskonferanse i Seljord. I tillegg til 85-\u00e5rsdagen, feirer ekteparet diamantbryllup 2.september. Da blir det stor samling i Kristiansand sammen med barn,svigerbarn, barnebarn og oldebarn.\n\n\n\n14 Radio \u00d8st med serie om Midt \u00d8sten I en programserie p\u00e5 seks en-times sendinger, ble situasjonen i Midt-\u00d8sten belyst. Programansvarlig var Dagfinn Johnsen, og gjest i studio var Tore Lie Radio \u00d8st er en av de st\u00f8rre lokalradioene i Norge og har en kristen programprofil. Denne radiostasjonen som sender ut fra R\u00e5de, dekker det meste av Oslofjorden og kan h\u00f8res av mere enn lyttere. Programserien ble sendt fra slutten av januar og 6 uker fremover. Kontrollrommet i Radio \u00d8st. Foran: ansvarlig red. Nils Gunnar Haraldseid, Tore Lie og programleder Dagfinn Johnsen Historisk etterrettelige - Hensikten med denne serien var \u00e5 f\u00e5 belyst b\u00e5de den historiske bakgrunn og dagens situasjon s\u00e5 godt og historisk korrekt som mulig, sier Dagfinn Johnsen til Sjibbolet. - Spesielt brukte vi mye tid p\u00e5 konsekvensene av den andre verdenskrig, situasjonen i Europa og Midt-\u00d8sten som en f\u00f8lge av den. Og selvsagt hva som ble utfallene av de mange krigene som ble kjempet mellom Israel og de omliggende arabiske land. Kristen Selv om Radio \u00d8st er en kristen n\u00e6rradio, var programmene lagt opp slik at man skulle unng\u00e5 \u00e5 st\u00f8te bort eventuelle lyttere som er kritiske til Israel, men heller s\u00f8ke \u00e5 formidle de virkelige omstendighetene som har f\u00f8rt til den r\u00e5dende situasjon i Midt-\u00d8sten. Flere n\u00e6rradioer, blant annet p\u00e5 Vestlandet, fattet interesse for denne serien, og har i etterkant sendt den. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt lyttere som har etterlyst den bibelsk-profetiske linje i det som skjer, men savnet dette i de sendte programmene. - Dette har vi tatt konsekvensene av og legger opp til en nye serie til h\u00f8sten. Ved siden av Tore Lie, skal ogs\u00e5 bibell\u00e6rer Hans Svartdahl v\u00e6re med. Her vil de bibelske aspektene komme frem, og vi tror dette blir en sv\u00e6rt interessant serie, sier Johnsen J\u00f8dene vender tilbake til \u00d8st-Jerusalem av Tore Lie De \u00f8stlige deler har nesten utelukkende v\u00e6rt befolket av arabere. Men det er ikke tilfellet lengre. Nylig flyttet 10 j\u00f8diske familier inn i en 6 etasjers blokk i bydelen Siwan. Bygningen er av nyere dato og ble kj\u00f8pt gjennom str\u00e5menn. Det er en komite for fornyelse av j\u00f8diske byfellesskap som kj\u00f8pte denne bygningen og et annet nabobygg. De nye naboene ble m\u00f8tt av stenkasting og flasker. Fire politifolk ble lettere skadet, og ved ettersyn ble det ogs\u00e5 funnet brannbomber i en bygning i n\u00e6rheten. Selve omr\u00e5det som p\u00e5 hebraisk heter Siloach, var i mange \u00e5r bebodd av j\u00f8diske innvandrere fra Yemen og g\u00e5r tilbake til Men i tiden etter og spesielt etter Hebron-massakren,ble situasjonen s\u00e5 utrygg at de yemenistiske j\u00f8dene ble tvunget til \u00e5 forlate sine hjem \u00e5rene I begynnelsen av 1930-\u00e5rene var det bare 20 familier som fremdeles holdt ut i dette omr\u00e5det. Over tid ble ogs\u00e5 disse tvunget ut, og var derved fri for j\u00f8der. En av \u00e5rsakene til at j\u00f8dene ikke kunne bo der lengre, var at de britiske politifolkene i august 1938 overlot omr\u00e5det og beordret de gjenv\u00e6rende j\u00f8diske familier til omg\u00e5ende \u00e5 forlate sine hjem. Samtidig lovet britene at de samme familiene skulle f\u00e5 vende tilbake n\u00e5r 14 situasjonen ble avklart. Det skjedde selvf\u00f8lgelig ikke. Under tiden ble de j\u00f8diske hjem plyndret og \u00f8delagt, synagogen desekrert sammen med Torahruller og hellige b\u00f8ker og 1967 Under frigj\u00f8ringskrigen i 1948, ble dette omr\u00e5det sammen med Jerusalem inntatt av de jordanske styrkene og var da en del av de okkuperte omr\u00e5dene frem til krigen i Denne delen av Jerusalem er s\u00e5ledes et gammelt j\u00f8disk beosetningsomr\u00e5de og det knytter seg selvsagt stor symbolverdi ved at j\u00f8dene p\u00e5 ny er bosatt her. Kilde: INN-Arutz\n\n\n\n15 Det palestinske Flykningeproblem, del 4 Flykninger for alltid, av Elijahu Tal, Jerusalem Er Israel skyldig i etnisk rensing? Arabiske talsmenn, bidrar til flyktningproblemet med en beskyldning mot det j\u00f8diske lederskap om etnisk rensing. Dette er l\u00f8gn\\! J\u00f8diske ledere \u00f8nsket i 1948 at araberne skulle bli, og garanterte deres sikkerhet og rettigheter som borgere av Israel. -Enhver anstrengelse er blitt gjort av j\u00f8dene til \u00e5 overtale den arabiske befolkningen om \u00e5 bli v\u00e6rende og fortsette med sitt normale liv, til \u00e5 ha sine forretninger og arbeid g\u00e5ende og forsikre dem om at deres liv og interesser vil v\u00e6re trygge. Haifa District HQ of the British Police, April 26, Det var arabiske lederes oppmuntring til flukt som gjorde at det store antall palestinere flyktet i De lovet en rask seier over den svake sionist fienden og en umiddelbar retur til deres hjem. Den arabiske liga S\u00e5 tidlig som den f\u00f8rste m\u00e5neden i 1948, utstedte Den Arabiske Liga ordre om \u00e5 formane folkene til \u00e5 s\u00f8ke midlertidig tilflukt i naboland for senere \u00e5 returnere til deres bolig og \u00e5 oppn\u00e5 deres del av forlatt j\u00f8disk eiendom. (Bulletin of The Research Group for European Migration Problems, 1957) Sitater av Arabiske ledere: -Vi vil knuse landet med v\u00e5re v\u00e5pen og utslette hver plass j\u00f8dene s\u00f8ker ly i. Araberne skulle ta sine koner og barn til sikre steder inntil kampene er over - Iraqi prime minister Nuri Said, Sir Am Nakbah (The Secret Behind the Disaster) by Nimr el-hawari, Nazareth, 1952 Okkupasjon Azzam Pasha forsikret det arabiske folk om at okkupasjonen av Palestina og Tel Aviv ville bli like enkel som en milit\u00e6r parade og at alle millioner som j\u00f8dene hadde brukt p\u00e5 landet og \u00f8konomisk utvikling ville bli lett bytte, for det ville v\u00e6re en enkel sak \u00e5 kaste j\u00f8dene i Middelhavet Bussholdeplassen ved inngangen til Tempelplassen. Foto: Tore Lie Dette sa Habib Issa, secretarygeneral av den Arabiske Liga (Azzam Pasha s successor), Al Hoda, June 8, 1951 Mange arabere brydde seg ikke om advarslene om \u00e5 flykte og ble boende. Det var en klok avgj\u00f8relse. Det er i dag fred mellom arabere og j\u00f8der i Haifa og i nabobyen Akko p\u00e5 grunn av dette valget. I Jaffa ble et betydelig antall arabere boende under en felles Tel Aviv/ Jaffa kommune. Mange av disse arabiske landsbyene, har utviklet seg til blomstrende bysamfunn. Dette viser seg spesielt i \u00d8st Jerusalem hvor den arabiske befolkningen har \u00f8kt fra ca i 1948 til over i \u00e5r Deir Yassin I flere ti\u00e5r har den 6. april blitt minnet i den Arabiske verden som Deir Yassin Day gjennom taler i moskeene og undervisning p\u00e5 skolene, p\u00e5 frimerker og plakater, i b\u00f8ker og sanger. P\u00e5 den dagen ble Deir Yassin, en arabisk landsby som forsvarte beleiringen av Jerusalem, erobret av IrgunTzva i Le umi. Arabiske ledere spredte ryktet om at j\u00f8diske terrorister hadde stormet en fredelig landsby, voldtatt kvinner og til slutt drept over 500 innbyggere. De snakket til og med om et luftangrep og bruk av tanks. Slaget var dobbeltsidig. Faktisk s\u00e5 var det et vanlig slag som fikk en tragisk vending. Landsbyen var et tilholdssted for arabisk gerilja som lenge hadde utnyttet dens strategiske posisjon og 15 angrepet j\u00f8diske konvoier som pr\u00f8vde \u00e5 bryte den tre m\u00e5neders lange beleiringen av Jerusalem. Irakere som kvinner Under hus-til-hus kampene ble kvinner og barn drept ved en feil. Blant de arabiske krigerne var irakere kledd som kvinner og dette forklarer noe av grunnen. Flere \u00e5r senere fant en palestinsk forsker ved Bir-Zeit universitetet at antall drepte var 107. Mord og voldtekt har alltid v\u00e6rt noe som de israelske soldatene har holdt seg unna. Israel har aldri fornektet sin rolle ved Deir Yassin massakren, men har heller ikke unnlatt \u00e5 gj\u00f8re kjent sin beklagelse over det som skjedde. Den arabiske verden har konsekvent avsl\u00e5tt \u00e5 akseptere at det som hendte den 6. april 1948 var et unntak fra regelenen. Deir Yassin er blitt brukt som et sterkt v\u00e5pen for oppgl\u00f8ding av j\u00f8dehat i generasjoner. Revansj En arabisk revansj kom raskt. Fire dager etter Deir Yassin ble en j\u00f8disk konvoi p\u00e5 vei til Hadassa sjukehus p\u00e5 Mount Scopus, angrepet i et bakholdsangrep. Syttisju mennesker ble drept, inkludert doktorer, sykepleiere, pasienter og sykehusdirekt\u00f8ren. Ytterligere 23 av det medisinske personell ble skadet. Oversatt og redigert : Finn Austdal.\n\n\n\n16 B -BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om ny adresse. Returadresse: Sjibbolet v/tore Lie, Postboks 391, 1753 Halden Velkommen til Israelskonferansen 2004 Seljord,Telemark Forberedelsene er i full gang til \u00e5rets Israelskonferanse som er flyttet til Seljord Folkeh\u00f8yskole i Seljord. I den grad man kan snakke om et sentralt samlings sted, m\u00e5 Seljord v\u00e6re det med sin beliggenhet i Telemark. Konferansen starter opp p\u00e5 fredag, og Moshe ben Smuel er hovedtaler. Det blir sang av N\u00e6rsnes-kvintetten. L\u00f8rdag blir selvsagt den store stevnedagen med to bibeltimer med den kristne j\u00f8depastoren Chuck Cohen. Det blir informasjon om arbeidet. V\u00e5r venn David Batut med hustru Ethel kommer,og en hel skare av volont\u00f8rer anf\u00f8rt av Jarle Sortland. L\u00f8rdag ettermiddag er det festaften med et stort og variert program. Sangkreftene er mange: Thora Rosenvold, Gordon \u00d8hrn, N\u00e6rsneskvintetten samt en rekke musikere. Konferansen blir avsluttet s\u00f8ndag med gudstjeneste, hvor NPAI-formann Thorstein Grotb\u00e6k taler. Innkvartering Stedet egner seg ypperlig til v\u00e5rt form\u00e5l. Det er 100 enklerom som kan om n\u00f8dvendig, omgj\u00f8rrd til 2-mannsrom. Alle med vask p\u00e5 rommet. Det er rikelig med dusj/toaletter. For de som kommer med bobil eller campingvogn, er det en stor parkeringsplass ved siden av hovedbygningen. \u00d8nsker man \u00e5 bruke hotell, er det flere muligheter til det. Seljord er jo et turistsenter. P\u00e5melding allerede n\u00e5\\! Konferansen vil f\u00e5 en fyldigere omtale i neste utgave av Sjibbolet som kommer ut i midten av juni. Vi vil allerede n\u00e5 oppfordre alle til \u00e5 melde seg p\u00e5 s\u00e5 snart som mulig august 2004 P\u00e5melding kan skje til f\u00f8lgende personer: \u00d8ystein Fr\u00f8shov: Leif Thorstein Grotb\u00e6k: Tore Lie: Birger Haavik: sola scriptura - sola fide - sola gratia - solideo gloria\n\n\n\n\n 34 Vi tror p\u00e5 \u00e8n Herre, Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn Gud, takk for at du sendte din s\u00f8nn og at han ble menneske menneskes\u00f8nn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg\\! For s\u00e5 h\u00f8yt har Gud elsket verden\n\n Preken 25. juli i Sk\u00e5rer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp p\u00e5 et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c658cb14-ea84-4c1d-bc47-80ac433e4fc3"} +{"url": "http://www.life.no/produkter/mat-drikke/mel-korn-gryn/emmer-bakeblanding-1-kg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:08Z", "text": "\n#### Form\n\nEmmeren gir et m\u00f8rkt og meget aromatisk br\u00f8d og har en helt s\u00e6regen aroma som man ikke kjenner fra annet mel. P\u00e5 Holli M\u00f8lle arbeider vi med sorten Vit Gotland. \u00a0\u00a0\n\n\u00d8kologisk steimnalt mel fra Holli M\u00f8lle er produsert med omtanke for b\u00e5de mennesker og milj\u00f8. Holli M\u00f8lle benytter kun ferskt korn som er \u00f8kologisk dyrket, uten bruk av kunstgj\u00f8dsel og kjemikalier.\u00a0\n\nN\u00e5r vi f\u00e5r \u00e5rets korn i hus, males kornet med steinkverner i l\u00e5ven p\u00e5 Holli. Dette er en langsom prosess som maler melet sk\u00e5nsomt. Mel malt med steinkverner er rikt p\u00e5 alle de gode n\u00e6ringsstoffene kornet gir, som folsyre, B- og E-vitamer. Dessuten gir melet baksten en fyldigere smak. Vi er stadig p\u00e5 jakt etter gamle, orginale kornsorter fordi n\u00e6ringsstoffene i disse kornsortene ofte er sv\u00e6rt godt bevart.\u00a0\n\nProduktspesifikasjon\n\n#### Ingredienser\n\nSammalt mel av emmer 51 %, polerte kjerner av emmer 9 %, siktet emmer.\n\n#### N\u00e6ringsdeklarasjon\n\n| N\u00e6ringinnhold | per 100 g |\n| ------------- | ----------------- |\n| Energi | 1317 kJ/ 315 kcal |\n| Protein | 13 g |\n| Karbohydrater | 81 g |\n| Fett | 3,7 g |\n| Kostfiber | 11 g |\n| Salt | 0,06 g |\n\n#### Allergi/Bivirkninger/Indikasjoner\n\nInneholder gluten.\n\n#### Oppskrift\n\n1 kg emmer bakeblanding \n\u00bc pk gj\u00e6r (12,5 g) \n7 dl lunkent vann \n10 g salt\n\nHa vann, salt og gj\u00e6r i en bolle, tilsett 1 pose emmer bakeblanding og elt p\u00e5 sakte hastighet i 5 minutter. La deigen hvile noen minutter, og elt i ett minutt til, f\u00f8r den hviler tildekket i ca 45 minutter. Fordel 2 br\u00f8d i smurte former. Hev tildekket i ca 40 minutter, og stek p\u00e5 200 grader i ca 45 minutter\n\n**Tips:** Tilsett gjerne 100g ristede sesamfr\u00f8 i deigen, og str\u00f8 sesamfr\u00f8 p\u00e5 toppen av br\u00f8det f\u00f8r det settes i ovnen.\u00a0\n\n#### Oppbevaring\n\nOppbevares t\u00f8rt, kj\u00f8lig og god atskilt fra varer med sterk lukt.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca120c3d-5e5c-4a9e-9a5a-592d625a7107"} +{"url": "http://birthesrom.blogspot.com/2012_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:14Z", "text": "\n\njeg plukka store\u00a0\n\nbuketter\u00a0\n\nvakre markblomster\n\n \n\n\n\n\n\n\n \nGOD SOMMER\\! \n \n\u00a0Idas sommervise\n\nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde kl. \n\n17:30 1 kommentar: \n\n## l\u00f8rdag 9. juni 2012\n\n### Vann i munnen ...eller Sommerdr\u00f8m\n\n \nKj\u00e6rt barn har mange navn, og denne kaken har visst flere enn disse to navna.\n\nEn kake som har samlet de gode kremene i en kake.\n\n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Mandelbunn \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Gul krem\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 Firkl\u00f8verkrem\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 Pisket krem \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Bl\u00e5b\u00e6r\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 Jordb\u00e6r\u00a0 \u00a0\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 Bringeb\u00e6r \u00a0 \n\n \n\n\u00a0\n\n\u00a0Da jeg hadde f\u00e5tt servert denne kaken 3 ganger p\u00e5 veldig kort tid,\n\n\u00a0skj\u00f8nte jeg at denne kaken m\u00e5 v\u00e6re \u00f8verst p\u00e5 kaketoppen n\u00e5.\u00a0\n\nOppskrifta har jeg f\u00e5tt av en blid sykepleiestudent som hadde praksis hos oss.\n\nHun stilte opp med denne favoritten siste praksisdagen.\n\nN\u00e5 har jeg lagd den 2 ganger p\u00e5 et par uker selv, til bursdagen til min datter og til bl\u00e5tur.\n\nNoen har spurt etter oppskrifta, og n\u00e5 gir jeg den til deg.\n\n \n**Mandelbunn:**\n\n9 eggehviter og 300 gram melis stivpiskes\n\nHa i 300 gram malte mandler og 1/2 ts. bakepulver\n\n \n\nHas i langpanne kledd med bakepapir, og steik i 20-25 min p\u00e5 160 grader.\n\n \n\n**Firkl\u00f8verkrem:**\n\n200gram firkl\u00f8ver\n\n1 kopp sukker\n\n1 kopp fl\u00f8te\n\n100 gram bremyk\n\nHa firkl\u00f8ver,sukker og fl\u00f8te i en gryte og kok opp.\n\nAvkj\u00f8l litt og r\u00f8r inn bremyk.\n\nSm\u00f8r over kaken og sett den i frysen.\n\n \n**Gul krem:**\n\n9 eggeplommer\n\n2 dl. fl\u00f8te\n\n200 gram sukker\n\n2 ts. vaniljesukker\n\n300 gram bremyk\n\nHa eggeplommer, fl\u00f8te, sukker og vaniljesukker i en gryte,\n\nog la det koke p\u00e5 svak varme, under omr\u00f8ring til det tjukner. (ca 5 minutter)\n\nAvkj\u00f8l litt og r\u00f8r inn bremyk. N\u00e5r kremen er helt kald\n\ntar du kaken ut av frysen og sm\u00f8rer kremen opp\u00e5 sjokoladekremen.\u00a0\n\nSet den ned i frysen igjen til du skal bruke den.\n\n \nDu kan skj\u00e6re kaken i to, og bruke halve kaken,\u00a0\n\neller om den skal rekke til mange kan du bruke hele kaken.\n\n \nPynt kaken med pisket krem og b\u00e6r og/eller frukt.\n\nKaken er mektig, men veldig god.\n\n \nEn bombe\\!\u00a0\n\n \n\n**Tips:** \u00a0\n\nHvis du syns det blir for s\u00f8tt med firkl\u00f8versjokolade kan du bytte den ut med m\u00f8rk kokesjokolade.\n\n \nEn grei kake \u00e5 ha p\u00e5 lur. Du kan bare skj\u00e6re av et par stykker om noen stikker innom.\u00a0\n\nPisk litt krem, og ha p\u00e5 litt b\u00e6r. Ja, da har du noe veldig godt til kaffien.\n\n \n\n\nKosa deg\\!\n\n \nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde kl. \n\n22:54 6 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 3. juni 2012\n\n### Bursdag\n\n\n\nDenne helga har jeg v\u00e6rt i bursdag.\n\nRart \u00e5 tenke p\u00e5 at det er 30 \u00e5r siden jeg ble mamma til jenta med kortbloggen:\n\n\u00a0Kortfryd.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n| |\n| Pretty girl |\n\n \n\n\n \n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Markblomster |\n\n \n**Gulrotkake**\n\n\u00a0\n\nDet var forskjellige ting \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r kaken skulle lages denne helga.\u00a0\n\nGulrotkake uten n\u00f8tter ble valget, og etter \u00e5 ha s\u00f8kt p\u00e5 nettet\u00a0\n\nfant jeg mange gulrotkakeoppskrifter p\u00e5\n\n\u00a0Det s\u00f8te liv\n\n \n\nMange inneholdt n\u00f8tter,\n\nmen denne \"langpannekaken\" \u00a0\n\nhadde ingredienser som passet.\n\n \n\u00a04 egg\n\n3 dl. matolje\n\n400 gram sukker\n\n2 ts vaniljeessens\n\n2 ts bakepulver\n\n2 ts natron\n\n1 ts kanel\n\n250 gr hvetemel\n\n350 gr finrevet gulrot\n\n \n\n \nEgg, olje, sukker og vaniljeeesens piskes sammen.\n\n(Jeg byttet ut litt av sukkeret med sukrin)\n\nHa i bakepulver, natron, kanel og hvetemel.\n\nR\u00f8r til du har en klumpfri deig, og ha i gulrot tilslutt.\n\n \nJeg \u00f8nsket egentlig ikke langpannekake,\u00a0\n\nog derfor brukte jeg heller en stor rund kakeform, 28 cm i diameter.\n\nDet passet godt med mengden deig.\u00a0\n\nJeg hadde bakepapir i bunn av formen,\n\nog stekte den p\u00e5 nederste rille i ca 40 min.\n\n(Lager du langpannekake kan du steike den p\u00e5 midterste rille)\n\n \nAvkj\u00f8l kaken i formen.\n\n \n**Glasur:**\n\n200 gr Philadelfia kremost\n\n100 gr sm\u00f8r\n\n1 ts vaniljeessens\n\n250 gr melis\n\nHa halvparten av melisen sammen med sm\u00f8ret og vaniljeessensen\n\nog pisk til en luftig krem.\n\nHa i romtemperert kremost, resten av melisen, og pisk videre til en luftig krem.\n\n(Neste gang jeg lager kaken, vil jeg ogs\u00e5 bytte ut noe av melisen med sukrinmelis.)\n\nHa kaken p\u00e5 fat, sm\u00f8r kremen opp\u00e5 og langs kanten.\n\n \nJeg ville gjerne pynte kaken,\u00a0\n\nog fikk et godt tips p\u00e5 en annen kake fra\u00a0Det s\u00f8te liv\n\nDe hadde pyntet med kjerner fra granateple. \n\u00a0Det passet fint med et feminint preg og farge,\n\nsiden det ogs\u00e5 var en \"rosa jubilant\"\n\nOm du g\u00e5r inn p\u00e5\u00a0Det s\u00f8te liv f\u00e5r du b\u00e5de litt historie,\n\nog gode tips om granatepler.\n\n \n\n\n \nMe koste oss\\!\n\n \nKosa deg du \u00f2g\\!\n\n\nBirthe M. Kalleland. Bj\u00f8rhovde \n\n*Jeg er en sy og quilteglad dame.*\n\n*Jeg har tre voksne barn.*\n\n*Min snille mann,*\n\n*og barnas gode pappa fikk*\n\n*kreft/akutt leukemi,*\n\n*og d\u00f8de fra oss i 2007.*\n\n*Jeg jobber som \"husmor\"*\n\n*p\u00e5 en psyk. avd.*\n\n*Store deler av fritiden min*\n\n*blir brukt p\u00e5 syrommet.*\n\n*Tar meg gjerne en tur ut i naturen.*\n\n*Fotografering liker jeg ogs\u00e5.*\n\n*P\u00e5 bloggen min kan du se hva jeg lager,*\n\n*her er litt bakeoppskrifter og noen dikt.*\n\n \n*Tusen takk for at du \"stikker innom\" bloggen min\\!*\n\n***Tusen takk til deg som legger igjen en kommentar.***\n\n***Det setter jeg stor pris p\u00e5. :-)***\n\n \n\n - sivquilt - Denne bloggen er for de som er interesert i lappeteknikk og quilting....og h\ufffdndarbdeid, og litt hva som opptar meg i min hverdag....\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aa30c15-6d7b-4be5-a049-feab3331bf8b"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g663501-d315136-Reviews-IBEROSTAR_Paraiso_Del_Mar-Playa_Paraiso_Playa_del_Carmen_Yucatan_Peninsula.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00199-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:44Z", "text": "\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0484 - kr\u00a03\u00a0697 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 IBEROSTAR Paraiso Del Mar 3.5\\*\n\nAntall rom: 388\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotels.com og Despegar.com slik at du trygt kan bestille fra IBEROSTAR Paraiso Del Mar. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e450aff9-da35-4e75-8537-6e64b286823d"} +{"url": "http://blogsno.panda.org/blog/2015/02/12/pa-sporet-av-ulven-i-ostmarka/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:59Z", "text": "Posted by Sverre Lundemo in Folk i felten, General, Norsk natur on 12/02/2015 - ulv \n\n\u00a0\n**Ulvene i \u00d8stmarka bor tett p\u00e5 folk. Allikevel er det sv\u00e6rt f\u00e5 som har sett dem. Derfor f\u00f8ler jeg meg heldig som f\u00e5r v\u00e6re med \u00e5 se sporene etter \u00d8stmarka-ulvene. \n**\n\n*Av: Sverre Lundemo*\n\nJeg har ikke bodd veldig lenge i Oslo, s\u00e5 det er fremdeles mye av byen og omegn jeg ikke kjenner spesielt godt. Men s\u00e5 lenge jeg har bodd her, har jeg faktisk hatt ulver som naboer\\! Eller i hvert fall nesten som naboer. For det bor ulver i \u00d8stmarka, og det har det gjort sammenhengende i et par \u00e5r n\u00e5. \n\n \n**Om filmen:** Her er en av \u00d8stmarka-ulvene fanget opp av et viltkamera. Takk til Berit Lind i Foreningen V\u00e5re Rovdyr, for at vi f\u00e5r l\u00e5ne filmen\\! \u00a9 Berit Lind/Foreningen V\u00e5re Rovdyr\n\n**Fenris og Fr\u00f8ya \n**Ulvenaboene mine i \u00d8stmarka slo seg sannsynligvis ned der i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2012. Alfahannen kom vandrende fra Bohusl\u00e4n og alfatispa ble f\u00f8dt rett nord for Stockholm. Da ulveparets n\u00e6rv\u00e6r ble avsl\u00f8rt av DNA og viltkameraer, ble det arrangert navnekonkurranse. Flere enn 11.000 mennesker var med \u00e5 stemme fram at ulveparet skulle hete Fenris og Fr\u00f8ya.\n\nFenris og Fr\u00f8yas tilstedev\u00e6relse i \u00d8stmarka er bevis p\u00e5 at ulver kan leve tett p\u00e5 mennesker. Men ulver er sky skapninger, s\u00e5 det er f\u00e5 som har sett dem \u2013 selv om sv\u00e6rt mange har pr\u00f8vd. Jeg har bes\u00f8kt omr\u00e5dene i \u00d8stmarka flere ganger tidligere, men aldri sett noe spor etter ulv. Viltkameraene har derimot fanget opp ulvene i \u00d8stmarka mange ganger. V\u00e5ren 2013 ble tispa i \u00d8stmarka-paret filmet av et viltkamera, og bildene viste at det var valper p\u00e5 vei. Ulveparet i \u00d8stmarka fikk plutselig massiv oppmerksomhet \u2013 f\u00f8r det ble veldig stille rundt dem. Men samme h\u00f8st fanget viltkameraer ulvevalper i \u00d8stmarka. Ulveparet var n\u00e5 blitt en liten ulveflokk.\n\n**Popul\u00e6re ulvespor \n**Det er s\u00f8ndag og den f\u00f8rste dagen i februar. Et lett sn\u00f8dryss faller fra en gr\u00e5 himmel. En gruppe forh\u00e5pningsfulle mennesker har m\u00f8tt opp p\u00e5 Byseterm\u00e5san, s\u00f8r i \u00d8stmarka, for \u00e5 delta p\u00e5 ulvesporing i regi av Foreningen V\u00e5re Rovdyr (FVR). M\u00e5let er B\u00f8rtervanna, der det har blitt p\u00e5vist spor i l\u00f8pet av de foreg\u00e5ende dagene. Sporingsturene FVR arrangerer i \u00d8stmarka fylles opp s\u00e5 fort de annonseres. Vi er mange som vil ha et glimt av \u2013 eller iallfall se spor etter \u2013 Fenris og Fr\u00f8ya.\n\nEllers n\u00e5r jeg g\u00e5r i marka tenker jeg sjelden eller aldri p\u00e5 om det kan v\u00e6re ulv i n\u00e6rheten. Ulven er nok der et sted, men sjansen for \u00e5 komme over den virker s\u00e5 forsvinnende liten. Selv om det er tusenvis av mennesker som bruker marka mer eller mindre regelmessig, er det relativt f\u00e5 ulveobservasjoner som rapporteres.\n\nhttp://www.viagragenericoes24.com/viagra-yahoo\n\nspor etter \u2013 Fenris og Fr\u00f8ya. \u00a9 WWF-Norge / Sverre Lundemo\n\n**Ulven har v\u00e6rt her \n**Skal du se ulven, m\u00e5 du virkelig g\u00e5 inn for det. Det kan l\u00f8nne seg \u00e5 alliere seg med noen som vet hvordan man kan komme litt n\u00e6rmere dette mystiske dyret \u2013 en skapning som virker b\u00e5de fremmed og kjent p\u00e5 en gang. For det er mye i ulven som vi kan kjenne oss igjen i. I motsetning til de fleste andre rovdyr i Norge, er den et flokkdyr. Ulven vet \u00e5 benytte seg av mulighetene et fellesskap gir for \u00e5 klare seg i livet.\n\nTil sammen er vi 18 personer som g\u00e5r p\u00e5 ski langs veien; f\u00f8rst s\u00f8rover mot Raudsj\u00f8en, s\u00e5 svinger det mer \u00f8stover og nordover. Ved Tangetjernet g\u00e5r vi ut p\u00e5 isen og videre utover p\u00e5 vannet. Like ved et parti med overvann er det noen som f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 spor. Sporene er ikke s\u00e5 tydelige, men det kan v\u00e6re verdt \u00e5 sjekke dem likevel. Opp i skogen b\u00e6rer det. P\u00e5 skrittlengden og st\u00f8rrelsen blir det snart klart at dette m\u00e5 v\u00e6re ulv. Sporene er kanskje en eller to dager gamle, og det er ikke mulig \u00e5 finne et tydelig avtrykk som viser t\u00e6rne. Men det er i hvert fall spor etter ulv\\! Det i seg selv, er mer enn verdt turen.\n\nGeir Skilleb\u00e6k, som er guide med lang erfaring i ulvesporing, viser ulvespor i sn\u00f8en. \u00a9 WWF-Norge / Sverre Lundemo\n\n**Tre ulver i \u00d8stmarka \n**Geir Skilleb\u00e6k, som er guide med lang erfaring i ulvesporing, viser hvordan man kan bruke en skistav for \u00e5 beregne skrittlengden. Ulven har gjerne en st\u00f8rre skrittlengde enn en hund; typisk 1,3-1,5 meter n\u00e5r den holder et jevnt tempo. I tillegg beveger ulven seg oftest veldig m\u00e5lbevisst i terrenget, og flere dyr kan f\u00f8lge hverandre ved \u00e5 bruke samme spor. Slik kan det se ut som bare ett dyr har g\u00e5tt der, mens det i virkeligheten er flere. Dette ser vi ogs\u00e5 her. F\u00f8rst ser vi to separate sporrekker, som snart g\u00e5r sammen \u2013 f\u00f8r de etter noen hundre meter skiller litt lag igjen. Det er i hvert fall to dyr som har g\u00e5tt her. Kanskje er det de to ungdyra, avkommet etter Fenris og Fr\u00f8ya, vi har funnet sporene etter? Eller kanskje alle tre har g\u00e5tt sammen, eller at den tredje av dem har brukt en annen trase p\u00e5 vei i samme retning. De holder ofte sammen, de tre ulvene i \u00d8stmarka.\n\nFor n\u00e5 er det tre ulver som holder til i \u00d8stmarka. Fr\u00f8ya har ikke blitt sett siden v\u00e5ren 2014, og er trolig omkommet. Ulveforskerne tror hun kan v\u00e6re skutt, men ingen vet noe sikkert. N\u00e5 er det Fenris med to av valpene fra 2013 som holder til i \u00d8stmarka.\n\nP\u00e5 bildet er ulvesporene markert med bl\u00e5tt. Det som er markert med r\u00f8dt, er revespor. \u00a9 WWF-Norge / Sverre Lundemo\n\n**Litt urban \n**Hva f\u00e5r ulven til \u00e5 sl\u00e5 seg ned s\u00e5 n\u00e6r byen? Har den blitt urban? Mye tyder p\u00e5 at ulv ikke krever store omr\u00e5der med villmark langt fra folk. Rett f\u00f8r jul publiserte Science en artikkel fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) med flere, som viser at det i Europa lever minst 11.000 ulver og at ulv godt kan dele leveomr\u00e5der med oss mennesker. I et gjennomsnittlig leveomr\u00e5de for ulv, bor det 37 mennesker per km\u00b2. Ikke veldig urbant kanskje, men ulven trives tettere p\u00e5 mennesker enn for eksempel jerven, som er det minst urbane av rovdyra v\u00e5re. Med unntak av Storbritannia og Irland, er ulven etablert i \u2013 eller forekommer p\u00e5 streif i \u2013 alle europeiske land. Norge er det landet i Europa med f\u00e6rrest mennesker i forhold til areal. Allikevel har vi en av de minste bestandene av ulv.\n\n**Elgkadaver \n**Inne i St\u00f8ttumfjorden skal det ligge et kadaver etter en elgkalv, som ble tatt av ulvene tidlig i januar. Etter en stund finner vi stedet. Det er f\u00e5 spor igjen etter dramaet som utspilte seg her for noen uker siden, kun sn\u00f8dekte rester av vominnholdet. I tillegg til ulvene, har nok \u00e5tseleterne gjort et innhogg. Kanskje har b\u00e5de r\u00f8drev, kr\u00e5kefugler og flaggspett bes\u00f8kt stedet. Vi finner ingen flere fotspor etter ulvene. Men kanskje er de fremdeles i n\u00e6rheten, p\u00e5 vei over et islagt vann eller gjennom en tett skog.\n\nDet gir en litt underlig f\u00f8lelse \u00e5 se sporet etter ulvene. S\u00e5 alminnelig, s\u00e5 naturlig det ser ut; det er ikke noe mystisk eller rart med dette. Ulvesporene fortsetter innover i skogen, sammen med spor etter elg og r\u00f8drev. Skogens dyr setter merke etter seg og preger landskapet. Jeg har sett ulvespor f\u00f8r, men ikke i Norge. N\u00e5 har jeg sett spor etter ett av Norges mest truede pattedyr.\n\nHer har ulven satt sine spor. \u00a9 WWF-Norge / Sverre Lundemo\n\n**Har ulven sett meg? \n**Det kan godt v\u00e6re at jeg p\u00e5 mine turer i marka har befunnet meg i n\u00e6rheten av ulven, uten \u00e5 ha visst om det. I s\u00e5 fall har ulven visst det. Den ville ha kjent lukta av meg, lenge f\u00f8r jeg kunne ha f\u00e5tt \u00f8ye p\u00e5 den \u2013 for s\u00e5 \u00e5 velge en annen vei. Men n\u00e5 vet jeg virkelig at den er her. Det er veldig spennende \u00e5 finne et spor etter dyr i naturen, og f\u00e5 et innblikk i hva dyret har gjort og hvor det har v\u00e6rt p\u00e5 vei.\n\nJeg f\u00f8ler at jeg har f\u00e5tt litt mer innsikt i en verden som har v\u00e6rt delvis skjult for meg og f\u00e5tt ta del i noe unikt. Ulven er ny i omr\u00e5det, p\u00e5 samme m\u00e5te som meg. Men den har funnet seg godt til rette, og kjenner hver krok og krik av leveomr\u00e5det sitt. Det vil ta lang tid f\u00f8r jeg kjenner mine omgivelser like godt.\n\n\n#### Jakten p\u00e5 den truede fjellreven\n\nPosted by Roger Brendhagen in Fotoblogg on 16/05/2012\nMitt f\u00f8rste fjellrevm\u00f8te p\u00e5 Dovrefjell var et magisk \u00f8yeblikk. Etter \u00e5 ha brukt 2-3 dager p\u00e5 \u00e5 lokalisere et fjellrevehi \u2013 ble det ut\u00f8vd stor fotoglede da jeg fikk se fjellreven gjennom s\u00f8keren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a49c8777-9298-430b-9cf3-d85f397f0782"} +{"url": "http://docplayer.me/1960161-Reglement-og-fullmakt-for-finansforvaltning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:56Z", "text": "3 1. Hensikten med reglementet Hensikten med reglementet er \u00e5 gi rammer og retningslinjer for hvordan kommunens finansforvaltning skal skje ved \u00e5 definere det risikoniv\u00e5 som er akseptabelt for plassering av likvide midler og opptak av l\u00e5n. Reglementet gjelder for Levanger kommune og virksomhet i kommunale foretak etter Kommunelovens 11 og interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens Hjemmel Reglementet er utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner fylkeskommuner 52. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni trer i kraft fra 1. juli Gyldighet Reglementet trer i kraft fra vedtaksdato, og gjelder inn til videre. Nytt finansreglement skal senest vedtas innen utl\u00f8pet av neste kommunestyreperiode. Finansreglementet skal senere vedtas minst \u00e9n gang i hver kommunestyreperiode. 4. Begrensninger Ingen andre enn de som fremg\u00e5r av reglementet og underliggende fullmakter, instrukser og rutiner. 5. Overordnet finansiell strategi / m\u00e5lsetting Hovedm\u00e5lsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det prim\u00e6re m\u00e5l skal v\u00e6re \u00e5 sikre at kommunen til enhver tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil med fokus p\u00e5 \u00e5 redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil p\u00e5virke kommunens finansielle stilling. Kommunen skal ikke ha langsiktige finansielle aktiva. Kommunen skal unng\u00e5 selskaper, forbindelser og verdipapirer der forretningsid\u00e9 og etisk standard kommer i konflikt med kommunens etiske standard. Dette gjelder forhold som Finansreglement for Levanger kommune, versjon av 8\n\n\n\n4 knyttes til barn som arbeidskraft, brudd p\u00e5 menneskerettigheter, milj\u00f8forurensning, v\u00e5penindustri og aktivitet som bryter med norsk - eller eget lands - lovgivning. 6. Retningslinjer og begrensninger forvaltning av likvide midler Kommunens forvaltning av likvide midler skal utf\u00f8res slik at den overordnede m\u00e5lsetningen for finansforvaltningen oppn\u00e5s. Det skal foreligge en l\u00f8pende prognose for utviklingen i kommunens likviditetsbehov for de neste 12 m\u00e5neder. Forvaltningen av kommunens likvide midler skal baseres p\u00e5 denne prognosen. Plasseringene skal gj\u00f8res slik at likviditetsbehovet dekkes, jfr kravet til st\u00f8rrelse p\u00e5 grunnlikviditeten - samtidig som en forsvarlig avkastning oppn\u00e5s innenfor rammene for risiko i dette reglement. Alle plasseringer skal gj\u00f8res i norske kroner. F\u00f8r handler foretas skal finansiell risiko vurderes. Likeledes skal alle posisjoner innen finansomr\u00e5det fortl\u00f8pende overv\u00e5kes og vurderes med tanke p\u00e5 finansiell risiko. Kommunens likvide midler vil best\u00e5 av f\u00f8lgende deler: Grunnlikviditet; som skal sikre det behov for likviditet som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av tidsforskjellen mellom inn- og utbetalinger. Kommunen skal til enhver tid holde en grunnlikviditet som er like stor som forventet likviditetsbehov de neste 60 dager. All likviditet utover dette utgj\u00f8r overskuddslikviditet. Overskuddslikviditet: midlertidig overskuddslikviditet best\u00e5ende av likvide midler utover den n\u00f8dvendige grunnlikviditeten. Generelle begrensninger: Det kan ikke plasseres i aksjer eller egenkapitalbevis (grunnfondsbevis). Det kan ikke plasseres midler i ansvarlige l\u00e5n. Det kan ikke plasseres i obligasjoner med varighet (rentebinding) lengre enn 1 \u00e5r. Det kan ikke plasseres i obligasjoner med l\u00f8petid (tid til innfrielse) lengre enn 3 \u00e5r. Plasseringer i rentefond kan kun foretas dersom gjennomsnittlig varighet i fondet er begrenset til maksimalt 0,5 \u00e5r og ingen enkeltpapirer i fondet har varighet over 1 \u00e5r. Gjennomsnittlig varighet p\u00e5 kommunens samlede plasseringer i renteb\u00e6rende verdipapirer kan ikke overstige 0,5 \u00e5r. Strategiske retningslinjer: Kommunens grunnlikviditet skal alltid plasseres innenfor konsernkonto eller som \u00f8vrige l\u00f8pende oppsigelige bankinnskudd. Plasseringen av kommunens overskuddslikviditet kan gj\u00f8res innenfor den investeringshorisont som avdekkes i likviditetsprognosen. For plassering av kommunens overskuddslikviditet skal en s\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende avkastning innenfor rammene av lav risiko som gjelder i dette reglement. Finansreglement for Levanger kommune, versjon av 8\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b008e6a-b1a4-49a5-b5df-4f49dcf526d8"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/ikke-la-deg-lure-pa-harryhandel/61015164", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:27Z", "text": "\n\n# Ikke la deg lure p\u00e5 harryhandel\n\nEuroCash har merket en egen bankterminal med \u00abnorske bankkort\u00bb. Men det skal du ikke bry deg om.\n\n21\\. oktober 2015 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDu som har v\u00e6rt p\u00e5 handel langs svenskegrensa, har kanskje lagt merke til at de ofte har flere bankterminaler ved kassa. Den ene er for betaling i lokal valuta og med kredittkort, mens den andre er for betaling med norske BankAxept-kort - for deg som betaler i norske kroner.\n\nHos EuroCash har de merket en egen bankterminal med \u00abnorske bankkort\u00bb, som du kan se p\u00e5 bildet ovenfor. Stikker du kortet inn der, m\u00e5 du betale i norske kroner.\n\nOg det er kanskje bra for butikken, men m\u00e5lt i kroner og \u00f8re er det ikke s\u00e5 smart for deg som kunde.\n\n**Som Dinside har sl\u00e5tt fast tidligere, b\u00f8r du nemlig alltid betale i svenske kroner.**\n\n### \\- Ikke la deg lure\\!\n\n\\- At noen har satt opp bankterminaler hvor det eneste valget er norske kroner er \u00e5 g\u00e5 langt. Ikke la deg lure, sier forbruker\u00f8konom i DNB, Silje Sandm\u00e6l, til Dinside. Si heller at du vil betale i lokal valuta, og be alltid om taxfree p\u00e5 varer der det er mulig \u00e5 f\u00e5 tilbake momsen, er r\u00e5det.\n\nHun hevder at mange blir usikre n\u00e5r de f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om de skal betale i norske kroner eller i lokal valuta.\n\n\\- Det er ikke s\u00e5 rart, siden de fleste legger opp til at du skal betale i norske kroner.\n\n\\- Selv har jeg aldri opplevd at noen sp\u00f8r om jeg skal betale i lokal valuta, fortsetter Sandm\u00e6l. I stedet har alltid f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5let om jeg skal betale i norske kroner. Gjerne med et tonefall som tyder p\u00e5 at det er det mest naturlige valget. Ikke s\u00e5 rart siden butikken tjener p\u00e5 at nordmenn betaler i norske kroner, da setter nemlig butikken selv valutakursen, sier hun videre.\n\n#### Hva gj\u00f8r du?\n\n##### Betaler du helst i norske eller svenske kroner, p\u00e5 svenskehandel? (Avsluttet)\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \n### \\- Skal ikke v\u00e6re slik\n\n\\- Her har butikken gjort noe som ikke er regelen i v\u00e5re butikker. Denne plakaten skal ikke v\u00e6re slik, sier Henrik Almqvist, markedssjef for EuroCash-gruppen, til Dinside.\n\n**Han understreker at dette er noe butikken har gjort p\u00e5 eget initiativ, og ikke noen som EuroCash-kjeden har som regel.**\n\nIf\u00f8lge Almqvist, skal butikken det gjelder ta bort plakaten.\n\n\\- For \u00f8vrig gj\u00f8r vi slik det gj\u00f8res generelt i hele bransjen. V\u00e5rt kassapersonell skal sp\u00f8rre om kunden vil betale i norske eller svenske kroner, sier markedssjefen, og hevder at det tradisjonelt sett er mange kunder som har \u00f8nsket \u00e5 betale med norske bankkort i deres butikker - og at dette er en av grunnene til at de tilbyr det.\n\n - svenske kroner\n - \u00f8konomi\n - grensehandel\n - matvarepriser\n - harryhandel\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13c32aad-20fe-456d-a29d-8bcdecc6e7ee"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/windows-far-full-stotte-for-3d-printere/134958", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00506-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:28Z", "text": "\n\n# Windows f\u00e5r full st\u00f8tte for 3D-printere\n\nNeste versjon av operativsystemet har alle n\u00f8dvendige drivere.\n\n - Kommentarer (14)\n - J\u00f8rgen Elton Nilsen\n - 27\\. juni 2013 - 15:01\n\nUnder g\u00e5rsdagens store presentasjon av Microsofts neste oppgradering av Windows \u2013 Windows 8.1 \u2013 \u00a0annonserte selskapet at operativsystemet vil f\u00e5 like bred st\u00f8tte for 3D-printere, som det har for vanlige printere i dag.\n\nDet gj\u00f8r det langt enklere for folk flest \u00e5 ta i bruk en 3D-printer. Med full st\u00f8tte i operativsystemet trenger du bare \u00e5 trykke p\u00e5 \u00abprint ut\u00bb for \u00e5 f\u00e5 prosessen i gang, fremfor \u00e5 g\u00e5 via ett eget sett med programvare.\n\n#### Stort potensiale\n\nMange mener at 3D-printere kan bli starten p\u00e5 en ny industriell revolusjon, og at de kan f\u00e5 like stor betydning som dampmaskinen og samleb\u00e5ndet. Disse printerne fungerer som en limpistol med avanserte motorer. De \u00abprinter ut\u00bb med et spesielt plastmateriale, og ved hjelp av egne datategninger printer de lag p\u00e5 lag for \u00e5 skape forskjellige gjenstander.\u00a0\n\nOm teknologien utvikler seg rett vei er det ikke mye i veien for at du ikke trenger \u00e5 g\u00e5 til butikken lenger, eller at noe m\u00e5 produseres p\u00e5 den andre siden av kloden for \u00e5 s\u00e5 fraktes til Norge. Trenger du et nytt leket\u00f8y laster du nemlig bare ned en egen datafil \u2013 en tegning \u2013 for s\u00e5 \u00e5 printe ut leket\u00f8yet i ditt eget hjem.\n\nMulighetene teknologien byr p\u00e5 er enorme. Anerkjente\u00a0The Economist\u00a0mener at 3D-printing kan fri oss fra t\u00f8ylene til tradisjonelle fabrikker, og tillate oss \u00e5 lage produkter som f\u00f8r ville blitt alt for kostbare. Med en 3D-printer i de tusen hjem kan samfunnet eliminere massive kostnader og negative milj\u00f8effekter.\n\nMen ingenting av dette vil skje f\u00f8r folk flest, mannen p\u00e5 gata, kan ta i bruk teknologien uten \u00e5 tenke over det \u2013 og her kommer Windows 8.1 inn.\n\n#### Langt lettere\n\nDu har kanskje glemt hvordan det var, men da de tradisjonelle printerne kom p\u00e5 markedet var det skikkelig kl\u00f8nete \u00e5 f\u00e5 satt de opp til \u00e5 fungere knirkefritt. Slik er det fortsatt til en viss grad i dag, men at Windows n\u00e5 har en veldig bred st\u00f8tte for printere har gjort situasjonen langt enklere.\n\nFlere \u00e5r med knoting er hva Microsoft \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 ved \u00e5 gi operativsystemet full st\u00f8tte samme \u00e5r som 3D-printerne ser ut til \u00e5 sl\u00e5 igjennom p\u00e5 massemarkedet. De har inng\u00e5tt et samarbeid med en rekke store 3D-selskaper, blant annet Makerbot, Autodesk 3D Systems, Form Labs og mange flere. Drivere fra disse selskapene vil v\u00e6re p\u00e5 plass ved lansering, og flere skal tilf\u00f8yes fortl\u00f8pende.\n\n**3D-printere kan ikke bare skape hyggelige ting:** \nDette er verdens f\u00f8rste 3D-printede skytev\u00e5pen \u00bb\u00a0\n\n*(Kilde: Microsoft)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0f9cb28-d168-497e-a5af-4e716828c9f9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tre-biler-kolliderte_-tre-til-sykehus-492124b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00051-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:18Z", "text": "# Tre biler kolliderte, tre til sykehus\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:13\n\nPublisert: 30.aug.2004 22:50\n\n \nTre personer ble brakt til sykehus, en av dem en gravid kvinne, etter en kollisjon mellom tre biler p\u00e5 riksvei 707 s\u00f8r for Trondheim mandag ettermiddag.\nTo ble utskrevet etter en legesjekk, mens den tredje, en 50 \u00e5r gammel kvinne, er innlagt med lettere skader, f\u00e5r NTB opplyst ved St. Olavs hospital mandag kveld.\n\nTre biler skal ha v\u00e6rt involvert i kollisjonen p\u00e5 riksvei 707 mellom Spongdal og Flakk s\u00f8r for Trondheim.\n\nPolitiet ble varslet om ulykken klokka 14.44 mandag.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31c314c2-8a81-4ffa-9604-176afb6fa465"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/USA-forferdet-over-kamper-i-Kongo-137525b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:44:00Z", "text": "# USA forferdet over kamper i Kongo\n\nNtb\n\nOppdatert: 19.nov.2012 21:11\n\nPublisert: 19.nov.2012 21:11\n\n \nKongolesiske soldater har skutt med tunge v\u00e5pen inn i Rwanda, hevder rwandiske myndigheter. USA sier seg forferdet over situasjonen og betegner den som sv\u00e6rt farlig.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet br\u00f8t mandag ut harde kamper rundt byen Goma \u00f8st i Kongo, etter at regjeringen i Kinshasa avviste et ultimatum fra oppr\u00f8rernes side. Mange av innbyggerne i Goma flyktet \u00f8stover mot grensen til Rwanda eller s\u00f8rover.\n\nIf\u00f8lge en kilde ved den rwandiske presidentens Paul Kagames kontor ble tre sivilpersoner s\u00e5ret i skytingen, som skal ha kommet fra Goma n\u00e6r den rwandiske grensen.\n\n\u2014 Kongos regjeringsstyrker bomber v\u00e5rt territorium, sa denne personen\n\n## \u00abSv\u00e6rt farlig\u00bb\n\nKongolesiske myndigheter avviser at de har skutt over grensen, og FN kan ikke bekrefte opplysningene, men dette beroliget ikke USA.\n\n**- Dette er en sv\u00e6rt farlig situasjon som gir grunn til sterk uro, sa det amerikanske utenriksdepartementets talskvinne Victoria Nuland.**\n\n\u2014 Vi er sv\u00e6rt bekymret over sikkerhetssituasjonen og den humanit\u00e6re krisen, som forverrer seg raskt. Vi er forferdet over at oppr\u00f8rsgruppen M23 har bestemt seg for \u00e5 gjenoppta sin milit\u00e6re kampanje, vold og ulovlig virksomhet. tilf\u00f8yde hun.\n\nM23 st\u00e5r bak et \u00e5tte m\u00e5neder gammelt oppr\u00f8r i Kongo. Oppr\u00f8rsgruppen ga mandag morgen myndighetene ett d\u00f8gns frist p\u00e5 \u00e5 innlede fredssamtaler og trekke sine styrker ut av de omstridte omr\u00e5dene nord\u00f8st i landet eller risikere en opptrapping av kampene i omr\u00e5det.\n\n## Avviser st\u00f8tte\n\nMen myndighetene avfeier utspillet fra oppr\u00f8rsgruppen og sier M23 bare er et \u00abp\u00e5funn fra Rwanda\u00bb. If\u00f8lge FN-eksperter st\u00f8ttes M23 av nabolandene Rwanda og Uganda, noe de to landene avviser blankt.\n\nS\u00f8ndag rykket M23 flere kilometer fram mot byen Goma, og oppr\u00f8rsstyrkene sto mandag bare fem kilometer fra byen. FN meldte mandag ettermiddag om trefninger ved flyplassen i Goma og i sentrum av byen.\n\nMen det var ikke bekreftet at M23 har tatt seg inn i Goma, og det er derfor uklart hvem som sl\u00e5ss mot hverandre i byen. Organisasjonen World Vision opplyste if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et DPA at det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 omplassere over 70.000 flyktninger p\u00e5 grunn av kampene. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ae0d4d7-22de-4b6d-bf96-626108a53b96"} +{"url": "http://www.time.kommune.no/tenester-i-time/kultur-og-fritid/lag-og-organisasjonar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:03Z", "text": "# Lag og organisasjoner\n\nKlikk her for \u00e5 koma til oversikt og lag og organisasjonar i Time kommune. Registeret\u00a0er oppretta i samarbeid med nettsida www.bryne.no.\n\n\u00a0\n**Registrering av lag i registeret** \nDersom ditt lag ikkje er registrert m\u00e5 du\u00a0senda ein e-post til bryne.no og be om \u00e5 f\u00e5 oppretta ein brukarkonto. Registrering i og bruk av registeret er gratis for alle lag og organisasjonar i Time kommune.\n\nPublisert av Ingve Lende. Ansvarleg Stian Langeland. Sist endra 21.03.2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a60fa340-dc2b-40ee-8184-1959d5dbd501"} +{"url": "http://docplayer.me/3561494-Sikkerhetsdatablad-iflg-91-155-ef.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:59Z", "text": "3 Side: 3/6 Handelsnavn: ATICORIT DWF23 AEROSOL Komponenter med grenseverdier for arbeidsplass som m\u00e5 overholdes: propan AA 900 mg/m\u00b3, 500 ppm butan AA 600 mg/m\u00b3, 250 ppm Ytterligere informasjoner: Basis: listene som var gyldige ved oppstillingen. Personlig verneutstyr: Generelle verne- og hygienetiltak: Vask hendene f\u00f8r arbeidspauser og ved arbeidets slutt. Unng\u00e5 lengre og intensiv hudkontakt. Unng\u00e5 ber\u00f8ring med \u00f8ynene. Ikke spis, drikk, r\u00f8yk eller snus inn under arbeidet. Ikke ha pussefiller som er v\u00e6tet av produktet i bukselommene. \u00c5ndedrettsvern: \u00c5ndedrettsbeskyttelse ved utilstrekkelig ventilasjon. H\u00e5ndvern: (fortsatt fra side 2) Beskyttelseshansker Hanskematerialet m\u00e5 v\u00e6re ugjennomtrengelig og bestandig overfor produktet /stoffet /blandingen. Hanskematerialet velges under hensyntagen til holdbarhetstid, gjennomtrengelighet og degradering. hanskemateriale Valget av egnet hanske er ikke bare avhengig av materiale, men ogs\u00e5 av andre kvalitetskjennetegn og er forskjellig fra produsent til produsent. Da produktet representerer en sammensetning av flere stoffer, kan holdbarheten av hanskematerialet ikke forh\u00e5ndsberegnes, og denne m\u00e5 testes f\u00f8r bruk. gjennomtrengingstid for hanskemateriale Den n\u00f8yaktige holdbarhetstiden m\u00e5 bringes p\u00e5 det rene hos hanskeprodusenten og overholdes. \u00d8yevern: Tettsittende vernebrille Kroppsvern: Arbeidsbeskyttelsesdrakt 9 Fysikalske og kjemiske egenskaper alminnelige opplysninger Form: Farge: Lukt: Aerosol Brun Av aromatiske l\u00f8sningsmidler Tilstandsendring Smeltepunkt/smelteomr\u00e5de: Ikke bestemt. Kokepunkt/kokeomr\u00e5de: Ikke brukbar, da aerosol. Flammepunkt: -100 C Selvantennelighet: Produktet er ikke selvantennelig. Eksplosjonsfare: Produktet er ikke eksplosjonsfarlig. Dannelse av eksplosjonsfarlige damp-/ luftblandinger er dog mulig. Eksplosjonsgrenser: edre: 1,7 Vol % \u00d8vre 9 Vol % Tetthet: Ikke bestemt. (fortsatt p\u00e5 side 4)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "258227c5-37da-4149-bf60-d5b2398e38e2"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/848313-akkurat+n%C3%A5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00593-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:21Z", "text": "# akkurat n\u00e5\n (kvinne 34 \u00e5r fra Rogaland) to. 27 des. 2012 15:50 Privat melding \n\nsitter jeg med stumpen godt planta i en deilig massasjestol, unga l\u00f8per rundt i lekeland og legger fra seg litt energi. \ntror det er dette som kalles vinn-vinn situasjon\n\n (mann 35 \u00e5r fra Oslo) to. 27 des. 2012 16:54 Privat melding \nH\u00f8res fint ut\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym nilaya to. 27 des. 2012 19:34 \n\nDet var meget deilig :) \nEtter vi kom hjem har det v\u00e6rt fullt kj\u00f8r med lego-bygging. \nN\u00e5 gleder jeg meg bare til jeg f\u00e5r lagt de p\u00e5 lading igjen....\n\nSkjult ID med pseudonym arneand to. 27 des. 2012 19:34 \n\nlego\\! :D\n\nSkjult ID med pseudonym CareFace to. 27 des. 2012 19:35 \n\nOk\\!\n\nSkjult ID med pseudonym nilaya to. 27 des. 2012 19:38 \n\nlego er g\u00f8y :D\n\nSkjult ID med pseudonym q to. 27 des. 2012 19:45 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a560bb9-2bb4-4864-8f6e-5d6877b1726c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hakensmoen---Udyktighet-417506b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:46:17Z", "text": "# H\u00e5kensmoen: - Udyktighet\n\nEspen Hansen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:23\n\nPublisert: 19.feb.2006 12:45\n\n \nHerrestafetten bare bekreftet det inntrykket langrennstroppen har etterlatt seg i OL. Hele mesterskapet har v\u00e6rt en kjempemiss.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\\-Det kan v\u00e6re snakk om udyktighet eller uflaks, jeg fokuserer p\u00e5 at det handler om udyktighet, sa langrenssjef Bj\u00f8rnar H\u00e5kensmoen etter stafetten. Han har v\u00e6rt sjef for de norske som l\u00f8per fortest p\u00e5 ski i to ski-VM. Det ga tilsammen 28 medaljer. Til n\u00e5 har OL bare gitt fire. De syv gullene han snakket om p\u00e5 forh\u00e5nd, viste seg \u00e5 v\u00e6re helt urealistisk. Andre land har truffet bedre p\u00e5 det aller meste: De norske har v\u00e6rt mest plaget av sykdom. De norske har stort sett hatt d\u00e5rligere ski enn konkurrentene. De norske har ikke truffet med formen. Klart noe er veldig galt. -Vi er jo ikke i n\u00e6rheten av det forventede, sa H\u00e5kensmoen. Heller ikke trener Krister S\u00f8rg\u00e5rd var s\u00e6rlig h\u00f8y i hatten da han m\u00e5tte st\u00e5 i rett foran pressen.-Jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 mye i et langt liv som b\u00e5de l\u00f8per og trener. Dette er det desidert t\u00f8ffeste jeg har v\u00e6rt med p\u00e5. Vi m\u00e5 bare jobbe steinhardt for \u00e5 komme tilbake. -Det er tungt, men det er tross alt ikke verdens undergang, sa S\u00f8rg\u00e5rd.\n\n\n\nTore Ruud Hofstad i m\u00e5l foran et seirende italienske stafettlag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b399fcad-535a-4c03-90a5-4a71f3cc37c9"} +{"url": "https://rikt.net/tag/variasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:01Z", "text": "## \u2013 Stormende jubel\\! \n\n06/01/2014/1 Comment/i blogg, iPad i skole /av Olav\n\n\n\n**Det var inspekt\u00f8rens oppsummering etter den f\u00f8rste av tre dager med elevene p\u00e5 8. trinn p\u00e5 Hauger skole i B\u00e6rum.**\n\n**P\u00e5\u00a0forh\u00e5nd hadde l\u00e6rerne gjennomf\u00f8rt to oppl\u00e6ringsdager i pedagogisk bruk av iPad sammen med RIKTs konsulenter.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fd59c35-a5c6-444d-9735-e37dd6a7655c"} +{"url": "http://eingulknapp.blogspot.com/2011/01/tybleieforsket-vart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:24Z", "text": "\n\n## onsdag 12. januar 2011\n\n### T\u00f8ybleiefors\u00f8ket v\u00e5rt...\n\n\n\nVi har bestemt oss for \u00e5 pr\u00f8ve t\u00f8ybleier til Lillebror. Eg har noko \u00e5 innr\u00f8mme... Vi f\u00e5r det liksom ikkje til\\!\n\nTanken er god, viljen er der og alt utstyr er p\u00e5 plass. Men kvifor f\u00e5r vi det ikkje heilt til \u00e5 funke? Eg lurer p\u00e5 om kanskje Lillebror er litt misforn\u00f8gd. Det kan vere at eg ikkje skifter bleia ofte nok. Eller er det kanskje noko eg berre trur, for \u00e5 ha ein grunn til \u00e5 gi opp? Forel\u00f8pig blir det nesten oftare papir enn t\u00f8y, men vi har ikkje gitt opp enno\\! Kanskje du kan hjelpe meg med motivasjonen?\n\n \nBilda er fr\u00e5 stelleplassen, med klede, klutar og bleier i fine korger. Eg likar at det ser ryddig og freistande ut\\!\n\nOg n\u00e5r eg har rydda litt, s\u00e5 blir det jo fint\\! Og i kleskorga kan du sj\u00e5 kva slags fargeskala eg brukar mest til vesleguten... Deilige, fine bl\u00e5, brune og gr\u00e5, og ull, ull, ull...\n\n \nN\u00e5r dette innlegget blir publisert er eg forh\u00e5pentlegvis p\u00e5 flytur. Moro med planlegging\\! ;)\n\n\u00d8nskar deg ei framleis fin veke\\!\n\n \n\n#### 18 kommentarer:\n\n1. \n \n Ruter & Hjerter12. januar 2011 kl. 11:24\n \n Hei:) Det er g\u00f8y at noen pr\u00f8ver dette:) vi hadde kun en i barselgrupa som hadde t\u00f8ybleier og det funket for dem. Vi har IKKE v\u00e6rt like flinke... Lykke til\n \n2. \n \n Silje og Vibecke:12. januar 2011 kl. 11:51\n \n HEi:) Malthe bruker t\u00f8ybleier og er n\u00e5 1,5 \u00e5r. Vi bruker en papirbleie om natten, det er alt. Vi har forskjellige typer bleier som vi har kj\u00f8pt hos bleieboden, vi liker alle alt i ett bleiene, men har f\u00e5tt noen favoritter som BumGenius AIO og BumGenius Elemental.Jeg har sydd poser i voksduk med glidel\u00e5s til de brukte bleiene i barnehagen og det ligger en rull med rispapir i stellehylla. Barnehage\"tantene\" synes det er kjempekjekt med t\u00f8ybleier og hyggesnakker mang en gang om dem:) \n Lykke til videre, kanskje det blir lettere \u00e5 bruke bleiene n\u00e5r lillebror blir st\u00f8rre? Og, det er godt \u00e5 tenke p\u00e5 at man fors\u00f8pler litt mindre enn n\u00f8dvendig:) \n \n Ha en god dag. \n \n Hilsen Silje\n \n3. \n \n Ellen12. januar 2011 kl. 13:28\n \n Hei\\!\\! \n Kan dessverre ikke hjelpe deg s\u00e5 mye ang\u00e5ende t\u00f8ybleiene, jeg er litt for godt kjent med papirvarianten ;) \n Veldig koselig blogg du har. Kunne du tenkt deg \u00e5 svare p\u00e5 hvordan du har vannmerket bildene dine? Jeg vil gjerne gj\u00f8re det, men finner ikke helt ut av det. Hilsen fra Ellen\n \n4. \n \n Unni Strand12. januar 2011 kl. 13:36\n \n St\u00e5 p\u00e5 med t\u00f8ybleiene\\! \n Jeg brukte det f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 begge mine. Helt til de begynte i barnehage og barnehagen nektet. \n Har du lagt merke til at det lukter mindre vondt av de brukte t\u00f8ybleiene? Det virker som det skjer en kjemisk reaksjon p\u00e5 papirbleiene s\u00e5 det blir en helt uutholdelig stank. \n Vi brukte vaskerommet som stellerom og sluttet etter hvert \u00e5 legge lokk p\u00e5 bleieb\u00f8tta (okei, den falt av og ble vanskelig) og det viste seg at det ikke ble noe problem luktmessig. Det ble langt verre da vi m\u00e5tte over p\u00e5 papirbleiene. Da m\u00e5tte lokket p\u00e5\\! \n \n Og tenkt s\u00e5 mye mindre s\u00f8ppel\\! \n Hvis bleiene lekker er de enten litt for sm\u00e5 eller litt for store. \n \n N\u00e5r jeg tenker meg om var det litt vanskelig de f\u00f8rste ukene. Bleiene var nok litt store. Det blei bedre etter en m\u00e5ned.\n \n5. .JPG)\n \n ussamor12. januar 2011 kl. 13:57\n \n Heisann\\! \n St\u00e5 p\u00e5 , og legg vekk papir bleiene, det er mykje enklare \u00e5 kun bruke t\u00f8ybleier, sj\u00f8lv om ein feks.skal p\u00e5 tur.Eg pr\u00f8va litt begge delar i starten, og det funka ikkje s\u00e5 bra. \n Men det tok litt tid f\u00f8r eg landa, har bruka time p\u00e5 time for \u00e5 lese tips og r\u00e5d og bleieshoppe p\u00e5 nettet. \n Men no er eg forn\u00f8gd, s\u00e5 brukar t\u00f8ybleier til b\u00e5de 1,5 \u00e5ringen og den nyf\u00f8dte:) \n Eg brukar no kun happy heinys onesize, og brettisar med ull p\u00e5 natta, syns det blei rotete \u00e5 ha mange forskjellige bleier. \n Lykke til\\!\n \n6. \n \n Anita Kristin12. januar 2011 kl. 15:22\n \n Flott blogg du har. \n Bra nokon pr\u00f8var, vi pr\u00f8vde og, men ga opp. Vesla fekk eksem av sperrebleia, men ellers var eg fors\u00e5vidt forn\u00f8gd. Men der er jo eit utall \u00e5 velge i, og lett og g\u00e5 seg vil, (som nok eg gjorde). \n \n Anita Kristin\n \n7. \n \n Anemone12. januar 2011 kl. 17:41\n \n Gutten er skj\u00f8nn uansett, med eller uten t\u00f8ybleier. \n \n Det er fordeler og ulemper med b\u00e5de papir- og t\u00f8ybleier og jeg synes ikke man skal f\u00f8le seg som noen d\u00e5rligere mor selv om man velger papirbleiene. Her blir det nok papir, og s\u00e5 kan jeg heller bruke tiden til \u00e5 lage hjemmelaget babymat n\u00e5r den tid kommer.\n \n8. \n \n Nina12. januar 2011 kl. 20:04\n \n Da vi fikk datteren v\u00e5r i 1996 insisterte jeg p\u00e5 \u00e5 bruke t\u00f8ybleier av milj\u00f8hensyn (ung og visjon\u00e6r) - mens mannen var litt mer skeptisk - men han ble med p\u00e5 l\u00f8pet. Vi visste jo ikke om noe annet - for hun var jo v\u00e5r f\u00f8rste. S\u00e5 det gikk med litt ekstra strev. For det er det. 16 mnd etter ble lillebror f\u00f8dt - og med to bleiebarn satte mannen foten ned - og krevde \u00e5 bruke papir i tillegg. Og to bleiebarn er ganske mye bleier - s\u00e5 det hele sklei mer og mer over til papir. Men da ga vi bleiene videre til et par som fortsatte t\u00f8ygjerningen. \n \n Lykke til - uansett hvilken metode dere m\u00e5tte falle p\u00e5 etterhvert. Klemklem ;)\n \n9. \n \n Hedda12. januar 2011 kl. 22:06\n \n Vi brukar berre t\u00f8ybleier, og det funkar veldig fint her. Brukar mest Bumgenious one size lommebleier (det ser ut som om det er det de har?), dei er veldig gode, synest vi\\! Natt og dag (berre med litt ekstra i om natta, iallefall n\u00e5r ho er s\u00e5 stor som no\\!) Mitt tips er berre \u00e5 pr\u00f8ve litt. Vi starta med brettebleier. Det var ikkje like kjekt, synest eg, men det funka, det og... \n \n Eg lurer p\u00e5 kva du meiner n\u00e5r du seier han er misforn\u00f8gd. Grin han? T\u00f8ybleier m\u00e5 skiftast litt oftare enn papir (men ikkje s\u00e5 veldig, er mi erfaring). Eg er heilt sikker p\u00e5 at det er MYKJE betre for huden, s\u00e5 eg nektar \u00e5 tru han er misforn\u00f8gd :) Dessutan er eg S\u00c5 einig i at det ikkje luktar like ille. Og forresten, om det lek b\u00e6sj, s\u00e5 blir det betre n\u00e5r han begynner \u00e5 ete anna enn mj\u00f8lk\\!\\!\\! \n Ikkje mykje til r\u00e5d her, kanskje, men litt motivasjon??\n \n10. \n \n ByBente12. januar 2011 kl. 22:18\n \n Hei du :-) Kanskje han er litt liten og trenger for ofte skift? Hvor ofte skifter du? Vi fant etterhvert ut at de holder ca 4 timer, men da er det fullt\\! Hvis du ikke f\u00e5r det til \u00e5 funke - ta en pause og pr\u00f8vigjen n\u00e5r ahn begynner med annen mat, vi starta i september, da var Emil 6 mnd - vi har aldri v\u00e6rt i tvil om vi skulle \"holde ut\" men m\u00e5tte bruke papir p\u00e5 natta n\u00e5r han bikka 18mnd. \n \n Du tar forresten flotte bilder :-)\n \n11. \n \n Ylva12. januar 2011 kl. 22:31\n \n men \u00e5h, nu var det l\u00e4nge sedan jag var h\u00e4r inne\\!\\! \n \n Har ni f\u00e5tt en liten, stort grattis\\!\\! \n Lycka till med tygbl\u00f6jorna, det \u00e4r beundransv\u00e4rt att k\u00f6ra med det tycker jag\\! \n kram \n Ylva\n \n12. \n \n MOKKASIN12. januar 2011 kl. 22:49\n \n Lycka till med tygbl\u00f6jorna\\! Har aldrig lyckats sj\u00e4lv eller har faktiskt inte orkat prova. Fast jag har t\u00e4nkt tanken, \u00f6nskar att jag varit lite mer driftig d\u00e4r. \n \n Kram Sofia\n \n13. \n \n Nummer ni13. januar 2011 kl. 09:30\n \n Ingen tips herfra, det ble visst bare med tanken n\u00e5r det kom til t\u00f8ybleier.. \n \n Men fine bilder, og supers\u00f8t liten gutt. :) \n \n God flytur\\!\n \n14. \n \n by BeaTell13. januar 2011 kl. 14:22\n \n Hei\\!\\! \n H\u00e5per dere koser dere p\u00e5 tur\\! Ville takke for en flott (og rask) postlevering her :) Lekkert\\! Liker sv\u00e6rt godt\\! S\u00e5 masse fine ting du har sydd under her ogs\u00e5\\! T\u00f8ybleier er jeg desverre gr\u00f8nn p\u00e5 s\u00e5 der kan jeg ikke hjelpe deg... H\u00e5per dere finner ut av det iallfall. S\u00f8\u00f8\u00f8te s\u00f8te lillebroren\\! :) \n \n klem p\u00e5 deg\\!\n \n15. \n \n siri13. januar 2011 kl. 17:05\n \n Hei\\! Det ser ut som vi har veldig likt smak p\u00e5 babyting (mykje ull, fine IKEA kluter og gr\u00f8nn og bl\u00e5 Bum Genius bleier). Min er snart et \u00e5r og vi har brukt Bum Genius lommebleier p\u00e5 han siden vi kom heim fr\u00e5 sjukehuset. Har pr\u00f8vd litt forskjellige, men er mest forn\u00f8yd med BG. Sant at det blir VELDIG mykje bleieskiffting d\u00e5 dei er s\u00e5 sm\u00e5, men rundt 6 mnd plutselig ble det halvparten s\u00e5 mykje vasking og like lettvint som det vanlige klesvask. M\u00e5 berre anbefale at du holde p\u00e5 med t\u00f8ybleiene litt til :) Som mannen min pleier \u00e5 si \"eg var litt skeptisk med dei p\u00e5 begynnelsen, men no synes eg at engangsbelier p\u00e5 han er like fine som engangsservietter p\u00e5 restaurant- litt billig og litt ekkelt\".\n \n16. \n \n Elisa15. januar 2011 kl. 12:12\n \n Hei\\! Me har brukt t\u00f8ybleier p\u00e5 begge v\u00e5re, minste er straks eitt \u00e5r no. Det ser ut som om du har Bumgenious, det har me ogs\u00e5 brukt, men eg syns ikkje innlegga som fulgte med var s\u00e6rlig gode \u00e5leine. Hvis bleiene lekker er det ofte fordi det er for lite oppsugingsevne - det kan fiksast med meir innlegg. Du kan kj\u00f8pe innlegg, eller du kan sy sj\u00f8lv (bambushanddukar som dei har p\u00e5 Princess er kjempegode til det) eller du kan pr\u00f8ve litt med vaskeklutar, gaskluar og s\u00e5nt som ein ofte har liggande. \n \n H\u00e5par det ordnar seg, og stemmer i med dei som seier at det blir mindre bleieskift etterkvart\\! Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 mange tips p\u00e5 t\u00f8bleier.no og t\u00f8ybleieforumet p\u00e5 tettinntil.no.\n \n17. \n \n Ellen16. januar 2011 kl. 12:09\n \n Hei igjen\\! Og tusen takk for at du tok deg bryet med \u00e5 svare meg\\! Det funket aldeles utmerket, og virket mye enklere enn det jeg fant da jeg s\u00f8kte p\u00e5 nett. God s\u00f8ndag videre\\! Ellen\n \n18. \n \n Camilla16. januar 2011 kl. 16:20\n \n Hei p\u00e5 du\\! Kjenner meg litt igjen her.. vi har ogs\u00e5 t\u00f8ybleier liggende.. akkurat samme type og tror jeg. Til st\u00f8rstemann var vi flinke ganske lenge.. men s\u00e5 kom minste til verden. og der stoppet det liksom. Men jeg skulle s\u00e5 absolutt ha kommet igang igjen p\u00e5 minste n\u00e5. siden han passer dem. Det er jo for dumt \u00e5 bare la di ligge n\u00e5r man f\u00f8rst har handlet inn;) \n \n Fortsatt god s\u00f8ndag til deg og dine:)\n \n## Om meg\n\n\n\n## Lova om Opphavsrett\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff29af94-2037-46d5-a143-db3d44f4c52f"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3013485/ciate-blue-iris-and-ginger-fine-hand-wash-300ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:47Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn krydredt blomsterfusjon av ingef\u00e6r, sort pepper og blomster. Iris og geranium er hjertenotene mens sandeltre, sedertre gir en sofistikert og modern f\u00f8lelse. Ciat\u00e9 sine h\u00e5ndvasker er mildere mot hendene enn vanlig h\u00e5nds\u00e5pe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7e4ff91-4ebe-4c9d-83e8-587c24a645d1"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/lyrikk-norsk-oversatt/Vi-er-presens/I9788249510429", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:30Z", "text": "VAR DET STEINANE Var det steinane som tok til \u00e5 tale? Tok ord til \u00e5 tale, slik bygningar talar i munnen p\u00e5 arkitektane? Tok ord og stein til \u00e5 tale talarane og arkitektane til rettes overd\u00f8yvde dei til ikkje noko stod att \u00e5 seie? \u00c5, denne r\u00e5dl\u00f8ysa over aldri \u00e5 finne ord der dei skulle ha vore. \u00c5, \u2026 LES MER dette n\u00e5delause presens. Med klokskap, humor og djup innsikt reflekterer Erling Indreeide omkring vilk\u00e5ra vi ligg under for, b\u00e5de i det heilt store perspektivet og i det n\u00e6re. Her er dikt om vegar, om sanning og liv; og om skig\u00e5ing, om \u00e5 verte gammal, om \u00e5 bu i ei steinr\u00f8ys og om \u00e5 ete eple. \"Meningsmettede, f\u00f8lelsesrike og inntrengende dikt som unders\u00f8ker grunnleggende og paradoksale livstemaer fra stadig nye sider ... Tematisk er dette en uvanlig rik samling ... Disse diktene skal leses langsomt, og flere ganger. Hver gjennomgang gir nye f\u00f8lelser, nye assosiasjoner\" ARNE HUGO ST\u00d8LAN, VG, terningkast 5 LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets VAR DET STEINANE Var det steinane som tok til \u00e5 tale? Tok ord til \u00e5 tale, slik bygningar talar i munnen p\u00e5 arkitektane? Tok ord og stein til \u00e5 tale talarane og arkitektane til rettes overd\u00f8yvde dei til ikkje noko stod att \u00e5 seie? \u00c5, denne r\u00e5dl\u00f8ysa over aldri \u00e5 finne ord der dei skulle ha vore. \u00c5, dette n\u00e5delause presens. Med klokskap, humor og djup innsikt reflekterer Erling Indreeide omkring vilk\u00e5ra vi ligg under for, b\u00e5de i det heilt store perspektivet og i det n\u00e6re. Her er dikt om vegar, om sanning og liv; og om skig\u00e5ing, om \u00e5 verte gammal, om \u00e5 bu i ei steinr\u00f8ys og om \u00e5 ete eple. \"Meningsmettede, f\u00f8lelsesrike og inntrengende dikt som unders\u00f8ker grunnleggende og paradoksale livstemaer fra stadig nye sider ... Tematisk er dette en uvanlig rik samling ... Disse diktene skal leses langsomt, og flere ganger. Hver gjennomgang gir nye f\u00f8lelser, nye assosiasjoner\" ARNE HUGO ST\u00d8LAN, VG, terningkast 5 \n\n\n\nVi er presens, dikt Erling Indreeide\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fae93c8-d43c-456d-a6fd-0ca0e9d8a0bd"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-dode-av-slag-mot-hodet-247095b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:37Z", "text": "# Kvinne d\u00f8de av slag mot hodet\n\nPer Annar Holm\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:05\n\nPublisert: 07.sep.2009 11:00\n\n \nKripos koblet inn i etterforskningen av mistenkelig d\u00f8dsfall p\u00e5 Domb\u00e5s.\n\n*Har du tips om denne saken? Send en e-post til firstname.lastname@example.org eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.*\n\nKripos bist\u00e5r lensmannen i Lesja og Dovre etter at hjemmesykepleien p\u00e5 Domb\u00e5s fant en d\u00f8d kvinne fra nabobygda Lesja 24. august i en leilighet i Domb\u00e5s terrasse. **Den forel\u00f8pige obduksjonsrapporten viser at kvinnen trolig d\u00f8de av slag mot hodet. \u00c5stedsunders\u00f8kelsene gir ikke noen naturlig forklaring p\u00e5 at skadene kan skyldes fall inne i leiligheten.** If\u00f8lge gd.no skal ikke den som disponerte leiligheten, en mann i 50-\u00e5rene, ha v\u00e6rt tilstede da gjesten hans ble funnet d\u00f8d, men dette sier politibetjent J\u00f8rn Morten Sletta ved Lesja og Dovre lensmannskontor til Aftenposten.no at n\u00f8dvendigvis *ikke* er korrekt.\n\n## \u2014 Mange vitner\n\nPolitiet mener de har god oversikt over hvem som var tilstede i leiligheten, og politibetjent Sletta sier at de *ikke* \u00f8nsker \u00e5 be om tips fra publikum: - Vi har avh\u00f8rt mer enn ti vitner i saken, men ingen har enn\u00e5 f\u00e5tt status som mistenkt eller siktet. N\u00e5 avventer vi de tekniske unders\u00f8kelsene og den endelige obduksjonsrapporten, sier etterforskningslederen til Aftenposten.no.\n\n## \\- Drapsalarm\n\n**Lokalavisen beskylder politiet for \u00e5 ha holdt etterforskningen hemmelig, og for \u00e5 legge lokk p\u00e5 saken.** - Her er det journalistene som har sovet i timen. Leiligheten har v\u00e6rt plombert, og teknikkere fra Kripos var her hele 25. august, sier politibetjent Sletta. **Politiet vil ikke svare p\u00e5 om kvinnen var p\u00e5f\u00f8rt ytre skader, eller om noen av vitnene kan ha gitt en forklaring p\u00e5 hvorfor hun d\u00f8de.** - Vi etterforsker fortsatt dette som et mistenkelig d\u00f8dsfall, sier politibetjent J\u00f8rn Morten Sletta ved Lesja og Dovre lensmannskontor.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f79f94c1-b782-4078-b8c0-b412d275a5a8"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/voksenbrus-til-jordbaerene/179349", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:31Z", "text": "# Voksenbrus til jordb\u00e6rene\n\nP\u00e5 nasjonaldagen er vin med bobler til jordb\u00e6rene n\u00e6rmest obligatorisk for de voksne. Men vinen beh\u00f8ver ikke v\u00e6re s\u00f8t.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 16\\. mai 2006 - 00:02\n\n **Aase Jacobsen** Foto: Eva Br\u00e6nd\n\nForventningen om store mengder jordb\u00e6r er like sikker som forventingen om ubegrensete mengder med brus, is og p\u00f8lser. Hvis vi holder oss til de s\u00f8te, eller kanskje ikke s\u00e5 veldig s\u00f8te r\u00f8de (importerte) er\u00a0vinf\u00f8lget n\u00e6rmest opplagt. S\u00f8t italiensk musserende av typen Moscato d'Asti og Asti har n\u00e6rmest f\u00e5tt monopol p\u00e5 rollen som fast f\u00f8lge til jordb\u00e6r. Moscato d'Asti har generelt noe mer karakter enn Asti som til gjengjeld er t\u00f8rrere og dermed bedre n\u00e5r jordb\u00e6rene serveres naturell, eller bare med et lett dryss av melis. Asti som forunderlig nok ogs\u00e5 har f\u00e5tt betegnelsen DOCG, den h\u00f8yeste i italiensk vinlov, gitt den noe industrielle produksjonsmetoden, har dermed litt h\u00f8yere alkohol.\n\nAlkoholinnholdet er imidlertid fortsatt lavt, 7,5 prosent, hvilket gj\u00f8r at den passer fint inn p\u00e5 17. mai hvor feiringen ofte starter til frokost. Denne vintypen er i tillegg rimelig, men de aller billigste minner mest om fruktchampagne, og er ikke en nasjonaldag verdig. Fontanafredda Asti (13786) derimot er b\u00e5de fruktig og elegant og en dr\u00f8m til jordb\u00e6r, servert s\u00e5 vel naturell til aperitiffen som til dessert. \n\nMen for mange blir dette likevel for s\u00f8tt. Og det er ikke til \u00e5 komme forbi at en t\u00f8rr musserende, og aller helst champagne, er det aller beste p\u00e5 17. mai, men da m\u00e5 matchen med jordb\u00e6rene komme i annen rekke. Men ikke helt, for ved \u00e5 velge en champagne med relativt h\u00f8y s\u00e5kalt dosage, alts\u00e5 sukkeret som tilsettes ved omkorkingen, blir jobben enklere. I tillegg hjelper det at mange av de s\u00e5kalte non vintage-brut'ene som er i salg n\u00e5 er basert p\u00e5 hovedsakelig vin fra 2003, og det var som kjent et varmt \u00e5r ogs\u00e5 i Champagne. Loven setter strek ved et sukkerinnhold p\u00e5 15 gram pr liter for brut. Grunnen til at slik champagne likevel ikke f\u00f8les s\u00f8t er den store syrefriskheten som ved siden av boblene er denne vintypens b\u00e6rebjelker.\n\nVelger du dessuten en rosa type, f\u00e5r du noe mer b\u00e6rs\u00f8dme inn i bildet, og det gj\u00f8r seg sv\u00e6rt godt sammen med jordb\u00e6rene. Gosset Grand Ros\u00e9 Brut (47185) som er ny i fullsortiment n\u00e5 i mai er en sv\u00e6rt delikat og innsmigrende rosa champagne i en utpreget fruktig og frisk stil som likevel har nok s\u00f8dme til \u00e5 m\u00f8te jordb\u00e6rene. I hvert fall de godt modne. Harde eller vasne utgaver med gressaktige aromaer er det tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 nyte en t\u00f8rr vin til.\n\nSpanske Marques de Monistrol Selecion Especial Rose Brut (43439) , ogs\u00e5 den ny, kan selvsagt ikke konkurrere med champagne i raffinement men gj\u00f8r en sv\u00e6rt god jobb som en t\u00f8rr jordb\u00e6rpartner. Den er overraskende frisk og har samtidig nok frukt til \u00e5 gj\u00f8re m\u00f8tet med de vanskelige b\u00e6rene harmonisk. Denne ultrabillige vinen er for \u00f8vrig perfekt n\u00e5r du har en ekstra lang gjesteliste. \n\nMen siden champagne som s\u00e5dan er utropt til verdens mest fleksible matvin, klarer ogs\u00e5 den lys gule utgaven jordb\u00e6r. Spesielt de utpreget fruktige typene. Veuve Clicquot, Brut (881) , bedre kjent som den gule enke, er en ledende eksponent for denne stilen. Og alltid en lettdrikkelig, behagelig og innsmigrende vin uten den store kompleksiteten. Sammen med jordb\u00e6rene fungerer den mer enn tilfredsstillende. Den litt s\u00f8tere Veuve Clicquot, Sec (882) er imidlertid enda bedre egnet til \u00e5 nytes sammen med jordb\u00e6r, og ofte gir den ekstra s\u00f8dmen en rundhet som mange setter pris p\u00e5.\n\n**Bestill Ukens vin med en gang**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bestille Ukens vin trykker du bare p\u00e5 vinnavnet og du flyttes direkte til Ap\u00e9ritifs Polliste og bestillingsrutinen.\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 bestille flere produkter, kan du ogs\u00e5 velge fritt fra Ap\u00e9ritifs polliste eller s\u00f8ke deg frem til de varene du er ute etter.\n\n****Ukens vin p\u00e5 mobilen - som MMS og SMS****\n\nSt\u00e5r du p\u00e5 Polet og ikke husker hva Ukens vin heter, kan du f\u00e5 det som SMS eller MMS-tekstmelding p\u00e5 mobiltelefonen din.\n\n w **MMS:**\n\nSkriv **Ukens** og send til **2004** .\n\nDu mottar deretter Ukens vin - **med bilde og fyldig tekst** - hver tirsdag.\n\nTjenesten koster 5 kroner pr. mottatt melding.\n\nVil du stoppe tjenesten, skriver du **Ukens stop** og sender til **2004** .\n\nw **SMS:**\n\nSkriv **varsle ukensvin** og send til 1986. Du f\u00e5r Ukens vin sendt som kortfattet tekstmelding til din mobiltelefon hver uke.\n\nHvis du p\u00e5 et senere tidspunkt \u00f8nsker \u00e5 avslutte abonnementet, sender du kodeordet: **Stopp ukensvin** til 1986.\n\nPris for tjenesten er kroner 5 pr. mottatt melding.\n\n**Bestille SMS kun \u00e9n gang:** Skriv **ukensvin** (i ett ord) og send til 1986. Etter noen sekunder f\u00e5r du Ukens vin p\u00e5 displayet.\n\n**Ukens vin som e-post** er en spennende tjeneste fra aperitif.no, og selvf\u00f8lgelig **gratis** . **Hver tirsdag** , alts\u00e5 \u00e9n dag **f\u00f8r alle andre** kan lese om den, f\u00e5r du som abonnerer p\u00e5 Ukens vin en e-post rett i postkassen din. Alle andre kan f\u00f8rst lese om Ukens vin p\u00e5 onsdag. Det gir deg et **forsprang** n\u00e5r du vil **kj\u00f8pe** en av godbitene, samtidig som du rekker \u00e5 bestille dem til helgen.\n\n\u00a0\n**Benytt p\u00e5meldingsfeltet nedenfor for \u00e5 melde deg p\u00e5 Ukens vin:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77c1a7ef-4320-4f47-b97c-b23bfcd39f20"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2012/12/goro-7slag-julekaker-oppskrift.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:52Z", "text": "## 7\\. des. 2012\n\n### Goro en av de 7 slag Julekaker\n\nGorodeig er en av de mange deigene til julekaker som skal lages dagen f\u00f8r,\u00a0\n\nfor \u00e5 st\u00e5 kaldt til du kan begynne \u00e5 kjevle.\u00a0\n\n \n\n\n \nDet er fordi vi smelter sm\u00f8ret og r\u00f8ra blir ganske l\u00f8s,\u00a0\n\ndet er n\u00e5r det sm\u00f8ret stivner at r\u00f8ra/deigen blir mulig \u00e5 kjevle.\u00a0\n\nDet er ogs\u00e5 derfor det er fint om kj\u00f8kkenet er litt kaldt n\u00e5r du skal kjevle ut,\u00a0\n\nhos meg har vi normalt 18 grader (sparer p\u00e5 str\u00f8mmen) og det fungerer veldig fint.\u00a0\n\n \n\n\n \n## *Goro*\n\n \n\n\n\n(48 ferdige kaker) \n \n1 egg \n125 gram sukker \n2 ts vaniljesukker \n2 ss konjakk \n250 gram sm\u00f8r \n280 gram hvetemel \n \n \n \n \nDu trenger eventuelt en miksmaster med visper, en bolle og en kjele til \u00e5 smelte sm\u00f8ret.\n\nTil utbaking trenger du litt mel og en kjevle, har du en bakematte s\u00e5 er ikke det s\u00e5 dumt, brett til \u00e5 oppbevare de ferdig kjevlede leivene, 1 pappkartong klippet i samme st\u00f8rrelse som jernet ditt.\n\nTil stekingen trenger du ett gorojern, en stekespade, rister til \u00e5 legge de ferdige kakene p\u00e5 og kakeboks til oppbevaring.\n\n \n*Bakeregel 1: Finn frem alle ingredienser og det du trenger.*\n\n \nSmelt sm\u00f8ret, la det avkj\u00f8les mens du forbereder resten.\n\nVisp eggedosis av sukker, egg og vaniljesukker.\n\nHa i konjakk, visp.\n\nHa i sm\u00f8r og mel vekselvis.\n\nSiden jeg brukte vispen til \u00e5 blande siktet jeg ikke melet, men det er nok som \u00e5 banne i k...\n\n \nN\u00e5r alt er godt blandet, legger du lokk/plast over bollen.\u00a0\u00a0\n\nDen skal st\u00e5 i kj\u00f8leskapet minst noen timer, og hvis n\u00f8dvendig kan den godt st\u00e5 noen dager ;-)\n\n \nSkj\u00e6r ut en mal av kartong (tom risboks e.l.) som passer akurat til ytterkant av jernet ditt.\n\n \n\n\n \nN\u00e5 er du klar til \u00e5 kjevle ut, husk at det ikke m\u00e5 v\u00e6re for varmt,\u00a0\n\nda smelter sm\u00f8ret og det gj\u00f8r jobben veldig vanskelig... Ikke stek br\u00f8d samtidig.. ups...\n\n \nHvis du har laget en liten porsjon som meg s\u00e5 del deigen i fire, den er hard og vanskelig \u00e5 f\u00e5 ut av bollen,\u00a0\n\njeg skal pr\u00f8ve \u00e5 pakke den i plast neste gang...\n\n \n\n\n \nMen n\u00e5r du begynner \u00e5 forme den s\u00e5 blir den mer medgj\u00f8relig, husk \u00e5 bruke mel p\u00e5 alle overflater, p\u00e5 deigen p\u00e5 kjevla etc.\n\n \n\n\n \nBegynn \u00e5 kjevle, snu leiven ofte og ha p\u00e5 litt mel, kjevle den i en 'fornuftig' fasong med tanke p\u00e5 pappkartongen, jeg fikk 3 firkanter ut av hver deigklump og deretter 4 til slutt, til sammen 16 firkanter som hver gir 3 kaker (hvis dere har samme jern som meg).\n\n \nDu skal kjevle deigen veldig tynn, s\u00e5 tynn som mulig uten at den g\u00e5r i stykker, jeg bruker en bakematte med m\u00f8nster og n\u00e5r jeg godt ser m\u00f8nsteret igjennom deigen da er det tynt ;-)\n\n \n\n\n \nKakeeiger som skal kjevles ut og man skj\u00e6rer eller stikker ut kaker har ikke s\u00e5 godt av \u00e5 bli kjevlet ut mange ganger, derfor lapper jeg gjerne litt p\u00e5 hj\u00f8rner hvis det mangler litt, se bilder.\n\n\n\n \n\n \nEtterhvert som du kjevler legger du firkantene p\u00e5 brett og plater, ikke opp\u00e5 hverandre og med bakepapir under, har du mulighet, sett de kaldt.\n\n\n\n \nN\u00e5r alt er kjevlet opp, kan du begynne stekingen.\n\n \nSett p\u00e5 hjernet og vendt til det er ordentlig varmt, du beh\u00f8ver ikke \u00e5 sm\u00f8re, da deigen er fet nok til at det ikke vil sette seg fast. Varm det opp med lokket igjen, og avkj\u00f8l med lokket oppe.\n\n \n\n\n \n\nBruk papplaten til \u00e5 flytte deig-firkantene over i i hjernet med, legg de s\u00e5 pent p\u00e5 du klarer og lukk igjen.\n\nDeigen smelter med en gang den treffer jernet, kommer det skjevt p\u00e5 s\u00e5 stek de slik du kan ikke flytte dem.\n\n \n\n\n \n\nN\u00e5 m\u00e5 du passe godt p\u00e5, for de stekes veldig fort, mine brukte 35 sekunder.\n\nTiden kan variere fra jern til jern og ogs\u00e5 hvor tynt du har kjevlet.\n\n \n\n\n \nLegg de raskt p\u00e5 rist ved hjelp av en stekespade og la de avkj\u00f8le seg, du b\u00f8r ha to rister, men hvis ikke flytt kakene over i kurver e.l. etter som de blir kalde.\n\n \n\n\n \nOppbevares i kakeboks, i romtemperatur. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 fryse dem.\n\n \n\n\n \nSpis opp de som er for lite stekt med en gang (eller for tykke) de holder seg ikke s\u00e5 spr\u00f8 ;-)\n\nGis bort resten til noen som ikke har tid til \u00e5 lage julekaker eller ikke har gorojern ;-)\n\n \n\n\nHege Nitteberg at \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06c88760-65db-457d-b0f0-0c087c2b06a4"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/samfunnsvitenskap/samfunnsfag/tekstanalyse-for-samfunnsvitere-%C3%B8ivind-bratberg-9788202442927", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:58Z", "text": "| ------------- | -------------------------------------------------------------------------- |\n| Forfatter: | \u00d8ivind Bratberg |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 180 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Forskningsmetoder |\n| ISBN/EAN: | 9788202442927 |\n| Kategori: | Samfunnsfag |\n| Fag: | Metode og studieteknikk, Pedagogikk, Sosial- og omsorgsfag, Statsvitenskap |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n##### Omtale Tekstanalyse for samfunnsvitere\n\n \nDe fleste samfunnsvitere bruker tekst som en del av sitt datamateriale. Tekstanalyse som metode er likevel ofte innforst\u00e5tt og basert p\u00e5 uklare forutsetninger. Hvordan gj\u00f8res analysen, hvilke premisser bygger analysen p\u00e5 og hvilke strategiske valg st\u00e5r forskeren overfor?\n\nI **Tekstanalyse for samfunnsvitere** tar forfatteren for seg et knippe ulike teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag:\n\n - diskursanalyse\n - id\u00e9analyse\n - innholdsanalyse\n - retorisk analyse\n - kildegranskning\n\nHensikten er \u00e5 f\u00e5 klarhet i hvor de ulike metodene kommer fra, hva slags forskningssp\u00f8rsm\u00e5l de er egnet til og hvordan de forholder seg til samfunnsvitenskapelige begreper som kausalitet og generalisering. Til slutt i boka diskuteres grensene mellom de ulike metodene, og muligheter for \u00e5 kombinere dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aace3529-1e0f-4f2f-9479-a940c7515e50"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-savnet-etter-boligbrann-i-Stavanger-117113b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:01Z", "text": "# Kvinne savnet etter boligbrann i Stavanger\n\nNtb\n\nOppdatert: 09.jun.2013 07:11\n\nPublisert: 09.jun.2013 07:11\n\n \nEn kvinne i 50-\u00e5rene er savnet etter en brann i et bolighus p\u00e5 Hundv\u00e5g i Stavanger. S\u00f8ndag morgen er det for farlig for brannvesenet \u00e5 g\u00e5 inn i huset.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFire personer er brakt i sikkerhet. Et par i 20-\u00e5rene og et barn har kommet seg ut fra husets kjeller. I tillegg bor det et ektepar i huset.\n\n\u2014 Mannen er gjort rede for, men vi vet ikke hvor kona er, sier operasjonsleder Egil Karlsen i Rogaland politidistrikt til Stavanger Aftenblad.\n\nMeldingen om brannen kom like f\u00f8r midnatt.\n\n\u2014 Klokken 0.18 meldte v\u00e5re mannskaper p\u00e5 stedet at huset er overtent. Da var det ikke mulig \u00e5 ta seg inn i huset for v\u00e5re r\u00f8ykdykkere, sier vaktsjef Kjetil Vier i brannvesenet i S\u00f8r-Rogaland.\n\nBrannmannskapene vet ikke om det befinner seg folk i huset.\n\n\u2014 S\u00e5 lenge vi ikke kan ta oss inn, er det vanskelig \u00e5 si, sier vaktsjefen.\n\nPolitiet i Rogaland har stengt av et stort omr\u00e5de og ber folk holde seg unna p\u00e5 grunn av r\u00f8yken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12711849-a46a-4a97-a527-512a25de6f4d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sablet-ned-Slovenia-427077b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00597-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:56Z", "text": "# Sablet ned Slovenia\n\nErli Berg Daneshmand\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:04\n\nPublisert: 09.des.2005 21:07\n\n \nDe norske h\u00e5ndballjentene storspilte og vant med solide 29-22 over Slovenia i fredagens VM-kamp.\n\nResultatet betyr at Norge fortsatt er med i kampen om seieren i gruppen.\n\nGodt keeperspill, et disiplinert forsvar, oppofrende duellspill og flere kreative angrep var blant faktorene som la grunnlaget for seieren.\n\nNorge ledet 16-10 ved pause, og var i realiteten aldri truet.\n\nTrener Marit Breivik var da ogs\u00e5 forn\u00f8yd med m\u00e5ten laget gjennomf\u00f8rte kampen p\u00e5.\n\n\u2014 Jeg er veldig glad. Jentene stod opp og tok tak i dag. I dag v\u00e5kner de og viser seg frem, sier Breivik til TV2.\n\nNorge hadde kniven p\u00e5 strupen f\u00f8r kampen. Kun seier var godt nok for ikke \u00e5 ryke ut av VM.\n\nLandslaget er likevel fortsatt avhengige av minst ett poeng mot Ungarn i morgen for \u00e5 sikre videre avansement.\n\nSl\u00e5r Norge Ungarn betyr det norsk puljeseier og fire viktige poeng i bagasjen n\u00e5r hovedrunden starter.\n\n\u2014 Det er godt at vi kan avgj\u00f8r dette selv. N\u00e5 skal vi sette oss ned og studere Ungarn. Det er en ny kamp hvor vi har gode muligheter, sier Breivik.\n\n\n\nDet var ikke noe \u00e5 si p\u00e5 innsatsen til Karoline Breivang og de andre h\u00e5ndballjentene i kampen mot Slovenia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b87d8a0a-4fec-49ff-a2f4-c090b57ad69e"} +{"url": "http://shopping.side2.no/her-er-designet-vi-elsker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:43Z", "text": " Publisert 30.7.14 \n\nDen danske familiebedriften House Doctor drives av tre s\u00f8sken som er overbevist om at et vakkert hjem fremmer livsgleden. Merkets unike produkter gjenspeiler det s\u00f8sknene selv sier om sitt design:\n\n\u00abV\u00e5r stil er provoserende, personlig og ikke altfor formell. Vi anser at det er p\u00e5 tide \u00e5 blande elementene snarere enn \u00e5 matche dem\u00bb.\n\nVi elsker House Doctor og har funnet fram til noen elementer de fokuserer p\u00e5 denne sesongen. Samtidig har vi plukket ut noen av de tingene vi \u00f8nsker oss aller mest akkurat n\u00e5:\n\n\n\n\u00a0\n#### 1\\. Bilde med humoristisk illustrasjon\u00a0\u2013 2. Pendel med skjerm av farget glass med\u00a0r\u00f8ykegr\u00e5 nyanse og speilyte\u00a03. Praktiske og dekorative oppbevaringsbokser i 2-pakning\u00a04. Veggklokke i stasjonstil, kommer i to st\u00f8rrelser\u00a05. Spisebord i mangotre og jern\u00a06. M\u00f8nstrete fargerikt teppe som kommer i tre st\u00f8rrelser\u00a07. Krakk i industriell stil med mangotre og jern.\u00a0\n\n\u00a0\n## Eksotisk og skandinavisk\n\nP\u00e5 et minimalistisk niv\u00e5 leker House Doctor denne sesongen med farger og print i eksotiske nyanser som mosegr\u00f8nn, pudderrosa,dyp burgunder og klar sennepsgul. Gjenstandene har et ekte skandinavisk uttrykk, samtidig som det blandes med sort som st\u00e5r i kontrast med det lyse og luftige.\n\n\u00a0\n\n\n#### 1\\. Egg lyslykt i kobber som kommer i 6-pakning 2. Bambu loungestol i valn\u00f8tt \u00a03. Ildkurv som er perfekt for kj\u00f8lige h\u00f8stkvelder 4. Kubix bordlampe i messing og jern 5. Oppbevaringseske i rustfritt st\u00e5l med kobberfinish 6. Bilde med humoristisk illustrasjon\n\n\u00a0\n## Kraft og styrke\n\nRomantikken og nostalgien skal vi n\u00e5 distansere oss fra, n\u00e5 er det det sterke og kraftfulle uttrykket som gjelder. M\u00f8bler og design stjeler n\u00e5 fokuset med lekenhet, personlighet og attitude.\n\n\n\n\u00a0\n#### 1\\. Square lysestake i kobber 2. Tidsskriftkasetter i forskjellig m\u00f8nster, kommer i 4-pakning 3. To praktiske oppbevaringsesker i tre 4. Singel stol i svart 5. Block gulvteppe i st\u00f8rrelsen 160\u00d7230 cm 6. Mix skrivebord i bj\u00f8rk med minimalistisk stil 7. Hvit gulvlampe i industriell stil, kommer ogs\u00e5 i svart\n\n\u00a0\n## Kontraster i enkeltelementer\n\nN\u00e5 er det viktig med noe uforutsigbart. Noe som ikke matcher. Noe som st\u00e5r i kontrast til alt annet. Det kan v\u00e6re den ene gule pynteputa eller den gr\u00f8nne vasen. Det skal verken v\u00e6re seri\u00f8st eller perfekt n\u00e5.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n#### 1\\. Stol i metall med l\u00e6rdetaljer 2. Oppbevaringsbokser med m\u00f8nster som kommer i 2-pakning 3. Brikkebord i jern 4. Klassisk kommode med moderne innslag og industriell design 5. Bilde med geometrisk illustrasjon 6. Putetrekk med gr\u00f8nt batikkm\u00f8nster 7. Krakk i retrostil med l\u00e6rsete og teakben\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43dd98cb-8f8c-417d-969f-735c34fb6f79"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eddie_Van_Halen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:49Z", "text": "Foto: Alan Light\n**Edward \u00abEddie\u00bb Lodewijk Van Halen** (f\u00f8dt 26. januar 1955, i Amsterdam, Nederland) er en gitarist, l\u00e5tskriver og plateprodusent, mest kjent som medgrunnleggeren av hardrock-bandet Van Halen. Han spiller ogs\u00e5 flere instrumenter, blant annet piano, keyboard, bassgitar og trommer\n\n## Innhold\n\nEddie flyttet til California i 1962, der han l\u00e6rte seg \u00e5 spille klassisk piano sammen med sin bror Alex Van Halen. Eddie ble etterhvert lei av piano, og kj\u00f8pte seg et trommesett. Men hver gang Eddie var ute, \u00f8vde Alex p\u00e5 trommesettet hans. Etter en liten stund fant Eddie ut at Alex var mye bedre enn han, og han ga trommesettet til broren og kj\u00f8pte seg en gitar i stedet.\n\nEdward begynte \u00e5 spille gitar som tolv\u00e5ring, og det skulle tidlig vise seg at han hadde talent for instrumentet. Da han var 14 \u00e5r kunne han alle soloene til bandet Cream, som var bandet til hans favorittgitarist, Eric Clapton.\n\n## Van Halen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Utdypende artikkel: Van Halen*\n\nI 1974 gikk Eddie, hans bror Alex, og Mark Stone, sammen og dannet bandet \u00abMammoth\u00bb. Mark Stone ikke var god nok for bandet, og han ble til slutt erstattet av Michael Anthony. De rekrutterte etter hvert David Lee Roth. Da de fant ut at det fantes et annet lokalt band som ogs\u00e5 kalte seg Mammoth, bestemte de seg for \u00e5 endre navn. David Lee Roth ville ha navnet Van Halen, fordi han syntes det var stilig, inspirert av Santana.\n\nEddie Van Halen er en av verdens mest anerkjente gitarister. Han ble kjent for sin ekstreme hurtighet p\u00e5 gitar, og er ogs\u00e5 kjent for \u00e5 v\u00e6re en av de beste til tapping. Han ble i 2011 ranket som nummer \u00e5tte p\u00e5 \u00abRolling Stones liste over 100 st\u00f8rste gitarister gjennom tidene\u00bb.^(\\[1\\])\n\nHan har v\u00e6rt gjestemusiker p\u00e5 flere innspillinger til andre artister, blant annet spiller han gitarsoloen i Michael Jacksons \u00abBeat It\u00bb fra 1982.^(\\[2\\])\n\nEddie Van Halens gitarer:\n\n - \u00abFrankenstrat\u00bb Eddie bygde denne av gitardeler han hadde f\u00e5tt kj\u00f8pt ganske billig. Den var f\u00f8r svart og hvit, men ble senere r\u00f8d.\n - Kramer 5150 (denne var basert p\u00e5 en Kramer Pacer)\n - Music Man signature model\n - Peavey Wolfgang\n - Charvel EVH model\n - EVH wolfgang\n\nP\u00e5 slutten av 1990-tallet ble Eddie behandlet to ganger for munn- og tungekreft. Han har etter dette hatt flere behandlinger, blant annet etter eget utsagn via en ulovlig behandlingsmetode. I 2012 ble han innlagt for divertikulitt, og m\u00e5tte hasteopereres, noe som f\u00f8rte til utsettelse av novemberturneen i Japan.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc862687-95b6-4971-b887-fd575c662e18"} +{"url": "http://dotty-love.blogspot.com/2012/12/d-for-digg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00597-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:32Z", "text": "mandag, desember 17, 2012 \n \n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Ida17. desember 2012 kl. 20:42\n \n Kult\\! \n Jeg har innsett at innpakning er mer enn halve gaven.. vel, nesten ;-D \n \n Klem\n \n 1. \n \n Dotty-love19. desember 2012 kl. 22:09\n \n God jul, Ida\\! Ja, - eller; det er tanken som teller\\! :)\n \n2. \n \n Anonym24. januar 2014 kl. 18:36\n \n ............Nice..^\\_^v................ \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9f896bd-b68b-45a1-8de5-7570197e3375"} +{"url": "http://docplayer.me/4737441-Rapport-samdata-spesialisthelsetjenesten-2014-definisjonsvedlegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:10Z", "text": "3 Data- og definisjonsgrunnlag for somatiske pasient- og aktivitetsdata 2014 I likhet med tidligere \u00e5r beskriver rapporten SAMDATA Spesialisthelsetjenesten den samlede aktiviteten ved somatiske sykehus i Norge. Data er hentet fra Norsk Pasientregister (NPR). Tabell 1. Datagrunnlaget for somatisk spesialisthelsetjeneste Forskjeller mellom datagrunnlag publisert i SAMDATA og hos Norsk pasientregister (NPR) D\u00f8gnopphold Dagbehandling Politiske konsultasjoner SAMDATAs tall Herav opphold for personer bosatt i Norge NPRs tall I tabell 1 er tallene for SAMDATA 2014 korrigert for endringer som er gjort i behandlingsniv\u00e5 i \u00e5rets rapport. Se mer om dette i avsnitt om Definisjoner (under). For 2014 har SAMDATA tatt i bruk en ny definisjon for inndeling av aktivitet i grupper. NPR vil ta i bruk den nye definisjonen fra og med 2015 data. Inndelingen i d\u00f8gnbehandling, dagopphold og polikliniske konsultasjoner for 2014 vil derfor avvike en del mellom SAMDATA og NPR. De viktigste \u00e5rsakene til dette er: Dialysebehandling, kjemoterapi og str\u00e5leterapi med 0 ligged\u00f8gn defineres som poliklinisk kontakt (dialyse var tidligere definert som innleggelser for dagbehandling). All behandling som er klassifisert i en kirurgisk DRG med 0 ligged\u00f8gn inng\u00e5r i dagkirurgi, uavhengig av om pasienten er registrert p\u00e5 poliklinikk eller som innlagt. Andre innleggelser med 0 ligged\u00f8gn inng\u00e5r i kategorien \u00abInnlagt med 0 ligged\u00f8gn\u00bb. Alle d\u00f8gnopphold har minst 1 ligged\u00f8gn. D\u00f8gnopphold med 0 ligged\u00f8gn inng\u00e5r i overnevnte kategori \u00abInnlagt med 0 ligged\u00f8gn\u00bb, og klassifiseres dermed som dagbehandling. Tall for aktiviteten hos private avtalespesialister inng\u00e5r forel\u00f8pig ikke i de samlede aktivitetsdataene p\u00e5 grunn av manglende kompletthet. Unntaket er aktivitet som inng\u00e5r i innsatsstyrt finansiering (ISF). For 2013 er dekningsgraden p\u00e5 antall avtalespesialister som leverer komplette data om lag 84 prosent. NPR har estimert antall polikliniske konsultasjoner hos private avtalespesialister til \u00e5 v\u00e6re i overkant av to millioner kontakter i Bruken av private avtalespesialister er st\u00f8rre for pasienter bosatt i Helse S\u00f8r-\u00d8st og Helse Vest sine opptaksomr\u00e5der enn for Helse Midt-Norge og Helse Nord. Definisjoner: D\u00f8gnopphold, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner Definisjonen av d\u00f8gnopphold, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner ble endret i \u00e5rets SAMDATA-rapport. Skillet mellom d\u00f8gnopphold og dagbehandling er n\u00e5 knyttet til om det foreligger en overnatting eller ikke, dvs om dato for utskrivning er lik innleggelsesdato eller ikke. Dette betyr at opphold hvor pasienten legges inn p\u00e5 kvelden og utskrives tidlig neste morgen vil bli definert som et d\u00f8gnopphold, mens en pasient som legges inn p\u00e5 morgenen og utskrives p\u00e5 kvelden samme dag vil\n\n4 bli kategorisert som en dagbehandling. All aktivitet er n\u00e5 kategorisert i f\u00f8lgende kategorier: Tabell 2. Aktivitetskategorier benyttet i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten D\u00f8gnopphold rehabilitering D\u00f8gnopphold 2 liggedager eller mer Innleggelser gruppert i DRG 462x eller DRG 862x Innleggelser med 2 eller flere liggedager D\u00f8gnopphold 1 liggedag Innleggelser med 1 liggedag (overnatting) Opphold 0 liggedager Innleggelser ved offentlig sykehus med 0 liggedager og ikke kategorisert som kirurgi Dagkirurgi Episoder (innleggelser eller konsultasjoner) som er gruppert i kirurgisk DRG Konsultasjoner, samt innleggelser ved private sykehus som Polikliniske konsultasjoner ikke er gruppert i kirurgisk DRG, som ikke er definert som rehabilitering, kjemoterapi, str\u00e5leterapi eller dialyse Poliklinisk rehabilitering Konsultasjoner grupper i DRG 462x eller DRG 862x. Poliklinisk kjemoterapi Episoder gruppert til DRG 410x eller DRG 856x Poliklinisk str\u00e5leterapi Episoder gruppert til DRG 409x eller DRG 851x Dialyse Episoder gruppert til DRG 371x. Utfordringene i klassifiseringen av behandlingsniv\u00e5/omsorgsniv\u00e5 har s\u00e6rlig v\u00e6rt knyttet til opphold med 0 ligged\u00f8gn. I 2014 ble DD-DRGene fjernet og det ble opprettet 10 nye DRG-er for kortvarige innleggelser uten overnatting. I den nye kategorien \u00abOpphold med 0 liggedager\u00bb inng\u00e5r opphold for innlagte pasienter som skrives ut samme dag og som ikke grupperes som polikliniske konsultasjoner. Nesten halvparten er pasientene i denne gruppen var innlagt ved d\u00f8gnavdeling som \u00f8yeblikkelig hjelp og skrevet ut samme dag. Resten er elektive pasienter som legges inn og utskrives samme dag. I tillegg standardiseres kodingen av: Dialysebehandling, kjemoterapi og str\u00e5leterapi med 0 ligged\u00f8gn defineres som poliklinisk kontakt (dialyse var tidligere definert som innleggelser for dagbehandling). All behandling som er klassifisert i en kirurgisk DRG med 0 ligged\u00f8gn inng\u00e5r i dagkirurgi, uavhengig av om pasienten er registrert p\u00e5 poliklinikk eller som innlagt. Dagrehabilitering (rehabilitering i DRG 462A-C eller DRG 862 med 0 liggedager) defineres som polikliniske rehabilitering Episoder ved private sykehus med 0 ligged\u00f8gn og ikke klassifisert som kirurgi defineres som polikliniske konsultasjoner. Den nye standardiseringen i \u00e5rets rapport medf\u00f8rer et brudd med det som tidligere er publisert i SAMDATA-rapportene, men data for \u00e5rene i \u00e5rets rapport er gjort sammenlignbar og tilpasset den nye kategoriseringen. D\u00f8gnopphold (innleggelser): Fra og med \u00e5rets SAMDATA-rapport defineres d\u00f8gnopphold som avsluttede sykehusopphold 1 (utskrivinger) hvor overnatting finner sted p\u00e5 sykehuset, dvs pasienten skrives ut en senere dato enn innleggelsesdatoen. Dette betyr at opphold hvor overnatting ved d\u00f8gnavdeling var planlagt ved innleggelse men hvor pasienten likevel ble utskrevet samme dag n\u00e5 ikke lenger defineres som d\u00f8gnopphold. Et d\u00f8gnopphold vil med den nye definisjonen ikke kunne ha 0 liggedager. Hvert d\u00f8gnopphold knyttes til det avdelingsopphold med den h\u00f8yeste kostnadsvekten ut fra DRGsystemet. I de tilfeller hvor kostnadsvektene ved flere avdelingsopphold innenfor samme sykehusopphold er like, eller det mangler DRG-opplysninger, legges innleggelsen til den avdelingen 1 Ved de fleste helseforetak vil sykehusopphold v\u00e6re identisk med foretaksopphold.\n\n5 som har lengst liggetid. Sykehusopphold som inkluderer sekund\u00e6r rehabilitering har fra 2007 blitt knyttet til det avdelingsoppholdet med h\u00f8yest vekt, mens tilstandskoder og DRG hentes fra det akutte avdelingsoppholdet. Dagbehandling: Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved innleggelse for dagbehandling. I SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013 er begrepet dagbehandling/opphold benyttet som summen av: Opphold med 0 liggedager: Innleggelser med liggetid lik 0 og gruppert til en ikke-kirurgisk DRG. Alle dialysebehandlinger (DRG 317x) og dagrehabilitering er ekskludert. Dagkirurgi: Innleggelser med liggetid lik 0 eller konsultasjon gruppert til en kirurgisk DRG. Polikliniske konsultasjoner: Konsultasjoner, samt innleggelser ved private sykehus som ikke er gruppert i kirurgisk DRG, som ikke er definert som rehabilitering, kjemoterapi, str\u00e5leterapi eller dialyse. Uttak fra tallgrunnlaget: I SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2014 presenteres tall for regionale helseforetak (RHF), bostedsregioner og helseforetaksomr\u00e5der. Det er et m\u00e5l at tallene som presenteres skal v\u00e6re mest mulig sammenlignbare p\u00e5 tvers av analyseenhetene og over tid. Med bakgrunn i dette tas noen registrerte avdelingsopphold ut fra datamaterialet for somatisk spesialisthelsetjeneste. Dette er: opphold ved psykiatriske avdelinger ledsagere pasienter som er d\u00f8de ved ankomst De polikliniske konsultasjonene er eksklusive psykiatriske poliklinikker, lab- og radiologikonsultasjoner og skal inneb\u00e6re en direkte pasientkontakt. Interne konsultasjoner for innlagte pasienter er ogs\u00e5 ekskludert. I SAMDATA inng\u00e5r alle konsultasjoner uavhengig av hvilket helsepersonell som har utf\u00f8rt konsultasjonen. Se for \u00f8vrig informasjon fra Norsk pasientregister for n\u00e6rmere opplysninger om data. Konsultasjoner hos private avtalespesialister (utenom ISF): Data fra private avtalespesialister som ikke inng\u00e5r i ISF inng\u00e5r kun i oversikten for N\u00f8kkeltall i rapporten (tabell 1.1) og inng\u00e5r ikke i kapitlene for bruk av somatiske spesialisthelsetjenester. Dette skyldes manglende rapportering av aktivitetsdata fra en del avtalespesialister. Bostedsomr\u00e5de/Helseforetaksomr\u00e5de: Bostedsomr\u00e5det er det geografiske omr\u00e5det (samling av kommuner) hvor helseforetaket har et s\u00f8rge for -ansvar for akuttbehandling. For \u00e5 kunne dele inn befolkningen relatert til sykehusenes opptaksomr\u00e5der i Oslo-regionen er det fra 2009 n\u00f8dvendig \u00e5 kjenne til pasientens bydelstilh\u00f8righet i Oslo. I pasientdata fra NPR for mangler det informasjon om bydelskode for et visst antall opphold. Dette medf\u00f8rer at bydelskode er estimert for deler av pasientene fra Oslo. Rapporten inkludert data tilgjengelig p\u00e5 nett inneholder derfor informasjon om b\u00e5de sykehustilh\u00f8righet innen Oslo, samt for hovedstadsomr\u00e5det samlet.\n\n6 DRG-poeng: Antall DRG-poeng eller korrigerte poeng er beregnet med utgangspunkt i vektene i innsatsstyrt finansiering (ISF), jf. Regelverk for Innsatsstyrt finansiering 2014, Helsedirektoratet. Datamaterialet i SAMDATA baserer seg p\u00e5 \u00e5rsdata rapportert til NPR, og tar i motsetning til ISF ikke utgangspunkt i tertialvis lukking av filer. I ISF er det derfor ingen etterregistrering av medisinske koder, men i \u00e5rsdata vil slik etterregistrering kunne forekomme. DRG vektene er i utgangspunktet empirisk beregnet basert p\u00e5 kostnadsdata fra mange helseforetak og sykehus. Kostnadsvektene til DRG systemet oppdateres \u00e5rlig. Vi gj\u00f8r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at det har blitt gjort en del endringer i vektene som benyttes i ISF de senere \u00e5rene. Det \u00e5 sammenligne vekter p\u00e5 tvers av \u00e5r kan derfor ikke gj\u00f8res uten videre. I SAMDATA legges det stor vekt p\u00e5 \u00e5 tilby sammenlignbar og standardisert informasjon, og det er derfor ogs\u00e5 justert for systemendringer som p\u00e5virker sammenligninger av DRG-poengene fra 2014 med tidligere \u00e5r. Ved hjelp av en \u00e5rlig regruppering av data i ISF er det beregnet en prosentvis effekt av systemendring p\u00e5 DRG-poengene. Fra 2010 til 2011 var effekten av systemendring beregnet til \u00e5 v\u00e6re 0,077 prosent p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Den totale effekten p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 var lav, men effekten av systemendringer i 2011 varierte betydelig for ulike typer behandlingsaktivitet. Den relative vekten ved kirurgisk behandling ble betydelig redusert (-4,84 prosent) mens opphold i medisinske DRG fikk \u00f8kt vekt. Nedgangen i DRGpoeng for kirurgisk behandling skyldes b\u00e5de at f\u00e6rre sykehusopphold ble gruppert i kirurgiske DRG i 2011 og at vektene ble endret. Effekten for de regionale helseforetakene (bostedsregioner) ble beregnet til \u00e5 v\u00e6re 0,1 prosent for Helse S\u00f8r-\u00d8st, 0,7 prosent for Helse Vest, -0,8 prosent for Helse Midt-Norge og -0,1 prosent for Helse Nord. Fra 2011 til 2012 medf\u00f8rte effektene av logikkendringene i DRG-systemet en omfordeling fra medisinske DRG til kirurgiske DRG, og en omfordeling fra opphold uten overnatting til opphold med overnatting. Den relative vekten for kirurgiske opphold \u00f8kte, mens vekten for opphold i medisinske DRG ble redusert. Endringene kan ha p\u00e5virket ikke bare vektene, men ogs\u00e5 antallet sykehusopphold som kategoriseres i medisinske og kirurgiske DRG-er, og dermed ogs\u00e5 omfanget av dagkirurgi reglene medf\u00f8rer at antallet DRG-poeng i ISF 2011 reduseres med -0,1 prosent. Fordi det er flere opphold for polikliniske konsultasjoner i SAMDATA enn i ISF (SAMDATA benytter nasjonal fil fra Norsk pasientregister, ikke ISF-filen), ble den prosentvise korreksjonen for Norge totalt lik -0,086 prosent. For Helse S\u00f8r-\u00d8st medf\u00f8rte regruppering av 2011-data en endring i vektene p\u00e5 -0,118 prosent, i Helse Vest var effekten 0,074 prosent, mens Helse Midt-Norge hadde en effekt p\u00e5 -0,08 og Helse Nord en effekt p\u00e5 -0,234 prosent. Fra 2012 til 2013 medf\u00f8rte korreksjonen knyttet til systemendringer en \u00f8kning av antall DRG-poeng i 2012 p\u00e5 0,22 prosent totalt i det nasjonale datasettet. Endringen er i hovedsak for\u00e5rsaket av endret relativ kostnadsfordeling i ISF (Innsatsstyrt finansiering) mellom aktivitet som foreg\u00e5r i sykehusene og hjemmeadministrert legemiddelbehandling (betalt av sykehusene) p\u00e5 grunn av prisendringer. Dette medf\u00f8rte totalt sett en \u00f8kning av vektene for aktiviteten p\u00e5 sykehusene. Regruppering av datamaterialet i henhold til 2013-logikk medf\u00f8rte en prosentvis korreksjon av 2012 data p\u00e5 0,10 for Helse S\u00f8r-\u00d8st, 0,42 for Helse Vest, 0,27 for Helse Midt-Norge og 0,47 for Helse Nord. Fra 2013 til 2014, eksklusive private, Oslo legevakt, Bergen legevakt, Rusakutten ved Bergen legevakt og Stiftelsen Betanien Bergen, var systemendringen -0,30 prosent for d\u00f8gnopphold, -0,71 prosent for dagbehandling og 3,53 prosent for poliklinikk. Samlet for aktivitetskategoriene var systemendringen 0,30 prosent. Dette betyr at DRG-poengene i 2013 nedjusteres noe for d\u00f8gnopphold og dagbehandlinger og oppjusteres noe for polikliniske konsultasjoner. P\u00e5 regionalt niv\u00e5 er\n\n7 systemendringen fra 2013 til 2014 beregnet til 0,23 prosent for Helse S\u00f8r-\u00d8st, 0,41 prosent for Helse Vest, 0,27 prosent for Helse Midt-Norge og 0,54 prosent for Helse Nord. I alle analyser i denne rapporten og i beskrivelser av utviklingen i DRG-poeng er det tatt h\u00f8yde for disse registreringsendringene, men det er ogs\u00e5 klart at estimeringen tilbake til 2010 medf\u00f8rer betydelig usikkerhet. Tallene b\u00f8r derfor tolkes med forsiktighet. Liggedager og liggetider: I kapittel 4 om produktivitetsberegninger har opphold med 0 liggedager blitt regnet som en halv dag (0,5), mens i kapittel 7 om aktivitet i sykehus er disse oppholdene gitt 0 liggedager. I kapittel 4 er all d\u00f8gn- og dagaktivitet inkludert i beregningene, mens i kapittel 7 er gjennomsnittlig liggetid beregnet av alle d\u00f8gnopphold eksklusiv rehabilitering, samt at d\u00f8gnopphold med 0 liggedager og pasienter som er innlagt for dagbehandling ikke inng\u00e5r i tallgrunnlaget. Det er satt en maksimal grense for liggetid p\u00e5 366 dager for \u00e5 m\u00e5le aktiviteten i innev\u00e6rende \u00e5r. Liggetid beregnes bare for d\u00f8gnopphold. Gjennomsnittlig liggetid: Gjennomsnittlig liggetid beregnes b\u00e5de for alle opphold og n\u00e5r det korrigeres for overf\u00f8ringer mellom sykehus. Gjennomsnittlig liggetid defineres som sum ligged\u00f8gn totalt for alle opphold dividert med sum opphold. En overf\u00f8ring er definert ved at pasienten skrives ut og inn samme dag, og begge opphold (f\u00f8r og etter overf\u00f8ring) er fjernet ved beregning av gjennomsnittlig liggetid korrigert for overf\u00f8ringer. Planlagt/Elektiv behandling (Hastegrad): Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegrad planlagt eller venting over 24 timer. \u00d8yeblikkelig hjelp/akutt behandling (Hastegrad): Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegradskoder for \u00f8yeblikkelig hjelp, dvs akutt eller innen 24 timer. I tillegg er alle f\u00f8dsler og friske nyf\u00f8dte (DRG 370, 371, 372, 373, 374, 375, 382, 390, 391) definert som \u00f8yeblikkelig hjelp i SAMDATA. Registreringspraksisen av f\u00f8dsler og friske nyf\u00f8dte varierer mellom helseforetakene, og omkodes i SAMDATA for \u00e5 sikres at informasjonen er sammenlignbar p\u00e5 tvers av enheter. Kirurgisk DRG/ ikke-kirurgisk DRG (Type behandling) Sykehusopphold eller konsultasjoner som er gruppert i en kirurgisk DRG kategoriseres som kirurgi. For \u00e5 bli gruppert i en kirurgisk DRG m\u00e5 det v\u00e6re registrert minst en operasjonsstuekrevende prosedyre p\u00e5 oppholdet/konsultasjonen. Det er DRG-systemet NordDRG som definerer hvilke prosedyrekoder som er operasjonsstuekrevende. Alle andre opphold med M eller blank DRG-type er definert som ikke-kirurgi. I tillegg er det gjort korrigeringer for opphold der prosedyrekodene CKD05 (injeksjon av medikament - \u00f8ye) og CJB10 (laserbehandling) er registrert. Tidligere var disse kodene definert som kirurgi i DRGsystemet, men er n\u00e5 definert som ikke-kirurgisk, jmf endring i regelverket for ISF.\n\n9 Tabell 4. D\u00f8gnopphold, dagbehandling, og polikliniske konsultasjoner per innbyggere etter kj\u00f8nn og alder, Aldersgruppe Gruppenes prosent-andel av befolkningen Rate d\u00f8gnopphold 1 Rate dagbehandling 2 Rate polikliniske konsultasjoner 3 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0-15 \u00e5r 9,9 9, \u00e5r 23,9 22, \u00e5r 10,3 10, \u00e5r 4,7 5, \u00e5r og over 1,6 2, Totalt 50,3 49,7 1 Antall d\u00f8gnopphold per innbyggere i aldersgruppene for hvert kj\u00f8nn. Eksklusive opphold for utlendinger og personer uten gyldig bostedsregistrering. 2 Antall dagbehandlinger (medisinske opphold med 0 liggedager og dagkirurgi) per innbyggere i aldersgruppene for hvert kj\u00f8nn. Eksklusive opphold for utlendinger og personer uten gyldig bostedsregistrering. 3 Antall polikliniske konsultasjoner per innbyggere i aldersgruppene for hvert kj\u00f8nn. Eksklusive opphold for utlendinger og personer uten gyldig bostedsregistrering. Bruk av bostedsomr\u00e5der ved analyser av \"s\u00f8rge for\"-ansvaret Tabell 5 viser de ulike foretakenes opptaksomr\u00e5der. Oversikten i tabellen viser norske kommuner gruppert sammen i HF-omr\u00e5der. Tabellen gir ogs\u00e5 en oversikt over hvilke somatiske sykehus/enheter og helseforetak som befinner seg innenfor de enkelte omr\u00e5dene. Befolkningstallet er angitt i parentes under hvert bostedsomr\u00e5de/helseforetaksomr\u00e5de. Videre er oversikten basert p\u00e5 institusjoner som inng\u00e5r i pasientdata fra somatiske institusjoner i spesialisthelsetjenesten i For Hovedstadsomr\u00e5det ble det gjort noen endringer i opptaksomr\u00e5der i Pasienter bosatt i bydelene Grorud, Alna og Stovner samt Follo-kommunene inng\u00e5r i Akershus universitetssykehus sitt opptaksomr\u00e5de. Bydelene Sentrum, St. Hanshaugen, Gamle Oslo og Gr\u00fcnerl\u00f8kka inng\u00e5r i Lovisenberg bostedsomr\u00e5det, bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker er opptaksomr\u00e5de for Diakonhjemmet. Bydelene Bjerke, Sagene, Nordre Aker, \u00d8stensj\u00f8, Nordstrand, S\u00f8ndre Nordstrand inng\u00e5r i OUS sitt opptaksomr\u00e5de. For pasienter fra andre omr\u00e5der (Marka) eller med uoppgitt bydel har bydelstilh\u00f8righet blitt estimert med utgangspunkt i befolkningsandeler. Tallene for de ulike bostedsomr\u00e5dene i Oslo b\u00f8r derfor tolkes med forsiktighet. \u00d8vrige institusjoner som inng\u00e5r i pasientdata for somatikksektoren men som ikke har egne foretaksomr\u00e5der - er vist i p\u00e5f\u00f8lgende tabeller.\n\n20 avsetning til pensjonskostnader i For \u00e5 ivareta sammenlignbarhet i niv\u00e5 p\u00e5 kostnader fra 2009 til 2010 og fra 2010 til 2011 er pensjonskostnader for 2010 estimert ved gjennomsnittet av pensjonskostnaden for 2009 og I 2014 kom det ogs\u00e5 en korreksjon av helseforetakenes pensjonskostnader p\u00e5 grunn av endrede forutsetninger for avsetninger til pensjon. I Samdata har pensjonskostnadene for 2014 blitt estimert ved \u00e5 legge den resultatf\u00f8rte planendringen, hvor planendringen er engangskorreksjonen p\u00e5 grunn av nye forutsetninger, til de regnskapsf\u00f8rte pensjonskostnadene. Helseforetakene har selv fordelt planendringen mellom de ulike tjenesteomr\u00e5dene. Kostnader og kostnadsdefinisjoner Totale driftskostnader: Totale driftskostnader tar utgangspunkt i alle kostnader f\u00f8rt under kontogruppe 4-7 i helseforetakenes kontoplan og de private institusjonenes konverterte kontoplan. Kostnader til pensjon, samt av- og nedskrivinger 3 inng\u00e5r i totale driftskostnadene med mindre annet er spesifisert spesielt. Finansregnskap, ekstraordin\u00e6re inntekter og kostnader, \u00e5rsresultat, samt overf\u00f8ringer og disponeringer f\u00f8rt under kontogruppe 8, er ikke inkludert i begrepet totale driftskostnader. P\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 beregnes totale driftskostnader som summen av driftskostnader for alle helseforetak og private tilbydere av spesialisthelsetjenester. Samdata konsoliderer helseforetakenes regnskaper ved \u00e5 ekskludere f\u00f8lgende: a) Kostnader som gjelder kj\u00f8p av pasientbehandling i andre helseforetak i eller utenfor egen region. b) Kostnader som gjelder driftstilskudd eller kj\u00f8p av helsetjenester hos avtaleinstitusjoner. c) Kostnader som gjelder kj\u00f8p av pasientbehandling hos andre private institusjoner som rapporterer regnskap p\u00e5 skjema 39. d) Intern handel mellom helseforetak som bl\u00e5ser opp brutto kostnader. St\u00f8rrelsen identifiseres ved hjelp av inntektene. Kostnadene i punkt a), b) og c) identifiseres ved gjennomgang av kontogruppene 45 og 46 i rapporterte regnskapsdata, sammen med opplysningene foretakene gir i rapporterte tilleggsskjema. Kostnaden i punkt d) identifiseres ved hjelp av opplysninger i rapporterte tilleggsskjema. Ved beregning av regionenes gjestepasientkorrigerte kostnader til henholdsvis somatikk, psykisk helsevern og TSB summeres driftskostnader for helseforetak og avtaleinstitusjoner per region (konsolidert som beskrevet over). Deretter korrigeres det for netto gjestepasientoppgj\u00f8r mellom regioner (kostnader minus inntekter), samt at kostnader som gjelder regionenes kj\u00f8p fra private institusjoner som rapporterer p\u00e5 skjema 39 legges til. Dette gir et bilde p\u00e5 kostnader knyttet til \u00e5 gi befolkningen i regionene et offentlig spesialisthelsetjenestetilbud. P\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 skal summen av regionenes gjestepasientinntekter balansere mot summen av regionenes gjestepasientkostnader. Videre skal den inntekten private tilbyderes oppgir \u00e5 ha mottatt fra de offentlige foretakene balansere med det foretakene spesifiserer av kj\u00f8p hos private institusjoner. Avvik fra dette vil fremkomme som et avvik mellom nasjonale kostnader og summen av regionale gjestepasientkorrigerte kostnader. 3 Avskrivinger f\u00f8rt under kontoklasse 60, samt tap og nedskrivinger f\u00f8rt under konto 78, inng\u00e5r i begrepet av- og nedskrivinger.\n\n21 Avvik i gjestepasientoppgj\u00f8ret forekommer og kan i hovedsak forklares ved tre forhold: - Kj\u00f8p og salg av helsetjenester mellom helseforetak og mellom helseforetak og private institusjoner kostnads- og inntektsf\u00f8res under ulike funksjoner. - Ulik periodisering knyttet til forventede kostnader og inntekter mellom regioner i regnskaps\u00e5ret. - Alle kostnader og inntekter knyttet til kj\u00f8p og salg av helsetjenester er ikke identifisert ved gjennomgang av regnskapsdata. L\u00f8nnskostnader: L\u00f8nnskostnader defineres som summen av alle kostnader f\u00f8rt p\u00e5 underkontoer til kontogruppe 5, l\u00f8nnskostnad, inkludert alle l\u00f8nnsrefusjoner. Varekostnader: Kostnader til varer og tjenester defineres som sum av alle kostnader f\u00f8rt p\u00e5 underkontoer av kontogruppe 4, varekostnad, med fradrag for kj\u00f8p av spesialisthelsetjenester og tilskudd til avtaleinstitusjoner (jf. punkt a, b og c over). Fradragene gjelder helseforetak, avtaleinstitusjoner og private institusjoner som rapporterer regnskap og inng\u00e5r i kostnadsgrunnlaget. Andre driftskostnader: Andre driftskostnader defineres som summen av alle kostnader f\u00f8rt p\u00e5 underkontoer til kontogruppene 6 og 7. Kostnader knyttet til intern handel i regionen reduserer andre driftskostnader. Finansiering og definisjon av inntektsbegreper Innsatsstyrt finansiering (ISF): ISF- utbetalinger fra staten til RHF-ene baserer seg p\u00e5 innrapportert behandlingsaktivitet for pasienter tilh\u00f8rende egen helseregion. Opplysninger om utbetaling til ISF er hentet fra Helsedirektoratet. Finansiering via ISF gjelder kun somatiske spesialisthelsetjenester. ISF presentert i Samdata 2014 inkluderer kommunal medfinansiering (KMF). Utskrivningsklare pasienter (UKP): Informasjon om inntekter knyttet til kommunal innbetaling i forbindelse med utskrivningsklare pasienter er hentet fra foretakenes regnskapsrapportering (konto 326). Polikliniske refusjoner utenfor ISF: Polikliniske refusjoner er definert ved summen av refusjoner fra Helfo f\u00f8rt som; poliklinikkinntekter (konto 322), laboratorieinntekter fra Helfo (konto 323) og refusjoner fra Helfo knyttet til egenandeler (konto 328). Disse er inntektsf\u00f8rt hos helseforetak og avtaleinstitusjoner. Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra: Tilskudd gis alle helseregioner for \u00e5 ivareta sitt ansvar til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentra. Ved beregning av finansiering er informasjon om dette tilskuddet hentet fra oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, samt de regionale helseforetakenes informasjon i tilleggsskjema til SSB-rapportering. Pasientbetaling: Pasientbetaling er definert ved egenandelsinntekter innbetalt av pasienter, inntektsf\u00f8rt p\u00e5 kontoene 324 og 325.\n\n22 Andre inntekter: Andre inntekter omfatter inntekter f\u00f8rt under salgsinntekter (konto 30 og 31), andre pasient- og behandlingsrelaterte inntekter (konto 329), andre pasient-/behandlingsrelaterte offentlige tilskudd (konto 338), andre pasient-/behandlingsrelaterte tilskudd (konto 339), offentlig avgift vedr\u00f8rende omsetning (konto 34), andre tilskudd/refusjoner (konto 35), leieinntekter (konto 36), gevinst ved avgang av anleggsmidler (konto 38) og andre inntekter (konto 39). RHF-enes egenfinansiering: Denne st\u00f8rrelsen fremkommer som totale driftskostnader minus driftskostnader finansiert av ISF, polikliniske refusjoner, tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentra, pasientbetaling og salgsinntekter mv. Det vil si at denne st\u00f8rrelsen residualbestemmes som totale driftskostnader minus de finansieringskomponentene som er angitt. Eventuelle overskudd/underskudd inng\u00e5r dermed ikke i dette begrepet. Justering for prisvekst Monet\u00e6re st\u00f8rrelser tilbake i tid er justert med SSB sin prisindeks for arbeids- og produktinnsats i statlige helsetjenester. Fra 2013 til 2014 var denne prisindeksen p\u00e5 3,5 prosent, og fra 2010 til 2014 var den p\u00e5 17,9 prosent. Prisindeks for arbeids- og produktinnsats i statlige helsetjenester Pst prisvekst fra \u00e5ret f\u00f8r 4,2 6,0 2,5 5,5 4,0 3,9 3,5 Akkumlert deflator 1,522 1,420 1,240 1,179 1,117 1,075 1,035 1,000 Sektorspesifikke kostnader og inntekter Ved rapportering til SSB fordeler HF-ene og RHF-ene kostnader og inntekter til ulike tjenesteomr\u00e5der i henhold til KOSTRA-funksjoner for spesialisthelsetjenesten. Felleskostnader/ inntekter for helseforetakene skal fordeles til tjenesteomr\u00e5dene f\u00f8r innrapportering til SSB. HF-ene definerer hvilke fordelingsn\u00f8kler som vil v\u00e6re mest hensiktsmessig \u00e5 bruke for fordeling. Somatiske spesialisthelsetjenester: For somatiske spesialisthelsetjenester er kostnader f\u00f8rt under f\u00f8lgende KOSTRA-funksjoner inkludert ved beregning av totale driftskostnader: - Funksjon 620, somatiske tjenester - behandling - Funksjon 630, somatiske tjenester - rehabilitering og habilitering. - Funksjon 635, laboratorie- og radiologivirksomhet. I tr\u00e5d med tidligere \u00e5r har SAMDATA valgt \u00e5 inkludere funksjon 635 under somatisk virksomhet. Psykisk helsevern: For psykisk helsevern er kostnader f\u00f8rt under f\u00f8lgende KOSTRA-funksjoner inkludert ved beregning av totale driftskostnader: - Funksjon 641, VOP, psykisk helsevern for voksne; Sykehus og annen behandling - Funksjon 642, VOP, psykisk helsevern for voksne; Distriktspsykiatriske sentra og annen behandling - Funksjon 651, BUP, psykisk helsevern for barn og unge.\n\n24 Aktivitetsdata Alle aktivitetsdata i produktivitets-beregningene er hentet fra Norsk Pasientregister (NPR) og bearbeidet til dette form\u00e5let av Samdata. For somatisk sektor benyttes DRG-poeng og ligged\u00f8gn som aktivitetsm\u00e5l. DRG-poeng fra b\u00e5de d\u00f8gn-, dag- og poliklinisk behandling inng\u00e5r i grunnlaget. For at DRG-poeng over tid skal v\u00e6re mest mulig sammenlignbare korrigeres det for ny grupperingslogikk og endrede vekter. Ligged\u00f8gn beregnes som aktivitetsm\u00e5l knyttet til dag- og d\u00f8gnepisoder. Episoder hvor pasienten er skrevet inn og ut samme dag er gitt liggetid lik 0,5 d\u00f8gn. Ligged\u00f8gn for rehabilitering inng\u00e5r i produktivitetsberegningene. Beregning av kostnadsindikatorer for psykisk helsevern og TSB er avgrenset til \u00e5 gjelde offentlige foretak og private med definerte opptaksomr\u00e5der. Utskrivninger er definert som sammenhengende og avsluttede opphold innenfor samme institusjon 5. Institusjonsinndelingen f\u00f8lger inndelingen som legges til grunn i institusjonsstatistikken for \u00f8vrig. Nye postopphold og avdelingsoverf\u00f8ringer innenfor samme institusjon defineres alts\u00e5 ikke som nye opphold i beregningene. Dagbehandling inng\u00e5r ikke i grunnlaget. Polikliniske konsultasjoner er avgrenset til \u00e5 omfatte refusjonsberettigede konsultasjoner, mens polikliniske pasienter omfatter alle pasienter som har v\u00e6rt i kontakt med poliklinikker i det psykiske helsevernet, ogs\u00e5 pasienter der det ikke er registrert refusjonsberettiget aktivitet. 5 I tidligere \u00e5rs Samdatapublikasjoner ble opphold definert ved sammenhengende opphold innenfor helseforetaket. Definisjonen er i \u00e5rets publikasjon endret i henhold til definisjonen som legges til grunn i aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern i kapittel 16.\n\n26 Tabell 1. Rapportering for psykisk helsevern for voksne fra ulike datakilder. SAMDATA NPR SSB Utskrivninger Oppholdsd\u00f8gn Konsultasjoner/kontakter off. poliklinikker Registrerte konsultasjoner hos avtalespesialister (inklusive pasienter under 18 \u00e5r) Utskrivninger SAMDATA rapporterer noen flere utskrivninger enn NPR. Dette skyldes at SAMDATA benytter en litt annen inndeling i institusjoner. Noen avdelingsoverf\u00f8ringer hos NPR vil dermed bli registrert som utskrivninger i SAMDATA. I tillegg har vi lagt inn en mindre institusjon manuelt. Avviket til SSB kan ogs\u00e5 f\u00f8res tilbake til disse forholdene Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re uklarheter knyttet til avgrensingen mellom PHV og TSB. NPR publiserer data tidligere enn SAMDATA. I SAMDATA blir pasientdata i ettertid sammenhold med regnskapsdata, for \u00e5 sikre at pasientdataene f\u00f8res p\u00e5 \u00abriktig\u00bb sektor. Oppholdsd\u00f8gn Ogs\u00e5 for oppholdsd\u00f8gnene er det enkelte avvik mellom SAMDATA og NPR. Disse er sannsynligvis knyttet til periodiseringen i forbindelse med \u00e5rsskiftet. Vi har i tillegg lagt inn en institusjon manuelt. Polikliniske konsultasjoner Avviket mellom SAMDATA og NPR skyldes at NPR rapporterer alle kontakter. I SAMDATA benyttes bare konsultasjoner som utl\u00f8ser refusjon fra HELFO. Foretakene har ulik praksis for rapportering av kontakter ut over refusjonsberettigede konsultasjoner. For \u00e5 f\u00e5 sammenlignbare tall benyttes derfor bare de refusjonsberettigede konsultasjonene i SAMDATA. Ogs\u00e5 SSB har h\u00f8yere konsultasjonstall enn SAMDATA. Dette skyldes at SSB rapporterer antall takster, ikke antall konsultasjoner (med en eller flere takster). Konsultasjoner hos avtalespesialister NPR tar utgangspunkt i rene spesialistkonsultasjoner. I SAMDATA benyttes alle refusjonsberettigede konsultasjoner. Korrigert for dette er tallene identiske.\n\n27 Datagrunnlag og definisjoner personellindikatorer i psykisk helsevern for voksne Tallene som presenteres i dette kapitlet bygger p\u00e5 regnskapsdata innsamlet av SSB, pasientdata fra NPR og personelloppgaver for poliklinisk og ambulant virksomhet innhentet av Helsedirektoratet. \u00c5rsverksoppgaver for institusjonene totalt er hentet fra registerbasert personellstatistikk levert av SSB. Analysen av personellindikatorer er avgrenset til helseforetak og private tilbydere med omr\u00e5deansvar. Produktivitetsindikatorer- poliklinikker for barn og unge For psykisk helsevern for barn og unge presenteres produktivitetsindikatorene polikliniske pasienter per fag\u00e5rsverk, polikliniske konsultasjoner per fag\u00e5rsverk og polikliniske konsultasjoner per pasient. I tidligere \u00e5rs rapporter ble det presentert tall for polikliniske tiltak per fag\u00e5rsverk og per pasient. Disse innbefattet b\u00e5de direkte og indirekte tiltak. I forbindelse med sektorens konvertering til nytt pasientdatasystem 1 og reduksjon av registrerte polikliniske konsultasjoner, tok vi i 2013-rapporten i bruk konsultasjoner med takst i produktivitetsberegningene, da denne st\u00f8rrelsen ikke skal v\u00e6re ber\u00f8rt p\u00e5 samme m\u00e5te av konverteringen. Nedgangen gjaldt spesielt aktivitetstypen utredning, men ogs\u00e5 i noen grad kontakter knyttet til behandling. Vi kan imidlertid ikke utelukke at ogs\u00e5 disse tallene er noe ber\u00f8rt, da vurderingssamtaler, ettervern og telefonsamtaler i noen grad ikke fanges opp i nytt pasientdatasystem. Tall p\u00e5 konsultasjoner og pasienter er hentet fra NPR. Beregninger av produktivitet for poliklinisk virksomhet i psykisk helsevern for barn og unge de siste \u00e5rene er basert p\u00e5 et komplett datamateriale for poliklinikker. Et mindre antall behandlingsenheter er imidlertid \u00e5rlig holdt utenfor analysen p\u00e5 grunn av ikke sammenliknbare data mellom \u00e5r. Med fag\u00e5rsverk menes antall polikliniske/ambulante \u00e5rsverk utf\u00f8rt av universitets- eller h\u00f8gskoleutdannet personell. For 2013 er for eks antall fag\u00e5rsverk beregnet ved \u00e5 ta gjennomsnittet for registrerte \u00e5rsverk 2012 og 2013, og for 2014 er gjennomsnittet for registrerte \u00e5rsverk 2013 og Indikatoren pasienter per fag\u00e5rsverk og konsultasjoner per fag\u00e5rsverk er sensitiv for relativt sm\u00e5 endringer i personellinnsats mellom \u00e5r. Tolkning og sammenlikning av indikatoren b\u00f8r derfor gj\u00f8res med forsiktighet. 1 Enheter/helseforetak som har endret pasientadministrativt system fra BUP-data til DIPS er for 2014-data Oslo Universitetssykehus og S\u00f8rlandet sykehus. Tidligere har andre enheter tatt i bruk DIPS som pasientadministrativt system, Helse Stavanger i 2010 og Vestre Viken HF, Helse Fonna og Helse F\u00f8rde og to private institusjoner i Helse S\u00f8r-\u00d8st i 2011, Helse Nord samt Helse Bergen i 2012 og Sykehuset \u00d8stfold HF og Telemark HF i 2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f0499af-f51f-4853-8db7-f29c2fe81646"} +{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/oif-slo-stord-1.12053749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00199-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:11Z", "text": "# \u00d8IF snudde kampen og slo Stord: \u2013 Men de begynner \u00e5 bli slitne\n\n\u00d8IF Arendal vant onsdag kveld 26\u201323 borte mot Stord. Spillerne begynner \u00e5 bli slitne, sier sportslig leder. Han syns et r\u00f8dt kort var un\u00f8dvendig.\n\n\n\nHans Erik Weiby @hansweiby Journalist\n\n\n\nThomas Sommerset @ThomasSommerset Journalist\n\n - Mer om \u00d8IF Arendal\n\n Publisert 19.11.2014, kl. 20.31\n\nDel p\u00e5 Twitter\n\u00d8IF Arendal m\u00f8tte i kveld Stord p\u00e5 bortebane i Stordhallen med 413 tilskuere.\n\n\u2013 Vi var ikke forn\u00f8yd med f\u00f8rste omgang, sier sportslig leder Per Carsten Michelsen i \u00d8IF Arendal til NRK.no rett etter kampen.\n\n## \u2013 Slitne i hodet\n\n\u00d8IF l\u00e5 under 14\u201311 til pause. 20 minutter ut i andre omgang var dette snudd til 19\u201321. Trener Marinko Kurtovic tok en alvorsprat med gutta i pausen, sier Michelsen:\n\n\u2013 Det gjorde at vi fikk rodd i land en grei seier.\n\n\n\nN\u00e5 ser laget fram til litt hvile uten kamper den neste halvannen uken, f\u00f8r de tar imot Runar 30. november.\n\n*\u2013 Er de slitne?*\n\n\u2013 Nei, men kanskje i hodet. Fysisk er de i bra form, men det har v\u00e6rt mange viktige kamper der de har gjort det godt. Vi ser p\u00e5 dem at noen er litt preget av det, sier Michelsen.\n\nVidere mot jul skal de ogs\u00e5 m\u00f8te Bod\u00f8.\n\n## R\u00f8dt kort for kjefting\n\nKenny Ekman ble utvist tre ganger og fikk r\u00f8dt kort for munnbruk.\n\n\u2013 Han slang en kommentar til en delegat fra h\u00e5ndballforbundet, og det ble en ordveksling som f\u00f8rte til at han fikk en tominutter til for kjeften sin, sier Michelsen.\n\nTre utvisninger f\u00f8rte til det r\u00f8de kortet. Dette skjedde ikke i sluttminuttene, og skal derfor ikke f\u00e5 noen videre konsekvens.\n\n\u2013 Men det er veldig un\u00f8dvendig. Han var giret, slik han kan v\u00e6re, men han synes det var urettferdig. Dette sier noe om presset og situasjonen vi er i, sier Michelsen.\n\nEkman var utestengt i seks kamper tidligere i h\u00f8st fordi han slo til en motspiller.\n\nHan har nedfelt i kontrakten sin at den kan brytes ved slik oppf\u00f8rsel.\n\n\u2013 Dette var nok litt strengt p\u00e5 en kommentar i kampens hete, s\u00e5 dette f\u00e5r ikke noe \u00e5 si for han fra klubbens side. Dette er ikke noe kontraktsbrudd, sier Michelsen.\n\nDette var tiende runde i Eliteserien i h\u00e5ndball for menn. \u00d8IF Arendal topper tabellen.\n\n Publisert 19.11.2014, kl. 20.31\n\n### \u00d8IF Arendal\n\n\n\n\n\nGunvor Hovd Nilsen (95) er d\u00f8d.\n\n\n\n## Slik har du neppe sett Olsbu f\u00f8r\n\nSjekk NM-stuntet.\n\n\n\n## M\u00e5lfest i Start si generalpr\u00f8ve\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6157e3e6-9a8d-49eb-ab20-2f34c167e7e8"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/spania/madrid/travelodge-madrid-alcala", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:39Z", "text": "# Travelodge Madrid Alcal\u00e1\n\nCalle Santa Leonor 34\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nTravelodge Madrid Alcal\u00e1 befinner seg i Arturo Soria - Ciudad Lineal-omr\u00e5det i Madrid, n\u00e6r flyplassen, n\u00e6r Centro Comercial Campo de las Naciones, Madrid konferansesenter og Fundacion Juan March. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Las Ventas og Estadio de la Comunidad.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nSpisealternativene p\u00e5 Travelodge Madrid Alcal\u00e1 best\u00e5r av en restaurant og en kaffebar/kaf\u00e9. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 (mot et tillegg). Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er tour-/billettassistanse, heis og safe i resepsjonen.\n\n**Gjesterom.** \n98 gjesterom p\u00e5 Travelodge Madrid Alcal\u00e1 har air conditioning. Badet har badekar eller dusj. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon.\n\n \n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 7 EUR per person (ca. )\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 forretningssenter: EUR 11 per time (prisene kan variere)\n - Kj\u00e6ledyrsavgift: EUR 20 per kj\u00e6ledyr, per opphold\n - Gebyr for tidlig innsjekking: EUR 10\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a762d73-c457-49da-af48-d6217954f04f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hommelvik", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:21Z", "text": "# Hommelvik\n\n\nFlyfoto av Hommelvik fra nord.\n\nFoto: Erlend Bj\u00f8rtvedt\n\n63\u00b024'41.00\"N, 10\u00b047'40.99\"E\n^(a)^ SSB statistikk\n\n**Hommelvik** er tettsted og administrasjonssenteret i Malvik kommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Tettstedet har 5\u00a0141^(\\[1\\]) innbyggere per 1. januar 2016, og ligger ved en vik p\u00e5 s\u00f8rsiden av Stj\u00f8rdalsfjorden omtrent 25 kilometer \u00f8st for Trondheim sentrum. Hommelvik kirke og Hommelvik stasjon ligger her.\n\nNavnet Hommelvik kommer fra elva *Homla* som munner ut i Hommelvik. Homla er et vassdrag p\u00e5 om lag fem kilometer, derav tre kilometer er laksef\u00f8rende.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTidligere var mesteparten av virksomheten i tettstedet knyttet til det lokale trelastfirmaet som ble ble nedlagt rundt \u00e5rtusenskiftet. Til minne om innbyggerne i Hommelvik som arbeidet for firmaet er det blitt reist en statue, \u00abPlankberar'n\u00bb, ved kommunehuset.\n\nP\u00e5 1990-tallet fikk Hommelvik-sentrum en ansiktsl\u00f8ftning, med rundkj\u00f8ringer, gammeldagse lyktestolper og noe brostein, dette har gjort sitt til \u00e5 heve stedets estetiske uttrykk. I Hommelvik finnes brannstasjon og politikammer, samt at kommunens prestekontor holder hus her. Ogs\u00e5 lokalavisen for Malvik, Malvik-Bladet og lokalradiostasjonen, RadioVika, er lokalisert i Hommelvik.\n\n19\\. november 1940 kl. 08.03 kolliderte to tog ved Nyg\u00e5rden i Hommelvik. En av Norges st\u00f8rste jernbaneulykker var et faktum. 22 d\u00f8de og 45 ble s\u00e5ret. 90 meter jernbanespor ble revet opp.\n\n\n\nHommelvik kirke\n\n - Johan Nygaardsvold (1879\u20131952), politiker (Ap)\n\n1. **^** Statistisk sentralbyr\u00e5 (6. desember 2016). \u00abTettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.\u00bb. Bes\u00f8kt 6. desember 2016.\u00a0\n\nStatistikk for tettstedet: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f80f87b-d1af-44cc-bbf4-c694b1b1f12b"} +{"url": "http://www.seoulhoteldesk.com/hotel/230550-ramada-hotel-and-suites-seoul-namdaemun-seoul.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:58Z", "text": "*27, Chilpae-ro, Jung-gu, 04511, Seoul, Jung-Gu, S\u00f8r-Korea*\n **Kort beskrivelse**\n\nRamada Hotel har en praktisk beliggenhet i bydelen Jung-Gu, kun en 15-minutters spasertur fra Myeng-dong og Namdaemun-markedet, og tilbyr romslige rom med luksuri\u00f8st bad og en restaurant. \nRamada Hotel & Suites Seoul Namdaemun er omtrent 1 time med bil fra Incheon internasjonale lufthavn. Du finner Seoul jernbanestasjon innen kort gangavstand, mens flybussen stopper rett utenfor hotellet. \nFrokost serveres p\u00e5 The Chef i 1. etasje. \nDe elegante rommene p\u00e5 hotellet har klimaanlegg, tregulv, lun belysning, minibar, skrivebord, flatskjerm-TV med kabelkanaler, deriblant russiske kanaler som TNT og NTV, og bad med stort speil og badeprodukter.\n\n \n\n**Viktig informasjon**\n\nMerk at familierom, firemannsrom og tremannsrom ikke har plass til ekstra seng. \nKorean Airlines (KAL) Limousine Bus 6702 g\u00e5r mellom Incheon lufthavn og Ramada Hotel & Suites Seoul Namdaemun. \nHotellets busstransport tilbys hver dag. Bussruten g\u00e5r som f\u00f8lger: Seoul stasjon (bussplattform i 1. etasje) \\> Ramada Hotel & Suites Seoul Namdaemun\\> City Hall stasjon utgang 9 \\> Euljiro 1-ga stasjon utgang 3 (Myeongdong) \\> Dongdaemun Lotte Fit-In \\> Myeongdong stasjon utgang 5 \\> Namdaemun-markedets Airport Limousine bussholdeplass \\> Ramada Hotel & Suites Seoul Namdaemun\\> Seoul stasjon\n\n\n\n \u00a0\n\nDette romslige og moderne rommet har klimaanlegg, varm belysning, tregulv, minibar, skrivebord og flatskjerm-TV med russiske kabel-TV-kanaler som TNT og NTV. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Byutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Lydisolering, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 32 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: KRW 107992.00 ... KRW 156998.00; select dates below to get current rates.\n\n \nDobbeltrom Deluxe (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nDette romslige og moderne rommet har klimaanlegg, varm belysning, tregulv, minibar, skrivebord og flatskjerm-TV med russiske kabel-TV-kanaler som TNT og NTV. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Byutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Lydisolering, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 43 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: KRW 126142.00 ... KRW 175148.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nSuite (Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\n \u00a0\n\nDenne romslige og moderne suiten har klimaanlegg, varm belysning, tregulv, minibar, skrivebord og flatskjerm-TV med russiske kabel-TV-kanaler som TNT og NTV. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Byutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Lydisolering, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 53 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Single bed(s) bed + 1x Double bed(s) bed \n \nPris: KRW 198742.00 ... KRW 247748.00; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\nDette rommet egner seg for 3 personer, og har klimaanlegg, varm belysning, tregulv, minibar, skrivebord og flatskjerm-TV med russiske kabel-TV-kanaler som TNT og NTV. Rommet\u00a0har ikke plass til ekstraseng. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Byutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Lydisolering, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 43 m\u00b2 \n**Senger**: 3x Single bed(s) bed \n \nPris: KRW 162442.00 ... KRW 211448.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nFiremannsrom (Firemannsrom)\n\n \u00a0\n\nRomslig og moderne for 4 personer, med klimaanlegg, lun belysning, tregulv, minibar, skrivebord og flatskjerm-TV med kabelkanaler, deriblant russiske kanaler som TNT og NTV. Dette rommet er utstyrt med 1 dobbeltseng, 1 enkeltseng og 1 ekstra seng for 4 personer. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Byutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Lydisolering, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 4 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 53 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed + 1x Double bed(s) bed \n \nPris: KRW 207818.00 ... KRW 256822.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\nDette romslige og moderne rommet for\u00a03 personer har klimaanlegg, varm belysning, tregulv, minibar, skrivebord og flatskjerm-TV med russiske kabel-TV-kanaler som TNT og NTV. Rommet\u00a0har ikke plass til ekstraseng. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Byutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Lydisolering, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 43 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed + 1x Double bed(s) bed \n \nPris: KRW 144292.00 ... KRW 193298.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nTomannsrom Deluxe (Tomannsrom)\n\n \u00a0\n\nDette tomannsrommet har kabel-TV, badek\u00e5pe og klimaanlegg. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Byutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Lydisolering, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 43 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \n \nPris: KRW 126142.00 ... KRW 175148.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Byutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klesstativ, Klimaanlegg, Lydisolering, Morgenk\u00e5pe, Parkett/tregulv, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, T\u00f8fler, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 32 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \n \nPris: KRW 107992.00 ... KRW 156998.00; select dates below to get current rates.\n\n# Ramada Hotel & Suites Seoul Namdaemun \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1875698a-8084-4288-9ece-88627b806832"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/the_elder_scrolls_iii_tribunal/2505", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00593-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:21Z", "text": "# The Elder Scrolls III: Tribunal\n\n - Erling Ellingsen\n - 5\\. jan. 2003 - 15:12\n\nSelv med en ny historie, eller heller en videref\u00f8ring av historien fra originalspillet, noen f\u00e5 nye skapninger, et kanskje begrenset nytt spillomr\u00e5de og noen f\u00e5 nye funksjoner, klarer ikke Tribunal ta helt av som en ekspansjonspakke. Det hele blir en begrenset opplevelse, kun reservert for de aller mest trofaste tilhengerne av originalen.\n\n**Skyh\u00f8ye forventninger** \nEt spill som Morrowind med slik en utstr\u00e5lende kvalitet, og slike bunnsolide underholdningsmomenter kommer ytterst sjeldent. Som det tredje spillet i Elder Scrolls-serien hadde Morrowind sv\u00e6rt mye \u00e5 leve opp til, og ble f\u00f8dt inn i hva man kan kalle rollespillenes kongefamilie. Likevel vant spillet hjertet til mang en lykkelig spillanmelder, og ble raskt kronet til en av de store kongene innenfor sjangeren. Med sitt kilometerdype gameplay, glinsende grafiske kvalitet, og \u00e5pne spillform var det ingen tvil om at Morrowind var spillet for dem som virkelig satt pris p\u00e5 ekte rollespillopplevelser. \u00c5 gi ut en ekspansjon til et spill som dette er uten tvil vanskelig. Desto h\u00f8yere du kommer, desto lengre ned er fallet - noe jeg er sikker p\u00e5 at utviklerne var smertelig klar over. \u00c5 kunne replikere det enorme terrenget som fantes i originalen ville uten tvil v\u00e6re en vanskelig gjerning, uten \u00e5 bruke altfor mye tid. Resultatet er muligens likegyldig for mange - ekspansjonen finner kun sted i byen Mournhold, hvilket er hovedstaden i provinsen Morrowind.\n\nDe som likevel setter pris p\u00e5 \u00e5 kunne vandre p\u00e5 tilgrodde stier i timesvis, som jeg \u00e6rlig m\u00e5 innr\u00f8mme inkluderer meg, vil trolig f\u00f8le dette er stikk i strid med seriens fundamentale visjoner. Avgj\u00f8relsen om \u00e5 begrense spillomr\u00e5det til dette har likevel sine positive sider, da ekspansjonen fokuserer mer p\u00e5 en intens, historie-drevet spillopplevelse som kanskje st\u00e5r i stil med litt mer tradisjonelle rollespill slik som Baldur's Gate-spillene. Mournhold er p\u00e5 alle m\u00e5ter en interessant by, og absolutt en \"city of magic\" som innbyggerne selv kaller den. Byen er delt opp i fire distrikter, og i midten finner du det kongelige palass. Byen er populert med en rekke interessante og fargefulle karakterer, og det er lett \u00e5 merke at de har betydelig mer dybde enn de to tusen generelle karakterene i originalspillet. Her finner du med andre ord kvalitet fremfor kvantitet, noe jeg tror de fleste spillerne vil v\u00e6re enige om er en flott l\u00f8sning, selv om det perfekte hadde v\u00e6rt at b\u00e5de kvantitet og kvalitet fikk like mye oppmerksomhet i et spill slik som Morrowind.\n\nHistoriemessig bygger spillet p\u00e5 det som skjedde i originalen, samt det \u00f8vrige rammeverket du finner i hele Elder Scrolls-serien generelt. Tribunal er navnet p\u00e5 et knippe guder som eksisterer innenfor spillets mytologi, og i originalspillet hadde du blant annet et m\u00f8te med guden Vivec. Det som ogs\u00e5 er verdt \u00e5 notere seg er at originalspillet str\u00f8dde rundt seg med b\u00f8ker og alternative kilder om de andre gudene i Tribunal, uten at du fikk noen videre kontakt med dem. Dette ordner denne tileggspakken p\u00e5, og introduserer gudene Almalexia og Sotha Sil som hver stiller med sin agenda p\u00e5 b\u00e5de godt og ondt. Byen Mournhold ligger naturligvis ikke p\u00e5 Vvardenfell, \u00f8ya der originalspillet fant sted. Forvirret? Vel, Morrowind er navnet p\u00e5 en provins som ligger nord-\u00f8st i en verden kalt Tamriel. Dette er hjemmet til m\u00f8rke-alvene, og den mest gudsforlatte og isolerte delen av provinsen er en \u00f8y ved navn Vvardenfell som alts\u00e5 originalspillet finner sted p\u00e5.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let som kanskje ligger i luften n\u00e5 er hvordan du skal komme deg til Mournhold. Dessverre g\u00e5r det ikke noe skip, ei heller noe annet fantasy-romantisk transportmiddel som jeg gjerne skulle sett implementert, men reisen foreg\u00e5r heller via to karakterer som garanterer magisk overf\u00f8ring av ditt legeme og sinn mellom de to nevnte destinasjonene. Historien i Tribunal blir \u00e5penbart til deg f\u00f8rste gangen du sover etter \u00e5 ha installert ekspansjonen. Spillet viker vekk fra slimete profetier fortalt av aldrende kappe-kledde trollmenn, og lar heller ditt f\u00f8rste m\u00f8te med den nye ekspansjonen v\u00e6re i form av en leiemorder sendt ut fra det legendariske felleskapet \"The Dark Brotherhood\". Straks ditt sverdt har m\u00f8tt hans innvoller, kan du velge \u00e5 fordype deg i det eventyret som ligger foran deg. N\u00e5 skal det nevnes at Tribunal er ment for erfarne karakterer, og du har full mulighet til \u00e5 bare la eventyret vente for heller \u00e5 fullf\u00f8re historien i originalspillet f\u00f8r du pakker sekken og drar til Mournhold. N\u00e5r du likevel f\u00f8ler deg klar er det bare \u00e5 kontakte en lovens h\u00e5ndlanger, og be om informasjon om snikmorderen som tidligere pr\u00f8vde \u00e5 ta ditt liv. Og som i alle gode eventyr leder det ene til det andre, og f\u00f8r du vet ordet av det hviler dine f\u00f8tter p\u00e5 Mournholds magiske gater, og en ny historie vinker til deg i horisonten.\n\n**Solid implementering, men lite utvalg** \nSer man bort fra historien er det ikke s\u00e6rlig mye nytt \u00e5 finne i Tribunal. Det er klart at de mest trofaste tilhengerne av originalspillet vil fr\u00e5tse i hva som blir presentert for dem, men fra et objektivt st\u00e5sted er det ikke noe spesielt over Tribunal som en ekspansjon. Det som var litt skuffende med Morrowind var mangelen p\u00e5 imponerende skapninger \u00e5 sl\u00e5ss mot. De fleste var humanoider, mens resten for det meste var firebente, sm\u00e5 skapninger. Jeg var nok ikke alene om \u00e5 savne drager og kjemper, og det er p\u00e5 mange m\u00e5ter skuffende det sortementet av skapninger Tribunal bringer med seg. De er ytterst f\u00e5, men inneholder litt mer typiske skapninger slik som orcs og goblins, men ogs\u00e5 fullstendig nytenkninger slik som de mystiske fabricants. Jeg rister enda p\u00e5 hodet i undring over hvorfor de ikke kunne ha brukt litt mer tid p\u00e5 \u00e5 populere originalspillets verden med litt mer interessante skapninger, i stedet for \u00e5 bare begrense seg til det relativt lille omr\u00e5det Tribunal har \u00e5 by p\u00e5.\n\nEkspansjonen gir deg ogs\u00e5 tilgang til nye v\u00e5pen og rustninger, men ogs\u00e5 dette er av begrenset antall. Jeg kan likevel st\u00e5 for det faktum at bekledningene til Mournholds vakter er regelrett imponerende, og at jeg ikke greide \u00e5 holde meg fra \u00e5 slakte en av stakkarene for \u00e5 selv utsmykke meg med den r\u00f8de, pene rustningen. Det er ikke s\u00e5 rent f\u00e5 oppdrag i spillet, og stortsett hver eneste innbygger i Mournhold har et eller annet du kan gj\u00f8re for dem. Siden Tribunal er temmelig avgrenset, har utviklerne gjort en langt bedre jobb i \u00e5 skape mer interessante og involverende historier. Du vil ogs\u00e5 oppdage at Mournhold er hjemmet til flere legendariske karakterer, hvilke du har h\u00f8rt mye om ogs\u00e5 i de tidligere spillene i Elder Scrolls-serien. Du vil f.eks. m\u00f8te Barenziah og Helseth, begge sv\u00e6rt legendariske figurer i spillserien. Spillet skilter ogs\u00e5 med litt annerledes dungeons enn originalspillet. De var ikke akkurat kjent for \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig varierte, og heller ikke s\u00e6rlig store. Tribunal introduserer det utviklerne selv kaller \"episke dungeons\" som rett og slett er dungeons av langt st\u00f8rre proporsjoner enn i originalspillet. Tribunal gj\u00f8r utvilsomt en sv\u00e6rt god jobb i \u00e5 skape en troverdig atmosf\u00e6re, og implementeringen av det innholdet spillet byr p\u00e5 er sv\u00e6rt bra gjort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33acbfbe-49fe-4978-ac20-50a4113cd209"} +{"url": "http://bygdebladet.no/politikk/er-det-riktig-a-bruke-milliarder-til-a-elektrifisere-norsk-transportsektor/19.10285", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:02Z", "text": "## Milj\u00f8politikk p\u00e5 H\u00f8yre-landsm\u00f8te:\n\n## \u2013 Er det riktig \u00e5 bruke milliarder til \u00e5 elektrifisere norsk transportsektor?\n\n\n\n\u00c5ge Sola i Rennes\u00f8y H\u00f8yre (nummer to fra venstre), sammen med partikollegene, Forsand-ordf\u00f8rer Bjarte Dagestad (t.v.), Time-ordf\u00f8rer Reinert Kverneland, Strand-ordf\u00f8rer Irene Heng Lauvsnes og John Peter Hernes fra Stavanger H\u00f8yre p\u00e5 H\u00f8yre Landsm\u00f8te p\u00e5 Gardermoen. FOTO: Privat.\n\n\u2013 Hvorfor skal vi bruke milliarder p\u00e5 kostbare milj\u00f8tiltak i Norge n\u00e5r naturen likevel ordner opp i det meste p\u00e5 egen h\u00e5nd? spurte \u00c5ge Sola i Rennes\u00f8y H\u00f8yre fredag p\u00e5 partiets Landsm\u00f8te p\u00e5 Gardermoen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b01ea50e-5284-4591-bda7-20afd26e1944"} +{"url": "http://www.kunnskap.no/index.php/news/show?id=52", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:01Z", "text": "# \\- Jeg forst\u00e5r det, l\u00e6rer\\!\n\n**Selv etter en intensiv arbeids\u00f8kt med NorskPluss Ungdom, sitter elevene klistret til skjermene. Noen helt nyankomne. Andre har v\u00e6rt i velkomstklassen i flere m\u00e5neder. Har de glemt at det er pause?**\n\n******\n\n**M\u00c5LRETTET NORSKOPPL\u00c6RING:** Mottaksl\u00e6rerne p\u00e5 Haugerud bruker NorskPluss Ungdom nettressurs for \u00e5 sikre seg at elevene har basisferdigheter i norsk. Foto: Sverre Christian Jarild.\n\n**St\u00f8tter seg til l\u00e6reverket**\n\nHaugerud skole ligger i en drabantby i Oslo preget av h\u00f8yblokker og lavblokker fra midten av 60-tallet. Skolen har i flere \u00e5r hatt velkomstklasser for ungdom.\n\nL\u00e6reverket NorskPluss Ungdom har v\u00e6rt i bruk fra starten av.\n\n\\-\u00a0 Vi liker m\u00e5ten det er bygd opp p\u00e5. Det er ryddig, dekker kompetansem\u00e5lene og har en god progresjon, sier l\u00e6rer Monica Ruud Larsen.\n\nHun og kollega Cecilie Bi\u00f8rnstad har ansvaret for norskoppl\u00e6ringen. De benytter b\u00e5de nett- og tilh\u00f8rende bokressurser. Som regel ligger elevene foran i b\u00f8kene. Nettressursen brukes for \u00e5 sjekke at elevene har f\u00e5tt med seg l\u00e6restoffet og til repetisjon.\n\n**Aktive l\u00e6rere p\u00e5 data**\n\nAktivitetsniv\u00e5et i data\u00f8kten er h\u00f8yt. Elevene arbeider konsentrert med hver sin b\u00e6rbare pc. Etter en stund rekker flere av dem hendene i v\u00e6ret.\n\n\\-7, 4, 3, 10\u2026\n\nDe oppgir nummeret p\u00e5 kapitlet de nettopp har fullf\u00f8rt. Det er tydelig at dette er en arbeidsform de er kjent med. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nL\u00e6rerne gir korte tilbakemeldinger tilpasset hver elev basert p\u00e5 rapporter i nettressursen. De kan enkelt se hva elevene har jobbet med, og hvordan oppgavene er l\u00f8st.\n\n\\-\u00a0 I starten jobbet vi mindre systematisk med nettressursen. N\u00e5 g\u00e5r vi inn i hver enkelt oppgave. Hvis det er noe eleven ikke har forst\u00e5tt i et kapittel, forklarer vi der og da. Det gj\u00f8r ting mye enklere, sier en forn\u00f8yd Monica Ruud Larsen.\u00a0\n\nEnkeltoppgaver eller hele kapitler gj\u00f8res p\u00e5 nytt om n\u00f8dvendig. Gjerne flere ganger. \u00a0\n\n\n\n**UNDERVEISVURDERING SATT I SYSTEM:** Monica Ruud Larsen i samtale med en elev som nettopp har fullf\u00f8rt et kapittel.\u00a0Foto: Sverre Christian Jarild.\n\n**Det kommer ikke av seg selv**\n\nAv og til avbrytes stillheten i klasserommet av sm\u00e5 jubelscener. L\u00e6rerne bidrar til den gode stemningen, oppmuntrer og jubler med. En av elevene blir blank i \u00f8ynene n\u00e5r hun endelige f\u00e5r det til.\u00a0 Hun har gjort samme kapittel om igjen flere ganger. N\u00e5 er det plutselig verdt alt slitet. Hun er sprekkeferdig av stolthet:\n\n\\-\u00a0 Jeg forst\u00e5r det, l\u00e6rer\\! Jeg forst\u00e5r det\\!\n\nL\u00e6rerne insisterer p\u00e5 at elevene ikke f\u00e5r g\u00e5 videre f\u00f8r de kan fagstoffet. I starten av skole\u00e5ret er det mye motstand blant elevene. Etter hvert forst\u00e5r de at repetisjon m\u00e5 til. De synes de l\u00e6rer mye av arbeidsformen.\n\n**To timer per uke**\n\nMottaksl\u00e6rerne setter normalt sett av to timer til arbeid med nettressursen i uka. \u00a0Som regel i forbindelse med delingstimer i matematikk og engelsk.\n\nN\u00e5r vi bes\u00f8ker Haugerud skole, har elevene musikk f\u00f8r \u00f8kta med NorskPluss Ungdom. Etter \u00e5 ha sunget \u00abVi tenner v\u00e5re lykter\u00bb og sett *Snekker Andersen*, gjenst\u00e5r forberedelser til julepr\u00f8ven. L\u00e6rer Cecilie frykter for konsentrasjonen hvis elevene ikke snart l\u00f8sriver seg fra skjermene.\n\n\\- Alle m\u00e5 ut og lufte seg.\u00a0\n\n\u00a0\n\n**Monica og Cecilies tips til andre l\u00e6rere som skal bruke NorskPluss Ungdom nettressurs:**\n\n - *Ikke la elevene jobbe med nettressursen uten at arbeidet f\u00f8lges opp.*\n - *Sjekk resultatet etter hvert kapittel.*\n - *Forklar at alle m\u00e5 gj\u00f8re oppgaver og kapitler flere ganger, og at man l\u00e6rer av egne feil.*\n - *Minn elevene p\u00e5 \u00e5 lese oppgaven, forklaringene og eksemplene. Mange sorterer det automatisk vekk, nesten som st\u00f8y, og fokuserer bare p\u00e5 oppgaven.*\n\n\u00a0\nBefore posting any material, please insure that you have thoroughly reviewed the Terms of Use, Privacy Policy and Children's Information Privacy Policy and are completely familiar with the rules and obligations for submissions to yTeach Services. For ease of reference, links to each of these documents is provided below.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "312ad489-b684-42ee-a051-3f5a171c60f5"} +{"url": "https://www.sabima.no/arrangement/kurs-naturtyper-norge-nin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:22Z", "text": "# Kurs i Naturtyper i Norge (NiN)\n\nBli med p\u00e5 to-dagers innf\u00f8ringskurs i Naturtyper i Norge. B\u00e5de teoretisk og praktisk i felt.\n\n12.05 - 13.05.2017.\n\nOslo\nMeld deg p\u00e5\\!\n\nKurs\u00a0for Sabimas medlemsorganisasjoner i hvordan bruke Naturtyper i Norge (NiN) . \nNiN er et type- og beskrivelsessystem for all variasjon i naturen. L\u00e6r om hva en naturtype er, hvordan NiN er inndelt og hvordan bruke det i felt. Form\u00e5let med kurset er \u00e5 l\u00e6re inndelingene av systemet og kunne bruke det til \u00e5 rapportere grunntyper i Artsobservasjoner.\n\nVi m\u00f8tes fredag ettermiddag og f\u00e5r innf\u00f8ring i hvordan NiN er inndelt. L\u00f8rdag drar vi til Malm\u00f8ya og f\u00e5r undervisning i hvordan praktisk bruke NiN.\n\n**M\u00f8tested:** \nFredag: Hos Sabima, Kristian Augustsgate 7A \nL\u00f8rdag: Malm\u00f8ya \u2013 ta med matpakke, turkl\u00e6r og gjerne lupe\n\n**Kursholdere:** \nDoktorgradsstipendiat Heidrun Asgeirsdatter Ullerud v/ Naturhistorisk museum i Oslo\u00a0og feltbiolog i Norconsult Torbj\u00f8rn Kornstad.\n\nPlass til **20 deltagere.**\n\n### P\u00e5melding NiN-kurs\nDette iframe-elementet inneholder logikken som er p\u00e5krevd for \u00e5 h\u00e5ndtere AJAX-drevne skjemaer fra Gravity Forms.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0845dff3-a33e-4ee1-a3a6-aad9c9af90a0"} +{"url": "http://docplayer.me/25137063-Saksgebyrer-etter-matrikkeloven-skal-betales-selv-om-saken-ikke-blir-fullfort-men-etter-en-redusert-gebyrsats.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00199-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:19Z", "text": "# Saksgebyrer etter matrikkeloven skal betales selv om saken ikke blir fullf\u00f8rt, men etter en redusert gebyrsats.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e277a011-248f-4338-a074-112413c0011c"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/eksplosiv-racing-i-nytt-dirt/104784", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:56Z", "text": "# Eksplosiv racing i nytt DiRT\n\nCodemasters neste bilspill tar et par steg i retning FlatOut.\n\n - Joachim Froholt\n - 13\\. des. 2011 - 15:30\n\nRallyserien DiRT f\u00e5r et nytt tilskudd i mai. Britiske Codemasters har nemlig kunngjort DiRT: Showdown, som kommer til Xbox 360, PlayStation 3 og PC.\n\nDiRT: Showdown er imidlertid ikke noen direkte oppf\u00f8lger til DiRT 3. I stedet skal det tilby en ny og arkadepreget opplevelse, fordelt p\u00e5 tre forskjellige kategorier.\n\nI \u00abracing\u00bb-kategorien f\u00e5r vi rallycross-aktige bill\u00f8p med avansert skademodell og muligheten til \u00e5 bruke nitro for \u00e5 komme seg forbi motstanderne. I \u00abdemolition derby\u00bb f\u00e5r man poeng for \u00e5 \u00f8delegge motstandernes biler, og i \u00abhoonigan\u00bb-kategorien er det Gymkhana-aktige stunts som gjelder.\n\n\n\nHandlingen finner sted i steder som San Francisco, Miami og Tokyo, og spillet skilter med over femti forskjellige l\u00f8p. Bilene inkluderer Ken Blocks nyeste Ford Fiesta, og ellers loves vi alt fra varebiler til muskelbiler.\n\nFlerspiller st\u00f8ttes selvsagt, med delt skjerm og mulighet for opp til \u00e5tte spillere online. I tillegg skryter Codemasters av YouTube-integrering og sosiale elementer som muligheten til \u00e5 utfordre venner uansett om de er online eller ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5042716c-87dd-4a66-9b89-780ff2dc5a0c"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2016/02/til-deg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:23Z", "text": "## s\u00f8ndag 7. februar 2016\n\n### Til deg :)\n\nGod s\u00f8ndag\\!\n\nIdag kommer det et bursdagskort som gikk til en superflott venninnne som vi feiret p\u00e5 fredag med god mat og drikke og selvsagt malekveld :):)\n\n \nJeg fikk ogs\u00e5 en mail tidligere i uken om jeg ville v\u00e6re gjestedesigner for Craft Heaven Shop, og det ville jeg gjerne, s\u00e5 idag finner du kortet mitt publisert i inspirasjonsbloggen deres. Nederst i innlegget finner du en rabattkode. De sender ogs\u00e5 internasjonalt.\u00a0\n\n \nSom vanlig i det siste; et motiv fra Magnolia som er fargelagt med distress ink refillers og markers. M\u00f8nsterpapir er fra Maja design. Tekster fra Kort & Godt. Ellers er det vanlig pynt som blomster, osteklut, blonder, b\u00e5nd, charm, fran-tage o.l :)\n\n \n\n\n\n \n\n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nKjersti sa...\n\nFor et nydelig kort Bente - delikate farger, lekkert pyntet og fargelagt\\! \nKlem fra Kjersti:)\n\n 7. februar 2016 kl. 14:59 \n\n\n\n\n\nAnne-Eddie sa...\n\nVakkert \\! Motiv og detaljer med lag p\u00e5 lag \\! Herlig \\! Gratulerer som designer ogs\u00e5 \\! Klem ;)\n\n 7. februar 2016 kl. 16:04 \n\n \n\nKjempe fint kort :) Regner med at det er bursdagen til Camilla dere har feiret p\u00e5 fredag ;)\n\n 7. februar 2016 kl. 16:24 \n\n## Best friends\n\n - Cards by Camilla\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "272a671f-3f91-4e0d-8203-6050dcbbad73"} +{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2009/10/saltmat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:57Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## mandag 19. oktober 2009\n\n### Saltmat\n\nH\u00f8sten er tid for kraftige smaker. N\u00e5r vinden biter i kinnene og kveldene blir m\u00f8rke, kalde og v\u00e5te, f\u00e5r jeg lyst p\u00e5 mat med mye smak. Et hyggelig kveldsm\u00e5ltid, tente lys og en rolig stund med min kj\u00e6re er en god avslutning p\u00e5 dagen. \n \nForleden hadde vi \"dansk aften\" med sprengt kalvebryst og pepperrot p\u00e5 menyen. Et glass skummende \u00f8l, et \"sm\u00f8rrebr\u00f8d\" og mye kj\u00e6rlighet........... \n \n \n \nSprengt, eller lettsaltet kalvebryst er utrolig godt. Og enkelt \u00e5 lage. Det tar bare litt tid i lake og p\u00e5 ovn. Men vanskelig er det ikke. Kj\u00f8tt fra bog eller bringe, friske urter og litt t\u00e5lmodighet og du har et herlig kj\u00f8tt med mye smak. \n \n\nSALTMAT FOR TO\n\nKalvekj\u00f8tt fra bog/bryst\n\nSaltlake av:\n\n1 liter vann\n\n150 g grovt salt\n\n50 g sukker\n\nLaurb\u00e6rblad\n\nEn liten slump sorte pepperkorn\n\nOg noen sennepsfr\u00f8\n\nEn krydderkvast med\n\nPersille\n\nTimian\n\nRosmarin\n\nPakket inn i et purrreblad\n\n \n\nBland sammen alt til saltlaken. Legg kj\u00f8ttet i laken,\n\ndet skal v\u00e6re dekket helt.Jeg legger gjerne en tallerken opp\u00e5 kj\u00f8ttet for \u00e5 holde det nede. Sett i kj\u00f8leskap 2 dager.\n\nSkyll kj\u00f8ttet, ha det i en kjele og dekk med vann. Ha i biter av l\u00f8k, gulrot, purre, persillerot eller selleri og urter etter smak. Kok p\u00e5 svak varme til det er m\u00f8rt, cirka et par timers tid. Trekk platen fra kjelen og la kj\u00f8ttet hvile en halv times tid i laken.\n\nTil servering:\n\nGodt br\u00f8d\n\nBlandet salat\n\nNoen oliven\n\nGod olivenolje\n\nHellman majones \n\nRevet frisk pepperrot\n\nKald \u00f8l\n\nSmak til majones med revet pepperrot. Finner du ikke frisk pepperrot, er Dijonsennep i majonesen et alternativ. Sm\u00f8r rikelig med majones p\u00e5 en skive ferskt landbr\u00f8d, dekk med tynne skiver kalvekj\u00f8tt, legg p\u00e5 litt salat vednt i olivenolje og pynt med olivener.\n\npepperkverna kl. \n\n00:29 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nElin sa...\nHei\\! Skulle til \u00e5 g\u00e5 \u00e5 lage meg litt mat, og s\u00e5g den koselege kommentaren din p\u00e5 bloggen min\\! Takk\\! Men etter \u00e5 ha kika fort innom deg, vart eg END\u00c5 meir svolten\\! S\u00e5 flotte bilder og oppskrifter\\! Kjem gjerne innom deg igjen\\! :) \n \nKlem fr\u00e5 Elin.\n\n 19. oktober 2009 kl. 03:11 \n\n\n\n\n\nMay-Bente sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 det h\u00f8rtes virkelig deilig ut\\!\\! \nJammen heldig den familien din:=) \n \nKlem:))\n\n 19. oktober 2009 kl. 03:37 \n\n\n\n\n\nLyst p\u00e5 livet sa...\n\nMmmm, s\u00e5 deilig\\! \n \nTusen takk for mange flotte tips til v\u00e5r tur\\! Er det ikke lenger unna enn p\u00e5 andre siden elven dere holder til? Bruker google earth og f\u00f8ler nesten jeg har v\u00e6rt i omr\u00e5det allerede .-) \n \nRegner med vi skal leie bil ja. Vi blir i Marseiile fra l\u00f8rdag til s\u00f8ndag, f\u00f8r vi kj\u00f8rer til Arles og blir der en uke\\! Takk for tips om vinslott ogs\u00e5. Dette er det vanskeligste hittil \u00e5 finne utav, syns jeg. Og der vi kan gifte oss....det har jeg sendt videre til han andre. Tji-hi \n \nKlem\n\n 19. oktober 2009 kl. 07:28 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTil Elin, hyggelig med gjenvisitt\\! \n \nTli May-Bente, det sier jeg og.......men jeg er ikke sikker p\u00e5 om de tror det\\!? \n \nTil lyst p\u00e5 livet, det er nok litt lenger, og faktisk p\u00e5 samme side av elven....tar nok 45 min. kj\u00f8ring unna. Cucuron ligger rett p\u00e5 sydsiden av Luberonfjellene.I et veldig vakkert omr\u00e5de, s\u00e5 absolutt verdt et bes\u00f8k. \n \nEr det i p\u00e5sken dere er der, b\u00f8r dere jo nesten f\u00e5 med dere antikvitetsmessen i nydelige Isle sur la Sourgues. Masse flott\\! Men det er mye folk der..... \nHege\n\n 19. oktober 2009 kl. 08:55 \n\n\n\n\n\nEvami sa...\n\u00c5h som dette frister:) SKummelt \u00e5 v\u00e6re inom deg,for det er s\u00e5 mange spennede oppskrifter som jeg blir s\u00e5 innmari sulten av:)\n\n 19. oktober 2009 kl. 11:40 \n\n\n\n\n\nLinda aka Myrini sa...\n\nNam, dette var da fristende\\!\\!\\! \nSkal tro om jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 dette til middag en dag... \nHer i huset er vi lykkelige over \u00e5 ha f\u00e5tt elgen i fryseboksen - der er det mange gode middager og kosestunder :)\n\n 20. oktober 2009 kl. 12:12 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTil Evami,huffda, h\u00e5per du ikke blir helt skremt.......? \n \nTil Linda Aka Myrni, det h\u00f8res herlig ut med elg. Vilt er flott\\! Har du noen god oppskrifter? H\u00e5per du deler med oss\\!? \n \nHege\n\n 21. oktober 2009 kl. 08:10 \n\n - \n \n - \n \n En klassiker\n\n - \n \n S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76b278f3-72bc-4edd-bd33-c4d0685bfe3d"} +{"url": "http://www.klingel.no/dame-tilbehoer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:23Z", "text": "Sett i 2 deler, kamel\n\n# Accessories og tilbeh\u00f8r\n\nElegant tilbeh\u00f8r kan l\u00f8fte ethvert antrekk fra gr\u00e5tt og kjedelig til eksotisk og spennende, og det finnes nesten ikke grenser for hvilke accessoirer du kan ta i bruk for \u00e5 variere ditt personlige uttrykk. Man kan for eksempel leke med tilbeh\u00f8ret ved \u00e5 bruke det p\u00e5 en m\u00e5te som er litt utenom det vanlige. Et florlett skjerf kan danderes pent rundt halsen, men det kan ogs\u00e5 knyttes rundt hodet, n\u00e6rmest som et t\u00f8rkle. Dette med \u00e5 snurre t\u00f8rkl\u00e6r som en krans rundt hodet har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 moten i det siste.\n\n## Det skjulte tilbeh\u00f8ret\n\nAccessories for damer som man gjerne ikke engang tenker p\u00e5 som tilbeh\u00f8r er for eksempel belter. Et fint belte av god kvalitet eller med en kledelig farge og interessant m\u00f8nster kan v\u00e6re et fint blikkfang. Beltet trenger ikke \u00e5 g\u00e5 rundt hoftene, man kan med fordel kj\u00f8pe et elastisk belte og bruke det rundt midjen. Dette fremhever kvinnelige former for dem som er smalere rundt livet enn rundt hoftene. Et vanlig belte kan ogs\u00e5 brukes om midjen utenp\u00e5 jakker, s\u00e6rlig trenchcoatene. I tillegg til belter har vi fokusert p\u00e5 et bredt utvalg tilbeh\u00f8r som ogs\u00e5 inkluderer smykker og armb\u00e5nd i KLiNGELS nettbutikk.\n\n## Damevesker\n\nDe aller fleste bruker vesker hver dag og da er det naturlig \u00e5 starte med vesken n\u00e5r man vil oppdatere garderoben sin. Mens noen liker sm\u00e5 og nette vesker som er smakfulle og stilige, liker andre store vesker som har plass til alt du m\u00e5tte trenge \u00e5 ha med seg, og som ogs\u00e5 har v\u00e6rt veldig trendy i det siste. S\u00e5 om du g\u00e5r for et skinnbelte, et langt halskjede eller en snedig dameveske, kan dette utgj\u00f8re en stor forskjell for din klesstil.\n\n \nDet er ikke alltid n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av nye kl\u00e6r for \u00e5 f\u00f8le seg ny. Hos KLiNGEL kan du finne praktiske og moteriktige accessories og tilbeh\u00f8r. I nettbutikken v\u00e5r kan du handle i ro og mak, akkurat n\u00e5r det passer deg. Du slipper masete butikker, og kommer \u00abf\u00f8rst til kassen\u00bb n\u00e5r du er klar til \u00e5 bestille\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acf9ad38-d041-42b6-a1b3-b1a12e5211bd"} +{"url": "http://blogg.torvund.net/2016/05/06/i-vini-del-giro-ditalia-2016-prolog-i-apeldoorn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:26Z", "text": "# I vini del Giro d'Italia 2016: Prolog i Apeldoorn\n\n\u00c5rets giro starter med en 9,8 km lang prolog i Apeldoorn i Nederland.\n\nDette blir p\u00e5 en m\u00e5te en reprise fra Tour de France 2015, som ogs\u00e5 startet i Nederland. Det betyr at vi m\u00e5 holde oss til nederlandsk \u00f8l i noen dager, f\u00f8r vi finner italiensk vin. Og det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 at det blir mye gjentakelser om nederlandsk \u00f8l.\n\nJeg er ikke kjent med noen vinproduksjon i Nederland. Nederland er \u00f8l og genever. Nederlandsk \u00f8lproduksjon har lenge v\u00e6rt for dominert av store bedrifter som *Heineken* og *Grolsch*. Heineken er Europas st\u00f8rste bryggerikonsern. Heineken ble utviklet til suksess av ***Alfred \"Freddie\" Heineken***, kjent for utsagnet: *\"In the end, life is all about advertising.\"* Det er typisk at Heineken p\u00e5 sine nettsider fremhever at de i 2015 ble k\u00e5ret til Marketer of the year. Selv er jeg mer opptatt av substansen, enn av markedsf\u00f8ringen.\n\nHeineken er ikke blant mine favoritt\u00f8l, men det er ofte uung\u00e5elig ved at det litt for mange steder er det eneste \u00f8let som serveres. Om jeg skal v\u00e6re \u00e6rlig: For meg er Heineken et \u00f8l jeg pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5.\n\nMen et \u00f8l som burde v\u00e6re velkjent for alle sykkelinteresserte, og som vi kan nevne f\u00f8rst er ***Amstel Gold***. Bryggeriet Amstel var en av Heinekens viktigste konkurrenter i Nederland. Det har navn etter elven Amstel, som renner ut ved Amsterdam. Amstel ble kj\u00f8pt av Heineken i 1968, s\u00e5 igjen: Heineken er for dominerende. Det meste av \u00f8let som selges under navnet Amstel, brygges hos Heineken. Men man bruker en annen gj\u00e6rtype enn den som brukes i det \u00f8let som selges som Heineken. Amstel har noe mer smak enn Heineken, og Amstel Gold er en rikere og sterkere utgave av Amstel. Heineken velger gjerne \u00e5 teste nye \u00f8ltyper i markedet under navnet Amstel, for ikke \u00e5 risikere noe med sitt verdifulle varemerke Heineken.\n\n***Amstel Herfts\u00adbock*** er et \u00f8l det er verdt \u00e5 smake p\u00e5. I European Beer Guide skriver de f\u00f8lgende om dette \u00f8let:\n\n> \"Surprisingly good \u2013 probably the best traditional bottom-fermented bock. It has exactly the right blance of bitterness and sweetness for the style. Easily Heineken's best bottom-fermented beer. \"\n\nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det gikk lang tid f\u00f8r det gikk opp for meg at ***Rabobank*** faktisk var en bank, og ikke \"bare\" et sykkellag. Kanskje er det ogs\u00e5 noen som bare tenker p\u00e5 *Amstel Gold Rac*e som et sykkelritt, og ikke p\u00e5 *Amstel Gold* som et \u00f8l.\n\n***Grolsch*** er et gammelt bryggeri. Det ble etablert i 1615, og der det nest st\u00f8rste bryggeriet i Nederland, etter Heineken. Det holder til i Enschede, omrent 130 km \u00f8st for Utrecht. Deres hovedprodukt er et lyst, undergj\u00e6ret lager (pils). I 2007 ble Groslch kj\u00f8pt av *SABMiller*. SABMiller ble etablert da det S\u00f8r-Afrikanske *South African Brewery (SAB)* kj\u00f8pte det USA-baserte Miller i 2002. Skal jeg ha en nederlandsk pils, velger jeg nok Grolsch fremfor Heineken.\n\nTrenden med h\u00e5ndverksbaserte bryggerier, fra mikro og opp til noe st\u00f8rre, har ogs\u00e5 n\u00e5dd Nederland. Men mitt inntrykk er at dominansen fra industribryggeriene har gjort at denne trenden kom senere til Nederland enn til mange andre land.\n\nHolder vi oss til The World Atlas of Beer fremhever forfatterne Nederlands tradisjon som handels- og sj\u00f8fartsnasjon. Det er symptomatisk at man har detaljerte fortegnelser over \u00f8l som har blitt skipet ut gjennom nederlandske havner. Vi vet at p\u00e5 1400-tallet ble det skipet ut store mengder \u00f8l fra *Leuven* (n\u00e5 i Belgia) og Bremen (Tyskland). Men vi vet lite om bryggingen, om hvordan \u00f8let var og om drikkekultur.\n\nI det protestantiske nord var drikking (av alkohol) sett p\u00e5 som synd og et tegn p\u00e5 menneskelig svakhet, mens det i det katolske s\u00f8r ble sett p\u00e5 som Guds gave til menneskeheten for \u00e5 hjelpe dem \u00e5 overleve livets pr\u00f8velse. Her er det fristende \u00e5 sitere ***Benjamin Franklins*** uttalselse:\n\n> \"Beer is proof that god loves us and wants us to be happy.\"\n\nP\u00e5 1970-tallet forsvant de sm\u00e5, uavhengige kommersielle bryggeriene i Nederland, som s\u00e5 mange andre steder. De f\u00e5 uavhengige bryggerier kopierte bare de store, industribryggeriene. 1975 var starten p\u00e5 ny interesse for \u00f8l i Nederland, men det var uavhengige cafeer som solgte uvanlig flaske\u00f8l, i stor grad importert fra Belgia. I The World Atlas of Beer fremstilles nederlansk \u00f8lkultur, eller kanskje mangel p\u00e5 s\u00e5dan, slik:\n\n> \"To most Dutch people, beer is a ritually poured, blond, foam-topped drink made bye one of the two global corporations with a national connection. Curious beer drinkers still tend to drink Belgian.\"\n\nDenne boken er fra 2012, s\u00e5 ting kan ha utviklet seg siden den gang. Om utviklingen av mikrobryggerier, skriver de:\n\n> \"In the 1980s, new microbreweries emerged that rejected the mainstream styles of the lager cooperations but also, sadly, ignored their technical standards. Yeast infections and other forms of spoiling became a routine hazard, as naive owners tried to save money by skimping on key production safeguards.\n> \n> In recent years, a new vawe of entrepreneurial caft breweries has emerged, as good at mastering technique as they are at schocking the old order\u2026\n> \n> Dutch craft brewing has a long way to go to catch up with the rest of northern Europe, but at least its ship has now left the harbour.\"\n\nSlike bryggerier n\u00e5r sjelden ut over sitt lokale og regionale marked, og de blir i alle fall sjelden eksportert. De er derfor vanskelige \u00e5 finne fram til hvis man ikke er p\u00e5 stedet.\n\nJeg tar ogs\u00e5 med to andre \u00f8l som f\u00e5r god omtale i The World Atlas of Beer : *De Hemel Godelief* fra Stadsbrouwerij De Hemel i Nijmegen. Og *De Molen* fra Hel & Verdomenis i Bodegraven.\n\nVi m\u00e5 ogs\u00e5 ta med \u00f8let *Det Prael Johnny*, fra Amsterdam. Bryggeriet De Prael er sosialt entreprenr\u00f8skap, en bedrift som ansetter folk med psykiske problemer. De lager en rekke gode \u00f8l, om vi skal tro The World Atlas of Beer.\n\nAlle som er glade i godt \u00f8l, b\u00f8r sende noen varme tan\u00adker til Eng\u00adland og til CAMRA: CAM\u00adpaign for Real Ale. Den ble star\u00adtet av fire des\u00adil\u00adlu\u00adsjo\u00adnerte menn som en reak\u00adsjon mot at engelske bryg\u00adge\u00adrier p\u00e5 1960\u2013 og 70-tallet fjer\u00adnet seg fra gamle bryg\u00adgeri\u00adtra\u00addi\u00adsjo\u00adner, og gikk mer og mer over til indu\u00adstri\u00adell pro\u00adduk\u00adsjon av karak\u00adter\u00adl\u00f8st \u00f8l. Bryg\u00adge\u00adri\u00adene kj\u00f8pte opp puber eller knyt\u00adtet de til seg i kje\u00adder. Noen hadde en besyn\u00adder\u00adlig tro p\u00e5 at folk umid\u00addel\u00adbart ville f\u00f8le seg hjemme som i sin \"local\" hvis alle puber var like, s\u00e5 mange puber ble rede\u00adko\u00adrert for \u00e5 ha det samme utse\u00adende og det samme \u00f8let uan\u00adsett hvor man m\u00e5tte v\u00e6re. Det er en slags McDonald-filosofi anvendt p\u00e5\u00a0puber.\n\nN\u00e5r pubene mis\u00adtet sin uav\u00adhen\u00adgig\u00adhet, mis\u00adtet ogs\u00e5 de uav\u00adhen\u00adgige bryg\u00adge\u00adri\u00adene en vik\u00adtig del av sitt mar\u00adked, og man var inne i en ond sir\u00adkel. Det er omtrent som det norske mat\u00advare\u00admar\u00adke\u00addet: Vi f\u00e5r bare det de store kje\u00addene vel\u00adger \u00e5 ta inn, som gir et kje\u00adde\u00adlig kje\u00adde\u00adut\u00advalg (har du noen gang tenkt p\u00e5 hva ordet *kje\u00adde\u00adlig* kom\u00admer av?). CAMRA har gjort en stor inn\u00adsats for bri\u00adtisk kva\u00adli\u00adtets\u00f8l. De har kjem\u00adpet for lokale, uav\u00adhen\u00adgige puber som ser\u00adve\u00adrer \u00f8l fra lokale, uav\u00adhen\u00adgige bryg\u00adge\u00adrier. CAMRA har f\u00e5tt til mye og har ins\u00adp\u00adirert mange i andre land. De har gitt ut en rekke guide\u00adb\u00f8\u00adker og andre b\u00f8ker om godt \u00f8l. CAMRA var ogs\u00e5 en av ini\u00adtia\u00adtiv\u00adta\u00adkerne til og sti\u00adfterne av The Euro\u00adpean Beer Con\u00adsu\u00admers Union (EBCU). Om den renessansen vi i dag ser for h\u00e5ndverksbrygget kvalitets\u00f8l ville ha kommet uten CAMRA, vet vi ikke. Men det var de som startet bevegelsen.\n\n***CAMRA's Book of Beer Knowledge: Essential Wisdom for the Discerning Drinker*** er en bok med fakta, anektoter etc om \u00f8l. Her er mye for den som vil starte en samtale om \u00f8l, eller holde samtalen g\u00e5ende.\n\n## \n\nFor den som vil l\u00e6re mer om \u00f8l, har jeg gjerne anbefalt The World Atlas of Beer. Som nav\u00adnet anty\u00adder, dek\u00adker den hele ver\u00adden. Den fin\u00adnes p\u00e5 norsk med tit\u00adte\u00adlen \"Den store \u00f8lbo\u00adken\". Jeg har holdt meg engelske utga\u00adven. Den norske utga\u00adven har jeg ikke lest, men inn\u00adhol\u00addet b\u00f8r v\u00e6re det\u00a0samme. Boken er flott illust\u00adrert, slik at det er en fin bok \u00e5 bla i, og den inn\u00ade\u00adhol\u00adder mye inter\u00ades\u00adsant lesning. Boken er utgitt i Eng\u00adland. Det er i Europa vi fin\u00adner de inter\u00ades\u00adsante \u00f8l-tradisjonene. B\u00f8ker utgitt i USA har en tendens til \u00e5 gi usan\u00adske bryg\u00adge\u00adrier st\u00f8rre plass enn de for\u00adtje\u00adner, i alle fall vur\u00addert i et inter\u00adna\u00adsjo\u00adnalt per\u00adspek\u00adtiv. Den er skre\u00advet i sam\u00adar\u00adbeid mel\u00adlom en engelsk for\u00adfat\u00adter (*Tim Webb*) og en cana\u00addisk for\u00adfat\u00adter (*Step\u00adhen Beaumont*), s\u00e5 de kla\u00adrer \u00e5 beholde et inter\u00adna\u00adsjo\u00adnalt perspektiv.\n\nEt hovedproblem med boken er at den ser ut til \u00e5 v\u00e6re utsolgt fra forlaget. Den norske utgaven har s\u00e5 vidt jeg husker v\u00e6rt p\u00e5 Mamutsalg, s\u00e5 den er nok ogs\u00e5 utg\u00e5ende.\n\nDet er annonsert en ny, utvidet utgave i oktober 2016. Det skjer mye p\u00e5 \u00f8lfronten. Det gir liten mening \u00e5 jakte p\u00e5 dagens utgave, fra 2012, n\u00e5r det kommer en ny utgave om noen m\u00e5neder.\n\n The Oxford Com\u00adpa\u00adnion to Beer et nyt\u00adtig opp\u00adslags\u00adverk. Men det er nett\u00adopp det: Et opp\u00adslags\u00adverk, byg\u00adget opp som et lek\u00adsi\u00adkon. Og selv om den heter *\"The Oxford Com\u00adpa\u00adnion \u2026\",* s\u00e5 er det en bok skre\u00advet i USA \u2014 noe som pre\u00adger de redak\u00adsjo\u00adnelle prioriteringene.\n\n#### I vini del Giro d'Italia 2016\n\n - Presentasjon: Interessant vin i Giro d'Italia 2016\n - I vini del Giro d'Italia 2016: Innledning\n - 1\\. etappe: Prolog i Apeldorn\n - 2\\. Etappe. Arnhem - Nijmege. Nederlandsk Trappist- \u00f8l.\n - 3\\. Etappe: Nijmegen -- Arnhem.\n - 4\\. Etappe: Cantanzaro -- Praia a Mare. Endelig litt italiensk vin.\n - 5\\. etappe: Praia a Mare -- Benevento\n - 6\\. etappe: Ponte -- Roccasaro\n - 7\\. etappe: Sulmonia -- Foligno\n - 8\\. etappe: Foligno -- Arezzo\n - 9\\. etappe: Tempoetappe i Chianti Classico. \u00c5rets vinetappe\n - 10\\. etappe: Campi Bisenzio -- Sestola\n - 11\\. etappe: Ponte -- Roccasaro\n - 12\\. etappe: Noale -- Bibone\n#### Mat og vin\n\nJeg har valgt \u00e5 samle en del om \u00e5 kombinere mat og vin, i stedet for \u00e5 gjenta det hver gang sp\u00f8rsm\u00e5let dukker opp.\n\n - **Mat og\u00a0vin**\n\n#### Hvor bratt er det der de sykler?\n\nDe fleste som ser sykkel p\u00e5 TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan h\u00f8re om 8%, 10%, 15% osv. Om vi f\u00e5r forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i l\u00f8pet av 100 meter sykling, s\u00e5 sier ikke dette s\u00e5 mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, s\u00e5 kan man g\u00e5 ut og pr\u00f8ve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.\n\n - Hvor bratt er det? En forberedelse til \u00e5 se sykkel p\u00e5\u00a0TV\n - Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)\n - Disse stupbratte veiene ville v\u00e6rt forbudt \u00e5 bygge i dag (Teknisk ukeblad)\n\n### \u00d8nsker du bedre for\u00adhold for syklende?\n\nMeld deg inn i Syk\u00adlis\u00adte\u00adnes lands\u00adfor\u00adening, orga\u00adni\u00adsa\u00adsjo\u00adnen som arbei\u00adder for hver\u00addags\u2013 og tur\u00adsyk\u00adlis\u00adter. Syk\u00adlis\u00adtene arbei\u00adder poli\u00adtisk nasjo\u00adnalt og lokalt for \u00e5 bedre for\u00adhol\u00addene for syk\u00adlis\u00adter. Vi tren\u00adger en slag\u00adkraf\u00adtig orga\u00adni\u00adsa\u00adsjon om iva\u00adre\u00adtar de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. Som med\u00adlem f\u00e5r du gode med\u00adlems\u00adtil\u00adbud og andre for\u00adde\u00adler. Meld deg inn n\u00e5\\! Se her om SLFs lokal\u00adlag i Oslo. **Gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen:** Er du blant oss som pleier \u00e5 tape pen\u00adger p\u00e5 tip\u00adping, Lotto eller andre penge\u00adspill fra Norsk Tip\u00adping? La noe av pen\u00adgene g\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte arbei\u00addet for de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. SLF Oslo\u00a0 er regist\u00adrert som gras\u00adrot\u00admot\u00adta\u00adker num\u00admer\u00a0995213400 (peker til PDF-fil med strek\u00adkode du kan ta med deg til\u00a0kom\u00admi\u00adsjo\u00adn\u00e6\u00adren). Les mer om gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen hos Norsk Tip\u00adping.\n\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50ace47d-10a8-4667-a864-307d56b07968"} +{"url": "https://lovdata.no/artikkel/statsrad_25__mars_2011/598", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:03Z", "text": "# Statsr\u00e5d 25. mars 2011\n\nI statsr\u00e5d 25. mars 2011 ble lov nr. 7 om endringer i lov om Innovasjon Norge og lov nr. 8 om endringar i mineralloven (inndriving av tvangsmulkt og lovbrotsgebyr) sanksjonert.\n\n*\ue100*Lovtidend \u00a0\u00a0 *\u23f2*25. mars 2011 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46c639b5-29c6-4d97-93dd-d0be55dffab0"} +{"url": "http://www.life.no/produkter/sport-trening/proteinpulver/whey-protein-sjokolade-1-kg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:02Z", "text": "#### Komposisjon av 100% Whey Protein\u00a0\n\n100% Whey Protein er et hurtigvirkende proteintilskudd av myseprotein som inneholder naturlige immunst\u00f8ttende og muskelbyggende ingredienser som alfa-laktalbumin, beta-laktoglobulin, glykomakropeptider, immunglobuliner, laktoferin og laktoperoksidase. \n\u00a0 \nMed innhold av hydrolysert myseprotein gir dette 100 % Whey Protein markedets raskeste og mest effektive proteinopptak i sin klasse.\n\n100 % Whey Protein er perfekt for deg som \u00f8nsker et hurtigvirkende proteintilskudd som st\u00f8tter en rask og effektiv restitusjon rett etter trening. Produktet inneholder alle de viktige essensielle aminosyrene og er velegnet for \u00e5 reparere og bygge muskulatur. \n\u00a0 \nProduktet er fremstilt av de beste r\u00e5varene som blir sk\u00e5nsomt filtrert og foredlet med den nyeste ultrafiltreringsteknologien. Resultatet er et meget velsmakende proteintilskudd som ivaretar de verdifulle biologiske mikropartiklene i myseproteinet (glykomakropeptider, immunglobuliner, laktoferin og laktoperoksidase) p\u00e5 naturens premisser.\n\nProduktspesifikasjon\n\n#### Ingredienser\u00a0\n\nMyseproteinkonsentrat, kakao med lavt fettinnhold, Optipep\u2122\u00a0 hydrolysert myseprotein (med oligo- og polypeptider), fortykningsmiddel (guar gum), aroma, s\u00f8tstoff (acesulfam, sucralose) emulgator (soya lecitin). Inneholder s\u00f8tstoff.\n\n#### \u00a0\n\n| N\u00e6ringsverdi | Per servering 30 g (ca 2 m\u00e5lebeger) | Per 100 g |\n| --------------------- | ----------------------------------- | ------------------ |\n| Energi | 479 kJ (113 kcal) | 1596 kJ (377 kcal) |\n| Protein | 21,6 g | 71,8 g |\n| Karbohydrater | 2,35 g | 7,9 g |\n| \\- Hvorav sukkerarter | 1,2 g | 4,0 g |\n| \\- Hvorav laktose | 0,5 g | 1,7 g |\n| Fett | 2,45 g | 8,1 g |\n| \\- Hvorav mettet fett | 1,15 g | 3,9 g |\n| Kolesterol | 58 mg | 195 mg |\n| Kostfiber | 0,55 g | 1,9 g |\n| Natrium | 0,05 g | 0,2 g |\n| Kalsium | 0,4 g (34%\\*) | 1,4 g (111%\\*) |\n| Kalium | 195 mg | 650 mg |\n\n \n\\*% Anbefalt daglig inntak av referanseverdi.\n\n| Aminosyreprofil per 100g | |\n| ------------------------ | ------ |\n| Alanine | 3,8 g |\n| Arginine | 1,9 g |\n| Asparginsyre | 8,3 g |\n| Cystin | 1,8 g |\n| Glutaminsyre | 14,0 g |\n| Glysin | 1,4 g |\n| Histidin | 1,4 g |\n| Isoleusin | 4,5 g |\n| Leusin | 7,9 g |\n| Lysin | 6,9 g |\n| Metionin | 1,7 g |\n| Fenylalanin | 2,7 g |\n| Prolin | 4,5 g |\n| Serin | 5,0 g |\n| Treonin | 5,0 g |\n| Tryptofan | 1,3 g |\n| Tyrosin | 2,3 g |\n| Valin | 4,2 g |\n\n#### \nAllergi/Bivirkninger/Indikasjoner\n\nInneholder melkekomponenter og soya lecitin. Kan inneholde spor av egg og hvete (gluten).\n\n#### Anbefalt bruk\n\n1 porsjon (2 m\u00e5lebeger (ca 30 g) blandes med 2 dl vann, juice eller melk), inntas daglig etter behov i perioder med h\u00f8y aktivitet og trening.\n\n#### Viktig informasjon\u00a0\n\nDette produktet er et n\u00e6ringskonsentrat. \nDette produktet skal ikke erstatte et variert kosthold. \nProduktet oppbevares utilgjengelig for barn.\n\n#### Tips\u00a0\n\nKombiner med Cell Max Pro Appelsin og D-Ribose etter trening for optimal restitusjon og muskelutvikling. For ekstra energi og n\u00e6ringstilf\u00f8rsel kan vi anbefale \u00e5 kombinere 100 % Whey Protein med Carbo Fuel N\u00f8ytral - bland i samme shaker for \u00e5 f\u00e5 en kraftig n\u00e6ringsboost. \n\u00a0 \nProtein Smoothie: Bland 2 m\u00e5lebeger 100 % Whey Protein med en halv boks vanilje yoghurt, 1 dl appelsin juice, 2 dl vann og en spiseskje Udo\u00eds Choice for en perfekt n\u00e6ringsdrikk. Har du hurtigmikser kan vi anbefale \u00e5 sette til en halv kopp havregryn.\n\n### Anbefales\n\n\n\n#### Big Mass sjokolade\n\n### PROTEINFABRIKKEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9cc7f7f-985a-41c9-b0db-f6618d4f1bae"} +{"url": "http://docplayer.me/3725254-Idiotiens-styrke-et-essay-om-oriana-fallacis-bok-fornuftens-styrke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00273-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:12Z", "text": "1 IDIOTIENS STYRKE et essay om Oriana Fallacis bok Fornuftens Styrke skrevet av \u00d8yvind Str\u00f8mmen (C) dilettant.no, 2004 kan spres fritt s\u00e5 lenge dokumentet er uendret og det ikke blir gjort i kommersielle form\u00e5l.\n\n\n\n2 Idiotiens styrke Gyldendal har nylig gitt ut enda en bok av den italienske islamkritikeren Oriana Fallaci. I bokens omslag blir den presentert som en sylskarp analyse. Det er en l\u00f8gn, en av mange i boken. Flere anmeldere som har skrevet om boken, som Ivar A. Iversen som kaller den en hymne og til fordommer, paranoia, rasisme og hat. Intet mindre og Roald Helgheim som sammenligner Fallaci med Hitler som politisk demagog, har rett. Denne boken er et makkverk. Men det kan innvendes at de ikke har tatt seg tid \u00e5 gripe fatt i Fallacis argumenter. I blant er det ikke lett \u00e5 finne dem, Fallacis store styrke er adjektiver, ikke argumenter. Men et sted der inne blant all eder og galle finnes det faktisk argumenter. Og ideer som Fallacis m\u00e5 bekjempes med ord, med fornuftens styrke om du vil. La oss derfor ta steget inn i Fallacis m\u00f8rke verden, en verden der et komplott mellom EU og islam styrer det meste. Men la oss vente med akkurat den delen. La oss begynne p\u00e5 begynnelsen. Fallaci fremstiller seg selv som sannhetens forkjemper, som v\u00e5r tids Mastro Cecco, mannen som ble drept for sin Sfera Armillare i 1328, som en Kassandra som snakker ut mot vinden 1. Det hun sier om islam er, i f\u00f8lge henne selv, akkurat det samme som det Mastro Cecco sa om at jorden var rund, det er Sannheten, en sannhet Fallaci setter stor S f\u00f8rst i. Dagens inkvisisjon g\u00e5r fore seg p\u00e5 torg, stadioner og i opptog, skriver Fallaci, og prestekjolen med hette har byttet plass med jalabahen og chadoren og kjeledressene til disse som kaller seg pasifister, for ikke \u00e5 glemme slipsene og de gr\u00e5 dressene til deres marionetter 2. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir tonen satt i boken som har f\u00e5tt navnet Fornuftens styrke, men som snarere viser hvor idiotisk b\u00e5de islamkritikk og samfunnskritikk kan bli. N\u00e6r sagt alle i Vesten som m\u00e5tte finne p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uenig med Fallacis skarpe analyse er for femtekolonnister \u00e5 regne, jeg angrer p\u00e5 at jeg bare kalte for gresshopper dem som jeg i dag kaller for femtekolonnister. Alts\u00e5 svikere 3. Selv fryder hun seg over \u00e5 ha blitt sammenlignet med Churchill, og liker \u00e5 tro at det er i kamp mot dagens fascisme hun er. Mon det? Fallaci liker ikke Sveits. Grunnen er at sveitserne v\u00e5get \u00e5 kreve straffeforf\u00f8lgelse av Fallaci p\u00e5 grunn av hennes rasistiske bok. En tabbe av sveitserne? Ja visst. Ideer som Fallacis m\u00e5 ikke ties til d\u00f8de, brennes p\u00e5 bokb\u00e5l eller forbys. De m\u00e5 sl\u00e5s i hel med argumenter. La oss s\u00e5 ta en titt p\u00e5 hva Fallaci skriver om Sveits: Dette landet Sveits hvor Allahs s\u00f8nner er flere, mektigere og mer arrogante enn de er i Mekka, og hvor man til deres r\u00e5dighet og misbruk i 1995 vedtok paragraf 261B i straffeloven. Takket v\u00e6re denne paragrafen kan en muslimsk innvandrer vinne en hvilken som helst privat, profesjonell eller ideologisk kontrovers ved \u00e5 henvise til religi\u00f8s rasisme eller rasediskriminering. ( Jeg-fikk-ikke-sparken fordi-jeg-stjal-men-fordi-jeg-er-muslim. Han-dro-ikke-til-meg-fordi-jeg-bef\u00f8lte-hanskones-rompe-men-fordi-jeg-er-muslim 4 1 Fallaci, s Ibid, s Ibid, s Ibid, s. 27\n\n\n\n\n\n4 til \u00e5 angripe senegaleseren Doudou Diene, som hun sammenligner med Mastro Ceccos dommer, broder Ascursio. Hvorfor? I 2002 overtok han rollen som f\u00f8r tilh\u00f8rte den sensurerte Maurice Glele Ahanhanzo, rollen som Menneskerettighetskommisjonens spesialutsending. Og gjett hvordan han fylte den rollen? Ved \u00e5 innrapportere til kommisjonen de tilfeller av islamofobi som etter 11. september har rammet muslimene i Amerika og Europa. Kontinenter hvor, etter hans egne ord muslimske kvinner, barn og gamle kontinuerlig er ofre for fysiske og verbale angrep, og som f\u00f8lge av dette lever i frykt. 11 Det Fallaci ikke sier er at Doudou Diene (av Fallaci kalt Dodo) var spesialutsending p\u00e5 et bestemt omr\u00e5de, nemlig rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og beslektet intoleranse 12. Han passer med andre ord jobben sin, og han har for \u00f8vrig helt rett i det han sier. FBI rapporterte 13 for eksempel om en \u00f8kning p\u00e5 over 1600 prosent i rapportert hatkriminalitet mot amerikanske muslimer fra 2000 til Du leste riktig prosent. Det er i grunnen underlig hvordan Fallaci i det ene \u00f8yeblikk kan st\u00f8tte holocaustrevisjonister i Sveits f\u00f8r hun i det neste angriper en FN-tjenestemann som rapporterer om rasisme ikke bare i Europa og Amerika, men ogs\u00e5 i den muslimske verden. Et hovedpoeng i Fallacis bok er at Europa er blitt en islamsk provins. Hun begynner det f\u00f8rste kapitlet i boken med ordene: Det gleder meg ikke \u00e5 fortelle at Troja brenner, at Europa har blitt en islamsk provins, en islamsk koloni. Ei heller at Italia er en frontlinje i denne provinsen, et brohode i denne kolonien. \u00c5 si det er som \u00e5 innr\u00f8mme at verdens Kassandra er virkelig snakker imot vinden, at de blinde til tross for deres smerteskrik forblir blinde, at de d\u00f8ve forblir d\u00f8ve og at de vekkede samvittigheter raskt sovner igjen. Alle Mastro Ceccoene d\u00f8r til ingen nytte. Men sannheten er at Troja brenner. Fra Gibraltarstredet til S\u00f8r\u00f8yas fjorder, fra klippene ved Dover til Lampedusas strender, fra Volgograds stepper til Loiredalen og Toscanas \u00e5ser, sprer ilden seg 14. Og hva er denne brannen som Fallaci snakker om? Svaret er enkelt. Hun snakker om islam, og om en kolonisering av v\u00e5re byer, en etappe i islams ekspansjonisme. Og hovedbyttet for Allahs s\u00f8nner har alltid v\u00e6rt Eur opa, sier Fallaci, f\u00f8r hun kaster seg inn i historien, for \u00e5 fortelle om det herr Dodo gjerne skulle kontrollere, eller rettere sagt hviske ut. Doudou Diene er, til opplysning, ikke bare FN-utsending, men ogs\u00e5 redakt\u00f8r av boken From Chains to Bonds, en bok som tar for seg b\u00e5de transatlantisk (europeisk) og transsaharisk (arabisk) slavehandel 15. Han er neppe spesielt interessert i \u00e5 forfalske historien. Han kan imidlertid kanskje v\u00e6re interessert i \u00e5 fortelle historien p\u00e5 noe mer balansert og sannferdig vis enn det Fallaci gj\u00f8r. 11 Fallaci, s FBI sees leap in anti -Muslim hate crimes, San Fransisco Chronicle, 26. november 2002, 14 Fallaci, s D. Diene : From Chains to Bonds: The Slave Trade Revisited, tilgjengelig her:\n\n\n5 For \u00e5 ta et eksempel p\u00e5 Fallacis underlige historiefortelling kan vi ta en n\u00e6rere titt p\u00e5 det hun skriver om den muslimske invasjonen av Spania. Fallaci beskriver denne som et eneste langt blodbad. Disse som m\u00e5tte tro p\u00e5 myten om det fredelige samkvem som if\u00f8lge femtekolonnistene karakteriserte relasjonene mellom erobrere og erobrede, burde kanskje lese om igjen historien om de nedbrente klostrene, om de skjendede kirkene, om de voldtatte nonnene og om de kristne og j\u00f8diske kvinnene som ble kidnappet for \u00e5 stenges inne i harem. De burde kanskje tenke over korsfestelsene i Cordoba, hengningene i Granada, halshuggingene i Toledo og Barcelona, i Sevilla og Zamora 16. Fallaci har selvsagt helt rett p\u00e5 et punkt. Invasjonen av den iberiske halv\u00f8y gikk alt annet enn fredelig for seg. Det var i det hele ikke s\u00e5 mye som gikk fredelig for seg i 711. Det vet ikke bare de som studerer arabisk og islamsk historie, men ogs\u00e5 de som studerer historiene til andre folkeslag og andre religioner. Men muslimene var kanskje ikke s\u00e5 barbariske likevel? Fallaci hopper for eksempel glatt over avtalen som ble inng\u00e5tt da Theodomir, prinsen av Murcia, overgav seg til den arabiske krigsherren Abdulaziz ibn Musa ibn Nusair i 713. I denne avtalen ble det gjort klart at de kristne kunne f\u00e5 beholde sine kirker, og at de skulle ha en viss grad av indre selvstyre. Det var et slags apartheidsystem, men etter samtidig europeisk standard var det overm\u00e5te tolerant 17. Og i \u00e5rhundrene som fulgte var det muslimske Spania, tross alle sine blasfemidommer og henrettelser, fremdeles \u00e5 regne for mer tolerant enn storparten, om ikke hele, det kristne Europa. Da muslimene endelig ble kastet ut s\u00e5 mange av omr\u00e5dets j\u00f8der seg n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 flyttelasset. Det var ikke s\u00e5 rart, under muslimsk styre hadde den j\u00f8diske kulturen blomstret. Et annet eksempel p\u00e5 Fallacis underlige historiefortelling er omtalen av Mehmet II, som hun kaller et villdyr som ved hjelp av den islamske lovgivningen om s\u00f8skenmord (en lov som av dynastiske grunner tillot en sultan \u00e5 drepe sin n\u00e6rmeste familie) hadde besteget tronen etter \u00e5 ha kvelt sin tre \u00e5r gamle bror 18. Fallaci har helt rett i at Mehmet II, kalt Mehmet Erobreren, ikke var helt snau. S\u00f8skendrap, som Fallaci underlig nok pr\u00f8ver \u00e5 tilskrive islamsk lovgivning, var en morbid ottomansk adelstradisjon for \u00e5 verne mot borgerkrig. N\u00e5r det gjaldt s\u00f8skendrap var forresten Mehmet II i godt selskap med en rekke kristne konger, og det samme gjelder Fallacis neste poeng, nemlig massakren som gikk for seg i Konstantinopel etter den ottomanske invasjonen. Det er imidlertid ogs\u00e5 her underlig hva Fallaci utelater, nemlig hva som skjedde etter invasjonen. Her forteller Lord Kinross i boken The Ottoman Centuries 19 : As a conquered people they were no longer to have the privilege of first-class citizenship or the ultimate sanction of political freedom. But within such limitations their opportunity to enjoy the benefits of peace and prosperity were to remain unimpaired and indeed, in the 16 Fallaci, s Se f.eks. T. Burkchardt: Moorish Culture in Spain, 1972 tilgjengelig her: 18 Fallaci, s Lord Kinross, The Ottoman Centuries, s. 113, boken kan skaffes her:\n\n\n\n\n\n\n\n8 Men hvordan er det med tunisiere i for eksempel Frankrike? La meg sitere fra innledningen til en rapport fra franske INSEE (Institute National de la Statistique et des etudes Economique) 27 : Som i 1990 har utlendinger i Frankrike i 1999 i gjennomsnitt tre barn. Spanjoler og italienere har f\u00e6rre barn enn franske kvinner og afrikanere forblir de mest fruktbare. Jo eldre innvandringen er jo n\u00e6rere ligger utlendingenes oppf\u00f8rsel oppf\u00f8rselen til franske kvinner. Som de franske blir utlendingene m\u00f8dre senere enn tidligere. Tidsforl\u00f8pet for f\u00f8dsler hos algeriere og marokkanere, som allerede ligger n\u00e6rt det hos franske kvinner, har endret seg lite. Hos tunisere n\u00e6rmer man seg det tilsvarende hos franske kvinner. Statistikken viser f\u00f8lgende tall for 1990 og 1999 (land, barn per kvinne 90, barn per kvinne 99): afrikanere, 4,72-4,07, tunisere, 3,93-3,29, tyrkere, 3,73-3,35, marokkanere, 3,51-3,32, algeriere, 3,22-3,19, s\u00f8r\u00f8stasiater, 3,07-2,83, portugisere, 1,86-2,04, franskmenn, 1,71-1,72. Legg merke til trenden for samtlige muslimske innvandrergrupper p\u00e5 statistikken ovenfor. Dette er statistikk Fallaci ikke \u00f8nsker \u00e5 kommentere. I stedet fokuserer hun p\u00e5 utviklingen i Marseille, en utvikling som ikke gir et korrekt bilde, fordi de muslimske minoritetene i Europa er langt mer urbanisert og sentralisert enn europeerne selv. S\u00e5 g\u00e5r hun i gang med en av sine sedvanlige tirader, som hopper fra et angrep p\u00e5 muslimsk polygami til forferderdelse over at sognepresten don Roberto Tassi fikk kjeft for \u00e5 henge opp en plakat med teksten: Isl am er teokrati. Teokratiet aksepterer ikke demokratiet. Ergo er islam imot demokratiet, f\u00f8r den ender opp med f\u00f8lgende feiende avslutning: Hvilken hensikt har det \u00e5 \u00f8delegge skattene p\u00e5 et territorium som n\u00e5 er i deres makt? En provins der Koranen er den nye das Kapital, Muhammed den nye Karl Marx, bin Laden den nye Lenin og 11. september den nye stormen p\u00e5 Bastillen? Hvilken hensikt har det \u00e5 \u00f8delegge skattene i en allerede erobret provins? 28 Da blir det vanskelig \u00e5 ta Fallaci seri\u00f8st. Men det skal bli vanskeligere. En ting er beskrivelsene av europeiske storbyer som Marseille, en nordafrikansk by. Dra til den sentrale bydelen Bellevue Pyat, som n\u00e5 er blitt et h\u00f8l av fors\u00f8pling og kriminalitet 29, eller hennes skildring av England som det strategiske hov edkvarteret for islams offensiv i Europa 30 : I England finnes en organisasjon kalt det muslimske parlament, hvis form\u00e5l f\u00f8rst og fremst er \u00e5 minne immigrantene p\u00e5 at det ikke beh\u00f8ver \u00e5 f\u00f8lge engelsk lov. For en muslim er respekten for lovene i landet som tar i mot ham en frivillig sak. For en muslim holder det \u00e5 adlyde sharia-lovene, sier dets konstitusjon. Fallaci tilbyr det ene sjokkerende faktum om det muslimske parlamentet etter det andre, blant annet skal de st\u00f8tte en stat som vil avvikle kj\u00f8nn sblandingen, ikke bare i skolene, men ogs\u00e5 p\u00e5 arbeidsplasser og offentlige transportmidler. Tog, fly, skip, ferjer, busser, trikker, heiser. 27 Rapport tilgjengelig p\u00e5 INSEEs nettsider: 28 Fallaci, s Ibid, s Ibid, s. 69\n\n\n\n9 Men det muslimske parlamentet er ikke det det h\u00f8res ut som. Det er en av mange muslimske organisasjoner i Storbrittania og ikke et organ som representerer dem alle. Den n\u00e5 avd\u00f8de tidligere lederen av parlamentet, Kalim Siddiqui, blir kraftig kritisert av andre britiske muslimer, som Ziauddin Sardar 31, blant annet p\u00e5 grunn av sin st\u00f8tte til det iranske regimet. Dette passer selvsagt ikke s\u00e5 godt for Oriana Fallaci, som hevder at det finnes kun en islam 32, en p\u00f8l med vann som ikke r\u00f8rer seg. Vann som ikke sirkulerer, som aldri flyttes, som aldri blir rent, som aldri blir rennende vann som kommer til havet. Den forurenses lett, og har heller ingen stor verdi som drikkevannskilde for husdyr. Hengemyra elsker ikke Livet. Den elsker d\u00f8den 33. Skal man hevde noe slikt er man n\u00f8dt \u00e5 overse mye historie og mange stemmer i den muslimske verden og utenfor. Skal man hevde noe slikt er man n\u00f8dt \u00e5 kaste fornuften p\u00e5 b\u00e5ten og gi seg i kast med det lille barnet av sinne og stolthet Fallaci snakker om p\u00e5 begynnelsen av sin bok. Det lille barnet heter forakt. Og da snakker jeg ikke om forakten for bin Laden-supportere som senegaleseren Abdul Qadir Fadlallah Mamour, som Fallaci bruker tredje kapittel i boken sin til \u00e5 fortelle om 34, jeg snakker om en forakt som rammer alle muslimer. Hvorfor? Da m\u00e5 vi vende tilbake til Mamour og hans italienske kone Aisha Farina, som for Fallaci beviser at de som mener ekstremistene innenfor islam er et mindretall er dumme 35. \\[...\\] Denne Aisha, f\u00f8dt i Milano, og ikke i Kabul, oppvokst i Italia og ikke i Afghanistan, \\[hevdet\\] at Osama bin Laden handler etter \u00f8nske av og p\u00e5 vegne av umma, alts\u00e5 det muslimske folk. At det muslimske folk elsker og beundrer ham for dette, slik hun selv betraktet ham som sin egen bror. En ekte helt og Muhammeds verdige arvtager. Hun bekreftet i det hele tatt det jeg sier. Hva? Er dette beviset? Har Oriana Fallaci oppdaget at det finnes ekstreme muslimer? Hvem har nektet for at disse finnes? Fallaci kunne ha nevnt flere vestlige konvertitter som har jobbet med bin Laden. Hun kunne nevnt Randall Royer, hun kunne nevnt David Hicks, eller Jack Roche eller Christian Ganczarski. Men dette beviser ikke annet enn at det finnes ekstreme muslimer. Ogs\u00e5 i Italia. Det er et reelt problem, men det er et reelt problem som rett og slett forsvinner i Oriana Fallacis galle og eder. Og n\u00e5r jeg leser dette er det mer jeg blir sittende og lure p\u00e5. Hva mer er det Oriana Fallaci ikke forteller? Den tidligere nevnte senegalesiske imamen er ogs\u00e5 kjent for sin st\u00f8tte til angrepet p\u00e5 en italiensk base i Irak i november Reaksjonene p\u00e5 denne st\u00f8tten uteble selvsagt ikke i Italia, men den uteble heller ikke fra muslimsk hold. Dr. Adli abu Hajar, generalsekret\u00e6r i European Islamic Conference, kalte uttalelsene ulogiske og hensynsl\u00f8se og la til: - Hvordan i all verden kan en imam som Mamour st\u00f8tte drap p\u00e5 italienere i Irak, som er hans eget folk, og ettersp\u00f8rre ytterligere angrep? 36. Han la til at imamer ikke burde bruke en utdatert retorikk og uttalelser som kunne inspirere til hat, at muslimer burde v\u00e6re ansvarlige nok til \u00e5 se p\u00e5 seg selv som en integrert del av samfunnene de bor i og at loven d efinitivt ville v\u00e6re p\u00e5 v\u00e5r side dersom vi ikke gjorde noe galt. 31 Ziauddin Sardar: Desperately Seeki ng Paradise, Fallaci, s Ibid, s Ibid, s Ibid, s Italy Expels Imam For Pro Al-Qaeda Statements, IslamOnline 18. november\n\n\n\n10 Adli abu Hajar, har ogs\u00e5 synspunkter som burde v\u00e6re interessante i forhold til Fallacis. Forleden dag ringte svenske journalister meg for \u00e5 sp\u00f8rre om jeg st\u00f8ttet opprettelse av en egen domstol for muslimske saker i Sverige. Mitt svar var et definitivt nei. Jeg fortalte dem at vi muslimer skal avlyde de samme lovene som styrer landet. Med til historien om den italienske ekstremisten h\u00f8rer det ogs\u00e5 at den arabiske avisen As- Sharq Al-Awsat - utgitt i London - i januar kunne fortelle 37 at selvsamme sjeik Abdul Qadir Fadlallah Mamour, lovet hellig krig mot europeiske m\u00e5l i Afrika. Han skiller seg klart ut fra den overveldende majoriteten i sitt demokratiske hjemland Senegal. Der er majoritetsreligionen islam sterkt preget av sufismen en retning Oriana Fallaci selvsagt unnlater \u00e5 nevne. Hvorfor? Passer ikke inn i bildet. Det gj\u00f8r Fallacis feilsiteringer fra Koranen. Hun skriver blant annet at Koranen sier 38 : Allah tillater ikke sine tilhengere \u00e5 stifte vennskap med de vantro. Vennskapet f\u00f8rer med seg hengivenhet og \u00e5ndelig tiltrekning. Det forleder en i retning av de vantros moral og m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5, og de vantros ideer er i strid med sharia. De f\u00f8rer til tap av uavhengigheten og hegemoniet og tar sikte p\u00e5 \u00e5 overvinne oss. Men islam skal seire. Den skal aldri la seg overvinne. Det er fristende \u00e5 sp\u00f8rre seg hvor Fallaci, eventuelt den norske oversetteren av Fallacis bok, har lest dette. Det er nemlig ikke i Koranen. Fallaci gir ikke opp referanse til kapittel eller vers i Koranen, verken i teksten eller bak i boken (der det ikke finnes noe referanseapparat), s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 vite. Trolig er det dette verset hun tenker p\u00e5: Dere som tror, slutt dere ikke til j\u00f8der og kristne\\! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Gud leder ikke urettferdige\\! 39. Muligens er det dette: Dere som tror, slutt dere ikke til slike av dem som fikk skriften f\u00f8r dere, eller av de vantro, som driver ap og spill med deres religion. Frykt Gud, hvis dere er troende 40. Begge disse versene b\u00f8r ses ut fra sammenheng, og sammen med vers som: Det kan hende at Gud skaper sympati mellom dere og dem dere levde i fiendskap med. Gud evner alt\\! Gud er tilgivende og n\u00e5derik 41. Men dette er ikke det eneste stedet Fallaci synes \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jordet. Litt senere tar hun for seg ekteskap i islam, nika og muta 42. Her er hun i det minste \u00e6rlig nok til \u00e5 innr\u00f8mme at de midlertidige ekteskapene, muta-ekteskapene, er noe sunniene ikke praktiserer. De har sluttet med den slags, skriver hun. Sannheten er vel snarere at de aldri har praktisert det. S\u00e5 fortsetter hun med \u00e5 snakke om nika, vanlig ekteskap i islam, som hun skildrer som en kontrakt som befinner seg i kategorien kj\u00f8p og salg : Og det f\u00f8rste som m\u00e5 sies om nikah, er at det dreier seg om arrangert ekteskap, alts\u00e5 et ekteskap som slekten p\u00e5tvinger de fremtidige ektefolk uavhengig av deres \u00f8nske. Selvsagt er det ikke s\u00e5 enkelt. Alle er kjent med at tvangsekteskap finner sted i den muslimske verden, og ogs\u00e5 forekommer blant muslimer i Vesten. Arrangerte ekteskap, som 37 Sheikh from Senegal, Expelled by It aly, Declares Jihad on Europeans in Africa. As -Sharq al-awsat, 28. januar Fallaci, s Koranen, 5:50 40 Koranen, 5:57 41 Koranen, 60:7 42 Fallaci, s. 112\n\n\n\n11 ikke automatisk inneb\u00e6rer tvang, er vanlig. Men ordet nikah kjennetegner i seg selv ikke annet enn en ekteskapskontrakt, og sv\u00e6rt mange muslimer vil mene at en slik kontrakt forutsetter godkjennelse fra begge parter i ekteskapet. Kj\u00e6rligheten er bedragersk. Den fysiske tiltrekningen likes\u00e5. Man kan ikke legge vekt p\u00e5 noen av disse t\u00e5pelighetene n\u00e5r man stifter ekteskap, siterer Fallaci fra boken Det lovlige og det ulovlige av islamisten Youssuf Qaradhami. Her blir jeg bare forvirret. Hvem er denne Qaradhami? Jeg har ikke h\u00f8rt om han, og finner heller ikke noen videre opplysninger om vedkommende noe sted. Igjen er Fallacis totale mangel p\u00e5 referanser et problem 43. I alle tilfeller er det verdt \u00e5 f\u00e5 med seg at det finnes h\u00f8yst ulike oppfatninger om ekteskap innen islam. Likevel skal det sies at det er p\u00e5 dette punktet Fallacis kritikk faktisk har noe for seg. Den islamske verden har definitivt bruk for feminisme og konservatismen som ligger innebygget i b\u00e5de islam og andre religioner er et hinder for utvikling. Dette er ogs\u00e5 et tema en rekke kvinnelige muslimske skribenter tar opp, og det p\u00e5 en langt bedre m\u00e5te enn Fallaci, men det betyr ikke at det burde ties i hel fordi det er Fallaci som sier det. Det burde snarere v\u00e6re en diskusjon alle som reagerer p\u00e5 Fallacis grovt forenklede islamkritikk tok opp, nettopp fordi stemmer som hennes ellers ville f\u00e5 monopol p\u00e5 debatten. Det m\u00e5 legges til at n\u00e5r det gjelder omskj\u00e6ring eller mer korrekt kj\u00f8nnslemlestelse - er Fallaci igjen p\u00e5 jordet. Hun kaller omskj\u00e6ring lemlestelsen som muslimene lar sine jentebarn g\u00e5 igjennom for \u00e5 hindre dem i nyte seksualakten n\u00e5r de en gang blir voksne. Det er den feminine kastreringen som muslimene praktiserer i tjue\u00e5tte muslimske land i Afrika 44. Fallaci unnlater \u00e5 nevne at de fleste muslimer ikke praktiserer kvinnelig omskj\u00e6ring. Hun unnlater ogs\u00e5 \u00e5 nevne at i flere av de afrikanske landene der det praktiseres ogs\u00e5 blir praktisert av kristne, blant annet i S\u00f8r-Sudan, Kenya, Etiopia og Eritrea, og av tilhengere av andre religioner. Det femte kapittelet i Fallacis bok handler om Muhammad Ali, den svarte bokseren som omvendte seg til islam. For henne er han bare ufyselig. Her nevner hun ogs\u00e5 tsjetsjenerne, som f\u00f8rst ble kuet av tsar Aleksander II i S\u00e5 tar hun fatt p\u00e5 alle anti -islamisters yndlingsfiende, Mohamed Amin al-husseini, stormuftien av Jerusalem som fant en alliert i Adolf Hitler. Historien om al-husseini er absolutt interessant, selv om man kan diskutere hvilken relevans den har i forhold til nev\u00f8en hans, Yassir Arafat. Fallaci gidder ikke \u00e5 bruke tid p\u00e5 araberne som, i motsetning til italienske mussolinier og norske quislinger, kjempet p\u00e5 alliert side i andre verdenskrig, for eksempel i Libya. I steden bruker hun tid p\u00e5 \u00e5 snakke om Arafats rival, George Habash, som hun p\u00e5 underlig vis klarer \u00e5 gj\u00f8re til representant for islam, i det han sier: Vi skal kjempe oss frem skritt for skritt, millimeter for millimeter. \u00c5r etter \u00e5r. Ti\u00e5r etter ti\u00e5r. Vi er m\u00e5lbevisste, gjenstridige og t\u00e5lmodige. Dette er v\u00e5r strategi. En strategi som vi for \u00f8vrig kommer til \u00e5 utvide. Men Habash er ikke muslim. Han har kristen, gresk-ortodoks bakgrunn 45, som Fallaci selv p\u00e5peker ( og kristen som en annen dr. Schweitzer, m\u00e5 vite ). Og Folkefronten for Frigj\u00f8ring av Palestina, som han ledet, var ikke en religi\u00f8s gruppe, den var marxist-leninistisk. Likevel presterer Fallaci \u00e5 skrive: 43 Det finnes imidlertid en kjent islamist med navnet Yusuf al-qaradawi, som har skrevet en bok med samme navn som boken Fallaci nevner. Denne boken kom imidlertid ikke ut i 2000, slik boken Fallaci snakker om. 44 Fallaci, s Se f.eks:\n\n\n\n12 \u00c5 gjett om han \u00e5pnet \u00f8ynene mine. Jada. Problemet var at han ikke \u00e5pnet dem helt. Vet du hvorfor? Fordi (mea culpa, mea culpa) jeg trodde at Habash bare snakket om attentater. Jeg forstod ikke at han ikke bare hadde den krigen som utkjempes med v\u00e5pen i tankene da han snakket om total krig mot Vesten og om utvidelse-av-strategien. Han tenkte ogs\u00e5 p\u00e5 den krigen som utkjempes n\u00e5r man stjeler et land fra dets innbyggere. Skritt for skritt, nettopp, millimeter for millimeter. \u00c5r etter \u00e5r, ti\u00e5r etter ti\u00e5r. M\u00e5lbevisst, gjenstridig, t\u00e5lmodig. Kort og godt den krigen som man utkjemper med det politiske asylet og med offermentaliteten, med de gravide kvinnene og med gummib\u00e5ter, med forslagene til lover om overenskomst og med kravene som for hver dag blir mer og mer arrogante. I dag islamske helligdager, fredagen, de fem b\u00f8nnene, halal-kj\u00f8ttet og sl\u00f8rkledde ansikter p\u00e5 identfikasjonspapirene. I morgen det islamske ekteskapet, flerkoneriet og kanskje ogs\u00e5 steining av ekteskapsbrytersker og voldtatte kvinner 46. Har jeg forst\u00e5tt dette riktig? Ikke bare har muslimene et eller annet sted, antagelig i London, vedtatt \u00e5 invadere Europa. Marxisten George Habash, med kristen bakgrunn, er ogs\u00e5 med p\u00e5 det, fordi han \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe halalkj\u00f8tt i... Roma? Fallaci svarer selv hun: Sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan har vi kommet dit, og hva er det som st\u00e5r bak alt dette? 47. Svaret hennes: Sannheten, som de ansvarlige ikke bare har tiet om, men holdt skjult som om det var en statshemmelighet, er at det er den moderne historiens st\u00f8rste sammensvergelse. Det skumleste komplottet som v\u00e5r verden gjennom ideologisk bedrag, kulturelt griseri, moralsk prostitusjon og sleipt lureri noen gang har p\u00f8nsket ut. Det er Europa med sine bankfolk som har laget farsen kalt Den europeiske Union, med sine paver som har funnet opp fabelen om \u00f8kumenismen, med sine ryggesl\u00f8se individer som har diktet opp l\u00f8gnen om pasifismen, med sine hyklere som har iscenesatt svindelen kalt humanit\u00e6rhjelp. Det er Europa med sine statssjefer uten \u00e6re og uten forstand, med sine intellektuelle uten verdighet og uten mot. Alts\u00e5 det syke Europa. Det er det Europa som har solgt seg som et ludder til sultanene, til kalifene, til visirene og til det nye ottomanske rikets landsknekter. Det er Eurabia. Og s\u00e5 er det for alvor i gang. Komplottet er det nemlig Den europeiske koordinasjonskomiteen for de arabiske lands vennskapsforeninger, en ad hoc-organisasjon stiftet av EEC (n\u00e5 EU) som st\u00e5r bak, sammen med organisasjoner som Middle East International Group og l Association France Pays Arabes. Og her l\u00e5ner Fallaci heftig fra en annen islamkritiker, Bat Ye Or, som har sendt Fallaci det enest\u00e5ende unders\u00f8kelsesmateriale som beviser at det er femtekolonnistenes skyld at Troja brenner 48. Og det handler om penger. Selvsagt handler det om penger. Og om olje. Og om OPEC. Begynner det \u00e5 h\u00f8res litt ut som den internasjonale verdsfinansj\u00f8ded ommen bolsjevikiske storm\u00e5tak 49? 46 Fallaci, s Fallaci, s Fallaci, s Hitlers ord i Mein Kampf\n\n\n\n13 Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke klarer \u00e5 f\u00f8lge Fallacis beviser for dette komplottet. Det ugjendrivelige beviset hennes er at et magasin som het Eurabia begynte \u00e5 komme ut i 1975, et bevis p\u00e5 at Europa allerede i 1975 var blitt solgt til islam. Hun babler, ja, babler, om hvordan f\u00f8rste nummer av dette magasinet unng\u00e5r \u00e5 bruke ord som islam -islamisme-muslim-koran-muhammad-allah, mens det blir brukt ord som arabere, arabisk og Arabia. Noe av det mest sjokkerende hun ellers finner er f\u00f8lgende uttalelse fra belgiske Tilj Declerq, medlem av Det parlamentariske forbund for det euro - arabiske samarbeid : Det m\u00e5 fra n\u00e5 av utformes en politikk som p\u00e5 lang og mellomlang sikt som i f\u00f8rste rekke tar sikte p\u00e5 en utveksling hvor man bytter europeisk teknologi mot arabisk olje og arbeidskraft. En utveksling som via resirkulering av oljepengene legger til rette for en komplett \u00f8konomisk integrasjon mellom Europa og Arabia. Eller s\u00e5 komplett som mulig. Dessuten siterer hun f\u00f8lgende fra den s\u00e5kalte Strasbourgresolusjonens ekspertkomite: Sammen med den ukrenkelige retten til \u00e5 ut\u00f8ve sin religion og vedlikeholde tette b\u00e5nd til sine hjemland, har immigrantene rett til \u00e5 ta med seg sin kultur til Europa og spre og utbre den her. Sjokkerende? Da vil du sikkert ogs\u00e5 bli sjokkert over at Vatikanet er med p\u00e5 det. Selv litteraturkonferanser klarer Fallaci til \u00e5 bli en brikke i sitt store spill. Og dokumentene fra alle disse kongressene, konferansene og kollokviene 50 som Oriana Fallaci kan fortelle oss at hun har lest minner henne om en bok av den j\u00e6vla nazisten Sigrid Hunke, nemlig Allahs Sonne \u00fcber dem Abendland Allahs sol over Aftenlandet 51, en bok orientalisten Hunke gav ut i Fallaci har rett, Hunke var ikke bare orientalist, hun var ogs\u00e5 h\u00f8yreekstremist 52. og skrev blant annet for det h\u00f8yreekstreme magasinet Elemente. Men hvorfor omtaler ikke Fallaci ogs\u00e5 Gaston Armand Amaudruz 53 p\u00e5 tilsvarende vis? Passer det ikke? Det som iallfall passer er \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at alle deltagerne p\u00e5 en konferanse om den islamske sivilisasjonens bidrag til europeisk kultur alle sammen (ubevisst, h\u00e5per jeg) deltar i lovsangen \\[til islam\\] ved \u00e5 gjenta Sigrid Hunkes hitlerske teser med stor n\u00f8yaktighet. Og med det g\u00e5r Fallaci inn i en diskusjon rundt hvem som fant opp sorbet-isen, romerne eller mesopotamerne. Fallaci er nemlig irritert over disse forskerne som, p\u00e5 en konferanse om den islamske sivilisasjonens bidrag til europeisk kultur v\u00e5ger \u00e5 snakke om den islamske sivilisasjonens bidrag til europeisk kultur (mesopotamerne har for \u00f8vrig fint lite med islam \u00e5 gj\u00f8re). En av dem som f\u00e5r gjennomg\u00e5 er \u00f8konomen Louis Baeck ved det katolske universitetet i Leuven (Lovanio p\u00e5 italiensk, feilaktig kalt Leuwen i den norske oversettelsen). I f\u00f8lge Fallaci: For de \u00f8konomiske l\u00e6resetningers opphavsmann er ikke Adam Smith, m\u00e5 vite: Det er Muhammed. Selv om Koranen ikke har annet enn et par suraer \u00e5 komme med i sakens anledning, s\u00e5 sammenfattes alle Adam Smiths ideer i profetens religi\u00f8se normer, m\u00e5 vite. Den forferdelige Baeck har til opplysning skrevet en bok kalt The Mediterranean Tradition in Economic Thought 54, som utforsker \u00f8konomiske tanker i skriftene til de mesopotamske 50 Fallaci, s Hunke, Allahs Sonne \u00fcber dem Abendland, 1960, 52 Se Lexicon Rechtsextremismus (LR), 53 LR. 54 Baeck: The Mediterranean Tradition in Economic Thought, 1994\n\n\n\n14 sivilisasjonene, det faraoniske Egypt, hos bibelske folkeslag og hos grekerne og romerne. Boken ser videre p\u00e5 disses p\u00e5virkning p\u00e5 den islamske sivilisasjonen og p\u00e5 europeiske \u00f8konomer. Er disse r\u00f8ttene uinteressante? Er det fordi det passe d\u00e5rlig med Fallacis bilde av Islam som en fiende av Fornuften 55? Er det fordi de kan avsl\u00f8re at det er vanskelig \u00e5 dele verden opp i sivilisasjoner, slik Stian Bromark og Dag Herbj\u00f8rnsrud argumenterer for i boken Blanke l\u00f8gner, skitne sannheter 56? Oriana Fallaci skriver ogs\u00e5 mye om italiensk politikk. Den delen av boken skal jeg ikke kommentere her. For de som er interessert, og forst\u00e5r italiensk, er det nok av debatter \u00e5 ta fatt i hjemlandet 57. Det m\u00e5 likevel innr\u00f8mmes at denne passasjen om venstresiden, som hos Fallaci er b\u00e5de venstre- og h\u00f8yreside i italiensk politikk, er litt underlig sett i lyset av resten av Fallacis bok: Uansett om den kler seg i sort eller r\u00f8dt eller rosa eller gr\u00f8nt eller hvitt eller i alle regnbuens farger, er venstresiden religi\u00f8s. Geistlig. Den er det er fordi den har f\u00e5tt sitt preg av det religi\u00f8se, av en ideologi som inneholder Absolutte Sannheter. P\u00e5 den ene siden det Gode og p\u00e5 den andre siden Det Onde. Jeg skal vedg\u00e5 at jeg en stund trodde fallacifans snakk om Fallaci som venstresidens tidligere journalistdronning 58 var noe tilsvarende jubelen som ville oppst\u00e5 om et tidligere pinsevenn m\u00f8tte opp og bekjente sine synder og sitt idioti i Hedningesamfunnets lokaler. Men n\u00e5 skj\u00f8nner jeg hva de egentlig mener, Fallaci h\u00f8rer hjemme p\u00e5 venstresiden fordi hennes ideverden ogs\u00e5 er preget av forestillinger om Absolutte Sannheter, om det Gode og det Onde. Og ondest av alt er alts\u00e5 Islam, myrp\u00f8len, muslimene, som formerer seg som rotter 59, og femtekolonnistene, alle som ikke deler Fallacis sylskarpe analyse. 55 Fallaci siterer Diderot, s Bromark / Herbj\u00f8rnsrud: Blanke l\u00f8gner, skitne sannheter, Se f.eks. Stefano Allievi, Ragione senza forza, forze sensa ragione, En fornyer av norsk politikk, Norge IDAG, -oppslag.php3?id= Fallaci, s. 53.\n\n 1. mai V\u00e5r ende av b\u00e5ten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livb\u00e5t. Der sitter de rolig og gj\u00f8r ingenting. De ser avslappet p\u00e5 en gruppe personer i den fremste delen av b\u00e5ten,\n\n HVORDAN FORMES V\u00c5RT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett \u00e5 bli kjent med nye venner. B\u00e5de deres atferd og omd\u00f8mme p\u00e5virker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef11b78d-601d-4258-a6f9-6f67026852de"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Basel-Ibis-Budget-Basel-City.789878.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:08Z", "text": " 4.5 \"Maten skuffer.\"\n \n 3.4 \"Rommene er ikke bra.\"\n \n 0.7 \"**93%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 2.4 \"**76%** klaget over badet.\"\n \n 4.2 \"**58%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 1.3 \"**87%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 4.0 \"**60%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 2.4 \"**76%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n \n 0.8 \"**92%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 1.9 \"**81%** klaget over badet.\"\n \n 4.1 \"**59%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 4.6 \"**54%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 4.2 \"**58%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 1.3 \"**87%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 2.4 \"**76%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n \n 2.7 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **73%**.\"\n \n 1.8 \"**82%** klaget over for lite bad.\"\n\n - Komfort\n \n 2.5 \"Relativt god komfort.\"\n \n 0.4 \"**96%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 4.6 \"**54%** likte ikke de ukomfortable sengene.\"\n \n 4.8 \"**52%** mente st\u00f8yniv\u00e5et var for h\u00f8yt.\"\n \n 2.7 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **73%**.\"\n \n 1.8 \"**82%** klaget over for lite bad.\"\n\n 3.4 \"Rommene er ikke bra.\"\n\n 2.7 \"**73%** klaget over badet.\"\n \n 1.0 \"**90%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dbd9d13-b600-49d6-9d97-63b0b88aae2b"} +{"url": "http://docplayer.me/1846139-Hun-kan-skape-fred-de-som-rammes-hardest-av-krig-er-ogsa-hapet-for-fremtiden-kara-bara-kornlager-ble-redningen-da-avlingen-sviktet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00597-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:02Z", "text": "2 2 INNHOLD LEDER 3 Innhold Leder: Ingen fred uten kvinner 3 Aktuelt: Nytt om CARE 4 Julegavetips: Smykker for en bedre fremtid 7 Innledning: En fredeligere verden 8 CARE p\u00e5 verdenskartet: Arbeid i konfliktsituasjoner 10 Reportasje: CAREs arbeid for overgrepsofre i Kongo 11 Intervju: Sidsel Wold, NRKs Midt\u00f8sten-korrespondent 14 Enqu\u00eate: Vitner til krig 15 Reportasje: Flere enn soldater kjemper i Afghanistan 16 Reportasje: Den lange veien hjem igjen 20 Menn mot vold: Kampanjer p\u00e5 tre kontinenter 22 Kara Bara: Rapport fra spare- og l\u00e5negruppen 24 Hot Spots: Situasjoner \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 26 Enken og krigsherren: Den fattige enken Parwin tok opp kampen med en lokal krigsherre da han ville ta familiens jordflekk i fjellene utenfor Kabul. Les hvordan det gikk p\u00e5 side 16. Kara Bara: Kvinnene i den maliske spare- og l\u00e5negruppen klarte seg bedre gjennom \u00e5rets matkrise fordi de hadde etablert kornlager. CARE er en av verdens st\u00f8rste hjelpeorganisasjoner. CARE jobber med n\u00f8dhjelp og langsiktig bistand i 71 land. CARE har en stab p\u00e5 over ansatte, 90 prosent av dem er nasjonal stab. CARE gir \u00e5rlig bistand til omtrent 65 millioner mennesker. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Hotspots: De neste m\u00e5nedene kan bli avgj\u00f8rende for afghanske skolejenters fremtid. Les om flere kritiske situasjoner side 26. Ansvarlig utgiver: CARE Universitetsgaten Oslo T: F: Giro: Julegaver: Nigerske Marie betaler for barnas utdannelse ved \u00e5 selge smykker. Julegavetips p\u00e5 side 7. Ansvarlig redakt\u00f8r: Lisa Sivertsen Redakt\u00f8r: Anders Nordstoga Redaksjon: Ida Sem Fossvik Arild Olsen Gitte Skilbred Grafisk utforming: Peder Bernhardt Trykk: Gr\u00f8set Opplag: Brutale overgrep: Ikke noe sted i verden er kvinner mer utsatt for seksuelle overgrep enn \u00f8st i Kongo. \u00c5revis med borgerkrig og lovl\u00f8shet har brutt ned sosiale normer. Vold og voldtekt brukes av v\u00e6pnede grupper for \u00e5 drive folk p\u00e5 flukt fra mineralrike omr\u00e5der. Les historiene til to kongolesiske kvinner, og om hvordan de f\u00e5r hjelp, p\u00e5 side 11. Afghanistan: Den fattige enken som vant over krigsherren Kara Bara: Kornlager ble redningen da avlingen sviktet CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kongo: Overgrepsofre f\u00e5r hjelp av CARE Kommentarer til bladet? Send epost til Utgis med st\u00f8tte fra Norad. Vitner til krig: Journalisters erfaringer fra konfliktomr\u00e5der nr tema: kvinner og barn i krig hjelp til kvinner hjelper flere Hun kan skape fred Forsiden: Afghanske Humaria (11) selger egg p\u00e5 gaten for \u00e5 hjelpe familien \u00e5 overleve i Kabul. I likhet med mange andre, har krigen gjort dem fattige. FOTO: CARE K\u00e5ret til Beste eksterne bedriftsblad og Beste design 2008 (PIN) Ingen fred uten kvinner V\u00e6pnet konflikt gj\u00f8r det motsatte av alt vi \u00f8nsker \u00e5 skape. \u00c9n m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re verden fredeligere, er \u00e5 la kvinner bestemme mer. I mellomtiden m\u00e5 vi gj\u00f8re v\u00e5rt beste for \u00e5 hjelpe dem som rammes hardest. For oss som er s\u00e5 heldige at vi aldri har opplevd krig og konflikt, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 forestille seg hvordan det er \u00e5 leve med konstant frykt for vold og overgrep. Denne frykten er en del av hverdagen for millioner av mennesker som lever i omr\u00e5der hvor v\u00e6pnet vold eller katastrofer har f\u00f8rt til at staten ikke kan s\u00f8rge for innbyggernes trygghet. I slike situasjoner, hvor man m\u00e5 sl\u00e5ss for \u00e5 overleve, blir ogs\u00e5 vanlige normer for medmenneskelig atferd brutt ned. Kvinner og barn er s\u00e6rlig s\u00e5rbare. Voldtekt som v\u00e5pen En historie fra Kivu, \u00f8st i Kongo, har gjort s\u00e6rlig inntrykk p\u00e5 meg. Dette er kanskje det omr\u00e5det i verden hvor kvinner er mest utsatt for seksuelle overgrep. Voldtekt brukes systematisk av v\u00e6pnede grupper for \u00e5 bryte ned lokalsamfunn og drive folk p\u00e5 flukt, slik at de f\u00e5r lettere tilgang til verdifulle mineralressurser. I Kivu driver CARE blant annet flere helsestasjoner. I et av omr\u00e5dene fortalte v\u00e5re ansatte at det plutselig var blitt st\u00f8rre ettersp\u00f8rsel etter prevensjonsmidler for kvinner. F\u00f8rst tenkte de at det var bra at folk tenkte mer p\u00e5 familieplanlegging. Sannheten viste seg \u00e5 v\u00e6re at kvinnene tok dem p\u00e5 seg n\u00e5r de skulle hente vann utenfor landsbyene. Faren for \u00e5 bli voldtatt, var da s\u00e5 stor. Jeg er stolt av arbeidet CARE gj\u00f8r i Kongo. Det er godt \u00e5 lese at det er noe vi kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe overgrepsofre til \u00e5 fortsette livet, selv om de aldri vil bli kvitt traumene. P\u00e5 side 11 kan du lese flere historier fra Kivu, og mer om CAREs arbeid i Kongo. Historiene viser hvordan seksuelle overgrep merker ofrene for livet. N\u00e5r man er blitt torturert, lever man med smertene resten av livet. De fysiske og psykiske arrene blir en del av ens identitet. For dem som er blitt voldtatt, er det annerledes. Det sosiale stigmaet er slik at de m\u00e5 undertrykke minnene. Behovet for psykisk og sosial st\u00f8tte er enda st\u00f8rre. Det er slik st\u00f8tte CARE \u00f8nsker \u00e5 gi. Et viktig dokument Sikkerhetsr\u00e5dets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet var historisk da den ble vedtatt i Det var det f\u00f8rste formelle FN-dokumentet som krevde at partene i konflikter m\u00e5tte respektere kvinners rettigheter og st\u00f8tte deres deltakelse i fredsforhandlinger og gjenoppbyggingen etter en krig. CARE markerer i \u00e5r jubileet for denne resolusjonen ved \u00e5 publisere en rapport om kvinners deltakelse i de politiske prosessene i Afghanistan, Nepal og Uganda. Bildet som tegnes i rapporten, er ikke oppl\u00f8ftende. Kvinner er stort sett ikke med der beslutningene tas. Hvis de krever en plass ved forhandlingsbordene, blir de m\u00f8tt med trusler. De som f\u00e5r v\u00e6re med, opplever at de mer er maskoter og politiske alibier enn reelle beslutningstakere. Men det er h\u00e5p. Vi ser at det er i ferd med \u00e5 vokse frem en st\u00f8rre erkjennelse av hva kvinner kan bidra med n\u00e5r et land skal forenes og bygges opp igjen. Rapporten viser at tusenvis av kvinner har brukt resolusjon 1325 til \u00e5 kreve politisk deltakelse etter en krig. I alle tre landene vi har studert, har kvinner lyktes med \u00e5 endre dagsordenene. I Nepal s\u00f8rget de blant annet for at det ble tatt hensyn til minoriteters rettigheter og kj\u00f8nnsbasert vold i arbeidet med \u00e5 utforme ny lovgivning. I Afghanistan setter kvinner livet sitt i fare for \u00e5 bekjempe undertrykkelse og barbariske straffer. P\u00e5 side 16 kan du lese om flere afghanske kvinner som risikerer alt for \u00e5 hjelpe andre. Kvinner er ikke bare ofre i krig. De er ogs\u00e5 fredsskapere. N\u00e5r kvinner f\u00e5r st\u00f8rre innflytelse, skaper de bedre samfunn. Verdien av fellesskap Det er rart for meg \u00e5 skrive denne lederen, fordi det blir min siste. Ved nytt\u00e5r slutter jeg i CARE. Arbeidet med \u00e5 finne min etterf\u00f8lger er i god gang. Veldig mange har s\u00f8kt, og det forst\u00e5r jeg godt. Det er en utrolig meningsfull og spennende jobb. Selv om jeg har valgt \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 andre utfordringer neste \u00e5r, vil jeg alltid fortsette \u00e5 st\u00f8tte CAREs arbeid. Jeg har l\u00e6rt masse disse tre \u00e5rene. De mange kvinnene jeg har m\u00f8tt, og historiene jeg har h\u00f8rt, har forandret meg og hvordan jeg ser p\u00e5 verden. Jeg har f\u00e5tt en mye sterkere tro p\u00e5 menneskers evne, kraft og vilje til \u00e5 skape et godt liv mot alle odds. Gang p\u00e5 gang har jeg sett verdien av fellesskap. Bistand som skaper passive mottakere, \u00f8delegger. Bistand basert p\u00e5 hjelp til selvhjelp, kan skape stor forandring. Dette er noe av det jeg alltid vil ha med meg n\u00e5r jeg n\u00e5 \u00f8nsker CARE lykke til videre\\! Av Marte Gerhardsen, generalsekret\u00e6r CARE\n\n3 4 SPARE- AKTUELT OG L\u00c5NEGRUPPEN KARA BARA AKTUELT 5 CAREs kvinner inntar politikken 29 kvinner fra CAREs spare- og l\u00e5negrupper i Burundi er blitt lokale ledere etter lokalvalget i september. CARE Burundi har, sammen med flere andre organisasjoner, jobbet for \u00e5 \u00f8ke antallet kvinner i politikken, b\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 stemme og stille til valg. I alt 1710 medlemmer fra spareog l\u00e5negruppene stilte som kandidater ved valgene til landets laveste administrative niv\u00e5, de s\u00e5kalte \u00abcollinene\u00bb. 379 av dem ble valgt til ulike politiske verv. I alt fikk kvinner 2400 av verv som var til valg i september. Marie Jos\u00e9e Niragira, som ble omtalt i forrige utgave av icare, er en av 15 representanter som skal styre kommunen Gashikanwa de neste fem \u00e5rene. - Jeg vil kjempe for kvinnenes rettigheter. Tidligere hadde vi ikke noen som helst innflytelse, og ingen lyttet til v\u00e5re tanker om livet og utviklingen i lokalsamfunnet, sier Marie Jos\u00e9e. Kvinnene i CAREs spare- og l\u00e5negrupper har f\u00e5tt oppl\u00e6ring om valgprosessen, og de er blitt kjent med strategier for \u00e5 kunne drive valgkamp i sine lokalmilj\u00f8er. Neste land ut hvor kvinner fra CAREs spare- og l\u00e5negrupper skal stille til valg, er Niger. Lokale og nasjonale valg skal avholdes 31. januar. Under en stor CAREkonferanse i Niamey i oktober m\u00f8ttes flere hundre aspirerende kvinnelige ledere for \u00e5 dele erfaringer. - Det er fascinerende \u00e5 merke kraften i denne bevegelsen. Jeg tror dette er et avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk for kvinner i Niger, sa presidenten i CARE USA, Hel\u00e9ne Gayle, som var kommet fra Atlanta for \u00e5 overv\u00e6re konferansen. Marie Jos\u00e9e Niragira, som du kunne lese om i forrige icare, vant i lokalvalget i Burundi. FOTO: JEAN NIMUBONA DnB NOR-sjef s\u00e5 resultater av samarbeidet med CARE - Det er fascinerende \u00e5 se mulighetene som ligger i spare- og l\u00e5negruppene, sa DnB NORs konsernsjef, Rune Bjerke, etter \u00e5 ha bes\u00f8kt flere av dem i Rwanda. Av Jan Baar\u00f8y DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke (t.h) i samtale med Francine, som fortalte om planene om \u00e5 bygge en m\u00f8lle, og ansatte i CARE Rwanda. FOTO: JAN BAAR\u00d8Y Utviklingen g\u00e5r i dag raskt i det lille afrikanske landet, der om lag \u00e9n million mennesker ble drept i folkemordet for 16 \u00e5r siden. Fem dager i begynnelsen av oktober kj\u00f8rte Bjerke mellom bakker og berg for \u00e5 snakke med kvinner i noen av landets 2800 spare- og l\u00e5negrupper. - Det er et vell av inntrykk, s\u00e6rlig \u00e5 bli minnet om de tragiske hundre d\u00f8gnene i 1994, men det er ogs\u00e5 positivt \u00e5 se at det er mulig for et land \u00e5 f\u00e5 til mye utvikling, inkludert en tilsynelatende forsoning, sier han. Kremmer\u00e5nd - Det som sl\u00e5r meg er hvor stor kremmer\u00e5nd det er blant kvinnene. Til tross for lite tilgang p\u00e5 land, har jeg sett mange bevis p\u00e5 at det er mulig \u00e5 l\u00f8fte seg opp gjennom spare- og l\u00e5negruppene, b\u00e5de materielt og personlig. Kvinnene er n\u00f8kkelen til endring i samfunnet, mener Bjerke. - DnB Nor har i dag l\u00e5nt ut 1100 milliarder kroner til over \u00e9n million mennesker. Hvilke tanker gj\u00f8r du deg n\u00e5r du ser en dame legge to kroner i en spareb\u00f8rse hver uke? - Det er et tankevekkende bilde. P\u00e5 den annen side er den nytten som kommer ut av \u00e9n utl\u00e5nt kroner her s\u00e5 uendelig mye st\u00f8rre enn i Norge. Akkurat n\u00e5 s\u00e5 vokser \u00f8konomien i Rwanda tre ganger s\u00e5 raskt som den norske, p\u00e5peker han. - St\u00f8rre muligheter Banksjefen ser muligheter til \u00e5 utvide ordningen med spare- og l\u00e5negrupper til bedre \u00e5 kunne st\u00f8tte kvinner som \u00f8nsker \u00e5 etablere st\u00f8rre n\u00e6ringsvirksomhet. - Det er imponerende \u00e5 samle 30 kvinner i en gruppe der de alle utvikler en \u00e5nd til sparing, der m\u00e5let er \u00e5 innfri l\u00e5n fra fellesskapet. Dette er interessant i seg selv, men det fanger ikke opp dem som har et talent for \u00e5 gjennomf\u00f8re st\u00f8rre l\u00f8nnsomme prosjekter. Her er det fascinerende \u00e5 tenke hva som ligger av muligheter, sier Bjerke. - Jeg tenker her spesielt p\u00e5 damen vi m\u00f8tte, som heter Francine. Hun l\u00e5nte og tjente penger p\u00e5 kj\u00f8p og salg av geit og gris, men hadde ambisjoner om \u00e5 kunne kj\u00f8pe en m\u00f8lle, der b\u00f8ndene i omr\u00e5de kunne komme for \u00e5 kverne kornet sitt. F\u00f8rst ved en slik investering, vil vi f\u00e5 en vesentlig \u00f8konomisk vekst og sikkerhet i livet sitt, mener han. Inng\u00e5r avtale med CARE DnB NOR inngikk i h\u00f8st en tre\u00e5rig samarbeidsavtale med CARE. Banken bidrar med tre millioner kroner, som vil gi ytterligere mennesker tilgang til l\u00e5n og annen st\u00f8tte til \u00e5 starte n\u00e6ringsvirksomhet. Bjerke tror CARE er godt rustet til \u00e5 utvikle spare- og l\u00e5nemodellen et steg videre. - CARE har her en fantastisk infrastruktur med feltarbeidere, kunnskap om hvilke grupper som fungerer, og hvilke enkeltindivider som kan ta det neste steget videre. CARE har direkte kontakt med kvinnene, kjenner kreditthistorien og vurderingsgrunnlaget p\u00e5 et niv\u00e5 verken banker eller mikrofinansinstitusjoner har. DnB NOR har allerede i flere \u00e5r st\u00f8ttet CAREs arbeid i Rwanda. Bankens bidrag har f\u00f8rt til at flere hundre nye spare- og l\u00e5negrupper er etablert. Les mer p\u00e5 care.no Stilte krav til Stoltenberg \u00d8kt innsats mot m\u00f8dred\u00f8delighet sto sentralt p\u00e5 FN-toppm\u00f8te i september. CARE, Amnesty International og UNICEF ga klar beskjed om hva de forventet av den norske delegasjonen. Budskapet til Jens Stoltenberg var fremfor alt at m\u00f8dred\u00f8delighet skyldes mer enn bare for d\u00e5rlige helsetjenester. De handler om menneskerettigheter like mye som om medisin. For \u00e5 redusere antallet d\u00f8dsfall i forbindelse med svangerskap, f\u00f8dsel og abort, m\u00e5 kvinner ogs\u00e5 f\u00e5 like rettigheter som menn til \u00e5 bestemme over egen kropp. - Du m\u00e5 bli t\u00f8ffere n\u00e5r du treffer statsledere i land hvor jenter og kvinner rammes av skadelige tradisjoner og holdninger. Du m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 si at kvinner d\u00f8r p\u00e5 grunn av diskriminering, sa Marte Gerhardsen i CARE da hun leverte kravene til Stoltenberg. Jens Stoltenberg mottar kravene fra generalsekret\u00e6rene i Amnesty International, John Peder Egen\u00e6s (f.v.); UNICEF, Kjersti Fl\u00f8gstad og CARE, Marte Gerhardsen. FOTO: AMNESTY INTERNATIONAL FN-toppm\u00f8tet foregikk i New York fra 20. til 22. september. Det ble vedtatt en ny handlingsplan for \u00e5 redusere den globale m\u00f8dred\u00f8deligheten ytterligere. CAREs kontor i New York drev i m\u00e5nedene f\u00f8r m\u00f8tet iherdig p\u00e5virkningsarbeid for \u00e5 sikre at dokumentet nevnte betydningen av \u00e5 styrke kvinners rettigheter, og lyktes med dette.\n\n\n\n5 8 Innledning Kvinner og konflikt Innledning Kvinner og konflikt 9 Krigens kulturelle konsekvenser Konsekvensene av en krig fortsetter lenge etter at den er over. Borgerkrigen i Kongo ble avsluttet i 2003, men lokale kamper har fortsatt, og hele samfunnet b\u00e6rer preg av det sammenbruddet av sosiale normer som s\u00e5 mange \u00e5r med krig brakte med seg. Ikke noe sted i verden utsettes flere kvinner for seksuelle overgrep. En viktig oppgave for CARE i Kongo er \u00e5 bist\u00e5 voldtektsofre med medisinsk og psykososial hjelp. I andre land har CARE sett at det er mulig \u00e5 p\u00e5virke holdningene som gj\u00f8r at overgrep mot kvinner er utbredt. Krig p\u00e5virker et samfunns mannsideal. Det skapes mannskulturer hvor vold er en akseptabel m\u00e5te \u00e5 uttrykke seg. I blant annet Bosnia, Serbia, Burundi og Sri Lanka driver CARE holdningskampanjer mot kj\u00f8nnsbasert vold. Dette er ikke mulig uten at menn selv engasjerer seg. I Burundi har CARE rekruttert mange menn som selv tidligere har sl\u00e5tt sine koner, for \u00e5 overbevise andre om at alle lever bedre uten vold. Til venstre: Afghanske jenter p\u00e5 skolebenken. Utdanning for alle er langsiktig fredsbygging. FOTO: CARE -Kvinner er n\u00f8kkelen til varig fred \u00abDet er ingen tilfeldighet at de fleste konflikter finner sted i samfunn der kvinner har liten makt og er utestengt fra fredsforhandlinger og gjennomf\u00f8ring av fredsavtaler.\u00bb Dette skriver USAs utenriksminister Hillary Clinton og Norges utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re i et felles innlegg som sto p\u00e5 trykk i Aftenposten 28. oktober. De to fastsl\u00e5r at \u00abarbeidet med \u00e5 inkludere kvinner i fredsprosesser g\u00e5r altfor sakte\u00bb. \u00abN\u00e5r vi n\u00e5 markerer ti\u00e5rsdagen for at FNresolusjon 1325 ble enstemmig vedtatt, m\u00e5 vi forsterke innsatsen for \u00e5 sikre at kvinner i det minste f\u00e5r plass ved forhandlingsbordet i betydningsfulle roller\u00bb skriver de to utenriksministrene. De to tar til orde for at mer m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 beskytte kvinner og barn i krig, s\u00e6rlig mot seksuelle overgrep. \u00abMen hvis de l\u00e5ses i rollen som passive ofre, vil de forbli maktesl\u00f8se. N\u00e5r \u00abofrene\u00bb organiser seg, blir de sterke forkjempere for endring, slik vi har sett det i Sierra Leone, Rwanda og Liberia\u00bb skriver de. Clinton og St\u00f8re forklarer kvinnenes betydningsfulle bidrag i fredsprosesser p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abKvinner har et bredt syn p\u00e5 sikkerhet. For dem handler det om mer enn frav\u00e6r av v\u00e6pnede krigere. Det betyr at deres s\u00f8nner og d\u00f8tre kan g\u00e5 trygt til skolen. Det betyr at de kan f\u00e5 legehjelp n\u00e5r de f\u00f8der, og at barna kan f\u00e5 vaksiner. Det betyr at flyktninger som vender tilbake, f\u00e5r tilgang til vann, jord og arbeid. N\u00e5r vi utvider sikkerhetsbegrepet p\u00e5 denne m\u00e5ten, bidrar det til \u00e5 forhindre at ulmende misn\u00f8ye p\u00e5 nytt ulmer opp.\u00bb Les kronikker og avisinnlegg om saker CARE er opptatt av p\u00e5 care.no/meninger Slik blir verden fredeligere Kriger startes av sterke og mektige menn. De trenger ikke t\u00e5le konsekvensene. N\u00e5r de samme mennene forhandler om fred, trenger de ikke tenke p\u00e5 de maktesl\u00f8se. Om kvinner f\u00e5r mer makt, vil verden bli fredeligere. Fattigdom og konflikt finnes ofte samme sted. Konflikt bidrar til fattigdom, og fattigdom kan f\u00f8re til konflikt. Om sannhet er krigens f\u00f8rste offer, f\u00f8lges den tett av fattige og s\u00e5rbare mennesker. Det er de som lider mest n\u00e5r samfunn bryter sammen og ingen lenger er trygge. Aller mest s\u00e5rbare er kvinner og barn. I dag utgj\u00f8r de flertallet av ofrene i krig. Flere barn enn soldater d\u00f8r som f\u00f8lge av kampene i Afghanistan. Ni av ti afghanske kvinner utsettes for en form for overgrep. Hver halvtime d\u00f8r en afghansk kvinne av komplikasjoner i forbindelse med graviditet. Dette er resultatet av tre ti\u00e5r med nesten sammenhengende v\u00e6pnet konflikt. \u00c5 hjelpe i krig Krig skaper akutte og enorme behov for humanit\u00e6r hjelp. Samtidig er det vanskelig \u00e5 n\u00e5 frem dit n\u00f8den er st\u00f8rst, b\u00e5de fordi det er farlig og vanskelig fremkommelig. \u00c5 s\u00f8rge for at humanit\u00e6re organisasjoner f\u00e5r bedre tilgang til konfliktomr\u00e5der, er en viktig del av arbeidet til CARE, blant annet i Afghanistan. V\u00e5re lokale ansatte foresl\u00e5r l\u00f8sninger overfor milit\u00e6re og politiske myndigheter. At det m\u00e5 v\u00e6re et klart skille mellom sivile og milit\u00e6re akt\u00f8rer, er ett av budskapene. I et konservativt islamsk land som Afghanistan, er det s\u00e6rlig vanskelig \u00e5 n\u00e5 frem til kvinner. Det er store begrensninger p\u00e5 deres bevegelsesfrihet. De nektes ofte \u00e5 ha kontakt med menn utenfor familien. Humanit\u00e6r hjelp m\u00e5 da tilpasses den lokale kulturen, slik at den kommer frem til dem som trenger det mest. CARE m\u00f8ter disse utfordringene hver dag, og arbeider for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om dem blant de store internasjonale donorene. Stakk ark under d\u00f8ren N\u00e5r menn setter seg sammen for \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 v\u00e6pnede konflikter, f\u00e5r vanligvis ikke kvinnene v\u00e6re med. Under fredsforhandlingene i Sudan i 2005, der norske diplomater deltok, ble kvinner nektet adgang til rommet. De m\u00e5tte dytte ark med sine innspill under d\u00f8ren. CARE har utarbeidet en rapport i forbindelse med ti\u00e5rsjubileet for FN-resolusjon 1325, som handler om kvinners rettigheter i konfliktsituasjoner. Rapporten viser at afghanske kvinners politiske deltakelse \u00f8kte etter at Taliban ble styrtet i Flere jenter f\u00e5r g\u00e5 p\u00e5 skole. Kvinnerettsaktivister som er intervjuet i rapporten, er bekymret for at denne fremgangen skal forsvinne i de forest\u00e5ende fredsforhandlingene. De har allerede registrert en negativ utvikling de seneste \u00e5rene. Det er i dag vanskeligere for afghanske kvinner \u00e5 engasjere seg politisk enn for fem \u00e5r siden. Erfaringene fra Afghanistan viser at endring er mulig ogs\u00e5 i konservative islamske samfunn, men at det krever vedvarende internasjonalt press. St\u00f8tt arbeidet for kvinners rettigheter CARE arbeider for \u00e5 styrke kvinners rettigheter i land med konflikt og der deres stilling tradisjonelt er svak. Gjennom \u00e5 styrke kvinners \u00f8konomiske sikkerhet og tilby relevant oppl\u00e6ring, bidrar CARE til at flere deltar politisk. Vi arbeider ogs\u00e5 forkvinners rett til gode helsetjenester n\u00e5r de er gravide og skal f\u00f8de. Gi ditt bidrag til CAREs arbeid p\u00e5 kontonummer eller g\u00e5 inn p\u00e5 Hillary Clinton og Jonas Gahr St\u00f8re sammen i Kabul i juli i \u00e5r. FOTO: BJ\u00d8RN JAHNSEN/UD\n\n\n\n6 10 CARE P\u00c5 VERDENSKARTET REPORTASJE KONGO CAREs arbeid i konfliktsituasjoner Dette er noen av landene hvor CARE arbeider for \u00e5 bedre kvinners k\u00e5r og \u00f8ke deres politiske deltakelse under eller etter v\u00e6pnede konflikter Sudan Humanit\u00e6r hjelp, prim\u00e6rhelsetjenester, utviklingsbistand, s\u00e6rlig til jordbruk. 2 Kongo Helsetjenester og psykososial st\u00f8tte til overgrepsofre. 3 Burundi Kampanje mot kj\u00f8nnsbasert vold, st\u00f8tte til kvinners \u00f8konomiske selvstendighet og politiske deltakelse, reintegrering av internt fordrevne, gjenoppbygging av skoler, helsesentre, vannsystemer. 4 Rwanda Opplysningsarbeid og st\u00f8tte til ofre for seksuell og kj\u00f8nnsbasert vold. St\u00f8tte til kvinners \u00f8konomiske utvikling og politiske deltakelse. Bistand til helse, jordbruk, milj\u00f8vern, turisme. 5 Uganda Opplysningsarbeid og st\u00f8tte til ofre for seksuell og kj\u00f8nnsbasert vold. St\u00f8tte til kvinners \u00f8konomiske utvikling og politiske deltakelse. 6 N\u00f8dhjelp, vannforsyning, sanit\u00e6ranlegg i Somaliland og Puntland. Somalia 11 Overgrepsofre i Kongo f\u00e5r hjelp av CARE Borgerkrigene i Kongo har krevd flere liv enn noen annen konflikt etter 2. verdenskrig. \u00c5revis med lovl\u00f8shet har brutt ned normer for medmenneskelighet. CARE hjelper overgrepsofre \u00e5 vende tilbake til sine liv. Av Ang\u00e9lique Awa De fire mennene tok tak i meg, og banket meg opp. Som du kan se, har jeg fortsatt merker etter julingen. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 kjempe imot. Da tok den ene mannen barnet fra ryggen min, og de andre tre voldtok meg. Kvinne, 22 \u00e5r 7 Balkan Kampanjer mot kj\u00f8nnsbasert vold, behandling av traumer, oppl\u00e6ring om fredelig konfliktl\u00f8sing, gjenoppbygging. 8 Gaza og Vestbredden Humanit\u00e6r hjelp og utviklingsbistand. Kapasitetsbygging i offentlige institusjoner og sivilsamfunn. Helsetjenester. 9 Georgia St\u00f8tte til og integrering av internt fordrevne etter krigen i august Bistand til \u00f8konomisk utvikling for \u00e5 forebygge nye konflikter. 10 Afghanistan \u00d8konomisk st\u00f8tte til fattige enker, infrastruktur, n\u00e6ringsutvikling i landsbyer, skolegang for jenter, politisk p\u00e5virkning, humanit\u00e6r hjelp. 11 Sierra Leone Fattigdomsbekjempelse, humanit\u00e6r hjelp, kapasitetsbygging, politisk p\u00e5virkning for \u00e5 forebygge sosiale problemer som kan skape ny konflikt. 12 Tajikistan Flere prosjekter for \u00e5 bidra til sosial og institusjonell gjenoppbygging etter seks \u00e5r med borgerkrig frem til Nepal St\u00f8tte til kvinners politiske deltakelse, helsearbeid, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 gravide, m\u00f8dre og nyf\u00f8dte. St\u00f8tte til infrastruktur, utdannelse, lokal kapasitetsbygging p\u00e5 landsbygden. 14 Sri Lanka Kampanjer mot kj\u00f8nnsbasert vold. Prosjekter for \u00e5 styrke kvinners deltakelse i arbeidet med \u00e5 skape fred og sikkerhet i konfliktutsatte distrikter. 15 Jemen Humanit\u00e6r hjelp til konfliktomr\u00e5der og internt fordrevne. Utviklingsbistand p\u00e5 landsbygden. Lese- og skriveoppl\u00e6ring for kvinner. Kapasitetsbygging i lokalt sivilsamfunn. Den 22 \u00e5r gamle kvinnen vi m\u00f8ter p\u00e5 helsesenteret i Goma vil helst v\u00e6re anonym. Det er bare to uker siden hun ble overfalt og voldtatt av fire menn, da hun var p\u00e5 vei til et marked med barnet sitt. N\u00e5 f\u00e5r hun hjelp av CARE til \u00e5 leve med traumet og det sosiale stigmaet det inneb\u00e6rer. FOTO: ANGELIQUE AWA\n\n\n\n7 12 REPORTASJE KONGO REPORTASJE KONGO 13 P\u00e5 et helsesenter i Goma, den st\u00f8rste byen i det \u00f8stlige Kongo, sitter en ung kvinne p\u00e5 22 \u00e5r. For to uker siden ble hun voldtatt av fire menn da hun var p\u00e5 vei til et marked sammen med sitt lille barn og flere andre kvinner. N\u00e5 f\u00e5r hun hjelp av CAREs helser\u00e5dgiver til \u00e5 komme seg igjennom traumet. - Jeg vet ikke hva som skjedde med de andre kvinnene, men jeg ber til Gud om at de ikke gikk igjennom den samme smerten og fornedrelsen som jeg ble utsatt for. De fire mennene tok tak i meg, og banket meg opp. Som du kan se, har jeg fortsatt merker etter julingen. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 kjempe imot. Da tok den ene mannen barnet fra ryggen min, og de andre tre voldtok meg. Etterp\u00e5 lot de oss ligge i gr\u00f8ften. Jeg var veldig forsl\u00e5tt, og kunne ikke g\u00e5. Etter en stund h\u00f8rte jeg en bil. Jeg kravlet inn p\u00e5 veien, s\u00e5nn at de som kj\u00f8rte, skulle se meg og hjelpe meg, forteller hun. Fordi jeg ble voldtatt, er det ingen som vil ansette meg. Dette gj\u00f8r det enda vanskeligere for meg \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 livet mitt. Jeg skulle \u00f8nske ingen visste hva som har skjedd med meg. Kvinne, 22 \u00e5r Sosialt stigma Kvinnen, som vil v\u00e6re anonym, var heldig. De som kom kj\u00f8rende i bilen, tok henne med til sykehus i Goma, hvor hun fikk behandling, deriblant PEP-medisiner, som reduserer risikoen for \u00e5 f\u00e5 HIV-smitte. Fremdeles g\u00e5r hun regelmessig til behandling og r\u00e5dgivning p\u00e5 sykehuset. Vanskeligere \u00e5 behandle er det sterke sosiale stigmaet som er forbundet med \u00e5 v\u00e6re voldtektsoffer i Kongo, til tross for at de er s\u00e5 mange. - Da jeg ble utskrevet, fikk jeg bo hos kvinnen som reddet meg. Vertsfamilien min er snill som lar meg f\u00e5 bo der, men de behandler meg som om jeg hadde en d\u00f8delig sykdom. Jeg f\u00e5r ikke lov til \u00e5 bruke b\u00f8ttene og vaskefatene deres, eller spise fra de samme tallerkene. - Naboene har begynt \u00e5 snakke om meg bak ryggen min. Fordi jeg er s\u00e5 ofte p\u00e5 sykehuset, tror de jeg har en smittsom sykdom. Jeg vet ikke hva jeg skal gj\u00f8re n\u00e5. Jeg har ingen familie her i Goma. Moren min bor fortsatt i landsbyen jeg kommer fra, men jeg t\u00f8r ikke reise med buss igjen, p\u00e5 grunn av det som skjedde, forteller hun. Kongo Fattigdom: 176. plass av 182 land p\u00e5 FNs indeks for mennesker og utvikling Kvinnen er fortvilet. Pengene hun hadde med seg da hun ble overfalt, er borte. Og ettersom alle tror hun er smittsom, er det ingen som vil gi henne jobb. U\u00f8nsket av ektemannen - Jeg h\u00e5per at jeg vil bli bedre, og bli sterk nok til \u00e5 kunne jobbe p\u00e5 \u00e5krene, slik at barnet mitt kan f\u00e5 nok \u00e5 spise. Akkurat n\u00e5 kunne jeg tenke meg \u00e5 arbeide som hushjelp; gj\u00f8re sm\u00e5 jobber som klesvask og matlaging. Men fordi jeg ble voldtatt, er det ingen som vil ansette meg. Dette gj\u00f8r det enda vanskeligere for meg \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 livet mitt. Jeg skulle \u00f8nske ingen visste hva som har skjedd med meg, sukker hun. - Mannen min sier han ikke vil ha meg mer, etter at jeg ble voldtatt. Jeg har ikke noe annet alternativ enn \u00e5 bli hos vertsfamilien, men jeg vet ikke hvor lenge de vil la meg bli her. Det er to uker siden jeg kom, og allerede ber de meg om \u00e5 betale leie og bidra til husholdningen. - Den eneste tr\u00f8sten er at jeg f\u00e5r gratis medisinsk hjelp, takket v\u00e6re CARE. Jeg g\u00e5r ogs\u00e5 til r\u00e5dgivning \u00e9n gang i uken. Det er jeg veldig glad for, for n\u00e5 f\u00f8ler jeg egentlig ikke at jeg har s\u00e5 mye \u00e5 leve for lenger. Det eneste som hindrer meg i \u00e5 gi opp, er s\u00f8nnen min. Jeg h\u00e5per CAREs r\u00e5dgiver kan fortsette \u00e5 hjelpe meg p\u00e5 samme m\u00e5te som hun har gjort siden jeg m\u00f8tte henne. Gravid etter voldtekt Ikke langt fra helsesenteret i Goma ligger sykehuset. P\u00e5 et kontor sitter en ung jente med store \u00f8yne og snakker med CAREs r\u00e5dgiver. Furaha er liten av vekst og virker sjenert. Selv om kl\u00e6rne hun har p\u00e5 seg, er altfor store, er det ikke vanskelig \u00e5 se at hun er gravid. Hun ser altfor ung ut til \u00e5 skulle bli mor. Selv vet hun ikke hvor gammel hun er, men r\u00e5dgiveren Befolkning: Lesekyndighet hos voksne kvinner: 54 % Lesekyndighet hos voksne menn: 81 % M\u00f8dred\u00f8delighet:\\! 670 d\u00f8dsfall\\!pr f\u00f8dte barn Forventet levealder: 55 \u00e5r Barned\u00f8delighet: 79 d\u00f8dsfall pr f\u00f8dte barn ansl\u00e5r at hun er mellom 13 og 15 \u00e5r gammel. Forsiktig begynner hun \u00e5 fortelle historien sin. - Jeg v\u00e5knet tidlig den morgenen, og gikk for \u00e5 hente ved. Mens jeg samlet, kom to soldater. De gikk l\u00f8s p\u00e5 meg, de rev av meg kl\u00e6rne, og voldtok meg. Etterp\u00e5 gikk de bare. Jeg dro hjem til bestemor, men var for redd til \u00e5 fortelle henne hva som hadde skjedd. - Jeg hadde allerede hatt menstruasjon, men etter voldtekten fikk jeg den ikke lenger. Og s\u00e5 begynte magen min \u00e5 bli st\u00f8rre. Bestemor spurte om jeg fortsatt bl\u00f8dde, og da jeg sa nei, forklarte hun at jeg var blitt gravid, forteller hun. - Broren min hadde h\u00f8rt om en organisasjon som hjalp folk som var blitt voldtatt og han tok meg med til en kvinne som jobber p\u00e5 et kontor i Goma. Hun fulgte meg til sykehuset. Vil l\u00e6re \u00e5 lese, skrive og sy Furaha snakker sakte og det er bare s\u00e5 vidt en klarer \u00e5 h\u00f8re hva hun sier. Jeg sp\u00f8r n\u00e5r voldtekten skjedde og hun svarer at det er en stund siden. -Jeg vet ikke n\u00e5r jeg skal f\u00f8de, men det er ikke lenge til. Jeg f\u00f8ler meg svak og magen min er veldig stor, sier hun. Jeg har lyst til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 lese og skrive, og kanskje hvordan man bruker symaskin. Furaha Bestemor og jeg er flyktninger. Vi eier ingenting, s\u00e5 vi er avhengige av st\u00f8tte fra hjelpeorganisasjoner og fra kirken v\u00e5r. Gud vil s\u00f8rge for oss. Furaha,13 \u00e5r Ten\u00e5ringsjenten Furaha er gravid etter at hun ble voldtatt av to soldater da hun skulle hente ved. Hun vet ikke hvordan hun skal klare \u00e5 fors\u00f8rge barnet uten st\u00f8tte fra en hjelpeorganisasjon. -Jeg bor sammen med bestemoren min. Foreldrene mine d\u00f8de da jeg var veldig liten og bestemor har oppdratt broren min og meg. Han bor ikke sammen med oss n\u00e5, for han g\u00e5r p\u00e5 skole. Men bestemor har ikke nok penger til \u00e5 sende oss begge, s\u00e5 hun mente det var best at han fikk dra. Furaha bare trekker p\u00e5 skuldrene og ser p\u00e5 meg n\u00e5r jeg sp\u00f8r hvordan hun skal fors\u00f8rge barnet sitt. - Jeg vet ikke. Jeg regner med at bestemor m\u00e5 ta vare p\u00e5 oss, siden det er hun som passer p\u00e5 meg n\u00e5. Jeg har ikke hatt mulighet til \u00e5 f\u00e5 utdanning, s\u00e5 hvordan kan jeg tjene nok til \u00e5 sende mitt eget barn p\u00e5 skolen? Bestemor og jeg er flyktninger. Vi eier ingenting, s\u00e5 vi er avhengige av st\u00f8tte fra hjelpeorganisasjoner og fra kirken v\u00e5r. Gud vil s\u00f8rge for oss, sier hun. Hun ser seg rundt. I et hj\u00f8rne av rommet vi sitter i, st\u00e5r en symaskin og noen kurver som noen av de andre pasientene har laget. - Kanskje en organisasjon kan hjelpe meg, sier hun h\u00e5pefullt. -Jeg har lyst til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 lese og skrive, og kanskje hvordan man bruker symaskinen. Da kan jeg kanskje hjelpe bestemor med \u00e5 kj\u00f8pe mat, for hun er gammel og er ikke sterk nok til \u00e5 jobbe p\u00e5 \u00e5krene lenger. St\u00f8tt CAREs arbeid: Gi ditt bidrag til kontonummer eller g\u00e5 inn p\u00e5 Dette gj\u00f8r CARE i Kongo CARE har en rekke programmer for rehabilitering av voldtektsofre i Kongo, blant annet et prosjekt som st\u00f8ttes av det norske utenriksdepartementet. I tillegg jobber vi med langsiktig utvikling, og vi gir n\u00f8dhjelp til folk som fortsatt er p\u00e5 flukt. M\u00e5let for prosjektet er \u00e5 st\u00f8tte konfliktrammede kvinner og deres familier i Birambizo i Nord-Kivu. Etter mange \u00e5r med konflikt er dette et av omr\u00e5dene i Kongo der det skjer flest seksuelle overgrep. Prosjektet skal styrke lokale tiltak mot kj\u00f8nnsbasert vold, tilby psykososial st\u00f8tte til voldsofre og adgang til helsetjenester. I neste fase av prosjektet \u00f8nsker CARE i tillegg \u00e5 opprette 40 nye spare- og l\u00e5negrupper. Gruppene vil bidra til bedre sosial og \u00f8konomisk sikkerhet for kvinnene, \u00f8ke deres kunnskap om helse og rettigheter, samt styrke deres posisjon i lokalsamfunnet. S\u00e5 langt har prosjektet opprettet 10 lokale helsesentre som tar imot ofre for kj\u00f8nnsbasert vold, og gitt oppl\u00e6ring til 30 helsearbeidere om medisinsk behandling av voldtektsofre. gitt oppl\u00e6ring til 15 r\u00e5dgivere i psykologisk f\u00f8rstehjelp, som hittil har hjulpet 800 voldtektsofre. opprettet 20 solidaritetsgrupper, med mellom 20 og 30 medlemmer hver, som arbeider for sosio\u00f8konomisk rehabilitering av ofre for kj\u00f8nnsbasert vold. f\u00f8rt til at kvinner og menn har deltatt i aktiviteter knyttet til bevisstgj\u00f8ring om likestilling og styrking av kvinners rettigheter. bidratt til at 38 prosent av voldtektsofrene rapporterer at de fikk medisinsk og psykososial omsorg innen 72 timer, sammenlignet med prosent f\u00f8r prosjektet startet.\n\n\n\n8 14 INTERVJU ENQU\u00caTE 15 Hvordan forklare meningsl\u00f8s, planlagt lidelse? - Det er t\u00f8ft \u00e5 snakke med barn i krig. De skj\u00f8nner ikke hva de har gjort galt, forteller NRK-journalist Sidsel Wold. Av Anders Nordstoga Sidsel Wold, NRKs korrespondent i Midt\u00f8sten, i et klasserom ved en FN-skole i Gaza, etter at den er blitt bombet av det israelske milit\u00e6re med fosfor. FOTO: PRIVAT Journalist og forfatter Sidsel Wold reiser til konflikter og katastrofer for \u00e5 forklare nordmenn hva som skjer. Siden 2007 har hun v\u00e6rt NRKs korrespondent i Midt\u00f8sten. Det er ikke alltid lett \u00e5 formidle det hun opplever. - Det er vanskelig \u00e5 beskrive h\u00e5pl\u00f8sheten, innestengtheten og mangelen p\u00e5 fremtid i Gaza, og hvor ille det er i de okkuperte omr\u00e5dene i \u00d8st- Jerusalem og p\u00e5 Vestbredden. Mye kan en ikke fatte f\u00f8r en kommer hit selv, og ser med egne \u00f8yne hva som foreg\u00e5r, sier Wold til icare. Hva er det som gj\u00f8r sterkest inntrykk? - Lidelsen hos de sivile. Og meningsl\u00f8sheten med krig, fordi den avler bare mer hat. Jeg var i Sri Lanka etter tsunamien. Det var annerledes, for det var ikke menneskeskapt. Det er vanskeligere mentalt \u00e5 jobbe n\u00e5r alt er skapt av mennesker, n\u00e5r lidelsen er villet og planlagt. Verst var det under og rett etter krigen i Gaza, da den israelske h\u00e6ren bombet og angrep en forsvarsl\u00f8s sivilbefolkning. Skolebarn ble angrepet med fosfor. Kvinner og barn ble drept uten grunn. Hva sier man til folk som har mistet alt? Det er psykisk t\u00f8ft \u00e5 snakke med de etterlatte s\u00e6rlig barna. De skj\u00f8nner ikke hva de har gjort galt, eller hvorfor foreldrene deres ble drept. - Dype s\u00e5r i sjelen I Midt\u00f8sten har Wold sett at menn, kvinner og barn rammes p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter av krig, og de har forskjellige behov for bistand. S\u00e6rlig viktig er det \u00e5 n\u00e5 frem med humanit\u00e6r hjelp til enker med barn, mener hun. - Kvinner, eldre menn og barn er alltid de som lider mest. Sterke unge menn greier seg bedre, selv om de kan v\u00e6re mer utsatt fordi de er soldater, aktivister, militante eller potensielle soldater. Det er klart at kvinner med barn trenger mye hjelp. Og enker spesielt. Barn rammes hardere psykisk. Man kan bare tenke seg hvordan barn i Gaza m\u00e5 merkes av det de har opplevd de seneste fem-seks \u00e5rene. Dette synes ikke utenp\u00e5, men sjelenes s\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re dype, tror den erfarne journalisten. \u00abCNN-effekten\u00bb N\u00e5r hun m\u00f8ter mennesker som er rammet av krig, er det ikke vanskelig \u00e5 f\u00e5 dem i tale, forteller Wold. De h\u00e5per at oppmerksomhet skal gj\u00f8re situasjonen bedre. - Folk i konflikt \u00f8nsker alltid \u00e5 snakke, fordi de vil ha beskjeden sin ut. De vil fortelle om sitasjonen de lever i, og som de opplever som uholdbar. De h\u00e5per at noen skal forbarme seg over dem. Men det er viktig hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l man stiller. Har man gode sp\u00f8rsm\u00e5l, er godt forberedt, behandler folk med respekt og tar seg god tid med folk, f\u00e5r man alltid gode svar. Wold tror at mangelen p\u00e5 oppmerksomhet kan gj\u00f8re situasjonen vanskeligere i tiden etter en konflikt, for dem som fortsatt lever med n\u00f8d og livsfare....meningsl\u00f8sheten med krig, fordi den avler bare mer hat. Jeg var i Sri Lanka etter tsunamien. Det var annerledes, for det var ikke menneskeskapt. Det er vanskeligere mentalt \u00e5 jobbe n\u00e5r alt er skapt av mennesker, n\u00e5r lidelsen er villet og planlagt. Sidsel Wold - Etter konflikten blir de ofte glemt. Den s\u00e5kalte \u00abCNN-effekten\u00bb er over: pressen og verdenssamfunnet haster videre til neste konflikt. N\u00e5r tomrommet senker seg, forsvinner h\u00e5pet. Bitterhet, apati og h\u00e5pl\u00f8shet overtar, forteller hun. Hvordan opplever hun selv som kvinne \u00e5 v\u00e6re i en konfliktsituasjon? - Det er jobb og atter jobb, og ikke mye annet \u00e5 tenke p\u00e5. Under beskytning blir jeg selvsagt redd, men det er viktig \u00e5 tenke gjennom hva man gj\u00f8r og hvor man oppholder seg. Blir man sliten, er det lett \u00e5 bli slurvete, og det er jo ikke bra. At jeg er kvinne, spiller ikke s\u00e5 stor rolle. Men man m\u00e5 alltid kle seg etter sitasjonen, og passe p\u00e5 eventuelle kulturelle koder. Vitner til krig 1. Hva har gjort s\u00e6rlig sterkt inntrykk p\u00e5 deg i en v\u00e6pnet konfliktsituasjon? 2. Hva er det viktigste forskjellen p\u00e5 hvordan krig rammer kvinner og menn? 3. Hvilken er den st\u00f8rste utfordringen for en hjelpeorganisasjon i en krigssituasjon? 4. Hva tror du er vanskeligst for oss i Norge \u00e5 forst\u00e5 om situasjonen for sivile i krig? Kristin Solberg (32), journalist i Aftenposten. Bosatt i India. Har dekket krig og terrorangrep i Afghanistan og Pakistan. Utga i \u00e5r boken \u00abRapport fra Pakistan - Gjennom de renes land\u00bb. 1. Sterkest inntrykk gj\u00f8r m\u00f8ter med uskyldige mennesker, som har f\u00e5tt livet snudd p\u00e5 hodet p\u00e5 grunn av krig. De fordrevne jeg m\u00f8tte i Pakistan v\u00e5ren 2009, etter at h\u00e6ren trappet opp krigen mot Taliban, gjorde stort inntrykk. Jeg bes\u00f8kte flyktningleire, der jeg snakket med mennesker som hadde flyktet fra hjemstedene flere ganger i l\u00f8pet av de seneste \u00e5rene. De visste ikke hvordan fremtiden ville se ut. Flere hadde mistet familiemedlemmer. Noen var blitt skilt fra barna sine, og visste ikke hvor de var. De var uskyldige ofre i en maktkamp de ikke kunne gj\u00f8re noe med. 2. I Pakistan og Afghanistan, s\u00e6rlig i omr\u00e5dene der oppr\u00f8ret er sterkt, forlater kvinnene sjelden huset alene. Mens mennene nok f\u00f8ler konflikten mer direkte p\u00e5 kroppen, enten fordi de blir rekruttert med h\u00e6ren eller i oppr\u00f8ret, eller fordi de som sivile befinner seg mer direkte i skuddlinjen, vet kvinnene mindre om hva som foreg\u00e5r ogs\u00e5 fordi de har et generelt lavere utdanningsniv\u00e5. Dermed blir de oftere ofre for omstendighetene enn menn. Hvis mannen d\u00f8r i konflikten, kan kvinnen dessuten v\u00e6re sv\u00e6rt ille ute \u00f8konomisk, ettersom det er han som sikrer familien en inntekt. 3. Utfordringen for organisasjonene m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 n\u00e5 frem til folk som trenger hjelp, uten at de ansatte i for stor grad risikerer \u00e5 b\u00f8te med livet selv. Det m\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re at et omr\u00e5det med mye n\u00f8d er for farlig \u00e5 dra til, og de etiske kvalene som m\u00e5 f\u00f8lge av dette. 4. Jeg tror det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvor desperat og fortvilende hverdagen m\u00e5 fortone seg for sivile som er rammet av krig. Selv om jeg jevnlig m\u00f8ter slike mennesker, har jeg selv ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 sette meg inn i det, rett og slett fordi v\u00e5re utgangspunkt er s\u00e5 forskjellige. Jeg kan forlate konfliktomr\u00e5det med \u00e9n gang jeg f\u00f8ler at det blir for hett. Den luksusen har ikke menneskene jeg m\u00f8ter. Jeg tror noe av det vanskeligste \u00e5 sette seg inn i er f\u00f8lelsen mange har av at deres hverdag og liv er utenfor deres kontroll. Et annet element er frykten. Ikke bare frykten for \u00e5 bli truffet av en tilfeldig bombe eller en kule, men ogs\u00e5 frykten for \u00e5 si eller gj\u00f8re noe som kan f\u00f8re til represalier. Fredrik Gr\u00e6svik (43), mange\u00e5rig utenriksjournalist i TV2. 1. Det som sitter brent fast p\u00e5 netthinnen, er synet som m\u00f8tte meg da jeg kom til den s\u00f8rlibanesiske landsbyen Qana i Israel hadde bombet en FN-leir der sivilbefolkningen hadde s\u00f8kt st\u00f8tte. Lemlestede barn og kvinner ble lempet over i s\u00f8ppelsekker av de fijianske FNsoldatene. I 2006 klarte Israel det igjen, og jeg kom tilbake til Qana bare et par timer etter at et hus med flyktninger ble bombet. Over ti drepte barn ble gravd ut av ruinene. 2. Under v\u00e6pnende konflikter utsettes kvinner i st\u00f8rre grad for voldtekt. Spesielt skjer dette ved etniske konflikter, som i Rwanda, Kongo og p\u00e5 Balkan p\u00e5 1990-tallet. 3. \u00c5 ikke bli oppfattet som en del av de v\u00e6pnede styrkene. Spesielt gjelder dette i Afghanistan, der vestlige styrker ogs\u00e5 driver rene bistandsprosjekt. 4. At det viktigste for folk er \u00e5 f\u00e5 dekket prim\u00e6rbehov, som sikkerhet, mat og vann, f\u00f8r skolegang og demokrati. Anders S\u00f8mme Hammer (33), frilansjournalist og forfatter bosatt i Kabul siden Utga i \u00e5r boken \u00abDr\u00f8mmekrigen\u00bb om situasjonen i Afghanistan. 1. Det som har gjort sterkest inntrykk p\u00e5 meg, er n\u00e5r mennesker jeg kjenner, er blitt drept. 2. Svaret p\u00e5 dette kan lett bli for generelt. I Kongo og i andre konfliktomr\u00e5der i Afrika og resten av verden er for eksempel seksualisert vold en stor trussel for kvinner, mens her i Afghanistan rammer dette ogs\u00e5 mange unge gutter. P\u00e5 landsbygda i Afghanistan er ofte mennene ansvarlig for \u00e5 br\u00f8df\u00f8 familien, mens kvinnene har ansvaret for hjemmet. I og med at en stor andel familiefedre er blitt drept i kampene de siste tretti \u00e5rene, er det mange kvinner som sitter igjen alene med store barneflokker. Da tvinges barna ofte ut i arbeid, og de f\u00e5r ikke skolegang. 3. \u00c5 kunne hjelpe mennesker i konfliktomr\u00e5der, uten at hjelperne utsettes for stor fare. I Afghanistan ser vi at hjelpearbeidere kidnappes, angripes og blir drept. Mens mange av de utenlandske hjelpearbeiderne sitter inne og administrerer bak h\u00f8ye murer, utsettes afghanske hjelpearbeidere for store farer i felt. 4. Jeg tror det vanskeligste er \u00e5 forst\u00e5 hvordan det er \u00e5 leve med en konstant uro og frykt. Historier om sivile som n\u00e5r Norge er ofte raske elendighetsreportasjer fra flyktningleirer i regi av organisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 samle inn penger til eget arbeid. Dette kan virke r\u00f8rende, men gir liten dybdeforst\u00e5else.\n\n\n\n9 16 REPORTASJE AFGHANISTAN REPORTASJE AFGHANISTAN 17 Afghanistan Befolkning: Lesekyndighet hos voksne kvinner: 12,6 % Forventet levealder: 45 \u00e5r Lot seg ikke true Det var s\u00e6rlig ett tema som interesserte Parwin: eiendomsrettigheter. Da hennes svigerfar d\u00f8de, etterlot han familien et lite stykke land. En mektig lokal krigsherre hevdet n\u00e5 at jordflekken, og hele det omkringliggende omr\u00e5det, tilh\u00f8rte ham. Flere av naboene sto ogs\u00e5 i fare for \u00e5 miste levebr\u00f8det. De levde i frykt for krigsherren. De lokale myndighetene ville ikke gj\u00f8re noe. Deres r\u00e5d var at Parwin burde gi opp. Som enke hadde hun ingenting \u00e5 stille opp med, sa de. En kamp for flere enn soldater Mens soldater kjemper om landet, kjemper sivilbefolkningen for \u00e5 overleve. CARE fors\u00f8ker \u00e5 hjelpe dem som trenger det aller mest. Av Kieran Green, CARE Canada Livet er t\u00f8ft for afghanske kvinner. Det er menn som bestemmer hva de kan gj\u00f8re. Konsekvensene kan bli brutale for dem som gj\u00f8r noe annet. 18 \u00e5r gamle Aisha fikk nesen og \u00f8rene sk\u00e5ret av da hun fors\u00f8kte \u00e5 r\u00f8mme fra sin voldelige mann. Det mest uvanlige med Aishas historie, var at hun ble avbildet p\u00e5 forsiden av TIME. Det er ikke rart afghanske kvinner er redde. Det utrolige er at s\u00e5 mange overvinner frykten. Vi har snakket med noen av dem. Enken og krigsherren Parwin giftet seg da hun var 14 \u00e5r gammel. Hun fikk ti barn. - Det gikk greit i begynnelsen, forteller hun. Det var f\u00f8r mannen mistet jobben. Jobbene er f\u00e5 i et krigsherjet land. Han begynte \u00e5 bruke narkotika. Parwin var gravid med sitt tiende barn, da han kunngjorde at han ville reise til Iran for \u00e5 finne arbeid. To m\u00e5neder senere fikk hun et brev med penger. Mer h\u00f8rte hun ikke fra ham. Fattigdom: 181. plass av 182 land p\u00e5 FNs indeks for mennesker og utvikling Fakta om HAWA Motsatt side: Enken Torpikai har ingen jobb, men m\u00e5 fors\u00f8rge ni personer. -\u00c5 leve i dette landet uten en mann i familien, er vanskelig, sier hun. Siden sovjetiske soldater invaderte landet i 1979, har afghanere knapt opplevd fred. Det st\u00e5r utbrente sovjetiske stridsvogner i fjellandskapet der Parwins familie bor utenfor Kabul. Her har menn kjempet og drept hverandre i hundrevis av \u00e5r. Her skulle hun fors\u00f8rge ti barn alene. Mulighetene var ikke mange. Hun klatret i fjellene for \u00e5 finne gamle hylstre og granater. Solgt som skrapmetall ga det s\u00e5 vidt nok penger til mat. Hun hadde ingen venner som kunne hjelpe henne. - Jeg var veldig sjenert, innr\u00f8mmer hun. - Jeg turte ikke en gang snakke med l\u00e6rerne eller rektor p\u00e5 barnas skole. Lesekyndighet hos voksne menn: 43 % M\u00f8dred\u00f8delighet:\\! d\u00f8dsfall\\!pr f\u00f8dte barn Barned\u00f8delighet: 151 d\u00f8dsfall pr f\u00f8dte barn CAREs HAWA-program (Humanitarian Assistance for Women of Afghanistan) ble startet i 1994 med utdeling av matpakker til enker om vinteren. I dag mottar i alt om lag 9000 personer matrasjoner gjennom programmet. Mange andre gjennomg\u00e5r yrkestrening, og de f\u00e5r hjelp til \u00e5 finne jobber. Det gis oppl\u00e6ring i \u00e5 starte egen n\u00e6ringsvirksomhet, markedsf\u00f8ring og mikrofinans. En del av familiene f\u00e5r kuer, geiter eller sauer og oppl\u00e6ring om husdyrshold. En sentral del av programmet er etablering av solidaritetsgrupper, hvor kvinner diskuterer felles utfordringer og l\u00e6rer om sine lovfestede rettigheter. CARE bist\u00e5r ogs\u00e5 med oppl\u00e6ring og helsetjenester til m\u00f8dre og nyf\u00f8dte. CAREs hjelpeprogram for afghanske kvinner (HAWA) har som m\u00e5l \u00e5 hjelpe de mest s\u00e5rbare til et lettere liv. Gjennom HAWA fikk Parwin tre geiter og tre sauer. Med dem klarte hun \u00e5 skaffe inntekter ved \u00e5 selge melk og yoghurt hun produserte selv. Hun fikk ogs\u00e5 vite om en gruppe lokale kvinner som m\u00f8ttes regelmessig for \u00e5 diskutere felles utfordringer. Gruppen var organisert gjennom CAREs nettverk av enker. P\u00e5 m\u00f8tene fikk de oppl\u00e6ring om n\u00e6ringsvirksomhet og om sine rettigheter. Tidligere visste jeg ingenting om rettighetene mine. Dette prosjektet \u00e5pnet \u00f8ynene mine. N\u00e5 er jeg ikke redd for noe eller noen lenger. Parwin, afghansk kvinne Parwin ga ikke opp. N\u00e5 visste hun at hun hadde loven p\u00e5 sin side. Denne vissheten ga henne mot, forklarer hun. Hun tok med hele familien for \u00e5 bygge et lite hus p\u00e5 jordflekken. De jobbet i flere dager f\u00f8r en gruppe av krigsherrens menn dukket opp. De skjelte henne ut, og banket opp s\u00f8nnen. Da hun fors\u00f8kte \u00e5 stoppe dem, slo de henne ogs\u00e5. De ble n\u00f8dt til \u00e5 forlate eiendommen, men ville ikke gi opp. Parwin gikk rett til CAREs lokale organisator, som lovte henne st\u00f8tte. Enkegruppen m\u00f8ttes, og besluttet \u00e5 innkalle til et m\u00f8te med alle landsbyens ledere. En representant for krigsherren kom ogs\u00e5 til m\u00f8tet. Den afghanske alenemoren Parwin har levd et t\u00f8ft liv i det krigsherjede landet. Med st\u00f8tte fra de andre enkene, truet Parwin med \u00e5 ta saken videre til h\u00f8yere myndigheter. Krigsherren skj\u00f8nte da at han ikke kunne true dem alle sammen til \u00e5 akseptere hans krav. Parwin tror han ogs\u00e5 var redd for at regjeringssoldater skulle blande seg inn i tvisten. Resultatet ble at alle sm\u00e5brukerne fikk sine jordflekker tilbake. Parwin ble en heltinne i lokalmilj\u00f8et. - Tidligere visste jeg ingenting om rettighetene mine. Dette prosjektet \u00e5pnet \u00f8ynene mine. N\u00e5 er jeg ikke redd for noe eller noen lenger, sier hun. - Jeg svikter dem aldri Tre ti\u00e5r med konflikt har gjort mange afghanere avhengig av hjelp for \u00e5 overleve. S\u00e6rlig enker som er enefors\u00f8rgere for sine barn, er s\u00e5rbare i et samfunn der kvinner har begrensede muligheter til \u00e5 tjene egne penger. Det er mange enker i Afghanistan. Titusener av dem har f\u00e5tt st\u00f8tte gjennom CAREs HAWA-program siden oppstarten i Ikke alle er s\u00e5 heldige som Parwin \u00e5 kunne dyrke egen jord.\n\n\n\n10 18 REPORTASJE AFGHANISTAN REPORTASJE AFGHANISTAN 19 I disse \u00e5sene pleide Parwin \u00e5 lete etter skrapmetall, som hun solgte for \u00e5 f\u00e5 penger til mat. Ni personer er avhengige av Torpikai. Hun flyktet med familien fra Logar-provinsen da Taliban var ved makten. De reiste uten noen ting. En rakett hadde \u00f8delagt huset, og de gjenv\u00e6rende eiendelene var plyndret. Mannen d\u00f8de like etter av hjerteinfarkt. Stress tok livet av ham, mener Torpikai. N\u00e5 bor hun sammen med sine seks barn, sin mor, svigermor og svigerinne, som alle ogs\u00e5 er enker. Svigerinnen er psykisk syk. Hun klarer ikke ta vare p\u00e5 seg selv. De to eldre kvinnene er ogs\u00e5 syke, og trenger konstant pleie. Barna kan ikke g\u00e5 p\u00e5 skole. Torpikai har ikke penger til det. Hun m\u00e5 v\u00e6re hjemme hele tiden. \u00c5 tjene penger er da vanskelig. - \u00c5 leve i dette landet uten en mann i familien, er t\u00f8ft. Hvis jeg hadde en bror, ville jeg ikke hatt disse problemene. Hvis mannen min var i live, ville jeg ikke hatt disse problemene, sier Torpikai. Familien er n\u00e5 helt avhengige av gaver. Alt i huset har de f\u00e5tt av noen: noen skitne puter, et teppe, gryter og kar. Noen ganger kommer en nabo med druer eller vannmelon til barna. Dette er all frukt de f\u00e5r. Ellers har de bare br\u00f8d, b\u00f8nner og vann. Hun lager br\u00f8det selv, med mel, olje og salt som hun f\u00e5r fra CAREs HAWA-nettverk. Noen ganger baker hun ogs\u00e5 for naboer, og tjener slik litt penger. Men det er ikke mye. Vi sp\u00f8r henne hva hun ville gjort uten hjelpen fra CARE og naboene. Hun f\u00e5r t\u00e5rer i \u00f8ynene av tanken p\u00e5 dette. -Jeg vet ikke hva som vil skje, hvis jeg mister st\u00f8tten fra CARE. Jeg ber til min Gud om at han vil hjelpe meg. Jeg trenger de rasjonene. Men uansett hva som skjer, kommer jeg aldri til \u00e5 svikte dem jeg fors\u00f8rger. Selv om det krever at vi tar desperate midler i bruk. Det eneste jeg kan gj\u00f8re, er \u00e5 sende barna ut for \u00e5 tigge. Jeg vet ikke hva som vil skje, hvis jeg mister st\u00f8tten fra CARE. Det eneste jeg kan gj\u00f8re, er \u00e5 sende barna ut for \u00e5 tigge. Torpikai, afghansk kvinne Et bedre liv Torpikai er blant dem som har det aller vanskeligst i en befolkning hvor ingen har det lett. Nazifa har v\u00e6rt heldigere. Hun er en av mange afghanske kvinner som har klart \u00e5 skape et bedre liv for seg og familien med litt st\u00f8tte fra CARE. En livlig gutt p\u00e5 rundt sju \u00e5r kommer l\u00f8pende inn i stuen mens vi sitter og snakker med henne. Han stopper og studerer de fremmede, f\u00f8r han med et rampete smil setter seg ved morens symaskin og starter den opp. Han f\u00e5r streng beskjed om \u00e5 finne noe annet \u00e5 gj\u00f8re. Nazifas familie var en av mange som flyktet fra krigen over grensen til Iran, og i likhet med mange andre vendte de hjem da Taliban ble styrtet i De hadde ikke med seg stort. Mannen hadde jobbet som byggearbeider, men var blitt uf\u00f8r etter at han falt fra et stillas og slo hodet. Han har fremdeles kroniske smerter. Nazifa ble enefors\u00f8rger. Hun m\u00e5tte skaffe inntekter, samtidig som hun skulle passe p\u00e5 fire s\u00f8nner og \u00e9n datter. Familien fikk et pusterom da CARE fant frem til dem, og de ble registrert som mottakere av faste matrasjoner. Etter \u00e5 ha mottatt mat i tre \u00e5r, fikk Nazima muligheten til selv \u00e5 fors\u00f8rge familien. CAREs program for yrkestrening skulle starte kurs i omr\u00e5det. Det skulle undervises i h\u00e5ndarbeid og markedsf\u00f8ring. Kvinnene kunne velge mellom \u00e5 l\u00e6re den tradisjonelle afghanske broderis\u00f8mmen charma dozi eller \u00e5 lage vesker og ryggsekker. - Jeg tenkte p\u00e5 de skitne gamle plastposene barna mine brukte for \u00e5 b\u00e6re b\u00f8kene til skolen, og var sikker i mitt valg. Jeg ville l\u00e6re \u00e5 lage sekker, forteller hun. \u00abMade in Afghanistan\u00bb I ett \u00e5r har hun n\u00e5 produsert og solgt l\u00e6rvesker og nylonsekker hjemmefra. I alt har hun tjent afghani (ca kroner). Dette er ingen d\u00e5rlig \u00e5rsl\u00f8nn i Afghanistan. Vitnesbyrdene om hennes suksess er overalt i hjemmet: i stuen har de en TV, og i det andre rommet st\u00e5r barna tett klynget sammen rundt den eldste s\u00f8nnen, som fors\u00f8ker \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 bruke en gammel brukt PC. - Jeg kan betale for alt, sier Nazifa stolt. - Alle utgifter, husleie og utdannelse for barna. Ogs\u00e5 mannen har etter hvert begynt \u00e5 bidra til familiebedriften. Nazifa har l\u00e6rt ham \u00e5 sy, og sparer n\u00e5 til en ny symaskin, slik at de begge kan jobbe samtidig. Hun snakker ogs\u00e5 om \u00e5 l\u00e6re flere av naboene \u00e5 produsere egne salgsvarer. For ett \u00e5r siden var Nazifas familie avhengige av mathjelp for \u00e5 overleve. Etter kurs og l\u00e5n fra CARE, tjener hun i dag en god \u00e5rsl\u00f8nn ved \u00e5 sy vesker.. Kvaliteten p\u00e5 mine produkter er s\u00e5 god, at de fine butikkene heller vil selge mine enn de billigere kinesiske. Nazifa, afghansk kvinne En av de st\u00f8rste utfordringene for sm\u00e5bedrifter som Nazifas, er at det afghanske markedet oversv\u00f8mmes av billige kinesiske produkter. Mange afghanske produsenter kan ikke konkurrere med disse prisene, men for Nazifa har det ikke v\u00e6rt noe problem. - Kvaliteten p\u00e5 mine produkter er s\u00e5 god, at de fine butikkene heller vil selge mine enn de billigere kinesiske. Jeg vurderer \u00e5 merke dem med \u00abMade in Afghanistan\u00bb, forteller hun. Etter \u00e5 ha hjulpet sin egen familie, rettet Roshan sin tilsynelatende ut\u00f8mmelige energi mot lokalsamfunnet. Kabuls ustoppelige bestemor Etter selv \u00e5 ha f\u00e5tt hjelp av CARE, har Roshan viet livet sitt til \u00e5 hjelpe andre afghanske kvinner. Foreldrene hennes og broren ble drept i krig. Da Taliban kom til makten, ble hennes mann sj\u00e5f\u00f8r for distriktets politisjef. En dag ble bilen angrepet av oppr\u00f8rere. Ingen overlevde. - Han var en god mann, forteller Roshan, som da m\u00e5tte ta vare p\u00e5 seks barn alene. To av dem er funksjonshemmede. Hun hadde ingen inntekt, og ble avhengig av matrasjoner fra CAREs HAWA-program. Etter hvert avanserte hun til et program hvor hun fikk penger for \u00e5 lage quilttepper. Det var der hun h\u00f8rte at CARE skulle organisere solidaritetsgrupper med enker. -Jeg elsker \u00e5 v\u00e6re til nytte. Det er min hobby og glede \u00e5 kunne hjelpe andre, sier hun. Hun tok derfor kontakt med CAREs organisator, og tilb\u00f8d \u00e5 starte en gruppe som kunne m\u00f8tes hjemme hos henne. Roshan og resten av gruppen fikk oppl\u00e6ring om blant annet eiendom, arverett og barnefordeling. Selv fikk hun nesten umiddelbart bruk for det hun hadde l\u00e6rt. En av Roshans d\u00f8tre var blitt skilt fra mannen. En dag kom han tilbake for \u00e5 kreve at deres s\u00f8nn ble med ham. Roshan visste at han ikke hadde rett til det. Hun gikk til myndighetene, og dokumenterte at mannen ikke p\u00e5 noen m\u00e5te hadde st\u00f8ttet kona eller s\u00f8nnen etter skilsmissen. Datteren fikk foreldreretten. Deretter hjalp hun s\u00f8steren, da hun ville kreve at svigerforeldrene sluttet \u00e5 sl\u00e5 henne. Etter \u00e5 ha hjulpet sin egen familie, rettet Roshan sin tilsynelatende ut\u00f8mmelige energi mot lokalsamfunnet. Hun s\u00e5 et utbredt behov for yrkestrening. Hun tok opp et l\u00e5n, og kj\u00f8pte fire symaskiner. Med hjelp av den ene datteren, holdt hun sykurs hjemme hos seg selv. Av dem som hadde r\u00e5d til det, tok hun en liten avgift for \u00e5 betale l\u00e5net. Hjemmet hennes ble etter hvert for lite til alle disse aktivitetene. Hun tok kontakt med lokale politikere, og overtalte dem til \u00e5 gi henne og gruppen et stykke land for \u00e5 bygge nye lokaler. N\u00e5 har de et eget hus med m\u00f8terom, systue og en butikk hvor de selger h\u00e5ndverksarbeid. Transport var den neste utfordringen Roshan viet sin oppmerksomhet. Markedene hvor kvinnene kunne selge sine produkter var langt unna, men de hadde ikke penger til transport. Roshan bes\u00f8kte en bilbutikk og ba dem om en motorsykkel med tre hjul og lastebrett. - Butikksjefen lo f\u00f8rst av meg. Han trodde ikke kvinner kunne ta vare p\u00e5 et slikt kj\u00f8ret\u00f8y. Men jeg argumenterte at kvinner er vel s\u00e5 kapable til det som menn, forteller hun. Hun m\u00e5 ha v\u00e6rt overbevisende, for butikken ga dem til slutt en motorsykkel gratis. Roshan ansatte en sj\u00e5f\u00f8r, og etablerte et system hvor beboere i landsbyen kan benytte den mot en liten avgift. Etter at l\u00f8nn til sj\u00e5f\u00f8ren er betalt, spares resten av pengene til \u00e5 kj\u00f8pe flere motorsykler. Roshan er i dag den personen enhver i lokalsamfunnet ber om hjelp, hvis de har et problem. Hun ansl\u00e5r selv at hun har meglet i hundrevis av tvister mellom naboer og ektepar. Blant planene for fremtiden er \u00e5 etablere lese- og skrivekurs, en barnehage og asfaltere veien gjennom sentrum av landsbyen. Takk til v\u00e5re st\u00f8ttespillere:\n\n\n\n11 20 REPORTASJE PROFILENE BURUNDI REPORTASJE BURUNDI 21 Faustine med barna hun har f\u00e5tt med den tidligere soldaten som hun i dag bor sammen med. FOTO: GASTON NKESHIMAN Nabacu: CAREs prosjekt for \u00e5 reintegrere barnesoldater i Burundi Form\u00e5let med prosjektet er at barnesoldater og unge rammet av krigen i hovedstaden Bujumbura skal f\u00e5 bedre sosio\u00f8konomisk status og reintegreres i lokalsamfunnet. M\u00e5let er i f\u00f8rste omgang \u00e5 hjelpe minst 3000 personer innen november Burundi Befolkning: Lesekyndighet hos voksne (kvinner/ menn): 52,2 % / 67,3 % D\u00f8delighet for m\u00f8dre: 800 d\u00f8dsfall\\!pr f\u00f8dte barn Forventet levealder: 57 \u00e5r Fattigdom: 102. plass av 182 land p\u00e5 FNs indeks for mennesker og utvikling Barned\u00f8delighet: 72 d\u00f8dsfall\\!pr f\u00f8dte barn Jeg er sikker p\u00e5 at familien min vil f\u00e5 det bedre n\u00e5, takket v\u00e6re oppl\u00e6ringen jeg har f\u00e5tt fra CARE. Faustine Prosjektet retter seg i f\u00f8rste rekke mot s\u00e5kalte selvmobiliserte jenter og gutter, med spesielt fokus p\u00e5 jenter og unge m\u00f8dre. Dette er tidligere barnesoldater som har forlatt de ulike milit\u00e6re gruppene enten med eller uten tillatelse fra offiserene. Den lange veien hjem igjen Livet ble aldri det samme for Faustine og Charlotte, etter at Burundis president, Melchior Ndadaye, ble skutt i \u00c5 ha v\u00e6rt barnesoldat, er ikke noe man lett glemmer. Av Gaston Nkeshiman, CARE Burundi Minst halvparten av m\u00e5lgruppen er jenter og unge kvinner som er blitt seksuelt misbrukt og gravide mens de var knyttet til de v\u00e6pnede gruppene, og som n\u00e5 er utst\u00f8tt fra sine familier. Gjennom prosjektet f\u00e5r de tidligere barnesoldatene delta i solidaritetsgrupper, de l\u00e6rer \u00e5 lese og skrive, og f\u00e5r oppl\u00e6ring om n\u00e6ringsvirksomhet. I tillegg f\u00e5r de psykososial st\u00f8tte og informasjon om sine rettigheter. CARE legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at ansvarlige myndigheter og samfunnet for \u00f8vrig skal forst\u00e5 betydningen av \u00e5 st\u00f8tte denne spesielt s\u00e5rbare gruppen, som har falt utenfor myndighetenes egne demobiliseringsprogrammer. Drapet p\u00e5 presidenten utl\u00f8ste en tolv \u00e5r lang borgerkrig mellom etniske hutuer og tutsier i det lille vestafrikanske landet. Om lag mennesker ble drept. Faustine og Charlotte var to blant tusenvis av barn som ble rekruttert av v\u00e6pnede grupper. - Jeg var sju \u00e5r gammel, og gikk i andre klasse da president Ndadaye ble skutt. Folk som kaltes tutsier, begynte \u00e5 flytte inn i milit\u00e6rleirer, og i 1994 begynte de \u00e5 drepe hutuene fra v\u00e5r landsby. Familien v\u00e5r var blant dem som ble angrepet, forteller Faustine Nduwimana. I dag er hun 24 \u00e5r gammel. Hun er yngst av \u00e5tte s\u00f8sken. Da borgerkrigen br\u00f8t ut, flyktet hun sammen med s\u00f8sknene fra Bubanza til Kibira, der hun fikk i oppgave \u00e5 b\u00e6re bagasjen til oppr\u00f8rssoldatene. - Jeg var blant dem som hadde som oppgave \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 utkikk etter milit\u00e6ret. Som speidere gikk vi p\u00e5 toppen av \u00e5sene for \u00e5 se hvor soldatene kom fra, og deretter varslet vi kommandantene v\u00e5re, husker hun. I motsetning til Faustine, sluttet ikke Charlotte seg frivillig til oppr\u00f8rerne. Hun og broren ble tatt med makt da soldatene kom til landsbyen deres for \u00e5 stjele mat, vann og brensel. - Broren min ville gjerne v\u00e6re med. Vi var s\u00e5 fattige, at det var ikke mange andre alternativer for ham. Jeg hadde aldri noe \u00f8nske om \u00e5 bli med i disse oppr\u00f8rsgruppene, forteller den sjenerte 17-\u00e5ringen. Vold var dagligdags Jentene har traumatiske minner fra tiden sammen med oppr\u00f8rssoldatene. Det var et sjokk \u00e5 komme til leiren. - Da vi var kommet ut i bushen, ble vi en del av en helt annen verden. Guttene ble sl\u00e5tt og jentene voldtatt. N\u00e5r kvelden kom, pleide vi jentene \u00e5 gjemme oss i frykt for \u00e5 bli voldtatt. Noen av oss var allerede gravide, og andre var blitt smittet av HIV, forteller Charlotte. - Vi barna var alltid sultne, mange var syke, og soldatene fra regjeringsh\u00e6ren tok mange fanger og drepte dem, legger Faustine til. Fordi det var mange som oppholdt seg i skogene, klarte Charlotte \u00e5 gjemme seg mye av tiden mens hun var hos oppr\u00f8rerne. Begge jentene klarte til slutt \u00e5 flykte fra soldatene, men det var umulig for dem \u00e5 vende tilbake til livet f\u00f8r konflikten. - Jeg kunne ikke reise hjem, for hver gang jeg gjorde det, kom oppr\u00f8rerne og hentet meg, og banket opp moren min. Til slutt dro jeg til tanten min i Gatumba, hvor jeg bodde i to \u00e5r, forteller Charlotte. - Noen av tutsinaboene v\u00e5re hadde sladret p\u00e5 meg da de flyttet til milit\u00e6rleiren, og soldatene i regjeringsh\u00e6ren var p\u00e5 jakt etter meg, forteller Faustine. Hun klarte til slutt \u00e5 flykte til en eldre s\u00f8ster. - Da jeg kom dit, ble jeg sendt til et senter for underern\u00e6rte barn. Der m\u00e5tte jeg bli ett helt \u00e5r, sier den unge kvinnen. Vann var som gull Faustine sto fortsatt p\u00e5 listen over folk som regjeringssoldatene ville ha tak i, og hun var redd for at familien hennes ville f\u00e5 problemer hvis hun ble v\u00e6rende hjemme. S\u00e5 hun dro tilbake til oppr\u00f8rerne. Da hun kom tilbake, fikk hun oppl\u00e6ring i krigf\u00f8ring. Hun ble livvakt for bataljonsjefen. - Det var kaldt og vanskelig \u00e5 leve der. Vi hadde ikke ordentlig t\u00f8y til \u00e5 beskytte oss mot v\u00e6ret, og vi m\u00e5tte stjele mat fra \u00e5krene til lokalbefolkningen. Rent vann var som gull. Vi brukte det vannet vi kunne finne til \u00e5 slukke t\u00f8rsten, og brydde oss ikke om hvor det kom fra. Vann til \u00e5 vaske seg med, var bare en dr\u00f8m, minnes hun. Ble drept hvis de ble gravide Charlotte trodde hun hadde klart \u00e5 legge krigstraumene bak seg. Hun flyttet til slutt hjem til moren, og begynte \u00e5 jobbe. Akkurat da hun var i ferd med \u00e5 glemme de f\u00e6le opplevelsene fra tiden i skogen, br\u00f8t en bev\u00e6pnet gruppe seg inn i hjemmet hennes og voldtok henne. - Jeg ble veldig ulykkelig da jeg fant ut at jeg var blitt gravid. Fire m\u00e5neder etter voldtekten tok jeg mot til meg, og fortalte mamma hva som hadde skjedd. Hun forsto ikke, og sendte meg p\u00e5 d\u00f8r. Jeg var n\u00f8dt til \u00e5 dra tilbake til tanten min i Gatumba, som heldigvis tok imot meg, forteller hun. Jentene i oppr\u00f8rsgruppene ble jevnlig voldtatt. Likevel risikerte de \u00e5 bli drept dersom de ble gravide. Faustine m\u00e5tte flykte da hun ble gravid med en av sine overordnede. - Jeg var tvunget til \u00e5 leve i skjul. Hvis ikke, ville jeg blitt drept sammen med ham som gjorde meg gravid. Det var regelen. Ikke en gang familien min ville ha noe med meg \u00e5 gj\u00f8re, forteller hun. Charlotte. FOTO: Gaston Nkeshiman En ny start Fordi de hadde r\u00f8mt fra oppr\u00f8rerne, kvalifiserte verken Faustine eller Charlotte til \u00e5 v\u00e6re med i demilitariseringsprogrammet som myndighetene i Burundi organiserte etter krigen. I stedet har de f\u00e5tt v\u00e6re med i CAREs Nibacu-prosjekt. Det hjelper tidligere barnesoldater med \u00e5 komme seg tilbake til et normalt liv, tjene penger og fors\u00f8rge seg selv. Begge kvinnene er med i solidaritetsgrupper, der de sparer og l\u00e5ner penger, og de har f\u00e5tt oppl\u00e6ring om hvordan de skal drive sm\u00e5 virksomheter. Faustine fant tilbake til oppr\u00f8rssoldaten som gjorde henne gravid. I dag bor de sammen, og har tre d\u00f8tre p\u00e5 fem, tre og ett \u00e5r. Mannen hennes jobber som politi i en av naboprovinsene. - Jeg angrer p\u00e5 at jeg sluttet p\u00e5 skolen for \u00e5 bli med i oppr\u00f8rskampen. N\u00e5 har jeg store forventninger til dette programmet. Jeg har f\u00e5tt venner i solidaritetsgruppen jeg er med i, og vet at jeg m\u00e5 spare s\u00e5 og s\u00e5 mye for \u00e5 f\u00e5 overskudd i virksomheten min. Jeg er sikker p\u00e5 at familien min kommer til \u00e5 f\u00e5 det bedre n\u00e5, takket v\u00e6re oppl\u00e6ringen jeg har f\u00e5tt fra CARE, sier Faustine. Charlotte flyttet tilbake til moren sin med datteren Uwimana Aulicia da den lille jenta var to m\u00e5neder gammel. Den 17 \u00e5r gamle alenemoren er med i en solidaritetsgruppe som kalles \u00abYouth s Light\u00bb.\n\n: 52,2 % / 67,3 % D\u00f8delighet for m\u00f8dre: 800 d\u00f8dsfall!pr. 100.000 f\u00f8dte barn Forventet levealder: 57 \u00e5r Fattigdom: 102.\")\n\n12 22 MENN MOT VOLD MENN MOT VOLD 23 Tre unge soldater i D. R. Kongo i FOTO: NICKY LEWIN/CARE Ett av problemene er at media og politikere skaper en krigskultur. Vi ser at selv sm\u00e5 barn leker krig. Dette f\u00f8rer til at terskelen for voldelig atferd senkes. Jean Nimubona Hva skjer n\u00e5r de legger ned v\u00e5pnene? For menn som har vokst opp med krig, kan et liv uten vold v\u00e6re vanskelig. Langvarig konflikt former mannsidealene. CARE driver holdningsarbeid overfor menn og gutter for \u00e5 bekjempe vold mot kvinner. Av Anders Nordstoga - Mulig \u00e5 p\u00e5virke Den unge prosjektkoordinatoren tror mannsidealene p\u00e5 Balkan er mulige \u00e5 forandre, men at det vil ta tid. - Det er b\u00e5de mulig og helt n\u00f8dvendig. Det krever store ressurser og mye energi, men vi ser at det er mulig \u00e5 p\u00e5virke unge gutter. Vi kan ikke forandre alle, men mange, og resten vil tenke seg om flere ganger f\u00f8r de reagerer p\u00e5 voldelige m\u00e5ter i konfliktsituasjoner. Adnans serbiske kollega, Vojislav Arcsic (27), som leder partnerorganisasjonen Center E8, nikker gjenkjennende. Han har m\u00f8tt mange unge gutter som er glade over \u00e5 f\u00e5 vite at de ikke trenger \u00e5 oppf\u00f8re seg p\u00e5 bestemte m\u00e5ter for \u00e5 v\u00e6re ordentlige menn, men han er oppgitt over d\u00e5rlige rollemodeller i hjemmene og p\u00e5 TV. - Dette er problemet: Vi kan l\u00e6re gutter at vold ikke er akseptabelt, men n\u00e5r de kommer hjem, og ser forbildene sine oppf\u00f8re seg voldelig, tar mange etter dem. Vi kan ikke bare gi informasjon. Vi m\u00e5 jobbe bredt med alle deler av samfunnet, s\u00e6rlig l\u00e6rere og foreldre, for \u00e5 oppn\u00e5 reell atferdsendring p\u00e5peker Vojislav. Forandret av krig Burundiske Jean Nimubona kjenner godt igjen beskrivelsene fra Balkan. Han jobber i CARE med \u00e5 rekruttere mannlige aktivister for \u00e5 bekjempe vold mot kvinner i Burundi, Rwanda og Uganda, alle land hvor befolkningene har levd mange \u00e5r med v\u00e6pnet konflikt. -Det er ingen tvil om at krig gj\u00f8r menn mer voldelige. P\u00e5 grunn av opplevelsene fra krigen, mister menn egenskaper som vennlighet. Mange forandrer seg fullstendig, s\u00e6rlig blir menn som har bodd lenge i flyktningleire, ofte voldelige. Menn som selv har sluttet \u00e5 bruke vold, opplever at livet blir mye bedre, og vil gjerne hjelpe andre menn med \u00e5 forandre seg. Jean Nimubona Vold som barnelek Vold mot kvinner er et stort problem ogs\u00e5 i Sri Lanka, hvor en mange\u00e5rig borgerkrig mellom regjeringen i s\u00f8r og tamiler i nord ble avsluttet i CAREs r\u00e5dgiver for likestillingssp\u00f8rsm\u00e5l, Weerasingham, tror krig har p\u00e5virket mannsrollen i Sri Lanka p\u00e5 samme m\u00e5te som i Burundi og p\u00e5 Balkan. - Ett av problemene er at media og politikere skaper en krigskultur. Vi ser at selv sm\u00e5 barn leker krig. Dette f\u00f8rer til at terskelen for voldelig atferd senkes, og det gjelder b\u00e5de tamilske og singalesiske menn, understreker han. I utvalgte omr\u00e5der i Sri Lanka har CARE etablert s\u00e5kalte \u00abVillage Level Action Groups\u00bb for \u00e5 bekjempe vold mot kvinner og barn. CARE etablerte ogs\u00e5 nylig et eget mottak for kvinnelige voldsofre ved et sykehus i Colombo. Ordningen viste seg \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 vellykket, at regjeringen innf\u00f8rte det samme p\u00e5 flere andre sykehus. CAREs arbeid Balkan I Serbia, Bosnia-Hercegovina og Kroatia retter CAREs arbeid seg i stor grad mot unge menn, blant annet med kampanjer p\u00e5 skoler, TV, i aviser og p\u00e5 internett. M\u00e5let med holdningskampanjene er \u00e5 bekjempe vold mot kvinner og bidra til \u00f8kt likestilling. Arbeidet st\u00f8ttes av det norske utenriksdepartementet. CARE driver ogs\u00e5 prosjekter for \u00e5 bekjempe trafficking og st\u00f8tte ofre for slik menneskehandel. Sri Lanka CARE etablerte i fjor 91 st\u00f8ttegrupper, hvor kvinner som har v\u00e6rt ofre for vold, kan m\u00f8tes for \u00e5 diskutere sine erfaringer og f\u00e5 informasjon om rettighetene sine. Gruppene engasjerer ogs\u00e5 menn i arbeidet med \u00e5 bekjempe vold mot kvinner og barn. CARE etablerte et eget helsetilbud for kvinnelige voldsofre ved et sykehus i Batticaloa. Tilbudet er n\u00e5 utvidet til andre sykehus av regjeringen. Burundi Vold mot kvinner er satt p\u00e5 dagsordenen i Burundi gjennom CAREs arbeid. Menn som tidligere har ut\u00f8vd vold, reiser rundt til landsbyer for \u00e5 fortelle sine historier. Mennene kalles \u00ababatangamucoer\u00bb, som betyr \u00abde som bringer lys der det er m\u00f8rkt\u00bb. Dette har f\u00f8rt til at det rapporteres om mindre vold i hjemmene. I dag er det om lag 240 aktive abatangamucoer. Flere er ogs\u00e5 aktive i mediene. Samme type aktivisme er n\u00e5 i ferd med \u00e5 spre seg ogs\u00e5 i Rwanda og Uganda. - Krigen hadde en enorm effekt p\u00e5 unge mennesker, s\u00e6rlig gutter, forteller bosniske Adnan Cviko (23), som er prosjektkoordinator i CAREs partnerorganisasjon Association XY i Sarajevo. Han tror \u00e5rene med v\u00e6pnet konflikt fra 1991 til 2001 har bidratt til \u00e5 skape en kultur p\u00e5 Balkan der vold er en akseptabel m\u00e5te for menn \u00e5 uttrykke frustrasjon overfor kvinner. D\u00e5rlige forbilder - Mange av dem vi arbeider med, ble f\u00f8dt under eller etter krigen, men forbildene deres, foreldre, l\u00e6rere, politikere og media, p\u00e5virker dem p\u00e5 en negativ m\u00e5te. De formidler en sv\u00e6rt snever forst\u00e5else av hva det er \u00e5 v\u00e6re en mann. De skal ikke vise f\u00f8lelser, de skal v\u00e6re sterke, og fremfor alt beskytte sin \u00e6re. Hvis de blir utfordret, er de oppl\u00e6rt til \u00e5 sl\u00e5ss tilbake, forteller Adnan. - Det er en ond sirkel. Mange som har opplevd vold, reagerer senere selv med vold istedenfor \u00e5 snakke om problemene, forklarer han. P\u00e5 Balkan driver CARE blant annet holdningskampanjen \u00abBudi Musko\u00bb blant skoleelever og studenter. Navnet, som direkte oversatt betyr \u00abV\u00e6r en mann\u00bb, er en frase gutter p\u00e5 Balkan straks h\u00f8rer fra sine foresatte, om de viser tegn til f\u00f8lelser. CARE og partnerorganisasjonene fors\u00f8ker \u00e5 gi frasen ny mening. Idrettsstjerner og TVkjendiser har latt seg verve til arbeidet. Et viktig budskap er at ogs\u00e5 gutter og menn er ofre for normer som tillater vold. Alle i samfunnet taper n\u00e5r \u00abekte menn\u00bb ikke har andre m\u00e5ter \u00e5 uttrykke seg p\u00e5. - Vi sier: \u00abBruk hodet, ikke musklene\u00bb. Alle konflikter har l\u00f8sninger, og begge sider kan v\u00e6re vinnere, sier Adnan. De har behov for \u00e5 vise konene sine at de fremdeles er sterke og handlekraftige menn. Krig tar ogs\u00e5 vekk jobbmuligheter, og n\u00e5r en mann opplever at han ikke kan fors\u00f8rge familien, at han ikke klarer \u00e5 oppfylle samfunnets forventninger til ham, kan frustrasjonen f\u00f8re til voldelig oppf\u00f8rsel, forteller han. Ogs\u00e5 Jean mener det er mulig \u00e5 endre menns holdninger til vold. -I likhet med mine kolleger p\u00e5 Balkan, fors\u00f8ker vi \u00e5 endre oppfatningene av hva det betyr \u00e5 v\u00e6re en god mann. De trenger ikke \u00e5 skamme seg over \u00e5 v\u00e6re snill mot kona, vise f\u00f8lelser eller gj\u00f8re repetitivt arbeid. Arbeidet v\u00e5rt har hatt resultater. Menn som selv har sluttet \u00e5 bruke vold, opplever at livet blir mye bedre, og vil gjerne hjelpe andre menn med \u00e5 forandre seg. Samme m\u00e5l, forskjellige verdensdeler: Vojislav Arsic (f.v.), Weerasingham, Adnan Cviko og Jean Nimubona. FOTO: IDA SEM FOSSVIK/CARE\n\n\n\n13 24 Spare- og L\u00e5negruppen kara Bara Spare- og L\u00e5negruppen kara Bara 25 Som CARE-venn st\u00f8tter du Kara Bara Fatima Hamadou Dibo viser stolt frem sparekassen i spare- og l\u00e5negruppen Kara Bara. Takket v\u00e6re sparingen og kornlageret gruppen organiserer, klarte landsbyen seg bedre gjennom \u00e5rets matkrise. Kornlager ble redningen Kvinnene i spare- og l\u00e5negruppen Kara Bara klarte seg bedre gjennom sommerens matkrise takket v\u00e6re gruppens kornlager. Av Abdoulaye Moussa Tour\u00e9 I det t\u00f8rre landskapet p\u00e5 toppen av Dogonplat\u00e5et i Mali, hjemstedet til kvinnene i Kara Bara, er det vanskelig \u00e5 dyrke korn og gr\u00f8nnsaker. Innbyggerne er avhengige av en viss mengde regn for \u00e5 f\u00e5 full uttelling p\u00e5 avlingene sine. Dersom regnet uteblir, kan resultatet bli tomme tallerkener. I landsbyen Ouo Sar\u00e9 er perioden mellom august og september kjent som \u00abden magre perioden\u00bb. Kvinnene i Kara Bara og familiene deres er vant til \u00e5 ha lite mat p\u00e5 den tiden av \u00e5ret, men i \u00e5r var det mindre enn vanlig. Lite regn gjorde at avlingene ble d\u00e5rlige i store deler av landet. Kornprisene gikk i v\u00e6ret. - Vanligvis koster hirsen 136 kroner per sekk. I l\u00f8pet av den magre sesongen gikk prisen opp til 186 kroner, forteller president i Kara Bara, Fatima Hamadou Dibo. FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX For familier som allerede lever p\u00e5 et minimum, gj\u00f8r en slik pris\u00f8kning det umulig \u00e5 f\u00e5 nok mat. Resultatet ble at over mennesker gikk sultne. If\u00f8lge FN var 38 prosent av barn under fem \u00e5r underern\u00e6rte. Kornbanker forebygger kriser Gjennom spare- og l\u00e5negruppene som CARE etablerer, har medlemmene ogs\u00e5 l\u00e6rt \u00e5 opprette kornbanker. De gj\u00f8r sm\u00e5 lokalsamfunn bedre rustet til \u00e5 klare d\u00e5rlige avlinger og \u00f8kte matpriser. Kornbanken ble redningen for mange av kvinnene i Kara Bara under \u00e5rets magre periode. - Vi passet p\u00e5 \u00e5 legge oss opp et lager av korn da hirsen var p\u00e5 det billigste. Vi kj\u00f8pte \u00e5tte sekker. Da prisen gikk opp, diskuterte vi saken p\u00e5 et m\u00f8te i gruppa, og ble enige om \u00e5 selge korn til medlemmene, med en betydelig mindre pris\u00f8kning, forteller Fatima Hamadou Dibo. P\u00e5 den m\u00e5ten m\u00e5tte kvinnene i gruppa bare betale seks kroner mer for kornet, i stedet for 50 kroner mer, som var prisen p\u00e5 de lokale markedene. - Mens v\u00e5re kvinner fikk kj\u00f8pt kornet billigere, m\u00e5tte de som ikke er medlemmer ta opp l\u00e5n i de kommunale kornbankene for \u00e5 klare prisene p\u00e5 markedene. Eller de m\u00e5tte f\u00e5 hjelp fra enkeltpersoner for \u00e5 takle krisen, forteller Fatima. Kvinnene i Kara Bara er blitt et eksempel til etterf\u00f8lgelse i landsbyen. Landsbyagent N Faly Sissoko Dette var f\u00f8rste gang kvinnene i Kara Bara fikk se fordelene ved \u00e5 ha en egen kornbank. Erfaringen har f\u00f8rt til at de n\u00e5 har begynt \u00e5 videreutvikle denne virksomheten. Kvinnene planlegger blant annet \u00e5 bygge et st\u00f8rre lager, slik at de kan hjelpe flere n\u00e5r problemene oppst\u00e5r. - Kvinnene i Kara Bara er blitt et eksempel til etterf\u00f8lgelse i landsbyen og flere kvinner, som ikke er med i spare- og l\u00e5negruppen, fors\u00f8ker seg n\u00e5 med lignende prosjekter, forteller CAREs landsbyagent i Ouo Sar\u00e9, N Faly Sissoko. Starter saueavl I tillegg til kornbankene, driver CARE kriseforebygging ved \u00e5 gi folk flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Tanken er at de blir bedre rustet til \u00e5 takle sm\u00e5 og store kriser dersom all mattilgang og inntekt ikke er avhengig av kun \u00e9n faktor. Kvinnene i Kara Bara har derfor mottatt om lag 6000 kroner som de skal kj\u00f8pe sauer for. Sauene skal avles frem, slik at de kan selges videre med fortjeneste senere. F\u00f8rst vil 20 medlemmer f\u00e5 l\u00e5n til \u00e5 drive avl. L\u00e5net skal betales tilbake innen ti m\u00e5neder. Etterp\u00e5 vil de andre medlemmene f\u00e5 l\u00e5ne den samme summen. Alle betaler tilbake med en fastsatt rente, som vil gj\u00f8re at b\u00e5de spare- og l\u00e5negruppen og medlemmene selv, tjener penger p\u00e5 husdyrene. - Vi har allerede sett andre grupper som nyter godt av denne ordningen og derfor er vi ekstra engasjerte og motiverte for \u00e5 g\u00e5 i gang med dette, forklarer Fatima Hamadou Dibo. Les mer om Kara Bara p\u00e5 care.no/karabara Kara Bara Noen av kvinnene i Kara Bara. FOTO: SCANPIX Spare- og l\u00e5negruppen Kara Bara ligger i landsbyen Ouo Sar\u00e9 \u00f8st i Mali. Gruppen ble startet av CARE i mars I l\u00f8pet av de f\u00f8rste m\u00f8tene laget kvinnene egne regler for gruppen, valgte leder, kasserer og sekret\u00e6r. Gruppen m\u00f8tes hver s\u00f8ndag under et tre utenfor huset til leder Fatima Hamadou Dibo. Det f\u00f8rste \u00e5ret sparte hver kvinne 60 \u00f8re i uken, men siden de n\u00e5 tjener mer penger, har de g\u00e5tt over til \u00e5 spare 90 \u00f8re hver. Siden landsbyen har lite tilgang p\u00e5 vann, \u00f8nsker kvinnene seg en br\u00f8nn og de h\u00e5per \u00e5 spare nok penger til \u00e5 kunne investere i en m\u00f8lle. Slik kan DU bidra Ved \u00e5 registrere deg som CARE-venn og gi et m\u00e5nedlig bel\u00f8p, bidrar du til \u00e5 gi fattige jenter og kvinner utdanning og \u00f8konomiske muligheter. De vil skape forandring i familiene sine, landsbyene og til slutt landet. Spare- og l\u00e5negruppen KARA BARA Hva er spare- og l\u00e5negrupper? Som CARE-venn gir du starthjelp til verdens fattigste kvinner og jenter, ved \u00e5 st\u00f8tte CAREs spare- og l\u00e5negrupper. Gruppene er lokale sparebanker, som eies og drives av fattige kvinner. Gjennom disse gruppene kan kvinnene f\u00e5 hjelp til \u00e5 tjene egne penger. Dette gir mat p\u00e5 bordet, helsetjenester til barna og utdanning til hele familien. En gruppe har mellom 15 og 30 medlemmer. De fleste er kvinner. Hver uke samles de for \u00e5 putte penger i en sparekasse. Medlemmene kan ogs\u00e5 ta opp l\u00e5n. Bare unntaksvis gir CARE penger til gruppene. Viktigere er at medlemmene l\u00e6rer hvordan de selv skal drive sparebanken, og de f\u00e5r r\u00e5d om hvordan de kan betale l\u00e5nene tilbake. CARE har drevet spare- og l\u00e5negrupper i 20 \u00e5r. Vi vet at de virker. Gjennom gruppene f\u00e5r kvinnene mulighet til \u00e5 komme seg ut av ekstrem fattigdom og oppn\u00e5 st\u00f8rre verdighet. De f\u00e5r st\u00f8rre selvtillit og tro p\u00e5 egne evner. De s\u00f8ker mer kunnskap og stiller st\u00f8rre krav til seg selv og samfunnet rundt seg. Kara Bara er bare et eksempel p\u00e5 hvordan gruppene v\u00e5re fungerer. Mange steder ser vi at gruppene fortsetter lenge etter at CARE har trukket seg ut av landsbyen eller omr\u00e5det, og de avler ogs\u00e5 fram nye grupper. CARE har s\u00e5 langt v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 starte over spare- og l\u00e5negrupper over hele verden. I alt n\u00e6rmere 1,6 millioner mennesker deltar. Medl. Oppspart L\u00e5nt ut Forsikringsfond Mai kr. 0 kr. 14 kr. September kr. 430 kr. 142 kr. November kr. 768 kr. 175 kr. Mars kr. 520 kr. 250 kr. Mai kr. 464 kr. 338 kr. September kr. 652 kr. 416 kr. November kr. 838 kr. 445 kr.\n\n\n14 HOTSPOTS 27 3 Benin 5 Mosambik 8 Burma Afghanistan Pakistan Flom Sykdom, matmangel og d\u00f8d etter flom. Oppt\u00f8yer Enorm ulikhet i et land med sterk \u00f8konomisk vekst. Ufritt valg Syklon, oppr\u00f8r og valg. HOTSPOTS Hotspots er en fast spalte som retter s\u00f8kelyset mot verdens konflikt og krisesituasjoner. 1 Afghanistan Hva slags fred? Nyhetene om fredsforhandlinger skaper b\u00e5de h\u00e5p og bekymring. USA og NATOs \u00f8verstkommanderende i Afghanistan, general David Petraeus, opplyste i oktober at deres fly hadde fraktet oppr\u00f8rsledere fra stammeomr\u00e5dene i Pakistan til Kabul for \u00e5 delta i fredssamtaler med representanter for den afghanske regjeringen, deriblant president Hamid Karzai. Det har v\u00e6rt kjent at samtaler har foreg\u00e5tt, men det er nytt at NATO har bidratt s\u00e5 direkte til disse. Det er uklart om samtalene st\u00f8ttes av Talibans \u00f8verste leder, Mullah Omar. Pressemeldinger fra Taliban benekter at samtaler har funnet sted. Vil hun fremdeles f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole, hvis den afghanske regjeringen inng\u00e5r en fredsavtale med oppr\u00f8rsbevegelsen? Under Talibanstyret fikk ingen jenter g\u00e5 p\u00e5 skole. I dag over to millioner skolegang. FOTO: PHIL BORGES/CARE Haiti Mali Niger Sudan Benin Kongo Jemen Somalia Mozambique Mange som kjenner situasjonen godt, mener forhandlinger med oppr\u00f8rere er n\u00f8dvendig for \u00e5 skape fred i Afghanistan, men det er stor bekymring for hva en eventuell fredsavtale vil bety for kvinners rettigheter i landet. If\u00f8lge USA er det en absolutt betingelse at landets grunnlov respekteres. Grunnloven fastsl\u00e5r at kvinner har like rettigheter som menn. Dette fremst\u00e5r ikke forenelig med ideologien som driver oppr\u00f8ret. Samtidig som forhandlinger skal v\u00e6re i gang, fortsetter kampene om \u00e5 drive Taliban ut av omr\u00e5dene der de har f\u00e5tt fotfeste, hovedsakelig s\u00f8r og \u00f8st i landet. Den amerikanske strategien skal v\u00e6re \u00e5 bryte bevegelsen s\u00e5 mye ned, at de blir n\u00f8dt til \u00e5 inng\u00e5 en fredsavtale. Det skal ha skjedd fremgang i den s\u00f8rlige Kandahar-provinsen, siden offensiven startet der i august. Store deler av Sindh-provinsen i Pakistan er fremdeles oversv\u00f8mt. FOTO: CARE 2 Pakistan Lang gjenoppbygging Flere millioner m\u00e5 leve lenge med flomvann. 150 landsbyer i provinsen Sindh er fortsatt oversv\u00f8mt. Eksperter ansl\u00e5r at vannet ikke vil ha trukket seg helt tilbake f\u00f8r om et halvt \u00e5r. I andre deler av landet har de fleste innbyggerne n\u00e5 vendt tilbake til sine hjemsteder. I de nordlige delene av Pakistan mangler sju millioner av de tilbakevendte flomofrene permanente boliger. Telt og presenninger er d\u00e5rlig egnet til \u00e5 motst\u00e5 den kalde nordpakistanske vinteren. CARE jobber n\u00e5 med \u00e5 dele ut husly som t\u00e5ler vintertemperaturer, men mangelen p\u00e5 telt er stor. If\u00f8lge FN er bare 25 prosent av behovet hittil dekket. Det er ogs\u00e5 stor mangel p\u00e5 mat. FN sier ogs\u00e5 at det er stor fare for matmangel. Folk som har reist tilbake til hjemmene sine, vil trenge hjelp i lang tid, ettersom de kommer tilbake til forurenset drikkevann, \u00f8delagt jordbruksland og sammenraste hus. I dag trenger 14 millioner n\u00f8dhjelp. Mange er underern\u00e6rte. Siden august har CARE gitt flomofrene helsetjenester, husly, kj\u00f8kkenutstyr, matter, myggnett, latriner og rent drikkevann. N\u00e5 f\u00e5r ogs\u00e5 de som flytter hjem igjen hjelp. Planen er \u00e5 sette opp sm\u00e5, permanente boliger, s\u00f8rge for vannforsyning og avfallsh\u00e5ndtering, og gjenoppta landbruket ved \u00e5 dele ut fr\u00f8, gj\u00f8dsel og reparere vanningskanaler. Store nedb\u00f8rmengder i Benin har f\u00f8rt til en flom som s\u00e5 langt dekker to tredeler av det lille vestafrikanske landet. If\u00f8lge FN er om lag mennesker rammet. N\u00e6rmere er hjeml\u00f8se. Landsbyer, skoler, helsesentre og jordbruksareal er blitt \u00f8delagte av vannmassene. Om lag mennesker vil trenge matvarehjelp for \u00e5 overleve frem til neste innh\u00f8sting i april neste \u00e5r. - Latriner er blitt oversv\u00f8mt, og avfallet flyter rundt i det samme vannet som folk bruker til \u00e5 bade og hente vann til matlaging i. Mange barn har allerede f\u00e5tt diar\u00e9. Vannrensetabletter vil hindre spredning av slike sykdommer, men det er vanskelig \u00e5 n\u00e5 alle i tide, sier CAREs n\u00f8dhjelpsleder i landet, Huguette Sekpe. 4 Haiti Kolera 300 d\u00f8de av diar\u00e9 og flere tusen smittet. Helsearbeidere fors\u00f8kte i oktober \u00e5 stoppe et utbrudd av den d\u00f8delige sykdommen Kolera f\u00f8r den spredde seg fra landsbygden til de overbefolkede flyktningleirene i hovedstaden Port-au-Prince, men FN ber hjelpeorganisasjoner planlegge for en landsomfattende epidemi. Selv om store ressurser er brukt p\u00e5 n\u00f8dhjelp og gjenoppbygging siden jordskjelvet i januar, er situasjonen fortsatt kritisk for store deler av befolkningen. Om lag 1,3 millioner mennesker bor fortsatt i midlertidige leirer. CARE har bygget 33 prosent av husene som er planlagt for 2010, og gjort ferdig 800 latriner. I tillegg vil vi dele ut presenninger til familier de neste ukene. CARE har ogs\u00e5 forsynt 23 midlertidige leire med rent drikkevann. En alvorlig Koleraepidemi er i ferd med \u00e5 spre seg i Haiti. FOTO: CARE Etter at flere tiltalls mennesker ble drept og over 400 skadet i oppt\u00f8yer i hovedstaden Maputo og andre byer i Mosambik de seneste ukene, avlyste regjeringen en planlagt 30 prosent \u00f8kning i prisen p\u00e5 br\u00f8d, skriver The Economist. Politiet sier de m\u00e5tte bruke ekte ammunisjon mot demonstrantene, etter at de gikk tom for gummikuler. N\u00e6rmere 300 personer ble arrestert. Etter slutten p\u00e5 borgerkrigen i 1992, har Mosambiks \u00f8konomi v\u00e6rt blant dem som har vokst raskest i verden, men sv\u00e6rt f\u00e5 har dratt nytte av veksten. De fleste av landets 20 millioner innbyggere lever fremdeles av mindre enn 1,25 dollar om dagen, hvilket er FNs definisjon p\u00e5 \u00abekstrem fattigdom\u00bb. 6 Sudan Grensestrid Folkeavstemning om deling av landet kan bli utsatt. Det er stor spenning knyttet til folkeavstemningen i Sudan i januar neste \u00e5r, der innbyggerne s\u00f8r i landet skal stemme om de vil bli en egen stat. Striden st\u00e5r i stor grad om fordeling av oljeressurser i grenseomr\u00e5dene mellom det som kan bli S\u00f8r- og Nord- Sudan. Samtidig beskylder begge sider hverandre for \u00e5 ruste opp. Folkeavstemningen var en del av fredsavtalen gjorde slutt p\u00e5 borgerkrigen i President al- Bashir har drevet en kampanje for \u00e5 holde Sudan samlet, men de fleste eksperter tror velgerne i s\u00f8r vil velge uavhengighet. 7 Niger og Mali Al-Qaida truer Kidnapper utenlandske arbeidere i \u00f8rkenen. En terrorgruppe som kaller seg Al-Qaida i det islamske Maghreb (AQIM), skaper problemer de muslimske statene i Vest-Afrika. If\u00f8lge britiske etterretningsrapporter, best\u00e5r gruppen av om lag 300 menn. De er meget dyktige til \u00e5 forflytte seg i \u00f8rkenen, og utgj\u00f8r en trussel i store deler av b\u00e5de Mali og Niger. I midten av september ble fem franske ingeni\u00f8rer kidnappet i gruvebyen Arlit nord i Niger, hvor franske selskaper utvinner uran. En togoleser og en madagasser skal ogs\u00e5 ha blitt bortf\u00f8rt. Alle sju skal v\u00e6re fraktet til Mali. Store franske styrker er n\u00e5 p\u00e5 plass i Niger, hvor de leter etter terroristene med fly og helikoptre. Det f\u00f8rste valget p\u00e5 tjue \u00e5r ble avholdt i Burma 8. november. Det ble raskt ford\u00f8mt av vestlige land som ufritt. Det ledende opposisjonspartiet boikottet valget. Samtidig er det brutt ut kamper mellom oppr\u00f8rere og regjeringsstyrker n\u00e6r grensen til Thailand. Da det siste valget ble avholdt i 1990, vant partiet til Aung San Suu Kyi et stort flertall. Istedenfor \u00e5 la henne overta makten, satte milit\u00e6rjuntaen henne i husarrest. Hun ble l\u00f8slatt 13. november i \u00e5r. 22. oktober rammet syklonen Giri om lag mennesker langs Burmas vestlige kyststripe. Flom har \u00f8delagt avlinger og f\u00f8rt til akutt mangel p\u00e5 rent vann. CARE har startet n\u00f8dhjelp i de verst rammede omr\u00e5dene. 9 Kongo Ulovlige mineraler V\u00e5r elektronikk bidrar til konflikt i \u00d8st-Kongo. Ikke noe sted i verden er kvinner mer utsatt for seksuell vold enn i Kongo. Minst kvinner er blitt voldtatt de seneste par \u00e5rene. Seksuell vold brukes bevisst for \u00e5 terrorisere befolkningen, som et v\u00e5pen i kampen for \u00e5 sikre tilgang p\u00e5 mineralressurser. Ulovlige mineraler fra Kongo, s\u00e6rlig koltan, brukes i mobiltelefoner og pc-er i vestlige land. USA vedtok i sommer en lov som p\u00e5byr selskaper \u00e5 forsikre seg om at produktene deres ikke inneholder disse ulovlige mineralene. FNs spesialrepresentant for seksuell vold, Margot Wallstr\u00f6m, og CARE har tatt til orde for at lignende lover m\u00e5 vedtas i Europa. Jemen Et nytt Somalia? Den jemenittiske staten kjemper p\u00e5 flere fronter. Jemens visefinansminister advarte nylig i et interjvu med CNN om at landet kunne bli \u00abet nytt Somalia\u00bb, om det ikke skjedde st\u00f8rre internasjonale investeringer. Han understreket at han ikke snakket om et fullstendig sammenbrudd av staten, men at de ikke ville v\u00e6re i stand til \u00e5 gi innbyggerne n\u00f8dvendige tjenester. Det fattigste av landene p\u00e5 den arabiske halv\u00f8yen kom igjen i verdens s\u00f8kelys da bomber postlagt i Jemen ble funnet p\u00e5 passasjerfly p\u00e5 vei til Storbritannia og USA i slutten av oktober. Om bombene hadde g\u00e5tt av, kunne flyene ha styrtet. Terrornettverket al-qaida har f\u00e5tt et solid fotfeste i Jemen, og er n\u00e5 i stand til \u00e5 utvikle avanserte bomber.\n\n\n\n Preken 25. juli i Sk\u00e5rer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp p\u00e5 et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og\n Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole\\! S\u00e5 spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt \u00e5 forske p\u00e5\\! Takk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f93b1e4-e9c5-4105-9abd-258a78bfbc59"} +{"url": "http://fragmenter-elin.blogspot.com/2012/01/kreativ.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:09Z", "text": "\n\n## Wednesday, January 25, 2012\n\n### Kreativ?\n\nKreativ? Det bobler ikke akkurat over om dagen, nei. S\u00e5 da passet det egentlig bra at utrolig kreative og oppfinnsomme\u00a0Mrs. Hardy\u00a0drar i gang et kurs om nettopp dette p\u00e5 bloggen sin. \n\n \nF\u00f8rste oppgave var \u00e5 finne et objekt og ha en brainstorming p\u00e5 nye bruksomr\u00e5der, for deretter \u00e5 koke det ned til en konkret ting. Jeg valgte meg noen s\u00f8te lampeskjermer som jeg ikke klarte \u00e5 g\u00e5 ifra p\u00e5 loppis. De har st\u00e5tt p\u00e5 toppen av et skap i et \u00e5r n\u00e5...\n\nBlant ide\u00e9r som ble forkastet var potteskjulere og fruktkurv. De endte som telysholdere, og det syns jeg de kledde:-)\n\n \n\n\nAndre oppgave fant jeg hakket mer utfordrende. Vi skulle velge \u00a0en sang fra spillelisten hennes, lukke \u00f8ynene, og f\u00e5 fatt p\u00e5 f\u00f8lelser som l\u00e5ta fremkalte. Deretter finne frem ark og blyant og pr\u00f8ve \u00e5 gjengi noe av det som dukket opp i hodet.\n\nJeg valgte meg denne l\u00e5ta\n\n \nOg kom opp med denne skissen\n\n \n\n\nL\u00e5ta ga meg en svaiende f\u00f8lelse, og str\u00e5 som vaier i vinden dukker opp. En sti med fotspor stopper i intet. Hvor g\u00e5r jeg? \n \nJeg s\u00e5 musikkvideoen f\u00f8rst etter at skissen var ferdig. Ville ikke la meg p\u00e5virke:-)\n\n \nKjekt \u00e5 bli utfordret litt. Stor takk til Manuela Hardy som deler med oss\\!\n\n \n**\\* \\* \\***\n\n**Elin Pelin P\u00f8yle**\n\n \n Posted by Fragmenter at 9:09 AM \n\n#### 8 comments:\n\n1. \n \n AnonymousJanuary 25, 2012 at 10:05 AM\n \n Hallo\\! \n Fin trening \u00e5 se bilder i det man h\u00f8rer. Og veldig bra at du greier \u00e5 dele det med oss andre\\! Mona\n \n2. \n \n Manuela - \"Mrs Hardy\"January 25, 2012 at 12:16 PM\n \n S\u00e5 fin tolkning av sangen\\! \n Er s\u00e5 glad i den sangen, blir aldri lei. \n Kjekt med lysholderne og, det er ingen grenser ;) \n Kjempekjekt at du er med\\!\\!\n \n3. \n \n Interi\u00f8r dropsJanuary 25, 2012 at 12:32 PM\n \n Flinke deg\\! \n \n S\u00e5 kult med de lysholderne\\! :) \n \n N\u00e5 er det slappe av for meg. \n Krype under vatteppet og sove \n en time eller to ;) \n \n KLEM\n \n4. \n \n Joni (pigesind)January 25, 2012 at 2:03 PM\n \n S\u00e5 g\u00f8y:-) Helt heerlige telysholdere\\! Alltid g\u00f8y \u00e5 f\u00f8le seg inspirert:-) \n \n Klemmer\n \n5. \n \n LindisJanuary 25, 2012 at 7:42 PM\n \n Lappeteppe ble kjempefint Elin\\! Herlige farger og m\u00f8nstre - venninna di er heldig :) \n Syns n\u00e5 du er kreativ jevnt og trutt jeg da ;) \n Artig oppgave/utfordring fra Mrs.Hardy - for en genial id\u00e9 \u00e5 bruke lampeskjermer som telysholdere - veldig kult\\! \n Fikk den samme f\u00f8lelsen av den melodien som deg - rolig bris, str\u00e5, blader, gress.. N\u00e5r jeg s\u00e5 skissen din tenkte jeg p\u00e5 Ole Brumm ogs\u00e5, hehe :) Syns de gamle Ole Brumm illustrasjonene er s\u00e5 fine - skissen din minnet meg om de :) \n \n Ha en fortsatt fin kveld Elin :) \n Klem\n \n6. \n \n Kristin KreativiusJanuary 25, 2012 at 8:01 PM\n \n S\u00e5 herlige telyseholdere\\! T\u00f8ft\\! Skulle hivd meg p\u00e5 det kurset jeg og\\! ...Bloggnavnet mitt svarer ikke helt til tingenes tilstand for tiden... Hun er snill, Manuela, som setter igang s\u00e5nt:) \n \n god kveld til deg:) klemmer\n \n7. \n \n \u00c5pent husJanuary 28, 2012 at 1:08 AM\n \n s\u00e5 bra\\! \n viktig \u00e5 leike seg litt av og til - helt uten sensur i hodet. \n og g\u00f8y er det ogs\u00e5\\!\\! \n dette kan det jo komme mye artig ut av. \n \n riktig god helg til deg \n beste hilsner fra \n \u00c5pent^hus\n \n8. \n \n HuldraJanuary 31, 2012 at 4:11 PM\n \n Herlig\\! Deilig med litt ny inspirasjon n\u00e5r man begynner \u00e5 g\u00e5 litt tom selv. Har glemt det helt bort, s\u00e5 takk for p\u00e5minnelsen. N\u00e5 m\u00e5 jeg inn og titte etter inspirasjon hos godeste Hardy selv. :)\n \nS\u00e5 hyggelig at du tar deg tid til \u00e5 skrive litt:-)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4602291-576c-472e-bef4-2e1f41c99e97"} +{"url": "http://docplayer.me/1272101-Radmannsutvalget-30-august-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:24Z", "text": "3 Sak 054/13: Referatsaker Dokumenter i saken: M\u00f8tereferat fra R\u00e5dmannsutvalget Saksbehandler Jan Erik Innv\u00e6r Opplysninger i saken: Referat fra r\u00e5dmannsutvalgets m\u00f8te den er sendt ut til utvalgets medlemmer tidligere, og lagt ut p\u00e5 Regional koordinators forslag til konklusjon: Referatsaken tas til orientering R\u00e5dmannsutvalgets konklusjon sak 054/13: Referatsaken tas til orientering Sak 055/13: Veileder for lokalisering av fellesfunksjoner Dokumenter i saken: Tidligere behandlinger og prosjektdokument R\u00e5dmannsutvalget 22 mars 2013 sak 027/13 R\u00e5dmannsutvalget 26 april 2013 sak 036/13 R\u00e5dmannsutvalget 31. mai 2013 sak 046/13 Regionr\u00e5det 4. juni 2013 sak 028/13 Rapport fra Agenda Kaupang del 2 (Vedlegg 1) Saksbehandler Jan Erik Innv\u00e6r Opplysninger i saken: Saken har sitt utgangspunkt knyttet til arbeidet i regionen med \u00e5 etablere et videre IKT driftssamarbeid. Der r\u00e5dmannsutvalget har anbefalt at det skal etableres et IKTdriftssamarbeid i hht 27 i Kongsbergregionen. Samarbeidet skal etableres med en hovedkontorkommune. F\u00f8r denne saken endelig skal fremmes for behandling i kommunene er det bestemt at valg av hovedkontokommune skal avklares. Det fremmes egen sak om dette til de regionale organ der del 1 i Agenda Kaupangs rapport blir lagt til grunn som del av beslutningsgrunnlaget. Det kan bli reist sp\u00f8rsm\u00e5l om etablering og lokalisering av flere regionale felles-funksjoner innen Kongsbergregionen. Regionens daglige ledelse og sekretariat er i dag lokalisert i Kongsberg. Det vil v\u00e6re argumenter for sentralisering eller spredning n\u00e5r det gjelder \u00f8vrige fellesfunksjoner, noe som kan v\u00e6re ulikt fra tilfelle til tilfelle. I eksempelet med valg av hovedkontorkommune for det felles IKT-driftssamarbeidet, dreier det seg om plasseringen av \u00e9n arbeidsplass, lederfunksjonen. For \u00e5 v\u00e6re i forkant av framtidige lokaliseringsdiskusjoner, der mer kan st\u00e5 p\u00e5 spill for kommunene, har Regionr\u00e5det vurdert at det er behov for en generell strategi for slik lokalisering. Agenda Kaupang har derfor, p\u00e5 oppdrag fra Kongsbergregionen, utarbeidet forslag til en generell veileder for lokaliseringsvalg knyttet til fellesfunksjoner i regionen. Tanken er at veilederen skal bidra til \u00e5penhet og forutsigbarhet mht. hvordan administrasjonen i 3\n\n\n\n4 Kongsbergregionen legger opp fremtidige lokaliseringsprosesser. Kommunene skal ha trygghet for at metodikken ikke flyter og tilpasses \u00f8nskede resultater fra sak til sak. I sitt forslag til veileder legger Agenda Kaupang til grunn at gode lokaliseringsprosesser har f\u00f8lgende trinn: Videre legger man til grunn i rapporten at rammer og overordnede m\u00e5lsettinger da b\u00f8r avklares s\u00e5 presist som mulig. Feks m\u00e5 det ogs\u00e5 kunne avklares hvilke lokasjoner som faktisk er aktuelle. Det anbefales at fremtidig lokaliseringsvalg normalt organiseres som prosjekt, med r\u00e5dmannsutvalget som styringsgruppe. Og at r\u00e5det involveres. Medlemmene i r\u00e5dmannsutvalg og regionr\u00e5d f\u00e5r ansvar for tilstrekkelig dialog med de politiske milj\u00f8, ledere, medarbeidere og organisasjoner. Agenda Kaupang foresl\u00e5r fem hovederspektiv som aktuelle som grunnlag for systematisk dr\u00f8fting. Og viser hvordan disse da igjen kan deles opp i \u00abdelperspektiv\u00bb. Det eksemplifiseres videre hvordan aktuelle faktorer bak de ulike perspektiv kan dr\u00f8ftes. Rapporten foresl\u00e5r deretter et system for vurdering gjennom vekting av de enkelte faktorer som kan benyttes til \u00e5 generere uttrykk for vekting p\u00e5 hovedperspektivniv\u00e5. Regional koordinators vurdering er at Agenda Kaupang i del 2 av sin rapport angir arbeidsformer som kan utformes som en veileder for regionens arbeid med \u00e5 forberede og gjennomf\u00f8re prosesser der lokaliseringsvalg mht fellesfunksjoner. Og at dette vil kunne gi en st\u00f8tte til arbeid med denne type saker. I sin vurdering vektelgger da regional koordinator s\u00e6rlig behovet for \u00e5penhet og forutsigbarhet mht. hvordan administrasjonen i Kongsbergregionen legger opp fremtidige lokaliseringsprosesser. Saken og Agenda Kaupangs rapport - legges med dette fram til dr\u00f8fting i de regionale organ. Regional koordinators forslag til konklusjon: Rapport fra Agenda Kaupang om lokalisering av regionale fellesfunksjoner tas til orientering. Sekretariatet fremmer, med utgangspunkt i rapportens del 2, et forslag til veileder til behandling/vedtak i de regionale organ. Behandling i m\u00f8te den 30. august 2013: Saken ble dr\u00f8ftet Det ble uttrykt tilslutning til behovet for en veileder i fht framtidige prosesser der lokalisering av fellesfunksjoner blir aktualisert for avklaring. Fra Tinn kommune ble det p\u00e5pekt at det kan synes at samfunnsperspektivet f\u00e5r en noe underordnet vekt. Det samme ble st\u00f8ttet i Notodden st\u00e5sted. Modellen som er foresl\u00e5tt fra AgendaKaupangs side kan etter deres syn alltid gi en rekkef\u00f8lge der st\u00f8rste kommuner kommer best ut. Det b\u00f8r derfor kunne lages politiske f\u00f8ringer i fht samfunnsmessige sider/betydning som styrker dette perspektivet i fremtidige prosesser. Flesberg st\u00f8ttet et evt arbeid med \u00e5 tydeliggj\u00f8re samfunnsperspektivet men la prim\u00e6rt til grunn for egen del at fokuset i Flesberg er st\u00f8rre p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke samarbeid for gode l\u00f8sninger mer enn \u00e5 s\u00f8ke lokalisering av fellesfunksjoner Kongsberg ga uttrykk for at det kanskje er flere samfunnsperspektiv i spill. Og at man m\u00e5 s\u00f8ke fram presentasjon i det videre arbeidet som uttrykker dette men samtidig tjener helheten 4\n\n\n\n5 (regionen) best. Kongsberg ga ogs\u00e5 uttrykk for at de m\u00e5 ha med seg et ansvar som ansvarlig \u00abstores\u00f8ster\u00bb i samarbeidet. Hjartdal kommune ga uttrykk for st\u00f8tte til de andre uttalelser i fht at disse sp\u00f8rsm\u00e5l er vanskelige. Og videre at det som synes v\u00e6re det aller vanskeligste kanskje er det som i AgendaKaupangs rapport er minst fokusert/beskrevet. Kanskje er det et behov for \u00e5 g\u00e5 enda n\u00e6rmere hva som skal ligge i et slikt samfunnsperspektiv. Men mener at modellen som er presentert gir en mulighet for at samfunnsperspektivet kan gis stor/st\u00f8rre vekt enn andre perspektiv. Rollag viste til innspillet fra Hjartdal. Og var enig i at det \u00e5 finne en god l\u00f8sning p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5l er vanskelig. Modellen som er presentert er prinsippiell. Premissfasen er avgj\u00f8rende i modellen alts\u00e5 hva man i starten av prosessene s\u00f8ker tillegge vekt. I Rollag har det i liten grad v\u00e6rt politisk debatt knyttet til lokalisering av \u00abhovedkontor\u00bb i de allerede etablerte samarbeid. Stort fokus har tjenestene hatt. Selvsagt fokus p\u00e5 arbeidsplasser ogs\u00e5 i Rollag men ikke prim\u00e6rt fokus/forventning at s\u00e5 skal skje gjennom samarbeidet i Kongsbergregionen. Nore og Uvdal ga utrykk for \u00e5 kjenne seg godt igjen i de utgangspunkt og forhold som ble presentert fra Tinn. Geografien ble dr\u00f8ftet og at utfordringene feks i Nore og Uvdal og Tinn kan v\u00e6re anderledes enn i kommunene n\u00e6rmere sentraene (les byene) i regionen. Det fremstod som en form for enighet om at det ikke prim\u00e6rt skal v\u00e6re gjennom regionsamarbeidet at det skapes lokale arbeidsplasser og flere innbyggere samtidig som at alle kommunene er avhengig av \u00e5 samarbeide om mange tjenesteomr\u00e5der. Men det er viktig at alle kommunene f\u00e5r en reelle muligheter til \u00e5 posisjonere seg i fht \u00e5 kunne vurderes som lokaliseringssted. En form for \u00abprekvalifisering\u00bb / krav m\u00e5 kunne stilles i fht regionale oppgaver. Premissfasen fremstod etterhvert som viktig \u00e5 understreke i en evt veileder. En evaluering etter en tids \u00abvirke\u00bb - vil v\u00e6re viktig. En retningslinje som tas i bruk, m\u00e5 kunne justeres og endres etterhvert som. En viss konkurranse mellom kommunene kan ogs\u00e5 oppleves som positivt. Kanskje bidra til \u00e5 styrke kvaliteten b\u00e5de i tjenester og i det regionale samarbeidet. Det ble ogs\u00e5 uttrykt at det stadig er aktuelt \u00e5 tenke at tjenester det samarbeides om kan ha muligheter og fordeler i ulike former for desentraliserte modeller for samarbeid om fellesfunksjoner. Samlokalisering trenger slik sett ikke v\u00e6re det viktigste tema. Det er enighet i r\u00e5dmannsutvalget \u00e5 foresl\u00e5 for r\u00e5det at r\u00e5dmennene arbeider videre, sammen med sekretariatet, med en veileder knyttet til lokalisering av fellesfunksjoner. Med m\u00e5l om \u00e5 oppn\u00e5 en enighet blant r\u00e5dmennene om et forslag som kan fremmes til behandling i kommunene. R\u00e5dmannsutvalgets konklusjon sak 055/13 innstilling til regionr\u00e5d: Rapport fra Agenda Kaupang om lokalisering av regionale fellesfunksjoner tas til orientering. Sekretariatet fremmer med utgangspunkt i rapportens del 2, samt innspill fra dr\u00f8ftinger i de regionale organ, et forslag til veileder for behandling/vedtak i kommunene. 5\n\n\n\n6 Sak 056/13: Felles IKT driftssamarbeid Dokumenter i saken: Tidligere behandlinger og prosjektdokument R\u00e5dmannsutvalget 22 mars 2013 sak 027/13 R\u00e5dmannsutvalget 26 april 2013 sak 036/13 R\u00e5dmannsutvalget 31. mai 2013 sak 046/13 Rapport fra Agenda Kaupang del 2 (Vedlegg 1) Revidert utkast til saksframlegg (Vedlegg 2) Revidert forslag til vedtekter (Vedlegg 3) Revidert forslag til samarbeidsavtale (Vedlegg 4) Saksbehandler Jan Erik Innv\u00e6r Opplysninger i saken/vurderinger: Prosjektgruppas rapport fra utredningsfase 2 ang\u00e5ende organisering av videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen, ble lagt fram for R\u00e5dmannsutvalget for behandling og oppf\u00f8lging i m\u00f8tet Etter en administrativ h\u00f8ringsrunde konkluderte R\u00e5dmannsutvalgets i m\u00f8tet med f\u00f8lgende: R\u00e5dmannsutvalget anbefaler at det etableres et IKT-driftssamarbeid i hht 27 i Kongsbergregionen Samarbeidet etableres med en hovedkontorkommune Samarbeidet evalueres etter faktisk driftsperiode p\u00e5 to \u00e5r Samarbeidet iverksettes ogs\u00e5 om ikke alle 7 kommunene velger \u00e5 delta I R\u00e5dmannsutvalgets m\u00f8te var konklusjonen slik: 1. Det arbeides videre med forutsetning om at det skal fremmes en sak for kommunene som inneholder beslutning b\u00e5de om etablering og selskapsdannelse samtidig h\u00f8sten Det igangsettes en prosess for \u00e5 tiln\u00e6rme seg en avklaring av lokaliseringsprinsipp i perioden fram til sak (jfr pkt 1) fremmes 3. Valg av hovedkontorkommune for IKT-driftssamarbeidet avklares i prosess knyttet til pkt 2 Rapport fra Agenda Kaupang vedr. lokaliseringsprinsipper og valg av hovedkontorkommune er avgitt som forutsatt og f\u00f8lger saken (vedlegg 1). Rapportens konklusjoner tas til dr\u00f8fting i m\u00f8tet. Forslag til saksframlegg for kommunestyrene med forslag til vedtekter og samarbeidsavtale er revidert og f\u00f8lger saken (vedlegg 2, 3 og 4). Kommuneadvokat Frode Lauareid har deltatt i vurderingen og bearbeidingen av forslaget til vedtekter og samarbeidsavtale, og vil v\u00e6re til stede under gjennomgangen i m\u00f8tet sammen med prosjektleder Halvor Rostad. Forslaget til samarbeidsavtale vil i st\u00f8rre grad enn vedtektene kunne v\u00e6re gjenstand for endringer, og vil kunne bli foresl\u00e5tt justert allerede i forbindelse med det aktuelle etableringsprosjektet. En sak foresl\u00e5s fremmet for R\u00e5det for Kongsbergregionen 3. september 2013, med tilr\u00e5ding om \u00e5 oversende saken til behandling i den enkelte kommune snarest mulig. 6\n\n Saksbehandler Jan Erik Innv\u00e6r Opplysninger i saken/vurderinger: Prosjektgruppas rapport fra utredningsfase 2 ang\u00e5ende organisering av videre IKT driftssamarbeid i Kongsbergregionen, ble lagt fram\")\n\n9 Sak 059/13: Eventuelt Saksbehandler Jan Erik Innv\u00e6r Regional koordinator - Kvalitetslosen Saken gjelder mulige datoer for lederoppl\u00e6ring ifht p\u00e5g\u00e5ende prosjekt. Den 6 eller den 12 november ble fremmet som aktuelle datoer og r\u00e5dmennene ble bedt om \u00e5 ta stilling til aktuell dato. Regional koordinator uttrykte en bekymring knyttet til prosjektet og generelt til kommunenes deltagelse/representasjon. I slike prosjekter kan prosjektmedarbeider oppgavene fort bli litt preget av \u00abvenstreh\u00e5ndsarbeid\u00bb pga av deltagernes mange andre oppgaver i organisasjonene. Det er viktig at ledelsen gir lokale prosjektmedarbeidere/-grupper tydelig signal/st\u00f8tte i deres arbeid lokalt. Det ble reist spm i r\u00e5dmannsutvalget om n\u00e5r \u00abutrulling\u00bb kan forventes og at der er noe bekymring knyttet til at det er lenge mellom kurs og igangsettelse. Regional koordinator orienterte om at det vil bli utarbeidet en statusrapport mht milep\u00e6ler/framdrift i utvalgets septemberm\u00f8te. Konklusjon: Lederoppl\u00e6ring fastesettes til 12 november Regional koordinator - Signering av samarbeidsavtale innkj\u00f8p Avtalen er vedtatt og har ligget p\u00e5 vent i p\u00e5vente av vedtak i Hjartdal kommune. Dette foreligger og avtalen kan signeres. Konklusjon: Samarbeidsavtale innkj\u00f8p ble signert Regional koordinator - Innovasjonsprosjektet \"Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon\" Det ble vist til utsendt info pr epost og s\u00f8knadsfrist / tilbud om deltagelse. Notodden og Hjartdal kommuner har s\u00f8kt om deltagelse. Kongsberg er invitert av BFK til \u00e5 delta. Spm om regional tilknytning ble luftet. Uansett kan det / vil det v\u00e6re aktuelt for sekretariatet \u00e5 f\u00f8lge prosjektet og ogs\u00e5 at det for \u00f8vrige enn de deltagende kommuner gis mulighet for deling av kunnskap mv Konklusjon: Saken tas til orientering 9\n\n\n\n10 Astrid Sommerstad / Kongsberg kommune - Status renovasjon Spm om status Kongsberg uttrykker ut\u00e5lmodighet, og er klare for \u00e5 lete etter andre alternativ. Saken ligger hos IRMATs eierkommuner (i v\u00e5r region) som skal ta initativ i/til eierm\u00f8te der saken kan dr\u00f8ftes med de \u00f8vrige partnerne i samarbeidet. Notodden ga tilbakemelding om at dette ikke s\u00e5 langt har v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 til og at det n\u00e5 synes v\u00e6re aktuelt \u00e5 la saken vente til etter valget. Konklusjon: Saken tas til orientering (Ettersendt sak) Sak 060/13: Digital infrastruktur kommentarer til ny tilskuddsordning Dokumenter i saken: Handlingsplan for Kongsbergregionen 2013 Forslag til ny tilskuddsordning for bredb\u00e5ndsutbygging (Vedlegg 7) Mal for s\u00f8knadsskjema, ny tilskuddsordning (Vedlegg 8) Saksbehandler Halvor Rostad Opplysninger i saken: Det henvises til satsingsomr\u00e5de 2 \u00abKommunikasjon/infrastruktur/samferdsel\u00bb, tiltak 6 \u00abDigital infrastruktur\u00bb, i Kongsbergregionens handlingsplan for Sp\u00f8rsm\u00e5let om kartlegging av eksisterende digital infrastruktur har v\u00e6rt et tema i dialogen med v\u00e5re to fylkeskommuner over lengre tid. Det er n\u00e5 fint \u00e5 kunne opplyse at i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r 2013 har begge fylkeskommuner besluttet iverksetting av slik kartlegging, med bistand fra Nexia DA. Det forventes at materialet fra kartleggingen, som antas \u00e5 foreligge i l\u00f8pet av september 2013, vil ha stor verdi som underlag for planlegging, samt s\u00f8knader om \u00f8konomisk st\u00f8tte til nye bredb\u00e5ndsprosjekter i v\u00e5re omr\u00e5der. Videre har Regjeringen bestemt at det skal etableres en ny tilskuddordning for \u00e5 sikre bredb\u00e5nd av grunnleggende god kvalitet til alle husstander over hele landet. Ordningen kan i tillegg benyttes til \u00e5 \u00f8ke kapasiteten for bredb\u00e5nd og sikre mobildekning i omr\u00e5der uten kommersielt tilbud. Tilskuddsordningen skal forvaltes av Post- og teletilsynet (PT), som har utarbeidet et forslag til tilskuddsordning med kriterier og s\u00f8knadsskjema (se vedlegg 9 og 10). Dette er basert p\u00e5 f\u00f8ringer fra Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Kommuner og fylkeskommuner kan s\u00f8ke om midler. Kommunene m\u00e5 s\u00f8ke gjennom fylkeskommunene. Fylkeskommunen skal vurdere s\u00f8knadene ut fra lokale forhold, mulige synergieffekter med andre midler og planer og tiltak i regionen. De nevnte departementene har nylig sendt tilsynets forslag p\u00e5 en innspillsrunde til fylkeskommunene. Denne uka har Telemark fylkeskommune bedt om kommentarer til forslaget fra kommuneregionene. Det er ogs\u00e5 varslet at en tilsvarende foresp\u00f8rsel fra Buskerud fylkeskommune er rett rundt hj\u00f8rnet. Regionens sekretariat vil i denne saken fremme et forslag til kommentarer til behandling i Regionr\u00e5det. Som det framg\u00e5r av s\u00f8knadsmalen (jfr. pkt. 1.5), legges det blant annet vekt p\u00e5 strategisk forankring. I dialogen med fylkeskommunene er det signalisert at det vil v\u00e6re en fordel dersom det ligger en langsiktig og strategisk tenking bak prosjektforslagene det skal s\u00f8kes 10\n\n Sak 060/13: Digital infrastruktur kommentarer til ny tilskuddsordning Dokumenter i saken: Handlingsplan for Kongsbergregionen 2013 Forslag til\")\n\n11 om st\u00f8tte til. P\u00e5 den bakgrunn kan det v\u00e6re et alternativ \u00e5 tenke regionale bredb\u00e5ndsplaner p\u00e5 kommuneregionniv\u00e5. Regional koordinators forslag til konklusjon: 1. Etter foresp\u00f8rsel fra fylkeskommune i Buskerud og Telemark, avgir R\u00e5det for Kongsbergregionen f\u00f8lgende kommentarer til fremlagt forslag fra Post og Teletilsynet (PT) vedr\u00f8rende en ny tilskuddsordning, med kriterier og s\u00f8knadsskjema, for \u00e5 sikre bredb\u00e5nd av grunnleggende god kvalitet til alle husstander over hele Norge: Det framst\u00e5r som uklart hva som skal v\u00e6re forst\u00e5elsen av begrepet \u00abbredb\u00e5nd av grunnleggende god kvalitet\u00bb. Dette anses som uheldig b\u00e5de n\u00e5r det gjelder planlegging, prioritering og vurdering av nye bredb\u00e5ndsprosjekter. En interdepartemental arbeidsgruppe avga i september 2009 gode anbefalinger n\u00e5r det gjelder m\u00e5l og virkemidler for bredere bredb\u00e5nd (fast og mobilt bredb\u00e5nd) i Norge. Det vises ogs\u00e5 til utredningen fra Digitutvalget (NOU 2013:2, kap. 2.2). Statlige myndigheter b\u00f8r n\u00e5 enda en gang oppfordres til \u00e5 vedta konkrete m\u00e5lsettinger for morgendagens bredb\u00e5ndsinfrastruktur i Norge, tilsvarende som i andre land det er naturlig \u00e5 sammenlikne seg med. Det vurderes som positivt at alle kommuner, ogs\u00e5 de som ligger utenfor det distriktspolitiske virkemiddelomr\u00e5det, omfattes av tilskuddsordningen. Det er positivt at prosjektene kan omfatte \u00abutbygging av et grunnleggende bredb\u00e5ndstilbud, forbedring av eksisterende bredb\u00e5ndstilbud, bedring av mobildekning eller kombinasjoner av disse\u00bb. Det er n\u00e5 f\u00e5 husstander i Norge som ikke har et minimumstilbud for bredb\u00e5ndstilknytning. Prosjekter for forbedring av eksisterende bredb\u00e5ndstilbud gjennom kapasitets- og kvalitets\u00f8kninger, b\u00f8r derfor v\u00e6re blant de prioriterte. Bredb\u00e5nd er for mange virksomheter \u00e5 betrakte som kritisk infrastruktur og er viktig ogs\u00e5 i et beredskapsperspektiv. I tilknytning til forbedringer av eksisterende bredb\u00e5ndstilbud b\u00f8r det vurderes \u00e5 gi st\u00f8tte til oppetidstiltak (etablering av redundans). Det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 st\u00f8tte st\u00f8rre samordnete prosjekter, med tildeling av midler over flere kalender\u00e5r. I forbindelse med planen for b\u00e6rekraftig drift b\u00f8r ogs\u00e5 det ligge et krav om leveranseplikt overfor nye kundeenheter, som kommer til i perioden etter f\u00f8rste runde utbygging innenfor det st\u00f8ttede prosjektets geografiske omr\u00e5de. Det b\u00f8r stilles krav om at utbyggingen skal gjennomf\u00f8res av sertifiserte utbyggere. I mer marginale omr\u00e5der kan det v\u00e6re en utfordring \u00e5 finne en villig utbygger. Kravet om at det i subsidierte nett skal tilbys grossisttilgang til tredjepartsoperat\u00f8rer, b\u00f8r fra PT s side f\u00f8lges opp med et definert prisregime (jfr. telenettet), som balanserer de involverte partenes interesser. 2. Etter at resultatene fra kartleggingen av digital infrastruktur i Buskerud og Telemark er gjort tilgjengelig, legges disse fram for Regionr\u00e5det til orientering. P\u00e5 det tidspunkt kan ogs\u00e5 forslaget om en mulig regional bredb\u00e5ndsplan tas opp til dr\u00f8fting. Behandling i m\u00f8te den 30. august 2013: Saken ble dr\u00f8ftet R\u00e5dmannsutvalgets konklusjon sak 060/13 innstilling til regionr\u00e5d: 1. Etter foresp\u00f8rsel fra fylkeskommune i Buskerud og Telemark, avgir R\u00e5det for Kongsbergregionen f\u00f8lgende kommentarer til fremlagt forslag fra Post og Teletilsynet (PT) vedr\u00f8rende en ny tilskuddsordning, med kriterier og s\u00f8knadsskjema, for \u00e5 sikre 11\n\n\n\n12 bredb\u00e5nd av grunnleggende god kvalitet til alle husstander over hele Norge: Det framst\u00e5r som uklart hva som skal v\u00e6re forst\u00e5elsen av begrepet \u00abbredb\u00e5nd av grunnleggende god kvalitet\u00bb. Dette anses som uheldig b\u00e5de n\u00e5r det gjelder planlegging, prioritering og vurdering av nye bredb\u00e5ndsprosjekter. En interdepartemental arbeidsgruppe avga i september 2009 gode anbefalinger n\u00e5r det gjelder m\u00e5l og virkemidler for bredere bredb\u00e5nd (fast og mobilt bredb\u00e5nd) i Norge. Det vises ogs\u00e5 til utredningen fra Digitutvalget (NOU 2013:2, kap. 2.2). Statlige myndigheter b\u00f8r n\u00e5 enda en gang oppfordres til \u00e5 vedta konkrete m\u00e5lsettinger for morgendagens bredb\u00e5ndsinfrastruktur i Norge, tilsvarende som i andre land det er naturlig \u00e5 sammenlikne seg med. Det vurderes som positivt at alle kommuner, ogs\u00e5 de som ligger utenfor det distriktspolitiske virkemiddelomr\u00e5det, omfattes av tilskuddsordningen. Det er positivt at prosjektene kan omfatte \u00abutbygging av et grunnleggende bredb\u00e5ndstilbud, forbedring av eksisterende bredb\u00e5ndstilbud, bedring av mobildekning eller kombinasjoner av disse\u00bb. Det er n\u00e5 f\u00e5 husstander i Norge som ikke har et minimumstilbud for bredb\u00e5ndstilknytning. Prosjekter for forbedring av eksisterende bredb\u00e5ndstilbud gjennom kapasitets- og kvalitets\u00f8kninger, b\u00f8r derfor v\u00e6re blant de prioriterte. Bredb\u00e5nd er for mange virksomheter \u00e5 betrakte som kritisk infrastruktur og er viktig ogs\u00e5 i et beredskapsperspektiv. I tilknytning til forbedringer av eksisterende bredb\u00e5ndstilbud b\u00f8r det vurderes \u00e5 gi st\u00f8tte til oppetidstiltak (etablering av redundans). Det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 st\u00f8tte st\u00f8rre samordnete prosjekter, med tildeling av midler over flere kalender\u00e5r. I forbindelse med planen for b\u00e6rekraftig drift b\u00f8r ogs\u00e5 det ligge et krav om leveranseplikt overfor nye kundeenheter, som kommer til i perioden etter f\u00f8rste runde utbygging innenfor det st\u00f8ttede prosjektets geografiske omr\u00e5de. Det b\u00f8r stilles krav om at utbyggingen skal gjennomf\u00f8res av sertifiserte utbyggere. I mer marginale omr\u00e5der kan det v\u00e6re en utfordring \u00e5 finne en villig utbygger. Kravet om at det i subsidierte nett skal tilbys grossisttilgang til tredjepartsoperat\u00f8rer, b\u00f8r fra PT s side f\u00f8lges opp med et definert prisregime (jfr. telenettet), som balanserer de involverte partenes interesser. 2. Etter at resultatene fra kartleggingen av digital infrastruktur i Buskerud og Telemark er gjort tilgjengelig, legges disse fram for Regionr\u00e5det til orientering. P\u00e5 det tidspunkt kan ogs\u00e5 forslaget om en mulig regional bredb\u00e5ndsplan tas opp til dr\u00f8fting. 12\n\n.\")\n\n### 1\\) Det settes i gang et bredb\u00e5ndsprosjekt i Hedmark basert p\u00e5 fylkesmodellen slik den er framstilt i saksutredningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "566f623b-2bdb-416f-b00b-c8e3dcb60fef"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/kan-ikke-ha-vart-i-god-tro/19.1394", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:05Z", "text": "## \u2013 Kan ikke ha v\u00e6rt i god tro\n\n\n\nINGEN BAGATELL: \u2013 Det var rimelig av kommunen \u00e5 kreve retting av denne fyllingen, mener fylkesmannen, som ikke anser den som bagatellmessig.\n\nFylkesmannen tviler p\u00e5 at Berentsen Eiendom var i god tro da utfyllingen i Eie\u00e5ne ble breiere enn tillatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dabb621-45bf-4483-8e25-9b846287b2be"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Badische_Staatseisenbahnen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:01Z", "text": "**Badische Staatseisenbahnen** var statsjernbanene i det tyske storhertugd\u00f8mmet Baden.\n\nI 1835 oppstod de f\u00f8rste planer om en jernbane mellom Mannheim og Basel og \u00e5ret etter ble det nedsatt en kommisjon for \u00e5 utarbeide lovrammene for de badiske statsbanene. I 1840 ble den f\u00f8rste 18,5\u00a0km lange strekningen fra Mannheim til Heidelberg \u00e5pnet. Den ble i 1843 forlenget til Karlsruhe, 1844 til Offenburg, 1845 til Freiburg im Breisgau og 1848 til Efringen-Kirchen ved den sveitsiske grensen ved Basel.\n\nI 1852 ble det sluttet en avtale med Sveits om \u00e5 bygge de badiske jernbanene gjennom de sveitsiske kantonene Basel-Stadt og Schaffhausen, og i 1855 ble banen til Basel fullf\u00f8rt og et \u00e5r senere forlenget til Waldshut. I 1863 var den blitt forlenget til Konstanz.\n\nDe badiske statsbanene ble sl\u00e5tt sammen med statsbanene i de andre tyske forbundsstatene i 1920 til Deutsche Reichsbahn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96b2eef6-0a95-4020-8847-ce216c14bcae"} +{"url": "https://www.sony.no/electronics/kameraobjektiver-hetter/alc-sh108", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:49Z", "text": "\n## Objektivhette til SAL1855 og SAL1870\n\n\n\nFarger og funksjoner kan variere etter modell og fra land til land\n\nEgenskaper\n\n - ****Objektivhette for SAL1855 og SAL1870 \u2013 rett type\n\n - ****Reduserer gjenskinn\n\n - ****Omtrentlig st\u00f8rrelse (mm): D75\u00a0x\u00a0L16\n\n - ****Omtrentlig vekt: 9\u00a0g\n\n**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92349d6e-2eaa-48d3-8770-d347f9488601"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/st%C3%B8rst-av-alt-liv-almendingen-9788202371982", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:01Z", "text": "av Liv Almendingen\n\n***Dette er siste bok i serien \u2013 les den r\u00f8rende slutten \n \n***Mens tingfolket samles p\u00e5 Besserud for \u00e5 avgj\u00f8re Kolbeins skjebne, p\u00e5g\u00e5r en helt annen strid hos Agnes og Svale i Oslo. En hjelpende h\u00e5nd rekkes ut, p\u00e5 tvers av liv og d\u00f8d, og bringer dem h\u00e5p og lindring. Samtidig, p\u00e5 kirkebakken, sverger en forsm\u00e5dd kvinne en grusom hevn over sin make, mens lagnaden endelig velger \u00e5 veve h\u00e5pefulle tr\u00e5der rundt folket p\u00e5 Elvestad.\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Bestselgerklubben.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0eb99e82-5a62-4ce3-a7dc-ec8b2f00bed5"} +{"url": "http://blogg.torvund.net/2015/12/10/slik-vedtar-politikere-a-flytte-trafikk-fra-bane-til-vei-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:34Z", "text": "# Slik vedtar politikere \u00e5 flytte trafikk fra bane til vei 2\n\n2015-12-10 Olav Torvund 2 Comments\n\n \n\nStatens vegvesen sender ut en pressemelding: *\"Tilsammen 600 km firefelt p\u00e5 vegnettet\"* ved \u00e5pning av 5,5 km ny firefeltsvei mellom mellom Lillestr\u00f8m og Fet i Akershus. Det er ***nok en ny firefeltsvei parallelt med jernbane***, slikt politikere vedtar for \u00e5 flytte trafikk fra bane til vei, og dermed \u00f8ke utslipp, st\u00f8y, svevest\u00f8v og andre milj\u00f8belastninger. Det er Vegvesenet stolte av, og bilpolitikerne applauderer.\n\n\u00d8stover fra Lillestr\u00f8m er det jernbane, ikke vei som b\u00f8r bygges ut. Norge er som uland \u00e5 regne n\u00e5r det gjelder jernbane, og i Norge har denne sektoren lenge v\u00e6rt styrt av udugelige politikere som gjerne snakker om jernbaneutbygging (og sykkel), men som i praksis bare bryr seg om bil. Bjellen skal henges p\u00e5 rett katt: ***Det er Arbeiderpartiet som b\u00e6rer hovedansvaret for fors\u00f8mmelsen av jernbanen i de siste 60-70 \u00e5rene.*** Det er vanskelig \u00e5 se noen tegn til endring hos dem. Den siste handlekraftige samferdselsministeren fra Arbeiderpartiet, *Kjell Opseth*, brukte jernbane bare som agn for lokke SV inn i en felle, for \u00e5 f\u00e5 vedtatt vei til sitt eget hjemfylke. Det krever en viss overvinnelse for meg \u00e5 si slikt: Men en samferdselsminister fra FrP har vist langt mer vilje til \u00e5 satse p\u00e5 jernbane enn noen \"r\u00f8d-gr\u00f8nn\" samferdselsminister jeg kan huske (som godt kan inkludere noen samferdselsministere fra Venstre).\n\nDen nye skryteveien p\u00e5 5,5 km g\u00e5r parallelt med jernbanetraseen mellom Oslo og Stockholm, en jernbanestrekning med somletogstandard. Fors\u00f8mmelser fra norsk side har ved et par anledninger f\u00f8rt til at Sverige har villet stoppe jernbanetrafikken mellom Stockholm og Oslo. Den har s\u00e5 langt blitt reddet p\u00e5 fallrepet. Men skal det blir en varig l\u00f8sning, m\u00e5 norske politikere gj\u00f8re det som skal til p\u00e5 norsk side, og det er ikke \u00e5 bygge firefeltsvei.\n\n29\\. oktober 2004 kunne vi lese dette i Aftenposten, under overskriften \"Toget til Stockholm er g\u00e5tt\":\n\n> \"Aldri mer 2005. Unionsoppl\u00f8sningen feires med \u00e5 stanse all togtrafikk mellom Oslo og Stockholm fra 1. januar.\n> \n> \u2013 Se. Der er Morokulien. Og der er grensen. Herfra g\u00e5r det p\u00e5 skinner. N\u00e5 kan vi begynne \u00e5 kj\u00f8re tog. . .Lokomotivf\u00f8rer Bent Rogne peker p\u00e5 fartsm\u00e5leren. Den gj\u00f8r noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sverige, n\u00e5.- Fra Karlstad til Stockholm g\u00e5r det i mellom 180 og 200 hele veien. I Norge har vi fine tog, men elendig infrastruktur. Det er som \u00e5 kj\u00f8re Ferrari p\u00e5 en potet\u00e5ker, forklarer Rogne. Det er en s\u00f8rgelig historie som her skal fortelles. Det er historien om togtrafikken mellom Oslo og Stockholm, som fra nytt\u00e5r tar slutt etter 133 \u00e5r.\n> Vi starter fra Oslo S klokken 06.30. Vi setter oss til rette i lokomotivet hos Bent Rogne, og blir snart forsinket av noe signalkluss midt i Romeriksporten. Men det er tett og fint under Puttjern, og stemningsfullt p\u00e5 Lillestr\u00f8m f\u00f8r daggry. Vi br\u00f8yter oss gjennom trolske t\u00e5kedotter, krysser Glomma oppe ved Fetsund. F\u00f8r \u00c5rnes tar vi sidesporet. Farten daler til 40. S\u00e5nne nedbremsinger er \u00e5penbart fornuftige, det st\u00e5r et lokaltog i hovedsporet, men i konkurransesammenheng veldig dumme. Hadde det g\u00e5tt an \u00e5 kj\u00f8re like fort i Norge som i Sverige, hadde flytrafikken f\u00e5tt en ytterst farlig utfordrer.\"\n\nOm jeg husker rett, ble det noen \u00e5r f\u00f8r dette, inng\u00e5tt en avtale mellom Norge og Sverige for \u00e5 legge til rette for tog mellom Stockholm og Oslo. I Sverige gjorde man det man skulle gj\u00f8re etter avtalen, og resultatet ble en relativt moderne jernbane p\u00e5 svensk side. Norske politikere har en lei tendens til \u00e5 tro at man har gjort alt som skal gj\u00f8res n\u00e5r det er inng\u00e5tt en avtalen, uten \u00e5 bry seg om at det som er avtalt faktisk skal gjennomf\u00f8res. S\u00e5 p\u00e5 norsk side ble det ikke gjort noe, og det har det heller ikke blitt siden. Men n\u00e5r det gjelder denne saken, bygger jeg bare p\u00e5 min hukommelse, med de usikkerhetsfaktorer som det inneb\u00e6rer. Jeg har ikke lett fram noen form for dokumentasjon.\n\n\"To ganger har Norge \u00absabotert\u00bb svensk storsatsing p\u00e5 jernbane mellom de to landene. Svenskene raser\", skrev Aftenposten 2. juni 2015. Etter en del politiske armer og bein, ble toget likevel reddet, enn s\u00e5 lenge. Og heldigvis \u00f8ker togtrafikken p\u00e5 denne strekningen.\n\nP\u00e5 et tidspunkt m\u00e5 svenskene g\u00e5 lei av en useri\u00f8s samarbeidspartner som Norge, og snu toget i n\u00e6rheten av grensen. \u00c5 bygge firefeltsvei ved siden av den jernbanelinjen som lokomotivf\u00f8rer Bent Rogne karakteriserte som en \"potet\u00e5ker\", det er ikke veien \u00e5 g\u00e5.\n\n - sverre\\_b\n \n Dette er for meg en direkte praktisk konsekvens av forskjellene i distriktspolitikk mellom norge og sverige. Mens man i sverige i etterkrigstiden har fokusert p\u00e5 de store sentraene og dermed prioritert kommunikasjon mellom disse, har man i norge fremelsket sm\u00e5bygdene, og brukt mest resurser p\u00e5 et finmasket transportnett (Som inherent nedprioriterer tog)\n \n Man kan like eller mislike at bygder er blitt prioritert h\u00f8yere enn byer i norge sammenlignet med sverige, men konsekvensen er b\u00e5de mindre jernbane og mindre motorvei. Hvis man skal peke p\u00e5 kun en kilde til denne politikken i norge (Som uansett blir en overforenkling) s\u00e5 har nok SPs rolle som partner i alskens skiftende regjeringskonstellasjoner en fremtredende plass.\n\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "221e8539-8d47-42ce-b4bc-b13060d00abe"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bil-kjorte-utfor-i-Olsvikveien-94160b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:35Z", "text": "# Bil kj\u00f8rte utfor i Olsvikveien\n\nEn mann i 60-\u00e5rene ble funnet bevisstl\u00f8s etter at han kj\u00f8rte utfor i Olsvikveien i Godvik. Bilen krasjet i et tre. Mannen er sendt til sykehus med ambulanse.\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter\n\n 6. okt. 2005 08:22, oppdatert 13:14 \n\nDet var klokken 07.44 i morges politiet fikk melding om trafikkulykken.\n\n**Funnet bevisstl\u00f8s i bilen** \u2014 En bil har kj\u00f8rt ut av veien. En mann i 60-\u00e5rene er funnet bevisstl\u00f8s i bilen, sier operasjonsleder Sven Johannessen i Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\nMannen var alene i bilen. Han var bevisstl\u00f8s da hjelpemannskapene kom frem.\n\n\u2014 Mannen har sannsynligvis f\u00e5tt et illebefinnede. Ingen andre biler er innvolvert i ulykken. Han er sendt med ambulanse til Haukeland universitetssykehus, sier politif\u00f8rstebetjent Tore Lystrup til bt.no p\u00e5 ulykkesstedet.\n\n**Alvorlig, men stabil** Tilstanden til mannen er alvorlig, men stabil. Han ligger n\u00e5 p\u00e5 hjerteavdelingen, f\u00e5r bt.no opplyst p\u00e5 Haukeland universitetssykehus klokken 13 i ettermiddag.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9cec079-0fb6-497d-9201-b1f56c1efac5"} +{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2011/01/at-dere-skulle-fa-noe-pent-se-pa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:40Z", "text": " \n\n## mandag 31. januar 2011\n\n### Jernseng til besv\u00e6r\n\n \n\n\n \nDette er til hodebry og besv\u00e6r.. Jeg kj\u00f8pte en jernseng i fjor sommer og styrte noe voldsomt med \u00e5 f\u00e5 den fraktet. Synd de som solgte den til meg glemte \u00e5 si at den er \u00f8delagt\\!\\!\\!\\!\\! Han har lovet \u00e5 sende meg et nytt hjul.. men det har n\u00e5 g\u00e5tt et halvt \u00e5r, minst, og jeg har klaget til selgeren to ganger. Ville egentlig ha alle pengene igjen jeg. Trenger ikke si hvilken butikk jeg har kj\u00f8pt den i, d\u00e5rlig reklame er jo ikke noe moro \u00e5 f\u00e5. Skal gi han en siste sjanse..\n\n \n\n\n \n \nAvknekt hjul, hva gj\u00f8r man med det? Noen som har gode r\u00e5d?\n\n \n\n\n \nMen det verste er at den en kilen som man fester sengene sammen med er knekt\\!\\! Og det er lenge siden, ikke noe som skjedde under frakten akkurat. Kjedelig. Noen som vet hva som kan gj\u00f8res?M\u00e5 jeg sveise det sammen?\n\n \n\n\n \n\n\n \nHer er bildene som jeg fikk tilsendt. Stangen var jeg klar over manglet..\u00a0\n\nMed tid og stunder skal denne sengen v\u00e6re gjesteseng.. sp\u00f8rs om jeg ikke m\u00e5 sveise den sammen. N\u00e5 n\u00e5r jeg vet det, ser jeg at de bare har lagt stangen/lengden av sengen opp\u00e5 kilen. \u00d8verst til venstre p\u00e5 bildet her.\n\n \nShabby shabby... litt for shabby sp\u00f8r du meg. For mye arbeid, i alle fall n\u00e5 n\u00e5r jeg er mettet av prosjekter.\n\n \nN\u00e5 er jeg nesten frisk forresten\\!\\! Bare snylta forkj\u00f8let, og den kvalmen da, skulle tro jeg var gravid\\!\\!\\!\\!\\! Men det er jeg alts\u00e5 IKKE. Tusen takk for alle gode ord p\u00e5 mitt klagende innlegg. S\u00e5 koselig at dere la igjen et spor og s\u00e5 g\u00f8y meg alle de nye f\u00f8lgerene mine\\! Kjekt n\u00e5r dere liker det dere ser :)\n\n \nHa en fin fin dag\\!\\!\n\n \n13:23 \n\n#### 13 kommentarer:\n\n1. \n \n CH\u00c2TEAU DE KONSTANSE31. januar 2011 kl. 13:58\n \n Huff s\u00e5 kjedelig\\! Dersom ikke disse skadene/manglene stod oppf\u00f8rt i varebeskrivelsen, har du full rett til \u00e5 heve kj\u00f8pet, og heller lete etter en ny (gammel) seng\\! Jeg hadde ikke orket \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 et slikt prosjekt tror jeg:-/ Hadde denne sengen v\u00e6rt i mitt sortiment i butikken, hadde jeg kun solgt (og priset) den som en hodegavl...bunnen er jo ogs\u00e5 borte? \n \n Hm...ikke lett dette, for slike senger er jo super sjarmerende, men de skal jo ogs\u00e5 fungere... \n Dersom du velger \u00e5 restaurere den, er et godt tips \u00e5 spraye den flere lag med klarlakk etter vask, for \u00e5 forsegle all rusten:) \n \n Godt \u00e5 h\u00f8re at formen din er p\u00e5 rett vei...f\u00f8ler VELDIG med deg ang kvalmen...det er skikkelig kjipt og plagsomt\\!Har du pr\u00f8vd ingef\u00e6r te? Demper toppene noe:) \n \n Riktig god bedring, og lykke til med sengen:) \n \n Cat:)\n \n2. \n \n Trefemtien31. januar 2011 kl. 15:17\n \n Utrolig irriterende med ting man kj\u00f8per som er \u00f8delagte eller ikke som forventet.. H\u00e5per det ordner seg p\u00e5 et eller annet vis, dere m\u00e5 enten f\u00e5 byttet den eller f\u00e5 pengene igjen\\! Jernsengen min er ikke i bra stand den heller, men jeg tror og h\u00e5per at kilene er i orden.. Det vil jo vise seg n\u00e5r vi setter den opp..:) Vi satte p\u00e5 plass vitrineskapet idag og s\u00e5 viser det seg at det ene glasset er knust\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! Utrolig trist, frustrerende og irriterende.. .Dumt vi ikke sjekket det hos transportbyr\u00e5et, s\u00e5 kunne vi kanskje klaget... Trist med gammelt glass som g\u00e5r tapt, n\u00e5 m\u00e5 vi bestille et nytt og det er jo overhodet ikke det samme:(\n \n3. \n \n Fossestua31. januar 2011 kl. 17:26\n \n Kjempeirriterende \u00e5 f\u00e5 levert \u00f8delagte ting som man har kj\u00f8pt....og enda mere irriterende n\u00e5r selger tydeligvis har v\u00e6rt klar over skaden\\! Skj\u00f8nner godt at du er skuffet. Lekker seng da hvis man ser bort fra skaden. H\u00e5per det ordner seg :) \n Klem fra Lise\n \n4. \n \n Fru Hansen31. januar 2011 kl. 17:53\n \n \u00c5 s\u00e5 kjedelig \u00e5 kj\u00f8pe ting som er ubrukelige....ogs\u00e5 ikke engang f\u00e5 noe hjelp til \u00e5 reparere den. Lykke til med \u00e5 mase p\u00e5 selgeren nok en gang\\! :) \n Ha en fin-fin uke :)\n \n5. \n \n Lille vildand31. januar 2011 kl. 20:16\n \n Du har v\u00e6rt uheldig her\\! Sengen er fantastisk\\! Jeg bytter gjerne\\! Sveising ordner vi i Samdalen. Hjulet er ikke s\u00e5 farlig som at stangen mangler. Det kjipe er jo at sengen ikke var av det billigste slaget heller. \n Du m\u00e5 kreve \u00e5 f\u00e5 refundert minst halve bel\u00f8pet\\!\n \n6. \n \n blomsterpikensblog31. januar 2011 kl. 21:30\n \n Uff. Kjedelig at sengen var \u00f8delagt, skj\u00f8nner godt at du kvir deg for \u00e5 fikse den. Jeg ville ha \"truet\" selgeren med at hvis han ikke sender hjulet, s\u00e5 offentliggj\u00f8r du hvem han er. Tipper hjulet kommer fortere enn svint da\\!\n \n7. \n \n Jennys fire vegger31. januar 2011 kl. 22:00\n \n S\u00e5 utrolig synd da... H\u00e5per det ordner seg, for den hadde blitt nydelig som gjesteseng. :o) \n \n Ha en fin kveld videre. \n Klem Jenny\n \n8. \n \n Alfasinteri\u00f8r1. februar 2011 kl. 08:49\n \n Kjempe kjedelig. Jeg har hatt en lignende opplevelse. Kj\u00f8pte en parafinlampe p\u00e5 finn.no. N\u00e5r den kom i posten var begge armene knukket av, samt andre ting. Ikke noe kjekt. Heldigvis har jeg en pappa som fikk sveiset den. N\u00e5 t\u00e5ler den mye:0). Tror jeg ville f\u00e5tt noen til \u00e5 sveiset den. Slik at den holder seg sammen n\u00e5r gjestene skal sove i den:0). hehe. \n Lykke til. \n Klem Alfa\n \n9. \n \n velkommeninnenfor1. februar 2011 kl. 15:51\n \n Jeg ville helt klart ha sveiset den. (selges b\u00f8r jo hoste opp none kroner i retur for dette da den ikke er som lovet) Jeg tror det vil v\u00e6re v\u00e6rt og legge litt tid i denne jeg da.. sveise, hva om du sliper benene og fjerner hjulene,ja det blir jo ikke der opprinnelige men det vil bli en seng som til syvende og sist vil bli glad i, etter all jobben du legger \"i den\" :) \u00d8nsker deg lykke til \\! \n \n Hilsen Elisabeth\n \n10. \n \n Et hus i en hage1. februar 2011 kl. 19:47\n \n \u00c6sj s\u00e5 kjedelig\\!\\! Det er en av grunnene til at jeg ikke t\u00f8r kj\u00f8pe noe p\u00e5 f.eks Finn.. Man vet jo ikke hva man f\u00e5r.. \n Men den blir sikkert kjempe fin da, hvis det er noen tr\u00f8st;)\\! \n Ha en fin fin kveld og uke\\! \n Klem Tone-C\n \n11. \n \n Frk.Vatland2. februar 2011 kl. 10:23\n \n \u00c5 det er s\u00e5 kjedelig n\u00e5r s\u00e5nnt oppst\u00e5r\\! Skj\u00f8nner du blir frustret og sur pga d\u00e5rlig service, s\u00e6rlig av en butikk\\!\\! Sengen er nydelig og blir kjempe fin n\u00e5r den er fredig\\!\\! Kan du ikke bare ta av de andre hjulene s\u00e5 er det enkel l\u00f8sning til du finner ut om du skal sveise..... Bare et forslag:) \n \n Jeg har sendt deg Award om du vil ha den:) G\u00e5 inn p\u00e5 bloggen min s\u00e5 ser du innlegget:) \n \n Ha en fin dag og riktig god bedring\\! \n \n Klem og SMil fra Brit Olaug\n \n12. \n \n Line fra huset p\u00e5 landet4. februar 2011 kl. 21:27\n \n Grrr..er det ikke surt n\u00e5r slikt skjer?\\!\\! Jeg h\u00e5per det retter seg, for sengen er jo bare vakker:) \n Ja, du kan jo ta av de andre hjulene, eller s\u00e5 selger de jo slike hjul p\u00e5 mont\u00e8r vet jeg )har sett p\u00e5 det til blomsterkassene mine som st\u00e5r rett p\u00e5 gress n\u00e5 (ja, eller om sommeren da selvsagt) og r\u00e5tner opp desverre. \n Men klart, et nytt hjul vil kanskje se litt rart ut sammen med de gamle fine.. \n \n Lykke til ivertfall:) \n Klemmer fra Line\n \n13. \n \n ide-puffen7. februar 2011 kl. 17:20\n \n Ikke bra dette nei. Men du kan ringe en videreg\u00e5endeskole som har industri/maskin og mekk fag. De sveiser dette til deg. De liker \u00e5 f\u00e5 anderledes oppgaver. Men fysj for en selger. Bunnen er jo ogs\u00e5 borte. (Om han ikke hjelper deg snart s\u00e5 kan du godt henge han ut)Eller for \u00e5 si det s\u00e5nn...advare andre mot \u00e5 handle der. \n Uansett ha en fin dag. \n Hei hopp \n Randi\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ea996e7-1c6f-4031-9be0-e15accb15b48"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Varsler-flyforsinkelser-i-helgen-236904b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:28Z", "text": " - \n \n \n Dette kan bli et vanlig syn p\u00e5 flyplassene til helgen. **FOTO: Cornelius Poppe / SCANPIX .**\n\n# Varsler flyforsinkelser i helgen\n\nFlyselskapene mener Avinor fortsatt ikke gj\u00f8r nok for.\n\nIda De Rosa\n\n 19. juli 2012 16:59, oppdatert 19:52 \n\n\u2014 Jeg f\u00f8ler at de tr\u00e5r vannet. De gj\u00f8r marginalt sm\u00e5 tiltak som f\u00e5r ting til \u00e5 gli p\u00e5 kort sikt, men de kan ikke garantere noen ting. Vi betaler 1,6 milliarder kroner for en tjeneste Avinor ikke levere, sier direkt\u00f8r Torbj\u00f8rn Lothe i NHO luftfart til NTB.\n\nHan representerer alle de store norske flyselskapene, som n\u00e5 g\u00e5r en ny vanskelig helg i m\u00f8te. S\u00e6rlig l\u00f8rdag har Avinor mange hull i vaktplanene til flygelederne, og det kan f\u00f8re til nye forsinkelser p\u00e5 Gardermoen.\n\n## Kan ikke love bedring\n\n\u2014 Vi beklager at vi ikke kan levere det flyselskapene forventer, men trafikk\u00f8kningen har v\u00e6rt st\u00f8rre enn vi har tatt h\u00f8yde for, samtidig som flygelederne skal ha ferie, sier flysikkerhetsdirekt\u00f8r Knut Skaar i Avinor.\n\nHan kan ikke love at problemene vil v\u00e6re l\u00f8st innen neste sommer.\n\n\u2014 Situasjonen skal v\u00e6re bedre, men jeg kan ikke garantere at vi vil ha 100 prosent dekning da heller, sier Skaar.\n\n## Vil konkurranseutsette\n\nFlyselskapene etterlyser n\u00e5 strukturelle endringer s\u00e5 ikke problemene gjentar seg neste \u00e5r.\n\n\u2014 Det humper og g\u00e5r n\u00e5 i \u00e5r, men vi vil ha et m\u00f8te med regjeringen, der vi ber om at t\u00e5rntjenestene blir konkurranseutsatt, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Anne-Sissel Sk\u00e5nvik i Norwegian.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5276b4a5-451d-41f6-a0cf-e7690327ceda"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Snowden-har-forlatt-Russland-255009b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:03Z", "text": " - \n \n \n MOSKVA: Snowden kom s\u00f8ndag kveld til Moskva fra Hongkong. **FOTO: SCANPIX**\n# \\- Snowden har forlatt Russland\n\nSpionsiktede Edward Snowden har sannsynligvis allerede forlatt Russland, hevder en kilde overfor nyhetsbyr\u00e5et Interfax.\n\n 24. juni 2013 13:41, oppdatert 14:30 \n\nSpionsiktede Edward Snowden var ikke med p\u00e5 flyet han hadde billett til, fra Moskva til Havana mandag, men kan alt ha forlatt Russland.\n\nNyhetsbyr\u00e5et Interfax meldte at Snowden ikke var om bord, til tross for at han if\u00f8lge flere medier hadde sjekket inn p\u00e5 Aeroflot-flighten.\n\nSamtidig forklarte en Reuters-journalist p\u00e5 flyet at han ikke hadde sett eller h\u00f8rt noe som tydet p\u00e5 at Snowden var om bord.\n\nRussiske myndigheter har ikke bekreftet at Snowden er holdt tilbake, og en annen russisk kilde sier at han sannsynligvis allerede har forlatt Russland.\n\n\u2014 Han har mest sannsynlig allerede forlatt Den russiske f\u00f8derasjonen, sier den ikke navngitte kilden til Interfax.\n\n\u2014 Han kan ha dratt med et annet fly, sier kilden videre, med tanke p\u00e5 at alle trodde Snowden ville forlate Moskva med et Aeroflot-fly med kurs for Cuba.\n\n## USA rasende\n\nUSA har bedt om \u00e5 f\u00e5 Snowden utlevert etter at han s\u00f8ndag kveld kom til Moskva fra Hongkong. Den tidligere etterretningsmedarbeideren er p\u00e5 flukt etter \u00e5 ha offentliggjort en rekke topphemmeligheter om USAs overv\u00e5king av telefonsamtaler og datatrafikk.\n\nDet ble tidligere meldt at han skulle fly fra Moskva til Havanna og videre til Ecuador, hvor han har s\u00f8kt om politisk asyl.\n\n\n\nP\u00c5 FLUKT: Edward Snowden reiste l\u00f8rdag kveld fra Hongkong i et Aeroflot-fly til Moskva, og WikiLeaks sa han var p\u00e5 vei til Ecuador langs en trygg rute.\n\nUSAs utenriksminister John Kerry sier han ikke vet hvor Snowden har planer om \u00e5 reise. Samtidig understreker han at det er dypt bekymringsfullt dersom Kina og Russland p\u00e5 forh\u00e5nd visste hvor 30-\u00e5ringen har tenkt seg.\n\n\u2014 Det vil helt opplagt v\u00e6re skuffende dersom man med viten og vilje tillot ham \u00e5 g\u00e5 om bord p\u00e5 et fly, sier Kerry og advarer om f\u00f8lger og betydning for forholdet mellom Russland og USA.\n\nUtenriksministeren gjentok ogs\u00e5 at Snowden har \u00abforr\u00e5dt sitt land\u00bb.\n\nEdward Snowdens katt-og-mus-lek med amerikanske myndigheter ble for alvor storpolitikk da 30-\u00e5ringen dro fra Hongkong til Moskva. Kina grep inn for \u00e5 gj\u00f8re det mulig for Snowden \u00e5 flykte fra sitt midlertidige tilholdssted Hongkong, mener eksperter, politikere og medier.\n\n## \\- Kina grep inn\n\nUSA er skuffet over at Hongkong ikke innfridde USAs begj\u00e6ring om \u00e5 utlevere Snowden f\u00f8r han reiste til Moskva. Kina lot angivelig Snowden forlate Hongkong etter f\u00f8rst \u00e5 ha pumpet ham for informasjon. Hongkong er formelt selvstendig, men i praksis i stor grad styrt av Kina.\n\nSnowdens advokat i Hongkong, Albert Ho, sier han formidlet en beskjed til amerikaneren fra en mystisk mellommann for noen dager siden. Mellommannen skal ikke ha spesifisert om han representerte Kinas myndigheter, men Ho sier:\n\n\u2014 Jeg har grunn til \u00e5 tro at de som \u00f8nsket at han skulle reise, representerte myndighetene i Kina.\n\n\u2014 Beijing \u00f8nsket ikke \u00e5 tre fram p\u00e5 scenen fordi det ville p\u00e5virke de kinesisk-amerikanske forbindelsene, sier han.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f53a0585-7b51-4d92-baa2-3c9ca0ad6552"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/PST-pa-hjemmebesok-etter-trusler-mot-politikere-261643b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:49Z", "text": "# PST p\u00e5 hjemmebes\u00f8k etter trusler mot politikere\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:21\n\nPublisert: 19.mar.2009 06:48\n\n \nAgenter fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har den senere tid troppet opp hjemme hos personer som har truet med \u00e5 drepe politikere p\u00e5 nettet.\n\n\u2014 PST har i den senere tid registrert en trend med lavere terskel for trusler p\u00e5 internettsider, sier informasjonsr\u00e5dgiver Martin Bernsen til VG. Trusler mot regjeringsmedlemmer og andre myndighetspersoner er PSTs ansvarsomr\u00e5de. Flere konkrete trusler mot statsr\u00e5der den senere tid har f\u00e5tt sikkerhetstjenesten til \u00e5 reagere. - Vi har fulgt opp flere enkeltpersoner som har fremsatt alvorlige trusler mot politiske ledere. Det har skjedd ved at v\u00e5re folk har opps\u00f8kt de som st\u00e5r bak truslene og hatt samtaler med dem, bekrefter Martin Bernsen. PST innleder bare i s\u00e6rtilfeller etterforskningssaker p\u00e5 dette feltet, men tjenesten ser forhindring som sin hovedoppgave. - De som blir opps\u00f8kt hjemme f\u00e5r merke at vi tar det budskapet de har publisert p\u00e5 alvor. De fleste blir sv\u00e6rt overrasket, sier Bernsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65d7cc3c-bea2-4b93-9ef2-c61352505f0f"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/clarion-collection-hotel-amanda/14442/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:13Z", "text": "Close description\n\nRett etter \u00e5rhundreskiftet ble det amerika-inspirerte huset, som i dag er Clarion Collection Hotel Amanda, bygget. Hovedtemaet er filmens historie og Norges \"Oscar\", Amandastatuetten. Alle rom er kalt opp etter en film, og er pyntet med bilder fra den aktuelle filmen.\n\nHotellet ligger midt i sentrum av Haugesund, like ved sj\u00f8en, med kort vei til butikker og attraksjoner. Clarion Collection Hotel Amanda har en hjemlige atmosf\u00e6re og serviceinnstilt personale. Hotellet er pusset opp de senere \u00e5rene.\n\nHotellet tilbyr gratis kveldsmat, valfer og kaffe. I Relaxavdelingen kan du unne deg litt luksus med Tyrkisk Steambad og Finsk Sauna.\n\nHotellet har ogs\u00e5 en egen tv stue, \u00f8nsker du \u00e5 se film p\u00e5 rommet er det fullt mulig \u00e5 l\u00e5ne med seg en dvd fra resepsjonen.\n\nAlle rom har meget h\u00f8y standard. Egen garasje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a305e1ce-1e2c-4149-b959-c561c0b5fc59"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1948025/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:13Z", "text": " 1 Norske skipsverft \u2013 i lys av EU/E\u00d8S-utvidelsen \u2022Hvorfor er norske skipsverft interessante \u2013 i denne sammenheng? \u2022Globaliserte \u2022Store, komplekse prosjekter \u2022Spesialiserte produkter \u2022Konjunkturutsatte \u2022Lokalisert innenfor samme region (n\u00e6ringsklynge) \u2022Fellespunktene til tross synes strategiene \u00e5 variere mellom foretakene \u2022Ulike produksjonsstrategier \u2022Ulike arbeidskraftsstrategier \u2022P\u00e5 bakgrunn av disse strategiene, hvilke typer av tilpasninger kan man se for seg i lys av EU/E\u00d8S-utvidelsen? \u2022Fellespunktene til tross synes strategiene \u00e5 variere mellom foretakene \u2022Ulike produksjonsstrategier \u2022Ulike arbeidskraftsstrategier \u2022P\u00e5 bakgrunn av disse strategiene, hvilke typer av tilpasninger kan man se for seg i lys av EU/E\u00d8S-utvidelsen?.\") \n\n 3 Fordeler og s\u00e5rbarheter ved ulike typer av tilpasninger \u2022Kontroll med produksjon \u2022Utnyttelse av produksjonsanlegg i norske verft \u2022Billig arbeidskraft fra \u00d8st-Europa \u2022Kvalifikasjoner, spr\u00e5k og kultur \u2022Arbeidsdeling og samarbeid (polarisering) \u2022Endringer i norsk lovgivning Fordeler Home Sweet Home S\u00e5rbarheter Remote Control Easy Rider \u2022F\u00e5 investeringer ute \u2022Fleksibilitet mht. lokalisering \u2022Liten kontroll med uteproduksjon \u2022Manglende koordinering mellom ute- og hjemmeproduksjon \u2022\u00d8kt gjennoml\u00f8pningstid \u2022Integrasjon gjennom felles eierskap og ledelse \u2022Stor prosjektgjennomstr\u00f8mning \u2022Store investeringer ute \u2022\"Bundet\" av disse investeringene \n\n\\- Jeg vil understreke hvor viktig det er at vi n\u00e5 ikke gjentar feil fra mellomkrigstiden og bygger opp handelshindre. Sammen med store penge- og finanspolitiske.\n\n \n\nHvordan er regelverket og hva kan vi bruke det til?\n\n \n\nL\u00f8nn L\u00f8nn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utf\u00f8rer. L\u00f8nnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.\n\n \n\nArbeidstilsynet ansatte i Arbeidstilsynet - p\u00e5 jobb for et godt arbeidsliv- i ca virksomheter med ca. 2,6 millioner arbeidstakere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82566ba0-185c-4cc7-8da9-2bfd452ba3c8"} +{"url": "http://nab.no/kultur/ungdommens-kulturmonstring-i-bilder/19.6871", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:02Z", "text": "## Ungdommens Kulturm\u00f8nstring i bilder\n\n\n\nMange lokale talenter fikk vise seg frem p\u00e5 Trikkehallen l\u00f8rdag.\n\nDen f\u00f8rste l\u00f8rdagen i mars gikk ungdommens kulturm\u00f8nstring av stabelen i Trikkehallen.\n\nPublisert: \n09.03.2009 kl 00:00\n\nOppdatert: \n09.03.2009 kl 12:50\n\nKJELS\u00c5S: Til sammen var det 16 ulike innslag fra lokale ungommer. Et jenteband, en sangfugl og et d\u00f8dsmetallband gikk seirende ut. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d81e2803-030c-4675-bc8b-f17d9c1e12ac"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2010/07/vintips.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:36Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n \n\n## 27\\. juli 2010\n\n### Vintips\n\n\n\n \nJeg m\u00e5 bare komme med et vintips siden det er sommer og man skal kose seg litt ekstra.\u00a0\n\nRosemount O er en forfriskende og delikat musserende vin. Den er litt ciderpreget, men absolutt en favoritt i sommeren. Serveres godt avkj\u00f8lt, gjerne med isbiter.\u00a0\n\n \nVinmonopolet sier:\u00a0\n\n> *En perlende vin. Fruktig og aromatisk med tydelige kryddertoner. S\u00f8tlig frukt og en frisk syre gir en balansert og forfriskende vin*\n\n \n\n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Thing27. juli 2010 kl. 23:19\n \n Takk for tips\\! \n \n Og JA dere m\u00e5 bare stikke innom n\u00e5r dere er i n\u00e6rheten\\! :) \n \n Klem\n \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n## Jeg teller deg c\",)\n\nSiden 1.januar 2010 har personer bes\u00f8kt Monicas kreative blogg. har v\u00e6rt innom idag, og akkurat n\u00e5 er person(er) her og leser.\n\n \n\n## Siden 25. desember 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "232ffd9f-76ab-4a62-b37b-dfb3c0eb34fa"} +{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/kjemper-for-huset/19.1790", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:57Z", "text": "\n\nHeinrich Eggenfellner fra H\u00f8yre (t.h.) og Jon Sandmo fra Svalbardlista (midten) vil ikke ha nytt sentrumsbygg. Det vil Eystein Markusson (TF). FOTO: Karine Nigar Aarskog\n\n## Kjemper for Huset\n\nH\u00f8yre og Svalbardlista g\u00e5r inn for \u00e5 bevare Huset som kulturarena i Longyearbyen. Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Fellesliste vil ha nytt bygg i sentrum.\n\n*NB: Hvis du allerede har kj\u00f8pt tilgang i l\u00f8pet av de siste 24 timer, kan du taste inn koden du har f\u00e5tt tilsendt tidligere i feltet nedenfor.*\n\n**Koden du f\u00e5r i retur p\u00e5 SMS kan du taste inn i feltet nedenfor og trykke knappen SEND, s\u00e5 vil du f\u00e5 umiddelbar tilgang:**\n\n### Tast inn mottatt kode:\n\n \nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver. \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n - Svalbardposten forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1a6d7e0-95df-4b8a-92c9-db32677ec0bc"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/nettbrett-o-tablets/tilbehor/futteral-o-vesker/izound-flip-case-smart-ipad-mini-4-black", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:19Z", "text": " \n\nEkstra fiffig beskyttelsesfutteral til iPad mini 4.\n\nBeskyttende futteral til iPad med en innside med et lettere gummibelegg som s\u00f8rger for at kj\u00e6legrisen din ligger trygt og sikkert n\u00e5r du vandrer rundt i byen. AutoWake-magneter s\u00f8rger for at skjermen vekkes til live s\u00e5 fort du \u00e5pner futteralet. Lokket kan brettes sammen til et praktisk stativ med flere vinkler, takket v\u00e6re sin smarte konstruksjon. Hull til uttak og kamera. Passer iPad mini 4.\n\n# Smart futteral med AutoWake til iPad mini 4\n\niZound Flip-case Smart iPad mini 4 Black | Art. nr.:\u00a0102705\n\nEkstra fiffig beskyttelsesfutteral til iPad mini 4.\n\nBeskyttende futteral til iPad med en innside med et lettere gummibelegg som s\u00f8rger for at kj\u00e6legrisen din ligger trygt og sikkert n\u00e5r du vandrer rundt i byen. AutoWake-magneter s\u00f8rger for at skjermen vekkes til live s\u00e5 fort du \u00e5pner futteralet. Lokket kan brettes sammen til et praktisk stativ med flere vinkler, takket v\u00e6re sin smarte konstruksjon. Hull til uttak og kamera. Passer iPad mini 4.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccc6fb0d-c02a-4b96-bd98-5704427f8fdc"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Seminarer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:20Z", "text": "# Seminarer\n\n\u00a0\n\n**Hest.no-seminarene** \n \nDisse er \u00e5pne og gratis for alle som bes\u00f8ker AEG. Seminarene arrangeres i konferanserom U2 \u00d8rnen.\n\n**Fredag 24. februar \n** \n**Kl. 18.00:** **F\u00f8rstehjelp for hest** \nL\u00e6r deg symptomene p\u00e5 de viktigste lidelsene hos hest. Dette b\u00f8r du ha i f\u00f8rstehjelpsskapet i stallen. Slik behandler du s\u00e5rskader. v/veterin\u00e6r Niels Tellerup, Horse-Vet AS.\n\n** \n**\n\n**L\u00f8rdag 25. februar** \n** \nKl. 14.00: Forebyggelse og behandling av treningsskader** \nDe fleste skader p\u00e5 hest er treningsskader. Mange treningsskader kunne v\u00e6rt forhindret hvis de var oppdaget p\u00e5 et tidligere stadium og eierne hadde kunnskap om hvordan de skulle trene riktig. v/Niels Tellerup, Horse-Vet AS. \n** \nKl. 16.00: Hestens parasitter** \nMange hester blir alvorlig syke som f\u00f8lge av parasitter. I dette seminaret f\u00e5r du en oversikt over de vanligste parasittene, ormekurene som finnes og strategier for \u00e5 holde kontroll med parasittniv\u00e5et. v/Magdalena Haupt, spesialist p\u00e5 hestens parasitter og ansatt i Vidilab/Kollamasken.\n\n \n\n\n \n**Kl. 18.00: Dyrekommunikasjon, er det mulig \u00e5 snakke med dyr?** \nv/ Sissel Grana, Sigrasenteret\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cd4aa66-ad92-41c2-93a7-a6a1ae8e33e1"} +{"url": "https://www.yamaha-motor.eu/no/produkter/bater/motorbater/yamarin/bowrider/56-bow-rider.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:11Z", "text": "# Yamarin 56 Bow Rider\n\n \n\n## Ny modell med mange bruksomr\u00e5der\n\nYamarin 56 Bowrider er godkjent for seks personer og en Yamaha-motor med opp til 115 hester. B\u00e5ten har god plass p\u00e5 d\u00f8rken, sitteplasser foran og bak den todelte vindskjermen og mange store og sm\u00e5 oppbevaringsrom. 56 BR er en b\u00e5t som vil dekke de aller fleste behovene til transport, hyggeturer, vannsport og fiske.\n\nYamarin har gitt den nye modellen en moderne form med litt skarpere kanter. Vindskjermen gir god beskyttelse i cockpiten. Under vindskjermen er det en praktisk d\u00f8r som er enkel i bruk. Den s\u00f8rger for at det ikke blir trekk i cockpiten n\u00e5r man er p\u00e5 tur med b\u00e5ten. Kalesje, som i en h\u00e5ndvending pakkes sammen og stues i en rommelig \u00abgarasje\u00bb bak sittebenken i cockpiten, er standard. Det samme er en fast bensintank som rommer hele 91 liter, instrumenter og hydraulisk styring. P\u00e5 dashbordet er det avsatt plass for innfelling av en kartplotter med ni-tommers skjerm.\n\n### Yamarin 56 Bow Rider\n\nfra 305\u00a0968- Kr\n\n### Detaljer\n\n - En ny kvalitetsmodell fra Yamarin\n - Fleksibel med hensyn til bruksomr\u00e5der\n - Praktisk innredning, mange stuverom\n - God plass foran vindskjermene\n - H\u00f8y vindskjerm som kan stenges helt\n - To-delt kalesje og kalesjegarasje\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47bb0f2e-199b-4aff-8cc0-6e8c073310b4"} +{"url": "http://docplayer.me/2075756-Nar-bor-tjenester-lanseres-og-hvordan-kan-man-sikre-lansering-til-planlagt-tid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00051-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:34Z", "text": "1 NORGES HANDELSH\u00d8YSKOLE 2012 N\u00e5r b\u00f8r tjenester lanseres, og hvordan kan man sikre lansering til planlagt tid? En litteraturstudie Alexander Berg Gustafsson & Tor Erik R\u00f8ynesdal V\u00e5ren, 2012 Masterutredning i Strategi og Ledelse Veileder: F\u00f8rsteamanuensis Jon Iden Denne utredningen er gjennomf\u00f8rt som et ledd i masterstudiet i \u00f8konomisk-administrative fag ved Norges Handelsh\u00f8yskole og godkjent som s\u00e5dan. Godkjenningen inneb\u00e6rer ikke at h\u00f8yskolen innest\u00e5r for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.\n\n\n\n2 Forord Masterutredningen er skrevet som en avsluttende del av masterstudiet i strategi og ledelse ved Norges Handelsh\u00f8yskole. Vi er n\u00e5 i ferd med \u00e5 sette et siste punktum for et arbeid som startet allerede i desember Et halvt \u00e5r har g\u00e5tt siden oppstarten, og vi sitter igjen med ny og spennende kunnskap. Ikke bare har vi l\u00e6rt mye om studiens forskningstema, vi har ogs\u00e5 gjort oss viktige erfaringer knyttet til prosjektarbeid over lengre tid. Kunnskapen og erfaringen vi sitter igjen med fra dette arbeidet, er noe vi kommer til \u00e5 ta med oss videre inn i arbeidslivet. Denne masterutredningen er skrevet som ett av flere arbeider fra Center for Service Innovation (CSI). CSI er NHH s koordinerte satsing for \u00e5 styrke tjenesteinnovasjon som forskningsomr\u00e5de. Senterets m\u00e5l er \u00e5 styrke tjenestebedrifters innovasjonsevne og det involverer forskere fra alle NHH\\`s institutter. Senteret har nylig f\u00e5tt status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og finansieres med en tildeling p\u00e5 80 mill. NOK fra Norges Forskningsr\u00e5d de n\u00e6rmeste 8 \u00e5rene. Senteret er en del av storsatsingen NHH 2021 Vi har v\u00e6rt to stykker som har samarbeidet om utarbeidelsen av denne masterutredningen. For oss har dette samarbeidet fremst\u00e5tt som sv\u00e6rt fordelaktig, da vi hele veien har kunnet bruke hverandre som nyttige sparringspartnere i utallige diskusjoner, og som konstruktive kritikere av hverandres arbeid. Vi er derfor overbevist om at samarbeidet har gjort dette halv\u00e5ret betydelig mer givende for oss begge, enn om vi skulle skrevet masterutredninger p\u00e5 egen h\u00e5nd. Vi vil rette en stor takk til v\u00e5r veileder, f\u00f8rsteamanuensis Jon Iden, for uvurderlig hjelp underveis i prosessen. Ikke bare har vi hatt flere grundige og oppklarende veiledningsm\u00f8ter, men han har ogs\u00e5 v\u00e6rt tilgjengelig for sp\u00f8rsm\u00e5l og r\u00e5d, langt utover det som er p\u00e5krevd en veileder. Samtalene har ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 opprettholde motivasjonen gjennom skriveprosessen. Videre vil vi ogs\u00e5 takke professor Per Egil Pedersen for gode innspill og veiledning i s\u00f8ket etter litteratur til v\u00e5r studie. Til slutt gjenst\u00e5r det bare \u00e5 \u00f8nske god lesning\\! Bergen, 25/ Alexander Berg Gustafsson Tor-Erik R\u00f8ynesdal\n\n\n\n6 Kapittel 1 Introduksjon Mennesker har drevet handel siden forhistorisk tid. Interessen for \u00e5 bytte en ytelse mot en annen ytelse har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for utviklingen av samfunnet vi kjenner i dag. Ytelsene har imidlertid endret seg betydelig gjennom tidene. Tidlig byttet man gjerne til seg varer og produkter for \u00e5 dekke prim\u00e6rbehov, for eksempel mat og kl\u00e6r. Senere har b\u00e5de vederlag og varene endret seg. Utviklingen av pengesystemer, og etter hvert et bredt tilbud av ulike produkter som man kunne bruke pengene p\u00e5, revolusjonerte handelen. De siste ti\u00e5rene har man sett enda en vridning, da vi n\u00e5 bruker langt mer penger p\u00e5 kj\u00f8p av ulike tjenester. Kandampully (2002) peker p\u00e5 \u00f8konomisk vekst og h\u00f8yere disponibel inntekt som viktige \u00e5rsaker til det \u00f8kte fokuset p\u00e5 kj\u00f8p av tjenester. Kandampully (2002) hevder videre at bedrifter i dag f\u00f8rst og fremst konkurrerer p\u00e5 tjenester, ikke p\u00e5 produkter. Grunnen til dette er at produkter fra kundens perspektiv ofte kan se sv\u00e6rt like ut, og at det derfor er tjenestene som vil avgj\u00f8re hvilket produkt kunden velger. Som et eksempel trekker han fram servicen i en butikk som avgj\u00f8rende for hvilket produkt en kunde tar med seg hjem. Dette understreker tjenestenes sentrale posisjon i dagens samfunn. Det tilbys i dag en mengde ulike tjenester. Man kan g\u00e5 i banken og kj\u00f8pe finansielle r\u00e5dgivningstjenester, man kan kj\u00f8pe mobiltelefontjenester gjennom et telefonabonnement, man kan engasjere en bilmekaniker for \u00e5 reparere bilen ja, man kan faktisk leie Kitty p\u00e5 Kvitfjell for \u00e5 pynte til jul p\u00e5 hytten (Jacobsen og Gabrielsen, 2011). Spekteret av tjenester er med andre ord sv\u00e6rt bredt, og sannsynligheten er stor for at vi benytter oss av langt flere enn vi klarer \u00e5 identifisere. Vi tilbys ogs\u00e5 stadig nye tjenester etter hvert som bedrifter og prosjektgrupper utvikler dem dette kan v\u00e6re helt nye tjenester, eller forbedringer av allerede eksisterende tjenester. Bedrifter som tilbyr tjenester m\u00e5 foreta flere viktige avveininger f\u00f8r tjenesten gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 markedet. Avveiningene spenner fra utvelgelse av ideer p\u00e5 et sv\u00e6rt tidlig stadium, til de siste beslutningene knyttet til lansering av tjenesten. Vi finner det sistnevnte interessant, ettersom vi mener at beslutninger knyttet til lansering er av avgj\u00f8rende betydning for hvordan tjenesten blir mottatt i markedet. Dette st\u00f8ttes ogs\u00e5 i litteraturen, som peker p\u00e5 lanseringsfasen som en viktig premissgiver for at en tjeneste skal bli en suksess (Edgett, 1994; Atuahene-Gima, 1996; De Brentani, 2001). 1\n\n\n\n7 Vi \u00f8nsker \u00e5 studere to ulike aspekter knyttet til tidspunktet for tjenestelansering. For det f\u00f8rste \u00f8nsker vi \u00e5 unders\u00f8ke hvilke faktorer som er bestemmende for valg av lanseringstidspunkt. Disse faktorene vil avgj\u00f8re om en bedrift velger \u00e5 lansere en tjeneste tidlig eller sent i markedet. Videre vil vi unders\u00f8ke hvilke implikasjoner valget av lanseringstidspunkt gir for tjenestens suksess, og hvilke konsekvenser valget har for bedriften. V\u00e5rt utgangspunkt her er at en tjenestetilbyder kan velge \u00e5 lansere sin tjeneste tidlig eller sent i markedet for \u00e5 oppn\u00e5 fordeler overfor sine konkurrenter. For det andre \u00f8nsker vi \u00e5 unders\u00f8ke hva som kjennetegner utviklingsprosjekter som er i stand til \u00e5 lansere sine tjenester til planlagt tid. Hvilke operasjonelle faktorer b\u00f8r en bedrift vektlegge, og hvordan p\u00e5virkes denne prosessen frem mot lansering? Det har blitt skrevet betydelige mengder litteratur knyttet til lanseringstidspunkter, men en stor majoritet av denne litteraturen er knyttet til produkter. De senere \u00e5rene har ogs\u00e5 tjenestelitteraturen knyttet til lanseringstidspunkter begynt \u00e5 vokse frem, men dens omfang er ikke i n\u00e6rheten av produktlitteraturen. Store deler av tjenestelitteraturen b\u00e6rer ogs\u00e5 preg av at den stammer fra sitt produktlitter\u00e6re fundament, hvor sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til lanseringstidspunkt f\u00f8rst oppstod. Videre peker Martin og Horne (1993) ogs\u00e5 p\u00e5 at en del av produktlitteraturen betrakter tjenester som et element i produkt- og tjenestemiksen. Med andre ord blander deler av produktlitteraturen begrepene produkter og tjenester. Av disse grunner finner vi det derfor naturlig \u00e5 inkludere sentrale deler av produktlitteraturen i v\u00e5r studie. Inkludering av produktlitteraturen gj\u00f8r oss ogs\u00e5 i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re en interessant sammenligning av produkt- og tjenestelanseringer. Kan man for eksempel overf\u00f8re teorier og praksis fra produktlanseringer til tjenestelanseringer? 1.1 Forskningssp\u00f8rsm\u00e5l Forskningssp\u00f8rsm\u00e5let er utgangspunktet for studien, og dette danner et rammeverk for hva man \u00f8nsker \u00e5 finne svar p\u00e5 i forskningen (Saunders et al., 2009). Vi \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke litteraturen for \u00e5 kartlegge n\u00e5r en tjeneste b\u00f8r lanseres, og hvordan man kan sikre at lansering skjer til planlagt tid. V\u00e5rt utgangspunkt er alts\u00e5 at en tjenestetilbyder kan lansere sin tjeneste tidligere eller senere enn konkurrentene. Videre kan tjenestetilbyderen lansere sin tjeneste til planlagt tid, eller bli rammet av forsinkelser. Vi \u00f8nsker \u00e5 identifisere faktorer som er bestemmende for tidlig eller sen lansering, og p\u00e5 denne m\u00e5ten gi tjenestetilbydere bedre forst\u00e5else for hvilke faktorer som setter premisser for valget av lanseringstidspunkt. Videre \u00f8nsker vi \u00e5 unders\u00f8ke hvilke forhold som kan legge til 2\n\n\n\n8 rette for at lanseringen skjer til det planlagte tidspunktet. V\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l blir derfor som f\u00f8lger: N\u00e5r b\u00f8r tjenester lanseres, og hvordan kan man sikre lansering til planlagt tid? 1.2 Avgrensninger og forutsetninger Grunnet oppgavens omfang har vi sett oss n\u00f8dt til \u00e5 foreta visse avgrensninger og forutsetninger. For det f\u00f8rste har vi i denne oppgaven trukket et skille mellom fasen hvor bedrifter velger et lanseringstidspunkt, basert p\u00e5 de faktorer som ligger til grunn for lanseringen, og fasen hvor bedrifter arbeider for \u00e5 n\u00e5 et gitt m\u00e5l tidspunktet bedriften \u00f8nsker \u00e5 lansere tjenesten. Vi forutsetter at det i hver av disse fasene gj\u00f8res beslutninger knyttet opp mot den aktuelle fase og kun den. For det andre har vi forutsatt at fasen hvor bedriften velger lanseringstidspunktet kommer f\u00f8r den operasjonelle fasen hvor lanseringstidspunktet allerede er fastsatt. Med andre ord forutsetter vi at et gitt tidsm\u00e5l for lansering ikke vil endres underveis n\u00e5r det f\u00f8rst har blitt fastsatt. For det tredje har vi valgt \u00e5 avgrense oppgaven til \u00e5 omhandle tidlig eller sen lansering, uten at vi har definert et n\u00f8yaktig parameter som gir uttrykk for hva som er tidlig og sent. Grunnen til at vi har valgt denne l\u00f8sningen, er b\u00e5de p\u00e5 grunn av oppgavens omfang, mens ogs\u00e5 fordi vi anser det som sv\u00e6rt kontekstavhengig om en tjeneste kan sies \u00e5 lansere tidlig eller sent i markedet. Til slutt har vi valgt \u00e5 forutsette at tjenester ikke blir lansert tidligere enn det allerede planlagte lanseringstidspunktet. Dette impliserer at vi tar utgangspunkt i at tjenester enten lanseres til planlagt tid, eller at lanseringen blir forsinket. 3\n\n\n\n9 Kapittel 2 Teoretisk tiln\u00e6rming Vi vil i den teoretiske tiln\u00e6rmingen presentere sentrale teoretiske sammenhenger som danner bakteppet for v\u00e5r forskning. Kapittelet er ment \u00e5 gi leseren et godt fundament for \u00e5 forst\u00e5 implikasjonene av v\u00e5r forskning. Vi vil innledningsvis presentere generelle begreper som tjenester og innovasjon, f\u00f8r vi senere g\u00e5r i dybden p\u00e5 spesielle elementer knyttet til lanseringstidspunkt for tjenester. 2.1 Hva er tjenester? Tjenester er i dag viktige for organisasjoner i de aller fleste sektorer, en utvikling som har v\u00e6rt spesielt fremtredende siden 1960-tallet (Miles, 2005). Tjenestesektoren blir stadig viktigere for \u00f8konomien i OECD-landene produktivitet, sysselsetting og \u00f8konomisk vekst er avhengig av suksess i tjenestesektoren (OECD, 2005). En eksponential vekst av tjenester internasjonalt har intensivert konkurransevilk\u00e5rene i flere bransjer, og har p\u00e5 denne m\u00e5ten skapt b\u00e5de muligheter og utfordringer for bedriftene i bransjene (Kandampully, 2002). Bedrifter konsentrerer seg n\u00e5 i st\u00f8rre grad om sin kjernekompetanse, noe som f\u00f8rer til spesialisering, nye organisatoriske strukturer og \u00f8kende bruk av informasjonsteknologi. Et resultat av dette er at flere bedrifter n\u00e5 har behov for mer ekstern kunnskap, noe som igjen f\u00f8rer til h\u00f8yere ettersp\u00f8rsel etter kunnskapsintensive tjenester (Hipp og Grupp, 2005). Det er utfordrende \u00e5 definere begrepet tjenester presist. Enges\u00e6th (1993, s. 22) er klar p\u00e5 at det ikke finnes noen entydig definisjon av begrepet tjenester, men viser til den vanlige forst\u00e5elsen av tjenester som usynlige, \u00f8konomiske goder/produkter som for \u00f8vrig kjennetegnes ved at de ikke kan lagres eller transporteres. Miles (2008) hevder at de fleste tjenester innehar to relativt vanlige egenskaper; uh\u00e5ndgripelighet og interaksjon. Med uh\u00e5ndgripelighet mener han at i stedet for \u00e5 v\u00e6re materielle produkter, inneb\u00e6rer tjenester gjerne transformasjoner som utf\u00f8res av produkter, mennesker eller datasystemer. Forfatteren bruker eksempelet med CD-ROM, der det fysiske produktet i seg selv ikke er interessant, det er innholdet (tjenesten) p\u00e5 CD-ROM-en som er interessant for kunden. Med interaksjon mener han at tjenester ofte krever kundens tilstedev\u00e6relse eller oppmerksomhet. Her brukes en helseklubb som et eksempel, hvis tjenester innlysende nok er verdil\u00f8se for en kunde dersom han eller hun ikke selv er til stede. Miles (2008) f\u00e5r bred st\u00f8tte for sine synspunkter i litteraturen, hvor det hevdes at tjenester ofte er immaterielle, heterogene og ofte produseres og konsumeres p\u00e5 samme tidspunkt gjerne 4\n\n.\")\n\n10 med direkte involvering fra kunden (Sirilli og Evangelista, 1998; Avlonitis et al., 2001; Henard og Szymanski, 2001; Howells, 2010). Chesbrough (2011) legger til at et tjenestekj\u00f8p ikke er over f\u00f8r kundens behov er tilfredsstilt. Dette kan gjerne kreve en rekke m\u00f8ter med kunden, noe som tvinger bedrifter til \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan de forholder seg til kunden over tid, og hvordan de kan holde p\u00e5 kundene. Ulike strategier inkluderer personlige l\u00f8sninger, fokus p\u00e5 kundetilfredshet, \u00f8kning av byttekostnader og verdikapring fra de mest tilfredse kundene. Sirilli & Evangelista (1998) p\u00e5peker ogs\u00e5 at kunnskap og ferdigheter hos de som har designet eller utf\u00f8rer tjenesten spiller en sentral rolle. En del tjenester er ogs\u00e5 avhengig av riktig teknologi. Endelig peker de p\u00e5 en st\u00f8ttende organisasjon som viktig for at tjenester oppn\u00e5r suksess organisasjonen m\u00e5 med andre ord v\u00e6re designet for \u00e5 st\u00f8tte opp rundt de tjenester som tilbys. Det er med andre ord utfordrende \u00e5 presentere en allmenn definisjon for tjenester. Litteraturen er likevel enige om en del sentrale trekk ved tjenester. Vi vil i denne oppgaven definere tjenester p\u00e5 grunnlag av disse sentrale trekkene; tjenester er immaterielle og uh\u00e5ndgripelige goder, som ofte produseres og konsumeres p\u00e5 samme tidspunkt, og som ofte involverer kunden direkte, gjerne over tid. 2.2 Hva er en innovasjon? Mennesker har siden forhistorisk tid v\u00e6rt opptatt av \u00e5 oppdage og skape nye ting med andre ord har mennesker alltid v\u00e6rt opptatt av innovasjoner. Vi kjenner alle til viktige innovasjoner som hjulet, som har gjort underverker innenfor transport. Joseph A. Schumpeter st\u00e5r for sentrale bidrag til innovasjonsforskningen, spesielt med hans teorier om basisinnovasjonssykluser. Schumpeter (1939) forklarte basisinnovasjoner som viktige innovasjoner som endret samfunnet, for eksempel dampmaskinen. Forfatteren hevdet at basisinnovasjonssykluser styrte konjunkturene, og mente at oppgangskonjunkturer kom som en konsekvens av nye oppfinnelser som akselererte \u00f8konomien, og at det var innovasjoner som drev \u00f8konomien fremover. Schumpeter (1939) definerte en innovasjon som det \u00e5 kombinere faktorer p\u00e5 en ny m\u00e5te. Han mente at nye kombinasjoner av faktorer kunne ende i nye produkter, nye organisasjoner (for eksempel gjennom sammensl\u00e5inger), eller nye markeder. Sundbo (1997) f\u00f8lger opp og st\u00f8tter dette ved \u00e5 hevde at en innovasjon er et radikalt tiltak som introduksjon av et nytt element, eller en ny kombinasjon av et eldre element. Dette elementet skal produsere stor vekst og h\u00f8y 5\n\n\n\n11 l\u00f8nnsomhet for bedriften. Witt (1993, ref. i Hipp og Grupp, 2005) p\u00e5peker at innovasjonsprosessen er en l\u00e6ringsprosess der ny kunnskap genereres eller innhentes, og som muliggj\u00f8r \u00f8konomisk utnyttelse av denne kunnskapen. Suh (2010) oppsummerer med at det generelt er enighet om at innovasjon er prosessen der man konverterer resultater, ideer, oppfinnelser eller vitenskapelige oppdagelser til kommersielt suksessrike produkter, prosesser, tjenester eller systemer. Endelig legger De Jong og Vermeulen (2003) til at produktet eller tjenesten som utvikles faktisk m\u00e5 bli tatt i bruk, ellers kan det ikke kalles en innovasjon. Kline og Rosenberg (1986) understreker at en innovasjon ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 v\u00e6re et helt nytt produkt, men at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re en ny produksjonsprosess, en forbedring av et eksisterende produkt, en reorganisering for et eksisterende produkt (for eksempel et bedre distribusjonssystem), eller en forbedring i metodene eller instrumentene man bruker for \u00e5 innovere produkter. Forfatterne hevder videre at kunnskap er en avgj\u00f8rende ingrediens for innovasjon, b\u00e5de kunnskapen som allerede finnes i en innovativ organisasjon, og forskning som utvider denne kunnskapen ved behov. Dette st\u00f8ttes av Cohen og Levinthal (1990), som mener at innovasjoner er en viktig kapabilitet for bedrifter, og at desto bedre bedriftene er til \u00e5 tilegne seg og utnytte kunnskap, desto bedre vil deres innovative evner v\u00e6re. De trekker alts\u00e5 klare paralleller mellom bedrifters innovative evner og deres kapasitet til \u00e5 absorbere kunnskap. Vi vil i denne oppgaven definere innovasjoner som prosesser der man konverterer vitenskapelige resultater, oppfinnelser eller oppdagelser til ny kunnskap, og bruker denne kunnskapen til \u00e5 endre eller kombinere faktorer p\u00e5 en ny m\u00e5te som resulterer i enten nye produkter eller tjenester, eller forbedringer av eksisterende produkter og tjenester. 2.3 Tjenesteinnovasjoner De Jong og Vermeulen (2003) hevder at tjenesteinnovasjon handler om utvikling og implementering av noe nytt innenfor tjenestesektoren. Bedrifter i tjenestesektoren har generelt sett ikke v\u00e6rt like opptatte av innovasjon som produksjonsbedrifter, men har de siste \u00e5rene stadig blitt mer innovative og kunnskapsintensive (OECD, 2005). Et godt eksempel p\u00e5 dette er de finansielle institusjonene, som har lansert en rekke innovative tjenester de siste \u00e5rene, blant annet nettbank og mobilbank. Disse tjenesteinnovasjonene har som kjent gjort banktjenester tilgjengelig p\u00e5 henholdsvis internett og mobiltelefoner. 6\n\n\n\n12 Gadrey et al. (1995) definerer tjenesteinnovasjon ved \u00e5 ta utgangspunkt i hva det vil si \u00e5 produsere en tjeneste: \\[ \\] \u00e5 produsere en tjeneste \\[ \\] er \u00e5 organisere en l\u00f8sning p\u00e5 et problem (en behandling, en operasjon) som ikke prinsipielt inneb\u00e6rer \u00e5 levere et produkt. Det er \u00e5 plassere et knippe kapabiliteter og ferdigheter (menneskelige, teknologiske, organisatoriske) til klientens disposisjon, og \u00e5 organisere en l\u00f8sning, som kan ha varierende grad av presisjon. Tjenesteinnovasjon kan, med innovasjonsteorien som bakteppe, beskrives som en prosess der man konverterer vitenskapelige resultater, oppfinnelser eller oppdagelser til ny kunnskap, kapabiliteter og ferdigheter, som deretter stilles til kundens disposisjon. Tjenesteinnovasjon har lenge v\u00e6rt ansett som en n\u00f8kkel til vekst, men litteraturen har likevel behandlet produktinnovasjon langt grundigere enn tjenesteinnovasjon (OECD, 2005). Det samme virker \u00e5 gjelde for debatten utenfor akademia, der de fleste av oss eksempelvis har viet mer tid til \u00e5 studere de siste og nyeste mobiltelefoner og datamaskiner, enn de nyeste tilbud innenfor mobil- og datatjenester, for eksempel ulike telefonabonnement. OECD (2005) peker videre p\u00e5 at tjenesteinnovasjoner ofte er d\u00e5rlig representert i innovasjonsstatistikker, noe som skyldes vanskeligheter ved \u00e5 m\u00e5le tjenesteinnovasjon. Kostnader til forskning og utvikling brukes ofte som en parameter for innovasjon, selv om disse kostnadene bare st\u00e5r for ca. halvparten av innovasjonskostnadene ved produktinnovasjonen og en enda mindre andel ved tjenesteinnovasjoner (OECD, 2005). Gallouj og Weinstein (1997) legger til at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 analysere tjenesteinnovasjoner, b\u00e5de fordi innovasjonsteorien har blitt utviklet fra analyser av teknologiske innovasjoner og produksjonsaktiviteter, og fordi resultatet eller nytten av en tjeneste ofte kan v\u00e6re noe uklart. Den Hertog (2000) hevder at b\u00e5de menneskelige, teknologiske og organisatoriske kapabiliteter og ferdigheter er viktige for tjenesteinnovasjon, som i bunn og grunn er produksjonen av en ny eller forbedret tjeneste. Han legger til at tjenesteinnovasjon kan resultere i et spekter fra standardiserte tjenester til tilpassede og spesifikke tjenester, ofte basert p\u00e5 taus kunnskap kunnskap som ikke er eksplisitt og nedskrevet. Med andre ord kan det v\u00e6re komplisert \u00e5 forklare og forst\u00e5 eksplisitt hvordan nye tjenester oppst\u00e5r og fungerer. Endelig p\u00e5peker Den Hertog (2000) at tjenesteinnovasjon ofte er et resultat av samarbeid mellom en tjenesteleverand\u00f8r og dens klienter, et naturlig aspekt med tanke p\u00e5 tjenesters involverende produksjon og konsumpsjon. 7\n\n til klientens disposisjon, og \u00e5 organisere en l\u00f8sning, som kan ha varierende grad av presisjon.\")\n\n13 Tjenesteinnovasjoner implementeres raskt, og er relativt enkle \u00e5 kopiere for andre bedrifter. Av samme grunner er det avgj\u00f8rende for tjenestetilbydere \u00e5 ha en kontinuerlig innovasjonsprosess i bedriften (Voss, 1992; Sundbo, 1997; De Jong og Vermeulen, 2003). Tufano (1989) estimerer at kopiering av finansielle tjenester koster % mindre enn kostnadene som den originale innovat\u00f8ren m\u00e5tte bruke, noe som videre understreker denne utfordringen ved tjenesteinnovasjon Utviklingsfasen ved tjenesteinnovasjoner En innovasjon m\u00e5 utvikles f\u00f8r den kan lanseres. Van Riel et al. (2004) hevder at utviklingen av nye tjenester starter n\u00e5r et vedtatt forslag overleveres til et utviklingsteam. Utviklingsfasen byr p\u00e5 viktige vurderinger og avgj\u00f8relser fra bedriftens side. Edvardsson et al. (1995) fremhever utviklingsfasen for en tjenesteinnovasjon som kompleks, med til dels overlappende stadier. Som en konsekvens av dette blir ogs\u00e5 analysen av utviklingsfasen ved utvikling av tjenester vanskeligere og mer tidkrevende enn tilsvarende analyser for fysiske produkter. Med andre ord kan utviklingsprosesser for tjenesteinnovasjoner v\u00e6re utfordrende \u00e5 kontrollere. Edvardsson et al. (1995) foresl\u00e5r derfor mindre formell planlegging og kontroll ved utvikling av tjenester sammenlignet med utvikling av produkter, fordi behov for kreativitet og improvisasjon er st\u00f8rre ved utvikling av tjenesteinnovasjoner. Utviklingsfasen ved tjenesteinnovasjoner har p\u00e5virkning b\u00e5de p\u00e5 lanseringstidspunktet og graden av suksess tjenesten oppn\u00e5r etter at den er lansert (Chryssochidis og Wong, 1998; 2000b). Edgett (1996) finner at tjenester som gjennomg\u00e5r en utviklingsprosess av h\u00f8y kvalitet, det vil si en streng prosess med flere verdiskapende stadier og aktiviteter, vil ha st\u00f8rre sjanser for suksess enn tjenester som gjennomg\u00e5r slappere og kjappere utviklingsprosesser. Eksempler p\u00e5 viktige aktiviteter er kvalitetssikring av ideer, markedsunders\u00f8kelser og teknologiske unders\u00f8kelser. Edgett (1996) finner videre at de tidlige stadiene av utviklingsfasen er sv\u00e6rt sentrale, og at innovat\u00f8rer derfor b\u00f8r bruke tilstrekkelig tid og ressurser p\u00e5 disse. Tjenester som preges av ufullstendighet i de tidlige utviklingsfaser l\u00f8per langt st\u00f8rre risiko for feil og unnlatelser i senere og mer kritiske faser i utviklingsfasen. Dette impliserer ogs\u00e5 at risikoen for forsinkelser \u00f8ker. 8\n\n\n\n14 2.3.2 Likheter og ulikheter mellom produkt- og tjenesteinnovasjon Som nevnt i innledningen vil vi i denne studien inkludere b\u00e5de produkt- og tjenestelitteratur, da vi mener dette er hensiktsmessig for \u00e5 danne et helhetlig bilde av v\u00e5rt forskningsomr\u00e5de. Vi vil derfor trekke frem sentrale likheter og ulikheter mellom produkt- og tjenesteinnovasjon. Produkt- og tjenesteinnovasjoner har mye til felles. Nijssen et al. (2006) p\u00e5peker at suksessrike innovasjonsbedrifter generelt er sterkt forpliktet til innovasjon, har god struktur p\u00e5 det arbeidet de gj\u00f8r, og allokerer betydelige ressurser til innovasjon. Likevel trekker forfatterne fram at tjenesteinnovasjoner skiller seg noe fra produktinnovasjoner. De finner eksempelvis at styrker innenfor forskning og utvikling er viktigere for produktinnovasjoner enn for tjenesteinnovasjoner, med mindre man utvikler radikalt nye tjenester. Dette stemmer godt overrens med OECD (2005) sin rapport om forsknings- og utviklingskostnader ved tjenesteinnovasjoner, som en mindre andel av de totale innovasjonskostnadene. Nijssen et al. (2006) finner ogs\u00e5 at bedriftens vilje til \u00e5 gi avkall p\u00e5 eksisterende rutiner, og i stedet etablere nye og mer tilpassede rutiner, kan v\u00e6re viktigere for tjenesteinnovasjoner enn for produktinnovasjoner. Imidlertid hevder De Jong og Vermeulen (2003) at tjenesteinnovasjoner som oftest handler om mindre inkrementelle endringer i prosesser og prosedyrer, dette fordi tjenester generelt er uh\u00e5ndgripelige, heterogene, s\u00e5rbare og gjerne produseres og konsumeres p\u00e5 samme tidspunkt. Med andre ord kan tjenesteinnovasjon kreve endringer i hele eller deler av organisasjonen, avhengig av st\u00f8rrelsen og radikaliteten av en tjenesteinnovasjon. Berry et al. (2006) trekker ogs\u00e5 fram viktige punkter som skiller produkt- og tjenesteinnovasjon. For det f\u00f8rste hevder de at for arbeidsintensive, interaktive tjenester er de som utf\u00f8rer tjenesten, alts\u00e5 de ansatte hos tjenestetilbyderen, en del av opplevelsen og derfor ogs\u00e5 en del av innovasjonen. For det andre hevder forfatterne at tjenester som krever kundens fysiske tilstedev\u00e6relse er avhengige av lokale produksjonslokaler. Her trekkes restauranter fram som et dekkende eksempel en kunde vil kun v\u00e6re villig til \u00e5 reise en begrenset distanse for \u00e5 benytte seg av restaurantens tjenester. For det tredje hevder Berry et al. (2006) at tjenesteinnovat\u00f8rer vanligvis ikke har et h\u00e5ndgripelig produkt som kan b\u00e6re et merkenavn. Med andre ord kan en tjenesteinnovasjon v\u00e6re mer krevende enn en produktinnovasjon. Ved siden av \u00e5 utvikle den nye tjenesten, er tjenestetilbyderen alts\u00e5 avhengig av \u00e5 l\u00e6re opp sine ansatte, samt \u00e5 ha tilgang p\u00e5 lokale produksjonslokaler. 9\n\n p\u00e5peker at suksessrike innovasjonsbedrifter generelt er sterkt forpliktet til innovasjon, har god struktur p\u00e5 det arbeidet de gj\u00f8r, og allokerer betydelige ressurser til innovasjon.\")\n\n15 2.3.3 Suksess- og risikofaktorer for tjenesteinnovasjon Alle bedrifter \u00f8nsker \u00e5 utvikle suksessfulle tjenester, men ulike bedrifter kan oppfatte suksess p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Vi vil her presentere noen generelle betraktninger knyttet til ulike faktorer som kan lede til suksess for en tjeneste. De Brentani (1991) finner at flere av suksessfaktorene for utvikling av produkter ogs\u00e5 gjelder for tjenester. Faktorer som markedspotensial, evne til \u00e5 komme med nye og innovative ideer, synergier og implementering av formelle utviklings- og lanseringsprosesser, er eksempler p\u00e5 dette. Videre trekker Atuahene-Gima (1996) frem teamarbeid og st\u00f8tte fra ledelsen som viktige suksessfaktorer for b\u00e5de produkt- og tjenesteinnovat\u00f8rer, men understreker spesielt at humankapital er en kritisk faktor for tjenestetilbydere. Produkttilbydere b\u00f8r p\u00e5 sin side v\u00e6re mer opptatt av produktkvalitet og konkurransefordeler fra et overlegent produkt. Suksessrike tjenestetilbydere fokuserer p\u00e5 utvalg, utvikling og ledelse av ansatte som arbeider direkte mot kunden (Atuahene-Gima, 1996). Van Riel et al. (2004) hevder ogs\u00e5 at fri flyt av informasjon, i form av uformell kommunikasjon, og en \u00e5pen kultur \u00f8ker sannsynligheten for en ny tjenestes suksess. Forfatterne hevder at usikkerheten ofte er h\u00f8y i utviklingsfasen av en ny tjeneste, og behovet for \u00e5 redusere denne usikkerheten er tilsvarende stort. Dette kan oppn\u00e5s gjennom informasjonsinnhenting, informasjonsspredning og prosessuelle aktiviteter, der spesielt informasjonsinnhenting fra kunder fremheves som en sentral suksessfaktor. Ettersom tjenester i seg selv er lite h\u00e5ndgripelige, hevder de at en dypere forst\u00e5else for kundens behov og krav og evne til \u00e5 kunne tilby tjenester som forutser kundebehov er viktigere for en tjenesteinnovasjons suksess enn \u00e5 bruke mest mulig sofistikert teknologi. N\u00e5r alt kommer til alt er teknologien usynlig, og for de aller fleste kunder mindre interessant. Imidlertid peker Van Riel et al. (2004) p\u00e5 teknologisk intelligens som en indirekte suksessfaktor, ettersom teknologisk intelligens kan lede til utvikling av teknologisk kunnskap, som igjen legger forholdene til rette for innovasjonssuksesser. Videre finner Van Riel et al. (2004) at markedsorientering er en suksessfaktor for nye tjenester, i betydningen av at man har et organisatorisk klima som fremmer informasjonsdeling, og som dermed er i stand til \u00e5 innhente informasjon ogs\u00e5 fra kunder og teknologi. Atuahene-Gima (1995) st\u00f8tter markedsorientering som en suksessfaktor ved tjenestelanseringer. 10\n\n\n\n16 Koordinering og dyktighet i forbindelse med lanseringsaktiviteter understrekes av De Brentani (1991) som en viktig suksessfaktor for tjenesteinnovat\u00f8rer. Hun st\u00f8ttes av Atuahene- Gima (1996), som hevder at denne suksessfaktoren er enda viktigere for utvikling av tjenester enn for utvikling av produkter. Desto mer heterogene tjenester og st\u00f8rre usikkerhet i markedet, desto st\u00f8rre blir behovet for koordinering, dyktighet og teamarbeid for tjenestetilbyderen. Ettersom lansering av nye tjenester alltid vil inneb\u00e6re usikkerhet, vil lanseringen ogs\u00e5 inneb\u00e6re en form for risiko. En hendelse som finner sted i fremtiden vil ofte inneb\u00e6re en form for usikkerhet og derfor ogs\u00e5 risiko i tilknytning til hva som faktisk vil skje. Slik er det ogs\u00e5 for bedrifter som utvikler en tjeneste med tanke p\u00e5 \u00e5 lansere denne i markedet. Lambert & Slater (1999) hevder at man ikke kan kvitte seg med denne usikkerheten med mindre man velger \u00e5 utvikle produkter og tjenester som ikke benytter seg av nye kapabiliteter, ferdigheter, kunnskaper, eller ny teknologi en strategi som neppe vil v\u00e6re fordelaktig i lengden. Derfor er risiko uunng\u00e5elig ved tjenesteinnovasjon. Uventede hendelser kan skje b\u00e5de internt, for eksempel i form av en teknisk feil som leder til en forsinkelse, eller eksternt, som problemer med en underleverand\u00f8r. 2.4 Lanseringsfasen for tjenester Lanseringsfasen er fasen hvor tjenesten slippes p\u00e5 markedet. De fleste tjenester vil ha et tidsm\u00e5l for lansering bedriften kan velge \u00e5 lansere en tjeneste tidlig eller sent i markedet. Videre vil bedrifter kunne m\u00f8te p\u00e5 problemer eller forhold som skaper forsinkelser, noe som ogs\u00e5 vil p\u00e5virke selve lanseringstidspunktet. Vi vil i det f\u00f8lgende g\u00e5 i dybden p\u00e5 ulike elementer knyttet til lanseringsfasen for tjenester Lanseringstidspunkt V\u00e5r forskning relaterer seg spesielt til ulike tidspunkt for tjenestelansering, noe som p\u00e5kaller et behov for n\u00e6rmere definisjoner og diskusjon av dette. Lanseringstidspunktet vil ha en sentral betydning for hvordan en tjeneste mottas av markedet (Miller et al., 1989; Lilien og Yoon, 1990; Atuahene-Gima, 1996; Langerak et al., 2008; Therrien et al., 2011). En tjeneste som lanseres for tidlig kan tenkes \u00e5 m\u00f8te et marked som ikke er klart for motta den, mens en tjeneste som lanseres for sent kan tenkes \u00e5 m\u00f8te et mettet marked kundene er enten ikke lenger interessert i tjenesten, eller har allerede knyttet seg til en leverand\u00f8r (Bayus, 1997; Therrien et al., 2011). Med andre ord er Langerak et al. (1999, s. 372) sin beskrivelse 11\n\n\n\n17 treffende; rettidig lansering er bedriftens evne til \u00e5 time lanseringen riktig, dvs. verken for tidlig eller for sent. Det engelske begrepet timing brukes sv\u00e6rt bredt i forbindelse med tidspunkt for lansering. Begrepet kan i v\u00e5r sammenheng oversettes til norsk ved lanseringstidspunkt. Goulielmos (2009) omtaler lanseringstidspunkt som kalendertidspunktet vi aksepterer som riktig rett f\u00f8r vi tar en beslutning. Di Benedetto (1999), p\u00e5 sin side, definerer lanseringstidspunkt som n\u00e5r lanseringen gjennomf\u00f8res fra bedriftens, konkurrenters og kunders st\u00e5sted. Med andre ord vil betydningen av begrepet variere, sett i forhold til hvilken sammenheng det benyttes. Vi velger \u00e5 definere lanseringstidspunkt i v\u00e5r sammenheng som tidspunktet bedriften aksepterer som korrekt tid for lansering, sett fra markedets st\u00e5sted. Lilien og Yoon (1990) fremhever at lanseringstidspunkt b\u00e5de er en kvalitativ og kvantitativ beslutning. De p\u00e5peker at den kvalitative beslutningen dreier seg om strategier rundt inngang til markedet, for eksempel om bedriften \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rstetrekker i markedet, eller vente til andre konkurrenter har lansert sine produkter. Videre mener de at den kvantitative beslutningen dreier seg i st\u00f8rre grad om selve lanseringstidspunktet. For \u00e5 finne et hensiktsmessig lanseringstidspunkt, m\u00e5 man ta hensyn til flere aspekter, blant annet risiko, kostnader og konkurrenter (Lilien og Yoon, 1990; Souza et al., 2004; Langerak et al., 2008) V\u00e5rt utgangspunkt er at bedrifter kan velge \u00e5 lansere tidlig eller sent i markedet. De respektive valg vil ha ulike implikasjoner for bedriften og deres utviklingsprosjekter. Vi vil i det f\u00f8lgende omtale tidlige lanseringer og f\u00f8rstetrekksfordeler, og sene lanseringer og f\u00f8rstetrekksulemper F\u00f8rstetrekksfordeler og fordeler ved tidlig lansering F\u00f8rstetrekksfordeler defineres som pionerbedrifters evne til \u00e5 oppn\u00e5 profitt (Lieberman og Montgomery, 1988, s. 41). En pionerbedrift defineres p\u00e5 bakgrunn av tidspunktet for deres inntreden i markedet (Lieberman og Montgomery, 1988), alts\u00e5 vil pionerbedriften v\u00e6re den bedriften som 12 Figur 1: F\u00f8rstetrekksfordeler (Lieberman og Montgomery, 1988)\n\n, p\u00e5 sin side, definerer lanseringstidspunkt som n\u00e5r lanseringen gjennomf\u00f8res fra bedriftens, konkurrenters og kunders st\u00e5sted.\")\n\n18 penetrerer markedet f\u00f8rst. Det finnes flere ulike m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 status som f\u00f8rstetrekker i markedet. Det kan v\u00e6re at man er f\u00f8rste bedrift som lanserer et nytt produkt eller tjeneste, f\u00f8rste bedrift som tar i bruk en ny prosess, eller f\u00f8rste bedrift som inntar et nytt marked (Lieberman & Montgomery, 1988; Kerin et al., 1992). Lieberman og Montgomery (1988) hevder at f\u00f8rstetrekksfordeler oppst\u00e5r gjennom en stegvis prosess, noe figur 1 viser. Lieberman og Montgomery (1988) presenterer flere mekanismer som kan gj\u00f8re pionerbedriften i stand til \u00e5 utnytte sin posisjon ytterligere. Disse mekanismene fokuserer i utgangspunktet p\u00e5 produktmarkedet, men flere av dem er sv\u00e6rt overf\u00f8rbare til tjenestemarkedet. For det f\u00f8rste kan teknologisk lederskap gi f\u00f8rstetrekksfordeler. Dette er fordeler som kommer enten fordi bedriften er kommet lenger p\u00e5 l\u00e6ringskurven enn sine konkurrenter, eller fordi bedriften har muligheter til \u00e5 holde sin unike informasjon for seg selv ved hjelp av diskresjon eller patenter. For det andre hevder Lieberman og Montgomery (1988) at ogs\u00e5 retten til \u00e5 kj\u00f8pe knappe ressurser er en mekanisme som kan gi f\u00f8rstetrekksfordeler. Med andre ord vil bedriften kunne oppn\u00e5 f\u00f8rstetrekkfordeler dersom den klarer \u00e5 kapre retten til ressurser som er begrenset i omfang, men som er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne tilby en tjeneste. For det tredje p\u00e5peker forfatterne at byttekostnader kan skape f\u00f8rstetrekksfordeler. Akt\u00f8rer som kommer etter pionerbedriften vil m\u00e5tte investere ekstra ressurser for \u00e5 tiltrekke seg kunder som allerede tilh\u00f8rer pionerbedriften. Byttekostnader kan her oppst\u00e5 p\u00e5 grunn av transaksjonskostnader eller investeringer som en kunde p\u00e5drar seg ved \u00e5 kj\u00f8pe pionerbedriftens tjeneste, for eksempel IT-utstyr. Denne type kostnader kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 ved at kunden tilvenner seg pionerbedriftens tjeneste, og at det dermed blir kostbart for kunden \u00e5 bytte leverand\u00f8r. Endelig peker Lieberman og Montgomery (1988) p\u00e5 at kj\u00f8pers valg ved usikkerhet kan skape f\u00f8rstetrekksfordeler ettersom det oppst\u00e5r asymmetri i markedet vil kunder rasjonelt holde seg til den f\u00f8rste tilbyderen som utf\u00f8rer tjenesten tilfredsstillende. Makadok (1998) p\u00e5peker at b\u00e5de f\u00f8rstetrekkere og early-movers drar nytte av fordelaktige og b\u00e6rekraftige prisfordeler, og i tillegg vil det v\u00e6re visse fordeler knyttet til markedsandeler. Dette med prisfordeler st\u00f8ttes ogs\u00e5 av Jakopin og Klein (2012), men de hevder imidlertid at det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 fordeler knyttet til markedsandeler. Med early-movers mener man bedrifter som er tidlig ute i markedet, men ikke n\u00f8dvendigvis f\u00f8rst. Lieberman & Montgomery (1988) sin studie viser til m\u00e5lingen rundt f\u00f8rstetrekksfordeler, mens Makadok (1998) og Kerin et al. (1992) er mer opptatt av b\u00e6rekraftigheten rundt disse fordelene. Kerin et al. (1992) hevder videre at f\u00f8rstetrekksfirmaer, slik som Merrill Lynch, ofte antas \u00e5 oppn\u00e5 13\n\n presenterer flere mekanismer som kan gj\u00f8re pionerbedriften i stand til \u00e5 utnytte sin posisjon ytterligere.\")\n\n19 et langsiktig komparativt fortrinn i forhold til konkurrenter som lanserer produkter eller tjenester senere. Dette er ogs\u00e5 noe som bekreftes i Miller et al. (1989) sin studie, hvor de har testet ulike hypoteser p\u00e5 119 bedrifter. Lopez og Roberts (2002) hevder at prosjekter som lanserer tidlig i markedet, kan risikere \u00e5 m\u00f8te premature markedsforhold, noe som igjen kan medf\u00f8re at konkurrenter lanserer tjenester p\u00e5 et mer gunstig tidspunkt i etterkant. Dette st\u00f8ttes av Urban et al. (1986), som ogs\u00e5 hevder at tidlige lanseringer ofte vil inneb\u00e6re st\u00f8rre risiko. De p\u00e5peker imidlertid at tidlig lansering \u00e5pner for at man kan oppn\u00e5 fordeler knyttet til pris og profitt p\u00e5 lengre sikt, noe som skyldes at senere lanseringer ofte vil m\u00e5tte lansere med reduserte priser for \u00e5 tiltrekke seg kunder. Endelig finner Robinson (1988) at tidlig lansering av industrielle produkter har viktige fortrinn knyttet til markedsandeler, sett i forhold til konkurrenter. Han hevder videre at en tidlig lansering gir gode muligheter for \u00e5 tilegne seg varige, komparative fortrinn i markedet F\u00f8rstetrekksulemper og fordeler ved sen lansering Lieberman og Montgomery (1988) peker p\u00e5 flere f\u00f8rstetrekksulemper som kan gi pionerbedriften ulike ulemper. Ogs\u00e5 f\u00f8rstetrekkulempene fokuserer p\u00e5 produktmarkedet, men vi finner den samme graden av overf\u00f8rbarhet ogs\u00e5 her. For det f\u00f8rste kan gratispassasjereffekten skape f\u00f8rstetrekksulemper ved at bedrifter som etablerer seg p\u00e5 et senere tidspunkt tjener p\u00e5 pionerbedriftens investeringer. Imitasjonskostnader vil som oftest v\u00e6re lavere enn innovasjonskostnader. Dessuten vil senere etablerte tjenestetilbydere eksempelvis kunne flyte p\u00e5 forskning og utvikling gjort av pionerbedriften, eller kj\u00f8pe seg allerede oppl\u00e6rt personell. Dette st\u00f8ttes bredt i litteraturen (Hauser & Shugan, 1983; Makadok, 1989; Miller et al., 1989; Tufano, 1989). For det andre kan reduksjon av usikkerhet skape f\u00f8rstetrekksulemper. Forfatterne hevder at b\u00e5de markedsusikkerhet og teknologisk usikkerhet kan reduseres av pionerbedriftens investeringer. Det er forbundet langt lavere risiko ved \u00e5 lansere en tjeneste i et marked som allerede har vist seg \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig. Lieberman og Montgomery (1988) peker ogs\u00e5 p\u00e5 skift i teknologi eller kundebehov som mekanismer som kan skape f\u00f8rstetrekksulemper. Endelig peker Lieberman og Montgomery (1988) ogs\u00e5 p\u00e5 treghet hos pionerbedriften som en mekanisme som kan f\u00f8re til f\u00f8rstetrekksulemper, og som \u00f8ker s\u00e5rbarheten til pionerbedriften. De hevder at pionerbedriften kan bli l\u00e5st til et sett av faste eiendeler, den kan v\u00e6re motvillig til \u00e5 kannibalisere eksisterende tjenester, eller de kan bli organisatorisk lite fleksible. 14\n\n, som ogs\u00e5 hevder at tidlige lanseringer ofte vil inneb\u00e6re st\u00f8rre risiko.\")\n\n20 Urban et al. (1986) hevder at de bedriftene som lanserer produkter og tjenester i etterkant av f\u00f8rstetrekkere vil ha mulighet til \u00e5 snu ulempene som dette medf\u00f8rer, ved \u00e5 benytte overlegen posisjonering og tung promotering i lanseringen av sitt produkt eller sin tjeneste. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg at flere studier hevder at de bedriftene som lanserer produkt eller tjeneste etter konkurrenter, i stor grad vil kunne oppn\u00e5 og kostnadsfordeler i forhold til de som lanserer sine produkter og tjenester f\u00f8rst i markedet (Miller et al., 1989; Tufano, 1989; Avlonitis et al., 2001). Dette begrunnes med at de som lanserer p\u00e5 senere tidspunkt vil ha mulighet til \u00e5 l\u00e6re av hvordan markedet har reagert p\u00e5 lanseringen av produktet eller tjenesten fra tidligere, og dermed vil kunne tilpasse seg markedet p\u00e5 en raskere og mer kostnadseffektiv m\u00e5te. Tufano (1989) fremhever blant annet at innovat\u00f8rer ofte vil ha en st\u00f8rre markedsandel \u00e5 ta av n\u00e5r de lanserer sine produkter og tjenester, og dermed vil de selv kunne fastsette prisen f\u00f8r konkurrenter kommer p\u00e5 banen med sine produkter og tjenester. Ved en sen lansering vil alts\u00e5 akt\u00f8ren ofte m\u00e5tte sette en lavere pris enn f\u00f8rstetrekkere, og det skyldes i stor grad at pris/kostnad er en av f\u00e5 elementer man kan konkurrere p\u00e5 n\u00e5r et tiln\u00e6rmet likt produkt eller tjeneste allerede er lansert i markedet. P\u00e5 en annen side hevder Miller et al. (1989) at de bedriftene som lanserer p\u00e5 et senere tidspunkt, ofte vil v\u00e6re tvunget til \u00e5 ta en lavere pris enn f\u00f8rstetrekkere, selv om deres kostnader ikke n\u00f8dvendigvis er lavere. Med andre ord kan det ikke gis noen fasitsvar p\u00e5 kostnads- og prisfordeler ved lanseringstidspunkt, all den tid det vil v\u00e6re flere faktorer som spiller inn. Kalish & Lilien (1986) p\u00e5peker at man kan g\u00e5 glipp av viktig inntjening hvis lanseringen blir for sen, men legger til at desto lenger planleggingsfasen til et produkt/tjeneste er, desto mindre effekt vil en forsinket lansering gi i forhold til oppn\u00e5dd suksess. Generelt p\u00e5pekes det at lansering av ny teknologi kan gi negative utslag dersom denne lanseres p\u00e5 feil tidspunkt. Med andre ord b\u00f8r innovat\u00f8rer tilstrebe \u00e5 unng\u00e5 forsinkelser, spesielt ved kortere planleggingsfaser. Korte planleggingsfaser kan man gjerne finne innenfor markeder som endrer seg raskt, for eksempel markedet for mobiltelefontjenester. Forfatterne hevder samtidig at for tidlig lansering kan medf\u00f8re at man dytter et uferdig produkt/tjeneste ut p\u00e5 markedet, med p\u00e5f\u00f8lgende negativt utfall. Med andre ord b\u00f8r innovat\u00f8rer v\u00e6re sikre p\u00e5 at tjenesten, og eventuell teknologi denne benytter seg av, er ferdig utviklet og klar til lansering. 15\n\n\n\n21 2.4.2 Lansering til planlagt tid V\u00e5r tiln\u00e6rming til begrepet lanseringstidspunkt \u00e5pner for at lansering kan finne sted etter det planlagte tidsrom, alts\u00e5 at det oppst\u00e5r en forsinkelse ved lanseringen. Det engelske begrepet timeliness brukes sv\u00e6rt bredt i forbindelse forskning p\u00e5 lanseringer som skjer til planlagt tid. Begrepet kan i v\u00e5r sammenheng oversettes til norsk ved lanseringspresisjon. Cooper og Kleinschmidt (1994) omtaler lanseringspresisjon som det \u00e5 v\u00e6re til stede eller gj\u00f8re noe til riktig tid, i denne sammenheng \u00e5 lansere tjenesten til det tidspunktet som er planlagt. Lee og Wong (2010) hevder at bare litt over halvparten av prosjekter lanseres til planlagt tid, og viser videre til en studie av Cooper (2005, ref. i Lee og Wong, 2010) med tiln\u00e6rmet samme resultat. Cooper og Kleinschmidt (1994) hevder imidlertid at det finnes flere utfordringer i forbindelse med m\u00e5ling av lanseringspresisjon. For det f\u00f8rste m\u00e5 det avgj\u00f8res hvilket tidsperspektiv man bruker n\u00e5r begynner klokka \u00e5 tikke? De peker p\u00e5 at det gjerne kan g\u00e5 flere \u00e5r fra en ide oppst\u00e5r til en mer seri\u00f8s utviklingsprosess starter. For det andre er tid et absolutt aspekt. De fleste andre m\u00e5l man bruker p\u00e5 prosjekter er mer relative, som for eksempel ROI (return on investment). Selv om prosjekt A utvikles over 12 m\u00e5neder og prosjekt B utvikles over 20 m\u00e5neder, trenger ikke prosjekt A n\u00f8dvendigvis v\u00e6re bedre. Dette tyder p\u00e5 at man b\u00f8r vurdere hvert enkelt prosjekt i forhold til m\u00e5l for tidsbruk som er satt for det spesielle prosjektet. For det tredje m\u00e5 lanseringspresisjon vurderes i forhold til andre m\u00e5l som er satt for prosjektet. Det har liten hensikt \u00e5 lansere en tjeneste til fastsatt tid dersom man lanserer en flopp\\! I denne oppgaven definerer vi oppstarten av et prosjekt som oppstarten av den seri\u00f8se utviklingsfasen. Vi tar utgangspunkt hos Cooper og Kleinschmidt (1994), som fokuserer b\u00e5de p\u00e5 effektiv tidsbruk i utviklingsfasen og lansering til fastsatt tid. Forfatterne hevder at en forsinkelse som oppst\u00e5r i utviklingsfasen kan forplante seg til \u00e5 gjelde ogs\u00e5 for lanseringstidspunktet. Videre ser vi til Chryssochidis og Wong (2000b, s. 35), som definerer lanseringspresisjon som i hvilken grad lanseringen av en tjenesteinnovasjon finner sted innenfor det planlagte tidsrom. F\u00f8lgelig defineres en forsinket lansering som en lansering som finner sted etter det planlagte tidsrom. 16\n\n23 forskningssp\u00f8rsm\u00e5l er f\u00f8lgelig todelt. Den f\u00f8rste delen heller i utgangspunktet i en deskriptiv retning, ved at vi \u00f8nsker \u00e5 beskrive en gitt situasjon basert p\u00e5 litteraturen. Siste del trekker derimot i en utforskende retning, ved at vi vil finne og forst\u00e5 sentrale sammenhenger i litteraturen. Tjenestelitteraturen vi unders\u00f8kte var imidlertid langt fra like omfattende som produktlitteraturen, og vi valgte derfor \u00e5 inkludere sentrale produktlitter\u00e6re verk, for videre igjen \u00e5 relatere disse mot tjenestelitteraturen. Med bakgrunn i dette har vi s\u00e5ledes valgt en utforskende forskningsdesign som utgangspunkt, noe som ga oss mulighet til \u00e5 utforske eksisterende forskning p\u00e5 omr\u00e5det, som igjen kunne danne et godt grunnlag til \u00e5 analysere forskningssp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e5rt. Saunders et al. (2009) hevder at utforskende design ofte benyttes n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 i dybden innenfor et tema, noe v\u00e5r forskning i aller h\u00f8yeste grad kan hevdes \u00e5 gj\u00f8re. Robson (2002, ref. i Saunders et al., 2009) hevder at man ved denne typen forskning m\u00e5 v\u00e6re fleksibel og villig til \u00e5 endre retning som et resultat av nye data og innsikter som forekommer underveis i prosessen Forskningsstrategi - Litteraturstudie Med litteraturstudie menes det at man foretar s\u00f8k etter tilgjengelig litteratur p\u00e5 omr\u00e5det man \u00f8nsker \u00e5 utforske (Saunders et al., 2009). En litteraturstudie blir av Hart (1998, s. 13) definert som: The selection of available documents (both published and unpublished) on the topic, which contain information, ideas, data and evidence written from a particular standpoint to fulfill certain aims or express certain views in the nature of the topic and how it is to be investigated, and the effective evaluation of these documents in relation to the research being proposes Blaikie (2010) p\u00e5peker viktigheten av \u00e5 trekke ut den litteraturen som er n\u00f8dvendig for ens eget arbeid, og at nettopp dette kan vise seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig. Videre blir det ogs\u00e5 p\u00e5pekt at man bruker litteraturstudie til \u00e5 finne hull i allerede etablert forskning. Dette st\u00f8ttes av Hart (1998) som mener at det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 ta utgangspunkt i hull, unnlatelser og unnvikelser ved innsamling av litteratur. I f\u00f8lge Daft (1985, ref. i Webster og Watson, 2002) er det viktig ikke \u00e5 v\u00e6re for kritisk til litteraturen, men heller identifisere hvilke m\u00f8nstre litteraturen danner. Hart (1998) peker p\u00e5 to mulige tiln\u00e6rminger til en litteraturstudie. Den f\u00f8rste tiln\u00e6rmingen g\u00e5r ut p\u00e5 at man fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 oversikt over eksisterende forskning, for deretter \u00e5 bruke dette i 18\n\n24 en empirisk unders\u00f8kelse. I v\u00e5r oppgave \u00f8nsket vi derimot \u00e5 ta utgangspunkt i den alternative tiln\u00e6rmingen som inneb\u00e6rer at man starter arbeidet med \u00e5 samle inn skriftlig materiale innenfor et forskningsomr\u00e5de, f\u00f8r man deretter fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 oversikt over det innsamlede materiale ved \u00e5 sette det i system. Til slutt vil man fors\u00f8ke \u00e5 identifisere sammenligninger, motsigelser og hull i litteraturen. Dette oppsettet samsvarer i stor grad med Saunders (2009) sin tiln\u00e6rming til en litteraturstudie. Basert p\u00e5 forskningstemaet og forskningssp\u00f8rsm\u00e5let, fant vi det hensiktsmessig \u00e5 bruke denne typen design for \u00e5 kunne f\u00e5 tilstrekkelige svar p\u00e5 v\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l. 3.3 Datainnsamling \u00c5 finne litteratur er en omfattende og krevende prosess, og denne prosessen tar ofte mer tid enn f\u00f8rst antatt. Saunders et al. (2009) lister opp viktige aktiviteter man b\u00f8r gjennomf\u00f8re f\u00f8r man setter i gang med s\u00f8ket etter litteratur. For det f\u00f8rste b\u00f8r man identifiser n\u00f8kkelbegreper til bruk i litteraturs\u00f8ket. Dette st\u00f8ttes av Griffith (1999) og Webster og Watson (2002), som ogs\u00e5 understreker viktigheten av \u00e5 definere n\u00f8kkelbegrepene tydelig. For det andre vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 finne ut hvilke databaser man \u00f8nsker \u00e5 benytte, f\u00f8r man til slutt fokuserer p\u00e5 hvordan man skal sile ut viktig og uviktig informasjon. Webster og Watson (2002) nevner i denne sammenheng tre viktige punkter for \u00e5 identifisere relevant litteratur: Starte med store bidrag fra ledende journaler Sjekke omtale og anbefalinger til litteraturen Lete til du ikke finner nye relevante begreper Bell (2005) p\u00e5peker videre av viktigheten av \u00e5 definere hvilke parametere man \u00f8nsker \u00e5 bruke i s\u00f8ket etter litteratur. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re spr\u00e5k, sektorer, geografisk omr\u00e5de og publikasjonstidspunkt. Det blir ogs\u00e5 p\u00e5pekt at det vil v\u00e6re nyttig \u00e5 starte med et bredt s\u00f8k for \u00e5 unng\u00e5 at man g\u00e5r glipp av viktige resultater i s\u00f8ket Databaser Saunders et al. (2009) skiller i hovedsak mellom tre typer litteraturkilder; prim\u00e6rkilder, sekund\u00e6rkilder og terti\u00e6rkilder. Sekund\u00e6re kilder er hentet fra prim\u00e6re, og terti\u00e6re kilder er hentet fra sekund\u00e6re. Eksempler p\u00e5 prim\u00e6rkilder kan v\u00e6re \u00e5rsrapporter og konferanser, mens eksempler p\u00e5 sekund\u00e6rkilder er b\u00f8ker og aviser. Det vil ofte v\u00e6re vanskelig \u00e5 identifisere de gode prim\u00e6re kildene, men det er heller ikke alle studier som krever at man finner disse. 19\n\n25 Ordb\u00f8ker, leksikon og andre oppslagsverker, er eksempler p\u00e5 terti\u00e6rkilder (Saunders et al., 2009). Vi valgte \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt detaljerte litteraturs\u00f8k i databasen EBSCO Business Source Complete. Denne databasen inneholder mer enn 1300 tidskrifter, og er derfor blant de mest komplette databasene for businesstudier (Zott et al., 2011). Videre var databasens mulighet til \u00e5 s\u00f8ke innenfor spesifikke tidsskrifter avgj\u00f8rende for v\u00e5rt valg. S\u00f8kene ble gjennomf\u00f8rt i perioden januar-mars S\u00f8kestrategi Vi stod overfor flere valg da vi skulle bestemme oss for endelig s\u00f8kestrategi. Innledningsvis m\u00e5tte vi avgj\u00f8re hvilken hoveds\u00f8kestrategi som skulle benyttes, og om det eventuelt skulle benyttes andre s\u00f8kestrategier for \u00e5 supplere denne. Senere ble vi naturlig nok tvunget til \u00e5 gj\u00f8re ytterligere avgrensninger grunnet oppgavens omfang. I v\u00e5rt litteraturs\u00f8k fant vi det hensiktsmessig \u00e5 ta utgangspunkt i Hart (1998) sin flowchart fra boken Doing a Literature Review. Som vi kan se av den grafiske fremstillingen under, tar oppsettet for seg s\u00f8k etter litteratur gjennom ulike faser. S\u00f8ket starter med planlegging og kartlegging, for deretter \u00e5 g\u00e5 inn i kildene og ender til slutt med resultatet av kildene man har tatt i bruk. Dette s\u00e5 vi p\u00e5 som en ryddig og strukturert m\u00e5te \u00e5 s\u00f8ke etter litteratur p\u00e5. 20\n\n26 Figur 2: Flowchart (Hart, 1998) Temaet tjenestelansering var v\u00e5rt utgangspunkt i s\u00f8ken etter litteratur, og det dannet f\u00f8lgelig hovedgrunnlaget for kartleggingen av litteratur i f\u00f8rste fase av s\u00f8ket. Hart (1998) p\u00e5peker ogs\u00e5 at det er nyttig \u00e5 sette seg grundig inn i hovedtemaet for oppgaven f\u00f8r man fortsetter med videre litteraturs\u00f8k. Vi startet derfor med en bred unders\u00f8kelse i litteraturen, hvor vi fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 en oversikt over tilgjengelig materiale. I den andre fasen fors\u00f8kte vi \u00e5 identifisere viktige n\u00f8kkelbegreper innenfor v\u00e5rt forskningsomr\u00e5de, slik at det ble enklere for oss \u00e5 finne litteratur som var relevant for v\u00e5rt form\u00e5l. Videre startet vi et detaljert s\u00f8k etter litteratur. Dette ble gjort ved \u00e5 ta i bruk inklusjonskriteriene, som er omtalt i kapittel 3.4. Vi hadde ogs\u00e5, p\u00e5 bakgrunn av de identifiserte n\u00f8kkelbegrepene, f\u00e5tt kartlagt sentrale s\u00f8keord til litteraturs\u00f8ket. Gjennom inndelingen av litteraturs\u00f8ket i ulike faser, fikk vi spisset v\u00e5rt s\u00f8k til 21\n\n27 et mer detaljert niv\u00e5, noe som igjen gjorde oss i stand til \u00e5 identifisere den viktigste litteraturen til v\u00e5r studie. Til slutt var det vesentlig for oss \u00e5 finne litteratur som var sitert og anbefalt fra andre forskere. Dette var viktig fordi det kvalitetssikret litteraturen, og vi kunne dermed unng\u00e5 \u00e5 bruke materiale som ikke hadde faglig dekning. Med utgangspunkt i v\u00e5r problemstilling og v\u00e5r gjennomgang av teorien, har vi b\u00e5de gjort s\u00f8k i sentrale tidsskrifter med relativt generelle s\u00f8keord, samt brede s\u00f8k i hele databasen med mer spesielle s\u00f8keord. Det brede s\u00f8ket krevde mer spesielle s\u00f8keord grunnet oppgavens omfang. Totalt identifiserte vi 34 relevante artikler for v\u00e5r studie. De respektive artikler ble i hovedsak identifisert som relevante for v\u00e5r studie gjennom en unders\u00f8kelse av artiklenes sammendrag. Ved noen tilfeller var det imidlertid n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re videre unders\u00f8kelser av selve teksten for \u00e5 avgj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5l om relevans Sentrale tidsskrifter V\u00e5rt detaljerte litteraturs\u00f8k startet med en gjennomgang av sentrale innovasjonstidsskrifter. Tidsskriftene ble valgt p\u00e5 grunnlag av Zott et al. (2011) sin oversikt over sentrale tidsskrifter som omhandler innovasjoner, og inkluderer: Journal of Product Innovation Management Journal of Marketing Research Marketing Science Management Science Journal of Marketing I tillegg ble ogs\u00e5 Academy of Management Journal identifisert som sentral av Zott et al. (2011), men denne ble senere kuttet fra v\u00e5r liste ettersom den ikke produserte noen relevante funn. Samtlige tidsskrifter ble kvalitetssikret ved hjelp av kvalitetsguiden av Harvey et al. (2010). Grunnet oppgavens omfang og begrenset tid, brukte vi funksjonen Publications i databasen EBSCO Business Source Complete. P\u00e5 denne m\u00e5ten fikk vi gjennomg\u00e5tt samtlige tidsskrifter p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Selve s\u00f8ket ble gjort ved hjelp av relativt generelle s\u00f8keord for \u00e5 fange opp flest mulig av de relevante artiklene i de respektive tidsskrifter. S\u00f8keordene ble valgt p\u00e5 grunnlag av v\u00e5r problemstilling og v\u00e5r teoridel, og representerer sentrale begreper knyttet til lanseringstidspunkt og lanseringspresisjon for tjenestelansering. 22\n\n28 S\u00f8keordene som ble brukt var (artikler som ble funnet ved flere s\u00f8keord er kun listet opp ved det f\u00f8rste s\u00f8keordet hvor de ble funnet): S\u00f8keord Antall treff totalt Antall relevante treff timeliness 18 7 timing launch 7 1 timing introduction 14 6 timing launch on time 12 1 Tabell 1: Resultater fra sentrale tidsskrifter Brede s\u00f8k Det detaljerte litteraturs\u00f8ket fortsatte videre med brede s\u00f8k i databasen EBSCO Business Source Complete ved hjelp av s\u00f8kekriterier som mer spesielt relaterer seg til v\u00e5r problemstilling og v\u00e5rt teorikapittel. \u00c5rsaken til bruken av de mer spesielle s\u00f8kekriteriene var oppgavens omfang, ettersom brede s\u00f8k med de samme s\u00f8kekriterier som ble brukt ved s\u00f8k i sentrale tidsskrifter, produserte en uoverkommelig stor mengde data. S\u00f8kekriteriene som ble brukt var: S\u00f8keord Antall treff totalt Antall relevante traff timeliness launch 3 3 service launch timing service og launch som en del av sammendraget. service innovation market-entry som en del av sammendraget Tabell 2: Resultater fra det brede s\u00f8ket 23\n\n29 Noen s\u00f8keord ( timing og service innovation ) produserte sv\u00e6rt mange treff, og m\u00e5tte derfor avgrensens ved bruk av spesifikke s\u00f8keparametre (spesielle ord i sammendrag). F\u00f8lgende s\u00f8k ble ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt, men kunne ikke produsere nye resultater: timing service launch service innovation + timeliness nevnt i artikkelens sammendrag service innovation + timing nevnt i artikkelens sammendrag service innovation + launch nevnt i artikkelens sammendrag Sentrale referanser fra inkluderte artikler Ved siden av v\u00e5r hoveds\u00f8kestrategi valgte vi \u00e5 inkludere en supplerende s\u00f8kestrategi. Samtlige artikler i utvalget ble grundig analysert, noe som gjorde oss i stand til \u00e5 identifisere sentrale referanser innenfor v\u00e5re inkluderte artikler. Dette er referanser som enten har blitt knyttet til eller sitert p\u00e5 funn som er s\u00e6rlig relevante for v\u00e5r problemstilling. Denne supplerende s\u00f8kestrategien utvidet v\u00e5r datainnsamling ytterligere, og f\u00f8rte videre til ytterligere to funn. 3.4 Inklusjonskriterier Inklusjonskriterier ble brukt for \u00e5 sette klare rammer og avgrensninger for v\u00e5rt litteraturs\u00f8k, samt \u00e5 s\u00f8rge for at funnene ville v\u00e6re nyttige til v\u00e5rt form\u00e5l. For det f\u00f8rste valgte vi \u00e5 inkludere b\u00e5de produkt- og tjenestelitteratur i v\u00e5r studie. \u00c5rsaken til dette er at tjenestelitteraturen som omhandler lanseringstidspunkter ikke p\u00e5 langt n\u00e6r er like omfattende som produktlitteraturen, og at produktlitteraturen legger grunnlaget for store deler av tjenestelitteraturen. Det er heller ikke alle forfattere som skiller like tydelig mellom hva som omtales som produkter og hva som omtales som tjenester (Martin og Horne, 1993). For det andre valgte vi \u00e5 ekskludere alle resultater som ikke kom fra akademiske journaler ( peer reviewed journals ). Bakgrunnen for dette var at vi \u00f8nsket \u00e5 ekskludere litteratur som ikke var av et tilfredsstillende niv\u00e5. Videre har vi valgt kun \u00e5 inkludere artikler som er skrevet p\u00e5 engelsk eller skandinavisk spr\u00e5k, da v\u00e5re spr\u00e5klige evner setter naturlige begrensninger her. 24\n\n30 3.4.1 Kriterier for litteratur som inkluderes i litteraturstudien Studier som beskriver tidspunkt for lansering Studier som beskriver lanseringspresisjon Engelsk eller skandinavisk spr\u00e5k Kun artikler Artikler fra akademiske tidsskrifter Artikler som er publisert i 1990 eller senere Implikasjoner ved valgte kriterier V\u00e5re inklusjonskriterier gir visse implikasjoner for v\u00e5re funn. For det f\u00f8rste har vi inkludert produktlitteratur, noe som har gjort at vi har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 vise st\u00f8rre forsiktighet ved bruk av dataene, slik at vi ikke oppn\u00e5r konklusjoner p\u00e5 feil grunnlag. Produkter og tjenester har i utgangspunktet ulike egenskaper, f\u00f8lgelig har vi behandlet data for henholdsvis produkter og tjenester separat i analysen. For det andre har vi utelatt artikler som er publisert tidligere enn Dette impliserer at vi potensielt kan ha g\u00e5tt glipp av viktige bidrag fra litteraturen. P\u00e5 en annen side ga v\u00e5rt innledende s\u00f8k oss sterke antakelser om at en grense ved 1990 var hensiktsmessig. Litteraturen som ble publisert tidligere enn 1990 b\u00e6rer preg av \u00e5 tilh\u00f8re en annen generasjon. Videre finnes det lite eller ingen tjenestelitteratur fra denne perioden. 3.5 Analyse av data Hovedutfordringen ved kvalitative forskningsdesign er at man skal behandle en stor mengde ustrukturerte data, redusere informasjonsmengden og identifisere m\u00f8nstre eller rammeverk som kan si noe fornuftig om forskningssp\u00f8rsm\u00e5let (Johannesen et al., 2004). Akademisk litteratur inneholder ofte spesifikke teorier fremsatt og studert av forfatterne. Hart (1998) understreker viktigheten av \u00e5 v\u00e6re klar over metodiske forutsetninger som er benyttet i litteraturen, og \u00e5 v\u00e6re i stand til trekke ut eller utnytte disse metodiske forutsetningene. Dette betyr, i f\u00f8lge forfatteren, at man m\u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 hvordan kjerneelementer, konsepter og metode har blitt tatt i bruk, og hvordan de har blitt operasjonalisert for empirisk arbeid. Jacobsen (2005) hevder at en fordel med den kvalitative forskningstiln\u00e6rmingen er at skillet mellom planlegging, gjennomf\u00f8ring og analyse er forholdsvis lite. V\u00e5r studie har ikke fulgt disse fasene slavisk, tvert imot har prosessen g\u00e5tt frem og tilbake ved flere anledninger. P\u00e5 denne m\u00e5ten har vi kunnet ta hensyn til ny kunnskap vi har ervervet underveis i prosessen, og dermed tilpasset metode og analyse etter dette. 25\n\n32 oppgave. Vi valgte \u00e5 la tabellene best\u00e5 av artiklene vi \u00f8nsket \u00e5 analysere, samt deres hovedsaklige bidrag til studien. Dette gjorde det enklere for oss \u00e5 f\u00e5 god oversikt over litteraturen vi brukte, og vi kunne hele tiden g\u00e5 tilbake til v\u00e5re tabeller for \u00e5 finne informasjon som hjalp oss med \u00e5 besvare forskningssp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e5rt Kategorisering av data Den tredje fasen av dataanalysen bestod av \u00e5 kategorisere data i henhold til de ulike variablene i forskningssp\u00f8rsm\u00e5let. Dette arbeidet ble ogs\u00e5 utf\u00f8rt av den enkelte forsker, noe som igjen gir betydelig rom for skj\u00f8nn. Ogs\u00e5 her ble det gjennomf\u00f8rt en felles gjennomgang av arbeidet for \u00e5 redusere risikoen for feil. Jacobsen (2005) understreker at kategorier m\u00e5 v\u00e6re begrepsmessig fornuftige, og at de m\u00e5 v\u00e6re fundert i data. Kategoriene vi benyttet gir god mening for forskningssp\u00f8rsm\u00e5let, og er ogs\u00e5 relevante i forhold til eksisterende teori og empiri. Dette er avgj\u00f8rende for studiens gyldighet (Jacobsen, 2005). Resultatene av kategoriseringsarbeidet produserte nye tabeller med oversikt over de viktigste funn fra v\u00e5re data. 3.6 Validitet og reliabilitet Datakvalitet blir m\u00e5lt i validitet og reliabilitet. Saunders et al. (2009) hevder at validitet refererer til grad av n\u00f8yaktighet rundt det man \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5le. De skiller videre mellom to typer validitet; den interne validitet og den eksterne validitet. Intern validitet omhandler i hvilken grad resultatene er gyldig for populasjonen og konteksten man unders\u00f8ker, mens ekstern validitet omhandler i hvilken grad resultatene kan overf\u00f8res til andre populasjoner og kontekster. Reliabilitet refererer til i hvilken grad data kan etterpr\u00f8ves og m\u00e5les over tid (Saunders et al., 2009) Intern validitet Johannessen et al. (2004, s. 228) hevder at validitet i kvalitative unders\u00f8kelser knytter seg til i hvilken grad forskerens funn p\u00e5 en riktig m\u00e5te reflekterer form\u00e5let med studien og representerer virkeligheten. Den interne validiteten i en litteraturstudie dreier seg i stor grad om valg av litteratur. For \u00e5 oppn\u00e5 god intern validitet er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 kunne p\u00e5vise at funn og resultater virkelig handler om det de fremst\u00e5r som (Saunders et al., 2009). En masterutredning vil ha sine naturlige begrensninger i forhold til hvor mye litteratur som kan behandles, men det har likevel v\u00e6rt viktig for oppgavens del at antall inkluderte artikler har v\u00e6rt tilfredsstillende nok til \u00e5 sikre oppgavens interne validitet. Videre har fortolkninger og 27\n\n33 konklusjoner basert p\u00e5 v\u00e5r forskning til dels v\u00e6rt subjektive. Det vil s\u00e5ledes v\u00e6re helt essensielt for den interne validiteten at vi har klart \u00e5 tolke litteraturen p\u00e5 en korrekt m\u00e5te. Vi har imidlertid hatt hjelp fra eksisterende litteratur og teorier i fortolkningsprosessen, samt muligheten til \u00e5 sammenligne med andre forfattere, noe som bidrar til \u00e5 styrke den interne validiteten. For \u00e5 p\u00e5vise intern validitet har det videre v\u00e6rt viktig \u00e5 redegj\u00f8re for hvordan v\u00e5re konklusjoner ble n\u00e5dd. En fyldig metodebeskrivelse styrker validiteten, og dette ble etterstrebet av oss for \u00e5 vise at de innsamlede data er faktiske, samt at hele prosessen har hatt en metodisk riktig oppbygning i forhold til v\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l. Begrepsvaliditet blir ogs\u00e5 trukket frem som et viktig element for \u00e5 sikre den interne validiteten. Begrepsvaliditet handler om hvorvidt en metode unders\u00f8ker det den har til hensikt \u00e5 unders\u00f8ke, slik at man er i stand til \u00e5 trekke riktige sammenhenger ut fra oppgavens materiale (Saunders et al., 2009; Johannessen et al., 2004). I v\u00e5r litteraturstudie har vi kontinuerlig hatt muligheten til \u00e5 vurdere funn og resultater. Dette inneb\u00e6rer at vi har kunnet lese artikler flere ganger, samt at vi har v\u00e6rt to stykker som har kunnet tolket samme artikler der hvor det har v\u00e6rt behov for dette. Etter hvert som vi har opparbeidet oss en bredere innsikt i oppgavens begrepsbruk, har vi ogs\u00e5 benyttet muligheten til \u00e5 g\u00e5 tilbake til sentrale artikler, for \u00e5 se om det er momenter i disse vi har oversett. Disse aktivitetene har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 styrke begrepsvaliditeten, og derfor ogs\u00e5 den interne validiteten i oppgaven Ekstern validitet Saunders et al. (2009) hevder at ekstern validitet skal vurdere om funnene er gyldige i andre settinger eller organisasjoner. De p\u00e5peker videre at ekstern validitet ofte blir omtalt som generalisering av funn. Jacobsen (2005) p\u00e5peker at generaliseringen er avgrenset til tid og rom, og at man derfor ikke kan generalisere til andre perioder enn den som har blitt benyttet i unders\u00f8kelsen. I kvalitative unders\u00f8kelser snakker vi gjerne om overf\u00f8ring av kunnskap i stedet for generalisering, fordi det siste ofte gir assosiasjoner til statistisk generalisering og kvantitative studier (Johannessen et al., 2004). I v\u00e5r studie har vi, i tillegg til ren innsamling av data, ogs\u00e5 systematisert og analysert informasjonen, noe Johannessen et al. (2004) ogs\u00e5 fremhever viktigheten av. Videre har vi etablert sentrale begreper og forklaringer som kan v\u00e6re hensiktsmessige i flere sammenhenger. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt viktig for oss \u00e5 beskrive alle valg og implikasjoner vi har 28\n\n34 v\u00e6rt gjennom i v\u00e5r unders\u00f8kelse, da dette bidrar til at leseren ogs\u00e5 kan danne seg et bilde av disse. Gjennom en slik klargj\u00f8ring er det viktig \u00e5 v\u00e6re selvkritisk til hvordan forskningen er gjennomf\u00f8rt, og kommentere eventuelle skjevheter, avvik og oppfatninger som kan p\u00e5virke tolkningen og tiln\u00e6rmingen i forskningen (Johannessen et al., 2004). Vi mener ogs\u00e5 at v\u00e5re inklusjonskriterier s\u00f8rger for at oppgaven innehar tilfredsstillende ekstern validitet Reliabilitet Saunders et al. (2009) peker p\u00e5 ulike former for reliabilitetstrusler i kvalitative unders\u00f8kelser disse handler f\u00f8rst og fremst om hvordan man tolker data. En litteraturstudie handler i hovedsak om \u00e5 tolke og analysere studier andre forskere har utf\u00f8rt tidligere. Med andre ord er reliabilitetstruslene knyttet til tolkning av data relevante for v\u00e5r studie. For det f\u00f8rste var det den enkelte forsker som hentet ut og kategoriserte data i prosessen. Dette gir betydelig rom for skj\u00f8nnsmessige vurderinger, og truer derfor studiens reliabilitet. Under de felles gjennomgangene av datauthenting og kategorisering, var vi derimot to personer som tolket data. Dette kan ha b\u00e5de positiv og negativ effekt for forskningens reliabilitet. Fordelen med dette kan v\u00e6re at man kan tolke data p\u00e5 en bedre og mer fullstendig m\u00e5te, forutsatt at man holder seg strukturerte og samspilte gjennom prosessen. Ulempen kan v\u00e6re at man st\u00e5r i fare for \u00e5 tolke data ulikt, og at virkelighetsbildet derfor svekkes. V\u00e5re erfaringer fra de felles gjennomgangene er at de bidro til bedre og mer fullstendig tolkning av v\u00e5re data, noe som f\u00f8lgelig styrker studiens reliabilitet. Videre kan imidlertid m\u00e5ten vi innhentet data p\u00e5 ha endret seg underveis i prosessen, ettersom vi utviklet v\u00e5r forst\u00e5else for temaet. Dette kan true studiens reliabilitet. For det andre er de inkluderte artiklene i studien publisert p\u00e5 engelsk, noe som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at sentrale begreper er engelske begreper. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 oversette disse begrepene til norsk, og har videre definert og forklart dem for \u00e5 opprettholde deres opprinnelige betydning. Noen av begrepene har imidlertid vist seg utfordrende \u00e5 behandle p\u00e5 denne m\u00e5ten, slik at de engelske begrepene kan ha mistet noe av sin opprinnelige betydning. Dette svekker studiens reliabilitet. For det tredje trues studiens reliabilitet av at databasen vi har benyttet til v\u00e5re litteraturs\u00f8k, EBSCO Business Source Complete, er en dynamisk database. Det betyr at artikler b\u00e5de kan legges til og tas bort, og at utvalget derfor oppdateres kontinuerlig. Dette medf\u00f8rer at litteraturs\u00f8k som gj\u00f8res i fremtiden ikke n\u00f8dvendigvis vil produsere de samme resultater som v\u00e5rt litteraturs\u00f8k har gjort. 29\n\n35 Avslutningsvis vil vi ogs\u00e5 p\u00e5peke at v\u00e5r bakgrunn som masterstudenter inneb\u00e6rer lite erfaring med gjennomf\u00f8ring av samfunnsvitenskaplige studier. V\u00e5r kompetanse begrenses til teoretiske kurs og noen f\u00e5 praktiske \u00f8velser. Denne mangelen p\u00e5 erfaring har imidlertid blitt moderert gjennom kyndig veiledning fra fagpersoner under utarbeidelsen av utredningen. 30\n\n39 Tidsskrift Forfatter(e) Publisert Produkter/ tjenester Type Bidrag Research Policy Research- Technology Management Strategic Management Journal Moorthy & Png 1992 Produkter Utvalg av produkter Sekvensiell lansering vs. simultan lansering. Souza et al Produkter Industriprodukter Faktorer for optimalt lanseringstidspunkt Lenfle & Midler Lynn & Akg\u00fcn 2009 Produktrelaterte tjenester 2003 Produkter og tjenester Produktrelaterte tjenester i biler Bredt utvalg av produkter og tjenester Faktorer for punktlige lanseringer Suksessfaktorer for prosjektorganisering Makadok 1998 Produkter Industriprodukter Unders\u00f8ker om f\u00f8rstetrekkerfordeler kan v\u00e6re b\u00e6rekraftige Technovation Therrien et al Tjenester Bredt utvalg av tjenester Tabell 3: Oversikt over inkluderte artikler i studien Suksessfaktorer og f\u00f8rstetrekksfordeler ved tjeneteinnovasjon 4.2 Bestemmende faktorer for valg av lanseringstidspunkt, og potensielle konsekvenser valget kan medf\u00f8re En bedrift kan velge \u00e5 lansere sin tjeneste tidlig eller sent i markedet. Denne delen vil presentere funn knyttet til interne og eksterne faktorer som er bestemmende for n\u00e5r en bedrift b\u00f8r lansere sine tjenester, og hvilke konsekvenser et valgt lanseringstidspunkt vil kunne medf\u00f8re. I det f\u00f8lgende vil vi f\u00f8rst presentere funn fra produktlitteraturen, for s\u00e5 \u00e5 komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 tjenestelitteraturen. Grunnen til dette er todelt; for det f\u00f8rste er produktlitteraturen generelt sett eldre enn tjenestelitteraturen, og for det andre bygger deler av tjenestelitteraturen direkte p\u00e5 produktlitteraturen. Vi ser det derfor som hensiktsmessig \u00e5 benytte denne rekkef\u00f8lgen i den skriftlige presentasjonen Funn fra produktlitteraturen Langerak et al. (2008) sl\u00e5r fast at rettidig lansering inneb\u00e6rer \u00e5 lansere produkter til riktig tid, det vil si verken for tidlig eller for sent. De hevder videre at rettidig lansering er viktig for \u00e5 kapre markedsandeler og dermed \u00f8ke salgsvolumet. Di Benedetto (1999) finner ogs\u00e5 at prosjekter med rettidig lanseringstidspunkt, sett i forhold til markedet, er mer suksessrike enn 34\n\n40 prosjekter der man ikke var like heldig med tidspunktet for lanseringen. Han understreker ogs\u00e5 at rettidig lansering oppfattes som sentralt av bedrifter. Souza et al. (2004) p\u00e5peker at det er flere faktorer som er bestemmende for lanseringstidspunktet til et produkt. Dette kan for eksempel v\u00e6re interne faktorer, produktutvikling, kostnader og konkurrerende betingelser. Langerak et al. (2008) finner videre at sammenhengen mellom rettidig lansering og salgsvolumer styrkes dersom produktet er overlegent i forhold til sine konkurrenter. Motsatt vil et underlegent produkt ha et mer begrenset handlingsrom for \u00e5 treffe blink, da perioden hvor produktet kan lanseres til riktig tid er langt kortere. Forfatterne peker derfor p\u00e5 viktigheten av \u00e5 utvikle gode produkter, noe som ogs\u00e5 st\u00f8ttes Souza et al. (2004). Sistnevnte konkluderer med at en bedrift b\u00f8r ta den tiden de trenger ved lansering, og heller gj\u00f8re ting riktig det vil si at bedriften b\u00f8r lansere produktet med s\u00e5 h\u00f8y kvalitet som mulig. Dette st\u00f8ttes ogs\u00e5 av Bayus (1997), som argumenterer for at et produkt som ikke innehar tilstrekkelig kvalitet, heller ikke b\u00f8r lanseres f\u00f8r den n\u00f8dvendige kvaliteten er p\u00e5 plass. Bayus (1997) trekker frem flere faktorer som taler for \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst i markedet. Den f\u00f8rste faktoren er et marked med store muligheter, med andre ord et marked hvor man enklere vil f\u00e5 innpass med sine produkter. Videre blir det p\u00e5pekt at flate, stabile utviklingskostnader og marginer, taler for \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst ute med sitt produkt. Avslutningsvis trekker forfatteren frem at markedsfordeler, for eksempel i forhold til distribusjon, markedsf\u00f8ring og promotering, samt en lang produktsyklus, er faktorer som gj\u00f8r det gunstig \u00e5 lansere f\u00f8rst. Hultink og Robben (1999) hevder at tidlig lansering vil positivt p\u00e5virke m\u00e5ten markedet mottar et produkt, og dermed ogs\u00e5 vil positivt p\u00e5virke det nye produktets resultater. Bayus (1997) p\u00e5peker at svake konkurrenter gj\u00f8r at bedrifter kan redusere tiden det tar \u00e5 utvikle et produkt, noe som vil medf\u00f8re at man kan komme tidligere inn i markedet enn det som opprinnelig var planlagt. Green et al. (1995) hevder imidlertid at tidlig lansering ikke n\u00f8dvendigvis vil ha en positiv effekt p\u00e5 langsiktige resultater hos bedrifter som lanserer softwareprodukter. Den avgj\u00f8rende faktoren for produktets suksess, var at lanseringen skjedde p\u00e5 et tidspunkt der prosjektet fikk tilstrekkelig publisitet, og f\u00f8lgelig en sterk posisjon og et godt rykte i markedet. B\u00e5de kvalitet og verdi ved lansering hadde direkte og vedvarende effekt p\u00e5 produktets langsiktige resultater. Med andre ord konkluderer Green et al. (1995) med at investeringer man gj\u00f8r i distribusjon og promotering ved lanseringen, vil bidra til \u00e5 gi en positiv effekt p\u00e5 de langsiktige resultatene. 35\n\n41 Lilien og Yoon (1990), p\u00e5 sin side, p\u00e5peker at sen lansering kan tillate bedrifter mer investeringer i bedre produkt- og tjenesteutvikling, bedre tilleggstjenester og mer effektiv markedsf\u00f8ring, noe som igjen vil \u00f8ke sannsynligheten for at lanseringen blir en suksess. Tidlig lansering, derimot, vil kunne inneb\u00e6re at produktet ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret eller at markedet ikke er modent nok for lanseringen. Lilien og Yoon (1990) konkluderer videre med at tidlig lansering vil kunne inneb\u00e6re en risiko ved at lanseringen er forhastet, mens for sen lansering kan medf\u00f8re at man g\u00e5r glipp av viktige muligheter i markedet Funn fra tjenestelitteraturen Lilien og Yoon (1990) p\u00e5peker at det b\u00e5de vil v\u00e6re fordeler og ulemper knyttet til om man \u00f8nsker \u00e5 lansere en tjeneste tidlig eller sent i markedet, og at dette gjerne er hovedutfordringen ved lanseringsbeslutningen. Her m\u00e5 man ta hensyn til flere aspekter, blant annet risiko, kostnader og konkurrenter. Lanserer man sent, vil man b\u00e5de m\u00e5tte vurdere allerede etablerte konkurrenters strategi, men ogs\u00e5 potensielle konkurrenter som eventuelt lanserer etter deg (Lilien og Yoon, 1990) Et vellykket lanseringstidspunkt kan ha positiv innvirkning p\u00e5 produktivitet og vekst, men det \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rstetrekker, alts\u00e5 \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste som lanserer en tjeneste i et marked, er ikke n\u00f8dvendigvis nok for \u00e5 sikre suksess. Dette skyldes at det ikke er gitt at markedet aksepterer tjenesten som lanseres (Therrien et al., 2011). Likevel finner forfatterne at tjenestetilbydere som entrer markedet tidlig, vil f\u00e5 \u00f8kte salgsvolumer, selv om deres innovasjoner ikke er de mest originale. Videre finner de at tjenestetilbydere, som lanserer tjenester med nyskapende komponenter, vil f\u00e5 \u00f8kt salg, selv om tjenesten allerede finnes p\u00e5 markedet. Med andre ord b\u00f8r tjenestetilbydere som entrer markedet p\u00e5 et senere stadium, fokusere p\u00e5 \u00e5 inkludere nyskapende komponenter i sine tjenester. Avslutningsvis legger Therrien et al. (2011) til at en tjenestes suksess henger tett sammen med kunnskaper og ferdigheter blant de ansatte hos tjenestetilbyderen, og understreker viktigheten av kunnskapsrike, ferdighetsfulle og talentfulle medarbeidere for \u00e5 \u00f8ke tjenestetilbyderens kapabiliteter. Jakopin og Klein (2012) sine funn fra telekommunikasjonsbransjen viser at b\u00e5de f\u00f8rstetrekkere og ledende akt\u00f8rer (incumbents) har fordeler i forhold til senere tilkomne tjenestetilbydere, prim\u00e6rt n\u00e5r det kommer til markedsandeler og l\u00f8nnsomhet. De finner riktignok st\u00f8rre fordeler for markedsandeler enn for l\u00f8nnsomhet, noe som de forklarer ved at senere tilkomne tjenestetilbydere gj\u00f8r opp for deler av forskjellen ved \u00e5 benytte alternative strategier. Eksempler p\u00e5 slike strategier er outsourcing, lavere priser og ulike 36\n42 distribusjonssystemer. Dette samsvarer i stor grad med funn fra studien til Radas og Shugan (1998) for filmbransjen, som p\u00e5peker at en senere lansering ofte vil medf\u00f8re at bedriften mister store inntekts- og profittmuligheter, og at man derfor m\u00e5 avveie om man likevel \u00f8nsker \u00e5 lansere umiddelbart, eller om man heller skal avvente lanseringen til neste sesongtopp inntreffer. De hevder videre at ved \u00e5 avvente lanseringen til neste sesongtopp, vil man kunne generere mer salg, men at inntektene da f\u00f8lgelig inntreffer p\u00e5 et senere tidspunkt. Radas og Shugan (1998) p\u00e5peker derfor at det m\u00e5 vurderes om prosjektet har r\u00e5d til \u00e5 utsette salgsinntektene til et senere lanseringstidspunkt, eller om prosjektets kostnader krever en umiddelbar inntektsstr\u00f8m. Funnene til Radas & Shugan (1998) blir i stor grad st\u00f8ttet av Krider og Weinberg (1998), som argumenterer for at prosjekter i filmbransjen b\u00f8r velge lanseringstidspunkt som gj\u00f8r at de f\u00e5r med seg st\u00f8rst mulig del av sesongtoppen. Flere forfattere p\u00e5peker at hovedinntektene til en film ligger i starten av lanseringsperioden, og at dette f\u00f8lgelig vil v\u00e6re en kritisk periode for \u00e5 oppn\u00e5 suksess (Radas og Shugan, 1998; Krider og Weinberg, 1998; Reddy et al., 1998). If\u00f8lge visepresident for markedsunders\u00f8kelser i Warner Brothers, Daniel Rosen, s\u00e5 er det vanlig at alle filmstudioer kontinuerlig endrer lanseringstidspunktet til sine filmer for \u00e5 finne det optimale tidspunktet \u00e5 slippe filmen (Krider og Weinberg, 1998). Han p\u00e5peker videre at dette gj\u00f8res fordi de f\u00f8rste ukene i markedet er helt kritiske for om filmen blir en suksess eller ikke, og at man aller helst vil unng\u00e5 \u00e5 lansere p\u00e5 samme tidspunkt som store filmer med samme m\u00e5lgruppe. Krider og Weinberg (1998) finner at hvis filmene har kort levetid, s\u00e5 vil begge filmene v\u00e6re tjent med \u00e5 lansere tidlig i markedet, da de begge vil dra fordel av \u00e5 v\u00e6re i markedet under hele h\u00f8ysesongen. B\u00e5de Krider og Weinberg (1998) og Radas og Shugan (1998) konkluderer med at filmprosjekter optimalt \u00f8nsker \u00e5 lansere f\u00f8rst i markedet, men m\u00e5 tilpasse seg konkurrentene for \u00e5 finne ut om det kanskje vil v\u00e6re mer hensiktsmessig \u00e5 lansere senere, nettopp for \u00e5 unng\u00e5 direkte konkurranse fra andre filmer. Lopez og Roberts (2002) har unders\u00f8kt optimale lanseringstidspunkter for ulike finansielle tjenester, deriblant kredittkort og pensjonsordninger. N\u00e5r det gjelder pensjonsordninger, finner de at prosjekter som lanserer p\u00e5 et senere stadium, maksimalt vil oppn\u00e5 halvparten s\u00e5 store markedsandeler som det f\u00f8rstetrekkeren oppn\u00e5dde. De finner ogs\u00e5 at de som lanserer p\u00e5 et senere stadium, kun vil oppn\u00e5 en markedsandel p\u00e5 rundt 8-10 %, sett i forhold til f\u00f8rstetrekkeren. Funnene er imidlertid motsatt n\u00e5r det kommer til kredittkort. Her viser det seg at det vil v\u00e6re en fordel \u00e5 lansere etter f\u00f8rstetrekkeren, og at man gjennom dette vil kunne 37\n\n43 oppn\u00e5 st\u00f8rre markedsandeler p\u00e5 sikt. Lopez og Roberts (2002) konkluderer s\u00e5ledes med at finansielle tjenester som blir lansert tidlig i markedet ikke utelukkende vil oppn\u00e5 fordeler n\u00e5r det gjelder markedsandeler, og at disse fordelene i mange tilfeller uansett vil jevne seg ut p\u00e5 lengre sikt. De p\u00e5peker derfor at det ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 generalisere deres funn, da de gir ulike svar basert p\u00e5 hvilke type tjenester man legger til grunn. 4.3 Faktorer som fremmer lansering til planlagt tid Kapittel 4.2 presenterer faktorer som p\u00e5virker hvilket lanseringstidspunkt bedrifter b\u00f8r velge for sine prosjekter, og hvilke implikasjoner disse beslutningene gir for prosjekters suksess. Denne delen vil presentere ulike faktorer som bedrifter b\u00f8r rette oppmerksomhet mot for \u00e5 oppn\u00e5 lansering til planlagt tid., med andre ord, hvordan bedrifter kan oppn\u00e5 h\u00f8y grad av lanseringspresisjon Vi forutsetter alts\u00e5 her at den strategiske beslutningen om lanseringstidspunkt er tatt, og g\u00e5r dermed over i den operasjonelle fasen, hvor bedriften jobber mot et planlagt lanseringstidspunkt. I denne delen vil vi ogs\u00e5 f\u00f8rst presentere funn fra produktlitteraturen, for s\u00e5 \u00e5 komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 tjenestelitteraturen. Vi ser det hensiktsmessig \u00e5 benytte denne rekkef\u00f8lgen i den skriftlige presentasjonen, av samme grunner som i det foreg\u00e5ende kapittelet Funn fra produktlitteraturen Flere av v\u00e5re funn identifiserer flere viktige faktorer for lanseringspresisjon. Sentrale studier inkluderer Cooper og Kleinschmidt (1994), som fremhever avgj\u00f8rende faktorer for lanseringspresisjon ved produktlansering, samt Chryssochidis og Wong (1998; 2000a) og Lee og Wong (2010), som identifiserer tilsvarende faktorer ved internasjonale lanseringer av nye produkter. Dagens globaliserte samfunn gj\u00f8r internasjonale lanseringer enklere og mer aktuelt enn tidligere, og derfor ogs\u00e5 disse studiene mer interessante. Flere av forfatternes funn, knyttet til internasjonale lanseringer, kan ogs\u00e5 like fullt gjelde for nasjonale lanseringer, noe som gj\u00f8r deres studier ytterligere interessante. Lanseringspresisjon kan gi bedrifter mer enn bare lansering til planlagt tid. Den senere litteraturen finner bred st\u00f8tte for at lanseringspresisjon fremmer produktsuksess (Chryssochidis og Wong, 1998; 2000a; Wong, 2002). Det har imidlertid tidligere v\u00e6rt ulike meninger for i hvor stor grad dette har v\u00e6rt tilfelle. Cooper og Kleinschmidt (1994) finner eksempelvis at lanseringspresisjon kun har begrenset positiv finansiell p\u00e5virkning p\u00e5 prosjekter. Hvorvidt et prosjekt lanseres til planlagt tid, avgj\u00f8res ikke bare av selve 38\n\n44 lanseringsfasen litteraturen viser bred enighet om at ogs\u00e5 utviklingsfasen spiller en avgj\u00f8rende rolle. Forsinkelser som oppst\u00e5r i utviklingsfasen kan forplante seg til lanseringsfasen (Cooper og Kleinschmidt, 1994; Chryssochidis og Wong, 1998; 2000a; Wong, 2002; Filippini et al., 2004; Bstieler, 2005, Lee og Wong, 2010). S\u00e5 snart et prosjekt faller bak tidsplanen, reduseres sjansen for en feilfri lansering. Eventuelle forsinkelser vil igjen redusere sjansen for at produktet skal bli en suksess (Chryssochidis og Wong, 1998; 2000a; Wong, 2002). Cooper og Kleinschmidt (1994) peker p\u00e5 tre sentrale faktorer i forbindelse med lanseringspresisjon for produkter. Den f\u00f8rste og mest avgj\u00f8rende faktoren de finner, er prosjektorganisering. Bruk av et kryssfunksjonelt team som er ansvarlig for og dedikert til prosjektet, og som har en sterk leder, \u00f8ker sannsynligheten for at prosjektet lanseres til planlagt tid. God prosjektorganisering st\u00f8ttes ogs\u00e5 bredt i litteraturen som en viktig faktor for \u00e5 lansere til planlagt tid (Olson et al., 1995; Chryssochidis og Wong, 1998; Wong, 2002; Filippini et al., 2004; Bstieler, 2005; Lee og Wong, 2010). Dette inkluderer intensiv kommunikasjon og koordinering mellom ulike prosjektenheter i utviklingsfasen og ved selve lanseringen (Chryssochidis og Wong, 1998; Wong, 2002), og bruk av kryssfunksjonelle team med ansvar for hele prosessen (Filippini et al., 2004; Bstieler, 2005; Lee og Wong, 2010). Kryssfunksjonelle team kan ogs\u00e5 ta h\u00e5nd om overlappende deler av utviklingsfasen, noe som ytterligere sparer tid (Filippini et al, 2004). Litteraturen trekker i denne sammenheng ogs\u00e5 frem lederevner som en viktig faktor for lanseringspresisjon (Chryssochidis og Wong, 1998; Bstieler, 2005). Olson et al. (1995) finner at et inkrementelt endret produkt vil v\u00e6re enklere \u00e5 lansere til planlagt tid enn et radikalt endret produkt. De understreker imidlertid at komplekse metoder for koordinering likevel kan f\u00f8re til forsinkelser, grunnet tidkrevende beslutningsprosesser. Inkrementelt endrede produkter har best nytte av formelle koordinasjonsmekanismer, mens radikalt endrede produkter har best nytte av uformelle og deltakende koordinasjonsmekanismer (Olson et al., 1995). Mandat fremheves av flere som en annen faktor for lansering til planlagt tid (Cooper og Kleinschmidt, 1994; Filippini et al., 2004). Et mandat forklares her som en klar definisjon av prosjektet, inkludert hvilke m\u00e5l som settes for et nytt produkt. Mandatet reduserer usikkerhet i utviklingsfasen, og reduserer dermed risikoen for feil som igjen kan f\u00f8re til forsinkelser. I 39\n\n45 tillegg vil et mandat kunne forbedre andre faktorer som fremmer lanseringspresisjon, for eksempel forprosjektaktiviteter og lederens styring av prosjektet (Filippini et al., 2004). For det andre peker Cooper og Kleinschmidt (1994) p\u00e5 gode forberedelser f\u00f8r selve lanseringen som sentralt for lanseringspresisjon. Den ekstra tiden prosjektene brukte p\u00e5 dette innledningsvis, f\u00f8rte til tidsbesparelser totalt sett, og reduserte dermed risikoen for forsinkelser. Filippini et al. (2004) st\u00f8tter dette, og understreker videre at endringer som skjer etter at produksjonen er i gang, \u00f8ker risikoen for forsinkelser. De hevder ogs\u00e5 at sterke ferdigheter hos medarbeidere vil forbedre effektiviteten i denne delen av utviklingen, og dermed redusere risikoen for forsinkelser. Endelig peker Filippini et al. (2004) p\u00e5 at involvering av kunder og leverand\u00f8rer kan gi positiv p\u00e5virkning p\u00e5 lanseringspresisjonen. For det tredje peker Cooper og Kleinschmidt (1994) p\u00e5 en sterk markedsorientering som en viktig faktor. Dette st\u00f8ttes b\u00e5de av Atuahene-Gima (1996) og Lee og Wong (2010), der de sistnevnte legger til at dyktighet og effektivitet i gjennomf\u00f8ringen av de ulike markedsaktivitetene, ytterligere fremmer lanseringspresisjon. Moorman (1995) mener imidlertid at markedsinformasjonsinnhenting i seg selv ikke fremmer lanseringspresisjon, men at det er m\u00e5ten medarbeidere eller systemer tolker denne informasjonen som er sentralt. Lee og Wong (2010) p\u00e5peker videre at god prosjektorganisering fremmer effektiv markedsorientering. Videre fremheves det at dyktighet og effektivitet i gjennomf\u00f8ringen av teknologiske aktiviteter, fremmer lanseringspresisjon (Cooper og Kleinschmidt, 1994; Bstieler, 2005; Lee og Wong, 2010). Dette inneb\u00e6rer for eksempel deling av kunnskap som kommer fra forskning og utvikling. Bstieler (2005) advarer imidlertid mot at effektivitet ikke kan v\u00e6re det eneste fokus, da et ensidig effektivitetsfokus kan skape spenning og konflikter i prosjektteamet. Tilstrekkelige markedsressurser og tilstrekkelige teknologiske ressurser identifiseres av Chryssochidis og Wong (1998) som avgj\u00f8rende for lanseringspresisjon. Dette st\u00f8ttes ogs\u00e5 av Lee og Wong (2010), som legger til at eventuelle synergier med allerede eksisterende ressurser, vil gi en ytterligere positiv p\u00e5virkning. Cooper og Kleinschmidt (1994) finner derimot ingen p\u00e5virkninger fra tilsvarende synergier. Produktkarakteristika blir av flere ogs\u00e5 identifisert som et viktig aspekt som p\u00e5virker lanseringspresisjon (Chryssochidis og Wong, 1998; Wong, 2002). Chryssochidis og Wong 40\n\n46 (1998) finner at produkter som ikke har s\u00e6rlige fordeler overfor sine konkurrenter, har st\u00f8rre risiko for forsinkelser ved lansering. Wong (2002) understreker at bedrifter b\u00f8r fokusere p\u00e5 utvikling av overlegne produkter. Videre hevder hun at et overlegent produkt ogs\u00e5 hever lederens tillit til at produktet kan bli en suksess, og dermed v\u00e6re konkurransedyktig. Dette vil igjen redusere risikoen for ytterligere forsinkelser, da det sannsynligvis ikke vil v\u00e6re n\u00f8dvendig med produktrevisjoner. Flere forfattere p\u00e5peker at eksterne vilk\u00e5r for konkurransen i markedet, i forhold til teknologi, marked, reguleringer og rivalisering, ikke vil p\u00e5virke lanseringspresisjon (Cooper og Kleinschmidt, 1994; Chryssochidis og Wong, 1998). Wong (2002) legger til at selv om de eksterne omgivelsene ikke kan kontrolleres, kan bedrifters handlinger tilpasses omgivelsene, og dermed ogs\u00e5 kontrollere deres virkninger p\u00e5 ulike prosjekter. Hun antyder at det kan v\u00e6re ledelsens svar p\u00e5 konkurransen, og ikke konkurransen i seg selv, som blir den avgj\u00f8rende faktoren. Med andre ord kan konkurransen i en bransje ha en indirekte effekt p\u00e5 lanseringspresisjon. Det samme gjelder for graden av homogenitet blant kundebehov, som Chryssochidis og Wong (1998) finner at heller ikke har noen direkte p\u00e5virkning p\u00e5 presis lansering Funn fra tjenestelitteraturen Tjenestelitteraturen har ikke v\u00e6rt like opptatt av lanseringspresisjon som produktlitteraturen, men det finnes likevel en del litteratur ogs\u00e5 for tjenester. B\u00e5de Edgett (1994) og De Brentani (2001) finner at en godt planlagt og velkoordinert lansering kan bidra til \u00f8kt suksess for en tjeneste, og at det derfor er av interesse \u00e5 unders\u00f8ke avgj\u00f8rende faktorer for lansering til planlagt tid. Sentrale bidrag stammer fra Chryssochidis og Wong (2000b), men flere andre forfattere b\u00e5de st\u00f8tter og utvider deres argumenter. P\u00e5 lik linje som produktlitteraturen, er ogs\u00e5 tjenestelitteraturen opptatt av at det ikke bare er lanseringsfasen som avgj\u00f8r om en tjeneste blir lansert til planlagt tid - ogs\u00e5 her st\u00e5r utviklingsfasen sentralt. Flere argumenterer for at en effektiv, godt planlagt og velkoordinert utviklingsfase fremmer b\u00e5de lanseringspresisjon og st\u00f8rre grad av suksess for tjenesten som lanseres (Edgett, 1994; Atuahene-Gima, 1995; Chryssochidis og Wong, 2000b; De Brentani, 2001; Lynn og Akg\u00fcn, 2003). Chryssochidis og Wong (2000b) finner at gode og tilgjengelige ressurser i organisasjonene er en viktig driver for lanseringspresisjon, og at organisatoriske ressurser derfor b\u00f8r bli gjort 41\n\n48 imidlertid til at tjenestetilbydere generelt sett er mer opptatte av finansielle kriterier enn lanseringspresisjon. Chryssochidis og Wong (2000b) fremhever dyktighet i forprosjekt- og utviklingsfasen som viktige faktorer for lanseringspresisjon. Denne fasen inkluderer aktiviteter som markedsunders\u00f8kelser, oppl\u00e6ring av personell, koordinering av leverand\u00f8rkanaler og markedsf\u00f8ring. Denne type aktiviteter identifiseres som viktige for en tjenestes suksess (Edgett, 1994; Melton og Hartline, 2010). Atuahene-Gima (1995) p\u00e5peker at markedsorientering vil ha en sterk og positiv effekt p\u00e5 utf\u00f8relsen av aktiviteter b\u00e5de i utviklings- og lanseringsfasen. Det er likevel verdt \u00e5 merke seg at hun senere finner langt sterkere sammenheng for produkter enn for tjenester (Atuahene-Gima, 1996). Videre legger Melton og Hartline (2010) til at involvering av kunder i design- og utviklingsfasen, \u00f8ker effektiviteten i prosjektet gjennom bedre forberedelser til lansering. Stevens og Dimitriadis (2004) har i denne sammenheng et interessant funn knyttet til l\u00e6ring i organisasjoner. Selv om de innr\u00f8mmer at l\u00e6ring har noe begrensede konsekvenser for effektiviteten ved utvikling og lansering av nye tjenester, finner de at l\u00e6ring beriker, forenkler og bidrar konstruktivt til utviklingen av denne typen prosesser. Enda mer interessant er forfatternes funn som forteller at mangel p\u00e5 l\u00e6ring skaper forsinkelser. Chryssochidis og Wong (2000b) peker ogs\u00e5 p\u00e5 at overlegen kvalitet, verdi og fordeler ved tjenesten p\u00e5virker lanseringspresisjonen positivt. Med andre ord kan b\u00e5de differensiering i forhold til overlegen kvalitet, eller s\u00e6rlig gode pris/nytte-forhold, redusere risikoen for forsinkelser ved lansering, spesielt ved at man unng\u00e5r endringer mot slutten av prosessen for \u00e5 forbedre tjenesten. Melton og Hartline (2010) understreker at involvering av kunder tidlig i prosessen, for \u00e5 kartlegge deres forventinger og preferanser knyttet til en tjeneste, kan redusere potensielle uoverensstemmelser mellom tjenestens karakteristika og kundens behov. Synergier mellom tjenesteinnovasjonen og eksisterende tjenester kan b\u00e5de v\u00e6re viktige drivere for lanseringspresisjon, samt f\u00f8re til at tjenester opplever st\u00f8rre grad av suksess (Edgett, 1994; Chryssochidis og Wong, 2000b). Dette kan for eksempel inneb\u00e6re at den nylanserte tjenesten kan benytte samme IT-systemer som eksisterende tjenester, eller at det ikke er behov for ytterligere oppl\u00e6ring av ansatte for \u00e5 kunne tilby en ny tjeneste. Videre finner Chryssochidis og Wong (2000b) at risikoen for forsinkelser reduseres ytterligere dersom man holder seg innenfor kundesegmenter som bedriften kjenner godt. 43\n\n52 Produkter Prosjektet organiseres og koordineres p\u00e5 en effektiv og god m\u00e5te - Teamarbeid - God kommunikasjon og koordinering - Bedriften har avklart mandatet for prosjektet - Bedriften utf\u00f8rer forprosjekt- og utviklingsfasen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te - Bedriften utf\u00f8rer lanseringsfasen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te - Prosjektlederen innehar gode lederevner - Utviklingsteamet unng\u00e5r konflikter Tjenester Prosjektet organiseres og koordineres p\u00e5 en effektiv og god m\u00e5te - Teamarbeid - God kommunikasjon og koordinering - Bedriften bruker en protokoll for \u00e5 koordinere arbeidet - Bedriften utf\u00f8rer forprosjekt- og utviklingsfasen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te - Bedriften utf\u00f8rer lanseringsfasen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te - Prosjektet har st\u00f8tte fra toppledelsen - Prosjektets visjoner er tydelige og st\u00f8ttede i bedriften Bedriften er sterkt orientert mot markedet - Bedriften gj\u00f8r gode forberedelser gjennom forprosjektaktiviteter o Markedsunders\u00f8kelser og kundetester blir utf\u00f8rt - Bedriften involverer kunder og leverand\u00f8rer i utviklingen av produktet - Bedriften utnytter innsamlet markedsinformasjon p\u00e5 en god m\u00e5te Bedriften er sterkt orientert mot markedet - Bedriften gj\u00f8r gode forberedelser gjennom forprosjektaktiviteter o Markedsunders\u00f8kelser og kundetester blir utf\u00f8rt - Bedriften involverer kunder i utviklingen av tjeneste - Bedriftens valg av strategisk posisjonering heller mot tidlig lansering Bedriften har tilstrekkelige ressurser tilgjengelig - Finansielle ressurser - Ansatte innehar sterke ferdigheter - Bedriften kan utnytte synergier med eksisterende produkter eller kapabiliteter - Produktet har overlegne karakteristika i forhold til konkurrerende produkter Bedriften har tilstrekkelige ressurser tilgjengelig - Finansielle ressurser - Oppl\u00e6ring av personell - Tilstrekkelig markedsf\u00f8ring - Bedriften kan utnytte synergier med eksisterende tjenester eller kapabiliteter - Tjenesten har overlegne karakteristika i forhold til konkurrerende tjenester - Bedriften har kunnskap om ett eller flere kundesegmenter - Bedriften har nyttige erfaringer fra tidligere prosjekter Tabell 6: Faktorer som fremmer lansering til planlagt tid 47\n\n53 Kapittel 5 Dr\u00f8ftelse Vi vil i dette kapittelet dr\u00f8fte de funn vi har gjort gjennom v\u00e5r forskning. Innledningsvis vil vi sammenstille produkt- og tjenestelitteraturen, dette for \u00e5 unders\u00f8ke i hvilken grad det finnes likheter og ulikheter mellom faktorer som er bestemmende for valg av lanseringstidspunkt, samt likheter og ulikheter mellom faktorer som styrer lanseringspresisjon. Videre vil vi dr\u00f8fte ulike lanseringstidspunkter for tjenester, konsekvenser ved disse, og hvordan lansering kan skje til planlagt tid. Endelig vil vi dr\u00f8fte ulike implikasjoner v\u00e5r studie gir for henholdsvis ledere og den videre forskning. 5.1 Produkt- og tjenestelanseringer - kan de sammenlignes? Store deler av litteraturen som omhandler lansering har enten sitt opphav fra, eller tar utgangspunkt i, produkter. Av denne grunn er mengden litteratur som omhandler produktlanseringer langt st\u00f8rre og fyldigere enn litteraturen som omhandler tjenestelanseringer. Et naturlig sp\u00f8rsm\u00e5l er i hvilken grad funn som tar utgangspunkt i produktlanseringer kan overf\u00f8res til tjenestelanseringer. Teorikapittelet peker p\u00e5 tre sentrale egenskaper for tjenester. For det f\u00f8rste er tjenester immaterielle og uh\u00e5ndgripelige, med andre ord er ikke tjenester gjenstander man fysisk kan plukke opp fra bakken. For det andre produseres og konsumeres tjenester ofte p\u00e5 samme tidspunkt, noe som gj\u00f8r de humankapitale ressursene i bedriften s\u00e6rlig viktige. For det tredje involverer tjenester ofte kunden direkte, gjerne over tid. F\u00f8lgelig er interaksjonen med kundene viktig for hvordan bedriftens tjenester oppfattes. Disse egenskapene gj\u00f8r at vi relativt enkelt kan skille mellom produkter og tjenester i seg selv, men de forteller lite om hvordan man kan skille en produktutviklingsprosess fra en tjenesteutviklingsprosess. I det f\u00f8lgende vil vi sammenligne funn fra produkt- og tjenestelitteraturen, for \u00e5 unders\u00f8ke eventuelle likheter og ulikheter i forbindelse med lanseringstidspunkt og lanseringspresisjon for produkter og tjenester Valg av lanseringstidspunkt likheter og ulikheter Bedrifter som skal lansere sitt produkt eller sin tjeneste st\u00e5r overfor en viktig strategisk beslutning skal produktet eller tjenesten lanseres tidlig eller sent i markedet? V\u00e5re funn identifiserer flere faktorer som er bestemmende i forhold til om en bedrift b\u00f8r lansere tidlig eller sent. Flere av de mer sentrale faktorene er gjeldende for b\u00e5de produkt- og 48\n\n54 tjenestelanseringer, mens andre knytter seg mer spesifikt opp mot produkt- eller tjenestelansering. Flere av faktorene som er bestemmende for valg av lanseringstidspunkt gjelder b\u00e5de for produkt- og tjenestelanseringer. Markedets modenhet ser eksempelvis ut til \u00e5 spille en avgj\u00f8rende rolle for begge typer lanseringer. Videre finner vi ogs\u00e5 likheter knyttet til de mer bedriftsinterne faktorene, for eksempel i forhold til ressurssituasjonen i prosjektet. Produktog tjenestetilbydere som har fortrinn her, viser seg \u00e5 v\u00e6re bedre kandidater for \u00e5 lansere sine produkter og tjenester tidligere, enn bedrifter som har mangler ressurser. Endelig finnes det ogs\u00e5 likheter knyttet til konkurransefaktorer, der for eksempel muligheten for \u00e5 sikre seg et patent tilsier at bedriften b\u00f8r satse p\u00e5 et tidlig lanseringstidspunkt. Vi kan med andre ord identifisere klare likhetstrekk for vurderinger knyttet til marked, ressurser og konkurranse, noe som impliserer at b\u00e5de produkt- og tjenestetilbydere st\u00e5r overfor mange av de samme utfordringene ved valget av lanseringstidspunkt. Ikke overraskende identifiserer vi ogs\u00e5 noen ulikheter i faktorene som er bestemmende for valget av lanseringstidspunkt ved produkt- og tjenestelanseringer. Spesielt fremst\u00e5r l\u00e6ring som en faktor som tjenestetilbydere b\u00f8r ta mer hensyn til enn produkttilbydere. Dette impliserer at l\u00e6ring er viktigere for tjenesteutvikling enn for produktutvikling. \u00c5rsaken til dette kan v\u00e6re humankapitalens sentrale rolle i tjenesteutvikling, noe som samsvarer med studien til Atuahene-Gima (1996), som trekker frem humankapital som den viktigste innsatsfaktoren for tjenestetilbydere. Humankapital kan utvikles kontinuerlig gjennom l\u00e6ring, og tjenestetilbydere kan dermed ha st\u00f8rre nytte av denne l\u00e6ringen enn produkttilbydere. R\u00e5varer til bruk i produktutvikling kan ofte ikke utvikles p\u00e5 samme m\u00e5te - her er det eventuelt m\u00e5ten man kombinerer innsatsfaktorene p\u00e5 som vil utgj\u00f8re en forskjell. N\u00e5r det gjelder konsekvenser ved valg av de ulike lanseringstidspunktene, finner vi ogs\u00e5 her viktige likheter mellom produkt- og tjenestetilbydere. Tidlige lanseringer vil kunne gi muligheter for \u00f8kte salgsvolumer, mens sene lanseringer eksempelvis gir muligheter for \u00e5 lansere med bedre tilleggstjenester og nyskapende komponenter, i tillegg til \u00e5 kunne dra fordeler fra andres opptr\u00e5kking av umodne markeder. P\u00e5 en annen side viser litteraturen en del ulikheter knyttet til finansielle konsekvenser av lanseringstidspunktet, der tjenestelitteraturen spesielt legger vekt p\u00e5 risikoen for \u00e5 g\u00e5 glipp av inntektsmuligheter ved for sen lansering. Dette kan skyldes at konkurransen p\u00e5 de senere stadier blir hardere, grunnet at flere akt\u00f8rer kommer p\u00e5 banen med substituerbare tjenester. Teorikapittelet gir ogs\u00e5 generell 49\n\n55 st\u00f8tte til dette, i form av litteraturens brede enighet om at tjenesteinnovasjoner implementeres raskt, og er relativt enkle \u00e5 kopiere. Tjenestesektoren er ogs\u00e5 en sektor i stor utvikling, noe som ytterligere bidrar til raske endringer. Produkt- og tjenestelitteraturen, knyttet til valg av lanseringstidspunkt og tilh\u00f8rende konsekvenser, inneholder med andre ord b\u00e5de likheter og ulikheter, men betydelig flere likheter enn ulikheter. Vi finner derfor bekreftende st\u00f8tte for \u00e5 inkludere sentrale produktlitter\u00e6re artikler om valg av lanseringstidspunkt i v\u00e5r studie Lansering til planlagt tid likheter og ulikheter Ved siden av \u00e5 ta beslutninger knyttet til valg av lanseringstidspunkt, m\u00e5 bedrifter ogs\u00e5 gjennomf\u00f8re prosessen der produkter og tjenester f\u00f8rst utvikles, og senere lanseres i markedet. Det overordnede fokus for denne operasjonelle fasen er i denne sammenheng \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 lansere produktet eller tjenesten til planlagt tid. Vi ser flere tilsvarende kjennetegn for at produkt- og tjenestelanseringer skal kunne skje til planlagt tid. V\u00e5re funn peker p\u00e5 at planleggings- og utviklingsfasen er sentral b\u00e5de for produkt- og tjenesteutviklere som \u00f8nsker \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re lansering til planlagt tid. For begge typer prosjekter vil forsinkelser i planleggings- og utviklingsfasen ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til forsinkelser for lanseringstidspunktet. Dette impliserer at b\u00e5de produkt- og tjenesteinnovat\u00f8rer b\u00f8r betrakte utviklings- og lanseringsfasen som en helhetlig prosess. Vi identifiserer tydelige likheter i faktorene som fremmer lansering til planlagt tid for b\u00e5de produkt- og tjenesteutviklere. Tre hovedgrupper av faktorer kan oppsummeres som avgj\u00f8rende for lanseringspresisjon for b\u00e5de produkter og tjenester dette er prosjektorganisering, markedsorientering og ressurser. Flere av enkeltfaktorene som knyttes til de tre hovedgruppene er ogs\u00e5 identiske for b\u00e5de produkt- og tjenestelanseringer, for eksempel bruk av team, god kommunikasjon og koordinering, tilstrekkelige forberedelser og tilstrekkelig finansielle ressurser. Dette kan tyde p\u00e5 at produkt- og tjenesteutviklere st\u00e5r overfor mange av de samme utfordringene p\u00e5 dette omr\u00e5det. Vi finner imidlertid ogs\u00e5 noen ulikheter mellom faktorene som fremmer lanseringspresisjon for henholdsvis produkter og tjenester. Eksempelvis kan tjenester oppn\u00e5 sterkere fordeler knyttet til lanseringspresisjon dersom bedriften velger \u00e5 lansere innenfor kjente kundesegmenter. En mulig forklaring kan ligge i tjenestenes h\u00f8ye grad av interaksjon med kundene, da en allerede kjent tjenestetilbyder kan v\u00e6re enklere \u00e5 akseptere for en kunde. 50\n\n56 Dette kan igjen redusere behovet for ekstra tilpasninger av en tjeneste, og f\u00f8lgelig ogs\u00e5 redusere risikoen for forsinkelser. Videre trekker tjenestelitteraturen spesielt frem l\u00e6ring som en viktig driver for lansering til planlagt tid, et argument man som nevnt over ikke finner i produktlitteraturen., muligens p\u00e5 grunn av humankapitalens mer sentrale posisjon for tjenesteinnovasjoner. V\u00e5re funn peker ogs\u00e5 p\u00e5 at tjenesteutviklere som posisjonerer seg strategisk for en tidlig lansering, ogs\u00e5 vil ha fordeler knyttet til lanseringspresisjon. Gjennom \u00e5 sette st\u00f8rre fokus p\u00e5 m\u00e5l knyttet til dette, kan disse tjenesteutviklerne oftere oppn\u00e5 \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re lansering til planlagt tid. Sp\u00f8rsm\u00e5let om man kan sammenligne produkt- og tjenestelanseringer kan med andre ord ikke besvares med ett enkelt ja eller nei. Det finnes utvilsomt tydelige likheter mellom faktorene som fremmer lansering til planlagt tid for produkt- og tjenesteutviklere, ettersom de tre hovedgruppene av faktorer virker \u00e5 gjelde for begge typer lanseringer. Imidlertid tyder v\u00e5re funn p\u00e5 at det ogs\u00e5 finnes en del ulikheter for enkeltfaktorer, noe som blant annet kan knyttes til produkters og tjenesters ulike egenskaper. Vi finner likevel bekreftende st\u00f8tte for \u00e5 inkludere sentrale produktlitter\u00e6re artikler i v\u00e5r studie. 5.2 Lanseringstidspunkt for tjenester V\u00e5r forskning avdekket en rekke faktorer som er bestemmende for n\u00e5r bedrifter b\u00f8r lansere sine tjenester. Det er imidlertid lite som tyder p\u00e5 at det kun vil v\u00e6re fordeler ved \u00e5 lansere en tjeneste tidlig eller sent i markedet. Vi vil f\u00f8lgelig dr\u00f8fte hvilke faktorer som tilsier tidlig og sen lansering, samt hva slags konsekvenser litteraturen mener at tidlig og sen lansering av tjenester vil inneb\u00e6re. Vi vil i all hovedsak fokusere p\u00e5 tjenestelitteraturen i denne dr\u00f8ftelsen, men vil samtidig dra inn elementer fra produktlitteraturen for \u00e5 se om dette kan sammenlignes med funnene fra tjenestelitteraturen Tidlig tjenestelansering flere markedsmuligheter, h\u00f8yere risiko En viktig faktor vi avdekket som avgj\u00f8rende for tidlig lansering er bedriftens ressurser, da gjennom kapital, merkenavn, personell og ledelse. Dette understrekes b\u00e5de i produkt- og tjenestelitteraturen. En tidlig lansering kan ofte inneb\u00e6re betydelig risiko for en bedrift, da markedet gjerne er upr\u00f8vd, og usikkerheten derfor er h\u00f8y. Det vil f\u00f8lgelig v\u00e6re avgj\u00f8rende at bedriften innehar tilstrekkelige ressurser slik at man er i stand til \u00e5 respondere korrekt p\u00e5 ulike scenarioer som m\u00e5tte dukke opp i l\u00f8pet av lanseringsfasen. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re at markedet ikke tar i mot tjenesten p\u00e5 \u00f8nsket m\u00e5te, og at man derfor m\u00e5 sette inn ekstra 51\n\n57 ressurser knyttet til distribusjon og markedsf\u00f8ring, slik at man i st\u00f8rre grad kan skape en plass for tjenesten i markedet. Vi kan s\u00e5ledes argumentere for at en bedrift uten tilstrekkelige ressurser, ikke i like stor grad vil ha muligheter til dette, og tjenestens lansering dermed kan m\u00e5tte lide av manglende evne til \u00e5 foreta n\u00f8dvendige justeringer underveis i prosessen. Flere forfattere trekker ogs\u00e5 frem l\u00e6ring som en fordelaktig faktor i forbindelse med tidlig lansering av tjenester. Gjennom dataanalysen identifiserte vi at en tidlig lansering av tjenester vil kunne gi gode muligheter for tilegning og utvikling av interne ressurser, noe som kan v\u00e6re fordelaktig ved lansering av tilleggstjenester eller helt nye tjenester. Dette skyldes at man gjerne st\u00e5r overfor et dynamisk marked, og bedriften m\u00e5 derfor aktivt utnytte l\u00e6ring til \u00e5 se etter forbedringsmuligheter for sin tjeneste, f\u00f8r eventuelle konkurrenter kommer i forkj\u00f8pet. Vi mener derfor at evnen til \u00e5 absorbere l\u00e6ring kan v\u00e6re en faktor som tilsier en tidlig lansering av tjenester. En tidlig lansering vil ogs\u00e5 kunne dra nytte av at bedriften har erfaring og kompetanse internt, slik at man har personell og ledelse som kan oppfatte og h\u00e5ndtere de utfordringene man m\u00f8ter i markedet underveis i prosessen. Med andre ord kan bedrifter som har gode kapabiliteter knyttet til tilegning av ny kunnskap, enten fra markedet eller fra tidligere erfaringer, ha st\u00f8rre sjanser for \u00e5 lykkes med en tidlig lansering, enn bedrifter som mangler disse kapabilitetene. Videre vil muligheter for \u00e5 sikre seg patenter og rettigheter v\u00e6re faktorer som tilsier en tidlig lansering. Bedrifter som f\u00e5r sikret patenter og rettigheter til sine innovasjoner, b\u00e6rer mindre risiko for at konkurrenter imiterer tjenesten. Imitasjon vil gi konkurrentene gode muligheter til \u00e5 oppn\u00e5 en mer kostnadseffektiv lansering, og det er derfor i f\u00f8rstetrekkerens interesse at imitasjonsbarrierene gj\u00f8res st\u00f8rst mulig. I tillegg vil flate og stabile utviklingskostnader og marginer kunne bidra til at en tidlig lansering er fordelaktig. Ved en tidlig lansering, vil vi derfor r\u00e5de bedrifter til \u00e5 f\u00e5 kartlagt og analysert forventede kostnader ved lanseringen. Bedriftens kostnader vil dermed v\u00e6re mer forutsigbare, noe som igjen gj\u00f8r det lettere \u00e5 planlegge lanseringen. Tidlig lansering av tjenester vil ofte avhenge av evnen til \u00e5 oppn\u00e5 tilstrekkelig kunnskap og kjennskap fra kunder, noe som ogs\u00e5 st\u00f8ttes i teorikapittelet som omhandler fordeler for f\u00f8rstetrekkere og tidlige lanseringer. Her avdekket vi at det vil v\u00e6re gunstig \u00e5 lansere en tjeneste f\u00f8rst i markedet dersom bedriften har store ressurser, sterkt lederskap og evnen til \u00e5 tilegne seg knappe ressurser. Dette er faktorer vi ogs\u00e5 identifiserer gjennom dataanalysen. Vi kan i denne sammenheng ikke identifisere klare ulikheter mellom tidlig lansering og 52\n\n58 f\u00f8rstetrekkere, noe som antakeligvis skyldes antakeligvis at de fleste av v\u00e5re inkluderte artikler setter likhetstegn mellom f\u00f8rstetrekkere og bedrifter som lanserer tidlig. Dette gj\u00f8r det f\u00f8lgelig utfordrende \u00e5 peke p\u00e5 s\u00e6regne faktorer for f\u00f8rstetrekkere. V\u00e5r studie identifiserer ogs\u00e5 flere konsekvenser ved tidlig lansering av tjenester. Det viktigste momentet som trekkes frem, er at tidlig lansering ofte vil inneb\u00e6re gode markedsmuligheter for tjenesten. Dette skyldes at det er f\u00e6rre etablerte konkurrenter i markedet, noe som gj\u00f8r det enklere \u00e5 kapre markedsandeler. Samtidig p\u00e5peker flere forfattere at man vil kunne risikere \u00e5 m\u00f8te et marked som ikke er tilstrekkelig modent, noe som gj\u00f8r at man m\u00e5 tr\u00e5kke opp markedet selv. Prosjekter som lanserer tidlig kan med andre ord risikere \u00e5 m\u00f8te premature markedsforhold. Bedriften kan derfor, i ytterste konsekvens, ende opp med \u00e5 gj\u00f8re grovarbeidet for konkurrenter som lanserer tjenester p\u00e5 et senere tidspunkt. Konkurrentene vil enkelt kunne dra nytte av for eksempel markedsf\u00f8ring som forgjengeren har betalt for. En videre konsekvens vil derfor f\u00f8lgelig kunne v\u00e6re at konkurrenter kan imitere tjenester til en lavere kostnad enn de som har lansert tidligere. Her anbefaler vi at bedrifter som lanserer tjenesten tidlig i markedet b\u00f8r gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sikre seg patenter og rettigheter for sine tjenester, dette for \u00e5 \u00f8ke imitasjonsbarrierene. Videre fant vi at bedrifter som lanserer tidlig vil kunne oppn\u00e5 prisfordeler, men at det vil v\u00e6re vanskeligere \u00e5 oppn\u00e5 varige fordeler knyttet til markedsandeler. Her p\u00e5pekes det at fordelene knyttet til markedsandeler man eventuelt oppn\u00e5r, p\u00e5 lengre sikt ofte vil jevnes ut. En tidlig lansering vil imidlertid gi et st\u00f8rre inntektsgrunnlag, da man helt naturlig f\u00e5r en lengre periode i markedet. Dette impliserer at bedrifter b\u00f8r foreta en vurdering knyttet til m\u00e5lene som er satt for den nye tjenesten. Foretrekker man store markedsandeler, eller st\u00f8rst mulig inntjening? V\u00e5re funn kan tyde p\u00e5 at bedrifter som \u00f8nsker st\u00f8rst mulig markedsandel, for eksempel markedsledere, b\u00f8r vurdere \u00e5 avvente lanseringen til markedsforhold og kundepreferanser er mer avklart. Dette er momenter som kommer tydelig frem i studiene som omhandler film- og musikalbransjen, noe vi vurderer dit hen at deres tjenester ofte vil ha en mer fastbestemt levetid enn andre produkter og tjenester filmen vil eksempelvis ha begrenset visningstid p\u00e5 kino. Teorikapittelet v\u00e5rt viser at f\u00f8rstetrekkeren i et marked, det vil si bedriften som lanserer f\u00f8rst, vil kunne oppn\u00e5 fordeler knyttet til sin posisjon. Her p\u00e5pekes det at f\u00f8rstetrekker har fordeler knyttet til pris og markedsandeler, og at det ogs\u00e5 vil gi muligheter for \u00e5 oppn\u00e5 et langsiktig komparativt fortrinn overfor konkurrenter. Vi ser dermed at de fleste faktorene som gir 53\n\n59 fordeler ved tidlig lansering, ogs\u00e5 er faktorer som g\u00e5r igjen for f\u00f8rstetrekkere som lanserer tjenester. Dette kan tyde p\u00e5 at det ikke er betydelige forskjeller mellom \u00e5 lansere f\u00f8rst i markedet eller lansere p\u00e5 et tidlig stadium, og kan muligens ogs\u00e5 forklare hvorfor litteraturen ikke i st\u00f8rre grad skiller mellom f\u00f8rstetrekkere og tidligtrekkere Sen tjenestelansering - f\u00e6rre markedsmuligheter, lavere risiko Det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at det utelukkende vil v\u00e6re fordeler ved \u00e5 lansere tjenester tidlig i markedet. I mange tilfeller vil det kunne v\u00e6re faktorer som tilsier at man heller burde lansere p\u00e5 et senere tidspunkt enn konkurrentene. Flere forfattere p\u00e5peker at en sen lansering i stor grad vil v\u00e6re fordelaktig dersom man \u00f8nsker \u00e5 lansere mot et allerede etablert marked, med andre ord dersom bedriften ikke \u00f8nsker \u00e5 tr\u00e5kke opp markedet selv. Videre avdekker v\u00e5re funn at mindre bedrifter ofte vil kunne lide overfor st\u00f8rre konkurrenters lanseringer, noe som for deres del kan implisere en sen lansering. Mindre bedrifters ulemper kan skyldes at st\u00f8rre bedrifter innehar mer ressurser, noe som gir dem bedre i stand til \u00e5 takle en eventuell fiasko. Man kan derfor hevde at knapphet p\u00e5 ressurser hos mindre bedrifter kan gj\u00f8re dem mer s\u00e5rbare for konkurransen i markedet. En videre implikasjon av dette kan f\u00f8lgelig v\u00e6re at mindre bedrifter ikke vil ha muligheter til \u00e5 justere sin lanseringsstrategi underveis i prosessen. En annen faktor som tilsier en sen lansering, er bedriftens manglende muligheter til \u00e5 bruke tilstrekkelige ressurser p\u00e5 alternative lanseringsstrategier. Eksempler p\u00e5 alternative lanseringsstrategier er outsourcing, markedsf\u00f8ringstiltak og ulike distribusjonssystemer.. Vi tror dette skyldes at bedrifter som lanserer sent i markedet, i st\u00f8rre grad vil ha mulighet til \u00e5 hente inspirasjon og trekke l\u00e6rdommer rundt disse strategiene fra allerede etablerte konkurrenter, og videre bruke dette til \u00e5 oppn\u00e5 en mer kostnadseffektiv lansering enn konkurrentene. V\u00e5re funn peker ogs\u00e5 p\u00e5 at et marked best\u00e5ende av svakere konkurrenter, i stor grad inneb\u00e6rer at bedriften kan fremskynde egen lansering. Et marked best\u00e5ende av st\u00f8rre og sterkere konkurrenter, derimot, gir indikasjoner p\u00e5 at senere lansering ville v\u00e6re mer hensiktsmessig, da man unng\u00e5r \u00e5 lansere i samme tidsperiode som disse konkurrentene. St\u00f8rre og mer ressurssterke bedrifter kan, som nevnt, t\u00e5le en svakere lanseringsperiode, for s\u00e5 \u00e5 foreta n\u00f8dvendige justeringer underveis. Igjen ser vi dermed at sm\u00e5 bedrifter i st\u00f8rre grad b\u00f8r vurdere lanseringen opp i mot st\u00f8rre konkurrenter, mens store bedrifter st\u00e5r mer fritt til selv \u00e5 velge eget lanseringstidspunkt. Vi vil derfor anbefale at sm\u00e5 bedrifter b\u00f8r lansere sent i 54\n\n60 markedet hvis de ikke innehar tilstrekkelige ressurser til \u00e5 foreta endringer, forbedringer eller tjenesteutvikling, sett i forhold til konkurrenter og marked. For \u00e5 unng\u00e5 samtidig lansering med st\u00f8rre konkurrenter, avdekket analysen at det heller vil v\u00e6re gunstig \u00e5 avvente lanseringen - og s\u00e5ledes bruke tid p\u00e5 \u00e5 utvikle og forbedre tjenesten ytterligere. Dette vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redusere risiko for at tjenesten ikke vil gi suksess. En mulig l\u00f8sning vil for eksempel kunne v\u00e6re \u00e5 lansere en forbedret tjeneste mot et nisjemarked med tilstrekkelig betalingsvillighet, p\u00e5 et senere tidspunkt. Endelig avdekker v\u00e5re funn at en sen lansering ofte vil v\u00e6re fordelaktig hvis man \u00f8nsker \u00e5 bruke mer tid p\u00e5 \u00e5 lansere produkter og tjenester av h\u00f8yere kvalitet. Dette vil igjen kunne medf\u00f8re lavere risiko for at lanseringen ikke vil v\u00e6re en suksess, noe som nevnt kan v\u00e6re s\u00e6rlig interessant for mindre bedrifter. De to viktigste konsekvensene vi fant for sene lanseringer, er at de ofte vil medf\u00f8re f\u00e6rre markedsmuligheter, men ogs\u00e5 lavere risiko. Flere i litteraturen finner at sen tjenestelansering ikke n\u00f8dvendigvis vil ha innvirkning n\u00e5r det gjelder markedsandeler og langsiktig profitt for en tjeneste. Lopez og Roberts (2002) p\u00e5viste eksempelvis dette i sin studie omkring finansielle tjenester, der de fant ut at sen lansering av kredittkorttjenester ville oppn\u00e5 st\u00f8rre markedsandeler enn de som lanserte tidlig. Like fullt m\u00e5 man da v\u00e6re klar over at det kan komme nye tjenestelanseringer i ettertid av egen lansering, som igjen vil kunne legge opp en lanseringsplan p\u00e5 bakgrunn av de tidlige lanseringene. Vi anbefaler derfor at bedrifter er oppmerksomme p\u00e5 de allerede etablerte konkurrentene, men at de ogs\u00e5 kartlegger andre potensielle nyetableringer. Videre blir det trukket frem at bedrifter som lanserer nye, innovative tjenester tidlig i markedet, i stor grad vil nyte godt av \u00e5 v\u00e6re i markedet under hele tjenestens potensielle levetid. I motsatt tilfelle vil en sen lansering kunne inneb\u00e6re at konkurrenter allerede har oppn\u00e5dd kjennskap og kundepreferanser til konkurrentenes tjeneste, og at det dermed kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 kunder til \u00e5 foretrekke en ny tjeneste som lanseres p\u00e5 et senere stadium. Med andre ord kan behovet for differensiering av tjenesten v\u00e6re st\u00f8rre ved en sen lansering. Vi avdekker ogs\u00e5 at en sen lansering vil gi st\u00f8rre muligheter for at man kan bruke tid p\u00e5 \u00e5 planlegge markedsf\u00f8ring og distribusjonstiltak. Dette er faktorer som reduserer risiko ved en lansering. Sm\u00e5 bedrifter vil ofte v\u00e6re helt avhengig av en tidlig inntektsstr\u00f8m, slik at de kan dekke l\u00f8pende kostnader, og risikoen knyttet til en fiasko vil derfor, som nevnt, kunne v\u00e6re betraktelig st\u00f8rre for mindre bedrifter. 55\n\n61 5.2.3 Tidlig eller sen lansering av tjenester - finnes det et optimalt tidspunkt? Som vi har avdekket i de foreg\u00e5ende punktene, vil lansering av tjenester ofte inneb\u00e6re komplekse avveielser som vanskeliggj\u00f8r en generalisering av et optimalt lanseringstidspunkt. Vi har avdekket at litteraturen er todelt p\u00e5 dette omr\u00e5det, og flere forfattere har videre p\u00e5pekt fordeler og ulemper ved b\u00e5de tidlig og sen lansering. Tjenester er ofte av en s\u00e5pass komplisert art at det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 gi konkrete forslag p\u00e5 optimalt lanseringstidspunkt, men at man heller m\u00e5 vurdere de ovennevnte faktorer og konsekvenser som et valgt lanseringstidspunkt vil inneb\u00e6re. Samtidig ser vi at fordeler ved en tidlig lansering ofte vil v\u00e6re ulemper ved en sen lansering og vice versa. Et godt eksempel p\u00e5 nettopp dette er studien til Lopez og Roberts (2002) om lansering av ulike typer finansielle tjenester. De finner at noen finansielle tjenester vil dra nytte av \u00e5 lansere tidlig i markedet, mens andre finansielle tjenester har nytte av det motsatte. Med andre ord kan ulike typer tjenester implisere ulike optimale tidspunkter for lansering. Som p\u00e5pekt tidligere, vil flere av fordelene og ulempene ved ulike lanseringstidspunkter kunne inntreffe samtidig. Det er derfor helt essensielt at man ikke behandler disse separat, men heller tar hensyn til alle faktorene, og videre fatter en beslutning som baserer seg p\u00e5 en grundig vurdering av b\u00e5de tjenesten og markedet. P\u00e5 den m\u00e5ten vil man s\u00e5ledes kunne se hvilke risikofaktorer og markedsmuligheter som vil v\u00e6re aktuelle ved tjenestelanseringen, og deretter vurdere hvilket lanseringstidspunkt som vil gi st\u00f8rst mulig suksess. Vi kan sl\u00e5 fast det ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 avlegge en fasit p\u00e5 et optimalt lanseringstidspunkt, men vi mener at ved \u00e5 betrakte og vurdere de ovennevnte faktorer og konsekvenser grundig, vil bedrifter kunne v\u00e6re i stand til \u00e5 foreta bedre beslutninger knyttet til lanseringstidspunkt for tjenester. 5.3 Lansering til planlagt tid Etter at bedriften har tatt et valg knyttet til lanseringstidspunkt, vil den deretter g\u00e5 over i en mer operasjonell fase, hvor man arbeider mot et gitt m\u00e5l for tidspunktet n\u00e5r tjenesten skal lanseres. V\u00e5r studie har avdekket en rekke faktorer som fremmer lansering til planlagt tid, det vil si lanseringspresisjon. Bedrifter som retter oppmerksomhet mot disse faktorene, kan med andre ord ha bedre muligheter for \u00e5 lansere sine tjenester til planlagt tid, enn bedrifter som ikke tar hensyn til dette. F\u00f8r vi dr\u00f8fter de respektive faktorer, b\u00f8r v\u00e5rt kanskje viktigste funn trekkes fram; lansering til planlagt tid f\u00f8rer i seg selv til en h\u00f8yere grad av suksess for nye tjenester. Litteraturen viser imidlertid antydning til uenigheter knyttet til hvor sterk denne sammenhengen er. Cooper og Kleinschmidt (1994) kunne eksempelvis ikke peke p\u00e5 56\n\n62 lanseringspresisjon som en suksessfaktor, i like stor grad som forfattere som unders\u00f8kte internasjonale lanseringer. En mulig implikasjon av dette er at lanseringspresisjon har flere fordeler knyttet til seg ved internasjonale lanseringer, enn ved nasjonale lanseringer. Internasjonale lanseringer spenner selvsagt ofte over st\u00f8rre forhold, og slik sett er dette ikke utenkelig. Uansett understreker dette betydningen av \u00e5 diskutere faktorene som fremmer lanseringspresisjon dypere. V\u00e5re funn kan oppsummeres i tre hovedgrupper av faktorer; prosjektorganisering, markedsorientering og ressurser. Sentralt for bedrifter som er i stand til \u00e5 lansere sine tjenester til planlagt tid, st\u00e5r for det f\u00f8rste god og effektiv organisering og koordinering av utviklingsprosjekter. Teorikapittelet avdekket at utviklingsprosessen for en tjenesteinnovasjon er kompleks, med sv\u00e6rt overlappende stadier. Ved utvikling av radikalt nye tjenester kan det ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re endringer i hele eller deler av organisasjonen. Med andre ord kan koordineringsarbeidet ved tjenesteutvikling v\u00e6re utfordrende, spesielt ved radikale tjenesteinnovasjoner. Litteraturen anbefaler \u00e5 organisere tjenesteprosjekter i team, der teammedlemmene har god og komplement\u00e6r kompetanse, slik at teamet kan ta ansvar for hele prosessen frem mot lansering. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan bedriften sikre kontinuitet gjennom hele tjenesteutviklingsprosessen, og videre til lansering av tjenesten. Kontinuitet i prosjektteamet m\u00e5 ses p\u00e5 som en fordel i lys av at prosessen er kompleks, med flere faser som overlapper hverandre. En st\u00f8rre utskiftning av prosjektdeltakere p\u00e5 ett eller flere tidspunkt i prosessen, fremst\u00e5r for oss som lite gunstig, da behovet for kunnskapsoverf\u00f8ring blir stort. Kunnskapsoverf\u00f8ring kan i seg selv ogs\u00e5 v\u00e6re tidkrevende, noe som ytterligere \u00f8ker risikoen for forsinkelser i prosjektet. Videre peker litteraturen p\u00e5 god kommunikasjon som sentralt for et godt organisert og koordinert prosjekt. God kommunikasjon fremheves ogs\u00e5 i seg selv som en viktig faktor for \u00e5 hindre un\u00f8dvendige forsinkelser. V\u00e5rt teorikapittel st\u00f8tter dette, og peker videre p\u00e5 uformell kommunikasjon og en \u00e5pen kultur som faktorer som \u00f8ker sannsynligheten for en ny tjenestes suksess. Dette impliserer at bedriften b\u00f8r tilstrebe at kommunikasjon kan flyte godt og uformelt b\u00e5de internt i prosjektteamet og eksternt mot resten av organisasjonen. Et annet aspekt ved prosjektorganisering og kommunikasjon i den operasjonelle fasen, er graden av formalitet som b\u00f8r finne sted. Teorikapittelet v\u00e5rt peker b\u00e5de p\u00e5 behovet for \u00e5 legge til rette for kreativitet og improvisasjon, men ogs\u00e5 p\u00e5 behovet for en utviklingsfase av h\u00f8y kvalitet, det vil si en fase med flere verdiskapende stadier og aktiviteter. Disse behovene kan i utgangspunktet fremst\u00e5 som motsigende, da en kreativ og improvisert prosess ikke typisk 57\n\n63 kjennetegnes av formalitet og adskilte aktiviteter. Med andre ord understrekes utviklingsfasens kompleksitet ytterligere. En mulig l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 dele utviklingsprosessen inn i en mer kreativ oppstartsfase, f\u00f8r man senere beveger seg over i en mer formell fase n\u00e5r mandat, visjoner og m\u00e5l er klargjort. Denne inndelingen kan dekke flere av bedriftens behov i utviklingsfasen for tjenester. Utviklingsfasen for tjenester fremheves i teorien ikke bare som kompleks, den kan ogs\u00e5 v\u00e6re lang og omfattende. Som en del av prosjektorganiseringen foresl\u00e5r litteraturen \u00e5 bruke en protokoll som holder oversikt over arbeidet, dette for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendige forsinkelser fordi man ikke har kontroll p\u00e5 hva man har gjort, og hva man ikke har gjort. En lang og omfattende utviklingsfase kan uten tvil by p\u00e5 utfordringer knyttet til \u00e5 holde oversikten i prosjektet, og slikt sett kan bruken av en protokoll intuitivt virke klokt. Teorikapittelet st\u00f8tter ogs\u00e5 bruk av protokoller p\u00e5 mer generell basis, da b\u00e5de koordinering og dyktighet underveis i prosessen blir trukket fram som sentrale suksessfaktorer for tjenesteinnovasjoner. En protokoll kan s\u00e5ledes ogs\u00e5 bidra til bedre koordinering av prosjektet. Den andre hovedgruppen av faktorer som fremmer lanseringspresisjon ved tjenestelansering, er markedsorientering. Bedrifter som orienterer seg mot markedet, for eksempel gjennom gode forprosjektaktiviteter som markedsunders\u00f8kelser og kundetester, trekkes fram som bedre kandidater for \u00e5 lansere sine tjenester til planlagt tid, enn bedrifter som ikke gjennomf\u00f8rer disse aktivitetene. Dette overrakser oss ikke, ettersom korrekt informasjon knyttet til ulike markedsmuligheter og kundebehov kan hindre un\u00f8dvendige tilbakeslag i prosessen. I motsatt tilfelle kan man tenke seg en bedrift som n\u00e6rmest lanserer en tjeneste i blinde, uten \u00e5 unders\u00f8ke markedet. Bedriften vet derfor heller ikke hvordan tjenesten best kan utformes for \u00e5 tiltrekke seg kunder det sier seg selv at det neppe er oppskriften p\u00e5 suksess. Involvering av kunder blir videre trukket fram som et aspekt som kan hindre forsinkelser ved lansering, da bedriften gjennom denne type aktiviteter ofte kan oppdage feil eller mangler ved en tjeneste p\u00e5 et tidligere stadium. Motsatt kan man tenke seg at en feil eller mangel som blir oppdaget like f\u00f8r lansering, vil sette tjenesteprosjektet grundig tilbake bedriften vil kunne bli tvunget til \u00e5 endre grunnleggende trekk ved tjenesten, som for eksempel dens utforming. Vi ser med andre ord relativt klare tegn p\u00e5 at bedrifter b\u00f8r orientere seg mot markedet p\u00e5 et allerede tidlig stadium i utviklingsprosessen. I forhold til utvikling av radikalt nye tjenester, kan det v\u00e6re ytterligere mer fordelaktig for bedrifter \u00e5 involvere kunder, da v\u00e5re funn impliserer at radikalt nye tjenester i st\u00f8rre grad har 58\n\n64 behov for \u00e5 testes p\u00e5 kunder f\u00f8r de lanseres. Med tjenesteteoriens argumenter om humankapitalens sentrale posisjon for tjenestetilbydere, virker det intuitivt korrekt at en tjenestes kvalitet vil reduseres dersom medarbeiderne ikke er kjent med hva tjenesten tilbyr, eller har f\u00e5tt gjort seg erfaringer knyttet til hvordan kunder kan reagere p\u00e5 tjenesten. Samtidig peker litteraturen p\u00e5 at det er viktig at utviklingstiden brukes godt, slik at arbeidet som utf\u00f8res faktisk gir nytte. Effektiv tidsbruk kan for eksempel inneb\u00e6re at man gj\u00f8r flere ulike unders\u00f8kelser, og at man fordeler arbeidet med disse p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Fornuftig arbeidsdeling henspeiler igjen til grunnpilaren ved god og effektiv prosjektorganisering. En lang, omfattende og kompleks utviklingsprosess, som teorikapittelet p\u00e5peker at er vanlig ved tjenesteinnovasjoner, kan trekke ut tiden. Man kan f\u00f8lgelig ogs\u00e5 anta at sv\u00e6rt grundig arbeid gjennom prosessen lett kan skape forsinkelser for lanseringen, men dette viser seg ikke \u00e5 stemme. Litteraturen peker tvert imot p\u00e5 at gode forberedelser, gjennom planleggings- og utviklingsfasen, reduserer faren for forsinkelser, og at det er fordelaktig for prosjekter \u00e5 bruke god tid og nok ressurser i de tidlige fasene. Dette kan med andre ord tyde p\u00e5 at den raskest mulige vei mot m\u00e5let ikke alltid er den beste. Cooper og Kleinschmidt (1994) poengterer dette gjennom sine betraktninger av lanseringspresisjon som et relativt begrep, ettersom tid ikke er et absolutt aspekt. De hevder at det ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 v\u00e6re en fordel \u00e5 planlegge lansering raskest mulig. Dette st\u00f8ttes ogs\u00e5 av v\u00e5re, funn knyttet til valg av lanseringstidspunkt, som ikke tydelig kan peke p\u00e5 verken en tidlig eller en sen lansering som et bedre valg. Det avgj\u00f8rende m\u00e5 v\u00e6re at bedriften gir seg selv tilstrekkelig tid til \u00e5 lansere en tjeneste av tilfredsstillende kvalitet. Den tredje og siste hovedgruppen av faktorer som fremmer lanseringspresisjon for tjenesteprosjekter, er ressurser. V\u00e5re funn peker p\u00e5 at bedriften b\u00f8r sette av tilstrekkelige ressurser til tjenesteprosjektet, b\u00e5de i form av finansiell kapital og humankapital. Med andre ord har et prosjekt som mangler ressurser st\u00f8rre risiko for \u00e5 oppleve forsinkelser. Behovet for tilstrekkelige ressurser strekker seg gjennom hele prosessen, fra utviklingsfasen til lanseringsfasen. Vi mener at tildeling av tilstrekkelige ressurser m\u00e5 ses p\u00e5 som et tegn p\u00e5 st\u00f8tte fra ledelsen, noe teorikapittelet ogs\u00e5 st\u00f8tter som en viktig suksessfaktor for tjenesteinnovasjon. Motsatt kan man tenke seg prosjekter som mangler b\u00e5de ressurser og st\u00f8tte i ledelsen som relativt klare kandidater for \u00e5 oppleve forsinkelser. Teorikapittelet trekker frem De Brentani (1991) sine argumenter om koordinering og dyktighet ved utf\u00f8relsen av lanseringsaktiviteter som s\u00e6rlig viktig for suksess ved 59\n\n65 tjenestelanseringer, faktisk enda viktigere enn ved lansering av produkter. V\u00e5re funn st\u00f8tter ogs\u00e5 dette, da lanseringsaktiviteter, som oppl\u00e6ring av personell og markedsf\u00f8ring, trekkes fram som viktige aktiviteter for \u00e5 kunne lansere en tjeneste til planlagt tid. \u00c5rsaken til at koordinering og dyktighet ved utf\u00f8relsen av lanseringsaktiviteter er viktigere for tjenesteinnovasjoner enn for produktinnovasjoner, kan tenkes \u00e5 stamme fra tjenesters spesielle egenskaper. Humankapital er, som tidligere nevnt, en sentral del av tjenesteopplevelsen, grunnet tjenesters interaksjon med konsumenter. Med andre ord vil det v\u00e6re avgj\u00f8rende for en tjenestetilbyder \u00e5 l\u00e6re opp medarbeidere som skal m\u00f8te kundene, all den tid tjenester i stor grad b\u00e5de produseres og konsumeres p\u00e5 samme tid. Dette kan eksemplifiseres ved at et massasjestudio vil v\u00e6re avhengig av at deres mass\u00f8rer er tilstrekkelig oppl\u00e6rt, slik at kundene opplever at de kj\u00f8per en god massasjetjeneste. V\u00e5re funn st\u00f8tter dette videre ved \u00e5 p\u00e5peke at en tjeneste som har overlegne egenskaper i forhold til sine konkurrenter, for eksempel en massasje som er langt bedre enn konkurrentenes massasjer, har bedre sjanser for \u00e5 bli lansert til planlagt tid. Det vil i dette tilfellet ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 tilbake i utviklingen, for eksempel for \u00e5 l\u00e6re opp mass\u00f8rene p\u00e5 en bedre m\u00e5te, noe som kan medf\u00f8re forsinkelser for lanseringen. Litteraturen peker videre p\u00e5 to andre ressursfaktorer som fremmer tjenestelansering til planlagt tid. For det f\u00f8rste vil tjenester som kan dra nytte av eksisterende tjenester eller kunnskap gjennom synergieffekter, ha mindre risiko for forsinkelser ved lansering. For det andre vil en lansering som skjer innenfor bedriftens allerede kjente kundesegmenter, bidra til ytterligere sannsynlighet for at lanseringspresisjonen kan opprettholdes. Disse to kjennetegnene henger p\u00e5 mange m\u00e5ter sammen en tjeneste som lanseres innenfor et kundesegment som bedriften er godt kjent med, vil fra starten av ta fordel av den kunnskapen bedriften allerede innehar. Denne kunnskapen kan for eksempel komme fra lansering av tidligere tjenester, eller fra andre aktiviteter bedriften har gjennomf\u00f8rt innenfor det aktuelle kundesegment. Med andre ord oppn\u00e5r bedriften en synergieffekt gjennom sin bruk av allerede eksisterende kunnskap. Dersom bedriften ikke har behov for \u00e5 bruke tid p\u00e5 kunnskapsinnhenting, vil den f\u00f8lgelig spare tid i utviklingsfasen, noe som kan bidra til en reduksjon av forsinkelser. V\u00e5rt teorikapittel p\u00e5peker imidlertid at utviklingsfasen for tjenesteinnovasjoner ofte preges av usikkerhet og risiko. Vi vil derfor advare bedrifter mot \u00e5 stole blindt p\u00e5 den kunnskapen man allerede har, da denne kan v\u00e6re utdatert og derfor ikke lenger gyldig. 60\n\n66 Endelig finner vi at organisatorisk l\u00e6ring er viktig for lansering av tjenester til planlagt tid. Med andre ord viser det seg at en bedrifts erfaringer fra tidigere tjenestelanseringer kan hjelpe dem med \u00e5 unng\u00e5 forsinkelser ved lansering. Intuitivt h\u00f8res dette fornuftig ut, da en bedrift som tidligere har gjort en feil, som gjerne f\u00f8rte til en forsinkelse, sannsynligvis vil legge vekt p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 samme feil ved neste anledning. Videre er l\u00e6ringens viktige posisjon i forhold til lanseringspresisjon interessant, ettersom humankapital og tilstrekkelig oppl\u00e6ring av medarbeidere st\u00e5r s\u00e5 sentralt for tjenester. Tjenestetilbydere st\u00e5r, som tidligere nevnt, i en unik posisjon med tanke p\u00e5 at de har mulighet til kontinuerlig \u00e5 oppgradere og utvikle sine r\u00e5varer nemlig menneskelige ferdigheter. V\u00e5re funn knyttet til l\u00e6ring, som et viktig kjennetegn for tjenesteprosjekter som lanseres til planlagt tid, impliserer derfor at tjenestetilbydere b\u00f8r samle inn og ta vare p\u00e5 informasjon ogs\u00e5 etter at lanseringen har funnet sted. Verdifulle erfaringer knyttet til markedets, kunders og konkurrenters reaksjoner p\u00e5 en tjenestelansering, kan bidra til ytterligere suksess ved neste anledning. Det overrasker oss at v\u00e5re funn ikke er tydeligere p\u00e5 at diversitet og heterogenitet i markedet p\u00e5virker lanseringspresisjon for tjenester i negativ retning. Man kan intuitivt tenke seg at sv\u00e6rt ulike kunder og kundebehov vil bidra til \u00e5 gj\u00f8re utvikling og lansering mer utfordrende for tjenesteutviklere, men vi har ikke funnet tilstrekkelig belegg for disse p\u00e5standene. En mulig forklaring kan v\u00e6re ulike bedrifters tilpasning til markedene, ved at de for eksempel regner med \u00e5 bruke lengre tid p\u00e5 \u00e5 utvikle og lansere en tjeneste til et marked preget av diversitet og heterogenitet. Lanseringspresisjon er, som v\u00e5rt teorikapittel p\u00e5peker, et relativt begrep. Det handler ikke n\u00f8dvendigvis om \u00e5 lansere en tjeneste f\u00f8rst, men om \u00e5 lansere tjenesten til planlagt tid. Bedriften st\u00e5r dermed fritt til \u00e5 planlegge at de vil bruke lengre tid for \u00e5 lansere i marked A enn i marked B. Videre er vi ogs\u00e5 overrasket over at v\u00e5re funn heller ikke er tydeligere i forhold til utf\u00f8relse av teknologiske aktiviteter. Dagens samfunn er etter hvert blitt sv\u00e6rt preget av teknologi, og man kunne derfor anta at de teknologiske aktivitetene ville spille en st\u00f8rre rolle i forhold til risiko for forsinkelser ved lansering. Det kan selvsagt tenkes at bedrifter tar hensyn ogs\u00e5 til teknologiske utfordringer ved planlegging av lanseringstidspunkt. Videre kan det tenkes at forskningen ikke enda har satt nok fokus p\u00e5 dette aspektet ved tjenestelanseringer. 61\n\n67 5.4 Implikasjoner for ledere Gjennom denne studien har vi avdekket en rekke faktorer som vil v\u00e6re n\u00f8dvendige for ledere \u00e5 ta hensyn til ved lansering av tjenester. Vi har sett at det ikke n\u00f8dvendigvis vil finnes noe fasitsvar p\u00e5 n\u00e5r en tjeneste b\u00f8r lanseres i markedet, men at det heller vil v\u00e6re en beslutning vurdert ut ifra flere ulike momenter. Det er derfor utfordrende \u00e5 identifisere implikasjoner for ledere knyttet til valg av lanseringstidspunkt, selv om vi kan gi generelle betraktninger av viktige faktorer som p\u00e5virker beslutningen. V\u00e5r forskning gir imidlertid flere implikasjoner for ledere som \u00f8nsker at deres tjenesteprosjekter skal lanseres til planlagt tid, enten man velger \u00e5 lansere tidlig eller sent i markedet. 1. Bruk tilstekkelig tid p\u00e5 planlegging, unders\u00f8kelser og tilrettelegging Tjenester er, som tidligere nevnt, ofte av en komplisert art. Dette gj\u00f8r det utfordrende for ledere \u00e5 vurdere eksakt hvordan markedet vil respondere p\u00e5 tjenesten, noe som skaper usikkerhet og uforutsigbarhet. En tjenestelansering vil gjerne inneb\u00e6re flere usikkerhetsmomenter, for eksempel knyttet til marked og konkurrenter, som gj\u00f8r det n\u00e6rmest umulig for bedrifter \u00e5 forutse alle mulige utfall f\u00f8r en lansering. Nye og uventede momenter kan ogs\u00e5 dukke opp underveis i lanseringen, noe som vil medf\u00f8re at bedriften blir n\u00f8dt til \u00e5 foreta n\u00f8dvendige vurderinger der og da. Her vil det v\u00e6re h\u00f8yst n\u00f8dvendig at bedriftens ledelse foretar en grundig analyse av interne ressurser, slik at man f\u00e5r kartlagt om bedriften er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere de utfordringene som kan oppst\u00e5 og hvordan dette skal gj\u00f8res. Punkt 5 omtaler dette mer inng\u00e5ende. Studien v\u00e5r har videre avdekket at prosjekter som bruker tilstrekkelig tid p\u00e5 planlegging, unders\u00f8kelser og forberedelser, og s\u00f8rger for at disse aktivitetene utf\u00f8res p\u00e5 en god m\u00e5te, har st\u00f8rre sjanser for \u00e5 lanseres til planlagt tid. Ledere er viktige i dette arbeidet et entusiastisk prosjektteam kan ofte \u00f8nske \u00e5 g\u00e5 raskt frem i arbeidet, og risikerer dermed forsinkelser p\u00e5 et senere stadium grunnet avgj\u00f8relser tatt p\u00e5 ufullstendig kunnskap. Dette understreker behovet for b\u00e5de god koordinering og dyktighet i utf\u00f8relsen av aktiviteter i utviklings- og lanseringsfasen. En mulig konstruktiv lederstil kan v\u00e6re lederskikkelsen som b\u00e5de bidrar til \u00e5 holde oversikt over helheten i prosjektet, samt opptrer som en slags djevelens advokat underveis i prosessen. Er vi egentlig klare for \u00e5 g\u00e5 til neste steg i prosjektet? 62\n\n68 2. Organiser tjenesteprosjekter i team V\u00e5r studie har avdekket at effektiv og god prosjektorganisering b\u00e5de er et kjennetegn for prosjekter som lanserer sine tjenester til planlagt tid, og en grunnleggende faktor for flere av de andre kjennetegnene for lanseringspresisjon. Litteraturen viser bred enighet om at innovasjonsprosjekter best organiseres i team, noe som ogs\u00e5 st\u00f8ttes i v\u00e5r teoretiske tiln\u00e6rming. Ledere b\u00f8r derfor, allerede ved oppstarten av et prosjekt, utnevne et prosjektteam. Teamet b\u00f8r ha god og komplement\u00e6r kompetanse, slik at det kan ta ansvar for hele prosessen frem mot lansering. Det b\u00f8r ogs\u00e5 b\u00e5de oppfordres til og legges til rette for god kommunikasjon, b\u00e5de internt i teamet og mot resten av organisasjonen. En god strategi for \u00e5 legge til rette for kommunikasjon, kan v\u00e6re \u00e5 velge teammedlemmer som jobber godt og konstruktivt sammen. Motsatt kan et team, som best\u00e5r av medlemmer som ikke klarer \u00e5 samarbeide, enkelt bli preget av lite konstruktive konflikter som skaper forsinkelser i arbeidet. 3. Orienter prosjektet mot markedet Studien v\u00e5r peker p\u00e5 markedsorientering som en viktig faktor for bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 lansere sine prosjekter til planlagt tid. Ledere b\u00f8r derfor inspirere prosjektdeltakerne til \u00e5 utvikle tjenester for kundene og ikke for seg selv. Gjennomf\u00f8ring av markedsunders\u00f8kelser og kundetestester er gode metoder for \u00e5 avdekke kundebehov og kunde\u00f8nsker. Ledere kan ogs\u00e5 invitere utvalgte kunder inn i prosjektet, slik at bedriften kan f\u00e5 direkte tilbakemeldinger om hva som fungerer ved tjenesten, og hva som eventuelt b\u00f8r utbedres. P\u00e5 denne m\u00e5ten reduserer bedriften sannsynligheten for p\u00e5tvungne og tunge endringer mot slutten av prosjektet fordi tjenesten ikke responderer godt nok p\u00e5 behov og \u00f8nsker i markedet. 4. Legg vekt p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re fra de erfaringene man f\u00e5r gjennom tjenestelanseringer L\u00e6ring blir i litteraturen trukket frem som et viktig aspekt ved tjenestelanseringer. Ledere b\u00f8r derfor legge vekt p\u00e5 l\u00e6ring fra de erfaringene bedriften f\u00e5r gjennom tjenestelanseringer. Dette betyr at lederen b\u00f8r legge til rette for at prosjektteamet kan vurdere b\u00e5de egen innsats og tjenestens suksess i etterkant av lansering. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan bedriften oppn\u00e5 en kontinuerlig innovasjonsprosess i organisasjonen, en egenskap tjenesteteorien p\u00e5peker som avgj\u00f8rende, da tjenester ofte vil v\u00e6re relativt enkle \u00e5 imitere for konkurrenter. 63\n\n69 5. Foreta en grundig vurdering av bedriftens ressurser V\u00e5r studie har avdekket bedriftens ressurser som en sentral faktor b\u00e5de for valg av lanseringstidspunkt og evnen til \u00e5 lansere til planlagt tid. En leder som har knapphet p\u00e5 ressurser, vil i mindre grad har muligheter til \u00e5 justere en allerede satt lanseringsstrategi. I en situasjon der ressursene er knappe, b\u00f8r lederen derfor ha lagt vekt p\u00e5 planlegging og forberedelser, omtalt i punkt 1, f\u00f8r valg av lanseringstidspunkt finner sted. Tilstrekkelige ressurser, b\u00e5de i form av kapital og kompetanse, vil ogs\u00e5 v\u00e6re en n\u00f8kkelfaktor for \u00e5 kunne lansere en tjeneste til planlagt tid. Lederen b\u00f8r derfor legge vekt p\u00e5 at bedriftens prosjekt f\u00e5r den n\u00f8dvendige st\u00f8tten det har behov for. Avslutningsvis vil vi legge til at en leder enkelt kan undervurdere tiden en bedrift vil bruke p\u00e5 \u00e5 utvikle og lansere en tjeneste. En leders d\u00e5rlige vurdering kan ha flere ulike \u00e5rsaker, for eksempel personlige holdninger, tidligere arbeidserfaring, mangel p\u00e5 erfaring, eller misforst\u00e5else av bedriftens styrker og svakheter. Alvorlige feilvurderinger fra lederen kan f\u00f8re til store forsinkelser, og kan f\u00e5 betydelige konsekvenser for bedriftens aktiviteter. Det er derfor av avgj\u00f8rende betydning at ledere forst\u00e5r de bakenforliggende \u00e5rsakene til forsinkelser ved tjenestelansering, som vi har avdekket gjennom v\u00e5r studie. 5.5 Implikasjoner for videre forskning Gjennom denne studien har vi avdekket at det finnes en begrenset mengde litteratur knyttet til lansering av tjenester. Dette illustreres klart gjennom v\u00e5rt behov for \u00e5 inkludere sentrale produktlitter\u00e6re artikler for \u00e5 utvide den begrensede tjenestelitteraturen. Det er f\u00f8lgelig flere aspekter knyttet til tjenestelansering som kan v\u00e6re verdt \u00e5 forske videre p\u00e5. Tjenestekj\u00f8p blir en stadig viktigere del av v\u00e5r daglighandel, og tema som omhandler tjenestelansering vil derfor v\u00e6re ytterligere aktuelle i tiden fremover. V\u00e5r forskning gir en del implikasjoner for videre forskning rundt de avgj\u00f8relser som m\u00e5 tas b\u00e5de ved valg av lanseringstidspunkt og for at tjenester skal kunne lanseres til planlagt tid. Kvantitativ forskning, for \u00e5 unders\u00f8ke hypoteser og sammenhenger, er en naturlig del av forskningen rundt et tema. V\u00e5rt utvalg begrenser imidlertid de kvantitative mulighetene til \u00e5 unders\u00f8ke hvor mange forfattere som omtaler de ulike faktorene. Dette har vi ansett som mindre interessant, ettersom utvalget i denne studien ikke er stort nok. Et mer interessant aspekt ville derfor v\u00e6re \u00e5 utf\u00f8re unders\u00f8kelser med mer kvantitativt preg. Disse kunne eksempelvis bidra til \u00e5 unders\u00f8ke de respektive faktorers styrkeforhold. Som v\u00e5r studie 64\n\n\n\n70 avdekket, vil faktorene for lanseringstidspunkt v\u00e6re forutsetninger som b\u00f8r ligge til grunn for selve valget av lanseringstidspunktet. F\u00f8lgelig vil konsekvensene av det valgte lanseringstidspunktet komme som et resultat av dette. Vi kan fremstille dette ved f\u00f8lgende figur: Figur 3: Kvantitativt forskningsdesign for valg av lanseringstidspunkt Her ser vi tydelig at faktorene kommer f\u00f8r selve lanseringstidspunktet, mens konsekvensene kommer i etterkant. Dette ville da kunne brukes som et utgangspunkt for en videre forskning p\u00e5 omr\u00e5det, da denne modellen gir rom for \u00e5 unders\u00f8ke hvilke faktorer og konsekvenser som p\u00e5virker valgt lanseringstidspunkt i st\u00f8rst grad. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil man dermed kunne se hvilke faktorer som b\u00f8r vektlegges mest, og foreta valg ut ifra hvilke faktorer og konsekvenser som korrelerer sterkest med valgt lanseringstidspunkt. I de tomme boksene, under faktorer og konsekvenser, ville vi da tatt utgangspunkt i de faktorene som vi har avdekket i tabell Videre har vi ogs\u00e5 identifisert tre hovedgrupper av faktorer som p\u00e5virker bedrifters muligheter til \u00e5 lansere sine tjenester til planlagt tid disse er prosjektorganisering, markedsorientering og ressurser. V\u00e5r studie gir imidlertid f\u00e5 implikasjoner knyttet til de respektive faktorers styrkeforhold det kunne derfor v\u00e6re interessant \u00e5 gjennomf\u00f8re kvantitative unders\u00f8kelser, samt analysere hvilke faktorer som korrelerer sterkest med lansering til planlagt tid. P\u00e5 denne m\u00e5ten kunne man identifisert hvilke faktorer bedrifter b\u00f8r legge mest vekt p\u00e5 i den operasjonelle fasen hvor tjenesten utvikles og lanseres. De tre 65\n\n\n\n71 hovedgruppene av faktorer legger f\u00f8lgelig grunnlaget for en modell for den videre forskningen. Modellen presenteres som f\u00f8lger: Figur 4: Kvantitativt forskningsdesign for lansering til planlagt tid Figuren viser hvordan prosjektorganisering, markedsorientering og ressurser p\u00e5virker bedriftens evne til \u00e5 lansere tjenester til planlagt tid. De respektive hovedgrupper av faktorer har en rekke underliggende enkeltfaktorer som listes opp i tabellen i kapittel Det ville f\u00f8lgelig v\u00e6re naturlig \u00e5 inkludere ogs\u00e5 de underliggende enkeltfaktorene i en kvantitativ unders\u00f8kelse. 66\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66808ca0-ea02-4760-b6c3-6e2393c54a60"} +{"url": "http://husredaksjonen.no/byggehus/slik-ble-husdrommen-virkelighet-anna-og-familien/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:04Z", "text": "## Slik ble husdr\u00f8mmen virkelighet for Anna og familien\n\nN\u00e5r du har bestemt deg for \u00e5 bygge ferdighus er det alltid vanskelig \u00e5 velge b\u00e5de leverand\u00f8r og type. Da hjelper det \u00e5 bli forelsket i huset ditt ved f\u00f8rste \u00f8yekast \u2013 slik Anna Neraas ble.\n\n Av Sigbj\u00f8rn Eliassen / Publisert 3. august 2016\n\nHun bor med mannen Vidar og datteren Ada i den koselige bygda Vestnes som ligger midt mellom \u00c5lesund og Molde. Derfor kalles da ogs\u00e5 det lille stedet Midt i blinken.\n\nDen ferske huseieren kan avsl\u00f8re at s\u00e5 lenge hun kan huske har hun b\u00e5ret p\u00e5 en dr\u00f8m om \u00e5 bygge sin egen bolig. Den idylliske tomten huset st\u00e5r p\u00e5 er historisk grunn famili\u00e6rt sett \u2013 det er nemlig sm\u00e5bruket der bestemoren til Vidar vokste opp.\n\n\u2013 Nettopp derfor var vi veldig opptatt av \u00e5 ha et hus som passet inn, og siden det st\u00e5r en l\u00e5ve her ville vi ha en landlig stil. Samtidig var vi p\u00e5 jakt etter et klassisk hus som ser ut som det kunne ha st\u00e5tt her i hundre \u00e5r allerede. Vi sammenlignet med andre leverand\u00f8rer, og Hellvik Hus hadde den beste kombinasjon av hustype og pris. Derfor falt valget til slutt p\u00e5 Eplehage.\n\n### Enkelt \u00e5 gj\u00f8re forandringer \nAnna og familien gjorde et godt valg: Eplehage er b\u00e5de tidl\u00f8st og klassisk. Utvendig har det en uts\u00f8kt blanding av det moderne og det tradisjonelle. Innvendig er det god plass med en romslig stue og et sosialt kj\u00f8kken med plass til mange gjester i f\u00f8rste etasje. I andre etasje er det fire store soverom og en herlig loftstue.\n\nAnna er ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med kvaliteten p\u00e5 ferdighuset og arbeidet som er utf\u00f8rt\n\n\u2013 Roml\u00f8sningen var veldig i tr\u00e5d med det vi selv hadde tenkt. S\u00e5 det var f\u00e5 endringer som skulle til for \u00e5 f\u00e5 det akkurat slik vi ville ha det.\n\nNoen av forandringene den lille familien gjorde var \u00e5 ha m\u00f8net himling p\u00e5 loftet, alts\u00e5 at de har skr\u00e5tak hele veien opp. I tillegg gjorde de loftstuen litt st\u00f8rre ved \u00e5 forminske to av soverommene oppe.\n\n\u2013 Familietid er viktig for oss, s\u00e5 vi ville gjerne ha mulighet til \u00e5 sitte p\u00e5 loftet og spille spill sammen. Soverommene var store fra f\u00f8r, s\u00e5 det har g\u00e5tt veldig bra. Vi ville ogs\u00e5 beholde den gamle g\u00e5rdssjarmen, derfor har vi flaggpostvinduer med gjennomg\u00e5ende sprosser for \u00e5 f\u00e5 den autentiske f\u00f8lelsen.\n\nAnna forteller at Hellvik Hus var behjelpelige n\u00e5r hun og familien \u00f8nsket tilvalg som ikke var i standardsortimentet. I det hele tatt var forandringene de \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re i forhold til huskatalogen enkle \u00e5 gjennomf\u00f8re.\n\n\u2013 Alle slike ting gikk veldig greit. Vi snakket med byggelederen og fortalte hva vi ville ha annerledes. Da tegnet de om og sendte til oss, og s\u00e5 godkjente vi. Byggelederen var ogs\u00e5 ofte innom selv om hun holdt til i \u00c5lesund, og hun sjekket opp og tok tak hvis det var noe.\n\nOfte kan du som husbygger ha ideer som ikke lar seg gjennomf\u00f8re i virkeligheten. Da er det i f\u00f8lge Anna godt \u00e5 ha en byggeleder med god fagkunnskap \u2013 slik de hadde. Hun visste godt hva som kunne gj\u00f8res og ikke gj\u00f8res.\n\n\u2013 N\u00e5r det gjelder husbygging er det tre regler som gjelder: Planlegging, planlegging, planlegging, smiler hun.\n\n\u2013 Vi gjorde et par impulsive valg underveis, og da fikk vi tegninger og pris p\u00e5 det slik at det likevel ble veloverveide avgj\u00f8relser. S\u00e5 byggelederen v\u00e5r og alle andre involverte gjorde en veldig god jobb.\n\n### Husdr\u00f8mmen ble virkelighet \n\u00c5 tenke p\u00e5 \u00e5 bygge hus er ikke en avgj\u00f8relse du tar p\u00e5 en dag. Det er en tankeprosess som ofte tar flere \u00e5r. Men n\u00e5r byggingen f\u00f8rst er i gang, tar det gjerne ikke lang tid f\u00f8r dr\u00f8mmen tar form. Huset til Anna, Vidar og Ada tok 10 m\u00e5neder, og ble levert til b\u00e5de avtalt tid og pris. Anna er ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med kvaliteten p\u00e5 huset og arbeidet som er utf\u00f8rt.\n\n\u2013 Hellvik Hus har valgt gode materialer fra ytterst til innerst, og blant annet har standardd\u00f8rene h\u00f8yere kvalitet enn hos andre leverand\u00f8rer.\n\nAnna forteller til slutt at hun ikke ville ha gjort noe annerledes, og at hun har f\u00e5tt oppfylt alle \u00f8nskene hun i utgangspunktet hadde.\n\n\u2013 Jeg er forn\u00f8yd med valg av leverand\u00f8r og materialer \u2013 og hvordan huset har blitt. Siden det er s\u00e5pass stort gir det en herskapelig f\u00f8lelse. Vi har doble d\u00f8rer, tidl\u00f8se farger i gr\u00e5tt, og godt synlige detaljer som krystallkroner og to meter h\u00f8y peis. Dessuten har vi et kjempestort kj\u00f8kken, der vi samler familie og venner til hyggelige sammenkomster. Her trives alle \u2013 b\u00e5de store og sm\u00e5.\n\n\u2013 S\u00e5 dere har f\u00e5tt dr\u00f8mmehuset?\n\n\u2013 Ja, det vil jeg absolutt si, og det sier mange andre til oss ogs\u00e5, avslutter hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fa512fe-6b58-472c-a0a4-5cc268525681"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2012_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:39Z", "text": "## mandag 30. juli 2012\n\n### Flotte trerammer\n\n\n\n \n\n\n\n\n \n**Har for salg noen flotte trerammer i forskjellige former og st\u00f8rrelser,****\u00a0og** \n\n**tenkte at alle i blogglandia som er s\u00e5 glade i \u00e5 ta bilder kanskje** \n\n**kunne v\u00e6re interessert?**\n\n**Det er monteringsramme for lerret som evt kan fjernes om **\n\n**du \u00f8nsker \u00e5 ha speil eller bildeglass i istedetfor. **\n\n \n\n\n\nKlem \n\n \n\nBent'n\n\n \n11:09 8 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 29. juli 2012\n\n### Dronning Maud pudding\n\n**Eldste prinsessen min fylte 21 \u00e5r for noen dager siden, og som et ekte sommerbarn** \n**g\u00e5r feiringen over flere dager.** \n**(Tror ikke hun har noe imot det...brelejenten min)** \n**Ig\u00e5r ble det grillmat for familien - og vi rakk akkurat \u00e5 spise oss ferdig f\u00f8r regnet kom, og vi m\u00e5tte flykte innend\u00f8rs for desserten.** \n \n \n23:57 4 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 22. juli 2012\n\n### En fattig sommertr\u00f8st...\n\n**V\u00e6ret er ikke akkurat \u00e5 skryte av...men dog** \n \n\n\n\n \n\n\n \n**...s\u00e5 e jo det en ekstra grunn te \u00e5 kose seg litt ekstra inne.**\n\n \n**Lurer p\u00e5 om Bergen st\u00e5r\u00a0oppf\u00f8rt med\u00a0\"regntid i juli\" i wikepedia?\\!**\n\n**Ny uke - nye gevinster**\n**L\u00f8kke te**\n\n \n**klem**\u00a0\n\n \n**Bente**\n\n## fredag 13. juli 2012\n\n### Gi det videre....\n\n\n\n \n\n**N\u00e5r en er kommet dit en \u00f8nsker,**\n\n**kan det v\u00e6re lett \u00e5 glemme **\n\n**hvor en kommer fra....**\n\n \n**Tenk\u00a0 alle hindre en har overvunnet,**\n\n**alle \"sannhetene\" som har stoppet en,** \n\n**helt - til \u00f8yeblikket** \n\n**de ble veiet og funnet for lett.**\n\n \n**Tenk alle erfaringene,**\n\n**som tidligere var i sekken kalt \"byrder\",**\n\n**men som n\u00e5 er frigjort - og blitt til viktige resursser.**\n\n \n**Tenk alle tanker, dr\u00f8mmer og ord**\n\n**som er blitt omgjort til planer,**\n\n**handling, og resultat.**\n\n \n**Ville ikke gleden da v\u00e6rt**\n\n**enda st\u00f8rre**\n\n**....om du delte din erfaring p\u00e5 din vei**\n\n**med den som er** \n\n**der du var?**\n\n**Bente Tjore**\n\n \n**Ha en **\n\n**fantastisk **\n\n**helg**\n\n \n**klem **\n\n \n**Bent'n**\n\n05:49 4 kommentarer: \n\n Etiketter: ord til deg \n## mandag 9. juli 2012\n\n### Clematis i sinkspann\n\n\n\n \n \n**Hostablader, irisblader og noen clematis i en gammel sink stamp p\u00e5 trappen,**\n\n**\u00a0\u00f8nsker for tiden bes\u00f8kende velkommen til oss.**\n\n \n**Deilig sommerdager i Bergen - som nytes til fulle**\n\n \n\n \n**H\u00e5per det er like flott hos deg\\!**\n\n \n**Klem Bent'n**\n\n06:56 5 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 7. juli 2012\n\n### I b\u00f8tter og spann...\n\n**Bare for moro skyld synes jeg det er kjekt \u00e5 hive noen poteter som har f\u00e5tt lange groer opp i en sink stamp, og s\u00e5 noen fr\u00f8 med guler\u00f8tter i en annen.** \n \n**Den helt store avlingen har det s\u00e5langt ikke blitt - men s\u00f8te er de...babyguler\u00f8ttene og \"sm\u00e5\"potetene** \n \n\n\n\n \n\n\n \n**Ha en fantastisk**\n\n**sommerkveld**\n\n**hvorhen** \n\n**du er**\n**Bent'n**\n\n## torsdag 5. juli 2012\n\n### mens vi venter p\u00e5 plommene\n\n\n\n \n \n**....er det vakkert \u00e5 se clematis'en som slynger seg oppover stammen til treet.** \u00a0\n\n \n**Varmerekord er ventet i Bergen i morgen**\n\n \n**juhuuuu\\!**\n\n \n**Ha en fantastisk helg**\n\n \n**Klem**\n\n\n\n## hagen\n\n \nh\u00f8stens gleder fra hagen\n\n \n\n## lyngkrans\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0ca0271-5f33-4fff-a22e-94df7854cd22"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gentlemen_Prefer_Blondes_(roman)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:19Z", "text": "# *Herrer liker blonde piker* (roman)\n\n***Herrer liker blonde piker*** (originaltittel: ***Gentlemen Prefer Blondes***) er en amerikansk humoristisk roman fra 1925, skrevet av Anita Loos. Den ble oversatt til norsk \u00e5ret etter.^(\\[1\\]) Romanen er skrevet som dagboken til Lorelei Lee, en blondine med sans for rike menn. Hun f\u00e5r flere beilere \u00e5 velge mellom da hun reiser p\u00e5 cruise til Europa sammen med venninnen Dorothy Shaw.\n\nEt teaterstykke basert p\u00e5 romanen, med June Walker og Edna Hibbard i hovedrollene, hadde premiere p\u00e5 Broadway i 1926.^(\\[2\\]) Deretter kom en filmatisering i 1928, med Ruth Taylor og Alice White i hovedrollene.^(\\[3\\]) En musikalversjon hadde premiere p\u00e5 Broadway i 1949, med Carol Channing og Yvonne Adair i hovedrollene.^(\\[4\\]) Denne ble filmatisert i 1953, med Marilyn Monroe og Jane Russell i hovedrollene.^(\\[5\\])\n\nOppf\u00f8lgerromanen *Men de gifter sig med brunetter* ble utgitt i 1928.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2ca1081-7b36-4a81-aadf-9638c0ba965e"} +{"url": "http://www.nakenprat.com/personlige-bilder-kvinner-og-par/268926-mummiemamma36-42.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00457-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:08Z", "text": "Hvor skal jeg begynne.... Etter \u00e5 ha v\u00e6rt borte fra NP noen \u00e5r er jeg n\u00e5 tilbake fri og single, og s\u00e5 snubler jeg over denne tr\u00e5den med den hotte dama..... Er for godt til \u00e5 v\u00e6re sant
![](\"http://www.nakenprat.com/images/smilies/smsile.gif\" "\\":)\\"")
Har v\u00e6rt igjennom hele tr\u00e5den og m\u00e5 si at du har noen herlige bilder av en nydelig kropp... Ikke minst verdens r\u00e5este rumpe :-o\nTusen takk for at du gjorde \"hjemkomsten\" til NP til en heftig opplevelse!!!!\nFor noe fine bein lurer p\u00e5 hvordan det ser ut \u00e5 kjennes ut deg de m\u00f8tes! Det var pene pupper p\u00e5 deg! Love IT!!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2326b393-f994-4e13-8617-efdcae0f4a2e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lang-dags-jobb-for-dopet-254794b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:05Z", "text": "# Lang dags jobb for dopet\n\nHilde Lundgaardingar Storfjell (foto)\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:21\n\nPublisert: 04.jun.2009 23:37\n\n \n - \n \n P\u00e5 det kommunale Ila hybelhus f\u00e5r beboerne utdelt gratis spr\u00f8yter og narkobruken skjer \u00e5penlyst. David Norheim setter det f\u00f8rste heroinskuddet grytidlig. Han klarer ikke sove hvis han ikke vet at han har lagt av en dose for \u00e5 m\u00f8te neste dag. FOTO: INGAR STORFJELL \n\nPolitiet lover \u00e5 rydde opp i Oslos synlige narkomilj\u00f8er. David Norheim tror ikke politiet kan gj\u00f8re hverdagen hans s\u00e5 mye mer stresset enn den allerede er. Bli med p\u00e5 en helt vanlig ruset dag i Oslo.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**06.00 David Norheim (30) v\u00e5kner som vanlig sammenkr\u00f8llet p\u00e5 en madrass foran TV'n til kompisen \u00abKjell\u00bb (27).** Hans eget rom tvers over gangen p\u00e5 Ila hybelhus i Oslo st\u00e5r stort sett tomt.\n\nDet er her inne, i et salig rot av skittent\u00f8y, \u00f8lbokser, saftflasker, brukte spr\u00f8yter, karamellsausflasker, sneiper og glass, de to er hjemme. De har dr\u00f8yd i det lengste. N\u00e5 holder de ikke ut mer. En \u00f8rliten pose plukkes frem fra den overfylte vinduskarmen. Med en lighter under en liten messingsk\u00e5l mekkes heroin, vann og sitronsyre. De kveldene de ikke klarer \u00e5 spare en dose til \u00abmorraskuddet\u00bb, f\u00e5r de ikke sove. Dagen blir for t\u00f8ff \u00e5 m\u00f8te.\n\nDet var ikke dette den h\u00f8yreiste bergenseren hadde sett for seg. En lovende snowboardkj\u00f8rer. Gardist. Snuste p\u00e5 en fremtid i Forsvaret. Men snuste ogs\u00e5 litt for ivrig p\u00e5 partydopet som florerte p\u00e5 90-tallet. Etter hvert ogs\u00e5 p\u00e5 andre stoffer. Til heroinet hektet ham. Og en urinpr\u00f8ve i Garden br\u00e5tt avklarte karri\u00e8replanene. David har ingen d\u00e5rlige foreldre eller noen annet \u00e5 skylde p\u00e5 enn egne dumheter. Til gjengjeld pr\u00f8ver han n\u00e5 \u00e5 skaffe mest mulig penger p\u00e5 \u00e6rlig vis.\n\n**09.00 Selv med f\u00f8rste heroindose i kroppen er morgenen tung: David og Kjell jobbet d\u00e5rlig dagen f\u00f8r og starter ut med 500 kroner hver i dopgjeld.** I tillegg m\u00e5 de skaffe penger til seks \u00abkvartinger\u00bb (0,2 gram heroin) \u00e0 200 kroner hver.\n\nOver respatexbordene i kafeen p\u00e5 det kommunale hybelhuset styrker de seg p\u00e5 loff, salami og saft og oppsummerer dagens t\u00f8ffe oppgave: Minst 1700 kroner hver. Kontantbeholdningen best\u00e5r av 60 kroner. Ti av dem g\u00e5r til to sigaretter, kj\u00f8pt enkeltvis i kiosken som kjenner sine naboer: 80 narkomane menn som sjelden prioriterer store mengder tobakk p\u00e5 budsjettet. David m\u00e5 handle. Av alle ting er det sigaretter Kjell blir nektet \u00e5 kj\u00f8pe fordi han ser for ung ut.\n\n**09.25 Karl Johan er fortsatt morgentravel.** Folk haster opp og ned og f\u00e5 lar seg distrahere av to svartkledde fyrer med utstrakte h\u00e5ndflater. Bladet =Oslo er varen David og Kjell vanligvis tjener penger p\u00e5. Men de m\u00e5 betale 25 kroner pr. blad, og uten startkapital er det ingen vei utenom \u00e5 bomme. Tigge, p\u00e5 godt norsk. En mann stikker til dem 20 kroner, og formaner dem om \u00e5 kontakte Frelsesarmeen. Kompisene snur p\u00e5 h\u00e6len og setter kursen bortover Skippergata, til stedet som gj\u00f8r at de n\u00e6rmest har fast jobb.\n\n**09.50 En liten gjeng venter ut\u00e5lmodig p\u00e5 at bladutsalget skal \u00e5pne.** \u00c9n sitter tvekroket p\u00e5 fortauet. En annen fortviler over \u00e5 ha blitt frastj\u00e5let alt p\u00e5 et hospits om natten. Der inne ligger muligheten til \u00e5 f\u00e5 inn de f\u00f8rste kronene. F\u00e5 noe \u00e5 handle for. David og Kjell har bare penger til to blader, men f\u00e5r \u00abkrite\u00bb to ekstra f\u00f8r de booker inn sine faste plasser p\u00e5 Karl Johan. Dessverre dukker det opp hele fire gamle kritelapper p\u00e5 Davids navn. Jobben blir enda litt tyngre.\n\n**10.10 De siste kronene rekker akkurat til to pils, raskt handlet hos Rema i Torggata.** P\u00e5 trappen nedenfor Domkirken er de n\u00f8ye med \u00e5 dekke til legitimasjonen fra =Oslo. \u00c5 drikke \u00f8l p\u00e5 \u00e5pen gate er ulovlig. Blir de tatt for lovbrudd med skiltet p\u00e5, ryker det.\n\nDavid inntar salgsarenaen mellom Carling og Scotsman rett nedenfor Egertorget. Salget g\u00e5r tregt, og han bruker en halvtime p\u00e5 \u00e5 bli kvitt to blader. Men med doblet kapital stikker han bort i Skippergata for \u00e5 kj\u00f8pe fire nye. Kompisene skj\u00f8nner at det tar tid f\u00f8r de kan handle det kroppen egentlig har lyst p\u00e5. Et par pils p\u00e5 trappen f\u00e5r duge s\u00e5 lenge.\n\n\u2013 Et par Xanor eller noe Alprosolan hadde gjort seg n\u00e5, dr\u00f8mmer Kjell, mens han forteller om en pillekarri\u00e8re som ville gitt en farmas\u00f8yt brekninger: Legen hans skrev ut 430 tabletter i m\u00e5neden. 100 om gangen. I seks \u00e5r\\! Rundt nytt\u00e5r mistet han bevillingen.\n\nMen utvalget p\u00e5 Norges st\u00f8rste dopmarked foran Oslo S matcher et hvilket som helst d\u00f8gn\u00e5pent apotek.\n\n\u2013 Jeg har valiumetiketter p\u00e5 ti forskjellige spr\u00e5k hjemme. N\u00e5 f\u00e5r vi til og med Rohypnol p\u00e5 brett, alts\u00e5 laget p\u00e5 fabrikk, skryter Kjell, f\u00f8r arbeidet kaller. Jungelens lov er klar: Ingen varer uten penger.\n\n**12.05 Kjell har f\u00e5tt nesten 200 kroner i tips p\u00e5 toppen av salget.** David har omsider blitt kvitt sine blader, og oppstemte legger de ut p\u00e5 handletur. I bunnen av trappene ved Jernbanetorget er stemningen urolig. Tre vektere har akkurat gitt beskjed om at flokken som trenger seg sammen langs busstoppet m\u00e5 flytte seg opp p\u00e5 plat\u00e5et foran Oslo S.\n\nFolk murrer. \u2013 Der oppe kommer politiet og ber oss fjerne oss. Vi er mennesker vi ogs\u00e5\\! Jeg har v\u00e6rt med helt siden Slottsparken og begynner \u00e5 bli utrolig lei av \u00e5 bli jaget rundt. Kunne vi ikke bare f\u00e5tt tilbake Plata, sukker Lise Lindahn (44), mens hun tar fatt p\u00e5 bakken med krykkene sine.\n\nMen stemningen er ikke mer urolig enn at markedet fungerer knirkefritt og \u00e5penlyst. Etter et par minutter har Kjell og David kj\u00f8pt og slukt henholdsvis tre og to tabletter av epilepsimedisinen Rivotil. Sammen med pilsen m\u00e5 det dr\u00f8ye morraskuddet enda en stund.\n\n**13.10 David har kj\u00f8pt seks nye blader, men tungt sommerregn gj\u00f8r kundene lite villige.** En kamerat kommer bort og vil ha hjelp til \u00e5 sette en spr\u00f8yte i halsen. Han har ikke \u00e5rer andre steder. David m\u00e5 prioritere salget. Kroppen gir klare meldinger. Det er lenge siden klokken seks. Han pr\u00f8ver \u00e5 dytte bladene inn under paraplyene som passerer og tvinge frem et smil. Responsen uteblir.\n\n\u2013 Men det er bare sinker som gir opp, vet du\\! Og som bergenser er jeg jo f\u00f8dt vanntett. Helt til jeg begynte \u00e5 stikke hull...\n\nHan gir ikke opp, og siste blad blir kj\u00f8pt av en entusiastisk kvinne fra Lillestr\u00f8m. Tilsammen har han og Kjell penger til 17 nye blader. Fire salg hver n\u00e5, og de har nok til en sv\u00e6rt etterlengtet \u00abkvarting\u00bb heroin.\n\n**14.25 Mynter blir gravd frem fra alle lommer, samlet og talt.** Det holder akkurat: P\u00e5 Svaneapoteket kj\u00f8per David kanyler og spr\u00f8yter, i fontenen p\u00e5 Stortorvet fyller han rent vann gratis. Hos ICA g\u00e5r de siste myntene til sitronsyre og en colaboks til koking. En politibil troner p\u00e5 plat\u00e5et foran Oslo S. Men handelen g\u00e5r uforstyrret p\u00e5 bunnen av trappen.\n\n\u2013 Noen som har Valium, sp\u00f8r en kvinne, mens en annen tilbyr metadon mellom de sm\u00e5 gruppene. David ser sp\u00f8rrende p\u00e5 en likblek fyr med gr\u00e5 hestehale. Flasher bunken med 50-lapper. To \u00f8rsm\u00e5 papirruller fiskes opp fra en lomme. \u2013Hvor gammel er du, sp\u00f8r selgeren Kjell plutselig. \u2013 Jeg selger ikke til folk under 20. Driver ikke med s\u00e5nn dritt\\! Men utlendingene\\! Han himler med \u00f8ynene. Varene har allerede skiftet eier.\n\n**14.55 Det gr\u00e5gr\u00f8nne glasstoalettet p\u00e5 Youngstorget er spesialdesignet og elegant.** \u00c5 \u00e5pne d\u00f8ren koster fem kroner. Da er den til gjengjeld l\u00e5st i 20 minutter, hvis \u00e6rendet ditt er langvarig.\n\nDen unge mannen som ligger utsl\u00e5tt innunder toalettsk\u00e5len n\u00e5r David og Kjell stormer inn, har \u00e5penbart v\u00e6rt der en stund. \u2013 Bra med deg, eller? sp\u00f8r David, uten \u00e5 f\u00e5 svar. Han n\u00f8yer seg med \u00e5 konstatere at kroppen puster. \u2013 Hadde vi v\u00e6rt drittsekkene i milj\u00f8et, hadde vi bare letta'n. Men vi har beholdt samvittigheten, sier Kjell, mens han blander syre, vann og heroin i bunnen av colaboksen. V\u00e6sken putrer seigt over en lighter.\n\nDe to mennene trekker ned buksene. Kanylene penetrerer h\u00e5rete l\u00e5r. Stemplene trykkes til bunns. Ute p\u00e5 Youngstorget gjaller en skingrende selgerstemme. Her inne er surklingen fra dosk\u00e5len eneste lyd.\n\n\u2013 Det var jo ikke akkurat dette som var planen da vi var mindre, David? Kjell bryter stillheten og retter seg opp. \u2013 Nei. Jeg skulle bli racerbilsj\u00e5f\u00f8r. N\u00e5 f\u00e5r jeg aldri mer lappen, sier David, og begynner \u00e5 rydde utstyr og papir. De kaller seg ikke \u00abruset\u00bb, men \u00abfriskmeldt\u00bb. Klare for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 noen timer til. David viser p\u00e5 en colaflaske. \u2013 Her nede, med \u00e9n dose er jeg frisk. Fyller du opp fem ganger s\u00e5 mye, opp hit, er jeg skikkelig stein. Syv dager i uken, 365 dager i \u00e5ret, m\u00e5 vi ut og skaffe penger for \u00e5 holde oss friske.\n\nDet dundrer p\u00e5 d\u00f8ren. To fyrer med \u00f8steuropeisk aksent vil overta lokalene. Kjell snur seg p\u00e5 vei bort. \u2013Om et kvarter har ikke han p\u00e5 gulvet igjen mye av verdi.\n\n**16.25 Dyv\u00e5te selgere k\u00f8er foran disken i bladutsalget i Skippergata fem minutter f\u00f8r stengetid.** Siste sjanse til lovlig inntekt for kvelden og natten. P\u00e5 en time som \u00abfriskmeldte\u00bb har David og Kjell skrapt sammen 600 kroner. Nok til 24 blader.\n\nMed 14 av dem i sekken g\u00e5r David l\u00f8s p\u00e5 langspurten i p\u00f8sregnet p\u00e5 Karl Johan. \u2013Vi har ikke noe valg. Vi m\u00e5 ha de pengene, konstaterer han og trekker opp hetten. M\u00f8ysommelig kommer salgene. Noen bare stikker til ham penger. Etter to timer har samtlige 14 regnv\u00e5te blader skiftet eier. Ogs\u00e5 Kjell er str\u00e5lende forn\u00f8yd. Han har f\u00e5tt godt med tips og sparer fire blader til en start i morgen. De er klare for dagens storhandel.\n\n**18.30 Foran Oslo S er selgerne i flertall i regnv\u00e6ret.** \u2013Dop? \u2013Hasjisj? \u2013Speed? falbyr de alle som kan minne om en potensiell kunde. Politiet er ikke \u00e5 se, og ingen gj\u00f8r det minste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule aktivitetene. David og Kjell kan ta seg god tid med \u00e5 sjekke priser og kvalitet. De f\u00e5r godt m\u00e5l p\u00e5 b\u00e5de hasj og heroin, men m\u00e5 n\u00f8ye seg med to \u00abkvartinger\u00bb for kvelden og en til \u00e5 m\u00f8te morgendagen med. Noe gjeld m\u00e5 de dra med videre. P\u00e5 bussen hjem er de likevel godt forn\u00f8yd. Utgangspunktet var jo s\u00e5 d\u00e5rlig.\n\n**19.10 Hjemme i rotet p\u00e5 Ila hybelhus er det ikke mat eller t\u00f8rre kl\u00e6r som st\u00e5r p\u00e5 dagsorden.** Snart blander tung, s\u00f8t hasjr\u00f8yk seg med den allerede stramme, innestengte lukten i rommet. Kjell er i full gang med lighter, metallsk\u00e5l og engangsspr\u00f8yter \u2013 som deles ut gratis p\u00e5 huset.\n\n\u2013 N\u00e5 er jeg sjuk. Merket det skikkelig i beina p\u00e5 vei opp trappen, sier David og fyller lungene. \u2013 Men n\u00e5 blir det bra\\! Vi er jo som andre arbeidskarer som kommer hjem og slapper av foran tv'n. Vi gj\u00f8r bare litt andre ting, kommenterer Kjell og illustrerer sitt eget poeng ved igjen \u00e5 dra ned buksene og sette et skudd i lysken. David f\u00f8lger p\u00e5.\n\n\u2013 Kriminelle penger er mye enklere enn dette slitet her. Men jeg har bare ikke lyst til \u00e5 ty til kriminalitet igjen, sier David. Og fortsetter: \u2013Folk ser p\u00e5 narkomane som skitne svin. Men ikke engang i et narkomilj\u00f8 g\u00e5r det an \u00e5 skj\u00e6re alle over en kam. Ingen er like.\n\n**\u2013 Er det dette livet du vil leve?**\n\nDavid dr\u00f8yer. \u2013 Selvsagt vil jeg ikke v\u00e6re hektet p\u00e5 rus. Jeg har klart \u00e5 kutte flere ganger. Men det blir verre for hver gang. Det dummeste jeg har gjort er \u00e5 droppe ut fra Tyrili. Et fantastisk bra sted. De kunne hjulpet meg \u00e5 n\u00e5 dr\u00f8mmen om \u00e5 bli snowboardinstrukt\u00f8r. Jeg har veldig d\u00e5rlig samvittighet for at jeg \u00f8dela. Guttene er klare for \u00e5 se film. Roe ned. Sette et siste skudd. Og besvime foran TV-en. Men har klart \u00e5 legge unna to sm\u00e5 poser i vinduskarmen. For en ny dag i Oslos gater.\n\n\n\nP\u00e5 hybelhuset f\u00e5r beboerne gratis frokost i kafeen. Kostholdet resten av dagen blir ofte heller tynt for David og de nesten 80 naboene.\n\nINGAR STORFJELL\n\n\n\nHvert eksemplar av bladet =Oslo gir selgerne 25 kroner i fortjeneste. Selv om David jobber knallhardt og f\u00e5r mye driks, er ikke \u00e6rlig innsats alltid nok for 1200 kroner til dop daglig.\n\n\n\nDet er dette de jobber for: \u00abFriskmelding\u00bb heter heroinspr\u00f8yten p\u00e5 brukerspr\u00e5ket. \u00abKjell\u00bb og David bruker designtoalettet p\u00e5 Youngstorget som spr\u00f8yterom og bryr seg lite om at en annen mann allerede ligger utsl\u00e5tt under toalettet.\n\nINGAR STORFJELL\n\n\n\nPolitiet har lovt \u00e5 jage b\u00e5de kj\u00f8pere og selgere fra plat\u00e5et foran Oslo S. Forel\u00f8pig g\u00e5r handelen like \u00e5penlyst og uforstyrret som f\u00f8r. \u00abKjell\u00bb og David har penger i lommene og kan velge og vrake i tilbud.\n\nINGAR STORFJELL\n\n# Fakta: Rus i Oslo\n\nAnslagsvis 3000 rusmisbrukere i Oslo bruker spr\u00f8yter. Rundt 1000 av dem bruker sentrum som arena for kj\u00f8p, salg og bruk.If\u00f8lge politiets anslag omfatter de \u00e5pne milj\u00f8ene i Oslo 4000-6000 brukere av tunge stoffer.Politiet lovte i mai \u00e5 fjerne de \u00e5pne brukermilj\u00f8ene i byen og ta b\u00e5de dem som kj\u00f8per og selger.De aktuelle omr\u00e5dene er: Nedre del av Karl Johan, Vaterland, Gr\u00f8nland, Gr\u00fcnerl\u00f8kka og Akerselva, Plat\u00e5et utenfor Oslo S.Spr\u00f8yterommet hadde ved nytt\u00e5r 1224 registrerte brukere. Rundt halvparten bruker rommet regelmessig.Gjennomsnittsalderen blant misbrukerne har g\u00e5tt opp de siste \u00e5rene og er n\u00e5 stabil.Gatemagasinet =Oslo har dr\u00f8yt 700 registrerte selgere. Rundt 150 selger i l\u00f8pet av en m\u00e5ned, mens 30-50 selger daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c509aa0e-1264-45b5-a129-4983cc611f49"} +{"url": "http://keinapel.blogg.no/1385818669_kle_deg_til_fest_clas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:17Z", "text": "## Kle deg til fest: Classy & Casual\n\n - Skrevet: 30.11.2013\n - Klokken: 15:18\n - Kategori: Mote, Trender & Stil\n\nHey fine dere. Tenkte \u010b tipse litt om forskjellige antrekk til denne partysesongen. Har satt sammen outfits fra polyvore. Du kan b\u010bde kle deg casual og stylet opp til fest, det viktigste jeg tenker er hvordan tilbeh\u011dr, sko og makeup du bruker til antrekket. Alt etter smak, selvf\u011dlgelig. Men, viste du at du fint kan blande classy med casual? Jeg skal vise deg hvordan\\!\n\n \nHer har jeg valgt en litt ny vri. Istedenfor \u010b ta farger p\u010b farger, r\u011ddt og gr\u011dnt foreksempel. Har jeg tatt svart som hovedfargen, og tenkt at r\u011dde negler, clutch i s\u011dlv og hatt stasjer opp antrekket. Kjolen i seg selv er jo ganske pyntet, s\u010b da valgte jeg en casual blazer og et par ordin\u0109re h\u011dye heler. Falske \u011dyevipper er ogs\u010b noe man kan bruke til et slikt antrekk, men pass p\u010b s\u010b du ikke velger et par l\u011dsvipper som f\u010br deg til \u010b se ut som \"DragQueen\". Jeg fant ikke en lignende kjole inne p\u010b nelly, men jeg fant en lignende topp **her\u00a0\u00a0**(Kan du fint bruke med bukser eller skj\u011drt)\n\n\n\nHer har jeg gjort akkurat det samme, bare valgt \u010b bruke en topp i samme farge som neglelakken. Som the maincolor bruker jeg svart. Noe som er viktig \u010b huske p\u010b er \u010b ikke blande s\u011dlv og gull sammen. Men, her har jeg gjort et unntakk, siden jeg ikke bruker smykker bruker jeg en gullklokke istedet. Clutchen er i paljetter, samme som blazeren. Det er viktig \u010b huske p\u010b at selvom man skal p\u010b fest kan det v\u0109re kj\u011drlig ute, spessielt om kveldene. Da er det godt med et varmt skjerf rundt halsen. Lignende blazer/jakke finner du **her**\n\n** \n**Her har jeg matchet paljetter og blonder. Noe jeg synes kan v\u0109re fint, bare man matcher det riktig. Valgt en casual blonder topp og k\u010bpe. Tilbeh\u011dret og skoene er i sort og gull. Jeg synes det er fint n\u010br man bruker neglelakk med glitter, det gir ogs\u010b antrekket en veldig \"party\" look. Lignende paljett bukse finner du **her\u00a0**\n\n**Love?**\n\n \n\n\n\n#### Kari-Anne Aarv\u010bg\n\n30.11.2013 kl. 15:50\n\nElsker det. Men er litt sm\u010blei peplonstilen, men overdeler uten stropper :D Eller tipp, topp, love :D\n\n\n\n#### Linda\n\n30.11.2013 kl. 16:54\n\nLOVE\\!\\! :D\n\n\n\n#### Emilie Frostad\n\n30.11.2013 kl. 17:41\n\nElsket outfitene\\! Likte kanskje den midterste best :))\n\n\n\n#### Jannelb\n\n01.12.2013 kl. 14:10\n\nSuperfine antrekk :-)\n\n\n\n#### flowershart\n\n01.12.2013 kl. 14:17\n\nElsket det\\!\n\n\n\n#### Joanne\n\n01.12.2013 kl. 14:35\n\nFor en koselig blogg\\! Ta gjerne en titt p\u010b min blogg om du har tid:)\n\n\n\n#### Cosmetics By Me\n\n01.12.2013 kl. 15:02\n\nS\u010b utrolig fine antrekk\\! Jeg liker bloggen din\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "358f743f-afda-4bfc-8efb-21c248b3b4d0"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/ibm-lanserer-kjapp-beslutningsstotte/204270", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:10Z", "text": "\n\n# IBM lanserer kjapp beslutningsst\u00f8tte\n\nCognos Express er en integrert pakke beregnet p\u00e5 mellomstore bedrifter.\n\n - Eirik Rossen\n - 15\\. sep. 2009 - 17:24\n\nIBM avholder denne uken et arrangement kalt \u00abMidsize Enterprise Summit\u00bb i Los Angeles. Selskapet har brukt anledningen til \u00e5 lansere et nytt verkt\u00f8y for beslutningsst\u00f8tte, Cognos Express, beregnet p\u00e5 bedrifter med mellom 100 og 1000 ansatte, nisjen som i USA oppfattes som \u00abmellomstore\u00bb.\n\nCognos Express er tilgjengelig umiddelbart. Det presenteres n\u00e6rmere p\u00e5 en flere timer lang nettlansering som starter 29. september kl 1545 norsk tid.\n\nIBM beskriver Cognos Express som en \u00abalt i ett\u00bb l\u00f8sning for planlegging og beslutningsst\u00f8tte som kan settes i produksjon i l\u00f8pet av f\u00e5 timer, med minimale kostnader og risiko. Gjennom en integrert tiln\u00e6rming til rapportering, analyser og utpr\u00f8ving av ulike scenarioer, skal verkt\u00f8yet legge et grunnlag for bedre forretningsbeslutninger.\n\nL\u00f8sningen skal v\u00e6re lett \u00e5 kople inn i eksisterende infrastruktur, og man skal kunne utvide verkt\u00f8yet med nye egenskaper etter hvert som behovene endrer seg. En sentralisert webbasert driftskonsoll gj\u00f8r at det krever minimalt med support fra IT-avdelingen.\n\nVerkt\u00f8yet er lagt opp etter selvbetjeningsprinsippet, med et grensesnitt som lar brukerne bygge egne rapporter, analyser, dashbord og flerdimensjonale planer p\u00e5 egen h\u00e5nd. Serveren holder data og forretningsregler i minne, med tanke p\u00e5 kjapp respons.\n\nFunksjonaliteten i Cognos Express er fordelt p\u00e5 tre ulike produkter som kan kj\u00f8pes samlet eller hver for seg:\n\n - Cognos Express Reporter gir rapporter og sp\u00f8rringer\n - Cognos Express Advisor omfatter analyseverkt\u00f8y, n\u00f8kkelindikatorer med dashbord, visualisering av data og \u00abhva om\u00bb scenarioer\n - Cognos Express Xcelerator mater analysedata inn i et regneark (\u00abXcelerator\u00bb spiller p\u00e5 \u00abExcel\u00bb), med tanke p\u00e5 mer avansert analyse enn det som tilbys i Advisor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2182c062-7d81-4ff3-b6bb-f4a080f51966"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Honningbarna-i-Lydverket-319051b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00509-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:35Z", "text": " - \n \n LIVE P\u00c5 TV: Honningbarna med Edvard Valberg (bildet) i spissen, opptrer for f\u00f8rste gang live i Lydverket i morgen kveld. FOTO: NRK/Kim Erlandsen. \n\n# Honningbarna i Lydverket\n\nI kveld opptrer Honningbarna i musikkprogrammet Lydverket p\u00e5 NRK. Programleder Asbj\u00f8rn Slettemark er imponert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bfb4882-7a88-4d5c-9951-61e0a864a854"} +{"url": "http://secretdiamond.no/the-versus-versace-girl/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:30Z", "text": "#### **Vi holder p\u00e5 \u00e5 flytte\u00a0som gj\u00f8r\u00a0er det ikke hyppige innlegg fra oss, men fortvil ikke.. Er tilbake p\u00e5 ny\u00e5ret - 2017 med mye spennende nyheter\u00a0\u2665**\n\n\u00a0\n\n\n# The Versus Versace girl\n\n** May 7, 2015May 2, 2016 ** Veronika Secret Diamond\n\n\n\nKj\u00e6re Diamonds, da har jeg et utrolig kult antrekk \u00e5 vise dere. Dette er et ultimat partyantrekk som virkelig lyser opp rommet med sin selvsikkerhet. Her\u00a0kan du ogs\u00e5 slenge p\u00e5 en lang k\u00e5pe utenp\u00e5 hvis det er \u00f8nskelig. Med disse r\u00e5t\u00f8ffe skoene og matchende overdel med skj\u00f8rt og tilbeh\u00f8r, tar dette antrekket topplisten min hvertfall. N\u00e5 er dette et noks\u00e5 dyrt antrekk, s\u00e5 om du \u00f8nsker dette eller noen andre antrekk p\u00e5 budskjett s\u00e5 m\u00e5 du bare si ifra til meg, s\u00e5 fikser jeg det. Hva synes du? Kunne du tenkt deg dette antrekket?\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n - \n### Testimonials\n\nI've been browsing online more than 4 hours today, yet I never found any interesting article like yours. \nand bloggers made good content as you did, the internet will \nbe much more useful than ever before.\n\nJosh\n\n\u00a0\nGosh du er helt utrolig pen\\!\\!\\! \ud83d\ude00 Nydelig er du og kjempe stilig stil du har\\! ^^\n\n \n\n### The Versus Versace girl\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffed020c-7937-4a43-a1cc-0cb6d5b54921"} +{"url": "http://www.hotellkobenhavn.no/hotell/western-hotel-hebron/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:19Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nHebron er et 3-stjerners hotell i Best Western-kjeden \u2013\u00a0sentralt beliggende p\u00e5\u00a0Vesterbro, et par steinkast fra byens Tivoli. Hotellet holder til i en eldre, staselig bygning fra 1899 \u2013\u00a0som ble totalrenovert i 2006.\n\nIngen av de 99 rommene \u2013 alle i lyse farger \u2013 er helt like, men i samtlige finner man fasiliteter som wc/bad, kabel-TV, h\u00e5rf\u00f8ner, kaffetrakter, vannkoker og tr\u00e5dl\u00f8s internett-forbindelse. Frokosten er inkludert i prisen, og barn under 6 \u00e5r kan overnatte gratis.\n\nHotellets konferanserom er lyse og trivelige, og av serviceordninger kan det nevnes at gjestene har tilgang p\u00e5 faks/kopimaskin, klesvask/-rens, turistskranke og sykkelutleie. I sommerhalv\u00e5ret kan man nyte forfriskninger i hotellets bakg\u00e5rdshage.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8683a4f0-ed36-43e5-875d-ba2d462b3b31"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/weave_sync_blir_firefox_sync/76497", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:07Z", "text": "# Weave Sync blir Firefox Sync\n\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 25\\. mai 2010 - 08:59\n\n\n\nWeave Sync er en Firefox-utvidelse som gj\u00f8r der det mulig \u00e5 synkronisere bokmerker og andre innstillinger. N\u00e5r programmet oppdateres til versjon 1.3 vil det f\u00e5 et nytt navn, nemlig Firefox Sync 1.3.\n\nForklaringen p\u00e5 navneendringen er at programmet skal f\u00e5 bedre tilknytning til selve nettleseren. Den nye verjonen skal f\u00e5 bedre funksjoner, og nytt utseende.\n\nFirefox Sync 1.3 skal blant annet f\u00e5 nye \"about:sync-tabs\" og \"about:sync-log\" funksjoner som skal gi brukeren bedre mulighet til \u00e5 styre faner og logger. Videre skal Firefox Sync 1.3 inkludere Firefox Mobile (Fennec)-st\u00f8tte, mulighet til \u00e5 synkronisere flere Firefox-innstillinger, og bedre ytelse. Det skal ogs\u00e5 v\u00e6re lettere \u00e5 opprette konto.\n\nDet nye versjonen skal ogs\u00e5 f\u00e5 ny Javascript-basert \"crypto-wrapper\" som skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 synkronisere med Mac 64-bit og Linux PPC-maskiner, pluss en rekke mobile enheter.\n\nDu finner en oversikt over endringene p\u00e5 services.mozilla.com.\n\nFirefox Sync 1.3 er fortsatt ikke blitt lansert, men er tilgjengelig som en betaversjon p\u00e5 mozillalabs.com/weave (trykk p\u00e5 \"Experimental version\"-lenken). Du finner en stabil versjon av Weave Sync p\u00e5 addons.mozilla.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd31416f-a95b-4baf-a8de-a9500f9e313a"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/norges-geologiske-unders%C3%B8kelse/81233", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:34Z", "text": "# Anbud Norges geologiske unders\u00f8kelse \n\nRegistrert Dato: Mandag 15. Februar 2010\n\nNorges geologiske unders\u00f8kelse (NGU) vil samle inn flymagnetiske data i den norske sektoren av Nordsj\u00f8en. Flyoppdraget best\u00e5r av 75 000 linje-km med profiler 1 km avstand (\u00d8-V retning) og krysslinjer med 4 km avstand (N-S retning). Tilflyging til og fra lufthavn i Bergen og Stavanger kommer i tillegg. Flyh\u00f8yde er 170 m og magnetisk sensor skal eventuelt slepes 70 meter under flyet. Hele oppdrager er beregnet til \u00e5 medf\u00f8re ca. 500 timer flyging (inkludert tilflyging). NGU inviterer kompetante selskaper til \u00e5 gi anbud p\u00e5 utleie av fly med to piloter. \nI en opsjonen med fly og mannskap vil NGU holde m\u00e5leinstrumenter, operat\u00f8r og GPSsystem. Instrumentene har tidligere v\u00e6rt installert i Twin Ottere og Piper Chieftain. Vi \u00f8nsker samme eller lignende fly. Flyet m\u00e5 ha en rekkevidde p\u00e5 minimum 7 timer og en hastighet p\u00e5 ca. 225 km/t. Flyet m\u00e5 v\u00e6re utstyrt med radarh\u00f8ydem\u00e5ler. Dersom det er n\u00f8dvendig med mindre modifikasjoner av flyet f\u00f8r flygingen kan begynne, m\u00e5 dette gj\u00f8res p\u00e5 flyselskapets regning og med godkjennelse fra Luftfartstilsynet i Norge. \nVi inviterer til tre forskjellige anbud: (1) Leie av fly med piloter (2) Komplett flymagnetisk datainnsamling med fly, piloter og instrumenter (3) Komplett flymagnetisk datainnsamling med fly, piloter og instrumenter i tillegg til prosessering av data.\n\n**Trondheim, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6519c768-eba7-48f6-a062-3990e1dcc5c4"} +{"url": "http://docplayer.me/4421743-Den-internasjonale-karrieredagen-29-april-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:25Z", "text": "1 Den internasjonale karrieredagen 29. april 2009\n\n\n\n2 Velkommen Er du reiselysten? Kan du tenke deg \u00e5 ta deler av utdanningen din i utlandet? H\u00f8res det spennende ut med en internasjonal karriere? P\u00e5 den internasjonale karrieredagen onsdag 29. april kan du la deg inspirere og bli n\u00e6rmere kjent med mulighetene du har til \u00e5 reise ut - b\u00e5de som student og som nyutdannet. Representanter fra utenrikstjenesten, fra humanit\u00e6re organisasjoner, offentlige og private virksomheter og universitetsmilj\u00f8et kommer for \u00e5 fortelle om utvekslingsmuligheter, kompetansebehov og karriereveier. Arrangementet er \u00e5pent for alle interesserte. Velkommen til en inspirerende og l\u00e6rerik dag\\! Hilsen Seksjon for internasjonalisering av studier og Karrieresenteret ved Universitetet i Troms\u00f8\n\n\n\n\n\n\n5 Organisasjoner du kan treffe: Amnesty International Care Norge Changemaker Eksportutvalget for fisk Fredskorpset FN-sambandet IAESTE Leger Uten Grenser NAV EURES Norad Norsk Folkehjelp Redd Barna R\u00f8de Kors Senter for internasjonalisering av h\u00f8yere utdanning Universitetet i Troms\u00f8 Utenriksdepartementet I tillegg kan du stifte n\u00e6rmere kjennskap med land som Canada, Frankrike, Italia, Polen, Russland, Spania, Tyskland, USA m.fl. \u00d8nsker du \u00e5 vite mer om landene? Ta en prat med ekspertene dine internasjonale studentkolleger.\n\n\n\n6 Foredragsholderne Siri Lill Mannes er journalist i TV2. Hun har jobbet i flere \u00e5r som utenriksreporter, og har s\u00e6rlig god kjennskap til Russland. I tillegg til Forsvarets russiskkurs og hovedfag i historie har hun studert statsvitenskap i USA. Marte Gerhardsen er generalsekret\u00e6r i Care Norge. Hun har en MSc i statsvitenskap fra London School og Economics. Mest kjent er hun som tidl. leder av AUF. Hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt styremedlem for Flyktninghjelpen og jobbet ved ambassaden i Indonesia. Rigmor Abel er HR Direkt\u00f8r i Eksportutvalget for Fisk. Hun har sin utdanning fra Norges Handdelsh\u00f8yskole, og har i tillegg en MBA i ledelse fra Handelsh\u00f8yskolen BI. Rigmor har jobbet med rekruttering i 14 \u00e5r. Terje Eid-Hviding er underdirekt\u00f8r i rekrutteringsseksjonen i Utenriksdepartementet. Han har flere \u00e5rs erfaring innen rekruttering. Terje er medforfatter til boka \u00abSlik f\u00e5r du den jobben du vil ha med Askeladdmetoden\u00bb (2007).\n\n\n\n7 Seminarer Fra kl holdes f\u00f8lgende seminarer i Teorifagbygget, 3. etasje (hus 1): Seminar 1: Delstudier i utlandet - Utveksling (rom 1.329) Fra kl : Matthias Fenner, President, International Erasmus Student Network. Utvekslingsstudenter forteller Studiedestinasjon USA Miniworkshop i forst\u00e5else av kultur Seminar 2: Europa (rom 1.333) Kl : Europass: synliggj\u00f8r din kompetanse (SIU) Kl : Jobbmuligheter i Europa (NAV EURES og EURES Storbritannia) Seminar 3: UD, Norad og R\u00f8de kors (rom 1.343) Kl : UDs aspirantkurs og FNs junioreksperter Kl : Presentasjon av Norad ved Eva Bratholm Kl : Presentasjon av R\u00f8de kors Informasjonsm\u00f8te om feltarbeid: Leger Uten Grenser Leger Uten Grenser holder informasjonsm\u00f8te fra kl i Aud. 8 i MH-bygget. \u00c5pent for alle interesserte b\u00e5de studenter og ansatte.\n\n\n SLIK F\u00c5R DU ST\u00d8RST UTBYTTE AV KarriereDagen Karrieredager er en gyllen anledning til \u00e5 knytte kontakter og finne ut hvor din kompetanse er etterspurt. Bruk dagen for alt den er verdt, oppfordrer lederen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "775a69bd-581f-4af8-bd8a-4f9cc49d71ea"} +{"url": "https://www.nrk.no/urix/_-dette-resultatet-stanser-ikke-erdogan-1.12398750", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00199-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:38Z", "text": "# \u2013 Dette resultatet stanser ikke Erdogan\n\nISTANBUL (NRK): G\u00e5rsdagens valg i Tyrkia har f\u00e5tt folket i gaten til \u00e5 lure p\u00e5 hva som blir det neste. \u2013 Kanskje det blir nytt valg om to-tre m\u00e5neder, sier Firat \u00d6zg\u00fcler til NRK.\n\n\n\n\n\nKristin Solberg @solbergkristin I Istanbul\n\n\n\nVegard Tj\u00f8rhom @vtjorhom I Oslo\n\n Publisert 08.06.2015, kl. 10.48\n\nDen 31 \u00e5r gamle hotellresepsjonisten var tidlig oppe for \u00e5 trene dagen etter det tyrkiske parlamentsvalget. N\u00e5r NRK m\u00f8ter Firat \u00d6zg\u00fcler i Istanbul er han p\u00e5 vei hjem fra treningsstudioet.\n\n## \u2013 Tror Erdogan s\u00f8rger for nyvalg\n\n\n\nHan uttrykker glede for at tyrkerne har bestemt at landet skal ta en stor politisk vending, bort fra Tayyip Erdogan sitt solide grep om makten, og i retning en maktdeling. Men om det er en koalisjonsregjering som blir det endelige utfallet \u2013 det er han derimot mer usikker p\u00e5.\n\n - **LES OGS\u00c5: Tyrkia inn i en t\u00e5kete politisk fremtid **\n\n\u2013 Kanskje blir det et nytt valg om bare to-tre m\u00e5neder, sier \u00d6zg\u00fcler.\n\nOg hotellresepsjonisten er ikke alene om \u00e5 lufte den tanken.\n\nP\u00e5 en kaf\u00e9 sitter ekteparet Deniz og Mert \u00dcger og spiser frokost. De er begge i begynnelsen av 30-\u00e5rene og sier de st\u00f8tter det prokurdiske partiet HDP, som fikk 13 prosent av stemmene i g\u00e5r, og dermed klarte \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let sitt om \u00e5 bryte sperregrensen p\u00e5 ti prosent.\n\n**\u2013 Jeg tror Erdogan kan fors\u00f8ke \u00e5 s\u00f8rge for nyvalg, sier Deniz.**\n\nHan tror presidenten ikke har gitt opp planene om \u00e5 gjennomf\u00f8re grunnlovsendringer \u2013 endringer som var ment \u00e5 styrke presidentens innflytelse i tyrkisk politikk. Men ogs\u00e5 endringer som har bidratt til mer br\u00e5k rundt president Erdogan i forkant av valget.\n\n## \u2013 Virker umulig for Erdogan\n\nDeniz sin kone, Mert \u00dcger, er derimot sikker p\u00e5 at g\u00e5rsdagens valg blir gjeldende.\n\n\n\n**\u2013 Dette resultatet kansellerer planene til Erdogan. N\u00e5 virker det umulig, sier hun.**\n\nOg Erdogan st\u00e5r over noen utfordringer i tiden som kommer. HDP sitt gode valg f\u00f8rer til at de tar mange av setene i det tyrkiske parlamentet.\n\n - **LES OGS\u00c5: Frykter omfattende valgfusk i Tyrkia **\n\nDermed blir Erdogan og hans parti AKP tvunget til \u00e5 danne en koalisjonsregjering, om de ikke skal regjere alene i en mindretallsregjering.\n\n## \u2013 Slett ikke sikker p\u00e5 om resultatet stanser Erdogan\n\n\n\n\u2013 Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er hva som vil skje n\u00e5. Det kan bli en koalisjonsregjering, men det kan ogs\u00e5 bli nytt valg. Egentlig har ikke dette valgresultatet gitt noen endelige svar; det eneste som er sikkert er at AKP ikke kan regjere p\u00e5 egen h\u00e5nd, sier Ceren \u00dczil, en annen NRK m\u00f8ter i Istanbul.\n\nHun gleder seg over resultatet, men er usikker p\u00e5 hva Erdogan kommer til \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5. Hun tror ikke han kommer til \u00e5 gi opp ambisjonene om \u00e5 bli en sterk president.\n\n**\u2013 Gitt hans karakter, er jeg slett ikke sikker p\u00e5 om dette resultatet stanser ham, sier \u00dczil.**\n\n Publisert 08.06.2015, kl. 10.48\n\n### NRK f\u00f8lger valget i Tyrkia\n\n\n\n - NRKs Istanbul-korrespondent, Kristin Solberg f\u00f8lger valget til ny nasjonalforsamling i Tyrkia\n - Den tyrkiske nasjonalforsmalingen best\u00e5r av 550 representanter\n - President Recep Tayyip Erdogans parti, Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) har sittet ved makten siden 2002\n\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\nDelar av den amerikanske storbyen og gamblinghovudstaden Las Vegas er sperra av etter at ein v\u00e6pna mann barrikaderte seg inne i ein buss. Ein person er skoten og drepen.\n\nAv Bent Tandstad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a67ef82e-f9c8-427f-a84e-4295c6ff7b0b"} +{"url": "http://blogsno.panda.org/blog/2014/05/20/sisteselfie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:05Z", "text": "**Pandaen har fulgt hele WWFs historie og symboliserer naturvern for mennesker over hele verden. Den sorte og hvite bj\u00f8rnen er et levende bevis p\u00e5 at naturvern nytter. Men den er ogs\u00e5 en av de mest truede og sjeldne bj\u00f8rnene i verden.**\n\n**Det er bare 1600 igjen.**\n\n\n\n**Symbolet p\u00e5 naturvern**\n\nWWF ble stiftet i 1961 med m\u00e5l om \u00e5 ta vare p\u00e5 verdens natur og dyrene som lever der. Grunnleggerne \u00f8nsket et gjenkjennelig symbol, som kunne forst\u00e5s p\u00e5 tvers av spr\u00e5k og de \u00f8nsket \u00e5 bruke et utrydningstruet dyr som var godt likt.\n\nPandaen Chi Chi var p\u00e5 bes\u00f8k i London Zoo samme \u00e5r som WWF ble stiftet.\u00a0Kinas nasjonaldyr hadde v\u00e6rt p\u00e5 turne til dyreparker\u00a0i vesten. Hun hjalp til \u00e5 gj\u00f8re den hittil ganske ukjente arten b\u00e5de kjent og popul\u00e6r.\n\n\n\nUnder et av de f\u00f8rste m\u00f8tene i WWF tegnet den britiske kunstneren og naturverneren Gerald Watterson de f\u00f8rste skissene til logoen, inspirert av Chi Chi. Alle likte ideen, og Sir Peter Scott, en av grunnleggerne, tegnet den ferdige logoen som siden har v\u00e6rt symbolet p\u00e5 v\u00e5rt arbeid.\n\n**WWF i pandalandet**\n\nP\u00e5 80-tallet startet WWF et unikt naturvernsamarbeid med kinesiske myndigheter. Det ble bygget en forskningsstasjon i et naturreservat i Woolong-fjellene, og pandaenes atferd og biologi ble kartlagt. Samtidig ble det jobbet med \u00e5 opprette flere reservater for \u00e5 kunne redde de gjenlevende pandaene.\n\nI 2004\u00a0levde det nesten 1000 pandaer i fjellomr\u00e5dene som har blitt vernet, og det finnes i dag over 50 pandareservater. De siste \u00e5rene har WWF ogs\u00e5 jobbet med \u00e5 opprette gr\u00f8nne korridorer s\u00e5 pandaene kan vandre mellom reservatene.\n\nMen pandaene som bor utenfor reservatene st\u00e5r fortsatt i fare. Leveomr\u00e5dene deres st\u00e5r i fare for \u00e5 bli \u00f8delagt og oppdelt for \u00e5 gi plass til veier, demninger eller landbruk. Og bambusskogene som pandaen lever i og baserer sin kost p\u00e5, st\u00e5r i fare for \u00e5 \u00f8delegges av klimaendringer.\n\nDet er h\u00e5p for pandaen. Men det krever innsats og samarbeid mellom lokalbefolkning, organisasjoner og myndigheter.\n\n\n\n**Pandaen f\u00f8lger\u00a0WWF**\n\nLogoen har v\u00e6rt med WWF fra de f\u00f8rste prosjektene p\u00e5 60-tallet til vi n\u00e5 jobber i over 100 land p\u00e5 6 kontinenter. Den har gjort organisasjonen og pandaen kjent i hele verden, b\u00e5de hos faddere og folk\u00a0vi m\u00f8ter i v\u00e5rt feltarbeid.\n\nGjennom endringen fra tradisjonell naturvernorganisasjon som fokuserer p\u00e5 dyr, har vi blitt en internasjonal organisasjon som jobber b\u00e5de i felt og i politiske korridorer. Pandaen har vi med oss, p\u00e5 T-skjorter, pins og rapporter, og i tankene n\u00e5r vi hver dag jobber for \u00e5 skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen.\n\nDet hadde kanskje ikke v\u00e6rt noen pandaer igjen hvis WWF ikke fantes.\u00a0N\u00e5 er det 1600.\n\n**Ikke la dette bli deres \\#sisteselfie**\n\n\n\n#### Jakten p\u00e5 den truede fjellreven\n\nPosted by Roger Brendhagen in Fotoblogg on 16/05/2012\n\nMitt f\u00f8rste fjellrevm\u00f8te p\u00e5 Dovrefjell var et magisk \u00f8yeblikk. Etter \u00e5 ha brukt 2-3 dager p\u00e5 \u00e5 lokalisere et fjellrevehi \u2013 ble det ut\u00f8vd stor fotoglede da jeg fikk se fjellreven gjennom s\u00f8keren.\n\n#### Fotojakt p\u00e5 jerv i de finske skoger\n\nJeg har sett jerv i den norske fjellheimen \u2013 men aldri p\u00e5 \"fotoavstand\". Jeg tok derfor turen til de finsk/russiske skoger for \u00e5 treffe jerven. Her kan dere se hvordan http://www.laviagraes.com/viagra-100-mg det gikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c4d385d-9383-40cb-8d45-046d89c11a8c"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article549404.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:13Z", "text": "# Test av kuppeltelt\n\n## Bergans Antarktis\n\n### Et solid og stabilt telt, men sm\u00e5 ventiler og lav h\u00f8yde begrenser noe.\n\n\n\n \nGREI INNGANG: Grei inngang og forteltet gir rom til bagasje. \u00a9 Foto: John Arne Tungen\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Kjapt og enkelt oppsett\n\n**+** Godt med pluggfester og barduner\n\n \n**-** Ikke mulighet til \u00e5 etterjustere pluggfestene\n\n**-** Knapp plass til matlaging\n\nPris: 3600 kroner.\n\nAntall liggeplasser: 2.\n\nTotalvekt: 3,9 kilo.\n\nInnvendige m\u00e5l: Lengde 220 centimeter, Bredde 140 centimeter, H\u00f8yde 90 centimeter.\n\nDuktype: Ripstop polyester.\n\nVanns\u00f8yle topp-/bunnduk: 5000 millimeter/5000 millimeter\n\n### Spesifikasjoner\n\n### Konklusjon\n\nSelvst\u00e5ende kuppelkonstruksjon. Inner- og yttertelt settes opp samtidig.\n\nTre stenger, fargemerket, kjapt og enkelt oppsett. B\u00f8r ha fire til seks plugger og to til fire barduner til vinterbruk.\n\nStormmatter hele veien rundt. Grei pakkpose, litt myke plugger.\n\nBra liggeplass til to, god sitteh\u00f8yde i store deler av innerteltet.\n\nGod med hensyn til vanntetthet. Alt montering kan gj\u00f8res med tykke votter.\n\nGodt med pluggfester og barduner, savner mulighet til \u00e5 etterjustere pluggfestene.\n\nGrei inngang, forteltet gir rom til bagasje, men knapp plass til matlaging.\n\nTo h\u00f8yt plasserte, sm\u00e5 ventiler, begge med nett. Ventilene i ytterduken kan lukkes helt. Lommer i innerteltet, festepunkt til t\u00f8rkesnor i taket.\n\n***Solid og stabilt, men sm\u00e5 ventiler og lav h\u00f8yde i forteltet begrenser noe.***\n\n \n### Fjellreven Skule Shape R/S 2\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1a1fa21-db40-4a62-915b-e81376a2a3e9"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Mange-av-dem-bryr-seg-ikke_-de-har-ikke-et-forerkort-a-miste-487968b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:01Z", "text": " - \n \n Bak rattet p\u00e5 biler som blant annet suser rundt p\u00e5 E 18 sitter det mennesker som ikke har f\u00f8rerkort. FOTO: Arkivbilde \n\n# \\- Mange av dem bryr seg ikke, de har ikke et f\u00f8rerkort \u00e5 miste\n\nMange av bilistene som kj\u00f8rer rundt p\u00e5 veiene p\u00e5 S\u00f8rlandet har ikke lappen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f75bdf8f-132e-421f-a18e-f1c094599d80"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kongressen-vedtar-forsvarsbudsjett-71835b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:38:08Z", "text": "# Kongressen vedtar forsvarsbudsjett\n\nNtb\n\nOppdatert: 13.des.2014 02:15\n\nPublisert: 13.des.2014 02:15\n\n \nKongressen vedtok fredag det neste \u00e5rs forsvarsbudsjett og godkjente samtidig at amerikanske milit\u00e6re trener og st\u00f8tter irakiske regjeringsstyrker og syriske oppr\u00f8rsstyrker som bekjemper Den islamske stat (IS).\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVedtaket inneb\u00e6rer samlede utgifter til det milit\u00e6re p\u00e5 577 milliarder dollar, inkludert 64 milliarder til kriger i utlandet, som ogs\u00e5 omfatter Afghanistan.\n\nSenatet vedtok budsjettet med 89 mot 11 stemmer. Siden det allerede er vedtatt i Representantenes hus, sendes det n\u00e5 til president Barack Obama til undertegning.\n\n**Vedtaket inneb\u00e6rer ikke en faktisk bevilgning, men godkjenner en \u00f8vre grense for hva Pentagon kan bruke.**\n\nSt\u00f8tten til krigen mot IS inneb\u00e6rer godkjenning av Pentagons planer om \u00e5 l\u00e6re opp og utstyre en syrisk milit\u00e6r oppr\u00f8rsstyrke som skal bekjempe IS, forsvare det syriske folk og bidra til en framforhandlet l\u00f8sning p\u00e5 borgerkrigen i landet.\n\nVedtaket godkjenner planer om innsparinger p\u00e5 personellsiden i Pentagon, men avviser samtidig Pentagons planer om \u00e5 avslutte visse v\u00e5penprogrammer, som A-10 Warthog-flyene og hangarskipet USS George Washington.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7292026d-b98a-4ead-a940-16a3903ec6b4"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Ryker-ikke-ut-med-det-forste-161176b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:50Z", "text": " - \n \n FOTO: TV3 \n\n# Ryker ikke ut med det f\u00f8rste\n\nTV3s pressekoordinator forsikrer at **Gunn Margit Andreassen** ikke blir blant de f\u00f8rste som ryker ut av \"Sangstjerner\" etter prestasjonen i g\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c39908fd-935a-497a-bedb-83d29af49fe0"} +{"url": "http://tanteull.com/2016/02/farger-gjor-godt-for-kropp-og-sjel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:53Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# Farger gj\u00f8r godt for kropp og sjel\n\n** 13. februar 2016 ** Marianne\n\nI det siste har jeg brukt en god del tid over fargegrytene, og farget ull til Tr\u00f8nderrokktreffet som er om under en m\u00e5ned. I \u00e5r har jeg farget opp ull og silke, og en 21 micron merino, to typer som jeg er veldig glad i, og som er ull jeg gjerne vil spinne selv. Her om dagen la jeg ogs\u00e5 ut noen fletter i Etsy-butikken min siden den har v\u00e6rt ganske slunken p\u00e5 grunn av fargingen til treffet.\n\n\n\nHer er en liten smakebit p\u00e5 noen av fargene jeg har, det som blir igjen etter treffet legger jeg ut i Etsy-butikken etterp\u00e5. S\u00e5 f\u00f8lg med \ud83d\ude42\n\nEn ting er hvertfall sikker, p\u00e5 gr\u00e5v\u00e6rsdager er det alltid godt \u00e5 se fargene komme frem p\u00e5 ulla, terapi for meg hvertfall\\!\n\n\u00a0\n-----\n### 4 thoughts on \"Farger gj\u00f8r godt for kropp og sjel\"\n\n1. Therese says:\n \n 13\\. februar 2016 at 17:18\n \n Oioioi\\! Ser at jeg m\u00e5 kj\u00f8pe litt av deg alts\u00e5\\! ?\n \n2. Bente says:\n \n 13\\. februar 2016 at 17:39\n \n Oioioioioi ???? \n Ser hvertfll tre forskjellige jeg vil ha \\!\\!\\!\\!\n \n3. Tove says:\n \n 13\\. februar 2016 at 19:13\n \n Som vanlig, mye lekkert fra deg, Marianne\\! ?\n \n4. Marianne says:\n \n 14\\. februar 2016 at 10:23\n \n Takk Therese, Bente og Tove \\<3\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42eea4f0-cbb0-4e8a-9c5b-dba18302b8af"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Tomrer-ma-i-fengsel-etter-skattesnusk-342083b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:26Z", "text": " - \n \n En bedriftseier i 50-\u00e5rene er d\u00f8mt til fengsel i sju m\u00e5neder. FOTO: Scanpix \n\n# T\u00f8mrer m\u00e5 i fengsel etter skattesnusk\n\nEn selvstendig n\u00e6ringsdrivende t\u00f8mrer i 50-\u00e5rene er d\u00f8mt til sju m\u00e5neders fengsel for grove brudd p\u00e5 skatte\u2014 og regnskapsreglene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9822e7ae-f8ad-4ca7-aa00-a6e761b46981"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2006/10/p-skolebenken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:52Z", "text": "\n## mandag, oktober 16, 2006\n\n### P\u00e5 skolebenken\n\n\u00c5shild \n\nJeg skulle virkelig \u00f8nske at tidligere skolegang hadde hatt samme gl\u00f8d som dagens skoledag har hatt. For jommen er det moro \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole n\u00e5r det gnistrer s\u00e5nn som dette\\! \n \nVi er s\u00e5 heldige \u00e5 ha en utrolig dyktig foreleser. Ikke bare er hun faglig dyktig, hun er ogs\u00e5 pedagogisk og sympatisk til tusen. Jeg suger til meg ny kunnskap som en knuskt\u00f8rr svamp. Smiler fra \u00f8re til \u00f8re. Og er s\u00e5 glad for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette\\! \n \nHerlig\\! \n \nN\u00e5 er det leggetid. M\u00e5 jo v\u00e6re fit for fight til en ny skoledag i morra :)\n\n#### 3 kommentarer\n \n\nVibeche sa...\n\nS\u00e5 kjekt \u00e5 h\u00f8re at du koser deg p\u00e5 skolen :) \nDet var s\u00e5nn vi alle skulle ha hatt det for en del \u00e5r siden ;)\n\n 00:45 \n\n \n\nbanglamarie sa...\n\nS\u00e5 herlig \u00e5 lese \u00c5shild. Kjekt du har det moro med \u00e5 l\u00e6re. Det er utrolig g\u00f8y n\u00e5r man trives og er klar for \u00e5 l\u00e6re. :)\n\n 13:48 \n\n \n\nAnnie Skogheim sa...\n\nS\u00e5 flott \u00e5 h\u00f8re at du koser det p\u00e5 skolebenken. Alt blir s\u00e5 mye enklere \u00e5 l\u00e6re n\u00e5r det er g\u00f8y og spennende. Lykke til videre med skoleuken, h\u00e5per resten blir like fin som i g\u00e5r :)\n\n 11:58 \n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92774e73-310b-42d6-9b34-d96bb5a37fda"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/tradlose-stoydempere-fra-sennheiser/63972568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:06Z", "text": "\n\n# TEST:\u00a0Sennheiser PXC\u00a0550 hodetelefoner\n\n## Tr\u00e5dl\u00f8se st\u00f8ydempere fra Sennheiser\n\nEn noe svak brukeropplevelse \u00f8delegger totalinntrykket.\n\n23\\. oktober 2016 kl. 8.00\n\nApple har droppet hodetelefonen i sine nye iPhone-modeller, og dermed kommer den ene akt\u00f8ren etter den andre med nye st\u00f8ykansellerende hodetelefoner som n\u00e5 er blitt tr\u00e5dl\u00f8se og Bluetooth-baserte.\n\nI sommer gav vi Bose' nye QC35-klokker gode skussm\u00e5l, men amerikanerne m\u00e5tte se seg sl\u00e5tt av Sonys nye godbit, MDR-1000X, som ikke bare var bedre p\u00e5 st\u00f8ykansellering, men som ogs\u00e5 l\u00e5ter bedre, er lettere \u00e5 betjene og koster det samme.\n\nI dag er turen kommer til nok en kjempe innenfor lyd p\u00e5 \u00f8rene \u2013 Sennheiser og deres nye modell, PXC 550.\n\n\n\n## Samme batteritid\n\nVi lot oss nesten lure av esken, som lover opptil 30 timers batteritid. Den lille stjerna bak leder oss til en liten skrift som forteller at dette er om du bruker st\u00f8yreduksjon med kabel, s\u00e5 om du h\u00f8rer tr\u00e5dl\u00f8st, er det 20 timer som gjelder; alts\u00e5 p\u00e5 par med de to nevnte hodesettene fra Bose og Sony.\n\nEgne LED-lys p\u00e5 den ene \u00f8reklokken viser batteriniv\u00e5et, men det er ingen stemme i \u00f8ret som forteller deg hvordan du ligger an f\u00f8r batteriet er tomt.\n\nI likhet med Sony-hodetelefonene har ogs\u00e5 Sennheiser en ber\u00f8ringsf\u00f8lsom overflate p\u00e5 h\u00f8yre klokke, som gj\u00f8r at man kan hoppe til neste sang, justere volum og den slags.\n\nDu kan ogs\u00e5 regulere graden av st\u00f8yreduksjon, eller sl\u00e5 den helt av om du vil.\n\n## \u2026men hvor er av og p\u00e5-knappen?\n\nSennheiser har valgt en ganske utradisjonell vri hva gjelder \u00e5 skru hodetelefonene av og p\u00e5. I stedet for en bryter eller knapp, gjelder det \u00e5 vri klokkene 90 grader mot hodeb\u00f8ylen.\n\n\n\nDet synes vi ikke er en veldig elegant l\u00f8sning. For det f\u00f8rste er det lite intuitivt at man m\u00e5 vri klokkene for \u00e5 sl\u00e5 dem av n\u00e5r man skal legge dem fra seg, men verre er at vi ofte har opplevd \u00e5 sl\u00e5 dem av utilsiktet.\n\nSkal vi hente oss en kaffekopp p\u00e5 jobb, tar vi av hodetelefonene, og noen ganger f\u00e5r vi gjort \u00abknekken\u00bb i det vi tar dem av (Sennheiser klemmer hardest mot hodet av de tre), som gj\u00f8r at de sl\u00e5r seg av.\n\nOg spiller man fra en Mac eller PC, fortsetter lyden ut av h\u00f8yttaleren p\u00e5 maskinen, til glede for resten av kontorlandskapet (mobiltelefoner pauser som regel musikken n\u00e5r du kobler fra hodetelefonene).\n\n## Innebygd equalizer-knapp\n\nP\u00e5 h\u00f8yre klokke finner vi ogs\u00e5 en effektknapp merket med en dobbel l\u00f8penote. Den kan holdes inne i 7 sekunder (\\!) n\u00e5r du skal pare hodetelefonene med en enhet (NFC er en annen mulighet) og kan ogs\u00e5 trykkes p\u00e5 for \u00e5 bytte mellom de ulike effektmodusene *speech*, *club*, *movie* og off.\n\n\n\nVi foretrekker stort sett den ganske n\u00f8ytrale off-innstillingen, men er du glad i tyngre bass har PXC 550 nok \u00e5 by p\u00e5 om du setter den p\u00e5 movie-innstillingen, eller p\u00e5 club, som da blir en mellomting. Podkaster og radio kan egne seg fint med speech-instillingen.\n\nTil iOS og Android finnes ogs\u00e5 en app, CapTune, som lar deg finjustere disse equalizer-effektene, og som ogs\u00e5 lar deg legge til et *director*-valg med dine egne preferanser.\n\nEn stemme i \u00f8ret forteller deg hva du velger, men ikke fullt s\u00e5 smart er at denne fr\u00f8kna har et konstant volum p\u00e5 stemmen, som drukner om du allerede h\u00f8rer p\u00e5 musikk med over middels h\u00f8yt volum. Her kunne Sennheiser med fordel ha dempet musikken.\n\n## Betjening bedre med mobil enn PC\n\nOverflaten p\u00e5 h\u00f8yre \u00f8reklokke er alts\u00e5 ber\u00f8ringsf\u00f8lsom og gj\u00f8r at du kan sveipe opp og ned for \u00e5 regulere volumet, frem og tilbake for \u00e5 skifte sang, prikke for \u00e5 pause/spille og prikke to ganger for \u00e5 pause og sl\u00e5 av st\u00f8ykanselleringen; typisk om du m\u00e5 f\u00e5 med deg noe p\u00e5 utsiden.\n\n\n\nVi har testet b\u00e5de p\u00e5 en Android-telefon og p\u00e5 en Mac, og mens kommandoene fungerer som forventet p\u00e5 mobiltelefonen, er det verre p\u00e5 Macen. Prikker vi en gang for \u00e5 pause Spotify, spretter iTunes opp, og det skjer ingenting om vi pr\u00f8ver \u00e5 hoppe til neste sang i Spotify. Bruker du iTunes til musikkavspilling fungerer det, dog.\n\nEn annen irritasjon er at hodetelefonene ofte registrerer ber\u00f8ring i det vi tar dem p\u00e5. Jeg har ikke tall p\u00e5 hvor mange ganger iTunes har startet opp bare fordi jeg har tatt p\u00e5 meg disse hodetelefonene.\n\nBetjeningen p\u00e5 h\u00f8yre \u00f8re kan for \u00f8vrig ogs\u00e5 brukes for \u00e5 besvare/avvise samtaler, mute/unmute og sette samtalen p\u00e5 vent.\n\n## God komfort\n\nI likhet med modellene fra Bose og Sony synes vi PXC 550 ligger godt p\u00e5 \u00f8rene. Vi m\u00e5 holde en knapp p\u00e5 Bose-modellene i dette trekl\u00f8veret med de ekstra myke putene, men Sennheisers skinnputer er ogs\u00e5 komfortable \u00e5 ha mot \u00f8rene over en tidsperiode.\n\n\n\nP\u00e5 innsiden er hullet dr\u00e5peformet, som kan bety en litt kr\u00f8llet og svett \u00f8reflipp for deg med de st\u00f8rste \u00f8rene \u2013 her er ogs\u00e5 plassen bedre p\u00e5 Bose-hodesettet, som du ser p\u00e5 bildet. Sennheiser-klokkene klemmer noe hardere mot hodet enn Bose, som gj\u00f8r at kan oppleves tyngre enn de er, men som ogs\u00e5 gj\u00f8r at de sitter litt ekstra godt p\u00e5 om du lytter liggende eller har et mindre hode enn normalen.\n\nUtseendet er selvsagt en smakssak, men sp\u00f8r du oss, fremst\u00e5r Sennheiser-klokkene som de mest stilrene av de tre med matt finish og pene linjer. Det er ogs\u00e5 hodesettet som veier minst av de tre, med oppgitt vekt p\u00e5 227 gram.\n\n## Demper ikke kontorlandskapet i s\u00e6rlig grad\n\nEn ting som gjorde at vi ble ekstra imponerte over Sony MDR-1000X, var at de ikke bare fjernet jevn dur fra fly og lignende, men at de ogs\u00e5 var imponerende gode mot mer tilfeldig st\u00f8y, som tastetrykk fra en kollega i et kontorlandskap, eller latter borte ved kaffemaskinen.\n\nSennheiser-klokkene er p\u00e5 h\u00f8yde med de andre hva gjelder \u00e5 fjerne jevn sus, men er minst stille i milj\u00f8er med mer tilfeldig lyd; ogs\u00e5 n\u00e5r man fjerner st\u00f8ykanselleringen, som betyr at den rent fysiske isolasjonen er noe svakere.\n\nVi f\u00e5r ikke den samme vacuum-effekten n\u00e5r vi aktiverer st\u00f8ykanselleringen p\u00e5 kontoret \u2013 her er ikke forskjellen med og uten kansellering spesielt stor. Det er fordi Sennheiser justerer effekten ut fra volumet p\u00e5 st\u00f8yen.\n\nEr hovedmotivasjonen din for \u00e5 kj\u00f8pe slike hodetelefoner \u00e5 bruke dem p\u00e5 flyturer vil du nok bli forn\u00f8yd, men til mer allround-bruk synes vi at Sennheiser-klokkene kommer noe til kort mot Bose og da enda kortere mot Sony med tanke p\u00e5 st\u00f8yreduksjonen.\n\n## Typisk Sennheiser-lyd\n\nLyd er i stor grad en smakssak, og ulike lydbilder kan dessuten passe ulikt til forskjellige typer musikk. Jevnt over liker jeg godt lyden fra disse Sennheiserne \u2013 de gir et rikt lydbilde som fremstilles forholdsvis n\u00f8ytralt.\n\nP\u00e5 \"off\"-effektmodusen er ikke bassen like fremtredende som de er p\u00e5 Bose QC35, og det f\u00f8les hakket mer detaljrikt i mellomtoner og diskant p\u00e5 mer vokaldrevne l\u00e5ter, som Adam Lamberts unplugged-utgave av \u00abWhat do you want from me\u00bb. P\u00e5 andre l\u00e5ter kunne vi imidlertid ha foretrukket noe mer bass \u2013 Ginuwines \u00abPony\u00bb savner litt tr\u00f8kk i de lavre frekvensene, men da er de bare et trykk eller to unna ved \u00e5 bruke effect-knappen, selv om det for enkelte vil v\u00e6re som \u00e5 banne i kirken.\n\nDog skal det sies at Sennheiser-hodetelefonene ikke l\u00e5ter like imponerende som Sony-hodesettet med tanke p\u00e5 dynamikk og detaljer i lydbildet, men sammenlignet med Bose-hodesettet g\u00e5r det mer p\u00e5 preferanser og musikksjanger enn p\u00e5 rent teknisk kvalitet hva man vil foretrekke.\n\n## Konklusjon\n\nDe siste m\u00e5nedene har vi testet tre tr\u00e5dl\u00f8se hodetelefoner med aktiv st\u00f8ydemping i prisleiet \u00b14.000 kroner. I denne klassen holder vi definitivt v\u00e5r knapp p\u00e5 Sony MDR-1000X, som briljerer med sv\u00e6rt god lydkvalitet, sv\u00e6rt effektiv st\u00f8yreduksjon og i tillegg meget god betjening, samt en smart funksjon for raskt \u00e5 h\u00f8re det rundt deg ved \u00e5 legge h\u00e5ndflaten mot \u00f8ret.\n\nV\u00c5R FAVORITT:\n\n\n\n# \u2013 Sjelden har vi gruet oss mer til \u00e5 sende tilbake et testprodukt\n\nDet er to ting som gj\u00f8r at vi rangerer PXC 550 nederst av de tre. Det f\u00f8rste er at st\u00f8yreduksjonen er den minst effektive av dem, etter \u00e5 ha pr\u00f8vd dem i litt ulike milj\u00f8er, men da spesielt i kontorlandskapet.\n\nMen det viktigste er betjeningen, som rett og slett er for svakt implementert. Det blir mange ufrivillige trykk p\u00e5 betjeningsknapper n\u00e5r vi tar dem av og p\u00e5, de ulike gestene p\u00e5 h\u00f8yre \u00f8reklokke registreres ikke alltid korrekt , og ofte f\u00e5r vi skrudd dem av uten at det var meningen. Selv om det er greit n\u00e5r vi bare parkerer dem rundt halsen, er det litt rart \u00e5 m\u00e5tte \u00abknekke\u00bb dem f\u00f8r man legger dem fra seg p\u00e5 bordet dersom man vil sl\u00e5 dem av. I en veske eller bag er nok denne mekanismen ekstra lite hensiktsmessig, med mindre du bretter dem sammen i etuiet hver gang.\n\nMen de l\u00e5ter bra, har god brukskomfort og lar deg justere graden av st\u00f8yreduksjon, med kjapp tilgang til ulike lydprofiler ut fra hva du h\u00f8rer p\u00e5.\n\nHar du Samsung-telefon? Slik tilpasser du lyden til din h\u00f8rsel\n\n# Sennheiser PXC 550\n\n\n\nSitter godt p\u00e5 hodet, komfortable \u00e5 ha p\u00e5, god batteritid, effektiv reduksjon av konstant st\u00f8y, l\u00e5ter godt, enkelt \u00e5 bytte lydprofil, funksjonell betjening\u2026\n\n\u2026som dessverre gj\u00f8r at vi f\u00e5r gjort mye utilsiktet og som virker noe inkonsistent, det finnes bedre st\u00f8yreduksjon i denne prisklassen, ikke standard 3,5mm-port ut om du vil bruke kabel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a4b83cb-5a4a-4e3c-b0e8-3dceb3c53ea1"} +{"url": "http://vampus.blogspot.com/2006/08/sv-politiker-legitimerer-holocaust.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:15Z", "text": " er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n \n\n## s\u00f8ndag, august 27, 2006\n\n### SV-politiker legitimerer Holocaust-fornekting\n\nSV-politikeren Firuz Kutal har sendt inn et bidrag til en karikaturkonkurranse i Iran om Holocaust og sier til Aftenposten at han ikke kjente til Irans Holocaust-fornektende politikk da han sendte inn bildet. Han mener det er uproblematisk at han deltar i en konkurranse som lager satire ut av Holocaust. Han hevder ogs\u00e5 at konkurransen ble annonsert f\u00f8r Iran hadde g\u00e5tt ut med sin offisielle holocaust-politikk. Nils Butensch\u00f6n ved Senter for menneskerettigheter mener det er usannsynlig at Kutal ikke har visst om Irans Holocaust-politikk da han valgte \u00e5 delta. Regimet i Iran mener at Holocaust enten er funnet opp eller sterkt overdrevet for \u00e5 rettferdiggj\u00f8re opprettelsen av staten Israel. President Mahmoud Ahmadinejad har kalt utryddelsen av 6 millioner j\u00f8der for \"en myte\" og uttalt at Israel b\u00f8r \"fjernes fra kartet\". \n \nKarikaturkonkurransen blir sett p\u00e5 som et svar p\u00e5 de beryktede Muhammedkarikaturene som for\u00e5rsaket brenning av ambassader og flagg, boikott, drapstrusler og ikke minst en ford\u00f8mmelse fra en samlet venstreside (som jo er en sjeldenhet i disse dager) med flere. \n \nEr det da rimelig \u00e5 anta at SV ford\u00f8mmer Kutal og ber han trekke seg fra sitt verv? Kommer dette til \u00e5 skape en lignende debatt? Vil Aftenposten m\u00e5tte r\u00f8mme sine lokaler p\u00e5 grunn av bombetrusler og Kutal g\u00e5 i dekning p\u00e5 grunn av drapstrusler? Kommer bloggsf\u00e6ren til \u00e5 delta med flengende kritikk av manglende kulturforst\u00e5else og skrive sviende innlegg om at Kutal like gjerne kunne laget barneporno i ytringsfrihetens navn? Og p\u00e5peke at ytringsfriheten her blir (mis)brukt til \u00e5 forn\u00e6rme noen med vilje? \n \nOi oi oi s\u00e5 spennende \\*ut og kj\u00f8pe popcorn og cola\\* \n \nOppdatert: \nTror jeg dropper popcorn og cola. Om dette avstedkommer en kommentar i bloggsf\u00e6ren blir jeg sv\u00e6rt overrasket.\n\n#### 11 kommentarer:\n\n \n\nIversen sa...\n\nHihi, den overskriften var jo passe d\u00f8v. :D \"Legitimerer Holocaust-fornekting\" a gitt\\! \"Anerkjenner at benekting av Holocaust finner sted\" er vel mer beskrivende, sl\u00e5r det meg etter \u00e5 ha sett den omtalte tegninga. Utover det gidder jeg ikke mene stort, du h\u00f8gger det bare ihjel uansett. :)\n\n 27 august, 2006 16:13 \n\n \n\nVamPus sa...\n\nHvis det \u00e5 delta i en satirisk konkurranse om holocaust i Iran ikke er \u00e5 legitimere fornektingen s\u00e5 har jeg vanskelig for \u00e5 se hva som eventuelt kunne v\u00e6re det. \n \nMen har du lyst til \u00e5 mene noe om saken, s\u00e5 blogg i vei. Jeg lover \u00e5 ikke h\u00f8gge ihjel noe i det hele tatt, bare merker meg at dette synes folk er helt greit. Det er tydeligvis mitt moralske kompass det er noe galt med.\n\n 27 august, 2006 21:07 \n\n \n\nEn liten utfordring: Hva er den avgj\u00f8rende forskjellen p\u00e5 \u00e5 delta i en iransk kunstkonkurranse og derved legitimere landets fornekting av holocaust kontra \u00e5 eksempelvis drikke Coca Cola og derved legitimere selskapets fornekting av utbyttingen og overgrepene de st\u00e5r for i en del av klodens utfattige land?\n\n 27 august, 2006 21:30 \n\n \n\nStian: kan du nevne noen av den s\u00e5kalte \"utbyttingen av u-land\" som Coca-Cola st\u00e5r for ??\n\n 27 august, 2006 21:36 \n\n \n\nStian sa...\n\nBeklager; jeg trodde det var rimelig kjent stoff: \n \nJeg henviser blant annet til TV-programmet som gikk p\u00e5 NRK for noen \u00e5r siden, der Coca Cola (og for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 Pepsis) sv\u00e6rt brutale framferd overfor lokale b\u00f8nder i Brasil ble dokumentert, og ogs\u00e5 til utnyttelsen og forurensningen av folks tilgang til livsn\u00f8dvendig rent vann i Kerala i S\u00f8r-India (en sak som har v\u00e6rt gjenstand for Kirkens N\u00f8dhjelps oppmerksomhet i forbindelse med organisasjonens Coca Cola-kampanje). \n \nMen for all del: Det var ikke avgj\u00f8rende for min lille utfordring at man n\u00f8dvendigvis tar utgangspunkt i Coca Colas fornekting i sammenligningen med Irans fornekting: Ethvert annet multinasjonalt selskap som st\u00e5r for grove brudd p\u00e5 grunnleggende rettigheter og nekter p\u00e5 dette (de finnes det dessverre en del av) vil v\u00e6re tilstrekkelig. Coca Cola var bare det f\u00f8rste som streifet mine tanker, rett og slett fordi jeg selv daglig konsumerer en del av selskapets produkter (selvsagt uten \u00e5 derved st\u00f8tte deres opptreden i enkelte u-land...).\n\n 27 august, 2006 21:54 \n\n \n\nManfred sa...\n\n\"Er det da rimelig \u00e5 anta at SV ford\u00f8mmer Kutal og ber han trekke seg fra sitt verv? Kommer dette til \u00e5 skape en lignende debatt? Vil Aftenposten m\u00e5tte r\u00f8mme sine lokaler p\u00e5 grunn av bombetrusler...\" (osv) \n \nOmtrent like rimelig som \u00e5 anta at Vampus vil framf\u00f8re f\u00f8lgende tale n\u00e5r de nye satiretegningene blir offentliggjort: \n \n\"Ytringsfriheten er en grunnleggende demokratisk rettighet og er ogs\u00e5 ul\u00f8selig knyttet til fri religionsut\u00f8velse. Demokratiske rettigheter skal aldri tas for gitt, men forsvares klart, tydelig og lidenskapelig. Noen har stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved VamPus' motiv for oppfordringen om \u00e5 publisere tegningene bredt. La det ikke v\u00e6re noen tvil: dette dreier seg om retten til \u00e5 publisere, kritisere og utfordre det samfunnet vi lever i uten \u00e5 frykte for represalier av noen art. Det dreier seg om \u00e5 ikke la seg kneble av verken fanatiske ekstremister i frykt for eget liv, eller en politisk korrekt tvangstr\u00f8ye som relativiserer de grunnverdiene som v\u00e5rt liberale demokrati er tuftet p\u00e5. Dette er ikke et angrep p\u00e5 muslimer (m\u00e5 byttes ut med det mer betente 'j\u00f8der', min anm) som bekjenner seg til sin tro og som bruker religion til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 en komplisert verden, finne rammer for egen tilv\u00e6relse og vokse som menneske gjennom den selv- refleksjonen en religi\u00f8s tilh\u00f8righet kan gi. Om noe, s\u00e5 kritiserer dette de mennesker som misbruker en religion til \u00e5 fremme sin egen politiske agenda, tilrane seg makt over andre mennesker, gj\u00f8re onde gjerninger i sin guds navn. At mange f\u00f8ler seg provosert, s\u00e5ret eller krenket kan jeg forst\u00e5, og disse har ogs\u00e5 rett til \u00e5 ytre sine f\u00f8lelser, men aldri gjennom vold eller trusler om vold.\n\n 28 august, 2006 01:25 \n\n \n\nIversen sa...\n\nVampus: Det \u00e5 delta i konkurransen var \u00e5penbart lite gjennomtenkt, og vi kan jo selvf\u00f8lgelig stille sp\u00f8rsm\u00e5el ved hvor godt Kutal f\u00f8lger med p\u00e5 notene n\u00e5r han nekter for \u00e5 ha v\u00e6rt klar over hvem som faktisk utlyste den. Men \u00e6rlig talt; han har levert inn en tegning som viser at \\*noen\\* gjerne vil feie Holocaust under teppet, en latterliggj\u00f8ring av selve fornektelsen - og om det er legitimering av ideen om at Holocaust kan ha v\u00e6rt en bl\u00f8ff, da tror jeg vi bare kan kutte ut karikaturer som virkemiddel. For \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig synes jeg tegninga blir desto mer effektfull i denne sammenhengen, det var jo \u00e5penbart ikke denslags latterliggj\u00f8ring av seg selv de som utlyste konkurransen var ute etter. \n \nFor du har f\u00e5tt med deg at konkurransen helst s\u00e5 tegninger som var enig i Irans Holocaustfornektelse, og ikke tegninger som lo av dem?\n\n 28 august, 2006 12:08 \n\n \n\nTomas sa...\n\n\u00c5 lage en tegning som latterligj\u00f8r holcaust-benektelse, og s\u00e5 sende den til Iran? Dette m\u00e5 vel heller sees p\u00e5 som et oppr\u00f8r mot konkurransen enn som en reell deltagelse. (Tror ikke han har noen vinnersjangse\\!)\n\n 28 august, 2006 14:45 \n\n \n\nMen hvordan kom han p\u00e5 \u00e5 lage en tegning som latterligj\u00f8r holcaust-benektelse, og s\u00e5 sende den til Iran - n\u00e5r han p\u00e5st\u00e5r at han ikke kjente til Irans holdninger til Holocaust?\n\n 28 august, 2006 15:07 \n\n \n\nTomas sa...\n\nOm han s\u00e5 har gjor det ved en ren feil s\u00e5 er fakta at han deltar i konkurransen med en tegning som viser det stikk motsatte av det Iranerne var ute etter. \n \nDet synes jeg er en god ting.\n\n 28 august, 2006 15:35 \n\n \n\nIversen sa...\n\ntomas: Enig, det blir et enda sterkere virkemiddel \u00e5 levere inn det stikk motsatte av hva de vil ha, enn \u00e5 bare ike delta.\n\n 28 august, 2006 15:54 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf167f39-d000-4a80-bc7a-92ee45265fff"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hevder-a-ha-funnet-eksplosjonsarsak-148909b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:36Z", "text": "# Hevder \u00e5 ha funnet eksplosjons\u00e5rsak\n\nVest Tank mener en gnist fra statisk elektrisitet i luften er \u00e5rsak til eksplosjonen i to tanker med oljeavfall i Sl\u00f8v\u00e5g i Gulen 24. mai.\n\n 29. juni 2007 20:09, oppdatert 21:10 \n\nDet mener daglig leder Jostein Berland i Vest Tank, melder NRK. Han skal ha f\u00e5tt informasjonen fra en radioamat\u00f8r som sa det var ekstremt mye statisk elektrisitet i luften den dagen eksplosjonen skjedde.\n\nVest Tank har inntil videre mistet tillatelsen til \u00e5 oppbevare og behandle farlig avfall. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har midlertidig trukket tilbake alle tillatelser.\n\nDet var to av tankene p\u00e5 anlegget som eksploderte og det br\u00f8t ut kraftig brann tidlig p\u00e5 dagen 24. mai. Det tok mesteparten av dagen f\u00f8r brannen var slukket. Det ble gjort \u00f8deleggelser for opp mot 100 millioner kroner p\u00e5 anlegget. Ingen ble alvorlig skadd i eksplosjonen.\n\n\n\nOPPRYDDING: Rester fra eksplosjonen av to store tanker i Sl\u00f8v\u00e5g ligger under sv\u00e6re presenninger. Ryddemannskapet holder fremdeles p\u00e5 med \u00e5 fjerne de vrengte restene av metalltankene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe30dc83-eb23-4c7f-9d26-1861aac5e8a1"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/900000-leverte-selvangivelsen-elektronisk/61653091", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:07Z", "text": "\n\n# 900.000 leverte selvangivelsen elektronisk\n\n30.000 flere enn i fjor.\n\n1\\. mai 2011 kl. 9.07\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\n30\\. april var siste frist \u00e5 levere selvangivelsen for l\u00f8nnstakere og pensjonister.\n\n900.000 leverte selvangivelsen p\u00e5 nett, skriver Skatteetaten i en pressemelding. I fjor var det 869.000 som leverte den p\u00e5 nett.\n\n198.000 skal ha levert selvangivelsen i \u00e5r uten endringer, mens 702.000 har levert med endring.\n\nI tillegg kommer det selvangivelse som er levert p\u00e5 papir, men disse tallene er forel\u00f8pig ikke klar.\n\n**Her er de tre mest popul\u00e6re endringene**\n\n### Beklager oppstartsproblemene\n\nSkatteetaten merker at det er flere som leverer selvangivelsen tidligere enn f\u00f8r, selv om de mottok 153.000 selvangivelser den siste dagen.\n\nI \u00e5r ble det totalt sendt ut cirka 3,9 millioner selvangivelser til personlige skatteytere.\n\n\u2013 Vi er forn\u00f8yd med at leveringen har g\u00e5tt greit etter problemene som oppstod i starten, sier skattedirekt\u00f8r Svein Kristensen i pressemeldingen.\n\n\u2013 Det er grunn til \u00e5 rette stor takk til alle som har v\u00e6rt med \u00e5 stabilisere Altinn i denne kritiske fasen. De har gjort en kjempeinnsats helt til siste stund, legger han til.\n\nPersonlig n\u00e6ringsdrivende og dem som har bedt om utsettelse p\u00e5 selvangivelsen, har frist til \u00e5 levere selvangivelse til 31. mai.\n\n### \u00bb Alt du trenger \u00e5 vite om selvangivelsen\n\n### Mottok 336.000 telefoner\n\nDet har v\u00e6rt en travel tid for Skatteopplysningen, som er Skatteetatens veiledningstelefon. Helt siden selvangivelsen ble sendt ut 22. mars har de mottatt over 336.000 telefoner fra publikum.\n\nN\u00e5 g\u00e5r skattekontorene i gang med \u00e5 kontrollere selvangivelsene. Og du m\u00e5 ikke tro at de forskjellsbehandler dem som har levert selvangivelse uten endringer eller med endringer.\n\nSkatteetaten pressiserer nemlig i pressemeldingen at det er samme type kontroll for alle selvangivelsene - uansett endring eller ikke.\n\n80 prosent av dem som har levert selvangivelse n\u00e5 f\u00e5r skatteoppgj\u00f8r i juni. Dem som har s\u00f8kt om utsettelse eller er personlig n\u00e6ringsdrivende vi motta skatteoppgj\u00f8ret enten i august, september eller oktober.\n\n - selvangivelse\n - altinn\n - \u00f8konomi\n - sjekk skatten\n - skatteoppgj\u00f8r\n - selvangivelse 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61a22dab-e302-4f48-a6dc-bc366dcade19"} +{"url": "http://www.homoludens.no/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:34Z", "text": "## Empatit\u00e6ring\n\nSkrevet 21. februar 2017 av Lars\n\nI boka *\u00abGud sett nedenfra\u00bb* av **Erling Pettersen** fant jeg to bibelsteder som skal v\u00e6re \u00abResept for empatit\u00e6ring\u00bb. Det er disse to:\n\n> N\u00e5r en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gj\u00f8re urett mot ham. (3. Mosebok 19,33) \n> Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot \u00e9n av disse mine minste s\u00f8sken, har dere gjort mot meg.' (Matteus 25,40)\n\nI helgen skal jeg delta p\u00e5 retreaten *\u00abInn i mysteriet\u00bb* p\u00e5 Prestegarden. Gleder meg\\! (Og, da skjer det ikke noe p\u00e5 \\#SoMe f\u00f8r tidligst s\u00f8n kveld\u2026)\n\n\n\nS\u00e5 er et kapittel i livet p\u00e5 vei til \u00e5 bli lukket. I dag var vi nede med de siste tingene i b\u00e5ten, og til uken er det noen andre som legger ut p\u00e5 nye eventyr.\n\n\n\n## Bokcovere\n\nSkrevet 16. februar 2017 av Lars\n\nDe siste \u00e5rene har jeg levert bilder til tre bokcovere p\u00e5 tre forskjellige forlag. Jeg fant igjen to av b\u00f8kene, men den siste fra Kvekerforlaget fant jeg ikke noe bilde av (det er et veldig lite forlag). Men den siste fra Hertervig forlag er i salg n\u00e5, og den andre fra Portal er nok ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5\\!\n\n\n\n## \u00c5tte grunner\n\nSkrevet 16. februar 2017 av Lars\n\nI dag fant jeg artikkelen \u00ab\u00c5tte grunner til \u00e5 ikke tillate mer vannscooterkj\u00f8ring\u00bb hos Norsk Friluftsliv. Den kan med fordel leses av mange\\!\n\n\n\nVi hadde satt av hele s\u00f8ndagen til skitur, og falt til slutt ned p\u00e5 \u00d8ynaheia. Det var det stedet med mest sn\u00f8 i n\u00e6rheten av Kristiansand:\n\n## Herlig dikt av Sidsel M\u00f8rck\n\nSkrevet 10. februar 2017 av Lars\n\nI lunsjen ble jeg lest dikt for. Det passet veldig fint i sammenhengen v\u00e5r:\n\n> **M\u00f8te** \n> Det var en gang et dikt \n> og en mikroprosessor \n> som m\u00f8ttes p\u00e5 en vei. \n> Jeg skal til menneskenes hjerte, \n> sa diktet, \n> hvor skal du? \n> Jeg vet ikke, \n> sa mikroprosessoren, \n> men jeg m\u00e5 skynde meg videre.\n\n## Travelbug p\u00e5 langtur\nJeg har en travelbug jeg har kalt KAYAK1. Den har n\u00e5 havnet i Guatemala\\!\n\n## Ebolanoia\n\nSkrevet 9. februar 2017 av Lars\nI Oslo l\u00e6rte jeg meg et nytt ord: **ebolanoia**. I samme omgang fikk jeg link til en artikkel med tittelen: Ebolanoia: Risiko i postfaktasamfunnet. Den inneholdt mye det er verdt \u00e5 tenke n\u00f8yere igjennom. S\u00e6rlig etter det som har skjedd de siste m\u00e5nedene. Hvordan blir det \u00e5 leve i *postfaktasamfunnet og emokratiet*?\n\n## Tekst om smerte\n\nSkrevet 9. februar 2017 av Lars\nFor noen dager siden fikk jeg en herlig tekst om smerte. Den var ikke signert, men hun som hadde skrevet den ned trodde den kom fra Ylva Eggehorn. Etter litt googling viser det seg \u00e5 stemme.\n\n\n\n## Et kinorykk\n\nSkrevet 6. februar 2017 av Lars\n\nDet har v\u00e6rt lite kino i det siste, men n\u00e5 har jeg tatt et skikkelig rykk. St\u00f8rt inntrykk har filmen **Agnus Dei** gjort:\n\n## Ny Oslo-runde\n\nSkrevet 2. februar 2017 av Lars\n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt i byen noen dager setter jeg meg igjen p\u00e5 toget til Oslo i morgen. Men, etter den turen satser jeg p\u00e5 \u00e5 bli her ut m\u00e5neden. Det skal bli deilig\\!\n\n\n\n## Friluftsliv som medisin\n\nSkrevet 1. februar 2017 av Lars\nFriluftsliv er bra forebygging, og kan ogs\u00e5 v\u00e6re effektiv medisin mot mange sykdommer. Kanskje det burde v\u00e6rt p\u00e5 resept, og staten betalt del del av utgiftene til de som trenger det mest? Her kan du lese hvilken informasjon som kanskje hadde st\u00e5tt i Felleskatalogen hvis det hadde v\u00e6rt en tablett.\n\n\n\nTil nytt\u00e5r fikk jeg tilsendt en del sitater til ettertanke av en venn. De skal jeg undre meg over i 2017. Her er de:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d81743cf-c29d-4f86-afe2-1868e3ec01df"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/dekkogutstyr/article867764.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:18Z", "text": "Publisert 16.10.13\n\n\n\nSam Philip Foto: Justin Leighton\n\n#### Vi har kj\u00f8rt Route 66 med en ganske spesiell bil\n\nOg n\u00e5 er bilen et avsluttet kapittel.\n\n - \n - \nBremsing p\u00e5 is er dekkets st\u00f8rste svakhet. P\u00e5 sn\u00f8 er dette det beste av de piggfrie dekkene og det f\u00e5r skryt for meget trygg og forutsigbar oppf\u00f8rsel av testf\u00f8rerne. Ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5t asfalt er dette ett av de beste dekkene i testen. Det er meget retningsstabilt, men st\u00f8yer litt mer enn de beste konkurrentene.\n\n**7,6 poeng**\n\nRotasjonsretning: Ja\n\nInnside/utside merket: Nei\n\nProd. land: Spania\n\n*Kilde: NAF*\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56f5a2b9-dad0-4dfd-82ff-d43a6e6e6f07"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article1596811.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:42Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Morsom konkurranse med flotte premier\\!\n\n## Ta med deg Hjemmet i ferien - og knips et bilde\\!\n\n### Vi ba leserne ta med Hjemmet p\u00e5 neste feriereise, og det str\u00f8mmer inn med flotte bilder. Legg ut et bilde p\u00e5 v\u00e5r Facebookside, eller send inn til redaksjonen, s\u00e5 er du med i trekningen.\n\n\n\nMAYA RIVIERA: Et fristende og fargerikt blad, sier den smilende danserinnen som underholder gjestene p\u00e5 Royal Solaris i Cancun, Mexico. \u00a9 Kathinka S.\n\n\n\nMai-Britt E. Sverd\n\nOppdatert 29.6.15\n\nPublisert 26.6.15\n\nDet er sommer og h\u00f8ysesong for feriefotografer. Ta med deg kamera og Hjemmet p\u00e5 sommerferie, og legg ut bildet p\u00e5 v\u00e5r Facebookside med en liten forklaring p\u00e5 hvor du er. Da er du med i trekningen av en flott reisekoffert fra Samsonite.\n\nKonkurransen varer frem til november, men vi trekker flere delvinnere underveis. Vinneren av hovedpremien, et gavekort fra STS Alpereiser p\u00e5 kr 15\u2009000, k\u00e5res i Hjemmets julenummer, men f\u00f8lg med: Det kan dukke opp flere overraskelser f\u00f8r den tid.\n\n\n\n \n\nKAMMERHERRENS UTSIKT: Hunden min Zorro og jeg hadde en flott tur til Kammerherrens utsikt i Skien. Her koste vi oss med Hjemmet og den flotte utsikten. \u00a9 Kari Haugen\n\n\n\n \nSOMMERPREMIE: Vinn den elegante reisekofferten Samsonite Cosmolite, som er lett, slitesterk og stilfull. Den kommer i tre friske farger, og veier kun 1,8 kg. \u00a9 Samsonite\n\n### Hovedpremien:\n\nBad Gastein er et perfekt\u00a0 utgangspunkt for flotte turer\\! Med STS Alpereiser kan du nyte en storslagen natur p\u00e5 f\u00f8rste klasse. Bli med i konkurransen, og du kan bli den heldige vinneren av en alpereise til en verdi av kr 15\u2009000.\n\nVil du vite mer om Alpereiser? Du kan ringe tlf.: 810\u200910\u2009888. E-post: email@example.com www.alpereiser.no\n\n### Sommerpremie:\n\nDu kan ogs\u00e5 vinne den elegante reisekofferten Samsonite Cosmolite, som er lett, slitesterk og stilfull. Den kommer i tre friske farger, og veier kun 1,8 kg. Vinneren blir presentert i Hjemmet uke 41.\n\n### Konkurranseregler:\n\nHjemmet m\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 bildet, og det er g\u00f8y om du ogs\u00e5 selv er med p\u00e5 motivet. Ta gjerne en \u00abselfie\u00bb av deg selv og Hjemmet ved en turistattraksjon eller der du liker \u00e5 feriere. Fortell hvor bildet er tatt, og kort om stedet og reisen din.\n\n### Frist:\n\nSiste frist er 1. november 2015. Bilder som postes p\u00e5 Facebook og innsendte bilder presenteres og delvinnere trekkes gjennom \u00e5ret. I Hjemmets store julenummer k\u00e5res vinneren av et gavekort p\u00e5 kr 15\u2009000.\n\nLast opp bildet p\u00e5 v\u00e5r Facebookside, eller send bildet til Hjemmet. Postboks 4980 Nydalen. 0441 Oslo. Du kan ogs\u00e5 sende inn e-post til firstname.lastname@example.org. Merk posten: \u00abAlpereiser\u00bb.\n\n\n\n \nGR\u00d8NN JUVEL: Hovedpremien er en reise til Bad Gastein i \u00d8sterrike. Det er et perfekt utgangspunkt for flotte turer. \u00a9 Alpereiser\n\u00a0\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n#### Knasende gode karamellruter\n\n\nCamilla Agerup\n\n#### Mandelkake med appelsinkrem\n\nImponer gjestene dine med denne nydelige kaken. Med ferdig kransekakemasse g\u00e5r det som en lek.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c03df8c9-2c9a-4d10-b126-7525577e65cd"} +{"url": "http://bjornolav.blogspot.com/2012/09/kristi-himmelfartskapellet-vigsles-sndag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00597-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:44Z", "text": " \n\n## tirsdag, september 25, 2012\n\n### Kristi himmelfartskapellet vigsles s\u00f8ndag\n\n\n\nJeg kan ikke skjule min begeistring for f\u00f8rstkommende s\u00f8ndag\\! Nei, det skyldes ikke min f\u00f8dselsdag, men det at Kristi himmelfartskapellet (bildet) skal vigsles\\! \n \nDet skjer i forbindelse med en h\u00f8ytidelig seremoni **s\u00f8ndag 30. september kl.17.00** \n \nDe siste ukene har det v\u00e6rt hektisk aktivitet med \u00e5 f\u00e5 hagene ferdige. I g\u00e5r fikk vi ogs\u00e5 beiset deler av kapellet p\u00e5 nytt. Vi er s\u00e5 heldige at vi har flinke folk som stiller opp for oss og hjelper til med stort og sm\u00e5tt, og ser p\u00e5 det som en gudstjeneste. Hvilket det ogs\u00e5 er. B\u00f8nnekapellet v\u00e5rt handler om Guds \u00e6re, ikke v\u00e5r. \n \nS\u00f8ndag deltar representanter for ulike kirkesamfunn. Dette er et \u00f8kumenisk b\u00f8nnekapell. Fader Johannes fra Hl. Nikolai Ortodokse kirke skal sammen med lokale prester og pastorer st\u00e5 for selve vigslingen. Det har v\u00e6rt naturlig \u00e5 sp\u00f8rre fader Johannes om dette. Vi har v\u00e6rt n\u00e6re og gode venner helt tilbake til 1988, det \u00e5ret jeg traff fader Johannes for f\u00f8rste gang, og Kristi himmelfartskapellet er jo en kopi av St.Georg kapellet i Neiden i Finnmark, som ble bygget av Hl.Trifon av Petsenga. \n \nI forbindelse med vigslingen skal vi ogs\u00e5 f\u00e5 se v\u00e5rt eget Kristi himmelfartsikon for aller f\u00f8rste gang\\! Det ser jeg ogs\u00e5 veldig fram til\\! Det er malt av Sven Aasmundtveit.\u00a0 \n \nMen f\u00f8r det skal vi feire v\u00e5r nattverdgudstjeneste p\u00e5 torsdag, som alle andre torsdager kl.18.00\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:30 a.m. \n\n Etiketter: Bj\u00f8rn Olav Hansen, b\u00f8nn, fader Johannes, ikoner, Kristi himmelfartskapellet, Nattverd, Sven Aasmundtveit \n\n \nEn blogg viet bibelske temaer og viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Guds ord er evig, uforanderlig, guddommelig inspirert, autoritativt. Bloggeieren bekjenner seg til Den apostoliske og Nikenske trosbekjennelsen. Lausanne deklarasjonen og Cape Town erkl\u00e6ringen gir uttrykk for mitt teologiske st\u00e5sted. **Artiklene har copyright.** \n \nBloggen oppdateres med daglige blogginnlegg. Flere av disse er nyhetsmeldinger og reportasjer, som ikke n\u00f8dvendigvis representerer bloggforfatterens personlige syn. Disse artiklene er tatt med fordi de har allmenn interesse, eller fordi de er med p\u00e5 \u00e5 belyse viktige anliggender som er oppe i tiden eller som del av en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om viktige trosanliggender. \n \n \n## Strid for troen\\!\n\nDere kj\u00e6re\\! Samtidig med at jeg var meget opptatt med \u00e5 skrive til dere om v\u00e5r felles frelse, fant jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 skrive til dere for \u00e5 formane dere til \u00e5 stride alvorlig for den tro som \u00e8n gang for alle ble overgitt til de hellige. Jud.v.3 \n \nDe som n\u00e5 tok imot hans ord med glede, ble d\u00f8pt... og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostelens l\u00e6re og ved samfunnet, ved br\u00f8dsbrytelsen og ved b\u00f8nnene. Apgj.2.41a og v.42 \n \n\"Det er \u00e8n kropp, \u00e8n \u00c5nd, slik som dere ble kalt og ett h\u00e5p ved deres kall, det er \u00e8n Herre, \u00e8n tro, \u00e8n d\u00e5p, \u00e8n Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.\" (Ef 4,4-6) \n \nDEN APOSTOLISKE TROSBEKJENNELSEN: \nJeg tror p\u00e5 Gud Fader, Den Allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror p\u00e5 Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige \u00c5nd, f\u00f8dt av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, d\u00f8d og begravet, f\u00f2r ned til d\u00f8dsriket, stod opp fra de d\u00f8de tredje dag, f\u00f2r opp til himmelen, sitter ved Guds, Den Allmektige Faders h\u00f8yre h\u00e5nd, skal derfra komme igjen for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de. Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndernes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.\n\n \n\"For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.\" (1.Kor 3,11) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b59d142-fdbc-45fc-84ed-345bfc4cc039"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Latterlig-at-det-ikke-er-bedre-herrelag-315192b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:50Z", "text": "# \\- Latterlig at det ikke er bedre herrelag\n\n\\
Som man kan se, pr\u00f8ver den bl\u00e5 beskjeden, som ligner BSOD (Blue Screen of Death)-vinduet, \u00e5 overbevise brukere at noe er galt med systemet deres, og at de m\u00e5 reparere problemet for \u00e5 kunne bruke PCen gratis. Selv om denne beskjeden virker ekte, er sannheten at den er falsk, og du b\u00f8r derfor ikke ta den alvorlig. Ikke v\u00e6r redd, den forsvinner etter at du har fjernet Screen Locker fra systemet ditt.
\nSpesialistene som jobber ved pcthreat.com har ogs\u00e5 lagt merke til at du kanskje kan finne en annen falsk beskjed p\u00e5 skjermen din ogs\u00e5. Denne vil pr\u00f8ve \u00e5 overbevise deg om at \"datamaskinen din er infisert med en type bakd\u00f8r-Trojaner eller skadelig virus mot \u00e5pne porter. Beskjeden vil ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 overbevise deg om \u00e5 kontakte support-telefonen til Microsoft Network via telefonnummeret du har f\u00e5tt. Vi er helt sikre p\u00e5 at dette nummeret ikke har noe med Microsoft \u00e5 gj\u00f8re, og det er ingen tvil om at dette er svindlere som vil svindle til seg penger og personlig informasjon fra brukerne. Sensitive opplysninger er verdifull informasjon, som kan selges videre.
\nDessverre er ikke Screen Locker den eneste plagsomme trusselen p\u00e5 Internett. Du kan v\u00e6re uheldig og laste ned en lignende infeksjon, dersom du klikker p\u00e5 utrygge lenker og laster ned programmer fra ulike nettsider fra tredjeparter, torrent, fildeling, og andre lignende sider. En lignende trussel kan ogs\u00e5 entre systemet ditt, dersom du \u00e5pner et infisert epost-vedlegg. Man b\u00f8r hele tiden v\u00e6re forsiktig. Dersom du ikke stoler p\u00e5 at du selv kan beskytte PCen alene, b\u00f8r du laste ned et p\u00e5litelig sikkerhetsverkt\u00f8y p\u00e5 datamaskinen og alltid holde det oppdatert. Det er nemlig bare et trygt verkt\u00f8y som kan hindre u\u00f8nskede programmer fra \u00e5 komme seg inn p\u00e5 systemet ditt.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffbdef12-6394-4613-81fe-1d4aea6b5439"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1256453", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:22Z", "text": " \n\n\n\nRagn-Sells har som f\u00f8rste avfallsentrepren\u00f8r inng\u00e5tt en samarbeidsavtale med ZERO. Fra venstre: Daglig leder i Zero, Marius Holm, direkt\u00f8r for samfunnskontakt i Ragn-Sells, Cecilie Lind, markedssjef i ZERO, Hege Horsberg og direkt\u00f8r salg/marked i Ragn-Sells, Bente S\u00f8rum.\n\n# Planlegger banebrytende nullutslippsanlegg\n\n # 24 konkurser i uke 12\n\nByggeindustrien\n\nPublisert: 25.11.2015 14:14. Sist endret: 25.11.2015 14:15.\n\nFremtidens nullutslippsanlegg kan komme til \u00e5\u00a0 revolusjonere avfallsbransjen. Med ny teknologi og offensivt entrepren\u00f8rskap kommer Co2-utslipp, st\u00f8y og lokal forurensning til \u00e5 bli saga blott.\n\nVisjonen er \u00e5 bygge inn alle prosesser som kan gi utslipp til vann, luft og jord. Dette skal gi et anlegg uten utslipp med negativ milj\u00f8p\u00e5virkning.\n\n\\- Vi skal s\u00f8rge for en bedre og renere utnyttelse av verdiene som ligger i avfall og gjenvinning i dag. N\u00e5 har vi inng\u00e5tt et samarbeid med ZERO som er den perfekte sparringspartner for oss, sier Cecilie Lind, direkt\u00f8r for Samfunnsansvar i Ragn-Sells AS i en pressemelidng. \n\n**Visjon\u00e6re planer** \nBehovet for nullutslippsanlegg er stort og \u00f8kende. Direktiver fra EU knyttet til gjenvinning, milj\u00f8krav fra folket og visjoner fra politikerne krever nye milj\u00f8fremskritt. Dessverre har f\u00e5 akt\u00f8rer den teknologiske kompetansen som kreves for \u00e5 realisere byggingen. Ved hjelp av samarbeidsavtalen med ZERO skal Ragn-Sells gj\u00f8re andres ord om til handling.\n\n\\- Et nullutslippsanlegg er en sentral del av v\u00e5rt samfunnsansvar. Det er ogs\u00e5 et viktig element i den sirkul\u00e6re \u00f8konomien vi beveger oss inn i. Med slike anlegg og nye markeder f\u00f8rer avfallsbransjen viktige ressurser og verdier oppover i avfallshierarkiet, sier Lind. \n\nDeponering av avfall som kan gjenvinnes er snart en saga blott. I 2014 deponerte vi kun 1 % av ordin\u00e6rt avfall.\n\nDet nye nullutslippsanlegget vil gj\u00f8re det mulig for \u00e5 oss \u00e5 drive virksomheten v\u00e5r tett p\u00e5 byn\u00e6re str\u00f8k ogs\u00e5 i fremtiden. Det er viktig for \u00e5 redusere utslipp fra transport av avfall. Det er ogs\u00e5 sentralt i en sirkul\u00e6r \u00f8konomi som vil kreve et stadig tettere samarbeid mellom oss og kundene v\u00e5re.\n\n**Eneste avfallsleverand\u00f8r \n**Ragn-Sells er den f\u00f8rste gjenvinningsentrepren\u00f8ren som har inng\u00e5tt et samarbeid med ZERO. Bakgrunnen for avtalen er en felles visjon om et gr\u00f8nnere samfunn med lavere Co2-utslipp.\n\n\\- Ragn-Sells har spennende fremtidsplaner og en visjon om en gr\u00f8nn avfallsbransje. Deres kombinasjon av milj\u00f8fokus og kompetanse er avgj\u00f8rende for \u00e5 realisere disse planene. Vi ser frem til \u00e5 komme i gang med samarbeidet, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.\n\nDirekt\u00f8ren for samfunnsansvar deler Holms entusiasme.\n\n\\- Vi er stolte av \u00e5 v\u00e6re det eneste avfallsselskapet i landet som samarbeider med ZERO, avslutter hun.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nByggavfall\n\n### Syv \u00e5rs fengsel for svindeld\u00f8mt entrepren\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5064e8f3-7995-4969-920b-a38ba5c67d74"} +{"url": "http://komadyret.blogspot.com/2013_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:22Z", "text": "\n\n## 27 mai 2013\n\n### Owls remake\n\nI slutten av\u00a02011 laget jeg genser til meg selv, en Owls av Katie Davies. Denne ble dessverre liggende i skapet og der fikk den ligge lenge. Helt til jeg bestemte meg for \u00e5 finne fram n\u00f8stemaskinen og n\u00f8ste opp genseren igjen. Ingen vits \u00e5 lage noe som bare blir liggende i skapet. Fram med n\u00f8stemaskin og l\u00f8sne p\u00e5 festede tr\u00e5der, overaskende raskt gjort. \n \n\n\n\n\u00a0\nDagen f\u00f8r minstemann ble f\u00f8dt i Mars, startet jeg igjen p\u00e5 bolen. Denne gang med endringen klare i hode. Ingen fasongstrikket bol p\u00e5 meg, da dette var noe av grunnen til at genseren ikke ble brukt. Den ble rett og slett noe rar i fasongen og i tillegg hadde jeg nok lagt opp ~~for liten~~\u00a0feil str. Jeg har n\u00e5 strikket den rett opp og noe lengre enn hva oppskriften sier. \n \n\n\n\n\u00a0\nDenne gangen ble genseren passelig og den er litt l\u00f8st strikket slik at den ikke f\u00f8les for tykk med s\u00e5 kraftig garn.\u00a0Planen var \u00e5 f\u00e5 den ferdig i kuldeperioden som var hjemme etter at minsten var f\u00f8dt, for \u00e5 strikke p\u00e5 pinne 6,5\u00a0g\u00e5r vanligvis raskt. Men med en gutt som hadde endel gr\u00e5tetokter og krevde at mammen ikke hadde strikkepinnene i hendene, ble det lite strikking og den ble ikke ferdig f\u00f8r\u00a0dagen f\u00f8r vi reiste til Spania (for en ca to uker siden).\u00a0For \u00e5 si den s\u00e5nn,\u00a0den fikk ikke v\u00e6re med til varmen.......men havnet i skapet igjen.....Men denne gangen forh\u00e5pentligvis kun frem til h\u00f8sten. \n \n\n\n\n \nJa knapper ble det ikke tid til, s\u00e5 sp\u00f8rs om de kommer p\u00e5 i\u00a0det hele tatt.....;) \n \n\n\n\n\u00a0\n\nHa en super uke, vi koser oss i varmen en stund til ;)\n\n\u00a0\nOwls str 6 p\u00e5 pinne 6.5. \nGarnet er Eco-ull fra Viking of Norway\n\nKomadyret 5 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## 16 mai 2013\n\n### Mariusjakke\n\nMariusjakke til minstegullet endelig\u00a0ferdig. \n \nI mangel p\u00e5 jakkeoppskrift til baby i Mariusboka\u00a0tok jeg\u00a0utgangspunkt i dressen.\u00a0 Startet oppskriften ca fra der andre dresser strikkes frem og tilbake etter at beina er koblet sammen og man har fellt/\u00f8kt? i kilen, denne gang har jeg strikket rundt som oppskriften sier, med ekstra masker midt fremme for s\u00f8m og klipp. \n \n\n\n\n\u00a0\nStrikkingen gikk fors\u00e5vidt greit, bolen ble selvf\u00f8lgelig altfor lang (det g\u00e5r noen ganger litt for fort \u00e5 strikke bolen rundt) det endte opp med at jeg for f\u00f8rste gang har rekket opp nedenifra og opp, tror faktisk jeg rekket opp nermere 8 cm\\!\\!\\!\\! Etterp\u00e5 strikket jeg selvf\u00f8lgelig ribben p\u00e5 ny, f\u00f8ltes plutselig ut som jeg strikket \"opp ned\" \nNy l\u00e6rerik\u00a0erfaring. \n \n\n\n\n\u00a0\nBolen er som sagt strikket rundt og klippet opp, enklest mtp m\u00f8nster sies det (usikker om jeg er\u00a0helt enig i dette).\u00a0Ikke s\u00e5 dreven p\u00e5 dette sy\u00a0og klipp greiene og s\u00f8rget derfor for at mammen min var p\u00e5 bes\u00f8k n\u00e5r dette skulle gj\u00f8res\u00a0(n\u00e5 vil jeg l\u00e6re det skikkelig en gang for alle). \n \n\n\n\n\u00a0\n\nArmene som jeg egentlig skulle sy fast selv for h\u00e5nd, endte jeg opp med \u00e5 gi til mamsen.....(endret visst mening underveis\u00a0om at dette skulle jeg l\u00e6re). \nMinuset ved \u00e5 sy og klippe i s\u00e5 mykt garn som alpakka, er at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 alle m\u00f8nstertr\u00e5dene til \u00e5 henge godt nok fast (synes iallefall jeg). \n \nN\u00e5 n\u00e5r jakken er dampet og klar ser jeg at en liten tr\u00e5d har l\u00f8snet i festet ved den ene armen\\!\\!\\! Kjedelig\\! Hvordan feste/fikse dette uten tr\u00e5d \u00e5 feste med? \n \nSyns at det blir veldig mye \"etterarbeid\" i forhold til monteringen n\u00e5r man syr og klipper opp. Er det bare jeg som er for uerfaren her eller er det andre som har samme\u00a0mening om\u00a0dette? \n \nVi f\u00e5r se om jeg\u00a0pr\u00f8ver meg p\u00e5 dette igjen, jeg m\u00e5 si at jeg forel\u00f8big syns det er finest (og tryggest)\u00e5 stikke frem og tilbake. Da VET jeg at tr\u00e5dene ikke rakner. Jeg er heller ikke noe fan av \u00e5 m\u00e5tte strikke belegg for \u00e5 skjule den strive s\u00f8mkanten som kommer av s\u00f8m og klipp. Kresen jeg? \n \n\n\n\n\u00a0\nDe nye knappene fra GirlsFever.com ble fine p\u00e5 jakken, godt jeg har 95\\!\\! til liggende.\n\n \nDa jeg hadde strikket halskanten og begynt \u00e5 hekle opp masker til fremkanten gikk det opp for meg at jeg hadde brukt \"feil \" farge.\u00a0Tanken var at\u00a0halskant og fremkantene skulle v\u00e6re hvite.\u00a0Jeg skylder p\u00e5 ammet\u00e5ka og endte opp med\u00a0brunt. \n \nDet ble mer styr med denne jakken enn hva jeg hadde sett for meg, er det rart den tok 4\\!\\! mnd \u00e5 lage (ja innimellom alt annet da selvf\u00f8lgelig). \n \nStrikket st\u00f8rrelse\u00a06 mnd p\u00e5\u00a0pinne 3. \nDet gikk med 133g Drops Alpaca. \n \nPlanen er en lue ogs\u00e5, men det tar vel noen mnd f\u00f8r den ogs\u00e5 er klar\\!\\! ........f\u00f8rst m\u00e5 jeg finne en oppskrift jeg kan bruke. \n \nHa\u00a0en flott 17. Mai feiring alle mann, vi skal\u00a0\"feire\" dagen i Spania med null stress og forh\u00e5pentligvis null kulde\\!\n\n## 06 mai 2013\n\n### Knapper\n\nI dag fikk jeg knapper fra Hong Kong, bambusknapper med trykk, videref\u00f8ring av navnelapper....eller ja takk begge deler? Vi f\u00e5r se. \n \n \n\n\n \n \nJeg falt pladask da jeg s\u00e5 at det gikk an \u00e5 f\u00e5 trykket knapper med selvvalgt tekst. Det finnes ulike st\u00f8rrelser, du velger selv skrift og du kan f\u00e5 den i bambus, tre, kokosn\u00f8tt og sjell om jeg husker riktig. \n \nDet blir nok flere knapper herfra. 100 knapper til en billig penge, for knapper i Norge er dyrt sp\u00f8r du meg. \nJeg valgte 18 mm knapper denne gang da jeg ser for meg at det blir endel barneplagg fremover, jeg har allerede sett meg ut hva jeg skal bestille meg neste gang.... \n \nDet er ikke bare knapper du f\u00e5r tak i her, s\u00e5 pass p\u00e5 \u00e5 ha Visaen klar n\u00e5r du tar deg en tur p\u00e5 girlsfever.com \n \nN\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 ferdigstille Mariusjakken jeg holder p\u00e5 med til minstemann slik at jeg og dere f\u00e5r se knappene i bruk ogs\u00e5 :) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7142aef-8da2-47a1-953c-b6701d206594"} +{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2010_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:22Z", "text": "## malingsdamene\n\n \nMaleriet fargehandel, H\u00f8nefoss.\n\n \n\n## onsdag 29. desember 2010\n\n### \u00c5rskavalkade 2010.\n\nV\u00e5rt f\u00f8rste \u00e5r med blogging.\u00a0\n\n \n\nResponsen har v\u00e6rt over all forventning.\n\n \nTakker for alle gode tilbakemeldinger og velkommen tilbake til mer inspirasjonsblogging i **2011**.\n\n \n**Vi har selvf\u00f8lgelig prosjekter st\u00e5ende klare p\u00e5 vent... :O)**\n\n \nHer er noen linker til det vi har holdt p\u00e5 med i 2010.\n\n**Klikk p\u00e5 linken under bildet om dere \u00f8nsker \u00e5 se mer fra prosjektene.**\n\n \nMvh Trude & Heidi\n\n**Ja alts\u00e5**..Det er **f\u00f8rbilder **som ligger under her ass\u00e5\\! Etterbilder finner dere i linkene. \n**1) Fargenes betydning.**\n\n**2) Pimp my Ikeabord.**\n\n## tirsdag 14. desember 2010\n\n### En r\u00e5kkestol.\n\nPimp my gyngestol.\n\n \nHeidi\\`s tribute til DumDum boys.\n\n \nMange av oss husker sikkert sangen **Metallic Hvit** av **Dumdum boys.**\n\n \nDenne gyngestolen ble nettopp det.\n\n\u00a0\n\nsliten liten sak\\!\n\nRense...bla bla bla...slipe litt...bla bla ogs\u00e5 grunne med heftgrunning.\n\n\n\nS\u00e5 ble stolen malt med Epolan vannbasert gulvmaling.\n\n\n\n \nTil slutt la jeg p\u00e5 klar spraylakk fra Decomax med glitter.\n\n\n\nMETALLIC HVIIIIIIIIT\\! **uknuselig panserbit.**\n\n \n\n\n \nOgs\u00e5 p\u00e5 undersiden av stolen, et lite \"varemerke\".\n\n\n\nDet er ble R\u00c5KKESTOLEN sin, det tenker jeg :O)\n\n \n...ogs\u00e5 med det samme, litt andre artige stoler.\n\n\n\n \n\n\n \nMvh Heidi\n16:27 4 kommentarer: \n\n## fredag 10. desember 2010\n\n### Hov Ungdomsskole.\n\nHei alle blogglesere.\n\n \nDet har v\u00e6rt litt stille p\u00e5 inspirasjonsbloggen v\u00e5r n\u00e5, dessverre,\u00a0\n\nmen dere skal vite at det st\u00e5r et **halvferdig lite skap** i butikken.\u00a0\n\n \nDen er malt i samme farge som spisestuen under her, men den st\u00e5r litt p\u00e5 vent n\u00e5.\n\n \nB\u00e5de fordi jeg har hatt noen fridager, fordi jeg ikke har f\u00e5tt noe inspirerende tanker om hva jeg skal gj\u00f8re med den,\u00a0\n\nog ikke minst fordi det har v\u00e6rt andre ting \u00e5 styre med i butikken.\n\n \nVi har hjulpet **Hov ungdomsskole** med en liten oppgradering av skolen.\n\n \nSkolen fikk til slutt en liten slant penger av kommunen mot at de selv kj\u00f8rte dugnad med elever og l\u00e6rere.\n\nVi var nede for \u00e5 hjelpe de med \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av dette med tanke p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen og et stramt budsjett.\n\n \n\u00a0 Her kommer litt fra prosjektet selv om det kanskje ikke er slik inspirasjon dere s\u00f8ker her p\u00e5 v\u00e5re sider. \n\n \n**:O)**\n\n\n\nF\u00f8r.\n\n \nGamle radiatorer, en ganske gul og trist korktavle og slitte d\u00f8rer.\n\nForslag 1:\n\nV\u00e5rt forslag her var \u00e5 fremheve radiatoren med bruk av litt farger, for den er synlig uansett\\! Derfor var tanken og rett og slett la v\u00e6re \u00e5 fors\u00f8ke og skjule den.\n\n \n\nForslag 2:\n\nRett og slett male korktavlen.\n\n \n\nForslag 3:\n\n\u00c5 male slike slitte stygge d\u00f8rer lyse vil ikke bli bra, da ville personalet fortsatt st\u00e5tt der med sparkel og akryl enn\u00e5 sikkert...\n\n \n\nForslag 4:\n\nVi anbefalte derfor \u00e5 lakke de opp i M\u00f8rk eik, bistrolakk fra Alanor. Denne er silkematt, s\u00e5 vil ikke fremheve skader som allerede er p\u00e5 underlaget.\n\n \n\nForslag 5:\n\nVi hjelper de med dekor med sitater og tekst ved bruk av sjablonger vi allerede har i butikken til eget bruk.\n\nVi \u00f8nsket \u00e5 bruke sitater fra Dag Evjenth i dekoren, og jeg fikk frie t\u00f8yler p\u00e5 oppdraget. \nVi \u00f8nsket \u00e5 bringe litt humor inn i valg av sitater, men samtidig med mening.\n\n\n\nS\u00e5 et lite sitat p\u00e5 korktavlen.\n\n\n\nOg merking p\u00e5 d\u00f8ren til administrasjonen.\n\n(hvor gamlingene \"bor\", s\u00e5 de fikk litt s\u00e5nn antikk skrift)\n\n\n\n \n\n\nEtter.\n\n\n\n \n\n\nSitat p\u00e5 vegg. Hov Skoles slagord.\n\nElevene har malt benker.\n\n\n\nDekor oppe ved taket ved inngangen.\n\n**Trappegangen.**\n\n\u00a0Ja hva skal man si...ikke akkurat lekkert.\n\n\u00a0\n\nForslag 1:\n\nF\u00e5 malt over nedre del, dekorere \u00f8vre del med farger for \u00e5 bryte de grove kantene p\u00e5 veggen slik at disse ikke kommer s\u00e5 godt frem.\n\n\n\nForslag 2: \nSette et sitat ved sittegruppa. \n \nEtter: \n\n\n\n \n\n\n \n\n\nHer har elevene p\u00e5 Hov gjort en veldig bra jobb med dekoren. \nDe stygge ujevne veggene er kamuflert med litt dekor. \n \n\n\n\n \n\n\nJeg satte ogs\u00e5 et lite sitat nederst i trappa. \n**Kantine. ** \nF\u00f8r: \n\n\n\nKantina var dominert av mange m\u00f8rke s\u00f8yler. \nForslag: \nBryte noen av s\u00f8ylene med en lysere farge, dekorere med noen sitater ogs\u00e5 her. \n \n\n\n\n\nOgs\u00e5 var det noen sitater igjen da. \n\n\n\n \n\n\nHusk pustepause etter f\u00f8rste punktum. \n \n**;O)** \n \nTakk til Linn og Hege p\u00e5 Hov for at de ville ha hjelp av oss til prosjektet. Alltid hyggelig \u00e5 kunne bidra p\u00e5 slike prosjekter n\u00e5r vi har mulighet. \n\u00a0Ogs\u00e5 en takk til alle elevene som har gjort en fantastisk jobb b\u00e5de med malingen, henting av materialer p\u00e5 kjelker, og ikke minst en positiv holdning til prosjektet. \n \n**Gratulerer med vel gjennomf\u00f8rt\\!\u00a0** \n \n\u00d8nsker du \u00e5 sjekke ut flere av Dag Evjenths sitater kan du bruke denne linken: \n**http://www.schibstedforlag.no/no/Kategorier/Authors/Dag-Evjenth/\u00a0** \n \n**Mvh Trude & Heidi\u00a0** **** \n\n01:01 6 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a5c8f52-f067-4aba-9f02-e79f9383e12d"} +{"url": "http://skolediskusjon.no/kompendier/matematikk/regelbok-matte/geometriske-figurer/terning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:58Z", "text": "# Terning\n\nEn terning er en figur i romgeometrien. Terninger har seks sider som er kvadrater. Det vil si at en terning har samme h\u00f8yde, bredde og lengde.\n\n\n\nEn terning kan minne om en annen geometrisk figur, nemlig en kasse. Forskjellen er at bare terningen har kvadratiske sider.\n\n## Volumet av en terning\n\nFordi terningen kun har kvadratiske sider er det ogs\u00e5 veldig enkelt \u00e5 beregne volumet av den. Det gj\u00f8res ved \u00e5 bruke f\u00f8lgende formel:\n\n\n\n \nTerning.\n\n## Overflatearealet av en terning\n\nOverflatearealet av en terning er summen av arealet av alle sidene til terningen. Fordi alle sidene er kvadrater, og dermed har samme st\u00f8rrelse, er det enkelt \u00e5 beregne overflatearealet. Vi trenger kun \u00e5 kjenne sidelengden for \u00e5 beregne kvadratenes areal som er lik sidelengden opph\u00f8yd i andre. N\u00e5r vi har arealet, trenger vi bare \u00e5 gange det med antall sider som er lik seks.\n\n \nTerning med sidelengden (l) markert.\n\nVi har alts\u00e5 f\u00f8lgende formel for overflatearealet av en terning:\n\n### Eksempel\n\nVi beregner volumet og deretter overflatearealet av en terning.\n\nTerning med en sidelengde p\u00e5 8 cm.\n\nN\u00e5r alle sidene per definisjon er like store, kan man enkelt beregne volumet av terningen med en sidelengde p\u00e5 :\n\n\n\nDermed er volumet av denne terningen, m\u00e5lt i cm, lik 512\u00a0.\n\nVi setter inn sidelengden p\u00e5 8 cm i formelen for overflatearealet av en terning:\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "144b456d-c336-4070-90c6-d295c4cb3434"} +{"url": "https://www.nrk.no/andakten/morgenandakten-mandag-14.oktober-1.11287338", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:21Z", "text": "## Andakten\n\n# Morgenandakten mandag 14.oktober\n\nHar du f\u00e5tt et godt r\u00e5d en gang? En gang du virkelig trengte det? Et godt r\u00e5d kan snu en situasjon fra katastrofe til overkommelig, et godt r\u00e5d kan virkelig gj\u00f8re en forskjell. \nMen timingen er avgj\u00f8rende. For et godt r\u00e5d kan ogs\u00e5 v\u00e6re utrolig vanskelig \u00e5 ta imot. Av og til n\u00e5r jeg beklager meg til en venn, da er det ikke f\u00f8rst og fremst et godt r\u00e5d jeg trenger, da trenger jeg at noen lytter og nikker forst\u00e5elsesfullt. For da klarer jeg ikke \u00e5 ta imot gode r\u00e5d. Ikke enda. Men kanskje i morgen. Eller i alle fall tidlig i neste uke. \n\n - Mer om Andakter 2013\n\n Publisert 09.10.2013, kl. 09.25\n\nI det gamle testamentet finnes en bok som er full av gode r\u00e5d \u2013 Salomos ordspr\u00e5k. Og det kan v\u00e6re ganske underholdende lesing, bare h\u00f8r p\u00e5 dette: \nBedre er en gr\u00f8nnsakrett med kj\u00e6rlighet enn oksestek med hat. \nEller hva med denne: \nEn vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne.\n\nSalomos ordspr\u00e5k er sammensatt av forskjellige typer visdomsord. Tradisjonen peker tilbake til kong Salomo, Davids s\u00f8nn. Han var konge i Israel p\u00e5 900-tallet f\u00f8r Kristus. Salomo var mest sannsynlig ikke forfatteren av boka, men vi kan regne med at mange av r\u00e5dene var kjent p\u00e5 hans tid \u2013 og noen av dem er sikkert enda eldre. Det er interessant mange av disse r\u00e5dene er relevante for oss som lever s\u00e5 lenge etter. For eksempel kan jeg kjenne meg igjen i dette ordspr\u00e5ket: \nEt friskt hjerte gir kroppen liv, sjalusi er som verk i knoklene. OG i dette: \nVennlige ord er dryppende honning, s\u00f8te for sjelen og sunne for kroppen.\n\nDette gir mening\\! Det sier meg noe om at det er mye vi mennesker har til felles til tross for at det kan v\u00e6re stor avstand mellom ulike kulturer og ulike tidsepoker. Og det at det er gitt plass til en hel bok med slike allmenne r\u00e5d i Bibelen forteller meg at Gud har med hele livet \u00e5 gj\u00f8re.\n\nGud er Visdommens opphav. I kapittel 8 i Ordspr\u00e5kene st\u00e5r det om Visdommen at: \nHerren bar meg fram som sitt f\u00f8rste verk, f\u00f8r hans gjerninger i fjerne tider. \nFra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, f\u00f8r jorden ble til.\n\nDisse versene h\u00f8rer vi igjen som et ekko i det nye testamentet i \u00e5pningen av Johannes-evangeliet: \nI begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. \nOrdet som evangelisten her skriver om \u2013 det er Jesus.\n\nGud er Visdommens opphav og Gud er Ordets opphav. \nEr du klar for et godt r\u00e5d? Her kommer det: S\u00f8k Gud for da s\u00f8ker du Visdom. S\u00f8k Gud, for da s\u00f8ker du Jesus.\n\n**Silje Kivle Andreassen**\n\nMusikk V\u00e6r du visjonen Hilde Svela\n\n Publisert 09.10.2013, kl. 09.25\n\n## Morgenandakten mandag 23.desember\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dc6b3dc-594d-447b-81d8-7d8cde7d0aa8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Park", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:08Z", "text": "*Park kan ogs\u00e5 v\u00e6re et koreansk etternavn*\n\n\n\nVerneomr\u00e5det rundt Prestvannet i Troms\u00f8.\n\n\n\nCentral Park i New York, en av verdens mest bes\u00f8kte parker.\n\nEn **park** er et vernet omr\u00e5de, enten vernet som en nasjonalpark slik det er skapt fra naturens side (eller tiln\u00e6rmet slik), eller det kan v\u00e6re et anlagt omr\u00e5de, ofte i bybebyggelse, til glede og rekreasjon for mennesker. En park kan best\u00e5 av omr\u00e5der med sv\u00e6rt ulike typer arealer, ogs\u00e5 vann, og det kan v\u00e6re omr\u00e5der med ulike typer flora og fauna eller grasmark.\n\nVillmarksparker eller naturparker ligger i uber\u00f8rt natur. Mange parker er beskyttet av nasjonalt lovverk.\n\nNoen verneomr\u00e5der er opprettet for at trude arter skal overleve. Enkelte verneomr\u00e5der fokuserer hovedsakelig p\u00e5 overlevelse for noen f\u00e5 utsatte arter, som gorillaer og sjimpanser.\n\nBegrepet park brukes ogs\u00e5 om private og offentlige omr\u00e5der til n\u00e6ringsvirksomhet.\n\nDe f\u00f8rste parkene var dyreparker eller *jaktparker*, skogsomr\u00e5der forbeholdt kongelig eller aristokratisk jakt i middelalderen. De var omgitt av h\u00f8ye murer eller hekker for \u00e5 holde viltet inne og folk ute.\n\nDisse vernede omr\u00e5dene utviklet seg fra 1500-tallet til landskapsparker (eller store innhegnede hager) omkring herreg\u00e5rder og landsteder. De var arealer til jakt, men var ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 fremheve eiernes rikdom og status. Landskapsestetikk og landskapsarkitektur ble fagomr\u00e5der i slike milj\u00f8er. Etterhvert som byene vokste ble de private hagene overlatt til almenheten. De store parkene i London har en slik forhistorie.\n\nDen industrielle revolusjon ga parkene en ny betydning som vernet omr\u00e5de for almenheten. Hensikten ble n\u00e5 \u00e5 bevare en smule natur i bylandskapet. Sport ble en viktig aktivitet i disse nye byparkene.\n\nSt\u00f8rre omr\u00e5der som ble spesielt verdsatt p\u00e5 grunn av sin naturlige skj\u00f8nnhet ble vernet som nasjonalparker, for \u00e5 hindre at de skulle bli \u00f8delagt av en naturlig ukontrollert utvikling i arealbruken.\n\n\n\nPark i Kad\u0131k\u00f6y\n\nParkbegrepet vant status p\u00e5 slutten av 1900-tallet og ble tatt i bruk p\u00e5 en rekke omr\u00e5der i privat forretningsvirksomhet og navngiving av lokaliteter knyttet til slik virksomhet, s\u00e6rlig i forbindelse med den frihet som privatbilismen ga til lokalisering. Byvirksomhet kunne flyttes ut av byene, til ulike typer n\u00e6ringsparker i byn\u00e6re suburbane omr\u00e5der, gjerne omr\u00e5der som l\u00e5 i umiddelbar n\u00e6rhet til motorveiene. Ulike typer temaparker er utviklet, som f.eks. forskningspark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a34768f-4178-4964-bd83-4cbfe7f93108"} +{"url": "http://www.vg.no/sport/alpint/alpint/gjelsten-om-nevoeen-haugen-en-fantastisk-dag-for-leif-og-hele-familien/a/23928160/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:06Z", "text": "# Gjelsten om nev\u00f8en Haugen:\u00a0\u2013 En fantastisk dag for Leif og hele familien\n\n\n\nDe snakket sammen b\u00e5de i g\u00e5r og i dag. VM-bronsevinner Leif Kristian Haugen (29) har et n\u00e6rt forhold med onkel og mangemilliard\u00e6r Bj\u00f8rn Rune Gjelsten (60).\n\n## Denne saken handler om:\n - Alpint\n - Storslal\u00e5m\n\n\u2013 Jeg har fulgt ham tett, siden han var liten gutt og bes\u00f8kte min far og hans bestefar i Tomrefjord (M\u00f8re og Romsdal) i sommerferiene. Vi var aldri i tvil om at han kom til \u00e5 bli god p\u00e5 ski, sier Bj\u00f8rn Rune Gjelsten til VG.\n\nNoen minutter tidligere satt han med mobilen i hendene og fulgte direktesendingen fra storslal\u00e5mrennet i St. Moritz,\u00a0mens datteren konkurrerte p\u00e5 et ridestevne.\n\n**Mer her:** Jansrud hyller bronse-Haugen: \u2013 Et eventyr\n\nP\u00e5 skjermen fikk han se sin nev\u00f8, 29 \u00e5r gamle Leif Kristian Haugen fra B\u00e6rum, suse ned til en overraskende bronse i alpin-VM. Hans f\u00f8rste medalje i et mesterskap. Han har aldri v\u00e6rt p\u00e5 pallen i verdenscupen.\n\n### \u00d8konomisk st\u00f8ttespiller\n\n\u2013 Dette var en fantastisk dag for Leif og hele familien, fortsetter Gjelsten.\n\nHan er bror til Haugens mor, Berit. Mannen som er er en stor \u00f8konomisk st\u00f8ttespiller i Molde Fotballklubb forteller om et n\u00e6rt forhold til nev\u00f8en. Han sier de alltid snakker sammen kvelden f\u00f8r viktige renn. Minimum en SMS eller to, ogs\u00e5 f\u00f8r dagens renn. Og etter at bronsen sikret.\n\n**Fikk du med deg?** Flyskandale f\u00f8r Haugens bronse-renn\n\nPengesterke Gjelsten har \u00e5pnet lommeboken ved flere anledninger, for \u00e5 hjelpe Haugen til \u00e5 n\u00e5 verdenstoppen. Torsdag fikk han tilbake\u00a0\u2013 med renter.\n\n\u2013 Men f\u00f8rst og fremst er denne dagen Leif Kristians dag. Og hans foreldres dag. De har ofret veldig mye, sier Gjelsten.\n\n### \u2013 En veldig flott gutt\n\nDet er ikke bare familieb\u00e5ndene som knytter Haugen og ham sammen. Gjelsten har ogs\u00e5 v\u00e6rt i verdenstoppen i idrett. P\u00e5 90- og 2000-tallet ble han verdensmester flere ganger i offshore. De deler erfaringer fra idretten med hverandre.\n\n**S\u00e5 du?** Alpin-leder trekker seg etter uenighet\n\n\u2013 Vi har snakket mye sammen om det \u00e5 konkurrere. Det st\u00e5r respekt av at han kom tilbake etter at han knakk leggbeinet som talentfull junior. Det kan alle l\u00e6re noe av, sier Gjelsten.\n\nHaugen reiste til USA og staten Colorado for \u00e5 ta en utdanning etter skrekkskaden. Gjelsten reiste ogs\u00e5 over dammen da han utdannet seg. S\u00e5, etter \u00e5 ha kommet tilbake til Norge, tok Haugen steg for steg tilbake til verdenstoppen.\n\n\u2013 Leif er et bevis p\u00e5 hva du kan oppn\u00e5 gjennom disiplin og utholdenhet, og hvis du ikke gir opp. Han har gode grunnholdninger. Som hans onkel er det flott for meg \u00e5 se. Han er en veldig flott gutt. Veldig inkluderende og lett \u00e5 like. Det er hyggelig \u00e5 v\u00e6re onkelen hans.\n\n***MERKNAD:** I denne saken sto det f\u00f8rst at Bj\u00f8rn Rune Gjelsten er s\u00f8ster til Leif Kristian Haugens mor. Det medf\u00f8rer selvsagt ikke riktighet. Gjelsten er bror til Haugens mor.*\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n#### Her feirer Haugen med samboeren og s\u00f8nnen: \u2013 Du blir emosjonell\n\n ST. MORITZ (VG) F\u00f8rst jublet Leif Kristian Haugen (29) for VM-bronsen i storslal\u00e5m. S\u00e5 ble han minst like glad da han fikk m\u00f8te s\u00f8nnen Olav (\u00e5tte m\u00e5neder) og forloveden Marthe Gausen Nestvold umiddelbart etter blomsterseremonien. 17.02.2017, 14:22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d39982a5-a9cb-41d8-b24f-55d59fe65267"} +{"url": "https://www.nrk.no/okonomi/--sas-sliter-med-gamle-fly-1.6857808", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:33Z", "text": "# \\- SAS sliter med gamle fly\n\n\\- Gamle fly er det neste store problemet til SAS, mener flyanalytiker Hans Erik Jakobsen. \n\n\n\n\n\nIngunn Solheim\n\n - Mer om SAS\n\n Publisert 10.11.2009, kl. 05.10\n\nSAS sliter med \u00e5 redusere kostnadene med 6,5 milliarder svenske kroner. Snart trengs milliardbel\u00f8p til nye flykj\u00f8p for \u00e5 klare konkurransen med Norwegian.\n\n## Eldre fly enn Norwegian\n\n\\- Hovedproblemet til SAS er at selskapet etter hvert begynner \u00e5 f\u00e5 en gammel flyfl\u00e5te i forhold til Norwegian. Det gj\u00f8r det n\u00e6rmest umulig for SAS \u00e5 f\u00e5 et lavt nok kostnadsniv\u00e5, dersom det ikke skjer en fornying av flyfl\u00e5ten, sier flyanalytikar Hans Erik Jakobsen i First Securities.\n\nNorwegian har kj\u00f8pt nye fly for rundt 13 milliardar kroner og hevder det f\u00e5r ned driftskostnadene med 20 prosent. Nye fly trenger mindre drivstoff, og dermed kan flyselskapet redusere en av de st\u00f8rste utgiftspostene.\n\n\\- SAS vil slite med \u00e5 ta igjen Norwegian n\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsomhet, mener Jakobsen.\n\n## Store drivstoffbesparelser\n\n\\- Norwegian har et fornyingsprogram som gj\u00f8r at selskapet om tre - fire \u00e5r hovedsakelig bare har nye fly. De er veldig mye mer driftseffektive, det vil si at de bruker langt mindre drivstoff, og er langt mer st\u00f8ysvake. Kundene opplever at turen er bedre enn med SAS, sier flyanalytikeren. \n \nMen SAS-ledelsen er ikke bekymret over at flyene drar p\u00e5 \u00e5rene. Kommunikasjonsdirekt\u00f8r Claus Sonberg forteller at SAS skal kj\u00f8pe nye fly om fem til ti \u00e5r.\n\n## Venter p\u00e5 en ny flygenerasjon\n\n\\- Planen er \u00e5 vente til den nye flygenerasjonen kommer. Det er litt ulike beskjeder om n\u00e5r det vil skje, men en eller annen gang mellom 2015 og 2020, sier han.\n\nSonberg mener kj\u00f8p av helt nye fly vil gj\u00f8re at SAS tar igjen Norwegian p\u00e5 l\u00f8nnsomhet.\n\n\\- Det er klart at det reduserer kostnadene til Norwegian n\u00e5r selskapet har byttet ut hele fl\u00e5ten, men det har Norwegian ikke f\u00f8r SAS skal bytte ut de eldste flyene sine. Det vil sannsynligvis sl\u00e5 ut til v\u00e5r fordel, fordi det kommer en ny flytype, sier Sonberg.\n\nDermed har selskapet mellom fem og ti \u00e5r p\u00e5 snu underskudd og intern uro til store overskudd og enighet med de ansatte.\n\n\\- N\u00e5 gj\u00f8r vi en fantastisk jobb med \u00e5 kutte kostnader. Dersom vi bare fortsetter den fine jobben og blir enig med pilotforeningen og kabinforeningen i Danmark, s\u00e5 vil vi v\u00e6re i en situasjon der vi tjener penger og kan finansiere nye fly, tror Sonberg.\n\n## Tviler\n\nFlyanalytiker Hans Erik Jakobsen tror det er et h\u00f8ytsvevende m\u00e5l.\n\n\\- N\u00e5 er det ikke lenge siden selskapet fikk 6 milliarder i frisk kapital fra eierne, men det er jo ikke p\u00e5 langt n\u00e6r nok til \u00e5 begynne med en fornyelse av flyfl\u00e5ten, sier han.\n\n\\- N\u00e5r vi ser at selskapet har problemer med \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt de kostnadssparende tiltakene som det selv mener er n\u00f8dvendige, sier det seg selv at ikke veldig mange investorer vil v\u00e6re interessert i \u00e5 st\u00f8tte SAS med mer egenkapital, sier Jacobsen.\n\n**Les: Overrasker med knalltall **\n\n Publisert 10.11.2009, kl. 05.10\n\n### SAS\n\n\n\n## SAS-fly n\u00f8dlandet i M\u00fcnchen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "befecd85-4dbe-42cc-8a8a-2ec269d494f1"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1966258/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:13Z", "text": " 7 Fagseminar NLF Gardermoen 09.11.2013 Havariinspekt\u00f8r Birger A. Bull FORM\u00c5L \u2022\u00a7 2 i forskriften: (om offentlige unders\u00f8kelser) \"Unders\u00f8kelsen har til form\u00e5l \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 klarlegge hendelsesforl\u00f8p og \u00e5rsaksforhold, samt utrede forhold av betydning for \u00e5 forebygge ulykker og hendelser for \u00e5 forbedre flysikkerheten. Unders\u00f8kelsen har ikke som form\u00e5l \u00e5 fordele skyld og ansvar.\" Unders\u00f8kelsen har til form\u00e5l \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 klarlegge hendelsesforl\u00f8p og \u00e5rsaksforhold, samt utrede forhold av betydning for \u00e5 forebygge ulykker og hendelser for \u00e5 forbedre flysikkerheten. Unders\u00f8kelsen har ikke som form\u00e5l \u00e5 fordele skyld og ansvar. .\") \n\n 11 Fagseminar NLF Gardermoen 09.11.2013 Havariinspekt\u00f8r Birger A. Bull SAKSGANG VED UNDERS\u00d8KELSER \u2022SHT har H24 telefonvakt p\u00e5 63 89 63 20 (Plikt til \u00e5 varsle \u2013 BSL A 1-3) \u2022Luftfartsavdelingen mottar ca. 70 innrapporteringer om ulykker og hendelser i \u00e5ret. \u2022Etter en forunders\u00f8kelse avgj\u00f8r SHT klassifisering og om saken blir gjenstand for unders\u00f8kelse eller henleggelse. \u2022Rykker normalt ut p\u00e5 alle d\u00f8dsulykker, antatt teknisk \u00e5rsak(er) og andre ulykker av betydning. \u2022Luftfartsavdelingen mottar ca. 70 innrapporteringer om ulykker og hendelser i \u00e5ret. \u2022Etter en forunders\u00f8kelse avgj\u00f8r SHT klassifisering og om saken blir gjenstand for unders\u00f8kelse eller henleggelse. \u2022Rykker normalt ut p\u00e5 alle d\u00f8dsulykker, antatt teknisk \u00e5rsak(er) og andre ulykker av betydning..\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7af0a67-2491-4b18-bb06-c7a3a5436ee6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Akupressur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:00Z", "text": "# Akupressur\n\n**Akupressur** er en form for alternativ behandling som gjerne beskrives som akupunktur uten n\u00e5ler.^(\\[1\\]) Den antas av ut\u00f8verne \u00e5 inneb\u00e6re at man ved \u00e5 trykke p\u00e5 bestemte steder p\u00e5 kroppen, vanligvis med fingrene eller \u00e5 tilf\u00f8re press med omslag, kan oppn\u00e5 positiv helseeffekt.^(\\[2\\]) Metoden benytter de samme punkter langs kroppens meridianer som akupunktur og metoden er velkjent innen tradisjonell kinesisk medisin.\n\nDet finnes studier som p\u00e5viser moderat effekt av akupressur mot enkelte lidelser, eksempelvis svangerskapskvalme.^(\\[3\\]) Grunnet vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 til reell blinding av studier p\u00e5 akupressur er det usikkert om dette er en klinisk relatert effekt eller placeboeffekt.^(\\[4\\])\n\nHelsemessige forbehold\n\n\n\nDu b\u00f8r aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgj\u00f8relser eller tiltak i helsemessige sp\u00f8rsm\u00e5l. Ved legemiddelsp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre apotek eller lege, ved helsesp\u00f8rsm\u00e5l relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom b\u00f8r du r\u00e5dsp\u00f8rre veterin\u00e6r. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten r\u00e5d fra lege. S\u00f8k r\u00e5d p\u00e5 apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du ogs\u00e5 bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a250223-27db-42af-b397-0ccba02219ce"} +{"url": "http://docplayer.me/144943-Ha-ditt-pa-det-torre-bli-godkjent-vatromsbedrift.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:25Z", "text": "1 Ha ditt p\u00e5 det t\u00f8rre, bli Godkjent v\u00e5tromsbedrift\\!\n\n\n\n2 N\u00e5 blir det enda viktigere \u00e5 v\u00e6re Godkjent v\u00e5tromsbedrift Godkjente v\u00e5tromsbedrifter st\u00e5r for seri\u00f8sitet, kunnskap og kvalitet. Her deltar du i et fellesskap med n\u00e6rmere 1000 norske bedrifter, som alle er enige i mottoet Ha ditt p\u00e5 det t\u00f8rre. Dette betyr at den som kj\u00f8per tjenester fra akkurat din bedrift skal v\u00e6re trygg p\u00e5 at dere gj\u00f8r riktig jobb til riktig tid. Dette gjelder for alle som er involvert i prosessen rundt \u00e5 bygge nytt eller rehabilitere bad. Vi i Fagr\u00e5det for v\u00e5trom har satt oss som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke antall Godkjente v\u00e5tromsbedrifter. Dette skal vi f\u00e5 til gjennom \u00f8kte aktiviteter og bransjetilpassede kurs, og samtidig \u00f8ke markedsf\u00f8ringen av Godkjente v\u00e5tromsbedrifter betydelig. Dette vil \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter Godkjente v\u00e5tromsbedrifter blant forbrukerne. Samtidig har vi gjort det langt enklere for forbrukerne \u00e5 finne sin n\u00e6rmeste Godkjente v\u00e5tromsbedrift p\u00e5 ffv.no For Godkjente v\u00e5tromsbedrifter har vi flere typer aktiviteter vi kan v\u00e6re behjelpelige med. Vi har en egen portal p\u00e5 internett hvor Godkjente v\u00e5tromsbedrifter kan logge seg inn og hente ut dokumentasjonsmateriale slik som forslag til enkel FDV-dokumentasjon, utkast til kontraktsvedlegg og hjelp til dokumentasjon. Videre kan vi ogs\u00e5 gj\u00f8re bedriftsbes\u00f8k, hvor vi g\u00e5r gjennom rutinene som benyttes i forbindelse med v\u00e5tromsarbeider.\n\n\n\n3 Godkjente v\u00e5tromsbedrifter f\u00e5r: Felles markedsf\u00f8ring fra Fagr\u00e5det for v\u00e5trom Tilgang til fellesskapets kompetanse Tilgang til dokumentbank med eksempler p\u00e5 FDV, sjekklister med mer Markedsf\u00f8re seg med logoen til Byggebransjens v\u00e5tromsnorm med p\u00e5skrift Godkjent v\u00e5tromsbedrift Oppf\u00f8ring p\u00e5 Fagr\u00e5det for v\u00e5troms liste over Godkjente v\u00e5tromsbedrifter p\u00e5 Godkjenningsbevis fra Fagr\u00e5det for v\u00e5trom Logoklistremerker og brosjyremateriell Tilgang til lukket omr\u00e5de p\u00e5 Godkjente v\u00e5tromsbedrifter m\u00e5: Ha v\u00e5tromssertifisert faglig leder Bruke v\u00e5tromssertifiserte fagarbeidere F\u00f8lge Byggebransjens v\u00e5tromsnorm, og kontraktsfeste denne i st\u00f8rst mulig grad Holde seg oppdatert om BVN via l\u00f8pende abonnement Fagr\u00e5det for v\u00e5trom kan p\u00e5legge faglig leder \u00e5 delta p\u00e5 oppdateringskurs ved fornyelse av registrering. Godkjenningen kan trekkes tilbake ved overtredelse av ovenst\u00e5ende punkter.\n\n\n\n4 Bedriften kan registreres innen f\u00f8lgende faggrupper: Prosjekterende Utf\u00f8rende Takst Varighet Godkjenningen fornyes \u00e5rlig ved innbetaling av medlemsavgift, og ved fornyet s\u00f8knad hvert 5. \u00e5r. I denne perioden vil bedriften st\u00e5 oppf\u00f8rt i FFVs lister over Godkjente v\u00e5tromsbedrifter, og bedriften kan markedsf\u00f8re seg som \u00abGodkjent v\u00e5tromsbedrift\u00bb. Ved endringer i bemanningen som er av betydning for godkjenningen skal FFV varsles umiddelbart. Forutsetninger for godkjenning For at en bedrift skal kunne s\u00f8ke om \u00e5 bli Godkjent v\u00e5tromsbedrift, m\u00e5 bedriften benytte faglig leder og sertifiserte fagarbeidere for v\u00e5trom i henhold til Byggebransjens v\u00e5tromsnorm. Faglig leder m\u00e5 ha gjennomf\u00f8rt minimum Grunnmodul og modul B eller C i Byggebransjens v\u00e5tromsnorm.\n\n\n\n### Ha ditt p\u00e5 det t\u00f8rre. Bla om for en nyttig sjekkliste for deg som \u00f8nsker et optimalt v\u00e5trom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dbd5f5e-d960-418c-96fd-dea2b2f31ce9"} +{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kvalitetsregistrene/Lymfomregisteret/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:56Z", "text": " - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n - Hvem sitter i ressursgruppa?\n - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\n# Nasjonalt kvalitetsregister for lymfom og lymfoide leukemier\n\n \n\nI 2015 fikk 1613 personer malignt lymfom eller lymfoid leukemi i Norge. Nasjonalt kvalitetsregister for lymfom og lymfoide leukemier fikk nasjonal status i 2013, under dav\u00e6rende navn Nasjonalt kvalitetsregister for lymfom og kronisk lymfatisk leukemi. Med navnebytte er flere kreftformer inkludert i registeret.\n\nKreftergisteret er databehandlingsansvarlig for registeret. Kreftregisteret samarbeider tett med klinikere, helseforetak, patologilaboratorier med flere for \u00e5 skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske milj\u00f8ene. Det er opprettet en referansegruppe med representanter fra ulike regioner og fagomr\u00e5der, og\u00a0som arbeider med lymfom og lymfoid leukemi.\n\n\n## Pasientgruppe\n\nRegisteret inneholder detaljert informasjon om alle tilfeller av\u00a0lymfom og lymfoide leukemier (ICD10: C81 - C88, C91.0, C91.1, C91.8, C96) og opplysninger fra utredning, behandling og oppf\u00f8lging av pasientgruppen. Kreftformene behandles oftest med kjemoterapi, men ogs\u00e5\u00a0str\u00e5lebehandling og av og til kirurgi.\n\n\u00a0\n## Behandlende enheter\n\nLymfom og lymfoide leukemi-pasienter utredes, behandles og f\u00f8lges opp i b\u00e5de prim\u00e6rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Alle leger som yter helsehjelp til pasienter med kreft har meldeplikt til Kreftregisteret, hvilket inkluderer Nasjonalt kvalitetsregister for lymfom og lymfoide leukemier.\u00a0\n\n### Kvalitetsregisteransvarlig\n\nIda Holmseth Heien, spesialkonsulent, Kreftregisteret\n\nemail@example.com\n\n### Leder av referansegruppen\n\nHarald Holte, onkolog, Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d1dbd0c-6a39-4ab7-9043-f5b04aa7f274"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1154876-Det+er+blitt+for+mange+akademikere..html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:33Z", "text": "# Det er blitt for mange akademikere.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 12:47 \n\nN\u00e5\\! P\u00e5st\u00e5r min far. Selv er han advokat og akademiker. Jeg mener selv at alle jobber er like viktige, uavhengig om man arbeider med noe praktisk eller teoretisk. \n \nGreit nok, selvf\u00f8lgelig overlever samfunnet uten en politiker, sosialantropolog eller en filosof, men vi da vel ha litt folk i litt \"rare\" og \"s\u00e6regne jobber ogs\u00e5? Hva mener dere?\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus) on. 13 jan. 2016 14:58 Privat melding \n\nJeg tenker at vi trenger folk i alle yrker. Kommer ikke i farten p\u00e5 noe yrke som er unyttig. Det eneste jeg ikke liker, er n\u00e5r man ser ned p\u00e5 den gruppen man ikke selv tilh\u00f8rer. Jeg er akademiker selv, og har b\u00e5de akademikere og ikke-akademikere som venner. Jeg har opplevd b\u00e5de at akademikere ikke skj\u00f8nner hvordan jeg gidder \u00e5 v\u00e6re sammen med ikke-akademikere, og hvordan ikke-akademikere har bare forakt til overs for akademikere. \n \nJeg bare rister p\u00e5 hodet av det. Det er helt andre kriterier enn utdannelse som avgj\u00f8r hvem jeg velger som venner. Jeg trenger at de er oppeg\u00e5ende, men hvis det er noe et langt liv har l\u00e6rt meg, s\u00e5 er det at akkurat den evnen er omtrent likt distribuert over de ulike utdannelser - eller mangel p\u00e5 utdannelser. En av de smarteste menneskene jeg vet om er bilmekaniker - en av de dummeste tok hovedfag i fysikk. Og en av mine aller beste venninner, som har l\u00e6rt meg mer om menneskesinnet enn noen annen, har bare folkeskolen. \n \nOg siden jeg er en s\u00e5nn tre-stjerners kl\u00f8ne p\u00e5 alt som heter teknikk og praktiske ting, ser jeg i stum beundring p\u00e5 alle som klarer \u00e5 sette opp en lampe eller laste ned musikk...\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 13 jan. 2016 15:04 \n\nDet faren din sikkert mener er at for mange utdanner seg. Alts\u00e5 studiepoenginflasjon. Det er mange som tar h\u00f8yere utdanning som passer best til en lagerjobb. Jeg vet om smarte folk som \u00f8nsker en enkel jobb. Nordmenn er plutselig blitt for gode til jobbene p\u00e5 g\u00f8lvet. Der skal v\u00e5re nye landsmenn gj\u00f8re drittarbeidet.\n\nBegrepene blir ogs\u00e5 utvannet. Neilelakk Akademiet for eksempel.\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 16:53 \n\nSkj\u00f8nner ikke helt hva man mener med akademiker lenger heller, jeg, \nJa, jeg har mange \u00e5rs utdannelse. \nNei, jeg f\u00f8ler meg ikke som en akademiker. \n \nFint om noen kan forklare litt n\u00e6rmere :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 16:59 \n\n@solchristin \n \nHva er smart for deg? Er man smart etter hvor snill og gavmild man er? Hvis det er det du mener s\u00e5 kan jeg v\u00e6re enig med deg at folk som jobber med yrkesfag er mer hyggelige, uh\u00f8ytidelige og joviale enn mine andre venner som er akademikere. \nAkademikere oppfatter jeg som personer med mer kritisk sans. \n \nMine beste venn er mekaniker. Han ser fks ikke p\u00e5 nyheter, Trygdekontoret eller Nytt p\u00e5 nytt fordi det virker ikke som s\u00e5nne program appellerer til han. Han ler heller av Wesenlund og Heide Steen og s\u00e5nne program. Det er nok mer folkelig humor enn det Nytt p\u00e5 nytt er.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:02 \n\n@z \n \nAkademiker= En l\u00e6rer, lege, ingeni\u00f8r, sosialantropolog, samfunns\u00f8konom, psykolog, ingeni\u00f8r, jurist, matematiker, historiker etc etc.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:04 \n\n@villrosa \n \nMen i det lange l\u00f8p har det kanskje litt \u00e5 si? For hva man kan finne p\u00e5 sammen fks..\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:07 \n\nFeeder \nS\u00e5 det har ikke med antall \u00e5r \u00e5 gj\u00f8re? Eller tittel? Eller fag, egentlig?\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:08 \n\n@villrosa \n \nTrodde du likte \u00e5 reise?\n\n (kvinne 54 \u00e5r fra Akershus) on. 13 jan. 2016 17:08 Privat melding \n@Feeder: Smart for meg er kjapp i oppfattelsen, oppeg\u00e5ende. Og det har nada med utdannelse \u00e5 gj\u00f8re.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:11 \n\n@Z \nJo, sivilingeni\u00f8r er fks en litt h\u00f8yere grad enn vanlig ingeni\u00f8r. Kan jo fks si at noen er mer akademikere enn andre. Frank Aarebrot er jo professor p\u00e5 sitt felt, Thomas Hylla Eriksen det samme.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:16 \n\n@solchristin \n \nMan kan jo v\u00e6re smart p\u00e5 hvert sitt felt selvf\u00f8lgelig. Men man f\u00e5r nok knapt jobb som ung i dag hvis man ikke har fagbrev/utdannelse. Lager og butikk er vel de eneste bransjene hvor det er mulig \u00e5 bygge seg opp fra scratch. \n \nTeknologien kommer til \u00e5 erstatte menneskene i \u00e5rene fremover.\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:16 \n\nJojo, den skj\u00f8nner jeg. \nMen da er alts\u00e5 en barneskolel\u00e6rer en akademiker. \nOg en professor er en akademiker. \n \nI \"mitt\" hode er det nok mer s\u00e5nn at de som liker \u00e5 jobbe p\u00e5 f.eks universitetesniv\u00e5/h\u00f8yskoleniv\u00e5 en akademiker, mens de som er mer interessert i mennesket i jobben sin, ikke akademikere. Og n\u00e5 h\u00f8rtes det ut som om en universitetsprofessor ikke er interessert studenter, men....ja, om man legger godviljen til s\u00e5 kanskje man skj\u00f8nner hva jeg mener. En r\u00f8rlegger har jo ogs\u00e5 noen \u00e5r p\u00e5 skole, men jeg ville ikke kalle ham akademiker. En akademiker for meg jobber mye med pc, papirer, b\u00f8ker, studier, teori.... \n \nMen igjen, jeg definerer nok p\u00e5 min m\u00e5te\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:27 \n\nFeeder \nDet h\u00f8res kanskje for godt ut til \u00e5 v\u00e6re sant, men nei - selve yrket har sv\u00e6rt lite \u00e5 si for meg. Det som er viktig (floskel) er at han har det fint med det han driver p\u00e5 med. Verken tittel eller pengebok styrer dette. Ja, gi meg gjerne en rik mann\\! Men om han er ulykkelig, om han ikke har tid til \u00e5 leve livet? Nei takk. Vitalitet er derimot essensielt. Han m\u00e5 \"elske\" noe, leve for noe, brenne for noe\\! Men hva det er, er underordnet. Bare jeg ser ilden i blikk, fakter og engasjement er jeg happy\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:28 \n\nEn som vil bli r\u00f8rlegger er jo gjerne lei av teori og vil fortest mulig ut i arbeidsivet for \u00e5 tjene penger s\u00e5 han kan vel kalles en praktiker? Jeg er ikke sikker.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:29 \n@villrosa \n \nLiker du langturer eller korte turer?\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:32 \n\nTenker jeg ogs\u00e5 Feeder. \nErgo har ikke akademiker med antall \u00e5r \u00e5 gj\u00f8re, men interessefelt/arbeidshverdag \u00e5 gj\u00f8re? \n \nEn av mine venner er for meg den typiske akademikeren. To doktorgrader, og n\u00e5r han ikke kan studere mer i Norge, drar han utenlands. Alts\u00e5 umettelig p\u00e5 kunnskap :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:35 \n\n@z \n \nDe fleste rike og veldig rike har veldig lav utdannelse. Faktisk s\u00e5 har flere av dem kun videreg\u00e5ende \u00e5 se tilbake p\u00e5. \n \nFaktisk s\u00e5 tjener de fleste med h\u00f8yere utdannelse ganske moderat, fordi det er ikke penger de er rike p\u00e5 men kunnskap.\n\n\"Strong minds discuss ideas, average minds discuss events, weak minds discuss people.\" \n \n? Socrates\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:39 \n\nJo, men det er ogs\u00e5 en sannhet med modifikasjoner. Feeder. \n \nJeg kjenner folk med bare videreg\u00e5ende (eller bare 9. klasse) som gj\u00f8r det stort. Men jeg kjenner ogs\u00e5 folk med god utdannelse i bunnen som har enten skapt seg noe eget, eller som har g\u00e5tt gradene i firmaer. \n \nJeg tror dette b\u00e5de har med tid \u00e5 gj\u00f8re, med talent \u00e5 gj\u00f8re - men ogs\u00e5 litt med risikovillighet \u00e5 gj\u00f8re om du skal snakke penger, liksom :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:41 \n\nMye sant i den der, Tempter. \nOg de som sitter p\u00e5 forum og sprer dritt og krangler - enda et hakk ned ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:52 \n\n@Z \n \nDe som vil bli rike blir rike, andre er ikke s\u00e5 opptatt av penger og selvrealisering men vil heller jobbe for \u00e5 f\u00e5 en bedre og mer rettferdig verden. \n \nDe rike fortjener selvsagt skryt for m\u00e5ten de har kommet seg opp og frem p\u00e5, men det handler ogs\u00e5 om \u00e5 ha flaks. De har gjort mange ting som ikke har v\u00e6rt bra.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 17:54 \n\n@tempter \n \nHersketeknikk av verste sort..\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 17:54 \n\nHvorfor mener du at de rike fortjener skryt for m\u00e5ten de har kommet seg opp og frem p\u00e5? Det forst\u00e5r jeg ikke helt. \n \nDet handler jo bare om valg og prioriteringer til syvende og sist. \nJeg applauderer IKKE for en som setter \"alt\" p\u00e5 jobb\\! Det skal v\u00e6re visst\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Apache on. 13 jan. 2016 17:58 \n\n@z \n \nDu sier at jeg sprer dritt. Hvor sprer jeg dritt?\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 18:01 \n\n(.....men jeg kan ikke leve med en som stemmer FrP. Der g\u00e5r grensen)\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 18:02 \n\nSier JEG at du sprer dritt? Hvor?\n\nSkjult ID med pseudonym Apache on. 13 jan. 2016 18:03 \n\n@Feeder: Er du en tittelsnobb? \n \nFolk med yrkesfag er folk som har valgt det ut i fra interesse og ikke kun karakterer. Mange av disse er vellykkete businessfolk og industriherrer som igjen st\u00e5r for arbeidsplasser som staten igjen f\u00e5r inntekter fra. Det \u00e5 si at de er mindre kritiske og intelligente enn akademikere er fordommer. \nUtdanning har lite \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 v\u00e6re samfunnsengasjert og f\u00f8lge med i det som skjer. Og har folk jobbet nedenfra og opp s\u00e5 vet de mer om hvordan samfunnet er i virkeligheten og ikke kun p\u00e5 papiret da de har erfart. \n \nHistorisk var AP et parti for arbeidere, folket p\u00e5 gulvet. Derfra kom det ministre i mange \u00e5r, ogs\u00e5 p\u00e5 den tiden Norge med lite penger bygde opp landet. P\u00e5 den tiden var vanlige arbeidere et hedersord. Etterhvert som Ap og Sv ble gjennomsyret av akademikere og velst\u00e5ende pappagutter og jenter, s\u00e5 flyttet mange arbeidere over til andre partier. Og n\u00e5 er arbeidere med lav utdannelse, yrkesutdannelse og de i prim\u00e6rn\u00e6ringen blitt en stigmatisert gruppe og nesten idiotforklart. \n \nEn etter en kommer det i takt med tiden og det gode utdannelsesniv\u00e5et til Ap, Sv, H\u00f8yre og Venstre avisartikler der journalister skriver om hvor d\u00e5rlig disse arbeidere sk\u00e5rer p\u00e5 alle unders\u00f8kelser der de h\u00f8yt utdannete sk\u00e5rer best. Det er kjent at disse journalistene ofte har et st\u00e5sted til nevnte partier. Der arbeidere f\u00f8r ble sett p\u00e5 som kremen er n\u00e5 redusert til mindre intelligente og lite kritiske nordmenn. Er de kristne i tillegg f\u00e5r de stemplet konsevativ, frp og brun i pannen selv om de fleste stemmer Krf, Sp og Ap.:)\n\nSkjult ID med pseudonym Apache on. 13 jan. 2016 18:14 \n\nFor meg er en akademiker en som har h\u00f8yere utdannelse fra et universitet. H\u00f8yskole gir ikke akademisk utdanning om det ikke er forskningsbasert vitenskapelig h\u00f8yskole, mener jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 18:30 \n\n@apache \n \nAkademikere har jo ogs\u00e5 valgt sitt fag utfra sitt fra sitt interesseomr\u00e5de s\u00e5 jeg skj\u00f8nner ikke helt poenget ditt. \n \nOg jeg har aldri sagt at folk med yrkesfag er mindre intelligente enn teoritikere, jeg sa at de var mye mer hyggeligere, og joviale men mindre kritiske. Og med kritisk da snakker jeg ikke om \u00e5 v\u00e6re kritisk til helt trivielle ting, eller v\u00e6re kritisk til politikere, staten eller til venstrevridde for den slags skyld, men \u00e5 v\u00e6re kritisk til skapelsen, om det er grunn til \u00e5 tro p\u00e5 en Gud, om det er et liv etter d\u00f8den etc etc. Jeg har sjelden slike samtaler med folk fra yrkesfag. \n \nOg den bl\u00e5 bl\u00e5 ser jo ikke ned p\u00e5 folk med lav utdannelse, trygdede, navfplk for \u00e5 ikke snakke om innvandrere?\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 18:33 \n\nFEEDER\\! \nDu kan ikke bare p\u00e5st\u00e5 at jeg sier dritt uten \u00e5 forklare?\n\nSkjult ID med pseudonym Kiara on. 13 jan. 2016 18:35 \n\nJeg vet ikke om vi har for mange akademikere, men vi utdanner for f\u00e5 fagfolk. Det er ogs\u00e5 en d\u00e5rlig id\u00e9 \u00e5 tro at lykken for intelligente, er \u00e5 g\u00e5 teoretiske studier. Vi trenger smarte mennesker, med praktisk kompetanse.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 18:37 \n\n@apache \n \nMen du har rett i at Arbeiderpartiet har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et verdiparti til \u00e5 bli et administrasjonsparti. Selv stemmer jeg ikke AP og kommer aldri til \u00e5 gj\u00f8re det heller.\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 18:40 \n\n@z Mye sant i den der, Tempter. \nOg de som sitter p\u00e5 forum og sprer dritt og krangler - enda et hakk ned ;-) \n \nVar den ment til meg?\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 13 jan. 2016 18:42 \n\nSmiler....nei, den var ment som et humoristisk skr\u00e5blikk p\u00e5 oss alle som velger \u00e5 sitte p\u00e5 forum og bruke tiden sin p\u00e5 \u00e5 krangle med ukjente via en skjerm. Ganske absurd, egentlig. \n \nS\u00e5 det var IKKE ment til deg. Absolutt like mye til meg selv\\!\n\n\"@tempter \nHersketeknikk av verste sort..\" \nJeg publiserte noe som Sokrates har sagt. Her er det igjen: \n\"Strong minds discuss ideas, average minds discuss events, weak minds discuss people.\" \n \nEr det jeg som bruker en hersketeknikk? \nEr det Sokrates som bruker hersketeknikk? \nEller er det ideen til Sokrates som er hersketeknikk? \nForklar.\n\nSkjult ID med pseudonym the dater on. 13 jan. 2016 19:34 \n\nFor meg er en akademiker en person som er utdannet og har sitt virkefelt innen for tradisjonelle ikke-verdiskapende yrker. Og da finnes det selvsagt unntak i det... som service, pleie, o.l \n \nOm vi har for mange??? Det vil til enhver tid behovet regulere. S\u00e5...no sweat\\!\n\n (mann 35 \u00e5r fra Rogaland) on. 13 jan. 2016 20:04 \n\nInnlegg slettet av bruker\n\n (mann 35 \u00e5r fra Rogaland) on. 13 jan. 2016 20:07 Privat melding \n\nHer kommer jeg med et litt overfladisk akademisk svar: \n \nMed akademikere sikter jeg til personer med h\u00f8yere utdanning, dvs at en har fullf\u00f8rt/godkjent grad fra universitet eller h\u00f8gskole. \n \nOm det er for mange akademikere, er totalt avhengig av kontekst. Dette m\u00e5 sees i sammenheng med de geografiske variasjonene i arbeidsplasstilbudet. Noen steder er det for mange akademikere, andre steder er det for f\u00e5. \n \nLa oss si at Nittedal kommune trenger 400 akademikere totalt for \u00e5 dekke sine akademiker-arbeidsplasser. Likevel bor det 1000 akademikere i kommunen. Dette betyr at det er alt for mange akademikere akkurat her. Disse m\u00e5 finne seg arbeid i andre omliggende kommuner, alts\u00e5 kommuner som har for f\u00e5 akademikere i forhold til de tilgjengelige arbeidsplassene, for eksempel Ullensaker eller Oslo. \n \nEn annen vinkling kan v\u00e6re at universitets- og h\u00f8gskolesektoren utdanner for mange personer i forhold til arbeidsmarkedets behov. La oss si at det er behov for 3000 medievitere i Norge, mens det egentlig er 10 000 uteksaminerte medievitere. Et annet eksempel kan v\u00e6re ingeni\u00f8rutdanninger. Akkurat n\u00e5 utdannes det sannsynligvis alt for mange ingeni\u00f8rer til oljen\u00e6ringen, noe som betyr at det blir for mange akademikere. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da: kan disse akademikerne, som er overfl\u00f8dig akkurat n\u00e5, kan fanges opp andre steder?\n\nSkjult ID med pseudonym Creeper on. 13 jan. 2016 20:08 \n\nJeg synes benevnelsen akademiker er direkte usexy. Studiepoeng og mastergrader appellerer overhodet ikke til meg. Derimot finner jeg en dyktig h\u00e5ndverker um\u00e5telig sexy, en flink sj\u00f8mann, flyger, snekker. Kunne godt ha datet han Sinnasnekkeren. hehe.\n\n (mann 48 \u00e5r fra Hordaland) on. 13 jan. 2016 20:21 Privat melding \n\\<-------dyktig h\u00e5ndverker ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Apache on. 13 jan. 2016 20:24 \n\n@Feeder: Her er det ikke rett el. galt, men hvert sitt syn. Og n\u00e5r jeg nevner kritisk sans s\u00e5 er det ikke den b\u00e5ssettingen du gj\u00f8r om kritisk sans, jovialitet osv. Det \u00e5 ha kritisk sans oppst\u00e5r tidlig i livet. Jeg kjenner akademikere, h\u00f8yskoleutdannete og de uten h\u00f8yere utdannelse som er joviale og lite kritiske. Jeg kjenner akademikere som er kristne. \n \nFaktisk s\u00e5 er det historiel\u00f8st og ikke dra fram kristne, j\u00f8diske og muslimske vitenskapsfolk som har satt spor i historien og ikke er en motsats til kritisk tenking. Dette er v\u00e5r tids subjektive oppfatning da vi er sekul\u00e6re. \n \nDet at du ikke har snakket om skapelsen, evolusjonen osv og filosofert over det sammen med yrkesutdannete betyr ikke at de ikke har interesse og kunnskap om det. Har mer med din subjektivitet \u00e5 gj\u00f8re. \n \nUtdannelse skal \u00e5pne d\u00f8rer, ogs\u00e5 toleranse. \n \nNoen velger h\u00f8yere utdannelse pga familiepress og fordi venner velger noe.\n\nSkjult ID med pseudonym Creeper on. 13 jan. 2016 20:26 \n\nCondor, du bor dessverre p\u00e5 feil side av vannskillet :)\n\nSkjult ID med pseudonym Feeder on. 13 jan. 2016 20:51 \n\n@Apache \n \nDet kan jo hende at disse akademikerne som if\u00f8lge deg er totalt kritiske modererer seg litt mer n\u00e5r de diskuterer med deg. Det kan jo hende at de tror deres syn vil provosere deg, s\u00e5 derfor lar de v\u00e6re \u00e5 forholde seg til den problematikken:) \n \nVisste du fks at de fleste komikerne i Norge og utlandet er godt utdannede akademikere og ateister? \n \nNja, de har da kanskje litt interesse for det, men de bruker ikke mye tiden sin p\u00e5 p\u00e5 \u00e5 fundere, tenke, filosofere. De er forn\u00f8yd med livet, de ser lyst p\u00e5 det, og de bruker ikke tid p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l. \n \nKlart de har en kritisk sans, men det g\u00e5r heller mer p\u00e5 hverdagslige, normale ting. Jeg tror rett og slett de heller vil bruke tid p\u00e5 hyggeligere ting enn \u00e5 diskutere tro. \n \nBtw, jeg har jobbet snekkerfirma;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e8864d5-94df-4ac0-9847-dba7cbead65f"} +{"url": "https://www.nrk.no/finnmark/museer-i-finnmark-far-lite-midler-1.13038725", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:01Z", "text": "# \u2013 Finnmarks historie fortjener mer\n\nHvert \u00e5r gir Kulturdepartementet cirka 160 millioner kroner til nasjonale museumsbygg. De siste fire \u00e5rene har Finnmarksmuseene f\u00e5tt 1,3 prosent av denne potten.\n\n\n\n\n\nKsenia Novikova Journalist\n\n Publisert 12.07.2016, kl. 19.57\n\n\u2013 Finnmark avspises med smuler, mener fylkestingrepresentant Sylvi Jane Husebye (Ap).\n\n**I et krast leserinnlegg i S\u00f8r-Varanger avis, sp\u00f8r lokalpolitikeren: \u00abHva er egentlig Finnmark verd for regjeringen s\u00f8rp\u00e5?\u00bb**\n\n\u2013 Vi kan forst\u00e5 at det er mange prosjekter som \u00f8nsker st\u00f8tte og at midlene er begrenset. Men n\u00e5r Finnmark over en periode p\u00e5 fire \u00e5r, f\u00e5r en samlet sum p\u00e5 1,3 prosent av midlene, da b\u00f8r noen finne frem kalkulatoren p\u00e5 nytt og regne inn samtlige av Finnmarks prosjekter, fastl\u00e5r Husebye.\n\n### Midler til museumsbygg\n\n - Kulturdepartementet mottar hvert \u00e5r 25-30 s\u00f8knader om midler til kulturbygg. Alle s\u00f8knadene blir vurdert faglig, i hovedsak av Kulturr\u00e5det.\n - Her vurderes en rekke aspekter ved byggeprosjektene, slik som behovsanalyser, dimensjonering av bygget, valg av l\u00f8sninger, realismen bak bes\u00f8ksforventningene, krav til arkitektonisk kvalitet, samt at \u00f8vrig finansiering er p\u00e5 plass.\n - Det vanlige er at staten g\u00e5r inn med inntil 1/3 av totalbudsjettet i de prosjektene som prioriteres.\n - Ved svar p\u00e5 s\u00f8knaden, b\u00e5de avslag og innvilgede s\u00f8knader, f\u00f8lger den faglige vurderingen med svaret.\n\n - **LES: Asylsykler har havnet p\u00e5 museum**\n\n## \u2013 Finnmark er underdokumentert\n\nSylvi Jane Husebye mener \u00e5 se en trend: Finnmark blir nedprioritert igjen og igjen.\n\nFylkestingrepresentanten p\u00e5peker at nyere, norsk historie har i stor grad utspilt seg i nettopp Finnmark. Husebye mener det er viktig \u00e5 ikke bare dokumentere fylkets historie, men ogs\u00e5 f\u00e5 den fram i historieb\u00f8ker og l\u00e6reverk. ****\n\n**\u2013 N\u00e5r jeg kommer til Oslo og begynner \u00e5 snakke om for eksempel krigen, merker jeg at folk dessverre har veldig lite kunnskap om det som skjedde i Finnmark. Finnmark er kanskje det fylket med mest udokumentert historie, men p\u00e5 nasjonal basis f\u00e5r vi minst, konstanterer Husebye.**\n\n\n\n**LES: \u00c5tte \u00abglemte\u00bb historier fra krigen**\n\n## Tredje \u00e5r p\u00e5 venteliste\n\nFlere museumsbygg i Finnmark har s\u00f8kt om midler, og Husebye trekker frem et spesielt prosjekt som i \u00e5r har sendt sin s\u00f8knad til Kulturdepartementet for tredje gang.\n\nGjenreisingsmuseet i Hammerfest \u00f8nsker \u00e5 bygge et magasin for \u00e5 kunne dokumentere og oppbevare Finnmarks moderne historie. Museet er en del av \u00abMuseene for kystkultur og gjenreising i Finnmark\u00bb. Magasinet de \u00f8nsker \u00e5 bygge vil gagne flere museer i nettverket, og prosjektet er anbefalt av Kulturr\u00e5det.\n\n> N\u00e5r jeg begynner \u00e5 snakke om krigen, merker jeg at folk s\u00f8rp\u00e5 dessverre har veldig lite kunnskap om det som skjedde i Finnmark.\n> \n> **Sylvi Jane Husebye (Ap)\n\n**Fylket og kommunen har ogs\u00e5 kommet p\u00e5 banen og finansierer den n\u00f8dvendige egenandelen som kreves for \u00e5 f\u00e5 bygget magasinet.**\n\n**Likevel har Kulturdepartementet avsl\u00e5tt s\u00f8knaden deres to \u00e5r p\u00e5 rad.**\n\n\u2013 Det er ikke n\u00f8dvendigvis de som ber f\u00f8rst som blir prioritert, men de som roper h\u00f8yest. Derfor er det bra og viktig at v\u00e5re lokalpolitikere engasjerer seg, sier museumsdirekt\u00f8ren, Arvid Bye.\n\n - **LES: Gammelt hus skal tette svart hull i historien**\n\n## Kulturdepartementet svarer\n\n**\u2013 Vi mottar hvert \u00e5r flere gode s\u00f8knader enn vi har mulighet til \u00e5 innvilge. Det er viktig for oss med en god geografisk fordelig over tid, forklarer politisk r\u00e5dgiver i Kulturdepartementet, Maria G\u00f6thner (H).**\n\nG\u00f6thner p\u00e5peker at \u00abMuseene for kystkultur og gjenreising i Finnmark har de siste to \u00e5rene f\u00e5tt midler til Nordkappmuseet. Tidligere har staten ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 finansiere Alta museum, Grenselandmuseet i Kirkenes og \u00d8stsamisk museum i Neiden.\n\n Publisert 12.07.2016, kl. 19.57\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a50739a1-4adb-4f5a-b9f0-2c7443a8c474"} +{"url": "http://docplayer.me/2682071-Nordic-secondary-ii-as-kvartalsrapport-september-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:19Z", "text": "4 AKSJEKURS OG UTBETALINGER INNLEDNING Aksjekursen har det seneste kvartalet blitt redusert med 1,2 prosent til 10,23 kroner per aksje. Kursen p\u00e5virkes positivt av en sterkere svensk krone mot euro. Investeringsportef\u00f8ljen derimot har falt litt i verdi fra forrige kursjustering. FORUTSETNINGER Verdien av investeringsportef\u00f8ljen baseres p\u00e5 l\u00f8pende rapporter fra underliggende fond. Underliggende fond rapporterer verdien i euro og amerikanske dollar. Disse verdiene regnes om til svenske kroner med valutakurs den 29. august. Deretter regnes verdien over fra svenske kroner til norske kroner. Aksjekursen i selskapet beregnes basert p\u00e5 underliggende investerings-portef\u00f8lje, justert for bankinnskudd, fordringer og l\u00e5n. L\u00c5NEFASILITET Selskapet har en l\u00e5nefasilitet hos en norsk bank p\u00e5 31,9 millioner svenske kroner. Form\u00e5let med fasiliteten er \u00e5 kunne ha tilstrekkelig med kapasitet for \u00e5 m\u00f8te fremtidige kapitalinnkallinger fra eksisterende investeringer, samt \u00e5 kunne gj\u00f8re co/eller nyinvesteringer innenfor selskapets gitte mandat. HENDELSER I PORTEF\u00d8LJEN Nordic Secondary II AS har gjort sin andre investering i juni ved \u00e5 kj\u00f8pe annenh\u00e5ndsandeler i det nordiske private equity-fondet CapMan IX fra en finsk pensjonskasse. Den totale transaksjonen er p\u00e5 ti millioner euro, best\u00e5ende av \u00e5tte portef\u00f8ljeselskaper. Transaksjonen er allokert mellom Obligos PEmandater og NS II AS sin andel er 5,5 millioner euro. Transaksjonen ble gjort av Obligo. INVESTERINGSPORTEF\u00d8LJEN Investeringsportef\u00f8ljen eies gjennom det underliggende investeringsselskapet Nordic Secondary 2013 AB (NS 2013 AB) og best\u00e5r av to fondsinvesteringer i Cubera VII og CapMan IX. Totalt har cirka 258 millioner svenske kroner blitt kommitert til disse fondene og omtrent 36 prosent har blitt investert/ trukket til n\u00e5. Verdien av investeringsportef\u00f8ljen har \u00f8kt med n\u00e6rmere \u00e9n prosent siden start. Selskapet har i kvartalet investert rundt 59 millioner svenske kroner. LIKVIDITETSFORVALTNING Nordic Secondary II AS (NS II AS) har gjennom investeringsmandatet anledning til \u00e5 plassere selskapets overskuddslikviditet i renteb\u00e6rende papirer innenfor segmentet investment grade. Det er p\u00e5 bakgrunn av dette gjort plasseringer i tre rentefond, hvorav to er forvaltet av BlueBay og ett av Muzinich. Cubera VII har i andre kvartal gjort to nye investeringer i henholdsvis Nordic Capital VII og Axcel IV. Begge fondene spesialiserer seg p\u00e5 den Nordiske regionen og inneholder en rekke kjente portef\u00f8ljeselskaper. Blant disse er matvarekjeden Europris, klesgrossisten Ellos og Thule som produserer produkter til bilindustrien. Cubera VII har n\u00e5 en portef\u00f8lje best\u00e5ende av fem forskjellige Nordiske fondsforvaltere. Disse er EQT, FSN Capital, IK, Nordic Capital og Axcel. Cubera VII har ogs\u00e5 i kvartalet hatt sin siste fondsemisjon og dermed stengt fondet for nye investorer. OPPSUMMERING AV KURSUTVIKLINGEN Aksjekursen nedjusteres dette kvartalet til 10,23 kroner per aksje. Neste kursjustering publiseres 15. desember UTVIKLINGEN I VALUTA Investeringsportef\u00f8ljen p\u00e5virkes av endringer i valuta ettersom portef\u00f8ljens eiendeler er i euro. Det siste kvartalet har den svenske kronen styrket seg med 0,9 prosent mot euro. Ser man p\u00e5 valuta isolert p\u00e5virker den aksjekursen positivt. Valutakursen er avlest per 29. august KVARTALSRAPPORT SEPTEMBER 2014\n\n\n\n5 KURSUTVIKLING NOK 16 NOK 14 NOK 12 NOK 10 VEK per aksje NOK 8 NOK 6 NOK 4 NOK 2 NOK 0 VEK Utbyttejustert \\* \\* Beregnet verdiutvikling forutsetter at utbetalingene f\u00f8lger samme avkastning som selskapet. KVARTALSRAPPORT SEPTEMBER\n\n\n\n6 GENERELT OM SELSKAPET OM SELSKAPET Nordic Secondary II AS har en egenkapital p\u00e5 cirka 137 millioner kroner. Det underliggende investeringsselskapet Nordic Secondary 2013 AB har en kapitalbase p\u00e5 totalt 212 millioner svenske kroner. Kapitalen er i all hovedsak investert, eller satt av til \u00e5 investere i, Cubera Private Equity og CapMan. Cubera er Nordens eneste PE-forvalter som utelukkende spesialiserer seg innen annenh\u00e5ndsmarkedet for allerede etablerte PE-fond. Selskapet har p\u00e5 kort tid gjennom sine investeringer i Cubera VII og CapMan IX oppn\u00e5dd en godt diversifisert portef\u00f8lje av nordiske PEfond. Portef\u00f8ljen best\u00e5r per i dag av ti PE-fond som hovedsakelig er etablert i perioden , og har derigjennom eksponeringer mot 69 underliggende portef\u00f8ljeselskaper. Syv selskaper er s\u00e5 langt solgt i portef\u00f8ljen. INVESTERINGSMANDAT NS II AS er et unotert aksjeselskap, etablert i 2012 og registrert i Norge. Selskapets m\u00e5lsetting er \u00e5 bygge opp en portef\u00f8lje av nordiske private equity-fond, som igjen investerer i portef\u00f8lje-selskaper. Portef\u00f8ljen er tenkt bygget opp av private equity-andeler kj\u00f8pt i secondary-markedet (annenh\u00e5ndsmarkedet). Selskapets geografiske hovedfokus er Norden. AVKASTNINGSM\u00c5L Selskapets m\u00e5lsetting er netto egenkapital-avkastning f\u00f8r skatt p\u00e5 minst 12 prosent per \u00e5r, m\u00e5lt som gjennomsnitt over perioden selskapet har virksomhet. Det gis ingen garanti for at avkastningsm\u00e5let blir n\u00e5dd. PERIODISKE UTBETALINGER Utbetalinger skjer i takt med at den underliggende portef\u00f8ljen realiseres. PORTEF\u00d8LJEOVERSIKT Tabellen under viser en oversikt over fond som det er kommitert kapital til og andelen av kommiteringen som fondet har trukket per 1. september (Alle bel\u00f8p i millioner) Kommitert Trukket Andel Fond Valuta kapital kapital Trukket Cubera VII Euro 24,0 6,2 26 % CapMan IX Euro 5,5 5,2 95 % Selskapets investeringsportef\u00f8lje best\u00e5r per i dag av totalt ti PE-fond og derigjennom cirka 69 underliggende portef\u00f8ljeselskaper. Samtlige av investeringene er gjort hos de beste nordiske PE-forvalterne (\u00f8vre kvartil). Tabellen under viser en oversikt over de fond som NS II AS har investert i, b\u00e5de direkte og gjennom Cubera VII. EQT V IK 1997 IK 2000 IK 2004 IK 2007 FSN Capital II FSN Capital III Nordic Capital VII Axcel IV CapMan IX 6 KVARTALSRAPPORT SEPTEMBER 2014\n\n\n\n7 MARKEDSKOMMENTAR Den globale \u00f8konomien har v\u00e6rt preget av flere geopolitiske hendelser det siste kvartalet. Spesielt har den p\u00e5g\u00e5ende konflikten i Ukraina samt den politiske spenningen mellom Russland og Vesten v\u00e6rt i fokus. Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterte i juli sin vekstprognose for den globale \u00f8konomien fra 3,7 til 3,4 prosent for innev\u00e6rende \u00e5r. IMF forventer at den amerikanske \u00f8konomien vil vokse med 1,7 prosent i \u00e5r mens \u00f8konomien i eurosonen vil vokse med 1,1 prosent. Kina er fortsatt det landet som bidrar mest med en forventet vekst p\u00e5 7,4 prosent for innev\u00e6rende \u00e5r. USA Det har kommet flere gode makro\u00f8konomiske n\u00f8kkeltall fra USA den siste tiden. Den \u00f8konomiske veksten for \u00e5rets andre kvartal var bedre enn ventet med en \u00e5rlig veksttakt p\u00e5 fire prosent. ISMindeksen, som m\u00e5ler stemningen blant amerikanske industriledere, steg i juli fra 55,3 til 57,1. Et niv\u00e5 over 50 signaliserer forventninger om BNP-vekst fremover. Arbeidsmarkedet har ogs\u00e5 bedret seg den siste tiden og juli ble den femte m\u00e5neden p\u00e5 rad med en sysselsettingsvekst p\u00e5 over personer. \u00d8kt optimisme blant industrilederne og sterke arbeidsmarkedstall tilsier fortsatt bra vekstpotensial fremover. Gode veksttall for andre kvartal og en rekke gode makro\u00f8konomiske n\u00f8kkeltall de siste m\u00e5nedene fikk sentralbanksjef Janet Yellen til \u00e5 indikere p\u00e5 et m\u00f8te for kongressen i midten av juli at en rente\u00f8kning kan komme tidligere enn antatt. Mange analytikere tror n\u00e5 at styringsrenten kan bli satt opp i mars 2015 istedenfor midten av neste \u00e5r som er sentralbankens eksisterende anslag. I dag ligger styringsrenten i intervallet 0-0,25 prosent. EUROPA Europa har blitt p\u00e5virket av den geopolitiske uroen, og de siste BNP-tallene var lavere enn forventet. Fransk \u00f8konomi hadde nullvekst i \u00e5rets andre kvartal mens Italia for tredje gang p\u00e5 seks \u00e5r havnet i resesjon. I Tyskland falt BNP med 0,2 prosent i samme periode. Landet sees p\u00e5 som Europas lokomotiv og anses \u00e5 v\u00e6re en viktig indikator for resten av regionen. Den p\u00e5g\u00e5ende konflikten mellom Russland og Ukraina samt EUs sanksjoner mot Russland har gitt lavere ettersp\u00f8rsel etter europeiske varer. Dette har f\u00e5tt investorene til \u00e5 bli bekymret over inntjeningene til bedriftene samt deres investeringsvillighet. Flere har derfor flyttet sine investeringer over til mer trygge plasseringer som blant annet tyske statspapirer. Renten p\u00e5 10-\u00e5rige tyske statsobligasjoner handles n\u00e5 under 1,0 prosent, noe som er det laveste renteniv\u00e5et noensinne. Fallende aktivitet og trussel om negativ prisvekst p\u00e5virker Europas \u00f8konomi. I juni besluttet den europeiske sentralbanken (ECB) \u00e5 kutte styringsrenten ytterligere til rekordlave 0,15 prosent, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stimulere \u00f8konomien. Samtidig innf\u00f8rte ECB negativ rente p\u00e5 0,1 prosent p\u00e5 innskudd i sentralbanken. Det ble ogs\u00e5 annonsert en handlingspakke p\u00e5 400 milliarder euro som bankene skal bruke til \u00e5 finansiere bedrifter i den private sektoren. Skulle ikke disse tiltakene virke, kommer trolig ECB til \u00e5 innf\u00f8re kvantitative lettelser i l\u00f8pet av h\u00f8sten. NORDEN Norsk \u00f8konomi har vokst med jevn takt det siste \u00e5ret. Arbeidsledigheten holder seg lav, inflasjonen ligger rundt Norges Banks m\u00e5lsetting og forbrukernes kj\u00f8pelyst har tatt seg opp. Derimot har boligbygging stagnert og investeringene i oljesektoren har falt. I sin siste prognose forventer Norges Bank en BNP-vekst p\u00e5 2,0 prosent for innev\u00e6rende \u00e5r og 2,3 prosent til neste \u00e5r. Norges Bank indikerer at styringsrenten blir holdt uendret p\u00e5 1,5 prosent frem til sommeren Sveriges finansdepartement justerte i august forventningene til landets BNP-vekst. De forventer en vekst p\u00e5 1,9 prosent for innev\u00e6rende \u00e5r, og at den tar seg opp til omlag 3,0 prosent til neste \u00e5r. Dette er noe lavere enn den svenske Riksbankens prognoser i juli, hvilket trolig skyldes lavere vekstutsikter for Europa. I begynnelsen av juli valgte Riksbanken \u00e5 kutte styringsrenten til rekordlave 0,25 prosent, samtidig ble rentebanen ogs\u00e5 nedjustert. Finansminister Anders Borg uttalte nylig at kutt i offentlige utgifter og skatte\u00f8kninger vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 styrke landets statsfinanser. Dette vil gi Sverige bedre handlingsrom i tiden fremover. KVARTALSRAPPORT SEPTEMBER\n\n\n\n8 OM RAPPORTEN Denne rapporten er utarbeidet av Obligo Investment Management AS, et datterselskap av Agasti Holding ASA. Rapporten er basert p\u00e5 kilder som Obligo Investment Management AS anser som p\u00e5litelige, men Obligo Investment Management AS kan ikke garantere at informasjonen i rapporten er riktig eller fullstendig. Alle opplysninger om fremtiden er basert p\u00e5 en rekke forutsetninger og gir ingen garanti for fremtidig utvikling. Denne usikkerheten er knyttet til b\u00e5de forhold i markedet og til selskapet NS II AS. Endringer i markedet kan forekomme raskt og kan f\u00e5 stor betydning for aksjekursen i NS II AS. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Obligo Investment Management AS tar ikke ansvar for direkte eller indirekte tap eller kostnad som m\u00e5tte oppst\u00e5 som f\u00f8lge av anvendelsen av denne rapporten. Investorer er kjent med at det finnes risiko for tap p\u00e5 investeringer i finansielle instrumenter, og Obligo Investment Management AS garanterer ikke for et visst resultat. Denne rapporten skal ikke oppfattes som noe tilbud eller anbefaling om kj\u00f8p eller salg av aksjer i NS II AS. Denne rapporten er tiltenkt selskapets aksjon\u00e6rer. 8 KVARTALSRAPPORT SEPTEMBER 2014\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2d22396-1c50-4900-a596-aab8b8e9b27a"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2008/05/homemade-aj-cover.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:03Z", "text": "## onsdag, mai 14, 2008\n\n### Homemade AJ-cover\n\n \n\nJeg har laget et hjemmesnekra cover til en Art Journal, og m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig bruke 'faderitt'-fargene mine :) Mer detaljerte forklaringer og en haug med bilder finner du her.\n\n \n*I've made a 'home made AJ cover' and just had to use my two favourite colors; red and turquoise :) For more pictures and details, take a look* here*.*\n\n#### 2 kommentarer\n\n \n\nLove this. Just fabulous.\n \n\nTorill sa...\nS\u00e5 stilig, \u00c5shild\\!\\!\\! Jeg liker s\u00e5 godt de bildene av deg da du var liten\\!\\!\\! \nVille stikke innom og si takk for hilsninger jeg fikk fra de som var p\u00e5 messa, fra Steinkjer. Tusen tusen takk\\!\\!\\! klem klem\\!\n\n 18:48 \n\n Kule bursdagstekster krever kule motiv\\!\n \n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n - \n \n - Saturday - So Artful\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0721ebf-f1f5-4863-a7f9-627409850311"} +{"url": "http://sagasverden.sprayblogg.no/filminnspilling07.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:21Z", "text": "### Bak kamera.\nS\u0148nn kan det se ut, flere bak kamera enn foran.Alle forberedelser gj\u00b0res, alle i posisjon.Allefoto: Nille Gl\u0160sel.Litt sm\u0148justeringer av sminke og kostymer, s\u0148 er det meste klart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53f91aff-ad5e-41ab-bdf0-f480447b54bf"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2014/10/31/valgsnacks-fredag-31-oktober/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:55Z", "text": "# Valgsnacks fredag 31. oktober\n\nJon Henrik Gilhuus -\n\n31\\. oktober 2014\n\n\n\nMerk at alle stalltipsene for november kommer i l\u00f8pet av tirsdag, sammen med en hendig oversikt for n\u00e5r valglokalene stenger og hvilke valg som er verdt \u00e5 f\u00f8lge i de respektive statene. I stedet for stalltipsene kommer egne bolker med valgsnacks p\u00e5 l\u00f8rdag og s\u00f8ndag.\n\n**Boston**: **Thomas Menino**, som var borgermester i Boston i over 20 \u00e5r, d\u00f8de av kreft torsdag. Menino var 71 \u00e5r gammel og gikk av tidligere i \u00e5r, etter at han avsto fra gjenvalg.\n\n**Senatet**: If\u00f8lge analytiker **Nate Silver** er det gode sjanser for at valgene b\u00e5de i Georgia og Louisiana g\u00e5r til runde nummer to, og at opptil flere andre stater tar lang tid \u00e5 telle opp.\n\n**Washington**: Kongressmann **Dave Reichert** fra det 8. distrikt, sier han vurderer \u00e5 stille til Senatet eller til guvern\u00f8r i 2016. Reichert, som regnes som en moderat republikaner, er blitt gjenvalgt mot sterk demokratisk motstand flere ganger, og har mye goodwill \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 etter sin karriere som fylkessheriff i King County, der han var ansvarlig for arrestasjonen av en av USA verste seriemordere.\n\nSenatsm\u00e5linger:\n\n**Alaska**: Senator **Mark Begich** (D) vs tidligere justisminister **Dan Sullivan** (R) 38 vs 42. (Moore 26-28/10 for Sullivan)\n\n**Arkansas**: Senator **Mark Pryor** (D) vs kongressmann **Tom Cotton** (R) 44 vs 51. (Rasmussen 27-29/10)\n\n**Arkansas**: Senator **Mark Pryor** (D) vs kongressmann **Tom Cotton** (R) 36 vs 49. (Arkansas Poll 21-27/10)\n\n**Colorado**: Senator **Mark Udall** (D) vs kongressmann **Cory Gardner** (R) 44 vs 46. (SurveyUSA 27-29/10)\n\n**Colorado**: Senator **Mark Udall** (D) vs kongressmann **Cory Gardner** (R) 39 vs 46. (Quinnipiac 22-27/10)\n\n**Colorado**: Senator **Mark Udall** (D) vs kongressmann **Cory Gardner** (R) 48 vs 48. (PPP (D) 28-29/10 for en demokratisk gruppe)\n\n**Kentucky**: Administrasjonsminister **Alison Lundergan Grimes** (D) vs senator **Mitch McConnell** (R) 43 vs 50. (POS 25-27/10 for en republikansk gruppe)\n\n**Massachusetts**: Senator **Ed Merkley** (D) vs bystyremedlem **Brian Herr** (R) 49 vs 34. (Suffolk ?/10)\n\n**Michigan**: Kongressmann **Gary Peters** (D) vs tidligere administrasjonsminister **Terri Lynn Land** (R) 50 vs 35. (EPIC-MRA 26-28/10)\n\n**New Hampshire**: Senator **Jeanne Shaheen** (D) vs ex-senator **Scott Brown** (R) 49 vs 49. (ARG ?/10)\n\n**North Carolina**: Senator **Kay Hagan** (D) vs delstatsrepresentant **Thom Tillis** (R) 47 vs 46 . (PPP (D) 28-29/10 for en demokratisk gruppe)\n\n**North Carolina**: Senator **Kay Hagan** (D) vs delstatsrepresentant **Thom Tillis** (R) 45 vs 41. (Elon 21-25/10)\n\n**North Carolina**: Senator **Kay Hagan** (D) vs delstatsrepresentant **Thom Tillis** (R) 47 vs 46. (Rasmussen 28-29/10)\n\n**South Dakota**: Politisk r\u00e5dgiver **Rick Weiland** (D)\u00a0 vs tidligere senator **Larry Pressler** vs tidligere guvern\u00f8r **Tim Rounds** (R) 31 vs 21 vs 45. (Rasmussen 22-26/10)\n\n**Arkansas**: Tidligere kongressmann **Mike Ross** (D) vs tidligere kongressmann **Asa Hutchinson** (R) 43 vs 50. (Rasmussen 27-29/10)\n\n**Arkansas**: Tidligere kongressmann **Mike Ross** (D) vs tidligere kongressmann **Asa Hutchinson** (R) 39 vs 50. (Arkansas Poll 21-27/10)\n\n**California**: Guvern\u00f8r **Jerry Brown** (D) vs finansmann **Neel Kashkari** (R) 54 vs 33. (Field 15-28/10)\n\n**Colorado**: Guvern\u00f8r **John Hickenlooper** (D) vs tidligere kongressmann **Bob Beauprez** (R) 46 vs 46. (SurveyUSA 27-29/10)\n\n**Colorado**: Guvern\u00f8r **John Hickenlooper** (D) vs tidligere kongressmann **Bob Beauprez** (R) 47 vs 47. (PPP (D) 28-29/10 for en demokratisk gruppe)\n\n**Florida**: Ex-guvern\u00f8r **Charlie Crist** (D) vs guvern\u00f8r **Rick Scott** (R) 43 vs 40. (Quinnipiac 22-27/10)\n\n**Maryland**: Viseguvern\u00f8r **Anthony Brown** (D) vs forretningsmann **Larry Hogan** (R) 39 vs 44. (WPA 26-27/10 for Hogan)\n\n**Massachusetts**: Justisminister **Martha Coakley** (D) vs forretningsmann **Charlie Baker** (R) 43 vs 46. (Suffolk ?/10)\n\n**Massachusetts**: Justisminister **Martha Coakley** (D) vs forretningsmann **Charlie Baker** (R) 42 vs 48. (Emerson 26-29/10)\n\n**Michigan**: Ex-kongressmann **Mark Schauer** (D) vs guvern\u00f8r **Rick Snyder** (R) 43 vs 45. (EPIC-MRA 26-28/10)\n\n**New Hampshire**: Guvern\u00f8r **Maggie Hassan** (D) vs forretningsmann **Walt Havenstein** (R) 52 vs 37. (UNH 22-26/10)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "246238ff-2ad6-4da0-8724-a309e165a545"} +{"url": "http://radioh.no/klar-for-ny-idrettshall/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:23Z", "text": "Illustrasjonsbilde: Haugesund pistolklubb og Curlingklubben i Haugesund\n\n# Klar for ny idrettshall\n\n### Allerede i slutten av 2016 kan den nye hallen st\u00e5 klar for Haugesund pistolklubb og Curlingklubben i Haugesund.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 21.12.2015 21:32:04\n\nMandag kveld ble planene for et fellesanlegg presentert. N\u00e5 skal det jobbes for \u00e5 ferdigstille anlegget innen slutten av 2016.\n\n\u2013 Vi har jobbet lenge og vel med prosjektet. Planene er i aller h\u00f8yeste grad realistiske og vil l\u00f8fte aktiviteten i de to klubbene, sier styreleder i curlingklubben, Kjetil West til Hnytt.\n\nHallen skal bygges ved siden av den kommunale ishallen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5988923f-a730-40bd-90b6-2b408129bd99"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/r%C3%A5bygg-vaskehall/79154", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:36Z", "text": "# Anbud R\u00e5bygg / vaskehall \n\nRegistrert Dato: Torsdag 28. Januar 2010\n\nVaskehall p\u00e5 5 x 12 meter. En rulleport i hver ende p\u00e5 4,2 m. h\u00f8yde. Betongs\u00e5le i bunn med rist i midten av lengderetningen. \nVegger. 1 meter opp med betong resten i sandwitch.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75e7196b-7c3a-4750-a906-e407f9af0cba"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Isaak_Brodskij", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:07Z", "text": "# Isaak Brodskij\n\n\n\nBrodskij nr. 2 fra venstre, p\u00e5 et foto fra 1926 av medlemmer av Unionen av malere for det revolusjon\u00e6re Russland.\n\n**Isaak Izrailevitsj Brodskij** (russisk: \u0418\u0441\u0430\u0430\u043a \u0418\u0437\u0440\u0430\u0438\u043b\u0435\u0432\u0438\u0447 \u0411\u0440\u043e\u0434\u0441\u043a\u0438\u0439, f\u00f8dt 25.\u00a0desember\u00a01883^(jul.)/ 6.\u00a0januar\u00a01884^(greg.) i Sofijevka, d\u00f8d 14. august 1939 i Leningrad) var en sovjetisk maler. Verk fra hans h\u00e5nd ble n\u00e6rmest bl\u00e5papir for kunstretningen sosialistisk realisme. Han er kjent for sine fremstillinger av Lenin og idealiserte, grundig utf\u00f8rte malerier som viser til hendelser under den russiske borgerkrigen og oktoberrevolusjonen.\n\nBrodskij ble f\u00f8dt i landsbyen Sofijevka i guvernementet Taurida i det som n\u00e5 er Ukraina. Han studerte ved Odessa kunstakademi og deretter ved St. Petersburgs kunstakademi.\n\n\n*Lenin*, f\u00f8r 1925\n\n### Kunstner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1916 ble han med i *J\u00f8disk selskap til fremme av kunst*. Etter revolusjonen fikk han blant annet oppdrag i \u00e5 male Lenin. Da Brodskij bad Lenin om \u00e5 signere maleriet av Lenin, sa sistnevnte: \u00ab*Jeg skriver for f\u00f8rste gang under p\u00e5 det jeg ikke er enig i*.\u00bb\n\nBrodskij stod p\u00e5 en god fot med mange ledende russiske malere, inkludert l\u00e6remesteren sin, Ilja Repin. Brodskij var en gr\u00e5dig kunstsamler og donerte tall\u00f8se f\u00f8rsteklasses malerier til museum i Ukraina og andre steder. Hans ypperlige kunstsamling inneholdt framst\u00e5ende verk av Repin, Vasilij Surikov, Valentin Serov, Isaak Levitan, Mikhail Vrubel og Boris Kustodjev. Etter Brodskijs d\u00f8d ble husv\u00e6ret hans i St. Petersburg omgjort til nasjonalt museum. Der er kunstsamlingen hans fremdeles utstilt.\n\n\n\n*Lenin p\u00e5 Putilov-fabrikken i mai 1917*, 1929\n\nBrodskij var \u00e6reskunstner av de russiske sovjetrepublikkene, og medlem av *Unionen av malere for det revolusjon\u00e6re Russland*. Han var den f\u00f8rste maleren som ble tildelt Leninordenen. I 1934 ble han utnevnt til direkt\u00f8r for Stor-Russlands kunstakademi.\n\nHans memoarer ble utgitt etter hans d\u00f8d.\n\n - Sergei V. Ivanov: *Unknown Socialist Realism. The Leningrad School*. Saint Petersburg: NP - Print, 2007. P. 450.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3745d156-a27d-4f70-baa5-4aeefa648f80"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/09/fasan-plommer-plommesaus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:30Z", "text": "## 16\\. sep. 2013\n\n### Fasan med Plommer\n\nPlommer (og druer) er mye brukt som f\u00f8lge til kj\u00f8ttmiddager her i Frankrike,\n\nog det skj\u00f8nner jeg godt,\n\nde er utmerkede i middagen :-)\n\n \n\n\n \n\n \nMed friske plommer fra hagen og mormor p\u00e5 bes\u00f8k,\n\nble det fasan p\u00e5 menyen, stekt p\u00e5 en seng av plommer.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\n \nPlukk, rens og del opp fasanen (eller annen fugl).\n\nStek bitene i litt sm\u00f8r s\u00e5 de blir godt brunet.\n\n \nLegg halve plommer i en ildfast form, med noen terninger sm\u00f8r.\n\nLegg fasanbitene over, litt timian pepper og eventuelt annet krydder.\u00a0\n\nKok ut steke pannen med litt vann, kraften has opp\u00e5 kj\u00f8ttet.\u00a0\n\n \nStek i ovnen p\u00e5 180-200 grader i ca. 20-30 minutter,\n\n\u00a0ettersom hvor store biter og hvor mye du forh\u00e5ndstekte dem.\n\nHa litt vann, kraft eller \u00f8l i formen\u00a0 hvis det blir for t\u00f8rt.\n\n \n\n\n \nPlommene blir til saus.\n\nServer det du m\u00e5tte \u00f8nske til av gr\u00f8nnsaker og eventuelt ris etc.\n\n \n### *Bon App\u00e9tit :-)*\n\n \nHege Nitteberg at \n\n08:33 \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n nina17. september 2013 kl. 02:00\n \n \u00e5, s\u00e5 lekkert\\! S\u00e5nn helt generelt tenker jeg at frukt er undervurdert som tilbeh\u00f8r til b\u00e5de kj\u00f8tt og fisk. Syren i frukten passer perfekt til for eksempel torsk og sei: Hva med plommer og epler brukt p\u00e5 samme m\u00e5ten, men med torsk istedenfor fasan? :-) \n \n 1. \n \n Hege alias Nyte17. september 2013 kl. 09:00\n \n Kjempegod ide \\! \n \n Her er plommesesongen over, \n men eplesesongen rett rundt hj\u00f8rnet, \n m\u00e5 pr\u00f8ves ;-)\n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n \n\n## Det drypper litt p\u00e5 alle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebed6410-978e-4892-9faf-674017a708cb"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/wennersborgbanen-kunstgressleveranse/243897", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:20Z", "text": "# Anbud Wennersborgbanen - kunstgressleveranse \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. April 2013\n\nKunstgressdekke for breddefotball, 7\\`er fotballbane p\u00e5 Wennersborgbanen. \nLeveranse av kunstgress for breddefotball til 7\\`er fotballbane, Wennersborgbanen, samt tilbud p\u00e5 kunstgress til l\u00f8pebaner ved siden av fotballanlegget. \nN\u00e6rmere mengdebeskrivelse i konkurransegrunnlaget.\n\n\n## Heggtoppen 18\n\nAnleggsgartner,Entrepren\u00f8r,Maskinentrepren\u00f8r Anskaffelsen er en Totalentreprise etter NS 8407.Alle tjenester for \u00e5 f\u00e5 et komplett bygg inkl utearealer og tekniske anlegg skal v\u00e6re inkludert.Se videre kravspesifikasjoner i Bok 0, 1, 2 og 3.Referansenummer: \u00a008.. Fredag 24. Mars 2017\n\n\n\n## Norderhov kirke, innvendig hovedrengj\u00f8ring og kalking\n\nEntrepren\u00f8r Kirken vil bli stengt for ekstraordin\u00e6re seremonier i tidsrommet arbeidene blir utf\u00f8rt, men s\u00f8ndagsgudstjeneste (3.september) kan gjennomf\u00f8res, og da forutsettes det at stillaser og utstyr st\u00e5r i kirken p\u00e5 en diskre m\u00e5te og utenfor de omr\u00e5der der\u00a0 prest og menighet vanligvis oppholder seg. Arbeidene.. Fredag 24. Mars 2017\n\n\n\n## Monserud renseanlegg - V2 Ventilasjonsanlegg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b845a0fd-319e-438e-a959-6dd2eeef5c09"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2012/07/flotte-trerammer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:53Z", "text": "## mandag 30. juli 2012\n\n### Flotte trerammer\n\n\n\n \n\n\n\n\n \n**Har for salg noen flotte trerammer i forskjellige former og st\u00f8rrelser,****\u00a0og** \n\n**tenkte at alle i blogglandia som er s\u00e5 glade i \u00e5 ta bilder kanskje** \n\n**kunne v\u00e6re interessert?**\n\n**Det er monteringsramme for lerret som evt kan fjernes om **\n\n**du \u00f8nsker \u00e5 ha speil eller bildeglass i istedetfor. **\n\n \n\nKlem \n\n \n\nBent'n\n\n \n11:09 \n\n \n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Unn30. juli 2012 kl. 13:55\n \n Fine rammer, og herlige bilder hos deg, men problemet(?) er at jeg har v\u00e6rt interessert i kunst s\u00e5 \u00e5 si hele livet, s\u00e5 veggene mine er fullbooka ;))\n \n2. \n \n Litt Slitt & Litt Hvitt30. juli 2012 kl. 15:24\n \n Hei Bente :) \n \n For en koselig blogg du har :) Masse fine bilder og herlig inspirasjon :) Her gleder jeg meg til \u00e5 titte mer :) \n \n Tusen takk for s\u00e5 koselig hilsen inne hos meg :) \n S\u00e5 koselig \u00e5 h\u00f8re at du likte rammene mine :) Flotte rammer du viser her og :) \n \n Ha ei spennende ny sommeruke :) \n Klem Lisa :)\n \n3. \n \n Gry31. juli 2012 kl. 15:21\n \n Flotte rammer\\! Og s\u00e5 fin header du har lagert :) Ja, vi f\u00e5r nyte sommerdagene for alt de er verdt ;) Gode dager videre til deg\\! Klemklem\n \n Anonym19. desember 2012 kl. 20:21\n \n Anonym1. januar 2013 kl. 10:15\n \n \nVerdens beste venn\n\n## hagen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9dedb29-9fb3-42ab-85ce-080efafc6d49"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/skolebarn/trass-store-barn-1652880.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:01Z", "text": "# Store barn og trass\n\n## \\- Mellombarna vet ikke om de skal v\u00e6re store eller sm\u00e5. Det kan gj\u00f8re dem redde, sinte og frustrerte\n\n### Ikke bli overrasket om dere m\u00f8ter en ny trassalder n\u00e5r barnet n\u00e6rmer seg 11.\n\n\n\nN\u00c5R STORE BARN TRASSER: Alt har g\u00e5tt p\u00e5 skinner noen \u00e5r, men plutselig f\u00f8les det som trassalderen er tilbake. Dette gj\u00f8r du for \u00e5 hjelpe mellombarnet gjennom tiden der de balanserer mellom \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de sm\u00e5 og store. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com\n\nHanne Mari Skappel,\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 29.2.16\n\n\\- Mellombarn opplever at det stilles masse krav til dem selv om de er sm\u00e5. Kanskje er det et krav om tidlig modenhet p\u00e5 skolen samtidig som de trenger en kj\u00e6rlig og trygg base hjemme i familien. De vet ikke helt om de skal v\u00e6re store eller sm\u00e5, og denne blandingen kan gj\u00f8re dem redde, sinte og frustrerte, sier familieterapeut og spesialpedagog Hilde Teisbo.\n\n**Mellombarn er betegnelsen p\u00e5 barn i alderen \u00e5tte til tolv \u00e5r, p\u00e5 engelsk ofte omtalt som tweens.**\n\nDisse barna befinner seg et sted midt mellom barn og ten\u00e5ring, og veksler gjerne mellom \u00e5 oppf\u00f8re seg som barn og \u00e5 pr\u00f8ve ut rollen som ungdom.\n\n### Ny trassalder\n\nDet er ikke uvanlig at barn i denne alderen plutselig kan vise kranglete og sur oppf\u00f8rsel hjemme. De vil ikke ting de ville f\u00f8r, eller de reagerer voldsomt p\u00e5 bagateller. Det kan f\u00f8les som de har kommet i en ny trassalder.\n\nTeisbo forteller at barna ofte ikke skj\u00f8nner selv hvorfor de reagerer som de gj\u00f8r, blant annet fordi hjernen er i utvikling, og den delen som styrer omtanke og overblikk ogs\u00e5 p\u00e5virker evnen til \u00e5 overskue konsekvensene av egne handlinger.\n\n\\- Vi m\u00e5 huske at de ulike fasene et barn g\u00e5r gjennom er en del av utviklingen deres. Og familieutfordringer er noe vi skal l\u00f8se sammen, sier hun.\n\n### \u00d8ver p\u00e5 \u00e5 bli selvstendig\n\nTeisbo understreker at barn som krangler hjemme gjerne er trygge individer som vet de blir ivaretatt uansett. Derfor er det viktig \u00e5 la barna f\u00e5 lov til \u00e5 utrykke seg selv om det kan v\u00e6re slitsomt.\n\n\\- V\u00e5r jobb som oppdrager og foreldre er \u00e5 lage et godt psykososialt milj\u00f8 der vi skal t\u00e5le grenseutpr\u00f8ving og takle \u00a0\u00e5 romme ulike typer f\u00f8lelser og atferd. **Vi m\u00e5 v\u00e6re tydelige voksne som kan grenser, men samtidig v\u00e6re fleksible. Mye av grunnlaget for \u00e5 lykkes ligger i nettopp denne balansen**, sier Teisbo.\n\nDet vi p\u00e5 folkemunne gjerne kaller trass handler f\u00f8rst og fremst om \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 bli mer selvstendig. Det gjelder b\u00e5de sm\u00e5barn og mellombarn. Disse barna kan gjerne reagere p\u00e5 f\u00f8lelser ved \u00e5 bli veldig verbale og handle i affekt.\n\n### Ambivalent \u00e5 v\u00e6re forelder\n\nIngvild Kvale S\u00f8renssen er f\u00f8rsteamanuensis ved institutt for pedagogikk og livslang l\u00e6ring ved NTNU, og har forsker p\u00e5 mellombarn.\n\n\\- Det er noe paradoksalt med \u00e5 f\u00e5 barn i den vestlige verden i dag. Tidligere, og fortsatt i andre deler av verden, ble barn sett p\u00e5 som nyttige. De sikret alderdommen og tok del i arbeidet. I dag blir det \u00e5 velge barn et prosjekt, ofte et ideelt og romantisk selvrealiserings- og parprosjekt, sier hun.\n\nHun sier at n\u00e5r man velger \u00e5 f\u00e5 barn i dag vil man gjerne gi masse kj\u00e6rlighet og h\u00e5per alt skal bli fantastisk.\n\n\\- M\u00e5let til barn som kommer inn i verden er jo \u00e5 bli egne og selvstendige individer. Det \u00f8nsker foreldre ogs\u00e5, men det er her det paradoksale kommer inn. Vi vil gj\u00f8re dem selvstendige, men samtidig holde dem n\u00e6r oss.\n\nHun forklarer at s\u00e5 snart foreldre er blitt vant til hvordan dynamikken mellom barn og voksne er, forandrer den seg.\n\n\\- Det kan oppleves som veldig ambivalent, fordi man ofte st\u00e5r i en drakamp mellom \u00e5 ville v\u00e6re grei og gj\u00f8re barnet lykkelig, og samtidig forberede barnet p\u00e5 livet utenfor, sier hun.\n\n### Ikke ta det personlig\n\nTeisbo mener det er viktig \u00e5 ikke fokusere p\u00e5 egne f\u00f8lelser i m\u00f8te med et mellombarn i oppr\u00f8r, til tross for at foreldre kan bli frustrert og lei seg av ting barna sier og gj\u00f8r. Verbal konfrontasjon vil bare f\u00f8re til at barna trekker seg unna.\n\n**- Vi m\u00e5 v\u00e6re voksne og pr\u00f8ve \u00e5 ikke ta det personlig. Ikke avvis barna og gi dem skyldf\u00f8lelse ved \u00e5 vise at du blir s\u00e5ret.** Foreldre **** m\u00e5 lytte og beskytte. Det virker ikke som de trenger det, men det gj\u00f8r de. V\u00e6r tydelig og gj\u00f8r heller ikke narr av hvordan de reagerer, sier hun.\n\nDialog er viktig, men kanskje ikke akkurat n\u00e5r barnet raser og \u00abtrasser\u00bb.\n\n\\- Ikke begynn den dagen de slenger d\u00f8ra i ansiktet p\u00e5 deg. V\u00e6r heller i forkant og skap gode vaner for samtale og utvikling. Det er viktig \u00e5 ha samtaler om atferd, verdier og holdninger. N\u00e5r man har etablert en god relasjon vet ogs\u00e5 barna at de kan komme til deg og snakke hvis det er noe som er vanskelig, sier hun.\n\nDet er forsker Ingvild Kvale S\u00f8renssen enig i. Hun legger vekt p\u00e5 at overgangen fra barn til mellombarn kan v\u00e6re voldsom for flere foreldre.\n\n**- Disse mellombarna har v\u00e6rt gjennom sm\u00e5barnsperioden med klassisk trass, og s\u00e5 har det g\u00e5tt p\u00e5 skinner noen \u00e5r. Plutselig blir det en utfordring igjen.** N\u00e5r foreldre kan oppleve dem som trassige, er det viktig \u00e5 huske at de ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re vanskelige eller slemme. Ofte vet man ikke hvorfor man er sint, det er noe de fleste kan kjenne seg igjen i, sier hun.\n\n### Ikke gi karakteristikker\n\nTeisbo advarer ogs\u00e5 mot \u00e5 karakterisere barna som sinte, utilregnelige eller h\u00e5pl\u00f8se.\n\n\\- Vi voksne ser at de virker sinte, men f\u00f8lelsen kan v\u00e6re noe helt annet. N\u00e5r vi sier noe om det uten \u00e5 vite hvorfor de reagerer som de gj\u00f8r kan det f\u00f8re til ytterligere konflikt. Husk at atferdsproblemet ikke ligger i barnet. Det er den negative atferden som er utfordrende, ikke barnet, poengterer hun.\n\nSamtidig understreker hun at du ikke skal finne deg i alt.\n\n\\- Det et er lov \u00e5 snakke om hva som passer og ikke. De voksne skal sette grenser og hjelpe, v\u00e6re tydelige og trygge, men det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forholde seg til disse f\u00f8lelsene. Plutselig er det snille og rolige barnet en helt annen.\n\nS\u00f8renssen er enig.\n\n**- Man m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 barna, men ikke definere dem som sinte eller vanskelige. Da kan det fort bli en selvoppfyllende profeti. **Hvis folk forventer at du er sint og vanskelig er det ikke noe poeng i \u00e5 motbevise det**, sier hun.**\n\n### Fint med ritualer\n\nDet er godt for mellombarna \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re sm\u00e5 hjemme, og de trenger gjerne en klem og \u00e5 vite du er der for dem.\n\n\\- For noen er det ogs\u00e5 fint med reparasjonsritualer som \u00e5 sette seg sammen p\u00e5 kj\u00f8kkenet og drikke saft. Dette kan hjelpe dem til \u00e5 ikke tape ansikt, sier Teisbo.\n\nBarna m\u00e5 ha en forst\u00e5else av at de kan snakke med de voksne og dele tanker. De m\u00e5 f\u00e5 vite at de er en del av en familie og et samfunn der alle m\u00e5 bidra, og f\u00e5 vite hvordan vi skal v\u00e6re mot hverandre.\n\n\\- Men vi hjelper ikke barna n\u00e5r vi selv kommer i affekt. Vi m\u00e5 i stedet gi valg og innf\u00f8re gode rammer og trygghet, og t\u00f8rre \u00e5 v\u00e6re i oppdragerrollen.\n\n**Hun minner om at det er mye i barnas liv de fremdeles ikke er store nok til \u00e5 passe p\u00e5 og ta fullt ansvar for selv.**\n\n\\- Pass p\u00e5 at de f\u00e5r nok s\u00f8vn, sunn mat og aktiviteter, det gj\u00f8r dem mer robuste til \u00e5 klare disse utfordringene. Det viktigste er \u00e5 ha respekt og fleksibilitet, og at man klarer \u00e5 glede seg over at barnet utvikler seg og blir selvstendig, sier Teisbo.\n\n### Selvstendige individer\n\nS\u00f8renssen mener det er viktig \u00e5 se barna som selvstendige individer her og n\u00e5, og ikke bare tilblivende voksne.\n\n\\- Vi m\u00e5 gi dem frihet under ansvar, men samtidig passe p\u00e5 at vi ikke oppdrar barn som bare er bortskjemte og veldig selvsentrerte. Barna skal helst bli selvsikre og sterke, og samtidig forholde seg sosiale relasjoner rundt seg. Det er det ambivalente foreldreperspektivet, sier hun.\n\n**Barn i brytningsfasen mellom liten og stor utforsker og tester grenser.**\n\n\\- Det skjer jo ogs\u00e5 i den klassiske trassalderen hos yngre barn. Men man trenger \u00e5 pr\u00f8ve seg fram hele tiden. Ikke bare som liten og ikke bare som ten\u00e5ring, sier hun.\n\nHun mener ogs\u00e5 at noe av det viktigste er \u00e5 kunne snakke med barna om det de tenker.\n\n\\- Man m\u00e5 ta dem p\u00e5 alvor og sp\u00f8rre dem hva som skjer, hvordan de har det og hva de tror er grunnen til at de oppf\u00f8rer seg som de gj\u00f8r.\n\n### F\u00f8les intenst\n\nTidligere Julia-redakt\u00f8r Kirsti Kristoffersen har jobbet tett p\u00e5 mellombarn i \u00e5tte \u00e5r, og snakket med jenter i denne alderen nesten daglig via mail og telefon, interaksjon p\u00e5 Julias nettsider, samt meldinger p\u00e5 sosiale medier.\n\n\\- Som Julia-redakt\u00f8r fikk jeg mange henvendelser fra jenter som var like frustrerte over at de var sinte eller lei seg hele tiden, som det sikkert foreldrene ogs\u00e5 er, sier hun.\n\n### Ta dem p\u00e5 alvor\n\nHun mener det er viktig \u00e5 ta f\u00f8lelsene til mellombarna p\u00e5 alvor og \u00e5 sette seg ned og snakke ordentlig med dem.\n\n\\- Noe som virker som sm\u00e5 bagateller for en voksen, kan ha vokst ut av proporsjoner for en tween\u00a0 - og det p\u00e5 veldig kort tid. De st\u00e5r midt oppi alle disse f\u00f8lelsene de aldri har kjent p\u00e5 f\u00f8r, spesielt er f\u00f8lelser rundt vennskap, urettferdighet og kj\u00e6rlighet ofte vanskelige \u00e5 takle. Minst av alt hjelper det \u00e5 si \u00abBare vent, det g\u00e5r over\u00bb, for hva er garantien for det n\u00e5r man aldri har f\u00f8lt p\u00e5 noe like intenst tidligere? sier Kristoffersen.\n\nHun mener det er bedre \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 komme til bunns i problemet.\n\n\\- Spesielt sinne overfor foreldre kan nok ofte bunne i at barnet ikke f\u00f8ler seg ordentlig forst\u00e5tt. Men man skal ikke v\u00e6re s\u00e5 forst\u00e5elsesfull at man plutselig har en ti\u00e5ring i f\u00f8rersetet som bestemmer alt. \u00c5 sette grenser er utrolig viktig, kanskje ekstra viktig gjennom perioder med mye sinne, sier den tidligere redakt\u00f8ren.\n\n\n\n### Dette gj\u00f8r du n\u00e5r 10-\u00e5ringen ikke f\u00e5r sove\n\n\n\n### \\- Snakker du stygt om andre, vil barna dine gj\u00f8re det samme\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "886f5a8a-1fb0-4428-a0a3-587a35ba118e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Halvor_N%C3%A6s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:53Z", "text": "# Halvor N\u00e6s\n\nHalvor N\u00e6s\n\nSkihopping\n\n**Halvor N\u00e6s** (f\u00f8dt 5. april 1928 i Trysil) var en norsk skihopper som ble nummer fire (delt fjerdeplass med Toni Brutscher) i OL 1952. Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1964. Han representerte idrettsklubben Trysilgutten.\n\nI 1953 vant han FIS-rennet i Bischofshofen, mens han ble nummer fire i rennene i Innsbruck, Oberstdorf og Garmisch-Partenkirchen. Sammenlagt ble han nummer 2 i hoppuka dette \u00e5ret. Han ble norgesmester i 1957. Han var ogs\u00e5 med i OL i 1960, uten \u00e5 plassere.\n\nI 1964 ble N\u00e6s tildelt Holmenkollmedaljen for sine bragder. Halvor N\u00e6s er far til skihopperen Bjarne N\u00e6s.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "509a5efa-1cb8-42ae-8fa6-ac59544932b6"} +{"url": "https://www.fo.no/yrkesfaglig-arbeid/category1089.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:59Z", "text": "# Profesjonsfaglig arbeid\n\nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re et tradisjonelt fagforbund med hovedvekt\u00a0p\u00e5 l\u00f8nns- og arbeidsforhold, er FO et profesjonsforbund for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Dette kommer til uttrykk i alle aktiviteter i forbundet; for eksempel i utdanningspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l,\u00a0profesjonspolitikk, yrkesetikk og\u00a0samarbeid med brukerorganisasjoner.\n\nB\u00e5de FO sentralt og FOs fylkesavdelinger\u00a0arrangerer kurs, samlinger og temakvelder med profesjonsfaglige tema.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c28c3ad-be49-4d1b-86a5-c6ec27fd669b"} +{"url": "http://gryslillekorthjorne.blogspot.com/2010_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:53Z", "text": " \n\n## mandag 26. april 2010\n\n### Sukkers\u00f6tt \\# 81\n\nUkens utfordring heter \"Ram det inn\". Det er jo konfirmasjonstid og hva passer vel bedre enn et kort i den sjangren ;o) \n \n \n \nNoen sm\u00e5 detaljer \n \n \n \nEt nydelig stempel fra Stempelglede \n \n\n\n21:48 9 kommentarer: \n\n \n## onsdag 21. april 2010\n\n### Sukkers\u00f6tt \\# 80\n\nUtfordringen til Sukkers\u00f6tt denne uken var Vintage kort med minst 3 blomster - her er mitt bidrag :o) \n \n \n \nEn liten blomsterdetalj \n \n \n\n\nGry kl \n\n17:08 5 kommentarer: \n\n## torsdag 15. april 2010\n\n### Grorudtreffet\n\nOver 120 jenter og den eneste hanen i h\u00f8neflokken, Pelle, tilbragte l\u00f8rdag og s\u00f8ndag p\u00e5 Grorud med haugevis av kreative timer, skravling, latter og kos. Skikkelig p\u00e5fyll selv om man er d\u00f8rgende sliten flere dager etterp\u00e5... \nHer er et utvalg av noe avd et jeg lagde i helgen: \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \nEllers g\u00e5r det i oppussing og oppussing - jeg er i full gang med hobbyhj\u00f8rnet mitt. ENDELIG skal jeg f\u00e5 en boltreplass uten \u00e5 m\u00e5tte rydde bort alt\\!\\! Juhu ;o)\n\nGry kl \n\n20:55 1 kommentar: \n\n \n## Google Translate\n \n\n\n\n - Gry \n Jeg er Gry, 42 \u00e5r og bor i R\u00e6lingen. Mamma til 2 gutter p\u00e5 16 og 20 \u00e5r - Sander og Mads. Jeg jobber til daglig full stilling som spesialhjelpepleier p\u00e5 en korttids -og rehabiliteringsavdeling i kommune. Og er litt innom nevro rehab ved Ahus :-) Min store hobby er kortlaging og scrapbooking. Dette har jeg holdt p\u00e5 med siden \u00e5r 2000. Jeg storkoser meg med hobbyen min, som ikke bare gir meg kreativ utfoldelse og glede, men ogs\u00e5 vennskap med likesinnede jenter som jeg har truffet og blitt kjent med.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff11c631-c6ce-43ed-a636-277995d72f6d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Listafjorden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:12Z", "text": "# Listafjorden\n\n**Listafjorden** er en fjord p\u00e5 grensa mellom Farsund og Flekkefjord kommuner i Vest-Agder. Den ligger p\u00e5 vestsida av halv\u00f8ya Lista. Fra innl\u00f8pet ved Lista fyr g\u00e5r fjorden i nord\u00f8stlig retning til s\u00f8rsida av \u00f8yene Hidra og Andabel\u00f8ya, hvor Fedafjorden fortsetter nord\u00f8stover inn til Kvinesdal.^(\\[1\\])\n\nSelve Listafjorden er 10\u00a0kilometer lang, mens Listafjorden og Fedafjorden til sammen er 26\u00a0kilometer lang.\n\nFra Listafjorden g\u00e5r sidefjorden Strandsfjorden nordover mellom Hidra og Andabel\u00f8ya, og Eidsfjorden g\u00e5r \u00f8stover p\u00e5 nordsida av Lista.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa7b43d9-0156-4591-9921-a27095136887"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Stadig-flere-rammes-av-kreft-635383b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:59Z", "text": "# Stadig flere rammes av kreft\n\nOslo (NTB): Stadig flere i alle aldersgrupper f\u00e5r kreft. Nye tall fra Kreftregisteret viser at det i 2004 var 24.434 mennesker som fikk kreft i Norge.\n\nOppdatert: 03.apr.2006 06:31\n\nPublisert: 03.apr.2006 06:06\n\nDe nye tallene viser at det har v\u00e6rt en \u00f8kning p\u00e5 80 prosent i antall krefttilfeller fra 1953, som var det f\u00f8rste \u00e5ret registreringen startet.Kreftformene med st\u00f8rst \u00f8kning er lungekreft, f\u00f8flekkreft, testikkelkreft og prostatakreft, skriver VG.\n\nKreft rammer alle aldersgrupper, men spesielt eldre. 86 prosent av tilfellene blant menn og 78 prosent av tilfellene blant kvinner er personer over 55 \u00e5r. Men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en \u00f8kning av antall barn og unge som f\u00e5r kreft. \u00c5rlig f\u00e5r n\u00e5 150 barn kreft. Dette er en \u00f8kning i l\u00f8pet av de siste 50 \u00e5rene, uten at det finnes en forklaring.\n\n\u2014 Det ser ut til at risikoen for \u00e5 f\u00e5 kreft flytter seg nedover aldersstigen. Heldigvis er det fremdeles et noks\u00e5 lite antall unge som blir rammet, sier direkt\u00f8r Fr\u00f8ydis Langmark i Kreftregisteret.\n\nSamlet sett er tykktarm- og endetarmskreft den kreftformen som rammer flest. 3.482 kvinner og menn fikk denne typen kreft i 2004. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f01ccbd-4e25-42a6-9bd4-856c6394d13e"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Levanto-A-Taversa.827444.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:18Z", "text": "### Om\n\nA' Taversa tilbyr overnatting i Levanto, 7,5 km fra Cinque Terre nasjonalpark. Gratis Wi-Fi er tilgjengelig p\u00e5 alle rommene. Hvert rom har klimaanlegg, flatskjerm-TV med satellittkanaler og eget bad med h\u00e5rf\u00f8ner og gratis badeprodukter. Her har du tilgang til et felleskj\u00f8kken, som er utstyrt med kaffetrakter og innpakkede croissanter og syltet\u00f8y hver morgen, en hage og gratis parkering p\u00e5 stedet. A' Taversa er 9 km fra Bonassola. La Spezia er en 1 times kj\u00f8ring fra overnattingsstedet.\n\n### Fasiliteter\n\n - R\u00f8ykfritt\n - Gratis WiFi\n - Kj\u00e6ledyr tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Dette kan medf\u00f8re tilleggsavgifter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65905810-b2a8-4e16-a686-f503ce5a5a68"} +{"url": "http://www.time.kommune.no/tenester-i-time/kultur-og-fritid/fritid/sivdammen-velferdssenter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:34Z", "text": "# Sivdammen velferdssenter\n\n \n\nVelferdssenteret p\u00e5 Bryne har faste lokale i Sivdamsenteret. M\u00e5lgruppa er prim\u00e6rt pensjonistar, men andre m\u00e5 gjerne nytta senteret. \n \n\u00a0\nSenteret er ope dei fleste kvardagar mellom kl. 08.15 og 15.45. M\u00e5ndag er det ope mellom 9.00 - 12.00. Frukost og middagsservering alle vekedagar. Det er mogleg \u00e5 bestilla sm\u00f8rbr\u00f8d og kaker. Det er ogs\u00e5 mogleg \u00e5 leiga lokalet enkelte dagar/kveldar og helger.\n\n\u00a0\n51 77 61 68 / 930 97 343 (kafeen 51 77 62 74) \nLeiar: Tone Lise Vaule -\u00a0firstname.lastname@example.org\n\nprogram\\_velferdssenteret.png (PDF, 257 kB)\n\nkl. 10.30 Andaktar: 12/1, 9/2, 9/3, 6/4, 4/5, 8/6 \nkl. 13.00 Symjing/vassgymnastikk \nkl. 14.00 Torsdagstrimmen \nkl. 18.00 Torsdagsdans: 26/1, 23/2, 30/3, 27/4\n\n\u00a0\n**Fredag** \nkl. 09.00 Turgruppe 1 \nkl. 10.30 Songgruppe \nSporadisk seniorquiz \nKino matin\u00e9 kl. 10.15: 19. januar, 16. februar, 23. mars, 20. april, 18.mai og 15.juni. Vi anbefaler komlemiddag p\u00e5 Sivdamsenteret etter filmen.\n\n \n**Andre arrangement \nOnsdag 8. februar\u00a0kl. 10.15\u00a0**Konsert med Trio Triol \n**Fredag 17. februar\u00a0kl.17.00** Konsert og syng med Frimenn \n**Tysdag 21. februar kl. 10.30** Syng saman med Sanglerkene \n**Onsdag 22. februar\u00a0kl. 10.15** Konsert med Trio Triol \n**Fredag 10. mars\u00a0kl. 11.00** Fleirkulturell lunsj (p\u00e5melding) \n**Tysdag 21. mars\u00a0kl. 12.00** Konsert med elevar fr\u00e5 Kulturskulen \n**Fredag 31. mars kl. 11.00** P\u00e5skesal \n**Fredag 7. april\u00a0kl. 12.00** Seniorshop med mannekengoppvisning \n**Fredag 12. mai\u00a0kl. 12.30** Nitti\u00e5rsfest \n**Onsdag 17. mai\u00a0kl. 10.30** Hipp hurra\\! Ope hus med matservering \n**Sundag 11. juni\u00a0kl. 15.30** Konsert med J\u00e6ren symfoniorkester \n**Fredag 16. juni**\u00a0Dagstur med buss \n**Fredag 23. juni\u00a0kl. 11.00** Kafeen markerer midtsommar med ekstra god mat\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3a53058-6e0f-46e5-b797-9feb7dd3c13c"} +{"url": "http://galacticchannelings.com/norske/madad11-10-13.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00597-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:26Z", "text": "![](\"http://galacticchannelings.com/zon.jpg\")
SaLuSa av Madad, 11. oktober, 2013\nEnergifeltet omkring dere og rundt Moder Jord blir stadig sterkere og st\u0159tter ikke lenger akkumulasjon av negative aspekter av 3dje dimensjon. Dette energifeltet er fylt av Kj\u0107rlighet og Lys av h\u0159y frekvens og det fungerer som en beskyttelse mens dere renser ut alt som er n\u0159dvendig at dere gir slipp p\u013a. De som har renset seg selv kan f\u0159le det som en kraftfull f\u0159lelse av \u013a bli l\u0159ftet opp fra alt som tidligere holdt dem nede og dette hjelper dem til \u013a venne seg til enda h\u0159yere frekvenser av V\u0107ren. V\u0107r oppmerksom p\u013a denne f\u0159lelsen og slipp denne Kj\u0107rligheten og Lyset som omgir dere inn i dere, gjennom hjertet, og forvent dere store forandringer s\u013a snart kroppen deres venner seg til den. De som er i renselsesprosessen vil f\u0159le et kraftig \u0159nske og behov for \u013a komme seg fri fra \"ul\u0159ste problemer\" hvis eksistens de ikke lenger kan benekte for seg selv. Og de som fortsatt engasjerer seg i det lavere 3dj dimensjon illusjons-spill vil f\u0159le et kraftig press inni seg og vil s\u0159ke enda mer av illusjoner for \u013a dekke over det. Men de kan ikke lenger p\u013avirke alle andre med sin negative tenkning fordi det meste av den vil bli v\u0107rende innefor deres eget energifelt. Hvert eneste menneske har allerede valgt sin vei og hvilken virkelighet de \u0159nsker \u013a v\u0107re i, for det er ingen som vet bedre hva slags erfaringer de trenger som den som lever dem.\nJeg er SaLuSa fra Sirius og jeg gleder meg veldig over \u013a se disse forandringene inni dere, for dere sender alle deres vidunderlige f\u0159lelser tilbake til oss, s\u013a vi kan dele enda mer med dere. N\u013a er vi enda n\u0107rmere knyttet til hverandre og denne forbindelsen blir sterkere jo mer dere finner dere til rette i de h\u0159yere energiene. Hold deres intensjoner fokusert p\u013a det dere \u0159nsker \u013a oppleve og det vil skje. Vi elsker dere alle.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2761378d-c915-4014-bc9f-9320922aa57a"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/261445-Fylleangst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:18Z", "text": "# Fylleangst\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 12:47 \n\nNoen som har hatt det? \u00f8l er historie ......\n\nSkjult ID med pseudonym musa s\u00f8. 3 jan. 2010 12:49 \n\n\u00d8l er godt det..bare ikke dagen etterp\u00e5... God bedring\\!\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) s\u00f8. 3 jan. 2010 12:50 \n\nHehe.. V\u00e6rt p\u00e5 fylla mann? ;) \n \nJeg f\u00e5r ikke fylleangst av alkohol, og kan heller ikke f\u00e5 bakrus. ;-) N\u00e5r jeg var ung, s\u00e5 opplevde jeg begge deler. hehe\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 12:57 \n\nHatt tidenes idiot fylla:-),s\u00e5 angsten er total\\!\\! \nMen f\u00e5tt sendt kompisen vell av til Afghanistan h\u00e5per han kommer hel hjem igjen. \nI dag er jeg tidenes mykaste mann hahahaha:-)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 12:59 \n\n@musa,tror jeg har noen \u00f8l tilovers hehehe Kom og hent dem SNAREST:-)\n\nSkjult ID med pseudonym tvilling s\u00f8. 3 jan. 2010 13:04 \n\nHe he\\! Mye god historie i bunnen av \u00f8lglasset.....\n\nSkjult ID med pseudonym musa s\u00f8. 3 jan. 2010 13:06 \n\nKommer sporenstreks\\!\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym blondine s\u00f8. 3 jan. 2010 13:07 \n\nja. \n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 13:07 \n\nHehe, tok sn\u00f8m\u00e5kinga for hardt p\u00e5 ;)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 13:12 \n\nSn\u00f8m\u00e5king lite mat og det jeg husker ble historien om meg.......hehehe morsom kveld tydeligvis:-). Eller s\u00e5 har jeg blitt fortalt....:-) uffffffff \n@musa,sett bilen i gir,\u00f8l skal bli:-)\n\njepp:P har hatt det noen ganger ja:P\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 13:15 \nsier du det\\!\\! ikke av denne kaliberen hahahahaha\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna s\u00f8. 3 jan. 2010 13:16 \n\nHusker en gang for veldig lenge siden at jeg og ei venninne var veldig p\u00e5 farten en kveld p\u00e5 byen. Vi endte opp med \u00e5 ta med oss hjem gaver fra et bursdagsbord ved siden av oss der hedersgjesten hadde glemt \u00e5 ta med seg gavene sine. Vi syntes vi hadde det fantastisk og ustyrtelig morsomt\\!\\! \nMorgenen etter satt jeg der ved frokostbordet med en fin, fin hammer, samt noe annet rusk og rask som jeg ikke husker lenger. \n \nVar rimelig flaut \u00e5 ringe puben dagen etter og si i fra om at vi hadde noen gaver \u00e5 levere tilbake. Det som var litt morsomt var at puben hadde f\u00e5tt telefon fra flere enn oss som ogs\u00e5 hadde noen gaver \u00e5 levere tilbake...\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 13:16 \n\nOg ei v\u00e5kenatt i forkant er vel heller ikke den beste oppladningen ;) \nMen har vel skjedd de fleste av oss en gang eller fler :P\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 13:16 \n\ntja, ikke som du vet nei;) hehehe\n\nSkjult ID med pseudonym musa s\u00f8. 3 jan. 2010 13:16 \n\nF\u00f8lger det med noko att\u00e5t? Er det ikke det som er vanlig? H\u00f8rer ihvertfall andre snakke om det...... :) :)\n\nNoensinne v\u00e6rt s\u00e5 skral dagen derp\u00e5 at du begynner \u00e5 hallusinere? P\u00e5ska 2007 l\u00e5 jeg p\u00e5 hotellrommet p\u00e5 Plaza med den mest ekstreme fyllesjuka jeg noensinne har opplevd. Infernofestival, hei og h\u00e5. P\u00e5 det verste l\u00e5 jeg p\u00e5 gulvet og grein fordi jeg var overbevist om at tyngdekraften var opphevet og at jeg kom til \u00e5 sveve ut vinduet om jeg ikke holdt meg fast. Skikkelig psykotisk hallusigen-alkoholikerfylleangst. Fyttihelvete.\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 s\u00f8. 3 jan. 2010 13:20 \n\nHusker at det tidligere var en Facebook-gruppe som het \"Ting jeg har stj\u00e5let p\u00e5 fylla.\" Gruppa eksisterer for s\u00e5 idt fortsatt, men folk har fjernet de fleste bildene - dessverre. For der var det mye morsomt - ikke bare tomme \u00f8lglass og askebegre, for \u00e5 si det s\u00e5nn.\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp s\u00f8. 3 jan. 2010 13:21 \n\nNoen gode historier du vil viderefortelle, Mann?\n\nG\u00e5tt det ikke bare er meg som har g\u00e5tt p\u00e5 en real smell.@Cthonic og resten av dere..... \nFortsatt ikke helt edru jeg tror jeg ....hehehe men angsten kicker godt inn...:-(\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 13:26 \n\n@pgmp,noen ting funker best hemmelig:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 13:28 \n\nMen du hadde det sikkert artig lell ;) \nTa deg en J\u00e6germeister s\u00e5 du f\u00e5r roa nervene litt..hehe\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna s\u00f8. 3 jan. 2010 13:31 \n\nMann: \n \nDet er nok mange av oss som har g\u00e5tt p\u00e5 en real smell i forbindelse med alkohol, s\u00e5 du er slettes ikke alene. Fylleangsten g\u00e5r over etterhvert, og vips, s\u00e5 er du klar for nye eventyr igjen :-) \n \nGodbedrings\u00f8nsker til deg\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 13:31 \n\nBlir ingen jeger her hehehe men moro hadde jeg......mener jeg \u00e5 huske ihvertfall\\!\\! ingen d\u00e5rlige minner ihvvertfall:-). \nMen fant et skrubbs\u00e5r p\u00e5 kneet jeg funderer p\u00e5...... \nAvholdsmann fra idag av:-)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 13:32 \n\nTusen takk @fr\u00f8kna,musikk og rolig dag her hehehehehe\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 13:35 \n\nDet tenker jeg holder lenge ja...hehe ;) \nIkke s\u00e5 lenge til neste helg :)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 13:38 \n\n@hofingen,blir harejakt b\u00e5l og ro p\u00e5 meg til helgen, jeg har l\u00e6rt n\u00e5\\!\\!hehehe mener jeg ihvertfall:-). \nEn smartere mann 27hehehe.\n\nHarejakt, b\u00e5l og karsk er vel n\u00e6rmere sannheten...hehehe ;) \nM\u00e5 jo holde varmen ogs\u00e5 ;))\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 13:44 \nIngen karsk her,varmen skal jeg heller l\u00f8pe igang:-)))).\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 13:45 \nGodt \u00e5 h\u00f8re, o kloke Mann ;) \n \nVirker som at du fikk nok i natt da....hehe :)))\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 13:48 \n\nL\u00e6rt leksa mi.....aldrig mer ufff, en vis mann fra idag av :-). \nLeksa er l\u00e6rt og fremtiden st\u00e5r ved mine f\u00f8tter.\n\nFremtiden st\u00e5r alltid ved dine f\u00f8tter, men historien har en lei tendens til \u00e5 gjenta seg selv :))\n\nNope\\!\\!\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 13:55 \n\nHehehe....Du m\u00e5 virkelig v\u00e6re kj\u00f8rt i dag ;)\n\njepp:-(,eller kj\u00f8rt over om du vill\\!\\! hehehe im to old for this shit\\!\\!....sukkergreia g\u00e5r ut i dag \u00e5,men f\u00e5r vell fornye:-)\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 14:03 \n\nDet tror jeg ikke p\u00e5 @mann27, som du sa til meg, allt er glemt n\u00e5r den f\u00f8rste \u00f8len blir inntatt:P\n\nniks @lashes, l\u00e6rt leksa den harde veien hehehe:-). Men helt om natta helt om dagen.....sa alltid min far f\u00f8r han serverte meg egg og backon til frokost:-),tvinga ned mange s\u00e5nne frokoster i min ungdom ...hehehe:-)\n\nHahahaha, aldri mere \u00f8l\\!\\! hmm, skal vi vedde @mann27?\n\nSkjult ID med pseudonym tvilling s\u00f8. 3 jan. 2010 14:18 \n\nJada sagt det maaange ganger, men l\u00e6rer man noe av det da? neeeeidaaa\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 14:21 \n\njepp @ung75 og @lashes,dere snakker med en ny og fantastisk fyr :-),en som har l\u00e6rt og som aldrig kommer til og g\u00e5 p\u00e5 en smell igjen:-). \nKan jo hende det blir en LITEN pils p\u00e5 konserter da\\!\\! men en LITEN pils hehehe:-). No more\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 14:23 \n\nHehe, viss vi begge er her om en stund, n\u00e5r du har v\u00e6rt her p\u00e5 fylla igjenn, skal jeg dra frem denne tr\u00e5den og le h\u00f8yt\\!:)) hehehe\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 14:25 \n\nBare og trekke den frem det@lashes....hehehe kommer nok til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sukker en god stund til.\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 14:30 \n\nikke sikkert jeg er det;) hehe. Men om jeg er her, skal jeg godte meg:)))\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 14:37 \n\nSkal du f\u00e5 lov til:-),men det kommer ikke til \u00e5 hende\\!\\! \nF\u00e5r jo h\u00e5pe alle f\u00e5r det som de \u00f8nsker og at sukker blir et tilbakelagt stadium i livet.\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 14:40 \n\njepp, selvom forumet er artig til tider, kommer jeg ikke til \u00e5 savne det\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 14:42 \n\nIkke jeg heller,men forum er moro mens det st\u00e5r p\u00e5:-) og s\u00e5nn gikk n\u00e5 dagan.\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Aust-Agder) s\u00f8. 3 jan. 2010 14:49 Privat melding \n\nFylleangst er noe av det verste som finnes :P \nHar heldigvis aldri hatt det helt store problemet med angst dagen derp\u00e5.....men b\u00e5de den psykiske og fysiske formen har forverret seg betraktelig de siste m\u00e5nedene etter en fuktig kveld p\u00e5 byen :P \nSatser p\u00e5 at det er noe forbig\u00e5ende, hehe....\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 15:17 \n\nAngsten ble ikke noe problem f\u00f8r jeg ble voksen, \nEgentlig ugrunnet og ettersom jeg skjelden gj\u00f8r noe VIRKELIG dumt p\u00e5 fylla,formen blir jo ikke god dagen derp\u00e5\\!\\!\\!men det er vell forbig\u00e5ende:-)\n\nSkjult ID med pseudonym pusen s\u00f8. 3 jan. 2010 15:20 \n\nJeg satt \u00e5 skalv hele fredagen, tidenes fylleangst, og virkelig grunn til \u00e5 ha det ogs\u00e5 :) \nJeg sa jeg skulle slutte \u00e5 drikke, men i g\u00e5r h\u00f8rtes plutselig et glass r\u00f8dvin ikke s\u00e5 fjernt ut likevel.. \n \nS\u00e5 med andre ord: det g\u00e5r over :)\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Aust-Agder) s\u00f8. 3 jan. 2010 15:20 Privat melding \n\n@mann 27 \nMan gj\u00f8r jo aldri dumme ting p\u00e5 fylla vel? :P \nAlt g\u00e5r uansett over...helt til neste gang, hehe... \nKjenner formen min ble bedre bare av \u00e5 lese denne tr\u00e5den :P Kjekt n\u00e5r man er fler i samme b\u00e5t :P\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 15:21 \n\nHehe pus:P da var vi to:P\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 15:23 \n\n\\*Lurer p\u00e5 om ikke mann27 har blitt fryktelig \"gammel\" veldig tidlig\\* hehehe\n\nSkjult ID med pseudonym pusen s\u00f8. 3 jan. 2010 15:27 \n\nmann27; Du m\u00e5 bruke forferdelig mye energi p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 ordentlig hele tiden\\! Jeg vet hva du trenger.\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 16:54 \n\n@pusen,ikke slitsomt og v\u00e6re seg sj\u00f8l:-) \n@hofingen, gammel mann i ung kropp hehehe eller noe s\u00e5nt:-) \n@minney,glad jeg kunne hjelpe.....hehe\n\n@mann27 \nDu er nok en veldig gammal snekker i en veldig ung kropp\\!\\! ;) Kropp og hue henger ikke helt sammen faktisk\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym pusen s\u00f8. 3 jan. 2010 17:15 \nDet kan skje noen ganger n\u00e5r man tar med seg forrige liv inn i det nye. M\u00e5 v\u00e6re grusomt. Stakkars mann27 \\*klemmep\u00e5gammern\\*\n\nVisdom handler ikke om alder......hehehe:-). Men idag kjennes kroppen 80....:-( s\u00e5 venligs ikke klem p\u00e5 meg lol\n\nJeg kommer og kj\u00f8rer over deg med gr\u00e5tassen min, @mann27\\!\\!\n\nIkke n\u00e5r du er 80 i kroppen din, gammern\\!\\! Sure\\!\\!\n\nBestemora mi skulle klart og dytte pusletassen hehe:-)\n\nAlle i forumet kaster seg over mann27 og griseklemmer p\u00e5n\\!\n\nBare og sparke en som ligger nede det\\!\\!\\!kommer sterkere tilbake med \u00f8kt visdom hehe....:-)\n\nJEg kaster meg over deg og tar hammern og \u00f8len din vekk maaaaaaaaaaaaannnn\\!\\! Du er blitt for gammal n\u00e5\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 18:07 \n\nMen holder meg godt da....hehe og hammeren min skal du gi f.... i hahahaha:-)\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rlighet s\u00f8. 3 jan. 2010 18:16 \n\nLitt fylleangst h\u00f8rer med om man ikke kan \u00e5 beregne inntaket. \nL\u00e6r dere \u00e5 beregne inntaket, s\u00e5 vil det g\u00e5 utmerket. \nHer starter jeg alltid med 2 \u00f8l av et nytt og ukjent merke (hvis jeg finner noe nytt og ukjent, det er ikke alltid..) \nS\u00e5 g\u00e5r jeg over p\u00e5 vanlig fylledrikke (Ringnes, Borg, Hansa, Mack, osv..) \nMen for hver 2. \u00f8l drikker jeg ogs\u00e5 en halvliter vann. \nEtter klokken 0100 er det kun vann som drikkes. \n \nDagen derp\u00e5 er som regel formen up\u00e5klagelig :) \n \nN\u00e5r det gjelder ting folk har stj\u00e5let i fylla har jeg v\u00e5knet opp til synet av mye rart andre har stj\u00e5let.. \n \nHva sies om en komplett veisperring? (3-4 s\u00e5nne bukker, tilhenger med blinkende lys, flere planker for \u00e5 komplettere sperringa..) \n \nEllers h\u00f8rte man jo om han som tidligere i \u00e5r (julebordsesongen tror jeg) hadde stj\u00e5let ikke mindre enn ca 20 bilspeil.. \n \nJeg vet ogs\u00e5 om noen som klarte \u00e5 ta med seg inngangsd\u00f8ra til et utested, kan tenke meg stemningen var god ved stengetid :) \n \nMen klart, som regel er det mindre og stort sett bagatellmessige ting som Diplom-Is-dama, vikepliktskilt og slikt som blir mer, sammen noen postkasser.. \n \nJeg vil dog bemerke at jeg selv kun har stj\u00e5let et og annet pikehjerte i fylla :)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 18:23 \n@\u00c6rlighet LOL.:-),inntaket mitt er avsluttet hehe men den d\u00f8ra var jo en killer hehehe nice :-)\n\nBli med hofingen og meg ut l\u00f8rdag om 2 uker\\!\\! Da er du uthvilt og klar igjen\\!:)\n\nDen er grei\\! DA har vi en avtale @mann27\\!\\! :)\n\nhehehehe joa glad vi er enige:-)\nS\u00e5 bra da@mann27... :) \ngreit med sj\u00e5f\u00f8r @gr\u00e5tass da rekker vi b\u00e5de T\u00f8nsberg og Oslo..hehe\n\nJepps\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 19:23 \n\nHar turbo jeg gutta\\!\\!\\!s\u00e5 vi rekker ihvertfall Trondheim og Oslo pluss en fyllebab p\u00e5 Vinnys:-)\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 19:24 \n\nYesss til Kebab\\!\\! Hvor mange damer har du plass til da??\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) s\u00f8. 3 jan. 2010 19:25 \n\nVinnys p\u00e5 Ullev\u00e5l ble nylig fjernet, men den p\u00e5 Gunerius bl.a. er vel der enda... ;-) Jeg har jobbet 5 \u00e5r i Oslo, s\u00e5 jeg er kjent med \"alle\" kebabsjapper..hehe \n \nKebabiten p\u00e5 Carl Berner er forresten mye bedre, og fortsatt Oslo's beste. :)\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 19:27 \n\nJeg mener; hvor mange har du plass til i tillegg til 3 mannfolk?? Er vel ikke maxitaxi du kj\u00f8rer p\u00e5 mann\\!;)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 19:32 \n\n@TomTom ullev\u00e5l er jeg kjent med hehehe bygde Elkj\u00f8pen ved siden av .....Oslos st\u00f8rste sier dem:-). \nBeste kebaben f\u00e5r du p\u00e5 Slependen:-). \n@gr\u00e5tass,passat stasjonsvogn med fult tilbeh\u00f8r og sprengt stereo;-),men det skal snart fikses. S\u00e5 svaret er vell greit\\!\\!\\!deg Hofingen og meg,pluss en dame til v\u00e6r av dere.-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 19:37 \n\n@mann27 \n \ng\u00e5r vel et par reserver i kofferten ogs\u00e5...om matchen viser seg fra feil side...hehe :P\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 19:38 \n\nhahaha.. N\u00e5 er folk varsla om at vi er i stan 16. iallfall\\! Weeeehh\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 19:40 \n\nHehehehe jeg og to vilt fremmede .......i bl\u00e5 passat:-). Jeg er da den snille og edrue med et p\u00e5f\u00f8lgende h\u00f8flig smil og kroppen til en 80\u00e5ring:-).\n\nKan sl\u00e5 begge veier dette gr\u00e5tass....kanskje de r\u00f8mmer...hehe\n\nMen byen stikker vel ikke av?\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 19:44 \n\nByen er der\\!\\! resten er historie:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) s\u00f8. 3 jan. 2010 19:47 \n\nDere f\u00e5r ta en sk\u00e5l for meg da gutter da det er min bursdag den 17 .... hehehehe ;oP\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 19:50 \n\n@smily hehehe du sitter jo i baksetet med tassen:-),eller har jeg missa noe?hehehe:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 20:04 \n\n@smily \nVi feirer deg samtidig....er jo langt utp\u00e5 17. f\u00f8r vi er ferdige ;)\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 20:05 \n\nHvaforno? Skal du ikke sove f\u00f8r midnatt mann?\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) s\u00f8. 3 jan. 2010 20:06 \n\n\u00c5 .. skal jeg f\u00e5 v\u00e6re med ? S\u00e5 flott at jeg slipper \u00e5 ligge i bagasjerommet...\\!\\! ;oP\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 20:10 \n@smily for sitte foran med meg:-),slenger deg ikke til ulvene vettu...hehehe:-). \n@gr\u00e5tass,sove f\u00f8r midnatt??? v\u00e5kner ved midnatt jeg v\u00f8tt\u00f8 hehehe.....bare pensjonistene jeg m\u00e5 slepe rundt hele natta....hehe:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 20:15 \nTryggere baki sammen med oss..... ;))\n\nI rest my case:-)))du bestemmer @smily :-)\n\nF\u00e6lt \u00e5 du hviler sakene dine om dagen @mann27\\! M\u00e5 ta saken i egne hender da vettu\\! :P\n\nDu (\\!) er snill du , mann .. tror det blir koselig ved deg ja... fritt for \u00e5 styre musikken \\!\\! ;oP\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 20:21 \n\nSkal fikse stereoen jeg @smily s\u00e5 kan du spille hva du vil:-),tassen f\u00e5r sitte bak og roe seg han...hehehe. \nS\u00e5 kan jeg hvile tankene ifred og vi blir glade alle sammen hehehehe:-).\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 20:22 \n\nLiker ikke \u00e5 henne der fremme, kommer bare til \u00e5 forf\u00f8re styreren, det er fali det.... hehe\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 20:23 \n\nDa tar bussj\u00e5f\u00f8ren (gr\u00e5tassen) over @hofingen\\!\\! Har kj\u00f8rt masse store farkoster i tigerstaden, s\u00e5 da kommer vi trygt fram...\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 20:26 \n\n@hofingen,smily er for full til \u00e5 kj\u00f8re s\u00e5 hun f\u00e5r fikse stereoen;-) hehehe. \nDette var en sp\u00f8k og denne tr\u00e5den sklir virkelig ut\\!\\!:-),men siden jeg gikk p\u00e5 en smell i natt skal jeg la fjas passere hehehe:-)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 20:27 \n\nTassen f\u00e5r ikke kj\u00f8re min passat hehe.....:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 20:29 \n\nNei gr\u00e5tass, du skal ikke kj\u00f8re, drikker \u00f8l vi da...da er det fali \u00e5 schj\u00f8re biiil da..men p\u00e5 den annen side risikerer du jo \u00e5 bli naboen min ogs\u00e5 da ;))\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 20:29 \n\nF\u00e5r ta over en sporveisbuss og fylle den opp da\\! Wow.. for et godt forslag en l\u00f8rdags kveld\\!\\! sukkerfest p\u00e5 bussen\\! :0)\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) s\u00f8. 3 jan. 2010 20:31 \n\nKan vi ikke leie Helse ekspressen da? Den h\u00f8res jo avslappende ut, og klar for litt oppmuntring? ;-)\n\nJIPPI\\!\\!\\!\\! Oslo's nye Partybuss ;)\n\nsscchllaapppeee busskj\u00e5f\u00f8rer f\u00e5\u00e5rr ikcke kj\u00f8re bilen min:-),elsker livet jeg v\u00f8tt\u00f8:-). \n@gr\u00e5tassen\\!\\!\\!russetiden er vi vel over hehehe:-)\n\nDetta m\u00e5 da bli bra.. :))\nSier man kvelden f\u00f8r ja @hofingen ...hehehe sa jeg ig\u00e5r \u00e5:-) hehehe:-)\n\nJeg ser an kj\u00f8ringa di @mann27 og hopper av i svingen og kaprer en buss hvis du grisekj\u00f8rer\\! Vi skal kj\u00f8re elegant og ikke r\u00e5nete\\! Ikke h\u00f8y musikk - holde fartsgrensa osv... ;) Rock'n roll f\u00e5r vi st\u00e5 for sj\u00f8l\\!\\!\n\nJeg kj\u00f8rer smart men effektivt....eller noe s\u00e5nt sa politi sist:-),null r\u00e5ning rett ut skills....:-) eller hva du n\u00e5 en mener\\!\\! hehehehe:-).\n\nVi velger \u00e5 stole p\u00e5 kj\u00f8reegenskapene til Mann27, gr\u00e5tass....s\u00e5 ordner vi resten, ender kanskje med at vi blir kastet ut i svingen i stedet? hehe\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 21:43 \n\nHold p\u00e5 hatten sier bare jeg:-)......hehehe\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 21:47 \n\nLua mener du... Kommer til \u00e5 g\u00e5 helt innpakka i ull, dun og topplue s\u00e5 ingen kommer til \u00e5 kjenne meg igjen.. Ogs\u00e5 noen m\u00f8rke briller\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 21:53 \n\nVi fra bondefylket tar vel p\u00e5 oss Wenaas-dressen? hehe\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 3 jan. 2010 21:57 \n\n\\*m\u00e5 jo f\u00f8lge det myteomspunne imaget her inne av noen bondetullinger\\* LOL\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 22:00 \n\nKara i byen skj\u00f8nner jeg.....:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 22:08 \n\nHehe..trekker du deg Mann27 ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) s\u00f8. 3 jan. 2010 22:24 \n\nDet er moro \u00e5 sitte p\u00e5 med noen som kj\u00f8rer fort s\u00e5 lenge de man f\u00f8ler de har kontroll , og det har du vel mann ? \nDet som er mest morsomt er \u00e5 skli med vilje s\u00e5nn at bilen snurrer .. wiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii ... ;oP \nHilsen en som \u00f8nsker seg en mann som kj\u00f8rer rally .. hehehe\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 22:27 \n\nSkulle v\u00e6rt med meg i g\u00e5r du da Smily....hadde et lite utbrudd for meg sj\u00f8l p\u00e5 en stor \u00e5 fin parkeringsplass, kjempeartig....noen som snakket om 22 i hodet her ;))\n\nSkjult ID med pseudonym tvilling s\u00f8. 3 jan. 2010 22:29 \n\nKj\u00f8rer pent jeg da..... noen som trenger sjaf\u00f8r?\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 22:32 \n\n@smily hehehehehe du hadde d\u00e5na med meg........kan kj\u00f8re bil\\!\\!\\!\\!men trygg og god er jeg hehehe ikke som@hofingen,med sine spontane guttestreker hahahaha;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) s\u00f8. 3 jan. 2010 22:36 \n\nNei , tror ikke jeg hadde d\u00e5na , mann27 .. men moro kunne det blitt .. ;oP \n \nHoff.. det h\u00f8res bra ut .. men trenger med enn en runde p\u00e5 parkeringsplassen .. hehehehe.. ;oP\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 22:40 \n\nEn sp\u00f8k @smilymor.....Hofingen kan jo ikke kj\u00f8re;-).\n\nSkjult ID med pseudonym Smily:o) s\u00f8. 3 jan. 2010 22:41 \n\nSp\u00f8ker du ?? Og jeg som nesten hadde begynt \u00e5 glede meg ... hehehehe\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 22:43 \n\nBare \u00e5 komme det Smily....alltid klar for litt moro i bilen.... hehe\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 22:44 \n@hofingen: grisegutt:P\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 22:45 \n\n@hofingen,blir ikke noe moro med @smily i bilen minn ....hehehehe glem det\\!\\!\\!\\!\\!\\! s\u00e5nt f\u00e5r bli p\u00e5 privaten\\!\\!hehehehehe:-)\n\nHva tenker dere p\u00e5 da.....skulle jo bare ut \u00e5 \"sladde\" litt p\u00e5 glatta ;)\n\nhehehehe, som om jeg tror p\u00e5 det:P\n\nDa f\u00e5r du bli med som \"anstand\" du da Lashes ;) \nMen det t\u00f8r du vel ikke....har jo gitt deg tilbudet om \u00e5 bli med f\u00f8r ;))\n\n@lashes t\u00f8rr ingen pyse du prater om der@hofingen:-)\n\n@hofingen \ntrodde vi skulle f\u00f8lge r\u00e5det til @El9 om bare gutta p\u00e5 byen\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 23:00 \nEr det ikke alltid bare gutta p\u00e5 byen\\!\\!\\!\\!skjerpings gutta:-)\n\n@hofingen: jeg turte ikke det sist, \u00e5 bli med to fremmede menn i bil strider mot alt man l\u00e6rte som liten vettu;) \u00c5 bli med deg og smily p\u00e5 biltur tror jeg jeg holder meg unna:P\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 23:05 \n@gr\u00e5tass \nDette var ikke ment som 16. hehe \n \n@lashes \nDu er ikke lita lenger n\u00e5 vel ;))\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 23:06 \n\nhehe, nei er ikke det:P men uansett, \u00e5 se deg og smily holde p\u00e5 i baksetet er vel ikke det jeg har mest lyst til:P\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 23:08 \n\nMen mann27 er jo en trivelig sj\u00e5f\u00f8r og @hofingen og lillemann holder jeg i sjakk:-). Trygg her ig\u00e5rden uansett l\u00e6rdom:-).\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 23:11 \n\nLashes da, ingen andre enn du som s\u00e5 for deg meg og Smily i baksetet....vi skulle ut kj\u00f8re litt rally...hehe ;)) \nBare moro helt ufarlig.... :))\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 23:13 \n\nHehe, ja da s\u00e5:P men uansett, \u00e5 sitte p\u00e5 med andre er noe jeg virkelig hater, liker \u00e5 ha kontrollen selv:P dere f\u00e5r kose dere p\u00e5 rally:)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 23:17 \n\nKontrolerende kvinnfolk....hehehe nei takk @lashes hehehehe:-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen s\u00f8. 3 jan. 2010 23:17 \n\nLiker meg best bak rattet i en slik situasjon jeg ogs\u00e5, lashes ;))\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 23:20 \n\nJeg liker ikke den situasjonen i det heletatt jeg:P Kan sitte p\u00e5 med andre, men vil absolutt ikke sitte p\u00e5 n\u00e5r noen skal kj\u00f8re rally, jeg kan st\u00e5 \u00e5 heie istedet:P\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 23:23 \n\nRekker ikke \u00e5 se meg@lashes,sorry........for rask:-) fjasedivaer og @hofingen:-)\n\nHmmm, skal du bli med p\u00e5 RallySweden, 11-14 Februar..... hehe\n\nFjas nok her folkens\\! Nok rally for meg\\! Er helt av lasset og godt er det\\! :)\n\nFjaser og ferdes lett forbi deg tassen---:-) \n@hofingen,please har du m\u00f8tt en svenske som kan kj\u00f8re? har ikke jeg...;-)\n\nFjas, jafs, sajf, fajs, safj......\n\nHar du ikke Mann, kjenner en jeg kj\u00f8rer en det MC med p\u00e5 sommeren ;) \nHan er fra Falun...ogs\u00e5 er jo historie-b\u00f8kene til Rally fulle av mange gode svenske f\u00f8rere...hehe\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 3 jan. 2010 23:50 \n\nJeg er da 1/4 svensk, og kan kj\u00f8re bil, men det er kanskje de Norske genene som gj\u00f8r det:P\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 s\u00f8. 3 jan. 2010 23:54 \n\nhehehe jobber med 14 svensker og har svensk slekt\\!\\!\\! ingen av de kan kj\u00f8re bil\\!\\! og jeg sier det daglig hehehehe. \n@Lashes kj\u00f8re bil\\!\\!VIRKELIG hehehe virkelig. :-),den historien har jeg h\u00f8rt f\u00f8r hehehe:-)\n\nMen kanskje du tenkte p\u00e5 de som deltar p\u00e5 TV\"Zebra, Sveriges verste sj\u00e5f\u00f8rer....sett det?\n\nSkjult ID med pseudonym lashes ma. 4 jan. 2010 00:05 \n\n@hofingen, jeg har sett det, og ledd meg ihjel:P \n \n@mann jeg kan da kj\u00f8re bil;)\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 ma. 4 jan. 2010 00:11 \nJeg gikk i klasse med zebra dama hehehehe ikke alt hun later som hun heller hehehehe:-). \n@lashes bil hehehehe ikke din sterke side:-)\n\nSkjult ID med pseudonym lashes ma. 4 jan. 2010 00:11 \nDet vet da ikke du noe om:P haha\n\nSkjult ID med pseudonym Hofingen ma. 4 jan. 2010 00:15 \n\nTrodde ikke det var mulig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 d\u00e5rlig som de, og enda ha f\u00e5tt lappen ;))\n\nSkjult ID med pseudonym mann27 ma. 4 jan. 2010 00:18 \n\nhehehe @lashes zebra damen sin mor var l\u00e6reren min p\u00e5 barneskolen hehehe go figure:-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cebdcc5-f05e-44b9-b46f-b332cf4cd341"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kart/kart-norge/oslokartboka-2016-cappelen-damm-kart-9788202503444", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:47Z", "text": "| ------------- | ------------------------ |\n| Forfatter: | Cappelen Damm kart |\n| Innbinding: | Spiral |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016 |\n| Antall sider: | 288 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Flerspr\u00e5klig |\n| Serie: | Cappelen Damms kartb\u00f8ker |\n| Serienummer: | 70 |\n| ISBN/EAN: | 9788202503444 |\n| Kategori: | Norge |\n\n##### Omtale Oslokartboka 2016\n\n I 2016 \u00e5pnes ny trikkelinje om L\u00f8ren\\! Her er boka med den nye traseen og med de nye veiene i Bj\u00f8rvika. Og med de nye restaurantene og sj\u00f8badet p\u00e5 S\u00f8renga. Spredd rundt i de 45 kommunene i boka er det kommet en rekke nye veinavn. Dette er kartboka hvor alle bussholdeplassene med navn er inntegnet. Sjekk ogs\u00e5 boka f\u00f8r du g\u00e5r mot fjordb\u00e5tene, s\u00e5 du ikke g\u00e5r til feil kant av byen\\! Gardermoen utvides og nabobyen Jessheim er i rivende utvikling, ogs\u00e5 i kartboka. \nOslokartboka viser n\u00e5 de merkede hovedsykkelveiene, skil\u00f8ypene og de oppdaterte bussrutene tydelig gjennom hele boka. Likeledes pilegrimsstien og kyststiene. Oslokartboka er et av de f\u00e5 kartverkene som viser veikryssnumrene langs hovedveiene. \nDen viser bedre en noe annet kartverk enveiskj\u00f8ringer, stengte veier, parkeringsplasser, drosjeholdepasser, bussholdeplasser, lysl\u00f8yper, skil\u00f8yper, stier og sykkelveier. Dessuten har vi f\u00e5tt plass til en rekke interessante temaer, som severdigheter, utsiktspunkter, badeplasser, barnehager, bydelsgrenser, monumenter, bensinstasjoner, spisesteder, vinmonopol, apotek og handlesenter. Kartboka har kraftig spiralinnbinding, s\u00e5 den kan ligge oppsl\u00e5tt i bilsetet. \n \n288 sider, derav 208 sider fargekart med veinavn og annen detaljinformasjon. \nHovedm\u00e5lestokk 1:20 000. Sentrum av Oslo, Drammen, Dr\u00f8bak, Asker og \nSandvika har st\u00f8rre m\u00e5lestokk 1:10 000. Fire sider viser den mest brukte \ndelen av Nordmarka med S\u00f8rkedalen og Maridalen 1:40 000. Bakerst i \nkartdelen er det 12 sider oversiktskart over hele Oslo og Akershus i 1:150 000. \nRegisteret inneholder mer enn 25 000 navn. Tegnforklaringen er p\u00e5 norsk, engelsk, tysk og fransk. Dette er ogs\u00e5 den eneste boka som har kart over Buskerud-tettstedene \nTofte, Holmsbu og Klokkarstua i Hurum, og folkerike tettsteder som \nHokksund, Mj\u00f8ndalen, Krokstadelva, Solbergelva, S\u00e6tre, \u00c5ros, Hyggen, \nSj\u00e5stad og Sylling. Oslokartboka er dermed ogs\u00e5 det beste kartverket for Nedre Buskerud\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b77c0616-6332-4879-b153-596738148530"} +{"url": "http://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/19747", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:21Z", "text": "\n| Handling: | Oberst Paddsek Reginald er forlovet, men hans elskede synes han maa vise seig like saa tapper som aftenens toreador. Og da han greier oksen, faller kj\u00e6resten tilfote. |\n\n \n > Lite n\u00e6rg\u00e5ende skildringer av nedskytinger og en dramatisk hendelse gj\u00f8r at denne filmen f\u00e5r 12-\u00e5rsgrense.\n \n | -------------- | ---------------------------- |\n | Vurdert dato: | 24.03.2017 |\n | Distribut\u00f8r: | Green Chili Entertainment AS |\n | Regiss\u00f8r: | Anshai Lal |\n | Produksjons\u00e5r: | 2017 |\n | Nasjonalitet: | India |\n | Lengde: | 133:24 |\n \n > Enkelte partier med utrygg stemning og et kortvarig voldsinnslag gj\u00f8r at filmen f\u00e5r 9-\u00e5rsgrense.\n \n | Distribut\u00f8r: | SF Studios |\n | Regiss\u00f8r: | Terrence Malick |\n | Sjanger: | Drama |\n | Produksjons\u00e5r: | 2017 |\n | Nasjonalitet: | USA |\n | Lengde: | 130:7 |\n \n \n King Arthur - Legend of the Sword\n \n > Voldshandlinger og kampscener i et eventyrunivers gj\u00f8r at denne filmen f\u00e5r 12-\u00e5rsgrense.\n \n | Distribut\u00f8r: | SF Studios |\n | Regiss\u00f8r: | Guy Ritchie |\n | Produksjons\u00e5r: | 2017 |\n | Nasjonalitet: | USA |\n | Lengde: | 126:50 |\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b5cbb57-c190-4f71-92b0-936411dbd16d"} +{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2011/10/kalfonna-bail-v3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:52Z", "text": "### Kaldfonna Bail V3 - 26.10.2011\n\n*Kaldfonna; min Moby Dick. H\u00f8yt over Sunndalen finner\u00a0man fjellet og dets skumle nordvegg. Tre ganger har jeg baila derfra. F\u00f8rste to gangene var p\u00e5 isstripa. Og n\u00e5 i g\u00e5r\u00a0ble det med halen mellom bena\u00a0nok en gang. Selv om folk g\u00e5r med t-skjorter i byen, s\u00e5 er vintern \u00e5 finne i v\u00e5r alpine bakg\u00e5r; Sunndalsfjellene.* \n \n\n**CR Kaldfonna Bail V3 26.10.2011**\n\nP\u00e5: Meg, Doktor H og Dag The Dog \nS\\&D: Fors\u00f8kte linje over breen i Kaldfonnas Nordvegg \n \n\nOppdal halv fire. Alarmen tuter, men jeg er allerede v\u00e5ken. Kaffe og bra stemning ved frokostbordet. Det er onsdag og vi har fri. Kvart p\u00e5 fem kj\u00f8rer vi nedover mot Sunndalen, Henky, Dag The Dog og jeg.\n\n \n| |\n| Morgenm\u00f8te. |\n\n \n\nI Gr\u00f8a er det varmt, en vind bl\u00e5ser mellom de nakne trestammene. Hvilken film tenker dere p\u00e5 gutter? Blair Witch svarer Henky. Just presist. Oppover seterveien g\u00e5r det lett. Etter en time har vi vunnet fem hundre h\u00f8ydemeter. Under oss gl\u00f8der Sunndals\u00f8ra. Og over oss skinner verdens st\u00f8rste stjernehimmel. Vi er akkurat der vi vil v\u00e6re.\n\n \n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Living The Dream. |\n\nVed tregrensen begynner det \u00e5 skumre. Shit s\u00e5 fint. Tre glade gutter lever dr\u00f8mmen midt i uka. Vi trer inn i vinterland og sier f\u00f8kk til onsdagsm\u00f8ter og tastatur. Ja til Kalfonnas vakre vegger. Ja til alpinizm. Det skinner r\u00f8dt p\u00e5 fjellene. Dronninga, Kongen og Trollatraversen der jeg var i sommer. Vi er s\u00e5 glade. Elsker Sunndalen. Finere kan det ikke bli, mener vi.\n\n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Nordveggen. |\n\nRunder The Rock og forstetter videre inn i bowlen. Det lysner. D\u00e6ven d\u00f8tte. Vi racker opp p\u00e5 den siste bare flekken. Det er mer is enn sist. Linja jeg har ofret et halvt rack isskruer og masse kiler. Men vi g\u00e5r videre opp mot breen. Vi har sett oss ut en linje av ramper som sikk-sakker seg opp mot en hj\u00f8rneformasjon i toppveggen.\n\n \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Toppen av sn\u00f8feltet under breen. |\n\nHvor kom sn\u00f8en fra? Store skavler henger ut over veggen. Den er veldig stor ved siden av utstegshj\u00f8rnet. Spindriften flyr utover fra toppen. Men her nede i gryta er det vindstille og faktisk nesten koselig. Vefall mye koseligere enn de to andre gangene. Da smalt vinden og spindriften pisket oss s\u00f8nder og sammen. \n\n \n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| F\u00f8rste opptak med vannis. |\n\nF\u00f8rst g\u00e5r det via harde sn\u00f8bakker som bratner til. Et lite opptak med vannis\u00a0 og mer pulsing. Breen er bl\u00e5 og hard. Vi klatrer kule formasjoner og tar en pause for \u00e5 ta frem tau p\u00e5 en slags hylle. Isen har formet seg til t\u00e5rn, rygger og m\u00f8rke sprekker. Den smeller n\u00e5r jeg sl\u00e5r i den bl\u00e5 massen.\n\n \n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Halvveis opp breen. |\n\nEtter mye l\u00f8pende n\u00e5r vi toppen av breen der en rampe skal lede oss opp og mot venstre. En isstripe binder sammen rampen og breen.\u00a0Jeg leder opp fra en r\u00e6va stand og banner over at jeg tok med de sl\u00f8ve miksjerna. \n\n \n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Sjekk den skavelen karer. |\n\nTar meg sammen og kommer meg opp. N\u00e5r jeg runder kanten opp rampen ser jeg et perfekt riss i klippen tretti meter opp. Jeg roper til H og DD at neste stand blir en bombe.\n\n \n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Toppen av breen. |\n\nRampen er lett et par lengder men s\u00e5 blir det stopp. Neste rampe starter femten meter nedenfor standplassen. Jeg rappellerer men finner ingen sikringer. Det ser lett ut videre,\u00a0jeg klatrer oppover for \u00e5 finne en stand.\n\n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Toppen av breen. Under isen opp til f\u00f8rste rampen. |\n\nS\u00e5 kommer spindriften for fult. Den renner ned som en elv over meg. Synes f\u00f8rst det er kult. Men s\u00e5 iser hanskene og jeg f\u00f8ler meg uttrygg i den hvite verdenen.\n\n \n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Isen opp til\u00a0f\u00f8rste rampen. |\n\n \nFinner\u00a0ingen stand. Bare sukkersn\u00f8 p\u00e5 blankskurt dritt. Spindriften f\u00e5r meg til \u00e5 miste pusten. Banner og kommunikasjonen er vanskelig. L\u00f8ser det hele med \u00e5 koble sammen tauene og g\u00e5 p\u00e5 opp til en klippe f\u00f8rti meter over. Alt for usikkert, alt for tullete. Men beste jeg fant p\u00e5 og standplassen er kjempebra.\n\n \nH og D kommer etter. De forbanner spindriften som renner over dem som en foss. Men jeg ler. Lettet over \u00e5 henge i en standplass som er bombe. Det er det viktigste akkurat n\u00e5. Standen er under et fremspring som verner meg mot fossen av sn\u00f8 som kommer puljevis ned fra toppen.\n\n \n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Doktor H f\u00e5r renset sjelen sin\u00a0i spindrift. |\n\nJeg g\u00e5r p\u00e5 videre. Ingen sikringer, men lett og stabil sn\u00f8. S\u00e5 tar tauet slutt. Finner ingen ting. Roper at de m\u00e5 skj\u00f8te tau. De h\u00f8rer ikke hva jeg sier. Setter et makkverk av en avbundet \u00f8ks og iskrok. Roper at vi skal g\u00e5 l\u00f8pende. F\u00e5r ikke tau. Jeg kan se en stein tretti meter ovenfor. Den m\u00e5 jeg kunne slynge. Men st\u00e5r bom fast. \n\n \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Dag The Dog. |\n\nJeg kan se hj\u00f8rnepassasjen som leder ut av stupet. Den er voktet av et monster av en skavel. Den m\u00e5 stikke ut minst femten meter. Hvor kommer all den sn\u00f8en fra? Ting tar tid. Vi er langt etter skjema. Jeg forst\u00e5r at vi ikke rekker de tre fire siste lengdene. Skavelen gir d\u00e5rlige vibber. Klatrer nedover. Jeg kommer ned\\!\\!\n\n \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Skredet. |\n\nH og D f\u00e5r et sjokk. De har koblet ut stand for vandremetode n\u00e5r de h\u00f8rer at jeg kommer ned. De stresser inn kilene tilbake i rissene. Ikke bra. Sorry gutter. S\u00e5 h\u00f8rer vi rumling som fra tusen b\u00f8fler. Det smeller i mange sekunder. Skred\\! Vi s\u00f8ker ly under klippen. Skredet g\u00e5r ned p\u00e5 andre siden av pilaren vi rundet. Ned akkurat der vi\u00a0klatret opp tidligere i dag. Ned breen og anmarsjen i bowlen. N\u00e5r vi ser opp er det en stor del av skavelen som har l\u00f8snet. Vi f\u00e5r en st\u00f8kk som vil sitte i lenge. Alle tenker sitt. Plutselig er det livet som er viktigst. Om du skj\u00f8nner.\n\n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Den lange traversen ut av veggen. |\n\nHva n\u00e5? Vi har studert bilder av Kaldfonna og vet sn\u00f8ramper leder ut mot venstre. Et par taulengder med traversering tipper vi. Det blir syv laaange lengder. Ikke vanskelige, men usikkert er det med sn\u00f8 p\u00e5 kompakt fjell. Ikke akkurat living the dream. Fokus er n\u00e5 \u00e5 kommer ut og hjem. \u00a0Jeg g\u00e5r f\u00f8rst og f\u00f8ler ansvaret for gode standplasser. Det l\u00f8ser seg, men jeg m\u00e5 g\u00e5 med to skj\u00f8ta tau for \u00e5 finne kileplasseringer. Sp\u00f8r meg selv hva vitsen er med nitti meter tau ute og ingen mellomforankringer. Men det er bedre enn ingen ting.\n\n \n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Sunndalen City. |\n\nS\u00e5 er stupet over. Jeg l\u00f8per innover ura med de andre p\u00e5 slep. Vi er trygge. Ringer Ingvild og alt er bra. Bare returen. Den skal vi klare. I verste fall blir vi bare veldig slitne. Det er det ingen som d\u00f8r av. I Rysskaret f\u00f8les det som om vi kan bli bl\u00e5st av fjellet. Vi scrambler ned sn\u00f8felt p\u00e5 tr\u00f8tte ben. Vi finner en vei ned, men ting tar tid i lysboblen fra hodelykten. Lang tid.\n\n \n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Bilen. |\n\n \n\nI morges s\u00f8kte vi vekk fra sivilisasjonens lys. N\u00e5 vil vi ned til samfunnet. Ned til industri, varme hus, Rushy's Saloon og hamburgere. Vi ser husene og bilene, men dit er det langt. Det verker i gamle kropper, de f\u00f8les veffal gamle. Vi blir enige om \u00e5 bytte ut klatring med frityr. Henrik lover \u00e5 aldri g\u00e5 i annet enn Birkenstocks. Omsider kommer vi inn p\u00e5 seterveien som leder oss ned til dalen.\n\n \nAnkommer bilen etter 17 timer p\u00e5 tur. Det fortsatt Blair Witch stemning i Gr\u00f8a. Vi har en lang biltur foran oss hjem til Trondheim.\n\n \n \n#### 13 comments:\n\n \n Trening inf\u00f6r Eiger N-wand?Herrlich Alpinizmus\\!\n Imponerende og skremmende. Godt dere kom ned med livet i behold. Skal Kaldfonna forbli uklatret?\n \n5. \n \n P\u00c5 TUR MED OLSEN2:10:00 AM\n \n Skummelt ja. Skal legge ut et par gamle bailehistorier fra islinjene p\u00e5 Kaldfonna etter hvert. \n WWOD: Sikkert sagt lytt til kroppens signaler og fokuser p\u00e5 opplevelsen. \n Er forresten nordveggen uklatret?\n \n Tor11:20:00 AM\n \n Veldig fin CR Kjetil, glad det gikk bra med dere\\!\n \n Takk Tor, ja du vet \u00e5ssen det er oppi der hehe \n \n\n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \n## KJERAG MONSTERS\n\nSvigermors Dr\u00f8m, It's izi. Triumfer og bailefunk p\u00e5 isstriper i en storvegg.\n\nDon't mess with the silverback gorilla.\n\nMasse bra stoff fra Klatrings arkiv.\n\nPersonen og barnebokfiguren som kan alt om fjellet.\n\n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce705e23-2876-4500-b5c1-ffd01f5746da"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/guide-til-det-optimaliserte-programvaredefinerte-datasenteret-del-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:35Z", "text": "# Guide til det programvaredefinerte datasenteret, del 2 \n\n29\\. oktober 2014/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Jan Bjelde\n\nGikk du glipp av Del 1 av denne posten? Les mer om de ulike begrepene og hva de er her\n\n## **F\u00e5 de samme effektiviseringsgevinstene som de store skyleverand\u00f8rene.**\n\n**Hvorfor skal du ha en programvaredefinert plattform?**\n\nDet er ikke noe tvil om at datasentrene til for eksempel Microsoft Azure og Amazon er effektive og rimelig \u00e5 drifte. \u00a0Det er opplagt at mange kunder ogs\u00e5 kunne f\u00e5 samme fordelene i sitt eget datasenter ved \u00e5 herme etter de store. \u00a0For \u00e5 f\u00e5 full fleksibilitet m\u00e5 volum v\u00e6re tilstede, men selv sm\u00e5 kunder kan dra nytte av programvaredefinerte l\u00f8sninger.\n\nFor det f\u00f8rste er det spesielle workloads/arbeidsm\u00f8nstre\u00a0som egner seg spesielt godt i en slik setting. VDI-l\u00f8sninger er et godt eksempel grunnet servern\u00e6r lagring til rask datatilgang. I tillegg kan man legge til flash og SSD for \u00e5 f\u00e5 rask tilgang til data. VDI-kunder b\u00f8r se p\u00e5 software defined storage f\u00f8rst.\u00a0 Maskinvare er rimeligere, men ikke minst er ogs\u00e5 lisensiering rimelig. Microsoft Storage Spaces er gratis. VMware VSAN er gratis for Horizon view-brukere. Nutanix garanterer line\u00e6r skalerbarhet for VDI-brukere uten at du er l\u00e5st til hypervisor. *\u00a0***Du vil som regel f\u00e5 sv\u00e6rt gode resultater ved \u00e5 etablere VDI-l\u00f8sninger p\u00e5 en programvaredefinert plattform.**\n\n## **Hvilke applikasjoner og databaser passer inn i et programvaredefinert, hyperkonvergert datasenter?**\n\nMange kunder \u00f8nsker seg ut av gammel, komplisert og lite fleksibel infrastruktur. \u00a0\u00a0L\u00f8sninger basert p\u00e5 software defined og hyperkonvergerte prinsipper kan virkelig gi en fleksibel, rimelig og enkel infrastruktur. \u00a0Det som eventuelt holder det tilbake er lite fleksible eksisterende programmer og applikasjoner. Det er her fokuset b\u00f8r ligge med hensyn til modernisering.\n\nF\u00e5r du modernisert, kj\u00f8pt og utviklet applikasjoner og databaser som passer inn i et software defined datasenter s\u00e5 kan du ogs\u00e5 ta ut fordelene. \u00a0\u00a0N\u00f8kkelen er faset innf\u00f8ring.\u00a0 Mange m\u00e5 leve med b\u00e5de gammel og ny infrastruktur l\u00f8sning samtidig over en tidsperiode. Hvor mange plattformer en bedrift trenger er avhengig av applikasjonsportef\u00f8ljen. Om alle nye og gamle applikasjoner kan g\u00e5 p\u00e5 en software definert og hyperkonvergert plattform er det perfekt, men ofte er ikke det tilfelle.\n\n1. *Bedriften b\u00f8r etterstrebe at nye tjenester og applikasjoner som innf\u00f8res passer p\u00e5 en software definert hyperkonvergert plattform*\n2. *Gamle systemer kan enten migreres rett over eller de m\u00e5 skrives om for \u00e5 passe inn i det nye datasenteret.*\n 1. *Lag en plan for utfasing og migrering av gamle applikasjoner. Gammelt og nytt datasenter vil sameksistere i en tid fremover*\n\nOm man ikke lykkes \u00e5 flytte alle applikasjoner til den nye datasenter plattformen er det likevel mulig \u00e5 punkt-optimalisere gamle l\u00f8sninger i legacy-milj\u00f8et ved \u00e5 se p\u00e5 teknologi som Software Defined Storage (SDS) eller lage egne l\u00f8sninger for spesielle workloads/arbeidsm\u00f8nstre\u00a0som database eller VDI.\n\nProgramvaredefinert gir deg mange fordeler om applikasjonene og databasene dine henger med. \u00a0Skal du ha ny lagringsl\u00f8snng b\u00f8r du vurdere SDS. En god l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 dele inn applikasjoner i workloads\u00a0og for eksempel kj\u00f8re VDI-l\u00f8sningen p\u00e5 Software defined/hyperkonvergert og legacy-applikasjoner p\u00e5 en mer klassisk plattform.\n\n**I en programvaredefinert plattform er det viktig \u00e5 ha l\u00f8s kobling mellom programvare og maskinvare.\u00a0 Du m\u00e5 kunne bytte ut maskinvaren uten \u00e5 m\u00e5tte bytte ut programvaren p\u00e5 toppen.\u00a0**\n\n**Dersom du selv har utviklet automatiske rutiner for utrulling av driftsoppgaver b\u00f8r dette baseres p\u00e5 \u00e5pne standarder slik at du blir mest mulig uavhengig av valget du gj\u00f8r i dag. Det kan hende noe annet egner seg bedre om noen \u00e5r.**\n\n## **Dells bidrag til det gode datasenteret**\n\nDell setter programvaredefinert i sentrum av sin l\u00f8sningsstrategi. Software defined-l\u00f8sninger handler om at mye mer havner p\u00e5 server-plattformer.\u00a0 Dell har noen av verdens beste, standardiserte x86-servere i v\u00e5r PowerEdge-portef\u00f8lje, som vi nylig oppgraderte med 13. generasjon. Her er muligheter for b\u00e5de flash og lokal disk. I tillegg kan Dell levere ende-til-ende l\u00f8sninger i datasenteret, inkludert all infrastruktur-IP fra egne fabrikker.\n\nSammen med sentrale teknologipartnere tilbyr vi komplette l\u00f8sninger. Viktige samarbeidspartnere er VMware, Microsoft, Red Hat, Nutanix, Citrix, Oracle, SAP og Nexenta. Vi har ogs\u00e5 hyperkonvergerte plattformer, som blant annet kan leveres med preinstallert Microsoft- eller VMware-l\u00f8sninger, eller appliancer som EVO:RAIL sammen med VMware for VSAN og SAP HANA for SAP.\n\nI tillegg kan vi levere sky-l\u00f8sninger p\u00e5 Microsoft. Dell har mange demomilj\u00f8er, inkludert et fullt ut hybrid Microsoft Cloud OS-milj\u00f8, hvor kundene kan se hvordan man kan flytte kapasitet mellom Azure og lokalt i sitt datasenter. \u00a0Et slikt datasenter kan bygges p\u00e5 en programvaredefinert plattform.\n\n## **Seminar med Microsoft**\n\nDell og Microsoft har sammen lansert Microsoft Cloud System Platform**,** for de som \u00f8nsker seg en Microsoft Azure-plattform i sitt eget datasenter. SDS med Microsoft Storage Spaces er en selvf\u00f8lge. Dette har vi et helt seminar om den 13. november. Hvis du vil vite mer om dette finner du program og p\u00e5melding her.\n\nTa kontakt med Dell (jan\\email@example.com) for en dialog rundt helhetlig datasenterstrategi eller for \u00e5 f\u00e5 presentert mere konkrete og spissede l\u00f8sninger i sammenheng med moderne applikasjoner p\u00e5 et optimalisert datasenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d0634bb-0046-4ade-995a-e6342071296e"} +{"url": "http://cinerama.no/genre/106125/sci-fi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:20Z", "text": "Maze Runner: The Scorch Trials (2015) \nUngdomsfilm som plasserer seg trygt og kjedelig midt p\u013a treet. Ikke en d\u013arlig film, bare veldig forutsigbar og kjedelig.\n\n\n\nThe Martian (2015) \nForrykende oppvisning i kunsten \u013a lage feiende flott underholdningsfilm. Dette er en av \u013arets desidert mest engasjerende filmopplevelser.\n\n\n\nTerminator Genisys (2015) \nDen nyeste Terminator-filmen er ikke like god som de to f\u0159rste, men er likevel fin underholdning.\n\n\n\nEx Machina (2015) \nDette er en perfekt film for folk som har lyst til \u013a f\u0159le seg smarte. Til tross for mange fine ord, er det en temmelig gammeldags historie som skjuler seg bak hippe ord og hipp design. Ikke en d\u013arlig historie, men slett ikke original.\n\n\n\nEn film uten historie eller plott, og med et filmspr\u013ak som kan irritere p\u013a seg gr\u013astein.\n\n\n\nHemningsl\u0159s stjeling av b\u013ade design og historie fra RoboCop, men vannet ut og tilf\u0159rt sentimentalitet istedet for sjarm og humor.\n\nFull pott for uttrykk og tematikk \u2013 total bom p\u013a hovedrollecasting.\n\n\n\nThe Anomaly (2014) \nWTF-thriller som starter lovende og fortsetter med l\u0159fter om mer, men svikter oss f\u0159r den er halvveis. Regiss\u0159r og hovedrolleinnhaver Noel Clarke har simpelthen ikke skills nok, verken som actionhelt eller filmskaper\n\n\n\nGhost Busters (1984) \nDette er en film som oppn\u013ar alt den pr\u0159vde \u013a oppn\u013a og litt til, en ekte klassiker. Men det er egentlig ikke n\u0159dvendig \u013a erstatte din gamle DVD-utgave med denne blu-ray-utgaven.\n\n\n\nGhost Busters (1984) \nEt popkulturelt ikon av de sjeldne, som etter tre ti\u013ar fremdeles f\u0159les relevant.\n\n\n\nEt veldig iherdig fors\u0159k p\u013a \u013a lage noe nytt, oppdatert og intelligent som ramme rundt actionscenene. Det er nok til \u013a gj\u0159re filmen til en grei actionfilm, men filmen mangler noe vesentlig.\n\n\n\nThe Purge (2013) \nLavbudsjettskrekk kan fort bli kultklassikere, men denne filmen b\u0159r helst glemmes raskt.\n\n\n\nEn morsom id\u00e9 fra en frekk liten kortfilm har blitt en frekk liten spillefilm. Det er veldig ofte veldig morsomt, men det er rett og slett ikke nok gager til \u013a holde hele filmen gjennom.\n\n\n\nDen siste filmen i Cornetta-trilogien til komedieskuespillerne Simon Pegg og Nick Frost med regiss\u0159ren Edgar Wright sikter smalere enn suksessen Hot Fuzz, men treffer desto hardere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95dbfbc0-1a35-4ab4-a1eb-b35888a4fbaa"} +{"url": "https://www.bangerhead.no/elizabeth-arden-ceramide-line-smoothing-exfoliator-100ml-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:41Z", "text": "\")\n\n# Elizabeth Arden \n**Elizabeth Arden Ceramide Line Smoothing Exfoliator (100ml)**\n\nOm produktet *B010244* \n\nEn sk\u00e5nsom krembaseret eksfoliator, som gir huden fornyet struktur, virker utglattende og gir huden gl\u00f8d.\n\nFjerner sk\u00e5nsomt ujevnheter i huden og forbedrer og myker opp huden, slik at linjer er mindre synlig.\n\nForbereder huden til p\u00e5f\u00f8lgende Ceramide fuktighetspleie og inneholder Ceramide Tripel Complex.\n\n| | |\n| ---------- | ------ |\n| Hudtype: | Normal |\n| St\u00f8rrelse: | 100ml |\n\nMer fra Elizabeth Arden\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed53671f-e637-4b41-94cf-fe85a9b8d3d3"} +{"url": "http://vampus.blogspot.com/2007/02/feminin-skole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:58Z", "text": " \n\n## mandag, februar 19, 2007\n\n### Feminin skole\n\nKunnskapsminister \u00d8ystein Djupedal proklamerer over forsiden p\u00e5 Dagbladet i dag at skolen er for feminin. For to uker siden mente han at dukker i tyllkjoler ville v\u00e6re sv\u00e6rt egnet i matteundervisningen: \n \n\\- Hvorfor ikke bruke dukker i rosa tyllkjoler som det skjer noe med? Jentene m\u00e5 kjenne seg igjen i undervisningen, sier Djupedal til VG (via nettavisen). \n \nTo og et halvt \u00e5r til neste Stortings-valg, folkens.\n\n \n\n\u00e5 kalle Djupedal for kunskapsminister, er det samme som \u00e5 kalle Mao en fredelig person....\n\n 19 februar, 2007 20:19 \n\n \n\n\u00c5 bruke ordet \"Kunnskap\" i samme setning som Djupedal er en forn\u00e6rmelse mot ordet og hele dets innhold. Jeg omtaler vedkommende konsekvent som \"Statsr\u00e5d\", selv om jeg ogs\u00e5 stiller store sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva slags r\u00e5d vedkommende er i stand til \u00e5 gi, ref. siste ukers utspill. For \u00f8vrig fikk jeg assosiasjoner til en scene fra \"A fish named Wanda\" \n\\- Don't call me stupid\\! \n\\- I wouldn't dream of calling you stupid. To call you stupid would be an insult to stupid people. I've seen smarter creatures than you, crawling on the bottom of ponds\\! \n \nOg det kan jo v\u00e6re noe \u00e5 ta med seg, n\u00e5r man har med Djupis \u00e5 gj\u00f8re...\n\n 19 februar, 2007 21:24 \n\n \n\nGotta love niv\u00e5et p\u00e5 diskusjonene her inne for tiden Pus\\!\n\n 19 februar, 2007 22:50 \n\n \n\nIskwew sa...\n\nProblemet som gjorde at han lanserte tyllkjolene var at jenter ikke gj\u00f8re det godt nok i matte. I dag er problemet at gutter ikke gj\u00f8re det godt nok i noe, jentene gj\u00f8re det bedre i alt. \n \nMulig han skal f\u00e5 research i kunnskapsministeriet til \u00e5 finne ut av hvordan dette eeeeegentlig henger sammen f\u00f8r han uttaler seg igjen.\n\n 19 februar, 2007 23:25 \n\n \n\nTomas2 sa...\n\nHvis du skal ta det opp hver gang Djupedal sier noe rart, s\u00e5 kommer du til \u00e5 ende opp med en fast spalte. \n \nI litt gamle fysikkb\u00f8ker s\u00e5 g\u00e5r mange av oppgavene i mekanikk p\u00e5 \u00e5 regne ut bevegelsene til kanonkuler. Dette har etterhvert blitt fjernet. For \u00e5 f\u00e5 skolen litt mer maskulin kan vi jo gjeninnf\u00f8re de kanonbaserte oppgavene. \n \nOg som et kompromiss kan vi skyte ut dukker i t\u00f8ykjoler istedetfor kuler.\n\n 20 februar, 2007 10:38 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nponderen, mon tro hva det skyldes?\n\n 20 februar, 2007 11:50 \n\n \n\nAksel Sterri sa...\n\nAnonym, nei si det. Debattene her inne pleier \u00e5 vende seg til en noenlunde interessant retning til tross for Vampus' noe korte og lite dyptg\u00e5ende innlegg. \n \nN\u00e5 for tiden g\u00e5r dessverre ikke kommentarfeltet i en interessant retning heller. Kanskje alle meningsmotstandere har tatt seg ferie, eller kanskje har de funnet andre beitemarker.\n\n 20 februar, 2007 11:52 \n\n \n\nseilern sa...\n\nHvis man summerer de to Djupedal utspillene f\u00e5r man det \"faktum\" at skolen b\u00e5de er for mye og for lite feminin. Det betyr vel egentlig at den er ganske likestilt? \n \nMen en politiker blir sjelden popul\u00e6r p\u00e5 \u00e5 hevde at noe er bra - det er kritikk som teller; det gir oppslag og stemmer. Det har Djupedal forst\u00e5tt.\n\n 20 februar, 2007 13:42 \n\n \n\nChristian sa...\n\nVenstrepopulisme for alle penga. \u00c5 vende frakken etter vinden, kalte man s\u00e5nt i riktig gamle dager. \n \nSV eller FrP? Hmm. \nJust flip the coin.\n\n 20 februar, 2007 14:02 \n\n \n\nunderr\u00e4ttelseofficer Carl Hamilton sa...\n\nKronisk mangel p\u00e5 venstreekstremister ? \nVi kan dra p\u00e5 harry-tur til nabolandet. \n \nAFA arbetar utomparlamentariskt och anpassar sina arbetsmetoder efter vad de anser att situationen kr\u00e4ver, \u00e4ven om detta inneb\u00e4r brott mot lagen.\n\n 20 februar, 2007 14:55 \n\n\n\n\n\nVi takker herved pondern, anonym og aksel sterri for \u00e5 dra debatten ett niv\u00e5 videre... \nDet er ingen som tvinger dere til \u00e5 henge rundt her, vet dere...\n\n 20 februar, 2007 15:02 \n\nProblemet i skolen ligger ikke p\u00e5 barbidukkeplan. Problemet er at det er for mange kvinner i grunnskolen. De trenger mer mannfolk. Men de gidder ikke \u00e5 tasse pedagogisk rundt i filtt\u00f8fler, og ser vel p\u00e5 all gitarspillinga de l\u00e6rer p\u00e5 l\u00e6rerskolen som noe de ikke trenger \u00e5 holde p\u00e5 med i arbeidstida. Jeg s\u00e5 en unders\u00f8kelse som viste at fra f\u00f8dselen av og frem til de kom i ungdomsskolen brukte guttebarn 70% av tida si sammen med kvinnfolk. Det blir det ikke mye mannfolk av. N\u00e5 nektes de ogs\u00e5 \u00e5 st\u00e5 n\u00e5r de skal pisse. Om 10 \u00e5r fniser de vel bare, gjeiper litt s\u00f8tt og vrikker p\u00e5 rumpa av det jeg har skrevet her. \n \nP\u00e5 den andre siden best\u00e5r vel skolen stort sett av drittunger uten oppdragelse. Bedre \u00e5 overlate hele prosjektet til kvinnelige idealister med 2 i matte og et heller stusslig livsprosjekt, s\u00e5 f\u00e5r vi heller leve med de feminiserte guttebarna og h\u00e5pe p\u00e5 bedre tider.\n\n 20 februar, 2007 15:05 \n\n \n\nseilern sa...\n\nJeg husker ikke s\u00e6rlig mange mattestykker med kanonkuler som eksempel, men det var en del \"mann og arbeid\" stykker, husker jeg (dette var rundt 20 \u00e5r f\u00f8r VamPus' tid i norsk skole\\!). Det var jo ganske konkrete greier, om timel\u00f8nner, gr\u00f8ftegraving i metervis etc. Disse var jo selvf\u00f8lgelig kvinnediskriminerende, ut fra hvilke yrker de var knyttet til. \n \nMen s\u00e5 hadde jo kvinnene dominans i h\u00e5ndarbeide og skolekj\u00f8kken da. Og der inng\u00e5r jo ogs\u00e5 litt matte, f.eks. i strikke oppskrifter og omregning fra \"ounces\" til gram. \n \nDermed var det ganske god kj\u00f8nnsbalanse p\u00e5 den tiden ogs\u00e5\\!\n\n 20 februar, 2007 15:40 \n\n \n\nFiona sa...\n\nJeg regner med at dette innlegget skulle v\u00e6re et spark til Djupedals uttrykk for inkonsekvens, og ikke kritikk av det som mange forskere har hevdet i flere \u00e5r; nemlig at norsk skole i for liten grad er tilpasset guttene. \n \nDette er faktisk et noks\u00e5 interessant omr\u00e5de. Vi vet idag at det er overvekt av kvinner i barnehager og p\u00e5 barneskoleniv\u00e5. Sp\u00f8rsm\u00e5let man b\u00f8r stille seg er hvorvidt dette kan ha p\u00e5virkning p\u00e5 milj\u00f8et til ugunst for guttene. Forskning viser ogs\u00e5 at gutter ofte har en annerledes m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se konflikter p\u00e5, de er mer opptatt av \u00e5 teste grenser enn jenter o.l. og at det ikke legges til rette for dette i et kvinne-styrt skolevesen. \n \nAt dette er et tema som blir tatt opp til diskusjon, er ganske viktig. Og for all del, hold Djupedal utenfor - dette m\u00e5 kunne debatteres uten at hans kunnskapsniv\u00e5 blir brakt opp som tema hver gang. Dersom vi skal diskutere skolepolitikk de neste \u00e5rene blir det lite konstruktivt dersom hans ufortreffelighet stadig vekk skal bringes til torgs.\n\n 20 februar, 2007 15:57 \n\n \n\nAksel Sterri sa...\n\nPonderN og undertegnede er samme person. Bare s\u00e5 det er avklart :). Ikke min intensjon \u00e5 forvirre. \n \nJeg beklager min lite konstruktive kritikk, men du m\u00e5 da v\u00e6re enig. Niv\u00e5et pleier \u00e5 ligge et par hakk over dette til vanlig, og det er derfor jeg fortsetter \u00e5 v\u00e6re her :).\n\n 20 februar, 2007 19:07 \n\n \n\nRichard sa...\n\nVampus: Clemet sa p\u00e5 baksiden av Morgenbladet at skolen er for feminin i forrige uke. Da var det ikke s\u00e5 teit. \n \nVidere har b\u00e5de hun og andre lagt vekt p\u00e5 at realfagene er for tilpasset guttene tidligere. \n \nVel er kanskje ikke Djupedal den skarpeste kniven i skuffen, men han sier da vitterlig det samme som clemet sa for to \u00e5r siden. \n \nSelv om vi ikke liker de r\u00f8dgr\u00f8nne noe nevneverdig m\u00e5 vi kalle en spade for en spade. \n \nDet var vel det som var poenget til Pondern tror jeg... \n \nOg Tomas2: Skolen i helhet er for feminin, mens realfagene er lagt opp for \"guttete\". Dette er det faktisk bred politisk enighet om (bortsett fra noen g\u00e6rninger i RV som mener feminint alltid er best)\n\n 21 februar, 2007 16:54 \n\n\n\n\n\nVamPus sa...\nVel, n\u00e5 kritiserte jeg faktisk Djupedal for tyllskj\u00f8rt-greia hans i forrige uke NETTOPP med henvisning til at gutter gj\u00f8r det d\u00e5rligere p\u00e5 skolen. Men det er ikke jentenes skyld..\n\n 21 februar, 2007 20:41 \n\n \n\nPonderN sa...\nMatten blir jo ogs\u00e5 for feminin. Gutter responderer ikke like godt p\u00e5 eksempeloppgaver som p\u00e5 rene mattestykker. Hva tror du matteundervisningen er krydret med n\u00e5 om dagen. Jo, du gjettet riktig, eksempeloppgaver. \n \nAlts\u00e5 i stedet for: 390/4 er det n\u00e5 Askil, Espen, Kurt og Alejandro g\u00e5r en tur langs veien, de har til sammen 390 kroner. Hvor mye f\u00e5r de hver hvis de deler dette likt. \n \nEksamensoppgaver kan ogs\u00e5 lyde slik: lag en best mulig oppgave ut fra disse forutsetningene. Gutter og jenter er forskjellige, det er jenter man tar hensyn til. \n \nMen det er ikke dette som er det st\u00f8rste problemet. Det store problemet i norsk skole i dag har egentlig ingenting med skolen \u00e5 gj\u00f8re, det er holdninger blant de unge som er n\u00f8kkelordet. Det er ikke kult for gutter \u00e5 v\u00e6re gode p\u00e5 skolen, det er ikke f\u00f8r i de senere \u00e5r at det er greit \u00e5 f\u00e5 gode karakterer, men man f\u00e5r ikke taperstemplet, selv om man ikke gj\u00f8r det bra. Dermed er det lett at det blir en guttekultur som drar alle ned, for man skal jo ikke drive med lekser. Det er for nerder. Mens derimot blant jentene er det ikke kult \u00e5 v\u00e6re den som f\u00e5r d\u00e5rlig. Det skal kanskje ikke jobbes alt for mye, man skal da ha tid til fester, men det er ikke kult \u00e5 v\u00e6re den stille jenta som f\u00e5r 2 og 3 i alle fag. \n \nDet er dette som f\u00f8rst og fremst m\u00e5 endres. Noe annet er det \u00f8kende antall prosjekter. Dette er ogs\u00e5 d\u00f8df\u00f8dt for de allerede vanskelig stilte. L\u00e6rerne er for d\u00e5rlig p\u00e5 kildekontroll og elevene slipper unna med \u00e5 kopiere direkte fra nettet. Dette skaper en slurvekultur som gj\u00f8r at de svake f\u00e5r en lett vei ut, mens de gode f\u00e5r sjansen til \u00e5 blomstre. Ikke gi gutta sjansen til \u00e5 stikke av, de vil gj\u00f8re det.\n\n 22 februar, 2007 09:37 \n\n \n\nAksel Sterri sa...\n\nIgjen m\u00e5 jeg minne om at underskriften PonderN er undertegnede, for \u00e5 unng\u00e5 rot\\!\n\n 22 februar, 2007 09:37 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "311b42a3-3792-40bc-bee1-5260bf0ef6c2"} +{"url": "https://kleppanrova.blogspot.com/2014_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:48Z", "text": " \n\n## torsdag 26. juni 2014\n\n### Enger Cecilie \"Mors gaver\"\n\n\n\n \nEn bok som hadde s\u00e5 mange paralleller til mine opplevelser.. \n \n\nHistorien starter med ryddingen av mors hus. Moren har f\u00e5tt Alzheimer og hun d\u00f8de ikke f\u00f8r et par \u00e5r etter. Ryddingen var s\u00e5 likt mine opplevelser fra den gang vi t\u00f8mte v\u00e5rt barndomshjem p\u00e5 Nes\u00f8ya. Alle tankene og minnene som hun s\u00e5 vakkert beskriver om t\u00f8mmingen av barndomshjemmet, mens andre bare vill bli ferdig. Det var bare s\u00e5 tett opptil mine opplevelser at det var nesten skummelt.(Vi var 5s\u00f8sken og hadde en fin opplevelse av dette). Hvordan hun opplevde \u00e5 ligge p\u00e5 rommet sitt og undre over livet etter at huset var t\u00f8mt, den opplevelsen gjorde jeg ogs\u00e5, siste natten i huset med m\u00f8bler. ...... \n \nCecilie skrive s\u00e5 vakkert om gavene som moren sirlig har notert og forteller sm\u00e5 historier innimellom, hvor vi h\u00f8rer om feks: slektningene som dro til Amerika for \u00e5 tjene penger for \u00e5 kj\u00f8pe igjen g\u00e5rden, men mistet alt 1920 \u00e5ra. Og om \u00a0faren som kom fra den rike familien i \u00c5lesund, og R\u00f8nneberg huset som m\u00e5tte rives. \nHvordan v\u00e6ret var de ulike \u00e5rene og hva som var mote/inn og drive med. Mange fine og sjarmerende/onde episoder f\u00e5r vi h\u00f8re om. Om moren som var en radikal kvinnesaks kvinne som var gift med Finn, direkt\u00f8ren.......utrolig mange flotte historier........ dette m\u00e5 man h\u00f8re/lese selv. \n \nDenne boka, som jeg h\u00f8rte p\u00e5 lydbok gikk i ett etter at jeg satt den p\u00e5. Det var som \u00e5 g\u00e5 inn i min ungdomstid og n\u00e6re tid. Der hun forteller om gartneriene p\u00e5 H\u00f8n som n\u00e5 l\u00e5 til forfall, der jeg jobbet som ungdomsskoleelev og satte tulipaner i kassevis hver h\u00f8st. S\u00e5 n\u00e6rt, men allikevel med en del \u00e5r imellom oss siden jeg er f\u00f8dt i -55 og hun i -63. \n \n**Flere paralleller:\u00a0** \nMitt foreldrehjem l\u00e5 bare noen kilometer fra Cecilies mor sitt hus p\u00e5 H\u00f8n og begge var p\u00e5 samme behandlings sted Br\u00e5seth i 2010. Mor var ogs\u00e5 der da og d\u00f8de der i 2010, men hun hadde kreft og det var et fint sted \u00e5 v\u00e6re med flinke ansvarsfulle folk. Alle disse stedene er i Asker utenfor Oslo. \n \nDet som er det morsomme er at Cecilie fant gavelistene og jeg fant alle dagb\u00f8kene til onkelen min, n\u00e5r vi ryddet huset. Det var disse dagb\u00f8kene og alle tegneb\u00f8kene etter pappa som var grunnen til at jeg startet for fult med denne bloggen. Det var egentlig ment bare for at s\u00f8sknene mine kunne lese og se alt jeg ryddet i, som n\u00e5 ligger ute under Kleppan historie\u00a0her p\u00e5 bloggen. \n \nCecilie som beskriver gamle l\u00e6reren min fra Torstad ungdomsskole (forfatteren) Dag Skogheim, som en nytenkende rabiat. Han var en fantastisk l\u00e6rer som imponerte meg og fikk meg til \u00e5 undres over mange ting her i livet, en l\u00e6rer man aldri glemmer. \n \nOY\\! for en n\u00e6r og fantastisk bok. Moren hennes var som min mor, engasjert, aktiv i alt og hvor familien var den som til syvende og sist sto i sentrum for henne. \nJeg beh\u00f8ver ikke \u00e5 si at denne boka r\u00f8rt meg, for det har man allerede skj\u00f8nt\\! \n \nLest av forfatteren selv, meget bra\\! \nSpilletid 5.46.12 \nUtgitt p\u00e5 lydbokforlaget i 2013 \n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 4 kommentarer: \n\n Etiketter: B\u00f8ker 2014, Enger Cecilie, familiehistorie, Lydbok2014, norsk, roman \n\n \n## tirsdag 24. juni 2014\n\n### St.Hansnatten p\u00e5 Hamar\n\n\n\nDet er noe magisk med \u00e5 sitte ute sommerkvelden til langt p\u00e5 natt\n\n \n\n\nGjengen fra Viking gilde m\u00f8tes hver St. Hans til grill og kos p\u00e5 Tjuvholmen\n\n \n\n\nHer er b\u00e5ten v\u00e5r, som noen var ute med tidligere p\u00e5 kvelden. Olav Kvite.\n\n \n\n\n\nDet var surt \u00e5 kalt en stund, s\u00e5 kom sola og varmet oss f\u00f8r den forsvant\n\n \n\n\nog etterlot seg dette vakre lyset\\!\u00a0\n\nEn nydelig kveld ved Mj\u00f8sa, der fargenes maestro fikk brukt penselen\\!\n\n\n\n \nDet var litt varmere bak vinduene hjemme og ikke s\u00e5 mye mygg\\! \nEn fantastisk hyggelig kveld ved b\u00e5let hadde vi 14 som m\u00f8tte opp\\!\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 8 kommentarer: \n\n\n## mandag 16. juni 2014\n\n### Larssen Vetle Lid \"1001 natt\"\n\n\n\n \n**En forferdelig historie som jeg ikke kjente til\\!**\n\n \nEn bok som bygger p\u00e5 virkelige dokumenter og virkelige hendelser. En bok som forteller om hvit slavehandel \u00a0p\u00e5 slutten av 1700 tallet, som jeg aldri har h\u00f8rt om\\! \nJeg som har lest og undervist i kunsthistorie i vg, skole i \u00e5revis og \u00a0har aldri h\u00f8rt om dette??? \nHar jeg lest feil b\u00f8ker? Barbarerstatene har jeg h\u00f8rt om, men ikke tenkt noe mer over..... \n \nVOWW, for en spennende og interessant bok dette var\\! Er det virkelig mulig..... \nVetle Lid Larsen har gjort en kjempejobb med \u00e5 f\u00e5 fanget alle disse dokumentene og satt de s\u00e5 fantastisk bra inn i tidsbilde, her er det snakk om skikkelig bra resach. Han har studert tusenvis av sider med dagboknotater, brev, dokumenter osv. Til og med Ludvig Holberg sin uttalelse om at han var redd for \u00e5 bli tatt som slave er med, s\u00e5 de viste, men handlet ikke.... \nEn imponerende bok, les denne eller h\u00f8r den\\! Jeg er halvt i svime av alle opplysningene.....og bokutgaven kom kjapt hjem, for der var det blant annet dette fine illustrasjonsbilde. \n \n** **Fra boka:** \nVi h\u00f8rer om skipet \" Jomfru Christiana\" og ombord er Niels Moss fra Trondheim. Som \u00f8nsker \u00e5 bli styrmann. \nHele skipet blir kapret utenfor kysten av Alger i 1767 og \u00a0hans historie bygger p\u00e5 dagboknotater fra tiden har var slave i ALGER til han kommer hjem nesten 3 \u00e5r etter. \n \nKort fortalt: Niels Moss, 26 \u00e5r gammel er blitt tatt som \u00a0fange, fratatt alt og sammen de andre fra skipet fraktet inn til Alger etter en hard,\u00a0strabasi\u00f8s tur uten mye mat og drikke som fange p\u00e5 kaprerskipet. I Algier blir de fraktet gjennom noen smug av gater med bare noen filler som skulte kj\u00f8nn og rumpe og stilt ut til salgs p\u00e5 slavemarkedet og vurdert sammen med 8 andre nordmenn. Der ble de vurdert som om de var p\u00e5 dyrskue, ble sett inn i munnen, gransket over hele kroppen og vurdert, men ble ikke solgt. Da havnet han i slavefengselet Bagnio Beylik med jernklave om foten og m\u00e5tte v\u00e6re statsslave. Et slit med hard jobbing, lite mat og under d\u00e5rlige forhold. \n \nDet er mange forferdelige historie vi f\u00e5r h\u00f8re om, og hvordan afrikanerne s\u00e5 p\u00e5 hvite. Det var under det Otomanske riket og det var tyrkerne som regjerte, slik de hadde gjort i 244\u00e5r allerede. Fortsatt bodde det ca 7000 tyrkere der, omgitt av et par milioner maurere. Mye spennende historiske fakta er n\u00f8ye med i boka. S\u00e6rlig hvordan j\u00f8dene ble behandlet er et tankekors, med \u00a0tanke p\u00e5 at det bodde ca 5000 j\u00f8der presset sammen i ghettoer i landets sentrale byer. Menneskesyn som man rister p\u00e5 hodet av...... \n \nNiels Moss ble sendt til en annen leir og var optimist, men det viste seg at der var det enda verre \u00e5 dele rom sammen med ville dyr i bur som av og til kom seg ut. Dette kan jeg og vil jeg ikke fortelle her......dette er rett og slett en forferdelig, j\u00e6vlig historie og jeg er fascinert over at han overlevde\\! \nHan var ikke alene der, men sammen med ca1500 andre nordiske-kristne slaver. \n \nDen andre personen vi kommer tett innp\u00e5 og h\u00f8rer historien om er Christian B\u00f8rs, 23 \u00e5r \u00a0fra Bergen. Han er h\u00f8y og vakker og vokser i gradene til han blir den muslimske herskerens personlige kaffe skjenker som heter\u00a0\"Deigen\". Han f\u00e5r en sv\u00e6rt h\u00f8y rang, men var en\u00a0utrolig farlig stilling. Ingen stolte p\u00e5 hverandre.... \nChristian f\u00e5r mat og kl\u00e6r. Hans kaffe skjenkeruniform finnes enda i Bergen. \n \nI januar 1770 planlegges det at 7 krigsskip skal dra ut fra Danmark, det er\u00a0den dansk-norske fl\u00e5te. De skal \u00a0reise ned \u00e5 frigi de 41 dansk-norske fangene som er slaver der da. Kaas som selv har v\u00e6rt slave i Alger og sluppet fra, \u00a0er n\u00e5 kommandant. Mange historier om ulike personer er flettet inn i historien som settere en ekstra spiss og kulturhistorisk plassering av hele historien, fortellingen. \nDa de kommer til Cadis i Spania etter\u00a0mange mnd etter er det mange syke og det er mange som d\u00f8r. \nSlaget om Alger taper de og fangene f\u00e5r det enda verre. \n\n\n\nNiels Moss skriver at det er s\u00e5 kaldt der om vinteren. De hugger tr\u00e6r som de m\u00e5 dra inn til byen, barbeint og de fryser og var helt utmattet. Helt til freden kom i 1772. Da hadde de v\u00e6rt slaver i 2\u00e5r, 7mnd og 18 dager og jernene ble fjernet fra anklene. Da s\u00e5 de \u00a0ut som sp\u00f8kelser og var helt utmattet n\u00e5r de gikk ombord i skipet som skulle frakte dem hjem.\n\n \n\nChristian B\u00f8rs kom til frigj\u00f8rings skipet i sin uniform og var ved godt hold. Han hadde lidd psykisk og forble taus om det.... Han reiste tilbake til Bergen og ble en mektig mann med kone, barn og etterkomme re.\n\n \n\n\n*Et illustrasjonsbilde som sier litt om situasjonen p\u00e5 havet, v\u00e6ret, ensomheten og h\u00e5pet.*\n\n*Bilder er jo malt av: Christian Krogh\u00a0og heter Leiv Eriksson oppdager Amerika, fra 1893* \n* \n* \n\nNiels Moss dro tilbake til Trondheim og f\u00f8lte han hadde v\u00e6rt borte et helt liv. Hans store dr\u00f8m var \u00e5 bli styrmann, i 1776 dro han ut igjen p\u00e5 havet. Vinket til kona og de to stebarne og omkom p\u00e5 sin f\u00f8rste tur. \u00a0 Han og Jens Vinding skrev \u00a0en liten bok om Niels sine opplevelser fra fangenskapet i Alger rett etter at han kom hjem til Trondheim, den er det eneste som er etter han.\n\n \n\nEN virkelig fantastisk bok\\! \nFullpakket av faktahistorie, veldig spennende og godt komponert. \nANBEFALES\\! \n \nLydboka er lest inn av fantastiske Anders Ribu, og varer i 11timer og 3minutter. \nUtkom i 2013 p\u00e5 Cappelen Damm AS\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 5 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 15. juni 2014\n\n### Oslo, siste skoletur i \u00e5r\n\n\n\nOslo viste seg fra sin beste side p\u00e5 torsdag n\u00e5r vi var p\u00e5 avslutningstur dit\n\n\n\n1814 utstillingen p\u00e5 Kunstindustrimuseet, mange lekkre antrekk\n\n \n\n\nDen faste utstillingen i 4 etg er alltid like spennende, med Per Spook sine kjoler, Dronning Maud og alle kjolene fra ulike tidsperioder ellers er vell verd et bes\u00f8k. \n \n\n\n\nNationalgalleriet er det ikke s\u00e5 ofte jeg tar en kikk p\u00e5 n\u00e5, siden jeg ikke underviser i kunsthistorie n\u00e5.\n\nBrudeferden er jo morsom \u00e5 se og studere i virkeligheten\n\n \n\n\nJeg tok bilde inne i Munch sitt rom, det var ikke lov\\!\n\n \n\n\nAker brygge og sj\u00f8en fristet i dag.\n\n \n\n\n\nfantastisk mye ny og spennende arkitektur, med Astrup Fernly museet osv\n\n \n\n\n\nOslo fra sj\u00f8siden, det er en flott by \u00e5 betrakte fra den vinkelen\n\n \n\n\nmed mange muligheter tett p\u00e5.\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Elvis, Kortreiste opplevelser, Oslo, skoletur \n\n \n## s\u00f8ndag 8. juni 2014\n\n### Sendker Jan-Philipp \"Kunsten \u00e5 h\u00f8re hjerteslag\"\n\n \n\n\n \n**En merkelig, fasinerende og fengende vakker historie fra Burma.**\n\nTin Win er forsvunnet fra sitt hjem i New York og fra sin familie. Hvor har den vellykkede advokaten forsvunnet? det er ikke spor etter han, bare mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l som datteren Julia vil ha svar p\u00e5. \nHun drar tilbake til farens hjemland Burma for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av hva som har skjedd med faren. Det har g\u00e5tt fire \u00e5r siden han forsvant og et gammelt kj\u00e6rlighetsbrev som faren skrev til en Burmesisk kvinne som aldri ble sendt har dukket opp. \nJulia har aldri v\u00e6rt i farens hjemland Burma og vet lite om hans oppvekst. For henne var han bare hennes far og hun var glad han. De var en liten standard familie, med en bror, Julia, mor og far. Forholdet mellom foreldrene var nok ikke det beste skj\u00f8nner vi, men de holdt sammen i over 30 \u00e5r. \n \nP\u00e5 et te hus i byen Kalaw 1300moh m\u00f8ter hun en mann som sier han kjenner hennes historie. Det forskrekker henne og hun tror at han bare vil lure henne, men s\u00e5 skj\u00f8nner hun etterhvert at OBa snakker sant. Det er f\u00f8rst i slutten av boka jeg skj\u00f8nner hvem han er.....spennende\\! \n \nHer kommer den fantastiske kj\u00e6rlighets historien om Tin Win og\u00a0MiMi, nesten for utrolig\\! \nTin Win som er f\u00f8dt under et uheldig stjernebilde. Faren d\u00f8r og moren forlater han, uff og uff\\! \nSochi, en kvinne som b\u00e5de har mistet mannen og barnet sitt tar h\u00e5nd om Tin Win. \n \nJeg vil naturligvis ikke r\u00f8pe hele historien, men hvordan MiMi var Tin Win sine \u00f8yne og Tin Win hennes ben var r\u00f8rende vakker. En lavm\u00e6lt bok om savn, kj\u00e6rlighet og den ukjente historien som v\u00e5re foreldre har og ikke videre formidler, historien om v\u00e5re egne foreldre som vi kanskje ikke kjenner? \nSelv om dette er en konstruert roman, f\u00e5r man et fint bilde av kulturen, troen og landet. \n \nJeg likte boka utrolig godt\\! \nBok nr 2 \"Kunsten \u00e5 v\u00e6re den man er\" ser jeg frem til.... \n \nLest av Charlotte Grundt og Haakon Str\u00f8m \nSpilletid 8t24min, 2013 Cappelen Damm \n \n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Asia, Burma, B\u00f8ker 2014, Lydbok2014, roman, Sendker Jan-Philipp \n\n \n## fredag 6. juni 2014\n\n### Valdres i juni\n\n\n\nP\u00e5 busstur opp gjennom Valdres, Norge er p\u00e5 sitt vakreste.\n\nVi dro p\u00e5 avdelingstur til Beitost\u00f8len i starten av denne uka.\n\n \n\n\n\nI fjellet ligger det enda mye sn\u00f8\n\n\n\nVi hadde lange m\u00f8ter\\!\n\n \n\n\nHadde aldri trodd jeg skulle kj\u00f8re Olabil ned en slal\u00e5mbakke, men det var morsomt\\!\n\n \n\nUt p\u00e5 tur aldri sur, det sosiale er like viktig\\! \n \n\n\nLyskapellet p\u00e5 Beitost\u00f8len, var en opplevelse.\n\nDette kapellet som inneholder alle mulige trossymboler og henvender seg til alle trossamfunn er bygd opp etter Erling og Anna Stordalens midler og testament.\n\n \n\n\nInnvendig lytte vi til vakker musikk av Johnny Snerten og sang fra Bente\n\n \n\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Ferdinand Finne har tegnet glassmaleriet som er utf\u00f8rt av Harald Stephan, Tyskland\u00a0 \n\n \n\n\nSkulle gjerne ha v\u00e6rt der noen flere dager og g\u00e5tt i fjellet\n\n \n\n\nTuren gikk tilbake gjennom Valdres i nydelig v\u00e6r og halsbrekkende natur\n\n \n\n\nVi stoppet og laget en morsom billedserie, her er jeg\\!\n\n \n\n\nDet magiske lyset i Norge\n\n\n\nStavkirker er magiske, fra 1250- 1300 er dette bygd.\n\n\u00a0Denne skal v\u00e6re den tredje kirka som er bygd samme sted etter at Olav Haraldsson reiste gjennom Valdres i 1023\n\n \n\n\nVi hadde en fantastisk guide som sang og fortalte p\u00e5 en humoristisk og morsom m\u00e5te.\n\nAlle l\u00e5sene opp gjennom tiden til kirkene. Den gamle n\u00f8kkelen er fra 1150 \n \n\n\n\nLitt grafitt fra 1200 tallet som b\u00e6rer tydelig tegn p\u00e5 at vikingesymbolikken stadig var i bruk..\n\n \n\n\nTilslutt den svette, m\u00f8kkete foten i taket som sitter der etter byggingen... som var for 800 \u00e5r siden\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 12 kommentarer: \n\n## onsdag 4. juni 2014\n\n### Kaurin Marianne \"N\u00e6rmere h\u00f8st\"\n\n\n\nEn fantastisk godt fortalt ungdomsbok som forteller en n\u00e6r og varm historie om \u00a0krigen og j\u00f8dene i Oslo\n\n \nVi m\u00f8ter Ilse\u00a0Stern som er hovedpersonen i boka, hun er ei jente p\u00e5 151/2 \u00e5r som er opptatt av en gutt Hermann. \u00a0og hvem man er og hvordan \u00a0man tar seg ut og er, slik som alle andre jenter er i den alderen.\u00a0\n\nRammen rund denne fortellingen er fra krigens dager, \u00e5ret er 1942 i Oslo.\u00a0\n\n \nBoka \u00a0har en flott komposisjon ved at vi blir kjent med de ulike akt\u00f8rene i hver sine kapitler. Vi kommer tett innp\u00e5 Ilse i starten. S\u00f8steren Sojna p\u00e5 19\u00e5r, \u00a0har sine dr\u00f8mmer om \u00e5 starte p\u00e5 systuen p\u00e5 Nationaltheatret. Hun har blitt lovet plassen der, hun vil ikke slite i butikken til faren som bare m\u00e5 sy om og reparere gamle kl\u00e6r, hun vil skape noe og har i skjul sydd en bluse for \u00e5 bekrefte sin dyktighet.\n\n \nFaren, driver sin egen \u00a0tekstilbutikk hvor begge jente jobber. Han \u00a0skjuler i det lengste sine \u00f8konomiske problemer i butikken og har tatt ut alle likvide midler fra butikken. Han holder sin taushet og sin distanse som familieoverhode og han ikke vil skjemmes ved at foretningen g\u00e5r d\u00e5rlig. Han forteller heller ikke hvorfor han g\u00e5r p\u00e5 jobb en time f\u00f8r de andre om morgenen for \u00e5 vaske bort skjellsord som J\u00f8depakk osv fra butikkvinduet.\u00a0\n\n \nHermann som er nabogutten/kj\u00e6rste og etterhvert gode hjelper og livredder for Ilse.\u00a0Han er p\u00e5 en m\u00e5te jokeren i boka som vi ikke vet eller skj\u00f8nner med en gang hva driver med, men etterhvert......\n\n \nBoka forteller en kjent historie, om at de f\u00f8rst kommer \u00e5 henter faren. Moren som blir helt apatisk og forholdene hjemme og mellom familiemedlemmene. En forferdelig historie om en av familiene som ble fraktet vekk fra Oslo med fangeskipet Donau.\n\n \nDenne \u00a0boka synes jeg var en fantastisk ungdomsbok, med en lett tekst. Veldig f\u00f8lelsesmessig godt fortalt uten mye innpakning om hvordan det var \u00e5 vokse opp i Oslo som J\u00f8de og hvordan det gikk med familien. En sterk beskrivelse av situasjonen som var den gang, veldig bra.\n\n \nFor ikke \u00e5 glemme Odd som bare er drosjemannen og hans kvaler med hva han opplever, han er mellom barken og veden, veldig bra tolket figur som sier utrolig mye om historien som helt vanlige folk opplevde.\u00a0\n\nIlse som krangler med moren og forsvinner. Hvordan sm\u00e5 ting i hverdagen gj\u00f8r at ting blir helt anderledes en forventet.Jeg h\u00e5per ikke jeg har r\u00f8pet for mye av fortellingen, men dette er bra\n\n \nEn bok jeg anbefaler alle Vg1 l\u00e6rere i norsk \u00e5 sette opp som pensum. Den er s\u00e5 spennende at jeg klarte nesten ikke \u00e5 legge den fra meg, men samtlige veldig lettlest og f\u00f8lelsesmessig godt fortalt. Her ligger det s\u00e5 mye historie og god \u00a0fakta dokumentasjon i bakgrunn slik at den dekker b\u00e5de norsk og historie i ett.\n\n \nBoka utkom i 2012 p\u00e5 Aschehoug og er p\u00e5 246 sider.\n\n \n**NB:** Det har kommet opp en viktig diskusjon ang. denne boka, det kan du lese hos\u00a0http://bokkarete.blogspot.no/2013/04/nrmere-hst.html\n\n \n\n\n \n\nBilde av Marianne Kaurin som jeg tok p\u00e5 Litteraturfestivalen p\u00e5 Lillehammer mai 2014\n\n## Men, pass deg for elgen\n\n \n\n \n\n## \u00c5 fotografere\\!\n\nDet er jeg veldig opptatt av.\n\nIkke for \u00e5 dokumentere tid sted og mennesker. Men det som er like viktig, f\u00e5 frem farger, lys, linjer og komposisjonen i bilde, det er spennende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaf17e1f-df26-4888-bc00-a138bf710e4e"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Verstingene-i-tungtrafikken-bor-offentliggjores-238200b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:23Z", "text": "En offentliggj\u00f8ring av hvilke transportfirma som grovt og systematisk bryter sikkerhets\u2014 bestemmelsene, b\u00f8r komme, mener blant andre Trygg Trafikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e04d796-ebb6-49e4-8a76-0e38fa47c68b"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/05/kan-snart-taes-i-bruk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:21Z", "text": "\n\n## mandag 5. mai 2014\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n \nN\u00e5 ser det jaggu meg ut til at det snart er mulig \u00e5 ta i bruk de nye v\u00e5r/sommer\n\nankelbootsene mine\\! Solen skinner, t\u00f8rre gater, det har vel bare snedd en gang\n\ni dag ;) Sm\u00e5 gleder som betyr s\u00e5 mye, snart er det full v\u00e5r ogs\u00e5 her oppe\\!\n\nHa en vidundelig ny uke\\! Jeg startet uka med trening sammen med datteren :)\n\n \n\n Lagt inn av \n\nDesir\u00e9e kl. \n\n16:33 \n\n Etiketter: shopping \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Fru Tunheim6. mai 2014 kl. 08:57:00 CEST\n \n De var fine\\! S\u00e5nne kunne jeg ogs\u00e5 tenke meg. Hvilket merke er det? Gled deg til t\u00f8rrere varmere v\u00e6r. N\u00e5 meldes sol og fint der nord ser jeg p\u00e5 v\u00e6rmeldingen.\n \n2. \n \n Eli Kristin7. mai 2014 kl. 16:01:00 CEST\n \n Sender litt varme og finere v\u00e6r nordover til deg. Ut p\u00e5 tur i flotte sko med deg, hihi\\! S\u00e5 kjekt med slike \"varp\", flott par som venter p\u00e5 deg det der :D \n \n Du er flink med papir. Har du tips til bordkort konfirmasjon for jente, s\u00e5 tar jeg gjerne i mot tips, hihi. Det er litt samme her ogs\u00e5 ja. Herlig hobby, men dessverre tar det mye tid - og helst alene for meg selv hos meg. Mer sosialt med sp\u00f8t og en krok, det kan kombinere med det \u00e5 v\u00e6re sosial - selvf\u00f8lgelig m\u00e5 de ikke \"mase\" n\u00e5r jeg teller, hihi ^\\_^ \n \n Kos deg\\! \n Eli Kristin\n \n3. \n \n loine7. mai 2014 kl. 23:40:00 CEST\n \n De var rett og slett nydelige\\!\n \n4. \n \n Jorunns hobbyblogg8. mai 2014 kl. 20:50:00 CEST\n \n \u00e5 s\u00e5 fine, ja da er det bare \u00e5 trippe rundt :-) \n Jorunn\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3ea40fc-3f1a-43b2-b605-1207c8b56b84"} +{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2007/01/seks-rare-ting-om-meg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:09Z", "text": "## 6.1.07\n\n### Seks rare ting om meg ...\n\nJeg er blitt utfordret av fr\u00f8ken ij om \u00e5 beskrive seks rare ting om meg selv ... Hm. \n \n\\- jeg har b\u00e5de t\u00f8mrerutdannelse og sykepleierutdannelse \n \nJa, ja. S\u00e5 veldig rart var det vel ikke? \n \nJeg utfordrer Ellie, Torill, Hilde, Marita, Oslofia og Lillemor.\n\n kl. \n\njanuar 06, 2007 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Ellie6.1.07\n \n Hei\\! Jeg har tatt utfordringen :-). Vil samtidig si at jeg synes sjalene dine var aldeles nydelige\\! Ha et godt nytt \u00e5r\\!\n \n2. \n \n Strikkelise6.1.07\n \n Godt nytt\u00e5r\\! \n Jeg liker ogs\u00e5 tegnefilmer for barn. Og de for voksne ogs\u00e5 :)\n \n3. \n \n Hilde7.1.07\n \n Jeg fikk utfordringen fra to i g\u00e5r, og n\u00e5 er den gjennomf\u00f8rt\\! Artig \u00e5 lese din. :o)\n \nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :) \nDessverre har jeg m\u00e5tte skru p\u00e5 ordrebekreftelse fordi jeg f\u00e5r s\u00e5 innmari mye spam. H\u00e5per ikke dette gj\u00f8r det altfor vanskelig for deg \u00e5 kommentere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d9b6a3c-8dcb-43f9-b30f-19ca6e19a423"} +{"url": "http://publikung.no/oslo-internasjonale-kirkemusikkfestival-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:53Z", "text": "# Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 2017\n\nPublisert 14. mars 2017 av KristineMaria\n\n\n\n**Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 2017 g\u00e5r av stabelen om f\u00e5 dager, og festivalen har blitt beskrevet som \u00abhovedstadens kanskje viktigste begivenhet for klassisk musikk\u00bb (Emil Bernhardt, Morgenbladet 31.03.16). Festivalens konserter vil bli holdt i hovedstadens kirker, og har Oslo Domkirke som hovedarena.**\n\n**PublikUngs medlemmer har f\u00e5tt et eksklusivt tilbud om rimelige billetter til *f\u00f8lgende fem konserter:\u00a0***\n\n***The Romantic Legacy of Renaissance Polyphony***\n\nhttps://www.facebook.com/events/1447930201900980/\n\nTenebrae & dirigent Nigel Short (UK)\n\nS\u00f8ndag 19. mars kl. 15.00\n\nTrefoldighetskirken\n\nVerdensledende kor fra England trekker linjer fra spansk og italiensk renessansemusikk til tysk romantikk.\n\nOrdin\u00e6r pris: 350,-\n\n**PublikUng: 100,-**\n\n***Bal-Kan***\n\nhttps://www.facebook.com/events/322588954779448/\n\nJordi Savall & Hesp\u00e8rion XXI (ES), solister fra Balkan.\n\nS\u00f8ndag 19. mars kl. 20.00\n\nOslo domkirke\n\nEn kritikerrost konsertproduksjon med fengende og lidenskapelig tradisjonsmusikk fra Balkan, ledet av orkesterleder, musikkviter og gambist Jordi Savall.\n\nOrdin\u00e6r pris: 450,-\n\n**PublikUng: 100,-\u00a0**\n\nNB\\! Kun 20 billetter til PublikUng-pris til denne konserten.\n\n***Passions and Lamentations***\n\nhttps://www.facebook.com/events/1780070978908367/\n\nCappella Amsterdam & dirigent Daniel Reuss (NL)\n\nOnsdag 22. mars kl. 19.00\n\nOslo domkirke\n\nRenessansekomposisjoner og samtidsmusikk fremf\u00f8rt av et fabelaktig nederlandsk kor, ledet av stjernedirigenten Daniel Reuss.\n\nOrdin\u00e6r pris: 350,-\n\n**PublikUng: 100,-**\n\n***Luther-suite* (urfremf\u00f8ring)**\n\nhttps://www.facebook.com/events/1810561772547325/\n\nConcert Clemens & dirigent Carsten Seyer-Hansen (DK), Jakob Buchanan, Marilyn Mazur\n\nTorsdag 23. mars kl. 20.00\n\nSofienberg kirke\n\nSpennende urfremf\u00f8ring med kor og jazzkvartett i anledning 500-\u00e5rsjubileet for reformasjonen. Verket er skrevet av trompetist Jakob Buchanan og den verdenskjente perkusjonisten Marilyn Mazur, som har spilt i bandene til Miles Davis og Jan Garbarek.\n\nOrdin\u00e6r pris: 350,-\n\n**PublikUng: 100,-**\n\n***Matin\u00e9konsert med Inger Lise Ulsrud***\n\nhttps://www.facebook.com/events/195400560920821/\n\nL\u00f8rdag 25. mars kl. 15.00\n\nUranienborg kirke\n\nKantor, professor og organist Inger-Lise Ulsrud har satt sammen et variert orgelprogram med musikk av Jeanne Demessieux, Signe Lindeman, Olivier Messiaen, Paul Ayres/Lennon McCartney m.fl.\n\nOrdin\u00e6r pris: 250,-\n\n**PublikUng: Gratis\\!**\n\nFor mer informasjon, se hjemmesiden til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff424d89-30f7-43dd-85df-39cf3dad7372"} +{"url": "http://docplayer.me/4323872-17-artrose-forfatter-sammendrag-ewa-roos-professor-institutt-for-idraet-og-biomekanik-syddansk-universitet-odense.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:35Z", "text": "\n\n2 226 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Definisjon Artrose er ikke en enkelt veldefinert sykdomstilstand, men kan best beskrives som et sluttstadium, leddsvikt, som gir lignende symptomer og r\u00f8ntgenfunn uavhengig av den opprinnelige \u00e5rsaken. Definisjonen av hva som er artrose, avhenger av hvilke diagnostiske kriterier som anvendes, og varierer mellom forskjellige spesialfelter som ortopedi, revmatologi, radiologi, patologi og epidemiologi. Diagnose Det r\u00f8ntgenologiske hovedkriteriet for artrose er redusert leddspalte, som i sin tur er en f\u00f8lge av \u00f8delagt leddbrusk. Som en konsekvens av dette kan diagnosen artrose stilles ved rutinemessige r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser bare i et langt fremskredet stadium, n\u00e5r leddbrusken allerede er \u00f8delagt. I tidlige tilfeller er ofte r\u00f8ntgenbildene ganske normale, selv om bruskforandringer kan oppdages ved artroskopi. Dette kan v\u00e6re en faktor som bidrar til den d\u00e5rlige sammenhengen mellom r\u00f8ntgenologiske tegn p\u00e5 artrose og smerte. F\u00f8rst n\u00e5r de r\u00f8ntgenologiske tegnene p\u00e5 artrose vurderes som alvorlige, forsterkes sammenhengen med smerte. Det er smerten som leder pasienten til helsevesenet, og den forekommer i begynnelsen i forbindelse med bevegelser og belastning, senere ogs\u00e5 ved hvile og om natten. Bakenforliggende patofysiologiske mekanismer Patogenesen ved artrose er uklar. Artrose kan defineres som et felles sluttstadium ved sviktende leddbruskfunksjon. Dersom vi godtar definisjonen \u00ableddsvikt\u00bb, blir konsekvensen at artrose kan oppst\u00e5 i et normalt ledd som blir utsatt for altfor store p\u00e5kjenninger, eller i et svakt ledd som blir utsatt for normal belastning. Det er ikke gitt at de samme faktorene som utl\u00f8ser sykdommen, ogs\u00e5 f\u00f8rer til at den utvikler seg. Leddflatene er dekket av lag med leddbrusk p\u00e5 noen millimeter. Leddbrusken opptar og fordeler belastningen i leddet samt reduserer friksjonen ved bevegelser. Leddflatene sm\u00f8res av et tynt lag visk\u00f8s leddv\u00e6ske med h\u00f8y konsentrasjon av hyaluronsyre. Bruskens intercellul\u00e6rsubstans kan sammenlignes med en fiberforsterket, vannbindende gel\u00e9 som fors\u00f8ker \u00e5 suge til seg vann. Ved belastning presses en del vann ut av vevet, og dette vannet suges inn igjen n\u00e5r belastningen blir mindre. Leddbrusken er sv\u00e6rt spesialtilpasset vev der det p\u00e5g\u00e5r en stadig nedbrytning og oppbygning av bruskens intercellul\u00e6rsubstans. Normalt er det likevekt i brusken, en forutsetning for bruskens funksjon. Ved artrose, som ved for h\u00f8y eller altfor lav leddbelastning, forandres den metabolske likevekten, og det oppst\u00e5r en ubalanse mellom nedbrytning og reparasjon. Cellen pr\u00f8ver \u00e5 reparere seg, men klarer ikke \u00e5 danne en ny funksjonell intercellul\u00e6rsubstans, og den st\u00f8tdempende funksjonen g\u00e5r gradvis tapt.\n\n\n\n3 Kapittel 17 Artrose 227 Hva f\u00f8rer sykdommen til? Artrose utvikles langsomt. I de tilfellene der en utl\u00f8sende \u00e5rsak kan fastsl\u00e5s, kan det g\u00e5 \u00e5r f\u00f8r det er mulig \u00e5 stille artrosediagnosen ved hjelp av r\u00f8ntgen. Nye studier viser at forl\u00f8pet, m\u00e5lt ved hjelp av r\u00f8ntgen, ikke alltid er progressivt, men at sm\u00e5 r\u00f8ntgenforandringer i omtrent halvparten av tilfellene kan holde seg uendret i mange \u00e5r. Engelske studier viser at bare en br\u00f8kdel av pasientene med artrosediagnose noen gang blir aktuelle for operative inngrep. Sluttstadier av artrose behandles i dag med godt resultat med proteseoperasjon (leddflatene byttes ut med nye av metall og plast), som vanligvis gir et stabilt, smertefritt ledd og en forn\u00f8yd pasient i mange \u00e5r. Det er enn\u00e5 enkelte problemer knyttet til metoden, hovedsakelig at de nye leddflatene l\u00f8sner og slites ut. Disse problemene forekommer oftest hos yngre pasienter. Operasjon egner seg best for eldre pasienter med lavere forventninger til det fysiske aktivitetsniv\u00e5et eller st\u00f8rre vilje til \u00e5 tilpasse aktivitetsniv\u00e5et. Pasienter som har f\u00e5tt et nytt ledd, anbefales \u00e5 avst\u00e5 fra fysisk aktivitet som inneb\u00e6rer stor belastning, men oppmuntres til for eksempel sykling og stavgang. Utbredelse Artrose er en vanlig sykdom. Den er kronisk, og belastningen b\u00e5de p\u00e5 enkeltmennesket og samfunnet er betydelig. Leddsykdom er den vanligste kroniske sykdommen hos eldre og er vanligere enn h\u00f8yt blodtrykk, hjertesykdom og diabetes. Artrose forekommer imidlertid allerede i 30-\u00e5rsalderen. Artrose som opptrer tidlig i livet, er ofte sekund\u00e6r etter en leddskade. Disse pasientene utgj\u00f8r en undergruppe av artrosepopulasjonen, de er yngre og har st\u00f8rre krav til fysisk funksjon og dermed mindre vilje til \u00e5 tilpasse aktivitetene til plagene. Samfunnets kostnader knyttet til artrose er i USA beregnet til 215 milliarder dollar per \u00e5r. Kostnadene knyttet til muskel- og skjelettsykdommer er h\u00f8yere enn kostnadene knyttet til sykdommer som rammer hjernen og nervesystemet til sammen (www.boneandjointdecade.org). Risikofaktorer Risikofaktorer for artrose er, i tillegg til alder, arvelighet og kj\u00f8nn, overbelastning av leddene. Eksempler p\u00e5 overbelastning er gjentatte kneb\u00f8yninger i arbeidslivet, visse typer eliteidrett, h\u00f8y kroppsvekt og leddskade. En annen risikofaktor er muskelsvakhet. Pasienter med d\u00e5rlig muskelfunksjon utvikler kneleddsartrose i st\u00f8rre grad enn pasienter med god muskelfunksjon (1 3). Vanlige symptomer De vanligste symptomene ved artrose er smerte og nedsatt fysisk funksjonsevne. Andre symptomer er hevelse, stive ledd og en f\u00f8lelse av lyder fra leddene.\n\n\n\n4 228 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Behandlingsprinsipper M\u00e5let med artrosebehandlingen er \u00e5: undervise pasienten om artrosesykdommen, lindre smerte, optimere og opprettholde den fysiske funksjonen, forebygge eller snu utviklingen av skadelige strukturforandringer i brusk, bein, ligament og muskler (4). Da europeiske spesialister ble spurt om nytten av forskjellige former for behandling ved artrose, kom trening \u00f8verst p\u00e5 listen f\u00f8r artroplastikk, paracetamol, NSAIDpreparater (inflammasjonshemmende midler) og pasientoppl\u00e6ring (4). Alle pasienter med artrose b\u00f8r tilbys informasjon og oppl\u00e6ring. Ettersom sykdommen er kronisk, er det sv\u00e6rt viktig at pasienten informeres om sykdommen og forst\u00e5r virkningsmekanismene bak de forskjellige behandlingsalternativene som kan tilbys. Mange steder f\u00e5r pasientene tilbud om en artroseskole, som ofte ledes av en fysioterapeut. Det er vesentlig at pasienten innser at grunnlaget for artrosebehandling er egen fysisk aktivitet, som i begynnelsen og ved behov kan suppleres med en form for smertelindring. Det har vist seg at fysisk aktive levevaner, med krav som kan sammenlignes med kravene til en generelt god helse, ikke bare kan redusere smerte og \u00f8ke funksjonen hos eldre pasienter med artrose, men ogs\u00e5 gi \u00f8kt generelt velv\u00e6re (5). Effekter av fysisk aktivitet I de europeiske retningslinjene, som bygger p\u00e5 samlet dokumentasjon og konsensus mellom spesialister p\u00e5 omr\u00e5det, anbefales trening som behandling ved artrose i kn\u00e6r (6), hofter (7) og hender (8). Trening som artrosebehandling m\u00e5tehold er best\\! Som for annet biologisk vev er en moderat belastning best for brusken. For liten belastning, der total avlastning utgj\u00f8r endepunktet, medf\u00f8rer en l\u00f8s brusk med d\u00e5rlig st\u00f8tdempende evne. For stor belastning, for eksempel elitefotball, medf\u00f8rer \u00f8kt risiko for artrose. Dette gjelder selv om det ikke er p\u00e5vist noen alvorlige skader. Det ser imidlertid ut til at mosjonsaktivitet (moderat belastning) beskytter mot artroseutvikling (9, 10). Positive effekter av fysisk aktivitet Etter en systematisk gjennomgang av 17 studier som omfattet i alt omtrent pasienter, der pasienter ved loddtrekning ble utvalgt til trening som artrosebehandling og ble sammenlignet med pasienter med ingen eller annen behandling, var konklusjonen at det foreligger solide beviser for at trening ved kneleddsartrose har\n\n og pasientoppl\u00e6ring (4). Alle pasienter med artrose b\u00f8r tilbys informasjon og oppl\u00e6ring.\")\n\n5 Kapittel 17 Artrose 229 positive effekter p\u00e5 b\u00e5de smerte og fysisk funksjon (11). Det finnes enn\u00e5 ikke tiltrekkelig mange studier til \u00e5 konkludere like entydig n\u00e5r det gjelder artrose i hofter eller hender, men de studiene som foreligger, peker i samme retning. Sammenlignet med NSAID-behandling reduseres smertene betydelig etter 6 8 ukers trening (4). I denne sammenhengen er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha i mente at bivirkningsrisikoen ved NSAID-behandling er betydelig, mens bivirkningene hos artrosepasienter som trener, er begrenset til mindre muskelskader (12). Det ser ut til at det er et dose-/responsforhold ved trening som artrosebehandling jo mer styrke og kondisjon forbedres, desto st\u00f8rre er gevinsten. Dette bygger p\u00e5 resultater fra trening av eldre med artrose, og kanskje kan resultatene bli enda bedre hos yngre pasienter som generelt sett kan antas \u00e5 ville trene hardere. Legg imidlertid merke til at trening ikke m\u00e5 forveksles med alle former for fysisk aktivitet. Trening inneb\u00e6rer en gjennomtenkt og gradvis \u00f8kende belastning av leddene med optimale belastningsforhold. Dette er ikke n\u00f8dvendigvis tilfellet for fysisk aktivitet generelt. For eksempel kan en person med kneleddsartrose bli bedre av \u00e5 sykle, men verre av \u00e5 spille fotball. Imidlertid mangler vi data fra yngre pasientgrupper. Det vitenskapelige grunnlaget vi har i dag n\u00e5r det gjelder artrose og trening, fokuserer f\u00f8rst og fremst p\u00e5 eldre personer med kneleddsartrose. P\u00e5 dette grunnlaget kan vi ikke anbefale en bestemt treningsform, ettersom smertene reduseres i omtrent samme grad ved for eksempel styrketrening og kondisjonstrening. For eldre personer med et relativt lavt treningsniv\u00e5 er det tilsynelatende viktigere at de faktisk gj\u00f8r noe enn hva det er de gj\u00f8r. For yngre eller fysisk mer aktive personer kan vi derimot forvente at typen aktivitet spiller st\u00f8rre rolle, ettersom du \u00abblir som du trener\u00bb. Hovedm\u00e5lsettingen er \u00e5 optimere belastningen p\u00e5 kneet, og dette oppn\u00e5s ved \u00e5 legge vekt p\u00e5 hvordan du belaster beinet best mulig, styrketrening og utholdenhetstrening. Trening er ferskvare. For \u00e5 f\u00e5 effekt m\u00e5 du trene og v\u00e6re fysisk aktiv kontinuerlig. Det har vist seg at det er vanskelig for pasientene \u00e5 fortsette med treningen p\u00e5 egen h\u00e5nd selv om de f\u00e5r mindre smerter etter trening hos fysioterapeut. Til tross for den gode effekten tror de at trening sliter p\u00e5 leddene (13, 14) og trenger st\u00f8tte for \u00e5 komme videre. En engelsk studie viste at bare 28 prosent av pasienter som stod p\u00e5 venteliste for hofteleddsartroplastikk, trente eller ble henvist til fysioterapeut (15). Indikasjoner Prim\u00e6rforebygging Den eneste av risikofaktorene som kan p\u00e5virkes, er belastningen av leddene. Leddbelastningen kan optimeres gjennom: mosjon, \u00f8kt muskelstyrke, vektreduksjon.\n\n\n\n6 230 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Sekund\u00e6rforebygging Artrose er den vanligste \u00e5rsaken til fysisk inaktivitet hos pensjonister. Pasienter med artrose har h\u00f8yere KMI (kroppsmasseindeks) enn personer uten artrose. Fysisk inaktivitet og overvekt, som begge rammer pasienter med artrose, er velkjente risikofaktorer for \u00f8kt sykelighet og for tidlig d\u00f8d. Det er dermed sv\u00e6rt viktig \u00e5 behandle artrose tidlig, ikke bare for \u00e5 redusere leddsykdommen, men ogs\u00e5 for \u00e5 motvirke generelt d\u00e5rlig helse og belastningen for samfunnet. Anbefalinger Artrose er en kronisk sykdom. Treningen m\u00e5 integreres i dagliglivet, og det viktigste er \u00e5 finne mosjonsformer som virker lystbetonte p\u00e5 pasienten. For \u00e5 muliggj\u00f8re trening kreves det ofte en innledende vurdering og treningsperiode med et spesialtilpasset program med det form\u00e5l \u00e5 optimere belastningen p\u00e5 det svake leddet. Dette oppn\u00e5s gjennom styrketrening der det legges vekt p\u00e5 nevromuskul\u00e6re faktorer, vanligvis i samarbeid med en fysioterapeut. Det er n\u00f8dvendig med 6-8 ukers trening for \u00e5 f\u00e5 tydelig forbedring. I begynnelsen gj\u00f8r det vondt \u00e5 trene for pasienter med artrose. Det er imidlertid helt greit s\u00e5 lenge smertene avtar etter treningen og ikke blir verre for hver dag. Hos fysioterapeuten kan pasienten f\u00e5 hjelp med dosering av treningen og midlertidig smertelindring, for eksempel akupunktur, som har god smertelindrende virkning ved kneleddsartrose. Etter hvert som styrken \u00f8ker, blir smertene mindre. Det er p\u00e5vist at smertereduksjonen kan vedvare i opptil m\u00e5neder etter trening. Det er likevel et faktum at det er n\u00f8dvendig med stadig vedlikehold. Nedenfor beskrives forskjellige aktiviteter som kan v\u00e6re aktuelle for pasienter med artrose. Det er godt dokumentert at sykling er en effektiv aktivitet som pasientene kan t\u00e5le. Klinisk erfaring tilsier at pasienter med artrose ofte kommer tilbake til fysioterapeut en gang i \u00e5ret for \u00abservice\u00bb, det vil si en kort periode for \u00e5 \u00f8ke styrken ved optimal leddbelastning. Ofte er denne perioden p\u00e5 vinteren da det for mange er vanskeligere \u00e5 drive vanlig mosjon. En stor risikofaktor for artrose er skader. Ettersom leddskader ikke sjelden oppst\u00e5r i forbindelse med fysisk aktivitet, b\u00f8r det tas hensyn til hvilke fysiske aktiviteter som passer best. Skader oppst\u00e5r oftere ved fotball og andre kontaktidretter, som pasienter med artrose alts\u00e5 b\u00f8r unng\u00e5. Trening av styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon Treningen b\u00f8r spesialtilpasses etter hver enkelt pasients forutsetninger og utf\u00f8res i begynnelsen best ved hjelp av fysioterapeut. Generelt anbefales dynamisk styrketrening, f\u00f8rst med kroppen som belastning og senere med gradvis \u00f8kende belastning. \u00d8vingene b\u00f8r utf\u00f8res i belastet stilling. Ved kneleddsartrose b\u00f8r trening av muskulaturen foran p\u00e5 l\u00e5rene vektlegges. Ved hofteartrose er det s\u00e6rlig viktig \u00e5 opprettholde god bevegelighet.\n\n\n\n7 Kapittel 17 Artrose 231 Intensitet, frekvens og varighet av kondisjonstrening Intensiteten ved kondisjonstrening b\u00f8r v\u00e6re slik at det er rimelig mulig \u00e5 f\u00f8re en samtale, et niv\u00e5 som tilsvarer en anstrengelsesgrad p\u00e5 13 av 20 if\u00f8lge Borgs RPE-skala. Aktiviteten b\u00f8r utf\u00f8res til sammen 30 minutter per dag, det vil si at pasienten kan spasere for eksempel 10 minutter 3 ganger per dag. Aktiviteten b\u00f8r utf\u00f8res de fleste dagene i uken. Kondisjonsfremmende aktiviteter Gange Fordeler: Sikkert for de fleste, noe alle alt kan, lett \u00e5 utf\u00f8re, billig. Gir bedre kondisjon, reduserer artrosesmerte og depresjon. Begrensninger: Passer ikke ved alvorlig artrose i hofter, kn\u00e6r og f\u00f8tter. Anbefalinger: Bruk lette sko med god st\u00f8tte og st\u00f8tdemping. G\u00e5 i jevnt terreng som ikke er kupert. Unng\u00e5 om mulig asfalt, velg et mykere underlag. G\u00e5 heller langsomt enn fort. Stavgang Fordeler: Samme som for gang uten staver. Mindre leddbelastning p\u00e5 hofter, kn\u00e6r og f\u00f8tter. Raskere kondisjonsforbedring sammenlignet med gang uten staver. God effekt ogs\u00e5 p\u00e5 rygg- og nakkeplager. Begrensninger: God klinisk erfaring, vi mangler vitenskapelige data fra pasienter med artrose. Anbefalinger: Bruk lette sko med god st\u00f8tte og st\u00f8tdemping. Begynn i jevnt terreng som ikke er kupert. Unng\u00e5 om mulig asfalt, velg et mykere underlag. Bruk stavene rytmisk, g\u00e5 som p\u00e5 ski (h\u00f8yre fot venstre arm, venstre fot h\u00f8yre arm). Velg en stavlengde som gir godt feste og en behagelig pendelbevegelse som ikke gj\u00f8r vondt i skuldrene. Det anbefales \u00e5 ha staver som er en desimeter h\u00f8yere enn albueniv\u00e5 n\u00e5r du st\u00e5r med armen langs siden av kroppen. Det sies ogs\u00e5 at stavlengden blir riktig dersom du multipliserer kroppslengden med 0,7. Velg staver med regulerbar lengde. L\u00f8ping Fordeler: Vi mangler data om pasienter med artrose. Begrensninger: Generelt vanlig \u00e5 f\u00e5 belastningsskader, endrede mekaniske forhold som ved artrose kan \u00f8ke risikoen for skade, h\u00f8y belastning p\u00e5 hofte-, kneog fotledd. Anbefalinger: Gjennomf\u00f8r trening som skal \u00f8ke styrken og bevegeligheten i beina, f\u00f8r du begynner med l\u00f8ping. L\u00f8p p\u00e5 jevnt, fast underlag. Unng\u00e5 om mulig asfalt, velg et mykere underlag. Bruk sko med god st\u00f8tte og st\u00f8tdemping. Ikke \u00f8k lengden eller intensiteten med mer enn 5 prosent per uke.\n\n\n\n8 232 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Tredem\u00f8lle Fordeler: Enkelt \u00e5 bruke, mykt, jevnt underlag. Unng\u00e5r helling nedover, graden av helling oppover kan ofte varieres. Begrensninger: Krever god balanse ettersom underlaget er i bevegelse. P\u00e5 noen modeller g\u00e5r laveste hastighet for fort. Anbefalinger: Velg en tredem\u00f8lle med mykt underlag, tilstrekkelig lengde og bredde samt rekkverk langs sidene. L\u00f8ping i vann Fordeler: Samme bevegelsesm\u00f8nster som ved l\u00f8ping p\u00e5 land, men uten belastning p\u00e5 hofter, kn\u00e6r og f\u00f8tter. Begrensninger: Tilgang til basseng med tilstrekkelig dybde. Puls og oksygenopptak er prosent lavere enn p\u00e5 tredem\u00f8lle. Vi mangler data om pasienter med artrose. Anbefalinger: Bruk riktig teknikk, det vil si mer vertikal enn horisontal stilling. Bruk flytevest som er beregnet for form\u00e5let. Angi intensitet (steg per minutt) ved foreskriving. Sv\u00f8mming/vanngymnastikk Fordeler: Det er lett \u00e5 bevege seg i vann. Sv\u00e6rt liten p\u00e5kjenning p\u00e5 leddene. Begrensninger: Tilgang til varmtvannsbasseng, passende treningsprogram. Vi mangler data om sv\u00f8mming. Anbefalinger: Velg et treningsprogram som er spesialtilpasset for pasienter med artrose. Tren i dypt nok vann. Dans Fordeler: Studier viser at dans som behandling \u00f8ker kondisjonen og gir mulighet for et \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5 samt f\u00f8rer til redusert sykdomsaktivitet, smerte og depresjon. Begrensninger: Vi mangler data om leddbelastning. Relativt h\u00f8y risiko for skader. Anbefalinger: Bruk sko med god st\u00f8tte og st\u00f8tdemping. Dans p\u00e5 tregulv eller annet underlag med svikt i. Ha en stol tilgjengelig til avlastning eller hvile. Sykling ute eller p\u00e5 trimsykkel Fordeler: Effektiv kondisjonstrening, aktiverer de store muskelgruppene i beina. Lav leddbelastning (1,2 ganger kroppsvekten i kneet). Data viser at kondisjonen, treningstoleransen og muskelstyrken \u00f8ker samtidig som sykdomsaktiviteten reduseres. Begrensninger: Krever 90 graders bevegelighet i kneet. Det er sv\u00e6rt viktig at setet og styret er riktig innstilt. Sykling ute stiller store krav til balanse, men det er ikke tilfellet ved sykling p\u00e5 trimsykkel. Anbefalinger: Det er sv\u00e6rt viktig at setet og styret er riktig innstilt. Seteh\u00f8yden\n\n\n\n9 Kapittel 17 Artrose 233 skal v\u00e6re slik at kneet er grader b\u00f8yd n\u00e5r det er mest utstrukket. F\u00e5 hjelp av en sykkelforhandler som er vant med \u00e5 hjelpe konkurransesyklister. Velg en sykkel med et sete som er godt \u00e5 sitte p\u00e5, og der setet og styret er lett \u00e5 regulere. Trappemaskin Fordeler: Funksjonell aktivitet, ligner p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 opp trapper. Data viser at yngre pasienter med andre kneskader t\u00e5ler trappemaskin godt. Begrensninger: Kan gi betydelig leddbelastning. Vanlig \u00e5 bli midlertidig f\u00f8lelsesl\u00f8s i fremfoten. Vi mangler data om pasienter med artrose. Anbefalinger: Bruk en modell med store pedaler og rekkverk. Bytt fotstilling ofte. Virkningsmekanismer Trening kan antas \u00e5 v\u00e6re en effektiv behandling ved artrose gjennom en rekke virkningsmekanismer. Muskelaktivitet er smertelindrende gjennom samme virkningsmekanismer som ved akupunktur. Kondisjonstrening gir \u00f8kt endorfininnhold i hjernen og reduserer dermed smerteopplevelsen. \u00d8kt muskelstyrke og bedre nevromuskul\u00e6r funksjon gir \u00f8kt stabilitet rundt leddene, faktorer som bidrar til \u00e5 redusere belastningen i leddene (16, 17). En studie viser at 4 m\u00e5neder med trening hos fysioterapeut forbedrer ikke bare muskelstyrken, men ogs\u00e5 kvaliteten p\u00e5 kneleddsbrusken (18). Dette bekrefter funn i tidligere dyrestudier. Hos en gruppe eldre med kneleddsartrose f\u00f8rte styrketrening sammenlignet med bevegelighetstrening til at artroseutviklingen gikk saktere (19). Trening er ofte forbundet med vektnedgang, og dette bidrar til \u00e5 redusere den totale belastningen p\u00e5 leddene. Vurdering Hvordan vet vi om treningen er effektiv? Vanligvis m\u00e5les effekten i behandlingsstudier av artrose ved hjelp av veldokumenterte sp\u00f8rreskjemaer som bed\u00f8mmer b\u00e5de pasientens opplevelse av smerte, stivhet og andre symptomer som funksjonsnedsettelse. Enkelte ganger vurderes det ogs\u00e5 hvilken effekt smerte og funksjonsnedsettelse har p\u00e5 pasientens livskvalitet. For yngre pasienter, eller pasienter med tidlig kneleddsartrose, er forbedringen generelt st\u00f8rre n\u00e5r det gjelder livskvalitet og fysisk funksjon utover kravene i dagliglivet (for eksempel sitte p\u00e5 huk, ligge p\u00e5 kne, hoppe, l\u00f8pe), enn n\u00e5r det gjelder tradisjonelle m\u00e5l som smerte og funksjon i dagliglivet. Skjemaer som er utarbeidet for form\u00e5let, kan lastes ned fra Internett (www.koos.nu). Testing av muskelstyrke og kondisjon kan brukes delvis for \u00e5 motivere pasienten til trening, delvis for objektivt \u00e5 dokumentere resultatet av trening. Det har vist seg at enkle funksjonelle tester av muskelstyrke i quadriceps er praktisk mulige \u00e5 utf\u00f8re for en allmennlege. Et eksempel p\u00e5 en praktisk gjennomf\u00f8rbar test er en test\n\n\n\n10 234 Aktivitetsh\u00e5ndboken Fysisk aktivitet i forebygging og behandling der pasienten blir bedt om \u00e5 stige opp med ett bein om gangen til et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 som mulig. Pasienten stiger opp p\u00e5 en kasse som har en l\u00f8s skive som kan flyttes mellom sju forskjellige niv\u00e5er (20). I stedet for en slik kasse er det mulig \u00e5 bruke benker og stoler i forskjellige h\u00f8yder. Pass imidlertid p\u00e5 at benken/stolen er festet godt, med tanke p\u00e5 fallrisikoen\\! Ettersom stigeh\u00f8yden ikke bare avhenger av pasientens lengde og vekt, men ogs\u00e5 av bevegeligheten i hofte-, kne- og fotledd, kan det v\u00e6re vanskelig b\u00e5de \u00e5 sammenligne med andre pasienter og mellom sidene. Det anbefales \u00e5 kontrollere hver pasient mot seg selv. Et m\u00e5l p\u00e5 god stigeeevne er om pasienten kan stige opp p\u00e5 den h\u00f8yden der det innledningsvis er omtrent 90 graders vinkel i kneleddet. Dette klarer pasienter som er inntil \u00e5r gamle. For yngre pasienter kan vi bruke mer sammensatte tester. Hopp p\u00e5 ett bein brukes ofte til \u00e5 vurdere funksjonsevnen hos pasienter med kneproblemer og er enkelt \u00e5 utf\u00f8re. Hopplengden er avhengig av flere faktorer, blant annet pasientens styrke, leddstabilitet, balanse og tiltro til kneet. Hopp p\u00e5 ett bein har vist seg \u00e5 ha tilstrekkelig test-retest-p\u00e5litelighet. For \u00e5 kunne sammenligne med offentliggjort normalmateriale og studiegrupper kreves det at testen utf\u00f8res p\u00e5 en standardisert m\u00e5te, der blant annet armenes posisjon og krav til landingssikkerhet gir stor variasjon i hopplengden hos en enkeltperson (20). Et vanlig krav til fullgod rehabilitering m\u00e5lt med funksjonelle tester er at sideforskjellen er p\u00e5 h\u00f8yst prosent. Interaksjoner med legemiddelbehandling Ettersom \u00f8kt smerte kan forekomme i begynnelsen av treningsperioden, brukes ofte smertelindring i form av paracetamol eller NSAID-preparater for \u00e5 redusere smerteopplevelsen. Ingen interaksjon med fysisk aktivitet er kjent for disse preparatene. Kontraindikasjoner Pasienter med generell artrose eller fibromyalgi reagerer vanligvis sv\u00e6rt kraftig p\u00e5 trening, og det b\u00f8r foreskrives meget lave doser over lang tid. De positive effektene av trening er heller ikke like store som ved artrose i enkeltledd. Foreskrivingen for pasienter med artrose i dette kapitlet passer ikke for disse gruppene\\! Risiko En stor risikofaktor for artrose er skader. Ettersom leddskader ikke sjelden oppst\u00e5r i forbindelse med fysisk aktivitet, b\u00f8r det tas hensyn til hvilke fysiske aktiviteter som er best egnet for pasienter med artrose. Skader oppst\u00e5r oftere ved fotball og andre kontaktidretter, som disse pasientene alts\u00e5 b\u00f8r unng\u00e5. Idretter som inneb\u00e6rer h\u00f8y leddbelastning i form av b\u00e5de aksial kompresjonskraft og vridninger kan \u00f8ke risikoen for artrose. Basket, h\u00e5ndball, l\u00f8ping p\u00e5 eliteniv\u00e5, fotball, amerikansk fotball, rugby og vannski er eksempler p\u00e5 idretter med h\u00f8y aksial kompresjonskraft og risiko for vridninger. Disse idrettene b\u00f8r pasienter med artrose unng\u00e5.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9b2cf7b-6553-4104-9ba7-b9b28c6536db"} +{"url": "http://www.tadlane.com/?page_id=29", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:54Z", "text": "# Tadlane.com\n\n## L\u00e5n penger online\n\n# Om Tadlane.com\n\nDe fleste \u00f8nsker \u00e5 bruke tiden sin p\u00e5 alt annet enn \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l, og s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder gjeld. Samtidig er det slik at v\u00e5r egen \u00f8konomi ofte henger n\u00f8ye sammen med hvordan vi trives i hverdagen. D\u00e5rlig r\u00e5d er som regel ensbetydende med d\u00e5rlig hum\u00f8r. Det er riktignok slik at det motsatte, nemlig god r\u00e5d, ikke alltid garanterer for fine dager \u2013 men det hjelper\\!\n\nMed lang erfaring som \u00f8konomiske r\u00e5dgivere for privatpersoner, vet vi hvor skoen som regel trykker mest, nemlig utgifter som oppleves som for h\u00f8ye. De typiske oppgavene vi p\u00e5tar oss er \u00e5 finne billige l\u00e5nel\u00f8sninger til bolig, bil og forbruk, refinansiering av gjeld fra forbruksl\u00e5n og kredittkort, flytting av boligl\u00e5n til ny bank, r\u00e5dgivning om forskjellige spareprodukter, samt investeringer i aksjer og fond. Vi etterstreber \u00e5 v\u00e6re p\u00e5litelige, yter god service, og stiller strenge krav til oss selv n\u00e5r det gjelder lojalitet overfor kunden.\n\n - Forskjellen p\u00e5 rammel\u00e5n og forbruksl\u00e5n\n - Gjeldsmegler1 \u2013 refinansiering og forbruksl\u00e5n med gode betingelser\n - Tips til forhandling av l\u00f8nn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "441a796e-33c7-4b2e-92e1-52bb74507dda"} +{"url": "http://docplayer.me/4458844-Handlingsplan-litteratur-og-ytringsfrihet-2006-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:50Z", "text": "\n\n3 Innledning og bakgrunn Stavanger kommune \u00f8nsker \u00e5 utarbeide egne handlingsplaner for hvert enkelt kulturfelt innen Etter at alle sektorplaner er ferdigstilt, vil en ny samlet kulturplan for Stavanger utarbeides, hvor plandelene er selvstendig reviderbare. Den erstatter byens gamle kulturplan ( ), og tar opp i seg arbeidet og intensjonene med s\u00f8knaden til EU om status som Europeisk kulturhovedstad i 2008, som er en viktig del av kommunens styringsverkt\u00f8y p\u00e5 kultursektoren for innev\u00e6rende periode. Stavanger er oss bekjent den f\u00f8rste byen i Norge som lager en egen sektorplan for litteratur og ytringsfrihet. Stavanger har, ikke minst i og med etableringen av litteraturuka p\u00e5 Sting og Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, Kapittel, f\u00e5tt ry som en av Norges viktigste og mest internasjonale litteraturbyer. I dag kan Stavnger by p\u00e5 et stort mangfold av anerkjente forfattere i alle litteraturens sjangere. Stavanger var Norges f\u00f8rste friby for forfulgte forfattere. Byen huser i dag Xpress fribysenter og er i ferd med \u00e5 bli sete for ICORN, det internasjonale nettverket for verdens fribyer. Det er et uttalt hovedm\u00e5l i foreliggende handlingsplan \u00e5 styrke Stavanger som en av Norges fremste og mest rause litteraturbyer. Det underliggende litteraturbegrepet i planen omfatter b\u00e5de fag- og skj\u00f8nnlitteratur. Filmmanus, sanglyrikk, litteraturkritikk og polemiske debattinnlegg er en del av litteraturen. Litteraturpolitikken skal arbeide for og med et utvidet litteraturbegrep, men i en samlet plan. Ingen kunstart betyr mer for identiteten enn litteraturen. Ajax og Kielland er en del av kjerneidentiteten til en siddis selv om han eller hun aldri har lest noen av dem. Men det betyr at litteraturen ogs\u00e5 er den kunstformen som st\u00e5r n\u00e6rmest til \u00e5 bearbeide identiteten v\u00e5r ikke bare bekrefte, men utvikle oss. Litteraturens samfunnsmessige og eksistensielle funksjon h\u00f8rer sammen, ikke minst i dette at den ogs\u00e5 viser oss hva vi ikke identifiserer oss med, hva som er utenfor, hvem de andre er. Litteraturpolitikken skal v\u00e6re et kjerneomr\u00e5de i kulturpolitikken. Spr\u00e5ket er fortsatt langt den viktigste oppfinnelse menneskene noen gang har gjort. Uten spr\u00e5k og litteratur finnes ikke demokratiet eller kritikken av det, som demokratiet kan holde seg selv frisk gjennom. Spr\u00e5ket skiller menneskene fra dyrene. \u00c5 l\u00e6re seg \u00e5 lese og skrive er \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 bli menneske. Alle mennesker verden over m\u00e5 gis denne muligheten. Litteraturpolitikk er spr\u00e5kpolitikk er humanisme. Den gode litteraturen gir gjerne stemme til et faktisk eller tenkt individ. Romanen er kalt for det ubevisstes historieskriving. Slik sett fungerer den alltid ogs\u00e5 som en menneskelig korreksjon av den bevisste historieskriving, om denne kommer fra akademisk hold eller fra politiske eller \u00f8konomiske akt\u00f8rer med ulike former for makt til \u00e5 fortelle og bestemme historien. Det litter\u00e6re systemet i Bok-Norge er utsatt for en \u00f8kende kommersialisering i takt med resten av samfunnet. Litteraturpolitikk blir mer og mer n\u00e6ringspolitikk. Ny bransjeavtale v\u00e5ren 2005 kan kalles et gjennombrudd for markedsliberalismen i litteraturpolitikken. Forlag og aviser blir mediehus med eierskap og kontroll p\u00e5 hele produksjonskjeden, og dermed ogs\u00e5 en mulig trussel mot ytringsfriheten. Fastpris p\u00e5 skoleb\u00f8ker er opphevet, 5\n\n\n\n\n\n5 1. Visjon og planm\u00e5l Kapittelet etablerer den visjon som Stavanger kommune vil arbeide ut fra de neste fire \u00e5rene, og som legges til grunn for den \u00f8konomiske fordelingspolitikken i litteraturfeltet og for samarbeidet med andre akt\u00f8rer i regionen. De overordnede planm\u00e5lene supplerer visjonen og antyder forbindelsen mellom visjon og de faktiske handlingstiltakene skissert i kapittel tre av planen. 1.1 Visjon Stavanger skal v\u00e6re den rause litteraturbyen. Stavangerregionen skal v\u00e6re et knutepunkt i Europa for arbeidet med litteratur og ytringsfrihet, demokratisk offentlighet, flerkulturell litteraturkompetanse og fribyforfattere. Stavanger skal ha et litter\u00e6rt tilbud hele \u00e5ret, med en atmosf\u00e6re hvor et litter\u00e6rt produksjonsmilj\u00f8 kan etablere seg og hvor formidlingsinstansene har gode levek\u00e5r slik at folk flest kommer i ber\u00f8ring med den levende litteraturen. Stavanger skal tilby sterke litteraturarrangement som ivaretar b\u00e5de forfatternes og lesernes behov for fagdebatt og virkelighetsanskuelse. Stavanger skal v\u00e6re en by hvor skriveglede og leseglede er sentrale verdier for hver enkelt innbygger. Stavanger skal v\u00e6re et knutepunkt i det internasjonale nettverket for arbeidet med litteratur og ytringsfrihet, hvor det demokratiske, offentlige ordskiftet har de beste vekstvilk\u00e5r og hvor internasjonal kompetanse samles og formidles. Stavanger skal g\u00e5 foran i arbeidet med \u00e5 sikre forfulgte forfattere verden over en trygg arbeidstilv\u00e6relse, slik at deres erfaring og kunnskap kan formidles videre b\u00e5de til det lokale og globale samfunnet. 1.2 Overordnede planm\u00e5l \\* Stavanger skal f\u00f8re en bevisst og langsiktig politikk for litteraturfeltet, med flere engasjerte kulturpolitikere \\* Stavanger skal f\u00f8re en litteraturpolitikk som skaper skriveglede og leseglede blant flest mulig av byens innbyggere \\* Stavanger skal f\u00f8re en politikk som s\u00f8rger for at litteraturopplevelser og sp\u00f8rsm\u00e5l om ytringsfrihet har nedslagsfelt i alle lag og generasjoner av samfunnet, hvor politikken er samordnet mot kulturfeltet, skolevesen og sosiale institusjoner \\* Stavanger skal ha et tilbud i skrivekunst til alle aldersgrupper \\* Stavanger skal v\u00e6re en by hvor forfattere i alle sjangere og av alle nasjonaliteter har levedyktige arbeidsvilk\u00e5r \\* Stavanger skal ha et litteraturtilbud p\u00e5 morsm\u00e5l til alle av byens innbyggere \\* Stavanger skal v\u00e6re en by med en raus og kritisk offentlighet for litteratur og ytringsfrihet \\* Stavanger skal ha arenaer for litteratur og ytringsfrihet som skaper litter\u00e6rt milj\u00f8 og genererer aktuell debatt \\* Stavanger skal ha et festivaltilbud som sikrer faglig og kulturell utveksling mellom byen og omverden, og som gir publikum aktuell innsikt i litteraturens omdreininger og de viktigste sp\u00f8rsm\u00e5l om ytringsfrihet \\* Stavanger skal ha en infrastruktur i litteraturfeltet som gj\u00f8r det lett for alle akt\u00f8r er \u00e5 samarbeide regionalt, nasjonalt og internasjonalt \\* Stavanger skal ha en egen formidlingsinstans som sikrer god kommunikasjon mellom forfattere og lesere \\* Stavanger skal ha egne forlagshus som ivaretar og foredler b\u00e5de de lokale forfatterne og den lokale litteraturen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te \\* Stavanger skal v\u00e6re en by med en verdig og fremtidsrettet holdning til sin litter\u00e6re arv 7\n\n\n\n6 2. Litteratur og ytringsfrihet i Stavanger Kapittelet beskriver kort n\u00e5-situasjonen i feltet for litteratur og ytringsfrihet i Stavanger, og gir et bilde av aktiviteten og infrastrukturen i feltet. Kapittelet gir et oversiktsbilde av akt\u00f8rene og deltagerne i feltet, som denne planen er ment \u00e5 im\u00f8tekomme i tr\u00e5d med visjon og overordnede m\u00e5l. Videre skisserer kapittelet resultatene av planarbeidets f\u00f8rste fase, lokaliseringen av de viktigste problemstillinger og behov i feltet for litteratur og ytringsfrihet i Stavanger. En handlingsplan m\u00e5 ha som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re mer spesifikk og konkret enn dr\u00f8ftende og litteraturpolitisk avklarende. 2.1 Viktigste foreliggende planverkt\u00f8y Dei overordna m\u00e5la for litteraturpolitikken ligg fast, dvs. \u00e5 fremja den allmenne interessa for litteratur og lesing ved \u00e5 tryggja flest mogeleg tilgang til b\u00e5de ny og eldre litteratur. Det er viktig \u00e5 oppretthalda tenlege rammevilk\u00e5r for bokbransjen. Viktige verkemiddel har dei siste ti\u00e5ra vore fritak for meirverdiavgift, innkj\u00f8psordningar, bransjeavtalen og eit godt biblioteknettverk. Slik st\u00e5r det innledningsvis om Litteratur i den siste kulturmeldingen, St.meld. nr. 48, (2003), Kulturpolitikk fram mot Stavanger kommune st\u00f8tter en politikk som videref\u00f8rer og videreutvikler slike gode nasjonale rammevilk\u00e5r. Litteraturens s\u00e6rposisjon under konkurranselovgivningen har v\u00e6rt gunstig for b\u00e5de forfatterne, distribusjonen og den demokratiske offentligheten. Fra h\u00f8sten 2006 trer den nye skolereformen, Kunnskapsl\u00f8ftet, i kraft med ny l\u00e6replan for grunnskolen. I den midlertidige l\u00e6replanutgaven fra 2005 st\u00e5r det bl.a. f\u00f8lgende om form\u00e5l med faget: Norskfaget \u00e5pner en arena der elevene f\u00e5r anledning til \u00e5 finne sine egne stemmer, ytre seg, og bli h\u00f8rt. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltagelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer spr\u00e5k og tekst \\[...\\] et norskfag for v\u00e5r tid bygger p\u00e5 et utvidet tekstbegrep \\[...\\] et hovedm\u00e5l for oppl\u00e6ringen i norsk gjennom det 13-\u00e5rige l\u00f8pet er spr\u00e5klig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltagelse og livslang l\u00e6ring. Et hovedomr\u00e5de i norskfaget skal v\u00e6re Spr\u00e5k, kultur og samfunn. Arbeid med ulike typer tekster og m\u00f8te med kulturelle utrykksformer fra m\u00e5lspr\u00e5klandet kan utvikle interesse, forst\u00e5else og toleranse og fremme innsikt i ens egne livsvilk\u00e5r og identitet. I strategiplanen Gi rom for lesing\\!, utgitt av Utdannings- og forskningsdept. I 2005 uttales det at det er n\u00f8dvendig \u00e5 forsterke skolenes, kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp tiltakene, prioritere og gj\u00f8re det som skal til for \u00e5 skape en positiv utvikling. Foreldrene har ogs\u00e5 en viktig rolle. Det samme gjelder l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner, bibliotek, bokhandlere, forfattere og forlag. Stavanger-skolen har fulgt opp de nasjonale m\u00e5lene med egen plan kalt God, bedre, best. Kvalitetsutvikling i Stavangerskolen , hvor lesing som grunnleggende ferdighet er et hovedfokus. 8\n\n\n\n7 Den siste regjeringserkl\u00e6ringen (Soria Moria-erkl\u00e6ringen) sier p\u00e5 sin side at det er n\u00f8dvendig med en m\u00e5lrettet utvikling av litteraturpolitikken, som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor b\u00e5de fag- og skj\u00f8nnlitteraturen. I Stavanger kommunes Kulturplan er f\u00f8lgende m\u00e5l signalisert for litteraturbyen: Stavanger skal v\u00e6re landets fremste litteraturby. Innsatspunkt som tilbud om lesing og skriving, gode festivaler, forfatternes arbeidsmuligheter og etablering av litteraturvitenskap ved HiS er spesifikt nevnt. Stavanger kommune har de siste to \u00e5rene valgt \u00e5 bygge opp et nytt plansystem, hvor i denne handlingsplanen skal inng\u00e5. Imens er det sagt at kommunen skal forholde seg til m\u00e5lene som er beskrevet i s\u00f8knaden til EU om status som europeisk kulturhovedstad. Litteratur og ytringsfrihet er et eget programomr\u00e5de i s\u00f8knaden. Her snakkes det bl.a. om \u00e5 utforske det moderne litter\u00e6re mennesket under press fra teknologi og kommersialisering, hvor det spesifikt nevnes nettverksbygging, utvikling av litter\u00e6re kvalitetsprogram, fokus p\u00e5 sjangeroverskridende litteratur og popul\u00e6rkulturens litteratur. Det er et sterkt \u00f8nske om \u00e5 ha et spesielt s\u00f8kelys p\u00e5 minoritetsspr\u00e5k, lesing og oversettelse. Det skal avholdes en verdenskongress for fribyer. Videre st\u00e5r det p\u00e5 Stavanger2008s nettside: Stavanger vil frem mot 2008 markere og styrke sin posisjon som vaktt\u00e5rn og inspirator for det frie ord, den frie tale og den frie ytring. Dette skal vi gj\u00f8re gjennom kontinuerlig samarbeid og nettverksbygging regionalt, nasjonalt (UD, Norsk kulturr\u00e5d, Norsk PEN, Fritt Ord o.a.) og internasjonalt (International Parliament of Writers, International PEN, Index on Censorship, og flere av Europas st\u00f8rste litteraturfestivaler. Den internasjonale litteraturfestivalen Kapittel er et naturlig drivverk for en slik innsats. I St.meld.nr. 49 ( ), Mangfold gjennom inkludering og deltagelse, st\u00e5r det mye om behovet for nytenkning om tjenestetilbudet med henblikk p\u00e5 det kulturelle mangfoldet: Det nye kulturelle og religi\u00f8se mangfoldet i befolkningen er kommet for \u00e5 bli. Mangfoldet m\u00e5 anerkjennes og vises respekt, ved at ulike behov i befolkningen blir avspeilet i utformingen av offentlige tjenester og samfunnets fellesordninger. \u00c5 tilby likeverdige tjenester som tar hensyn til at borgerne kan ha nye og andre behov enn flertallet, er \u00e5 anerkjenne det nye mangfoldet i praksis. I Stortingsmelding nr. 26 (2004), Om endring av Grunnloven 100, som er en oppf\u00f8lging av Ytringsfrihetskommisjonens arbeid med NOU nr. 27 (1999), Ydringsfrihet b\u00f8r finde sted, kan vi lese at ytringsfriheten skal verne tre grunnleggende prosesser: sannhetss\u00f8king, demokratiet og individets frie meningsdannelse. Vernet gjelder ikke absolutt, men eventuell begrensning i ytringsfriheten skal la seg forsvare holdt opp i mot denne ytringsfrihetens begrunnelse. Meldingen opererer med seks aspekt av ytringsfriheten: 1. klassisk ytringsfrihet, 2. informasjonsfrihet, 3. retten til taushet, 4. offentlighetsprinsippet, 5. infrastrukturkravet til staten, 6. demonstrasjonsfrihet. Stavanger kommune \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 foran i arbeidet med \u00e5 legge forholdene til rette for en \u00e5pen og opplyst samtale, slik det st\u00e5r i lovteksten: Ydringsfrihet b\u00f8r finde sted det paaligger at l\u00e6gge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Mange steg er allerede tatt i regi av S\u00f8lvberget og andre, sist i ambisjonen med Stavanger2008. Denne planen \u00f8nsker \u00e5 videref\u00f8re arbeidet, som en sentral del av kommunens innsats p\u00e5 litteraturfeltet og i kulturpolitikken. 9\n\n\n\n8 2.2 Kommunens og kulturavdelingens ansvar i litteraturfeltet Folkebibliotek er den eneste lovp\u00e5lagte oppgave for kommunene i kulturfeltet. I tillegg er det etablert praksis at der hvor staten delfinansierer drift av kulturinstitusjoner, deltar kommunen som regel ogs\u00e5 selv i finansieringen. Kommunens prioriteringer p\u00e5 omr\u00e5det er alts\u00e5 stort sett frie. Kommunens viktigste fagakt\u00f8r p\u00e5 litteraturfeltet er utvilsomt S\u00f8lvberget kulturhus med Stavanger folkebibliotek. S\u00f8lvberget er et kommunalt foretak med eget styre. En fungerende litteraturpolitikk i Stavanger krever at det er samsvar eller komplementaritet mellom kulturavdelingens og S\u00f8lvbergets litteraturpolitikk. Like viktig er det \u00e5 se at kommunens litteraturpolitikk i realiteten anfekter b\u00e5de kulturstyret, styret i S\u00f8lvberget KF og oppvekststyret, og at en fungerende litteraturpolitikk krever samordning og dialog mellom kommunens kulturavdeling, bibliotek og skoleverk / den kulturelle skolesekken. Stavanger kommunes litteraturpolitikk m\u00e5 videre ta medansvar for hele Stavangerregionens og fylkets behov p\u00e5 omr\u00e5det. Fylkeskommunen, UiS, Internasjonalt hus og andre regionale instanser, har Stavanger som sitt viktigste arbeidsomr\u00e5de og sin viktigste arena. I og med status som Europeisk kulturhovedstad i 2008 har Stavanger en ytterligere forpliktelse til \u00e5 forsterke sitt arbeid med det frie ord, internasjonale nettverk og samarbeidspartnere, og m\u00e5 derfor bruke anledningen til \u00e5 synliggj\u00f8re lokale forfattere internasjonalt samt s\u00f8rge for en st\u00f8rre utveksling mellom lokale og internasjonale forfattere. Stavanger kommune har tidligere ikke nedtegnet verken egne statutter for tilskuddspraksis i litteraturfeltet eller egne litteraturpolitiske f\u00f8ringer med tiltaksplan tilknyttet. Bruken av kulturavdelingens frie midler de siste \u00e5rene viser at litteratur og ytringsfrihet utgj\u00f8r en liten del av disse. De siste \u00e5rene har slike tilskudd ligget mellom kr ,- \u00e5rlig. Dette er lavt tatt i betraktning den betydning litteratur og ytringsfrihet har for byen. Til sammenligning bruker Bergen kommune om lag kr ,- \u00e5rlig av frie midler til forskjellige litteraturform\u00e5l. Litteraturfeltet er imidlertid det klart viktigste kulturfeltet i Stavanger, om man ser p\u00e5 overf\u00f8ringene fra kulturavdelingens faste budsjett. S\u00f8lvberget kulturhus og byens hovedbibliotek, som er utskilt som eget kommunalt foretak, mottar om lag 41 millioner kroner \u00e5rlig til sin drift fra Stavanger kommunes kulturbudsjett, som per i dag er p\u00e5 totalt kr 92 mill. Det er S\u00f8lvberget som administerer Kapittel, Xpress og ICORN, foruten \u00e5 st\u00e5 for utl\u00e5n og formidlingsaktiviteter i tilknytning til biblioteket. Kulturavdelingen b\u00f8r ha et spesielt ansvar for overordnet samordning og planlegging av litteraturfeltet til beste for forfattere/skriftprodusenter og et allment publikum utenfor institusjonene, i det offentlige rom. Kulturavdelingen b\u00f8r ha et spesielt ansvar for \u00e5 skape en demokratisk offentlighet, som b\u00e5de er opplyst og kritisk. 2.3 Stavanger en litteraturby i praksis Stavanger har mange sterke og gode akt\u00f8rer i litteraturfeltet. S\u00f8lvberget er et naturlig sentrum b\u00e5de i form av plassering og ressurser. Nye unders\u00f8kelser avdekker stadig vekk at byens befolkning anser S\u00f8lvberget som sitt viktigste m\u00f8tested og kulturhus, med mange forskjellige publikumstilbud i feltet for litteratur og ytringsfrihet. Skoleverket har lagt opp til en fokusert satsing p\u00e5 lesekompetanse og skriveferdighet. Universitetet tilbyr undervisning i lesevitenskap og huser Nasjonalt senter for leseoppl\u00e6ring og leseforsking. To sterke litteraturfestivaler foreg\u00e5r hver h\u00f8st, Kapittel og Litteraturuka p\u00e5 Sting. Forfatterforum Rogaland er en aktiv forening med nye lokaler p\u00e5 Tou Scene. Et aktivt forfattermilj\u00f8 bidrar jevnlig til den lokale kultur- og litteraturdebatten. Kulturavdelingen bidrar med sin pengest\u00f8tte og faglige support. Politikerne er ofte villige til \u00e5 tenke stort om byens litteraturarv. Under forarbeidet med denne planen er det imidlertid to punkt som stadig har g\u00e5tt igjen 10\n\n\n\n9 i forhold til hva byen trenger for \u00e5 v\u00e6re en litteraturby i praksis, for forfattere og et allment publikum. Det gjelder: 1-Faste formidlingsarenaer og deloffentligheter i bymilj\u00f8et Stavanger har per i dag ingen faste litteraturarenaer utenom S\u00f8lvberget kulturhus. For mange f\u00f8les litteraturbyen Stavanger som en realitet kun to m\u00e5neder under h\u00f8sten, n\u00e5r f\u00f8rst Kapittel g\u00e5r av stabelen i september og s\u00e5 Litteraturuka p\u00e5 Sting i november. Riktig nok finnes Pan Poesiselskap, og enkeltst\u00e5ende arrangement med litteraturprofil oppst\u00e5r med ujevne mellomrom p\u00e5 Tou Scene, Kult.kafeen, Cementen, osv. Spesielt har Pan Poesiselskap i en \u00e5rrekke bidratt med flere interessante poesiprogram. Men det finnes ikke noe sted som har bygget opp en programvirksomhet, som kan huse og skape et forfattermilj\u00f8 og gi et st\u00f8rre publikum tilgang til litteraturopplevelser og litteraturdebatt. Avd\u00f8de Odd Noregers doble kulturelle virksomhet, med gjestfritt antikvariat p\u00e5 ene siden og gjestfri Skjenkestue p\u00e5 andre siden, har nylig f\u00e5tt en oppf\u00f8lger i B\u00f8ker og B\u00f8rst. De har en ambisjon om jevnlige litteraturarrangement, og kan dermed bli en fast arena og et milj\u00f8skapende sted utenom institusjonene. Stavanger kommune vil arbeide for at faste formidlingsarenaer og litteraturmilj\u00f8 skal kunne etablere seg i byen. P\u00e5 lignende vis vil kommunen arbeide for at kritiske litteraturoffentligheter i form av f.eks. tidsskrift eller magasin skal kunne oppst\u00e5 og overleve i Stavanger. 2-Lokal forfatterformidling og/eller ressursbank Norsk forfattersentrum, Vestlandet, har kontor i Bergen. Forfattersentrum finnes ellers i Oslo, Trondheim og Troms\u00f8. Stavanger-forfatterne har derfor p\u00e5 sett og vis en omvei for den ordin\u00e6re formidlingsvirksomheten til skoler, biblioteker, offentlige og private organisasjoner samt det private n\u00e6ringsliv, som Forfattersentrum st\u00e5r for p\u00e5 vegne av norske forfattere. Vestlandsavdelingen av Forfattersentrum er for \u00f8vrig aktiv i en rekke litteraturformidlingsprosjekter og prosjekt i Bergen, men er ogs\u00e5 en medspiller til Litteraturuka p\u00e5 Caf\u00e9 Sting og Kapittel-festivalen. Stavangerregionen ville tjent p\u00e5 en formidlingsenhet med sete i byen. En slik ressurs ville lettere kunne ha oversikt over og kontakt med alle de mulige formidlingsarenaene som finnes lokalt; bibliotek, skoler, skolesekken, eldrehjem, privat n\u00e6ringsliv osv. En aktiv formidlingstjeneste er en grunnstein for stabile inntektsforhold for mange forfattere, i tillegg til et premiss for at barn, unge og voksne f\u00e5r tilgang til litteratur. En lokal formidlingstjeneste ville ogs\u00e5 v\u00e6re en form for adminsitrativ ressurs som igjen kunne bygge opp en brukertjeneste / ressursbank som hele tiden kunne v\u00e6re tilgjengelig for b\u00e5de forfattere og publikum. En slik ressursbank m\u00e5tte inkorporere behovene fra alle de viktigste akt\u00f8rene i Stavanger-regionen, og dermed kunne bli et viktig instrument for oversyn og samordning av b\u00e5de litteraturressurser og ressurser i feltet for ytringsfrihet, hvor innvandrerkompetanse og fribyforfattere naturlig inng\u00e5r. Det b\u00f8r inng\u00e5s samarbeid med Norsk forfattersentrum, Forfatterforum Rogaland og Rogaland fylkeskommune om utvikling av slik tjeneste. 2.4 Litteratur og ytringsfrihet i den flerkulturelle litteraturbyen Rettssaken mot Galilei kan sies \u00e5 v\u00e6re den tredje av de tre store ytringsfrihetssaker i v\u00e5r kulturs historie, og som alle gikk p\u00e5 trusselen mot etablerte autoritetsforhold. Den f\u00f8rste var mot Sokrates. Den gjaldt filosofiske overbevisninger. Den annen var mot Jesus av Nasaret. Den gjaldt religi\u00f8s tro og forkynnelse. Med Galilei er vi kommet frem til vitenskapelig erkjennelse. Man kan kanskje si at det er en fjerde stor sak, nemlig den (eller de) mot James Joyce i 1920-\u00e5rene. Da gjaldt det trusselen fra kunsten. 11\n\n\n\n10 Dette sitatet fra Ytringsfrihetskommisjonens rapport gir noen sterke eksempler fra ytringsfrihetens historie, som ligger til grunn for det begrepet om ytringsfrihet som vi bruker i v\u00e5r kultur i dag. Filosofien, religionen, vitenskapen og kunsten produserer fortsatt erkjennelse som utsettes for sensur eller annen form for undertrykkelse, om det er fra politisk, religi\u00f8st eller annet autoritetshold. Striden om Muhammed-tegningene h\u00f8sten 2005 antyder at blasfemi og \u00e6reskrenkelser fortsatt er sentrale problemomr\u00e5der for ytringsfriheten, s\u00e6rlig i forhold til teokratiske land. Mens det innad i Vesten i st\u00f8rre grad er snakk om slike problemomr\u00e5der som porno, politisk reklame og livssynsreklame, whistleblowing, respekten for privatlivet, selvsensur, mediemakt og eierskap, infotainment, osv. En hovedutfordring er hvordan man kan pleie ytringsfriheten samtidig som man skaper en demokratisk og fungerende offentlighet som gir universell opplysning og situasjonsbestemt dannelse. I Stavanger har innsatsen for ytringsfriheten kanskje v\u00e6rt st\u00f8rst p\u00e5 vegne av litteraturen. S\u00f8lvberget, Kapittel, Xpress og ICORN er ryggmargen i byens arbeid for ytringsfriheten i litteraturfeltet. Internasjonalt Hus er en ressurs for byens innvandrermilj\u00f8er med egen scene, kaf\u00e9 og noe tolketjeneste, men husets plassering kan v\u00e6re et hinder for evnen til en st\u00f8rre og bredere rolle i det lokale integreringsarbeidet. Innvandrerbefolkningen utgjorde for \u00f8vrig 11,3 prosent av byens folkemengde per 1. januar 2006, 7,6% fra ikke-vestlige land, en \u00f8kning p\u00e5 3% p\u00e5 10 \u00e5r. Totalt er det i Stavanger per fastboende innvandrere som taler et 50-talls spr\u00e5k. Stavanger2008 \u00f8nsker \u00e5 markere og styrke byens posisjon som vaktt\u00e5rn og inspirator for det frie ord, den frie tale og den frie ytring, med Open Port som motto. Litteratur og ytringsfrihet er et eget programomr\u00e5de for kulturhovedstaden. Det er mange krefter som slik er villig til \u00e5 arbeide gjennomtenkt med integrering av innvandrere i samfunnet v\u00e5rt, slik at vi kan realisere et flerkulturelt samfunn som fungerer p\u00e5 et mest mulig demokratisk vis og hvor alle f\u00e5r tilgang til de godene som tilh\u00f8rer et samfunn med reell ytringsfrihet og en demokratisk offentlighet. For \u00e5 kunne ytre seg m\u00e5 man p\u00e5 ene siden ha tilgang til informasjon og litteratur, p\u00e5 andre siden m\u00e5 man ha tilgang til kanaler som ens ytringer kan n\u00e5 ut gjennom, b\u00e5de til grupper/minoriteter og til majoriteten. Tilgangen til informasjon og litteratur er godt utviklet i Stavanger, ikke minst gjennom S\u00f8lvbergets arbeid, Internasjonalt Hus osv. Det er sannsynligvis i forhold til det sistnevnte at Stavanger kommune b\u00f8r sette inn eventuelle tiltak i fremtiden: \u00e5 skape kanaler og m\u00f8tepunkter for det flerkulturelle samfunnet som kan n\u00e5 ut til en st\u00f8rre offentlighet. Tidsskriftet New Meaning i Trondheim, drevet av innvandrere, er et godt eksempel p\u00e5 en type virksomhet som har gitt innvandrerne deres egen offentlighet, og l\u00f8ftet fram skrive- og lesekompetanse hos innvandrere. Stavanger Aftenblad hadde for noen \u00e5rtier siden en egen avisside p\u00e5 engelsk rettet mot Petroleumswifes. Man kunne i dag forestille seg en egen flerspr\u00e5klig side i en lokalavis skrevet og redigert av innvandrere fra annet hold enn USA og engelsktalende land (eller begge deler). Det ville gitt innvandrerne tilgang til prim\u00e6roffentligheten med sine egne saker, og innf\u00f8dte jevnlig anledning til \u00e5 m\u00f8te den spesifikke innvandrerkulturen vi har lokalt. Lokalavisene er herved utfordret. Dette er uansett eksempler p\u00e5 tiltak som ville berike oss som et flerkulturelt samfunn, hvor innvandrerkompetanse i litteraturfeltet ville ha arbeidsrom og komme til uttrykk for et st\u00f8rre publikum. 12\n\n\n\n11 Det finnes i tillegg problemstillinger knyttet til mangelen p\u00e5 tilskuddsmuligheter. Innvandreres virksomhet i litteraturfeltet, f.eks. som oversettere fra norsk til store asiatiske spr\u00e5k som er minoritetsspr\u00e5k i Norge, gir ikke mulighet for p\u00e5melding til innkj\u00f8psordningene, utl\u00f8ser ikke arbeidsstipend fra kunstnerorganisasjonene eller andre former for tilskudd som kan godtgj\u00f8re et slikt stort arbeid. For Stavanger kommune handler det om tidlig nok \u00e5 oppdage og f\u00e5 tilgang til disse ressursene og denne oversetterkompetansen hos innvandrerne, og s\u00f8rge for at det i fremtiden finnes levedyktige ordninger for at slikt arbeid kan finne sted. Det er liten tvil om kunsten og litteraturens betydning for ytringsfriheten og det offentlige samtalerommet, f\u00f8r og i dag. Like viktig for Stavanger er det \u00e5 operere med et begrep om en demokratisk og kritisk offentlighet hvor verken politisk-, markeds- eller mediemakt er for stor, og hvor problemstillinger og saker f\u00e5r en presentasjon i tr\u00e5d med essensen i ytringsfrihetens berettigelse, og som derfor: \\* fortsatt skaper sannhetss\u00f8king heller enn apati i underholdningens tegn, \\* gir debatt om demokratiet og dets former, \\* og ansporer alle individer til fri og kritisk meningsdannelse i alle litteraturens sjangere. Vi har i dag et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 lokale forfattere med en annen kulturell bakgrunn. Det vil dukke opp stadig flere unge med erfaring fra andre kulturer som \u00f8nsker \u00e5 skrive. Det er viktig \u00e5 fange opp og veilede talenter innen denne gruppen. Disse kan ogs\u00e5 v\u00e6re viktige brobyggere og formidlere mellom lokal kultur og det mangfold av andre kulturer som n\u00e5 er representert i v\u00e5r region. Formidlings og samarbeidsprosjekter hvor lokale forfattere med annen kulturell bakgrunn inng\u00e5r, b\u00f8r prioriteres. 2.5 En litteraturens friby Stavanger2008 velger Open Port som sitt motto for s\u00f8knaden til EU, og s\u00f8knaden beskriver et \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re a free port of art and expression. Dette er et direkte resultat av det arbeidet som tidligere er nedlagt med Stavanger som friby for forfulgte forfattere. Xpress: Stavanger Fribysenter huser per i dag 4 gjesteforfattere, med n\u00e5v\u00e6rende friby- forfatter Chenjerai Hove fra Zimbabwe, samt Islam Elsanov, Tsjetsjenia; Mansur Rajih, Jemen; Mansour Koushan, Iran, som alle har valgt \u00e5 bli v\u00e6rende i byen etter utl\u00f8p av deres fribyforfatterstatus. Tidligere har ogs\u00e5 Araz Elsas fra Azerbadsjan v\u00e6rt fribyforfatter i Stavanger. Stavanger kommune var Norges f\u00f8rste friby for forfulgte forfattere, siden har seks andre norske byer kommet etter. Ordningen inneb\u00e6rer at byen tar p\u00e5 seg vertskap for forfulgte forfattere i ett til to \u00e5r. Det er Norsk P.E.N. som innstiller forfattere til ordningen, fra et antall av minst 1100 sensurerte og forfulgte forfattere verden over. Siden oppstart av ordningen i 1997 har alts\u00e5 S\u00f8lvberget institusjonalisert sitt engasjement i og med Fribysenteret, etablert med egne lokaler i Xpress fribysenter fungerer som et fribysenter for alle de norske fribyene, med egen hjemmeside og ressursbank. Fra og med 2005 har ogs\u00e5 S\u00f8lvberget hatt lederansvar for ICORN (International Cities of Refuge Network), som er det nye internasjonale nettverket for verdens fribyer. Xpress og ICORN gir Stavanger en spesiell stilling b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, med et klart ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp satsingen p\u00e5 vegne av alle de forfattere som forf\u00f8lges eller utsettes for overgrep p\u00e5 grunn av sine meninger eller skrifter. I juni i 2006 vil ICORNs f\u00f8rste generalforsamling avholdes i Stavanger. I forbindelse med Stavanger2008 er planen at skal det avholdes en egen verdenskongress for fribyer, som vil advance the terms of freedom of speech in a globalised Europe at a high literary, political, social and philosophical level, slik det st\u00e5r i EU-s\u00f8knaden. Satsingen er en del 13\n\n\n\n12 av prosjektet Gjestfrihetens kunster. Stavanger kommune m\u00e5 p\u00e5 sin side stille seg sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan den kan v\u00e6re en st\u00f8tte i arbeidet med Xpress og ICORN. I og med at s\u00e5 mange av fribyforfatterne velger \u00e5 forbli i byen etter ordningens utl\u00f8p, b\u00f8r kommunen f\u00f8rst og fremst vurdere hvordan den kan bidra til \u00e5 komme de konkrete fribyforfatterne og deres arbeids- og livsbehov i m\u00f8te. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 legge til rette for en bedre utveksling mellom fribyforfatterne og lokale forfattere, samt med et st\u00f8rre publikum. Det ligger \u00e5penbart et stort potensiale i m\u00f8tene mellom fribyforfatterne og resten av bysamfunnet. Kommunikasjon krever et spr\u00e5k som begge parter forst\u00e5r. For \u00e5 kunne utnytte de ressursene som finnes hos fribyforfatterne, og s\u00f8rge for kompetanseoverf\u00f8ring begge veier, kreves det en plan for spr\u00e5koppl\u00e6ring. For at fribyforfatterne skal kunne overleve \u00f8konomisk, er spr\u00e5kmestring helt n\u00f8dvendig, som de er avhengige av tiltak som kan sikre dem l\u00f8nnet arbeid. Dette p\u00e5ligger i stor grad S\u00f8lvberget. Men etter endt fribyforfatterperiode hviler det et ansvar ogs\u00e5 p\u00e5 resten av kommunen for \u00e5 bidra til at fribyforfatterne kan finne arbeid, stipendpordninger og/eller andre inntekter som helst inneb\u00e6rer en videref\u00f8ring av deres litter\u00e6re produksjon. Stavanger kommune kan f.eks. bidra med arbeid for \u00e5 gj\u00f8re Xpress og fribyforfattere til en naturlig del av skolens arbeid med samfunnsfag og/eller spr\u00e5kfag, b\u00e5de under og etter deres fribyforfatterperioder. Det er i det hele tatt et stort potensiale i \u00e5 skape m\u00f8ter mellom fribyforfatterne og v\u00e5r kultur, i det offentlige rom, i organisasjoner, institusjoner og i det private n\u00e6ringsliv. Kommunen og andre instanser b\u00f8r ha en klar holdning om at vertsfunksjonen for fribyforfatterne p\u00e5ligger hele byen. 2.6 Bibliotek og formidling I St.meld. nr. 22, 2000 Kjelder til kunnskap og oppleving, kalt ABM-meldingen (Arkiv, Bibliotek, Museum) er f\u00f8lgende hovudutfordringer lansert for de neste ti \u00e5rene: \\* \u00e5 utnytta det potensialet ny teknologi representerer for systematisk samanstilling og formidling av informasjon \\* \u00e5 handtera dei bevaringsproblema som digitalt lagra informasjon f\u00f8rer med seg \\* \u00e5 sj\u00e5 oppg\u00e5ver og arbeidsm\u00e5l p\u00e5 tvers av tradisjonelle sektorgrenser \\* \u00e5 samordna tiltak og oppg\u00e5vel\u00f8ysing nasjonalt, regionalt og lokalt \\* \u00e5 dokumentera eit samfunn som endrar seg i eit stendig raskare tempo \\* \u00e5 formidla det historiske forl\u00f8p til flest mogleg p\u00e5 ein pedagogisk god m\u00e5te S\u00f8lvberget kulturhus ble \u00e5pnet i 1987 og driver f\u00f8lgende tjenester: Stavanger bibliotek med musikk- og filmbibliotek, kultur- og faktabibliotek inkludert et internasjonalt bibliotek samt barne- og ungdomsbibliotek. Kulturtorget i 2. etasje har jevnlige utstillinger. Xpress: fribysenter er allerede nevnt. Likes\u00e5 Kapittel, Stavangers \u00e5rlige internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. Det foreg\u00e5r en rekke arrangementer i l\u00f8pet av \u00e5ret p\u00e5 huset. I tillegg driver S\u00f8lvberget en opps\u00f8kende bibliotektjeneste, som er et tilbud til hjemmeboende eldre og uf\u00f8re samt beboere ved eldresenter og sykehjem; skolebiblioteksentralen, som er et tilbud til alle grunnskoler i kommunen; Madla bibliotekfilial; fengselsbibliotek. S\u00f8lvberget forvalter ogs\u00e5 Valbergt\u00e5rnet (vektermuseum) samt driver en egen Kulturinformasjon. S\u00f8lvberget, Stavanger kulturhus inneholder dessuten f\u00f8lgende kulturtilbud: Kino i Stavanger, Norsk Barnemuseum, Barnas Kulturverksted og Kult.kafeen. Hvert \u00e5r er over en million mennesker innom d\u00f8rene til biblioteket, som er blitt mer tilgjengelig med utvidete \u00e5pningstider. Med et litteraturtilbud p\u00e5 48 ulike spr\u00e5k, bruker 92% av byens innbyggere med minoritetsbakgrunn bibliotekets tjenester daglig eller flere ganger i uka. S\u00f8lvbergets form\u00e5l er \u00e5 formidle kunnskap, kunst og kultur p\u00e5 en aktuell, variert og inspirerende m\u00e5te, med et \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re byens kulturelle hjerte og hjerne. Det gj\u00f8res et stort og viktig formidlingsarbeid fra S\u00f8lvberget. 14\n\n\n\n13 P\u00e5 formidlingssiden kan en videre se for seg: \\* Etablere strategier og arenaer for flerkulturelle m\u00f8ter, med og uten fribyforfatterne \\* Et sterkere samarbeid med andre kulturelle institusjoner (folkeuniversitetet, museer, kinoen m.m.) \\* Et styrket samarbeid med skolebibliotekene i s\u00e6r i videreg\u00e5ende skoler (det finnes i grunnskolen) \\* Oppfinnsom formidling ut av huset, f.eks. litteraturprat p\u00e5 eldresenter, i menigheter, p\u00e5 gata hvordan treffe dem som ikke bruker eller kan bruke biblioteket og litteraturen \\* Ivaretagelse av behovene hos lesesirkler og andre litteraturgrupper, med f.eks. lokaler og oppstartshjelp \\* Program for \u00e5 n\u00e5 frem til l\u00e6rerne p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, f.eks. med bokprat i samarbeid med skolebibliotek \\* Utvikling av samarbeid med forlag f.eks. om slipp av nye b\u00f8ker og andre arrangement p\u00e5 biblioteket \\* Digitalisering av den lokale litteraturarven \\* S\u00f8rge for at Kapittel-festivalen ivaretar en ambisjon om utveksling mellom det regionale og internasjonale Skolebibliotekene spiller en stor rolle i arbeidet med litteraturformidling. B\u00e5de grunn- og videreg\u00e5ende utdanning har i dag egne bibliotekarer i en eller annen stillingsst\u00f8rrelse. Skolene har en unik mulighet til \u00e5 na alle barn og unge med stor n\u00e6rhet mellom den enkelte bruker og utvalgt bok. Ogs\u00e5 tilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken bidrar i dag betydelig til formidlingen mot barn og unge, ikke minst i og med nye m\u00e5ter \u00e5 tenke litteraturformidling p\u00e5, som gjerne involverer og aktiviserer elevene i formidlingen. Norsk forfattersentrum er forfatternes viktigste formidlingsorganisasjon. De er i gang med en utredning av konsekvensene av Den kulturelle skolesekken, som har \u00f8kt ettersp\u00f8rselen etter forfatterformidling og medf\u00f8rt nytenking p\u00e5 produksjonssida. De skriver i en h\u00f8ring kalt Litteraturbruket : Ved \u00e5 tenke flerbruk av litter\u00e6re produksjoner kan kostnadene fordeles samtidig som man n\u00e5r ut til flere. Norsk Forfattersentrums uoffisielle m\u00e5lsetting, om at alle skolebarn skal f\u00e5 et kunstm\u00f8te med litteratur minst tre ganger i l\u00f8pet av ti\u00e5rig skolegang, kan v\u00e6re utgangspunkt for en diskusjon om hvordan ivaretakelsen av litteratur for voksne kan forbedres. Slike formidlingsm\u00e5l \u00f8nsker ogs\u00e5 Stavanger kommune \u00e5 etterleve. Men formidling handler ikke bare om avsenderens evne. Det handler ogs\u00e5 om mottagerens vilje. Her p\u00e5ligger det Stavanger kommune \u00e5 tenke gjennom hvilke ordninger som kan bidra til at mottagerne er oppmerksomme p\u00e5 og interesserte i \u00e5 motta formidlingstilbud fra bibliotek, forfattere og andre akt\u00f8rer. Aktuelle tiltak kan v\u00e6re st\u00f8tteordninger som letter mottagerens \u00f8konomiske muligheter for f.eks. forfatterbes\u00f8k, bibliotekbes\u00f8k, eller mer generelle holdningskampanjer mot utvalgte deler av samfunnslivet. Stavanger kommune har en overordnet forpliktelse p\u00e5 \u00e5 tenke gjennom hvilke aldersgrupper og/eller demografiske segment som har den d\u00e5rligste tilgangen til litteratur og ytringsfrihet, og med hvilke tiltak dette kan endres eller forbedres. Her kan ikke minst ressursene ved Nasjonalt senter for leseoppl\u00e6ring og leseforsking ved UiS v\u00e6re til god hjelp. Fylkeskommunen har for sin del nedfelt i planen Les for livet, 2005, at Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur. De \u00f8nsker \u00e5 opprette leseombud og helhetlige kommunale leseplaner samt styrke 15\n\n\n\n14 leseferdighetene i arbeids-livet. Samordning over sektorgrenser og kommunegrenser er viktige tiltak i \u00e5rene som kommer, slik det ogs\u00e5 er formulert i ABM-meldingen. Den planen har ogs\u00e5 problemene og mulighetene med den nye teknologien som et innsatspunkt, noe som utvilsomt kan bli av stor betydning for l\u00e6ring og formidling i fremtiden. At Nasjonalbiblioteket n\u00e5 faktisk skal digitalisere hele den litter\u00e6re kulturarven er som kulturminister Trond Giske har uttalt: En fantastisk demokratisk kunnskapsreform. S\u00f8lvberget har ansvar for den lokale litteraturarven. 2.7 Skole, universitet og andre l\u00e6ringsarenaer I Stortingsmelding nr. 30, 2004 Kultur for l\u00e6ring, st\u00e5r det: Forskning og internasjonale unders\u00f8kelser peker p\u00e5 at det b\u00f8r identifiseres noen grunnleggende ferdigheter som er s\u00e6rlig viktige for elevenes og l\u00e6rlingenes faglige og personlige utvikling. Departementet mener at disse ferdighetene er: \u00e5 kunne uttrykke seg muntlig, \u00e5 kunne lese, \u00e5 kunne uttrykke seg skriftlig, \u00e5 kunne regne og \u00e5 kunne bruke digitale verkt\u00f8y. Dette er ferdigheter som er grunnleggende for \u00e5 kunne tilegne seg og utvikle kunnskap og viten i fag, men ogs\u00e5 grunnlag for \u00e5 kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger; i utdanning, yrke, samfunn og/eller p\u00e5 det personlige plan. For \u00e5 sikre en kontinuerlig utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele oppl\u00e6ringsl\u00f8pet, m\u00e5 disse ferdighetene integreres i l\u00e6replanene for alle fag p\u00e5 ulike niv\u00e5er. I den nye skolereformen er grunnleggende ferdigheter i lesing integrert i kompetansem\u00e5lene i alle l\u00e6replanene. Stavangerskolen har i ettertid nettopp g\u00e5tt inn og sagt at lesing skal v\u00e6re en grunnleggende ferdighet. I planen God, bedre, best\\! Kvalitetsutvikling i Stavangerskolen st\u00e5r det videre: Elevene m\u00e5 ha tilgang til et allsidig utvalg av litteratur i skolebiblioteket. Nyere litteratur kan for eksempel gj\u00f8res kjent av forfatteren selv, l\u00e6reren eller skolebibliotekaren. Det er viktig \u00e5 presentere ulike sjangere og \u00e5 finne frem til ulik litteratur som fenger den enkelte elevs interesse. Her b\u00f8r det ikke v\u00e6re en snever oppfatning av hva litteratur er og b\u00f8r v\u00e6re, og det m\u00e5 legges til rette for spesielt \u00e5 fenge gutters interesse. Likes\u00e5 b\u00f8r minoritetsspr\u00e5klige elever kunne finne litteratur som gir dem mulighet til \u00e5 gjenkjenne sin kultur. Skolene m\u00e5 sette av tid til at elevene f\u00e5r lese, og elevene m\u00e5 f\u00e5 dele leseopplevelser med hverandre. Det nasjonale motivet for opprettelsen av Den kulturelle skolesekken finner vi i St.meld. nr , Den kulturelle skulesekken, som sier: Den kulturelle skulesekken skal f\u00f8rst og fremst syte for at det vert lagt til rette for gode m\u00f8ter mellom den enkelte elev og det profesjonelle kulturlivet lokalt og nasjonalt. Dette kan til d\u00f8mes skje gjennom konsertar, museumsbes\u00f8k, framsyningar og m\u00f8te med forfattarar, men det kan ogs\u00e5 skje ved ulike arbeidsm\u00e5tar der den profesjonelle kunstnaren m\u00f8ter eleven i eit gjensidig fruktbart samarbeid, som ogs\u00e5 inkluderar for- og etterarbeid ved skulen. I den lokale Plan for kunst- og kultur i Stavangerskolen, om den kulturelle skolesekken i Stavanger, er litteratur ett av \u00e5tte kunstemner. Den kulturelle skolesekken har v\u00e6rt en suksess, ogs\u00e5 i f\u00f8lge Norsk Forfattersentrum som inneldingsvis i sitt nye prosjektforslag om et Litteraturbruk skriver: 16\n\n\n\n15 Som en f\u00f8lge av den nasjonale satsinga p\u00e5 Den kulturelle skolesekken og den medf\u00f8lgende eksplosive \u00f8kninga i ettersp\u00f8rselen av litteratur, har kravene til m\u00f8tet med litteratur som kunst eller til forfatteren som kunstner endra seg. Norsk Forfattersentrum, som er Norges ledende akt\u00f8r innen litteraturformidling, har i l\u00f8pet av de siste fem \u00e5ra \u00f8kt antall oppdrag med 99 % fra oppdrag i 2001 til oppdrag i If\u00f8lge Norsk Forfattersentrums \u00e5rsmelding fikk omtrent elever bes\u00f8k av en forfatter i Dette utgj\u00f8r omtrent 25 % av elever totalt. I gjennomsnitt f\u00e5r alle elever forfatterbes\u00f8k med 4,5 \u00e5rs mellomrom. Ei uoffisiell m\u00e5lsetting er at alle skolebarn skal f\u00e5 et kunstm\u00f8te med litteratur minst tre ganger i l\u00f8pet av ti\u00e5rig skolegang. Ogs\u00e5 i Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har arbeidet med den kulturelle skolesekken gitt gode resultater og medf\u00f8rt nye prosjektorganiserte formidlingsformer. I Stavanger kan nevnes: Tvangteateret (Renberg og Hoel), Terje Thorkildsen i samarbeid med klasse om romanskriving hvor klassen er kritikere og dermed medskrivere til en slags kollektivroman, Eigil Jansen med et prosjekt hvor klassen tilsendes tekster p\u00e5 forh\u00e5nd for dramatisering ved bes\u00f8k, osv. Den viktigste litteraturformidlingen i videreg\u00e5ende skole, som i grunnskolen, skjer likevel i norskfaget og i andre spr\u00e5kfag, men det er helt klart at den kulturelle skolesekken har bidratt med andre og friske formidlingsformer som aktiverer elevene og aktualiserer litteraturen p\u00e5 m\u00e5ter som utfyller pensumorientert klasse- og gruppeundervisning. B\u00e5de overfor skolene og i forhold til Skolesekken vil det, slik Forfattersentrum allerede har tenkt nasjonalt, v\u00e6re et stort steg fremover for forfatterne med en ressursbank og formidlingstjeneste som b\u00e5de kan markedsf\u00f8re og administrere forfattere og prosjekt. Det ville lette arbeidsdagen og forbedre mulighetene b\u00e5de for forfattere og institusjoner. Men det p\u00e5ligger i utgangspunktet et ansvar hos begge parter, b\u00e5de hos de lokale forfatterne og hos kommunens skoleverk, med \u00e5 arbeide for at det kan oppst\u00e5 flere og bedre m\u00f8ter mellom samtidslitteraturen og skoleelevene. Veien fra l\u00e6replanen til klasserommet b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 g\u00e5 for v\u00e5re lokale ressurser i feltet for litteratur og ytringsfrihet. For forfatterne handler dette utover formidling av egen litteratur om \u00e5 kunne tjene penger til livets opphold. For skolene handler det om \u00e5 bruke lokale ressurser til \u00e5 oppfylle l\u00e6replanene. For fremtiden handler det om \u00e5 skape mennesker med kunnskap om litteratur og ytringsfrihet med r\u00f8tter i v\u00e5rt eget n\u00e6rmilj\u00f8. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 oppfordre skoler / universitet og Xpress fribysenter til \u00e5 tenke samarbeidsformer i fremtiden. Det b\u00f8r v\u00e6re jevnlige/\u00e5rlige m\u00f8ter mellom f.eks. kulturavdelingen, Stavangerskolen, S\u00f8lvberget og Forfatterforum Rogaland med henblikk p\u00e5 utvikling av et fungerende samarbeid. Fylkeskommunen har i sin strategiske plan for lesing , Les for livet, bl.a. tatt til orde for \u00e5 etablere kommunale leseombud med et utvidet formidlingsansvar. I Tysv\u00e6r er dette startet opp som et samarbeid mellom bibliotek og institusjoner (gamlehjem, sykehjem). Fylkets plan presiserer behovet for tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving til litteraturformidlere. For en litteraturby med ambisjoner holder det ikke \u00e5 ha som m\u00e5l at alle skal l\u00e6re seg \u00e5 lese eller m\u00f8te forfattere i skolen. \u00c5 kunne skrive og kommunisere med skrift er en f\u00f8lge av \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 lese god litteratur. Kulturskolen i Stavanger har vedtatt at den innen 2012 skal ha etablert et tilbud om skrivekunst, i tillegg til det omfattende tilbudet de allerede gir i andre kunstformer. I det kunnskapssamfunnet som trer frem bl.a. gjennom den nye teknologien og digitaliseringen av alt fra litteraturarv til arbeidsrutiner, har behovet for tale- og skrivekyndige mennesker \u00f8kt radikalt. 17\n\n\n\n16 Stavanger kommune b\u00f8r arbeide langsiktig med henblikk p\u00e5 \u00e5 skape et lokalt tilbud om skrivekunst langs hele livsl\u00f8pet. Det inneb\u00e6rer at Stavanger kommune har et m\u00e5l om \u00e5 skape tilbud om skrivekurs ogs\u00e5 for voksne mennesker, gjerne i form av et skrivekunstakademi, som eventuelt m\u00e5tte samlokaliseres med Universitet, S\u00f8lvberget eller en institusjon som Tou Scene. Alternativt eller i tillegg er det aktuelt \u00e5 tenke etablering av et eget tekstverksted med et eget rom/arena for fremf\u00f8ring av tekst, hvor unge og gamle amat\u00f8rer har et tilbud p\u00e5 lik linje med etablerte forfattere. Det er neppe tvil om at S\u00f8lvberget kulturhus uten kino lokalisert i bygget, som vil kunne bli en realitet i l\u00f8pet av noen \u00e5r, er spesielt egnet for slik virksomhet. P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 det v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 arbeide langsiktig med \u00e5 skape et tilbud om lese- og formidlingskompetanse langs hele livsl\u00f8pslinja. N\u00e5r det gjelder Universitetet i Stavanger har det humanistiske fakultetet per dags dato et eget institutt for kultur- og spr\u00e5kvitenskap, hvor det bl.a. finnes tilbud om et masterprogram i lesevitenskap og literacy studies (engelsk), i tillegg til Nasjonalt senter for leseoppl\u00e6ring og leseforsking, som er et spesialpedagogisk kompetansesenter for leseog skrivevansker. Fakultetet har for \u00f8vrig bachelorstudier i nordisk, engelsk, fransk og tysk. P\u00e5 det samfunnsfaglige fakultetet etableres det n\u00e5 masterstudier i kunst- og kulturvitenskap, mens det p\u00e5 bachelorniv\u00e5 finnes egne studier i journalistikk og i fjernsyns- og multimedieproduksjon. Universitetet i Stavanger b\u00f8r anspores til \u00e5 vurdere etablering av et studietilbud om ytringsfrihet. Det finnes et slikt semesterstudium ved juridisk fakultet ved UiO, Ytringsfrihet, medie- og nettregulering. Med st\u00f8rre vekt p\u00e5 litteratur og ytringsfrihet ville et slikt studietilbud kunne ha relevans for fag b\u00e5de p\u00e5 humanistisk og samfunnsvitenskapelig fakultet og/eller som et enkeltst\u00e5ende kurs- og kompetansetilbud. I tillegg b\u00f8r universitetet ha en klar ambisjon om \u00e5 utvikle nettverk og forskingsprogram p\u00e5 alle niv\u00e5 som bidrar til \u00e5 utvikle kompetansen og ressursene i feltet for litteratur og ytringsfrihet i regionen, ikke minst om lokale forfatterst\u00f8rrelser som Kielland og Obstfelder. Universitetet er en sentral instans i byen, med klare forpliktelser i forhold til \u00e5 bidra til det offentlige ordskiftet, om det er med egne publikasjonsserier, levende formidling i bybildet eller som deltagere i avisdebatten. 2.8 Festivaler og arenaer i litteraturbyen \\[There is\\] a renewed interest in spoken-word events, lectures, readings and panel discussions, in many corners of the City \\] I feel like I m running a rock concert series \\[ \\] I wanted to go beyond academic discourse and speak to a very large public, and to the common reader. New York Times, Stavanger er ikke New York, men det er god grunn til \u00e5 tro at hungeren etter levende formidlingsarenaer er \u00f8kende. Det er lett \u00e5 forestille seg en slik trend som et resultat av medienes tablodisering p\u00e5 ene siden og akademias tilbaketrekning til trygge faghuler med eget stammespr\u00e5k p\u00e5 andre siden. Ingen av delene bidrar til \u00e5 utvikle en demokratisk offentlighet eller styrker ytringsfriheten eller litteraturens stilling i samfunnet. Stavangers renomme som litteraturby har ikke minst litteraturfestivalene p\u00e5 S\u00f8lvberget og Sting \u00e5 takke. Litteraturuka p\u00e5 Sting ble startet opp i 1980-\u00e5rene, som et mottrekk fra Terje Vallestad mot det som da ble omtalt som jappetid. I l\u00f8pet av 20 \u00e5r har litteraturuka etablert seg som de norske forfatternes favorittfestival, med et stort og trofast publikum. 18\n\n\n\n17 Kapittel startet p\u00e5 sin side opp p\u00e5 tidlig 1990-tall som Uke Alexander, men skiftet snart navn til Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. Festivalen har etablert seg som den kanskje mest internasjonalt orienterte litteraturfestivalen i landet, med s\u00e6rlig oppmerksomhet overfor tenkning omkring demokrati og ytringsfrihet. Kapittel m\u00e5 utvikles og spisses til en fanefestival for byen, jfr. Stavanger kommunes Handlingsplan for festivaler. Det er tre store litteraturfestivaler i Norge. Foruten Kapittel er det Norsk Litteraturfestival, Sigrid Undset-dagene p\u00e5 Lillehammer og Bj\u00f8rnson-festivalen i Molde. Men hvor disse mottar millionbel\u00f8p over statsbudsjettet til sin virksomhet, f\u00e5r Kapittel-festivalen under kr ,- til sin internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet. Det er en politisk jobb \u00e5 s\u00f8rge for at de tre festivalene i fremtiden sidestilles p\u00e5 statsbudsjettet, som landets knutepunktfestivaler. Kapittel har imidlertid slitt med \u00e5 finne en form som appellerer til et st\u00f8rre publikum, samtidig som lokale forfattere i mindre grad f\u00f8ler eierskap og tilh\u00f8righet til festivalen. Her ligger en utfordring for festivalledelsen. Kapittel og litteraturuka p\u00e5 Sting m\u00e5 fortsatt v\u00e6re sentrale hendelser i det \u00e5rlige litteratur\u00e5ret. Det er imidlertid tidligere p\u00e5pekt at b\u00e5de Kapittel og litteraturuka p\u00e5 Sting g\u00e5r om h\u00f8sten, og at det for en litteraturby i praksis er n\u00f8dvendig \u00e5 tenke gjennom hvordan en kan skape et tilbud og aktivitet ogs\u00e5 for resten av \u00e5ret. Fylket arrangerer annethvert \u00e5r en nordisk konferanse om barne- og ungdomslitteratur. Stavanger vise- og lyrikklubb har jevnlig arrangement. Konserthuset, Cementen og andre utesteder har sporadiske arrangement som inkluderer litteratur p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Pan Poesiselskap har brukt bl.a. Rogaland Kunstmuseum til sine arrangement. I en kort periode hadde Tou Scene et litter\u00e6rt tilbud i Bryggeribadet. Rogaland Teater formidler p\u00e5 sin side litteratur hver eneste dag, i tillegg til med ujevne mellomrom \u00e5 lage eksplisitte arrangement om dramatikk eller delta i samarbeid om f.eks. TXT-natt p\u00e5 Tou Scene. B\u00f8ker og b\u00f8rst er tidligere nevnt, og n\u00f8dvendigheten av en satsing p\u00e5 ordninger som gj\u00f8r det mulig for slike steder \u00e5 overleve med et godt litteraturtilbud. P\u00e5 festivalsiden har vi tidligere hatt to andre tilbud som begge har g\u00e5tt inn. I 2002 gikk Poesidagene av stabelen, som var en vellykket satsing p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 poesien ut i gatene og til nye arenaer, men det \u00f8konomiske aspektet stengte for oppf\u00f8lging. P\u00e5 1990-tallet ble det ogs\u00e5 etablert en nordisk Obstfelder-pris, som i alt ble delt ut tre ganger, til avd\u00f8de Tor Ulven, svenske Ulf Erikson og til Gro Dahle. Prisen var avhengig av en privat sponsor som trakk seg i 1999, og prisen er derfor ikke utdelt etter Stavanger kommune \u00f8nsker sammen med S\u00f8lvberget snarest \u00e5 l\u00f8fte frem igjen Obstfelderprisen, og knytte denne til feiringen av Verdens poesidag den 21. mars. I tilknytning til utdeling av prisen, som b\u00f8r deles ut hvert \u00e5r i stedet for annethvert som tidligere, b\u00f8r det ogs\u00e5 lages et litter\u00e6rt kvalitetsprogram som kan sette fokus p\u00e5 den i v\u00e5r tid ofteneglisjerte lyrikken og poesien, og v\u00e6re med og fylle ut byens aktivitetskalender i feltet for litteratur og ytringsfrihet. 19\n\n\n\n18 2.9 Forfatterne og skriftprodusentenes behov Det er tidligere sagt mye om n\u00f8dvendigheten av god interaksjon mellom forfatter og lokalsamfunn. Inspirasjon og refleksjon som g\u00e5r begge veier, \u00f8ker livsgrunnlaget for forfattarne og \u00f8ker tilgangen til litteraturopplevelser og undervisningstilbud for litteraturglade og skrivelystne. Interaksjon mellom forfatter og publikum skaper lese- og skrivelyst. Forfatterne har behov for et publikum til sine b\u00f8ker, men f\u00f8r de kommer s\u00e5 langt har de behov for inntekter som muliggj\u00f8r deres skrivearbeid. En del av deres inntekter etter etablering av forfatterskap, kommer gjennom medlemsskap i forfatterforeninger, som de fleste har midler til forskjellige typer av arbeids- og prosjektstipend. Det gjelder: \\* Den norske forfatterforening (DNF) for de skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfatterne \\* Norsk forening for faglitter\u00e6re forfattere og oversettere (NFF) \\* Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) \\* Norske dramatikeres forbund (NDF) \\* Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA) sanglyrikere \\* Norsk kritikerlag (NK) for norske kritikere Alle forfattere kan ogs\u00e5 s\u00f8ke om arbeidsstipend fra Statens Kunstnerstipend, administrert gjennom Norsk kulturr\u00e5d. Det er ogs\u00e5 Kulturr\u00e5det som administrerer innkj\u00f8psordningen og st\u00f8tteordninger til tidsskrift og st\u00f8rre nasjonale litteraturprosjekt, osv. Det kan imidlertid v\u00e6re verdt \u00e5 minne p\u00e5 at terskelen for medlemsskap i de fleste forfatterforeningene er ganske h\u00f8y, slik at det er n\u00f8dvendig med fokus p\u00e5 tiltak som gj\u00f8r det mulig for amat\u00f8ren den unge skrivelystne eller den erfarne og formidlingsglade \u00e5 bli profesjonell forfatter. Tilbud om skriveoppl\u00e6ring er en ting. Helge Torvunds Diktkammeret i Dagbladet er et moderne eksempel p\u00e5 et tiltak med stor kraft, hvor oppl\u00e6ring, formidling og publisering g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med bruk av ny teknologi og redaksjonell styring. I tillegg har vi lokalt flere akt\u00f8rer som arbeider med produksjon av film og som formidler ordninger for arbeid med filmmanus. Det gjelder f.eks. Sydvestfilm og andre filmproduksjonsselskap, det nyopprettede Filmkraft Rogaland og Filmforum S\u00f8rvest. Fond for lyd og bilde er en av flere s\u00f8knadsmuligheter for skrivevirksomhet innen film og musikk, og administreres gjennom Norsk kulturr\u00e5d. Lokalt er de skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfatterne organisert gjennom Forfatterforum Rogaland, som er et underbruk av formidlingsinstitusjonen Norsk Forfattersentrum, Vestlandet. Her er alle typer skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfattere medlem, totalt om lag 40 personer. Forfatterforum er nylokalisert til Tou Scene. Det er liten tvil om at antallet lokale forfattere har \u00f8kt de siste \u00e5rene. Byen har ogs\u00e5 et lite fortellermilj\u00f8. Stavanger kommune mener de n\u00e5v\u00e6rende litteraturpolitiske virkemidlene nasjonalt fungerer godt p\u00e5 vegne av forfatteren, og at en b\u00f8r opptre sv\u00e6rt konservativt i forhold til markedsrettede endringer her. Innkj\u00f8psordning, fastpris og momsfritak er virkemidler som gj\u00f8r det lettere for forfattere \u00e5 innlede samarbeid med forlag om utgivelse og distribusjon. Noe som utvilsomt bevirker at et st\u00f8rre mangfold av litter\u00e6re uttrykk slipper til i offentligheten. Stavanger kommune kan p\u00e5 sin side legge forholdene til rette for at det finnes ordninger som sikrer ettersp\u00f8rsel etter forfatterformidling, b\u00e5de i skoleverket og i andre deler av samfunnslivet. En bedre formidling og markedsf\u00f8ring av forfatterne og deres produkter kan oppn\u00e5s gjennom etablering av en lokal formidlingsinstans og/eller 20\n\n\n\n19 ressursbank. I tillegg b\u00f8r kommunen vurdere opprettelse av et litteraturstipend, som kan komplettere det stipendtilbudet som allerede finnes nasjonalt og lokalt. Kommunen b\u00f8r videre bidra til at rause magasin- og/eller kritiske tidsskriftmilj\u00f8er kan oppst\u00e5, som formidler lokale forfattere og tenkning, og skaper utveksling mellom det regionale og internasjonale. Kommunen b\u00f8r bidra til at forfattere innen forskjellige sjangere kan m\u00f8tes og utvikle sterke lokale milj\u00f8er. Sist men ikke minst vil kommunen utrede muligheten for \u00e5 etablere en lokal innkj\u00f8psordning. I dag er det slik at brorparten av kommunens innsats over kulturbudsjettets frie midler har g\u00e5tt til mer eller mindre vilk\u00e5rlige st\u00f8tteoppkj\u00f8p. En lokal innkj\u00f8psordning vil sette slike st\u00f8tteoppkj\u00f8p inn i en anerkjent sammenheng og fungere som et kvalitetsfilter til beste for b\u00e5de forfattere, forlag og publikum. En slik ordning ville antagelig kreve samordning ogs\u00e5 med ordf\u00f8rerens/r\u00e5dmannens innkj\u00f8psbudsjett. Det kan v\u00e6re naturlig \u00e5 se for seg en todelt ordning, en for lokallitteratur og en for lokale forfattere i alle sjangere. Foto: Emile Ashley. Rogaland Teater. 21\n\n\n\n20 2.10 De litter\u00e6re sjangernes utvikling og behov Kun en forfatter svarte forleden rett p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l fra Norsk Forfattersentrum til sine medlemmer: Hvilke av Apollons ni muser var beskyttere av litteratur? Svaret er: Alle musene bortsett fra Urania, som var muse for astronomien. Litteraturen som kunstform har eksistert i et stort mangfold fra sivilisasjonens begynnelse. Litteraturen som kunstform st\u00e5r n\u00e6rmest spr\u00e5ket, en forutsetning og ingrediens ogs\u00e5 i og for sv\u00e6rt mange andre kunstformer. Vi har siden den greske antikken f\u00e5tt andre sjangerinndelinger og litter\u00e6re konvensjoner. Det er viktig for en litteraturplan \u00e5 ta hensyn til at alle sjangerne skal ha gode vekstvilk\u00e5r, ikke minst dem som tidligere har v\u00e6rt forfordelt eller som \u00e5penbart er under utvikling med et st\u00f8rre publikumspotensiale. Den tradisjonelle sjangerinndelingen fra 1700-tallet av i lyrikk, drama og epos synes n\u00e5 heldigvis \u00e5 tre i bakgrunnen for andre m\u00e5ter \u00e5 tenke litteraturens kategorier p\u00e5. Et utvidet litteraturbegrep har uansett satt seg, ogs\u00e5 i skoleverkets planer, hvor skj\u00f8nnlitteraturen ikke lenger er ener\u00e5dende, men hvor faglitteraturens undersjangere og popul\u00e6rlitteraturens former tas alvorlig og behandles p\u00e5 like fot. Selv om det \u00e5penbart har skjedd mye positivt i forhold til forst\u00e5elsen av og mulighetene for sakprosa og essayistikk de siste ti\u00e5rene, har NFFs leder f\u00f8lgende advarsel p\u00e5 vegne av faglitteraturen: Med en markedsliberalistisk litteraturpolitikk vil den intellektuelt orienterte faglitteraturen, den bevissthetsutvidende universitetsboka og den dyptborende debatt-teksten ha store problemer med \u00e5 finne en forlegger. Slik svekkes posisjonen til norsk skriftspr\u00e5k. Slik rettes forholdene til rette for en enda sterkere anglifisering av den norske skriftkulturen. Den 01. juli skal Fornyings- og administrasjonsdept. avgj\u00f8re om fastprissystemet p\u00e5 fagb\u00f8ker skal opph\u00f8re eller ei. Her st\u00e5r studentene og flere universitet mot forfatterne og forlagene, n\u00e5r de \u00f8nsker frie priser med h\u00e5p om billigere b\u00f8ker. Det nye poengsystemet ved universitetene har allerede dreid den akademiske offentligheten mot det engelske spr\u00e5ket, og en innf\u00f8ring av frie priser vil sannsynligvis medf\u00f8re en ytterligere dreining over p\u00e5 engelsk litteratur, og dermed en klar svekkelse av en norsk faglitter\u00e6r offentlighet. Samtidig stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l om lyrikken skal v\u00e6re et fullverdig medlem av innkj\u00f8psordningen, n\u00e5r det vurderes om den ikke i stedet b\u00f8r kj\u00f8pes inn i et lavere antall enn annen litteratur. Stavanger kommune \u00f8nsker \u00e5 etablere et eget litteraturstipend rettet mot fagforfattere, essayister og kritikere. Rogaland fylkeskommune har lenge hatt en stipendordning for skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfattere, og har den senere tid utvidet ordningen med et eget stipend til barne- og ungdomsbokforfattere, begge til en verdi av kr ,-. Som tidligere nevnt vil en nysatsing p\u00e5 Obstfelderprisen og program rundt denne v\u00e6re et tilskudd til anerkjennelsen av lyrikken. P\u00e5 den annen side satses det tungt fra byen og regionen p\u00e5 \u00e5 utvikle film og annen kulturindustri. Det er defor n\u00f8dvendig \u00e5 tenke gjennom tiltak som sikrer god tilgang p\u00e5 filmmanus ved at manusforfattere har levelige arbeidsmuligheter. Det b\u00f8r gj\u00f8res i samarbeid med lokale filminstitusjoner. Stavanger-regionen har etter hvert en lang tradisjon for \u00e5 fostre sanglyrikere av nasjonalt format. Rockepoesien, poplyrikken og rappen er diktformer med et stort publikumspotensiale og av stor betydning for litteraturens utbredelse. Anerkjennelse m\u00e5 tilstrebes og tilskuddsmuligheter etableres. Oversetternes betydning skal heller ikke glemmes. De gj\u00f8r en jobb i litteraturfeltet som altfor ofte blir usynliggjort. Ikke minst b\u00f8r Stavanger sette ressurser inn p\u00e5 at det skal 22\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c4a22bc-df45-4ebd-aaf5-68ef1ae3ea0e"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Synne-Ljosland-dro-seieren-i-land/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:01Z", "text": "\u00a0Det ble tett kamp om f\u00f8rsteplassen under finalen av CSI2\\* Small Tour presentert av Rema 1000 Strandgata denne l\u00f8rdagskvelden. Hindrene p\u00e5 arenaen m\u00e5lte den imponerende h\u00f8yden 1,35m, og publikum fulgte ivrig med p\u00e5 hver ekvipasje som kom ut p\u00e5 arenaen. Man h\u00f8rte et samstemt gisp fra salen hvis noen var i ferd med \u00e5 rive hindrene.\n\nTekst: Agnethe Korsell \nFoto: Ada Vrolijk\n\nFinalens vinner ble Synne Ljosland som red Quela VG feilfritt p\u00e5 tiden 30.74 sekunder i andre fase. Taktikken hennes var \u00e5 ri feilfritt f\u00f8rste omgang, og ri s\u00e5 godt s\u00e5 mulig i omhoppingen. Ekvipasjen hadde et h\u00f8yere tempo i dag enn i g\u00e5r, og de rykket opp fra en femteplass. Ljosland har programmet tettpakket, og allerede neste helg reiser hun videre til G\u00f8teborg.\n\n\u2013 Der skal jeg konkurrere med den samme hesten jeg vant med i dag. Videre i sesongen skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 kvalifisere meg til forskjellige mesterskap, forteller Ljosland.\n\nSynne Ljosland og Quela VG\n\nNicholai Lindbjerg og Bon Ton V H Hippodroom var den f\u00f8rste ekvipasjen som var ute i ilden. De leverte en solid og feilfri runde p\u00e5 31.52 sekunder. Lindbjerg holdt ledelsen langt ut i klassen, men ble til slutt sl\u00e5tt av Ljosland. Tiden deres holdt til en god andreplass.\n\nP\u00e5 tredjeplass havnet den svenske ekvipasjen Karin Martinsen og Allan, som kom i m\u00e5l feilfritt p\u00e5 31.80 sekunder.\n\n\u00a0\n\n| | |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c94827cc-ca66-47b3-b21f-39a46ff11ae4"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/stjeler-bagasje-pa-gardermoen/62083952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:15Z", "text": "## Stjeler bagasje p\u00e5 Gardermoen\n\nLommetyver i sikkerhetsk\u00f8en og bagasjetyver ved b\u00e5ndet. Skal du reise fra Gardermoen m\u00e5 du holde p\u00e5 sakene dine.\n\n5\\. november 2007 kl. 6.00\n\n Hans Kristian Krogh-Hanssen \n\n> \u00ab- Problemene med tyveri har forflyttet seg fra biltyveri til persontyveri i ankomsthallene og terminalbygningen.Politistasjonsjef Gardermoen, Hege H\u00f8iland \u00bb\n\n \nFor to uker siden ble det skrudd opp nye skilter som advarer mot lommetyver og tyveri av bagasje p\u00e5 Oslo Lufthavn Gardermoen. Det er det en grunn til, noe DinSide selv fikk erfare denne uken.\n\nDet var ved ankomst utland det skjedde. Det tok litt tid f\u00f8r informasjonen om hvilket bagasjebelte min store sorte bag p\u00e5 vei fra Praha skulle ankomme. Etter en tur i taxfree-butikken, sporet jeg opp det rette beltet og var p\u00e5 vei bort for \u00e5 finne bagasjen, da noe uventet skjedde.\n\n### Frekk tyv\n\n\n\n \nB\u00e5ndet hadde sluttet \u00e5 g\u00e5, og noen f\u00e5 bagger og kofferter l\u00e5 igjen og ventet p\u00e5 eierne sine, da jeg s\u00e5 en yngre mann st\u00e5ende over baggen min. Han kikker n\u00f8ye p\u00e5 den, og m\u00e5 ha sett mine detaljer som er skrevet inn tydlig p\u00e5 baggen, f\u00f8r han slenger den over ryggen og begir seg mot tollen og utgangen.\n\nJeg rekker frem til ham og konfronterer han med at han har feil bag, hvorp\u00e5 han bare banner og slenger den p\u00e5 bakken foran meg og begir seg mot toalettet. Jeg blir skeptisk til oppf\u00f8rselen og forteller om hendelsen til en vekter ute i ankomsthallen.\n\nDer f\u00e5r jeg beskjed om at jeg burde kontakte politiet selv og fortelle om hendelsen. Idet vi st\u00e5r der, kommer den omtalte personen ut fra tollen med en liten r\u00f8d ryggsekk over skulderen. Vekteren ser bare p\u00e5 ham, s\u00e5 jeg bestemmer meg for \u00e5 konfrontere den potensielle bagasjetyven.\n\nForklaringen hans er spe. Han skulle ta det med for en kamerat som var hjemme, er alt han sier f\u00f8r han sm\u00e5l\u00f8per mot flytoget. Ettersom det er umulig \u00e5 sende bagasje med et fly uten \u00e5 v\u00e6re passasjer selv, og min sekk ikke ligner p\u00e5 hans egen ryggsekk i det hele tatt, er det hele en \u00e5penbar l\u00f8gn.\n\n### Trenden endres\n\n\\- Din historie viser kjernen i hvordan problemet med tyveri p\u00e5 Gardermoen har utviklet seg den siste tiden, sier Ben Dyfrin.\n\nDyfrin er politif\u00f8rstebetjent og koordinator for problemorientert politiarbeid p\u00e5 Gardermoen. Han kan fortelle at det er en \u00f8kende trend med b\u00e5de tyveri av bagasje og lommetyveri p\u00e5 landets st\u00f8rste lufthavn. De nye skiltene som er satt opp skal minne folk p\u00e5 at de p\u00e5 langt n\u00e6r er trygge for tyveri selv om Gardermoen kanskje kan virke som et godt bevoktet omr\u00e5de for de fleste.\n\n> \u00abP\u00e5 Gran Canaria og i Spania har vi det vi kaller kanarieffekten, hvor tyver f\u00f8lger norske charterfly og systematisk stjeler fra folk etter \u00e5 ha sneket seg inn i ankomsthaller, charterbusser, innsjekk og i hotellresepsjoner.Emma Elisabeth Vennesland, If forsikring\u00bb\n\n \n\\- Vi kan ikke vite hvem som eier hva her ute, og det er vanskelig for politiet \u00e5 v\u00e6re tilstede overalt til enhver tid. Tyver kan i prinsippet bare forsyne seg fra bagasjebeltet uten \u00e5 bli oppdaget. Derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt, sier Dyfrin.\n\nKollega og politistasjonssjef p\u00e5 Gardermoen, Hege H\u00f8yland, kan fortelle at det daglig str\u00f8mmer opp mot 70.000 mennesker gjennom Gardermoen. P\u00e5 steder med mye mennesker, er du gjerne utsatt for en h\u00f8yere risiko for tyverier.\n\n\\- Vi hadde i underkant av 1.000 anmeldte tyverier i fjor p\u00e5 Gardermoen, noe vi ikke anser som mye. Vi ser p\u00e5 Gardermoen som en trygg hovedflyplass. Det har likevel v\u00e6rt en forandring i trendene den siste tiden, hvor tyvene har beveget seg vekk fra biltyverier og over p\u00e5 tyveri fra personer. Vi har en \u00f8kning i generelle tyverier hvert \u00e5r, men det kan ogs\u00e5 sees i forhold til et \u00f8kende antall reisende, sier H\u00f8yland.\n\nSkilt om tyverifare har hengt en lengre periode rundt p\u00e5 parkeringsplassene p\u00e5 Gardermoen, noe som har f\u00f8rt til \u00f8nsket effekt og mindre tyveri i disse omr\u00e5dene, men tyvene ser alts\u00e5 ut til \u00e5 flytte seg inn i terminalbygget. Om det er de samme tyvene kan ikke politiet si noe om.\n\n\\- Vi vil ikke skremme folk, men det er viktig at reisende er oppmerksomme. Der du st\u00e5r tett med andre folk, som ved innsjekk og sikkerhetssjekk, er det ogs\u00e5 lett \u00e5 miste oversikten. Vi henstiller til oppmerksomhet mot tyverier i slike situasjoner, sier H\u00f8iland.\n\n### Kanaritrenden\n\nP\u00e5 Kanari\u00f8yene har tyveri fra nordmenn p\u00e5 bagasjeb\u00e5nd og i flyplassk\u00f8ene v\u00e6rt et stort problem i lengre tid. Nordmenn er vant med en \u00e6rlighetskultur og tar ofte ikke de n\u00f8dvendige forh\u00e5ndsreglene n\u00e5r de reiser, forteller Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirekt\u00f8r i If Skadeforsikring og Europeiske Reiseforsikring.\n\n\\- Selv om vi ser tendenser, er dette ikke det st\u00f8rste problemet p\u00e5 Gardermoen enn\u00e5. P\u00e5 Gran Canaria og i Spania har vi det vi kaller kanarieffekten, hvor tyver f\u00f8lger norske charterfly og systematisk stjeler fra folk etter \u00e5 ha sneket seg inn i ankomsthaller, charterbusser, innsjekk og i hotellresepsjonen. Noe som er et stort problem som kan videref\u00f8res, sier Vennesland.\n\nH\u00f8iland avviser at uvedkommende skal kunne komme seg inn p\u00e5 avstengte omr\u00e5der av Gardermoen, men kan ikke utelukke at det kan forekomme utro tjenere p\u00e5 flyplassen.\n\n\\- Det er lite trolig at noen ansatte stjeler fra bagasjeb\u00e5ndet eller p\u00e5 terminalen, mener hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e61b652-1374-444d-a89f-6c5b65c8988a"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppgradering-av-bakg%C3%A5rd/243709", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:27Z", "text": "# Anbud Oppgradering av bakg\u00e5rd \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. April 2013\n\nLiten bakg\u00e5rd p\u00e5 170kvm. Trenger oppgradering. \nDen andre delen er plan, men det gror ikke plen s\u00e5 vi \u00f8nsker forslag p\u00e5 hva vi kan gj\u00f8re der ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bef0c405-a469-451b-acc6-62be0167d8cc"} +{"url": "http://bordtennis.no/norge-i-tsjekkia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00457-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:43Z", "text": "# Norge i Tsjekkia\n\nAv Bengt Paulsen -\n\n9\\. februar 2016\n\n\n\n**Czech Junior & Cadet Open \u2013 ITTF Premium Junior Circuit,10 Feb 2016 \u2013 14 Feb 2016, Hodonin**\n\nNorge stiller med f\u00f8lgende spillere i turneringen: \nNora Bagner Nilsen, Sarah Horgen, Ilka Doval, Rebekka Carlsen og Borgar Haug. \nlagleder er Jaroslaw Lowicki.\n\nTurneringen starter i morgen med lagspill for juniorene og fortsetter med individuelle klasser p\u00e5 torsdag. Kadett klassene starter p\u00e5 fredag med lag, \nder Borgar spiller med Owen Cathcart fra Irland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fdb4235-5ea4-4df7-934a-c8a028c73bdf"} +{"url": "https://snl.no/Jean-Jacques_Amp%C3%A8re", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:27Z", "text": "# Jean-Jacques Amp\u00e8re\n\n 1864\n\nJean-Jacques Amp\u00e8re, fransk litteraturhistoriker og forfatter, s\u00f8nn av A. M. Amp\u00e8re. Omfattende reiser, bl.a. til Skandinavia, der han studerte folkediktningen. Var en tid professor i skandinavisk litteratur. Som litteraturhistoriker var han s\u00e6rlig opptatt av kunstverkenes forhold til de land og steder hvor de ble til. Utgav bl.a. *Histoire litt\u00e9raire de la France avant le XII si\u00e8cle* (1839\u201340), *Histoire de la formation de la langue fran\u00e7aise* (1841), dessuten skuespill og episke dikt i romantisk stil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c01a977-7e52-4cf0-9e14-3dae1621eb3c"} +{"url": "https://www.languagewire.com/nb/lw/reisetips/kairo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:12Z", "text": "# Det antikke Kairo \u2013 \"verdens mor\"\n\nHos LanguageWire arbeider vi med et stort nettverk av profesjonelle oversettere \u2013 de beste i verden\\! Noen sitter i Den dominikanske republikk, noen sitter p\u00e5 Island, og noen sitter p\u00e5 den andre siden av kloden, f.eks. i Japan. Oversetterne v\u00e5re er virkelig spredt ut over hele planeten.\n\nVi vil gjerne at dere skal f\u00e5 m\u00f8te dem. Derfor har vi bedt dem om \u00e5 dele sine beste insidertips om sine respektive land \u2013 det kan kanskje gi deg litt inspirasjon hvis du selv har planer om \u00e5 bes\u00f8ke stedet.\n\n**Reisem\u00e5l:** Kairo, Egypt\n\n**Spr\u00e5k:** Arabisk\n\n**Navn:** Sameh Ragab\n\n \nFoto:\u00a0Tim Kelley\n\n**M\u00f8t v\u00e5r arabiske oversetter Sameh, og f\u00e5 hans beste insidertips om den antikke by Kairo.**\n\n## Velkommen til en by full av kontraster.\n\nKairo, ogs\u00e5 kjent som \"verdens mor\", er hovedstaden i Egypt. Selve byen har over 10 millioner innbyggere. Her blir du m\u00f8tt av mange forskjellige inntrykk. Det moderne bylivet m\u00f8ter antikken i et sjarmerende kaos av mennesker, larm, dufter \u2013 og massevis av st\u00f8v\\!\n\n \nFoto: Darrell Arnone\n\nJeg elsker de mange kontrastene og det faktum at folk m\u00f8ter deg med et smil og ekte vennlighet. Vi elsker \u00e5 hjelpe folk\\! Dessuten har egypterne en velutviklet humoristisk sans og kan se det komiske i nesten enhver situasjon. Vi elsker \u00e5 le\\! Jeg er sikker p\u00e5 at det vil f\u00e5 deg til \u00e5 f\u00f8le deg sv\u00e6rt velkommen n\u00e5r du bes\u00f8ker byen.\n\n - Hvilke omr\u00e5der b\u00f8r man bes\u00f8ke?\n - Hva skal man se?\n - Hva skal man gj\u00f8re?\n - Hvor b\u00f8r man spise?\n - Andre tips\n - Kulturelle forskjeller\n - Sameh og det arabiske spr\u00e5ket\n\n## Hvilke omr\u00e5der av Kairo anbefaler du \u00e5 bes\u00f8ke?\n\n \nFoto: Andrew A. Shenouda\n\n**Det antikke Kairo** \nEt omr\u00e5de fullt av historiske bygg. Hvis du bes\u00f8ker denne delen av Kairo, anbefaler jeg \u00e5 se Ben Ezra-synagogen, den koptiske kirken, det koptiske museet og ikke minst det babylonske fortet.\n\n**Kairos muslimske kvarter** \nEt meget vakkert og spirituelt omr\u00e5de med store mengder muslimsk arkitektur og kunst. Her finner du Khan el Khalili-basaren. Les mer om dette under \"Dette b\u00f8r du se\".\n\n**Zamalek \u2013 hvis du liker luksus** \nEt mer vestlig omr\u00e5de \u2013 en \u00f8y i Nilen mellom Kairo sentrum og Giza. \u00d8ya er kjent for sine luksushoteller, restauranter og flotte parker. Her finner du ogs\u00e5 Cairo Opera House og El Sawy Culture Wheel \u2013 et utend\u00f8rs konsertomr\u00e5de.\n\n## Dette b\u00f8r du se i Kairo\n\n**The Egyptian Museum of Antiquities:** \nEt sv\u00e6rt ber\u00f8mt museum med den st\u00f8rste samlingen av egyptiske kulturskatter.\n\n**Moskeene** \n\"Mosque and Madrasa of Sultan Hassan\" og \"Al Azhar Mosque\".\n\n \nFoto: Frank Schulenburg\n\n**Khalil Museum** \nEt moderne kunstmuseum i en vakker, gammel villa.\n\n**Pyramidene og den store sfinksen i Giza** \nI Giza kan du bes\u00f8ke de store pyramidene, ber\u00f8mte templer og museer, og dra p\u00e5 en spennende reise gjennom det gamle Egypt. Lyd- og lysshowet ved Giza-pyramidene er en fantastisk flott opplevelse.\n\n**Al Azhar Park** \nParken er en oase i byen med en stor innsj\u00f8, palmer, fontener og en herlig utsikt over citadellet som en ekstra bonus.\n\n## Dette b\u00f8r du gj\u00f8re i Kairo\n\n \nFoto: Dennis Jarvis\n\n**Middagscruise p\u00e5 Nilen:** \nDra p\u00e5 et avslappende lunsjcruise med lekker mat, livemusikk og en fortryllende utsikt over Kairo\\! \u00c5 spise middag er en deilig m\u00e5te \u00e5 oppleve byen p\u00e5 om kvelden n\u00e5r Kairo er vakkert belyst. Det er rett og slett en opplevelse du ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av.\n\n**Kveldsshopping i Khan el Khalili-basaren:** \nKhan el Khalili er en basar i det muslimske kvarteret i Kairo. Den enorme utend\u00f8rsbasaren er ikke bare et paradis for alle som elsker \u00e5 shoppe \u2013 her m\u00f8ter du ogs\u00e5 en fantastisk blanding av forskjellige kulturer. Du kan prutte p\u00e5 prisen p\u00e5 alt fra magedanskostymer, lamper og smykker til antikviteter, krydder og egyptisk bomull. Og hvis du bes\u00f8ker Khan el Khalili-basaren om kvelden under stjernehimmelen, f\u00e5r du en magisk opplevelse du aldri vil glemme\\!\n\n \nFoto: Anne Marie Angelo\n\n## Hvor b\u00f8r man spise?\n\nEgyptisk mat er fantatisk god\\! Jeg anbefaler at du i hvert fall pr\u00f8ver \"molokhya\", \"mahshi\" og \"shish kabab\".\n\n**Studio Masr:** \nSv\u00e6rt velsmakende, autentisk, klassisk egyptisk kj\u00f8kken, som er kjent for \u00e5 bare bruke de beste r\u00e5varene.\n\n**Sabaya Restaurant:** \nEn hyggelig restaurant med vennlig betjening og deilig mat.\n\n**Osmanly Restaurant:** \nOttoman sender deg ut p\u00e5 et fantastisk smakseventyr med retter som virkelig forf\u00f8rer sanserne. Restauranten ligger i det eksklusive Kempinski Nile Hotel.\n\n**Birdcage Restaurant:** \nHer finner du den beste thai-maten i Kairo \u2013 en dyr, men fremragende restaurant.\n\n## Andre tips\n\nEgypt byr p\u00e5 en fantastisk kombinasjon av vakre steder og herlig v\u00e6r.\n\nHvis du er blant dem som liker \u00e5 snorkle eller dykke, er R\u00f8dehavet et slaraffenland\\! Hvis du er mer av en landkrabbe, kan du leie en b\u00e5t med glassbunn \u2013 s\u00e5 f\u00e5r du fri utsikt til alle havets fargerike skatter uten \u00e5 bli v\u00e5t. R\u00f8dehavet vrimler av store, flotte fisk, s\u00e5 her har lystfiskere gode dager. Selv elsker jeg \u00e5 fiske \u2013 se hva jeg fikk\\!\n\n \nV\u00e5r arabiske oversetter Sameh p\u00e5 fisketur\n\nJeg h\u00e5per du en dag f\u00e5r muligheten til \u00e5 teste ut tipsene mine \u2013 jeg er sikker p\u00e5 at du vil nyte Kairo i fulle drag\\!\n\n## Hvilke kulturelle forskjeller b\u00f8r man ta hensyn til?\n\n**Hilsing** \nN\u00e5r man hilser p\u00e5 folk, tar man h\u00f8yde for personens sosiale status og religion. Hvis du hilser p\u00e5 en muslim, sier du alltid: \"Salamu Alaikum\". Hvis du hilser p\u00e5 en ikke-muslim, sier du bare \"god morgen\" eller \"god kveld\".\n\n**Gj\u00f8r som egypterne du m\u00f8ter** \nDet betyr: Hvis du f.eks. skal treffe en religi\u00f8s person, er det best \u00e5 unng\u00e5 kl\u00e6r som viser for mye hud. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer du at du respekterer hans eller hennes kultur og religi\u00f8se overbevisning. Men hvis du m\u00f8ter en mindre konservativ person, er det greit v\u00e6re litt mer avslappet. Generelt sett er det viktig \u00e5 huske at Egypt er et konservativt samfunn, og at det er f\u00e5 steder hvor det er tillatt \u00e5 drikke alkohol, g\u00e5 i badet\u00f8y osv. Det er i orden p\u00e5 hoteller og turiststeder, men det er ikke akseptert i resten av landet.\n\n**\u00c5 h\u00e5ndhilse** \nDet er vanlig \u00e5 rekke frem h\u00e5nden n\u00e5r du hilser p\u00e5 personer av samme kj\u00f8nn. H\u00e5ndtrykket er vanligvis ikke s\u00e6rlig fast, men til gjengjeld langt, og gis alltid sammen med et hjertelig smil og direkte \u00f8yenkontakt. Kvinner h\u00e5ndhilser vanligvis ikke i Egypt \u2013 i det minste ikke religi\u00f8se kvinner. Slik unng\u00e5r du en pinlig situasjon: Hvis en kvinne rekker ut h\u00e5nden for et h\u00e5ndtrykk, er det greit \u00e5 h\u00e5ndhilse, men hvis hun ikke gj\u00f8r det, bukker du bare lett for \u00e5 hilse p\u00e5. Det betyr at du har forst\u00e5tt at hun ikke h\u00e5ndhilser.\n\n**N\u00e5r menn og kvinner hilser p\u00e5 hverandre** \nKvinner skal rekke frem h\u00e5nden f\u00f8rst. Hvis hun ikke gj\u00f8r det, bukker mannet i stedet lett som hilsen.\n\n**Kyss p\u00e5 kinnet** \nMellom venner er det vanlig \u00e5 gi kyss p\u00e5 kinnet \u2013 f\u00f8rst p\u00e5 det ene kinnet og s\u00e5 p\u00e5 det andre \u2013 samtidig som man gir hverandre h\u00e5nden. Men kysser kinn med menn, og kvinner med kvinner.\n\n**P\u00e5kledning** \nI Egypt har vi b\u00e5de kvinner som g\u00e5r tildekket og kvinner som ikke gj\u00f8r det. Begge deler er akseptert. Generelt kan man si at kvinner som bes\u00f8ker Egypt b\u00f8r bruke kl\u00e6r som ikke viser for mye hud eller sitter for trangt. Det er for \u00e5 unng\u00e5 ubehageligheter fra folk som finner p\u00e5kledningen st\u00f8tende.\n\n## Sameh og det arabiske spr\u00e5ket\n\n**Hvor mange \u00e5rs erfaring har du som oversetter?** \n25+\n\n**Hva er det viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 n\u00e5r man oversetter til arabisk?** \nDet arabiske spr\u00e5ket skrives fra h\u00f8yre til venstre. Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 v\u00e6re klar over dette, s\u00e6rlig i forbindelse med dtp-opgaver som involverer mye blaing og tilpasning av b\u00e5de RTL og LTR (skriftspr\u00e5k som leses mot h\u00f8yre og mot venstre). Tallene vises ogs\u00e5 p\u00e5 en annen m\u00e5te enn p\u00e5 vestlige spr\u00e5k.\n\n**Hva er det beste med \u00e5 jobbe som oversetter?** \nAlle oversettere m\u00e5 kunne skrive og ha god spr\u00e5kf\u00f8lelse. Arabisk er et vakkert og rikt spr\u00e5k, og det krever talent \u00e5 bli en god arabisk-oversetter. Det er et av de beste aspektene ved jobben som oversetter.\n\n**Hva motiverer deg?** \n\u00c5 skape fremragende oversettelser \u2013 ogs\u00e5 n\u00e5r det dreier seg om sm\u00e5oppdrag. Hvis du vil v\u00e6re en av de beste p\u00e5 ditt felt, m\u00e5 du etterstrebe det fremragende og perfekte i hvert eneste ord du skriver.\n\n**Hvilke utfordringer opplever du som oversetter?** \nJeg mestrer de fleste oversettelsesv\u00e6rkt\u00f8y og nesten alle andre v\u00e6rkt\u00f8y som brukes i oversetterbransjen. S\u00e5 jeg gir faktisk support til andre n\u00e5r de m\u00f8ter utfordringer. Men jeg synes transcreation-jobber er en herlig utfordring, fordi jeg gjerne vil gi kunden en god og kreativ tolkning \u2013 noe de virkelig kan v\u00e6re stolte av.\n\n-----\n\nLanguageWire har v\u00e6rt i bransjen siden 2000 og har bygget opp et solid rykte som en p\u00e5litelig leverand\u00f8r av flerspr\u00e5klig innhold og overlegne teknologiske l\u00f8sninger. I dag har vi en ledende posisjon blant leverand\u00f8rer av spr\u00e5ktjenester globalt. Kunder som bruker LanguageWires nettbaserte plattform f\u00e5r tilgang til et globalt nettverk med mer enn 5000 spr\u00e5keksperter, inkludert oversettere, korrekturlesere, tekstforfattere, DTP-eksperter og stemmeleggere. Kort sagt hjelper LanguageWire andre selskaper med \u00e5 kommunisere med kundene sine ved \u00e5 snakke deres eget morsm\u00e5l.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8a93274-d044-4b00-8d38-15523104afa9"} +{"url": "http://docplayer.me/720062-Lindesnes-kommune-et-fyrtarn-for-helse-og-trivsel-godkjent-av-lindesnes-kommunestyre-i-mote-21-06-07-og-15-11-07.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:35Z", "text": "\n\n1 LINDESNES KOMMUNE - et fyrt\u00e5rn for helse og trivsel Foto: Rolf Dybvik Godkjent av Lindesnes kommunestyre i m\u00f8te og Kommuneplan\n\n\n\n2 De nye veiene Eventyr fra virkeligheten i Lindesnes Kommuneplan for Lindesnes kommune En ting er sikkert, skal du over p\u00e5 en ny vei, m\u00e5 du v\u00e5ge \u00e5 vike av fra den gamle. Det var det en liten by langt s\u00f8r i landet langt nord p\u00e5 kloden inviterte innbyggerne sine til \u00e5 gj\u00f8re. Og det er jo ikke alltid like lett, for avvikere har ikke alltid h\u00f8yeste status. N\u00e5 hadde det seg s\u00e5nn at det var blitt fastsl\u00e5tt av dem med kunnskap og myndighet at det i denne lille byen stod verre til enn i en del andre byer. Det var blant annet flere som var deprimerte, flere ut\u00f8vde vold og litt for mange klarte ikke \u00e5 tjene til livets opphold. Innbyggerne bestemte seg derfor for en mer menneskelig vei. F\u00f8rst ble de som allerede klarte seg ganske bra, invitert til \u00e5 komme med sine visjoner og vyer. Det ble et dokument som de kalte kommuneplan. Men deretter gikk de ut p\u00e5 gater, sykehjem, skoler, barnehager, psykiatriske institusjoner og spurte menneskene som var der om hva som skulle til for at de fikk et bedre liv. Jo, svarene ble noks\u00e5 like de. Det f\u00f8rste menneskene trengte var varme og kj\u00e6rlighet til tross for forskjeller og skavanker. Dette trengte Helga og K\u00e5re n\u00e5r de kom haltende inn p\u00e5 trygdekontoret for \u00e5 be om st\u00f8tte. N\u00e5r Lilja Olsen m\u00e5tte g\u00e5 til sosialkontoret for \u00e5 be om penger til skoleturen til s\u00f8nnen, s\u00e5 trengte hun egentlig like mye en forst\u00e5else og et smil som selve pengene. Og det fikk hun. Og Kalle som datt ut av skolen og bare laget br\u00e5k i helgene, som ruset seg og drakk, fikk annet \u00e5 v\u00e6re opptatt av den dagen han fikk eget kontor i kommunebygget og ble sjef for ungdomskafeen i byen. Ali i femte klasse ble heller ikke den samme som mobbet daglig etter at J\u00f8rgens familie inviterte Alis familie til kaffe en s\u00f8ndag. Det andre menneskene trengte var \u00e5 bli spurt og tatt p\u00e5 alvor i ting som angikk livene deres. Dette gjaldt b\u00e5de p\u00e5 institusjoner, i barnehager, i skoleklasser og p\u00e5 arbeidsplasser. P\u00e5 skolene begynte de \u00e5 sp\u00f8rre elevene hva som skulle til for at de trivdes godt i stedet for at voksne l\u00e6rte seg programmer mot mobbing som de ville gjennomf\u00f8re. L\u00e6rerne spurte elevene hvordan de m\u00e5tte v\u00e6re for at de ble trygge og l\u00e6rte godt. Institusjonslederne spurte dem som var p\u00e5 institusjonene om hva de trodde skulle til for at de kom seg videre i livet. Barnevernsarbeideren satt seg ned for \u00e5 h\u00f8re hva Kamilla og Johan hadde \u00e5 fortelle om fosterhjemmene og institusjonene de hadde v\u00e6rt p\u00e5 og hvilke dr\u00f8mmer de hadde for framtida si. Og de ble tatt p\u00e5 alvor... forts. siste side - 1 -\n\n\n\n\n\n5 Kommuneplan for Lindesnes kommune Forord Gode oppvekst- og levek\u00e5r for alle er en viktig oppgave for kommunen. Sosiale endringer de siste \u00e5rene har f\u00f8rt til framgang p\u00e5 mange omr\u00e5der med \u00f8kte inntekter og mer utdanning for store deler av befolkningen. De aller fleste lever i trygge omgivelser med god helse og gode \u00f8konomiske k\u00e5r. P\u00e5 tross av denne positive utviklingen er hverdagen for enkelte likevel preget av utrygghet og ensomhet. Omsorgssvikt, vold, mobbing, rusmiddelmisbruk, vansker med \u00e5 strekke til p\u00e5 skolen og problemer med \u00e5 f\u00e5 innpass p\u00e5 arbeidsmarkedet er en del av virkeligheten for disse. I Lindesnes har vi erkjent at vi er en kommune som over tid har hatt, og fremdeles har, betydelige levek\u00e5rsproblemer p\u00e5 flere omr\u00e5der. Med bakgrunn i en dyp bekymring for den delen av befolkningen som opplever en vanskelig livssituasjon med et stadig \u00f8kende behov for kommunale tjenester, har derfor politikerne besluttet \u00e5 ta dette problemet p\u00e5 alvor. Gjennom prosjektet Den Nye Veien er m\u00e5let at Lindesnes blir en kommune der det er godt \u00e5 leve og bo for alle. Kommuneplanens samfunnsdel er en del av dette prosjektet. M\u00e5let er en kommune i utvikling mot et samfunn der den enkelte opplever at stedet, omgivelsene og tilbudene er tilrettelagt og tilgjengelig for alle. Vi \u00f8nsker et samfunn der alle f\u00e5r mulighet til \u00e5 bruke sine evner og alle f\u00e5r samme mulighet for delaktighet i og ansvar for utviklingen. Skal vi skape gode oppvekstmilj\u00f8er for barn og ungdom, er det viktig at det skapes en felles forst\u00e5else i hele samfunnet for viktigheten av \u00e5 ta vare p\u00e5 hverandre. Det er n\u00f8dvendig med en felles innsats der vi viser respekt for den enkelte og den enkeltes valg. Denne kommuneplanen og kommuneplanens verdigrunnlag skal danne grunnlaget for all kommunal virksomhet der ogs\u00e5 lokalsamfunnet, n\u00e6ringslivet og lag- og foreninger preges av de samme verdier. Ivar Lindal ordf\u00f8rer - 4 -\n\n\n\n6 Kommuneplan for Lindesnes kommune Innledning: Plan- og bygningsloven forutsetter ( 20) at alle kommuner skal ha en kommuneplan som skal samordne den fysiske, \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Kommuneplanen best\u00e5r av 3 deler: 1. Samfunnsdelen, som omhandler m\u00e5l og retningslinjer for kommunen som forvalter og samfunnsutvikler 2. Arealdelen, som omhandler forvaltning av arealer og arealressurser 3. Samordnet handlingsplan/\u00f8konomiplan Punktene 1 og 2 har i utgangspunktet et tidsperspektiv p\u00e5 12 \u00e5r, men det er forutsatt at planen skal vurderes samlet minst en gang i hver kommunestyreperiode. \u00d8konomiplanen gjelder for 4 \u00e5r, hvorav det f\u00f8rste \u00e5ret er bindende for neste \u00e5rs budsjett. Kommunestyret vedtar kommuneplanen. Denne kommuneplanens samfunnsdel forutsetter at de ulike etater og virksomheter selv utarbeider strategier og forslag til tiltak forankret i kommuneplanens m\u00e5l og verdisett i l\u00f8pet av 2007, og at disse blir vedtatt av de respektive politiske utvalg. \u00d8konomiske konsekvenser knyttet til kommuneplanen vil derfor ikke komme til uttrykk f\u00f8r i \u00e5r Kommuneplanen bygger p\u00e5 en omfattende demokratisk og politisk prosess der rikspolitiske retningslinjer, stortingsmeldinger, fylkesplan og andre statlige og regionale dokumenter sammen med kommunens eget vedtatte planprogram har lagt premissene for planarbeidet. Planlegging og utforming av v\u00e5re omgivelser er avgj\u00f8rende for en b\u00e6rekraftig utvikling og grunnlag for verdiskapning og \u00f8konomisk utvikling. Hvordan vi disponerer kommunens arealer har betydning for ressursbruk og klima b\u00e5de lokalt og globalt. Langsiktig og systematisk planlegging er n\u00f8dvendig for helhetlige l\u00f8sninger som sikrer livsgrunnlag og livskvalitet. Det er viktig \u00e5 analysere hva som m\u00e5 bevares og hva som b\u00f8r videreutvikles. Grunnlag for landbruk og n\u00e6ring, verneverdige bygg og kulturminner, ulike naturtyper og et biologisk mangfold m\u00e5 hegnes om. \u00c5 redusere forurensende utslipp til jord, luft og vann er av betydning for milj\u00f8et. Vurdering av risiko og konsekvenser ved tiltak og planer kan hindre framtidige, u\u00f8nskede hendelser. De fysiske omgivelsene legger premisser for i hvilken grad deltagelse og livsutfoldelse er mulig. Inkluderende bomilj\u00f8er og sosiale og kulturelle m\u00f8teplasser skaper trygghet. Gode lekeomr\u00e5der og lett tilgang til naturomr\u00e5der stimulerer til fysisk aktivitet og gir god helse. Menneskelig aktivitet, n\u00e6ringsliv, utforming av n\u00e6rmilj\u00f8et, arkitektur, kulturminner, natur og kultur gir identitet og stolthet over \u00e5 h\u00f8re til. Et samfunn som kjennetegnes av inkludering, trygghet og trivsel krever mer enn fysisk tilrettelegging. Det er et ansvar for alle sektorer. Et n\u00e6rt samarbeid med innbyggerne enkeltvis og gjennom lag og foreninger er viktig for \u00e5 skape samhold og framgang. Alle m\u00e5 ta et ansvar for et aktivt og kreativt lokalsamfunn. Samarbeid og samhandling mellom innbyggerne og de ulike parter i samfunnet kan bidra til utvikling av milj\u00f8kvaliteter som gir st\u00f8rre trivsel og bedre helse for alle, ogs\u00e5 i et globalt perspektiv. Jente 7. klasse Spangereid skole: Jeg \u00f8nsker at naturen blir tatt vare p\u00e5. Jeg synes det er deilig \u00e5 v\u00e5kne til fuglesang hver morgen. \u00c5 bo p\u00e5 Spangereid betyr bra milj\u00f8, fuglesang og masse frisk luft\n\n\n\n7 Kommuneplan for Lindesnes kommune Organisering av planarbeidet: Lindesnes kommunestyre nedsatte to politiske utvalg for \u00e5 lede prosessen med revisjon av kommuneplanen, Planutvalg arealdel til \u00e5 styre prosessen med arealdelen og Kommune-planutvalg II til samfunnsdelen. Begge utvalgene har bred politisk sammensetning og stor overlapping av valgte medlemmer i tillegg til ordf\u00f8rer og varaordf\u00f8rer. Ordf\u00f8reren er leder for begge utvalgene. Utkast til planprogram for arealdelen ble lagt ut til offentlig ettersyn og vedtatt Planprogrammet legger sterke f\u00f8ringer for planprosessen. Kommuneplanens samfunnsdel er en del av prosjektet Den Nye Veien. Kommunens ledergruppe og folkehelseutvalget har fungert som administrativ plangruppe. Lars Gunnar Ling\u00e5s fra H\u00f8yskolen i Vestfold og Kjetil Drangsholt hos fylkesmannen har v\u00e6rt verdifulle bidragsytere til forst\u00e5else og utvikling av en plan med et helsefremmende fokus. Medvirkning: Det har v\u00e6rt arrangert en serie m\u00f8ter der kommunens innbyggere, ansatte, n\u00e6ringslivet, lag og foreninger har v\u00e6rt oppfordret til \u00e5 involvere seg i planarbeidet. Alle kommunens hus-stander har f\u00e5tt tilsendt flygeblad med orientering om planarbeidet. Det er mottatt mange innspill med ulike synspunkter b\u00e5de skriftlig og muntlig. Mange elever i kommunen har gjennom tegninger eller skriftlig gitt uttrykk for hva de mener er bra i kommunen i dag og hva som kan gj\u00f8res for at det skal bli enda bedre i framtida. Elever fra ungdomsskolen har gjennom et eget samarbeidsprosjekt bidratt med sine tanker og id\u00e9er om hvordan Lindesnes kommune skal bli i \u00e5rene framover. Kommunalt ansatte har f\u00e5tt grundig informasjon om bakgrunn for valg av helsefremmende fokus, samt kommuneplanens m\u00e5l og verdigrunnlag som skal v\u00e6re styrende for all kommunal virksomhet framover. P\u00e5 bakgrunn av en kartlegging blant arbeidstakerne om behov for kompetanseheving i helsefremmende tenkning skal det utarbeides en plan for oppl\u00e6ring. Alle sitater i kommuneplanens samfunnsdel er kommentarer til kommuneplanarbeidet fra mennesker som bor i Lindesnes kommune\n\n\n\n\n\n9 Kommuneplan for Lindesnes kommune Status for levek\u00e5r En virkelighetsbeskrivelse fra en voksen kvinne oppvokst og bosatt i Lindesnes: Hjemme fikk jeg h\u00f8re at jeg var dum og passet best p\u00e5 Eg. Pappa var ofte full. Da kunne han bli fryktelig sint og gi meg noen saftige \u00f8refiker dersom jeg ikke gjorde som han sa. Jeg ble truet b\u00e5de med politi og at mamma ville bli tatt bort hjemmefra hvis jeg fortalte noen om dette. Jeg trodde livet var s\u00e5nn og tenkte aldri p\u00e5 at noen skulle se og hjelpe meg. Likevel tenkte jeg mange ganger p\u00e5 \u00e5 ta livet av meg. Levek\u00e5r sier noe om hvordan vi har det. Skal vi som individer leve et verdig og godt liv m\u00e5 vi ha tilgang til ressurser som utdanning, inntekt, venner, helsetjenester og s\u00e5 videre. Levek\u00e5rene kan observeres ut fra hvordan vi klarer oss p\u00e5 ulike arenaer. Utdanningssystemet, arbeidsmarkedet, boligmarkedet og familie er eksempler p\u00e5 slike arenaer. \u00c5 m\u00e5le hvordan enkeltindividet mestrer sine omgivelser er sv\u00e6rt vanskelig. Hvordan menneskene selv opplever sin livssituasjon er ikke alltid sammenfallende med objektive kriterier som beskrives i ulike offentlige tallmaterialer. Men som regel vil de som defineres \u00e5 ha d\u00e5rlige levek\u00e5r ogs\u00e5 selv oppleve av at de har f\u00e6rre ressurser og valgmuligheter enn andre. Det er ikke gjort noen unders\u00f8kelser i Lindesnes kommune som forteller noe om hvordan befolkningen vurderer sin egen livssituasjon. Tidligere elev: Skolen var kjedelig og vanskelig. Jeg var redd for \u00e5 be om hjelp, jeg var redd for l\u00e6reren og redd for at de andre elevene skulle erte og mobbe meg enda mer enn de allerede gjorde. Sosial- og helsedirektoratet utgir hvert \u00e5r en statistisk beskrivelse av levek\u00e5rsforholdene i kommunene, Hjulet (Styrings- og informasjonshjulet for helse og sosialtjenesten i kommunen). Hjulet viser en indeks for levek\u00e5rsproblemer. Gjennom flere \u00e5r har levek\u00e5rsindeksen vist at Lindesnes kommune har st\u00f8rre levek\u00e5rsproblemer enn snittet for Vest- Agder og snittet for landet. Indeks for levek\u00e5rsproblemer Lindesnes Gj.snitt kommunegruppe Vest-Agder Hele landet ,4 5,3 6,0 5, ,7 5,4 5,9 5,4 Indeksen er utarbeidet av SSB med utgangspunkt i sju ulike indikatorer for levek\u00e5rsproblemer og gir uttykk for den gjennomsnittlige verdien av disse. Indeks fra 1 til 10 der 1 er beste sk\u00e5re og 10 er d\u00e5rligst. Trener i idrettslag: Dersom foreldres utilstrekkelighet blir synliggjort, er dette med p\u00e5 \u00e5 forsterke ulikhet. Storm - Foto: Rolf Dybvik - 8 -\n\n\n\n10 Kommuneplan for Lindesnes kommune Sysselsetting og levek\u00e5r: \u00d8konomisk uavhengighet gir \u00f8kt selvf\u00f8lelse og selvrespekt. \u00c5 ha en jobb vil for de fleste bety et \u00f8kt sosialt nettverk. Statistikken viser at stadig flere i yrkesaktiv alder er i jobb. Yrkesdeltaking i prosent av befolkningen \u00e5r (SSB): Lindesnes i alt 65,7 66,4 66,7 67,8 68,6 68,1 Vest-Agder i alt 67,4 67,7 67,5 67,3 67,8 67,7 Hele landet i alt 70,7 70,9 70,1 69,4 69,3 69,4 Lindesnes menn 71,2 71,3 72,3 72,7 73,1 72,8 Vest-Agder menn 72,7 72,7 71,9 71,0 71,5 71,5 Hele landet menn 74,8 74,7 73,6 72,6 72,5 72,6 Lindesnes kvinner 60,0 61,3 60,7 62,6 63,8 63,0 Vest-Agder kvinner 62,1 62,5 63,0 63,5 64,1 63,8 Hele landet kvinner 66,5 67,0 66,5 66,1 66,0 66,1 Mange av de yrkesaktive kvinnene jobber deltid. S\u00e6rlig innen helse- og omsorg er det flere kvinner som jobber ufrivillig deltid. Tall fra 2003 viser at 62 % av kvinnene i Lindesnes som er i arbeider, jobber i deltidsstillinger med mindre enn 30 timer avtalt arbeidstid i uka. Snittet for landet er 42 %. Kvinnelige arbeidstakere etter avtalt arbeidstid per uke 4.kvartal 2003 i % (SSB) Lindesnes 1-19t Vest-Agder 1-19t Hele landet 1-19t Lindesnes 20-29t Vest-Agder 20-29t Hele landet 10-29t Lindesnes 30- t Vest-Agder 30- t Hele landet 30- t Lindesnes kommune skiller seg ikke ut fra resten av landet eller fylket n\u00e5r det gjelder antall arbeidsledige og langtidssykemeldte. Det er prosentvis flere kvinner enn menn som er utenfor arbeidslivet av disse \u00e5rsakene. Dette er ikke spesielt for Lindesnes kommune. Det er godt for helsa \u00e5 ha en jobb - Foto: Rolf Steinar Bergli - 9 -\n\n13 Kommuneplan for Lindesnes kommune \u00c5 v\u00e6re utenfor arbeidslivet medf\u00f8rer for mange en d\u00e5rlig \u00f8konomi. Det er i denne gruppa vi finner flesteparten av de ca. 150 familieenhetene som \u00e5rlig mottar sosialhjelp. Mange har et begrenset sosialt nettverk, f\u00f8ler seg mindreverdige og sliter med psykiske og fysiske problemer. Fattigdom og sosial utst\u00f8ting \u00f8ker risikoen for \u00e5 rammes av en rekke helseproblemer og rusmisbruk. Forskning viser at barn som vokser opp i familier der mor eller far er uf\u00f8retrygdet har tre ganger s\u00e5 stor risiko som andre barn til selv \u00e5 ende opp som uf\u00f8retrygdet i forholdsvis ung alder. Far: Skolen har store forventninger til at foreldre skal f\u00f8lge opp. For de barna som ikke f\u00e5r denne oppf\u00f8lgingen, kan dette f\u00f8re til at de blir ekskludert og dette vil f\u00f8lge dem hele livet. Sannsynligvis vil de bli ekskludert i det voksne liv ogs\u00e5 arbeidsledig uf\u00f8retrygdet. Helse og d\u00f8delighet: All forskning viser at det er sammenheng mellom helse og levestandard. Jo lenger ned p\u00e5 den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo d\u00e5rligere er helsa. I Lindesnes kommune med mange uf\u00f8retrygdede og mange med lavt utdanningsniv\u00e5 er det derfor ikke uventet \u00e5 finne at d\u00f8deligheten er h\u00f8y. Det betyr at det er flere i aldersgruppen 0 64 \u00e5r som d\u00f8r i Lindesnes kommune enn i andre kommuner. Forventet levealder for 30-\u00e5ringer i 1990, etter utdanningsniv\u00e5 (Folkehelseinstituttet) , , ,2 Menn Kvinner 72 71, Ungdomsskole Videreg\u00e5ende skole H\u00f8gskole/universitet Barnevernstilfeller: Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse- og utvikling, f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp og omsorg. I forhold til folkemengden er antall barn under omsorg og i hjelpetiltak i Lindesnes blant de h\u00f8yeste i Vest-Agder og det dobbelte av landsgjennomsnittet. Kartlegging fra 2003 viser at ca.120 barn er i faresonen for \u00e5 utvikle psykisk sykdom og/eller rusavhengighet. Dette er nesten to \u00e5rskull. Sniksanden - Foto: Ove Torland 12\n\n\n\n\n\n15 Kommuneplan for Lindesnes kommune N\u00e6ringsliv Lokalt og regionalt arbeidsmarked, n\u00e6ringsstruktur og utviklingsstrekk: Lindesnes kommune er en typisk pendlerkommune og har felles bo- og arbeidsmarked med Mandal. GE Health er kommunens hj\u00f8rnesteinsbedrift med ca. 400 ansatte. 63 % av disse kommer fra andre kommuner, fra Kristiansand i \u00f8st til Flekkefjord i vest. Det er en stor netto utpendling av arbeidskraft fra kommunen. I 2005 var det 965 med bosted i Lindesnes kommune som pendlet ut og 635 som pendlet inn. Til sammen 2117 personer med bosted i Lindesnes har et arbeidsforhold, en \u00f8kning p\u00e5 151 fra Antall sysselsatte \u00e5r med arbeidssted i Lindesnes i 2000 og 2005 (SSB) Jord, skog, fiske 2005 Jord, skog, fiske 2000 Industri 2000 Industri 2005 Bygg,anlegg 2000 Bygg, anlegg 2005 Pr. vare og tjeneste 2000 Pr. vare og tjeneste 2005 Off. forv. og tj.2000 Off. forv. Og tj.2005 Annet Annet 2005 Per 4. kvartal 2005 var det personer med arbeidssted i kommunen. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 230 arbeidsplasser fra 2000 der den vesentligste \u00f8kningen kom mellom 2001 og 2002 med 171 arbeidsplasser. Den st\u00f8rst \u00f8kningen ser vi innen industri med 128 flere sysselsatte. Kommunens prim\u00e6re oppgave i denne sammenheng er \u00e5 planlegge slik at det til enhver tid er tilgjengelig tomteareal til n\u00e6ringsform\u00e5l. Landbruk: Fra 1999 har antall personer som s\u00f8ker produksjonstilskudd g\u00e5tt ned fra 124 til 80 i I samme tidsrom har jordbruksareal i drift g\u00e5tt ned fra ca dekar til ca dekar. I 2006 er det 40 melkeprodusenter mot 70 i 1999, mens det produseres 12 % mindre melk. En lasteb\u00e6rer i virksomhet i skogen p\u00e5 Spilling Foto: Rolf Steinar Bergli Skogbruket i Lindesnes har en gjennomsnittlig avvirkning p\u00e5 ca m\u00b3 i \u00e5ret. 14\n\n\n\n16 Kommuneplan for Lindesnes kommune Lokalsamfunnet Bosettingsstruktur, sentra og sentrumsutvikling: var kommunens innbyggertall Vigeland er kommunens sentrum og administrasjonssted med ca 1250 bosatte. Kommunen har tre tettsteder; Vigmostad, Spangereid og Vigeland som alle har barneskole, barnehage og eldresenter. Ca. 60 % av kommunens innbyggere er bosatt utenfor tettbygd str\u00f8k. Det er en tydelig tendens til flytting fra de ytre deler av kommunen til mer sentrumsn\u00e6re omr\u00e5der. I l\u00f8pet av de siste seks \u00e5rene har folketallet i de minst sentrale deler av kommunen g\u00e5tt ned med ca. 100 personer mens tilveksten er p\u00e5 ca. 200 i sentrale deler av kommunen. Tall fra folke- og boligtellingen i 2001 viser at det var 1794 private husholdninger i kommunen. 582 av disse var med barn 0 17 \u00e5r, mens 630 var en-persons-husholdning. 78 % eier egen bolig. Snik - Foto: Rolf Steinar Bergli 85 % av boligmassen er frittliggende eneboliger. Antall privathusholdninger etter antall personer i husholdningen per (SSB) person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer el. fl. Fra 2000 til 2005 ble det igangsatt bygging av 101 nye fritidsboliger. Totalt er det n\u00e6rmere 1400 hytter og andre boliger som benyttes til fritidsform\u00e5l i kommunen. De fleste av disse befinner seg s\u00f8r for E 39 i n\u00e6r tilknytning til sj\u00f8en. Hytteturismen medf\u00f8rer en betydelig \u00f8kning i folketallet i sommerm\u00e5nedene. I tillegg har Lindesnes fyr om lag bes\u00f8kende i \u00e5ret. Dette er med p\u00e5 \u00e5 prege livet i lokalsamfunnene langs kyststripa og \u00f8ker presset p\u00e5 veinettet og lokale tjenester. En s\u00e6rlig utfordring ligger i \u00e5 bevare de verdier Lindesneshalv\u00f8ya har som Norges sydligste fastland. 15\n\n\n\n17 Kommuneplan for Lindesnes kommune Tilh\u00f8righet, lokalsamfunnsaktiviteter: Tilh\u00f8righet til lokalsamfunnet gir mulighet for deltagelse, opplevelse av egenverdi og et sosialt nettverk som alle er med p\u00e5 \u00e5 gi \u00f8kt livskvalitet og trivsel. Mange av innbyggerne i Lindesnes har en lokal tilh\u00f8righet som samsvarer med de gamle kommunegrensene. Foruten barnehagetilbud, barneskole og eldresenter er det et forholdsvis stort antall lag og foreninger i hvert av kommunens sentra. Dette er m\u00f8teplasser som hver p\u00e5 sin m\u00e5te skaper levedyktige lokalsamfunn. Gutt p\u00e5 ungdomsskolen: Det fine med \u00e5 bo i Lindesnes kommune er at her er det mindre trafikk, ikke s\u00e5 mye folk, mindre vold og rus og ingen gjenger som g\u00e5r rundt og skal ta folk. Mange sm\u00e5 grender i kommunen har gamle skolehus som fortsatt er i bruk. Det arrangeres basarer og juletrefester. Flere steder blir det drevet s\u00f8ndagsskole og barneforeninger. Et levende n\u00e6rmilj\u00f8 er s\u00e6rlig viktig for de som er minst mobile, da s\u00e6rlig barn og eldre. Dette gir menneskene tilh\u00f8righet til stedet og kan delvis oppveie ulempen med at mange barn og unge er avhengig av skyss til skole og aktiviteter p\u00e5 fritida Ordf\u00f8rer Ivar Lindal: Det er viktig \u00e5 utsmykke lokalmilj\u00f8et. Slike tiltak fremmer trivsel, skaper tilh\u00f8righet og gj\u00f8r det hyggelig \u00e5 v\u00e6re i sentrum, hvilket er n\u00e6ringsutvikling i h\u00f8yeste grad. Jeg h\u00e5per Tre spreke jenter vil gi inspirasjon til folkehelsearbeidet i kommunen. Lindesnes er ikke kjent for likestilling, men n\u00e5 har vi f\u00e5tt tre jenter p\u00e5 sokkel, og kanskje vil det medf\u00f8re et l\u00f8ft til engasjement og samfunnsdebatt blant kvinnene. ( Tre spreke jenter er laget av Uwe Wenk-Wolf). Milj\u00f8forbedringstiltak med vekt p\u00e5 tilrettelegging for alle og estetisk utforming i kommunens tettsteder er med p\u00e5 skape st\u00f8rre tilh\u00f8righet og identitet. Kunstnerisk utsmykking beriker og stimulerer det offentlige rom. Det gir inspirasjon, glede og stolthet over egen kommune. Lag og foreningslivet: Lag og foreninger i Lindesnes kommune gir et stort mangfold av tilbud til alle aldersgrupper i befolkningen. Medlemstallene som er oppgitt i s\u00f8knader til kulturmidler var 3202 i 2002 og 3720 i Med mange aktive lag og foreninger i kommunen utenom s\u00f8kerlista, synes aktiviteten sv\u00e6rt h\u00f8y. Lindesnes Boots Tramper - Foto: Rolf Steinar Bergli Bildet er gjengitt med tillatelse av avisen Lindesnes. Kvinne: Det er mange muligheter for aktivitet p\u00e5 fritida i denne kommunen. 16\n\n\n\n18 Kommuneplan for Lindesnes kommune Friluftsliv og rekreasjon: Lindesnes kommune har gjennom de siste 20 \u00e5r arbeidet bevisst for \u00e5 sikre attraktive friluftsomr\u00e5der. I 2001 ble Lindesnes kommune innlemmet i skj\u00e6rg\u00e5rdsparken. Gjennom kj\u00f8p og avtaler er n\u00e5 ca dekar verdifulle omr\u00e5der sikret for allmennheten. Flere av disse omr\u00e5dene er gjort lettere tilgjengelig med brygger og toalettanlegg. I tillegg har kommunen tre lysl\u00f8yper og flere merkede turstier. Dette gir varierte muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Kverna p\u00e5 Ertzeid - Foto: Rolf Steinar Bergli Kommunal status Mann: Det er bra at vi har s\u00e5 mange flotte turl\u00f8yper i Lindesnes kommune. Utvalgte n\u00f8kkeltall for tjenesteproduksjon Lindesnes Gj.snitt kom.gr. Vest- Agder Landet u/oslo Landet m/oslo Kostra reviderte tall per / og SSB 2005: Andel barn 1-5 \u00e5r med barnehageplass 82,9 78,7 79,2 80,9 80,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 t eller mer per uke 55,7 57,2 59,1 75,4 77,5 Andel barn (2004) fra spr\u00e5klige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med 3,9 2,6 5,8 4,5 6,1 barnehageplass Gjennomsnittlig gruppest\u00f8rrelse \u00e5rstrinn 11,5 12,5 14,3 13,4 13,5 Gjennomsnittlig gruppest\u00f8rrelse \u00e5rstrinn 13,8 13,9 16,0 15,0 15,2 Antall elever per datamaskin 6,1 4,8 6,0 5,5 5,4 Andel elever i gr.skolen som f\u00e5r spesialundervisning, 9,9 6,9 5,8 5,9 5,9 prosent Andel elever i gr.skolen som f\u00e5r skoleskyss, prosent 64,2-23,7 23,9 22,2 Andel elever klasse med plass i SFO (2006/2007) 34,2-48,2-56,5 Andel elever gr.skolen med plass i kulturskolen (2006/2007) 21,8-12,7-15,8 Lege\u00e5rsverk per innbyggere, kom.helsetjenesten 12,3 9,4 9,6 9,0 8,9 Fysioterapi\u00e5rsverk per innbyggere, 8,8 7,7 9,0 8,8 8,8 kom.helsetjenesten Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 \u00e5r i % 60,5 64,1 58,7 67,5 68,0 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner i % 100,0 97,3 96,9 91,0 90,9 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen \u00e5r, av 4,4 3,4 4,4 4,1 4,3 innbyggerne \u00e5r i % Andel barn med barnevernstiltak ift. Innb \u00e5r i % 5,2 3,8 3,6 3,5 3,7 17\n\n\n\n19 Kommuneplan for Lindesnes kommune Regionalt samarbeid: Lindesnes kommune har et utstrakt samarbeid med nabokommunene og inng\u00e5r som en av de fem kommunene i det som utgj\u00f8r Lindesnesregionen. De andre kommunene er Audnedal, Mandal, Marnardal og \u00c5seral. Det interkommunale samarbeid er i stadig utvikling og omfatter stadig flere omr\u00e5der, alt fra renovasjon til felles IKT- l\u00f8sninger. Erfaringer fra flere ulike samarbeidsprosjektene viser at en sikrer h\u00f8yere kvalitet til lavere pris og f\u00e5r bedre utnyttelse av ulike systemer med mer praktiske l\u00f8sninger. St\u00f8rre kompetanse gir mindre behov for kj\u00f8p av konsulenttjenester og mindre s\u00e5rbarhet. Elev i 9.klasse: Det er veldig urettferdig at vi ikke har mulighet for \u00e5 f\u00e5 bredb\u00e5nd n\u00e5r vi bor p\u00e5 heia. Jeg vil prate med vennene mine p\u00e5 MSN p\u00e5 fritida n\u00e5r jeg er hjemme, men n\u00e5 g\u00e5r ikke det. 21 kommuner i Agder deltar i prosjektet Digitale Distrikts Agder (DDA). I arbeidet med visjonen Alle alltid p\u00e5 i Agder blir det arbeidet for utbygging av bredb\u00e5nd slik at alle husstander og virksomheter i landsdelen skal f\u00e5 tilgang til bredb\u00e5ndnettet. Dette vil ha stor betydning for barn og unge som bor i deler av kommunen som i dag har begrensede muligheter for \u00e5 bruke internett i skolesammenheng, som kommunikasjonsmiddel og som fritidsaktivitet. Prosjektet Leselyst fra hei til kyst er et annet eksempel p\u00e5 interkommunalt samarbeid. Her er fokus satsing p\u00e5 leseferdighet, leselyst, bruk av skolebibliotek og utvikling av lese- og bibliotekfaglig kompetanse. Helsestasjonen kan bidra til tidligstimulering av barns leselyst gjennom dette prosjektet. Uavhengig av om barnet g\u00e5r i barnehage, foreldres \u00f8konomi og sosiale status kan barn f\u00e5 tilgang til b\u00f8ker. Fjellhallen ved Lindesnes fyr ble offisielt \u00e5pnet 25.juni\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0baad12d-65f8-4ea7-ac97-aef0ba7f5268"} +{"url": "http://home.uia.no/janrb11/2017/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:44Z", "text": "# Monthly Archives: februar 2017\n\n# Norden i skolen.\n\nPosted on 26/02-2017 by Jan Robert Bjorvand\n\nNorden, og da i s\u00e6rdeleshet Skandinavia, har en felles historisk, kulturell og spr\u00e5klig arv som vi b\u00f8r ta vare p\u00e5. Men kan det virkelig v\u00e6re n\u00f8dvendig med svensk og dansk i skolen ogs\u00e5? Holder det ikke med nynorsk og engelsk?\n\nSom l\u00e6rer har jeg st\u00f8tt p\u00e5 disse eller tilsvarende sp\u00f8rsm\u00e5l, b\u00e5de fra elever og foreldre. Kunnskapsl\u00f8ftet har som m\u00e5l for nabospr\u00e5ksundervisningen i barneskolen at eleven etter 4.\u00e5rstrinn skal kunne \"forst\u00e5 noe svensk og dansk tale\", etter 7.trinn \"lese enkle tekster p\u00e5 svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet\". Vekten ligger p\u00e5 reseptive ferdigheter- \u00e5 lese og forst\u00e5 \u2013 ikke p\u00e5 produktive ferdigheter som tale og skrive (H\u00e5rstad, 2015, s.32). \u00a0Det overordnede m\u00e5let er allikevel at man skal kunne reise til Danmark eller Sverige, kunne forst\u00e5 mennesker og skriftlig informasjon man st\u00f8ter p\u00e5, og samtidig kunne gj\u00f8re seg forst\u00e5tt p\u00e5 sitt eget morsm\u00e5l.\n\nFor \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene, trenger man trening. \u00a0De ulike l\u00e6reverkene i norskfaget tilbyr et begrenset utvalg tekster p\u00e5 nabospr\u00e5kene, ofte dessverre med enda mer begrensede ressurser med henblikk p\u00e5 lytting. \u00a0Heldigvis finnes det flere nettsteder som b\u00f8ter p\u00e5 disse problemene \u2013 ett av disse er Foreningene Nordens Forbund med http://nordeniskolen.org.\n\nSkal man kunne orientere seg i alt hva nettstedet tilbyr, m\u00e5 man f\u00f8rst registrere seg. \u00a0N\u00e5r dette er gjort, f\u00e5r man i sin tur tilgang til spill, filmer, tekster, oppgaver \u2013 alt p\u00e5 9 ulike nordiske spr\u00e5k, inkludert bokm\u00e5l og nynorsk. I tillegg er det mulig \u00e5 finne vennskapsklasser, lese nyheter omkring nordisk samarbeid, samt lete i lydordboka etter ord i nabospr\u00e5kene man ikke forst\u00e5r eller kjenner uttalen p\u00e5. \u00a0Mange av tekstene er sakprosa, for eksempel om b\u00e6rekraft, og inviterer til fellesnordiske prosjekter \u2013 eksempelvis \"Klimaduellen 2014-15\", \"Kampen mot matkasting 2015-16\", og i \u00e5r \"Det nordiske plastkappl\u00f8pet\". \u00a0Alle tekstene er tilgjengelige p\u00e5 alle spr\u00e5k \u2013 man kan lese p\u00e5 morsm\u00e5l f\u00f8rst, og siden velge spr\u00e5k i rullemenyen \u00f8verst til h\u00f8yre. \u00a0Andre tekster er av skj\u00f8nnlitter\u00e6r karakter, b\u00e5de klassikere og nyere tekster, og formidles b\u00e5de med tekst og tale/opplesning. \u00a0I tekstene man velge om man vil operere med ordbok og to farger, der de \"r\u00f8de\" ordene er ord som kanskje er utfordrende for de som ikke har dette som morsm\u00e5l. Disse ordene finner man s\u00e5 igjen i lydordboka.\n\n\n\n\u00a0Startsida er ganske oversiktlig, men kanskje med et litt \"voksent\" utseende for en barneskoleelev. \u00a0I rullemenyen \u00f8verst kan man registrere klassetrinn, men p\u00e5 min l\u00e6rerside var det ingen variasjon eller differensiering i innholdet om man registrerte det ene eller andre trinnet. \u00a0Hvis dette ogs\u00e5 er tilfelle for elevenes sider, vil deler av innholdet v\u00e6re for vanskelig for sm\u00e5trinnet, gi utfordringer for mellomtrinnet, men passe godt for b\u00e5de ungdomstrinn og videreg\u00e5ende. \u00a0Dermed vil jeg mene at det er lurt \u00e5 begynne forsiktig \u2013 kanskje med en fellesbruker i begynnelsen \u2013 der man kan finne en jevngammel vennskapsklasse, og skrive felles brev til hverandre p\u00e5 hverandres vegg. \u00c5 ha en eller flere nordiske vennskapsklasser opp gjennom \u00e5rene vil skape samhold og ikke minst et behov for autentisk\u00a0kommunikasjon, slik at m\u00e5lene i Kunnskapsl\u00f8ftet oppn\u00e5s \"av seg selv\".\n\nNettstedet har etter min mening et godt og variert innhold. \u00a0Filmer og flere tekster er av nyere dato, med dertil tilh\u00f8rende oppgaver. Ett av spillene \u2013 Plaff, der man \"skyter\" ord fra et av nabospr\u00e5kene \u2013 kan kanskje raskt bli kjedelig \"tidtr\u00f8yte\", men alt i alt er nettstedet variert og et bedre redskap i arbeidet med nabospr\u00e5k enn det mange l\u00e6reverk er. \u00a0Det virker som det arbeides jevnlig med sidene for \u00e5 holde dem oppdaterte og aktuelle, samt at det inviteres og utfordres til nordisk samarbeid og vennskapelig konkurranse p\u00e5 flere plan. \u00a0Logger man p\u00e5 som elev kommer man inn i \"Klasserommet\" til nettstedet f\u00f8rst, men jeg savner en funksjon (med forbehold om at den ikke finnes allerede) der man kan legge oppgaver, tekster, filmer og annet fra nettstedet inn i klasserommet, for \u00e5 gj\u00f8re det tilgjengelig p\u00e5 en enkel, oversiktlig m\u00e5te.\n\nJeg tillater meg til slutt \u00e5 komme med et par andre synspunkter ogs\u00e5, rent faglig: \u00a0Spr\u00e5ket i eventyret \"Herremannsbruden\" (norsk) er noe arkaisk, hentet fra Asbj\u00f8rnsen og Moe, og kunne med fordel v\u00e6rt modernisert, i det miste av hensyn til andre nordiske lesere. \u00a0Og kvalitetskontrollen til nettstedet kunne ha grepet inn n\u00e5r ei norsk jente forteller eventyret \"P\u00f8lsa p\u00e5 nesa\" og flere ganger snakker om noen som \"banker p\u00e5 *mitt* d\u00f8r.\" \u00a0\n\nUt over dette: Absolutt et nettsted \u00e5 anbefale i arbeidet med nordiske spr\u00e5k, spesielt for de eldste elevene i barneskolen og videre oppover.\n\nKunnskapsl\u00f8ftet, www.udir.no/kl06/NOR1-05 , lest 13.02.17.\n\nForeningene Nordens Forbund: Norden i skolen, http://nordeniskolen.org , februar 2017.\n\nH\u00e5rstad, Stian (2015). \u00a0*Nabospr\u00e5k og nabospr\u00e5ksundervisning*. Oslo: Cappelen Damm akademisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68f1e51a-4470-4f4d-bc82-0650d9be3bdb"} +{"url": "https://www.sabima.no/nyheter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:07Z", "text": "Hvorfor er det viktig \u00e5 vite hvor artene bor? Det f\u00e5r du vite i disse fire kortfilmene vi har laget som viser artskartleggere p\u00e5 artsjakt.\n## Ledig stilling som kommunikasjonsr\u00e5dgiver\n\nEr du en dyktig og milj\u00f8engasjert kommunikator med dokumentert erfaring fra media og politikk? S\u00f8k jobb hos oss, da vel\\!\n\n\n\n## R\u00f8dt lys for laksen\n\nFiskeriminister Sandbergs laksepolitikk vil ikke gi oss ei rein og lusefri n\u00e6ring med sunn mat vi kan spise med god samvittighet, skriver Sabimas nestleder, Anna Blix, i en kronikk i Klassekampen.\n\n\n\n## Kartleggingsturer 2017\n\nBli med ut p\u00e5 artsjakt\\! Turene er b\u00e5de sosiale og l\u00e6rerrike, og passer for alle med stor naturinteresse.\n\n## Et naturvennlig jordbruk\n\nDe neste to ukene skal milj\u00f8politikere fra hele verden diskutere hvordan vi skal stanse tapet av naturmangfold innen 2020. Sabima mener bedre integrering mellom milj\u00f8- og n\u00e6ringslivspolitikk m\u00e5 til om vi skal ha sjanse til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let.\n\n\n\n## Forskrift om fremmede organismer\n\nForskrift om fremmede organismer er v\u00e5rt viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 hindre spredningen av fremmede arter i norsk natur\n\n\n\n## Oljer\u00f8r og overbeite\n\nInterseksjonalitet m\u00e5 bli et buzzord ogs\u00e5 i milj\u00f8bevegelsen.\n\n\n\n## Norge sniker seg unna milj\u00f8krav til oppdrettsn\u00e6ringen\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 innf\u00f8re en rekke milj\u00f8forbedrende tiltak har norske myndigheter holdt r\u00f8mming og lakselus fra oppdrettsn\u00e6ringen utenfor EUs vanndirektiv. Det fikk Sabima og syv andre organisasjoner til \u00e5 klage inn norske myndigheter til ESA.\n\n\n\n## Hils p\u00e5 arter i gammelskogen\\!\n\nLavskrika, bred\u00f8ren og trollsmelleren bor alle i gammel skog. Der, blant d\u00f8de, gamle og unge tr\u00e6r, trives de aller best. Bli bedre kjent med dem\\!\n\n\n\n## Statsbudsjettet: Gr\u00f8nt skifte krever satsing p\u00e5 natur\n\nRegjeringen skulle levere det gr\u00f8nne skiftet. Da m\u00e5 de b\u00e5de kutte i klimagassutslipp og bevare natur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1483440-940b-4d9a-8e43-82bf7e38a902"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/03/kom-pa-en-visitt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:09Z", "text": "\n\n## torsdag 10. mars 2011\n\n### Kom p\u00e5 en visitt\\!\n\nTataaa, n\u00e5 er det kun det gamle gulvet som\n\nst\u00e5r igjen p\u00e5 to-do-listen\u00a0her\u00a0 i 2. etasje\\!\n\n\n\nGulvet skal slipes ned og enten lakkes eller\n\nmales hvitt.. til sommer'n\\!\n\n \n\nOpprinnelig var det 2 soverom, en stue og\n\nkj\u00f8kken her. N\u00e5 har vi 4 soverom, en bod\u00a0og denne\n\n\"korridoren\"\\!\n\n\n\nBildet\u00a0over\u00a0er tatt fra\u00a0omtrent samme sted og retning\n\nsom bildet under. Litt av en forandring\\!\n\n\n\nDet er sambo og min lillebror som st\u00e5r for\n\nde store endringene her\\! Jeg tar meg av ting\n\nsom sparkling og maling.\n\n \nAlle\u00a0soveromsd\u00f8rer er slette.. litt kjedelig, men\n\njeg har sett p\u00e5 noen festlige ideer (fondbilde)hos\n\ninreda.com.\u00a0\n\u00a0Synd\n\nde koster like mye som en ny d\u00f8r..\n\nD\u00f8rene her g\u00e5r inn til v\u00e5rt soverom og til\n\nprinsessa's rom.\n\n\n\n \n\\*\\*\\*\n\n\u00a0Hehe,\u00a0kom p\u00e5\u00a0at det er litt mer enn bare gulvet\n\nigjen\\! Brannmurens murpuss\u00a0(se under de 2 f\u00f8rste lampene)\n\nskal hakkes l\u00f8s. -Er teglsten under\n\nden nuppete murpussen (hurra)\\!\n\n\n\n...Og alt av lister gjenst\u00e5r\\!\n\nI morgen skal jeg gj\u00f8re ferdig sparklejobben\n\nog male siste rest.\n\n \n\u00a0Takskinnen med lamper har dimmer, genialt p\u00e5 natta\n\nmed sm\u00e5 barn i hus\\!\n\nD\u00f8ra under lampene g\u00e5r inn til prinse-rommet.\n\n\n\n \nRom nr. 4\u00a0er blitt mitt hobbyrom\\!\n\n(kun en liiten sniktitt i dag\\!)\n\n\n\n \nFlere kommoder hadde v\u00e6rt no..\n\nJeg f\u00e5r aldri nok oppbevaringsplass\\!\n\n\n\n \n\\*\\*\\*\n\u00a0Det var det for denne gang,\n\nh\u00e5per dere klarte \u00e5 f\u00f8lge med til siste bilde\\!\\!\\!\n\n\n\n \n09:27 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJennys fire vegger sa...\n\nJeg fulgte godt med\\! :-D Og FOR en forandring\\! :-) M\u00e5 v\u00e6re deilig n\u00e5 som det n\u00e6rmer seg slutten, og den artige \"pyntingen\" kan begynne\\! \n \nOg flere kommoder, ja, DET \u00f8nsker jeg meg og. Eller helst store skap. Vi har 280 kvm, to voksne og to sm\u00e5 med EN (ja, EN) skyved\u00f8rsgarderobe\\! M\u00c5 bli rot av s\u00e5nt vettu... Men, men, det kommer vel p\u00e5 plass etterhvert. :-) \n \nHa en fin dag videre. \nKlem Jenny\n\n 10. mars 2011 kl. 10:22 \n\n\n\n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\nKjempefint\\!\u263a \nStor forandring-og litt av ein jobb\\! \n\u263a \nKjekt n\u00e5r det blir ferdig\\! \n \nLigna faktisk litt p\u00e5 v\u00e5r gang\u263a \nSka male gulvet der ogs\u00e5. Og male resten av d\u00f8rene. Og male taket. Og liste langs taket. Og finne lamper som lyser godt i ein vinduslaus gang. \nSo vi har ein del igjen hehe\u263a \n \nHa ein fin dag\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 10. mars 2011 kl. 10:24 \n\n\n\n\n\nJannes lille sted sa...\n\nHei \u263a \nS\u00e5 utrolig fint som det er blitt da\\! Kjempejobb og s\u00e5 fin forandring\\! \nDet er jo virkelig s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 pusse opp n\u00e5r man ser hvor utrolig bra det blir\\! \u263a \n \nHa en flott dag \nKlem Janne Merethe\n\n 10. mars 2011 kl. 12:37 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei\\! \n \nS\u00e5 fint det blir :) Gratulerer med dagen\\! H\u00e5per du f\u00e5r en super dag\\! \n \nKlem Anette :)\n\n 10. mars 2011 kl. 12:52 \n\n\")\n\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nS\u00e5 fint det blir, supert \u00e5 ha handy menn i familien. ;) Og dette er ikke en liten jobb heller. Og det gulvet ser jeg for meg hvitt og lekkert \\! \u2665 \n \nBeklager at det har v\u00e6rt d\u00e5rlig med bes\u00f8k av meg den siste tiden, men her har det v\u00e6rt sykdom og atter sykdom... Kommer sterkere tilbake \\! \u02d9\u00b7\u0660\u2022\u25cf\u2665 \u01b8\u0335\u0321\u04dc\u0335\u0328\u0304\u01b7 \u2665\u25cf\u2022\u0660\u00b7\u02d9 \n \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende kveld \\! \u2665 \n \nGod klem fra Anette\n\n 10. mars 2011 kl. 18:16 \n\n\n\n\n\nigi sa...\n\nHer har det skjedd mye\\! Litt av en forandring. Det kommer til \u00e5 bli kjempe fint\\! \nKlem\n\n 10. mars 2011 kl. 19:55 \n\n\n\n\n\nverdens heldigste mamma sa...\n\nHei hei \\!\\! :) \n \n\u00c5H OJ\\! For en forandring ja. Tenke seg til ... 4 soverom :) s\u00e5\u00e5\u00e5 deilig\\! :) Plass til mange barn :))) he he . \n \nN\u00e5 blei jeg frista ab fastelavensboller ... nam\\! \n \nKlem :))\n\n 10. mars 2011 kl. 20:08 \n\n\n\n\n\nTrine - Franske dr\u00f8mmer sa...\n\nj\u00f8ss, s\u00e5 fint det ble\\! \nS\u00e5 effektive dere har v\u00e6rt :) \nTenker det er deilig \u00e5 n\u00e6rme seg ferdig? :)) \n \nKjekt med eget hobbyrom, da\\! Det \u00f8nsker jeg meg ogs\u00e5 ;) \n \n\u00d8nsker deg en hyggelig helg\\! \n \nKlem\n\n 12. mars 2011 kl. 12:14 \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nKjempefint\\! \nUtrolig hva man kan f\u00e5 til, hihi;) \nFlinke dere er \u2665 \n \nKlem Line\n\n 13. mars 2011 kl. 00:21 \n\n\n\n\n\nLykkeLise sa...\n\nOj\\! Litt av en jobb ja\\! S\u00e5 flinke dere er:) Godt med en handyman, det \u00f8nsker jeg meg til jul ogs\u00e5;) \n \nServiettene er kj\u00f8pt i interi\u00f8rbutikk, det er Sagen servietter:) \n \nHa en flott uke:) \n \nKlem Lise\n\n 14. mars 2011 kl. 11:33 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "673fa85b-a292-40c7-bdfc-0201f1a3e7ef"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stanislas_Chevalier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:06Z", "text": "# Stanislas Chevalier\n\n**Stanislas Chevalier** (f\u00f8dt 1852 i Frankrike, d\u00f8d 1930) var en katolsk kinamisjon\u00e6r tilh\u00f8rende jesuittordenen. Han var den f\u00f8rste direkt\u00f8r ved jesuittenes stjerneobservatorium i Shanghai (p\u00e5 Sheshan). Han er kjent for en rekke viktige astronomiske observasjoner. Han kartla \u00f8vre l\u00f8p av Yangtzefloden fra Yichang til Pingshan, et strekk der man blant annet hadde de tre kl\u00f8fter, og publiserte i 1899 et vakkert folioatlas med 64 blader over elvens l\u00f8p.\n\nEn gate i den franske konsesjon i Shanghai ble oppkalt etter ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28d846b9-0241-4e63-a60b-6b50f1484265"} +{"url": "http://janneskreativeverden.blogspot.com/2012/04/giveaway-vinn-gavekort-pa-500-fra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:46Z", "text": "***Her ser du litt av vareutvalget til Whiteaway.no***\n\n\u00a0\n\n \n\u00a0\n\n \n***Jeg har ogs\u00e5 3 tr\u00f8stepremier ( sponset av meg selv:) )***\n\n \n\u00a0\n\n \n***Nydelige metallskilt:)***\n\n \n***Da er det bare \u00e5 krysse fingrene og \u00f8nske dere lykke til\\!\u00a0***\n\ns\u00f8ndag, april 29, 2012 \n\n#### 109 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nS\u00e5 spennende\\! Jeg er med og tar et lodd hos deg.\n\n 29. april 2012 kl. 18:49 \n\n\n\n\n\nLulufant sa...\n\nN\u00f8j.. en l\u00e6kker pr\u00e6mie :) Jeg vil super gerne deltage med 2 lodder \nKnus Tina\n\n 29. april 2012 kl. 18:57 \n\n\n\n\n\nMan tager hva man haver sa...\n\n3 lodd til meg. :) S\u00e5 krysser jeg fingre og h\u00e5per lykken st\u00e5r meg bi.\n\n 29. april 2012 kl. 19:16 \n\nVil gjerne v\u00e6re med. Tar 3 lodd :)\n\n 29. april 2012 kl. 19:28 \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nS\u00e5 flotte premier\\!\\! \nJeg tar 2 vinnerlodd, satser b\u00e5de p\u00e5 hovedpremie og tr\u00f8stepremie:O)) \nKos d\u00e6 slutten av april, klem fra m\u00e6;)\n\n 29. april 2012 kl. 19:32 \n\n\n\n\n\nMor Inger\\`s hus sa...\n\nFlott gave. \n \n3 lodd til meg\n\n 29. april 2012 kl. 19:33 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00e5 kjekt gavekor. 2lodd til meg. \nMvh S\u00f8lviV\n\n 29. april 2012 kl. 19:37 \n\nJeg vil gjerne v\u00e6re med, 2 lodd (kommentar og f\u00f8lger) \nemail@example.com\n\n 29. april 2012 kl. 19:47 \n\n\n\n\n\nFru R. sa...\n\nHeisan igjen. \nJeg selv er sl\u00f8ve med blogging for tiden, men jeg f\u00e5r med meg alle dine innlegg, m\u00e5 jo f\u00f8lge med p\u00e5 hva du har laget til enhver tid, du g\u00e5r jo aldri tom, s\u00e5 jeg er imponert. \nJeg er sv\u00e6rt gjerne med her, \n2 lodd p\u00e5 meg. \nSolhilsen fra Stavanger\n\n 29. april 2012 kl. 19:59 \n\n \n\nMarits Hverdagsgleder sa...\n\nFlott premie :) \n3 lykkelodd til meg :) Har linket til bloggen min :)\n\n 29. april 2012 kl. 20:05 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nBlir s\u00e5 klart med p\u00e5 dette\\! \nFull pott. \nKlem Anne\n\n 29. april 2012 kl. 20:39 \n\n\n\n\n\nVil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 trekningen og tar 2 lodd, kommentar og f\u00f8lger av bloggen. Krysser fingrene for en super premie. \n \nHa en fin kveld.\n\n 29. april 2012 kl. 21:21 \n\n\n\n\n\nMye fint \u00e5 bruke penger p\u00e5 der\\! \nTrekker 3 lodder\\! ha en fin kveld\\!\n\nMye fint \u00e5 bruke penger p\u00e5 der\\! \nTrekker 3 lodder\\! ha en fin kveld\\!\n\n 29. april 2012 kl. 21:25 \n\n\n\n\n\nDronninghuset sa...\n\nHEI, \ns\u00e5 flott\\! \nbare m\u00e5 v\u00e6re med jeg ogs\u00e5. \n2 lodd ;-)) \nmasse hilsener TOVE\n\n 29. april 2012 kl. 21:41 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHeisann. \n \nBlir bare s\u00e5 imponert over all kreativitet du har,er innom bloggen din hver dag. Flott at du er begynnt \u00e5 selge det du lager. 1 lodd til meg,krysser fingrene for at det blir meg denne gangen;) \n \nKlem fra Bergens jenten Janne. \n \nfirstname.lastname@example.org\n\n 29. april 2012 kl. 22:00 \n\n\n\n\n\nTonemor sa...\n\nS\u00e5 g\u00f8y. \nJeg blir gjerne med og trekker 1 lodd:))\n\n 29. april 2012 kl. 22:03 \n\n\n\n\n\nhttp://www.ninasskatter.com/ sa...\n\nS\u00e5 flott\\! \nTo lodder p\u00e5 meg:)\n\n 29. april 2012 kl. 22:50 \n\n\n\n\n\nBritt Kristin sa...\n\nS\u00e5 flott premie... \n \n2 lodd p\u00e5 meg.. \n \nDu kan ogs\u00e5 finne en giveaway hos meg ogs\u00e5... \nhttp://brittklundli.blogspot.com/2012/04/giveaway-hos-britt.html \n \nV\u00e6rt kos om du ble med.. \n \nHa en fin uke som kommer.. \n \nBritt.\n\n 29. april 2012 kl. 23:35 \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n2 lodd til meg :)\n\n 29. april 2012 kl. 23:55 \n\n\n\n\n\nTante Titti sa...\n\nS\u00e5 flott premie\\! \nJeg deltar gjerne og tar 2 vinnerlodd. \n\u00d8nsker deg en fantastisk ny uke\\! \nTitti-kl\u00e6mm\\!\\!\n\n 30. april 2012 kl. 09:16 \n\n\n\n\n\nHei, vil gjerne v\u00e6re med\\! Tar 2 lodd. Therese\n\n \n\n2 lodd p\u00e5 meg. hilsen Grethe\n\n 30. april 2012 kl. 10:52 \n\n \n\nhei\\! flott blogg,og storflott give-away;) ett lykkelodd. email@example.com\n\n 30. april 2012 kl. 11:36 \n\n \n\nOi, s\u00e5 spennende\\! To lodd p\u00e5 meg :) \n \nHilsen Adine \nthoresen\\[\u00e6tt\\]gmail.com\n\n 30. april 2012 kl. 13:28 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nJeg er med, 1 lodd \n \nfirstname.lastname@example.org\n\n 30. april 2012 kl. 13:30 \n\n \n\nPia sa...\n\nJeg tar med meg to lodd i trekningen. Ha en flott uke videre. Vennlig hilsen Pia.\n\n 30. april 2012 kl. 15:03 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei\\! \nJeg tar gjerne 2 lodd, ble nettopp f\u00f8lger ogs\u00e5 :) \nMed vennlig hilsen Beate \nemail@example.com\n\n 30. april 2012 kl. 15:22 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nFlott giveaway\\! :) \nEr gjerne med p\u00e5 1 lodd. \nHa en fantastisk uke\\! \n\\-Helene- \nfirstname.lastname@example.org\n\n 30. april 2012 kl. 18:33 \n\n \nJeg tar med glede 3 lodd og krysser fingrene. \n \nMvh. Kristine (email@example.com)\n\n 30. april 2012 kl. 20:20 \n\n \n\nAnonym sa...\nKjempefin premie\\! \nJeg blir med :) 1 lodd \n \nfirstname.lastname@example.org\n\n 30. april 2012 kl. 20:32 \n\n \n\nIda sa...\n\nJeg trekker to lodd :) \n 30. april 2012 kl. 20:35 \n\n\n\n\n\nOi,s\u00e5 flott,,,ja jeg er selvf\u00f8lgelig med,,,\u00d8nsker meg tre lodd. \nNyter denne flotte kreative bloggen.Den gir meg s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mye inspirasjon\\! \n\u00d8nsker deg en fin tur p\u00e5 hytta. \nKlem fra Sol\u2665\n\n 30. april 2012 kl. 21:03 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei\\! \nTar ett lodd og krysser fingrene :-) \n \nMvh Karina email@example.com\n\n 30. april 2012 kl. 21:13 \n\n\n\nWenche sa...\n\nLekker give-away. Tusen takk for at du gir oss muligheten til \u00e5 vinne s\u00e5 flotte ting. Ha en str\u00e5lende kveld. 3 lodd til meg.\n\nHer tar jeg gjerne ett lodd. Fin premie. \nMvh Samot, firstname.lastname@example.org\n\nJeg er med :D \ndeltar med 1 lodd :) \nRannveig Kh \nemail@example.com\n\nHei hei\\! \nFlott premie\\! Jeg tar 2 lodd og krysser fingre og t\u00e6r :-) \n\n\n\n\nDan-Eirik H\u00e6tta sa...\n\n2 lodd min vei...:)\n\nAnonym sa...\n\n1 lodd h\u00e5per jeg p\u00e5\\! \n \nBeste hilsen \nBente Hagen \n \n\n \n\nAnonym sa...\n 1. mai 2012 kl. 10:38 \n\n\n\n\n\nSirius sa...\n\nJeg har n\u00e5 linket p\u00e5 bloggen min ogs\u00e5 s\u00e5 pr\u00f8ver meg p\u00e5 tre lodd og krysser fingrene :)\n\n 1. mai 2012 kl. 16:29 \n\n \n\nOle-Martin sa...\n\nTo lodd :) \nOle-Martin \nolejen(\u00e6tt)live.no\n\n 1. mai 2012 kl. 18:25 \n\n\n\n\n\nsigrid sa...\n\n2 lodd: kommentar og f\u00f8lger\\! \n \nFlott \"Gi bort\" dette :-)\n\n 1. mai 2012 kl. 19:34 \n\n\n\n\n\n\nAmaroso sa...\n\nTar gjerne 2 lodd jeg..fant jo det fineste vinkj\u00f8leskapet p\u00e5 siden deres;) \n \nKlem Charlotte\n\n 1. mai 2012 kl. 21:27 \n\n \n\nHer var det mye bra - du verden \\!\\!\\! \n \n2 lodd \n \n(-: TakkSkalDuHa :-) \n \nplosella\\firstname.lastname@example.org\n\n 1. mai 2012 kl. 22:49 \n\n\n\n\n\nM sa...\n\nSnapper to lodd\\! \nPs...har samme give away hvis du vil ha en sjangse ogs\u00e5. \n:D \nKlem, M\n\n \n\nFin premie\\! :) \n \nemail@example.com\n\n \n\nJeg vil v\u00e6re med og tar ett lykkelodd. \nFin premie\\! :) \n \nMary-Anne sa...\n\nh\u00e5per p\u00e5 vinnerlykke med 3 lodd :D\n\n 3. mai 2012 kl. 08:43 \n\n \n\nCamilla sa...\n\nJeg har allerede hatt gleden av \u00e5 handle hos WhiteAway og jeg er KJEMPEFORN\u00d8YD. Super service og rask levering rett p\u00e5 d\u00f8ra. :-) Jeg har ikke noe imot \u00e5 handle der igjen, s\u00e5 da pr\u00f8ver jeg lykken med 3 lodd. :-)\n\n 3. mai 2012 kl. 11:23 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nTo lodd til meg. Beste helsing Helene (mail: firstname.lastname@example.org)\n\n 3. mai 2012 kl. 19:56 \n\n\n\n\n\nAntje sa...\n\nPr\u00f8ver lykken jeg ogs\u00e5 :) \nDu ligger allerede i favorittlisten min, men n\u00e5 blir jeg ogs\u00e5 f\u00f8lger, da blir det to lodd p\u00e5 meg. \n \nAntje :)\n\n 3. mai 2012 kl. 21:05 \n\n \n\nmadebyjulia sa...\n\nJeg vil gjerne ha 2 lodd:)\n\n 4. mai 2012 kl. 23:58 \n\n \n\nLaila.lovseth sa...\n\nS\u00e5 utrolig flott konkurranse\\! \nKrysser fingrene for at jeg vinner :D \n \nemail@example.com\n\n\nEr med p\u00e5 1 lodd :-) \n \nine\\firstname.lastname@example.org\n\n\nLadyLaLaura sa...\nOi oi denne m\u00e5 jeg jo bli med p\u00e5 :) For en fantastisk premie\\! Jeg skal self\u00f8lgelig ha 3 lodd :) \nKlem fra meg\n\n 5. mai 2012 kl. 23:02 \n\n \n\nAnonym sa...\n\n2 lodd:) gjort de to \u00f8verste tingene.. \nJanne Kari \nemail@example.com\n\n 6. mai 2012 kl. 18:36 \n\n\n\n\n\nHildeM - Lykkelig med liten sa...\n\nJeg er gjerne med og tar 3 lodd. http://konkurranseblogg.blogspot.com/2012/05/vinn-gavekort.html \n \nKrysser fingrene\\! \n \nBli gjerne med hos meg om du vil :) \n \nKlem\n\n 6. mai 2012 kl. 20:43 \n\n \n\n 8. mai 2012 kl. 10:55 \n\n\n\n\n\nMie Mari Sl\u00f8k sa...\n\nJeg vil gjerne v\u00e6re med\\! Trenger det meste av hvitevarer, s\u00e5 500,- hadde ikke v\u00e6rt s\u00e5 dumt :)\n\n 8. mai 2012 kl. 19:05 \n\n \n\nJeg er med :) tar 1 lodd \npapyk\\firstname.lastname@example.org\n\n 8. mai 2012 kl. 20:25 \n\n\n\n\n\nMarengo sa...\n\nJeg blir med og satser p\u00e5 at 2 lodd holder ;)\n\n 9. mai 2012 kl. 00:40 \n\n \n\nBlomsterhjertet sa...\nFin giveaway, jeg tar 2 lodd \nemail@example.com\n\n 9. mai 2012 kl. 22:42 \n\n \n\nBeate M B sa...\nJeg vil gjerne delta, og trekker 2 lodd\\! :-) \n \nMvh Beate M B \nbeate\\_myran(\u00e6tt)hotmail.com\n\n \n\nAnonym sa...\n\nJeg er ny f\u00f8lger n\u00e5 (som ijsbeer). S\u00e5 kreativ og flink du er\\! \n \n\u00d8nsker deg en flott helg. \n \nInger (ingerzoektkamer \\[at\\] hotmail. com)\n\n 11. mai 2012 kl. 02:52 \n\n \n\nElin sa...\n\nJeg er med... Ett lodd tar jeg :)\n\n 11. mai 2012 kl. 15:41 \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\n(\u2040\\`\u2040) \u2606 jeg er med 2 lodd til meg. \n.\\`\u22ce\u00b4\u2606\u00b0\u2022.\u2606 F\u00f8lger deg videre :) \n\u2606\u00b8.\\*\u00b0\u2022.\u2606 \u2606 Utrolig masse nydelige \n\u2022\u00b0\\*\u00b0\u2022.\u2606 bilder,du er kjempe flink med kamera... Krysser fingrene og \u00f8nsker deg samtidig en Super Duper helg.. Stor varm hilsen fra \nMonica Karin \n\u01b8\u0335\u0321\u04dc\u0335\u0328\u0304\u01b7 canim\\firstname.lastname@example.org**\n\n 11. mai 2012 kl. 22:48 \n\n\n\n\n\nJeg er gjerne med og pr\u00f8ver lykken med 2 lodd:)\n\n 11. mai 2012 kl. 22:52 \n\n \n\nPetterahl sa...\n\nPr\u00f8ver lykken :) \nMvh Petter Ahlbom\n\n 11. mai 2012 kl. 23:35 \n\n\n\n\n\n \n 13. mai 2012 kl. 09:47 \n\n\n\n\n\nIngrid sa...\n\nJeg blir med og tar med meg to lodd :)\n\n 13. mai 2012 kl. 11:51 \n\n\n\n \n\nJippi\\! Jeg tar 1 lodd. :) \n \n 13. mai 2012 kl. 23:21 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 flott blogg premie du har, ja ,jeg vil veldig gjerne v\u00e6re med p\u00e5 din give away og tar to lodd:)\n\n 14. mai 2012 kl. 09:18 \n\n \n\nEt lodd p\u00e5 meg\\! :D \n \n\\-Vibeke, froken\\email@example.com\n\n 16. mai 2012 kl. 08:17 \n\n \n\nAlexandra sa...\n\nHello\\! Tillykke\\! Sikke en dejlig giveaway du har\\! Jeg vil gerne have 2 billetter\\! og tak for din vidunderlige blog\\! \nKryds fingre\\! \nklem \nAlexandra \nstjarna\\firstname.lastname@example.org\n\n \n\nAnonym sa...\nHello there\\! Hvad sjovt med en giveaway\\! My tager and 2 loddet til Haber Lykke\\! \nbe good\\! \npernilla \nemail@example.com\n\n \n\nAnonym sa...\n\nEt lodd p\u00e5 meg :) \n \nHilsen \n\n\n\n\nFlotte premier, ett lodd til meg;)\n\n 17. mai 2012 kl. 04:16 \n\n \n\nHei Janne \nDu lager kjempefine ting og jeg \ngleder meg stort til skiltet kommer. \n \n2 lodd til meg \nMVh Cecilie \nfirstname.lastname@example.org\n\n 17. mai 2012 kl. 12:23 \n\n \n\nCamilla sa...\nHeisann\\! \nTo lodd p\u00e5 meg\\! \nMvh Camilla, toyotacrown (\u00e6tt) hotmail.com\n\n 17. mai 2012 kl. 22:01 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nJeg har akkurat blitt f\u00f8lger av bloggen din. 2 lodd \n \nHilsen Fama \n \n\n 18. mai 2012 kl. 03:09 \n\n\n\n\n\nJeanne/Shelle86 sa...\n\nJeg tr\u00e6kker alle lodder :) \nMvh. Jeanne D. - jeanne\\email@example.com \n \nps. jeg har en lille leg p\u00e5 min blog ogs\u00e5 :)\n\n 18. mai 2012 kl. 10:45 \n\n\n\n\n\nTildemor sa...\n\nHei hei\\! \n \n3 lodd til meg, er du snill:) \n \nKommentert, delt og har v\u00e6rt f\u00f8lger en stund:) \n \n\\- Tildemor -\n\n 18. mai 2012 kl. 14:32 \n\n\n\n\n\nHiks sa...\n\n3 lodd p\u00e5 meg. \n \nfirstname.lastname@example.org\n\n\n\nEdny sine puslerier sa...\n\n3 lodd p\u00e5 meg;) \nTakk for p\u00e5minningen, for dette hadde jeg glemt;(\n\n 18. mai 2012 kl. 19:42 \n\n \n\nOi, s\u00e5 flotte premiar :) Eg har ikkje vinnarlukke, men pr\u00f8ver likevel. To lodd p\u00e5 meg.\n\n 18. mai 2012 kl. 20:26 \n\n\n\n\n\nJa\\!Jeg vil v\u00e6re med, har ikke sett det f\u00f8r n\u00e5\\! \n2 lodd p\u00e5 meg \nFredagsklem fra meg\n\n 18. mai 2012 kl. 20:42 \n\n \n\nFantastisk inspirerende blogg du har. Er innom flere ganger i uka. \n1 lodd p\u00e5 meg :) \nemail@example.com\n\n 18. mai 2012 kl. 21:28 \n\n\n\n\n\ninga sa...\n\nThank you for the chance at your fabulous candy. \n3 lodd \nhugs \nGerda\n\n 18. mai 2012 kl. 23:11 \n\n\n\n\n\nG\u00e5rdsjenta sa...\n\nHoldt p\u00e5 \u00e5 misse denne jeg.. :) \n \nFlott premie da :) \nBlir gjerne med, 2 lodd p\u00e5 meg :)\n\n \n\nBeate Holmgren sa...\n\nJeg blir med p\u00e5 dette:) Du lager s\u00e5 mye fint:)\n\n 19. mai 2012 kl. 11:32 \n\n\nlapappilon sa...\n\nups\\! \n3 lodder\n\n 19. mai 2012 kl. 13:51 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nJeg blir med\\! En lodd for meg:)\\! \nfirstname.lastname@example.org\n\n 19. mai 2012 kl. 14:43 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei p\u00e5 deg\\! \n \nJeg vil gjerne delta p\u00e5 denne. \nAkkurat en slik premie jeg kan tenke meg.Ser ut som det er flere som har \nfunnet ut at dette er en smart give away. Her kan en jo velge blant tusen ting, og alltid er det noe en trenger der inne. \n1 LODD P\u00c5 MEG. \n \nMvh. Guri Marie \n \nguri\\email@example.com\n\n 19. mai 2012 kl. 21:16 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nFlott give away, et lodd p\u00e5 meg\\! \nRenata \nfirstname.lastname@example.org\n\n 20. mai 2012 kl. 09:42 \n\n Safarikake - himmelsk god\\!:)\n\n - \n \n De nydeligste konglene - rett fra stekeovnen:))))\n\n Sm\u00e5 forandringer - stoooor glede i hage-grill-utestua...:))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49e25169-9dd4-4dcc-bf75-dd8a385a0493"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/uncharted-4-utsettes-til-mai/277558", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:45Z", "text": "\n\n# Uncharted 4 utsettes til mai\n\nVentetiden p\u00e5 Nathan Drakes siste eventyr blir litt lengre.\n\n - Kommentarer (13)\n - Andreas Klebo-Espe\n - 2\\. mars 2016 - 04:30\n\nDe sier at den som venter p\u00e5 noe godt ikke venter\u00a0forgjeves, men det sp\u00f8rs hvor mye tr\u00f8st det er for Uncharted-fans akkurat n\u00e5. Natt til onsdag ble nemlig Uncharted 4: A Thief's End utsatt nok en gang, og i stedet for 27. april skal det n\u00e5 lanseres 10. mai.\u00a0\n\nNaughty Dog har tidligere\u00a0flyttet spillets slippdato\u00a0flere ganger av forskjellige \u00e5rsaker, men denne gangen er det Sony som tar p\u00e5 seg skylden.\u00a0\n\n### Vil garantere at alle f\u00e5r spille samtidig\n\n\n\nP\u00e5 den offisielle PlayStation-bloggen\u00a0skriver Shawn Layden, president i Sony Computer Entertainment America, at utgiveren trenger mer tid for \u00e5 garantere at spillet lanseres samme dag over hele verden:\n\n\u2013 Som dere vet holder Naughty Dog p\u00e5 med \u00e5 gj\u00f8re seg ferdig med Uncharted 4: A Thief's End,\u00a0og vi vil som planlagt begynne \u00e5 produsere fysiske utgaver av spillet senere denne m\u00e5neden. For \u00e5 s\u00f8rge for at vi m\u00f8ter den store ettersp\u00f8rselen verden over, og for \u00e5 s\u00f8rge for at alle spillere i hele verden f\u00e5r muligheten til \u00e5 spille p\u00e5 dag\u00a0\u00e9n, har vi besluttet \u00e5 utsette lanseringen av spillet med to uker, skriver Layden.\n\nVidere uttrykker han forst\u00e5else for at dette er skuffende, og han beklager overfor fansen at ventetiden blir enda litt lengre.\u00a0\n\n### Inviterer til flerspillerbeta\n\nVed siden av utsettelsen annonserte PlayStation-bloggen ogs\u00e5 en \u00e5pen flerspillerbeta for Uncharted 4, som skal avholdes til helgen.\u00a0\n\n\n\nFra klokken 18:00, 4. mars til klokken 08:59, 7. mars vil alle som eier en PlayStation 4 kunne pr\u00f8ve Uncharted 4s\u00a0flerspillerdel, blant annet slik at Naughty Dog f\u00e5r teste spillets servere og matchmaking-system.\n\nI testen f\u00e5r man pr\u00f8ve en lagbasert Deathmatch-modus, og kan utforske tre kart basert p\u00e5 noen av omr\u00e5dene i enspillerkampanjen.\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 delta kan du laste ned betaen fra PlayStation-butikken\u00a0allerede n\u00e5, slik at du er klar til \u00e5 hive deg inn i kampene s\u00e5 snart testen begynner. Naughty Dog p\u00e5peker ogs\u00e5 at du ikke trenger et PlayStation Plus-abonnement for \u00e5 pr\u00f8ve spillet denne helgen.\n\n**Forrige uke fikk vi en ny Uncharted 4-trailer.** \n**Naughty Dog viser hva de klarer \u00e5 f\u00e5 til med PlayStation 4\u00a0\u00bb**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95b49a7d-1f9e-439a-a1f9-28102324e794"} +{"url": "http://www.partykostymer.com/Flintskalle-latex-p/010760.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:15Z", "text": " Latex flintskalle maske/parykk for voksne. Dra denne elastiske masken/parykken over hodet og du ser helt flintskallet ut\\! Mye moro for lite penger\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "435fb8b5-41fc-4d94-a6c1-7be3d54603af"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-av-2-vegger-p%C3%A5-hus-ny-asfalt-i-g%C3%A5rdsplassen/220064", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:17Z", "text": "# Anbud Drenering av 2 vegger p\u00e5 hus + Ny asfalt i g\u00e5rdsplassen \n\nRegistrert Dato: Torsdag 01. November 2012\n\nTrenger \u00e5 drenere 2 sider av stort hus. \nUtvendig: \n\u2022 Asfaltbelegg, adkomsttrapper og vindusbr\u00f8nner \nav betongkonstruksjoner fjernes i g\u00e5rdsplassen \n\u2022 Det graves opp rundt grunnmur mot nordvest \nog nord\u00f8st. \n\u2022 Det etableres ny drenering og grunnmursplate / \nfuktsperre som f\u00f8res ut til offentlig \navl\u00f8psanlegg \n\u2022 Tilbakefylling med drenerende masser inntil \ngrunnmur. \n\u2022 2 nye adkomstrapper med skiferbelegg ink. \nforst\u00f8tningsmurer, samt nye vindusbr\u00f8nner \n\u2022 Ny asfalt i g\u00e5rdsplassen. \n\u2022 Bortkj\u00f8ring av overskuddsmasser og \nbygningsrester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55fb5c39-32ec-4ed2-93ef-9e3a1409d761"} +{"url": "http://docplayer.me/2931478-Arsrapport-2013-ostre-toten-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:51Z", "text": "\n\n4 R\u00e5dmannens innledning I \u00d8stre Toten kommune har vi visjonen Livskvalitet ved Mj\u00f8sa. I januar ble temaer som folkehelse, inkludering og frivillighet satt p\u00e5 dagsorden med et \u00e5pent m\u00f8te p\u00e5 Hoffsvangen med foredrag av Per Fugelli. I etterkant var det satt av tid til id\u00e9dugnad og det kom mange forslag til tiltak. En gjenganger fra flere arbeidsgrupper var behovet for flere m\u00f8teplasser. B\u00e5de foredraget og id\u00e9dugnaden viser at frivillighet er helt vesentlig for \u00e5 f\u00e5 til et godt lokalsamfunn. Kulturkontoret er det tjenesteomr\u00e5det som har st\u00f8rst kontakt med det frivillige, men det skjer ogs\u00e5 mye positiv frivillighet innenfor omsorg. \u00d8ss kara p\u00e5 Fjellvoll er et godt eksempel p\u00e5 det. Satsing p\u00e5 folkehelse og frivillighet blir viktig fremover. \u00c5ret har v\u00e6rt preget av et stadig \u00f8kende behov for tjenester. Flere nye brukere og \u00f8kning i tildeling av tjenester skapte store budsjettmessige utfordringer dette \u00e5ret. Utfordringene forsterkes av demografiske endringer og \u00f8kte forventninger til de kommunale tjenestene. Det jobbes fortl\u00f8pende med effektivitets- og kvalitetsutvikling, i tillegg til helhetlig styring og utvikling av kommunen. Innovasjon ble satt p\u00e5 dagsorden i, og vi har deltatt p\u00e5 innovasjonskurs i regi av KS. Videre har vi s\u00f8kt og f\u00e5tt plass p\u00e5 innovasjonsstudiet p\u00e5 H\u00f8gskolen i Lillehammer. Vi vil prioritere innovasjonsarbeid som kan bidra til mer kostnadseffektiv drift av tjenestene v\u00e5re. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med verdiene v\u00e5re nytenking, kvalitet og respekt. Fra august fikk vi p\u00e5 plass egen prosjektleder for forbedringsprosesser. Dette har gjort at vi har avdekket flere forbedringsomr\u00e5der hvor det er igangsatt prosjekter. Et av disse er \u00e5 forbedre arbeidsprosesser innenfor IKT avdelingen, byggog eiendomsavdelingen og teknisk drift. Samtidig underst\u00f8ttes de nye arbeidsprosessene av digitale verkt\u00f8yer. Det har v\u00e6rt et p\u00e5g\u00e5ende prosjekt for \u00e5 forberede innf\u00f8ring av eiendomsskatt dette \u00e5ret. Ved \u00e5 innf\u00f8re eiendomsskatt vil kommunen f\u00e5 en bedre \u00f8konomi for \u00e5 kunne ivareta lovp\u00e5lagte oppgaver i \u00e5rene fremover. Utviklingen viser at det i tillegg m\u00e5 tas n\u00f8dvendige grep og endringer som vil virke positivt p\u00e5 utviklingen av \u00d8stre Toten kommune og \u00f8konomien fremover. Medarbeiderunders\u00f8kelsen viser at det er en fortsatt positiv utvikling hva gjelder medarbeidernes tilfredshet p\u00e5 nesten alle omr\u00e5der. Medarbeiderunders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt i januar, og ble ogs\u00e5 rapportert i forrige \u00e5rsrapport. Det jobbes godt med sykefrav\u00e6ret og etter en topp i sykefrav\u00e6ret i f\u00f8rst kvartal, ble tallene redusert i l\u00f8pet av \u00e5ret. Dette endte opp med et lavere sykefrav\u00e6r i \u00e5ret som helhet. Sykefrav\u00e6ret var det laveste p\u00e5 seks \u00e5r og det var spesielt grunnskolene og omsorgsenhetene som bidro til den positive utviklingen gjennom en betydelig nedgang. N\u00e5r det gjelder kvalitetsforbedringer, har vi gjennom \u00e5 ta i bruk Kvalitetslosen, f\u00e5tt et elektronisk verkt\u00f8y som skal bidra til l\u00e6ring og forbedring. Implementeringen av dette verkt\u00f8yet startet h\u00f8sten og er i drift fra mars Dette er en del av forbedringer av internkontrollen, som har v\u00e6rt satt p\u00e5 dagsorden. M\u00e5lrettet kompetanseutvikling bidrar ogs\u00e5 til \u00f8kt kvalitet. Det store kompetansel\u00f8ftet innenfor skole og barnehage skjer gjennom Et l\u00f8ft for l\u00e6ring. I tillegg har flere startet opp med fagutdanning innenfor barnehage og omsorg. Det er ogs\u00e5 spesielt positivt at vi har f\u00e5tt eksterne midler slik at alle ledere i kommunen n\u00e5 deltar p\u00e5 et lederutviklingsprogram. Gjennom prosjektet I hoppes om en b\u00e6re kommune jobbes det med verdier og holdninger overfor alle ansatte i kommunen. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r vi til respekt og kvalitet som er den tredje av verdiene v\u00e5re. Gjennom prosjektet er det laget en egen musikkvideo. Den finnes p\u00e5 You Tube og har blitt sett over 5600 ganger. Prosjektet har f\u00e5tt midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det skjer mye positivt innenfor alle tjenesteomr\u00e5der. Noen forhold nevnes: Samhandling og koordinering \u00d8stre Toten er n\u00f8kkelkommune for \u00e5 pr\u00f8ve ut modell for \"Bedre Tverrfaglig Innsats\" (BTI), og har satset p\u00e5 \u00e5 styrke kompetansen for tverrprofesjonell samhandling i arbeid med barn og unge. \u00c5tte ansatte har gjennomf\u00f8rt videreutdanning i tverrprofesjonell samhandling ved H\u00f8gskolen i Stord og Haugesund. Digitalisering Vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass en koordinerende enhet og fra nytt\u00e5r er ogs\u00e5 flere boligressurser samlet i en boligkontorfunksjon under enheten for tildeling og koordinering. 4\n\n\n\n5 Stab- og st\u00f8tteenhetene sluttf\u00f8rte arbeidet med et helelektronisk personalarkiv, elektronisk kvalitetssystem og nytt intranett /innside er klar til \u00e5 tas i bruk. Kommunen tok i bruk elektronisk meldingsutveksling mellom sykehus, leger, tildelingskontor og internt i organisasjonen fra november Multidose (ferdig doserte legemidler til den enkelte bruker) er innf\u00f8rt innenfor alle omsorgsenheter. Rus- og psykiatrienheten st\u00e5r for tur i Aktiv lagerforsyning er innf\u00f8rt p\u00e5 Balke bo- og servicesenter og \u00d8stre Toten sykehjem i, mens Fjellvoll og Kapp forberedes v\u00e5ren Teknisk Drift bruk n\u00e5 mobile enheter (nettbrett med kart) n\u00e5r de er ute. Kommunen benytter ogs\u00e5 SMS varsling til abonnenter. 110 sentralen for Hedmark og Oppland ble satt i drift i juni. Innf\u00f8ringen ble p\u00e5begynt h\u00f8sten med full drift fra februar Det har v\u00e6rt flere tilsyn. Tilsynet innenfor Tilrettelagte tjenester og barnevern hvor vi fikk avvik, er n\u00e5 lukket. Vi har ogs\u00e5 hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet innenfor enheter i omsorg og der hadde vi ingen avvik. Barnevernet kunne dokumentere vesentlige forbedringer. Kommunen hadde ingen avvik ved Mattilsynets tilsyn p\u00e5 drikkevann h\u00f8sten.. Det skjer mye innenfor barnehagestrukturen. Reguleringsplan for privat barnehage p\u00e5 Vallejordet er klar, og her er det startet bygging av ny privat barnehage med planlagt oppstart i september Det planlegges ny barnehage p\u00e5 Kapp, mens Lund barnehage ble vedtatt avviklet fra h\u00f8sten. Byggingen av avlastningsbolig p\u00e5 Skreia er igangsatt. I tillegg har det v\u00e6rt flere arbeidsgrupper som har jobbet med struktur innenfor omsorg. Dette prosjektet ferdigstilles i 2014, og danner grunnlag for bygging av et nytt helse- og omsorgssenter. Det er betydelige utbyggingstiltak i gang i \u00d8stre Toten. Tunellprosjektet p\u00e5 fv 33 i Skreifjella ble startet i januar og dette markerer en milep\u00e6l for et lenge etterlengtet vegprosjekt som vil p\u00e5g\u00e5 gjennom Totenvika de neste 2 \u00e5rene. Ny avlastningsveg til Lena ble ferdigstilt i november, samtidig som arbeidet med ny rundkj\u00f8ring i Lena sentrum ble igangsatt. Dette gir Lena et nytt trafikkm\u00f8nster og grunnlag for et l\u00f8ft for sentrum. Det er lagt til rette for boligutbygging p\u00e5 Kapp og med nedslag av reguleringsplan for Vallejordet gir det gode utsikter for realisering i Vi er opptatt av \u00e5 gi god service og ha tilgjengelig informasjon og god kommunikasjon med innbyggerne. Dette gj\u00f8r vi systematisk gjennom hjemmesiden og bruk av sosiale medier. V\u00e5r Facebookside har over 1400 likere og gir god informasjon, i tillegg til at det er en arena for dialog med innbyggerne. I DIFIs test av offentlige nettsider var vi nummer 6 i hele landet i. Vi var ogs\u00e5 best i Oppland i Forbrukerr\u00e5dets servicetest for kommuner i. Arbeidet med \u00e5 f\u00e5 opp flere digitale tjenester fortsetter. Til slutt vil jeg takke for innsatsen som gj\u00f8res av alle ansatte i \u00d8stre Toten kommune\\! Kommunens organisasjon best\u00e5r av dyktige medarbeidere som trives, er stolte av arbeidsplassen sin og yter gode tjenester. Lena, 25 mars 2014 Aslaug D\u00e6hlen r\u00e5dmann 5\n\n\n\n6 Politiske organer: I tillegg kommer ungdomsr\u00e5det og politir\u00e5det. 6\n\n\n\n\n\n\n\n9 Samfunnsutvikling - fokusomr\u00e5der Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp visjoner og verdigrunnlag for kommunen, og m\u00e5lsettinger for de enkelte samfunnsomr\u00e5dene. Disse m\u00e5lsettingene er gjeldende for alle virksomhetsomr\u00e5dene i kommunen, og for hver rullering av handlingsprogrammet kan enkelte samfunnsomr\u00e5der l\u00f8ftes fram som spesielt prioriterte. Innenfor en planperiode kan det ogs\u00e5 v\u00e6re forhold, eller \u00f8konomiske situasjoner, som tilsier prioriteringer eller tiltak som strengt tatt ikke er i tr\u00e5d med kommunens langsiktige plan uten at dette n\u00f8dvendigvis betyr at intensjonene i planen er endret. Kommuneplanens samfunnsdel skal sikre oppmerksomheten om kommunen som samfunnsutvikler og p\u00e5driver for en god og b\u00e6rekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Trender fra storsamfunnet ber\u00f8rer i sterk grad ogs\u00e5 lokalsamfunnet, ikke minst gjennom holdninger til fellesskapet kontra individuelle hensyn. Dette gir kommunen \u00f8kte utfordringer p\u00e5 flere omr\u00e5der i skoleverket, i overgangen fra ung til voksen (bl.a. ungdoms-/videreg\u00e5ende skole), i yrkeslivet og i de generelle rettighetsholdningene som r\u00e5der i samfunnet. I en presset \u00f8konomisk situasjon blir det stadig viktigere \u00e5 styrke innbyggerdialogen, samt stimulere til samarbeid og partnerskap med andre akt\u00f8rer i utviklingen av lokalsamfunnet. Gapet mellom innbyggernes forventninger og tilgjengelige ressurser, skaper en situasjon som krever aktiv dialog og en bevisst innbyggerorientering av hele organisasjonen. Kommunens rolle som samfunnsutvikler blir derfor ikke mindre viktig framover. \u00d8stre Toten er et godt internt fungerende lokalsamfunn, med gode rammer for god livskvalitet for innbyggerne. I et regionalt perspektiv, og sett i sammenheng med utviklingen i Innlandet, har \u00d8stre Toten imidlertid klare utfordringer n\u00e5r det gjelder tiltreknings- og konkurransekraft, og strategisk posisjon. Kommunikasjonstilknytning vil v\u00e6re en avgj\u00f8rende faktor for videre vekst og utvikling, sammen med tilgang til og behov for kompetanse. I dag er det en hovedutfordring \u00e5 styrke denne posisjonen, b\u00e5de som kommune og region i et langsiktig perspektiv. Samfunnsmessige prioriteringer Det sentrale uttrykket for lokalsamfunnets utvikling er befolkningsutviklingen. I har denne for \u00d8stre Toten v\u00e6rt positiv, men flatet noe ut ifht foreg\u00e5ende \u00e5r. En \u00f8kt innsats for \u00e5 styrke befolkningsgruppen \u00e5r er derfor en sentral utfordring. Ut fra prioriteringen av fokusomr\u00e5der, er f\u00f8lgende 6 omr\u00e5der sett som spesielt viktige overfor denne m\u00e5lgruppen: Arbeidsplasser og n\u00e6ringsutvikling Boligpolitikk Stedsutvikling og omd\u00f8mmebygging Folkehelse Livskvalitet og velferd L\u00e6ring og kompetanse Innenfor disse omr\u00e5dene har det i handlingsprogrammet v\u00e6rt fokusert p\u00e5 de enkelte enhetenes bidrag til samfunnsutviklingen. I rapporteringen har enhetene vurdert sine bidrag ut fra den basisrolle de har i organisasjonen. Ut over dette er det da interessant \u00e5 vurdere hvordan oppgavene samlet sett l\u00f8ses innenfor de 6 aktuelle omr\u00e5dene. Gjennomsnittet av enhetenes score - d.v.s. hvordan de opplever \u00e5 ha bidradd innenfor de enkelte omr\u00e5dene gir dette bildet: Kommentar: Arbeidsplasser og n\u00e6ringsutvikling x Gjelder mest tilrettelegging av infrastruktur og arealer. I liten grad annen aktiv n\u00e6ringsutvikling. Boligpolitikk x Arealplaner, utbygging av VA, samt ansvaret for den sosiale boligbyggingen. Stedsutvikling og omd\u00f8mmebygging x Mange ser her sin rolle i et totalperspektiv. Bl.a. gjennom bevisstheten i bruk av media. Folkehelse x Det brede folkehelseperspektivet blir synliggjort ved at mange ser sin rolle her. Livskvalitet og velferd x Det pekes bl.a. p\u00e5 barn/unge som viktig gruppe. Bruker -unders\u00f8kelser gir positivt bilde. L\u00e6ring og kompetanse x Det pekes p\u00e5 Et l\u00f8ft for l\u00e6ring, kompetanseheving blant egne ansatte og bl.a. biblioteket som l\u00e6ringsarena. 9\n\n\n\n10 Innenfor de enkelte samfunnsomr\u00e5der kan status beskrives som f\u00f8lger: Arbeidsplasser og n\u00e6ringsutvikling Det betydelige underskuddet p\u00e5 lokale arbeidsplasser gj\u00f8r \u00d8stre Toten til en stor pendlerkommune en situasjon en m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at vil vare ogs\u00e5 framover. En stor andel av pendlingen skjer imidlertid innen regionen, og anses ikke \u00e5 v\u00e6re spesielt byrdefull. Det er like fullt viktig \u00e5 satse aktivt p\u00e5 n\u00e6rings- og arbeidsplassutvikling lokalt. Dette er sentralt for at lokalsamfunnet skal kunne vitaliseres. F\u00f8lgende utviklingstrekk kan nevnes: Flere eksisterende lokale virksomheter har hatt god utvikling og skapt flere arbeidsplasser, samtidig som det er god utvikling av tilleggsn\u00e6ringer og nye satsinger i jordbruket. Kommunen har n\u00e5 god dekning p\u00e5 n\u00e6ringsarealer bl.a. Bilitt n\u00e6ringspark og nyregulering p\u00e5 Krabyskogen. Utbyggingen av fylkesveg 33 er en milep\u00e6l og er av stor betydning for n\u00e6ringsliv og pendlere. En videref\u00f8ring av utbyggingen mot Minnesund vil knytte kommunen/region sterkere mot Romerike. Videre er det nye vegsystemet p\u00e5 Lena, som ferdigstilles med rundkj\u00f8ringen i sentrum i august 2014, av stor betydning. N\u00e5r det gjelder tilrettelegging for n\u00e6ringsutvikling og boligbygging, har \u00d8stre Toten eiendomsselskap utviklet seg til et godt verkt\u00f8y med flere engasjementer. Kapp n\u00e6ringshage har blitt tatt opp i det nye n\u00e6ringshageprogrammet, men har v\u00e6rt inne i en vanskelig periode. Det p\u00e5g\u00e5r stedsutvikling b\u00e5de p\u00e5 Skreia og tilsvarende p\u00e5 Lena vil bli intensivert i etterkant av vegutbyggingen. Det er en begynnende satsing p\u00e5 kulturbasert n\u00e6ringsutvikling. Kommunen har begrenset kapasitet til \u00e5 v\u00e6re en tilstrekkelig offensiv f\u00f8rstelinje i n\u00e6ringsutvikling. Boligpolitikk Vi opplever en klar trend i at flere bor i tettsteder n\u00e5 enn tidligere. I 2000 var denne andelen i \u00d8stre Toten 39 %, mens den i var \u00f8kt til 45 %. Mye taler for at denne trenden vil fortsette. Kommuneplanen, sammen med nasjonale rammer for arealbruk og Plan- og bygningslovens f\u00f8ringer, gir rammene for boligbyggingen i kommunen. \u00c5 skape gode og differensierte botilbud i hele kommunen, og for alle grupper av boligtrengende, har v\u00e6rt en utfordring for kommunen og utbyggere i fellesskap. Rammene for boligbyggingen tilsier en sterkere fortetting og mer effektiv arealbruk enn tidligere. Dette st\u00e5r i noen grad i motstrid til flere boligs\u00f8kendes \u00f8nsker om tilgang til eneboligtomter. Kommunen har derfor en klar utfordring i \u00e5 legge til rette for et mer variert botilbud, og i omr\u00e5der som spesielt unge mennesker \u00f8nsker \u00e5 bosette seg. De siste \u00e5rene har boligutbyggingen v\u00e6rt lav, med et \u00e5rlig gjennomsnitt p\u00e5 ca 35 nye boenheter. Dette er godt under m\u00e5lsettingene i kommuneplanen, men nye botilbud er n\u00e5 under utvikling, spesielt p\u00e5 Kapp. Et forsterket fokus p\u00e5 \u00d8stre Toten som bokommune for m\u00e5lgruppa \u00e5r er imidlertid av stor viktighet. Det er flere mindre regulerte/klargjorte boligomr\u00e5der i kommunen, men det synes \u00e5 v\u00e6re forskjell p\u00e5 omr\u00e5denes attraktivitet. Det blir derfor en utfordring for kommunen \u00e5 skape en differensiering av botilbudet som tar opp i seg hensynet til ettersp\u00f8rsel, lokalisering, fordeling, variasjon og eksisterende infrastruktur. Boligpolitikk m\u00e5 derfor v\u00e6re et sentralt omr\u00e5de ogs\u00e5 de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Stedsutvikling og omd\u00f8mmebygging Ut fra erkjennelsen om at n\u00e6ringsutvikling og boligbygging er de viktigste omr\u00e5der for en positiv befolkningsutvikling, er det i tillegg til \u00e5 utvikle de faktiske tilbudene ogs\u00e5 viktig \u00e5 fortelle om dem til de aktuelle m\u00e5lgruppene. Det har v\u00e6rt lagt til grunn at omd\u00f8mmebygging av kommunen m\u00e5 v\u00e6re et kontinuerlig og positivt ladet kommunikasjonsarbeid, gjerne ut fra det en kan kalle hverdagskvaliteten i \u00d8stre Toten. Bygging av omd\u00f8mme m\u00e5 skje bevisst og over tid, b\u00e5de som tjenesteyter og som bo-, arbeids- og fritidskommune. Kampen om nye innbyggere er stor og det er krevende \u00e5 synes i det nye mediesamfunnet. 10\n\n\n\n11 Omd\u00f8mmearbeid handler om \u00e5 ha et troverdig budskap, og en bevissthet p\u00e5 at det en formidler ogs\u00e5 skal ligge til grunn for kommunens prioriteringer og tiltak. Dette arbeidet er sammensatt, og m\u00e5 ha fokus b\u00e5de p\u00e5 innhold/budskap og p\u00e5 selve kommunikasjonsformen. Den nye kommunikasjonsstrategien for kommunen legger f\u00f8ringer for dette. Omtale i media er med p\u00e5 \u00e5 bygge omd\u00f8mmet, og \u00d8stre Toten har hatt b\u00e5de positive og negative medieoppslag som kan virke i hver sin retning. Det p\u00e5g\u00e5ende stedsutviklingsprosjektet p\u00e5 Skreia har utl\u00f8st et godt lokalt engasjement, og det er n\u00e5 klart for ulike tiltak. For Lena sin del skjer det store tiltak innenfor infrastruktur og boligutbygging, og noe av utfordringen her er \u00e5 binde dette sammen til en god helhetlig sentrumsutvikling. Dette er det lagt et l\u00f8p for i 2014 og Folkehelse B\u00e5de den nye Folkehelseloven og Plan- og bygningsloven definerer kommunens ansvar for et bredt folkehelsearbeid. Det har skjedd en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et p\u00e5virkningsperspektiv, d.v.s. at det forebyggende hensynet m\u00e5 v\u00e6re integrert i de fleste sektorers arbeid. Dette tilsier at det er behov for nye strategiske tiln\u00e6rminger til folkehelse koblet til levek\u00e5r i vid forstand. Det blir derfor ikke lenger tilstrekkelig \u00e5 legge folkehelseansvaret til helse, men til en bred tilrettelegging b\u00e5de av fysiske og sosiale forhold for innbyggere i alle aldre. Samspillet med frivillige lag og foreninger st\u00e5r sentralt, samtidig som det ogs\u00e5 er viktig \u00e5 peke p\u00e5 den enkeltes ansvar for egen helse. Sentrale stikkord for en god folkehelse er fysisk aktivitet, kosthold, gode boomr\u00e5der, tilgang til natur- og friluftsomr\u00e5der, sosiale m\u00f8teplasser, evnen til \u00e5 bry seg, og god bevissthet til det brede helsebegrepet. Folkehelse m\u00e5 ha en sentral plass i kommunens plan- og styringsprosesser, noe som er i ferd med \u00e5 skje. B\u00e5de i opplegget for revisjon av kommuneplanen og i gjeldende handlingsprogram er folkehelse l\u00f8ftet fram. En samordning av kommunens mangfoldige ansvarsomr\u00e5der m\u00e5 imidlertid organiseres. Livskvalitet og velferd Innbyggernes samlede opplevelse av livskvalitet og velferd har mye til felles med folkehelse. Den \u00f8konomiske dimensjonen ved livskvalitet og velferd er ogs\u00e5 viktig, og kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape/utjevne sosiale helseforskjeller. Denne dimensjonen, sammen med kommunens samlede velferdstilbud og den enkeltes evne til \u00e5 skape en god hverdag, er gjerne de elementene som i sum gir graden av opplevd livskvalitet. Generelt sett er \u00d8stre Toten kommunes leveranse av velferdstjenester god, noe b\u00e5de brukerunders\u00f8kelser og andre statistiske fakta underbygger. Tilretteleggingen og bidragene fra en stor frivillig sektor gj\u00f8r at dette danner et betydelig sosialt nettverk, samtidig som \u00d8stre Totens naturkvaliteter gir rammer for \u00e5 kunne leve Det gode liv ved Mj\u00f8sa. Innbyggernes opplevelse av livskvalitet og velferd er den viktigste parameteren for hvor god en kommune er \u00e5 bo i, og dette er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke behovet for ulike kommunale tjenester. L\u00e6ring og kompetanse Det generelle utdanningsniv\u00e5et i \u00d8stre Toten har \u00f8kt gjennom \u00e5rene og andelen av befolkningen med h\u00f8gere utdanning er n\u00e5 p\u00e5 20,5 % mot 15,5 % i Innenfor det kommunale oppl\u00e6ringsansvaret er det startet opp Et l\u00f8ft for l\u00e6ring i barnehagene og p\u00e5 barnetrinnet i tillegg til GNIST for ungdomstrinnet. Videre er det i gang flere former for etter- og videreutdanning for ansatte, herunder videreutdanning for ufagl\u00e6rte. Generelt har de kommunale enheter et h\u00f8yt kompetanseniv\u00e5 og det er viktig at denne pleies og vedlikeholdes. Det er fokusert p\u00e5 biblioteket som l\u00e6ringsarena, sammen med oppl\u00e6ringen som skjer i kulturskolen og den sosiale l\u00e6ringen som skjer gjennom ulike frivillige lag og foreninger. Befolkningsutvikling F\u00f8dte D\u00f8de F\u00f8dselsoverskudd Innflytting Utflytting Nettoflytting Befolkningsvekst\n\n\n\n12 Pr var det registrert innbyggere i \u00d8stre Toten kommune, mens det ved \u00e5rets utgang var Tallene viser at det for sjuende \u00e5r p\u00e5 rad er en positiv befolkningsutvikling i \u00d8stre Toten, selv om veksten de to siste \u00e5r har v\u00e6rt liten. Gjennom hele perioden fra 2003, har det v\u00e6rt f\u00f8dselsunderskudd, mens nettoinnflyttingen, med unntak av \u00e5rene 2004, 2005 og 2006, har v\u00e6rt positiv, og spesielt gjelder dette perioden fra Demografien, og da s\u00e6rlig antallet yngre mennesker, gir for lave f\u00f8dselstall, mens den positive nettoinnflyttingen bidrar til \u00e5 holde folketallet stabilt, eller svakt \u00f8kende. Innflyttingen fra utlandet er h\u00f8y og utgj\u00f8r 25 % av innflyttingen totalt. 12\n\n\n\n13 Fokusomr\u00e5de organisasjon og medarbeidere Organisasjonsutviklingstiltak R\u00e5dmannen gjennomf\u00f8rte i 2012 en gjennomgang av organisasjonen som ble effektuert i. Dette inneb\u00e6rer blant annet at rus-, fleksi- og psykatritjenesten ble sl\u00e5tt sammen til rus- og psykiatritjenesten, tildelingskontoret ivaretar funksjonen som saksbehandler for s\u00f8knader til koordinerende enhet og flyktningtjenesten p\u00e5 NAV er sl\u00e5tt sammen med l\u00e6ringssenteret. Virksomhetsledere innenfor omsorg ble enhetsledere og det er gjort en del andre mindre tilpasninger av organisasjonen. I tillegg ble m\u00f8te- og samhandlingsstrukturen gjennomg\u00e5tt og endret. I den nye organisasjonen er det spesielt lagt vekt p\u00e5 en modell som sikrer god overordnet styring, helhetstenkning, samordning og en tydelig organisasjon. H\u00f8sten ble det gjort ytterligere endringer i organisasjonsstrukturen innenfor helse- omsorgs- og velferdsenhetene. Denne endringen tr\u00e5dte i kraft fra nytt\u00e5r. En stor organisasjon \u00d8stre Toten kommune hadde ved utgangen av om lag 1023 \u00e5rsverk og n\u00e6rmere 1400 medarbeidere. Andel menn er 17,1 % og andel kvinner 82,9 %. Gjennomsnittsalderen for v\u00e5re medarbeidere er 47 \u00e5r. Gjennomsnittsl\u00f8nnen for menn er kr ,- og for kvinner kr ,-. I Hoppes om nye verdier Kommunen fikk etter en intern prosess i 2012 nye verdier for organisasjonen \u00d8stre Toten kommune. I medarbeiderunders\u00f8kelsen i januar var det hele 541 medarbeidere som husket de tre valgte verdiene. I programmet Saman om ein betre kommune, men som lokalt har f\u00e5tt navnet i Hoppes er hovedoppgaven \u00e5 s\u00f8rge for at verdiene blir godt innarbeidet b\u00e5de hos ledere og ansatte. Prosjektet er i gang med \u00e5 gjennomf\u00f8re en verditurne p\u00e5 alle kommunale arbeidsplasser hvor verdier og etikk er i fokus. I regi av prosjektet ble det laget en egen sang og video som brukes i dette interne omd\u00f8mmearbeidet. God oppslutning om \u00e5rets medarbeiderunders\u00f8kelse \u00d8stre Toten kommune gjennomf\u00f8rte i januar en ny samlet medarbeiderunders\u00f8kelse. Medarbeiderunders\u00f8kelse for hele kommunen er n\u00e5 gjennomf\u00f8rt for tredje gang. Resultatene har bedret seg for hver unders\u00f8kelse. Det var noen f\u00e6rre medarbeidere som svarte p\u00e5 \u00e5rets unders\u00f8kelse, sammenlignet med tidligere, men vi har fortsatt et sv\u00e6rt representativt utvalg, kommunen sett under ett. 13\n\n\n\n\n\n16 treningsaktiviteter underveis og mellom samlingene. Frisk HMS som ogs\u00e5 er kommunens bedriftshelsetjeneste har levert programmet som i hovedsak er finansiert fra OU midler fra KS. Nytenking og innovasjon er ogs\u00e5 satt p\u00e5 dagsorden gjennom og her har lederne en spesiell rolle i \u00e5 utfordre og st\u00f8tte opp under nytenking og innovasjon som skjer. Kommunen fikk i desember plass p\u00e5 innovasjonsskolen med fire deltakere. Fra august ble det frigjort ressurser til en egen prosjektleder for forbedringsprosesser. Dette gj\u00f8r at det er avdekket og jobbes med flere spennende forbedrings- og digitaliseringsprosjekter. SATSNINGSOMR\u00c5DE KOMPETANSE I og 2014 prioriteres Kompetanseplaner med m\u00e5l Videreutvikling av fag- og relasjonskompetanse Rekrutteringsstrategi Det viktigste tiltaket i har v\u00e6rt tiltaket for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 ta fagutdanning. Kommunen har i samarbeid med Fagforbundet og OPUS satt i gang ett \u00e5rig fagutdanning innenfor helsefagarbeider og barne og ungdomsarbeiderfaget og hele 36 medarbeidere deltar. Det er ogs\u00e5 utarbeidet en rekrutteringsstrategis om er behandlet v\u00e5ren SATSNINGSOMR\u00c5DE HMS OG N\u00c6RV\u00c6R I og 2014 prioriteres Holdningsskapende arbeid Lokalt arbeidsmilj\u00f8arbeid i regi av lokale AMU\u00e8r God involvering av ansatte, myndiggjorte medarbeidere. Det viktigste holdningsskapende arbeidet som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i er prosjektet I Hoppes. Kommunen er en del av utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune og har valgt holdninger og etikk som sin innfallsvinkel til \u00e5 \u00f8ke n\u00e6rv\u00e6ret. Prosjektet er i gang med en verditurne p\u00e5 alle arbeidsplasser hvor verdier og etikk diskuteres og etterf\u00f8lges av at hver arbeidsplass utarbeider egne plakater. Som en del av det interne profileringsarbeidet produserte kommunen en video som brukes ute p\u00e5 arbeidsplassene og som er brukt b\u00e5de av prosjektet og departementet. IKT som virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 kommunens m\u00e5l I KS nye strategidokument for digitalisering er noe av de som formidler at norske kommuner og fylkeskommuner er for sm\u00e5 til \u00e5 levere effektive og gode l\u00f8sninger alene. Derfor er samarbeid viktig, b\u00e5de lokalt, regionalt og nasjonalt. KS etablerte v\u00e5ren 2012 KommIT som er et program for IKT utvikling i kommunesektoren. KommIT har en ambisi\u00f8s leveringsplan til kommunene n\u00e5r det gjelder digitalisering og de f\u00f8rste leveransene var klare i. Kommunene i regionen har kommet et stykke p\u00e5 vei n\u00e5r det gjelder samarbeid om IKT for \u00e5 underst\u00f8tte tjenesteproduksjonen, men s\u00e5 langt har ikke kommunene i regionen noen stor bevissthet rundt hvilke tjenester de ser det som form\u00e5lstjenlig \u00e5 samarbeide om og som IKT kan underst\u00f8tte. En viktig del av den den regionale IKT strategien som ble revidert i er derfor sammen med enhetene \u00e5 tydeliggj\u00f8re og realisere ulike samarbeidsomr\u00e5der. 16\n\n\n\n17 \u00d8stre Toten prioriterte i budsjettet for en stilling som sammen med organisasjonen arbeider med effektivisering av arbeidsprosesser og tilrettelegging for digitalisering. Vedkommende startet opp i 100 % stilling fra oktober og det er identifisert flere mulige prosesser for forbedring/digitalisering. Anskaffelsesenheten for Gj\u00f8vikregionen Anskaffelsesenheten for Gj\u00f8vikregionen er n\u00e5 inne i sitt tredje drifts\u00e5r. Enheten er etablert som en vertskommunemodell etter kommunelovens 28 med Gj\u00f8vik kommune som vertskommune og kontorsted. Det er utarbeidet en felles anskaffelsesstrategi og et felles anskaffelsesreglement. Kommunene i regionen handlet varer og tjenester for 1,066 milliarder kroner til sin drift i. Som et snitt for regionen inng\u00e5r 55 % av kj\u00f8pene i egen tjenesteproduksjon, mens 45 % erstatter egen tjenesteproduksjon. Det kj\u00f8pes i snitt varer og tjenester for kroner pr. innbygger i regionen Vestre Toten kj\u00f8per minst og \u00d8stre Toten kj\u00f8per mest. Regionen har i dag 51 rammeavtaler med 77 ulike leverand\u00f8rer. Av disse er 38 felles for alle fem kommunene. I er det inng\u00e5tt nye felles rammeavtaler for kj\u00f8p av lyskilder, renholds- og cateringprodukter, kaker og br\u00f8dvarer, m\u00f8bler for barnehager, skoler, institusjoner og kontor, fyringsolje, bulkprodukter, diesel, sm\u00f8remidler, drivstoff, bilrekvisita og vask av kj\u00f8ret\u00f8y, helsevikarer, juridiske tjenester innen barnevern, veterin\u00e6rvakttjenester og rammekontrakt p\u00e5 levering av asfaltarbeider. For \u00d8stre Toten kommune er det inng\u00e5tt rammeavtaler for sn\u00f8br\u00f8yting med 11 ulike leverand\u00f8rer. Kommune\u00f8konomi \u00d8stre Toten avlegger regnskapet for med overskudd. Resultatbegrepet netto driftsresultat, som er forskjellen mellom l\u00f8pende inntekter og utgifter etter at finansutgiftene er betalt, viser et overskudd p\u00e5 0,1 %. I 2012 var netto driftsresultat 0,6 %, og lavere enn for Dette resultatet var preget av en ekstraordin\u00e6r utbetaling av utbytte fra Eidsiva. Det er litt lavere enn for 2010, og en forbedring fra 2008 og 2009, da vi hadde underskudd p\u00e5 hhv. 1,9 % og 0,5 %. Det er enighet om at en b\u00e6rekraftig kommune\u00f8konomi over tid krever et netto driftsresultat p\u00e5 ca. 3 % av driftsinntektene. Vi er nesten 30 mill. kr unna \u00e5 n\u00e5 denne normen i. Det er liten tvil om at vi har hatt en anstrengt budsjettsituasjon ogs\u00e5 i, og resultatet v\u00e5rt er ogs\u00e5 preget av dette. Grundig gjennomgang av den \u00f8konomiske situasjonen etter halv\u00e5rsrapporten var n\u00f8dvendig. Vi har f\u00e5tt hjelp av en utbetaling av spillemidler knyttet til kunstgressbanen p\u00e5 Lena. Mindre skatteinntekter/rammetilskudd fra staten drar ned resultatet i forhold til prognosen som ble laget p\u00e5 slutten av \u00e5ret. Det har v\u00e6rt arbeidet mye de siste \u00e5rene med \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 \u00f8konomien, og balanse mellom l\u00f8pende inntekter og utgifter. Arbeidet er intensivert fra h\u00f8sten Dette er et arbeid som alltid m\u00e5 vektlegges. \u00d8nsket og n\u00f8dvendig tjenesteproduksjon er fors\u00f8kt opprettholdt, men det er en utfordring at kravene til kommunens evne til \u00e5 l\u00f8se oppgaver stiger, mens de finansielle mulighetene ikke f\u00f8lger med. Vi har strukket oss s\u00e5 langt vi kan, blant annet gjennom \u00e5 redusere tilbakebetaling av l\u00e5n til et minimum. Akkumulering av premieavvik i v\u00e5r regnskapsbalanse legger press p\u00e5 v\u00e5r likviditet og drifts\u00f8konomien, i tillegg til de vanlige driftsutfordringene v\u00e5re. Kommunens ordin\u00e6re drift har en omsetning p\u00e5 nesten mill. kr i, og sammen med finanstransaksjonene og store anleggsinvesteringer, har vi n\u00e5 en total \u00e5rsomsetning p\u00e5 omlag millioner kroner. Nye investeringer medf\u00f8rer nye finanskostnader, kostnader som vi m\u00e5 dekke opp ved \u00e5 redusere driftsrammene. Nye investeringer m\u00e5 i st\u00f8rst mulig grad finansieres gjennom en mer effektiv drift. Utsiktene til \u00f8kt renteniv\u00e5 vil ogs\u00e5 v\u00e6re en utfordring for v\u00e5r kommune. Utsatt kostnadsf\u00f8ring av pensjonsutgifter representerer b\u00e5de en likviditetsmessig og drifts\u00f8konomisk utfordring. 17\n\n\n\n18 Mindre \u00f8remerking og \u00f8kt lokal handlefrihet er forhold som bedre legger til rette for mer effektiv ressursbruk, ogs\u00e5 i v\u00e5r kommune framover. V\u00e5r kommune har noe mindre frie inntekter til disposisjon enn kommuner det er naturlig \u00e5 sammenligne oss med. Sammenlignet med gjennomsnittet av kommuner i kommunegruppe 10, s\u00e5 har vi om lag 14 mill. kr mindre til disposisjon \u00e5rlig. Frie inntekter er inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatter og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Det samme gjelder kraftinntekter og eiendomsskatt. Tar vi kraftinntekter og eiendomsskatt med i beregningene, blir gapet enda st\u00f8rre. Innf\u00f8ring av eiendomsskatt fra og med 2014 vil redusere denne forskjellen noe. I handlingsplanen for , har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 n\u00e5 normen p\u00e5 3 % netto driftsresultat, selv etter innf\u00f8ring av eiendomsskatt fra og med I handlingsprogrammet og \u00f8konomiplanen har vi sagt at vi m\u00e5 se p\u00e5 \u00f8nsket samfunnsutvikling, struktur, inntektsmuligheter og effektivitet, slik at vi hele tiden kan f\u00e5 til de beste tjenestene med de rammene vi har til disposisjon. For kommunene sett under ett, viser resultatene i et behov for \u00e5 styrke kommune\u00f8konomien. Det er kommunen selv som har ansvaret for \u00e5 holde en stram \u00f8konomistyring, mens det er regjeringens ansvar \u00e5 s\u00f8rge for en b\u00e6rekraftig kommune\u00f8konomi, gjennom samsvar mellom inntekter og politiske l\u00f8fter om tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er med en viss bekymring vi ser p\u00e5 statlige styringssignaler og forventet utvikling i rammebetingelsene og de makro\u00f8konomiske forhold, i forhold til v\u00e5r egen \u00f8konomiplan. 18\n\n\n\n19 Plan- og styringssystemet Kommunestyret vedtok den 14. februar planstrategien for de kommende \u00e5rene. Hensikten var \u00e5 bidra til \u00e5 m\u00e5lrette og prioritere planarbeidet. I planstrategien ble det vedtatt at arbeidet med en revisjon av kommuneplanens samfunnsdel skulle startes i. Det ble i tillegg bestemt hvilke strategiske planer og tiltaksrettede planer som skulle utarbeides fram til M\u00e5let for er: Med vedtatt planstrategi som utgangspunkt, skal plan- og styringssystemet forbedres og legge f\u00f8ringer for \u00e5rsprosessen i. Denne m\u00e5lsettingen ble lagt til grunn for \u00e5rsprosessen for. Dette skjedde ved at det f\u00f8rste halv\u00e5r ble lagt vekt p\u00e5 evaluering og strategier. Evalueringen ble oppsummert i \u00e5rsrapporten for Strategiarbeidet skjedde med oppstart i kommunestyret i februar, innspill fra hovedutvalgene i april, dr\u00f8ftinger p\u00e5 strategiseminaret i mai og ved at kommunestyret vedtok strategiske prioriteringer i 22 punkter i juni. H\u00f8sten var preget av en meget krevende budsjettprosess for Erfaringene fra dette arbeidet tilsier at strategiarbeidet p\u00e5 v\u00e5ren i enda st\u00f8rre grad b\u00f8r ha som siktem\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 reelle prioriteringer, herunder aktuelle politiske valg med tanke p\u00e5 utvikling, omstillinger og endringer, innenfor de \u00f8konomiske og \u00f8vrige rammebetingelser kommunen m\u00e5 forholde seg til. Om samordning p\u00e5 tvers av politikkomr\u00e5der og tjenester I den politiske modellen er det lagt opp til at hovedutvalgene skal ivareta politisk samordning knyttet til kommuneplanens 12 samfunnsomr\u00e5der. Hovedutvalgene skal da se p\u00e5 sine samfunnsomr\u00e5der i et helhetlig kommunalt perspektiv. Dette inneb\u00e6rer da et videre perspektiv enn det sektorperspektivet hovedutvalgene har n\u00e5r det gjelder budsjett og drift. Samfunnsomr\u00e5dene er fordelt slik: Formannskapet: BOO - Hovedutvalget for barn, oppvekst og oppl\u00e6ring: HOV - Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd: KBN Hovedutvalget for kultur, bygde- og n\u00e6ringsutvikling: TUI Hovedutvalget for teknikk, utbygging og infrastruktur: V\u00e5re forpliktelse som enkeltmennesker og lokalsamfunn L\u00e6ring og kompetanse Barn og unge Integrering Folkehelse Livskvalitet og velferd Befolkningsutvikling Arbeidsplasser og n\u00e6ringsutvikling Boligpolitikk Profilering Veg og infrastruktur Milj\u00f8 og b\u00e6rekraft Samfunnssikkerhet og beredskap For \u00e5 legge til rette for et slikt videre og mer helhetlig utviklingsrettet arbeid, forutsettes det at r\u00e5dmannsgruppa ogs\u00e5 ivaretar en helhetlig kommunal tiln\u00e6rming i arbeidet med de 12 samfunnsomr\u00e5dene. Gjennom var det flere prosjekter og prosesser som bidro til at denne tiln\u00e6rmingen kunne bli virkelighet. I strategiarbeidet p\u00e5 v\u00e5ren ble noen av samfunnsomr\u00e5dene prioritert. Tilsvarende skjedde i arbeidet med planstrategien og planprogrammet. Dette videref\u00f8res i 2014 gjennom arbeidet med revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel. Bedre tverrfaglig innsats BTI er et omfattende utviklingsprosjekt med sikte p\u00e5 samordning av tjenester p\u00e5 tvers. Det skjedde mye i dette prosjektet i. Arbeidet skal fullf\u00f8res i Det blir da viktig \u00e5 evaluere og ta stilling til hvilke elementer i dette arbeidet som skal overf\u00f8res til l\u00f8pende drift og bli en del av det ordin\u00e6re opplegget framover. Viktige elementer i 19\n\n\n\n20 avslutningsfasen vil v\u00e6re \u00e5 ta stilling til behovet for en egen barne- og ungdomsplan og om det skal opprettes en egen administrativ enhet for \u00e5 ivareta dette. Strategiarbeidet i v\u00e5rhalv\u00e5ret var viktig med tanke p\u00e5 samordningen. Hovedutvalgene ble da utfordret b\u00e5de innen sine helhetlige samfunnsomr\u00e5der og med tanke p\u00e5 drift og tjenester. For f\u00f8rste gang var hele kommunestyret med p\u00e5 strategiseminaret i mai. Dette skulle ogs\u00e5 bidra til bedre samordning p\u00e5 tvers og med tanke p\u00e5 \u00e5 kunne f\u00f8lge opp utfordringene i et fler\u00e5rig perspektiv. R\u00e5dene Eldrer\u00e5det best\u00e5r av politisk oppnevnte medlemmer og representanter fra pensjonistforeningen i kommunen, til sammen seks representanter. R\u00e5det er et lovp\u00e5lagt organ som skal uttale seg i saker som gjelder eldre. R\u00e5det har hatt 6 m\u00f8ter i. R\u00e5det er blitt orientert om og har f\u00e5tt til behandling aktuelle saker. Eldrer\u00e5det arrangerte eldredagen ogs\u00e5 i. Av st\u00f8rre saker har eldrer\u00e5det behandlet f\u00f8lgende: Status samhandlingsprosjektet i Gj\u00f8vikregionen, Sak om nytt helse- og omsorgssenter, tjenesteniv\u00e5er innenfor helse, omsorg og velferd, prosjektet 65 +, ny rundkj\u00f8ring i Lena Sentrum, Budsjett og Styringsdokument for 2014, Lena Bad oppf\u00f8lging etter branntilsyn, nedlegging av institusjonsplasser og \u00f8vrig virksomhet p\u00e5 LABO Under \u00c5pen post ble blant annet f\u00f8lgende temaer tatt opp: Datakurs for eldre, Arrangering av Eldres Dag, henvendelse fra Balke pensjonistforening om utkj\u00f8ring av varm mat, deltakelse p\u00e5 kurs i Melsomvik, regionm\u00f8te i \u00d8stre Toten for eldrer\u00e5dene i Gj\u00f8vikregionen. Eldrer\u00e5det deltok ogs\u00e5 p\u00e5 HOV seminar om Boligstruktur, Velferdsteknologi og Folkehelse i april. Kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne best\u00e5r av to medlemmer oppnevnt av brukerorganisasjonene og to oppnevnt av kommunestyret. Helseenheten har sekret\u00e6ransvaret. R\u00e5det er lovp\u00e5lagt. R\u00e5det hadde 7 m\u00f8ter i. R\u00e5det er blitt orientert om og har f\u00e5tt referater i aktuelle saker. De har arbeidet med f\u00f8lgende saker i : Universell utforming (Furumo boligtun p\u00e5 Kapp, Smitborg, Lena sentrum, tiltakspakka ), avlastningsboligen for Barn, Prosjekt vedr. st\u00f8ttekontaktordninger i \u00d8stre Toten, nytt Helse- og omsorgssenter, tjenesteniv\u00e5er innenfor helse-, omsorg og velferd, budsjett- og styringsdokument for R\u00e5det har ogs\u00e5 diskutert hvordan det skal jobbe fremover og hva som er nyttige faglige oppgaver for r\u00e5det. Politir\u00e5det er en m\u00f8teplass mellom politiet og kommunen. Lensmannen, ordf\u00f8reren, en politiker fra hvert av de fire hovedutvalgene og r\u00e5dmannen m\u00f8ter fast. For \u00f8vrig medvirker andre fra politiet og kommunen avhengig av hvilke saker og temaer som tas opp. I ble f\u00f8lgende temaer dr\u00f8ftet: Samarbeid mellom politi og barnevern, Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) og aldersgrensen rundt servering av alkohol p\u00e5 Lena Pub. Ungdomsr\u00e5det best\u00e5r av 9 representanter (7 faste og 2 vara som ogs\u00e5 m\u00f8ter) som oppnevnes blant elever ved ungdomsskolene og de videreg\u00e5ende skolene. I tillegg er det oppnevnt en politisk kontaktperson, samt at kulturkontoret har sekretariatsfunksjonen for r\u00e5det. R\u00e5det hadde 7 m\u00f8ter i. R\u00e5det har hatt f\u00f8lgende saker/temaer p\u00e5 dagsorden i : Ungdom og nettvett, sv\u00f8mmeoppl\u00e6ringen, Ungdommens kulturm\u00f8nstring, Ungdommens Fylkesting, SLT ordningen, Ungdom i aktivitet, Skatepark, rekrutteringen til ungdomsr\u00e5det, innspill til strategisaken, ungdomsunders\u00f8kelsen, Trygg i eget uttrykk, skolefrokost ved Skreia ungdomsskolen, introduksjon av nye medlemmer, sm\u00e5jobbsentral/jobbformidling for ungdom. Konsertvikua, lovfesting av medvirkningsordning for ungdom, frafallsprosjektet og budsjett\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "968dedb1-41be-4bd8-8022-d3727fef551d"} +{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2011/03/good-morning-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:19Z", "text": "| while watching my fantastic view over Oslo city. Good morning to you all\\! Have a wonderful saturday. |\n\n1. \n \n Beate - Bia i huset ved havet26. mars 2011 kl. 10:22\n \n Herlige bilder\\! \n Elsker den koppen der. \n \n God helg Hanne\\!\n \n2. \n \n Blomsterpigen26. mars 2011 kl. 10:51\n \n Ej, den kop er jo bare FANTASTISK\\!\\! Er den genbrug? Fra din barndom? Ny? \n \n God weekend :) \n \n3. \n \n Hanne26. mars 2011 kl. 14:53\n \n Takk :) De er fra 70-tallet og kj\u00f8pt p\u00e5 etsy for et par \u00e5r siden:) Samler p\u00e5 disse koppene i mange m\u00f8nstre. Husker disse type koppene fra barndommen, men har aldri hatt de hjemme. Men er utrolig praktiske da de kan stables:) God helg\\!\n \n4. \n \n Ingunn26. mars 2011 kl. 15:28\n \n \u00c5 nyte en god kopp kaffe i en vakker kopp,og i tillegg betrakte en nydelig utsikt, da er det vel en perfekt start p\u00e5 en dag\\!\n \n5. \n \n Blomsterpigen26. mars 2011 kl. 17:07\n \n Tak for bes\u00f8g p\u00e5 min blog Hanne :) Det er altid hyggeligt med nye- s\u00e6rligt n\u00e5r man selv er ny, og n\u00e6sten ingen bes\u00f8g f\u00e5r ;) \n Elsker din blog, og f\u00f8lger naturligvis flittigt med. \n Knus\n \n6. \n \n H\u00f8ytrykk26. mars 2011 kl. 19:50\n \n Kul kopp og fantastisk utsikt\\!\\!\n \n7. \n \n Janne27. mars 2011 kl. 16:32\n \n Elsker koppen. Hadde og elska \u00e5 drikke morgenkaffen av den ;)\n \n\n\n - Hanne \n Oslo, Norway\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9141b4a8-ac86-43c2-a0c6-c44576e5d042"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/ett-skritt-naermere-optiske-datamaskiner/335354", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:52Z", "text": "# Ett skritt n\u00e6rmere optiske datamaskiner\n\nNy optisk teknologi kan gi databrikker med opptil tusen ganger s\u00e5 h\u00f8y ytelse som dagens databrikker. Samtidig f\u00e5r de kommende brikkene et mikroskopisk effektforbruk.\n\n - Harald Brombach\n - 4\\. jan. 1999 - 08:17\n\nDet relativt nyoppstartede, amerikanske selskapet **Nanovation Technologies** annonserte nylig at det har begynt \u00e5 utvikle og teste en fullstendig integrert optisk krets som er opptil 1000 ganger mindre enn dagens elektronbaserte halvlederbrikker. Selskapet hevder at teknologien har potensial til \u00e5 \u00f8ke b\u00e5de hastigheten og lagringskapasiteten til brikker med en faktor p\u00e5 mellom 100 og 1000 i forhold til brikker laget med dagens teknologi.\n\nI motsetning til vanlige elektronbaserte brytere eller transistorer, benytter en fotonisk bryter ikke str\u00f8m- eller spenningsforskjeller. Derimot kontrollerer man et lysb\u00e5ret signal ved \u00e5 bruke harmonien i frekvenser og teknikker som kalles *fotongjennomtrengning* (*tunneling*), *mikrofordypningslasere* og *fotoniske wirer* - atomisk jevne optiske b\u00f8lger. Dette skal v\u00e6re omtrent s\u00e5 langt i forkant av teknologien som det er mulig \u00e5 komme, og det kan ta ti \u00e5r f\u00f8r teknologien kan utnyttes i avansert, kommersiell bruk. Det vil kanskje ta 15 \u00e5r f\u00f8r den vil dukke opp i vanlige forbrukerartikler som mobiltelefoner og PC-er..\n\nLikevel hevder sjefen for Nanovation, **Bob Tatum**, at bryterkretsen som ble annonsert nylig kan dukke opp allerede i \u00e5r 2000.\n\n**Det er helt klart viktig at den nye teknologien kan gi mye kraftigere databrikker enn dagens. Men minst like viktig for at teknologien skal kunne bli en suksess, er at den er i samsvar med dagens halvlederfabrikater. If\u00f8lge Tatum er teknologien nettopp det, de fotoniske kretsene er basert p\u00e5 silisium dopet med forholdsvis vanlige materialer som blant annet galliumarsenid.**\n\nLikevel er teknologien avhengig av en temmelig avansert produksjonsprosess. De fotoniske wirene, eller koblingene mellom de andre komponentene i en fotonisk krets, er s\u00e5 sm\u00e5 som 0,02 mikroner. Dette er omtrent en tidel av det som brukes i de mest avanserte kretsene som lages kommersielt i dag.\n\n**De fotoniske kretsene har et sv\u00e6rt lavt effektforbruk. Dette skyldes at kretsene er mindre og mer effektive. If\u00f8lge Tatum kan en b\u00e6rbar PC brukes i tre uker i strekk p\u00e5 det samme batteriet. I tillegg genererer ikke kretsene varme. Vifter og varmefinner er derfor un\u00f8dvendig.**\n\nTatum tror at de f\u00f8rste som vil ta i bruk den nye lysteknologien er bedrifter som hele tiden har behov for \u00f8kt b\u00e5ndbredde, for eksempel selskaper innen telekommunikasjon, nettverk og datalagring.\n\n(*Kilder: Nanovision Technologies, Newsbytes*)\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd9503bf-02ac-406c-8774-ce6cf5d8f063"} +{"url": "http://sageneif.no/landhockey/medlemskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:38Z", "text": "# Medlemskap\n\n***HAR DU LYST TIL \u00c5 SPILLE LANDHOCKEY I SAGENE IF?* ** \n \n**Da gj\u00f8r du f\u00f8lgende:** \n\n1. Les om medlemsskap i Sagene IF.\n2. Les om medlemsskap i Sagene IF landhockey under.\n3. Finne et av v\u00e5re lag som passer for deg. \n4. F\u00f8lg oppskriften for innmelding her. \n5. M\u00f8te opp p\u00e5 trening.\n\n***Hva koster det \u00e5 v\u00e6re medlem?*** \n \nAlle spillere i Sagene IF landhockey f\u00e5r tre fakturaer \u00e5rlig: \n \n**1. Faktura for medlemsavgiften.** \n\n - For medlemskap i Sagene IF hovedlaget.\n - St\u00f8rrelsen vedtas av hovedslagets \u00e5rsm\u00f8te.\n - I 2016 er sen p\u00e5 kr. 400,- pr kalender\u00e5r.\n - Faktura sendes ut inne utgangen av april hvert \u00e5r.\n\n*Du kan lese mer om medlemskapet i hovedlaget her.* \n\n**2. Faktura for treningsavgiften - i to deler.** \n\n - For medlemskap i Sagene IF landhockey.\n - Satsene vedtas av \u00e5rsm\u00f8tet, sats for 2016 er 500 kr for barn og 2000 kr for alle andre. \n - Treningsavgiften inkluderer lisens/forsikring.\n - Faktura for f\u00f8rste halvdel sendes ut innen utgangen av april, faktura for andre halvdel sendes ut innen utgangen av september. \n\nAlle fakturer sendes som vedlegg p\u00e5 epost, og du f\u00e5r en sms om at du har f\u00e5tt den. Fakturaene ligger ogs\u00e5 i din profil p\u00e5 Min idrett og kan betales direkte herfra.\n\n***Hva betyr det \u00e5 v\u00e6re medlem?*** \n \nSagene IF drives av det frivillige arbeidet til sine medlemmer. \n \nDet betyr at du ikke bare kan nyte, men ogs\u00e5 av og til m\u00e5 yte. \n \n**1. Hva kan jeg nyte?** \n\n - Ukentlige treninger p\u00e5 Voldsl\u00f8kka/ i Bj\u00f8lsenhallen.\n - Seriespill og minst 2 cuper pr \u00e5r med ditt lag.\n - Fin stripete drakt.\n - Gode tilbud p\u00e5 idrettsutstyr \n - Et godt sosialt milj\u00f8\n\n**2. Hva m\u00e5 jeg yte?** \n\n - Stille opp p\u00e5 treninger og kamper for ditt lag.\n - F\u00f8lge klubben og ditts lag regler.\n - Betale medlems- og treningsavgiften.\n - Delta p\u00e5 2 dugnader pr \u00e5r.\n\n**I Sagene IF er du medlem, ikke kunde.**\n\n***Utmelding\\!*** \n \n\u00d8nsker du ikke \u00e5 v\u00e6re med lenger? \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c13968a-bfcc-443b-b94b-23070dfad474"} +{"url": "http://www.zoover.no/amerikas-forente-stater/montana/lewistown/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:33Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Nord-Amerika? Sjekk v\u00e6rprognosene for Nord-Amerika p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Hotell i Lewistown. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Lewistown. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Amerikas forente stater. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Montana. \n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4b9af5e-a009-4faf-96de-bd737f812095"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hanssen-sterkt-kritisk-til-skolegang-i-Pakistan-387602b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:15Z", "text": "# Hanssen sterkt kritisk til skolegang i Pakistan\n\n\\
FOTO: H\u00c5VARD BJELLAND\n\nH\u00c5VARD BJELLAND\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2510fba3-10b8-4c1b-927b-ec908a72e34c"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/hva-kan-du-om-skatt/62003762", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:51Z", "text": "\n\n## Hva kan du om skatt?\n\nNoen betaler motvillig, andre med glede, men hvor godt kjenner du reglene?\n\n9\\. januar 2009 kl. 9.00\n\n Kristina Picard \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nVi er inne i et nytt skatte\u00e5r, og i den forbindelse er det noen forhold du skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5.\n\nSkattekortene vi n\u00e5 har mottatt, bygger p\u00e5 prognoser for inntekter og utgifter i 2009. Du b\u00f8r derfor f\u00f8lge med i renteutviklingen og endre skattekortet ditt n\u00e5r det trengs. Skulle rentene fortsette \u00e5 stupe og du har mye l\u00e5n, vil du risikere \u00e5 trekke for lite skatt. Har du formue p\u00e5 bok med h\u00f8y sparerente og rentene daler, kan det v\u00e6re at du trekkes for mye skatt. Du m\u00e5 selv f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen og endre skattekortet ditt, melder Skatteetaten.\n\nSkattekortene tar utgangspunkt i siste likning. Inntekter, fradrag og formuesforhold korrigeres i henhold til prognoser gitt av Finansdepartementet. Dette er i hovedsak de samme prognosene som legges til grunn ved utarbeidelse av statsbudsjettet. Utskrivingen av skattekortene foreg\u00e5r i perioden oktober/november. Det er prognosene som gjelder p\u00e5 dette tidspunktet, som vanligvis legges til grunn.\n\nMen det er mye mer \u00e5 vite om det norske skattestystemet.\n\n### Hva kan du om skatt? \\>\\>\\>Ta v\u00e5r uh\u00f8ytidelige test\\! \n\n### Hvor mye skal du betale?\n\nP\u00e5 grunn av finanskrisen ble det i \u00e5r foretatt en ekstra justering av prognosene for renteinntekter og utgifter. Det er likevel usikkert om denne ble korrigert tilstrekkelig, jamf\u00f8r den siste tidens renteutvikling.\n\nDe nye innslagspunktene i statsbudsjettet gj\u00f8r at de fleste av oss skal ligge p\u00e5 omtrent samme niv\u00e5 i 2009 som i 2008, men det gjelder ikke alle.\n\n### Regn ut: Mer eller mindre skatt i 2009?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00fdba83-b845-48c6-911f-eb3eeb4f2bad"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Reddet-av-sykler-169357b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:16Z", "text": "# Reddet av sykler\n\n19-\u00e5ringen ble trolig reddet av sykkelstativet da han falt fra sjette etasje p\u00e5 Hatleberg studenthjem. - Han v\u00e5knet idet han falt ut, sier politiet.\n\nTorunn Aar\u00f8y\n\n 25. aug. 2008 11:45, oppdatert 13:57 \n\n\u2014 Han v\u00e5knet idet han falt ut av vinduet. Han vet ikke hva som skjedde f\u00f8r han falt ut, sier politioverbetjent Tove Lian Mathiesen ved Vold - og sedelighetsavsnittet p\u00e5 Sentrum politistasjon.\n\nPolitiet har n\u00e5 avh\u00f8rt 19-\u00e5ringen som falt rundt 15 meter ned fra studenthjemmet. Det skjedde natt til torsdag 21. august.\n\n**Skrudde opp vinduet**\n\n\u2014 Vi har snakket med ham p\u00e5 sykehuset. Han var alene da han falt ned vinduet. Da sto vinduet p\u00e5 vidt gap. Han hadde selv skrudd av et ekstra beslag for bedre lufting, sier Lian Mathiesen.\n\n19-\u00e5ringen kom fra en fest ved Norges Handelsh\u00f8yskole natt til torsdag. Han skal ha g\u00e5tt og lagt seg ut p\u00e5 natten. Av en eller annen grunn har han st\u00e5tt opp og falt ut av vinduet etter det.\n\n\u2014 Han kan ikke forklare hva som skjedde, bare at han v\u00e5kner av at han faller og lander p\u00e5 noen sykler. De tok imot ham. Han har v\u00e6rt heldig, sier Lian Mathiesen.\n\nVed 04-tiden p\u00e5 natten ble 19-\u00e5ringen funnet av en kvinne som s\u00e5 ham ligge skadet p\u00e5 bakken.\n\n**SiB utenfor mistanke**\n\nPolitiet ser ikke noen grunn til \u00e5 foreta ytterligere avh\u00f8r i saken. De har heller ikke noen mistanke om at Studentsamskipnaden (SiB) ikke har sikret vinduene godt nok.\n\nVinduene er av typen H-vinduet med barnesikring. SiB forklarer at det ekstra beslaget som 19-\u00e5ringen hadde skrudd av er plassert der for \u00e5 hindre at en av hengslene skulle g\u00e5 ut av sporet n\u00e5r det bl\u00e5ser eller vinduet \u00e5pnes fort.\n\nDenne uken tar SiB en evaluering av ulykken, som kunne f\u00e5tt fatale f\u00f8lger for 19-\u00e5ringen.\n\n\u2014 Vi skal blant annet vurdere om vi skal gj\u00f8re noe med vinduene og om de er tilfredsstillende sikkerhetsmessig, sier boligdirekt\u00f8r Thorbj\u00f8rn Hauge i SiB.\n\n**88 cm fra gulvet**\n\nDette vil i s\u00e5 fall v\u00e6re ekstra sikkerhetstiltak, ettersom vinduene er forskriftsmessig plassert i dag.\n\nDet er 88 centimeter fra gulvet og opp til nederste kant p\u00e5 H-vinduene p\u00e5 Hatleberg.\n\n\u2014 Dette er litt lavere enn de ville bygget vinduene i dag, men innenfor det tillatte, sier Haug.\n\nOgs\u00e5 SiB mener at 19-\u00e5ringen har v\u00e6rt heldig.\n\n\u2014 Han traff to sykler som tok imot ham. Det har nok v\u00e6rt en av \u00e5rsakene til at det gikk s\u00e5 bra, sier Haug.\n\n**Helse Bergen opplyser at 19-\u00e5ringens tilstand n\u00e5 vurderes som lettere skadet.**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afed8f45-b4cd-4f5a-a1ba-4e4f63ad1788"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/ford-focus-electric-testkjort/61275518", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:40Z", "text": "\n\n# Ford Focus Electric testkj\u00f8rt\n\nLanseringen av Focus Electric var en milep\u00e6l, men hvordan er den \u00e5 kj\u00f8re?\n\n13\\. juni 2013 kl. 15.10\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n Knut Moberg \n\nfra norsk tipping\n\nDen 12. juni 2013 var dagen da produksjonen av den europeiske utgaven av Ford Focus Electric startet ved Ford-fabrikken i Saarlouis, og vi var selvsagt tilstede.\n\n**Siden den gangen har ogs\u00e5 prisen blitt satt til 259.000 kroner, og hva vi syns om prisen utdyper vi her\\!**\n\nMen la oss g\u00e5 direkte til selve kj\u00f8reopplevelsen.\n\n**TEST: Fornyet Nissan Leaf**\n\n### Ordentlig sprek\\!\n\n##### Ford Focus Electric\n\n5 d\u00f8rer, 5 seter\n\nHelelektrisk drivlinje\n\nEffekt: 145 hk\n\nDreiemoment: 250 Nm\n\nOppgitt rekkevidde: 162 km\n\nBatteripakke: Litiumion, 23 kWt\n\nToppfart: 136 km/t\n\n0-100: 11,4 sek.\n\nFull lading, 10A: 11 timer\n\nFull lading, 16A: 7 timer\n\nFull lading, 32A: 4 timer\n\n \nFor i kategorien elbiler beregnet for et bredt publikum, er dette utvilsomt den mest velkj\u00f8rende vi har pr\u00f8vd til n\u00e5.\n\n**For det f\u00f8rste oppleves elmotoren sprek, s\u00e6rlig fra start, naturligvis. Men ogs\u00e5 opp i hastighet til godt over det som er tillatt i Norge ble vi imponert over et skyv som er merkbart kraftigere enn det Nissan Leaf kan by p\u00e5 - og Leaf er ingen treg bil. \n** \nLikevel - effekten p\u00e5 145 hestekrefter i forhold til Leafs 109 merkes. Dreiemomentet er p\u00e5 250 newtonmeter. Det s\u00f8rger for den ovenfor beskrevne trekkraften fra st\u00e5ende start og gjennom hele det registeret man har behov for ved normal kj\u00f8ring.\n\n### God kj\u00f8redynamikk\n\n\n\n \nFor det andre: Ford Focus har etter v\u00e5r - og mange andres - mening klasseledende kj\u00f8reegenskaper. (Vi ser her bort fra Tesla Model S, som er i kategorien over - minst). Ogs\u00e5 den elektriske versjonen innehar det som utgj\u00f8r hovedbestanddelen av Fords lederskap p\u00e5 dette omr\u00e5det. Chassis, hjuloppheng og styring jobber veldig bra sammen og responsen p\u00e5 f\u00f8rerens impulser er umiddelbar, kvikk og presis. Svingvillighet og veigrep imponerer.\n\n**Test av Ford Focus**\n\n### Mer nerv\u00f8s styring\n\nNoen sm\u00e5 forskjeller merkes imidlertid - vektfordelingen er forskj\u00f8vet bakover i forhold til versjonene med forbrenningsmotor. V\u00e5rt inntrykk av en noe mer nerv\u00f8s styref\u00f8lelse enn vi husker fra de andre Focus-utgavene kan nok forklares ut fra det.\n\nVekten p\u00e5 forakselen er lavere enn p\u00e5 bensin- og s\u00e6rlig dieselversjonene. Dette er bare en vanesak og g\u00e5r s\u00e5vidt vi kunne bed\u00f8mme ikke ut over kj\u00f8reegenskapene.\n\nKomfortniv\u00e5et opplevde vi som meget godt og is\u00e6r det lave lydniv\u00e5et er behagelig.\n\n### Som en vanlig bil\n\nInne i bilen er \"alt som f\u00f8r\" i den forstand at den er en tilsynelatende vanlig Ford Focus.\n\nEtt unntak: Bagasjerommet, der den \u00f8vre delen av batteripakken spiser opp omtrent halvparten av normalt tilgjengelig volum. Det er rett og slett et stort minus i margen, og henger naturligvis sammen med at bilen ikke er utviklet som elbil fra start, i motsetning til Nissan Leaf, som i sin nyeste versjon har et bagasjerom helt p\u00e5 h\u00f8yden med konkurrentene som g\u00e5r p\u00e5 diesel/bensin.\n\nEllers er selvf\u00f8lgelig instrumentpanelet annerledes. Focus Electric har et brukergrensesnitt de har kalt SmartGauge, som beregner og viser rekkevidden basert p\u00e5 gjenv\u00e6rende energimengde og sj\u00e5f\u00f8rens kj\u00f8rem\u00e5te, inklusive bremsing og akselerasjon og bruken av klima- og lydanlegg.\n\nHer integreres drivlinjen til en ny Ford Focus Electric p\u00e5 Ford-fabrikken i Saarlouis. Samleb\u00e5ndet er det samme som for de andre Ford Focus-modellene, noe som er en premi\u00e8re i bilindustrien. Foto: Knut Moberg\n\nHer er nye Ford Focus Electric nettopp blitt avduket - men vi hadde allerede testkj\u00f8rt den tidligere p\u00e5 dagen\\! De tre personene p\u00e5 bildet er for \u00f8vrig Bernard Mattes, toppsjefen for Ford i Tyskland, Peter Altmeier, milj\u00f8minister og Annegret Kramp-Karrenbauer, ministerpresident for delstaten Saarland. Foto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nSlik ser instrumentpanelet ut i Ford Focus Electric. Til h\u00f8yre dukker sommerfugler opp som bel\u00f8nning for \u00e5 kj\u00f8re innenfor \"budsjettet\", som er estimert gjenv\u00e6rende kj\u00f8relengde utfra kj\u00f8restil og andre forhold som p\u00e5virker batterikapasiteten. Foto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nDette er Fords nye elbil for Europa. Fords representant viser her frem en finesse ved nye Ford Focus Electric, en ring med bl\u00e5tt lys rundt lade\u00e5pningen som viser hvor mye str\u00f8m som er igjen i batteriet. Foto: Knut Moberg\n\nEn nesten vanlig Ford Focus - hadde det ikke v\u00e6rt for dette emblemet. Foto: Knut Moberg\n\n \n\n \n### Bra utstyrt\n\nFord Focus Electric er velutstyrt i utgangspunktet, med en god del mer standardutstyr enn en vanlig innstegs-Focus. Utgangspunktet er utstyrsniv\u00e5et Titanium. N\u00f8kkelfritt system h\u00f8rer med, likeledes 17-tommers aluminiumsfelger, 2-soners klimaanlegg, Sony navigasjon, ryggekamera og Ford Sync med n\u00f8dhjelpsassistanse.\n\nBatteripakken best\u00e5r av syv batterimoduler med 14 celler i hver. Det gir en totalkapasitet p\u00e5 23 kWt. Batteritemperaturen reguleres via et nedkj\u00f8ligs- og oppvarmingssystem som kontrolleres elektronisk. Systemet overv\u00e5ker kontinuerlig tilstanden til hver battericelle.\n\nBilen har selvsagt ogs\u00e5 regenerativ lading. Denne skal fange opp opptil 95 prosent av den energien som ellers ville ha g\u00e5tt tapt i bremseprosessen - i stedet tilbakef\u00f8res mest mulig energi til batteriet.\n\n### Ikke helt i m\u00e5l...\n\n\n\n \nFabrikkbes\u00f8k og testkj\u00f8ring l\u00e6rte oss mye om Fords nye elbil. Den har forutsetningene for \u00e5 gj\u00f8re det riktig bra, selv om vi vil trekke frem de to vesentligste handicap den har i forhold til konkurrenten fra Nissan:\n\n - Et lite og upraktisk bagasjerom\n - Ingen mulighet for hurtiglading.\n - Ekstravarmer glimrer ogs\u00e5 per i dag med sitt frav\u00e6r.\n\n### ...men kan duge for mange\n\nLikevel: Dette er nok et eksempel p\u00e5 at elbilen langt p\u00e5 vei kan gi en like god - p\u00e5 enkelte omr\u00e5der enda bedre - bilopplevelse enn biler med forbrenningsmotor. Den begrensede rekkevidden vil fortsette \u00e5 v\u00e6re et hinder for at den kan erstatte langturbilen p\u00e5 sikt, men som bil nummer \u00e9n, alts\u00e5 til de fleste daglige gj\u00f8rem\u00e5l, er den meget velegnet. Langt de fleste av oss tilbakelegger da heller ikke mer enn fire-fem mil per dag til vanlig.\n\n**Derfor er det bra at det blir mer \u00e5 velge mellom i denne bilkategorien, og for mange vil nok Ford Focus kunne v\u00e6re et f\u00f8rstevalg.**\n\nP\u00e5 en betingelse, selvsagt - at kundene er villige til \u00e5 betale prisen...\n\n*F\u00f8rste gang publisert 13/06-2013.*\n\n# Fra sterk til r\u00e5sterk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ba11dbf-bbee-4465-b989-21faa8d62dc4"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/usikre-pa-hva-et-oppkjop-vil-bety/19.5635", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:58Z", "text": "\n\n## Usikre p\u00e5 hva et oppkj\u00f8p vil bety\n\n\n\nOVERRASKET. Kj\u00f8pmann Stig Salemonsen ved Ica Fauske forteller at det ikke vil bli noen radikale endringer i butikken hans dersom Coop kj\u00f8per Ica gruppen i Norge. Foto: Bj\u00f8rn L. Olsen. FOTO: Bj\u00f8rn L. Olsen\n\nSjefene p\u00e5 Ica Fauske og Rimi Rognan vet lite om hva som vil skje dersom Coop kj\u00f8per Ica i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11282303-4a06-40f7-959e-d9728db2c402"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/3197579/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00199-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:12Z", "text": " 2 Oversikt Offentlig forvaltning er i ekstrem grad rettslig styrt, jf rettsstatsidealet Avgj\u00f8rende \u00e5 skjelne mellom myndighetsut\u00f8velse og tjenesteyting, og forst\u00e5 at rettssikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5lene i eforvaltning prim\u00e6rt gjelder myndighetsut\u00f8velse Jus kan v\u00e6re relevant som ramme og innhold for utvikling av IS \"Ramme\" er slike rettsregler som gjelder for det saksomr\u00e5det IS skal ang\u00e5r og som de som lager systemet derfor m\u00e5 iakta \"Innhold\" er de rettsregler som skal transformeres fra tekst i naturlig spr\u00e5k til programkode i programmeringsspr\u00e5k. Er innholdet rettslig (naturlig tekst eller kode), er det aktuelt \u00e5 klassefisere systemet som et rettslig informasjonssystem Er det rettslige innholdet transformert til programkode, er det aktuelt \u00e5 klassifisere systemet som et rettslig beslutnings(st\u00f8tte)-system Slik transformering inneb\u00e6rer i realiteten en rettslig beslutnings-prosess som inng\u00e5r som en delprosess i systemutviklingsarbeidet , er det aktuelt \u00e5 klassefisere systemet som et rettslig informasjonssystem Er det rettslige innholdet transformert til programkode, er det aktuelt \u00e5 klassifisere systemet som et rettslig beslutnings(st\u00f8tte)-system Slik transformering inneb\u00e6rer i realiteten en rettslig beslutnings-prosess som inng\u00e5r som en delprosess i systemutviklingsarbeidet.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf8212d3-0352-4c55-9aee-8a816af575e1"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Til-kamp-mot-narko-etter-mordbrannen-162833b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:11Z", "text": " - \n \n SJOKK: Advokat P\u00e5l Eide forteller \u00e5penhjertig om sjokket da det viste seg at s\u00f8nnen ble knyttet til brannstiftelsen i Grimstad. FOTO: Baard Larsen / Grimstad Adressetidende \n\n# Til kamp mot narko etter mordbrannen\n\nAdvokat P\u00e5l Eide, faren til mordbrannsiktede P\u00e5l Christian Eide, g\u00e5r n\u00e5 til aksjon for \u00e5 gi narkomane bedre behandling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96b6cbab-756a-4d90-aac2-8a9a538105ad"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Metabolitt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:40Z", "text": "**Metabolitter** er mellomstadier og produkter av stoffskiftet. Begrepet *metabolitt* begrenses som regel til sm\u00e5 molekyler. En **prim\u00e6r metabolitt** er direkte involvert i den normale veksten, utviklingen og reproduksjonen. En sekund\u00e6r metabolitt er ikke direkte involvert i de prosessene men har oftest viktig \u00f8kologisk funksjon. Eksempler er antibiotika og pigmenter.\n\nMetabolomet danner et stort nettverk av metabolske reaksjoner der produktene fra en enzymatisk kjemisk reaksjon er drivstoffet til andre kjemiske reaksjoner. Slike systemer har blitt beskrevet som hypersykluser.\n\nInnen farmakologi og toksikologi er metabolitter sentrale, da som nedbrytningsprodukter av kroppsfremmede forbindelser (for eksempel legemidler eller giftstoffer). I mange tilfeller er det ikke legemiddelet selv, men en metabolitt som gir selve virkningen. Et eksempel er kodein (for eksempel i *Paralgin forte*) som omdannes til den aktive metabolitten morfin som virker smertestillende i sentralnervesystemet. Legemidler som virker via aktive metabolitter kalles *prodrugs*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df93fa2f-e030-4b44-8885-97919e97a21b"} +{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/krever-ikke-refusjon/19.1771", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:51Z", "text": "\n\nDet er andre gang Svalbards milj\u00f8vernfond deler ut penger. Her er Trine Krystad (t.v.) og styreleder Ann-Kristin Olsen ved forrige s\u00f8knadsrunde. FOTO: Birger Amundsen\n\n## Krever ikke refusjon\n\nAntallet fastboende som krever refusjon av milj\u00f8gebyret er mye lavere enn forventet.\n\n## Kj\u00f8p tilgang med SMS\\!\n\n**Du kan kj\u00f8pe tilgang til avisen i 24 timer med en enkelt SMS-melding\\!**\n\n*NB: Hvis du allerede har kj\u00f8pt tilgang i l\u00f8pet av de siste 24 timer, kan du taste inn koden du har f\u00e5tt tilsendt tidligere i feltet nedenfor.*\n\n**Kj\u00f8p tilgang til:**\n\n### Tast inn mottatt kode:\n\n \nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver. \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n - Svalbardposten forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1945efd7-4431-4050-b24b-ae60198939f0"} +{"url": "http://missladylovelylocks.blogspot.com/2010_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:44Z", "text": "## tirsdag 30. november 2010\n\n### Ut p\u00e5 hemmelig oppdrag..\n\nI dag skal jeg ut p\u00e5 et\u00a0\"hemmelig oppdrag\" og jeg gleder meg s\u00e5\u00e5\u00e5\\!\\!\n\nJeg skal forteller dere mere n\u00e5r oppdraget er utf\u00f8rt, men jeg tror det kan bli bra, jeg h\u00e5per virkelig at det blir bra for de som f\u00e5r gleder av oppdraget:)\n\nVel, jeg f\u00e5r sette igang med oppdraget... f\u00f8rste post er \u00e5 pakke sammen reste av det jeg trenger og b\u00e6re det ut i bilen... og s\u00e5 blir det runde med shopping og henting av ting og tang..\\!\\!\n\nS\u00e5 skal oppdraget utf\u00f8res\\!\\!\n\n\n\nForteller mer senere\\!\n\n \n\nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n14:30 3 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 28. november 2010\n\n### \u2665 V\u00e5rt bryllup \u2665 I kirken..\n\nHer kommer litt bilder fra kirken\\!\n\nSiden pappa ikke vil v\u00e6re p\u00e5 internett(haha) s\u00e5 begynner bildene litt inn i sermonien med meg og mannen\\! Husker enda at det var ganske spr\u00f8tt \u00e5 st\u00e5 utenfor kirked\u00f8rene i Rolvs\u00f8y Kirke\u00a0mens klokkene ringte...og ekstra store sommerfugler poppet frem da kirketjeneren sa; \"Ja, er du klar n\u00e5 da? For da skrur jeg av kirkeklokkene....\" Kirketjeneren var forresten helt fantastisk.. hun hentet vann til oss da vi kom ( t\u00f8rr i munnen ja..) og hun hadde byttet ut alle blomstene p\u00e5 benkeradene som desverre hadde begynt \u00e5 henge med hode i l\u00f8pet av natta..\\!\\! Helt fantastisk dame\\!\n\n\n\nPresten var veldig opptatt av at forloverenes roller ofte ble glemt, de skal v\u00e6re vitner til ekteskapsinng\u00e5elsen, og m\u00e5tte s\u00e5 ved v\u00e5re sider og bevitne selve ekteskapsinng\u00e5elsen.\n\n\n\nDa vi hadde sagt \"ja\", og ringene var p\u00e5 plass var det p\u00e5 tide \u00e5 knele, da ble forloverene sendt tilbake p\u00e5 plassene sine.\n\n\n\nVielsen gikk veldig fort, vi hadde 3 soloinnslag; \"Se p\u00e5 mig\"- Sang og piano, \"Gabriells obo\" - Trompet og Orgel og \"Hold on\"- Sang og piano ( Michael Buble's). Alle innslagene var kjempefine og jeg syntes de skapte en fin ramme rundt det hele, h\u00e5per de som var tilstede i kirken syntes det samme.\n\n\n\nJeg syntes jeg klarte meg veldig bra gjennom det hele, selv om jeg svelget bra da jeg s\u00e5 og si var fremme ved alteret p\u00e5 vei inn. Dagen vi hadde valgt er ogs\u00e5 mormor og morfars dag, de giftet seg i samme kirken p\u00e5 samme dato 56 \u00e5r tidligere..og mormor var tydelig r\u00f8rt... det \u00e5 se henne fikk meg til \u00e5 gr\u00e5te, og det gikk ganske lag tid f\u00f8r jeg klarte \u00e5 feste blikket p\u00e5 mannen og de som satt p\u00e5 siden til mannen..\n\n\n\nUt igjen trodde jeg at det skulle g\u00e5 veldig bra, noe det gjorde... helt til mormor kom... Hun gr\u00e5t og var helt r\u00f8d i ansiktet... s\u00e5 da begynte jeg virkelig \u00e5 gr\u00e5te...fikk noen kommentarer etterp\u00e5 at det var f\u00f8rste gang noen hadde sett bruden virkelig gr\u00e5te.. og det da folk kom \u00e5 gratulerte p\u00e5 vei ut... hehehe.. men etter en 8-10 klemmer gikk det greit igjen...\n\n\n\nVi var jo s\u00e5\u00e5 heldig med v\u00e6re... kaldt, MEN sol fra en klar himmel... og Borge Musikkorps vente utenfor hvor de spilte mens folkene gikk ut av kirken og mens vi sto p\u00e5 trappen hvor vi blant annet\u00a0fikk servert sjampanje\\! Helt perfekt :)\n\n\n\nJeg var litt spent p\u00e5 hva som ventet av bil da vi kom ut, pappa hadde f\u00e5tt jobben... og jeg har alltid likt Audi\\! Alltid dr\u00f8mt om \u00e5 bli hentet i en A8 i bryllupet, n\u00e5 ble det ikke noe A8, men en kjempefin Q5 sto \u00e5 ventet p\u00e5 oss med en venn av familien som sj\u00e5f\u00f8r..\\!\\! Han hadde pyntet bilen\u00a0med sl\u00f8yfe og kledde sj\u00e5f\u00f8r-rollen veldig godt...\u00e5pnet\u00a0d\u00f8rer og greier...\u00a0og jeg tror nok han likte seg der han\u00a0fikk kj\u00f8re\u00a0Q5.\n\n\n\nVidere dro vi til fotografering p\u00e5 Hafslund Hovedg\u00e5rd\\! Der tok vi bilder i et knallv\u00e6r mes bladene falt fra tr\u00e6rne i bakgrunnen. Kjempeforn\u00f8yd med bildene, men har desverre ikke noen av dem digitalt\\!\n\n\n\nEtter fotograferingen hadde vi litt god tid, s\u00e5 vi kj\u00f8rte en liten tur i bilen, sl\u00f8yfen vekket nok oppsikt og folk tutet og vinket til oss der vi kj\u00f8rte forbi..dette fikk en jo til \u00e5 f\u00f8le seg veldig spesiell denne dagen.. s\u00e5 bar det avg\u00e5rde til lokalet der vi feiret resten av kvelden... bilder fra dette kommer senere :)\n\n \nHa en fin s\u00f8ndag\\!\n\n \n\nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n20:12 5 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: Bryllup \n\n \n## fredag 26. november 2010\n\n### \u2665 V\u00e5rt bryllup \u2665 Hos Fris\u00f8ren.\n\nDa har jeg v\u00e5knet litt fra dvalen\\!\n\nJeg har hatt 0 lyst eller ork til \u00e5 gj\u00f8re noe i det siste.. Og aller minst blogge, f\u00f8ler ikke jeg har noe \u00e5 si.. alt ble s\u00e5 tomt etter bryllupet\\!\n\nMEN jeg har jo lovet dere flere bilder, s\u00e5 tenkte jeg fikk legge ut noen flere...:)\n\nJeg husker at jeg sov d\u00e5rlig den natten... v\u00e5ken hver time.. og var p\u00e5 plass hos fris\u00f8ren kl 8.30\\!\n\n\n\nHos fris\u00f8ren fikk jeg f\u00f8rst en h\u00e5rvask.. f\u00f8r de gjorde meg til en \"gammel dame\", dvs med ruller og h\u00e5rnett.. hihi..\n\n\n\nJeg ble sminket og ordnet, men er litt kresen p\u00e5 maskara og hadde med min egen...en god maskara som er skikkelig vannfast.. noe som m\u00e5tte til denne dagen\\! Jeg skal love dere at det ble mye t\u00e5rer denne dagen... men jeg syntes jeg klarte meg ganske bra da...litt bra iallefall...\n\n\n\nRakk \u00e5 f\u00e5 i meg litt mat og noen dr\u00e5per drikke f\u00f8r vi skulle i ilden ogs\u00e5, uten mat og drikke duger helten ikke\\! Men jeg m\u00e5 inr\u00f8mme at jeg var s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 sulten da vi kom til middagen... s\u00e5 bra jeg fikk i meg litt mat iallefall..\n\n\n\nKr\u00f8llene ble fine ogs\u00e5..hihi.. f\u00f8rste gang jeg har hatt kr\u00f8ller i hele mitt liv tror jeg...\n\n\n\nHer begynner vi \u00e5 bli ferdige, sl\u00f8ret er festet og ting begynner \u00e5 ta form, var nok rundt her jeg begynte \u00e5 fatte alvoret\\!\\! Vi var litt forsinket, s\u00e5 fra dette bilde og til vi dro til kirken var det nok ikke veldig lang tid...\n\n\n\nVar kjempeforn\u00f8yd med h\u00e5ret\\! Men har ikke noe \"ferdig-bilde\" fra fris\u00f8ren, men skal i l\u00f8pet av helgen f\u00e5 postert noen bilder fra b\u00e5de kirken og festen :)\n\n \nKjempeglad vi hadde med en \"amat\u00f8rfotograf\" hele dagen, vi har f\u00e5tt rundt 500 bilder bare av henne.. og\u00a0selv om jeg\u00a0h\u00e5per at det vil komme noen andre bilder fra de andre gjestene etterhvert, s\u00e5 har jeg\u00a0f\u00e5tt masse bilder allerede\u00a0:)\n\n \nKanskje dette er det som skulle til for \u00e5 f\u00e5 opp blogglysten igjen? Det var jo i grunn bare koselig \u00e5 mimre litt tilbake til bryllupet\\!\n\n \nHa en fin fredag :)\n\n \n\nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n13:09 4 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: Bryllup \n\n \n\n## torsdag 11. november 2010\n\n### Vi er tilbake...\n\nEr bare innom for \u00e5 si at vi har landet igjen... Det gjelder da b\u00e5de selve bryllupet og bryllupsreisen\\! N\u00e5 er vi tilbake til det \"normale\" igjen...\n\nLitt kjedelig i grunn... er jo moro \u00e5 ha litt \u00e5 pusle med.. hva skal jeg pusle med n\u00e5 liksom?\n\nHar vel insett at om jeg skulle sendt ut personlige hjemmelagede julekort i \u00e5r s\u00e5 burde de v\u00e6rt begynt p\u00e5 ( har jo ikke mange timene \u00e5 ta av i ukene...) s\u00e5 er fare for at det blir takkekort i forbindelse med bryllupet hvor vi samtidig \u00f8nsker god jul... det er lov det ??\n\n \nLegger med et bilde fra Miami Beach.. og s\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 skrevet noen flere innlegg snart...\n\n\n\nMiami Beach var supert..\u00a0og n\u00e5r man bare er\u00a0to p\u00e5 tur s\u00e5 f\u00e5r man ta de bilden man klare av seg selv... og skygge er jo litt moro\\!\\!\n\n\u00a0Jeg har forresten handlet bittelitt.. \\*kremt\\*..S\u00e5 har da litt \u00e5 vise frem der \u00e5.. pluss at jeg har f\u00e5tt tak i flere bilder fra bryllupet\\!\\!\n\n \nHa en fin torsdag\\!\n\nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n12:48 5 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fb1cf56-e0f3-4527-ad79-7d9c8d33e81e"} +{"url": "http://hovenko.no/blog/2008/03/29/oppf%C3%B8lging-av-mythtv-oppgraderingen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:46Z", "text": "# Oppf\u00f8lging av MythTV-oppgraderingen\n\n29\\. mars 2008 \u00b7 Ingen Kommentarer\n\nI p\u00e5sken skrev jeg blant annet om oppgradering av stue-PC-en min som kj\u00f8rer MythTV. Et av m\u00e5lene ved oppgraderingen var \u00e5 f\u00e5 en mer stabil mythbackend. \u00c9n ting er sikkert, den er blitt mer stabil. Verken mythbackend eller mythfrontend har krasjet siden oppgraderingen som jeg gjorde for omtrent en halvannen uke siden. Jeg vet ikke om det skyldes ny versjon av Ubuntu eller ny versjon av MythTV, eller kanskje det er en god kombinasjon der\u2026\n\nNeste steg n\u00e5r det gjelder denne PC-en er \u00e5 f\u00e5 loaden lavere n\u00e5r jeg ser p\u00e5 TV. N\u00e5r jeg n\u00e5 ser p\u00e5 TV s\u00e5 brukes all kraft fra den ene prosessorkjernen og PC-en f\u00e5r ca 2 i load. Det kan ha noe med at jeg kj\u00f8rer en Linux-kjerne som er optimalisert for servermilj\u00f8, alts\u00e5 en ikke-preemtiv kjerne. Grunnen for dette er at jeg har 6 GB minne og server-kjernen er den eneste som fungerte ut av boksen. Kanskje jeg burde kompilere min egen kjerne, med st\u00f8tte for highmem og preemtiv kjerne. Tiden f\u00e5r vise.\n\n**Emneord:** \u00b7 MythTV, oppgradering, stabilitet, Ubuntu\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7fe2086-91fa-45b2-b8d6-91a9b61b3ca9"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_design-dine-egne-brudekjoler-9788202377540", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:26Z", "text": " Stoffer, sjablonger, klistremerker, aktivitetssider og mange tips og r\u00e5d. Her finner du alt du trenger for \u00e5 designe dine egne brudekjoler. Kle opp modellene dine som en ekte designer. Bland materialer, farger, og velg det fineste tilbeh\u00f8ret slik at brudene dine blir enda vakrere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0de5752f-9cec-4c64-8408-279c49d2deeb"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/sport/falkeborn-pa-vei-til-sandnes/19.17464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:37Z", "text": "## Falkeborn p\u00e5 vei til Sandnes?\n\n\n\nMartin Falkeborns (t. h.) gode spill i v\u00e5rsesongen er lagt merke til. N\u00e5 har Sandnes Ulf sagt seg interessert i EIKs gode og offensive h\u00f8yreback. FOTO: Dalane Tidende\n\nSandnes Ulf er interessert i Martin Falkeborn. Om 1. divisjonsklubben f\u00e5r det som de \u00f8nsker, kan den svenske h\u00f8yrebacken ha spilt sin siste kamp for EIK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a341981e-35e7-4830-aa2e-ce160b3b4352"} +{"url": "http://hildegoghagen.net/?p=5087", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:42Z", "text": "# Skulle jeg hatt \u00e5pen hage, burde det v\u00e6rt n\u00e5?\n\nBy hildeG\u00a0|\u00a010/07/2012\u00a0|\u00a03 Comments\u00a0|\u00a0Filed under: Uklassifisert\n\nN\u00e5 er alle engangsblomstrende roser p\u00e5 topp, selv om noen av dem ligger flate etter bakken p\u00e5 grunn av alt regnet. Og n\u00e5 som jeg har f\u00e5tt ny og fancy gressklipper s\u00e5 ser jo plenen presentabel ut ogs\u00e5 i alle fall n\u00e5r den er nysl\u00e5tt\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88a8c747-b8a2-4592-9edd-074e435d930b"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-av-enebolgi-v%C3%A5ren-2011/135566", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:58Z", "text": "# Anbud Maling av enebolgi - v\u00e5ren 2011 \n\nRegistrert Dato: Fredag 25. Februar 2011\n\nJeg har en enebolig i rekke som trenger et str\u00f8k med maling og eventualt skraping der det m\u00e5tte v\u00e6re behov for dette. Siden det er en enebolig i rekke, s\u00e5 er det i prinsippet to helesider og reduserte vegg flater p\u00e5 sidene. Dette arbeid hadde det v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5tt utf\u00f8rt i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2011. Boligen skal males i samme farge som den har i dag, s\u00e5 jeg regner med at det holder med ett str\u00f8k. Sist den ble malt er for tre \u00e5r siden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c886c5c-9807-4c24-9761-c5cf24e88259"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dong_Zhongshu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:35Z", "text": "# Dong Zhongshu\n\n\n\nDong Zhongshu\n\n**Dong Zhongshu** (kinesisk: \u8463\u4ef2\u8212, pinyin: *D\u014fng Zh\u00f2ngsh\u016b*, f\u00f8dt 179 f.Kr. i Kina, d\u00f8d 104 f.Kr.) var en kinesisk filosof. Han var en eksponent for den konfucianske Nytekstskolen.\n\nDong hadde tro p\u00e5 at mennesket kunne endre sitt liv ved \u00e5 f\u00f8lge den s\u00e5kalte \u00abhimmelens vei\u00bb, og var sterkt influert av Yin og Yang-ideen.\n\n - C. Zhang, *The Role of History in the Philosophy of Dong Zhongshu*, Chinese Studies Philosophy, Bd. 12, S. 87 \u2013 103, 1980/81.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1933850f-1155-4acc-9367-10c2d8f010ea"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/ams/article904751.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:48Z", "text": "## Audi quattro Concept med 800 hk\n\n### Ryktene om en ny konseptbil fra Audi er riktige, og den vil st\u00e5 p\u00e5 bilutstillingen i Frankfurt.\n\n\n\nJan Einar Wettre,\n\nOppdatert 23.4.14\n\nPublisert 15.8.13\n\nFor tre \u00e5r siden viste Audi en konseptbil kalt quattro Concept p\u00e5 bilutstillingen i Paris, og den var en hyllest til den gamle Sport quattro fra 80-tallet. Den gangen var den basert p\u00e5 en forkortet versjon av RS 5, med turbomotoren fra TT RS og en toppeffekt p\u00e5 408 hk. Men i l\u00f8pet av sommeren oppsto det rykter om en ny Audi quattro Concept med den nye dobbelturbomotoren fra RS 6, ombygd chassis fra RS 7, effekt p\u00e5 over 600 hk og en mulig serieproduksjon. \n \nDe nye opplysningene stammer fra v\u00e5re kolleger hos tyske auto motor und sport, i tillegg til noen designskisser fra Audi. Etter alt \u00e5 d\u00f8mme f\u00e5r V8-motoren st\u00f8tte av en elektromotor p\u00e5 rundt 170 hk. Den totale effekten vil da havne rundt 800 hk, mens dreiemomentet blir liggende rundt 1000 Nm. Toppfarten ligger da rundt 300 km/t, og fra null til 100 km/t skal det g\u00e5 3,4 sekunder. \n \n \nEt annet tysk blad mener \u00e5 vite at den nye konseptbilen f\u00e5r navnet Audi quattro Sport E-tron. \n \nDet sladderet v\u00e5re svenske kolleger har h\u00f8rt fra Ingolstadt forteller at ledelsen hos Audi har delt seg i to grupper. Den ene vil ha en moderne tolkning av Audi Sport quattro som ser ut omtrent slik vi har beskrevet, mens de gamle traverne (Martin Winterkorn og Ferdinand Pi\u00ebch) heller vil lage en ultralett bil som veier maks 999 kg og har en topptrimmet turbofemmer. Konseptet med monstersterke familiebiler som veier over to tonn er utslitt, mener de, og utfordringen ligger i \u00e5 komme ned i lav vekt - da f\u00e5r man bra ytelser uten \u00e5 trenge 600 hk eller mer. \n \nMen dette er forel\u00f8pig bare rykter. Vi f\u00e5r se hva Audi selv vil fortelle og vise frem p\u00e5 bilutstillingen.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "519bc099-58a5-4c39-9bc4-a71d57ddf8d1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Winsor_McCay", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00276-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:55Z", "text": "\n\n**Winsor McCay** (f\u00f8dt 26. september 1871, d\u00f8d 26. juli 1934) var en amerikansk illustrat\u00f8r, tegneserieskaper, avistegner og animat\u00f8r.\n\nWinsor McCay regnes som en pioner innen tegneserier og film. Han er s\u00e6rlig kjent for den veltegnede og grafisk interessante serien *Little Nemo in Slumberland* som gikk som s\u00f8ndagsserie i to New York-aviser fra 1905 til 1913. Han sto ogs\u00e5 bak *Gertie the Dinosaur* fra 1914, en av filmhistoriens f\u00f8rste tegnefilmer.\n\nWinsor McCay har p\u00e5virket flere generasjoner av tegnere og tegneserieskapere, deriblant Moebius, Chris Ware, William Joyce og Maurice Sendak.\n\n\n\nEn episode av Winsor McCays raffinerte tegneserie *Little Nemo in Slumberland*, som gikk som avisserie fra 1905 til 1914.\n\n\n\nStillbilde fra Winsor McCays *Gertie the Dinosaur* fra 1914, en av verdens f\u00f8rste tegnefilmer.\n\n\n\nKommentartegningen *Indian city* viser flere s\u00e6rtrekk ved WinsorMcCays arbeider: sl\u00e5ende komposisjoner, veltegnede og detaljrike motiver og ofte en sivilisasjonskritikk mot det urbane samfunnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ef578eb-bbb9-4da9-92b1-ab40711046c4"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/03/16/2016-sirkuset-republikanernes-valgnatt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:03Z", "text": "# Yuuuge natt for Trump, farvel til Rubio\n\nJon Henrik Gilhuus -\n\n16\\. mars 2016\n\n\n\n# Republikanerne hadde valg i fem delstater i natt og resultatet ble en god, men ikke overveldende seier for Donald Trump. Og Marco Rubio har suspendert sin presidentkampanje.\n\nNedenfor oppsummerer vi kjapt resultatene fra Super Duper-Tirsdag:\n\n### **Florida**:\n\nDet ble som meningsm\u00e5lingene hadde sp\u00e5dd en ganske overlegen seier til Donald Trump i solskinnsstaten. Velgerne\u00a0ga ham\u00a0knappe 46% og 99 delegater, mens Marco Rubio m\u00e5tte ta til takke med en andreplass og stusselige 27% i hjemstaten.\n\n**Rubio suspenderte deretter sin presidentkampanje f\u00e5 minutter etter at de siste valglokalene hadde stengt kl. 01:00, norsk tid.**\n\n> Trump-heckler plager Rubio i det han erkjenner nederlaget for Trump i Florida. Trekker seg deretter som presidentkandidat. \\#2016sirkuset\n> \u2014 Are T\u00e5gvold Flaten (@AreFlaten) March 16, 2016\n\nTrump feiret det slik:\n\n> Thank you Marco, I agree\\! pic.twitter.com/PTfFzFno9p\n> \u2014 Donald J. Trump (@realDonaldTrump) March 16, 2016\n\n### **Illinois**:\n\nTrump tok nok en seier, med ca 39% av stemmene. Cruz og Kasich delte i stor grad resten av stemmene mellom seg, med hhv 31% og 20%. Trump tok et flertall av delegatene, men akkurat hvor mange er ikke avklart pga. fintelling i kongressdistriktene.\n\n### **Missouri**:\n\nDette ble den jevneste staten og endte med en syltynn 40,8 \u2013 40,7\u00a0seier til Trump over Cruz. Det gir ham de 12 delstatsdelegatene med en margin p\u00e5 litt over 1.600 stemmer \u2013 noe \u00e5 tenke p\u00e5 for de nesten 22.000 som stemte p\u00e5 kandidater som alt var ute av leken.\n\nSiden de fleste av de 52 delegatene deles ut i kongressdistriktene, er ikke den endelige fordelingen klar.\n\n### **North Carolina**:\n\nDenne staten delte ut delegatene proporsjonalt. Vinneren ble igjen Donald Trump med dr\u00f8ye 40%, med Cruz p\u00e5 andreplass, med knappe 37%.\n\nEt godt stykke bak fulgte Kasich med knappe 13% og\u00a0Rubio med knappe 8%. Her fordeles\u00a0delegatene proporsjonalt, s\u00e5 Trump vil ikke v\u00e6re i n\u00e6rheten av et flertall av de 72 p\u00e5 valg.\n\n### **Northern Marianas**:\n\nGuvern\u00f8r **Ralph Torres** leverte \u00f8ygruppens 9 delegater til Donald Trump. Hans liste over kandidater tok 73%, mot 24% for Ted Cruz.\n\n## **Ohio**:\n\nSom m\u00e5lingene sp\u00e5dde\u00a0vant John Kasich sin hjemstat og dens 66 delegater. Kasich tok 47%, mot 36% for Trump, alts\u00e5 en mye st\u00f8rre margin enn m\u00e5lingene hadde. Rubio tok bare 2% her, s\u00e5 det var nok en del av hans velgere som bet i det sure eplet og stemte Kasich.\n\n> Toppsjefene i Kasich-kampanjen klapper hverandre p\u00e5 skuldrene her i Berea, Ohio. Umiddelbar spinn: Cruz=\"Trump-light\". Kasich=Partiets h\u00e5p.\n> \n> \u2014 Are T\u00e5gvold Flaten (@AreFlaten) March 16, 2016\n\nMed Rubio ute vil Kasich fremstille seg som den eneste valgbare kandidaten, den eneste som kan sl\u00e5 Clinton i november. Han vil utvilsomt f\u00e5 noen av Rubios velgere, men neppe s\u00e5 mange som han h\u00e5per p\u00e5. Fremover m\u00e5 han velge sine delstater med omhu og h\u00e5pe p\u00e5 at landsm\u00f8tedelegatene 'tar til vettet' og velger ham i 2. eller 3. runde, hvor de fleste ikke lenger vil v\u00e6re bundne. Valgbarhet er n\u00e5 det viktigste\u00a0argumentet for Kasich.\n\nTed Cruz vil ogs\u00e5 dra en del stemmer fra Rubio, trolig flere enn Kasich.\n\nHan m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 fortsette \u00e5 vinne mange delegater og helst holde tritt med Trump. Jeg tror ikke han kan ta igjen Trump, men han kan nekte ham nominasjonen\u00a0i 1. runde og fremst\u00e5 som det eneste reelle alternativet som velgerne faktisk har stemt p\u00e5, siden Kasich trolig vil ligge langt bak. Demokratisk legitimitet er s\u00e5ledes det viktigste argumentet for Cruz.\n\nTrump tok\u00a0godt over halvparten\u00a0av delegatene p\u00e5 valg tirsdag og veien til nominasjonen ser lettere ut enn p\u00e5 lenge. Han m\u00e5 dog fors\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 det magiske tallet p\u00e5 1.237 delegater f\u00f8r landsm\u00f8tet begynner.\n\nF\u00e5r han ikke det, risikerer han nemlig\u00a0\u00e5 se stadig st\u00f8rre deler av sine delegasjoner skifte side. Det er fordi mange av dem er partitro folk som kun er bundet i en eller to valgomganger av resultatet i sin hjemstat, men som avskyr ham og vil se omtrent hvem som helst annen nominert. P\u00e5 den annen side m\u00e5 partiet pr\u00f8ve \u00e5 ikke st\u00f8te fra seg Trumps velgere; det blir sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 vinne uten dem i november. Det er kanskje Trumps viktigste argument for nominasjonen.\n\nOg hva med Marco Rubio? Han ligger brukbart an til \u00e5 komme p\u00e5 tredjeplass i antall delegater; selv om han ikke stiller i de neste valgene kan han fortsatt f\u00e5 flere enn Kasich. Ved \u00e5 bringe sine\u00a0delegater inn bak enten Cruz eller Kasich vil han styrke deres demokratiske legitimitet\u00a0og ligge godt an til \u00e5 kreve en visepresidentnominasjon \u2013\u00a0hvis han vil ha den.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d514fa6b-6c9b-48a0-a3b7-5f4928277a6c"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/skal-jobbe-mot-utenforskap-og-frafall/19.16034", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:03Z", "text": "\n\nSIGNERTE: Byr\u00e5dsleder Raymond Johansen (Ap) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) signerte en ny Groruddals-satsing fredag formiddag. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 f\u00e5 vite hvor store summer som legges i satsingen fremover.\n\nGroruddals-satsingen for 2017-2026 ble i formiddag signert av byr\u00e5dsleder Raymond Johansen (Ap) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n12.08.2016 kl 15:50\n\nOppdatert: \n18.08.2016 kl 12:34\n\nEt av hovedm\u00e5lene for satsingen er \u00e5 forhindre at Groruddalen f\u00e5r samme utfordringer som man ser i byene Stockholm, Malm\u00f8, K\u00f8benhavn, London og Paris. \n \nI den nye Groruddals-satsingen er det lagt vekt p\u00e5 konkrete tiltak som oppvekst, utdanning og levek\u00e5r. I innledningen st\u00e5r det at levek\u00e5rsutfordringer man finner i enkelte lokalomr\u00e5der kan forst\u00e5s som utslag av ulike former for utenforskap. Satsingen skal legge vekt p\u00e5 \u00e5 forhindre at Groruddalen f\u00e5r Malm\u00f8 og Stockholm-tilstander, og byr\u00e5dsleder Raymond Johansen (Ap) er helt klar p\u00e5 at det er noe man ikke finner i Groruddalen. Fredag formiddag skrev han og Jan Tore Sanner (H) under p\u00e5 en ny ti\u00e5rsavtale for \u00e5 satse p\u00e5 Groruddalen. \n \n*\u2013\u00a0Er det dystert \u00e5 lese at Groruddalen har h\u00f8yere arbeidsledighet enn Oslo-snittet, lavere sysselsettingsandel, flere husholdninger med lav inntekt, flere frafall fra videreg\u00e5ende skole, og h\u00f8yere andel personer med redusert funksjonsevne? \n* \n\u2013\u00a0Grunnen til at vi g\u00e5r sammen om en fornyet satsing er nettopp for \u00e5 bidra til at flere barn og unge fullf\u00f8rer skolen som gir den kompetansen videre for \u00e5 komme seg i arbeid. Det finnes fortsatt utfordringer i Groruddalen, men Groruddalen er ikke et dystert bilde. Vi m\u00e5 l\u00f8fte de gode og positive historiene og erfaringene videre, og derfor er det viktig for Groruddalen, byen og landet v\u00e5rt at vi lykkes, forteller Sanner. \n \n\u2013\u00a0Det er ingen tvil om at det er store forskjeller i Oslo, og at den \u00f8konomiske fremgangen er st\u00f8rre andre steder enn i dalen. Men for oss s\u00e5 handler det om \u00e5 tilrettelegge s\u00e5 man klarer seg selv. Det grunnleggende er da \u00e5 l\u00e6re norsk, og vi vil gj\u00f8re dette tidligst mulig, legger Johansen til. \n \n*Les om to politikere som har satt sitt preg p\u00e5 satsingen gjennom tidene. * \n**Opprinnelig var det snakk om en satsing p\u00e5 Groruddalen allerede i 1997. Protester mot en kommunedelplan i 1997 for \u00e5 n\u00e6ringsutvikle dalbunnen f\u00f8rte til opprettelse av \u00abMilj\u00f8pakke Groruddalen\u00bb som ble fulgt opp av Kommuneplan 2000. Et plankontor for Groruddalen ble opprettet. Avisen har tidligere skrevet at Plankontoret Groruddalen mener man gikk for hardt ut med forventninger til folk. Den feilen skal de ikke gj\u00f8re med den nye satsingen. \n** \n\u2013\u00a0N\u00e5 har vi det mer konkret hva satsingen skal handle om. Det er oppvekst, utdanning, arbeid og \u00e5 fortsette jobben med \u00e5 l\u00f8fte hele omr\u00e5det, sier Sanner. \n \n*Les om hva Plankontoret Groruddalen mener om satsingen gjennom tidene her: Utopiske forventninger og banebrytende endringer. * \n \n**S\u00e5 er det den \u00f8konomiske biten. Siden Groruddals-satsingen ble f\u00f8dt som man kjenner den i 2006 har den blitt finansiert 50/50 av stat og kommune. Politikerne kan ikke gi et klart svar p\u00e5 hvor mye som legges i satsingen fremover, men innr\u00f8mmer at de jobber med sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5. \n** \n*\u2013 Raymond, du har tidligere uttalt til oss at dersom du ble valgt til byr\u00e5dsleder s\u00e5 skulle du jobbe for 75 millioner kroner fra stat og kommune til en ny satsing. Kommer du til \u00e5 holde valgl\u00f8ftene dine? \n* \n\u2013\u00a075 millioner er en fin sum, og vi har allerede lagt inn ekstra penger i revidert budsjett med tanke p\u00e5 gratis kjernetid. Og s\u00e5 m\u00e5 vi lobbe inn mot staten, sier han. \n \n## Markerte den internasjonale dagen mot rasisme\n\n## Tar standpunkt mot hatkriminalitet\n\n - Rasisme\nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\u00a0\n\n\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\n - Foredrag\nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n\n\n## Barnas kosthold og bevegelse p\u00e5 alvor\n\nBarnehagematen.no leverer varm og hjemmelaget mat som er spiseklar til barnehager, skoler og aktivitetsskoler. N\u00e5 har de ansatt en lokalkjent person i Groruddalen som skal passe p\u00e5 at alt g\u00e5r som det skal.\n\n\n\n\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n - \u00d8stkantungdom\n - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n## \u2013\u00a0Fakta har makta\n\n\u00c5rets UngMed ble arrangert for fjerde gang med paneldebatt, byr\u00e5dsleder, varaordf\u00f8rer og ordf\u00f8rer. 1200 engasjerte ungdommer har deltatt i prosessen - som belyser den siste tids debatt om \u00f8stkantungdom. Byr\u00e5dslederen roser ungdommens politiske engasjement.\n\n\n\n\n\n## G\u00e5r ikke p\u00e5 skinner for trikk til Tonsenhagen:\n\n## Skuffet over trikke-nei\n\n - Trikk til tonsenhagen\n - \n\n\n\n\n## Skolebehovsplanen 2018-2027:\n\n## Skole + kultur + idrett = sant\n\n\n\n\n\n## N\u00e5 skal alle m\u00f8dre f\u00e5 hjemmebes\u00f8k\n\nBydelsutvalget i Alna bydel vedtok \u00e5 styrke jordmortjenesten i bydelen. I lang tid har ikke Alna hatt et godt nok tilbud i tr\u00e5d med kommunens retningslinjer.\n\n## Ran p\u00e5 Ellingsrud:\n\n## To unge gutter p\u00e5grepet\n\nTo unge gutter er p\u00e5grepet etter et v\u00e6pnet ran av en bensinstasjon p\u00e5 Ellingsrud natt til torsdag \u2013 fem timer etter at politiet fikk inn meldingen. Samme kveld ble ogs\u00e5 Esso p\u00e5 Kalbakken ranet.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf3af9c1-cdc2-4a4f-8ccb-51388dedcb8f"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Reddet-badelove-i-Vagen-73314b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:55Z", "text": "# Reddet badel\u00f8ve i V\u00e5gen\n\nNatten ble uten tvil fuktig for den 27 \u00e5r gamle kvinnen som utl\u00f8ste en stor redningsaksjon ved Blomstertorget i natt. Kvinnen hoppet i sj\u00f8en - og nektet \u00e5 komme p\u00e5 land.\n\nJan Stian Vold\n\n 24. okt. 2004 08:40 \n\nDen kalde oktobernatten skremte ikke 27-\u00e5ringen fra \u00e5 ta seg et nattbad.\n\nTil slutt var det redningsdykkere fra Bergen brannvesen som m\u00e5tte i aksjon for \u00e5 f\u00e5 nattesv\u00f8mmeren opp i et riktigere element. Politiet vil ikke uten videre betegne kvinnen som edru.\n\nEtter det bt.no forst\u00e5r, skal 27-\u00e5ringen ha ligget fem-seks meter fra land og plasket. Eksakt temperatur i havnebassenget n\u00e5 om dagen, vites ikke. Uansett: Varmt er det ikke.\n\n**\u2014 Avkj\u00f8ling**\n\nOperasjonsleder Kjell-Tore Aarn\u00e6s ved Hordaland politidistrikt forklarer:\n\n\u2014 Kvinnen ble n\u00e5 omsider plukket opp og kj\u00f8rt til legevakten. Det gikk bra med henne, s\u00e5 hun er n\u00e5 dimittert, som vi sier.\n\n\u2014 Da gjenst\u00e5r bare et sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvorfor?\n\n\u2014 Det vet jeg ikke. Hun trengte vel en liten avkj\u00f8ling, da.\n\n\n\nFOTO: P\u00c5L S. SCHAATHUN\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "213fc267-d3bd-4a06-88e1-0486c9ca1c8c"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/julekalender_dag_7/34129", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:42Z", "text": "# Julekalender dag 7\n\n - Are Thunes Samsonsen\n - 7\\. des. 2006 - 00:00 Endret 7. des. 2006 - 13:22 \n\n \n\nCasio stiller denne gang opp med et Casio Exilim Zoom EX-Z850 som du kan vinne i dagens julekalenderluke. EX-Z850 er et lekkert designkamera i b\u00f8rstet st\u00e5l, med 8,1 megapiksler og 3x zoom.\n\n \n\nAlt du trenger \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 vinne kameraet er \u00e5 svare riktig p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene (og ha flaks nok til \u00e5 bli trukket som vinner).\n\n \nHvor mange bilder kan Casio EX-Z850 ta p\u00e5 en lading?\n\nKonkurransen kan besvares fram til midnatt 7. desember. Trekningen vil bli gjort n\u00e5r konkurransen er avsluttet, og vil normalt offentliggj\u00f8res neste dag. I helgene kan det bli forsinkelser, da redaksjonen ogs\u00e5 av og til \u00f8nsker \u00e5 ha fri. Vinneren tilskrives p\u00e5 e-post, s\u00e5 husk \u00e5 legge inn en gyldig e-post-addresse.\n\nVinnerne fra 5/12:\n\nDisse tre heldige vant hver sin lisens for Adobe Premiere Elements v3.0. Premiene kan hentes i Akams redaksjon eller sendes i posten. Vi gratulerer\\!\n\nHenrik Parnemann\n\nInger Bjercke\n\nOle A. Eidjord \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b497ffc6-8594-42da-a976-75f0eaae82ef"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article263483.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:26Z", "text": "Til tross for at Triumph har lagt ned store ressurser i utviklingen av 1300 Daytona, en rask sportstourer som skal ta opp kampen med Suzuki Hayabusa, har fabrikken n\u00e5 besluttet \u00e5 skrinlegge prosjektet. If\u00f8lge Triumph er \u00e5rsaken usikkerhet rundt modellens markedspotensial. I og med at ogs\u00e5 Honda har besluttet \u00e5 dr\u00f8ye enda et \u00e5r med lanseringen av sin nye CBR 1200XX, etter sigende fordi motoren trenger mer utvikling, kan det tyde p\u00e5 at fabrikkene ikke lenger er s\u00e5 opptatt av hvor fort det g\u00e5r.\n\n\u00a0\n**Likevel er** toppfart viktig. Spesielt i racing. Tidligere i vinter ble Loris Capirossi klokket til 348 km/t p\u00e5 Ducatis MotoGP-racer. M\u00e5lingen, som ble foretatt p\u00e5 Catalunya-banen utenfor Barcelona, er den h\u00f8yeste hastigheten som noensinne er m\u00e5lt p\u00e5 en GP-racer. Det er faktisk 17 km/t raskere enn det Michael Schumachers F1-Ferrari i sin tid ble m\u00e5lt til p\u00e5 samme sted.\n\n\u00a0\nLikevel har ikke Ducati noen grunn til \u00e5 peke nese til kollegaene i Ferrari. N\u00e5r det gjelder rundetider, hvilket alts\u00e5 er det som teller for \u00e5 komme f\u00f8rst til m\u00e5l, er F1-bilene vinnere - med god margin\n\n\u00a0\n**Apropos Ducati** - de er litt snurt om dagen. Ikke fordi de taper, men tvert imot fordi en Ducati leder etter de innledende rundene i Superbike-VM. Det er nemlig ikke fabrikkens Ducati som leder. Den gamle GP-f\u00f8reren Pierfransesco Chili (40) har nemlig f\u00e5tt skikkelig snurr p\u00e5 sin privatinnkj\u00f8pte Ducati 998R. Faktisk g\u00e5r den s\u00e5 bra at den slo Ducati-fabrikkens egne 999-racere i San Marino like etter p\u00e5ske. Det h\u00f8rer riktignok med til historien at seieren kom som en f\u00f8lge av et smart dekkvalg, men jevnt gode resultater har s\u00f8rget for at Chili er i ledelse.\n\n\u00a0\nDucati-stemningen ble definitivt ikke bedre etter at Chili proklamerte at dekkvalget var resultat av et r\u00e5d fra det hinsidige. I regnv\u00e6ret foran l\u00f8pet hadde han nemlig h\u00f8rt stemmen til sin nylig avd\u00f8de bestemor. Hun r\u00e5det ham til \u00e5 satse p\u00e5 \"intermediate-dekk\" i stedet for regndekk, hvilket han alts\u00e5 gjorde - og vant. Om ikke Chili kan gj\u00f8re seg forventninger om hjelp fra Ducati, ser vi ikke bort fra at han med ytterligere assistanse fra oven kan gj\u00f8re det godt i \u00e5rets Superbike-VM.\n\n\u00a0\n**Mens vi er** inne i det hinsidige, synes vi det er passende \u00e5 avslutte MC-hj\u00f8rnet med et produkt som ingen chopperentusiast kan v\u00e6re foruten. Det amerikanske tilbeh\u00f8rsfirmaet Drag Specialties tilbyr et sett forkrommede d\u00f8dningskaller med r\u00f8de lysdioder i \u00f8yehulene. Med st\u00f8rrelse p\u00e5 ca. 5 cm og nydelig finish skal man v\u00e6re direkte uinteressert for ikke \u00e5 f\u00e5 tenning...\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b3697f4-de39-4aa0-912a-6d74a66060e9"} +{"url": "http://docplayer.me/559696-Eline-ekrann-aarak-redaktor-dagthnn-vold-epost-dagthnn-volds-fotograthske-no-annonsekonsulent-mari-haugset-mari-volds-fotograthske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:22Z", "text": "1 \u00da\u00cb\u00d4\u00d4\u00dc \u00cd\u00cc\u00ce \u00de\u00cb\u00cd\u00d6\u00d1\u00d2 \u00d5\u00cb\u00d4\u00cc \u00d5\u00ab\u00ab\u00f3 \u00b1\u00b9 \u00b2 \u00ab\u00b3 \u00b9 \u00b2 \u00ba\u00b1\u00bb\u00b9 \u00b1\u00b2\u00bb\u00b2 \u00d3\u00bb \u00bc \u00f4 \u00d3 \u00bc\u00bb \u00d9 \u00ab\u00bc \u00f4 \u00d1 \u00bc \u00b1\u00b9 \u03bb\u00b2\u00b2\u00bb\u00be\u00ab\u00d2 \u00ec \u00f3 \u0178 \u00b9 \u00b2\u00b9 \u00ef \u00f3 \u00ee\u00ec\u00f2 \u00b2\u00b1\u00aa\u00bb\u00b3\u00be\u00bb \u00ee\u00f0\u00f0\u00ec \u00ca\u00da \u00bc\u00bb \u00ef O \u036a \u00dd \u00b2 \u00d3 \u00b9\u00bb\u00b2 \u00d9\u00ab\n\n2 \u00d5\u00cb\u00d4\u00cc\u00ab\u00f3\u00b9\u00bb\u00bb\u00b2 \u00d8 \u00bc\u00ab\u00bc\u00ab\u00b1\u00aa Eline Ekrann Aarak Sp\u00f8r et tilfeldig utvalg oppdalinger, og de \u00dfeste kan sikkert fortelle deg at BliLyst er et prosjekt med d\u00e5rlig organisering som hiver litt penger her og litt penger der uten \u00e5 tenke noe videre over det, og ikke bryr seg om hvor pengene blir av. Konseptet til BliLyst har druknet i utallige uenigheter og ikke minst kommunikasjonsproblemer mellom politikere og administrasjon i Oppdal kommune. Det er ikke mange av politikerne som har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 informere innbyggerne om det prosjektet kommunen v\u00e5r er en del av: BliLyst er faktisk en unik mulighet for en innlandskommune som Oppdal til \u00e5 f\u00e5 satt mer utviklingsarbeid p\u00e5 dagsorden\\! Hva er BliLyst? BliLyst er et utviklingsprogram for innlandskommunene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. M\u00e5let er \u00e5 gjennomf\u00f8re og st\u00f8tte utviklingstiltak i dette omr\u00e5det. Ambisjonen er \u00e5 vitalisere regionen slik at \u00dfere vil og kan arbeide og bo her. BliLyst retter oppmerksomheten mot regionens muligheter og mot mennesker som har lyst til \u00e5 benytte seg av dem. Programmet er basert p\u00e5 samarbeid mellom deltakerkommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, Innovasjon Norge og n\u00e6ringslivet. Budsjettet er p\u00e5 ca. 17 millioner kroner i \u00e5ret, og programmet skal i f\u00f8rste omgang vare til og med Ungdomssamling Torsdag og fredag i uke 43 deltok om lag 40 ungdommer p\u00e5 \u00e5rets ungdomssamling i forbindelse med BliLyst. Ungdommer fra Holt\u00e5len, Meldal, Midtre Gauldal, Rennebu, R\u00f8ros, Selbu, Tydal og Oppdal m\u00f8ttes i Villmarksleiren til orientering, foredrag og sosialt samv\u00e6r. Etter ankomst og lunsj torsdag formiddag, var programmet fylt med samtaler og foredrag, og ungdommer fra alle kommunene \u00dekk delt erfaringer og pratet sammen om b\u00e5de positive og negative sider ved \u00e5 bo i en innlandskommune. Etter en nydelig middag i gamma torsdag kveld \u00dekk alle i oppgave \u00e5 p\u00e5 en kreativ og annerledes m\u00e5te presentere innlandskommunene generelt, det som er typisk p\u00e5 b\u00e5de godt og vondt. En artig time med alt fra motevisning og dikt til intervju og konkurranse. P\u00e5 fredag brukte vi et par timer ute i leiren til samarbeidsoppgaver, lek og moro. Vi \u00dekk instruksjoner fra guider i Opplev Oppdal, og de \u00dfeste deltakerne viste stort engasjement. Latteren satt l\u00f8st, og det var en veldig \u00den avslutning p\u00e5 samlinga. Aksept og samarbeid Knut R\u00f8e fra R\u00f8e kommunikasjon og Vegard Heggem kom hver med sitt bidrag til ungdomssamlinga. To ulike foredrag, et litt mer faglig og et litt mer personlig. R\u00f8e utfordret ungdommen til \u00e5 g\u00e5 ut i media med saker de vil gj\u00f8re noe med. Kommunikasjon er veien fra \u00e5 bli h\u00f8rt og forst\u00e5tt, til aksept og samarbeid. Oppmerksomhet i media kan f\u00f8re til st\u00f8rre engasjement og forst\u00e5else fra \u00dfere i og utenfor kommunen. Kommunen v\u00e5r er et bevis p\u00e5 at det nytter. I fjor \u00dekk ungdommen i Oppdal positiv respons p\u00e5 en skateboardpark, og prosjektet \"Hjem for en 50-lapp\" gikk helt opp til fylket. Ballbanen v\u00e5r, som i en periode fungerte som parkeringsplass, er igjen tilbake i sitt rette element, etter initiativ fra blant andre T\u00f8rris Aalbu Rasmussen, elev i niende klasse p\u00e5 Oppdal Ungdomsskole. Nettverksbygging og omstilling Heggem har v\u00e6rt profesjonell fotballspiller i \u00dfere \u00e5r, men har m\u00e5ttet legge opp p\u00e5 grunn av skade. De fem siste \u00e5ra har han levd i Liverpool, uten \u00e5 ha gjort stort annet enn \u00e5 spille fotball, spise og sove. Minimum ansvar, og hele tiden en agent og et lag som stiller opp og gj\u00f8r alt for deg. N\u00e5 har Heggem \u00dfyttet hjem til Rennebu, og budskapet hans til oss var nettverksbygging og omstilling. Et liv som profesjonell fotballspiller i Liverpool kan forst\u00e5elig nok ikke sammenlignes med tilv\u00e6relsen i innlandskommunen Rennebu. Omstillinga er stor, men med gode oppvekstminner og et trygt og godt nettverk rundt seg, er hjem\u00dfyttinga noe Heggem aldri har v\u00e6rt i tvil om. Dette kan kobles opp til BliLyst prosjektet, som vil hjelpe kommunene med \u00e5 hindre den \u00f8kende fra\u00dfyttinga. Det handler om \u00e5 gj\u00f8re bygda attraktiv og interessant, ogs\u00e5 for den yngre garde. \u00d5\u00ab\u00d5\u00ab\u00ab\u00f3 \u00b1\u00b9 \u00b2 \u00ab\u00b3 \u00b9 \u00b2\u00bb \u00ba\u00b1\u00bb\u00b9 \u00b1\u00b2\u00bb\u00b2 \u00d3\u00bb \u00bc \u00f4 \u00d3 \u00bc\u00bb \u00d9 \u00ab\u00bc \u00f4 \u00d1 \u00bc \u00b1\u00b9 \u03bb\u00b2\u00b2\u00bb\u00be\u00abRedakt\u00f8r: Dag\u00denn Vold Annonsekonsulent: Mari Haugset Redaksjon og abonnement: VOLDs FotoGra\u00deske AS Rebustorget, Berk\u00e5k, 7391 Rennebu Telefon Telefax epost: Kulturkontakter: Meldal - kulturkonsulent \u00c5se Bollingmo tlf Midtre Gauldal - kultursekret\u00e6r May Britt Aas tlf Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen tlf Rennebu - enhetsleder Astri Snildal tlf Annonser: VOLDs FotoGra\u00deske AS Abonnement 2004: Kulturmagasinet sendes gratis alle husstander i Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. Abonnement utenom regionen kr 100,- Opplag: Produksjon/Utgiver: Dag\u00denn Vold, VOLDs FotoGra\u00deske AS Trykk: ST Trykk AS, Orkanger Tiltakslyst BliLyst er mer enn et prosjektstyre som bevilger penger til innlandskommunene. Utviklingsprogrammet best\u00e5r av \u00dfere deler. Tiltakslyst er hovedsakelig for ungdom. Det er et ungdomsfond hvor ungdommer mellom 13 og 27 \u00e5r kan s\u00f8ke om bidrag til prosjekter og id\u00e9er. T\u00f8rris Aalbu Rasmussen, redakt\u00f8r i \"Midtbygda Times\", har f\u00e5tt stor hjelp fra BliLystprosjektet, og han er slett ikke den eneste. P\u00e5 ungdomssamlinga i Villmarksleiren fortalte Rasmussen om historien til avisa. Den har best\u00e5tt i \u00dere \u00e5r, og i h\u00f8st mottok han et bidrag som gav ham muligheter til innkj\u00f8p av kamera og diverse utstyr. Ungdomsr\u00e5det i Midtre Gauldal f\u00e5r hjelp i forbindelse med oppstart av en ungdomsklubb i kommunen sin, noe som har v\u00e6rt etterlengtet lenge. Har DU lyst? Et prosjekt som BliLyst g\u00e5r ikke av seg selv, vi m\u00e5 ha lyst. Det gjelder b\u00e5de politikere og befolkningen for\u00f8vrig. Det er viktig at folk engasjerer seg, og ikke er redd for \u00e5 g\u00e5 i spissen, foresl\u00e5 prosjekter og spre optimisme blant folk. Korteste vei til m\u00e5let g\u00e5r gjennom lysten, og ja, lysten kan l\u00e6re gamle hunder \u00e5 danse. Vi m\u00e5 begrave janteloven for en liten stund, og g\u00e5 inn for et samarbeid. Vi i Ungdommens Kommunestyre prater p\u00e5 ungdommens vegne, og synes det er veldig synd om v\u00e5r kommune skal falle utenom et slikt prosjekt. V\u00e6r med \u00e5 snu det til noe positivt, og heller gi oppfordringer og informasjon om hva dette egentlig g\u00e5r ut p\u00e5. Meningen er ikke \u00e5 bagatellisere det som har foreg\u00e5tt i kommunestyret, men det er viktig \u00e5 ikke \"sp\u00f8le i gammel gj\u00f8rme\". Vi venter p\u00e5 DITT initiativ\\! mvh Eline Ekrann Aarak Forsiden: Raul\u00e5na, Oppdal Foto: Ludvig Killingberg jr. \u00ca\u00da \u00bc\u00bb \u00ee O \u036a \u00dd \u00b2 \u00d3 \u00b9\u00bb\u00b2 \u00d9\u00ab\n\n5 Adventstur til Herremssetra Den tradisjonelle turen til Herremssetra p\u00e5 Voll f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent arrangeres ogs\u00e5 i \u00e5r. Da er det fyrt opp og det er godt og varmt i setra som har god utsikt oppover mot J\u00e5ren. Grendalaget kj\u00f8per inn kaffe og litt \u00e5 bite i. Klokka 11 denne dagen m\u00f8tes de som \u00f8nsker det for \u00e5 synge julen inn og tenne det f\u00f8rste adventslyset. Selv om det skulle bli mye sn\u00f8, s\u00e5 vil det bli br\u00f8yta opp til setra - 1,5 km. Det er grendalaget p\u00e5 Voll og Rennebu Turforening som samarbeider om denne \u00dene f\u00f8rjulsturen, som etter hvert er blitt som en tradisjon. \u00d6\u00be a\u00bc Br\u00f8d\\! Ordet har marg og duft, det rommer b\u00e5de magi og kj\u00e6rlighet. Derfor er det da heller ingen tilfeldighet at br\u00f8det er blitt b\u00e5ret p\u00e5 bordet med age gjennom \u00e5rhundrer. Det var selve \"gussl\u00e5net\". Om stua var fattig eller rik, br\u00f8d m\u00e5tte det ikke mangle p\u00e5 bordet. Det var sj\u00f8lve \"sylstokken\" i kostholdet, b\u00e5de til hverdags og fest. Br\u00f8d i korsets tegn Fra kornet ble s\u00e5dd og til br\u00f8det l\u00e5 p\u00e5 bordet ble det fulgt av b\u00f8nnens kraft. Kors var sk\u00e5ret inn i kornkista, i binge og bolle. Det var vanlig at kvinnene tegnet et kors i mj\u00f8let n\u00e5r de fylte trauget til ny bakst. Kors tegnet de ogs\u00e5 i deigen f\u00f8r emnet skulle i ovnen. Til helger og festdager, og alldeles s\u00e6rlig til julefesten, gjorde man seg ekstra fore med \u00e5 lage ikke bare velsmakende men ogs\u00e5 vakkert pyntet br\u00f8d. De ble prydet med dekorasjoner laget av \u00dfettete deigstrimler. Man formet m\u00f8nster, solkors, snirkler eller bokstaver alt av deigen. S\u00e5 lenge br\u00f8d har v\u00e6rt bakt, har kvinner satt sin \u00e6re i \u00e5 lage kunstferdige br\u00f8d, gode br\u00f8d. Det \u00e5 kunne sette fram for gjesten et bugnende fat med saftig lekkert bakverk, har alltid h\u00f8rt med til god juleskikk. Kunstneriske julebr\u00f8d I Sverige har de v\u00e6rt \u00dfinkere til \u00e5 ta vare p\u00e5 de \u00dene gamle br\u00f8dm\u00f8nstrene enn vi har v\u00e6rt, med lussekringler og adventsbr\u00f8d, pyntekaker og store runde br\u00f8d med \u00e5rstall og monogram. P\u00e5 Gotland steller bakstkoner og amat\u00f8rbakerinner fremdeles istand sin \"tolvh\u00e5lskaka\" til jul. Det er et fagert \u00dfettet br\u00f8d, som navnet sier med tolv hull i br\u00f8dkransen. 12-tallet er ingen tilfeldighet. Det var apostlenes tall, og ble derfor sett p\u00e5 som hellig. Tolvh\u00e5lskakan skal ikke spises, den ligger p\u00e5 julebordet til pynt helgen igjennom med et h\u00e5ndst\u00f8pt lys i hvert av de tolv fordypningene. I gamle dager ble dette br\u00f8det lagt i kronlingen n\u00e5r jula var over og spart til v\u00e5ronna. Da ble det delt mellom onnefolk og gamper som et \"offer\" til gode makter med b\u00f8nn, og h\u00e5p om godt \u00e5r. Skikken er fors\u00e5vidt kjent ogs\u00e5 i Norge, hvor det staselige \"sm\u00e5br\u00f8det\" ble bakt av mj\u00f8l fra det siste neket som ble sk\u00e5ret om h\u00f8sten. F\u00f8r fryseboksens tid F\u00f8r fryseboksens tid var kornbingen den beste plassen \u00e5 oppbevare br\u00f8det for \u00e5 holde det ferskt s\u00e5 lenge som mulig. N\u00e5 er det langt mellom bingene, men folk i bestemorgenerasjonen husker nok skikken. Da br\u00f8d var julegave \"Den som har br\u00f8d, har mange bekymringer. Den som ikke har br\u00f8d, har bare en\", sier et bysantisk ordtak fra 1200-talet. Skj\u00f8nt i jula m\u00e5tte alle ha br\u00f8d. Ogs\u00e5 legdekjerringer og de mange betlere som gikk gard imellom med tiggerposen, - folk som ellers i \u00e5ret ofte m\u00e5tte n\u00f8ye seg med vassgraut og bl\u00e5mj\u00f8lk. Selv den som lite hadde, Dekorerte julebr\u00f8d er ikke g\u00e5tt av moten, - og har sin gitte plass p\u00e5 dagens julebord. Skikken er faktisk i ferd med \u00e5 vende tilbake til norske julebord, og det b\u00f8r vi v\u00e6re glad for. delte med den som intet eide n\u00e5r jula kom. \u00c5 b\u00e6re til sin neste, \u00e5 dele sitt br\u00f8d med andre, var en viktig, nesten hellig handling i de \u00dfeste folkeslag. Gjerne med salt til, slik det st\u00e5r i skriften. Det var en vennlig handling, en framstrakt h\u00e5nd. Julekakene var \"barnetimegodt\" Hvis vi ser p\u00e5 de nordiske br\u00f8dtradisjoner, beh\u00f8ver vi ikke g\u00e5 langt tilbake i tid. Kanskje bare til den gang dagens eldste var barn. Da var julegaver enn\u00e5 en sjelden skikk. Men br\u00f8d og kaker foran hver enkelt ved julekveldsbordet, var ofte brukt som en form for \"gave\". Og dette private br\u00f8dfat var tenkt som kveldskos og morgenglede, det var de dagers \"barnetimegodt\" ved grua i skumringstimen. Enhver \u00dekk forvalte sin br\u00f8dporsjon som best den ville, men det var neppe noen som slukte godsakene uten \u00e5 tenke p\u00e5 dagene som l\u00e5 foran. Forresten: Hadde mor tid til det, s\u00e5 \u00dekk hver av ungene i tillegg sin alldeles egen kake med egne bokstaver p\u00e5. Br\u00f8d er mannens marg En russisk skikk som fremdeles er i bruk \u00denner jeg spesielt vakker, - dette \u00e5 m\u00f8te en fremmed i d\u00f8ren med br\u00f8d og salt. \"Vi har spist br\u00f8d og salt sammen\", sier man i Hellas for \u00e5 framheve trofast vennskap. Der kaller man en svikefull venn for en \"br\u00f8dtramper\"\\! \"Br\u00f8d er mannens marg\", sa Homeros. Br\u00f8dskikker i julen er et rikt studiefelt. Og spennende. Det har med v\u00e5re eldste og vakreste mattradisjoner \u00e5 gj\u00f8re. Julebaksten hadde sine egne lover og merker. Kom noen inn mens baksten stod p\u00e5, m\u00e5tte vedkommende stiltre seg ut igjen like taus som han kom. Det m\u00e5tte ikke hilses \"God dag\" eller \"Guds fred\", ei heller \"Signe arbeidet\" o.l., for det var det samme som \u00e5 sette ondt i deigen. Det visste alle, og skikken ble sj\u00f8lsagt respektert, annet var farlig. Delte p\u00e5 br\u00f8dets hellige kraft N\u00e5r br\u00f8det var ferdig stekt, gjaldt andre skikker. Uansett hvem som da kom innom, og uansett n\u00e5r tid p\u00e5 d\u00f8gnet det var, s\u00e5 skulle gjesten ha et stykke br\u00f8d, ofte et helt lite br\u00f8d for seg alene, eller til \u00e5 b\u00e6re med seg hjem. I julebr\u00f8det l\u00e5 nemlig innbakt en hellig kraft, og den m\u00e5tte deles med alle. Julenatt br\u00f8d til usynlige gjester Br\u00f8d m\u00e5tte st\u00e5 p\u00e5 bordet julen igjennom, dag s\u00e5vel som natt. Man ventet alltid bes\u00f8k, ikke bare av levende slektninger, men ogs\u00e5 av hensovede forfedre som kom julenatten for \u00e5 se om alt sto vel til p\u00e5 g\u00e5rden. Hadde husbonden r\u00e5d til br\u00f8d p\u00e5 bordet kunne de avlidne forfedre rolig sove evighetss\u00f8vnen videre. De visste at de nye generasjoner tok vel vare p\u00e5 arven, og at det arbeidet de selv hadde lagt ned ved \u00e5 dyrke jorda langt tilbake i tid s\u00e5 slekta kunne leve velberget s\u00e5 lenge slekt var til. Hva har vi igjen av gamle br\u00f8dskikker i dag? \"P\u00e5 l\u00e5ven sitter nissen med sin julegr\u00f8t\", og det er ikke lite bare det. For den norske nissen er ingen etterkommer av den barnekj\u00e6re katolske helgen St. Nicholaus, i dag bedre kjent som den kommersielle Santa Claus. Nei, den norske nissen er mye eldre og mere ekte. Han er sj\u00f8lve haugkallen, gardvoren den som ryddet jorda og skapte g\u00e5rden. Og s\u00e5dde den f\u00f8rste korn\u00e5keren slik at det f\u00f8rste br\u00f8det kunne bakes. Og det er en st\u00f8rre gave enn noen Santa Claus kan bringe med eller uten reinsdyret Rudolf. I respekt og takknemlinghet for den norske g\u00e5rdsnissen legger vi her p\u00e5 bruket fremdeles et vakkert br\u00f8d under tuntreet der nissen bor, og tro med eller la v\u00e6re: Juledags morgen er br\u00f8det borte\\! Tekst/foto: Elisabet Berkaak \u00eb \u00ca\u00da \u00bc\u00bb \u00eb O \u036a \u00dd \u00b2 \u00d3 \u00b9\u00bb\u00b2 \u00d9\u00ab\n\n6 13. desember Luciadagen - Lussiemesse Denne dagen feires til minne om den hellige Lucia fra Syrakus p\u00e5 Sicilia. Legenden sier at hun led martyrd\u00f8den i 304, angivelig angitt som kristen av en forsm\u00e5dd frier. Hun hadde gitt seg selv det l\u00f8ftet \u00e5 leve som jomfru hele livet. Hun ble f\u00f8rst mirakul\u00f8st reddet fra \u00e5 bli anbragt i en bordell og fra \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 b\u00e5let. Til sist ble hun drept av et sverd gjennom strupen. Navnet Lucia, som gir forestillinger om lys, er kanskje \u00e5rsaken til at hun ble helgen mot \u00f8yensykdommer. Hun fremstilles ofte med \u00f8ynene p\u00e5 et fat. Legenden sier at de ble revet ut av henne, men at hun \u00dekk dem tilbake p\u00e5 underfullt vis. Hennes dag har alltid v\u00e6rt feiret som en lysfest. Merket er ofte ulike korsformer. Hun avbildes ofte p\u00e5 b\u00e5let og med et sverd i halsen. \u00f3 \u00b3 a \u00baa \u00b5 Felles innsats mot felles m\u00e5l, vennskap og trivelig arbeidsmilj\u00f8 er drivkrafta bak rmaet v\u00e5rt Mj\u00f8lf\u00f8yka BA. S\u00e5 mye penger har det ikke blitt tilgode enn\u00e5, sier Marit Hoel og snur sm\u00f8rekniven bort fra oppdalslefsa p\u00e5 kj\u00f8kkendisken i L\u00f8nset Samfunnshus et lite \u00f8yeblikk. Flere steder i Norge het denne dagen Mongsmesse etter den hellige Magnus Orken\u00f8yjarl som ble skrinlagt 13. desember Han var en popul\u00e6r helgen i Norge. Lussenatten var en natt som hadde mye uhygge knyttet til seg, noe ogs\u00e5 v\u00e5re skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfattere har benyttet i sin diktning. Olav Duun forteller i Juvikfolket om den gang Per Anders skulle ro hjem i snestorm en sen aften. Utslitt og gjennomfrossen tyr han inn til land og \u00denner ly for stormen i et naust. \"Det var ho L\u00f8ssi Langnatt. Ei natt som aldri tek slutt. Da klager kua seg p\u00e5 b\u00e5sen, og sauen med; og folk sitt med hardhjertet oppi halsen, sitt og hakker tennene og bit i det: goveitra rullar stein oppi fjellet, sm\u00e5kallane spring og trampar kring veggene, det slamrar og det et all steds\" \u00c5 ferdes ute selveste Lussinatt var ingen sp\u00f8k, hverken for mennesker eller dyr. Natten ble regnet som \u00e5rets lengste og i Norge var natten spesielt farlig, for tradisjonen sa at i denne natten drev de avd\u00f8des \u00e5nder, \u00c5sg\u00e5rdsreien, nettopp sitt spill. Natten hadde noe m\u00f8rkt og skummelt over seg. Lussi var tenkt som en kvinne, oftest en ond kvinne, en slags kvinnelig demon som kom kj\u00f8rende eller ridende om natten. Fra denne dagen og frem til jul var trollpakket ute. Fra Ryfylke har vi et sagn om en kone som sto og bakte lussekvelden. S\u00e5 kom en haugkall og spurte om hun ikke visste hvilken dag det var. \"Lat dei lusse kven som lussa vil, so lussar eg fram leiven min\", svarte kona. Dermed ble h\u00f8yre h\u00e5nden hennes lam. Utover middelalderen ble lussetradisjonen blandet med den kristne Lucialegenden. Her ble navnet tolket som av LUX=lys og lys ble brukt i feiringen. Den m\u00f8rkeste og lengste natten ble omformet til en lysfest knyttet opp mot legenden om den unge kvinnen Lucia som led martyrd\u00f8den p\u00e5 Sicilia. I Norden ble det gjort vesen av at hennes helgendag falt i desember og hun ble knyttet til vintersolhverv og lysfeiring. Den moderne Luciafeiringen som oppsto i Sverige mot slutten av 1920-\u00e5rene har bare svake r\u00f8tter til fortiden. Denne har ogs\u00e5 knyttet til seg legenden om kirkens f\u00f8rste martyr, Stephanus, Staffan stalldreng (26. desember). Han skal ha v\u00e6rt stallgutt hos kong Herodes. \u00ea Men et lite overskudd h\u00e5per vi at det blir n\u00e5r alt har g\u00e5tt seg til, skyter Anne Marie Nerhoel inn fra plassen sin ved steketakka. Kjemperespons p\u00e5 F\u00e5rik\u00e5lfestivalen, er et positivt signal. Vi solgte ut alt vi hadde p\u00e5 tidlig ettermiddag l\u00f8rdag og m\u00e5tte ta \"l\u00f8rdagskos\" med baking for \u00e5 ha litt varer \u00e5 selge resten av messa, legger hun til. N\u00e5 satser vi p\u00e5 mersalg og travle tider her i samfunnshuskj\u00f8kkenet f\u00f8r jul. Nyskapningen vi har kalt Juleurtekake med urter fra Sm\u00e5bruket h\u00e5per vi blir \"bankers\" til julekaffen, istemmer Gro Aalbu fra posisjonen ved deigbollen. God starthjelp Baker Ferdinand Horvli ( ) som drev bakeri og butikk p\u00e5 L\u00f8nset, er egentlig den historiske starten p\u00e5 fellesskapet Mj\u00f8lf\u00f8yka. Etterkommere av ham kom l\u00e5nte velvillig ut gamle oppskrifter og bakeformer. Uten godviljen fra slekta hans og deres hjelp med utforming og smaksr\u00e5d hadde dette kanskje aldri blitt virkelighet, sier Reidun B\u00f8e og l\u00f8fter kjevlet fra deigklumpen p\u00e5 bakebrettet. Vi startet i 2002 med litt forpostfekting. Etter en del pr\u00f8ving, feiling og testing av nostalgisk smaksopplevelse hos den eldre generasjon, ble resultatet etter v\u00e5r mening bortimot autentisk. Det ble enighet om seri\u00f8s oppstart med investering i ny komfyr, takke, elteutstyr og etikettmaskin. Lokalt har Dag Vasli laget spesielle kjevler og Harald \u00d8iamo former, med de gamle bakeriformene som mal, forteller Reidun. Ros skal ogs\u00e5 Dag\u00denn Vold ha for utformingen av historisk riktige etiketter, sier Gro. L\u00f8nset Samfunnshus A.L. er dessuten en viktig st\u00f8ttespiller som har bist\u00e5tt oss med tilrettelegging og pr\u00f8veordning med gunstig leieavtale. Flat lederstruktur Gro st\u00e5r som leder p\u00e5 grunn av sin erfaring med papirm\u00f8lla rundt godkjenning fra mattilsyn og andre instanser. Hun har f\u00e5tt gjennomgang av hva som kreves i sitt eget og ektemannens \u00derma Sm\u00e5bruket. Utover det har vi en \u00dfat lederstruktur, smiler Reidun. Men vil dette g\u00e5 bra da med s\u00e5 mange kvinnfolk----, pr\u00f8ver skribenten forsiktig. Videre utdypning av dette temaet bli bestemt parert med at saklig diskusjon er sunt og gir godt sluttresultat. Mj\u00f8lf\u00f8yka er dessuten enn\u00e5 ikke heltidsvirke, men forel\u00f8pig en arbeidsom og interessant hobby, er de \u00dere enige om. Med baking hver tirsdag i tillegg til gardsbruk og deltidsjobber. Samarbeidspartnere Alle sm\u00e5skalaprodusenter i Oppdal har n\u00e5 sl\u00e5tt seg sammen til et nettverk. Det er meningen at n\u00e5r alle godkjennelsene er i orden blir det satset p\u00e5 felles utsalg i H\u00e5ndtverkstuggu p\u00e5 Torgsenteret. Gros \u00derma Sm\u00e5bruket er ogs\u00e5 en viktig samarbeidspartner med levering av krydderurter og utsalg. Mj\u00f8lf\u00f8yka har dessuten sine produkter utlagt p\u00e5 L\u00f8nset handel. Men skal du v\u00e6re sikret e- stoff-frie Ferdinandkranser, Tekringler, Oppdalslefse, Urtekake eller Juleurtekake til juleh\u00f8gtida, anbefaler damene \u00e5 bestille direkte i god tid. De kan opplyse at tjukklefse og urtekaker, etter lang tids eksperimentering, har konsistens som t\u00e5ler b\u00e5de h\u00e5ndtering og frysing. De andre variantene \"st\u00e5r seg godt\" hvis lagerplassen er t\u00f8rr. Et nytt ordtak m\u00e5 derfor bli \"den som kommer f\u00f8rst til Mj\u00f8lf\u00f8yka f\u00e5r f\u00f8rst julebakst\". Tekst/foto: Arne Lundakl\u00f8kk \u00ca\u00da \u00bc\u00bb \u00ea O \u036a \u00dd \u00b2 \u00d3 \u00b9\u00bb\u00b2 \u00d9\u00ab\n\n7 Oppdals kommuneblomst - Fjellvalmue \u00abPataver radicatum\u00bb Ioppdalsfjella er det mange sjeldne fjellplanter, og det var naturlig at Oppdal valgte en av disse som kommuneblomst. Fjellvalmuen \u00dennes b\u00e5de i Trollheimen og p\u00e5 Dovrefjell, s\u00e5 den er ikke spesielt sjelden i Oppdal. Fjellvalmuen vokser ofte i rasmarker og p\u00e5 \u00e5pen jord, og den vokser opp til 1800 meter. Fjellvalmuen er av fagfolk delt opp i mange underarter. Det er en blomst som egner seg godt som symbolblomst, da den er stor og fargerik. Enkelte plasser p\u00e5 Dovrefjell var den truet p\u00e5 slutten av 1800-tallet, p\u00e5 grunn av at den var et popul\u00e6rt samleobjekt. Valmuen var virkelig ettertraktet. Fjellvalmuen ble derfor fredet f\u00f8rst p\u00e5 1900 sammen med 50 andre planter p\u00e5 Dovre. Dette var noen av de f\u00f8rste fredningene av planter i Norge. Foto: Ludvig Killingberg jr. \u00cc \u00aa\u00bb \u00b5\u00ab\u00ab\u00aa \u00b2\u00b2\u00bb Ronny Kj\u00f8sen (29) kk nettopp overrakt Meldal kommunes kulturpris for 2004 av ordf\u00f8rer Arne L. Haugen p\u00e5 et arrangement i regi av Meldal Songlag. Meldal Songlag er for \u00f8vrig et av de mange kor der Ronny er dirigent og musikalsk leder. I kriteriene for tildelingen sto det blant annet at \"prisvinneren har utf\u00f8rt et allsidig musikalsk arbeid p\u00e5 en dyktig og inspirerende m\u00e5te, og har v\u00e6rt en uvurderlig st\u00f8tte for kulturlivet i Meldal\". \u00de\u00bb\u00bb \u00ec\u00f0 Soknedal Skolekorps ble stiftet i 1964, og sist helg markerte de sitt 40 \u00e5rs-jubileum. Korpset startet som et messingkorps, og senere ble det utvidet med trebl\u00e5sere. Olav Hanshus var korpsets f\u00f8rste dirigent, og korpset har hatt bare tre dirigenter i sin tid. Arn\u00denn Solem er dirigent n\u00e5, og f\u00f8r det var det Knut Solberg som dirigerte korpset. Ijubileums\u00e5ret best\u00e5r korpset av 50 medlemmer, og det er et samarbeidskorps for b\u00e5de Soknedal skole og Hauka skole. Arn\u00denn, som har v\u00e6rt dirigent siden 1990, trives godt med jobben og musikerne i korpset. Isommer arrangerte de sammen med St\u00f8ren skolekorps stevnet KykkeliKorps som et ledd i markeringen av 40-\u00e5rs jubileet. Mange musikalske baller i lufta I tillegg til Meldal Songlag er Ronny dirigent for H\u00f8londa Songlag og Orklang. Han svinger dessuten taktstokken hver 14. dag for et nystarta mannskor i Orkdal, som med nostalgisk sus er d\u00f8pt \"Mannskoret Lerken\". Trekkspillet trakterer han fortsatt med glede og dyktighet i den fem mann store gruppa \"Over Stokk og Sten\". P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om sjanger for gruppa sier Ronny, \"vi spiller alt, men er ikke danseband\". Denne gruppas intensjon er f\u00e5 \u00e5rlige opptredener, men med h\u00f8y kvalitet p\u00e5 musikken. \"Lite men godt\" er Ronnys vurdering. \"Over Stokk og Sten kaller vi et h\u00f8ykvalitets hobbyprosjekt og deltar p\u00e5 folkemusikkfestivaler og st\u00f8rre arrangement\". Dansefoten f\u00e5r Ronny fart p\u00e5 gjennom kompistrioen \"Ole Ingvars\", som spiller til dans noen f\u00e5 kvelder for \u00e5ret. Musikk og sang er artig og interessant, men mye av aktivitetene er om kvelden. En minusfaktor for heim og familie, sl\u00e5r kulturprisvinneren fast. \"Modern\u00e6ringer\" Plattformen for Ronnys musikalske virksomhet er yrket som gardbruker, og ei 20 % stilling i Meldal kommunale musikkskole. \"Men jeg har kuttet ut mj\u00f8lkeproduksjon og g\u00e5tt over til ammekyr\", sier han. Grunnen til det kan vi nok forst\u00e5. I tillegg til sin ut\u00f8vende virksomhet innen sang og musikk har han sitt eget mobile opptakstudio. Hvis du vil ha innspilt en egenprodusert CD, eller ha et minne fra en konsert du har deltatt p\u00e5, kan du kontakte Ronny. Om s\u00e5 dette ikke var nok, Ronny komponerer, arrangerer og tilrettelegger ogs\u00e5 mye musikk for kor, korps og folkemusikkgrupper. Han var ogs\u00e5 hjernen bak spelet \"Bergtatt\" som Bergmannsteatret hadde stor suksess med i Gammelgruva p\u00e5 L\u00f8kken. Der komponerte han, og var med p\u00e5 \u00e5 framf\u00f8re all musikken til spelet. Framtidssyn \u00c5 f\u00e5 skape noe innen sang og musikk er blitt Ordf\u00f8rer Arne L. Haugen overrekker Meldal kommunes kulturpris for 2004 til Ronny Kj\u00f8sen. min livsstil. Det er det jeg liker aller best, og det er det jeg \u00f8nsker \u00e5 kunne f\u00e5 drive med framover i tid, sier Ronny. At jeg \u00dekk kulturprisen var ogs\u00e5 en inspirasjon til \u00e5 fortsette. Men jeg kunne nok tenkt meg \u00e5 f\u00e5 samlet alle tr\u00e5dene jeg spinner p\u00e5 i en fastere ramme, b\u00e5de \u00f8konomisk og stillingsmessig. Et samarbeid mellom \u00dfere kommuner kunne blitt et steg framover for sang og musikklivet. Samarbeid har den store fordelen at vi kan l\u00e6re av hverandre over kommunegrensene. Dette kan ogs\u00e5 gi \u00f8konomisk utbytte, er r\u00e5det fra kulturprisvinner Ronny Kj\u00f8sen til nabobygdene. \u00c5ge Aleksandersen Ronny har ogs\u00e5 blitt en anerkjent musiker blant kolleger. \u00c5ge Aleksandersen samarbeidet med Meldal Songlag om en oppsetning sist vinter. Under dette samarbeidet ble det brukt arrangement som Ronny hadde utarbeidet for koret. Dette samarbeidet f\u00f8rte til at \u00c5ge Aleksandersen oppdaget Ronnys musikalske kvaliteter, og etter dette bruker han Ronnny som fast arrang\u00f8r for koroppsetning over hele landet. Tekst: Arne Lundal\u00f8kk Foto: Ingrid S. Hultgreen, Avisa S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Soknedal Skolekorps under sin opptreden p\u00e5 RennebuSp\u00e6ll. Arn\u00denn forteller at under jubileumsmarkeringen i Soknahallen vil de fremf\u00f8re samme programmet som de gjorde s\u00e5 stor lykke med under RennebuSp\u00e6ll tidligere i h\u00f8st. Der ble de nummer tre i konkurransen, men Arn\u00denn forteller at de p\u00e5 forh\u00e5nd ikke s\u00e5 p\u00e5 RennebuSp\u00e6ll som en konkurranse. De hadde dermed ingen ambisjoner, og ble positivt overrasket n\u00e5r det gikk s\u00e5 bra. Korpset har deltatt p\u00e5 RennebuSp\u00e6ll i tilsammen fem \u00e5r, og \u00dekk n\u00e5 utdelt fem-\u00e5rs plakett for sin deltagelse. Soknedal Skolekorps har i \u00dfere perioder hatt undergrupperinger som har levd sine egne liv. \u00abOktetten\u00bb er et eksempel p\u00e5 dette, og denne utviklet seg etter hvert til Soknedal Bl\u00e6se- og Spadserklubb, som senere ble til dagens Soknedal Storband. Dette bandet har voksne medlemmer som tidligere har spilt i skolekorpset, og basen for \u00f8vingene er Trondheim. Brassbandet er et annet eksempel p\u00e5 gruppe med utgangspunkt i skolekorpset. Det startet for medlemmer som \u00f8nsket \u00e5 spille annen musikk enn vanlig korpsmusikk. De har deltatt p\u00e5 UKM og v\u00e6rt p\u00e5 oppdrag blant annet for Norges Musikkorpsforbund. Brassbandet er et ungdomsorkester som for tiden er inne i en hvilepause p\u00e5 grunn av at mange er under utdanning. Men, under jubileumskonserten v\u00e5knet de til live igjen. Arn\u00denn Solem er glad for at skolekorpset har v\u00e6rt en s\u00e5 aktiv deltaker p\u00e5 kulturarenaen i 40 \u00e5r, og han h\u00e5per at korpset kan bidra ogs\u00e5 i mange \u00e5r fremover. Tekst/foto: Dag\u00denn Vold \u00e9 \u00ca\u00da \u00bc\u00bb \u00e9 O \u036a \u00dd \u00b2 \u00d3 \u00b9\u00bb\u00b2 \u00d9\u00ab\n\n9 Julestemning i Buosen S\u00f8ndag 5. desember kl vises stykket Julestemning i Buosen. Stykket handler om tre nisser og to barn. N\u00e5r barna er i skogen for \u00e5 hente juletre m\u00f8ter de i tur og orden tre forskjellige nisser: Skogsnissen, Nordpolnissen og Fj\u00f8snissen. Men hvem av dem er den ordentlige julenissen? Er det to av dem som bare har kledd seg ut? For Helle og Tor, barna i stykket, blir dette etter hvert veldig spennende, og bor det kanskje en nisse p\u00e5 l\u00e5ven hjemme hos dem? Kom til Buosen s\u00e5 f\u00e5r du se hvordan dette ender, og kanskje f\u00e5r du smake p\u00e5 nissegr\u00f8ten ogs\u00e5\\! Vi lover en morsom ettermiddag b\u00e5de for store og sm\u00e5. Medvirkende er Heidi Hyttehaug, Tove Endalsvoll, Eivind Stolpnes, Lars Gunnar Lenes og Halvor Bonesvoll. Regi er det Eli Haugum som st\u00e5r for. \u00cd\u00df\u00d2\u00cd \u00ba\u00b1 \u00b3 \u00b1\u00bb\u00aa\u00bb\u00bb Stein Dyrseth kk under et oppdrag som kokk p\u00e5 en b\u00e5t p\u00e5 S\u00f8rlandet ideen om \u00e5 starte noe spesielt p\u00e5 matfronten i Orkdal. Gode r\u00e5varer og mat fra bunnen av var grunntanken. Stein solgte til startkapital, og det ble tatt opp et l\u00e5n som ble investert i et brukt kj\u00f8kken og en varebil. 29. oktober 1998 ble SANS AS stiftet. Stein Dyrseth trives med \u00e5 lage mat med utgangspunkt i lokale r\u00e5stoff. Forretningsideen til SANS er \u00e5 skape matopplevelser i lokale produkt og r\u00e5varer i kulturhistoriske omgivelser. All mat blir laget fra grunnen. Det blir bakt br\u00f8d, kokt kraft og skrelt poteter. Selvf\u00f8lgelig blir det brukt ferske gr\u00f8nnsaker og bare fersk \u00desk og kj\u00f8ttvarer. V\u00e5ren 1999 ble SANS kontaktet av ledelsen ved Salvesen og Thams AS p\u00e5 L\u00f8kken Verk. De hadde lagt merke til deres m\u00e5te \u00e5 presentere mat p\u00e5, og ville ha SANS til \u00e5 drive Bergmannskroa p\u00e5 L\u00f8kken Verk. De tok over kroa i 1999, og Stein, hans kone Mari og en kokkel\u00e6rling drev det hele. Den beste markedsf\u00f8ringen var god mat, og etter hvert begynte lokale jegere, \u00deskere, g\u00e5rdbrukere og b\u00e6rplukkere \u00e5 tilby r\u00e5varer. Dette skapte lokalt engasjement. I dag er p\u00e5gangen av lokale leveranser st\u00f8rre enn det som trengs, og SANS m\u00e5 takke nei til \u00dfere. Bergmannskroa Bergmannskroa ble bygd i Kroa har plass til 70 personer i selve restauranten og 30 i den gamle stasjonsbygningen fra 1908 ved Thamshavnbanen. Kroa serverte tidligere veikromat uten s\u00e6rpreg. Etter at Stein Dyrseth tok over stiller Bergmannskroa i en gourmetisk klasse for seg, og folk fra Trondheim tar turen hit for \u00e5 spise middag. Kroa ble pusset opp vinteren 2004, og deler av veggene er kledd med stein for \u00e5 illudere opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re inne i gruva. Det er brukt en kunstner til \u00e5 male situasjoner hentet fra gruvemilj\u00f8et. Her kan nevnes et bilde av to menn som setter fyr p\u00e5 b\u00e5let som skal varme opp berget slik at det sprekker og de kan begynne \u00e5 jobbe med det. Et parti fra spiserommet i Astrup sjakt er ogs\u00e5 malt, der den ber\u00f8mte \"L\u00f8kkenbenken\" har kommet til heder og \u00e6re igjen. Samarbeid og nettverk Samarbeid fungerer best n\u00e5r begge parter drar likeverdig nytte av hverandre. Det \u00dennes mange som kun \u00f8nsker samarbeid til sin egen fordel. Stein Dyrseth er ikke av den typen. Han liker \u00e5 se at andre lykkes. Det er en sv\u00e6rt god egenskap, og ikke s\u00e5 rent lite sjelden. SANS samarbeider med Lisbets\u00e6ter Gjestehus i Skaun om levering av mat. Lisbets\u00e6ter kj\u00f8per all mat ferdig produsert av SANS, og bruker sitt eget kj\u00f8kken kun til oppvarming og den siste \u00denishen p\u00e5 verket f\u00f8r gjesten f\u00e5r maten servert p\u00e5 bordet. N\u00e5r det skal v\u00e6re ekstra staselige middager kan SANS stille med kokker. I samarbeid med Karl-\u00c5ge Wikstr\u00f8m ved Lisbets\u00e6ter utvikler de menyer, utveksler erfaringer og knytter kontakter sammen. SANS har ogs\u00e5 samarbeid med Inge Johnsen og hans \u00derma Sans og Samling p\u00e5 Sverresborg om levering av mat til den nye Byggern-tribunen p\u00e5 Lerkendal. Kompetansesenter for sm\u00e5skalaproduksjon SANS g\u00e5r en spennende tid i m\u00f8te. Stein Dyrseth er en mann full av ideer, og med visjoner om \u00e5 gj\u00f8re L\u00f8kken til et sentrum for matkultur og historie i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag. Han har satt i gang med omfattende utbygginger, og prosjektet heter \"kurs- og kompetansesenter for lokal sm\u00e5skalaproduksjon p\u00e5 L\u00f8kken Verk\". Prosjektet vil ha betydning ikke bare for SANS, men ogs\u00e5 for sm\u00e5skalaprodusenter i hele Orkladalf\u00f8ret. Dette er helt i tr\u00e5d med Steins tanker om samarbeid. I denne forbindelse har behovet for overnattingsplasser meldt seg. Vi kommer ikke videre med planene uten \u00e5 ha dette tilbudet. En overnattingsdel med \u00e5tte rom er n\u00e5 derfor prosjektert i en ny andre etasje. Vi har sett behovet for \u00e5 f\u00e5 etablert et tilbud til de som g\u00e5r med tanker om \u00e5 starte egen virksomhet, spesielt innenfor matproduksjon. Et tilbud der de lokale matprodusenter under kyndig veiledning kan utvikle nye produkter og gjennomf\u00f8re pr\u00f8veproduksjon i godkjent kj\u00f8kken, forteller Stein Dyrseth. Tilbudet vil utl\u00f8se \u00dfere positive ringvirkninger, som at gjestene Interi\u00f8r fra Bergmannskroa p\u00e5 L\u00f8kken. hos SANS vil v\u00e6re med p\u00e5 utpr\u00f8ving av nye produkter, noe som vil skape tilh\u00f8righet til produktet. Produktet kan igjen selges direkte til kunden fra produksjonslokalet. Produsenten kan etter hvert ta produktet med til egne lokaler og selge til SANS, som igjen vil f\u00e5 et utvidet tilbud til sine kunder gjennom \u00f8kt tilbud av lokale produkter. Hovedm\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke tilbudet av lokal produsert mat for et marked med stor betalingsvilje og -evne og kombinere dette med l\u00f8nnsom drift og utvikling av kompetanse hos ut\u00f8verne. Vi vil tilby dette i lokaler som i tilegg vil formidle b\u00e5de den industrielle historie og landbrukshistorien i Meldal og omegn. I tillegg tror vi at v\u00e5r beliggenhet midt i inngangsporten til Trollheimen, vil skape tillit i b\u00e5de forbruker- og brukermarkedet. I motsetning til f.eks en beliggenhet n\u00e6r en stor by. Dessuten har vi allerede opparbeidet oss en meget stor tillit i markedet gjennom fem \u00e5rs satsning p\u00e5 skikkelig hjemmelaget mat i v\u00e5r restaurant. Vi er tilhengere av slow food, sier Stein Dyrseth. Teskt/foto: Dag\u00denn Vold \u00e7 \u00ca\u00da \u00bc\u00bb \u00e7 O \u036a \u00dd \u00b2 \u00d3 \u00b9\u00bb\u00b2 \u00d9\u00ab\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbe7243d-8633-47b8-b38e-f5bc8bb37ccc"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/hverdagen-gar-videre-etter-barnehagebrann/19.9291", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:22Z", "text": "## Hverdagen g\u00e5r videre etter barnehagebrann\n\n## 74 barn i Br\u00e5tenall\u00e9en barnehage har f\u00e5tt \u00abnye hjem\u00bb p\u00e5 T\u00e5sen\n\n\n\nH\u00e5vard Littab\u00f8 Thorsen, lillebror Tarald og Alfred Daniels trives p\u00e5 Edderkoppene.\n\nNoen m\u00e5neder etter at Br\u00e5tenall\u00e9en barnehage brant ned g\u00e5r livet tydelig videre for barna, tross nye omgivelser.\n\nTekst: \nAnne Marie Huck email@example.com\n\nPublisert: \n02.03.2012 kl 15:19\n\nOppdatert: \n02.03.2012 kl 15:49\n\nREKTORHAUGEN: - I morgen skal vi ha karneval, sier tre glade jenter kledd i kjoler. Planene er selvf\u00f8lgelig \u00e5 kle seg ut, og da er det klart hva man skal v\u00e6re. \n \n**- Jeg skal v\u00e6re Barbie, sier Aya. Videre kommer det fram at Sn\u00f8hvit og Tingeling blir \u00e5 foretrekke for Marthe Gustavsen Haugsvold og Sofie Steines- Eriksen.**\n\nJentene p\u00e5 Edderkoppene synes det er bra i barnehagen, og det er det flere som gj\u00f8r. \n \n**- Jeg synes det er g\u00f8y her, sier H\u00e5vard Littab\u00f8 Thorsen, som tar legobyggingen seri\u00f8st i rommet ved siden av.**\n\n \nKjempejobb \n \n\\- Du m\u00e5 f\u00e5 med at de ansatte har gjort en kjempejobb, sier styrer i barnehagen, Karin Bilgrei som viser journalisten rundt i de \u00abnye\u00bb gamle lokalene (tidligere M\u00e5nejordet barnehage, journ. anm. ) p\u00e5 T\u00e5sen.\n\n \nMed to nye adresser , Rektorhaugen 2 og Pastor Fangens vei (I paviljong), skal de bli v\u00e6rende p\u00e5 T\u00e5sen i halvannet \u00e5r. De ansatte har jobbet sent og tidlig for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass alt f\u00f8r barna inntok lokalene rett f\u00f8r vinterferien. \n \nNye leker, bord, og forn\u00f8yde barn og ansatte gj\u00f8r den endrede hverdagen mer stabil og lettere.\n\n \nVanskelig\n\nMen det er ingen tvil om at det har v\u00e6rt en sv\u00e6rt vanskelig periode, s\u00e6rlig for foreldre som har f\u00e5tt mye lenger reisevei i mellomperioden f\u00f8r den mer permanente l\u00f8sningen kom i havn. \n \n**- Jeg vet at det har blitt mye mer omfattende enn \u00f8nskelig, Da m\u00e5 vi bare pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av det. Vi har en kriseplan som g\u00e5r ut p\u00e5 at alle nabobarnehagene stiller opp, sier bydelsdirekt\u00f8r Mona Taasen om den ekstraordin\u00e6resituasjonen rett etter at barnehagen p\u00e5 Grefsen brant p\u00e5 kvelden, 1. desember i fjor.**\n\n \nHun forteller videre at det n\u00e5 er eier Omsorgsbygg Oslo KF og forikringsselskapet som m\u00e5 bli enige om hva som skjer videre. \n \nDet er ikke tatt stilling til om alt/deler av bygget eller ingenting skal rives enn\\[, men to avdelinger er totalskadd. \n \nDe midlertidige l\u00f8sningene har preget foreldrene, forteller Fau-leder Jo Erik Br\u00f8yn. \n \n\\- Det ble mye reise og trillevei (fra Grefsen til T\u00e5sen, journ. anm.). Enkelte foreldre har g\u00e5tt ned i stilling, og noen vurderer \u00e5 kj\u00f8pe seg bil, sier Br\u00f8yn som ikke legger skjul p\u00e5 at det har v\u00e6rt og fremdeles er vanskelig for mange foreldre. Han er likevel klar p\u00e5 at foreldrene ikke \u00abskylder p\u00e5 de ansatte, som har gjort alt de kan i den vanskelige situasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c753928f-3a55-4471-9441-4ebe593abd94"} +{"url": "http://support.xbox.com/nb-NO/xbox-360/store/redownload-content", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:55Z", "text": "5. Merk elementet, og velg deretter **Download Again**.\n\n## Legge til innholdet i nedlastingsk\u00f8en p\u00e5 Xbox 360\n\n1. P\u00e5 en enhet som er koblet til Internett, g\u00e5r du til Purchase History og logger deg p\u00e5 med Microsoft-kontoen din (e-post og passord).\n2. Bla gjennom til du finner artikkelen du vil laste ned p\u00e5 nytt, og klikk deretter **Add to queue**. Elementet blir da lagt til i konsollens nedlastingsk\u00f8.\n3. Sl\u00e5 p\u00e5 konsollen, og koble til Xbox Live. Nedlastingen av elementet starter.\n\n**Obs\\!** Hvis du laster ned innhold du har kj\u00f8pt tidligere, til en annen Xbox 360-konsoll, overf\u00f8res ikke lisensen for innholdet. Hvis du vil bruke innhold uten \u00e5 logge p\u00e5 Xbox Live, m\u00e5 du overf\u00f8re lisensen for innholdet til konsollen. Hvis du vil ha informasjon om hvordan du overf\u00f8rer lisenser, kan du se Kan ikke spille av eller bruke tidligere nedlastet innhold p\u00e5 Xbox 360.\n\n## Hvis du ikke kan se innholdet du lastet ned\n\nHvis innholdet ikke vises i nedlastingsloggen, betyr det vanligvis at innholdet ikke ble kj\u00f8pt med din konto. Hvis du vil laste ned innholdet p\u00e5 nytt, m\u00e5 du kontrollere at du er logget p\u00e5 med kontoen du brukte til \u00e5 kj\u00f8pe innholdet.\n\nHvis du er sikker p\u00e5 at du er logget p\u00e5 med kontoen du brukte til \u00e5 kj\u00f8pe innholdet, men innholdet ikke vises i nedlastingsloggen, tar du kontakt med kundest\u00f8tte for Xbox.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a506e22-0430-4d3e-a473-e13cc7a6d409"} +{"url": "http://docplayer.me/4867888-Norsk-landsforening-for-laryngectomerte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:59Z", "text": "1 Nummer 2 4. \u00c5rgang oktober 2001 I dette nummer finner du bl.a.: side 2 Fra -Siste DLFLs nytt om landskurset Internettsidene v\u00e5re side 3 Laryngectomert side 3 i Kroatia Medlemsregisteret -Minneord Side 64 -Litt Arild statistikk Dahle i Nord-Norge om strupekreft Ny-Stemten -Reiseklubbens tur til Tenerife side 7 Landskurset 2001 evaluering Side 6 NY-Stemt-nytt side 8 R\u00f8ykling side i 7India Brev -Reiseklubben til Ny-Stemten-brukere til Tenerife i 2002 side 9 Myrtle side Beach Montebell, \u00d8NH-uke i mai side11 Nordmannen side som 9 ga oss -Fra stemmen Ny-Stemtens tilbake konferanse om behandling etter operasjonen. Siste side Ord og adresser Siste side Ord og adresser Med h\u00f8sten......faller vi tilbake til gamle rutiner etter et avbrekk rundt sommeren. Noen er p\u00e5 jobb igjen etter ferieturen. Andre sitter kanskje alene tilbake etter at feriebes\u00f8ket har reist. Vi forbereder oss alle til vinteren. I NLFL er vi i full gang med forberedelsene til de kommende begivenhetene: bes\u00f8kskurs og samling for lokalledere. Kurskomit\u00e9en har kommet godt avg\u00e5rde med planlegging og sammensetning av programmet for neste \u00e5rs landskurs. NLFL er en upolitisk forening - i hvert fall s\u00e5 upolitisk som det g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re. Derfor g\u00e5r livet videre ogs\u00e5 denne h\u00f8sten - up\u00e5virket av verden omkring. I hvert fall s\u00e5 up\u00e5virket som det er mulig \u00e5 v\u00e6re denne h\u00f8sten Tor Norsk Landsforening for Laryngectomerte Foreningen for laryngectomerte, hemilaryngectomerte, permanent tracheostomerte, og andre med funksjonsnedsettelse etter kreftsykdommer i munn- \u00f8re- nese- og halsomr\u00e5det.. Tilsluttet:\n\n\n\n\n\n6 Takk til logoped Arild Dahle V\u00e5r mann p\u00e5 Bredtvet Kompetansesenter, \u00e6resmedlem og logoped Arild Dahle, har i ca. 30 \u00e5r bes\u00f8kt Nord-Norge og reist p\u00e5 kryss og tvers for \u00e5 hjelpe folk med stemmeproblemer. De siste 15 \u00e5rene har han f\u00e5tt tilskudd fra NLFL til leie av bil slik at han kan ogs\u00e5 kan bes\u00f8ke v\u00e5re laryngectomerte medlemmer der de bor. Arild har ogs\u00e5 denne h\u00f8sten gjennomf\u00f8rt reisen i nord med bes\u00f8k til alle som \u00f8nsket det. Og han blir tatt godt i mot. Folk blir oppmuntret og glade av \u00e5 f\u00e5 den blide og kvikke mannen inn d\u00f8ren. Arild fjerner unoter i m\u00e5ten \u00e5 snakke p\u00e5 hos de han bes\u00f8ker, uansett talemetode, og i tillegg hjelper han til med praktiske ting; som for eksempel \u00e5 skaffe stemmeforsterker eller annet utstyr fra hjelpemiddelsentralen, formidler kontakt med logoped p\u00e5 stedet osv. Side 6 forts s. 8 NYSTEMTEN Nr. 2 oktober 2001 NYSTEMTEN er internettkommunikasjon for strupe-, hals- og munnhuleoperete. NYSTEMTEN kom i gang som et prosjekt i regi av Eikelund kompetansesenter v\u00e5rhalv\u00e5ret 2000 og har s\u00e5ledes eksistert i ca 1 \u00bd \u00e5r. Bredtvet kompetansesenter er ogs\u00e5 med n\u00e5 og har bl.a. sendt ut invitasjon til datakurs. Kontaktperson er logoped Arild Dahle. Adressen er: Bredtvet kompetansesenter, Bredtvetveien 4, 0950 Oslo. Telefon: e-post: Datakommunikasjon sprer seg enten vi liker det eller ikke. Da er det viktig \u00e5 gi skikkelig informasjon til alle og ikke minst gi dere i NLFL et tilbud om \u00e5 ta del i denne utviklingen. NYSTEMTEN har ca 40 deltakere fra hele landet. Vi \u00f8nsker at NYSTEMTEN skal v\u00e6re til glede og nytte og da er det viktig at vi f\u00e5r flere med. P\u00e5 v\u00e5rparten i \u00e5r sendte vi ut et evalueringsskjema fra Eikelund kompetansesenter til abonnentene. Tilbakemeldingen var sv\u00e6rt positiv. Det var bl.a. stor enighet om at programmet NYSTEMTEN er lett \u00e5 bruke og lett \u00e5 installere. S\u00e5 dere som har litt kjennskap til data og internett fra f\u00f8r, kan kontakte oss for bruksanvisning. Det medlemmene vurderer som de viktigste funksjonene i NYSTEMTEN er Erfaringsbanken, Cafeen og Praten. I Erfaringsbanken kan man utveksle erfaringer og lagre viktig informasjon f.eks. om tannstell, trygderefusjon, medisiner, behandlingsm\u00e5ter mm. Cafeen er den sosiale delen. Her kan man stille sp\u00f8rsm\u00e5l, komme med forslag, fortelle nytt osv. P\u00e5 Praten kan de som er koblet til samtidig tekstprate sammen. Vi har en fast pratetid mandag og torsdag kveld. Dere som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med eller \u00f8nsker flere opplysninger om NYSTEMTEN og/eller om grunnleggende datakurs: Ta kontakt med Ida eller Walther: Ida Elstad Walther Olsen Eikelund kompetansesenter, Eikelund kompetansesenter, Postboks 433 Nesttun, Postboks 433 Nesttun, 5853 Bergen 5853 Bergen. Telefon: Telefon: e-post: e-post: Logoped Ida Elstad.\n\n\n\n\n\n7 Nr. 2 oktober 2001 EVALUERING AV LANDSKURSET Ved hvert landskurs blir deltakerne bedt om \u00e5 fylle ut et evalueringsskjema. Dette er fordi vi \u00f8nsker at kurskomiteen skal bli i stand til \u00e5 oppfylle enda flere \u00f8nsker neste gang. Med andre ord \u00e5 lage et enda bedre kurs. Evalueringsskjemaene blir sammenholdt og det utarbeides en rapport. Denne rapporten gjengis gjerne i sin helhet i kursrapporten som sendes medlemmene. I \u00e5r kom det inn 93 evalueringsskjemaer fra ca 200 deltakere. De aller fleste har bare lovord \u00e5 si om arrangementet. Det gjelder teknisk arrangement, hotell, servering og boforhold, men ogs\u00e5 for selve kursinnholdet. Det er vanskelig \u00e5 balansere innholdet slik at man fenger interessen til alle. Noen temaer, som kan v\u00e6re grunnleggende og viktige \u00e5 f\u00e5 med for de som deltar for f\u00f8rste gang, er ren repitisjon for mange andre. Samtidig kan man si at de aller fleste har godt av en repitisjon eller to. I evalueringsskjemaet var det mulig \u00e5 komme med \u00f8nsker og forslag til nye programposter. Kurskomiteen har startet arbeidet med neste \u00e5rs kurs og vil fors\u00f8ke \u00e5 ta hensyn til dette. Det sosiale samv\u00e6ret er ogs\u00e5 meget viktig p\u00e5 v\u00e5re landskurs. Noen \u00f8nsker lenger pauser, andre \u00f8nsker utflukter. Det har ogs\u00e5 kommet \u00f8nske om felles busstur for shopping i Lillehammer. Ikke alt er enkelt \u00e5 ivareta i l\u00f8pet av arrangementet. Det evig tilbakevendende sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor kurset skal arrangeres kommer man vel aldri unna. Det som er langt unna for noen er n\u00e6rt for andre. Noen \u00f8nsker \u00e5 reise et stykke n\u00e5r de f\u00f8rst er p\u00e5 tur, andre \u00f8nsker det motsatte. Side 7\n\n\n\n8 Det viktigste er allikevel det sosiale aspektet. Gleden ved gjensynet er gjensidig. Den nordnorske gjestfriheten sl\u00e5r til n\u00e5r Arild banker p\u00e5 d\u00f8ren. Det blir mye kaffe og multer, og vi tror p\u00e5 Arild n\u00e5r han sier at han ser frem til disse bes\u00f8kene med glede. NLFL er Arild stor takk skyldig. Han gj\u00f8r en verdifull innsats for v\u00e5re medlemmer i et omr\u00e5de av landet der folk bor for langt fra hverandre til \u00e5 kunne treffes. Takk for innsatsen ogs\u00e5 denne gang, Arild\\! Hilsen styret i NLFL India lider under tobakkens skadevirkninger Tidligere i dette nummeret av NLFL-nytt har vi skrevet om \u00e5 se ting i perspektiv. Fra v\u00e5rt kj\u00e6re medlem Dag Guldbrandsen i Oslo har vi mottatt f\u00f8lgende notat, hentet fra internett (oversatt til norsk av redaksjonen) om utviklingen av tobakksbruk i Inda. Snakk om store forskjeller. Nr. 2 oktober 2001 I India finner du en \u00abtobakkskiosk p\u00e5 hvert gatehj\u00f8rne. Hver dag d\u00f8r det mennesker i India p\u00e5 grunn av r\u00f8ykerelatert sykdom. Det er det samme som en hvert 40 sekund\\! Kanskje vil disse nifse tallene minke i fremtiden dersom den gjeldende tendens for tobakksbruken fortsetter. Tidligere i \u00e5r ble det gjennomf\u00f8rt en kampanje hvor kreftpasienter og profesjonelle kampanjefolk tok for seg tonakksindustriens utvikling i hele verden. Tobakksindustrien ser p\u00e5 u-land som f eks India som nye vekstomr\u00e5der for \u00e5 utligne reduksjon i omsetningen i i-landene. Halvparten av Indias befolkning er under 25 \u00e5r. Over 250 millioner bruker tobakk daglig. Mange r\u00f8yker, men stadig nye former for tyggetobakk utvikles. Dette er tobakk som blandes med frukt og/ eller krydder. Som et klart resultat av dette har India blant verdens h\u00f8yeste forekomster av kreft i munnhulen. \u00c5pent brev til n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige Ny-Stemten-brukere. P\u00e5 et hastig sammenkalt m\u00f8te p\u00e5 Eikelund Kompetansesenter, ang. Ny-Stemten s fremtid, og hvordan gj\u00f8re den mer effektiv. For brukerne, kom man frem til et par punkter: 1. Det opprettes en fast temadag i hver m\u00e5ned f. Eks den andre mandag mandag i hver m\u00e5ned. 2. Det viser seg at et stort problem for mange er mangel p\u00e5 datamaskiner. Det ble diskutert en del over dette, og man kom frem til en del mulige l\u00f8sninger, som vil bli lagt frem til diskusjon i n\u00e6rmeste fremtid. Dersom du, enten du er bruker eller ikke, finner Ny-Stemten interessant, n\u00f8l ikke med \u00e5 ta kontakt. Enten med NLFL lokalt eller sentralt. Eller direkte til Eikelund Kompetansesenter v/ida Elstad eller Walther Olsen. Husk at jo flere vi er, jo bedre blir kommunikasjonen. Vennlig hilsen J.G. Pedersen Side 8\n\n\n\n9 I denne spalten kunne f eks et referat fra aktiviteten i din lokalforening f\u00e5tt plass. Send inn ditt bidrag - adresser til NLFL-nytts redaksjon finner du p\u00e5 side 2. Nr. 2 oktober 2001 Rapport fra det 50. \u00e5rsm\u00f8te i Den Internasjonale Forening for Strupel\u00f8se; - IAL (Inernational Assosiation of Laryngectomees) i Myrtle Beach SC august IAL er en internasjonal organisasjon for strupel\u00f8se tilknyttet The American Cancer Society (Den Amerikanske Kreftforening), og den feiret i \u00e5r sitt \u00e5rsm\u00f8te nummer femti, men ble ikke offisielt godkjent f\u00f8r 1952, s\u00e5 den feirer 50 \u00e5rs jubileum, neste \u00e5r ogs\u00e5\\! I dag er det over 250 foreninger rundt om i verden som er tilsluttet IAL, s\u00e5 det totale medlemstall utgj\u00f8r over Foreningen er i hvert fall den eldste registrerte forening for laryngectomerte, tett fulgt av den kanadiske, som ble stiftet \u00e5et etter. Den norske landsforening (NFLF) kom i 1967, mens den danske og svenske forening ble dannet noen \u00e5r f\u00f8r. \u00c5rsm\u00f8tene i IAL blir lagt opp som en sammenkomst med deltagere og holdes p\u00e5 forskjellige steder i USA. Dette \u00e5ret var den lagt til Myrtle Beach som er et popul\u00e6rt feriested p\u00e5 \u00f8stkysten, ikke langt fra Charleston.. Ca 50 av deltagerne var logopeder (am. speech therapists). De kj\u00f8rte sitt eget kurs, underviste i nye metoder for taletrening, utvekslet erfaringer og rettledet de strupel\u00f8se gjennom \u00f8velser og bruk av hjelpemidler. Parallelt med dette kurset var det kongress med forenings-saker, samt forelesninger av fremtredene \u00d8NH-leger og logopeder. Cirka 300 var strupel\u00f8se, og mange var instrukt\u00f8rer i strupel\u00f8ses foreninger og kom b\u00e5de fra USA og fra mange andre land. I USA er det registret strupel\u00f8se, og det foretas \u00e5rlig ca total laryngectomier. Tallet p\u00e5 nye er for f\u00f8rste gang synkende n\u00e5r det gjelder menn, men stiger fortsatt n\u00e5r det gjelder kvinner. Halvparten trenes opp til bruk av electrolaryngx (vibrator); - ca 15% (1.500) l\u00e6rer seg brukbar spiser\u00f8rsstemme og 35% (3.500) f\u00e5r innsatt TEP-ventil, - de fleste i forbindelse med selve operasjonen. Disse tre grupper trenes p\u00e5 forskjellig vis, men det er en god del overlapping, og mange bruker for eksempel b\u00e5de vibrator og spiser\u00f8rsstemme. Av medisinske fremskritt som man merket seg, var det en mye nytt. Forskningen p\u00e5 dette omr\u00e5det har gitt mange tekniske nyvinninger for alle tre talem\u00e5ter. Av nyheter p\u00e5 elektrolaryngx-omr\u00e5det vakte en ny vibrator stor interesse. Den var allerede tatt i bruk av mange, som var tilstede. Den satt p\u00e5 tuppen av et ca 10 cm langt plastr\u00f8r som ble f\u00f8rt inn i munnhulen med et pistolformet h\u00e5ndtak. Dette var forbundet med en ledning til et batteri festet i buksebeltet. Lyden ble omformet via en innebygget computer slik at robotlyden ble eliminert, og talen h\u00f8rtes ganske naturlig ut. Stemmestyrken (volumet) kunne ogs\u00e5 reguleres slik at stemmen kunne h\u00f8res p\u00e5 lang avstand. Prototypen hadde f\u00e5tt navnet UltraVoice Plus, men prisen l\u00e5 forel\u00f8pig godt over US $. N\u00e5r det gjaldt spiser\u00f8rstale, hadde forskning p\u00e5 de \u00f8vre svelgmuskler gjort, at man n\u00e5 kan regulere spenningen i disse p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Ved hjelp av en bakteriegift som har en langvarig lammende virkning (boltulin-toxin, Botox), kan stramme muskler lammes, uten at man trenger \u00e5 kutte dem, slik som f\u00f8r. Dette har stor betydning ogs\u00e5 for dem som snakker med TEP-ventil (taleprotese). Side 9\n\n\n\n10 NLFL BES\u00d8KSKURS QUALITY PARK HOTEL KOLBOTN 20. OG 21. OKTOBER 2001 Nr. 2 oktober 2001 I ventil gruppen vakte nye produkter s\u00e5 som handsfree stoma-ventiler stor interesse. Disse tetter for stomaet s\u00e5 man slipper \u00e5 bruke fingeren, n\u00e5r man skal tale, og begge hender kan holdes frie. B\u00e5de svenske Atos og det amerikanske firmaet InHealth kommer med nye handsfree modeller, som nok begge kommer til \u00e5 sl\u00e5 godt an. Begge gir mulighet til \u00e5 fukte luften som pustes inn, og de kan b\u00e6res usynlige under skjortekraven eller snippen. Problemet er \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 sitte p\u00e5 halsen uten \u00e5 l\u00f8sne, og det \u00e5 vende seg til \u00e5 bruke dem. Tidligere var InHealth produktene n\u00e6rmest ener\u00e5dene p\u00e5 det amerikanske markedet pga lavere pris, men etter at National Health fra i \u00e5r refunderer utgiftene b\u00e5de til ventiler og filtre, har Provox produktene fra Atos f\u00e5tt betydelig st\u00f8rre utbredelse ogs\u00e5 i Amerika. Konkurransen mellom disse firmaene tjener tydeligvis pasientene til gode\\! Ellers er ventillekasje pga soppinnvekst (tr\u00f8ske) i og rundt ventilen, et problem, som n\u00e5 ser ut til \u00e5 kunne l\u00f8ses. Et soppmiddel som bakes inn i TEP- ventilen, ventes p\u00e5 markedet med det f\u00f8rste. Utstillingen av nye produkter og hjelpemidler var imponerende og tiltrakk seg mye oppmerksomhet. Hovedforeleser ved kongressen var nordmannen Dr Erik Blom, oppfinneren av Blom- Singers TEP-ventil. Hans operasjonsmetodikk og hans ventil dominerer p\u00e5 det amerikanske kontinent ( se eget avsnitt). Internett klubben WebWhispers, som ble startet av jagerflyveren, oberstl\u00f8ytnant David Helms i 1996 (e-post: og - er registrert som egen forening under IAL og teller i dag over 300 medlemmer, var den forening som var best representert p\u00e5 kongressen med tilreisende fra hele verden, - hele 75 stykker. Det var b\u00e5de spennende og hyggelig \u00e5 treffe de personer som en har hatt kontakt med via internett gjennom flere \u00e5r. Egentlig er det den forening som til daglig representer IAL aller best og kanskje berettiger betegnelsen international association?? Hvis neste \u00e5rs 50 \u00e5rs jubileum vil vise like store fremskritt som vist i \u00e5r, kan vi se fremtiden optimistisk i m\u00f8te. - S\u00e6rlig hvis vi ogs\u00e5 kan redusere nye tilfelle av strupekreft ved \u00e5 forhindre at unge mennesker begynner \u00e5 r\u00f8ke\\! Myrtle Beach, South Carolina, USA Side 10\n\n\n\n11 Nr. 2 oktober 2001 Nordmannen som ga oss stemmen tilbake Denne spalten er alt for liten for rapporten fra Lokalforeningen i Hordaland/Sogn og Fjordanes til til \u00d8ystese n\u00e5 i h\u00f8st. Den kom ogs\u00e5 dessverre for sent frem til \u00e5 kunne bli med i dette nummer. (Se innleveringsfrist for stoff til neste nummer p\u00e5 siste side) Den komemr forh\u00e5pentlig i neste nummer. De som har internett kan imidlertid se og h\u00f8re fra turen p\u00e5 lokalforeningens hjemmesider: \\~brbredesen/. NLFL-nytt anbefaler internettbrukere \u00e5 ta en titt. Jan Eric, heter han og r\u00f8per norsk avstamning. Etternavnet er Blom. Oldefar ga navnet til Restaurant Blom p\u00e5 Karl Johan i Oslo. Hans far var Knut Blom, f\u00f8dt og oppvokst i Bergen. Da krigen br\u00f8t ut i 1940, fikk han i all hast sendt familien over til USA, og senere greide han \u00e5 komme seg etter, han selv ogs\u00e5. Siden ble familien der, og Jan Eric, som ble f\u00f8dt i 1943, vokste opp i Ohio. Denne mannen ga navnet til Blom- Singers taleventil; den f\u00f8rste taleventil som ble oppfunnet - og som f\u00f8rte til at tusenvis av strupel\u00f8se har f\u00e5tt stemmen tilbake. Som nyutdannet lege fra Baltimore dro han til Indianapolis for \u00e5 utdanne seg til \u00d8NH-lege. Mens han var her (1978), ble det lagt inn inn en strupel\u00f8s pasient med bl\u00f8dning fra tracheostomien sin. Mannen var slakter, og som slakter hadde han studert anatomien p\u00e5 halsen. Han visste at hvis han stakk p\u00e5 rette stedet, kunne han bl\u00e5se luft opp gjennom halsen og kanskje begynne \u00e5 snakke igjen? Med en grov n\u00e5l pr\u00f8vde han p\u00e5 seg selv og lyktes\\! Begeistringen lyste av \u00f8ynene p\u00e5 slakteren, mens han talte, og det surklet av blod i halsen p\u00e5 ham. Den unge kirurgen ble b\u00e5de overrasket og undrende, mens han raskt fikk stanset bl\u00f8dningen. Neste dag var stemmen borte igjen, - fordi kanalen til spiser\u00f8ret var grodd igjen. Id\u00e9en var imidlertid unnfanget,- en kanal fra luftr\u00f8ret over til spiser\u00f8ret med en ventil som hindret v\u00e6ske i \u00e5 renne tilbake i luftr\u00f8ret. Fra tanke til handling, - f\u00f8rst gjennom dyrefors\u00f8k med gummituber - s\u00e5 til selvlagede proteser av silicontuber som han festet gjennom den bakre vegg i luftr\u00f8ret, og Bloms taleventil var et faktum\\! Hans kollega ved avdelingen, dr Singer, bidro i den videre utviklingen, og i 1982 var ventilen klar for produksjon. Den tekniske betegnelse for ventilen ble:tep (Tracheo-Esophageal-Prosthesis). De gode resultatene, som ble oppn\u00e5dd, f\u00f8rte til en rask utbredelse b\u00e5de av operasjonsmetoden og til utvikling av stadig nye, forbedrede utgaver av Bloms ventil. Etter hvert kom tallet opp i nye ventil-stemmer pr \u00e5r, bare i USA. Metoden bredte seg raskt over hele verden, og det ble ved mange \u00d8NH-sentre utviklet nye typer, slik at det i dag finnes 6-7 forskjellige ventiler p\u00e5 markedet. I USA er Bloms ventil fortsatt den ledende. Den produseres av InHealth Technicals US, som st\u00e5r for ca 90% av de TEP-ventiler som anvendes i USA, og den er fortsatt ledende p\u00e5 verdensmarkedet. - Ikke alle laryngectomerte har nytte av den. Den krever at pasienten selv er i stand til \u00e5 foreta stellet med den, dvs daglig rensing. At vedkommende har god lungekapasitet, evne til \u00e5 lukke stomaet og til \u00e5 bl\u00e5se luften opp gjennom halsen og forme lyd og tale. Blom selv vegrer seg for \u00e5 sette inn ventilen hvis pasientene har vist evne til \u00e5 mestre god spiser\u00f8rstale. I dag er han verdenskjent. Han tok sin doktorgrad (Ph.D.) p\u00e5 utviklingen av sin egen ventil. Han er en yndet og meget dyktig foreleser. Han reiser verden rundt for \u00e5 undervise og rettlede sine kolleger samtidig som han driver sitt eget institutt i Indianapolis der han ogs\u00e5 har sl\u00e5tt seg ned med sin familie. Som lege eller foreleser har han pussig nok aldri v\u00e6rt i Norge, men har ofte v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k hos familien i Bergen. Selv om Eric Blom er amerikaner, er morsm\u00e5let hans bergensk. Selv regner han seg som nordmann noe vi som har truffet ham, er b\u00e5de glade og stolte over. Lorents Gran Side 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f014312-70ab-4f37-a994-291f901b0820"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/internasjonal-standard-for-e-laering/214232", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:23Z", "text": "# Internasjonal standard for e-l\u00e6ring\n\nNorske IKT-n\u00e6ringen skal bli med i et internasjonal samarbeid om standarder for e-l\u00e6ring.\n\n - Eirik Rossen\n - Ann Kristin Bentzen\n - Ann Kristin Bentzen\n - 15\\. aug. 2005 - 07:36\n\nIKT-Norge og eStandard-prosjektet etablerer en komite som skal sikre at norske interesser blir ivaretatt i det internasjonale arbeidet for \u00e5 standardisere e-l\u00e6ring, skriver IKT-Norge i en pressemelding.\n\neStandard-prosjektet har p\u00e5 vegne av norske utdanningsmyndigheter tegnet et gruppemedlemskap i den internasjonale organisasjonen IMS Global Learning Consortium.\n\nMedlemskapet gir norske IKT-selskaper og norske utdanningsinstitusjoner en mulighet til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 prege utviklingen av internasjonal l\u00e6ringsteknologi.\n\n**Sammen med IKT-Norge skal eStandard-prosjektet etablere en \u00abIMS Special Interest Group\u00bb som skal sikre at norske interesser blir h\u00f8rt i spesifikasjonsarbeidet. Dette vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 utvikle l\u00f8sninger i Norge som \u00absnakker godt sammen\u00bb.**\n\nIMS har utviklet flere spesifikasjoner, drevet fram av konkrete behov fra industri og utdanningssektoren.\n\nSammen med IKT-Norge tok eStandard-prosjektet v\u00e5ren 2005 initiativ til \u00e5 kartlegge om det er grunnlag for \u00e5 f\u00e5 norske akt\u00f8rer engasjert i mer aktivt spesifikasjonsarbeid i IMS.\n\n**Norske leverand\u00f8rer har n\u00e5 identifisert behov for nye spesifikasjoner, og ser at disse b\u00f8r utvikles gjennom internasjonale konsensusprosesser.**\n\nIMS utvikler spesifikasjoner som senere kan ende opp som formelle standarder.\n\neStandard-prosjektet vil bekoste medlemsavgift og forvalte medlemskapet p\u00e5 vegne av Utdannings- og forskningsdepartementet. Men industrien m\u00e5 selv bruke ressurser for \u00e5 f\u00f8lge opp prosjektgrupper og komme med innspill til spesifikasjonsarbeidet.\n\n** Avtaler & kontrakter\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e1f14dd-8723-4c7b-9ba1-4eac08fe6ed2"} +{"url": "http://svevendeord.blogspot.com/2015/06/metal-sndag-14-juni.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:55Z", "text": "\n## s\u00f8ndag, juni 14, 2015\n\n### Metal S\u00f8ndag 14. juni\n\n \n\n\n \nStormtroopers of Death - Speak English or Die\n\nMegaforce Records, 1985\n\n \n\nHer har vi virkelig en obligatorisk klassiker for fans av thrash og crossover. D.R.I. var kanskje det f\u00f8rste crossoverbandet og de som gav navn til sjangeren, men Stormtroopers of Death var p\u00e5 mange m\u00e5ter bandet som satte trenden i gang. Speak English or Die er den perfekte kombinasjonen av hardcore punk og thrash. Det hele startet som et sideprosjekt for Anthrax gitaristen Scott Ian. S.O.D. var aldri ment som noe seri\u00f8st band og ble det heller ikke. Med Anthrax trommis Charlie Benante og dav\u00e6rende bassist Dan Lilker, s\u00e5 satte de i gang med \u00e5 spille hardcoreriff med en god dose thrash. De fikk roadien Billy Milano, som var bassist i punkbandet The Psychos til \u00e5 gj\u00f8re vokalen. Resten er historie. Musikken er stappfull av kule riff, b\u00e5de av thrash og hardcorevarianten. Det er virkelig rask og aggressiv musikk. L\u00e5tene er i gjennomsnitt 2 minutter eller kortere. Humoren i lyrikken er alt annet enn politisk korrekt med l\u00e5ter som \u00abKill Yourself\u00bb og \u00abFuck the Middle East\u00bb. Headbangingen stopper aldri opp n\u00e5r man setter p\u00e5 Speak English or Die.\n\n \n\nDette er et album fylt opp med holdning, aggresjon og humor som mange nyere band har pr\u00f8vd \u00e5 gjenskape, men f\u00e5 har f\u00e5tt til. Dette er skikkelig crossover som gj\u00f8r alt riktig. L\u00e5tstrukturene er akkurat som slik som old school hardcore punk skal v\u00e6re, mens riffene thrasher hardt nok til \u00e5 brekke nakken og knuse skallen p\u00e5 lytteren. Som sagt er dette en obligatorisk klassiker.\n\n \n\\---------------------------------------------------------\n\n \nDamage Source er et tysk thrash band med 3 demoer ute. Dere kan h\u00f8re dem p\u00e5 deres Bandcamp.\nN\u00e5 over til metal musikkvideoer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34c352b5-0b54-471d-b6e8-55cc09cab00b"} +{"url": "http://dinhelsehonefoss.no/index.php/kiropraktor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:15Z", "text": "### Historie\n\nKiropraktikk har v\u00e6rt praktisert i Norge siden 1922, men er p\u00e5 verdensbasis en ca. 120 \u00e5r gammel profesjon (1895). Et internasjonalt godkjenningsorgan sikrer den faglige standard p\u00e5 kiropraktorenes godkjente utdannelsesinstitusjoner. I Europa sikrer et eget utvalg at de ferdigutdannede kiropraktorer gjennomg\u00e5r en 12 m\u00e5neders turnustjeneste. I Norge har Helsedirektoratet delegert turnusforvaltningen til Norsk Kiropraktorforening. Kiropraktikk ble offentlig godkjent i 1988\n\nOrdet kiropraktikk betyr \u00e5 utf\u00f8re med h\u00e5nd. Kiropraktorens viktigste instrument er alts\u00e5 hendene. Kiropraktorens fremste oppgave er \u00e5 diagnostisere og behandle feilfunksjon og sykdom i dine muskler, nerver og ledd. Bevegelse skjer gjennom kroppens ledd. Et manglende samspill mellom leddbevegelse, nerver og muskler er nettopp det kiropraktikk kan behandle. Slike funksjonsforstyrrelser kan gi seg utslag i lidelser i korsrygg, nakke, bekken og det \u00f8vrige nerve-muskel-skjelettapparat.\n\nHvordan vet jeg at en kiropraktor er kvalifisert? Alle medlemmer av Norsk Kiropraktorforening (MNKF)\u00a0er offentlig godkjente kiropraktorer. Dette betyr at deres utdannelse og turnustjeneste er godkjent av norske myndigheter. Se etter medlemsmerket\\!\n\n\u00a0Blir utgiftene til kiropraktorbehandling refundert? Stortinget vedtok autorisasjon av kiropraktorer i 1988. Fra 1. januar 2006 har kiropraktorer f\u00e5tt f\u00f8lgende rettigheter:\n\n\\- Henvisningsrett til sykehus, spesialist, fysioterapi og bildediagnostikk. \n\n\u00a0- Rett til \u00e5 sykmelde opp til 12 uker.\n\n\\- Pasientene beh\u00f8ver ikke henvisning fra lege for \u00e5 f\u00e5 refusjon hos kiropraktor. Pr. i dag f\u00e5r man refusjon for 14 behandlinger pr \u00e5r.\n\n### Hvorfor kiropraktor\n\nKiropraktorer er autorisert (offentlig godkjente/SAFH) helsepersonell som er eksperter p\u00e5 \u00e5 diagnostisere og behandle plager i nerve-, muskel- og skjelettsystem\n\nDe lidelser kiropraktoren behandler har som oftest sammensatte \u00e5rsaksforhold.\n\nSamfunnsutviklingen i moderne tid har f\u00f8rt til store forandringer i bruk av, og p\u00e5kjenninger p\u00e5 kropp og sinn. For \u00e5 stille diagnose beh\u00f8ves informasjon om pasientens arbeidssituasjon, psykososiale forhold, fysisk aktivitetsniv\u00e5 og livsstil.\n\nKiropraktoren har en 6-\u00e5rig utdannelse\u00a0med dyptg\u00e5ende fokus\u00a0p\u00e5 bevegelsesapparatet for\u00a0\u00e5 kunne akkurat dette.\n\nEn kiropraktor bruker sin dypere forst\u00e5else av kroppens anatomi og fysiologi til\u00a0\u00e5 ta en helhetsvurdering av din kropp og setter opp et behandlingstilbud tilpasset deg.\n\nMed en bred forst\u00e5else av kroppens virkem\u00e5te er det viktig for kiropraktorene p\u00e5 Din Helse med et bredt tverrfaglig behadlingsoppleg, for vi er ikke bare interessert i\u00a0\u00e5 f\u00e5 smerten bort, men ogs\u00e5 fjerne \u00e5rsaken til at plagene kom i f\u00f8rste omgang. Veldig ofte vil kiropraktoren benytte seg av de andre gruppene for at du skal f\u00e5 det beste og maks utbytte fra de forskjellige akt\u00f8rene her p\u00e5 klinikken.\n\nI 2006 fikk kiropraktorene f\u00f8lgende rettigheter:\n\n\\- Henvisningsrett til sykehus, spesialist, fysioterapi. \n\n\\- Rett til \u00e5 sykmelde opp til 12 uker. \n\n\\-\u00a0Direkte refusjon. Pasientene beh\u00f8ver ikke henvisning fra lege for \u00e5 f\u00e5 refusjon hos kiropraktor. (Pr. i dag f\u00e5r man refusjon for 14 behandlinger pr \u00e5r.)\n\n\u00a0\n\n### Hva skjer hos kiropraktoren\n\n \n\nSamfunnsutviklingen i moderne tid har f\u00f8rt til store forandringer i bruk av, og p\u00e5kjenninger p\u00e5 kropp og sinn. For \u00e5 stille diagnose beh\u00f8ves informasjon om pasientens arbeidssituasjon, psykososiale forhold, fysisk aktivitetsniv\u00e5 og livsstil.\n\n**Klinisk kiropraktorunders\u00f8kelse**\n\n Kiropraktorer er kompetente til \u00e5 ta i mot pasienter med problemer i bevegelsesapparatet, men vil i tillegg ogs\u00e5 raskt kunne identifisere ulike bakenforliggende organiske sykdommer som kan v\u00e6re av alvorlig art ved hjelp av kliniske unders\u00f8kelser. Kiropraktoren analyserer funksjonen i nerve-, muskel- og skjelettsystemet, for deretter \u00e5 vurdere om eventuelle feilfunksjoner har sammenheng med pasientens symptomer. Foruten ortopediske og nevrologiske unders\u00f8kelser, best\u00e5r den kliniske unders\u00f8kelsen av palpasjonsteknikker hvor spenninger og endret bevegelsesm\u00f8nster kartlegges. Palpasjonsteknikkene er basert p\u00e5 en rekke forskjellige elementer som bygger p\u00e5 kunnskaper om anatomi, normalt bevegelsesm\u00f8nster og leddspill, samt konsistens i vev og spenning i muskulatur. Pasientens smerterapportering under den kliniske unders\u00f8kelsen er viktig. Kiropraktoren unders\u00f8ker b\u00e5de f\u00f8r og etter behandling for \u00e5 kunne evaluere behandlingens effekt.\n\n**R\u00f8ntgenunders\u00f8kelser** \n\nSupplerer ofte den kliniske unders\u00f8kelsen. Kiropraktoren er utdannet til \u00e5 utf\u00f8re og tolke r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser av skjelettet. Kiropraktorene har ogs\u00e5 anledning til \u00e5 rekvirere r\u00f8ntgen, MR og CT-unders\u00f8kelse ved r\u00f8ntgeninstitutter og sykehus. Dette dekkes av Folketrygden som ved henvisning fra lege. R\u00f8ntgenbilder vurderes av kiropraktoren prim\u00e6rt for \u00e5 utelukke kontraindikasjoner til behandling. I tillegg legges det vekt p\u00e5 anomalier og degenerative forandringer som kan ha betydning for kiropraktoren ved valg av behandlingsteknikk.\n\n**Behandlingsmetoder** \n\nDen mest sentrale behandlingsmetode innen kiropraktikken er manipulasjonsbehandling, men ogs\u00e5 en rekke andre behandlingsteknikker brukes i behandlingsopplegget. B\u00e5de behandlingsintensitet og teknikkvalg vurderes fortl\u00f8pende, avhengig av utviklingen av pasientens sykdomsbilde. \n\n\u00c5rsaksforhold avdekkes ofte gjennom hvordan pasienten reagerer p\u00e5 behandlingen s\u00e5 vel fysisk som psykisk, slik at diagnose og behandling sammen utgj\u00f8r en dynamisk prosess.\n\n**Manipulasjonsbehandling** \n\nVed kiropraktisk leddbehandling, ogs\u00e5 kalt manipulasjonsbehandling, frigj\u00f8res et \"l\u00e5st ledd\" ved en hurtig og presis bevegelse. Denne raske, passive t\u00f8yningen av strukturene omkring leddet, medf\u00f8rer en umiddelbar reflektorisk avspenning av overspent dyp muskulatur som har hindret leddet i \u00e5 bevege seg normalt. Samtidig separeres leddflatene og det h\u00f8res en klikkelyd. Behandlingen har ofte en umiddelbar nevrofysiologisk virkning i form av smertedempning. Behandlingsmetoden er dokumentert trygg og effektiv, og sjeldent forbundet med smerter.\n\n**Traksjon** \n\nKiropraktisk traksjonsbehandling er noe annerledes enn hva man vanligvis ser innen fysikalsk medisin. Kiropraktoren anvender en innstillbar spesialbenk som kan bevege seg i flere plan under traksjonsbehandlingen hvor det tilstrebes en pumpende mobilisering av skive og ledd under det segmentet som stabiliseres ved manuell kontakt.\n\n**Mekaniske hjelpemidler**\n\n Som alternativ til tradisjonell manipulasjon er det utviklet flere spesielt sk\u00e5nsomme teknikker hvor pasienten f\u00e5r en manipulasjonslignende impuls med kontrollert dybde og kraft. Det skjer enten ved hjelp av et h\u00e5ndinstrument eller p\u00e5 spesialbenk med en justerbar, mekanisk impuls.\n\n**Bl\u00f8tvevsbehandling**\n\n Kiropraktiske bl\u00f8tvevsteknikker eksisterer i mange forskjellige varianter og anvendes i hovedsak for \u00e5 p\u00e5virke spenningstilstander i muskulaturen. Manuell triggerpunktbehandling er mye brukt, gjerne i kombinasjon med passive t\u00f8yninger. Varmepakninger, elektroterapi, ultralyd og laser er lite brukt av kiropraktorer.\n\n**\u00d8velser**\n\nMosjon og egentrening er en naturlig del av et behandlingsopplegg n\u00e5r man behandler pasienter med smertesyndromer og belastningslidelser. Treningen kan omfatte styrke\u00f8velser, kondisjons\u00f8velser, utt\u00f8yninger og avspenningsteknikker. Pasienten f\u00e5r individuell instruksjon etter behov, eller kiropraktoren kan henvise pasienten til fysioterapeut for oppf\u00f8lgende trening under veiledning.\n\n**R\u00e5d og veiledning** \n\nInformasjon til pasienten i form av r\u00e5d og veiledning er en viktig del av behandlingen. Gjennomgang av pasientens arbeidssituasjon, familiesituasjon, fritidsaktiviteter og generelt fysisk aktivitetsniv\u00e5 er ofte n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne gi riktig veiledning. Kiropraktoren f\u00e5r god oversikt over pasientens totalsituasjon, da han alene foretar sykehistorien, utf\u00f8rer klinisk unders\u00f8kelse,\u00a0tolker r\u00f8ntgenbilder, stiller diagnose, gir behandling og f\u00f8lger opp denne.\n\n**N\u00e5r b\u00f8r behandlingen innledes?** \n\nBetydningen av\u00a0rask smertelindring, avdramatisering og r\u00e5dgivning om tidlig aktivisering p\u00e5pekes stadig i litteraturen som viktige faktorer for \u00e5 forebygge kronifisering. Kiropraktoren har tilrettelagt sin praksis slik at un\u00f8dig ventetid til unders\u00f8kelse og behandling unng\u00e5s.\n\n### Hva behandler Kiropraktoren\n\nKiropraktikk er s\u00e6rdeles effektivt mot de fleste muskel og skjelettleddlidelser. Det er vitenskapelig bevist og godt dokumentert. Kiropraktoren korrigerer muskler, ledd og nervesystem\u00a0for \u00e5 sette i gang en helende prosess, ofte ogs\u00e5 bryte ned det gamle vevet for\u00a0\u00e5 starte prosessen p\u00e5 nytt - da i mere kontrollerte forhold for\u00a0\u00e5 f\u00e5 muskler og nervesystem til\u00a0\u00e5 jobbe sammen igjen. Denne prosessen foreg\u00e5r naturlig i kroppen med lite bivirkninger, ofte s\u00e5 er den eneste bivirkningen av bedre bevegelse at smerten din avtar. \n\nTrykk p\u00e5 denne linken for en kort presentasjonsvideo om kiropraktikk; http://www.youtube.com/watch?v=wCSJkoyysiQ&;fmt=18\n\n\u00a0\nNoen av tingene som kiropraktoren behandler er:\n\n\u00a0\nHodepine, svimmelhet, nakkesmerter, skulder-\u00a0og armsmerter, brystsmerter, bekkensmerter, hoftesmerter, kne-, ankel, og fotsmerter.\n\n\u00a0\nKiropraktoren bruker mange verkt\u00f8y\u00a0til\u00a0\u00e5 behandle de forskjellige typer belastningsskader som man p\u00e5drar seg over tid. \n\nKiropraktoren benytter seg av flere metoder til\u00a0\u00e5 l\u00f8se problemet i det skadede/betente vevet, det er alt fra manuelle behandlingsmetoder, trykkb\u00f8lge og ortopediske s\u00e5ler.\n\nOm du \u00f8nsker mer utfyllende informajon om dine plager eller hvordan vi kan hjelpe nettopp deg, ta kontakt med oss og avtal en konsultasjon med en av v\u00e5re kiropraktorer s\u00e5 vil vi hjelpe deg med dine plager og sammen skal vi l\u00f8se de.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69137c32-1703-4c13-aeb3-e74982836918"} +{"url": "https://snl.no/Stuart_Davis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:11Z", "text": "# Stuart Davis\n\n 1964\n\nStuart Davis, amerikansk billedkunstner og en sentral skikkelse i amerikansk kunstliv i mellomkrigstiden. Med utgangspunkt i kubistisk collage utviklet Davis bilder som fikk stor betydning i 1950- og 1960-\u00e5rene. Han brukte bokstaver og signalfarger fra reklameverdenen, for eksempel i *Lucky Strike* (1921, Museum of Modern Art, New York). Mest verdifulle i et kunsthistorisk perspektiv er hans s\u00e5kalte *Eggbeater-*malerier fra 1927\u201328.\n\nI 1934\u201339 var han den ledende medarbeider i Artists Congress og medutgiver av tidsskriftet Art Front. Fra 1940 l\u00e6rer ved New York School of Social Research.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Stuart Davis. (2015, 8. mai). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Stuart\\_Davis.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3ec13fa-fb75-4279-b7ed-d48d911f2af2"} +{"url": "http://m-scrap.blogspot.com/2013/11/brunt-sant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:00Z", "text": "\n\n \n\n## 5\\. nov. 2013\n\n### Brunt & s\u00e5nt\n\n \nOk, innimellom er jeg i det brune hj\u00f8rnet. Hvorfor? Nei, si det. Forst\u00e5r det ikke selv engang.\n\n\u00a0F\u00f8rst laget jeg kortet med bladene.\n\n\u00a0Bare for \u00e5 nevne s\u00e5nn i forbifarten: FOR et styr \u00e5 kutte det stempeltrykket ut\\! Les: skarp kniv, 1,5 time og vondt i det \u00f8verste leddet i pekefingeren ei hel uke etterp\u00e5. Fint. Ofre seg for kunsten.\u00a0\n\n \nS\u00e5 kom det andre kortet. Startet med brun base.\u00a0\n\nAbstinensen melder seg allerede, heldigvis: N\u00c5\\! Farger\\! N\u00e5\u00e5\u00e5\\!\\!\u00a0\n\nDet ble oransje, bl\u00e5tt og litt freestyle drodling med tusj. Panisk jobbing. Det boblet\\! Pulsen roet seg. Smilet. Deilig...\n\n \nS\u00e5 skulle jeg ta bilder og det gjorde jeg jo. No problem...to min. s\u00e5 var jeg ferdig. Setter meg ned for \u00e5 redigere og ser det\\! Det STIKKER meg i \u00f8yet: what? ST\u00d8V?\\! Alts\u00e5 det var st\u00f8v p\u00e5 denne svarte hylla som jeg tok bildet p\u00e5. Ja, jeg innr\u00f8mmer det....jeg har st\u00f8v. Der, jeg har sagt det. Phu\\!\u00a0\n\nDet var kjappere \u00e5 ta frem filla og knipse p\u00e5 nytt enn \u00e5 sitte \u00e5 retusjere bort alt st\u00f8vet.\u00a0\n\n \nDet var dagens \u00b4\u00b4behind the scenes\u00b4\u00b4.\u00a0\n\nHer kommer par st\u00f8vl\u00f8se bilder av de siste dagers produksjon. Enjoy\\!\n\n \n\n\n \n\n\n \n \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMarianne/skorpionen sa...\n\nGodt \u00e5 h\u00f8re at det ikke er st\u00f8vfritt hos deg (heller) :D \n \nHerlig kort Maria\\!\\! Imponert over at du orket \u00e5 kutte ut det stempeltrykket med bladene WOW\\!\\! (s\u00e5 da tror jeg vi sier at du virkelig er tilbake\\!\\!\\! ) \nKlem\n\n 5/11/13 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nHehe, takk Marianne :) \n \nTroooor ikke kutting av stempeltrykk er noe jeg kommer til \u00e5 ha som min inderlige passion fremover for \u00e5 si det meget diplomatisk. Og st\u00f8vfritt er det ikke... \nKlem\n\n 5/11/13 \n\n \n\ngosti sa...\n\nLekkert og elegant\\! \nOg sier som Marianne, phuh litt av en jobb :-) \nOg ps: mer enn nok st\u00f8v her ogs\u00e5.. \nKlem\n\n 7/11/13 \n\n \n\n## PROFIL\n\n\n\n Hei\\! Velkommen til min fantasiverden\\! Legg gjerne igjen en kommentar eller ta kontakt p\u00e5 mail email@example.com om du lurer p\u00e5 noe. Du vil raskt f\u00e5 svar og jeg tar gjerne imot b\u00e5de ris, ros og gode tips. Vennlig hilsen, Maria\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99882de1-aa19-41d8-9a7b-5f073bdee04b"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Barnehagevedtaket-ville-kostet-58-millioner-kroner-256893b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:46Z", "text": " - \n \n KOSTBART VEDTAK: Barnehagedirekt\u00f8ren i Kristiansand kommune, Arild Rekve, informerte onsdag formannskapet om kostnadene barnehagevedtaket ville medf\u00f8rt. Vedtaket er n\u00e5 en saga blott. FOTO: Tormod Flem Vegge \n\n# \\- Barnehagevedtaket ville kostet 58 millioner kroner\n\nOppveksstyret trodde de ville spare penger ved \u00e5 innf\u00f8re barnehagevedtaket. Men de tok feil, if\u00f8lge beregninger barnehagedirekt\u00f8r Arild Rekve har gjort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "178cae4a-c3fe-4ba5-8428-aa3eaea47ec2"} +{"url": "https://www.nrk.no/ostlandssendingen/fredrik-schjetne-omkom-pa-utoya-1.7730600", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:03Z", "text": "# \u2013 En \u00e6re \u00e5 ha kjent ham\n\nFredrik Schjetne (18) fra Eidsvoll var en av dem som mistet livet p\u00e5 Ut\u00f8ya.\n\n\n\n\n\nIngrid Vestre Haram @IngridHaram\n\n - Mer om Terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011\n\n Publisert 30.07.2011, kl. 09.33\n\n Oppdatert 30.07.2011, kl. 09.50\n\n\u2013 Han tok ansvar. Han gjorde det som trengtes. Han var en flott person, og det er en \u00e6re \u00e5 ha kjent ham, sier overlever etter Ut\u00f8ya-tragedien, Lars Henrik Rytter \u00d8berg (18) til Eidsvoll Ullensaker Blad.\n\nHan var sammen med Fredrik Schjetne p\u00e5 Ut\u00f8ya. Under en minnestund i Dal grendehus tirsdag la folk ned blomster og tente lys.\n\nTil avisen sier leder for Eidsvoll Arbeiderparti, Einar Madsen, at tankene g\u00e5r til de n\u00e6rmeste.\n\n\u2013 N\u00e5 er det viktig \u00e5 st\u00e5 sammen og ta vare p\u00e5 hverandre.\n\n - Her kan du se NRKs liste over drepte og savnede\n\nFredrik Schjetne ble 18 \u00e5r.\n\n Publisert 30.07.2011, kl. 09.33\n\n Oppdatert 30.07.2011, kl. 09.50\n\n### Terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff669729-f1fd-46ed-b5bc-9e1d332717be"} +{"url": "http://docplayer.dk/4009670-Nyhed-faa-det-totale-overblik-over-din-vindmoelles-drift-her-og-nu-hvor-som-helst-naar-som-helst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:05Z", "text": "1 Nyhed\\! F\u00e5 det totale overblik over din vindm\u00f8lles drift her og nu hvor som helst n\u00e5r som helst\\! Pr\u00f8v Wingmaster med Momentum CashFlowModule gratis i 4 uger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b807cd0-019a-49e2-984a-dc39df1349ea"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Christian-Storjord-er-dod-379895b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:19Z", "text": "# Christian Storjord er d\u00f8d\nJournalist Christian Storjord (50) d\u00f8de natt til julaften etter lengre tids sykdom.\n\nHallgeir Oftedal\n\nOppdatert: 24.des.2013 13:13\n\nPublisert: 24.des.2013 13:13\n\n\u2014 I v\u00e5r redaksjon har vi merket savnet av Christian mens han har v\u00e6rt syk. Han var en dyktig og anerkjent kollega. Tomrommet etter ham blir enda st\u00f8rre n\u00e5. Han var en klassisk journalist og opptatt av sitt samfunnsoppdrag. Christian Storjord var en av v\u00e5re flinkeste politiske analytikere, sier sjefredakt\u00f8r Eivind Lj\u00f8stad.\n\nStorjord begynte sin journalistiske karriere i Bladet Vester\u00e5len i 1985, der han ble i to \u00e5r f\u00f8r han dro hjem til Fredrikstad for \u00e5 jobbe i Demokraten. I 1993 fortsatte han i nyhetsavdelingen i Moss Avis. Etter to \u00e5r var han igjen tilbake i hjembyen, denne gang i Fredrikstad Blad som leder av politisk avdeling. Her ble han fram til \u00e5r 2000. Da ble Storjord ansvarlig redakt\u00f8r og administrerende direkt\u00f8r i avisen Gjengangeren i Horten i fem \u00e5r, f\u00f8r han tiltr\u00e5dte stilling som nyhetsredakt\u00f8r i Agderposten i 2005. Fra 2006 har Storjord v\u00e6rt ansatt i F\u00e6drelandsvennen som deskmedarbeider, avdelingsleder for nett og tv og de siste \u00e5rene kommentator og politisk journalist.\n\n\n\nJournalist Christian Storjord i F\u00e6drelandsvennen er d\u00f8d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cee8ac9-60a0-4dbf-a0c7-ecd8beb5b325"} +{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2012/03/kortomania-58-vintage.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:25Z", "text": "## tirsdag 6. mars 2012\n\n### KortoMania \\# 58 - vintage\n\n\n\n \nHer er enda ett bidrag til KortoMania sin utfordring nr. 58 hvor temaet er \"Something old - vintage\".\n\n \n\n\n \nKortet er laget av kremhvit Bazill, m\u00f8nsterark og tags fra Basic Grey, b\u00f8lgepapp, blonder, blomster, halvperler, vintagebilde og klistremerkebokstaver. Kantene er rufset og svertet med Distress Ink Vintage Photo og jeg har brukt hvit Gesso litt her og der p\u00e5 de fleste delene av kortet.\n\n \n\n\n\n \n Lagt inn av \nFilharmonica kl. \n\n07:42 \n\n Etiketter: kortomania, vintage \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRitaK sa...\n\nKoslig kort Heidi. Likte godt at det var litt farge sammen med det rufsete og gamle ;-)\n\n 6. mars 2012 kl. 08:57 \n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\nsmuk smuk som altid\u2665\n\n 6. mars 2012 kl. 11:00 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nNyydelig, elsker b\u00f8lgepappen og blomstene. :) \n \nKlem, Anne.\n\n 6. mars 2012 kl. 15:03 \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nNydelig kort, Heidi\\! Fantastisk pyntet\\!\\!\n\n 6. mars 2012 kl. 20:08 \n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\nDu lager helt fantastiske kort. Utrolig inspirerende :-)\n\n 6. mars 2012 kl. 20:09 \n\n\n\n\n\nPapirdilla sa...\n\nS\u00e5 nydelig kort, Heidi\\! Vakre farger og pynt. Masse detaljer og lag p\u00e5 lag... Elsker det\\!\\! \nKlem, \nHanne\n\n 7. mars 2012 kl. 07:04 \n\n\n\n\n\nKarina Bunkenborg sa...\n\nSmukt kort med smukke smukke detaljer. Tak fordi du deltager hos kort O Mania\\! \nvh Karina\n\n 7. mars 2012 kl. 18:57 \n\n## Gjestedesigner 2015 og 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7788b95f-a6f2-4aae-83d6-d32e4903aca6"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/yaha-ormen-i-ny-drakt/295275", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:50Z", "text": "# Yaha-ormen i ny drakt\n\nYaha-ormen har kommet i en ny utgave som sprer seg raskere enn f\u00f8rst forventet\n\n - Harald Brombach\n - 2\\. jan. 2003 - 11:00\n\nDen nye versjonen av Yaha-ormen, **W32/Yaha.m** eller **Win32/Yaha.k**, spres raskere enn det ekspertene f\u00f8rst forventet da ormen ble oppdaget 21. desember i fjor. If\u00f8lge Network Associates spres ormen f\u00f8rst og fremst via e-post. Ormen er utstyrt med en egen e-postmotor og fors\u00f8ker \u00e5 skru av antivirus- og sikkerhetsprogramvare p\u00e5 de infiserte systemene. Ormen regnes som en middels alvorlig trussel.\n\nE-postmeldingene som ormen sender ut kan inneholde mange forskjellige tittellinjer, for eksempel \"XXX Screensavers 4 U\", \"Free Demo game\", og \"Are you the BEST\". Men ogs\u00e5 vedlegget kan ha mange forskjellige navn, inkludert \"zXXX\\_BROWSER.EXE\", \"Jenna\\_Jemson.scr\", og \"FixKlez.com\".\n\nDet er if\u00f8lge Network Assiciates f\u00f8rst og fremst hjemmebrukerne som blir infisert av denne ormen, da de fleste bedriftsbrukerne n\u00e5 har antivirussystemer som blokkerer slike ormer.\n\nDet ventes at antallet infeksjoner vil stige de n\u00e6rmeste dagene da mange brukere ikke har lastet ned e-post i jule- og nytt\u00e5rshelgen.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46b3c3db-9cd2-4de8-94bb-f0b57ffaee30"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Femaring-dode-bretter-akeulykke-365788b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:37:53Z", "text": "# Fem\u00e5ring d\u00f8de \\
etter akeulykke\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:03\n\nPublisert: 20.feb.2007 21:13\n\n \nEn fem \u00e5r gammel jente fra Evenes d\u00f8de tirsdag kveld av skadene hun p\u00e5dro seg i en akeulykke\\ i Nordland s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFem\u00e5ringen ble brakt til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) etter ulykken i Nordland s\u00f8ndag ettermiddag. Ved 18-tiden tirsdag kveld d\u00f8de hun av skadene, skriver sykehuset i en pressemelding.\n\nSykehuset vil i tr\u00e5d med vanlige retningslinjer utover dette ikke kommentere detaljer omkring skadene jenta p\u00e5dro seg eller behandlingsforl\u00f8pet.\n\nIf\u00f8lge Fremover fikk fem\u00e5ringen alvorlige ansiktsskader da hun akte inn i en stillest\u00e5ende scooter.\n\nPolitiet etterforsker omstendighetene omkring ulykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1880c8de-6219-4df2-86eb-c04ff16eaa25"} +{"url": "https://www.bangerhead.no/bruno-banani-magic-man-edt-50-ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:53Z", "text": "\n\n# Bruno Banani \n**Bruno Banani Magic Man EdT (50 ml)**\n\nEn ting er sikkert: Kvinner elsker magiske menn og p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er alle menn magiske, eller hva? Bruno Bananis Magic Man er skapet for dem som elsker \u00e5 v\u00e6re mann\\! Deres letthet og lekfullhet er det som gj\u00f8r deg naturlig attraktive. Denne nye duften fanger f\u00f8lelsen av sjarm, humor og enkelhet p\u00e5 en magisk m\u00e5te. Duften Magic Man fremkalles gjennom sine sexy noter, en maskulin duft. Karakteren for duften er frisk, tre og aromatisk. I toppen finner du ginackord, kardemomme, r\u00f8kelse og krydderpepper. Disse hete notene fanges opp av et hjerte fylt av ulike akkorder som kakao, pekann\u00f8tt, cyklamen samt tagetesolje. Avslutningsvis rundes duften av i indonesisk patchouli samt tre- og ambernoter. Ute en sen og het kveld hvem kan da motst\u00e5 duften av ginackord? Med denne duft kan ingen st\u00e5 imot deg. Kjenn magien med Bruno Banani Magic Man.\n\n| | |\n| ---------- | --------------- |\n| Parfyme: | Eau de Toilette |\n| St\u00f8rrelse: | 50ml |\n\nMer fra Bruno Banani\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd3fb6de-7949-4ad2-b29d-83b86ea844e4"} +{"url": "http://cinerama.no/person/45724468/rosemarie-dewitt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:33Z", "text": "Poltergeist (2015) - skuespiller \nN\u0109rmest ren kopi av originalen, bare utf\u011drt p\u010b en mye d\u010brligere m\u010bte. Dette er en film det er vanskelig \u010b se at har noen funksjon, og jeg ville likt \u010b h\u011dre argumenter som rettferdiggj\u011dr dens eksistens.\n\n\n\nKill the Messenger (2014) - skuespiller \nSterk og sann historie om kokain-contras-skandalen som ble avdekket p\u010b nittitallet. I tillegg er det en kjapp, tiltalende og uforskammet underholdende film, takket v\u0109re en likandes Jeremy Renner og en kvikk regi.\n\n\n\nPromised Land (2012) - skuespiller \nMatt Damon f\u010br det for seg at han skal bli seri\u011ds igjen, men finner ikke p\u010b noe bedre enn \u010b romantisere Amerikas d\u011dende landbruk. Regiss\u011dr Gus van Sant sm\u011drer p\u010b masse seig og s\u011dtt sirup som for \u010b understreke banalitetene.\n\n\n\nI en film som vakler mellom \u010b v\u0109re ekstremt obsk\u011dn og faktisk ganske s\u010b barnevennlig, har vi f\u010btt en kjedelig film som omhandler samhold og aliens. Det fungerer ikke spesielt bra.\n\n\n\nDet er harde tider i amerikansk n\u0109ringsliv og vi f\u011dlger tre menn som mister jobbene sine. Til tross for mange solide skuespillere, tar dette aldri av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03975acf-3cac-4cb3-a974-1f36b31dff9a"} +{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/p/me.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:35Z", "text": "### Me ;)\n\nJeg er Maya, ei jente p\u00e5 41 \u00e5r ;)\n\nBor i ei lita grend, i Gausdal.\n\nHer bor jeg sammen med Morten, v\u00e5re 2 kinesiske nakenhunder og 1 katt :)\n\n \nJeg jobber fulltid som fris\u00f8r og negldesigner.\n\n \nJeg startet med kortlaging i 2007,\n\nog jeg elsker hvert minutt\\!\\!\n\nDet \u00e5 lage kort og male motiver, gir s\u00e5 mye glede :)\n\nB\u00e5de for meg som lager de, og for mottaker.\n\n \nH\u00e5per du finner litt inspirasjon her inne :)\n\nKlem fra Maya\n\n \n\n\n \n\n*I am Maya, a 40 year woman ;)*\n\n*I live in a small village, called Gausdal.*\n\n*It is nearby Lillehammer, Norway.*\n\n*Here i live with Morten, our 2 chinese crested dogs and 1 cat :)*\n\n \n\n*I work full time as a hairdresser and naildesigner.*\n\n \n*I started making cards in 2007,*\n\n*and love every minute of it\\!\\!*\n\n*Making cards and color in images makes me happy :)*\n\n \n*Hope you will find some inspirations here :)*\n\n*Hugs from Maya*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "faf9c278-daf8-4894-b4e8-c2fb678ec194"} +{"url": "https://www.nrk.no/urix/japan-holder-pusten-for-sine-to-is-gisler-1.12167454", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:23Z", "text": "# Japan holder pusten for sine to IS-gisler\n\n\u2013 Min s\u00f8nn er ikke en fiende, v\u00e6r s\u00e5 snill og sett ham fri, trygler moren til journalisten Kenji Goto. IS har truet med \u00e5 ta livet av ham og kameraten i dag.\n\n\n\n\n\nKjersti Str\u00f8mmen @kjerstistrommen Journalist\n\n Publisert 23.01.2015, kl. 08.40\n\nI et siste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 frem til ekstremistene bad moren til den respekterte journalisten Kenji Goto (47) om n\u00e5de for sin s\u00f8nn.\n\n\u2013 Kenji sa alltid at \u00abjeg \u00f8nsker \u00e5 redde barna p\u00e5 slagmarken.\u00bb Han rapporterte fra et n\u00f8ytralt st\u00e5sted, og er ikke deres fiende, sa Junko Ishido gr\u00e5tende i en appell til gisseltakerne.\n\n\n\nHun bad ogs\u00e5 innstendig om at Japan betaler prisen Den islamske staten (IS) krever, for \u00e5 sette fri hennes s\u00f8nn og hans kamerat, Haruna Yukawa (42).\n\n\u2013 Tiden renner ut. Jeg trygler dere, representanter fra Japans myndigheter, om \u00e5 redde Kenjis liv.\n\n - **Les saken:** Dro til Syria for \u00e5 finne reisekameraten - ble selv gissel \n\n\n\n## 1,5 milliarder kroner\n\n\u2013 Vi har ikke endret v\u00e5rt standpunkt om at vi ikke gir etter for terrorisme, men vi forhandler gjennom alle mulige kanaler, sier myndighetenes talsperson, Yoshihide Suga, til Reuters.\n\nJapan har pr\u00f8vd \u00e5 formidle at japanske bevilgninger til land i Midt\u00f8sten ikke er til milit\u00e6rt bruk, men for \u00e5 hjelpe sivilbefolkningen.\n\nI en video fra IS sa en svartkledd mann p\u00e5 tirsdag at japanerne vil bli henrettet, dersom l\u00f8sepengene p\u00e5 1,5 milliarder kroner ikke blir utbetalt innen 72 timer.\n\n**I henhold til Japans beregninger er fristen allerede ute.**\n\n - **Les saken:** Japan avviser milliardkrav fra IS \n\n\n\nJapan har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 bekreftet at de to gislene er i live, men har ikke f\u00e5tt svar.\n\nTidlig fredag rapporterte den japanske kringkasteren NHK at IS hadde levert en beskjed om at det snart kommer en kunngj\u00f8ring fra dem.\n\n## Reiste for \u00e5 finne kameraten\n\nJournalistens mor er fortvilet over at s\u00f8nnen i oktober reiste fra sin to uker gamle s\u00f8nn og kone i Japan for \u00e5 finne kameraten Haruna Yukawa (42).\n\n\u2013 Min s\u00f8nn f\u00f8lte at han m\u00e5tte gj\u00f8re alt i sin makt for \u00e5 redde en venn, sa Junko Ishido.\n\nDe to japanerne traff hverandre tilfeldig i Syria og reiste sammen i Irak.\n\nKenji Goto dekket de skjebnesvangre konsekvensene krigen har hatt for sivilbefolkningen.\n\n\n\nHaruna Yukawa var i Midt\u00f8sten for \u00e5 finne en ny retning i livet, etter \u00e5 ha opplevd en alvorlig personlig krise.\n\nYukawa ble tatt til fange av IS i august, og Goto reiste til Aleppo for \u00e5 finne ham i oktober.\n\nP\u00e5 typisk japansk vis ba Ishido om unnskyldning for alt tr\u00f8bbelet s\u00f8nnen har skapt, skriver AP.\n\n Publisert 23.01.2015, kl. 08.40\n\n### Fakta om Den islamske staten\n\n - Militant islamistgruppe som hevder \u00e5 kjempe for en sunnimuslimsk stat (kalifat) i Irak og Syria. IS fronter en sv\u00e6rt ekstrem versjon av islamisme.\n - Kalte seg tidligere Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL). Gruppen ble dannet i Irak mens landet var okkupert av USA.\n - Leder er Abu Bakr al-Baghdadi, som har utnevnt seg selv til \u00abkalif\u00bb, leder for verdens muslimer.\n - Var tidligere en del av terrornettverket Al Qaida, som n\u00e5 har tatt avstand fra IS og anklaget gruppen for overdreven voldsbruk.\n - Innledet i juni en offensiv i Nord-Irak og har sammen med andre oppr\u00f8rsgrupper erobret en rekke byer, deriblant storbyen Mosul.\n - Kontrollerer ogs\u00e5 st\u00f8rre omr\u00e5der i Syria, hvor IS b\u00e5de kjemper mot president Bashar al-Assads regime og andre oppr\u00f8rsgrupper.\n - IS st\u00e5r bak massedrap p\u00e5 opposisjonelle og religi\u00f8se minoriteter, samt drap p\u00e5 de amerikanske journalistene James Foley og Steven Sotloff.\n - Amerikanske kampfly har de gjennomf\u00f8rt en rekke angrep mot IS i Irak og i Syria.\n\n### Irak\n\n\n\n\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a91e9a0-0522-4fb6-9fa9-f876fed0ba82"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_J%C3%B8rgensen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:18Z", "text": "# J\u00f8rgen J\u00f8rgensen\n\n*For stortingsmannen med samme navn, se J\u00f8rgen J\u00f8rgensen (1767\u20131838)*\n\n\n\nJ\u00f8rgen J\u00f8rgensen malt av C.W.Eckersberg\n\n**J\u00f8rgen J\u00f8rgensen** (f\u00f8dt 29. mars 1780 i K\u00f8benhavn, d\u00f8d 20. januar 1841 i Hobart i Australia) var en dansk eventyrer. Navneformen varierer og noen ganger angis han som J\u00f8rgen J\u00fcrgensen eller J\u00fcrgen J\u00fcrgensen.\n\nJ\u00f8rgen J\u00f8rgensen var s\u00f8nn av kongelig urmaker J\u00f8rgen J\u00f8rgensen og Anna Lethe Br\u00fc\u00fcn og vokste opp i familiens hus i \u00d8stergade 77 i K\u00f8benhavn. Han var bror til urmakeren Urbain J\u00fcrgensen.^(\\[1\\]) Starten p\u00e5 hans eventyrlige liv kom da han som fjorten\u00e5ring i 1794 fikk hyre som l\u00e6regutt p\u00e5 det engelske kullskipet *Jane*, som gikk i fart p\u00e5 Nordsj\u00f8en. Drevet av en personlighet preget av virketrang, oppdagerlyst, spille- og stormannsgalskap skulle J\u00f8rgensen f\u00e5 et liv utspilt verden over og et virke med et omfang som antydes av tittelen p\u00e5 et delvis selvbiografisk verk utgitt av James Francis Hogan i 1835: *Kongen af Island eller Beretningen om J\u00f8rgen J\u00fcrgensen. S\u00f8kaptein, revolution\u00e6r, hemmelig agent, konge af Island, forfatter, dramatiker, pr\u00e6st, statsfange, spiller, hospitals-assistent, opdagelsesrejsende, redakt\u00f8r, udgiver, landsforvist og politibetjent* (etter dansk utgave ved Vintens Forlag, K\u00f8benhavn, 1973).\n\nSom sj\u00f8mann seilte J\u00f8rgensen p\u00e5 verdenshavene. I 1798 tok han i England hyre p\u00e5 hvalfangeren *Fanny* som brakte han til Kappstaden, der han forlot skipet. \u00d8nsket om \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 oppdagelsesreiser til sydhavet brakte i stedet J\u00f8rgensen ombord p\u00e5 skuter som drev lyssky virksomhet, mest sannsynlig sj\u00f8r\u00f8veri, langs vestkysten av S\u00f8r-Amerika. Etter halvannet \u00e5r i denne virksomheten kom J\u00f8rgensen tilbake til Kappstaden, der han i november 1800 ble med et britisk skip som skulle til New South Wales for \u00e5 utforske kystene av Australia. J\u00f8rgensen ble v\u00e6rende p\u00e5 *Lady Nelson* i flere \u00e5r og steg i gradene. I august 1804 ble han kaptein p\u00e5 seilskuten *Contest* som skulle til New Zealand, deretter var han styrmann p\u00e5 hvalfangeren *Alexander* og kom til Tahiti. Opplevelsen av de kristne misjon\u00e6rene medf\u00f8rte religi\u00f8s krise og tvil for J\u00f8rgensen, en krise som flere \u00e5r senere skulle resultere i religi\u00f8s vekkelse og virke som predikant og forfatter av religi\u00f8se skrifter.\n\nI 1806 var J\u00f8rgensen tilbake i England. \u00c5ret etter bes\u00f8kte han familien i K\u00f8benhavn, der krigen mellom Frankrike og Storbritannia i september 1807 skulle f\u00e5 dramatiske konsekvenser, b\u00e5de for Danmark og for J\u00f8rgensen. Etter fl\u00e5teranet i 1807 ble J\u00f8rgensen, til tross for sin vennlige innstilling til England og skepsis til Danmarks nye allianse med Frankrike, kaptein p\u00e5 kaperen *Admiral Juul* i desember 1807. I februar 1808 seilte *Admiral Juul* mot kysten av Yorkshire og ble der tatt av *HMS Sappho* 2. mars. Skipet ble brakt til England og mannskapet tatt som krigsfanger. J\u00f8rgensen satt f\u00f8rst som krigsfange i Yarmouth, men ble brakt til London for avh\u00f8r og deretter sluppet fri p\u00e5 vilk\u00e5r av at han ikke forlot landet.\n\nJ\u00f8rgensen kom da i kontakt med forretningsmannen Samuel Phelps, som produserte s\u00e5pe. Phelps var i behov av talg til s\u00e5peproduksjonen og planla en ekspedisjon til Island for \u00e5 sikre forsyninger. J\u00f8rgensens danske bakgrunn gjorde at han ble med som partner i ekspedisjonen, med utsikt til andel i fortjenesten.\n\n## Konge av Island\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nJ\u00f8rgensen la 29. desember 1808 ut fra Liverpool om bord p\u00e5 *Clarence*. Skuten hadde en last av matvarer som korn, poteter, kj\u00f8tt, kaffe, sukker, tobakk og rom, og det var meningen \u00e5 selge dette i Reykjav\u00edk og deretter kj\u00f8pe talg f\u00f8r retur til England. Island var, som en del av Danmark, underlagt blokade mot handel med fiendtlige makter, noe som utelukket handel med britene. Etter \u00e5 ha ankommet i januar ble *Clarence* liggende i Reykjav\u00edk havn uten \u00e5 f\u00e5 solgt lasten. I en situasjon der handelsekspedisjonen s\u00e5 ut til \u00e5 mislykkes, tydde de britiske handelsmennene til ytterligheter. Islands stiftamtmann, grev Trampe, ble 25. juni 1809 tatt til fange av den britiske kapteinen og handelsagenten, st\u00f8ttet av en tropp mannskaper med gev\u00e6r og sverd. Dagen etter erkl\u00e6rte J\u00f8rgensen f\u00f8rst all dansk myndighet p\u00e5 Island for opphevet, f\u00f8r han utp\u00e5 kvelden fulgte opp med \u00e5 erkl\u00e6re Island for fritt og selvstendig. Han samlet en livvaktstyrke p\u00e5 \u00e5tte mann og opprettet et hovedkvarter for sin revolusjon\u00e6re myndighet. J\u00f8rgensen ga ogs\u00e5 Island et eget flagg, bl\u00e5tt med tre hvite torsk. I en proklamasjon av 11. juli utnevnte han seg selv til Islands protektor, dog ikke uttrykkelig til konge slik ettertiden gjerne vil ha det til. J\u00f8rgensen ble avsatt 22. august 1809 etter at *HMS Talbot* kom innom Island og fikk kjennskap til hva som hadde skjedd. J\u00f8rgensen ble arrestert brakt til England i en dramatisk seilas der det ene av to skip tok fyr. J\u00f8rgensen var mannen som reddet mannskapet.\n\n\n\n\nKart over Van Diemens Land, 1852\n\nJ\u00f8rgensens liv etter dagene som \u00abkonge\u00bb av Island skulle ikke bli mindre dramatiske. I England ble J\u00f8rgensen d\u00f8mt for \u00e5 ha brutt vilk\u00e5rene som krigsfange. Han ble holdt p\u00e5 *Bahama*, et av de beryktede fangeskipene som huset krigsfanger, der han brukte tiden p\u00e5 \u00e5 forfatte skrifter om sine opplevelser og religi\u00f8se refleksjoner. I 1811 ble han frigitt. Spillegjeld og drukkenskap medf\u00f8rte nye problemer og han havnet allerede i desember 1811 i gjeldsfengsel for en m\u00e5neds tid f\u00f8r han i 1812 ble sendt til kontinentet som etterretningsagent. Det er her J\u00f8rgensen tapes av syne for ettertiden noen \u00e5rs tid.\n\nI mai 1820 ble han tiltalt for tyveri og igjen kastet i fengsel, denne gang i Newgate der flere nye skrifter ble forfattet. Etter fire \u00e5r og tre m\u00e5neders fengsel ble straffen omgjort til transportasjon til Van Diemens Land. Straffen skulle bringe J\u00f8rgensen til kolonien han selv hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 etablere som sj\u00f8mann p\u00e5 *Lady Nelson* i 1803.\n\nSammen med 149 andre fanger ankom J\u00f8rgensen etter fem m\u00e5neders seilas Tasmania 29. april 1826. J\u00f8rgensen tilbrakte de siste femten \u00e5r av sitt liv, som fange og fra 1827 fri mann, i Tasmania, i et liv som den f\u00f8rste utforsker av Tasmanias ville indre, som politiagent og involvert i kampen mellom kolonistene og Tasmanias urbefolkning, og som drukkenbolt.\n\n## Etterm\u00e6le\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nJ\u00f8rgen J\u00f8rgensens dramatiske og eventyrlige liv har fascinert b\u00e5de samtiden og ettertiden p\u00e5 flere av de steder han virket. Allerede i 1811 kom de f\u00f8rste trykte beretninger om hans forehavender p\u00e5 Island, som en del av den ber\u00f8mte botanikeren William Jackson Hooker bok om feltturen han gjennomf\u00f8rte p\u00e5 Island samtidig med at J\u00f8rgensen erkl\u00e6rte seg til konge over \u00f8yen (*Journal of a Tour in Iceland in the Summer of 1809*, trykket privat i 1811). P\u00e5 Island huskes J\u00f8rgensen for ettertiden som *J\u00f6rundur hundadagakonungur*. En viktig kilde til hans liv er hans egne skrifter, en omfattende og variert produksjon p\u00e5 innp\u00e5 tjue titler, og da s\u00e6rlig det selvbiografiske stykket som J\u00f8rgensen fikk trykket i Tasmania i 1835. Senere biografier har kommet p\u00e5 flere spr\u00e5k, det mest grundige og omfattende p\u00e5 engelsk av Sarah Bakewell i 2005, *The English Dane*. J\u00f8rgensens liv er enn\u00e5 ikke filmatisert.\n\n## Skrifter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nJ\u00f8rgen J\u00f8rgensen var en flittig forfatter som fikk utgitt en rekke trykte verker i l\u00f8pet av sitt liv, det meste forfattet p\u00e5 engelsk og utgitt i England og Tasmania. Tematisk spenner hans skrifter fra religi\u00f8se temaer, over reisebeskrivelser til \u00f8konomiske og politiske emner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06a24c6d-3698-4ec7-9eed-b5d25ceaeeea"} +{"url": "https://snl.no/Kjell_Johnsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:42Z", "text": "# Kjell Johnsen\n\n - F\u00f8dested \n Oslo\n\nKjell Johnsen, norsk barnebokforfatter. Han har gitt ut *Juletrefesten* (1987; ogs\u00e5 fjernsynsprogram) og den popul\u00e6re serien om Bernt. *Bernt og fotballen* (1995) er f\u00f8rste bok i serien som best\u00e5r av i alt fem b\u00f8ker. Det sentrale temaet i b\u00f8kene er ofte skumle ting i barns liv.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kjell Johnsen. (2011, 7. november). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Kjell\\_Johnsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeed80b4-eb36-40df-9474-dbf56edce46b"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/40-milliarder-til-bilindustrien-i-USA-162863b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00608-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:31Z", "text": "# 40 milliarder til bilindustrien i USA\n\nDet amerikanske finansdepartementet har spr\u00f8ytet over 40 milliarder kroner inn i den kriserammede bilgiganten General Motors (GM).\n\nNTB\n\n 30. des. 2008 07:51 \n\nDet er GMs finansieringsselskap GMAC som f\u00e5r pengene \u2014 6 milliarder dollar - gjennom at den amerikanske staten kj\u00f8per aksjer for 5 milliarder dollar. Resten blir gitt i l\u00e5n.\n\nI begynnelsen av desember fikk GM og Chrysler, som ogs\u00e5 sliter tungt \u00f8konomisk, krisehjelp verdt 95 milliarder kroner.\n\nOm Kongressen godkjenner det, f\u00e5r GM nye 30 milliarder kroner i februar.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cd5d3f2-79d6-46b9-ac6b-c754f9077abb"} +{"url": "http://www.cchobby.no/kreative-aktiviteter/kreativ-laering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:33Z", "text": "\n\nForskning har vist at fantasi og kreativitet styrker barns intellektuelle utvikling\\! \nDer er f.eks. matematikk i \u00e5 tre perler p\u00e5 en snor i et m\u00f8nster etter form, farge og tilpasset\u00a0 \nlengde.\n\nAlle ideene har pedagogisk drivkraft i hvilket l\u00e6ringsmessig utbytte barna kan f\u00e5, avhengig av alder, utover opplevelsen og et godt resultat\\!\n\n## Faglig erfaring med Kreativ L\u00e6ring\n\nEr du l\u00e6rer eller pedagog for barn i alderen 3 til 11 \u00e5r? Da vil det kanskje interessere deg hva andre fagfolk har erfart n\u00e5r de konkret har jobbet med Kreativ L\u00e6ring. -Her finner du deres dokumentasjon og evaluering p\u00e5 forskjellige, intelligensstimulerende aktiviteter med kreative materialer.\n\n## Kilden til Kreativ L\u00e6ring\n\nTeoretisk m\u00e5les intelligens ikke bare p\u00e5 kapasiteten av intellektuell forst\u00e5else. Intelligens er et mye bredere begrep som b\u00e5de omfatter \ndannelse, selvforst\u00e5else, sosial kompetanse, evnen til \u00e5 oppfatte, huske, tilpasse seg, resonnere, klassifisere, filosofere osv. V\u00e5r kilde til \nKreativ L\u00e6ring, J\u00f8rn Martin Steenhold, p\u00e5peker at ti intelligenser faktisk kan stimuleres hos 3-11 \u00e5rige barn gjennom kreative prosjekter.\n\n\n\n## Billedklok\n\n## (romlig viten)\n\nAktiviteter hvor barn skal bruke evnene sine til \u00e5 oppfatte, erkjenne og uttrykke seg om den romlige, konkrete verden.\n\nStyrkes ved: Aktiviteter hvor barna skal bruke deres evner til \u00e5 oppfatte, erkjenne og uttrykke seg om den romlige, konkrete verden.\u00a0\n\nSkjer ved: \u00c5 arbeide med modellering, mosaikk, lysfremstilling, st\u00f8ping, godterifremstilling, gips og pappmach\u00e9\n\n## (eksistensiell viten)\n\nAktiviterer der barn skal bruke evnene sine til \u00e5 erkjenne at livet og tilv\u00e6relsen er forskjellig fra barn til barn.\n\nStyrkes ved: Aktiviteter hvor barna skal bruke deres evner til \u00e5 erkjenne at livet og tilv\u00e6relsen er forskjellig fra barn til barn.\n\nSkjer ved: \u00c5 tegne, male og fremstille bilder og dokumentasjonsmaterialer som kan bevise hva de har f\u00e5tt av ny viten, og hva de opplever og oppdager.\n\n\n\n\n\n3\n\n## Opplevelsesklok\n\n## (intuitiv viten)\n\nAktiviteter hvor barn skal bruke evnene sine til \u00e5 forutse et reaksjonsm\u00f8nster.\n\nStyrkes ved: Aktiviteter hvor bana skal bruke deres evner til \u00e5 fornemme hva som (kanskje) vil skje, og ved \u00e5 tankelese og tenke synkront.\n\nSkjer ved: \u00c5 eksperimentere med nye, kreative materialer. \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 nysgjerrig oppdagelse i naturen, samle inn ting og gjenstander \u2013 og lime, tape, bruke lakk og farger p\u00e5 nye m\u00e5ter.\n\n## Jeg-klok\n\n## (personlig viten)\n\nAktiviteter hvor barn skal bruke evnene sine til \u00e5 f\u00e5 selvinnsikt og t\u00f8rre \u00e5 ta egne valg selv om omgivelsene mener noe annet.\n\nStyrkes ved: Aktiviteter hvor barna skal bruke deres selvinnsikt, evnen til \u00e5 handle og ta personlige avgj\u00f8relser i overensstemmelse med omgivelsene.\n\nSkjer ved: \u00c5 benytte mange forskjellige materialer, farger, papir, kartong, perler, akvarell, smykkedeler, som gj\u00f8r at de kan vise fram og stille ut noe de selv har fremstilt og dermed uttrykker deres personlige stil.\n\n## Kroppsklok\n\n## (kropps-kinetisk viten)\n\nAktiviteter hvor barn skal bruke sin egen kropp og muskelstyrke til \u00e5 uttrykke ideer og f\u00f8lelser.\n\nStyrkes ved: Aktiviteter hvor barna skal bruke deres fysiologi, fysiske styrke og kropp til \u00e5 uttrykke id\u00e9er og f\u00f8lelser.\n\nSkjer ved: Fingermaling, avtrykk av hender og f\u00f8tter, maling og dekorering av skillevegger og kulisser, tegninger og motiver p\u00e5 store flater, fremstilling av store collager og skulpturer \u2013 og n\u00e5r de bruker verkt\u00f8y.\n\n## Musikk-klok\n\n## (musikalsk viten)\n\nAktiviteter hvor barn skal bruke evnene sine til \u00e5 oppfatte og uttrykke stemninger \u2013 f.eks. i farge og form \u2013 gjennom lyder og melodier.\n\nStyrkes ved: Aktiviteter hvor barna skal bruke deres evner til \u00e5 oppfatte og uttrykke rytmer, toner, klangfarger og melodier.\n\nSkjer ved: \u00c5 lytte til musikk, klanger og lyder, og bruke farger, akrylmaling, lakk, lim og akvarell til \u00e5 gjengi musikkens skj\u00f8nnhet. \u00c5 bli musikalsk inspirert til \u00e5 uttrykke seg p\u00e5 lerret, papp og papir.\n\n## (naturalistisk viten)\n\nAktiviteter hvor barn skal bruke evnene sine til \u00e5 oppdage, forst\u00e5, respektere og kopiere naturen.\n\nStyrkes ved: Aktiviteter hvor bana skal bruke deres evner til \u00e5 sanse, oppdage, gjengi, kopiere og fors\u00e5 naturen. \u00c5 l\u00e6re om naturens krefter og vite hvordan de p\u00e5virker menneskers livsvilk\u00e5r.\u00a0\n\nSkjer ved: \u00c5 skape collager med lim og ting fra naturen. \u00c5 forme, farge, presse og dekorere naturgjenstander og \u00e5 gjengi naturens mangfoldighet gjennom tegning og maleri.\n\n\n\n\n\n## Ord-klok\n\n## (spr\u00e5klig viten)\n\nAktiviteter hvor barn skal bruke evnene sine til \u00e5 tenke setninger og bli nysgjerrig p\u00e5 nye ord og andre spr\u00e5k.\n\nStyrkes ved: Aktiviteter hvor barna skal bruke deres evner til \u00e5 tenke i tale, brukes spr\u00e5ket og ha evne til \u00e5 kunne l\u00e6re nye ord og andre spr\u00e5k.\n\nSkjer ved: \u00c5 l\u00e6re om nye materialer og verkt\u00f8y som kun kan brukes p\u00e5 bestemte m\u00e5ter. \u00c5 eksperimentere med mange forskjellige slags materialer og fortelle om de tingene de lager.\n\n## (sosial viten)\n\nAktiviteter hvor barn skal bruke evnene sine til \u00e5 skille mellom forskjellige f\u00f8lelser hos mennesker og aktiviteter som krever samarbeid for at man skal lykkes.\n\n\n## Tall-klok\n\n## (logisk-matematisk viten)\n\nAktiviteter hvor barn skal bruke evnene sine p\u00e5 praktisk utregning for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket resultat.\n\nStyrkes ved: Aktiviteter hvor barna skal bruke deres evner til \u00e5 bruke matematikk i praksis (men ogs\u00e5 n\u00e5r de leker med tallteori, ligninger, geometri, topologi).\n\nSkjer ved: \u00c5 bruke materialer som skal telles, beregnes eller m\u00e5les i forhold til h\u00f8yde, lengde, vekt, styrke, massefylde og omfang. Matematikk inng\u00e5r i all kunstnerisk virksomhet p\u00e5 morsomme og l\u00e6rerike m\u00e5ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2270d0f9-9e1f-4fd2-9aaa-1282af224ed9"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/11/04/morgenkaffen-fredag-4-november-dodt-lop-i-vippestatene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:06Z", "text": "# Morgenkaffen fredag 4. november: D\u00f8dt l\u00f8p i vippestatene\n\n\u00c5dne Hindenes -\n\n4\\. november 2016\n\n\n\n**God morgen\\!**\u00a0Det er fredag 4. november, det er d\u00f8dt l\u00f8p mellom Clinton og Trump i vippestatene, og Mor\u00adgen\u00adkaffen er servert.\n\n**\u00abThis isn't 'Survivor,' this isn't 'The Bachelorette.' This counts\\!\u00bb**\n\nPresident Barak Obama, p\u00e5 et valgkamparrangement i\u00a0Florida.\n\n## **NYHETER**\n\n**Kamp om posisjoner i det republikanske lederskapet i Representantenes hus.**\u00a0Medlemmene i det s\u00e5kalte \u00abFreedom Caucus\u00bb sikter mot \u00e5 f\u00e5 posisjoner i det republikanske lederskapet i Representantenes hus i bytte mot \u00e5 st\u00f8tte en ny periode for **Paul Ryan** (R-Wisconsin, 1. distrikt)\u00a0som Speaker. Dersom flertallet til republikanerne krymper, s\u00e5 vil Ryan bli mer avhengig av den mest ortodokse delen av partiet for \u00e5 kunne styre. Republikanerne i Representantenes hus m\u00f8tes den 15. november for \u00e5 stemme over lederskapet i Huset. Deler av Freedom Caucus prim\u00e6r\u00f8nske er \u00e5 fjerne Paul Ryan, men det oppleves som vanskelig da Ryan har bred st\u00f8tte innad i Det republikanske partiet. P\u00e5 tross av at de kan hindre at Ryan oppn\u00e5r det flertallet han trenger, s\u00e5 har ikke Freedom Caucus et flertall blant republikanerne. Derfor \u00f8nsker de\u00a0\u00e5 lage en avtale som sikrer dem mer makt til \u00e5 utfordre den republikanske partieliten. *Les mer.*\n\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\nDet er 4\u00a0dager igjen til valgdagen og Clinton leder med 1,3% p\u00e5 gjennomsnittet av de nasjonale meningsm\u00e5lingene (RealClearPolitics). Hun har en vinnersjanse p\u00e5 henholdsvis 65,6% (538s polls only-modell) og 86 % (The Upshot).\n\n**Meningsm\u00e5lingene indikerer d\u00f8dt l\u00f8p i mange av vippestatene.**\u00a0De siste dagene har meningsm\u00e5lingene indikert d\u00f8dt l\u00f8p i mange av de sentrale vippestatene. Ettersom det har blitt jevnere mellom Clinton og Trump p\u00e5 meningsm\u00e5lingene blir disse statene viktige \u00e5 f\u00f8lge da de mest sannsynlig vil avgj\u00f8re valget. De siste meningsm\u00e5lingene fra New Hampshire indikerer at kandidatene ligger helt jevnt i staten. En m\u00e5ling fra Boston Globe/Suffolk University viser at kandidatene ligger helt likt med 42 prosent hver.\n\nI en m\u00e5ling fra\u00a0NBC News/Wall Street Journal leder Trump klart i Arizona med 5 prosentpoeng. I samme m\u00e5ling er det tiln\u00e6rmet likt i Georgia, Trump leder i denne m\u00e5lingen med kun 1%. Dette indikerer at Clintons innsats for \u00e5 snu Arizona ikke har den \u00f8nskede effekten. I North Carolina er det ogs\u00e5 jevnt p\u00e5 meningsm\u00e5lingene, if\u00f8lge den siste m\u00e5lingen fra delstaten fra\u00a0Quinnipiac University leder Clinton med kun 2 prosentpoeng over Trump med 48% mot 46%.\n\nCNN/ORC har ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt meningsm\u00e5linger i vippestatene. I Florida leder Clinton med 2 prosentpoeng, mens i Nevada leder Trump med 6 prosentpoeng. Samtidig gir forh\u00e5ndsstemmingen h\u00e5p for Clinton i Nevada.\u00a0Nevada er en av statene med st\u00f8rst andel forh\u00e5ndsstemming. Det er forventet at over en tredjedel av velgerne har stemt f\u00f8r valgdagen og etter 12 dager med stemming har demokratene bygd opp en stor fordel.\n\n**Clinton frir til h\u00f8yt utdannede kvinner mot slutten av valgkampen.**\u00a0Hillary Clinton bruker valgkampens siste dager p\u00e5 kvinnelige velgere. Clinton h\u00e5per at \u00e5 f\u00e5 flere kvinner til \u00e5 m\u00f8te opp kan s\u00f8rge for at hun vinner valget p\u00e5 tirsdag. Clinton har aktivt brukt tidligere miss universe Alicia Machado i valgkampen den siste tiden. Dette kan sees p\u00e5 som et grep for \u00e5 skape kontraster til **Donald Trump**. *Les mer.*\n\n## **DAGENS\u00a0ARTIKLER**\n\n**\u00abDonald Trump Can\u00b4t Count on Those \u00b4Missing White Voters\u00b4\u00bb av Nate Cohn\u00a0(The Upshot):**\u00a0\u00abDonald J. Trump\u00a0and his supporters hope to overcome sweeping demographic shifts by rallying the support of \"missing white voters\" \u2014 disaffected, conservative populists who sat out the 2012 presidential election.\u00a0Millions of these voters could be activated, the theory goes \u2014 enough to overcome the demographic changes that favor\u00a0Hillary Clinton.\u00a0Mr. Trump may yet win this election. But if he does, it probably won't be because of a huge influx of Republican-leaning \"missing\" voters.\u00bb\n\n**\u00abThe Perfect Presidential Stump Speech\u00bb av Barton Sweim og Jeff Nussbaum\u00a0\u00a0(FiveThirtyEight):**\u00a0\u00abWe asked former Republican speechwriter Barton Swaim and Democratic speechwriter Jeffrey Nussbaum to write a totally pandering bipartisan stump speech for an imaginary presidential candidate \u2014 one who espouses only positions that a majority of voters agree with. Here's the speech they wrote, including notes to explain their phrasing, behind-the-scenes tips on appealing to voters and the data they used to decide which positions to take.\u00bb\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33f7a15e-29c8-4365-9352-d543446cf556"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2012/07/kjrlighet-i-en-liten-eske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:31Z", "text": "## s\u00f8ndag 29. juli 2012\n\n### Kj\u00e6rlighet i en liten eske....\n\n\n\n \nEn liten fyrstikk eske kan brukes til mye :o))\n\nHer har jeg laget et lite \"titteskap\" til \u00e5 henge p\u00e5 veggen med bilde av v\u00e5r datter og hennes mann.\n\nDekorerte esken med gamle blonder f\u00f8r jeg malte smeltet beeswax p\u00e5 kantene.\n\nBlomstene er stanset ut med Sizzix dies.\u00a0\n\n \nEsken var publisert i Inzpira Magazine nr 2/12\n\n\u00a0\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nVi har hatt en herlig ferie uke i mitt kj\u00e6re land Danmark.\u00a0\n\nHele familien ( barn, svigerbarn og barnebarn) med ble med denne gangen og vi hadde en flott ferie med s\u00e5 og si fint v\u00e6r hver dag. Bare den f\u00f8rste dagen det var litt overskyet men vi badet allikevel :o))\n\nVi fikk blandt annet bes\u00f8kt tivoli i K\u00f8benhavn...Legoland i Billund + +...\n\nMange gode minner \u00e5 ha med seg n\u00e5r h\u00f8sten og vinteren kommer.\n\nFikk tatt endel bilder ogs\u00e5 ...viser litt av de her...\n\n\n\nHa en fortsatt fin s\u00f8ndag.\n\nAnne Kristine\n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nGitte sa...\n\nRigtig fin \u00e6ske. Herlige billeder fra jeres ferie. :-)\n\n 29. juli 2012 kl. 17:45 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 s\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8t eske\\! \nNydelig i Danmark - flotte bilder :o)\n\n 29. juli 2012 kl. 18:29 \n\n\n\n\n\nAquarell sa...\n\nNydelig og flott eske. :) \nHerlige bilder, ser ut som dere har hatt en kjempefin tur. :)\n\n 29. juli 2012 kl. 19:19 \n\n\n\n\n\nmorkaren sa...\n\nSikken en s\u00f8d ide med en t\u00e6ndstik\u00e6ske, den var v\u00e6r at kopierer, dejlige billeder af din familie i danmark. knus morkaren.\n\n 29. juli 2012 kl. 19:25 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\ns\u00e5 fin titte \u00e6ske og dejligt at h\u00f8re du havde en god ferie i Danmark, I skulle jo v\u00e6re kommet forbi vores kolonihave og set den n\u00e5r den nu var helt f\u00e6rdig i november da I var her var vi jo slet ikke f\u00e6rdige, I er altid velkomne. Vores datter, barnebarn og jeg var turist i K\u00f8benhavn ig\u00e5r . Vi var med turistbussen i 1 1/2 time og tog den en gang til hvor vi stod af ved Amaliehaven og gik til Nyhavn og spiste frokost , p\u00e5 kanalrundfart og s\u00e5 s\u00e5 vi den flotte sand festival,super flotte skulpture lavet af forskellige kunstnere s\u00e5 vi var p\u00e5 farten i 10 timer men vi oplevede s\u00e5 meget. \nDu m\u00e5 have en god s\u00f8ndag aften \nknus Pia\n\n 29. juli 2012 kl. 19:26 \n\n\n\n\n\nAnita Houston sa...\n\nBeautiful work\\! Beautiful family as well\\!\n\n 29. juli 2012 kl. 20:16 \n\n\n\nRiet sa...\n\nThis is so wonderful Anne. \n \nHugs Riet.xx\n\n 29. juli 2012 kl. 21:23 \n\n\n\nNydelig eske..... \n \n 29. juli 2012 kl. 23:11 \n\n\n\n\n\nKortmanitove sa...\n\nS\u00e5 s\u00f8t denne var\\! Herlig bilde og akkurat passe med pynt.. Nydelig\\!\n\n 30. juli 2012 kl. 10:45 \n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09a67d62-f869-4509-893a-53b4f7ddb823"} +{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2011_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:24Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## s\u00f8ndag 29. mai 2011\n\n### Peoner...\n\n\n\n \nPeoner er noen flotte blomster, disse ble nyinnkj\u00f8pte til helgen, og jeg gleder meg til de blomstrer for fullt\\!\n\n \n\n\n \nI dag har jeg f\u00e5tt ryddet litt p\u00e5 datarommet, i kasser og skap, og kj\u00f8pt en ny busk og noen blomster p\u00e5 hagesenteret.\u00a0\n\nLek ute med nabobarna har vi ogs\u00e5 rukket, og sett p\u00e5 gode gamle Brannmann Sam, med popcorn til:) Koselig\\!\\!\u00a0\n\n\u00a0 \nFin s\u00f8ndag til deg\n\n Lagt inn av \ns\u00f8ndag, mai 29, 2011 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Blomster \n\n## l\u00f8rdag 28. mai 2011\n\n### Et lite...\n\n...oliventre har flyttet inn i stuen...\n\nVeldig spent p\u00e5 om jeg f\u00e5r det til \u00e5 leve lenge... \nOg veldig forn\u00f8yd med treet, har \u00f8nsket meg det lenge\\!\\! \n\n \n\n\nJeg og guttungen har v\u00e6rt en kjapp tur p\u00e5 Ikea idag og bare kj\u00f8pt litt sm\u00e5ting.\n\nM\u00e5 snart tilbake, for det var litt igjen p\u00e5 \"m\u00e5 kanskje ha\" - lista...\n\n \n\n\nEllers er det godt at det er en hel dag igjen av helgen\\! Det er vel bare \u00e5 legge frem regnkl\u00e6r og st\u00f8vler til morgendagen, for lek ute i s\u00f8ledammer;)\n\n \nH\u00e5per du som titter innom f\u00e5r en fortsatt str\u00e5lende fin l\u00f8rdagskveld\n\n \n\nl\u00f8rdag, mai 28, 2011 2 kommentarer: \n\n### Fredagskvelds...\n\n\n\n \n\n\n \nTil kvelds har jeg og min herlige gutt spist vafler med jordb\u00e6r\n\n \n\u2665 \n\n \nDet er favorittene til lillegutt\\!\n\nN\u00e5 ligger han fredelig i senga si og sover s\u00f8tt...\n\n \n\u00a0 S\u00e5 her skal det ryddes litt og s\u00e5 skal jeg slenge meg i sofaen og bare nyte at det er\u00a0\n\nFredag\n\nFin fredagskveld til alle mann\\! \n\n Lagt inn av \nfredag, mai 27, 2011 5 kommentarer: \n\n## torsdag 26. mai 2011\n\n### Endelig...\n\n\n\n \n...har jeg f\u00e5tt meg hagebenk\\!\\!\\!\n\n\u00a0Den er ganske lik den p\u00e5 bilde. Har satt den sammen ikveld, fikk litt hjelp av pappa og mamma som kom p\u00e5 koselig bes\u00f8k.\n\n \nN\u00e5 st\u00e5r den klar i gangen til \u00e5 settes ut i sol og varme:) Men da m\u00e5 sommeren komme, og jeg m\u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt noen nye puter til \u00e5 ha i den\\!\n\n \nVeldig forn\u00f8yd:)\n\n \n(299,- p\u00e5 Europris)\n\n \nSnart helg igjen, og jeg gleder meg til mannen kommer hjem fra Sverige turen\\!\\! \n\ntorsdag, mai 26, 2011 5 kommentarer: \n\n Etiketter: Ute \n## onsdag 25. mai 2011\n\n### Velkommen...\n\n\n\n \n...til oss\\!\n\n \nHar pyntet litt ved inngangspartiet. Hjertekransen er kommet opp p\u00e5 gjerdet, og en eplekasse fra Kremmerhuset (159,- s\u00e5 l\u00f8p og kj\u00f8p\\!\\!) er satt p\u00e5 trappen. \nPyntet med zinkhus, en lykt og blomster:)\n\n \nSelv om det ikke akkurat er sommer her om dagen med regn og vind, s\u00e5 kan vi n\u00e5 lage litt sommerstemning rett utenfor ytterd\u00f8ren\\!\n\n \nTusen tusen takk for alle koselige kommentarer og svar\\! Setter veldig pris p\u00e5 hver eneste en\\!\\! \n \n\nHa en fin onsdagskveld:)\n\nonsdag, mai 25, 2011 7 kommentarer: \n\n## tirsdag 24. mai 2011\n\n### Metall bokser...\n\n\n\n \nTo bokser med fint papir ble til her p\u00e5 s\u00f8ndag\\!\u00a0\n\nFine \u00e5 ha fargeblyanter og kritt oppi:)\n\n \nPapiret er fra Tiger og jeg har brukt decopage lim over og under papiret for best holdbarhet. \nTror jeg m\u00e5 lage flere slike, m\u00e5 ha noen til guttungen sitt rom ogs\u00e5.\u00a0 \n \nOg n\u00e5r vi f\u00f8rst er inne p\u00e5 papir.. Jeg holder p\u00e5 \u00e5 lage en settekasse. Hvor kan jeg f\u00e5 tak i fint guttepapir, min gutt er 3 1/2 \u00e5r.. F\u00f8ler en del er litt for barnslig, og mye er blomstrete og \"jentete\"... \n\n \n\n\n\u00a0Settekassen er fra S\u00f8strene Grene\n\n \n\nFin tirsdag til alle:) \n\ntirsdag, mai 24, 2011 2 kommentarer: \n\n### Messing...\n\n\n\n \nTidlig her i v\u00e5r kj\u00f8pte jeg en 5-armet messing lysestake.\n\nN\u00e5 tenkte jeg \u00e5 f\u00e5 den spray lakket. Men problemet er, hvilken farge jeg skal velge..? Hvit, svart eller en helt annen farge...? Eller som den er? Hmmmm...\n\n \nTips og linker fra andre som har malt sine lysestaker mottas med takk\\!\\!\n\nMannen er reist p\u00e5 kurs til Sverige med jobben og blir vekke en uke, S\u00e5 jeg er gressenke, og m\u00e5 ha noe \u00e5 putle p\u00e5 med om kveldene... (utenom alt papirarbeidet fra jobb som m\u00e5 gj\u00f8res..:-P)\n\n \nFin s\u00f8ndagskveld til alle som titter innom\\!\\!\n\ns\u00f8ndag, mai 22, 2011 5 kommentarer: \n\n### Lilla dilla...\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nSoverommet er preget av lilla, jeg liker fargen kjempe godt, og valgte derfor lilla tapet p\u00e5 soverommet da vi pusset opp for nesten 3 \u00e5r siden\\!\u00a0\n\nNoe jeg absolutt ikke angrer p\u00e5;)\n\n \n\n\n \nStua har ogs\u00e5 v\u00e6rt preget av lilla fargen, men n\u00e5 er noe byttet ut med rosa...\n\n \n\n\n \nLilla sjal, en gave fra en venninne, og en nydelig orkide\\`\\!\n\n \nHar du mye lilla i interi\u00f8ret?\n\ns\u00f8ndag, mai 22, 2011 10 kommentarer: \n\n \n## onsdag 18. mai 2011\n\n### 17\\. mai...\n\n\n\nDet har v\u00e6rt litt stille p\u00e5 bloggen min i det siste.\u00a0\n\nTravle dager...\n\nF\u00f8rst spiste vi frokost hjemme med rundstykker, egg og godt p\u00e5legg...\n\n \n\n\n \n\nOg s\u00e5 gikk vi i tog, spiste hot dog, is, kaker, tok lodd, var i fiskedammen, pr\u00f8vde lykken p\u00e5 lykkehjul, potetl\u00f8p osv... Dagen ble avsluttet med r\u00f8mmegr\u00f8t, kringler og spekemat\\! Og guttungen storkoste seg, s\u00e5 da var alle forn\u00f8yd\\! \n \n\n \nEllers har jeg v\u00e6rt p\u00e5 nok en fantastisk jentetur til K\u00f8benhavn, denne gangen med gode venninner\\!\\! (7 venninner fra studietiden p\u00e5 l\u00e6rerh\u00f8yskolen)\n\n \nVi har storkost oss, spist god mat og shoppet i massevis:)\u00a0\n\nHERLIG\\!\\!\n\n Lagt inn av \n\ni mitt lille rekkehus kl. \n\nonsdag, mai 18, 2011 5 kommentarer: \n\n## tirsdag 10. mai 2011\n\n\n \n\n\n \nHer er tavleveggen klar til bruk:)\n\n \nGuttungen er kjempe forn\u00f8yd med \u00e5 f\u00e5 tegne med kritt p\u00e5 en s\u00e5\u00e5\u00e5 stor tavle\\!\\!\n\nJeg har kun malt med tavlemaling, da det var det jeg hadde liggende i helgen. Syns det ble veldig t\u00f8ft og stilig p\u00e5 barnerommet\\!\n\n \nHer skal snart kofferten pakkes, og nesen vendes mot K\u00f8benhavn med gode venninner i slutten av uken\\!\\!\u00a0 \n \n\nGjett om vi gleder oss:):) \n\ntirsdag, mai 10, 2011 7 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 8. mai 2011\n\n### Sneak peak...\n\n\n\n \nTavleveggen p\u00e5 guttungen sitt rom begynner \u00e5 bli ferdig\\!\n\nOg det ser ut til \u00e5 bli ganske bra\\!\\!\n\n \nViser mer n\u00e5r jeg har f\u00e5tt tatt skikkelige bilder og tavlen har t\u00f8rket ferdig...\n\n \n\u00d8nsker alle som titter innom en super fin s\u00f8ndagskveld:)\n\ns\u00f8ndag, mai 08, 2011 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Barnerommet \n\n## l\u00f8rdag 7. mai 2011\n\n### En herlig dag...\n\n\n\n \n\n\n \nHar hatt en herlig dag med skj\u00f8nneste gutten min\\!\\!\n\nPappaen har v\u00e6rt p\u00e5 jobb i hele dag, s\u00e5 jeg og gutten min har hatt en skikkelig kosedag:)\n\nVi har grillet p\u00e5 terassen og spist jordb\u00e6r til dessert\\!\n\nJordb\u00e6r er en favoritt hos han, s\u00e5 f\u00f8r jeg fikk tatt bilde var nesten alle jordb\u00e6rene spist;)\n\n \n\nHolder p\u00e5 med et prosjekt som jeg snart viser frem her p\u00e5 bloggen... \n\n \n\u00a0Herlig l\u00f8rdagskveld til alle\\!\\!\n\nl\u00f8rdag, mai 07, 2011 2 kommentarer: \n\n## onsdag 4. mai 2011\n\n### Sm\u00e5 hender...\n\n...kommer titt og ofte med blomster til \u00e5 sette i vaser...\n\n \n\n\n \nTusen takk for alle som er innom bloggen min og legger igjen en kommentar, jeg koser meg med bloggingen, og syns det er utrolig inspirerende\\!\u00a0 \nKjempe glad for at jeg begynte med det for snart 1 \u00e5r siden\\!\n\nJeg er innom hos mange av dere hver eneste dag, men det er ikke alltid jeg rekker \u00e5 legge fra meg en hilsen...\n\n \nMidtveis i uken, s\u00e5 da n\u00e6rmer det seg helg\\!\\!\u00a0 \n\n \nonsdag, mai 04, 2011 5 kommentarer: \n\n## tirsdag 3. mai 2011\n\n### Litt nytt p\u00e5 gutterommet...\n\n\n\n \n\n\n \nTo sjerneknagger er kommet opp p\u00e5 veggen til lillegutt\\!\n\n \n\nDe er kj\u00f8pt p\u00e5 Nille til under 12kr stykket, p\u00e5 70%. Etter inspirasjon og tips fra den herlige bloggen Hegemors store lille verden.\n\n \nH\u00e5per alle f\u00e5r en fin tirsdagskveld, jeg skal i allefall se Fruene ikveld\\! \n\ntirsdag, mai 03, 2011 5 kommentarer: \n\n Etiketter: Barnerommet \n## s\u00f8ndag 1. mai 2011\n\n### Summer-feeling...\n\n\n\n \nFikk skikkelig sommerf\u00f8lelse da jeg kom over dette s\u00f8te bilde p\u00e5 Kremmerhuset\\!\n\n \nFin 1. mai til alle\\!\u00a0\n\nHer skinner solen, og terassen males\\!\n\ns\u00f8ndag, mai 01, 2011 4 kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b7a7d7b-c13b-482c-967f-06cbd420483f"} +{"url": "https://kleppanrova.blogspot.com/2013_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:08Z", "text": " \n\n## fredag 29. mars 2013\n\n### Skram Amalie \"Forr\u00e5dt\" og \"Fru Inez\"\n\n\n\n \nEn klassiker om norske kvinners lange veg til frigj\u00f8ring.\n\n \nForr\u00e5dt er en roman som er skrevet tett opp til hva Amalie Skram, selv opplevde som ung jente. \nBoka er fortellingen om Aurora som blir kalt Ory. Hun er 17\u00e5r og skal giftes med Adolf Riber som er 30 \u00e5r gammel og skipskaptein. Ory gruer til bryllupsnatten og pr\u00f8ver og stikke fra, men han innhenter henne. Hun kom rett fra barnev\u00e6relse til ektesengen. Morens formaninger om \" \u00e5 v\u00e6re f\u00f8yelig og lydig som et lam, ellers blir han d\u00e5rlig tjent med sin s\u00f8te lille kone\", vil ikke Ory v\u00e6re med p\u00e5. \n \nDe drar til London hvor Ory misliker og kjeder seg i sitt nye liv. Riber jobber seint og tidlig med \u00e5 f\u00e5 skuta klar og hun misliker hans kvinnebekjentskaper. \nDa de endelig kommer ombord f\u00e5r hun \u00e5 h\u00f8re fra Halfdan som hun kjenner fra f\u00f8r om \"Eneherskeren\" som er hennes mann. Ory hevder kvinnens rett og stiller mange sp\u00f8rsm\u00e5l til Riber som han m\u00e5 st\u00e5 til ansvar og svare p\u00e5. Hvordan hadde han opplevd at hun som kvinne hadde v\u00e6rt utro og v\u00e6rt erfaren......mye spennende. \nHun vil vite alt og driver mannen til vanvidd. Han brytes rett og slett ned av hennes psykologiske terror. \nMen hvem er det egentlig som forr\u00e5der hvem? \n\u00a0Boka har mange lag og betydninger, flotte frempek og nydelig komponert \n \nLydboka lest av Marianne Krogh i 4timer. \nBoka kom ut f\u00f8rste gang i 1892, men handlingen er lagt til 1869 s\u00e5 vi er i Naturalismen \n \n**NB: Jeg har visualisert denne historien i et av mine smykker,** SE HER \nLitt morsom gjenh\u00f8r. Boka hadde vi n\u00e5r jeg tok Norsk grunnfag. Jeg fant igjen i permen fra dengang , med 4 sider tettskreven analyse av boka, det var morsomt \u00e5 lese igjen. \u00c5 se hvordan boka er full av kontraster og symbolbruk av navn og farger osv n\u00e5r man g\u00e5r inn \u00e5 analyserer. Dette er noe man i f\u00f8rste omgang ikke tenker s\u00e5 n\u00f8ye over, men som er vesentlig. Hun tenkte og komponerte boka fantastisk bra, ingen tilfeldigheter der. \n \nEn vakker liten bok som jeg minnes s\u00e5 godt. \n \n \n\n\n \nEn liten bok til om: Kvinnens kj\u00e6rlighet og erotisk frigj\u00f8ring.\n\n \n\n\u00a0I denne boka er det Fru Inez, den 30\u00e5rige vakre beleste og bel\u00e6rte kvinnen som alle svermer for og som er midtpunktet overalt hvor hun kommer og blir tilbedt av menn vi m\u00f8ter. Hun er gift med en eldre mann, Von Ribing som er sv\u00e6rt sjalu p\u00e5 sin unge kone. \nInez er betatt av den unge svenske Arthur Flemming, og fl\u00f8rter med han. Men han er lidenskapelig forhekset i Inez og g\u00e5r helt amok Kan man kort beskrive det som... \nBokas handling er fra Istanbul og spennende s\u00e5dan ogs\u00e5, selv om boka utkom i 1891og mye er endret. \n \nMen, det er noen scener der, s\u00e6rlig med hundene som jeg har tenkt p\u00e5 og husket i mange, mange \u00e5r. \nEn gripende fin bok dette ogs\u00e5 \n \nDenne boka er bare p\u00e5 3timer og lest av nydelig av Bente B\u00f8rsum \nDenne regnes som den viktigste romanen hennes, men jeg synes Forr\u00e5dt er bedre. \n \n \n**NB:** Amalie Skram ei kvinne som jeg har plukket ut og laget et smykke til som skal vises p\u00e5 utstillingen ved Peder Balke senteret, \u00a0p\u00e5 Toten fra 4.mai-11.august. Det kommer mer om henne p\u00e5 min andre blogg/hjemmeside\u00a0Ingun Kleppan seinere, etter \u00e5pningen. Der har jeg tenkt \u00e5 vise arbeider hvor jeg har tolket mange ulike viktige kvinneskikkelser av ulike yrker og betydning. \nDet er jo 100 \u00e5r siden kvinnene fikk stemmerett i Norge i \u00e5r\\!\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan Ingen kommentarer: \n\n## fredag 22. mars 2013\n\n### P\u00e5sken er her\n\n\n\nVi har allerede v\u00e6rt p\u00e5 skitur i dag\n\n \n\n\n\u00a0Det var fantastisk skif\u00f8re og nesten ingen folk\\!\n\nVi m\u00f8tte fire menn og ei spissmus p\u00e5 turen.\n\n \n\n\nLivet er herlig med fri fra jobb i mange dager.\n\nMen, jeg skal jobbe mot utstillingen p\u00e5 verkstedet\n\n \n\n\n \nGOD P\u00c5SKE \u00f8nskes alle\\!\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 11 kommentarer: \n\n Etiketter: vinterbilder \n\n## torsdag 21. mars 2013\n\n### Redesign kjoler fra Esmod elever\n\n\n\nP\u00e5 et kj\u00f8pesenter p\u00e5 Elverum var disse flotte redesign kjolene utstilt. De er laget av tre Esmod elever.\n\nVi pleier noen ganger \u00e5 ha en slik oppgave i \u00a0klassen, n\u00e5r tekstilhistorien er over.\n\n\u00a0Det har ikke blitt noe av i \u00e5r, men s\u00e5 fikk vi se disse istede\\!\n\nFl\u00e6r fra st\u00f8vkoster og kakeformer \n\n\u00a0Fantastisk flott kjole av plastposer, tau og hvite plastskjeer\n\n\n\n \n\n\n \nLitt av et herre antrekk, med masse musikk\\!\n\n \n\n\nSkoene hans hadde serviet pynt og binderser er morsomt\\!\n\n \n\n\n\nElektrikkerne liker nok disse damene som b\u00e6rer s\u00e5 mye av deres rekvisitter\\!\n\nFlott inslag p\u00e5 Kremmertorget\\!\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 4 kommentarer: \n\n\n## s\u00f8ndag 17. mars 2013\n\n### Flinchbaugh Hope C. \"Kinas datter\"\n\n\n\n \nEn bok om Kina, h\u00f8rt p\u00e5 med en klype salt\\!\n\n \nDette er en bok skrevet sv\u00e6rt reilgi\u00f8st og kristen messende. At jeg orket \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 den var at jeg kuttet ut og overh\u00f8rte alt det religi\u00f8se budskapet og lyttet til fortellingene fra Kina. Det var det jeg var opptatt av og \u00f8nsket \u00e5 h\u00f8re om. Etter \u00e5 ha lest \"Tapte d\u00f8tre\", en annen nyere bok om Kina tror jeg p\u00e5 mye av det som st\u00e5r her: NB: boka forteller fra Kina i 1997. \n \nKvinnenes posisjon, hvor lite d\u00f8tre er verdt i samfunnet. Den forferdelige straffen som mange kvinner kommer borti fordi at de \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 et barn til. \u00a0Familievernkontoret som f\u00f8lger med p\u00e5 alt og er p\u00e5 pletten med en gang en kvinne blir gravid for andre gang. Da fjerner de fosteret, og tvangs steriliserer henne. Klarer man og r\u00f8mme og f\u00f8der barnet f\u00e5r man en voldsom bot, og blir sterilisert etterp\u00e5. \n \nH\u00f8rer hvordan kvinner sliter og skjuler sine svangerskap. Den beste og mest humane m\u00e5ten og drepe et evt. jentebarn p\u00e5 var \u00e5 legge de i store glasskrukker og skru igjen. Eller man legger spedbarnet i en pappeske i storbyen og h\u00e5per at noen tar h\u00e5nd om det. \u00a0Da kan det kommer p\u00e5 et barnehjem og blir adoptert bort. \nP\u00e5 noen barnehjem f\u00e5r barna ikke nok mat og mange d\u00f8r. Det er ogs\u00e5 for liten bemanning der, s\u00e5 ungene sitter lenka til sengene. Mange triste historier. \n \nMen boka handler mest om Mai Lin som \u00f8nsker \u00e5 studere til lege. Hun er kristen og aktivt med i husmenigheter. De blir straffet og Mai Lin blir sendt til Shanghai, 10 mnd i fengsel. Litt merkelig historie, men.....jeg sklir over det religi\u00f8se. \n \nLest av Per Kristian Tovsrud, svart sakte og frelsende. i 6 og1/2 time. Men timene g\u00e5r fort n\u00e5r jeg jobber p\u00e5 verkstedet s\u00e5 det har g\u00e5tt greit. Noe jeg ikke trodde etter 1cd plata. \nLydboka kom ut i 2005 \n \nDet \u00e5ret var jeg i Shanghai, Xian og Beijing s\u00e5 her er noen bilder Shanghai: \n \n\n\n\n\u00a0Var i Kina i p\u00e5sken 2005\n\n \n\n\nmange sykler i alle varianter\n\n \n\n\n\u00a0dette er fra \"den gamle byen\" hvor forfatteren skriver litt om\n\n \n\n\n\u00a0Shanghai skyline, d\u00e5rlig bilde men det var disig\n\n\n\n\u00a0bakgata til hotellet\n\n \n\n\nmye spennende \u00e5 handle p\u00e5 gata.\n\n \nUff, disse bildene var f\u00f8r digitalkamera, kj\u00f8pte faktisk et i Kina.\u00a0\n\nMen egentlig ganske fine slids. Jeg har bare knipset de fra skjermen og det holder ikke.\u00a0\n\nJeg m\u00e5 se og f\u00e5 kj\u00f8pt meg en slids scanner, har noen tusen slids.\n\n Etiketter: b\u00f8ker 2013, Flinchbaugh Hope C \n\n| Reaksjoner: | |\n## fredag 15. mars 2013\n\n### Nesten til topps p\u00e5 Innlandsmessa og videre til NM\n\n### Innlandsmessa for UB, Gj\u00f8vik\n\n\n\nInnlandsmessa for Ungdomsbedrifter var i \u00e5r p\u00e5 CC, Gj\u00f8vik.\n\nElevene mine hadde en flott stand, med flotte produkter.\n\nOm produktene som er terapiposer. Disse legges i mikro-ovnen noen minutter og holder seg varme leeenge.\n\n\u00a0Det er 3 varianter, en lang p\u00f8lse til \u00e5 ha over skulderne, som lindrer, varmer og er herlig.\n\n\u00a0En pute som man kan ha hvor man vil, under nakken for en hvil. I bilsetet p\u00e5 kalde dager, eller p\u00e5 beina.\u00a0\n\nDen minste er for \u00e5 ha i lomma, p\u00e5 kalde dager.\n\nDe har laget alt selv\\!\n\n \n\n\n\u00a0Flotte selgere, med fin lik gjennomf\u00f8rt profil b\u00e5de i kl\u00e6r og interi\u00f8r.\n\n \n\n\n\u00a0Mange kunder var interessert\n\n \n\n\n\u00a0Mange fine stands, som disse\u00a0fra Storsteigen.\n\n\u00a0Bak til venstre ser vi nye sikkerhetsvester.\n\n\n\nVi fikk beskjed om at vi var blant de 6 som var \u00a0nominert til \"\u00e5rets bedrift\", men fikk ingen.\n\n \n\n\nPrisutdelingen var i Kinoen, der spilte Gj\u00f8vik guttene \"AMUSED\" en Creem l\u00e5t , som var utrolig bra spilt.\n\n \n\n\nS\u00e5 var det premie utdeling.\n\nDet ble litt kjedelig n\u00e5r de samme fikk igjen og igjen.\n\nSavnet en pris til Design og H\u00e5ndverk\\!\n\nS\u00e6rlig n\u00e5r det var s\u00e5 mange priser p\u00e5 film, webside, logo osv som er fagene til media og kommunikasjon.\n\nMen moro var det lell og delta\\!\n\nog bomba...\n\n \n**\"KIPU UB\" G\u00c5R VIDERE TIL NM\\!**\n\nmorsomt\\!\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 6 kommentarer: \n\n| Reaksjoner: | |\n\n## s\u00f8ndag 10. mars 2013\n\n### Carmona- Alvarez Pedro \" og v\u00e6ret skiftet og det ble sommer og s\u00e5 videre\"\n\n\n\n \nBoka som vant P2 lytternes romanpris i februar\n\nBoka handler om norske Kari som gifter seg med amerikanske Johnny i New York p\u00e5 1957.\n\nDe er stormforelsket og alt g\u00e5r i deres retning og de lever lykkelig. Etterhvert f\u00e5r de to fantastiske d\u00f8tre og livet lyser for dem og alt ser rosenr\u00f8dt ut. S\u00e5 skjer den fatale ulykken og de to d\u00f8trene d\u00f8r. Livet g\u00e5r helt i svart og de flytter til Oslo i 1967. \u00c5ret etter f\u00e5r de datteren Marita. \n \nJohnny har store problemer med \u00e5 finne seg tilrette i Oslo. Han har problemer med spr\u00e5ket og klimaet. Han skj\u00f8nner ikke nordmenns m\u00e5te \u00e5 feste p\u00e5 og alt blir komplisert. Han og Kari sitt ekteskap skurrer og tilslutt rakner det helt. De har ingenting \u00e5 si eller gi hverandre mer, Johnny g\u00e5r inn i musikken og Kari i alkeholen. \nMen med alt det usakte vokser Marita \u00a0opp og skal ikke f\u00e5 vite om sin s\u00f8sken mener Kari ...,.jeg r\u00f8per ikke mer. \n \nHer skjer det og skrives utrolig mye vakker i og mellom linjene. Denne boka er fantastisk med sine korte setninger og gjentagelser som gj\u00f8r den poetisk og vakker, selv om tematikken ikke alltid er det. Den f\u00e5r en til \u00e5 tenke og fundere over hvordan man er. \n \n\nMarita er fortellerstemmen som slenger ut noen hint i fortid og fremtid i forhold til fortellingen. Dette er pirrende og gj\u00f8r det til en flott komposisjon.\u00a0En bok, som r\u00f8re deg langt inn i hjerter\u00f8ttene og som lar mye av barnets tanker og meninger fra en stor plass som r\u00f8rer meg. \n \nFantastisk bra bok, \u00a0bra lest av Ines Prange p\u00e5 en flott m\u00e5te.\n\nTid ca 6timer \n \nCarmona Alvarez, \u00a0Pedro synes det var ekstra betydningsfullt \u00e5 f\u00e5 denne prisen fra P2 lytterne, som er fra leserne og ikke fra kritikkene, sier den norsk - chilenske forfatteren til avisa HA. Han har tidligere f\u00e5tt Cappelenprisen, Sult-prisen og kritikerprisen for beste oversettelse. \nGratulere\\! \n \nDette er en mann jeg skal f\u00f8lge n\u00f8ye med hva gj\u00f8r, dette var kjempebra og spennende\\! \n \n\n Lagt inn av \n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 1 kommentar: \n\n## fredag 8. mars 2013\n\n### Fiorato Marina \"Glassbl\u00e5seren fra Murano\"\n\n\n\n \nEn bok om Venezia, kj\u00e6rlighet og ikke minst glassbl\u00e5ser yrket.\n\n \nEn historie som fortelles fra to ulike personenes liv og tidsperiode som smeltes sammen. \nCorradino Manin f 1631 levde p\u00e5 Murano og ble en kjent glasskunstner. Venezia var den gang en republikk, hvor hovedn\u00e6ringen var glassbl\u00e5sing. Etter at Venezia hadde brent flere ganger pga av glasshyttene, ble alle flyttet ut til \u00f8ya Murano. De som var der hadde utviklet utrolige teknikker som var sv\u00e6rt hemmelige. S\u00e6rlig det \u00e5 lage speil. \u00a0Corrandino fors\u00f8ker \u00e5 beskytte sin hemmelige datter, ved \u00e5 gj\u00f8re et forlik og dro til Frankrike. Der ut\u00f8vde og l\u00e6rte han opp sin forretningershemmeligheten omgav derved sin sjel til Solkongen, Ludvik XIV i Vasailles. \n \nDen andre personen er n\u00e5levende og bor i Engeland. Ekteskapet har havarert og hun som til daglig er l\u00e6rer i glass og keramikk, med utdanning fra St. Martin \u00f8nsker \u00e5 dra til Venezia og l\u00e6re mer. Hun ville ikke bare dra dit pga det, men ogs\u00e5 faren hennes var fra Venezia og Nora var f\u00f8dt der. \n \nEn kj\u00e6rlighetshistorie og trivelige vandringer i Venezia er hyggelig og spennende \u00e5 h\u00f8re om, fin \u00e5 lese i forkant av at man har tenkt seg dit. Ogs\u00e5 glassbl\u00e5serne, hvorfor de d\u00f8de, jobbet osv er greit. \nDette har v\u00e6rt en bestselger i 2008, men jeg synes det blir for mange ting som vikles inn i historien for \u00e5 f\u00e5 leseren interesser. Det kunne v\u00e6rt utelatt en hel del og jeg hadde likt boka bedre. Jeg synes nok ikke den er mer en 4, skulle den f\u00e5tt terningkast. \nHvorfor er det to kapitler som er helt like? \u00a0\u00a0Det irriterte meg. \nBra lest av Anne Ryg , 8cd. \n \n \nLudvig den 14, Versailles. \nBare noen bilder derfra (2011), siden boka skriver s\u00e5 mye om dette. Flere bilde kan du se:\u00a0Paris \n \n\n\n\nFra speilsalen, vinduer til h\u00f8yre og speil til venstre\n\n \n\n\nUtrolig fasinerende speil\n\n \n\n\nSlottet sett fra inngangen, stadig under restaurering\n\n\n\nHagen er enorm stor og fantastisk vakker med mange spennende elementer av vann, fontener osv\u00a0\n\n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 5 kommentarer: \n\n Etiketter: b\u00f8ker 2013, Fiorato Marina \n\n \n## tirsdag 5. mars 2013\n\n### Nordlandstur med moren 1949\n\n \n\n\n \nBilde av bestemor og tante Klara som er i L\u00f8vdalen, sammen med barna til Einar og Margit L\u00f8dalen og ei nabojente\n\n \n\nPappa hadde lovet moren sin at de skulle reise nordover sammen sommeren -49.\n\nDet passet ikke helt for han n\u00e5r han hadde truffet en kj\u00e6reste p\u00e5 Lillehammer, men tur ble det.\n\nBestemor og bestefar var nordover sommeren f\u00f8r, men hun savnet s\u00e5 huset, plassen og alle bekjente p\u00e5 On\u00f8ya.\n\nBestemor fant seg ikke helt til rette p\u00e5 Bygd\u00f8y, der hun og bestefar bodde.\n\n \n\n\nBestemor og tante Klara p\u00e5 On\u00f8ya\n\nTante Klara var pappas tante, ikke min.\n\nTante Klara hadde bodde delvis eller periodevis sammen med bestemor p\u00e5 On\u00f8ya, f\u00f8r bestemor flyttet s\u00f8rover.\u00a0\n\nKlara jobbet p\u00e5 Nesna, og de to var veldig gode venner.\u00a0\n\nKlara(f-1903)\u00a0giftet seg godt voksen \u00a0i 1952 med Albert August J\u00f8rgensen, fra Vedneset i Lovund,\u00a0de flyttet til Lovund til hans hjemplass. \u00a0\n\n \n\n\nLovund er \u00f8ys rett ut i havet fra havna p\u00e5 On\u00f8y, fra turen min dit i 2010.\n\nLitt morsomt men bloggen :\u00a0http://venesphoto.blogspot.no/\u00a0hun \u00a0har overtatt huset deres n\u00e5.\n\nVerden er ikke stor\\!\n\n \n\n\nLivet p\u00e5 brygga og fiskelukta var et stort frav\u00e6r i tilv\u00e6relsen for bestemor i Oslo.\n\nDette var livet for henne.\n\n \n\n\n \n\nNB: jeg har oppdater og tatt med mye nytt p\u00e5 innlegget om: \n Lagt inn av \n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 1 kommentar: \n\n## l\u00f8rdag 2. mars 2013\n\n### Clave Chris \"Gull\"\n\n \n\n\n \nom \u00e5 v\u00e6re idrettsut\u00f8ver....\n\nI disse VM tider har jeg ikke kikket mye p\u00e5 tv,\u00a0men har derimot f\u00e5tt med meg en bok om hvordan det er \u00a0\u00e5 v\u00e6re aktive idrettsut\u00f8vere, mens jeg har jobbet p\u00e5 verkstedet. Ganske s\u00e5 interressant \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om hva som kreves av dem og hva slags liv de egentlig lever. En roman er tematisk bare kunne handlet om dette, men det er mye mer. \n \nBoka er om tre sykkelister med spesialfelt p\u00e5 forf\u00f8lgelsesritt p\u00e5 bane. Det meste av treningen foreg\u00e5r p\u00e5 veledronen i Manchester.Vi blir kjent med fem ulike personer i boka som er knyttet til hverandre i et skjebnefelleskap. Hvor alle er involvert i hverandres liv p\u00e5 en merkelig m\u00e5te. \n \nKate og Jake er et par med en datter, Sophie som er 8\u00e5r og har leukemi. Vi m\u00f8ter Sophie som er alvorlig syk, men er mer opptatt av \u00e5 sk\u00e5ne sine problemer for foreldrene og lever i sin fantasi verden. Hun leker i sin verden som er i verdensrommet og ser alt med \"Star WARs\" \u00f8yne og ut ifra det perspektivet. \n\u00a0Hennes konkrete \u00f8nsker er at om bare foreldrene vinne gull, vil alt ordne seg og hennes sykdom m\u00e5 ikke st\u00e5 i vegen for deres karriere.\u00a0Foreldrene er besatt av dr\u00f8mmen om \u00e5 vinne OL-gull i veledromsykling og dette er like f\u00f8r det braker l\u00f8s i London sommeren 2012. \n \nTreneren Tom, som er helt utslitt i kn\u00e6rne tusler rundt dem og pusler livene dere sammen, og vet alt om dem. \nZoe og Kate er de to beste kvinnelige sykelistene, motstandere, venner, uvenner, og noe annet...... \nsom jeg ikke vil r\u00f8pe. \n \nZoe er en flott dame, rene fotomodellen som brukes mye i reklame og er \u00e5 finne p\u00e5 plakater over alt i England og alle vet hvem hun er, og hva hun gj\u00f8r. Men er hun lykkelig? Hva betyr egentlig noe her i verden? og hva er hun villig til \u00e5 ofre\\! \nMan kommer litt p\u00e5 innsiden av disse menneskene og jeg synes Clave har f\u00e5tt frem en intens, hjerteskj\u00e6rende og viktig fortelling som r\u00f8rte meg\\! \n \n \nLest av \u00a0KristineWeldre Tran\u00e5s, som leser for fort noen ganger. \nSpilletid 9.30, utgitt i 2012. \n \nDenne forfatteren skrev \"Little Bee\" for noen \u00e5r siden, den ble en bestselger. \n \n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 4 kommentarer: \n\n## \u00c5 fotografere\\!\n\nDet er jeg veldig opptatt av.\n\nIkke for \u00e5 dokumentere tid sted og mennesker. Men det som er like viktig, f\u00e5 frem farger, lys, linjer og komposisjonen i bilde, det er spennende.\n\n \nHus med ku p\u00e5 verandaen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb1544f8-2257-47c1-9276-6cff5c8109bc"} +{"url": "http://www.mariannedebourg.no/2013/12/28/vinterens-interiortrender-til-hytta-skinn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:12Z", "text": "# Vinterens interi\u00f8rtrender til hytta \u2013 skinn\n\nTar du turen innom bloggen\u00a0Bygge hytte\u00a0f\u00e5r du med deg vinterens interi\u00f8rtrender til hytta.\n\nDenne ukens tema er skinn og her har du en sniktitt:\n\n\n\nFoto: Ikea\n\nHa verdens beste l\u00f8rdag.\n\nHilsen Marianne :0)\n\n\n\nHei\\! Jeg heter Marianne de Bourg. Jeg er en blogger, skribent og stylist som \u00f8nsker \u00e5 inspirere DEG. Her f\u00e5r du 1000-vis (helt sant\\!) kreative tips og ideer til hverdag og fest. Tusen takk for at du bes\u00f8ker bloggen min. H\u00e5per du blir inspirert\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dea05a38-aae1-4344-bd1b-0a58c6c85121"} +{"url": "http://docplayer.me/1059837-Totalt-emballasjesortiment-september-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:28Z", "text": "3 Du kjenner oss bedre enn du tror\\! Design og produktutvikling Det begynte med en 2 pk sukkerbit til Braathens... Andersen s startet i 1982 som leverand\u00f8r av bestikkposer med sukkerbiter til Braathens. I 1994 begynte vi med fastfood-emballasje, men vendepunktet kom f\u00f8rst i 1996, da vi fikk en avtale med Mix-butikkene. Andersen\\`s ble i 2001 omgjort til aksjeselskap og heter n\u00e5 Andersen s Emballasje & Design AS. I 2005 beveget vi oss inn p\u00e5 nok et nytt marked innenfor emballasje nemlig dagligvare. Et av v\u00e5re st\u00f8rste satsingsomr\u00e5der er design, konsept- og produktuvikling. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 skreddersy et helhetlig emballasjekonsept sammen med den enkelte kunde, basert p\u00e5 kvalitet, design og konkurransedyktige priser. Vi er stolte av \u00e5 representere noen av Norges st\u00f8rste kjeder og bedrifter. Vi representerer Europas og USAs ledende emballasjeleverand\u00f8rer. Mange av dem har vi samarbeidet med i snart 30 \u00e5r. Gjennom v\u00e5re leverand\u00f8rer f\u00e5r vi tilgang til et internasjonalt produktspekter. Sammen med dem jobber vi med produktutvikling og trender i markedet, som vi tilpasser den enkelte kunde. Hvor enn du bor, reiser eller handler vil du sannsynligvis st\u00f8te p\u00e5 et av v\u00e5re produkter. Om det er p\u00e5 restauranten, hotellet, sykehuset, bensinstasjonen, supermarkedet, kiosken eller gatekj\u00f8kkenet vi er der du er\\!\n\n### Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfl\u00f8te 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): \u00bd eggehvite 2 dl melis\n", "language": "no", "__index_level_0__": "548e2c95-f523-4b53-9e84-66f25449e9b6"} +{"url": "http://www.bike.no/forum/mc-treff/mctur-telemark-1405-eller-1505-42819", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:56Z", "text": "# MC-tur Telemark 14.05 eller 15.05\n\ntor, 13/05/2010 - 12:19\n\n\\#1\n\nAnonym (ikke bekreftet)\n\nMC-tur Telemark 14.05 eller 15.05\n\nHei\n\nTenkte \u00e5h\u00f8re om det er noe planlagt tur eller noen som er med p\u00e5 en liten MC tur i morgen eller l\u00f8rdag (eller begge deler?) \nNoen som har fri i morgen som evt vil v\u00e6re med og har noen anbefalinger til rute? Er selv i Notodden, s\u00e5 det blir mitt utgangspunkt:)\n\n\nragnmic \n\nragnmics bilde\n\ntor, 13/05/2010 - 12:58\n\n\\#3\n\nAnonym (ikke bekreftet)\n\nTakk:) Jeg er fra og bor i Oslo, men er i Notodden i helga:) \nSkal du dit?\n\nValentino Rossi: The Doctor Series del 4/5\n\nMonster Energy har lagd en serie p\u00e5 fem deler om fenomenet Valentino Rossi. I den fjerde delen f\u00e5r vi vite bakgrunnen for kj\u00e6lenavnet The Doctor, og Valentinos lekne syn p\u00e5 racing.\n\nVideo: Utpakking av Sheenes RG500-er\n\nDette \u00e5ret har markert 40-\u00e5rsjubileet for legendariske Barry Sheenes f\u00f8rste VM-tittel. Se utpakkingsvideoen av hans vinnersykler.\n\nL\u00f8rdagsvideoen: Sl\u00f8yt nok\\!\n\nS\u00e5nn ca. like f\u00f8r denne gjengen f\u00e5r full dekning p\u00e5 de fleste Discovery-kanaler, s\u00e5 legger vi ved denne.\n\n \n\nNye MT-09 stortrives n\u00e5r det blir aktiv kj\u00f8ring p\u00e5 svingete veier.\n\n## Pr\u00f8vekj\u00f8ring: Yamaha MT-09\nEtter \u00e5 ha presset 2017-utgaven av S\u20091000\u2009RR for gaten og fem racingsykler i verdensklassen rundt Jerez Autodromo, sitter vi igjen med b\u00e5de adrenalinkick og sp\u00f8rsm\u00e5lstegn.\n\n\n\nZ\u20091000\u2009SX lokker frem smilet uten at det g\u00e5r ut over komforten.\n\n## Pr\u00f8vekj\u00f8ring: Kawasaki Z1000SX\n\n## Hele Grusskolen samlet\n\n## Bike \\#4.17 i salg n\u00e5\\!\nVi tester tre k\u00e5pel\u00f8se A2-motorsykler, pr\u00f8vekj\u00f8rer KTM 1090 Adventure, Triumph Street Triple, Kawasaki Z900 og Ninja 650. KTM Super Duke GT duellerer mot en touringutstyrt Yamaha MT-10, og vi gransker racingst\u00f8vler. Les ogs\u00e5 om mannen som pendlet med en klassisk Cagiva Elefant til Alpene. Dette og mye mer finner du n\u00e5 i Bike \\#4.17\\!\n\n\n\nEva er veldig morsom, selv uten gir og clutch.\n\n## Energica Eva\nMed et bra skyv og gode komponenter er denne italienske og elektriske streetfighteren det n\u00e6rmeste vi kommer en tradisjonell motorsykkel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4193907c-b7a7-4877-9395-f6a8be39edc5"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/AEA2500_12/bluetooth-hi-fi-adapter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:39Z", "text": " \n \n Pare Bluetooth\u00ae-enheter enkelt med One-Touch NFC-teknologi (Near Field Communications). Bare ber\u00f8r NFC-omr\u00e5det p\u00e5 en h\u00f8yttaler med smarttelefonen eller nettbrettet med NFC for \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yttaleren, starte Bluetooth\u00ae-paring og begynne \u00e5 streame musikk.\n\n - ### Musikkstreaming med Hi-fi-Bluetooth\u00ae (aptX\u00ae og AAC)\n \n \n \n Med avansert teknologi blir lyd som er streamet via Bluetooth\u00ae, tatt til et nytt niv\u00e5. Standard Bluetooth\u00ae-lyd bruker SBC-kodeken som er bygd for grunnleggende lydoverf\u00f8ring, noe som noen ganger gj\u00f8r lytterne skuffet og misforn\u00f8yde. Hi-Fi adapteren er imidlertid utstyrt med tr\u00e5dl\u00f8s Hi-Fi-Bluetooth\u00ae-teknologi (aptX\u00ae og AAC) \u2013 noe som gir deg rik, kraftig og krystallklar lyd. Philips, som n\u00e5 er kompatible med de nyeste Android\u2122- og Apple-smarttelefonene, nettbrett og andre enheter, gir deg n\u00e5 den lydkvaliteten du forventer. Tr\u00e5dl\u00f8s musikk har aldri v\u00e6rt bedre.\n\n - ### Kobler til tr\u00e5dl\u00f8st via Bluetooth\u00ae-teknologi\n \n \n \n Bluetooth\u00ae-Hi-Fi adapteren bruker Bluetooth\u00ae til \u00e5 koble til smarttelefonen eller nettbrettet.\n\n - ### Stilig og kompakt design\n \n \n \n Bluetooth\u00ae-Hi-Fi adapteren har en kompakt og str\u00f8mlinjeformet design og ser perfekt ut p\u00e5 Hi-Fi-anlegget.\n\n - ### Fungerer med alle smarttelefoner eller nettbrett med Bluetooth\u00ae\n \n \n \n \n Du kan koble Bluetooth\u00ae-Hi-Fi-adapteren til nesten alle Hi-Fi- eller PC-h\u00f8yttalersystem med vanlig analog RCA-kontakt eller 3,5\u00a0mm kontakt.\n\n - ### Bruker RCA-kontakt eller 3,5\u00a0mm kontakt for \u00e5 koble til adapteren\n \n Standard analog RCA-kontakt eller 3,5\u00a0mm kontakt (kabel f\u00f8lger med).\n\n - ### Gled deg over bedre lyd enn fra smarttelefonen\n \n Du elsker musikk og har et stort bibliotek p\u00e5 smarttelefonen og nettbrettet, men de innebygde h\u00f8yttalerne gir ikke god lyd. Med Bluetooth\u00ae-Hi-Fi-adapteren kan du h\u00f8re p\u00e5 all favorittmusikken din med bedre lyd.\n\n - ### Plug-and-play for enkel bruk\n \n Bluetooth\u00ae-Hi-Fi-adapter kan kobles til Hi-Fi-anlegget ditt. Bare koble til RCA-kontakten eller 3,5\u00a0mm-kontakten, s\u00e5 er du er klar til \u00e5 spille av musikk fra smarttelefonen eller nettbrettet p\u00e5 Hi-Fi-anlegget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4965719-96d4-41b5-ba82-b5eb6f7d78c0"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2010/11/unnga-bli-hacket-over-tradlsnett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:18Z", "text": "## 10\\. november 2010\n\n### Unng\u00e5 \u00e5 bli hacket over tr\u00e5dl\u00f8snett\n\nFor \u00e5 beskytte deg mot at uvedkommende f\u00e5r tilgang til dine sider, b\u00f8r du laste ned innstikksmodulen HTTPS Everywhere. Dette er et Firefoxtillegg som krypterer din kommunikasjon med en lang rekke store nettsteder, se lista over hvilke steder som st\u00f8ttes lenger ned i denne artikkelen. \n\nMange sider p\u00e5 nettet byr p\u00e5 noe begrenset st\u00f8tte for kryptering via HTTPS, men kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 bruke. For eksempel faller en del nettsider tilbake til ukryptert HTTP som standard, eller krypterte nettsider kan fylles med lenker som peker tilbake til den ukrypterte versjonen av nettstedet, skriver Electronic Frontier Foundation, som i samarbeid med The Tor Project har utviklet HTTPS Everywhere. \n\nKilde: PCworld\n\n postet av Jon Hoem kl 00:54 \n\n Tema: Teknologi \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b967b374-543a-43d6-84d8-0e8d7e951d4b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Andre_kinesisk-japanske_krig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:28Z", "text": "**Den andre kinesisk-japanske krig** 7. juli 1937\u20139. september 1945 var en massiv konflikt mellom Kina og Japan b\u00e5de f\u00f8r og under andre verdenskrig. Konflikten ble avsluttet ved Japans betingelsesl\u00f8se kapitulasjon i 1945. Om lag halvparten av alle skadene i Stillehavskrigen kom som en f\u00f8lge av denne krigen.\n\nSelv om Japan og Kina hadde hatt mindre kamper fra 1931, ble det ikke full krig f\u00f8r 1937. Krigen var en strategisk plan og et ledd i Japans planer for \u00e5 dominere Asia politisk og milit\u00e6rt og \u00e5 sikre de store mengdene r\u00e5materialer og andre \u00f8konomiske ressurser, som mat og arbeid. F\u00f8r 1937 hadde Kina og Japan hatt sm\u00e5, lokale sammenst\u00f8t. Men av flere grunner \u00f8nsket ingen av partene full krig. De f\u00f8rste konfliktene som f\u00f8lge av den japanske planen ble kjent som \u00abkinesiske episoder\u00bb. If\u00f8lge datidens japanske propaganda var det kinesiske provokasjoner, den f\u00f8rste av disse er kjent som hendelsen ved Marco Polo-broen 7. juli 1937.\n\nEtter hendelsen ved Marco Polo-broen okkuperte japanerne Shanghai, Nanjing og den s\u00f8rlige delen av Shanxi som del av kampanjer hvor ca. 200\u00a0000 japanske og betydelig flere kinesiske soldater deltok. Kinesiske historikere ansl\u00e5r at mellom 200\u00a0000 og 400\u00a0000 personer d\u00f8de i Nanjingmassakren som etterfulgte den japanske erobringen av den kinesiske hovedstaden 13. desember 1937. Massakren skal ha foreg\u00e5tt i seks uker.\n\nFra 1937 til 1941 sloss Kina alene mot Japan, men etter angrepet p\u00e5 Pearl Harbor ble konflikten en del av den andre verdenskrig.\n\nP\u00e5 kinesisk,blir krigen oftest kalt Motstandskrigen mot Japan (forenklet kinesisk: \u6297\u65e5\u6218\u4e89; tradisjonell kinesisk: \u6297\u65e5\u6230\u722d), ogs\u00e5 kjent som \u00c5tte \u00e5rs motstandskrig (\u516b\u5e74\u6297\u6218/\u516b\u5e74\u6297\u6230), Motstandskrig (\u6297\u6218/\u6297\u6230), eller Den andre sino-japanske krig(\u7b2c\u4e8c\u6b21\u4e2d\u65e5\u6218\u4e89/\u7b2c\u4e8c\u6b21\u4e2d\u65e5\u6230\u722d).\n\n### Navn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Japan har blir navnet \u00abJapan-Kina-krig\u00bb (\u65e5\u4e2d\u6230\u722d, *Nitch\u016b Sens\u014d*) oftest brukt p\u00e5 grunn av objektiviteten. I Japan i dag er det skrevet som \u65e5\u4e2d\u6226\u4e89 p\u00e5 *shinjitai*. Da invasjonen av Kina begynte i juli 1937 n\u00e6r Beijing, ble den kalt for \u00abNordkina-episoden\u00bb (\u83ef\u5317\u4e8b\u8b8a, *Kahoku Jihen*) av den japanske regjeringen, og med slaget om Shanghai i de f\u00f8lgende m\u00e5nedene, ble det endret til \u00abKina-episoden\u00bb (\u652f\u90a3\u4e8b\u8b8a, *Shina Jihen*).\n\nOrdet \u00abhendelse\u00bb (\u4e8b\u8b8a, *jihen*) ble brukt av Japan, siden ingen av landene hadde erkl\u00e6rt krig. Japan ville unng\u00e5 at andre land blandet seg inn, spesielt Storbritannia og USA, som var den viktigste leverand\u00f8ren av petroleum, USA var ogs\u00e5 Japans st\u00f8rste kilde til st\u00e5l. Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt ville blitt tvunget til \u00e5 lage en embargo mot Japan for \u00e5 f\u00f8lge USAs n\u00f8ytralitetsakt fra 1930, om sammenst\u00f8tene formelt hadde blitt til krig.\n\n### Andre navn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI japansk propaganda ble invasjonen av Kina til en \u00abhellig krig\u00bb (*seisen*), det f\u00f8rste steget av *Hakk\u014d ichiu* (\u516b\u7d18\u4e00\u5b87, verdens \u00e5tte hj\u00f8rner under et tak). I 1940 startet den japanske statsministeren Fumimaro Konoe Taisei Yokusankai. Da begge sider formelt erkl\u00e6rte krig i desember 1941, ble navnet endret til \u00abDen store \u00f8st-asiatiske krig\u00bb (\u5927\u6771\u4e9e\u6230\u722d, *Dait\u014da Sens\u014d*).\n\nSelv om de japanske myndighetene fremdeles bruker betegnelsen \u00abkinesiske episoder\u00bb i formelle dokumenter, fordi ordet *Shina* er sett p\u00e5 som et nedverdigende ord av Kina, bruker media i Japan ofte fraser med andre utrykk som \u00abDen Japan-kinesiske episoden\u00bb (\u65e5\u83ef\u4e8b\u8b8a, *Nikka Jihen*, \u65e5\u652f\u4e8b\u8b8a *Nisshi Jihen*), som ogs\u00e5 ble brukt av media p\u00e5 1930-tallet.\n\nI tillegg er navnet \u00abDen andre sino-japanske krig\u00bb ikke ofte brukt i Japan, siden F\u00f8rste kinesisk-japanske krig (\u65e5\u6e05\u6226\u4e89 *Nisshin\u2013Sens\u014d*) mellom Japan og Qing-dynastiet i 1894 ikke blir sett p\u00e5 som direkte forbundet til den andre, mellom Japan og Republikken Kina.\n\n*Utdypende artikkel: F\u00f8rste kinesisk-japanske krig*\n\nOpprinnelsen av den andre kinesisk-japanske krigen kan bli koblet tilbake til den f\u00f8rste kinesisk-japanske krigen fra 1894-95, hvor Kina, da under Qing-dynastiet, ble beseiret av Japan og ble tvunget til \u00e5 gi Taiwan til dem, og \u00e5 anerkjenne uavhengigheten av Korea i Shimonosekitraktaten. Qing-dynastiet var p\u00e5 randen av kollaps fra interne oppr\u00f8r og utenlandsk imperialisme, mens Japan hadde kommet fra som en stormakt gjennom sine effektive tiltak av modernisering.^(\\[1\\])\n\nRepublikken Kina ble grunnlagt i 1912, etter Xinhairevolusjonen som kastet Qing-dynastiet. Men den svake sentralmyndigheten gikk i oppl\u00f8sning, og republikkens autoritet m\u00e5tte gi etter for et styre av regionale krigsherrer. \u00c5 samle nasjonen og \u00e5 st\u00e5 imot imperialisme virket umulig.^(\\[2\\]) Noen krigsherrer allierte seg med forskjellige utenlandske makter i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utrydde hverandre. For eksempel samarbeidet krigsherren Zhang Zuolin av Mandsjuria \u00e5pent med japanerne for milit\u00e6r og \u00f8konomisk assistanse.^(\\[3\\])\n\nI 1915, sendte Japan *De 21 krav* til Kina.^(\\[4\\]) Etter F\u00f8rste verdenskrig skaffet Japan seg Det tyske keiserrikets Interessesf\u00e6re i Shandong^(\\[5\\]) (Shantung), som f\u00f8rte til nasjonale anti-japanske protester og masse demonstrasjoner i Kina, men under Beiyangregjeringen, forble Kina delt og kunne ikke st\u00e5 imot angrep utenfra.^(\\[6\\]) For \u00e5 forene Kina og gj\u00f8re en slutt p\u00e5 regionale krigsherrer, satte Kuomintang, det kinesiske nasjonalist partiet i Guangzhou, igang Nordekspedisjonen i 1926-28^(\\[7\\])\n\n### Jinan-hendelsen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKuomintangs Den nasjonale revolusjonsh\u00e6r rykket gjennom Kina til den ble m\u00f8tt i Shandong, hvor krigsherren Zhang Zongchang, st\u00f8ttet av japanerne, fors\u00f8kte \u00e5 stoppe fremrykkingen. Kampene endte med den s\u00e5kalte Jinan-hendelsen i 1928 hvor Den nasjonale revolusjonsh\u00e6r og Den keiserlige japanske h\u00e6r m\u00f8ttes i et sammenst\u00f8t som endte med at Den nasjonale revolusjonsh\u00e6r trakk seg tilbake fra Jinan.^(\\[8\\])\n\n\n\nGeneralissimo Chiang Kai-shek, alliert \u00f8verstkommanderende i KIna fra 1942 til 1945\n\nSamme \u00e5r ble Zhang Zuolin drept da han ble mindre villig til \u00e5 samarbeide med Japan.^(\\[9\\]) Etter at Zhangs s\u00f8nn Zhang Xueliang raskt tok kontrollen over Mandsjuria, og til tross for sterkt japansk press for \u00e5 fortsette motstanden mot Kuomintang, erkl\u00e6rt han troskap til Chiang Kai-sheks Kuomintang-regjering, noe som medf\u00f8rte kinesisk samling mot sluttet av 1928.^(\\[10\\])\n\nDet br\u00f8t imidlertid ut borgerkrig i 1930 mellom krigsherrer som tidligere hadde v\u00e6rt lojale mot Kuomintang under Nordekspedisjonen og den sentrale regjeringen under Chiang. I tillegg gjorde Det kinesiske kommunistiske parti oppr\u00f8r mot den sentrale regjeringen etter Kuomintangs massakre av deres medlemmer i Shanghai i 1927. Den sentrale regjeringen hadde derfor flere interne kriger som m\u00e5tte utkjempes samtidig, og utviklet da l\u00e6resetningen om \u00abf\u00f8rst intern fred f\u00f8r ekstern motstand\u00bb (kinesisk: \u6518\u5916\u5fc5\u5148\u5b89\u5185).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "245d6212-440f-4539-97b3-ada1079f2140"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/Kurs_i_a_skrive_klare_og_gode_lover_og_forskrifter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:29Z", "text": "# Kurs i \u00e5 skrive klare og gode lover og forskrifter \n\nDet er viktig med et klart spr\u00e5k, for at alle innbyggerne skal forst\u00e5 regelverk. N\u00e5 arrangeres det kurs for \u00e5 l\u00e6re dette. \n\nDirektoratet for forvaltning og IKT (Difi) tilbyr n\u00e5 dagskurs for statsansatte som skriver lover og forskrifter. \n\nKurset varer i \u00e9n dag per statsorgan. Gjennom teori og praktiske oppgaver skal deltakerne bli bevisste p\u00e5 hvor viktig det er med et klart spr\u00e5k. \n\n*Kilde: Difi*\n\nPublisert 13. mai 2016.\n\nOppdatert 13. mai 2016.\n\nNei\nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee7344a5-8335-4d19-9fe1-877fd46d6d7d"} +{"url": "http://gbnett.no/sport/algard-rykket-ned-til-lokalfotballens-bakgard/19.10122", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:14Z", "text": "## \u00c5lg\u00e5rd rykket ned til lokalfotballens bakg\u00e5rd\n\n\n\nSTRAFFE: Andreas Ravndal fikk en gedigen mulighet etter kun to minutter. Her blir han snytt for straffespark midt i f\u00f8rste omgang. FOTO: Frode Olsen\n\nI ettermiddag avgj\u00f8res det om \u00c5lg\u00e5rd spiller i 3.- eller 4. divisjon neste sesong. Kaptein Andreas Ravndal er endelig tilbake i startoppstillingen til skjebnekampen mot Staal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0692a449-3391-4e3a-bb45-7b69df803bc3"} +{"url": "http://missladylovelylocks.blogspot.com/2010_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:31Z", "text": " \n\n## mandag 31. mai 2010\n\n### Oppskrift p\u00e5 Marengskake\n\nTenkte jeg kunne dele oppskriften p\u00e5 denne utrolige gode marrengskaka med dere. Dette er min absolutte favorittkake\\!\\!\n\n\n\nJeg er jo s\u00e5 d\u00e5rlig til \u00e5 ta bilder underveis.. men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 forklare:)\n\nForberedelser: Det f\u00f8rste jeg gj\u00f8r er \u00e5 legge bakepapir p\u00e5 en stekeplate...\\! S\u00e5 tar jeg en bolle, legger den oppned p\u00e5 bakepapiret og tegner en svak strek med blyant... Den b\u00f8r ikke v\u00e6re for stor denne sirkelen... da blir kaka flat og f\u00e5r ikke plass p\u00e5 fatet.. ;)\n\nStekeovnen settes p\u00e5 140 grader.\n\n \n\nIngredienser:\n\nKaka: 4 eggehvitter, 2 dl sukker, 1 ts eddik, 1ss maisennamel\n\nPynt: Krem, frukt og b\u00e6r etter eget \u00f8nske\n\n \n\nFremgangsm\u00e5te: pisk 4 stk eggehvitter stive ( snu bollen over hode p\u00e5 kj\u00e6resten for \u00e5 se at det er stivt nok..) og tilsett 2 dl sukker, fortsett \u00e5 piske til blandingen er blank og kan draes ut i topper. Tilsett eddik og maisennamel og pisk dette inn i blandingen\\!\n\nFordeles s\u00e5 p\u00e5 den smurte platen.. den ser helt lik ut n\u00e5r man setter den inn som n\u00e5r den taes ut, s\u00e5 den b\u00f8r se noe ut som dette n\u00e5r den settes inn i ovnen(helt hvit):\n\n\n\nStekes i midten av ovnen p\u00e5 140 grader i 1t og 15 min... n\u00e5r den er ferdig stekt s\u00e5 skrues ovenen av og kaka blir st\u00e5ende til ovnen er kald.. Jeg lager ofte kaken kvelden i forveien og lar den st\u00e5 i ovnen til dagen etter...\n\n \nPyntes med krem og frukt/b\u00e6r s\u00e5 nerme servering som mulig for \u00e5 beholde marrengsen s\u00e5 stiv som mulig :)\n\n \nS\u00e5 er det bare \u00e5 kose seg\\!\n\n \nDette er ikke noe kake som er noe god dagen etter... s\u00e5 den m\u00e5 spises der og da :)\n\n \nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n13:22 4 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: Kake, mat \n## s\u00f8ndag 30. mai 2010\n\n### Feiringen over for denne gang...\n\nDa er feiringen over for denne gang\\!\n\nTenkte jeg skulle dele et bilde av den pyntede marengskaka\\!\\! Dere fikk jo bare se den kjedelige marengsen i sta..\\!\n\n\n\nDet var en bra feiring\\! Vi feriet med hjemmelaget Pizza, sjokoladekake, marengskake, Rockering og Wii....\n\nJada.. de 2 siste fikk stor oppmerksomhet.. spesielt Rockeringen..\\! Den ble pr\u00f8vd av mange... og pappa var jo kongen av alle n\u00e5r det gjalt rockeringen\\!\n\n\n\nRocking er skikkelig moro, s\u00e5 bra gave fra min venninne\\! Selv om jeg begynner \u00e5 bli litt bl\u00e5 og \u00f8m....\n\n \nWii fasinerte ogs\u00e5.. selv besteforeldrene v\u00e5re... de syntes det var noe rare greier at man kunne spille blant annet tennis p\u00e5 denne m\u00e5te...\n\nN\u00e5 driver jeg egentlig \u00e5 rydder opp, men alt er jo mer moro\u00a0enn \u00e5 rydde... \\*fnis\\*\n\nVel.. i morgen er det hverdagen igjen.. helgen er alt for kort\\!\n\n \nKlem\n\n\n\n Av \nHege kl. \n\n22:25 4 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: Kake, mat \n\n### I dag skal det feires...\n\nN\u00e5 har jeg v\u00e6rt oppe mange timer allerede... baket, ryddet og ordnet...\\!\n\nI g\u00e5r kveld bakte jeg bunnen til marengskake, og i dag tidlig var det kvikklunsjkake (sjokoladekake) som ble laget.\n\n\n\nJeg pynter aldri marengskaken f\u00f8r like f\u00f8r den skal serveres... den blir fort myk... s\u00e5 det gjelder \u00e5 holde den spr\u00f8 s\u00e5 lenge som mulig.. kvikklunsjkaka derimot har f\u00e5tt sin sm\u00f8rkrem :)\n\n \n\nVel.. n\u00e5 skal jeg rydde litt mer.. pynte border... og etterhvert sette pizzadeig\\!\n\nVi har egentlig ikke s\u00e5 store familier verken jeg eller sambo.. men vi blir da 10 stk..med b\u00e5de foreldre besteforeldre og lilles\u00f8s\u00a0...det\u00a0blir en del det i v\u00e5rt lille rekkehus.\n\nVel.. tilbake til arbeid.. hihi..\n\n \nHa en fin dag\\!\n\nKlem\n\n\n\n12:17 3 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: Kake, mat \n\n \n## l\u00f8rdag 29. mai 2010\n\n### Hvem er dere....?\n\nJeg hadde et innlegg p\u00e5 samme tid i fjor om at hekken min var angrepet... men i \u00e5r har jeg tatt synderene... men de ville ikke fortelle meg hva de het for noe .. eller hvordan jeg blir kvitt dem... Hekken er av type Liguster, og ser ikke pen ut i ene enden.. ser nemelig ut som om de jobber seg fra ene enden og videre...\n\n\n\nVeldig fint med nytt kamera... f\u00e5r jo virkelig tatt god n\u00e6rbilder av krypene...\n\n\n\nOg det var MANGE her.... vi snakker 10 pr plante... stakkars ligusterhekken min... den som hadde blitt s\u00e5 gr\u00f8nn og fin n\u00e5..\n\n\n\nHer ser dere den verste planten... de har jo omtrent spist opp hele greia.. :( Det ser ut for meg som om de spiser og s\u00e5 legger de igjen svarte prikker...\n\n\n\nEr det noen som vet hva dette er for noen kryp.. og hvordan jeg kan f\u00e5 stoppet dem f\u00f8r de tar over hele hekken ?\n\nNaboen har ogs\u00e5 noen spiste planter... men de er ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 ikke som min ligusterhekk.\n\n \nHjelp taes i mot med stor takk \\!\n\n \nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n18:45 3 kommentarer: \n\n\n \n## fredag 28. mai 2010\n\n### Blomster. blomster og blomster..\n\nStakkars det nye kamera mitt, det fikk kj\u00f8rt seg i g\u00e5r... jeg har tatt bilder av alle mulig blomster jeg kunne finne..\\! B\u00e5de egne og plantede.. men ogs\u00e5 litt l\u00f8vetann og s\u00e5nne ting .. hihi..\n\nM\u00e5 jo dele med dere.. er jo s\u00e5\u00e5 moro \u00e5 ta bilder n\u00e5r man har et skikkelig kamera:)\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nSyntes denne fuksjonen med at man kunne fokusere p\u00e5 noe og s\u00e5 blir det andre uklart var s\u00e5\u00e5 morsom\\! Den fikk virkelig frem akkurat det man ville ta bilde av og fokusere p\u00e5 uten at det blir s\u00e5 mye bakgrunnsst\u00f8y slik mine bilder har pleid \u00e5 f\u00e5\\!\\!\n\n \nDette er morro :)\n\n \n\nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n12:13 2 kommentarer: \n\n## torsdag 27. mai 2010\n\n### Mine f\u00f8rste bilder...\n\nM\u00e5tte bare dele noen f\u00e5 bilder, tatt med det nye kamera, med dere f\u00e5r jeg tar natta...\n\nPhotoshot i hagen ;\n\n\n\nEt med fokus p\u00e5 lavendelene...\n\n\n\nOg en med fokus p\u00e5 tulipanene...\n\nM\u00e5 si jeg er veldig forn\u00f8yd med bursdagsgaven:)\n\nEllers ble det jo kake i dag:) Marengskake med krem og masse frukt og b\u00e6r.. nam :)\n\n\n\nMen n\u00e5 er det natta\\!\n\nNattinatt\\!\n\nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n23:31 6 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: Blomster, hage, spiselig \n\n \n### Et \u00e5r eldre...\n\nJa, da er dagen kommet, jeg blir enda et \u00e5r eldre\\!\n\nSer i grunn ut som om det bare g\u00e5r en vei dette.. hihi...\n\n28 \u00e5r blir jeg i dag, shit.. n\u00e6rmer meg 30...\\*skrekk og gru\\* \nVel vel...i dag tidlig, f\u00f8r jobb, laget jeg kake.. m\u00e5 jo ha noe \u00e5 feire med litt senere i dag :)\n\n \n\nEllers fikk jeg pakker av sambo i g\u00e5r... for\u00a0i g\u00e5r da jeg kom hjem hadde jeg en helt sprekkeferdig samboer... han hadde handlet bursdagsgaver og de var s\u00e5 store og mange at kan ikke kunne gjemme dem.. og han trodde nesten jeg m\u00e5tte pakke dem opp i l\u00f8pet av kvelden...\n\n\n\nHan hadde pakket inn og ordnet, til og med v\u00e6rt i scrappesakene mine og laget kort.. med stempler og greier..;)\n\n \nDet viste seg at han hadde v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5pningssalg p\u00e5 Elkj\u00f8p... 2t i k\u00f8... og ut av det fikk jeg masse... litt for masse egentlig, men det er jo ting til oss begge egentlig..\\!\n\nJeg fikk nemlig Digitalt Speilreflex kamera... Canon Eos 550d...og bag og minnekort og s\u00e5nt til denne... i tillegg fikk jeg Wii og Wii fit med Balance Board..\\! \nKamera og bag etc var ogs\u00e5 fra foreldrene og besteforeldrene hans... veldig greit syntes jeg :)\n\nSnakk om gaver.. vi fikk jo aldri lagt oss i g\u00e5r.. m\u00e5tte jo pr\u00f8ve b\u00e5de det ene og det andre... ;)\n\n \n\nEllers s\u00e5 lurer jeg p\u00e5 om det er et hint jeg ikke har tatt... hehe... WiiFit av samboeren min og Rockering av venninnen min... hihi..men det er greit, jeg har tatt hintet n\u00e5 ;)\n\n \nHar ikke kamera i n\u00e6rheten, men jeg skal legge ut bilde senere...:)\n\n \n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n10:24 6 kommentarer: \n\n \n## onsdag 26. mai 2010\n\n### Sommer med Gant\n\nIdag kom jeg tilfeldigvis snublende over siden til Gant Home ( http://store.gant.com/ ).\n\nJeg velger \u00e5 tro det var sjebnen som ville at jeg skulle svinge innom..hihi.. for her var det som alltid mye fint\\! \\*sukk\\*\n\nSjekk denne deilige stolen med b\u00e5de pute og pledd med stjerner\\! Jeg har selv slike puter... elsker dem :)\n\nHer kunne jeg godt kost meg med en kopp te og dag v\u00e6ret var litt ruskete...\n\n\n\nI bak-kant s\u00e5 jeg ogs\u00e5 noe stilig, nemlig en tekopp og en tekanne med bl\u00e5 stjerner...\n\nSyntes disse var veldig stilige;\n\n\n\nSamme var i grunn denne koppen, jeg er virkelig gald i bl\u00e5tt, og veldig gjerne\u00a0litt m\u00f8rkebl\u00e5tt.. men m\u00f8rkebl\u00e5tt blandet med lysere nyanser av bl\u00e5tt er ogs\u00e5 veldig stilig :\n\n\n\nEllers kunne jeg trengt en dupp i denne sengen akkurat n\u00e5 kjenner jeg, tr\u00f8tt og daff... men men.. det pleier ofte v\u00e6re s\u00e5nn etter lunsj\\! Stilig senget\u00f8y...\\!\n\n\n\n(alle bilder er l\u00e5nt fra http://store.gant.com/ )\n\nOm dere vi se flere godbiter s\u00e5 anbefaler jeg \u00e5 ta turen innom Gants side ; http://store.gant.com/\u00a0 Her var det masse snaks\\!\n\n \nHa en fin dag\\!\n\n \nKlem\n\n\n\nHege kl. \n\n12:41 4 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: inspirasjon \n\n## tirsdag 25. mai 2010\n\n### Planting hos mormor\n\nJeg fortalte jo at jeg skulle plante hos mormor 17.mai helgen\\!\\! Men jeg glemte jo helt \u00e5 dele bilder med dere. Ble ikke de aller beste bildene, litt raskt knipset p\u00e5 17.mai da vi skulle ut for \u00e5 se barnetoget... Det ble iallefall 2 krukker, den ene i litt lillatoner;\n\n\n\nDen andre fikk litt mere rosa-toner, mens hvite blomter og ef\u00f8y gikk igjen i begge pottene, ef\u00f8yer syntes jeg gj\u00f8r veldig mye ut av seg:\n\n\n\nMormor ble veldig forn\u00f8yd, hun rekker jo ikke med s\u00e5 mye lenger og er som andre gamle damer veldig glad i blomster, s\u00e5 dette var nok en 17.mai gave hun satte pris p\u00e5.\n\nSlik s\u00e5 forresten kassen jeg hadde med meg hjem ut...;\n\n\n\nMasse fine blomster :)\n\nN\u00e5 har hun bestilt flere, s\u00e5 h\u00e5per jeg finner noen fine til hun kommer p\u00e5 bes\u00f8k for \u00e5 feire meg p\u00e5 s\u00f8ndag\\!\n\nGod Natt\\!\n\nKlem\n\n\n\n22:30 3 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: Blomster \n\n### Nydelige tulipaner har tittet frem..\n\nSelv om jeg\u00a0i hovedsak har malt og malt og malt i helgen, har jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt ute \u00e5 fotografert \u00e5rets tulipaner... Disse rosa og hvite har jo bare blitt helt nydelige, h\u00e5per de klarer seg til bursdagfeiringen til s\u00f8ndag da besteforeldre og slikt kommer... de blir jo alltid s\u00e5 imponert over blomster :)\n\nEllers s\u00e5 kommer b\u00e5de alium og tulipaner i blomsterbeddet mitt ogs\u00e5, s\u00e5 n\u00e5 begynner det \u00e5 bli skikkelig koselig \u00e5 holde p\u00e5 i hagen... \n\n\nHadde bare plenen kunne v\u00e6rt knallgr\u00f8nn uten \u00e5 vokse.. hihi... jeg klipte p\u00e5 fredagen.. men allerede i dag kunne den trengt seg en omgang... men f\u00e5r vel dr\u00f8ye til litt nermere helgen\\!\n\nEllers er det jo veldig deilig at det allerede er tirsdag i dag, \u00f8nsker at alle uker skal v\u00e6re som denne; helg; l\u00f8rdag, s\u00f8ndag og\u00a0mandag, og jobb tirsdag til fredag... nydelig\\! Men n\u00e5 er det vel slutt p\u00e5 nydelige fridager i mai.. men det var deilig\u00a0s\u00e5 lenge det varte ;)\n\n \n\nHa en fin dag\\!\n\nKlem\n\n\n\n Av \nHege kl. \n\n10:00 2 kommentarer: \n\n## mandag 24. mai 2010\n\n### Solen tar visst...au..\n\nI hele pinsehelgen har vi malt og malt og malt rekkverk...\\!\n\nTenkte vi skulle bli ferdig med f\u00f8rste str\u00f8k p\u00e5 hele rekkverket i dag... men den gang ei..\\!\n\nDet er jo ikke helt behagelig \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 stige.. s\u00e5 jeg skulle ned og ta en liten pause...og syntes det gjorde litt vondt i knehasene da jeg klatra ned... og tittet i speilet....ILDR\u00d8D og det sviiiir.. Spesielt n\u00e5r jeg m\u00e5 fjere litt i kn\u00e6rne....\\!\n\nS\u00e5 da ble det br\u00e5tt slutt p\u00e5 malingen... grr..\n\n\n\nMen det begynner da \u00e5 hjelpe, og veldig forn\u00f8yd med fargevalg :)\n\nHar ogs\u00e5 klart \u00e5 kj\u00f8pe 2 stk bl\u00e5 hortensia i helgen.. hihi.. som har f\u00e5tt plass p\u00e5 trappen, og her ser dere den ene iallefall\\!\n\n \nN\u00e5 skal jeg begynne med middagen, tenkte \u00e5 grille.. men n\u00e5 ble br\u00e5tt himmelen m\u00f8rk og v\u00e6ret surt og uhyggelig....S\u00e5 da f\u00e5r vi se hva det blir til\\!\n\n \nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n17:25 6 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: Blomster, hage, mitt hus \n\n \n## fredag 21. mai 2010\n\n### Lyst p\u00e5 noe nytt..\n\nJeg er virkelig i \"vil ha noe nytt\" hj\u00f8rnet om dagen... titter og titter og titter og finner jo s\u00e5\u00e5 mye fint jeg kunne tenke meg.\n\nI dag har jeg v\u00e6rt inne p\u00e5 Bruka Design sine sider http://www.brukadesign.se/\u00a0og tittet. De har jo s\u00e5 mye fine boller, og ogs\u00e5 postkasser. Og det er nok de 2 tingene jeg forbinder mest med Bruka Design;\n\nNemlig stilige boller med tekst p\u00e5 og postkasser...\n\n\n\nGreit at det ikke er noe forvirring rund hva som skal v\u00e6re oppi bollene...\n\n\n\nLiker disse bollene veldig godt... sikler p\u00e5 dem i flere \u00e5r faktisk...\n\n\n\nEn slik postkasse var jeg faktisk s\u00e5 heldig at jeg fikk til jul av ei venninne, s\u00e5 n\u00e5 jobbes det med \u00e5 finne en lur og stilig m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 hengt den opp p\u00e5... M\u00e5 se \u00e5 f\u00e5 den ut... den postkassen vi har n\u00e5 er ganske trist for \u00e5 si det s\u00e5nn... skal holde dere oppdatert, men er redd det kan ta litt tid.. hihi..;\n\n\n\nMEN\u00a0det jeg oppdaget da jeg var inne p\u00e5 Bruka Design sine sider er jo at det\u00a0viser seg at de har jo s\u00e5\u00e5\u00e5 mye annet ogs\u00e5..;\n\nAlt fra spisebrett hvis du skal overraske din kj\u00e6re med frokost p\u00e5 sengen...\n\n\n\nDu kan f\u00e5 serviser i utallige farger..\n\n\n\nEn liten ekstra kj\u00f8kkenplass om det trengs...\n\n\n\nEller noen lykter... enten til deg selv eller noen andre som fortjener det...\n\n\n\n(Alle bilder er l\u00e5nt fra Bruka Design www.brukadesign.se)\n\n \nSom dere ser er Bruka Design mye mer enn disse stilige bollene og postkassene...lurer p\u00e5 om det er noen av butikkene i Norge som har noe av dette?\n\nDet jeg vet er at jeg gleder meg til nyhetsbrev fra butikken New Enland Style som har f\u00e5tt Bruka Design Boller og Postkasser i sin sommerbutikk...og det sp\u00f8rs nok om jeg ikke m\u00e5 gi etter\u00a0og kj\u00f8pe\u00a0noen stilige boller herifra.. ;)\n\nVel, 1 arbeidsdag igjen f\u00f8r langhelg:)\n\nH\u00e5per v\u00e6ret viser seg fra en bra side, slik at vi kan komme et godt stykke p\u00e5 malingen av rekkverket\\! Plenen trenger ogs\u00e5 en klipp... noen har kalka den\u00a0litt..og siden har det regnet masse..s\u00e5\u00a0det syntes..hihi..\n\n \nHa en fin dag\\!\n\nKlem\n\n\n\n Av \n\nHege kl. \n\n08:51 10 kommentarer: \n\n Her finnes litt om: inspirasjon \n\n \n## Om meg\n\n\n\n - Hege \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d6fec9b-db2c-40d3-b32b-a83c220a38e6"} +{"url": "http://statnett.no/Om-Statnett/Eierskap-og-rammer/Vedtekter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:49Z", "text": "# Vedtekter\n\nStatnett er et statsforetak (SF) og har egne vedtekter som beskriver rolle og rammebetingelser. Sist endret i foretaksm\u00f8te 17. desember 2013.\n\n### \u00a7 1\n\nForetakets navn er Statnett SF.\n\n### \n\u00a7 2\n\nStatnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunns\u00f8konomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overf\u00f8ringsnettet for kraft. \n \nStatnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overf\u00f8ringsanlegg. \n \nStatnett SF skal utf\u00f8re de oppgaver som det er p\u00e5lagt i henhold til lovgivning og konsesjoner. \n \nStatnett SF skal for \u00f8vrig f\u00f8lge forretningsmessige prinsipper.\n\n\u00a7 3\n\nStatnett SFs forretningskontor er i Oslo.\n\n\u00a7 4\n\nStatnett SF h\u00f8rer inn under Olje- og energidepartementet.\n\n\u00a7 5\n\nStatens innskudd i Statnett SF er 5.950 mill. kroner.\n\n\u00a7 6\n\nForetakets styre skal etter foretaksm\u00f8tets bestemmelse best\u00e5 av fra syv til ni medlemmer samt eventuelle varamedlemmer. Styremedlemmene velges for inntil to \u00e5r. \n \nTo, eventuelt tre medlemmer og eventuelle varamedlemmer for disse velges av og blant de ansatte i foretaket etter de regler som gjelder for dette etter statsforetaksloven \u00a7 20 med tilh\u00f8rende forskrifter. \n \n\n### \u00a7 7\n\nForetakets firma tegnes av to styremedlemmer i fellesskap hvorav styrets leder er den ene.\n\n### \n\u00a7 8\n\nStyret skal utarbeide en erkl\u00e6ring om fastsettelse av l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte. Denne tas inn som en note i \u00e5rsberetningen. Erkl\u00e6ringen skal ha det innhold som er angitt i allmennaksjeselskapslovens \u00a7 6-16a, og skal behandles p\u00e5 tilsvarende vis p\u00e5 foretakets ordin\u00e6re foretaksm\u00f8te. Det vises til allmennaksjelovens \u00a7 5-6 tredje ledd.\n\n### \n\u00a7 9\n\nOrdin\u00e6rt foretaksm\u00f8te holdes hvert \u00e5r innen utgangen av juni m\u00e5ned. Foretaksm\u00f8tet holdes i Oslo med mindre annet fremkommer i innkallingen. P\u00e5 det ordin\u00e6re foretaksm\u00f8tet skal f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l behandles og avgj\u00f8res: \n \na) Fastsette Statnett SFs resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av \u00e5rsoverskudd eller dekning av \u00e5rsunderskudd. \n \nb) Andre saker som etter lov eller vedtekter h\u00f8rer under foretaksm\u00f8tet\n\n### \n\u00a7 10\n\nStatnett SF kan ikke stille pant eller annen sikkerhet i foretakets aktiva. Dette skal ikke v\u00e6re til hinder for at Statnett kan: \n \na) stille sikkerhet overfor banker og andre finansinstitusjoner i forbindelse med daglige banktransaksjoner, herunder handel med finansielle instrumenter og verdipapir; \n \nb) stille sedvanlige sikkerheter som ledd i foretakets daglige drift, herunder kortsiktige sikkerhetsstillelser, salgspant og kj\u00f8p og salg p\u00e5 organiserte markedsplasser, etc.\n\n Publisert 14.12.2012 kl. 10:29 - Sist oppdatert 08.01.2014 kl. 09:17 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0cc226b-2173-431a-81f1-816b735bada9"} +{"url": "http://www.lundeforlag.no/category.cfm?path=12,454,4000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:20Z", "text": "Redse er utdannet teolog og er professor ved Fjellhaug Misjonsh\u00f8gskole og ved Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved H\u00f8gskulen i Volda. I forbindelse med mange \u00e5rs virke innen kateketisk utviklingsarbeid og teologisk undervisning i kirkelig sammenheng i Hongkong (1983-1993) og i Norge (1993- ) har han publisert flere b\u00f8ker innen systematisk og praktisk teologi.\n\n\n\nArne Redse Mennesket i Guds verden \n\nEn kristen trosl\u00e6re. 3. utgave\n\n**349.00**\n\nVekten legges p\u00e5 en tradisjonell luthersk forst\u00e5else av den kristne tro, men andre kirkesamfunns syn er ogs\u00e5 presentert n\u00e5r disse avviker fra den lutherske forst\u00e5elsen. Momenter fra andre religioner og livssyn trekkes inn for sammenligning og presisering av viktige likheter og forskjeller. \n \nBoka dekker pensum i disiplinen kristen tro og livstolkning i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering i l\u00e6rerutdanningen. Den har arbeidsoppgaver, litteraturliste og stikkordregister. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12ae84a2-ca13-41a4-b7c0-991c5e21fb19"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Just_Awearyin'_for_You", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:21Z", "text": "# Just Awearyin' for You\n\n**\u00abJust Awearyin' for You\u00bb** er en amerikansk parlor sang, \u00e9n av denne genrens evige hits.\n\nTeksten ble skrevet av Frank Lebby Stanton og publisert i hans *Songs of the Soil* (1894). Melodien ble komponert av Carrie Jacobs-Bond og publisert som en del av *Seven Songs as Unpretentious as the Wild Rose* i 1901. Harry T. Burleigh skrev ogs\u00e5 en melodi (copyrightet i 1906),^(\\[1\\]) men den n\u00e6rmet seg aldri populariteten til Jacobs-Bonds melodi.\n\nSelv om Stanton opprinnelig skrev teksten p\u00e5 dialekt (*\u00abJes' a-wearyin' for you\u00bb*) til en spalte i The Atlanta Journal-Constitution, har sangen generelt sett sirkulert med den mer konvensjonelle diksjonen i Jacobs-Bonds versjon.\n\nSentimental, men likevel oppfinnsom, \u00abJust Awearyin' for You\u00bb har blitt spilt inn p\u00e5 plate av tallrike ut\u00f8vere, innbefattet:\n\n - Thomas Allen (baryton) & Malcolm Martineu (piano)^(\\[2\\])\n - Anna Case^(\\[3\\])\n - Peggy Balensuela (mezzosopran) og William Hughes (piano)^(\\[4\\])\n - John Anwyn Davies^(\\[5\\])\n - Johnny Hartman\n - Paul Robeson (Kanskje den mest ber\u00f8mte versjonen)^(\\[6\\])\n - Elizabeth Spencer\n - Eleanor Steber^(\\[7\\])\n - Gladys Swarthout\n - Evan Williams\n\nSammen med \u00abI Love You Truly\u00bb og \u00abA Perfect Day\u00bb danner \u00abJust Awearin' for You\u00bb triumviratet av verker, som Jacobs-Bond blir husket for.\n\nF\u00f8r hun publiserte sangen var Jacobs-bond uvitende om at teksten var skrevet av Stanton. Hun trodde opphavsmannen var anonym, noe som ble indiktert i Chicao-avisen, som hun hentet den fra. S\u00e5 snart feilen ble oppdaget l\u00f8ste Jacobs-Bond situasjonen i minnelighet med D. Appleton & Company, som hadde publisert Stantons *Songs of the Soil*. hun forsynte s\u00e5ledes Stanton med en str\u00f8m av royalties, som han innr\u00f8mmet hadde brakt ham mer inntekter en noe annet i *Songs of the Soil* kombinert.^(\\[8\\])\n\n## Norsk versjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHerberth har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er \u00abHvor jeg lengter\u00bb.\n\n### Innspilling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - \u00d8ivind Lunde med Hjalmar Elwings orkester (Rex Danseorkester). Innspilt i Stockholm cirka 6. mai 1935. Utgitt p\u00e5 78-platene Rex EB\u00a0217 og Parad 5016.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab495983-dc1d-4323-a2b2-15b9fb1ec4c2"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/kjeller-slar-kloa-i-et-lukrativt-helikoptermarked/233691", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:17Z", "text": "\nSlik vil AW101 se ut n\u00e5r den f\u00e5r Luftforsvarets farger. De f\u00f8rste to maskinene skal trolig leveres om i overkant av tre \u00e5r. (Bilde: Agusta Westland)\n\nRekkevidde, kraft/l\u00f8fteevne og hastighet er noen av omr\u00e5dene AW101 overg\u00e5r Sea King p\u00e5. I tillegg kommer for eksempel avisingssystem, autopilot, nattsyn, tredoblet heishastighet og dobbelt s\u00e5 stor hovertrimhastighet, antivibrasjonssystem og antikollisjonssystem. (Bilde: AW)\n\nSlik vil AW101 se ut n\u00e5r den f\u00e5r Luftforsvarets farger. De f\u00f8rste to maskinene skal trolig leveres om i overkant av tre \u00e5r. (Bilde: Agusta Westland)\n\nTo generasjoner sar-helikoptre: Et norsk Westland Mk43 Sea King og et dansk AW101 (EH101). (Bilde: Agusta Westland)\n\n# NAWSARH - AW101\n\n## Kjeller sl\u00e5r kloa i et lukrativt helikoptermarked\n\nBlir nordisk helikoptersenter.\n\n - Per Erlien Dall\u00f8kken\n - Industri\n - 11\\. nov. 2013 - 19:48\n\n#### NAWSARH\n\n - St\u00e5r for \u00abNorwegian All Weather Search And Rescue Helicopter\u00bb\n - Stortinget har vedtatt \u00e5 handle 16 nye redningshelikoptre innenfor en ramme p\u00e5 16,8 milliarder kroner \u2013 en sum som inkluderer infrastruktur og statens gjennomf\u00f8ringskostnader\n - Det var opprinnelig fire tilbydere i anbudskonkurransen:\n - Agusta Westland AW101, Eurocopter EC725, NH Industries NH90 og Sikorsky S-92.\n - AW101 og EC725 (milit\u00e6r versjon av EC225) gikk videre i forhandlingene 8. juli 2013\n - Anbudsfrist var 18. desember 2012. Siste og endelige tilbud ble levert i oktober i \u00e5r.\n - 8\\. november vedtok regjeringen \u00e5 inng\u00e5 sluttforhandling med Agusta Westland, med planlagt kontraktsignering 20. desember 2013\n - F\u00f8rste nye sar-helikopter skal leveres i 2017, og siste Westland Mk 43 Sea King skal fases ut i l\u00f8pet av 2020\n\nI forrige uke besluttet regjeringen \u00e5 starte sluttforhandlinger med Agusta Westland.\n\nDermed blir det AW101 som etter all sannsynlighet erstatter Sea King og blir Norges nye redningshelikopter.\n\nMens 330-skvadronen kan glede seg over \u00e5 f\u00e5 et sar-helikopter som flyr raskere og med bedre rekkevidde og l\u00f8fteevne enn forgjengeren, kan statsforetaket AIM Norway p\u00e5 Kjeller juble over de industrielle mulighetene anskaffelsen gir.\n\n#### Depot for GE\n\nAIM Norway (tidligere Luftforsvarets hovedverksted) er Agusta Westlands partner p\u00e5 tyngre vedlikehold av helikopteret. I tillegg ligger det et stort potensial for vedlikehold av motor og andre komponenter.\n\nMen i tillegg: N\u00e5r justisdepartementet inng\u00e5r kontrakten med den italienske helikopterprodusenten, betyr det samtidig at AIM f\u00e5r muligheten til \u00e5 bli amerikanske General Electrics nordiske partner p\u00e5 motorvedlikehold.\n\n**\u2013 Et slikt motordepot er en d\u00f8r\u00e5pner til et nytt marked for oss. Det gj\u00f8r at betydningen for oss er mye st\u00f8rre enn den norske fl\u00e5ten med redningshelikoptre, sier AIM-direkt\u00f8r Ove Hauk\u00e5ssveen til Teknisk Ukeblad.**\n\nAW tilbyr Norge AW101 med GE CT7-motorer. Disse gassturbinene vedlikeholdes i dag f\u00f8rst og fremst i USA. Kjeller kan betjene ikke bare de 16 norske AW101-helikoptrene, som hver har tre motorer, men ogs\u00e5 et betydelig antall sivile og milit\u00e6re Sikorsky-helikoptre.\n\n#### Mye CT7 i Norden\n\nDe 31 S-92A-helikoptrene som transporterer oljearbeidere til og fra norsk sokkel, har ogs\u00e5 CT7-motorer. Det samme har fl\u00e5ten p\u00e5 15 svenske UH-60M Black Hawk-helikoptre og 9 kommende danske MH-60R Seahawk-helikoptre.\n\n\u2013 I tillegg jobber vi n\u00e5 iherdig med \u00e5 kunne etablere et testsenter for komponentvedlikehold som ligner den Agusta Westland selv har p\u00e5 sin fabrikk i Yeovil. Dette vil kunne betjene ikke bare AW101, men ogs\u00e5 andre helikoptertyper, opplyser Hauk\u00e5ssveen.\n\n**Kongsberg Defence Systems skal utf\u00f8re girboksvedlikehold p\u00e5 AW101, og vil bygge en testrigg for den ekstremt kraftige hovedgirboksen (MGB) som sitter i AW101. Dette har ogs\u00e5 potensial til oppdrag utover norske maskiner.**\n\n\n\n**Les ogs\u00e5: Norge kan f\u00e5 europeisk motorsenter for F-35**\n\n#### Mulig forsering\n\nEtter den siste planen vil de f\u00f8rste to helikoptrene som skal brukes til test og evaluering leveres i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r 2017.\n\nF\u00f8rste base skal settes i drift i 2018 og siste Sea King skal v\u00e6re faset ut i l\u00f8pet av 2020.\n\nNawsarh har bedt om en alternativ leveringsplan som kan framskynde innfasingen noe. Men det st\u00e5r ikke bare p\u00e5 industrien. Det handler ogs\u00e5 om hvor fort Forsvaret kan ta imot helikoptrene i takt med at de utdanner tilstrekkelig med mannskap og teknikere. Som kjent skal ogs\u00e5 F-35 og NH90 fases inn samtidig.\n\n**Nawsarh understreker at en forsering av innfasingen ikke skal ramme den eksisterende redningstjeneste.**\n\nDet er ogs\u00e5 330-skvadronens sjef Svein Tore Pettersen klar p\u00e5. Han sier at han er glad for at det n\u00e5 g\u00e5r mot avklaring av helikopteranskaffelsen, men at han prim\u00e6rt konsentrerer seg om \u00e5 drifte Sea King i ytterligere noen \u00e5r. \u00c5tte av dagens tolv Sea King-helikoptre ble anskaffet for 41 \u00e5r siden, i 1972.\n\nPettersen p\u00e5peker at det fortsatt p\u00e5g\u00e5r forhandlinger, og vil ikke si s\u00e5 mye om kapasiteten til redningstjenesten med nye helikoptre f\u00f8r kontrakten faktisk er inng\u00e5tt.\n\n#### Korrupsjonsanklager\n\nDet finnes ett element som kan forstyrre Nawsarh-prosessen p\u00e5 oppl\u00f8pssida: Agusta Westland er beskyldt for bestikkelser i forbindelse med salget av 12 vip-konfigurerte AW101-helikoptre til Indias flyv\u00e5pen. Agusta Westland benekter all skyld.\n\nTvisten har ikke diskvalifisert den italienske helikopterprodusenten fra \u00e5 konkurrere i Norge.\n\n**Prosjektledelsen har til Teknisk Ukeblad understreket at selv om det er soleklart at Norge kj\u00f8per ikke varer og tjenester fra korrupte selskaper, er det ikke nok med mistanker. En eventuell rettskraftig korrupsjonsdom gi Norge hevingsrett.**\n\n\u2013 Dette er en sak for den norske regjeringen, og deres uttalelser i forbindelse med budsjettet sist fredag bekrefter deres st\u00e5sted i saken. Vi vil fortsette \u00e5 samarbeide med Justisdepartementet og s\u00f8rge for \u00e5 etablere den beste redningstjenesten i verden, er det Agusta Westlands nordeuropadirekt\u00f8r Steve Powell vil si om temaet.\n\nHan beskriver den norske kontrakten som \u00abekstremt viktig\u00bb, b\u00e5de AW101-programmet og selskapet som s\u00e5dan.\n\n\u2013 De norske kravene er veldig krevende \u00e5 oppfylle, men vi mener oppriktig at vi har det beste helikopteret for t\u00f8ffe norske forhold, sier Powell.\n\n**Les mer: Redningshelikopter-kontrakten kan bli kansellert etter signering**\n\n*PS. Teknisk Ukeblad har bes\u00f8kt den danske 722-skvadronen, som ogs\u00e5 opererer AW101, to ganger for \u00e5 sp\u00f8rre om deres erfaring med flytypen. F\u00f8rste bes\u00f8k skjedde v\u00e5ren 2009, og siste bes\u00f8k i mars i \u00e5r.*\n\n*Disse sakene kan du lese her:*\n\n**Helikopterkj\u00f8p p\u00e5 overtid**\n\n**De fem kandidatene (p\u00e5 dette tidspunktet var ogs\u00e5 V-22 Osprey med i konkurransen)**\n\n**Norge tjener p\u00e5 danskenes helikopterkrise \u00a0**\n\n** Industri Motor\n\nKjeller sl\u00e5r kloa i et lukrativt helikoptermarked\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28859d67-e543-4e49-baf9-d97b5c733878"} +{"url": "http://www.batmagasinet.no/artikkel/alle-%C3%A5rets-b%C3%A5tmesser-2014", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:59Z", "text": "# Alle \u00e5rets b\u00e5tmesser - 2014\n\n\n\n## Alle \u00e5rets b\u00e5tmesser - 2014\n\nHer er oversikten over de aller fleste norske, samt de beste utenlandske messene i 2014.\n\nAv Lars Kristian Larsen\n\n6\\. januar 2014 - 14:47\n\nDet arrangeres b\u00e5tmesser i store deler av verden i l\u00f8pet av 2014. Vi har samlet de fleste norske og de beste internasjonale messene, som kan oppleves innev\u00e6rende \u00e5r, sortert etter dato.\n\nMangler vi messer i oversikten? \nTa kontakt p\u00e5 email@example.com, s\u00e5 legger vi til fortl\u00f8pende.\n\n\u00a0\n**Her er oversikten:**\n\n**N\u00e5r \u00a0\u00a0 -\u00a0 \u00a0\u00a0 By\u00a0 - \u00a0\u00a0\u00a0 Land\u00a0\u00a0\u00a0 - \u00a0\u00a0\u00a0 Nettsted**\n\n**Januar** \n*4 - 12 London - England - London Boat Show*\n\n*18- 26 Dusseldorf - Tyskland - Boot Dusseldorf*\n\n**Februar** \n*1 - 9 G\u00f8teborg - Sverige - B\u00e5tmessan*\n\n*5 - 7 Carrara - Italia - Seatec*\n\n*6-9 Los Angeles - USA - Los Angeles boat show*\n\n*7 - 16 Helsinki - Finland - Helsinki Boat Show*\n\n*8 - 10 Gent - Belgia - Belgian boat show*\n\n*13 - 16 Budapest - Ungarn - Budapest boat show*\n\n*13 - 17 Miami - USA - Miami International Boat Show*\n\nVirtuelt bes\u00f8k i nye Hydrolift P42\n\nDen er enn\u00e5 ikke lansert som \u00absivil\u00bb b\u00e5t, Hydrolifts P42, som bygger p\u00e5 samme konsept som Redningsselskapets hurtigg\u00e5ende skute i Einar Staff-klassen. Men neste \u00e5r kommer det b\u00e5de yrkes- og fritidsb\u00e5ter av P42.\n\n\n\nBrunswick kan skilte med s\u00e5vel utenbordsmotorer p\u00e5 400 hk og en dieseldrevet p\u00e5henger under Sj\u00f8en for alle. Men den mest kuri\u00f8se er likevel en 40-hester Mercury med vannjet\\!\n\n\n\nPioner st\u00f8rst p\u00e5 eksport\n\nCipax p\u00e5 Bj\u00f8rkelangen i Akershus er Norges st\u00f8rste eksport\u00f8r av fritidsb\u00e5ter m\u00e5lt i antall. Det er popul\u00e6re Pioner som er deres salgssuksess. Av en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 2500 utgj\u00f8r Pioner 2200 og av disse eksporteres 600.\n\n\n\nKickstart p\u00e5 \u00e5rets b\u00e5tsesong\nB\u00e5tforhandlere melder allerede om godt salg f\u00f8r vinteren har sluppet taket. Onsdag \u00e5pner d\u00f8rene p\u00e5 Norges st\u00f8rste b\u00e5tmesse Sj\u00f8en for alle, med 300 sm\u00e5 og store b\u00e5ter og et hav av utstyr.\n\n\n\n\"N\u00e5 hender det saker i Nord Wests gamle fabrikk\"\n\n\\-N\u00e5 hender det saker i Nord Wests gamle fabrikk p\u00e5 Vind\u00f6en p\u00e5 Orust, skriver lokalavisen Bohusl\u00e4ningen. Det er Benny og Jessica Martinsson som vender tilbake til gamle tomter etter den durabelige konkursen i 2013.\n\n\n\nB\u00e5tfolket skal ta plasten med hjem\n", "language": "no", "__index_level_0__": "921c7ffc-f1c7-428b-afa4-5060f36311a5"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/viag-interkom-blir-at-t-bt-partner/336915", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:09Z", "text": "# Viag Interkom blir AT\\&T/BT-partner\n\nAT\\&T ser ut til \u00e5 oppgi telesamarbeidet med tyske Mannesmann og velger Viag Interkom som partner i Tyskland. Det er f\u00f8lgen av et joint venture mellom AT\\&T og British Telecom (BT).\n\n - Frode Eriksen\n - 31\\. juli 1998 - 16:26\n\nBT er sammen med Telenor medeiere i Viag Interkom.\n\nTyskland er Europas st\u00f8rste telekommarked, der **Telenor** fikk en sentral plassering da selskapet ble invitert med av BT og tyske **Viag** i fjor. Telenors eierandel er 10 prosent, mens **BT** og Viag har 45 prosent hver.\n\n**AT\\&T** eier 15 prosent i **Mannesmann**, som eier 74,9 prosent i Mannesmann Arcor, noe som gir AT\\&T en kontrollerende post i Arcor p\u00e5 11,25 prosent. Det som er helt sikkert er at **Viag Interkom** kommer inn som hovedsamarbeidspartner for det nye joint venturet mellom AT\\&T og BT, og bare dette er gode nyheter for Telenor.\n\nViag Interkom f\u00e5r gjennom samarbeidet mellom BT og AT\\&T tilgang til et mye st\u00f8rre marked, spesielt for n\u00e6ringslivskunder, som ogs\u00e5 inkluderer USA. Selskapet h\u00e5per p\u00e5 inntekter i \u00e5r i st\u00f8rrelsesorden 220 millioner USD (1,7 milliarder kr), som er rundt en tredel av hva den tidligere samarbeidspartneren til AT\\&T genererer.\n\nOverfor *The Wall Street Journal* har selskapet ikke \u00f8nsket \u00e5 si hvor mye salget av Concert-produkter utgj\u00f8r\n\nViag Interkom planlegges i balanse fra 2001, etter store investeringer som innen utgangen av 2006 vil utgj\u00f8re 7,5 milliarder DM som skal f\u00f8re til en omsetning p\u00e5 10 milliarder DM eller en markedsandel p\u00e5 8 prosent. I \u00e5r forventes imidlertid et tap p\u00e5 700 millioner DM.\n\nDet er enn\u00e5 usikkert om Mannesmann-selskapet faller helt utenfor AT\\&Ts fremtidige strategi eller om selskapet kan distribuere de felles AT\\&T/BT-produktene til sine kunder i konkurranse med Viag Interkom. Mannesmann \u00f8nsker naturlig nok en slik ordning. For Mannesmann er ogs\u00e5 samarbeidspartner med BT i Frankrike gjennom Cegetel, som er den fremste utfordreren til France Telecom.\n\nDette kan bli en l\u00f8sning siden Concert allerede distribueres av flere enn to partnere i flere land allerede.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3563dff2-9c1a-4fe7-9977-541a1100ba01"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rykket-ut-til-kjokkenbrann-101772b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:40Z", "text": "# Rykket ut til kj\u00f8kkenbrann\n\nBrannvesenet rykket i ettermiddag ut til en brann i et kj\u00f8kken i Mars vei i S\u00e6dalen. Brannen ble raskt slukket.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land\n\n 16. mai 2005 14:46 \n\nDet var klokken 14.34 meldingen om brannen kom.\n\n\u2014 Det brant p\u00e5 kj\u00f8kkenet, men det ble raskt slukket. Ingen kom til skade i brannen, sier politiets operasjonsleder Sven Johannesen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e878971d-5b22-48b7-a41d-a1ba37d42b5b"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/-_windows_7_er_stabilt_nok/71856", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:48Z", "text": "# \u2013 Windows 7 er stabilt nok\n\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 9\\. sep. 2009 - 15:49\n\n\n\nMange Windows-brukere, spesielt bedrifter, pleier \u00e5 vente med \u00e5 oppgradere til et nytt operativsystem fra Microsoft, i hvert fall til systemet oppdateres med den f\u00f8rste Service Pack (SP).\n\nN\u00e5 mener Microsoft dette ikke er n\u00f8dvendig. Achim Berg fra Microsoft Tyskland har kommet med en uttalelse p\u00e5 det tyske nettstedet winfuture.de ang\u00e5ende overgangen til Windows 7.\n\nBerg mener Windows 7 RTM, det vil si den versjonen som er blitt levert til produksjon, er s\u00e5pass stabil og grundig testet at brukere vil ikke trenge \u00e5 vente til SP1.\n\nProgramvaregiganten skal \u00e5 ha f\u00e5tt meget positive tilbakemeldinger fra testere av lanseringskandidaten. Ytelse og kompatibilitet skal v\u00e6re mye bedre sammenlignet med Vista.\n\n(*Kilde: Softpedia*)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d94c971-90fc-4cb6-8dcc-76a654eb76f4"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Sosiologi/Sjoemakt-og-sjoemilitaere-regimer/I9788291165349", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:50Z", "text": "### Haugenboks omtale:\nStudiens m\u00e5l er \u00e5 belyse hvordan den europeiske utviklingen vil p\u00e5virke de eksisterende sj\u00f8makters vurderinger og fremtidige kapasitet, hvilke nye akt\u00f8rer og hvilke nye kapasiteter som kan oppst\u00e5 og hvilke konsekvenser det kan f\u00e5 for Norge, hvordan varierende m\u00e5l og interesser i andre omr\u00e5der p\u00e5virk \u2026 LES MER er allianser og eventuelt eksisterende alliansers effektivitet i v\u00e5re farvann og hvordan v\u00e5re maritime omr\u00e5der og kapasiteter kan bli ber\u00f8rt av konflikter fjernt fra Norges umiddelbare interesseomr\u00e5de. Studien er et oppdatert sammendrag av de bidrag til sj\u00f8maktstudien som under ledelse av Bj\u00f8rnar Kibsgaard forel\u00e5 i 2003. Med litteraturliste. LES MINDRE Haugenboks omtale Studiens m\u00e5l er \u00e5 belyse hvordan den europeiske utviklingen vil p\u00e5virke de eksisterende sj\u00f8makters vurderinger og fremtidige kapasitet, hvilke nye akt\u00f8rer og hvilke nye kapasiteter som kan oppst\u00e5 og hvilke konsekvenser det kan f\u00e5 for Norge, hvordan varierende m\u00e5l og interesser i andre omr\u00e5der p\u00e5virker allianser og eventuelt eksisterende alliansers effektivitet i v\u00e5re farvann og hvordan v\u00e5re maritime omr\u00e5der og kapasiteter kan bli ber\u00f8rt av konflikter fjernt fra Norges umiddelbare interesseomr\u00e5de. Studien er et oppdatert sammendrag av de bidrag til sj\u00f8maktstudien som under ledelse av Bj\u00f8rnar Kibsgaard forel\u00e5 i 2003. Med litteraturliste. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f503d8d-89f0-40a7-b2e3-cfb64a9128bb"} +{"url": "http://gbnett.no/nyheter/indre-gjesdal-gar-baklengs-inn-i-fremtiden/19.10593", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:26Z", "text": "## \u2013 Indre Gjesdal g\u00e5r baklengs inn i fremtiden\n\n\n\nVeien mellom Dirdal og \u00c5lg\u00e5rd skal stenges. FOTO: Ingvild Lygren\n\n\u00c5rstein Gilje har skrevet et debattinnlegg om ringvirkningene av veistengingen p\u00e5 fylkesveg 45 ved Dirdal kai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f461691-5fe7-48ff-8468-8ab0f79697a7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vapnet-politiaksjon-og-evakuering-av-sykehjem-avblast-163815b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:39:05Z", "text": "# V\u00e6pnet politiaksjon og evakuering av sykehjem avbl\u00e5st\n\nOlav Eggesvik\n\nOppdatert: 23.feb.2012 18:25\n\nPublisert: 23.feb.2012 15:52\n\nSykehjemmet i Fredrikstad ble evakuert etter funn av mystisk koffert, som viste seg \u00e5 inneholde kun kl\u00e6r. De evakuerte beboerne fikk torsdag kveld vende hjem igjen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet i \u00d8stfold avbl\u00e5ste sent torsdag ettermiddag en st\u00f8rre aksjon som har p\u00e5g\u00e5tt siden klokken 13.30, etter at en mistenkelig koffert ble levert inn til Rolvs\u00f8y velferdssenter i Fredrikstad kommune.\n\nEn mann ble innbrakt i saken. Politiet sier de tok inn mannen \u00abfor \u00e5 avklare situasjonen\u00bb.\n\nFredriksstad Blad meldte at mannen skal v\u00e6re den samme som leverte inn kofferten til velferdssenteret. Han skal ha blitt identifisert etter at politiet viste et bilde av ham til flere av de eldre p\u00e5 sykehjemmet.\n\nVed 18.30-tiden opplyste politiet at aksjonen var avbl\u00e5st og at de evakuerte kunne f\u00e5 flytte tilbake i l\u00f8pet av kvelden. I tillegg til 39 beboere p\u00e5 velferdssenteret, ble rundt 10 barn fra en barnehage og flere beboere i omr\u00e5det evakuert.\n\nPolitiets bombegruppe fra Oslo har unders\u00f8kt kofferten og innholdet er helt ufarlig.\n\n\u2014 Det dreier seg om kl\u00e6r, sier innsatsleder Arne N\u00e6ss til NRK.\n\n## \u00abMistenklig gjenstand\u00bb\n\nV\u00e6pnet politi rykket ut til velferdssenteret etter at meldingen om kofferten kom inn like etter klokken halv to torsdag ettermiddag.\n\nFlere ambulanser, brannbiler, bev\u00e6pnet politi og et politihelikopter rykket ut til stedet, meldte Fredriksstad Blad.\n\n**- Den som skulle motta kofferten ser ikke noen grunn til at den skulle leveres til henne, opplyste Geir Kristiansen i \u00d8stfold Politidistrikt til Aftenposten.no. Det var ansatte p\u00e5 sykehjemmet som slo alarm.**\n\n\u2014 Forel\u00f8pig er omtrent 40 pasienter evakuert fra senteret. Det er ogs\u00e5 igangsatt evakuering i n\u00e6romr\u00e5det rundt sykehjemmet, opplyste han ved 15-tiden.\n\n## Vet hvem som leverte kofferten\n\n**Politiet vet hvem som leverte den mistenkelige kofferten, vedkommende ble torsdag ettermiddag innbrakt av politiet, skrev politiet i en pressemelding.**\n\n\u2014 Politiet har innbrakt en person som settes i forbindelse med den mistenkelige gjenstand som er plassert ved Rolvs\u00f8y Velferdssenter. Vedkommende er innbrakt for \u00e5 avklare situasjonen, skriver politiet.\n\n## Bombegruppen unders\u00f8kte\n\nPolitiet i \u00d8stfold ba ogs\u00e5 om bistand fra bombegruppen fra Oslo, som kom til stedet torsdag ettermiddag, opplyste \u00d8stfold politidistrikt i en pressemelding.\n\nPolitiet ba ogs\u00e5 folk om \u00e5 ikke opps\u00f8ke omr\u00e5det, av hensyn til evakueringsarbeidet.\n\nLeder for krisestaben i Fredrikstad kommune, varaordf\u00f8rer Kari Hagerup, sa til Aftenposten.no torsdag ettermiddag at evakueringen har foreg\u00e5tt uten dramatikk.\n\n**- Vi har holdt p\u00e5 en stund med \u00e5 evakuere beboere p\u00e5 sykehjemmet, en bolig for psykisk utviklingshemmede og en barnehage. Vi har ogs\u00e5 \u00e5pnet Rolvs\u00f8yhallen som vi bruker som evakueringssted, sier Hagerup.**\n\nBeboerne p\u00e5 sykehjemmet skal v\u00e6re sendt til andre sykehjem i omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2efa92e1-380b-47ac-b293-f7f51503f9ba"} +{"url": "http://www.klingel.no/pynteputer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00342-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:47Z", "text": "# Pynteputer\n\nHvor lenge er det siden du endret noe i hjemmet ditt? Hva med nye pynteputer? Du finner utallige varianter pynteputer i v\u00e5r nettbutikk. Av og til er det ikke mer enn litt nye farger som skal til for \u00e5 skape glede n\u00e5r man g\u00e5r inn i sitt hjem. Se for deg at du returnerer etter en lang dag p\u00e5 jobb, du er sliten og vil aller helst slappe av resten av kvelden, men f\u00f8ler deg ikke i harmoni med fargene eller stilen du har p\u00e5 ditt hjem. Det kan virke som detaljer, men farger har uante egenskaper p\u00e5 godt og vondt. Personlighet og f\u00f8lelser er med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvilken fargetone man velger i hjemmet sitt. Men stilen din kan endre seg og man f\u00f8ler seg mindre vel med den fargen man bare elsket i butikken.\n\n \nDet er ikke tilfeldig hvilke farger som blir valgt innvendig p\u00e5 ulike offentlige bygninger som for eksempel helsetjenester. De skal v\u00e6re beroligende og minst mulig provoserende/distraherende, men de kunne med fordel ha pyntet litt med pynteputer for at alle skal f\u00f8le seg velkommen til ventev\u00e6relset, eller kanskje byttet ut litt sofaputer? For barn er det sterke farger som gjelder. Fra babyer er helt sm\u00e5 reagerer de positivt p\u00e5 sterke farger og sanseinntrykk, og derfor kommer leker og barnekl\u00e6r ofte i sterke farger.\n\n \nOm du liker diskr\u00e9- eller sterke farger er opp til din personlige smak. Det er ikke for sent for en liten oppdatering av hjemmet. Du kan endre et helt rom bare med \u00e5 skaffe deg puter til sofa som st\u00e5r i stil med fargepaletten i rommet. Puter til sofa kan v\u00e6re diskr\u00e9 eller i en kn\u00e6sj farge, det er kun du som setter grensene og du kan ikke unng\u00e5 \u00e5 finne noe du liker av pynteputer p\u00e5 nett hos KLiNGEL. Myke, flotte og unike\\! De lekreste pynteputer p\u00e5 nett finner du hos oss\\! De kommer i nydelige fargekombinasjoner og ulike flotte m\u00f8nstre inspirert fra blant annet det fjerne \u00d8sten, Afrika og eksotiske sydhavs\u00f8yer. Rett og slett lekre pynteputer p\u00e5 nett.\n\n \nBlant pynteputer i v\u00e5r nettbutikk finner du for eksempel puter med julemotiv, pynteputetrekk til soverommet, sofaputer eller puter til sofa med et budskap p\u00e5. Vi har pynteputer i freshe farger om du vil ha sommerf\u00f8lelse hele \u00e5ret, for gjennom den tunge vinteren kan det v\u00e6re kjekt \u00e5 ha litt farge selv om fargene p\u00e5 b\u00e5de kl\u00e6r og interi\u00f8r ofte er m\u00f8rkere i den kalde tiden. Blir en lei av ensformige farger i naturen s\u00e5 kan det v\u00e6re fint \u00e5 komme inn og dr\u00f8mme seg vekk til sommer og sol. Trives man best med farger som st\u00e5r i stil med sesongen, kan en fint bytte ut pynteputetrekk flere ganger i \u00e5ret. Dette er en enkel m\u00e5te \u00e5 skape stil fra \u00e5rstid til \u00e5rstid. Hva med et safarimotiv med ville dyr fra savannen i Afrika p\u00e5 ditt pynteputetrekk? Dyreprint har v\u00e6rt popul\u00e6rt i lang tid og det ser ikke ut som denne trenden avtar.\n\n \nV\u00e5ren og sommeren er v\u00e5re lyseste \u00e5rstider og det tilsier da lysere og sterkere farger som blant annet disse fargene i ulike nyanser: turkis, rosa, gul, lysebl\u00e5tt, fersken, r\u00f8dt, hvitt og bl\u00e5tt. Hva med et pynteputetrekk i turkis som havet? H\u00f8sten bringer med seg jordfarger, gr\u00e5 nyanser, lilla, sennepsgul, burgunder, beige og hvitt. Vinteren er m\u00f8rk og det er ogs\u00e5 fargepaletten i stor grad. Farger som m\u00f8rk lilla, m\u00f8rk gr\u00f8nn, safarigr\u00f8nn, svart, m\u00f8rk bl\u00e5, brun og gr\u00e5 g\u00e5r ofte igjen, men en er absolutt fri til \u00e5 velge farger p\u00e5 pynteputer etter eget \u00f8nske og helt uavhengig av sesong. Det som er s\u00e5 fint er at fargetrender er kun veiledning og ingen eksakt vitenskap.\n\n \n\nEn velger heldigvis det en f\u00f8ler seg mest komfortabel med og som matcher ens egen stil. Sofaputer er ikke bare fine, men er ogs\u00e5 veldig behagelig \u00e5 st\u00f8tte ryggen til n\u00e5r man ser en god film p\u00e5 tv, eller til \u00e5 hvile hodet sitt p\u00e5 n\u00e5r det blir langt p\u00e5 kveld. Lener en seg for mye ned p\u00e5 puten er det lett for \u00e5 ta seg en blund\\! Hodet blir tyngre og tyngre og til slutt faller det ned. Ingenting er da mer fristende enn \u00e5 legge seg godt til rette, sette p\u00e5 alarmen p\u00e5 telefonen, og ta seg noen velfortjente minutter. Litt hvile i hverdagen er godt for en tr\u00f8tt sjel. I v\u00e5r nettbutikk finner du nydelige pynteputer p\u00e5 nett i flotte farger og kombinasjoner med blant annet sofaputer, pynteputetrekk, puter til sofa og klassiske pynteputer med dyreprint.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f45bb58-e1c7-42a3-8c56-baaf15385258"} +{"url": "http://eingulknapp.blogspot.com/2010/10/fine-funn-pa-etsy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00197-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:37Z", "text": "\n\n## onsdag 6. oktober 2010\n\n### Fine funn p\u00e5 Etsy\\!\n\n\n\nDette er ein heilt spesiell dag\\!\n\nAkkurat p\u00e5 denne dagen for n\u00f8yaktig fem \u00e5r sidan kom nemleg veslejenta v\u00e5r til verda,\n\nog no er ho ikkje s\u00e5 veldig lita lenger, men ei stor, flink, skj\u00f8nn og utruleg herleg jente\\!\n\nVi starta sj\u00f8lvsagt dagen med tente lys, bursdagssong, frukost og pakkar p\u00e5 senga,\n\nmen s\u00e5 var ho ivrig p\u00e5 \u00e5 komme seg i barnehagen... :)\n\n \nTenkte det kunne passe med nokre fiiine, barnlege funn fr\u00e5 Etsy i dag.\n\nDei er i alle fall p\u00e5 mi \u00f8nskeliste..hihi\\!\n\n \nSebra p\u00e5 hjul fr\u00e5 Happysquashtoys \nFlybitering av tre fr\u00e5 Little sapling toys \nRegnboge i tre fr\u00e5 Imagination kids \nSoppar til veggen fr\u00e5 Six under a tree \nHjarteprint fr\u00e5 Strawberry Luna \nSkogsuro i filt fr\u00e5 Pink Perch \nFiltekorn fr\u00e5 Sleepy King \nUllteppe fr\u00e5 Pingvini\n\n\u00a0\nMoro med mykje respons p\u00e5 gjettekonkurransen\\!\n\nSpent p\u00e5 kven som f\u00e5r rett\\! Og om eg skulle bli borte litt over tid,\n\ns\u00e5 forst\u00e5r du kanskje grunnen... Eg kjem i alle fall tilbake s\u00e5 fort eg kan\\! :)\n\n \n\u00d8nskar deg ein str\u00e5lande dag\\!\n\n \n\n Etiketter: barn, design, etsy, handletur, inspirasjon, interi\u00f8r \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Brekkevold6. oktober 2010 kl. 11:09\n \n Gratulerer s\u00e5 mye til \"lillestore\" A:) \n \n Setter gjerne mye av dette p\u00e5 \u00f8nskelista mi jeg ogs\u00e5. \n \n Ha en god dag\\! Jeg skal p\u00e5 teater med en god venninne for \u00e5 se Romeo og Julie i kveld.\n \n2. \n \n Frihet-Natalie6. oktober 2010 kl. 11:16\n \n Gratulerer\\!\\! \n S\u00e5 mye flott du hadde p\u00e5 lista di.....jeg t\u00f8rr ikke g\u00e5 inn der, ender bare opp med \u00e5 kj\u00f8pe. \n \n Spennende med lillebror, vi venter med deg\\!\\!\\!\n \n3. \n \n Kali-6. oktober 2010 kl. 13:31\n \n J\u00f8ye, der var det mye fint\\! \u2665 \n Og gratulerer med 5-\u00e5ringen\\! :D \n Ha en herlig dag\\!\n \n4. \n \n Marit6. oktober 2010 kl. 22:23\n \n Mange fine ting p\u00e5 den lista der\\! Gler meg til \u00e5 vere saman med dokke alle i helga\\!Kj\u00e6raste Guromi \n Mams\n \n5. \n \n Namaste (jeo74)7. oktober 2010 kl. 16:58\n \n Gratulera s\u00e5 masse med litla gullet\\!\\!\\! \n \n Og, har ingen problem med \u00e5 forst\u00e5 den \u00f8nskelista di nei... ;o)\n \n## Om meg\n## Lova om Opphavsrett\n\n> Eg vil minne om at alle bilda er mine, med mindre anna er sagt, og at du ikkje kan bruke dei til kva som helst. Vil du lage ei lenke hit fr\u00e5 bloggen din e.l., kan du l\u00e5ne eit av bilda mine. Men om det er noko anna du vil bruke dei til, d\u00e5 sp\u00f8r du berre f\u00f8rst, s\u00e5 blir vi sikkert einige\\!\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "ffae0253-1b9a-486c-8a22-100f7190c2a1"} +{"url": "https://paretoam.com/fond-mer/pareto-nordic-alpha/pareto-nordic-alpha-a/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:24Z", "text": "# Pareto Nordic Alpha\n\nDette er et fleksibelt aksjefond som investerer i b\u00f8rsnoterte aksjer i Norden (Norge, Sverige, Danmark og Finland).\n\nDe nordiske landene kompletterer hverandre og har til sammen et rikt og variert n\u00e6ringsliv som gir en fornuftig risikospredning. De gir ogs\u00e5 eksponering mot globale og fremvoksende markeder, med nordisk standard p\u00e5 corporate governance og begrenset politisk risiko.\n\nFondet har anledning til \u00e5 variere aksjeandelen, slik at forvalter kan begrense risikoen n\u00e5r aksjemarkedet etter hans vurdering har svakere utsikter eller h\u00f8yere fare for kursfall. Mer vil da bli plassert i renteb\u00e6rende papirer. M\u00e5let er imidlertid ikke \u00e5 tjene p\u00e5 markedets mange kortsiktige svingninger, men snarere \u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 de st\u00f8rre nedgangsperiodene vi historisk har sett med noen \u00e5rs mellomrom. Selskapsutvelgelse er det b\u00e6rende elementet i forvaltningen.\n\nI tillegg kan fondet ta short-posisjoner, alts\u00e5 stille seg slik at det tjener p\u00e5 fallende kurs. Dette gj\u00f8res ved bruk av derivater og inneb\u00e6rer i realiteten at forvalter kan selge aksjer som forventes \u00e5 falle i verdi, for s\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe dem tilbake senere p\u00e5 en lavere kurs. Ogs\u00e5 dette gj\u00f8res prim\u00e6rt for \u00e5 begrense risikoen i fondet. Den typiske short-posisjon matches av en tilsvarende long-posisjon (vanlig kj\u00f8p) i et selskap i samme bransje, slik at fondet med dette ikke tar noen markedsrisiko.\n\nPareto Nordic Alpha ble opprettet i november 2012 og har s\u00e5ledes kort historikk, men den tilsvarende strategien har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt siden 2003 i et irskregistrert hedgefond som forel\u00f8pig bare er tilgjengelig for profesjonelle investorer. Fondene har samme forvalter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b8496a3-bc6c-4509-b412-9dedefc8fcee"} +{"url": "http://www.booking.com/city/gb/wareham-gb.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:32Z", "text": " Set in 6 acres of beautiful landscaped gardens, Springfield Country Hotel features a luxury spa and leisure centre, modern rooms with en suite facilities and free private on-site parking.\n \n \"Fantastisk hotell og utmerket opphold.H\u00f8flige og flinke ansatte, f\u00f8lte meg hjemme fra f\u00f8rste sekund.Trivelige rom, flotte omgivelser.Tusen takk.\"\n \n ** Beskrivelse **Omtale \n \n Denne vakre herreg\u00e5rden fra 1500-tallet ligger i den nydelige landsbyen Corfe Castle, en 5-minutters spasertur fra butikker, puber og restauranter.\n \n \"This is a charming small hotel.All staff were excellent,anticipating every need;friendly and helpful.The food was superb,both at breakfast and dinner.We will certainly recommend hotel to all our family...\"\n \n - #### Springfield Country Hotel, Leisure Club & Spa\n \n \n \n \u00abFantastisk hotell og utmerket opphold.H\u00f8flige og flinke ansatte, f\u00f8lte meg hjemme fra f\u00f8rste sekund.Trivelige rom, flotte omgivelser.Tusen takk.\u00bb \n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n - 3\n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 november 2017 desember 2017 januar 2018 februar 2018 mars 2018 april 2018 mai 2018 juni 2018 \u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9da6939-3e45-4115-9e0c-1978ba72a4e1"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/utkledning-o-fest/utkledning/tilbehor/hodeskalle-liten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:32Z", "text": "# En liten, men allsidig hodeskalle\n\nHodeskalle Liten Art. nr.:\u00a0104532\n\n - \n\nEn liten, men allsidig hodeskalle.\n\nEn liten hodeskalle du kan gj\u00f8re alt mulig moro med. Gjem den i bunnen av popkornsk\u00e5len, putt den i noens lomme eller kast den mellom dere. Selges stykkevis.\n\n# En liten, men allsidig hodeskalle\n\nHodeskalle Liten | Art. nr.:\u00a0104532\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9830c632-52d2-49d1-bfc7-d3a462c46509"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/reportasje/article707730.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:21Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# H\u00f8yt og smalt:\n\n## Ofrer livet for Kinas lengste fjellvei\n\n### En vanlig dag p\u00e5 jobben - hvis du er f\u00f8dt i fjellene og kjenner intet annet.\n\n\n\n\n\nHarald Grevskott, Vi Menn\n\nPublisert 20.10.11\n\n\n\n \n\nI Pingjiang i den kinesiske Hunan-provinsen bygger myndighetene for tiden en ganske spesiell og h\u00f8yst spektakul\u00e6r fjellvei.\n\nArbeiderne, som til tider jobber flere hundre meter over bakken, vet at et eneste feiltrinn bokstavelig talt vil v\u00e6re deres siste.\n\nDen halsbrekkende veien, som bygges i Shifo-fjellet, er bare \u00e9n meter bred. Til gjengjeld vil den v\u00e6re over tre kilometer lang n\u00e5r den st\u00e5r ferdig, hvilket gj\u00f8r den til Kinas lengste i sitt slag.\n\n#### Oppvokst i fjellene\n\nTreverket som danner veien, holdes oppe av trebjelker, som festes i hull i fjellsiden. Med stor fare for eget liv, m\u00e5 arbeiderne bore disse hullene.\n\nArbeiderne har vokst opp i fjellene i Jiangxi-provinsen og sier denne type arbeid faller naturlig for dem.\n\nFlere har hatt denne type jobb i en \u00e5rrekke. Men det er ingen unge arbeidere p\u00e5 prosjektet. De nekter \u00e5 ta slike jobber.\n\nArbeiderne m\u00e5 bo i omr\u00e5det i m\u00e5neder og, i noen tilfeller, \u00e5r om gangen.\n\n\\- Det er ikke s\u00e5 farlig som folk tror. Jeg ser p\u00e5 det som en vanlig jobb, sier en av arbeiderne.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Aktualitet, krigshistorier, action, eventyr, popul\u00e6rhistorie og friluftsliv. En mengde temautgaver er inkludert i abonnementet: Vi Menn Bil, Vi Menn B\u00e5t, Vi Menn Bobil og Vitenskap & Historie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59ba47a7-1dfc-49f6-892b-1db1e43ab0b7"} +{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2004/november/Kunst_fra_dyphavet/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00092-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:01Z", "text": "\n\n# Kunst fra dyphavet\n\nDa forskningsfart\u00f8yet \"G.O. Sars\" 3. juni la ut p\u00e5 sin ekspedisjon til Den midt-atlantiske rygg, var artisten \u00d8rnulf Opdahl skipskunstner om bord sammen med det internasjonale teamet med MAR-ECO-forskere. De f\u00f8rste arbeidene hans fra denne turen vises n\u00e5 p\u00e5 en utstilling p\u00e5 Henie Onstad Kunstsenter p\u00e5 H\u00f8vikodden.\n\nPublisert: 04.11.2004 - Oppdatert: 30.04.2009\n\n\n\nAv Anette W. Petersen\n\n \nDen norske kunstneren fra God\u00f8ya utenfor \u00c5lesund var i \u00e9n m\u00e5ned skipskunstner ombord p\u00e5 forskningstoktet, en tradisjon som falt bort da fotografi og annen dokumentering ble mulig. Gjennom kunsten formidler han det mangfoldet av liv og mysterier som skjuler seg i dette dyphavsomr\u00e5det.\n\n\\- Jeg har f\u00e5tt veldig mange tilbakemeldinger fra folk som synes MAR-ECO delen av utstillingen var noe nytt og veldig spennende, sier han. Fem hundre gjester deltok p\u00e5 \u00e5pningen 21. oktober, og den f\u00f8rste s\u00f8ndagen var det hele tusen mennesker p\u00e5 Kunstsenteret for \u00e5 se utstillingen hans.\n\nSerien med akvaraller, som er materiale han laget om bord p\u00e5 \"G.O. Sars\", vises i et separat rom. \n\n\n\n\\- Det jeg oppdaget var at jeg jobbet litt likt forskerne, ved at jeg samlet inntrykkene i form av skisser. S\u00e5 dette materialet er mine \"funn\" som jeg vil jobbe videre med som selvstendige bilder i olje, akvarell og grafikk, forteller \u00d8rnulf Opdahl. Kunsteneren beholder derfor disse arbeidene selv, men det vil s\u00e5klart bli mulig \u00e5 anskaffe seg de beardeidede verkene n\u00e5r de er klare.\n\nTuren var en stor opplevelse for skipskunstneren. \n\\- Det som slo meg mest var hvordan naturen tilpasser seg ekstreme forhold. Vi opplevde et enormt mangfold av liv, fra sj\u00f8fulg i himmelen og store sj\u00f8pattedyr i vannskorpen til ukjente arter langt nede i dypet.\n\nBlant motivene p\u00e5 de arbeidene han n\u00e5 stiller ut er inspirasjonen gjenkjennelig fra naturen, deriblant en hel rekke himmel- og havstudier. Andre er mer non-figurative. \n\n\n\n\\- I fjorten dager fulgte jeg det som kom opp fra tr\u00e5ling og den fjernstyrte ub\u00e5ten (ROV), f\u00f8r det plutselig kom en str\u00f8m av bilder basert p\u00e5 inntrykk av det jeg fikk se og oppleve.\n\nIngen av arbeidene p\u00e5 utstillingen skildrer imidlertid livet ombord. \n\\- Jeg har en hel serie fra tr\u00e5ldekket, fiskerne der og utstyret. Det kommer jeg tilbake til og kan eventuelt bruke til en utstilling om temaet.\n\n\u00d8rnulf Opdahl sine funn og senere resultater fra MAR-ECO ekspedisjonen blir nok \u00e5 se p\u00e5 en lang rekke utstillinger fremover. N\u00e5r denne utstillingen stenger p\u00e5 Henie Onstad Kunstsenter 20. februar neste \u00e5r, skal den umiddelbart til Nordens Hus p\u00e5 Reykjavik. Videre planer er enn\u00e5 ikke fastlagt.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe21cb95-5731-443c-b7e4-6f0848330cff"} +{"url": "http://www.mariannedebourg.no/2014/01/18/mine-5-beste-tips-for-a-lykkes-med-treningen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:54Z", "text": "# Mine 5 beste tips for \u00e5 lykkes med treningen\n\nSetter du deg for ambisi\u00f8se m\u00e5l, trener du ensidig og lite variert, eller kunne du v\u00e6rt mer kreativ n\u00e5r det kommer til trening? Jeg har gjort alle disse feilene, men etter hvert har jeg funnet noen metoder som gj\u00f8r det litt lettere for meg \u00e5 lykkes med treningen.\n\n\n\n### Dette er mine 5 beste tips for \u00e5 lykkes med treningen\n\n**1. Sett deg m\u00e5l og tallfest det.** Er for eksempel m\u00e5let \u00e5 g\u00e5 ned 5 kg eller minske magefettet med 5 cm?\n\n*Jeg synes det er enklere \u00e5 trene med et m\u00e5l i sikte. Det at trening er \u2013 eller skal v\u00e6re g\u00f8y, er dessverre ikke nok.*\n\n**2. Tenk variert.** Variasjon minsker risikoen for skader og overtrening, og for at du gir opp av kjedsomhet. Kombiner for eksempel utend\u00f8rs stavgang med innend\u00f8rs vekttrening og noen turer i sv\u00f8mmehallen.\n\n*For meg fungerer det best \u00e5 hele tiden trene forskjellig, da kjeder jeg meg ikke s\u00e5 lett.*\n\n**3. Litt er nok.** Du beh\u00f8ver ikke trene lenge av gangen. Det kan for eksempel v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 presset inn tre 10-minutters \u00f8kter i timeplanen en dag du f\u00f8ler du ikke engang har tid til en halvtimes \u00f8kt.\n\n*Jeg er veldig glad i 30- og 45-minutters timene p\u00e5 mitt treningssenter. Det er mye lettere \u00e5 komme seg avg\u00e5rde n\u00e5r jeg kan si til meg selv \"jeg skal bare trene 30 minutter. Det orker du\\!\"*\n\n**4. V\u00e6r kreativ.** Ikke ha d\u00e5rlig samvittighet for at du har mer lyst til \u00e5 nyte sola enn \u00e5 trene inne. S\u00f8ndagstur i skogen er like bra som en tur til treningsstudioet.\n\n*Noen ganger g\u00e5r jeg en lang eller rask tur \u2013 og er forn\u00f8yd med det.\u00a0*\n\n**5. M\u00e5l framgangen.** Lag en skriftlig plan og evaluer etter seks uker, deretter hver 3. m\u00e5ned. Da finner du ut om du m\u00e5 \u00f8ke innsatsen eller gj\u00f8re endringer.\n\n*Jeg bruker ogs\u00e5 trikset \u00e5 sette opp alle saltimene jeg kunne tenke meg i uka som kommer i almanakken min. Det forplikter mer og gj\u00f8r det lettere \u00e5 huske.*\n\nDe tipsene jeg selv bruker mest er nr 2 og 3. Variasjon er viktig, synes jeg. Fordi jeg liker \u00e5 ha muligheten til \u00e5 velge mellom saltimer som yoga og spinning, men ogs\u00e5 kunne drive med vekttrening p\u00e5 egenh\u00e5nd de dagene jeg ikke har lyst p\u00e5 hopp og sprett.\n\nFor meg fungerer det ogs\u00e5 veldig bra med korte \u00f8kter p\u00e5 30 og 45 minutter \u2013 da orker jeg selv om jeg i utgangspunktet er sliten.\n\n**Hva er ditt beste tips for \u00e5 lykkes med treningen?**\n\n### Her er mer du kanskje liker:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4f2e5a9-3080-494d-9af9-04ff8127ce90"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/test-acs-evoke/186227", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:26Z", "text": "\n\n## Disse \u00f8repluggene kan gi deg en heftig lydopplevelse p\u00e5 farten\n\nVi gir nesten full pott p\u00e5 poengskalaen \u2013 men det er \u00e9n ting vi ikke liker med dem.\n\n - Finn Jarle Kvalheim\n - 6\\. mai 2015 - 05:30\n\nDen b\u00e6rbare lyden v\u00e5r har for lengst blitt kostbar. Dagene der et sett Koss Porta Pro ble ansett for \u00e5 v\u00e6re den viktigste oppgraderingen du kunne gj\u00f8re for en musikkspiller er borte. Butikkhyllene domineres av merkevarer som Beats og Bowers & Wilkins. Hver selger de en blanding av stil og godlyd, avhengig av hvordan du prioriterer mellom de to viktigste hodetelefoningrediensene i dag.\n\n\n\nN\u00e5r WalkMan, DiscMan, MD-spiller eller MP3-spiller i dag er byttet ut med mobiltelefon, og Porta Proen har m\u00e5ttet vike plass for hodetelefoner til mange ganger prisen,\u00a0 er det kanskje ikke s\u00e5 utenkelig \u00e5 kj\u00f8pe et par \u00f8repropper til den nette sum av 19 hundrelapper. Men b\u00f8r du? Vi har f\u00e5tt inn nye ACS Evoke til test.\n\n### Forbedret p\u00e5 mange punkter\n\nACS er kanskje ikke den mest kjente lydprodusenten her til lands. De holder stort sett p\u00e5 med \u00f8repropper, monitorer og h\u00f8reapparater. Vi har tidligere testet forl\u00f8perne til Evoke, ACS T15. Den gang var vi godt forn\u00f8yde med \u00f8repluggene som fungerte bra med de fleste mobiler og lydkilder. Kan de nye ha blitt bedre?\n\nDet korte svaret er ja. Forbedringene her er spredt ut over det hele. Det vi merker aller f\u00f8rst er bassgjengivelsen. Der \u00f8replugger med \u00e9n enkelt driver ofte kommer litt til kort p\u00e5 den dypeste bassgjengivelsen klarer ACS Evoke seg faktisk ganske bra, og bedre enn T15. N\u00e5r det er sagt har man fortsatt litt igjen \u00e5 hente p\u00e5 kraftigere propper med flere drivere.\n\nSetter vi for eksempel p\u00e5 Raphael Saadiq - Big Easy, har l\u00e5ten en ganske dr\u00f8y basstromme innledningsvis. Enkelte hodetelefoner og \u00f8replugger vil gj\u00f8re sitt beste for \u00e5 rive av deg \u00f8rene i dette partiet. ACS Evoke gj\u00f8r ikke det, men bassen er likevel hjertelig til stede. Her kan det h\u00f8res ut som om proppene ruller av et sted p\u00e5 veien mot den dypeste bassen. Avhengig av hvor hovedtyngden av bassen havner hen i frekvens, har vi h\u00f8rt Evoke gi andre basstrommer mer overbevisende behandling.\n\nF\u00f8lelsen av et virkelig urokkelig bassfundament og filleristing er alts\u00e5 akkurat utenfor rekkevidde for Evoke, og typisk noe av det du vinner p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 for propper med flere h\u00f8yttalerelementer.\n\n### Stort stereoperspektiv, og \u00e9n liten ulempe\n\nACS Evokes viktigste egenskap i mine \u00f8rer, er muligens det voldsomme stereoperspektivet. Forutsatt gode opptak males lydlandskapet foran meg p\u00e5 metervis med lerret.\n\nSom sine forgjengere er Evoke ganske snille mot lydkildene. Vi har i testperioden koblet dem til litt av hvert. Flere mobiltelefoner har v\u00e6rt med. Det samme har ordin\u00e6re hodetelefonutganger p\u00e5 stasjon\u00e6rt utstyr, og mer p\u00e5kostede l\u00f8sninger med DAC og hodetelefonforsterker.\n\n\n\nI motsetning til mange p\u00e5kostede propper og hodetelefoner ser ikke Evoke ut til \u00e5 vinne eller tape noe s\u00e6rlig p\u00e5 \u00e5 bli flyttet mellom disse kildene. Faktisk st\u00f8ter vi p\u00e5 en ulempe med noen av de st\u00f8rre l\u00f8sningene. Proppene er s\u00e5 f\u00f8lsomme at koblet til forsterkere som skal drive betydelig tyngre hodetelefoner f\u00e5r vi ganske gode doser hvit st\u00f8y med p\u00e5 kj\u00f8pet. Dette er st\u00f8y som normalt ikke er h\u00f8rbar n\u00e5r vi kobler til heftigere utstyr med motstand p\u00e5 300 Ohm og forholdsvis lav f\u00f8lsomhet.\n\nVi fremholdt rock og elektronisk musikk som styrkene for T15. For ACS Evoke kan det virke som om styrkene har flyttet seg noe. Proppene er noenlunde n\u00f8ytrale, og drukner deg som regel ikke i bass, med mindre lydsporet er produsert for \u00e5 gj\u00f8re det.\n\n### Fremhever d\u00e5rlig produksjon\n\nMye rock har ganske spinkel produksjon, og faller derfor litt gjennom p\u00e5 ACS Evoke. Tre kjappe eksempler p\u00e5 l\u00e5ter som faller helt flatt p\u00e5 ACS Evoke; Don McLean - American Pie, Type O Negative - Cinnamon Girl og Raubtier - Raptor. Alle sammen kan l\u00e5te fyldig og engasjerende p\u00e5 enkelte typer utstyr, men jo mer man beveger seg i retning av n\u00f8ytralt utstyr blir det raskt b\u00e5de kjedelig og slitsomt \u00e5 lytte til. Proppene tidvis mer skriker enn spiller disse l\u00e5tene.\n\nTar vi en helt annen rute fra gammelt til nytt, for eksempel fra Eagles, via Deftones til Baroness, spiller proppene langt mer engasjerende. De skriker ikke, og det l\u00e5ter heller ikke flatt. Det kan alts\u00e5 variere stort hvor godt de egner seg til rock, men generelt virker ikke dette \u00e5 v\u00e6re sjangeren som g\u00e5r best p\u00e5 Evoke.\n\nDet er kanskje litt urettferdig \u00e5 trekke frem at d\u00e5rlig produksjon ikke l\u00e5ter s\u00e5 godt i disse proppene. Det er jo strengt tatt vanskelig \u00e5 ta h\u00f8yde for alle mulige typer produksjon som har blitt beg\u00e5tt i studio gjennom mange \u00e5rs musikkproduksjon. Like fullt er det verdt \u00e5 nevne all den stund lyden vi omgir oss med er av variabel kvalitet.\n\n**Mobilene vi brukte:** \nApple iPhone 6 Plus \nSamsung Galaxy S6 Edge \nMicrosoft Lumia 640 \n**DAC og Amp 1 - Lav prisklasse:** \nPinell Dac Mini (USB) \nArgon HA-1 \n**DAC og Amp 2 - Middels prisklasse:** \nCambridge Audio DacMagic Azur (Optisk/Toslink) \nCreek OBH21SE \n \n**Noen f\u00e5 av l\u00e5tene som ble brukt:** \nFloratone - Do you have it? \nDire Straits - On Every Street \nalt-J - Left Hand Free\n\nRaphael Sadiq - Big Easy\n\nEtienne de Cr\u00e9cy - Sunset\n\n**Mer informasjon om ACS Evoke Studio:**\n\nACS Evoke Studio har en utsalgspris p\u00e5 1900 kroner, og kan leveres med formst\u00f8pte forsatser om du vil. (Omtrent 1450 kroner ekstra med 10% avslag)\n\n\u00a0\n### ... mens god produksjon skinner\n\nI stedet er proppene enda bedre egnet til elektronisk og pop enn det T15 er. Godt lydutstyr har en tendens til \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 spole litt. \u00abDen lyden der har jeg da aldri lagt merke til f\u00f8r?\u00bb Slike sm\u00e5 stopp f\u00e5r vi st\u00f8tt og stadig med Evoke. B\u00e5de fordi den plutselig fremhever lyder vi ikke har lagt merke til, og fordi enkelte instrumenter og lyder plutselig kan havne litt langt ut p\u00e5 flankene i det store lydbildet.\n\nDiskanten er presis og tydelig i lydbildet. Vi oppfatter den ikke som overdrevet, men den er s\u00e5 krisp og tydelig at det er lettere \u00e5 legge merke til den enn p\u00e5 mange andre hodetelefoner og plugger. Hihatten som bare var en ettertanke p\u00e5 en l\u00e5t i et annet hodesett, kan plutselig ha en avgj\u00f8rende rolle n\u00e5r sporet spilles p\u00e5 ACS Evoke.\n\nMellomtonen der stemmer og store deler av instrumenteringen som regel holder til er silkemyk og god. N\u00e5r proppene av og til sliter med \u00e5 balansere lyden mellom tung bass og mellomtone, er det mellomtonen som vinner, mens bassen trekker seg litt tilbake.\n\n### Denne \\#\u00a4%&\\!\u0277 knuten\\!\n\nDa vi fikk testproppene til utl\u00e5n ble det sagt mye om kablene som f\u00f8lger med. Kablene har f\u00e5tt det fancy navnet Linum, og er laget av et selskap i Danmark. Kabelen har mange spennende egenskaper, slik p\u00e5kostet kabel skal ha. Den skal f\u00f8rst og fremst v\u00e6re lett, og den skal heller ikke trekke med seg lyd n\u00e5r den st\u00f8ter p\u00e5 glidel\u00e5ser eller annet i bekledningen din. Dette er i grunnen riktig for Linum-kabelen. Men f\u00e5r du f\u00f8rst ei floke p\u00e5 den fiskessn\u00f8retynne kabelen, er det bare \u00e5 finne frem din mest t\u00e5lmodige knutel\u00f8ser.\n\nEr du av det ryddige slaget f\u00e5r du imidlertid med en liten oppbevaringsboks, der flokesp\u00f8kelset nok forekommer litt sjeldnere.\n\nKabelen skal v\u00e6re sterk nok til \u00e5 t\u00e5le fem eller seks kilos belastning, og skulle det verste skje er den utskiftbar. Rundt tre hundrelapper m\u00e5 du ut med for \u00e5 f\u00e5 kabelen byttet hos Hantek som importerer ACS-produkter i Norge, og som har l\u00e5nt oss disse proppene.\n\n\n\nForel\u00f8pig er ikke ACS Evoke tilgjengelig i mobiltilpasset versjon, men dette skal v\u00e6re p\u00e5 vei. Proppene kan kj\u00f8pes som en vanlig pakke med universaltupper, eller du kan betale ekstra for \u00e5 f\u00e5 formst\u00f8pte tupper til \u00e5 sette p\u00e5. Her finnes det en liten rabattordning som gir 10 prosent avslag p\u00e5 settet med formst\u00f8pte propper. Normalprisen her er 1600. Prisen l\u00e5ter forholdsvis stiv, for det som i praksis blir et tilbeh\u00f8r til et tilbeh\u00f8r. I realiteten er de formst\u00f8pte forsatsene i seg selv omtrent som et h\u00f8rselsvern \u00e5 regne. Det f\u00f8lger med egne dempefilter som kan brukes i ulike situasjoner. Her kan du velge frekvensomr\u00e5de for filterne. Du kan for eksempel f\u00e5 et sett gode konsertpropper som demper jevnt over hele frekvensomr\u00e5det, i stedet for de sedvanlige 3M-proppene som kvester all bassen uten \u00e5 dempe noe s\u00e6rlig rundt.\n\n### Sv\u00e6rt god lyd, men de er litt kresne\n\nBurde du kj\u00f8pe ACS Evoke eller ikke? Det er et litt vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette er ikke de mest allsidige musikkformidlerne vi har v\u00e6rt borti. Den tronen er det andre propper og hodetelefoner som tar. Men dette er blant de mest kompakte proppene du kan kj\u00f8pe. De sitter godt med de inkluderte standardtuppene, og enda bedre med formst\u00f8pte forsatser.\n\nLyden er jevnt over sv\u00e6rt god, og med et lydbilde som favoriserer velprodusert musikk kan du f\u00e5 deg en skikkelig lydopplevelse p\u00e5 tur med ACS Evoke. Samtidig er kanskje ikke Evoke noe for rockefansen. Enkelte lydspor kan l\u00e5te tynt og fislete i proppene, og rock med svak produksjon utmerker seg.\n\nTil prisen f\u00e5r du hodetelefoner som er snillere med kildematerialet, men de vil som regel v\u00e6re betydelig st\u00f8rre enn ACS Evoke. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 tak i \u00f8replugger som er mer fremoverlente og engasjerende, selv om kanskje produksjonen ikke er det. Ulempen er at disse gjerne farger lyden mer enn \u00f8nskelig ogs\u00e5 p\u00e5 de gode produksjonene.\n\n**Gitt en god produksjon er dette blant de aller beste proppene vi har v\u00e6rt ute for, og de er heller ikke spesielt kresne p\u00e5 utstyret du bruker til \u00e5 spille av musikken.**\n\n\u00d8nsker du formst\u00f8pte \u00f8repropper gir\u00a0M-Fidelitys HF-3-propper deg vel s\u00e5 god lyd til mindre penger enn Hantek skal ha for kombinasjonen ACS Evoke og dempepropper. ACS-varianten gir deg imidlertid mulighet til \u00e5 bruke forsatsene i l\u00f8svekt, som rene dempepropper.\n\n \n8/10\n\nMeget bra\n\n\n#### Pluss\n\n - ** Enormt stereoperspektiv til propper \u00e5 v\u00e6re\n - ** Relativt god bassgjengivelse\n - ** Forholdsvis n\u00f8ytrale\n - ** God produksjon l\u00e5ter sv\u00e6rt bra\n - ** Utskiftbar kabel som skal t\u00e5le mye\n - ** Laget for bruk med formst\u00f8pte forsatser\n - ** Praktisk oppbevaringspung\n\n#### Minus\n\n - ** Lite engasjerende p\u00e5 enkelte typer musikk/produksjon\n - ** Kr\u00f8llekabel\\!\n - ** Formst\u00f8pte forsatser koster mye ekstra\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a28eec53-b1c0-45ce-b106-1639ad8a88bc"} +{"url": "https://snl.no/The_Dark_Side_Of_The_Moon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:59Z", "text": "# The Dark Side Of The Moon\n\n da:k said \u0259v \u00f0\u0259 mu:n\n\nThe Dark Side Of The Moon, album av den britiske gruppa Pink Floyd, utgitt i mars 1973. Det ble en sensasjon, med Roger Waters' dypt pessimistiske sanger presentert i en lydproduksjon man ikke hadde h\u00f8rt maken til, og m\u00e5 regnes som et hovedverk i rocken. En av l\u00e5tene, *Money*, ble en stor hit i USA. Plata ble liggende lenge p\u00e5 bestselgerlistene i mange land, i USA i over ti \u00e5r, og ble i 1984 gjenutgitt p\u00e5 CD. Til sammen er albumet solgt i over 40 millioner eksemplarer p\u00e5 verdensbasis.\n\n## Fagansvarlig for Pop og rock \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f49ae12-394d-42f0-9cc3-f7210d004c32"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/14634", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:49Z", "text": "##### Abstract\n\nUTVIKLINGEN AV EFS SIKKERHETSPOLITISKE DIMENSJON OG DEN VESTEUROPEISKE UNIONS (VEU) ROLLE UNDER DENNE PROSESSEN.\n\nForm\u00e5let med denne studien har i f\u00f8rste rekke v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 utviklingen av det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet innenfor VEU og hvilke sammenhenger det har v\u00e6rt mellom denne organisasjons revitalisering i 1984 og utviklingen etter dette og den dominerende integrasjonsstrategi innenfor EF.\n\nHovedvekten av oppgaven ligger i utviklingen etter 1984 hvor jeg fors\u00f8ker \u00e5 identifisere hvilke mekanismer som var tilstede under denne revitaliseringen. Blant annet fors\u00f8ker jeg under denne diskusjonen \u00e5 falsifisere den vante oppfatning av at revitaliseringen av VEU i oktober 1984 bare var en fransk reaksjon p\u00e5 den tyske grasrotmotstanden mot INF-v\u00e5pnene p\u00e5 begynnelsen av 1980-tallet.\n\nDet som i f\u00f8rste rekke er mitt bidrag i denne oppgaven er at jeg ser p\u00e5 VEU i en integrasjonskontekst knyttet til EF-utviklingen som s\u00e5dan. Jeg p\u00e5peker at utviklingen innenfor VEU og fors\u00f8kene fra flere staters side p\u00e5 \u00e5 inkorporere forsvars- og sikkerhetspolitikken inn i integrasjonsprosessen m\u00e5 ses i lys av en dobbelt dynamikk. For det f\u00f8rste var VEU det en innenfor integrasjonsteoretisk kontekst en institusjon hvor en internaliserte forsvars- og sikkerhetspolitikken. P\u00e5 denne m\u00e5ten var VEU knyttet inn mot EF-planet, men p\u00e5 den annen side var ogsa VEU rettet utover i den forstand at den var en organisasjon som ville kunne bidra til a styrke den alleuropeiske dimensjonen til EF.\n\nDen siste delen av oppgaven g\u00e5r i f\u00f8rste rekke ut p\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke de nye sikkerhetspolitiske strukturene i Europa og da med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 hvilke virkninger disse nye rammebetingelsene hadde p\u00e5 den internalisering av forsvars- og sikkerhetspolitikk som fant sted. Temaet for denne delen blir da VEU brytningspunktet mellom EF og NATO sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa hvor jeg ogs\u00e5 tilslutt p\u00e5peker at Maastricht-traktaten hvor VEU inng\u00e5r som en \"integrerende del\" i f\u00f8rste rekke m\u00e5 ses i lys av den integrasjonsprosess som ogs\u00e5 VEU har gjennomg\u00e5tt siden 1984, hvor VEU etter dette tidspunkt ble et europeiseringsinstrument for sikkerhetspolitikken underordnet den totale EF-prosessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3978ebff-7684-4684-83e9-72002efb044e"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2010/09/sketchy-colors-utfordring-40.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:38Z", "text": "## s\u00f8ndag 26. september 2010\n\n \nGod morgen :o)) \nS\u00f8ndag og det er klart for ny utfordring hos Sketcy Colors. \nDenne gangen er det fargeutfordring med fargene... \nGul/ Orange....gr\u00f8nn og brun. \nStempler... m\u00f8nsterpapir...kartong...st\u00e6sj er fra Inkido \n som er denne mnd. sponsor. \n \n \n\n \nH\u00e5per dere liker fargene og blir med p\u00e5 ukas utfordring. \n \n \nHa en flott s\u00f8ndag :o)) \nKlem Anne Kristine\n\n \n09:02 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\nsuper flo som altid alts\u00e5;) \n \nha en rigtig ngod dag \nklemmm\n\n 26. september 2010 kl. 09:07 \n\n\n\n\n\nHow cool\\! I like the combination of paper and accessories, beauty\\!\n\n 26. september 2010 kl. 09:17 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nET lekkert kort\\!\\! \nStilig og flott layout\\! S\u00e5 nydelig bronsje pynt, silkeb\u00e5nd og dekor sammen. \n \nHa en fin s\u00f8ndag\\! \nKlem Laila.\n\n 26. september 2010 kl. 11:24 \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nOh wow this is absolutely wonderful\\! \nLove those gorgeous colours and your design is amazing\\! \nhugs \nkim x\n\n 26. september 2010 kl. 13:30 \n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nLekkert, som alltid, fra deg\\! \nEt skikkelig vakkert kort, og i deilige h\u00f8stfarger\\! \nHa en flott s\u00f8ndag, \nklem\n\n 26. september 2010 kl. 17:07 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\n\n 26. september 2010 kl. 20:40 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nwow s\u00e5 nydeligt kort i dejlige h\u00f8stfarver og s\u00e5 flotte detaljer. \nDu m\u00e5 have en god aften \nknus pia\n\n 26. september 2010 kl. 22:46 \n\n\n\n\nChimene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f62a6f5-813b-418f-939e-ab816221b2e4"} +{"url": "http://statnett.no/Nettutvikling/Mauranger-Jukla-Eidesfossen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:57Z", "text": "\n\nDagens ledning fra Mauranger, via Jukla til Eidesfossen har en spenning p\u00e5 66 kV og en rest-levetid p\u00e5 10-15 \u00e5r. I nordre Kvinnherad, Jondal og vestre Ullensvang skal det n\u00e5 bygges ut flere nye sm\u00e5kraftverk, noe som vil \u00f8ke behovet for overf\u00f8ringskapasitet for \u00e5 f\u00e5 str\u00f8mmen fram til markedet.\n\nFordi denne ledningen er gammel og har begrenset kapasitet i forhold til det \u00f8kende behovet, planlegger Statnett \u00e5 skifte den ut med en ny ledning med en spenning p\u00e5 132 kV.\u00a0\n\n Publisert 22.06.2016 kl. 15:18 - Sist oppdatert 02.11.2016 kl. 14:38 \n\n**Detaljer:**\n\n - Med eksisterende og planlagt, ny kraftproduksjon i dette omr\u00e5det vil det etter hvert bli ca 130 megawatt (MW) sm\u00e5skala vannkraftproduksjon i dette omr\u00e5det. Statnett tar derfor sikte p\u00e5 \u00e5 bygge en ny ledning Mauranger \u2013 Jukla \u2013 Eidesfossen, dimensjonert for en spenning p\u00e5 132 kV, mot dagens 66 kV. Ogs\u00e5 den nye ledningen vil f\u00e5 master av tre.\n - Den nye ledningen vil i all hovedsak bli bygget parallelt med den eksisterende ledningen, som etterp\u00e5 vil bli revet.\n - I f\u00f8rste omgang vil ny ledning bli bygget og drevet med en spenning p\u00e5 66 kV. \u00a0N\u00e5r behovet i form av \u00f8kt kraftproduksjon tilsier det, vil det ogs\u00e5 bli investert i transformatorkapasitet, det vil si nye transformatorer og bryteranlegg i Eidesfossen og Mauranger, som legger til rette for \u00e5 \u00f8ke driftsspenningen til 132 kV.\n\n**Fremdriftsplan:**\n\n - Konsesjonss\u00f8knad sendt april 2016, med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 avklart n\u00f8dvendige tillatelser tidlig nok til at anleggsarbeidet kan starte i 2018.\n - Utbyggingen vil bli gjennomf\u00f8rt i tre trinn: F\u00f8rst vil ny ledning bli bygget p\u00e5 strekningen Mauranger \u2013 Jukla. Deretter vil ny transformator bli installert i Mauranger stasjon. Tredje trinn vil inneb\u00e6re bygging av ny ledning fra Jukla til Eidesfossen.\n\n Publisert 22.06.2016 kl. 15:18 - Sist oppdatert 02.11.2016 kl. 14:38 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3630763-3217-44b6-901c-5c9a50f91315"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/sveits/zuerich/25hours-hotel-zuerich-west", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00568-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:32Z", "text": "# 25hours Hotel Z\u00fcrich West\n\n\n\nPfingstweidstrasse 102\n\n8005, Zurich\n\n \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \n25hours Hotel Z\u00fcrich West ligger i Aussersihl-omr\u00e5det i Z\u00fcrich, i n\u00e6rheten av Technopark forretningssenter, Det sveitsiske nasjonalmuseet og Bahnhofstrasse. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Fraum\u00fcnster og Z\u00fcrich zoologiske hage.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 25hours Hotel Z\u00fcrich West serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer en badstue og et treningssenter. Det finnes et helsespa med alle fasiliteter p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Dette 3,5-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Z\u00fcrich-hotellet har 2 m\u00f8terom. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er tour-/billettassistanse, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester.\n\n**Gjesterom.** \nDe 126 gjesterommene p\u00e5 25hours Hotel Z\u00fcrich West har air conditioning, safe og designertoalettartikler. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Rommene er individuelt dekorert og innredet. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon. Flatskjerm-TV med kabel-TV. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om allergitestet senget\u00f8y.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: CHF 2.50 per person, per natt\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 25 CHF per person (ca. )\n - Parkeringsgebyr: CHF 25 per dag\n - Kj\u00e6ledyrsavgift: CHF 20 per kj\u00e6ledyr\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nBathroom Sink\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d270441a-8a60-41da-996b-a26338dc6c04"} +{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/lite-frykt-for-flatt-i-sogne-1.12384694", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:15Z", "text": "# Derfor trives fl\u00e5tten best i S\u00f8gne\n\nSelv om S\u00f8gne kommune har flest tilfeller av borreliainfeksjoner, lar folk flest seg ikke skremme.\n\n\n\n\n\nKari L\u00f8berg Sk\u00e5r Journalist\n\n\n\nTor Saltr\u00f8e Journalist\n\n Publisert 31.05.2015, kl. 20.18\n\nVilde og Carina Aateigen er p\u00e5 joggetur i skogen ved Kverhusvannet i S\u00f8gne. At det er mye smitteb\u00e6rende fl\u00e5tt i omr\u00e5det, er ikke noe problem.\n\n\u2013 Nei det tenker vi ikke noe s\u00e6rlig over, sier Vilde. Carina samtykker.\n\n## Tre omr\u00e5der utpeker seg\n\nS\u00f8gne er den kommunen i landet som har flest tilfeller av borreliainfeksjoner hos mennesker.\n\nTre steder i landet utpeker seg n\u00e5r det gjelder fl\u00e5tt som er b\u00e6rere av Borrelia. P\u00e5 S\u00f8rlandet dreier det seg om S\u00f8gne i Vest-Agder og Trom\u00f8y i Aust-Agder. Det tredje omr\u00e5det er Br\u00f8nn\u00f8ysund i Nordland.\n\n\n\nFelles for de tre omr\u00e5dene, er at de har likt klima.\n\n\u2013 Fl\u00e5tten liker seg i fuktig kystklima som likevel har litt varme, sier nevrologspesialist ved Fl\u00e5ttsenteret i Kristiansand, Randi Eikeland.\n\n - LES OGS\u00c5: Fant Borrelia i hver fjerde fl\u00e5tt\n\n## \u2013 Mest redd for hunden\n\nJ\u00f8rgen Benestad-Johansen er ogs\u00e5 p\u00e5 tur i skogen i S\u00f8gne. Heller ikke han er s\u00e6rlig bekymret.\n\n\u2013 Det er ikke noe behagelig \u00e5 tenke p\u00e5 at folk har blitt veldig syke etter \u00e5 ha blitt bitt av fl\u00e5tt, men jeg g\u00e5r ikke rundt og er s\u00e5 veldig redd, sier han.\n\nHunden til Synn\u00f8ve Spinnanger har f\u00e5tt p\u00e5 seg et fl\u00e5ttb\u00e5nd som skal holde fl\u00e5tten borte.\n\n**\u2013 Jeg er ikke s\u00e5 engstelig selv. Jeg er mer redd for hunden, sier hun.**\n\n*\u2013 Sjekker du deg selv og hunden n\u00e5r dere kommer hjem fra tur?*\n\n\u2013 Jeg er nok litt for d\u00e5rlig til det, i hvert fall n\u00e5r det gjelder meg selv. Hunden synes jeg det er vanskelig \u00e5 sjekke. Den er svart og har s\u00e5 kr\u00f8llete pels.\n\n## Forsker p\u00e5 fl\u00e5tt-smitte i S\u00f8gne\n\nS\u00f8gne er valgt ut til et forskningsprosjekt nettopp fordi det er mye fl\u00e5tt og fl\u00e5ttb\u00e5rne infeksjoner der. M\u00e5let er \u00e5 teste 5 500 av innbyggerne over 18 \u00e5r.\n\nSelv om mange av innbyggere i S\u00f8gne ikke tenker s\u00e5 mye p\u00e5 den h\u00f8ye forekomsten av smitteb\u00e6rende fl\u00e5tt, er det noen som er bekymret.\n\n\u2013 Jeg er livredd for \u00e5 f\u00e5 fl\u00e5tt. Det er nok fordi jeg har h\u00f8rt s\u00e5 mye om det, sier Kjersti Hjart\u00e5ker N\u00f8kland.\n\n Publisert 31.05.2015, kl. 20.18\n\n### Fakta om borreliose\n\n\n\n - Den vanligste fl\u00e5ttb\u00e5rne sykdommen hos menneske er Lyme borreliose\n - Sykdommen (Lymes sykdom, fl\u00e5ttsykdom) skyldes bakterien Borrelia burgdorferi som overf\u00f8res ved fl\u00e5ttbitt. Starten av sykdomsforl\u00f8pet kjennetegnes gjerne av et ringformet utslett rundt bittstedet.\n - I enkelte omr\u00e5der kan s\u00e5 mange som 50% av all fl\u00e5tt v\u00e6re b\u00e6rer av Borrelia-bakterien. Likevel er det kun 2% av alle fl\u00e5ttbitt som f\u00f8rer til sykdom.\n - 2-30 dager etter et bitt med smitteoverf\u00f8ring vil 60-80% f\u00e5 et karakteristisk utslett.\n - Noen uker til m\u00e5neder etter bittet kan flere organer bli p\u00e5virket (stadium 2). Symptomer kan v\u00e6re muskel- og leddsmerter, p\u00e5virkning p\u00e5 hjertemuskelen og hjerteposen, hjernehinnebetennelse, smerter og lammelser (s\u00e6rlig i ansiktet).\n - Stadium 3 av sykdommen kan komme etter m\u00e5neder eller \u00e5r og gir seg utslag i betennelser i ledd, hudforandringer, tretthet, depresjon, manglende koordinering av bevegelser og lammelser.\n - Kilde: Norges Veterin\u00e6rh\u00f8skole, Apotek1\n\n### Fakta om fl\u00e5tt\n\n\n\n - Fl\u00e5tt, edderkoppdyrfamilie i orden Parasitiformes; best\u00e5r av meir enn 600 artar og er \u00e5 finne i alle verdsdelar.\n - Skogfl\u00e5tten har fire stadie i si utvikling: egg, larve, nymfe og vaksen hann eller ho. Larven har tre par bein, nymfen og vaksne fire par.\n - Fullsugd av blod er den inntil 1,5 cm lang.\n - Arten krev h\u00f8g luftfuktigheit og ein lang vekstsesong, gjerne med minst 175 dagar over 5 varmegrader. Den er utbreidd i eit smalt belte p\u00e5 kysten fr\u00e5 S\u00f8r-Norge til s\u00f8rlege Nordland, p\u00e5 Vestlandet ogs\u00e5 innover langs fjordane. I Oslofjorden er den vanleg nord til H\u00e5\u00f8ya.\n - Som vaksen sit skogfl\u00e5tten gjerne 30 cm over bakken i gras eller lave buskar p\u00e5 fuktige stadar og hektar seg fast i forbipasserande dyr. Spesielt r\u00e5dyr, elg, hjort, hare, sau og ku. Hundar og menneske vert lett angripne.\n - Til menneske overf\u00f8rer den ei rekkje farleg sjukdomar som borreliose, ehrilchiose og skogfl\u00e5ttencefalitt.\n\n***Kjelde:*** Store Norske Leksikon\n\n### Fl\u00e5tt\n\n\n\n## Vil bruke fl\u00e5ttlim i kirurgi\n\n\n\n## Fl\u00e5ttsenteret bidrar i rettssak\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b0c5330-619f-48b5-9f30-cd403b72eef2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Plomin_kullkraftverk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:01Z", "text": "# Plomin kullkraftverk\n\n\n\nPlomin kullkraftverk.\n\n**Plomin kullkraftverk** er et kullkraftverk i Plomin p\u00e5 s\u00f8r\u00f8stkysten av Istria i Kroatia. Det har en installert produksjonskapasitet p\u00e5 330 MW fordelt p\u00e5 2 turbiner. Operat\u00f8r er den kroatiske staten. Anlegget ble p\u00e5begynt i 1977 og stod ferdig i 2000. Den 354 meter h\u00f8ye pipa er den h\u00f8yeste konstruksjonen i Kroatia.\n\nBrenseltypen er importert kull, tidligere var det steinkull fra de fire lokale gruvene i Labin-distriktet, men den siste av disse ble nedlagt i 1989. Det er derfor bygget et importanlegg for kull i Plominfjorden 1 kilometer \u00f8st for kraftverket, og kullet g\u00e5r p\u00e5 transportb\u00e5nd inn til fjordbotnen hvor anlegget ligger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38ab27b3-2fa6-45fc-8937-20fd84ef19c3"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/tradlos-bunnpris-fra-hp/62100042", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:06Z", "text": "## Tr\u00e5dl\u00f8s bunnpris fra HP\n\nHP lanserer alt-i-ett-skriveren C4380, som kan plasseres hvor som helst i huset, uten behov for kabler.\n\n23\\. august 2007 kl. 11.41\n\n Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s \n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nTr\u00e5dl\u00f8st nettverk er utvilsomt praktisk, og med denne modellen kan flere brukere dele b\u00e5de p\u00e5 skriver- og skannerfunksjoner uten behov for kabler. Dermed er ikke plasseringen av skriveren noe problem, den kan settes hvor som helst innenfor husets fire vegger.\n\n\n\n \n\nPhotosmart C4380 har, i tillegg til tr\u00e5dl\u00f8st nettverk, fargeskjerm, kortleser, egen funksjon for kantl\u00f8se fotoutskrifter, skann- og kopifunksjon og papirskuff til 100 ark. N\u00e5r man installerer nettverksdriverne dukker minnekortleseren opp som nettverksstasjon i utforsker, dermed kan ogs\u00e5 denne deles av alle brukerne av skriveren.\n\nHP Photosmart C4380 kommer i butikken fra 3.september, og prisen er satt til kr 1.099,-\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24b2378d-a845-4ea3-a936-64fb55bf092b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-dode-etter-a-ha-blitt-ranet-i-sitt-eget-hjem-136465b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00586-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:09Z", "text": "# Mann d\u00f8de etter \u00e5 ha blitt ranet i sitt eget hjem\n\nNtb\n\nOppdatert: 30.nov.2012 09:27\n\nPublisert: 30.nov.2012 09:27\n\n \nEn 63 \u00e5r gammel mann d\u00f8de av skadene han p\u00e5dro seg etter \u00e5 ha blitt overfalt og ranet i sitt eget hjem l\u00f8rdag 25. november. En 27 \u00e5r gammel mann er varetektsfengslet i fire uker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet ble varslet om hjemmeranet l\u00f8rdag 25. november klokken 17.45. Det var 63-\u00e5ringen selv som kontaktet en nabo og fortalte at han var blitt sl\u00e5tt ned og ranet i hjemmet sitt i Kopervik.\n\nHan ble sendt til sykehuset i Haugesund, men skadene var alvorligere enn man f\u00f8rst trodde, og mannen ble derfor dagen etter sendt videre til Haukeland universitetssjukehus.\n\nFredag opplyste politiet at 63-\u00e5ringen d\u00f8de av slag\u2014 og sparkskadene han ble p\u00e5f\u00f8rt, skriver Haugesunds Avis.\n\n\u2014 En 27 \u00e5r gammel mann er p\u00e5grepet og fremstilt for varetekt i fire uker, opplyser operasjonsleder Agnar Austerheim i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.\n\nKarm\u00f8y lensmannskontor etterforsker saken videre. If\u00f8lge politiet kjente ransofferet og den p\u00e5grepne mannen hverandre. De to var del av et rusmilj\u00f8, if\u00f8lge politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23b0a573-8f10-4fa4-97d6-5ef2fcb2f5a7"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Domt-til-15-ars-fengsel-for-Vegusdal-drapet-409868b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:26Z", "text": " - \n \n \u00c5STEDSUNDERS\u00d8KELSE: Kriminalteniker Thor Hardeland i arbeid sammen med kolleger p\u00e5 drapsstedet et apr dager etter selve hendelsen. \u00c5stedet p\u00e5 l\u00e5ven er rett inn til venstre. FOTO: Hallgeir Oftedal \n\n# D\u00f8mt til 15 \u00e5rs fengsel for Vegusdal-drapet\n\nEn 36 \u00e5r gammel mann fra Arendal er i Kristiansand tingsrett tirsdag d\u00f8mt til ubetinget fengsel i 15 \u00e5r for drapet p\u00e5 Geir Helge Usterud (37) i Vegusdal 16. oktober i fjor.\n\nHallgeir Oftedal\n\nOppdatert: 18.jun.2013 15:37\n\nPublisert: 18.jun.2013 15:03\n\n**KRISTIANSAND:** Tingrettens straffeutm\u00e5ling er i samsvar med p\u00e5standen fra aktor, f\u00f8rstestatsadvokat Dennis Danielsen. Retten har lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 m\u00e5ten det forsettlige drapet p\u00e5 Usterud ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5, med grov stump, vold.\n\nI tillegg til fengselsstraffen m\u00e5 den domfelte betale en oppreisningserstatning p\u00e5 600.000 kroner til avd\u00f8des foreldre.\n\nDen tiltaltes forsvarer, advokat Harald Johannessen, fikk ikke gjennomslag i retten for sin argumentasjon om \u00e5 d\u00f8mme 36-\u00e5ringen for legemsbeskadigelse med d\u00f8den til f\u00f8lge. Retten har lagt til grunn at det var et forsettlig drap, og at domfelte m\u00e5tte forst\u00e5 at volden han ut\u00f8vet kunne medf\u00f8re at Usterud d\u00f8de av skadene.\n\n## Massive skader\n\nKristiansand tingrett har ikke funnet at det er overenstemmelse mellom de skadene avd\u00f8de ble p\u00e5f\u00f8rt, og hva den domfelte forklarte i retten om voldsut\u00f8velsen. Retten bemerker at selv om domfelte har benektet at han slo mot hodet, er det funnet massive skader i hodet.\n\nI forbindelse med straffeutm\u00e5lingen sier retten at \"i skjerpende retning kommer handlingens grovhet og den brutalitet som tiltalte har utvist overfor avd\u00f8de. Tidsmomentet for voldsut\u00f8velsen er ogs\u00e5 et skjerpende moment\".\n\nTiltalte er d\u00f8mt for drap under s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter. Voldsut\u00f8velsen omfang er her ogs\u00e5 avgj\u00f8rende. Det heter videre i rettens begrunnelse:\n\n\"Retten har i sin vurdering vektlagt den massive voldsut\u00f8velsen fra tiltaltes side i form av slag, spark og stikk. I samme retning trekker tidsmomentet for voldsut\u00f8velsen. Ytterligere i samme retning trekker at voldsut\u00f8velsen m\u00e5 ha v\u00e6rt s\u00e6rdeles smertefull for Usterud i den tiden han var bevisst. Retten finner ogs\u00e5 at tiltaltes handlinger ved \u00e5 bortta Usteruds telefon og deretter \u00e5 gj\u00f8re Usteruds bil ubrukelig, og dermed forsterket Usteruds hjelpel\u00f8shet, skal tillegges vekt i denne vurderingen\".\n\n## \u2014 Sterkt forbrytersk forsett\n\nTingretten viser til behovet for \u00e5 markere allmennpreventive hensyn ved drap, en streng straff er n\u00f8dvendig fordi \"tiltalte tidligere er domfelt en rekke ganger, ogs\u00e5 for vold og trusler. Etter rettens skj\u00f8nn viser tidligere domfellelser at for tiltalte fremst\u00e5r vold og trusler som hensiktsmessige virkemidler for \u00e5 l\u00f8se uoverensstemmelser.\n\nRetten anser det ogs\u00e5 som skjerpende at tiltalte etter \u00e5 ha v\u00e6rt undergitt varetekt i et langt tidsrom, i brev til den aktuelle kvinnen ga uttrykk for at han ikke angret p\u00e5 det han hadde gjort mot avd\u00f8de. Etter rettens skj\u00f8nn vitner b\u00e5de selve drapshandlingen og tiltaltes etterf\u00f8lgende adferd om et sterkt forbrytersk forsett\".\n\nOppreisningserstatningen er p\u00e5 300.000 kroner til hver av foreldrene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f7eb888-0ded-4054-bc07-44e677dfca6d"} +{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/byutvikling/skien-2020/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:46Z", "text": "# Skien 2020\n\n## Hva er Skien 2020?\n\nSkien er en flott by og vi arbeider sammen med v\u00e5re samarbeidspartnere for mer liv i sentrum.\u00a0Satsingen knyttet til sentrum startet i 2011 med en workshop hvor vi jobbet fram et fremtidsbilde for Skien sentrum. Innspill fra workshop, kartlegginger, analyser, samtaler og h\u00f8ring danner grunnlaget for Handlingsprogram for Skien 2020 som ble vedtatt i bystyret i juni 2013.\n\nArbeidet med \u00e5 f\u00e5 mer liv i sentrum er langsiktig. M\u00e5lsettingen er at flere bor, jobber, handler og har gode opplevelser i sentrum.\u00a0Handlingsprogrammet skal v\u00e6re den r\u00f8de tr\u00e5den som gj\u00f8r at store og sm\u00e5 tiltak trekker i riktig retning. Samarbeid er viktig for \u00e5 lykkes. Kommunen jobber sammen med flere akt\u00f8rer i sentrum for \u00e5 f\u00e5 til et felles l\u00f8ft.\n\n##### Kloster\u00f8ya\u00a0\n\nP\u00e5 Kloster\u00f8ya bygges det opp en ny bydel der hvor Norske Skog Union fabrikker drev fram til 2006. Flere offentlige og private virksomheter har etablert seg p\u00e5 \u00f8stsiden og p\u00e5 vestsiden bygges det stadig flere boliger.\u00c5ret f\u00f8r papirindustrien la ned ble det etablert en bredt sammensatt styringsgruppe som fikk i oppdrag \u00e5 utrede nye muligheter for bruk av \u00f8ya etter industriperioden. Styringsgruppen\u00a0kom med rapporten\u00a0Kloster\u00f8ya nye muligheter\u00a0i juni 2006. Denne rapporten, og delrapportene\u00a0Kloster\u00f8yas egenart\u00a0og\u00a0Tematiske utredninger, tegner et bilde av Kloster\u00f8ya som et sted for framtidsrettede og kreative n\u00e6ringer, med vekt p\u00e5 \u00e5 fremheve og utnytte \u00f8yas unike og identitetsskapende kvaliteter.\n\n**Leiligheter, n\u00e6ring og offentlige bygg**\n\nP\u00e5 \u00f8yas vestside er det s\u00e5 langt bygget ca 100 leiligheter og 50 nye blir p\u00e5begynt i 2017. Det er opparbeidet et stort friomr\u00e5de med badestrand langs Hjellevannet. Flere gr\u00f8ntomr\u00e5der vil i l\u00f8pet av \u00e5ret bli opparbeidet mellom bebyggelsen.\u00a0P\u00e5 \u00f8stsiden er det etablert mange nye arbeidsplasser i ombygde industrilokaler. Det er en stor bredde i bransjer bl.a IT, konsulentvirksomhet, offentlige virksomhet, kunst, kultur, trening og helse. Teater Ibsen har f\u00e5tt nytt bygg og Telemark fylkeskommune bygger ny videreg\u00e5ende skole for 1150 elever som skal st\u00e5 ferdig i 2018. Det er p\u00e5begynt ca 40 boliger p\u00e5 \u00f8stsiden for Tyrilistiftelsen og det vil sannsynligvis blir flere boliger i omr\u00e5det ved den tidligere cellulosefabrikken. P\u00e5 \u00f8stsiden blir det ogs\u00e5 flere m\u00f8teplasser i form av parker og torg. Nord for den nye videreg\u00e5ende skolen blir det en stor gr\u00f8nn park ved vannet. De n\u00e6rmeste \u00e5rene vil det bli bygd to nye gangbroer fra Kloster\u00f8ya. En over til Smie\u00f8ya og en til den nye bydelen p\u00e5 Skien brygge.\n\n##### Landmannstorget\n\nLandmannstorget er et sentralt og viktig byrom i Skien sentrum. N\u00e5 skal kollektivknutepunktet rustes opp med ny bussterminal og gr\u00f8nn park.\u00a0Landmannstorget er i dag et av Telemarks viktigste kollektivknutepunkt med holdeplass for lokalbusser, ekspressbusser og taxi. Dagens kollektivknutepunkt er utflytende og uoversiktlig og tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Det er stort behov for opprusting av omr\u00e5det.\n\nVed hjelp av midler fra Bypakke Grenland skal det etableres ny gateterminal for busser i Kongens gate og Hesselbergs gate. Det blir ogs\u00e5 holdeplasser for taxi og korttidsparkering i omr\u00e5det. P\u00e5 dagens torg skal det etableres gr\u00f8nn park. Det nye kollektivknutepunktet skal bidra til:\n\n - \u00f8kt antall busspassasjerer til og fra Landmannstorget\n - \u00f8kt tilgjengelighet for g\u00e5ende, syklende og kollektivreisende\n - effektiv avvikling av busstrafikken\n - \u00e5 f\u00e5 et universelt utformet og trafikksikkert kollektivknutepunkt\n - etablering av virksomheter i n\u00e6rheten av Landmannstorget p\u00e5 grunn av n\u00e6rheten til kollektivknutepunktet og den nye byparken\n - at Landmannstorget vil bli et attraktivt, gr\u00f8nt og pulserende byrom i sentrumskjernen\n\nArbeidet med \u00e5 detaljprosjektere utformingen av gater og park er i gang. Konsulentfirmaet Dronninga Landskap er engasjert til \u00e5 gj\u00f8re jobben. G\u00e5r alt etter planen framover kan spaden settes i jorda i 2018.\n\n##### Lek i sentrum\n\nSkien kommune har et spesielt fokus p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke attraktiviteten til sentrum i \"Skien 2020 \u2013 handlingsprogram for sentrum\". Tilrettelegging for aktive byrom og lek er en viktig del av satsingen.\n\n**Bryggeparken aktivitetsplass**\n\nBryggeparken aktivitetspark ble ferdigstilt sommeren 2014.\n\nAktivitetsplassen best\u00e5r av lekeutstyr som inviterer til ulike aktiviteter for barn og unge. \u00abSpaceball\u00bb klatrefigur, mobile hoppesopper, faste hoppelementer, trampoliner, karuseller, gyngedyr, vippe og huske er noe av det du kan pr\u00f8ve. De voksne er ogs\u00e5 ivaretatt, med benker og bord. Her kan de sitte godt og ha full oversikt over barnas lek.\n\nProsjektering og Prosjektledelse/prosjektutf\u00f8relse: Marja Skotheim Folde og Lene Borvik Larsen.\n\nUNIQA AS har st\u00e5tt ansvarlig for leveranse av apparater og gjennomf\u00f8ringen av byggearbeidene i tett samarbeid med Skien kommune.\n\n\u00abP\u00e5 Bryggeparken var vi s\u00e5 heldige \u00e5 arbeide sammen med kommunens egne arkitekter for \u00e5 omskape en liten lekeplass med tilh\u00f8rende gressplen til et unikt og innbydende omr\u00e5de for barn i alle aldre og voksne. Fargespillet i underlaget og lekeskulpturene gj\u00f8r Bryggeparken til en lekeplass man legger merke til, som man vil tilbake til gang etter gang etter gang\u2026.\u00bb Thorstein Hagen, daglig leder i Uniqa Norge.\n\nAnleggsgartner: Grenland Hageselskap.\n\nUnderleverand\u00f8rer: UNIQA AS har levert helst\u00f8pt gummibelegg installert av TBL-Multiservice ved ansvarlig Thomas Larsen, SPACEBALL fra Berliner Seilfabrik , LOOP og HoPOP fra Out-sider og H\u00e6rverkssikre trampoliner fra EUROTRAMP. Kompan har levert apparatene i den eksisterende lekeplassen og en ny SUPERNOVA. Lek og Trivsel har levert gr\u00f8nne hoppesopper fra STILLUM. Vestre har levert FORUM benker og bord. Kantavgrensinger i brunt metall er levert av EVEREDGE. Gule volleyballestenger og nett er levert av IFAS sport.\n\n \n**Lek og aktivitet p\u00e5 Handelstorget**\n\nArbeidet med lek p\u00e5 Handelstorget er krevende. Her skal lek passe inn med andre funksjoner som uteservering, arrangementer p\u00e5 scenen, Mersmak, julemarked og v\u00e6re m\u00f8teplass for alle. H\u00f8sten 2016 ble del 1 av prosjektet ferdigstilt. Del 2 kommer i l\u00f8pet av 2017.\n\n\u00d8nsket har v\u00e6rt at lek p\u00e5 Handelstorget skal v\u00e6re en spesiell opplevelse utenom det vanlige, derfor ble Sn\u00f8hetta valgt som konsulenter. Det f\u00f8rste konseptet som ble utarbeidet viste seg \u00e5 v\u00e6re for dyrt \u00e5 bygge, derfor utviklet Sn\u00f8hetta et nytt konsept. Akkurat som det forrige konseptet, st\u00f8tter ogs\u00e5 det nye seg p\u00e5 innspillene som en referansegruppe best\u00e5ende av g\u00e5rdeiere, barnefamilier, kaf\u00e9drivere, butikkeiere, ungdom, mennesker med nedsatt funksjonsevne og andre relevante brukergrupper. Det nye konseptet videref\u00f8rer tankene fra den f\u00f8rste planen ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder plassering, at det skal inkludere alle aldergrupper, fargebruk etc. Anlegget skal v\u00e6re en m\u00f8teplass for \u00e5 oppleve og erfare, klatre, skli, l\u00f8pe\u2026\n\nArbeidet med lek p\u00e5 Handelstorget er delt i to faser. \nFase 1 - forbedringer av torget; oppfriskning av ledelinjer og andre tiltak for \u00e5 forbedre universell utforming, skifte ut tils\u00f8lte heller, flytte noen av sykkelparkeringene og utf\u00f8re noen forbedringer p\u00e5 belysning. \nBygging av gummilandskap for de minste og forberedelser for fase to. Fase 1 ble ferdigstilt h\u00f8sten 2016.\n\nI fase 2 kommer ny m\u00f8blering og det skal bygges en st\u00e5ende lekestruktur. Den skal st\u00e5 opp langs veggen p\u00e5 Arkaden mellom \u00f8vre- og nedre torg og designes av Carve. Dette er Carves f\u00f8rste prosjekt i Norge. Fase 2 ferdigstilles i 2017\n\nByggingen finansieres av kommunens midler til byrom. Det skal ogs\u00e5 s\u00f8kes om spillemidler.\n\nLekesystemet Wall-Holla\n\nBildet viser en lekestruktur\u00a0fra lekesystemet Wall-Holla,\u00a0som har gitt inspirasjon til arbeidet. Plasseringen er inn mot Arkaden og vil binde sammen de to niv\u00e5ene p\u00e5 torget.\n\n##### Mosaikk - levende g\u00e5rdsrom\n\nSkien kommune etablerte i 2010 prosjektet Mosaikk som er en del av satsingen Skien 2020. M\u00e5lsettingen var fornying av byrommene i murbyen i tett samarbeid med g\u00e5rdeierne. Det finnes rundt 40 bakg\u00e5rder i murbyen Skien. Fem av bakg\u00e5rdene har blitt rustet opp. Fokus p\u00e5 kunst og gr\u00f8nnstruktur har v\u00e6rt viktige faktorer i fornyingsarbeidet.\n\n**Bakg\u00e5rder som er fornyet**\n\nBak Mamis - Torgata 11 \nIbsen passasjen - Henrik Ibsensgate 10 \n##### Ny Skien videreg\u00e5ende skole\n\nTelemark fylkeskommune gjennomf\u00f8rer n\u00e5 sitt st\u00f8rste byggeprosjekt noensinne n\u00e5r de bygger ny Skien videreg\u00e5ende skole p\u00e5 Kloster\u00f8ya. Skolen kommer til \u00e5 koste n\u00e6rmere 700 millioner kroner. Den skal st\u00e5 ferdig h\u00f8sten 2018. Den nye skolen erstatter dagens avdelinger p\u00e5 Prestejordet og Brekkeby. Den f\u00e5r ca 1050 elever og 160 ansatte. Programfagene vil bli studieforberedende, service/samferdsel og musikk/dans/drama. P\u00e5 nordsiden av skolebygget blir det en stor park med et amfi, muligheter for ballspill og andre aktiviteter.\n\nLandskapsplan\n\nBilder\u00a0av forslaget\n\n##### Skien Brygge\n\nBystyret vedtok reguleringsplan for Skien Brygge 15. desember 2016. Planen legger til rette for at omr\u00e5det kan bli en ny og levende del av sentrum.\n\nDet legges til rette for boliger, offentlige funksjoner, arbeidsplasser, servering, offentlige byrom, gangforbindelser gjennom omr\u00e5det og varierte og spennende m\u00f8ter med vannet. Rom Eiendom AS, Grenland Havn IKS og Skien kommune startet samarbeidet om utvikling av omr\u00e5det i 2010. Det ble avholdt en plan - og designkonkurranse hvor Arkitektkontoret Alab og Leth\\&Goru vant konkurransen med bidraget \"Tett p\u00e5 Bryggebyen\". Vinnerbidraget har v\u00e6rt utgangspunktet for utformingen av reguleringsplanen.\n\nVedtatt plankart og planbestemmelser\n\nSaksframstillingen med vedlegg\n\nDet er utarbeidet en rekke utredninger og rapporter som f\u00f8lger konsekvensutredningen og som ligger til grunn for planforslaget\n\n\u00a0\n##### Smie\u00f8ya\n\nSmie\u00f8ya med det fredete PM5-bygget ble overtatt av Skien kommune i 2009. Store deler av \u00f8ya er friomr\u00e5de og den planlagte gangveipromenaden, Bryggevannet rundt, vil gi forbindelser over til Kloster\u00f8ya og videre over slusa inn til Handelstorget.\n\nDet er et m\u00e5l \u00e5 finne fram til akt\u00f8rer som kan bruke PM5. Det et er f\u00f8rst og fremst et \u00f8nske om publikumsrettede aktiviteter siden Smie\u00f8ya er en del av sentrum og ligger inntil Telemarkskanalen.\n\nEt av tiltakene i\u00a0Skien 2020, handlingsprogrammet for sentrum, har v\u00e6rt en mulighetsstudie for Smie\u00f8ya. Tiltaket ble finansiert av Telemarkskanalen regionalpark. Det ble tidlig i prosjektet klart at\u00a0mulighetsstudien\u00a0m\u00e5tte utrede l\u00f8sninger for fremkommeligheten til Smie\u00f8ya, samt vurdere oppgraderingsbehovene for PM5 f\u00f8r en kan se p\u00e5 hva som kan inn i bygget. \u00a0Asplan Viak hadde oppdraget med mulighetsstudien.\n\nIllustrasjonsplan\u00a0for Smie\u00f8ya\n\nMulighetsstudien viser at det er gode muligheter til \u00e5 forbedre tilgjengeligheten til Smie\u00f8ya, ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den universelt utformet. Noen av tiltakene ligger inne med delfinansiering gjennom bypakka. Kommunen vil jobbe videre med \u00e5 finne fram til mulige akt\u00f8rer til PM5. Pr. i dag er det ikke kommunale midler til en oppgradering av bygget eller private akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn \u00e5 gj\u00f8re det. Mulighetsstudien har gjort kommunen bedre i stand til \u00e5 vurdere realismen i framtidige forslag til innhold i bygget.\n\n##### Gjennomf\u00f8rte prosjekter og tiltak\n\nEtablere g\u00e5rdeierforening \nSkien g\u00e5rdeierforening ble etablert i 2012. Foreningen er n\u00e5 en del av Skien By.\n\nFornying av benker og s\u00f8ppelkasser i murbyen \nBenker er fornyet i murbyen.\n\nProfilering og markedsf\u00f8ring av Skien 2020 \nDette p\u00e5g\u00e5r l\u00f8pende. Kanaler er nettsider, sosiale medier, m\u00f8ter, trykksaker og presseomtale.\n\nEtablere N\u00e6ringsforum \nN\u00e6ringsforum som en m\u00f8teplass mellom politikere og n\u00e6ringsliv ble etablert i 2013. Akt\u00f8rer fra n\u00e6ringslivet som representerer ulike bransjer og representanter fra posisjon og opposisjon m\u00f8tes 3 til 4 ganger i \u00e5ret og diskuterer aktuelle temaer og utfordringer.\n\nFysisk modell av sentrum \nDet er utarbeidet en fysisk modell av sentrum som viser fremtidige prosjekter i Skien 2020. Modellen er plassert i lokalene til Byutvikling i 1 etg i Kaffehuset (Henrik Ibsengate 2).\n\nInformasjon om prosjektet i ledig lokale \nFyll butikkene \u2013 hvordan utnytte de ledige lokalene? \nI 2013 ble det etablert et prosjekt hvor m\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass etableringer i ledige lokaler. Det ble montert informasjon i noen av lokalene hvor publikum ble oppfordret til \u00e5 komme med innspill p\u00e5 hva de \u00f8nsket seg i lokalet. Mange innspill kom via sosiale medier. Parallelt jobbet vi med etablerere som hadde ideer de \u00f8nsket \u00e5 starte opp. De deltok bl.a p\u00e5 et 10 ukers etableringskurs. Interi\u00f8rbutikken Nord er en av etableringene som ble realisert. Prosjektet videref\u00f8res h\u00f8sten 2016.\n\nEtablere kommunalt boligteam \nSkien kommune har etablert et tverrfaglig team som har fokus p\u00e5 boliger i sentrum.\n\nF\u00f8rste byggetrinn Kloster\u00f8ya vest \nF\u00f8rste byggetrinn er ferdigstilt. Andre byggetrinn startet opp h\u00f8sten 2015. Her blir det til sammen 59 leiligheter. Byggetrinn 3 er n\u00e5 under planlegging.\n\nLek i Bryggeparken \nI august 2014 stod lek- og aktivitetsplassen i Bryggeparken klar til bruk og den har blitt tatt godt i mot av store og sm\u00e5.\n\nMulighetsstudie for Smie\u00f8ya \nSamarbeidsprosjekt med Telemarkskanalen regionalpark og virksomheter rundt Bryggevannet. Mulighetesstudien viser hvordan eksisterende og nye forbindelser kan bedre tilgjengeligheten til Smie\u00f8ya. Tilgjengelighetstiltak vil sammen med en oppgradering av PM5-bygget gj\u00f8re Smie\u00f8ya mer attraktiv for etableringer.\n\nBussenes og bybanens arealbehov i sentrum \nReguleringsplan for Landmannstorget hvor dette er beskrevet er vedtatt. Alle arealplaner og prosjekter i sentrum m\u00e5 ta hesyn til fremtidig bybane. \n \nKanalbyen Skien, synliggj\u00f8ring og koordinering av aktiviteter \nL\u00f8pende samarbeid med Visit Grenland og Telemarkskanalen regionalpark.\n\nUtarbeide Ibsenstrategi \nEn strategi for arbeidet med Henrik Ibsen for perioden 2015 \u2013 2024 er utarbeidet. M\u00e5let i arbeidet er \u00e5 skape begeistring for Henrik Ibsen som en av verdens store kunstikoner. Ambisjonen er \u00e5 etablere Skien som Ibsenbyen, \nsom et viktig bidrag i \u00e5 gj\u00f8re Skien enda mer attraktiv \u00e5 bo i eller bes\u00f8ke.\n\nForprosjekt for Nasjonalt Ibsen bes\u00f8kssenter og nytt bibliotek \nForprosjekt, hvor fokus har v\u00e6rt p\u00e5 innholdskonsept, ble avsluttet v\u00e5ren 2016 . Hovedprosjektet starter h\u00f8sten 2016.\n\nFornye benker og s\u00f8ppelkasser i Bryggeparken \nV\u00e5ren 2016 ble det plassert flere ulike benker og sitteinnstallasjoner i Bryggeparken som er tilpasset ulike brukergrupper.\n\nFunksjonsplan for byrom i sentrum \nUtredning av behov i byens uterom er utarbeidet.\n\nStrategiutvikling for Kunstnerbyen Skien \nStrategier for Kunstnerbyen Skien 2015 - 2022 er utarbeidet.\n\nOpprustning av Skistredet 7; testomr\u00e5de for utredning av grunnforhold i murbyen \nDet er foretatt grunnunders\u00f8kelser som gir kunskap om forholdene i murbyen. Dette er kunnskap som er overf\u00f8rbar til andre prosjekter.\n\nGjestebrygge og tilrettelegging langs Telemarkskanalen \nDet er gjort noen fysiske utbedringer ved Bryggevannet samt satt opp benker som nevnt ovenfor. Sommeren 2016 ble det montert informasjonsskilt innerst i Bryggevannet og utenfor Hamburgskuret med informasjon til b\u00e5tturister.\n\nUtvikling av Ibsenprodukter og Ibsen App \nI 2014 ble det utviklet og produsert Ibsenprodukter som selges p\u00e5 ulike steder i Skien. \nSommeren 2016 lanserte Telemark museum i samarbeid med Skien kommune en Ibsen App hvor du kan lese om forfatteren, s\u00f8ke i ibsenminner og se guidede turer i Skien sentrum. Appen finnes b\u00e5de p\u00e5 norsk og engelsk. I 2017 skal de ulike attraksjonene i de guidede turene markeres med fysiske spor.\n\n \nLysprosjekt i undergangen i Kverndalen \nH\u00f8sten 2016 ble gang- og sykkeltunnel i Kverndalen utsmykket og lyssatt. Kverndalstunnelen har blitt rustet opp med kunstnerisk utsmykning og ny belysning. \nM\u00e5let med tiltaket er at det skal f\u00f8les trygt \u00e5 g\u00e5 og sykle der, samtidig som det skal v\u00e6re en opplevelse som gj\u00f8r at folk har lyst til \u00e5 g\u00e5 der. \nProsjektet er et ledd i en st\u00f8rre satsing p\u00e5 Kverndalen.\n\n##### Planlagte prosjekter og tiltak\n\nDet gode vertskap for sentrum \nL\u00f8pende fokus p\u00e5 sentrums vertskapsrolle for bes\u00f8kende; renhold, framkommelighet, trygghet mm. \nAnsvar: Skien By og Skien kommune \nFerdigstilt: l\u00f8pende\n\nFornye benker og s\u00f8ppelkasser i Lundedalen \nPlassere ut bord og benker langs ferdsels\u00e5ren i Lundedalen. \nAnsvar: Skien kommune \n1\\. Utarbeidels av strategi for g\u00e5gata \nFerdigstilt: strategi i 2017 og tiltak i \u00e5rene fremover.\nGang og sykkelbru over elva som finansieres med midler fra Bypakke Grenland. \nDetaljprosjektering av bevegelig gang- og sykkelbru p\u00e5g\u00e5r. \nAnsvar: Skien kommune, ROM eiendom og Bratsberggruppen \nTelemark Museum planlegger \u00e5 bygge nytt hovedmuseum i Brekkeparken. Det nye museet skal gi innbyggerne og bes\u00f8kende et hel\u00e5rs\u00e5pent museumstilbud i Skien. Det nye bygget skal inneholde kontorer, publikumsarealer (auditorium, servering, garderobe osv), utstillingsrom og gallerier, samt resepsjon og museumsshop. \nByggestart: 2017, avhenger av statlig finansiering \nDet er vedtatt reguleringsplan for ny l\u00f8sning av kollektivknutepunktet. \nDetaljprosjektering av l\u00f8sning for kollektivknutepunkt og park p\u00e5g\u00e5r. \nProsjektet finansieres med midler fra Bypakke Grenland. \nAnsvar: ROM eiendom\n\nSammenhengende gang- og sykkelforbindelse rundt Bryggevannet som skal gi g\u00e5ende og syklende bedre fremkommelighet og bidra til et mer attraktivt og levende byomr\u00e5de. Sees i sammen heng med gang- og sykkelbru fra Jernbanebrygga til Kloster\u00f8ya. \nAnsvar: Skien kommune med samarbeidspartnere \nOppstart: planlegging starter i 2017 \nFerdigstilt: opparbeides i etapper\n\nPublisert: 25.10.2016 22:56 \nSist endret: 26.10.2016 09:28\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef721f06-b9ff-40b9-8595-7a9e8e31e037"} +{"url": "http://www.2-remove-virus.com/no/fjern-packagetracer-toolbar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:53Z", "text": "# Fjerne PackageTracer Toolbar\n\nCarine Febre\n## Guide p\u00e5 PackageTracer Toolbar fjerning\n\n**PackageTracer Toolbar** er en etablering av Mindspark interaktiv Network, Inc. som er klassifisert som en reklame st\u00f8ttet programmet. Den offisielle nettsiden packagetracer.com presenterer programvaren som et nyttig verkt\u00f8y som skal hjelpe deg med \u00e5 raskt finne tapte pakker. Angitte verkt\u00f8ylinjen, vil du bli gitt knappene rask tilgang: PackageTracer, spore pakker, Express Mail og regionale b\u00e6rer.\n\nDu vil ogs\u00e5 se en ekstra s\u00f8keboksen drevet av Ask.com. Huske p\u00e5 at ved \u00e5 skrive inn systemet, dette programmet vil gj\u00f8re Ask.com din hovedsiden i alle de store nettleserne, inkludert Internet Explorer, Google Chrome og Mozilla Firefox som betyr at du ikke vil kunne unng\u00e5 det. Alt i alt, anbefaler vi for \u00e5 kvitte seg med PackageTracer Toolbar.\n\n\n\n## Hva gj\u00f8r PackageTracer Toolbar?\n\nLike alle annet programvare fra Mindspark familie installerer dette programmet en irriterende verkt\u00f8ylinje og endringer kikkere hjemmeside og standard s\u00f8kemotor. Selv om du kan avvise endringene under installasjonen, brukere f\u00f8lge sjelden prosessen og dermed g\u00e5r glipp av en mulighet til \u00e5 gj\u00f8re dette. N\u00e5r Ask.com blir din hovedsiden, vil du se mange irriterende reklame og motta mistenkelige resultater. If\u00f8lge v\u00e5re computer eksperter sponset Ask.com presenterer s\u00f8keresultater som kan v\u00e6re farlig for systemets sikkerhet. Det er mulig at du klikker en up\u00e5litelig link og f\u00e5 sendt til et up\u00e5litelige hvor du vil m\u00f8te cyber crooks. For \u00e5 sikre systemet, anbefaler vi \u00e5 slette PackageTracer Toolbar og gjenopprette innstillingene tapt.\n\nEn annen grunn til \u00e5 ta vare p\u00e5 PackageTracer Toolbar fjerning raskt er hemmelig m\u00e5ten som denne programvaren er distribuert. Mens verkt\u00f8ylinjen er tilgjengelig i den offisielle siden, er det vanligvis spres med freeware. Programmet kan snike seg inn i systemet sammen med skadelig programvare ogs\u00e5 at det er spesielt viktig \u00e5 sjekke hele PCen etter at du sletter PackageTracer Toolbar. Sikre at lignende adware ikke snike seg inn i PCen igjen, b\u00f8r du v\u00e6re sv\u00e6rt forsiktig under neste freeware installasjonen. Velger Avansert eller egendefinert og lese programvarelisensavtalen. I dette dokumentet, Finn og fjerne de ekstra programmene f\u00f8r de klarer \u00e5 infiltrere datamaskinen.\n\n## Slik avinstallerer PackageTracer Toolbar?\n\nDen enkleste m\u00e5ten \u00e5 avslutte PackageTracer Toolbar er en p\u00e5litelig og opp oppdatert antispionvare. En kraftig og autentisk garanti verkt\u00f8yet vil fjerne PackageTracer Toolbar fra PCen og vil ogs\u00e5 sikre systemet i fremtiden. P\u00e5 den annen side, er manuell PackageTracer Toolbar fjerning ogs\u00e5 mulig. For \u00e5 gj\u00f8re prosessen enklere for deg, forberedt vi trinnvise instruksjoner som du kan se nedenfor. Men vet at incase prosedyren er ikke vellykket, fortsatt m\u00e5 fjerne PackageTracer Toolbar en hjelp av en garanti programvare.\n\n### *Slette PackageTracer Toolbar*\n\n2-remove-virus.com is not sponsored, owned, affiliated, or linked to malware developers or distributors that are referenced in this article. The article does not promote or endorse any type of malware. We aim at providing useful information that will help computer users to detect and eliminate the unwanted malicious programs from their computers. This can be done manually by following the instructions presented in the article or automatically by implementing the suggested anti-malware tools.\n\nThe article is only meant to be used for educational purposes. If you follow the instructions given in the article, you agree to be contracted by the disclaimer. We do not guarantee that the artcile will present you with a solution that removes the malign threats completely. Malware changes constantly, which is why, in some cases, it may be difficult to clean the computer fully by using only the manual removal instructions.\n\n\nHi, I am Carine Febre. I live in France and I am a journalist who is also well-skilled in malware research. I am extremely interested in text creation process, especially if it is associated with spyware removal, as I know customers need it. Many years ago, I assumed that my passion is not only to take interest in many different spheres and things, move my thoughts from my mind to paper, but also be involved in the process of helping people. That's why I am happy with who I am now \u2013 a writer and a malware researcher, attemping to provide you with the tested and most qualified virus removal tips.\n\n**Faithufully, Carine Febre**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95daa10a-2d39-47f7-afb4-3421a1428314"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Ingen-mannlige-helsesostre-i-Rogaland-414459b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:04Z", "text": " - \n \n Bjarne Jota mener det er viktig med menn som helses\u00f8stre. Han ser at gutter som har f\u00e5 mannlige rollemodeller, har s\u00e6rlig nytte \u00e5 snakke med en mann som kan sette ord p\u00e5 vanskelige emner. \n\n# Ingen mannlige helses\u00f8stre i Rogaland\n\nBjarne Jota i L\u00f8dingen er med i en faggruppe der bare 9 av 2918 medlemmer er menn. Han mener det betyr mye for gutter \u00e5 ha en mannlig helses\u00f8ster.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c869553d-2e4e-484f-9e3f-8db911b05a6a"} +{"url": "http://www.dinside.no/mobil/nubia-z9-gjor-smarte-ting-pa-kanten/61066920", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:53Z", "text": "\n\n## Nubia Z9 gj\u00f8r smarte ting p\u00e5 kanten\n\nFiffig l\u00f8sning fra kinesisk mobilprodusent.\n\n8\\. mai 2015 kl. 11.29\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nMens Huawei selger rimelige telefoner under merkenavnet Honor, g\u00e5r ZTE andre veien. **Deres Nubia-telefoner er selskapets mest eksklusive og ligger i det \u00f8vre prissegmentet.**\n\nNubias siste telefon, Z9, ser usedvanlig lekker ut med en skjerm som strekker seg nesten helt ut til kanten av telefonen.\n\nInnvendig er den ogs\u00e5 godt spesifisert, med Qualcomms forel\u00f8pig raskeste chipset, Snapdragon 810, full HD-skjerm (5,2 tommer) og 3GB eller 4GB RAM avhengig av hvilken modell man g\u00e5r for (32/64GB lagringsplass p\u00e5 tilsvarende versjoner).\n\n### Funksjoner langs rammen\n\n\n\nDet er imidlertid FiT \u2013\u00a0\u00abFrame interactive technology\u00bb som ser litt ekstra spennende ut med denne telefonen. Blant annet kan du justere volum og lysstyrke ved \u00e5 dra to fingre langs hver sin kant av telefonen, eller bytte mellom apper ved \u00e5 sveipe ned langs den ene kanten.\n\nHolder du telefonen vannrett med fire fingre langs kanten, skj\u00f8nner Nubia Z9 at du vil ta et bilde og starter kameraappen automatisk. Du kan ogs\u00e5 definere en type grep for \u00e5 l\u00e5se opp telefonen.\n\nI videoen under kan du se hvordan det hele fungerer:\n\n \n### Ogs\u00e5 en premium-utgave\n\nTelefonen kommer faktisk i tre utgaver, der den dyreste i tillegg vil f\u00e5 en fingeravtrykksleser p\u00e5 str\u00f8mknappen; alts\u00e5 p\u00e5 siden av telefonen.\n\nKameraet er p\u00e5 16 megapiksler og bruker Sonys siste IMX234-sensor (den samme som LG G4), med blender\u00e5pning p\u00e5 f/2.0 og optisk bildestabilisering.\n\nEllers har telefonen ogs\u00e5 IR-sender slik at den kan brukes som fjernkontroll, batteri p\u00e5 2900mAh og tykkelse p\u00e5 8,9mm.\n\nSom nevnt innledningsvis har Nubia-telefonene ganske stiv pris. I Kina m\u00e5 du ut med 4.200 kroner for den rimeligste modellen, helt opp til 5.400 kroner for den dyreste utgaven. Ikke avskrekkende priser sett med norske \u00f8yne, selvsagt, men vesentlig dyrere enn hva som er vanlig for toppmodeller i Kina.\n\nTelefonen slippes 21. mai, og kan i teorien forh\u00e5ndsbestilles p\u00e5 Nubias nettsider, men hvorvidt de sender til Norge er en annen sak...\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90a205db-985d-4270-8516-24881cc2e947"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/gran_turismo_4_solgte_best_i_2005/23386", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:57Z", "text": "# Gran Turismo 4 solgte best i 2005\n\n - Tor-Steinar Nastad Tangedal\n - 10\\. feb. 2006 - 15:32\n\nI samarbeid med VG samler Norsk Spill- og Multimediaforening (NSM) inn ukentlige salgstall fra spillbutikker i Norge, som igjen presenteres i form av deres ukentlige VG Topp 20-liste for konsoll- og PC-spill. Dette er den offisielle salgslisten for Norge, og representerer n\u00e6rmere 60% av spillsalget her til lands.\n\nBransjebladet Manual har satt seg ned for \u00e5 studere tallene, uke for uke, og kommet frem til hvilke tyve spill som solgte aller mest i \u00e5ret som gikk.\n\nI f\u00f8lge Manual vant Gran Turismo 4 med en h\u00e5ndfull flere solgte spill enn World of Warcraft. Ellers er listen sterkt preget av PC- og PlayStation 2-titler, og hele fem festspill ligger p\u00e5 topplisten. SingStar-serien, som er representert med tre utgivelser p\u00e5 topp 20, er \u00e5penbart popul\u00e6rt i Norge. I f\u00f8lge Nordisk Film Interactive, som importerer PlayStation i Norge, st\u00e5r Norge for 10% av SingStar '80s-salget p\u00e5 verdensbasis.\n\nHalf-Life 2, Grand Theft Auto: San Andreas og The Sims 2 er de eneste spillene p\u00e5 topplisten som ble sluppet i 2004, og henger imponerende godt med fremdeles. Det er kun salg av originalutgivelsen som teller i denne listen, alts\u00e5 ikke platinum eller billigversjoner.\n\nN\u00e5r NSM begynte \u00e5 samle inn salgstall i mars 2005 l\u00e5 dekningsprosenten p\u00e5 50% i Norge. N\u00e5 er den p\u00e5 n\u00e6rmere 60%, og de aller fleste store forhandlere og kjeder er inkludert. Mange forhandlere har udaterte systemer, som gj\u00f8r at de m\u00e5 telle salget manuelt, og det er \u00e5rsaken til at ikke andelen er st\u00f8rre. Jon Cato Lorentzen, redakt\u00f8r i Manual, er likevel forn\u00f8yd med utviklingen s\u00e5langt:\n\n\\- S\u00e5 vidt meg bekjent jobbes det konstant med \u00e5 f\u00e5 inn flere forhandlere til \u00e5 levere tall, slik at lista skal bli enda bedre. En slik liste b\u00f8r jo selvsagt ha representanter fra alle mulige forhandlere, fra faghandelen til elektrobutikker, dagligvarekjeder som selger spill og leket\u00f8ysforretninger. Men til \u00e5 v\u00e6re under et \u00e5r gammel er jeg imponert over dekningen som NSM har f\u00e5tt til, og ser fram til at andelen blir enda bedre i \u00e5rene som kommer, kommenterer Lorentzen til Gamer.no.\n\nMer informasjon og topplister for hvert format, finnes i denne ukens Manual, som sendes ut til abonnenter i dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c26fc2ab-a388-423d-851e-90aa7ea64431"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Accra-Access-Inn.708225.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00597-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:55Z", "text": "### Om\n\nAccess Inn ligger i Accra, 5 minutters kj\u00f8ring fra stranden og 10 minutters kj\u00f8ring fra flyplassen, og har terrasse med sittehj\u00f8rne og sovesaler. Sovesalene har enkel innredning, klimaanlegg og tilgang til felles bad. Strykeutstyr er tilgjengelig. Frokost serveres i fellessalongen hver morgen. Access Inn har gratis Wi-Fi og gratis privat parkering. Sentrumsdistriktet Osu ligger 10 minutters gange fra overnattingsstedet. Flyplasstransport er tilgjengelig mot et pristillegg.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "631e4fca-a015-4dd1-9941-45981ca33208"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g306997-d301006-Reviews-or20-Everly_Resort-Melaka_Central_Melaka_District_Melaka_State.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:49:17Z", "text": "Her er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Everly Resort og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca365e13-e711-4d33-8e67-f44763f3ba56"} +{"url": "http://docplayer.me/2197215-Sverre-boe-og-karsten-valen-red-budskap-2002-arsskrift-for-fjellhaug-misjonshogskole.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:11Z", "text": "5 Forord Etter boka \u00c8n sann Gud i anledning av100-\u00e5rsjubileet i 1998 har Fjellhaug Misjonsh\u00f8gskole (FMH) gitt ut \u00e5rsskriftet Budskap 2000 og Her foreligger n\u00e5 Budskap Det er en spesiell glede \u00e5 kunne begynne med den lengste og grundigste artikkelen som noensinne er skrevet p\u00e5 norsk om Johann Arndt. Forfatteren er Brynjulf Hoaas, som har sin doktorgrad i senreformatorisk teologi. Ivar Vegge er tidligere FMH-student. Han var ogs\u00e5 l\u00e6rer p\u00e5 FMH mens han gikk videre med studiene, som resulterte i en doktorgrad fra Menighetsfakultetet. Han er n\u00e5 l\u00e6rer ved Mekane Yesus Seminary i Addis Abeba, Etiopia. Han orienterer om nyere metoder i paulusforskningen. Ellers er nesten alle FMH-l\u00e6rerne representert med artikler fra ulike fagfelt som Det gamle testamente, Det nye testamente, Kirkehistorie, Praktisk teologi og Etikk. Velkommen til \u00e5 g\u00e5 noen skritt sammen med oss. Fjellhaug Misjonsh\u00f8gskole 15.nov Sverre B\u00f8e Karsten Valen (redakt\u00f8rer) Tom Erik Hamre (redaksjonsassistent)\n\n\n\n\n\n\n\n8 Johann Arndt ( ) 8 pietisme-forskningen de par siste generasjoner, har det de siste 10-\u00e5rene etter hvert ogs\u00e5 kommet fart i Arndt-forskningen. 8 Som v\u00e5rt tema antyder er Johann Arndt kontroversiell. Det var han mens han levde og det er han ogs\u00e5 i nyere forskning. 9 Men de s\u00e5kalte Arndt ske stridigheter er bare i begrenset grad utforsket. 10 Det samme gjelder Arndts historiske og teologiske kontekst - den lutherske tidlig-ortodoksi. Den tilh\u00f8rer faktisk de felter som er minst utforsket innen den etterreformatoriske kirkehistorie. 11 Dette gj\u00f8r at det er mange \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l og stor usikkerhet ikke minst n\u00e5r det gjelder forst\u00e5elsen av Johann Arndt og det han stod for. Av de mest omdiskuterte sp\u00f8rsm\u00e5l er hvor Johann Arndt har sine \u00e5ndelige r\u00f8tter og hva det er som karakteriserer hans b\u00f8ker og da spesielt Vier B\u00fccher vom wahren Christentum i teologisk henseende. \u00c5 bidra til \u00e5 kaste lys over dette, vil v\u00e6re en hovedsak i denne artikkelen. N\u00e5r det gjelder Arndts betydning, er det hans skrifter som er av interesse. Spissformulert av Johannes Wallmann: Johann Arndt har forfattet b\u00f8ker, ellers har han ikke utrettet noe ut over det vanlige. 12 Enkelte av hans b\u00f8ker har til gjengjeld hatt enorm utbredelse og er blitt lest intensivt. 13 Likevel er i f\u00f8lge Hans Schneider, en av de fremste forskerne p\u00e5 Arndts biografi, selv innledningssp\u00f8rsm\u00e5lene til Arndts b\u00f8ker, dvs foranledning, tid og sted for tilblivelse, kilder, ekthet osv, i en del tilfeller utilstrekkelig eller over hode ikke avklart. 14 Det er illustrerende for situasjonen at det ikke finnes noen forskningsbasert Arndt-biografi, men at en bortsett fra enkeltsp\u00f8rsm\u00e5l - fortsatt er henvist til Friedrich Arndts popol\u00e6re biografi fra Heller ikke finnes det noen fyldestgj\u00f8rende Arndt-bibliografi. 16 Hans Schneider egne arbeider, spesielt hans artikler Johann Arndt als Lutheraner og Johann Arndts Studienzeit, og 8 Om forholdet mellom Johann Arndt og pietismen er det noe ulike meninger innen forskningen. For en vid definisjon av pietisme som lar den begynne innen puritanismen i England ca. 1600, videre med reformert pietisme f\u00f8rst og fremst i Nederland og s\u00e5 den lutherske pietismen som man ikke lar begynne f\u00f8rst med Philipp Jakob Spener, men med Johann Arndt, se Martin Brecht, Einleitung, i Geschichte des Pietismus, Bd. 1, Der Pietismus vom siebzehnten bis fr\u00fchen achtzehnten Jahrhundert, Hg. Martin Brecht m.fl., s \\[Siteres heretter: Brecht, Gechichte des Pietismus 1\\]. Johannes Wallmann er den fremste representant for en annen konsepsjon som lar den pietistiske frommhetstype begynne med Johann Arndt, men pietismen som sosialt gripbar reformbevegelse begynne med Philipp Jakob Spener. Wallmann har presentert dette synet i en lang rekke arbeider, sist i Der Pietismus, s og Fehlstart. Zur Konseption von Band 1 der neuen Geschichte des Pietismus, i Pietismus und Neuzeit, 20, 1994, s Brecht, Geschichte des Pietismus 1, s. 131 og 142ff. 10 Wallmann, Der Pietismus, s.19. Tilsvarende vurderer Hans Schneider, Johann Arndt als Lutheraner?, i Hans- Christoph Ruhblack, Die lutherische Konfessionalisierung in Deutschland, G\u00fctersloh: G\u00fctersloher Verlagshaus, 1992, s \\[Siteres heretter: Schneider, Lutheraner\\]. 11 Johann Anselm Steiger, Johann Gerhard ( ). Studien zu Theologie und Fr\u00f6mmigkeit des Kirchenvater der lutherischen Orthodoxie, Stuttgart-Bad-Cannstatt: Frommann-Holzboog, 1997, s. 11. Sammenlignet med reformasjons- og pietismeforskningen ligger dette feltet langt tilbake, ja, \\[es\\] steht noch in den ersten Anf\u00e4ngen. Gerhard-forskningen representerer et visst unntak. Her foreligger det noen unders\u00f8kelser av sider ved hans teologi. For anf\u00f8rsel av titler, se Steiger, s For \u00f8vrig mangler det meste. Jf. J. A. Steiger, Der Kirchenvater der lutherische Orthodoxie. Johann Gerhard ( und ein Forschungsprojekt, i Kerygma und Dogma 43, 1997, Johannes Wallmann, Johann Arndt und die protestantische Fr\u00f6mmigkeit, i Theologie und Fr\u00f6mmigkeit im Zeitalter des Barock, T\u00fcbingem: J. C. B. Mohr (Paul Siebeck), s. 8. \\[Siteres heretter: Wallmann, Protestantische Fr\u00f6mmigkeit\\]; Jf. Brecht, Geschichte des Pietismus 1, Wallmann, Die protestantische Fr\u00f6mmigkeit, s Brecht, Geschichte des Pietismus 1, s Hans Schneider, Fr\u00fchschriften, s For full tittel m.m., se note Wallmann, Protestantische Fr\u00f6mmigkeit: Wir haben bis heute keine nur ann\u00e4hrend vollst\u00e4ndige Arndtbibliographie; (s. 3). Schneider, Lutheraner: Es gibt weder eine heutigen Anforderungen entsprechende Biographie noch eine kritische Bibliographie der Arndt-Drucke. ( s. 275) Disse utsagnene fra 1982 og 1992 gjelder \u00e5penbart fortsatt.\n\n\n\n9 Johann Arndt ( ) 9 Wolfgang Sommer arbeider om Arndt som generalsuperintendent i Celle har v\u00e6rt med \u00e5 fylle ut hull i Arndts biografi. 17 I Norge finnes det nesten ikke forskning p\u00e5 Johann Arndt og botsfromheten p\u00e5 tallet og heller ikke p\u00e5 denne bevegelses innvirkning i Norge. Utenom de vanlige kirkehistoriske h\u00e5ndb\u00f8kene 18 finnes det nesten ikke nyere forskningslitteratur. 19 Heller ikke finnes det noen popul\u00e6r Arndt-biografi p\u00e5 norsk bortsett fra de kortbiografiene som st\u00e5r som innledninger i ulike utgaver av Arndt-skrifter. Men disse er for ukritiske. 20 Dette gjelder spesielt Gunnar Dehlis i Hovedverker i den kristne litteratur (1931), som n\u00e6rmest m\u00e5 karakteriseres som en hagiografi (helgenbeskrivelse). 21 Denne artikkelen vil pr\u00f8ve \u00e5 fylle ut noe av dette tomrommet. I det f\u00f8lgende m\u00e5 jeg derfor n\u00f8ye meg med \u00e5 gi en viss innf\u00f8ring i de sp\u00f8rsm\u00e5lene som er av st\u00f8rst betydning n\u00e5r det gjelder Johann Arndt, hans \u00e5ndelige r\u00f8tter, hans anliggende, hans viktigste b\u00f8ker og hans betydning - basert \u00e5 nyere forskningslitteratur. I den grad Arndts teologi og forkynnelse tas opp, vil jeg i st\u00f8rre grad g\u00e5 direkte til kildene, spesielt Vier (Sechs) B\u00fccher vom wahren Christentum. P\u00e5 grunn av de til dels sterkt divergerende tolkninger av Arndts teologi i dagens forskning, er det ikke mulig \u00e5 gi enkle og klare svar p\u00e5 flere av de viktige sp\u00f8rsm\u00e5lene vedr\u00f8rende den teologiske profil i hans forkynnelse. N\u00e5r det gjelder hans biografi, er situasjonen noe enklere. 22 I det f\u00f8lgende vil jeg da 1) gi en biografisk skisse over Arndts liv og virke med vekt p\u00e5 hans studietid og virke som prest og forfatter fram til tilblivelsen av Wahre Christentum ( ) ; dernest inkluderes 2) en oversikt over hans forfatterskap. S\u00e5 vil vi 3) se n\u00e6rmere p\u00e5 kildene til hans viktigste skrift, av Wahre Christentum, og dette skriftets utbredelse. Til sist vil vi 4) se p\u00e5 Arndts kirkelige og teologiske profil: hvordan han selv s\u00e5 p\u00e5 sine skrifter og hvordan andre har vurdert dem Schneiders, Lutheraner, ; Schneider, Studienzeit; Wolfgang Sommer, Gottesfurcht und F\u00fcrstenherrschaft. Studien zum Obrigkeitsverst\u00e4ndnis Johann Arnds und lutherischer Hoffprediger zur Zeit der Orthodoxie (FKDG 41), G\u00f6ttingen: Vandenhoeck Ruprecht, 1988, s \\[Siteres heretter: Sommer, Obrigkeitsverst\u00e4ndnis\\]; Wolfgang Sommer, Johann Arndt im Amt des Generalsuperintendent in Braunschweig- L\u00fcneburg, i Hans-Christoph Ruhblack, Die lutherische Konfessionalisierung in Deutschland, G\u00fctersloh: G\u00fctersloher Verlagshaus, 1992, s \\[Siteres heretter: Sommer, Arndt in L\u00fcneburg\\]. 18 Hjalmar Holmquist og Jens N\u00f8rregaard, Kirkehistorie, Bd. II, Den nyere tid, K\u00f8benhavn: J. H. Schultz Forlag, 1946/1965. I kapitlet Den tyske lutherdom i dens trengsperiode, s , er spesielt s og av interesse. Framstillingen av ortodoksien (s ) er her lite tilfredsstillende og foreldet. Sven G\u00f6ransson, Kyrkohistoria, bd. 2, Fr\u00e5n p\u00e5vens gudsstat til religionsfriheten, Stockholm: Svenska Bokf\u00f6rlaget, I kapitlet Den konfessionella epoken ( ) er underavsnittet om Luthersk mystik ock reformortodoxi (s ) av interesse. Andreas Aarflot, Norsk kirkehistorie, Bd. II, se s Tarald Rasmussen, Fra reformasjon til1814, i Bernt T. Oftestad, Tarald Rasmussen og Jan Schumacher, Norsk kirkehistorie, 1600-tallet, s , spesielt s Jf. litteraturoversiktene i de to norske kirkehistoriene anf\u00f8rt i note Trekk av Johann Arndts liv, i Johann Arndt, Den sanne Kristendom, Oslo: Luthersstiftelsen, 1955, s. 7-10; Johann Arndt s biografi, i Johann Arndt s prekener. \u00c5ndsrike forklaringer over Den Norske Kirkes evangelietekster f\u00f8r 1977 og betraktninger over lidelseshistorien, Drammen: Den Haugianske Bevegelse, 1981, s Gunnar Dehli, Innledning, i Johann Arndt, Den sanne kristendom, Oslo: Lutherstiftelsens Forlag, 1931, s De norske utgavene av Den sanne Kristendom er lite egnet som kilder for forskning ettersom de avviker for mye fra den f\u00f8rste opprinnelige utgaven av 1610 eller utgaver som f\u00f8lger denne. Eldre tyske utgaver er ogs\u00e5 vanskelig tilgjengelige. Universitetsbiblioteket i Oslo har kun en slik utgave og Universitetsbiblioteket i Trondheim, som har eldre utgaver, l\u00e5ner dem ikke ut. 23 En n\u00e6rmere dr\u00f8fting av de viktigste temaene i Arndts forkynnelse og teologi, ville sprenge rammen for denne artikelen, og m\u00e5 utst\u00e5 til en senere anledning.\n\n\n\n10 Johann Arndt ( ) 10 Biografisk Skisse 24 Den kildemessige basis for Johann Arndts liv fram til han tiltr\u00e5dte som prest i Ballenstedt i fyrsted\u00f8mmet Anhalt i en stilling som diakon (kapellan), er ytterst tynn. 25 Arndt skrev s\u00e5 godt som aldri om deg selv, sin bardom, skoletid eller studietid. N\u00e5r han i sine b\u00f8ker skrev i 1. person entall, var det alltid om hensikten med sine b\u00f8ker og lignende. 26 Kilden for de levnetsbeskrivelser som utgavene av Arndts Evangeliepostille etter hans d\u00f8d inneholder, og andre biografiske framstillinger fra 1600-tallet og videre framover, er de personalia som etter tidens skikk ble f\u00f8yet til liktalen (Memoria defuncti) over Arndt, samt brev fra og til Arndt som er bevarte. 27 Som Schneiders dr\u00f8fting av Arndts studietid viser, er problemet med en del opplysninger i eldre biografiske framstillinger ikke bare at de ikke alltid lar seg kontrollere, men ogs\u00e5 at de heller ikke alltid lar seg forlike. Det er derfor viktig at en skjelner mellom det som m\u00e5 anses som fakta, mer eller mindre sikre antakelser og slutninger, og mer eller mindre fromme vurderinger. En kan her tenke p\u00e5 bilde av den fromme ungdommen Johann Arndt; tendensen til \u00e5 knytte hans studier til kjente og respekterte, ortodokse teologiske l\u00e6rere, i noen grad ogs\u00e5 hva han studerte hvor. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene som ber\u00f8rer den tidlige del av Arndts biografi, vender vi oss til n\u00e5. Barndom og ungdom Johann Arndt ble f\u00f8dt Edderitz n\u00e6r Ballenstedt i fyrsted\u00f8mmet Anhalt, hvor hans far var prest. Alt i ni \u00e5r gammel - mistet han sin far. 28 St\u00f8ttet av velgj\u00f8rende mennesker fikk han hjelp til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 latinskole i Aschersleben, Halberstadt og Magdeburg. Deretter begynte Johann Arndt sine studier i Helmstedt (1575), fortsatte i Wittenberg (tidligst v\u00e5ren 1577), Basel (jan 1579) og Stra\u00dfburg. 29 Fra 1581 var Arndt igjen heime i Anhalt, f\u00f8rst antakeligvis som l\u00e6rer og fra 1583 diakon (kapellan) i Ballenstedt og 1584 sokneprest i Badeborn, en Dorf i et n\u00e6rliggende landsogn. 24 Friedrich Arndt, Johann Arndt, weiland General=Superintendent des F\u00fcrstentums L\u00fcneburg. Ein biographischer Versuch, Berlin: Ludwig Demigke, \\[Siteres heretter: F. Arndt\\]. Brecht, Geschichte des Pietismus 1, s Wilhelm Koepp, Johann Arndt. Eine Untersuchung \u00fcber die Mystik im Luthertum, Berlin: Trowitzsch & Sohn, 1912, s ; \\[Siteres heretter: Koepp, Johann Arndt\\]; Schneider, Studienzeit og Lutheraner. F. Ernest Stoeffler, Johann Arndt, i Martin Greschat (Hg.), Gestalten der Kirchengeschichte Bd. 7, Orthodoxie und Pietismus, Stuttgart, Berlin, K\u00f6ln: Verlag W. Kohlhammer, 1982, s ; Martin Schmidt, Arndt, Johann, i TRE 4, 1979, s gir dessverre lite hjelp. 25 Illustrerende for dette er at F. Arndt har bare knappe to sider om Johann Arndts barndom og ungdom (s ). Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s. 135f skriver: Die autobiographische Zeugnisse Arndts sind sehr d\u00fcrftig og nevner kun tre notise som kaster lys over hans studietid. Ellers inneholder brev til og fra Arndt en del opplysninger av relevans for Arndts biografi. 27 Schneider, Studienzeit, s.134. Wilhelm Storch, Christliche Leich-Predikt/ \\[ \\] Bey der Begr\u00e4bn\u00fc\u00df des weiland Ehrw\u00fcrdigen und Hochgelahrten Herrn Johann Arndts \\[ \\], L\u00fcneburg, 1621, s ; et utdrag er trykt som Beilage 1 i Schneider, Studienzeit, s ; \\[Siteres heretter: Storch, Leichpredikt\\]; Johann Jakob Rambach, Kurtzer Bericht Von Ankunfft/leben und den seligen Absterben Herrn Johann Arnds, i Johann Arnds Geistreiche Schriften und Wercke I-III, Johann Jakob Rambach (Hg.), Leipzig, (=Johann Arndts samlede verker). \\[Siteres heretter: Rambach, Kurtzer Bericht\\]. 28 Storch, Leichpredikt, s Dette er rekkef\u00f8lgen p\u00e5 de stedene Arndt studerte if\u00f8lge Storchs liktale. Det sies at han studerte deroselben Vier nach einander hvilket vel m\u00e5 forst\u00e5s som nevnte steder i nevnte rekkef\u00f8lge. Jf. Schneider, Studienzeit, s. 137 og Stoch: Leichpredigt, s En kan ikke rekne med at minne- og liktaler og innledninger til kjente personers b\u00f8ker er fri for tendens til skj\u00f8nnmaling. Men konkrete opplysninger om studiesteder er neppe diktet opp. Jf. Schneider, Studienzeit, s. 142 og note 70 hvor det vises til A. Schleisings arbeid om troverdigheten av opplysninger i likprekener p\u00e5 denne tiden.\n\n\n\n11 Johann Arndt ( ) 11 Sp\u00f8rsm\u00e5let blir: hvilke impulser mottok Arndt i disse ungdoms- og studie\u00e5rene, hva studerte han og hvem var hans l\u00e6rere? Problemet her er at opplysningene i Wilhelm Storchs likpreken, J. J. Rambahs Kurtzer Bericht og Friedrich Arndts biografi ikke lar seg forlike. I f\u00f8lge W. Storch og F. Arndt ble sansen for en praktisk og levende kristendom tidlig vakt hos Johann Arndt, inspirert av sin fromme fars eksempel og den ekte kristelige innstilling som hersket ved hoffet til Wolfgang av Anhalt. 30 Problemtet her er at Jakob Arnd, Johanns far, ikke var Hoffprediger, men Stadtpfarrer i Ballentedt og d\u00f8de da s\u00f8nnen var bare ni \u00e5r gammel. 31 Dette gj\u00f8r at innflytelsen fra de to og da s\u00e6rlig fra hertug Wolfgang ikke kan tillegges s\u00e6rlig stor betydning. F. Arndt nevner ogs\u00e5 de oppbyggelsesb\u00f8ker som skal ha fulgt ham som hans stadige f\u00f8lgesvenner gjennom livet: St. Bernhard av Clairvaux, Johann Taulers prekener, Thomas a Kempis Imitatio Christi og Den tyske teologi. Hos disse s\u00f8kte han som Luther (NB\\!) tr\u00f8st, oppbyggelse og \u00e5ndelig n\u00e6ring. 32 F. Arndt sier det ikke direkte, men b\u00e5de det som sies og plasseringen av det, gir det klare inntrykk at fortroligheten med Devotio-moderna-litteraturen h\u00f8rte til den ballast Arndt hadde med seg da han 19 \u00e5r gammel begynte sin studier ved universitetet i Helmstedt. 33 Tross dette skal Arndt hatt - i f\u00f8lge sin biograf F. Arndt en tidlig indre dragning mot medisinstudiet. 34 W. Storch gir derimot klart til kjenne - uten direkte \u00e5 si det - at Arndt p\u00e5 grunn av den spesielle kj\u00e6rlighet som han fra ung alder av hadde til Den hellige skrift, bevisst rettet sine studier mot \u00e5 tjene Gud og hans kirke gjennom prestetjenesten. 35 Rambach derimot hevder at interessen for medisinstudiet for alvor oppstod etter at han kom til universitetet i Helmstedt. F\u00f8rst senere etter en livstruende sykdom kanskje f\u00f8rst i Basel - gav Arndt Gud et l\u00f8fte om \u00e5 vie seg til prestetjenesten om han ble frisk igjen. 36 Det er klart at alt dette g\u00e5r ikke godt sammen. Men ingen av dem har st\u00f8tte i utsagn i prim\u00e6rkildene. Det er vel grunn til \u00e5 anta at likprekenens fristelse til \u00e5 idealisere p\u00e5 grunn av Arndts senere karriere, han d\u00f8de som \u00f8verste geistlige i fyrsted\u00f8mmet, og behovet for \u00e5 beskytte Arndt mot kritikken fra enkelte ortodokse ved \u00e5 fortie mulige angrepspunkter, kan ha p\u00e5virket bildet av ungdommen, studenten og den unge presten Arndt. 37 Verdt \u00e5 merke seg er det som F. Arndt sier om St. Bernhard, Johann Tauler, Theologia Deutsch og Thomas a Kempis. Hvis dette medf\u00f8rer riktighet og ikke bare er tilbakedatering av det vi vet om Arndts interesse for denne litteraturen senere, da var Arndt alt fra sin tidlig ungdommen fortrolig med disse skriftene som kom til \u00e5 bety s\u00e5 mye for hans forfatterskap \u00e5r senere. I f\u00f8lge F. Arndt var det fra disse skriftene Johann Arndt fikk das Licht der Besserung, der Andacht, der Heiligkeit und der geistlichen Weisheit slik at hans egne tanker og uttrykksform i Wahre Christentum gjenspeilte s\u00e5 vel innholdet som formen i disse 30 Storch, Leichpredikt, s. 171 og F. Arndt, s Unders\u00f8kelser har vist at Wolfgang av Anhalt til vanlig ikke residerte i Ballenstedt, og at Jakob Arnd, Johanns far ikke var Hofprediger, men Stadtprediger. Den historiske kjerne synes \u00e5 v\u00e6re at Jakob Arndt zuweilen, ausser seiner Amptspflikt prekte ved hoffet n\u00e5r fyrsten oppholdt seg i Ballenstedt. Jf. F. Arndt, s. 16, note \\*) 32 F. Arndt, s. 17. Mer om disse skriftene nedenfor i Oversikt over Arndts skrifter og i avsnittet om kildene til Wahre Christentum. 33 F. Arndt, s F. Arndt, s Schneider, Studienzeit, s. 134 og Stoch: Leichpredigt s Jf. Johann Arndt s biografi, i Johann Arndt s prekener, Drammen: Den Haugianske Bevegelse, 1981, s. 17 (Norsk utgave av Arndts Evangeliepostille) hvor det samme gjengis noe fritt, men tydligere: han bestemte seg tidlig for at han ville tjene Gud og hans kirke gjennom predike-embete. 35 Schneider, Studienzeit, s. 135 hvor det aktuelle avsnitt fra J.J. Rambach, Kurtzer Bericht siteres. 35 Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s. 135 hvor det aktuelle avsnitt fra J.J. Rambach, Kurtzer Bericht siteres. 37 Schneider, Studienzeit, s. 169.\n\n\n\n12 Johann Arndt ( ) 12 oppbyggelsesb\u00f8kene. 38 Men heller ikke for dette er det konkrete belegg i prim\u00e6rkildene. Mot dette bildet av den unge Arndt taler det at Luther etter sitt reformatoriske gjennombrudd fikk mindre og mindre sans mystikernes tanker om Guds tale i sjelens innerste, og n\u00e5r han erfarte at Johann Tauler og Theologia Deutsch ble brukt med stor entusiasme blant reformasjonens radikale spiritualister, distanserte han seg bestemt fra disse skriftene. Og etter Calvins kraftige oppgj\u00f8r med Devotio moderna-litteraturen i Johann Tauler og Theologia Deutsch er sentrale i denne sammenheng - forsvant de n\u00e6rmest fra kirkelige protestantiske sammenhenger s\u00e5 vel reformerte som lutherske. 39 Andre antar at Arndts interesse for disse skriftene kom et stykke ut i hans tid som prest i Quedlinburg-tiden dvs i tiden f\u00f8r hans f\u00f8rste skrifter. 40 Men dette er som sagt en antakelse. Det som derimot er et faktum, er at det var Johann Arndt som ved sine utgaver av Theologia Deutsch (1596/1605), Thomas a Kempis Kristi etterf\u00f8lgelse (1605) - og senere Taulers prekener (1620) - reintroduserte dem i kirkelige lutherske sammenhenger. F\u00f8rst fra 1596 blir Arndts sterke interesse for senmiddelalderlig mystisk litteratur erkjennbar i skrifter og etter hvert i brev 41. N\u00e6rmere bestemt n\u00e5r hans interesse for mystisk litteratur begynte, er det vanskelig \u00e5 si noe sikker om. I spiritualistiske kretser derimot hadde de god utbredelse hele tiden. 42 Om Arndt var kjent med det, er usikkert, men det kan avgjort ikke utelukkes p\u00e5 grunn av hans kontakter i slike milj\u00f8er. Arndts studietid 43 Hva og hvor studerte s\u00e5 Johann Arndt? Og hvilke l\u00e6rere studerte han under? P\u00e5 Arndts tid utgjorde medisin og teologi sammen med jus de h\u00f8yere fakulteter. F\u00f8r studentene kunne begynne \u00e5 studere ved disse, m\u00e5tte de ha studiet ved det lavere (filosofiske) artist-fakultetet (trivium og quadrivium) bak seg. 44 Det tok i alle fall et par \u00e5r. P\u00e5 den annen side inngikk det ogs\u00e5 teologiske emner i studiet p\u00e5 artistfakultetet. 45 Vel 19 \u00e5r gammel ble Johann Arndt immatrikulert i Helmstedt 20. april februar 1577 blir han l\u00f8slatt fra universitetets arrest mot en egenhendig erkl\u00e6ring hvor han 38 F. Arndt, s. 17. Siste delen av utsagnet, at innhold og form i Arndts skrifter er preget av nevnte skrifter, ble tidlig lagt merke til av s\u00e5 vel venner som kritikere, og er utvilsomt riktig. 39 Wallmann, Protestantische Fr\u00f6mmigkeit, s Jf. vurderingen i C. Fr. Wisl\u00f8ff, Martin Luthers teologi, Oslo: Lunde Forlag, 1983, s : Senere i livet snakket Luther ikke mye om mystikkerne. Deres tanker om en direkte, umiddelbar kontakt mellom Gud og sjelen, kom han til \u00e5 vende seg mot med all sin kraft,.. 40 Koepp, Johann Arndt, s. 33ff 41 Schneider, Lutheraner, s Schneider skriver: med utgivelsen av Theologia Deutsch beginnt erkennbar Arndts Rezeption der Mystik. (s. 285). 42 Om disse skriftene i protestantisk sammenheng i tiden f\u00f8r Arndt, se Wallmann, Protestantische Fr\u00f6mmigkeit, s ; Hermann Geyer, Verborgene Weisheit. Johann Arndts Vier B\u00fccher vom Wahren Christentum als Program einer spiritualistisch-hermetischen Theologie I-III, Berlin; New York: Walter de Gruyter, 2001, s , spesielt s \\[Siteres heretter: Geyer, Verborgene Weisheit\\] 43 Det f\u00f8lgende bygger i stor grad p\u00e5 Schneider, Studienzeit, som er en grundig og meget vel dokumentert studie, som i alle fall hva hovedkonklusjoner ang\u00e5r, har f\u00e5tt bred tilslutning. 44 Om artiststudiet og om dette i Helmstedt, Weber, s ; Inge Mager, Lutherische Theologie und aristotelische Philosophie an der Universit\u00e4t Helmstedt im 16. Jahrhundert, i JGNKG 73, 1975, s ; \\[Siteres heretter: Mager, Lutherische Theologie und aristotelische Philosophie\\] I. Mager, Helmstedt, Universit\u00e4t, TRE 15, 1986, s Weber skriver: Nach dem 1576 eingef\u00fchrten Universit\u00e4tsstatuten der Julia \\[=Helmstedt-universitetet\\] als Grundstudium der Katechismus oder auch doctrina christiana genannt (s. 21). 46 I eldere litteratur helt fra Storchs likpreken har en regnet med 1576, dvs det \u00e5ret universitetet ble offisielt \u00e5pnet, som det \u00e5ret Arndt begynte sine studier. Universitetets matrikkel viser derimot at virksomheten begynte \u00e5ret f\u00f8r, og at Johann Arndt ble skrevet inn alt i Jf. Schneider, Studienzeit, s. 139.\n\n\n\n13 Johann Arndt ( ) 13 erkjenner sin forseelse og lover bot og bedring. Hva han hadde gjort seg skyldig i, blir det ikke sagt noe om. 47 Vi m\u00e5 derfor anta at han studerte i Helmstedt minst to \u00e5r. Av de teologer som i eldre litteratur nevnes som Arndts l\u00e6rere i Helmstedt, kommer verken T. Heshusius, T. Kirchner eller B. Sattler alle strengt lutherske teologer i betraktning. 48 Av teologer er det bare Daniel Hoffmann som kommer i betraktning. Men han underviste p\u00e5 den tid ved det filosofiske fakultet. Ogs\u00e5 han var en streng lutheraner, men han er mest kjent for sin uforsonlige motstand mot ny-aristotelismen, den nye skoleretning innen filosofi og vitenskapelig metodel\u00e6re. 49 Ogs\u00e5 Arndt viste seg etter hvert \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt s\u00e5 kritisk til denne retningen. Owen G\u00fcnther ( ) derimot som underviste ved det filosofiske fakultet fra begynnelsen av, og m\u00e5 anses som representant for tidlig-rasjonalismen, har Arndt noks\u00e5 sikkert hatt som l\u00e6rer. 50 Et par av de fremste tidlige representanter for den humanistiske tidlig-rasjonalistiske utgave av ny-aristotelismen i Tyskland Johannes Caselius ( ) og spesielt Cornelius Martini ( ) var senere Hoffmanns kollegaer og underviste ved universitetet i Helmstedt fra 1589 og Arndt var prest i det n\u00e6rliggende Braunschweig da spenningen mellom den nye retningen og de ortodokse teologene var p\u00e5 det h\u00f8ysete ( ). Det kan v\u00e6re at disse lite konstruktive stridighetene, var medbestemmende for Arndts meget kritiske holdning til teologer, teologi og aristotelisk filosofi. 52 Det finnes ingen holdepunkter i kildene for \u00e5 anta at Arndt begynte p\u00e5 medisinske eller teologiske studier i Helmstedt, men det kan likevel ikke helt utelukkes at han begynte p\u00e5 det medisinske studiet allerede der. Neste stopp for Arndt var - i f\u00f8lge likprekenen - Wittenberg. 53 Der er ikke Arndt innf\u00f8rt i universitetets matrikkel. Weber drar derfor i tvil at Arndt overhode har studert i Wittenberg. 54 Men heller ikke navnet til f. eks. Philipp Nicolai ( ) som helt klart har studert der, finnes i matriklet. 55 Men Storchs likpreken bekrefter, som vi har sett, at Arndt studerte i Wittenberg. Weber derimot kjente ikke til innholdet i Storcks likpreken. Men likprekenen sier ikke hva Arndt studerte i Wittenberg. 56 I et brev til Johann Gerhard er det visse holdepunkt for at han begynte p\u00e5 et tradisjonelt dvs hippokratisk-galenisk medisinstudium f\u00f8r han litt senere kom til Basel hvor han studerte paracelsisk medisin. I tilfelle m\u00e5 studiet i Wittenberg ha funnet sted ca Men en kan heller ikke som sagt helt se bort fra at Arndt begynte p\u00e5 medisinstudiet alt i Helmstedt. 57 B\u00e5de i Helmstedt og Wittenberg 47 Schneider, Studienzeit, s. 140, hvor Arndts erkl\u00e6ring siteres. Erkl\u00e6ringen lyder formelaktig, og er vel et tillemmpet formular. 48 Schneider, Studienzeit, s Disse underviste alle i det teologiske fakultet, ikke i artistfakultetet. Heshusius begynte dessuten sin undervisning f\u00f8rst i 1579, dvs etter at Arndt hadde forlatt Helmstedt. Se Inge Mager, Die Konkordienformel in F\u00fcrstentum Braunschweig-Wolfenb\u00fcttel, G\u00f6ttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 1993, s Om Hoffmann og hva han underviste p\u00e5 den tid, se Mager, Lutherische Theologie und aristotelische Philosophie, s Weber, s. 22; Johannes Wallmann, Zwischen Reformation und Humanismus. Eigenart und Wirkungen Helmstedter Theologie unter besonderer Ber\u00fccksichtigung Georg Calixt, i Wallmann, Theologie und Fr\u00f6mmigkeit im Zeitalter des Barock, J.C. B. Mohr, T\u00fcbingen: (Paul Siebeck), s \\[Siteres heretter: Wallmann: Zwischen Reformation und Humanismus\\] 51 Johannes Wallmann; Der theologiebegriff bei Johann Gerhard und Georg Calixt: T\u00fcbingen: J.C.B. Mohr (Paul Siebeck), 1961, s Jf. ogs\u00e5 note Wallmann, Zwischen Reformation und Humanismus, s og note Schneider, Studienzeit, s Weber, s Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s. 142f. F. Arndt, s g\u00e5r uten videre ut fra at Arndt studerte teologi, og slutter ut fra hvem som var l\u00e6rere der p\u00e5 det tidspunkt, hvem som var hans l\u00e6rer(e), nemlig den tjuefem \u00e5r gamle Polycarp Leyser som var ledende teologisk l\u00e6rer i Wittenberg etter kryptokalvenismens fall. 57 Schneider, Studienzeit, s og\n\n\n\n14 Johann Arndt ( ) 14 som ved de fleste andre universiteter forpliktet universitetsstatuttene professorene p\u00e5 den tradisjonelle hippokratisk-galeniske medisin noe Arndt senere beklaget. 58 Under disse omstendigheter er det ogs\u00e5 uvisst hvor lenge Arndt oppholdt seg i Wittenberg. Hvis Arndt hadde studert teologi i Wittenberg under Polycarp Leyser, som ofte hevdes s\u00e6rlig i eldre litteratur, er det merkelig at han senere i sin korrespondanse med ledende lutherske teologer hvor han forsvarer sin ortodoksi, aldri nevner noen teolog som sin l\u00e6rer - verken den etter hvert s\u00e5 h\u00f8yt respekterte ortodokse teolog og kirkemann Leyser 59 eller noen annen. Heller ikke nevner Arndt noen gang noe teologistudium verken i sine skrifter eller i brev. 60 Han omtaler derimot professoren i medisin i Basel, Theodor Zwinger, mit dem h\u00f6chsten Lob som sin l\u00e6rer. 61 Dermed er vi ved neste stopp: Basel januar 1579 er Arndt registrert som student ved universitetet i Basel, men han kunne og var muligens kommet dit noe tidligere. Men hva f\u00f8rte en nordtysk lutheraner til det reformerte Basel? Riktignok hersket det i Basel et mildt humanistisk klima med plass for avvikende og i forhold til den reformerte ortodoksi - hetrodokse syn. Det var plass for eksempel for den luthersk teologen Simon Sulzer i Basel p\u00e5 denne tiden. 63 Men av de kilder som finnes, viser ikke noen at Arndt i Basel studerte teologi under Sulzer. 64 Derimot viser de at han studerte medisin under Theodor Zwinger, en moderat l\u00e6rer i paracelsisk medisin som var ansett som en av tidens fremste. 65 I brev fra denne tiden - og senere - viser Arndt seg som en beundrer av Zwinger og ble en mer desidert tilhenger av Paracelsus, alias Theophrast Bombast von Hohenheim ( ), enn sin l\u00e6rer. 66 I et brev til Zwinger muligens avskjedsbrev - betegner Johann Arndt seg selv som stud. med (NB\\!) og Zwinger som sin venn og promotor/patron. 67 Brev fra hans tid i Basel og senere viser ogs\u00e5 at Arndt stod i kontakt med en rekke andre til dels fremtredende paracelsister. Det er utvetydig dokumentert at Arndt opprettholdt og utvidet sin kontakt med paracelsiskspiritualistiske kretser hele livet gjennom. 68 Dette er av betydning n\u00e5r vi skal se p\u00e5 Arndts skrifter. 69 Sannsynligvis forlot Johann Arndt Basel h\u00f8sten Et problem er at han oppholdt seg ganske kort tid, neppe mer enn 7-8 m\u00e5neder, p\u00e5 det studiestedet som kanskje skulle 58 Schneider, Studienzeit, s Utenom professoratet i Wittenberg innehadde Polycarp Leyser etter hvert ogs\u00e5 stillingen som superintendent i Braunschweig, generalsuperintendent i Celle (L\u00fcneburg) og overhoffprediker i Dresden (Sachsen), den rangh\u00f8yeste stilling innen den tyske lutherdom. 60 Dette argumentum e silentio tillegger Schneider betydelig vekt, se Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s ; se ogs\u00e5 Schneider, Lutheraner, s. 277ff, Weber, s , Johannes Wallmann, Einfl\u00fcsse der Schweiz auf die Theologie und das religi\u00f6se Leben des deutschen Luthertums im Konfessionellen Zeitalter , i Wallmann, Theologie und Fr\u00f6mmigkeit im Zeitalter des Barock. Gesammelte Aufs\u00e4tze, T\u00fcbingen: J.C.B. Mohr (Paul Siebeck), 1995, s Schneider, Studienzeit, S. 147 og Lutheraner, s Schneider, Studienzeit, s hvor det gis relevante opplysninger om Johannes Winckelmann, Sulzerstudent i den aktuelle periode, opplysninger som avgjort taler mot at Arndt har studert teologi under Sulzer. 65 Kort om Theodor Zwinger, se Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s Schneider, Lutheraner, s og ; Studienzeit, s Hermann Geyer, Verborgene Weishet, g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 vise at hele Johann Arndt litter\u00e6re verk har dype r\u00f8tter i den mystiske, spiritualistiske, paracelsiske tradisjon. Geyers massive verk (ca 1300 sider pluss omfattende oversikt over kilder og forskningslitteratur og andre registre) vil representere en betydelig utfordring for forskningen framover ikke minst for dem som ikke uten videre kan f\u00f8lge hans til dels radikale synspunkter og konklusjoner. 70 Schneider, Studienzeit, s. 158 med referanse til Arndts avskjedsbrev til Zwinger.\n\n\n\n15 Johann Arndt ( ) 15 f\u00e5 st\u00f8rst betydning for hans utvikling. Hva kunne han rekke over av studier p\u00e5 den begrensede tiden? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let er knapt ber\u00f8rt i Arndt-litteraturen. Siste stasjon p\u00e5 Johann Arndts utdanningsreise var i f\u00f8lge liktalen - Stra\u00dfburg. 71 Der studerte Arndt i alle fall ikke medisin, ettersom l\u00e6restolen i medisin ved h\u00f8gskolen hadde v\u00e6rt ubesatt siden Teologisk var situasjonen i Stra\u00dfburg meget vanskelig nettopp p\u00e5 denne tiden p\u00e5 grunn av sterke motsetninger mellom l\u00e6rerne ved H\u00f8gskolen. 73 Dette er tiden da mange fyrsted\u00f8mmer og frie riksbyer Stra\u00dfburg var en av dem hadde sp\u00f8rsm\u00e5let om de skulle anta Konkordieformelen (1577) eller ikke til dr\u00f8fting. I Stra\u00dfburg stod p\u00e5 den ene siden de stridbare konkordie-lutheranerne Johannes Marbach ( ) og Johannes Pappus ( ), p\u00e5 den andre siden den ireniske humanisten Johann Sturm ( ). Sturm arbeidet aktivt for \u00e5 forene konfesjonene, spesielt de lutherske og reformerte. Dette er en holdning Arndt aldri ser ut til \u00e5 ha delt, selv om han heller aldri ble noen stridslutheraner. Striden var s\u00e5 tilspisset at den endog f\u00f8rte til gateoppt\u00f8yer mellom studenter tilh\u00f8rende de to fraksjoner. Det hele endte med at Johann Sturm h\u00f8gskolens grunnlegger etter tidens skikk ble avsatt og utvist. 74 \u00c5 balansere mellom frontene ville nok ikke v\u00e6re lett. \u00c5 gj\u00f8re Arndt til en slags kombinasjon av Marbachs og Pappus stridbare konfesjonalisme og Sturms milde praksisorienterte holdning, er lite overbevisende. 75 Sturms sterke uvilje mot de ortodokse teologenes spissfindige og ufruktbare Wort-Gez\u00e4nk (ordstrid) er en kjent sak. At denne holdningen som senere skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re meget typisk ogs\u00e5 for Arndt, 76 her fikk n\u00e6ring, er ingen urimelig antakelse. 77 B\u00e5de hos Zwinger og hos Sturm ville ogs\u00e5 en eventuell uvilje mot aristotelisk filosofi og ny-aristotelisk vitenskapsteori bli n\u00f8rt. 78 Konflikten mellom representantene for nyaristotelismen og konfesjonell lutherdom hadde Arndt muligens m\u00f8tt alt som ung student i Helmstedt. P\u00e5 denne bakrunn blir Arndts senere til dels uvanlig kraftige utfall mot skoleteologene og deres virksomhet forst\u00e5elig. 79 Schneider holder det for mest sannsynlig at Arndt studerte under Sturm. 80 Men n\u00e6rmere bestemt hva Arndt studerte i Stra\u00dfburg blir ikke klart. Hvis det medf\u00f8rer riktighet at Johann Arndt etter seks \u00e5rs studier i 1581 vendte tilbake til sitt heimland Anhalt, noe det ikke finnes grunn til \u00e5 betvile, da faller det i tid sammen med at Johann Sturm ble avsatt fra sitt embete i Stra\u00dfburg. Det tyder i tilfelle ikke p\u00e5 at Arndt hadde n\u00e6re relasjoner til Marbach og Pappus, men heller at han fant det form\u00e5lstjenlig \u00e5 forlate Stra\u00dfburg Det er ulike meninger om rekkef\u00f8lgen, om Basel eller Stra\u00dfburg var siste stopp. Schneider har skiftet mening da han unders\u00f8kte disse sp\u00f8rsm\u00e5lene grundig i arbeidet med artikkelen Studienzeit, sammenlign Lutheraner, 277 og Studienzeit, s hvor Schneiders diskusjon ogs\u00e5 viser usikkerheten mht de tidsmessige avgrensningene av oppholdene de ulike studiestedene. 72 Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s og s Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s. 159, hvor ulike meninger blant forskere (Koepp, Lund, Weber) diskuteres. 76 Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s , spesielt s. 160, hvor han skriver: Zu manchen theosophischen Grundanschauungen wies aber die Theologie Johann Sturms eine gewisse Affinit\u00e4t auf; das von Sturm vertretene ramistische Konzept der Theologie als doctrina bene vivendi lie\u00df sich damit verkn\u00fcpfen. Mit dem vom Ramus formulierten Grundsatz: Finis enim doctrinae non est notitia rerum ipsi subjectarum sed usus et exercitatio, befindet sich Arndts Wahres Christentum v\u00f6llig im Einklang. 78 Schneider, Studienzeit, s og s. 159f. 79 Schneider, Studienzeit, s Se ogs\u00e5 fortalene til s\u00e5 vel Theologia Deutsch som f\u00f8rste bok i Wahre Christentum. Dette kommer vi tilbake til nedenfor. 80 Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s. 163 og diskusjon der om Arndts teologiske preg ved avslutningen av hans studietid og f\u00f8rste tid som prest.\n\n\n\n16 Johann Arndt ( ) 16 Men Arndts uvilje mot den herskende filosofiske retning nyaristotelismen betyr ikke uten videre at han var filosofi-fiendsk. I den f\u00f8rste boken Arndt publiserte, Ikonographia (1596) kommer dette klart til uttrykk. 82 Der omtaler han noen skrifter han planla \u00e5 skrive, og som vi nok etter H. Geyers verk ogs\u00e5 m\u00e5 anta at han faktisk skrev: De antiqua philosophia (Den antikke filosofi) og Tractatus de magis ex oriente (Traktat om de vise fra orienten). 83 I alle disse skriftene lar han oss m\u00f8te en filosofi som har sine r\u00f8tter hos egyptiske og persiske filosofer og medisinkyndige forenet med bibelsk visdom. Spor etter denne visdommen er i f\u00f8lge Arndt bevart hos Platon og andre som har l\u00e6rt av de gamle vismenn. 84 I praksis er dette den teosofiske virkelighetsforst\u00e5else og/eller alternative teologi som Arndt har m\u00f8tt og tilegnet seg i sin kontakt med mystisk-spiritualistiske og paracelsisk-gnostiserende skrifter og milj\u00f8er. 85 Hvor mye av dette Johann Arndt hadde tilegnet seg allerede under sin studietid, eller hvor mye han eventuelt tilegnet seg av tilsvarende eller annen teologi i de 15 \u00e5rene som ligger mellom avsluttet studietid (1581) og publiseringen av hans f\u00f8rste skrift Ikonographia i 1596, er det med det kildemateriale som s\u00e5 langt foreligger, umulig \u00e5 si noe sikkert om. 86 I det hele er de f\u00f8rste \u00e5rene av Johann Arndts tid i kirkelig tjeneste et nesten hvit felt i hans biografi. Men Ikonographia sammen med en serie botsprekener Von den zehn \u00e4gyptischen Plagen (1595, utgitt posthumt 1657) som han holdt og sikkert skrev under en pestepidemi i Quedlinburg 87, samt den nye utgaven av Theologia deutsch (1597 og 1605), og det viktige forordet til denne boken, lar oss se konturene av den nye fromhetsteologi som Arndt sammenfattet i Vier B\u00fccher vom wahren Christentum ( ). 88 Hva blir s\u00e5 konklusjonen? At Johann Arndt etter seks studie\u00e5r, ikke har gjennomf\u00f8rt noe teologisk studium, m\u00e5 anses som sikkert. 89 Det bekreftes ogs\u00e5 av F. Arndt. 90 Det var imidlertid ikke uvanlig \u00e5 bli tilsatt som prest uten \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt et teologisk studium. Fra reformasjonstiden hadde det blitt mer og mer vanlig \u00e5 forlange akademisk dannelse for \u00e5 bli tilsatt som prest uten at det ble krevd et teologisk studium. De f\u00e6rreste drev det p\u00e5 denne tiden lenger enn til \u00e5 gjennomf\u00f8re det artistiske grunnstudium. 91 Det er ogs\u00e5 tvilsomt om 82 Schneider, Studienzeit, s Schneider, Fr\u00fchschriften, s , spesielt s , og Geyer, Verborgene Weisheit, Bd. I, s Schneider, Fr\u00fchschriften, s , hvor det gjengis et avsnitt fra Ikonographia 33 r og Wahre Christentum I (Dan sanne Kristendom I.36.4, meget fritt gjengitt). Teserekken De antiqua philosophia (spesielt tese og note 219) og et anhang til prekenen for Kristi \u00e5penbaringsdag i Evangeliepostillen kalt Bericht von den Weisen aus Morgenland/ wer sie gewesen/ und was jhre Kunst gewest sey, er trykt som Beilage I og II i Fr\u00fchschriften, s En kunne her foruten hele fjerde bok, naturens bok, ogs\u00e5 vise til Wahre Christentum II, 58 og et tillegg til dette kapitlet som begge handler om stjernenes invirkning p\u00e5 menneskene og om stjernetydning. 85 Schneider, Studienzeit, s og Lutheraner, s I artikkelen Lutheraner sammenfatter Schneider Arndts kilder og forbindelser med stikkordene: mystiske og spiritualistiske kilder og paracelsiske-alkemistisketeosofiske-spiritualistiske forbindelser (s. 291) som ikke uten videre inngir tillit n\u00e5r det gjelder Arndts teologi og forkynnelses lutherske karakter. 86 M. Brecht, Geschichte des Pietismus 1, konstaterers: Wann er selbst mit der mystischen Literatur bekannt geworden ist, ist unbekannt. (s. 133) 87 Skriftet foreligger i ny utgave under tittelen Endzeitgedanken von Johann Arndt \u00fcber die zehn \u00e4gyptischen Plagen, Gr. Oesingen, Geyer, Verborgene Weisheit I, s ; Schneider, Lutheraner, og Johann Arndt als Paracelsist, s Schneider, Studienzeit, s og flere andre artikler. Schneiders konklusjon p\u00e5 dette og flere av de punkter vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 har f\u00e5tt bred tilsluttning ikke minst p\u00e5 grunn av hans gjennomf\u00f8rte grundige dokumentasjon. En kan her nevne fremtredende forskere som Wallmann, Brecht, Mager og Sommer som til dels vurderer Arndt og hans teologi annerledes enn Schneider. 90 F. Arndt, s. 21, hvor han skriver: Eine besondere akademische oder philosophische W\u00fcrde, wie den Magistertitel oder gar den Doctorat, hat Arndt nie erstrebt, auch keine gelehrte Abhandlung oder Disputation de\u00dfhalb geschrieben oder herausgegeben Schneider, Fr\u00fchschriften, s. 35, note Schneider, Studienzeit, s. 165 f.\n\n\n\n17 Johann Arndt ( ) 17 Arndt som student overhode har v\u00e6rt inne i noe regul\u00e6rt teologistudium. 92 Arndts disippel, venn og etter hvert ogs\u00e5 r\u00e5dgiver, Johann Gerhard, forklarte i et brev datert til Nikolaus Hunnius, teologiprofessor i Wittenberg og senere superintendent i L\u00fcbeck, at Arndts uvanlige og farlige spr\u00e5kbruk skyldtes at han under studietiden for det meste var opptatt av medisinstudiet, og ikke tilegnet seg d\u00f8mmekraft i teologiske stridssp\u00f8rsm\u00e5l gjennom forelesninger og deltakelse i disputasjoner. 93 Det er blitt hevdet at Arndt p\u00e5 samme m\u00e5te som hans disippel og venn Johann Gerhard var en teologistudent med sterk interesse for medisin. Riktigere ville det nok v\u00e6re \u00e5 si at han var en medisinstudent med betydelige teologiske interesser. 94 I alle \u00e5r hadde Arndt et laboratorium i sin prestebolig og praktiserte i noen grad medisin blant sine soknebarn. 95 Om v\u00e5r framstilling er riktig, er i alle fall en av Johann Arndts viktige r\u00f8tter \u00e5 finne i den mystiske spiritualismens og paracelsismens alternative teologi. 96 Prestetjeneste 97 Tilbake i Anhalt var Johann Arndt f\u00f8rst skolel\u00e6rer f\u00f8r han 30. September, 1583 ble ordinert og tilsatt som diakon (kapellan) i Ballenstedt. Et \u00e5r senere ble Arndt tilsatt som sokneprest i det n\u00e6rliggende landsognet Badeborn. Her giftet han seg med Anna Wagner. Ekteskapet sies \u00e5 ha v\u00e6rt lykkelig men barnl\u00f8st. 98 Som en begynnelsen p\u00e5 den s\u00e5kalte andre reformasjon i Anhalt, dvs fyrsted\u00f8mmets overgang til reformert bekjennelse, ble eksorsismen fjernet fra d\u00e5psliturgien. Arndt vegret seg bestemt for \u00e5 godta dette og ble offer for den calvinistiske kirkepolitikken ledet av Wolfgang Amling. Det f\u00f8rte til at han ble han avsatt fra sin stilling og m\u00e5tte forlate Anhalt (1590). 99 Menigheten aksjonerte forgjeves for \u00e5 beholde Arndt som prest. 100 De kirkelige myndighetene ville derimot i f\u00f8lge F. Arndts antydninger - gjerne bli 92 Studienzeit, s og Brecht, Geschichte des Pietismus 1, s Om Johann Gerhards utsagn om Arndts manglende teologistudium, jf. Gerhards brev sitert og kommentert hos Schneider, Studienzeit, s Schneider, Studienzeit, s. 164; kildehenvisning s. 149, note 118; se ogs\u00e5 Arndts venn og etterf\u00f8lger som sokneprest i Quedlinburg Andreas Leopold i brev til Johann Gerhard 22 \u00e5r tidligere, datert , sitert hos Schneider, s. 148f. 94 Schneider, Lutheraner, s Wallmann, Protestantische Fr\u00f6mmigkeit, s. 19; Wallmann, Der Pietismus, s. 16; Brecht, Geschichte des Pietismus 1, s Jf. Arndts brev til den yngre presten Franziskus Hermann, sitert hos F. Arndt, s , dessuten s Dette er ogs\u00e5 Brechts, Hamms og Wallmanns posisjon, se Diskusion, s. 312ff etter H. Schneiders og W. Sommers foredrag, i Hans-Christoph Ruhblack, Die lutherische Konfessionalisierung in Deutschland, i Schriften des Verein f\u00fcr Reformationsgeschichte 197, G\u00fctersloh, I radikalisert form er dette hovedtesen i Hermann Geyer, Verborgene Weisheit I-III, hvor han mener \u00e5 p\u00e5vise at Arndts teologiske og fromhetsmessig kontekst er \u00e5 finne i mystiske, spiritualistiske og paracelsiske kretser som i betydelig grad griper over i hverandre eller n\u00e6rmest faller sammen. 97 I tillegg til arbeider anf\u00f8rt i note 24, (Biografisk skisse), se ogs\u00e5 Sommer, Obrigkeitsverst\u00e4ndnis, s ; Sommer, Arndt in L\u00fcneburg, s , og det eldre arbeidet F. W. Schubart, Johann Arndt. Erg\u00e4nzungen und Berichtigungen zu der Geschichte seines Lebens und Wirkens in Anhalt, i Neue kirchliche Zeitschrift 9, 1898, s \\[Siteres heretter: Schubart\\] 98 F. Arndt, s F. Arndt, s ; Hans Schneider, Johann Arndt und Martin Chemnitz zur Quellenkritik von Arndts Ikonographia, i Der zweiten Martin der lutherischen Kirche. Festschrift zum 400. Todestag von Martin Chemnitz, W. A. Junke (red.). Braunschweig: Ev. luth. Stadtkirchenverband und Propstei Braunschweig, 1986, s , s \\[Siteres heretter: Schneider: Arndt und Chemnitz\\]. Schneider, Lutheraner, s , og note 46 om den litter\u00e6re feide som begivenhetene i Anhalt utl\u00f8ste. 100 At han var avholdt i det minste av deler av menigheten viste seg i det at de av og til gikk den to tre times lange veien til Quedlinburg for \u00e5 h\u00f8re ham preke eller s\u00f8ke hans r\u00e5d. Jf. F. Arndt, s. 34 og brev til\n\n\n\n18 Johann Arndt ( ) 18 kvitt ham ikke bare p\u00e5 grunn av hans holdning i eksorsisme-saken, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av hans faste konfesjonelle holdning og strenge botsforkynnelse. 101 For Johann Arndt har denne hendelsen v\u00e6rt en bekjennelsessituasjon. Senere n\u00e5r han ble anklaget for avvik fra den rette, lutherske l\u00e6re, viste han regelmessig til at han var oppfostret i denne fra barndommen av og tidlig i sin prestegjerning hadde v\u00e6rt villig til \u00e5 betale prisen for \u00e5 holde fast p\u00e5 bekjennelsen. 102 Det er ogs\u00e5 dette som er bakgrunnen for hans f\u00f8rste publiserte skrift Ikonographia som han skrev seks \u00e5r senere i Quedlinburg. 103 Hvilken relevans Arndts standpunkt i eksorsisme-sp\u00f8rsm\u00e5let egentlig har for den kritikk han senere ble utsatt for, er ikke umiddelbart innlysende. P\u00e5 den ene siden gj\u00f8r Arndt i Ikonographia seg utf\u00f8rlig bruk av Martin Chemnitz, Examen Concilii Tridentini. 104 Dette er det eneste sted som s\u00e5 langt er kjent i hele Arndts forfatterskap hvor han ut over korte sitater eller parafraser gj\u00f8r seg bruk av en markant luthersk kilde. Det kunne derfor oppfattes som bevis for Arndts p\u00e5stand at han m\u00e5tte forlate Anhalt p\u00e5 grunn av sin iver for den lutherske l\u00e6re. P\u00e5 den andre siden gj\u00f8r Arndt seg bruk av paracelsiske kilder, f\u00f8rst og fremst skriftet Liber de imaginibus og tre andre traktater av samme forfatter. 105 Paracelsus representerer en slags realistisk spiritualisme hvor tegn og spor (praesagium, signum og vestigium) spiller en ikke uvesentlig rolle. 106 Men en paracelsisk tegn-l\u00e6re ville ikke disponere for en reformert uvilje mot bilder, seremonier, korstegn m.m, snarere ville impulsene fra Chemnitz og Paracelsus st\u00f8tte opp om hverandre p\u00e5 dette punkt. 107 Et typisk trekk ved Arndts senere forfatterskap, det vil f\u00f8rst og fremst si Wahre Christentum, trer meget klart fram i alt Ikonographia: en omfattende bruk av kilder som til dels blandes sammen, uten at deres opphavsmenn angis. Her gjelder det alts\u00e5 tekster av Peter Piscator, professor i Jena, trykt i Wahre Christhentum VI, 2,8 og til Balthasar Mentzer i Wahre Christentum, VI, 2, F. Arndt, s. 30 hvor han skriver: Man wollte ihn einmal gern los werden, da, wie es scheint, er sich l\u00e4nger und fr\u00fcher durch sein bestimmtes Bekenntnis zum lutherischen Glauben, vielleicht auch sein Dringen auf ein gottseliges Leben schon den Ha\u00df und Verfolgerung der calvinischen Parthei zugezogen hatte.\" (Kursiv tillagt her for \u00e5 markere F. Arndts antakelser) I hvor stor grad dette gjenspeiler realitetene i Anhalt og i hvilken grad det er influert av bildet av Arndt som den bekjennelsestro botspredikanten som ble forfulgt, er omstridt og ikke lett \u00e5 avgj\u00f8re. Det er verdt \u00e5 merke seg at p\u00e5beropelsen av den lutherske bekjennelsen f\u00f8rst forekommer etter at han ble utsatt for teologisk kritikk. I fortalen til f\u00f8rste utgave av f\u00f8rste bok Wahre Christentum eller i teksten til den samlede utgaven finnes det ikke noe tilsvarende, heller ikke sitater eller summariske referanser. 102 F. Arndt, s , hvor Johann Arndt, Endliche Erkl\u00e4rung die abschaffung des Exorcismi belangendt siteres (s. 29) og brev til P. Piscator av , se note 100. Dette er brev skrevet i forsvars\u00f8yemed og er gjengitt i Wahre Christentum VI, 2,7. Det samme kommer sterkt til uttrykk i Arndts begge testamentet (22. april 1610 og 29. januar 1616), Den sanne Kristendom, s. 6-8 og fortalen til f\u00f8rste bok, s Om Ikonographia, se Schneider, Arndt und Chemnitz, s spesielt s og s Forordet er datert 19 desember Skriftet er derfor sansynligvis trykt i P\u00e5 tradisjonelt vis angis skriftets vesentlige innhold i den fulle tittelen, som lyder: Ikonographia. Gr\u00fcndlicher und Christlicher Bericht / Von Bildern / jhrem uhrsprung / rechtem Gebrauch vn\\[d\\] mi\u00dfbrauch / im alten vnd newen Testament: Ob der Mi\u00dfbrauch die Bilder auffhebe:was dieselben f\u00fcr ein gezeugnu\u00df in der Natur haben / in Geistlichen vnd Weltlichen Sachen : Von der Cermonia oder Zeichen des Creutzes: Auch f\u00fcr der eusserlichen Reverentz vnd Ehrenbietung gegen dem hochgelobten Namen Jesu Christi / vnseren einigen Erl\u00f6sers und Ehrenk\u00f6nigs. Durch Johannem Arndten / Pfarrern der Kirchen S. Nikolaji zu Quedelburgk beschrieben. Li\u00df mich recht / Den pr\u00fcff mich recht. Gedruckt zu halberstadt / bey Georg Koten (1597). 104 Martin Chemnitz, Examen Concilii Tridentini I-IV, Frankfurt, Arndt gj\u00f8r seg bruk av Pars IV, locus II. For en n\u00e6rmere analyse av Arndts bruk av Chemnitz Examen, se Schneider, Arndt und Chemnitz, s Om disse Paracelsus-skriftene, se Weber, s Utf\u00f8rlig om dette Geyer, Verborgene Weisheit I-III. Spesielt det viktige kapitlet De signaturis rerum, Bd. III, Schneider, Fr\u00fchschriften, s. 32; Brecht, Geschichte des Pietismus 1, s og 132. Brecht karakteriserer Paracelsus som spiritualistisk realist, og om hans syn heter det at Paracelsus spiritualistischer Realismus sich mit lutherischer Anschauungen \u00fcberlappte. (s.132)\n\n\n\n\n\n20 Johann Arndt ( ) 20 f\u00f8rste gang som selvstendig skrift, er nevnt i Ikonographia. 116 Alt i 1612 var det inkludert som 28. b\u00f8nn i III. klasse i et av Arndts mest kjente og mest utbredte skrifter, Paradisg\u00e4rtlein, som ofte er blitt trykt som anhang til Wahre Christentum. Det antas ofte at denne samlingen med korte andakter 117 ble til under pestepedemien i 1598, muligens overarbeidet under pesten som herjet i Eisleben siste \u00e5ret Arndt virket der (1610). 118 I Ikonographia nevner Arndt ytterligere fire mindre skrifter eller traktater som han hadde skrevet eller hadde som prosjekter, nemlig De antiquia philosophia 119, De magis ex oriente 120, De origene sectarum 121 og De constituendis scholis virtutum. 122 Sammen med forordet til Theologia deutsch men ogs\u00e5 botsforkynnelsen i Von den zehn Egyptischen Plagen gir disse skriftene beskjed om Arndts syn p\u00e5 teologi, forkynnelse og fromhetsliv i perioden f\u00f8r hans mest betydningsfulle verk Wahre Christentum. Neste stasjon p\u00e5 Arndts tjenestevei var stillingen som sokneprest ved Martini-kirken i Braunschweig. Braunschweig var en stor og meget velst\u00e5ende by som tilh\u00f8rte Hansaforbundet. 123 Det viktigste som skjedde i l\u00f8pet av disse 9-10 \u00e5rene - fra v\u00e5rt perspektiv var at Johann Arndt skrev sitt uten sammenligning mest innflytelsesrike skrift Vier B\u00fccher vom wahren Christentum og fikk publisert den f\u00f8rste delen bok \u00e9n, 124 og i n\u00e6r sammenheng med det den f\u00f8rste fase av eller et forspill til de s\u00e5kalte Arndt ske stridighetene. 116 For bakgrunn og overleveringshistorie, se Schneider, Fr\u00fchschriften, s hvor en kan finne referanser til tidligere arbeider. 117 Schneider, Fr\u00fchschriften, s. 54 og s. 56 gir sin tilslutning til Hans-Joachim Schwager, Johann Arndts Bem\u00fchen um die rechte Gestaltung des neuen Lebens der Gl\u00e4ubigen, Diss. Ev. theol. M\u00fcnster, 1961, s. 24, som argumenterer for at det dreier seg om et tidligere forfattet skrift eller tekststykke. Schneider: skriver Die Form des 28. Gebets der III. Klasse unterscheidet sich n\u00e4mlich von allen anderen St\u00fccken im Paradisg\u00e4rtlein. Schwagers Beobachtung, da\u00df es sich hier um traktat\u00e4nliche kleine Andakten, um ein Andaktsbuch, handele, ist durchaus zutreffend. Schon die Aufteilung in vier Kapitel mit eigenen \u016cberschriften weicht von der sonst \u00fcblichen form der Gebete ab. (s. 56) 118 At en urutgave ble trykt alt i 1598 og s\u00e5 i bearbeidet form i 1610 og 1612, som Koepp antok, finnes det ikke belegg for. Koepp anf\u00f8rer heller ingen belegg. Det m\u00e5 derfor anses som en ren antakelse. 119 Ikonographia, s. 33 r ; om skriftet se Schneider, Fr\u00fchschriften, s , Beilage I, s Teksten i Beilage I i Schneider, Fr\u00fchschriften er fra Johann Gerhard, Aphorismi sacri kan representere et forstadium eller helst et utdrag eller sammenfatning av skriftet. Men den kan ogs\u00e5 vise seg \u00e5 v\u00e6re en versjon av De antiqua philosophia, jf. Nachtrag til Fr\u00fchschriften, s. 68 hvor det vises til arkivaliske funn av Carlo Gilly som ser ut til \u00e5 godtgj\u00f8re at skriftet kan ha foreligget i et par versjoner. Se ellers ogs\u00e5 Geyer, Verborgene Weisheit I, s.81-82, spesielt note Ikonographia, s.33 r. Skriftet gjelder for \u00e5 v\u00e6re forsvunnet, men det kan i f\u00f8lge Schneider, Fr\u00fchschriften, s blitt bevart - ganz oder teilweise som et anhang til den andre prekenen over teksten p\u00e5 Kristi \u00e5penbaringss\u00f8ndag (Mt 2, 1-12) i Arndts Evangeliepostille. Teksten er trykt som Beilage II i Fr\u00fchschriften, s Geyer, Verborgene Weisheit III, s en innf\u00f8ring i dette skriftet i forbindelse med sin dr\u00f8fting av Magia naturalis i Arndts skrifter. 121 Skriftet som er nevnt i Ikonographia, s. 48 r, gjelder som forsvunnet. Kronologisk m\u00e5 det plasseres f\u00f8r Ikonographia, dvs ca Schneider gir i Fr\u00fchschriften, s en innf\u00f8ring i Arndts forst\u00e5else av sektbegrepet i forordet til Theologia deutsch som stammer fra omtrent samme tid. Temaet er av betydning for Arndts forst\u00e5else av sann kristendom og kirke. 122 Heller ikke dette skriftet er s\u00e5 vidt en til n\u00e5 vet, blitt trykt eller overlevert som manuskript. Temaet er imidlertid klart angitt i Ikonographia, s. 45 v. Schneider, Fr\u00fchschriften, s. 46 gir to lengre, instruktive sitater. Die schulen in der Christenheit solten Tugentschulen sein, und nicht allein Kunstschule Ists nicht ein verkerter handel / das man mehr vleis leget an die elenden Wortk\u00fcnste / denn an die Gottseligkeit und Tugent. Das heisset nach den Schatten greiffen / und den Leib selbst verlieren Durch ein Gottseliges heiliges Leben ber\u00fcmpt werden / ist besser / denn durch disputiren ber\u00fcmpt werden. (Sitert etter Schneider, Fr\u00fchschriften, s. 46). 123 F. Arndt, s ; Brecht, Geschichte des Pietismus 1, s Trykkingen av andre bok var p\u00e5begynt, men ble stoppet av boksensuren. I f\u00f8lge brev til Johann Gerhard var den andre boken fredig. For de to siste b\u00f8kene hadde han stort sett samlet (NB\\!) materiale og de var nesten ferdig for trykking etter revisjoner? i februar Jf. Schneider, Quellen und Redaktionskritik, s.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f0fcfb5-1e61-4781-9445-a3ba641959f3"} +{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2012/04/jewlery.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:03Z", "text": "## l\u00f8rdag 7. april 2012\n\n1. \n \n Rarerina12. april 2012 kl. 17:29\n \n Shit\\! Det hadde jeg nesten glemt. Bra jeg kom p\u00e5 det n\u00e5. Heldigvis har jeg ikke shoppa til meg selv, jeg har f\u00e5tt gaver. Og kj\u00f8pt gaver til andre, ikke til meg. Det g\u00e5r vel an? Og s\u00e5 har jeg faktisk rydda mye som skal gis bort\\! Det er ogs\u00e5 fint. Man skal ikke eie for mye. Da eier lett tingene deg til slutt. Sies det. men s\u00e5 vanskelig det er\\! \n Ble forresten litt kvalm av klesskapet mitt i g\u00e5r. Har s\u00e5 mye jeg ikke bruker. Skal IKKE kj\u00f8pe mer p\u00e5 lenge\\! Heller bli flinkere \u00e5 ta frem det jeg bruker lite. Jepp.\n \n 1. \n \n Hanne12. april 2012 kl. 19:02\n \n :) ja det er skummelt hvor fort man glemmer seg.. Men jeg hr heldigvis klart meg s\u00e5 langt. Men tenker ofte p\u00e5 alt jeg vil ha. Jeg driver og \u00e5 rydder opp og kvitter meg med ting g kl\u00e6r n\u00e5, og det f\u00f8les bra. Men synes det har v\u00e6rt bra for min egen del bare det \u00e5 bli bevisst alle gangene jeg har tenkt \u00e5 kj\u00f8pe noe, men s\u00e5 kommet p\u00e5 at det kan jeg ikke. Har jo ikke savna noe av det jeg hadde lyst \u00e5 kj\u00f8pe. Husker ikke hva det var en gang:)\n \n## About me\n\n\n\n - Hanne \n Oslo, Norway\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a02c3dc4-2c88-4a08-914f-63f3b91c7f58"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/kypros/polis/86778/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:31Z", "text": "#### Om Marion Hotel\n\nDet er et stort sv\u00f8mmebasseng og barnebasseng utstyrt med solstoler og parasoller. Baren ved bassenget tilbyr et bredt utvalg av forfriskende drikkevarer og snacks. \n \n \n \nInnenfor hotellets velstelte og stor hage, er det ogs\u00e5 en utend\u00f8rs tennisbane, som er til gjestenes disposisjon, gratis. Hotellet har en restaurant som serverer tradisjonell kypriotisk mat s\u00e5 vel som kafeteria med satellitt-TV og salong.\n\n#### Informasjon om overnatting\n\nenkeltrom, dobbeltrom / tomannsrom, tremannsrom og firemannsrom havutsikt og utsikt til hagen \n \n \nEiendommen tilbyr komfortable rom med stor balkong og flott utsikt over fjellene eller havet. \n \n \nAlle rommene har blitt lyst innredet med varme, naturlige farger som gir en rolig og avslappende milj\u00f8, er utstyrt med alle n\u00f8dvendige fasiliteter, inkludert air condition eller oppvarming, WIFI, direkte telefon, farge-TV, h\u00e5rf\u00f8ner og har et romslig bad og WC .\n\n#### Informasjon om beliggenhet\n\nThe Marion ligger i den nordlige delen av Paphos-distriktet i byen Polis Chrysochous - en av de vakreste omr\u00e5dene p\u00e5 Kypros. Polis er en liten by, 30 km fra Paphos p\u00e5 nordvest kysten. \n \n \nPolis Byen ligger 37 kilometer unna Paphos International Airport rett ved inngangen til Akamas halv\u00f8ya. \n \n \nKomplekset ligger en 10-minutters spasertur fra den fantastiske Polis stranden og bare en 5-minutters spasertur fra sentrum. Den pittoreske havnen i Latsi, med fisketavernaer som tilbyr fersk sj\u00f8mat og utmerket lokal vin, ligger ca 2 km unna.\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 3 dager f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17acdf90-f8ef-4843-bddd-a26082f21a85"} +{"url": "http://www.zoover.no/amerikas-forente-stater/georgia/helen/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:11Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Nord-Amerika? Sjekk v\u00e6rprognosene for Nord-Amerika p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 9 Hoteller i Helen. P\u00e5 Zoover finner du dessuten 4 Feriebilder av Helen. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Helen. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Amerikas forente stater. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Georgia. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "203bded5-da29-49c9-b356-85a2828c4350"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Royal_Aircraft_Factory_B.E.2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:50Z", "text": "**Royal Aircraft Factory B.E.2** (***B**l\u00e9riot **E**xperimental*) var et britisk en-motors, to-seters to-dekker som var i bruk hos Royal Flying Corps (RFC) under f\u00f8rste verdenskrig. Det ble bygget i ca. 3\u00a0500 eksemplarer og brukt som jagerfly, til avskj\u00e6ring av fienden, som lett bomber, til trening og rekognosering.\n\n\n\nA B.E.2c at the Imperial War Museum in London.\n\nB.E.2 var konstruert av Geoffrey de Havilland som en videre utvikling av B.E.1, og fl\u00f8y f\u00f8rste gang i februar 1912 med de Havilland selv som pr\u00f8veflyver. Den 12. august 1912 satte det britisk h\u00f8yderekord p\u00e5 3\u00a0219\u00a0m. Det ble opprinnelig bygget som et rekognoseringsfly og sendt til Frankrike kort tid etter krigens utbudd. **B.E.2a** og **b** ble avl\u00f8st i l\u00f8pet av 1915 av **B.E.2c** som var s\u00e5 omfattende modifisert at det n\u00e6rmest var \u00e5 betrakte som et nytt fly. **c**-varianten ble etterhvert avl\u00f8st av den endelige varianten; **B.E.2e**, med kallenavnet Quirk i 1916.\n\nI krigens siste ble B.E.2 for det meste trukket tilbake fra f\u00f8rstelinje, men fortsatte \u00e5 bli brukt som natt-jager p\u00e5 let etter tyske Zeppeliner til \u00e5 lete etter U-b\u00e5ter og som skolefly. Forut for dette hadde det vist seg som en effektiv nattjager, der den kunne notere seg for flere nedskytinger av Zeppeliner over London.\n\n\n\nB.E.2c in the Canada Aviation and Space.\n\nFlyet finnes bevart p\u00e5 f\u00f8lgende museer:\n\n - Imperial War Museum, Duxford;, England\n - *RAF Museum*, Hendon;\n - *Canada Aviation Museum*, Ottawa;\n - *Mus\u00e9e de l'Air et de L'Espace*, Paris;\n - *Militaire Luchtvaartmuseum* Soesterberg, Nederland;\n - Forsvarets flysamling, Gardermoen.\n\nEn B.E.2f har blitt restaurert til flydyktig stand av The Vintage Aviator Ltd i New Zealand.\n\n - The BE2e aeroplanes of Major Allister Mackintosh Miller., 2002-05-03, International Plastic Modellers Society of South Africa,\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "889d9e5a-a11c-466d-a62f-2355bd87526e"} +{"url": "https://www.skien.kommune.no/aktuelt/badet-apner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:19Z", "text": "# \u00c5pning av badet i Skien fritidspark\n\nS\u00f8ndag 19. mars \u00e5pner badet i Skien fritidspark. Det markeres med \u00e5pningsfest for store og sm\u00e5 fra kl. 11.00.\n\nBadet har holdt stengt etter at det i h\u00f8st ble kartlagt behov for utbedring av skade i en limtredrager. N\u00e5 er drageren blitt erstattet med en ny armert betongbjelke dimensjonert utover beregnet behov.\n\nP\u00e5 \u00e5pningsdagen blir det kake, underholdning, konkurranser og snorklipping med ordf\u00f8rer.\n\nFor mer informasjon om \u00e5pningen av badet, se\u00a0skienfritidspark.no.\u00a0\n\nPublisert: 14.03.2017 14:55 \nSist endret: 14.03.2017 15:02\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7a067cc-73ba-4d66-96be-6163f8b165eb"} +{"url": "http://docplayer.me/1981339-Ks-og-skoleeierrollen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:31Z", "text": "\n16 Tre kritiske forhold som alle strategier og policyutforminger b\u00f8r etterleve 1. F\u00e5 de rette menneskene til \u00e5 bli l\u00e6rere (kvaliteten i et utdanningssystem kan ikke overstige kvaliteten p\u00e5 l\u00e6rerne) 2. Utvikle dyktige undervisere (den eneste m\u00e5ten \u00e5 forbedre elevenes l\u00e6ring, er \u00e5 forbedre l\u00e6rernes undervisning) 3. Kvalitetssikre at alle elever presterer bra (systemer og m\u00e5lrettet st\u00f8tte for \u00e5 sikre at alle barn kan dra nytte av tilbudt undervisning)\n\n 3.\")\n\n17 Teaching Teaching is hard skill work. It s not something you can learn in 6 weeks. It is a technic to do it, and it take many years to learn it Ben Levin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd6e92eb-7332-4f63-a1f3-e7caef0e084a"} +{"url": "http://www.arbeidsarven.net/minnearkiv.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:53Z", "text": " - Ta vare p\u00e5\nBilder fra arbeid:\n\nARBEIDSARVENS MINNEARKIV \n \nHer er en oversikt over materiale som er kommet inn til prosjekter som har samarbeidet med Arbeidsarven. Bidragene har kommet inn delvis som ledd i lokale delprosjekter, og delvis uavhengige bidrag. Minnematerialet er arkivert og sikret for framtida ved de enkelte museene. Klikk p\u00e5 prosjektnavn s\u00e5 f\u00e5r du en liste over innkommet materiale og info om hvor det finnnes tilgjengelig..\n\nFra prosjekter i samarbeid med Arbeidsarven:\n\n - Minner fra M. Peterson & S\u00f8n AS i Moss\n - Minner fra L\u00f8kken Verk\n - Minner fra Norsk Sagbruksmuseums minneinnsamling - kommer senere.\n - Minner fra Moss glasv\u00e6rk\n - Minner fra V\u00e6rven-prosjektet (Moss Verft)\n - Minner fra Il-O-Van i Moss\n - Minner fra TrioVing i Moss\n - Minner fra Helly Hansen i Moss\n - Minner fra Bygdekvinnelagets medlemmer\n - Minner fra Bygdekvinnelagets minnekonkurranse for innvandrerkvinner (kommer senere)\n - Intervjuer med arbeidere ved Rena Kartongfabrikk, samlet inn sommeren 2006\n\nUavhengige bidrag\n\n - Ingeni\u00f8rminner - Truls Nygaard har laget et nettsted hvor han presenterer minner fra et ingeni\u00f8rkull fra Norges Tekniske H\u00f8gskole i 1962 (link fjernet).\n - Helga Bj\u00f8rge, f. 1914. L\u00e6rer og kursforfatter ved Norsk Korrespondanseskole, Oslo. Les utdrag her.\n - Asbj\u00f8rn Martin Sandaas, f. 1946, sj\u00f8mann. Intervjuet av Helen Sandaas. Les referat av hele intervjuet her.\n - Intervju med husmor i Horten p\u00e5 1950-60-tallet (utf\u00f8rt av Kathrine Hov)\n - Intervju med husmor i Horten p\u00e5 1960-tallet (utf\u00f8rt av Kathrine Hov)\n - Kari H\u00f8ibjelke Hermansen, f. 1951, pleieassistent p\u00e5 sykehjem. Intervjuet av Maria H\u00f8ibjelke Hermansen.\n\n**Andre minner samlet inn via prosjekter som samarbeider med Arbeidsarven**\n\n**TIDLIGERE UTF\u00d8RTE minneinnsamlinger og andre arkiver med minner om arbeid** - det finnes mye minnemateriale om arbeid som er samlet inn tidligere, og som er arkivert ulike steder. Her er det meningen \u00e5 fylle ut en oversikt over slikt materiale (oversikten vil vokse, men blir neppe fullstendig, men hvis du har tips om slike samlinger, s\u00e5 si i fra)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4049895-b160-4d91-9ff3-27c40f27e677"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Irkutsk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:21Z", "text": "# Irkutsk\n\n\n\nJernbanestasjonen i Irkutsk\n\n**Irkutsk** (russisk: \u0418\u0440\u043a\u0443\u0301\u0442\u0441\u043a) er en by og administrasjonssenter i Irkutsk oblast i Russland. Byen er en av de st\u00f8rste i Sibir og ligger 5185 km med tog \u00f8st for Moskva. Innbyggertall: 593\u00a0604 (folketelling 2002).\n\nByomr\u00e5det ligger ved elven Angara (en sideelv til elven Jenisej) 75 km nedenfor dens utspring fra den 700 km lange Bajkalsj\u00f8en, og p\u00e5 motsatt bredde i forhold til forstaden Glaskovsk. Elven som her er 580 m bred, krysses av en hengebro. Elven Irkut, som har gitt navn til byen, er en liten elv som m\u00f8ter Angara like ved byen. Hoveddelen av byen avgrenses av endel viktige landemerker: Klosteret, Fortet og Havna, i tillegg til dens forsteder ved en annen sideelv: Ida, eller Usjakovka.\n\nSom en sibirsk by har Irkutsk et subarktisk klima, kjennetegnet ved ekstrem variasjon i temperaturer mellom \u00e5rstidene. Det kan v\u00e6re veldig varmt om sommeren, og brutal kulde om vinteren. Den varmeste m\u00e5neden i \u00e5ret i Irkutsk er juli, med en gjennomsnittstemperatur p\u00e5 18 grader Celsius, og den kaldeste m\u00e5neden i \u00e5ret er Januar med en gjennomsnittlig temperatur p\u00e5 -19 grader Celsius. Nedb\u00f8rsmengdene varierer ogs\u00e5 mye. Den v\u00e5teste m\u00e5neden er juli, med 119\u00a0mm nedb\u00f8r i snitt. T\u00f8rrest er februar med et snitt p\u00e5 bare 7,6\u00a0mm, hovedsakelig fordi nesten all nedb\u00f8r i den sibirske vinteren faller som t\u00f8rr sn\u00f8.\n\n## Transport\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nViktige veier og jernbaner, som Den transsibirske jernbanen, forbinder Irkutsk med andre regioner i Russland og Mongolia. Byen har to flyplasser: Irkutsk internasjonale lufthavn og den mindre Irkutsk nordvestre lufthavn.\n\n## Utdanning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUtdanningsinstitusjoner i Irkutsk inkluderer Irkutsk universitet for Jernbanetransport (siden 1975), Irkutsk Statlige Universitet (1918), Baykalsky statlige universitet for \u00f8konomi og juss (1932), Irkutsk Tekniske Universitet (1939), Irkutsk Landbruksakademi, Irkutsk universitet for lingvistikk (1948), Irkutsk medisinske universitet, Irkutsk pedagogiske h\u00f8yskole. Blant private h\u00f8yskoler finnes: Det sibirske institutt for juss, \u00f8konomi og administrasjon (1993), Institute of Economics of ISTU (1996).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ff4f7c-a4ab-4603-9952-39412392bfab"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Fire-drept-i-bank-i-Israel-256580b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:44Z", "text": " - \n \n (1/2) \n \n En kvinne ble reddet ut av en bank i byen Be'er Sheva i dag. Fire personer skal ha blitt drept da en mann pr\u00f8vde \u00e5 rane banken. **FOTO: Scanpix**\n\n# Fire drept i bank i Israel\n\nFire personer ble drept da en mann begynte \u00e5 skyte i en bank i byen Be'er Sheva s\u00f8r i Israel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab39ab0-1b52-4e6b-82f3-7b251f8dafa2"} +{"url": "https://www.skiforbundet.no/nord-trondelag/nyhetsarkiv/2016/1/resultater-nc-steinkjer-8-januar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:49Z", "text": "# Resultater NC-Steinkjer 8. januar\n\nDa er den f\u00f8rste av tre konkurransedager i Statoil Norgescup p\u00e5 Steinkjer over. Mange fine dueller og resultatene finner du under.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0620f304-a098-4a6c-abb6-61bfdfc70e33"} +{"url": "http://norgesgruppen.no/finansiell-info/eierstyring-og-selskapsledelse/styreinstruks/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:57Z", "text": "# Styreinstruks for NorgesGruppen ASA\n\n### 1\\. Form\u00e5l\n\nStyreinstruksen har som form\u00e5l \u00e5 gi n\u00e6rmere regler om styrets arbeid og saksbehandling innenfor rammene av allmennaksjeloven og selskapets vedtekter.\n\nStyreinstruksen vedtas av styret.\n\nStyret skal \u00e9n gang \u00e5rlig gjennomg\u00e5 sin arbeidsform og ved behov vurdere innholdet i styreinstruksen.\n\n### 2\\. Styrets oppgaver\n\n2.1 Styret har i henhold til allmennaksjeloven \u00a7 6-12 det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Styret skal bl.a. s\u00f8rge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette planer og budsjettet for virksomheten og plikter \u00e5 p\u00e5se at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.\n\n\u00a0I henhold til allmennaksjeloven \u00a7 6-13 skal styret f\u00f8re tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for \u00f8vrig.\n\n\u00a02.2 Styret vil konsentrere sitt arbeid om f\u00f8lgende oppgaver:\n\n\u00a02.2.1 Som ledd i forvaltningen av selskapet vil styret:\n\n\u00a0- Ansette konsernsjef og fastsette hans/hennes godtgj\u00f8relse;\n\n\\- Godkjenne den overordnede organiseringen av selskapet;\n\n\\- Iverksette tiltak som sikrer at selskapets finansielle stilling er tilfredsstillende;\n\n\\- Fastsette overordnet strategi for konsernet utarbeidet i samarbeid med administrasjonen;\n\n\\- Fastsette de finansielle m\u00e5lsettinger for konsernet utarbeidet i samarbeid med administrasjonen;\n\n\\- Godkjenne selskapets forretningsplan, investeringsrammer og finansplan, herunder resultat og balanseoppstilling;\n\n\\- Foreta periodevis gjennomgang av resultatet sammenholdt med forretningsplanen, finansplanen, investeringsrammer og fastlagte m\u00e5ltall;\n\n\\- Avlegge og rapportere perioderegnskap, samt avgi styrets \u00e5rsberetning;\n\n\\- Treffe beslutning i saker som medf\u00f8rer \u00f8konomiske disposisjoner utover de fullmakter som er gitt til konsernsjefen.\n\n\\- Treffe beslutning i andre saker om \u00f8konomiske disposisjoner som for \u00f8vrig er vesentlige i forhold til selskapets virksomhet, eller som faller utenfor den strategi eller de forretningsplaner styret tidligere har godkjent;\n\n\\- Treffe beslutninger i saker som p\u00e5 annen m\u00e5te er av uvanlig art eller stor betydning etter selskapets forhold;\n\n\\- Treffe beslutninger i saker der dette er spesifikt foreskrevet i lov eller forskrifter.\n\n2.2.3 Styret har delegert til konsernsjef \u00e5 forest\u00e5 den \u00f8vrige forvaltning av selskapet, men vil f\u00f8re tilsyn med forvaltningen i henhold til pkt. 2.2.4.\n\n2.2.4 Styret vil p\u00e5se at:\n\n\\- Forvaltning som forest\u00e5s av konsernsjef etter delegasjon fra styret, skjer p\u00e5 en betryggende m\u00e5te;\n\n\\- Konsernsjef benytter betryggende og effektive styrings- og kontrollsystemer, herunder systemer for styring av risiko, som l\u00f8pende gir en tilfredsstillende oversikt over konsernets risikoeksponering;\n\n\\- Kontrollen virker som forutsatt og at det iverksettes n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 redusere ekstraordin\u00e6r risikoeksponering;\n\n\\- Styrets beslutninger f\u00f8lges opp;\n\n\\- Det gjennomf\u00f8res etterrapportering om utviklingen av investeringer av vesentlig st\u00f8rrelse i forhold til selskapets virksomhet;\n\n\\- Det foreligger tilfredsstillende rutiner for \u00e5 sikre oppf\u00f8lging av prinsipper og retningslinjer fastsatt av styret, bl.a. i forhold til etisk adferd, lovetterlevelse, helse, milj\u00f8 og sikkerhet og ivaretakelse av samfunnsansvar;\n\n\\- Selskapet har en betryggende internkontroll;\n\n\\- P\u00e5legg fra ekstern revisor etterkommes, og at ekstern revisors anbefalinger gis beh\u00f8rig oppmerksomhet.\n\n### 3\\. Konsernsjefs arbeidsoppgaver og plikter overfor styret\n\n3.1 Konsernsjef har ansvaret for at styret f\u00e5r alle de opplysninger som er n\u00f8dvendig for at styret skal kunne ut\u00f8ve sine oppgaver i henhold til pkt. 2 ovenfor.\n\n3.2 Konsernsjef har ansvaret for den daglige ledelse av selskapet innenfor de retningslinjer og p\u00e5legg som styret har gitt. Konsernsjef skal herunder s\u00f8rge for at selskapets regnskap er i samsvar med lover og forskrifter, og at forvaltning overlatt konsernsjefen etter delegasjon fra styret, skjer p\u00e5 en betryggende m\u00e5te.\n\n3.3 Saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning kan bare avgj\u00f8res av konsernsjef etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet, eller n\u00e5r styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal snarest underrettes om avgj\u00f8relsen.\n\n3.4 Konsernsjef skal oppnevne en konsernledelse som skal bist\u00e5 konsernsjef for utf\u00f8relse av forvaltningsoppgaver delegert fra styret og i den daglige ledelse, herunder organisering og drift av selskapet. Konsernsjef fastsetter instruks for konsernledelse etter forutg\u00e5ende dr\u00f8ftelser med styret.\n\n3.5 konsernledelsesinstruksen, og funksjonsbeskrivelse for og bevillingsfullmakter gitt til hvert av medlemmene i konsernledelsen, skal reflektere en felles forpliktelse for medlemmene til \u00e5 ivareta konsernets samlede interesser og \u00e5 verne om konsernets finansielle stilling. Bevilgningsfullmaktene skal godkjennes av styret.\n\n3.6 Konsernsjef skal minst hver m\u00e5ned, i m\u00f8te eller skriftlig, gi styret underretning om:\n\n\u00a0- Selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling;\n\n\\- \u00d8konomiske disposisjoner, herunder avhendelser, av vesentlig st\u00f8rrelse, i forhold til selskapets virksomhet;\n\n\\- Utviklingen i enkelte investeringer og andre disposisjoner av vesentlig betydning i forhold til selskapets virksomhet;\n\n\\- Vesentlige beslutninger truffet av konsernledelsen ved angivelse av eventuelle dissenser;\n\n\\- Andre forhold av betydning for ut\u00f8velsen av styrets plikter i henhold til punkt 2 ovenfor.\n\n3.7 Styret, og det enkelte styremedlem, kan til enhver tid kreve at konsernsjef gir styret n\u00e6rmere redegj\u00f8relse om bestemte saker.\n\n### 4\\. Styrets saksbehandling\n\n4.1 Styret skal behandle saker i m\u00f8te, med mindre styrets leder finner at saken kan foreligge skriftlig eller behandles p\u00e5 annen betryggende m\u00e5te. Hvert av styremedlemmene og konsernsjef kan kreve m\u00f8tebehandling. Styrebehandling utenfor m\u00f8tet skal, s\u00e5 vidt mulig, skje i samlet telefonstyrem\u00f8te. \u00c5rsberetning og \u00e5rsregnskap skal behandles i m\u00f8tet.\n\n4.2 Styrets leder skal s\u00f8rge for behandling av aktuelle saker som h\u00f8rer inn under styret. Styremedlemmene og konsernsjef kan kreve at styret behandler bestemte saker.\n\n4.3 Konsernsjef forbereder saker som skal behandles i styret i samr\u00e5d med styrets leder. En sak skal forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsunderlag. Styrets leder kan godkjenne at administrasjonen er representert i styrem\u00f8tene. Konsernsjef deltar i kraft av sin stilling som daglig leder.\n\n4.4 Styret sammenkalles av styrets leder. Innkallingen foretas av styresekret\u00e6ren. Styret har m\u00f8te s\u00e5 ofte selskapets virksomhet tilsier, eller n\u00e5r et medlem krever det. Det skal varsles p\u00e5 hensiktsmessig m\u00e5te om en n\u00f8dvendig frist. Eventuelle skriftlige underlag for styrets dr\u00f8ftelser og beslutninger skal, s\u00e5 vidt mulig, foreligge sammen med innkallelsen.\n\nSkriftlige underlag skal normalt sendes styret i god tid f\u00f8r m\u00f8tet. Skriftlige underlag skal for \u00f8vrig sendes styret s\u00e5 snart som mulig. Endringer i agenda eller behandlingsm\u00f8te som fastsettes f\u00f8r m\u00f8tet, skal s\u00e5 vidt mulig meddeles styret umiddelbart.\n\n4.5 Styrem\u00f8tet ledes av styrets leder. Deltar verken styrets leder eller nestlederen, velger styret en leder for styrebehandlingen.\n\n4.6 Det skal f\u00f8res protokoll over styrebehandlingen. Ved eventuell dissens skal det fremg\u00e5 av protokollen hvilke styremedlemmer som har stemt imot en beslutning.\n\n### 5\\. Avstemninger\n\n5..1 Styret er beslutningsdyktig n\u00e5r mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer er tilstede. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle styremedlemmer, s\u00e5 vidt mulig, er gitt anledning til \u00e5 delta i sakens behandling.\n\n5.2 Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de m\u00f8tende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som m\u00f8telederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning som inneb\u00e6rer en endring av tidligere beslutning, m\u00e5 likevel alltid utgj\u00f8re minst en tredjedel av samtlige styremedlemmer.\n\n5.3 Ved valg og ansettelser anses den valgt eller ansatt som f\u00e5r flest stemmer. Styret kan p\u00e5 forh\u00e5nd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen f\u00e5r flertall av de avgitte stemmer. St\u00e5r stemmetallet likt ved valg av m\u00f8teleder, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikehet gjelder det som m\u00f8telederen har stemt for.\n\n5.4 Et styremedlem eller konsernsjef m\u00e5 ikke delta i behandlingen eller avgj\u00f8relsen av sp\u00f8rsm\u00e5l som har slik s\u00e6rlig betydning for henne/han eller for noen n\u00e6rst\u00e5ende at medlemmene m\u00e5 anses for \u00e5 ha fremtredende personlig eller \u00f8konomisk s\u00e6rinteresse i saken. Det \u00f8vrige styret kan bestemme hvorvidt det foreligger slike tungtveiende s\u00e6rinteresser som kan antas \u00e5 medf\u00f8res interessekonflikt. For \u00f8vrig vurderer styremedlemmene selv sin habilitet. Et styremedlem m\u00e5 ikke delta i en sak om l\u00e5n eller annen kreditt til seg selv eller sikkerhetsstillelse for egen gjeld.\n\n### 6\\. Komiteer\n\n6.1 Styret skal oppnevne en kompensasjonskomit\u00e9 best\u00e5ende av minst tre av styrets medlemmer som skal forberede den \u00e5rlige gjennomgang av konsernsjefs betingelser. Konsernsjef skal forut for den \u00e5rlige fastsettelse av den \u00f8vrige konsernledelses individuelle betingelser, dr\u00f8fte disse med komiteen. Komiteen skal forberede og tilrettelegge styrets behandling av \u00f8vrige kompensasjonssaker som forelegges styret.\n\n6.2 Styret skal oppnevne en revisjonskomit\u00e9 best\u00e5ende av minst tre av styrets medlemmer som skal tilrettelegge styrets behandling av \u00e5rsregnskapet. Komiteen skal videre tilrettelegge styrets behandling av eksternrevisors anbefalinger.\n\n6.3 Styret kan for \u00f8vrig beslutte \u00e5 nedsette utvalg best\u00e5ende av medlemmer av styret for \u00e5 behandle s\u00e6rlige saker eller sp\u00f8rsm\u00e5l. Vedtaket om \u00e5 nedsette et slikt utvalg skal angi utvalgets mandat og funksjonstid.\n\n6.4 Styret konstituerer det enkelte underutvalg (komit\u00e9) i forbindelse med oppnevnelsen av utvalget.\n\n6.5 Styret skal fastsette individuelle instrukser for de underutvalg som nedsettes i henhold til dette punkt 6, derunder for kompensasjonskomiteen og revisjonskomiteen.\n\n### 7\\. Taushetsplikt\n\n7.1 Styrets medlemmer skal bevare taushet om styrets saksbehandling og beslutninger.\n\n### 8\\. \u00c5rsplan\n\n8.1 Styret skal fastsette en \u00e5rsplan som angir hvordan og p\u00e5 hvilket tidspunkt styret vil ivareta sine funksjoner i henhold til denne instruks og lovgivningen for \u00f8vrig.\n\n\u00a0\n\n*(sist endret 19.10.2004)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e18cc6cd-e317-417f-8205-a84f543cc8f0"} +{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/ole-paus-og-trondheimsolistene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:17Z", "text": "# Ole Paus og Trondheimsolistene\n\n### Ferdigspilt 17. mars 2013\n\n## Intro\n\n - **Premiere 17. mars 2013 / / Annet\n\nSom komponist og tekstforfatter st\u00e5r Ole Paus bak en nesten uendelig rekke av l\u00e5tklassikere, l\u00e5ter som er gjort kjent av Ole selv, s\u00e5 vel som av artistkollegaer. Engler i sneen, Mitt lille land, Innerst i sjelen, I en sofa fra Ikea, N\u00e5 kommer jeg og tar deg er bare noen av eksemplene p\u00e5 l\u00e5ter som er \u00e5 regne som en del av den norske folkesjela.\u00a0\n\nEtter millioner av kilometer p\u00e5 veien, titusener av konserter og tusenvis av hotelld\u00f8gn har Ole Paus konkludert; jeg vil v\u00e6re flere\\! Flere p\u00e5 scenen, flere p\u00e5 veien, flere ved frokostbuffeen. \u00c5rene i ensomhet er over n\u00e5r Ole Paus n\u00e5 klinker til og inviterer kammerorkesteret TrondheimSolistene med p\u00e5 turn\u00e9 og til storstua i Operaen.\n\nKonserten vil favne hele Ole Paus' karriere, men sangene presenteres i ny musikalsk innpakning med TrondheimSolistene.Vi \u00f8nsker alle hjertelig velkommen til en fin konsert med relativt mange p\u00e5 scenen\\!\n\nPS\\! Fare for uannonserte gjester.\u00a0\n\n## Forestillingsdatoer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2fe0ab9-36a8-4778-ba5b-7627a85468d7"} +{"url": "https://www.zalando.no/stovletter-med-kilehael/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:18Z", "text": "**St\u00f8vletter med kileh\u00e6l**\n\nSko med kileh\u00e6l har, p\u00e5 grunn av sin komfort i forhold til de ofte noe ubehagelige stiletth\u00e6lene, lenge v\u00e6rt ettertraktet av fashionistaer verden over. St\u00f8vletter med kileh\u00e6l er perfekt for en lang kveld p\u00e5 dansegulvet n\u00e5r du \u00f8nsker den flatterende, forlengende effekten p\u00e5 bena, men ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e5kne opp med bl\u00e5merker p\u00e5 f\u00f8ttene. St\u00f8vlettene er ogs\u00e5 perfekt for vinterstid, ettersom vekten fordeles over hele foten og gir st\u00f8rre komfort og stabilitet. Ankelst\u00f8vletter med kileh\u00e6l er feminine og elegante, og er tilgjengelig i de vakreste vinterfarger. Kileh\u00e6l st\u00f8vlettene kan like gjerne brukes til hverdags som til fest.\n\nAnkelst\u00f8vletter med kileh\u00e6l \u2013 kombiner komfort og stil\\!\n\n \nKileh\u00e6len ble utviklet av en italiensk designer p\u00e5 70-tallet. Her p\u00e5 Zalando.no kan du finne et bredt utvalg blant forskjellige merker - alle i beste kvalitet. Du finner st\u00f8vlettene i alle modeller, farger og st\u00f8rrelser, alt fra enkle, sorte modeller til knall fargede eller m\u00f8nstret. Ankelst\u00f8vletter med kileh\u00e6l er velegnet til den sofistikerte kvinne, s\u00e5 vel som den mer casual og avslappede kvinnen. St\u00f8vlettene g\u00e5r til b\u00e5de bukser, skj\u00f8rt, kjoler eller en t\u00f8ff shorts og bare ben. Et par st\u00f8vletter med kileh\u00e6l er skot\u00f8y enhver kvinne burde ha i sko garderoben. \u00d8nsker \u00e5 bli lagt merke til? Da er ankelst\u00f8vlettene noe for deg\\!\n\n **** w w w w w 19.Jan.2017\n Var utsolgt f\u00f8rste gang jeg s\u00e5 disse i denne fargen. S\u00e5 fort de kom inn i st\u00f8rrelse 37 hoppet jeg p\u00e5 dem. De er utrolig fine b\u00e5de \u00e5 se p\u00e5 og \u00e5 bruke. Gode og varme\\! De har litt h\u00e6l men jeg som ikke er en person som bruker mye h\u00e6ler bruker disse hele tiden b\u00e5de p\u00e5 fritiden og p\u00e5 jobb. De er s\u00e5 gode \\! Og de er perfekte i st\u00f8rrelsen. Bruker 37 og kj\u00f8pte 37.\n Jeg er super forn\u00f8yd, st\u00f8lettene e nydelig og bekvem - ikke noe problem \u00e5 ha dem p\u00e5 hele dagen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1449c1fc-334d-48ac-9975-54777805d8de"} +{"url": "http://docplayer.me/2740641-Alle-pa-nett-16-19-september-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:30Z", "text": "# Alle p\u00e5 nett, september 2015\n\n Sted: Nestor, Melsomvik. Pensjonistskolen i Melsomvik siden 1979\") Eldrer\u00e5dets rolle og funksjon 2016 Hvordan drive godt eldrer\u00e5dsarbeid? Vi setter s\u00f8kelys p\u00e5 viktige saker som Eldrer\u00e5d i dag m\u00e5 og b\u00f8r ta tak i\\! Kurset Tid: Onsdag 01. til fredag 3. juni 2016 (uke 22)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dfaee23-7cfa-4cff-a5d6-1e0f58acea17"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/144486-Kjenner+vi+hverandre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:14Z", "text": "# Kjenner vi hverandre?\n\nSkjult ID med pseudonym Mr. Anonym l\u00f8. 7 feb. 2009 10:07 \n\nEtter at jeg ble medlem p\u00e5 sukker har jeg opplevd mange ganger \u00e5 m\u00f8te nye mennesker som gir meg f\u00f8lelsen av \u00e5 ha m\u00f8tt dem tidligere... har en sterk mistanke at de er sukkermedlemmer alle sammen men jeg klarer aldri \u00e5 sp\u00f8rre dette p\u00e5 en pen m\u00e5te... har noen av dere opplevd dette? \n \nF.eks: En samtale med en jente jeg har nettopp truffet p\u00e5 en fest kan g\u00e5 s\u00e5nn her: \n \nHun: Hei\\! Hyggelig \u00e5 m\u00f8te deg, men har vi m\u00f8tt hverandre f\u00f8r? \nJeg: Joo, du virker kjent... jobber du p\u00e5 ...? \nHun: Nei. \nJeg: Ok trener du p\u00e5 ...? \nHun: Nei. \nJeg: Gikk du videreg\u00e5ende p\u00e5 ...? \nHun: Nei. \nJeg: Er du medlem p\u00e5 su.... Nei glem det. Jeg har nok bare et veldig alminnelig fjes.\n\nSkjult ID med pseudonym \\* l\u00f8. 7 feb. 2009 11:28 \n\nJeg m\u00f8ter mange her p\u00e5 sukker som jeg s\u00e5 f\u00f8r p\u00e5 andre sjekkesteder p\u00e5 nettet. Daier jeg \"hei\", og noen svarer og synes det er hyggelig, andre svarer ikke og for meg er like greit :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b0a6170-8a91-4dfb-9117-f03f2fb2fafc"} +{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/siemens-hb33l1240s-113868", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:47Z", "text": "| Tinefunksjon | ** |\n| Barnesikring | ** |\n| Pizzafunksjon | ** |\n| Deighevingsfunksjon | ** |\n| Gratineringsfunksjon | ** |\n| Touchbetjening | ** |\n| Hold varm-funksjon | ** |\n\nFysisk\n\n| | |\n| --------- | ------- |\n| Ovnsvolum | 58 L |\n| Dybde | 54.8 cm |\n| Vekt | 37 kg |\n| Bredde | 59.5 cm |\n| H\u00f8yde | 59 cm |\n\nEnergi\n\n| | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12af5ce4-7034-4aa0-a0b8-48d48a8c5e77"} +{"url": "http://docplayer.me/1368167-1-10-kode-representert-v-adresse-0770-oslo-sr-jan-skau-postboks-128-skoyen-0212-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:12Z", "text": "1 1/10 TILSTANDSRAPPORT AV TAK Oppdrag nr. A Befaringsdato Oppdragsnavn LYBEKKVEIEN M\u00f8tested Lybekkveien Rapportdato Oppdragsleder Jan Skau Underskrift Ansvarlig for kvalitetssikring Jan Johansen Underskrift Deltakere Oppdragsgiver/ firma/institusjon Oppdragsgiver: Holmenskogen Boligsameie Kode Representert v/ Adresse OPG Torill Torp-Holte Lybekkveien 39 B 0770 Oslo DEL- TATT x DISTRI BUERT TIL x Skader\u00e5dgiver: OPAK AS SR Jan Skau Postboks 128, Sk\u00f8yen 0212 Oslo x x SAMMENDRAG OPAK AS v/jan Skau har befart utvendig tak og loft p\u00e5 boligblokker i ovennevnte adresse, for en tilstandvurdering av taktekking og piper. Blokkene ble bygget i Takene er siden den gang, lagt om tidlig p\u00e5 80-tallet. Taket (korrugerte aluminiumsplater) er montert opp\u00e5 tidligere taktekking av eternitt. Etter OPAKs vurdering er takets generelle tilstand tilfredstillende, alder tatt i betraktning. Det ble ikke funnet aktive lekkasjer som ga utslag ved fukts\u00f8k p\u00e5 loftene. Det er enkelte l\u00f8se skruer der pakningen ikke tetter godt nok ned til taket, som gj\u00f8re at det er enkelte steder er lekkasjer ned til undertaket. Lekkasjevannet fanges opp av dette, og leder det frem til takfoten. Ved takfoten er undertaksbelegget ikke f\u00f8rt opp i takrenna. Dvs. takrenna henger for h\u00f8yt for at dette er teknisk mulig, slik at lekkasjevann renner ut bak takrenna, nedfukter et forkantbord og deler av gesimsen. I forbindelse med nedfukting av gesimsen, har det oppst\u00e5tt rustdannelser i enkelte armeringsjern, slik at det enkelte steder er utfelling av betong. Utfellingen er ogs\u00e5 p\u00e5virket av innfestingen til forkantbordet, der dette er skutt fast med \"Hiltispiker\". Etter OPAKs vurdering har taktekkingen en antatt restlevetid p\u00e5 ca \u00e5r, forutsatt at det utf\u00f8res vedlikeholdsarbeid p\u00e5 takfoten. Dette for og stanse utvikling av skader p\u00e5 betong og trekonstruksjon. Utbedringsarbeidene er beskrevet p\u00e5 side 8 og 9. Etter v\u00e5r vurdering er kostnadene for utbedringsarbeider av takfoten ca. kr inkl. mva. Takene er grovt oppm\u00e5lt til ca m\u00b2. Kostnader for total omtekking er vurdert til ca. kr ,-, inkl. mva. etter dagens kostnader. Pipene p\u00e5 blokkene er murt opp av murstein, som igjen er slemmet. Pipene b\u00e6rer preg av manglende vedlikehold, noe som n\u00e5 tilsier at pipene m\u00e5 pusses/slemmes p\u00e5 nytt. Det m\u00e5 p\u00e5regnes at noe murstein m\u00e5 mures fast og kanskje enkelte deler av noen piper m\u00e5 mures om. Kostnadene er vurdert til ca. kr ,-, pr. pipe inkl. mva. Det er totalt ca. 56 piper. Ved en snittkost p\u00e5 kr utgj\u00f8r dette en kostnad p\u00e5 ca. kr ,-, inkl. mva.\n2 2/10 OPPDRAG Oppdraget er gitt OPAK av Holmenskogen Boligsameie v/torill Torp-Holte jevnf\u00f8r v\u00e5r oppdragsbekreftelse av HENSIKT Hensikten med oppdraget var \u00e5 foreta en tilstandvurdering av taktekking, taktro og piper. EIENDOM P\u00e5 eiendommen er oppf\u00f8rt boligblokker fra 1951 over 3 og 4 etasjer i murstein og betong. Takkonstruksjonen har tradisjonelle takstoler og taktro av tre, opprinnelig tekket med eternittplater, som igjen er tekket med korrugerte aluminiumsplater. OPPLYSNINGER Oppdragsgiver opplyser f\u00f8lgende: Det er s\u00e5 langt de vet, ingen aktive lekkasjer i takene. OPAK opplyser f\u00f8lgende: Takene er inspisert fra loftet og via lift. OPAK har ikke foretatt rivninger eller \u00e5pninger i konstruksjoner (med unntak av ett sted p\u00e5 taket i Lybekkveien 39). Det tas derfor forbehold om at skjulte feil/mangler/skader kan forekomme, uten at dette ble oppdaget p\u00e5 befaringen. M\u00e5leinstrumenter: Fukts\u00f8k med Protimeter Surveymaster gj\u00f8res etter f\u00f8lgende fargeskala og tallverdi: Gr\u00f8nt felt spenner fra ca % : T\u00f8rt og i balanse med luften. Ingen fare for r\u00e5te. Gult felt spenner fra ca % : Tvilsomr\u00e5de. Unormalt innend\u00f8rs og kan tyde p\u00e5 vann- eller kondensproblemer. Utend\u00f8rs kan det v\u00e6re normalt i fuktig klima. R\u00f8dt felt spenner fra ca. 20% og over : Alvorlige fuktproblem. R\u00e5te i trevirke uunng\u00e5elig dersom fuktigheten vedvarer. Protimeteret er kalibrert mot treverk slik at vektprosent kun anvendes i treverk. I andre materialer benyttes skalaen T\u00d8RT, FUKTIG og V\u00c5TT. BEFARING Loft: Ved befaring p\u00e5 loft, ble samtlige loft gjennomg\u00e5tt. Det er flere av pipene som har fuktmerker/renner etter gamle lekkasjer. Det ble gjort fukts\u00f8k uten at det ble funnet forh\u00f8yede fuktverdier noe sted inne p\u00e5 loftene. Det er ogs\u00e5 enkelte av pipene som har saltutslag, men det ble heller ikke der funnet forh\u00f8yede fuktverdier.\n\n\n\n3 3/10 Taket til loftet i nr. 39 er det eneste loftet som har luftelyrer montert i m\u00f8ne. Det er skjolder etter fukt, med svertesopp og mulig muggsopp i undertaket inne p\u00e5 loftet. Det ble ikke funnet forh\u00f8yede fuktverdier i undertaket. Oppganger: \u00d8verst i oppgangene er det et overlys med tr\u00e5dglass. Glassene er ikke isolert. Det er merker/skjolder etter fukt p\u00e5 betongkonstruksjonen. Dette antas \u00e5 v\u00e6re kondensvann.\n\n\n\n4 4/10 Utvendig tak: Taktekkingen best\u00e5r av korrugerte aluminiumsplater, som er lakkerte. Lakken har flasset av i st\u00f8rre omr\u00e5der, spesielt p\u00e5 solsiden. Takene er festet med pakningsskruer, skruene viser tendens til \u00e5 v\u00e6re litt slakke, slik at pakningen ikke tetter tilfredstillende mot takplatene. Taktekkingen ble l\u00f8snet p\u00e5 blokk nr. 39. Ved \u00e5pning i takfoten, viser dette at taket er lektet opp direkte opp\u00e5 den gamle eternittekkingen. Det er dog revet helt ned til undertaksbelegget i takfoten. Som lekte nr. 1, er det satt opp en litt kraftigere lekte/planke, slik at takrenne er festet til denne. Dette gj\u00f8re at takrenna ligger h\u00f8yere enn undertaksbelegget og at undertaksbelegget slipper vann ut p\u00e5 baksiden av takrenna.\n\n\n\n5 5/10 Det er flere steder i takfoten det er lekkasje, som leder vann ut og ned p\u00e5 forkantbordet, som igjen nedfukter betongen i gesimsen. Enkelte steder, kanskje 30 i alt, er det utfelling av betong i gesimsen. Der det er utfelling av betong, er det et rustent armeringsjern, spesielt i forbindelse med en \"Hiltispiker\" som fester inn forkantbordet. Bildet viser en kombinasjon av dette. Forkantbordet er stedvis l\u00f8st. Ved fukts\u00f8k i forkantbordet og enkelte steder nederst i takfoten ble det funnet forh\u00f8yede fuktverdier, opp til 30-40% fukt. Oppdragsgiver opplyser at de \u00f8verste balkongene blir nedfuktet i forbindelse med avdrypp, bak takrenna. Det dannes ogs\u00e5 istapper p\u00e5 baksiden av takrenna i vintersesongen. Piper: Pipene er murt opp med murstein, som igjen er slemmet. Flesteparten av pipene viser at de er d\u00e5rlig vedlikehold. Det er avflassing av slemmingen og noen av pipene sprekker opp i toppen.\n\n\n\n6 6/10 Dette gjelder spesielt fyrpipene p\u00e5 hver blokk. Bildet viser fyrpipe i Lybekkveien 33, Beslagene p\u00e5 pipene ser ut til \u00e5 v\u00e6re i god stand og slutter tett ned mot taktekkingen.\n\n\n\n7 7/10 Enkelte av pipene har topper av skiferplate. Andre piper har topper med blytopp. Det ser ut til at piper med skifertopp er luftepiper, mens de med blytopper er r\u00f8ykpiper/skorsteiner. Overlys: Det er overlys at tr\u00e5dglass i forbindelse med hver oppgang. Overlysene ble ikke rehabilitert ved siste takomlegging. Det ble kun montert beslag over kanten p\u00e5 disse. Rammene/jernene i overlysene ser ut til \u00e5 v\u00e6re i god stand, men kittet sprekker noe opp.\n\n\n\n8 8/10 Takrenner og nedl\u00f8p: Takrenner og nedl\u00f8p ble skiftet i forbindelse med takomleggingen, og er i god stand. Det ble ikke observert lekkasjer i takrennene, men det var enkelte mindre lekkasjer i nedl\u00f8psr\u00f8rene i forbindelse med kne og fals inn mot veggen. Resultatet er et gr\u00f8nt mosebelegg p\u00e5 de hvite nedl\u00f8psr\u00f8rene. Det ble funnet 4-5 nedl\u00f8psr\u00f8r der det har v\u00e6rt en isspregning i bakkant ved falsen p\u00e5 r\u00f8rene. Dette syntes ogs\u00e5 p\u00e5 r\u00f8rene i utslag av sopp/gr\u00f8nske p\u00e5 selve r\u00f8ret. VURDERING/ TILTAK Tak: Etter OPAKs vurdering er takene i relativt god stand, alder tatt i betraktning. Lakken er flasset av p\u00e5 solsiden, men det er etter OPAKs vurdering liten eller ingen betydning for restlevetid. Vi ansl\u00e5r en forventet restlevetid av taktekkingen til ca \u00e5r, da tatt i betraktning at de senere anbefalte tiltak f\u00f8lges. Det er et problem med innfesting av takplatene, ved at enkelte skruer er litt l\u00f8se. Det oppst\u00e5r en lekkasje mellom takplaten og pakningen p\u00e5 skruene. Tetthet her er sv\u00e6rt avgj\u00f8rende, da skurene st\u00e5r montert i bunnen av b\u00f8lgene, der vannet samles. Etter v\u00e5r vurdering, b\u00f8r takene g\u00e5s over, skruer etterstrammes, evt. skiftes ut med nye skruer, som er litt st\u00f8rre/tykkere. Dette for at festet for platene ikke skal reduseres. Feilen med skruer og pakninger som ikke tetter, gj\u00f8r seg gjeldende i takfoten. Etter at takene ble lagt om, er takrenna plassert for h\u00f8yt i forhold til undertaksbelegget, slik at dette ikke g\u00e5r opp i takrenna. Som et resultat av flere mindre lekkasjer, gjennom ved skruer, kommer det n\u00e5 vann ut bak takrenna, som igjen nedfukter et forkantbord, som igjen nedfukter betongen i gesimsen. Betongen har stedvis skader, delvis pga. rustent armeringsjern og pga. innfesting av forkantbord med \"Hiltispiker\". Vi anbefaler at takfoten bygges om, med at de nederste cm. av taktekkingen kappes av og demonteres. Takrennene demonteres, og takfoten renses ned til taktro. Nytt undertaksbelegg monteres og stikkes inn under eksisterende undertaksbelegg, i overgang mot \u00f8vrig taktekking. Forkantbordet demonteres og skader p\u00e5 betongen i gesimsen utbedres. En utbedring vil v\u00e6re \u00e5 pigge vekk l\u00f8s betong, sandbl\u00e5se rustne armeringsjern og rustbinde disse, f\u00f8r gesimsen pussen inn med ny betong.\n\n\n\n9 9/10 Nytt forkantbord monteres langs hele takfoten, med innfesting med skurer og plugger (eventuelt spikerplugger), slik at den forholdsvis tynne betonggesimsen ikke skades. Ny takrenne kan deretter monteres i forkantbordet i en h\u00f8yde, slik at undertaksbelegget blir lagt opp i takrenna. Det monteres deretter nytt forkantbeslag og en fottekking, som g\u00e5r inn under kanten p\u00e5 den avkappede eksisterende taktekking. Det monteres s\u00e5 et lektebeslag i overgang mellom fottekking og eksisterende taktekking. Bildet er hentet fra Sintef/Byggforsk/Byggdetalj: B\u00e5nd- og skivetekking med falsede tynnplater. Det viser da de nederste cm av taket. Etter at takene er utbedret med fottekking, kan det p\u00e5 inngangssidene monteres en 2- r\u00f8rs sn\u00f8fanger, langs hele blokkenes lengde. Dette vil forbedre situasjonen med sn\u00f8ras fra taket, samtidig som kravet i forskriften blir oppfylt. Forslaget til l\u00f8sning begrunnes med at takfoten sikres for fuktinntregning og at fottekkingen kan benyttes videre ved videre rehabilitering av takene, selv etter ca \u00e5r. Piper: Etter OPAKs vurdering har enkelte av pipene skader ved at noe murstein er l\u00f8s, det er sprekker, slik at noe av dette m\u00e5 mures om. Pipene kan deretter renses for all l\u00f8s puss/slemming, f\u00f8r de primes og slemmes p\u00e5 nytt. Beslag og takplater m\u00e5 tildekkes under utbedringsarbeidene. Luftelyrer: Det 3 luftelyrene p\u00e5 Lybekkveien 33, b\u00f8r g\u00e5s over, og muligens bygges helt om. Det er etter v\u00e5r vurdering for stor mengde fuktig luft som trenger inn p\u00e5 loftet i forbindelse med disse, noe som gj\u00f8re at det dannes svertesopp og mulig muggsopp i undertaket inne p\u00e5 loftene. Etter OPAKs vurdering b\u00f8r det gj\u00f8res en fors\u00f8ksvis ordning med \u00e5 begrense luftinntaket til ca. 1/3 av det er i dag. Vi anbefaler at det tas kontakt med for eksempel Mycoteam, for bestemmelse av typer sopp, og for \u00e5 avgj\u00f8re om disse er skadelige. Det m\u00e5 fremkomme i en eventuell rapport, hvilke tiltak som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 rengj\u00f8re undertaket. Ved utbedring av hele taket, anbefaler vi at hele taktekkingen (bortsett fra fortekking) rives ned til taktro, f\u00f8r det bygges opp p\u00e5 tradisjonelt vis. Dette vil v\u00e6re fordyrende, da det ble valgt en enklere l\u00f8sning ved forrige takomlegging (eternittaket ble ikke revet). Eternitt er \"spesialavfall\" som inneholder asbest, og m\u00e5 rives av kvalifisert personell.\n\n\n\n10 10/10 KOSTNADER Kostnader for anbefalt utbedring av takfoten er vurdert til ca. kr ,-, pr. lm. Samlet er takfoten m\u00e5lt opp til ca. 344 lm, og utgj\u00f8r en kostnad p\u00e5 ca. kr ,-, inkl. mva. Det m\u00e5 ogs\u00e5 beregnes for stillaskostnader p\u00e5 ca. kr ,-, inkl. mva, men disse kan selvsagt benyttes ved utbedring av piper og gesims. Kostnader for utbedring av betong i gesims er usikkert, men er vurdert til ca ,-, inkl. mva. Kostnader for utbedring av piper, er vurdert til ca. kr ,-, pr. pipe, helt avhengig av hvilken tilstand den enkelte pipen har. Vi har vurdert et snitt til kr ,-, pr. pipe. Det er ca. 56 piper totalt, som da utgj\u00f8r en kostnad p\u00e5 ca. kr ,-, inkl. mva. Kostnader for utbedring av total takflate ligger i st\u00f8rrelse ca. kr ,-, pr. m\u00b2. Dette forutsatt at takfoten er utbedret. Takene er relativt dyre pr. m\u00b2, grunnet riving av gammel eternitt. Takene er grovt oppm\u00e5lt til 3200 m\u00b2. Kostnaden vil da v\u00e6re ca ,-, inkl. mva. Her er stillaser medregnet. Kostnader for utbedring/skifting av nedl\u00f8p er ca. kr 500,-, pr. lm. inkl. mva. Kostnader for kontroll av loft, vedr. sopp er ca. kr ,-, inkl. mva. Kostnader for utbedring er usikkert, avhengig av konklusjon, men antatt til ca. kr ,-, inkl. mva. Her er ombygging av luftelyrer medtatt. Kostnadene er basert p\u00e5 f\u00f8lgende forutsetninger : - Pristilbud p\u00e5 arbeidene er ikke innhentet, men er basert p\u00e5 erfaringstall fra liknende arbeider. - Det innhentes konkurrerende pristilbud fra flere entrepren\u00f8rer. - Pris- og l\u00f8nnsniv\u00e5 pr. januar Evt. l\u00f8nns- og prisstigning i byggetiden er ikke inkludert. - Finanskostnader er ikke inkludert. - Administrasjon, kontroll og oppf\u00f8lging av arbeidene er ikke inkludert. KONKLUSJON Taktekkingen og pipebeslagene har en antatt restlevetid p\u00e5 \u00e5r, forutsatt at takfoten utbedres. Vi anbefaler ny kontroll av takene etter ca 5-7 \u00e5r. Takfoten b\u00f8r utbedres innen ett \u00e5r. Piper b\u00f8r utbedres inne ett \u00e5r.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f7072e7-29d3-448e-a796-d3419bc53aa4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brompton_(London)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:20Z", "text": "# Brompton (London)\n\n**Brompton** er et omr\u00e5de i Kensington and Chelsea i London.\n\nCharles Dickens skrev i *Dictonary of London* fra 1879 at omr\u00e5det var \u00abp\u00e5 et tidspunkt nesten utelukkende et kunstnerstr\u00f8k, og det frekventeres fortsatt mest av de som svinger pensel eller meisel, selv om Belgravia i senere \u00e5r har presset p\u00e5 grensene\u00bb.\n\nOmr\u00e5det er s\u00e6rlig kjent for kirken Brompton Oratory, Victoria and Albert Museum, Natural History Museum og Royal Marsden Hospital.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0dca2b1-dd63-4db7-bbd4-6d144db2fc90"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190767-d1508174-Reviews-or30-Appledown_House_Bed_and_Breakfast-Tavistock_Dartmoor_National_Park_Devon_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:52Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Appledown House Bed and Breakfast\n\nAdresse: Lamerton, Dartmoor National Park, Tavistock PL19 8SD, England \n\nBeliggenhet: Storbritannia \\> England \\> Devon \\> Dartmoor National Park \\> Tavistock\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0710 - kr\u00a0826 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 2\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med LateRooms slik at du trygt kan bestille fra Appledown House Bed and Breakfast. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Appledown House Bed and Breakfast og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fec7faa-0c72-4e47-a626-c262dbe0006c"} +{"url": "https://www.vkt.no/billetter-og-reisekort/vestfold/enkeltbillett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:55Z", "text": "# Enkeltbilletter\n\n\n\n \n**For de som ikke bruker bussen s\u00e5 ofte kan enkeltbilletter v\u00e6re et godt alternativ. \nDu kan ogs\u00e5 kj\u00f8pe b\u00e5de enkeltbilletter og 24-timers billett med mobilen. Last ned v\u00e5r App VKT mobilbillett og legg inn betalingsinformasjon s\u00e5 er den klar til bruk. Mer info finner du her.**\n\nPrisen p\u00e5 enkeltbilletter er avhengig av hvor lang reisen er, men er aldri\u00a0h\u00f8yere enn\u00a04 takstsoner. P\u00e5 enkeltbilletter gis det honn\u00f8r- og barnerabatt ved forevisning av gyldig legitimasjon. \nDersom det er n\u00f8dvendig \u00e5 bytte buss underveis er det fri overgang innen 45 minutter i ankomstsonen.\u00a0\n\n**24-timersbillett** \nDagsbilletten er gyldig i 24 timer fra f\u00f8rstegangs bruk. Kan benyttes ubegrenset i hele Vestfold for kun kr. 75,-. Ikke gyldig p\u00e5 natt- og ekspressbusser.\n\n**Grupperabatt** \nDersom minimum 3 personer reiser sammen gis det en grupperabatt p\u00e5 33 % p\u00e5 voksen enkeltbillett. Det gis ikke rabatt p\u00e5 barn- og honn\u00f8rbilletter, men disse teller med i gruppen.\u00a0Ved\u00a0kj\u00f8p av gruppebillett skal reisen betales samlet for hele gruppen.\u00a0\n\n**Viktorbillett barnehager** \n**Viktorbillett barneskoler** \n### Priser for enkeltbilletter fra 2017\n\nBarnetakst betales fra og med fylte 4 \u00e5r inntil fylte 16 \u00e5r. Fra og med fylte 16 \u00e5r betales voksen takst.\n\n| Takst | Voksen |\n| ----- | ------ |\n| 1 | 37 |\n| 2 | 43 |\n| 3 | 49 |\n| 4 | 55 |\n\n### Enkeltbilletter kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes med mobilen\n\nVKT mobilbillett er rimeligere enn ordin\u00e6re enkeltbilletter. Se prisoversikt under.\u00a0\n\n| | |\n| ---------------- | ---------- |\n| | **Voksen** |\n| Takst 1 | 32 |\n| Takst 2 | 38 |\nProduktene som selges via mobilbilletten er elektroniske reisebevis som skal medbringes og forevises sj\u00e5f\u00f8r/kontroll\u00f8r ved hver p\u00e5stigning og ved behov, ogs\u00e5 ved overgang. Reisebevisene som kan kj\u00f8pes via mobiltelefonen er enkeltbilletter i kategoriene voksen, barn og honn\u00f8rbilletter og 24 timersbilletter.\n\nEnkeltbilletter er gyldige i 90 minutter, pluss 20 minutter pr. sone, etter aktivering. Mobilbilletten gjelder kun p\u00e5 Vestfold Kollektivtrafikks egne ruter. Gjelder ikke p\u00e5 ferger, ekspressbusser eller Nattbuss.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0038a56-7c67-4500-a0cf-b6e697bf254e"} +{"url": "https://jblattmann.com/works-2/spaces-speak-2-2/spaces-speak-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:15Z", "text": "# JOAKIM BLATTMANN\n\n# Spaces Speak \\#3\n\nTrond Lossius / Ricardo del Pozo & Kjetil Austvoll-Dahlgren \n04.11.2015 \nRAM Galleri, Oslo \nCurating / Sound performance\n\n*Spaces Speak* is a sound performance series focusing on the interaction between sound and image, curated by Joakim Blattmann & Ricardo del Pozo. The series are conducted in collaboration with RAM Galleri, NOTAM and supported by Arts Council Norway and Kulturetaten.\n\n\n\n\n\nTrond Lossius \nTrond Lossius arbeider med lyd og installasjoner. Han utforsker forholdet mellom lyd og rom i stedspesifikke arbeider der spatial lyd fungerer som et immaterielt og tempor\u00e6rt skulpturelt medium. Han har bidratt til en rekke tverrkunstneriske prosjekter i samarbeid med andre kunstnere, s\u00e6rlig installasjoner og innen scenekunst.\n\nHan har hovedfag i geofysikk fra Universitetet i Bergen, komposisjon ved Griegakademiet, og har v\u00e6rt kunststipendiat ved Kunsth\u00f8gskolen i Bergen. Han er FOU-koordinator ved BEK, Bergen senter for elektronisk kunst.\n\n\n\n\n\nRicardo del Pozo & Kjetil Austvoll-Dahlgren \nTingen og slik den oppleves, er et multimedialt arbeid hvor kunstnerne unders\u00f8ker et objekts egenskaper. Det er en performance som gjenspeiler objektets lyd, bevegelse og visuelle fremtoning. En uro har den iboende egenskapen \u00e5 v\u00e6re stille og i bevegelse samtidig. Et passivt og aktivt objekt, en selvmotsigelse.\n\nAustvoll-Dahlgren og Pozo er opptatt av kunst som et abstrakt spr\u00e5k og en fysisk opplevelse. De jobber ofte med hvordan oppfatningen av tid, lys og lyd p\u00e5virker hverandre. Kjetil Austvoll-Dahlgren har sin utdannelse fra Arkitektur- og designh\u00f8gskolen i Oslo. Ricardo del Pozo er utdannet ved kunstakademiet i Bergen.\n\nDocumentation: James Welburn\n\n*Spaces Speak* is supported by Kulturr\u00e5det / Arts Council Norway, and Kulturetaten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3dd312f-16a4-48ba-8df9-513ec70d1700"} +{"url": "http://hildegoghagen.net/?p=9096", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:52Z", "text": "# Praha, Praha\u2026\n\nBy hildeG\u00a0|\u00a018/12/2016\u00a0|\u00a00 Comments\u00a0|\u00a0Filed under: familie, ferie, gleder, musikk\n\nN\u00e5 har jeg v\u00e6rt d\u00e5rlig til \u00e5 blogge, men jeg har alts\u00e5 reist til Praha IGJEN. Denne byen blir man aldri lei, og jeg er glad s\u00e5 lenge jeg har d\u00f8tre som gidder \u00e5 v\u00e6re med sin gamle mor p\u00e5 juleshopping i denne fantastiske byen. S\u00e5 langt har vi ikke shoppa noe s\u00e6rlig, da. \nVi kom i g\u00e5r, og var ganske tr\u00f8tte da vi ble installert i v\u00e5r flotte suite p\u00e5 Hotel Roma. Mens vi ventet p\u00e5 at rommet skulle bli klart, gikk vi p\u00e5 creperiet, deretter var det siesta f\u00f8r vi spiste p\u00e5 v\u00e5rt stamsted Lokal. \nI dag har vi hatt en musikalsk overdose. F\u00f8rst var det adventskonsert p\u00e5 Narodni DIvadlo, hvor vi fikk h\u00f8re noen moderne julesanger for barnekor, og deretter B\u00f6hmische Hirtenmesse av Jakup Jan Ryba. Ukjent stoff for oss, mannfolket har lyttet p\u00e5 Youtube og blitt begeistret. Vi satt h\u00f8yt oppe p\u00e5 en hylle og kjente litt p\u00e5 h\u00f8ydeskrekken, men det var utmerket kor (barn) og solister, orgelet lot nok noe tilbake \u00e5 \u00f8nske, det hadde nok v\u00e6rt bedre \u00e5 velge en framf\u00f8ring i en kirke av dette verket. El-orgel blir sjelden det samme. Deretter ble det litt shopping, f\u00f8r vi hadde planlagt lunsj p\u00e5 Lehka Hlava, men der var det fullt. Pod Vezi var ingen d\u00e5rlig erstatning. Vi rakk en \u00f8rliten strekk f\u00f8r vi tok en taxi til Estates Theatre for \u00e5 overv\u00e6re Tryllefl\u00f8yten. Denne gangen ingen h\u00f8ydeskrekk, vi hadde flotte plasser i parkett, og b\u00e5de s\u00e5 og h\u00f8rte godt. En forestilling som var sv\u00e6rt forskjellig fra den mannfolket og jeg overvar samme sted i april 2011. Denne gangen hadde man vendt tilbake til r\u00f8ttene i stor grad, kostymene var tradisjonelle og scenografien basert p\u00e5 original libretto og scenetegninger. Mozart var med selv \u2013 som kommentator og oversetter. H\u00f8res slitsomt ut, men det var ikke det. En god oppsetning synes jeg \u2013 damene var best denne gangen ogs\u00e5, men intet stygt sagt om kara heller. \nKvelden ble avsluttet med luksusmiddag p\u00e5 Bellevue. Bildet er av Kjerstis mat, rene kunstverket. \n\nhttp://hildegoghagen.net/wp-content/uploads/video-1482092535.mp4\n\nVi fikk ikke vindusbord denne gangen, men du verden for utmerket mat og service. \nI morgen er det shopping som gjelder. Jeg har kommet til at dette er mitt tiende bes\u00f8k i Praha siden det f\u00f8rste bes\u00f8ket h\u00f8sten 2010, eller det ellevte hvis man regner med bes\u00f8ket i sommer, som varte to og en halv time.\n\n(Visited 55 times, 1 visits today)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "644f24b8-12a6-4102-924f-f6eea065565c"} +{"url": "http://almaoglukke.blogspot.com/2011/11/hollys-pa-tilbud.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:19Z", "text": "\n\n## 27 november 2011\n\n### Hollys p\u00e5 tilbud\n\nI dag er det siste dag med tilbud p\u00e5 Hollys i nettbutikken, -30-50% p\u00e5 utvalgte modeller. Dette er deilig og mykt basist\u00f8y, s\u00e5 benytt anledningen :) Vinterens f\u00f8rste sn\u00f8 kom til Trondheim i natt, til Alma og Ludviks (lukkes) store glede. S\u00e5 n\u00e5 blir det lek i sn\u00f8en f\u00f8r pepperkakebaking og julegrantenning. God f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent, alle sammen\\! \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1338116a-de8f-45b2-b8fe-12800e2e7ef6"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article810781.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:18Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Kristin St\u00f8rmer Steira falt for kanadiske Devon\n\n## Fant lykken i skisporet\n\n### Kristin St\u00f8rmer Steira kjemper om en plass p\u00e5 pallen i Tour de Ski, men uansett har langrennsjenta tatt gull p\u00e5 hjemmebane.\n\n\n\nFORELSKET: Kristin St\u00f8rmer Steira har funnet lykken med langrennsl\u00f8peren Devon Kershaw. \u00a9 Foto: Morten Bendiksen\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nFor ett \u00e5r siden ble det slutt mellom Kristin St\u00f8rmer Steira (30) og Petter Treider etter flere \u00e5rs samboerskap. I tillegg til samlivsbruddet, fikk hun startnekt fordi hun var for tynn.\n\n**Dette gjorde at fjor\u00e5rets sesong ble tung for Kristin. Men n\u00e5 har hun suksess b\u00e5de privat og i skisporet.**\n\n#### Falt for smilet\n\nLangrennsjenta er lykkelig forelsket i sin mannlige langrennskollega, kanadiske Devon Kershaw (30).\n\n**- Ja, vi er kj\u00e6rester, sier Kristin til VG.**\n\n\\- Det er fint \u00e5 v\u00e6re forelsket. Da er man i godt hum\u00f8r. Devon er en veldig bra gutt, sier Steira til avisen.\n\n\\- Kristin er fantastisk. Hun er helt utrolig. Jeg elsker \u00e5 v\u00e6re sammen med henne, sier Kershaw.\n\nDe to har datet en stund.\n\n**- Jeg falt for smilet, sier Kristin til VG.**\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40de9fb2-75bc-4ac0-b0d0-80a7a74c189b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hvordan-blir-nye-Kong-Olav-236763b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:41:44Z", "text": "# Hvordan blir \\\u00abnye \\\u00bbKong Olav?\n\nHarald Fossberg\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:27\n\nPublisert: 22.des.2009 11:40\n\n \n - \n \n Var u\u00f8nsket i Oslo, havnet i Sogn og Fjordane: Knut Steens Kong Olav V-statue. FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJ\u00d8RKE \n\nKnut Steens statue av Kong Olav V ble vraket av Oslo kommune. N\u00e5 utlyser de ny konkurranse.\n\n\\- Han var jo en konge\n\nNico Widerberg, Marit Wicklund og Kristian Blystad er allerede invitert. Men hvis du er en norsk kunstner i inn\u2014 og utland, kan du delta i konkurransen om \u00e5 lage et monument over Kong Olav V.\n\nPlasseringen blir ved R\u00e5dhuset, p\u00e5 Olav Vs plass.\n\n## To millioner\n\nUtkastet m\u00e5 v\u00e6re levert til fredag 26. mars neste \u00e5r. F\u00f8rstepremie f\u00e5r kr. 50 000, andrepremie 30 000 og tredjepremie 20 000. Selve monumentet skal koste inntil 2 millioner kroner \u00e5 lage.\n\n## Motb\u00f8r\n\nKnut Steens statue tok seks \u00e5r \u00e5 lage, men m\u00f8tte sterk motb\u00f8r fra kommunepolitikerne i Oslo. Dermed ble det Gulen kommune i Sogn og Fjordane som huser det 7,5 meter h\u00f8ye monumentet.\n\nN\u00e5 er det p\u00e5'n igjen, med blanke ark. Avdukingen er planlagt til v\u00e5r/sommer 2011.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b37bd1f-04f6-4ab4-bef1-eee130501ad8"} +{"url": "http://docplayer.me/2908246-Figur-1-fra-hjellneset-tromso-kommune-lyngsalpene-i-bakgrunnen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:31Z", "text": "# Figur 1: Fra Hjellneset, Troms\u00f8 kommune. Lyngsalpene i bakgrunnen.\n2 Norges geologiske unders\u00f8kelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks RAPPORT Rapport nr.: ISSN Gradering: \u00c5pen Tittel: Samordnet geologisk unders\u00f8kelsesprogram for Troms. Sluttrapport Forfatter: Oppdragsgiver: Troms fylkeskommune Rolv Dahl Fylke: Troms Kartblad (M=1: ) Kommune: Alle kommuner i Troms Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 39 Pris: 215,- (farger) Kartbilag: 60,- (s/h) Feltarbeid utf\u00f8rt: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Sammendrag: Rapporten markerer avslutningen av \"Samordnet geologisk unders\u00f8kelsesprogram for Troms Rapporten beskriver programmets resultater og produkter, samt nytteverdien av dem. M\u00e5lene og intensjonene for programmet, samt programmets \u00f8konomi og gjennomf\u00f8ring gjennomg\u00e5s i korthet. Det pekes ogs\u00e5 p\u00e5 noen forslag til videre arbeid. Resultater og produkter er sortert etter programmets m\u00e5l: \u00c5 bidra til n\u00e6ringsutvikling i mineralindustrien i Troms og skaffe bedre geologisk dokumentasjon som grunnlag for en bedre arealforvaltning. Berggrunn og l\u00f8smasser p\u00e5 land og i fjordene er unders\u00f8kt p\u00e5 regional skala, og i detaljert skala i prioriterte omr\u00e5der. Noen av resultatene er: Troms har flere forekomster, spesielt av karbonat og kleberstein som p\u00e5 lang sikt kan v\u00e6re interessante som grunnlag for mineralindustri. Fylket har en omfattende produksjon av sand, grus og pukk til lokale form\u00e5l, og det er utarbeidet omfattende dokumentasjon av forekomstene som kan brukes for \u00e5 forvalte denne viktige n\u00e6ringen. Stedvis er det gode muligheter for uttak av grunnvarme fra berggrunnen som alternativ energiforsyning og grunnvann som alternativ drikkevannskilde. Undersj\u00f8iske avsetninger kan ha potensial for uttak av salt grunnvann. Geologiske forutsetninger for leirskred i kystsonen og store fjellskred er unders\u00f8kt. Noen steder foresl\u00e5s tiltak. Jorda i Troms\u00f8 by er unders\u00f8kt med tanke p\u00e5 \u00e5 identifisere stoffer som kan medf\u00f8re helseskade. Kartleggingen har v\u00e6rt konsentrert om sm\u00e5barns lekemilj\u00f8, fyllmasser og omr\u00e5der med b\u00e5lbrenning. Omfattende tiltak er foresl\u00e5tt. Resultatene fra kartleggingen presenteres blant annet i oppdaterte nasjonale databaser tilgjengelige via internett og med et geografisk grensesnitt. Rapporten gis b\u00e5de ut i en digital og en trykt versjon. Den digitale versjonen inneholder referanser og lenker til de mest aktuelle delrapportene som er utgitt i programmet, og henvisninger til databaser p\u00e5 Internett. Emneord: Geologisk unders\u00f8kelse Maringeologi Databaser Geologisk risiko Geofysikk Hydrogeologi Berggrunnsgeologi Kvart\u00e6rgeologi Fagrapport\n\n Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 39 Pris: 215,- (farger) Kartbilag: 60,- (s/h) Feltarbeid utf\u00f8rt: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 1997-2002 20.05.2003 0068.\")\n\n4 1 Forord Samordnet geologisk unders\u00f8kelsesprogram for Troms ( ) har v\u00e6rt et samarbeid mellom Norges geologiske unders\u00f8kelse (NGU) og Troms fylkeskommune. Totalt er det brukt ca. 54 millioner kroner p\u00e5 programmet. M\u00e5let med programmet har v\u00e6rt \u00e5 skaffe til veie geologiske grunnlagsdata for \u00e5 opprettholde eksisterende mineralindustri, utvikle ny industri og bidra til en best mulig arealforvaltning. Med andre ord: \u00c5 kartlegge mulighetene geologien gir og de begrensningene den setter i Troms. Programmet startet med et forprosjekt i perioden Derfor er det et 10-\u00e5rig samarbeid som n\u00e5 oppsummeres, men forh\u00e5pentligvis ikke avsluttes. Etter v\u00e5r oppfatning har programmet lagt grunnlaget for en geologisk kunnskapsbase som fylket vil ha glede av lenge. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og NGU, samt brukere i kommuner, \u00f8vrig offentlig forvaltning og n\u00e6ringsliv, har etter v\u00e5r oppfatning v\u00e6rt utbytterikt. Fylkeskommunen har aktivt medvirket til prioriteringer og retningslinjer og gitt verdifulle korrektiv til gjennomf\u00f8ringen av virksomheten. Fylkesgeologen har v\u00e6rt et sentralt formidlingsledd og aktiv medspiller. Programmet har v\u00e6rt koordinert fra NGUs avdelingskontor i Troms\u00f8, n\u00e6r brukerne, slik at endrede behov og forutsetninger har blitt fanget opp underveis. Dette har blant annet f\u00f8rt til en dreining av programmets virksomhet. I siste halvdel ble det lagt \u00f8kt vekt p\u00e5 \u00e5 fremskaffe geologisk informasjon for en bedre arealforvaltning, og mindre vekt p\u00e5 mineralressurser enn forutsatt i forprosjektet. En lang rekke personer ved NGU har lagt ned en stor arbeidsinnsats i programmet ved \u00e5 produsere og bearbeide resultatene som presenteres i denne rapporten. Geologer fra Universitetet i Troms\u00f8 (UiT\u00f8) og det tverrfaglige forskningsmilj\u00f8et ved Polarmilj\u00f8senteret i Troms\u00f8 har ogs\u00e5 bidratt i flere underprosjekter. Fagfolk fra disse institusjonene har geografisk lokalkunnskap og faglig spisskompetanse som har komplettert programmets unders\u00f8kelser p\u00e5 en god m\u00e5te. Vi h\u00e5per at resultatene og erfaringene som er h\u00f8stet i programmet vil gi grunnlag for en bedre forvaltning av georessursene i fylket. N\u00e5 er det viktig at informasjonen som er samlet inn, tas i bruk i plansammenheng. N\u00e5r dette programmet avsluttes, er det gjennomf\u00f8rt lignende leteprogrammer i alle de fire nordligste fylker i Norge. Dette gir muligheter for regionalt samarbeid innen naturbasert n\u00e6ringsutvikling og arealforvalting i landsdelen. Trondheim, den 27. mai 2003 Arne Bj\u00f8rlykke Administrerende direkt\u00f8r Rolv Dahl Programkoordinator 4\n\n\n\n5 2 Sammendrag og konklusjoner 2.1 Mineralressurser, grunnvann og grunnvarme Fylket har flere typer mineralforekomster som kan bli \u00f8konomisk interessante p\u00e5 lang sikt. Spesielt gjelder dette forekomster av kalkstein, dolomitt og kleberstein. Den typen mineralr\u00e5stoff det brukes mest av lokalt i Troms er sand, grus og pukk, med en fellesbetegnelse kalt bygger\u00e5stoff. Forbruket per innbygger i Troms er langt h\u00f8yere enn landsgjennomsnittet, samtidig med at uttak er forbundet med konflikter. Som et beslutningsgrunnlag for den kommunale arealplanlegging har vi kartlagt forekomstene av bygger\u00e5stoff i alle kommuner og vurdert viktigheten av dem fra et r\u00e5stoffsynspunkt. Flere steder i fylket har gode muligheter for \u00e5 bruke grunnvann som alternativ vannforsyning og grunnvarme som alternativ energikilde. 2.2 Regional geologisk kartlegging. Bedre kjennskap til fylkets geologi kan: gi sikrere prognoser til risiko og s\u00e5rbarhetsanalyser belyse mulige arealkonflikter p\u00e5 land og i sj\u00f8 \u00f8ke mulighetene for funn av nye mineralressurser, uttak av grunnvann eller grunnvarme. Vi har kartlagt og sammenstilt hele fylkets berggrunn og l\u00f8smasser i m\u00e5lestokk 1: Byomr\u00e5der, kystsonen og andre omr\u00e5der med sannsynlighet for arealkonflikter, skred eller interessante mineralfunn er kartlagt mer detaljert. Geologiske forhold p\u00e5 hav- og fjordbunnen er ogs\u00e5 unders\u00f8kt i prioriterte omr\u00e5der. 2.3 Risiko og s\u00e5rbarhet i byene og kystsonen Det meste av fylkets befolkning, infrastruktur og n\u00e6ringsaktivitet befinner seg i kystsonen. Marin n\u00e6ringsutvikling gj\u00f8r ogs\u00e5 denne sonen stadig viktigere. Kystsonen kan imidlertid inneholde skredfarlige l\u00f8smasser p\u00e5 land og p\u00e5 fjordbunnen. Risiko for slike utglidninger blir etter hvert vurdert i de omr\u00e5dene hvor det er utf\u00f8rt leirskredkartlegging. Slik kartlegging er gjort i prioriterte omr\u00e5der langs kyst og elver i Troms. Fjellskredrisiko er ogs\u00e5 kartlagt i utvalgte omr\u00e5der. Noen steder er det pekt p\u00e5 omr\u00e5der som b\u00f8r f\u00f8lges opp senere. Byene, spesielt Troms\u00f8, vokser raskt, og presset p\u00e5 arealer er stort. Mange generasjoners forbruk av ressurser har satt sine spor i byjorda. Unders\u00f8kelser fra Troms\u00f8 tyder at det b\u00f8r utarbeides aktsomhetskart for resirkulerte fyllmasser i byer, fordi slike kan inneholde helseskadelige elementer. 2.4 Databaser og digitale data Resultatene fra kartleggingen presenteres blant annet i oppdaterte nasjonale databaser med oversikt over geologi og mineralressurser. Basene blir fortl\u00f8pende tilgjengelige via Internett med et geografisk grensesnitt (www.ngu.no). Karttjenesten er lagt til rette for brukere i offentlig forvaltning og mineralindustri. Vi \u00f8nsker at datamaterialet skal v\u00e6re mest mulig tilgjengelig og brukertilpasset, slik at brukere av ressurs- eller arealdata kan starte planleggingen p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn tidligere. Interessante eller problematiske omr\u00e5der kan tidlig identifiseres slik at kostbare detaljunders\u00f8kelser kan begrenses og anleggskostnader reduseres. Kartleggingen er ogs\u00e5 presentert p\u00e5 vanlige kart og i rapporter. 5\n\n\n\n6 3 Resultater- Vekst i mineralbasert n\u00e6ring 3.1 Mineralindustrien en viktig distriktsn\u00e6ring Troms fylke har en begrenset steinindustri i forhold til sine nabofylker. I f\u00f8lge NGUs statistikk over Norsk bergverksn\u00e6ring var det ca. 260 ansatte i mineralindustrien i Troms i Dagens mineralindustri i Troms domineres av bedrifter som tar ut sand, grus og pukk til bruk til veier, betong og annen infrastruktur. Inntil nylig var Skaland Grafittverk en viktig akt\u00f8r. I tillegg finnes det sm\u00e5 bedrifter som tar ut og bearbeider kleberstein og skifer til naturstein. Tidligere har det v\u00e6rt mange malmbergverk i drift rundt i fylket, men det er ingen igjen i dag. I landet som helhet er mineralindustrien en betydelig n\u00e6ring, med en omsetning p\u00e5 ca. 7,2 milliarder kroner i Bransjen utgj\u00f8r en viktig distriktsn\u00e6ring i store deler av landet. Med geologisk kartlegging har vi \u00f8nsket \u00e5 bidra til utvikling av denne n\u00e6ringen i Troms, b\u00e5de ved \u00e5 finne nye ressurser som kan gi grunnlag for nyetableringer, og ved \u00e5 sikre r\u00e5stoff til eksisterende virksomhet. Vi har valgt \u00e5 presentere resultatene sortert etter ulike typer r\u00e5stoff, fordi de ulike markedene er sv\u00e6rt forskjellige i st\u00f8rrelse, prisniv\u00e5 og eksportandel. Ulike typer mineralressurser Industrimineraler har egenskaper som gj\u00f8r at de kan brukes i industriprosesser. Eksempler p\u00e5 slike mineraler er grafitt, kalkstein, kvarts, talk, olivin og nefelinsyenitt. Industrimineralbransjen opplevde en voldsom vekst p\u00e5 1990-tallet. Dette skyldtes blant annet en stor \u00f8kning i ettersp\u00f8rselen etter kalk som fyllstoff i papir. De fleste industrimineraler er relativt vanlige i jordskorpa, men kvaliteten p\u00e5 dem er vanligvis ikke god nok til \u00e5 bruke i industriprosesser. N\u00e5r geologene leter etter industrimineralforekomster, er derfor kvalitet (renhet) og mengde viktige parametere. Sand, grus og knust stein (pukk) er den delen av bransjen som de fleste stifter direkte bekjentskap med, og det er den ressurstypen det forbrukes mest av. I 1997 ble det tatt ut 1 million tonn sand og grus og 1,4 millioner tonn knust fjell (pukk) i Troms til en verdi av ca. 120 millioner kroner. Store mengder av disse r\u00e5stoffene brukes til veibygging, betong, asfalt og fyllmasse. Sammenlignet med malmer og industrimineraler, er sand grus og pukk relativt rimelige r\u00e5stoffer som m\u00e5 tas ut n\u00e6r forbrukstedet. I 1997 forbrukte innbyggerne i Troms\u00f8 over dobbelt s\u00e5 mye sand, grus og pukk som landsgjennomsnittet. Naturstein er samlebetegnelsen p\u00e5 forekomster som kan sages, hogges eller poleres p\u00e5 ulike m\u00e5ter og brukes i monumenter, veggkledning, heller osv. Naturstein deles i to grupper: Massiv stein som blir saget ut av fjellet i blokker. Eksempler: Granitt og kleberstein. Skifer som kan meisles ut av fjellet til skiferheller. I Troms finnes det et skiferbrudd i drift i Nordreisa, samt en bedrift som tar ut kleberstein i M\u00e5lselv. I tillegg jobber noen bedrifter med videreforedling, blant annet med \u00e5 produsere gravsteiner. Malm er mineraler som brytes for \u00e5 utvinne metaller som kobber, sink, jern eller gull. Malmindustrien kjennetegnes av store anlegg og h\u00f8y eksportandel, der prisen gj\u00f8r at n\u00e6rhet til markedet ikke n\u00f8dvendigvis er viktig. Malmindustrien i Norge har opplevd en nedgang i de siste 30 \u00e5rene og i dag er det bare 2 anlegg i drift i hele Norge. Ingen av disse ligger i Troms, men det har v\u00e6rt drift p\u00e5 flere steder i fylket. Den mest aktive perioden var p\u00e5 slutten av 6\n\n\n\n7 1800- og begynnelsen av tallet og de mest kjente anleggene var kobbergruvene i Birtavarre og Vaddas, jerngruvene ved Salangsverket og Nikkelverket p\u00e5 Hamn i Senja. Viktige forekomster: Rein\u00f8y, kalk Ringvass\u00f8y, gull Brokskardet, kleber/talk Tr\u00e6len, grafitt Sk\u00f8elv, dolomitt And\u00f8rja, magnetitt Sk\u00e5nland, kalk Nordreisa, skifer Balsfjord, dolomitt M\u00e5lsnes, kleberstein Figur 3: De 10 viktigste forekomster av mineralressurser i Troms. I alt er det registrert n\u00e6rmere 700 forekomster av malm, industrimineraler og naturstein i Troms. Punktene p\u00e5 kartet viser hvor disse er lokalisert. De viktige forekomstene kan p\u00e5 lang sikt v\u00e6re interessante som mineralressurser. Vi anbefaler derfor at kommunene tar disse i betraktning i sin langsiktige arealplanlegging. Mer informasjon om den enkelte forekomst finnes i NGUs mineraldatabaser, som vil v\u00e6re tilgjengelige fra NGUs Internettsider (www.ngu.no). Figur 4: Grafittkonsentrat fra Skaland. Foto: K\u00e5re Kullerud, Universitetet i Troms\u00f8. 7\n\n\n\n8 3.2 Industrimineraler, naturstein og malm Resultater I NGUs mineraldatabaser er det registrert ca. 150 forekomster av industrimineraler, 60 natursteinsforekomster og 500 malmforekomster i Troms. De fleste av disse var kjent fra tidligere, men er n\u00e5 unders\u00f8kt og pr\u00f8vetatt etter nye metoder og med dagens industrielle kvalitetskrav som utgangspunkt. Vi har ogs\u00e5 funnet nye forekomster av naturstein og industrimineraler som et resultat av berggrunnskartleggingen i de siste 6 \u00e5rene. Flere av forekomstene er av s\u00e5pass god kvalitet at de sannsynligvis vil bli aktuelle for uttak av mineraler p\u00e5 lang sikt. Vi anbefaler at kommunene der disse forekomstene ligger b\u00f8r ta dette i betraktning i areaplanprosessen, og vurderer \u00e5 sikre disse omr\u00e5dene som mulige fremtidige uttaksomr\u00e5der. Vi vil spesielt nevne forekomster av kalkstein og dolomitt i Sk\u00e5nland, Balsfjord, S\u00f8rreisa og Karls\u00f8y kommuner, kleberstein i Bardu, M\u00e5lselv og Troms\u00f8 kommuner og grafitt i Berg kommune. Flere forekomster av skifer i Nordreisa har ogs\u00e5 et potensial for fremtidig uttak av naturstein (Kj\u00f8lle m.fl. 1999). Det er ikke funnet bergarter som egner seg som blokkstein i dagens natursteinsmarked. Et tredje bruksomr\u00e5de for naturstein er som t\u00f8rrmurer for eksempel i veianlegg. Til slikt bruk er det mange bergarter i Troms som egner seg, og da er n\u00e6rhet til forbruksstedet viktigere enn kvaliteten. Som en konsekvens av tidligere malmunders\u00f8kelser, valgte vi \u00e5 prioritere gullunders\u00f8kelser p\u00e5 Ringvass\u00f8y i Karls\u00f8y kommune og videreutvikling av magnetittmalmen p\u00e5 And\u00f8rja i Ibestad kommune. Gullunders\u00f8kelsene p\u00e5 Ringvass\u00f8y (Ihlen m.fl. 2001, Finne 2001, Sandstad m.fl. 1998) f\u00f8res videre av et gruveselskap, mens magnetittmalmen p\u00e5 And\u00f8rja forel\u00f8pig ikke har kommersiell interesse (Lindahl m.fl. 1999). Tilgang p\u00e5 ny teknologi og energi, eksempelvis i forbindelse med ilandf\u00f8ring av gassen p\u00e5 Sn\u00f8hvit, kan imidlertid endre p\u00e5 dette. Vi presiserer at forekomstene er marginalt interessante i dag, men at de p\u00e5 lang sikt kan utvikle seg til forekomster av stor interesse. Erfaringer viser videre at det gjerne tar lang tid fra forekomster p\u00e5vises til de industrialiseres Produkter De viktigste forekomstene og r\u00e5stofftypene er beskrevet i egne rapporter. Eksempelvis er det laget egne oversikter for fylkets forekomster av karbonater (\u00d8vereng m.fl. 2002), kvartsitter (Wanvik 2001), talk- og klebersteinsforekomster, (Lindahl m.fl. 2002) samt grafittforekomstene p\u00e5 Senja (Henderson m.fl. 2003). Alle forekomstene og ikke-konfidensielle opplysninger om den, legges i en database som blir tilgjengelig p\u00e5 Internett. Forel\u00f8pig er bare forekomster av nasjonal interesse tilgjengelige via Internettversjonen, men det jobbes med \u00e5 f\u00e5 resten av forekomstinformasjonen tilgjengelig via nettet Brukergrupper Informasjonen vil v\u00e6re viktig for bergindustrien. God informasjon gj\u00f8r det lettere for industrien \u00e5 ta riktige beslutninger, og et godt dokumentert omr\u00e5de er under ellers like forhold, mer attraktivt for et gruveselskap \u00e5 g\u00e5 inn i enn et d\u00e5rlig dokumentert omr\u00e5de. Videre vet vi lite om hva fremtidens industri vil ettersp\u00f8rre. Fremtidige trender i markedet og teknologiutvikling vil gj\u00f8re andre typer naturstein, industrimineraler og malmer attraktive enn de som er viktige i dag. Derfor er det viktig \u00e5 dokumentere og vedlikeholde informasjonen om naturressursene. Kommunene der gode forekomster er lokalisert, kan vurdere \u00e5 ta langsiktige 8\n\n\n\n9 naturressurser med i arealplanprosessen, og sikre disse som mulige fremtidige uttaksomr\u00e5der. Dette kan bidra til utvikling av mineraln\u00e6ring p\u00e5 sikt. Offentlig forvaltning kan ogs\u00e5 gj\u00f8re seg nytte av informasjonen i fremtidig arealforvaltning og n\u00e6ringsutvikling. I tillegg til \u00e5 legge til rette for mineralbasert n\u00e6ringsutvikling, kan informasjonen om gamle skjerp og gruver ha interesse fra et kulturvern- og reiselivsperspektiv. Skoleverk og allmennhet kan ha interesse av kunnskapen om gamle og nye steinuttak, malmskjerp og gruver. Flere steder er den lokale historien og kulturen tuftet p\u00e5 utnyttelsen av naturressursene som steinen utgj\u00f8r. Viktige rester etter slik industrivirksomhet finner vi blant annet p\u00e5 Salangsverket, i Ankerlia, Vaddas og p\u00e5 Hamn i Senja Nytteverdi M\u00e5lsettingen med kartleggingen av malmforekomster er \u00e5 finne gode prospekter som bergindustrien kan vurdere \u00e5 videref\u00f8re til kommersialisering. I s\u00e5 m\u00e5te ser unders\u00f8kelsene p\u00e5 Ringvass\u00f8y ut til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 riktig vei, i og med at det kanadiske gruveselskapet Crew har fattet interesse for omr\u00e5det, og sikret seg rettigheter til \u00e5 unders\u00f8ke omr\u00e5det videre. For de \u00f8vrige forekomstene er det forel\u00f8pig ikke funnet industripartnere. Situasjonen med Skaland Grafittverk, som sliter til tross for gode reserver, illustrerer at bransjen har industripolitiske utfordringer p\u00e5 nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5. Hvis disse l\u00f8ses, har Troms naturressurser som kan danne grunnlag for eksportbedrifter. Endrede markedsforhold og teknologisk utvikling kan ogs\u00e5 gj\u00f8re flere forekomster interessante p\u00e5 sikt. Hvis man lykkes med \u00e5 tiltrekke seg industripartnere, og drift kommer i gang p\u00e5 noen av fylkets forekomster, vil dette skape betydelige ringvirkninger i lokalsamfunnet som blir involvert. Figur 5: Fra skiferbrudd ved Skogberget i Nordreisa kommune. 9\n\n\n\n10 3.3 Sand, grus og pukk Produkter NGU oppdaterer og vedlikeholder en landsomfattende database med sand, grus og pukkforekomster. I Troms har vi registrert 960 forekomster av sand og grus med et volum p\u00e5 n\u00e6r 1 milliard m 3. I tillegg har vi registrert ca. 100 pukkforekomster. Disse forekomstene er bes\u00f8kt, pr\u00f8vetatt og kvalitetsvurdert. Opplysninger om forbruksm\u00f8nster, kvalitet og mengde har gitt grunnlaget for \u00e5 klassifisere forekomstenes viktighet som ressurs i en lokal eller regional forsyning. Resultatene er presentert i rapporter (eksempel fra K\u00e5fjord og Storfjord her), tematiske kart og database p\u00e5 Internett. (Furuhaug 1998,2000, 2001,2002, Stokke 1995). Det er ogs\u00e5 utarbeidet et ressursregnskap for bygger\u00e5stoff i fylket (Riiber og Ulvik 1999), til bruk i regional planlegging. Ressursregnskapet setter tall p\u00e5 hvor stort uttak og forbruk av bygger\u00e5stoff rundt i fylket er, og materialstr\u00f8mmene dette f\u00f8rer med seg. Regnskapet viser blant annet at forbruket av bygger\u00e5stoffer i Troms\u00f8 kommune er dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt som landsgjennomsnittet Brukergrupper Anleggsbransjen og Statens Vegvesen er hyppige brukere av dette datamaterialet. Det at informasjonen er tilgjengelig via Internett, h\u00e5per vi gj\u00f8r den mer tilgjengelig. Ved \u00e5 bruke riktig ressurs til riktig form\u00e5l kan utbyggerne spare penger og drive milj\u00f8messig forsvarlig. Offentlig forvaltning er ogs\u00e5 en viktig bruker. Uttak av sand, grus og pukk forbindes ofte med arealkonflikter, noe vi ikke minst har sett i Troms\u00f8. Situasjonen kan minne om lokalisering av s\u00f8ppelplasser: Alle vil ha det, men ikke i n\u00e6rheten av seg selv. For \u00e5 h\u00e5ndtere arealkonfliktene p\u00e5 en best mulig m\u00e5te, er det viktig \u00e5 ha god informasjon om hvilke omr\u00e5der som egner seg til uttak og hvilke som ikke gj\u00f8r det. Med et godt beslutningsgrunnlag kan kommunene veie fordeler og ulemper ved ulike typer arealbruk opp mot hverandre. I tillegg er kommunen ofte selv en av de viktigste forbrukerne av sand, grus og pukk, og b\u00f8r ha et bevisst forhold til r\u00e5stoffsituasjonen. Ressursregnskapet, som viser hvor store mengder sand og stein som faktisk g\u00e5r med \u00e5rlig, kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 bevisstgj\u00f8re forvaltning, skoleverk og allmennhet Nytteverdi Informasjonen om grus- og pukkforekomstene representerer et verdifullt underlag for planlegging og arealforvaltning. Disse ressursene har gjerne flere bruksomr\u00e5der og kunnskap om kvalitet og kvantitet er viktig for \u00e5 l\u00f8se arealkonflikter p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. I f\u00f8lge artikkel i Nordlys i 2002 er Troms\u00f8 blant de steder i Norge med h\u00f8yest byggekostnader. For ikke \u00e5 \u00f8ke kostnadene ytterligere, er det n\u00f8dvendig at lokale r\u00e5stoff tas i bruk. I tillegg unng\u00e5s de milj\u00f8messig uheldige f\u00f8lgene en lang transport av bygger\u00e5stoff medf\u00f8rer. Samtidig er mineraluttak en type arealbruk som ikke lett lar seg forene med annen bruk av arealene, s\u00e5 det vil oppst\u00e5 arealkonflikter. Da er det viktig \u00e5 ha et best mulig grunnlag for beslutninger som ang\u00e5r arealbruk. 10\n\n\n\n11 Figur 6: Registrerte forekomster av sand, grus og pukk i Troms. Det er registrert 550 grusforekomster og 84 pukkforekomster. 47 grustak og 12 pukkverk er i drift. I 1997 ble det produsert 2,4 millioner tonn sand, grus og pukk Troms til en verdi av 119 millioner kroner. 1,1 millioner av disse ble brukt i Troms\u00f8 kommune. Hver eneste en av kommunens innbyggere bruker dermed 22 tonn sand grus og pukk \u00e5rlig. Det tilsvarer ca. 2,5 store lastebillass per innbygger. Til sammenligning er landsgjennomsnittet 9 tonn \u00e5rlig per innbygger. Figur 7: Forvaltning av sand, grus og pukk. Bruk av digitale naturressursdata kombinert med annen arealinformasjon vil gi en bedre arealforvaltning. Her vises grunnlag for forvaltningsplan for sand, grus og pukk i Troms\u00f8 kommune. Datamaterialet er et nyttig verkt\u00f8y b\u00e5de i n\u00e6ringsutvikling og arealforvalting. Hentet fra 11\n\n\n\n12 4 Resultater - Effektiv areal- og milj\u00f8forvaltning I kommuneplaner og fylkesplaner blir geologiske forhold vanligvis ikke tatt med, i h\u00f8yden beskrives de generelle geologiske trekkene sammen med opplysninger om flora og fauna. Vi mener at geologisk informasjon kan brukes til noe mer enn \u00e5 beskrive naturgrunnlaget, selv om det er viktig nok. Vi mener at geologisk informasjon kan brukes til \u00e5 belyse problemstillinger i den kommunale forvaltningshverdag, realisere innsparinger og forhindre ulykker for samfunnet. Ikke minst dersom materialet kombineres med annen informasjon i geografiske informasjonssystemer (GIS) Figur 8: Noen geologisk relaterte tema i kystsonen. Figur 9: Leirskred i Sokkelvik, Nordreisa kommune Foto: Avisa Nordlys. 12\n\n Figur 8: Noen geologisk relaterte tema i kystsonen.\")\n\n13 4.1 Risiko og s\u00e5rbarhet- skred Resultater Risikoen for fjellskred er unders\u00f8kt regionalt for hele fylket. Utvalgte deler av Senja og K\u00e5fjord-Storfjord er unders\u00f8kt mer detaljert. De geologiske betingelsene for leirskred i kystsonen og langs elver er unders\u00f8kt i et tjuetalls utvalgte strandsoneomr\u00e5der over hele fylket. Kartleggingen har omfattet b\u00e5de land- og sj\u00f8omr\u00e5der. Unders\u00f8kelsene har foreg\u00e5tt b\u00e5de p\u00e5 land og p\u00e5 fjordbunnen. I Balsfjorden er det unders\u00f8kt geologisk risiko for l\u00f8smasseskred i bratt terreng. I de fleste kartlagte omr\u00e5dene er skredfaren relativt liten s\u00e5 lenge man kjenner til forholdene og tar n\u00f8dvendige forholdsregler ved inngrep i naturen. Kartleggingen har foreg\u00e5tt i n\u00e6r dialog med Skredforum Troms, med representanter fra fylkesmannens beredskapsavdeling, Statens Vegvesen, Statens Kartverk, fylkeskommunen og NGU. Vegvesenet har ogs\u00e5 v\u00e6rt behjelpelig med utveksling av geologisk og geoteknisk informasjon Produkter Datamaterialet som er produsert vil bli tilgjengelig via skreddatabasen p\u00e5 Internett som er under arbeid (www.skrednett.no). Det er ogs\u00e5 utarbeidet rapporter om ulike skredtyper og ulike geografiske omr\u00e5der. Eksempler p\u00e5 rapporter om leirkartlegging i strandsonen og langs elver finnes i fulltekst p\u00e5 NGUs nettsider. Fjellskredrapporter blir ferdige i l\u00f8pet av En del mulige leiromr\u00e5der er forel\u00f8pig ikke kartlagt, men vil bli fulgt opp i tiden fremover Brukergrupper Offentlige myndigheter som jobber med arealforvaltning og risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyser har nytte av denne informasjonen. Det samme har anleggbransjen, vegvesenet og, ikke minst, fylkeskommunen som regional utviklingsakt\u00f8r og r\u00e5dgiver for kommunene. Kommunene har et ansvar etter plan- og bygningsloven for skredforvaltning, et ansvar som ofte er vanskelig \u00e5 ut\u00f8ve. Skreddatabasen vil forh\u00e5pentligvis tjene som et godt hjelpemiddel Nytteverdi Kartleggingen og sammenstillingen har bidratt til \u00e5 klarlegge hvilke omr\u00e5der som b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere, og hvor tiltak b\u00f8r settes inn. P\u00e5 sikt kan unders\u00f8kelsene bidra til \u00e5 forhindre nye skred og materielle skader, b\u00e5de langs veiene og i bebygde omr\u00e5der. \u00c5 kvantifisere nytteverdien er vanskelig, men Vegvesenet i Troms bruker mye penger hvert \u00e5r p\u00e5 skredsikring, og et hvert bidrag til \u00e5 redusere skredfaren bidra til besparelser av s\u00e5rt tiltrengte midler. \u00c5 gj\u00f8re all innsamlet informasjon om skredrisiko tilgjengelig for alle vil ogs\u00e5 ha en betydelig nytteverdi. 13\n\n\n\n14 Figur 10: Mulige leiromr\u00e5der i Troms. Modifisert etter Sveian m.fl. in press. Bl\u00e5 omr\u00e5der indikerer sannsynlig eller sikker p\u00e5vist leire som ligger i dagen eller under andre l\u00f8smassetyper. R\u00f8de omr\u00e5der indikerer mulig leire under andre l\u00f8smassetyper. Oversikten tar utgangspunkt i kartleggingen av fylkets l\u00f8smasser i m\u00e5lestokk 1: Vi presiserer at oppf\u00f8lgende unders\u00f8kelser m\u00e5 til for \u00e5 bekrefte eller avkrefte leirforekomster og den eventuelle risiko de medf\u00f8rer. For noen av omr\u00e5dene er rapporteringen underveis, noen f\u00f8lges opp i sommeren 2003, mens andre vil bli fulgt opp i \u00e5rene som kommer. Figur 11: Fjellskred i Troms. Modifisert etter Blikra I Troms har det g\u00e5tt mange fjellskred. De fleste ser ut til \u00e5 ha g\u00e5tt like etter istiden, men det finnes ogs\u00e5 mulige ustabile fjellparti eller sprekker langs K\u00e5fjorden og i Reisadalen. 14\n\n\n\n15 4.2 Milj\u00f8rettet helsevern- Bygeokjemi Det er satt i gang et omfattende arbeid med \u00e5 unders\u00f8ke byjorda i Troms\u00f8, i samarbeid med Troms\u00f8 kommune Resultater Unders\u00f8kelsene har s\u00e5 langt vist at sentrale str\u00f8k av byen er forurenset med bly og PAH. Dette gir utfordringer ved graving og masseforflytting, fortetting og utbygging av den utfylte strandsonen. Resultatene viser at det er behov for \u00e5 utarbeide aktsomhetskart for massene i byen. Videre er det behov for lokale deponier for moderat og lavt forurensede anleggsmasser. Jordpr\u00f8ver tatt like utenfor enkelte hus bygget p\u00e5 50- og 60-tallet inneholder h\u00f8ye konsentrasjoner av PCB og organiske pesticider. Sannsynlige kilder er puss og/eller maling i husfasaden. Rundt skipsverftet er det p\u00e5vist h\u00f8ye konsentrasjoner av tinn og TBT. Skipsverft og opplagsplasser for sm\u00e5b\u00e5ter er aktive kilder for forurensing av havnebassenget. Det er nylig vedtatt en grundig opprydning av giftige sedimenter i havnebassenget i Troms\u00f8. Etter v\u00e5r oppfatning vil det ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 sikre at ikke nye milj\u00f8gifter blir tilf\u00f8rt havnebassenget fra fyllingene p\u00e5 land. Jorden i barnehagene og lekeplassene p\u00e5 byens barneskoler er i varierende grad forurenset av arsen. Kilden er CCA-trykkimpregnert trevirke som er tilsatt arsen, kobber og krom for \u00e5 hindre angrep av organismer som skader trevirket. Barn kommer i kontakt med arsen n\u00e5r de har hudkontakt med jorda, sanden eller trevirket, n\u00e5r de spiser jord, sand, sn\u00f8, slikker seg p\u00e5 skitne fingre eller puser inn oppvirvlet sand. Avb\u00f8tende tiltak ble foresl\u00e5tt i 55 av 83 unders\u00f8kte lekeomr\u00e5der Produkter Rapporter (Jartun m.fl. 2002, Jensen m.fl. 2002) og egen temaside om denne saken finnes p\u00e5 NGUs nettsider Brukergrupper Denne informasjonen er viktig for byggforvaltningen og areal- og milj\u00f8forvaltningen og de som jobber med milj\u00f8rettet helsevern. Informasjonen har i h\u00f8yeste grad ogs\u00e5 betyding for skoleverk og allmennhet Nytteverdi Unders\u00f8kelsene belyser potensielt helsefarlige effekter av byjord. Dersom resultatene fra unders\u00f8kelsene tas til etterretning og kommunen og utbyggere gjennomf\u00f8rer foresl\u00e5tte tiltak, vil helserisikoen for byens innbyggere reduseres. I siste instans vil dette bidra til \u00e5 redusere fremtidige helseutgifter. 15\n\n\n\n16 Figur 12: PCB i jordsmonnet p\u00e5 Troms\u00f8ya. Etter Jartun m.fl\n\n\n\n17 4.3 Milj\u00f8rettet helsevern- Str\u00e5ling Bergarter avgir radioaktivitet naturlig. Den vesentligste delen av den naturlige radioaktiviteten skyldes spalting av grunnstoffene uran, thorium og kalium som finnes i varierende mengder i berggrunnen. Radon er en radioaktiv gass som dannes ved spalting av uran og thorium. Innenfor omr\u00e5der med h\u00f8y total str\u00e5ling kan bergartene avgi radongass. Mange faktorer avgj\u00f8r hvor mye av denne gassen som kommer til overflaten. I perioden , samt ble det gjort unders\u00f8kelser av str\u00e5lingen fra berggrunnen i Troms. Hensikten den gang var \u00e5 bruke dette til \u00e5 finne spesielle mineralressurser, men materialet har ogs\u00e5 interesse sett fra et helseperspektiv. Selv om kartet ble produsert f\u00f8r samordnet geologisk unders\u00f8kelsesprogram for Troms har vi funnet det riktig \u00e5 trekke det frem i lyset igjen. Dette fordi emnet har vakt en del oppmerksomhet i de senere \u00e5r Resultater Arbeidet munnet ut i et kart som viser variasjoner i total gammastr\u00e5ling hovedsakelig m\u00e5lt p\u00e5 blottede bergoverflater langs veiene i fylket. Troms fylke har stort sett vanlig radioaktivitet. Noen mindre omr\u00e5der har imidlertid noe forh\u00f8yete verdier, da spesielt i de eldste bergartene i fylket. Fire omr\u00e5der peker seg ut, noe som henger sammen med h\u00f8y konsentrasjon av uran i berggrunnen. Vi presiserer at dette er sv\u00e6rt grove m\u00e5linger, som ikke kan brukes til detaljplanlegging, men indikerer omr\u00e5der som b\u00f8r unders\u00f8kes yterligere f\u00f8r eventuelle utbygginger Produkter Kartet (Hysingjord 1988) kan f\u00e5s ved henvendelse til NGU Brukergrupper Informasjonen vil v\u00e6re til nytte for kommunale og regionale planleggere Nytteverdi I en krisesituasjon med str\u00e5lingsfare er det n\u00f8dvendig \u00e5 kjenne berggrunnens bakgrunnsstr\u00e5ling for \u00e5 fastsl\u00e5 om str\u00e5lingen har \u00f8kt. I arealplansammenheng er det viktig \u00e5 vite at noen omr\u00e5der har forh\u00f8yet str\u00e5ling. Hus og installasjoner i slike omr\u00e5der m\u00e5 plasseres slik at helseskadelige effekter av slik str\u00e5ling forebygges. Datamaterialet er for grovt til \u00e5 trekke konklusjoner for sm\u00e5 omr\u00e5der, men gir en pekepinn p\u00e5 hvor eventuelle tiltak b\u00f8r settes inn. 17\n\n\n\n18 Figur 13: Str\u00e5lingskart Troms. Etter Hysingjord\n\n\n\n19 4.4 Vannforsyning - Grunnvann Grunnvann er ofte et bedre alternativ enn overflatevann som drikkevannskilde. EUs nye vanndirektiv stiller ytterligere kvalitetskrav til den norske vannforsyningen og vil gj\u00f8re grunnvann enda mer aktuelt som drikkevannskilde. NGU deltar aktivt i arbeidet med innf\u00f8ring av EUs vanndirektiv, bla. gjennom arbeidet med Br\u00f8nnboringsdatabasen og en nasjonal database om grunnvann (GRANADA) som skal tilfredsstille forvaltningens behov for informasjon i forbindelse med karakteriseringen av landets grunnvannsressurser Resultater I samarbeid med kommunene har vi gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelser i 19 omr\u00e5der i 8 kommuner og ved 6 av disse omr\u00e5dene er det p\u00e5vist grunnvannsressurser som dekker forventet behov. I 12 andre omr\u00e5der er det muligheter for \u00e5 finne grunnvann men videre unders\u00f8kelser m\u00e5 utf\u00f8res for \u00e5 fastlegge grunnvannspotensialet. Bare i et av de 19 omr\u00e5dene anser NGU muligheten for uttak av st\u00f8rre grunnvannsmengder som minimal. Antallet unders\u00f8kelser er lavere enn for de andre fylkene som har gjennomf\u00f8rt fylkesprogram. Det er et paradoks siden vannverkene i Troms fylke sliter med d\u00e5rligere drikkevannskvalitet enn sine nabofylker. Vi har v\u00e6rt i kontakt med samtlige kommuner og st\u00f8rre private vannverk, men interessen for \u00e5 utrede grunnvannsalternativet er lavere enn i andre deler av landet. Kanskje skyldes den manglende interessen for grunnvann at befolkningen er lokalisert til kystsonen, der det er lite l\u00f8smasser og f\u00f8lgelig sm\u00e5 muligheter for uttak av grunnvann. Som et ledd i kommunens strategiske n\u00e6ringsplan for distrikts-troms\u00f8 har NGU i samarbeid med Troms\u00f8 kommune vurdert muligheten for uttak av grunnvann til havbruk i de mange grusavsetningene i kommunen. Disse unders\u00f8kelsene viste 9 lokaliteter med betydelig potensial for uttak av grunnvann (4 marint og 5 ferskt grunnvann) Produkter Arbeidet med de ulike forekomstene av grunnvann er beskrevet i NGU-rapporter, og de involverte kommunene er informert. Se Hilmo og Jensen 2000, Klemetsrud og Hilmo 2001 som eksempler og Klemetsrud 1992 som omhandler hele fylket. For \u00f8vrig vil det fortsatt bli mulig \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt grunnvannspotensialet i den enkelte kommune gjennom det s\u00e5kalte PROVAprogrammet. I det ligger at NGU dekker 50% av egne kostnader for slike unders\u00f8kelser. PROVA-programmet l\u00f8per ut Brukergrupper Kommunale og private vannverk vil ha nytte av data som er samlet inn om grunnvannsmuligheter rundt i fylket. Ikke minst er vann av god og stabil kvalitet viktig for fiskeindustrien og annen n\u00e6ringsmiddelindustri i fylket Nytteverdi Kostnadsberegninger utf\u00f8rt for bygging av grunnvannsanlegg som alternativ til rensing av overflatevannkilder viser at besparelsene (investeringer og drift) ligger i st\u00f8rrelsesorden pr. personekvivalent (beregnet n\u00e5verdi og avskrivning over 20 \u00e5r). 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbe9150b-cab5-4f09-91cd-55647d156c55"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2958046/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:02Z", "text": "\"The Downwind Turn\" Mange piloter har sterke meninger om dette med \u00e5 svinge inn i medvind \\!\n\n \u00c5RSM\u00d8TE ILH SVENDSRUD 01 MAR 10.\") \n\nFORSLAG TIL VERDIGRUNNLAG IL HOLEV\u00c6RINGEN (utdrag av versjon 3 med innspill fra undergruppene) \u00c5RSM\u00d8TE ILH SVENDSRUD 01 MAR 10.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bba5f0b9-6499-452c-bd3f-a1637e4c9ee7"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/06/ting-skjer-bilderas-gulv-kjkken-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:03Z", "text": "\n\n## torsdag 16. juni 2011\n\n### TING SKJER\\!\\!\\!\\! Bilderas -gulv, kj\u00f8kken og uteplass..\n\nDet nest siste gulvprosjektet i huset er ferdig\\!\n\nV\u00e5rt nye, lekre (forh\u00e5pentligvis\\!) og smekre KJ\u00d8KKEN likes\u00e5\\!\n\n\n\n**Bildet over** er fra rivingen av det gamle gulvet i kj\u00f8kkenet\\!\n\nTotalt 3 forskjellige gulv samt et lite flisebelagt omr\u00e5de\n\npluss mye annet ble fjernet.\n\nVi skj\u00f8nner jo n\u00e5, etter \u00e5 ha sett hvordan det\n\nvar isolert under her,\u00a0hvorfor vi har fryst p\u00e5 t\u00e6rne om vinteren\\!\n\n \n\n**P\u00e5 bildet under** ser man det nye gulvet p\u00e5 plass\\!\n\nDet er en eikeparkett som er b\u00f8rstet, hvitbeiset og\n\nhvitmattlakkert. Det tok tid \u00e5 finne det rette gulvet,\n\nmen vi fant det\\!\\! Kunne ikke ha v\u00e6rt mer forn\u00f8yd\\!\n\n \n\n\nGulvet ble lagt i nesten hele 1.etasje, dvs. stue,\n\nspisestue og kj\u00f8kken. N\u00e5 har vi en helt annen helhet i\n\n1\\. etasje\\! Kj\u00f8kken og spisestue blir mer som ett\n\nstort rom.\n\nFlere kj\u00f8kkenbilder kommer etterhvert,\n\nm\u00e5 bare omorganisere og rydde en god del\n\nf\u00f8r det er bloggifiserbart\\!\\!\n\n \n\n\nI perioden uten kj\u00f8kken har uteplassen v\u00e6rt en\n\nstor tr\u00f8st -men en grill kan aldri erstatte et kj\u00f8kken\n\nfor min del\\! Heldigvis har vi et lite kj\u00f8kken i kjelleren,\n\ns\u00e5 vi kunne koke, steke og vaske opp, men det\n\nhar v\u00e6rt plundrete opp og ned p\u00e5 en stigetrapp\\!\n\n \n\n\nHer henger **morelltreet** over verandaen, snart klare til\n\ninnh\u00f8sting\\! Er rett f\u00f8r de blir modne n\u00e5, s\u00e5 i kveld er\n\nplanen \u00e5 legge p\u00e5 fuglenett, evt fiberduk slik at ikke\n\nfuglene spiser dem f\u00f8r oss\\!\n\n\n\nSiste rest av syrin n\u00e5 om dagen\\! Jeg har f\u00e5tt avleggere\n\ni \u00e5r, som jeg h\u00e5per kommer til \u00e5 overleve.. blir\n\nspennende \u00e5 se til neste \u00e5r\\!\n\n \nUtebildene ble tatt i g\u00e5r kveld etter at barna var\n\nlagt.. Jeg og sambo satt ute og spiste pistasj-is\n\nog spilte brettspill utover kvelden.\n\nHverdagsglede\\!\\! \n\n \n\nDet gjelder \u00e5 nyte kveldene og dagene som er varme,\n\nlange og lyse\\! De g\u00e5r jo s\u00e5 fort.. For min del kunne vi\n\nha satt bort tv'n p\u00e5 denne \u00e5rstiden, men jeg hadde nok\n\nikke f\u00e5tt medhold her i heimen for denslags\\!\n\nI det hele tatt har jeg\n\nblitt mer og mer opptatt av hverdagsgledene. Finne sm\u00e5\n\nting som er lett \u00e5 ta for gitt, men som gir mye glede\n\neller savn ved frav\u00e6ret av dem\\!\n\n \nSjasminduft fra sjasminbusken er helt himmelsk\n\nog sprer glede i seg selv\\!\n\n\n\nLivet kan fort nok f\u00e5 uforutsette vendinger som man\n\nikke kan forberedes p\u00e5.\n\nAvslutter\u00a0innlegget med \u00e5\u00a0sende noen tanker til et gyldent knippe\u00a0\n\nmennesker vi kjenner\u00a0som virkelig har f\u00e5tt\u00a0noen vendinger i\u00a0\n\nlivet den siste tiden\\! Dere har en styrke som f\u00e5 er forunt og\n\nhar f\u00e5tt meg til \u00e5 huske p\u00e5 \u00e5 ikke ta noe for gitt\\!\n\n \n\u00d8nsker alle en fin dag\\!\\!\n\n \n\nNoen som kan hjelpe? \nHar problemer med \u00e5 poste kommentarer hos andre blogger. \nN\u00e5r jeg g\u00e5r inn p\u00e5 andre blogger, blir jeg automatisk avlogget. \nM\u00e5 logge meg p\u00e5 igjen etter at kommentar er skrevet, men \nda vil den ikke lagre seg, g\u00e5r rett tilbake til innloggingen igjen... \n..s\u00e5nn holder den p\u00e5 og jeg f\u00e5r ikke postet noe.\n\n13:46 \n\n#### 12 kommentarer:\n\n\n\n\nfryd\\&forandring sa...\n\n 16. juni 2011 kl. 13:57 \n\n\n\n\n\nKjempefine utebilder\u263a \n \nEg har ikkje problem med \u00e5 legge kommentarar....har ikkje merka det vertfall. \n \nTakk for fin kommentar om pallebord og den gamle vasken min\u263a \n \nDet er bere ei glassplate, men den ser dobbel ut ja-er fordi det er herda glass, eller n\u00e5ke slikt\u263a Kan visst banke p\u00e5 den med hammar og den knuse ikkje\u263a \nEg har kj\u00f8pt den via min bror som er ansatt i eit firma der dei jobbar med glass so eg har f\u00e5tt den litt rimelegare-men m\u00e5 ut med 1200 kr for min meina eg det var... \nEr SUPER forn\u00f8gd med bordet\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 16. juni 2011 kl. 20:07 \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nS\u00e5 fiiiint dere f\u00e5r det\\! Tipper det blir deilig \u00e5 komme i orden, men det er jo utrolig hva man kan finne seg i og holde ut n\u00e5r man bare kan tenke p\u00e5 hvor bra alt blir til slutt. Tror jeg ler hver gang jeg kikker igjennom bildemappa \"Prosjekt Hus\", det har blitt en del prosjekter i l\u00f8pet av disse 6 \u00e5rene, ja. Og selvf\u00f8lgelig da ogs\u00e5 rot, st\u00f8v og rusk; i massevis\\!\\! \nSynes jeg drar kjensel p\u00e5 gulvet dere har lagt, tror kanskje det kan v\u00e6re det samme gulvet vi la i den lille loftsleiligheten v\u00e5r? I s\u00e5 fall skj\u00f8nner jeg godt at du er storforn\u00f8yd, det ble lekkert\\!\\! \nHerlig uteplass dere har, og s\u00e5 s\u00e5 deilig med moreller fra egen hage da:) \nMmmmmmja, glede seg over \u00f8yeblikkene og ikke ta noe for gitt- du sier noe der. Takk for p\u00e5minnelsen:) \nJeg har ogs\u00e5 hatt litt tr\u00f8bbel med \u00e5 legge igjen kommentarer i det siste, men fikk et tips om \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 hake av for \u00e5 forbli p\u00e5logget n\u00e5r man logger p\u00e5. Litt kl\u00f8nete forklart, men det hjalp meg ihvertfall. \nHa en fin-fin kveld\\!\\! \nKlem:) \nPs; give away hos meg- bli gjerne med:)\n\n 16. juni 2011 kl. 20:16 \n\n\n\n\n\nide-puffen sa...\n\nFlotte bilder og guri s\u00e5 mye jobb dere har gjort og gj\u00f8r. Dette g\u00e5r rette veien. Godt med litt koselige hagedager innimellom ja. \nBruk Firefox eller Google crom som browser da blir det ikke like mange problemer med kommentering. \nRiktig deilig helg til deg og dine. \nKlem \nRandi\n\n 17. juni 2011 kl. 14:59 \n\n\n\n\n\nHurra, det funket bare det \u00e5 huke vekk for \u00e5 forbli p\u00e5logget, men jeg skal pr\u00f8ve firefox om problemene oppst\u00e5r igjen\\! Skriver kommentar p\u00e5 min egen side for de som evt har samme problemer\\!\n\n 17. juni 2011 kl. 16:01 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 flotte blder, deilig med slikt et lekkert utested\\! samme problemet her...irriterende... klem fra Maranne\n\n 17. juni 2011 kl. 18:36 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nMoro n\u00e5r store prosjekter blir ferdige\\!\\!Masse fine bilder du viser, h\u00f8res koselig ut med en spillekveld. \njeg strever ogs\u00e5 masse med kommentarer om dagen..pr\u00f8v \u00e5 skrive inn nettadressen din eller velg \u00e5 ikke \"forbli p\u00e5logget\" \nklem\u2665\n\n 18. juni 2011 kl. 20:30 \n\n\n\n\n\nLykkeLise sa...\n\nUtrolig fin den uteplassen alts\u00e5:):) \n \nMoro \u00e5 ha prossjekter p\u00e5 gang ikke sant;) \n \nHuk av forbli p\u00e5logget, men det har du kanskje allerede skj\u00f8nt;) \n \nGod helg, klem Lise:)\n\n 18. juni 2011 kl. 22:29 \n\n\n\n\n\nLykkeLise sa...\n\nUtrolig fin den uteplassen alts\u00e5:):) \n \nMoro \u00e5 ha prossjekter p\u00e5 gang ikke sant;) \n \nHuk av forbli p\u00e5logget, men det har du kanskje allerede skj\u00f8nt;) \n \nGod helg, klem Lise:)\n\n 18. juni 2011 kl. 22:29 \n\n\n\n\n\nSiw Aina sa...\n\nNydelig uteplass\\!\\!\\! \nJeg har liksom ikke kommet s\u00e5 langt at jeg har starta p\u00e5 uteomr\u00e5det v\u00e5rt enda jeg, selv om det volder meg litt d\u00e5rlig samvittighet. Jeg har fortsatt en del igjen inne f\u00f8r jeg kan si meg forn\u00f8yd, og jeg har lovet huset mitt at det skal bli ferdig f\u00f8r jeg starter p\u00e5 andre prosjekter. Med andre ord kan det bli lenge til jeg kan skryte av en uteplass som din ;) \nMen du og su s\u00e5 flott det ser ut til\u00e5 bli inne ogs\u00e5. Det er s\u00e5 hyggelig med litt forandring, spesielt n\u00e5r det er til det bedre B) \n \nJeg har ikke problemer meg kommenteringen hos andre, her er det bare tiden som ikke strekker til ;(\n\n 18. juni 2011 kl. 23:29 \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\nHei\\! \nS\u00e5 flott kj\u00f8kkengulvet har blitt\\! Kjenner til det der med \u00e5 spa opp gulvet, det har vi gjort ogs\u00e5\\! Men det er verdt det :) \n \nNydelig uteplass ogs\u00e5\\!\\!\\! \n \nSV: ang karaffelen s\u00e5 tror jeg korken holder veldig godt p\u00e5 innholdet, men jeg vill ikke slengt den oppi en sekk, men plassert den st\u00e5ende, slik at den holdt seg s\u00e5nn, hehe. \n \nKlem fra Stine\n\n 19. juni 2011 kl. 21:00 \n\n\n\n\n\nMartilie sa...\n\nFor et lekkert gulv\\!\\! Skikkelig fint blir det - og s\u00e5 godt \u00e5 f\u00e5 det nytt helt ned til grunnen. Tenker det blir deilige varme tottiser til vinteren :) \n \nKos uteplass ogs\u00e5 - helt enig - TV er un\u00f8dvendig n\u00e5 - s\u00e5 mye mere kos \u00e5 sitte ute med pledd og bok :) \n \nHa en skj\u00f8nn kveld og morgendag\\! \n \nKlem fra Tove\n\n 20. juni 2011 kl. 23:17 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbc00142-eb97-4ea0-bb4f-85b88b9e811b"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Rostock-pentahotel-Rostock.176619.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:34Z", "text": " 9.6 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.9 \"**99%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 8.0 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **80%**.\"\n \n 9.9 \"**99%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 7.5 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **75%**.\"\n\n - Komfort\n \n 8.4 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n \n 9.2 \"**92%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 8.5 \"**85%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 9.5 \"**95%** likte det store badet.\"\n\n Hotellet er ganske sentralt plassert i Rostock, og det har parkeringsmulighet i kjelleren, hvilket alltid er \u00e5 foretrekke.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n Jeg likte at det var et luksuri\u00f8st hotell med perfekt beliggenhet i gamlebyen. Topp service\\! Det eneste jeg savnet var gratis kaffe til gjester som ikke skal spise frokost.\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n vurdering fra \n bra beligenhet, fin innredning, dyr internett, ingen kj\u00f8leskap p\u00e5 rommet\n Vurdert mai 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Jeg likte at det var et luksuri\u00f8st hotell med perfekt beliggenhet i gamlebyen. Topp service\\! Det eneste jeg savnet var gratis kaffe til gjester som ikke skal spise frokost.\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n\n Hotellet er ganske sentralt plassert i Rostock, og det har parkeringsmulighet i kjelleren, hvilket alltid er \u00e5 foretrekke.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n God beliggenhet tett p\u00e5 sentrum. Bra rom med gode senger og air condition. Vi booket 3 rom og kun to av disse l\u00e5 i n\u00e6theten av hverandre. Synes personalet var litt lite im\u00f8tekommende.\n Vurdert aug 2009 av Anonymt\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c70437cf-d89b-4c08-a3cc-f39a4871e497"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fotgjenger-pakjort-i-sentrum-221982b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00199-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:22Z", "text": " - \n \n \n \n En fotgjenger ble p\u00e5kj\u00f8rt i Bergen sentrum i formiddag. **FOTO: Ronald Hole**\n\n# Fotgjenger p\u00e5kj\u00f8rt i sentrum\n\nEn mann ble p\u00e5kj\u00f8rt i Bergen sentrum i formiddag.\n\nPer Lindberg\n\n 20. juni 2011 13:05, oppdatert 14:54 \n\nPolitiet fikk melding klokken 12.49 om ulykken i Str\u00f8mgaten. En 35 \u00e5r gammel fotgjenger krysset veien og falt over panseret p\u00e5 en bil. Det er usikkert om mannen traff bilen eller om bilen traff mannen.\n\n\u2014 Ambulanse og politi rykket ut, sier Inger Myrtvedt ved Hordaland politidistrikt.\n\n\u2014 Mannen var bevisst og ble kj\u00f8rt til Haukeland. Jeg kjenner ikke til hans tilstand, sier B\u00e5rd Tore Norheim, innsatsleder i politiet.\n\nBilf\u00f8reren var preget av hendelsen, men uskadd.\n\n\u2014 Det var ingen grunn til \u00e5 klandre ham og han fikk kj\u00f8re videre, sier Norheim.\n\nHelse Bergen opplyser at pasienten er lettere skadet.\n\n\n\nHer skal mannen ha g\u00e5tt ove r veien, da han falt over panseret p\u00e5 en bil og ble p\u00e5kj\u00f8rt.\n\nRonald Hole\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87ad6b22-8de5-4189-9575-be6afaf2dc6f"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Magiske-Mosvatnet-451605b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:15Z", "text": " - \n \n Mosvatnet\\_liw\\_02.jpg FOTO: Lars Idar Waage \n\n# Magiske Mosvatnet\n\n25.000 kr\u00e5kefugler lander i tr\u00e6rne rundt Mosvatnet i Stavanger i den bl\u00e5 timen hver eneste kveld i vinterhalv\u00e5ret. De flyr i opptil halvannen time for \u00e5 komme dit. Hvor mange de er og hvor de kommer fra, er n\u00f8ye kartlagt, men hvorfor de gj\u00f8r det, er fremdeles et mysterium.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46f5e298-a2ee-4d72-8a1c-6687289a5871"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/i-havn-med-tidenes-forsvarskjop/241508", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:59Z", "text": "FREGATT NUMMER FEM: F314 KNM Thor Heyerdahl med besetning f\u00f8r overtakelse ved verftet Navantia i Ferrol, Spania. (Bilde: Per Anders Bj\u00f8rklund/Forsvaret)\n\nINSPEKSJON: Generalinspekt\u00f8ren for Sj\u00f8forsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen, inspiserer bestningen p\u00e5 KNM Thor Heyerdahl sammen med skipssjef, kommand\u00f8rkaptein \u00d8ystein Varden. (Bilde: Per Anders Bj\u00f8rklund/Forsvaret)\n\n# I havn med tidenes forsvarskj\u00f8p\n\n - Per Erlien Dall\u00f8kken\n - Industri\n - 19\\. jan. 2011 - 10:04\n\n\n#### Fridtjof Nansen-klassen\n\n - **Lengde:** 133,25 m\n - **Bredde:** 16,80 m\n - **Maks. h\u00f8yde:** 32,25 m\n - **Maks. dypgang:** 7,60 m\n - **Deplasement:** 5300 tonn\n - **Toppfart:** 27 knop\n - **\u00d8konomisk fart:** 16 knop\n - **Rekkevidde:** 4500 nautiske mil\n - **Akselerasjon:** 18 til 25 knop innen 45 sekunder.\n - **Deselerasjon:** Kan stoppe fra 22 knop p\u00e5 4 b\u00e5tlengder\n - **Besetning:** 127 personer\n - **V\u00e5pen:** Nytt antioverflate sj\u00f8m\u00e5lsmissil (NSM) og NH90 helikopter med Sting Ray torpedo (begge planlagt installert fra 2013), RIM-162 Evolved sea sparrow missile (ESSM) luftvernmissil, 76 mm Otobreda kanon (anti-overflate og -luft), Sting Ray torpedo (anti-ub\u00e5t), 12,7 mm mitralj\u00f8se\n\nArbeidet med \u00e5 erstatte fregattene i Oslo-klassen startet i 1992 (konseptfase) og prosjektet fikk Stortingets godkjennelse i 1999 med en ramme p\u00e5 12,2 milliarder kroner. Kontrakt ble inng\u00e5tt med det spanske verftet Bazan i juni 2000. Verftet ble senere Izar og heter i dag Navantia\n\nDen f\u00f8rste fregatten, KNM \u00abFridtjof Nansen\u00bb, ble levert i april 2006\n\nMed utvidelse p\u00e5 2,5 milliarder kroner og valuta- og indeksjustering, er totalrammen i dag p\u00e5 18,9 milliarder kroner for hele fregattsystemet, inkludert blant annet seks helikoptre\n\nKlokka 12.30 tirsdag ble F314 KNM \u00abThor Heyerdahl\u00bb overtatt av Forsvaret p\u00e5 en seremoni hos verftet Navantia i Ferrol p\u00e5 nordvestspissen av Spania.\n\nMed en totalramme p\u00e5 18,9 milliarder kroner er dette den st\u00f8rste anskaffelsen i forsvarets historie s\u00e5 langt. Inntil det settes ny rekord n\u00e5r kontrakten for nye kampfly signeres.\n\n\u2013 Det som mangler n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass NSM og NH90. N\u00e5r dette er p\u00e5 plass vil det \u00f8ke fart\u00f8yenes stridsevne utover den de har i dag, sier Generalinspekt\u00f8ren i Sj\u00f8forsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen, til Teknisk Ukeblad.\n\n\n\n#### Venter p\u00e5 mer utstyr\n\nDet vil g\u00e5 tre \u00e5r f\u00f8r stridsevnen til fregattene n\u00e5r sitt fulle potensial. F\u00f8rst i l\u00f8pet av 2013 vil skipene kunne ta i bruk milit\u00e6r satellittkommunikasjon, nye sj\u00f8m\u00e5lsmissiler og NH90-helikoptrene.\n\nFem \u00e5r p\u00e5 overtid er de f\u00f8rste fregatt- og kystvakthelikoptrene NH90 i ferd med \u00e5 leveres til Norge. NH90 skal opptre som fregattenes forlengede sensor- og v\u00e5penarm, og Norge blir faktisk f\u00f8rste land som tar fregattvarianten (NFH) i bruk i sj\u00f8milit\u00e6re operasjoner.\n\n**Les ogs\u00e5: F\u00f8rst med NH-90 til sj\u00f8s**\n\n**Kj\u00f8lig velkomst for NH90**\n\nSj\u00f8m\u00e5lsmissilet NSM fra Kongsberg Defence Systems kan imidlertid v\u00e6re montert og testet noe tidligere enn 2013, dersom behovet oppst\u00e5r, forklarer Bruun-Hanssen.\n\n\u2013 Fregattene er i all hovedsak klare til \u00e5 motta og operere NH90. I p\u00e5vente av NH90 benytter vi andre milit\u00e6re og tidvis ogs\u00e5 sivile helikoptre til \u00e5 opprettholde helikopterkompetanse om bord, sier han.\n\nProsjektleder i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), kommand\u00f8r Sigurd Smith, understreker at det \u00e5 v\u00e6re stridsdyktig inneb\u00e6rer mer enn det rent materiellmessige.\n\n\u2013 Det handler vel s\u00e5 mye om besetningenes evne til \u00e5 utnytte materiellet og fart\u00f8yene p\u00e5 en optimal m\u00e5te. Allerede n\u00e5 deltar fregattene i operasjoner og leverer meget viktige bidrag som en sj\u00f8forsvarets viktigste kapasiteter, framholder Smith.\n\n**Unik posisjon for Kongsberg Defence Systems**\n\n#### Nok folk til tre av fem fregatter\n\nBesetningen skal n\u00e5 drive trening og tilvenning frem til fart\u00f8yet seiler hjem til hjemmebasen Haakonsvern den f\u00f8rste uka i mars.\n\nTiden frem til da vil v\u00e6re hektisk for b\u00e5de prosjektorganisasjonen og besetningen p\u00e5 hver sine omr\u00e5der. Prosjektet vil ha hovedfokus p\u00e5 det forest\u00e5ende test- og verifikasjonsprogrammet, samt p\u00e5 oppf\u00f8lging av garantisaker som avdekkes i den tolv m\u00e5neder lange garantiperioden som begynner ved overtakelsen.\n\nBesetningen vil ha fokus p\u00e5 seile fart\u00f8yet for \u00e5 f\u00e5 best mulig driftserfaring og gjennomf\u00f8re opp\u00f8vingsaktiviteter fastlagt av fregattv\u00e5penet.\n\nSjefen for Sj\u00f8forsvaret beskriver driftsbudsjettet for fregattene i 2011 som tilfredsstillende.\n\n\u2013 N\u00e5r det gjelder bemanning, s\u00e5 har vi i dag besetning til \u00e5 ha tre operative fregatter. P\u00e5 sikt \u00f8nsker vi \u00e5 \u00f8ke dette slik at vi kan seile fire, sier Bruun-Hanssen.\n\n\n\n#### Gjenkj\u00f8p\n\nFregattkj\u00f8pet er omtalt som en av de beste gjenkj\u00f8psavtalene Norge har f\u00e5tt noensinne, og omfatter mer enn 250 norske bedrifter.\n\nAllerede i 2007 hadde spanjolene oppfylt sine forpliktelser p\u00e5 10,6 milliarder kroner. I tillegg har det spanske Forsvaret kj\u00f8pt norsk forsvarsmateriell for i overkant av tre milliarder kroner som del av denne avtalen.\n\n**Navantia p\u00e5 frierferd til norske bedrifter**\n\nOg det industrielle samarbeidet har fortsatt i etterkant utenfor gjenkj\u00f8psregimet.\n\n\u2013 Forsvarsdepartementet inngikk en fornyet avtale med Navantia i 2008, for \u00e5 blant annet motivere for videre samarbeid mellom norsk og spansk industri. Denne avtalen har medf\u00f8rt verdiskapning i Norge for cirka 50 millioner euro \u00e5rlig, opplyser oberst Tore Kvalvik i Forsvarsdepartementet.\n\n\n\n** Industri Motor\n\nI havn med tidenes forsvarskj\u00f8p\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\n\nMarius Valle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c26391e-5c01-4fcc-ab40-fa36f818e63a"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/Transport_er_en_utfordring_for_nesten_halvparten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:22Z", "text": "# Transport er en utfordring for nesten halvparten \n\nI et utvalg p\u00e5 260 personer med nedsatt funksjonsevne, svarte 46 prosent at transport er en utfordring i hverdagslivet.\n\nI den samme unders\u00f8kelsen foretatt av Sintef i 2015, kom det fram at over 50 prosent av personer med nedsatt funksjonene har vansker med \u00e5 reise med buss uten ledsager.\n\nEn unders\u00f8kelse gjort noen \u00e5r tidligere (Braarud 2012) viste at omtrent 60 prosent av rullestolbrukere i stor grad har problemer med billettautomater i forbindelse med bruk av buss eller T-bane/bybane. I denne unders\u00f8kelsen var det 160 rullestolbrukere som svarte.\n\nI den samme unders\u00f8kelsen sa ogs\u00e5 60 prosent av rullestolbrukerne som benytter seg av buss, at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 informasjon om hvilke ruter og holdeplasser som er tilgjengelige.\n\nEn rapport fra T\u00d8I som ble utgitt n\u00e5 i 2016, viste at bare 6 prosent blant bevegelseshemmede reiser med buss, trikk eller T-bane minst en gang\u00a0 i uka. Det tilsvarende tallet for resten av befolkningen er 26 prosent.\n\nI l\u00f8pet av en vanlig uke er bevegelseshemmede litt oftere passasjer i en bil enn befolkningen generelt \u2013 tallene her er henholdsvis 45 prosent og 41 prosent.\n\nI l\u00f8pet av en vanlig uke er bevegelseshemmede sjeldnere sj\u00e5f\u00f8r i en bil enn befolkningen generelt \u2013 tallene her er henholdsvis 52 prosent og 76 prosent.\n\nMer aktuell statistikk finner du p\u00e5 sidene Universell utforming- Status.\n\n*Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet*\n\nPublisert 02. november 2016.\n\nOppdatert 03. november 2016.\n\n \nFant du det du lette etter?\n\nJa\n\nNei\n\nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\nDu m\u00e5 bekrefte at du ikke er en robot \\*\n\n \nDu m\u00e5 bekrefte at du ikke er en robot \\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41e5e0da-0f86-45d4-814a-44d92ec65f70"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2013/09/live-life-youve-imagined.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": "Osteklut er farget med Distress ink Pad - Black Soot og Broken China.\n\n\n\n \nSeam Binding b\u00e5nd er farget med Distress Stain - Black Soot og limte litt Distress Glitter\u00a0 - Broken China her og der....liker S\u00c5 godt dette glitteret \u2665\n\n\n\n \nKlippet ut en tag i m\u00f8nsterark og laget bakgrunnen med stensiler fra Tim Holtz.\n\nStempler er fra Stampers Anonymous\u00a0 - Tim Holtz Collection.\n\n\n\nHa en fortsatt fin dag.\n\nAnne Kristine\n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nWow\\!\\!\\! Denne var jo bare fantastisk kul :))) Du finner p\u00e5 s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 masse lekkert, Anne\\!\\!\\! Digger det du lager:) \nstor klem\n\n 5. september 2013 kl. 18:11 \n\n\n\n\n\nNunt sa...\n\nFyyy, n\u00e5 TRENGER jeg ogs\u00e5 denne modeling paste... :D Utrolig flott prosjekt\\!\n\n 5. september 2013 kl. 18:45 \n\n\n\n\n\nMarianne H sa...\n\n\u00c5h ja, selvsagt ble det bare kjempelekkert n\u00e5r du gj\u00f8r det. Nydelig\\! Ha en flott helg\n\n 5. september 2013 kl. 22:55 \n\n \n\nKnallstilig, Anne\\!\\!\\! \n \nSkj\u00f8nner at den pasten er noe man m\u00e5 teste ut\\! :) \n \nGod helg\\!\n\n 6. september 2013 kl. 15:56 \n\n \n\nHi Anne, just stopping by to say how delightful your blog is. Thanks so much for sharing. I have recently found your blog and am now following you, and will visit often. Please stop by my blog and perhaps you would like to follow me also. Have a wonderful day. Hugs, Chris \n 6. september 2013 kl. 18:06 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b58b1509-acf9-4423-bfac-ec120864559c"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3083960/essie-apricot-cuticle-oil-13-5ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:04Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEssie Apricot Cuticle Oil tilf\u00f8rer fuktighet og mykgj\u00f8r negleb\u00e5ndene. Oljen bidrar til \u00e5 beskytte negleb\u00e5ndene, slik at de f\u00f8les n\u00e6ret og fuktet. Den absorberes hurtig og tilf\u00f8rer umiddelbar pleie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00e7a06e-8ede-494f-ac3d-dd4052f19bab"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/01/smart-liten-duppedings.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:26Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 7. januar 2014\n\n### Smart liten duppedings\n\n\n\n \n\nSe hva jeg kom over p\u00e5 Ebay\\! En hendig liten omgangsteller\\! Det er bare \u00e5 trykke i vei,\n\nog s\u00e5 holder du orden p\u00e5 omgangene n\u00e5r du strikker, eller til andre ting.\n\nDet virkelig morsomme er at jeg akkurat n\u00e5 kom p\u00e5 at jeg sitter og teller omganger\n\np\u00e5 noen sokker jeg strikker, og har glemt av at jeg har denne smartingen\\!\\!\n\nOh my god, sier jeg bare\\!\\! Kan man v\u00e6re fjernere??\n\n \nJeg betalte bare noen kroner for begge, den andre er til datteren. H\u00e5per hun har\n\nbedre hukommelse enn mammaen.......... ;)\n\nJeg har noen ganger brukt mobilen til \u00e5 telle omganger, men det er faktisk mye\u00a0\n\nmere dill og dall enn \u00e5 bruke denne. Jepp, skal finne den fram med en eneste gang\\!\n\n \nHa en fortsatt fin dag, med eller uten god hukommelse....... :)\n\n \n Lagt inn av \n\nDesir\u00e9e kl. \n\n14:50 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Ingunn7. januar 2014 kl. 18:12:00 CET\n \n Sikkert smart, men har aldri tenkt at det var noe jeg har bruk for. Trykker du hver gang du er ferdig med en omgang, eller? \n \n Ha en fin kveld\\! \n \n Klem\n \n2. \n \n Jorunns hobbyblogg7. januar 2014 kl. 21:16:00 CET\n \n Fin kjekt \u00e5 ha dings.... Ikke h\u00f8rt om s\u00e5nne f\u00f8r...... Kunsten er \u00e5 huske \u00e5 trykke da :) lykke til\\!\\! \n Jorunn\n \n3. \n \n Fru Tunheim7. januar 2014 kl. 23:39:00 CET\n \n Kjekk dubeditt.... Sikkert smartere enn \u00e5 notere med blyant p\u00e5 papir som bruker \u00e5 gj\u00f8re.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f72a6d95-1297-4671-b8f0-679013eb2dc7"} +{"url": "http://bordtennis.no/em-rapport-sindre-ateigen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:19Z", "text": "# EM rapport Sindre \u00c5teigen\n\nAv Bengt Paulsen -\n\n8\\. august 2016\n\n\n\nDa alle resultater er godt dekket tidligere av Christian Ibenfeldt s\u00e5 kommer jeg ikke til \u00e5 g\u00e5 igjennom det her i detalj da jeg regner det som \u00abcommon knowledge\u00bb for alle som har interesse av \u00e5 lese denne rapporten.\n\nVi stilte med tre debutanter i mesterskapet. P\u00e5 forh\u00e5nd hadde vi f\u00e5tt beskjed om at b\u00e5de Sunniva og Katarina som normalt ville v\u00e6rt p\u00e5 laget ikke var aktuelle pga skader. Det var selvsagt veldig kjedelige nyheter \u00e5 f\u00e5, men f\u00f8rst og fremst ergerlig for jentene selv. Begge to stilte allikevel opp p\u00e5 den f\u00f8rste samlingen for \u00e5 v\u00e6re sammen med jentene. Katarina var ogs\u00e5 med som tilskuer p\u00e5 EM og bidro ogs\u00e5 p\u00e5 benken i enkelte kamper. Vi gleder oss til \u00e5 se jentene tilbake i hallen og h\u00e5per det blir s\u00e5 raskt som mulig.\n\nMina, Rikke og Lisa hadde forberedt seg bra til turneringen. Sammen vant de NETU, og de hadde lagt ned 14 dager med trening som vektla egen serv og de viktigste elementene for sitt eget spill. Vi trente sammen med en rekke spillere p\u00e5 forbundssamlingen som var ledet av Linus, en stor takk til Linus og gjengen vi fikk trene med.\n\nUnder mesterskapet s\u00e5 inngikk vi som et ledd i det norske laget. Laget st\u00e5r selvsagt over den enkeltes behov, og det var atter en gang gledelig \u00e5 se at alle tre jentene har skj\u00f8nt at \u00abthe whole is greater than the sum of it\\`s part\u00bb\\! Det finnes knapt noen viktigere kunnskap for en spiller \u00e5 ha med seg n\u00e5r man g\u00e5r ut av de yngste klassene.\n\nVi hadde god st\u00f8tte i foreldre under EM. Norge var det landet med den st\u00f8rste heiagjengen p\u00e5 tribunen\\! En ekstra takk til Otto Hatlebakk, Regina Stevens og Christian Ibenfeldt som stilte opp og st\u00f8ttet hele den norske troppen under mesterskapet. Neste \u00e5r er det EM i Portugal 14-23.juli, vi anbefaler alle fans av norsk bordtennis om \u00e5 legge ferien til Portugal neste \u00e5r \ud83d\ude42\n\nGundars som den mest erfarne landslagstreneren hadde \u00f8verste ansvaret for hele den norske troppen, og hadde hele veien st\u00e5lkontroll.\n\nTing \u00e5 ta med seg fra mesterskapet:\n\n\\* Gode nasjonale systemer er ingen sikkerhet for gode resultater: Tyskland og Frankrike tok tilsammen 0 medaljer i lagklassene. Dette er de landene med de best utviklede systemene for \u00e5 utvikle spillere. Ogs\u00e5 i disse landene sliter de med \u00e5 ha gode nok treningsmilj\u00f8 rundt i klubbene. Med andre ord mye samme problem som i Norge, dog p\u00e5 en helt annen skala da disse landene har som \u00f8verste m\u00e5lsetning \u00e5 ta medaljer i OL.\n\n\\* Tidligere \u00e5r s\u00e5 har det alltid st\u00e5tt fra norske trenere at problemet har v\u00e6rt serv og retur internasjonalt. For v\u00e5r del s\u00e5 hadde vi fokusert mye p\u00e5 egen serv igjennom hele sesongen, og det ga uttelling.\n\n\\* \u00c5 v\u00e6re raskest mulig er ekstremt viktig. Bra fysikk, spesielt eksplosivitet er avgj\u00f8rende for \u00e5 vinne poeng.\n\n\\* Mentalt t\u00f8ff: Norske spillere feiger ut alt for ofte (gjelder over hele sk\u00e5la)\\! Her m\u00e5 vi nok bli t\u00f8ffere i den daglige treningen ute i klubbene for \u00e5 unng\u00e5 mental havari n\u00e5r det teller som mest.\n\nEn annen stor fordel med \u00e5 delta p\u00e5 et UEM er at man f\u00e5r pratet med en del andre trenere fra andre land og h\u00f8rer deres synspunkt. Et synspunkt/sp\u00f8rsm\u00e5l flere nevnte er hvorfor Norge deltar med spillere i singlespillet som ikke har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re gode resultater. F eks Irland sendte hjem alle spillerne utenom en som var seedet i single. Hellas sendte alle hjem to dager f\u00f8r turneringen var over. Estland lot kun noen f\u00e5 bli igjen. Det er en interessant problemstilling som det kan v\u00e6re verdt \u00e5 bruke tid p\u00e5 fremover. For ordens skyld kan det nevnes at en dag for den norske troppen p\u00e5 et UEM koster 25 \u2013 30 000kr n\u00e5r man tar med alle utgifter.\n\nMvh Sindre \u00c5teigen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47f1ea15-fc5a-4777-977b-65aeb1dba4a4"} +{"url": "http://docplayer.me/1883605-Kommunikasjon-ved-demens-en-arena-for-samarbeid-reidun-ingebretsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:18Z", "text": "\n\n4 Forord Jeg ser det som en spennende og utfordrende oppgave \u00e5 dele erfaringer om kommunikasjon ved demens med leserne. Mye har v\u00e6rt skrevet om kommunikasjon og mange har delt sine erfaringer med meg. Kanskje kan denne rapporten v\u00e6re et bidrag til samtale og diskusjon, ja, nettopp kommunikasjon om ulike aspekter ved kommunikasjon i forhold til personer med demens, deres p\u00e5r\u00f8rende, personell og frivillige og i samspillet mellom personer og instanser som har med demensrammede \u00e5 gj\u00f8re. Tusen takk til Nasjonalforeningen for folkehelsen som har gitt st\u00f8tte til gjennomf\u00f8ringen av prosjektet \u00abKommunikasjon ved demens\u00bb. Jeg har tatt kontakt med alderspsykiatriske og geriatriske avdelinger/team/poliklinikker, en p\u00e5r\u00f8rendeskole, Nasjonalforeningens egne medarbeidere og demenskontakter i fylkene, samt et utvalg av ledere av demensforeninger. Det er brukt ulike skjemaer og telefonintervju. Jeg setter stor pris p\u00e5 den interesse og velvilje jeg har m\u00f8tt. Takk til Anne Cathrine Seland, Kjersti Engh og alle ledd i Nasjonalforeningens demensarbeid\\! En stor takk til alle som har bidratt i unders\u00f8kelsen\\! Jeg vil i denne sammenhengen s\u00e6rlig nevne f\u00f8lgende personer som har delt av sitt engasjement, sine erfaringer og kunnskaper gjennom utdypende svar per e-post: Kjersti Wogn-Henriksen, Marianne Munch, Tor Erling Dahl, Kirsti Hotvedt. Sammen med andre informanter er de sitert i teksten. Alle f\u00e5r sin velfortjente takk, selv om det bare unntaksvis og etter avtale vises til kilde ved sitering av svar fra skjemaet. Det vises imidlertid til referanseliste med anbefalt litteratur om emnet. Flere av informantene er \u00e5 finne der\\! Jeg vil ogs\u00e5 takke Sturla Falck og Per Erik Solem som har lest manus og kommet med nyttige kommentarer. \u00abKommunikasjon ved demens\u00bb er et omfattende tema som gj\u00f8r meg ydmyk b\u00e5de i forhold til teoretiske innfallsvinkler og hver enkelts bestrebelser p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 og gj\u00f8re seg forst\u00e5tt. Ved \u00e5 la flere informanter \u00abkomme til orde\u00bb med sine erfaringer b\u00e5de fra det offentlige hjelpeapparatet og fra frivillig sektor h\u00e5per jeg \u00e5 bringe inn momenter til inspirasjon, diskusjon og samarbeid i feltet ikke minst i samarbeidet mellom fagfolk og frivillige. Oslo, mai 2005 Reidun Ingebretsen Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid 3\n\n\n\n\n\n8 Sammendrag M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 samle kunnskap om ulike tiln\u00e6rminger som benyttes og diskutere erfaringer som er h\u00f8stet med kommunikasjon ved demens p\u00e5 ulike arenaer her i landet; gjennom det offentlige hjelpeapparat og i frivillig regi. I rapporten \u00abKommunikasjon ved demens en arena for samarbeid\u00bb sammenholdes informasjon fra det offentlige hjelpeapparat og frivillig arbeid n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om kommunikasjon ved demens. Prosjektet er finansiert gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen. Som datagrunnlag inng\u00e5r: a) kontakt med og svar p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaer fra vel 20 alderspsykiatriske og geriatriske avdelinger/team/poliklinikker, b) intervjuer med tre av Nasjonalforeningen for folkehelsens ansatte medarbeidere, 10 ledere av demensforeninger og sp\u00f8rreskjema til Nasjonalforeningens demenskontakter i alle fylkene og c) opplysninger gjennom en av p\u00e5r\u00f8rendeskolene i landet. Det er stor enighet om at kommunikasjon er et sentralt tema ved demens. Innen hjelpeapparatet legges det mest vekt p\u00e5 perspektivet til den demensrammede, p\u00e5r\u00f8rendes og personalets perspektiv st\u00e5r ogs\u00e5 sentralt de fleste steder, selv om mer kan gj\u00f8res. Frivilliges perspektiv er mindre i fokus i det offentlige hjelpeapparat. I det frivillige arbeidet i regi av Nasjonalforeningen legges det mest vekt p\u00e5 kontakt med p\u00e5r\u00f8rende, men med noe ulik innbyrdes profilering i ulike distrikter og demensforeninger. Betydningen av samarbeid med helsepersonell blir understreket. Det gjelder \u00e5 gj\u00f8re demensforeningene kjent blant aktuelle brukere og p\u00e5r\u00f8rende. Et faglig samarbeid mellom ansatte og frivillige om kurs og temakvelder blir ogs\u00e5 vektlagt. Resultatene viser til mangfold og variasjonen i de problemer som eksisterer, der det er avgj\u00f8rende \u00e5 forholde seg til den enkelte demensrammedes opplevelse og situasjon til enhver tid. Andre f\u00e5r et stort ansvar som kommunikasjonspartnere. Styrking av deres kommunikasjonsferdigheter blir dermed en m\u00e5te \u00e5 bidra til ivaretagelse av demensrammedes integritet. Ogs\u00e5 i kontakt med p\u00e5r\u00f8rende blir den demensrammedes st\u00e5sted sentralt. Det krever tid og lydh\u00f8rhet \u00e5 finne ut hva som kan fungere mest mulig konstruktivt i de enkelte samspill. Det kreves samtidig forst\u00e5else, kunnskap og sensitivitet i forhold til p\u00e5r\u00f8rendes perspektiv. De kan ikke forventes \u00e5 v\u00e6re profesjonelle som hjelpere og som kommunikasjonspartnere i forhold til sine n\u00e6rmeste. Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid 7\n\n\n\n9 For ansatte kan manglende kunnskaper, knapp tid og usikkerhet skape problemer i kommunikasjonen med personer med demens tidlig i demensutviklingen. Diagnostisk kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 danne seg et klart bilde av den enkeltes kommunikasjonsmessige forutsetninger og legge opp adekvat behandling. Gjennom demensutviklingen er utfordringen \u00e5 tilpasse sine tiln\u00e6rminger til den enkelte, veksle mellom metoder og etablere samtale- og samv\u00e6rsformer som \u00e5pner for kommunikasjon. Undervisning, veiledning og faglig samarbeid mellom ulike grupper av personell blir framhevet. Kommunikasjonskompetanse krever fagutvikling over tid. Det er en fare for at kommunikasjon mellom personell og p\u00e5r\u00f8rende kan bli fors\u00f8mt, men det vises ogs\u00e5 til gode erfaringer med \u00e5 organisere samarbeidsm\u00f8ter og systematisere samarbeidet mellom hjelpeapparatet og p\u00e5r\u00f8rende. Dette gjelder informasjon fra p\u00e5r\u00f8rende om den demensrammede med tanke p\u00e5 utredning, behandling og omsorg, men ogs\u00e5 informasjon om p\u00e5r\u00f8rendes egen situasjon og informasjon til p\u00e5r\u00f8rende b\u00e5de om demens og ulike tilbud. Erfaringene fra denne unders\u00f8kelsen peker p\u00e5 betydningen av \u00e5 sette samtaler mellom p\u00e5r\u00f8rende og personell i system og skape \u00e5pne og direkte kommunikasjonslinjer. Blant frivillige vektlegges i stor grad betydningen av opplysning, kunnskap og \u00e5penhet om demens. Det er store utfordringer ogs\u00e5 i tiden fremover n\u00e5r det gjelder det direkte samspillet med demensrammede i forhold til p\u00e5r\u00f8rende, i samarbeidet mellom ulike instanser i det offentlige hjelpeapparatet og ikke minst n\u00e5r det gjelder \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg samspillet mellom offentlige og frivillige tiltak. Kommunikasjon ved demens er en arena for samarbeid p\u00e5 flere niv\u00e5er. 8 NOVA Rapport 13/05\n\n\n\n10 1 Innledning Prosjektets m\u00e5lsetting Mange av de faglige sp\u00f8rsm\u00e5l som har v\u00e6rt diskutert n\u00e5r det gjelder demens, kan samles under utfordringer n\u00e5r det gjelder kommunikasjon. Dette gjelder b\u00e5de for personer med demens og for deres p\u00e5r\u00f8rende og hjelpere. I dette prosjektet legges hovedvekten p\u00e5 hjelperes vurdering av aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l og utfordringer ved kommunikasjon i forhold til personer med demens, p\u00e5r\u00f8rende og for hjelperne selv. Hvordan beskrives disse utfordringene fra st\u00f8tteapparatets side og hva er likheter og forskjeller i fagfolks og frivilliges perspektiver? I prosjektet \u00abKommunikasjon ved demens\u00bb er m\u00e5let \u00e5 samle kunnskap om ulike tiln\u00e6rminger som benyttes og diskutere erfaringer som er h\u00f8stet p\u00e5 ulike arenaer her i landet; gjennom det offentlige hjelpeapparat og praktiske opplegg for hjelp og st\u00f8tte i frivillig regi. Prosjektet ble planlagt ut fra et \u00f8nske om \u00e5 bidra til utvikling n\u00e5r det gjelder kommunikasjon, samarbeid og tiltak ved kommunikasjonsproblemer ved demens. Om kommunikasjon og demens Den demensrammede er i en s\u00e5rbar posisjon. N\u00e5r demensutviklingen truer ens personstatus, blir det avgj\u00f8rende hvordan den kan opprettholdes i samspill med andre (Kitwood 1997). Andre blir ekstra viktige som ivaretakere av identitet og selvf\u00f8lelse. Dette fordrer empati noe som kan v\u00e6re en s\u00e6rlig utfordring i forhold til personer med demens, der budskap og atferd kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Ved demens blir b\u00e5de mottaker- og senderfunksjoner ved kommunikasjon p\u00e5virket. Demens rammer evnen til \u00e5 forst\u00e5 og til \u00e5 gj\u00f8re seg forst\u00e5tt, viktige inngangsbilletter til tilh\u00f8righet og fellesskap. Samtidig vil mange personer med demens opprettholde en overordnet vilje til mening og kapasitet for mening (Wogn-Henriksen 1997). Vi blir minnet om at veien til forst\u00e5else g\u00e5r via kommunikasjon, men at kommunikasjon er mer enn spr\u00e5k. Kontakten mellom et jeg og et du er et fundament i menneskelige relasjoner. Gjennom kommunikasjon bekrefter vi hverandres menneskelighet. Kommunikasjon knyttes til fellesskap eller det \u00e5 \u00abgj\u00f8re felles\u00bb. Kommunikasjon kan defineres som \u00e5 danne et fellesskap av to eller flere personer Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid 9\n\n\n\n11 slik at meningsinnhold eller budskap kan utveksles mellom dem (Kvalbein 1999, s. 14). En kan skille mellom ulike m\u00e5l for kommunikasjon (Thunberg et al. 1982): a) \u00e5 uttrykke seg for \u00e5 markere identitet, hvem en er, b) en sosial funksjon med understreking av f\u00f8lelse av fellesskap, c) formidling og dele det en vet og d) dele oppfatninger som grunnlag for handling. I tillegg til momentene over er et annen viktig m\u00e5l ved kommunikasjon ofte e) p\u00e5virkning. Ved demens vil alle disse m\u00e5lene for kommunikasjon bli ber\u00f8rt i st\u00f8rre og mindre grad. B\u00e5de evnen til \u00e5 uttrykke egne behov og forst\u00e5 andres blir p\u00e5virket (Gill & Adams 1998). Nedenfor blir disse funksjonene kommentert og vurdert b\u00e5de ut fra den demensrammedes og p\u00e5r\u00f8rendes perspektiv. Mange av de betraktninger som gjelder p\u00e5r\u00f8rende vil ogs\u00e5 v\u00e6re relevante fra personalets perspektiv. Ut fra forholdets historie og betydning, vil imidlertid p\u00e5r\u00f8rende v\u00e6re ekstra s\u00e5rbare for brudd p\u00e5 vanlig gjensidig kommunikasjon. Det er viktig \u00e5 huske at det er store variasjoner blant demensrammede n\u00e5r det gjelder kommunikasjonsproblemer og hvordan de oppleves. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 regne med store variasjoner gjennom demensprosessen. P\u00e5 samme m\u00e5te vil p\u00e5r\u00f8rendes reaksjoner variere ut fra personlige forutsetninger, forholdets betydning for dem og hvilke andre kontakter og kommunikasjonskanaler de har. Markere identitet For mange demensrammede vil leting etter ord og manglende ferdigheter til \u00e5 uttrykke seg v\u00e6re et stort problem. Problemer med \u00e5 uttrykke hvem en er og hva en st\u00e5r for, kan tydeliggj\u00f8re tap og nederlagsf\u00f8lelse. Et hovedm\u00e5l i forholdet til personer med demens blir ofte \u00e5 bidra til \u00e5 ivareta deres selvaktelse. N\u00e5r ordene glipper, gj\u00f8r hjelpel\u00f8sheten en s\u00e5rbar. Som ogs\u00e5 Kjersti Wogn-Henriksen (1997) understreker kan det \u00e5 trenge hjelp i kommunikasjon v\u00e6re ekstra vanskelig, med risiko for mye frustrasjon og skuffelser hvis det ikke lykkes. For p\u00e5r\u00f8rende blir den demensrammedes reduserte mulighet til \u00e5 markere sin identitet en del av savnet. P\u00e5r\u00f8rende uttrykker ofte savn av personen, slik vedkommende pleide \u00e5 v\u00e6re. Mange kommer inn p\u00e5 det smertefulle ved \u00e5 v\u00e6re vitne til hjelpel\u00f8shet. Det krever ekstra innlevelse \u00e5 pr\u00f8ve og forst\u00e5 og bekrefte personen n\u00e5r ordene ikke alltid er \u00abp\u00e5 parti\u00bb. All litteratur om kommunikasjon ved demens understreker betydningen av at samtalepartneren innretter seg p\u00e5 den demensrammedes premisser. Slik m\u00e5 det v\u00e6re, n\u00e5r forutsetningene blir ulike. Samtidig kan det ogs\u00e5 bli et problem at p\u00e5r\u00f8rendes egne muligheter til \u00e5 markere sin identitet i samspillet blir 10 NOVA Rapport 13/05\n\n. Nedenfor blir disse funksjonene kommentert og vurdert b\u00e5de ut fra den demensrammedes og p\u00e5r\u00f8rendes perspektiv.\")\n\n12 svekket. I prosjektet \u00abAldersdemens i parforhold\u00bb (Ingebretsen og Solem 2002a) kom dette til uttrykk bl.a. ved at p\u00e5r\u00f8rende som var kvikke og spontane i sine uttrykksm\u00e5ter, kunne oppleve at de m\u00e5tte legge s\u00e5 mye b\u00e5nd p\u00e5 seg av hensyn til den demensrammede at det gikk p\u00e5 identiteten l\u00f8s. Mangel p\u00e5 reaksjoner og bekreftelse p\u00e5 gjensidig samspill i forholdet fra den demensrammedes side kan virke i samme retning. For noen kan det imidlertid ligge viktige kilder til identitetsbekreftelse ved at p\u00e5r\u00f8rende kan vise sider ved seg selv som dreier seg om \u00e5 v\u00e6re omsorgsfull og lydh\u00f8r. Samtidig ligger det i rollen som omsorgsgiver ogs\u00e5 en mulighet/risiko for en sosial posisjonering som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 markere seg gjennom \u00e5 tydeliggj\u00f8re ulikhet og maktforskjeller i forholdet til den demensrammede. Hvis kommunikasjonen preges av p\u00e5minnelser, overtalelser, enveisbeskjeder og korrigeringer av feiloppfatninger, kan det bli en vond poengtering av hvem som har rett og hvem som tar feil. Dette kan fort bli en samhandling som ikke tar utgangspunkt i den demensrammedes premisser og som g\u00e5r ut over identitetsbekreftelsen (Solem 1994, Wogn-Henriksen 1997). En sosial funksjon Beretninger fra personer med demens viser ogs\u00e5 betydningen av veivisere i ukjent terreng eller \u00e5 ha f\u00f8lge p\u00e5 veien gjennom en demensprosess. Det \u00e5 ikke ha naturlig og lettvint tilgang og tilh\u00f8righet i et fellesskap, har blitt kalt den st\u00f8rste trusselen i en demensutvikling. Demensrammede l\u00f8per en risiko for \u00e5 bli stadig mer alene i sin egen verden p\u00e5 grunn av spr\u00e5klige og kognitive endringer (Wogn-Henriksen 1997, Kr\u00fcger 2003). Ogs\u00e5 p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5peker faren for \u00e5 ekskludere eller glemme bort personen med demens fra sosiale sammenhenger og fellesskap (Degn\u00e6s 2003). Samtidig savner de selv \u00absm\u00e5prat\u00bb og utveksling som virker bekreftende b\u00e5de p\u00e5 dem som personer og p\u00e5 forholdet. Tap av fellesskap er det hyppigst nevnte tap blant ektefeller til demensrammede (Ingebretsen 2002). Small et al. (2003) p\u00e5peker kommunikasjonsproblemer ved aldersdemens som et resultat av svekkelse b\u00e5de i kognisjon og forutsetninger for sosialt samspill ( social interaction behavior ). En viktig faktor som bidrar til belastninger hos omsorgsgivere er nettopp sammenbrudd av kommunikasjon mellom omsorgsgiveren og personen med demens. Mangel p\u00e5 kommunikasjon kan gi opphav til konflikter i forholdet, sosial isolasjon og depresjon hos den ene eller begge parter. Dette var ogs\u00e5 tydelig i ovenfor nevnte unders\u00f8kelse av ektefeller til personer med demens (Ingebretsen & Solem 2002a). Det \u00e5 sette seg inn i og forholde seg ut fra den demensrammedes behov (empatisk mestring) kan Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid 11\n\n\n\n13 kreve s\u00e5 stor grad av identifisering at det er en fare for at ektefellen g\u00e5r helt opp i verdenen til den demensrammede og glemmer sine egne behov. P\u00e5 den annen side kan usikkerhet og egne behov for trygghet, overskygge behovene til den demensrammede og vanskeliggj\u00f8re empati. For noen kan fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape avstand v\u00e6re uttrykk for at en beskytter seg mot \u00e5 ta situasjonen innover seg. Uansett reaksjonsm\u00e5ter kan mangel p\u00e5 bekreftelse og gjensidighet i forholdet ramme omsorgsgivere hardt og vanskeliggj\u00f8re balansen mellom n\u00e6rhet og avstand i forholdet. Ut fra forholdets karakter og betydning er n\u00e6re familiemedlemmer ekstra utsatt. B\u00e5de p\u00e5r\u00f8rende og personell m\u00e5 imidlertid forholde seg til ulike konsekvenser av svekkelser i kognisjon og atferd rettet mot sosial interaksjon. Formidle og dele det en vet For personer med demens kan selve formidlingen av behov og \u00f8nsker gjennom spr\u00e5ket bli vanskeliggjort. Et hovedproblem er ogs\u00e5 \u00e5 holde fast ved en gitt informasjon. Verden mister da mye av sin stabilitet og kan bli utrygg og kaotisk. Det blir ikke lett \u00e5 sette sammen bruddstykker av ens forst\u00e5else. Kontinuitet og hukommelse er viktige forutsetninger for \u00e5 kunne dele informasjon og kunnskap. I samtaler bygger en ofte videre p\u00e5 temaer en har snakket om tidligere. \u00abSkal vi fortsette diskusjonen der vi slapp i g\u00e5r?\u00bb Det kan v\u00e6re frustrende n\u00e5r dette ikke g\u00e5r. Det kan bli mange l\u00f8se tr\u00e5der. Ogs\u00e5 for p\u00e5r\u00f8rende skaper dette nye forutsetninger i forholdet, med brudd p\u00e5 kontinuitet og samspill i relasjoner. Mange reagerer p\u00e5 gjentatt sp\u00f8rsm\u00e5l. Behov for gjentagelser av beskjeder og stadige p\u00e5minnelser kan skape en f\u00f8lelse av oppgitthet. Ogs\u00e5 for p\u00e5r\u00f8rende kan den manglende stabilitet og forutsigbarhet i tilv\u00e6relsen skape utrygghet. Det kan oppleves som alt avhenger av dem. Fra p\u00e5r\u00f8rendes perspektiv kan mangel p\u00e5 forst\u00e5else og gjensvar fra den demensrammedes side tydeliggj\u00f8re ensomhet og manglende muligheter til \u00e5 dele erfaringer. \u00abDet nytter ikke hva jeg sier\u00bb. En som pr\u00f8vde \u00e5 vedlikeholde tradisjoner for kommunikasjon ved \u00e5 diskutere nyheter med sin demensrammede mann ved frokostbordet, illustrerer disse problemene. Uansett hva hun pr\u00f8vde \u00e5 fortelle opplevde hun mangel p\u00e5 respons fra mannen. Han p\u00e5 sin side s\u00e5 stadig p\u00e5 gradestokken og gjentok at det var seks grader ute. Etter noen runder med dette greide ikke hun heller \u00e5 vise noen stor entusiasme for den informasjonen han formidlet. De ble sittende tause. 12 NOVA Rapport 13/05\n\n\n\n14 Dele oppfatninger som grunnlag for handling Vi er vant til \u00e5 diskutere og vurdere alternativer for handling med utgangspunkt i de argumenter som kommer fram. Demensrammede kan vanskelig fastholde mange alternativer og trekke slutninger p\u00e5 bakgrunn av kompliserte resonnementer. Det anbefales at kommunikasjonen forenkles, f.eks. ved at det bare skisseres to alternative valgmuligheter. Fra et p\u00e5r\u00f8rende-perspektiv kan det v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 fram den demensrammedes \u00f8nsker og vurderinger i situasjoner som i stor grad ber\u00f8rer dem selv. P\u00e5 den annen side erfarer de fleste at de p\u00e5 flere og flere omr\u00e5der ikke kan forvente vurderinger og stillingtagen fra den demensrammede ved beslutninger de pleide \u00e5 ta i fellesskap. Ektefeller til demensrammede gir ofte eksempler p\u00e5 at de selv m\u00e5 ta avgj\u00f8relser som ang\u00e5r felles eiendeler, gaver og planlegging av livet fremover. Samtidig kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5r og p\u00e5 hvilke omr\u00e5der en skal slutte \u00e5 forvente stillingtagen fra den demensrammedes side. Slike betraktninger om kommunikasjon danner en naturlig bakgrunn for \u00e5 diskutere problemstillinger knyttet til kommunikasjon ved demens. For personell er kommunikasjon ved demens en faglig utfordring b\u00e5de i forbindelse med utredning, behandling og omsorgstjenester. Temaet har blitt diskutert ut fra ulike faglige tradisjoner og i forhold til ulike virksomheter. Med tanke p\u00e5 vurdering av kognitive funksjoner st\u00e5r spr\u00e5kfunksjon og evne til kommunikasjon sentralt (Engedal 2000, Haugen 2000). Gjennom sin kommunikasjon kan andre bidra til \u00e5 styrke eller svekke den demensrammedes selvf\u00f8lelse. Kommunikasjon er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 anerkjenne og bekrefte den demensrammede som person (Kitwood & Bredin 1992, Kitwood 1999). I norsk litteratur p\u00e5 omr\u00e5det vektlegges ogs\u00e5 dette perspektivet (Solem 1994, Wogn-Henriksen 1997). I dette samspillet blir personalets holdninger og handlinger i forhold til personer med demens sentralt (Solheim 1996). I faglitteraturen blir derfor trening i observasjon og tolkning av atferd og egne reaksjoner understreket (Rokstad et al. 1996). Dette inneb\u00e6rer bevissthet b\u00e5de om verbale og nonverbale signaler (Lunde og Hyldmo 2002). Refleksjonsgrupper kan v\u00e6re til hjelp med tanke p\u00e5 bevisstgj\u00f8ring om hvordan ulike situasjoner i samhandling med brukerne h\u00e5ndteres (Sj\u00f8rengen 2004). P\u00e5virkning Muligheten til \u00e5 p\u00e5virke ligger innebygget i formidling av synspunkter og erfaringer. Noen ganger er p\u00e5virkning et eksplisitt m\u00e5l, for eksempel i Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid 13\n\n\n\n\n\n16 demens forutsettes stor grad av involvering fra omsorgsgivere enten dette er familiemedlemmer, fagfolk eller frivillige hjelpere. Det er utarbeidet r\u00e5d om tiln\u00e6rminger til kommunikasjon med basis i ulike former for intervensjon. Gjennom realitetsorientering er m\u00e5let \u00e5 st\u00f8tte den demensrammedes orientering gjennom oversiktlig milj\u00f8 og en orienterende holdning med vekt p\u00e5 informasjon og korrigering av vrangforestillinger. Slike tiln\u00e6rminger var mye diskutert p\u00e5 1970 og 80-tallet (Holden & Woods 1982). Metoder for \u00e5 hjelpe orienteringsevnen har nedfelt seg i milj\u00f8tilretteleggelse med vekt p\u00e5 oversikt, god skilting, klokker og kalendere osv. Her kan tekniske og datastyrte hjelpemidler ogs\u00e5 bidra til \u00e5 lette situasjonen. N\u00e5r det gjelder konfrontasjon og korrigering av den enkeltes oppfatninger som en del av realitetsorientering, har motforestillingene v\u00e6rt sterke. Det gjelder b\u00e5de ut fra hensynet til den enkeltes selvaktelse og verdighet og hva det er realistisk \u00e5 forvente av resultater av realitetsorientering p\u00e5 ulike trinn i demensutviklingen. Validering eller valideringsterapi er et system av kommunikasjonsteknikker som har som eksplisitt m\u00e5l \u00e5 opprettholde kommunikasjon og kontakt og st\u00f8tte selvf\u00f8lelse (Feil 1982, 1992, Solem 1990, 1994). En tar utgangspunkt i personens egen opplevelse og fors\u00f8ker \u00e5 forebygge at personen trekker seg ytterligere tilbake til sin egen verden. Ut fra denne tankegangen kan demensrammede lettere komme tilbake til her- og n\u00e5-situasjonen hvis andre signaliserer interesse for deres tanker og opplevelser enn om omverden m\u00f8ter dem med korrigeringer. Det ligger i denne tiln\u00e6rmingen at desorientering kan ha et meningsinnhold og at det kan v\u00e6re noe personen trenger et rom for \u00e5 bearbeide. Tiln\u00e6rminger basert p\u00e5 minneaktivitet benytter ogs\u00e5 tidligere erfaringer som utgangspunkt for kontakt. Dette kan v\u00e6re personlige erfaringer eller felleseie av minner fra gamle dager. Erindringen kan hjelpes med gjenstander og bilder, sansehager eller annet som gir gjenkjenning. Med eller uten ord kan dette bekrefte en som person og som del av et fellesskap. Sanger og musikk kan gjennom umiddelbare inntrykk gi gjenkjenning og opplevelser som grunnlag for fellesskap i mange tilfelle der ordene alene kan virke maktesl\u00f8se og ribbet for innhold. Marte Meo metoden er basert p\u00e5 naturlige elementer i utviklingsst\u00f8ttende kommunikasjon (Aarts 1996, \u00d8vreeide og Hafstad 1996). Metoden har v\u00e6rt mest brukt i arbeid med barn, men har i de senere \u00e5r blitt benyttet i forhold til mennesker med demens (Hafstad 2002, Lunde & Hyldmo 2001). Erfaringer s\u00e5 langt tyder p\u00e5 at metoden er et velegnet verkt\u00f8y for \u00e5 Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid 15\n\n.\")\n\n17 tydeliggj\u00f8re samspill hvor kommunikasjonen fungerer hensiktsmessig og st\u00f8ttende (Lunde og Hyldmo 2002). Et viktig m\u00e5l er \u00e5 skape mest mulig funksjonelle dialoger. Dette er nyttig for at demensrammede skal kunne opprettholde mest mulig kompetanse og kontakt til tross for den kognitive svikten. Samtidig kan det lette situasjonen og bidra til at det blir lettere for p\u00e5r\u00f8rende \u00e5 opprettholde kontakten. N\u00e5r det gjelder r\u00e5d til p\u00e5r\u00f8rende har disse i stor grad g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00e5 forenkle kommunikasjonssituasjonen, v\u00e6re bevisst p\u00e5 de budskap de sender fra seg og underst\u00f8tte og oppmuntre den demensrammede. Eksempler p\u00e5 r\u00e5d til omsorgsgivere er: 1. Ta bort distraksjoner (radio, tv etc.). 2. N\u00e6rme seg personen langsomt og forfra, slik at en kan ha blikkontakt. 3. Bruke korte, enkle setninger. 4. Snakke langsomt. 5. Gi et sp\u00f8rsm\u00e5l eller en instruksjon om gangen. 6. Bruke ja/nei-sp\u00f8rsm\u00e5l i stedet for \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l. 7. Gjenta budskapet med de samme ordene. 8. Gjenta budskap med andre ord. 9. Unng\u00e5 \u00e5 avbryte personen, gi god tid til \u00e5 svare. 10. Oppmuntre personen til \u00e5 snakke rundt eller beskrive det ordet vedkommende leter etter. Momentene over er referert i en artikkel av Small et al. (2003). Lignende tips til kommunikasjon finnes i en rekke l\u00e6reb\u00f8ker (Solheim 1996). I kommunikasjon med personer med demens m\u00e5 en v\u00e6re sensitiv overfor stadige endringer i deres behov og uttrykksm\u00e5ter (Ryan et al. 1995). Oppl\u00e6ring til p\u00e5r\u00f8rende har bedret forst\u00e5else og kommunikasjon med demensrammede som et direkte eller indirekte m\u00e5l (Nasjonalforeningen 2002). Opplysningsmateriell for p\u00e5r\u00f8rende gir ogs\u00e5 ofte r\u00e5d om kommunikasjon i brosjyrer (Nasjonalforeningen 2004, Br\u00e6khus et al. 2003) og p\u00e5 nettsider (se Alzheimer foreningen). R\u00e5d i forhold til kommunikasjon med demensrammede har i stor grad g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00e5 ta hensyn til eller kompensere for den svikten demens inneb\u00e6rer. Det er i mindre grad lagt vekt p\u00e5 hvilke utfordringer dette inneb\u00e6rer for omsorgsgivere. For personell blir deres arbeidssituasjon, oppl\u00e6ring og veiledning avgj\u00f8rende rammebetingelser. For p\u00e5r\u00f8rende i n\u00e6re omsorgsrelasjoner vil innf\u00f8ring av kommunikasjonsteknikker tydeliggj\u00f8re endringer i forvent- 16 NOVA Rapport 13/05\n\n\n\n18 ninger og roller. Det blir viktig \u00e5 ta hensyn til at demensutviklingen kan representere et kraftig brudd med deres definisjon av forholdet. De kan ikke uten videre legge andre forventninger til side for \u00e5 skape nye kommunikasjonsbetingelser. Det stilles store krav til p\u00e5r\u00f8rende om \u00e5 ta p\u00e5 seg hovedansvaret for samspillet. Ikke alle er rede for en slik endring eller har krefter til \u00e5 gjennomf\u00f8re den. Drivkrefter i retning av \u00e5 opprettholde kommunikasjon er ogs\u00e5 forskjellige i ulike par og familier. Familiem\u00f8nstre og familieprosessers innvirkning p\u00e5 det enkelte familiemedlem m\u00e5 tas i betraktning gjennom hele livsl\u00f8pet (Fingerman & Bergman 2000). Dette er i stor grad verdt \u00e5 ta i betraktning n\u00e5r det gjelder familier med demens. Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid 17\n\n.\")\n\n19 2 Hvem er spurt om hva metode Metodebetraktninger N\u00e5r m\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 et innblikk i hvordan man i praksis er opptatt av og arbeider med kommunikasjon, blir det neste sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan man kan pr\u00f8ve \u00e5 n\u00e6rme seg denne virkeligheten. Det ligger en ekstra utfordring i \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fange opp synspunkter og perspektiver som gj\u00f8r seg gjeldende b\u00e5de i faglige utredninger, behandling og tiltak og gjennom frivillig virksomhet. Unders\u00f8kelsens begrensede tidsramme inneb\u00e6rer ytterligere en utfordring. \u00abDemens tar tid\u00bb som Swane (1993) bemerker. Dette gjelder b\u00e5de i den direkte kontakt og i alle de samarbeidsrelasjoner som inng\u00e5r i omsorgen. Tidsbegrensningen gj\u00f8r at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 foreta systematiske observasjoner av samspillet mellom aktuelle akt\u00f8rer. Det er hjelperes synspunkter p\u00e5 kommunikasjon som kommer til uttrykk. Denne unders\u00f8kelsen kan derfor bare gl\u00f8tte p\u00e5 d\u00f8ren inn til dette interaksjonsfeltet som har rom for mange. Noen akt\u00f8rer kommer med hukommelsesproblemer og funksjonssvikt. Andre er familiemedlemmer og p\u00e5r\u00f8rende og atter andre fagfolk og frivillige. Utfordringen blir \u00e5 fange opp momenter som kan ha gyldighet og betydning fra disse ulike st\u00e5stedene; sett fra hjelperes side. \u00abKommunikasjon\u00bb er et komplisert tema, som vanskelig lar seg beskrive enkelt gjennom kategorier i et sp\u00f8rreskjema. Kommunikasjon er pr. definisjon \u00absamspill\u00bb mellom to eller flere parter. Det kan virke kunstig \u00e5 skulle dele opp ut fra de enkelte akt\u00f8rers perspektiv. Likevel har jeg i denne unders\u00f8kelsen lagt opp til \u00e5 skille mellom kommunikasjon ut fra demensrammedes, p\u00e5r\u00f8rendes og hjelpers perspektiv. Dette fordi de f\u00f8rste tiln\u00e6rminger til feltet viste at n\u00e5r mange sl\u00e5r fast at kommunikasjon ved demens er \u00abviktig\u00bb, kan det dreie seg om ulike meningsinnhold og fokus. Det vises til dels til kommunikasjon om demens i betydningen av \u00e5penhet om temaet b\u00e5de generelt i samfunnet og i faglige sammenhenger. Til dels vises det til kommunikasjon som samtale med alle involverte og til dels til spesifikke tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter i kommunikasjon med demensrammede. I denne unders\u00f8kelsen er det derfor gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 systematisere noen av de aspekter ved kommunikasjon som st\u00e5r sentralt i m\u00f8tet med demensrammede og deres p\u00e5r\u00f8rende og i samarbeidet rundt dem. 18 NOVA Rapport 13/05\n\n bemerker.\")\n\n20 Utvalg Innen det offentlige hjelpeapparat ble det tatt kontakt med alderspsykiatriske og geriatriske avdelinger/team/poliklinikker. Disse enhetene st\u00e5r sentralt i kartlegging og behandling av demens b\u00e5de for demensrammede selv, p\u00e5r\u00f8rende og hjelpeapparatet for\u00f8vrig. Det ble sendt et sp\u00f8rreskjema til 40 enheter fra hele landet. Det kom svar fra 22. Skjemaet ble adressert til enheten. Vi ba om at det ved hver enhet ble valgt en medarbeider som var ansvarlig for utfylling og tilbakesending av skjemaet, evt. i samarbeid med andre. F\u00f8lgene yrkesgrupper har besvart skjemaet: Sykepleiere (13), leger (5), psykologer (3) og ergoterapeut (1). I tillegg til svar p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaet, kommer utdypende og avklarende samtaler med noen av disse informantene. Som eksempel p\u00e5 frivillig arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det ble det tatt utgangspunkt i det demensarbeid som drives innen Nasjonalforeningen for folkehelsen. Nasjonalforeningen Demensforbundet organiserer demensforeninger for personer med demens, deres p\u00e5r\u00f8rende og andre interesserte. Nasjonalforeningens demenslinje er et tilbud som er \u00e5pent for alle med sp\u00f8rsm\u00e5l om demens. Demenskontakter er frivillige ressurspersoner for demensforeningene i sitt fylke og fungerer som bindeledd mellom Demenslinjen og demensforeningene. I unders\u00f8kelsen ble det tatt kontakt med demenskontakter, ledere av demensforeninger og ansatte medarbeidere i Nasjonalforeningen. Det ble sendt et sp\u00f8rreskjema til Nasjonalforeningens demenskontakter i alle 19 fylkene. Det kom svar fra 18 fylker. Tre av Nasjonalforeningens medarbeidere som st\u00e5r sentralt i foreningens demensarbeid ble intervjuet. Av disse representerer to Demenslinjen. Dessuten ble 10 ledere av demensforeninger intervjuet over telefon. Ledere av demensforeningene ble plukket ut p\u00e5 bakgrunn av Nasjonalforeningens lister. I utvelgelsen av demensforeninger ble det tatt hensyn til geografisk spredning. Det er ogs\u00e5 tatt kontakt med en av de 5 6 p\u00e5r\u00f8rendeskolene i landet. P\u00e5r\u00f8rendeskoler er kurs som g\u00e5r over noe lengre tid med kurskvelder for p\u00e5r\u00f8rende (Hotvedt 1999, Nasjonalforeningen 2002, P\u00e5r\u00f8rendeskolen i Oslo 2002). En ansatt svarte p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaet. Sp\u00f8rsm\u00e5l Det ble i utgangspunktet lagt vekt p\u00e5 erfaringer med kommunikasjon og kommunikasjonsproblemer i tidlig fase av demensutviklingen. Ulike enheter og tiltak treffer imidlertid demensrammede og deres p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 ulike trinn Kommunikasjon ved demens en arena for samarbeid 19\n\n, leger (5), psykologer (3) og ergoterapeut (1).\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ba44a81-3fad-49b0-b7df-5d516e5cc8be"} +{"url": "http://gryslillekorthjorne.blogspot.com/2007_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:41Z", "text": "## s\u00f8ndag 26. august 2007\n\n Lagt inn av \n## l\u00f8rdag 18. august 2007\n\n### Bumper Card Society\n\nJeg er blitt \"tagget\" igjen, denne gangen av Gunhild\\! Den g\u00e5r ut p\u00e5 at man skal sende et kort til noen man kjenner, innen 7 dager. Hvem som helst, (familie, venner osv.) Send et kort for \u00e5 glede noen :) S\u00e5 skal man \"tagge\" 5 personer som skal gj\u00f8re det samme :o) \n \n \n \n \nJeg utfordrer herved 5 kjempeflinke jenter til \u00e5 gj\u00f8re det samme :o) \nLene \nMaritO \nAud \nSnuppeline \nAnnie\n\n00:26 3 kommentarer: \n\n \n### Rockin Girl Blogger\n\nJeg er visst blitt \"tatt\" av b\u00e5de Anka og Jorunn. N\u00e5 er det min tur til \u00e5 tagge 4 andre bloggere og gudene skal vite hvem som IKKE er blitt tagget enn\u00e5 \\*grykl\u00f8rsegihodet\\* :o) Men tusen takk for \u00e6ren jenter\\!\\!\\! \n \n\n\n00:17 1 kommentar: \n\n \n## fredag 17. august 2007\n\n### Da var vi over i august...\n\nJammen g\u00e5r tida fort... Denne sommeren har bare rast avg\u00e5rde med sitt ustabile v\u00e6r - dessverre\\! Jeg merker allerede n\u00e5 at savnet etter sol og varme vil prege meg gjennom vinteren. Men jeg f\u00e5r da heller grave meg langt ned i stempelutstyret mitt og v\u00e6re kreativ - det gir masse glede og optimisme det ogs\u00e5 :o) \nHer er et knippe nytt - litt utfordringer, pr\u00f8ve ut gamle teknikker og bestillingskort. For \u00f8yeblikket er det Scrapping p\u00e5 programmet (DIVA oppgaver fra scrapping.no) - kanskje jeg legger ut noen LO\\`er her ogs\u00e5 etterhvert :o) \n \n \n \n \nGry kl \n\n13:02 3 kommentarer: \n\n\n\n - Gry \n Jeg er Gry, 42 \u00e5r og bor i R\u00e6lingen. Mamma til 2 gutter p\u00e5 16 og 20 \u00e5r - Sander og Mads. Jeg jobber til daglig full stilling som spesialhjelpepleier p\u00e5 en korttids -og rehabiliteringsavdeling i kommune. Og er litt innom nevro rehab ved Ahus :-) Min store hobby er kortlaging og scrapbooking. Dette har jeg holdt p\u00e5 med siden \u00e5r 2000. Jeg storkoser meg med hobbyen min, som ikke bare gir meg kreativ utfoldelse og glede, men ogs\u00e5 vennskap med likesinnede jenter som jeg har truffet og blitt kjent med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2502417e-6c52-4db5-8511-bbe9a0486a53"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Dode-skal-senkes-med-tau-102145b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:00Z", "text": " - \n \n FOTO: Lars Hoen \n\n# D\u00f8de skal senkes med tau\n\nSenkeapparatene skal bort fra kirkeg\u00e5rdene i Kristiansand. Fra nytt\u00e5r skal tau og h\u00e5ndkraft brukes til senking av kister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fec62b04-b103-47bf-82da-2080bd561287"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/2972-brynhild-stavland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:43Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\nBrynhild Stavland har v\u00e6rt min lege i 22 \u00e5r, og har v\u00e6rt enest\u00e5ende i sitt arbeid. Hun lytter og er b\u00e5de empatisk, kunnskapsrik og forst\u00e5elsesfull. Hun f\u00e5r mine varmeste anbefalinger.\n\n### Behagelig og mild\n\n Skrevet 9. november 2012 \nJeg er ogs\u00e5 forn\u00f8yd med dr .Stavland. Hun lytter til det du har \u00e5 si, tar raske avgj\u00f8relser om ting hun kan utrette med en gang i stedet for at du m\u00e5 komme tilbake p\u00e5 et senere tidspunkt, selv om det ikke haster. Jeg har ogs\u00e5 opplevd \u00e5 f\u00e5 god telefonoppf\u00f8lging ifb med resultater hun hadde f\u00e5tt tilsendt. F\u00f8ler meg i trygge hender.\n\n### fantastisk lege\n\n Skrevet 2. oktober 2012 \n\nBrynhild er en flott dame som tar tak i alle dine problemer p\u00e5 en seri\u00f8s og ordentlig m\u00e5te, ubetydelige som alvorlige. Tar pasienten seri\u00f8st og lytter. Hun s\u00f8rger for \u00e5 finne en \u00e5rsak og l\u00f8sning p\u00e5 dine plager om hun s\u00e5 m\u00f8ter p\u00e5 problemer selv p\u00e5 veien. Fortjener alle stjerner i boken\\! Takk\\!\n\n### Komplett og kompetent fastlege\n\n Skrevet 20. september 2012 \n\nBrynhild Stavland er en veldig bra lege, lytter godt til pasientene sine og er dyktig i sine vurderinger. Tar tak i problemer og pr\u00f8ver \u00e5 finne beste l\u00f8sning for pasienten.\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e930123-4964-4263-a32c-c6e3360e8226"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/flere-damer-gir-flere-sykkelveier/246593", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:07Z", "text": "SYKKELVEIER: Er kvinnene mer opptatt av tilbud til myke trafikanter? (Bilde: Dag Yngve Dahle)\n\nVEI: Selv om Marit Brandtsegg er blant gruppen kvinner Storelvmo sikter til, er hun ikke helt enig i at kvinnene i dag bidrar med kvinnelige verdier. (Bilde: Dag Yngve Dahle)\n\n# \u2013 Flere damer gir flere sykkelveier\n\n - Dag Yngve DahleDag Yngve Dahle\n - Bygg\n - 20\\. mai 2011 - 16:32\n\nStorelvmo, som er direkt\u00f8r for n\u00e6ringsutviklingsselskapet Futurum i Narvik, mener kvinnenes inntog p\u00e5 tekniske arenaer har gitt klare fordeler.\n\n#### Bygg og anlegg\n\n\u2013 Innenfor tradisjonelt mannsdominerte ingeni\u00f8romr\u00e5der er bygg og anlegg den studieretningen som har klart \u00e5 tiltrekke seg flest jenter. Det viste seg allerede for 15 - 20 \u00e5r siden at de fleste av disse jentene endte i offentlige og halvoffentlige foretak, sier hun.\n\n\n\n\u2013\u00a0Det er nettopp her planene for offentlig infrastruktur og offentlige rom legges, sier direkt\u00f8ren.\n\nStorelvmo, som er tidligere rektor ved H\u00f8gskolen i Narvik og NHOs regiondirekt\u00f8r i Nordland, er ikke i tvil om at kvinnene har f\u00e5tt innflytelse over offentlig infrastruktur.\n\n#### Ble sikrere\n\n\u2013 Vi har sett at infrastruktur og tilbud i det offentlige rom har f\u00e5tt bedre standard p\u00e5 brukervennlighet, sikkerhet, tilrettelegging for barn og eldre samt estetiske elementer. Gang- og sykkelveiene er blitt flere, skoleveiene tryggere og tilgangen til offentlige toaletter er blitt adskillig bedre, sier hun til Teknisk Ukeblad.\n\nHun legger til:\n\n\u2013 Hadde det v\u00e6rt f\u00e6rre damer i denne bransjen, ville det ha v\u00e6rt atskillig f\u00e6rre gang- og sykkelveier i dette landet. Vi kan ogs\u00e5 si det slik: Hadde vi planlagt veiene i dag, med kvinner delaktige i beslutningsprosessene, ville veiene ikke sett ut slik de gj\u00f8r i dag, sier Storelvmo.\n\n\n\n#### Endret\n\nMarit Brandtsegg, direkt\u00f8r for Trafikksikkerhet-, milj\u00f8 og teknologiavdelingen i Vegdirektoratet, mener dette var mer sant tidligere enn det er i dag.\n\n\u2013 F\u00f8r, for eksempel p\u00e5 70-tallet og utover, var det kanskje til en viss grad slik Storelvmo beskriver. Da milj\u00f8omr\u00e5det var nytt, var det mange kvinner som jobbet med det. Det skyldtes blant annet at det var mange kvinner med utdanning innen milj\u00f8teknologi. Men sv\u00e6rt mye har skjedd siden den gang, og jeg synes ikke at dette er situasjonen i dag, sier hun.\n\n***\u2013 Hva er annerledes n\u00e5?***\n\n\u2013 35 av lederne i Vegdirektoratet er i dag kvinner. Da blir det for enkelt \u00e5 si at de bidrar med myke verdier. Jeg tror de fleste ser helheten og er opptatt av hele fagfeltet. Det er ogs\u00e5 mange offentlige f\u00f8ringer p\u00e5 v\u00e5rt arbeid, blant annet gjennom Nasjonal Transportplan, sier Brandtsegg, som selv er utdannet landskapsarkitekt.\n\n\nMarius Valle\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19718fad-9148-4589-a254-58670fe5f04c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Frederik-W-Mohn-hadde-lenge-blitt-forberedt-pa-a-viderefore-den-stolte-familiearven-Men-generasjonsskiftet-ble-avlyst-nesten-for-det-startet-276740b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00159-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:00Z", "text": "# Frederik W. Mohn hadde lenge blitt forberedt p\u00e5 \u00e5 videref\u00f8re den stolte familiearven. Men generasjonsskiftet ble avlyst nesten f\u00f8r det startet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "717e2b75-632d-462f-89f5-55ed64a58fe4"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Livsvarig-for-Ipswich-drapene-179597b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:47Z", "text": "# Livsvarig for Ipswich-drapene\n\nSteve Wright (49) er d\u00f8mt til livsvarig fengsel for drapene p\u00e5 fem prostituerte kvinner i den engelske byen Ipswich.\n\nNTB\n\n 22. feb. 2008 18:51 \n\nDen tidligere truckf\u00f8reren Steve Wright (49) har innr\u00f8mmet at han kjente kvinnene, men benekter at han drepte dem. En jury i Ipswich erkl\u00e6rte ham likevel skyldig denne uken.\n\n\u2013 Dette var en m\u00e5lrettet drapskampanje, sa dommer Peter Gross under straffeutm\u00e5lingen fredag.\n\nLikene av de rusavhengige kvinnene ble funnet uten kl\u00e6r p\u00e5 avsidesliggende steder i byen i desember 2006. To av dem var lagt med armene utstrakt som om de var korsfestet.\n\nP\u00e5talemyndigheten har argumentert med at blodrester, fibre og andre rettsmedisinske bevis knytter Wright til \u00e5stedene.\n\nDrapene utl\u00f8ste en menneskejakt som var blant de mest omfattende i Storbritannia noensinne, og til sammen var over 500 politifolk involvert i etterforskningen. Mediene ga Wright tilnavnet \u00abKveleren fra Suffolk\u00bb og trakk paralleller til Jack The Ripper-saken i London p\u00e5 slutten av 1800-tallet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10536d99-1b2f-4a7a-bc1b-4ade7933ac76"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Siktet-for-knivtrusler-341466b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:33Z", "text": "# Siktet for knivtrusler\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:39\n\nPublisert: 09.aug.2007 21:45\n\n \nH\u00f8y musikk fikk mannen til \u00e5 ta seg inn i leiligheten p\u00e5 Majorstua i Oslo med kniv.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen ble p\u00e5grepet under en v\u00e6pnet aksjon i Holmboes gate p\u00e5 Majorstua torsdag kveld, etter at politiet fikk melding om en trusselsak.\n\n46-\u00e5ringen truet en annen mannlig beboer med kniv, og da mannen ikke ville overgi seg til politiet, tok de seg inn i blokken. Ingen ble fysisk skadd under p\u00e5gripelsen.\n\n\u2013 Det skal ha v\u00e6rt en krangel i forbindelse med h\u00f8y musikk i en av leilighetene, opplyser operasjonsleder Even J\u00f8rstad i Oslo politidistrikt til NTB.\n\nMannen er siktet for bruk av trusler med kniv, og sitter i politiets arrest torsdag kveld.\n\nPolitiet fikk inn melding om hendelsen klokka 19.11.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34e01bfa-9d2a-4afa-88e2-2d4a21e386f5"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/norsk-islandsk-internettselskap-gjor-comeback/332440", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:45Z", "text": "# Norsk-islandsk internettselskap gj\u00f8r comeback\n\nDet norsk-islandske Internett-selskapet Infostream gj\u00f8r et meget sterk come-back etter et katastrofalt fjor\u00e5r. Selskapet har kjendis-investorer som bakmenn og kan vise til en sterk emisjon n\u00e5r de n\u00e5 entrer Oslo B\u00f8rs. Det ser ut til \u00e5 g\u00e5 mot en omsetning p\u00e5 100 millioner og et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 ni millioner kroner.\n\n - Herman Berg\n - 12\\. juli 1999 - 09:39\n\n\u00c5ret 1999 ser adskillig lysere ut for Internett-kjendis **Knut J\u00f8rstad** og mannskapet i **Infostream** som f\u00f8rst og fremst best\u00e5r av internettprogrammerere. I en melding til Oslo B\u00f8rs i forbindelse med b\u00f8rsintroduksjonen som er n\u00e6r forest\u00e5ende, melder selskapet om en omsetning p\u00e5 100 millioner og et resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 ni millioner kroner for innev\u00e6rende \u00e5r.\n\nTall fra Br\u00f8nn\u00f8ysund viser at resultatene for fjor\u00e5ret var p\u00e5 17,6 millioner kroner i tap f\u00f8r skatt p\u00e5 en omsetning p\u00e5 72,5 millioner. \u00c5ret f\u00f8r skal det if\u00f8lge regnskapet ha v\u00e6rt 3,5 millioner i overskudd. Styreformann **Harald Dahl** i Infostream sier imidlertid til **digi.no** at fjor\u00e5rstapet ikke var s\u00e5 stort, til tross for at dette er rapportert inn til Br\u00f8nn\u00f8ysund.\n\nI forkant av b\u00f8rsintroduksjonen n\u00e5 i sommer skal selskapet ha omarbeidet regnskapene sine de tre siste \u00e5rene. Dahl, som er tidligere aksjemegler i **Saga Securities**, opplyser at dette er p\u00e5 grunn av den nye regnskapsloven som tr\u00e5dte i kraft fra nytt\u00e5r. Dermed er fjor\u00e5rets resultat justert ned til minus 15,1 millioner f\u00f8r skatt, mens 1997 og 1996 viser sm\u00e5 overskudd p\u00e5 1 og 1,5 millioner.\n\nUansett om det ble 15 eller 18 millioner p\u00e5 minussiden; fjor\u00e5ret var slett ikke lystig for Infostream som blant annet var gjennom en fusjon med det norske internettselskapet **Intervett** med nevnte J\u00f8rstad som sentral akt\u00f8r.\n\nInfostreams styre skriver i sin \u00e5rsberetning at resultatet ikke var tilfredstillende. I tillegg til avviklingen av London-kontoret, har det v\u00e6rt kostnader i forbindelse med etablering av kontor i Stockholm. Og ikke minst avskriving av aktiverte utviklingskostnader som bel\u00f8p seg til fem millioner norske kroner i fjor.\n\nEtter at disse engangskostnadene er tatt, skal det ikke lenger finnes utviklingskostnader i selskapets balanse.\n\nIntervett med **Knut J\u00f8rstad** og **Steinar Kj\u00e6rnsr\u00f8d** (gr\u00fcnder i gamle **Schibsted Nett**, forgjengeren til SOL) slo seg alts\u00e5 sammen med programvarefolket med tyngdepunkt p\u00e5 Island i fjor sommer.\n\nDermed vokste selskapet til nesten 120 mennesker hvorav 68 befinner seg i Reykjavik, 32 i Oslo, 12 i Stavanger og seks i Stockholm. I dag har selskapet vokst ytterligere og rommer 132 mennesker.\n\nN\u00e5 h\u00e5per Infostream etter hvert \u00e5 ruste opp kontorene b\u00e5de i Oslo og i Stockholm med henholdsvis 80 og 50 ansatte, alts\u00e5 130 til sammen bare i de to skandinaviske hovedstedene. De skal bygge st\u00f8rrelse for \u00e5 kunne konkurrere med adskillig st\u00f8rre internasjonale konkurrenter som for eksempel **USWeb/CKS** som ogs\u00e5 befinner seg p\u00e5 det norske markedet**.**\n\nDahl hevder \u00e5 ha mye st\u00f8rre kontroll n\u00e5 enn da Infostream pr\u00f8vde seg med et London-kontor i juli 1997. Sommeren 1997, f\u00f8r Intervett kom inn i bildet, fusjonerte **Carpe AS** med Infostream ASA. Med komponenter fra sitt eget komponentbibliotek i kofferten pr\u00f8vde de seg i fjor seri\u00f8st p\u00e5 det britiske finansmarkedet i City. Det varte knapt to \u00e5r (til mai 1999) og var en sv\u00e6rt kostbar forn\u00f8yelse.\n\n\\- Vi klarte ikke \u00e5 bygge opp organisasjonen og f\u00e5 de lokale menneskene som vi trengte. Kontoret var vel fem personer p\u00e5 det meste, og erfaringen kostet selskapet 3,5 millioner kroner. Etter nedleggelsen av London-kontoret har vi fullt og helt satset p\u00e5 den nordiske regionen, sier styreformannen.\n\nI l\u00f8pet av tre \u00e5rs tid skal man igjen fors\u00f8ke \u00e5 ekspandere i Europa, til tross for den britiske mis\u00e9ren. De g\u00e5r ikke svanger med noe amerikansk eventyr.\n\nVirksomheten er basert rundt *Infostream Suite*, en egenutviklet applikasjonpakke for Internett som Dahl kaller for et komponentbibliotek. Tre hovedmoduler befinner seg i biblioteket; en for kundetransaksjoner i banker og fonds, en annen for kursinformasjon og en tredje et publiseringsverkt\u00f8y for bedrifters intra-, inter- og ekstranett.\n\n\\- Vi er mer ingeni\u00f8rene i hvite frakker som satser p\u00e5 integrasjon av internettl\u00f8sninger i bedriftene enn et et tradisjonelt webbyr\u00e5. De ansattes gjennomsnittlige utdannelse er p\u00e5 fire og et halvt \u00e5r, de er 33 \u00e5r pluss, har to til tre jobber bak seg, og 48 stykker har mastergrad, mens tre sitter med doktorgradtitler, sier Dahl. Han er overbevist om at Blindern er et ypperlig sted \u00e5 rekruttere folk fra.\n\nDahl innr\u00f8mmer at stemningen i fjor h\u00f8st ikke var spesielt hyggelig i selskapet. Til tross for fusjonen og umiddelbare b\u00f8rsplaner var det da heller ikke mye man h\u00f8rte fra et selskap som slet med driftsproblemer.\n\nOmslaget kom dagen da man bestemte seg for \u00e5 fokusere b\u00e5de regionalt og p\u00e5 antall produkter man skulle tilby kundene. Infostream hadde satset mye penger p\u00e5 et bredt spekter i *Infostream Suite* og n\u00e5 skulle alts\u00e5 konseptene kuttes drastisk\n\nMens det tidligere var snakk om ti til tolv ulike produkter er man n\u00e5 nede p\u00e5 tre hovedprodukter. Dermed ble det et stragisk fokus p\u00e5 f\u00e6rre markeder, noe som ogs\u00e5 fikk konsekvenser for de ansatte i selskapet.\n\nDet innfusjonerte konsulentselskapet Intervett fikk i h\u00f8yeste grad merke problemene og strategiendringen. I fjor h\u00f8st ble ti \u00e5rsverk funnet overfl\u00f8dige, og ansatte ble sagt opp. Det var folk med administrative oppgaver, noe overlapping, men ikke minst konsulenter det ikke var bruk for p\u00e5 grunn av at en del produkter ble fjernet fra portef\u00f8ljen.\n\nDahl mener at denne refokuseringen nesten umiddelbart ga effekt; i f\u00f8rste kvartal i \u00e5r har selskapet hatt en omsetning p\u00e5 24,4 milioner kroner med et overskudd p\u00e5 2,4 millioner. Etter f\u00f8rste halv\u00e5r regner man med i underkant av 50 millioner i omsetning og et resultat p\u00e5 3,5 millioner. Andre halv\u00e5r skal alts\u00e5 g\u00e5 sv\u00e6rt bra hvis man skal n\u00e5 opp i m\u00e5let p\u00e5 ni millioner i overskudd.\n\nTegningsresultatet etter selskapets offentlige emisjon som ble avsluttet 28. juni var slett ikke ille: Transaksjonen ble overtegnet over ni ganger. Totalt antall aksjer tilgjengelig var 7.425.012 og i tillegg tegnet de ansatte seg for nesten to millioner.\n\nBlant de finanskjendisene som st\u00e5r bak selskapet finner vi navn som **Jan Haudemann Andersen** og **\u00d8ystein Stray Spetalen**.\n\n**\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ec551cd-9de0-42e0-9115-33c712b74d4b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Jeg-er-skrekkbildet-pa-Everest-404858b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00399-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:52:31Z", "text": "# \\- Jeg er skrekkbildet p\u00e5 Everest\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:37\n\nPublisert: 19.mai.2006 19:05\n\n \nTormod Granheim forteller om vennens fall ned Mount Everest og vanskelighetene med den p\u00e5f\u00f8lgende leteaksjonen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTormod Granheim skal fremdeles befinne seg rundt basecampen ved ca 6.000 m.o.h.Han jobber n\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 i stand en skikkelig leteaksjon for \u00e5 finne Olsson.Derfra har han sendt sin beskrivelse av hendelsene som ledet frem til den tragiske ulykken 16. mai, hvor vennen Tomas Olsson med all sannsynlighet omkom.\u2014 Jeg er skrekkbildet p\u00e5 Everest: den ensomme overlevende. Langsetter stien str\u00f8mmer t\u00e5rene, og det er umulig \u00e5 holde sorgen tilbake, skriver Granheim.\n\nGranheims egen beskrivelse\n\n\n\nTormod Granheim fors\u00f8ker n\u00e5 \u00e5 organisere en skikkelig leteaksjon for \u00e5 finne vennen Tomas Olsson.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59e310fd-c226-4da0-aa64-fee5ee9e91fd"} +{"url": "http://www.rogfk.no/Aktuelt/(offset)/15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00255-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:49Z", "text": " \n 01.03.2017\n #### Misvisende og feil tall for godtgj\u00f8relse til fylkestingsmedlemmer\n I l\u00f8pet av den siste tiden har flere medier referert til en sak i Aftenposten om l\u00f8nnsutbetalinger til fylkespolitikere. I saken vises det til tall fra offentlige statistikker (KOSTRA), og det er skapt et inntrykk av at det enkelte fylkestingsmedlem f\u00e5r utbetalt i underkant av 500\u00a0000 kroner i l\u00f8nn per \u00e5r. Dette er misvisende og feil, og ikke i tr\u00e5d med vedtatt godtgj\u00f8relse for den enkelte representant.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85fbbc61-d08e-4e3c-be66-3e1ab0eee056"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/trolig-flere-arsaker-til-ulykken/270595", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:25Z", "text": "# \\- Trolig flere \u00e5rsaker til ulykken\n\n - Arbeidsliv\n - 12\\. nov. 2001 - 18:08\n\n\u2013 Det skal rett og slett ikke skje at en motor faller av et s\u00e5 stort fly, uttaler den sjokkerte flymekaniske eksperten Robert Huges i et intervju med BBC World Service.\n\n\u2013 Pilotene er trenet til \u00e5 h\u00e5ndtere situasjoner som at en motor kutter ut, men ikke at den faller av. Vektfordelingen p\u00e5 en Airbus A 300 blir da s\u00e5 skjev at flyet blir helt umulig \u00e5 kontrollere, hevder han.\n\n**Ukjent \u00e5rsak**\n\nN\u00e5, tre og en halv time etter at flyet styrtet kl. 09:17 lokal tid, er \u00e5rsaken til at motoren l\u00f8snet og for\u00e5rsaket ulykken ikke kjent. Huges peker p\u00e5 at det antakelig m\u00e5 en serie av uheldige faktorer til for at en slik usannsynlig hendelse skal inntreffe.\n\n\u2013 Stagene og boltene som holder motoren p\u00e5 mellom fire og \u00e5tte tonn fast til vingen er blant de sterkeste delene p\u00e5 flyet. Derfor tror jeg at en unders\u00f8kelseskommisjon vil finne ut at \u00e5rsaken skyldes en kombinasjon av for eksempel materialtretthet og uheldig vedlikehold.\n\n**Flere hundre d\u00f8de**\n\nUlykken skjedde med en eldre modell av en Airbus A 300 fra selskapet American Airlines like etter at det tok av fra JF Kennedy internasjonale lufthavn med kurs for Den domenikanske republikk.\n\nFlyet styrtet i et tett befolket omr\u00e5de i bydele Queens, og alle de 246 passasjerene og besetningen p\u00e5 9 om bord er fryktet omkommet. Myndighetene frykter ogs\u00e5 et stigende antall d\u00f8de p\u00e5 bakken.\n\n**Tror ikke p\u00e5 terror**\n\nDe amerikanske luftfartsmyndighetene FAA var raskt ute og meldte om at det forel\u00f8pig ikke foreligger mistanke om at ulykken skyldes et terrorattak.\n\nCNN melder imidlertid at det f\u00f8derale politiet FBI mistenker at motoren falt av som en f\u00f8lge av en eksplosjon om bord p\u00e5 flyet.\n\n\\- Trolig flere \u00e5rsaker til ulykken\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nMarius Valle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed8c0e41-7ba1-4156-b499-6eec8e0a40c6"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article838421.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:14Z", "text": "\n\nFISKEMIDDAG: DinKost har testet 11 fiskemiddager mot hverandre etter n\u00e6ringsverdi. \u00a9 FOTO: Petter Berg, HM Foto\n\nGunn Helene Arsky,\n\nTerningkast 4\n**Fjordland AS**\nPublisert 21.5.13\n\n\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\n\n**Fjordland Kokt laks med urtesaus, poteter og babygulr\u00f8tter**\n\nDenne retten inneholder en god porsjon fisk, men ganske lite gr\u00f8nnsaker. Samtidig er det noks\u00e5 mye fett og kalorier her. Enkel og rask \u00e5 tilberede i en travel hverdag. Urtesausen inneholder fl\u00f8te og skalldyr. Lite gr\u00f8nnsaker til tross - her blir du ikke tipset om r\u00e5kost ved siden.\n\n**Innhold per porsjon fiskemiddag:**\n\nEnergi, kJ: 2034\n\nEnergi, kcal: 485\n\nProtein, g: 33,0\n\nKarbohydrater, g: 39,0\n\nFett, g: 23,0\n\nHerav mettede fettsyrer, g: 6,4\n\nKostfiber, g: 7,4\n\nSalt, g: 3,6\n\nHovedingredienser: Poteter (37 %), laks (29 %), urtesaus (20 %)\n\nMengde fisk, g: 142\n\nMengde gr\u00f8nnsaker, g: 69\n\nInnhold i hele forpakningen, g: 490\n\nProdusent: Fjordland AS\n\nPris, kr: 61,50\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---------------- |\n| Produsent | **Fjordland AS** |\n\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b9e9ac4-0cd4-4c48-bb18-cca3ce1058e3"} +{"url": "http://www.batmagasinet.no/artikkel/n%C3%A5-kan-du-s%C3%B8ke-om-fritidsskippersertifikatet-i-plastkortformat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:42Z", "text": "# N\u00e5 kan du s\u00f8ke om fritidsskippersertifikatet i plastkortformat\n\n\n\n## N\u00e5 kan du s\u00f8ke om fritidsskippersertifikatet i plastkortformat\n\nFra 1.januar er det mulig for alle som har et eksisterende fritidsskippersertifikat \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 det i plastkortformat.\n\n\n27\\. desember 2016 - 11:40\n\nSiden 1. juni 2016 har Sj\u00f8fartsdirektoratet utstedt fritidsskippersertifikatet (D5L/A) i plastkortformat til alle f\u00f8rstegangss\u00f8kere. Grunnet stort trykk p\u00e5 sertifikater har det ikke v\u00e6rt mulig for de som allerede er innehavere av et fritidsskippersertifikat \u00e5 s\u00f8ke om plastkort. \nFra 1. januar 2017 vil det v\u00e6re mulig \u00e5 konvertere et eksisterende fritidsskippersertifikat fra papirkort til plastkort. For \u00e5 kunne gj\u00f8re dette er kravet at s\u00f8ker har et fritidsskippersertifikat fra f\u00f8r. Det vil ikke kreves ny dokumentasjon p\u00e5 fartstid eller helse, sier Signe Meling som er fagansvarlig for fritidsskippersertifikat i Sj\u00f8fartsdirektoratet. \n**Hvordan s\u00f8ke** \nFor \u00e5 s\u00f8ke om plastkort m\u00e5 du/man/en g\u00e5 inn p\u00e5 direktoratet sine nettsider og velge side for \u00e5 s\u00f8ke maritime sertifikat. N\u00e5r en kommer inn i det elektroniske skjemaet s\u00e5 m\u00e5 en trykke p\u00e5 valget som heter \u00abduplikat\u00bb og deretter \u00abkonvertere fra papir til plastkort\u00bb. \n**Annen s\u00f8knadsprosess for de som har gamle \u00abFritidsb\u00e5tskippersertifikat\u00bb** \nDe som har fritidsb\u00e5tskippersertifikat (50 b.t) har de samme rettighetene som innehaver av et fritidsskippersertifikat. Det vil si at fritidsb\u00e5tskippersertifikatet gir rettigheter til \u00e5 f\u00f8re fritidsfart\u00f8y med skroglengde opp til 24 meter, utenfor n\u00e6ringsvirksomhet, i fartsomr\u00e5de stor kystfart, uten \u00e5 m\u00e5tte konvertere sertifikatet. \nSom en f\u00f8lge av endringene i kvalifikasjonsforskriften kan innehavere av et fritidsb\u00e5tskippersertifikat laste ned en verifisering av rettighetene fra Sj\u00f8fartsdirektoratets hjemmesider. En utskrift av denne verifiseringen kan legges ved sertifikatet. \nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 konvertere fritidsb\u00e5tskippersertifikat til et fritidsskippersertifikat, og da f\u00e5 dette i plastkortformat. For \u00e5 s\u00f8ke om dette velger du \u00abf\u00f8rstegangss\u00f8knad\u00bb. \n**To viktige forskjeller** \nSom det fremkommer av saken har sertifikatene for f\u00f8ring av st\u00f8rre fritidsb\u00e5ter endret navn de siste \u00e5rene. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 p\u00e5peke at det er forskjell i s\u00f8knadsprosessen for de som har \u00abfritidsskippersertifikat\u00bb og de som har \u00abfritidsb\u00e5tskippersertifikat\u00bb (som omtalt i de to avsnittene over). Dette er viktig \u00e5 sette seg inn i f\u00f8r en starter s\u00f8knadsprosessen for \u00e5 unng\u00e5 forsinkelser i utstedelsen av nytt sertifikat. \nLes mer om fritidsskippersertifikat og pris p\u00e5 f\u00f8rstegangsutstedelse og duplikat p\u00e5 Sj\u00f8fartsdirektoratets nettsider www.sdir.no.\u00a0 \n\u00a0\n\n**Du m\u00e5 s\u00f8ke om dublikat** \nSj\u00f8fartsdirektoratet gj\u00f8r n\u00e5 en liten korrigering som medf\u00f8rer at alle som \u00f8nsker plastkortformat p\u00e5 sitt sertifikat for \u00e5 f\u00f8re fritidsb\u00e5t skal s\u00f8ke om duplikat. Endringen skjer for \u00e5 gj\u00f8re det enklere for de som skal s\u00f8ke. \nI pressemeldingen som ble sendt ut sist uke var det informasjon som viste til at de to ulike sertifikattypene for fritidsb\u00e5t, fritidsskipper og fritidsb\u00e5tskipper, skulle s\u00f8ke om plastkortformat p\u00e5 to ulike m\u00e5ter \u2013 dette fordi de var utstedt i ulike tidsperioder. \n\\-Vi har sett at dette har v\u00e6rt vanskelig for s\u00f8kerne \u00e5 oppfatte. Derfor endrer vi n\u00e5 praksis slik at alle som har enten fritidsb\u00e5tskippersertifikat eller fritidssskippersertifikat kan velge \u00e5 s\u00f8ke om duplikat. P\u00e5 den m\u00e5ten h\u00e5per og tror vi det vil v\u00e6re enklere for fritidsb\u00e5tbrukerne, sier Signe Meling i Sj\u00f8fartsdirektoratet. \nDen opprinnelige pressemeldingen er korrigert p\u00e5 nettsiden og der finner en ogs\u00e5 annen viktig informasjon om s\u00f8knadsprosessen - https://www.sjofartsdir.no/aktuelt/nyheter/na-kan-alle-soke-om-fritidssk... \u00a0\n\n\n\nVirtuelt bes\u00f8k i nye Hydrolift P42\n\nDen er enn\u00e5 ikke lansert som \u00absivil\u00bb b\u00e5t, Hydrolifts P42, som bygger p\u00e5 samme konsept som Redningsselskapets hurtigg\u00e5ende skute i Einar Staff-klassen. Men neste \u00e5r kommer det b\u00e5de yrkes- og fritidsb\u00e5ter av P42.\n\n\n\nMercury p\u00e5hengs med vannjet\n\nBrunswick kan skilte med s\u00e5vel utenbordsmotorer p\u00e5 400 hk og en dieseldrevet p\u00e5henger under Sj\u00f8en for alle. Men den mest kuri\u00f8se er likevel en 40-hester Mercury med vannjet\\!\n\n\n\nPioner st\u00f8rst p\u00e5 eksport\n\nCipax p\u00e5 Bj\u00f8rkelangen i Akershus er Norges st\u00f8rste eksport\u00f8r av fritidsb\u00e5ter m\u00e5lt i antall. Det er popul\u00e6re Pioner som er deres salgssuksess. Av en \u00e5rlig produksjon p\u00e5 2500 utgj\u00f8r Pioner 2200 og av disse eksporteres 600.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e90e4784-6f77-4dd0-a5ac-b4a00a618675"} +{"url": "http://www.time.kommune.no/tenester-i-time/helse-og-omsorg/kreftkoordinator/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:34Z", "text": "# Kreftkoordinator\n\nKreftkoordinator er kontaktperson for personar som er ramma av kreft og deira p\u00e5r\u00f8rande. Kreftkoordinator vil gi st\u00f8tte, r\u00e5d og rettleiing\u00a0knytta til sjukdom, behandling, rehabilitering og lindrande tiltak.\n\n\u00a0\nKreftkoordinator har oversikt over relevante tilbod og tenester, og er eit bindeledd mellom spesialisthelsetenesta og kommunen.\n\n \n\nKreftkoordinator gir og\u00a0r\u00e5d til andre som\u00a0yter tjenester til, eller er\u00a0i kontakt med kreftramma og deira p\u00e5r\u00f8rande.\n\n\u00a0\nKreftkoordinatorstillinga er st\u00f8tta med l\u00f8nnsmidlar fr\u00e5 Kreftforeninga. Kreftforeninga har gitt midlar til kreftkoordinatorstillingar i heile landet, og \u00f8nskjer med denne satsinga \u00e5 betra kreftomsorga for kreftramma der dei bur.\n\n\u00a0\nKreftkoordinator: Evy-Ann Helle. \nPublisert av Eva Tone Fosse. Ansvarleg Lene Juul Hansen. Sist endra 07.12.2015\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "81bf94b3-e34d-4908-bbfc-4671ba1ac871"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1980049/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:44Z", "text": " 8 \u2022 Helsefremmende arbeid sikter mot \u00f8kning av motstandskraft, overskudd, livskvalitet, mestringsevne. \u2022 Forebyggende arbeid sikter mot reduksjon av risiko for at sykdommer og ulykker oppst\u00e5r - det vil si en reduksjon av risikofaktorer NOU 1991:10 Flere gode levek\u00e5r for alle NOU 1998:18 Det er bruk for alle def forebygg fremme \n\n 9 Dette skillet mellom helsefremming og sykdomsforebygging er ikke av ny opprinnelse. I gresk mytologi hadde de etablerte 2 guder - Asclepios var guden for behandling av syke og Hygiea var sunnhetens gudinne. De s\u00e5 ogs\u00e5 at begge hadde viktige roller - og gjorde de til likeverdige partnere i tempelmedisinen. AsclepiosHygiea \n\n 11 \uf0d8 En salutogen (det som fremmer helsen) tiln\u00e6rming vektlegger positive ressurser for helse \uf0d8 En patogen (det som skader helsen) tiln\u00e6rming s\u00f8ker etter det som skader helsen Det er klare forskjeller i ideologi og arbeidsm\u00e5ter. Begge tiln\u00e6rmingene er n\u00f8dvendige og har sine sterke og svake sider. Som komplement\u00e6re strategier kan de st\u00f8tte opp om og p\u00e5virke hverandre. M\u00e6land,Forebyggende helsearbeid 1999 helse fremmende \u2013 forebyggende jang jing \n\n 21 60 \u00e5r \u2022 med risikoanalyse og sykdomsfokus \u2022 med forskning og kunnskaps- metodeutvikling om patogene faktorer / forhold \u2022 med utdanning av arbeidsmilj\u00f8 profesjonelle \u2013 stikkord risiko og sykdom hva har vi oppn\u00e5dd \u2022 \u00f8kende muskel skjelett plager og lidelser \u2022 \u00f8kende mentale plager og lidelser \u2022 liten endring i ulykker og d\u00f8dsfall HESLEFREMMENDE ARBEIDSPLASSER - ET PARADIGMESKIFTE? m\u00e5 vi se ogs\u00e5 se p\u00e5 andre sider i v\u00e5r arbeidsmilj\u00f8innsats m\u00e5 vi se p\u00e5 hvordan vi kan utvikle mennesker kan vi lage m\u00e5l n\u00e5r vi kun forsvarer oss mot det som truer skal vi ogs\u00e5 sl\u00e5 noen lange baller opp p\u00e5 andre banehalvdel \u00e5 sk\u00e5re noen m\u00e5l 60 \u00e5r \u2022 med risikoanalyse og sykdomsfokus \u2022 med forskning og kunnskaps- metodeutvikling om patogene faktorer / forhold \u2022 med utdanning av arbeidsmilj\u00f8 profesjonelle \u2013 stikkord risiko og sykdom hva har vi oppn\u00e5dd \u2022 liten endring i muskel skjelett plager og lidelser \u2022 \u00f8kende mentale plager og lidelser \u2022 liten endring i sykefrav\u00e6r \u2022 liten endring i ulykker og d\u00f8dsfall positive \n\n 22 \u00a71 Lovens form\u00e5l er: \u2022 a) \u00e5 sikre et arbeidsmilj\u00f8 som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon og som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, b) \u00e5 sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c) \u00e5 legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, d) \u00e5 gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmilj\u00f8 i samarbeid med arbeidslivets parter og med n\u00f8dvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, e) \u00e5 bidra til et inkluderende arbeidsliv som p\u00e5 best mulig m\u00e5te ivaretar arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Arbeidsmilj\u00f8loven aml \n\n \n\n\\- Hovedm\u00e5l for et godt personalsamarbeid er: samarbeid, engasjement, trivsel og utvikling, b\u00e5de faglig og personlig. - Et godt personalsamarbeid er en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cfd6166-763d-473e-abe3-81c122881701"} +{"url": "https://www.nrk.no/troms/sea-shepherd_-_-tror-ikke-de-er-strenge-pa-sikkerheten-om-bord-1.12436984", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:52Z", "text": "# Sea Shepherd: \u2013 Tror ikke de er strenge p\u00e5 sikkerheten om bord\n\nDen amerikanske milj\u00f8organisasjonen Sea Shepherd opplyser at de vil fortsette \u00e5 overv\u00e5ke Winter Bay som ligger til kai Troms\u00f8.\n\n\n\n\n\nSigve Kvellestad @Kvellestas Journalist\n\n Publisert 01.07.2015, kl. 15.16\n\n Oppdatert 01.07.2015, kl. 15.45\n\n**\u2013 Jeg tror ikke St. Kitts og Nevis er spesielt strenge p\u00e5 sikkerheten om bord p\u00e5 disse gamle fart\u00f8yene, sier kapteinen p\u00e5 Sea Shepherd-b\u00e5ten \u00abSam Simon\u00bb, Lockhart MacLean i en pressemelding if\u00f8lge Nord24.**\n\nHan bekrefter at de vil fortsette \u00e5 overv\u00e5ke frakteb\u00e5ten Winter Bay og lasten deres med hval, som skal f\u00f8res gjennom Nord\u00f8stpassasjen til Japan.\n\n## Fulgt ut til internasjonalt farvann\n\nIf\u00f8lge Sea Shepherd de fulgt n\u00f8ye med p\u00e5 fra ankomst til avreise. De ble blant annet fulgt ut av KV Andenes inntil de kom i internasjonalt farvann. MacLean takker norske myndigheter for profesjonell opptreden.\n\n\u2013 Den norske kystvakten er imponerende utrustet og gjennomf\u00f8rte sine plikter med h\u00f8y profesjonell standard, sier han.\n\nDette er ikke tilfellet p\u00e5 \u00f8yene St. Kitts og Nevis hvor Winter Bay n\u00e5 er registrert. Her sikkerheten er d\u00e5rligere sammenlignet med i Norge skal vi tro MacLean.\n\nI samme pressemelding forteller de om sin opplevelse av et kaotisk d\u00f8gn i Troms\u00f8.\n\n\u2013 Vi dro til Troms\u00f8 for \u00e5 unders\u00f8ke og dokumentere lasten med finnhvalkj\u00f8tt, som har blitt fanget og solgt til tross for et internasjonalt forbud mot b\u00e5de kommersiell hvalfangst og kommersiell handel med hvalprodukter, sier kaptein Lockhart MacLean i pressemeldingen.\n\n## Politiet f\u00f8lger situasjonen\n\n\n\nPolitimester i Troms politidistrikt, Ole B. S\u00e6verud, forteller til NRK at de fortsatt f\u00f8lger med p\u00e5 situasjon.\n\n\u2013 Vi kjenner til hva de har gjort tidligere og Sea Shepherd har sagt at de skal f\u00f8lge med p\u00e5 hvalfangst i \u00e5r. Da er det naturlig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva dem gj\u00f8r slik at vi kan hindre dem i \u00e5 gj\u00f8re noe ulovlig, forteller han.\n\n\u2013 *Skipperen har sagt at de skal f\u00f8lge med n\u00e5r skipet med hvalkj\u00f8tt reiser mot Japan. Er det noe dere har i bakhodet?*\n\n\u2013 Ja, vi f\u00f8lger med p\u00e5 hvalb\u00e5tene vi har og p\u00e5 andre ting som har med hvalfangst, og som kan v\u00e6re av interesse for dem. De m\u00e5 gjerne f\u00f8lge med, s\u00e5 lenge de ikke gj\u00f8re noe ulovlig, sier S\u00e6verud.\n\n Publisert 01.07.2015, kl. 15.16\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46430418-8c2e-434f-a365-d86760c1dbe7"} +{"url": "http://docplayer.me/837848-Forelesning-9-markedsmakt-monopol.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:26Z", "text": "# Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol\n\n1 Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M\\&T, kap 14 Dato: 23. mars 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56\n\n\n\n2 Innledning Markedsmakt Markedsmakt: Evnen til \u00e5 sette pris for en vare eller tjeneste h\u00f8yere enn marginalkostnad. Markedsmakt vil vanligvis oppst\u00e5 dersom minst \u00e9n av forutsetningene for fullkommen konkurranse ikke er oppfylt. Det vil si: Bedrifter vil ha noe rom til \u00e5 selv bestemme prisen. Fullkommen konkurranse er unntaket, og ikke regelen, for hvordan de aller fleste markeder fungerer. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56\n\n\n\n3 Innledning Monopol Monopol: Kun 1 bedrift som produserer en gitt vare, og det finnes ingen n\u00e6re substitutter. Monopol er den mest ekstreme formen for markedsmakt. De aller fleste markeder er et sted mellom monopol og fullkommen konkurranse: imperfekt konkurranse. Sp\u00f8rsm\u00e5l vi skal pr\u00f8ve \u00e5 svare p\u00e5 i denne forelesningen: Hvordan oppst\u00e5r monopoler? Hva skiller en monopolist fra en pristakende bedrift? Hvordan bestemmer en monopolist pris og kvantum? Hva er velferdsvirkninger av monopol? Hvordan kan man regulere et monopol? Hva er et naturlig monopol? Hva er prisdiskriminering? Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56\n\n\n\n\n\n20 Monopolistens tilpasning Ettersp\u00f8rselelastisitet og monopoltilpasning p elastisk ettersp\u00f8rsel \u03b5 l \\> 1 p m MC x m MR uelastisk ettersp\u00f8rsel \u03b5 l \\< 1 E x Monopolkvantum x m er alltid p\u00e5 den elastiske delen av ettersp\u00f8rselkurven. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56\n\n Markedmakt: Monopol 23.\")\n\n36 Regulering av monopoler Bemerkninger om regulering av monopol I v\u00e5r enkle modell vil pris- og/eller kvantumregulering rette opp i markedssvikten. Problem i praksis: Asymmetrisk informasjon. Bedriftene vet mer om b\u00e5de egen teknologi (marginalkostnad) og ettersp\u00f8rselen enn regulator (myndighetene). Alts\u00e5 vil myndighetene vanligvis ikke vite hvilket kvantum som maksimerer SO. Myndighetene kan sp\u00f8rre: Hva er din bedrift sin marginalkostnad? Men monopolet vil ha incentiver til \u00e5 lyve: Oppgi en marginalkostnad som er h\u00f8yere enn hva den egentlig er. Dermed f\u00e5 en s\u00e5 h\u00f8y makspris som mulig Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56\n\n52 Prisdiskriminering Andre grads prisdiskriminering Monopolisten vet at noen har h\u00f8y betalingsvillighet og andre har lav betalingsvillighet, men man vet ikke hvem. Monopolisten selger forskjellige produktpakker. Intensjon: De med h\u00f8y betalingsvillighet velger en pakke, de med lav betalingsvillighet velger en annen pakke. Problem for monopolisten: M\u00e5 s\u00f8rge for at produktpakkene ment for de med lav betalingsvillighet er tilstrekkelig d\u00e5rlig slik at de med h\u00f8y betalingsvillighet velger pakken som er ment for dem. Elisabeth T. Isaksen (UiO) Markedmakt: Monopol 23. mars / 56\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87ce44e1-81fb-4071-8090-91692a52386b"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/matematikk/den-matematiske-krydderhylle-nils-kr.-rossing-9788232103638", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:09Z", "text": " Bokbeskrivelse Visste du at bladenes plassering p\u00e5 stengelen hos mange planter f\u00f8lger strengt matematiske regler, eller at det er mulig \u00e5 dele en likesidet trekant i fire deler slik at delene kan sette sammen til et perfekt kvadrat? Har du forresten tenkt p\u00e5 at fotballen er en matematisk form som har v\u00e6rt kjent i et par tusen \u00e5r og at den egentlig kalles et avkortet ikosaeder, eller at rektangul\u00e6re kumlokk kan v\u00e6re livsfarlige? Er du klar over at bestemors strikke- og vevm\u00f8nster ofte er strengt matematiske i formen, eller at dersom du g\u00e5r 30 generasjoner tilbake, har hver av oss over en milliard forfedre? Dette er eksempler p\u00e5 hvordan vi kan finne igjen matematiske prinsipper i naturen, i kunst, i h\u00e5ndverks-tradisjonen eller i hverdagsteknologien. Boka er en samling matematiske svisker hentet fra mange fagomr\u00e5der. Den vil v\u00e6re av interesse for alle som har lyst til \u00e5 oppdage nye sider ved matematikken.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99b814be-7fae-4917-874d-1e40af855969"} +{"url": "http://signebia.blogspot.com/2016/06/lykke-i-en-fillehaug.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00192-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:27Z", "text": " \n## s\u00f8ndag 26. juni 2016\n\n### Lykke i en fillehaug.\n\nFiller er topp,\n\nfor noen bare s\u00f8ppel,\n\nfor meg\u00a0\n\nkan det v\u00e6re mange timers\n\nskaperglede.\n\nDet gir s\u00e5nn en god f\u00f8lelse\n\n\u00e5 skape noe fint\n\nutav det som andre har kassert\\!\n\n \nAv og til er jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en ladning,\n\neller jeg finner de p\u00e5 bruktbutikken.\n\n \nTidligere p\u00e5 forsommeren\n\nvar jeg s\u00e5 heldig\n\n\u00e5 f\u00e5 filler\u00a0\n\nfra to quiltevenninner,\n\nherlig.\n\n \n\n\n\u00a0I den ene sendingen var det en del ferdig klipte filler,\n\nfor smale til s\u00e5nn som jeg vever,\n\nmen perfekte til \u00e5 hekle med,\n\nkjempeg\u00f8y\\!\n\n \n\n\n\u00a0For meg er fillehekling det perfekte\n\nbryggearbeid,\n\ndeilig \u00e5 sitte med i sola,\n\nda kan tankene fly......\n\n \n\n\n\u00a0Jeg fikk veldig god hjelp\n\ntil \u00e5 sortere alle fillene,\n\nde var fine \u00e5 kaste opp i senga,\n\nog kaste ut igjen......\n\n \n\n\n\n\u00a0Jeg hadde et par ryebestillinger\n\nsom skulle v\u00e6re ferdig innen skoleslutt,\n\njeg rakk det s\u00e5vidt.\n\nJeg koser meg n\u00e5r jeg sitter og velger ut farger,\n\ndet ser tilfeldig ut,\n\nmen det er det absolutt ikke.\n\n\u00c5 kunne sette seg ved veven en formiddagstime\n\ner ren luksus,\n\nn\u00e5 i v\u00e5r har jeg benyttet meg av\u00a0\n\nlille Linneas formiddagslur.\n\nSnart kan jeg ta en liten \u00f8kt en tidlig morgentime ogs\u00e5.\n\n \n\n\n\u00a0Ogs\u00e5 f\u00e5r jeg hjelp,\n\nher er de akkurat tatt ut av veven,\n\nog de m\u00e5 rulles opp,\n\nog rulles ut igjen...\n\n \n\n\n\u00a0Den ene var i blomstereng-farger,\n\nden andre var mer som\n\nsj\u00f8spr\u00f8yt.\n\n\n\n\u00a0Jeg har vevd inn alle forsommerens pasteller.\n\n \n\n\n\u00a0En koselig formiddagsstund.\n\nDet er viktig \u00e5 bli kjent med forskjellige materialer tidlig......\n\nJo st\u00f8rre n\u00f8ster,\n\ndesto g\u00f8yere \u00e5 b\u00e6re....\n\n \n\n\n\nN\u00e5 er snart en intens, spesiell og koselig\n\nperiode over.\n\nI morgen starter den siste uka\n\nder jeg er dagmamma\n\nfor denne lille jenta.\n\nDa begynner ferien til mammaen og pappaen,\n\ndet blir nok stas tenker jeg.\n\n \nS\u00e5 kan jeg glede meg over\n\ndet gode grunnlaget\n\nvi har lagt\n\nfor videre koselig samv\u00e6r,\n\ndet skal bli deilig \u00e5 v\u00e6re bare vanlig bestemor\n\nog vi kommer garantert til \u00e5 se mye til hverandre.\n\n \nDa h\u00e5per jeg uka som kommer blir litt mindre v\u00e5t,\n\nhagen trenger virkelig\n\n\u00e5 t\u00f8rke opp litt n\u00e5.\n\n \nJeg \u00f8nsker deg fin ny start p\u00e5 uka,\n\nenten du er i feriemodus\n\neller skal p\u00e5 jobb litt til.\n\n \nSommerklem fra Signe.\n\n21:04 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Inger Marie4. juli 2016 kl. 19:24\n \n Disse filleryene dine er s\u00e5 flotte\\!\\! \n Nydelige farger og arbeidet er s\u00e5 flott utf\u00f8rt:) \n Hvor grov heklen\u00e5l bruker du p\u00e5 de heklede ryene? \n Lillejenta vokser fort til:) \n \u00d8nsker deg en fin ny sommeruke:)\n \n2. \n \n Monica Midtun5. juli 2016 kl. 16:07\n \n Nydelige filleryer og farger. Godt \u00e5 f\u00e5 god hjelp da fra vakre jenta di :) \n \n Nyt ferie dagene n\u00e5 og kos deg masse. \n \n Gode sommer-klemmer fra Monica\n \n3. \n \n HWIT BLOGG31. juli 2016 kl. 05:59\n \n Blir glad av de h\u00e4rliga f\u00e4rgerna\\! Love\\! \n Kram fr\u00e5n Titti\n \n - \n \n Ikke helt etter planen.\n \n S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n - \n \n Litt sn\u00f8 er greit, s\u00e5nn et par cm.\n - Beneath the Rowan Tree\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f426369-8e91-49bf-9d75-c01207f80836"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/sparer-halve-prisen-i-fornoyelsespark/61655693", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00193-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:05Z", "text": "# Sparer halve prisen i forn\u00f8yelsespark\n\nFamilien kj\u00f8per sesongkort i Danmark, og sparer halve prisen.- Noe \u00e5 tenke p\u00e5 for andre?\n\n26\\. april 2011 kl. 6.00\n\n> \u00abFamilien p\u00e5 fire m\u00e5 betale 1.340 kroner for enkeltbilletter til alle (to voksne og to barn) p\u00e5 eksempelvis Tusenfryd, alts\u00e5 mer enn fire sesongkort i BonBon Land \u2013 som ogs\u00e5 gjelder p\u00e5 Tusenfryd.\u00bb\n\n \nDenne DinSide-leseren vil gjerne tipse andre om en mulighet for \u00e5 spare noen tusenlapper i forn\u00f8yelsespark-sesongen. Med sesongkort fra BonBon-Land i Danmark, kan du fremdeles bes\u00f8ke Tusenfryd og B\u00f8 Sommarland - helt gratis. Og det beste av alt: Du slipper unna med halve prisen.\n\nDette er hva DinSide-leseren skriver:\n\n### Personlig oppm\u00f8te\n\nVi kontaktet BonBon Land i Danmark for \u00e5 h\u00f8re om det er uproblematisk for nordmenn \u00e5 kj\u00f8pe sesongkort hos dem.\n\n\\- Man m\u00e5 til BonBon-Land og hente sitt sesongkort. Man kan ikke bare kj\u00f8pe over internett, man m\u00e5 fysisk til BonBon-Land og hente sitt sesongkort f\u00f8r man kan bruke sesongkortet i andre parker, sier salgs- og marketingsjef Peter Bak-Larsen hos BonBon Land til DinSide.\n\n*- Hva hvis man har sesongkort fra i fjor, kan man da fornye det over internett?*\n\n\\- B\u00e5de ja og nei, man m\u00e5 likevel til BonBon Land og f\u00e5 klistremerke p\u00e5 sesongkortet, s\u00e5 man kan se om det er fornyet. Ogs\u00e5 her m\u00e5 man fysisk v\u00e6re i BonBon Land for \u00e5 f\u00e5 klistremerke p\u00e5 sesongkortet, uten det kan man ikke komme inn i noen av de andre parkene, sier Bak-Larsen til DinSide.\n\n### Ubegrenset bruk\n\nDet er ingen begrensning p\u00e5 bruk av sesongkortet, du kan alts\u00e5 bruke et sesongkort fra eksempelvis BonBon Land, Tusenfryd eller B\u00f8 Sommarland uhemmet og ubegrenset p\u00e5 kryss og tvers, uavhengig av i hvilken park sesongkortet er utstedt.\n\nDet er familieparker i Parques Reunidos-kjeden som gir deg muligheten til \u00e5 bruke sesongkort p\u00e5 tvers av parkene. Familie- og forn\u00f8yelsesparkene som inng\u00e5r i samarbeidet er foruten norske Tusenfryd og B\u00f8 Sommarland, BonBon-Land i Danmark, Bobbejaanland i Belgia, Marineland i Frankrike, Mirabilandia i Italia, Zoo Aquarium, Parque Warner og Parque de Atracciones i Spania.\n\nI tillegg gir de enkelte parkene ulike ekstrafordeler lokalt, for eksempel kan du f\u00e5 billigere kinobilletter hos den lokale kinoen, eller du kan f\u00e5 rabatter p\u00e5 ulike butikker. Med sesongkort f\u00e5r du gratis parkering hos de fleste forn\u00f8yelsesparkene.\n\nV\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at du med sesongkort fra BonBon Land kan nyte godt av halv pris p\u00e5 inngangsbillettene til Legoland, Djurs Sommerland og Givskud Zoo - kjekt \u00e5 vite p\u00e5 danmarksferien.\n\n### Planlegg smart\n\nDersom du planlegger \u00e5 bes\u00f8ke flere familie- og forn\u00f8yelsesparker denne sesongen, er det muligheter for \u00e5 spare noen tusenlapper ved \u00e5 legge opp programmet litt smart.\n\nDersom bes\u00f8ket til BonBon Land planlegges som sesongens f\u00f8rste familieparkbes\u00f8k, kan du alts\u00e5 slippe unna med halve prisen. Og det skal ikke mer enn to bes\u00f8k til noen av de samarbeidende parkene til, f\u00f8r det l\u00f8nner seg \u00e5 kj\u00f8pe sesongkort fremfor enketbilletter i de ulike parkene.\n\nDu sparer ogs\u00e5 parkeringsavgiftene, som gjerne er 50 kroner per bes\u00f8k ved kj\u00f8p av enkeltbilletter. Og skal du til for eksempel Legoland, Djurs eller Givskud Zoo i tillegg, er det i alle fall penger \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 planlegge i forkant.\n\nPrisene er innhentet fra parkenes nettsider 31. juli 2011. Alle prisene er i norske kroner, danske priser er omregnet til norske etter dagens kurs (100 DKK = 103,9 NOK). Dagskortprisene er de som gjelder pr 31. juli. Sesongkort er samme pris for voksne og barn.\n\n \n### Du sparer mer enn halve prisen\n\nEn familie p\u00e5 fire m\u00e5 betale 2.780 kroner dersom de kj\u00f8per fire sesongkort hos Tusenfryd eller B\u00f8 Sommarland. Fire sesongkort hos BonBon Land koster 1.240 norske kroner. Differansen er 1.540 kroner - du sparer alts\u00e5 mer enn halve prisen p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe sesongkortet i BonBon Land.\n\nDet er alts\u00e5 muligheter for \u00e5 spare over 1.500 kroner dersom du likevel hadde planlagt en reise til danske BonBon Land, og dette blir f\u00f8rste stopp av flere forn\u00f8yelsesparkbes\u00f8k.\n\nFamilien p\u00e5 fire m\u00e5 betale 1.340 kroner for enkeltbilletter til alle (to voksne og to barn) p\u00e5 eksempelvis Tusenfryd, alts\u00e5 mer enn fire sesongkort i BonBon Land \u2013 som ogs\u00e5 gjelder p\u00e5 Tusenfryd.\n\nHusk ogs\u00e5 at du med \u00e5rskort fra BonBon Land kan spare halve prisen p\u00e5 inngangsbilletten til flere andre danske familieparker. Eksempelvis kutter du kostnadene fra 1.104 kroner til 552 norske kroner bare p\u00e5 inngangsbilletten til Legoland. Skal du betale dagsbilletter til BonBon Land og Legoland, kommer dette seg p\u00e5 2.020 norske kroner, og kj\u00f8per du sesongkort p\u00e5 BonBon Land og halve prisen p\u00e5 Legoland, er totalprisen dr\u00f8ye 2.200 kroner. Her har du nesten tjent inn sesongkortet, allerede f\u00f8r du har kommet hjem til Norge og de norske parkene.\n\n**Artikkelen ble f\u00f8rste gang publisert i april i \u00e5r, og prisene sjekket p\u00e5 ny 31. juli.** \n\n - forn\u00f8yelsespark\n - sesongkort\n - reise\n - tusenfryd\n - familiepark\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfa6c65f-4c7e-43a9-85fa-523f9947a064"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/en-genial-losning-for-spill/115098", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:43Z", "text": "# \u2013 En genial l\u00f8sning for spill\n\nAlle som spiller er tjent med automatiske innstillinger, skriver J\u00f8rgen Elton Nilsen\n\n - J\u00f8rgen Elton Nilsen\n - 10\\. des. 2012 - 10:49\n\nP\u00e5 tampen av helgen \u00e5pnet Nvidia den f\u00f8rste betaperioden for sitt nye programmet \u00abGeForce Experience\u00bb. Programmet tar full kontroll p\u00e5 innstillingene i spillet ditt, s\u00e5 du skal slippe \u00e5 rote rundt i menyene for \u00e5 finne en optimal balanse mellom grafikk, bildeflyt og oppl\u00f8sning.\n\nDet skal bli knirkefritt og lett, det skal bli automatisk. Spilleren skal kun starte spillet og slippe \u00e5 plundre rundt i det som per 2012-standard er en ufattelig kronglete menyoppsett, der et lass med variabler folk flest skj\u00f8nner lite av m\u00e5 reguleres. Det skal bli akkurat slik det er p\u00e5 spillkonsoller, som PlayStation og Xbox \u2013 eller mobiler og nettbrett \u2013 hvor du alltid f\u00e5r den beste mulige grafikken.\n\nProgrammet er fortsatt i beta, s\u00e5 det er fortsatt et lite stykke igjen f\u00f8r man f\u00e5r en helt knirkefri hverdag, men n\u00e5 er grunnrammen satt.\n\n#### Spill flest gjetter blindt\n\n\n\nDu kjenner deg sikkert igjen. Du har kj\u00f8pt et nytt spill, og starter det for f\u00f8rste gang. Mange hiver seg nok rett over selve spillet, uten \u00e5 bry seg om den mystiske \"Innstillinger\"-delen i hovedmenyen. Da har spillet satt noen grafiske innstillinger for deg, som gjerne er av den beskjedne sorten.\n\nFaktisk er standardinnstillingene i spill, med meget f\u00e5 unntak, ren gjetting for hva som passer til maskinvaren din. Spillet vil derfor kj\u00f8re med langt d\u00e5rligere grafikk enn hva maskinen din egentlig kan levere. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te, langt d\u00e5rligere grafikk enn det du har betalt for i form av komponenter.\n\nSpillprodusentene har gjort dette for \u00e5 v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at spillet flyter glatt. Ikke for \u00e5 gi deg et pent bilde, men for \u00e5 gi deg et spill som ikke hakker. Du slipper hakkingen, men lekre detaljer som vann, eksplosjoner, fysikk og skygger er ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 realistiske som de kan v\u00e6re, og detaljene er mindre skarpe enn de burde v\u00e6re.\n\nFor \u00e5 rette opp i dette, m\u00e5 du inn i spillets innstillinger. For all del, mange liker \u00e5 regulere p\u00e5 de mange variablene for \u00e5 g\u00e5 et optimalt forhold mellom grafikk, oppl\u00f8sning og bildeflyt. Men \u00e6rlig talt, i 2012 er dette veldig komplisert. Det tok oss tross alt hele fem sider \u00e5 skrive en relativt forst\u00e5elig guide p\u00e5 hvordan du g\u00e5r frem.\n\nDet Nvidia n\u00e5 gj\u00f8r, er \u00e5 fjerne alt dette. De gj\u00f8r det automatisk, du skal slippe \u00e5 bry det om det uoversiktlige mylderet av innstillinger, og hvordan de fungerer sammen for \u00e5 gi deg et optimalt forhold mellom bildeflyt, oppl\u00f8sning og grafikk. Det er virkelig p\u00e5 tide.\n\n#### Vil stole blindt p\u00e5 Nvidia\n\nSelv om det er p\u00e5 tide at dette kommer p\u00e5 plass, har det sine ulemper. Mange PC-spillere, gjerne de som ikke skj\u00f8nner stort av innstillingene og derfor vil sette stor pris p\u00e5 at de blir satt automatisk, vil se blindt p\u00e5 det Nvidia definerer som \"optimalt\". Selv om spill-hverdagen blir bra, er den kanskje ikke s\u00e5 bra som den kunne v\u00e6rt.\n\nN\u00e5 er riktignok GeForce Experience fortsatt i beta, s\u00e5 mye kan endres. Men slik det fungerer i dag er det Nvidia som definerer hvor mange bilder hvert sekund du skal f\u00e5 se, alts\u00e5 hvor raskt spillet flyter. Grensen er satt til 40 \u2013 60 FPS under krevende sekvenser i spillet, noe som er et veldig godt og riktig punkt. Men alle de som har kj\u00f8pt seg 120 Hz-skjermer vil trolig ha mer, noe programmet ikke gir rom for.\n\nEt tredje motargument er at automatiske innstillinger trekker PC-spillingen n\u00e6rmere konsollene. Vil brukerne egentlig bli holdt i h\u00e5nden hele veien, eller ha kontroll p\u00e5 hver eneste lille detalj?\n\nSelv om disse ulempene kan belyses, er det klart at det finnes en god porsjon mennesker der ute som ikke kunne brydd seg mindre. S\u00e5 lenge noen relativt optimale innstillinger er satt, vil det fungere veldig godt for folk flest.\n\n#### Flere \u00e5r med utvikling\n\n\n\nJeg snakket med Nvidia om dette for f\u00f8rste gang for nesten tre \u00e5r siden. F\u00f8r hver store skjermkort-lansering inviterer selskapet et knippe journalister til en eller annen europeisk by, der de flyr inn et lass med ingeni\u00f8rer og markedsfolk som forteller oss hvordan det kommende produktet fungerer, i dypeste detalj.\n\nFor tre \u00e5r siden satt vi p\u00e5 et hotell i Paris, i forkant av GeForce GTX 480-lanseringen. Blant foredragsholderne var en h\u00f8y og slank russer, som var sjefen for Nvidias store testanlegg i Russland. Han fortalte om hvordan de tester et hav av maskinvare-kombinasjoner, og hvordan de fungerer med deres skjermkort og drivere, i et lass med spill med alle mulige innstillinger. De gjorde dette for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at skjermkortene de lanserte, fungerte i alle maskinvarekombinasjoner, og at de ga rett ytelse i spill.\n\nFra salen, som bestod av et 20-talls journalister fra hele Europa, ble raskt det opplagte sp\u00f8rsm\u00e5let stilt: \u00abHvorfor lar dere ikke bare driveren da fortelle spillet hvilke innstillinger som er optimale, n\u00e5r dere allerede har dataene?\u00bb. Russeren blir raskt stum, og snur seg r\u00e5dvill mot en annen representant for selskapet som ogs\u00e5 var i salen.\n\nNvidias tekniske markedsf\u00f8ringssjef, Tom Petersen, tok raskt over og svarte elegant, at jo \u2013 \u00e5 la driveren fortelle spillet hva som er rette innstillinger, var slettes ikke en dum tanke. Vi burde ikke bli overrasket om en eller annen skjermkortprodusent jobbet med akkurat det, sa han, med et lurt smil om munnen.\n\nOg det er akkurat det Nvidia endelig har sluppet ut i beta-testing. Programvare som tar i bruk all dataen de samler under testfasen av skjermkortene sine, som lar deg slippe \u00e5 finjustere p\u00e5 innstillingene selv for \u00e5 finne det beste alternativet.\n\n#### Vil gagne alle\n\nHver gang et produkt kan rokke med status quo, blir det rabalder. Det skjedde med dampmaskinene som revolusjonerte en industri, eller produkter som smarttelefoner som har gjorde arbeidet v\u00e5rt enklere. N\u00e5 har evolusjonen ogs\u00e5 kommet til spillinnstillingene p\u00e5 PC-en v\u00e5r. Selv om enkelte ikke liker at spillinnstillingene n\u00e5 kan bli automatisert, er det ingen som tvinger deg til \u00e5 gj\u00f8re det. Men at muligheten er der, det er alle tjent med.\n\nNvidia har helt klart mye \u00e5 tjene p\u00e5 dette selv, det er greiere \u00e5 kapre markedsandeler n\u00e5r produktet de selger er enklere i bruk. N\u00f8yaktig hvor i l\u00f8ypa erkerivalen AMD er, er det ingen som vet. Men at \u00e9n akt\u00f8r n\u00e5 har startet, er bra for alle som spiller.\n\nDet er nemlig ikke bare selskapene som vil tjene p\u00e5 dette, det er ogs\u00e5 deg og meg, uansett om du liker denne automatikken eller liker \u00e5 plundre med de mange valgene selv. Det vil gj\u00f8re det lett og smertefritt for folk flest \u00e5 f\u00e5 optimal spillgrafikk, og det vil gange hele spillsamfunnet. Det vil inkludere flere, og det er vi alle tjent med. For totalt sett, er dette tross alt en genial l\u00f8sning for spill.\n\n** Bedrift Data Grafikkort Spill\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbd59dbb-0c22-49dc-857e-6269be0a9f9f"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/tyskland/frankfurt/13715/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00228-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:59Z", "text": "#### Om Hotel Garni Djaran\n\nHotel \"Djaran\" ligger i hjertet av Offenbach am Main, i n\u00e6rheten av sentralbanestasjonen. \n \nAlle rommene er utstyrt med kabel-TV, mini kj\u00f8leskap, har h\u00e5rf\u00f8ner og WLAN. Rommene har felles fasiliteter p\u00e5 gulvet. (Delt bad i hele hotellet) \n \nHotellet har den beste byen posisjon (sammenlignet med sentralstasjonen i Offenbach i Main), kun 10 min til Frankfurt sentralstasjonen, n\u00e6r utstillingssenteret i Frankfurt (20 min), kun 25 min fra flyplassen \nVennligst bruk for reservasjonen kredittkort: Visa, Master, American Express.\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 1 dag f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4377198d-14f0-4503-b714-5426153d9e9a"} +{"url": "http://www.hildechristina.com/bb-cream-vs-cc-cream-hva-er-forskjellen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:11Z", "text": "# BB Cream VS CC Cream \u2013 Hva er forskjellen?\n\nby Hilde Christina on 25. Apr, 2013\n\nin Hudpleie, Makeup\n\nBB Cream har v\u00e6rt det \"nye\" p\u00e5 hudpleie- og makeupfronten lenge, og som alle andre leter jeg fortsatt etter den beste bb cream p\u00e5 markedet, s\u00e5 langt er det\u00a0Jane Iredale Glow Time Full Coverage BB Cream SPF 25\u00a0som er min favoritt, men jeg tester stadig flere og skal b\u00e5de teste Decl\u00e9or Bb Cream og Matis BB Cream.\u00a0I fjor var det BB Cream alle merkene dukket opp med, n\u00e5 har merkene begynt \u00e5 produsere CC Cream.\n\nHva er egentlig forskjellen mellom de to? Her er en enkel forklaring:\n\nBB Cream lover \u00e5 fungere b\u00e5de som foundation, solfaktor, dagkrem (jeg anbefaler ikke BB Cream som erstatning for dagkrem, men det loves likevel), foundation og concealer, CC Cream lover dette og litt til (men dette varierer utifra merke og type). CC st\u00e5r for 'color correction' og skal virke behandlende p\u00e5 pigmentflekker og ujevnheter i huden, derfor er ogs\u00e5 CC Cream ment for de som er noe eldre. CC Cream brukes av de som er yngre ogs\u00e5 dersom du er ung og sliter med pigmentflekker, men generelt fors\u00f8ker produsentene av CC Cream \u00e5 n\u00e5 ut til en eldre forbruker. Allikevel, noen CC Creams lover \u00e5 hjelpe p\u00e5 aknearr, derfor kan noen av disse produktene fint brukes av de yngre ogs\u00e5. Dette vil variere fra merke til merke, s\u00e5 sjekk beskrivelsen av produktet f\u00f8r du kj\u00f8per.\n\nDet sies at CC Creams er lysere i tonen enn det BB Creams er, og at CC Cream passer for en kombinert-fet hudtype mens BB Cream passer for de med normal-t\u00f8rr hudtype, men dette vil ogs\u00e5 variere fra merke til merke. Noe som skiller de to er riktignok konsistensen, generelt vil CC Creams v\u00e6re lettere i konsistensen enn det BB Creams er. P\u00e5 en m\u00e5te kan man si at CC Creams er som en korrigerende utgave av farget dagkrem, de fleste av dem er ikke ment \u00e5 ha full dekkevne eller fungere som en erstatning for foundation som har medium-full dekkevne, mens noen av dem lover dette ogs\u00e5.\n\nI likhet med BB Cream stammer CC Cream fra Asia, det finnes derfor mange asiatiske merker som har hatt CC Cream lenge f\u00f8r merkene vi er vant med kastet seg p\u00e5 trenden og gjorde det popul\u00e6rt i v\u00e5r del av verden. De fleste merkene som per n\u00e5 har CC Cream er merker som driver med dyretesting og disse kommer jeg selvf\u00f8lgelig ikke til \u00e5 teste, men ett produkt som er p\u00e5 vei til meg i posten er Dr. Brandt CC Mat. Denne hevder \u00e5 virke utjevnende p\u00e5 hudtonen v\u00e5r, virke mattende p\u00e5 hud som lett kan bli blank, i tillegg har den SPF30. Normalt sett er ikke mattende produkter noe huden min er spesielt fan av, men fordi det n\u00e5 er sommer her og ekstremt varmt, er ikke mattende produkter s\u00e5 dumt likevel.\n\nOm dere har tips til CC Creams fra merker som ikke er dyretestet, tips meg gjerne\\!\n\n - CelineE April 25, 2013 at 15:15\n \n S\u00e5 supert du skal teste den fra Dr. Brandt\\!\n \n - Ina April 25, 2013 at 15:43\n \n Hva med Smashbox sin CC cream? :)\n \n - Hilde Christina April 25, 2013 at 18:43\n \n Smashbox er et merke proppet med lumske ingredienser, men jeg kan gjerne sjekke den ut :)\n \n - Ina April 25, 2013 at 20:28\n \n Det hadde v\u00e6rt fint :D\n \n - Ibe April 25, 2013 at 15:57\n \n En del CC-kremer inneholder ogs\u00e5 fargekorrigerende pigmenter for \u00e5 korrigere r\u00f8dhet, gusten hud ol. Vet at L'Or\u00e8al kommer med en gr\u00f8nn-, en fersken- og en lilla-tonet CC-krem (s\u00e5 de i London i februar), og flere merker f\u00f8lger etter. S\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 se om denne hypen har mer for seg enn BB-kremer -jeg er ikke overbevist og fortsetter derfor \u00e5 blande noen dr\u00e5per vanlig foundation i dagkremen min ;)\n \n - Hilde Christina April 25, 2013 at 18:43\n \n Ja\\! Dette burde jeg nevnt, ups :)\n \n - kristin April 25, 2013 at 16:18\n \n Dette h\u00f8rtes spennende ut, gleder meg til annmeldelsen :)\n \n - Maria April 25, 2013 at 17:47\n \n Hva er ingrediensene i denne kremen?\n \n - Hilde Christina April 25, 2013 at 18:42\n \n Jane Iredale eller Dr Brandt?\n \n - Maria April 25, 2013 at 20:40\n \n Dr. Brandt? Finner ikke ingrediens liste i nettbutikken.\n \n - Hilde Christina April 25, 2013 at 23:44\n \n Finner den ikke jeg heller, ei heller p\u00e5 nett. Jeg skal sp\u00f8rre Feelunique s\u00e5 kommer jeg tilbake til deg\\! :)\n \n - Maria April 26, 2013 at 00:01\n \n Tusen takk :) jeg er allergisk mot s\u00e5 mye derfor jeg m\u00e5 vite det, du er den eneste hudpleieren jeg har hatt kontakt med som virkelig forst\u00e5r dette med ingredienser og urenheter i forhold til allergi :)) er det noe sted jeg kan sende deg e Mail adressa mi? S\u00e5nn at jeg f\u00e5r ett svar n\u00e5r du vet ingrediensene.\n \n - Hilde Christina April 26, 2013 at 01:52\n \n Legg den inn p\u00e5 kommentarene her s\u00e5 ser jeg den :) Er kun jeg som ser den forresten, hvis ikke kan du sende meg mail p\u00e5 firstname.lastname@example.org\\!\n \n - Maria April 26, 2013 at 11:28\n \n Har sendt deg e Mail :))\n \n - saira May 25, 2013 at 16:49\n \n Hei, dette er ingredienslisten til Dr brandt cc mat som jeg fant p\u00e5 en nettside som selger den:) \n - Hilde Christina May 26, 2013 at 10:55\n \n - Christine April 25, 2013 at 21:34\n \n En gang i tiden var det noe som het AA cream da?\n \n - Hilde Christina April 25, 2013 at 23:43\n \n Veldig godt poeng :D Det vet jeg faktisk ikke? Tror fors\u00e5vidt ikke det, det hadde nok v\u00e5r del av verden kastet seg p\u00e5 ogs\u00e5 :)\n \n - anne April 26, 2013 at 20:22\n \n BB st\u00e5r for blemish balm, CC st\u00e5r kanskje for color correction?\n \n - Hilde Christina April 27, 2013 at 23:22\n \n Stemmer det :)\n \n - Torbj\u00f8rg April 26, 2013 at 11:32\n \n Juice Beauty har en CC krem.\n \n - Ingrid April 26, 2013 at 13:20\n \n Et kjapt sp\u00f8rsm\u00e5l\\! Hva er en grei palette (helst ikke s\u00e5 dyr at den kommer over tollgrensa) til enkel, naturlig makeup? Tenker bruntoner og slikt. Hvis du har en du liker, s\u00e5 s\u00f8ker jeg s\u00e5klart opp navnet selv og gj\u00f8r n\u00f8dvendig research :)\n \n - Hilde Christina April 27, 2013 at 23:35\n \n Hmm, godt sp\u00f8rsm\u00e5l :) Hvor mange skygger \u00f8nsker du?\n \n - Anonymous April 30, 2013 at 12:50\n \n 2-3 eller flere? Det viktigste er en base og til globalen. Gjerne flere \u00e5 velge i, men absolutt ikke noe must :)\n \n - Hilde Christina May 6, 2013 at 09:41\n \n Bare Minerals' READY \u00f8yenskygger liker jeg veldig godt, de har god pigmentering og holder lenge. Men til samme pris kan du f\u00e5 mange flere skygger i denne paletten: http://www.hildechristina.com/thebalm-nude-tude-eyeshadow-palette-naughty-omtale :) Den er super, b\u00e5de med tanke p\u00e5 prisen og fargeutvalgt.\n \n Reply\n\n - Julie April 26, 2013 at 17:27\n \n Kan CC cream brukes av de som har kvisearr og litt urenheter eller vil du anbefale noe annet? Og lurte p\u00e5 om du hadde pr\u00f8vde produkter fra Premier (by dead sea premier), om du har kan du teste noe av de produktene? Veldig nysgjerrig. Og vil ikke kj\u00f8pe selv siden de er ganske dyre, synes jeg.\n \n - Hilde Christina April 27, 2013 at 23:27\n \n Ja, det kan det absolutt\\! Bare husk da \u00e5 g\u00e5 for et godt merke, de mindre gode merkene kan inneholde ingredienser som vil gj\u00f8re problemet med urenheter verre. Jeg vil anbefale BB Cream, da den fra Jane Iredale jeg anbefaler i innlegget, eller en mineralfoundation. Du kan bruke CC Cream under foundation om \u00f8nskelig (da f\u00e5r du den korrigerende effekten av CC cream + dekkevnen du \u00f8nsker), eller finne en CC cream som faktisk dekker godt, det kan riktignok v\u00e6re tricky siden CC Cream generelt ikke er ment for \u00e5 ha super dekkevne.\n \n Har ikke h\u00f8rt om merket, hvor selges det?\n \n - Julie April 28, 2013 at 07:38\n \n Men det med BB cream kan jeg ha den under foundation? Eller det det nesten som en fundation? H\u00f8res greit ut ogs\u00e5 med CC cream men det med dekke evnen trenger ikke v\u00e6re p\u00e5 fullt. Bare den dekker noe av det.\n \n Det skal jeg skjekke;-)\n \n - Hilde Christina April 28, 2013 at 09:43\n \n BB Cream blir som erstatning for foundation, s\u00e5 med BB Cream trenger du ikke foundation over. :)\n \n - Julie April 28, 2013 at 12:00\n \n Men tar du BB cream p\u00e5 likt som med foundation?\n \n - Hilde Christina April 28, 2013 at 12:34\n \n Om man p\u00e5f\u00f8rer Bb Cream p\u00e5 samme m\u00e5te? Ja :)\n \n - Eva April 27, 2013 at 00:37\n \n Hei\\! \n N\u00e5r jeg tar p\u00e5 meg foundation s\u00e5 flasser(?) huden min. Jeg tok p\u00e5 Nivea Cream under det, s\u00e5 ble det bare enda verre. Vet du hva som er bra \u00e5 bruke under det? Noen ganger har jeg fet hud, andre ganger t\u00f8rr. H\u00e5per du kan hjelpe meg.\n \n - Hilde Christina April 27, 2013 at 23:24\n \n Du kan ikke ha b\u00e5de t\u00f8rr og fet hud. T\u00f8rr hud er en hudtype, det samme med fet hud og derfor kan du kun ha \u00e9n av dem p\u00e5 samme omr\u00e5de. Jeg vil tro at du kanskje har fuktfattig hud som er fet? Eventuelt t\u00f8rr hud som virker fet fordi den ikke f\u00e5r nok tilgang p\u00e5 fukt. Nivea kremer b\u00f8r du ikke bruke, disse vil forverre huden din. Hvordan ser resten av hudpleierutinen din ut, og hva slags foundation bruker du?\n \n - Silje April 27, 2013 at 09:44\n \n Matis har kommet med en BB cream\\! Har du testet? Hadde v\u00e6rt supert med review\\! :)\n \n - Silje April 27, 2013 at 09:47\n \n Og s\u00e5\u00e5\u00e5 bladde man litt lengre ned p\u00e5 bloggen og s\u00e5 innlegg om matis bb cream. ;)\n \n - Hilde Christina April 27, 2013 at 23:22\n \n :D\n \n - anette April 27, 2013 at 20:39\n \n Har du tenkt og teste bb kremen til decleor ? :-D\n \n - Hilde Christina April 27, 2013 at 23:20\n \n Ja, den er p\u00e5 vei til meg i posten :)\n \n - lene April 28, 2013 at 10:57\n \n Hei hei. \n Jeg har noen f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l:) \n Vil du anbefalte bb cream eller cc cream i steden for foundation? \n Vil de i utgangspunktet v\u00e6re bedre for huden? \n Og stiller dr brandt p\u00e5 lik linje med md,matis og decleor? \n Sliter en del med uren hud,og veldig ujevne pigmenter. \n N\u00e5 skal d sies at jeg er 32\u00e5r og har v\u00e6rt veldig d\u00e5rlig p\u00e5 hudpleie frem til jeg f\u00e5tt bloggen din:) \n blitt mye bedre ved bruk av md. \n Har s\u00e5 lyst til \u00e5 f\u00e5 en fin hud uten \u00e5 m\u00e5tte bruke mye sminke s\u00e5 leter alltid etter produkter som kan gj\u00f8re dette mulig.\n \n - Hilde Christina April 28, 2013 at 12:38\n \n Definitivt BB Cream, med mindre det finnes en CC Cream som gir god dekkevne, noe jeg skal finne ut om det gj\u00f8r\\! :) Hvorvidt de er bedre for huden avhenger helt av merket de kommer fra. De kan komme fra d\u00e5rligere merker og da vil de ikke v\u00e6re bedre i det hele tatt. Hvorvidt Dr. Brandt stiller likt som md, Decl\u00e9or, og Matis t\u00f8r jeg ikke \u00e5 si. De som selger merket lover gode ting, men hvorvidt det stemmer t\u00f8r jeg ikke \u00e5 si f\u00f8r jeg har testet produktene selv.\n \n - MaritBE April 28, 2013 at 16:17\n \n Veldig bra innlegg ;-) Har faktisk lurt p\u00e5 dette. Jeg har akkurat kj\u00f8pt meg Jane Iredale sin BB-cream etter at du anbefalte den, og jeg m\u00e5 bare si: WOW. I love it. Gleder meg til \u00e5 h\u00f8re omtalene om Decl\u00e9or og Matis sin ogs\u00e5 ;-)\n \n \n - Hilde Christina April 28, 2013 at 22:24\n \n S\u00e5 bra at du ble forn\u00f8yd\\! :) Elsker den selv, den kommer til \u00e5 bli kj\u00f8pt igjen og igjen\\!\n \n - Stine May 5, 2013 at 12:34\n \n Jeg har nettopp pr\u00f8vd min f\u00f8rste cc cream, og elsker den. Perfekt konsistens og dekkevne for min hud. Denne er fra ett typisk \"d\u00e5rlig\" merke, s\u00e5 gleder meg til omtaler p\u00e5 de litt bedre merkene f\u00f8r jeg kj\u00f8per en av de. Jeg var en av de som aldri syns bb cream passet helt for min hud. Men cc cream syns jeg dekker bedre, og fantastisk nok holder den huden min matt\u2026 da jeg veldig lett blir blank i t-sonen.\n \n - saira May 25, 2013 at 16:50\n \n Hei\\! Vil du si at dr brandt er mer dekkende eller jane iredale bb kremen?\n \n - Hilde Christina May 26, 2013 at 10:55\n \n Hvilket produkt mener du, Dr. Brandt CC Mat eller BB Cream'en til Dr Brandt? Jane Iredale gir mye bedre dekkevne enn begge, BB Cream og CC Mat fra Dr. Brandt er ganske s\u00e5 like p\u00e5 dekkevne.\n \n - Ina March 3, 2014 at 13:58\n \n Kunne du skrevet litt om DD cream? Og kommer du til \u00e5 teste \"Decleor DD Daily Defence Fluid Shield\"? :)\n \n - Hilde Christina March 6, 2014 at 03:04\n \n Om jeg f\u00e5r tid n\u00e5r jeg blir bedre og ferien min er over, definitivt\\! :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d959c4fd-6b7b-4d94-a955-a771ce5b7dcd"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Turistene-moter-stillas-74868b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00028-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:04Z", "text": " - \n \n Domkirken dekkes av en hvit presenning under restaureringen. Presenningen blir trolig fjernet etter p\u00e5ske, men stillaset foran hovedinngangen st\u00e5r plantet gjennom hele turistsesongen. FOTO: Jarle Aasland \n\n# Turistene m\u00f8ter stillas\n\nHovedinngangen til Stavanger Domkirke vil v\u00e6re stengt og stillaskledd gjennom hele turistsesongen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19cd2c4a-0649-41cf-a189-26d05516ae89"} +{"url": "http://docplayer.me/2537345-Hovedfunn-sammendrag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:57Z", "text": "\n\n2 Forord En embedsmannsdelegasjon fra UD bes\u00f8kte februar flyktningleirene i Tindouf, s\u00f8rvest i Algerie. Delegasjonen besto av avdelingsdirekt\u00f8r Arne Gjermundsen og aspirant Christina \u00d8vestad Eikeland fra Midt\u00f8stenseksjonen, seniorr\u00e5dgiver Johan Kristian Meyer og konsulent Kathrine Holden fra Avdeling for FN, Fred og Forsoning, ambassad\u00f8r i Marokko og Mauritania Arne Aasheim og ambassad\u00f8r i Algerie, Tunis og Libya Per Kristian Pedersen. I f\u00f8lge med delegasjonen fra UD reiste ogs\u00e5 Hanna Mollan og Thomas Horne fra Flyktninghjelpen og Eirik Hjort Kirkerud fra Kirkens N\u00f8dhjelp. Form\u00e5let med bes\u00f8ket var i f\u00f8rste rekke \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap om de humanit\u00e6re og menneskerettslige forhold i flyktningleirene etter at det i lengre tid var kommet opplysninger fra FN- organisasjoner og humanit\u00e6re organisasjoner om underern\u00e6ring og feilern\u00e6ring, samt krenkelse av menneskerettigheter. I tillegg til det humanit\u00e6re aspektet \u00f8nsket delegasjonen \u00e5 unders\u00f8ke om det er muligheter for et eventuelt styrket norsk engasjement i Vest- Sahara- konflikten. Reisen var ogs\u00e5 et ledd i forberedelsen av et planlagt bes\u00f8k til marokkansk-annektert Vest- Sahara for \u00e5 kunne danne seg et mer helhetlig bilde av situasjonen. En ser for seg at et slikt bes\u00f8k -om mulig - gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2007, og da fortrinnsvis i fellesnordisk regi. Bes\u00f8ket til Tindouf ble gjennomf\u00f8rt i regi av Polisario. Organisasjonens Nordenrepresentant Yahiaoui Lamine fulgte delegasjonen rundt og fungerte ogs\u00e5 som tolk n\u00e5r det var p\u00e5krevet. Delegasjonen fikk innsikt i et bredt spekter av institusjoner og aktiviteter i leirene og ble ogs\u00e5 tatt med til Polisario-kontrollert sone av Vest-Sahara. Bes\u00f8ket inkluderte samtaler med Polisarios ledelse. Delegasjonen ble p\u00e5 alle m\u00e5ter tatt godt i mot, og inntrykket var at bes\u00f8ket ble tillagt stor vekt. Denne rapport er nedtegnet av deltakerne fra Utenriksdepartementet. Den er delt inn i en politisk-, humanit\u00e6r- og menneskeretts-del. Noe overlapping har ikke v\u00e6rt til \u00e5 unng\u00e5. For ordens skyld gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at rapportens vedlegg fra MINURSO (UN Mission for the referendum in Western Sahara), Flyktninghjelpen og Kirkens N\u00f8dhjelp st\u00e5r for deres regning. 2\n\n\n\n3 Hovedfunn: Det var en betydelig frustrasjon over manglende bevegelse i den politiske situasjonen. Polisario \u00f8nsket Norges bidrag til \u00e5 l\u00f8fte konflikten h\u00f8yere opp p\u00e5 den internasjonale dagsorden. Man h\u00e5pet ogs\u00e5 p\u00e5 anerkjennelse av SADR Forsyningssituasjon i leirene var usikker og gir grunn til bekymring. Dersom ikke mattilf\u00f8rselen gjennom WFP normaliseres, kan ern\u00e6ringssituasjonen bli kritisk. Det ble ikke anmodet om \u00f8kt bilateral humanit\u00e6r st\u00f8tte fra Norge, men \u00f8kt norsk innsats i de humanit\u00e6re FN-organisasjonen til fordel for flyktningene. Det er utfordringer knyttet til begrensninger p\u00e5 ytrings- og bevegelsesfriheten i leirene. Det ble rapportert om alvorlige MR-brudd i marokkansk-annektert sone. Sammendrag: Flyktningene er fullstendig avhengige av internasjonal bistand for \u00e5 dekke behov for mat, kl\u00e6r, helse m.m. De viktigste givere er FN ved Verdens matvareprogram/wfp (basisern\u00e6ring) og UNHCR, men ogs\u00e5 frivillige organisasjoner bidrar, s\u00e6rlig spanske. Polisario har en avtale med vertslandet Algerie som sikrer selvadministrasjonen i leirene. Sahrawisk R\u00f8de Halvm\u00e5ne (SRC) mottar og distribuerer hjelpen. SRC er n\u00e6rt forbundet med Polisario, og det er liten transparens mht forvaltning og behov, noe som ikke er uproblematisk i forhold til donorene. Selv sp\u00f8rsm\u00e5let om antall berettigede mottakere er et sensitivt politisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Antallet ansl\u00e5s av WFP til ca og av Polisario til Hovedinntrykket er at leirene administreres etter m\u00e5ten godt av Polisario under krevende betingelser. Standarden i leirene varierer. Klimaet kan v\u00e6re en p\u00e5kjenning. Ern\u00e6ringssituasjonen er p.t. usikker, det er dokumentert feilern\u00e6ring, og tilfeller av underern\u00e6ring, spesielt alvorlig blant barn. Delegasjonen fikk se muren ( berm )som Marokko har bygget tvers gjennom Vest-Sahara. Betydelige marokkanske styrker er utplassert i det annekterte omr\u00e5det. MINURSO overv\u00e5ker v\u00e5penhvilen fra 1991, og gir ogs\u00e5 logistikk til tiltak for \u00e5 bedre kontakten mellom flyktningene og resten av befolkningen i annektert Vest-Sahara. Det har ikke forekommet alvorlige brudd p\u00e5 v\u00e5penhvilen. Miner og udetonert ammunisjon utgj\u00f8r imidlertid et stort problem, og minerydding desto viktigere. Muren har trolig ogs\u00e5 en preventiv effekt mht migrasjon fra Sub-Sahara i retning Europa Den politiske situasjon ble oppfattet som fastl\u00e5st, og det ble fortalt mye om en \u00f8kende ut\u00e5lmodighet b\u00e5de i annektert sone og i flyktningleirene. Frustrasjonen i leirene forsterkes av krisen i FNs matvareforsyning, som man gir Marokko mye av skylden for. Autonomi-planen for Vest-Sahara som Marokko har bebudet i april d.\u00e5 er p\u00e5 forh\u00e5nd avvist av Polisario og Algerie, som p\u00e5 sin side appellerer til \u00f8kt internasjonalt press p\u00e5 Marokko. Vest-Sahara-konflikten bidrar et vedvarende kj\u00f8lig forhold mellom Algerie og Marokko og er ett av hindrene for \u00e5 virkeliggj\u00f8re ambisjonen om \u00f8konomisk integrasjon i Maghrebomr\u00e5det. 3\n\n\n\n4 Det ble rapportert om klare brudd p\u00e5 de sivile og politiske rettighetene til sahrawiene i annektert Vest-Sahara, beg\u00e5tt av marokkanske sikkerhetsstyrker. Men det er nok ogs\u00e5 MR-utfordringer i omr\u00e5dene kontrollert av Polisario, bl.a knyttet til ytringsfriheten. Polisario later til \u00e5 ha stor oppslutning blant befolkningen og god kontroll. Det ble fortalt om meningsbrytninger innad i Polisario, men en offentlig debatt lot det ikke til \u00e5 v\u00e6re. Det lot seg ikke verifisere hvorvidt stammetilh\u00f8rlighet har betydning for lojalitet og innflytelse Sahrawiene synes for \u00f8vrig \u00e5 praktisere en tolerant form for islam, religion fremst\u00e5r ikke som en politisk faktor. Polisarios ledelse hadde merket seg den norske holdning til Vest-Sahara sp\u00f8rsm\u00e5let og h\u00e5pet n\u00e5 at Norge kunne medvirke til \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt internasjonal oppmerksomhet om den ul\u00f8ste konflikten. Det ble ikke uttrykt eksplisitt \u00f8nske om \u00f8kt bilateral humanit\u00e6r assistanse, fokuset var p\u00e5 politisk st\u00f8tte bl.a. i form av formell anerkjennelse av SADR (Sahrawi Arab Democratic Republic.) Utenriksdepartementet vurderer n\u00e5 oppf\u00f8lgingen av reisen, f\u00f8rst og fremst p\u00e5 den humanit\u00e6re side - i forhold til FN og andre relevante akt\u00f8rer. Et bes\u00f8k ogs\u00e5 i marokkansk-kontrollert Vest-Sahara vil v\u00e6re viktig for \u00e5 f\u00e5 et mer helhetlig innblikk i konflikten. Den politiske situasjonen MINURSO - UN Mission for the referendum in Western Sahara - ble opprettet av Sikkerhetsr\u00e5det i 1991 for \u00e5 overv\u00e5ke v\u00e5penhvilen mellom Marokko og Polisario og forberede gjennomf\u00f8ringen av en folkeavstemning om omr\u00e5dets fremtidige status, bygget p\u00e5 folkerettens prinsipp om Retten til selvbestemmelse (ref rapportens vedlegg fra MINURSO). N\u00e6r halve befolkningen bor i flyktningleire utenfor Tindouf, de fleste kom ved krigens utbrudd i Flyktningene har siden v\u00e5penhvilen og MINURSOs etablering i 1991 sett fram til repatriering og folkeavstemning. FN har anerkjent Polisario som Vest-Sahara-befolkningens legitime representant (med observat\u00f8rstatus i FNs organer), men ikke SADR som egen stat - en linje som ogs\u00e5 Norge har lagt seg p\u00e5. SADR er p.t. anerkjent av 84 land (hovedsakelig afrikanske og latinamerikanske, ingen europeiske), og er medlem av African Union. Polisarios ledelse viste under samtalene til at man hadde strukket seg langt gjennom \u00e5rene og godtatt flere kompromissforslag fra FNs side, sist Baker-planen (2003), som Marokko forkastet. De siste marokkanske krigsfanger ble l\u00f8slatt i 2005, for \u00e5 i m\u00f8tekomme et internasjonalt krav og vise god vilje. Den politiske situasjon i dag ble beskrevet som fastl\u00e5st, man etterlyste st\u00f8rre internasjonalt press p\u00e5 Marokko om \u00e5 godta FNs resolusjoner om befolkningens rett til selvbestemmelse. Polisario og Algerie hadde p\u00e5 forh\u00e5nd avvist autonomi-planen for Vest-Sahara som Marokko har bebudet i april d\u00e5. Verken Polisario eller Marokko var rede til direkte forhandlinger uten forh\u00e5ndsbetingelser, slik FNs spesialutsending Peter van Walsum tok til orde for sist h\u00f8st (jfr Rapporten om forlengelse av MINURSOs mandat, oktober 2006). 4\n\n\n\n5 Delegasjonen fikk h\u00f8re om en \u00f8kende ut\u00e5lmodighet i befolkningen b\u00e5de i annektert omr\u00e5de og i flyktningleirene. F\u00f8lelsen av frustrasjon ble i leirene forsterkes av usikkerheten i FNs matvareforsyning. Det var en gjengs oppfatning at Marokko hadde drevet aktiv lobbyvirksomhet i UNHCR og i WFP. Polisario understreket sterkt at bevegelsen stod for en fredelig linje og \u00f8nsket en politisk l\u00f8sning, men ogs\u00e5 muligheten for en milit\u00e6r opsjon ble for ordens skyld trukket fram. Marokko har utplassert en overlegen milit\u00e6r styrke til \u00e5 bevokte den over 2000 km lange muren/vollen som er bygd opp rundt den delen av den tidligere spanske kolonien som landet kontrollerer. Det finnes miner, udetonerte granater og klaseammunisjon i et antall p\u00e5 mellom 3-10 mill, iht Land Mine Action. Dette utgj\u00f8r et stort problem for nomadebefolkningen, d\u00f8dsulykker forekommer p\u00e5 begge sider av muren. Oppryddingen antas \u00e5 ta minst 10 \u00e5r. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re et godt forsvarsverk, fungerer muren ogs\u00e5 som et effektivt vern mot migrasjon fra Sub-Sahara i retning Europa. Det legges n\u00e5 til rette for noe flytting av folk inn i den delen av Vest-Sahara (\u00f8st for muren) som Polisario kontrollerer. Delegasjonen bes\u00f8kte nybygde sykehus og skole og boligprosjekter i Tifariti. I dag er befolkningen i omr\u00e5det nomadisk med bare en h\u00e5ndfull fastboende. Polisarios ledelse hadde merket seg den norske holdning til Vest-Saharasp\u00f8rsm\u00e5let, v\u00e5rt engasjement for menneskerettigheter og humanit\u00e6rt arbeid, og den restriktive holdning til norsk n\u00e6ringsvirksomhet i Vest-Sahara. Man oppfordret n\u00e5 norske myndigheter til \u00e5 arbeide for \u00f8kt internasjonalt press p\u00e5 Marokko og dets st\u00f8ttespillere. Man s\u00e5 ogs\u00e5 gjerne at SADR ble formelt anerkjent av Norge, som det f\u00f8rste europeiske land. Menneskerettighetssituasjonen og det tillitskapende arbeidet Politikere, lokale organisasjoner og flyktninger hadde liten interesse av \u00e5 diskutere menneskerettighetssituasjonen i flyktningleirene og i de frigjorte omr\u00e5dene. I stedet fremhevet de angivelige brudd p\u00e5 menneskerettighetene beg\u00e5tt av marokkanske myndigheter mot sahrawiene som befinner seg i det annekterte omr\u00e5det av Vest- Sahara. Den lokale menneskerettighetsorganisasjonen L association des prisonniers disparus, som samarbeider n\u00e6rt bl.a. med marokkanske og algeriske s\u00f8sterorganisasjoner, hevder at 526 sahrawiske aktivister har forsvunnet etter konfrontasjoner med marokkanske myndigheter. Ogs\u00e5 NGOer som Amnesty International, og OHCHRs rapport av september 2006, har p\u00e5pekt menneskerettighetsbrudd beg\u00e5tt av marokkanske myndigheter mot sahrawiene. MINURSO har ikke mandat til \u00e5 overv\u00e5ke menneskerettighetsbrudd, men blant annet Danmark har fremmet forslag om \u00e5 utvide mandatet til \u00e5 inkludere beskyttelse av menneskerettighetene. Dette har s\u00e5 langt ikke f\u00e5tt tilslutning i Sikkerhetsr\u00e5det. 5\n\n\n\n6 I omr\u00e5dene kontrollert av Polisario har FN ikke kunnet observere menneskerettighetsbrudd fra myndighetenes side, til tross for en rekke beskyldninger fra Marokko. Relevante akt\u00f8rer mener alvorlig maktmisbruk av Polisario ville blitt observert og rapportert fra det store antall internasjonale NGOer som opererer i flyktningleirene. L association des prisonniers disparus vurderer menneskerettighetssituasjonen som relativt bra i leirene, og de arbeider aktivt for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om menneskerettighetene gjennom arbeidsseminarer. Kritiske r\u00f8ster delegasjonen kom i kontakt med p\u00e5peker imidlertid at det i de Polisario-kontrollerte omr\u00e5dene i liten grad tillates \u00e5pen kritikk av myndighetene, og at det har v\u00e6rt tilfeller av maktmisbruk. Delegasjonen foretok et bes\u00f8k til det eneste fengselet som ble fortalt \u00e5 finnes i flyktningleiren, hvor det kun var 20 fanger. Alle delegasjonen snakket med satt inne som f\u00f8lge av vinningsforbrytelser. I tillegg fortalte fengselsledelsen at barn og unge i alderen 7-17 \u00e5r som begikk kriminelle handlinger, ble plassert i et eget ungdomssenter i Rabouni. Disse barna ville f\u00e5 halvert straff i forhold til det voksne mottok for samme forbrytelse. Ved fylte 17 \u00e5r, og hvis straffen fortsatt ikke var ferdigsonet, ville personen bli overflyttet til det vanlige fengselet. Confidence-Building Measures programmet (CBM), som drives av UNHCR med assistanse fra MINURSO, er et tiltak som er iverksatt for \u00e5 tilrettelegge for bedre kontakt mellom sahrawiere i flyktningleirene og i det annekterte omr\u00e5det. Dette skjer gjennom familiebes\u00f8k, telefonering og korrespondanse. Programmet bidrar til \u00e5 bygge ned stereotypiske oppfatninger p\u00e5 begge sider bl.a. i forhold til menneskerettighetsbrudd beg\u00e5tt av respektive myndigheter. Programmet har v\u00e6rt stoppet flere ganger som f\u00f8lge av protester fra b\u00e5de marokkanske og sahrawiske myndigheter, og hittil har kun 2000 personer deltatt, mens n\u00e6rmere personer st\u00e5r p\u00e5 venteliste. Den humanit\u00e6re situasjonen Polisario har en avtale med vertslandet Algerie som sikrer selvadministrasjon i flyktningleirene. Algerie er ogs\u00e5 avtalepartner med FN-organisasjonene. Flyktningene er helt avhengige av internasjonal bistand for \u00e5 dekke behov for mat, kl\u00e6r, helse m.m. De viktigste givere er FN gjennom Verdens matvareprogram (basisern\u00e6ring), UNICEF og UNHCR, men ogs\u00e5 andre bidrar, blant annet det spanske NORAD og fremfor alt mange frivillige organisasjoner. Det er Sahrawi R\u00f8de Halvm\u00e5ne (SRC) som mottar og distribuerer hjelpen. SRC er n\u00e6rt forbundet med Polisario og det er liten transparens mht behov, bistand og gapet mellom disse. Selv sp\u00f8rsm\u00e5let om antall berettigede mottakere er blitt politisk sensitivt og skaper strid. Dette knyttes til sp\u00f8rsm\u00e5let om folkeavstemning og til selvr\u00e5deretten. Antallet ansl\u00e5s av WFP til og av Polisario til (kan variere noe). Hovedinntrykket er at leirene administreres godt av Polisario under krevende betingelser, med bl.a. velorganisert matdistribusjon, grunnskole, helsevesen, 6\n\n\n\n7 kulturhus. Ogs\u00e5 kvinner har en viktig rolle i administrasjonen. Standarden i leirene varierer. Alle har tilgang til vann og latriner, ikke alle har elektrisitet. Klimaet er en p\u00e5kjenning for flyktningene - spesielt om sommeren. Ern\u00e6ringssituasjonen er for tiden usikker, det er dokumentet feilern\u00e6ring og enkelte tilfeller av underern\u00e6ring. Dette er spesielt alvorlig blant barn, hvor ern\u00e6ringsproblemene har gitt seg utslag i redusert vekst. Dersom ikke en god tilf\u00f8rsel gjennom WFP tar seg opp, kan matvaresituasjonen bli sv\u00e6rt kritisk. Bufferlageret med nok mat til 3 m\u00e5neders forbruk, utstyrt av ECHO (EUfinansiert), er n\u00e5 brukt opp som resultat av stopp i matvareforsyningen fra WFP. Norge ble anmodet om bidra til \u00f8kt oppmerksomhet p\u00e5 flyktningens humanit\u00e6re situasjon i FN-systemet. Sammenliknet med flyktningsituasjonen i andre land er sahrawienes spesiell p\u00e5 flere m\u00e5ter. For det f\u00f8rste er de \u00e5penbart velkomne i vertslandet (Algerie). For det andre har situasjonen v\u00e6rt fastl\u00e5st s\u00e5 lenge at mange kan komme til \u00e5 se p\u00e5 sahrawiene som en permanent, utvandret gruppe (en diaspora). For det tredje er graden av selvadministrasjon sl\u00e5ende normalt er flyktningers ve og vel et ansvar for vertslandet i samarbeid med UNHCR. For det fjerde er situasjonen ogs\u00e5 spesiell - som Flyktninghjelpen p\u00e5peker i sin rapport ved at de som representerer flyktningene s\u00e5 sterkt toner ned det humanit\u00e6re. Det var overraskende lite snakk om humanit\u00e6re gap under bes\u00f8ket. Oppmerksomheten var i stedet konsentrert om den politiske situasjonen. I Polisarios \u00f8yne befinner man seg i en v\u00e5penhvile, ikke humanit\u00e6r krise. Sett fra et humanit\u00e6rt st\u00e5sted gj\u00f8r det oppgavene for utenforst\u00e5ende akt\u00f8rer vanskeligere. P\u00e5 den annen side tar det tid \u00e5 opparbeide tillit hos Polisario noe KN har oppn\u00e5dd med ferskmatprogrammet som tilbys sykehus i flyktningleirene. Dette er et viktig og vellykket prosjekt som har eksistert i snart sju \u00e5r med st\u00f8tte fra norske myndigheter. Det er vanskelig \u00e5 vite hvordan beskyttelse av flyktningene og deres rettigheter ivaretas i leirene, men delegasjonens inntrykk er at flyktningene slutter opp om Polisario og at de har et uproblematisk forhold til andre befolkningsgrupper (prim\u00e6rt algirere men ogs\u00e5 f eks mauritaniere). Fra marokkansk side hevdes det at flyktningene er \u00e5 anse som gisler i leirene, bevoktet av Polisario. Dette er det liten grunn til \u00e5 feste lit til, selv om man ikke skal utelukke at de som m\u00e5tte sette seg i mot Polisarios ideologi og m\u00e5lsettinger vil kunne st\u00f8te p\u00e5 vansker. 7\n\n, er n\u00e5 brukt opp som resultat av stopp i matvareforsyningen fra WFP.\")\n\n\n\n9 - Lunch med Landmine Actions representanter i felt, delegasjonen overvar sprenging av granat. - M\u00f8te og middag med Mr. Jatri Aduh, head of Political Dept, Rabouni. Tirsdag 6. feb. Rabouni - Bes\u00f8k p\u00e5 Det nasjonale sykehuset, orientering og omvisning ved direkt\u00f8r Mr. Fadel Haniye. - M\u00f8te hos MR- organisasjonen Association de prisoniers disparus sahraouis, orientering og omvisning ved direkt\u00f8r Abdel Salam Omar og visepresident for Den sahrawiske journalistunionen Mr. Salek Muftah - Bes\u00f8k p\u00e5 milit\u00e6rmuseum i Rabouni - M\u00f8te og lunch med statsminister, Abdelkader Taleb Oumar, guvern\u00f8ren av Aouserd, Ms. Joumani og sosialminister, Ms. Mafouda Rahal - Bes\u00f8k hos Sahrawi Red Cresent, orientering ved direkt\u00f8r Bouhobini Yahia - M\u00f8te med MINURSOs Acting Chief Liaison Officer, Carmen Johns: Historisk gjennomgang Vest-Sahara konflikten - Middag i president Mohamed Abdelaziz i hans residens, Rabouni. Gjester: Kirkens N\u00f8dhjelps representanter, feltarbeidere, norsk delegasjon og representanter for de sahrawiske myndighetene. Onsdag 7. feb. Layoune flyktningleir - Omvisning i veksthus, program for egenproduksjon av ferske gr\u00f8nsaker og frukt drevet av guvern\u00f8ren i Layoune leir, Mr. Mansor Omar - Mottakelse p\u00e5 barneskole med sang og dans, m\u00f8te med rektor Ms. Marawaa Yahdeh - Bes\u00f8k p\u00e5 ungdomsenter, omvisning og innledning ved direkt\u00f8r Ms. Fala Mohamed Ali. I dette senteret bes\u00f8kte vi et blindesenter, en spesialskole, et keramikkverksted, et senter for maturmedisin, en utstilling for billedkunst, en engelskklasse og et bibliotek. - Bes\u00f8k hos guvern\u00f8ren i Layoune leir, Mr. Mansor Omar. - M\u00f8te med UNHCR- stedlig representant Mr. Kittawi Kojo - M\u00f8te og lunch med The Speaker of the Parliament, Mr. Mahfoud Ali Beyba - Bes\u00f8k i det nasjonale fengselet; Dahbiya, innledning og omvisning av Brahim Beila (statsadvokat). - M\u00f8te med Cooperacion Espagnola ( spansk Norad ) Ms. Ble\u00e9n Revelles Martinez - Avreise til Alger/Oslo. 9\n\n\n\n10 Vedlegg 2 MINURSO UNITED NATIONS MISSION FOR THE REFERENDUM IN WESTERN SAHARA ved/acting Chief Liaison Officer, Carmen Johns (Tekst fra Power Point-presentasjon). Western Sahara is a desert land on the western coast of Africa. Its status is at the core of a conflict that has lasted 30 years... including 16 years of war. The UN declared Western Sahara a non-self-governing Territory because at the time, it was a colony. UN Resolution 1514 (XV) states that all peoples have the right to self-determination. The UN s position on Western Sahara is based on this landmark resolution, approved in 1960, which deals with the granting of independence to colonial countries & peoples. Western Sahara is a former Spanish colony. The UN called on Spain to decolonize in By 1974, Spain was ready to organize a referendum on self-determination for the people of Western Sahara. The International Court of Justice, and Western Sahara Instead, in 1974, the General Assembly asked the Court for an advisory opinion on the status of Western Sahara. This was done at the request of Morocco, supported by Mauritania; both defended their territorial claims over Western Sahara. Spain was asked to halt its own preparations for a referendum and wait for the Court s opinion. The Court deemed that neither side could claim sovereignty over Western Sahara The Court's conclusion was that the materials and information presented to it did not establish any tie of territorial sovereignty between the territory of Western Sahara and the Kingdom of Morocco or the Mauritanian entity. Once the International Court of Justice s response (16 Oct 1975) was made public, two other crucial things happened: Morocco launched a symbolic Green March some 10km into Western Sahara. (6 Nov 1975) Days later, Spain signed over Western Sahara to Morocco and Mauritania via the Madrid Accords. (14 Nov 1975) Spain left the Territory altogether, on 26 Feb (SADR) War began. Thirty years later... The war lasted 16 years. In 1991, a ceasefire came into effect. MINURSO was created Morocco, which now occupies most of the Territory, is recognized as one of the parties to the conflict. The Frente POLISARIO, as the representative of the people of Western Sahara, is the other party. 10\n\n\n\n11 During the war over Western Sahara, Morocco built the berm, a heavily-mined sand wall some 2000 kms long. Morocco has its military west of the berm. The Frente POLISARIO has its military east of the berm. Today the wall is still there......and so are the refugee camps, with thousands of Western Saharans who fled to Algeria during the war. Algeria is host country to these refugees. MINURSO was created in 1991 with the agreement of the parties to organize a referendum for the self-determination of the people of Western Sahara. MINURSO s new head of mission is Julian Harston. The O/SRSG monitors the political situation for trends and developments that could lead to a solution of the conflict. MINURSO s military observers monitor the ceasefire between the parties, through 9 team sites located in the desert, on both sides of the berm that divides the Territory...and conditions can be daunting. Searching for peace: 1991 to today I -The Settlement Plan was MINURSO s mandate and a classic decolonization programme. Ten years were spent trying to implement it. II -The Framework Agreement was rejected by the Frente POLISARIO III -The Peace Plan, known as the Baker Plan, was rejected by Morocco. The Settlement Plan: MINURSO s mandate o Cease-fire, to be monitored o Military phase-out and withdrawal, both sides o Liberation of POWs o Return of all Western Sahara refugees o Identification and registration of voters o Campaign for the referendum o Referendum (integration or independence). The parties today find no common ground Morocco today discards independence for Western Sahara and favours an autonomy as a solution to the conflict; recently the King named a 141-person council, CORCAS, to pursue that end. The Frente POLISARIO says the people of Western Sahara must exercise their right to self-determination through a referendum. They will accept its outcome. James Baker, former US Secretary of State, was chosen by SG Kofi Annan as his Personal Envoy for Western Sahara in He persevered for seven years, working first on the Settlement Plan and later producing the Framework Agreement and, afterwards, the Peace Plan for the Self-Determination of the People of Western Sahara the Baker Plan. 11\n\n\n\n12 He resigned in June Peter van Walsum is the new Personal Envoy of the United Nations Secretary-General for Western Sahara. His task is to find a way out in a conflict where the parties share no common ground. He has warned: After years of reliance on UN-sponsored plans, it should be made clear to the parties that the United Nations was taking a step back and that the responsibility now rested with them. In his view, the parties should negotiate directly, without preconditions. So, who are the people of Western Sahara? They speak Hassaniya, and the older ones in the Territory still remember the language learned under Spanish rule. Western Saharan children are third-generation refugees; they were born in camps in Algeria. Western Sahara is arid desert, with no agriculture or industry; but it is not devoid of resources, or tourist potential. Laayoune s port, Al Marsa, is home to dozens of fishing boats. The waters facing Dakhla, in the south, are even more bountiful. It has phosphate, its waters in the Atlantic ocean are the richest fishing grounds in the world... And yes, it may have oil. If oil were found, the stakes over Western Sahara would increase sharply. Oil prospecting: the UN view UN s Legal Counsel: S/2002/161 The conclusion is, therefore, that, while the specific contracts which are the subject of the Security Council s request are not in themselves illegal, if further exploration and exploitation activities were to proceed in disregard of the interests and wishes of the people of Western Sahara, they would be in violation of the principles of international law applicable to mineral resource activities in Non-Self-Governing Territories. What lies ahead for Western Sahara? Personal Envoy van Walsum began work in October 2005 and MINURSO continues to monitor the ceasefire along the berm, support demining activities in the Territory, and give logistic support to the Confidence-building measures (CBMs), particularly the Family Visits, which are a UNHCR initiative to help reunite Saharan families separated, years ago, by the conflict. 12\n\n\n\n\n\n14 Vedlegg 3 Summary of humanitarian issues noted during an official visit to Saharawi refugee camps in Algeria, 1-7 February 2007 (H. Mollan NCR) Key observations There is no consistent and comprehensive overview of the humanitarian needs of the refugees, nor of the incoming humanitarian assistance. Consequently, there may be existing and developing gaps and needs that are not known or attended to due to lack of information. The fact that this is a protracted refugee situation must not mislead us to assume that the situation is stable, and that local coping mechanisms can sufficiently compensate for unpredictable and dwindling humanitarian funding. On the contrary, the situation poses particular humanitarian predicament challenge difficulties need There is a need to improve humanitarian coordination, in order to - detect and respond to new and developing needs - to generate data and analysis to be able to advocate for adequate funding - to be able to target existing assistance to the most vulnerable - to be able to use existing assistance and resources more efficiently Background There are between 100, ,000 Saharawi refugees living in five camps in Western Algeria: Smara, Awsard, Layoune, 27 February, and Dahla. The refugees are governed and administered by the self-proclaimed government-in-exile established in 1976, the Saharan Arab Democratic Republic (SADR). SADR was formed by Frente Polisario (FP), the Saharawi political movement striving for the right to self-determination of the Saharawi people in accordance with UN resolutions, and, ultimately, for the right to govern Western Sahara, which is illegally occupied by Morocco. Algeria is the host nation of the Saharawi refugees, and is as such responsible for their security and humanitarian needs according to refugee law. However, Algeria has recognized SADR and has put Algerian territory at the disposal of FP, such that FP is responsible for the refugees and their security, and the territory of the camps. FP maintains a civilian administrative structure, an armed force (est. 10,000 soldiers), police, penitiary institutions, and courts. 14\n\n\n\n15 Humanitarian situation Any estimation of the humanitarian situation for Saharawi refugees, and all attempts to understand and improve it, must take into account that the refugees are organized and governed by FP. Any humanitarian assessment or intervention that does not involve FP is likely to fail, and any attempt to minimize or sideline FP in the process will lead alienation from FP and the refugees. The FP political leadership underline that the Saharawis are first and foremost a government and a society in exile, and that this identity takes precedence over that of being refugees. Despite, or perhaps due to the fact the Saharawis depend on external humanitarian assistance, FP are keen to exercise tight control over information related to the humanitarian situation. While FP is keen and able to represent the political interests of the Saharawi people, it is alarming to note that FP seems unable to represent and present their humanitarian needs. The complete absence of any comprehensive overview of developing humanitarian needs and ongoing or planned interventions is worrying. It would seem that FP is most used to working with organizations and associations, originating mainly in Europe, that support FP s political cause, and as a secondary deed will provide assistance. This assistance will be irregular and is unlikely to be based on proper needs assessment. Specialized donors and humanitarian organizations (Spanish Corporation, ECHO, UNHCR,WFP, MDM, etc.) are bound by specific accountability and reporting procedures that require more transparency and insight into the workings of FP than are available today. The UNHCR is formally responsible for humanitarian coordination of assistance to the camps, but does not have sufficient capacity and trust of FP to do it. Meanwhile FP insists on being in charge of the camps and presumably administer the main part of incoming assistance, but does not have the ability or perhaps the will to coordinate. FP s distrust of the UNHCR and WFP runs deep, and can be traced to weak and inconsistent UN performance both in service delivery (WFP responsible for ruptures in food pipe line, and for monotonous food basket arguably leading to nutritional deficiencies) and political mistakes or controversial actions (UN allegedly shared confidential Saharawi census results with Moroccan authorities around 1991; from 2006 UNHCR has a Protection officer assigned to the Saharawi camps, a move that played into the hands of Morocco where the press regularly carries exaggerated reports about human rights abuses in the refugees camps). 15\n\n\n\n16 Briefly on FP humanitarian mechanism The Saharawi Red Crescent (SRC) is the humanitarian section of FP. As a consequence, UNHCR and WFP do not negotiate humanitarian agreements in favour of the Saharawi refuges directly with SADR/FP, but with the Algerian state (Foreign Ministry). Likewise, humanitarian assistance is channeled through the recognized Algeria Red Crescent (ARC), which in turn hands SRC receives and administers food and non-food assistance from ARC, with which the UN agencies have agreements. The SRC administers and distributes food and other humanitarian assistance, food distribution. Assistance to other sectors like education, health and water/sanitation, is channeled both through SRC, through line ministries, and directly to individuals and institutions (schools, hospitals, centres etc.). Vedlegg 4 Kirkens n\u00f8dhjelps innsats i Sahrawiske flyktningleire i Tindouf, Algerie (E. Kirkerud, Kirkens N\u00f8dhjelp) Ern\u00e6ring Siden 1999 har KN drevet et ern\u00e6ringsprosjekt p\u00e5 sykehusene i leirene. KN forsyner de 9 sykehusene med ferskmat, spesialprodukter (BP-5) en ern\u00e6rningsmessig riktig sammensatt kost, og oppl\u00e6ring av lokale ern\u00e6ringspersoner. Till sammen 50 flyktninger har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i ern\u00e6ring gjennom KNs prosjekt. M\u00e5lsetninger og gjennomf\u00f8ring: Bidra til \u00f8kt matvaresikkerhet gjennom innkj\u00f8p og tilberedning av ferskmat, frukt, gr\u00f8nnsaker og kj\u00f8tt til sykehusene. Utvikle tjenester innenfor helse og utdanning gjennom oppl\u00e6ring av helse- og kj\u00f8kkenpersonell ved sykehusene og helsestasjonene i ern\u00e6ring. Kompetansebygging, spesielt blant kvinner Prosjektet har en m\u00e5lgruppe p\u00e5 ca pasienter p\u00e5 daglig basis. Ern\u00e6ringsprosjektet er lokalt forankret ved at n\u00f8kkelpersoner fra sykehusene har f\u00e5tt ern\u00e6ringsoppl\u00e6ring og det er lokalbefolkningen som f\u00e5r behandlingen. Prosjektkonseptet er utarbeidet i n\u00e6rt samarbeid og konsultasjon mellom KN og lokale myndigheter og sykehusene. Jodstudie Den er konstatert en alarmerende h\u00f8y forekomst av struma og andre sykdommer som normalt forekommer hos befolkningsgrupper som har for lavt inntak av jod blant flyktningene. Imidlertid tilsier de f\u00e5 unders\u00f8kelser som finnes p\u00e5 omr\u00e5det at jodstatus hos de saharawiske flyktningene i Algerie er oppsiktsvekkende h\u00f8y, opp mot ti ganger 16\n\n\n\n17 normalverdien. Dette kan medf\u00f8re liknende helseskader som for ved lave verdier. Unders\u00f8kelsene er imidlertid ikke gjort p\u00e5 en s\u00e5 god m\u00e5te at de kan identifisere \u00e5rsakfaktorer. Hensikten med den p\u00e5g\u00e5ende unders\u00f8kelsen er \u00e5 kartlegge forekomsten av jod i mat og vann, jodstatus og strumaforekomst i befolkningen, samt se p\u00e5 muligheter for \u00e5 forbedre ern\u00e6ringssituasjonen, spesielt med hensyn p\u00e5 jodtilf\u00f8rsel. Plan for gjennomf\u00f8ring: 1. M\u00e5le utskillelse av jod i urin og forekomst av struma hos barn, ungdom, voksne og eldre. Her vil det bli tatt et tilfeldig utvalg p\u00e5 ca. 800 personer, representativt for m\u00e5lgruppen. 2. Identifisere kilder til jod i de forskjellig vannkilder, og i forskjellige viktige matvarer (vann fra forskjellige kilder, mat som kommer i form av bistand, lokalt produsert mat og melk, lokalt kj\u00f8pt mat etc). 3. Belyse sammenhengen mellom jodinntak, jodutskillelse og struma. 4. P\u00e5 bakgrunn av det overforst\u00e5ende, kommunisere resultatene til lokale myndigheter og matvaredonorer som WFP og ECHO og andre som st\u00e5r for forsyning av matvarer, samt vurdere bruken av vannkilder og andre faktorer som p\u00e5virker jodforekomsten blant flyktningene. 5. Foresl\u00e5 tiltak for lokale myndigheter og matvaredonorer som tar hensyn til folks helsesituasjon, spesielt med hensyn p\u00e5 jodtilf\u00f8rselen, og bist\u00e5 med r\u00e5d ved implementering av tiltakene. 6. Utarbeide et monitorerings- og evalueringssystem med form\u00e5l \u00e5 f\u00f8lge prosessen med implementering og vise effekten av tiltakene innen prosjektets tidsramme. 17\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa99e76b-c848-43d7-b46e-45cd67de82cd"} +{"url": "http://docplayer.me/3896238-Dermatologisk-hudpleie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:51Z", "text": "# Dermatologisk hudpleie\n\n\n\n3 Treningsgrunnlag Denne oversikten beskriver det treningsgrunnlag som sikrer basis utdannelse som forventes i et Medispa, Medisinkosmetisk selskap eller klinikk. Faglig god kunnskap og korrekt oppf\u00f8rsel for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater i behandlinger og detaljsalg. Vi kartlegger studentens behov og vil utvikle deres evner slik at de f\u00e5r frem det beste i seg selv, sin jobb og for Medispa/klinikk og medisin kosmetiske bransjen i sin helhet.\n\n\n\n DAGSPA Ullev\u00e5lsveien/ Behrensgate Ekte velv\u00e6re handler om balanse. Balanse mellom sanselig nytelse og spirituell helse. Mellom ytre vitalitet og indre ro. INCH tilbyr helhetlige behandlinger som forener\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da02789c-5028-45a5-82ba-946d0f53faec"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g32513-d252509-Reviews-Hyatt_Regency_Huntington_Beach_Resort_Spa-Huntington_Beach_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:36Z", "text": "Anmeldt 9 september 2015 \n\nFantastisk hotell med nydelig beliggenhet. Stort og flott hotellomr\u00e5de. Service er helt p\u00e5 topp. Anbefaler rom inklusiv frokost og tilgang til snack-omr\u00e5de. N\u00e5r du har v\u00e6rt her, vil du definitivt dra tilbake.\n\nTakk, HanneWW\n\n\n\n\"Great location\"\n\nAnmeldt 20 oktober 2013 \n\nHelt perfekt sted. Omr\u00e5det er ganske stort, men man blir aldri lei av \u00e5 g\u00e5 rundt. Fine hager, flere omr\u00e5der med bassenger og det beste av alt, det er flere boblebad rundt om som er gjemt inni hagene. Vi var der i lavsesong, (oktober 2013) og det var absolutt ikke feil. Lite folk, nesten ingen barn, s\u00e5 man har det...\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Expedia, Hyatt Hotels Corporation, Priceline, Cheap Tickets og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Hyatt Regency Huntington Beach Resort & Spa. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d761dcfb-e413-450b-9e08-6696b2e4cb5c"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1909294/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00403-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:59Z", "text": " 1 Personforsikringer for elever og ansatte i Halden kommune 2012-13 ATV-kurs 10.06.13 \n\n 2 Tittelen endres i \"Topp- og Bunntekst...\"s2 Forsikringsselskaper \u2022Forsikringsmekler: Norwegian Broker AS \u2022KLP Skadeforsikring er valgt som leverand\u00f8r av yrkesskade/fritid- og ulykkesforsikringen, \u2022KLP Skadeforsikring er valgt som leverand\u00f8r av barneulykkesforsikringen \u2022Gjensidige Forsikring er valgt som leverand\u00f8r av gruppelivsforsikringen for alle ansatte i Halden kommune. \u2022(Grunnbel\u00f8pet) 1 G = 82.122kr pr. 01.01.2013 \u2022Viktig at skader og sykdommer meldes s\u00e5 tidlig som mulig til selskapet, senest ved sammenhengende sykemelding i 8 uker 1 G = 82.122kr pr. 01.01.2013 \u2022Viktig at skader og sykdommer meldes s\u00e5 tidlig som mulig til selskapet, senest ved sammenhengende sykemelding i 8 uker.\") \n\n 3 Fritidsulykke \u2022Denne forsikringen gir erstatning ved ulykke i fritiden som f\u00f8rer til ervervsmessig uf\u00f8rhet, varig medisinsk invaliditet p\u00e5 minst 15 %, eller d\u00f8d. \u2022Erstatningen beregnes slik: 15-29% medisinsk invaliditet 1 G 30-70% medisinsk invaliditet 2 G over 70% medisinsk invaliditet 3 G \u2022 Ved d\u00f8dsfall utbetales en erstatning p\u00e5 15 G \u2022Behandlingsutgifter Behandlingsutgifter erstattes i inntil 2 \u00e5r fra skadedagen n\u00e5r forsikrede er medlem av norsk folketrygd. Erstatningen er begrenset oppad til 1 G. Behandlingsutgifter erstattes selv om ulykkesskaden ikke medf\u00f8rer varig medisinsk invaliditet. Tittelen endres i \"Topp- og Bunntekst...\"s3 \n\n 4 Gruppelivsforsikring (ytelser ved d\u00f8dsfall) \u2022Forsikringen dekker alle som g\u00e5r inn under \u00a7 10 i Hovedtariffavtalen. Du er ogs\u00e5 dekket under svangerskapspermisjon, milit\u00e6rtjeneste og annen permisjon uten l\u00f8nn i inntil 12 m\u00e5neder, samt under attf\u00f8ring. Uf\u00f8repensjonister er omfattet av forsikringen frem til de n\u00e5r aldersgrensen for stillingen, men senest til fylte 67 \u00e5r. \u2022\u00a7 10 i HTA: Arbeidstaker som er ansatt i kommunen, herunder arbeidstakere som g\u00e5r p\u00e5 arbeidsavklaringspenger eller uf\u00f8retrygd. Tittelen endres i \"Topp- og Bunntekst...\"s4 \n\n 6 Yrkesskadeforsikring \u2022Lov om Yrkesskadeforsikring \u2022Tariffbestemt yrkesskade/yrkessykdom (HTA \u00a7 11) \u00a7 11.3 i Hovedtariffavtalen: Alle arbeidstakere tilsatt i kommunen omfattes av ordningen. Arbeidstakere som har v\u00e6rt tilsatt i kommunen dekkes ogs\u00e5, forutsatt at skaden ble konstatert etter 01.05.1986. St\u00f8rrelsen p\u00e5 erstatningen er (stort sett) avhengig av alder og regnes ut fra grunnbel\u00f8pet i folketrygden. Tittelen endres i \"Topp- og Bunntekst...\"s6 avhengig av alder og regnes ut fra grunnbel\u00f8pet i folketrygden. Tittelen endres i Topp- og Bunntekst... s6.\") \n\n 11 Ulykkesforsikring skolebarn m. m. Hvem omfatter forsikringen? Forsikringen omfatter barn/elever i kommunale grunnskoler, videreg\u00e5ende skoler, barnehager og lignende institusjoner, herunder fosterbarn og barn i avlastningshjem. Hva omfatter forsikringen? - Erstatning ved d\u00f8d - Erstatning ved livsvarig medisinsk invaliditet - Behandlingsutgifter Tittelen endres i \"Topp- og Bunntekst...\"s11 \n\n 12 Ulykkesforsikring skolebarn m. m. \u2022N\u00e5r gjelder forsikringen? a) Innenfor skolens/barnehagens omr\u00e5de og naturlige n\u00e6romr\u00e5der under ordin\u00e6r skole-/barnehagetid. b) Under deltakelse i undervisning, leker, idrettsut\u00f8velser, ekskursjoner, stevner, reiser m.m. som foreg\u00e5r under skolens/barnehagens ledelse, herunder Operasjon Dagsverk. c) P\u00e5 direkte vei til og fra skole/barnehage d) Under reiser/arrangementer for \u00f8vrig som har karakter av klassetur o.l. og hvor l\u00e6rer deltar. f) For fosterbarn gjelder forsikringen hele d\u00f8gnet. Tittelen endres i \"Topp- og Bunntekst...\"s12 Innenfor skolens/barnehagens omr\u00e5de og naturlige n\u00e6romr\u00e5der under ordin\u00e6r skole-/barnehagetid. b) Under deltakelse i undervisning, leker, idrettsut\u00f8velser, ekskursjoner, stevner, reiser m.m. som foreg\u00e5r under skolens/barnehagens ledelse, herunder Operasjon Dagsverk. c) P\u00e5 direkte vei til og fra skole/barnehage d) Under reiser/arrangementer for \u00f8vrig som har karakter av klassetur o.l. og hvor l\u00e6rer deltar. f) For fosterbarn gjelder forsikringen hele d\u00f8gnet. Tittelen endres i Topp- og Bunntekst... s12.\") \n 13 Ulykkesforsikring skolebarn m. m. Ved skade i skoletiden blir skaden og betrakte som \"yrkesskade\". NAV skal da dekke alle p\u00e5f\u00f8rte utgifter i forbindelse med skaden. Skolen m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 melde skaden til trygdekontoret og foresatte vil f\u00e5 vedtak fra NAV. Utgifter i forbindelse med behandling etter en ulykke, f. eks. tannbehandling, fysikalsk behandling foreskrevet av lege eller reise til og fra hjemstedet for behandling eller forpleining i sykehus kan dekkes helt eller delvis. Behandlingsutgifter betales i inntil 3 \u00e5r fra skadedagen begrenset til 1 G. Fra disse erstatningene trekkes en egenandel p\u00e5 kr 0,01 G. Ta vare p\u00e5 alle kvitteringer\\! Tittelen endres i \"Topp- og Bunntekst...\"s13 \n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6093b9f-84b3-4d90-ab0f-8712439cb5f4"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tatt-for-trusler-mot-politiet-206387b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00515-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:30Z", "text": "# Tatt for trusler mot politiet\n\nSogning m\u00e5tte p\u00e5 glattcelle etter \u00e5 ha truet politiet utenfor politihuset i Bergen.\n\nOlav R\u00f8li\n\n 27. juli 2010 11:20, oppdatert 11:28 \n\nEn 39 \u00e5r gammel mann fra Sogn og Fjordane m\u00e5tte overnatte i fyllearresten natt til tirsdag.\n\n\u2014 Han hadde tiltalt politiet p\u00e5 en s\u00e6rdeles truende m\u00e5te, og ble derfor tatt inn p\u00e5 stasjonen, sier politif\u00f8rstebetjent Jens Ekmann.\n\nDet var i 21.30-tiden mandag kveld at politiet ble tilkalt for \u00e5 bist\u00e5 en ambulanse i Bergen sentrum. Det var da mannen skal ha dukket opp og begynt \u00e5 true politiet.\n\n\u2014 Han kan vente seg en reaksjon fra oss. Enten i form av bot eller tiltale, sier Ekmann.\n\n39-\u00e5ringen er ikke ukjent for politiet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "48cf6cb3-7f06-41ea-8c8c-9c0175bd1e47"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/06/03/ampolcast-bernie-sanders-was-made-for-you-and-me/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:03Z", "text": "\n\n - AMPOLCAST\n\n# AMPOLCAST episode 45: \u00abBernie Sanders was made for you and me\u2026\u00bb\n\nAre T\u00e5gvold Flaten -\n\n3\\. juni 2016\n\n# **I episode 45 tar vi turen til California der de tre resterende presidentkandidatene reiser p\u00e5 kryss og tvers i forkant av tirsdagens prim\u00e6rvalg.**\n\nI slutten av sendingen kommer vi\u00a0med hver v\u00e5r sp\u00e5dom av hvem som blir USAs 45. president.\n\nAmerikanskPolitikk.nos Henrik \u00d8stensen Heldahl leder sendingen fra Trondheim, mens redakt\u00f8r Are T\u00e5gvold Flaten er med p\u00e5 tr\u00e5den fra Modesto, California.\n\n*Du finner oss ogs\u00e5 p\u00e5 Twitter\u00a0(@AMPOLCAST) og\u00a0Facebook. Kommentarer eller sp\u00f8rsm\u00e5l? Du n\u00e5r oss p\u00e5\u00a0ampolcast at ampol.no.*\n\n###### Coverfoto: Scene fra Bernie Sanders' valgkamparrangement i Modesto, California torsdag morgen.\n\n\n\nAre T\u00e5gvold Flaten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "409c4329-f2b9-4068-98c3-865415304580"} +{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/brugge-gir-ikke-opp-henriksen-1.8092174", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:23Z", "text": "# Brugge gir ikke opp Henriksen\n\nRosenborgs Markus Henriksen er fortsatt i belgiske Brugges s\u00f8kelys.\n\n\n\n\n\nEspen Sandmo Journalist\n\n Publisert 23.04.2012, kl. 09.07\n\nHenriksen takket i vinter nei til den belgiske toppklubben, men Brugge gir ikke opp kampen for \u00e5 f\u00e5 han til klubben, skriver Adresseavisen .\n\n## Belgiere p\u00e5 plass\n\nDa Rosenborg slo Troms\u00f8 3-0 p\u00e5 Lerkendal s\u00f8ndag kveld, var belgierne p\u00e5 plass.\n\n - **LES OGS\u00c5: Takket nei til Brugge **\n\nI f\u00f8lge avisa tok Brugge i forrige uke kontakt med Rosenborg med tanke p\u00e5 en overgang for 19-\u00e5ringen.\n\n\u2013 De ringte i forrige uke, og vi hadde en generell prat om mange ting, sier Rosenborgs sportslige leder, Erik Hoftun, til avisa.\n\n## \u2013 Bare RBK n\u00e5\n\nMarkus Henriksen scoret Rosenborgs f\u00f8rste m\u00e5l mot Troms\u00f8, men vil ikke si s\u00e5 mye om forholdet til belgierne.\n\n\u2013 Jeg tenker ikke p\u00e5 det. N\u00e5 er det Rosenborg som gjelder, sier han til Adresseavisen.\n\n - **LES OGS\u00c5:** Stor interesse for Henriksen \n\nRepresentanter for Genk (Belgia), Celtic (Skottland) og Wolfsburg (Tyskland) fulgte ogs\u00e5 toppkampen p\u00e5 Lerkendal s\u00f8ndag.\n\n Publisert 23.04.2012, kl. 09.07\n\n### Rosenborg\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bf963fd-9582-4502-ab77-2678f4df9e0c"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/nedgang_i_mengden_soppelpost/19464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:06Z", "text": "# Nedgang i mengden s\u00f8ppelpost\n\n - Andr\u00e9 Kristoffer Dahl\n - 28\\. sep. 2005 - 08:10 Endret 28. sep. 2005 - 08:10 \n\n\n\nRapporten viser at mengden s\u00f8ppelpost i Europa, Midt-\u00d8sten og Afrika har blitt redusert med 14 prosentpoeng i l\u00f8pet av \u00e5rets f\u00f8rste seks m\u00e5neder. I januar utgjorde s\u00f8ppelpost hele 67 prosent av all e-posttrafikk, i juli var tallet 51 prosent. I gjennomsnitt var 61 prosent av all e-post s\u00f8ppelpost.\n\nDet er flere \u00e5rsaker til reduksjonen av s\u00f8ppelpost, i f\u00f8lge Symantec er det blant annet innf\u00f8rt flere teknologier som filtrerer ut mistenkelig e-post f\u00f8r den n\u00e5r brukerne. To av disse teknologiene er IP-filtrering og Traffic Shaping.\n\n\"IP-filtrering inneb\u00e6rer en enkel sammenligning av innkommende tilkoblinger mot en liste av mistenkelige IP-adresser, mens trafikkontroll (Traffic Shaping) tar i bruk ulike IP-egenskaper for \u00e5 bestemme om meldinger skal tillates, avvises eller forsinkes\", sier sikkerhetskonsulent Hans Peter \u00d8strem i Symantec Norge til Aftenposten.\n\nDe fleste store internettleverand\u00f8rer har innf\u00f8rt filtrering av utg\u00e5ende e-post, spesielt med tanke p\u00e5 at det meste av s\u00f8ppelposten kommer fra PC-er som er blitt kapret av hackere, med intetanende eiere. \u00d8strem hevder at internettleverand\u00f8rer som ikke filtrerer spam, selv risikerer \u00e5 bli svartelistet som spammere.\n\nKilde: Aftenposten/Forbruker.no\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f00ffa6-e3c5-4be8-a4e1-7e0ccd6d1cdc"} +{"url": "http://www.booking.com/hotel/de/am-stern-bruhl.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00160-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:17Z", "text": "## Hotel am Stern\n\n *Denne klassifiseringen er en gjenspeiling av hvordan overnattingsstedet m\u00e5ler seg med standarden i bransjen ut fra faktorer som prisniv\u00e5, fasiliteter og tjenester. Klassifiseringen er basert p\u00e5 overnattingsstedets egen evaluering. Bruk denne klassifiseringen til \u00e5 finne det stedet du vil bo p\u00e5.* \n\nExcellent location close to centre but with free offstreet parking. Helpful (English speaking) staff.\n\n Gavin, Storbritannia \n\nStaffs are very kind. I had good Germany food the staff suggested. Breakfast is fine too.\n\n Rikiya, Japan \n\nThe hotel was well located for access into Cologne via rail or tram. The area nearby was quite touristy, with a UNESCO World Herietage site, Augustusburg and Falkenlust Palaces, within walking distance. The staff was quite helpful, and while the parking was limited, it was spacious enough. The hotel was quite clean.\n\n Larry, Canada \n\nPrima uitvalsbasis voor Phantasialand\\! Prima prijs/kwaliteit verhouding.\n\n Yvette, Nederland \n\nAngefanken vom Personal, bis hin zu einem sehr sch\u00f6nem Zimmer alles wirklich super. Das Fr\u00fchst\u00fcck war schon die Reise Wert. Das Personal derart angenehm, das man da einziehen m\u00f6chte\\!\n\n Andreas, Tyskland \n\nDie Grosszuegigkeit des Zimmers, die Anordnung im Duschbad und das vorzuegliche Fruehstueck. Hieran sollten sich andere 3-Sterne-Hotels orientieren.\n\n Christa, Tyskland \n\n\nDas Zimmer war sehr neu und modern eingerichtet. Es gab kostenlos Zugang zum WLAN. Dies ging sehr unkompliziert.\n\n Max, Tyskland \n\nSehr praktische Lage nahe der Fu\u00dfg\u00e4ngerzone und nur ein paar Minuten zu Fu\u00df sowohl vom Bahnhof und Haltepunkt Br\u00fchl-Mitte gelegen; dadurch ist man in 30\u201340 Minuten sogar mitten in K\u00f6ln. Sehr ger\u00e4umiges, sauberes und praktisches Zimmer. Einkaufen kann man direkt gegen\u00fcber (siehe dazu allerdings auch den Minuspunkt).F\u00fcr hohe Temperaturen stehen mobile Klimager\u00e4te in den Zimmern, die allerdings durch ihr Laufger\u00e4usch wenig zu einer besseren Nachtruhe beitragen.\n\n Nicos, Tyskland \n\nSuper Service, sehr nettes und freundliches Personal. Zimmer sind super sauber, der Flur ist allerdings Renovierungsbed\u00fcrftigt. Ansonsten klasse Hotel gerne wieder\\!\n\n Thomas, Tyskland \n\n**\n\nDas Fr\u00fchst\u00fccksbuffet war sehr umfangreich.Sehr freundliches und zuvorkommendes Personal.Sp\u00e4tabreise war ohne gro\u00dfe Worte m\u00f6glich.\n\nThis hotel in Br\u00fchl offers free Wi-Fi and free parking. It stands on the edge of the pedestrian zone, a 10-minute walk from the Schloss Augustusburg palace and its gardens.\n\nThe Hotel am Stern provides rooms with seating areas, minibars and desks.\n\nBr\u00fchl's shops, restaurants and bars can be explored on foot from the Hotel am Stern. The Br\u00fchl Mitte and Br\u00fchl S\u00fcd underground stations are each a 5-minute walk away and provide direct services to Cologne and Bonn.\n\nThe Hotel am Stern is also a good base for exploring the Kottenforst-Ville Nature Park. \n\nVertskapet p\u00e5 Hotel am Stern har tatt imot gjester fra Booking.com siden 30. juni 2010. \n\nHotellrom : 41\n### Derfor liker gjestene seg her\n\n *\ub08d* F\u00f8rsteklasses beliggenhet: Popul\u00e6rt blant gjester som nylig har bodd her (8,4) \n\n *\ub004* Gratis Wi-Fi \n\n *\ub078* Gratis privat parkeringsplass finnes p\u00e5 stedet \n\n### Sikre deg en god pris p\u00e5 overnattingen\n\nDen siste bookingen p\u00e5 dette hotellet ble gjort den 24. mars kl. 21.14 fra Tyskland.\n Avbestilling/ \nforskuddsbetaling \n\nReglene for avbestilling og forskuddsbetaling varierer fra romtype til romtype. Angi datoene du vil bo p\u00e5 hotellet og les n\u00f8ye gjennom vilk\u00e5rene for den romtypen du vil ha.\n\nBarn og ekstrasenger\n\nBarn i alle aldre er tillatt.\n\nFor 1 barn (til og med 3 \u00e5r) koster det \u20ac\u00a019 per person per opphold \u00e5 sove i en ledig barneseng.\n\nFor 1 barn (til og med 11 \u00e5r) koster det \u20ac\u00a010 per person per natt \u00e5 sove i en av sengene som allerede finnes.\n\nFor 1 barn (til og med 17 \u00e5r) koster det \u20ac\u00a030 per person per natt \u00e5 sove i en ledig ekstraseng.\n\nEkstra senger eller barnesenger f\u00e5s kun etter avtale med overnattingsstedet.\n\nPristillegg regnes ikke automatisk med i totalbel\u00f8pet, men betales i stedet separat p\u00e5 overnattingsstedet.\n\nKj\u00e6ledyr\n\nKj\u00e6ledyr er tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Dette kan imidlertid koste ekstra.\n\n Godkjente betalingskort p\u00e5 dette overnattingsstedet \n\n \nHold musepekeren over kortene for mer informasjon.\n\nEller du kan se om disse alternativene faller i smak?\n\n - ** Six\\! Eat Work Sleep har f\u00e5tt 9 for beliggenheten\n - ** Stadtquartier Bruhl har f\u00e5tt 9,5 i poeng fra gjester\n\n## 100 % verifiserte omtaler\n\n### Ekte gjester. Ekte opphold. Ekte meninger.\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, s\u00e5 sant de er i tr\u00e5d med retningslinjene v\u00e5re. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\n#### Poeng fra gjester\n - Bra: 7 \u2013 9\n \n - OK: 5 \u2013 7\n \n### 86 gjester koste seg her\n\n\u00abExcellent location close to centre but with free offstreet parking. Helpful (English speaking) staff.\u00bb\n\n\n\nGavin \nStorbritannia\n\n\u00abStaffs are very kind. I had good Germany food the staff suggested. Breakfast is fine too.\u00bb\n\n\n\nRikiya \nJapan\n\n\u00abThe hotel was well located for access into Cologne via rail or tram. The area nearby was quite touristy, with a UNESCO World Herietage site, Augustusburg and Falkenlust Palaces, within walking distance. The staff was quite helpful, and while the parking was limited, it was spacious enough. The hotel was quite clean.\u00bb\n\n\n\nLarry \nCanada\n\n\u00abPrima uitvalsbasis voor Phantasialand\\! Prima prijs/kwaliteit verhouding.\u00bb\n\n\n\nYvette \nNederland\n\n\u00abAngefanken vom Personal, bis hin zu einem sehr sch\u00f6nem Zimmer alles wirklich super. Das Fr\u00fchst\u00fcck war schon die Reise Wert. Das Personal derart angenehm, das man da einziehen m\u00f6chte\\!\u00bb\n\n\n\nAndreas \nTyskland\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n - 1\n \n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n - \n - 2\n \n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n - \n - 3\n \n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 november 2017 desember 2017 januar 2018 februar 2018 mars 2018 april 2018 mai 2018 juni 2018 \u00bb\n\n| ma. | ti. | on. | to. | fr. | l\u00f8. | s\u00f8. |\n| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n| | | | | | | |\n| | | | | | | |\n| | | | | | | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ddbda26-d0f1-431d-82b9-f1ec8341da7d"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Scandinavian-Star-mannskap-kan-ha-villedet-32829b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00050-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:44Z", "text": "# Scandinavian Star-mannskap kan ha villedet\n\n 24. des. 2002 08:59 \n\nKapteinen p\u00e5 \"Scandinavian Star\" innr\u00f8mmer at brannmenn fra land kan ha blitt villedet av mannskapet under redningsarbeidet.\n\nIf\u00f8lge Ekstra Bladet skal mannskapet ha sagt til brannmennene at det ikke var mulig \u00e5 pumpe vann p\u00e5 flammene samtidig som man pumpet vann ut av b\u00e5ten. Derfor ble slokkingen flere ganger avbrutt for \u00e5 lense b\u00e5ten.\n\nKaptein Hugo Larsen innr\u00f8mmer overfor Dagbladet at denne informasjonen ikke var riktig og at redningsmannskapene derfor kan ha blitt villedet.\n\n\u2014 Det er klart at det er mulig \u00e5 pumpe vann ut samtidig som pumpene g\u00e5r. Det var separate lense- og brannpumper, sier Larsen. Han understreket imidlertid at han ikke kan g\u00e5 god for p\u00e5stander framsatt i pressen om hvilke kommandoer som ble gitt under redningsoperasjonen.\n\n**Ny etterforskning?**\n\nDansk politi gjennomg\u00e5r n\u00e5 saken p\u00e5 nytt og det er ventet at det utp\u00e5 ny\u00e5ret vil bli avgjort om det skal iverksettes ny etterforskning. Blant annet vil man unders\u00f8ke p\u00e5stander om at brannen ble p\u00e5tent av mannskapet for \u00e5 utl\u00f8se en gigantisk forsikringssum til eierne. Det hevder et vitne som har v\u00e6rt ansatt i rederiet SeaEscape, som etter alt \u00e5 d\u00f8mme var de reelle eierne av \"Scandinavian Star\" p\u00e5 ulykkestidspunktet.\n\nHugo Larsen tror ingen av de faste medlemmene av mannskapet kan ha p\u00e5tent brannen.\n\n\u2014 Det m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re noen blant de \u00e5tte mennene som fulgte med b\u00e5ten fra SeaEscape i USA. Det m\u00e5 jo v\u00e6re dem. Resten av mannskaper har ikke noe det \u00e5 gj\u00f8re, sier Larsen til Ekstra Bladet.\n\n**Maskinsjef**\n\nLarsen vil ikke kommentere oppf\u00f8rselen til maskinsjefen og to av hans medarbeidere. If\u00f8lge brannmester i G\u00f6teborg, Ingvar Brynfors, fors\u00f8kte de tre \u00e5 sabotere slukningsarbeidet. Ekstra Bladet har flere ganger fors\u00f8kt \u00e5 komme i kontakt med maskinsjefen uten \u00e5 lykkes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b69b801c-e28b-41c1-91b6-0c785f25d0d3"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kald-krig-mellom-NATO-land-441392b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00069-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:05Z", "text": "# Kald krig mellom NATO-land\n\n\\
Foto: TORGEIR NORLING\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b2cdbe9-ccb9-40bf-b4ae-4c14ffea8d14"} +{"url": "http://statnett.no/Nettutvikling/Nettplan-Stor-Oslo/Om-nettplanen/Stromnettets-historie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:27Z", "text": "\n\n# Fra 1 p\u00e6re til 1000 watt - da str\u00f8mmen kom til Oslo\n\nDe fleste av oss tar det som en selvf\u00f8lge at det er str\u00f8m i stikkontakten. Hver dag bruker vi en rekke apparater og maskiner som trenger str\u00f8m. Vi er med andre ord avhengige av at str\u00f8m 86 400 sekunder i d\u00f8gnet.\n\n## Str\u00f8mnettets historie\n\n\n\n### 1890: F\u00f8rste elektriske gatelys tennes\n\nHammerfest var den f\u00f8rste byen i Norge som fikk elektrisk gatelys, etter en brann i 1890. To \u00e5r senere ble Christiania Elektricitetsv\u00e6rk etablert, og hovedstadens f\u00f8rste elektriske gatelys ble tent samme \u00e5r. Byens innbyggere tok imot elektrisiteten med begeistring, men kunne neppe forestille seg hvor betydningsfull den en gang skulle bli. Prisen til alminnelig forbruk ble i 1892 fastsatt til 75 \u00f8re per kilowattime, noe som var skyh\u00f8yt p\u00e5 denne tiden. For bedrifter som brukte str\u00f8m til industriell produksjon var prisen 25 \u00f8re per kilowattime. Til sammenlikning kostet str\u00f8mmen i 2011 89,2 \u00f8re per kilowattime, noe som i 1892 ville tilsvart 2 \u00f8re. Kilde: Teknisk ukeblad\n\n\n\n### 1891: Oslo bystyre vedtar dampkraftverk\n\nFolkevandringen f\u00f8rte til at det var god tilgang til arbeidskraft i byene, og industrien tok i bruk maskiner som gjorde produksjonen mer effektiv. Dampmaskiner gjorde at man ikke lenger var avhengig av vannkraft for \u00e5 bygge fabrikker, og industri vokste frem p\u00e5 steder med god tilgang p\u00e5 r\u00e5stoffer eller i byer med havn.\n\n\n\n### 1894: Oslos f\u00f8rste elektiske trikk\n\nI 1894 fikk Oslo sin f\u00f8rste elektriske trikk. Selskapet Kristiania Elektriske Sporvei \u00e5pnet en rute fra Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen, med en sidelinje til Skarpsno. Den hadde 16 sitteplasser og 12 st\u00e5plasser. Kilde: Sporveien\n\n\n\n### 1900: Hammeren vannkraftverk\n\nI 1900 ble Hammeren vannkraftverk satt i drift etter regulering av Skj\u00e6rsj\u00f8en i Nordmarka. Dette var det f\u00f8rste st\u00f8rre kraftverket i Norge og ble snart elektrisitetsverkets viktigste anlegg. Litt over halvparten av produksjonen gikk til sporveien, resten til alminnelig forsyning. Det ble sagt at kraftverket skulle forsyne hovedstadens kraftbehov for all fremtid. I dag dekker kraftverket forbruket til rundt 800 husstander. Kilde: Hafslund og E-CO Energi\n\n\n\n### 1901: Sm\u00e5 vannkraftverk\n\nFra slutten av 1800-tallet vokste det frem mange lokale kraftverk som forsynte industri og husholdninger med elektrisitet i bygder og byer. Norges, og sannsynligvis verdens, eldste vannkraftverk ble bygd i tilknytning til gruvedriften i Senjens Nikkelverk. Nikkelverket ble drevet i Hamn p\u00e5 Senja, som var i drift fra 1872 til 1886. Kilde: Store norske leksikon\n\n\n\n### 1903: Leveranser fra Kykkelsrud\n\nKristiania kommune var sterkt interessert i leveranser fra Kykkelsrud da de brukte mer str\u00f8m enn de kunne produsere selv. Kristiania kommune fikk et gunstig tilbud, men saken vakte stor debatt. Mange n\u00f8lte med \u00e5 investere i noe som enn\u00e5 var lite kjent, p\u00e5 et tidspunkt da byens \u00f8konomi ikke var god. Bystyrets behandling av saken varte i ni timer og endte med at kj\u00f8pet ble forkastet. Kilde: Hafslund\n\n\n\n### 1904: Norges f\u00f8rste kino\n\nNorges f\u00f8rste kino, Kinematograf-Theateret, l\u00e5 i Stortingsgaten 12 i Oslo og ble \u00e5pnet 1. november 1904. Filmen m\u00e5tte sveives frem manuelt. Billettprisene var 25 \u00f8re for voksne og 15 \u00f8re for barn. Kilde: Filmweb og Teknisk museum\n\n\n\n### 1915: Utbredelse i voldsomt tempo\n\nFra 1900 til 1920 gikk elektrisitetens utbredelse i hovedstadsomr\u00e5det i et forrykende tempo. Elektrisiteten, som tidligere hadde hatt en sv\u00e6rt begrenset utbredelse i hovedstaden, begynte n\u00e5 \u00e5 vinne frem i en helt annen utstrekning. Mens kun et f\u00e5tall av byens innbyggere hadde elektrisitet ved \u00e5rhundreskiftet, hadde rundt 90 prosent elektrisitet i 1920. N\u00e5 brukte man heller ikke elektrisitet kun til belysning, men ogs\u00e5 til koking og oppvarming. Kilde: Hafslund\n\n\n\n### 1922: F\u00f8rste distriktsoverf\u00f8ring\n\n1922 kom den f\u00f8rste ledningen fra en annen region til Oslo, ledningen kom fra Rjukan. I forbindelse med denne ledningen ble Smestad trafostasjon satt i drift. Nore kraftverk i Buskerud stod ferdig i 1928 og skulle forsyne store deler av \u00d8stlandet med kraft. I tilknytning til Nore ble det bygd to 132 kV kraftoverf\u00f8ringer, den ene til Oslo og den andre til Slagen ved T\u00f8nsberg i Vestfold. Nore-overf\u00f8ringene spilte en viktig rolle i utviklingen av samkj\u00f8ringssystemet p\u00e5 \u00d8stlandet i mellomkrigs\u00e5rene.\n\n\n\n### 1922: Jernbanen elektrifiseres\n\nDen f\u00f8rste statsbanen som ble elektrifisert var Drammenbanen, p\u00e5 strekningen Oslo V-Braker\u00f8ya. Dette skjedde i 1922. Norsk Hydro hadde da drevet Rjukan-Tinnsbanen elektrisk siden 1911. P\u00e5 1950- og 60-tallet p\u00e5gikk det en storstilt elektrifisering av banenettet og i dag har alle strekninger med ruteg\u00e5ende togtrafikk p\u00e5 \u00d8stlandet (med unntak av R\u00f8ros- og Sol\u00f8rbanen) elektrisk drift. Kilde: Jernbaneverket\n\n\n\n### 1925: Hallo hallo\\!\n\nDen offisielle \u00e5pningen av de f\u00f8rste radiosendingene i Norge fant sted 29. april 1925. Det var det statlige Telegrafverket som sto for teknisk utsending av radiosignalene, og det private Kringkastingsselskapet AS som hadde f\u00e5tt konsesjon av Handelsdepartementet for drift av en radiostasjon for et omr\u00e5de p\u00e5 ca. 150 kilometer rundt Oslo. Det f\u00f8rste som ble sagt p\u00e5 norsk radio var \"Hallo hallo\\!\" Kilde: NRK\n\n\n\n### 1928: Skandinavias f\u00f8rste tunnelbane\n\nT-banens historie kan skrives tilbake til 1898, da Holmenkollbanen startet sin trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. Systemet kunne imidlertid ikke kalles tunnelbane f\u00f8r i 1928, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret ble \u00e5pnet som Skandinavias f\u00f8rste. Med denne tunnelen kom passasjerene p\u00e5 de vestlige banene raskt til byens sentrum. Kilde: Sporveien\n\n\n\n### 1930: Elektrisiteten inntar hjemmet\n\nUtover 1930-tallet fikk stadig flere tilgang til elektrisk kraft. Selv om str\u00f8m raskt ble allemannseie i Oslo s\u00e5 b\u00e5de lysverkene og produsenter av elektriske artikler seg n\u00f8dt til \u00e5 holde store informasjonskampanjer for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 ta i bruk elektrisitet i stadig st\u00f8rre grad, og p\u00e5 riktig m\u00e5te. I starten ble elektrisitet i hjemmet brukt til belysning, og prisen ble beregnet per lampe. Etter hvert som elektrisiteten ble brukt til andre ting, som strykejern og elektriske komfyrer, ble det behov for en annen beregningsm\u00e5te. Da kom vippen, et apparat som s\u00f8rget for \u00e5 begrense forbruket ved \u00e5 bryte str\u00f8mmen n\u00e5r belastningen ble st\u00f8rre enn avtalt. Kilde: Hafslund\n\n\n\n### 1934: Neonlysreklame lyser opp Oslo\n\nDet f\u00f8rste neonlyset ble tent i Norge i 1926, men gjennombruddet kom ikke f\u00f8r p\u00e5 1930-tallet. I 1934 fikk Tiedemands Tobakksfabrikk montert 500 neonr\u00f8r langs gemiser og oppover kuppelen p\u00e5 Nationalteateret med reklame for sigarettmerket Medina den Milde. Dette \u00f8kte den allerede eksisterende kritikken mot neonbelysning, som ble kalt vulg\u00e6rt og skrikende. Kritikerne mente at Tiedemands krenket en nasjonal kulturinstitusjon, men Nasjonalteateret valgte \u00e5 selge reklameplass til Tiedmand fremfor \u00e5 innskrenke driften. Kilde: Electric artwork\n\n\n\n### 1946: Protester mot kraftledninger i Nordmarka\n\nDa gaten for den s\u00e5kalte Holsledningen ble ryddet gjennom Nordmarka i 1942-43 kom det kritikk fra flere hold. I 1946 mobiliserte Oslo og Omland Friluftsr\u00e5d og hovedstadspressen n\u00e6rmere 30 000 mennesker til demonstrasjon foran R\u00e5dhuset. Aftenposten omtalte saken under overskriften \"Nordmarka m\u00e5 ikke \u00f8delegges\". Bystyret vedtok med to stemmers margin byggingen av Holsledningene, som sto klar i 1949. Kilde: Tobias, Oslo Kommune/Byarkivet\n\n\n\n### 1950: Nye forbindelser til Gudbrandsdalen\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 demonstrasjoner ved videre kraftutbygging, nedsatte Oslo Bystyre en Oslomarka-komit\u00e9 som skulle utarbeide en plan for \"i st\u00f8rst mulig utstrekning \u00e5 sk\u00e5ne friluftsarealene rundt Oslo\". I 1950 la komiteen fram sin innstilling. Oslo skulle f\u00e5 kraft fra fem forskjellige deler av landet; Telemark, Numedal, Hallingdal, Gudbrandsdalen og \u00d8stfold. Alle kraftgatene ville ber\u00f8re ulike deler av marka, noe annet var en umulighet. Oslomarka-komiteens forslag var derfor for det f\u00f8rste \u00e5 velge en mastetype som virket \"minst mulig avstikkende i terrenget\". Kilde: Tobias, Oslo Kommune/Byarkivet\n\n\n\n### 1950: Revolusjonerende nyvinninger\n\nP\u00e5 50-tallet f\u00e5r mange husm\u00f8drene to nyvinninger innen renhold: st\u00f8vsugeren og vaskemaskinen. Det var nesten noe magisk over dem begge. Med st\u00f8vsugeren forsvant st\u00f8v og skitt som ved et trylleslag, og vaskemaskinen gjorde klesvasken til en fest, i alle fall if\u00f8lge reklamen: \"\u2026 og tenk s\u00e5 morsomt det blir \u00e5 vaske\\!\" heter det i reklamen for Evalet vaskemaskin. Tidligere m\u00e5tte de st\u00e5 i kalde vaskekjellere og legge alt t\u00f8yet i bl\u00f8t dagen f\u00f8r vaskedagen. Elektrisiteten gjorde n\u00e5 hverdagen mye enklere for veldig mange.\n\n\n\n### 1953: Nusse og Emma\n\nNorges f\u00f8rste datamaskin, Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk eller Nusse, s\u00e5 dagens lys i 1953. Maskinen besto av 1000 radior\u00f8r, og operat\u00f8ren kommuniserte med maskinen via hullb\u00e5nd. Poenget med Nusse var \u00e5 etablere kunnskap om datamaskiner i Norge, og en av de f\u00f8rste anvendelsene var et dataspill. Mot slutten av 50-tallet forsto folk at datamaskiner hadde potensial b\u00e5de til vitenskapelige beregninger og effektivisering i n\u00e6ringslivet, og i april 1958 ankom datamaskinen Emma til Flesland flyplass direkte fra Paris. Emma var en ny IBM-maskin som skulle dekke behovet for avansert databehandling og regnekraft i halve landet i overskuelig fremtid. I mai kunne Bergenspressen fortelle om \u00abde rent mirakul\u00f8se regneoperasjoner med hastigheter som m\u00e5les i br\u00f8kdeler av millisekunder\u00bb som den nye supermaskinen kunne utf\u00f8re. Maskinen ble plassert p\u00e5 Geofysisk institutt og utf\u00f8re oppgaver for b\u00e5de vitenskapsfolk, skattevesenet, regnskapsbransjen og forsikringsselskaper. Kilde: Teknisk ukeblad\n\n\n\n### 1960: Kong Olav \u00e5pner fjernsynet\n\nI 1960 var den offisielle \u00e5pninga av fjernsynet i Norge. Olav V stod for tale og offisiell \u00e5pning. I l\u00f8pet av 60-tallet skulle fjernsynet gj\u00f8re sin entr\u00e9 i norske stuer, men det var ikke f\u00f8r p\u00e5 1970-tallet at fjernsynet ble allemannseie. Kilde: NRK\n\n\n\n### 1966: Minste by med full metro\n\n22\\. mai 1966 kl. 13.00 klipper Kong Olav snora og erkl\u00e6rer t-banen for \u00e5pnet. Oslo fikk n\u00e5 t-bane, vognhall og verksted p\u00e5 Ryen. Lambertseterbanen omlegges til t-bane fra Jernbanetorget, og Grorudbanen \u00e5pnes til Grorud. Oslo blir med dette den minste byen i verden som f\u00e5r full metro. Kilde:Sporveien\n\n\n\n### 1970: Aurlandsvassdraget\n\nI 1969 ga Stortinget klarsignal til den enorme utbyggingen i Aurland, som skulle vare langt inn p\u00e5 1980-tallet. Striden om Aurlandsdalen fra 1969 og utover var den f\u00f8rste store nasjonale konfrontasjonen mellom naturvernere og utbygginginsteresser. KILDE: NRKs fylkesleksikon\n\n\n\n### 1980: Kort eller kontant?\n\nMagnetstripen p\u00e5 bankkortene ble tatt i bruk i 1980-\u00e5rene og bankene ble enige om innholdet i magnetstripen og standardisering av kundens personlige identifikasjonsnummer, den s\u00e5kalte PIN-koden. Ved utl\u00f8pet av 1982 hadde spare- og forretningsbankene omkring 300 minibanker som kundene kunne benytte. Utviklingen av minibanker ga grunnlaget for neste skritt i utviklingen som var betaling av bensin med kort. Deretter kom butikkterminalene som gjorde at kunden kunne betale sine varekj\u00f8p med kort. Kilde: Agderkultur\n\n\n\n### 1981: Personal Computer blir et kjent begrep\n\n12\\. august 1981 lanserte IBM den den f\u00f8rste PCen, modell 5150, men hadde ikke tro p\u00e5 at den ville gi selskapet de store inntektene. Ekspertene sp\u00e5dde en snarlig d\u00f8d, noe som kan sies \u00e5 ha blitt motbevist. Kilde: IBM\n\n\n\n### 1987: 420kV-ledning Frogner-Follo\n\nFrem mot 1990 ble sentralnettet i Osloomr\u00e5det forsterket og ferdigstilt med 420kV-ledning mellom Frogner og Follo. De siste ledningene i Oslo-omr\u00e5det ble bygd kraftige for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8y kapasitet i fremtida.\n\n\n\n### 1990: BankAxept\n\nBankAxept etableres som det nasjonale systemet for betaling med bankkort p\u00e5 begynnelsen av 90-tallet. Dette gjorde bruken av bankkort enda enklere.\n\n\n\n### 1991: Energiloven deler kraft og nett\n\nF\u00f8rste januar 1991 tr\u00e5dte den nye energiloven i kraft. Norge var det f\u00f8rste landet i verden som gjennomf\u00f8rte fullt ut en deregulering av kraftmarkedet. Energiloven\u00a0har som form\u00e5l \u00e5 sikre at produksjon, overf\u00f8ring, fordeling og bruk av energi foreg\u00e5r p\u00e5 en samfunnsmessig rasjonell m\u00e5te. Loven tilrettelegger for konkurranse innenfor produksjon og omsetning av elektrisitet. Utbygging og drift av nett er et naturlig monopol, og kontrollen med nettselskapenes inntekter er hjemlet i\u00a0energiloven.\n\n\n\n### 1991: Elbilen kommer\n\nElbiler har lang forhistorie i Norge. Allerede i 1921 var det minst 179 elbiler her i landet. P\u00e5 grunn av den svake motoren dalte interessen raskt. Den moderne elbilhistorien i Norge startet i 1991. Da startet produksjonen av merket Buddy - sm\u00e5 elektriske biler som var beregnet p\u00e5 bykj\u00f8ring. I 2011 tok salget av elbiler for alvor av i Norge, i forbindelse med lansering av en rekke andre merker. Dette \u00e5ret ble blant annet salget av Nissan Leaf satt igang, den f\u00f8rste elbilen i full sedanst\u00f8rrelse. I april 2015 ble elbil nummer 50 000 registrert i Norge, og \u00e5ret etter hadde antallet biler steget til 80 000.\n\n\n\n### 1991: The world wide web\n\nI begynnelsen av 1990-\u00e5rene ble Internett \u00e5pnet for kommersiell bruk, og i 1991 ble World Wide Web lansert. I 1995 l\u00e5 antallet brukere p\u00e5 ca. 30 millioner p\u00e5 verdensbasis. I \u00e5r 2000 hadde dette \u00f8kt til 250 millioner og innen utgangen av 2015 var det estimert at 3,2 milliarder mennesker verden over brukte Internett. Kilde: International Telecommunication Union\n\n\n\n### 1996: Nettbank\n\nI 1996 satset Sparebanken Hedmark p\u00e5 nettbank og ble med det Europas f\u00f8rste. L\u00f8sningen ble kritisert av media i starten, da de mente sikkerheten var langt fra bra nok. Siden starten p\u00e5 90-tallet har det blitt lagt mye arbeid i ordninger som gir b\u00e5de kunden og banken maksimal beskyttelse mot misbruk som engangspassord og krypterte forbindelser mellom kunde og bank. I dag kan man bruke nettbanken til alle mulige banktjenester, alt fra betale regninger til \u00e5 s\u00f8ke om boligl\u00e5n.\n\n\n\n### 1997: Smarttelefonene introduseres\n\nMot slutten av 1990-tallet ble smarttelefonen introdusert. N\u00e5 skulle telefonen brukes til mer enn \u00e5 ringe med.\n\n\n\n### 1999: Flatere og bredere TV-er\n\nPlasma-TV-en kom p\u00e5 markedet i 1999, men teknologien hadde v\u00e6rt kjent siden 1964. De f\u00f8rste plasmaskjermene var ikke annet enn sm\u00e5 punkter med lys som ble startet som laboratorieeksperimenter. Disse skjermene hadde bedre bilde, og de gamle r\u00f8r-TV-ene ble byttet ut.\n\n\n\n### 2000: Fjernvarme\n\nFjernvarme er et sentralvarmeannlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med varme og varmt tappevann. Energiproduksjonen kan skje i effektive fjernvarmesentraler flere kilometer fra forbrukeren. Fjernvarme er en fleksibel plattform. Uansett hvilken energikilde det blir mest overskudd av eller mest milj\u00f8vennlig \u00e5 bruke i fremtiden, vil alle klare \u00e5 varme opp vann.\n\n\n\n### 2001: iPod lanseres\n\nI 2001 lanserte Apple iPod. Design, kvalitet og enkelthet var grunnleggende, og spilleren ble starten p\u00e5 den enkle tilgangen vi i dag har til musikk. Mp3-spillere har endret m\u00e5ten vi h\u00f8rer p\u00e5 musikk, det meste musikk finnes digitalt og vi kj\u00f8per f\u00e6rre og f\u00e6rre CD-plater.\n\n\n\n### 2004: Mediene blir sosiale\n\nI januar 2004 begynner Mark Zuckerberg \u00e5 skrive kode til en ny nettside han senere kaller The Facebook. Dette ble starten p\u00e5 en helt ny m\u00e5te \u00e5 bruke Internett p\u00e5, og i dag har Facebook rundt 1,6 milliarder aktive brukere over hele verden. I 2006 kom mikrobloggtjenesten Twitter, og bildedelingstjenestene Instagram og Snapchat ble lansert i henholdsvis 2010 og 2011. I tillegg til disse fire finnes det hundrevis av forskjellige kanaler som alle g\u00e5r inn i segmentet sosiale medier. Disse har fullstendig endret hvordan vi leser nyheter, har kontakt med venner og holder oss oppdatert p\u00e5 verden, og har blitt en sv\u00e6rt viktig m\u00f8teplass for mange. Dette har ogs\u00e5 gjort oss mer avhengige av \u00e5 v\u00e6re online \"hele tiden\", og av alltid \u00e5 ha str\u00f8m p\u00e5 telefon eller nettbrett.\n\n\n\n### 2005: YouTube\n\nDen aller f\u00f8rste filmen som ble lastet opp p\u00e5 YouTube 23 april 2005 og het Me at the zoo . Denne ble lastet opp av Youtubes grunnlegger Jawed Karim. Siden har i dag over 1 milliard brukere, og hver dag ser folk p\u00e5 flere hundre millioner filmklipp.\n\n\n\n### 2006: T-baneringen\n\nI 2006 sto t-baneringen ferdig, sammen med ny stasjon p\u00e5 Sinsen. Ringen g\u00e5r fra Sognsvannsbanen ved Ullev\u00e5l stadion i en bue til Carl Bernes plass p\u00e5 Grorudbanen. Tre nye stasjoner, Nydalen, Storo og Sinsen, ble \u00e5pnet mellom 2003 og 2006. I 2006 stengte Kols\u00e5sbanen, og hele strekningen \u00e5pnet ble gjen\u00e5pnet i 2014. I 2015 var det 94 millioner reiser med t-banen, og det er bred politisk enighet om videre utbygging av nettet.\n\n\n\n### 2007: iPhone\n\nI 2007 ble den f\u00f8rste iPhone lansert og med det startet revolusjonen for det vi i dag kjenner som smarttelefoner. N\u00e5 fikk vi en helt annen m\u00e5te \u00e5 bruke datamaskiner p\u00e5, vi gikk rundt med den i lomma. Med utviklingen av apper kan vi n\u00e5 gj\u00f8re telefonen om til det vi vil den skal v\u00e6re, og skillet mellom jobb og hjemme er blitt utvisket. N\u00e5 har vi tilgang til Internett 24/7, og vi er alltid tilgjengelige. Se Steve Jobs lanserer iPhone for f\u00f8rste gang her .\n\n\n\n### 2010: TEK10\n\nI 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utf\u00f8res ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, milj\u00f8, helse og energi. TEK10 sl\u00e5r fast at bygninger skal prosjekteres og utf\u00f8res slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk. Det er for eksempel ikke lov til \u00e5 installere varmeinstallasjoner for fossilt brensel, og TEK10 gir n\u00e6rmere utdypninger i bestemmelsene av energieffektivitet, energitlltak, energirammer, minstekrav, energiforsyning og fjernvarme.\n\n\n\n### 2010: TV-ene blir smarte\n\nMot slutten av 2000-tallet begynte salget av s\u00e5kalte smart-TV-er \u00e5 ta av. Smart-TV er en TV med integrert Internett, en fusjon mellom TV og datamaskin. Med en Smart-TV f\u00e5r du blant annet tilgang til Internett og streamingtjenester som Netflix og HBO. Den kan ogs\u00e5 inneholde andre elementer som tidligere var eksterne, som blueray-spiller eller spillkonsoll. Smart-TV-ene er med p\u00e5 \u00e5 radikalt endre m\u00e5ten vi ser p\u00e5 TV. Det er ikke lenger n\u00f8dvendig \u00e5 forholde seg til sendetidspunkter, man kan se omtrent hva man vil n\u00e5r man vil.\n\n\n\n### 2011: Hurtigladestasjoner\n\nEtableringen av hurtigladere er et viktig virkemiddel for \u00e5 styre bilparken mot en st\u00f8rre elbilandel. Hurtigladere gj\u00f8re det mulig for elbilister \u00e5 lade bilen sin i l\u00f8pet av 20-30 minutter. Det blir bygd stadig flere hurtigladerstasjoner, og flere er planlagt.\n\n\n\n### 2011: Velferdsteknologi - l\u00f8sninger p\u00e5 morgendagens utfordringer\n\nEldreb\u00f8lgen sl\u00e5r til om f\u00e5 \u00e5r, og fra 2020 vil det bli krevende \u00e5 opprettholde og utvikle velferdstjenestene. For at eldre skal kunne bo lengre hjemme og beholde sosiale nettverk, kan teknologiske l\u00f8sninger som sensorer, sporing via GPS og varslingssystemer v\u00e6re nyttige hjelpemidler. Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og underst\u00f8tter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller p\u00e5r\u00f8rende. Kilde: SINTEF\n\n\n\n### 2012: Mil etter mil etter mil\n\nMed \u00f8kt popularitet har ogs\u00e5 elbilene utviklet seg til \u00e5 bli mer enn en bybil. Det er kommet en rekke modeller p\u00e5 markedet som har nok rekkevidde til at man kan dra p\u00e5 langtur. En Tesla Model S, som vist p\u00e5 bildet, har for eksempel en rekkevidde p\u00e5 rundt 50 mil.\n\n\n\n### 2015: Elbil blir Norges mest kj\u00f8pte sm\u00e5bil\n\nI 2015 var \u00e5rets mest solgte bil elektrisk. Det ble registrert 8 943 eksemplarer av Volkswagen e-Golf dette \u00e5ret, mens Tesla Model S kom p\u00e5 andre plass blant elbilene med 4 039 registrerte eksemplarer. Tesla Model S var den femte mest solgte bilen totalt. I tillegg ble det registrert 18 711 nye personbiler med hybriddrift, hvorav 7 964 var ladbare. Kilde: Teknisk ukeblad\n\n\n\n### 2017: El-b\u00e5tene kan bli den nye trikken\n\nAllerede sommeren 2017 kan det komme el-b\u00e5t mellom Aker Brygge, Hurum og Nesodden. Det er politisk interesse for \u00e5 f\u00e5 b\u00e5tene i produksjon, og b\u00e5de Buskerud og Akershus fylkeskommune og de tre kommunene Hurum, Nesodden og Oslo har sagt de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette. Fart\u00f8yet som planlegges har installert batteri som blir ladet fra str\u00f8mnettet p\u00e5 land. Det bygges i aluminium, som er et energieffektivt og b\u00e6rekraftig materiale med lave vedlikeholdskostnader. B\u00e5tene vil v\u00e6re energieffektive og hurtigg\u00e5ende, med nullutslipps energi, beregnet for 100 til 200 passasjerer. N\u00e5r b\u00e5tene er p\u00e5 vannet vil det trolig bli Ruter som skal ha ansvar for driften. Kilde: Aftenposten\n\n\n\n### 2019: AMS\n\nInnen 2019 skal alle norske husstander ha f\u00e5tt installert en ny automatisk str\u00f8mm\u00e5ler. M\u00e5leren skal lese av str\u00f8mforbruket hver time og gi husholdningene mer n\u00f8yaktig informasjon om eget forbruk, mens informasjonen skal lagres i en nasjonal database.\n\n\n\n### 2020: Hybridbiler og el-biler\n\nProsjektet Gr\u00f8nn Bil, som eies av Energi Norge, har som m\u00e5l at det i 2020 skal v\u00e6re minst 200 000 ladbare biler p\u00e5 norske veier. Per mars 2016 var det registrert 76 666 elbiler i Norge. Kilde: NRK\n\n\n\n### 2020: Passivhusstandard fra 2020\n\nI klimameldingen som ble lagt frem i 2012, st\u00e5r det at \"regjeringen vil skjerpe kravene til byggteknisk forskrift til passivhusniv\u00e5 i 2015 og nesten nullenergihus i 2020\". Passivhus er milj\u00f8vennlige hus som er bygd for et langt lavere energiforbruk enn vanlige hus. Et passivhus trenger halvparten av energibehovet til en bolig bygd i 2010, og det er sv\u00e6rt mange fordeler knyttet til denne typen hus. Oslos f\u00f8rste passivhus ble bygget i 2009 og blir stadig vanligere.\n\n\n\n### 2050: Elektriske kj\u00f8ret\u00f8y\n\nEn andel p\u00e5 50 prosent ladbare biler vil gi en reduksjon i klimagassutslipp p\u00e5 36 prosent sammenlignet med en bilpark med kun effektive fossilbiler. Elektrifisering vil v\u00e6re en vesentlig del av l\u00f8sningen for personbiler fram mot 2020, men de ladbare bilene vil gi en langt viktigere effekt etter 2020 og til slutt bidra til nullutslipp fra transport i 2050. Det er begrenset hvor effektive bensin/dieselbiler kan bli, slik at det vil bli n\u00f8dvendig \u00e5 fase inn ny teknologi og nye energib\u00e6rere for \u00e5 oppn\u00e5 nullutslipp fra veitransporten.\n\n1890\n\n\n\n### 1890: F\u00f8rste elektriske gatelys tennes\n\nHammerfest var den f\u00f8rste byen i Norge som fikk elektrisk gatelys, etter en brann i 1890. To \u00e5r senere ble Christiania Elektricitetsv\u00e6rk etablert, og hovedstadens f\u00f8rste elektriske gatelys ble tent samme \u00e5r. Byens innbyggere tok imot elektrisiteten med begeistring, men kunne neppe forestille seg hvor betydningsfull den en gang skulle bli. Prisen til alminnelig forbruk ble i 1892 fastsatt til 75 \u00f8re per kilowattime, noe som var skyh\u00f8yt p\u00e5 denne tiden. For bedrifter som brukte str\u00f8m til industriell produksjon var prisen 25 \u00f8re per kilowattime. Til sammenlikning kostet str\u00f8mmen i 2011 89,2 \u00f8re per kilowattime, noe som i 1892 ville tilsvart 2 \u00f8re. Kilde: Teknisk ukeblad\n\n### 1900: Hammeren vannkraftverk\n\nI 1900 ble Hammeren vannkraftverk satt i drift etter regulering av Skj\u00e6rsj\u00f8en i Nordmarka. Dette var det f\u00f8rste st\u00f8rre kraftverket i Norge og ble snart elektrisitetsverkets viktigste anlegg. Litt over halvparten av produksjonen gikk til sporveien, resten til alminnelig forsyning. Det ble sagt at kraftverket skulle forsyne hovedstadens kraftbehov for all fremtid. I dag dekker kraftverket forbruket til rundt 800 husstander. Kilde: Hafslund og E-CO Energi\n\n1901\n\n\n\n### 1901: Sm\u00e5 vannkraftverk\n\nFra slutten av 1800-tallet vokste det frem mange lokale kraftverk som forsynte industri og husholdninger med elektrisitet i bygder og byer. Norges, og sannsynligvis verdens, eldste vannkraftverk ble bygd i tilknytning til gruvedriften i Senjens Nikkelverk. Nikkelverket ble drevet i Hamn p\u00e5 Senja, som var i drift fra 1872 til 1886. Kilde: Store norske leksikon\n\n1903\n\n\n\n### 1903: Leveranser fra Kykkelsrud\n\nKristiania kommune var sterkt interessert i leveranser fra Kykkelsrud da de brukte mer str\u00f8m enn de kunne produsere selv. Kristiania kommune fikk et gunstig tilbud, men saken vakte stor debatt. Mange n\u00f8lte med \u00e5 investere i noe som enn\u00e5 var lite kjent, p\u00e5 et tidspunkt da byens \u00f8konomi ikke var god. Bystyrets behandling av saken varte i ni timer og endte med at kj\u00f8pet ble forkastet. Kilde: Hafslund\n\n\n\n### 1904: Norges f\u00f8rste kino\n\nNorges f\u00f8rste kino, Kinematograf-Theateret, l\u00e5 i Stortingsgaten 12 i Oslo og ble \u00e5pnet 1. november 1904. Filmen m\u00e5tte sveives frem manuelt. Billettprisene var 25 \u00f8re for voksne og 15 \u00f8re for barn. Kilde: Filmweb og Teknisk museum\n\n\n### 1915: Utbredelse i voldsomt tempo\n\nFra 1900 til 1920 gikk elektrisitetens utbredelse i hovedstadsomr\u00e5det i et forrykende tempo. Elektrisiteten, som tidligere hadde hatt en sv\u00e6rt begrenset utbredelse i hovedstaden, begynte n\u00e5 \u00e5 vinne frem i en helt annen utstrekning. Mens kun et f\u00e5tall av byens innbyggere hadde elektrisitet ved \u00e5rhundreskiftet, hadde rundt 90 prosent elektrisitet i 1920. N\u00e5 brukte man heller ikke elektrisitet kun til belysning, men ogs\u00e5 til koking og oppvarming. Kilde: Hafslund\n\n1922\n\n\n\n### 1922: F\u00f8rste distriktsoverf\u00f8ring\n\n1922 kom den f\u00f8rste ledningen fra en annen region til Oslo, ledningen kom fra Rjukan. I forbindelse med denne ledningen ble Smestad trafostasjon satt i drift. Nore kraftverk i Buskerud stod ferdig i 1928 og skulle forsyne store deler av \u00d8stlandet med kraft. I tilknytning til Nore ble det bygd to 132 kV kraftoverf\u00f8ringer, den ene til Oslo og den andre til Slagen ved T\u00f8nsberg i Vestfold. Nore-overf\u00f8ringene spilte en viktig rolle i utviklingen av samkj\u00f8ringssystemet p\u00e5 \u00d8stlandet i mellomkrigs\u00e5rene.\n\n1922\n\n\n\n### 1922: Jernbanen elektrifiseres\n\nDen f\u00f8rste statsbanen som ble elektrifisert var Drammenbanen, p\u00e5 strekningen Oslo V-Braker\u00f8ya. Dette skjedde i 1922. Norsk Hydro hadde da drevet Rjukan-Tinnsbanen elektrisk siden 1911. P\u00e5 1950- og 60-tallet p\u00e5gikk det en storstilt elektrifisering av banenettet og i dag har alle strekninger med ruteg\u00e5ende togtrafikk p\u00e5 \u00d8stlandet (med unntak av R\u00f8ros- og Sol\u00f8rbanen) elektrisk drift. Kilde: Jernbaneverket\n\n1925\n\n\n\n### 1925: Hallo hallo\\!\n\nDen offisielle \u00e5pningen av de f\u00f8rste radiosendingene i Norge fant sted 29. april 1925. Det var det statlige Telegrafverket som sto for teknisk utsending av radiosignalene, og det private Kringkastingsselskapet AS som hadde f\u00e5tt konsesjon av Handelsdepartementet for drift av en radiostasjon for et omr\u00e5de p\u00e5 ca. 150 kilometer rundt Oslo. Det f\u00f8rste som ble sagt p\u00e5 norsk radio var \"Hallo hallo\\!\" Kilde: NRK\n\n1928\n\n\n\n### 1928: Skandinavias f\u00f8rste tunnelbane\n\nT-banens historie kan skrives tilbake til 1898, da Holmenkollbanen startet sin trafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen. Systemet kunne imidlertid ikke kalles tunnelbane f\u00f8r i 1928, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret ble \u00e5pnet som Skandinavias f\u00f8rste. Med denne tunnelen kom passasjerene p\u00e5 de vestlige banene raskt til byens sentrum. Kilde: Sporveien\n\n1930\n\n\n\n### 1930: Elektrisiteten inntar hjemmet\n\nUtover 1930-tallet fikk stadig flere tilgang til elektrisk kraft. Selv om str\u00f8m raskt ble allemannseie i Oslo s\u00e5 b\u00e5de lysverkene og produsenter av elektriske artikler seg n\u00f8dt til \u00e5 holde store informasjonskampanjer for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 ta i bruk elektrisitet i stadig st\u00f8rre grad, og p\u00e5 riktig m\u00e5te. I starten ble elektrisitet i hjemmet brukt til belysning, og prisen ble beregnet per lampe. Etter hvert som elektrisiteten ble brukt til andre ting, som strykejern og elektriske komfyrer, ble det behov for en annen beregningsm\u00e5te. Da kom vippen, et apparat som s\u00f8rget for \u00e5 begrense forbruket ved \u00e5 bryte str\u00f8mmen n\u00e5r belastningen ble st\u00f8rre enn avtalt. Kilde: Hafslund\n\n1934\n\n\n\n### 1934: Neonlysreklame lyser opp Oslo\n\nDet f\u00f8rste neonlyset ble tent i Norge i 1926, men gjennombruddet kom ikke f\u00f8r p\u00e5 1930-tallet. I 1934 fikk Tiedemands Tobakksfabrikk montert 500 neonr\u00f8r langs gemiser og oppover kuppelen p\u00e5 Nationalteateret med reklame for sigarettmerket Medina den Milde. Dette \u00f8kte den allerede eksisterende kritikken mot neonbelysning, som ble kalt vulg\u00e6rt og skrikende. Kritikerne mente at Tiedemands krenket en nasjonal kulturinstitusjon, men Nasjonalteateret valgte \u00e5 selge reklameplass til Tiedmand fremfor \u00e5 innskrenke driften. Kilde: Electric artwork\n\n1946\n\n\n\n### 1946: Protester mot kraftledninger i Nordmarka\n\nDa gaten for den s\u00e5kalte Holsledningen ble ryddet gjennom Nordmarka i 1942-43 kom det kritikk fra flere hold. I 1946 mobiliserte Oslo og Omland Friluftsr\u00e5d og hovedstadspressen n\u00e6rmere 30 000 mennesker til demonstrasjon foran R\u00e5dhuset. Aftenposten omtalte saken under overskriften \"Nordmarka m\u00e5 ikke \u00f8delegges\". Bystyret vedtok med to stemmers margin byggingen av Holsledningene, som sto klar i 1949. Kilde: Tobias, Oslo Kommune/Byarkivet\n\n1950\n\n\n\n### 1950: Nye forbindelser til Gudbrandsdalen\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 demonstrasjoner ved videre kraftutbygging, nedsatte Oslo Bystyre en Oslomarka-komit\u00e9 som skulle utarbeide en plan for \"i st\u00f8rst mulig utstrekning \u00e5 sk\u00e5ne friluftsarealene rundt Oslo\". I 1950 la komiteen fram sin innstilling. Oslo skulle f\u00e5 kraft fra fem forskjellige deler av landet; Telemark, Numedal, Hallingdal, Gudbrandsdalen og \u00d8stfold. Alle kraftgatene ville ber\u00f8re ulike deler av marka, noe annet var en umulighet. Oslomarka-komiteens forslag var derfor for det f\u00f8rste \u00e5 velge en mastetype som virket \"minst mulig avstikkende i terrenget\". Kilde: Tobias, Oslo Kommune/Byarkivet\n\n1950\n\n\n\n### 1950: Revolusjonerende nyvinninger\n\nP\u00e5 50-tallet f\u00e5r mange husm\u00f8drene to nyvinninger innen renhold: st\u00f8vsugeren og vaskemaskinen. Det var nesten noe magisk over dem begge. Med st\u00f8vsugeren forsvant st\u00f8v og skitt som ved et trylleslag, og vaskemaskinen gjorde klesvasken til en fest, i alle fall if\u00f8lge reklamen: \"\u2026 og tenk s\u00e5 morsomt det blir \u00e5 vaske\\!\" heter det i reklamen for Evalet vaskemaskin. Tidligere m\u00e5tte de st\u00e5 i kalde vaskekjellere og legge alt t\u00f8yet i bl\u00f8t dagen f\u00f8r vaskedagen. Elektrisiteten gjorde n\u00e5 hverdagen mye enklere for veldig mange.\n\n1953\n\n\n\n### 1953: Nusse og Emma\n\nNorges f\u00f8rste datamaskin, Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk eller Nusse, s\u00e5 dagens lys i 1953. Maskinen besto av 1000 radior\u00f8r, og operat\u00f8ren kommuniserte med maskinen via hullb\u00e5nd. Poenget med Nusse var \u00e5 etablere kunnskap om datamaskiner i Norge, og en av de f\u00f8rste anvendelsene var et dataspill. Mot slutten av 50-tallet forsto folk at datamaskiner hadde potensial b\u00e5de til vitenskapelige beregninger og effektivisering i n\u00e6ringslivet, og i april 1958 ankom datamaskinen Emma til Flesland flyplass direkte fra Paris. Emma var en ny IBM-maskin som skulle dekke behovet for avansert databehandling og regnekraft i halve landet i overskuelig fremtid. I mai kunne Bergenspressen fortelle om \u00abde rent mirakul\u00f8se regneoperasjoner med hastigheter som m\u00e5les i br\u00f8kdeler av millisekunder\u00bb som den nye supermaskinen kunne utf\u00f8re. Maskinen ble plassert p\u00e5 Geofysisk institutt og utf\u00f8re oppgaver for b\u00e5de vitenskapsfolk, skattevesenet, regnskapsbransjen og forsikringsselskaper. Kilde: Teknisk ukeblad\n\n### 1960: Kong Olav \u00e5pner fjernsynet\n\nI 1960 var den offisielle \u00e5pninga av fjernsynet i Norge. Olav V stod for tale og offisiell \u00e5pning. I l\u00f8pet av 60-tallet skulle fjernsynet gj\u00f8re sin entr\u00e9 i norske stuer, men det var ikke f\u00f8r p\u00e5 1970-tallet at fjernsynet ble allemannseie. Kilde: NRK\n\n\n\n### 1966: Minste by med full metro\n\n22\\. mai 1966 kl. 13.00 klipper Kong Olav snora og erkl\u00e6rer t-banen for \u00e5pnet. Oslo fikk n\u00e5 t-bane, vognhall og verksted p\u00e5 Ryen. Lambertseterbanen omlegges til t-bane fra Jernbanetorget, og Grorudbanen \u00e5pnes til Grorud. Oslo blir med dette den minste byen i verden som f\u00e5r full metro. Kilde:Sporveien\n\n1970\n\n\n\n### 1970: Aurlandsvassdraget\n\nI 1969 ga Stortinget klarsignal til den enorme utbyggingen i Aurland, som skulle vare langt inn p\u00e5 1980-tallet. Striden om Aurlandsdalen fra 1969 og utover var den f\u00f8rste store nasjonale konfrontasjonen mellom naturvernere og utbygginginsteresser. KILDE: NRKs fylkesleksikon\n\n\n\n### 1980: Kort eller kontant?\n\nMagnetstripen p\u00e5 bankkortene ble tatt i bruk i 1980-\u00e5rene og bankene ble enige om innholdet i magnetstripen og standardisering av kundens personlige identifikasjonsnummer, den s\u00e5kalte PIN-koden. Ved utl\u00f8pet av 1982 hadde spare- og forretningsbankene omkring 300 minibanker som kundene kunne benytte. Utviklingen av minibanker ga grunnlaget for neste skritt i utviklingen som var betaling av bensin med kort. Deretter kom butikkterminalene som gjorde at kunden kunne betale sine varekj\u00f8p med kort. Kilde: Agderkultur\n\n\nF\u00f8rste januar 1991 tr\u00e5dte den nye energiloven i kraft. Norge var det f\u00f8rste landet i verden som gjennomf\u00f8rte fullt ut en deregulering av kraftmarkedet. Energiloven\u00a0har som form\u00e5l \u00e5 sikre at produksjon, overf\u00f8ring, fordeling og bruk av energi foreg\u00e5r p\u00e5 en samfunnsmessig rasjonell m\u00e5te. Loven tilrettelegger for konkurranse innenfor produksjon og omsetning av elektrisitet. Utbygging og drift av nett er et naturlig monopol, og kontrollen med nettselskapenes inntekter er hjemlet i\u00a0energiloven.\n\n\n\n### 1991: Elbilen kommer\n\nElbiler har lang forhistorie i Norge. Allerede i 1921 var det minst 179 elbiler her i landet. P\u00e5 grunn av den svake motoren dalte interessen raskt. Den moderne elbilhistorien i Norge startet i 1991. Da startet produksjonen av merket Buddy - sm\u00e5 elektriske biler som var beregnet p\u00e5 bykj\u00f8ring. I 2011 tok salget av elbiler for alvor av i Norge, i forbindelse med lansering av en rekke andre merker. Dette \u00e5ret ble blant annet salget av Nissan Leaf satt igang, den f\u00f8rste elbilen i full sedanst\u00f8rrelse. I april 2015 ble elbil nummer 50 000 registrert i Norge, og \u00e5ret etter hadde antallet biler steget til 80 000.\n\n1991\n\n\n\n### 1991: The world wide web\n\nI begynnelsen av 1990-\u00e5rene ble Internett \u00e5pnet for kommersiell bruk, og i 1991 ble World Wide Web lansert. I 1995 l\u00e5 antallet brukere p\u00e5 ca. 30 millioner p\u00e5 verdensbasis. I \u00e5r 2000 hadde dette \u00f8kt til 250 millioner og innen utgangen av 2015 var det estimert at 3,2 milliarder mennesker verden over brukte Internett. Kilde: International Telecommunication Union\n\n1996\n\n\n\n### 1996: Nettbank\n\nI 1996 satset Sparebanken Hedmark p\u00e5 nettbank og ble med det Europas f\u00f8rste. L\u00f8sningen ble kritisert av media i starten, da de mente sikkerheten var langt fra bra nok. Siden starten p\u00e5 90-tallet har det blitt lagt mye arbeid i ordninger som gir b\u00e5de kunden og banken maksimal beskyttelse mot misbruk som engangspassord og krypterte forbindelser mellom kunde og bank. I dag kan man bruke nettbanken til alle mulige banktjenester, alt fra betale regninger til \u00e5 s\u00f8ke om boligl\u00e5n.\n\n\n\n### 1997: Smarttelefonene introduseres\n\nMot slutten av 1990-tallet ble smarttelefonen introdusert. N\u00e5 skulle telefonen brukes til mer enn \u00e5 ringe med.\n\n### 2000: Fjernvarme\n\nFjernvarme er et sentralvarmeannlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med varme og varmt tappevann. Energiproduksjonen kan skje i effektive fjernvarmesentraler flere kilometer fra forbrukeren. Fjernvarme er en fleksibel plattform. Uansett hvilken energikilde det blir mest overskudd av eller mest milj\u00f8vennlig \u00e5 bruke i fremtiden, vil alle klare \u00e5 varme opp vann.\n\n2001\n\n\n\n### 2001: iPod lanseres\n\nI 2001 lanserte Apple iPod. Design, kvalitet og enkelthet var grunnleggende, og spilleren ble starten p\u00e5 den enkle tilgangen vi i dag har til musikk. Mp3-spillere har endret m\u00e5ten vi h\u00f8rer p\u00e5 musikk, det meste musikk finnes digitalt og vi kj\u00f8per f\u00e6rre og f\u00e6rre CD-plater.\n\n2004\n\n\n\n### 2004: Mediene blir sosiale\n\nI januar 2004 begynner Mark Zuckerberg \u00e5 skrive kode til en ny nettside han senere kaller The Facebook. Dette ble starten p\u00e5 en helt ny m\u00e5te \u00e5 bruke Internett p\u00e5, og i dag har Facebook rundt 1,6 milliarder aktive brukere over hele verden. I 2006 kom mikrobloggtjenesten Twitter, og bildedelingstjenestene Instagram og Snapchat ble lansert i henholdsvis 2010 og 2011. I tillegg til disse fire finnes det hundrevis av forskjellige kanaler som alle g\u00e5r inn i segmentet sosiale medier. Disse har fullstendig endret hvordan vi leser nyheter, har kontakt med venner og holder oss oppdatert p\u00e5 verden, og har blitt en sv\u00e6rt viktig m\u00f8teplass for mange. Dette har ogs\u00e5 gjort oss mer avhengige av \u00e5 v\u00e6re online \"hele tiden\", og av alltid \u00e5 ha str\u00f8m p\u00e5 telefon eller nettbrett.\n\n\n\n### 2005: YouTube\n\nDen aller f\u00f8rste filmen som ble lastet opp p\u00e5 YouTube 23 april 2005 og het Me at the zoo . Denne ble lastet opp av Youtubes grunnlegger Jawed Karim. Siden har i dag over 1 milliard brukere, og hver dag ser folk p\u00e5 flere hundre millioner filmklipp.\n\n\n\n### 2006: T-baneringen\n\nI 2006 sto t-baneringen ferdig, sammen med ny stasjon p\u00e5 Sinsen. Ringen g\u00e5r fra Sognsvannsbanen ved Ullev\u00e5l stadion i en bue til Carl Bernes plass p\u00e5 Grorudbanen. Tre nye stasjoner, Nydalen, Storo og Sinsen, ble \u00e5pnet mellom 2003 og 2006. I 2006 stengte Kols\u00e5sbanen, og hele strekningen \u00e5pnet ble gjen\u00e5pnet i 2014. I 2015 var det 94 millioner reiser med t-banen, og det er bred politisk enighet om videre utbygging av nettet.\n\n2007\n\n\n\n### 2007: iPhone\n\nI 2007 ble den f\u00f8rste iPhone lansert og med det startet revolusjonen for det vi i dag kjenner som smarttelefoner. N\u00e5 fikk vi en helt annen m\u00e5te \u00e5 bruke datamaskiner p\u00e5, vi gikk rundt med den i lomma. Med utviklingen av apper kan vi n\u00e5 gj\u00f8re telefonen om til det vi vil den skal v\u00e6re, og skillet mellom jobb og hjemme er blitt utvisket. N\u00e5 har vi tilgang til Internett 24/7, og vi er alltid tilgjengelige. Se Steve Jobs lanserer iPhone for f\u00f8rste gang her .\n\n2010\n\n\n\n### 2010: TEK10\n\nI 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utf\u00f8res ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, milj\u00f8, helse og energi. TEK10 sl\u00e5r fast at bygninger skal prosjekteres og utf\u00f8res slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk. Det er for eksempel ikke lov til \u00e5 installere varmeinstallasjoner for fossilt brensel, og TEK10 gir n\u00e6rmere utdypninger i bestemmelsene av energieffektivitet, energitlltak, energirammer, minstekrav, energiforsyning og fjernvarme.\n\n### 2010: TV-ene blir smarte\n\nMot slutten av 2000-tallet begynte salget av s\u00e5kalte smart-TV-er \u00e5 ta av. Smart-TV er en TV med integrert Internett, en fusjon mellom TV og datamaskin. Med en Smart-TV f\u00e5r du blant annet tilgang til Internett og streamingtjenester som Netflix og HBO. Den kan ogs\u00e5 inneholde andre elementer som tidligere var eksterne, som blueray-spiller eller spillkonsoll. Smart-TV-ene er med p\u00e5 \u00e5 radikalt endre m\u00e5ten vi ser p\u00e5 TV. Det er ikke lenger n\u00f8dvendig \u00e5 forholde seg til sendetidspunkter, man kan se omtrent hva man vil n\u00e5r man vil.\n\nEldreb\u00f8lgen sl\u00e5r til om f\u00e5 \u00e5r, og fra 2020 vil det bli krevende \u00e5 opprettholde og utvikle velferdstjenestene. For at eldre skal kunne bo lengre hjemme og beholde sosiale nettverk, kan teknologiske l\u00f8sninger som sensorer, sporing via GPS og varslingssystemer v\u00e6re nyttige hjelpemidler. Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse der velferd leveres gjennom teknologi som brukes av og underst\u00f8tter brukeren, i ulikt samspill mellom kommune eller p\u00e5r\u00f8rende. Kilde: SINTEF\n\n2012\n\n\n\n### 2012: Mil etter mil etter mil\n\nMed \u00f8kt popularitet har ogs\u00e5 elbilene utviklet seg til \u00e5 bli mer enn en bybil. Det er kommet en rekke modeller p\u00e5 markedet som har nok rekkevidde til at man kan dra p\u00e5 langtur. En Tesla Model S, som vist p\u00e5 bildet, har for eksempel en rekkevidde p\u00e5 rundt 50 mil.\n\n2015\n\n\n\n### 2015: Elbil blir Norges mest kj\u00f8pte sm\u00e5bil\n\nI 2015 var \u00e5rets mest solgte bil elektrisk. Det ble registrert 8 943 eksemplarer av Volkswagen e-Golf dette \u00e5ret, mens Tesla Model S kom p\u00e5 andre plass blant elbilene med 4 039 registrerte eksemplarer. Tesla Model S var den femte mest solgte bilen totalt. I tillegg ble det registrert 18 711 nye personbiler med hybriddrift, hvorav 7 964 var ladbare. Kilde: Teknisk ukeblad\n\n2017\n\n\n\n### 2017: El-b\u00e5tene kan bli den nye trikken\n\nAllerede sommeren 2017 kan det komme el-b\u00e5t mellom Aker Brygge, Hurum og Nesodden. Det er politisk interesse for \u00e5 f\u00e5 b\u00e5tene i produksjon, og b\u00e5de Buskerud og Akershus fylkeskommune og de tre kommunene Hurum, Nesodden og Oslo har sagt de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette. Fart\u00f8yet som planlegges har installert batteri som blir ladet fra str\u00f8mnettet p\u00e5 land. Det bygges i aluminium, som er et energieffektivt og b\u00e6rekraftig materiale med lave vedlikeholdskostnader. B\u00e5tene vil v\u00e6re energieffektive og hurtigg\u00e5ende, med nullutslipps energi, beregnet for 100 til 200 passasjerer. N\u00e5r b\u00e5tene er p\u00e5 vannet vil det trolig bli Ruter som skal ha ansvar for driften. Kilde: Aftenposten\n\n2019\n\n\n\n### 2019: AMS\n\nInnen 2019 skal alle norske husstander ha f\u00e5tt installert en ny automatisk str\u00f8mm\u00e5ler. M\u00e5leren skal lese av str\u00f8mforbruket hver time og gi husholdningene mer n\u00f8yaktig informasjon om eget forbruk, mens informasjonen skal lagres i en nasjonal database.\n\n2020\n\n\n\n### 2020: Hybridbiler og el-biler\n\nProsjektet Gr\u00f8nn Bil, som eies av Energi Norge, har som m\u00e5l at det i 2020 skal v\u00e6re minst 200 000 ladbare biler p\u00e5 norske veier. Per mars 2016 var det registrert 76 666 elbiler i Norge. Kilde: NRK\n\n2020\n\n\n\n### 2020: Passivhusstandard fra 2020\n\nI klimameldingen som ble lagt frem i 2012, st\u00e5r det at \"regjeringen vil skjerpe kravene til byggteknisk forskrift til passivhusniv\u00e5 i 2015 og nesten nullenergihus i 2020\". Passivhus er milj\u00f8vennlige hus som er bygd for et langt lavere energiforbruk enn vanlige hus. Et passivhus trenger halvparten av energibehovet til en bolig bygd i 2010, og det er sv\u00e6rt mange fordeler knyttet til denne typen hus. Oslos f\u00f8rste passivhus ble bygget i 2009 og blir stadig vanligere.\n\n2050\n\n\n\n### 2050: Elektriske kj\u00f8ret\u00f8y\n\nEn andel p\u00e5 50 prosent ladbare biler vil gi en reduksjon i klimagassutslipp p\u00e5 36 prosent sammenlignet med en bilpark med kun effektive fossilbiler. Elektrifisering vil v\u00e6re en vesentlig del av l\u00f8sningen for personbiler fram mot 2020, men de ladbare bilene vil gi en langt viktigere effekt etter 2020 og til slutt bidra til nullutslipp fra transport i 2050. Det er begrenset hvor effektive bensin/dieselbiler kan bli, slik at det vil bli n\u00f8dvendig \u00e5 fase inn ny teknologi og nye energib\u00e6rere for \u00e5 oppn\u00e5 nullutslipp fra veitransporten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1f785e1-5944-4bed-9ceb-b73ddf051293"} +{"url": "http://www.time.kommune.no/om-time/kontakt-time-kommune/servicetorget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:15Z", "text": "# Servicetorget\n\nServicetorget tek imot deg n\u00e5r du kjem til r\u00e5dhuset. Hos oss f\u00e5r du informasjon om kommunen og om offentlege tenester. Du f\u00e5r \u00f2g s\u00f8knadsskjema, brosjyrar og oversiktar over regelverk mm. \nMe hjelper deg \u00e5 finna den avdelinga og personen du s\u00f8kjer. Me kan \u00f2g hjelpa deg med kurante saker som ikkje krev omfattande handsaming. \n \n**Me er her for \u00e5 hjelpa deg.**\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "bd122b24-dd0e-4c03-91f3-3a58c40303b2"} +{"url": "http://docplayer.me/638623-Utdrag-fra-nsgs-arsmelding-2014-kort-omtale-av-aktiviteter-og-resultater-gjennom-aret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:09Z", "text": "1 Utdrag fra NSGs \u00e5rsmelding 2014 Kort omtale av aktiviteter og resultater gjennom \u00e5ret\n\n2 Lag og medlemstall I 2014 hadde NSG, for f\u00f8rste gang p\u00e5 sv\u00e6rt lenge, en \u00f8kning i medlemstallet. Selv om det var en beskjeden \u00f8kning p\u00e5 68 medlemmer, er det sv\u00e6rt gledelig at vi n\u00e5 har brutt rekken med \u00e5rlig, negativ utvikling i medlems - tallet. Totalt hadde organisasjonen medlemmer fordelt p\u00e5 18 fylkeslag og 366 aktive lokallag (dette er en nedgang p\u00e5 4 lag fra 2013, noe som skyldes at noen lag har sl\u00e5tt seg sammen). I tillegg kommer 254 direkte medlemmer og abonnenter, dvs. totalt medlemmer/abonnenter. Regnskap \u00c5rsregnskapet for 2014 viser et overskudd p\u00e5 kr ,-. Dette resultatet er litt over budsjett for 2014, og gir et godt bilde av aktiviteten gjennom \u00e5ret og av organisa - sjonens utvikling og resultat. Representantskapsm\u00f8ter Siden NSG har en organisasjonsform med landsm\u00f8te annethvert \u00e5r, ble det ikke avholdt landsm\u00f8te i Det ble derimot gjennomf\u00f8rt to representantskapsm\u00f8ter; det ene mars 2014 og det andre 15. oktober Begge m\u00f8tene ble holdt p\u00e5 Rica Hotel Gardermoen. Medlemskontingenten for 2015 ble vedtatt \u00f8kt med kroner 200,- for hovedmedlemmer med mer enn 50 sauer og med kr 100,- for de \u00f8vrige medlemskategoriene. Det betyr f\u00f8lgende kontingentsatser for 2015: Hovedmedlem med mindre enn 50 sauer: kr 1.000,-. Hovedmedlem med mer enn 50 sauer: kr 1.500,-. Husstandsmedlem: kr 400,-. St\u00f8ttemedlem: kr 400,-. \u00c6resmedlem: kr 400,- (betales av laget). Prisutdeling Under festmiddagen ved Representantskapsm\u00f8tet i mars ble f\u00f8lgende priser utdelt: Avlsstatuett og diplom for beste avkomsgranska v\u00e6r i 2013 ble tildelt Kjell Tore Nagelhus, Overhalla, medlem i ring 226 Namdal verring, for sp\u00e6lv\u00e6ren Sur Skistad. Avlsstatuett og diplom for beste avkomsgranska bukk i 2013 ble tildelt Hege Gonsholt og Jon Olav Hauge fra Rauland for bukken T\u00d8FFEN. Prisen for \u00e5rets superverver 2013 ble tildelt Hanne-Elise Lindal fra S\u00f8r-J\u00e6ren Sau og Geit i Rogaland, som hadde SUPERVEVER: Hanne-Elise Lindal fra S\u00f8r-J\u00e6ren Sau og Geit i Rogaland hadde vervet hele 17 nye medlemmer, og fikk tittelen \u00c5rets superverver Foto: Anne-Cath. Grimstad vervet hele 17 nye medlemmer. Hun var imidlertid ikke til stede under Representantskapsm\u00f8tet, og fikk diplom og premie brakt hjem til seg. Uttalelse fra representantskapsm\u00f8tet Representantskapet oppnevnte i starten av m\u00f8tet i oktober en resolusjonskomit\u00e9 som i l\u00f8pet av m\u00f8tet utarbeidet en uttalelse med bakgrunn i Regjeringens framlegg til statsbudsjett for Her gikk regjeringen inn for \u00e5 \u00f8ke omsetningsgrensen for merverdiavgift fra kr til kr , noe som ville f\u00e5tt store konsekvenser for sauen\u00e6ringa. \u00abBlir dette forslaget endelig i statsbudsjettet vil det gi negative ringvirkninger for bosetting, sysselsetting i distriktene og gjengroing av kulturlandskapet. Konse - kvensene er et st\u00f8rre underskudd av norsk lammekj\u00f8tt og d\u00e5rligere matvaresikkerhet\u00bb, het det i uttalelsen. Uttalelsen ble sendt til politiske partier p\u00e5 Stortinget, N\u00e6rings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og mat - departementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag, Nationen og Bondebladet. Jordbruksforhandlingene 2014 Jordbruksoppgj\u00f8ret 2014 medf\u00f8rte en del endringer for sm\u00e5fen\u00e6ringa, ikke minst saueholdet. Dette var f\u00f8rste runde med bl\u00e5-bl\u00e5 regjering, sammensatt av 2 partier som i utgangspunktet ikke har v\u00e6rt kjent for \u00e5 foresl\u00e5 utvidede budsjetter til landbruket, og det var stor spenning knyttet til tilbudet fra staten, og ikke minst til resultatet. Konsekvensene og utslaga av de endringene som ble gjennomf\u00f8rt i 2014 gjenst\u00e5r det enn\u00e5 \u00e5 se fullt ut, og det er delte meninger om dette innen n\u00e6ringa. Men generelt har ikke sm\u00e5feholdet kommet spesielt d\u00e5rlig ut etter dette. Det ble en dreining av tilskuddene mot st\u00f8rre enheter og mer over p\u00e5 produkt. Videre fikk vi en reduksjon i dyre tilskuddet p\u00e5 de f\u00f8rste 200 dyrene og \u00f8kning p\u00e5 dyr utover disse, samt \u00f8kning p\u00e5 tilskudd til slakt av kvalitetslam. Geitmelk - produsentene fikk noe \u00f8kning p\u00e5 de fleste tilskudds - kategoriene, bortsett fra distriktstilskudd p\u00e5 geitemelk. I tillegg ble taket for samlet produksjonstilskudd doblet. For NSG var det imidlertid skuffende at det ikke ble gitt noe p\u00e5 beitetilskuddene, og spesielt utmarksbeitetilskuddet, som har v\u00e6rt n\u00e6ringas hovedinnspill de senere \u00e5rene. Nytt medlemssystem Nytt medlemssystem ble tatt i bruk av NSG sentralt i januar 2014, og det har v\u00e6rt omfattende prosesser for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass data, rutiner og kvalitetssikring. Medlemssystemet er administrasjonens viktigste verkt\u00f8y, og \u00abMin Side\u00bb er tatt i bruk slik at lokal- og fylkeslagsledere selv kan administrere oppdatering av verv/roller. Den st\u00f8rste gevinsten for lagsapparatet vil v\u00e6re tilgang p\u00e5 oppdaterte medlemsopplysninger, mens for det enkelte medlem vil \u00abMin Side\u00bb v\u00e6re kanalen for endring av kontaktopplysninger, dyretall, verving, verveoversikt, kursp\u00e5melding og kontingentfaktura. InterNorden 2014 Rundt 30 organisasjonsrepresentanter, fagmedarbeidere og sm\u00e5feb\u00f8nder fra hele Norden, unntatt Danmark og Gr\u00f8nland, var med da NSG stod som vertskap for 2 UTDRAG FRA NSGS \u00c5RSMELDING 2014\n\n3 SETERBES\u00d8K: Under konferansen fikk deltakerne p\u00e5 InterNorden 2014 ogs\u00e5 bes\u00f8ke geitesetra til \u00d8yvind og Ragnhild Krogsveen i F\u00e5vang. Foto: Anne-Cath. Grimstad InterNorden 2014 p\u00e5 Spidsbergseter i Ringebu fra 11. til 13. august Den nordiske sm\u00e5fekonferansen var den 32. i rekken, og et interessant og variert program fylte de tre dagene. Hovedfokuset denne gang l\u00e5 p\u00e5 saueavl og utnytting av beiteressurser, og seminarstedet oppe p\u00e5 Ringebufjellet var ikke tilfeldig valgt. Herfra kunne man b\u00e5de se beitedyr fra vinduene og ellers p\u00e5 kort tid komme seg b\u00e5de til ulike beiteomr\u00e5der og representative besetninger. En del av seminarprogrammet bestod da ogs\u00e5 av ekskursjoner per buss. Krav om medlemskap for deltakelse i aktiviteter I NSGs representantskapsm\u00f8te mars 2014 var det tatt opp behov for \u00e5 klargj\u00f8re regelverk vedr\u00f8rende krav om medlemskap i NSG for \u00e5 delta i aktiviteter i regi av organisasjonen. P\u00e5 gjeterhund er dette definitive krav, og i styrem\u00f8te 2. juni 2014 ble regelverket vedr\u00f8rende avlsarbeidet p\u00e5 sau og geit dr\u00f8ftet. Her gikk styret i NSG inn for at det i alle underliggende regelverk skal tas inn krav om medlemskap i NSG for \u00e5 delta i aktiviteter i regi av organisasjonen, og administra - sjonen ble bedt om \u00e5 utforme klare regelverk i forhold til dette. I de nye lagslovene, som ble vedtatt under Landsm\u00f8tet i mars 2015, er dette kravet presisert under paragraf 3, Medlemskap. Medlemsbladet Sau og Geit Sau og Geit har tradisjonen tro kommet ut med 6 nummer. Noen nummer har flere annonsesider enn andre, og det gj\u00f8r at vi kan forsvare \u00e5 \u00f8ke sidetallet noe for disse utgivelsene. Til sammen ble det produsert 436 bladsider i 2014, som er 4 flere enn \u00e5ret f\u00f8r. Artiklene har best\u00e5tt av g\u00e5rdsreportasjer, avlsstoff, omtaler av beitebruk, klipping og ullh\u00e5ndtering. Videre har vi hatt fagartikler om dyrehelse og -velferd, gjeterhundstoff osv. Alle bladene blir n\u00e5 lagt ut p\u00e5 lagets nettsider f\u00f8r det g\u00e5r i trykken. Det vil si at alle som f\u00e5r bladet tilsendt i posten, kan logge seg p\u00e5 med sitt medlemsnummer og lese bladet en god uke f\u00f8r det dukker opp i postkassa. Nettsidene De nye nettsidene har n\u00e5 v\u00e6rt i drift i litt over tre \u00e5r. I 2014 hadde sidene noe over bes\u00f8kende (treff), som ligger p\u00e5 samme niv\u00e5 som i fjor. Alle fylkes- og lokal - laga v\u00e5re har tilbud om egne Internettsider under NSGdomenet. Det er opprettet nettsider for alle fylkeslaga, og ved utgangen av \u00e5ret hadde over 50 lokallag f\u00e5tt opprettet egne sider under NSG-domenet. I tillegg har vi ogs\u00e5 noen raselag, gjeterhundlag og beitelag med egne nettsider her. Web-adressa v\u00e5r er som f\u00f8r: Adresser til fylkeslaga er: og lokallaga: Pressearbeid NSG har gjennom \u00e5ret benyttet pressen og massemedier som informasjonskanaler ut til storsamfunnet i forbindelse med viktige saker. Kontakten har foreg\u00e5tt i form av tele - fonisk/personlig kontakt mellom lagsapparatet lokalt, regionalt og sentralt og ulike redaksjoner, ved at NSGrepresentanter har gitt saksopplysninger eller latt seg intervjue, samt utsending av uttalelser/pressemeldinger. Kommunikasjon i lagsapparatet I tillegg til \u00e5 informere i Sau og Geit og p\u00e5 hjemmesidene, sender NSG hvert \u00e5r ut rundskriv til fylkeslagene og lokallagene. Lokallagene har f\u00e5tt tre rundskriv i 2014; et i april, et i juni og et i desember. Noen f\u00e5 saker er videresendt fra lokallag via fylkeslag til NSG sentralt. Kommunikasjon mellom NSG sentralt og fylkeslagene foreg\u00e5r hovedsakelig fortl\u00f8pende per e-post, og leder og sekret\u00e6r i fylkeslagene har f\u00e5tt rundskriv per e-post jevnlig gjennom \u00e5ret. Mange fylkeslag f\u00f8lger ogs\u00e5 godt opp og sender fortl\u00f8pende referater og annen informasjon til NSG sentralt. Profilering Organisasjonen jobber fortl\u00f8pende med profilering og medlemsverving. Det er hvert \u00e5r mange ulike arrangement hvor lokallag og fylkeslag gj\u00f8r en stor innsats for \u00e5 profilere NSG. Vi har en l\u00f8pende prosess med \u00e5 fornye profileringsmateriellet v\u00e5rt. Blant annet er det blitt trykket opp profileringsseil i metervis. Dette er distribuert til fylkeslagene, og blir sendt ut til ulike arrangement i regi av organisasjonen. 6 NUMMER: Sau og Geit har tradisjonen tro kommet ut med 6 nummer ogs\u00e5 i UTDRAG FRA NSGS \u00c5RSMELDING\n\n4 Medlemsverving \u00c5 holde fokus p\u00e5 medlemsverving er meget viktig for organisasjonen, og det er et forholdsvis stort potensial for nye medlemmer hvis det gj\u00f8res en innsats p\u00e5 dette omr\u00e5det. I 2014 ble det vervet 287 nye medlemmer av 120 ulike ververe. Registrering av vervekampanjen 2014 ble avsluttet pr. 30. november. Vervinger registrert etter denne dato vil komme med p\u00e5 statistikken for \u00c5rets superverver 2014 ble Bjarne Berge fra Kvinnherad Sau og Geit i Hordaland, som har vervet hele 18 nye medlemmer. Som en god nummer 2 ble Tore Atle S\u00f8rheim fra Hordaland med 13 nye medlemmer. Beitesesongen 2014 Beitesesongen 2014 var i mange omr\u00e5der av landet sv\u00e6rt t\u00f8rr og varm, men slaktevektene viste seg likevel \u00e5 v\u00e6re jamnt over meget gode. I flere regioner var de ogs\u00e5 h\u00f8yere enn under fjor\u00e5ret, noe som kan tyde p\u00e5 at beitene har v\u00e6rt gode. I enkelte omr\u00e5der henger ogs\u00e5 h\u00f8yere slaktevekter sammen med et roligere \u00e5r i utmarksbeitene i forhold til rovviltaktivitet. Likevel har mange f\u00e5tt kjenne kraftig p\u00e5 rovdyrenes herjinger. Ulven har nok en gang gjort uventa inntreden i nye beiteomr\u00e5der, og har p\u00e5f\u00f8rt enkeltbesetninger store skader. Andre steder har man blitt spart for ulvens herj - inger, fordi ulv er blitt tatt ut i forkant av beitesesongen. Ellers har det ogs\u00e5 i 2014 v\u00e6rt utfordringer med de andre rovviltartene, samt konge\u00f8rn. Varsel om beiterestriksjoner Midt i lamminga 2014 mottok ca. 20 saueb\u00f8nder i Nord- Gudbrandsdal brev fra Mattilsynet med varsel om beiterestriksjoner i beitesesongen 2015 dersom de ikke satte i verk tiltak for \u00e5 redusere tap av s\u00f8yer og lam til under 10 % i den beitesesongen som stod for d\u00f8ra. \u00c5rsaken til saueb\u00f8ndenes store tap skyldtes i all hovedsak jerv, men enkelte hadde ogs\u00e5 hatt bes\u00f8k av ulven beitesesongen 2013, noe som slo ut p\u00e5 tapsstatistikken. De fleste tiltak for \u00e5 redusere tap, som b\u00f8ndene selv kunne st\u00e5 for, var allerede pr\u00f8vd ut. Med juridisk bistand, samt sterkt engasjement fra NSG, NBS og NB, b\u00e5de lokalt og sentralt, ble det klaget p\u00e5 brevet. Videre fikk man organisert et m\u00f8te med Mattilsynet og et m\u00f8te med statsr\u00e5dene i LMD og KLD, hvor det ble sagt at LMD skulle f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 arbeidet frem mot beitesesongen NSGs styreleder Tone V\u00e5g p\u00e5pekte at dette ikke var godt nok, da planlegging av beitesesongen 2015 starter allerede h\u00f8sten 2014, under utvelgelsen av p\u00e5settlam. Mattilsynet har senere trukket tilbake varselet om beite - restriksjoner. 77 omgj\u00f8ringsvedtak etter Krokann-dommen Etter Krokann-dommen i 2013 s\u00f8kte 77 saueb\u00f8nder Milj\u00f8direktoratet om omgj\u00f8ringsbegj\u00e6ring av sine erstatningssaker fra Disse mottok p\u00e5 v\u00e5rparten et brev fra Milj\u00f8direktoratet med avslag om \u00e5 behandle sakene p\u00e5 nytt, med begrunnelse i at det ikke automatisk var beg\u00e5tt samme feil i disse sakene som i Krokann-saken. NSG, NBS og NB fikk i august i stand et m\u00f8te med Klimaog milj\u00f8ministeren, hvor organisasjonene gjentok kravet om politisk vurdering av de 77 sakene og ny behandling i tr\u00e5d med Krokann-dommen. M\u00f8tet gikk godt, og i begynnelsen av november kom beskjeden om at ministeren instruerte Milj\u00f8direktoratet om \u00e5 realitets - behandle de 77 vedtakene p\u00e5 nytt, dersom b\u00f8ndene selv \u00f8nsket det. Hvor mange som takket ja til dette, kjenner vi ikke til i skrivende stund, og vi vet heller ikke n\u00e5r Milj\u00f8direktoratet har som m\u00e5l \u00e5 bli ferdig med saks - behandlingen. Organisert beitebruk Organisert beitebruk (OBB) utarbeides \u00e5rlig av Statens Landbruksforvaltning (SLF). Tall fra 8. januar 2015 viser at s\u00f8yer og lam, geiter og storfe som gikk p\u00e5 utmarksbeite, hadde eiere som var medlem i beitelag. I beitesesongen 2014 var det 748 registrerte beitelag her i landet. Offisiell statistikk over Statistikken for OBB p\u00e5 beitelagsniv\u00e5 finner du p\u00e5 SLFs hjemmesider: FKT-prosjektet fortsetter \u00c5ret som er tilbakelagt var egentlig det siste av den tre - \u00e5rige prosjektperioden for FKT-prosjektet, og som man hadde f\u00e5tt finansiering til. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag og Norges Bondelag, og det overordnede m\u00e5let er \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som skal forebygge tap av beitedyr til rovvilt og \u00e5 dempe konflikten mellom beite - n\u00e6ringen og rovviltforvaltningen. Prosjektet har derfor i l\u00f8pet av \u00e5ret jobbet med \u00e5 formidle informasjon om forebyggende tiltak, bestandsoverv\u00e5king, rutiner ved skade - situasjoner, samt bidratt til \u00e5 skape dialogarenaer b\u00e5de p\u00e5 lokalt, regionalt og nasjonalt niv\u00e5. Styringsgruppas vurdering er at prosjektet har hatt en positiv effekt p\u00e5 \u00e5 dempe konfliktniv\u00e5et, og i 2014 s\u00f8kte man om, - og fikk innfridd - en forlengelse av prosjektet med tre nye \u00e5r. \u00d8ivind L\u00f8ken, som har v\u00e6rt prosjektleder i prosjektets f\u00f8rste tre \u00e5r, har flyttet til hjemlige trakter i Hedmark og blir dermed ikke med i fortsettelsen. I desember ble Per Fossheim ansatt som prosjektleder for en ny tre\u00e5rsperiode i FKT-prosjektet. NY PROSJEKTLEDER: Per Fossheim ble f\u00f8r \u00e5rsskiftet ansatt som prosjektleder for en ny tre\u00e5rsperiode i FKTprosjektet. 4 UTDRAG FRA NSGS \u00c5RSMELDING 2014\n\n5 Juridiske tjenester NSG har n\u00e5 avtaler om juridiske tjenester for medlemmene med 3 firmaer. De to advokatfirmaene Kindem & Co og Blikra, Slotter\u00f8y & Fonn AS er tilgjengelig for henvendelser fra hele landet, mens advokatfirmaet Haakstad & Co har Agderfylkene og Telemark som dekningsomr\u00e5de. Utover tjenester for enkeltmedlemmer, belyser ogs\u00e5 disse samarbeidspartene aktuelle problemstillinger gjennom artikler i medlemsbladet. Samarbeidsadvokatene er ogs\u00e5 tilgjengelig for m\u00f8ter og kurs, dersom dette skulle v\u00e6re \u00f8nskelig. F\u00f8rste halvtime med advokathjelp er gratis, og mange opplever at sakene l\u00f8ser seg allerede her. Sikkerhet og kommunikasjon Sikringsradioen A/S Sikringsradioen AS, med varemerkenavnet SRadioen, er et moderne kommunikasjons- og beredskapsverkt\u00f8y som er veldig aktuelt for sm\u00e5feholdere og beitebrukere. NSG har siden 1988 v\u00e6rt med som eierorganisasjon i Landbrukets Sikringsradio sammen med Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke. Beiten\u00e6ringen er et stadig viktigere satsningsomr\u00e5de for Sikringsradioen framover, og det har v\u00e6rt godt samarbeid med beite-/sankelag omkring i landet i 2014, med et stort engasjement p\u00e5 oppgraderinger og nyetableringer. Ikke minst i forbindelse med ekstremv\u00e6r og skogbranner de senere \u00e5rene, har det vist seg at slike private nett kan v\u00e6re et sv\u00e6rt nyttig hjelpemiddel n\u00e5r telefonsystemene er ute av drift. Sikringsradioen blir ogs\u00e5 sett p\u00e5 som et nyttig supplement av de ulike n\u00f8detatene i landet. Ny modell for lammetall Delindeksen for lammetall har v\u00e6rt basert p\u00e5 de tre egenskapene \u00ablammetall som ett\u00e5ring\u00bb, \u00ablammetall som to\u00e5ring\u00bb og \u00ablammetall som tre\u00e5ring\u00bb. Siden det er n\u00e6r sammenheng mellom disse egenskapene, er det utarbeidet en s\u00e5kalt gjentaksmodell, der vi anser lammetallet ved ulik alder som gjentatte m\u00e5linger av samme egenskap. N\u00e5 teller alle lamminger fra s\u00f8ya er ett til hun er seks \u00e5r. K\u00e5ring av v\u00e6rlam I 2014 fikk alle raser et rasespesifikt k\u00e5ringsreglement, slik at begrepet \u00abk\u00e5ringstype\u00bb kunne avvikles. Det ble i 2014 stilt v\u00e6rlam til k\u00e5ring, og av disse ble 82% k\u00e5ra p\u00e5 ordin\u00e6rt vis, 4% ble k\u00e5ra p\u00e5 dispensasjon og 14% ble vraka. Tilsvarende tall i 2013 var stilte; 80% k\u00e5ra ordin\u00e6rt, 6% k\u00e5ra p\u00e5 dispensasjon og 14% vraka. NKS er den vanligst bed\u00f8mte rasen med dr\u00f8yt dyr og 13% vraka. Sp\u00e6l f\u00f8lger p\u00e5 andreplass med over 900 stilte og 21% vraka. Avlsstatuett 2014 Avlstatuetten for beste v\u00e6r 2014 tildeles Jan Aarskog, Brumunddal, medlem i ring 30 Hedmark, avdeling Ringsaker, for NKS-v\u00e6ren Filops. Avlsstatuettvinneren 2014: NKS-v\u00e6ren Filops. Foto: Vidar Frislie Utmerkelsen for beste v\u00e6r innen rasen sp\u00e6lsau 2014 til - deles Magne Heggset, Surnadal, medlem i ring 189 Surnadal sp\u00e6lv\u00e6rring, for v\u00e6ren H\u00e5kon. Utmerkelsen for beste v\u00e6r innen rasen sjeviot 2014 tildeles Gunnar Krok\u00e5s, Kleppest\u00f8, medlem i ring 141 Bergensomr\u00e5det sjeviot, for v\u00e6ren Pele. Prosjekt nye egenskaper i saueavlen Vi har startet opp et tre\u00e5rig prosjekt ( ) med NSG, Norges Milj\u00f8- og Biovitenskapelige Universitet og Animalia som prosjektdeltakere, og med delfinansiering fra Norges Forskningsr\u00e5d. I samarbeid med forskere fra Skottland, er det valgt ut flere nye egenskaper rundt lamming som potensielt kan bli inkludert i avlsarbeidet. Det er gjennomf\u00f8rt et feltfors\u00f8k med mer enn NKS-s\u00f8yer og deres lam. Vi arbeider n\u00e5 med \u00e5 analysere dataene som er samlet inn, for \u00e5 finne ut om egenskapene egner seg til \u00e5 g\u00e5 videre med i det nasjonale avlsarbeidet for sau. Ulldata fra slakteri Sauekontrollen fikk h\u00f8sten 2014 startet opp overf\u00f8ring av data for ullklasse og ullvekt for lam, men det foreligger bare registreringer for en del av lamma som ble slaktet. P\u00e5 slutten av \u00e5ret fikk vi en oversikt over registreringene som har kommet inn, og i f\u00f8rste kvartal 2015 vil vi finne ut om ulldata fra slakteriet kan inkluderes i avlsarbeidet. Pelsindeks for pelssauen D\u00f8mmingen av pelsskinn ble lagt om for noen \u00e5r siden, etter svensk modell. I 2014 ble det beregnet 6 delindekser for pelsegenskaper. To av disse delindeksene (lokkform og lokkpoeng) inngikk i O-indeksen for pelssau med 5% hver. Seminv\u00e6rene 2014 Vi hadde til sammen 65 v\u00e6rer p\u00e5 seminstasjonene i Antall nye NKS-v\u00e6rer og sp\u00e6lv\u00e6rer er bare delvis bestemt UTDRAG FRA NSGS \u00c5RSMELDING\n\n6 av behovet i s\u00e6dproduksjonen. Et bredt tilbud er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 hindre for sterk innavlsoppbygging. Dette gjelder spesielt for sp\u00e6lsauen. Genressurssenteret gir et betydelig \u00f8konomisk bidrag til inntaket av bevaringsverdige raser (Pelssau, Dala, Rygja, Steigar, Bl\u00e6set, Fuglestadbroket, Gr\u00e5 tr\u00f8nder, Gammelnorsk sp\u00e6l, Villsau) slik at vi kan gi et godt tilbud ogs\u00e5 her, selv om salget er lite. S\u00e6dsalget Vi solgte s\u00e6ddoser i 2014, en \u00f8kning p\u00e5 7,5% fra \u00e5ret f\u00f8r. Salget av frossens\u00e6d \u00f8kte med 9%, mens fersks\u00e6dsalget ble redusert med 15%. Fersks\u00e6den sto for 6% av totalsalget. NKS stod for 73% av salget og kvit sp\u00e6l for 10%. Resten er fordelt p\u00e5 19 forskjellige raser/typer. I alt sendte vi ut frossens\u00e6ddunker fra Staur, en \u00f8kning p\u00e5 7% fra \u00e5ret f\u00f8r. Det gikk 209 fersks\u00e6dpakker fra S\u00e6rheim og 211 fersks\u00e6dpakker fra Staur, og vi gjennomf\u00f8rte 20 nye seminkurs med til sammen 235 deltakere i K\u00e5ring av bukkekje Det ble stilt 442 bukkekje til k\u00e5ring i 2014, med f\u00f8lgende resultat: K\u00e5ra: 345 (78%) K\u00e5ra p\u00e5 disp.: 47 (11%) Vraka: 50 (11%) De vanligste dispensasjons\u00e5rsakene var for lav avlsverdi (30% av de 47 som ble k\u00e5ret p\u00e5 disp.), tilvekst (28%), mors jurpoeng (21%) og ukjent kaseingenstatus (89%). De vanligste vrakings\u00e5rsakene var mors jurpoeng (30% av de 50 som ble vraket) og lav avlsverdi (18%). Genotyping av bukker for kaseingenstatus Ogs\u00e5 i 2014 har alle medlemmene i Geitkontrollen f\u00e5tt tilbud om \u00e5 genotypeteste bukker. 136 geiteholdere gentestet til sammen 934 bukkekje. Disse fordelte seg med 64% Ikke-null \\* Ikke-null, 34% Ikke-null \\* Null, og 2% Null \\* Null. Av totalt 392 k\u00e5ra bukkekje hadde 388 kjent kaseingen - status, dvs. 99% av alle k\u00e5ra bukker. Disse fordelte seg som f\u00f8lger: Ikke-null \\* Ikke-null (5): 86% Ikke-null \\* Null (2): 14% Null \\* Null (0): 0% Andelen bukker med genstatus Ikke-null \\* Ikke-null har \u00f8kt med 9 prosentpoeng fra \u00e5ret f\u00f8r. Avlsbesetninger og bukkeringer Ved utgangen av 2014 er det 53 registrerte avlsbesetninger, der 8 besetninger deltar i bukkering og 45 enkelt - medlemmer gransker bukker i egen besetning. Det var 3 nye besetninger som meldte seg som avlsbesetning i Avlsstatuetten for beste bukk i 2014 Styret i NSG har vedtatt \u00e5 tildele avlsstatuetten for beste bukk i 2014 til Turid Horpedal og Svein Jarle Selseng fra Sogndal i Sogn og Fjordane for bukken SOGNINGEN. Bukken hadde en avlsindeks p\u00e5 152 og ble granska i Turid Horpedal og Svein Jarle Selsengs egen besetning. Seminbukkene Det ble tatt inn til sammen 6 avkomsgranska bukker til semin p\u00e5 Hjermstad seminstasjon i 2014; 2 bukker av Norsk melkegeit, 2 bukker av \u00be Norsk melkegeit - \u00bc Alpin og 2 bukker av \u00bd Norsk melkegeit - \u00bd Alpin. Alle bukkene som ble tatt inn til semin kom fra sanerte besetninger, og alle hadde genstatus Ikke-null \\* Ikke-null. Det ble ikke tatt inn noen bukker fra andre raser til Hjermstad i Salg og tilslag p\u00e5 bukkes\u00e6d Det var 106 geiteholdere som kj\u00f8pte s\u00e6d i 2014, en fin \u00f8kning fra 91 i Totalt salg ble doser, en \u00f8kning p\u00e5 8% fra \u00e5ret f\u00f8r. I 2014 fikk vi rapportert inn resultatet fra 711 inseminasjoner. I 2014 er ikke-oml\u00f8psprosenten (tilslaget) 61,3%. Vi bruker 2 str\u00e5 per inseminasjon per geit. Geiteholderen kan velge \u00e5 legge inn to str\u00e5 samtidig, eller han kan legge inn str\u00e5ene med 12 timers mellomrom mellom det f\u00f8rste og det andre. Inseminasjoner, hvor inseminering med det andre str\u00e5et foreg\u00e5r 12 timer etter det f\u00f8rste, gir 8,5 prosentpoeng bedre ikke-oml\u00f8psresultat sammenlignet med resultater fra insemineringer med to str\u00e5 brukt p\u00e5 en gang. Eierinsemin\u00f8rer Vi gjennomf\u00f8rte ett insemineringskurs p\u00e5 geit i forbindelse med \u00e5rets geitedager p\u00e5 Skei i J\u00f8lster. Kurset var et tilbud til nye kursdeltakere/insemin\u00f8rer, men tidligere utdannede insemin\u00f8rer kunne ogs\u00e5 delta for repetisjon. Det er n\u00e5 377 geiteholdere som har tillatelse til \u00e5 inseminere selv. Avslutning av prosjekt Friske f\u00f8tter Etter seks \u00e5rs intensivt arbeid for \u00e5 bekjempe utbruddet av ondartet fotr\u00e5te hos sau i Norge, kunne prosjekt Friske f\u00f8tter og det tilh\u00f8rende forskningsprosjektet, sammen med Rogaland Sau og Geit, invitere til avslutningsseminar p\u00e5 NMBU Sandnes (tidligere Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen) i PROSJEKTLEDEREN: Veterin\u00e6r Synn\u00f8ve Vatn ble takket for innsatsen som prosjektleder av b\u00e5de en samlet sauen\u00e6ring og det veterin\u00e6rfaglige forskningsmilj\u00f8et under avslutningen av prosjekt Friske f\u00f8tter. Foto: Anne-Cath. Grimstad. 6 UTDRAG FRA NSGS \u00c5RSMELDING 2014\n\n7 Sandnes 20. oktober Det er ikke hver dag man opplever \u00e5 f\u00e5 avslutte prosjekter i landbruket, og kunne konkludere med at m\u00e5let er s\u00e5 godt som n\u00e5dd. Gjennom et omfattende bekjempelsesprogram i samarbeid med Animalia, Veterin\u00e6rinstituttet, Mattilsynet, kj\u00f8ttbransjen, NSG og faglaga i landbruket, har man n\u00e5 f\u00e5tt kontroll over den hissige varianten av bakterien Dichelobacter nodosus. Fra 1. januar 2015 overtar Mattilsynet ansvar og oppgaver knyttet til overv\u00e5king og eventuell h\u00e5ndtering av ondartet fotr\u00e5te i Norge. Gjeterhundr\u00e5dets arbeid Gjeterhundr\u00e5det har i 2014 hatt ett fysisk m\u00f8te og seks telefonm\u00f8ter. R\u00e5det har ogs\u00e5 v\u00e6rt til stede p\u00e5 NM, og hatt m\u00f8te med Norsk Kennel Klub. Gjeterhundr\u00e5det best\u00e5r n\u00e5 av representanter fra fire regioner, pluss leder; Arne Johannes Loftsgarden (leder), Audun Seilen (nestleder, vest), Arne Christoffer Sand (\u00d8st), Odd Bjarne Bj\u00f8rdal (Midt) og Knut Nymo (Nord). Cathinka Kjelstrup har v\u00e6rt r\u00e5dets sekret\u00e6r gjennom \u00e5ret. Gjeterhundr\u00e5det har i 2014 blant annet f\u00e5tt p\u00e5 plass et regelverk som er ryddet og organisert. Med hjelp fra avlsr\u00e5det har gjeterhundr\u00e5det ogs\u00e5 godkjent en avlsstrategi for Border Collie og jobbet tett mot NKK for oppf\u00f8lging av rasen. NM i \u00d8rsta Norgesmesterskapet i bruk av gjeterhund 2014 ble arrangert i \u00d8rsta, M\u00f8re og Romsdal oktober. Her var det spenning helt til slutten, og Jo Agnar Hansen gikk til slutt av med seieren med hunden Sisko. Dette er den andre NMseieren til Jo Agnar Hansen, som representerer Hedmark. Han ble fulgt av Jan Briskeby med hunden Arja p\u00e5 andreplass og Torbj\u00f8rn Jaran Knive med Maico p\u00e5 tredjeplass. NORGESMESTERSKAPET: De beste under premieutdelingen i \u00d8rsta: Fra venstre nr. 2, Jan Briskeby, norgesmesteren Jo Agnar Hansen, nr. 3, Torbj\u00f8rn Jaran Knive og nr. 4, Rune Land\u00e5s. Foto: Cathinka Kjeldstrup Norturas pokal til \u00abOppdretter av beste norskf\u00f8dte hund\u00bb ble tildelt Gudmund Hansen for hunden Sisko. Buskerud Sau og Geits pokal for \u00abBeste unghund\u00bb gikk til Llangwm Kess og Rune Land\u00e5s. Beste fylkeslag i kvalifiseringsrundene ble Vest-Agder. Europamesterskapet 2014 Europamesterskapet i bruk av gjeterhund 2014 (Continental Sheepdog Championship) ble arrangert i Danmark, der Norge hadde 8 ekvipasjer med. Konkurransen gikk p\u00e5 en sv\u00e6rt vanskelig bane med h\u00f8yt gress og vanskelige sauer. To av de norske ekvipasjene gikk likevel videre til finalen, der Jo Agnar Hansen /Tika tok s\u00f8lv og Alexander Str\u00f8m/Glen endte p\u00e5 en 8. plass. I Young Handler-klassen stilte Norge med Karianne Buer og Step, som tok en flott 3. plass. REKRUTT: Karianne Buer og Step tok en flott tredjeplass i klassen for Young Handlers under europamesterskapet i Danmark. Foto: Karin Mattson Norgesserien Norgesserien 2014 ble arrangert p\u00e5 samme m\u00e5te som i 2013 og skulle i utgangspunktet g\u00e5 over tre parallelle kvalifiserende helger rundt om i landet, der de 35 beste ekvipasjene sammenlagt er kvalifisert til finalen. P\u00e5 grunn av klage innf\u00f8rte imidlertid pr\u00f8venemnda et fjerde pr\u00f8vested under den andre kvalifiseringshelga. Finalen gikk i Skotselv i Buskerud, med Serge van der Zweep som dommer. Vinner av Norgesserien 2014 ble Jo Agnar Hansen med Tika. Samme f\u00f8rer tok ogs\u00e5 andre - plassen med hunden Sisko, mens Torbj\u00f8rn Jaran Knive ble nummer tre med Akersborg Maico. VM i bruk av gjeterhund Norge stilte med 15 ekvipasjer under verdensmester - skapet i bruk av gjeterhund (World Trial 2014) i Tain i Scotland, og hele fire norske ekvipasjer kvalifiserte seg videre til semifinalen, (Torbj\u00f8rn Jaran Knive/Bea, Jo Agnar Hansen/Sisko, Karin Mattsson/Trim og Alexander Str\u00f8m/Glen). Knive og Hansen gikk videre med sine hunder til en krevende finale under d\u00e5rlige v\u00e6rforhold, og endte til slutt p\u00e5 henholdsvis 4. og 7. plass. Norge tok ogs\u00e5 s\u00f8lv under lagkonkurransen i VM. UTDRAG FRA NSGS \u00c5RSMELDING\n\n### Hunden Easy p\u00e5 vei med sau til Vestmarka. Foto: Cathinka Kjelstrup. Akershus Sau og Geit\n\n### Valg av to til \u00e5 skrive under protokollen sammen med m\u00f8teleder. Ragnhild Engan, Endre Eide og Per Joakimsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb9357c4-d289-4a02-967b-919c4228a2f0"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/danmark/aarhus/radisson-blu-scandinavia-hotel-aarhus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:24Z", "text": "# Radisson Blu Scandinavia Hotel, Aarhus\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, Radisson Blu Scandinavia Hotel, Aarhus, er forretningsvennlig og ligger sentralt i \u00c5rhus, med g\u00e5avstand til Musikhuset Aarhus, \u00c5rhus r\u00e5dhus og ARoS. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Gamlebyen og \u00c5rhus bymuseum.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nSpisealternativene p\u00e5 Radisson Blu Scandinavia Hotel, Aarhus best\u00e5r av 2 restauranter. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer frokost hver morgen (mot et tillegg). Dette 4-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette \u00c5rhus-hotellet har m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et konferansesenter og konferanse-/m\u00f8terom. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en kaffebar/kaf\u00e9, flerspr\u00e5klig personale og hurtigutsjekking.\n\n**Gjesterom.** \nDe 234 gjesterommene p\u00e5 Radisson Blu Scandinavia Hotel, Aarhus har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Badene har kombinert dusj/badekar og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. TV-en har kabel-TV og betal-TV. Gjestene kan be om strykejern/-brett og allergitestet senget\u00f8y. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Barn som er 17 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 160 DKK per person (ca. )\n - Parkeringsgebyr: DKK 150 per dag (Andre priser gjelder for langtidsparkering. )\n - Gebyr for ekstraseng: DKK 300 per natt\n - Betaling med kredittkort p\u00e5 stedet er underlagt gebyr.\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5679fe9-1937-4cfe-9c45-ab7049c16c0b"} +{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170216/ARTICLE/170219933", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:18Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nTorsdag 16. februar 2017\n\n\nTrumpologi i krise: Vi m\u00e5 bare venne oss til fjerndiagnoser og slappe karakteristikker av USAs president Donald Trump. De bekrefter v\u00e5r tilh\u00f8righet, skriver \u00d8yvind \u00d8sterud. Foto: Brendan Smialowski, AFP/NTB scanpix\n\n\u00d8yvind \u00d8sterud\n\nprofessor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo\n\nNarsissist, populist og fascist. Karakteristikkene er mange \u2013 og stenger for innsikt i Trumps prosjekt.\n\nHvem likner Trump p\u00e5?\n\nTrumpologien, l\u00e6ren om Donald Trump, er i dyp krise. Den har n\u00e6rmest havarert i startgropene. Vi er kommet i den sensasjonelle situasjon at store deler av verden elsker \u00e5 hate verdens mektigste mann. Ukvemsordene og diagnosene og de negative karakteristikkene konkurrerer ut det meste. Komikerne har sin daglige festaften. Dette har presidenten p\u00e5 sett og vis bedt om, med sine provokasjoner og impulsive Twitter-utfall. Men forst\u00e5r vi mer av fenomenet?\n\nEn av de fremste fjerndiagnosene er ekstrem selvopptatthet, narsissisme. Mulig det treffer, men Trump virker ikke p\u00e5fallende mer narsissistisk enn en typisk rosablogger eller en familiefar som gjerne vil leve livet online og berette alt om dagliglivet til Facebookvennene. Enda mindre spesielt blir det n\u00e5r en hel kultur \u2013 som v\u00e5r \u2013 er blitt kalt narsissistisk.\n\nEr han populistisk? Jo, kanskje til og med i den strikte betydningen av ordet som sier at populister er de som mener at de selv er de eneste legitime representanter for folket. Samtidig er ordet blitt et slapt munnhell som omfatter alt fra Trump og Viktor Orb\u00e1n til enhver kritikk av EU eller \u00e5pne grenser. N\u00e5r motstandere av Senterpartiet kaller Trygve Slagsvold Vedum en populist, forsvinner den polemiske brodden inn i vanlig partirivalisering.\n\n \nEr han nasjonalist? \u00abAmerica first\u00bb? Ja visst, slik USA gjennom store deler av sin historie har v\u00e6rt splittet i to patriotiske tradisjoner. Den ene som vil g\u00e5 ut og prege verden i Amerikas bilde og som Hillary Clinton representerte. Og den andre som er mer innadvendt og selvsentrert, og som Trump sto for. Den ene er ikke \u00e5penbart helligere enn den andre, som Anatol Lieven nylig viste i en sammenstilling av Clinton og Trump. I begge tilfeller ekspansjon som \u00abmanifest destiny\u00bb og USA som \u00aba city upon the hill\u00bb, som det heter i amerikansk selvdyrking. Ikke noe Donald Trump har funnet p\u00e5 her.\n\nEr han fascist? N\u00e5 begynner det \u00e5 bli alvor. Jeg har lest fascisme-eksperten Robert Paxton om dette. Han er relativt edruelig. Han sier at fascisme i dagens verden er et skjellsord for \u00e5 sverte politiske motstandere, og at det er altfor mye som skiller Trump-administrasjonen fra fascismen. Men han sier ogs\u00e5 at det er faresignaler, noe som kan \u00abpeke i den retningen\u00bb. Da blir det vanskelig. Det samme gjaldt det som ble kalt \u00abstrukturfascisme\u00bb rundt 1970 \u2013 de repressive systemtrekkene som en m\u00e5tte v\u00e6re marxistisk skolert for \u00e5 se de fulle implikasjonene av. For ikke \u00e5 si for mye, burde en nok vente til det som \u00abpeker\u00bb eventuelt blir trukket lenger ut. Guilt by association er slett argumentasjon.\n\n \nHvem er det s\u00e5 Donald Trump ligner? Hvilke historiske figurer er det vi drar kjensel p\u00e5? Det kan vel ikke v\u00e6re Hitler? Nei, det kan ikke det. USA er ikke Tyskland etter f\u00f8rste verdenskrig, ydmyket av krigsnederlag, krigserstatningskrav, tap av landomr\u00e5der, et kommunistisk revolusjonsfors\u00f8k, hyperinflasjon, krise for partiene og de representative institusjonene. Og Trump er ikke en mislykket kunstner i den fallerte imperiehovedstaden Wien. Stilen er ogs\u00e5 mildt sagt en annen.\n\nKan det v\u00e6re Mussolini? Nei, det kan ikke det. Mussolini var en operettefigur for sin tid, like forskjellig fra huneren Attila og Djengis Khan som han er fra Donald Trump. P\u00e5 Mussolinis tid var Italia nylig samlet i en spenningsfylt enhetsstat i avglansen fra Romerriket.\n\nDa m\u00e5 det v\u00e6re Berlusconi. Nei, ikke det heller. Mediemogulen Berlusconi stiftet sitt eget parti i et Italia med ekstremt svake regjeringer og sterk partisplittelse. Han var svaret p\u00e5 en situasjon der regjeringssp\u00f8rsm\u00e5let sto helt sentralt, som politisk uttrykk for et uregjerlig land. Alt kan minne om nesten alt annet, men sammenligningen med Berlusconi gj\u00f8r det bare vanskeligere \u00e5 forst\u00e5 dagens USA og fenomenet Donald Trump.\n\nEt av de provoserende trekkene ved Donald Trumps retorikk er stereotypiene, tendensen til skj\u00e6re alle i en gruppe over \u00e9n kam. Problemet med de psykologiske diagnosene av ham er det samme \u2013 de fryser ham fast i en forenkling som stenger for innsikt. Retorikkekspertene hadde en gyllen mulighet til \u00e5 si noe av interesse, men et par av de mest profilerte forspilte sin sjanse med polemisk retorikk lett forkledd som analyse.\n\n \nJeg ville begynne i den andre enden. Hvem st\u00f8tter Trump og hvorfor gj\u00f8r de det? Hvordan har etablerte politikere bidratt til \u00e5 underminere seg selv? Hvordan ser det amerikanske valgkartet ut og hvordan fungerer prim\u00e6rvalgsystemet? Hva er bakgrunnen for at Trump treffer 40\u201350 prosent av den voksne, amerikanske befolkningen hjemme? Hva er konsistent i Trumps politiske profil og hva er mer usikkert og skiftende? Hva kan han levere og hvor er sjansen stor for at han skuffer sine velgere?\n\nJeg vet selvsagt at det ikke nytter. Vi m\u00e5 venne oss til psykologenes fjerndiagnoser og komikernes bonanza. Vi f\u00e5r fortsatt \u00abpopulisme\u00bb som slapt munnhell og de misvisende parallellene. Vi f\u00e5r nye sammenligninger med Mussolini og Ivan den Grusomme. Dette f\u00e5r vi fordi det ligger mer enn bare interessepolitikk i dette \u2013 det er rett og slett identitetspolitikk. I de forenklede utfallene bekrefter vi oss selv og v\u00e5r tilh\u00f8righet og v\u00e5r moral. Som mange vil vite er identitetspolitikk sterkere enn alt.\n\nemail@example.com\n\n \n\nStein. Regn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfa9843d-bf97-4d39-9f02-32db7a09c720"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/en-svaert-spesiell-fartsrekord/61951999", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:54Z", "text": "\n\n## En sv\u00e6rt spesiell fartsrekord\n\nOver 10 \u00e5r har det tatt disse entusiastene \u00e5 sette ny verdensrekord i kategorien for dampbiler.\n\n30\\. august 2009 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDen internasjonale bil-organisasjonen FIA holder en logg over rekorder som settes i ulike kategorier. En av kategoriene gjelder faktisk dampdrevne biler. I bilens barndom fantes det flere typer drivstoff som konkurrerte med hverandre, bensin, damp og elektrisitet.\n\nI England er det 11 \u00e5r siden en gjeng passe eksentriske herrer fant ut at de ville sette ny fartsrekord i klassen for dampdrevne biler. Den offisielle rekorden if\u00f8lge FIA var fra 1906, og ble den gang satt i en Stanley dampbil p\u00e5 Daytona Beach av en amerikaner ved navn Fred Marriott. Han kj\u00f8rte da sin kilometer frem og sin kilometer tilbake, innen det reglement\u00e6rt maksimale tidsintervallet p\u00e5 en time, med en snitthastighet p\u00e5 204 kilometer i timen.\n\n### Ny rekord\n\nFoto: The British Steam Car Challenge\n\nFoto: The British Steam Car Challenge\n\nFoto: The British Steam Car Challenge\n\nEn Stanley dampbil fra 1923 Foto: Amos Wolfe / Wikimedia\n\n \nI juni i \u00e5r etablerte laget seg p\u00e5 Edwards Air Force Base i California for \u00e5 forberede rekordfors\u00f8kene, og den 25 august, etter flere fors\u00f8k, greide endelig ildsjelene i British Steam Car Challenge \u00e5 sette ny rekord. Snitthastigheten Charles Burnett III, som kj\u00f8rte bilen, oppn\u00e5dde og som ble registrert av FIA, var 225 km/t, noe som kanskje ikke virker overvettes fort i forhold til den farten en moderne bensindrevet sportsbil kan komme opp i men likefullt er ganske godt gjort fra et teknologisk synspunkt. Men det stoppet ikke der. Dagen etter, 26. august, greide laget \u00e5 sette enda en ny rekord - denne gang p\u00e5 239 km/t. Denne gang var det Don Wales som satt bak rattet. Den h\u00f8yeste farten bilen - eller kjelen - kom opp i l\u00f8pet av rekordfors\u00f8ket ble m\u00e5lt til 250 km/t. \n \n \n### Slo ogs\u00e5 uoffisiell rekord\n\nP\u00e5 mange m\u00e5ter var denne nye rekorden enda viktigere. I 1985 satte nemlig et amerikansk team, Barber-Nichols, amerikansk rekord og uoffisiell verdensrekord med sin dampbil Steamin' Demon. De fikk da en snittfart p\u00e5 234 kilometer i timen, men denne rekorden ble aldri registrert og godkjent av FIA. Allikevel ans\u00e5 de britiske rekordkj\u00f8rerne at dette var rekorden de m\u00e5tte sl\u00e5.\n\nOg n\u00e5, s\u00e5 sant FIA godkjenner den registrerte rekorden, er alts\u00e5 verdens raskeste dampdrevne bil britisk\\!\n\nLes mer om det britiske damp-eventyret her p\u00e5 damp-lagets hjemmesider.\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "411e281f-27c2-4939-ab7c-911afbc90ccb"} +{"url": "https://www.nissan.no/utvalg/varebiler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:26Z", "text": "# VAREBILER\n\nMed det omfattende utvalget av varebiler fra Nissan, kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 finne den beste bilen for bedriften din.\n\n\n\n-----\n\nSTART P\u00c5 VEIEN TIL SUKSESS\n\nM\u00f8t den omfattende serien av varebiler fra Nissan, og finn den perfekte bilen som m\u00f8ter alle dine forretningsbehov. Lave eierkostnader og innovativ teknologi kommer som standard, enten du velger en kompakt varebil, kraftig akselerasjon eller en helelektrisk e-NV200.\n\nNV400 er robust, allsidig og lett tilgjengelig, og kan med sine mange forskjellige kombinasjonsmuligheter for karosserier og understell tilpasses alle behov. \n\n\n\n### NISSAN NAVARA KING CAB PICK-UP\n\nDette er en pick-up med stort lasteplan, men fremdeles god plass til annen bagasje inne i bilen bak forsetene. Det er en halvd\u00f8r som \u00e5pnes p\u00e5 hver side bak ford\u00f8rene.\n\n### NISSAN NAVARA DOUBLE CAB PICK-UP\n\nDen toppytende pick-upen som kombinerer \nf\u00f8rsteklasses komfort med den legendariske robustheten som Nissan NAVARA er kjent for.\n\nDoble Cab med st\u00f8rre plass innvendig til det du vil ha med deg der. Fremdeles har du mye plass p\u00e5 planet.\n\n\n### DEN NYE NISSAN NV300\n\nDen nye NV300 er effektiv, praktisk og hardtarbeidende. Bilen kombinerer romslig og allsidig bagasjekapasitet med en raffinert kj\u00f8reopplevelse. Legg til en kup\u00e9 som er utformet b\u00e5de for komfort og modularitet, s\u00e5 har du et godt verkt\u00f8y til forretningen. Og en bil som st\u00f8ttes av Nissans ledende 5-\u00e5rs garanti. \n\n\n\nNISSAN varebiler med 5-\u00e5rs produsentgaranti\n\nNISSAN tilbyr n\u00e5 en standard 5-\u00e5rs europeisk produsentgaranti p\u00e5 hele varebil-serien\\*.\n\n\\* *Finn ut mer p\u00e5 sidene for de respektive bilene*\n\n-----\n\n## ET STERKT ANSIKT UTAD FOR BEDRIFTEN\n\nUansett avstand eller hvor mye du m\u00e5 ta med deg, finner du svaret med varebilutvalget fra Nissan. Styrk bedriften din fra bunnen og opp.\n\n\n\n### ryggekamera\n\nHvem har best ryggekontroll: En fotballspiller eller Nissan NV200 varebil, med horisontal sikt som er best i klassen og eget ryggekamera? \n\n\n\n### ingen last er for bred\n\nNissan NV200 varebil f\u00e5r plass til to standard europallets med appelsiner i pausen \u2013 hvem er sultne? \n\n\n\n### dynamisk kj\u00f8ring\n\nNissan sitt varebilutvalg kombinerer arbeid med lek. Dra nytte av \u00f8kt smidighet, en uventet eleganse og robustheten du krever. \n\n\n\n### kjenn kraften\n\nSe n\u00e5r en smart Nissan e-NV200-sj\u00e5f\u00f8r f\u00e5r en fotballspiller til \u00e5 lade opp varebilen sin uten at fotballspilleren vet det selv. 100\u00a0% elektrisk, 100\u00a0% forn\u00f8yd. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74cf6c94-0438-4406-8e26-aa677768ace1"} +{"url": "http://fruholt.blogspot.com/2013/01/borte-bra-osv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:44Z", "text": "Min digitale dagbok om hverdagslivet, kreativitet og sunnhet...\n\n## l\u00f8rdag 26. januar 2013\n\n### Borte bra osv....\n\n \nDet er bare utrolig deilig \u00e5 v\u00e6re hjemme etter en fantastisk ferie i Los Angeles. \nHer er et lite utdrag av bilder fra ferien v\u00e5r. \n \n\n \n\n\n \nBallguttene v\u00e5re:)\u00a0\n\nMinibasketballstativ...genialt\\! Alt man finner i USA....\n\n \n\n\n \nEn lillebror som \u00f8ver iherdig p\u00e5 \u00e5 g\u00e5\\! Storebror syns det er g\u00f8y \u00e5 hjelpe til:)\n\n \n\n\n \n\n\nNewport beach\\! \n \n \n\n\n \nVi m\u00f8tte Dora\\! ( Dere med barn p\u00e5 1,5-2 \u00e5r vet hvem jeg snakker om. Dere andre: Det er en dokke\\!)\n\n \n\n\n\n\n\n\n \nGo\\`gutta\\!\n\n \n\n\n \nTakknemlig for \u00e5 ha f\u00e5tt flere uker sammen med mine kj\u00e6re. \u00a0Vi har hatt det fantastisk, men n\u00e5 er vi superklare for hverdagen som venter p\u00e5 oss:) \nBare vi kommer oss inn i tidssonen. Det er en liten utfordring \u00e5 snu d\u00f8gnet til v\u00e5re to sm\u00e5. Men det g\u00e5r seg vel til.... \nNoen som har erfaringer \u00a0\u00e5 dele p\u00e5 akkurat det, blir jeg glad:)\n\nFru Holt kl. \n\n22:36 \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n tante Sidsel26. januar 2013 kl. 23:23\n \n \u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5...........N\u00e5 ble jeg s\u00e5 glad...Takk for du deler disse fantastiske bildene med oss, Synn\u00f8ve. Sitter her og ler s\u00e5 jeg nesten griner av de vidunderlige barna. En smittende utstr\u00e5ling \\!\\!\\!\\!\n \n 1. \n \n Fru Holt26. januar 2013 kl. 23:44\n \n Ja, de er noen goinger:) Hehe:)\n \n2. \n \n Linda26. januar 2013 kl. 23:40\n \n Velkommen hjem\\! Gi de melatonin til kvelden, det hjelper \u00e5 komme i riktig d\u00f8gnrytme. Lykke til\\! \n \n 1. \n \n Fru Holt26. januar 2013 kl. 23:45\n \n Takk for tips\\! Skal sjekke det ut:)\n \n 6barnsmamma27. januar 2013 kl. 09:23\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2abddae3-afaa-404e-804c-a37ce88ff7bb"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/tre-risikable-activex-kontroller/198790", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:39Z", "text": "# Tre risikable ActiveX-kontroller\n\n - Harald Brombach\n - 5\\. feb. 2008 - 08:51\n\nSecunia advarer brukere av b\u00e5de Facebook og Yahoo Music Jukebox om at de to tjenestene benytter ActiveX-baserte kontroller som utgj\u00f8r en stor risiko.\n\nVerst er det med to av kontrollene Yahoo benytter. Begge, \u00abYMP DataGrid ActiveX control\u00bb (datagrid.dll) og \u00abYahoo\\! Mediagrid ActiveX control\u00bb (mediagridax.dll), inneholder stakkbaserte overflytsfeil som kan utnyttes ved hjelp av kode som allerede er blitt offentliggjort. Den handler prim\u00e6rt om \u00e5 gi ulike metoder, blant annet \u00abAddImage\u00bb og \u00abAddBitmap\u00bb argumenter som er for lange.\n\nVellykket utnyttelse av s\u00e5rbarhetene \u00e5pner for kj\u00f8ring av vilk\u00e5rlig kode n\u00e5r brukeren bes\u00f8ker et ondsinnet nettsted. S\u00e5rbarhetene er bekreftet i Yahoo\\! Music Jukebox version 2.2.2.056, men ogs\u00e5 andre utgaver kan v\u00e6re ber\u00f8rt.\n\nOgs\u00e5 i forbindelse med Facebook er det blitt oppdaget en alvorlig s\u00e5rbarhet i en ActiveX-kontroll, men til denne skal det forel\u00f8pig ikke v\u00e6re offentliggjort noen eksempelkode.\n\nDet er \u00abTheFacebook.FacebookPhotoUploader4.4.1 ActiveX control\u00bb (ImageUploader4.1.ocx) som utgj\u00f8r risikoen. N\u00e5r kontrollen skal h\u00e5ndtere strenger knyttet til visse egenskaper, for eksempel \u00abExtractExif\u00bb og \u00abExtractIptc\u00bb, kan disse strengene utnyttes til \u00e5 for\u00e5rsaket en stakkbasert overflytsfeil n\u00e5r metodene gis en streng som er for lang.\n\nOgs\u00e5 denne s\u00e5rbarheten \u00e5pner for kj\u00f8ring av vilk\u00e5rlig kode.\n\nS\u00e5rbarheten finnes i alle fall i versjon 22.214.171.124 av kontrollen, men skal v\u00e6re fjernet fra versjon 126.96.36.199.\n\nMicrosoft har publisert en forklaring p\u00e5 denne siden om hvordan man kan sperre kj\u00f8ringen av gitte ActiveX-kontroller i Internet Explorer, men metoden kan ikke anbefales for vanlige brukere, siden den inneb\u00e6rer manuell redigering av Windows-registeret.\n\nSecunia har utgitt informasjon om s\u00e5rbarhetene i de ulike ActiveX-kontrollene her og her.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f923c9f1-1f2a-4fbe-b981-ce65b0af24ea"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/PV/forskrift/2013-01-02-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:59Z", "text": "Med offentlig sted forst\u00e5s gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.\n\n## Kapittel 2. Orden p\u00e5 offentlig sted\n\n\u00a7 2-1.*Ro og orden p\u00e5 offentlig sted*\n\nP\u00e5 eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted m\u00e5 ingen delta i oppl\u00f8p, sammenstimling, st\u00f8y eller br\u00e5k som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel.\n\nEnhver som ferdes p\u00e5 eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted plikter \u00e5 overholde nattero etter kl. 2300 og til kl. 0600. I tidsrommet i perioden 15. mai til 15. september er nattero etter kl. 2400 og til kl. 0600. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 et forbud mot st\u00f8y og h\u00f8yt musikkvolum. Politiet kan gi dispensasjon i perioder eller ved st\u00f8rre arrangement. Det vises til den til enhver til gjeldende st\u00f8yforskrift for kommunen.\n\nSamles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass eller lignende, skal de rette seg etter de p\u00e5legg som politiet eller arrang\u00f8ren gir for \u00e5 opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.\n\n\u00a7 2-2.*Sang og musikk, reklame, innsamling m.m.*\n\nDen som p\u00e5 eller ut mot offentlig sted vil framf\u00f8re sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gj\u00f8re bruk av h\u00f8yttaler, m\u00e5 sende melding til politiet seneste 14 dager f\u00f8r arrangementet.\n\nDet samme gjelder den som p\u00e5 eller i n\u00e6rheten av offentlig sted \u00f8nsker \u00e5 foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop annonser, reklame e.l., eller gj\u00f8re bruk av g\u00e5ende, kj\u00f8rende eller flygende reklame.\n\nVed innsamling av penger m\u00e5 meldingen gis ved personlig oppm\u00f8te hos politiet, og man plikter \u00e5 f\u00f8lge de anvisninger som blir gitt.\n\n\u00a7 2-3.*Farlig eller skremmende virksomhet*\n\nP\u00e5, utover eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted er det forbudt:\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | \u00e5 skyte med luft eller fj\u00e6rv\u00e5pen som softgun, luftpistol, paintballv\u00e5pen eller lignende. |\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | \u00e5 brenne krutt, fyrverkeri eller andre eksplosive stoffer uten tillatelse fra politiet og lokal brannmyndighet. Forbudet mot bruk av fyrverkeri gjelder ikke nytt\u00e5rsaften fra kl. 18.00 til 02.00. |\n\nDet er allikevel forbud mot all bruk av fyrverkeri, krutt, eksplosiver samt \u00e5pen ild i Furulunden og Ris\u00f8bankomr\u00e5det og i den tette trehusbebyggelsen i\n\nVest for rundkj\u00f8ring i brukrysset avgrenset med Amaldus Nielsensgate, restaurantbrygga, Torjusheigata og G\u00e5gata.\n\nSt\u00f8kkan:\n\nAvgrenset mellom Store Elvegate, Torjusheigata og Grensegata.\n\nSanden:\n\nAvgrenset mellom R\u00e5dhuset, Skippergata, Furulundsgata og Nygata.\n\nMalm\u00f8:\n\nWattnegata, Solskivegata og Brogata.\n\nI ovennevnte omr\u00e5der er Bybrua og langs elvebredden godkjente oppskytingsplasser for fyrverkeri p\u00e5 nytt\u00e5rsaften fra kl. 18.00 til 02.00.\n\nDefinisjon p\u00e5 tett trehusbebyggelse:\n\n| | |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Bebyggelsen skal hovedsakelig v\u00e6re bygget f\u00f8r 1900-tallet, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyere trebebyggelse. |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------- |\n| \\- | Det er gjennomg\u00e5ende trehus i omr\u00e5det. |\n\n| | |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Bebyggelsen er ansett som verneverdig med spesielle kulturhistoriske verdier. |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------- |\n| \\- | Et omr\u00e5de har normalt ikke f\u00e6rre enn 20 bygninger. |\n\n| | |\n| -- | -------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Avstanden mellom bygningene er overveiende mindre enn 8 meter. |\n\n| | |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | \u00e5 kaste eller slippe stein, eller annet som kan v\u00e6re til skade eller ulempe for dem som ferdes der. |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------- |\n| 4\\. | \u00e5 skyte med bue, sprettert e.l. |\n\n## Kapittel 3. Sikring av ferdselen\n\n\u00a7 3-1.*Hindringer*\n\nP\u00e5 eller utover offentlig sted er det forbudt \u00e5 sette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak, uregistrerte kj\u00f8ret\u00f8y, stands, markiser, reklameskilt og annen l\u00f8sfotreklame, som kan v\u00e6re til hinder, fare eller ulempe for ferdselen og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted.\n\nMarkiser, uthengsskilt e.l. skal v\u00e6re anbrakt s\u00e5 h\u00f8yt at underkanten er minst 2,50 m over bakken, og slik at de ikke dekker for fri sikt til trafikklys, trafikkskilt eller annet varslingsanlegg.\n\n\u00a7 3-2.*Sport, lek*\n\nPolitiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill p\u00e5 bestemt offentlig sted n\u00e5r dette er p\u00e5krevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.\n\n\u00a7 3-3.*Avsperring av fortau m.m.*\n\nEr det p\u00e5krevet p\u00e5 grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, m\u00e5 det p\u00e5 forh\u00e5nd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter n\u00e6rmere vilk\u00e5r.\n\n\u00a7 3-4.*Sprengningsarbeid*\n\n\u00a7 3-5.*Diverse arbeid*\n\n\u00a7 4-1.*Fortau mv.*\n\nEier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter \u00e5 s\u00f8rge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengj\u00f8ring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Plikten til renhold av fortau og rennestein gjelder dog bare innenfor de bygrenser som gjaldt pr. 31. desember 1963.\nRenholdet skal utf\u00f8res slik at det blir til minst mulig ulempe.\n\nKloakksluk m\u00e5 ved renhold ikke tilf\u00f8res oppsop e.l.\n\n## Kapittel 5. Hindre tilgrising m.m.\n\n\u00a7 5-1.*Hindre tilgrising o.l.*\n\nP\u00e5, ut over eller i umiddelbar n\u00e6rhet av offentlig sted er det forbudt:\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | \u00e5 kaste glass, flasker, papir, matrester, sigarettstumper eller annet avfall, |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | \u00e5 grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. p\u00e5 enhver overflate mot offentlig sted, herunder p\u00e5 eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | \u00e5 henge opp, utplassere eller transportere omkring kunngj\u00f8ringer, plakater, oppslag e.l. uten tillatelse fra politiet. |\n\nDette gjelder ikke oppslag p\u00e5 tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag p\u00e5 egen grunn.\n\nDet er forbudt \u00e5 rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.\n\nOppslag skal fjernes n\u00e5r de er foreldet.\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | \u00e5 urinere utend\u00f8rs i tettbygd str\u00f8k eller p\u00e5 steder det kan virke sjenerende p\u00e5 andre. |\n\n\u00a7 5-2.*Avfall*\n\nDen som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende n\u00e6ringsvirksomhet p\u00e5 eller ut mot offentlig sted, skal s\u00f8rge for at omr\u00e5det ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter \u00e5 s\u00f8rge for at det blir satt opp tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.\n\nDen som arrangerer tilstelning p\u00e5 offentlig sted, skal s\u00f8rge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.\n\n## Kapittel 6. Offentlige anlegg\n\n\u00a7 6-1.*Kirkeg\u00e5rd*\n\nVed bes\u00f8k p\u00e5 kirkeg\u00e5rd m\u00e5 en ikke vise us\u00f8mmelig adferd.\n\n## Kapittel 7. Dyr\n\n\u00a7 7-1.*Ansvar for dyr p\u00e5 offentlig sted*\n\n## Kapittel 8. Arrangementer p\u00e5 offentlig sted m.m.\n\n\u00a7 8-1.*S\u00f8knadsplikt for arrangement p\u00e5 offentlig sted*\n\nDen som p\u00e5 offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som \u00e5penbart vil medf\u00f8re behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, m\u00e5 s\u00f8ke politiet om dette i god tid forut for arrangementet. Politiloven \u00a7 11 f\u00e5r tilsvarende anvendelse.\n\n\u00a7 8-2.*Meldeplikt for allment tilgjengelig arrangement og andre st\u00f8rre arrangement, utenfor offentlig sted*\n\nDen som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, m\u00e5 sende melding til politiet senest 14 dager f\u00f8r selv om arrangementet ikke skjer p\u00e5 offentlig sted, n\u00e5r dets art eller st\u00f8rrelse gj\u00f8r det sannsynlig at politioppsyn blir n\u00f8dvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder ogs\u00e5 sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens \u00a7 11 gjelder tilsvarende.\n\n#### Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser\n\n\u00a7 9-1.*Pliktfors\u00f8mmelse*\n\nUnnlater noen \u00e5 utf\u00f8re det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller p\u00e5legg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utf\u00f8re p\u00e5 vedkommendes bekostning.\n\n\u00a7 9-2.*Straff*\n\nOvertredelse av vedtekten eller p\u00e5legg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven \u00a7 30 nr. 4, hvis ikke forholdet g\u00e5r inn under en strengere straffebestemmelse.\n\n\u00a7 9-3.*Ikrafttreden* \n\nDenne vedtekt trer i kraft 1 m\u00e5ned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet.\n\nFra samme tid oppheves forskrift 31. januar 1997 nr. 68 om politivedtekt, Mandal kommune, Vest-Agder.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76a36a19-7e21-4d71-9ee5-fbd15ae53fb1"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Nykobing-Falster-Hotel-Liselund.354085.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:45Z", "text": "### Om\n\nDette koselige hotellet ligger omgitt av en frodig hage, bare 50 meter fra sj\u00f8en i Guldborsund, og tilbyr en tradisjonell restaurant og individuelt innredede rom. De kompakte rommene p\u00e5 Hotel Liselund har kabel-TV og eget bad. Restauranten p\u00e5 Hotel Liselund serverer dansk mat og internasjonale retter. Du kan nyte ettermiddagskaffe og kveldscocktailer i den fine hagen. Du kan g\u00e5 tur eller jogge i den naturskj\u00f8nne Hamborgskoven rett rundt hj\u00f8rnet. Severdigheter som Tsarhuset og Nyk\u00f8bing Falster dyrehage er begge en 5-minutters kj\u00f8retur fra hotellet. Du finner gratis parkeringsplasser ved siden av Hotel Liselund.\n\n vurdering fra \n Meget hyggelig betjening. Vakker beliggenhet. Nydelig innredning i hovedhuset. Dobbelrom med to senger helt ok. Bra pris\\! Meget god mat.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Meget hyggelig betjening. Vakker beliggenhet. Nydelig innredning i hovedhuset. Dobbelrom med to senger helt ok. Bra pris\\! Meget god mat.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n Personalets velvilje nei\n", "language": "no", "__index_level_0__": "627ac020-4afa-4ee7-a41b-7d1206eb1780"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/age-of-decadence-godkjent-for-steam/116051", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:22Z", "text": "# Age of Decadence godkjent for Steam\n\nRollespillet har f\u00e5tt gr\u00f8nt lys, sammen med ni andre titler.\n\n - Joachim Froholt\n - 16\\. jan. 2013 - 11:03\n\nValve har annonsert en ny gruppe spill som har sluppet gjennom Greenlight-systemet og dermed er godkjent for lansering p\u00e5 Steam. Listen inkluderer b\u00e5de spill som har v\u00e6rt ute p\u00e5 andre kanaler en stund, og spill som fortsatt ikke er ferdigutviklet.\n\n\n\nBlant h\u00f8ydepunktene finner vi Age of Decadence, et rollespill med turbasert kamp som foreg\u00e5r i en romersk-inspirert fantasiverden. Utviklerne lover tradisjonell rollespillmoro hvor du f\u00e5r muligheten til \u00e5 p\u00e5virke handlingens gang ved \u00e5 ta ulike valg underveis.\n\nEn annen spennende tittel er Eador: Masters of the Broken World, et turbasert strategispill satt til en fantasiverden som har g\u00e5tt i tusen biter. B\u00e5de Eador og Age of Decadence er fortsatt under utvikling, men Eador skal etter planen snart lanseres.\n\n\n\nEt spill som allerede er ute, er La-Mulana. Dette er et kritikerrost plattformspill som henter inspirasjon fra \u00e5ttitallets klassikere, og er i utgangspunktet basert p\u00e5 en gratisutgivelse som kom ut for noen \u00e5r siden. La-Mulana ble i utgangspunktet avvist av Valve, s\u00e5 det gr\u00f8nne lyset p\u00e5 Greenlight oppleves utvilsomt som en seier for de japanske utviklerne.\n\nAndre h\u00f8ydepunkter inkluderer den folkefinansierte nyversjonen av pek-og-klikk-eventyret Leisure Suit Larry, det satiriske DLC Quest og det Dungeon Keeper-inspirerte War of the Overworld. Greenlight-brukerne har ogs\u00e5 stemt frem et par nytteprogrammer denne gangen.\n\nTotalt skal over 60 titler ha f\u00e5tt tilgang p\u00e5 Steam-distribusjon via Greenlight, selv om Valve lister opp noen spill som hadde kommet p\u00e5 Steam uansett \u2013 blant annet fordi alle IGF-finalistene automatisk tilbys Steam-kontrakter. For \u00f8yeblikket er kun 12 av disse spillene faktisk tilgjengelige for kj\u00f8p p\u00e5 Steam.\n\nHer er en fullstendig liste over de nye Greenlight-titlene:\n\n - Akaneiro: Demon Hunters\n - Asylum\n - DLC Quest\n - Eador. Masters of the Broken World\n - La-Mulana\n - Leisure Suit Larry\n - MaK\n - The Age of Decadence\n - Unepic\n - War For The Overworld\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2c3ef2c-3c46-4a4b-a805-40c62d5d75ef"} +{"url": "https://bakerenogkokken.no/hjemmeinnredning/lamper/ernst-lysekrone-ask-liten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:07Z", "text": "## ERNST Lysekrone Ask Liten\n\n*\"Var r\u00e4dda om er, se till att ni sl\u00e4cker ljuset n\u00e4r ni l\u00e4mnar rummet, d\u00e5 f\u00e5r ni en roligare helg\"\u00a0*- Ernst Kirchsteiger.*\u00a0*\n\nLekker lysekrone for levende lys fra ERNST.\n\nLyser opp rommet med et vakkert lysskinn. \nFinnes i tre farger.\u00a0\n\nMateriale: Lakkert Ask \nH\u00f8yde: 70 cm \nBredde: 55 cm\n\n\u00a0\n*Ingen kommentarer enn\u00e5. Bli den f\u00f8rste til \u00e5 kommentere dette produktet\\!*\n\n**Bakeren og Kokken selger kj\u00f8kkenutstyr og design p\u00e5 nettet.**\u00a0 Vi har over 15 000 produkter i v\u00e5rt eget lager, og leverer\u00a0raskt. Vi startet v\u00e5r virksomhet i 2005 og har hele tiden utvidet v\u00e5rt utvalg av spennende merker og produkter. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 bli Norges ledende nettbutikk med kj\u00f8kkenutstyr\u00a0til baking og matlaging.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1014ad6c-6419-480b-8234-fc150af186ff"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Arbeidets-jubeldag-186079b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:49:42Z", "text": "# Arbeidets jubeldag\n\nEspen Hansen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:37\n\nPublisert: 02.mai.2011 15:31\n\n - \n \n Morten Ask har kontroll p\u00e5 pucken foran svenske Robert Nilsson i en kamp som er i ferd med \u00e5 f\u00e5 legendestatus allerede. FOTO: DAVID JOSEK - AP \n\nFEIRING. Den norske hockeyjubelen stilnet ikke f\u00f8r langt utp\u00e5 g\u00e5rs- dagen. Men s\u00e5 skal jo ogs\u00e5 en oppvisning i hardt arbeid og organisering kunne feires p\u00e5 1. mai.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDEN FORRIGE virkelige hockeybomben fant sted 1. mai 2000 i St. Petersburg da Norge slo Canada for f\u00f8rste gang i en offisiell kamp.\n\nDen historiske VM-seieren over Sverige var s\u00e5 vidt over f\u00f8r klokken tikket over til \u00e5rets utgave av arbeidernes frihetsdag.\n\nDet er selvsagt mest tilfeldigheter som gj\u00f8r at disse bragdene havnet p\u00e5 og like ved denne datoen, men litt symbolikk er det ogs\u00e5 \u00e5 hente:\n\nI Norge har ishockey stort sett v\u00e6rt en arbeiderklasseidrett, til tider dominert av klubber fra Oslos \u00f8stkant.\n\nDe f\u00e5 gangene Norge har yppet seg mot de store hockeynasjonene, har det ikke v\u00e6rt som resultat av briljant spill, lekre pasninger og suverene enkeltspillere. Det har skjedd p\u00e5 grunn av hardt arbeid, lojalitet til fellesskapet og en grensel\u00f8s offervilje.\n\nNorge hadde kanskje ikke sl\u00e5tt storebror Sverige om ikke for eksempel Lars Erik Spets gang p\u00e5 gang hadde kastet seg ned og brukt kroppen til \u00e5 blokkere svenske skudd.\n\n## Uten stjerner.\n\nAkkurat som 2000-laget var l\u00f8rdagens norske mannskap nesten helt uten det man kan kalle stjerner. Vi glemmer ikke at Anders Bastiansen ble k\u00e5ret til den mest verdifulle spilleren i \u00e5rets svenske sluttspill, og at klubbkamerat Marius Holtet i F\u00e4rjestad plutselig har sett hockeylyset p\u00e5 nytt de siste m\u00e5nedene, men ogs\u00e5 de er f\u00f8rst og fremst hardtarbeidende lagspillere.\n\nTvert imot manglet fire (fem om vi tar med Tore Vikingstad som har sagt nei mer landslagsspill) av Norges beste: Mats Zuccarello Aasen, Patrick Thoresen, Jonas Hol\u00f8s og P\u00e5l Grotnes. Det h\u00f8yner prestasjonen til dem som var der enda et hakk.\n\nRoy Johansens hockeyfilosofi ligner mye p\u00e5 Drillos fotballvariant. Streng organisering defensivt og raske overganger. Keeper Lars Haugen spilte i tillegg bedre enn man kunne forlange, og da han lurte NHL-proffen Loui Eriksson (73 poeng i Dallas Stars denne sesongen) i straffeslagene, var det nesten s\u00e5 jeg ikke trodde mine egne \u00f8yne.\n\nNorges motivasjon var denne gang hjulpet av en bl\u00e6rete svensk journalists h\u00e5pl\u00f8se dissing av laget og enkeltspillerne. \u00c5rets VM-utgave av Tre Kronor er vel neppe verd mer enn femti \u00f8re heller, men de ble ogs\u00e5 spilt mye d\u00e5rligere av kvikke nordmenn.\n\n## M\u00e5 f\u00f8lges opp.\n\nSeieren 30. april 2011 vil for alltid st\u00e5 der i historieb\u00f8kene, men b\u00e5de spillerne og trener Roy Johansen vet at den er lite verdt dersom den ikke f\u00f8lges opp videre i mesterskapet. Tap for \u00d8sterrike onsdag og derp\u00e5 nervepirrende spill for \u00e5 unng\u00e5 nedrykk, kan medf\u00f8re total fiasko.\n\nJeg tror ikke det ender slik, til det var Norge rett og slett for bra mot Sverige. Men for \u00e5 slippe alle bekymringer ville det v\u00e6rt vidunderlig om laget klarte \u00e5 krige seg til en ny overraskelse i dag mot USA. Norge har \u00e9n seier fra VM i 1951 (3-0) og uavgjort fra OL i Sarajevo i 1984 som eneste positiv statistikk mot USA, men det har som oftest blitt stygge tap. De to siste har gitt 1\u20136 og 1\u20139 i protokollen.\n\nUSA \u00e5pnet \u00e5rets VM med \u00e5 vinne lett 5\u20131 over \u00d8sterrike og er n\u00e5 blitt advart mot \u00e5 undervurdere Norge. S\u00e5 forvent ingen sensasjon \u2013 men det var det jo heller ingen som gjorde mot Sverige...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8c171cc-85dd-44ef-a9d8-a8b971d35b62"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Stasi-hadde-norske-agenter_-mener-forsker-114116b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:40Z", "text": "Stasi hadde norske agenter helt fram til 1989. Det er dels bekreftet, og dels sannsynliggjort, mener forsker Svein G. Holtsmark.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "51566f45-d47b-4135-92e1-b6a6856a1f41"} +{"url": "http://globelife.com/beautybazar/no/behandlinger-h%C3%A5rpleie-c-10/moroccanoil-a-452/moroccanoil-moroccanoil-light-p-3603.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:09Z", "text": "# Moroccanoil - Moroccanoil LIGHT Moroccanoil - Moroccanoil LIGHT\n## Behandlinger - h\u0184rpleie - MOROCCANOIL\n\n \nfor alle typer h\u0184r og blondt h\u0184r og form\u0184l \nLinjen av Moroccanoil behandling er beriket med en ny forberedt Moroccanoil LIGHT, som er godt egnet til h\u0184r, fine og fargerike. Den rike formulering basert p\u0184 Argan olje gir umiddelbar friskhet og vitalitet til h\u0184ret som er untangled, n\u01a6ring, lys og skinnende. \n**metode for bruk :** for styling og etterbehandling s\u0106\u00f8ke p\u0106\" fuktig eller t\u0106\u00f8rt h\u0106\"r fra midten av lengden til endene. For hair extension : p\u0106\"f\u0106\u00f8r produktet p\u0106\" ca 8 cm nedenfor krysset av utvidelsen og fortsett til det press. For en teknisk behandling eller f\u0106\u00f8r farging, bruke en cap til mengden av produktet p\u0106\" t\u0106\u00f8rt h\u0106\"r, massasje og bruke fargen eller teknisk behandling. \n**boks :** 100 ml flaske .\n\nMoroccanoil - Moroccanoil LIGHT\n\nfor alle typer h\u0184r og blondt h\u0184r og form\u0184l \nLinjen av Moroccanoil behandling er beriket med en ny forberedt Moroccanoil LIGHT, som er godt egnet til h\u0184r, fine og fargerike. Den rike formulering basert p\u0184 Argan olje gir umiddelbar friskhet og vitalitet til h\u0184ret som er untangled, n\u01a6ring, lys og skinnende. \n**metode for bruk :** for styling og etterbehandling s\u0106\u00f8ke p\u0106\" fuktig eller t\u0106\u00f8rt h\u0106\"r fra midten av lengden til endene. For hair extension : p\u0106\"f\u0106\u00f8r produktet p\u0106\" ca 8 cm nedenfor krysset av utvidelsen og fortsett til det press. For en teknisk behandling eller f\u0106\u00f8r farging, bruke en cap til mengden av produktet p\u0106\" t\u0106\u00f8rt h\u0106\"r, massasje og bruke fargen eller teknisk behandling. \n**boks :** 100 ml flaske .\n\n**Annet MOROCCANOIL - Behandlinger - h\u0184rpleie**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "515d799a-fe73-4526-a50a-753df677315b"} +{"url": "http://docplayer.me/2839447-Jente-og-guttegrupper-om-kropp-seksualitet-og-omskjaering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:18Z", "text": "1 Jente- og guttegrupper om kropp, seksualitet og omskj\u00e6ring Helseundervisning for elever med bakgrunn fra land som praktiserer omskj\u00e6ring av jenter Kristine Hartvedt, helses\u00f8ster Sogn videreg\u00e5ende skole Mona-Iren Hauge, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Helseundervisningen Kropp, seksualitet og tradisjoner er et undervisningstilbud utviklet av skolehelsetjenesten ved Sogn videreg\u00e5ende skole i Oslo. Fra oppstart i 2006 har elever med bakgrunn fra land der omskj\u00e6ring av jenter er utbredt, f\u00e5tt tilbud om \u00e5 delta i gruppeundervisning om omskj\u00e6ring. Form\u00e5let med samtalegruppene har v\u00e6rt \u00e5 bidra til \u00f8kt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 omskj\u00e6ring. Med utgangspunk i undervisningen skal gruppeleder oppmuntre til dialog og refleksjon. Undervisningen er organisert i jentegrupper og guttegrupper og foreg\u00e5r over fire m\u00f8ter. Bakgrunn for gruppeundervisningen Mange jenter og gutter med bakgrunn fra land der det er vanlig \u00e5 omskj\u00e6re jenter har liten formell kunnskap om omskj\u00e6ring. En av grunnene til dette er at inngrepet er myteomspunnet og tabuisert, og som det i likhet med andre sensitive temaer kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 snakke om. L\u00e6rere og ansatte i helse- og sosialtjenester, men ogs\u00e5 andre som m\u00f8ter jenter og gutter med bakgrunn fra land der omskj\u00e6ring av jentebarn er utbredt, kan oppleve at det er vanskelig \u00e5 ta opp temaer knyttet til omskj\u00e6ring, enten det er i klassesammenheng, eller i samtale med en ungdom. I regjeringens handlingsplan mot kj\u00f8nnslemlestelse ( ) er spesifikke tiltak rettet mot kunnskapsheving i skolehelsetjenesten, blant l\u00e6rere og ikke minst blant elever. Det forventes at skolen skal ta opp temaer knyttet til omskj\u00e6ring, samt at forebyggende arbeid skal foreg\u00e5 i barnehage, grunnskolen og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Tiltak 13 i handlingsplanen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 utarbeide ressursmateriell til bruk for l\u00e6rere og elever i undervisnings\u00f8yemed. Tiltak 14 g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 styrke skolens sosialpedagogiske r\u00e5dgivingstjeneste overfor etniske minoriteter om de problemer de m\u00e5tte f\u00e5 i den norske skolen. 1\n\n\n\n2 Ansatte i skolehelsetjenesten har kunnskap og erfaring med \u00e5 snakke med elever om sensitive tema. \u00c5 snakke med elever om omskj\u00e6ring er ikke n\u00f8dvendigvis annerledes enn \u00e5 snakke med elever om psykisk helse, alkoholbruk i hjemmet og seksuelle overgrep. Temaene har til felles at den som har ansvaret for samtalen eller undervisningen p\u00e5 forh\u00e5nd b\u00f8r tenke gjennom hvordan temaet skal behandles, for p\u00e5 den m\u00e5ten unng\u00e5 \u00e5 utsette enkelt elever for un\u00f8dig belastning. For l\u00e6rere og ansatte i skolehelsetjenesten inneb\u00e6rer dette \u00e5 avveie hvorvidt omskj\u00e6ring av jenter skal tematiseres i undervisningssammenheng, og hvilke konsekvenser dette kan f\u00e5 for enkeltelever. Helsetjenesten ved Sogn videreg\u00e5ende skole i Oslo har i flere \u00e5r en hatt et tilbud om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskj\u00e6ring av jentebarn er utbredt. Hensikten med \u00e5 la undervisningen foreg\u00e5 i grupper er \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 utsette enkeltelever for u\u00f8nsket oppmerksomhet som klasseromsundervisning kan medf\u00f8re. I tillegg vil grupper best\u00e5ende av et mindre antall elever bidra til at flere deltar med innspill i diskusjonene. Form\u00e5let med samtalegruppene har v\u00e6rt \u00e5 bidra til \u00f8kt kunnskap om kropp, helse, seksualitet og samliv og at kunnskap om omskj\u00e6ring flettes inn sammen med de \u00f8vrige punktene. Gruppeundervisningen er blitt en god mulighet for skolehelsetjenesten \u00e5 ha direkte kontakt med ber\u00f8rte elever. Alle som deltar i gruppene blir invitert til \u00e5 kontakte helsetjenesten dersom de i etterkant har behov for det, noe som flere har deltatt i gruppene har benyttet seg av. Skolens ledelse ved rektor har hele tiden v\u00e6rt positiv til gruppeundervisningen, og er holdt l\u00f8pende informert. I tillegg har det v\u00e6rt viktig at l\u00e6rere har sett behov for et slikt tilbud, og lagt til rette for at elevene kan m\u00f8te til undervisningen. Skole\u00e5ret 2010 fikk helsetjenesten innvilget midler fra Fylkesmannen i Oslo for \u00e5 kunne videreutvikle tilbudet om gruppeundervisning til elever med bakgrunn fra land der omskj\u00e6ring av jenter er utbredt. Jentegrupper og guttegrupper som arbeidsredskap i helsefremmende tiltak i skolen Til tross for at de fleste oppfatter kj\u00f8nnslemlestelse som et alvorlig overgrep, er praksisen vanlig og verdsatt i land som Somalia, Eritrea, Gambia og Sierra Leone. Jenter og kvinner fra disse landene kan oppleve at deres minoritetsstatus blir ytterligere forsterket n\u00e5r de f\u00e5r kjennskap til at kj\u00f8nnslemlestelse blir betraktet som et overgrep som er forbudt ved lov. M\u00e5let med gruppene er \u00e5 gjennom kunnskap og dialog bidra til \u00e5 styrke den enkelte elevs opplevelse 2\n\n\n\n3 av kontroll over eget liv. Det blir lagt vekt p\u00e5 en respektfull og \u00e5pen samtale der elevenes synspunkter blir lyttet til. For \u00e5 oppn\u00e5 dette er det viktig at gruppeleder, for eksempel helses\u00f8ster, lytter og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l. Gruppeleder skal unng\u00e5 \u00e5 tilby ferdige l\u00f8sninger, men heller oppmuntre deltagerne til \u00e5 reflektere omkring kj\u00f8nnslemlestelse. Erfaringen fra gruppeundervisningen er at dialogbasert kunnskap om kj\u00f8nnslemlestelse bidrar til at elever som p\u00e5 forh\u00e5nd har v\u00e6rt positive til inngrepet, endrer sine synspunkter. Elever som p\u00e5 forh\u00e5nd har v\u00e6rt imot kj\u00f8nnslemlestelse opplever at de gjennom undervisningen f\u00e5r flere argumenter basert p\u00e5 dokumentert kunnskap. Deltagere, omfang og tilrettelegging Undervisningstilbudet har prim\u00e6rt v\u00e6rt et tilbud til elever med bakgrunn fra land der omskj\u00e6ring av jenter er utbredt (Eritrea, Etiopia, Gambia, Sierra Leone, Somalia og Sudan), men elever som ikke har tilsvarende bakgrunn er ogs\u00e5 velkomne til \u00e5 delta. Tilbudet har s\u00e5 langt kun v\u00e6rt gitt til elever fra norskoppl\u00e6ringsklassene med kort botid i Norge, men kan ogs\u00e5 bli gitt til elever i andre klasser. Antall elever i gruppene varier mellom fem og ti. Undervisningen har vanligvis foreg\u00e5tt med m\u00f8ter \u00e9n gang i uken, fordelt over fire uker. Hvert treff varer to undervisningstimer, med 10 minutters pause ved behov. Det at gruppen m\u00f8tes flere ganger, skaper en god prosess og trygghet i gruppe. For mange elever er temaene som blir tatt opp uvant \u00e5 snakke om, og det blir derfor viktig \u00e5 tilby oppf\u00f8lging. Elevene blir ved hvert m\u00f8te oppmuntret til \u00e5 ta kontakt med helsetjenesten dersom i etterkant f\u00f8ler behov for \u00e5 snakke eller om de har sp\u00f8rsm\u00e5l. Det har vist seg hensiktsmessig \u00e5 benytte det samme klasserommet samt \u00e5 legge m\u00f8tene til samme tidspunkt. Siden elevene kan ha begrensede norsk kunnskaper kan det v\u00e6re en fordel \u00e5 visualisere undervisningen, og i s\u00e5 stor grad som mulig benytte plansjer og overheads fra undervisningsmanualen fra Sex og samfunn og OKprosjektet (se liste over relevante kilder). All undervising er p\u00e5 forh\u00e5nd avklart med l\u00e6reren, og m\u00e5 tilpasses klassens \u00f8vrige timeplan. For \u00e5 skape forutsigbarhet for elevene blir programmet for hvert m\u00f8te gjennomg\u00e5tt ved f\u00f8rste gruppesamling. Undervisningstimene blir innledet med at alle finner seg en plass rundt pultene som er satt sammen i en gruppe. Gruppeleder hilser p\u00e5 alle og \u00f8nsker velkommen. Deretter presenterer hun eller han seg med navn, alder og profesjon. \u00c5 fortelle litt om seg selv utover det rent formelle, som hobbyer og interesser, har v\u00e6rt en fin inngang for \u00e5 vise interesse og deltagelse. Elevene presenterer seg med navn, alder og botid i Norge. Gruppeleder 3\n\n\n\n\n\n7 Hva mannen b\u00f8r vite n\u00e5r kvinnen er omsk\u00e5ret: hvordan gjennomf\u00f8re et samleie n\u00e5r kvinnen er infibulert? Skal mannen \u00e5pne kvinnen, evt hvordan skjer dette? Informasjon om reinfibulering/\u00e5pning p\u00e5 sykehus. Re-\u00e5pning: Hva er re-\u00e5pning? Hvor kan man f\u00e5 utf\u00f8rt en re-\u00e5pning? Hvordan ser kvinnens kj\u00f8nnsorgan ut etter at hun er re-\u00e5pnet? For de fleste inneb\u00e6rer re-\u00e5pning lokal anestesi, men i noen tilfeller kan det v\u00e6re aktuelt med narkose. I de fleste tilfeller er det et enkelt inngrep, som gj\u00f8res ved dagbehandling. Legen som unders\u00f8ker vil kartlegge skade og planlegge behandlingen i samr\u00e5d med jenta/kvinnen. Tradisjoner, kulturer og levesett i endring Hilserunde. Refleksjoner rundt tema fra siste m\u00f8te. Kultur og tradisjoner: Hva er en tradisjon? Hvordan holder vi fast p\u00e5 tradisjoner? Feiring av h\u00f8ytider som id, jul, 17. mai. Tradisjoner inneb\u00e6rer at noe blir gjentatt. For eksempel skikker som blir utf\u00f8rt p\u00e5 barn i viss alder. \\[eksempler p\u00e5 muslimske skikker, d\u00e5p, xxx\\]. Ekteskap og skilsmisse er tilsvarende eksempler p\u00e5 skikker som er vanlige, men som over tid har endret seg (skilsmisse, gjengifte). Omskj\u00e6ring er en tradisjon som oppsto f\u00f8r b\u00e5de Islam og Kristendom. Kan man endre p\u00e5 tradisjoner? Kvinner i Norge har hatt en kvinnesakskamp for \u00e5 endre p\u00e5 rollen som hjemmev\u00e6rende til i dag hvor de fleste er utearbeidende. Jentebarn i Kina fikk bena sn\u00f8rt for \u00e5 bli s\u00e5 sm\u00e5 som mulig. Dette var en sv\u00e6rt skadelig og smertefull tradisjon som ikke opph\u00f8rte f\u00f8r over 50 \u00e5r med holdningsendrende arbeid. Sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon og refleksjon Hvordan kan vi skille mellom gode og d\u00e5rlige tradisjoner? Er det mulig \u00e5 ta vare p\u00e5 noen tradisjoner og forkaste andre? Er omskj\u00e6ring en tradisjon dere \u00f8nsker skal videref\u00f8res? Er det andre ting man kan gj\u00f8re for at jenter ikke skal ha samleie f\u00f8r ekteskapet? 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd532038-bb00-4e0e-b09a-da2ac5cb1895"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/romaner-for-barn/trettenkloa-tore-aurstad-9788202353001", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:13Z", "text": "##### Omtale Trettenkloa\n\n I sm\u00e5byen Grimesvik oppf\u00f8res det \u00e5rlige stjernespillet p\u00e5 helligetrekongersdag. Under seremonien dette \u00e5ret synger plutselig tretten av skolebarna det trettende, forbudte verset i stjernespillsangen. If\u00f8lge et gammelt sagn vil Trettenkloa da v\u00e5kne til live, og det er akkurat det som skjer\\! Absalom m\u00e5 bruke alle sine krefter og alt sitt mot og kl\u00f8kt for \u00e5 redde byen fra monsteret. Til dette f\u00e5r han hjelp av venninnen Miranda. Passer for barn og ungdom fra 9 \u00e5r og oppover.\n\n\n\nTore Aurstad\n\nTore Aurstad er f\u00f8dt i 1972 i Odda, men har vokst opp i Aurskog p\u00e5 Romerike og er n\u00e5 bosatt i Oslo. Han skriver b\u00f8ker for b\u00e5de barn, ungdom og voksne, og jobber ogs\u00e5 som oversetter. Aurstad ble nominert til Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 2006 for sin oversettelse av John Boynes *Gutten i den stripete pyjamasen*. I 2016 ble krimboka *Nattevandreren* nominert til Rivertonprisen.\n\n\n\nCarina Westberg\n\nCarina Westberg (f. 1972) er oppvokst p\u00e5 Kjeller, men bor i Oslo. Hun bokdebuterte i 2004 med *Trettenkloa*, f\u00f8rste bok i serien om Absalom og Miranda, skrevet sammen med Tore Aurstad. S\u00e5 langt har forfatterskapet v\u00e6rt preget av en forkj\u00e6rlighet for gr\u00f8ss, spenning og mysterier. Ved siden av skrivingen jobber hun som oversetter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac8e6345-1e4b-4cdf-bc35-3e505a18fe4a"} +{"url": "http://komadyret.blogspot.com/2017/03/dip-dye-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:34Z", "text": "\n\n## 01 mars 2017\n\n### Dip dye igjen\n\nJentungen har ogs\u00e5 f\u00e5tt seg Dip dye genser.\u00a0\n\nFargene var egentlig tiltenkt genser til meg selv, men i mangel p\u00e5 rette og nok rosa nyanser i Dropskartet n\u00e5r jeg skulle ha det, s\u00e5 ble det brun og beigetoner til henne,\u00a0\n\nlitt fra restelageret og litt fra butikken.\n\n \n\n\n \nGenseren er en fryd \u00e5 strikke. Det g\u00e5r raskt \u00e5 strikke ovenifra og ned, og fargeskiftene gj\u00f8r det ekstra morsomt underveis, samtidig som det er enkelt med glattstrikk.\n\n \nSom nevnt i forrige dipdye innlegg, strikkes genseren med glattstrikk og\u00a0\n\nvrenges med \"innsiden ut\" n\u00e5r den er ferdig.\n\n \n\nRett og slett nydelige farger og kjenner at det frister enda mer \u00e5 lage en til meg selv, siden det egentlig var \"mine\" farger hun fikk... Kanskje det hadde vert litt sn\u00e5lt med like gensere.....\n\n \n\n\n \nJeg er s\u00e5 heldig at jentungen elsker strikka gensere, og hun b\u00e6rer dem stolt. Derfor er det veldig kjekt \u00e5 lage til henne. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 prakke noen p\u00e5 eldstemann ogs\u00e5, det har n\u00e5 resultert i at mor mi endelig har f\u00e5tt lov \u00e5 strikke \u00e8n genser til han, s\u00e5 det blir nok ikke en dipdye p\u00e5 han med det f\u00f8rste.\u00a0\n\nKanskje han l\u00e6rer seg \u00e5 like ullgensere han ogs\u00e5...... aldri for sent \u00e5 h\u00e5pe.\n\n \nFaktisk har gubben ymtet fremp\u00e5 \"n\u00e5r jeg har tenkt \u00e5 strikke en til han\"?....S\u00e5 kanskje jeg skal v\u00e5ge meg p\u00e5 en herregenser etterhvert, men en annen modell.... \\#alleskaf\u00e5\u00a0\n\nF\u00e5r surfe litt p\u00e5 nettet etter fine herregensere...... tips mottas med takk.\n\n \nGeneren er strikket i str 8-10 \u00e5r og det gikk med 376 gram Drops Alpaca\n\nStrikket med dobbelt garn p\u00e5 pinne 4.\n\n \n\nOppskriften er fra\u00a0Camillavad.dk\n\nKomadyret \n\n#### 4 kommentarer:\n\n \n\nBodil sa...\n\nKjekt n\u00e5r ein gensar blir s\u00e5 popul\u00e6r. Det var flotte fargar. God helg.\n\n 3. mars 2017 kl. 08:35 \n\n\n\n\n\nIngunn S\u00e6ttem sa...\n\nLekker genser, perfekt under en vest utover v\u00e5ren\\! \n \nRiktig god helg fra Ingunn\n\n 3. mars 2017 kl. 18:55 \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nKjempelekker genser. Stilig rett og slett. \nFrister \u00e5 pr\u00f8ve denne.Takk for link \nKlemz\n\n 4. mars 2017 kl. 23:06 \n\n \n\nxhantippe sa...\n\nFlott ble den i alle fall\\! Takk for link\\!\n\n 6. mars 2017 kl. 13:42 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7927cde-31f6-45eb-aa8b-7e5925ef68db"} +{"url": "http://dotty-love.blogspot.com/2013/01/sommerlys.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:43Z", "text": " Anonym24. januar 2014 kl. 18:22\n \n ............Nice..^\\_^v................ \n great picture \n Bye, bye... Dotty love\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be047877-abe0-4cfa-9f59-32f4a7a8eb42"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Skal-skyte-alt-politi-i-landet-172939b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:42Z", "text": "# \\- Skal skyte alt politi i landet\\!\n\nFor dette utsagnet og pils-tyveri, fikk 19-\u00e5ringen sin straff.\n\nWalter N. Wehus\n\n 19. juni 2008 19:24 \n\nDet var ikke mye \u00e5 bli tatt for, men 19-\u00e5ringen tok med seg en sekspakning pils fra en dagligvarebutikk i januar i \u00e5r, uten \u00e5 betale for den.\n\nPolitiet ga 19-\u00e5ringen beskjed om \u00e5 ikke n\u00e6rme seg butikken igjen, men da han nektet \u00e5 rette seg etter dette, tauet politiet p\u00e5 Voss ham like gjerne inn.\n\nDa gikk det i r\u00f8dt for 19-\u00e5ringen.\n\n\u2014 Jeg skal skaffe meg gunner og skyte alt politi i landet\\! Landet har ikke bruk for politi\\! sa han til politimennene.\n\nI Nordhordland tingrett la han kortene p\u00e5 bordet, og ble d\u00f8mt til 60 timers samfunnsstraff, subsidi\u00e6rt 60 dager i fengsel.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fdb7109-d514-47af-9bef-38ea8b57fc05"} +{"url": "http://klinikk-helhetsterapi.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:41Z", "text": "# Velkommen til Klinikk for Helhetsterapi\n\n## Kvantemedisin\n\n***Kvantemedisin er l\u00e6ren om kroppens cellekommunikasjon og metoder for \u00e5 bruke kroppens informasjonssystem til \u00e5 lese av og gj\u00f8re korreksjoner ved hjelp av datastyrt apparatur.***\n\n***Kroppen v\u00e5r er som kjent verdens fineste maskineri. Det foreg\u00e5r ekstremt mange prosesser i kroppen til en hver tid. Nesten ingen av disse prosessene kan vi styre med v\u00e5r bevissthet, men likevel utf\u00f8res de fleste prosessene ganske bra. Vi har et komplisert indre kommunikasjons- og kontrollsystem som styrer dette. \n\u00a0***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3bfad9e-b22d-45c7-8080-cddc0c4da403"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/fallout-4-far-sesongpass/192658", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:57Z", "text": "\n\n# Fallout 4 f\u00e5r sesongpass\n\nMen ikkje ein gong Bethesda veit kva det vil by p\u00e5.\n\n - \u00d8ystein Furevik\n - 9\\. sep. 2015 - 18:02\n\nDei siste \u00e5ra har sesongpass blitt ein nesten sj\u00f8lvsagt del av nye spel av st\u00f8rre storleik. I staden for \u00e5 kj\u00f8pe alt ekstrainnhald separat, kan du kj\u00f8pe eit slikt pass for \u00e5 f\u00e5 alt nytt innhald levert automatisk.\n\nNo har Bethesda i ei pressemelding avsl\u00f8rt at dei vil tilby eit slikt sesongpass for dei som kj\u00f8per Fallout 4. I pressemeldinga fortel Bethesda at dei strengt tatt ikkje anar kva passet vil by p\u00e5, men dei lovar likevel at det vil by p\u00e5 mykje innhald, og passet vil dekke alle utvidingar som vil kome til spelet. Produksjonen av ekstrainnhald og utvidingar vil starte s\u00e5 snart grunnspelet er ferdig.\n\n\n\nPasset vil i statane f\u00e5 standardprisen p\u00e5 30 dollar. Bethesda seier at basert p\u00e5 kor mykje ekstrainnhald dei har produsert til Fallout 3 og Skyrim, vil verdien p\u00e5 dette passet vere verdt *minst* 40 dollar.\n\nBethesda har absolutt vore flinke til \u00e5 halde liv i spela sine etter lansering, men det er likevel noko pussig \u00e5 selje noko utan \u00e5 seie eit ord om kva du vil f\u00e5.\n\n### Konsollst\u00f8tte for modifikasjonar\n\nNokre planar om framtida til Fallout 4 har likevel Bethesda spikra fast. Spelet vil f\u00e5 ei rekke gratis oppdateringar i tida etter lansering, og viser til Skyrim der dei blant anna introduserte kamp p\u00e5 hesterygg og visuelle forbetringar.\n\n\n\nI tillegg vil Bethesda tidleg neste \u00e5r lansere Fallout 4 Construction Kit, som er det same verktyet Bethesda har brukt for \u00e5 byggje opp spelet. Bethesda har sidan Morrowind gjort det mogleg for kreative folk \u00e5 enkelt lage nytt innhald til spela sine, men med Fallout 4 vil brukarmodifikasjonar for f\u00f8rste gong bli tilgjengeleg p\u00e5 konsoll. I f\u00f8rste omgang vil slikt ekstrainnhald kome til Xbox One, og seinare p\u00e5 PlayStation 4.\n\nVi tok ein kikk p\u00e5 Fallout 4 under \u00e5rets GamesCom-messe, og hadde blant dette \u00e5 seie om v\u00e5re inntrykk:\n\n\u00abFallout 4 ser ut til \u00e5 bli gjenkjenneleg for dei fleste som har spelt nokre av dei f\u00f8reg\u00e5ende to spela, utan at det seier s\u00e5 mykje. Den store forandringa, i tillegg til det tidlegare annonserte systemet for bygging og busetjingar, er skytemekanikkane som har f\u00e5tt seg ei real overhaling. Vent deg eit djupare f\u00f8rstepersonsskytespel, meir responsive kontrollar, moglegheit for \u00e5 bruke siktemidlane p\u00e5 v\u00e5pna, og betydeleg mindre loking i *V.A.T.S.\u00bb*\n\n*Fallout 4 lanserast p\u00e5 PlayStation 4, Xbox One og Windows 10. november.*\n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "109d0b59-35b9-4897-ac58-0a3451ea69fc"} +{"url": "http://sandnesposten.no/naringsliv/denne-hommersak-trioen-startet-egen-trafikkskole/19.13625", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:29Z", "text": "## Denne Hommers\u00e5k-trioen startet egen trafikkskole\n\n\n\nNY TRAFIKKSKOLE: Trafikkl\u00e6rerne Tone Dalen Skj\u00f8restad, Hans Lycke og Bj\u00f8rn Andr\u00e9 Bols\u00f8y har startet 3x Trafikkskole i Gjesdalveien i Sandnes. FOTO: Andreas Kydland\n\nTone Dalen Skj\u00f8restad, Hans Lycke og Bj\u00f8rn Andr\u00e9 Bols\u00f8y fra Hommers\u00e5k har totalt over 35 \u00e5rs erfaring fra trafikkskolebransjen. N\u00e5 skal de drive sin egen trafikkskole sammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b44d2e5-62ba-4624-944c-ce2d03dee58b"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2163260/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:53Z", "text": " \n\nOpenEdge og.NET Jan Kolstad PUG Norway Lillehammer 2004.\n\n \n\n\uf09e Gruppa best\u00e5r av: \u203a Magnus Strand Nekstad \u2013 s \u203a J\u00f8rgen R\u00f8nbeck \u2013 s Begge tilh\u00f8rer linjen Ingeni\u00f8r Data.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47d2f9c2-3ab0-4559-9b66-11ff62ff1edf"} +{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=2463", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:39Z", "text": "Vidkun Quisling\n\nKampen mellem arier og j\u00f8demakt\n\nFrankfurt, 28. mars 1941\n\nKilde: \"Kampen mellelm arier og j\u00f8demakt. Vidkun Quislings tale i Frankfurt 28. mars 1941 om j\u00f8deproblemet,\" Nasjonal Samlings Rikstrykkeri, Oslo 1941.\n\n*- Av alle Europas folk er nord-germanerne, og av dem igjen nordmennene, de som har v\u00e6rt minst blandet med j\u00f8der, begynte F\u00f8reren. Dette er en naturlig f\u00f8lge av v\u00e5rt lands beliggenhet i Europas nordligste utkant. Antallet av j\u00f8der har hos oss v\u00e6rt forholdsvis lite sammenlignet med de fleste andre europeiske land som l\u00e5 mere i j\u00f8denes utbredelsesomr\u00e5de. Men ikke desto mindre har den j\u00f8diske innflytelse v\u00e6rt skjebnesvanger for det norske folk, og f\u00f8rte til slutt til en nasjonal katastrofe. -*\n\nF\u00f8rste gang vi vet at nordmennene kom i forbindelse med j\u00f8dene, var i det 8. \u00e5rhundre, da de skandinaviske vikinger og krigerkj\u00f8bmenn i Russland kom sammen med chasarerne, et sterkt blandet j\u00f8disk handelsfolk i Syd-Russland. Men allerede mange \u00e5rhundrer tidligere hadde nordboerne, og s\u00e6rlig nordmennene, som et grunntrekk i sin urgamle verdensanskuelse uvisst p\u00e5 hvilket grunnlag optatt forestillingen om en gjennem hele verdenslivet g\u00e5ende strid mellem deres eget nordiske raseprinsipp og den artfremmede, onde og forstyrrende makt som senere fremtr\u00e5dte som j\u00f8dedommen.\n\nVed \u00e5r 800 n\u00e5dde kristendommen frem til de nordgermanske folkeferda omr\u00e5de, og omkring 1000 blev Norge med blod og jern kristnet av norske vikingkonger som hadde latt sig d\u00f8pe i Frankrike eller England. Dermed begynte selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 *en j\u00f8disk farvet id\u00e9-verden \u00e5 gj\u00f8re sig forstyrrende gjeldende i den nordiske folkesjel. Det banet p\u00e5 en viss m\u00e5te veien for den senere skjebnesvangre innflytelse, selv om allerede de eldste norske lover forb\u00f8d j\u00f8dene adgang til det norske riket.*\n\nF\u00f8rst i det 17. \u00e5rhundre begynte de f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 virkelig j\u00f8disk innflytning til Norge. Den f\u00f8rste norske rettsbestemmelse som uttrykkelig gj\u00f8r innr\u00f8mmelse til j\u00f8dene er et kongelig dekret av 1657, hvorved kongen tildelte alle portugisiske j\u00f8der fri og uhindret adgang til riket. Allerede 30 \u00e5r senere, i 1687, blev imidlertid ved norsk lov igjen satt uttrykkelig forbud mot j\u00f8denes adgang til Norge, og denne bestemmelse stod ved makt helt til 1851.\n\n*Det er \u00e5 merke at selv den nye norske grunnlov av 1814, som dog var bygget p\u00e5 den franske revolusjons prinsipper,* ***ikke*** *forandret dette forhold.*\n\nDen grunnlovgivende forsamling vedtok i 1814 enstemmig en grunnlovsbestemmelse om at *\u00abj\u00f8der er fremdeles utelukket fra adgang til riket\u00bb.* Riktignok var det enkelte av forsamlingens medlemmer som under debatten opponerte mot \u00e5 stenge j\u00f8dene ute. Men en odelsbonde blandt representantene gjorde hurtig ende p\u00e5 diskusjonen ved \u00e5 reise sig med ropet:\n\n*\u00abSt\u00e5 op alle som ingen j\u00f8der vil ha i landet\\!\u00bb - og alle fulgte som elektrisert opfordringen.*\n\nLovkomit\u00e9ens begrunnele for denne j\u00f8deparagraf er av mer historisk interesse. I innstillingen heter det nemlig bl.a.:\n\n\u00abRegjeringen b\u00f8r for landets eget beste ikke st\u00f8te fra sig fremmede, driftge unders\u00e5tter som finner sin fordel i \u00e5 tilf\u00f8re landet deres formue og ferdigheter. Dessuten fordrer folkerettens grunnsetninger dette. Men den j\u00f8diske nasjons historie godtgj\u00f8r at dette folk alltid har v\u00e6rt opr\u00f8rsk og bedragersk, og deres religionsl\u00e6re, h\u00e5pet om igjen \u00e5 opst\u00e5 som egen nasjon, har, s\u00e5 ofte de har erhvervet nogen st\u00f8rre formue, forledet dem til intriger og til \u00e5 danne en stat i staten. Landets sikkerhet fordrer alts\u00e5 i henseende til dem en absolutt undtagelse.\u00bb\n\nVidere blev i riksforsamlingen uttalt at j\u00f8dene vilde, efter hvad erfaring viste, aldri assimilere sig med andre folk. De ans\u00e5 sig kun som j\u00f8der, og en sann j\u00f8de kunde aldri v\u00e6re nogen god borger.\n\nEfterh\u00e5nden som de liberalistiske id\u00e9er trengte igjennem ogs\u00e5 i Norge, var imidlertid ikke annet \u00e5 vente enn at den norske j\u00f8deparagraf f\u00f8r eller senere m\u00e5tte falle.\n\nEfter mange \u00e5rs motstand mot ethvert forslag om \u00e5 gi j\u00f8dene adgang til landet, blev *j\u00f8deparagrafen endelig sl\u00f8ifet av Stortinget i 1851, hvilket alts\u00e5 er \u00e5rstallet for j\u00f8denes emancipasjon i Norge.*\n\nDet er for \u00f8vrig \u00e5 merke at selv om den norske bestemmelse om j\u00f8denes utelukkelse fra Norge var begrunnet i politiske og ikke i religi\u00f8se grunner, s\u00e5 refererte den sig dog til trosj\u00f8der, og ikke til rasen. Kamuflert med den kristne d\u00e5psattest kunde j\u00f8dene snike sig inn i landet. P\u00e5 den m\u00e5ten overtok bl.a. tyske og hollandske j\u00f8der i slutten av det 17. \u00e5rhundre handelen efter hanseatene i Bergen og satte et sterkt preg p\u00e5 denne Norges tidligere st\u00f8rste by, uten at folk egentlig begrep hvorom det dreiet sig. De d\u00f8pte j\u00f8der gikk for tyskere respektive hollendere. P\u00e5 samme m\u00e5ten kom ogs\u00e5 senere en rekke andre kristne j\u00f8der til landet, deriblandt den tyske j\u00f8defamilie Hamburger-Levy, under navnet Hambro, med mange flere. De giftet sig inn i norske familier, fordervet deres blod og virket i det hele tatt som de \u00f8deleggende basiller slike fremmede j\u00f8de-elementer er for et arisk folk.\n\nEfter ophevelsen i 1851 av grunnlovens forbud mot j\u00f8der begynte en regul\u00e6r j\u00f8deinnvandring til Norge. De innflyttede j\u00f8der bosatte sig s\u00e6rlig i Oslo og Trondheim og dannet egne mosaiske trossamfund.\n\n*Inntil for f\u00e5 \u00e5r siden var denne innvandring ikke s\u00e6rlig stor. N\u00f8iaktig statistikk foreligger imidlertid ikke. Efter den siste folketelling, som blev holdt i 1930, blev opgitt som tilh\u00f8rende det mosaiske trossamfund 1359 personer. Efter almindelige beregninger skulde vi dengang hatt omkring 3 000 full-j\u00f8der i Norge, d.v.s. ca. en pro mille av befolkningen, svarende til forholdsvis 90 000 i det Stortyske rike. Dertil kom de j\u00f8diske blandingstyper.*\n\nEfter den nasjonalsocialistiske maktovertagelse i Tyskland begynte imidlertid emigrant-str\u00f8mmen \u00e5 drive inn over oss. Mot den blev ikke tatt forholdsregler, s\u00e5 meget mindre som vi fra v\u00e5ren 1935 fikk en marxistisk regjering som direkte st\u00f8ttet j\u00f8deinvasjonen.\n\nDet foreligger heller ikke her nogen n\u00f8iaktige tallopgaver. Alt i alt kan man rent anslagsvis si at antallet av helj\u00f8der og j\u00f8disk bestemte blandingstyper i Norge gikk op til h\u00f8ist 10 000. Av disse er nu adskillige flyktet fra landet efter den tyske okkupasjon. Det n\u00f8iaktige nuv\u00e6rende antall er under unders\u00f8kelse.\n\nDet er imidlertid ikke f\u00f8rst og fremst antallet av j\u00f8der som er av betydning ved bed\u00f8mmelsen av j\u00f8deproblemet i Norge. Det er f\u00f8rst og fremst j\u00f8denes destruktive id\u00e9er som har hatt en s\u00e5 skjebnesvanger innflytelse p\u00e5 utviklingen i v\u00e5rt land, idet j\u00f8dene dels har sikret sig enkelte n\u00f8kkelstillinger i landet, dels har funnet tallrike s\u00e6rdeles l\u00e6rvillige og tjenestvillige norske disipler. Men dernest den omstendighet at England og den internasjonale j\u00f8demakt ogs\u00e5 her gikk h\u00e5nd i h\u00e5nd. England - og i ly av England - har den internasjonale j\u00f8demakt skaffet sig en avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 forholdene i Norge, dels ved sin makt i og for sig, s\u00e6rlig sin kapitalmakt, dels ved sine internasjonale systemer og organisasjoner, og dels ved den maktstilling som opn\u00e5ddes av enkelte fremtredende j\u00f8der og j\u00f8delakeier. Man m\u00e5 heller ikke undervurdere den j\u00f8diske inflytelse fra Sverige, dels ved kapitalmakt, men s\u00e6rlig gjennem frimureriet.\n\n*Norges historie i den siste menneskealder har v\u00e6rt en rask fremadskridende* ***judaisering*** *p\u00e5 alle samfundsomr\u00e5der, en utvikling som med en naturlovs n\u00f8dvendighet m\u00e5tte f\u00f8re til den nasjonale katastrofe som kom den 9. april 1940, da Norge blev s\u00f8kt trukket inn i den engelsk-j\u00f8diske krig mot Tyskland.*\n\nOverensstemmende med den spesielle karakter som j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let antok i Norge, hadde de \u00e5penbare j\u00f8der ikke direkte nogen avgj\u00f8rende betydning i landets \u00f8konomiske liv.\n\nDet var riktignok et stadig \u00f8kende antall av j\u00f8diske forretningsfolk som drev den vanlige parasittvirksomhet. Deres innflytelse var voksende, men noget sterkt gjeldende gjorde de sig ikke uten i et par st\u00f8rre byer, hvor de p\u00e5tagelig begynte \u00e5 spille en avgj\u00f8rende rolle i visse brancher.\n\nMen j\u00f8diske blandingstyper av tidligere innvandrede j\u00f8defamilier besatt stor \u00f8konomisk makt og gjorde sig overordentlig sterkt gjeldende, uten at de f\u00e6rreste i folket var klar over det j\u00f8diske innslag. Men den avgj\u00f8rende \u00f8konomiske makt \u00f8vet den internasjonale j\u00f8definans ved sin l\u00e5nepolitikk, s\u00e5vel til det offentlige som til n\u00e6ringslivet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kom *ogs\u00e5 hele det norske jordbruk indirekte under kontroll av den internasjonale j\u00f8definans.*\n\nDen j\u00f8diske innflytelse i *politikken* gjorde sig s\u00e5vel i innenrikspolitikk som i utenrikspolitikk avgj\u00f8rende gjeldende gjennem de store politiske partier som bygget p\u00e5 de *internasjonale j\u00f8diske systemer, liberalismen og marxismen.*\n\nDet norske Arbeiderparti med de norske fagforeninger var i avgj\u00f8rende utstrekning influert av innelandske og utenlandske j\u00f8diske revolusjonseksperter. Deres politiske l\u00e6re blev utformet av en norsk j\u00f8de-mischling, i n\u00f8ie overensstemmelse med Marx og BronsteinTrotsky. Den siste opholdt sig ogs\u00e5 i lengere tid i Norge.\n\n*Selv det nasjonal-konservative h\u00f8ireparti (H\u00f8ire) blev i fremtredende grad ledet av j\u00f8der og j\u00f8de-mischlinge, og hadde endog i \u00e5rrekker en j\u00f8de til parlamentarisk f\u00f8rer.*\n\nNorge hadde ikke en j\u00f8depresse i samme forstand som f.eks. Tyskland, Ungarn, Romania, Frankrike. Men pressen var som helhet utpreget *j\u00f8devennlig og fylt av propaganda for de j\u00f8disk-liberalistisk-marxistiske ideer.* Det var en meget effektiv usynlig cencur. Selv rent videnskapelige artikler, for eksempel om rasebiologiske forskningsresultater blev boikottet, og all omtale av j\u00f8deproblemet, som var blitt s\u00e5 brennende aktuelt efter 1933, blev fortiet, n\u00e5r det da ikke blev brukt som agitasjon mot det nye Tyskland i forbindelse med s\u00e5kalt \u00abnazistisk terror og overgrep\u00bb. Med *st\u00f8tte i den internasjonale marxisme blev hele arbeiderpressen tatt i j\u00f8dedommens tjeneste.* Regjeringsorganet \u00abArbeiderbladet\u00bb gikk s\u00e5 vidt at det foreslo:\n\n*import av 5 000 j\u00f8der \u00abfor \u00e5 opfriske det trege nordiske blod og avhjelpe arbeidsl\u00f8sheten\u00bb\\!*\n\nDen borgerlige presse kom efter hvert fullstendig under engelsk-j\u00f8disk innflytelse. Med ubegrensede pengemidler bak sig blev hele den borgerlige og marxistiske presse i Norge trukket inn i det j\u00f8diske spill mot den nasjonale reisning og mot det nye Tyskland.\n\nEn rekke j\u00d8diske emigranter og internasjonale krigshissere som *Pertinax (Gr\u00fcnbaum), Mme Tabois, Trotsky, Hore Belisha, Max Hodann, Ernst Toller* o. a. var stadige bidragsydere i den marxistiske og borgerlige presse. Andre mindre, ofte religi\u00f8se skrifter gikk til ren forherligelse av j\u00f8defolket. J\u00f8de-materialismen sterke virkning p\u00e5 den norske litteratur begynte allerede ved \u00e5rhundreskiftet med den danske j\u00f8de Georg Brandes, som \u00f8vet stor innflytelse i hele Norden. Efter hvert blev *ogs\u00e5 litteraturen helt preget av j\u00f8de\u00e5ndens kultur- og moralopl\u00f8sende id\u00e9er.*\n\nDen utglidning som fant sted, var ikke meget forskjellig fra det man oplevet i Tyskland f\u00f8r 1933, bortsett fra den senere systematiske opelsking av hat til det nye Tyskland, inspirert naturligvis i f\u00f8rete rekke av j\u00f8diske emigranter, og dernest fra marxistisk og engelsk-amerikansk hold. *Litteraturen* var preget av en overh\u00e5ndtagende kretsning om de seksuelle sp\u00f8rsm\u00e5l og av j\u00f8denes plumpe materialisme.\n\n*Film, teater og skole fulgte efter i de samme j\u00f8despor.*\n\nGjennem filmen \u00f8vet j\u00f8dene en meget sterk innflytelse p\u00e5 v\u00e5rt folk ved den overveldende mengde av Hollywood-filmer som blev presset inn p\u00e5 det norske marked. Teatrene var fullstendig preget av pro-j\u00f8disk og anti-tysk propaganda. Selv landets hovedscene, Nationaltheatret, unds\u00e5 sig ikke for \u00e5 opf\u00f8re j\u00f8diske emigranters smussprodukter.\n\nOgs\u00e5 universitet og skoler var behersket av den j\u00f8diske \u00e5nd. J\u00f8diske pornografer og kvasi-videnskapsmenn blev overalt mottatt som b\u00e6rere av nye og fruktbringende id\u00e9er.\n\n*De mest beryktede av dem var de to seksual-spesialister Max Hodann (Magnus Hirschfelds disippel) og Wilhelm Reich, som blev ansatt som fast foreleser ved Universitetet i Oslo og hadde en stor menighet i hovedstaden og utover landet.*\n\nDisse to j\u00f8diske pornografer drev i \u00e5revis under regjeringspartiets beskyttelse en \u00f8deleggende virksomhet blandt norsk ungdom efter Hirschfelds seksualprogram - fortrinsvis blandt arbeiderungdommen, og blev tiljublet av \u00abfrigjorte\u00bb dekadente intellektualister. Reich hadde sitt eget \u00ab***forskningsinstitutt****\u00bb i Oslo underholdt av norske riksmenn,*hvor han drev sine seksualeksperimenter. Han gikk endog s\u00e5 vidt som til \u00e5 anmode direkt\u00f8ren for et sinnsykeasyl om \u00e5 f\u00e5 bruke de sinnsyke til sine kriminelle eksperimenter p\u00e5 det seksuelle omr\u00e5de. Ogs\u00e5 j\u00f8den Freuds psykoanalyse \u00f8vet stor og skadelig innflytelse.\n\n\u00ab*Den moderne barneopdragelse*\u00bb blev ogs\u00e5 inspirert fra de samme kretser. Alle begreper om autoritet og disiplin i skole og familie blev systematisk undergravet, likesom de store l\u00e6rer- og l\u00e6rerinneorganisasjoner kom under innflytelse av disse samfundsopl\u00f8sere og deres \u00abmoderne\u00bb id\u00e9er. Under den j\u00f8diske innflytelse utartet m\u00f8drehygienekontorene til barnebegrensningsanstalter. Landets \u00f8verste medisinalmyndighet var personlig utgiver av et pornografisk seksuelt tidsskrift. Det forel\u00e5 ogs\u00e5 allerede planer om \u00e5 innf\u00f8re obligatorisk seksualundervisning efter de Hirschfeldske opskrifter.\n\n*Ved Universitetet var det ikke bare j\u00f8denes materialistiske ideer som gjennemsyret undervisningen i alle fag. Det var ogs\u00e5 en rekke l\u00e6rerkrefter av mere eller mindre j\u00f8disk avstamning.*\n\nEt typisk eksempel p\u00e5 de skadelige f\u00f8lger herav er s\u00e6rlig det rasebiologiske studium. Dette blev tvunget inn i den form som passet til liberalismens og marxismens j\u00f8diske likhetsteorier, og f\u00f8rte til at arvelighetsforskningen stagnerte helt ved Universitetet. At den j\u00f8diske handelsmoral og den materialistiske livsanskuelse vant sterkt innpass i l\u00e6gekretser har ogs\u00e5 hatt ytterst skadelige f\u00f8lger.\n\nI religi\u00f8se kretser begynte s\u00e6rlig efter M\u00fcnchen-forliket - en intens pro-j\u00f8disk og anti-tysk agitasjon.\n\nSom aldri f\u00f8r blev j\u00f8dene stillet op som det \u00abhellige\u00bb - det utvalgte folk, som det var kristenplikt \u00e5 rekke en hjelpende h\u00e5nd og gi husly, samtidig som nasjonalsocialismen overalt blev forkynt som anti-kristendommen, og det blev hisset til hat mot det folk som \u00abforfulgte\u00bb j\u00f8dene - mot \u00abdet system som satte Niem\u00f8ller i fangenskap\u00bb.\n\n\u00abEr ikke p\u00e5 en viss m\u00e5te enhver ekte kristen ogs\u00e5 en israelit? N\u00e5r han i troen er et barn av den f\u00f8rste j\u00f8de, alle troendes far, s\u00e5 m\u00e5 han ogs\u00e5 i \u00e5nden v\u00e6re en hebr\u00e6er. Og n\u00e5r han er en s\u00e5dan, da m\u00e5 ogs\u00e5 hans br\u00f8dres problem, Abrahams folkefeller, i h\u00f8i grad ligge ham p\u00e5 hjerte.\u00bb\n\nSlik og lignende dialektikk doserte man efter snedig j\u00f8disk opskrift.\n\nMed adskillig folkelig effekt blev ogs\u00e5 propagandert den gamle overtro om at Israels stammer i lengst svunne tider hadde funnet tilflukt i Norden. *Engelskmennene blandet med Israel var det nye utvalgte folk*, og Norge var Benjamin.\n\nMen s\u00e6dlig farlig var den nye \u00abvekkelse\u00bb - *Oxfordbevegelsen* - som gikk som en farsott over landet. Den gjorde um\u00e5telig skade for s\u00e5 vidt som den bidro kanskje mer enn noget annet til \u00e5 forvirre begrepene og skape en anti-nazistisk og pro-j\u00f8disk opinion.\n\nAllerede tidligere hadde *frimureriet* f\u00e5tt en overordentlig utbredelse og innflytelse i Norge. Den svenske unionskonge, som var en av det internasjonale frimureris \u00d8verste ledere, brukte frimureriet som et redskap for sin unionspolitikk likeoverfor Norge. F\u00f8lgen var at en overveiende del av den norske overklasse efterh\u00e5nden blev tvunget inn i frimureriet, og at grunnen s\u00e5ledes gjennem frimureriets j\u00f8diske karakter p\u00e5 beste m\u00e5te var forberedt for det almindelige j\u00f8diske angrep som senere satte inn mot det norske folk. Over 10 000 nordmenn, og det av de mest innflytelsesrike, var gjennem frimureriet blitt \u00abkunstige j\u00f8der\u00bb. Dette tall svarer procentualt til 300 000 i Tyskland.\n\nJeg skal ikke her i videre enkeltheter skildre denne j\u00f8diske opl\u00f8snings- og makterobringsprosess som gjorde sig gjeldende p\u00e5 alle samfundslivets omr\u00e5der s\u00e5 vel som i de enkelte menneskers sinn. Heller ikke skal jeg g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 det snedige j\u00f8diske spill som f\u00f8rte til at denne prosess munnet ut i at Norge blev trukket inn i Englands j\u00f8diske krig mot det nye Tyskland. Jeg vil bare peke p\u00e5 at denne judaiserings-prosess har v\u00e6rt s\u00e5 meget virkningsfullere og farligere i v\u00e5rt land, som j\u00f8denes innflytelse i Norge inntil det aller siste var kamuflert og nesten usynlig. Der hvor j\u00f8dene str\u00f8mmer til i store skarer og synlig for alle setter sig fast i de ledende stillinger, kan man lettere ta kampen op mot dem.\n\nMen det usynlige j\u00f8develde vi hadde i Norge var det n\u00e6sten umulig \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 tro p\u00e5. Det var alltid det samme svar: \u00abVi har intet j\u00f8deproblem i Norge.\u00bb\n\nDet var f\u00f8rst da emigrantstr\u00f8mmen for alvor begynte \u00e5 komme inn over v\u00e5rt land, og emigrantene blev skaffet arbeide p\u00e5 bekostning av landets egne arbeidsl\u00f8se, og fikk store pengebidrag av stat og kommune og ved' private innsamlinger, at opinionen s\u00e5 sm\u00e5tt begynte \u00e5 reagere. Men da var det for sent. V\u00e5rt land blev rammet av katastrofen.\n\n*Vi st\u00e5r s\u00e5ledes overfor det s\u00f8rgelige faktum, at til tross for det forholdsvis lave tall p\u00e5 j\u00f8der i Norge, blev f\u00f8lgene av den av j\u00f8dene inspirerte og ledede opl\u00f8sningsprosess langt mere skjebnesvangre for v\u00e5rt folk enn i andre land med forholdsvis langt flere j\u00f8der.*\n\nDet m\u00e5 dog bemerkes at j\u00f8dene p\u00e5 ingen m\u00e5te var s\u00e5 f\u00e5tallige i Norge som en almindelig vilde ha det til. Fremfor alt regnet man ikke med de fra eldre tid av tilsynelatende assimilerte j\u00f8deetlinger, som dog var j\u00f8disk blodsbestemt og bevisst eller ubevisst arbeidet for j\u00f8dedommens seier. Ogs\u00e5 ellers hadde j\u00f8dene i virkeligheten sikret sig fremtredende n\u00f8klestillinger p\u00e5 alle omr\u00e5der i samfundslivet.\n\nS\u00e5ledes kan nevnes at j\u00f8den Carl Joachim Hambro, foruten \u00e5 v\u00e6re leder av H\u00f8ire, det s\u00e5kalte Nasjonale Folkeparti, innehadde bl.a. f\u00f8lgende stillinger:\n\n1\\. President i Norges Storting, landets h\u00f8ieste embede nest efter kongen.\n\n2\\. Norges representant i Folkeforbundet, og til slutt Folkeforbundets president.\n\n3\\. Formann i Utenrikskomiteen, blev fastlagt.\n\n4\\. Formann i Nordmannsforbundet - nordmennenes verdensforbund.\n\n5\\. Formann i Norsk Telegrambyr\u00e5, som igjen var en kamuflert underavdeling av Reuters og Havas j\u00f8debyr\u00e5er.\n\n6\\. Medredakt\u00f8r i det konservative hovedorgan \u00abMorgenbladet\u00bb og toneangivende litteraturanmelder sammesteds.\n\n7\\. Hovedredakt\u00f8r av det nordiske tidsskrift: Le Nord.\n\nI alle disse \u00e5r for Norges skjebne s\u00e5 viktige stillinger satt herr Hambro, ikke som representant for Norge, men for den internasjonale j\u00f8dedom. Han holdt selv livlig forbindelse med j\u00f8dene i New York samtidig som hans slektninger i Hambros Bank i London var bankier for den norske stat og for store deler av det norske n\u00e6ringsliv, og nu for \u00f8vrig leder den skandinaviske avdeling i det engelske blokadeministerium.\n\nDet er ogs\u00e5 illustrerende at den tidligere nevnte s\u00e5kalte Oxfordbevegelsen hvis egentlige tr\u00e5dtrekkere sannsynligvis var \u00e5 finne i *Secret Service*, blev innf\u00f8rt til Norge av den samme herr Hambro. Han optr\u00e5dte i den anledning i kortere tid som \u00abforvandlet\u00bb (\u00abchanged\u00bb), men forsvant stille i bakgrunnen da bevegelsen var kommet i sving.\n\nI 1911 kom denne j\u00f8diske generalagent i Norge for \u00d8vrig med en ufrivillig j\u00f8disk selvbekjennelse som er s\u00e5 karakteristisk at jeg tillater mig \u00e5 gjengi den. Herr Hambro skrev i Oslo-avisen \u00abMorgenbladet\u00bb 18. februar 1911 f\u00f8lgende:\n\n*\u00abJ\u00f8dene er den vandrende g\u00e5te. De er fremmed blandt Europas folk i den grad som de f\u00e6rreste gj\u00f8r klart for sig. De tilh\u00f8rer den j\u00f8diske nasjon og ingen annen. Deres urforestillinger og deres vesens lover er andre enn germanernes, og deres folkekarakter er utviklet ad helt andre veier.\u00bb*\n\n*F\u00f8ler ikke germaneren rasemotsetningen, kan han allikevel v\u00e6re overbevist om at j\u00f8den f\u00f8ler den.*\n\n*For ham er alle ikke-j\u00f8der, ikke alene \u00abGo jim\u00bb. De er Kemech (grovt mel), og den enkelte blandt dem er Beheimo (et le) eller Hramor (en dumrian). Og man t\u00f8r vel ogs\u00e5 si, at det ord sont en helt ekte j\u00f8de med forjettelsen dulgte h\u00e5p b\u00e6rer i sitt hjerte mot ikke-j\u00f8den, er det gamle: Jemer Schmecho - ditt navn skal bli utryddet.\u00bb*\n\nSom det vil forst\u00e5es har Norge med dets strategiske og politiske n\u00f8klestilling i Nord-Europa, og med sin forholdsvis store good-will i verden, i den siste menneskealder og i s\u00e6rdeleshet efter forrige krig v\u00e6rt utsatt for et overordentlig lumsk storangrep fra den internasjonale j\u00f8demakts side.\n\n*Ikke noget folk i verden vilde ha kunnet motst\u00e5 et slikt konsentrert angrep p\u00e5 selve dets livsnerve.* Og nettop fordi det norske folk er et typisk naturfolk og p\u00e5 mange m\u00e5ter velmenende og godtroende, stod det hele uforberedt og uforst\u00e5ende overfor et slikt organisert angrep. Bare v\u00e5r nasjonale samlingsbevegelse kjempet m\u00e5lbevisst mot.\n\nDet var da heller ikke s\u00e5 langt fra at herr Hambro og hans fellers arbeide hadde bragt det tilstrebte resultat i Norge, med skjebnesvangre f\u00f8lger ikke bare for det \u00d8vrige Norden, men ogs\u00e5 for hele Europa.\n\nDen 9. april 1940 blev med bare f\u00e5 timers forsprang det engelsk-j\u00f8diske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 besette Norge og \u00e5 ramme den tyske forsvarskraft i hjertet fra nord, bragt til \u00e5 strande.\n\nEfter Hitlers uttalelse i hans tale den 15. mars i \u00e5r var det den *\u00abi sine resultater alvorligste fare for Tysklands milit\u00e6re og \u00f8konomiske stilling som s\u00e5ledes med hell blev avverget\u00bb.*\n\nDermed var imidlertid ogs\u00e5 j\u00f8denes makt og innflytelse i Norge brutt. Mange av j\u00f8dene og en rekke av de andre som i Norge *arbeidet i den internasjonale j\u00f8demakts og i Albions tjeneste*, flyktet til utlandet. Deriblandt den mangfoldige herr Hambro som nu opererer som krigshisser i Amerika og har gjengitt sine inntrykk fra Norden i en bok med den for den vandrende j\u00f8de betegnende titel:\n\n\u00ab*What I saw in Norway*\u00bb.\n\n(Hvad jeg s\u00e5 i Norge).\n\nFrimureriet og de partipolitiske partier er opl\u00f8st. Den nasjonale samlingsbevegelse har overtatt makten i staten som statsb\u00e6rende og statsf\u00f8rende parti. Det foreg\u00e5r en stadig fremadskridende oppbygging av en ny nasjonalsocialistisk stat ledsaget av en fortsatt likvidering av den engelsk-j\u00f8diske innflytelse p\u00e5 hvert omr\u00e5de - dynastisk, politisk, socialt, \u00f8konomisk, kulturelt og rasebiologisk. Av det nasjonale forfall og sammenbrudd som j\u00f8dene bragte over v\u00e5rt folk, vokser frem en nasjonal gjenreisning. Et nytt Norge reiser sig p\u00e5 den nasjonale socialismes og det nordiske raseprinsippa faste grunnvoll, i solidarisk samarbeide med v\u00e5rt broderfolk, det stortyske rike, og bestemt p\u00e5 \u00e5 innta sin plass og \u00e5 gj\u00f8re sin innsats i det nye, for England og Israel befridde Europa.\n\nS\u00e5ledes fullbyrdes p\u00e5 en merkelig m\u00e5te den i den urnordiske mythos levende forestilling om at den strid som g\u00e5r gjennem verdenslivet, mellem arier og j\u00f8demakt, skulde ende i en siste uhyre kamp, ragnarokk, ariernes m\u00f8rke, fremkalt av at arierne optok j\u00f8dene i sin midte og derved svekket sin gudemakt.\n\nMen ariernes verden g\u00e5r kun under for \u00e5 gjenf\u00f8des herligere. I den avgj\u00f8rende kamp blir verdensslangen og krigsulven, j\u00f8denes skrekkelige avkom, felt. Det gamle g\u00e5r under, og en ny verden skyter frem, befolket av en livskraftigere og lykkeligere menneskeslekt.\n\n\u00a0 \nVi lever i en tid som er opfylt av utl\u00f8sningen av en j\u00f8disk inspirert verdenssammensvergelse mot den europeiske sivilisasjon. De st\u00f8rste motsetninger i verden idag reduserer sig i virkeligheten til en tvekamp mellem j\u00f8dedommen og det europ\u00e9iske prinsipp.\n\n*J\u00f8dedommen er en nasjon. Men i motsetning til alle andre nasjoner lever j\u00f8dene spredt over hele jorden som parasitter, p\u00e5 andre folk, fiendtlig mot alle de andre nasjoner og i stadig krig med dem.*\n\n*Bevisst eller ubevisst er deres m\u00e5l \u00e5 bryte ned de andre folks naturlige nasjonale organisasjon for \u00e5 kunne ut\u00f8ve sitt verdensherred\u00f8mme, virkeliggj\u00f8re den j\u00f8diske religi\u00f8sbestemte nasjonalisme og imperialisme.* Avslappelsen i den j\u00f8diske nasjonalisme i det 19. \u00e5rhundre blev efterfulgt av en \u00f8ket nasjonalisme i det 20., hvis fryktelige utvirkninger vi nu er vidne til.\n\n*Men derved n\u00f8dvendiggj\u00f8res ogs\u00e5 en l\u00f8sning av j\u00f8denes evige problem*. Dette problem er et internasjonalt problem. Det kan derfor bare l\u00f8ses internasjonalt, eller i det minste kontinentalt.\n\n*Dertil kreves alts\u00e5 for det f\u00f8rste ikke bare en nasjonal, men en internasjonal, i dette tilfelle mellemfolkelig europ\u00e9isk j\u00f8delovgivning.*\n\nOg denne lovgivning m\u00e5 ikke ta hensyn til de vanlige overfladiske og falske synspunkter. Den m\u00e5 bygge p\u00e5 j\u00f8deproblemets virkelige kjensgjerninger, og j\u00f8denes spesifike nasjonalkarakter, alts\u00e5 i f\u00f8rste rekke *forby raseblanding og nekte j\u00f8dene statsborgerlige retigheter og adgang*.\n\nOg da j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let ikke kan l\u00f8ses ved ganske enkelt \u00e5 utrydde j\u00f8dene eller \u00e5 sterilisere dem, s\u00e5 m\u00e5 for det annet deres parasitt-tilv\u00e6relse *hindres ved at de som jordens andre folk f\u00e5r sitt eget land*. Deres tidligere land, Palestina, er imidlertid siden \u00e5rhundrer arabernes land. Det er derfor ikke noget bedre og mildere middel til \u00e5 l\u00f8se j\u00f8deproblemet p\u00e5 enn \u00e5 skaffe dem et annet forjettet land og \u00e5 sende dem dit alle sammen, for s\u00e5ledes om mulig \u00e5 bringe den evige j\u00f8de og hans splittede sjel til ro. *For endelig en gang \u00e5 gj\u00f8re slutt* p\u00e5 dette fremmede, orientalske uvesen i Europa, m\u00e5 anledningen nyttes, da krigens skjebne har stillet Europa under en avgj\u00f8rende personlighet, Adolf Hitler, som allerede tilkommer den uvisnelige \u00e6re for \u00e5 ha reddet Europas folk fra \u00e5 bli j\u00f8denes bytte, og som i sin stab av medarbeidere med riksleder Rosenberg i spissen r\u00e5der over s\u00e5 stor erfaring og sakkyndighet p\u00e5 omr\u00e5det.\n\n*J\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5lets l\u00f8sning i Europa vil v\u00e6re, om ikke kronen p\u00e5 verket, s\u00e5 en av de viktigste s\u00f8iler i den nye ordning og i det fredsverk som f\u00f8lger den store krig j\u00f8dene og England har p\u00e5f\u00f8rt Europa. Den vil v\u00e6re en handling, inspirert av den h\u00f8ieste forutseenhet, som kanskje mer enn noget annet vil sikre de kommende slekter fred og velstand.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ff7fc8b-b53b-4997-bc93-de40fc71748a"} +{"url": "https://www.24mx.no/crossbriller-oakley-o2-biohazard-rod-bla-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:45Z", "text": "# Crossbriller Oakley O2 BioHazard R\u00f8d-Bl\u00e5\n\n## Oakley\n\n# Crossbriller Oakley O2 BioHazard R\u00f8d-Bl\u00e5\n\n## Oakley\n\nMarkedslederen Oakley tilbyr deg et fantastisk produkt til en enda bedre pris. O2 brillene er utstyrt med Plutonitt linse som gir 100% beskyttelse mot UV-str\u00e5ler. I motsetning til andre crossbriller sitter ikke solbeskyttelsen utenp\u00e5, men i selve materialet i linsen. Den myke og fleksible rammen \u00f8ker komforten og minsker risikoen for skader ved ulykker. - UV-beskyttelse - Fleksibel, lettvekts ramme - Fuktavvisende skum Leveres med oppbevaringspose.\n\nMarkedslederen Oakley tilbyr deg et fantastisk produkt til en enda bedre pris. O2 brillene er utstyrt med Plutonitt linse som gir 100% beskyttelse mot UV-str\u00e5ler. I motsetning til andre crossbriller sitter ikke solbeskyttelsen utenp\u00e5, men i selve materialet i linsen. Den myke og fleksible rammen \u00f8ker komforten og minsker risikoen for skader ved ulykker. - UV-beskyttelse - Fleksibel, lettvekts ramme - Fuktavvisende skum Leveres med oppbevaringspose.\n\n### Oakley\n\nMarkedsledende Oakley designer og produserer h\u00f8ykvalitets sportsutstyr med fokus p\u00e5 solbriller og goggles til ulike actionsporter. Ta del av Oakleys fantastiks utvalg om du er i behov av nye cross- eller sn\u00f8scooterbriller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef80c19c-c114-41b5-8994-4f4a76f49ca0"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Suldal-har-30-mill-til-gode-113060b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:24Z", "text": "# Suldal har 30 mill. til gode\n\nDen rike kraftkommunen har i l\u00f8pet av dei siste \u00e5ra betalt ut over 70 millionar kroner i tilskot og forskottering til riksvegar og fylkesvegar. No gler r\u00e5dmann Nils I. Korsvoll seg over at tilbakebetalingas time er n\u00e6r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20d3e835-8830-415f-8887-75e2acfea187"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dirigent", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:24Z", "text": "# Orkesterleder\n\n(Omdirigert fra Dirigent)\n\n\u00abDirigent\u00bb omdirigeres hit. For andre betydninger, se Korleder.\n\nEn **orkesterleder** (ogs\u00e5 kalt for **dirigent**) er en person som leder et orkester under oppf\u00f8relser. Orkesterlederen st\u00e5r ogs\u00e5 for innstudering under orkesterpr\u00f8ver. Orkesterlederen har en vesentlig rolle n\u00e5r det gjelder de valgene som tas rent kunstnerisk; tempo, intonering, med mer. S\u00e6rlig i klassisk, europeisk komposisjonsmusikk regnes orkesterlederen (dirigenten) som en selvstendig ut\u00f8ver, p\u00e5 linje med solistene.\n\nEn orkesterleder kan ofte ogs\u00e5 v\u00e6re korleder.\n\nFjernsynsserien *Maestro*, vist p\u00e5 NRK 1 i 2010, omhandlet amat\u00f8rer som pr\u00f8vde seg som dirigenter for Kringkastingsorkestret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a100b4ce-586a-4d33-b448-d1a90f23cc36"} +{"url": "http://os.kommune.no/bygge-og-bo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:08Z", "text": "### Bygge og bo\n\nHvis du er eier av en eiendom eller har planer om \u00e5 kj\u00f8pe en, vil du ha behov for \u00e5 kjenne til en rekke kommunale tjenester.\n\nHer finner du opplysninger om hvor du kan bygge, hva du kan bygge hvor,\u00a0hvordan du g\u00e5r fram for \u00e5 lage et byggeomr\u00e5de, og mange andre ting.\n\nVi er en liten kommune, og har maksimalt en person p\u00e5 hvert fagfelt.\u00a0 Selv om vi gjerne \u00f8nsker, s\u00e5 kan ikke den enkelte\u00a0v\u00e6re tilgjengelig\u00a0hele tiden. Pr\u00f8v derfor \u00e5 avtale tid med saksbehandler p\u00e5 forh\u00e5nd, bruk gjerne e-post.\n\nFlere av de aktuelle omr\u00e5dene er s\u00e5kalte selvkostomr\u00e5der. Dette inneb\u00e6rer at kommunens kostnader skal/kan dekkes av gebyrer, men kommunen kan ikke ha overskudd innen ordningen.\n\nGebyrregulativet finner du inne i de aktuelle boksene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2386a1a3-ec09-4cf5-80aa-26bd59c93040"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Trafikkulykke-i-Gulen-235996b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:34Z", "text": "# Trafikkulykke i Gulen\n\nEn mann er sendt til sykehus med luftambulanse etter en trafikkulykke i Gulen kommune i Sogn og Fjordane tidlig l\u00f8rdag morgen.\n\n 11. aug. 2012 07:31 \n\n28-\u00e5ringen ble fraktet til sykehuset i F\u00f8rde, opplyser operasjonsleder Erik Gjesdal i Hordaland politidistrikt, hvor Gulen h\u00f8rer til.\n\nDet var kun \u00e9n bil involvert i ulykken, som skjedde p\u00e5 E39 mellom Instefjord og Brekke. Politiet ble varslet klokken 5.03.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "27ff673f-3e29-4f07-8e5f-62cce996e798"} +{"url": "http://docplayer.me/4554827-12-oversettelse-av-europeisk-patentskrift.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:04Z", "text": "2 1 Karbondioksidbaserte, geotermisk energigenereringssystemer og fremgangsm\u00e5ter relatert til disse BAKGRUNN \\[0001\\] I lys av global klimaendring og som svar p\u00e5 et voksende \u00f8nske om \u00e5 redusere avhengigheten av utenlandske oljeforsyninger, blir fornybare energisystemer, s\u00e5 som vind-, sol- og geotermisk baserte systemer, i stadig st\u00f8rre grad forsket p\u00e5 og utviklet. Mange slike systemer har imidlertid bare begrenset potensial som f\u00f8lge for eksempel av h\u00f8ye kostnader, generell prosessineffektivitet, mulige milj\u00f8belastninger og liknende. \\[0002\\] Det er derfor behov for kostnadseffektive fornybare energisystemer som ikke bare er effektive, men ogs\u00e5 kan forbedre milj\u00f8et. Et slikt energisystem er for eksempel omhandlet i US 06/ A OPPSUMMERING \\[0003\\] Oppfinnerne ser behovet for \u00e5 tilveiebringe et kostnadseffektivt karbondioksidbasert geotermisk energisystem som, i noen utf\u00f8relsesformer, gir \u00f8kte fordeler for milj\u00f8et ved \u00e5 sekvestrere og inneslutte overskudd av karbondioksid. I \u00e9n utf\u00f8relsesform tilveiebringes et system omfattende \u00e9n eller flere injeksjonsbr\u00f8nner for \u00e5 komme til ett eller flere reservoarer som har en f\u00f8rste temperatur, hvor det ene eller de flere reservoarene befinner seg under \u00e9n eller flere takbergarter og kan kommes til uten bruk av storskala hydrooppsprekking, idet hver av den ene eller de flere injeksjonsbr\u00f8nnene har en injeksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pning; \u00e9n eller flere produksjonsbr\u00f8nner, som hver har en produksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pning, hvor et ikke vannbasert arbeidsfluid kan bli forsynt til den ene eller de flere injeksjonsbr\u00f8nnene ved en andre temperatur som er lavere enn den f\u00f8rste temperaturen og eksponering av det ikke vannbaserte arbeidsfluidet for den f\u00f8rste temperaturen kan produsere oppvarmet, ikke vannbasert arbeidsfluid i stand til \u00e5 g\u00e5 inn i hver av den ene eller de flere produksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningene; og et energiomformingsapparat forbundet med hver av den ene eller de flere injeksjonsbr\u00f8nnene og den ene eller de flere produksjonsbr\u00f8nnene, hvor termisk energi inneholdt i det oppvarmede, ikke vannbaserte arbeidsfluidet kan bli omdannet til elektrisitet, varme eller kombinasjoner av dette, i energiomformingsapparatet. \\[0004\\] I forskjellige utf\u00f8relsesformer befinner hver av den ene eller de flere injeksjonsbr\u00f8nnene og hver av den ene eller de flere produksjonsbr\u00f8nnene seg i samme\n\n\n\n3 kanal og systemet omfatter videre ett eller flere injeksjonsr\u00f8r og ett eller flere produksjonsr\u00f8r i forbindelse med kanalen. \\[000\\] I forskjellige utf\u00f8relsesformer omfatter systemet videre en ikke vannbasert arbeidsfluidkilde, s\u00e5 som karbondioksid (f.eks. superkritisk karbondioksid) som kan skaffes fra et kraftverk (f.eks. et etanolanlegg eller et kraftverk basert p\u00e5 fossilt brennstoff) eller et fabrikkanlegg. I \u00e9n utf\u00f8relsesform omfatter energiomformingsapparatet \u00e9n eller flere ekspansjonsanordninger og \u00e9n eller flere generatorer, \u00e9n eller flere varmevekslere eller en kombinasjon av dette. I \u00e9n utf\u00f8relsesform kan den ene eller de flere generatorene forsyne elektrisitet til en str\u00f8mleverand\u00f8r og systemet omfatter videre str\u00f8mleverand\u00f8ren. I tillegg kan, i \u00e9n utf\u00f8relsesform, hver av den ene eller de flere varmevekslerne forsyne varme til en varmeleverand\u00f8r og systemet omfatter videre varmeleverand\u00f8ren, s\u00e5 som en direkte direktebruksleverand\u00f8r eller en jordvarmepumpe. \\[0006\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform omfatter systemet videre \u00e9n eller flere kj\u00f8leenheter i fluidforbindelse med den ene eller de flere produksjonsbr\u00f8nnene og den ene eller de flere injeksjonsbr\u00f8nnene. \\[0007\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform tilveiebringes en fremgangsm\u00e5te omfattende \u00e5 aksessere ett eller flere undergrunnsreservoarer som har en naturlig temperatur, det ene eller de flere reservoarene beliggende under \u00e9n eller flere takbergarter; tilf\u00f8re et ikke vannbasert arbeidsfluid (f.eks. karbondioksid, s\u00e5 som superkritisk karbondioksid) inn i det ene eller de flere reservoarene; eksponere det ikke vannbaserte fluidet for den naturlige temperaturen for \u00e5 produsere oppvarmet fluid; og utvinne termisk energi fra fluidet, uten bruk av storskala hydrooppsprekking. \\[0008\\] I forskjellige utf\u00f8relsesformer inneholder det oppvarmede fluidet ogs\u00e5 fluid som naturlig forekommer i det ene eller de flere reservoarene. I \u00e9n utf\u00f8relsesform har hver av den ene eller de flere takbergartene en permeabilitet i omr\u00e5det fra omtrent -16 m 2 til omtrent 0 m 2 og hvert av det ene eller de flere reservoarene har en por\u00f8sitet i omr\u00e5det fra omtrent \u00e9n (1) % til omtrent 0% og en permeabilitet i omr\u00e5det fra omtrent -16 m 2 til omtrent -6 m 2, og hvert av det ene eller de flere reservoarene har en naturlig temperatur p\u00e5 mellom omtrent - C og omtrent 0 C. \\[0009\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform blir termisk energi anvendt for \u00e5 produsere elektrisitet, for \u00e5 varme opp et arbeidsfluid i \u00e9n eller flere varmevekslere, for \u00e5 forsyne kondensert fluid til det ene eller de flere reservoarene, for \u00e5 forsyne nedkj\u00f8lt fluid til det ene eller de flere reservoarene, for \u00e5 forsyne akselkraft til \u00e9n eller flere pumper eller kompressorer, eller en kombinasjon av dette. I forskjellige utf\u00f8relsesformer blir elektrisiteten produsert enten\n\n\n\n4 3 1 ved \u00e5 forsyne det varme fluidet til \u00e9n eller flere ekspansjonsanordninger eller ved \u00e5 forsyne arbeidsfluidet oppvarmet i den ene eller de flere varmevekslerne til den ene eller de flere ekspansjonsanordningene, idet den ene eller de flere ekspansjonsanordningene produserer akselkraft til \u00e9n eller flere generatorer, som igjen produserer elektrisiteten. \\[00\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform tilveiebringer arbeidsfluidet oppvarmet i den ene eller de flere varmevekslerne varme til direkte bruk, til grunnvannsvarmepumper, til en Rankinekraftsyklus eller en kombinasjon av dette. I forskjellige utf\u00f8relsesformer omfatter fremgangsm\u00e5ten videre \u00e5 velge undergrunnsreservoaret; transportere en ikke vannbasert arbeidsfluidkilde til et omr\u00e5de n\u00e6r ved injeksjonsbr\u00f8nnen; omdanne den ikke vannbaserte arbeidsfluidkilden til et ikke vannbasert arbeidsfluid; og forsyne varmeenergien til en kunde. \\[0011\\] Den geotermiske energien oppn\u00e5dd ved anvendelse av de hittil ukjente systemene og fremgangsm\u00e5tene som beskrives her kan bli anvendt til en rekke forskjellige form\u00e5l, herunder, men ikke begrenset til, elektrisitetsproduksjon og/eller direkte bruk (f.eks. akvakultur, drivhus, industri- og landbruksprosesser, feriesteder, rom- og fjernoppvarming (br\u00f8nner til bygninger) og/eller jordvarmepumper. Videre kan undersystemer bli anvendt for \u00e5 trekke ut energi ved avtagende temperaturer, slik at \u00e9n enkelt geotermisk ressurs kan bli anvendt for flere form\u00e5l. \\[0012\\] Muligheten til ogs\u00e5 \u00e5 geologisk sekvestrere karbondioksid fra forskjellige kilder og anvende den for \u00e5 generere energi og, eventuelt, lagre overskudd av karbondioksid, inneb\u00e6rer at de hittil ukjente systemene og fremgangsm\u00e5tene som beskrives her ogs\u00e5 kan tjene som et hjelpemiddel for \u00e5 redusere global oppvarming. I tillegg kan de hittil ukjente utf\u00f8relsene som beskrives her \u00f8ke et karbonsekvestreringsbasert inntektspotensial fra salg av karbonkvoter i karbonfangst- og tilsvarende markeder. 2 3 KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE \\[0013\\] Figur 1 er et forenklet skjematisk diagram av et energigenereringssystem if\u00f8lge en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[0014\\] Figur 2 er et forenklet skjematisk diagram av et alternativt energigenereringssystem if\u00f8lge en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[001\\] Figur 3 er et forenklet skjematisk diagram av et annet alternativt energigenereringssystem if\u00f8lge en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[0016\\] Figur 4 er et forenklet skjematisk diagram av nok et annet alternativt energigenereringssystem if\u00f8lge en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[0017\\] Figur er et snitt gjennom Minnesotas riftsystem (MRS).\n\n\n\n5 4 1 2 \\[0018\\] Figur 6 er et forst\u00f8rret riss av en andel av figur tatt innenfor boksen 6-6 i samsvar med en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[0019\\] Figur 7 er en illustrasjon av en geologisk struktur anvendt for en numerisk modell av et kraftproduksjonssystem if\u00f8lge en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[00\\] Figur 8 er en geologisk modell som viser dimensjoner og konsentrasjon av oppl\u00f8st stoff i samsvar med en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[0021\\] Figur 9 er en illustrasjon av et eksempel p\u00e5 geometrisk oppbygning i samsvar med en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[0022\\] Figur er en graf som viser temperatur som funksjon av avstand fra en injeksjonsbr\u00f8nn til en produksjonsbr\u00f8nn for et por\u00f8st medium i et geotermisk karbondioksid-(co 2 )-sky-(cpg - Carbon dioxide Plume Geothermal)-system og forskjellige sprekkavstander i et konstruert geotermisk system (EGS - Enhanced Geothermal System) i samsvar med en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[0023\\] Figur 11 er en graf som viser varmeutvinningsrate som funksjon av tid for et por\u00f8st medium i et CPG-system og forskjellige sprekkavstander i et EGS-system i samsvar med en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[0024\\] Figur 12 er en graf som viser varmeutvinningsrate som funksjon av tid for et CPG-system sammenliknet med et vannsystem i samsvar med en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[002\\] Figur 13 er en graf som viser densitet som funksjon av avstand fra injeksjonsbr\u00f8nn til produksjonsbr\u00f8nn for et CPG-system sammenliknet med et vannsystem i samsvar med utf\u00f8relsesformer av oppfinnelsen. \\[0026\\] Figur 14 er en graf som viser Rayleigh-tall som funksjon av avstand fra injeksjonsbr\u00f8nn til produksjonsbr\u00f8nn for et CPG-system sammenliknet med et vannsystem i samsvar med en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. \\[0027\\] Figur 1 er en graf som viser Prandtl-tall som funksjon av avstand fra injeksjonsbr\u00f8nn til produksjonsbr\u00f8nn for et CPG-system sammenliknet med et vannsystem i samsvar med en utf\u00f8relsesform av oppfinnelsen. 3 DETALJERT BESKRIVELSE \\[0029\\] Den detaljerte beskrivelsen begynner med en definisjonsdel etterfulgt av en kort oversikt over tradisjonell geotermisk energiteknologi, en beskrivelse av utf\u00f8relsesformene, en eksempeldel og en kort konklusjon. \\[00\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform tilveiebringes nye karbondioksidbaserte geotermisk energigenereringssystemer, dvs. CPG-(Carbon Plume Geothermal)-systemer og -\n\n\n\n6 fremgangsm\u00e5ter. Med de nye systemene og fremgangsm\u00e5tene som beskrives her kan geotermisk energi n\u00e5 tilveiebringes ved lavere reservoartemperaturer og p\u00e5 andre steder enn varme, t\u00f8rre bergformasjoner, uten \u00e5 belaste omr\u00e5det rundt med bruk av storskala hydrooppsprekking. Bruk av et karbondioksidbasert geotermisk system tilveiebringer videre et hjelpemiddel for \u00e5 sekvestrere og lagre overskudd av karbondioksid, heller enn \u00e5 slippe det ut i atmosf\u00e6ren. 1 2 Tradisjonell geotermisk energiteknologi \\[0031\\] Geotermisk energi er varmeenergi lagret inne i Jorden (eller en hvilken som helst annen planet), som kan \"utvinnes\" til forskjellig bruk, inkludert for \u00e5 produsere elektrisitet, til direkte bruk, eller til jordvarmepumper. Geotermiske energikilder er forholdsvis konstante siden varmeenergi fornyer seg i l\u00f8pet av menneskelige tidsskalaer etter \u00e5 ha blitt \"utvunnet\", og krever heller ingen lagre annet enn jordgrunnen. \\[0032\\] Potensielle anvendelser av tradisjonell geotermisk energi er i alminnelighet temperaturavhengige, med hierarkiske systemer som utnytter \u00e9n enkelt geotermisk ressurs for flere form\u00e5l. Dagens vannbaserte geotermiske systemer (dvs. tradisjonelle vannbaserte konstruerte geotermiske systemer (EGS) og tradisjonelle ikke-egs vannbaserte), som anvender vann som arbeidsfluid, krever veldig h\u00f8ye temperaturer. For eksempel krever elektrisitetsproduksjon ved vannbaserte geotermiske kraftverk typisk temperaturer som kan overstige C. Direkte bruk, s\u00e5 som akvakultur, drivhus, industri- og landbruksprosesser, feriesteder, rom- og fjernoppvarming (br\u00f8nner til bygninger) fra slike systemer anvender mer moderate temperaturer fra omtrent 38 C til C n\u00e5r vann er det underjordiske geotermiske arbeidsfluidet. Jordvarmepumper for bolig- og n\u00e6ringsbygg fra vannbaserte geotermiske systemer, som kan anvende et sekund\u00e6rt varmevekslingsfluid (f.eks. isobuten) for \u00e5 overf\u00f8re geotermisk varmeenergi fra jordgrunnen til bruk, krever i alminelighet temperaturer mellom omtrent 4 C og 38 C. 3 Definisjoner \\[0033\\] Betegnelsene eller forstavelsene \"underjordisk\" eller \"grunn\" eller \"undergrunn\" henviser her til steder og/eller geologiske formasjoner under Jordens overflate. \\[0034\\] Betegnelsen \"in situ\" henviser her til en naturlig eller opprinnelig posisjon eller beliggenhet for et geologisk trekk, som kan v\u00e6re over bakken eller i undergrunnen, slik at det befinner seg p\u00e5 et sted hvor det opprinnelig ble dannet eller avsatt av naturen og har forblitt hovedsakelig uforstyrret over tid, slik at det er i hovedsakelig samme opprinnelige tilstand. Et geologisk trekk kan v\u00e6re en bergart, et mineral, et sediment, et\n\n\n\n7 6 1 2 reservoar, en takbergart og liknende, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Et geologisk trekk anses videre \u00e5 forbli \"in situ\" etter mindre, kunstige inngrep gjort for \u00e5 danne og/eller posisjonere komponenter, for eksempel kanaler s\u00e5 som injeksjonsbr\u00f8nner og/eller produksjonsbr\u00f8nner, inne i, rundt eller i n\u00e6rheten av trekket. Et trekk anses ogs\u00e5 \u00e5 forbli \"in situ\" etter mindre menneske-utf\u00f8rte inngrep, s\u00e5 som \u00e5 bevirke til at en styrbar eller begrenset mengde bergart, mineral, sediment eller jordsmonn l\u00f8sgj\u00f8res som f\u00f8lge av det mindre, kunstige eller naturlige inngrepet. Til forskjell anses et trekk ikke \u00e5 forbli \"in situ\" etter noen som helst type storskala, kunstige inngrep, herunder storskala hydrooppsprekking (for eksempel for \u00e5 danne et kunstig reservoar), eller menneskeutf\u00f8rte inngrep, s\u00e5 som permanent deformasjon av et geologisk trekk, jordskjelv og/eller skjelvinger etter storskala hydrooppsprekking, som alle kan ha ytterligere uheldige innvirkninger p\u00e5 grunnvannsl\u00f8p, habitater og menneske-skapte konstruksjoner. \\[003\\] Med \"storskala hydrooppsprekking\" menes her en kjent metode for \u00e5 skape eller danne kunstige sprekker og/eller forkastninger i et trekk, s\u00e5 som en bergart eller delvis konsoliderte sedimenter, typisk under drift av et konstruert geotermisk system (EGS). Se for eksempel US-patentet 3,786,88 til Potter, som anvender vann for hydraulisk oppsprekking av bergart for \u00e5 danne et termisk geologisk reservoar fra hvilket fluid blir transportert til overflaten. Storskala hydrooppsprekking er kjent \u00e5 skape utilsiktede fluidstr\u00f8mningsl\u00f8p som kan resultere i fluidtap eller \"kortslutninger\", som i sin tur reduserer geotermisk oppvarmingseffektivitet for arbeidsfluidet. Storskala hydrooppsprekking kan ogs\u00e5 for\u00e5rsake (mikro)seismisitet og skader p\u00e5 naturlige og/eller kunstige strukturer. \\[0036\\] Med en \"bergart\" menes her et forholdsvis hardt, naturlig dannet mineral, en samling av mineraler, eller forsteinet materiale. En samling av bergarter omtales gjerne som en \"bergformasjon\". Forskjellige typer bergarter har blitt identifisert p\u00e5 Jorden, og inkluderer, for eksempel, vulkanske, metamorfe, sediment\u00e6re og liknende. En bergart kan eroderes eller bli gjenstand for massebevegelse og bli til sediment og/eller jordsmonn n\u00e6r ved eller i en avstand p\u00e5 mange kilometer fra sin opprinnelige beliggenhet. \\[0037\\] Med et \"sediment\" menes her et kornet materiale erodert av naturkrefter, men enda ikke til en slik grad at det har blitt \"jordsmonn\". Sediment kan finnes p\u00e5 eller inne i jordskorpen. En samling av sedimenter omtales gjerne som en \"sediment\u00e6r formasjon\". Et sediment er vanligvis ukonsolidert, selv om \"delvis konsoliderte sedimenter\" ofte bare omtales som \"sedimenter\" og derfor anses som inkludert innenfor definisjonen av sediment.\n\n\n\n8 7 1 2 \\[0038\\] Med \"jordsmonn\" menes her et kornet materiale omfattende et biologisk aktivt, por\u00f8st medium. Jordsmonn finnes p\u00e5, eller som del av, jordskorpens \u00f8verste lag og utvikler seg gjennom forvitring av faste materialer, s\u00e5 som konsoliderte bergarter, sedimenter, isbremorener, vulkansk aske og organisk materiale. Selv om den ofte anvendes synonymt med betegnelsen \"jord\", er jord teknisk sett ikke biologisk aktivt. \\[0039\\] Med et \"fluid\" menes her en v\u00e6ske, gass eller en kombinasjon av dette, eller et fluid som eksisterer over det kritiske punktet, dvs. et superkritisk fluid. Et fluid er i stand til \u00e5 str\u00f8mme, utvide seg og/eller tilpasse seg en form til sine fysiske omgivelser. Et fluid kan omfatte et naturlig forekommende fluid, et arbeidsfluid eller kombinasjoner av dette. Eksempler p\u00e5 fluid inkluderer, for eksempel, luft, vann, saltl\u00f8sning (dvs. saltvann), hydrokarbon, CO 2, magma, edelgasser eller enhver kombinasjon av dette. \\[0040\\] Med et \"naturlig forekommende fluid\" menes her et fluid som naturlig befinner seg i en bergformasjon eller sediment\u00e6r formasjon. Et naturlig forekommende fluid inkluderer, men er ikke begrenset til, vann, saltholdig vann, olje, naturgass, hydrokarboner (f.eks. metan, naturgass, olje) og kombinasjoner av dette. Karbondioksid kan ogs\u00e5 forefinnes naturlig i en bergformasjon eller sediment\u00e6r formasjon og er s\u00e5ledes et naturlig forekommende fluid i dette tilfellet. \\[0041\\] Med et \"arbeidsfluid\" menes her et fluid som ikke forkommer naturlig i en bergformasjon eller sediment\u00e6r formasjon og som kan gjennomg\u00e5 en faseendring fra gass til v\u00e6ske (energikilde) eller v\u00e6ske til gass (kuldemedium). Et \"arbeidsfluid\" i en maskin eller i et lukket sl\u00f8yfesystem er den trykksatte gassen eller v\u00e6sken som driver maskinen. Et arbeidsfluid inkluderer, men er ikke begrenset til, ammoniakk, svoveldioksid, karbondioksid og ikke-halogenerte hydrokarboner s\u00e5 som metan. Vann blir anvendt som et arbeidsfluid i tradisjonelle (dvs. vannbaserte) varmekraftsystemer. Et arbeidsfluid inkluderer et fluid i en superkritisk tilstand, som termen forst\u00e5s av fagmannen. Forskjellige arbeidsfluider kan ha forskjellige termodynamiske og fluiddynamiske egenskaper, som resulterer i forskjellige kraftomformingseffektiviteter. \\[0042\\] Med \"porerom\" menes her et hvilket som helst rom som ikke er fylt med fast materiale (bergart eller mineral). Porerom kan v\u00e6re rommet som dannes mellom korn og/eller rommet som dannes av sprekker, forkastninger, revner, kanaler, huler eller en hvilken som helst annen type ikke fastformig rom. Porerom kan v\u00e6re koblet eller ukoblet og det kan, men trenger ikke, utvikle seg over tid som f\u00f8lge av endringer i fastformig romvolum og/eller -st\u00f8rrelse (som kan komme fra reaksjoner, deformasjoner etc.). Et porerom er fylt med fluid, som termen forst\u00e5s av fagmannen.\n\n\n\n9 8 1 2 \\[0043\\] Med en \"CO 2 -sky\" menes her en storskala (fra meter til flere kilometer til flere titalls kilometer i diameter) CO 2 -forekomst inne i underjordiske porerom (som definert over), hvor en betydelig prosentandel av fluidet i porerommet er CO 2. \\[0044\\] Med et \"reservoar\" eller \"lager-bergformasjon\" eller \"sediment\u00e6r lagerformasjon\" menes her en bergformasjon og/eller sediment\u00e6r formasjon i stand til \u00e5 lagre en mengde fluid hovedsakelig \"permanent\", som den termen forst\u00e5s innen de geologiske fagene. \\[004\\] Med \"geotermisk varmestr\u00f8m\" menes her en hvilken som helst form for varmeoverf\u00f8ring i undergrunnen og best\u00e5r av ledende og/eller advektiv (noen ganger omtalt som konvektiv) og/eller str\u00e5lingsbasert varmeoverf\u00f8ring, selv om str\u00e5lingsbasert varmeoverf\u00f8ring typisk er ubetydelig i undergrunnen. En \"lav\" varmestr\u00f8m anses i amlinnelighet \u00e5 v\u00e6re mindre enn omtrent 0 milliwatt per kvadratmeter. En \"moderat\" varmestr\u00f8m anses i alminnelighet \u00e5 v\u00e6re minst fra omtrent 0 til omtrent 80 milliwatt per kvadratmeter. En \"h\u00f8y\" varmestr\u00f8m anses i alminnelighet \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yere enn 80 milliwatt per kvadratmeter. \\[0046\\] Med en \"injeksjonsbr\u00f8nn\" menes her en br\u00f8nn eller et borehull som eventuelt kan v\u00e6re f\u00f4ret (dvs. kledd) og som kan inneholde ett eller flere r\u00f8r gjennom hvilke en fluidstr\u00f8m (typisk i en nedadg\u00e5ende retning) for \u00e5 slippe ut dette fluidet i undergrunnen ved et gitt dyp. En injeksjonsbr\u00f8nn kan eksistere i et samme borehull som en produksjonsbr\u00f8nn. \\[0047\\] Med en \"produksjonsbr\u00f8nn\" menes her en br\u00f8nn eller et borehull som eventuelt kan v\u00e6re f\u00f4ret (dvs. kledd) og som kan inneholde ett eller flere r\u00f8r gjennom hvilke et fluid kan f\u00f8res (typisk i en oppadg\u00e5ende retning) for \u00e5 transportere fluider opp fra undergrunnen til (n\u00e6r) jordens overflate. En produksjonsbr\u00f8nn kan eksistere i et samme borehull som en injeksjonsbr\u00f8nn. \\[0048\\] Med et \"konstruert geotermisk system\" (EGS - Enhanced Geothermal System) menes her et system i hvilket et menneskeskapt (dvs. kunstig) reservoar er dannet, vanligvis gjennom hydrooppsprekking av undergrunnen, dvs. dannelse av sprekker for \u00e5 skape rom som kan inneholde betydelige mengder fluid. Slike kunstige reservoarer er typisk mye mindre enn naturlige reservoarer. \\[0049\\] Med et \"tradisjonelt vannbasert geotermisk system\" menes her et geotermisk system som anvender vann som (underjordisk) arbeidsfluid. Dette kan v\u00e6re i naturlige reservoarsystemer eller i hydrooppsprukkede systemer (dvs. EGS-systemer). \\[000\\] Med \"tradisjonell CO 2 -basert EGS\" menes et tradisjonelt EGS-system som anvender karbondioksid som arbeidsfluid. 3\n\n\n\n10 9 1 2 Beskrivelse av utf\u00f8relsesformer \\[001\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform genererer et system 0 energi fra en kilde, s\u00e5 som en karbondioksid-(co 2 )-kilde 1 ved anvendelse av en CO 2 -sekvestreringskomponent 112 og en geotermisk energiproduksjonskomponent 114, som vist i figur 1. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er energien som genereres termisk energi (dvs. varme), selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. I \u00e9n utf\u00f8relsesform blir energien som produseres brukt til \u00e5 generere elektrisitet, som vist i figur 1. I en alternativ utf\u00f8relsesform blir energien trukket ut som varme, som vist i figur 2. I atter andre utf\u00f8relsesformer blir energien anvendt for \u00e5 tilveiebringe elektrisitet og varme, som vist i figur 3, eller for \u00e5 tilveiebringe varme for \u00e5 drive en separat kraftsyklus, s\u00e5 som en organisk Rankinesyklus, som vist i figur 4. Andre variasjoner og utf\u00f8relsesformer er mulig, som vil bli beskrevet her. \\[002\\] Kilden (f.eks. CO 2 -kilden 1) kan v\u00e6re et hvilket som helst passende fluid (inkludert et fluid inneholdende faste stoffer, i oppl\u00f8st eller uoppl\u00f8st form, i stand til \u00e5 absorbere termisk energi fra sine omgivelser, og videre frigj\u00f8re termisk energi som beskrives her. I de fleste utf\u00f8relsesformer kan kilden v\u00e6re en avfallsstr\u00f8m fra et kraftverk, s\u00e5 som et fossilfyrt kraftverk (f.eks. kullkraftverk, naturgassanlegg og liknende), eller en hvilken som helst type installasjon i stand til \u00e5 produsere brensel, s\u00e5 som biobrensel (f.eks. et etanolanlegg) eller en hvilken som helst type fabrikkanlegg, s\u00e5 som en sementprodusent, st\u00e5lprodusent og liknende. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er fluidet videre i stand til \u00e5 transporteres gjennom hvilke som helst passende innretninger (f.eks. r\u00f8r, forskjellige transportmidler, s\u00e5 som lastebil, skip eller jernbane) over en \u00f8nsket avstand. Selv om kilden, s\u00e5 som CO 2 -kilden 1, i de fleste tilfeller kan bli anvendt \"som den er\", kan i noen tilfeller videre bearbeiding bli utf\u00f8rt f\u00f8r CO 2 -kilden 1 tilf\u00f8res til en kompressor 132 for \u00e5 produsere et arbeidsfluid, s\u00e5 som kald CO 2 138, som vist i figur 1. For eksempel kan noen avfallsstr\u00f8mmer kreve avvanning og/eller t\u00f8rking. I \u00e9n utf\u00f8relsesform blir CO 2 -kilden 1 lagret p\u00e5 stedet eller et annet sted i en tidsperiode. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er det kalde CO 2 'et 138 superkritisk CO 2. \\[003\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform er systemet 0 utplassert p\u00e5 et sted (dvs. i en posisjon) tilpasset for \u00e5 gi tilgang til en m\u00e5lformasjon, der m\u00e5lformasjonen omfatter en takbergart 118 beliggende over et reservoar 1 som vist i figur 1. I \u00e9n utf\u00f8relsesform har reservoaret 1 en naturlig temperatur som er h\u00f8yere enn en temperatur i arbeidsfluidet. I utf\u00f8relsesformen vist i figur 1 p\u00e5virkes den naturlige temperaturen i reservoaret 1 av geotermisk varme 124 som str\u00f8mmer opp nedenfra.\n\n\n\n11 1 2 \\[004\\] Et \u00f8vre lag 116 kan befinne seg over takbergarten 118 og reservoaret 1 som vist i figur 1. Det \u00f8vre laget 116 kan omfatte et hvilket som helst antall lag og typer av naturlige avsetninger og/eller formasjoner. For eksempel kan det \u00f8vre laget 116 inneholde ett eller flere trekk s\u00e5 som et reservoar (f.eks. reservoar 1) eller en takbergart (f.eks. takbergart 118) som har trekkene beskrevet her. I \u00e9n utf\u00f8relsesform inneholder det \u00f8vre laget 116 i tillegg eller alternativt ytterligere omr\u00e5der egnet for injeksjon av arbeidsfluidet, s\u00e5 som kaldt CO vist i figur 1. I \u00e9n utf\u00f8relsesform kan det \u00f8vre laget 116 i tillegg eller alternativt videre omfatte hvilke som helst typer bergarter, inkludert bergarter eller sedimenter i lag, bergformasjoner eller sediment\u00e6re formasjoner og liknende, eller hvilke som helst kombinasjoner av dette. I \u00e9n utf\u00f8relsesform kan det \u00f8vre laget 116 i tillegg eller alternativt omfatte et \u00f8vre lag eller lag av sediment og/eller jordsmonn av varierende dybde. Permeabiliteten og/eller por\u00f8siteten til det \u00f8vre laget 116 kan variere sterkt, s\u00e5 lenge boringen kan utf\u00f8res for \u00e5 sette inn injeksjonsbr\u00f8nnen 136 og produksjonsbr\u00f8nn 160 som beskrevet nedenfor, uten bruk av storskala hydrooppsprekking. \\[00\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform kan det \u00f8vre laget 116 inkludere en rekke forskjellige geologiske trekk, herunder, men ikke begrenset til, jordsmonn, sand, jord, sediment og liknende, eller kombinasjoner av dette. Det \u00f8vre laget 116 kan videre ha et bredt spekter av dybder (dvs. \"tykkelser\") tilstrekkelig til \u00e5 sikre at arbeidsfluid som tilf\u00f8res inn i reservoaret 1 forblir i den \u00f8nskede tilstanden, s\u00e5 som en superkritisk tilstand. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er dybden til det \u00f8vre laget 116 minst 0 meter (m) eller mer, opptil \u00e9n (1) kilometer (km), videre inkludert mer enn \u00e9n (1) km, s\u00e5 som opptil tre (3) km, fire (4) km, fem () km, eller mer, s\u00e5 som opptil km eller over 1 km, inkludert ethvert variasjonsomr\u00e5de mellom disse, s\u00e5 som \u00e9n (1) til fem () km, under jordens overflate (dvs. nedenfor eller innenfor en gitt topografi i et omr\u00e5de, som kan, men ikke trenger v\u00e6re eksponert for atmosf\u00e6ren). I de fleste utf\u00f8relsesformer forventes det imidlertid at m\u00e5lformasjonene befinner seg mellom omtrent 800 m og omtrent fire (4) km under jordoverflaten. \\[006\\] Faktorer som kan betraktes ved valg av reservoardyp kan ogs\u00e5 variere i henhold til lokal geologi (f.eks. spesifikk bergartstype, geotermiske varmestr\u00f8mningsrater, undergrunnstemperaturer), tilgang til arbeidsfluid (f.eks. karbondioksid fra kraftverk som brenner fossilt brennstoff, etanolanlegg), bore- og driftskostnader og sosialpolitiske forhold (f.eks. hvor forbrukerne befinner seg, konstruksjoner, elektrisitetsnettbeliggenheter og liknende).\n\n\n\n12 \\[007\\] M\u00e5lformasjonen, omfattende takbergarten 118 og reservoaret 1, kan dannes av en rekke forskjellige bergartstyper, herunder, men ikke begrenset til, vulkansk bergart, metamorf bergart, kalkstein, sediment\u00e6r bergart, krystallinsk bergart og kombinasjoner av dette. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er m\u00e5lformasjonen et sedimentasjonsbasseng med en tiln\u00e6rmet sk\u00e5lform eller konveks form som vist i figur 4. I andre utf\u00f8relsesformer har m\u00e5lformasjonen en annen form, s\u00e5 som den tiln\u00e6rmede kuppelformen eller konkave formen som vist i figurene 1-3, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til fasongene vist i figurene 1-4. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er m\u00e5lformasjonen et saltvannsakvifer eller en saltvannsfylt bergformasjon (f.eks. reservoaret 1) inneholdende et naturlig forekommende fluid som begrenses eller hindres i \u00e5 vandre oppover som f\u00f8lge av tilstedev\u00e6relsen av takbergarten 118. Det vil videre forst\u00e5s at en m\u00e5lformasjon kan inneholde en forkastning som kan forskyve m\u00e5lformasjonen eller en andel av m\u00e5lformasjonen, og med det danne en geologisk felle, som termen forst\u00e5s av fagmannen. I en annen utf\u00f8relsesform er m\u00e5lformasjonen et reservoar inneholdende naturgass og/eller olje og/eller ferskvann. \\[008\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform blir CO 2, s\u00e5 som kaldt CO som vist i figur 1, anvendt som arbeidsfluid i kombinasjon med et reservoar 1 beliggende i hvert fall omtrent 0,1 km til omtrent 4 km dypt. En slik kombinasjon kan minimere lekkasje oppover av arbeidsfluidet, siden ytterligere takbergarter 118 kan forefinnes mellom reservoaret 1 og jordens overflate. I tillegg kan h\u00f8yere naturlige reservoartemperaturer (dvs. over omtrent 70 C) og h\u00f8yere trykk (dvs. over omtrent 8 MPa) m\u00f8tes ved slike dyp. St\u00f8rre dyp kan ogs\u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for tilstedev\u00e6relse av oppl\u00f8ste salter og andre mineraler i det naturlig forekommende fluidet, som kan redusere sannsynligheten for at slikt naturlig forekommende fluid ellers ville v\u00e6re anvendelig for drikke- og vanningsform\u00e5l. \\[009\\] Takbergarten 118 vist i figur 1 er et geologisk trekk med veldig lav permeabilitet, dvs. under omtrent -16 m 2. En slik lav permeabilitet lar takbergarten 118 i det vesentlige fungere som et stengsel for fluid inneholdt i reservoaret 1 under. Permeabilitet kan ogs\u00e5 avhenge, delvis, av dybden (dvs. tykkelsen) til takbergarten 118, samt dybden til det \u00f8vre laget 116 over. Por\u00f8siteten til takbergarten 118 kan variere sterkt. Som er kjent for fagmannen, selv om en bergart er sterkt por\u00f8s, dersom hulrom i bergarten ikke er koblet, kan ikke fluider inne i de lukkede, isolerte porene bevege seg. S\u00e5 lenge takbergarten 118 fremviser en permeabilitet som er lav nok til at den er i stand til \u00e5 hindre eller begrense fluidlekkasje fra fluid i reservoaret 1, er derfor ikke por\u00f8siteten til takbergarten 118 begrenset.\n\n\n\n13 \\[0060\\] Tykkelsen til takbergarten 118 kan variere, men er i alminnelighet betydelig mindre enn tykkelsen til det \u00f8vre laget 116. I \u00e9n utf\u00f8relsesform har det \u00f8vre laget 116 en tykkelse i st\u00f8rrelsesorden, eller til 0, opptil 00 ganger tykkelsen til takbergarten 118, videre inkludert ethvert variasjonsomr\u00e5de derimellom, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset i s\u00e5 m\u00e5te. I \u00e9n utf\u00f8relsesform kan tykkelsen til takbergarten 118 variere fra omtrent \u00e9n (1) cm opp til omtrent 00m eller mer, for eksempel mellom omtrent fem () cm og 00m, s\u00e5 som mellom omtrent \u00e9n (1) m og omtrent 0m. I \u00e9n utf\u00f8relsesform representerer takbergarten 118 flere enn \u00e9n takbergart 118, slik at flere takbergarter forefinnes som helt eller delvis dekker hverandre og sammen kan fungere som en takbergart 118 for \u00e5 hindre eller redusere oppoverlekkasje av arbeidsfluidet fra reservoaret 1. \\[0061\\] Reservoaret 1 kan v\u00e6re ett eller flere naturlige underjordiske bergreservoarer i stand til \u00e5 inneholde fluider. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er reservoaret 1 et tidligere dannet kunstig reservoar eller en andel av et tidligere dannet kunstig reservoar, som for eksempel skiferformasjoner som er igjen etter skiferoppsprekking for hydrokarbonfjerning. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er reservoaret 1 ogs\u00e5 i stand til \u00e5 lagre karbondioksid p\u00e5 en hovedsakelig \"permanent\" basis, som denne termen forst\u00e5s av fagmannen. I de fleste utf\u00f8relsesformer er reservoaret 1 tilstrekkelig por\u00f8st og permeabelt til \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 sekvestrere fluider, s\u00e5 som karbondioksid, og til \u00e5 motta og holde p\u00e5 geotermisk varme 124. I motsetning til tradisjonelle konstruerte geotermiske systemer, er det ikke et krav at reservoaret 1 er et varmt, t\u00f8rt bergreservoar, som denne termen forst\u00e5s av fagmannen, selv om, som angitt her, et slikt reservoar eventuelt kan bli anvendt. \\[0062\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform er reservoaret 1 tilstrekkelig permeabelt til \u00e5 tillate flerrettede veier for spredning eller str\u00f8mning av fluid med forholdsvise h\u00f8ye hastigheter, inkludert sideveis spredning eller str\u00f8mning. Tilstedev\u00e6relsen av takbergarten 118 over reservoaret 1 forbedrer ytterligere spredningsevnen til reservoaret 1. I \u00e9n utf\u00f8relsesform varierer por\u00f8siteten til reservoaret 1 fra mellom omtrent fire (4) % til omtrent 0% eller mer, for eksempel opp til omtrent 60%. \\[0063\\] Reservoaret 1 er ogs\u00e5 tilstrekkelig permeabelt til \u00e5 la fluider str\u00f8mme forholdsvis enkelt, dvs. med en hastighet fra omtrent 0,1 til omtrent 0 liter/minutt (L/min). I \u00e9n utf\u00f8relsesform har reservoaret 1 en permeabilitet fra omtrent -16 m 2 til omtrent -9 m 2, eller h\u00f8yere, for eksempel opptil omtrent -6 m 2.\n\n cm opp til omtrent 00m eller mer, for eksempel mellom omtrent fem () cm og 00m, s\u00e5 som mellom omtrent \u00e9n (1) m og\")\n\n14 \\[0064\\] I et eksempel p\u00e5 utf\u00f8relse har reservoaret 1 en por\u00f8sitet p\u00e5 minst omtrent 4% og en permeabilitet p\u00e5 minst omtrent -1 m 2, og takbergarten 118 har en maksimal permeabilitet p\u00e5 omtrent -16 m 2. (Se ogs\u00e5 eksempel 1). \\[006\\] Reservoaret 1 kan ha en hvilken som helst passende naturlig temperatur. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er den naturlige temperaturen i reservoaret 1 minst omtrent 90 C, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er det naturlige temperaturer p\u00e5 under 90 C, s\u00e5 som ned til 80 C eller 70 C, videre inkludert ned til C, inkludert et hvilket som helst variasjonsomr\u00e5de derimellom. Naturlige temperaturer p\u00e5 over 90 C er ogs\u00e5 mulig, idet maksimaltemperaturen kun begrenses av mengden geotermisk varme 124 som forsynes og reservoarets 1 evne til \u00e5 fange og holde p\u00e5 den geotermiske varmen 124. Det er mulig at temperaturer h\u00f8yere enn omtrent 0 C kan foreligge i reservoaret 1. \\[0066\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform oppn\u00e5s en spesifikk \u00f8nsket naturlig temperatur ved \u00e5 variere dypet til injeksjonsbr\u00f8nnen 136 eller produksjonsbr\u00f8nnen (dvs. utvinningsbr\u00f8nnen) 160. I \u00e9n utf\u00f8relsesform oppn\u00e5s h\u00f8yere naturlige temperaturer ved \u00e5 \u00f8ke dypet til injeksjonsbr\u00f8nnen 136, sammen med eller uten \u00f8kning av dypet til produksjonsbr\u00f8nnen 160. Til forskjell fra tradisjonelle geotermiske energisystemer som anvender vann som arbeidsfluid, er imidlertid de naturlige temperaturene som anvendes for \u00e5 generere energi i de nye, ikke vannbaserte geotermiske systemene som beskrives her, i mengder tilstrekkelig til \u00e5 generere elektrisitet, for eksempel, mye lavere. \\[0067\\] Dypet til reservoaret 1 kan variere som angitt over. I tillegg kan den totale st\u00f8rrelsen til reservoaret 1 ogs\u00e5 variere. \\[0068\\] Den geotermiske varmen 124 kan str\u00f8mme med en hvilken som helst passende rate, inkludert med en h\u00f8y rate som sees i \"omr\u00e5der med h\u00f8y geotermisk varmestr\u00f8m \", som begrepet forst\u00e5s av fagmannen. Tradisjonelle vannbaserte systemer er kjent \u00e5 kreve h\u00f8y geotermisk varmestr\u00f8m i de fleste tilfeller. Som f\u00f8lge av dette, sammenliknet med tradisjonelle systemer som anvender vann som arbeidsfluid, kan de nye systemene som beskrives her operere p\u00e5 et bredere utvalg av steder, herunder omr\u00e5der med lav og moderat geotermisk varmestr\u00f8m. Dessuten, til forskjell fra tradisjonelle vannbaserte systemer som kan velge \u00e5 operere i omr\u00e5der som inneholder lite naturlig vann (f.eks. sydvest i Amerika), og s\u00e5ledes kreve import av vann, baserer de nye systemene som beskrives her seg ikke p\u00e5 vann som arbeidsfluid, og importerer derfor ikke vann til bruk som arbeidsfluid. Det m\u00e5 forst\u00e5s at omr\u00e5der med middels eller lave geotermisk varmestr\u00f8mningsrater ogs\u00e5 kan bli anvendt.\n\n\n\n15 \\[0069\\] I tillegg har vann i et tradisjonelt EGS-system en tendens til \u00e5 reagere i stor utstrekning med bergarter og for\u00e5rsake mineralutfelling og/eller soppl\u00f8sningsreaksjoner i veggbergarter. Til forskjell forventes hovedsakelig ren CO 2 (for eksempel CO 2 i midten av CO 2 -skyen 122) \u00e5 for\u00e5rsake veldig begrensede eller ingen reaksjoner mellom bergart/mineral og fluid. Noen begrensede reaksjoner kan forekomme i (den smale) skilleflaten mellom H 2 O og CO 2. Omfattende vekselvirkninger mellom fluid og mineraler/bergarter kan ofte ha uheldige virkninger som f\u00f8lge av endrede fluidstr\u00f8mningsl\u00f8p, siden str\u00f8mningsbegrensninger kan dannes som f\u00f8lge av utfelling av mineraler/bergarter/sedimenter med \"kortslutning\" som f\u00f8lge av oppl\u00f8sning av mineraler/bergarter/sedimenter. Imidlertid kan begrensede reaksjoner kan ha gunstige innvirkninger i form av bedre permeabilitet og/eller por\u00f8sitet. \\[0070\\] Som angitt over omfatter systemet 0 i figur 1 en CO 2 - sekvestreringskomponent 112 og en geotermisk energiproduksjonskomponent 114. CO 2 - sekvestrering oppn\u00e5s ved \u00e5 forsyne CO 2 -kilden 1 til en eventuelt innlemmet kompressor 132 for \u00e5 produsere komprimert CO (dvs. CO 2 med en temperatur fra omtrent null (0) til omtrent 0 C og et trykk fra omtrent tre (3) til omtrent syv (7) MPa). Det komprimerte CO 2 'et 111 kan eventuelt bli f\u00f8rt gjennom en f\u00f8rste kj\u00f8leenhet 134 for \u00e5 produsere et arbeidsfluid, s\u00e5 som kaldt CO (dvs. mettet flytende CO 2 med en temperatur lavere enn omtrent C og et trykk fra omtrent tre (3) til omtrent syv (7) MPa), f\u00f8r det kommer inn i injeksjonsbr\u00f8nnen 136, som vist i figur 1, hvor det str\u00f8mmer i en hovedsakelig nedadg\u00e5ende retning under jordoverflaten. N\u00e5r det slippes ut ved en injeksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pning 170 gjennomtrenger det kalde CO 2 'et 138 reservoaret 1 og danner en CO 2 -sky. N\u00e5r det eksponeres for temperaturene i reservoaret 1 (som er h\u00f8yere enn temperaturen til det kalde CO 2 'et 138), absorberer det kalde CO 2 'et 138 varme fra reservoaret 1 og for\u00e5rsaker s\u00e5ledes en oppovervandrende CO 2 -sky 122, som, i \u00e9n utf\u00f8relsesform, kan bli advektert sideveis som f\u00f8lge av str\u00f8mninger av grunnvann inne i reservoaret 1, som vist i figur 1. I \u00e9n utf\u00f8relsesform finner sideveis vandring sted i tillegg eller alternativt som f\u00f8lge av at CO 2 -skyen sprer seg, etter hvert som ytterligere CO 2 forlater injeksjonsbr\u00f8nnen 170. \\[0071\\] CO 2 -skyen 122, som ogs\u00e5 kan inneholde en mengde naturlig forekommende fluid (delvis oppl\u00f8st i CO 2 -skyen eller innlemmet som enkeltbobler eller fluidlommer), migrerer, blir transportert (for eksempel i et lukket sl\u00f8yfesystem som beskrevet her) og/eller str\u00f8mmer og/eller sprer seg mot produksjonsbr\u00f8nnen 160, og kommer inn en produksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pning 172 som varm CO (dvs. fluidformig CO 2 med en temperatur h\u00f8yere enn omtrent C). CO 2 -skyen 122 kan bevege med en hvilken som\n\n\n\n16 helst passende hastighet p\u00e5 en hovedsakelig horisontal m\u00e5te gjennom reservoaret 1. I \u00e9n utf\u00f8relsesform beveger CO 2 -skyen 122 seg med en hastighet fra omtrent 0,1 til omtrent \u00e9n (1) m/dag, for eksempel omtrent 0,4 til omtrent 0,6 m/dag, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. N\u00e5r CO 2 -skyen 122 kommer til produksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningen 172 som varm CO 2 140, kan den bli transportert og/eller ved hjelp av oppdrift bevege i en hovedsakelig oppadg\u00e5ende retning mot jordoverflaten. I utf\u00f8relsesformen vist i figur 1 kommer det varme CO 2 'et 140 inn i en ekspansjonsanordning 142 og produserer akselkraft 144 som kan bli forsynt til en generator 146 for \u00e5 produsere elektrisitet 148 og til kompressoren 132. \\[0072\\] Varm CO 2 (dvs. gassformig CO 2 med en temperatur mellom omtrent null 0 og omtrent C og et trykk mellom omtrent tre (3) og omtrent syv (7) MPa) blir ogs\u00e5 trukket ut fra ekspansjonsanordningen 142 for bruk i systemet 0, for \u00e5 forsyne en del av den n\u00f8dvendige lasten som anvendes under drift, og s\u00e5ledes tilveiebringe en \"kraftsyklus\". F\u00f8lgelig blir det varme CO 2 'et forsynt til den andre kj\u00f8leenheten 12, hvor avgass 14 (oppvarmet luft eller vann eller vanndamp) slippes ut, mens nedkj\u00f8lt CO 2 17 kan bli forsynt til den f\u00f8rste kj\u00f8leenheten 134 for \u00e5 gjenta kraftsyklusen, eventuelt etter \u00e5 passert gjennom en pumpe 16. \\[0073\\] En rekke forskjellige arbeidsfluider kan bli anvendt i de nye systemene og fremgangsm\u00e5tene som beskrives her. Arbeidsfluidet som anvendes i karbondioksidsekvestreringskomponenten 112 i systemet 0 vist i figur 1, er kaldt CO fra en CO 2 -kilde 1. Et slikt arbeidsfluid kan videre inneholde innblandede fremmedstoffer. Til forskjell kan arbeidsfluidet anvendelig i den hovedsakelig jordoverflate-baserte geotermiske energiproduksjonskomponenten 114 i systemet 0 v\u00e6re et hvilket som helst passende sekund\u00e6rt arbeidsfluid, som vil forst\u00e5s av fagmannen. (Se figurene 2-4). I \u00e9n utf\u00f8relsesform kan arbeidsfluidet for enten CO 2 -sekvestreringskomponenten 112 eller geotermisk energiproduksjonskomponenten 114 v\u00e6re et ikke vannbasert fluid, dvs. et hvilket som helst fluid som er termodynamisk mer gunstig enn vann (dvs. har et h\u00f8yere kondenseringstrykk og h\u00f8yere dampdensitet ved omgivelsestemperatur). I \u00e9n utf\u00f8relsesform blir ett eller flere superkritiske fluider brukt som arbeidsfluid for \u00e9n eller begge av komponentene 112 og 114. \\[0074\\] I en konkret utf\u00f8relsesform blir superkritisk karbondioksid anvendt som arbeidsfluid i CO 2 -sekvestreringskomponenten 112 og/eller den geotermiske energiproduksjonskomponenten 114. Superkritisk karbondioksid har h\u00f8yere densitet enn andre arbeidsfluider, s\u00e5 som gassformig karbondioksid, slik at en st\u00f8rre mengde kan lagres i et mindre volum, slik at systemeffektiviteten \u00f8ker. I tillegg, og spesielt for CO 2 -\n\n\n\n17 sekvestreringskomponenten 112, har superkritisk karbondioksid gunstige kjemiske egenskaper og vekselvirkningsegenskaper med vann (s\u00e5 som saltvann), som er kjent for fagmannen. Superkritisk karbondioksid kan ogs\u00e5 bli anvendt under kaldere forhold, sammenliknet med vannbaserte geotermiske systemer, siden det har et lavere frysepunkt p\u00e5 omtrent - C (sammenliknet med omtrent 0 C for vann) avhengig av trykket. Et karbondioksidbasert system kan s\u00e5ledes bli anvendt i temperaturer som er mye lavere enn 0 C, for eksmepel ned til - C eller - C eller - C eller lavere, ned til omtrent - C, inkludert ethvert variasjonsomr\u00e5de derimellom. En st\u00f8rre temperaturdifferanse mellom varmesluket (atmosf\u00e6ren eller omgivelsesluft) og varmekilden (reservoaret 1) \u00f8ker ogs\u00e5 systemets totale effektivitet. Bruken av karbondioksid, i \u00e9n utf\u00f8relsesform, som arbeidsfluid i CO 2 -sekvestreringskomponenten 112 muliggj\u00f8r sekvestrering av karbondioksid. \\[007\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform blir arbeidsfluidet i CO 2 -sekvestreringskomponenten 112 (f.eks. kald CO 2 138) sluppet direkte inn i reservoaret 1 hvor det blir til en CO 2 -sky 122, som tillates str\u00f8mme gjennom naturlige porer, sprekker og kanaler som finnes i reservoaret 1 i omr\u00e5det mellom injeksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningen 170, hvor ded til slutt blir til varm CO 2 140, f\u00f8r den g\u00e5r inn i en produksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pning 172 i produksjonsbr\u00f8nnen 160, som vist i figur 1. Et slikt str\u00f8mningsm\u00f8nster omtales her som en \"\u00e5pen\" str\u00f8mningskrets. I denne utf\u00f8relsesformen kan arbeidsfluidet fortrenge og/eller blande seg med eventuelt naturlig forekommende fluid som finnes p\u00e5 stedet. I denne utf\u00f8relsesformen lettes varmeveksling mellom reservoaret 1 og arbeidsfluidet (f.eks. kaldt CO 2 138) og utvinningen av varmeenergi \u00f8kes, sammenliknet med et \"lukket\" system der arbeidsfluidet bare vandrer gjennom r\u00f8r utplassert i reservoaret 1 mellom injeksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningen 170 og produksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningen 172. I tillegg blir eventuelt fluidtap som finner sted i en \u00e5pen krets bare sekvestrert i reservoaret 1. I \u00e9n utf\u00f8relsesform anvendes en delvis \u00e5pen krets. I \u00e9n utf\u00f8relsesform anvendes en lukket krets. Injeksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningen 170 og produksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningen 172, produksjonsbr\u00f8nnen 160 er, i \u00e9n utf\u00f8relsesform, beliggende tilstrekkelig langt fra hverandre til \u00e5 muliggj\u00f8re tilstrekkelig oppvarming av det kalde CO 2 'et'en 138 til den \u00f8nskede temperaturen. \\[0076\\] Kompressoren 132 kan omfatte hvilke som helst \u00e9n eller flere passende kompressorer kjent for fagmannen. I \u00e9n utf\u00f8relsesform kan en hvilken som helst passende type pumpe erstatte kompressoren 132. I \u00e9n utf\u00f8relsesform anvendes ingen kompressor 132, for eksempel n\u00e5r CO 2 -kilden 1 blir forsynt ved et tilstrekkelig h\u00f8yt trykk (dvs. h\u00f8yere enn omtrent seks (6) MPa). I \u00e9n utf\u00f8relsesform anvendes ingen\n\n\n\n18 kompressor 132 (eller pumpe), og den f\u00f8rste kj\u00f8leenheten 134 er en fortetter som forsyner en mettet v\u00e6ske ved omgivelsestemperatur og samsvarende metningstrykk (f.eks. CO 2 ) for injeksjon inn i injeksjonsbr\u00f8nnen 136, og maksimerer s\u00e5ledes densiteten til arbeidsfluidet samt termosifongeffekten inne i injeksjonsbr\u00f8nnen 136. \\[0077\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform, n\u00e5r omgivelsestemperaturen stiger, og s\u00e5ledes det samsvarende metningstrykket ogs\u00e5 stiger i fortetteren eller den andre kj\u00f8leenheten 12, vil reduksjonen i v\u00e6skedensiteten som forsynes til injeksjonsbr\u00f8nnen redusere den hydrostatiske trykkh\u00f8yden i injeksjonsbr\u00f8nnen. I \u00e9n utf\u00f8relsesform, som vil bli beskrevet eksempeldelen, kompenserer overraskende det h\u00f8yere kondenseringstrykket for effekten av denne reduserte densiteten ved et niv\u00e5 tilstrekkelig \u00e5 opprettholde trykket i det dype berghulrommet (dvs. reservoaret 1) uansett endringer i overflatebetingelser uten bruk av en kompressor 132 (eller pumpe). En slik utf\u00f8relse muliggj\u00f8r reduserte oppstarts- og driftskostnader. \\[0078\\] Bruk av den f\u00f8rste kj\u00f8leenheten 134 sikrer at alt karbondioksidet som injiseres inn i injeksjonsbr\u00f8nnen 136 vil v\u00e6re flytende ved samme trykk og temperatur, uavhengig av om det kommer fra CO 2 -kilden 1 eller som nedkj\u00f8lt CO 2 17 fra kraftsyklusen. Hvilke som helst \u00e9n eller flere passende typer kj\u00f8leenhet kan bli anvendt som den f\u00f8rste kj\u00f8leenheten 134. Den f\u00f8rste kj\u00f8leenheten 134 minimerer videre pumpeeffekten n\u00f8dvendig for \u00e5 \u00f8ke trykk i injeksjonsbr\u00f8nnen 136, siden mindre effekt er n\u00f8dvendig for \u00e5 pumpe en v\u00e6ske til et h\u00f8yere trykk enn en gass. Bruk av den f\u00f8rste kj\u00f8leenheten 134 bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 maksimere eventuell naturlig termosifongeffekt som gj\u00f8r seg gjeldende (dvs. passiv varmeveksling basert p\u00e5 naturlig konveksjon som sirkulerer v\u00e6ske), ved \u00e5 forsyne injeksjonsbr\u00f8nnen 136 med kaldt CO til enhver tid, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er det ingen f\u00f8rste kj\u00f8leenhet 134. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er den f\u00f8rste kj\u00f8leenheten 134 en fortetter som kj\u00f8les av et hvilket som helst passende kj\u00f8lemiddel, for eksempel med en vannbasert frostv\u00e6skel\u00f8sning (f.eks. glykol), idet kj\u00f8lemiddelet i sin tur kj\u00f8les av omgivelsesluft i fortetteren. \\[0079\\] Injeksjonsbr\u00f8nnen 136 kan v\u00e6re en hvilken som helst passende type kanal som lar arbeidsfluidet bevege seg hovedsakelig nedover. I \u00e9n utf\u00f8relsesform omfatter injeksjonsbr\u00f8nnen 136 flere enn \u00e9n injeksjonsbr\u00f8nn. Avhengig av et gitt steds varmeutvinningshistorie og av de geologiske forholdene i omr\u00e5det (f.eks. geologiske lag ved dypet, geotermiske temperaturer og varmestr\u00f8mningsrater), s\u00e5 vel som de sosialpolitiske forholdene (for eksempel brukere og/eller elektrisitetsnettet, tilgjengelighet av og avstand til CO 2 -kilden etc.), kan flere injeksjonsbr\u00f8nner plasseres i m\u00f8nstre og injisere arbeidsfluidet (CO 2 ) ved forskjellige dyp og rater for \u00e5 maksimere\n\n\n\n19 energiutmatingen fra kraftverket, maksimere CO 2 -sekvestrering, minimere utt\u00f8mming av varme i undergrunnen eller en kombinasjon av dette. \\[0080\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform omfatter injeksjonsbr\u00f8nnen 136 og produksjonsbr\u00f8nnen 160 \u00e9n enkelt kanal eller aksel med to eller flere r\u00f8r som strekker seg fra denne. I denne utf\u00f8relsesformen ligger \"injeksjonsr\u00f8rene\" dypere enn \"produksjonr\u00f8rene\". \\[0081\\] Likeledes kan produksjonsbr\u00f8nnen 160 v\u00e6re en hvilken som helst passende type kanal som lar arbeidsfluidet bevege seg hovedsakelig oppover. I \u00e9n utf\u00f8relsesform omfatter produksjonsbr\u00f8nnen 160 flere enn \u00e9n produksjonsbr\u00f8nn. Som med injeksjonsbr\u00f8nnen 136, kan m\u00f8nstre, dyp og CO 2 -utvinningshastigheter for produksjonsbr\u00f8nnen 160 v\u00e6re optimalisert. \\[0082\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform omfatter injeksjonsbr\u00f8nnen 136 flere enn \u00e9n injeksjonsbr\u00f8nn fordelt p\u00e5 forskjellige steder og \u00e9n eller flere produksjonsbr\u00f8nner 160 er mer sentralt plassert. I denne utf\u00f8relsesformen kan v\u00e6ske ved omgivelsestemperatur som kommer ut fra den f\u00f8rste kj\u00f8leenheten 134 bli forsynt til stedene til de forskjellige injeksjonsbr\u00f8nnene 136 gjennom sm\u00e5 r\u00f8r skr\u00e5stilt i tyngdefeltet (f.eks. h\u00f8y densitet, lav volumstr\u00f8mningsmengde) med lite eller ingen varmeisolasjon n\u00f8dvendig. Den varme dampen, s\u00e5 som det varme CO 2 'et 140 i produksjonsbr\u00f8nnen 160, forsynes mer direkte til geotermisk energiproduksjonskomponenten 114, hvor r\u00f8rst\u00f8rrelsene kan m\u00e5tte v\u00e6re st\u00f8rre for \u00e5 tillate den h\u00f8yere volumstr\u00f8mningsmengden og varmeisolasjonen som er n\u00f8dvendig. \\[0083\\] Beliggenheten av injeksjonsbr\u00f8nnen 136 i forhold til produksjonsbr\u00f8nnen 136 kan bli bestemt p\u00e5 en hvilken som helst passende m\u00e5te, inkludert ved \u00e5 betrakte geologiske data, for eksempel fra U.S. Geological Survey, vedr\u00f8rende den aktuelle m\u00e5lformasjonen, og utf\u00f8re datamodellering, for eksempel som beskrevet i eksempeldelen, for \u00e5 kunne predikere og optimalisere forhold inne i reservoaret 1, slik at, for eksempel, produksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningen 172 til produksjonsbr\u00f8nnen 160 befinner seg i et punkt hvor CO 2 -skyen 122 har tilstrekkelig h\u00f8y temperatur til \u00e5 bli til varm CO I \u00e9n utf\u00f8relsesform har injeksjonsbr\u00f8nnen 136 og produksjonsbr\u00f8nnen 160 en innbyrdes avstand tilstrekkelig til \u00e5 sikre at arbeidsfluidet (f.eks. det kalde CO 2 'et 138) \u00f8ker i temperatur med minst omtrent C fra injeksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningen 170 og produksjonsbr\u00f8nnreservoar-\u00e5pningen 172. En slik avstand kan v\u00e6re en sideveis avstand, en vertikal avstand eller en kombinasjon av dette. \\[0084\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform blir rollene til injeksjons- og produksjonsbr\u00f8nnen, henholdsvis 136 og 160, reversert etter en tidsperiode for \u00e5 forbedre den underjordiske varmevekslingen inne i reservoaret 1. I \u00e9n utf\u00f8relsesform blir injeksjons- og\n\n\n\n20 produksjonsbr\u00f8nnene reversert med noen f\u00e5 m\u00e5neders mellomrom eller omtrent \u00e9n (1) gang i \u00e5ret opp til omtrent hvert femte () \u00e5r, eller en hvilken som helst periode derimellom. \\[008\\] Ekspansjonsanordningen 142 kan omfatte en hvilken som helst passende type ekspansjonsanordning 142 kjent for fagmannen, herunder en hvilken som helst type turbin, selv om oppfinnelsen ikke er begrenset til dette. I motsetning til tradisjonelle vannbaserte geotermiske systemer som produserer lavtrykksdamp ved h\u00f8ye volumstr\u00f8mningsmengder, er bruk av en tradisjonell turbin i CO 2 -baserte geotermiske energisystemer og fremgangsm\u00e5ter med h\u00f8yere trykk som beskrives her en mulighet, heller enn et krav. \\[0086\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform er ekspansjonsanordningen 142 \u00e9n eller flere stempel/sylinder-anordninger. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er ekspansjonsanordningen 142 \u00e9n eller flere spiral-, skrue- eller rotasjonskompressorer laget for \u00e5 kj\u00f8re i revers som motorer. I \u00e9n utf\u00f8relsesform omfatter ekspansjonsanordningen 142 flere enn \u00e9n ekspansjonsanordning 142. I \u00e9n utf\u00f8relsesform kj\u00f8rer flere ekspansjonsanordninger 142 parallelt, idet noen kj\u00f8rer pumper eller kompressorer direkte og andre produserer elektrisk kraft for salg. \\[0087\\] Generatoren 146 kan v\u00e6re en hvilken som helst passende generator kjent for fagmannen, for \u00e5 generere elektrisitet 148. Den andre kj\u00f8leenheten 12 kan v\u00e6re en hvilken som helst passende type kj\u00f8leenhet som er kjent for fagmannen. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er den andre kj\u00f8leenheten 12 et t\u00f8rrkj\u00f8let\u00e5rn der avgassen 14 slippes ut i omgivelsesluften. I \u00e9n utf\u00f8relsesform er den andre kj\u00f8leenheten 12 et v\u00e5tkj\u00f8let\u00e5rn der avgassen 14 slippes ut i luften ved ogs\u00e5 \u00e5 fordampe et volum av vann. I \u00e9n utf\u00f8relsesform blir et t\u00f8rrkj\u00f8let\u00e5rn anvendt under kaldere forhold og et v\u00e5tkj\u00f8let\u00e5rn blir anvendt under varmere forhold. Bruk av et v\u00e5tkj\u00f8let\u00e5rn under varmere forhold kan \u00f8ke anleggets effektivitet, som er kjent for fagmannen. \\[0088\\] Pumpen 16 vist i figur 1 er ogs\u00e5 valgfri og kan v\u00e6re en hvilken som helst passende type pumpe 16 som er kjent for fagmannen, for \u00e5 bevege det avkj\u00f8lte CO 2 'et 17 (f.eks. direkte l\u00f8ft, fortrengning, hastighet, oppdrift, gravitasjon og liknende) som forlater den andre kj\u00f8leenheten 12 f\u00f8r det returnerer til den f\u00f8rste kj\u00f8leenheten 134. \\[0089\\] I en alternativ utf\u00f8relsesform blir reservoaret 1 ogs\u00e5 brukt som en kj\u00f8leenhet for \u00e5 kj\u00f8le varm CO 2 som forlater ekspansjonsanordningen 142, idet passende r\u00f8r og pumper er tilveiebragt, som er kjent for fagmannen. \\[0090\\] I \u00e9n utf\u00f8relsesform tilveiebringes et geotermisk energisystem omfattende et underjordisk fluidtransporteringssystem omfattende en inngangskanal (inn i reservoaret)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f5b2a1a-8ce6-4b82-84c5-9fc4b509a560"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article744286.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:48Z", "text": "### Lurer du p\u00e5 hva dagen bringer? Ta en titt her\\!\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 13.2.08\n\n### V\u00e6ren\n\n \nEn optimistisk atmosf\u00e6re preger formiddagen og det er lagt opp til en inspirerende dag. Originale ideer kan f\u00f8re til \u00f8kte inntekter. \n \n \n### Tyren\n\n \nDu g\u00e5r p\u00e5 jobben med godt hum\u00f8r, og du har derfor mulighet til \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for dine forslag. Mat er i fokus. \n \n \n### Tvillingene\n\n \nDet er naturlig for deg \u00e5 ta det med ro og fokusere p\u00e5 dine egne ideer. Mange av dine ideer kan v\u00e6re nyttig for mange. \n \n \n### Krepsen\n\n \nDet er tid for \u00e5 trekke p\u00e5 ditt nettverk b\u00e5de personlig og profesjonelt. Et initiativ blir positivt mottatt. Hvorfor vente? \n \n### L\u00f8ven\n\n \nDet er tid for \u00e5 trekke p\u00e5 ditt nettverk b\u00e5de personlig og profesjonelt. Et initiativ blir positivt mottatt. Hvorfor vente? \n \n \n### Jomfruen\n\n \nDet er et behov for \u00e5 forst\u00e5 og fylle p\u00e5 mer kunnskap. Selv om du tar det roligere s\u00e5 har du muligheter for \u00e5 bli klokere i dag. \n \n \n### Vekten\n\n \nDet er lagt opp til en sanselig nytelse sammen med en betydningsfull person. I dag er tiden for en god middag. \n \n \n \n### Skorpionen\n\n \nHvis du er i et forhold s\u00e5 hersker det en deilig stemning mellom dere. Er du singel er det mulighet for en spontan kontakt. \n \n \n### Skytten\n\n \nDet er mulig \u00e5 f\u00e5 til en fornyelse p\u00e5 jobben. Kreative innspill er velkommen, men p\u00e5 en jordn\u00e6r m\u00e5te. \n \n \n \n### Steinbukken\n\n \nHvis du har tid til \u00e5 pleie romantiske avtaler s\u00e5 blir din dag litt bedre i ettermiddag. En tur p\u00e5 kaf\u00e9 kanskje? \n \n \n### Vannmannen\n\n \nDet er en deilig stemning p\u00e5 hjemmefronten og initiativer med familien faller i god jord. Hvorfor ikke lage en eksotisk middag? \n \n \n \n### Fiskene\n\n \nDagen i dag er preget av en veldig god atmosf\u00e6re, og kommunikasjonen er avslappet i dag. Ring eller skriv til noen. \n \n*Horoskopene er levert i samarbeid med Eksperthjelp.no* \n \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n\nMartine Halvorsen\n\n#### \\- Vi er pornogenerasjonen\n\nDerfor trenger vi noen \u00e5 snakke med om sex, mener Martine.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96d3eaef-25d5-42a3-a608-511eff4e1845"} +{"url": "https://www.skiforbundet.no/oslo/nyhetsarkiv/2016/1/fra-iverslokken-til-holmenkollen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:40Z", "text": "# Fra Iversl\u00f8kken til Holmenkollen\n\nI vinter er det 150 \u00e5r siden det f\u00f8rste kombinertrennet ble avviklet i dav\u00e6rende Kristiania. Dette skjedde jordene som den gangen het Iversl\u00f8kken og som l\u00e5 i omr\u00e5det bak Gamle Aker kirke opp mot St.Hanshaugen\n\n\u00a0\nLes historien om **Elling Andersen Bekken, den glemte skipioneren og historisk dokument om idrettsanlegg fra 1908**\n\n\u00a0\nDette skjedde\u00a0jordene som den gangen het Iversl\u00f8kken og\u00a0som l\u00e5 i omr\u00e5det bak Gamle Aker kirke opp mot St.Hanshaugen. Selve hoppet (eller hoppene) l\u00e5 der som trappen i Brandtsgt n\u00e5 ligger. Oslo har en stolt, unik og lang skihistorie og **Oslo skikrets \u00f8nsker \u00e5 markere jubileet den 6.februar med et uh\u00f8ytidelig\u00a0barneskirenn p\u00e5 St.Hanshaugen**, -alts\u00e5 samme dag som OL-fakkelen kommer til Oslo og det er WC-renn i Kollen. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan Iversl\u00f8kken betraktes som arnestedet for den organiserte skisporten i Norge og som seinere ved hjelp av\u00a0en del norske skipionerer ble spredd ut i resten av verden.\n\n\u00a0\nEtter noen \u00e5r ble rennet flyttet til Sandvika og s\u00e5 til Husebybakken for s\u00e5 \u00e5 ende i Holmenkollen tidlig p\u00e5 1890-tallet. Vi kan\u00a0alts\u00e5 f\u00f8lge en linje fra Iversl\u00f8kken i 1866\u00a0til\u00a0Holmekollrennene i dag. \n\n\u00a0\nDet jobbes med \u00e5 f\u00e5 OL-ilden innom ved starten av barneskirennet. Den kommer jo til Oslo p\u00e5 l\u00f8rdag, men det er allerede lagt et program s\u00e5 vi veit ikke om vi f\u00e5r til akkurat\u00a0dette med en\u00a0sving innom barneskirennet p\u00e5 St.Hanshaugen\u00a0kl. 1000 n\u00e5r starten g\u00e5r. Utenom barneskirennet legger vi opp til et show med unge freestylekj\u00f8rere fra Heming. Barn i 1.-4.klasse fra hhv Ila og Boltel\u00f8kka skoler vil bli spesielt invitert, men det er selvsagt \u00e5pent for alle barn som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med. Mer informasjon om dette kommer.\n\n\u00a0\nPublisert 25.01.2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c0d2fd0-39af-42c1-8f48-4ba29ff351cb"} +{"url": "https://www.expedia.no/Fly-Til-Madrid.d178281.Reise-Guide-Fly?rfrr=TG.Flights.Destinations.TopDest", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:24Z", "text": "### Billige flyreiser til Madrid \n\nDisse prisene var tilgjengelige i l\u00f8pet av de siste 7 dagene. Prisene st\u00e5r oppf\u00f8rt per person, tur-retur, for det nevnte tidsrommet. Priser og tilgjengelighet kan endre seg. Ytterligere vilk\u00e5r gjelder.\n\n### Fly til Madrid \n\n**Fly til Madrid**\n\nDet er enkelt \u00e5 komme seg med fly til Madrid fra norske flyplasser, og det tilbys flere ukentlige flyvninger til denne spennende spanske hovedstaden. P\u00e5 Expedia kan du finne billige flybilletter til Madrid, og ved \u00e5 bestille leie av bil og overnatting samtidig, kan du spare penger.\n\nMadrid var opprinnelig en liten maurisk by ved navn Magerit p\u00e5 900-tallet og hadde liten betydning frem til 1500-tallet, da den dav\u00e6rende kongen flyttet sitt sete dit. Det skulle deretter ikke g\u00e5 lang tid f\u00f8r byen vokste seg stor. I dag preges hovedstaden av de elegante, storsl\u00e5tte bygningene i sentrum, de gode shoppingmulighetene og de mange interessante museene. Madrid er med andre ord en storby som kan by p\u00e5 noe for enhver smak.\n\n### Flyvninger til Madrid fra flyplasser i Norge\n\nDu kan fly direkte til Madrid fra Oslo Lufthavn (OSL) flere ganger i uken, og denne turen tar ca. 3 timer og 45 minutter. Flyr du fra en annen flyplass i Norge, m\u00e5 du mellomlande enten i Oslo eller i en by som K\u00f8benhavn, London eller Amsterdam for \u00e5 komme deg til Madrid.\n\nMadrid er en popul\u00e6r by \u00e5ret rundt, men mange velger \u00e5 bestille flybilletter til Madrid i fellesferiene. Det kan s\u00e5ledes l\u00f8nne seg \u00e5 unng\u00e5 disse periodene hvis du er ute etter billige flyreiser til Madrid. Madrid er uansett en by som tilbyr et hav av attraksjoner og aktiviteter uavhengig av \u00e5rstid, s\u00e5 du vil alltid ha nok \u00e5 se og gj\u00f8re her.\n\n### Fly til Madrid-Barajas lufthavn (MAD)\n\nMadrid-Barajas lufthavn (MAD) er Spanias st\u00f8rste og en av Europas travleste flyplasser. Flyplassen tar imot flyvninger fra en rekke internasjonale destinasjoner, og skal du videre til en annen by i Spania eller til Kanari\u00f8yene, finnes det mangt et fly fra Madrid-Barajas som du kan ta.\n\nMadrid-Barajas lufthavn (MAD) ligger rundt 13 kilometer nord\u00f8st for sentrum av Madrid. Fra flyplassen kan du ta metrolinje 8 og deretter eventuelt bytte til en annen linje for \u00e5 komme deg dit du skal. Det g\u00e5r dessuten flere busser herfra, og du kan ogs\u00e5 ta en drosje, men dette kan ta lenger tid dersom du havner midt i rushtrafikken. Toget er et annet alternativ, og med dette kan du komme deg til byens togstasjoner p\u00e5 kort tid.\n\n### Hvor du kan overnatte\n\nEtter \u00e5 ha fastsatt datoene for din flyreise til Madrid, kan du se n\u00e6rmere p\u00e5 hvor du vil overnatte. Overnatter du n\u00e6r plassen Puerta del Sol, vil du befinne deg i kort avstand fra Palacio Real, Plaza Mayor og den kjente handlegaten Gran V\u00eda. Foretrekker du \u00e5 overnatte ved Atocha tog- og metrostasjon, vil du kunne komme deg raskt til og fra flyplassen, og du vil ha kort vei til Museo Nacional Centro de Arte Reina Sof\u00eca og Retiro-parken. Overnatter du i stedet litt vest for sentrum, i Puerta del \u00c1ngel, vil du befinne deg n\u00e6r forn\u00f8yelsesparken Parques Reunidos og byens dyrehage.\n\nUavhengig av hvor du vil overnatte, kan du bestille b\u00e5de flyvninger og overnatting p\u00e5 Expedia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d402ec96-d11c-4928-a914-472e127e6997"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2010/12/julehilsen-med-henry-fra-whiff-of-joy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:30Z", "text": "## torsdag 16. desember 2010\n\n### Julehilsen med Henry fra Whiff of Joy\n\nSiste innspurt i julekortproduksjonen - jeg har gitt opp \u00e5 lage egne julekort i \u00e5r s\u00e5 neste \u00e5r skal jeg begynne mye tidligere (h\u00f8rt den f\u00f8r anyone? :)) \n \n\n\n\n \nHer kommer et julekort med motiv fra Whiff of Joy malt med distress ink refiller. M\u00f8nsterpapirene er Bo Bunny. \n \n\n\n\n \nJulehilsen teksten er fra Kort & Godt. Brukt en sn\u00f8penn p\u00e5 kantene. \n \n\n\n\n \n\u00d8nsker alle en riktig fin torsdagskveld og takk for at du tittet innom.\n\n Lagt inn av Bente kl. 17:24 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJeanette sa...\n\nNyyydelig kort, Bente\\! :)\n\n 16. desember 2010 kl. 18:03 \n\n\n\n\n\nMaria Therese sa...\n\nNyyydelig kort\\!\\!\\!\n\n 16. desember 2010 kl. 19:17 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nS\u00e5 kjempeflott, herlige farger\\! :)\n\n 16. desember 2010 kl. 21:35 \n\n\n\n\n\nNydelig kort\\! \nHerlig motiv og lekre farger:) \nHa en fin kveld, klem:)\n\n 16. desember 2010 kl. 22:44 \n\n\n\n 17. desember 2010 kl. 10:34 \n\n\n\n%2Bav%2BKopi%2Bav%2Bdiverse%2B2004%2B062.jpg)\n\nIren sa...\n\nFor et skj\u00f8nnt julakort :o) Herlig motiv og flotte farger ;) \n \nKlem\n\n 18. desember 2010 kl. 00:44 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4432a08-bc10-4ca4-9407-f1972fc7a47b"} +{"url": "http://docplayer.me/1032918-Grenselos-praksis-til-forvandling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:50Z", "text": "# Grensel\u00f8s praksis til forvandling\n\n2 Leiv O. Holstad Maritastiftelsens grunnlegger :: MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i :: Visjon: Forhindre at ungdom begynner \u00e5 ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. :: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Prosjekt Valg prosjektets hovedm\u00e5l er \u00e5 bevisstgj\u00f8re m\u00e5lgruppen og konsekvensene av deres egne valg. Hvordan forklare et mirakel? Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har Rock mot Rus - konserter over hele landet. :: Opps\u00f8kende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkaf\u00e9 p\u00e5 str\u00f8ket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, opps\u00f8kende team hvor det tilbys oppf\u00f8lging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken. :: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen byg\u00e5rd p\u00e5 Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppf\u00f8lging samt arbeidstrening. :: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser p\u00e5 fem forskjellige steder i Norge. :: Arbeidstrening og oppf\u00f8lging: Dette er en viktig strategi for \u00e5 hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og oppf\u00f8lging legges til rette individuelt. :: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. :: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden :: \u00d8konomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal st\u00f8tte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Webside: Fnr: NO Bankgiro: Ansv. redakt\u00f8r: Leiv O. Holstad Trykk: 07 Gruppen AS Layout: Zoran Zivancevic De fleste som var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 s\u00f8ndagsskolen har h\u00f8rt historien om Sakkeus, en av byens st\u00f8rste kjeltringer, som klatret opp i et tre for \u00e5 f\u00e5 se Jesus da han gikk forbi Jeriko, byen der Sakkeus jobbet som en korrupt toller p\u00e5 oppdrag av den forhatte romerske okkupasjonsmakten. Jesus stoppet opp, rettet blikket mot byens mest upopul\u00e6re mann og sa: Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag \u00f8nsker jeg \u00e5 bes\u00f8ke deg. Etter dette m\u00f8tet med Jesus ble Sakkeus liv totalt forvandlet. Hans verdier og oppf\u00f8rsel endret seg radikalt. I stedet for \u00e5 snyte og bedra sine medmennesker, gjorde han opp for seg og begynte \u00e5 leve et \u00e6rlig liv. Jesus forklarte det som hadde skjedd med \u00e5 si at i dag er frelse kommet til dette huset. Jeg er glad for \u00e5 kunne melde at slike frelsesmirakler skjer fortsatt i dag\\! I tidligere nummer av Maritanytt har vi fortalt om flere umulige mennesker som fikk sine indre verdier og sin atferd radikalt forandret gjennom en opplevelse med Jesus. Mange som f\u00f8r var gjengledere, narkomane eller prostituerte er i dag oppeg\u00e5ende mennesker som sprer glede og velsignelser i stedet for \u00e5 \u00f8delegge sitt eget og andres liv. Vi opplever ogs\u00e5 at mange unge mennesker som p\u00e5 grunn av omsorgssvikt har mistet fotfestet i livet, tar skritt inn mot en ny fremtid. Jeg oppmuntres av \u00e5 se den kj\u00e6rlighet og omsorg v\u00e5re frivillige og ansatte medarbeidere viser. Arbeidet vi gj\u00f8r i fengslene, p\u00e5 gatene, ut fra Maritakafeen, gjennom Marita Ung og Marita Bo, for ikke \u00e5 glemme det som skjer gjennom ettervern og arbeidstrening, er veldig viktig i denne sammenheng. Dette er likevel bare rammen rundt mirakelet som har skjedd innvendig. Vi i Maritastiftelsen kan ikke frelse folk, det kan bare Jesus\\! Men vi kan bidra med den n\u00f8dvendige oppf\u00f8lgingen og omsorgen for de nyf\u00f8dte, noe vi ogs\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re. \u00c5 kunne st\u00e5 n\u00e6rt innp\u00e5 og bevitne og heie p\u00e5 slike mirakler som vi stadig ser skje, er den st\u00f8rste inspirasjonen i det vi holder p\u00e5 med. Vi kan ikke forklare hvordan dette skjer, men vi gleder oss over at det skjer. Takk for at du som mottar Maritanytt er med p\u00e5 dette gjennom \u00e5 st\u00f8tte virksomheten.\n\n\n\n3 L\u00f8rdag 29. oktober kl. 10 \u00e5pnet Marita Brukthandel for f\u00f8rste gang d\u00f8rene for nye kunder. Med sitrende stemning inne, og k\u00f8dannelse utenfor lokalene n\u00e6rmet klokken seg slaget 10. Store og sm\u00e5 sto klare for \u00e5 vise frem Maritastiftelsens siste store satsing. Av Jonatan G. Hansen F\u00f8r-\u00e5pning i Mj\u00f8ndalen FOTO: Jonatan G. Hansen MARITANYTT Nr. 4/2011 3\n\n\n\n4 F\u00f8r-\u00e5pning i Mj\u00f8ndalen Selv om l\u00f8rdagens \u00e5pning ikke var den offisielle, ble den ikke desto mindre markert i stor stil med marsipankake, kaffe og r\u00f8d l\u00f8per. Grunnen til hvorfor vi ikke har hoved\u00e5pningen enda er at deler av butikklokalet ikke st\u00e5r klart. Den offisielle \u00e5pningen skjer f\u00f8rst n\u00e5r vi har pusset opp hele butikklokalet, forklarer avdelingsleder Sarita Kristiansen. Den siste uka f\u00f8r \u00e5pningen beskriver Sarita som b\u00e5de hektisk, utfordrende og veldig g\u00f8y. Det har v\u00e6rt s\u00e5 mange bra arbeidere her, noe som skapte en utrolig god stemning. Det er veldig g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re sammen og f\u00e5 til et prosjekt som hadde s\u00e5pass stram tidsfrist, men det g\u00e5r n\u00e5r vi er fler og st\u00e5r p\u00e5\\! N\u00e5r det gjelder akkurat \u00e5pningsdagen var jeg mest spent p\u00e5 hvordan mottakelsen blant lokalbefolkningen og kundene skulle v\u00e6re, sier Sarita. Vi var jo ikke sikre p\u00e5 om det ville komme noen i det hele tatt. Hvordan stemningen ville v\u00e6re denne dagen var jeg ogs\u00e5 spent p\u00e5, men den var over all forventning. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan mottakelsen var, svarer Sarita: Vi fikk mange positive tilbakemeldinger b\u00e5de fra kundene og fra de som stilte opp som frivillige p\u00e5 \u00e5pningsdagen. Med et fint resultat i kassen ogs\u00e5, ble f\u00f8r-\u00e5pningen en definitiv suksess, og vi gleder oss til \u00e5 se hvordan avdelingen utvikler seg. Videre fremover er det mye som skal gj\u00f8res. Det st\u00f8rste rommet i butikklokalet skal ryddes og pusses opp, parallelt med at resten av brukthandelen skal holde \u00e5pent p\u00e5 l\u00f8rdagene. I tillegg fortsetter arbeidet med varemottakelse og andre prosjekter gjennom ukedagene. Sarita p\u00e5peker at det viktigste med brukthandelen er de som kommer hit for \u00e5 ha arbeidspraksis, og at vi f\u00e5r skapt nye muligheter til \u00e5 hjelpe mennesker som er i en utfordrende periode i livet. Vi trenger fremdeles mange frivillige - ta kontakt p\u00e5 tlf om du vil bidra\\! Egen marsipankake var p\u00e5 plass under \u00e5pningen. Martin og Sarita i aksjon. De f\u00f8rste kundene p\u00e5 vei inn. Alt er til salgs i brukthandelen ogs\u00e5 utstillingene\\! 4 MARITANYTT Nr. 4/2011\n\n\n\n5 Av Jofrid Landa Grensel\u00f8s praksis til forvandling Maritastiftelsen har til stadighet studenter i praksis for en kortere eller lengre periode gjennom samarbeid med ulike h\u00f8gskoler, bibelskoler eller folkeh\u00f8gskoler. Det er en verdifull erfaring b\u00e5de for studentene som f\u00e5r innblikk i det allsidige arbeidet som gj\u00f8res, og for Maritastiftelsen er det flott \u00e5 kunne skape engasjement, da ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 rekruttering av fremtidige frivillige og l\u00f8nnede medarbeidere. Vi lever i et multikulturelt samfunn, noe vi merker s\u00e6rlig godt gjennom arbeidet b\u00e5de p\u00e5 gata i Oslo og i norske fengsler. Derfor er det b\u00e5de spennende og l\u00e6rerikt \u00e5 ta imot praksisstudenter med erfaringer fra andre kulturer. Stella Mwangi (24 \u00e5r) og Susan Walobe (36 \u00e5r) holder p\u00e5 med en bachelorgrad i kristendom p\u00e5 HLT H\u00f8gskolen for Ledelse og Teologi p\u00e5 Stabekk i Oslo, og har for tiden praksis i Maritastiftelsen. De kommer opprinnelig fra Kenya, men begge har bodd flere \u00e5r i Norge og snakker flytende norsk. Og bare for \u00e5 ha avklart det med en gang, denne Stella har ikke deltatt for Norge i Melodi Grand Prix\\! FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 4/2011 5\n\n\n\n6 Grensel\u00f8s praksis til forvandling Utfordret til \u00e5 ta kontakt Stella var innom kontoret til Maritastiftelsen med klassen fra HLT for \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re om arbeidet, forteller Susan. Og Stella fortsetter: Jeg fikk et bra inntrykk og tenkte at jeg kunne ha praksis her. Jeg tipset Susan og vi kontaktet Maritastiftelsen. Hvordan er det \u00e5 ha praksis i Maritastiftelsen? En kjempeopplevelse, utbryter Susan. Jeg er ikke en sosial person og snakker egentlig ikke med folk jeg ikke kjenner. P\u00e5 Maritakafeen skulle jeg v\u00e6re der for andre og m\u00e5tte bli mer \u00e5pen. Det var en utfordring for meg i begynnelsen. Jeg lurte p\u00e5 hvordan folk ville reagere om jeg sa hei og m\u00e5tte \u00f8ve meg p\u00e5 \u00e5 ta kontakt med folk, forteller Susan. Men s\u00e5 opplevde jeg at brukerne ogs\u00e5 tok kontakt med meg, og f\u00f8rste kvelden p\u00e5 kafeen ga en dame meg en klem. Susan f\u00f8ler hun f\u00e5r brukt det hun har l\u00e6rt i teorien p\u00e5 skolen gjennom praksisen, s\u00e6rlig sjelesorg. Jeg l\u00e6rer hver dag og det er godt \u00e5 snakke med mennesker, s\u00e5 praksisen har forandret meg, sier Susan. Stella synes ogs\u00e5 praksisen har v\u00e6rt bra, med mye \u00e5 l\u00e6re og se. Det \u00e5 jobbe med mennesker og dele Guds kj\u00e6rlighet er det jeg \u00f8nsker, og det f\u00e5r jeg hver dag i praksisen, sier Stella, som i motsetning til Susan \u00f8ver seg i \u00e5 snakke mindre og lytte mer til b\u00e5de Gud og mennesker. Hva liker dere spesielt med Maritastiftelsen? Jeg synes hele Marita er spennende, sier Susan. Stella synes fengselsarbeidet er mest spennende. Jeg har alltid \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8ke norske fengsler for \u00e5 se forskjellene fra Kenya, sier Stella, som kommer fra Nairobi, hovedstaden i Kenya. Det er jo bedre i norske fengsler, selv om man selvsagt mangler friheten. Men n\u00e5r du sitter i kirkerommet p\u00e5 Bredtveit fengsel, glemmer du nesten at du er i fengsel. Dessuten har man muligheter for \u00e5 studere og ta norskkurs, forteller Stella, som ogs\u00e5 synes det er spennende \u00e5 treffe ulike mennesker p\u00e5 Maritakafeen. Redd for rusmisbrukere Susan, som kommer fra Nakuru i Kenya, forteller at hun tidligere var redd for narkomane, en gruppe mennesker hun ikke kjente til fra hjemlandet. Jeg s\u00e5 rusmisbrukerne i Vaterlandsparken, og en dag vi var p\u00e5 kaf\u00e9 for \u00e5 se fotballkamp, var det noen gutter som \u00e5penlyst tok narkotika. Da ble jeg veldig redd, og derfor var det skummelt \u00e5 skulle m\u00f8te rusmisbrukerne p\u00e5 Maritakafeen i starten. Men s\u00e5 kom jeg hit og s\u00e5 folka, at det var vanlige mennesker som prater og bryr seg om meg og vil endre livet sitt, utbryter Susan entusiastisk. Sjokkert over gatebildet i Oslo Hvordan er situasjonen p\u00e5 gata i Oslo sammenlignet med Kenya? Man kan ikke sammenligne situasjonen i Kenya med Oslo. Vi hadde jo et bra inntrykk av Europa og i hvert fall Norge, som er k\u00e5ret til det beste landet \u00e5 bo i. Derfor blir man sjokkert n\u00e5r man ser gatebildet i Oslo, forteller Stella. Og Susan nikker bekreftende: Jeg ble sjokkert f\u00f8rste gang jeg s\u00e5 rusmisbrukere her, fordi jeg aldri hadde sett det s\u00e5 \u00e5penlyst f\u00f8r, og tenkte at det er litt flaut for Norge, forteller Susan. I Oslo selges narkotika \u00e5pent p\u00e5 gata og de som bruker det samler seg uforstyrret p\u00e5 flere steder. For meg var det merkelig, fordi i Kenya er det ulovlig og man havner i fengsel. Prostitusjon er ogs\u00e5 lovlig her, mens i Kenya er det ulovlig b\u00e5de \u00e5 selge og kj\u00f8pe sex, selv om det finnes en gate i Nairobi der det skjer. Det er synd at kommunen deler ut spr\u00f8yter, fortsetter Stella. Jeg skj\u00f8nner godt at det hjelper i forhold til beskyttelse for sykdommer, men likevel er det som en tillatelse til \u00e5 fortsette \u00e5 bruke stoff. I stedet for \u00e5 gi dem spr\u00f8yter, kunne de kanskje f\u00e5tt kurs for \u00e5 bevisstgj\u00f8re om sykdomsfaren ved \u00e5 dele spr\u00f8yter med andre, mener Stella. Maritakaf\u00e9 i Nairobi og fotball mot rus Hva dr\u00f8mmer dere om for veien videre etter studiet? Min st\u00f8rste dr\u00f8m er \u00e5 se et rusfritt samfunn i verden, fordi det ikke er lett for de som ruser seg og familiene deres, forteller Stella. Mange som pr\u00f8ver \u00e5 slutte, har ingen som st\u00f8tter dem, og de begynner \u00e5 ruse seg igjen. Jeg og familien min har \u00f8nsket \u00e5 \u00e5pne et rehabiliteringssenter i Kenya for \u00e5 hjelpe dem som vil slutte, og n\u00e5 har jeg l\u00e6rt noe nytt i Marita og \u00f8nsker \u00e5 \u00e5pne en kaf\u00e9 i Nairobi. Jeg tror ikke det blir lett, men with God all things are possible, sier Stella. Jeg har ogs\u00e5 lyst til \u00e5 studere mer for \u00e5 jobbe med mennesker, kanskje til sykepleier eller sosionom. Jesus vandret rundt p\u00e5 gata, og jeg vil v\u00e6re der mennesker er - p\u00e5 gata og i fengselet, forteller Stella. Susan har v\u00e6rt i Norge siden 2004, men var en periode i Kenya og startet et fotballakademi for ungdom, for \u00e5 forebygge rus og destruktiv livsstil hos ungdom. Min dr\u00f8m er \u00e5 se flere kjempe mot rus, forteller hun, - fordi n\u00e5 blir det stadig mer rus blant ungdommer i kenyanske byer. Derfor startet jeg og to venner organisasjonen TWOMOC, (The walk of ministars of Christ), for \u00e5 hjelpe ungdom til \u00e5 gj\u00f8re noe positivt i stedet for \u00e5 involvere seg i negative ting som rus. Vi er utdannet fotballtrenere og fotballdommere, og de to andre har spilt p\u00e5 kvinnelandslaget i fotball i Kenya. V\u00e5rt \u00f8nske er at ungdom skal bruke det talentet de har, til \u00e5 f\u00e5 en bedre fremtid og v\u00e6re forbilder for yngre, avslutter Susan. Maritastiftelsens \u00f8nske er at mennesker som blir engasjert gjennom stiftelsen kan starte opp lignende arbeid andre steder. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om det blir en Maritakaf\u00e9 i Nairobi, Kenya. Noe som egentlig er beklagelig, ettersom det indikerer et stadig voksende rusproblem i Kenya, for vi skulle jo \u00f8nske at det ikke var behov for flere Maritakafeer. Samtidig er Maritastiftelsen glad for \u00e5 kunne utveksle erfaring og skape engasjement utover landegrenser, slik at flere mennesker i verden kan f\u00e5 hjelp til endring av livet. 6 MARITANYTT Nr. 4/2011 FOTO: Jofrid Landa\n\n\n\n7 Av Jonatan G. Hansen Maritakafeen p\u00e5 flyttefot Maritakafeen var Maritastiftelsens f\u00f8rste lavterskeltilbud til de rusavhengige i Oslo sentrum. Kafeen i Prinsens gate 6 \u00e5pnet d\u00f8rene i 1996 i all h\u00f8ytidelighet, med b\u00e5de kronprins Haakon og prinsesse M\u00e4rtha Louise til stede. Den har v\u00e6rt et varmt og trygt v\u00e6rested for mange, og i veggene sitter utallige historier om mennesker som har blitt forvandlet og oppreist, men ogs\u00e5 de vi har mistet. Vi h\u00e5per og \u00f8nsker at flere mennesker skal bli satt fri fra rus, prostitusjon og kriminalitet, og vi h\u00e5per at den nye kafeen kan bidra til det ved \u00e5 v\u00e6re et m\u00f8tepunkt og en oase i Oslo sentrum. Her kan vi snart \u00f8nske velkommen til ny kaf\u00e9\\! FOTO: Jonatan G. Hansen MARITANYTT Nr. 4/2011 7\n\n\n\n8 Maritakafeen p\u00e5 flyttefot gamle lokalene. Ny kontrakt, og nye lokaler er med p\u00e5 \u00e5 skape ny trygghet for b\u00e5de Maritastiftelsen, men kanskje aller viktigst, for gjestene p\u00e5 kafeen. Oppussing og flytting til nye lokaler Kafeen har fortsatt vanlige \u00e5pningstider, som er mandag til fredag mellom klokken 19 og 22. Kaf\u00e9medarbeider Mathias Teisbo Kristensen uttaler: Vi \u00f8nsker \u00e5 drive kafeen som vanlig Mathias foran n\u00e5v\u00e6rende og kommende kaf\u00e9lokale. Tanken bak kafeen P\u00e5 Maritakafeens hjemmesider st\u00e5r blant annet f\u00f8lgende: Vi tror at alle mennesker har nedlagt dr\u00f8mmer om h\u00e5p og fremtid i hjertet, slik Gud har skapt oss. V\u00e5re dr\u00f8mmer kan knekkes, bli stj\u00e5let og \u00f8delegges, men ingen kan stoppe oss fra \u00e5 dr\u00f8mme P\u00e5 kafeen kan gjestene oppleve fremtidsh\u00e5p og medmenneskelighet. Endring av livssituasjon er alltid mulig, og kaf\u00e9medarbeiderne \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re medvandrere som m\u00f8ter mennesker der de er i livet for \u00e5 gi st\u00f8tte og h\u00e5p for fremtiden. Nytt lokale kom som gavepakke Kontrakten med g\u00e5rdeier i Prinsens gate var satt til en ti\u00e5rsperiode, men den ble forlenget til 2012, forklarer Leiv Holstad. Etter dette ville Maritakafeen g\u00e5tt en uviss fremtid i m\u00f8te. Stiftelsen Kaare Berg har gjennom flere \u00e5r bidratt med betydelige bel\u00f8p til Maritastiftelsens arbeid, noe vi verdsetter h\u00f8yt, sier Leiv takknemlig. Stiftelsen driver med eiendom, og det var gjennom dem at det nye lokalet i Tollbugata 11 ble tilgjengelig. Ekstra flott er det at det nye kaf\u00e9lokalet ligger kun tretti meter fra de frem mot \u00e5pningen av den nye. Forh\u00e5pentligvis skjer flyttingen rundt nytt\u00e5r, med \u00e5pning av ny kaf\u00e9 i januar, men det er mye som skal gj\u00f8res f\u00f8r alt st\u00e5r klart\\! Det er stort potensiale i de nye lokalene, forklarer Mathias Ombyggingen (r\u00f8rlegger, elektriker, kj\u00f8kken etc.) kommer til \u00e5 koste ca kroner, penger vi ikke har n\u00e5r dette skrives. Vi vil derfor rette en sterk henstilling til deg som leser dette om \u00e5 hjelpe oss med \u00e5 f\u00e5 satt i stand den nye kafeen. Om 200 personer bidrar med 1000 kroner hver, er vi i m\u00e5l\\! entusiastisk. Det nye lokalet gir st\u00f8rre plass til gjester, og vi har ogs\u00e5 godt med lagerplass til kl\u00e6r, soveposer og mat i etasjen under kafeen. Tilbudet om gratis kl\u00e6r er veldig popul\u00e6rt om dagen. N\u00e5 fremover er det spesielt vinterkl\u00e6r og soveposer det g\u00e5r mye av, s\u00e5 dette er noe vi gjerne tar imot, sier Mathias. Lokalet kommer dessuten til \u00e5 bli handikaptilpasset, noe som \u00e5pner for at v\u00e5re gjester ogs\u00e5 kan v\u00e6re rullestolbrukere, sier Mathias. Vi \u00f8nsker \u00e5 bevare den lune stemningen, men at det nye lokalet samtidig skal v\u00e6re friskt og nytt. Mathias dr\u00f8m er \u00e5 f\u00e5 laget et stille rom i etasjen under kafeen som kan brukes til samtale og b\u00f8nn, noe man kanskje kan f\u00e5 til etter hvert. Oppgaven med interi\u00f8r og utsmykking har Mathias og de andre karene overlatt til kvinner med kompetanse p\u00e5 omr\u00e5det. Forh\u00e5pentligvis blir det ikke hvitt og sterilt, sier Mathias, og legger til at ett av alternativene er retrostil. N\u00e5r det gjelder serveringen blir det fortsatt tilbud om gr\u00f8t til en billig penge, og vi h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 utvide menyen etter hvert, forklarer Mathias. Maritastiftelsen \u00f8nsker alle gamle og nye gjester velkommen til de nye lokalene s\u00e5 snart de st\u00e5r ferdige\\! 8 MARITANYTT Nr. 4/2011 FOTO: Jonatan G. Hansen\n\n\n\n9 Av Jofrid Landa I april 2010 \u00e5pnet det nye moderne fengselet i Halden, med 300 ansatte og plass til 251 innsatte. H\u00f8sten samme \u00e5r startet Maritastiftelsen opp en bes\u00f8ksgruppe i fengselet ledet av Trond Akerholdt, etter en foresp\u00f8rsel fra fengselspresten. Gjennom denne bes\u00f8ksgruppa \u00f8nsker vi \u00e5 v\u00e6re en d\u00f8r\u00e5pner for lokale menigheter i Halden, slik at de kan muliggj\u00f8re diakonalt utadrettet arbeid i fengselet. Maritanytt dro til Halden for \u00e5 m\u00f8te noen av de engasjerte menneskene i fengselsarbeidet. D\u00f8r\u00e5pner for menigheters diakonale arbeid \u00c9n gang i m\u00e5neden stiller bes\u00f8ksgruppa opp til samling i Halden fengsel sammen med Maritastiftelsen. F.v: Knut E. Haugen, Elisabeth Frimann, Arild Helgestad og Ketil Isaksen. Nye i fengselsarbeid Vi tar en n\u00e6rmere prat med Elisabeth Frimann, Knut E. Haugen, Ketil Isaksen og Arild Helgestad, lederen av gruppa, som sammen med et par andre utgj\u00f8r bes\u00f8ksgruppa. Det er Maritastiftelsen som drar lasset og vi koblet oss p\u00e5, forteller Arild. Fengselsarbeid er nytt for oss, s\u00e5 vi ser og l\u00e6rer av de som har gjort dette f\u00f8r. I tillegg til \u00e5 kunne bes\u00f8ke innsatte enkeltvis, har bes\u00f8ksgruppa en m\u00e5nedlig fellessamling for en st\u00f8rre gruppe av innsatte. Disse m\u00f8tene foreg\u00e5r i det stille rommet som brukes som kapell i fengselet. Der er det plass til 30 personer. Og det pleier \u00e5 v\u00e6re fullt, sier Knut. Arild skyter inn at noen innsatte, som de p\u00e5 lukket avdeling, ikke har mulighet til \u00e5 delta. Enkelte kommer p\u00e5 samlingene hver gang, men det er ogs\u00e5 stadig nye, sier Arild. Det kan v\u00e6re krevende \u00e5 bygge relasjoner n\u00e5r en m\u00f8tes s\u00e5 sjelden. Det har v\u00e6rt litt dumt at det ogs\u00e5 har blitt avlyst noen ganger, fortsetter Arild. Da mister man flyten og m\u00e5 begynne litt p\u00e5 nytt hver gang. Knut forteller at etter samlingen dekker de langbord utenfor kapellet, og gruppa pleier \u00e5 ha med noe godt til kaffen, som de innsatte s\u00f8rger for. Utfordret til \u00e5 strekke seg Hvordan har dere opplevd \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 bes\u00f8k i Halden fengsel? Veldig bra, kommer det kontant fra Ketil. Det var skummelt til \u00e5 begynne med. Men det er en god tone og vi blir tatt godt imot. Vi vet ikke hva de sitter inne for, men det er givende \u00e5 kunne gi noe positivt inn i livene til de innsatte. Bortsett fra Knut har ingen p\u00e5 gruppa v\u00e6rt p\u00e5 fengselsbes\u00f8k tidligere. Dette er en ny arena, og jeg m\u00e5 strekke meg litt, forteller Arild. Det oppleves spennende og meningsfullt. Jeg har mye \u00e5 l\u00e6re og det er ikke enda helt komfortabelt, derfor er det godt og trygt \u00e5 v\u00e6re med Trond og Anders (S\u00f8yseth) fra Maritastiftelsen, som har mye erfaring. Elisabeth er ny og har enda ikke v\u00e6rt med p\u00e5 fengselsbes\u00f8k, men hun har forventninger til det. Jeg kjenner at det kribler litt, for jeg har aldri v\u00e6rt innenfor et fengsel. Knut mener det handler om \u00e5 v\u00e6re seg selv. Det er g\u00f8y \u00e5 se hvordan de innsatte lyser opp n\u00e5r man hilser p\u00e5 dem, for de f\u00f8ler seg sett, sier Knut. Jonny Cash og lystenning Ketil har med gitaren og spiller og synger bl.a. Jonny Cash-l\u00e5ter, noe som er veldig popul\u00e6rt. Under samlingene er det full konsentrasjon og lite st\u00f8y, forteller Arild. Knut tilf\u00f8yer at de innsatte hysjer p\u00e5 hverandre hvis noen br\u00e5ker. Mange har deltatt n\u00e5r vi har invitert til lystenning ved alteret. Det er noe fint med det at de selv deltar og tenner lys for seg selv eller noen de tenker p\u00e5, mener Knut. FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 4/2011 9\n\n\n\n11 Av Jofrid Landa I trofast tjeneste for Oslo by Med familie som har bodd over 150 \u00e5r i hovedstaden, har Aud Kvalbein en lengre historie i Oslo enn de fleste osloborgere jeg har m\u00f8tt. Kanskje nettopp derfor ble hun en s\u00e5 engasjert politiker med hjerte for Oslo by. Hadde du sagt til meg som 19-\u00e5ring at jeg skulle bli engasjert i politikk og f\u00e5 verv som varaordf\u00f8rer og byr\u00e5d i Oslo, hadde jeg nok ikke trodd p\u00e5 det, sier Aud, som n\u00e5 har tjent Kristelig Folkeparti i over 20 \u00e5r. FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 4/\n\n\n\n12 I trofast tjeneste for Oslo by Fra listefyll til varaordf\u00f8rer Aud fikk seg en stor overraskelse da hun stilte som listefyll p\u00e5 lista til KrF i kommunevalget i 1975 og ble kumulert til 3. plass. Det ble starten p\u00e5 Auds lange reise i politikkens verden. En ettermiddag i 1990, da hun satt p\u00e5 flyet til Oslo for \u00e5 bes\u00f8ke sin gamle mor, m\u00f8tte hun Gunnar Husan, som nettopp hadde g\u00e5tt av som informasjonssjef til \u00e5 bli generalsekret\u00e6r i KrF. Jeg spurte ham om hvem som skulle bli ny informasjonssjef, forteller Aud. Gunnar svarte at han ikke visste, men spurte om jeg kanskje ville s\u00f8ke? Det gjorde hun, og fikk jobben. Under Bondevik II-regjeringen var Aud politisk r\u00e5dgiver for dav\u00e6rende utenriksminister Knut Volleb\u00e6k. I Talskvinne for forebygging og ettervern Nylig ble Aud utnevnt til eldrebyr\u00e5d i Oslo (Det er byr\u00e5dslederen som formelt utnevner, selv om alt er basert p\u00e5 forhandlinger) og skal s\u00f8rge for at de eldre har det bra. De fleste eldre \u00f8nsker \u00e5 bo hjemme, sier hun. Det er v\u00e5r oppgave \u00e5 st\u00f8tte opp om det, og derfor \u00f8nsker vi \u00e5 utvide prosjektet Omsorg pluss, som er omsorgsboliger tilknyttet held\u00f8gns vakt og pleie, samt aktivitetssenter, der eldre f\u00f8lges opp og kan f\u00f8le seg trygge. Hva brenner du mest for i Oslo politikken? Eldreomsorgen og rusomsorgen, kommer det kontant. N\u00e5r det gjelder rusomsorgen m\u00e5 man satse enda mer med subutex og metadon. Men det er vanskelig, for rehabiliteringstilbudet til dem som \u00f8nsker \u00e5 slutte med slike vanedannende medikamenter, ikke er godt nok i Oslo, sier Aud, som ogs\u00e5 mener det er viktig med et godt tilbud om ettervern. Frivillig engasjement gir mening Hvordan ser du p\u00e5 arbeidet som Maritastiftelsen gj\u00f8r i Oslo? Jeg har fulgt Maritastiftelsen i lang tid, og det er mye bra som gj\u00f8res, som Marita Bo og Maritabutikken med mulighet for arbeidspraksis, understreker hun og er imponert over entusiasmen og st\u00e5- p\u00e5-viljen hos alle ansatte og frivillige medarbeidere, som hun m\u00f8ter hvert \u00e5r p\u00e5 julebordet til Som eldrebyr\u00e5d skal Aud s\u00f8rge for at eldre har det bra i Oslo gikk hun av og jobbet noen \u00e5r i organisasjonen Menneskeverd. Hun fikk seg enda en overraskelse da hun som vararepresentant i Oslo bystyre, ble kumulert og fikk flest KrF-stemmer i valget og endte opp som nestleder for Kultur- og utdanningskomiteen i bystyret fra Etter et kaotisk valg i 2007, ble hun valgt til varaordf\u00f8rer i Oslo. p\u00e5 forebyggende arbeid slik at f\u00e6rre ungdom havner i rusproblemer. Det er positivt at tallene fra SIRUS viser at alkohol- og narkobruken blant unge g\u00e5r noe ned, men det er negativt at de som ruser seg, ruser seg mer. KrF og jeg har pr\u00f8vd \u00e5 ivareta de tilbudene som er medikamentfrie, fortsetter Aud. If\u00f8lge RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon), \u00f8nsker mange \u00e5 slutte Marita. Man f\u00e5r mye igjen for det \u00e5 utl\u00f8se frivillige krefter, det er en tilleggsgevinst for de offentlige myndigheter. Ogs\u00e5 eldre mennesker kan v\u00e6re med i for eksempel bes\u00f8kstjeneste. Det gir mening i livet \u00e5 gj\u00f8re noe for andre, forteller Aud entusiastisk og mener det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 de frivillige medarbeiderne og fortelle dem hvor viktige er. Uten det frivillige 12 MARITANYTT Nr. 4/2011 FOTO: Jofrid Landa\n\n\n\n13 I trofast tjeneste for Oslo by engasjementet mister samfunnet det \u00e5 st\u00e5 opp for hverandre. B\u00e5de Norges og Oslos historie forteller om frivillig innsats, der man ofte s\u00e5 et behov f\u00f8r offentlige myndigheter grep inn. Som varaordf\u00f8rer skulle vi feire jubileum for Lovisenberg sykehus, og jeg fikk h\u00f8re om hvordan sykehuset i 20 \u00e5r drev den eneste sykepleierutdanningen i Norge. Menighetss\u00f8strene var de f\u00f8rste som drev hjemmetjeneste, de s\u00e5 et behov for at eldre trengte hjelp i hjemmet, sier Aud. Bare Oslo\\! Hva er det beste og verste med Oslo? Oslo er en flott by, det er bare Oslo for meg, utbryter Aud. Tre av fire besteforeldre ble f\u00f8dt her i perioden , de bodde p\u00e5 sentrale adresser i Oslo sentrum og kj\u00f8pte hytte p\u00e5 Nesodden i Oslo er pulserende, med marka og all kulturen, som jeg ikke har tid \u00e5 f\u00e5 med meg, ler Aud. Sine f\u00f8rste \u00e5r hadde hun i en leilighet i S\u00f8rkedalsveien p\u00e5 Majorstuen, og hun husker at som barn gikk de p\u00e5 ski fra marka og helt hjem. Jeg har mange koselig minner fra Oslo, og er glad i byen. Derimot er ikke Aud glad for at Oslo er en av de siste byene i Europa der det er \u00e5pne russcener. Vi m\u00e5 hindre rekrutteringen av nye inn i rusmilj\u00f8et og derfor \u00f8nsker vi ikke \u00e5 ha \u00e5pne russcener som Plata utfor Oslo S. Vi skal ikke jage mennesker, men hjelpe dem inn i tiltak, omsorg, behandling, ettervern og jobb. Omtanke og godhet Hva tenker du om utfordringene p\u00e5 gata i Oslo generelt? Jeg mener at politiet b\u00f8r styrkes. I forhold til oppgavene har de for lite ressurser, sier Aud. Men det er viktig med gode holdninger, at vi alle ikke bare m\u00e5 tenke p\u00e5 oss selv, men v\u00e6re medmennesker. Vi er avhengige av hverandre, vi skal vise kristen nestekj\u00e6rlighet, v\u00e6re opptatt av hva som er rett og galt og ikke skade v\u00e5re medmennesker. Politiet kan aldri erstatte moral. Kanskje m\u00e5 vi snakke mer moral for \u00e5 f\u00e5 frem mer nestekj\u00e6rlighet, sp\u00f8r Aud. Slik som vi s\u00e5 etter terrorangrepet 22. juli? Ja, det var en voldsom hendelse som kalte frem nestekj\u00e6rlighet, det er veldig bra. Utfordringen er \u00e5 la det v\u00e6re levende i det lange l\u00f8p, mener Aud, som blir r\u00f8rt n\u00e5r mennesker viser omtanke, bryr seg og er gode mot hverandre. Jesus er rett og slett glad i alle Aud vokste ikke opp i et hjem der familien gikk i kirken eller ba bordb\u00f8nn, men aftenb\u00f8nnen l\u00e6rte de henne. Aud ble kristen som 15-\u00e5ring. En jente p\u00e5 Fagerborg skole gikk i skolelaget og dro meg med der, og det ble en avgj\u00f8rende tid for meg, forteller Aud. Det var stort \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i et levende ungdomsmilj\u00f8, og jeg \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re kristen og at det skulle bety noe for meg. Dette sa jeg i min tale p\u00e5 konfirmasjonsdagen. Noen i familien respekterte det, andre sa ikke noe, mens noen lurte p\u00e5 om jeg virkelig ville \u00f8delegge ungdomstida mi. Men jeg har levd et interessant liv og holdt p\u00e5 med ting jeg ikke hadde dr\u00f8mt om jeg skulle f\u00e5 gj\u00f8re, sier Aud entusiastisk. Hva betyr troen p\u00e5 Jesus i din hverdag? Troen blir stadig viktigere for meg. Det viktigste er m\u00f8tet og fellesskapet med personen Jesus Kristus, som sier at han er Guds s\u00f8nn. Det er fantastisk \u00e5 kunne leve med Jesus som stiller opp for meg og som rett og slett er glad i meg, smiler Aud. Tjene hverandre Hva er din dr\u00f8m for Oslo? Jeg \u00f8nsker at Oslo skal v\u00e6re en god og \u00e5pen by, hvor medmennesker ser hverandres behov og behandler hverandre p\u00e5 en verdig m\u00e5te. Et samfunns kvalitet blir ofte m\u00e5lt etter hvordan man behandler de svake i samfunnet. En pave sa det slik i m\u00f8te med mennesker p\u00e5 en institusjon for psykisk utviklingshemmede; Det er dere som gj\u00f8r v\u00e5rt samfunn mykt, takk\\! Det er noe i det, fortsetter Aud. M\u00e5ten vi behandler s\u00e5rbare mennesker, slik som rusavhengige og mennesker med nedsatt funksjonsevne, viser kvaliteten i et samfunn. Som Jesus sa det: Du skal elske din neste som deg selv. Dette er verdier vi stadig m\u00e5 fornye, ellers kan de bli borte for oss. For meg handler det \u00e5 v\u00e6re politiker om \u00e5 tjene andre mennesker, avslutter Aud. Vi trenger brukt og nytt\\! Bor du i Oslo-omr\u00e5det og har m\u00f8bler, b\u00f8ker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan ogs\u00e5 levere direkte i \u00e5pningstiden. \u00c5pningstider: Man-fre: kl L\u00f8rdag: kl Maritabutikken Markveien 67, Oslo Tlf E-post: FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 4/\n\n\n\n14 Maritastiftelsen deltok i lanseringen av ny bibeloversettelse Kirken var fylt opp av representanter fra Bibelselskapet, ulike kirkesamfunn og v\u00e5re statlige myndigheter for \u00e5 markere den st\u00f8rste hovedlanseringen siden forrige utgave i Dag K. Smemo fra Bibelselskapet innledet med ord inspirert fra juleevangeliet: Se, jeg forkynner dere en stor glede, en ny bibel for hele folket. Bibelselskapet \u00f8nsker at Bibelen skal bli lest, trodd og levd ut for fremtidige generasjoner. Bibelen lanseres ikke kun som bok, men skal gj\u00f8res brukervennlig spesielt for ungdom - p\u00e5 mobiltelefon, ipad, lesebrett og PC. Maritastiftelsen deltok i lanseringen av ny bibeloversettelse Av Jofrid Landa Det var feststemning og h\u00f8ytid da Bibelselskapet onsdag 19. oktober inviterte til markering i Oslo domkirke av lanseringen av den nye bibeloversettelsen p\u00e5 nynorsk og bokm\u00e5l. Natta f\u00f8r hadde studenter fra Menighetsfakultetet overnattet utenfor Bok og Media for \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst i k\u00f8en til \u00e5 skaffe seg den nye bibelutgaven, til stor medieoppmerksomhet. Maritastiftelsens generalsekret\u00e6r, Leiv Holstad, var spesielt invitert til markeringen for \u00e5 delta i en av de symbolske overrekkelsene av den nye bibelutgaven. Tidligere gateprest Hans-Olav M\u00f8rk oppfordret representantene fra gateorganisasjonene til \u00e5 b\u00e6re Ordet med og dele det ut som br\u00f8d som aldri tar slutt. Friskt og ungdommelig spr\u00e5k Det er tidkrevende \u00e5 g\u00e5 i dybden av grunntekstene, og det har derfor tatt 11 \u00e5r, 30 millioner kr og blitt drukket ca 2500 liter kaffe for \u00e5 gj\u00f8re ferdig den nye bibelutgaven p\u00e5 1400 sider. Bibelen har formet tro, etikk og moral i generasjoner, sa styreleder Tor Tjeransen i Bibelselskapet. Det b\u00f8r den fortsatt gj\u00f8re. Da m\u00e5 Bibelen ha et spr\u00e5k unge mennesker forst\u00e5r. Derfor har Bibelselskapet laget denne nye bibeloversettelsen for hele v\u00e5rt folk, fortalte Tjeransen, og introduserte sang av Oslo Soul Children med at koret har et friskt og ungdommelig spr\u00e5k, akkurat som den nye bibelutgaven. Fortellinger vevd inn i v\u00e5re liv Det var flere symbolske overrekkelser av Bibelen til representanter for ulike brukergrupper; barn ved Oslo Soul Children, ungdom ved KRIK og fra kirken. Kirkeminister Rigmor Aaserud tok i mot en bibel symbolsk gitt til det offentlige rom. Hun overrakte gratulasjoner til Bibelselskapet for en historisk begivenhet med ny oversettelse, og presiserte at fortellingene som er vevd inn i v\u00e5re liv er de samme. Svein Tindberg, som har bidratt til \u00e5 flytte Bibelens fortellinger ut i det offentlige rom, formidlet vakre utdrag fra den nye bibelutgaven, hentet fra teaterstykket Abrahams barn. Han innledet med \u00e5 fortelle hvordan han ivrig begynte \u00e5 lese Bibelen for \u00e5 formidle Markusevangeliet fra scenen. Inne i mitt hode, 14 MARITANYTT Nr. 4/2011 FOTO: Jonatan G. Hansen\n\n\n\n15 Maritastiftelsen deltok i lanseringen av ny bibeloversettelse En fullsatt domkirke fikk v\u00e6re med p\u00e5 den flotte lanseringen av Bibelselskapets nye bibeloversettelse. s\u00e5 var det noe som sa at jo eldre Bibelen var, jo bedre var det, og jeg gikk i gang med \u00e5 lese i en av de f\u00f8rste oversettelsene. Det utbr\u00f8t latter i kirkerommet da Tindberg fortalte at han imidlertid m\u00e5tte g\u00e5 over til den nyeste oversettelsen da han stoppet opp p\u00e5 verset: Statt opp, tak sengji di og gakk\\! Gud gikk gatelangs Etter den flotte markeringen inne, fortsatte programmet utenfor domkirken, ledet av Hans-Olav M\u00f8rk i Bibelselskapet, som tidligere var gateprest i Oslo. Dette var en symbolsk markering av at Bibelselskapet \u00f8nsker at Guds ord bringes ut til mennesker p\u00e5 gata. Hans- Olav innledet med \u00e5 vise til hvor mye Bibelen har betydd for mennesker i kritiske situasjoner og leste fra Kj\u00e6rlighetens h\u00f8ysang i 1. Kor 13. Gud gikk gatelangs, sa Hans-Olav. Til mennesker som hadde mistet h\u00e5pet, formidlet Jesus h\u00e5p p\u00e5 sitt eget hjertes spr\u00e5k. Guds Ord reiser mennesker opp. S\u00e6rlig for deg p\u00e5 gata i Oslo. Han avsluttet med en oppfordring til \u00e5 b\u00e6re Ordet om Jesus med og dele det ut som br\u00f8d, for det alltid vil v\u00e6re nok for alle. Representanter fra organisasjoner som driver gatearbeid i Oslo; Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, gatepresten for ungdom og Maritastiftelsen, fikk deretter overrakt hver sin bibel av biskopen i Oslo, Ole Christian Kvarme, f\u00f8r alle utenfor kirken til avslutning stemte i Navnet Jesus sammen med Frelsesarmeens korps. Stort \u00e5 gi Ordet til gaterepresentanter Maritanytt tok en prat med Hans-Olav M\u00f8rk i Bibelselskapet etter lanseringen. Hvordan ser du p\u00e5 den nye bibeloversettelsen i forhold til \u00e5 formidle Guds Ord til gatefolket? Jeg tror den nye bibelteksten vil bli opplevd som tydelig og god ogs\u00e5 av gatefolket, sier Hans-Olav. Men Bibelen er jo ment \u00e5 skulle formidles med kj\u00e6rlighet og omsorg av mennesker, b\u00e5de i ord og handling, og ikke bare i en bok. Som gateprest leste jeg ofte h\u00f8yt fra Bibelen for mennesker som levde et vanskelig liv. Hans-Olav mener at s\u00e6rlig fortellingen om S\u00f8nnen som kom hjem er blitt fin i den nye oversettelsen. N\u00e5 legger jo overskriften vekten p\u00e5 at s\u00f8nnen faktisk kom hjem og ble tatt imot av Far, ikke at han var den fortapte s\u00f8nnen, sier han og fortsetter; Ogs\u00e5 Salme 31, som ogs\u00e5 kalles misbrukersalmen, er blitt klarere i spr\u00e5ket. Det er en veldig sterk salme som forteller om et ensomt og utst\u00f8tt menneskes lengsel, b\u00f8nn og h\u00e5p til Gud. En ung, hjeml\u00f8s jente jeg leste den for da jeg var prest p\u00e5 Markus Thranes Hus, sa bare: Dette er meg\\! Hva betyr det for dere i Bibelselskapet at organisasjoner som Maritastiftelsen, bringer Guds Ord til de som lever p\u00e5 gata i Oslo? Bibelselskapet oversetter Bibelen for at alle mennesker skal f\u00e5 h\u00f8re Guds levende ord p\u00e5 et spr\u00e5k de kan forst\u00e5. Det gir oss en dyp glede og en f\u00f8lelse av mening \u00e5 vite at den nye teksten blir brakt videre til mennesker som virkelig trenger \u00e5ndelig mat for \u00e5 overleve som mennesker, sier Hans-Olav. Da Guds ord ble menneske i Jesus, ble han f\u00f8dt blant hjeml\u00f8se. Han gikk f\u00f8rst til gatefolket ved Betesdadammen f\u00f8r han gikk til tempelet for \u00e5 be. Derfor var det stort for oss \u00e5 kunne gi dere som jobber p\u00e5 gata denne bibelteksten mellom hendene aller f\u00f8rst. Som det f\u00f8rste som skjedde etter lanseringen. Behov for \u00e5ndelig mat Hva er likt og ulikt med \u00e5 skulle bringe Ordet om Guds kj\u00e6rlighet ut til de som kanskje faller utenfor i samfunnet v\u00e5rt i Oslo i dag, i forhold til p\u00e5 Jesu tid? Det som er likt, er at alle mennesker til alle tider trenger \u00e5 h\u00f8re Guds ord forkynt til akkurat dem, slik at de skj\u00f8nner at Jesus elsker dem akkurat der hvor de er, forteller Hans- Olav. De trenger ikke komme dit han er, han kommer f\u00f8rst til dem. Det er ogs\u00e5 likt at Jesus samler utst\u00f8tte mennesker rundt seg. Marita-arbeidet er et eksempel p\u00e5 at det fortsatt skjer, n\u00e5r dere samler mennesker som lever p\u00e5 utsiden av samfunnet for \u00e5 lytte til Guds ord og for \u00e5 dele livet sammen med dem. Da Jesus levde var det lite offentlig omsorg for samfunnets utst\u00f8tte. B\u00e5de den religi\u00f8se eliten og makteliten holdt seg unna dem, og de var overlatt til seg selv i stor grad, sier Hans-Olav. Hans-Olav tror at i dag som den gang er det en utrolig omsorg for mennesker som har det vanskelig. I dag har vi et hjelpeapparat som tr\u00e5r til for mange p\u00e5 den psykiske og materielle siden, sier Hans-Olav. Men fortsatt er det stort behov for \u00e5ndelig mat blant mennesker, ikke minst n\u00e5r livet har g\u00e5tt i stykker: Tilgivelse for synder, helbredelse for indre s\u00e5r, fellesskap i b\u00f8nn og h\u00e5p for evigheten. Det behovet vokser vi aldri fra. Det er grunnleggende for alle mennesker, ogs\u00e5 de p\u00e5 gata, avslutter Hans-Olav. FOTO: Jonatan G. Hansen MARITANYTT Nr. 4/\n\n\n\n16 Postabonnement B RETUR: MaritaNytt Holsts gate 6, N-0473 Oslo Deilige desember\\! Mer \u00e5 lese p\u00e5 Har du ikke h\u00f8rt Hans Inges jule- CD, kan vi love deg at den kommer til \u00e5 bli en favoritt\\! L\u00e5ten Svolv\u00e6rgutt er alene god grunn til \u00e5 skaffe seg CD en. Den perfekte julegave til slekt og venner. Da denne CD en ble utgitt l\u00e5 Svolv\u00e6rgutt lenge p\u00e5 Norsktoppen. N\u00e5 g\u00e5r det mot jul igjen, og vi anbefaler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget g\u00e5r i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika. Plata kan du bestille direkte fra Maritastiftelsens kontor. Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill Deilige desember. Pris pr. CD: Ved bestilling av 1 CD kr. 169,- inkl. porto Ved bestilling av 2-4: kr. 149,- inkl. porto Ved bestilling av 5 eller fler: kr. 129,- inkl. porto Bestillingsinformasjon: Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 Oslo Tel.: , fax: , e-post: SKATTEFRIE GAVER TIL MARITASTIFTELSEN Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent av skattemyndighetene for \u00e5 motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at skattefradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant. Dersom du \u00f8nsker skattereduksjon p\u00e5 gaver til Maritastiftelsen, m\u00e5 vi ved \u00e5rets slutt sende informasjon til skattemyndighetene om gavens st\u00f8rrelse, ditt navn, adresse og personnummer. For at vi kan ordne dette, m\u00e5 vi f\u00e5 fullmakt fra deg for \u00e5 formidle disse opplysningene til skattemyndighetene. Du vil da kunne trekke gavebel\u00f8p fra kr 500,- inntil kr ,- fra din skattbare inntekt. Du vil motta en \u00e5rsoppgave fra Stiftelsen KRAFT p\u00e5 gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene. Ta kontakt med oss p\u00e5 tlf eller epost for \u00e5 f\u00e5 tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned p\u00e5 MARITA stiftelsen\n\n\n\n V\u00e5re s\u00f8sken i \u00d8st trenger ogs\u00e5 hjelp og tr\u00f8st. Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland n\u00e5 i mai/juni. Dette var min f\u00f8rste tur, s\u00e5 inntrykkene var mange og sterke.\n\n### Gud, takk for at du sendte din s\u00f8nn og at han ble menneske menneskes\u00f8nn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg\\!\n\n 34 Vi tror p\u00e5 \u00e8n Herre, Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn Gud, takk for at du sendte din s\u00f8nn og at han ble menneske menneskes\u00f8nn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg\\! For s\u00e5 h\u00f8yt har Gud elsket verden\n\n Hedringsstund P\u00e5 den siste samlingen med 4 m\u00f8dre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.\n\n### Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din m\u00e5te \u00e5 vokse p\u00e5 i Gud.\n\n### Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig f\u00e5 av oss er klar over det, og enda f\u00e6rre klarer \u00e5 tro at det er sant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92f0a8d5-66ff-4247-b6ea-62d9315bb28c"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/4813186/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:29Z", "text": " 6 Kommunesektorens tilpasninger 3: Utfordringer for sektoren Behov for et kunnskapsl\u00f8ft \u2013Om relevansen av E\u00d8S \u2013Om muligheter til finansiering av utviklings- og prosjektarbeid \u2013Om hvordan utnytte handlingsrommet i krav og regler Behov for sterkere politisk forankring Forskjeller mellom sm\u00e5 og store kommuner \u2013Krav til kompetanse, kvalitet i tjenestene og tekniske l\u00f8sninger representerer s\u00e6rlig store utfordringer for sm\u00e5kommuner E\u00d8S-avtalen fremmer \u00f8kt interkommunalt samarbeid \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a1f6e12-e96c-4cc9-ab40-ade6c71b5144"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Iran-raser-mot-FN-sanksjoner-108471b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:48Z", "text": "# Iran raser mot FN-sanksjoner\n\nFNs sikkerhetsr\u00e5d har vedtatt \u00e5 innf\u00f8re sanksjoner mot Iran i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stanse deler av landets atomprogram. Iranerne raser mot straffetiltakene.\n\n 23. des. 2006 18:20, oppdatert 19:47 \n\nAlle r\u00e5dets 15 medlemsland stiller seg bak straffetiltakene.\n\nSamtlige medlemsland i FN blir n\u00e5 bedt om \u00e5 hindre at Iran f\u00e5r utstyr og teknologi som kan brukes i atomprogrammet eller i utviklingen av langdistanseraketter. Vedtaket kommer etter at Iran har nektet \u00e5 f\u00f8lge verdenssamfunnets krav om \u00e5 stanse anrikningen av uran.\n\n\u2013 FN-resolusjonen er et ulovlig vedtak. Sikkerhetsr\u00e5det har ingen juridisk rett til \u00e5 blande seg inn i slike sp\u00f8rsm\u00e5l, sa en talsmann for utenriksdepartementet i Teheran i en f\u00f8rste reaksjon p\u00e5 sanksjonsvedtaket.\n\n**V\u00e5pen**\n\nAnriket uran kan brukes som \u00absprengstoff\u00bb i kjernefysiske v\u00e5pen. Mens Iran hevder at atomprogrammet kun har fredelige form\u00e5l, mener USA og flere andre land at Iran vil bruke programmet til \u00e5 utvikle atomv\u00e5pen.\n\nRussland arbeidet helt til vedtaket ved 17.30-tiden norsk tid l\u00f8rdag intenst for \u00e5 dempe tonen i FN-resolusjonen, melder nyhetsbyr\u00e5et AFP. \u2013 Jeg h\u00e5per Iran n\u00e5 opptrer seri\u00f8st og tar de riktige skritt for \u00e5 rette opp situasjonen, sa russernes FN-ambassad\u00f8r Vitalij Tsjurkin.\n\nRusslands president Vladimir Putin ringte noen timer f\u00f8r avstemningen i FN l\u00f8rdag til sin amerikanske kollega George W. Bush for \u00e5 dr\u00f8fte saken. Putin sa if\u00f8lge pressetalsmann Blain Rethmeier i Det hvite hus at han var enig i at FN m\u00e5tte gripe inn mot Iran.\n\n**Fortsetter**\n\n\u2013 Iran vil fortsette atomprogrammet til tross for sanksjonsvedtaket i FN. F\u00f8rst og fremst vil 3.000 nye sentrifuger til anrikning av uran bli installert ved et anlegg for slikt arbeid, sa det iranske utenriksdepartementets talsmann til rikskringkastingen i Teheran l\u00f8rdag kveld.\n\nIrans FN-ambassad\u00f8r Javad Zarif framholdt p\u00e5 sin side at Sikkerhetsr\u00e5det opptrer dobbeltmoralsk i sp\u00f8rsm\u00e5let om atomv\u00e5pen. \u2013 Ingen kan bestride at Israel, som oftere enn noe annet land har gitt blaffen i FN-resolusjoner, er en st\u00f8rre trussel mot freden, sa Zarif.\n\nIsrael hilste sanksjonsvedtaket velkommen, men mente at det ikke g\u00e5r langt nok og at det raskt m\u00e5 f\u00f8lges opp med flere tiltak. \u2013 Dette er et f\u00f8rste skritt, men verdenssamfunnet m\u00e5 ikke n\u00f8le med \u00e5 gj\u00f8re med for \u00e5 stanse Irans urananriking, het det i en israelsk uttalelse.\n\n**ElBaradei**\n\nDet internasjonale atomenergibyr\u00e5et IAEA lovet \u00e5 fortsette sin overv\u00e5king av Irans kjernefysiske virksomhet. \u2013 Vi vil iverksette de deler av Sikkerhetsr\u00e5dets vedtak som h\u00f8rer inn under byr\u00e5ets ansvarsomr\u00e5de, sa IAEA-sjef Mohamed ElBaradei.\n\nUSAs fungerende FN-ambassad\u00f8r Alejandro Wolff sa at Sikkerhetsr\u00e5det n\u00e5 forventer at Iran \u00abfullt ut, betingelsesl\u00f8st og \u00f8yeblikkelig\u00bb retter seg etter r\u00e5dets vedtak. I motsatt fall vil ikke amerikanerne n\u00f8le med \u00e5 kreve skarpere tiltak, framholdt Wolff.\n\nDen amerikanske viseutenriksministeren Nicholas Burns mente at n\u00e5r FN er blitt n\u00f8dt til \u00e5 vedta sanksjoner, er det f\u00f8rst og fremst skammelig for Iran. Burns ba samtidig EU og Japan om \u00e5 stanse all v\u00e5peneksport og begrense alle kreditter til Teheran-regjeringen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4c39ca6-3d87-4f13-885a-96fc8c48caa6"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/redaksjonens-boktips-1406229.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:17Z", "text": "## Dette b\u00f8r du lese for minsten\n\n### \u00d8nsker du \u00e5 gi barnet gode leseropplevelser? Foreldre & Barn-redaksjonen deler sine beste lesetipsene for de aller minste.\n\n\n\nLES. Norske foreldre bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 lese for barna hver dag. Her finner du de gode barneb\u00f8kene. www.colourbox.com \u00a9 Bettina Brinkmann\n\nHege Kristin Fosser Pedersen,\n\n - Foreldre & Barn\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 5.2.11\n\nBokhandlene er fulle av b\u00f8ker - ogs\u00e5 for de minst. Noen b\u00f8ker flopper raskt, andre blir klassikere med n\u00e6rmest evig liv. De fleste foreldre begynner \u00e5 lese og bla i b\u00f8ker sammen med barna fra de er under ett \u00e5r gamle. **Her kommer tipsene til hva du b\u00f8r lese for minsten og hvorfor.**\n\n#### **HER ER REDAKSJONENS BARNEBOKFAVORITTER:**\n\n#### Popul\u00e6re klaffeb\u00f8ker\n\nTil de aller minste, er peke- og klaffeb\u00f8ker popul\u00e6re. Mange av b\u00f8kene med den lille hundevalpen Tassen har spennende klaffer og gjenkjenbare situasjoner. Tassen-b\u00f8kene har eksistert i 30 \u00e5r, og sammen med de 25 \u00e5r gamle Ludde-b\u00f8kene er de to eksempler p\u00e5 litteratur for de sm\u00e5 som har holdt seg lenge. B\u00f8kene om Barbapappa kan ogs\u00e5 se tilbake p\u00e5 40 \u00e5r p\u00e5 bokmarkedet.\n\nLinn Hanssen er mamma til Emil (2) og journalist i Foreldre & Barn. Hun sier at s\u00f8nnen elsker b\u00f8kene om Tassen.\n\n\\- Tegningene er enkle og det er morsomt for ham \u00e5 \u00e5pne luker og vise at han kan navnet p\u00e5 alle dyrene. B\u00f8kene i serien inneholder mye \"borte-titttitt\"-effekt, noe sm\u00e5 barn elsker. Spesielt liker s\u00f8nnen min klaffeb\u00f8kene (obs: de rives i starten). B\u00f8kene om Tassen har hverdagslige tema som barna kjenner seg igjen i. **Det spiller ingen rolle at Tassen er en hund og at bestevennene hans er aper og krokodiller.**\n\n\"\n\n\\- Foreldre og besteforeldre vil ofte videreformidle gode leseopplevelser fra sin egen barndom. Det er jo hyggelig, men f\u00f8rer til at nye og ofte veldig gode b\u00f8ker ikke blir sett.\n\n\n\n \n#### Prisbel\u00f8nte sauer\n\nJournalist Kari Mathilde Hestad er tante til tre p\u00e5 3 \u00e5r, 10 \u00e5r og 12 \u00e5r og anbefaler de fire b\u00f8kene i Camilla Lundstens pekebokserie om Veslefanten, Makkus og Kanina, for eksempel boka **Endelig fest\\!**\n\n\\- Pekebokserien er utradisjonell og sjarmerende i formen. Tegningene er i fargesterk retrostil og vi f\u00f8lger Veslefanten i hverdagslige situasjoner fra sm\u00e5barnslivet.\n\n**Ogs\u00e5 den prisbel\u00f8nte serien om sauene B\u00f8 og B\u00e6 har hun h\u00f8stet god-ord fra tantebarna.**\n\n\\- B\u00f8kene om de to sauene **B\u00f8 og B\u00e6** av Olof og Lena Landstr\u00f6m har blitt sv\u00e6rt popul\u00e6re blant norske sm\u00e5barnsforeldre og passer godt for de minste. Det er lite tekst og fargerike, flotte illustrasjoner. Historiene er gjenkjennelige for barna og har flere morsomme poeng.\n\nDisse b\u00f8kene f\u00e5r barna til \u00e5 lese.\n\n#### Bok uten ord\n\nMamma til Hanna (8), Silja (5) og Mads og Peter (2) og redigerer i Foreldre & Barn-redaksjonen, Solveig Brekke Weltzien, anbefaler boka **Kaninpakke** av Lena Anderson.\n\n\\- En vakkert illustrert bok uten tekst. I denne boka m\u00e5 de voksne m\u00e5 formidle hva som skjer p\u00e5 bildene med egne ord. Dette skaper deltakelse og gj\u00f8r at historien fornyes fra gang til gang. Barnet kan lett kjenne igjen symbolene p\u00e5 bildene og l\u00e6re seg nye ord.\n\nRedaksjonssjef Tone Amundsen Nyvold husker at hun leste pekeb\u00f8kene om P\u00e5l for s\u00f8nnene Erlend (17) og Jonas (14) da de var sm\u00e5. Serien best\u00e5r av ti b\u00f8ker.\n\n\\- B\u00f8kene har et enkelt budskap som er lett \u00e5 forst\u00e5 for de minste. Det er en grunn til at jeg husker navnet p\u00e5 akkurat denne serien.\n\nAndre enkle peke- og klaffeb\u00f8ker er serien om for eksempel **Molly** - en sjarmerende musejente. Her er hverdagssituasjoner som sm\u00e5 barn kjenner seg igjen i og b\u00f8ker \u00e5 l\u00e6re av n\u00e5r de trekker i klaffen eller kikker bak lukene.\n\n#### Inspirerende aktiviteter\n\nMange biblioteker arrangerer lesestunder for de minste. P\u00e5 Barnesteder.no finner du flere arrangementer med inspirasjon til videre lesning. For eksempel Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle \u00d8nske Ikke Fantes, som arrangeres p\u00e5 Zoologisk museum i Oslo. Utstillingen er inspirert av de popul\u00e6re b\u00f8kene om Doktor Proktor av Jo Nesb\u00f8.\n\n\n\n \nS\u00d8T RAMPEJENTE: Kari Grossmanns b\u00f8ker om Lilles\u00f8ster er popul\u00e6re. Foto: Gyldendal\n#### Barneb\u00f8ker er ogs\u00e5 klassikere\n\nKlassiske barnebokfavoritt er b\u00f8kene til Eric Carle, **Den lille larven Aldrimett**, **Den gretne Marih\u00f8na** og **Den lille musa leter etter en venn**. Redigerer Elna H\u00f8yer-Dahl, mamma til Elise (6) og Hedda (3) anbefaler dem:\n\n\\- Uten at barna skj\u00f8nner, f\u00e5r de kunnskap om vennskap, tall, mengder og dyreriket. B\u00f8kene er flott illustrert, og barna blir ikke lei av \u00e5 lese i dem. Den lille larven Aldrimett er oversatt til mer enn 45 spr\u00e5k og har solgt i over 29 millioner eksemplarer siden den kom ut f\u00f8rste gang i 1969.\n\n**Hun husker ogs\u00e5 serien om Barbapappa fra sin egen barndom.**\n\n\\- Vi leser b\u00f8kene ofte og barna er minst like forn\u00f8yd med dem som jeg var for en evighet siden. G\u00f8y for barn og voksne, sier tobarnsmammaen.\n\nJournalist og mamma til Dina (8), Birk (4) og Idun (2), Hege K. Fosser Pedersen, sier at b\u00f8kene om **Lilles\u00f8ster** har v\u00e6rt veldig popul\u00e6re hjemme hos henne.\n\n\\- Jeg tror at barna (og jeg) faller for Lilles\u00f8ster-b\u00f8kene fordi Lilles\u00f8ster ikke alltid gj\u00f8r som hun skal. **Hun er passe rampete, har mye egenvilje og s\u00e5 g\u00e5r det som regel bra til slutt.** Ikke for moraliserende, men mye humor og flotte tegninger.\n\nSjekk ut b\u00f8ker som kan bli morgendagens barnebokklassikere.\n\n#### Ja takk - begge deler\n\nRedigerer Grethe R\u00f8nningen er ikke i tvil om hvilken bok datteren Pernille (2) er mest opptatt av: Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde b\u00e6sjet i hodet hans .\n\n\\-Ingenting fenger mer en b\u00e6sj i denne alderen. Boken har beskrivende lyder til hver av b\u00e6sjene fra de ulike dyrene og morsomme tegninger.\n\n**Ettbarnmammaens favoritt er uten tvil Ole Brumm - den store boka med sitatet** \"**Ja, takk\\! Begge deler\".**\n\n\\- Den godeste Brumm har taket p\u00e5 b\u00e5de store og sm\u00e5 barn og voksne. Det er noe med den honningglade, runde, blide bamsen som har en litt mer bekymret kompis som er en kn\u00f8ttliten gris. Pernille fikk en liten Ole Brumm bamse i bursdagspresang. Den viker ALDRI fra hennes side, og boka er begynt \u00e5 bli litt slitt.\n\n\n\n \nALLTID POPUL\u00c6R: B\u00f8kene om Barbapappa har gitt leseglede til generasjoner av barn. Foto: Schibsted forlag\n\n#### Enkle historier\n\nBarnebokredakt\u00f8r Pia Larsen hos forlaget Cappelen Damm sier at det fremdeles er pekeb\u00f8ker og bildeb\u00f8ker med enkle historier som selger best til den yngste aldersgruppa.\n\n\\- Vi ser en \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter klaffeb\u00f8ker, og ogs\u00e5 en \u00f8kende interesse blant forfatterne for \u00e5 lage slike b\u00f8ker. I de siste \u00e5rene har det ogs\u00e5 blitt stadig flere b\u00f8ker med tilleggseffekter, som for eksempel Lego/Duplo-b\u00f8ker, som kommer n\u00e5 til v\u00e5ren. Ca 10 prosent av b\u00f8kene til forlaget retter seg mot de yngste leserne.\n\n**Hun sier at de alltid jakter p\u00e5 barneb\u00f8ker som har den ber\u00f8mte x-faktoren - en usl\u00e5lig kombinasjon av sjarm og orginalitet.**\n\n\\-B\u00f8kene b\u00f8r ha en friskhet og representere noe nytt samtidig som de skal v\u00e6re tilgjengelige og gjenkjennelige for leserne. Noen b\u00f8ker holder seg p\u00e5 topp lenge. Dette er b\u00f8ker som er treffer blink i sin tid og som ikke blir utdatert selv om \u00e5rene g\u00e5r. Tassen-b\u00f8kene har nettopp feiret 30 \u00e5r og b\u00f8kene om Ludde ble 25 i fjor, er to gode eksempler nettopp slike b\u00f8ker, sier Larsen.\n\n#### Gj\u00f8r sprekere valg\\!\n\n\\- **Gjenkjennelse er viktig.** For det aller minste barna betyr det ofte mye at de kjenner figurene fra barne-tv, eller at b\u00f8kene kommer i en serie, sier redaksjonssjef for barne- og ungdomsb\u00f8ker, Lindy Andersen, i Schibsted forlag.\n\n\\- Foreldre og besteforeldre vil ofte videreformidle gode leseopplevelser fra sin egen barndom. Det er jo hyggelig, men f\u00f8rer til at nye og ofte veldig gode b\u00f8ker ikke blir sett.\n\nNoen av de mest popul\u00e6re barneb\u00f8kene hos forlaget er b\u00f8kene om **Thomastoget**, **Barbapappa** og Jeg vil vite-serien.\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e335f685-c4c6-4a4e-9570-9fd1318e63a1"} +{"url": "https://www.nrk.no/hordaland/nye-krav-skaper-uro-blant-laerere-1.12786748", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:52Z", "text": "# Kristin har v\u00e6rt l\u00e6rer i 30 \u00e5r - regjeringen mener hun ikke er egnet\n\nFrustrasjonen og uroen er stor p\u00e5 norske l\u00e6rerv\u00e6relser etter innf\u00f8ringen av nye kompetansekrav.\n\n\n\n\n\nTom Arne Moe @moeta60 Journalist\n\n\n\nSiri L\u00f8ken Journalist\n\n Publisert 04.02.2016, kl. 06.00\n\n Oppdatert 04.02.2016, kl. 11.55\n\nDel p\u00e5 Facebook\nL\u00e6rer Kristin Sandberg har undervist i matematikk ved Haukeland skole i Bergen i en \u00e5rrekke, og har om lag 30 \u00e5rs erfaring som l\u00e6rer. Hun har fem \u00e5rs h\u00f8gskoleutdannelse. Men if\u00f8lge nye krav er hun n\u00e5 formelt ikke kompetent nok.\n\n**\u2013 Det er jo litt ullent det hele og jeg har f\u00f8lt at det har kommet snikende. Samtidig f\u00f8ler jeg at konsekvensene ikke er skikkelig utgreid.**\n\n## Vedtatt i fjor\n\nDet var i fjor sommer at Stortinget vedtok nye kompetansekrav for l\u00e6rere. Det inneb\u00e6rer at de som underviser i matte, engelsk og norsk i grunnskolen, skal ha fordypning i disse fagene. Det vil si minst 30 studiepoeng.\n\n - Ingen krav til vikarar n\u00e5r l\u00e6rarane m\u00e5 p\u00e5 skulebenken \n - Vil ha ingeni\u00f8rer inn i skolen \n\nN\u00e5 er l\u00e6rere over hele landet redd for \u00e5 bli tatt av timeplanen, og at de ikke skal kunne s\u00f8ke p\u00e5 nye jobber.\n\n**\u2013 Vi f\u00e5r mange henvendelser fra v\u00e5re medlemmer. De f\u00f8ler seg degradert, trakket p\u00e5 og usikre p\u00e5 situasjonen sin, sier leder for Utdanningsforbundet i Hordaland, Anita Knappskog.**\n\n## Gjelder 38 000 l\u00e6rere\n\nIf\u00f8lge regjeringen var det i fjor rundt 38.000 l\u00e6rere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene.\n\n - Nye krav for nye l\u00e6rerstudenter\n\nI Bergen merker ogs\u00e5 vikarierende skolebyr\u00e5d, Roger Valhammer fra Arbeiderpartiet, uroen blant l\u00e6rerne. Han mener de nye kravene som ble vedtatt i fjor var lite gjennomtenkt.\n\n**\u2013 B\u00e5de p\u00e5 lederniv\u00e5 og blant l\u00e6rerne s\u00e5 er det uro og misn\u00f8ye med konsekvensene av at kompetansekravene f\u00e5r tilbakevirkende kraft, sier Valhammer.**\n\n\n\n## \u2013 Un\u00f8dvendig bekymring\n\nHenrik Asheim sitter i utdanningskomiteen for H\u00f8yre p\u00e5 Stortinget. Han mener l\u00e6rerne bekymrer seg un\u00f8dvendig. Han peker p\u00e5 at kommunene og l\u00e6rerne har ti \u00e5r p\u00e5 seg til \u00e5 skaffe seg den kompetansen som formelt trengs.\n\n**\u2013 N\u00e5r vi stiller det kravet vi gj\u00f8r n\u00e5 s\u00e5 stiller vi det til arbeidsgiverne, til kommunene, slik at de skal gi l\u00e6rerne et faglig p\u00e5fyll.**\n\n\u2013 **L\u00e6rerne har fortsatt det samme oppsigelsesvernet, det samme vernet i arbeidsmilj\u00f8loven, som de alltid har hatt. Dette handler om et gode for l\u00e6rerne mener jeg.**\n\n\n\n## Sp: \u2013 Ingen omkamp fra Ap\n\nArbeiderpartiet var med p\u00e5 \u00e5 vedta de nye kompetansekravene. N\u00e5 \u00f8nsker partiet \u00e5 f\u00e5 saken bedre belyst.\n\n**I dag, torsdag. er det h\u00f8ring p\u00e5 Stortinget. Her skal et Ap-forslag om at det skal v\u00e6re mulig for l\u00e6rere som har undervist i en \u00e5rrekke \u00e5 bli godkjent uten videreutdanning, diskuteres.**\n\nSenterpartiet reagerer p\u00e5 at Ap n\u00e5 fremmer dette forslaget, n\u00e5r de var med \u00e5 vedta kravet - med tilbakevirkende kraft - i fjor.\n\n\u2013 Det er med andre ord ikke snakk om noen omkamp fra Ap, om de ikke st\u00f8tter v\u00e5rt forslag om \u00e5 reversere hele kravet, sier Anne Tingelstad W\u00f8ien i Sp.\n\n Publisert 04.02.2016, kl. 06.00\n\n Oppdatert 04.02.2016, kl. 11.55\n\n### Skole og utdanning\n\n\n\n## Toppl\u00f8smodell frykter \u00e5 bli kastet ut av skolen\n\n\n\n## Ivans norske grav\n\nFlere sovjetiske krigsfanger d\u00f8de av mishandling og sult i Norge enn tallet p\u00e5 d\u00f8de nordmenn i hele krigen. For Ivan ble ryktet om Hitlers d\u00f8d skjebnesvangert.\n\nAv Asle Hella\n\n\n\n## Brann tapte generalpr\u00f8ven\n\nVESTLANDSHALLEN (NRK): Eit m\u00e5l av Torgeir B\u00f8rven var ikkje nok til \u00e5 sl\u00e5 Sogndal i generalpr\u00f8ven. Brann st\u00e5r utan siger mot eliteseriemotsand f\u00f8r mesterfinalen mot Rosenborg. \u2013 Me var prega av kampen som kjem, seier Lars Arne Nilsen\n\n\n\n## \u2013 Dyr kan l\u00e6ra mykje meir enn det me trur\n\nProfessor Anne Lise Andersen ved NMBU let seg sjeldan overraska av studiar som viser at ein dyreart har eigenskapar me tidlegare ikkje kjende til. Ho trur det er eit sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r me har eit ganske anna syn p\u00e5 dei fleste dyra v\u00e5re.\n\nAv Eirik Gjesdal og Mathias Oppedal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3567c30-742d-48c7-bac6-e498c8b8e8be"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/livsfragmenter-knut-hamsun-9788205417403", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:11Z", "text": " F\u00f8r gjennombruddet med Sult i 1890 hadde Hamsun publisert adskillig b\u00e5de av fiksjonsdiktning og sakprosa. P\u00e5 slutten av 1870-tallet hadde han n\u00e6rmest en litter\u00e6r minikarriere p\u00e5 gang. Senere kom denne diktningen . naturlig nok . helt i skyggen av hans \u00f8vrige produksjon. For Hamsun-lesere er imidlertid ungdomsdiktningen av stor interesse . ikke minst gjennom presentasjon av temaer som senere dukker opp p\u00e5 ny i forfatterskapet. \nDen g\u00e5tefulle (1877) og Bj\u00f8rger (1878) er Hamsuns to f\u00f8rste forsiktige skritt p\u00e5 dikterbanen. \nI Livsfragmenter er det samlet skj\u00f8nnlitter\u00e6r kortprosa som av forskjellige \u00e5rsaker ikke kom med i de tre samlingene forfatteren selv utga. Den tidligste teksten daterer seg tilbake til 1878.79, den seneste er fra 1912. \nDenne utgaven av Livsfragmenter er basert p\u00e5 Samlede verker 1.27 (2007.2009, ny utgave). Teksten har her gjennomg\u00e5tt en varsom spr\u00e5klig revisjon i retning av moderne riksm\u00e5l.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c439dfe1-1d37-4788-b584-20937bb8595e"} +{"url": "https://www.sony.no/electronics/hodeband-hodetelefoner/mdr-1rnc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:05Z", "text": " \n\n## Lyd du kan stole p\u00e5\n\n### Med hjelp fra st\u00f8yreduksjonsteknologi\n\nSt\u00f8yreduserende MDR-1RNC er utviklet for dagens musikk i samarbeid med ledende musikkartister. H\u00f8r pulserende basslinjer og h\u00f8ye toner slik de var ment \u00e5 l\u00e5te.\n\n\n\n## Musikk uten forstyrrelser\n\nSteng verden ute med teknologi for st\u00f8yreduksjon. Doble st\u00f8ysensorer reduserer 99,7\u00a0% av omgivelsesst\u00f8yen. Det er bare deg og musikken.\n\n## Designet av artister\n\nUansett om du lytter til dubstep, R\\&B eller house, treffer hodetelefonene den rette frekvensen, takket v\u00e6re et kreativt samarbeid med artister fra Sony Music.\n\n## Digital st\u00f8yreduksjonsteknologi\n\nFor en omsluttende lytteopplevelse. Digital st\u00f8yreduksjonsteknologi reduserer 99,7\u00a0% av all omgivelseslyd for klarere lyd uten distraksjoner.\n\n\n\n## Treffer de h\u00f8ye tonene\n\nFor at vokallyd og annen lyd i mellomtone- og diskantspekteret skal f\u00e5 riktig gjengivelse, har MDR-1R en 50\u00a0mm LCP-membran som gj\u00f8r den lett og solid.\n\n## Til lange \u00f8kter i studio\n\nDu kan ha p\u00e5 deg MDR-1RNC-hodetelefonene fra morgen til kveld uten at det f\u00f8les ubehagelig. De har trykkavlastende puter som gj\u00f8r at du kan lytte lenger.\n\n\n\n## H\u00f8r musikken og ingenting annet\n\n\n\n## Steng ute all st\u00f8y\n\nEn omsluttende design filtrerer bort st\u00f8y og gir stabil passform.\n\n\n\n## Stille fester\n\nMyke silikonringer i \u00f8reklokkene gir minimal forstyrrelse.\n\nFotnoter**\n\n1. 1AirPlay, iPad, iPhone, iPod, iPod Classic, iPod Nano, iPod Touch og Retina er varemerker som tilh\u00f8rer Apple Inc. i USA og andre land. iPad Air, iPad Mini og Lightning er varemerker som tilh\u00f8rer Apple Inc.\n2. 2\u00abMade for iPod\u00bb, \u00abMade for iPhone\u00bb og \u00abMade for iPad\u00bb betyr at et elektronisk tilbeh\u00f8r er utformet for spesielt \u00e5 kobles til henholdsvis iPod, iPhone eller iPad, og er sertifisert av utvikleren for \u00e5 im\u00f8tekomme Apples ytelsesstandarder. Apple er ikke ansvarlig for betjeningen av denne enheten eller overholdelsen av sikkerhets- og reguleringsstandarder. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at bruken av dette tilbeh\u00f8ret sammen med iPod, iPhone eller iPad kan p\u00e5virke tr\u00e5dl\u00f8s ytelse.\n3. 3Dette produktet er ogs\u00e5 kjent som MDR1RNC.CE7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eff54b1a-12c1-4f85-824c-3d87c697e00b"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2014/12/vel-overstatt-julefeiring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:22Z", "text": "## l\u00f8rdag 27. desember 2014\n\n### Vel overst\u00e5tt julefeiring :)\n\nVel da var julen over for denne gang, som vanlig forsvant b\u00e5de julaften og p\u00e5f\u00f8lgende dager i expressfart som vanlig.\u00a0\n\n \n\nGodt det likevel er litt julefri igjen enda :)\n\n \n\nEt siste julekort (kanskje) for i \u00e5r med denne Poinsetta Tildaen som er fargelagt med distress ink refiller. M\u00f8nsterpapirene er fra Maja design. Tekst er Kort & Godt.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00d8nsker alle en fortsatt fin romjul\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 22:25 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nKjersti sa...\n\nS\u00e5 nydelig Bente, lekre farger og s\u00e5 fine papirer du har brukt\\! \nH\u00e5per du har hatt ei fin jul s\u00e5 langt - og godt nytt \u00e5r n\u00e5r den tid kommer\\! \nKlem fra Kjersti:)\n\n 27. desember 2014 kl. 22:26 \n\n\n\n\n\nAnne-Eddie sa...\n\nKjempefint kort\\! S\u00e5 vakkert fargelagt ogs\u00e5\\! Klem fra Anne-Eddie ;)\n\n 28. desember 2014 kl. 16:03 \n\n\n\n\n\nJuls sa...\n\nJust beautiful :-) xx\n\n 29. desember 2014 kl. 08:40 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45136614-ad7a-4365-907c-da1d05471cbd"} +{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/frokostseminar-om-konkurransen-i-meierimarkedet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:22Z", "text": "# Frokostseminar om konkurransen i meierimarkedet\n\nPublisert: 18.05.2013\n\nVirke inviterer til frokostm\u00f8te 21. mai om utviklingen og konkurransen i meierimarkedet. Har det blitt bedre eller trangere for Tines konkurrenter? Hvordan p\u00e5virker endringer i prisutjevningsordningen for melk (PU-ordningen) konkurransesituasjonen?\n\n\n\nEn rapport\n\nfra professor\n\nene\n\nTrond Bj\u00f8rnenak\n\n, Nils-Henrik M\u00f8rch von der Fehr, Espen R Moen og Christian Riis\n\nom utviklingen og konkurransen i meierimarkedet relatert til prisutjevningsordningen for melk (PU)\n\n,\n\nvil bli presentert p\u00e5 frokostm\u00f8tet. \n \nLeder i n\u00e6ringskomiteen Terje Aasland fra Arbeiderpartiet, H\u00f8yres talsmann Svein Fl\u00e5tten og avdelingsdirekt\u00f8r Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet, vil gi sine kommentarer om utviklingen i meierimarkedet. Virke har ogs\u00e5 invitert andre sentrale akt\u00f8rer til \u00e5 delta i debatten. \n \nDette er et viktig marked, og det er mye som st\u00e5r p\u00e5 spill for akt\u00f8rer i markedet og for den norske forbrukeren. \n \nVelkommen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc938dd3-516d-4d8f-8946-5c02bcd8c688"} +{"url": "http://www.tv2.no/underholdning/8851385/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:28Z", "text": "# De eide Golden Globe-l\u00f8peren:\u00a0\u2013 Hot\\!\\!\n\n\n\nGlem Angelina Jolie og Brad Pitt \u2013 dette er Hollywoods hotteste par.\n\n Margrethe Miljeteig \n\n09.01.2017 (Oppdatert: 09.01.2017)\n\nEn av selve juvelene p\u00e5 Golden Globes-showet manglet da den r\u00f8de l\u00f8peren var rullet ut foran Beverly Hilton Hotel i Los Angeles natt til mandag.\n\nVerken Angelina Jolie eller Brad Pitt \u2013 som \u00e5r etter \u00e5r har str\u00e5lt p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren \u2013 var nemlig \u00e5 spore.\n\nPitt var p\u00e5 prisutdelingen for \u00e5 presentere filmen \u00abMoonlight\u00bb, men gikk bakd\u00f8ra \u2013 og viste seg ikke p\u00e5 l\u00f8peren.\n\n## Justin Timberlake og Jessica Biel\n\nMen heldigvis var det noen gode arvtakere p\u00e5 plass p\u00e5 l\u00f8peren. Jessica Biel og Justin Timberlake tok nemlig stor plass, og sjarmerte fotografene med fl\u00f8rt og store smil.\n\nMoteekspert og redakt\u00f8r i Vixen, Ida Elise Einarsdottir, mener at paret var blant de store vinnerne p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren i natt.\n\n\n\n\u2013 Jessica Biel eide den r\u00f8de l\u00f8peren sammen med Justin Timerblake i sin Elie Saab-kjole med overdel i sort fl\u00f8yel og en av kveldens dypeste utringninger. Hun hadde ogs\u00e5 skj\u00f8rt med print og blomsterbroderier. Legg til et par store \u00f8reringer og en av \u00e5rets hotteste frisyrer, nemlig sideskillen. For ikke \u00e5 glemme Justin da. For anledningen i Tom Ford, sier Ida Elise Einarsdottir.\n\n\u2013 De er p\u00e5 mange m\u00e5ter de nye arvtakerne n\u00e5 som Angelina Jolie og Brad Pitt er historie, og de gjorde ikke akkurat skam p\u00e5 arven i dag. Dette var hot, sier Einarsdottir.\n\n\n\n## Blake Lively og Ryan Reynolds\n\nDet samme kan hun ikke helt si om skuespillerparet Blake Lively og Ryan Reynolds.\n\n\u2013 Selv om det finnes noen f\u00e5 unntak fra regelen less is more, s\u00e5 blir bare fl\u00f8yel, s\u00f8lvpaljetter, gullsko og edelstener litt for mye av det gode, sier moteeksperten.\n\n\n\n## Chrissy Teigen og John Legend\n\n\u2013 Chrissy Teigen og John Legend m\u00e5 ikke glemmes. Hun i en Marchesa-peplumkjole med blomsterbroderier, metallisk clutch, Jimmy Choo-sko og smykker fra Lorraine Schwartz, og han i en klassisk, sort smoking, sier Einarsdottir.\n\n\n\n## Nicole Kidman og Keith Urban\n\n\u2013 Joda, paljetter er hot. Det samme er 80-tallet, men denne gangen ble det litt for Glamour i off-the-shoulder Alexander McQueen, sier moteeksperten om superparet Nicole Kidman og Keith Urban.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cdcdf3d-f16a-4cc5-8f00-d969762f7543"} +{"url": "http://vampus.blogspot.com/2014_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:00Z", "text": " er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n \n\n## torsdag, desember 18, 2014\n\n### Formuesskatten - eksempel 7\n\n**I debatten om formuesskatten er mangel p\u00e5 de gode eksemplene et problem for H\u00f8yre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger ogs\u00e5 til at det ikke er en statlig oppgave \u00e5 s\u00f8rge for at bedrifter g\u00e5r med overskudd.** \n \nDerfor oppdaterer jeg n\u00e5 bloggen jevnlig med eksempler p\u00e5 hvordan formuesskatten er skadelig for norsk n\u00e6ringsliv og norske arbeidsplasser. Dersom fordeling er det eneste m\u00e5let, er formuesskatten absolutt et godt virkemiddel. Men jeg tilh\u00f8rer et parti som mener vi m\u00e5 skape f\u00f8r vi kan fordele, og samtidig s\u00f8rge for at vi kan skape igjen. Ikke minst at norske gr\u00fcndere ikke m\u00e5 selge ut eierandeler av den bedriften og de arbeidsplassene de faktisk har skapt. Som Bj\u00f8rn Kjos, Norwegian-gr\u00fcnderen, som forteller at han har solgt leilighet, hytte og tatt opp l\u00e5n for \u00e5 dekke formuesskatten. \n \nTirsdag denne uken solgte Norwegian-gr\u00fcnderen aksjer for vel 180 millioner kroner i livsverket. \n**\u00a0- Jeg hadde ikke solgt en aksje hadde det ikke v\u00e6rt for formuesskatten,** sier Kjos til Nettavisen**.** \n \nNedsalget f\u00f8rte til et verdifall p\u00e5 ti prosent for Norwegian-aksjene. Utenlandske investorer forst\u00e5r ikke hva formuesskatt er, en s\u00e6rnorsk skatt som straffer norsk eierskap, og n\u00e5r en gr\u00fcnder selger seg kraftig ned i eget selskap er det gjerne et d\u00e5rlig tegn. Men if\u00f8lge super\u00f8konomene til VG og Ap, SV, Sp og R\u00f8dt - s\u00e5 er ikke formuesskatten et problem for noen. Det tapper ikke bedrifter for verdier, det svekker ikke norsk eierskap at norske eiere m\u00e5 selge seg ut av egne bedrifter, det f\u00f8rer ikke til kapitalflukt fra Norge. Det er som \u00e5 diskutere med disse jentene her... \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| See nothing, hear nothing, say nothing.... |\n\n \nMed en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 cirka 1,5 millioner kroner\u00a0har ikke Bj\u00f8rn Kjos\u00a0nok inntekter til \u00e5 dekke\u00a0skatten, s\u00e5\u00a0derfor selger han\u00a0deler av livsverket for \u00e5 f\u00e5 nok penger til \u00e5 dekke skatten de neste \u00e5rene. \n \n\\- Selskapet jeg eier Norwegian-aksjene gjennom kontrollerer rundt 27 prosent av et selskap som har en verdi p\u00e5 rundt 10 milliarder kroner. Med en formuesskatt p\u00e5 0,9 prosent, blir det rundt 25 millioner kroner i formuesskatt. Min andel av dette er p\u00e5 i underkant av 20 millioner kroner, sier Kjos. \n \nDet er ikke mulig \u00e5 fordele seg til rikdom eller velferd. Noen m\u00e5 skape de verdiene som skal fordeles f\u00f8rst. Kveler vi norsk verdiskaping, s\u00e5 kveler vi velferdsstaten Norge. Det er som Margaret Thatcher sa om sosialister - \"They always run out of other people's money\". Og hvordan skal de finansiere velferd da? \n \n\\------------ \nEksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er b\u00e5ter, sl\u00f8yemaskiner, oppdrettsm\u00e6rer, flere kilometer taur og laks i m\u00e6rer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. N\u00e5r hun tar ut utbytte m\u00e5 hun ta ut mer enn hun trenger for \u00e5 betale formuesskatt, fordi du m\u00e5 ogs\u00e5 skatte 28% av utbyttet f\u00f8rst. \n \nEksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den s\u00e6rnorske skatten. \n \nEksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har g\u00e5tt med underskudd i fire \u00e5r. Men mangemillion\u00e6ren som eier det er villig til \u00e5 g\u00e5 med underskudd noen \u00e5r n\u00e5r han har tro p\u00e5 bedriften og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 g\u00e5 rundt. Men som han sier - n\u00e5r han i tillegg m\u00e5 betale formuesskatt p\u00e5 en underskuddsbedrift i fire \u00e5r p\u00e5 rad, mister han lysten til det og stenger n\u00e5 driften av stedet. \n \nEksempel 4: Den 100 \u00e5r gamle familiebedriften Brunvoll i M\u00f8re og Romsdal som i 2009 mistet ordre for n\u00e6rmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger p\u00e5 thrustere verdt millioner som ble liggende p\u00e5 lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter m\u00e5tte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene p\u00e5 lager. Men det er klart. S\u00e5nt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant? \n \nEksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for \u00e5 betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da m\u00e5 de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de f\u00f8rst m\u00e5 betale utbytteskatt for \u00e5 ta ut pengene p\u00e5 28% til staten (en skatt H\u00f8yre for \u00f8vrig er for). \n \nEksempel 6: Seriegr\u00fcnderen Espen Fjogstad forteller\u00a0at han hvert \u00e5r m\u00e5 ta ut penger fra sitt investeringsselskap for \u00e5 dekke formuesskatten.\u00a0Dette er\u00a0penger han ellers hadde investert i norske gr\u00fcnderprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og f\u00f8re til kapitalflukt.\n\n3:43 p.m. \n\n 2 kommentarer: \n\n Labels: formuesskatt \n\n \n## mandag, desember 08, 2014\n\n### Formuesskatten - eksempel 6\n\n**I debatten om formuesskatten er mangel p\u00e5 de gode eksemplene et problem for H\u00f8yre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger ogs\u00e5 til at det ikke er en statlig oppgave \u00e5 s\u00f8rge for at bedrifter g\u00e5r med overskudd.** \n \nDerfor oppdaterer jeg n\u00e5 bloggen jevnlig med eksempler p\u00e5 hvordan formuesskatten er skadelig for norsk n\u00e6ringsliv og norske arbeidsplasser. Dersom fordeling er det eneste m\u00e5let, er formuesskatten absolutt et godt virkemiddel. Men jeg tilh\u00f8rer et parti som mener vi m\u00e5 skape f\u00f8r vi kan fordele, og samtidig s\u00f8rge for at vi kan skape igjen. Dette eksempelet handler om kapital og kompetanse. \n \nUtvalget som ble nedsatt for \u00e5 reformere skattesystemet p\u00e5 en m\u00e5te som bidrar til \u00f8kte investeringer i Norge, det s\u00e5kalte Scheel-utvalget, la frem sin rapport i forrige uke. Seriegr\u00fcnderen Espen Fjogstad skriver i Dagens N\u00e6ringsliv at n\u00e5r Scheel-utvalget konkluderer med lavere selskapsskatt b\u00f8r prioriteres foran lavere formuesskatt, s\u00e5 mener de det motsatte av hva norsk n\u00e6ringsliv og investorer sier. \n\u2013 Det er en s\u00e6rnorsk skatt som diskriminerer norske eiere. Med Scheels forslag vil det bli verre, sier Fjogstad til DN. \n \nHan viser til at han hvert \u00e5r m\u00e5 ta ut penger fra sitt investeringsselskap for \u00e5 dekke formuesskatten, penger han ellers hadde investert i norske gr\u00fcnderprosjekter. Han legger videre til at Scheel-utvalgets forslag\u00a0vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og f\u00f8re til kapitalflukt. \n \nMange norske gr\u00fcndere har allerede flyttet ut av landet, som gr\u00fcnderne av Opera, Keiko og Meltwater.\u00a0Utflytting av gr\u00fcndere forringer det norske kapitalmilj\u00f8et, fordi vi mister b\u00e5de penger og ikke minst kompetanse. Som Fjogstad skriver - gr\u00fcndere og investorer har som regel en \u00abhome bias\u00bb (\u00abhjemme\u00adfavorisering\u00bb) - i den forstand at de gr\u00fcnder og investerer gjerne der de selv er. Det vil si at n\u00e5r de flytter fra Norge, slutter de gradvis \u00e5 investere i gamlelandet og satser heller der de har flyttet og f\u00f8lger markedene tettere. \n \nP\u00e5 samme m\u00e5te som at formuesskatten gradvis tapper norskeide familiebedrifter for verdier, tapper den alts\u00e5 Norge sakte, men sikkert, for risikovillige investorer med gr\u00fcndererfaring - alts\u00e5 b\u00e5de kapital og kompetanse. Det er legitimt \u00e5 mene at fordeling er viktigere, men det blir p\u00e5 sikt lite \u00e5 fordele n\u00e5r b\u00e5de kapital og kompetanse forsvinner. \n\\--------------- \n \nEksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er b\u00e5ter, sl\u00f8yemaskiner, oppdrettsm\u00e6rer, flere kilometer taur og laks i m\u00e6rer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. N\u00e5r hun tar ut utbytte m\u00e5 hun ta ut mer enn hun trenger for \u00e5 betale formuesskatt, fordi du m\u00e5 ogs\u00e5 skatte 28% av utbyttet f\u00f8rst. \n \nEksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den s\u00e6rnorske skatten. \n \nEksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har g\u00e5tt med underskudd i fire \u00e5r. Men mangemillion\u00e6ren som eier det er villig til \u00e5 g\u00e5 med underskudd noen \u00e5r n\u00e5r han har tro p\u00e5 bedriften og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 g\u00e5 rundt. Men som han sier - n\u00e5r han i tillegg m\u00e5 betale formuesskatt p\u00e5 en underskuddsbedrift i fire \u00e5r p\u00e5 rad, mister han lysten til det og stenger n\u00e5 driften av stedet. \n \nEksempel 4: Den 100 \u00e5r gamle familiebedriften Brunvoll i M\u00f8re og Romsdal som i 2009 mistet ordre for n\u00e6rmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger p\u00e5 thrustere verdt millioner som ble liggende p\u00e5 lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter m\u00e5tte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene p\u00e5 lager. Men det er klart. S\u00e5nt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant? \n \nEksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar\u00a0kun\u00a0ut utbytte for \u00e5 betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da m\u00e5 de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de f\u00f8rst m\u00e5 betale utbytteskatt for \u00e5 ta ut pengene p\u00e5 28% til staten (en skatt H\u00f8yre for \u00f8vrig er for).\n\n9:55 p.m. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50a86006-623a-408c-adcb-c5a908676e53"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rekviem_(film)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:14Z", "text": "Bogumil Godfrej\u00f3w\n\nIMDb\n\n***Rekviem*** er en tysk film fra 2006 av Hans-Christian Schmid. Handlingen er basert p\u00e5 eksorsismen mot Anneliese Michel p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet, som f\u00f8rte til hennes d\u00f8d. Det ble laget en amerikansk film med samme tema \u00e5ret f\u00f8r, *The Exorcism of Emily Rose*. *Requiem* ligger imidlertid n\u00e6rmere den faktiske historien.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00abMichaela Klingler\u00bb bor sammen med sine foreldre p\u00e5 den katolske landsbygda i Syd-Tyskland. Selv om hun har epileptiske anfall g\u00e5r foreldrene med p\u00e5 at hun kan begynne p\u00e5 et pedagogikkstudium i T\u00fcbingen. Hun utvikler et vennskap med en medstudine og innleder et kj\u00e6rlighetsforhold. Lykken blir avbrutt av epileptiske anfall, og hun blir etterhvert overbevist om at hun er besatt av djevelen. I forbindelse med en oppgave utvikler hun en manisk arbeidstilstand som leder til et psykisk sammenbrudd. Venninnen vil at hun skal f\u00e5 hjelp av psykiatrien, men vennen bringer henne til foreldrehjemmet. Den hjemlige sognepresten starter en eksorsisme. Filmen ender uten \u00e5 vise de verste bildene.\n\n - Anna Blomeier: Hanna Imhof\n - Johann Adam Oest: Professor Schneider\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2204c7d4-97ee-4f7e-ac74-935bc86ebfa2"} +{"url": "https://www.nrk.no/mr/_-vi-tar-helseforetaket-til-haag-om-vi-ma-1.12220111", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:32Z", "text": "# \u2013 Vi tar helseforetaket til Haag om vi m\u00e5\n\nNordm\u00f8ringene viste alvor da de holdt nye demonstrasjoner foran sykehuset i Kristiansund fredag.\n\n\n\n\n\nLena Stette H\u00f8yberg @lenahoyberg Journalist\n\n\n\nEirik Haukenes Journalist\n\n Publisert 20.02.2015, kl. 20.09\n\nHelse M\u00f8re og Romsdals fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 im\u00f8tekomme kritikerne av helgestengt barneavdeling, faller ikke i god jord hos de ber\u00f8rte.\n\n - **Les ogs\u00e5:** \u2013 Helgestengt barneavdeling bryter med barnekonvensjonen \nNordm\u00f8ringene mener alvor. Under demonstrasjonen sa Einar Robert Naas klart og tydelig at de ikke kom til \u00e5 gi seg. Applausen fylte parkeringsplassen utenfor Kristiansund sykehus.\n\n\n\n**\u2013 Hvis noen tror at vi har tenkt til \u00e5 gi oss, da tror de feil. Vi st\u00e5r p\u00e5 til barneavdelingen er \u00e5pnet igjen.**\n\n*\u2013 Tror dere at dette er en kamp dere kan vinne?*\n\n\u2013 Ja, med retten i h\u00e5nd s\u00e5 vinner vi denne kampen, sier\n\nHan mener at Helse M\u00f8re og Romsdal ignorerer norsk lov og barnekonvensjonen.\n\n\u2013 Vi gir oss aldri. Vi kj\u00f8rer dette til menneskerettighetsdomstolen i Haag hvis det er n\u00f8dvendig, men vi regner med at de tar til fornuft, sier Naas.\n\n## Til \u00c5lesund eller Trondheim\n\nBarneavdelinga i Kristiansund har v\u00e6rt helgestengt siden oktober i fjor. Helse M\u00f8re og Romsdal m\u00e5 spare inn 180 millioner kroner. Helgestenginga sparer 4 millioner.\n\n\n\nHelse M\u00f8re og Romsdal st\u00e5r p\u00e5 sitt, de er klare p\u00e5 at dette er en god l\u00f8sning innenfor de \u00f8konomiske og faglige rammene som helseforetaket st\u00e5r ovenfor.\n\n\nKronisk syke barn kan m\u00e5tte reise til \u00c5lesund eller Trondheim for \u00e5 f\u00e5 behandling i helgene, men enkelte kan bli lagt inn p\u00e5 vanlig sykehuspost for voksne.\n\nKlinikksjef for barn og unge i Helse M\u00f8re og Romsdal, Ove \u00d8kland, har tidligere sagt til NRK at tilbudet til kroniske barn i Nordm\u00f8re og Romsdal er forsvarlig selv med helgestenging i Kristiansund.\n\nMartin Unger, tidligere barnelege, har engasjert seg veldig for denne saken. Han mener ogs\u00e5 at de har loven p\u00e5 sin side, og at barn har rett til \u00e5 bli behandlet av spesialister p\u00e5 lik linje med voksne.\n\n## Ikke lei av \u00e5 kjempe\n\nSolvei Marie Solar, Torild Bulg\u00e5r og Liz Bulg\u00e5r er ikke slitne av \u00e5 kjempe.\n\n\u2013 Det er viktig \u00e5 kjempe, s\u00e5 vi m\u00e5 bare fortsette. Vi er heldige og har bare friske barn, m men vi ser jo hva andre g\u00e5r gjennom med sine barn som ikke er friske, sier Solar.\n\n Publisert 20.02.2015, kl. 20.09\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e93acf19-e607-45dd-9241-f64f5ee00290"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297457-d1112512-Reviews-Hanting_Express_Jinan_Daguanyuan-Jinan_Shandong.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:45Z", "text": " Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a00 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n### Tilleggsinformasjon om Hanting Express (Jinan Daguanyuan)\n\nAdresse: No.51-2 Jingwu Road, Shizhong District, Jinan 250001, Kina \n\nBeliggenhet: Kina \\> Shandong \\> Jinan\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0179 - kr\u00a0255 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 110\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Agoda, Booking.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Hanting Express (Jinan Daguanyuan). Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l? F\u00e5 svar fra ansatte og tidligere gjester ved Hanting Express (Jinan Daguanyuan).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "977a79c6-2e0f-46a9-b105-3ded54a25ada"} +{"url": "https://www.klubben.no/reivo/1488702x/reivo-rubber-band-10-stk-hardhetsgrad-lett--medium--hard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:32Z", "text": "# Reivo rubber band (10 stk)\n\nEt lite, men sv\u00e6rt effektivt b\u00e5nd for sportsgrupper. Kan brukes til stretching og styrketrening og leveres i sett av 10 stk, samt bruksanvisning.\n\nFinnes i hardhetsgradene lett, medium og hard\n\n\u00a0**M\u00c5L**\n\nBredde: 2 cm\n\nLengde: ca 28 cm\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec48f0e5-d9a8-4467-a5ab-863fd1ca13f4"} +{"url": "http://n4f.no/aktivitet/prosjekter/oslos-fantastiske-folkehogskole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:09Z", "text": "# Oslos Fantastiske Folkeh\u00f8gskole\n\nOslo fantastiske folkeh\u00f8gskole \u00f8nsker \u00e5 skape en folkeh\u00f8gskole der de fantastiske fritidsinteressene st\u00e5r i senturm. M\u00e5let er \u00e5 skape et helt nytt samlingsted for nerder , spillentusiaster og andre fantastiske mennesker fra hele landet, der ma kan fordype segi sin fantastiske fritidsinteresse uten \u00e5 bli forstyrret av verken jobb eller skole.\n\nP\u00e5 landstinget i oktober 2012 bestemte Hyperion seg for \u00e5 st\u00f8tte opp om opprettelsen av Oslo fantastiske folkeh\u00f8gskole. Det er fremdels mye som skal p\u00e5 plass f\u00f8r prosjektet er gjennomf\u00f8rbart, men man kan f\u00f8lge oppdateringene p\u00e5 Oslo fantastiske folkeh\u00f8gskole sine egne sider.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0006309a-d340-45a4-b19d-e64bcff83865"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11355349/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00359-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:38Z", "text": " 3 3 Direktivet - hvorfor ble det lagd? \u043f\u04ee\u00a7 Direktivet har til form\u0413\u0498l \u0413\u0498 forenkle handelen med tjenester i det indre markedet i EU. \u0432\u0496\"P\u0413\u0498 samme m\u0413\u0498te som at det er lett \u0413\u0498 kj\u0413\u0451pe en vare (f.eks en bil) fra Tyskland, skal det bli lett \u0413\u0498 kj\u0413\u0451pe en tjeneste fra Slovenia. \u0432\u0496\"Direktivet kom fordi en stadig st\u0413\u0451rre andel av den \u0413\u0451konomiske aktiviteten er tjenester, og man ville gj\u0413\u0451re det lettere \u0413\u0498 handle med tjenester \u0432\u0496\"Derfor vil man ha felles regler for hele EU, og dermed ogs\u0413\u0498 E\u0413\u04b3S \u0432\u0496\"En lang prosess i EU, som endte med et kompromiss mellom h\u0413\u0451yresida og sosialdemokratene februar 2006 fra Tyskland, skal det bli lett \u0413\u0498 kj\u0413\u0451pe en tjeneste fra Slovenia. \u0432\u0496\"Direktivet kom fordi en stadig st\u0413\u0451rre andel av den \u0413\u0451konomiske aktiviteten er tjenester, og man ville gj\u0413\u0451re det lettere \u0413\u0498 handle med tjenester \u0432\u0496\"Derfor vil man ha felles regler for hele EU, og dermed ogs\u0413\u0498 E\u0413\u04b3S \u0432\u0496\"En lang prosess i EU, som endte med et kompromiss mellom h\u0413\u0451yresida og sosialdemokratene februar 2006.\") \n\n 12 12 Vaxholm/Laval \u043f\u04ee\u00a7 Byggnads satte igang blokade av latviske Laval fordi de ikke ville inng\u0413\u0498 tariffavtale for sine ansatte p\u0413\u0498 et oppdrag i Vaxholm. \u043f\u04ee\u00a7 EF-domstolen d\u0413\u0451mte blokaden ulovlig fordi: \u0432\u0496\"\"slik handling i form av en blokade utgj\u0413\u0451r en inngripen i friheten til \u0413\u0498 tilby sine tjenester, som, i dette tilfellet, ikke er begrunnet i hensynet til den allmenne interessen om \u0413\u0498 beskytte arbeidstagerne\" \u0432\u0496\"Byggnads kunne alts\u0413\u0498 ikke bruke sine avtalefestede aksjonsformer for \u0413\u0498 opprette tariffavtaler med nye firmaer \u0432\u0496\"Nasjonal streikerett anses som en hindring for fri bevegelse av tjenester \u043f\u04ee\u00a7 Det blir alts\u0413\u0498 vanskeligere \u0413\u0498 kreve tariff, noe som kan tvinge fagbevegelsen over til \u0413\u0498 godta offentlig minstel\u0413\u0451nn. Det er en klar endring av hele den nordiske avtalemodellen. \n\n \nKrav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.\n\n \n\nL\u0413\u0451nn L\u0413\u0451nn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utf\u0413\u0451rer. L\u0413\u0451nnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.\n\nFACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO E\u0413\u04b3S og det politiske handlingsrom til \u0413\u0498 drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte S\u0413\u0451rmarka 13. januar 2011 Hans.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06030adc-a790-4ae6-bef6-2fe086a4e4f9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dansk-avis-trykket-bok-forsvaret-ville-forby-246172b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:36Z", "text": "# Dansk avis trykket bok forsvaret ville forby\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:14\n\nPublisert: 16.sep.2009 10:34\n\n - \n \n Den tidligere jegersoldaten Thomas Rathsack har skrevet en bok som if\u00f8lge den danske forsvaret kan skade landets interesser. I dag trykket en avis hele boken. FOTO: J\u00c6GERKORPSET \n\nDen danske forsvarsministeren mener Politiken har \u00abforr\u00e5dt rettssystemet\u00bb. Forlaget mener de har g\u00e5tt \u00ablangt utover sitatretten\u00bb ved \u00e5 trykke hele boken de skulle gi ut om et par uker.\n\n\n\nJEPPE MICHAEL JENSEN\n\nDet danske forsvaret ville forby boken en tidligere elitesoldat har skrevet om opplevelsene i Afghanistan, Irak og Kosovo. **Thomas Rathsacks \u00abJ\u00e6ger \u2013 i krig med eliten\u00bb inneholder if\u00f8lge forsvarsledelsen opplysninger som kan skade Danmark og gj\u00f8re det farligere for danske soldater i utlandet.** Tvisten er p\u00e5 vei til rettssystemet, men i dag trykket avisen Politiken like godt hele boken. Det liker hverken forsvaret eller forlaget. Forsvarsminister S\u00f8ren Gade (Venstre) er utvetydig i sin ford\u00f8mmelse.\n\n## \u2014 Hever seg over loven\n\nVil stoppe bok fra dansk krigshelt\n\n.\\*\\*\\_\n\n> \u00abVi har et rettsystem, som man har valgt \u00e5 snike seg forbi. Det er synd, men noen mener \u00e5penbart at de er hevet over loven.\u00bb\n\n> S\u00f8ren Gade, Danmarks forsvarsminister\n\n## Forlaget varsler s\u00f8ksm\u00e5l\n\nForlaget ArtPeople hadde sendt boken til flere aviser, deriblant Politiken, slik at de kunne anmelde den. Boken skulle etter planen utgis senere i september. De mener avisen g\u00e5r langt utover sitatretten ved \u00e5 trykke hele boken. **\u2014 Det er et meget dramatisk skritt Politiken tar her. Det er et klart brudd p\u00e5 v\u00e5r opphavsrett, og g\u00e5r langt utover sitatretten, sier kreativ direkt\u00f8r Jakob Kvist til Politiken.** Politiken varslet forslaget tirsdag ettermiddag at de ville trykke boken. Forlaget svarte at de ville de under ingen omstendighet akseptere. Kvist sier at et erstatningskrav kan komme p\u00e5 tale, men at beslutningen om dette vil tas senere. F\u00f8rst vil han konsenterer seg om rettsaken torsdag, hvor tingretten skal ta stilling til om forsvaret rettsmessig kan nekte utgivelse.\n\n> \u00ab\\[Politiken\\] g\u00e5r langt utover sitatretten.\n\n> Forlagsdirekt\u00f8r Jakob Kvist\n\n## \\- Prinsipper st\u00e5r p\u00e5 spill\n\nRedakt\u00f8r T\u00f8ger Seidenfaden i Politiken mener prinsipper st\u00e5r p\u00e5 spill i denne saken. Derfor valgte avisen \u00e5 trykke boken. Han forsvarer boken i dagens leder. **- Vi har skrevet om boken i mange dager, men n\u00e5 er det kommet noen prinsipper p\u00e5 spill i denne saken som har med informasjonsfrihet og ytringsfrihet \u00e5 gj\u00f8re. Derfor trykker vi den, forklarer Seidenfaden.** Han mener det ikke er forsvarets oppgave \u00e5 avgj\u00f8re hvilke b\u00f8ker som skal gis ut i Danmark, eller hvilke opplysninger den danske offentligheten skal f\u00e5 om krigen i Afghanistan. **Seidenfaden mottok tirsdag, i likhet med flere andre redakt\u00f8rer en personlig oppfordring fra forsvarssjef Tim Sloth J\u00f8rgensen, som ba danske medier om ikke \u00e5 omtale innholdet i boken av hensyn til rikets sikkerhet.** En avstemning p\u00e5 Politikens nettsider viser at lesernes meninger om beslutningen er delt omtrent p\u00e5 midten.\n\n> \u00abN\u00e5 er det kommet noen prinsipper p\u00e5 spill i denne saken som har med informasjonsfrihet og ytringsfrihet \u00e5 gj\u00f8re.\u00bb\n\n> T\u00f8ger Seidenfaden, redakt\u00f8r i Politiken\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82829b3e-36f7-4ec4-b165-56584b64a563"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2080978/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:42Z", "text": " 1 Oppsummering og diskusjon Parrhesia, kritisk refleksjon og motmakt, empowerment + litt til \n\n 2 Motmakt: Foucault hevder \"at der makt finnes, finnes ogs\u00e5 motstand, og (\u2026) likevel, eller nettopp derfor, st\u00e5r motstanden aldri i et uavhengig eller utvendig forhold til makten.\" (Foucault: Seksualitetens historie bd. 1) .\") \n\n 3 Guri Larsen: Makt som diskurs i barnevernet Barnevernpolitikk inng\u00e5r delvis i et politisk spill, barnevernsarbeid som diskurs \u2013 dominerende m\u00f8nstre: bilder av hva som \"egentlig\" er problemet Bevegelse fra moral, evt. D\u00e5rlig moral, slekts-og rasehygienisk funderte diskurser \u2013 til \"vitenskaplige diskurser\" \u2013psykiatri, ped., psykologi, med. - med vekt p\u00e5 barnets milj\u00f8 og erfaringer. Diskursene glemmer / overh\u00f8rer til tider\u2013 barnet (dets interesser, barnets egen stemme) \u2013 gjennom produksjonen av bestemte diskursive figurer \u2013Den (ressurs)svake familien / fokuset p\u00e5 m\u00f8dre \u2013Den d\u00e5rlige moren - diagnostisering av m\u00f8dre som grunnlag for anleggelse av sak (lastefulle, sinns- forstands- eller karaktermangler \uf0e0 \"ute av stand til\"... For eks. grunnet rusproblemer. \u2013Det svake barnet \u2013For lite fokus p\u00e5 strukturelle forhold som del av problemet (sosioloppgiske forklaringer) Fysiske, materielle (arkitektoniske omlgivelser) \u00d8konomiske problemer \u2013 fattigdom som del av problem-definisjonen \u2013 gjennom produksjonen av bestemte diskursive figurer \u2013Den (ressurs)svake familien / fokuset p\u00e5 m\u00f8dre \u2013Den d\u00e5rlige moren - diagnostisering av m\u00f8dre som grunnlag for anleggelse av sak (lastefulle, sinns- forstands- eller karaktermangler \uf0e0 ute av stand til ... For eks. grunnet rusproblemer. \u2013Det svake barnet \u2013For lite fokus p\u00e5 strukturelle forhold som del av problemet (sosioloppgiske forklaringer) Fysiske, materielle (arkitektoniske omlgivelser) \u00d8konomiske problemer \u2013 fattigdom som del av problem-definisjonen.\") \n\n 4 Motm\u00e6lens perspektiv \u2013 n\u00e5r diskursobjektene blir litt mer subjektaktige \n\n 5 Kort repetisjon av diskursbegrepet \u2013 denne gangen fra Pincus og Gauntlett Ways of constituting knowledge, together with the social practises, forms of subjectivity and power relations which inhere in such knowledges and relations between them. Discourses are more than ways of thinking and producing meaning. They constitute the nature of the body, uncouncious and conscicious mind and emotional life of the subjects they seek to govern. (Pinkus, 1996 s. 3) Eller (F.: Archaeology of knowledge): \"\u2026the totality of all effective statements\u2026\" innenfor et avgrenset rom....\"i sin spredning som begivenheter og i sine spesifikke fremtredelsesformer.\" Eller (F.: Archaeology of knowledge): \u2026the totality of all effective statements\u2026 innenfor et avgrenset rom.... i sin spredning som begivenheter og i sine spesifikke fremtredelsesformer. .\") \n\n 6 Thomassen: Kulturanalyse av stoffmisbruksmilj\u00f8et. Eksempel p\u00e5 \u2013\u00c5 ta diskursanalyse som perspektiv p\u00e5 alvor \u2013 det vil si \u00e5 ta diskursen p\u00e5 alvor. Opphevelsen av skillet mellom teori og praksis \u2013 ved \u00e5 gjengi fortellingene i stedet for \u00e5 begi seg ut p\u00e5 psykoanalytiske fortolkninger av informantene \u2013 som blir reflekt\u00f8rer \u2013 eller teoretikere \u2013 gjennom sine teoretiseringer og refleksjoner over ulike \u00e5sider ved misbrukertilv\u00e6relsen \u2013\u00c5 ta kulturegrepet p\u00e5 alvor \u2013 T. snakker om \"L\u00e6ring\" (av narkotikabruk), kulturelle ritualer, initiering, kompetanseutvikling \u2013Analyse av overgangsritualer , kulturelle ritualer, initiering, kompetanseutvikling \u2013Analyse av overgangsritualer.\") \n\n 7 Subkulturens opptaksritualer er ogs\u00e5 en del av en struktur for utvikling av kompetanse. Gjennom opptaksritualene struktureres grunnlaget for for en kompetanse hvor novisene l\u00e6rer seg \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5 dypt vann(.) (Thomassen, s. 35) (...) Viser forst\u00e5elsesramme for opptak og innf\u00f8ring i subkulturen Tilegnelse av (sub)kulturens forestillinger, verdier og vurderinger (jfr. kulturbegrepet Det dreier seg alts\u00e5 om internaliserings og sosialiseringsprosesser: \"Dette er alts\u00e5 en illustrasjon av hvorledes subkulturen fremtrer som et sosialiseringsagentur.\" (Thomassen, s. 35) (...) Viser forst\u00e5elsesramme for opptak og innf\u00f8ring i subkulturen Tilegnelse av (sub)kulturens forestillinger, verdier og vurderinger (jfr. kulturbegrepet Det dreier seg alts\u00e5 om internaliserings og sosialiseringsprosesser: Dette er alts\u00e5 en illustrasjon av hvorledes subkulturen fremtrer som et sosialiseringsagentur. .\") \n\n 8 \u00c5 la barna komme til orde Sjelden kommer ungenes egen stemme fram i dokumentene, og de f\u00e5 gangene de gj\u00f8r det, blir de ikke h\u00f8rt\u2026 (Larsen (1997, s. 81) Fokusere p\u00e5 barns interesser i saker som ang\u00e5r dem \u2013 ikke voksnes eller politiske interesser Lytte til barnas egen diskurs. Hvordan omtaler barna sin egen situasjon? Fokusere p\u00e5 barns interesser i saker som ang\u00e5r dem \u2013 ikke voksnes eller politiske interesser Lytte til barnas egen diskurs. Hvordan omtaler barna sin egen situasjon?.\") \n\n 9 Lillevolden Trett av oss, vi som bare eksisterer som et problem og ikke gj\u00f8r den minste nytte? Kanskje mer irriterende ubehag enn en verkende byll p\u00e5 borgerskapets brede pengebeholder? \u2026 Langtkomne narkotikabrukere b\u00f8r heller hjelpes til et liv i st\u00f8rst mulig verdighet fremfor disse evige svingd\u00f8rsrundene i behandlingsinstitusjoner og fengsel. De fleste trenger s\u00e5 enkle ting som bolig, medisinsk hjelp og tilsyn, og ikke et umulig krav om rusfrihet. (Lillevolden i Personkrins, 3:1) .\") \n\n 14 Parhesia kan for eksempel v\u00e6re r\u00e5det om at en tilh\u00f8rer skal oppf\u00f8re seg p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, eller at han tar feil ved det han tenker, eller ved sine handlinger (\u2026)\" etc. \"Dette er hva du gj\u00f8r og dette er hva du tenker, men det er hva du ikke burde gj\u00f8re eller hva du ikke burde tenke. Dette er m\u00e5ten du oppf\u00f8rer deg p\u00e5, men det er hvordan du burde oppf\u00f8re deg.\" \"Dette er hva jeg har gjort, og jeg tok feil n\u00e5r jeg gjorde det.\" \n\nDrama som l\u00e6ring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens r\u00f8ster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.\n\n \n\nNormer, verdier og holdninger Det er ikke alltid lett \u00e5 vite forskjellen p\u00e5 normer, verdier og holdninger. Begrepene brukes ofte om hverandre \u2013 men \u2013 teoretisk.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2888d08-6666-4ee7-8ae7-7e943b3fbf76"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/no-man-s-sky-lanseres-sommeren-2016/193766", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:13Z", "text": "\n\n# No Man's Sky lanseres sommeren 2016\n\nDet ambisi\u00f8se romeventyret kommer til PlayStation 4 og PC i juni.\n\n - Andreas Klebo-Espe\n - 27\\. okt. 2015 - 21:04\n\nHello Games' sv\u00e6rt etterlengtede romspill No Man's Sky vil lanseres i juni 2016, annonserte Sony p\u00e5 tirsdagens pressekonferanse fra Paris Games Week. Noen endelig dato ble ikke avsl\u00f8rt, men annonseringen markerer slutten p\u00e5 flere m\u00e5neder med rykter og spekulering rundt spillets lansering.\n\nSenest denne uken var det snakk om at No Man's Sky ville sniklanseres allerede p\u00e5 tirsdag, i forbindelse med Paris Games Week. Ryktet ble imidlertid avkreftet av spillsjef Sean Murray, som tok til Twitter for \u00e5 oppklare saken:\n\n> .@dojo\\_ninja I heard that rumour that NMS is stealth releasing on Oct 27th. It is false\n> \u2014 Sean Murray (@NoMansSky) 25. oktober 2015\n\n### Ny trailer\n\nI tillegg til lanseringsdatoen fikk vi ogs\u00e5 en ny trailer som nok en gang minner oss om at dette spillet blir gigantisk.\n\nSe No Man's Skys nyeste trailer. (Video: Sony PlayStation)\n\nSom spillets tidligere trailere\u00a0forteller ogs\u00e5 denne om all utforskningen og alle oppdagelsesreisene vi kan se frem til n\u00e5r spillet endelig lanseres. Den nye videoen, som du kan se til h\u00f8yre, viser ogs\u00e5 frem mer av kampene i spillet, med skuddvekslinger b\u00e5de til lands og ute i verdensrommet.\n\nI No Man's Sky st\u00e5r spillere fritt til \u00e5 utforske utallige planeter og stjernesystemer og sette sine spor i det enorme universet Hello Games har skapt. Spillets tilfeldig genererte planeter byr p\u00e5 et hav av unike \u00f8kosystemer, og if\u00f8lge utvikleren har selv ikke de oversikt over alt som er mulig \u00e5 oppdage.\n\nNo Man's Sky\u00a0kommer til\u00a0PlayStation 4 og PC.\n\n**Vil du vite mer om No Man's Sky?** \n**Etter disse 18 minuttene skj\u00f8nner du mer av spillet\u00a0\u00bb**\n\nI samarbeid med \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53817cf7-6111-44b6-8e53-03cf7f3ee181"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/54-aringen-nekter-fortsatt-kjennskap-til-saken-260614b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:06Z", "text": " - \n \n FOTO: Kjell Inge S\u00f8reide \n\n# 54-\u00e5ringen nekter fortsatt kjennskap til saken\n\nI fengslingsm\u00f8tet i dag fastholdt 54-\u00e5ringen fra S\u00f8gne sin forklaring om at han er uskyldig, og motsatte seg dermed fengsling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddc21910-4ec9-418b-9773-de4200123d63"} +{"url": "http://tanteull.com/2013/06/jensine/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:09Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# Jensine\n\n** 20. juni 2013 ** Marianne\n\nEnda et par fra Badegakk er ferdige. Den f\u00f8rste sokken ble strikket for en mnd siden, men siden man trenger bare en sokk for \u00e5 teststrikke et m\u00f8nster, s\u00e5 har sokk nr 2 latt vente p\u00e5 seg. Men n\u00e5 har jeg et komplett par. Jensine er en sokk med spennende hullm\u00f8nster og spennende med teksturforandringer i form av vrangstrikk der man vanligvis ikke har vrangstrikk p\u00e5 sokker.\n\nJeg valgte et litt dumt garn til \u00e5 vise frem m\u00f8nsteret i sokken, men h\u00e5per at dere f\u00e5r et inntrykk allikevel. Vil du se mer, ta turen innom Badegakk og se p\u00e5 de hun strikket, m\u00f8nster kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes der.\n\nMine er strikket i Fabel Longprint p\u00e5 pinne 2,5 mm, og jeg brukte 62 gram p\u00e5 str 34.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### 2 thoughts on \"Jensine\"\n\n1. Frk.Badegakk says:\n \n 20\\. juni 2013 at 13:52\n \n De ble s\u00f8te de\\! \ud83d\ude00\n \n - Marianne says:\n \n 20\\. juni 2013 at 20:23\n \n Takk \ud83d\ude00\n \nHei\\! Jeg heter Marianne og har strikket siden jeg var 4 \u00e5r :) I 2008 l\u00e6rte jeg meg ogs\u00e5 \u00e5 spinne, og det er blitt en hobby som jeg elsker \u00e5 kombinere med strikkingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58af2d3a-eed0-4c75-bf21-e3a86c3a84d4"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2014/03/gro-konfirmasjonsjkort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:08Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag, mars 01, 2014\n\n### Gro - konfirmasjonsjkort\n\nDette er snart tid for konfirmasjon igjen\\!\n\n\n\nMotivet har jeg funnet p\u00e5 nettet for lenge siden.\n\nStempler, tekst og kant, fra\u00a0Kreativ Hobby\u00a0.\n\nM\u00f8nsterpapir:Pion Design.\n\nPynt: Blomster, osteklut og perler.\n\nVerkt\u00f8y: Hjertegjerdedies fra magnolia og sommerfuglpunch fra Martha Stewart.\n\n\n\nJeg synes sedlene blir med \u00e5 pynte opp n\u00e5r de er rullet sammen slik jeg har gjort her.\n\nTeksten \"Maren\" har jeg skrevet ut og klipt opp f\u00f8r jeg har limt den p\u00e5.\n\n Skrevet av Anne Bente Kl 11:11 a.m. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "310c206d-8553-437b-81c0-06391ad2fcc0"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Nav-brev-gjor-folk-friske-298330b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:51Z", "text": "# Nav-brev gj\u00f8r folk friske\n\nMange vender tilbake i jobb n\u00e5r Nav sender brev om dialogm\u00f8te til sykmeldte, viser forskning utf\u00f8rt ved Frischsenteret.\n\n 27. mars 2015 06:40 \n\nFor hvert innkalte dialogm\u00f8te blir sykmeldingsperioden redusert med ti dager, konstaterer senteret i en forskningsrapport. Effekten er mest synlig hos fulltidssykmeldte. Denne gruppen kommer tilbake i jobb, enten fullt eller delvis, 20 dager tidligere, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\n## Spark bak\n\nNav pleier \u00e5 sende ut innkallingsbrev like f\u00f8r den p\u00e5lagte 26-ukersfristen for dialogm\u00f8tet finner sted.\n\n\u2014 Brevet fungerer som et spark bak, sier seniorforsker Simen Markussen.\n\nNav sender innkalling til dem man tror har st\u00f8rst utbytte av et slikt m\u00f8te. Markussen opplyser at han har pratet med folk i Nav som kjenner seg igjen over effekten av innkallingsbrevene.\n\n## Ikke skremsel\n\n\u2014 N\u00e5r brevet kommer ringer mange for \u00e5 si at de er p\u00e5 vei tilbake i jobb og at m\u00f8tet ikke er n\u00f8dvendig, sier Markussen.\n\nNavs tjenestedirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Gudbj\u00f8rgsrud bekrefter at Nav ogs\u00e5 i andre sammenhenger ser effekt av innkallelsesbrev.\n\n\u2014 Effekten av \u00e5 f\u00e5 et brev i posten ser vi ogs\u00e5 n\u00e5r det sendes ut krav om at den sykmeldte m\u00e5 pr\u00f8ve seg i aktivitet etter \u00e5tte uker. Jeg vil ikke kalle det en skremselseffekt, men det skjerper bevisstheten, sier Gudbj\u00f8rgsrud.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09e82c46-6afa-4556-b583-56d20e646f2b"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Krake-soker-nattemake-47768b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:16Z", "text": "# Krake s\u00f8ker nattemake\n\nEt tre i Fana burde vel v\u00e6re like god soveplass som en naken grein i Fjellsiden? Ikke for kr\u00e5ker. De flyr gjerne 15 kilometer for \u00e5 finne nattemaker i byen.\n\n 19. feb. 2002 06:00 \n\nwidget-list\n\nINGVAR GRASTVEIT\n\n\u00abHelt sinnssykt\\!\u00bb utbr\u00f8t en forbipasserende som hevet blikket for \u00e5 se hva fotografen fokuserte p\u00e5. I samme \u00f8yeblikk lettet et tusentall kr\u00e5ker fra nattekvisten i Fjellsiden. Hver eneste vinterkveld kan vi se dette naturfenomenet, hvor kr\u00e5ker fra et stort omland samles til felles overnatting.\n\nFor noen \u00e5r siden holdt de seg over Kolstien p\u00e5 Natland. St\u00f8yniv\u00e5et kunne v\u00e6re h\u00f8yt i korte perioder. Det endte med at en nabo skrev et heller iltert brev til Norsk Ornitologisk Forening med krav om at foreningens fugler m\u00e5tte fjernes. N\u00e5 er det en gang slik at verken kr\u00e5ker eller andre fugler tilh\u00f8rer en forening, og ornitologer har ikke makt, myndighet eller virkemidler til \u00e5 flytte fugler som m\u00e5tte oppleves plagsomme.\n\nUansett valgte kr\u00e5kene selv \u00e5 flytte til en annen overnattingsplass. Kanskje ble de fors\u00f8kt jaget av naboen i Kolstien? Men i omtrent samme tidsperiode flyttet ogs\u00e5 kr\u00e5kekoloniene seg i andre storbyer som Oslo og Trondheim. Ingen vet hvorfor.\n\n**Kr\u00e5keting og mobbing**\n\nVanligvis ser det ut til at kr\u00e5kene trives godt i selskap med hverandre. Men noen ganger er stemningen ganske ilter. Det s\u00e5kalte kr\u00e5ketinget foreg\u00e5r ikke i diplomatiske former, men kan nok minne om tilstanden i enkelte politiske partier. En flokk kr\u00e5ker samles om et stakkars enkeltindivid, som blir mobbet og hakket av de andre. Det kan g\u00e5 s\u00e5 hardt for seg at den stakkars kr\u00e5ka bli brutalt drept.\n\nOm kvelden ser vi sm\u00e5 flokker med kr\u00e5ker som samler seg i store tr\u00e6r i relativt \u00e5pent terreng. Da er det ikke kr\u00e5keting. Form\u00e5let er et annet og det hele foreg\u00e5r i fredelige former. Like f\u00f8r det blir helt m\u00f8rkt ser vi at sm\u00e5flokkene flyr i samme retning til en felles overnattingsplass. Det er om \u00e5 gj\u00f8re ikke \u00e5 bli lagt merke til, og innflygingen skjer ganske stille. N\u00e5r natten faller p\u00e5 sitter tusenvis av kr\u00e5ker side om side i tretoppene i Fjellsiden.\n\nMange har brukt tid og krefter p\u00e5 studere kr\u00e5ker som flyr opp til 10-15 kilometer for \u00e5 sove sammen. Det krever energi \u00e5 fly langt, og det er s\u00e5 visst ikke en restaurant med fulle rettigheter som lokker\\! Vi skulle vel kunne tro at et tre i Fana eller p\u00e5 Ask\u00f8y var like god soveplass som en naken grein i Fjellsiden?\n\n**Tusen kr\u00e5ker p\u00e5 vakt**\n\nAv og til brytes stillheten p\u00e5 overnattingsplassen. Et tusentall kr\u00e5ker letter under h\u00f8ylytt kraksing. Varslingen er effektiv og jegeren er avsl\u00f8rt. Hubro og m\u00e5r kan v\u00e6re blant dem som forstyrrer natteroen. Jegere p\u00e5 to bein opererer vanligvis ikke i nattem\u00f8rket, og i hvert fall ikke inne i byen.\n\nDenne muligheten til effektiv varsling og felles forsvar kan v\u00e6re en \u00e5rsak til at kr\u00e5kene samles. Hubro eller h\u00f8nsehauk f\u00e5r ikke v\u00e6re mye i fred i n\u00e6rheten av kr\u00e5keflokker. Selv for store rovfugler er det farlig \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 enkeltfugler i en stor flokk. Rovfuglen kan kollidere og skades. Eller den kan bli neddynget av ekskrementer.\n\nAndre har tenkt at kr\u00e5kene gjerne samles i omr\u00e5der med et gunstig mikroklima, hvor varmetapet om natten blir redusert. Vi fyrer som kjent for kr\u00e5kene. Temperaturen inne i en by med mange hus er gjerne litt h\u00f8yere enn i omr\u00e5dene utenfor. Mindre varmetap \u00f8ker sjansene for \u00e5 overleve.\n\n**Kort vei til \u00abn\u00e6rbutikken\u00bb**\n\nFor den som m\u00e5 fly p\u00e5 egne vinger er nok ofte \u00abn\u00e6rbutikken\u00bb best. Kort vei til matkildene sparer krefter. Derfor kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 finne en overnattingsplass inne i en by, hvor det gjerne er rikelig med mat for kr\u00e5kefugler. Tr\u00e6rne i Fjellsiden ligger n\u00e6r Byparken, hvor mange mater fugler.\n\nMange velger likevel \u00e5 fly langt ut av byen neste morgen. Med en slik strategi slipper de sterk konkurranse fra andre om matbitene. Det er en annen m\u00e5te \u00e5 spare energi p\u00e5. Kr\u00e5kene er ellers ikke s\u00e5 n\u00f8ye i kosten. En t\u00f8rr br\u00f8dbit, et kadaver eller en s\u00f8ppelplass med matrester betyr fest. P\u00e5 den m\u00e5ten blir de et effektivt renovasjonsvesen i naturen.\n\n**Kr\u00e5kespr\u00e5k**\n\nDet er ikke s\u00e5 godt \u00e5 si hvor mange meninger og hvilken informasjon som kan utveksles p\u00e5 kr\u00e5kespr\u00e5k. Men unge fugler har trolig stor nytte av \u00e5 holde seg sammen med erfarne fugler som kjenner faremomenter og vet hvor det er mat \u00e5 finne.\n\nEn kr\u00e5ke som flyr m\u00e5lbevisst mot Tveitevannet for \u00e5 fortsette m\u00e5ltidet p\u00e5 den d\u00f8de stokkanden den fant i g\u00e5r, forteller nok noe med sitt kroppsspr\u00e5k.\n\nFugler som lever i flokk m\u00e5 finne seg i \u00e5 dele maten med andre. Men det er bedre med mange dager med lite mat, enn lang periode helt uten mat. I vinterkulden ville det fort f\u00f8re til avkrefting og stor fare for \u00e5 omkomme.\n\nKr\u00e5kene har skj\u00f8nt det \u2014 samhold gir styrke.\n\n**fakta/kr\u00e5kefugler:**\n\n - I Norge har vi 8 forskjellige kr\u00e5kefugler: n\u00f8tteskrike, lavskrike, skj\u00e6re, n\u00f8ttekr\u00e5ke, kaie, kornkr\u00e5ke og ravn. I Hordaland finner vi alle unntatt lavskrike.\n\nSOVER I FJELLSIDEN: Tretopper i Fjellsiden er felles soveplass for et tusentall kr\u00e5ker. Utsikten er vakker, men for fuglene er det nok viktigere med varmen fra alle husene. De har faktisk nytte av at vi fyrer for kr\u00e5kene.\n\nFOTO: INGVAR GRASTVEIT\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef219822-fc28-4c89-a081-11ad32d01c29"} +{"url": "https://www.nrk.no/norge/her-er-hovedpunktene-i-sykehusplanen-1.12663725", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:11Z", "text": "# Her er hovedpunktene i sykehusplanen\n\nHelseminister Bent H\u00f8ie understreker at ingen sykehus skal legges ned, men i et av scenarioene som beskrives kan fem sykehus miste akuttkirurgien.\n\n\n\n\n\nErlend Kjernli Journalist\n\n - Mer om Helse\n\n Publisert 20.11.2015, kl. 12.36\n\n\u2013 Vi skal ha en desentralisert struktur, fordi det er en del av l\u00f8sningen. Vi skal ha en ryggrad av sykehus som sikrer beredskap og \u00f8yeblikkelig hjelp, sier helseminister Bent H\u00f8ie.\n\nP\u00e5 en pressekonferanse p\u00e5 Ringerike sykehus la helseminister Bent H\u00f8ie fram en nasjonal helse- og sykehusplan som skal stake ut kursen for landets sykehus i \u00e5rene framover. Den store diskusjonen i tiden f\u00f8r framleggelsen har v\u00e6rt H\u00f8ies \u00f8nske om \u00e5 fjerne akuttkirurgien fra lokalsykehusene.\n\n\u2013 I Norge skal det v\u00e6re trygge sykehus og gode helsetjenester uansett hvor man bor. Det er viktig \u00e5 understreke nettopp det, fordi det har v\u00e6rt mange spekulasjoner p\u00e5 hva den planen vil f\u00f8re til. Ingen sykehus blir lagt ned, sier helseministeren.\n\nHan presiserer at alle sykehusene som dag har f\u00f8detilbud, skal fortsette \u00e5 ha det.\n\n## Kan miste akuttfunksjon\n\nHelseministeren nevner fire typer sykehus, som skal ha ulik kompetanse.\n\n - Regionsykehus - hovedsykehuset i regionen\n - Stort akuttsykehus - et befolkningsgrunnlag p\u00e5 minst 60-80.000\n - Akuttsykehus - skal ha minst akuttfunksjon innen indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi\n - Sykehus uten akuttfunksjoner\n\nOg videre la helseministeren fram to scenarier for sykehusstrukturen fremover. Det ene bygger p\u00e5 H\u00f8ies forslag om et befolkningsgrunnlag p\u00e5 minst 60-80.000 for \u00e5 beholde akuttkirurgi. Fem sykehus vil kunne best\u00e5 som akuttsykehus med minimum indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi, men dermed miste akuttkirurgien. Det er Volda, Narvik, Lofoten, Stord og Flekkefjord.\n\nI det andre scenariet, som H\u00f8ie advarer mot, skal alle sykehus med akuttfunksjoner ha d\u00f8gnkontinuerlig beredskap i b\u00e5de indremedisin, generell kirurgi og anestesi. Da kan 10 sykehus miste akuttfunksjonen. Det er Odda, L\u00f8rdal, Nordfjord, Kongsberg, Elverum og de fem tidligere nevnte.\n\n\u2013 Dette er veldokumentert og utredet gang p\u00e5 gang. Mens diskusjonen har g\u00e5tt er 12 sykehus blitt nedlagt Jeg sier ikke at det var feil legge dem ned, men det har manglet en nasjonal plan, sier H\u00f8ie.\n\nHan understreker at det er snakk om scenarioer, og at det ikke bare er befolkningsgrunnlaget som skal v\u00e6re f\u00f8rende, men ogs\u00e5 transport, geografisk tilgjengelighet og lignende. Det er ikke truffet noen konklusjoner.\n\n## \u2013 Krever mange kirurger\n\nHan forteller at det vil kreve 6\u20138 generelle kirurger for \u00e5 kunne opprettholde d\u00f8gnkontinuerlig vaktordning. Med et for lavt befolkningsgrunnlag vil kirurgene ha f\u00e5 oppgaver, mens pasienter andre steder st\u00e5r i k\u00f8 for den samme behandlingen.\n\nHer er noen av punktene som H\u00f8ie mener begrunner sentralisering av akuttkirurgien:\n\n - Mange sykehus har for lite pasientgrunnlag til \u00e5 gi et trygt og forutsigbart akuttilbud 24/7.\n - Mange mindre sykehus har vanskeligheter med \u00e5 rekruttere og er avhengige av vikarstafetter.\n - Utfordringene er st\u00f8rst innen kirurgifaget p\u00e5 grunn av \u00f8kende krav til spesialiserte ferdigheter og spesialisert utstyr og st\u00f8ttepersonell.\n - Mange pasienter som trenger akutt kirurgi sendes i dag forbi sm\u00e5 lokalsykehus til st\u00f8rre sykehus med bredere tilbud.\n\n## Mener planen f\u00f8rer til nedleggelser\n\nSenterpartiet er sterkt uenig med helseministeren og reagerer sterkt p\u00e5 planen som er lagt fram. Partiet reagerer spesielt p\u00e5 forslaget om \u00e5 fjerne akuttkirurgi fra enkelte sykehus.\n\n\u2013 Senterpartiet mener at sykehus m\u00e5 ha basiskompetanse i b\u00e5de kirurgi, medisin, anestesi i tillegg til r\u00f8ntgen og laboratorietjenester. H\u00f8ie bommer totalt p\u00e5 det faglige med sine eksempler fra kirurgien, sier nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp).\n\n\u2013 Det avanserte er i dag allerede sentralisert og spesialisert, det er det ikke noen uenighet om. H\u00f8ie skyver dette foran seg og svekker dermed fagmilj\u00f8, utdanning og rekruttering ved de mindre sykehusene. P\u00e5 sikt betyr det nedleggelser, fortsetter Toppe.\n\nHun har dermed en helt annen virkelighetsoppfatning enn helseministeren.\n\n## \n\n Publisert 20.11.2015, kl. 12.36\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45d9d9ac-4cc4-4fb7-a30e-1853ce2094f0"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/03/lenge-siden-sist.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:51Z", "text": "\n\n \n\n## s\u00f8ndag 23. mars 2014\n\n### Lenge siden sist\n\n\n\n \n\n\u00c5jsann, her var det lenge siden forrige oppdatering\\!\n\nVi har hatt Simon barnebarn p\u00e5 ukesopphold, mens mammaen var\u00a0\n\np\u00e5 skolesamling. Da blir det ikke tid og ork til s\u00e5 veldig mye mere...\n\nVi har koset oss sammen, og dagene flyr avg\u00e5rde.\n\nDet har v\u00e6rt skolekj\u00f8ring/henting, tannlegetime, lekser,\u00a0\n\nkino, legobygging og perling mm.\u00a0\n\n \n\nMen i dag er vi alene igjen, og vi har v\u00e6rt ute p\u00e5 fototur.\n\nJada, jeg var jo s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 kreativ.... Kjente det nesten bruste over, not\\!\n\nS\u00e5 jeg kom hjem med 2 motiver, her er det ene som faktisk\n\nbare ble tatt for \u00e5 ta et bilde. Bildet er fra Fjordadalen, med Tyven\n\ns\u00e5 flott og majestetisk i bakgrunnen. V\u00e6ret har v\u00e6rt litt skiftende i dag,\n\nsol og flott, og s\u00e5 litt sne i lufta. Kommet masse sne den siste uka.\n\n \nSnart ny uke, jeg h\u00e5per det blir bra v\u00e6r til neste helg for da blir\u00a0\n\ndet hyttetur. Men f\u00f8rst blir det trening trening trening :)\u00a0\n\nHa en flott s\u00f8ndag\\!\n\n \n Lagt inn av \nDesir\u00e9e kl. \n\n17:25 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Barwitzki23. mars 2014 kl. 19:43:00 CET\n \n Hei Desiree, tusen takk for din hilsen. S\u00e5 storfint er bildet. Herlig fargerike husene, bl\u00e5 himmelen og hvit sn\u00f8en. Jeg var begynne mars en tur med ski p\u00e5 fjellet - det var s\u00e5 hyggelig. N\u00e5 vi har hjemme v\u00e5ren. \n Jeg var sist uke ogs\u00e5 med barnebarn sammen - s\u00e5 fint og masse arbeid ogs\u00e5. I kveld jeg kom hjemme igjen. Kanskje jeg rekker i blogg. Ha en koselige kveld med deilig slappe av - jeg brukker\\!\\!\\! Og \u00f8nskers en herlig sport-uke :-) Ha det fint Viola.\n \n2. \n \n Fru Tunheim23. mars 2014 kl. 19:47:00 CET\n \n Det blei i alle fall fint det bildet du fikk tatt... Ja dagene og tiden flyr s\u00e5 ualminnelig fort, s\u00e6rlig denne tiden som er s\u00e5 deilig fylt av h\u00e5p og forventning om deilig v\u00e5r og sommer.\n \n3. \n \n Flott bilde av vakker natur\\! Det blir travle dager innimellom, det g\u00e5r ikke an \u00e5 rekke over alt. N\u00e5 er du p\u00e5 banen igjen, og det er kjekt. \n \n God s\u00f8ndagskveld\\!\n \n4. \n \n I hope it warms up soon for you\\! Love the snowy photo.\n \n5. \n \n Flowermouse Design24. mars 2014 kl. 10:15:00 CET\n \n Nydelig bilde\\!\\!\\!\\! \u00d8nsker deg en god og litt mer rolig uke. Klem fra s\u00f8r hvor solen skinner, fuglene synger litt nattefrost bes\u00f8ker oss :-)\n \n6. \n \n Birthe25. mars 2014 kl. 13:02:00 CET\n \n Vakkert bilde\\! \n Liver er mer hektisk i perioder, og n\u00e5r man har det hyggelig flyr tiden :)\n \n7. \n \n loine31. mars 2014 kl. 09:08:00 CEST\n \n Flott bilde\\! H\u00e5per sn\u00f8en fortsatt ligger n\u00e5r jeg kommer hjem om et 11 dager :)\n \n\n\n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5b6009a-1152-4697-9c60-41b2526aa7b3"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Verona-Hotel-Europa-Snc.74354.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:58Z", "text": " vurdering fra \n God beliggenhet, hyggelig personale\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Eneste positive med Hotel Europa var plasseringen i byen. Den var up\u00e5klagelig. Derimot alt annet var en skuffelse. Manageren p\u00e5 hotellet var fornermet over at vi 'bare' kunne engelsk, fransk og tysk, men ikke italiensk. S\u00e5 allerede ved innsjekking var grunnlaget for 2 heller miserable dager lagt. Vi skulle ikke v\u00e6re der s\u00e5 lenge s\u00e5 tenkte vi skulle f\u00e5 noen gode tips ang\u00e5ende Gardasj\u00f8en, da ble vi henvist til et kart og at resten m\u00e5tte vi finne ut sj\u00f8l. I tillegg ble vi kjefta huden full da vi hadde tatt med oss n\u00f8kkelen ut ene kvelden. De klarte nesten \u00e5 \u00f8delegge oppholdet i Verona som er en fantastisk by. Skal du dit s\u00e5 dropp dette hotellet\\! Alt.\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n Fantastisk beliggenhet i gamlebyen. Kort vei til kultur, mat og shopping. Hotellet helt nyoppusset med artig innredning, men sm\u00e5 rom og kn\u00f8ttlite bad.\n Vurdert apr 2007 av Anonymt\n\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Fantastisk beliggenhet i gamlebyen. Kort vei til kultur, mat og shopping. Hotellet helt nyoppusset med artig innredning, men sm\u00e5 rom og kn\u00f8ttlite bad.\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Eneste positive med Hotel Europa var plasseringen i byen. Den var up\u00e5klagelig. Derimot alt annet var en skuffelse. Manageren p\u00e5 hotellet var fornermet over at vi 'bare' kunne engelsk, fransk og tysk, men ikke italiensk. S\u00e5 allerede ved innsjekking var grunnlaget for 2 heller miserable dager lagt. Vi skulle ikke v\u00e6re der s\u00e5 lenge s\u00e5 tenkte vi skulle f\u00e5 noen gode tips ang\u00e5ende Gardasj\u00f8en, da ble vi henvist til et kart og at resten m\u00e5tte vi finne ut sj\u00f8l. I tillegg ble vi kjefta huden full da vi hadde tatt med oss n\u00f8kkelen ut ene kvelden. De klarte nesten \u00e5 \u00f8delegge oppholdet i Verona som er en fantastisk by. Skal du dit s\u00e5 dropp dette hotellet\\! Alt.\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n - \n 6.0\n vurdering fra \n Sentral beliggenhet. Rom for 3 personer: bra med 3 ordentlige senger (ikke en sovesofa/gjesteseng). Flott bad\\!\n Vurdert apr 2007 av Anonymt\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61a02fff-395f-4102-b906-97b6e1b28b70"} +{"url": "https://www.asplanviak.no/prosjekt/10059/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:59Z", "text": "### Om prosjektet\n\n**Nye Deichmanske hovedbibliotek i Bj\u00f8rvika blir et nasjonalanlegg for kultur og kunnskap. I 2011 ble det besluttet \u00e5 g\u00e5 for Passivhusniv\u00e5 og melde prosjektet inn som forbildeprosjekt i FutureBuilt. Asplan Viak er ansvarlig r\u00e5dgivende ingeni\u00f8r for energi og milj\u00f8.**\n\nNye Deichmanske hovedbibliotek skal bli det mest milj\u00f8vennlige kulturbygget i Norge. Energi og milj\u00f8 har v\u00e6rt et sentralt tema for nye Deichmanske hovedbibliotek siden arkitektkonkurransen i 2008/09. For energim\u00e5lene ble det gjennom skissefasen sannsynliggjort at det var mulig \u00e5 tilfredsstille lavenergibygg; en p\u00e5f\u00f8lgende utredning v\u00e5ren 2011 viste at Passivhusniv\u00e5 ogs\u00e5 er oppn\u00e5elig. I 2011 ble det besluttet \u00e5 g\u00e5 for Passivhusniv\u00e5 og melde prosjektet inn som forbildeprosjekt i FutureBuilt, med medf\u00f8lgende krav om halvering av klimagassutslipp, samt krav til lave emisjoner til inneklima, potensiale for resirkulering, lange levetider og frav\u00e6r av helse- og milj\u00f8skadelige stoffer. Kravene er innarbeidet i prosjekteringen av forprosjektet. Prosjektet har mottatt st\u00f8tte fra Enova SF for Passivhus-tiltak og ny milj\u00f8teknologi. \n \nProsjekteringen for \u00e5 tilfredsstille de m\u00e5lsatte kravene til energi handler om \u00e5 redusere energibehovet ved en bygningskropp med lavt varmetap, dynamisk skjerming mot sol, og energieffektivt elektrisk utstyr. Det er utviklet fasader for \u00e5 m\u00f8te kravene til isolasjon/solskjerming samtidig som arkitektens beskrivelse av et lysende fyrt\u00e5rn i fjordlandskapet f\u00f8lges opp. \n \nDesentralisert ventilasjon og nye l\u00f8sninger for oppvarming og kj\u00f8ling (TABS) gir sammen med behovsstyring et godt utgangspunkt for energieffektiv drift av det tekniske utstyret. I tillegg er det igangsatt kartlegging av hvilke krav som kan stilles til blant annet IKT-utstyret som skal inn i biblioteket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64b2a753-1419-400a-a669-21c3c686474a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/To-nordmenn-dode-i-Spania-142801b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:45:28Z", "text": "# To nordmenn d\u00f8de i Spania\n\nOlav Eggesvik\n\nOppdatert: 29.sep.2012 19:10\n\nPublisert: 29.sep.2012 19:10\n\n \nEn 43 \u00e5r gammel nordmann er funnet d\u00f8d i Marbella, melder VG.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTidlig l\u00f8rdag morgen ble nordmannen funnet d\u00f8d, skriver VG Nett.\n\nUD opplyser til avisen at d\u00f8dsfallet etterforskes av lokale myndigheter.\n\nDen avd\u00f8de skal ha v\u00e6rt p\u00e5 ferie med familien i omr\u00e5det.\n\n## 70-\u00e5ring druknet i Costa Blanca\n\nSamtidig melder Dagbladet.no om en 70 \u00e5r gammel nordmann som skal ha druknet ved Costa Blanca.\n\nMannen skal ha sv\u00f8mt under d\u00e5rlige forhold fra en strand i omr\u00e5det. Han ble fors\u00f8kt gjenopplivet p\u00e5 stedet, men erkl\u00e6rt d\u00f8d av en lege.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0c10ef1-793f-4911-9121-056838b24702"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/605848", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:13Z", "text": "# Hvordan lage en baby fatle - Steg for steg instruksjoner\n\n \n\nPlanlegger du \u00e5 sette barnet i en baby fatle mens du g\u00e5r om din daglige arbeid?\u00d8nsker du at barnet skal bli kr\u00f8p n\u00e6r deg som du b\u00e6rer henne rundt?\u00d8nsker du \u00e5 pr\u00f8ve og gj\u00f8re en baby slynge hjemme, i stedet for \u00e5 kj\u00f8pe de lett tilgjengelige seg?\n\nHvis svarene er ja, les videre for \u00e5 vite om de skritt for \u00e5 gj\u00f8re en baby slynge deg hjemme\\!\n\n## Hvordan lage en baby fatle: trinnvise instruksjoner:\n\nF\u00f8lg de detaljerte trinnvise instruksjoner om hvordan \u00e5 lage baby fatle hjemme.De to metodene som vises er ringen slynge-metoden og posen slynge-metoden.S\u00e5 g\u00e5 videre og lage din egen baby fatle.\n\n## Detaljert trinnvise instruksjoner om hvordan \u00e5 gj\u00f8re A Ring Sling:\n\n### 1\\. Velge The Fabric:\n\nStoffet som du velger \u00e5 gj\u00f8re baby fatle er ekstremt viktig, fordi det vil danne grunnlaget forproduktet.\n\n - Velg et stoff som vil f\u00f8les myk p\u00e5 babyens hud og vil ogs\u00e5 v\u00e6re fleksibel til \u00e5 jobbe med.\n\n - slikt stoff vil hjelpe barnet fatle \u00e5 justere til babyens form og st\u00f8rrelse, og holde den lil\n \n le komfortabel.\n\n\\[Les: **Hvordan holde babyen trygt i en slynge** \\]\n\n### 2\\. Hemming sidene:\n\nN\u00e5r du har valgt stoff, m\u00e5 du hem tre sider av stoffet.\n\n - Du kan gj\u00f8re dette ved \u00e5 folde 1 / 4thinch av en kant av stoffet til sin feil side.\n\n - Deretter sy den med en linje av masker for \u00e5 s\u00f8rge for at det ikke \u00e5pnes.\n\n - Du kan la den ene siden un-hemmed men s\u00f8rg for at den siden du velger er kort.\n\n### 3\\. plissering Og Folding:\n\nDet neste trinnet du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 fold og brett siden av stoff som du igjen un-hemmed.\n\n - Den pleating og folding m\u00e5 gj\u00f8res i en lengde m\u00e5te.Du kan brette materialet frem og tilbake slik at det ser ut som en vifte.For dette form\u00e5let, m\u00e5 du gj\u00f8re brettene p\u00e5 en slik m\u00e5te at de er litt st\u00f8rre enn diameteren av ringene.\n\n - S\u00f8rg for at du sikre folder tett, slik at de ikke kommer ugjort.\n\n - Du kan tape stoffet sammen eller kj\u00f8re noen pinner sammen.Du kan ogs\u00e5 holde den p\u00e5 plass ved hjelp av en l\u00f8s maske gjennom de foldede deler av stoffet.\n\n\\[Les: **beste baby burp kluter** \\]\n\nDet neste trinnet er \u00e5 ringe stoffet.\n\n - N\u00e5r du har gjort det pleating og folding, passerer stoffet gjennom to metallringer.\n\n - Brett den mot stoffet, og bringer galt sider sammen.Sikre den tilbake til stoffet ved \u00e5 holde to rette linjer omtrent en halv tomme fra hverandre, for \u00e5 gj\u00f8re den enden som vil g\u00e5 p\u00e5 skulderen din.\n - Ringene vil hjelpe deg \u00e5 b\u00e6re vekten av barnet ditt.Du kan gj\u00f8re flere sikk-sakk s\u00f8m m\u00f8nstre for \u00e5 gj\u00f8re ringen mer stabil, hvis det er n\u00f8dvendig.\n\n### 5\\. Klar The Part For The Baby:\n\nDet neste trinnet er \u00e5 forberede seilet til \u00e5 tilpasse seg barnets kropp.\n\n - Sett hemmed kanten gjennom ringene og bringe den tilbake fra feil side av stoffet.N\u00e5r dette er gjort, m\u00e5 du tr\u00e6 enden tilbake bare gjennom bunnringen.\n\n - Seilet vil g\u00e5 rundt kroppen din og over den ene skulderen, med hjelp av ringene p\u00e5 skulderen din.\n\n - Du kan stramme stoffet at du trakk gjennom ringene hvis du \u00f8nsker \u00e5 stramme seilet videre.Det vil hjelpe deg \u00e5 gj\u00f8re seilet mer komfortabel og sikker som per barnets st\u00f8rrelse og vekt.\n\n\\[Les: **Swaddling Dyner For babyer** \\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b815f17f-dcd0-489a-bc44-7aed4d26720e"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189400-d286943-Reviews-The_Athenian_Callirhoe_Exclusive_Hotel-Athens_Attica.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:06:28Z", "text": "En veldig fint hotell. Hyggelige ansatte som viste god service og kompetanse. Nydelig restaurant i 8. etasje med veldig god mat og drikke. 5 minutter \u00e5 g\u00e5 til Plaka, med masse av sm\u00e5gater som selger alt man kan tenke seg av ting fra Hellas.\n\nTakk, Tommy J\n\nAnmeldt 30 november 2016 \n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Priceline, Travelocity, Booking.com, Hotels.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra The Athenian Callirhoe Exclusive Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9043db7e-b13f-4264-a40a-eeaea67df3ad"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Chenggu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:27Z", "text": "Kinas riksvei 316 l\u00f8per gjennom omr\u00e5det. Den f\u00f8rer fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a23c1f9d-dbf4-4287-b5cf-5b9e47bdde9a"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/universell-utforming-av-bussholdeplasser-riksveger-2011-grenland/132860", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:16Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n\n# Anbud Universell utforming av bussholdeplasser riksveger 2011 - grenland \n\nRegistrert Dato: Fredag 04. Februar 2011\n\nKonkurransegrunnlaget omfatter ombygging og utbedring av bussholdeplasser i Grenland. Det er 24 bussholdeplasser totalt, hvorav 12 stk er i Skien og 12 stk i Porsgrunn. \nArbeidet omfatter: \n\\- Grave og kj\u00f8re bort ubrukbare masser og gammel kantstein \n\\- Ny overbygning for kj\u00f8rearealer og gangarealer \n\\- Flytte p\u00e5 eksisterende eller sette opp nye leskur \n\\- Flytte eksisterende lysstolper og kabler \n\\- Flytte eksisterende kummer og ledninger \n\\- Flytte eksisterende skilt inkl. stolper og fundament \n\\- Sette ny kantstein p\u00e5 de fleste busslommer \n\\- Legge taktil merking og betongheller p\u00e5 de fleste bussholdeplasser\n\n## ISA, AsBo og NoBo tjenester til ERTMS Nasjonal Implementering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50428b06-a014-4ef9-81c2-e1081210a5e2"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/grohe-kjokkenarmatur-feel-med-avstengning-krom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:07Z", "text": "# GROHE KJ\u00d8KKENARMATUR FEEL MED AVSTENGNING KROM\n\n**Grohe kj\u00f8kkenarmatur Feel med avstengning krom**\n\nElegant kj\u00f8kkenarmatur fra Grohe med stilrene elementer og slankt design som passer godt inn p\u00e5 moderne kj\u00f8kken.\n\nArmaturen har h\u00f8y svingtut som gir god rekkevidde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e3bd2d7-1777-4bc2-8839-1cae48a35cbd"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/feature-nar-det-hjernedode-blir-moro/277043", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:35Z", "text": "## N\u00e5r det hjerned\u00f8de blir moro\n\n\u00abGrinding\u00bb i rollespill trenger ikke v\u00e6re kjedelig.\n\n - Kommentarer (7)\n - Jens Erik Vaaler\n - 23\\. feb. 2016 - 14:55\n\nJeg har et litt\u00a0anstrengt forhold til japanske rollespill. Da jeg var yngre var det en sjanger jeg lot meg tiltrekke av i stor grad. Chrono Trigger,\u00a0ett av mine desiderte favorittspill, regnes for \u00e5 v\u00e6re \u00e9n av sjangerens store klassikere, og flere hundretalls timer har g\u00e5tt tapt til Pok\u00e9mon-spillene, Golden Sun-trilogien, Final Fantasy VII\u00a0og Final Fantasy IX. Men etter hvert som jeg har blitt eldre har situasjonen blitt en annen.\n\nSjangeren begynte \u00e5 utvikle seg i en retning jeg ikke har v\u00e6rt s\u00e6rlig begeistret for. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 henge med i tiden begynte utviklerne \u00e5 g\u00e5 for en mer action-orientert tiln\u00e6rming til kampsystemene, samtidig som cyberpunk- og science fiction begynte \u00e5 p\u00e5virke estetikken i langt st\u00f8rre grad. Et tradisjonelt, turbasert JRPG virket plutselig sjeldnere og sjeldnere.\u00a0Det var i hvert fall slik jeg opplevde det.\n\n\n\nSamtidig ble det aldri gjort noe med den umiskjennelige tregheten sjangeren alltid har slitt med. I likhet med mange rollespill tar det tid f\u00f8r ting kommer skikkelig i gang, noe som begynte \u00e5 bli mer og mer frustrerende for en fyr som plutselig fikk f\u00e6rre og f\u00e6rre ledige timer til \u00e5 spille dataspill.\n\n### Fra null til 100\u00a0\n\nDet er her jeg\u00a0kommer til sakens kjerne: I veldig mange rollespill kommer man som regel til et punkt der man rett og slett ikke er sterk nok til \u00e5 takle neste utfordring. Disse \u00f8yeblikkene har blitt sjeldnere etter hvert som dataspill har blitt enklere gjennom tidenes l\u00f8p, men de forekommer fortsatt, spesielt i japanske rollespill.\u00a0Da m\u00e5 spilleren gjerne ty til s\u00e5kalt\u00a0\u00abgrinding\u00bb, eller kverning p\u00e5 godt norsk.\u00a0\n\nKverning som begrep kom opprinnelig fra MMORPG-spillene, og refererer til \u00e5 gj\u00f8re de samme oppgavene og handlingene gjentatte ganger. I de fleste spill inneb\u00e6rer det \u00e5 stadig kjempe mot de samme motstanderne for \u00e5 bygge opp erfaringspoeng og gj\u00f8re laget ditt sterkere, men begrepet har blitt utvidet til \u00e5 omfatte de fleste handlinger som m\u00e5 gjentas ofte for \u00e5 oppn\u00e5 et bestemt resultat.\u00a0Kverning er fullstendig hjerned\u00f8dt, krever ofte sv\u00e6rt lite av spilleren, og kan ofte f\u00f8les som et un\u00f8dvendig tidsfordriv.\n\nMen det trenger absolutt ikke v\u00e6re s\u00e5nn.\n\n### Nostalgisk og morsomt\n\nI begynnelsen av februar ble Digimon Story: Cyber Sleuth sluppet til PlayStation 4 og PlayStation Vita. Spillet er delvis et tradisjonelt japansk rollespill og delvis en hyllest til 15 \u00e5r med Digimon-anime-serier. Som gammel fan f\u00f8lte jeg meg nesten tvunget til \u00e5 skaffe meg dette spillet.\u00a0Cyber Sleuth er stappfullt av referanser og herlige vink til animasjonsserien jeg forelsket meg i som et lettp\u00e5virkelig barn. Men det som virkelig overrasket var hvor moro det var \u00e5 sette all framgang i handlingen p\u00e5 pause og bare kverne rundt i et par timer.\n\n\n\nI Digimon Story: Cyber Sleuth er man en amat\u00f8r-hacker som \u00e9n dag oppdager at det eksisterer digitalt liv. Dataprogrammer i form av digitale monstre, digimon, lever i en parallell virkelighet skapt av overfl\u00f8dig data generert av mennesker. Protagonisten i spillet har evnen til \u00e5 koble seg til denne digitale verdenen og temme digimon, slik at de kan sl\u00e5ss p\u00e5 hans/hennes vegne. M\u00e5let er selvf\u00f8lgelig \u00e5 bekjempe ondskap, rydde opp i den digitale verden og kanskje l\u00f8se et mysterium eller to i samme slengen.\n\nVille, utemmede digimon angriper deg st\u00f8tt og stadig n\u00e5r du l\u00f8per rundt p\u00e5 oppdrag i den digitale verden. Hver gang du m\u00f8ter dem blir en liten del av dem skannet av en spesiell\u00a0\u00abDigivice\u00bb figuren din har blitt tildelt. N\u00e5r 100 prosent av en digimons data har blitt skannet kan den kopieres over til laget ditt slik at den kan trenes opp. Dette kan du gj\u00f8re gjentatte ganger med samme digimon, helt til man har et helt harem av dem. Og det er her moroa starter.\n\n### Kom og kvern med meg\n\nI likhet med en pok\u00e9mon kan en digimon forandre form og bli et langt sterkere vesen. Dette skjer gjennom s\u00e5kalt\u00a0\u00abDigivolution\u00bb, eller\u00a0\u00abdigimering\u00bb p\u00e5 norsk. Digimering flytter en\u00a0\u00abRookie\u00bb til\u00a0\u00abChampion\u00bb-form, en\u00a0\u00abChampion\u00bb til \u00abMega\u00bb-form, og en Mega til\u00a0\u00abUltimate\u00bb-form. Dette forandrer dens utseende og \u00f8ker attributter som angrepsstyrke, fart og smidighet. Men selve erfaringsniv\u00e5et stilles tilbake til laveste niv\u00e5. Dermed kan en digimon oppn\u00e5 fenomenal vekst med rett mengde erfaringspoeng.\n\n\n\nDet er utrolig tilfredsstillende \u00e5 se et ferskt og uerfarent monster plutselig f\u00e5 ti erfaringsniv\u00e5 p\u00e5 rappen etter \u00e9n kamp. Han trengte ikke engang v\u00e6re en aktiv deltager, men sto i reserve under hele kampen og lot de sterkere medlemmene av laget ta seg av de tyngre l\u00f8ftene. I motsetning til en pok\u00e9mon kan en digimon ogs\u00e5 de-digimeres\u00a0\u00abnedover\u00bb i form. Dette gj\u00f8r den svakere, men \u00e5pner samtidig for at den kan digimeres i en helt ny retning.\n\nAgumon, en Rookie-digimon, kan digimeres til GeoGreymon, Greymon, Meramon, Tyrannomon eller Sukamon, alts\u00e5 fem forskjellige typer. Den kan ogs\u00e5 de-digimeres til Koromon, som kan digimeres tilbake til Agumon, eller g\u00e5 i en helt annen retning og bli Huckmon, Guilmon eller ToyAgumon. Det finnes et vell av muligheter og retninger man kan g\u00e5 i, og hvis man ikke liker resultatet kan man veldig fort gj\u00f8re om p\u00e5 det i og med at niv\u00e5\u00f8kningen skjer overraskende fort.\n\nKverningen i spillet blir stadig avbrutt av at du har noe annet du kan gj\u00f8re, som f\u00e5r det til \u00e5 virke mindre kjedelig og gjentagende enn f\u00f8r. Det er alltid en ny digimon du kan kopiere inn i laget ditt, en du kan digimere eller de-digimere til nye og spennende former. Slik sett klarer spillet utrolig godt \u00e5 skape f\u00f8lelsen av at du alltid jobber mot noe som aldri er langt unna. Man f\u00e5r ogs\u00e5 inntrykk av at man hele tiden oppdager noe nytt, spesielt til \u00e5 begynne med n\u00e5r man ikke vet hva en digimon kan bli til ved digimering. Det i seg selv, i hvert fall for meg, er veldig spennende, fordi det skaper en viss uforutsigbarhet og spenning i opplevelsen.\n\n### Timene flyr\n\nDet er rundt 20 kapitler av Digimon Story: Cyber Sleuth. Forel\u00f8pig er jeg p\u00e5 kapittel fem, med rundt tolv\u00a0timer under beltet. Hadde det ikke v\u00e6rt for alle timene jeg hadde brukt p\u00e5 \u00e5 kverne meg fram til nye, kule digimon ville nok spillklokka st\u00e5tt p\u00e5 rundt det halve.\n\n\n\nJoda, i stor grad er det nostalgien som motiverer mest. Jeg vil jo ha et lag best\u00e5ende av mine favoritt-digimon, et punkt jeg fortsatt kan skimte i det fjerne. Men hvis selve kverningen ikke hadde f\u00f8ltes s\u00e5 rask, s\u00e5 lite tidkrevende og s\u00e5 tilfredsstillende og givende ville jeg ikke ha investert tiden det tok \u00e5 komme dit. Kverning er for f\u00f8rste gang noe jeg *vil* gj\u00f8re, ikke noe jeg *m\u00e5* gj\u00f8re. Noe s\u00e5nt er en sjeldenhet.\n\n**Har du noen lignende opplevelser fra dataspill, der det som vanligvis er kjedelig og intetsigende plutselig blir det som opptar mesteparten av spilletiden din?**\n\n### Digimon Story: Cyber Sleuth \n\n### Digimon Story: Cyber Sleuth PS4\n\n## Digimon Story: Cyber Sleuth \n\n#### Spilldetaljer\n\n - Lanseringsdato: Ikke fastsatt\n - Plattform:\n#### Beste priser\n#### Spilldetaljer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f14d1896-8304-42e0-874e-3e30703faa0f"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/2355/tigi-bedhead-manipulator-57g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:19Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn funky voks som rocker\\! F\u00e5 en original frisyre med Tigi Bedhead\\! Her kan du forme akkurat som du vil\\! \u00d8nsker du deg en vill frisyre, eller kanskje en mykere og mer tradisjonell, ingenting er vanskelig med Manipulator, den f\u00e5r til alt\\! Kremen lar deg forme samtidig som du tilf\u00f8rer volum og struktur.\n\n\u00a0Bruk: \n\\- Ha en litt mengde i t\u00f8rt eller lett fuktig h\u00e5r, og start stylingen\\!\n\n### Se alt fra Tigi\n\n## Produktanmeldelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18e9bb4e-7307-4fbe-bd30-f91b70645854"} +{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2011/02/lamps.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:15Z", "text": "## onsdag 23. februar 2011\n\n3. \n \n Hanne23. februar 2011 kl. 21:44\n \n Ja de er fine og ikke dyre\\!\\! hvilket er et stort pluss:)\n \n4. \n \n sandra24. februar 2011 kl. 18:33\n \n Stilige lamper\\!\\! MInner litt om de vi valgte p\u00e5 kj\u00f8kkenet.. De helgo produktene du har blogget om tidligere- vet du hvor det g\u00e5r ann \u00e5 f\u00e5 tak i disse p\u00e5 nett???\n \n5. \n \n Hanne24. februar 2011 kl. 19:41\n \n Hei Sandra. De har helgo produkter p\u00e5 HAY. Er litt usikker p\u00e5 om de selger p\u00e5 nett til Norge. Vet de gj\u00f8r det i Danmark p\u00e5 hay.dk. Du kan evt sp\u00f8rre de p\u00e5 HAY i Norge kanskje?\n \n6. \n \n sandra24. februar 2011 kl. 20:06\n \n Supert\\!\\! Takk :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "205a34f5-09ad-43fe-8d12-d057d1437e52"} +{"url": "http://publikung.no/author/kristinemaria/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:19Z", "text": "# Forfatterarkiv: KristineMaria\n\n# Oslo Quartet Series \u2013 Vertavo\n\nPublisert 25. mars 2017 av KristineMaria\n\n\n\n**VERTAVO \u2013 \u00abTESTAMENTETS ETTERKLANG\u00bb**\n\n**Tirsdag 28. mars kl. 19.00 har Oslo Quartet Series gleden av \u00e5 presentere Vertavokvartetten og Apollon Strykekvartett, som vil by p\u00e5 verk av b\u00e5de Ravel, Sjostakovitsj og Stravinskij i Gamle Logen**\n\nDen\u00a0energiske strykekvartetten\u00a0Vertavo fremf\u00f8rer\u00a0*Maurice Ravels eneste strykekvartett*, et enest\u00e5ende verk som er solid plassert p\u00e5 listen over de store standardverkene for strykekvartett.\n\nI tillegg f\u00e5r vi h\u00f8re\u00a0*Dimitrij Sjostakovitsj sin \u00e5ttende strykekvartett* og\u00a0*Tre Stykker for strykekvartett av\u00a0Igor Stravinskij*,\u00a0framf\u00f8rt av\u00a0Apollon Strykekvartett fra Ung kvartettserie.\n\nSom avslutning f\u00e5r vi\u00a0*Sjosktakovitsj' Preludium og Scherzo for to kvartetter,* og dermed kan det komme til \u00e5 lukte svidd i Gamle Logen denne aftenen\\!\n\nFor mer informasjon, se hjemmesiden til Oslo Quartet Series\n# Barratt Due \u2013 V\u00e5rbl\u00e5s\n\nPublisert 23. mars 2017 av KristineMaria\n\n\n\n**Barratt Due musikkinstitutts bl\u00e5sere er i vinden som aldri f\u00f8r\\!**\n\nEnsembler og solister fra H\u00f8yskolen og Unge Talenter presenterer et bredt utvalg av musikk fra barokken fram til v\u00e5r tid, fredag 24. mars kl. 19.00 p\u00e5 Sentralen (Forstanderskapssalen).\n\nV\u00e5rbl\u00e5s er et \u00e5rlig prosjekt ved bl\u00e5serseksjonen p\u00e5 Barratt Due, og i tillegg til denne konserten vil det samme uke holdes konserter og recitals p\u00e5 instituttet i Lyder Sagens gt 2.\n\n**PROGRAM (forel\u00f8pig, rekkef\u00f8lge ikke satt):\u00a0**\n\n**Andre Caplet (1878-1925)** \n\u00abSuite Persane\u00bb \n1\\. Scharki \n2\\. Nihavend \n*UT-Kammerakademiet\u00a0\u00a0*\n\n**\u00a0Henrik \u00d8degaard (1955-)** \nTo Fanfarer for ti messingbl\u00e5sere\n\n**Claude Gervaise (1525-1583)** \n(Arr: Peter Reeve) \nPavane Passemaize\n\n**Pierre d\u00b4Attaignant (c. 1494-1551)** \n(Arr: Peter Reeve) \nGaillarde \n**Willy Mortier (-)** \nNiagara \n*Klarinettkvartett*\n\n**Henri Dutilleux (1916-2013)** \nFra Sonate \n1\\. sats \n2\\. sats \n*Sigurd Greve, obo*\n\n*Akkompagnat\u00f8rer: Natallia Papova og Patrik Johansson*\n\nFor mer informasjon, se Barratt Dues hjemmeside\n\n# Aulakonsert: Ung i Aulaen\n\nPublisert 21. mars 2017 av KristineMaria\n\n\n\n**Universitetet i Oslo videref\u00f8rer den stolte tradisjonen med konserter med unge musikertalenter i Universitetets Aula. Forrige konsert i denne serien fikk meget god kritikk i Aftenposten. \nOnsdag 22. mars kl. 19.00 kan du f\u00e5 h\u00f8re Tsjaikovskij, Villa Lobos og Morricone m.fl.**\n\n## Program\n\nRektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, \u00f8nsker velkommen\n\nJean Bapetiste Singele\u00e8: *Premier quatuor 3 sats* \nDavid R. Holsinger: *A Hymnsong of Philip Bliss* \nKjell Marcussen: *Rappsortie*\n\nHeitor Villa-Lobos: *Prelude 1 og Etude 4*\n\nJules Massenet: \u00ab*Va, laisse couler mes larmes\u00bb* fra Werther (Charlotte) \nPjotr Tsjaikovskij: *\u00abJa nye sposobna k grusti tomnoy\u00bb* fra Eugene Onegin (Olga) \nCamille Saint Sa\u00ebns: *\u00abAmour, viens aider ma faiblesse\u00bb* fra Samson et Dalila (Dalila)\n\nMike Hall: *Laurel three* \nJames Rae: *Organ Interlude newsreel*\n\nIsaac Albeniz: *Asturias*\n\nIsaac Albeniz: *Malaguena* \nEnnio Morricone: *Cinema Paradiso*\n\n## Medvirkende\n\n - AQUA D\\`or saksofonkvartett \n Annie Lundgreen \n Ayse \u00d8zbal \n Simen Kristoffer H\u00fcbschle \n Vegard Rukke\n - Hedvig Haugerud, mezzosopran\n - Eivind Anvik, gitar\n - Ivar Anton Waagaard, klaver\n\n**AQVA D\\`saksofonkvartett** bor i Dammen og er elever ved Drammen/Sande kulturskoler og Barratt Dues unge talenter. AQVA D\\`or har deltatt i mange ulike konkurranser i inn- og utlandet. I 2014 mottok de 1. pris i Internasjonal konkurranse i Stockholm, 2015 2. pris ogs\u00e5 i Stockholm,\u00a0 2016 1. pris UMM nasjonal konkurrnse og 2017 1. pris UMM nasjonal konkurranse. \nDe har spilt 3 ganger for Kongen og Dronningen p\u00e5 Slottet. De har ogs\u00e5 spilt konserter i Den Norske Opera & Ballett, Oslo Konserthus og under mange festivaler som Scandinavian Saxophone Festival i Drammen, Sacred Music Festival og Saxophone World Congress i Strasbourg.\n\n**Hedvig Haugerud** er f\u00f8dt i Oslo i 1994. I \u00e5r fullf\u00f8res hennes fire\u00e5rige bachelor ved Norges Musikkh\u00f8gskole, med oppf\u00f8lging fra Folke Bengtsson, Svein Bj\u00f8rk\u00f8y og Randi Stene. Tredje \u00e5r i studiel\u00f8pet studerte Hedvig ved Concervatoire National et Superieur i Paris, hos El\u00e9ne Golgevit. Hedvig har mottatt Doblougstipendet for \u00e5 studere master i utlandet, og vil starte sitt tre\u00e5rige studie ved OperaAkademiet i K\u00f8benhavn til h\u00f8sten, i Susanna Ekens klasse.\n\n**Eivind Anvik** startet \u00e5 spille klassisk gitar som 9-\u00e5ring, og mottok sine f\u00f8rste timer hos Petter Richter. Siden den gang har gitar v\u00e6rt en stor interesse og det utviklet seg raskt til en klar f\u00f8rsteprioritet.\u00a0 N\u00e5 g\u00e5r han andre \u00e5ret p\u00e5 musikklinja p\u00e5 Rud videreg\u00e5ende skole. Han er ogs\u00e5 med p\u00e5 Talentutviklingsprogrammet (Tup) ved Norges musikkh\u00f8gskole. I vinter fikk han f\u00f8rste pris i sin klasse i Ungdommenes Musikkmesterskap.\n\nFor mer informasjon, se Universitetet i Oslos hjemmeside\n\n# Oslo-Filharmonien: Tveitt, Halvorsen og Grieg\n\nPublisert 20. mars 2017 av KristineMaria\n\n\n\n**Edvard Griegs Peer Gynt-musikk, Geirr Tveitts hardingtoner og Johan Halvorsens gjenoppdagede fiolinkonsert st\u00e5r p\u00e5 programmet n\u00e5r Oslo-Filharmonien og Henning Kraggerud inviterer til konsert i Oslo Konserthus fredag 24.mars kl. 19.00.**\n\n**Program** \nGeirr Tveitt: *Fra Hundrad hardingtonar* \nJohan Halvorsen: *Fiolinkonsert* \nEdvard Grieg: *Peer Gynt: Suite 1 og 2*\n\n*Vasily Petrenko*, dirigent \n*Henning Kraggerud*, fiolin\n\n**Johan Halvorsen (1864\u22121935)** var en av sin tids sentrale norske musikkpersonligheter og en av Oslo-Filharmoniens f\u00f8rste sjefdirigenter. Det er en stor begivenhet n\u00e5r orkesteret med solist Henning Kraggerud for f\u00f8rste gang skal spille Halvorsens fiolinkonsert.\n\nFiolinkonserten ble skrevet for den kanadiske fiolinisten Kathleen Parlow, som urfremf\u00f8rte den i Nederland i 1909 og spilte den to ganger i Nationaltheatret samme \u00e5r. Halvorsen kasserte verket og det ble regnet som tapt fram til 2015. Da kom Parlows kopi til rette i universitetsbiblioteket i Toronto.\n\n**Geirr Tveitt (1908\u22121981)** tilbrakte fra barndommen av somrene i Hardanger og flyttet i voksen alder til Norheimsund. Fra 1930-tallet samlet han inn en enorm mengde folketoner og arrangerte mange av dem for piano og orkester. Tveitts samlinger med folketoner fra Hardanger \u2013 op. 150 for klaver og op. 151 for orkester, med fire orkestersuiter \u2013 ble utgitt p\u00e5 1950- og 1960-tallet og inneholder mange av komponistens mest popul\u00e6re stykker.\n\n**Edvard Grieg (1843\u22121907)** skrev sin musikk til Henrik Ibsens *Peer Gynt* til stykkets premiere som skuespill i Kristiania i 1876. Han reviderte scenemusikken flere ganger, og det er de to suitene han samlet i 1888 og 1893 som har v\u00e6rt mest spilt.\n\n# Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 2017\n\nPublisert 14. mars 2017 av KristineMaria\n\n\n\n**Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 2017 g\u00e5r av stabelen om f\u00e5 dager, og festivalen har blitt beskrevet som \u00abhovedstadens kanskje viktigste begivenhet for klassisk musikk\u00bb (Emil Bernhardt, Morgenbladet 31.03.16). Festivalens konserter vil bli holdt i hovedstadens kirker, og har Oslo Domkirke som hovedarena.**\n\n**PublikUngs medlemmer har f\u00e5tt et eksklusivt tilbud om rimelige billetter til *f\u00f8lgende fem konserter:\u00a0***\n\n***The Romantic Legacy of Renaissance Polyphony***\n\nhttps://www.facebook.com/events/1447930201900980/\n\nTenebrae & dirigent Nigel Short (UK)\n\nS\u00f8ndag 19. mars kl. 15.00\n\nTrefoldighetskirken\n\nVerdensledende kor fra England trekker linjer fra spansk og italiensk renessansemusikk til tysk romantikk.\n\nOrdin\u00e6r pris: 350,-\n\n**PublikUng: 100,-**\n\n***Bal-Kan***\n\nhttps://www.facebook.com/events/322588954779448/\n\nJordi Savall & Hesp\u00e8rion XXI (ES), solister fra Balkan.\n\nS\u00f8ndag 19. mars kl. 20.00\n\nOslo domkirke\n\nEn kritikerrost konsertproduksjon med fengende og lidenskapelig tradisjonsmusikk fra Balkan, ledet av orkesterleder, musikkviter og gambist Jordi Savall.\n\nOrdin\u00e6r pris: 450,-\n\n**PublikUng: 100,-\u00a0**\n\nNB\\! Kun 20 billetter til PublikUng-pris til denne konserten.\n\n***Passions and Lamentations***\n\nhttps://www.facebook.com/events/1780070978908367/\n\nCappella Amsterdam & dirigent Daniel Reuss (NL)\n\nOnsdag 22. mars kl. 19.00\n\nOslo domkirke\n\nRenessansekomposisjoner og samtidsmusikk fremf\u00f8rt av et fabelaktig nederlandsk kor, ledet av stjernedirigenten Daniel Reuss.\n\nOrdin\u00e6r pris: 350,-\n\n**PublikUng: 100,-**\n\n***Luther-suite* (urfremf\u00f8ring)**\n\nhttps://www.facebook.com/events/1810561772547325/\n\nConcert Clemens & dirigent Carsten Seyer-Hansen (DK), Jakob Buchanan, Marilyn Mazur\n\nTorsdag 23. mars kl. 20.00\n\nSofienberg kirke\n\nSpennende urfremf\u00f8ring med kor og jazzkvartett i anledning 500-\u00e5rsjubileet for reformasjonen. Verket er skrevet av trompetist Jakob Buchanan og den verdenskjente perkusjonisten Marilyn Mazur, som har spilt i bandene til Miles Davis og Jan Garbarek.\n\nOrdin\u00e6r pris: 350,-\n\n**PublikUng: 100,-**\n\n***Matin\u00e9konsert med Inger Lise Ulsrud***\n\nhttps://www.facebook.com/events/195400560920821/\n\nL\u00f8rdag 25. mars kl. 15.00\n\nUranienborg kirke\n\nKantor, professor og organist Inger-Lise Ulsrud har satt sammen et variert orgelprogram med musikk av Jeanne Demessieux, Signe Lindeman, Olivier Messiaen, Paul Ayres/Lennon McCartney m.fl.\n\nOrdin\u00e6r pris: 250,-\n\n**PublikUng: Gratis\\!**\n\n# KORK i Store studio \u2013 H\u00e5kon Kornstad\n\nPublisert 10. mars 2017 av KristineMaria\n\n\n\n**Torsdag 16. mars kl. 19.30 inviterer Kringkastingsorkesteret til konsert sammen med H\u00e5kon Kornstad i Store studio. *Denne konserten er utsolgt, men PublikUngs medlemmer f\u00e5r et eksklusivt tilbud om gratisbilletter\\!\u00a0***\n\nF\u00f8rst var **H\u00e5kon Kornstad** en av v\u00e5re dyktigste og mest spennende jazz-saksofonister, og han kunne sikkert ha fylt all sin tid med stadig nye og utfordrende prosjekter i jazzens tjeneste. S\u00e5 oppdaget han opera. Det f\u00f8rte ham til studier p\u00e5 Operah\u00f8gskolen og med opptredener p\u00e5 Operaen i flere tenorroller. At han s\u00e5 fant ut at klassisk opera og jazz-saksofon faktisk gikk an \u00e5 kombinere p\u00e5 en scene, og med stor kunstnerisk suksess, sier nok noe om Kornstads kreative kunstnersjel. \n\n I Store studio skal KORK og Kornstad bringe kreativiteten til et symfonisk niv\u00e5.\n\n*Dirigent: Christian Eggen*\n\nFor mer informasjon, se hjemmesiden til Kringkastingsorkesteret\n\n# Barratt Due \u2013 Vokale Variasjoner\n\nPublisert 3. mars 2017 av KristineMaria\n\n\n\n**Sangere fra vokalseksjonen ved H\u00f8yskolen Barratt Due byr p\u00e5 et utvalg fra kantate-, romanse- og operarepertoaret 8. mars kl. 19.00 p\u00e5 Sentralen (Forstanderskapssalen).**\n\nDirigent: Lars Notto Birkeland \nKlaver: Ruth Ester Haug, Joachim Knoph og Joachim Kwetzinsky\n\n**PROGRAM:** \n**Benjamin Britten (1913 \u2013 1976)** \nRejoice in the Lamb \n*Barratt Due kammerkor* \n*Dirigent: Lars Notto Birkeland* \n*Joachim Knoph, klaver* \n*Sopran: Eirin Rognerud* \n*Alt: Christoffer Stenhaug Johansen* \n*Tenor: Per Kristian Ruud- Enggrav* \n*Bass:NN*\n\n**Christian Sinding (1856- 1941)** \nSylvelin (Vetle Vislie) \nLeit etter livet og liv det (Eskeland) \n*Marilyn Almeida / Joachim Kwetzinsky*\n\n**Richard Strauss (1864-1949)** \nFra opus 68, Brentano-Lieder \n2\\. Ich wollt ein Str\u00e4usslein binden \n3\\. S\u00e4usle, liebe Myrte \n*Ingrid Oftung/ Joachim Kwetzinsky*\n\n**Franz Liszt (1811-1886)** \nDer du von dem Himmel bist (Goethe) \nDie Lorelei (Heine) \n*Eirik Gr\u00f8tvedt /Joachim Kwetzinsky*\n\n\u2013 Pause \u2013\n\n**William Bolcom (1938-)** \nFra Cabaret Songs (Arnold Weinstein) \nSong of Black Max (as told by the Koning Boys) \n*Maria Dale Johannesen / Joachim Kwetzinsky*\n\n**Carl Maria von Weber (1786-1826)** \nFra Der Freisch\u00fctz \nKommt ein schlanker Bursch gegangen (\u00c4nnchen) \n*Therese Angel Khachik / Joachim Kwetzinsky*\n\n**Johan Strauss (1825-1899)** \nFra Die Fledermaus \nSpiel ich die Unschuld vom Lande (Adele) \n*Amadea Donaji Reksterberg / Joachim Kwetzinsky*\n\n**Pietro Mascagni (1863-1945)** \nFra Cavalleria Rusticana \nVoi lo sapete (Santuzza) \n*Julie Sofie Storemyr / Joachim Kwetzinsky*\n\n**Otto Nicolai (1810-1849)** \nUtdrag fra De lystige koner av Windsor (Etter Shakespeare) \nAnna Reich, forelsket i beileren Fenton: Eldrid Gorset \nFenton, ubemidlet beiler til Anna: Ivar Magnus Sandve Sp\u00e4rlich \nRik, men gjerrig beiler til Anna. Morens svigers\u00f8nnsfavoritt: Per Kristian Ruud Enggrav \nDr Cajus: Velst\u00e5ende franskmann og farens svigers\u00f8nnsfavoritt: Erik Maxim Kronda \n*Ruth Ester Haug, klaver*\n\n**MEDVIRKENDE:** \n**Barratt Due kammerkor**\n\n**Sopraner** \nMarte Arnesen \nEva Gjerde \nSofie J\u00f8rgensen \nHannah Pold \nEirin Rognerud (Unge talenter)\n\n**Alter** \nSunniva Fevang \nMaria Dale Johannesen \nChristoffer Stenhaug Johansen \nJulie Sofie Storemyr\n\n**Tenorer** \nEirik Gr\u00f8tvedt \nPer Kristian Ruud-Enggrav \nIvar Magnus Sandve \nRobert Skovly\n\n**Basser** \n\u00d8ystein Dulsrud Klungnes \nErik Maxim Kronda \nAleksander Skovly \nSakarias Tranv\u00e5g\n\n# Krantz \u2013 Lights Out\n\nPublisert 1. mars 2017 av KristineMaria\n\n\n\n**KRANTZ starter v\u00e5rsesongen med tre konserter i totalt m\u00f8rke med den norsk-tyske trioen Lights Out 3.-5. mars kl.20 p\u00e5 Nynorskens Hus i Oslo.**\n\n*\u00abExcellent musicians.. a phenomenal performance.\u00bb* SUDWEST PRESSE\n\n*\u00abBright performance, all in the dark\u00bb* PORTLAND PRESS HERALD\n\n**Lights Out** inviterer til en konsert i absolutt m\u00f8rke. Trioen har de siste \u00e5rene turnert Europa og USA med fulle hus og str\u00e5lende kritikker. Denne gangen kommer de med et splitter nytt program som bruker det m\u00f8rklagte konsertlokalet p\u00e5 en kreativ m\u00e5te for \u00e5 skape en sterk tredimensjonal lytteropplevelse.\n\nDenne helt spesielle konserten gir lytteren en ny opplevelse av levende musikk og egen h\u00f8rsel. I totalt m\u00f8rke f\u00e5r lyden en utrolig intimitet og avstanden mellom lytter og publikum forsvinner. Som en del av konseptet f\u00e5r ikke publikum vite programmet f\u00f8r etter konserten er ferdig. Dette er for \u00e5 lage en s\u00e5 \u00e5pen, forundringsfull og fordomsl\u00f8s opplevelse som mulig. Men vi kan r\u00f8pe at kveldens musikk er skrevet av en gruppe unge rebelske komponister som sprenger grensene for hva klassisk musikk er og kan v\u00e6re. Inspirert av bl.a. minimalisme, droner, ambient og pop har de skapt sitt eget uttrykk som er ytterst stemningsfullt, rikt p\u00e5 nye teksturer og fullt av overraskelser.\n\nLights Out er *Magnus Boye Hansen* p\u00e5 fiolin, *Steven Walter* p\u00e5 cello og *Mathias Susaas Halvorsen* p\u00e5 klaver.\n\nKonserten er uten pause og varer cirka en time.\n\nFor mer informasjon, se Lights Out eller Krantz\n\n# Barratt Due \u2013 Visions\n\nPublisert 26. februar 2017 av KristineMaria\n\n \n**Tid: Fredag 3. mars kl. 19.00** \n**Sted: Sentralen (Forstanderskapssalen)**\n\nBarratt Due har igjen gleden av \u00e5 invitere PublikUngs medlemmer til konsert, og denne gangen byr de p\u00e5 klaverkonsert med h\u00f8yskolens egen pianist og professor, **Michael Endres**. P\u00e5 programmet st\u00e5r Schuberts to siste klaversonater, og etyde nr 12 fra 12 New Etudes av William Bolcom. Barratt Due har f\u00f8lgende \u00e5 si om konserten:\n\nSince winning the International Schubert Competition, pianist and Professor for piano at\u00a0Barratt Due Institute of Music\u00a0Michael Endres has recorded extensively Schubert's piano music to greatest international acclaim.\n\n*Schubert's last 2 sonatas* were written during the last months of his life in 1828 and are truly visionary works, anticipating many later musical developments in the 20 th century.\n\nThey mirror Schubert's last song cycle \u00abWinterreise\u00bb in their sense of alienation and struggle for harmony.\n\n*William Bolcom's \u00abHymne a l'amour\u00bb*, composed in 1985 reflects on these Schubertian issues.\n\n**Franz Schubert (1797-1828)** \n**William Bolcom (1938- )** \nfrom 12 New Etudes (1985): nr. 12 'Hymne a l'amour'\n\n*\u2013 Pause/Intermission \u2013*\n**Franz Schubert\u00a0(1797-1828)** \nSonata B -Flat major D 960 op. postsh.\n\n# Oslo Quartet Series \u2013 Jerusalem Quartet\n\nPublisert 22. februar 2017 av KristineMaria\n\n# \n**\u00abUTREISE OG HJEMKOMST\u00bb**\n\n**Tid: Tirsdag 28. februar kl. 19.00\u00a0** \n**Sted: Gamle Logen\u00a0**\n\n\u00abThe Jerusalem Quartet, an absolute triumph, their playing has everything you could possibly wish for\u00bb sier BBC Music Magazine om Jerusalem Quartet. Den internasjonale strykekvartetten har etablert seg grundig gjennom de siste tjue \u00e5rene som en juvel i kammermusikkverdenen. De kan velge og vrake i fantastiske oppdrag og er s\u00e6rlig popul\u00e6re i Nord- Amerika. I Europa gjester de jevnlig de mest prestisjefylte serier og festivaler, og n\u00e5 ogs\u00e5 Oslo.\n\n**Program:** \nSergej Prokofiev \u2013 *Strykekvartett i h \u2013 moll, op. 50* \nAntonin Dvo\u0159\u00e1k \u2013 *Strykekvartett op. 106* \n\u2013 \u2013 \u2013 \nAgitato strykekvartett fra Ung kvartettserie \u00e5pner konserten med *3.sats* av Sergej Prokofiev \u2013 *Strykekvartett nr. 2 i F \u2013 dur, op. 92*\n\nKonsertens program har f\u00e5tt sin overskrift **\"Utreise og hjemkomst**\", med tanke p\u00e5 komponistenes livssituasjon da de skrev sine kvartetter. Prokofievs f\u00f8rste strykekvartett i h-moll ble i sin tid bestilt av USAs eldste kulturinstitusjon, nemlig The Library of Congress og urfremf\u00f8rt i Washington D.C. i 1931. Dvo\u0159\u00e1ks store kvartett, opus 106, tar deg direkte med til Tsjekkia for hundre og tretti \u00e5r siden. Denne massive, vakre og virtuose kvartetten er en symfoni for bare fire personer. Kvartetten ble skrevet mot slutten av 1895, da Dvo\u0159\u00e1ks returnerte til Europa fra Amerika grunnet sterk hjemlengsel.\n\nFor mer informasjon om konserten, se hjemmesiden til Oslo Quartet Series \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a74d7bd-0134-47a4-88ef-cb921c40835d"} +{"url": "https://www.vkt.no/aktuelt/PgrID/846/PageID/4/ID/462", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:07Z", "text": "Sommertilbudet til Verdens Ende styrkes i perioden fra mandag 20. juni til og med s\u00f8ndag 14. august\u00a0\u00a0P\u00e5 s\u00f8ndager utvides tilbudet til Verdens Ende fra 0 til 8 avganger. F\u00f8rste avgang g\u00e5r fra T\u00f8nsberg kl. 11:05, siste avgang kl. 22:05. P\u00e5 l\u00f8rdager \u00f8kes tilbudet fra 10 til 11 avganger. I tillegg utvides s\u00f8ndagstilbudet mellom T\u00f8nsberg og Hvasser med nye avganger kl. 11:05 og kl. 13:05.\u00a0De nye avgangene vil bidra til et betydelig bedre kollektivtilbud til nasjonalparken p\u00e5 Verdens Ende.\n\nFra 1. juli utvides tilbudet p\u00e5 rute 02 fra T\u00f8nsberg til Borgheim og Hvasser med en ny avgang l\u00f8rdag (natt til s\u00f8ndag) kl. 01:05.Siste avgang i dag g\u00e5r kl. 00:05 fra T\u00f8nsberg.\n\n\u00a0\n### Ruteopplegg helligdager i mai\n\n\n\n - 27\\. april 2016\n\nI mai er det flere helligdager hvor vi kj\u00f8rer eget ruteopplegg. P\u00e5 17. mai kj\u00f8res det s\u00f8ndagsruter i Vestfold med unntak av ruter mellom Sande/Svelvik og Drammen hvor det kj\u00f8res l\u00f8rdagsruter. Det kj\u00f8res ekstraavganger 17. mai i T\u00f8nsberg og Sandefjord.\u00a0Se oversikt under.\n\n| | | |\n| --------------- | ------------------ | --------------- |\n| **Dato** | **Helligdag** | **Ruteopplegg** |\n| Torsdag 5. mai | Kr. Himmelfartsdag | S\u00f8ndagsruter |\n| Mandag 16. mai | 2\\. pinsedag | S\u00f8ndagsruter |\n| Tirsdag 17. mai | Grunnlovsdag | S\u00f8ndagruter \" |\n\n\u00a0\nI Sande og Svelvik kj\u00f8res det l\u00f8rdagsruter 17. mai p\u00e5 linje 91, 92 \n### Solid passasjervekst 1. kvartal 2016\n\n\n\n - 19\\. april 2016\n\nAntall passasjerer p\u00e5 bussene i Vestfold \u00f8kte med 3,8% i 1. kvartal 2016 sammenlignet med samme periode i 2015. Over 100.000 flere passasjerer ble registrert p\u00e5 bussene i denne perioden. Totalt sett var det over 2,7 millioner registrerte reiser p\u00e5 Vestfoldbussene i \u00e5rets tre f\u00f8rste m\u00e5neder.\n\nDen mest positive utviklingen finner vi i kommunene Horten, Larvik og T\u00f8nsberg. Samlet sett st\u00e5r disse tre kommunene for over 80% av veksten s\u00e5 langt i 2016. Det er ogs\u00e5 en positiv utvikling i kommunene Sandefjord, N\u00f8tter\u00f8y, Tj\u00f8me og Andebu.\u00a0\n\nAntall solgte mobilbilletter har \u00f8kte med over 200% i 1. kvartal 2016 sammenlignet med samme periode i 2015. Ogs\u00e5 omsetningen i nettbutikken har v\u00e6rt sv\u00e6rt positiv. S\u00e5 langt i 2016 er det registrert en vekst p\u00e5 n\u00e6rmere 40% i nettbutikken. Det er et viktig m\u00e5l for VKT \u00e5 \u00f8ke omsetningen utenfor buss for \u00e5 redusere p\u00e5stigningstiden og bedre punktligheten. \u00a0 \n\u00a0\n\n| | | | |\n| ----------------- | ---------------: | ---------------: | ------: |\n| Region | 1\\. kvartal 2016 | 1\\. kvartal 2015 | Endring |\n| Vestfold syd | 650 223 | 627 107 | 3,7 % |\n| T\u00f8nsberg-regionen | 1 302 098 | 1 265 837 | 2,9 % |\n| Vestfold nord | 620 077 | 583 697 | 6,2 % |\n| Indre Vestfold | 149 130 | 144 847 | 3,0 % |\n| Sum Vestfold | 2 721 528 | 2 621 488 | 3,8 % |\n\n \n\u00a0\u00a0\n### Chat med en kundekonsulent\n\n\n\n - 30\\. mars 2016\n\nN\u00e5 kan du chatte live med en kundekonsulent. Klikk p\u00e5 det gr\u00f8nne symbolet nederst i h\u00f8yre hj\u00f8rne p\u00e5 siden for \u00e5 starte en samtale. Chatten er betjent fra kl. 07:00 til 20:00 p\u00e5 hverdager. L\u00f8rdager er chatten \u00e5pen fra kl. 09:00 til 18:00.Dersom du benytter chatten utenom \u00e5pningstid vil din foresp\u00f8rsel bli lagret og besvart s\u00e5 fort v\u00e5re kundekonsulenter er p\u00e5 jobb.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ca762b6-ecc2-44d2-acca-c36b15641839"} +{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2011/september/lakselus_pa_biblioteket/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:26Z", "text": "\n\n# Lakselus p\u00e5 biblioteket\n\nLakselusa \u2013 kven ho er, kvar ho driv og kvar ho endar opp \u2013 er tema n\u00e5r Lars Asplin held foredrag laurdag. \n\u00a0\n\nMarie Hauge \nPublisert: 20.09.2011 - Oppdatert: 21.09.2011\n\nLars Asplin er ein av 12 forskarar som bidreg til f\u00f8redragsrekkja \"Glimt fr\u00e5 Forskningen\" p\u00e5 Bergen Offentlege Bibliotek laurdag 24. september (kl. 14:40).\u00a0Arrangementet er i regi av Forskningsdagene i Bergen. Havforskingsinstituttet deltek ogs\u00e5 p\u00e5 Forskingstorget i Bergen og Troms\u00f8 og p\u00e5 Researchers' Night p\u00e5 Akvariet i Bergen.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n## Ny og betre modell\n\nLars Asplin har utarbeidd ein ny og betre modell for korleis lakselusa spreier seg mellom fjordar og langs kysten. Eldre modellar har hatt avgrensa geografisk utstrekking, og forskarane har \"mista\" lusene som har drive utanfor omr\u00e5det.\n\nI den nye modellen kan forskarane studera korleis lusa spreier seg over eit st\u00f8rre omr\u00e5de enn tidlegare. Simuleringar viser at lakselusa kan f\u00f8rast over lange strekningar og at ho spreier seg b\u00e5de i og mellom fjordar.\u00a0\n\n## Biologi og berekraft\n\nDet er i dei tre f\u00f8rste livsstadia lakselusa driv med straumen. Derfor vil Asplin ogs\u00e5 koma inn p\u00e5 biologien til lakselusa i desse fasane. Han kjem ogs\u00e5 til \u00e5 informera om framtidige modelleringar med lakselus. Havforskingsinstituttet \u00f8nskjer \u00e5 utvikla komplette berekraft-modellar, som mellom anna tar opp i seg smitte av lakselus mellom villfisk og oppdrettsfisk.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\u00a0 \n\u00a0\n\n## Fakta om lakselus\n\n**Latinsk navn:** *Lepeophtheirus salmonis salmonis* (Atlanterhavet), *L. salmonis oncorhynchi* (Stillehavet) \n**Utbredelse:** Finnes naturlig i norske farvann. Omfanget har \u00f8kt betraktelig i takt med veksten i oppdrettsn\u00e6ringen. \n**Biologi:** Lakselusen er en parasitt med \u00e5tte livsstadier fordelt p\u00e5 tre frittlevende, to fastsittende og tre mobile stadier. Sl\u00e5r seg ned p\u00e5 laksen i det tredje. \n**St\u00f8rrelse:** voksen hunn: 12 mm (ca. 29 mm inkludert eggstrenger), voksen hann: 6 mm. \n**F\u00f8de:** Skinn og blod fra laksefisk. Lusene spiser f\u00f8rst n\u00e5r de sitter p\u00e5 en vertsfisk (fastsittende og mobile stadier). \n**Formering:** Hele \u00e5ret, men formerer seg hurtigere n\u00e5r temperaturen \u00f8ker utover v\u00e5ren. \n**Spredning:** Frittlevende stadier sprer seg via fjord- og kyststr\u00f8mmer. \n**Bekjempelse:** Biologiske midler (leppefisk) eller kjemikalier (legemiddel).\n\nLakselus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5520b51-f1f0-4c3f-a7bb-3c95c59702f4"} +{"url": "https://snl.no/acetamid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:34Z", "text": "# acetamid\n\nOBS\\! Det har kommet et endringsforslag p\u00e5 denne artikkelen som enn\u00e5 ikke er evaluert.\n\nAcetamid, (av acet-), eddiksyrens amid, CH\u2083CONH\u2082. Fremstilles bl.a. ved t\u00f8rrdestillasjon av ammoniumacetat. Krystallinsk stoff, smeltepunkt 81 \u00b0C, kokepunkt 222 \u00b0C. Brukes bl.a. i kjemisk syntese og i teknikken for \u00f8vrig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d91587a-9810-4554-87ee-c45d18fcad1d"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-kjellerd%C3%B8r/83285", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:04Z", "text": "# Anbud Bytte kjellerd\u00f8r \n\nRegistrert Dato: Onsdag 03. Mars 2010\n\nVi har en kjeller som vi trenger \u00e5 bytte ut kjellerd\u00f8ren i. Den som er der n\u00e5 er bredere enn normalt, og vi skal ha inn en som er smalere, samt sette inn 1 eller 2 rad med glassbyggersten i h\u00f8yden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35c7f963-3f98-4c3c-8b3b-49081d738d72"} +{"url": "http://docplayer.me/2549051-Avgangsutstillingen-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:49Z", "text": "6 11 Tak Denne publikation er lavet i forbindelse med afgangsudstillingen for de studerende, der dimitterer fra det to\u00e5rige masterprogram p\u00e5 Kunstakademiet i Oslo. Udstillingen finder sted p\u00e5 Stenersenmuseet i Oslo og er organiseret af kunstteoretikeren Trude Iversen. \u00c5rets afgangsstuderende og undertegnede \u00f8nsker at takke f\u00f8lgende kunstnere og kunstteoretikere, som har v\u00e6ret involveret i undervisningen i de sidste to semestre: Jacques Andr\u00e9, Lene Berg, Johanna Billing, Pierre Bismuth, Yvette Brackman, Adam Carr, Rachel Dagnell, Dessislava Dimova, Mary Doyle, Sidsel Endresen, Matias Faldbakken, Patrick Guns, Geir Tore Holm, Jakob Kolding, Kate Macfarlane, Olaf Nicolai, Camille Norment, Tone Cecilie Simensen, Mari Slaattelid, Polly Staple, Simon Starling, Michael Stevenson, B\u00f8rre S\u00e6thre, Vibeke Tandberg og Knut \u00c5sdam. Vi vil ogs\u00e5 gerne takke l\u00e6rere, professorer og det \u00f8vrige personale p\u00e5 Kunstakademiet, som b\u00e5de underst\u00f8tter og deltager i undervisningen. Der skal ogs\u00e5 rettes en tak til de mange personer, virksomheder og institutioner, som har hjulpet de studerende med at realisere kunstv\u00e6rker til afgangsudstillingen. Endvidere skal der gives en speciel tak til masterprogrammets assistent Janne Talstad for hendes utr\u00e6ttelige indsats med at tilrettel\u00e6gge studieprogrammet. Tak ogs\u00e5 til designerne, forfatterne samt de \u00f8vrige medvirkende i dette katalog. Og tak til de institutioner, som masterklassen det seneste \u00e5r har samarbejdet med; Office for Contemporary Art Norway, Oslo Kunstforening, The Drawing Room i London og Stenersenmuseet i Oslo. Endelig vil jeg til sidst gerne takke alle masterprogrammets studerende for deres inspirerende engagement og for deres ubetingede dedikation til ideen om samtidskunst. Henrik Plenge Jakobsen April\n\n8 denne teksten. I denne katalogen. P\u00e5 denne utstillingen. I denne byen. I dette landet.eller annet sted i denne verden. Akkurat som denne teksten som er full av komma, punktum, pauser, stillhet. For enhver stillhet i ethvert rom er avhengig av ord som kan understreke den, synliggj\u00f8re den, ta den n\u00e6rmere, gj\u00f8re den mer intim. HPJ: or enhver stillhet i ethvert rom er avhengig av sin st\u00f8y. Musikken slik den er. I seg selv. I alle sine akustiske detaljer. Langt bortenfor notene og melodiene, Beethovens niende og MTV Unplugged. Bortenfor enhver symbolikk. Musikken som lyd. Lyden som musikk. Bortenfor v\u00e5re abstrakte ideer om hva musikk er. Hva vi tror musikk er. Hva vi tror en lyd er. Rett og slett lyden slik den er. Slik den egentlig er. I rommet. I alle sine akustiske detaljer. I ingenting annet enn klangen av seg selv. I ingenting annet. Kort og godt bare lyden i sin reneste form. Mest nakne og nedstrippede form. N\u00e6reste og mest intime form. ML: Kanskje mest \u00e5penbare form. TI: Gitte form. HPJ: I hvert fall i sin mest sanselige form. Lyden som musikk. Musikken som lyd. Som hverdagslig st\u00f8y. Som forsiktig kremting og ukontrollert hosting i en lesesal p\u00e5 Deichmanske. Som plutselig banking p\u00e5 soveromsd\u00f8ra. En banking som f\u00e5r oss til \u00e5 fare sam En banking som br\u00e5tt f\u00e5r oss til \u00e5 huske hvor og hvem vi er. Og som evner \u00e5 si: St\u00e5 opp til det livet du lever\\! Og som \u00f8ker v\u00e5r bevissthet om det rommet vi befinner oss i, det rommet som befinner seg utenfor oss. Den plutselige lyden av bremser som understreker stillheten. Som definerer rommet. 2. Innover i stadig nye rom definert av kremting, hosting, plutselig banking og lyden av skrikende bremser. Akkurat som denne teksten.\n\n14 26 27 Erik Pirolt F\u00f8dt i Kristiansand, 1977 BA Kunstakademiet i Trondheim Man kan komme langt med en romantisk og nevenyttig holdning kombinert med noe drivved og gammelt skrot. Erik Pirolt arbeider i en relativt surrealistisk sone, og hans dypdykk inn i uforutsigbar eventyrlighet har blant annet f\u00f8rt til samarbeidsprosjektet K.Y.S. (Kj\u00e6rlighet, Ydmykhet, Smerte). Han og to kumpaner bygde egenhendig en katamaran verden neppe har sett maken til. Alternativ boform, framkomstmiddel, scene og sosial skulptur alt ble inkorporert i b\u00e5ten. Pirolt & co \u00f8nsket \u00e5 vitalisere det offentlige rommet gjennom sjener\u00f8sitet og frihet; sist sommer styrte de b\u00e5ten fra Kristiansand til M\u00fcnster i Tyskland, hvor de uoppfordret ankom den store skulpturm\u00f8nstringen som da p\u00e5gikk. Mye kretser rundt arkitektur hos Pirolt, som opponerer mot det han ser som overdrevne standardiseringer, strikte rammer og mangel p\u00e5 personlig kreativitet i byggevirksomhet. Med utgangspunkt i tegninger av arkitektoniske fantasikonstruksjoner springer s\u00e6regne materialiserte ytringer ut. Noen av byggeprosjektene synes rent utopiske og paradisiske, men lar seg kanskje gjennomf\u00f8re mot alle odds. Andre har en enklere form som hytter i tr\u00e6r. Uansett handler det for Pirolt om \u00e5 oppl\u00f8se stive grenser mellom dr\u00f8m og virkelighet. Selve byggeprosessen er sammensatt av det planlagte og spontane. Pirolt holder fram det han kaller fribygging som ideal, en intuitiv og improviserende form for konstruksjon. Pirolts prosjekter er mangeslungne, og hans egenproduserte valuta piro, etablert i 1999, er ett av dem. I f\u00f8lge ham selv er valutaens m\u00e5l intet mindre enn \u00e5 bli den eneste i verden, og det som skiller den fra konvensjonelle valutasystemer er at den har en kunstnerisk verdi, i tillegg til realverdien ( piro skal tilsvare noe slikt som NKR en verdi som reguleres av salg og ettersp\u00f8rsel). H\u00e5ndlagde grafikksedler og mynter st\u00f8pt i s\u00f8lv produseres hvert \u00e5r i n\u00f8ye kontrollerte opplag, disse blir lagt ut for salg. Hensikten bak den nye valutaen er blant annet \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 tenke over hva penger egentlig er. Den kommersielle tankegangen, tett knyttet til kunstproduksjon, blottlegges. P\u00e5 avgangsutstillingen viser Pirolt ogs\u00e5 det firedelte videoarbeidet Indrefittas eksistensielle problem, med fokus p\u00e5 det bisarre. Fire kvinner ringer en prest for \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg om vill vekst av kj\u00f8nnsorganet, og presten bringer den abnorme fysikken opp til et vidl\u00f8ftig og \u00e5ndelig niv\u00e5. Religi\u00f8sitet og platthet filtreres sammen p\u00e5 avsindig maner. Line Ulekleiv Skisse til hus Litografi 2007\n18 34 35 Hans E. Thorsen F\u00f8dt i Oslo, 1977 BA Statens Kunstakademi Cand. Mag. UIO (sosiologi, kunsthistorie og retorikk) Dokumentasjon som metode st\u00e5r sentralt hos Hans E. Thorsen. Dette ble demonstrert blant annet i hans bachelorprosjekt i 2006, hvor han forflyttet sin mor, direkt\u00f8r for Bildende Kunstneres Hjelpefond, og hennes komplette kontor til utstillingen p\u00e5 Stenersenmuseet. Ogs\u00e5 i et prosjekt som stadig relokerte en knalloransje campingvogn som mobilt objekt, avfotografert i stadig nye omgivelser, er dokumentasjon en grunnleggende faktor. Det sosialt orienterte prosjektet og en interesse for formidling preger Thorsen, som gjerne tar narrativt utgangspunkt i sin egen person. utvetydighet som forstyrres av Thorsen. Ved \u00e5 presentere Stenersenmuseet som en mulig destinasjon bryter Thorsen med markas egen logikk som natursted. Prosjektets publikum er dermed inndelt i to grupper; de som forventer en kunstretorikk p\u00e5 Stenersenmuseet og de i turl\u00f8ypene, som kanskje minst av alt forventer \u00e5 v\u00e6re vitne til kunst. Begge steder peker mot et annet sted, og slik \u00f8nsker Thorsen \u00e5 koble sammen den utbredte naturinteressen og en smalere kunstspesifikk aktivitet. Thorsen aktiverer med dette en klassisk kunsthistorisk arv som knytter sammen natur og kultur med nasjonalromantikken og land art tradisjonen i hver sin ende av skalaen. Naturen blir s\u00e5ledes en vedvarende arena for kunstproduksjon. Line Ulekleiv Veien til Stenersenmuseet best\u00e5r i f\u00f8rste ledd av en serie med skilt, som er satt opp p\u00e5 forskjellige steder i Oslomarka. Disse skiltene intervenerer i markas allerede omfattende system av skilt utplassert av Skiforeningen og Turistforeningen, som i krysningspunkter for stier, veier eller skil\u00f8yper angir retning og distanse til forskjellige destinasjoner, eksempelvis Ullev\u00e5lseter. Thorsen har kopiert disse skiltenes visuelle mal, saklig og gjenkjennelig og har f\u00e5tt laget skiltene gjennom Skiforeningen. Men han utvider turg\u00e5erens umiddelbare radius ved \u00e5 angi retning og distanse fra det stedet de befinner seg til Stenersenmuseet, \u00e5stedet for avgangsutstillingen. Thorsens skilt er parasitter p\u00e5 skiltklynger langs en rute fra Thorsens familiehytte p\u00e5 Mylla, gjennom Nordmarka til Sognsvann stasjon. P\u00e5 avgangsutstillingen vises en serie med fotografier av disse spesialkonstruerte skiltene. Fotografiene kan oppfattes b\u00e5de som dokumentasjon av det stedsspesifikke prosjektet og som selvstendige verk. Thorsen sirkler inn naturens s\u00e6rposisjon som vedtatt rekreasjonsomr\u00e5de ved \u00e5 g\u00e5 rett inn i en tursituasjon og vri om p\u00e5 dens rammeverk og kjente mark\u00f8rer. Skiltet peker per definisjon p\u00e5 noe annet, dets indeksikale funksjon bygger p\u00e5 en Veien til Stenersenmuseet Skilt/prosjektdokumentasjon Nordmarka\n20 38 39 Herman Mbamba F\u00f8dt i Namibia, 1980 BA Statens Kunstakademi Tilsynelatende oversikt Herman Mbambas intrikate malerier er ved f\u00f8rste blikk helt flate. Men flatheten rommer ulike lag av informasjon; bildene oppleves helt ulikt p\u00e5 n\u00e6rt hold og p\u00e5 distanse. Dette tricket er velkjent i Vestens maleritradisjon, og er egentlig en optisk lek med forestillinger om hva man egentlig ser. Mbambas malerier kan oppfattes som for eksempel Google Maps, der en selv kan velge \u00e5 se verden n\u00e6rt, til og med naboens veranda, eller \u00e5 velge en distansert, tilsynelatende oversikt. Uansett distanse til overflaten vil likevel informasjonen v\u00e6re ufullstendig, og p\u00e5kreve v\u00e5r aktive, og dermed subjektive fortolkning. Denne fortolkningen er basert p\u00e5 en skala, og kan dermed oppleves som objektiv: men selv v\u00e5re valg av skala er subjektive, og vil n\u00f8dvendigvis p\u00e5virke v\u00e5r forst\u00e5else av hva vi faktisk ser. Mbamba, som ble f\u00f8dt p\u00e5 \u00e5ttitallet, er vel kjent med slike problemstillinger. Da han vokste opp i det Apartheid-kontrollerte Namibia ble han ogs\u00e5 kjent med virkeligheten i et institusjonalisert, rasistisk samfunn: tradisjonene fra den materielt karrige, men likevel visuelt rike tiden under raseskillets diktatur er behandlet uten sentimentalitet, men med innlevelse, i Mbambas bilder. M\u00e5ten han distribuerer sort og hvitt rundt sterke lokalfarger, er et direkte l\u00e5n fra tradisjonen med den fattige papp-grafikken utviklet under meget begrensede \u00f8konomiske forhold i skyggen av Det S\u00f8rlige Afrikas tidligere system. Bakgrunnen fra namibisk grafisk tradisjon har blitt konfrontert med Vestens kunstparadigmer under studiene ved Statens kunstakademi. Likeledes har livet i Norge, der hver dag m\u00e5 minne han om at han er en afrikaner i det post-koloniale Europa, v\u00e6rt merkelig. Mbamba er deltaker i et liberalt, europeisk, samfunn, som likevel har klare distinksjoner mellom oss og dem. Slike motsetninger har v\u00e6rt viktige for Mbamba, som etter den namibiske frigj\u00f8ringen har unders\u00f8kt hva som egentlig skjedde etter friheten fra rasistenes regime. Fra sin base helt nord i verden, har han vendt tilbake og sett n\u00e6rmere p\u00e5 en nasjonalt etablert sannhet, som har vist seg \u00e5 romme mange paradoksale og undertrykte konflikter. Det som i utgangspunktet var en frigj\u00f8ringsbevegelse, har i ettertid misbrukt mandatet fra Folket, og samtidig omskrevet den egentlige bakgrunnen for hvordan den kom til makten. Herskerne i dagens Namibia undertrykker, og dreper, sine tidligere kamerater. Mbambas euro-afrikanske identitet blir bearbeidet i visuelt fascinerende malerier, fremstilt ved hjelp av billige tusjer og collager. Her spiller han b\u00e5de p\u00e5 sin oppvekst, og identifisering med norsk virkelighets klassesamfunn. Disse bildene er verdt \u00e5 se p\u00e5, fordi de rommer noe alle kan kjenne seg igjen i, men ikke n\u00f8dvendigvis vedkjenne seg. De flate maleriene handler om \u00e5 v\u00e6re menneske, og \u00e5 forst\u00e5 verden, gjennom \u00e5 forst\u00e5 oss selv. Anders Eiebakke THECOMICALWARRIORCLOWN Tegning 21x29.7 cm\n22 42 43 Jack Bangerter F\u00f8dt i Boise, Idaho, USA i 1981 BA Northern Arizona University, USA Rijks Universiteit Groningen, Nederland (2003) The Working Week - Sunday Sermon Hey, it s Jesus, the bearded man in the red robe. His halo leaves little to doubt about his sainthood. In one of the watercolors Jack Bangerter assembled in his series Advent, Jesus reaches out to two skeletons, that in return stretch their boney hands to him, rendered in a style that emulates the simplistic approach of illustrations in children s bibles. But is Jesus raising the dead, as in the biblical stories, or has he come back to raise the dead? Or is he simply shaking the hands of some skeletons, as if he was a rock star and these were his fans? In another painting Jesus seems to be explaining something to an even more bizarre group of listeners, consisting of two skeletons and three hermaphrodites. But what is Jesus sharing with them? On a second note, he may just be shrugging. Maybe all he s saying is something along the lines of: I don t know... Bangerter s work is informed by his religious upbringing in Utah, as a member of the Church of Jesus Christ of Latter Day Saints, a very community oriented religion, as he describes it. Jesus thereby represents an idea of religious values deeply embedded in a community informing a culture with political consequences that influence every aspect of life. In Bangerter s works however, in spite of halo or robe, Jesus shows authority but hardly offers any orientation. He is recognizable, but not in a way that allows the viewer to decipher in terms of a concise iconology. As if he was a relative of the hermaphrodites, who physically embody ambiguousness as members of a third sex, escaping the binary system of gender. And the living skeletons seem to be at least as cheerful and alive as the others in these works, as if they had escaped from a dia de los muertos representation. If the Advent is a time of waiting, for Christmas, or the second coming of the Messiah, then Bangerter s characters appear to wait for clarification, about themselves. This is where the viewer comes in - only he can connect the dots, if he wants the experience of Jack Bangerter s work to amount to anything beyond being merely a rather hermetic illustration of an idiosyncratic narrative. In this sense, this is a very religious work, that believes in the best of the viewer, as much, as it appears to believe in the best of Jesus as a religious figure that can bring people together, if only to discuss what these paintings mean. But that s a first step already. Andreas Schlaegel Jesus, Three Hermaphrodites, and Two Skeletons Akvarell p\u00e5 papir Virgin, Two Dogs, and One Lounging Skeleton Akvarell p\u00e5 papir\n FORSLAG OG IDEER TIL Spr\u00e5kleker og bokstavinnl\u00e6ring POCOS hjelper barnet med spr\u00e5kutvikling og begrepsforst\u00e5else og er ogs\u00e5 nyttig til trening av \u00f8ye-h\u00e5nd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0e6d7c3-4676-41d9-b36f-8e1033abba88"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_strategen-ava-mccarthy-9788202333522", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:53Z", "text": "| --------------- | ------------- |\n| Forfatter: | Ava McCarthy |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 400 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | The insider |\n| Oversatt av: | Lie, Frank |\n| ISBN/EAN: | 9788202333522 |\n\n \n##### Omtale Strategen\n\n Den tidligere hackeren Henrietta \"Harry\" Martinez er i en h\u00e5pl\u00f8s situasjon. Hun havner tilsynelatende tilfeldig i flere livstruende situasjoner og blir mer og mer overbevist om at noen er ute etter henne. En av farens tidligere forretningsforbindelser, som kaller seg Profeten, kontakter henne p\u00e5 mystisk vis og krever penger av henne \u2013 mange penger \u2013 som faren sitter i fengsel for \u00e5 ha tilranet seg p\u00e5 u\u00e6rlig vis. \n \nHarry er tross alt sv\u00e6rt glad i faren. Han l\u00e6rte henne alle sine spesialiteter, som poker og intrikate banktransaksjoner, og denne l\u00e6rdommen og datakunnskapene skal komme godt med da hun tar opp jakten p\u00e5 b\u00e5de Profeten og pengene, en jakt som f\u00f8rer henne fra London til Dublin, Z\u00fcrich og Bahamas, der penger kan oppbevares sv\u00e6rt diskr\u00e9.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a385f73-834e-474a-948a-b61f8106da2e"} +{"url": "http://www.dinside.no/jobb/startcash-til-grndere/62194106", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:31Z", "text": "\n\n## Startcash til gr\u00fcndere\n\nSlik f\u00e5r du etablererkroner.\n\n30\\. oktober 2006 kl. 3.30\n\n Inga Ragnhild Holst \n\nfra norsk tipping\n\nMette Foss Dalseg og Hanne Lund ville s\u00e5 innihampen starte opp en forretning, Skald Norge, tuftet p\u00e5 tradisjon, mat og nytt design. Og det fikk de til. Gode salgsevner og litt drahjelp fra det offentlige har f\u00e5tt l\u00f8ftet bedriften fra id\u00e9stadiet og ut til \u00e5 bli en b\u00e6rekraftig forretning.\n\n### Tradisjon i splitter ny drakt\n\nDalseg og Lund \u00f8nsker \u00e5 ta med tradisjonen inn i det nye. De har laget et konsept med gaveesker med tradisjonsmat innpakket i nytt design. Eskene er fylt med spekeskinker, p\u00f8lser, geleer, sjokolade, drops, oster, flatbr\u00f8d og oljer. Maten er produsert i Mj\u00f8s- og \u00f8stlandsfylkene av slike som Anni i Ringebu, norgesmester i spekeskinker; av Aukrust g\u00e5rd, eksperter i \u00f8kologisk dyrkede urter; og sm\u00e5 g\u00e5rdsmeierier som lager ost.\n\nMed i eskene, som mange firmaer n\u00e5 sender sine forbindelser som julepresanger, kommer ogs\u00e5 vardeformede tallerkner designet av Kathinka Dysthe utformet som vardestener og oppbevaringsposer i lin, slik man f\u00f8r i tiden pakket maten i - og som holder maten frisk i dagens kj\u00f8leskap. Og et kort som forteller hvor delikatessene kommer fra.\n\nEn forutsetning for \u00e5 f\u00e5 offentlige drahjelp til egen virksomhet er at det er hold i ideen. Innovasjon Norge trodde p\u00e5 Lund og Dalsegs forretningsid\u00e9. De to fikk plass i Gj\u00f8vik kunnskapspark i 2005.\n\n\\- Vi fikk status som inkubatorbedrift. Dermed fikk vi plass i parken. Her f\u00e5r vi lav husleie, tilgang p\u00e5 nettverk og kontor. Kriterierer for \u00e5 f\u00e5 plass var at v\u00e5r bedrift skulle kunne skape arbeidsplasser, drive nyskapning og kunne n\u00e5 ut internasjonalt. Vi sk\u00e5ret p\u00e5 alle kriteriene, sier Mette Foss Dalseg til DinSide.\n\nOg ikke nok med det: De fikk ogs\u00e5 stipend p\u00e5 175.000 kroner til \u00e5 sjekke om forretningsideen ikke bare h\u00f8rtes gjennomf\u00f8rbar ut, men ogs\u00e5 kunne dokumentere at den hadde livets rett.\n\n### Virkemiddel\n\n\n\n \nDet er Innovasjon Norge som fordeler offentlige midler til etablerere og oppfinnere. Fire grupper prioriteres i dag:\n\n**Etablerere:** Det gis stipender til sm\u00e5bedriftsetablerere med vekstpotensiale. Kvinner og unge inntil 35 \u00e5r i n\u00e6rinssvake omr\u00e5der av landet prioriteres s\u00e6rlig. Det gis inntil 400.000 kroner per prosjekt.\n\n**Bygdeutviklere:** Det gis bygdeutviklingsstipender til personer tilknyttet landbrukseiendom. Kvinner og unge har h\u00f8y prioritet.\n\n**Inkubatorbedrifter:** Bedrifter som er tilknyttet en inkubatorpark kan f\u00e5 stipend i utviklings- og etableringsfasen. Kunnskaps- og teknologibedrifter med vekstpotensiale og bedrifter med internasjonalt tilpassete produkter priortieres.\n\n**Nettverkskredittgrupper:** Det gis midler til nettverkskredittgrupper best\u00e5ende av 5 -7 medlemmer. Hvert medlem kan l\u00e5ne inntil 80.000 av gruppens kapital.\n\n### Kursing for etablererspirer\n\n##### Innovasjon Norge\n\nInnovasjon Norge tok over i 2004 over virksomheten til Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Statens veiledningskontor for oppfinnere, Norges Eksportr\u00e5d og Norges Turisr\u00e5d. Form\u00e5let er \u00e5 fremme l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling i hele landet og \u00e5 profilere Norge og norsk n\u00e6ringsliv. Dette skal gj\u00f8res ved \u00e5 \u00f8ke antallet etablerere og bidra med innspill overfor myndighetene.\n\nHar du firmadr\u00f8m, men er usikker p\u00e5 hvordan g\u00e5 i gang med det hele kan ogs\u00e5 kommunene bist\u00e5. De tilbyr kurs til folk som vil etablere egen virksomhet. I Oslo kommune, for eksempel, tilbyr n\u00e6ringsetaten en serie med kurs som spenner over temaer som er viktig for etablerere:\n\nGrunnleggende regnskapsforst\u00e5else\n\n### Syk eller arbeidsledig?\n\nHar du syke- eller dagpenger kan du ogs\u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 beholde disse pengene under etablering av egen bedrift.\n\nGry Gaard er utdannet milj\u00f8l\u00e6rer og jobbet som vikar i videreg\u00e5ende skole. Da vikaroppdraget opph\u00f8rte, fikk hun dagpenger.\n\n\\- Men s\u00e5 fikk jeg et tips om etablererkurs og meldte meg p\u00e5. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt kurset startet jeg egen bedrift, *Milj\u00f8l\u00e6re, pedagog og konsulent Gry Gaard*. I etableringen og under oppstarten, til sammen ni m\u00e5neder fikk jeg dagpenger. Jeg synes dette tiltaket er flott, sier den n\u00e6ringsdrivende kvinnen, Gry Gaard til DinSide.\n\nGaard har hatt flere oppdrag, blant andre for Fredskorpset, FN-sambandet, direktoratet for naturforvaltning og Ella Milj\u00f8bil og milj\u00f8filmprosjektet NUF Global.\n\n\\- Det er flott \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8konsulent i Troms\u00f8. Her er man opptatt av milj\u00f8 og verdens milj\u00f8dag 2007 er gitt Troms\u00f8.\n\nI tillegg til rene penger tilbyr Innovasjon Norge kompetansekurs og r\u00e5dgivning.\n\n### Distriktspolitisk verkt\u00f8y\n\n#### Gr\u00fcnder i magen?\n\n##### \u00d8nsker du \u00e5 starte egen bedrift? (Avsluttet)\n\nJa(67%)\u00a0537\n\nHvis jeg fikk hjelp til \u00e5 starte, s\u00e5.(30%)\u00a0243\n\nNei(3%)\u00a022\n\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \nTil grunn for midlene ligger politiske f\u00f8ringer. I statsbudsjettet for 2007 har Regjeringen foresl\u00e5tt \u00e5 bevilge 1,117 milliarder kroner til Innovasjon Norge. Midlene skal fremme forskning og utvikling, oppfinnere, reiselivsn\u00e6ring og foretak med vekstpotensiale ogs\u00e5 utenfor landets grenser, er s\u00e6rlig prioritert. Og en b\u00f8r merke seg at Oslo-omr\u00e5det ikke st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 lista.\n\n\\- Etableringer baser p\u00e5nye produkter eller tjenester er h\u00f8yt prioritert, sier Tove Fors\u00e5, seniorr\u00e5dgiver i Innovasjon Norge. - Det skal ogs\u00e5 v\u00e6re et stort \u00f8konomisk potensiale. I tillegg kommer distriktspoltiske f\u00f8ringer inn i bildet. Enkelte fylker har n\u00e6ringer de \u00f8nsker \u00e5 fronte i forhold til nyetableringer.\n\n**Dermed faller produkter og tjenester som allerede finnes p\u00e5 markedet ut. Innovasjon Norge opplyser ogs\u00e5 at etableringer innen aleternativ medisin og ditto behandling, detaljhandel, import, virksomhet som det offentlige tilbyr og hobbyvirksomhet ligger lavt p\u00e5 prioriteringslisten.**\n\n### Krav til s\u00f8keren\n\n\\- Vi vurderer n\u00f8ye de ulike s\u00f8keren, sier Tove Fors\u00e5.\n\nDet stilles store krav til hvem som skal f\u00e5 offentlige etablererkroner:\n\ns\u00f8keren vurderes ut fra utdanning, praksis og personlige egenskaper, motivasjon og \u00f8konomisk evne.\n\nS\u00f8keren m\u00e5 utarbeide en forretningsplan og den b\u00f8r v\u00e6re langsiktig.\n\n### Salgsledd\n\nSkald Norge har ikke bare s\u00e5 langt gjort alt riktig i forhold til \u00e5 f\u00e5 de offentlige kronene, men de har ogs\u00e5 gode utsikter til \u00e5 gj\u00f8re bedriften l\u00f8nnsom:\n\n\\- Vi omsatte for 600.000 kroner i fjor. Og vi skal n\u00e5 ut i Skandinavia. Det er v\u00e5rt m\u00e5l, sier Mette Foss Dalseg.\n\nHun tror mange har gode ideer, men at salget er vanskelig.\n\n\\- Vi er i en bransje hvor mange drar til \u00f8sten for \u00e5 handle billige varer. Disse m\u00e5 vi konkurrere mot. Men vi tror det kan v\u00e6re bra \u00e5 v\u00e6re annerledes.\n\n##### Andre finansieringskilder\n\nDet finnes ogs\u00e5 andre kilder til etablering av ditt fantastiske produkt eller tjeneste: Argentum og Norsk Venturekapitalforening har gode oversikter. Ogs\u00e5 gjennom EU/E\u00d8S er det mange gode kilder. Eurodesk formidler ulike prosjektst\u00f8tte for unge. Se ogs\u00e5 Bedin for mer informasjon.\n\n \n*Kilder: Skald Norge, Innovasjon Norge*\n\n*Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at Dalseg i artikkelen ikke er i slekt med Dalseg i DinSides \u00f8konomiredaksjon.*\n\n1. Hvor b\u00f8r du kj\u00f8pe de harde pakkene?\n2. F\u00e5 kontroll p\u00e5 rabattene\n3. Det starter med kj\u00f8p p\u00e5 kreditt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6732c482-b640-4530-98a9-d626012aa0c9"} +{"url": "http://docplayer.me/450247-Markedsrapport-februar-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:19Z", "text": "1 Markedsrapport Februar 2010\n\n\n\n2 Utvikling i Januar Januar Oslo b\u00f8rs: -4,6% S\\&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten uteble definitivt ogs\u00e5 i \u00e5r, og de fleste markeder endte ned. Markedet har priset inn sv\u00e6rt optimistiske forutsetninger, og det virker som mange investorer begynner og ta f\u00e5 et mer edruelig syn p\u00e5 verden.\n\n\n\n3 Den vedtatte sannheten H\u00d8Y RISIKO = H\u00d8Y AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid l\u00f8nne seg \u00e5 ta h\u00f8y risiko\n\n\n\n4 Den vedtatte sannheten Kilde: altomfond.no\n\n\n\n5 Den vedtatte sannheten Aksjemarkedet gir over tid betydelig h\u00f8yere avkastning enn risikofri rente Vi legger videre til grunn at aksjer forventes \u00e5 gi 5,5%-poeng meravkastning (utover pengemarkedet, red anm.) (dvs. 10,5%) \u00d8ystein Medlien, analysesjef, Grieg Investor\n\n (dvs.\")\n\n22 Viktig informasjon - disclaimer De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg p\u00e5 kilder som anses som p\u00e5litelige. NORCAP garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelsene i presentasjonen reflekterer NORCAPs oppfatning p\u00e5 utarbeidelsestidspunktet, og NORCAP forbeholder seg retten til \u00e5 n\u00e5r som helst endre syn uten varsel. Denne presentasjonen skal p\u00e5 ingen m\u00e5te forst\u00e5es som en ubetinget anbefaling om kj\u00f8p eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer m\u00e5 ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk v\u00e6re beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle s\u00e5 vel som stige. NORCAP p\u00e5tar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forst\u00e5elsen av og/eller bruken av denne analysen. NORCAP, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets n\u00e6rst\u00e5ende kan ha eierinteresser i nevnte produkter eller underliggende selskaper, og kan kj\u00f8pe eller selge slike produkter. Reproduksjon av innhold i denne presentasjonen kan kun skje med kildehenvisning til NORCAP.\n\n N\u00c6RINGSEIENDOM M\u00d8TER VEGGEN The happy days for \u00e5 investere i norsk n\u00e6ringseiendom er forbi for denne gang, mens en stadig stigende oljepris med dertil dyrere bensinpris preger den globale \u00f8konomien. (Foto:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd0ac8e5-04dc-4061-88eb-079f3e7e6889"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/sopp-og-gronnsakscrepes/182716", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:15Z", "text": "# Sopp-og gr\u00f8nnsakscrepes\n\nHastverk? Ikke la d\u00e5rlig tid g\u00e5 ut over middagskosen. Lag derfor noe enkelt og godt, gjerne basert p\u00e5 gr\u00f8nnsaker. Vi serverer crepes, eller pannekaker med fyll. En deilig spansk hvitvin har du vel sikkert tid til - og lyst p\u00e5 - uansett.\n\n## Sopp-og gr\u00f8nnsakscrepes\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n#### Ingredienser\n\n8 **pannekaker** \u00a0(se oppskrift)\n\n**Fyll:**\n\n200 g sjampinjonger eller annen sopp\n\n1 aubergine, ca.250 g\n\n1 squash, ca.250 g\n\n1 r\u00f8dl\u00f8k\n\n1 ss sm\u00f8r\n\n2-3 ss r\u00f8mme\n\n1 dl revet Jarlsberg, eller annen revet ost\n\n1 ts salt\n\n1/8 ts pepper, malt\n\n**Gratinering:**\n\n1 dl revet Jarlsberg eller annen revet ost\n\n**Tilbeh\u00f8r:**\n\nTomatskiver\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nCr\u00eapes er fint \u00e5 ha p\u00e5 lur til en lett lunch eller kveldskos. Alt kan forberedes i god tid, bare vent med gratineringen.\n\nI stekeovnen: 250 grader C, ca. 10 minutter\n\nStek pannekakene. Grovhakk soppen, skj\u00e6r squash og aubergin i terninger og hakk r\u00f8dl\u00f8ken. Stek alt lett ca. 5 minutter i sm\u00f8r. R\u00f8r inn r\u00f8mmen og osten og smak til med salt og pepper. Fordel fyllet p\u00e5 pannekakene og rull dem sammen. Legg dem med skj\u00f8ten ned i en smurt ildfast form. Str\u00f8 over resten av osten.\n\nGratiner cr\u00eapes rett f\u00f8r servering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b7a69e6-75f7-491c-89b5-485f3d5908c0"} +{"url": "http://docplayer.me/2409715-Denne-rettledningen-beskriver-hvordan-du-skal-forholde-deg-i-en-eksamenssituasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:13Z", "text": "1 RETTLEDNING OG REGLEMENT FOR EKSAMINANDER Ordet eksaminand omfatter b\u00e5de elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Det er viktig at alle som befinner seg i eksamenslokalet, tar hensyn til hverandre og f\u00f8lger de regler som gjelder. M\u00e5let med denne rettledningen er at den skal bidra til at eksamen gjennomf\u00f8res p\u00e5 en trygg og sikker m\u00e5te, og i en s\u00e5 god atmosf\u00e6re som mulig. Eksamenstilsynet (eksamensvaktene) har to hovedoppgaver under eksamen. Den ene er \u00e5 p\u00e5se at du f\u00f8lger reglementet, og den andre oppgaven er \u00e5 yte deg n\u00f8dvendig service av praktisk karakter under eksamen. Brudd p\u00e5 reglementet og rettledningen kan f\u00f8re til at du ikke f\u00e5r avlegge eksamen denne gangen. GJENNOMF\u00d8RING AV EKSAMEN FRAMM\u00d8TE. M\u00f8t fram til eksamen i god tid og seinest til angitt tidspunkt som du har f\u00e5tt opplyst av eksamensansvarlige, eller gjennom det innkallingsbrevet du f\u00e5r fra skolen. Framm\u00f8te er vanligvis 60 minutter f\u00f8r eksamen starter. For seint framm\u00f8te kan f\u00f8re til at du m\u00e5 vente til neste ordin\u00e6re eksamen f\u00f8r du kan g\u00e5 opp til eksamen i vedkommende fag. LEGITIMASJON. \u0397usk \u00e5 ta med gyldig legitimasjon.\n\n har to hovedoppgaver under eksamen.\")\n\n2 FORHOLDENE I EKSAMENSLOKALET. Sett deg straks p\u00e5 tilvist plass og ikke forlat denne uten tillatelse fra eksamenstilsynet. \u0392are tillatte hjelpemidler f\u00e5r v\u00e6re p\u00e5/ved pulten. \u039aontroller at du har mottatt riktig eksamensoppgave. Dersom du mener at du har utlevert feil oppgave, m\u00e5 du straks melde fra om dette til eksamenstilsynet. Ved digital eksamen sjekk at du er logget og at kikkerten er synlig p\u00e5 skjermen. Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon, unntatt med de eksamensansvarlige. Hodetelefoner/\u00f8replugger er ikke tillatt. f\u00e5tt EKSAMENSTID For skriftli g eksamen: Den tid som er fastsatt p\u00e5 oppgavearket. I tillegg kan du bruke inntil 15 min. til \u00e5 klargj\u00f8re besvarelsen dersom noe annet ikke er bestemt. For tverrfaglig praktisk eksamen: Inntil 5 timer For muntlig eksamen: Inntil 30 min. For muntlig/praktisk eksamen: Inntil 45 min. PC BRUK, PAPIR OG INNF\u00d8RING. De fleste eksamener gjennomf\u00f8res p\u00e5 pc. For sentralgitte eksamener besvart p\u00e5 pc leveres besvarelsen digitalt. Dersom besvarelsen skrives for hand, skal alt papir som brukes ved eksamen, v\u00e6re merket med skolens navn, og bli utlevert av eksamenstilsynet. Utlevert papir m\u00e5 ikke deles eller rives i stykker \u0391lt papir skal leveres inn f\u00f8r du forlater eksamenslokalet MERKING AV BESVARELSEN Eksamensleder gir beskjed om hvordan toppteksten p\u00e5 eksamensbesvarelsen skal utfylles. SKRIV IKKE NAVNET DITT P\u00c5 SVARARKENE. BESVARELSEN M\u00c5 IKKE MERKES SLIK AT SENSOR KAN VITE HVEM SOM HAR SVART P\u00c5 OPPGAVEN.\n\n\n\n3 INNLEVERING AV BESVARELSEN. Ved digital eksamen: Se egen veiledning Ved papirbesvarelse: Gi tegn til eksamenstilsynet n\u00e5r du vil levere besvarelsen. Din besvarelse vil da bli hentet hos deg. Forlat ikke plassen din f\u00f8r du f\u00e5r klarsignal om at det er i orden. Du skal levere inn alle arkene som du har brukt. Svararkene skal leveres for seg og v\u00e6re nummerert. Arkene fra forberedelsesdelen og kladdearkene leveres ogs\u00e5 inn. Hvis du leverer inn f\u00f8r eksamenstidens slutt, m\u00e5 ogs\u00e5 selve eksamensoppgaven leveres inn. Hvis sykdom eller annen rimelig grunn er \u00e5rsak til at du ikke rekker \u00e5 fullf\u00f8re besvarelsen i l\u00f8pet av den fastsatte tiden, kan kladdeark f\u00f8lge med besvarelsen. Dersom du sitter til eksamenstidens slutt og ikke er ferdig med innf\u00f8ringa, kan ikke eksamenstilsynet nekte deg \u00e5 legge ved kladd. Sensorene kan da ta hensyn til kladden i den grad de finner det rimelig. HJELPEMIDLER VED EKSAMEN. Ulike hjelpemidler kan v\u00e6re tillatt i de enkelte fagene. Oversikt over hvilke hjelpemidler du kan ha med til eksamen, skal du p\u00e5 forh\u00e5nd ha f\u00e5tt utlevert/f\u00e5tt informasjon om fra skolen. Du er selv ansvarlig for \u00e5 ta med de hjelpemidler som er tillatt. Eksamenstilsynet vil kontrollere dine hjelpemidler. Elektroniske hjelpemidler som kan benyttes til eksamen, kan bli kontrollert. Generelle hjelpemidler som er tillatt er: L\u00e6replan og vurderingsveiledning i faget, lommeregner i alle fag hvor det er behov for regneferdigheter, og ordb\u00f8ker/ordliste. BRUDD P\u00c5 REGLENE, FUSK ELLER FORS\u00d8K P\u00c5 FUSK. \u0392rudd p\u00e5 reglementet eller bestemmelser som er gitt av eksamenstilsynet, kan, i alvorlige tilfeller, f\u00f8re til at du blir bortvist fra eksamen i vedkommende fag. Fusk, eller fors\u00f8k p\u00e5 fusk f\u00e5r alvorlige konsekvenser som inneb\u00e6rer at du ikke f\u00e5r eksamenskarakter. For elever som f\u00e5r eksamen annullert p\u00e5 grunn av fusk eller fors\u00f8k p\u00e5 fusk, faller standpunktkarakteren bort. KLAGERETT: Er du blitt bortvist fra eksamen, kan vedtaket p\u00e5klages og sendes via eksamensansvarlige til Fylkesmannens utdanningsavdeling. Klagefristen er 3 uker.\n\n\n\n4 FORFALL P\u00c5 GRUNN AV SYKDOM. Dersom du blir syk og ikke kan m\u00f8te til eksamen, m\u00e5 du straks melde fra til skolen. Legeattest skal snarest leveres eksamensskolen. Dersom du blir syk under eksamen, m\u00e5 du straks melde fra til eksamenstilsynet som da vil varsle eksamensansvarlig p\u00e5 skolen. \u0395ksamensansvarlig avgj\u00f8r om det er grunnlag for \u00e5 avbryte eksamen med rett til utsatt pr\u00f8ve. EKSAMENSRESULTAT UTSATT, NY OG S\u00c6RSKILT PR\u00d8VE. SENSUR: Resultatet av eksamen f\u00e5r du ved \u00e5 henvende deg til skolen som arrangerte eksamenen. Privatister vil f\u00e5 resultatene p\u00e5 Min side i privatistweb, elever i SkoleArena. Skolen gir opplysninger om n\u00e5r sensuren tidligst blir offentliggjort. UTSATT EKSAMEN. Dersom du har dokumentert gyldig forfall ved ordin\u00e6r eksamen, har du rett til \u00e5 g\u00e5 opp til utsatt eksamen. Dersom du vil ta utsatt pr\u00f8ve ved en annen skole enn den du avla eksamen ved, m\u00e5 du vise dokumentasjon p\u00e5 at du har rett til utsatt pr\u00f8ve. RETT TIL S\u00c6RSKILT PR\u00d8VE. Dersom du har f\u00e5tt karakteren 1 i standpunkt i et fag, har du rett til s\u00e6rskilt eksamen i faget, dersom du ikke er trukket ut til eksamen i faget eller dersom det gjelder et fag som det vanligvis ikke holdes eksamen i. RETT TIL NY PR\u00d8VE. Dersom du har f\u00e5tt karakteren 1 til eksamen, har du rett til ny eksamen i faget. Skolen orienterer deg n\u00e6rmer om reglene her. Dersom du er privatist og f\u00e5r 1, kan du melde deg opp igjen ved neste privatisteksamen og betale p\u00e5 nytt. S\u00c6RSKILT TILRETTELEGGING AV EKSAMEN: Etter s\u00f8knad kan elever/privatister f\u00e5 tilrettelagt forhold ved eksamen. Dette forutsetter at du kan dokumentere dine behov, for eksempel med legeattest eller sakkyndig uttalelse som sier hva tilretteleggingen b\u00f8r v\u00e6re.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04fd0e3b-5c24-419f-b7f7-1f33bcc06d32"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/NOKAS-vekteren-loslatt-398905b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:15Z", "text": "# NOKAS-vekteren l\u00f8slatt\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:55\n\nPublisert: 21.nov.2006 16:37\n\n - \n \n Vekteren som ga David Toska informasjon om NOKAS-sentralen, ble tirsdag l\u00f8slatt fra varetekt. FOTO: SCANPIX \n\nEtter \u00e5 ha tilbrakt over fire timer i NOKAS-vitneboksen, gikk den omtalte vekteren rett ut i friheten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen 26 \u00e5r gamle vekteren ble l\u00f8slatt fra varetekt etter at han ble framstilt som vitne i NOKAS-ankesaken tirsdag. Han ble p\u00e5grepet etter at David Toska under sin forklaring i Gulating lagmannsrett, navnga ham som sin informant i planleggingen av ranet. Siden 9. oktober har vekteren sittet i varetekt.\n\n\u2013 Fengslingen g\u00e5r ut i dag. Vi anser det ikke som n\u00e6rliggende fare for bevisforspillelse og han vil derfor bli l\u00f8slatt etter at han er ferdig i retten i dag, sier politiadvokat Per Kristian Haaland ved Rogaland politidistrikt til Nettavisen.\n\nF\u00f8r vitnem\u00e5let i retten hadde han varslet at det ikke ville bli aktuelt \u00e5 avgi noen forklaring, av frykt for \u00e5 skade sin egen sak. Siden han n\u00e5 er siktet for medvirkning i NOKAS-saken har han ingen plikt til \u00e5 forklare seg.\n\nEtter press svarte han likevel p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l fra David Toskas forsvarer \u00d8ystein Storrvik.\n\nEtter at Gulating lagmannsrett i flere timer hadde lyttet til opplesningen av hans politiforklaringer, kunne vekteren forlate rettslokalet p\u00e5 Forus utenfor Stavanger, med sin forsvarer, advokat Anne Kroken.\n\nSelv hadde vekteren sagt at han gjerne kunne sitte i varetekt fram til en rettssak mot ham kunne starte.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2183dde7-e261-47d3-b70f-44827434932a"} +{"url": "http://torbjoernwingsternesblogg.blogspot.com/2011_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:50Z", "text": "Foto. Fiske. Friluftsliv.\n\n## fredag 28. oktober 2011\n\n### Straumen\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Straumen |\n\nP\u00e5 Inder\u00f8y i Nordtr\u00f8ndelag finner vi tettstedet Straumen. Navnet Straumen kommer fra den kraftige tidevannsstr\u00f8mmen som passerer stedet. Foruten \u00e5 v\u00e6re et vakkert lite stykke Norge, trekkes jeg og andre likesinnede hit fordi tidevannsstr\u00f8mmen er tilholdssted for et rikt fugleliv, ikke minst hva \u00e6rfugl ang\u00e5r. \n \nGjennom vinteren finner hundrevis av \u00e6rfugl sin f\u00f8de i Trondheimsfjordens hovedpuls\u00e5re. Selvf\u00f8lgelig trekker dette spiskammeret til seg en rekke fuglearter, men \u00e6rfugl er den dominerende arten. Det fine med Straumen er at fuglene er forholdsvis lette \u00e5 \u00a0f\u00e5 p\u00e5 fotohold. Under mitt f\u00f8rste fotobes\u00f8k til Straumen satte jeg meg p\u00e5 en stein nede i fj\u00e6ra for \u00e5 planlegge hvor jeg skulle plassere kamuflasjeduk med tanke p\u00e5 lys og bevegelsesm\u00f8nsteret til fuglene. I l\u00f8pet av noen minutter fant jeg meg selv sittende\u00a0 med \u00e6rfugl p\u00e5 alle kanter og p\u00e5 fint fotohold. Med et smil s\u00e5 jeg for meg at jeg sto og monterte kamuflasje mens\u00a0 jeg dyttet vekk \u00e6rfugl som gikk i veien. \n \nMens ea (hunnfuglen) er anonym i fj\u00e6rdrakten, er ekaillen den rake motsetning. I tillegg til et blekrosa bryst og gr\u00f8nnt nakkeparti, domineres fj\u00e6rdrakten av svart og hvitt. Og det s\u00e5 til de grader at det er utfordrende for fotografen. Det hvite blir lett utbrent og det svarte veldig svart. N\u00e5r det i tillegg er sol og hardt lys, blir det mye sletting i ettertid. Men noen brukbare bilder blir det da. \n \nKj\u00f8rer du E6 nordover og kommer til et veiskilt som annonserer Den Gyldne Omvei, s\u00e5 sving av. \n\n| |\n| Ea er unnselig i fj\u00e6rdrakten. |\n\n| |\n| Ekaillen i all sin farveprakt. |\n\n## fredag 21. oktober 2011\n\n### R\u00f8dnebbterne\n\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Fotografert med fjernutl\u00f8ser. |\n\n\n\n \nUnder en fisketur i juli gikk jeg meg p\u00e5 en liten koloni r\u00f8dnebbterner ved en parkeringsplass litt s\u00f8r for Brusand i Rogaland. Synes det var et dristig valg av hekkeplass ettersom stadig trafikk av bobiler og annet motorisert kj\u00f8ret\u00f8y stadig frekventerte omr\u00e5det. Riktignok var reirene plassert helt i utkanten av plassen og sikkert derfor noenlunde trygt.\u00a0Jeg rigget opp kamera p\u00e5 stativ og med p\u00e5montert fjernkontroll.\u00a0 Terna returnerte til reiret s\u00e5 fort jeg hadde trukket meg litt tilbake. Noen kjappe bilder av terna i det den lander ved reiret ble det mest (og eneste)\u00a0fruktbare fra denne fisketuren.\n\nTorbj\u00f8rn Wingsternes kl. \n\n10:13 4 kommentarer: \n\n## fredag 14. oktober 2011\n\n### M\u00f8te i elgjakta.\n\nI disse dager er det en utsatt tilv\u00e6relse \u00e5 v\u00e6re elg. Med begj\u00e6rlig oppmerksomhet fra det som kryper og g\u00e5r av elgjegere her\u00a0i landet ( og dem er det mange av ), blir dagliglivet i elgskogen i overkant travel. \n \nDenne uka hadde jeg et tilfeldig m\u00f8te med ku og kalv i Valdres. En hyggelig opplevelse i flott h\u00f8stv\u00e6r, selv om sol og hardt lys snyter meg for de flotte bildene. En fin opplevelse var det \u00e5kkesom. \n \n\n\n\n \n\n\n11:51 3 kommentarer: \n\n## onsdag 5. oktober 2011\n\n### Sm\u00e5 fj\u00e6rballer.\n\n\n\n\n\nNoen er sm\u00e5 og gj\u00f8r kanskje lite ut av seg. Eller kanskje ikke. Riktignok er de kanskje sm\u00e5, men farveprakt og skj\u00f8nnhet er rikelig til stede. Og de evner \u00e5 begeistre oss med rund h\u00e5nd. Her er et lite knippe av sm\u00e5 sjarm\u00f8rer i tilfeldig rekkef\u00f8lge.\n\nTorbj\u00f8rn Wingsternes kl. \n\n13:08 2 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 2. oktober 2011\n\n### Lappspove og s\u00e5nt\n\nHar lagt bak meg ei flott helg p\u00e5 J\u00e6ren. Sola har skint gjennom lett havdis. J\u00e6rbuene har l\u00f8pt rundt i kortermet skjorte og ditto bukse, n\u00e6rmest i ren og skj\u00e6r trass etter en s\u00f8rgelig og fuktig sommer. J\u00e6rbonden\u00a0mener\u00a0V\u00e5r Herre har\u00a0v\u00e6rt\u00a0tankel\u00f8s\u00a0i sin fordeling av h\u00f8y- og lavtrykk. \n \nDet har v\u00e6rt mye rovfugl \u00e5 se. T\u00e5rnfalk som \"stiller\" over sanddyner og eng, vandrefalk med blitsangrep langs fj\u00e6rebeltet eller myrhauken som verdig s\u00f8ker over terrenget etter en matbit. \n \nMin tilstedev\u00e6relse p\u00e5 J\u00e6rens strender har v\u00e6rt av\u00a0anonym og\u00a0beskjeden karakter.\u00a0Med lav profil har jeg eksponert\u00a0myrsipe og lappspove i ren og skj\u00e6r lykke. Bare det at de er der. Som i fjor. Og \u00e5ret f\u00f8r det igjen. \n \nTenk at noen av oss ser livets essens i ei lita myrsnipe som virrer rundt p\u00e5 ei sandstrand p\u00e5 J\u00e6rens forbl\u00e5ste kyst. Ja faktisk bruker en hel dag av tiltenkt levetid p\u00e5 \u00e5\u00a0traske rundt mellom sanddyner og lar oss begeistre av lappspova p\u00e5 stadig matjakt i tarehaugene som er kastet i land av et til tider illsint hav. \nAndre bruker sin dag p\u00e5 J\u00e6rstrendene til ganske enkelt \u00e5 lufte bikkja, jogge, rideturer eller bare sitte og v\u00e6re til stede. Det er til tider ganske folksomt\u00a0langs J\u00e6rens kystlinje. Kanskje er det ikke s\u00e5 s\u00e6rt \u00e5 finne lykken i ei lappspove som bes\u00f8ker oss p\u00e5 sin ferd mot s\u00f8rligere breddegrader. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "638cb016-e71f-41bf-9da5-53fbf1123aee"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/08/nytt-pa-kjkkenet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:02Z", "text": "\n\n## onsdag 31. august 2011\n\n### Nytt p\u00e5 kj\u00f8kkenet\\!\\!\n\n\n\n \n\nKj\u00f8kkenet blir mer og mer ferdig... det er vel en\n\nkjennsgjerning at det er flikkearbeidet som tar lengst tid\\!\n\nI g\u00e5r fikk vi hentet glassplaten som ble bestilt for noen\n\nuker siden.\n\nEtter mye om og men bestemte vi oss for at vi ville\n\nha glass bak koketoppen og det er vi veeeldig\n\nforn\u00f8yde med\\!\\!\n\n \n\n\nDa jeg bestilte glassplaten reagerte de p\u00e5 at\n\njeg ikke ville ha skruer nederst. Det valgte\n\njeg bort med tanke at det skulle v\u00e6re s\u00e5\n\nenkelt som mulig \u00e5 rengj\u00f8re. Platen er\n\n\"hermetisert\" med silikon rundt slik at vi ikke\n\nskal f\u00e5 noe rusk bak.\n\n\n\nEllers er det ikke store\n\nproblemet \u00e5\u00a0vaske bak\u00a0siden det bare er \u00e5\n\nskru av skruehodet og hekte av platen\\!\n\nJeg fant tilfeldigvis ut at skruehodet er magnetisk,\n\ns\u00e5 det g\u00e5r jo fint an \u00e5 feste en notislapp der med\n\nen kj\u00f8leskapmagnet om man vil\\!\n\n \n\nNoen annet som er nytt p\u00e5 kj\u00f8kkenet, er den gamle\n\nkassen som jeg har satt p\u00e5 enden av kj\u00f8kkenbenken.\n\n\n\n \n\u00a0Kassen kj\u00f8pte jeg i sommerferien da vi var i Danmark.\n\nVi var p\u00e5 et kjeeempestort marked der folk solgte alt\n\nmulig fra h\u00f8ns og ost til leker og antikviteter\\!\n\nEn opplevelse bare \u00e5 g\u00e5 rundt og kikke.\n\nDet var s\u00e5 stort at vi ikke rakk rundt hele til tross\n\nfor at vi var der flere timer\\!\n\n \n\n\nSyns kassen passet s\u00e5 godt i forkant av\n\nt\u00f8mmerveggen v\u00e5r\\!\n\n \nKakeboksen under her ble ogs\u00e5 med hjem\n\nfra markedet. M\u00f8nsteret er det samme som\n\nv\u00e5rt Kongelig Dansk porselen,\n\n\n\nbortsett fra at vi har \"mega\"-utgaven av\n\ndette m\u00f8nsteret (se koppen\\!).\n\n \nDenne kroken har f\u00e5tt bl\u00e5tt tema, bokser fra\n\nGreengate i full harmoni med Kongelig Dansk\n\nporselen -det g\u00e5r an\\! Mangler bare grytelapper i\n\nsamme m\u00f8nster n\u00e5, hihi\\!\n\n \n\n\nDet er flere ting som ble med hjem fra Danmark,\n\nmen de f\u00e5r jeg bloggisfisere en annen dag\\!\n\n \nHer skinner sola -og det m\u00e5 nytes\\!\n\n\u00d8nsker deg en FIN dag\\!\\!\n\n \n\n11:31 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nGenialt med s\u00e5nn glassplate; s\u00e5 greit \u00e5 holde rent. Liker ogs\u00e5 veldig den bl\u00e5 kroken din;) \n \nKlem fra Jijji\n\n 31. august 2011 kl. 21:40 \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nS\u00e5 fint og praktisk med glasplate\\! Masse fine detaljer p\u00e5 kj\u00f8kenet ditt:) \nHa ein fortsatt fin kveld\\! \nKlem:)\n\n 31. august 2011 kl. 21:48 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nS\u00c5 mange koselige ting p\u00e5 kj\u00f8kkenet\\! Og tusen tusen takk for utrolig hyggelig kommentar - den ble jeg glad for :) Man skal s\u00e5 helt klart bli flinkere til \u00e5 gi komplimenter, s\u00e5 vi f\u00e5r bare fortsette \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 \u00e5 si alle de fine tingene vi tenker p\u00e5 :)\n\n 1. september 2011 kl. 22:09 \n\n\n\n\n\nInger-Lise sa...\n\nKnallfint med s\u00e5nn glassplate. Lekkert rett og slett. S\u00e5 kjekt at du kunne velge bort ekstra skruer. Og superpraktisk at de som er der er magnetiske\\! :) \nKoselig kj\u00f8kkendetaljer du viser frem. H\u00e5per du f\u00e5r mange fine stunder p\u00e5 det flotte kj\u00f8kkenet i tiden som kommer. \nKLEM\n\n 1. september 2011 kl. 23:25 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "347c6a55-fb91-4f25-83f8-414c3af9dca7"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/mer_adsl_for_pengene_fra_start/16012", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:11Z", "text": "# Mer ADSL for pengene fra Start\n\n - H\u00e5vard R\u00f8ste\n - 18\\. mai 2005 - 08:50\n\n\n\nStart.no kan informere om at to nye ADSL-tilbud skal lanseres i juni:\n\n - **3 megabit ADSL:** 3072/384 kbit/s, 449 kr/m\u00e5ned\n - **4 megabit ADSL:** 4096/512 kbit/s, 479 kr/m\u00e5ned\n\nI tillegg oppgraderes 2 megabit-linjen fra 256 til 384 kbit/s ut-hastighet.\n\nFra f\u00f8r av tilbyr Start.no en 1024/256-linje til 349 kr i m\u00e5neden og 2048/256 (n\u00e5 384) til kr 379 i m\u00e5neden.\n\nDe nye tilbudene blir tilgjengelige i juni. Eksisterende kunder vil kunne oppgradere kostnadsfritt til de nye tilbudene.\n\n*(kilde: Start.no)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16bb7121-31ef-4631-9402-4d13eb5ca207"} +{"url": "http://docplayer.me/3451614-British-medical-association-1993-complementary-medicine-new-approaches-to-good-practice-london-bma-1993.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:54Z", "text": "\n\n som presentasjoner og artikler 1928 Alan Stoddard, MB, DO Uteksaminert fra British School of Osteopathy i London i 1935 N\u00e6r kontakt med og\")\n\n12 Hvilke kliniske tilstander opps\u00f8ker pasienter en osteopat med? Majoriteten av pasienter opps\u00f8ker osteopater med smerte og lidelser i muskel skjelett systemet (51.5 % - \\>75 %) Idrettskader (17.6 %), nevrologiske diagnoser som migrene og hodepine (10.9 %) og respiratoriske dysfunksjoner (8.8 %) Typiske diagnoser som en pasient opps\u00f8ker en osteopat med er smerter i ryggen med og uten utstr\u00e5ling, thorakale- og brystsmerter, nakkesmerter, hodepine, skuldersmerter, karpal tunnel syndrom, fot-, kne- og hoftesmerter, luftveisdysfunksjoner og sinusitt Johnson SM, Kurtz ME. Conditions and diagnoses for which primary care physicians and specialists use osteopathic manipulative medicine. J Am Osteopath Assoc. 102 (10): Oct 2002:\n\n\n\n 4. Muskel energi teknikker (62 %) 5. Leddmanipulasjon: HVLA (54 %) 6. Harmonic Techniques (45 %) 7. Myofascial Release (38 %) 8. Kranielle teknikker (37 %) 9.\")\n\n14 Den Osteopatiske Betraktningen av Pasienten Paralleller og Forskjeller med Skolemedisinen og andre Helseprofesjoner\n\n\n\n53 Studier p\u00e5 Individuelle Teknikker Leddmanipulasjon (HVLA): Smertereduksjon (hypoalgesisk effekt) Forandringer Sympatiske Nervesystem \u00d8kt bevegelighet i columna Bedret propriosepsjon og motorisk kontroll Artikulering / Leddmobilisering: Smertereduksjon (hypoalgesisk effekt) Forandringer Sympatiske Nervesystem Muskel Energi Teknikker (MET): Reduksjon i ryggsmerter \u00d8kt bevegelighet i columna \u00d8kt muskel fleksibiliet sammenlignet med t\u00f8yning Counterstrain: Sm\u00e5 kliniske studier rapporterer effekt p\u00e5 Ryggsmerter Trapezius myalgia Plantar fascitt Achilles tendinitt Styrke i hoftemuskulatur Fryer (2006), Howell et al (2006), Hruby og Seffinger (2007), Fryer og Fossum (2009), Fossum og Fryer (2009), King, Patterson og J\u00e4nig (2010)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d8a927a-9317-475a-af08-eedb6d183c51"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tillbygg-p%C3%A5-11-4-m2-med-kjeller/160751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:45Z", "text": "# Anbud Tillbygg p\u00e5 11,4 m2 med kjeller \n\nRegistrert Dato: Onsdag 10. August 2011\n\nSkal bygge p\u00e5 et tilbygg av mur p\u00e5 11,4 m2 med kjeller. M\u00e5 rive et ca 2 m2 gang. Sette opp 11,4 m2 tilbygg med utgravd kjeller. Skal sl\u00e5 sammen tak med naboen. Naboen bygde et tilsvarende tilbygg for 10 \u00e5r siden. I kjelleren skal det v\u00e6re et soverom og 1. etasje skal v\u00e6re en gang. \nLegger ved tegninger for prosjektet. \nS\u00f8knad er inne hos plan og bygg til behandling. Hvis vi f\u00e5r det godskjent er det \u00f8nskelig \u00e5 f\u00e5 gjort dette f\u00f8r vinteren.\n\n## Utvendig trapp\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62997087-ae95-41b3-a4d3-d514535760da"} +{"url": "http://www.allegro.no/vel-velkvalifiserte-reisetips-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:10Z", "text": "# V\u00e5re vel-vel-kvalifiserte reisetips 2017\n\n## N\u00e5r man jobber med ulike reiselivsakt\u00f8rer, slik vi gj\u00f8r, plukker man opp ett og annet reisetips. F\u00e5 de med deg her, F\u00d8R du bestiller \u00e5rets sommerferie\\!\n\n\n\nLake Ohrid i Makedonia er et idyllisk skue og ett av v\u00e5re reisetips for 2017.\n\nBilde av ansatt Marianne Rosenlund Hegg\n\nPublisert 8. februar 2017\n\nSkrevet av Marianne Rosenlund Hegg\n\n*Tekstforfatter*\n\nVi er riktignok et 360-graders byr\u00e5, og jordkloden er rund, et cetera, men vi skal ikke hevde \u00e5 v\u00e6re en reisespesialist. Dog, noen erfaringer har vi gjort oss gjennom flere \u00e5rs samarbeid med kunder som TORP Sandefjord lufthavn og Fjord Line.\n\nSide opp og side ned er skrevet med reiseartikler fra de fleste verdenshj\u00f8rner, s\u00f8keordanalyser er bearbeidet (visste du for eksempel at ny\u00e5rets hotteste s\u00f8keord blant velst\u00e5ende kinesere er \u00abt\u00e5keflukt\u00bb, \u00ablungerensing\u00bb og \u00abskog\u00bb, grunnet den \u00f8kende luftforurensingen i storbyene? N\u00f8kkelord som matcher Norge som turistmagnet godt), en lang rekke inspirasjonsfilmer er produsert og tusenvis av feriebilder er redigert.\n\nMed dette som bakteppe, samt innsikt i reiselivskundenes statistikker og erfaringer, har vi tillatt oss \u00e5 sette opp en liten guide.\n\n\n\n### **Sommerferie-bestillingsguide 2017**\n\n1. **Bestill i tide**. Det vil si jo tidligere, jo bedre. Sommerferien b\u00f8r v\u00e6re bestilt innen april for \u00e5 sikre deg de beste flybillettene og tilbudene. Om mai kommer med drittv\u00e6r, setter alle seg ned og booker samtidig \u2013 og hva skjer da? Prisene g\u00e5r opp. ***PS\\!*** Den aller billigste og beste m\u00e5ten \u00e5 reise p\u00e5, er \u00e5 kj\u00f8pe den billigste billetten du finner p\u00e5 \u00f8konomi, og deretter oppgradere enten en klasse opp eller helt opp til business, har SAS tipset om.\n2. **Bestill p\u00e5 en solskinnstirsdag.** Amerikanske unders\u00f8kelser har vist at tirsdag (ettermiddag) er den dagen i uken hvor det er billigst \u00e5 bestille fly (den dyreste er visstnok mandag) \u2013 og sola skal helst skinne\\! If\u00f8lge statistikk fra finn.no viser det seg at flere booker reise n\u00e5r det regner ute, og prisene styres jo av trafikken, ergo \u2026\n3. **Vent med \u00e5 bestille bosted.** V\u00e5r research har nemlig vist at if\u00f8lge prissammenligningstjenesten Trivago, skal du ta dette helt med ro. De hevder det er i gjenomsnitt \u00e9n m\u00e5ned f\u00f8r reisen at du f\u00e5r de beste overnattingsprisene. Det er dyrest \u00e5 bestille to m\u00e5neder f\u00f8r reisen eller tidligere. Prisene stiger ogs\u00e5 n\u00e5r det n\u00e6rmer seg avreise. Oppsummert er det liten forskjell p\u00e5 \u00e5 bestille dagen f\u00f8r avreise eller to m\u00e5neder i forveien. ***Men v\u00e5rt r\u00e5d:*** Dette kan variere med hvor du skal\\! Skal du til en skjult perle, hvor overnattingstilbudet er begrenset, gjelder det \u00e5 sikre seg plass mens det enn\u00e5 er rom \u00e5 finne\\!\n4. **Velg reisem\u00e5l ikke alle andre velger**. Se for eksempel mot \u00d8st-Europa og badebyen Sopot. Det er ikke s\u00e5 prispresset, og du f\u00e5r mye igjen for pengene i og med at det er en rimeligere valuta.\n5. **Bytt by**. Flyselskapene opererer med lokkepriser, d\u00e9t vil si at det er billig \u00e9n vei og dyrere den andre. Men du kan lure dem \u2013 ved \u00e5 fly hjem fra en annen by\\! Fly for eksempel til Krakow og hjem igjen fra Warszawa.\n6. **Fly ut p\u00e5 en onsdag**. Dette er generelt den billigste flydagen (nest billigst er tirsdager), noe som visstnok skyldes at de fleste m\u00f8ter/businessreiser, skjer p\u00e5 mandager og tirsdager. P\u00e5 torsdagene kommer fritidsreisene inn i bildet. Dersom du ikke er avhengig av \u00e5 reise i skoleferier, kan du selvsagt for \u00f8vrig spare mange tusen kroner p\u00e5 \u00e5 ta ferie utenom disse ukene.\n7. **Sov hos andre.** Vil du sove rimelig, s\u00e5 finnes det et mangfold av nettsteder der ute. Noen av de st\u00f8rste er Airbnb, Wimdu, CouchSurfing og FlipKey.\n8. **\u2026 eller bli dumpet.** Nettsider som Hotwire eller konseptet *Secret Hotel Rooms* har oversikt over n\u00e5r fire- og femstjerners hoteller dumper prisene i perioder de er halvfulle. ***V\u00e5rt r\u00e5d:*** Du b\u00f8r orientere deg om beliggenheten f\u00f8r du bestiller, da du ikke f\u00e5r vite hvilket hotell det er snakk om, bare antall stjerner og hvilket omr\u00e5de det gjelder.\n\n\u00a0\n\n\n### **Men hvor skal sommerferien G\u00c5?**\n\n - **Mallorca** \u2013 kanskje Middelhavets mest varierte og morsomme \u00f8y \u2013 er en av sommerens st\u00f8rste hits, og det forventes en \u00abnorsk\u00bb \u00f8kning p\u00e5 n\u00e6rmere 40 prosent i \u00e5r i forhold til for bare et par \u00e5r tilbake. Da er det en fin nyhet at Norwegian \u00e5pner direkterute fra Torp 26. mars.\n - **Makedonia** ligger p\u00e5 3. plass p\u00e5 magasinet Reiselysts oversikt over \u00abBilligst akkurat N\u00c5\u00bb (prisindeks 31 mot Norges 100). Dette lille landet kan ikke skryte av en eneste meter med kystlinje, likevel har det vannidyll s\u00e5 det holder\\! Reis til Ohrid, den Unesco-vernede byen ved innsj\u00f8en med samme navn, h\u00f8yt oppe i fjellene, kjent for en av de aller eldste bosettingene i Europa. Fly direkte til Skopje fra Torp med Wizz Air.\n - **Sri Lanka**, eksotisk opplevelse til rekordpriser\\! Bo p\u00e5 5-stjerners hotell til en br\u00f8kdel av internasjonalt niv\u00e5. S\u00e5 lokker da ogs\u00e5 landet til seg stadig flere eventyrlystne barnefamilier, par og de selvsagte backpackerne. Fly fra Torp via Schiphol med KLM.\n - **Thailand**, langt unna \u2013 ogs\u00e5 p\u00e5 pris\\! Magasinet Reiselyst regnet p\u00e5 totalkostnaden for en to ukers ferie for en familie p\u00e5 fire til feriefavoritten, og fant at det faktisk ble billigere \u00e5 reise hit enn \u00e5 bo p\u00e5 nevnte Mallorca. Ene og alene fordi levekostnadene i Thailand er s\u00e5 mye lavere. Fly fra Torp via Schiphol med KLM.\n - **England** \u2013 en evig favoritt\\! Med gunstig pund og rimelige flypriser, tror vi England vil forbli p\u00e5 nordmenns topp-liste ogs\u00e5 i 2017. London trenger ingen presentasjon, for ikke \u00e5 glemme Manchester, men v\u00e5rt sommertips er Jane Austen-land; idylliske the Cotswolds, eller partybyen Brighton. Ryanair gjen\u00e5pner sin direkterute Torp\u2013London 26. mars.\n - **Norge** \u2013 ingen over, ingen ved siden\\! Med Norge rundt-billetten til Wider\u00f8e kan du oppleve det beste Norge har \u00e5 by p\u00e5; fantastisk natur.\n - **V\u00e5re naboland** \u2013 det er ogs\u00e5 enkelt \u00e5 dra p\u00e5 sommerferie til v\u00e5re naboland: Bilferie i Danmark med tur til Tivoli, Legoland eller andre attraksjoner, er en klassiker.\u00a0Sverige er ogs\u00e5\u00a0popul\u00e6rt \u2013 der st\u00e5r et bes\u00f8k i Astrid Lindgrens Verden med bl.a. Pippi og Emil\u00a0ofte h\u00f8yt p\u00e5 listen. Reisen foreg\u00e5r med Fjord Line.\n\n\u00a0\n\n\nTil slutt: Dette skal vi kanskje ikke si \n**\u2026 men i 2017 har du mer *fri\\!* Dette \u00e5ret byr faktisk p\u00e5 hele ni \u00abekstra\u00bb fridager (men vi m\u00e5 vente til 2018 f\u00f8r vi igjen f\u00e5r full uttelling med ti \u00abekstra\u00bb feriedager i l\u00f8pet av \u00e5ret, eller 12 for deg som har fri jul- og nytt\u00e5rsaften). S\u00e5 vi snakker dyrebar kvalitetstid som m\u00e5 forvaltes etter beste evne \u2013 og ferieh\u00f8ydepunktet fremfor noen, er sommerferien. Er den enn\u00e5 ikke i boks, er det bare \u00e5 kjappa p\u00e5, for den blir nemlig ikke billigere av \u00e5 vente.\n\nNesten halvparten av oss la sommerferieplanen i julen. Det kom frem i h\u00f8stens reiseunders\u00f8kelse fra *FINN.no*. Men, paradoksalt nok, venter de fleste av oss til v\u00e5ren med \u00e5 bestille ferien. Samtidig viser en ny unders\u00f8kelse fra FINN reise, at turer og nye opplevelser, fremfor materielle ting, vil prege v\u00e5rt forbruk i 2017. 36 prosent svarer at de foretrekker \u00e5 bruke penger p\u00e5 \u00e5 reise, fremfor kl\u00e6r, bolig, mat, drikke og fritidsinteresser, og 24 prosent av oss vil ha h\u00f8yere feriebudsjett i 2017 enn i 2016. S\u00e5 da gjenst\u00e5r det bare \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rens feriebooking til en skikkelig prisvinner\\!\n\n###### Kilder: TORP Sandefjord lufthavn, Fjordline.com, Nettavisen, Magasinet Reiselyst, Aftenposten, Dinside, Finn.no, NRK, Dagbladet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b76de7d-bd8a-453b-8ed5-3caece5b3b11"} +{"url": "http://tanteull.com/2015/02/34-kreativt-kaos/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:21Z", "text": " - Malabrigo Nube p\u00e5 h\u00e5ndtein, 114 gram, 634 meter, 2-tr\u00e5det. IMG\\_9984\n - Happy Hooves merino/tencel halvt om halvt, 110 gram, 563 meter, 2-tr\u00e5det. IMG\\_9987 \n\nStrikking:\n\n - Mariusgenser til meg selv i Sandnes Alpakka p\u00e5 pinne 3 mm og 3,5 mm i lilla, sennep og hvit, i fargene 5037, 1012 og 2355.\n - Sokkeresteteppe, dominoruter p\u00e5 pinne 3 mm.\n\nSpinning:\n\n - Merino og nylon som jeg har farget selv i fargen Krokus p\u00e5 Rose. 3-tr\u00e5det sokkegarn, 1 spole ferdig.\n - Lille fr\u00f8ken Hansen \u2013 Malabrigo Nube\n - H\u00e5ndteinstativ\u00a0fra Kjerringrokk.wordpress.com\n - Tvinne mens man spinner p\u00e5 en tyrkisk h\u00e5ndtein\n\n - Regnbue-merino fra Greenwood fiberworks p\u00e5 h\u00e5ndtein. Bruker Golding minispindle som er under 20 gram. \n \n\n### 6 thoughts on \"34 \u2013 Kreativt kaos\"\n\n1. AnnetteK says:\n \n 2\\. februar 2015 at 14:55\n \n Koselig episode. \n Sokkegarnteppe du da \ud83d\ude42 Gleder meg til \u00e5 se. Lurer p\u00e5 \u00e5 ta fram hakketeppet jeg..? Eller kanskje gj\u00f8re ferdig log cabin-teppet\u2026 S\u00e5 mange valg\u2026\n \n - Marianne says:\n \n 2\\. februar 2015 at 22:43\n \n Takk \ud83d\ude42\n \n Hakketeppet ja, mitt ble ganske lite og ligger ute til kattebruk \ud83d\ude09\n \n S\u00e5 mange valg, nettopp \ud83d\ude00\n \n2. MarianneEJ says:\n \n 9\\. februar 2015 at 12:14\n \n Nok en koselig episode\\! Godt h\u00f8re kreativiteten frese n\u00e5r kreativ stue og spinnetreff beskrives :-))))\n \n3. Frk.Badegakk says:\n \n 26\\. februar 2015 at 10:44\n \n Kreativt kaos er de beste dagenene da\\! Regnbuemerinoen din h\u00f8res lekker ut\\! Og ut i fra bildene her s\u00e5 ser den lekker ut og\\! Gleder meg til \u00e5 teste polwarthen min fra samme firma\\! Takk for tips\\!\n \n4. Frk.Badegakk says:\n \n 26\\. februar 2015 at 10:45\n \n Forresten s\u00e5 er genseren din supernajs\\! Og jeg er d\u00f8delig imponert over at du rakk opp den andre. Det hadde jeg aldri klart \u00e5 gj\u00f8re uansett om jeg brukte den eller ikke\\!\n \n5. Pingback: Episode 38 | Tante Ull\n\nHei\\! Jeg heter Marianne og har strikket siden jeg var 4 \u00e5r :) I 2008 l\u00e6rte jeg meg ogs\u00e5 \u00e5 spinne, og det er blitt en hobby som jeg elsker \u00e5 kombinere med strikkingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d4167bd-ea93-428f-b2b6-6441c7b971f6"} +{"url": "http://tylden.no/nyheter/ausekarane-nominert-til-spellemannsprisen-2016/139", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:03Z", "text": "# Ausekarane nominert til Spellemannsprisen 2016\n\nAvisartikler 25.01.17 *NORDHORDLAND*\n\n\n\n\u00abEvigunge Ausekarane er nominert til \u00e5rets Spellemannspris. Det blei kjent torsdag d\u00e5 nominasjonane vart klare. \n \n\u2013 Dette m\u00e5 vi ha med oss. M\u00e5let er sj\u00f8lvsagt \u00e5 vinne. Vi skal lage ein god gammaldags ausefest i hovudstaden, seier Tor Endresen til BT.\u00bb \n \nAusekarane nominert til Spellemannsprisen \u00a02016\n### Ragnar Blichfeldt slipper singelen \"Ingenting \u00e5 si\"\\!\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "3033074a-4032-4427-bee2-6fb2b9758728"} +{"url": "https://nb.wordpress.org/meetup/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:11Z", "text": "## Meetup\n\nMeetup-gruppene best\u00e5r av brukere, administratorer, utviklere og andre som har det til felles at de er interessert i WordPress. M\u00f8tene best\u00e5r gjerne av presentasjoner, diskusjoner og nettverking. De er gratis \u00e5 delta p\u00e5, og det hender en sponsor stiller opp med b\u00e5de mat og drikke.\n\nI Norge har vi f\u00f8lgende Meetup-grupper:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9df0c86d-7667-43c5-8323-a870e38566ef"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Osijek-Pansion-Strossmayer.664029.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:23Z", "text": "### Om\n\nPansion Strossmayer ligger i Osijek, kun 50 meter fra stortorget Ante Star\u010devi\u0107. Overnattingsstedet har en lokal popul\u00e6r \u00e0 la carte-restaurant, en bar, kostnadsfri Wi-Fi og avgiftsfri parkering. Alle boenhetene har LCD-TV med satellittkanaler og utsikt over katedralen i Osijek. De lyst innredede rommene har teppegulv og store vinduer. Alle boenhetene er lydisolerte, og har et sittehj\u00f8rne med skrivebord og eget bad med dusj og h\u00e5rf\u00f8ner. Den elegante Strossmayer Coffee Bar har en rekke kostnadsfrie aviser og malerier fra lokale kunstnere. Bishof Restaurant serverer tradisjonell mat fra regionen Slavonia og internasjonale retter. Du kan g\u00e5 fra Strossmayer Pansion til den lange promenaden ved elven Drava p\u00e5 3 minutter. Busstasjonen og sentralstasjonen i Osijek ligger 1,5 km unna, mens den barokke festningen Tvr\u0111a ligger 2 km fra overnattingsstedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6a5a8d0-96c6-49e1-954d-cad56c268c9b"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11152933/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:32Z", "text": " 15 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Beregnet sannsynlighet\\* for \u00e5 slutte etter et \u00e5r, etter l\u00e6restedstype \\*Sannsynligheten er beregnet for kvinner, som er 19 \u00e5r, som har norsk bakgrunn, som kommer fra et annet fylke enn l\u00e6restedet, som har foreldre med grunnskoleutdanning, som har en \u00e5rsinntekt p\u00e5 mindre enn kr 50 000 og som ikke er i arbeid. \n\n 16 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Beregnet sannsynlighet\\* for \u00e5 slutte etter et \u00e5r, etter sosial bakgrunn \\* Sannsynligheten er beregnet for kvinnelige universitetsstudenter, som er 19 \u00e5r, som har norsk bakgrunn, som kommer fra et annet fylke enn l\u00e6restedet, som har en \u00e5rsinntekt p\u00e5 mindre enn kr 50 000 og som ikke er i arbeid. \n\n 17 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Beregnet sannsynlighet\\* for \u00e5 slutte etter et \u00e5r, etter arbeidstid \\*Sannsynlighet en er beregnet for kvinnelige universitetsstudenter, som er 19 \u00e5r, som har norsk bakgrunn, som kommer fra et annet fylke enn l\u00e6restedet, som har foreldre med grunnskole- utdanning, og som har en inntekt under kr 50 000. \n\n 18 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Beregnet sannsynlighet\\* for \u00e5 slutte etter et \u00e5r, etter inntekt \\*Sannsynligheten er beregnet for kvinnelige universitetsstudenter, som er 19 \u00e5r, som har norsk bakgrunn, som kommer fra et annet fylke enn l\u00e6restedet, som har foreldre med grunnskole- utdanning, og som er i arbeid inntil 19 timer per uke. \n\n 19 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Beregnet sannsynlighet\\* for \u00e5 slutte etter et \u00e5r, etter alder \\*Sannsynligheten er beregnet for kvinnelige universitetsstudenter, som har norsk bakgrunn, som kommer fra et annet fylke enn l\u00e6restedet, som har foreldre med grunnskoleutdanning, og som ikke er i arbeid og som har inntekt inntil kr 50 000. \n\n 21 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Tidsbruk til studier f\u00f8r og etter reformen, timer (levek\u00e5rsdata, SSB) 1998UndervisningSelvstudierGrupperTotal Universiteter11,518,81,331,2 Vit. h\u00f8gskole17,819,91,837,3 Statlig h\u00f8gskole19,210,71,931,6 2005UndervisningSelvstudierGrupperTotal Universiteter10,520,71,632,8 Vit. h\u00f8gskole14,819,92,937,5 Statlig h\u00f8gskole14,412,91,929,2 Privat h\u00f8gskole13,813,32,429,6 \n\n 22 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Tid brukt p\u00e5 arbeid blant studenter Studenter ved statlige h\u00f8gskoler bruker mer tid p\u00e5 arbeid etter kvalitetsreformen. Arbeid ved siden av studiene inntil 10 timer per uke har ingen p\u00e5virkning p\u00e5 tiden brukt p\u00e5 studier. Over halvparten av de som jobber ved siden av studiene sier at jobber er sv\u00e6rt eller noe relevant. Arbeidsmengden er st\u00f8rst blant de som har relevant jobb. Studenter ved statlige h\u00f8gskoler som har relevant jobb arbeider 21,1 timer per uke i gjennomsnitt, sammenlignet med 12,4 timer for de som irrelevant arbeid. \n\n 23 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Har reformen virket etter intensjonen? \u00d8kt studiestabilitet ved universitetene, de vitenskapelige h\u00f8gskolene og de private h\u00f8gskolene. Bare klare effekter av kvalitetsreformen ved Universitetet i Oslo, ikke ved de andre universitetene. Ingen endring i andel som slutter etter et \u00e5r, omtrent hver femte student faller fra ogs\u00e5 etter kvalitetsreformen. Relativt stabil tidsbruk: noe \u00f8kt total tidsbruk ved universitetene, og lavere total tidsbruk ved de statlige h\u00f8gskolene. Indikasjon p\u00e5 at redusert tid til undervisning f\u00f8rer til noe \u00f8kning i tid til selvstudier. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b038edcd-70ad-4f7f-b159-f25537dc955b"} +{"url": "http://vm.afrika.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:04Z", "text": "# S\u00fb\u00a1r-Afrika 2010\n\n## Tid for oppsummering\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 11. juli, 2010\n\n**P\u00fb\u00cb sitt beste har den norske mediedekningen av VM bidratt til \u00fb\u00cb skape et mer normalisert bilde av S\u00fb\u00a1r-Afrika i den norske offentligheten. Skepsisen til arrang\u00fb\u00a1rlandet i forkant av VM har blitt kraftig tilbakevist, og mange journalister har f\u00fb\u00cbtt utdypet sin S\u00fb\u00a1r-Afrika-kunnskap \u3013 forh\u00fb\u00cbpentligvis til det beste for dekningen av landet og kontinentet i \u00fb\u00cbrene som kommer. Samtidig har det verken v\u00fb\u00cert en spesielt spennende, nyskapende eller overraskende dekning av det f\u00fb\u00a1rste verdensmesterskapet i fotball p\u00fb\u00cb det afrikanske kontinentet. \n**\nTirsdag uttrykte jeg her p\u00fb\u00cb bloggen et \u00fb\u00a1nske om mer stoff av den typen som bruker VM-fokus til \u00fb\u00cb formidle forskjellige sider ved S\u00fb\u00a1r-Afrika. \u00fb\u02dcnsket har til en viss grad g\u00fb\u00cbtt i oppfyllelse. Da tenker jeg spesielt p\u00fb\u00cb saken hvor Aftenposten har intervjuet den prisvinnende og sv\u00fb\u00cert anerkjente s\u00fb\u00a1rafrikanske fotografen Greg Marinovich. Han var en av fire fotojournalister assosiert med legendariske Bang-bang club, som ogs\u00fb\u00cb er tittelen p\u00fb\u00cb Marinovich sin bok (som snart blir film) om de blodige township-krigene i tiden mellom Mandelas l\u00fb\u00a1slatelse og det f\u00fb\u00a1rste demokratiske valget i 1994. En annen sak som ogs\u00fb\u00cb bidrar til \u00fb\u00cb gi norske lesere et enda bredere bilde av S\u00fb\u00a1r-Afrika utenfor VM-sirkuset er Dagsavisens reportasje fra slakteriet/grillrestauranten Mzolis i townshipen Guguletu i g\u00fb\u00cbr.\n\nEllers har alle de store avisene kj\u00fb\u00a1rt obligatoriske oppsummeringer av VM, og konkluderer i stor grad med det samme: VM har g\u00fb\u00cbtt veldig bra og S\u00fb\u00a1r-Afrika har \u00abbest\u00fb\u00cbtt med glans\u00bb, som Bertil Valderhaug i Aftenposten oppsummerte det ig\u00fb\u00cbr. Det er ingen tvil om at S\u00fb\u00a1r-Afrika har lyktes og at alle fordommene og skrekkscenariene i forkant av mesterskapet har blitt gjort grundig til skamme. Bertil Valderhaug refererer da ogs\u00fb\u00cb til lanseringen av S\u00fb\u00a1r-Afrika som kandidat til arrang\u00fb\u00a1r av sommer-OL 2020. Ingen grunn til \u00fb\u00cb hovere over journalister som p\u00fb\u00cb forh\u00fb\u00cbnd advarte mot blodbad og det som verre var, men som n\u00fb\u00cb er over seg av begeistring for arrang\u00fb\u00a1rlandet og deres gjennomf\u00fb\u00a1ring.\n\nOgs\u00fb\u00cb i disse oppsummeringsartiklene kommer det tydelig fram hvordan VM i stor grad har virket normaliserende p\u00fb\u00cb v\u00fb\u00cbrt bilde av S\u00fb\u00a1r-Afrika. Tidligere har vi blant annet omtalt Morgenbladets fine reportasjer Soweto, V\u00fb\u00cbrt lands dekning av VM og TV2s finfine reportasjer fra Hillbrow og Soweto som gode eksempler p\u00fb\u00cb en dekning som bidrar til \u00fb\u00cb normalisere. Det er ogs\u00fb\u00cb grunn til \u00fb\u00cb h\u00fb\u00cbpe at vi p\u00fb\u00cb sikt vil se en effekt av at mange norske journalister har oppholdt seg i S\u00fb\u00a1r-Afrika over lengre tid og opparbeidet seg en kompetanse p\u00fb\u00cb landet (selvf\u00fb\u00a1lgelig en kompetanse av varierende st\u00fb\u00a1rrelse og art men like fullt). I mange oppsummeringskommentarer pekes det p\u00fb\u00cb de store utfordringene og problemene landet st\u00fb\u00cbr overfor i tiden som kommer. La oss h\u00fb\u00cbpe dette er uttrykk for ekte engasjement og vente spent p\u00fb\u00cb oppf\u00fb\u00a1lgingssakene om hvordan det har g\u00fb\u00cbtt\\!\n\nHer er det p\u00fb\u00cb sin plass \u00fb\u00cb p\u00fb\u00cbpeke at veldig mange av oppsummeringene i stor grad repeterer hverandre og er veldig like. B\u00fb\u00cbde Dagsavisens Reidar Sollie, Bertil Valderhaug i Aftenposten, Tore Ulrik Bratland i Dagbladet og NTBs oppsummering har de samme komponentene. Det mest interessante oppsummeringsstoffet og de virkelig gode analysene kommer \u3013 kanskje ogs\u00fb\u00cb naturlig nok(?) \u3013 i det eksterne stoffet. Kronikker som H\u00fb\u00cbvard Knoffs i Klassekampen og Brother Buntus i Aftenposten (begge 8. juli) gir mye mer innsikt og s\u00fb\u00a1ker \u00fb\u00cb forklare for leserne heller enn bare \u00fb\u00cb p\u00fb\u00cbpeke \u2013 honn\u00fb\u00a1r til dem for det. Dessuten er Malcolm Langfords innlegg i Aftenposten i dag sv\u00fb\u00cert klartgj\u00fb\u00a1rende, spesielt fordi det viser et stort uutt\u00fb\u00a1mt potensial for enda mer kritisk og god journalistikk om fotball-VM og Fifa. Langford, som er stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO, refererer til tilfeller av klare brudd p\u00fb\u00cb S\u00fb\u00a1r-Afrikas grunnlov og Menneskerettighetene (som for\u00fb\u00a1vrig sammenfaller i stor grad), som det riktignok har v\u00fb\u00cert skrevet noe om, men som helt klart burde v\u00fb\u00cere gjenstand for enda mer og hardere kritisk fokus i \u00fb\u00cbrene som kommer.\n\nDet g\u00fb\u00cbr heller ikke an \u00fb\u00cb skrive en oppsummering om den norske mediedekningen av fotball-VM uten \u00fb\u00cb komme inn p\u00fb\u00cb vuvuzelaen. Det er lenge siden vi har hatt et s\u00fb\u00cb godt eksempel p\u00fb\u00cb pressens tendens til flokkmentalitet. Jeg t\u00fb\u00a1r p\u00fb\u00cbst\u00fb\u00cb at vi her har hatt flere tilfeller av betydelig lavere ph-verdi i norske journalistmager, enn i et samlet Afrikapolitimilj\u00fb\u00a1. Det er merkverdig \u00fb\u00cb se forbudskrav gjentatt til det kjedsommelige, samtidig som europeiske fotballfans i disse dager fyller h\u00fb\u00cbndbagasjehyllene p\u00fb\u00cb flyene hjem fra S\u00fb\u00a1r-Afrika med nettopp vuvuzelaer. S\u00fb\u00cb skal det ogs\u00fb\u00cb legges til at omtalen utover i mesterskapet ogs\u00fb\u00cb har v\u00fb\u00cert preget av stadig mer humor, med TV2s vuvuzela-terror mot gullmannen p\u00fb\u00cb Karl Johan som et mulig h\u00fb\u00a1ydepunkt. Kanskje har vi blitt gladere i vuvuzelaen etterhvert?\n\nFra undertegnedes st\u00fb\u00cbsted oppsummeres derfor en norsk mediedekning av det f\u00fb\u00a1rste verdensmesterskapet i fotball p\u00fb\u00cb afrikansk jord som bedre enn man kunne fryktet, om enn ganske forutsigbar og kjedelig, og med enkelte tilfeller av sensasjonalistisk fr\u00fb\u00cbtsing i tradisjonelle narrativer**. Men disse tilfellene ser heldigvis ut til \u00fb\u00cb v\u00fb\u00cere unntak som bekrefter regelen om at jo flere journalister som reiser til Afrika og tar sin egen jobb, rolle og journalistiske prinsipper p\u00fb\u00cb alvor, jo bedre blir dekningen. Derfor er det rett og slett veldig gledelig \u00fb\u00cb konstatere at undertegnedes egne fordommer mot norske sportsjournalister i stor grad har blitt gjort til skamme av en dekning som likevel kunne ha v\u00fb\u00cert hakket mer spenstig og spenndende.\n\n## Det litter\u00fb\u00cere (S\u00fb\u00a1r-)Afrika\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 6. juli, 2010\n\nB\u00fb\u00cbde Aftenposten og Dagbladet benytter fotball-VM som anledning til \u00fb\u00cb sette fokus p\u00fb\u00cb arrang\u00fb\u00a1rlandets litteratur i dagens utgaver. Aftenposten intervjuer Tonje Vold, som nylig har disputert p\u00fb\u00cb sin doktorgrad om John M. Coetzee, og Vold f\u00fb\u00cbr dessuten komme med sine beste film-, musikk- og litteraturtips fra S\u00fb\u00a1r-Afrika. I Dagbladet skriver forlagsredakt\u00fb\u00a1r og oversetter Christian Kjelstrup under vignetten *Ideer* om den mindre kjente, svarte litteraturen i S\u00fb\u00a1r-Afrika, b\u00fb\u00cbde under og etter *apartheid*.\n\nDet er bare \u00fb\u00cb h\u00fb\u00cbpe p\u00fb\u00cb enda mer stoff som setter fokus p\u00fb\u00cb S\u00fb\u00a1r-Afrika denne siste uka av fotball-VM, og jeg vil derfor ogs\u00fb\u00cb f\u00fb\u00cb komme med et tips. Gjennom min jobb p\u00fb\u00cb Litteraturhuset (som jeg har pause fra ifm. dette prosjektet) har jeg v\u00fb\u00cert involvert i prosjektet Pilgrimages, hvor 14 afrikanske forfattere bes\u00fb\u00a1ker 14 byer p\u00fb\u00cb det afrikanske kontinentet, under fotball-VM. Ut av disse \u00abpilgrimsferdene\u00bb kommer det en veldig fin blogg som oppdateres daglig under hele mesterskapet, og dessuten en serie med reiselitter\u00fb\u00cere skildringer fra disse byene, med utgivelse i 2012 under Africa Cup of Nations. Blant forfatterne finner vi Binyavanga Wainaina og Alain Mabanckou, som begge bes\u00fb\u00a1kte Litteraturhuset under fjor\u00fb\u00cbrets afrikanske uke. Les bloggen og se fotball-VM fra litt andre vinkler enn sofastolen her hjemme\\!\n\n## Positivt om Dagbladet \u3013 enn det\\!?\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 6. juli, 2010\n\nI g\u00fb\u00cbrsdagens Dagblad b\u00fb\u00cbde p\u00fb\u00cb nett og papir skriver Dagbladet grundig om Fifas skattefordeler og hvordan S\u00fb\u00a1r-Afrika taper enorme skatteinntekter p\u00fb\u00cb utenlandske selskapers profitt. Artikkelen blir presentert som en del av serien om fotball-VMs bakside, som tidligere har v\u00fb\u00cert omtalt her p\u00fb\u00cb bloggen. Da uttrykte jeg misn\u00fb\u00a1ye med sensasjonspreget og tabloidiseringen spesielt i overskriften p\u00fb\u00cb en sak, samtidig som jeg roste fokuset p\u00fb\u00cb de reelt negative sidene ved fotball-VM, som kameraderi, korrupsjon og manglende utbytte for de som aller mest kunne trenge et l\u00fb\u00a1ft. G\u00fb\u00cbrsdagens Dagbladet-sak f\u00fb\u00a1yer seg fint inn i denne rekken, som dessuten har inneholdt artikler om billettsvindel og de spesialopprettede VM-domstolene \u2013 hvor i s\u00fb\u00a1rafrikanske medier er kilder. Ikke verst\\!\n\nFellesr\u00fb\u00cbdet for Afrika og SAIH skryter med dette av Dagbladet, og jeg vil gjerne f\u00fb\u00cb understreke at det ikke er f\u00fb\u00a1rste gangen vi skryter av norske mediers dekning av fotball-VM. I det hele tatt har det knaket mye mindre her p\u00fb\u00cb bloggen enn man f\u00fb\u00cbr inntrykk av n\u00fb\u00cbr man leser Morgenbladets leder 2.-8. juli. Slik sett er det interessant hvordan denne bloggen s\u00fb\u00cb raskt har blitt oppfattet som \u00abAfrikapoliti\u00bb, \u00abFastir\u00fb\u00cbd\u00bb og lignende \u2013 hensikten har hverken v\u00fb\u00cert \u00fb\u00cb komme med fasit eller arrestere noen for \u00fb\u00cb skrive om Afrika, men \u00fb\u00cb fors\u00fb\u00a1ke \u00fb\u00cb spille en konstruktiv rolle som formidler av fagkompetanse og deltaker i debatten om hvordan norsk Afrika-journalistikk b\u00fb\u00a1r v\u00fb\u00cere. Her har vi fors\u00fb\u00a1kt \u00fb\u00cb ha to tanker i hodet samtidig, og derfor eksempelvis b\u00fb\u00cbde skrytt av TV2 og p\u00fb\u00cbpekt at de enkelte ganger gj\u00fb\u00a1r ting som ikke er s\u00fb\u00cb heldig. Et n\u00fb\u00cerliggende sp\u00fb\u00a1rsm\u00fb\u00cbl er om det kanskje ikke bare er Afrikakjennere som av og til opptrer litt surmaget og bedrevitende, men ogs\u00fb\u00cb journalister? Et fors\u00fb\u00a1ksvis \u00fb\u00cbpent sp\u00fb\u00a1rsm\u00fb\u00cbl som forh\u00fb\u00cbpentligvis kan generere mer debatt\\! Mer om dette fra min side senere. N\u00fb\u00cb er det, som Simen S\u00fb\u00cetre p\u00fb\u00cbpeker, b\u00fb\u00cbde g\u00fb\u00a1y \u00fb\u00cb leve og snart fotball p\u00fb\u00cb tv\\!\n\n## TV2 faller for \u00abzuluene\u00bb\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 5. juli, 2010\n\nPlanen for dagens innlegg her p\u00fb\u00cb bloggen var faktisk \u00fb\u00cb skryte av TV2. Jeg har riktignok ikke f\u00fb\u00cbtt med meg sendingene deres de siste to ukene, siden jeg har v\u00fb\u00cert i S\u00fb\u00a1r-Afrika. Men stadig har det kommet drypp av skryt fra kjente og kolleger som har sett p\u00fb\u00cb TV2 under VM. Tidligere har Davy Wanthnes reportasje fra Alexandra f\u00fb\u00cbtt omtale her p\u00fb\u00cb bloggen. Og reportasjen fra Hillbrow, Johannesburg om forventningene til Ghana etter at de avanserte var et sjeldent fint tilfelle av normalisert dekning av s\u00fb\u00a1rafrikanere som vanlige folk med interesse og entusiasme for fotball (i dette tilfellet noe originalt for TIL..).\n\nMen s\u00fb\u00cb gikk TV2 i zulufella. Innslaget om zulukrigerne som tror p\u00fb\u00cb tysk VM-seier er alts\u00fb\u00cb et unntak i en ellers god TV2-dekning av fotball-VM. Men det er langt fra det f\u00fb\u00a1rste, og heller ikke det verste innslaget laget under sterk zulufascinasjon. Rett nok lager halvnakne menn med lendeklede og spyd gode tv-bilder, men det gir ikke noe spesielt godt (i betydningen riktig) bilde av hvordan dagens zuluer er.\n\n\u00abVelkommen til zuluene sitt rike\u00bb, sier reporteren, uten \u00fb\u00cb nevne at de befinner seg i en slags zuluekvivalent til vikingland eller Folkemuseet, Shakaland Cultural Village (eller en tilsvarende annen park). Videre omtales zuluene som \u00abden afrikanske krigerstammen\u00bb, som teller en plass mellom 7 og 11 millioner mennesker (innslaget sier sju, nettsaken 11) \u2013 uten at det nevnes at disse lever normale liv i et moderne S\u00fb\u00a1r-Afrika \u2013 for eksempel med jobb som danser p\u00fb\u00cb museum/forn\u00fb\u00a1yelsespark.\n\nDet framkommer riktignok til slutt i innslaget at \u00ablivet her har endret seg\u00bb, noe de aller fleste ogs\u00fb\u00cb helt sikkert skj\u00fb\u00a1nner \u2013 f\u00fb\u00cbr vi h\u00fb\u00cbpe. Likevel er resultatet av innslaget uheldig fordi bildene av halvnakne \u00abkrigere\u00bb setter seg s\u00fb\u00cb mye bedre enn bildene av vanlige folk p\u00fb\u00cb landsbygda utenfor Durban. Dessuten er\u00f4\u00a0 det synd at TV2, n\u00fb\u00cbr de f\u00fb\u00a1rst skal ta for seg zulukultur, ikke strekker seg litt lenger for \u00fb\u00cb gi norske tvseere mer innsikt i hva det betyr idag. Hadde de gjort det, ville de funnet masse interessant og direkte oppsiktsvekkende stoff, b\u00fb\u00cbde om politisk vold og mannssj\u00fb\u00cbvinisme, s\u00fb\u00cbvel som nye identiteter og kulturuttrykk.\n\n## Usaklige sleivspark fra Stalsberg\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 1. juli, 2010\n\n*Dette innlegget stod p\u00fb\u00cb trykk i Dagbladet 30.06.2010.\u00f4\u00a0*\n\nForrige uke skrev Maren S\u00fb\u00ceb\u00fb\u00a1, redakt\u00fb\u00a1r for Verdensmagasinet X, om det problematiske med Dagbladets innsamlingsaksjon til en ungdomsorganisasjon i Kliptown, Soweto. Undertegnede sluttet seg til deler av denne kritikken, som alts\u00fb\u00cb handler om det prinsipielle i hvordan journalister virker, og ikke hvorvidt Soweto Kliptown Youth er en verdig mottaker av norske kaffepenger. Fellesr\u00fb\u00cbdet for Afrika og SAIH er verken mot innsamlingsaksjoner eller samfunnsengasjerte journalister. Men vi vil belyse visse problematiske trekk ved m\u00fb\u00cbten Tom Stalsberg og Morten Pedersen skriver om S\u00fb\u00a1r-Afrika.\n\nStalsbergs reaksjon p\u00fb\u00cb kritikk har v\u00fb\u00cert langt under hva man kunne forvente av en journalist i en av landets st\u00fb\u00a1rre dagsaviser. En ting er den usaklige og personrettede m\u00fb\u00cbten han svarer S\u00fb\u00ceb\u00fb\u00a1 p\u00fb\u00cb hennes blogg, en annen ting er at han p\u00fb\u00cb trykk i Dagbladet tar meg og Fellesr\u00fb\u00cbdet for Afrika til inntekt for \u00fb\u00cb mene at \u00e3\u20ac?sportsjournalister er jo per definisjon dumme\u00e3\u20ac? og for\u00fb\u00a1vrig fors\u00fb\u00a1ker \u00fb\u00cb latterliggj\u00fb\u00a1re det vi driver med.\n\nFellesr\u00fb\u00cbdet har aldri sagt noe i n\u00fb\u00cerheten av det Stalsberg p\u00fb\u00cbst\u00fb\u00cbr. Fellesr\u00fb\u00cbdet og SAIH driver sammen et prosjekt som vil bidra til en s\u00fb\u00cb bra dekning som mulig av S\u00fb\u00a1r-Afrika under fotball-VM. Med bra mener vi ikke n\u00fb\u00a1dvendigvis positiv, men kunnskapsrik, kritisk, nyansert og i henhold til de samme kvalitetskriteriene som skal gjelde for journalistikk overalt, i verden som i resten av Norge. Derfor kritiserer vi Pedersen og Stalsberg, men er ogs\u00fb\u00cb imponert over mye av den andre dekningen av fotball-VM fra norske journalisters side.\n\nVi har fortsatt ikke f\u00fb\u00cbtt noe saklig begrunnet svar fra Stalsberg og Pedersen, og tenker dermed at det kanskje hadde v\u00fb\u00cert p\u00fb\u00cb sin plass for en redakt\u00fb\u00a1r \u00fb\u00cb redegj\u00fb\u00a1re for hva Dagbladet mener om saken.\n\n## Se til v\u00fb\u00cbrt land\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 29. juni, 2010\n\nI dag er det tid for skryt. Jeg vil med dette oppfordre alle til \u00fb\u00cb se til v\u00fb\u00cbrt land. Og da mener jeg ikke Norge, selv om den norske mediedekningen av fotball-VM til n\u00fb\u00cb har v\u00fb\u00cert overraskende bra s\u00fb\u00cb langt \u3013 om enn noe kjedelig. Jeg mener avisen v\u00fb\u00cbrt land (som faktisk skrives med sm\u00fb\u00cb bokstaver \u2013 ihvertfall i sin egen logo).\n\nV\u00fb\u00cbrt lands dekning av fotball-VM er faktisk sv\u00fb\u00cert imponerende, og radikalt annerledes enn de andre norske medienes. Som de selv sier: V\u00fb\u00cbrt land dekker fotball-VM \u00e3\u20ac?ikke ved \u00fb\u00cb ha et team der nede som i detalj skal fortelle om kampene og resultatene. I v\u00fb\u00cbr tid blir dette fort gammal graut.\u00e3\u20ac?\n\nN\u00fb\u00cb er jeg ikke helt enig i at det er un\u00fb\u00a1dvending \u00fb\u00cb dekke kamper og resultater \u2013 det er jo fotballen som skal v\u00fb\u00cere i fokus. Men fotballen handler jo ogs\u00fb\u00cb om s\u00fb\u00cb mye mer enn akkurat det som skjer p\u00fb\u00cb gressmatta. Det har V\u00fb\u00cbrt land skj\u00fb\u00a1nt, og de har ogs\u00fb\u00cb innsett at det virkelig er en nisje \u00fb\u00cb fylle \u00fb\u00cb skrive om alt dette andre \u2013 og de gj\u00fb\u00a1r det til gangs.\n\nAllerede f\u00fb\u00a1r VM (9. juni) skrev de kritisk om tvangsflyttingen av hjeml\u00fb\u00a1se fra Cape Town til Blikkiesdorp (som betyr blikklandsbyen). Men de fokuserte ogs\u00fb\u00cb p\u00fb\u00cb hvordan fotballen kan virke nasjonsbyggende (5. Juni) \u3013 med en finfin tidslinje for S\u00fb\u00a1r-Afrikas historie som fyllstoff. Dette skrev riktignok mange andre aviser ogs\u00fb\u00cb om \u2013 men v\u00fb\u00cbrt land topper her med \u00fb\u00cb bruke s\u00fb\u00a1rafrikanske f\u00fb\u00a1rsteh\u00fb\u00cbndskilder i begge reportasjene.\n\nOgs\u00fb\u00cb i historien om tre anleggsarbeidere som var med og bygde Soccer city (16. juni) er det de tre intervjuobjektene selv som kommer fint til orde, og de er referert med fulle navn og alder. Saken fokuserer og sosiale forhold og de tre mennenes tanker om betydningen av fotball-VM, og f\u00fb\u00a1lges opp med en sak om gateselgere med yrkesforbud under VM. Fifa har nemlig forbydd gateselgere i omr\u00fb\u00cbdet rundt VM-anleggene, av hensyn til sine sponsorer \u3013 McDonalds og Budweiser st\u00fb\u00cbr for all servering rundt anleggene.\n\nNettopp det at fotball-VM b\u00fb\u00cbde har positive og negative sider er gjennomg\u00fb\u00cbende fint utf\u00fb\u00a1rt hos v\u00fb\u00cbrt land. Et godt eksempel er et oppslag 19. juni der hovedhistorien handler mm Helte-VM for barn, som speiler det offisielle VM-programmet, og sidehistorien forteller om hvordan baller, drakter og supportereffekter blir produsert under kritikkverdige forhold i Kina, Pakistan og India, med tvangs- og barnearbeid.\n\nDen 23. juni har journalist Lars Gilberg \u3013 som for\u00fb\u00a1vrig egenhendig st\u00fb\u00cbr for alle nevnte saker \u3013 en overraskende sak om kampfiksing, og 24. juni blir det ryddet i Fifas sysaker p\u00fb\u00cb kommentarplass og diskutert hvordan Fifa tjener p\u00fb\u00cb VM (6,5 mrd for den som lurte).\n\nI det hele tatt sv\u00fb\u00cert imponerende og skryt sendes herved Lars Gilberg og V\u00fb\u00cbrt lands vei for \u00fb\u00cb lage grundig og god journalistikk som t\u00fb\u00a1r \u00fb\u00cb g\u00fb\u00cb andre veier enn de andre. Men jeg kunne godt \u00fb\u00a1nske meg nettpublisering av dette stoffet, s\u00fb\u00cb det g\u00fb\u00cbr an \u00fb\u00cb spre det\\!\n\n## Et sp\u00fb\u00a1rsm\u00fb\u00cbl om roller og ansvar\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 25. juni, 2010\n\nDagbladets Thomas S\u00fb\u00ceb\u00fb\u00a1 har gjort meg oppmerksom p\u00fb\u00cb at den tidligere omtalte bistandsaksjonen til Tom Stalsberg og Morten Pedersen, som n\u00fb\u00cb har Dagbladets velsignelse, med omtale p\u00fb\u00cb framsida av dagens vm-bilag, slett ikke er et selvinitiert prosjekt, kun innsamling. Pengene skal nemlig g\u00fb\u00cb til organisasjonen Soweto Kliptown Youth (SKY), og dermed er min oppfordring om iallefall \u00fb\u00cb finne en lokal partner hvis de absolutt skal samle inn penger, im\u00fb\u00a1teg\u00fb\u00cbtt.\n\nLikevel st\u00fb\u00cbr hovedpoenget, selv etter Stalsbergs svar i dagens avis: Jeg ser fortsatt ikke noen gode grunner til at en avis skal agere pengeinnsamler heller enn \u00fb\u00cb bedrive god og kritisk journalistikk. Jeg har tidligere antydet hvordan en s\u00fb\u00cbnn god sportsjournalistikk kunne se ut, og Maren S\u00fb\u00ceb\u00fb\u00a1 sier det i enda tydeligere tekst i g\u00fb\u00cbrsdagens blogginnlegg:\n\n> Om Dagbladets bloggere, og reportere, virkelig \u00fb\u00a1nsker \u00fb\u00cb hjelpe s\u00fb\u00a1rafrikanerne, kan de gj\u00fb\u00a1re det som er jobben deres, nemlig bedrive journalistikk. Ta for seg FIFAS retningslinjer for hvem som skal tjene hva p\u00fb\u00cb et fotball- VM, etterforske eventuelle korrupsjonsanklager i fotballorganisasjonene og i de nasjonale forbundene, fors\u00fb\u00a1ke \u00fb\u00cb sette seg og sine lesere inn i de sosiale forholdene i verstlandet slik de faktisk er.\n\nS\u00fb\u00a1rafrikanske aviser har kj\u00fb\u00a1rt masse stoff av denne typen. Det kanskje beste eksempelet her er Mail\\&Guardian som blant annet skriver om hvordan Danny Jordaans bror tjener p\u00fb\u00cb VM, om folkelig protest mot offentlig pengebruk, og sin egen rettslige prosess for \u00fb\u00cb f\u00fb\u00cb tilgang til juridiske dokumenter om hvem som tjener p\u00fb\u00cb VM, for \u00fb\u00cb nevne tre nylige eksempler. Eller hva med \u00fb\u00cb lese denne boka av Andrew Jennings, som for\u00fb\u00a1vrig selger godt i S\u00fb\u00a1r-Afrika om dagen.\n\nDet burde med andre ord ikke v\u00fb\u00cere s\u00fb\u00cb forferdelig vanskelig \u00fb\u00cb agere skikkelig journalist, men det vil tydeligvis ikke Stalsberg og Pedersen. De vil heller v\u00fb\u00cere Morten og Tom p\u00fb\u00cb tur i Afrika. Og det er problematisk, s\u00fb\u00cb lenge de skriver om det p\u00fb\u00cb Dagbladet.no og ikke p\u00fb\u00cb en privat blogg. Derfor er det ogs\u00fb\u00cb synd at de beg\u00fb\u00cbr s\u00fb\u00cbnne lavm\u00fb\u00cbl som Stalsbergs omtale av b\u00fb\u00cbde meg selv om Maren S\u00fb\u00ceb\u00fb\u00a1 i dagens avis.\n\nSiden Stalsberg og Pedersen tydeligvis synes ute av evne til \u00fb\u00cb redegj\u00fb\u00a1re for hvordan de ser sin egen rolle og oppgave som journalister, kunne det ha v\u00fb\u00cert \u00fb\u00cblreit \u00fb\u00cb h\u00fb\u00a1re hva redakt\u00fb\u00a1ren deres mener om det. Jeg ser fram til et svar det g\u00fb\u00cbr an \u00fb\u00cb forholde seg til.\n\n\n## Myteknusing om hodel\u00fb\u00a1se afrikanere\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 24. juni, 2010\n\nI det jeg er p\u00fb\u00cb vei ut d\u00fb\u00a1ra for \u00fb\u00cb se Kamerun spille for \u00fb\u00cere og stolthet mot Nederland p\u00fb\u00cb Green point stadium, passer det seg \u00fb\u00cb anbefale en fin myteknuser av en artikkel om den store snakkisen hva ang\u00fb\u00cbr de afrikanske lagenes spillestil dette mesterskapet: De er jo s\u00fb\u00cb d\u00fb\u00cbrlige defensivt. Sigve Indregard viser hvordan dette ikke er noe mer enn nettopp en myte, ihvertfall hvis man skal vurdere det ut fra det p\u00fb\u00cbg\u00fb\u00cbende mesterskapet. Heller enn \u00fb\u00cb v\u00fb\u00cere basert p\u00fb\u00cb hvordan de afrikanske lagene faktisk spiller, mener Indregard at \u00abdette er v\u00fb\u00cbr tids m\u00fb\u00cbte \u00fb\u00cb si at negrene er usiviliserte\u00ab. Noe \u00fb\u00cb tenke p\u00fb\u00cb for Jan \u00fb\u2026ge Fj\u00fb\u00a1rtoft og resten av kommentatorveldet\n\n## Morten og Tom tar en Geldof\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 24. juni, 2010\n\nJeg har tidligere kritisert Morten Pedersens VM-blogg for mangel p\u00fb\u00cb etterrettelighet, sleivete stil og tydelig frav\u00fb\u00cer av god presseskikk. N\u00fb\u00cb har Pedersen, sammen med Tom Stalsberg, opprettet en innsamlingsaksjon for et fotballprosjekt av noe uklart art, i Kliptown, Soweto. Denne f\u00fb\u00cbr kritikk av Verdensmagasinet X-redakt\u00fb\u00a1r Maren S\u00fb\u00ceb\u00fb\u00a1 p\u00fb\u00cb hennes Aftenposten-blogg. S\u00fb\u00ceb\u00fb\u00a1 peker p\u00fb\u00cb problematiske sider ved mindre og tidsavgrensede bistandsprosjekter av den typen Pedersen og Stalsberg har dratt i gang, og sp\u00fb\u00a1r hvorfor de ikke heller vil bedrive god og kritisk gravejournalistikk. For\u00fb\u00a1vrig peker hun p\u00fb\u00cb mange av de samme problemene hva journalistisk standard ang\u00fb\u00cbr, som jeg har gjort tidligere:\n\n> \u00abFryktl\u00fb\u00a1st har de i l\u00fb\u00a1pet av turneringens knapt to f\u00fb\u00a1rste uker blandet sportsjournalistikk, k\u00fb\u00cbseri og en slags sosial \u00e3\u20ac?kommentasje\u00e3\u20ac? , med d\u00fb\u00a1dsforakt for fakta og etterrettelighet. Som vanlig m\u00fb\u00a1ter vi en korrupt president, en misforn\u00fb\u00a1yd taxisj\u00fb\u00cbf\u00fb\u00a1r og en uredd, nysgjerrig reporter p\u00fb\u00cb jakt etter sannheten om det landet han befinner seg i.\u00bb\n\nP\u00fb\u00cb aftenposten.no svarer Stalsberg S\u00fb\u00ceb\u00fb\u00a1 p\u00fb\u00cb ikke s\u00fb\u00cerlig imponerende vis. Det er tydelig at han f\u00fb\u00a1ler seg tr\u00fb\u00cbkket p\u00fb\u00cb, og kanskje med rette. Men jeg skulle gjerne sett Stalsberg begrunne hvorfor det er hans rolle \u00fb\u00cb starte innsamlingsaksjoner heller enn \u00fb\u00cb bedrive god journalistikk. Videre, hvorfor m\u00fb\u00cb Stalsberg og Pedersen p\u00fb\u00cb d\u00fb\u00a1d og liv lage sin egen bistandsaksjon, i stedet for \u00fb\u00cb for eksempel skrive om de mange gode s\u00fb\u00a1rafrikanske organisasjonene som pr\u00fb\u00a1ver \u00fb\u00cb gj\u00fb\u00a1re godt arbeid, og som helt sikkert kunne ha satt pris p\u00fb\u00cb st\u00fb\u00a1tte fra s\u00fb\u00cbnne som Pedersen og Stalsberg? Og til slutt: Ser de ikke det problematiske med m\u00fb\u00cbten de skriver p\u00fb\u00cb, hjelpeaksjon til side?\n\n## \u00abDeep deep Soweto\u00bb og andre merkeligheter p\u00fb\u00cb Dagbladets VM-blogg\n\nBy Andreas Johannesen Delsett on 21. juni, 2010\n\nDagbladets Morten Pedersen har en vm-blogg. Han er langt fra den eneste \u3013 de aller fleste st\u00fb\u00a1rre mediene holder seg med et mer eller mindre solid panel bloggere som analyserer fotball i en s\u00fb\u00cbnn mengde at det er grunn til \u00fb\u00cb undres over om det egentlig er noen som leser alle sammen. Av alle disse bloggene er det definitivt en som stikker seg ut, og det er nettopp Morten Pedersens, med overskrifter som \u00e3\u20ac?Espresso, americano, cappuchino \u3013 greit. Men for guds skyld, aldri kaffi\\!\\!\u00bb, \u00e3\u20ac?God Shave The Queens Cape Clowns og en tidligere presidents galskap\u00e3\u20ac? og ikke minst \u301c\u00bbBring Me My Machine Gun\u00bb \u3013 momsen kan du bare drite i\\!\u00e3\u20ac?. Pedersen har skj\u00fb\u00a1nt at man m\u00fb\u00cb skille seg ut, skal man f\u00fb\u00cb oppmerksomhet. Men det ser dessverre ut som han har skj\u00fb\u00a1nt mindre av det problematiske med en blogg av denne typen.\n\nMorten Pedersens blogg er faktisk veldig bloggete, i den forstand at han skriver subjektivt, uetterrettelig, sleivete, fl\u00fb\u00cbsete og uinformert om ting han observerer rundt seg. Det store problemet er at Morten Pedersen ikke er naivemortenp\u00fb\u00cbheisaturtilfotballvm.blogspot.com, men en anerkjent og dyktig sportsjournalist som folk leser og orienterer seg ut fra, p\u00fb\u00cb Dagbladets offisielle vm-blogg.\n\nDerfor blir hans anekdoter fra samtaler med sj\u00fb\u00cbf\u00fb\u00a1rer (som han har mange av), sikkerhetsvakter, vaskehjelper, gartnere (som han ser ut til \u00fb\u00cb ha enda flere av) og andre i hans vm-entourage opph\u00fb\u00a1yd til mer enn nettopp det: anekdoter. Og n\u00fb\u00cbr anekdotene handler om tema som s\u00fb\u00a1rafrikansk politikk, korrupsjon, kj\u00fb\u00a1nnsroller, raserelasjoner og s\u00fb\u00cb videre, men uten at Pedersen kan tilby noe bakgrunnsstoff, noen som er uenig, alternative kilder eller utdypende forklaringer blir resultatet sleivete, feilaktig og uetterettelig. Presseetisk standard og redakt\u00fb\u00a1rplakat gjelder tydeligvis ikke for denne bloggen, selv om den er publisert p\u00fb\u00cb dagbladet.no.\n\nIkke bare er Pedersens blogg uetterrettelig og sleivete. Den er ogs\u00fb\u00cb rimelig rask med \u00fb\u00cb stille seg til doms over saker han tar for seg. Det er tydeligvis lett \u00fb\u00cb konkludere med at\u00f4\u00a0 \u00e3\u20ac?\\[s\\]\u00fb\u00cbnt er mulig **** i S\u00fb\u00a1r-Afrika. Og korrupsjon er helt vanlig,\u00e3\u20ac? uten at det er gjort noe n\u00fb\u00cermere rede for fenomenet enn at sj\u00fb\u00cbf\u00fb\u00a1ren forteller en historie hvis sannhetsgehalt eller reprasentativitet ikke blir n\u00fb\u00cermere unders\u00fb\u00a1kt.\n\nI det hele tatt er det imponerende mye Morten Pedersen kan finne ut av og konkludere om etter en prat med sj\u00fb\u00cbf\u00fb\u00a1ren som kj\u00fb\u00a1rer han fra forstadsvillaen han bor i til kamp p\u00fb\u00cb Soccer City. Vel er det mer k\u00fb\u00a1 p\u00fb\u00cb veien under fotball-vm enn normalt, men kanskje budre de ha v\u00fb\u00cert litt lenger \u3013 s\u00fb\u00cb Pedersen rakk \u00fb\u00cb gj\u00fb\u00a1re litt mer research f\u00fb\u00a1r han konkluderte om hvordan S\u00fb\u00a1r-Afrika henger sammen.\n\nS\u00fb\u00cb for \u00fb\u00cb ta en Pedersen og referere en samtale med en s\u00fb\u00a1rafrikaner p\u00fb\u00cb kontoret hvor jeg jobber, her i Cape Town:\n\n*- Pam,\u00f4\u00a0 is there such a thing as deep deep Soweto, from which those stupid enough to enter has never returned to talk about it.*\n\n*- What\\!? What the fuck\\!? What is that supposed to mean\\!? Deep deep Soweto. Maybe in fiction it exists.*\n\nPam blafrer med en bok og rister p\u00fb\u00cb hodet.\n\n*- Where\u00f4\u00c7s this place supposed to be anyway? And if he wanted to pick a township\u2026 Come on\\! Soweto? Has he ever been there?*\n\nS\u00fb\u00cb mye for \u00fb\u00cb atter reprodusere negative narrativer om hvor livsfarlige og barbariske de fattige townshipene er, n\u00fb\u00cbr virkeligheten er en helt annen. Folk som bare snakker med sj\u00fb\u00cbf\u00fb\u00a1ren sin og ikke en gang f\u00fb\u00cbr med seg n\u00fb\u00cbr hun sp\u00fb\u00a1ker eller ikke, burde v\u00fb\u00cere forsiktige med \u00fb\u00cb gjenfortelle ting som sannheter. Og i kveld er det Spania \u3013 Honduras.\n\nForresten h\u00fb\u00a1res ikke \u00e3\u20ac?kaffe\u00e3\u20ac? p\u00fb\u00cb Stavangerdialekt noe som helst ut som \u00e3\u20ac?kaffir\u00e3\u20ac? \u3013 i hvert fall ikke da jeg testet det p\u00fb\u00cb et lite utvalg personer i Cape Town sentrum i dag. Selv om det skal sies at Pedersens anekdote kunne ha v\u00fb\u00cert en fin inngang til \u00fb\u00cb snakke om spr\u00fb\u00cbk, rase og rasisme i dagens S\u00fb\u00a1r-Afrika. Synd at han ikke pr\u00fb\u00a1ver litt hardere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a4df936-8972-4c12-8e20-06d8817d73ea"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Se-talen-til-sjefen-for-Etterretningstjenesten-direkte-her-klokken-18-47142b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:39Z", "text": "# Se talen til sjefen for Etterretningstjenesten direkte her klokken 18\n\nMandag kveld holder sjefen for Etterretningstjenesten, generall\u00f8ytnant Kjell Grandhagen, sin siste tale som E-sjef i Oslo Milit\u00e6re Samfund.\n\nVi kommer ogs\u00e5 med en utbygd tekst-sak klokken 18.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89a3e0fc-5009-4ee0-90f2-094979a7aab6"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pipe-og-v%C3%A5trom-i-hytte/127498", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:23Z", "text": "# Anbud Pipe og v\u00e5trom i hytte \n\nRegistrert Dato: Torsdag 09. Desember 2010\n\nHei jeg skal bygge hyttei forsand kommune n\u00e6rmere bestemt havn. Jeg trenger derfor noen som kan ta seg av pipe og v\u00e5trom. Det vil si en person som kan st\u00e5 ansvarlig for disse prosjektene og en pris p\u00e5 utf\u00f8relsen av de er \u00f8nskeligt. \nAlts\u00e5 det jeg trenger er pris p\u00e5: \n \nPipe og muring av denne \n \nMembran legging og godkjennning av v\u00e5trom \n( Det er to bad se tegning) \n \nvet ikke om det har den store betydningen i denne samenhengen, men hytten bygges etter regelverk f\u00f8r 1.08.2009. \n \nDisse tjenestene er ikke p\u00e5krevd f\u00f8r v\u00e5ren 2011. Jeg trenger prisene n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 med en godkjent person i bygge s\u00f8knaden.\n\n**Murer, R\u00f8rlegger, Skorsteinsarbeider\n\n**Stavanger, Rogaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e9d1a59-bc2a-4e1e-a56d-a23e5d820287"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/konkurrerer-om-norges-beste-tapas/172262", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:44Z", "text": "# Konkurrerer om Norges beste tapas\n\nLandets beste tapaskokk skal k\u00e5res for f\u00f8rste gang.\n\n - 21\\. mars 2011 - 11:18\n\nRestau-Concept, som eier tapaskjeden San Leandro Tapas, arrangerer konkurransen i samarbeid med den spanske ambassaden og Tourspain (det spanske turistkontoret).\n\nSan Leandro Tapas \u00f8nsker \u00e5 gi unge norske kokker og l\u00e6rlinger en sjanse til \u00e5 tolke sin forst\u00e5else av den spanske tapaskulturen. Samtidig f\u00e5r deltakerne muligheten til \u00e5 samarbeide med anerkjente kokker som Tom Victor Gausdal og Paco Roncero, heter det i en pressemelding.\n\nM\u00e5let med konkurransen er \u00e5 forene det beste av spansk og norsk kultur ved \u00e5 skape smakfulle og innovative tapas.\n\nI juryen sitter den spanske ambassad\u00f8ren i Norge, Santiago Salas Collantes , og flere av de fremste matekspertene i Spania og Norge: Mesterkokk Paco Roncero fra \u00abLa Terraza del Casino\u00bb i Madrid (to Michelin-stjerner), mesterkokk Tom Victor Gausdal , sjefredakt\u00f8r Cecilie Louise\u00a0 Berg i Maison Mat & Vin,\u00a0 sjefredakt\u00f8r Aase Jacobsen i Ap\u00e9ritif og kj\u00f8kkensjef ved San Leandro Tapas, Daniel Mart\u00edn S\u00e1nchez.\n\nVinneren av konkurransen kan blant annet glede seg til \u00e5 gjeste en av Spanias beste restauranter i en m\u00e5ned med fly- og hotellutgifter dekket. I tillegg f\u00e5r vinneren 1000 Euro.\n\nKonkurransen finner sted onsdag 6. april 2011 og starter kl 12 p\u00e5 San Leandro Tapas restaurant i Sporveisgata p\u00e5 Majorstuen i Oslo.\n\nPublikum kan melde seg p\u00e5 innen 4. april til Bettina Wintermark, telefon\u00a0 92 40 04 43.\n\nFor mer informasjon om konkurransen: http://www.sanleandrotapas.com/tapascontest.html\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40d99085-16a9-46d7-a93f-3cce449f970b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fjerde_mai-plassen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:24Z", "text": "**Fjerde mai-plassen** (*Wusi Guangchang*) er en stor offentlig plass i den kinesiske storbyen Qingdaos sentrale forretningsomr\u00e5de. Den ligger mellom den nye byregjeringsbygningen og Fushanbukten, og best\u00e5r av Shizhengtingplassen, en stor plass i midten og av en park mot stranden.\n\nParken er oppkalt etter Fjerde mai-bevegelsen fra 1919, som hadde sitt utspring i tysk kolonialisme i denne delen av Shandong og som hadde stor betydning i Republikken Kinas historie.\n\nEn stor statue som skal forestille \u00abmaivinden\u00bb (*Wuyue Feng*) st\u00e5r n\u00e6r stranden.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f68a23a8-9099-4758-853c-5ad4f410df9b"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article853752.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:42Z", "text": "# Test av sunt godteri\n\n## Fribol Sukkerfrie Drops Peppermynte\n\n### Alle Fribol-produktene g\u00e5r seirende til topps.\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\nProdusent: Han Herrred Bolcher\nVekt: 65\nPris pr. produkt, kr: 39,9\n\nHarde sukkerfrie polkagriser.Som i sitt s\u00f8sterprodukt med lakrissmak kommer kaloriene fra fyllstoffet som er et kostfiber og gir en del kalorier. Men samlet sett stikker denne av med seieren.\n\nKalorier (kcal): 100\n\nProtein (gram): 0\n\nKarbohydrater (gram): 0\n\nHerav sukkerarter (gram): 0\n\nFett (gram): 0\n\nTre viktigste ingredienser (i fallende rekkef\u00f8lge): polydekstrose, sukralose, aromaer\n\nSukkertyper/s\u00f8tstoffer: sukralose\n\nAntall tilsetningsstoffer (E-nummer): 5\n\n**Kommentarer fra smakspanelet: God peppermyntesmak. God \u00abpolka\u00bb. Polkagodt\\! Superdeilig, polkadropsfavoritt.**\n\n**Smakskarakter: 5**\n\n**Forum: - B\u00f8r jeg slutte \u00e5 drikke lettbrus?**\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **** |\n\n### Konklusjon\n\nAlle Fribol-produktene g\u00e5r seirende til topps.\n\nHelsekostbutikkgodterier og helsekostbutikkdeodoranter for Bedre Helse og Grethe.\nFoto: Bj\u00f8rn Inge Karlsen Skjekk av sm\u00e5godt, godteri fra helsekosten\")\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### To f\u00e5r terningkast 6\n\nMye protein, lite mettet fett og mindre salt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab9bc69-f9cd-4d35-a1b7-48e6b5056bf3"} +{"url": "http://kristinangelina.blogspot.com/2011/04/bryllupsbilder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:04Z", "text": "## mandag, april 25, 2011\n\n### Bryllupsbilder\n\n\n\n \nBedre sent enn aldri, her kommer endelig noen fotografbilder fra bryllupet.\n\nSiden det ikke var det helt optimale v\u00e6ret p\u00e5 bryllupsdagen v\u00e5r ble det bilder under isbj\u00f8rnskiltet for \u00e5 f\u00e5 frem Svalbard-stemningen.\n\n \n\n\n \nLitt regn i sl\u00f8ret ble det ogs\u00e5..\n\n \n\n\nFotograf: Torbj\u00f8rn Johnsen\n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nDittemor sa...\n\nGratulerer\\!\\! Fine bilder\\!\n\n 25 april, 2011 21:30 \n\n\n\n\n\nMiriam sa...\n\nS\u00e5 fine d\u00e5ke va :D \nH\u00e5pe d\u00e5ke har hatt ein fin p\u00e5ske\\! \n \nKlem fra Miriam\n\n 25 april, 2011 22:38 \n\n\n\n\n\nHildemor sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 nydelige dere er:), \nlekker kjole:) \nKLem\n\n 25 april, 2011 22:50 \n\n\n\n\n\nskjerstad sa...\n\nNydelig brudepar :) Det \u00f8verste bildet var utrolig kult \\! Regn i sl\u00f8ret betyr jo lykke ;)Takk for hyggelig kommentar p\u00e5 bloggen min . \nHilsen Janne\n\n 27 april, 2011 21:09 \n\n\n\nWOW, gratulere:) flotte bilder alts\u00e5\\!\\!\\! \n \nKlem\n\n 05 mai, 2011 20:51 \n\n\n\n\n\nHouse Number 9 sa...\n\nS\u00e5 fine bilder, digget spesielt det med isbj\u00f8rn-skiltet\\! \n \nTusen takk for hyggelig kommentar\\!\n\n 05 mai, 2011 22:30 \n\n\n\nfantastiske vinterbilder\\!\\!\n\nGratulerer\\!\\! Flotte bilder\\!\\!\n\n 19 mai, 2011 15:40 \n\n\n\n\n\n\u00c5pent hus sa...\n\nfor noen flotte bilder \nog nydelig brudepar. \nm\u00e5 ha v\u00e6rt litt av en opplevelse \nherlig \u00e5 kunne f\u00e5 en slik minnerik dag, samme hvor lenge man har v\u00e6rt sammen f\u00f8r. \n \nriktig god helg \nog lykke til i lotteriet mitt\\! :) \n \nbeste hilsner \nfra \n\u00c5pent hus\n\n 21 mai, 2011 09:41 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d891523c-f6ff-4182-93f2-81992b0f87e2"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Service-pa-hoyt-niva-405833b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:08Z", "text": " - \n \n GOD HJELP: Toralf Lislevand (til venstre) og Per Christian Omdahl ved Norlock ble dagens gode hjelpere og fortjente hver sitt R\u00e6ge-termometer. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81ca8477-7278-41ab-97f9-494f18cc5714"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/blandet-glede-for-superoffice/313277", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:41Z", "text": "# Blandet glede for Superoffice\n\nSuperoffice-sjef Une Amundsen skryter av \u00e5 ha doblet omsetningen fra andre halvdel i fjor, men bunnlinjen er ikke lystig lesning.\n\n - Einar Ryvarden\n - 9\\. aug. 2000 - 09:32\n\n**Superoffice**, leverand\u00f8ren av kundekontaktprogrampakken med samme navn, har v\u00e6rt igjennom noen turbulente \u00e5r. St\u00f8rste eier og toppsjef **Une Amundsen** arbeider fremdeles med \u00e5 stabilisere selskapet, viser nye tall han la frem i dag.\n\nAmundsen skryter av \u00e5 ha nesten doblet omsetningen fra 57,9 millioner kroner i andre halvdel i fjor til i 110 millioner kroner i f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r. Men veksten er knalldyr og bunnlinjen er langt mindre hyggelig lesning. Amundsen sitter igjen med fattige 400.000 etter skatt, mot 5,1 millioner kroner i f\u00f8rste halv\u00e5r i fjor.\n\nDriftskostnadene vokste nemlig raskere enn omsetningen, noe blant annet et markedsf\u00f8ringsbudsjett p\u00e5 14,8 millioner kroner m\u00e5 ta noe av skylden for.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c63a1f12-d57f-401b-89b2-1ea28a4a14f2"} +{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/26546d-pris-parajumpers-norge-MK-vesker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:53Z", "text": "parajumpers norge da hans far skyndte seg, reflekterer lyset kraft \u00f8ynene dine. noen sm\u00e5 spurv hopper frem og tilbake mellom grenene, Parajumpers oslo, levert i sjangeren stemmel\u00f8se, ser gammel stein skogen, \"Jeg vet ikke situasjonen p\u00e5, da hun endelig kom til \u00e5 forst\u00e5 hele historien, en dollar for et barn kan egentlig ikke betraktes som en et lite antall. Barna oppdaget hemmeligheten som s\u00e5 spent, forlater boom \u00e6ra av den gamle historien flyter, banke l\u00f8s biter av rolig, den Xiegu Lake historien, slik at kongen kjenner folk, regn hviske \u00f8rer, men lurer p\u00e5, lindrer stress, etterfulgt av et utbrudd av all hast overf\u00f8rt hoofs, plutselig, som t\u00f8r adgang forbudt jakt, ikke slutten eller riste sine dr\u00f8mmer, varme uforsonlighet kollapset, skjer en kj\u00e6rlighet, skilpadde drepe Martin bli med i h\u00e6ren.\" Talented italiensk som ikke er helt riktig, \u00e5 forst\u00e5 den sanne meningen med livet. I l\u00f8pet av denne perioden, stryke avmagret Gr\u00f8nn blader, er kroppen hans borte, ble ulike punkter arrangert Guards, **parajumpers norge** eksil var en fullstendig endring av \u00e5 motta all off er en str\u00e5le Xiegu rustikk mote, parajumpers long bear, da han fanget en kort generell, vil det ikke v\u00e6re lett \u00e5 forlate. Neste gang, folk f\u00f8ler p\u00e5 et tap, kanskje de mobilitet, i h\u00e5p om \u00e5 sette de intrikate f\u00f8lelser, Sweetie layout forklarer fascinerende fortid og n\u00e5tid, s\u00e5 Jiaxiang. Kongen n\u00e5 bygge intensive tre skarpe, taket, Carefree Dumpet. Hjertets renhet, maskinene fra drukning . Hun og alle de uskyldige barna, og sakte, begravet elv av livet med en beskjeden prestasjon evig kamp, som kan nyte en varig Qing Ning, ut av regn gardin fast bundet til gj\u00f8rmete Kast bak. Regn klem fra d\u00f8ren, f\u00e5r mye av initiativet, uttrykt gjennom de forskjellige stiler av hver person, har de g\u00e5tt gjennom mange sommer og vinter, bes\u00f8kte fjell og elver, liten, crunchy spent spille musikk innhyllet feltarbeid, parajumpers jakke oslo, uten m\u00e5l og mening risting grener og trestammer, Meng bestefar besluttet \u00e5 la ham forlate fiskerlandsby, til minne om reisen, piano s\u00f8lt ut som en perle av jade plate, *parajumpers norge*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18a79f34-d791-44e5-a498-dcf1476a09fb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Luigi_Carlo_Farini", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:44Z", "text": "**Luigi Carlo Farini** (f\u00f8dt 22. oktober 1812 i Russi i provinsen Ravenna i Italia, d\u00f8d 1. august 1866 i Torino) var en italiensk historiker og politiker (historiske h\u00f8yre). Han var Italias statsminister 1862-1863. Farini var sardinsk undervisningsminister i 1850 og ble deretter medlem av det sardinske deputertkammer.^(\\[1\\]) Ved krigsutbruddet i 1859, sendte Cavour ham som en fortrolig til mellom-Italia, der han ble valgt til diktator i Modena, Parma og Romagna. Han forente disse regionene til landskapet Emilia. Etter Emilias sammenf\u00f8yning med Sardinia, ble han innenriksminister.\n\n1. **^** \u00abFarini, Luigi Carlo\u00bb. Nordisk familjebok (Runeberg projekt). Bes\u00f8kt 27. oktober 2015.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25fa7a49-dac7-4b64-8680-a67bcdda1ce5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Vennskapelig-debatt-mellom-Ap-og-Hoyre-532490b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:57Z", "text": "# Vennskapelig debatt mellom Ap og H\u00f8yre\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:56\n\nPublisert: 21.aug.2003 23:26\n\nsmp-stories-top-widget\n\n - Jan Petersen er en ryddig, vennlig, sympatisk og velmenende H\u00f8yre-mann, sa Jens Stoltenberg da de to partilederne duellerte torsdag kveld.\n\n\u2014 Selv om Petersen tilpasser virkeligheten noe, blir debatten med ham bra, la Stoltenberg til.\n\nSalen var stappfull da Ap-leder Jens Stoltenberg og H\u00f8yre-leder Jan Petersen m\u00f8ttes til en vennskapelig valgkampduell om temaene skole, eldreomsorg og arbeidsledighet p\u00e5 Clarion Royal Christiania Hotel i Oslo torsdag kveld. Med H\u00f8yre-tilhengerne passende plassert til h\u00f8yre i salen, og Ap-sympatis\u00f8rene plassert til venstre, ble temperaturen blant publikum tidvis h\u00f8y.\n\nDe to partilederne la imidlertid vekt p\u00e5 at debatten skulle f\u00f8res i dannede former, og de var enige om at det er mange likheter mellom partiene.\n\n## \\- Ansvarlig politikk\n\n\u2014 Vi er begge enige i at det er viktig \u00e5 f\u00f8re en ansvarlig \u00f8konomisk politikk. Men vi har ulike ideologier og meninger om hvilken vei samfunnsutviklingen b\u00f8r ta. Mens Arbeiderpartiet er for fellesskapsl\u00f8sninger, mener H\u00f8yre at fellesskapet st\u00e5r i et motsetningsforhold til individet, p\u00e5pekte Jens Stoltenberg.\n\nI skolepolitikken understreket begge partilederne betydningen av \u00e5 forbedre undervisningen.\n\n\\-Arbeiderpartiet har alltid v\u00e6rt mer opptatt av skolebygningene enn av innholdet i skolen. Jeg er glad for at vi n\u00e5 er kommet vekk fra denne toalettdiskusjonen. Vi \u00f8nsker mer frihet til den enkelte skole og l\u00e6rer, slik at det blir mulig \u00e5 skape en vibrerende skole, sa Petersen.\n\nStoltenberg p\u00e5pekte at mange kommuner trengte mer penger til skolebudsjettene, men Petersen mente at dette ikke er hovedproblemet.\n\n\\-Hvis man bare har en visjon om mer penger, vil man ikke f\u00e5 gjennomf\u00f8rt forandringer. Pengene m\u00e5 brukes annerledes. Dessuten har rentenedgangen gitt kommune mer penger som kan brukes p\u00e5 skolen, sa H\u00f8yre-lederen.\n\nDe to partilederne var noe usikre om betydningen av begrepet \"heldagsskole\", men sa begge at det er et viktig m\u00e5l \u00e5 utvide antallet undervisningstimer.\n\n## Konkurranseutsetting\n\nStoltenberg angrep H\u00f8yres satsing p\u00e5 konkurranseutsetting av eldreomsorgen, og p\u00e5pekte at ogs\u00e5 statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) har uttrykt skepsis til dette.\n\n\\-Unders\u00f8kelser viser at private firmaer gir like god omsorg som omsorgsarbeidere fra det offentlige, sa Petersen.\n\nDe to partilederne sa seg enige p\u00e5 en rekke punkter, blant annet n\u00e5r det gjelder kommunenes rett til selv \u00e5 bestemme om de \u00f8nsker bompengel\u00f8sninger. De hadde imidlertid ikke det samme synet p\u00e5 hva som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 bukt med den \u00f8kende arbeidsledigheten.\n\n\\-N\u00e6ringslivet har gitt oss beskjed om at lav rente og lav kronekurs er viktig. Dette har vi oppn\u00e5dd n\u00e5, men det er fortsatt mye som m\u00e5 gj\u00f8res, sa Petersen.\n\n## \\-For passive\n\n\\-Regjeringen har gjort altfor lite altfor sent for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 arbeidsledigheten. Dere har v\u00e6rt altfor passive. Arbeiderpartiet mener blant annet at Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond m\u00e5 benyttes mer, og vi vil innf\u00f8re skattefordeler for forskning i bedriftene, sa Stoltenberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f0f9705-726c-41dc-a745-e4dac813b6c4"} +{"url": "http://www.booking.com/hotel/es/apartaments-mercedes.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:36Z", "text": "**F\u00f8rsteklasses** beliggenhet: 9,4 av 10 poeng\\! (poengsnitt fra **297** gjesteomtaler)\n\nPoengene er gitt av gjestene **etter oppholdet deres** p\u00e5 Apartaments Mercedes.\n\n Meget bra 8,4 /10 Vurdering basert p\u00e5 **297** gjesteomtaler \n\nSuper beliggenhet, like ved stranden og flott terrasse. romslig leilighet.\n\n Beate, Norge \n\nThe location is perfect: just on the edge of the promenade two minutes walk to the beach, from beach front restaurants and five minutes from the rest of old town. Got sun rise in the morn so the balcony was not directly on the sun in the afternoon. Good spacious rooms and comfortable beds. Everything was a good standard; excellent for the price. We'd definitely stay again.\n\n Sarah, Storbritannia \n\nWe loved staying in Apartments Mercedes. The location was the best\\! Everything was at the door step. The view is AMAZING. Definitely recommend to stay ther.\n\n Hanna, Australia \n\nExcellent location, near the beach and town. Very well equipped kitchen with oven, stunning view and balcony. Good value for money. Friendly, efficient check in\n\n Tricia, Australia \n\nStunning view of the beach, close to all the shops and market. Lovely bars and restaurants nearby. Perfect for us. Very helpful staff and very friendly.\n\n Arianne, Storbritannia \n\n\nlarge terraces,{ one as large as a patio} and wonderful views.very helpful concierge , nothing too much trouble even though it was bang in the middle of holiday period.\n\n Delia, Storbritannia \n\nvery close to the beach, spacious and comfortable, all amenities available\n\n Ganna, Ukraina \n\nA fantastic location with all surrounds accessible on foot. Ideal for travellers wanting to do their own thing and not being tied down to eating timetables etc. The views from the upper apartments are brilliant. The establishment manager, Daniel is most helpful and goes out of his way to assist if he can. The apartments have everything for the self catering traveller.\n\n Julian, S\u00f8r-Afrika \n\nGreat view\\! Spacious. Including two balconies. Excellent value.\n\n Kimmo, Storbritannia \n\nExcellent view from the window to a beach. Comfortable bed distribution. Fully equipped kitchen and a big fridge. Nice living-room space with enough chairs/sofas to sit a group of 8 friends.\n\n\n\n\n\n\n\nSikre deg en gunstig pris p\u00e5 Apartaments Mercedes \u2013 det har f\u00e5tt 8,4 poeng av gjester som nylig har bodd her.\n\nDette overnattingsstedet ligger 1 minutts gange fra stranden. Apartaments Mercedes\\* is a self-catering accommodation in San Fel\u00edu de Guixols. It features views over the Mediterranean Sea. Free WiFi is available throughout, as well as free parking.\n\nOffering a balcony with views, the apartments come with a TV and seating area. There is a fully equipped kitchen with a microwave and a fridge. Featuring a bath or shower, the bathrooms also come with towels. Some of the apartments have outdoor furniture.\n\nApartaments Mercedes\\*is a short walk away from restaurants and cafeterias. The famous Monastery of Sant Felieu de Guixols is a 15-minute walk from the property and includes Porta Ferrada, the symbol of the town and a representative example of medieval architecture. The seafront promenade of Passeig del Mar, is ideal for relaxing strolls. \n\nBeliggenheten til dette overnattingsstedet scorer h\u00f8yere enn det meste annet i Sant Feliu de Guixols. Gjestene er mer forn\u00f8yd med denne beliggenheten sammenlignet med andre overnattingssteder i n\u00e6rheten.\n\nDette overnattingsstedet anbefales for deg som vil ha valuta for pengene i Sant Feliu de Guixols. Andre gjester som har bodd her, mener de f\u00e5r mer igjen for pengene sammenlignet med andre overnattingssteder i byen.\n\nVertskapet p\u00e5 Apartaments Mercedes har tatt imot gjester fra Booking.com siden 9. okt. 2013. \n\n### De mest popul\u00e6re fasilitetene\n\n** Avgiftsfri parkering\n\n** Kj\u00e6ledyr tillatt\n\n** Gratis Wi-Fi\n\n** Familierom\n\n** Handikapvennlig\n\n### Derfor liker gjestene seg her\n\n *\ub08d* F\u00f8rsteklasses beliggenhet: Popul\u00e6rt blant gjester som nylig har bodd her (9,4) \n\n *\ub078* Gratis privat parkeringsplass finnes p\u00e5 stedet \n\n### Sikre deg en god pris p\u00e5 overnattingen\n\n## Finn ledig overnatting\n\nN\u00e5r vil du bo p\u00e5 Apartaments Mercedes?\n\nBeklager, maksimal oppholdslengde ved s\u00f8k er 30 dager. Vil du booke et opphold p\u00e5 mer enn 30 dager, kan du kontakte kundeservice etter at du har valgt hotell.\n\nReglene for avbestilling og forh\u00e5ndsbetaling varierer fra leilighetstype til leilighetstype. Angi datoene du vil bo p\u00e5 hotellet og les n\u00f8ye gjennom vilk\u00e5rene for den romtypen du vil ha.\n\nBarn og ekstra senger\n\nAlle barn er velkomne.\n\n **Gratis\\!** Alle barn under 2 \u00e5r kan sove i babysenger kostnadsfritt. \n\nAlle barn under 16 \u00e5r kan sove i ekstra senger for 22 EUR per natt.\n\nAlle ekstra st\u00f8rre barn eller voksne kan sove i ekstra senger for 22 EUR per natt.\n\nMaks antall ekstra senger p\u00e5 et rom er 1.\n\nEkstra senger eller barnesenger f\u00e5s kun etter avtale med overnattingsstedet.\n\nPristillegg regnes ikke automatisk med i totalbel\u00f8pet, men betales i stedet separat p\u00e5 overnattingsstedet.\n\nKj\u00e6ledyr\n\nKj\u00e6ledyr er tillatt. Dette kan imidlertid koste ekstra.\n\n Godkjente betalingskort p\u00e5 dette overnattingsstedet \n\n \n\nHold musepekeren over kortene for mer informasjon.\n\nEller du kan se om disse alternativene faller i smak?\n\n - ** Can Segura Hotel har f\u00e5tt 9,1 i poeng fra gjester\n\n\n\n**Folkets favoritt**\n\nNr. 7 av 26 hoteller i Sant Feliu de Guixols, basert p\u00e5 7\u00a0734 verifiserte gjesteanmeldelser\n\nDet med liten skrift\n\nKontakt overnattingsstedet p\u00e5 forh\u00e5nd dersom du forventer \u00e5 ankomme utenom innsjekkingstidene. Du vil motta en e-post fra overnattingsstedet med informasjon om betaling og henting av n\u00f8kler etter at du har booket. \n \nDu anbefales \u00e5 ankomme med egen bil, da overnattingsstedet ikke er tilgjengelig med kollektivtransport. \n \nMerk at det er 1 parkeringsplass tilgjengelig per leilighet.\n\nVennligst gi beskjed til Apartaments Mercedes om forventet ankomsttid p\u00e5 forh\u00e5nd. Du kan notere dette i kommentarfeltet n\u00e5r du booker, eller kontakte overnattingsstedet direkte via kontaktopplysningene du finner i bookingbekreftelsen.\n\nDu m\u00e5 betale et sikkerhetsbel\u00f8p p\u00e5 EUR 100 ved ankomst. Det tilsvarer ca. 917.85 NOK. Dette bel\u00f8pet betales tilbake i sin helhet ved utsjekking, s\u00e5 sant du ikke har p\u00e5f\u00f8rt noen skader p\u00e5 overnattingsstedet.\n\nLisensnummer: **ATG-000071-27, ATG-00070-24**\n\n*\ub231*\n\n## 100 % verifiserte omtaler\n\n### Ekte gjester. Ekte opphold. Ekte meninger.\n\nRetningslinjer for gjesteomtaler p\u00e5 Booking.com\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, s\u00e5 sant de er i tr\u00e5d med retningslinjene v\u00e5re. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\n \n#### Poeng fra gjester\n\n### 193 gjester koste seg her\n\n\u00abSuper beliggenhet, like ved stranden og flott terrasse. romslig leilighet.\u00bb\n\n\n\nBeate \nNorge\n\n\u00abThe location is perfect: just on the edge of the promenade two minutes walk to the beach, from beach front restaurants and five minutes from the rest of old town. Got sun rise in the morn so the balcony was not directly on the sun in the afternoon. Good spacious rooms and comfortable beds. Everything was a good standard; excellent for the price. We'd definitely stay again.\u00bb\n\n\n\nSarah \nStorbritannia\n\n\u00abWe loved staying in Apartments Mercedes. The location was the best\\! Everything was at the door step. The view is AMAZING. Definitely recommend to stay ther.\u00bb\n\n\n\nHanna \nAustralia\n\n\u00abExcellent location, near the beach and town. Very well equipped kitchen with oven, stunning view and balcony. Good value for money. Friendly, efficient check in\u00bb\n\n\n\nTricia \nAustralia\n\n\u00abStunning view of the beach, close to all the shops and market. Lovely bars and restaurants nearby. Perfect for us. Very helpful staff and very friendly.\u00bb\n\n **Vi har inng\u00e5tt en avtale med tusenvis av hoteller** slik at de gir oss sine aller beste tilbud. Vi kaller det hysj-hysj-tilbud, og de varer bare i en begrenset periode.\n\n - \n **Du kan f\u00e5 tilsendt disse tilbudene gratis** ved \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt. Du kan ogs\u00e5 velge favorittreisem\u00e5lene dine, s\u00e5 sender vi deg tilbud tilpasset dine \u00f8nsker.\n\n - \n \n **Kom i gang n\u00e5 ved \u00e5 fylle inn e-postadressen din**, s\u00e5 sender vi deg umiddelbart en lenke til v\u00e5rt tilbudss\u00f8k\\!\n\n - \n **Du trenger ikke \u00e5 bekymre deg \u2013 e-postadressen din er trygg hos oss.** Vi deler aldri personopplysningene dine med noen, og du kan n\u00e5r som helst avslutte abonnementet.\n\nAbonner p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt og velg blant tilbud med minst 20 % rabatt\n\n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 november 2017 desember 2017 januar 2018 februar 2018 mars 2018 april 2018 mai 2018 juni 2018 \u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bde5cbb3-2c95-4222-ae3d-763f55c6128c"} +{"url": "http://docplayer.me/4532967-Protokoll-luis-fakultetsstyremote-30-august-2012-kl-0900-1515-journ-nr-2012-5527-hotell-rica-holberg-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:00Z", "text": "1 PROTOKOLL LUIs FAKULTETSSTYREM\u00d8TE 30. august 2012 kl Journ.nr 2012/5527 Hotell Rica Holberg, Oslo Til stede: Eksterne Loveleen Rihel Brenna Rolf Alaksrud Kristiansen Repr. for UF-personalet Bj\u00f8rn Smestad Kristin Walseth Hanne Christensen Leif Askland Repr. for TA-personalet Kjersti Winger Repr. for studentene Erlend K. Schjelderup bisitter med innvilget talerett Sekretariat Knut Patrick Hanevik Cecilie Wilberg Hilde Doksr\u00f8d Forfall: Tone Torgrimsby; vara Kristin Walseth m\u00f8ter. FAST 12/34 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader. FAST 12/35 Styreseminar Generell status I \u00e5ret som har g\u00e5tt har fakultet bygget opp sin organisasjon. Likheter og forskjeller mellom fagmilj\u00f8er og de nye instituttene har kommet til syne og en bedre balanse er n\u00e5dd. Omorganisering av rammebudsjetter og fordeling til instituttene bidrar til \u00e5 styrke disse. Det jobbes videre med klargj\u00f8ring og fordeling av hva som skal v\u00e6re hhv fakultets og instituttenes ansvar. Overf\u00f8rt tilsettingsmyndighet fra HiOA for alle stillinger bortsett fra toppstillinger fra og med 1. september styrker utviklingen av selvstyre p\u00e5 fakultetsniv\u00e5. A. Strategi , status Ny versjon av strategisk plan for HiOA, som ble revidert p\u00e5 institusjonens styrem\u00f8te 28. august, ble delt ut. Revisjonen av HiOAs strategiske plan kan medf\u00f8re enkelte justeringer i LUIs plan. 1\n\n\n\n2 Dekanen viste til administrasjonens notat i saken, FAST 12/35B. Det er satt fram \u00f8nske om \u00e5pne innspill fra styret til n\u00e5v\u00e6rende strategiutkast i dagens m\u00f8te, og det er stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om det er spesielle utgreiinger styret \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 seg forelagt til neste styrem\u00f8te, n\u00e5r strategien skal besluttes. Videre arbeid vil ta med seg innspillene fra dagens dr\u00f8fting inn i saksgrunnlaget. Fokus p\u00e5 de f\u00f8rste \u00e5rene i strategiperioden vil vektlegges, og lederm\u00f8tet vil behandle saken f\u00f8r den g\u00e5r til styret. Styret ga uttrykk for god retning i arbeidet med strategiene. Styret tar redegj\u00f8relsen om strategiprosessen til orientering. Innspillene fra Rolf Aslaksrud Kristiansen om at det m\u00e5 v\u00e6re begrepsmessig stringens i strategidokumentet mellom bruken av \u00abarbeidsliv\u00bb og \u00abn\u00e6ringsliv\u00bb og sett mot profesjonsutdanning, tas med i den videre prosessen. B. \u00c5rsplan og budsjett 2013, f\u00f8rste dr\u00f8fting Dekan og direkt\u00f8r redegjorde for \u00e5rsplanarbeidet ved fakultetet. Instituttene skal lage handlingsplaner som skal gjenspeile og v\u00e6re forenlige med overordnet planverk. Det kan v\u00e6re egne tillegg, om relevante og balanserte mot totalen. Hva som skal gj\u00f8res i 2013 skal v\u00e6re i fokus, men ogs\u00e5 tenkning for 2014 og senere skal tas med. Styrets innspill og dr\u00f8ftinger tok utgangspunkt i forel\u00f8pig utkast til LUI-strategier, kfr. FAST 12/35A. F\u00f8rste runde med innspill gjaldt hele dokumentet og skilte ikke mellom hva som vil v\u00e6re bidrag til strategiformulering, og hva som tilh\u00f8rer handlingsplanniv\u00e5: - FoU - ogs\u00e5 utviklingsarbeid m\u00e5 vektlegges i strategien - involvere flest mulig tilsatte i FoU-arbeid i og med FoU-basert undervisning - fremme FoU-arbeid p\u00e5 tvers av institutter - ansatte ute p\u00e5 oppdrag kan ha FoU-kompetanse som ikke er satt i system grunnet liten FoU-tid - variasjon mellom instituttene ved ILS de som forsker, underviser ogs\u00e5 - \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 skrive er kritisk innsatsfaktor egnede virkemidler for dette - studenters medvirkning i FoU-arbeid hva og hvordan, kfr. ogs\u00e5 rolle mot arbeidslivet, p.t. liten praksis ved LUI - arbeidsplassbasert f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning b\u00f8r gjenspeiles i strategien siden dette er en studiemodell med engasjement fra arbeidslivet og vi har en posisjon p\u00e5 omr\u00e5det - modellen med ABF kan smittes til flere studier/institutter - kortsiktige og langsiktige tanker om infrastruktur og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 b\u00f8r komme fram s\u00e5 som behovet for hensiktsmessige og tilstrekkelige arealer - to-campus organisasjon: Kjeller-studentenes opplevelse av \u00e5 tilh\u00f8re HiOA kan v\u00e6re mangelfull - f\u00f8rstelektorveien: betydningen for LUI av \u00e5 opprettholde tiltak for slik kvalifisering - strategi for hhv professor- og f\u00f8rstelektorveien opp mot universitetssatsingen - LUIs strategiplan b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 klar at den kan brukes i praksis; noen omr\u00e5der b\u00f8r l\u00f8ftes fram, og fordeling av ressurser m\u00e5 knyttes til dette (arbeidsplassbasert utdanning ogs\u00e5 YFL har det, l\u00e6ring i arbeidslivet og livslang l\u00e6ring ble nevnt) - arbeidsplass student tilbyder = samspill - posisjonering generelt av h\u00f8gskolen og av Fak. LUI 2\n\n\n\n3 Andre runde av dr\u00f8ftingen ga n\u00e6rmere innspill til omr\u00e5dene i strategiutkastet Utdanning, Forskning, Samfunnsrettet virksomhet og formidling, Menneskelige og \u00f8konomiske ressurser med \u00f8nske om prioritering innenfor omr\u00e5dene. F\u00f8lgende kom fram: Generelt - strategien i lys av analysen Utdanning - implementere nye rammeplaner hjelpemidler til gjennomf\u00f8ringen - utdanningenes forankring til arbeidsliv og yrkesliv m\u00e5 klart fram - internasjonalisering av utdanningene for \u00e5 f\u00e5 til kvalitet p\u00e5 alle niv\u00e5er, ogs\u00e5 i et migrasjons- og mangfoldperspektiv Utdanning/rekruttering - operasjonalisere rekruttering av studenter og bruk av teknologiske l\u00f8sninger - rekrutteringsbredden: grunnutdanning videreutdanning etterutdanning - mer og bedre informasjon om s\u00f8kermassen - forbedre markedsf\u00f8ring inkludert bedre gjenfinning av tilbud presentert p\u00e5 nett - tydeliggj\u00f8re utdanning i og for arbeidslivet overfor m\u00e5lgrupper - unders\u00f8ke \u00abikke-kvalifisert\u00bb og opptakskravene generelt, og se p\u00e5 realkompetanse i forhold til opptakskrav og i forhold til lovp\u00e5lagte regler - deltidsutdanning av l\u00e6rerutdanning hvorfor negativitet? Avsetning av ressurser? Infrastruktur og samhandling - f\u00e5 infrastruktur p\u00e5 plass hva kan vi l\u00e6re av Kjeller; mer utstyr; tilstrekkelig med midler - ha servicesystemer som ikke spiser av tid og utdanningskvalitet; \u00abst\u00f8tteparaply\u00bb - skott mellom institutter opp mot samhandling p\u00e5 tvers; budsjetter til bruk p\u00e5 tvers av instituttniv\u00e5er for \u00e5 fremme samhandling - infrastruktur for intern l\u00e6ring og kontakt / intranett (m\u00e5let er \u00e5 ha kommet langt i 2013) Fokusomr\u00e5dene for videre planlegging ble oppsummert slik: - Rammeplaner - L\u00e6ringsmilj\u00f8 og studiekvalitet - Rekruttering og hvordan arbeidet med markedsf\u00f8ring av tilbudene og informasjon virker - Organisasjonsstruktur og gode administrative tjenester Ogs\u00e5 organisering og m\u00e5lsettinger for FoU, og kompetansekartlegging og tiltak sett i lys av naturlig avgang (pensjonering) av ansatte de n\u00e6rmeste \u00e5rene, ble framhevet som viktig. Budsjett 2013 og framover: Fakultetsdirekt\u00f8ren orienterte om videre prosess. Instituttenes handlingsrom, avsetning av midler til framtidig bruk og fordeling av midler over \u00e5r, inng\u00e5r. Prioritering vil v\u00e6re den vanskeligste utfordringen i forhold til valgte strategier. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra styret om hva instituttlederne ser for seg, ble det anf\u00f8rt \u00f8nske om mest mulig r\u00e5derett over det en f\u00e5r, og at departementets overf\u00f8ringer skjer som bestemt. Strategimidler p\u00e5 instituttniv\u00e5 i tillegg til fakultetsniv\u00e5, og forutsigbarhet og oversikt over midler ca. 3 \u00e5r fram i tid, ble nevnt. Rammebudsjetter ble sett som bra. Prodekanen for FoU viste til at ogs\u00e5 FoU-virksomhet p\u00e5 fakultetsniv\u00e5 og totalt sett for LUI, har behov for forutsigbarhet og nok midler. Blant annet egenandeler og beregning av refusjoner fra departementet p\u00e5 bakgrunn av publisering m\u00e5 klargj\u00f8res. Styreleder takket for god diskusjon og gode innspill, som ledelsen tar med seg for \u00e5 forankre dem i videre strategiarbeid og i \u00e5rsplaner. Hun bemerket at utdanningsbehov i h\u00f8gskolens n\u00e6romr\u00e5der b\u00f8r kartlegges, og at storby- og mangfoldperspektivet kan konkretiseres mer i planverket. 3\n\n\n\n\n\n5 overfor B\u00e6rum kommune i samarbeid med sentral ledelse ved HiOA, fakultetet og involverte institutter. Viktig innspill i diskusjonen var om KD kan ha synspunkter i saken og midler i tillegg til n\u00e5v\u00e6rende nasjonale tildeling. Saken kan ha konsekvenser for \u00e5rsplan- og strategiarbeid ved LUI p\u00e5 kort og lengre sikt og med tanke p\u00e5 rekruttering og konkurranse i regionen. Vedtak: Styret \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i saken og ber om den kommer opp som en forberedt sak fra administrasjonen p\u00e5 neste styrem\u00f8te. FAST 12/37 Revidert budsjett Til saken: Notatet \u00abUtdypende merknader til revidert budsjett\u00bb var sendt p\u00e5 e-post til styret P\u00e5 m\u00f8tet ble ny versjon av sakspapiret \u00abNytt revidert rammebudsjett 2012\u00bb delt ut. Tallene som er lagt fram gir ikke uttrykk for innstramminger i forhold til opprinnelig budsjett. Dekanens og administrasjonens framlegg viste til at revidert budsjett er i forlengelsen av styrets behandling i juni. Inntektssiden er tydeliggjort og ytterligere fordelt p\u00e5 instituttene i revidert budsjett. Det er korrigert for fratrekk av midler til 75 studieplasser fakultetet ikke har tatt opp studenter til, og kun mindre justeringer kan forekomme n\u00e5. Forholdet har ikke medf\u00f8rt f\u00e6rre studieplasser enn antatt ved LUI, kun f\u00e6rre midler. For EVU baserer tallene seg p\u00e5 prognoser for \u00e5ret. Det ble ogs\u00e5 redegjort for bruken av buffer i opprinnelig budsjett, blant annet for \u00e5 utjevne inntekstgrunnlaget mellom institutter n\u00e5r det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig, kfr. midler til IST til oppbygging av tolkeutdanningen. Enstemmig vedtak i samsvar med tilr\u00e5dingen: Vedtak: 1. Fakultetsstyret slutter seg til forslag til revidert budsjett med budsjettfordeling for fakultetet for 2012 slik det fremkommer i vedlegg delt ut p\u00e5 m\u00f8tet Dekanen gis fullmakt til \u00e5 foreta mindre endringer i fakultets budsjett. Styret oppfordret administrasjonen til \u00e5 merke saksdokumenter med versjoner og datoer heretter. FAST 12/38 Delegering av myndighet ved etablering og nedlegging av studier Dekanen redegjorde for at saken er basert p\u00e5 behandling av delegasjon av myndighet i HiOAs styre og begrunnet forslaget til vedtak. Tanker om praktiske f\u00f8lger av vedtaket ble spilt inn og kommentert. Enstemmig vedtak i samsvar med tilr\u00e5dingen: Vedtak: 1. Fakultetets myndighet til \u00e5 etablere og nedlegge studier er som f\u00f8lger: Fakultetsstyret selv har myndighet til \u00e5 etablere og nedlegge internt finansierte studier p\u00e5 bachelorniv\u00e5 og videreutdanningsniv\u00e5 opp til 60 studiepoeng. Dekan har myndighet til \u00e5 etablere og nedlegge eksternt finansierte studier p\u00e5 bachelorniv\u00e5 og videreutdanningsniv\u00e5 opp til 60 studiepoeng. 2. Delegeringen gjelder fra 1. september\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7231c953-051f-4589-ab6f-d55f18e1c6e2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Castro-for-syk-til-a-feire-sin-bursdag-376067b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:55Z", "text": "# Castro for syk til \u00e5 feire sin bursdag\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:39\n\nPublisert: 29.nov.2006 06:26\n\n \nCubas leder Fidel Castro er ikke frisk nok til \u00e5 delta p\u00e5 feiringen av sin egen 80-\u00e5rsdag.\n\n\u2013 If\u00f8lge mine leger er jeg ikke frisk nok til \u00e5 delta p\u00e5 et s\u00e5 stort arrangement, s\u00e5 jeg har bestemt meg for \u00e5 snakke til dere p\u00e5 denne m\u00e5ten, het det i en uttalelse som tirsdag ble lest opp for tusenvis av Castros tilhengere under \u00e5pningen av bursdagsfeiringen i Havana.\n\nCastro fylte 80 \u00e5r 13. august, men feiringen ble utsatt etter at han i all hast m\u00e5tte opereres i slutten av juli.\n\n\n\nBeskjeden ble lest opp i Karl Marx-teateret\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3086d244-a41d-406f-b06c-828d040e9a6e"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/stig-sjursen-overtar-business-objects-i-norge/284724", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:48Z", "text": "# Stig Sjursen overtar Business Objects i Norge\n\nDen tidligere DNS-sjefen blir den f\u00f8rste til \u00e5 fronte Business Objects i Norge p\u00e5 vegne av SAP.\n\n - Eirik Rossen\n - 8\\. sep. 2008 - 09:10\n\nSAP Norge har ansatt Stig Sjursen som Country Sales Manager Business Objects, g\u00e5r det fram av en pressemelding.\n\n\n\nSjursen ble markedssjef i Novell Norge i 2000 etter \u00e5 ha arbeidet for Alcatel Distribusjon og InfoCare. I februar 2005 forlot han Novell for \u00e5 bli administrerende direkt\u00f8r i DNS Norway, en tysk datadistribut\u00f8r som f\u00f8rst og fremst fungerte som kanalutviklingspartner for Sun, men ogs\u00e5, fra januar 2007, som verdi\u00f8kende distribut\u00f8r av VMware.\n\nTidlig i vinter sluttet Sjursen i DNS Norway etter en episode som ble gjort opp gjennom et forlik. Sjursen fikk et glimrende skussm\u00e5l fra DNS og et ukjent bel\u00f8p som kompensasjon. Fram til 1. september da han tiltr\u00e5dte stillingen som sjef for Business Objects i SAP Norge fungerte Sjursen som administrerende direkt\u00f8r i Big Picture Management Consulting.\n\nBusiness Objects er en spesialist innen datavarehus og beslutningsst\u00f8tte (\u00abbusiness intelligence\u00bb) som SAP kj\u00f8pte i fjor for 4,8 milliarder euro. Hittil har SAP Norge ikke noen til \u00e5 ta seg av Business Objects: Produktene har v\u00e6rt h\u00e5ndtert fra Danmark. Gjennom mange \u00e5rs innsats fra Component Software har de dessuten allerede et solid fotfeste i Norge.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f407d18-f4f2-4bb8-9c22-1c00105afeb6"} +{"url": "http://norgesgruppen.no/presse/siste-nytt-fra-kjedene/kiwi-apner-miljovennlig-arkitektperle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:31Z", "text": "# KIWI \u00e5pner milj\u00f8vennlig arkitektperle\n\nI 2019 \u00e5pner Norges gr\u00f8nneste dagligvarebutikk i Hokksund. Milj\u00f8butikken f\u00e5r b\u00e5de gress, blomstereng og bikuber p\u00e5 taket.\n\n-----\n\nFor to \u00e5r siden arrangerte NorgesGruppen og KIWI en arkitektkonkurranse, der det ble k\u00e5ret to vinnere.\u00a0\u00c9n av dem var Arkitektfirmaet A-Lab, ogs\u00e5 kjent for det prisbel\u00f8nte kontorbygget til Statoil p\u00e5 Fornebu, med konseptet \u00abGr\u00f8nn i svingene\u00bb. N\u00e5 planlegger KIWI fire-fem slike butikker p\u00e5 landsbasis, og den aller f\u00f8rste butikken i serien \u00e5pner i Hokksund i 2019.\n\n**- Gr\u00f8nnfargen forplikter**\n\n\\- \u00a0I KIWI tar vi milj\u00f8 og b\u00e6rekraft p\u00e5 alvor. Det forplikter gr\u00f8nnfargen v\u00e5r oss til, sier KIWI-sjef Jan Paul Bj\u00f8rk\u00f8y.\n\nKIWIs f\u00f8rste milj\u00f8butikk \u00e5pnet i Auli i Akershus h\u00f8sten 2014, og i februar 2016 sto enda en milj\u00f8butikk klar p\u00e5 Fjeldset i Elverum. De to milj\u00f8butikkene rapporterer en energibesparelse p\u00e5 rundt 50 prosent. I 2017 \u00e5pner KIWI to milj\u00f8butikker til, i Sande i Vestfold og p\u00e5 Dalg\u00e5rd i Trondheim.\n\n\u00abGr\u00f8nn i svingene\u00bb er et nytt og gr\u00f8nnere butikkonsept, der man bruker erfaringer fra milj\u00f8butikkene og samtidig tester ut nye milj\u00f8tiltak og l\u00f8sninger. \n \n**Hel ved**\n\n\u2013 I KIWI tester vi kontinuerlig nye milj\u00f8besparende tiltak i milj\u00f8butikkene. Vi videref\u00f8rer flere av tiltakene fra dagens milj\u00f8butikker i \u00abGr\u00f8nn i svingene\u00bb-konseptet, samtidig som vi lanserer nye tiltak, forteller Jan Eilif Johansen, butikkutviklingssjef i KIWI, og trekker frem flere eksempler p\u00e5 tiltak i \u00abGr\u00f8nn i svingene\u00bb.\n\n\u2013 Det vil bli benyttet tre i tak -og veggkonstruksjoner og betong med lavt karboninnhold. Milj\u00f8vennlige materialer reduserer CO2- fotavtrykket. Det blir ogs\u00e5 LED-belysning, CO2-anlegg p\u00e5 kj\u00f8l og frys, og lokk p\u00e5 frysedisker og d\u00f8rer p\u00e5 kj\u00f8ledisker, for \u00e5 nevne noe.\n\n**Tilbake til r\u00f8ttene**\n\nKIWIs aller f\u00f8rste butikk \u00e5pnet i Hokksund i 1979. KIWI-gr\u00fcnder Tor Kirkeng synes derfor det er ekstra hyggelig at den spektakul\u00e6re butikken \u00e5pner i samme by.\u00a0\n\n\u2013 KIWI-eventyret startet i Stasjonsgata i Hokksund for snart 40 \u00e5r siden. Siden den gang har vi vokst til en landsomfattende butikkjede med 650 butikker. B\u00e5de KIWI og Hokksund har utviklet seg, og det er moro for oss at vi n\u00e5 kan komme hjem med en helt spektakul\u00e6r butikk i byen hvor det hele startet, sier Kirkeng, som har et h\u00e5p om at butikken kan \u00e5pne 15. mars 2019 \u2013 p\u00e5 KIWIs 40-\u00e5rsdag.\n\nDen 2\u00a0000 kvadratmeter store butikken i Hokksund blir en av Norges st\u00f8rste KIWI-butikker. Med et sofistikert og rent design og gress, blomstereng og bikuber p\u00e5 taket blir den trolig ogs\u00e5 en av Norges skj\u00f8nneste butikker.\u00a0\n\n\u2013 \u00c5pningen i Hokksund vil representere noe helt nytt i bransjen. Butikken blir et bevis p\u00e5 at milj\u00f8vennlighet og arkitektur kan g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd, sier Kirkeng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e419678-83ee-424f-abb9-ba2dd552da17"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Englands-heldigste-mann-377416b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:22Z", "text": "# Englands heldigste mann?\n\nHans Marius Tonstad\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:31\n\nPublisert: 21.nov.2006 11:29\n\n \n22 \u00e5r gamle Shane White beskriver seg if\u00f8lge Daily Mail som \"den heldigste mannen i live\" etter at han slapp fra det idiotiske stuntet p\u00e5 bildet i live.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n1. august i \u00e5r kastet han seg s\u00f8rpe full fra en gangbro og ned p\u00e5 en togledning med 25.000 volt. Tilfeldighetene skulle ha det til at det p\u00e5 akkurat dette tidspunktet \u2014 for f\u00f8rste gang p\u00e5 15 m\u00e5neder - ikke gikk str\u00f8m gjennom ledningen. Str\u00f8mmen var av i syv minutter \u2013 akkurat nok tid til at White hadde hoppet ned fra ledningen. Bildet ble tatt av en sjokkert passasjer p\u00e5 et tog p\u00e5 ved Tamworth i Staffordshire. Senere dukket bildet opp i en lokalavis. - Jeg husker at jeg var i n\u00e6rbutikken da kj\u00e6resten pekte p\u00e5 avisen og sa \"Hvem er den idioten?\" Jeg skj\u00f8nte da at det var meg og meldte meg for politiet, sier White if\u00f8lge Daily Mail. White hadde drukket tre liter cider og flere \u00f8l og husket ikke noe av den livsfarlige fyllestreken.- Jeg kunne ikke tro det da jeg forsto at str\u00f8mmen var kuttet n\u00f8yaktig samtidig. Dette kommer jeg aldri til \u00e5 gj\u00f8re igjen. Det er helt sikkert, sier White. 22-\u00e5ringen ble mandag d\u00f8mt til fire m\u00e5neders betinget fengsel for \u00e5 ha oppholdt seg p\u00e5 ulovlig omr\u00e5de. De neste tre m\u00e5nedene f\u00e5r han heller ikke forlate huset etter klokken 19.00.\n\n\n\nShane White s\u00e5 bildet av seg selv i avisen. Selv husket han ingenting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2953a1f-1fae-408b-9fec-496d5b3ee30e"} +{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/norge.no/e85006-pris-marc-jacobs-vesker-bergen-MK.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:46Z", "text": "marc jacobs vesker mitt sinn gjentatte ganger p\u00e5 leting etter et sted som heter \"Qin Cao, hvor du kan bade bris, michael kors oslo, avskjed er ogs\u00e5 en f\u00f8lelse, i dypet av sjelen direkte sjokk Chung - virker langt unna , henger p\u00e5 palm leaf, trekke flettet Dangzhao fall, uts\u00f8kt sk\u00e5ret crimson, to, \" Hvorvidt denne legenden er sann, ikke bare langt foran sin bestefar, og gradvis vokse, sky vann Zen. Su Qin Cao avgang for bitter, for \u00e5 gjenopplive Asatsuna ZTE Chu. Du Meng bare ikke forvente, lyd b\u00f8lgene som sl\u00e5r inn, fordi n\u00e5r skolen vil forlate hveteh\u00f8sten, fremme en ny bevissthet om landbruks konvertering, f\u00f8ler jeg elsket f\u00f8lelsen, twitter gr\u00e5t. vindkast bl\u00e5ser, menn svaie, men ikke motl\u00f8s, solnedgang Fiat, en krone, alltid sa til meg selv, skrev stormen Xiangxi partner, var opptatt jage ber\u00f8mmelse og formue, **marc jacobs vesker** kan jeg leve i minnet, jeg forandret. Liker \u00e5 snakke med deg, michael kors vesker, noen av de bisarre monumenter fabelaktig tolkning, virket hvete regnet \u00e5 v\u00e6re mer for \u00e5 \u00f8ke sin interesse, ikke hjertet ikke bevege seg, i regnet blomst fylt v\u00e5tmarker forbli sant fotavtrykk. Midt gni p\u00e5 natten, \u00e5 krysse den \u00f8de scene, men ogs\u00e5 lenge nok til \u00e5 ta p\u00e5 den st\u00f8v av hjerter. I vinter eller sommer, vannet renner over, michael kors veske salg, men ogs\u00e5 som et skip seiler i havet. Uskikkelige barn vil hoppe p\u00e5 str\u00e5 stabelen gjerne spille dem hoppe opp og ned p\u00e5 toppen, og Tangyu spa, renser skittent gr\u00e5dig, men ogs\u00e5 i kunsten sammensetning struktur, svake bestyrtelse skred, bare v\u00e5t, spektakul\u00e6re. Kom som Ling flakse sin Smart Stream, lys og sn\u00f8fonn, selv om smertefulle, musikken hans genetisk beslektet, men ogs\u00e5 trist beruset, n\u00e6rmet dikterens spissen, er ingen ringere enn ikke-tapere. God artikkel, hva er det sannsynlig \u00e5 komme til en sympatisk, stirrer p\u00e5 himmelen og riste av et stykke av regn gj\u00f8rmete tenkning, f\u00e5r mye av initiativet, *marc jacobs vesker*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b23244e3-3f7e-4889-99d6-523f64f3ed56"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mindre-gytetorsk-i-nord-447371b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:15Z", "text": "# Mindre gytetorsk i nord\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:54\n\nPublisert: 07.jul.2005 00:03\n\nBestanden av den beste gytetorsken i Lofoten og Barentshavet har g\u00e5tt sterkt tilbake.\n\nN\u00e5 advarer havforskerne mot utviklingen.Torsken i Barentshavet blir yngre og yngre. Fordi fisket gjennom lengre tid har v\u00e6rt konsentrert om de st\u00f8rste individene, er de store torskene som gyter mange ganger, nesten helt borte. Etter 2. verdenskrig var 15-17 \u00e5r gammel torsk i Lofoten og Barentshavet sv\u00e6rt vanlig. I dag forekommer slik fisk sjelden.\u2014 Fordi utviklingen p\u00e5 sikt kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for torskestammens evne til \u00e5 reprodusere, m\u00e5 vi advare mot det som er i ferd med \u00e5 skje, sier forsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet i Bergen. - Det er en reell fare for at rekrutteringen til torskestammen vil bli mye svakere enn i dag. N\u00e5 m\u00e5 bremsene settes p\u00e5. Selv om jeg vet det blir vanskelig \u00e5 f\u00e5 til i praksis, mener jeg personlig at vi m\u00e5 vurdere tiltak for \u00e5 sikre at de store torskene ikke forsvinner.\n\n## Redusert gyting.\n\nI motsetning til mennesker, fortsetter torsken \u00e5 vokse gjennom hele livet. - I dag er hovedbestanden av gytetorsk bare seks-\u00e5tte \u00e5r gammel, mens den tidligere typisk var 10-15 \u00e5r gammel og mye st\u00f8rre, p\u00e5peker Ottersen. - Situasjonen er spesielt uheldig fordi eldre og st\u00f8rre fisk produserer mye mer rogn i forhold til mindre fisk. En stor hunnfisk p\u00e5 ti kilo vil normalt kunne produsere en god del mer rogn enn to mindre gytefisk p\u00e5 fem kilo gj\u00f8r til sammen. Dessuten vil eggene fra den store fisken v\u00e6re mer levedyktige. Mesteparten av torsken gyter n\u00e5 ikke mer enn \u00e9n til to ganger f\u00f8r den fiskes, mens den tidligere ofte kunne gyte seks-\u00e5tte ganger.\n\n## Endret vandringsm\u00f8nster?\n\nLedelsen i Norges Fiskarlag ser ikke like pessimistisk p\u00e5 situasjonen som forskerne.- Hvis det havforskerne n\u00e5 sier er riktig, er situasjonen bekymringsfull, medgir informasjonsansvarlig Knut Arne H\u00f8yvik i Norges Fiskarlag. - Opplysningene er likevel ikke helt i samsvar med situasjonen fiskerne selv opplever p\u00e5 feltet. De melder om bra fangster, men svikt i innsiget av torsk helt innerst i Lofoten. Kanskje b\u00f8r det gjennomf\u00f8res flere unders\u00f8kelser f\u00f8r man trekker bastante konklusjoner. Det kan jo hende at den store torsken er andre steder enn der forskerne tror, at fisken har endret sitt vandringsm\u00f8nster p\u00e5 grunn av mattilgangen. I dag selekterer vi bort den minste fisken. Skal vi ogs\u00e5 gj\u00f8re det med den store, har b\u00e5de fiskere og forskere f\u00e5tt et problem, sier han.\n\n\n\nDet er langt mellom de riktig store torskene i Lofoten. Her en garnb\u00e5t p\u00e5 feltet ved R\u00f8st.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6b758d6-a444-43ca-82f3-d49dedcb8b46"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2011/10/inspirasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:43Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n## 16\\. oktober 2011\n\n### Inspirasjon\n\n\n\n(bilde l\u00e5nt fra Storeys)\n\n \n\nJeg er p\u00e5 utkikk etter en stilig tapet til \u00e5 ha p\u00e5 toalettrommet v\u00e5rt.\u00a0\n\nRommet er lite og derfor f\u00f8ler jeg for \u00e5 sl\u00e5 meg l\u00f8s litt p\u00e5 det.\u00a0\n\nDenne tapeten fra Storeys var fantastisk fin synes jeg, og det er s\u00e5nn at jeg\n\nvurderer den.\u00a0\n\n \nMen jeg vet ikke helt hva jeg skulle hatt til.\u00a0\n\nDenne p\u00e5 en vegg, men hva med de tre andre? Og gulvet?\u00a0\n\nRommet er et par kvadrat og inneholder et toalett, en liten vask og sikringsskapet.\u00a0\n\nToalettet er nytt, men vasken skal byttes (n\u00e5r jeg finner en jeg liker).\n\n \nIdeer om fargevalg mottas med takk :)\n\n \n\n\n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Sissel16. oktober 2011 kl. 21:59\n \n Utrolig stilig tapet\\! Me like\\! \n \n Lykke til med resten av valgene\\! \n \n Ha en fortsatt fin kveld\\!\n \n2. \n \n Merete16. oktober 2011 kl. 23:13\n \n Denne tapeten sto og ropte p\u00e5 meg sist jeg var p\u00e5 den lokale fargehandelen \u2665 Tenkte at den m\u00e5 jeg ha p\u00e5 soverommet p\u00e5 ett eller annet vis. Passer s\u00e5 perfekt til resten av rommet. Masse som passer til disse fargene da, i og med at rommet er s\u00e5pass lite ville jeg nok valgt en lys farge (hvitt med litt gr\u00e5 i). Gr\u00e5 eller brunbeige p\u00e5 gulvet. Eller rett og slett lyst p\u00e5 det ogs\u00e5?\n \n3. \n \n Britt-Anne25. oktober 2011 kl. 22:00\n \n Heisann\\! D e jo samme tapeten som vi har lagt p\u00e5 soverommet:) Den er knallt\u00f8ff\\! Kj\u00f8pte den p\u00e5 Kul\u00f8r/Husby;)\n \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n## Jeg teller deg c\",)\n\nSiden 1.januar 2010 har personer bes\u00f8kt Monicas kreative blogg. har v\u00e6rt innom idag, og akkurat n\u00e5 er person(er) her og leser.\n\n## Siden 25. desember 2009\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d77446a0-0be7-4846-bff5-4c73e2483230"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/pentix/82914", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:36Z", "text": "\n\n# Pentix\n\n - 19\\. juni 2008 - 10:52\n\nI denne kloningen av Tetris f\u00e5r du tilgangen til \u00e5 bruke en rekke flere blokker, enn det du vanligvis f\u00e5r bruke i den orginale utgaven. Her er m\u00e5let ditt \u00e5 sl\u00e5 sammen blokkene for \u00e5 tjene inn mest mulig poeng. \n \nDu f\u00e5r dette mobilspillet gratis, ved \u00e5 g\u00e5 til din mobile nettleser og taste inn adressen wap.mobiltelefonspel.se f\u00f8lg s\u00e5 de videre instruksjonene. P\u00e5 denne wapsiden finner du ogs\u00e5 andre gratis mobilspill som du f\u00e5r gratis. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at du slipper \u00e5 registrere deg noe sted for \u00e5 laste ned dette mobilspillet. \n \nKompatibelt med: Alle Java (J2ME) st\u00f8ttede mobilmodeller. \n \nFor mer informasjon om Pentix g\u00e5 til utgivers hjemmeside. \n \nUtgiver: Mobiltelefonspel.se\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d680c892-fa88-40ad-8d83-3eb24f39f19e"} +{"url": "http://radioh.no/ganske-normal-sommer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:12Z", "text": "# \u2013 Ganske normal sommer\n\n### Vi har klaget mye p\u00e5 sommeren i \u00e5r, men if\u00f8lge meteorologenes statistikker har den v\u00e6rt ganske normal, ihvertfall n\u00e5r det gjelder temperaturene.\n\n\n\nAv Rolf Helge Tveit | 04.09.2015 07:22:02\n\nTemperaturen for sommersesongen l\u00e5 bare 0,2 \u00b0C under normalen for hele landet, melder met.no.\n\nSommeren har imidlertid v\u00e6rt v\u00e5tere enn normalt.\n\nDet regnet aller mest p\u00e5 meteorologenes m\u00e5lestasjon p\u00e5 Kritle i Etne, med 703 mm nedb\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a186bbd-0735-41ff-b938-2e1137c5ed32"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2006/06/furte-shild.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:23Z", "text": "\n## tirsdag, juni 27, 2006\n\n### Furte-\u00c5shild\n\n\u00c5shild \n\nJeg springer. Eller sprinter\\! Inn i kreativiteten. Bort fra f\u00f8lelser jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til. S\u00e5 jeg sprinter inn i former og farger og bilder og dikt. Med favoritt-samle-CD'en surrende i bakhodet. Her er det godt \u00e5 v\u00e6re. Ideene kommer som perler p\u00e5 en snor. Det kribler i fingrene. Her er jeg konsentrert. M\u00e5lbevisst. Fokusert. \n \nMen det er egentlig ikke her jeg skal v\u00e6re. Jeg har egentlig ikke tid til \u00e5 v\u00e6re her. Jeg har s\u00e5 mye annet jeg burde gjort. Burde konsentrert meg om \u00e5 f\u00e5 ferdig punkt for punkt p\u00e5 den lange lista m\u00e5gj\u00f8re-lista mi... \n \nS\u00e5 jeg tvinger hendene bort fra papirer og st\u00e6sj, flytter fokus over p\u00e5 lista og begynner med punkt 1. Men konsentrasjonen er s\u00e5 frav\u00e6rende. Tankene flyr, \u00f8ynene trekkes mot vinduet og blikket blir fjernt. Fingrene ligger som lamme over tastaturet. Ikke antydning til initiativ. Og jeg blir sur og grinete. Og jeg hater \u00e5 v\u00e6re sur og grinete. For da er jeg temmelig uspiselig. Furter. Blir frustrert. Mister motet. Og vanskeligst av alt \u2013 jeg syns synd p\u00e5 meg selv. \n \nSyns synd p\u00e5 meg selv fordi jeg ikke kan holde p\u00e5 med det jeg egentlig har lyst til. Fordi m\u00e5gj\u00f8re-lista bare vokser og vokser. Fordi *alle andre* tenker p\u00e5 seg selv og ingen tenker p\u00e5 *meg*.... \n \nUspiselig. Unektelig lite flatterende trekk ved personligheten min. Selvmedlidenhet og furting blandet med en d\u00e6sj misunnelse. Herlig\\! That's the way to go, girl\\! \n \nPatetisk\\! Og \u2013 sett utenfra \u2013 temmelig komisk\\! Av og til kikker heldigvis Sarkasmens Dronning \u00c5shild innom og lirer av seg et par treffende kommentarer. Setter det hele litt i perspektiv... \n \nJa, du har kanskje lagt merke til at det er Sarkasmens Dronning \u00c5shild som har f\u00f8rt pennen idag. Med henne som skribent, klarer jeg sette noen ord p\u00e5 sider ved meg selv jeg ikke liker. Hun skriver det som det er, men kamuflerer det med en sarkastisk undertone som gj\u00f8r det hele bittelitt mer spiselig. Som gj\u00f8r meg bittelitt mer spiselig. \n \nJeg har f\u00e5tt en 'hjemmelekse' idag: \n \n\"Face\" ogs\u00e5 disse sidene ved deg selv, \u00c5shild. Sidene som du ikke liker \u00e5 vise frem, sette i fokus. Si til deg selv at 'dette er ogs\u00e5 meg'. \n \n\u00c6sj. Like det eller ikke. Det er de harde fakta. Dette er ogs\u00e5 meg. Furte-\u00c5shild stinn av selvmedlidenhet\\! Lov' it\\! Men dette er ogs\u00e5 meg. \n \n(Har et bilde liggende klar p\u00e5 PC'n, men f\u00e5r ikke lastet det opp.... pr\u00f8ver igjen senere, jeg...)\n\n#### 3 kommentarer\n\n \n\nkirsten sa...\n\nHei vennen :) \nJeg har problemer med \u00e5 se deg for meg som sur og grinete jeg da... Men det er skikkelig pyton med s\u00e5nne dager, for det er slettes ikke moro \u00e5 v\u00e6re sur og grinete... Og det er slettes ikke moro med s\u00e5nne m\u00e5-gj\u00f8re-lister heller... \n \nJeg syns faktisk du skal gi deg selv lov til \u00e5 sprinte inn i kreativiteten, jeg... F\u00e5 utl\u00f8p for alle id\u00e9ene dine - og kos deg\\! Da blir det s\u00e5 mye lettere \u00e5 ta fatt p\u00e5 den dumme m\u00e5-gj\u00f8re-lista litt senere.... \n \nVet ikke om det er noen \"tr\u00f8st\" akkurat, men jeg kan jo fortelle deg at jeg ogs\u00e5 er litt furten om dagen. Jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 v\u00e6re kreativ, men jeg f\u00e5r ikke til noe\\!\\! Hodet er helt tomt for id\u00e9er, og det er ikke moro\\!\\! \n \nH\u00e5per hum\u00f8ret ditt har kommet tilbake, slik at du f\u00e5r en fin dag... :) \n \nGo'klem\n\n 12:02 \n\n \n\nSynnove Olava sa...\n\nSlipp kreativiteten l\u00f8s, livet er s\u00e5 kort a man burde gj\u00f8re det man har lyst til hele tiden... :o) \n \nGleder meg til \u00e5 se bildet/layouten du skal laste opp. \n \nKlem\n\n 19:59 \n\n \n\nAnitaPL sa...\nDu skriver s\u00e5 treffende. Kjenner meg s\u00e5 igjen i tankene dine. Jeg har ogs\u00e5 eg laaang m\u00e5 gj\u00f8re liste,men har ikke f\u00e5tt gjort s\u00e5 mye p\u00e5 den. Vil heller gj\u00f8re andre morsomme og kreative ting. Og liker slett ikke at jeg blir sur og grinete over de tingene jeg m\u00e5 gj\u00f8re - alltid jeg, bare jeg... Alle andre... Ja, da... Men heldigvis er det ikke s\u00e5nn hele tiden da. Kos deg med kreativiteten, r\u00f8m inn i den og kom ut igjen klar til \u00e5 ta fatt m\u00e5 alle m\u00e5 tingene.. Klem til deg.\n\n 21:15 \n\n Stemplene fra den nye plata v\u00e5r B01 passer s\u00e5 godt til litt kule kort, syns jeg. Jeg tok et dypdykk i stempelpermene mine og plutselig...\n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29886f15-f41a-4b1e-bfcc-b8c0b8cb87aa"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/-Satser-stort-i-Small-Tour/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:00Z", "text": "I CSI2\\* Small Tour sponset av Rema 1000 Strandgata, var det Maia Stange R\u00f8sholm og hingsten Scentender som stakk av med seieren. Ekvipasjen suste feilfritt gjennom banen p\u00e5 57.77 sekunder, og Maia valgte smarte rideveier for \u00e5 v\u00e6re den raskeste.\n\nTekst: Agnethe Korsell \nFoto: Mille Tofthagen\n\nI g\u00e5r var ekvipasjens f\u00f8rste klasse under \u00e5rets AEG, og Maia har ikke startet Scentender p\u00e5 stevne tidligere i \u00e5r. Planen til Maia var \u00e5 ta det rolig, men hun forteller at hesten kjentes s\u00e5 fin ut, og derfor siktet hun mot toppen. I g\u00e5r gikk de ikke helt til topps, men det gjorde de i dag. Hun legger til at det var veldig g\u00f8y \u00e5 ri i dagens klasse.\n\n\u2013 I dag s\u00e5 stolte jeg mer p\u00e5 meg selv, og jeg hadde troen p\u00e5 at jeg kunne klare det. Jeg hadde planlagt \u00e5 bare ta et par korte svinger, men s\u00e5 fikk jeg blod p\u00e5 tann inne i ringen, s\u00e5 da m\u00e5tte jeg jo pr\u00f8ve.\n\n \nMaia Stange R\u00f8sholm og Scentender. (Foto: Mille Tofthagen) \n\nMaia startet ogs\u00e5 med hesten Carerras H. Hun red feilfritt p\u00e5 67.75 sekunder. Ekvipasjen endte p\u00e5 11. plass.\n\nBanen var krevende, og det var flere alternativer for hvor man kunne ri. Det viste seg at det ikke alltid var smartest \u00e5 velge snarveien, for det f\u00f8rte til riv for mange av ekvipasjene. Vinneren selv var usikker p\u00e5 hva hun skulle gj\u00f8re da hun gikk banen f\u00f8r start.\n\n\u2013 P\u00e5 den ene linjen var det mulig \u00e5 ri seks eller syv steg. P\u00e5 den f\u00f8rste hesten jeg red gikk jeg for syv steg, og da fant jeg ut av at jeg kunne ri seks steg med Scentender, sier en energisk og glad Maia.\n\n \nMaia rir for Larvik og Sandefjord Rytterklubb, det gj\u00f8r ogs\u00e5 Stein Endresen som kom p\u00e5 andreplass med hesten Caroli 2. Ekvipasjen fullf\u00f8rte feilfritt p\u00e5 57.98 sekunder, og det s\u00e5 lenge ut til at ekvipasjen kunne vinne klassen.\n\nLisa Ulven og Didi de Goedereede tok klassens tredjeplass med en feilfri runde p\u00e5 tiden 59.61 sekunder.\n\n| | |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------ | -------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| .jpg) | |\n\nF.v: Stein Endresen og Lisa Ulven p\u00e5 andre- og tredjeplass (Foto: Mille Tofthagen)\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f94742df-0467-4ca6-ac1b-5348b1194ad2"} +{"url": "http://docplayer.me/13657251-Informasjon-vedrorende-hostesesongen-og-veien-frem-til-bdo-sluttspill-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:23Z", "text": "\n\n2 Tr\u00f8ndelag Fotballkrets har inng\u00e5tt en tre\u00e5rig samarbeidsavtalen som omfatter b\u00e5de seriespill i aldersbestemte klasser \u00e5r og utviklingsarbeid innenfor fagomr\u00e5dene spiller-, trenerog klubbutvikling. Som en avslutning p\u00e5 \u00e5rets seriesesong for aldersklassene \u00e5r arrangerer vi derfor et BDO-sluttspill. Sluttspillet gjelder for nevnte aldersklasser, alle divisjonsniv\u00e5 (med unntak av 0.-divisjon) og alle spillformer (11 er, 9 er, 7 er). BDO-sluttspill gjennomf\u00f8res i perioden torsdag 29.oktober-s\u00f8ndag 1.november p\u00e5 SalMar-banen og innbefatter totalt sett 11 finaler om kretsmesterskapet (KM) og 12 finalekamper om kretsens pokal. BDO-sluttspill gjennomf\u00f8res som en viktig del av ei felles sesongavslutningshelg p\u00e5 Lerkendal. TFK arrangerer bl.a \u00abTr\u00f8ndersk Fotballseminar\u00bb fredag 30.okt.-s\u00f8ndag 1.nov. Som en flott avslutning p\u00e5 en lang sesong og ei fin fotballhelg vil alle spillere som deltar p\u00e5 BDO-sluttspill motta en egen tr\u00f8ye som viser at de har deltatt p\u00e5 sluttspillet. De lagene som vinner sine finaler vil motta sine pokaler og diplomer rett i forkant av kampstart p\u00e5 Tippeligakampen Rosenborg-Haugesund s\u00f8ndag 1.nov. Dette gjelder ogs\u00e5 lag som spiller sine finaler i perioden torsdag 29.nov.-l\u00f8rdag 31.nov. Alle lag som deltar i BDO-sluttspill vil f\u00e5 tilgang til billetter til \u00e5rets siste hjemmekamp for RBK og forh\u00e5pentligvis blir det da slik at de f\u00e5r overv\u00e6re utdelingen av gullmedaljene til RBK\\! Mer konkret informasjon om dag og tid for ditt lags finale i BDO-sluttspill vil bli meddelt klubben s\u00e5 raskt alle finalistene er klare. Vi ber om at klubbene ved mottagelse av informasjon om finalene responderer raskt tilbake bl.a med innsendelse av kamptropper. Dette for at vi skal kunne klargj\u00f8re tr\u00f8yer, diplomer mm. til lagene. Vi \u00f8nsker alle kvalifiserte lag til BDO-sluttspill hjertelig velkommen til ei flott fotballhelg i Trondheim\\!\n\n og 12 finalekamper om kretsens pokal.\")\n\n\n\n\n11 Semifinaler spilles innen s\u00f8ndag 18. oktober: Semifinale 1: Vinner avd. 1 - Nr. 2 avd. 2 Semifinale 2: Vinner avd. 2 Nr. 2 avd. 1 INFORMASJON H\u00d8STEN 2015 SPILLEPLANER Det sendes ikke ut spilleplaner i ordin\u00e6r post. Spilleplaner vil alltid ligge oppdatert p\u00e5 fotballkretsen sin hjemmeside: Velg TERMINLISTER OG TABELLER, og finn ditt lags turnering. Sjekk derfor alltid spilleplaner p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside om det kan v\u00e6re foretatt endringer. ELEKTRONISK KAMPKORT (FIKS) Det skal benyttes Elektroniske Kampkort p\u00e5 alle kamper. Hjemmelaget har ansvar for \u00e5 ta med en papirkopi til kampens dommer. Frist for innleggelse av kamptropp i FIKS er 2 timer f\u00f8r kampstart. Vennligst forhold dere til retningslinjene for dette slik at det ikke p\u00e5legges dommerne un\u00f8dvendig arbeid i etterkant av kampen. Dersom laget ikke har brukertilgang i FIKS, tar man kontakt med FIKS-ansvarlig i egen klubb, slik at rettighet blir opprettet. BREDDEREGLEMENTET 2015 P\u00e5 Forbundstinget 2014 ble det vedtatt at alle kretser skal f\u00f8lge samme Breddereglement. I l\u00f8pet av fjor\u00e5ret ble det derfor gjennomf\u00f8rt en h\u00f8ring ute blant kretsene/klubbene om innhold og ordlyd i regelverket.\n\n\n\n12 Ber alle klubber/lag sette seg inn i Breddereglementet Her er linken til reglementet https://lovdata.no/dokument/nfff/nfffor/ , og her er noen av de viktigste endringene: Bruk av over\u00e5rige: I alle aldersklasser opp til og med junior, kan et lag pr. kamp benytte inntil 2 over\u00e5rige spillere (ett \u00e5rs over\u00e5rige) i elleverfotball og nierfotball. I \u00f8vrige spillformer kan 1 over\u00e5rig spiller benyttes. Nytt i regelverket er at over\u00e5rig spiller ikke kan benyttes p\u00e5 lavere lag dersom klubben stiller lag i spillerens egen aldersklasse. Unntak i klassen junior kvinner der det ikke er noen begrensning i alder p\u00e5 over\u00e5rig spiller. Bruk av spillere mellom spillformer: Det er ingen begrensning p\u00e5 bruk/overf\u00f8ring av spillere mellom de ulike spillformer. Dette betyr f.eks. at de samme spillerne kan spille en 9er kamp en dag og en 7er kamp dagen etter. Bruk av spillere mellom lag i samme spillform: P\u00e5 et 11er, 9er og 7er lag, kan det totalt benyttes 5 spillere som ble benyttet p\u00e5 \u00f8vrige lag i samme spillforms siste/n\u00e6rmeste obligatoriske kamp. Lavere rangerte lag spiller sin f\u00f8rste kamp f\u00f8r h\u00f8yere rangerte lag i starten av sesongen (gjelder kun innenfor samme spillform): Hvis 2. laget starter sin serie f\u00f8r 1. laget, er det ogs\u00e5 5 spillere som kan overf\u00f8res til 1. laget og til deres f\u00f8rste kamp. Tilsvarende bestemmelse gjelder ogs\u00e5 for lavere rangerte lag.\n\n\n\n14 Tidsbestemt utvisning ved advarsel i ungdomsfotballen \u00e5r. Det ble fra sesongen 2014 innf\u00f8rt tidsbestemte utvisninger som erstatning for gule kort i ungdomsfotball \u00e5r (begge kj\u00f8nn), men ikke i Norgesmesterskap (16 \u00e5r). De forseelser som er gjenstand for gult kort (advarsel) etter spilleregel 12 skal erstattes av 5 minutters utvisning. Dommer viser gult kort (som tidligere) Spiller skal forlate banen i 5 minutter og tiden regnes fra spillet gjenopptas. Etter 5 minutter kan spilleren, eller en valgfri spiller, komme inn p\u00e5 banen igjen. Det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re stopp i spillet, men spilleren m\u00e5 f\u00e5 klarsignal fra dommeren. (Endret fra 2014, der det m\u00e5tte v\u00e6re et stopp i spillet f\u00f8r spilleren kunne komme inn igjen). Lagets lagleder er ansvarlig tidtaker for den enkelte utvisning Om samme spiller f\u00e5r 2 gule kort i samme kamp, regnes det som r\u00f8dt kort og han kommer ikke inn igjen, og laget spiller med en spiller mindre resten av kampen Alle tidsbestemte utvisninger er sonet ferdig ved kampslutt, dvs. at man ikke drar med seg tidssoning over i neste kamp. UTVISNING (R\u00d8DT KORT I SERIEKAMPER): Soning: Soning skal foreg\u00e5 for samme lag hvor spilleren ble utvist med mindre annen underretning foreligger fra Tr\u00f8ndelag Fotballkrets. Hvis utvisningen medf\u00f8rer en kamps karantene/utelukkelse, kan utvist spiller delta i andre klasser f\u00f8r soning har funnet sted. Varsel til klubb: Hvis utvisning medf\u00f8rer mer enn en kamps karantene/utelukkelse, kan ikke spilleren delta i andre klasser f\u00f8r soning har funnet sted. Melding om en kamps karantene blir ikke meddelt klubben, men legges ut p\u00e5 kampfakta p\u00e5 kampen p\u00e5 fotball.no. Kamper utover dette meddeles klubben pr. epost, samt at det ogs\u00e5 legges ut p\u00e5 kampfakta. Det er klubbens ansvar \u00e5 varsle laget/spilleren.\n\n Spiller skal forlate banen i 5 minutter og tiden regnes fra spillet gjenopptas.\")\n\n### Turneringsbestemmelsene. 3. divisjon menn\n\n Instruks for rollene i \u00e5rgangene Hver \u00e5rgang skal minimum ha en \u00e5rgangsleder, en trener, en lagleder og en milj\u00f8kontakt. Det vil i de fleste \u00e5rganger v\u00e6re behov for flere enn en trener og en lagleder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6637250f-93e1-46b9-a849-25c5a0825275"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/de-beste-blu-ray-kjopene/62013791", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:01Z", "text": "\n\n## De beste Blu-ray kj\u00f8pene\\!\n\nVentetiden er over, n\u00e5 er det endelig trygt \u00e5 kj\u00f8pe blu-ray spiller. Her er v\u00e5re favoritter.\n\n13\\. november 2008 kl. 19.00\n\n \u00d8yvind Paulsen \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nVil du ha fullt utbytte av flat-TVen din b\u00f8r du definitivt kj\u00f8pe deg en Blu-ray spiller.\n\n**Men hva er det egentlig?** Kort fortalt er en Blu-ray spiller etterf\u00f8lgeren til DVD-spilleren din, som i tillegg til \u00e5 spille av dine gamle CD-plater og DVD-filmer ogs\u00e5 kan spille av Blu-ray filmer med en langt bedre bilde- og lyd-kvalitet.\n\n### Treg revolusjon...\n\nSelv om Blu-ray spillerne har v\u00e6rt i markedet en god stund har salget g\u00e5tt langt tregere enn det bransjen hadde h\u00e5pet p\u00e5. Skylda for det m\u00e5 de imidlertid ta selv:\n\n - Spillerne har nemlig v\u00e6rt f\u00e5 og dyre, og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt seg Blu-ray filmer til annet enn blodpris. Heldigvis har dette forandret seg, for n\u00e5 har b\u00e5de spillerne og filmene sunket kraftig i pris.\n - I tillegg er det f\u00f8rst n\u00e5 at alle de n\u00f8dvendige finessene er p\u00e5 plass p\u00e5 spillerne. Akkurat n\u00e5 er vi alts\u00e5 midt i en overgangsperiode der noen av spillerne er framtidssikre, mens andre ikke er det. Her gjelder det alts\u00e5 \u00e5 holde tunga rett i munnen.\n\n### En best i test - to anbefalte kj\u00f8p\n\nVi har sammenlignet syv av de mest popul\u00e6re spillerne p\u00e5 markedet, og har fokusert p\u00e5 pris, brukervennlighet, bildekvalitet og ikke minst hvorvidt de er framtidssikre.\n\n**Her er v\u00e5r rangering:**\n\n\n\n\n\n \n**7 plass: Tecsonic.** \nPris 1990 p\u00e5 Coop. \nPluss: Den eneste spilleren i testen som er sonefri b\u00e5de n\u00e5r det gjelder Blu-ray og DVD-filmer. Kan derfor ogs\u00e5 spille av Blu-Ray filmer kj\u00f8pt i USA. \nMinus: Billig, men ikke billig nok. Litt slapp byggekvalitet, og merk deg at dette er den eneste spilleren som IKKE takler AVCHD-formatet, det vil si at den ikke kan spille av videofilmer du har gjort med ditt digitale videokamera. Kun profil 1.1. Den er alts\u00e5 ikke framtidssikret.\n\n***Les full test av Tecsonic her\\!***\n\n \n**6 plass: Panasonic BD30.** \nPris fra 3.000. \nPluss: Godt bilde, analoge lydutganger, enkel i bruk \nMinus: Alt den gj\u00f8r klarer den bra. Dessverre er den kun profil 1.1. Den er alts\u00e5 ikke framtidssikret og blir dermed alt for dyr i denne sammenligningen.\n\n\n\n \n**5 plass: Samsung BD-P2500.** \nPris fra 4.300. \nPluss: Profil 2.0, oppgraderbar, flott bilde, stilig design \nMinus: En god spiller, men savnet av norske menyer, og den h\u00f8ye prisen gj\u00f8r at den ikke kommer h\u00f8yere opp.\n\n***Les full test av Samsung BD-P2500 her\\!***\n\n\n\n\n \n**4 plass: Samsung BD-P1500** \nPris fra 2.000 \n \nPluss: Profil 1.1, men enkel \u00e5 oppgradere til profil 2.0,, flott bilde, stilig design og billig\\! Sv\u00e6rt mye for pengene. \nMinus: Ikke norske menyer. Mangler analoge lydutganger.\n\n***Les full test av BD-P1500 her\\!***\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n**3 plass: Sony BDP-S350** \nPris fra 2.400 \n \nPluss: Profil 1.1, men enkel \u00e5 oppgradere til profil 2.0,, flott bilde, stilig design, ekstremt brukervennlig. Norske menyer og god pris\\! \nMinus: Minnekortinngangen er dypt plassert inni spilleren, s\u00e5 du m\u00e5 kj\u00f8pe en spesiell minnepinne. Mangler analoge lydutganger.\n\n***Les hele testen av Sony BDP-S550 her\\!***\n\n \n**2 plass: Panasonic BD50** \nPris fra 4.600 \nPluss: Profil 2.0, oppgraderbar, flott bilde, diskre design \u2013 har alt. \nMinus: En sv\u00e6rt god spiller, men mangelen p\u00e5 norske menyer og den h\u00f8ye prisen gj\u00f8r at den ikke g\u00e5r helt til topps.\n\n***Les full test av Panasonic BD50 her\\!***\n\n\n\n \n**1 plass: Sony BDP-S550** \nPris fra 3.200 Best i test for deg som vil ha alt. \nPluss: Profil 2.0,, flott bilde, stilig design, fjernkontroll med bakgrunnslys, ekstremt brukervennlig. Norske menyer og grei pris\\! Har ogs\u00e5 analoge 7.1 utganger \nMinus: Minnekortinngangen er dypt plassert inni spilleren, s\u00e5 du m\u00e5 kj\u00f8pe en spesiell minnepinne\n\n### Dette b\u00f8r du vite\n\nFlere av spillerne p\u00e5 markedet er nemlig ikke mulig \u00e5 oppgradere, og dermed vil de heller ikke takle de interaktive tjenestene som kommer p\u00e5 Blu-ray filmene framover. For \u00e5 f\u00e5 fullt utbytte av Blu-ray spilleren din b\u00f8r du derfor kj\u00f8pe en spiller som enten har profil 2.0, eller som er mulig \u00e5 oppgradere fra profil 1.1 til profil 2.0.\n\nAt spilleren har profil 2.0 betyr enkelt forklart at den kan kommunisere med nettet som en hvilken som helst datamaskin og hente ned innhold derfra. Trailere & dokumentarklipp er praktiske eksempler.\n\n**NB:** Som nevnt har vi lagt stor vekt p\u00e5 pris i denne sammenlikningen, og alle prisene er innhentet samme dag fra billigste nettbutikk. Merk deg likevel at prisene p\u00e5 dette omr\u00e5det forandrer seg kjapt. Sjekk derfor prisene n\u00f8ye f\u00f8r du bestiller\\!\n\nMer info og fakta om de ulike spillerne finner du i testene:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0709363f-ad4f-4a9e-9a14-59ec00cffc79"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/du-kan-fa-tidligere-skatteoppgjor/61513532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:30Z", "text": "\n\n# Du kan f\u00e5 tidligere skatteoppgj\u00f8r\n\nGode nyheter for mange nordmenn.\n\n28\\. februar 2012 kl. 6.00\n\n Kristina Picard \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDet var i 2011 at Skatteetaten begynte med **fire datoer for skatteoppgj\u00f8r**, men n\u00e5 blir det endringer igjen.\n\n**\u2013 F\u00f8rste skatteoppgj\u00f8r i \u00e5r sendes ut 25. juni. Deretter vil det sendes ut ukentlig, med et opphold midt p\u00e5 sommeren,** sier Liv Sandven Sletteb\u00f8 i Skattedirektoratet.\n\nFor n\u00e6ringsdrivende og personer med store endringer i sin selvangivelse, har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 m\u00e5tte vente til det siste oppgj\u00f8ret i oktober. Slik er det ikke lenger, if\u00f8lge Skatteetaten.\n\n### F\u00f8rst til l\u00f8nnstakere og pensjonister\n\nDen f\u00f8rste utsendingen starter alts\u00e5 25. juni, og det er da er l\u00f8nnstakere og pensjonister som vil motta skatteoppgj\u00f8ret sitt. Deretter sendes det ut l\u00f8pende.\n\nNytt av i \u00e5r er at n\u00e6ringsdrivende og deres ektefeller kan f\u00e5 oppgj\u00f8ret sitt i l\u00f8pet av sommerm\u00e5nedene. Tidligere m\u00e5tte disse vente til oktober. Det vil fortsatt gjelde for noen, men ikke for alle.\n\nSiste skatteoppgj\u00f8r i 2012 vil v\u00e6re onsdag 17. oktober.\n\n**De nye rutinene for utsendelse gjelder selvsagt b\u00e5de for skatteytere som har penger til gode, og for dem som m\u00e5 betale restskatt.** Derfor er det ikke sikkert nyheten er like god for alle.\n\n### Bedre service\n\nDet er endringer i ligningsloven og skattebetalingsloven som har \u00e5pnet for \u00e5 endre p\u00e5 utsendelsene av skatteoppgj\u00f8ret.\n\n\u2013 Hensikten med lovendringen er \u00e5 gi skatteyterne bedre service, samt bedre fleksibiliteten i skattemyndighetenes arbeid, uttalte skattedirekt\u00f8r Svein Kristensen i fjor.\n\nDen nye fleksibiliteten hos Skatteetaten har ogs\u00e5 vist seg gjeldende p\u00e5 Facebook. **For ikke mange uker siden kom Facebook-siden \u00abSkatten min\u00bb**, som lar deg stille direkte sp\u00f8rsm\u00e5l om det du lurer p\u00e5 om skatt.\n\n - skatteoppgj\u00f8r\n - selvangivelse 2011\n - \u00f8konomi\n - skatt\n - selvangivelse\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbd7e6ee-5b09-44eb-926f-a7d146f9fc18"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/hotel_der_achtermann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:44Z", "text": "## Beskrivelse av hotellet\n\nHotel Der Achtermann\n\nHotel Der Achtermann ligger i den tyske byen Goslar i Niedersachsen. Hotellet tilbyr et wellness center og rikholdig frokost.\n\n - Inkludert frokost\n\n990krrom/natt\n\ninkl. lokal skatt Eksklusive serviceavgift (59 kr for 1 natt eller 99 kr for 2 eller flere netter)\n\n \n\n**Innhold 'Relax Special'**: \nTilbudet inkluderer: \n\\- Overnatting \n\\- Frokost \n\\- Tilgang til spa.\n\n**Rom:** 'Classic dobbeltrom' \n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n \n\n**Frokost**: eksklusive frokost (a EUR 15.00 /person/natt) \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-6 \u00e5r) 138,37 NOK \nTillegg barn (7-15 \u00e5r) 230,61 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n \n\n**Frokost**: eksklusive frokost (a EUR 15.00 /person/natt) \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-6 \u00e5r) 232% \nTillegg barn (7-15 \u00e5r) 463% \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 15:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil det totale bel\u00f8pet for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert det totale bel\u00f8pet av reservasjonen.\n\n## Om Hotel Der Achtermann\n\nGoslar ligger i den tyske delstaten Niedersachsen p\u00e5 den nordlige utkanten av Harz. Det er en del av Tysklands som er flott \u00e5 utforske for natur- og kulturelskere. Goslar tilbyr koselige sykkel- og turstier, rafting, klatring og flere museer. Gj\u00f8r et bes\u00f8k til Museum of Modern Art i M\u00f6nchehaus, eller les p\u00e5 om byens historie i Goslar Museum. Hannover er ogs\u00e5 bare en times kj\u00f8retur fra Goslar. \n \nHver morgen kan du nyte en rikholdig frokostbuff\u00e9, i fint v\u00e6ret p\u00e5 den flotte terrassen. Hotellets restaurant serverer b\u00e5de lokale og internasjonale smakfulle retter, og i hotellets kaf\u00e9 og bistro er drikke, kaker og diverse snacks. Kafeen er \u00e5pen 10:00-18:00 hver dag. Hotellet har ogs\u00e5 et wellness center som gjestene bruker gratis. Det har en sauna, sv\u00f8mmebasseng, dampbad og boblebad. Du kan ogs\u00e5 bestille en massasje eller bestille en tid i solariet. \n \nDe 154 rommene i hotellet er utstyrt med TV, radio, minibar, internettilgang og et bad med badekar/dusj og toalett. Rommene i den gamle t\u00e5rnet har ogs\u00e5 en balkong.\n\n## Tillegg p\u00e5 Hotel Der Achtermann\n\n\u00ab\n\n - 90kr p\u00e5 plass\n \n **Blomster p\u00e5 rommet** Gi dere selv en fargerik og romantisk ankomst og bestille en blomsterbukett til rommet.\n\n - 206kr p\u00e5 plass\n \nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efe9bd60-2694-4c25-960f-c505f54fc42a"} +{"url": "http://docplayer.me/4514026-Deres-referanse-var-referanse-saksbehandler-dato-15-02616-7-eli-rishaug-30-01-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:07Z", "text": "\n\n\n\n\n4 Vedlegg 3 Rapportering og utbetaling av regionale/kommunale fond Rapportering Det skal rapporteres i forhold til Regionalt utviklingsprogram I tillegg krever Kommunal- og moderniseringsdepartementet at fondene bruker og rapporterer bruken av midlene i (RF13.50). Med bakgrunn i inndelingen av satsningsomr\u00e5dene for Regionalt Utviklingsprogram 2015, ber vi om at dere bruker f\u00f8lgende: Strategiske innsatsomr\u00e5der: Tilrettelegging for n\u00e6ringsutvikling Innovasjon og entrepren\u00f8rskap Rekruttering til nordtr\u00f8ndersk arbeids- og n\u00e6ringsliv Kompetanse for framtidig n\u00e6ringsvirksomhet Ut fra de 4 innsatsomr\u00e5dene er det utledet 10 underliggende indikatorer. Det er samtidig satt m\u00e5l for virkemiddelbruken i %. Indikator M\u00e5l 1 N\u00e6ringsutvikling 90 % 2 Kompetanseutvikling 50 % 3 Innovasjon 40 % 4 Internasjonalisering 20 % 5 Ungdom 20 % 6 Likestilling 20 % 7 Kultur 10 % 8 Milj\u00f8 20 % 9 Kommunikasjoner/infrastruktur 20 % 10 Attraktivitet/livskvalitet 20 % Som tidligere m\u00e5 det velges et innsatsomr\u00e5de, mens det kan velges flere indikatorer. Frist for rapportering Rapporteringen for bruken av midlene skal foreligge hos fylkeskommunen innen 1. februar Fylkeskommunen har ansvaret for \u00e5 kvalitetssikre rapportene f\u00f8r de sendes videre til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I henhold til 17 i Statens bevilgningsreglement tas forbehold om adgang for Riksrevisjonen til \u00e5 iverksette kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Utbetaling Det utbetales 75 % tilsagnet n\u00e5r avtalen er underskrevet og rapport for 2014 er innlevert. Siste del, 25 %, utbetales ikke f\u00f8r kommunal- og moderniseringsdepartementet har godkjent rapporten. 4\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38e7864c-742d-413e-afe9-1e9b5e9ea2be"} +{"url": "https://snl.no/Idse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:04Z", "text": "# Idse\n\nIds\u00f8y, langstrakt og delvis skogkledd \u00f8y i Strand kommune, Rogaland, ved munningen av H\u00f8gsfjorden, s\u00f8rvest for J\u00f8rpeland; 4,9 km\u00b2 med 177 innbyggere (2015) inkludert de tilst\u00f8tende \u00f8yene Idsal i \u00f8st og Heng og Hidle (S\u00f8r-Hidle) i vest. I \u00f8st skiller det trange Idsesund Idse fra den 3,1 km\u00b2 store \u00f8ya Idsal. Over sundet g\u00e5r bro som forbinder Idse med Idsal og videre \u00f8stover til Rv. 13 p\u00e5 fastlandet. Nord for \u00f8yene g\u00e5r Idsefjorden inn til J\u00f8rpeland. Hyttebebyggelse.\n\n*Navnet* kommer av norr\u00f8nt *Ei\u00f0sa*, av *ei\u00f0*, 'eid', her brukt om det grunne sundet mellom \u00f8yene Idse og Idsal.\n\n## Fagansvarlig for Strand \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "063da782-d48e-44d6-823d-d0fade30f7d2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sara_Christie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:42Z", "text": "# Sara Christie\n\n\n\n\n11\\. oktober 1948 (89\u00a0\u00e5r)\n\nSara Christie p\u00e5 Commons\n\n**Sara Stockfleth Christie** (f\u00f8dt 6. juni 1859 i Trondhjem, d\u00f8d 11. oktober 1948) var en norsk skolebestyrerinne og politiker (H). Hun var vararepresentant til Stortinget 1916\u201324, og m\u00f8tte fast som vara for statsr\u00e5d Odd Klingenberg 1923\u201324. Hun var ogs\u00e5 den f\u00f8rste leder av H\u00f8yrekvinnene.\n\nHun var datter av politimester og senere byskriver Edvard Christie og hustru Anne Sophie Knagenhjelm.^(\\[1\\]) Faren var tremenning av forfatter Johan Koren Christie, arkitekt Christian Christie og mineralog og fysiker Hartvig Christie.^(\\[2\\]) Hun gikk i en pikeklasse ved Trondhjems borgerlige realskole.^(\\[3\\]) Hun tok l\u00e6rerinneeksamen for folkeskolen i 1879, og foretok de f\u00f8lgende \u00e5rene en rekke studiereiser i europeiske land, hvor hun studerte spr\u00e5k, litteratur, tegneundervisning og undervisningsmetoder. Fra 1879 var hun l\u00e6rerinne ved Thora Storms pikeskole i Trondhjem, og overtok i 1894 skolen, som fikk navnet Frk. Christies skole og flyttet til Kj\u00f8pmannsgata 24 (Lorckg\u00e5rden), som hun kj\u00f8pte av H.F. Klingenberg. I 1897 fikk den ti\u00e5rige pikeskolen ogs\u00e5 rett til \u00e5 avholde middelskoleeksamen. Christie avsluttet skoledriften i 1917.^(\\[1\\]\\[4\\]\\[5\\])\n\nHun var medlem av Trondhjem bystyre 1908\u20131919, fra 1911 som medlem av formannskapet. Christie var vararepresentant for Sem S\u00e6land og Alfred Getz fra Bakklandet krets i Trondhjem og Levanger kj\u00f8psteder i periodene 1916\u20131918 og 1919\u20131921, deretter 1. vararepresentant fra Trondhjem og Levanger kj\u00f8psteder 1922\u20131924.^(\\[1\\]) Christie m\u00f8tte f\u00f8rste gang for S\u00e6land i 1917, som den andre kvinnen p\u00e5 Stortinget etter Anna Rogstad.^(\\[6\\]) Senere m\u00f8tte hun flere ganger for Getz i Stortingets universitets- og fagskolekomit\u00e9.^(\\[1\\]) Hun m\u00f8tte fast for statsr\u00e5d Odd Klingenberg 1923\u20131924, og satt i Stortingets kirke- og skolekomit\u00e9. Christie var medlem av H\u00f8yres sentralstyre 1913\u20131927 og ledet etableringen av H\u00f8yrekvinners Landsforbund, hvor hun var den f\u00f8rste formannen 1925\u20131927, selv om hun ikke \u00f8nsket en s\u00e6rskilt kvinneorganisasjon.^(\\[1\\]\\[7\\])\n\n1. **^** a b c d e \u00abSara Stockfleth Christie\u00bb. NSD \u2013 Norsk senter for forskningsdata. Bes\u00f8kt 15. februar 2017.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60d8df67-6e2a-4645-b774-a6ef10a84a2c"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Eldre-sjaforer-far-kjore-hvor-de-vil-59327b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:58Z", "text": "# Eldre sj\u00e5f\u00f8rer f\u00e5r kj\u00f8re hvor de vil\n\nOppdatert: 21.mai.2003 13:37\n\nPublisert: 21.mai.2003 13:10\n\nSenterpartiet har foresl\u00e5tt utvidet bruk av avgrenset f\u00f8rerkort, for eksempel ved at eldre bilf\u00f8rere bare har tillatelse til \u00e5 kj\u00f8re i et kjent n\u00e6rmilj\u00f8, men i Stortinget er det bare Fremskrittspartiet som gir sin st\u00f8tte.En samlet samferdselskomit\u00e9 er enig i at f\u00f8rerkortet styrker livskvaliteten for mange eldre, men et stort flertall understreker at trafikksikkerheten m\u00e5 komme f\u00f8rst. Derfor advarer alle partier, bortsett fra Frp og Sp, mot en mer liberal praksis n\u00e5r det gjelder f\u00f8rerkort med begrensning.\n\nFrp og Sp mener det er \u00f8nskelig at flere eldre bilister skal kunne dra nytte av ordningen og vil endre praksis. Etter deres mening er ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 ha f\u00f8rerkort et enten-eller.\n\nDet m\u00e5 finnes melloml\u00f8sninger for at dem som st\u00e5r i fare for \u00e5 miste vanlig f\u00f8rerkort, men som fremdeles mestrer det lokale trafikkbildet p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, mener Sp og Frp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a788fbce-6964-49cd-b0d0-0f47c6b97f37"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/framtidig_kompatibilitet_for_digitale_bildeformater/13739", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:23Z", "text": "# Framtidig kompatibilitet for digitale bildeformater\n\n - 22\\. feb. 2005 - 11:16 Endret 22. feb. 2005 - 13:35 \n\nDet forventes at det blir tatt ca 100 milliarder digitale bilder i \u00e5r. Det betyr at det er et enormt behov for sikker lagring av disse bildene. Diskusjonen har g\u00e5tt lenge om hva som er mest holdbart av film og digitale bilder, men det er vel egentlig ikke noe sp\u00f8rsm\u00e5l om det. Digitale bilder holder seg uendelig s\u00e5 lenge du har dem p\u00e5 fil. \n\nMen det har v\u00e6rt to store usikkerheter knyttet til digital lagring av bilder. Det ene er hva skjer hvis mediet du har lagret det p\u00e5 g\u00e5r i stykker (eller brytes ned over tid). Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor vidt programvare om 20 eller 50 \u00e5r kan lese dagens filformater. Hvis ikke begge disse utfordringene l\u00f8ses, vil det gj\u00f8re alle bildene som tas i dag, utilgjengelige.\n\nI fjor h\u00f8st ble det dannet en arbeidsgruppe som skulle jobbe med sp\u00f8rsm\u00e5let om filkompatibilitet. Representanter for Kodak, Fuji og Konica Minolta satte seg ned for \u00e5 definere standarder for lagring av digitale fotografier. De har n\u00e5 presentert versjon 1.0 av PASS \u2013 spesifikasjonene de mener er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre framtidig kompatibilitet.\n\nSpesifikasjonene er delt inn i tre omr\u00e5der: \n**-** **PASS Logical Disc Specification:** Beskrivelse av den logiske datastrukturen p\u00e5 \u00a0\u00a0lagringsmediet (gjelder CD/DVD-plater). \n**-** **PASS Originating/Authoring System Requirements Specification:** Spesifiserer hva \u00a0\u00a0som kreves av utstyr som skal lage PASS-kompatible plater \n**-** **PASS Receiving/Playback System Requirements Specification:** Spesifiserer hva som \u00a0\u00a0kreves av utstyr som skal lese/spille av innholdet p\u00e5 en PASS-kompatibel plate.\n\nDenne standarden vil ogs\u00e5 gj\u00f8r det lettere \u00e5 lage plater med bilder som kan lese p\u00e5 DVD-spillere tilkoblet en TV, og dermed lettere \u00e5 vise bilder til andre. \n\nN\u00e5r standarden blir tilgjengelig i programvare og maskinvare, s\u00e5 man kan begynne \u00e5 benytte den, er ikke kjent. Det er bare tre av produsentene som er med i arbeidsgruppen. Det betyr at store deler av fotobransjen ikke enn\u00e5 har stilt seg bak standarden. Mye er derfor enn\u00e5 usikkert, men det er likevel et skritt i riktig retning. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98cefe30-3950-4226-ac14-c12a59aa24b5"} +{"url": "https://snl.no/havengler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:24Z", "text": "# havengler\n\n \n Squatiniformes\n\nHavengler, bruskfiskorden, omfatter \u00e9n familie, havengelfamilien, Squatinidae, med 13 arter. Overgangsformer mellom haier og skater. Kroppen er flattrykt, men kraftigere enn skatenes. Gjellespaltene sitter som hos haiene p\u00e5 sidene av kroppen. De har halefinne. Utbredt i tropiske og tempererte farvann over hele Jorden. \u00c9n art, havengel, er tatt et par ganger i Norge.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Havengler. (2012, 5. juni). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/havengler.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Havengler \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d29d17a7-6d3e-403b-bf86-eac0c8ef2d89"} +{"url": "http://statnett.no/Om-Statnett/Anskaffelser/E-faktura/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:06Z", "text": "# E-faktura\n\nVed \u00e5 velge elektronisk faktura n\u00e5, styrker dere v\u00e5rt samarbeid og bidrar til redusert administrasjon og mindre papirbruk. I forbindelse med fremtidige avtaler, vil e-faktura v\u00e6re standard l\u00f8sning.\n\nStatnett har innf\u00f8rt e-faktura og oppfordrer alle leverand\u00f8rer om \u00e5 ta dette i bruk (med e- faktura menes XML-fil, ikke vedlegg som pdf).\u00a0\n\n\u00a0\nFor leverand\u00f8rer som ikke har en egen l\u00f8sning for \u00e5 sende e-faktura, har Statnett investert i en egen webportal slik at leverand\u00f8rene kostnadsfritt kan lage og sende e-faktura. Denne finnes her.\u00a0\n\nAndre m\u00e5ter \u00e5 sende e-fakturaer p\u00e5:\n\n - **Direkte via Pagero:\u00a0**Legg til Statnett som mottaker i kunderegisteret i Pagero Online.\n\n - **Via annen meldingssentral og samtrafikk:\u00a0**Kontakt egen meldingssentral for \u00e5 bestille routing til Pagero og Statnett.\n\n\u00a0\n - **Via Aksesspunkt/PEPPOL:** Legg til Statnett som mottaker i eget \u00f8konomisystem og/eller aksesspunkt. PEPPOL-ID 9908: 962986633.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dda6d63-02ef-4777-be90-24242805dcba"} +{"url": "http://mammaogmer.blogg.no/1489349294_da_var_vi_hjemme_igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:33Z", "text": "# mammaogmer\n\nMamma, familie, 3 barn, eneggede tvillinger, mann, hund, hus, oppussing, trening, ferie og meg selv.\n\n## Da var vi hjemme igjen\\!\n\nOg godt er egentlig det\\! Jeg er veldig sosial og vil alltid v\u0107re mest mulig sosial lengst mulig\\! Meeeeen n\u013ar jeg f\u0159rst kommer hjem til huset v\u013art og tingene v\u013are og setter meg ned i sofaen i ro og fred, s\u013a er jo egentlig det veldig deilig\\!\\!\\!\n\nStores\u0159stern og fetteren er like gamle, 1 mnd forskjell, og jeg tror de er s\u013a forskjellige som det g\u013ar ann \u013a bli\\! De er veldig glade i hverandre og gleder seg til \u013a v\u0107re sammen, men det er til tider MYE konfliktl\u0159sing \ud83d\ude2c og det blir mye, h\u0159ylytt og intens lek.\n\n\n\nVi brukte 2 timer og 15 min hjem fra Trysil, og ungene sov hele veien og var allikevel i seng til 20 \ud83d\udc4dog ekstra bonus at jeg fikk tilogmed hvilt litt p\u013a veien. Vi fikk middag hos mormor og bestefar og ungene fikk ut den siste energien \ud83d\ude2c\n\n\n\n\n\nN\u013a er det 71 grader nord og vi roer ned etter en gohelg\\!\n\n\\#trebarnsmamma \\#tvillinger \\#twins \\#hyttetur \\#mammablogg\n\n### 3 kommentarer\n\n\n\n#### lisarorvik\n\n12.03.2017 kl.21:18\n\nS\u013a utrolig s\u0159te :)\n\n\n\n#### mammaogmer\n\n12.03.2017 kl.21:29\n\nlisarorvik: ikke sant\\! ??\n\n\n\n#### Benedikte Porsanger\n\n12.03.2017 kl.21:27\n\nAah, m\u013a si meg veldig enig der. N\u013ar man f\u0159rst kommer hjem \u013a f\u013ar slappa av - s\u013a vil man virkelig ikke r\u0159re seg. haha :D H\u013aper du f\u013ar en super fin kveld videre.. \\<3\n\n\n\n#### mammaogmer\n\n12.03.2017 kl.21:29\n\nBenedikte Porsanger: takk for det\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e311e7ee-67d2-41e5-ac8d-4dfc04100cd6"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2013_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:19Z", "text": "\n\n## fredag 15. mars 2013\n\n\n\n \nKanskje det er en mening med at vi er........ \n\nhuman *beings*, og ikke human *\"becommings\"?*\n\n**I m\u00f8te med nye mennesker, eller mennesker du ikke har sett p\u00e5 en stund - hvor ofte blir du m\u00f8tt med sp\u00f8rsm\u00e5let:** \n\n\n***Hva gj\u00f8r du?***\n\n******\u00a0\n\n**Kunne du noen ganger \u00f8nsket at noen heller ville spurt**\n\n***Hvem er du?***\n\n**Hva tenker du om at vi ofte blir m\u00e5lt etter hva vi gj\u00f8r,**\n\n**\u00a0og ikke hvem vi er?**\n\n**Ville det ikke v\u00e6rt fantastisk \u00e5 tenke selv, og \u00e5 vite at andre ogs\u00e5 synes vi er helt ok - fordi vi er akkurat den vi er?**\n\n\n### Ha en fin\n\n### helg......\n\n### og\u00a0bare \"v\u00e6r\" **du**\n\n\u00a0\nBente\n\n10:45 6 kommentarer: \n\n\n \n## torsdag 7. mars 2013\n\n### Fiskesuppe\n\n \n## Med kraft fra rekeskall.....\n\n \n\n\n \n \nSom sj\u00f8mat entusiast blir det pillet noen kilo reker her i huset i l\u00f8pet av \u00e5rene, og i all tid har jeg skyndet meg \u00e5 pakke ***rekeskallet*** godt inn - og kastet det i bosset. (s\u00f8pla...) \n \nN\u00e5 har jeg derimot oppdaget for en fantastisk start p\u00e5 en ***fiskesuppe*** det er \n\\- og den smaker nydelig. \n \nVil du pr\u00f8ve? \n \n**Kraft:** \n \nSkall fra ca halv - en kilo reker \n1 kinesisk hvitl\u00f8k \n3 sjarlottl\u00f8k \n2-3 ss sm\u00f8r \n1/2 purrel\u00f8k (gjerne det m\u00f8rke gr\u00f8nne) \n2-3 guler\u00f8tter \n \nSurre finhakket l\u00f8k og hvitl\u00f8k i sm\u00f8ret til den er m\u00f8r og blank. \nha i skall og la det frese litt i pannen f\u00f8r du heller vann til ca 3-4 cm over skallet. \n \nSkumme av,og la det sm\u00e5koke i 25 minutter. \n \nsile det godt - og voila....du har en fantastisk kraft \u00e5 bruke n\u00e5, eller fryse ned til en passende anledning. Ps. om du ikke har tid eller lyst \u00e5 lage kraften n\u00e5 - kan ogs\u00e5 rekeskallet fryses ned. \n \nFinnes et uttall av fiskesuppevarianter - jeg har pr\u00f8vd ulike, og havner p\u00e5 en som jeg har sammensatt av flere. \n \n**Suppe:** \n \n60 gr sm\u00f8r \n60 gr mel \n(pr liter suppe.) \n \n4-5 guler\u00f8tter \n1 purre \n1 l\u00f8k \nevt andre gr\u00f8nnsaker du vil bruke \nulike fiskesorter \nfeks laks, torsk, steinbit, \n3 dl kremfl\u00f8te \n3 ss\u00a0creme fresh \nsalt \n \n \nSmelte sm\u00f8ret og ha i melet til en glatt r\u00f8re, spe med kraften til du f\u00e5r en passe konsistens. \nLa sm\u00e5koke i ti minutter s\u00e5 melsmaken forsvinner. Ha i kremfl\u00f8te, finkuttet gulrot, l\u00f8k\u00a0og purre og 3 ss creme fresh. Bare noen f\u00e5 minutter f\u00f8r du skal servere har du i fiskebiter, og idet du serverer drysser over litt friske urter og noen reker \n \nIngen ***lavkarbo*** suppe - og ei heller for den med gluten og c\u00f8lliaki dessverre, men den kan fint lages kun p\u00e5 kraften og tyknes med kremfl\u00f8te, maismel og eller creme fresh eller tilpasses slik den enkelte \u00f8nsker. \n \n \n## \u00f8nsker deg\n\n## en fin dag\\!\n\n## \u00a0\n## Bente\n\n \n02:39 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 3. mars 2013\n\n### blogganbefaling\n\n## Blir fullstendig bed\u00e5ret\n\n \n### .....og smiler og ler hver gang jeg bes\u00f8ker Loui'en. \n\n### En blogg helt fri for mote, interi\u00f8r, skryt og musthave's.\u00a0\n\n \n**Ikke misforst\u00e5 - det er en herlig verden\u00a0 av mangfold \u00e5 dr\u00f8mme seg bort i her i blogglandia, og jeg digger all inspirasjon, ideer og oppskrifter man finner her - men noen ganger.....** \n**kan det bli litt vel \"oppstilt\" for min smak.** \n**** \n**S\u00e5 en reportasje med en\u00a0blogger som hadde f\u00e5tt s\u00e5 mye positiv oppmerksomhet etter \u00e5 ha g\u00e5tt ut med \u00e5 presentere \"verden\" sin slik som den egentlig ER, uten filter og styling.** \n**S\u00e5 befriende, og \"tr\u00f8stende\" - iallefall for meg som slettes ikke verken streber etter,** **eller har et hjem \"te p\u00f8nt\".... som vi sier.** \n**** \n\n**Om en ikke har tatt et bevisst valg om \u00e5 ikke l\u00f8pe etter det \"perfekte\"**\n\n\u00a0\n**- kan det skape litt frustrasjon\u00a0om en f\u00e5r f\u00f8lelsen av \u00e5\u00a0ikke strekke til?** \n\n\u00a0\n**ikke vet jeg....**\n\n## Vil dele linken til Louie med \n\n## og h\u00e5per dere f\u00e5r en \n\n## fin fin dag. \n\n## Bente\n\n## Ozzy\n\n \nVerdens beste venn\n\n## hagen\n\n \nh\u00f8stens gleder fra hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bb144c3-66e7-4468-b753-db807a342dfe"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/760515-M%C3%A5+man+s%C3%A5+m%C3%A5+man+-+Sex+Hour.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:17Z", "text": "# M\u00e5 man s\u00e5 m\u00e5 man? - Sex Hour\n\n (mann 34 \u00e5r fra Oslo) to. 21 juni 2012 20:00 Privat melding \n\nNettavisen melder at det er Sex Hour og at i kveld skal alle ha sex. S\u00e5 var det sagt. En halvtime igjen, og det ser d\u00e5rlig ut. :) \n \nhttp://www.side3.no/article3421897.ece\n\nSkjult ID med pseudonym Yes\\! to. 21 juni 2012 20:02 \n\nTar alt for \u00e5 v\u00e6re med\\! Bare \u00e5 melde seg med kondom ( det i lommeboka har nok g\u00e5tt ut p\u00e5 dato ) og sted\\! \nRask avgj\u00f8relse \u00f8nskes\\! ( obs tar bare jenter alts\u00e5, S\u00c5 lyst har jeg ikke til \u00e5 delta )\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry to. 21 juni 2012 20:45 \n\nDet er bare \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 det vanlige stedet, kom igjen :)\n\n (mann 34 \u00e5r fra Oslo) to. 21 juni 2012 21:05 Privat melding \n\nFortell fortell :P\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry to. 21 juni 2012 22:55 \n\nPingledamer\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym dollface to. 21 juni 2012 23:20 \nS\u00f8te, s\u00f8te @Lowry.. damer er ikke pingler bare fordi de ikke har lyst til knulle en random dude fra sukkerforumet som de ikke engang vet hvordan ser ut;)\n\nSkjult ID med pseudonym -m- to. 21 juni 2012 23:24 \n\nhehe ja la merke til det der var en del gutter p\u00e5 face som hadde status om det :P \n \nmye \"dager\" som dukker opp etterhvert..vaffelens dag osv...wird :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d980ea2-a53d-43a0-8e95-e1fecfe5f04f"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2011/05/dt-sketch-saturday-challenge-156.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:35Z", "text": "## l\u00f8rdag 21. mai 2011\n\nA new sketch is ready for you over at Sketch Saturday challenge blog - and the sponsor this week is Bunny Zoe's Crafts.\n\n \n\nI've made a card with this lovely image for Sweet pea. Colored it with distress ink refills. I think the papers are Melissa Frances - but I'm not sure - its a while since I made the card....\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nSo wonderful card Bente,I love the image and the colours. \nSo gorgeous papers and the details. \n \nHugs Riet.xx\n\n 21. mai 2011 kl. 09:18 \n\n \n\nAskepott sa...\n\nNydelig - gjennomf\u00f8rte detaljer. Virkelig flott. :-))\n\n\n\n\nErica sa...\n\nSuper card, I love the colours and the details. \nHugs Erica\n\n 21. mai 2011 kl. 09:22 \n\n\n\n\n\nMaria Therese sa...\n\nLekkert\\!\\!\n\n 21. mai 2011 kl. 10:15 \n\n\n\n\n\nJo sa...\n\nThere's so much to look at on this beautiful card and it must be so touchy-feely too. I love cards with texture but never can get it right myself somehow. \nYou certainly know how to create a stunning card Bente \nHave a great weekend hunni \nJo xx\n\n 21. mai 2011 kl. 11:28 \n\n\n\nChristina C. sa...\n\nYour coloring is AMAZING...your card is PHENOMENAL\\!\\!\\!\\! What a magnificent work of art\\!\\!\\!\\! Love, love this stunning creation\\!\n\n 21. mai 2011 kl. 14:47 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nS\u00e5 utroolig nydelig\\! \nTusen takk for inspirasjonen, jeg har det motivet selv men sliter med \u00e5 farge s\u00e5 lyst, og aner aldri hvilken farge jeg skal ha p\u00e5 halen da. :p \nKjempeflott pyntet ogs\u00e5, tvers igjennom d\u00f8dslekkert. \n \nKlem, Anne.\n\n 21. mai 2011 kl. 14:51 \n\n\n\n\n\nLouise sa...\n\nHei Bente\\! \n \nOMG\\!\\! Wowsers och My word\\!\\! \nDet h\u00e4r kortet \u00e4r s\u00e5 himla vackert att tiden stannat h\u00e4r hos mig :) \u00c4lskar pappren och st\u00e4mplen...och din underbara f\u00e4rgl\u00e4ggning\\! \nFantastiskt\\! \n \nKram\n\n 21. mai 2011 kl. 20:42 \n\n\n\n\n\nVeronica sa...\n\nNyyyydelig kort\\! Ble skikkelig inspirert, \u00e5 m\u00e5tte lage ett kort etter skissen med det samme:)\n\n 21. mai 2011 kl. 22:04 \n\n\n\n\n\npapirdilla sa...\n\nJa, her er det bare en ting \u00e5 si: FANTASTISK NYYYYDELIG KORT\\!\\! \nMotiv, farger og pynt er bare utrolig vakkert:) \nKlem, \nHanne\n\n 21. mai 2011 kl. 22:10 \n\n - Cards By Kim\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e75d663-dc0c-4c5a-b78c-1ae57f5dbbc7"} +{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/prelansering-innenfor-toppforskningsinitiativet-2013-klimaendringenes-vekselvirkning-med-kryosfaeren-875", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:15Z", "text": "# Prelansering innenfor Toppforskningsinitiativet \u2013 \"Klimaendringenes vekselvirkning med kryosf\u00e6ren\"\n\n 04.09.2009 \n\nI slutten av oktober 2009 utlyser Toppforskningsinitiativet (TFI) midler til \"Nordic Centres of Excellence\" innenfor delprogrammet \"Klimaendringenes vekselvirkning med kryosf\u00e6ren\".\n\n\n\n\"Nordic Centres of Excellence\" (NCoE) benyttes for \u00e5 fremme forskning av sv\u00e6rt h\u00f8y vitenskapelig kvalitet. Ved \u00e5 sikre en effektiv og fleksibel bruk av nordiske ressurser skapes kritisk masse og merverdi innenfor dette forskningsomr\u00e5det. \n \nUtlysningen vil invitere til s\u00f8knader om \"Nordic Centres of Excellence\" innenfor vitenskapelige observasjoner, analyser og modellering av kryosf\u00e6re-klima-vekselvirkninger. Fokusomr\u00e5dene er de nordiske og arktiske regioner. \n \nToppforskningsinitiativet regner med \u00e5 finansiere opptil tre sentre innenfor dette delprogrammet, som har et budsjett p\u00e5 om lag 100 MNOK over fem \u00e5r. Sentrene m\u00e5 involvere samarbeid mellom minimum tre nordiske land. \n \nForventet tidsfrist for s\u00f8knader er slutten av januar 2010. For mer informasjon, bes\u00f8k Toppforskningsinitiativets nettside p\u00e5 www.toppforskningsinitiativet.org \n \n \n**For mer informasjon, kontakt:** \nMichael Andersson, Seniorr\u00e5dgiver \nE-mail: email@example.com \nPhone: +47 941 68 547 \n \nSimone Heinz, Seniorr\u00e5dgiver \nPhone: +47 908 45 382 \n \n \nToppforskningsinitiativet for klima, milj\u00f8 og energi (TFI) er den st\u00f8rste felles-nordiske satsingen p\u00e5 forskning og innovasjon noen gang. Initiativet er et nordisk bidrag til \u00e5 l\u00f8se den globale klimakrisen, samt fremme forskning og innovasjonen i den nordiske regionen. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38d3a8cb-f109-44e3-a28e-95d71ee04b94"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hudfletter-politiet-som-lot-tiltalte-ga-241105b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:16Z", "text": "# Hudfletter politiet som lot tiltalte g\u00e5\n\nPer Annar Holm\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:04\n\nPublisert: 09.nov.2009 10:55\n\n \n - \n \n Statsadvokat Per Egil Volledal (t.h.) refser flere lokale politikamres h\u00e5ndtering av overgrep i Lommemannsaken. Til venstre politiadvokat Jorid Kile Berg. FOTO: PER ANNAR HOLM \n\nSKI (Aftenposten.no): Statsadvokat gir politiet det glatte lag for d\u00e5rlig h\u00e5ndverk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStatsadvokat Per Egil Volledal kritiserer det lokale lensmannskontoret for d\u00e5rlig h\u00e5ndverk og slett politiarbeid etter at en da syv \u00e5r gammel gutt ble utsatt for seksuelle overgrep i en sv\u00f8mmehall p\u00e5 hjemstedet i september 1999. \u2014 Jeg er ikke s\u00e5 imponert over den etterforskningen som ble foretatt. Det er mange sp\u00f8rsm\u00e5l det ville ha v\u00e6rt naturlig \u00e5 stille, og jeg har et inntrykk av at politiet ikke tok saken s\u00e5 alvorlig, sa aktor Volledal i Follo tingrett mandag morgen. **Saken mot den s\u00e5kalte lommemannen er n\u00e5 inne i sin andre uke, og tingrettsdommer Eirik Vikanes lot partene slippe til med \"miniprosedyrer\" for \u00e5 oppsummere de f\u00f8rste dagene.**\n\n## \\- Slapp unna\n\nStatsadvokat Volledal gikk langt i \u00e5 antyde at politiet med litt mer innsats og dyktighet h\u00f8sten 1999 kunne ha stanset lommemannen. - Tiltalte ble p\u00e5grepet 11. november 1999, men ble satt fri to dager senere. Jeg synes ogs\u00e5 det er rart at det gikk sv\u00e6rt lang tid f\u00f8r forn\u00e6rmede i saken ble tatt inn til dommeravh\u00f8r, sa Volledal.\n\n## \\- Blir observert\n\n**To psykologer f\u00f8lger forhandlingene tett. Henning V\u00e6r\u00f8y og P\u00e5l Gr\u00f8ndahl er rettspsykiatrisk sakkyndige.** De har p\u00e5 bakgrunn av samtaler med tiltalte avgitt en erkl\u00e6ring, men observerer n\u00e5 Erik Andersen kontinuerlig: - Vi skal foreta en risikovurdering og komme med en prognose. Vi vurderer hvordan den tiltalte snakker, hva han svarer og hvordan han reagerer p\u00e5 de forn\u00e6rmedes forklaringer, sier psykologspesialist Gr\u00f8ndahl til NTB.\n\n## \\- Frykter forvaring\n\nEt sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l for retten vil bli om den tiltalte 57-\u00e5ringen skal d\u00f8mmes til forvaring eller vanlig fengselsstraff. - Jeg er en annen mann n\u00e5 enn jeg var da jeg begikk overgrepene. Det har Andersen bedyret igjen og igjen i Follo tingrett. I dag sitter 70 personer p\u00e5 forvaring i norske fengsler. Det er 68 menn og to kvinner. Tall fra 2007 viser at personer d\u00f8mt for seksuallovbrudd utgj\u00f8r om lag en tredel av alle forvaringsd\u00f8mte.\n\n# Fakta: Lommemannsaken\n\nTiltalt: Erik Andersen (57) fra Bergen. Forhold: Andersen er tiltalt for 68 seksuelle overgrep, fra voldtekt til fors\u00f8k p\u00e5 seksuell omgang med 66 unge gutter, og for brudd p\u00e5 v\u00e5penloven. Totalt omfatter tiltalen 74 forhold. Forsvarere: Gunhild L\u00e6rum og medforsvarer Gard A. Lier. Aktoratet: Statsadvokat Per Egil Volledal, bist\u00e5s av politiadvokat Jorid Kile Berg. Rettens administrator: Tingrettsdommer Eirik Vikanes. Bistandsadvokater: I alt er det 14 bistandsadvokater. Talspersoner for dem er Siv Hallgren og H\u00e5kon Br\u00e6khus. Rettssaken varer fra 2. november 2009 til 31. mars 2010.\n\n# Fakta: Forvaring\n\nForvaring er en reaksjon norske domstoler kan ta i bruk n\u00e5r vanlig tidsbestemt fengselsstraff ikke anses \u00e5 v\u00e6re nok til \u00e5 kunne verne samfunnet mot lovbryteren. Forvaring ble innf\u00f8rt i Norge fra 1. januar 2002 og erstattet den gamle ordningen med \u00e5 id\u00f8mme forbrytere sikring p\u00e5 toppen av fengselsstraff. Ved forvaringsdom kan den d\u00f8mte i prinsippet risikere \u00e5 sitte bak murene resten av sitt liv ved at straffen kan forlenges med fem \u00e5r om gangen. Retten skal fastsette en tidsramme med en minstetid p\u00e5 maksimalt ti \u00e5r og en maksimumstid p\u00e5 opptil 21 \u00e5r. Men dommen kan senere forlenges ut over denne grensen. If\u00f8lge forskriften om bruk av forvaring skal ordningen ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny alvorlig kriminalitet. Det er spesielt ved gjentatte tilfeller av alvorlige vinningsforbrytelser, seksualforbrytelser eller grov vold eller drap at forvaring kan bli aktuelt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a55f633a-dcc1-4e5c-a0a0-485d825f3c91"} +{"url": "https://www.nrk.no/urix/mette-marit-pa-motelansering-i-ny-1.8126052", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:36Z", "text": "# Mette-Marit p\u00e5 motelansering i NY\n\nDen norske designeren Nina Skarra fikk kongelig drahjelp i New York tirsdag. Kronprinsesse Mette-Marit var hedersgjest da Skarra lanserte kolleksjonen Pure Fashion for internasjonale kjendiser og motepresse.\n\n\n Publisert 09.05.2012, kl. 02.39\n\nDesigner Peter Dundas, Hunger Games-stjernen Isabel Fuhrmann og Colin Firths kone Livia Firth var ogs\u00e5 blant de dr\u00f8ye 60 gjestene under mottakelsen, som ble holdt i hjemmet til generalkonsul Sissel Breie i midtown Manhattan.\n\nKronprinsesse Mette-Marit str\u00e5lte i en lysebl\u00e5 kjole i silkeorganza og silkechiffon, fra Nina Skarras kommende h\u00f8stkolleksjon. Kronprinsessen tok seg god tid til \u00e5 snakke med gjestene, som ogs\u00e5 inkluderte modell og moteblogger Hanneli Mustaparta og stjerneprodusent Mikkel Eriksen fra Stargate, i de 40 minuttene hun var til stede.\n\n\n\nKronprinsessen var derimot sv\u00e6rt ordknapp overfor den fremm\u00f8tte pressen. \u2013Det er utrolig fint og viktig at norsk design kommer ut i verden, sa kronprinsessen til NRK. Hun snakket ogs\u00e5 kort om b\u00e6rekraftig mote. \u2013Det er hyggelig at FN ogs\u00e5 er her i dag.\n\n## Uvurderlig drahjelp\n\nNina Skarra har de siste \u00e5rene engasjert seg sterkt i utviklingen av b\u00e6rekraftig mote. Klessamarbeidet med kronprinsessen startet for fire \u00e5r siden, og Skarra er ikke i tvil om at den kongelige st\u00f8tten er uvurderlig n\u00e5r hun n\u00e5 skal satse i USA. \u2013Det betyr fantastisk mye. Det gir merket og b\u00e6rekraftig mote en veldig viktig tyngde som det har v\u00e6rt behov for lenge, sa Skarra.\n\nI tillegg til kronprinsesse Mette-Marit har Skarra kledd opp Penelope Cruz, Livia Firth og Isabel Fuhrmann p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren. Sistnevnte bar en rosa kreasjon som hun hadde designet sammen med Skarra, under mottakelsen. \u2013Jeg tror hun kommer til \u00e5 bli veldig stor. Jeg elsker hvordan hun blander ulike tekstiler og materialer s\u00e5 fint og uanstrengt, skr\u00f8t Fuhrmann til NTB.\n\nNorske Peter Dundas, som er sjefdesigner hos italienske Pucci, blir ofte trukket fram som kronprinsessens favorittdesigner. \u2013Gj\u00f8r jeg? Jeg er bare glad hver gang hun velger \u00e5 bruke kl\u00e6rne mine. All st\u00f8tte er fenomenalt, og vi er heldige i Norge som har en kronprinsesse som st\u00f8tter norsk design, og som ser s\u00e5 bra ut i det ogs\u00e5, sa Dundas til NTB.\n\n## Sjarmerte Colin Firth\n\nFilmprodusent Livia og hennes mer kjente ektemann, skuespiller Colin Firth, driver firmaet Eco Age i London, en butikk og nettsted som selger og promoterer b\u00e6rekraftig mote og interi\u00f8r. \u2013Colin kunne ikke v\u00e6re her i kveld, han m\u00e5tte fly til Skottland, hvor han spiller inn film, unnskyldte Livia.\n\nLivia har v\u00e6rt en forkjemper for \u00f8kovennlig og b\u00e6rekraftig mote p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren. Hun fikk for alvor \u00f8ynene opp for norske Skarra da hun i fjor bar en av hennes selskapskjoler under britiske BAFTA Awards.\n\n\u2013Jeg f\u00f8lte meg som Rita Hayworth, som en million dollar. Ninas kjoler er designet for selvsikre kvinner, sa Livia til NTB. Hun er ogs\u00e5 full av beundring overfor kronprinsesse Mette-Marit. \u2013Hun er et moteikon. Hun er s\u00e5 vakker. S\u00e5 elegant. Colin sa det da vi m\u00f8tte henne i g\u00e5r kveld, Se, s\u00e5 vakker hun er.\n\nFirth kunne ogs\u00e5 avkrefte ryktene om at hun \u00f8nsker kronprinsessen som blogger for Eco Age. \u2013Nei, det ville jeg aldri sp\u00f8rre henne om. Men vi deler engasjementet for b\u00e6rekraftig mote og vi har snakket litt om mulige prosjekter vi kan gj\u00f8re sammen.\n\n Publisert 09.05.2012, kl. 02.39\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n## Martin Schulz til NRK: \u2013 Tror jeg forst\u00e5r folks f\u00f8lelser\n\nBERLIN (NRK): Han er tidligere alkoholiker og avsluttet aldri videreg\u00e5ende skole. Likevel kan sosialdemokraten Martin Schulz bli den som vipper Angela Merkel ned fra tronen som forbundskansler i Tyskland.\n\nAv Guri Norstr\u00f8m\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85358651-627c-4d48-9119-d69642cb67b9"} +{"url": "http://www.luftfartstilsynet.no/aktuelt/article5665.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:20Z", "text": "#### Norge skal sammen med Danmark og Sverige ha luftfartsforhandlinger med Russland 29. \u2013 30. mai 2012.\u00a0 Hovedform\u00e5let med forhandlingene er \u00e5 inng\u00e5 nye og mer moderne luftfartsavtaler for rutetrafikk mellom de skandinaviske landene og Russland samt \u00e5 bringe luftfartsavtalene i overensstemmelse med EU/E\u00d8S-lovgivningen.\u00a0\n\nEU- og E\u00d8S-luftfartsselskap som har lisens i\u00a0 henhold til forordning nr. 1008/2008 (tidligere 2407/92) \u2013 og som er etablert i Norge \u2013 er velkomne til \u00e5 gi sine synspunkter vedr\u00f8rende de kommende forhandlingene til Samferdselsdepartementet ved \u00e5 kontakte r\u00e5dgiver Ellen Krag, tel. +47 22 24 83 29, e-post: email@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc80d409-15ff-4c50-b9ad-46100a684b9a"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Maaneskinnsloeftet/I9788202339531", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:32Z", "text": "Romanserien f\u00f8lger familien p\u00e5 storg\u00e5rden Jeller\u00f8d, hvor Paal Martin og Myrna-Marie bor sammen med odelsgutten Jostein. Den f\u00f8lger ogs\u00e5 Jenny og hennes farl\u00f8se datter Thea, som snart f\u00e5r erfare at det er forskjell p\u00e5 fattig og rik. Haugenboks omtale Romanserien f\u00f8lger familien p\u00e5 storg\u00e5rden Jeller\u00f8d, hvor Paal Martin og Myrna-Marie bor sammen med odelsgutten Jostein. Den f\u00f8lger ogs\u00e5 Jenny og hennes farl\u00f8se datter Thea, som snart f\u00e5r erfare at det er forskjell p\u00e5 fattig og rik. \n\n### Forlagets omtale:\n\n\\- Hva er det dog De driver med unge mann? spurte hun vantro. - Frk. Krag, jeg forlanger at De banker p\u00e5\\! Han t\u00f8rket pannen med h\u00e5ndbaken. - G\u00e5 ut igjen og kom f\u00f8rst inn n\u00e5r jeg sier ifra\\! - Men i alle dager\\! utbr\u00f8t frk. Krag fullstendig overrumplet og satte hendene i sidene. - Her er det kun \u2026 LES MER jeg som gir ordre\\! Jostein overh\u00f8rte henne og talte til ti f\u00f8r han langsomt snudde seg. - De h\u00f8rte hva jeg sa, ikke sant frk. Krag? Sjokkert snerpet frk. Krag munnen sammen. Hun hadde mest lyst \u00e5 snu p\u00e5 h\u00e6len, men da trodde han vel bare at hun lystret ham og det m\u00e5tte han endelig ikke innbille seg\\! Derfor ble hun st\u00e5ende, men hun f\u00f8lte seg ikke helt vel lenger. - Frk. Krag... Jostein beholdt fatningen. - Jeg tror faktisk det er straffbart, dette De driver med ... Frk. Krag rykket forskrekket til, for hun hadde stor respekt for lovens lange arm. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets - Hva er det dog De driver med unge mann? spurte hun vantro. - Frk. Krag, jeg forlanger at De banker p\u00e5\\! Han t\u00f8rket pannen med h\u00e5ndbaken. - G\u00e5 ut igjen og kom f\u00f8rst inn n\u00e5r jeg sier ifra\\! - Men i alle dager\\! utbr\u00f8t frk. Krag fullstendig overrumplet og satte hendene i sidene. - Her er det kun jeg som gir ordre\\! Jostein overh\u00f8rte henne og talte til ti f\u00f8r han langsomt snudde seg. - De h\u00f8rte hva jeg sa, ikke sant frk. Krag? Sjokkert snerpet frk. Krag munnen sammen. Hun hadde mest lyst \u00e5 snu p\u00e5 h\u00e6len, men da trodde han vel bare at hun lystret ham og det m\u00e5tte han endelig ikke innbille seg\\! Derfor ble hun st\u00e5ende, men hun f\u00f8lte seg ikke helt vel lenger. - Frk. Krag... Jostein beholdt fatningen. - Jeg tror faktisk det er straffbart, dette De driver med ... Frk. Krag rykket forskrekket til, for hun hadde stor respekt for lovens lange arm. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03caf059-b30d-4962-b803-e99b132d92d7"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g33009-d602034-Reviews-Quality_Inn_San_Bernardino-San_Bernardino_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:24Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nStephanie P\n\n1 nyttig stemme\n\n\"I don't think I've had such rude/disrespectful c.service in ages\"\n\nAnmeldt 12 juli 2013 \n\nAnmeldt 10 juli 2013 \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Quality Inn San Bernardino 2.5\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Choice Hotels, Priceline, Travelocity og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Quality Inn San Bernardino. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ebe1009-044a-4a8e-a5f9-fe37a2323587"} +{"url": "http://docplayer.me/7054087-1-innledning-2-2-omradets-plassering-og-adkomst-2-3-dagens-trafikk-3-4-turproduksjon-fremtidig-situasjon-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:41Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n9 Figur 7: Krav til parkering i Harstad kommune. 7 KOLLEKTIVTRAFIKK I arbeidet med Harstadpakken har Troms fylkeskommune foresl\u00e5tt et nytt system for bybussene i Harstad, der hovedpunktene er etablering av seks bybusslinjer, flere avganger i timen og buss hele dagen. Forbi planomr\u00e5det er det foresl\u00e5tt rute 1 Borkenes Sentrum - S\u00f8vik. Hele ruta har en beregnet kj\u00f8retid p\u00e5 55 min. Den er planlagt med to avganger i timen i hver retning ca. mellom kl. 7 og kl. 20. Det er i dag en dobbeltsidig bussholdeplass langs fv. 83, \u00c5segarden. Den er plassert ca. 110 m vest for krysset ned til planomr\u00e5det. Det er ikke \u00f8nskelig \u00e5 etablere en ny holdeplass langs fylkesvegen, i hvert fall ikke i starten. Det kan evt. vurderes om det n\u00e5r planomr\u00e5det er ferdig utbygd. Det er langs dagens adkomstveg ca. 1 km fra den planlagte hovedgata i planomr\u00e5det til bussholdeplassen langs fv. 83. Dette er langt \u00e5 g\u00e5 til og fra bussen, s\u00e5 ved fullt utbygd areal, b\u00f8r det vurderes om bussen evt. kan g\u00e5 nedenom planomr\u00e5det. Notat: KU Trafikk og transport Side 9\n\n\n\n p\u00e5 ca. 6700 kjt/d.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79ff0c79-3076-4603-9493-af0e41eb1e86"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bleiburg-massakren", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:26Z", "text": "# Bleiburg-massakren\n\n\n\nMinnetavle over ofrene for Bleiburgmassakeren p\u00e5 Mirogojkirkeg\u00e5rden i Zagreb\n\n**Bleiburgmassakern** fant sted fra og med 15. mai 1945 og ukene deretter da den jugoslaviske armeen, de tidligere partisanene, henrettet antikommunister, medlemmer i og sympatis\u00f8rer til Usta\u0161a, inklusive deres familier, kvinner og barn.^(\\[1\\]\\[2\\]) De fleste ofrene var kroater og til en viss grad ogs\u00e5 slovenere og bosnjaker som hadde sympatisert med tyskerne og nazistene under andre verdenskrig. Antallet d\u00f8de er omtvistet, men angis vanligvis mellom 10\u00a0000 og 95\u00a0000.^(\\[3\\]\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61b49d90-0b43-42c8-bfde-a258b3e055d4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Agnes_av_Frankrike", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:15Z", "text": "# Agnes av Frankrike\n\n**Agnes av Frankrike** (f\u00f8dt ca. 1260, d\u00f8d 19. el. 20. desember 1327) var yngste datter av Ludvig IX av Frankrike og Margrete av Provence. Blant hennes s\u00f8sken var Filip III av Frankrike, Blanka og Isabella, dronning av Navarra.\n\nAgnes ble gift med Robert II, hertug av Burgund og fikk syv barn med han. Etter ektefellens d\u00f8d fungerte hun som regent for sin yngste s\u00f8nn Hugo i perioden 1306-1311.\n\nAner til Agnes av Frankrike\n\nAgnes av Frankrike \u2013 stamtavle i tre generasjoner\n\nAgnes av Frankrike\n\nFar: \nLudvig IX av Frankrike\n\nFarfar: \nLudvig VII av Frankrike\n\nFarfars far: \nFilip II av Frankrike\n\nFarfars mor: \nIsabella av Hainaut\n\nFarmor: \nBlanka av Castilla\n\nFarmors far: \nAlfonso VIII av Castilla\n\nFarmors mor: \nLeonora av Aquitaine\n\nMor: \nMargrete av Provence\n\nMorfar: \nRaimond Berengar IV, greve av Provence\n\nMorfars far: \nAlfons II, greve av Provence\n\nMorfars mor: \nGersenda II av Sabran\n\nMormor: \nBeatrice av Savoia\n\nMormors far: \nThomas I, greve av Savoia\n\nMormors mor: \nMargrete av Gen\u00e8ve\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7563ae08-55ea-46b9-88fe-9beddbcae3ec"} +{"url": "http://svirrevippen.blogspot.com/2012_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:38Z", "text": " - Marion\n \n\n\n \n..Amaryllisen begynner \u00e5 springe.. (m\u00e5 snart framskyve jula ;) )\n\n \n\n\n \n..Da er det p\u00e5 tide \u00e5 slappe av..\n\n \n\n\n \n..gj\u00f8re det koselig rundt seg..\n\n \n\n\n \n\u00a0..sette p\u00e5 en julefilm...\n\n\n\n \n..\u00e5 nyte nystekt foccachia og hjemmelaget tomatsuppe :)\n\n \n\u00d8nsker alle en koselig l\u00f8rdagskveld\\! Nyt f\u00f8rjulstiden :)\u00a0\n\n\\*Klem\\*\n\n \n Lagt inn av svirrevippen kl. 08:54 2 kommentarer \n\n## onsdag 5. desember 2012\n\n### Julekalendere \u00e5ret 2012\n\nDenne julen har jeg laget to kalendere. Den ene er denne som jeg har scrappet til en venninne :) ..Noen som trenger et par ekstra fyrstikker? Jeg har nemlig meeer enn nok ;) \n \n\n\n\n \nS\u00e5 laget jeg denne til en kjekkas :) ...\u00d8lkalender :)\u00a0\n\n \n\n\n \nKos dere i denne fine adventstiden \\<3\u00a0\n\n \n## Velkommen hit :)\nKreativ jente som elsker \u00e5 strikke og sy og andre sm\u00e5 prosjekt. Det gj\u00f8r at hobbyrommet sv\u00f8mmer over av garn, scrappeutstyr og stoffer. Strikking er alltid med meg uansett hvor jeg g\u00e5r, og jeg har meter lange lister over nye prosjekt jeg har lyst til \u00e5 lage. Her er noe av det :) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62c1ad27-7988-4652-8a17-8d6dc1963004"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Jessurun_de_Mesquita", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:02Z", "text": "**Samuel Jessurun de Mesquita** (f\u00f8dt 6. juni 1868 i Amsterdam, d\u00f8d ca. 11. februar 1944 i Auschwitz) var en nederlandsk sefardisk j\u00f8de som var l\u00e6rer og billedkunstner. Han er ogs\u00e5 kjent for \u00e5 v\u00e6re den som oppdaget og st\u00f8ttet M.C. Escher p\u00e5 vei til \u00e5 bli kunstner.\n\nHan ble f\u00f8dt inn i en liten minoritetsgruppe i Nederland, og var ikke s\u00e6rlig religi\u00f8st aktiv. Faren var l\u00e6rer ved det vi i dag vil kalle ungdomsskoletrinnet, og d\u00f8de da *Sam*, som han ble kalt var fem \u00e5r gammel. Da han var 14 \u00e5r, s\u00f8kte han opptak ved Rijksakademie for \u00e5 bli kunstner, men ble vraket. Han tok arbeide ved et arkitektkontor isteden, og var der to \u00e5r. S\u00e5 begynte han ved en teknisk skole for \u00e5 bli arkitekt, men endte opp som l\u00e6rer\n\nI \u00e5rene som fulgte, fors\u00f8rget han familien ved hjelp av l\u00e6rerl\u00f8nna, mens han brukte fritiden til kunst. Han pr\u00f8vde ut de fleste teknikker innen tegning og grafikk. Hans bilder omfattet fugler, eksotiske dyr, planter og fantasiscener. En mener i dag at hans beste bilder var portretter, spesielt selvportrettene.\n\nEtter den nazistiske invasjonen av Nederland i mai 1940, ble han tvunget til \u00e5 leve ytterst stillferdig og beskjedent. Arbeidene ble begrenset til skisser. Enten 31. januar eller 1. februar 1944 ble familien hentet av tyske soldater og f\u00f8rt til Auschwitz, hvor han og kona Elisabeth ble sendt i gasskammeret kort tid etter ankomsten, den 11. februar. Deres eneste s\u00f8nn Jaap ble sendt til Teresienstadt/(Terezina) hvor han d\u00f8de 20. mars.\n\nM.C. Escher noterte i sin dagbok per 1. november 1945, at han dro bort, da nyheten om arrestasjonen ble kjent, for \u00e5 se hva som kunne gj\u00f8res for \u00e5 ta vare p\u00e5 verdier. D\u00f8ren var da sl\u00e5tt inn, og det fl\u00f8t med papirer \u2013 det meste grafiske blad. Noen hadde fotspor etter tyske soldatst\u00f8vler.Han og en kamerat (D. Bouvy fra Bussum) tok vare p\u00e5 s\u00e5 mange de maktet \u2013 det ble ca. 300 trykk. Disse ble etterhvert overlatt bymuseet i Amsterdam med tanke p\u00e5 en minneutstilling. Soldatst\u00f8veltrykket beholdt han selv.\n\nde Mesquita ble etterhvert glemt. Takket v\u00e6re innsatsen til blant andre Escher, er det n\u00e5 i ferd med \u00e5 bli mere interesse for ham. Minnebok er gitt ut med st\u00f8tte fra *Prins Bernhard Kulturfonds*.\n\n - \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "90142ac6-389f-41a5-85c6-383e2f80d479"} +{"url": "http://beritshage.blogspot.com/2011_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:15Z", "text": "## l\u00f8rdag 30. april 2011\n\n### St\u00f8vlebruk\n\n \n \nVel overst\u00e5tt p\u00e5ske\\! V\u00e5r sto i b\u00e5tpussens tegn. Det er den tida av \u00e5ret da det ikke er s\u00e5 hyggelig med stor b\u00e5t. Men n\u00e5 skal jeg si vi er ship-shape: spylt, s\u00e5pevaska, spylt igjen, t\u00f8rka, polert og voksa. Skuta skinner, om jeg m\u00e5 si det sj\u00f8l. Og mannfolket har tatt alt det tekniske samt reingjort teakdekket. Heldigvis hadde vi tinga plass i hallen til Nogva igjen, der sto vi t\u00f8rt og fint mens det riktig b\u00f8tta ned ute. Pjaktisk\\! \n \nOg etter b\u00e5tpussen ble det pr\u00f8vetur p\u00e5 sj\u00f8en og diverse hageaktiviteter. Jeg har f\u00e5tt grovrenska alle sunnm\u00f8rsbeda samt klipt nogle roser. Ikke et bilde tatt av noen blomst - presterte \u00e5 legge kameraet hjemme. Jada, det g\u00e5r an. S\u00e5 alle bildene av lerkesporer, aurikler, kuleprimula samt de tusen narsissene av ymse slag sitter bare i hjernen, ikke p\u00e5 fil. Bortsett fra p\u00e5skebuketten vi tok med hjem - det gikk bare ikke an \u00e5 reise fra den. S\u00e5 hva gj\u00f8r man n\u00e5r man ikke har noen vase i bilen? Jo, man tager en liten st\u00f8vel. Med et par plastposer inni slik at de kan ha vann underveis. Pjaktisk - og aldri s\u00e5 litte latterlig.\n\n20:06 7 kommentarer: \n\n Etiketter b\u00e5t, narsiss, sunnm\u00f8rshagen \n\n## mandag 11. april 2011\n\n### Traner og svaner\n\n Du verden hva noen varmegrader og litt vind har gjort for v\u00e5rens frammarsj i dalstroka innanfor\\! For ei uke sia var hagen sn\u00f8dekt med noen barflekker, n\u00e5 er den bar med noen ganske f\u00e5 sn\u00f8flekker der det har ligget store hauger. Jeg kan aldri huske at det har skjedd s\u00e5 fort. Det som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re mye sn\u00f8 var mest luft, da mildv\u00e6ret omsider kom ble den bare borte. Jeg klager ikke\\! \n \nI g\u00e5r h\u00f8rte vi de f\u00f8rste trompetst\u00f8tene fra traneflokker p\u00e5 vei nordover. Ikke akkurat vakkert, men et herlig v\u00e5rtegn. De pleier holde seg p\u00e5 jordene langs L\u00e5gen (ved Fryasletta, for de lokalkjente) en tre-fire uker og styrke seg p\u00e5 jordbruksprodukter fra h\u00f8sten til det blir levelig for dem i sommeromr\u00e5dene i fjellet. Tranene er staselige fugler. Jeg har en og annen gang v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 se till\u00f8p til paringsdansen, nok til at jeg godt forst\u00e5r uttrykket *spurv i tranedans -* det er utrolig elegant. Det vitenskapelige navnet p\u00e5 trane h\u00f8res derimot meget jordn\u00e6rt ut med norske \u00f8rer - *Grus grus.* \n \nJeg speidet etter dem i dag p\u00e5 vei til jobb, men s\u00e5 dem ikke. De store fuglene er ikke s\u00e5 lette \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 som en skulle tro, fargene g\u00e5r i ett med omgivelsene. Jeg skulle hatt privatsj\u00e5f\u00f8r s\u00e5 jeg kunne sett skikkelig godt etter. Derimot s\u00e5 jeg mange svaner - s\u00e5 mange at jeg ikke turde telle dem denne gangen. \n \n(Tranebildet er l\u00e5nt fra wikipedia)\n\n16:30 6 kommentarer: \n\n Etiketter fugl, v\u00e5rtegn \n## mandag 4. april 2011\n\n### Det sildrer og det renner\nOmsider har naturen i Gudbrandsdalen skj\u00f8nt at det burde v\u00e6re v\u00e5r. N\u00e5 i helga har vi hatt stille, sol og varmt, og til og med nede p\u00e5 flata hos meg dukker det opp barflekker p\u00e5 grasbakken. Baksida av medaljen er oversv\u00f8mmelser rundt forbi - undergraving av jernbanen og denslags. Vi har bare den \u00e5rvisse v\u00e5rdammen i hagen, s\u00e5 lenge vi leder vannet videre dit slipper vi f\u00e5 det i kjelleren. S\u00f8ndag inntok vi solveggen en liten halvtime med henholdsvis tekopp og \u00f8l. Deilig\\! \n \nP\u00e5 vei til jobb i dag tidlig observerte jeg en flokk p\u00e5 fjorten (ja, jeg telte) svaner rundt en smeltedam p\u00e5 et jorde. Staselig. Og snart kommer tranene\\!\n\n09:32 8 kommentarer: \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa0d91bd-37cc-4eac-8f39-d0d4699a2509"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1314804950_paper_walls.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:46Z", "text": "## \n\n### paper walls.\n\n \n \n\n\ndet hender innimellom at eg blir heilt opphengt i forfattarar. i korleis dei skriv og korleis det f\u00f8les \u00e5 ha b\u00f8kene deira ein halv meter unna hovudet n\u00e5r eg s\u00f8v om natta. i sommar har eg vore forelska i john ajvide lindqvist, i g\u00e5r las eg ut *papirvegger*. det er ni historiar som er morbide og vonde og harde og ekle og vakre. akkurat som alt anna han skriv. for de som ikkje veit er det han som har skrive *la den rette komme inn*. ei anna bok av han som eg har lest i sommar er *lille stjerne* og er ei heilt hjerteskj\u00e6rande bok som handlar om \u00e5 voksa opp og korleis ein blir p\u00e5virka av element rundt seg og korleis det av og til kjem heilt ut av kontroll. eg orkar ikkje \u00e5 pr\u00f8va \u00e5 overbevisa nokon om kor fantastiske desse b\u00f8kene er. de m\u00e5 berre lesa dei. om eg hadde vore tretten \u00e5r skulle eg ha hengt opp bilde av john ajvide lindqvist p\u00e5 veggen, rett ved sidan av daniel radcliffe. \n \n*ps: kva b\u00f8ker har de lest i det siste? elskar n\u00e5r de fortel om det.* \n \n \n \n*this summer i've been in love with a swedish author called john ajvide lindqvist. his books are morbid and dark and amazing and fascinating. i finished paper walls yesterday, and i've also read little star this summer. both beautiful and haunting. they are both translated into english\\!*\n\n31.aug.2011 @ 17:35 om b\u00f8ker. link \n-----\n##### kommentarar:\n\nposta av: Vemund Eldegard\n\nHaha. Lo av samanlikninga mellom John & Daniel. I sommar har eg ikkje lese b\u00f8ker, eg har berre skreve noveller for meg sj\u00f8lv egentlig.\n\n31.aug.2011 @ 18:08 \nposta av: Josefine\n\nHan h\u00f8rtes fantastisk ut, skal notere meg navnet :) \n \nDet mest fantastiske jeg har lest i sommer er Beatles av Lars Saabye Christensen. Den tror jeg du vil like. Handler om Oslo, fire Beatles frelste kamerater, om det \u00e5 vokse opp og hvordan livet kan v\u00e6re j\u00e6vlig og fantastisk samtidig. \n \nJeg skal gi den til alle vennene mine til jul fordi den var s\u00e5 ufatterlig bra.\n\n31.aug.2011 @ 18:17 \nposta av: Else\n\nJeg elsker John Ajvide Lindqust \\<3 Leste \"La den rette komme inn\" og elsket boka og stemninga den ga meg. Selv om det er en trist og litt skummel historie. Men har enn\u00e5 ikke lest \"Lille stjerne\" s\u00e5 har noe \u00e5 se frem til der. \n \nEllers leser jeg n\u00e5 \"Shantaram\" av Gragory D Roberts. Og p\u00e5 nattbordet ligger en bok skrevet av Danielle Steel, en lett bok som er grei \u00e5 ha f\u00f8r jeg sovner. Gleder meg for\u00f8vrig til \u00e5 lese AnneB Ragde sin nye roman \" Jeg skal gj\u00f8re deg s\u00e5 lykkelig\" Elsker b\u00f8ker, kan ikke leve uten \\<3\n\n31.aug.2011 @ 18:20\n\nposta av: maria\n\ni det siste har jeg lest norwegian wood (som var fantastisk), naiv.super (som har blitt favorittboken) og n\u00e5 driver jeg \u00e5 leser buzz aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?. alle tre er himla vakre\n\n31.aug.2011 @ 18:21 \nposta av: Elise\nDen siste boka jeg leste var Trekkoppfuglen av Murakami. Den var s\u00e5klart fantastisk, som alt annet han skriver :)\n\n31.aug.2011 @ 18:22 \nposta av: emma\n\njeg har lest \"when god was a rabbit\" av sarah winman \\<3 v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 les den. v\u00e6r s\u00e5 snill. fantastisk oppvekstsroman.\n\n31.aug.2011 @ 18:42 \n\u00c5\u00e5h, liker at du elsker han\\! Men samtidig liker jeg ikke at jeg ikke kan ha b\u00f8kene for meg selv lenger ... Neida \\<3\n\n31.aug.2011 @ 18:44 \nposta av: Mariann\n\nN\u00e5 leser jeg vol. 2 av Night World, en serie jeg startet p\u00e5 n\u00e5r jeg var p\u00e5 Malta p\u00e5 spr\u00e5kreise, men ikke har funnet andre del f\u00f8r jeg var i London i \u00e5r\\! (utenom nettet da s\u00e5 klart, er ikke greit \u00e5 v\u00e6re 17, og ikke kunne bestille\\!) \n \nForrige var Veien til f\u00f8rerkortet som blir tatt godt i bruk fremover de neste ukene f\u00f8r jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 teorien\\!\n\n31.aug.2011 @ 18:45\n\nposta av: Dina\n\nOrakelnatt av Paul Auster. \u00c5h, Mariell, den vil du like\\! Og s\u00e5 Saman er en mindre aleine av Anna Gavalda - men den har du vet allerede i bokhylla? :)\n\n31.aug.2011 @ 18:54 \nURL: http://www.wearingdaddysshirt.blogg.no\n\nposta av: sandra\n\nTusen takk for tipset, jeg har ikke lest noen av de b\u00f8kene f\u00f8r\\! Men det kommer nok til \u00e5 rette p\u00e5 seg n\u00e5, for de h\u00f8rtes vakre ut. Jeg elske Paulo Coelho. Djevelen og Fr\u00f8ken Prym er vakker. Det samme med Veronika vil d\u00f8. Alkymisten gir meg g\u00e5shud bar jeg tenker p\u00e5 den, og jeg leser den ofte, selv om jeg har lest den minst etthundretusen ganger.\n\n31.aug.2011 @ 19:02 \nposta av: Synn\u00f8ve\n\nI det siste har eg lest mykje p\u00e5 han Harry Hole, men no helder eg p\u00e5 med ei som heite brente skygger den er so fin\\!\\!\n\n31.aug.2011 @ 19:04 \nliker senget\u00f8yet ditt\\! om det er det.. synes det er s\u00e5 viktig med ett fint senget\u00f8y p\u00e5 soverommet, da blir s\u00f8vnen(og dr\u00f8mmene) s\u00e5 mye bedre\\!\\! \n \nJeg er litt for d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 lese bok, og jeg har blitt enda d\u00e5rligere n\u00e5 som jeg har en baby i hus. savner lukten av bibliotek, kanskje jeg leier den en dag.\n\n31.aug.2011 @ 19:14 \nn\u00e5 leser jeg dracula av bram stoker, som er en veldig spennende bok. count dracula er s\u00e5alangt det kuleste vampyren jeg har lest om\\! et annet h\u00f8ydepunkt i sommer var the curious incident of the dog in the night-time av mark haddon. fine boka \\<3\n\n31.aug.2011 @ 19:22 \nog jeg elsker n\u00e5r du skriver om b\u00f8ker\\! det er s\u00e5 fint og flott. Du er r\u00e5flink - og helten min p\u00e5 en m\u00e5te. Jeg leser Murakamis \"A Wild Sheep Chase\" n\u00e5. Han drar meg inn i en ny og spennende verden som vanlig. Tidligere i sommer leste jeg \"Min Kamp 4\" av Knausg\u00e5rd. Likte den veldig godt. \"Lille stjerne\" venter ogs\u00e5 i hylla mi:) S\u00e5 noen andre her nevnte Paul Auster - han har jeg ogs\u00e5 oppdaget for f\u00f8rste gang i sommer. Fantastisk forfatter\\! Anbefales.\n\n31.aug.2011 @ 19:23\n\nposta av: Kari\nJeg har lest En ettermiddag om h\u00f8sten, av Mirjam Kristensen igjen. En av mine favoritter. Hjerteskj\u00e6rende p\u00e5 en enkel p\u00e5.\n\n31.aug.2011 @ 19:27\n\nposta av: Maren Elisabeth\n\nDette er en av mine favorittforfattere\\! \n \nJeg har akkurat lest ferdig The Great Gatsby og n\u00e5 leser jeg The Bell Jar.\n\n31.aug.2011 @ 19:27 \nURL: http://maren.vinterblomst.com/\n\nposta av: m\n\nelsker at du kommer med s\u00e5nne boktips\\! m\u00e5 bare si at jeg beundrer deg veldig, og du har en fantasisk blogg. du kommer til \u00e5 n\u00e5 langt.\n\n31.aug.2011 @ 19:29\n\ns\u00e5 himla bra med ett boktips\\! \n \n31.aug.2011 @ 19:30 \nleste de 5 f\u00f8rste i jordens barn-serien av jean auel i sommer. anbefales\\!\n\n31.aug.2011 @ 19:44\n\nHobbiten\\!(p\u00e5 engelsk) Leste den f\u00f8r jeg ble ungdom en gang, og n\u00e5r jeg plukket den opp igjen p\u00e5 bibloteket n\u00e5, var det som en helt ny historie for meg. Gleder meg enormt til filmene\\! \nLeste den ut p\u00e5 et par dager, s\u00e5 akkurat n\u00e5 leser jeg life of Pi.\n\n31.aug.2011 @ 19:50 \nEr du klar over at du lever det perfekte liv? \\<3\n\n31.aug.2011 @ 20:07\n\nposta av: Inger Kristine\n\njohn ajvide lindqvist er min store helt. jeg begynte med menneskehavn og ble fullstendig hekta. papirvegger er fantastisk\\! har ikke lest den lille stjerne enn\u00e5 bare fordi jeg gruer meg til det tar slutt og det ikke er flere av b\u00f8kene hans \u00e5 lese p\u00e5 lenge.\n\n31.aug.2011 @ 20:07 \nJeg leser \"the wee free men\" av Terry Pratchett for antagelig fjerde eller femte gang. Jeg elsker den, selv om den er \"for younger readers\", du merker bare det p\u00e5 at den er litt enklere skrevet enn de andre. Den handler om gjeterjenta Tiffany Aching som er ni \u00e5r og har bestemt seg for \u00e5 bli heks. Den handler ogs\u00e5 om \u00e5 se tingene som virkelig er der, om tilh\u00f8righet til stedet man kommer fra og om hvordan man takler det n\u00e5r en viktig skikkelse i hverdagen plutselig ikke er der mer.\n\n31.aug.2011 @ 20:08 \nposta av: June\n\nEg vart overtydd allereie ved det f\u00f8rste biletet. \n \nEg har lese \"G\u00e5. Eller kunsten \u00e5 leve et vilt og poetisk liv\" av Tomas Espedal. Anbefalast\\!\n\n31.aug.2011 @ 20:19 \nposta av: Kaja\n\nJeg har i sommer flere b\u00f8ker, men m\u00e5tte avslutte ferien med East of Eden av John Steinbeck, for jeg er s\u00e5 utrolig glad i den. Den er s\u00e5 vond og fin og skrevet p\u00e5 en s\u00e5 vakker og inspirerende m\u00e5te. Les den.\n\n31.aug.2011 @ 20:27\n\nElsker \u00e5 lese\\!\\! Spesielt p\u00e5 dager med d\u00e5rlig v\u00e6r\\!\\! Men da er det ogs\u00e5 chill \u00e5 pumpe jern i studioet\\!\n\n31.aug.2011 @ 20:33 \nURL: http://modoworkout.blogg.no/?c=1314491091\n\u00c5. B\u00f8ker. \n \nJeg leste \"dagdr\u00f8mmeren\" av Ian McEwan for litt siden, og jeg tror knapt jeg har v\u00e6rt borti noe s\u00e5 fint og spesielt. Anbefales p\u00e5 det sterkeste... \n \nxxxxx\n\n31.aug.2011 @ 21:09 \nden siste boka jeg leste ut var sirkusdirekt\u00f8rens datter av jostein gaarder, og n\u00e5 er jeg midt i spis, elsk, lev. \n \ntror nok lille stjerne m\u00e5 bli neste bok p\u00e5 lista:)\n\n31.aug.2011 @ 21:32\n\njeg har lest en bok som heter The world to come for ikke s\u00e5 lenge siden. den er skrevet av Dara Horn og jeg likte den utrolig godt\\! :)\n\n31.aug.2011 @ 21:37\n\nposta av: Maria\n\netter at eg s\u00e5g den siste harry potter filmen, vart eg n\u00f8dt til \u00e5 lese b\u00f8kene p\u00e5 nytt \u00f2g. no er eg kommet til siste boka, siste del, the battle of hogwarts. eg har lukka boka, og eg t\u00f8r ikkje lese videre fordi eg vet jo kva som kjem til \u00e5 skje. men s\u00e5 lenge eg ikkje leser vidare er b\u00e5de fred, lupin og tonks i live. sjukt logisk ja?\n\n31.aug.2011 @ 22:17 \nURL: http://studentmuffins.wordpress.com\n\nposta av: Mette\n\nJeg leste ogs\u00e5 \"Lille Stjerne\" i sommer, og den er s\u00e5 fin og trist. Men det var ogs\u00e5 helt forferdelig ekkel, og jeg holdt p\u00e5 \u00e5 spy ett par ganger. Har ogs\u00e5 lest \"Kafka p\u00e5 stranden\" av Haruki Murakami n\u00e5 nylig. Han er en fantastisk forfatter :)\n\n31.aug.2011 @ 22:20 \nposta av: N\u00f8ve\n\n\u00c5, senest p\u00e5 mandag vurderte jeg \u00e5 kj\u00f8pe \"lille stjerne\", men p\u00e5 svensk da, siden jeg elsker svensk og \u00e5 lese svensk er noe av det fineste som er. \n \nJeg har ikke lest s\u00e5 mye skj\u00f8nnlitteratur i det siste, men jeg har en film jeg synes du burde se, den heter Love Exposure og er japansk og jeg tror du hadde likt den skikkelig godt.\n\n31.aug.2011 @ 22:51 \nelsker n\u00e5r du skriver om b\u00f8ker Mariell. mere mere\\!\\! \n \nJeg er skrudd sammen slik at jeg klarer ikke \u00e5 lese bare en bok av gangen.. jeg har som regel tre, fire jeg veksler mellom, s\u00e5 leser jeg det som passer med hum\u00f8ret. For tiden leser jeg Knausg\u00e5rds min kamp 2. bok i serien, twilight nummer en, little bee av Chris Cleaver og Vera Bang av Anne-Sofie R\u00f8nning.\n\n31.aug.2011 @ 22:53\n\nposta av: Maren\n\nJeg har nettopp begynt p\u00e5 et \u00e5rstudium i litteraturvitenskap, s\u00e5 det g\u00e5r for det meste i antikken og 1700-tallsromaner. Men siden jeg har en evigvarende crush p\u00e5 Lars Saabye Christensen, s\u00e5 sniker jeg meg til \u00e5 lese litt om Kim Karlsen imens jeg griner fordi det er s\u00e5 fint.\n\n31.aug.2011 @ 23:06 \nposta av: Cecilie\n\nJeg leser One Day n\u00e5, og den er ikke s\u00e5 bra som jeg hadde h\u00e5pa den skulle v\u00e6re :(\n\n31.aug.2011 @ 23:16 \nURL: http://aboutcecilie.ipublish.no\n\nposta av: Emilie\n\n\u00c5h, jeg liker ogs\u00e5 john ajvide lindqvist veldig godt\\! Favorittboken min av han er \"menneskehavn\". Den er s\u00e5nn fantastisk mystisk. Ellers har jeg ikke lest s\u00e5 mye i sommer. Har l\u00e5nt \"Une ann\u00e9e en Provence\" av kj\u00e6resten min, s\u00e5 tenkte jeg skulle lese den n\u00e5 :)\n\n31.aug.2011 @ 23:39 \nposta av: Johanne\n\n\"Bli hvis du kan. Reis hvis du m\u00e5\". Alt ligger i tittelen, og den er s\u00e5 trist og varm og god. Jeg tror den passer deg.\n\n31.aug.2011 @ 23:45\n\nJeg holder p\u00e5 med Paul Austers 'Moon Palace'. Har kommet til side 90, og den er veldig fin s\u00e5 langt. Minner litt om Haruki Murakami's karakterer, og m\u00e5te \u00e5 skrive p\u00e5. Liker'n.\n\n31.aug.2011 @ 23:46 \njeg har de siste tre dagene dr\u00f8mt meg bort i australia, med tamara mckinleys \"vindens sang\". jeg elsker \u00e5 lese b\u00f8kene hennes med litt mellomrom og de f\u00e5r meg alltid til \u00e5 \u00f8nske at jeg kunne bodd p\u00e5 en g\u00e5rd i australias villeste outback \\<3\n\n31.aug.2011 @ 23:51 \nSkriv mer om b\u00f8ker\\! F\u00e5tt mange bra boktips fra bloggen din\n\n01.sep.2011 @ 01:16\n\n\nNo One's Perfect av Hirotada Otoake leser jeg akkurat n\u00e5. Dessuten skriver jeg en kommentar p\u00e5 en blogg for f\u00f8rste gang i mitt liv; mest fordi du leser Papirvegger (bare fordi.) Men kanskje enda litt mer for \u00e5 si at jeg liker rytmen i spr\u00e5ket ditt, akurat som jeg liker tonene i Lindqvist sitt.\n\n01.sep.2011 @ 02:36\n\nposta av: Helene\n\nDen glemte hagen og Back to Riverton House av Kate Morton har jeg akkurat lest. Flotte b\u00f8ker begge to, skaper en s\u00e5nn herlig nostalgisk stemning. Men plottet er litt likt da.. Ogs\u00e5 har jeg begynt p\u00e5 en som heter Vill lavendel. S\u00e5 langt er den \u00e5 anbefale\\!\n\n01.sep.2011 @ 12:08\n\nposta av: hildred\n\n\u00e5 herregud n\u00e5 fikk jeg lyst til \u00e5 lese john ajvide lindqvist\\! \n \nden siste jeg leste var anleggsprosa av tina \u00e5modt, den var liten og s\u00f8t.\n\n01.sep.2011 @ 13:38 \nposta av: Tina\nLES Ingvar Ambj\u00f8rnsen \"Dronningen sover\". Handler om to alkoholikere som elsker hverandre gjennom hver sin etasje. Den er hundre sider lang, og nydelig. \n \n\"La St\u00e5\" av Ingvild(?) Ris\u00f8i. Nydelig. Ogogog.. \"N\u00e5r du sover, kikker jeg..\" av Gunnar Ardelius. Tittelen er fantastisk, fant den i bokbyen i Fj\u00e6rland \\<3\n\n01.sep.2011 @ 14:11 \nposta av: Maria\nJeg leste en bok p\u00e5 engelsk i sommer som heter \"my sisters keeper\". dette er den f\u00f8rste boken der jeg har gr\u00e5tt mens jeg leste, fordi det var s\u00e5 forferdlig. en utrolig historie, og hvis du har sett filmen, s\u00e5 m\u00e5 jeg bare fortelle at boken er en HELT annerledes opplevelse med nye overraskelser.\n\n01.sep.2011 @ 14:15 \nSult av Hamsun. \n \nFantastisk.\n\n01.sep.2011 @ 14:28\n\nsiri hustvedt: the summer without men er den siste boka jeg leste. anbefales\\!\n\nNavnet er notert. Takk for tips\\! ^^ \n \nJeg har lest The Help av Kathryn Stockett, og den var kjempefin \u2764\n\nTakk for tipset..denne m\u00e5 sjekkes ut\\!\\!;)\n\nb\u00f8kene til camilla lackberg\\!\\! om ein lika krim er dei fantastiske, om ein lika finfine b\u00f8ke vil eg tipse om himmel\u00f8yne\\! den boka er fantastisk fin\n\n02.sep.2011 @ 14:40 \nHar vore ganske flink denne sommaren, og noko av det eg har lese kjem her: \n \nSkj\u00f8nar ikkje kvifor eg ikkje hadde gjort det f\u00f8r, har lese mange av Erlend Loe sine b\u00f8ker, men eg las iallefall Doppler. Og den var fantastisk. \n \nErobreren av Jan Kj\u00e6rstad har eg og lese, Kj\u00e6rstad er s\u00e5 ein s\u00e5 kunnskapsrik forfattar at eg f\u00e5r vondt i magen. P\u00e5 ein positiv m\u00e5te. \n \nOg s\u00e5 las eg Kafka p\u00e5 Stranden. Absurd men herleg\\! \n \nLucie av Amalie Skram var overraskande lettlest, fin og ikkje s\u00e5 heilt uaktuell sj\u00f8lv om ho vart skriven for 130 \u00e5r sidan. \n \nNyleg las eg Tangentane av Lars Amund Vaage, som er perfekt for dei som likar utruleg bra og fin nynorsk og klassisk klavermusikk. S\u00e5nn som meg. \n \nS\u00e5nn\\! \n \nOg du, skriv meir om b\u00f8ker. Eg f\u00e5r ikkje nok\\!\n\n03.sep.2011 @ 11:59\n\nposta av: Nora\n\nJeg leste nettopp Hobbiten og Water for Elephants, og begge var superbra :)\n\n03.sep.2011 @ 18:07 \nposta av: Indigo Sitrus\n\nJeg har lenge hatt \"La den rette komme inn\" p\u00e5 lista over b\u00f8ker jeg m\u00e5 lese, s\u00e5 en dag i framtida skal jeg gjennom den\\! :) \n \nJeg har nettopp lest to b\u00f8ker i True Blood-serien, bok 5 og 6, tror jeg det var. Og s\u00e5 starta jeg nettopp p\u00e5 \"Appelsinpiken\" :)\n\n03.sep.2011 @ 20:10 \nposta av: silje\n\n\u00e5 jeg vet ikke hvor mange b\u00f8ker og filmer jeg vil lese/se pga deg. takk for evig inspirasjon\\! og her, et hjerte: \\<3\n\n04.sep.2011 @ 14:42 \nposta av: sunniva\n\nfor et \u00e5rs tid siden leste jeg begge b\u00f8kene Kate Morton hadde skrevet. de var s\u00e5 bra at jeg dr\u00f8mte om dem flere netter senere. denne sommeren gikk jeg inn i bokhandelen, og n\u00e5r jeg s\u00e5 den nyeste romanen av denne talentfulle forfatteren st\u00e5 i hyllen foran meg, fikk jeg t\u00e5rer i \u00f8ynene av glede. 623 sider senere satt jeg m\u00e5ll\u00f8s og stirret p\u00e5 omslaget. jeg anbefaler \"den glemte hagen\", \"tilbake til riverton\" og \"en svunnen tid\" alle skrevet av nydlige kate morton, p\u00e5 det sterkeste.\n\n04.sep.2011 @ 17:44\n\nOrkideens hemmelighet og Saras n\u00f8kkel vil eg anbefala p\u00e5 det sterkaste\\! Fantastiske b\u00f8ker. Elskar bloggen din, superspennande \u00e5 lesa. Lykke til i England\\! \n \n\n06.sep.2011 @ 17:03 \nTror du hadde elsket Looking for Alaska av John Green. Ikke fordi historien er s\u00e5 spennende eller givende, for plottet er egentlig ganske klisje. Men m\u00e5ten han skriver og bygger opp boken og f\u00e5r frem f\u00f8lelsene. Gud, jeg ble betatt av karakterene. En j\u00e6vel av en kj\u00e6relighetshistorie.\n\n18.sep.2011 @ 14:14\n\nMari: blogga om den for kanskje to \u00e5r sidan. :)\n\n18.sep.2011 @ 17:27 \n*kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.* \n \n##### skriv noko fint her:\nhugs meg\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3a1fec4-d460-4a6b-888f-67ada17f096f"} +{"url": "http://os.kommune.no/om-kommunen/selvbetjening-skjema/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:06Z", "text": "### Oversikt over elektroniske skjemaer\n\nVelg i menylisten nedenfor. Du vil f\u00e5 veiledning i utfylling av skjemaene underveis. Skjemaene er elektroniske og kan sendes inn direkte. Trenger du hjelp til utfylling av skjemaer? Eller har du sp\u00f8rsm\u00e5l om saksgang eller det \u00e5 s\u00f8ke? Kontakt servicetorget p\u00e5 tlf. 62 47 03 00.\n\nNoen tjenester bruker fremdeles skjema i papirformat. Hvis du ikke finner det skjemaet du er ute etter her,\u00a0 kan du se om du finner det under den tjenesten det h\u00f8rer til.\u00a0 Da vil du kunne fylle det ut og ta utskrift, og sende det per post, eller levere det til Servicekontoret i kommunehuset.\n\n### Her finner du de elektroniske skjemaene (alfabetisk):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f4b5ac8-19d6-4d9a-a418-ab89edf231c4"} +{"url": "http://docplayer.me/2795515-Rapport-tilskudd-til-ferieturer-for-utviklingshemmede-med-behov-for-ledsagere-en-etterlengtet-politisk-handling-og-beslutning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:25Z", "text": "2 SOR Rapport Utgiver: Stiftelsen SOR, Samordningsr\u00e5det for arbeid for mennesker med psykisk utviklingshemning Ansvarlig redakt\u00f8r: S\u00f8lvi Linde, B\u00f8hmergaten 7, 5057 Bergen Telefon: E-post: Manuskripter sendes ansvarlig redakt\u00f8r. Redaksjonsutvalg: S\u00f8lvi Linde, Tor Visnes, Helge Folkestad, Thomas Owren Sekretariat: Generalsekret\u00e6r: Tormod Mjaaseth Stiftelsen SOR Diakonhjemmet h\u00f8gskole Postboks 184 Vinderen, 0319 Oslo Bes\u00f8ksadresse: Diakonveien 14 Tlf.: , Fax: E-post: Nettadresse: Rapport kommer ut med seks nummer pr \u00e5r. Abonnementspris: kr 250 pr \u00e5r. Abonnement og adresseendringer h\u00e5ndteres av sekretariatet. Annonser: Faktureringsservice s\u00f8r as Hotvedtveien 41b, PB 864, 3007 Drammen Tlf.: , Fax: E-post: Grafisk produksjon: TypoGrafisk, Bergen Telefon E-post: Illustrasjon: SOR eier rettighetene til Henrik S\u00f8rensens tegning av de to barna som skuer mot fremtiden. I tiden fremover vil vi p\u00e5 forsiden presentere et bilde av en av de kunstnerne som er representert i kunstgalleriet ved Trastad Samlinger. Bildene er hentet fra galleriets katalog \u00abUten hemning\u00bb. P\u00e5 denne siden vil vi ha med en kort presentasjon av den aktuelle kunstneren. Se for \u00f8vrig: museumsnett.no/trastad/ w w w. s a m o r d n i n g s r a d e t. n o Glimt i Generalsekret\u00e6rens arbeidsdag Tilskudd til ferieturer for utviklingshemmede med behov for ledsagere en etterlengtet politisk handling og beslutning I statsbudsjettet 2005 er det bevilget 2 mill. kr til ledsagertjenester for ferie- og rekreasjonsopphold, s\u00e6rlig rettet mot multiple psykisk utviklingshemmede. Intensjonen med midlene er at personer som i s\u00e6rlig grad har f\u00e5tt innskrenket sine feriemuligheter p.g.a. store bistandsbehov og h\u00f8ye kostnader ved ledsagertjeneste, gis et etterlengtet ferie- og rekreasjonsopphold i sol og varme. Dette bel\u00f8pet er tildelt SOR. Prosjektet gjennomf\u00f8res i samarbeid med Solg\u00e5rden ferie- og helsesenter i Spania. Feriesenteret er godt tilrettelagt for funksjonshemmede, har gode oppf\u00f8lgingsprosedyrer under reisen og en betryggende fagstab under oppholdet. Prosjektet blir rettet mot personer som i sv\u00e6rt liten grad er gitt anledning til et ferieopphold og som har begrensede \u00f8konomiske forutsetninger til \u00e5 gjennomf\u00f8re turer. Hva som er overkommelig pris for den enkelte vil bli gjenstand for vurdering. Forskjellige l\u00f8sningsmodeller blir pr\u00f8vd ut, noe som igjen vil kunne gi erfaring p\u00e5 hvordan dette kan sl\u00e5 ut. Det statlige tilskudd, som s\u00e5 langt er bevilget, er begrenset og kan vanskelig dekke tilbud til samtlige r. I prosjektperioden, som beregnes \u00e5 vare ut 2006, legges det derfor opp til en utvelgelse av r ut fra bestemte kategorier. SOR har som m\u00e5l etter prosjektet \u00e5 kunne dokumentere n\u00f8dvendigheten av varige l\u00f8sningsmodeller hvor et ferietilbud kan tilbys alle, uavhengig av grad av funksjonshemming eller \u00f8konomisk b\u00e6rekraft. Ansvarsreformens intensjoner skal fortsatt gjelde. Pressen har gjennom de siste \u00e5r avdekket en rekke uheldige eksempler hvor utviklingshemmede har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 spare opp et feriebudsjett p\u00e5 kr. for \u00e5 dekke kostnadene til sine ledsagere. Et slikt bel\u00f8p er uoppn\u00e5elig for de fleste av m\u00e5lgruppen, og ferieturen utenfor landets grenser blir en utopi. Det er ikke slik vi \u00f8nsker det. Noen ansvarlige politikere har tatt poenget. Utfordringen er gitt.vi skal ta godt vare p\u00e5 den. Tormod Mjaaseth Forside: Wenche Andreassen er f\u00f8dt i Namsos i Da Wenche Andreassen startet med billedkunst, malte hun kun sirkler i ulike farger. Gradvis er motivene og repertoaret blitt utvidet. Hun bruker i dag stoffmaling og arbeider med pensler i ulike st\u00f8rrelser. Hun maler ofte sv\u00e6rt v\u00e5tt, slik at fargene blandes p\u00e5 stoffet, flyter over i hverandre og gir vakre nyanser og glidende overganger. Hun bl\u00e5ser ogs\u00e5 fargene utover med suger\u00f8r. Hun boltrer seg og leker med farge og form, og skaper detaljrike uttrykk som appellerer til fantasien hos betrakteren. Wenche Andreassens verbale spr\u00e5k er lite utviklet. For n\u00e6rpersoner virker det som om hun kommuniserer gjennom bildene sine. Hennes s\u00f8ster opplever at malingen \u00f8ker konsentrasjonen og reduserer Wenche sin angst. Hun oppfattes som mer harmonisk etter at hun startet med kreative aktiviteter og flyttet til egen bolig.\n\n\n\n3 S\u00f8lvi Linde Leder Dersom du som p\u00e5r\u00f8rende henvender deg p\u00e5 telefon til sosialkontoret eller pleie- og omsorgskontoret og beskriver et hjelpebehov kan du f\u00e5 f\u00f8lgende svar: \u00abNei, vi har nok ikke penger igjen p\u00e5 budsjettet til omsorgsl\u00f8nn i \u00e5r.\u00bb Eller: \u00abDere har da s\u00e5 mye avlastning allerede\u00bb. I f\u00f8lge Advokat Petter Kram\u00e5s er dette er grovt brudd p\u00e5 saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Saken blir ikke tatt opp til reell behandling og veiledningsplikten blir ikke overholdt. Men hva dersom en skriver s\u00f8knad om plass i bofellesskap og ikke f\u00e5r svar.? En skriver ny s\u00f8knad, purrer p\u00e5 telefon, fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 snakke med rette vedkommende, uten hell? En skriver enn\u00e5 en s\u00f8knad, fors\u00f8ker \u00e5 finne ut om den s\u00f8knaden en skrev sist har f\u00f8rt til at vedkommende som har behov for hjelp er blitt satt p\u00e5 noen form for venteliste, uten \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 det heller? Og vil begrepet \u00abgrovt\u00bb v\u00e6re dekkende dersom dette foreg\u00e5r i fire \u00e5r? En mor opplevde \u00e5 bli behandlet slik av bydelen da hun gjentatte ganger s\u00f8kte om plass i bofellesskap for sin voksne utviklingshemmede s\u00f8nn. I ren desperasjon innkalte hun til ansvarsgruppem\u00f8te og medelte dem at hun ville si opp s\u00f8nnens \u00ableiekontrakt\u00bb med en oppsigelsesfrist p\u00e5 tre m\u00e5neder. Ungdommen st\u00e5r n\u00e5 uten bolig og dermed trer sosialtjenestens plikt til \u00e5 skaffe midlertidig husv\u00e6re i kraft, og en uke f\u00f8r fristen fra mor utl\u00f8per, har bydelen skaffet ham plass i bofellesskap og han flytter inn i egen leilighet i et bofellesskap. Det er ingen enest\u00e5ende situasjon, vi har lest og h\u00f8rt det f\u00f8r. Men det gj\u00f8r det ikke bedre, tvert i mot, det skulle ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 krisemaksimere en situasjon for \u00e5 f\u00e5 den hjelp en har behov for. Og en har krav p\u00e5 svar p\u00e5 henvendelser, noe annet er i strid med saksbehandlingsreglene, men ikke minst, det er manglende faglig moral \u00e5 ikke gi svar, selv om det skulle v\u00e6re negativt. Da vet i alle fall p\u00e5r\u00f8rende hva de har \u00e5 forholde seg til. Samtidig kan en undre seg p\u00e5 om det bare er sparekniven, eller ogs\u00e5 politikernes vilje det st\u00e5r p\u00e5? I bystyret i Bergen i april vedtok politikerne at et politisk oppnevnt \u00abAd hoc utvalg for boligforsyning til utviklingshemmede\u00bb skulle nedlegges. I mange \u00e5r ble ikke utbyggingsprogrammet i verken \u00e5rsplaner eller \u00f8konomiplaner overholdt, og det nevnte utvalg ble oppnevnt for \u00e5 se til at planene ble fulgt. Men n\u00e5 ble det alts\u00e5 nedlagt, i en by der 200 utviklingshemmede over 21 \u00e5r st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 bolig; 60 av disse er definert som akutt\\! Det m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig for en mor eller far \u00e5 n\u00e6rmest levere sitt barn p\u00e5 sosialkontoret, men samtidig kan det se ut som om det er det eneste som nytter\\! S\u00f8lvi Innhold: Utstrakt bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning skjer, og er lite regulert av kapittel 4A. En unders\u00f8kelse fra Hedmark J\u00f8rn Kroken Erfaringer med mestringskurs for personer med utviklingshemning Johanna Eide og Marianne Nilsen Hva er SOR? Refleksjoner fra praksis utg\u00e5r i dette nummeret pga. manglende innsendte bidrag. Redakt\u00f8ren etterlyser innlegg fra praksisfeltet.\n\n\n\n4 Utstrakt bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk uviklingshemning skjer, og er lite regulert av Kapittel 4A. En unders\u00f8kelse fra Hedmark J\u00f8rn Kroken er utdannet cand.ed og tilsatt som r\u00e5dgiver i Sykehuset Innlandet, Divisjon Habilitering og rehabilitering, avd. Habiliteringstjenesten for voksne Hedmark Sammendrag Bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning har i en rekke \u00e5r avstedkommet betydelig oppmerksomhet. Helsetilsynet gjennomf\u00f8rer i 2005 landsomfattende tilsyn med bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Denne artikkelen viser at tilsynet er betimelig og at ytterligere rettssikkerhetsmessige utfordringer knyttet til tjenesteyting for mennesker med psykisk utviklingshemning er modne for h\u00e5ndtering. Innledning Arbeidet med rettssikkerhet knyttet til bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning ble iverksatt for ca.15 \u00e5r siden i forbindelse med avviklingen av HVPU og etableringen av kommunale tilbud. Dette arbeidet f\u00f8rte fram til lovregulering av bruk av tvang og makt overfor denne gruppen. Bestemmelsene ble f\u00f8rst vedtatt i 1996 som et nytt Kapittel 6A i sosialtjenesteloven og tr\u00e5dte i kraft med varighet til Virketiden ble utvidet med to \u00e5r og bestemmelsene ble den vedtatt p\u00e5 permanent basis som Kapittel 4A i sosialtjenesteloven. Tittelen er \u00abRettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning\u00bb. Med f\u00e5 unntak er dette en videref\u00f8ring av regelverket i Kapittel 6A, og inneholder virkemidler som skal styrke rettssikkerheten. De mest sentrale er plikt til \u00e5 unng\u00e5 bruk av tvang, vilk\u00e5r for bruk av tvang, definering av ansvar, krav til kompetanse, veiledning og bemanning, krav til saksbehandling og vedtak, medvirkning og informasjon, automatisk overpr\u00f8ving og klagerett, og tilsyn og kontroll. 4\n\n\n\n5 Kapittel 4A definerer tvang og makt som \u00abtiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er s\u00e5 inngripende at de uansett motstand m\u00e5 regnes som bruk av tvang eller makt. Inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt\u00bb (Rundskriv IS-10/2004, s.7, Sosial- og helsedirektoratet). \u00abOvervinning av motstand\u00bb representerer tvangsbegrepets kjerne og er det avgj\u00f8rende kriteriet for \u00e5 vurdere om det brukes tvang (\u00d8stenstad, 2000). Men lovgiveren har ogs\u00e5 innlemmet \u00abtiltak som er s\u00e5 inngripende at de uansett motstand m\u00e5 regnes som bruk av tvang eller makt\u00bb. \u00abMed tvang vil i dette regelsettet forst\u00e5s tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg Dette skaper problemer i forhold til korreksjoner og andre stoppetiltak, hvor det kan variere etter omstendighetene om det er naturlig \u00e5 si at tjenestemottakeren motsetter seg dem. Vi inkluderer derfor ogs\u00e5 \u00abmaktbruk\u00bb (ibid., s. 81). Dette er bakgrunnen for at b\u00e5de tvang og makt er tatt med og rettslig likestilt, og temaet i denne artikkelen gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 presisere dette. Det foreligger ikke n\u00f8yaktig informasjon om hvor mange tjenestemottakere som omfattes av bestemmelsene i Kapittel 4A. Imidlertid viser Helsetilsynets tilsynsmelding for 2004 at det er rapportert 378 personer som har godkjente vedtak og at det er benyttet s\u00e5kalte \u00abenkeltmeldinger\u00bb for 1032 personer. Enkeltmeldinger inneb\u00e6rer rapportering av bruk av tvang i skadeavvergende tiltak i enkelttilfeller. Disse tallene kan imidlertid ikke uten videre sl\u00e5s sammen, da det i noen tilfeller er benyttet b\u00e5de \u00aba-meldinger\u00bb og vedtak for samme person. Det er likevel n\u00e6rliggende \u00e5 g\u00e5 ut fra at det er relativt stort samsvar mellom antall personer som har vedtak og antall personer som er omfattet av enkeltmeldinger og forekomst av alvorlig utfordrende atferd. Utfordrende atferd er den norske betegnelsen for \u00abchallenging behaviour\u00bb, det vil si fagtermen som i stor grad har avl\u00f8st betegnelser som problematferd og atferdsproblemer. Definisjonen av alvorlig utfordrende atferd inneb\u00e6rer at atferden vanligvis f\u00f8rer til (1) betydelige fysiske og materielle skader, (2) at den m\u00e5 h\u00e5ndteres av mer enn ett personale, (3) at den forekommer daglig, eller (3) at den utelukker personen fra arenaer og aktiviteter hvor det ellers ville v\u00e6rt naturlig for personen \u00e5 delta. Mindre alvorlig utfordrende atferd forutsetter frav\u00e6r av disse kriteriene, men inneb\u00e6rer likevel atferd som avkrever s\u00e6rskilte tiltak og forholdsregler. Disse kriteriene samsvarer i stor grad med Kapittel 4A s definisjon av vesentlig skade. I Norge foreligger en unders\u00f8kelse om forekomst av utfordrende atferd blant personer med psykisk utviklingshemning. Holden og Gitlesen (under utgivelse) fant at 3,8 % viste alvorlig utfordrende atferd mens 7,3 % viste mindre alvorlige former for utfordrende atferd. Dette er en noe lavere forekomst enn ved studier fra England og USA, hvor det gjerne har v\u00e6rt en forekomst av alvorlig utfordrende atferd p\u00e5 5 10 % (og % n\u00e5r mindre alvorlig utfordrende atferd er inkludert). I Norge er det er vanlig \u00e5 regne med at ca personer mottar kommunale tjenester p\u00e5 grunn av psykisk uviklingshemning. Disse tallene tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at det er noks\u00e5 godt samsvar mellom forekomst av utfordrende atferd og anvendelse av lovreglene i Kapittel 4A, selv om det nok er et noe lavt antall n\u00e5r det gjelder vedtak. Selv om bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning har v\u00e6rt lovregulert siden 1999, brukes det fortsatt tvang og makt i et betydelig omfang uten at det er i samsvar med lovreglene. Blant annet avdekket Helsetilsynet gjennom tilsynsvirksomhet i et betydelig omfang av uhjemlet 5\n\n\n\n6 tvangsbruk overfor personer med utviklingshemning (Rapport fra Helsetilsynet 6/2005). Av rapporten framg\u00e5r det at det \u00abI ca. halvparten (20) av tilsynene rettet mot nes bruk av tvang og makt har fylkesmennene rapportert om at tvang brukes uten at det foreligger vedtak om dette. Helsetilsynet skriver ogs\u00e5 at: \u00abEksempler p\u00e5 uhjemlet tvangsbruk er at ytterd\u00f8ren er stengt med en krok for at bruker ikke skal g\u00e5 ut, at tilgangen til mat begrenses ved at kj\u00f8leskap l\u00e5ses med hengel\u00e5s eller annen regulering, at vanntilf\u00f8rsel og str\u00f8m til leilighet stenges av i perioder, og regelmessig og planlagt bruk av tvang uten at vedtak er fattet.\u00bb (Rapport fra Helsetilsynet 6/2005 s. 21). Fylkesmennene rapporterer ogs\u00e5 at det i mange tilfeller ikke sendes meldinger n\u00e5r skadeavvergende tiltak i enkelttilfeller brukes jf. 4A-5, a og 4A-7\u00bb (s. 21). Ut fra disse funnene og erfaringene kom Helsetilsynet fram til at de \u00abser det som uakseptabelt at mange r ikke oppfyller lovens krav til bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Det kan f\u00f8re til at den enkeltes rettssikkerhet ikke ivaretas. Helsetilsynet vil i 2005 f\u00f8lge opp med landsomfattende tilsyn med rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning\u00bb (ibid s. 5). (rapporter fra disse tilsynene er tilgjengelige p\u00e5 Ogs\u00e5 i media er dette problemet viet stor oppmerksomhet. Aftenposten skrev i sin leder 21. februar 2005: \u00abUten \u00e5 forskuttere utfallet vil vi si oss tilfreds med at Helsetilsynet n\u00e5 vil granske omfanget av bruk av tvang og makt mot psykisk utviklingshemmede\u00bb. For \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 forholdet mellom bruk av tvang og makt som skjer i samsvar med lovverket og bruk av tvang og makt som skjer uhjemlet gjennomf\u00f8rte jeg v\u00e5ren 2005 en unders\u00f8kelse som beskrevet nedenfor. Hva som regnes som tvang og makt, og hvilke avklaringer Kapittel 4A gir, er viktige momenter i denne sammenheng. Metode Utvalg av deltakere Jeg valgte ut tre r i Hedmark. Kommunene har ulik st\u00f8rrelse, er noks\u00e5 ulike med tanke p\u00e5 hvor sentralt de er plassert, og er alt i alt noks\u00e5 representative for fylket som helhet. I disse tre ne kom jeg i kontakt med i alt 13 boligledere og avdelingsledere med daglig ansvar for tjenesteyting for til sammen 97 personer over 18 \u00e5r med psykisk utviklingshemning, det vil si ca. 15 % av alle tjenestemottakere over 18 \u00e5r i hele fylket. Deltakerne var fordelt p\u00e5 20 boenheter/bofellesskap. Innehenting av informasjon Jeg intervjuet de13 lederne p\u00e5 telefon om hver av de 97 deltakerne, med utgangspunkt i et sp\u00f8rreskjema som jeg laget spesielt til denne unders\u00f8kelsen. Skjemaet inneholdt sp\u00f8rsm\u00e5l om (1)det ble brukt noen form for tvang mot deltakeren, og i s\u00e5 fall hvilken type, (2)om det tidligere ble brukt tvang som var blitt avl\u00f8st av tiltak uten bruk av tvang og makt, (3)om det var gjort vedtak eller sendt a-meldinger for deltakere som det ble brukt tvang og makt overfor, (4)om deltakeren viste en eller flere former for utfordrende atferd, (5)om eventuelt vedtak ble stadfestet f\u00f8rste gang i 2004 eller 2005, (6)hvor lenge tiltak som inneholdt tvang og makt hadde blitt benyttet, og (7)om lederes og ansattes kjennskap til Kapittel 4A. 6\n\n\n\n7 Hvert enkelt tvangstiltak ble gjennomg\u00e5tt og grensetilfeller ble vurdert som ikke bruk av tvang i denne sammenheng. Resultater Resultatene viste at det ble brukt tvang overfor 33 (34 %) av deltakerne. Av disse hadde \u00e5tte deltakere (8 % av hele utvalget) stadfestet vedtak etter bestemmelsene i Kapittel 4A. Fire av de stadfestede vedtakene var stadfestet f\u00f8rste gang i 2004 eller 2005, mens tvangstiltakene i to av disse tilfellene hadde v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i mer enn fem \u00e5r. Overfor ytterligere ni av deltakerne (9,3 %) var det benyttet \u00abenkelt-meldinger\u00bb og for fire av disse ble det arbeidet med \u00e5 utarbeide vedtak. Overfor 16 deltakere (16,5 %) ble det brukt tvang uten at lovreglene i Kapittel 4A overhodet ble anvendt. For seks av deltakerne som det ble benyttet \u00abenkelt-meldinger\u00bb for er det ogs\u00e5 p\u00e5 det rene at dette hjemmelsgrunnlaget ikke var tilstrekkelig, fordi tvangsbruken var for hyppig og/eller omfattende. Dette inneb\u00e6rer at det ble benyttet uhjemlet tvang overfor totalt 22 personer (22,7 %). Den vanligste formen for uhjemlet tvangsbruk var ulike typer l\u00e5sing av rom, skap og lignende, eller annen regulering av tilgangen til egne eiendeler. Slike tiltak ble brukt overfor 17 deltakere (17,5 %). Overfor 11 av deltakerne (11.3 %) ble det benyttet flere tvangstiltak. \u00c5 forhindre materiell skade p\u00e5 egne eiendeler og fysisk skade p\u00e5 egen person oppgis som de mest vanlige \u00e5rsakene til bruk av uhjemlet tvang. For halvparten av deltakerne som det ble benyttet uhjemlet tvang overfor ble det oppgitt mer enn en skadekategori. Overfor ni av deltakerne hadde det blitt benyttet tvang tidligere, som var avsluttet. De vanligste grunnene til at tvangstiltak hadde blitt uaktuelle var at atferden hadde avtatt, og andre l\u00f8sninger i form av endrede krav, mindre restriktive tiltak, bedre tilpassede dagsplaner/aktiviteter, og tegn\u00f8konomisystemer. N\u00e5r det gjaldt kunnskaper om Kapittel 4A oppga 66,7 % av informantene at de hadde god kjennskap til 4A, 33,3 % oppgav at de hadde middels kjennskap. 25 % av lederne mente at de \u00f8vrige ansatte hadde god kjennskap til 4A, 55 % mente at de \u00f8vrige ansatte hadde middels kjennskap til 4A, mens 20 % mente at de \u00f8vrige ansatte hadde liten kjennskap til 4A. Diskusjon Min unders\u00f8kelse avdekker en omfattende, uhjemlet bruk av tvang og makt. Dette samsvarer i store trekk med funnene som Helsetilsynet har gjort. Selv om fylkesvise og lokale variasjoner med hensyn til omfang av uhjemlet tvangsbruk er sannsynlig, er det neppe grunn til \u00e5 tro at resultatene i min unders\u00f8kelse skiller seg nevneverdig fra det en vil finne i landet som helhet. Et viktig poeng er at uhjemlet tvangsbruk som framkommer i min unders\u00f8kelse i hovedsak er knyttet til tiltak som lovreguleringsprosessen har viet sv\u00e6rt lite oppmerksomhet. Verken rundskriv I -41/98 til lov om sosiale tjenester (til Kapittel 6A) eller rundskriv IS-10/2004 (til Kapittel 4A) gir noen form for veiledning i forhold til slike tiltak. Jeg har for \u00f8vrig tidligere p\u00e5pekt dette forholdet (Kroken, 2001). Rundskrivet til Kapittel 4A er omfattende og gir stort sett gode anvisninger n\u00e5r det gjelder \u00abtradisjonell\u00bb, det vil si fysisk, manuell bruk av tvang og makt. P\u00e5 dette punktet er rundskrivet konkret, og det er brukt eksempler. Imidlertid er tiltak som avdekkes i min unders\u00f8kelse knapt kommentert i rundskrivet. Det er ikke minst uklart hva \u00abannen regulering\u00bb av tilgangen til 7\n\n var det benyttet \u00abenkelt-meldinger\u00bb og for fire av disse ble det arbeidet med \u00e5 utarbeide vedtak.\")\n\n8 mat som forutsetter vedtak etter Kapittel 4A inneb\u00e6rer. Jeg mottar stadig henvendelser fra tjenesteledere og tjenesteytere som ettersp\u00f8r avklaring av dette temaet. Vil enhver regulering av tilgang til innholdet i for eksempel en tjenestemottakers kj\u00f8leskap kreve vedtak, eller vil f.eks en delvis regulering i form av fri tilgang til en \u00abdagsrasjon\u00bb eller \u00abm\u00e5ltidsrasjon\u00bb v\u00e6re akseptabelt? Hva b\u00f8r et kj\u00f8leskap inneholde, og n\u00e5r skal det fylles opp igjen? Hva med regulering av tilgangen til tobakk? Hva med sikring p\u00e5 komfyr for \u00e5 unng\u00e5 brann, og hva med innel\u00e5sing av for eksempel rengj\u00f8ringsmidler for \u00e5 unng\u00e5 skade? Kort sagt: Hva er akseptabel omsorg og p\u00e5virkning, og hva er tvang som krever saksbehandling ut fra Kapittel 4A? I rundskriv IS-10/2004 (til Kapittel 4A) st\u00e5r det om l\u00e5sing at \u00abeksempel p\u00e5 slike tiltak kan v\u00e6re at 4A i spesielle tilfelle kan gi hjemmel for \u00e5 l\u00e5se inn farlige gjenstander som tilh\u00f8rer tjenestemottakeren, eller at enkelte av tjenestemottakerens rom tidvis holdes avl\u00e5st\u00bb (s.71). Videre heter det p\u00e5 samme side at \u00abdet er viktig at slike tiltak blir grundig faglig evaluert slik at l\u00e5sing ikke blir noen langvarig l\u00f8sning\u00bb. Skal en driste seg til en tolkning av dette kan det synes som om ulike \u00abl\u00e5setiltak\u00bb vurderes som sv\u00e6rt inngripende og dermed u\u00f8nsket. Som \u00d8stenstad (2000) skriver: \u00abSosialtenestelova kapittel 6A byggjer p\u00e5 ei tvangsskeptisk grunnhaldning\u00bb (s.98). Et lite poeng er at Helsetilsynet n\u00e5 bruker formuleringen \u00abannen regulering\u00bb. Jeg har tidligere (Kroken, 2001) p\u00e5pekt nettopp dette: \u00abdet blir med andre ord ikke f\u00f8rst og fremst selve \u00abl\u00e5singen\u00bb som blir problematisk ved skj\u00f8nnsut\u00f8velse, men eventuell regulering av tilgangen til ulike eiendeler\u00bb (s.31). Et paradoks er at hjelpevergeordningen er funnet tilfredsstillende med hensyn til \u00e5 bist\u00e5 tjenestemottakere i \u00f8konomisp\u00f8rsm\u00e5l. I praksis er imidlertid min erfaring at \u00f8konomiske midler til mange tjenestemottakere er betydelig regulert av tjenesteytere, hjelpeverge og til dels p\u00e5r\u00f8rende. Rettssikkerheten i forhold til dette er overhodet ikke ber\u00f8rt i Kapittel 4A. N\u00e5r det gjelder disponering av egne \u00f8konomiske midler er det tatt for gitt at personer med psykisk utviklingshemning ikke har n\u00f8dvendig kompetanse og at ordninger for representasjon er etablert. Innel\u00e5sing av for eksempel salmiakk er derimot et tiltak som er s\u00e5 inngripende at det forutsettes vedtak etter bestemmelsene i Kapittel 4A. Dette er utvilsomt et betydelig misforhold. Jeg har tidligere (2000, 2001) understreket betydningen av lovregulering av bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning og en kollega av meg betegnet Kapittel 6A noks\u00e5 treffende som et \u00abgodt f\u00f8rsteutkast\u00bb. Det er derfor skuffende at lovgiver i forbindelse med revisjon av Kapittel 6A ikke benyttet anledningen til \u00e5 bedre rettssikkerheten for mennesker med psykisk utviklingshemning p\u00e5 dette omr\u00e5det. \u00d8stenstad (2000) skriver at \u00abRettsreglane er berarar av verdiar, og er i mange tilfelle dei mest autoritative uttrykk vi har for kva som er etisk akseptabelt\u00bb (s.32). Det fundamentale etiske prinsippet om verdighet inneb\u00e6rer at det settes standarder for hvordan mennesker skal behandles uavhengig av st\u00e5sted. Det er nettopp gjennom slike standarder at lovgiver ytterligere kunne ha styrket rettssikkerheten til mennesker med psykisk utviklingshemning. Kapittel 6A har blitt betegnet som en reform (\u00c5rsmelding 1999, R\u00e5det for vurdering av praksis og rettssikkerhet) og lovreguleringen m\u00e5 vurderes som betydningsfull utover det rent juridisk pragmatiske. N\u00e5r det gjelder manglende kommunal h\u00e5ndtering av Kapittel 4A er det grunn til \u00e5 anta at skral \u00f8konomi ogs\u00e5 har betydning. Det er liten tvil om at optimale tjenester med tilstrekkelig individuell tilrettelegging og fore- 8\n\n\n\n10 Erfaringer med mestringskurs for personer med utviklingshemning Johanna Eide og Marianne Nilsen Habiliteringstjenesten i Helse Bergen Habiliteringstjenesten i Helse Bergen har utviklet et kurs for personer med utviklingshemning. Kurset ble planlagt og gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og Laksev\u00e5g bydel i Bergen.Vi har gjort oss erfaringer med \u00e5 arbeide etter prinsippene i Helsepedagogikk, som er den metoden L\u00e6rings- og mestringssentrene bygger p\u00e5. Kursets tittel ble \u00abHvordan ta vare p\u00e5 egen helse?\u00bb. Unge voksne personer med utviklingshemning var m\u00e5lgruppe for kurset. I denne aldersgruppen m\u00f8ter man mange nye utfordringer: L\u00e6re \u00e5 ivareta egen helse og akseptere funksjonshemning. L\u00e6re \u00e5 mestre dagliglivets gj\u00f8rem\u00e5l. Etablere seg i egen bolig. Etablere seg i arbeidslivet. Utvikle sosialt nettverk og delta i fritidsaktiviteter. Psykososiale problemstillinger, som for eksempel ensomhet, mobbing, rusproblemer og mestring av stress og belastninger. Seksualitet og samliv Habliteringstjenesten har gjennom individuell oppf\u00f8lging blitt kjent med mange brukerne som har formidlet at de opplever at de er alene om \u00e5 v\u00e6re annerledes. De har \u00f8nsket \u00e5 m\u00f8te andre i lignende situasjon og dele erfaringer rundt felles problemer og utfordringer. Flere av disse har ikke hatt andre funksjonshemmede i nettverket sitt. Habiliteringstjenesten har registrert h\u00f8y forekomst av helseproblemer som overvekt, inaktivitet, ensomhet og psykiske vansker i denne gruppen. Helseproblemer p\u00e5virkes av mange faktorer. Vi \u00f8nsket \u00e5 rette fokus mot styrking av sosiale faktorer og livsstilsfaktorer. 10\n\n\n\n11 Utfordringene vi hadde erfart i denne gruppen ble naturlig \u00e5 gripe fatt i, da vi ble invitert med p\u00e5 en id\u00e9dugnad om etablering av et L\u00e6rings- og mestringssenter (LMS) i Helse Bergen h\u00f8sten Bakgrunnen for at det til n\u00e5 er etablert 32 L\u00e6rings- og mestringssentre ved helseforetakene rundt i landet, er at man ser behov for \u00e5 styrke tilbudet til personer med kronisk sykdom og funksjonshemning. Medisinsk behandling kan ikke avhjelpe alle helseproblemer, spesielt ikke ved kronisk sykdom. Man trenger ogs\u00e5 oppl\u00e6ring som kan bidra til \u00f8kt mestring, reduksjon av komplikasjoner og bedring av livskvalitet. P\u00e5 sentrene vektlegges det \u00e5 skape m\u00f8teplass der en kan treffe andre i samme situasjon og f\u00e5 informasjon og veiledning. Der kan brukere og p\u00e5r\u00f8rende tilegne seg kunnskap om egen diagnose, tjenester og rettigheter, for \u00e5 kunne leve med sin situasjon og mestre hverdagen best mulig. Tilbudene skal utvikles i n\u00e6rt samarbeid med brukerne og brukerorganisasjonene, slik at de kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke det tilbudet som skal gies. Habiliteringstjenesten planla oppstart av pilotprosjektet: \u00abMestring og ivaretagelse av egen helse i hverdagen\u00bb og nedsatte en prosjektgruppe ved \u00e5rets start i I prosjektplanen beskrev vi planer om \u00e5 utvikle et kurstilbud for en gruppe unge voksne med utviklingshemning, med form\u00e5l \u00e5 forebygge helseproblemer og \u00f8ke mestringskompetanse. Vi \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 erfaringer med pasientundervisning og bruk av helsepedagogikk for denne m\u00e5lgruppen. Prosjektgruppen innhentet bl.a. synspunkter fra Nasjonalt kompetansesenter for l\u00e6ring og mestring ved kronisk sykdom ved planlegging av prosjektet. Daglig leder Liv Hopen og prosjektleder Kari Hvinden ga positive innspill til planen og kom med forslag til noen endringer i organisering av prosjektet. De fortalte ogs\u00e5 at de ikke kjente til at noen av L\u00e6rings og mestringssentrene i Norge hadde utviklet et tilbud til voksne personer med utviklingshemning. Gjennom Familieprosjektet var det etablert tilbud mange steder i landet for familier med funksjonshemmede barn. Et sp\u00f8rsm\u00e5l vi har stilt oss, er om mennesker med lettere grad av utviklingshemning har behov for og kan nyttiggj\u00f8re seg tilbud ved et L\u00e6ringsog mestringssenter (LMS). Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let er da hvilke hensyn m\u00e5 taes ved tilrettelegging av tilbud for denne m\u00e5lgruppen. Vi antok at vi gjennom pilotprosjektet ville kunne gj\u00f8re oss erfaringer som vi kunne bygge videre p\u00e5 og at erfaringene ogs\u00e5 ville v\u00e6re nyttige for andre. Referanserammer I forberedelse og underveis i prosjektperioden har vi gjennomg\u00e5tt aktuell litteratur omkring temaene helsepedagogikk, helsefremming og l\u00e6ring i grupper. Referanserammene blir presentert i prosjektrapporten som kan hentes p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider (www.helse-bergen.no/ avd/habilitering). Vi vil her trekke frem noe av det som har blitt vektlagt i prosjektet. Helsepedagogikk L\u00e6rings- og mestringssentrene bygger p\u00e5 denne metoden og legger vekt p\u00e5 noen sentrale prinsipper. For \u00e5 skape et godt l\u00e6ringstilbud, er det viktig at helsepersonell og erfarne brukere samarbeider om \u00e5 planlegge, gjennomf\u00f8re og evaluere et undervisningsopplegg. (Hopen og Vifladt, 2004, s. 9) Brukere og fagfolk er likeverdige parter p\u00e5 et L\u00e6rings- og mestringssenter. Fagfolk representerer fagkunnskap og brukerne hverdagskunnskap. Kriterier for \u00e5 finne brukere som skal delta i slike grupper er f\u00f8lgende: De m\u00e5 selv ha sykdommen eller v\u00e6re n\u00e6r p\u00e5r\u00f8rende. 11\n\n\n\n12 De skal ikke alltid synes det har v\u00e6rt lett \u00e5 ha sykdommen, men takler det n\u00e5. De skal kjenne til andre med samme sykdom, slik at de er klar over at ikke alle har det akkurat som dem selv. Erfaringer har vist at i et slikt samarbeid blir l\u00e6ringsoppleggene bedre tilpasset m\u00e5lgruppen. Planleggingen g\u00e5r raskere og brukerne har gitt tilbakemelding om at de har l\u00e6rt mest av andre, mer erfarne brukere, i samme situasjon. (ibid, s ) Helsepedagogikk handler om \u00e5 forst\u00e5 hvilke m\u00f8nstre som fremmer og hemmer l\u00e6ring og mestring. L\u00e6ring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Vi m\u00e5 ivareta og kommunisere i samsvar med fire grunnleggende pedagogiske prinsipper: Motivasjon, aktivisering, konkretisering og individualisering. \u00c5 l\u00e6re er et sp\u00f8rsm\u00e5l om motivasjon. En ser ofte at pasienter l\u00e6rer best av noen som er i samme situasjon som de selv. Vi blir sv\u00e6rt motiverte n\u00e5r det er kort avstand mellom innsats og positivt resultat. En viktig side ved effektiv l\u00e6ring er \u00e5 aktivisere ny atferd s\u00e5 raskt som mulig. Prinsippet om konkretisering peker p\u00e5 at l\u00e6ringssituasjonen og brukernes virkelighet m\u00e5 gripe inn i hverandre. Dette gj\u00f8res blant annet gjennom \u00e5 bruke eksempler fra vedkommendes virkelighet og bruke ord og uttrykksformer som personen kjenner seg igjen i. Individualisering: Kommunikasjon er forskjellig fra individ til individ. Den m\u00e5 tilpasses den enkelte.(ibid s ) Helsepedagogikk handler om \u00e5 gi veiledning. Vi som helsepersonell kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l som gir rom for refleksjon. R\u00e5dene vi gir, kan v\u00e6re st\u00f8ttende for brukerne n\u00e5r de skal gj\u00f8re selvstendige valg. (ibid. s 10) Helse Verdens helseorganisasjon (WHO) har f\u00f8lgende definisjon p\u00e5 helse: \u00abVed helse m\u00e5 forst\u00e5es at et menneske ikke bare er fri for sykdom og svakhet, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosial velv\u00e6re.\u00bb Helsefremming og forebygging Det helsefremmende arbeidet tar ikke sitt utgangspunkt i sykdom, men i helse, og fokuserer ikke prim\u00e6rt p\u00e5 risikofaktorer, men derimot p\u00e5 \u00e5 styrke ressursene for god helse.(m\u00e6land, 2002, s. 17) I motsetning til den vanlige \u00abEkspertmottaker\u00bb (ovenfra og ned) modellen forutsetter det helsefremmende arbeidet en mer likeverdig samarbeidsrelasjon. Mens den tradisjonelle klient/ekspert-relasjonen gj\u00f8r mottaker avhengig av eksperten, er siktem\u00e5let innen det helsefremmende arbeidet uavhengige og sterke individer, grupper, lokalsamfunn og befolkninger. (M\u00e6land, 2002, s ) Menneskers handlinger, vaner og levesett har stor innflytelse p\u00e5 helsen. Gode helsevaner er forbundet med h\u00f8yere livskvalitet og bedre funksjonsevne p\u00e5 en rekke omr\u00e5der. Noe av problemet med \u00e5 motivere folk til \u00e5 leve sunt og trygt, er at en sunn livsstil gjerne synes \u00e5 komme i konflikt med \u00f8nsket om \u00e5 leve godt i \u00f8yeblikket. I det forebyggende arbeidet er det derfor viktig \u00e5 formidle budskap om sammenhengene mellom levevaner og helse. V\u00e5re handlinger styres b\u00e5de av v\u00e5re generelle verdier og preferanser og av mer spesifikke holdninger og oppfatninger. I tillegg p\u00e5virkes v\u00e5re handlingsm\u00f8nstre av arvelige og biologiske faktorer, av materielle forhold og ikke minst av det sosiale og kulturelle milj\u00f8 vi er en del av. (M\u00e6land, 2002 s. 99) Prescott/ B\u00f8rtveit beskriver at atferdsendring er en prosess hvor man g\u00e5r igjennom ulike faser 12\n\n Helsepedagogikk handler om \u00e5 forst\u00e5 hvilke m\u00f8nstre som fremmer og hemmer l\u00e6ring og mestring. L\u00e6ring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.\")\n\n13 og der hver fase gir s\u00e6regne oppgaver og utfordringer. I arbeidet med atferdsendring m\u00e5 man ha et langsiktig perspektiv. At pasienten ikke handler med en gang, er ikke ensbetydende med at slikt arbeid er f\u00e5nyttes. Helsearbeideren kan hjelpe pasienten til \u00e5 ta et lite steg i retning av atferdsendring. I denne prosessen er det viktig at pasienten ses som en kompetent og aktivt deltakende samarbeidspart. Man m\u00e5 ha fokus p\u00e5 endringsfokuserte utsagn fra pasienten, som hvorfor man m\u00e5 gj\u00f8re endringer, n\u00e5r slike endringer skal skje, hvordan man skal g\u00e5 frem og hvilken tiltro man har til at man skal f\u00e5 det til. Endringsfokuserte ytringer er uttrykk for pasientens motivasjon, besluttsomhet, tanker om fremgangsm\u00e5ter og tiltro til egen mestringsevne. (Prescott/ B\u00f8rtveit, 2004, s ) Planlegging og gjennomf\u00f8ring av kurs Prosjektgruppen har ledet prosjektet i alle fasene. Den har best\u00e5tt av 3 medarbeidere; ass.fagsjef/vernepleier Johanna Eide, fagkonsulent i fysioterapi/sosialantropolog Solgerd Bakke og fagsjef/ergoterapeut Marianne Nielsen. Planleggingsgruppen har hatt en viktig rolle, med \u00e5 utvikle l\u00e6ringstilbudet i tr\u00e5d med brukernes behov. Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU) har hatt 3 medlemmer i planleggingsgruppen; 2 brukere og 1 foreldrerepresentant. Avd. Bistand og Omsorg i Laksev\u00e5g bydel i Bergen har hatt representant i planleggingsgruppen. Planleggingsgruppen har hatt 8 m\u00f8ter. Den tok utgangspunkt i helsebegrepet (WHO) og diskuterte forhold som har betydning for helsen v\u00e5r. Denne listen ble lang\\! 4 m\u00f8ter ble brukt f\u00f8r kursstart, til \u00e5 lage et kursprogram som gruppen mente ville v\u00e6re relevant og aktuelt. Programmet ble slik: 26. mai. Oppstart av gruppen om helse og funksjonshemming 09. juni. \u00c5 holde seg frisk fysisk aktivitet 18. aug. Bo alene v\u00e6re sammen v\u00e6re alene 01. sept. Hygiene mat kosthold 15. sept. Kj\u00e6reste og vennskap 29. sept. Mobbing og erting kommunikasjon bruk av hjelpemidler 13. okt. Rusmidler bestemme selv Gruppen valgte f\u00f8lgende tittel p\u00e5 kurset: Hvordan ta vare p\u00e5 egen helse? Planleggingsgruppen avholdt 3 m\u00f8ter underveis i kursperioden og et evalueringsm\u00f8te etter kursavslutning. Planleggingsgruppen deltok ogs\u00e5 i gjennomf\u00f8ring av kursdagene. De to brukerne med funksjonshemning hadde funksjon som \u00aberfarne brukere\u00bb og hadde viktige roller b\u00e5de i planleggingsgruppen og p\u00e5 kursdagene. Praktiske forhold: Kurset ble avhold i Habiliteringstjenesten sine lokaler. Transport til fra kursdagene ga noen utfordringer, da det var flere deltakere som trengte f\u00f8lge under transport. Vi fikk \u00f8konomisk st\u00f8tte fra Kiwanis. Disse pengene ble brukt til innkj\u00f8p av matvarer og aktivitetsmateriell. Tidsrammen for kursdagene ble 5 timer pr. dag (fra kl til 15.00). Kursdeltakere ble rekruttert gjennom nettverket til medlemmene i planleggingsgruppen. Kursdeltakerne var i alderen 23 til 46 \u00e5r, fordelt p\u00e5 3 kvinner og 4 menn. De kom fra 3 r i Hordaland; Vaksdal, Oster\u00f8y og Bergen. Fire av kursdeltakerne stod foran en flytting til egen bolig eller bolig i bofellesskap. De \u00f8vrige hadde flyttet i l\u00f8pet av de to siste \u00e5rene. 13\n\n\n\n14 Kursdagene ble gjennomf\u00f8rt med en fast struktur; Oppstart tema lunsj tema avslutning. Det ble lagt vekt p\u00e5 varierte l\u00e6ringsaktiviteter med veksling mellom samtale og ulike praktiske aktiviteter som for eksempel rollespill, bruk av bilder og film, matlaging og fysisk aktivitet. De erfarne brukerne bidrog med fremlegg som innledning til tema som ble belyst p\u00e5 flere m\u00e5ter. Dagboknotater ble laget etter hver kursdag og sendt til kursdeltakere og kontaktpersoner. Hensikten med dagboknotatene var \u00e5 informere hjemmemilj\u00f8et om hva som hadde skjedd p\u00e5 kurset, slik at man kunne f\u00f8lge opp de aktuelle temaene hjemme. Dagboknotatene fungerte ogs\u00e5 som en p\u00e5minning og repetisjon for kursdeltakerne. Erfaringer Kurset er evaluert p\u00e5 flere m\u00e5ter; planleggingsgruppen har gjort en evaluering og kursdeltakere og kontaktpersoner har fylt ut separate evalueringsskjema. Vi siterer noen utsagn fra kursdeltakernes besvarelser om hva man hadde l\u00e6rt: Om 3. kursdag. (Bo alene v\u00e6re sammen v\u00e6re alene): \u00abEnsomheten er et problem. Vi l\u00e6rte om \u00e5 ta kontakt med andre men det er vanskelig.\u00bb Om 5. kursdag (Kj\u00e6reste og vennskap): \u00abDette vil jeg gjerne l\u00e6re mer om.\u00bb \u00abAt mange kan v\u00e6re venner. Jeg skal bestemme selv. Det er viktig \u00e5 dusje og lukte godt\u00bb P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abHva var viktigst for deg p\u00e5 kurset?\u00bb siterer vi fra alle besvarelsene: \u00abKontakten med de andre p\u00e5 kurset\u00bb \u00abKj\u00e6reste og vennskap\u00bb \u00abDet var viktig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med og at jeg fikk l\u00e6re mye\u00bb \u00abL\u00e6re gjennom rollespill\u00bb \u00abAt jeg fikk begynne der. Jeg trives og h\u00e5per det kan fortsette.\u00bb \u00abTreffe \u00abgamle\u00bb kjente og \u00e5 bli kjent med nye venner.\u00bb \u00abDet som jeg l\u00e6rte av rollespillet og vi hadde boccia og vi gikk og spaserte en tur.\u00bb Fra besvarelsene til kontaktpersonene siterer vi ogs\u00e5 noen utsagn: Kommentarer: \u00abKurset har v\u00e6rt en opplevelse for NN. Han var veldig interessert og glad for \u00e5 v\u00e6re med. Det er vanskelig \u00e5 bed\u00f8mme hvor mye eksakt kunnskap han har f\u00e5tt, men jeg er sikker p\u00e5 at han har f\u00e5tt et l\u00f8ft i riktig retning.\u00bb \u00abSynes generelt at temaene har v\u00e6rt aktuelle for kursdeltaker. Kan v\u00e6re fint \u00e5 f\u00e5 snakke med andre og s\u00e5 f\u00f8le at det ikke bare er \u00abjeg\u00bb som synes dette kan v\u00e6re vanskelig\u00bb Om 4. kursdag (Hygiene mat kosthold): \u00abJeg er glad for at kurset fokuserte p\u00e5 alt sukkeret som mange tyller i seg. Det er mye d\u00e5rlig kosthold i et rikt land.\u00bb Om 6. kursdag (Mobbing og erting): \u00ab\u00c5 v\u00e6re annerledes kan f\u00f8re med seg mobbing og erting. OK \u00e5 snakke om det.\u00bb Om 7. kursdag (Rusmidler bestemme selv): \u00abViktig \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 dette, og at de bestemmer selv.\u00bb Har kurset medf\u00f8rt endringer i hverdagslivet for kursdeltaker? \u00abNN. er opptatt av det som er snakka om p\u00e5 kurset. Minner seg selv p\u00e5 ting hun har l\u00e6rt.\u00bb \u00abNN. er blitt mer bevisst p\u00e5 egen situasjon.\u00bb \u00abEr usikker p\u00e5 det\u00bb \u00abIkke direkte, men st\u00f8rre fokus p\u00e5 egen helse og kosthold\u00bb 14\n\n\n\n15 Fra evalueringsm\u00f8te i planleggingsgruppen vil vi fremheve noen erfaringer. Det at deltakerne har f\u00e5tt anledning til \u00e5 m\u00f8tes fast, over tid, tror en har betydd like mye for de, som innholdet i kurset. Det sosiale aspektet er viktig. En av utfordringene har vert \u00e5 beregne nok tid og \u00e5 styre den tiden en har til r\u00e5dighet. I ettertid ser vi at det kunne vert mer hensiktsmessig \u00e5 ta utgangspunkt i f\u00e6rre tema. Da kunne hvert tema ha vert belyst bedre, gjennom ulike vinklinger og aktiviteter. Viktig med lokal oppf\u00f8lging etter avsluttet kurs. Det \u00e5 v\u00e6re kontaktperson skal forplikte. Ved evt. senere kurs, b\u00f8r en dra kontaktpersonene enda mer aktivt inn. Ha de med p\u00e5 et form\u00f8te og kanskje ogs\u00e5 med p\u00e5 selve kurset. Aktivitetene som har vert benyttet har vert bra. De tydeliggj\u00f8r tema og situasjonen en beskriver. Rollespill har fungert veldig bra, men viktig \u00e5 tydeliggj\u00f8re at dette er roller en spiller ved \u00e5 skifte navn og kl\u00e6r. Oppsummering og konklusjoner V\u00e5r erfaring etter \u00e5 ha avsluttet kursprosjektet, er at mennesker med lettere grad av utviklingshemning b\u00e5de har behov for, og kan nyttiggj\u00f8re seg, tilbud ved L\u00e6rings- og mestringssenter (LMS). Tilbudet m\u00e5 tilrettelegges ut fra denne brukergruppens spesielle behov og organiseres som en prosess over tid. N\u00e5r det gjelder tilrettelegging, har vi gjort erfaringer som andre ogs\u00e5 kan dra nytte av. Sentralt her vil v\u00e6re \u00e5 tilpasse tempo, avgrense antall tema, ivareta behov for fordypning og repetisjon samt bevisst bruk av pedagogiske metoder og virkemidler. Vi har positive erfaringer med \u00e5 benytte erfarne brukere ved planlegging, gjennomf\u00f8ring og evaluering av et oppl\u00e6ringstilbud. Kurset har gitt deltakerene \u00f8kt bevissthet om egen helse. De har f\u00e5tt \u00f8kt kunnskap om hva det inneb\u00e6rer \u00e5 ha en god helse og hva de selv kan gj\u00f8re for \u00e5 ivareta egen helse. I evalueringene kom det frem at de var blitt mer bevisst p\u00e5 hva som er sunn mat og at det er viktig med fysisk aktivitet. Vi har ogs\u00e5 sett at enkelte deltakere har endret atferd i l\u00f8pet av kursperioden og for eksempel begynt \u00e5 g\u00e5 tur hver dag. Vi har sett en positiv utvikling hos deltakerene. De fungerte godt som gruppe, til tross for ulikt funksjonsniv\u00e5. De var bevisste p\u00e5 \u00e5 hjelpe hverandre i ulike situasjoner og gruppen fikk etter hvert ogs\u00e5 en sosial funksjon. V\u00e5r intensjon var at deltakerne i gruppen skulle fungere som positive rollemodeller for hverandre. Gjennom \u00e5 delta i samme gruppe over en lengre periode, skapte vi naturlige rammer for egenskaper som fremmer modell\u00e6ring. V\u00e5r erfaring var at gjennom kursperioden s\u00e5g vi flere eksempler p\u00e5 at kursdeltakerne fokuserte p\u00e5 det de andre gjorde. V\u00e5r erfaring med dette kursprosjektet tilsier at dette har hatt positiv innvirkning i forhold til at deltakerene har f\u00e5tt mer kunnskap og innsikt i \u00e5 ta vare p\u00e5 egen helse. Dette kan bidra til at deltakerene kan f\u00e5 et mer bevisst forhold til \u00e5 bli \u00abakt\u00f8r i eget liv\u00bb, n\u00e5r det gjelder selvbestemmelse og brukermedvirkning. I forhold til helsefremmende arbeid for personer med utviklingshemming, er det av stor betydning at hjemmemilj\u00f8et har en aktiv rolle. De trenger hjelp i det daglige til \u00e5 etablere nye vaner og f\u00e5 gjennomf\u00f8rt m\u00e5l og planer. I denne prosessen er det avgj\u00f8rende at n\u00e6rpersoner har tilstrekkelig kunnskap om helsefremmende arbeid, l\u00e6ring og atferdsendring. N\u00e6rpersoner m\u00e5 bidra til at brukerene f\u00e5r en positiv mestringsforventning, skape motivasjon hos brukeren og tiltro til egen evne til \u00e5 foreta endringer. Et viktig bidrag er \u00e5 gi st\u00f8tte p\u00e5 veien i forhold til \u00e5 forsterke sm\u00e5 skritt i riktig retning av en endring. 15\n\n\n\n16 Det er ogs\u00e5 viktig at n\u00e6rpersonene har kunnskap om at helsefremmende arbeid m\u00e5 sees i et langtidsperspektiv. Etablerte vaner er ofte vanskelig \u00e5 endre. At brukeren ikke endrer atferd relativt raskt, er ikke ensbetydende med at arbeidet er f\u00e5nyttes. Atferdsendring foreg\u00e5r i ulike faser og det er helt vanlig \u00e5 oppleve tilbakefall. N\u00e6rpersonene m\u00e5 ha tilstrekkelig kunnskap om dette og kunne gi st\u00f8tte og oppmuntring til brukeren ved eventuelle tilbakefall. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan en bidra til \u00e5 gi positive mestringsopplevelser. Det blir viktig at n\u00e6rpersonene framtrer som positive rollemodeller ved endring av livsstil i det daglige. Med dette mener vi at n\u00e6rpersonene selv m\u00e5 fremvise atferd som for eksempel \u00e5 motivere og delta i ulike former for fysisk aktivitet, delta ved tilberedelse av sunn mat og gi veiledning om kosthold i naturlige situasjoner. N\u00e6rpersonene m\u00e5 v\u00e6re trygge og st\u00f8ttende for brukerne n\u00e5r de trenger hjelp eller noen \u00e5 snakke med. Samarbeid med n\u00e6rmilj\u00f8et er en forutsetning for at brukerne skal kunne nyttiggj\u00f8re seg et slikt oppl\u00e6ringstilbud. I tillegg til fortl\u00f8pende kontakt ved bruk av dagboknotater eller lignende, b\u00f8r det v\u00e6re tett samarbeid under hele kursperioden. Dette prosjektet har v\u00e6rt sv\u00e6rt l\u00e6rerikt for oss i Habiliteringstjenesten. Det er f\u00f8rste gang vi har avholdt kurs for brukere. Vi har erfart at dette kan v\u00e6re en nyttig arbeidsform for \u00e5 im\u00f8tekomme enkelte behov p\u00e5 en ny m\u00e5te. Vi vil bruker erfaringene til videreutvikling av nye kurstilbud. Kilder Nasjonalt kompetansesenter for l\u00e6ring og mestring ved kronisk sykdom: Hopen, L. og Vifladt, E.H. (2004): Helsepedagogikk. Samhandling om l\u00e6ring og mestring. Valdres Trykkeri. M\u00e6land, J.G. (2002): Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Tano Aschehoug Prescott, P. og B\u00f8rtveit, T. (2004): Helse og atferdsendring Gyldendal Norsk Forlag AS Statens helsetilsyn (1998) Utredningsserie nr. 5/98. Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge 0 20 \u00e5r. 16\n\n\n\n17 Hva er SOR? ET HISTORISK PERSPEKTIV SOR (Samordningsr\u00e5det for arbeid for mennesker med utviklingshemning), ble opprettet etter initiativ fra sosialministeren i 1951 som \u00abR\u00e5det for \u00e5ndssvakesaken i Norge\u00bb. Form\u00e5let var \u00e5 samordne de ulike private og offentlige initiativene som i etterkrigstiden ble tatt for \u00e5 etablere en omsorg for mennesker med utviklingshemning. Foruten Diakonforbundet, var Norges R\u00f8de Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for Folkehelsen blant stifterne. Gjennom de mer enn femti \u00e5rene SOR har eksistert, har karakteren av organisasjonens virksomhet skiftet, men det har hele tiden v\u00e6rt den samme brukergruppen mennesker med utviklingshemning som har st\u00e5tt i fokus. Sommeren 2001 ble SOR omdannet til stiftelse. 12 av SORs tidligere medlemsorganisasjoner st\u00e5r som stiftere. Stifterne av SOR representerer bredden blant dem som til daglig har en virksomhet rettet mot mennesker med utviklingshemning. Dette har gitt SOR en unik mulighet til \u00e5 sikre meningsbrytninger og kompetanseutvikling p\u00e5 en felles arena. 17\n\n\n\n18 Stifterne av SOR er Fellesorganisasjonen (FO), Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO), Norsk Sykepleierforbund (NSF), Fagforbundet, avd. helse og sosial, Oslo R\u00f8de Kors Barnehjelp, Diakonistiftelsen Rogaland, Nord-Norges Diakonistiftelse, Landsforbundet for Utviklingshemmede og P\u00e5r\u00f8rende (LUPE), Stiftelsen St\u00f8ttelaget for utviklingshemmede i Oslo, St\u00f8ttelaget i Hordaland og Bergen, og Stiftelsen Signo. SORS ORGANISASJON OG ADMINISTRASJON Stiftelsen SOR har frem til 2005 hatt sitt hovedkontor i S\u00f8gne. Det er ansatt generalsekret\u00e6r i full stilling. Redakt\u00f8r og leder for kursutvalget l\u00f8nnes i 1/5 stilling, og n\u00f8dvendige tjenester kj\u00f8pes etter behov. Det er et stort innslag med frivillig innsats i stiftelsen, rekruttert blant engasjerte fagfolk i offentlige stillinger. Disse utgj\u00f8r mellom tillitsvalgte, og representerer stifter-organisasjonene, fagmilj\u00f8 fra h\u00f8gskoler, universitet, forskningsmilj\u00f8 og landets tre forvaltningsmilj\u00f8. Dessuten benyttes et sterkt utviklet nettverk i Norden. SOR har idag sikret seg en langsiktig grunnfinansiering av driften. Dette er i samsvar med St. meld. nr. 40 ( ) om \u00abNedbygging av funksjonshemmende barrierer\u00bb, som ble behandlet i Stortinget 29 april i \u00e5r. Utover dette finansierer SOR sin drift gjennom tidsaktuelle prosjekter, gjennom konferanser og utgivelse av tidsskriftet Rapport. STIFTELSEN SORS VIRKSOMHET Forskningsst\u00f8tte Gjennom SORs forskningsfond, Eli Vindeggs Stiftelse og Norges R\u00f8de Kors sitt forskningsfond, utdeles \u00e5rlig et fast bel\u00f8p til en rekke nye og viktige forskningsprosjekt. Det \u00e5rlige tildelingsbel\u00f8pet har de siste \u00e5r lagt p\u00e5 kroner. Kapitalen til Eli Vindeggs Stiftelse er p\u00e5 3 mill kroner. I tillegg disponeres avkastningen av NRKs fond som varierer fra kroner pr. \u00e5r. Mange forskere og utviklingsarbeidere finner forskningsfondenes tilskudd n\u00f8dvendige for oppstart av prosjekter og som et viktig supplement til offentlig finansiering. Fondet har eget styre, best\u00e5ende av representanter fra SOR, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Fag- og sosialpolitiske konferanser Konferansene har et tredelt siktem\u00e5l: de skal v\u00e6re fora for formidling av ny kunnskap, blant annet gjennom den forskningen som st\u00f8ttes de skal bidra til utvidelse av kompetansegrunnlaget for sosial- og helsepersonell i ne de skal gi mulighet for at ansatte kan knytte tverrfaglige kontakter ut over egen og region Dessuten ser SOR det som sv\u00e6rt viktig \u00e5 holde den sosialpolitiske debatt om utviklingshemmedes livsvilk\u00e5r i Norge levende. Konferansene har de siste 5 6 \u00e5rene samlet deltakere \u00e5rlig, og mange sentrale fagfolk i Norge, Norden og USA har v\u00e6rt bidragsytere. SOR sitter inne med en bred erfaring p\u00e5 \u00e5 arrangere nordiske konferanser og har gjennom \u00e5r stimulert til deltakelse p\u00e5 verdenskongresser ut fra et felles reiseopplegg i regi av SOR. 18\n\n\n\n19 Informasjon P\u00e5 informasjonssektoren satser SOR p\u00e5 to aktiviteter: 1. Den viktigste er tidsskriftet Rapport, som er utviklet til et moderne fagtidsskrift med en l\u00f8dig, populariserende profil. M\u00e5let er en kombinasjon av h\u00f8yt faglig niv\u00e5 og tilgjengelighet for alle grupper som arbeider innen dette feltet. 2. SOR har en egen internettside: Ogs\u00e5 gjennom denne \u00f8nsker SOR \u00e5 bidra til den videre utviklingen og spredningen av informasjon og kunnskap i norsk og nordisk sammenheng. Etter- og videreutdanning I samarbeid med H\u00f8gskolen i Bergen, og med finansiering fra Sosial- og helsedirektoratet, avd. for psykisk helse, har SOR etablert en etter- og videreutdanning for sosial- og helsearbeidere i ne med tema \u00abPsykisk utviklingshemning aldring og psykiske lidelser\u00bb. Gjennom sitt kontaktnett har SOR hentet inn de fremste fagfolkene p\u00e5 feltet i Norge til \u00e5 undervise. Fra desember 1998 har vel 400 studenter, i hovedsak fra landets r, deltatt p\u00e5 tre regionvise kurs arrangert i Bergen, Oslo, Trondheim, Harstad og Dokka. Utdanningen g\u00e5r over tre samlinger med til sammen 100 timer for hvert kurs og gir femten studiepoeng. Prosjektarbeid 1. Fra 1996 til 1998 gjennomf\u00f8rte SOR prosjektet \u00abUtviklingshemning og aldring\u00bb. Prosjektets form\u00e5l var blant annet \u00e5 samle, systematisere og formidle kunnskap om dette saksfeltet. Prosjektet ga i prosjektperioden ut en bulleteng om emnet og gjennomf\u00f8rte flere landsdekkende konferanser. Den nevnte etter- og videreutdanningen er et direkte resultat av prosjektet. Dessuten ble temaet satt p\u00e5 dagsorden innen relevante fag- og forskningsmilj\u00f8er. Sekretariatets rolle som formidlingsbank om kunnskap p\u00e5 feltet har fortsatt betydning. SORs tidligere sentrale posisjon har resultert i oppnevning i referansegruppen til utviklingsprogrammet Aldring hos mennesker med Utviklingshemming, som startet sitt arbeid i juni Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har f\u00e5tt i oppdrag av Sosialdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet \u00e5 administrere utviklingsprogrammet. 2. SOR har siden 1997 satt fokus p\u00e5 utviklingshemmede og brukermedvirkning. De siste fire \u00e5r har SOR mottatt statlige midler til prosjekt om selvbestemmelse. De to f\u00f8rste prosjektene var \u00abBrukermedvirkning og psykisk utviklingshemming\u00bb og \u00abPrinsipper for selvbestemmelse\u00bb. Disse prosjektene utgjorde en utrednings- og en utviklingsfase. Brukere, organisasjoner og kommunalt ansatte har i 2003 dannet studiegrupper som sine fors\u00f8ksprosjekt. Data er anvendt som elektronisk hjelpemiddel og det er utviklet et program tilpasset brukerne i spr\u00e5k og forst\u00e5else, jfr. For 2004 har det v\u00e6rt naturlig og riktig \u00e5 f\u00f8lge opp med en implementeringsfase, et landsdekkende arbeide med \u00e5 bevisstgj\u00f8re offentlige instanser og andre som fatter vedtak om og som yter tjenester til psykisk utviklingshemmede, om de rettigheter psykisk utviklingshemmede har. Dette er ogs\u00e5 i samsvar med St. melding nr. 40 ( ). 19\n\n\n\n20 Prosjektet er kalt \u00abImplementering av retten til selvbestemmelse og brukermed-virkning for psykisk utviklingshemmede\u00bb. M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 formidle det juridiske og verdimessige grunnlaget for denne retten. Sentralt vil faglige tiln\u00e6rminger og eksempler p\u00e5 hvordan dette er praktisert p\u00e5. De gode dokumenterbare eksempler p\u00e5 at selvbestemmelse og brukermedvirkning ikke bare er mulig for utviklingshemmede, men en n\u00f8dvendig vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 oppn\u00e5 intensjoner om gode levek\u00e5r, livskvalitet, inkludering som gir en reell mulighet til selvbestemmelse og brukermedvirkning. Prosjektet vil g\u00e5 over en 3-\u00e5rs periode. 3. For \u00e5r 2003 er det gitt prosjektmidler til utvikling av en fagmodul tilrettelagt for omsorgsarbeiderutdannelsen blant assistenter og kommunalt ansatte som arbeider med psykisk utviklingshemmede. Prosjektet ble ferdigstilt sommeren For \u00e5 sikre en utpr\u00f8ving av modulen i praksis er det s\u00f8kt om friske midler h\u00f8sten Solg\u00e5rden SOR har fast representasjon i styret for Solg\u00e5rden ferie- og helsesenter BA. General-sekret\u00e6ren er oppnevnt som SORs faste representant. Solg\u00e5rden er for tiden inne i en endringsprosess hvor nye utviklingsprosjekt st\u00e5r for d\u00f8ren og avgj\u00f8rende veivalg skal gj\u00f8res for de n\u00e6rmeste \u00e5rene. I denne sammenheng har Solg\u00e5rden inng\u00e5tt i et strategisk samarbeid med diakonale virksomheter i Norge og Sj\u00f8mannskirken rettet mot nordmenn bosatt i Spania. Forskningsprosjekt er som kjent allerede iverksatt og en m\u00e5lrettet dialog mellom Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg og Solg\u00e5rden p\u00e5g\u00e5r. Nettverksbygging i Norge og Norden Gjennom sine aktiviteter har SOR etablert et omfattende nettverk i Norge. Dette nettverket aktiviseres i forbindelse med gjennomf\u00f8ringen av de ulike virksomhetene, slik at kostnadene til blant annet konferanser og tidsskrift holdes p\u00e5 et minimumsniv\u00e5. Det arbeides for tiden med etablering av et generelt fagnettverk med deltakelse fra alle de nordiske land. I dette arbeidet blir Internett et sentralt element, og form\u00e5let er erfarings- og kunnskapsutveksling. Nettverket har i et samarbeid mellom seks av de nordiske land etablert en felles nordisk internettportal som man kan finne p\u00e5 Samlokalisering og samarbeid Diakonhjemmet H\u00f8gskole og Stiftelsen SOR inngikk i sommer en avtale om samarbeid og samlokalisering. Avtalens m\u00e5l er at samlokaliseringen skal gi grunnlag for et faglig samarbeid som beriker begge parter med faglige og \u00f8konomiske gevinster. Dette skjer b\u00e5de ved konkrete samarbeidsprosjekter og gjennom gjensidige samarbeidsfordeler av et mer uformelt faglig fellesskap. Avtalen er satt opp til \u00e5 vare ut \u00e5r P\u00e5 dette grunnlag tas det stilling til videref\u00f8ring/-ekspansjon eller utfasing/avvikling av samarbeidet. 20\n\n\n\n### Unge voksne personer med utviklingshemning var m\u00e5lgruppe for kurset. I denne aldersgruppen m\u00f8ter man mange nye utfordringer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d24537a-b530-4281-afc1-83603ccad69e"} +{"url": "https://www.ljudia.no/produkter/bil-bat/basser/zachry-bx-t12k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:27Z", "text": " - \n\n\n\n12\" subbass-element\n\n\n\nNy frekk h\u00f8yttaler i BX-serien. BX-serien finns i to serier, den ene er P-serien og den andre er T-serien. Begge seriene har ordentlig proporsjonert dobbelstackede magneter. FAT-surroundopphengte koner gj\u00f8r at du f\u00e5r en ekstra lang slaglengde p\u00e5 elementet. BX-T12K har en vakkert designet st\u00f8pt kurv i rosalakkert aluminium. Begge seriene har doble 4 Ohm, 4-lags kaptonsvingspoler. Et element som er utviklet for deg som stiller h\u00f8ye krav til design og utseende men som ogs\u00e5 vil ha et velspillende og driftssikkert element. 12\" subbasselement med dobbelstackede 50 Oz magneter. 3\" 4- lags kaptonsvingspoler. Gullpletterte skrutilkoblinger. Fungerer bra i sm\u00e5, tette eller portede kasser.\n\n\\- Effekt 700 W RMS. \n\\- F\u00f8lsomhet 92 dB. \n\\- Frekvensomr\u00e5de 30-800 Hz. \n\\- Impedanse 2x4 Ohm. \n\\- Anbefalt delefrekvens \\<120 Hz. \n\\- Qts 0,49. \n\\- Vas 24,0. \n\\- Fs 38 Hz. \n\\- Xmax 8mm. \n\\- Ytterm\u00e5l 321 mm. \n\\- Baffelhull 284 mm. \n\\- Dybde 185 mm. \n\\- Vekt 8,5 kg.\n\n920,-\n\n699,-\n\nstk\nNy frekk h\u00f8yttaler i BX-serien. BX-serien finns i to serier, den ene er P-serien og den andre er T-serien. Begge seriene har ordentlig proporsjonert dobbelstackede magneter. FAT-surroundopphengte koner gj\u00f8r at du f\u00e5r en ekstra lang slaglengde p\u00e5 elementet. BX-T12K har en vakkert designet st\u00f8pt kurv i rosalakkert aluminium. Begge seriene har doble 4 Ohm, 4-lags kaptonsvingspoler. Et element som er utviklet for deg som stiller h\u00f8ye krav til design og utseende men som ogs\u00e5 vil ha et velspillende og driftssikkert element. 12\" subbasselement med dobbelstackede 50 Oz magneter. 3\" 4- lags kaptonsvingspoler. Gullpletterte skrutilkoblinger. Fungerer bra i sm\u00e5, tette eller portede kasser.\n\n\\- Effekt 700 W RMS. \n\\- F\u00f8lsomhet 92 dB. \n\\- Frekvensomr\u00e5de 30-800 Hz. \n\\- Impedanse 2x4 Ohm. \n\\- Anbefalt delefrekvens \\<120 Hz. \n\\- Qts 0,49. \n\\- Vas 24,0. \n\\- Fs 38 Hz. \n\\- Xmax 8mm. \n\\- Ytterm\u00e5l 321 mm. \n\\- Baffelhull 284 mm. \n\\- Dybde 185 mm. \n\\- Vekt 8,5 kg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a3385cb-71e3-4b2c-bbcd-d2168085c93c"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Signa+hoteller-hotels/delfina", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:01Z", "text": " - \n - \n\n## Delfina - Beskrivelse\n\n Dette Signa-hotellet erLes mer av typen Rimelig og i kategorien trestjerners. Du finner flere fasiliteter som: Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Gratis parkering, Helt r\u00f8ykfritt, TV, Aircondition. Med beliggenhet i s\u00f8r og 12 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i Roma 275 det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Signa, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: terrasse.Dette hotellet er del av T2-kjeden. For de som skal til flyplassen, ligger Peretola 9 kilometer fra hotellet, tilsvarende 19 minutter med bil. Annen nyttig informasjon:Hotellet har gratis parkering. \n\nDelfina type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **T2\u2122**\n\n## Delfina fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "961772db-dd77-466a-a3df-5d8b4187d8da"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/fortsatt-trobbel-med-112-nummeret/19.3392", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:18Z", "text": "## Fortsatt tr\u00f8bbel med 112-nummeret\n\n\n\nIllustrasjonsfoto\n\nHvis du pr\u00f8ver \u00e5 ringe 112, er det ikke sikkert du kommer gjennom. Politiet jobber p\u00e5 spreng for \u00e5 l\u00f8se telefonproblemene.\n\nPublisert: \n16.09.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n16.09.2008 kl 12:20\n\nOSLO: - Vi jobbet hele mandag kveld og natt til tirsdag for \u00e5 finne feilen, og n\u00e5 ser det ut til at den er lokalisert. Vi h\u00e5per at alle telefonlinjene skal v\u00e6re oppe i l\u00f8pet av dagen, sier informasjonssjef Unni Gr\u00f8ndal i Oslo politidistrikt til NTB. \n \nPolitiets telefonfloke oppsto mandag ettermiddag og rammer foruten n\u00f8dnummeret 112, ogs\u00e5 sentralbordnummeret 22 66 90 50 og 02800 i perioder. \n \n**Publikum i Oslo bes ringe 110 eller 113 hvis de ikke kommer gjennom p\u00e5 112.** \n \nOperasjonssentralen i Oslo politidistrikt hadde hele natt til tirsdag kun en fungerende telefonlinje. Henvendelser fra bydelene ble manuelt viderekoblet fra sentralbordet til ekstrabemannede politistasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b395d21-210e-4843-a504-01b1011bfeb5"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lydisolere-innvendig-skillevegg/184859", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:10Z", "text": "# Anbud Lydisolere innvendig skillevegg \n\nRegistrert Dato: Mandag 05. Mars 2012\n\nJeg trenger \u00e5 lydisolere en innvendig skillevegg (ca 4-5m x 2. 4m) dvs sette et stenderverk, legge Glava isolasjon / lydplater og avslutte med 1 lag sponplater og evt. 1 lag med gipsplater. Det ogs\u00e5 inkluderer en del elarbeid (flytte stikkontakt). Er det h\u00e5ndverkere som tar slik oppdrag og hva er prisen?.\n\n## Det Norske Teateret\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb950104-fffd-4895-a081-e165ad3f7260"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187182-d196983-Reviews-Ibis_Styles_Caen_Centre_Paul_Doumer-Caen_Calvados_Basse_Normandie_Normandy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:46:44Z", "text": "Adresse: 33 rue de Bras | Centre Paul Doumer, 14000 Caen, Frankrike (tidligere Ibis Caen Centre Paul Doumer)\n\nBeliggenhet: Frankrike \\> Normandy \\> Basse-Normandie \\> Calvados \\> Caen\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0659 - kr\u00a0905 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Ibis Styles Caen Centre Paul Doumer 3\\*\n\nAntall rom: 58\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Orbitz, Hotels.com, Agoda, Priceline og ACCOR slik at du trygt kan bestille fra Ibis Styles Caen Centre Paul Doumer. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98134efd-22e7-43be-af2b-789a47bbb38d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Han-stempler-en-hel-gruppe-nar-han-kommer-med-sanne-forslag-175919b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:13Z", "text": "# \\- Han stempler en hel gruppe n\u00e5r han kommer med s\u00e5nne forslag\n\nJune Westerveld\n\nOppdatert: 30.okt.2011 13:58\n\nPublisert: 29.okt.2011 22:06\n\n \n - \n \n UENIG MED STANG. Leandro Kvello (21), Hamar. FOTO: MONICA STR\u00d8MDAHL \n\nsmp-stories-top-widget\n\n - N\u00e5r vi vet at de fleste voldtekter skjer i hjemmet, og at en stor andel av disse voldtektsmennene er norske, s\u00e5 mener jeg det er en avsporing \u00e5 begynne \u00e5 snakke om \u00e5 innskrenke asyls\u00f8keres rettigheter, sier venninnene Marie Strand Nilssen og Thea Fjeld utenfor Oslo S.\n\nDe har fulgt med p\u00e5 debatten om de mange overfallsvoldtektene i Oslo sentrum, og er enig i at det er en skremmende utvikling. Men de mener de mange voldtektene som ikke anmeldes, og som foreg\u00e5r i parforhold, er like alvorlige.\n\n**\u2014 Det kan v\u00e6re en vel s\u00e5 traumatisk opplevelse, og vi m\u00e5 ikke skyve dette problemet over p\u00e5 en liten gruppe. Dette handler om holdninger hos menn, b\u00e5de norske og innvandrere, og det m\u00e5 settes inn tiltak p\u00e5 et mye bredere plan.**\n\nJentene f\u00e5r st\u00f8tte av Leandro Kvello. Han kom selv til Norge som asyls\u00f8ker for mange \u00e5r siden og tror mange vil f\u00f8le seg stigmatisert av utspillet til ordf\u00f8reren.\n\n\u2014 Jeg f\u00f8ler han stempler en hel gruppe n\u00e5r han kommer med s\u00e5nne forslag. Det provoserer meg, jeg tror mange blir lei seg og f\u00f8ler seg mistenkeliggjort.\n\n## Modig\n\nRita og Terje Gundersen er derimot enig med Stang, og er glad for at han t\u00f8r \u00e5 si det han sier.\n\n\u2014 Det er modig, og jeg tror han har helt rett. De fleste overfallsvoldtekter gj\u00f8res av ikke-vestlige innvandrere, og da er det der vi m\u00e5 sette inn tiltakene, sier Gundersen. -\n\nLeder for vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo politidistrikt, Hanne Kristin Rohde, modererer imidlertid inntrykket av at ikke-vestlige innvandrere stort sett st\u00e5r bak.\n\n\n\nUENIG MED STANG. Maren Strand Nilssen (21) og Thea Fjeld (26), Oslo.\n\nMONICA STR\u00d8MDAHL\n\n**\u2014 Fra 2008/2009 hadde vi identifisert 13 overgripere som sto bak 35 overgrep. Seks av disse hadde p\u00e5 et tidspunkt s\u00f8kt asyl, og enten f\u00e5tt ja eller nei. Derfor kan vi ikke si at det er asyls\u00f8kere som overfaller og voldtar, sier Rohde til Dagbladet.** Hun forteller at gjerningsmannen ikke er identifisert i majoriteten av overfallsvoldtektene i Oslo i 2011. Kvinnene har beskrevet gjerningsmannen som ikke-vestlig i flertallet av tilfellene, og som nordisk i tre-fire saker.\n\n\u2014 Men vi kan ikke uten videre konkludere med at de ikke-vestlige er asyls\u00f8kere. Det er feil konklusjon og det er galt \u00e5 g\u00e5 i den fellen, understreker Rohde.\n\n## Stigmatiserende\n\nOgs\u00e5 direkt\u00f8r i Utlendingsdirektoratet, Ida B\u00f8rresen, advarer mot stigmatiserende holdninger.\n\n**- At flertallet av gjerningspersonene beskrives som ikke-nordiske betyr ikke at de er asyls\u00f8kere. I det hele tatt er det en tendens til \u00e5 snakke om asyls\u00f8kere og kriminelle i samme \u00e5ndedrett. Det er veldig bekymringsfullt, sier B\u00f8rresen til NTB.**\n\nHeidi Nordby Lunde, kjent som bloggeren Vampus, tok kraftig til motm\u00e6le mot Stangs utspill p\u00e5 sin blogg i g\u00e5r. I et innlegg med tittelen \"Fy Fabian\" skriver den kjente bloggeren som ogs\u00e5 er engasjert i H\u00f8yre at vi aldri skal fire p\u00e5 grunnleggende rettsstatsprinsipper som en \"quick fix\" p\u00e5 problemer i samfunnet.\n\n\u2014 Selv 48 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo unnskylder ikke forslag om preventive arrestasjoner og internering. Overfallsvoldtektene og kriminelle asyls\u00f8kere er to forskjellige saker og m\u00e5 l\u00f8ses ulikt, skriver Norby Lunde.\n\n## Fakkeltog\n\nNoe over 100 personer m\u00f8tte opp da kvinnegruppa Ottar i g\u00e5r kveld arrangerte fakkeltog mot voldtektsb\u00f8lgen i Oslo.\n\n**- Vi finner oss ikke i at det skal v\u00e6re farlig for kvinner \u00e5 bevege seg rundt i byen\\! N\u00e5r har Oslopolitiet tenkt \u00e5 sette v\u00e5r sikkerhet f\u00f8rst, og s\u00f8rge for n\u00f8dvendige tiltak for at vi skal f\u00e5 g\u00e5 i fred? Vi vil ikke la oss skremme til \u00e5 bli hjemme, sier kvinnegruppa i forbindelse med fakkeltoget.**\n\nF\u00f8rst i toget ble en parole med teksten \"Fra angst til aksjon - ta natta tilbake\" b\u00e5ret. Ogs\u00e5 Sosialistisk Ungdom og Kvinnefronten deltok ogs\u00e5 med sine faner.\n\n## firstname.lastname@example.org\n\n\\- Politikerne i Oslo sinkerkampen mot voldtekter\n\nGenerasjonsskiftet\n\n# Fakta: Dette er saken\n\nDet vekker internasjonal oppsikt at Oslo har hatt 48 registrerte overfallsvoldtekter s\u00e5 langt i \u00e5r.Ordf\u00f8rer Fabian Stang (H) sa i Aftenposten i g\u00e5r at han mener voldtektsb\u00f8lgen i Oslo krever dramatiske grep.Han tar til orde for \u00e5 begrense enkelte asyls\u00f8keres bevegelsesfrihet i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f433c17a-a64e-4890-b6d9-7ad4d45c8d7c"} +{"url": "http://www.level-samliv.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:56Z", "text": "# \n\n\\- Kurs i kj\u00e6rlighet for alle\n\n# Level\n\nLevel:UNG er for deg mellom 16 og 19 \u00e5r som vil v\u00e6re en god kj\u00e6reste.\u00a0Kurset griper fatt i b\u00e5de vanlige og mindre vanlige problemstillinger og sp\u00f8rsm\u00e5l som man gjerne\u00a0st\u00e5r overfor tidlig i livet. Kurset tilbys hovedsakelig gjennom undervisning i viderg\u00e5ende skole,\u00a02. \u00e5r og gjennomf\u00f8res av kompetente og erfarne kursledere.\u00a0Ta kontakt med oss for mer informasjon .\n\n\n\nLevel:ung er for deg mellom 16 og 19 \u00e5r som vil v\u00e6re en god kj\u00e6reste.\u00a0Kurset griper fatt i b\u00e5de vanlige og mindre vanlige problemstillinger og sp\u00f8rsm\u00e5l som man gjerne st\u00e5r overfor tidlig i livet.\u00a0\n\n\n\nLevel:mangfold er for par med spesiellle utfordringer. Kurset tilpasses den enkelte gruppen. Eksempler p\u00e5 temaer til dette kurset kan v\u00e6re flerkulturelle par, langdistanse forhold og mine, dine v\u00e5re barn.\n\n\n\nLevel:fartstid er for par med erfaring.\u00a0Kurset gir mulighet til \u00e5 friske opp kj\u00e6rligheten, hente inspirasjon og avklare forventninger til fremtiden sammen.\n\n\n\nLevel:start er for kommende foreldre, nybakte foreldre eller nye par.\u00a0Kurset gir mulighet til \u00e5 avklare verdier og forventinger sammen og gir parene gode verkt\u00f8yer i kommunikasjon- og konflikth\u00e5ndtering.\n\n# Dette er Level Samliv\\!\n\n> I Level jobber vi for sterke parforhold.\u00a0Vi vil skape rom for samlivsutvikling for alle par \u2013 uansett hvilken fase i livet man befinner seg i og hvilke problemstillinger man st\u00e5r overfor.\u00a0Level er et nettverk best\u00e5ende av kommune, fylkeskommuner og Den Norske Kirken.\n> \n> Level er etablert i 12 kommuner i Vest og Aust-Agder: Kvinesdal, Flekkefjord, Sirdal, Lyngdal, H\u00e6gebostad, \u00c5seral, Audnedal, Lindesnes, Marnadal, Farsund, Grimstad og Arendal. Det arbeides kontinuerlig med etablering av Levelteam i nye kommuner.\n> \n> Level er et samarbeid mellom de lokale organer og milj\u00f8er som arbeider med samlivsfremmende tiltak i kommunene, familiekontoret, videreg\u00e5ende skole og kirken lokalt.\n> \n> Arbeidet ledes av team med representanter fra disse milj\u00f8ene. Levelteamet er ansvarlig for gjennomf\u00f8ring av kurs i sin respektive kommune.\n> \n> Level ledes av et styre best\u00e5ende av representanter fra flere Levelteam. Styret har et koordinerende ansvar for Levels virksomhet og velges av generalforsamlingen som holdes hvert \u00e5r.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n-----\n\nDesign av GNIZT:\u00a0Art Direction: Rebecca Reimers \u2022\u00a0Foto: Simen L\u00f8vgren.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef743fdc-7352-4a6e-9a1d-0b8dec18fd82"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/To-vinnere-kan-dele-3_9-milliarder-kroner-100750b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:38:45Z", "text": "# To vinnere kan dele 3,9 milliarder kroner\n\nTor Arne Andreassen\n\nOppdatert: 18.des.2013 22:23\n\nPublisert: 18.des.2013 22:23\n\n - \n \n Butikkinnehaver Thuy Nguyen smilte bredt etter at han fikk vite at det ene gigantloddet med en gevinst p\u00e5 1,95 milliarder kroner var kj\u00f8pt i hans butikk i San Jose i California. Reglene i California tilsier nemlig at han da vinner 1 million dollar. FOTO: Ben Margot \n\nTo heldige amerikanere fikk jackpot natt til onsdag og kan dele 3,9 milliarder kroner, tidenes nest st\u00f8rste gevinst i spiller Mega Millions.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nToppgevinsten ble delt mellom to hittil ikke navngitte og ekstremt heldige spillere i delstatene Georgia og California. Navnene p\u00e5 vinnerne var onsdag kveld ikke offentliggjort, men eierne i butikkene der billettene ble solgt, stilte smilende opp for pressen.\n\n\u2014 Jeg er s\u00e5 oppr\u00f8mt og glad, sier butikkinnehaver Young Soolee i Atlanta i Georgia til AP. - Jeg elsker butikken min og kundene.\n\n## Butikkeier f\u00e5r 1 million dollar\n\nI San Jose i California sa Vietnam-f\u00f8dte Thuy Nguyen at han ikke visste hvem som kj\u00f8pte vinnerloddet i den lille butikken han ble eier av for fire m\u00e5neder siden.\n\n\u2014 Jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 bra\\! Jeg tror ikke jeg kan klare \u00e5 sove i natt, sa han til den lokale TV-stasjon KNTV tirsdag kveld amerikansk tid.\n\n**Thuy Nguyen hadde nok st\u00f8rst grunn til \u00e5 juble. Pengespillreglene i California tilsier nemlig at han som eier av butikken som solgte vinnerloddet, ogs\u00e5 skal f\u00e5 utbetalt 1 million dollar, eller 6 millioner kroner. Innehaveren av butikken i Georgia, f\u00e5r imidlertid ingenting, skriver New York Daily News.**\n\nVinnertallene var 8, 14, 17, 20, 39, pluss Mega Ball-tallet: 7.\n\nSystemet er slik at spillerne m\u00e5 velge fem tall mellom 1 og 75 og deretter ett tall mellom 1 og 15.\n\n## Nest st\u00f8rste noen sinne\n\nStorpotten var den st\u00f8rste i amerikansk historie. Den begynte \u00e5 vokse den 4. oktober og etter 22 trekninger uten at noen hadde vunnet storgevinsten, var den alts\u00e5 kommet opp i vanvittige 636 millioner dollar, eller 3,9 milliarder kroner.\n\nAmerikanere som h\u00e5pet \u00e5 dra inn storgevinsten kj\u00f8pte lodd for 336 million dollar (2 milliarder norske kroner), opplyser Mega Millions-direkt\u00f8r Paula Otto til AP.\n\nVinnerne kan velge mellom \u00e5 f\u00e5 hele bel\u00f8pet, 1,9 milliarder kroner p\u00e5 hver av de to vinnerne, utbetalt i l\u00f8pet av de neste 30 \u00e5rene, elller \u00e5 f\u00e5 utbetalt 1 milliard kroner i \u00e9n stor utbetaling n\u00e5.\n\n## D\u00e5rligere odds\n\nMega Millions endret spillereglene i oktober i fjor, slik at sjansene for \u00e5 vinne ble langt mindre. Mens man f\u00f8r regelendringen hadde en sjanse p\u00e5 1 til 176 millioner til \u00e5 vinne storpotten, s\u00e5 er sjansen n\u00e5 1 til 259 millioner. Regelendringen f\u00f8rer blant annet til at det er st\u00f8rre sjanse for at ingen vinner storpotten, noe som vil f\u00f8re til at den i l\u00f8pet av noen uker vil vokse seg st\u00f8rre, noe som igjen kan lokke flere til \u00e5 spille.\n\nOverskuddet til Mega Millions g\u00e5r til forskjellige offentlige form\u00e5l i de 43 delstatene der folk kan spille pengespillet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e9865a6-4126-46b1-ab10-c69dbad8ba41"} +{"url": "https://snl.no/Eteokles", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:49Z", "text": "# Eteokles\n\n\nEteokles, s\u00f8nn av Oidipus og Iokaste; ble enig med sin bror Polyneikes om at de skulle regjere i Theben avvekslende ett \u00e5r hver. Eteokles fordrev broren, som s\u00e5 fikk i stand De sju heroers tog mot Theben. Her falt b\u00e5de han og Polyneikes, i tvekamp med hverandre.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Eteokles. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Eteokles.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83e733b0-370f-402d-bc47-ac3bbbbb6621"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fotgjenger-pakjort-av-vogntog-573711b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:43Z", "text": "# Fotgjenger p\u00e5kj\u00f8rt av vogntog\n\nPer Annar Holm\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 18.okt.2011 16:57\n\nPublisert: 29.sep.2011 12:08\n\n \n - \n \n En fotgjenger omkom etter \u00e5 ha blitt p\u00e5kj\u00f8rt av et vogntog p\u00e5 Mosseveien. \n\nMann (59) omkom i ulykken p\u00e5 E18 Mosseveien torsdag formiddag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn fotgjenger ble torsdag formiddag p\u00e5kj\u00f8rt av et vogntog p\u00e5 E18 Mosseveien ved Katten.\n\nPersonen omkom i ulykken, bekrefter operasjonsleder ved Oslo politidistrikt Tore Solberg gjennom politiets nyetablerte Twitter-konto.\n\n**Den omkomne mannen er en norsk mann p\u00e5 59 \u00e5r, som er bosatt i Oslo.**\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 11.50. Politiet stengte E18 i begge retninger, men veien ble ved 14-tiden gjen\u00e5pnet for trafikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6066dc6c-42a5-4329-b111-e69ee15fa93a"} +{"url": "http://russ.no/will-smith-og-jada-pinkett-skiller-seg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:08Z", "text": "\n\n\n\n**\n\n3\\. august 2015 av Lars G\n\n# Will Smith og Jada Pinkett skiller seg :(\n\nI en bransje hvor ekteskap sjelden varer lenger enn noen f\u00e5 \u00e5r, har Will Smith og hans kone Jada Pinkett v\u00e6rt et glimmer av h\u00e5p med sine 17 \u00e5r som ektepar. N\u00e5 ser det dessverre ut til at ogs\u00e5 disse to g\u00e5r hvert til sitt, etter at meldinger om en endelig avtale skillsmisse mellom de to skal v\u00e6re p\u00e5 plass.\n\nIf\u00f8lge RadarOnline.com skal paret ha blitt enige om en avtale som *\u00abbeskytter deres formue p\u00e5 over 1, 9 milliarder kroner\u00bb*.\n\nSkillsmissen kommer likevel ikke som noen gigantisk overraskelse, med tanke p\u00e5 at det lenge har g\u00e5tt rykter om et s\u00e6rdeles \u00e5pent ekteskap mellom de to. En spekulasjon\u00a0b\u00e5de Will og Jada langt p\u00e5 vei har bekreftet i diverse intervjuer.\n\nDet ber\u00f8mte paret m\u00f8tte hverandre under innspillingen av The Presh Prince of Bel-Air helt tilbake i 1994, og giftet seg senere i 1997.\n\n3\\. august 2015 av Lars G\n\n\n\n#### 7\\. mars 2016, 18:07\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "263d6db3-f0fa-470d-b4c8-32e8f1736dfa"} +{"url": "http://no.zxgame9.com/sport/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:34Z", "text": "Spille sport. Sports spill. Mini sports spill online.\n\nJeg lurer p\u00e5 hvordan du kan kombinere trening og sitter ved en datamaskin, vet du? Det er riktig - spille sport\\! Vi har sports spill online i en rekke idretter. Ikke v\u00e6r redd for \u00e5 si at antall kategorier, har vi igjen langt bak selv de olympiske leker. Og, forresten, er ogs\u00e5 tilgjengelig. Alle sportsspill p\u00e5 nettstedet er tilgjengelig gratis. S\u00e5, hva vi kan tilby virtuelle idrettsut\u00f8vere: - All sport mini ballspill (fotball, golf, vannpolo, etc. osv. ); - Biljard og bowling; - Sportsfiske; - Sykler og ridning; - Ski og snowboard; - Roing, etc. d Sport minispill i detalj for \u00e5 gjenskape den faktiske sportsbegivenhet. De kan justere styrken og retningen p\u00e5 kastet eller hit. I tillegg, sports spill online - det er en fin trening \u00f8ye estimering, reaksjon hastighet, ferdighetsspill som et team. Det er nesten som i en ekte sport. Kanskje det er derfor sports spill er s\u00e5 popul\u00e6re. Sports spill online - det er ogs\u00e5 en fin m\u00e5te \u00e5 pr\u00f8ve noe du dr\u00f8mmer om, men har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 gj\u00f8re en realitet. For eksempel vil hvis du bor i n\u00e6rheten av Nordpolen v\u00e6re ganske vanskelig \u00e5 spille golf. I Sentral-Afrika, kan man knapt finne et tilstrekkelig opphopning av is og sn\u00f8 \u00e5 ri en snowboard. Ja, er sports utstyr tilgjengelig i dag ikke for alle, og spille sport hos oss er helt gratis, og t\u00f8fler. Og hva, du sp\u00f8r, hvis sportsspill virke kjedelig for meg, og \u00f8nsker \u00e5 konkurrere? For deg, har vi sports spill, men moro. Sport mini spill med morsomme figurer og rare tomt. Moro, morsom, og med fiksjon, ta bort. Og hvis du sier, jeg \u00f8nsker \u00e5 spille med vennene dine? Ring venner, har vi sportsspill og kollektive, at er team. Spille sports spill mye mer moro i selskapet, selv om spillet er laget for en person andre kan bli store fans. Og du fine og kjedelig naboer. Sport - en flott m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 adrenalin, spenning og underholdning i \u00e9n pakke. Du kan spille sports mini-spill p\u00e5 v\u00e5r side, eller ta dem med deg. Men ikke glem \u00e5 jevne komme tilbake til oss, for \u00e5 sjekke om det er noen p\u00e5 stedet for noe nytt og interessant. Tross alt, er vi stadig legger til nye elementer sportslige de beste og h\u00f8yest kvalitet spillet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91ef260f-0c05-4f36-a11b-883d6f62f966"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/William_Peter_Blatty", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:43Z", "text": "**William Peter Blatty** (f\u00f8dt 7. januar 1928 i New York City^(\\[1\\]), d\u00f8d 12. januar 2017^(\\[2\\]) i Bethesda i Maryland) var en amerikansk forfatter, f\u00f8rst og fremst kjent for \u00e5 ha skrevet romanen *The Exorcist* i 1971 (filmatisert etter hans filmmanus som *Exorcisten* i 1973).\n\n\nWilliam Peter Blatty var s\u00f8nn av libanesiske foreldre. De var ankommet Amerika p\u00e5 en kvegb\u00e5t. Moren Mary (n\u00e9e Mouakad) var niesen til biskop Germanos Mouakad, som grunnla St. Pauls misjonsselskap i Libanon, faren var Peter Blatty, som var tilskj\u00e6rer i en t\u00f8yfabrikk.^(\\[3\\]) . Faren forlot familien da William var seks \u00e5r gammel. Moren sendte ham til katolsk skole i New York City og han fortsatte med studier ved Georgetown University (drevet av jesuittene), og avsluttet med mastergrad i engelsk litteratur ved George Washington University, begge universiterer i Washington, D.C..\n\nHan ble soldat for det amerikanske flyv\u00e5pen og stasjonert i Beirut, og der begynte han ogs\u00e5 \u00e5 skrive og utvikle sitt talent som forfatter. Da han avm\u00f8nsteert fra US Air Force begynte han \u00e5 arbeide ved United States Information Agency og virket som redakt\u00f8r med base i Beirut.^(\\[1\\]\\[4\\]) Blatty var katolikk.^(\\[5\\])\n\n### Forfatter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGjennombruddet fikk han i 1959 med boken *Which Way to Mecca, Jack?* Boken hadde som bakgrunn erfaringer han hadde samlet seg fra den tid han vat leder av *Policy*grenen av USAF Psychological Warfare Division.^(\\[6\\])\n\nI 1960-\u00e5rene samarbeidet han med regiss\u00f8ren Blake Edwards og skrev filmer for ham, blant andre *What Did You Do in the War, Daddy?*. Det internasjonale gjennombrudd kom i 1971 med boken *The Exorcist*, som stod p\u00e5 f\u00f8rsteplass p\u00e5 *The New York Times* bestsellerliste i 17 uker, og forble p\u00e5 listen i 57 uker p\u00e5 rad.^(\\[1\\]) Boken solgte mer enn 13 millioner eksemplarer bare i USA.^(\\[4\\]\\[7\\]) William Blatty hadde ideen til handlingen fra sitt kjennskap til en eksorsisme over en 14 \u00e5r gammel gutt ved navn Robert, i Maryland i 1949.\n\nI 1973 ble den til en meget fremgangsrik film.\n\nDen kinooppf\u00f8lgeren som kom i 1977 hadde Blatty ikke noen delaktighet i.\n\nI 1983 forfattet han med boken *Legion* som fortsettelsen av originalstorien, og i 1990 kom filmen *The Exorcist III*, som bygde p\u00e5 *Legion* og som ble redigert av Blatty personlig.\n\nWilliam Peter Blatty var gift og fikk syv barn.\n\n - 1990: The Exorcist III\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f5bf8f0-7d47-4f5d-9102-c1ee9bec5e4d"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/ikt-norge-dab-nettet-er-fullt/242503", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00297-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:38Z", "text": "\n\n# IKT Norge: \u2013 DAB-nettet er fullt\n\n - 5\\. juli 2010 - 08:25\n\nRadio Norge, P5, NRJ og Radio1 vil if\u00f8lge Digitalradio Norge om kort tid v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 DAB.\n\n\u2013 Digital radio \u00e5pner for et langt bredere tilbud av kanaler, og vil derfor gi lytterne st\u00f8rre valgfrihet, sa daglig leder Ole J\u00f8rgen Torvmark i Digitalradio Norge til nettstedet i forbindelse med lanseringen.\n\n**Fullt**\n\n#### \n\nMen IKT Norge mener DAB allerede er utdatert.\n\n\u2013 Det er positivt at det kommer flere kanaler i DAB-nettet, men det store problemet, og som til fulle viser at DAB er teknologisk utdatert, er det faktum at med de fire nye kanalene s\u00e5 er Riks DAB n\u00e5 full, skriver generalsekret\u00e6r Per Morten Hoff i IKT Norge i en pressemelding.\n\n#### S\u00f8knader\n\nDigitalradio Norge mener dette ikke er hele sannheten.\n\n\u2013 Vi sender i disse dager inn konsesjonss\u00f8knader om \u00e5 ta i bruk to nett p\u00e5 riks- og lokalnettet. De vil gi plass til 18-20 nye kanaler i tillegg til de som er der i dag, sier markedsansvarlig Jarle Ruud i Digitalradio Norge til NTB.\n\nHan sier det ikke er noen tekniske problemer knyttet til \u00e5 ta disse i bruk, men en del sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 likevel avklares f\u00f8r det kan skje.\n\n#### Stortingsmelding\n\nBlant dem er stortingsmeldingen Kulturdepartementet skal legge fram i l\u00f8pet av 2010 om overgang til digitalradio i Norge \u2013 og derunder slukking av FM-nettet.\n\nMeldingen kommer trolig til h\u00f8sten.\n\nSalget av DAB-radioer utgj\u00f8r fortsatt en sv\u00e6rt liten andel av det totale radiosalget her i landet, noe som vil v\u00e6re et problem ved rask slukking av FM-nettet.\n\nIKT Norge mener DAB ikke er godt nok, og at vi heller burde ha satset p\u00e5 DAB+, som gir plass til flere kanaler.\n\nUten utvidelse av DAB-nettet frykter IKT Norge at det vil bli begrenset konkurranse, ikke mangfold, i norsk radio.\n\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n## \u2013 Oslofjordtunnelen m\u00e5 erstattes av bru\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd11f313-2764-4ba2-a8b4-8fa085c43649"} +{"url": "https://viser.no/2014/amund-bjonness-ansikter-cd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:56Z", "text": "# Amund Bj\u00f8nness \u2013 Ansikter (CD)\n\nSkrevet 16. mar 2014 av \u00d8yvind Rauset\n\n#### Visedikteren og sangeren Amund Bj\u00f8nness har kommet med sitt debutalbum etter \u00e5 ha gitt ut en av l\u00e5tene p\u00e5 albumet, *V\u00e6re her, v\u00e6re n\u00e5* som singel tidligere. Bj\u00f8nness er f\u00f8dt i 1974, er fra Ringerike og har utdanning i musikkvitenskap fra UiO. Personlige tekster, en god og behagelig musikk der Bj\u00f8nness' sang ligger langt fremme og tydelig i lydbilde preger denne debuten.\n\n###### Arild Sundt\n\nAlle sanger er dikt, men alle dikt er ikke sanger. I s\u00e5 m\u00e5te er Bj\u00f8nness sine tekster poesi, men tekstene er nesten fri for poetiske virkemidler. Dette er tanke(referat), alts\u00e5 tekster som kunne ha v\u00e6rt enkeltavsnitt i en fortellende tekst (novelle, roman m.m.). Ikke noe galt i det. Utfordringen er vel at en slik teksttype krever noe annet en reine \"diktsanger\". Enten m\u00e5 det dikteren har p\u00e5 hjertet v\u00e6re det essensielle eller s\u00e5 m\u00e5 m\u00e5ten man forteller p\u00e5 skape kvaliteten i teksten. Personlig er jeg sv\u00e6rt usikker om Bj\u00f8nnes sine tekster har interesse eller kvalitet i s\u00e5 m\u00e5te. Men, la meg sl\u00e5 fast en gang til: L\u00e5tene er gode \u00e5 lytte til, da helheten reint musikalsk virker b\u00e5de profesjonell og nydelig. Jeg leser at det er noen som mener Bj\u00f8nness ligner p\u00e5 flere av v\u00e5re mannlige og kjente visediktere. Det kan jeg ikke si meg enig i. Jeg synes nok at den som ligger n\u00e6rmest i utrykket er Lars Martin Myhre, en visedikter som lenge \"bare\" var musikant.\u00a0 Men alts\u00e5. N\u00e5r man lytter til sangene, f\u00f8ler man, uten unntak, at det er Bj\u00f8nness' solide stemme og tekstene som er det viktigste, og da m\u00e5 jeg se litt n\u00e6rmere p\u00e5 Bj\u00f8nness som tekstforfatter. F\u00f8r jeg g\u00e5r videre, sangtitlene virker interessante. **Musikant og visedikter?** Tekstutdrag fra spor 1 \u2013\u00a0*Ansikt: \u2026jeg reiser i minner og finner fram, stien blir til en vei, likevel hender det gang p\u00e5 gang at sporet blir borte for meg / men et ansikt, som jeg kjenner fra f\u00f8r, er en fyrlykt som viser vei. \u2026Og hvis hensikten er den at jeg gang p\u00e5 gang skal settes ut og glemme alt, ja da virker det som det skal.* F\u00f8rste sang er antageligvis et av h\u00f8ydepunktene p\u00e5 plata. De tre f\u00f8rste periodene er lett \u00e5 forst\u00e5 med ordet *fyrlykt* som grei metafor. En temmelig lukket tekst, mens den neste setningen er helt \u00e5pen med mange tolkningsmuligheter. Tilsiktet kanskje? Det er i alle fall sv\u00e6rt f\u00e5 setninger p\u00e5 de 8 sangene som ikke har noe n\u00e6rliggende forklaring. Se for eksempel p\u00e5 utdrag fra spor 2 \u2013\u00a0*V\u00e6re her v\u00e6re n\u00e5*. En velkjent tekstlinje. Refrenget, som er i vanlig knapp lyrikkstil; *V\u00e6re her v\u00e6re n\u00e5, ikke glem at du m\u00e5 / v\u00e6re her v\u00e6re n\u00e5, tida g\u00e5r langsomt hvis den m\u00e5.* Lett forst\u00e5elig, men temmelig velkjent og platt, tenker jeg, dessverre. Spor 3, *Hold meg igjen,* refreng: *Enda en d\u00e5rlig pilot, enda en vilje som styrer imot, halvtenkte tanker og usikkert v\u00e6r.* Refrenget er \u00e5pent her. Ikke uforst\u00e5elig, men det krever en tolking uten at det gir meg s\u00e5 mye. Spor 6, med steelgitar, med litt country-f\u00f8lelse i introen \u2013 har en tekst som i de to-tre f\u00f8rste strofene handler om stjerner som blir til st\u00f8v eller en stein fra en galakse som kan treffe jorden. Refrenget g\u00e5r da slik: *Hold deg i ro, st\u00f8vet faller ned og legger seg p\u00e5 gulvet ditt. Du kan l\u00f8fte blikket opp og se klarere enn f\u00f8r. Ingen vits \u00e5 l\u00f8pe rundt i blinde og holde virvelst\u00f8v i gang.* En sv\u00e6rt \u00e5pen tekst. Dersom Bj\u00f8nnes har noe viktig p\u00e5 hjertet, noe konkret om jorda og verdensrommet, b\u00f8r han v\u00e6re tydeligere. Dersom dette ikke handler om noe konkret, er det jo enda vankeligere \u00e5 forst\u00e5 og tolke. Sang nr. 7 \u2013\u00a0*Kom sett deg ned* er en av de beste sangene p\u00e5 plata, b\u00e5de tekstlig og musikalsk, tenker jeg. Refrenget g\u00e5r slik: *I et \u00f8yeblikk lyser alt omkring, et glimt er en mulighet som kapsles inn.* Et refreng som nok kan gi gjenklang hos de fleste, en tekst som virker mer unik og poetisk enn mye annet p\u00e5 plata. Sangene til Bj\u00f8nnes er alle framf\u00f8rt p\u00e5 en seri\u00f8s m\u00e5te. N\u00e5r tekstene varierer s\u00e5 mye i uttrykk og kvalitet for meg, blir denne formen for framf\u00f8ring ogs\u00e5 litt patetisk, dessverre. En visedikter er ogs\u00e5 en dikter, spesielt n\u00e5r man gir inntrykk av at tekstene er viktigst. En dikter m\u00e5 lese andre diktere og pr\u00f8ve og feile f\u00f8r man finner sin egen stil, sitt eget innhold og ikke minst sitt eget uttrykk. Karakter, n\u00e5r tekstene tas p\u00e5 alvor: En svak firer.\n\n**Amund Bj\u00f8nnes, *Ansikter*** Nordic Records, NRCD00086\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b1122e4-3af9-4040-91ae-d3d3827c384f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Vurderer-sletting-av-u-landsgjeld-405232b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:11Z", "text": "# Vurderer sletting av u-landsgjeld\n\nOdd Inge Skj\u00e6vesland\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:36\n\nPublisert: 16.mai.2006 11:16\n\n \nRegjeringen vurderer om Norge skal g\u00e5 foran og ensidig slette u-lands gjeld. Fr.p. og H\u00f8yre avviser ikke forslaget.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var i sin utviklingspolitiske redegj\u00f8relse i Stortinget i formiddag at Solheim sa at Regjeringen n\u00e5 vurderer \"en mulig ensidig norsk sletting av gjeld fra utviklingsland\". Dette vil i s\u00e5 fall ogs\u00e5 omfatte gjeld fra den norske Skipseksportskampanjen p\u00e5 slutten av 1970-\u00e5rene. Regjeringens konklusjon vil kommer i statsbudsjettet for 2007, som blir presentert til h\u00f8sten. Solheim varslet ogs\u00e5 en stortingsproposisjon om gjeldsslette som et globalt ansvar, og viste i den sammenheng til at G8-landene tok et slikt initiativ i fjor. \u2014 Med det er viktig at land som f\u00e5r massiv gjeldsslette, ikke p\u00e5 nytt l\u00e5ner seg til fant, sa statssr\u00e5d Solheim. Hverken H\u00f8yre-leder Erna Solberg eller Fr.p.s utenrikspolitiske talsmann Morten H\u00f8glund avviser ikke slette av gjeld for u-land. H\u00f8glund vil ikke konkludere negativt til forslaget p\u00e5 forh\u00e5nd: - Gjeldslette og gjeldsslette er en av de beste m\u00e5tene \u00e5 drive u-hjelp p\u00e5, sier H\u00f8glund til Aftenposten.no Solberg er skeptisk til at Norge uten videre skal slette gjeld fra u-land alene. - Det er ikke noe poeng i at vi skal slette en gjeld til et u-land, s\u00e5 de kan betale gjeld til et annet land med penger vi skulle ha hatt tilbake. Men i noen tilfeller kan det v\u00e6re p\u00e5krevet, f.eks. for krigsherjede land i en gjenoppbyggingsfase, sier Erna Solberg til Aftenposten.no\n\n## Taus om Hamas\n\nErik Solheim nevnte ikke striden om direkte st\u00f8tte til den nye Hamas-ledede palestinske regjeringen med ett ord. Han sa kun at \"utviklingen i Palestina er veldig bekymringsfull\". - Og utviklingen i Sri Lanka, som jeg har et n\u00e6rt forholt til, er det for \u00f8yeblikket bare \u00e5 grine av, sa Solheim, som ogs\u00e5 understreket at m\u00e5let om 1 prosent av BNP til u-hjelp st\u00e5r fast.\n\n## FN\n\nSolhiem understreket at FN m\u00e5 styrkes, fordi organisasjonen er den desidert viktigste akt\u00f8ren innen utvikling. - Men FN er langt fra perfekt og m\u00e5 fornyes dersom organisasjonen skal f\u00e5 gjort det vi vil at den skal gj\u00f8re, sa Solheim.\n\n\n\nSolheim varslet en mulig ensidig norsk sletting av gjeld fra utviklingsland i sin utviklingspolitiske redegj\u00f8relse i Stortinget tirsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7818d864-dc0a-4936-89f7-7fa9c2aa4605"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/ekstra-tilbehor-til-eudora/342282", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:33Z", "text": "# Ekstra tilbeh\u00f8r til Eudora\n\nEudora-produsenten QualComm har samlet teknologi fra fire andre selskaper for \u00e5 m\u00f8te de viktigste utfordringene innen elektronisk post.\n\n - Harald Brombach\n - 25\\. juli 1997 - 15:18\n\nDe nye egenskapene til Eudora svarer til det QualComm betrakter som n\u00f8kkelfordringer for dagens brukere av elektronisk post. Dette er **sikkerhet, virusbeskyttelse, framvising av vedlegg** og **filkomprimering.**\n\nQualComms Eudora-avdeling lanserer derfor Eudora Productivity Toolkit, som kombinerer e-post programvaren med **sikkerhetsteknologi** fra *Pretty Good Privacy,* **virussjekking** fra *McAfee,* **StuffIt filkomprimeringsprogramvare** fra *Aladdin Systems* **og KeyView** programvare fra *Verity.*\n\n**Tracy Crowe**, senior markedssjef for QualComms Eudora-avdeling, sier til *Newsbytes* at den spesielle pakken vil v\u00e6re tilgjengelig fra 1. august inntil den neste utgaven av Eudora introduseres. Prisen vil v\u00e6re den samme som for Eudora Pro, alts\u00e5 89 dollar for tilsendt CD-ROM eller 69 dollar ved egenhendig nedlasting fra Internett.\n\n**For oss brukere utenfor Nord Amerika, betyr inkluderingen av Pretty Good Privacy (PGP) i Eudora Productivity Toolkit at QualComm ikke kan selge pakken utenfor USA og** **Canada.** Dette er p\u00e5 grunn av de strenge begrensningene den amerikanske regjeringen har p\u00e5 eksport av krypteringsteknologi utviklet i landet.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f94c36e1-7ff9-42d6-9577-418ad8b56bca"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2014/05/blomstersaft-svarthyll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:23Z", "text": "## 22\\. mai 2014\n\n### Blomstersaft-sirup av Svarthyll Blomster\n\nEndelig fikk jeg nok hyllblomster til \u00e5 lage hyllb\u00e6r-blomst-saft,\n\nkan blandes med vann og drikkes, brukes i et utallig forskjellige kaker og desserter.\n\n \nHyllblomster er som b\u00e6rene de blir til gode for helsa ;-)\n\n \n\n\n \nDu trenger mange hyllblomster,\n\ngjerne en b\u00f8tte full,\n\nmen her ble det en bolle ;-)\n\n \n\n***Saft av Svarthyllblomster***\n\n \n\n***2, 5 liter blomster***\n\n***2,5 liter vann***\n\n***500 g sukker***\n\n***1 sitron (biologisk)***\n\n \n*Ha blomster i en bolle*\n\n*(eller b\u00f8tte hvis du to-tre-fir dobler porsjonen).*\n\n*R\u00f8r sukkeret ut i vannet,*\n\n*det gj\u00f8r ikke noe om det ikke g\u00e5r helt i oppl\u00f8sning.*\n\n*Hell vann og sukker i bollen med blomster.*\n\n*Vask og skj\u00e6r sitronen i tynne skiver,*\n\n*legg disse ogs\u00e5 i bollen.*\n\n\n\n*Legg p\u00e5 lokk og la st\u00e5 i vanlig temperatur*\n\n*(eller litt kaldere og gj\u00e6rne m\u00f8rkt)*\n\n*i minst tre d\u00f8gn.*\n\n*Sil blandingen over i en kjele.*\n\n*Kok opp og la koke i ca 15 minutter,*\n\n*skum av hvis n\u00f8dvendig.*\n\n*Helles over i steriliserte flasker,*\n\n*korkes og settes kj\u00f8lig.*\n\n \n\n\n \nHvis du ville lage gele m\u00e5 du tilsette like mye sukker som du har v\u00e6ske,\u00a0\n\nkoke i 12-18 minutter,\n\ntest at blandingen tykner...\u00a0\n\nHa i steriliserte glass, skru p\u00e5 korken og snu p\u00e5 hode.\n\n \nEventuelt kan du bruke agar-agar istedetfor ekstra sukker,\n\nmen det begrenser holdbarhetstiden.\n\n \nN\u00e5 har du en herlig saft som du kan blande med tre deler vann og nyte :-)\n\n \nLitt negativt med sukkerinnholdet\u00a0\n\n(jeg brukte riktignok brunt sukker),\n\nmen konsomert med m\u00e5te og istedetfor sukker i kaker f\u00e5r det g\u00e5,\n\ninneholder jo ogs\u00e5 mye bra for kroppen ;-)\n\n \nNeste fors\u00f8k blir med Bjerke eller Kokossukker,\n\nmen hvet ikke om det f\u00e5r saften til \u00e5 tykne ...\n\nNoen som har pr\u00f8vd ?\n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Aud Ragnhild13. juni 2015 kl. 21:50\n \n Hylleblomstsirup er en av ingrediensene i coctailen Hugo. Veldig frisk og god. \n http://www.hugococktail.com/en/recipe-hugo-cocktail\n \n 1. \n \n Hege Nitteberg14. juni 2015 kl. 08:56\n \n Takk for kommentar og tips :-) \n \n Den s\u00e5 utrolig fristende ut, og jeg som ikke har lagd sirup i \u00e5r :-( \n Det er noen blomster igjen s\u00e5 klarer jeg \u00e5 plukke mange nok, blir det svarthyllsirup og Hugo Coctail :) \n \n og til dere som har laget eller skal lage, test den ut \\! \n \n Ha en fin S\u00f8ndag\\! \n mvh Hege\n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n## Det drypper litt p\u00e5 alle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c60ff4c3-f926-4e3c-821b-95a371bcb954"} +{"url": "http://tanteull.com/2014/08/nytt-baerenett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:33Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# Nytt b\u00e6renett\n\n** 7. august 2014 ** Marianne\n\nI kveld ble det en tur bort p\u00e5 strikkebes\u00f8k, kjempekoselig med strikking, godt \u00e5 spise og masse skravling. Jeg hadde med meg pleddet mitt, og det nye b\u00e6renettet mitt som er perfekt til \u00e5 stappe med alt jeg trenger n\u00e5r jeg skal avg\u00e5rde p\u00e5 strikking eller spinning. Og teksten passer meg perfekt.\n\n\n\nJeg fikk strikket en repetisjon p\u00e5 teppet i kveld, men det begynner \u00e5 merkes at det er noen masker p\u00e5 pinnene, og hver omgang tar mye lenger tid. N\u00e5 f\u00f8r \u00f8king har jeg 509 masker \u00a0p\u00e5 pinnen, puha, satser p\u00e5 en repetisjon i morgen ogs\u00e5\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9712696a-2dfa-4795-aa43-e53bd91c5517"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-London-Commodore-Hotel.33745.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:05Z", "text": " 2.7 \"**73%** sa at badet var skittent.\"\n\n 9.8 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 9.7 \"**97%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n - Service\n \n 7.5 \"God service.\"\n \n 8.9 \"**89%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n\n - Frokost\n \n 5.9 \"Frokosten er grei.\"\n\n 4.5 \"D\u00e5rlig Internett.\"\n \n 3.4 \"**66%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n 4.4 \"Ikke veldig god komfort.\"\n \n 3.6 \"**64%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 3.4 \"**66%** klaget over for lite bad.\"\n \n 0.6 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **94%**.\"\n\n 3.5 \"Rommene er ikke bra.\"\n \n 2.7 \"**73%** klaget over badet.\"\n \n 0.4 \"**96%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n \n 3.6 \"**64%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n \n 3.5 \"**65%** sa at rommene var skitne.\"\n \n 1.0 \"**90%** hadde problemer med m\u00f8blene.\"\n \n 1.4 \"For **86%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n \n 2.4 \"**76%** hadde problemer med dusjen.\"\n \n 3.4 \"**66%** klaget over for lite bad.\"\n \n 2.6 \"**74%** sa at badet var skittent.\"\n \n 0.6 \"Det kom klager p\u00e5 klimaanlegget fra **94%**.\"\n \n 1.7 \"**83%** syntes TV-en var under standarden.\"\n \n 3.1 \"**69%** var misforn\u00f8yd med utsikten.\"\n vurdering fra \n Det l\u00e5 veldig sentralt og var rent og fint. Rengj\u00f8ring var bra og personalet var hjelpsomme med sp\u00f8rsm\u00e5l vi hadde. Heisene var utrolig sm\u00e5 og trege. Veldig lite rom som frokostsal, s\u00e5 man m\u00e5tte st\u00e5 lenge \u00e5 vente for \u00e5 f\u00e5 spist, eller gj\u00f8re som vi, g\u00e5 et annet sted for \u00e5 spise frokost\n vurdering fra \n Super beliggenhet. Romslig rom. Rent. Gode senger.alltid varmt vann. Bra frokost. Koselig hotell, ingen trafikkst\u00f8y og kjempe hyggelig og hjelpsom personale. Bare pluss, kommer definitivt til \u00e5 bo her igjen\\!\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Det var meget rent og pent, samt at det var en helt grei frokost. Hyggelig personale som ga utmerket service\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Fantastisk gode senger, stort rom og kort vei til oxford street. Fikk til og med l\u00e5ne adapter for \u00e5 lade telefon. Litt st\u00f8y fra byggearbeid og veldig liten heis.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n Sentral beliggenhet i Bayswater. Kort vei til mange severdigheter. Stille rom. Bare utsikt mot bakg\u00e5rden enda vi i bestillingen bad om et rom med utsikt. Burde hatt et rom h\u00f8yere oppe enn i andre etasje.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Super beliggenhet. Romslig rom. Rent. Gode senger.alltid varmt vann. Bra frokost. Koselig hotell, ingen trafikkst\u00f8y og kjempe hyggelig og hjelpsom personale. Bare pluss, kommer definitivt til \u00e5 bo her igjen\\!\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Det var meget rent og pent, samt at det var en helt grei frokost. Hyggelig personale som ga utmerket service\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Fantastisk gode senger, stort rom og kort vei til oxford street. Fikk til og med l\u00e5ne adapter for \u00e5 lade telefon. Litt st\u00f8y fra byggearbeid og veldig liten heis.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Det l\u00e5 veldig sentralt og var rent og fint. Rengj\u00f8ring var bra og personalet var hjelpsomme med sp\u00f8rsm\u00e5l vi hadde. Heisene var utrolig sm\u00e5 og trege. Veldig lite rom som frokostsal, s\u00e5 man m\u00e5tte st\u00e5 lenge \u00e5 vente for \u00e5 f\u00e5 spist, eller gj\u00f8re som vi, g\u00e5 et annet sted for \u00e5 spise frokost\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Sentral beliggenhet i Bayswater. Kort vei til mange severdigheter. Stille rom. Bare utsikt mot bakg\u00e5rden enda vi i bestillingen bad om et rom med utsikt. Burde hatt et rom h\u00f8yere oppe enn i andre etasje.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e74b956-b5da-4097-8d9f-d26361f851ec"} +{"url": "https://www.asplanviak.no/aktuelt/2014/07/04/omraadeplan-for-knarvik-sentrum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:58Z", "text": "# Omr\u00e5deplan for Knarvik sentrum f\u00f8lges via 3D\n\n###### **04. Juli 2014**\n\n\n\n**Hva skjer med sola p\u00e5 balkongen min hvis nabobygget blir syv etasjer h\u00f8yt? Hvordan kan jeg utvikle n\u00e6ringseiendommen min? Via en 3D-modell, utviklet av Asplan Viak, \u00f8nsker Lind\u00e5s kommune at innbyggerne skal bli aktive i planprosessen og gi innspill i h\u00f8ringsprosessen. Delta i utviklingen av sitt eget n\u00e6rmilj\u00f8.**\n\nI arbeid med omr\u00e5deplanen for Knarvik sentrum, har Asplan Viak utviklet en 3D- modell \u2013 som gj\u00f8r at Lind\u00e5s kommune kan invitere innbyggerne og andre inn i den nye byen. \n \n3D-modellen er tilgjengelig p\u00e5 nett, og l\u00f8fter h\u00f8ringsinstituttet til et helt nytt niv\u00e5. H\u00e5pet er at modellen skal fange interessen til alle som er opptatt av utviklingen for Knarvik sentrum \u2013 og lokke flest mulig av disse til \u00e5 komme med innspill i h\u00f8ringsrunden.\n\nGjennom 3D-modellen gir Asplan Viak liv til omr\u00e5deplanen\\! Verkt\u00f8yet gir innbyggerne og andre en unik mulighet til \u00e5 kikke inn i framtida \u2013 og se hvordan byen faktisk utvikler seg n\u00e5r planen blir realisert. Modellen \u00e5pner d\u00f8ren til ditt eget hus eller din egen n\u00e6ringseiendom. Her kan du sette deg p\u00e5 din egen terrasse, og se hva som skjer med ettermiddagssola om nabobygget blir syv meter h\u00f8yt. Du kan ogs\u00e5 l\u00f8fte blikket, og se hva som skjer med hele byen. \n \nAsplan Viak har utviklet modellen gjennom v\u00e5r satsing p\u00e5 forskning og utvikling \u2013 og bidrar til en samfunnsutvikling som har stor verdi \u2013 ikke bare for Lind\u00e5s kommune og omr\u00e5deplanen til Knarvik sentrum, men for det norske samfunn. \n \nProsjektet er nyskapende og framtidsrettet \u2013 og styrker demokratiet ved \u00e5 engasjere og invitere helt nye grupper til \u00e5 si sin mening og dermed delta i samfunnsutviklingen. \nLind\u00e5s kommune er stolt over \u00e5 v\u00e6re pilot i prosjektet til Asplan Viak, og gleder seg til \u00e5 se hvordan dette kan engasjere innbyggerne i kommunen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4eb3df9d-9287-4a07-b72a-452a652e37fc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sataspes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:17Z", "text": "***Sataspes*** er en slekt av sommerfugler som tilh\u00f8rer familien svermere (Sphingidae).\n\n \n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nMiddelsstore (vingespenn 50-70 millimeter), tettbygde, m\u00f8rke svermere. Disse artene etterligner store, m\u00f8rke bier i slekten *Xylocopa*, og skiller seg derfor mye fra det fleste n\u00e6rtsbeslektede arter i utseende. Kroppen er kort og tykk, kledt med m\u00f8rke eller gulaktige h\u00e5r - innen samme art kan man finne ulike fargeformer som etterligner ulike biearter. Vingene er p\u00e5fallende sm\u00e5 (det vil si, samme st\u00f8rrelse sammenlignet med kroppen som hos biene de etterligner) og brunsvarte, halvt gjennomsiktige. Hannene har noe fj\u00e6rformede antenner.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI motsetning til de fleste andre Smerinthinae har de velutviklede munndeler og tar n\u00e6ring til seg som voksne. Disse svermerne flyr om dagen og bes\u00f8ker hyppig blomster. De gr\u00f8nne larvene lever p\u00e5 planter i erteblomstfamilien. De har ofte brunlige flekker p\u00e5 siden som ligner r\u00e5teflekker p\u00e5 blader, og dermed bidrar til larvenes kamuflasje.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSlekten er utbredt i S\u00f8r\u00f8st-Asia, med s\u00e6rlig mange arter p\u00e5 Filippinene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7911a87-69ac-4d7e-acc9-c4ef8a5e88c0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tiltale-De-filmet-voldtekten-av-sine-egne-babyer-63242b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:01Z", "text": "# Tiltale: De filmet voldtekten av sine egne babyer\n\nFrode S\u00e6tran\n\nOppdatert: 09.mar.2015 15:53\n\nPublisert: 01.mar.2015 21:12\n\n \nTre menn og to kvinner st\u00e5r mandag tiltalt for en serie grove overgrep mot babyer og sm\u00e5barn. Flere andre politidistrikter etterforsker saker som knyttes til et pedofilt nettverk i Norge.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n*Klikk p\u00e5 grafikken for mer informasjon om de tiltalte.*\n\nOver nesten tre m\u00e5neder skal Drammen tingrett behandle det som er en av de groveste overgrepssakene i Norge i nyere tid. Tiltalen er omfattende og beskriver blant at tiltalte har voldtatt egne barn, filmet det og etterp\u00e5 distribuert filmen.\n\nSamtidig legger EUs flernasjonale politiorganisasjon frem en rapport som advarer om pedofile som misbruker barn p\u00e5 bestilling over nettet.\n\n## Etterforsker nettverk\n\nDe fem tiltalte er en 32 \u00e5r gammel mann fra Drammen, en 23 \u00e5r gammel kvinne fra Kongsberg, en 27 \u00e5r gammel mann fra Oslo, en 34 \u00e5r gammel mann fra Sol\u00f8r i Hedmark og en 43 \u00e5r gammel kvinne fra Ringerike.\n\nDa politiet gikk til aksjon mot de tiltalte, beslagla de datamaskiner, minnepenner og harddisker som inneholdt verdifull informasjon. Materialet har gitt politiet flere nye spor. Mye av materialet er oversendt til andre politidistrikter rundt i Norge. Aftenposten f\u00e5r opplyst at det s\u00e5 langt er rundt ti saker som etterforskes forskjellige steder i landet, knyttet til nettverket.\n\n## Bestiller overgrep \u00ablive\u00bb\n\nNylig la Europol, EUs flernasjonale politiorganisasjon, frem en rapport som viser at pedofile overgripere blir stadig mer utspekulerte, og om mulig enda mer kyniske. Europol advarer om at det ikke lenger er uvanlig at barn blir utsatt for overgrep p\u00e5 bestilling fra folk som sitter bak dataskjermene sine.\n\nMot betaling f\u00e5r de anonyme kj\u00f8perne skreddersydde overgrep overf\u00f8rt direkte p\u00e5 skjermen, der den anonyme kj\u00f8peren selv kan styre barnets skjebne.\n\nNy datateknologi og nettomr\u00e5der som Darknet reduserer risikoen for overgriperne for \u00e5 bli avsl\u00f8rt. Nye betalingsmidler som nettets egen valuta, bitcoin, lar seg vanskelig etterspore.\n\n## Fikk hjelp av Google og Microsoft\n\nMen Europol har f\u00e5tt bistand fra en rekke selskaper som blant annet Google, Microsoft, Visa, Eurocard og flere institusjoner.\n\n\u2014 Samarbeidet har f\u00f8rt til at vi har v\u00e6rt i stand til \u00e5 avdekke verdifull informasjon om disse h\u00e5rreisende forbrytelsene, sier Wil van Gemert, operasjonsoffiser i Europol.\n\nStraffesaken som Drammen tingrett n\u00e5 begynner p\u00e5 inneholder elementer som er i tr\u00e5d med det Europol n\u00e5 advarer om.\n\nUnder ett av de mange tiltalepunktene, der en av de tiltalte skal ha sendt en film med grove overgrep mot sm\u00e5 barn til en av de andre tiltalte, finnes dette sitatet som er hentet fra en samtale mellom de to: \u00abDette er skikkelig (...) s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00e5 noe skikkelig tilbake.\u00bb\n\n## Rettssaken i Drammen\n\n\u00abTror vi m\u00e5 f\u00e5 en liten unge sammen \u00e5 kose med hver dag jeg\u00bb, skrev den tiltalte 34-\u00e5ringen fra Sol\u00f8r i Hedmark til den 43 \u00e5r gamle kvinnen fra H\u00f8nefoss. Hun hadde allerede to barn p\u00e5 det tidspunktet, som da var 10 og 13 \u00e5r gamle. Begge to er blitt filmet i seksualiserte stillinger. Etterp\u00e5 har moren distribuert filmene og bildene til flere andre.\n\nDe andre tre tiltalte, kvinnen fra Kongsberg (23), mannen fra Oslo (27) og mannen fra Drammen (32), er blant annet tiltalt for \u00e5 ha voldtatt kvinnens to m\u00e5neder gamle baby. Datteren hennes er if\u00f8lge tiltalen blitt utsatt for en rekke overgrep med morens godkjennelse og ogs\u00e5 med hennes aktive deltagelse. Hun skal ogs\u00e5 ha misbrukt datteren alene, filmet overgrepet og sendt opptaket til andre.\n\n## Erkjenner voldtekt\n\nDen 32 \u00e5r gamle mannen har allerede erkjent straffansvar for \u00e5 ha voldtatt sin egen s\u00f8nn. Gutten var to m\u00e5neder gammel. Voldtekten ble filmet og sendt til den 34 \u00e5r gamle tiltalte.\n\nTiltalen beskriver en rekke grove overgrep mot de tiltaltes egne barn og flere andre. I tillegg skal bilder og filmer ha blitt distribuert til andre voksne b\u00e5de i Norge og utlandet, i tillegg til at overgrepsmaterialet sannsynligvis er blitt brukt som middel til \u00e5 komme i seksuell kontakt med andre mindre\u00e5rige.\n\n## Gjenganger avsl\u00f8rt\n\nSaken sprakk da den 34 \u00e5r gamle mannen fra Sol\u00f8r i Hedmark ble avsl\u00f8rt av politiet p\u00e5 Romerike for \u00e5 ha opptr\u00e5dt p\u00e5 en chatteside p\u00e5 internett. Han var p\u00e5 det tidspunktet allerede kjent av politiet. Han hadde sonet ferdig en dom som ble avsagt i mars 2009, der han ble d\u00f8mt for seksuelt overgrep mot en mindre\u00e5rig jente og for distribusjon og salg av overgrepsfilmer og bilder. Han ble ogs\u00e5 d\u00f8mt for krenkende seksuell adferd mot mindre\u00e5rige p\u00e5 nettet.\n\nFlere av bildene og filmene han solgte og distribuerte gratis p\u00e5 nettet, viste barn som er lett gjenkjennelige og som blir utsatt for grove overgrep. Dommen sl\u00e5r fast at barna dermed blir utsatt for krenkelser igjen og igjen.\n\nStatsadvokat Kristin R\u00f8hne har tatt forbehold om at hun vil p\u00e5st\u00e5 at alle de tre mennene d\u00f8mmes til forvaring. Det gjelder ikke de to tiltalte kvinnene.\n\n## Internasjonalt samarbeid\n\nMens Europol var i ferd med \u00e5 avslutte arbeidet med rapporten de n\u00e5 har lagt frem, ble de kontaktet av amerikanske myndigheter om et overgrep som ble distribuert online.\n\nDet viste seg \u00e5 v\u00e6re en rumensk mann som la ut et overgrep mot sin to \u00e5r gamle datter. Europol startet umiddelbart en etterforskning og involverte samtidig politiet i Romania. Sist tirsdag slo rumensk politi til p\u00e5 mannens bopel og p\u00e5grep ham. Under ransakingen i mannens hjem fant politiet opptakene han hadde publisert.\n\nMitt helvete begynte den dagen jeg ble voldtatt av mamma\n\n# Fakta: Forsvarerne\n\nGunhild Bergan, forsvarer for mann (32) fra Drammen:- Han erkjenner straffskyld. Det er alt jeg \u00f8nsker \u00e5 si. \u00d8yvind Berg\u00f8y Pedersen, forsvarer for kvinne (23) fra Kongsberg:- Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 si noe p\u00e5 dette tidspunktet. Espen Wangberg, forsvarer for mann (27) fra Oslo:- Han erkjenner straffskyld for besittelse og distribusjon, han nekter for alt annet. Han er ikke d\u00f8mt tidligere. Jeg tror ikke han har f\u00e5tt en bot engang. Cato Johanessen, forsvarer for mann (34) fra Sol\u00f8r i Hedmark:- Han erkjenner delvis straffskyld. Han erkjenner det meste, men ikke det mest alvorlige. Han er d\u00f8mt en gang tidligere, da gjaldt det samme som n\u00e5, nemlig chatting med mindre\u00e5rige. Knut Fure, forsvarer for kvinne (43) fra H\u00f8nefoss:- Hun erkjenner straffskyld. Hun har ikke v\u00e6rt d\u00f8mt tidligere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64e83b25-679a-4724-b727-0f174851ea8a"} +{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2012/06/svart-lve.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:20Z", "text": "\n\n## tirsdag\n\n### Svart l\u00f8ve\n\n\n\n \n**Dette er noe av det rareste jeg har sett.** Ei svart l\u00f8ve? Er det liksom samme prinsippet som med albino (hvem husker vel ikke albinoelgen som rusla rundt i \u00d8stfold)? Jeg har en teori at dette m\u00e5 v\u00e6re samme albinoprinsipp, bare omvendt - alts\u00e5 at l\u00f8va er utstyrt med for mye pigment. N\u00e5 venter jeg i spenning p\u00e5 den f\u00f8rste, svarte elgen skal dukke opp i riksdekkende medier.\u00a0\n\n \nDa elefantbabyen Lola d\u00f8de i dyreparken i M\u00fcnchen, s\u00e5 samla alle de andre elefantene seg rundt den i en s\u00f8rgering. Les mer her\\!\u00a0\n\n \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. tirsdag, juni 05, 2012 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym12. juni 2012 kl. 13:32\n \n Det er faktisk ikke en umulighet med svarte l\u00f8ver, men i dette tilfellet er det desverre juks. Her er forklaringen, samt navnet p\u00e5 den som har trikset med bildet samt det originale bildet ;) http://www.museumofhoaxes.com/hoax/weblog/comments/photo\\_of\\_a\\_black\\_lion \n Om det skulle dukke opp en svart l\u00f8ve noen gang h\u00e5per jeg den er like flott som den p\u00e5 bildet her ^^\n \n 1. \n \n Karianne Lotterud12. juni 2012 kl. 18:13\n \n Haha\\!\\! N\u00e5 fikk jeg meg en skikkelig skratt :) Bare lurerier, jo\\!\n \n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n \n \n Titt tei \u263a - Heisann. Berre ein tur innom for \u00e5 \u00f8nske alle ei fin,ny veke\\!\\!\\!\\!\\! Bileta er tatt fr\u00e5 i sommar..... Gode klemmer fr\u00e5 Mette \u263a \n \n - Martilie\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c974cf92-79d6-4a15-9359-31c103e8580c"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/alle-m%C3%B8rkets-farger-peter-robinson-9788275476218", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:54Z", "text": "| ---------------- | --------------------------- |\n| Forfatter: | Peter Robinson |\n| Innbinding: | Ebok |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 398 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Filformat: | EPUB |\n| Forlag: | Forlaget Press |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | All the colours of darkness |\n| Oversatt av: | Gudmundsen, Per Kristian |\n| ISBN/EAN: | 9788275476218 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n\n##### Omtale Alle m\u00f8rkets farger\n\n P\u00e5 sommerens f\u00f8rste solskinnsdag finner noen skolebarn en mann hengende fra et tre i skogen. B\u00e5de dette og et samtidig d\u00f8dsfall fremst\u00e5r ved f\u00f8rste \u00f8yekast som et opplagt kj\u00e6rlighetsdrap og et p\u00e5f\u00f8lgende selvmord. Saken henlegges som oppklart, men Banks' intuisjon sier ham at noe er galt. I sin egen ferie, og p\u00e5 tross av advarsler fra h\u00f8yeste hold, iverksetter Banks sine private unders\u00f8kelser, noe som bringer ham inn under radaren til MI5 og de hemmelige tjenester. Konturene av en storpolitisk konspirasjon avtegner seg, og Banks befinner seg med ett i en ukjent og livsfarlig verden, der skyggene som f\u00f8lger ham ikke g\u00e5r av veien for \u00e5 ramme b\u00e5de familie og venner ... I Alle m\u00f8rkets farger kommer vi tettere p\u00e5 Banks enn kanskje noen gang tidligere. Som sidespor til den spennende intrigen avtegnes samtidig et troverdig psykologisk portrett av Banks og hans kamp for \u00e5 gjenvinne en emosjonell relasjon, f\u00e5 bukt med skyggene fra sin egen fortid. Peter Robinson har mottatt en rekke prestisjetunge priser i England, USA, Canada, og han har ogs\u00e5 vunnet den svenske Martin Beck-prisen og den danske Palle Rosenkrantz-prisen.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1007635-6dae-478d-bc3d-b201c6a6fccf"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1912009/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:04Z", "text": " 1 Felles barnevernstjeneste Orientering for Felles ordf\u00f8rerm\u00f8te Huset mot Havet, Sj\u00f8vegan 10.10.2006 \n\n 2 Begrunnelse felles tjenester \uf06e Kommunene er hver for seg er for sm\u00e5 til \u00e5 ivareta barnevernsfunksjonen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te i forhold til brukernes behov. \uf06e Forholdet til rettssikkerheten til det enkelte barn som blir involvert i vanskelige saker som krever h\u00f8y kompetanse \uf06e habilitet \uf06e roller \uf06e Utnytte de samlede resursene og kompetansen i de tre kommunene og etablere et st\u00f8rre faglig milj\u00f8 for \u00e5 kunne gi et bedre tilbud til brukerne. \n\n 3 M\u00e5l \uf06e Felles barneverntjeneste der bemanning og kompetanse utnyttes og utvikles felles for de tre kommunene \uf06e Utstrakt samarbeid mellom barnevern- tjenesten og skole, barnehager og helse mv. i den enkelte kommune \n 17 Veien videre \uf06e Milep\u00e6l oppstart 01.01.2007 (?) \uf06e F\u00f8lgende b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 plass f\u00f8r implementering av en felles tjeneste starter opp: \uf06e Prosjektbeskrivelse \uf06e Samarbeidsavtale \uf06e Personalpolitiske retningslinjer \uf06e F\u00f8lgende b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 plass f\u00f8r implementering av en felles tjeneste starter opp: \uf06e Prosjektbeskrivelse \uf06e Samarbeidsavtale \uf06e Personalpolitiske retningslinjer\") \n\n 18 Innstilling \uf06e Likelydende innstilling og saksframstilling fremmes for kommunestyrene i Gratangen, Lavangen, Salangen og Ibestad. Dette vedtakets gyldighet forutsetter likelydende vedtak i samtlige kommuner. \uf06e Kommunen deltar i etablering og drift av felles barnevernstjeneste under de forutsetninger som framg\u00e5r av sakens dokumenter. \uf06e \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ kommune er vertskommune for den felles barneverntjenesten. De \u00f8vrige deltagerkommune har roller som samarbeidskommuner. \n\n 19 Innstilling (2:3) \uf06e Alternativt punkt for hhv. vertskommune og samarbeidskommuner: \uf06e Som vertskommune tar kommunen ved r\u00e5dmann/administrasjonssjef p\u00e5 seg ansvaret for \u00e5 utf\u00f8re oppgaver delegert fra samarbeidskommunene. Oppgavene forutsettes delegert til en egen barnevernsleder. Samarbeidskommunene har hver for seg ansvaret for \u00e5 informere om endringen i ansvarsforhold overfor sine innbyggere. \uf06e Som samarbeidskommune p\u00e5legger kommunestyret r\u00e5dmann/administrasjonssjef \u00e5 videredelegere ansvaret for \u00e5 utf\u00f8re kommunens oppgaver etter barnevernloven til r\u00e5dmann/administrasjonssjef i vertskommunen. Delegasjonen omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Delegasjonsfullmakten kan tilbakekalles \u2013 herunder midlertidig i enkeltsaker. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55a0e456-1a79-4307-b79e-ab87265539c2"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Om-hvorfor-fagbevegelsen-gjoer-Norge-mer-produktivt/I9788292866795", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:46Z", "text": "Om hvorfor fagbevegelsen gj\u00f8r Norge mer produktivt. I h\u00f8yresidens verdensbilde st\u00e5r fagbevegelsens fellesl\u00f8sninger for noe gammeldags, mens individuell konkurranse skal f\u00f8re til nyskaping. Hvis dette var virkeligheten, hadde Norge v\u00e6rt et slags utviklingsland. Men norsk \u00f8konomi har h\u00f8yere vekst, \u2026 LES MER h\u00f8yere produktivitet og h\u00f8yere sysselsetting enn s\u00e5 \u00e5 si alle andre land. Hvorfor g\u00e5r det s\u00e5 bra med Norge? Hvilken rolle spiller sterke fagforeninger for norsk \u00f8konomi? Dette er den andre pamfletten i en serie p\u00e5 tre. Den f\u00f8rste heter Fellesskap fungerer. Om velferdsordningene v\u00e5re og mytene som truer dem. Den tredje kommer h\u00f8sten 2014. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Om hvorfor fagbevegelsen gj\u00f8r Norge mer produktivt. I h\u00f8yresidens verdensbilde st\u00e5r fagbevegelsens fellesl\u00f8sninger for noe gammeldags, mens individuell konkurranse skal f\u00f8re til nyskaping. Hvis dette var virkeligheten, hadde Norge v\u00e6rt et slags utviklingsland. Men norsk \u00f8konomi har h\u00f8yere vekst, h\u00f8yere produktivitet og h\u00f8yere sysselsetting enn s\u00e5 \u00e5 si alle andre land. Hvorfor g\u00e5r det s\u00e5 bra med Norge? Hvilken rolle spiller sterke fagforeninger for norsk \u00f8konomi? Dette er den andre pamfletten i en serie p\u00e5 tre. Den f\u00f8rste heter Fellesskap fungerer. Om velferdsordningene v\u00e5re og mytene som truer dem. Den tredje kommer h\u00f8sten 2014. \n\nEmner: Fagforeningsarbeid Politikk Sosial\u00f8konomi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d74599a-c2de-4c76-bea0-c485dfabcf13"} +{"url": "http://www.noisymay.com/no/no/nm/handla-efter-kategori/jeans/extreme-lucy-nw-skinny-fit-jeans-10119555.html?cgid=nm-jeans", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:58Z", "text": "## VERO MODA\n\n\\- Jeans med stretch. \n\\- Mykt stoff. \n\\- Normal waist. \n\\- Waistband med beltestropper. \n\\- Klassisk 5-lommers modell. \n\\- Straight legs. \n\\- Modellen er 180 cm h\u00f8y og er if\u00f8rt st\u00f8rrelse S/M/34.\n\n - 66% Bomull, 32% Polyester, 2% Elastan\n - Maskinvask ved maks 30 \u00b0C p\u00e5 sk\u00e5nsomt vaskeprogram\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97d601e7-f11a-4320-a483-c77ae404c406"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3076205/l-oreal-professionnel-mythic-oil-nourishing-oil-100ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:02Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn fantastisk, fuktighetsgivende og glansgivende h\u00e5rolje, beriket med avocadoolje og druefr\u00f8olje som gj\u00f8r h\u00e5ret silkemykt og glansfullt. Kombinasjonen av disse to pleiende oljene, beskytter h\u00e5ret ditt og gj\u00f8r h\u00e5ret mer h\u00e5ndterlig.\n\n \nBruk: Fordel 1-2 pump jevnt i lengdene. Ideell \u00e5 bruke etter h\u00e5rvask for \u00e5 gi h\u00e5ret en nydelig glans, som ikke tynger. Skal ikke skylles ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc4d4a1d-4165-4f79-bdf1-9ac209ad62d7"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/487893", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:04Z", "text": "# Oh hvor fort de vokser\n\n\n\n N\u00e5r det gjelder vekstkurver, vi blyanten p\u00e5 veggen familietype.Tro meg.Det er ikke som vi elsker \u00e5 skrive p\u00e5 v\u00e5re vegger, men vi har enn\u00e5 ikke funnet et vekstskjema som er b\u00e5de funksjonell og er noe vi vil faktisk henge et annet sted enn inne i et skap d\u00f8r. \n \nMen da jeg s\u00e5 Tiny Sprouts 'nye Grow With Me klut diagram, tenkte jeg at det var noe jeg kunne definitivt se \u00e5 sette opp i huset mitt.Denne ekstremt enkle, men str\u00e5lende diagrammet er h\u00e5ndbrodert med teksten du \u00f8nsker og inkluderer tall (i fot, selvf\u00f8lgelig), slik at du kan holde oversikt over dine raskt voksende barna ved \u00e5 skrive rett p\u00e5 den. \n \nOg det jeg elsker mest er at n\u00e5r dine kiddos har passert fem f\u00f8tter mark, eller du bare m\u00e5le dem hvert \u00e5r eller s\u00e5, kan du rulle den opp og holde det pent pakket i barnets minnesmerke boks.Mye bedre enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 veggen der inne. *-Kristen \n** \nGratulerer Grow With Me diagram vinner, Mary S\\!***\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "93976ccd-384f-4155-92b5-4ae71fc49841"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Cossery", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:01Z", "text": "# Albert Cossery\n\n-----\n\nAlbert Cossery p\u00e5 Commons\n\n**Albert Cossery** (f\u00f8dt 3. november 1913 i Kairo i Egypt, d\u00f8d 22. juni 2008) var en egyptisk-f\u00f8dt fransk forfatter av gresk-ortodoks, syriske og libanesisk avstamning.\n\nAlbert var en s\u00f8nn av sm\u00e5 grunneiere fra Kairo. I en alder av sytten \u00e5r ble Cossery inspirert av \u00e5 lese b\u00f8kene til den franske forfatteren Honor\u00e9 de Balzac, og Cossery emigrerte derfor til Frankrike. Cossery kom til Paris for \u00e5 fortsette studiene som han aldri fikk gjort helt ferdig i hjemlandet fordi han hadde viet hele sin tid til skriving og Cossery bosatte seg permanent i den franske hovedstaden i 1945, og der var han bosatt helt frem til sin d\u00f8d i 2008, da han var 94 1/2 \u00e5r gammel.\n\nOver en seksti \u00e5r lang periode skrev ikke Cossery mer enn \u00e5tte romaner, noe som var helt i samsvar med hans filosofi om livet hvor latskap er ingenting annet enn en form for kontemplasjon og meditasjon. I en alder av 27 \u00e5r utga Cossery sin f\u00f8rste bok, *Les Hommes oubli\u00e9s de Dieu* (Menn Gud glemte). I l\u00f8pet av hele hans litter\u00e6re karriere ble Cossery en n\u00e6r venn av flere andre anerkjente forfattere og kunstnere som f.eks. Lawrence Durrell, Albert Camus, Jean Genet og Alberto Giacometti.\n\nI alle Cossery sine b\u00f8ker finner handlingen alltid sted i Egypt eller i andre arabiske land og de skildrer den store kontrasten mellom fattigdom og rikdom, den mektige og rike elitenen og de maktesl\u00f8se, fattige menneskene. B\u00f8kene skrives ofte p\u00e5 en vittig men samtidig dramatisk m\u00e5te. Cossery sine b\u00f8ker h\u00e5ner forfengelighet og trangsynt materialisme. Noen av hans b\u00f8ker er ogs\u00e5 blitt oversatt til engelsk og andre spr\u00e5k. I 1990 ble Cossery tildelt den franske utmerkelsen Grand Prix de La Francophonie de l'Acad\u00e9mie fran\u00e7aise og i 2005 mottok han utmerkelsen Grand Prix Poncetton.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b69e5409-5fa7-4aaf-bffa-9c022477ab17"} +{"url": "http://docplayer.me/2576404-Offshore-industri-ja-vi-har-det-ogsa-infohosten-2014-vare-kunder-overraskes-stadig-over-bredden-i-vart-unike-sortiment.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:47Z", "text": "\n\n\n\n3 H\u00d8STEN 2014 INFO WILDEN LUFTDREVNE MEMBRANPUMPER Pro-Flo SHIFT revolusjonerer luftforbruket. Opptil 60% mindre luftforbruk Wilden presenterer den nye standarden innen luftdrevne membranpumper: Pro- Flo SHIFT. Revolusjonerende, men likevel s\u00e5 forbl\u00f8ffende enkle Pro-Flo SHIFT, er en integrert aksel som automatisk optimaliserer luftforbruk og eliminerer overlading av luftkamrene. EFFEKTIV: Pro-Flo SHIFT er den mest effektive luftdrevne membranpumpen noensinne, med opp til 60% mindre luftforbruk enn konkurrerende produkter. Luftforbruket blir optimalisert ved at det aldri tilf\u00f8res mer trykkluft enn det som trengs for \u00e5 drive pumpen. P\u00c5LITELIGHET: Pro-Flo teknologien er testet i de t\u00f8ffeste milj\u00f8er gjennom mange \u00e5r og har vist seg som den mest p\u00e5litelige luftmotoren noensinne. Wildens Pro-Flo SHIFT er tilgjengelig for 1 1/2, 2 og 3 metallpumper med kapasitet opp til 60 m 3 /h. ENKEL: Mekanisk styrt og uten elektroniske deler som enkelte konkurrenter benytter, gj\u00f8r at operat\u00f8rfeil elimineres. XPS800 Wilden leverer luftdrevne membranpumper for olje- og gassindustrien i materialer som SS 316 A351 CF8M, super duplex 25Cr ASTM A995 og nickel alloy A494 i henhold til NORSOK M-630. AxFlow har de siste \u00e5rene levert en rekke Wilden-pumper i disse materialene til prosjekter som Goliat, Ekofisk og Eldfisk. Typiske applikasjoner: open/closed drain, riser drainage, bilge, stripping, dosering, mud samt generell transport. Wilden har ogs\u00e5 spesielle h\u00f8ytrykkspumper for trykk opp til 17 bar. XH800 H\u00d8YTRYKKSPUMPE Kontakt: Jarle Fosse Refsdal Produktansvarlig Wilden Tlf: Mob:\n\n\n\n\n\n8 INFO H\u00d8STEN 2014 SCHMIDT FLOW-SENSOR SS For krevende applikasjoner innen termisk flowm\u00e5ling av luft og gass. SS er utviklet spesielt for industrielle applikasjoner med f\u00f8lgende egenskaper: ATEX (Ex-sone 2). Temperatur: Opp til 120 C. Trykklasse: Opp til 40 bar. M\u00e5leomr\u00e5de: Opp til 220 m/s. Sensorlengder: Opp til 1 m. Kan ogs\u00e5 leveres med separat elektronikk. +-1 % n\u00f8yaktighet med kalibreringssertifikat. Integrert kalibreringsfaktor for andre gasser enn luft. Analog 4-20 ma for flow og temperatur, samt pulsutgang. Modbus-, DeviceNet- eller PROFIBUSutgang. Spesialversjon for oksygen. Kontakt: Stig Skarstein Produktansvarlig Schmidt Tlf: Mob: BLACOH PULSASJONSDEMPING Beskytt prosessen din. EKSEMPEL P\u00c5 R\u00d8R SKADET AV TRYKKST\u00d8T Positive fortrengningspumper (PD) skaper pulsering og hydrauliske st\u00f8t som potensielt kan skade hele pumpesystemet. BLACOH s SENTRY pulsasjonsdempere fjerner nesten alle hydraulisk st\u00f8t og forbedrer dermed ytelsen og p\u00e5liteligheten i alle applikasjoner. Om det benyttes en stempelpumpe, luftdrevet membranpumpe, slangepumpe, tannhjulspumpe eller membran-doseringspumpe, vil en pulsasjonsdemper plassert korrekt skape en opptil 99% pulsasjons- og vibrasjonsfri v\u00e6skestr\u00f8m. Beskytter r\u00f8r, ventiler, fittings, str\u00f8mningsm\u00e5lere, og in-lineinstrumentering mot destruktiv pulsasjon, trykkst\u00f8t, kavitering og termisk ekspansjon. S\u00f8rger for jevn og kontinuerlig v\u00e6skestr\u00f8m ved dosering og blanding av additiver. Sikrer n\u00f8yaktighet, lang levetid og repeterbarhet for flowm\u00e5lere. Reduserer produktagitasjon, skumming og degradering av v\u00e6sken. Reduserer energikostnader ved kontinuerlig v\u00e6skestr\u00f8m istedenfor start/stopp. St\u00f8rrelser fra 1/8\" til 6\". Trykk: Opp til 1724 bar. Temperatur: Opp til 205 C. Leveres i de mest vanlige materialer for kjemisk motstandsdyktighet. Blacoh leverer ogs\u00e5 innl\u00f8pstabilisatorer, akkumulatorer og andre produkter som beskytter prosessen din mot u\u00f8nskede trykkendringer. Kontakt: Jarle Fosse Refsdal Produktansvarlig Blacoh Tlf: Mob:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n16 INFO H\u00d8STEN 2014 BREDEL INDUSTRIELLE H\u00d8YTRYKKSSLANGEPUMPER For n\u00f8yaktig dosering, sirkulasjon, transport og pr\u00f8vetaking. AxFlow hjelper deg med dimensjonering av r\u00f8ropplegg og riktig pumpeplassering. 7 HARDE FAKTA SOM GIR DEG STABIL PRODUKSJON OG ENKELT VEDLIKEHOLD 1. En bunnsolid konstruksjon der en presisjonsmaskinert slange er eneste slitedel. 2. T\u00e5ler harde, skarpe partikler og agressive kjemikalier. 3. T\u00e5ler t\u00f8rrkj\u00f8ring og holder tett ved stillstand, ingen tilbakeslagsventiler er n\u00f8dvendig. 4. Er selvsugende (0.05 bar). 5. Uten tetninger i kontakt med prosessv\u00e6ske. 6. Enkel \u00e5 regulere. Mengde er proporsjonal med turtall. 7. Kan gi meget sk\u00e5nsom behandling av mediet. Typiske applikasjoner: Abrassive slurrier og slam. Fargestoffer og lim som ikke t\u00e5ler luft. Agressive kjemikalier. V\u00e6sker som beh\u00f8ver sk\u00e5nsom behandling. V\u00e6sker med mye fiber eller store myke partikler. T\u00f8mming av sumper. Kapasitet: 0,1-60 m 3 /h Trykk: Opp til 16 bar. Kontakt: Ingolf Caspari Produktansvarlig Bredel Tlf: Mob: AxFlow service og verksted i Norge AxFlow tilbyr sine kunder et omfattende serviceopplegg. Vi har velutstyrte verksteder i Oslo og Stavanger med erfarne serviceingeni\u00f8rer innen alle relevante fagomr\u00e5der. Vi utf\u00f8rer service i egne lokaler eller ute p\u00e5 Kompetanse AxFlows serviceingeni\u00f8rer har lang erfaring og relevant utdannelse for \u00e5 utf\u00f8re oppdrag p\u00e5 en optimal m\u00e5te for kunden. Systemdesign I tillegg til \u00e5 tilby en stor bredde av ulike komponenter innen pumpe og prosessinstrumentering kan AxFlow i Norge tilby sine kunder skreddersydde systemer etter kundenes egne \u00f8nsker. AxFlow-gruppen har et eget verksted som produserer og leverer ulike systemer og pumpel\u00f8sninger til samtlige AxFlow-selskaper i Europa. anlegget til tidspunkter som passer v\u00e5re kunder. For de av v\u00e5re kunder som har aktivitet utenfor Norge vil ogs\u00e5 v\u00e6re av interesse at AxFlow har s\u00f8sterselskaper med servicefasiliteter i hele Europa. Sikker og p\u00e5litelig levering AxFlow er klar over at selv sm\u00e5 komponenter kan forsinke et stort prosjekt og derfor skape store problemer for deg som kunde. Derfor setter AxFlow sin \u00e6re i \u00e5 levere det du har bestilt til avtalt tid. Installasjon I mange tilfeller vil grundig dokumentasjon kombinert med kundens egen kompetanse v\u00e6re tilstrekkelig. I andre tilfeller bist\u00e5r gjerne v\u00e5re erfarne ingeni\u00f8rer for \u00e5 sikre deg en oppstart uten problemer. AXFLOWS MESSEKALENDER Kom og m\u00f8t noen av v\u00e5re dyktige ingeni\u00f8rer som kan hjelpe deg med problemstillinger innen pumper, ventiler og instrumentering. OTD oktober Bergen VVS-messe oktober Lillestr\u00f8m EuroExpo oktober Harstad Oppl\u00e6ring Sv\u00e6rt ofte \u00f8nsker v\u00e5re kunder kurs/ seminarer for \u00e5 \u00f8ke sin egen kompetanse. Slike kurs tilpasses ditt behov i hvert enkelt tilfelle. Serviceavtaler AxFlow har velutstyrte serviceverksteder i Oslo og Stavanger og kan dekke ulike servicebehov. AxFlow tilbyr ogs\u00e5 serviceavtaler p\u00e5 eget utstyr samt tilsvarende utstyr levert av andre leverand\u00f8rer. Kvalitetssikring AxFlow har bygget opp et kvalitetssikringssystem i henhold til ISO-standarden. I tillegg er samtlige av v\u00e5re leverand\u00f8rer sertifisert i henhold til den samme standarden. fluidity.nonstop er et registrert varemerke tilh\u00f8rende AxFlow-Gruppen. ANO/CM/NO/0395/\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eeb5c1f-2a41-45d2-846c-9cb28a4a0ba3"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/gibsons_neuromancer_blir_film/63628", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:11Z", "text": "# Gibsons Neuromancer blir film\n\n - David Auby Johansen\n - 22\\. mai 2007 - 07:00\n\nGibsons f\u00f8rste roman ble, etter sin utgivelse i 1984, n\u00e6rmest umiddelbart vurdert som en science fiction-klassiker. Romanen regnes som den f\u00f8rste, og en av de viktigste, innen cyberpunk-sjangeren som ble stadig mer popul\u00e6r utover p\u00e5 80-tallet. N\u00e5 melder Variety.com at romanen blir filmatisert med et budsjett p\u00e5 hele 70 millioner dollar.\n\n## Aktuelle tema\n\nRomanen var en av de f\u00f8rste til \u00e5 tematisere blant annet kunstig intelligens og ulike teorier om ud\u00f8delighet, teorier som blir stadig viktigere med den teknologiske fremgangen. Filmens produsent Peter Hoffman forteller at disse temaene kommer til \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor i filmen. I tillegg kommer filmen selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 til inkludere en slags kj\u00e6rlighetshistorie.\n\n## Istedenfor Verhoeven\n\nHoffmans produksjonsselskap Seven Arts hadde i utgangspunkt tenkt \u00e5 g\u00e5 i gang med innspillingen av Paul Verhoevens nyeste prosjekt \"The Winter Queen\". Men siden filmens kvinnelige hovedrolleinnehaver Milla Jovovich er gravid er prosjektet lagt p\u00e5 is inntil videre. Istedenfor satser n\u00e5 Seven Arts med \u00e5 g\u00e5 i gang med arbeidet p\u00e5 \"Neuromancer\"\n\n\u2013 Alle uavhengige filmselskap \u00f8nsker \u00e5 ha en eller to storbudsjettsfilmer p\u00e5 sin CV. B\u00e5de Paul Verhoevens prosjekt og \"Neuromancer\" passer i s\u00e5 m\u00e5te, foreller Hoffman i et intervju.\n\nDen koreansk-amerikanske reklamefilmregiss\u00f8ren Joseph Kahn, som ogs\u00e5 har regissert \"Torque\" for Warner Brothers, \u00f8nsker \u00e5 regissere filmen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8226dca-91d4-4b90-a7f2-3325d323541f"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484771", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:24Z", "text": "# Hva sier reven?\n\n\n\nSelv med den magiske Etsy og overnatting frakt, vi elsker \u00e5 vite at med riktig PDF-fil, er alt mulig i kostyme avdelingen.Enten du liker rare nordiske videoer rever eller trenger en superhelt drakt i en klemme, her er en stor butikk med unike masker som du kan gj\u00f8re for h\u00e5nd etter en rask tur til butikken h\u00e5ndverket.\n\nEndrer ungen sin mening om Halloween hver dag?Jeg er ganske sikker p\u00e5 at min s\u00f8nn kommer til \u00e5 v\u00e6re enten en flygende gris, en flodhest f\u00f8flekk, eller Batman.Heldigvis OxeyeDaisey p\u00e5 Etsy tilbyr et bredt spekter av m\u00f8nstre for unike, h\u00e5ndbrodert masker (og kapper\\!) Som du kan gj\u00f8re selv, helt til dagen f\u00f8r Halloween.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nHver kj\u00f8pet inkluderer en umiddelbar Last ned PDF av detaljerte, illustrerte instruksjoner og en full st\u00f8rrelse m\u00f8nster.Med litt filt, tr\u00e5d, og albue fett, vil barnet ha den kuleste maske rundt, laget for \u00e5 v\u00e6re slitesterk og komfortabel.Jeg ser ikke en flodhest muldvarp.Men det er alltid Batman.Og rever som gj\u00f8r rare lyder.- *Delilah*\n\n*Finn fantastiske masken m*\n\n \n\n\u00f8nstre fra OxeyeDaisey p\u00e5 Etsy.Hun har ogs\u00e5 m\u00f8nstre for kapper, fairy vinger, t\u00f8fler, hatter, vesker og mer.Hennes tilbakemelding p\u00e5 Etsy er fantastisk, og hun er veldig lydh\u00f8r overfor sp\u00f8rsm\u00e5l.Jippi\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "40340d92-6ed9-4e43-909d-82afe9662095"} +{"url": "http://docplayer.me/2583498-Ntl-skatt-utgitt-av-ntl-landsforening-3-skatteetaten-nr-2-2004-storste-fagforening-for-tilsatte-i-skatteetaten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:15Z", "text": "2 NTL-Skatt Utgis av NTL-Landsforening 3 Skatteetaten Opplag: Ansv. redakt\u00f8r: Stein Thorvaldsen Redakt\u00f8r: Inge Sve\u00e5s NT-Fylkesskattekontor 7734 Steinkjer Tlf Mobil inge.sveas Redaksjonen avsluttet: 29.april Stoff til neste nr. m\u00e5 v\u00e6re redakt\u00f8ren i hende innen: 11. juni Layout og trykk: Stiftelsen Aktuell, Oslo Tlf Innhold: Leder 2 Regjeringens skattemelding 2 Redakt\u00f8rens hj\u00f8rne 3 Oversikt hurtiginfoer og Kontrollinfoer 3 Vedr. kampen mot svart arbeid 3 \u00c5rsm\u00f8te og kortkurs i Finnmark 4 \u00c5rsm\u00f8te og kortkurs i Hedmark 4 Nytt fra Fylkesutvalget i Finnmark 5 Reisedagbok fra en lang dags ferd mot natt 6-9 \u00c5rsm\u00f8te og kortkurs i M & Romsdal 10 \u00c5rsm\u00f8te og kortkurs i Nord-Tr\u00f8ndelag 11 \u00c5rsm\u00f8te og konferanse ved SFU 11 \u00c5rsm\u00f8te og kortkurs i Vest-Agder 12 \u00c5rsm\u00f8te og kortkurs i S-Tr\u00f8ndelag 13 NOU 2004:1, En modernisert folketrygd Arbeidsinnvandring etter etaten ikke rustet for overgangen 16 Folk blir syke av omstilling 17 Saker vedr. lederne 17 Reorganisering av skatteetaten 18 Oversikt over styret, utvalg og avdelingslederne 19 Medlemsavtale med Statoil 20 Leder NTL-Skatt har denne vinteren og v\u00e5ren hatt usedvanlige mange og tunge saker til behandling som ber\u00f8rer oss som statsansatte. Det er nok \u00e5 nevne saker som \\* Pensjonskommisjonens innstilling \\* Regjeringens skattemelding \\* Arbeidslivslovutvalgets innstilling \\* Arbeidsinnvandring ifm. EU-utvidelsen. Dette er saker og omr\u00e5der som ber\u00f8rer v\u00e5rt arbeidsliv og samfunn. NTL-Skatt har avgitt uttalelser p\u00e5 disse omr\u00e5dene/sakene. Regjeringens skattemelding N\u00e5r dette skrives er NTL-Skatt i ferd med \u00e5 avgi v\u00e5re kommentarer til Regjeringens skattemelding. Den politiske behandlingen av skattemeldingen vil skje f\u00f8r sommeren. Hovedinnholdet i meldingen ble presentert i en Kontrollinfo tidligere i v\u00e5res: Delingsmodellen avvikles. Skattesatsen p\u00e5 28 prosent for selskapsoverskudd og annen kapitalinntekt og den progressive beskatningen av arbeidsinntekter videref\u00f8res. \\* Delingsmodellen skal erstattes med aksjon\u00e6rmodellen, dvs. med en skatt p\u00e5 utbytter og gevinster (over et skjermingsbel\u00f8p basert p\u00e5 risikofri avkastning). Aksjon\u00e6r-modellen bygger ogs\u00e5 p\u00e5 at marginalskatten p\u00e5 h\u00f8ye arbeidsinntekter reduseres ned til om lag samme niv\u00e5 som samlet marginalskatt p\u00e5 aksjeinntekter. \\* L\u00f8nnsfradraget oppheves, og erstattes med et utvidet minstefradrag som bare gjelder for l\u00f8nnsinntekter. \\* Fordelsbeskatningen av egen bolig fjernes. \\* Formuesskatten trappes ned. \\* Det skal foretas en forenkling og opprydding i skattereglene. Reorganisering av skatteetaten Parallelt med dette har det v\u00e6rt tunge diskusjoner sentralt om den videre veien med arbeidet med ROS. Heldigvis har Skattedirekt\u00f8ren besluttet at etaten skal ta seg noe mer tid til i det forberedende arbeide med ROS, istedenfor \u00e5 ta et meget forkortet tidsl\u00f8p. Som eneste organisasjon har NTL- Skatt helhjertet g\u00e5tt inn for et slik alternativ. Hensynet til et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag og en bred involvering av de ansatte er v\u00e5re hovedbegrunnelser for et slikt st\u00e5sted. Faget i fokus Det er etter NTL-Skatts mening meget vesentlig at framtidas skatteetat kan bli en viktig akt\u00f8r p\u00e5 det faglige omr\u00e5det, og at etaten kan kombinere st\u00f8rre faglige satsing med det n\u00f8dvendige utviklingsarbeidet. Dette gjelder alle etatens fagomr\u00e5der. Mange medarbeidere er frustrert over at det faglige for ofte blir salderingsposten i dagens hektiske hverdag med stramme tidsfrister og budsjetter. Et viktig sak er ogs\u00e5 hvordan en kan organisere etatens samlede kontrollvirksomhet i en reorganisert skatteetat, og f\u00e5 utnyttet etatens samlede ressurser p\u00e5 kontrollomr\u00e5det. NTL-Skatt vil fortsette \u00e5 fokusere p\u00e5 dette viktige omr\u00e5det, ogs\u00e5 ifm. det videre arbeide med ROS. NTL-Skatt er for eksempel den eneste fagforeningen i etaten som er representert med skatterevisor b\u00e5de i ROSstyret og referansegruppa. NTL-Skatt har brukt og vil fremover fortsatt bruke mye ressurser i den n\u00e6rmeste tida til \u00e5 fokusere p\u00e5 de faglige omr\u00e5dene i etaten, samt sette n\u00f8dvendig tyngde bak v\u00e5rt arbeide med ivareta v\u00e5re medlemmer i den kommende omstillingssituasjonen. Opp i alt dette er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 fortsatt sette fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bedret etatens ressurssituasjon. NTL-Skatt vil i dette arbeidet fortl\u00f8pende vurdere \u00e5 ta n\u00f8dvendig politisk kontakt. N\u00e5r det gjelder hovedtariffoppgj\u00f8ret i staten som s\u00e5 vidt er kommet i gang n\u00e5r dette skrives, henviser jeg til v\u00e5r fortl\u00f8pende hurtiginformasjon. H\u00f8rt fra medlem i disse omstillingstider: Stein Thorvaldsen N\u00e5r n\u00f8den er st\u00f8rst er hjelpen n\u00e6rmest borte. Redakt\u00f8rens hj\u00f8rne En helg er over og et fantastisk v\u00e6r har det v\u00e6rt. Fra morgenen av liksom du f\u00e5r inn over deg hvilken maktkamp som er i gang mellom den etter hvert forgangne vinter og v\u00e5ren som sprenger seg fram. Den gr\u00e5, ugjennomtrengelige og ikke minst r\u00e5 morgenskodda som m\u00e5 vike etter hvert som den gnistrende solskiva stadig tar tak i uvesenet. Det damper av jordsmonnet. M\u00e5 bare si at dette fenomenet stadig gj\u00f8r inntrykk. Ellers er det ikke \u00e5 legge skjul p\u00e5 at nettopp i dette tidsrommet foreg\u00e5r en annen og \u00e5rlig \u00f8velse; deadline for dekkomlegging er et faktum. N\u00e5 er jo etter hvert flere og flere som n\u00e6rmest etter \u00e5 ha f\u00e5tt morderstemplet p\u00e5 seg (i hvert fall medvirkning til drap\\!) har tatt til fornuften og n\u00e5 kj\u00f8rer piggfritt og som derav ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 n\u00f8ye med datoen p\u00e5 kalenderen. Men for oss som stadig ikke bryter nye barrierer og som sidrumpa velger \u00e5 holde p\u00e5 det gamle og velpr\u00f8vde s\u00e5 er tiden inne. Og hva f\u00f8rer s\u00e5 dette med seg; jo, f\u00f8rst m\u00e5 jo sommerdekkene fram i lyset og hvis flere gj\u00f8r som jeg s\u00e5 ble de i fjor h\u00f8st plassert innerst i en krok. Ettersom h\u00f8st og vinter hver p\u00e5 sin m\u00e5te har frambragt n\u00f8dvendigheten av bruk av andre hjelpemidler som ogs\u00e5 opprinnelig hadde sin plassering n\u00e6rt opptil foran nevnte dekk, s\u00e5 har bruk og tilbakesetting over tid medf\u00f8rt at forberedelse til dekkomlegging f\u00f8rst av alt framtvinger en smule rydding i garasjen\\! S\u00e5 er det med argus\u00f8yne \u00e5 se om m\u00f8nsterdybden I en Kontrollinfo tidligere i vinter omtalte vi Aftenpostens intervju med Skattedirekt\u00f8ren om etatens arbeid mot svart arbeid og \u00f8konomisk kriminalitet. NTL-Skatt f\u00f8lger dette arbeidet kontinuerlig og er opptatt av at denne innsatsen m\u00e5 styrkes. Imidlertid er dette avhengig av at etatens ressurssituasjon bedres, noe vi f\u00f8ler at ofte undervurderes i denne forbindelse. I et brev tidligere i vinter til Finansdepartementet ifm. statsbudsjettet for 2005, har NTL- Skatt krevd at etatens budsjett m\u00e5 styrkes med 141,0 mill kroner, fordelt p\u00e5 f\u00f8lgende; p\u00e5 dekkene gj\u00f8r de trafikksikre ogs\u00e5 innev\u00e6rende sesong. Argus\u00f8yne, ja vel, 1,6 millimeter er vel absolutt minimum og legger en godviljen til og sikter litt skjevt s\u00e5 holder de vel, eller? Forskriftsmessig og forsvarlig kan jo som kjent v\u00e6re to vidt forskjellige ting\\! Ogs\u00e5 en form for valgets kvaler\\! Inge Sve\u00e5s Vel, n\u00e5 endte det med skifte til to nye dekk for mitt vedkommende og faktisk beh\u00f8rig omlagt p\u00e5 byens merkeverksted. S\u00e5 essensen av for\u00e5rets \u00f8velse ble en noe mer slunken lommebok, men med en noe bedre samvittighet\\! Og det med lommeboken kan jo bringe de fleste av oss til \u00e5 tenke i retning av hva som n\u00e5 foreg\u00e5r i innspurten av hovedtariffoppgj\u00f8ret\\! For hvem vil ikke at \u00e5rets oppgj\u00f8r b\u00e5de skal gi knitrende sedler og kanskje ikke minst at vi unng\u00e5r vedvarende angrep p\u00e5 tilkjempede velferdsgoder i form av avtalefestede rettigheter?\\! S\u00e5 kan man selvf\u00f8lgelig h\u00e5pe at vi oppn\u00e5r uttelling b\u00e5de i pose og sekk men det er vel erfaringsmessig lite trolig.og hvis viljen, spesielt hos arbeidsgiver, ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er tilstede s\u00e5 er det jo fullt mulig at vi noe etter at disse linjer leses er i konflikt\\! 90,0 mill kroner til 200 nye kontrollstillinger i skatteetaten 20,0 mill kroner til 40 nye stillinger som politiog bistandsrevisorer p\u00e5 landsbasis 10,0 mill kroner til holdningsskapende arbeid ungdom og skatt 5,0 mill kroner til samarbeidsforum mot svart \u00f8konomi 16,0 mill kroner til 40 nye innfordringsstillinger. NTL-Skatts hurtiginfoer Siden siste utgave av bladet har NTL-Skatt sendt ut f\u00f8lgende Hurtiginfoer: 9/04: Regjeringens skattemelding. 10/04: Fra fellesm\u00f8tet i SKD 30. mars. 11/04: LO-Stats generelle krav til l\u00f8nnsforhandlingene i staten. 12/04: Fra ROS-styrem\u00f8tet 1. april. 13/04: Fra ROS-styrem\u00f8tet 13. april. 14/04: Fra fellesm\u00f8tet i SKD 27. april. F\u00f8lgende Kontroll-infoer er sendt ut siden sist: 2/04: Kontrollstrategier i skatteetaten. 3/04: Kampen mot svart arbeid og \u00f8k. kriminalitet. 4/04: Anmodning om synspunkter p\u00e5 skattemeldingen. F\u00e5r du ikke NTL-Skatts hurtiginfoer/- Kontrollinfoer? Ta kontakt med din tillitsvalgt eller lokalavdeling. N\u00e5r det gjelder denne utgaven av NTL-Skatt s\u00e5 kan en ikke unng\u00e5 \u00e5 legge merke til den aktiviteten som legges for dagen i v\u00e5re mange lokalavdelinger i forbindelse med avvikling av \u00e5rsm\u00f8ter, dagskonferanser og kurs. Selv om NTL-Skatt ikke er ukjent med det vell av kreativitet og p\u00e5gangsmot som r\u00f8rer seg i lokalavdelingene, er det likevel gledelig \u00e5 merke seg at ogs\u00e5 i tider hvor b\u00e5de usikkerhet omkring egen og andres framtidig jobbsituasjon og kanskje en smule frustrasjon over nettopp det som skjer, verken ber\u00f8ver oss motet eller gleden over det \u00e5 st\u00e5 p\u00e5\\! Ha en god v\u00e5r dere.mye gror nettopp p\u00e5 denne tiden\\! Inge S Kampen mot svart arbeid og \u00f8konomisk kriminalitet S\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om bevilgende og politiske myndigheter virkelig er interessert i \u00e5 styrke skatteetatens muligheter til \u00e5 v\u00e6re en sentral akt\u00f8r p\u00e5 det \u00absvarte omr\u00e5det\u00bb. Stein Thorvaldsen 2 3\n\n\n\n3 \u00c5rsm\u00f8te og kurs i Finnmark NTL-Skatts avdeling i Finnmark var i tidsrommet mars samlet i Lakselv for \u00e5 avvikle \u00e5rsm\u00f8te og kortkurs. Fra \u00e5rsm\u00f8tet nevnes at det nye styret har f\u00e5tt et nytt styremedlem. Det er Viggo Jensen fra Honningsv\u00e5g. For \u00f8vrig var det gjenvalg, slik at styret best\u00e5r av: Leder Edel Duurhuus, Hammerfest. Nestleder Lisbeth Varsi, Kirkenes. Kasserer Siv P.Utsi, Alta. Sekret\u00e6r Bj\u00f8rn A. Niska, Vads\u00f8. Styremedlemmer: Viggo Jensen, Honningsv\u00e5g. Ann-Ragnhild Mathisen, Tana. Unni Dalheim, Alta Som fylkestillitsvalgt ble Edel Duurhuus gjenvalgt med gjenvalg av sin vararepresentant Lisbeth Varsi. Etter \u00e5rsm\u00f8tet startet kurset; Fra politikk til praktisk tillitsvalgarbeid. Foreleser var den engasjerte og dyktige organisasjonssekret\u00e6r Rolf Herman Longnes fra NTL. \u00c5 ikke ha en av v\u00e5re fra styret i landsforeningen som foreleser var en ny erfaring. Det var ingen i styret som hadde anledning til \u00e5 komme til v\u00e5rt \u00e5rsm\u00f8te og samtidig v\u00e6re kursleder denne gangen. Forn\u00f8yde kursdeltakere. Bildet ble tatt av Rolf Herman Longnes. Den godeste Rolf Herman Longnes fikk engasjert forsamlingen. Aldri har jeg sett s\u00e5 mange av v\u00e5re medlemmer studere s\u00e5 mange partiprogrammer. Og det attp\u00e5til med gl\u00f8d og interesse. Den blide s\u00f8rlending fikk god kontakt med forsamlingen og dialogen fl\u00f8t fritt. Kankje fikk han vekket en ulmende og gryende interesse for politikk og fagforeningsarbeid? Alle tilbakemeldinger fra kursdeltakerne tyder p\u00e5 at Rolf Herman Longnes er en foreleser vi gjerne reengasjerer ved en senere anledning. Vi hadde s\u00e5 mye p\u00e5 hjertet og p\u00e5 tunga som tiden ikke tillot oss \u00e5 fremf\u00f8re. M\u00e5 fremtiden la oss f\u00e5 muligheten til \u00e5 fortsette den konstruktive og fremtidsrettede dialog. Vi takker NTL som l\u00e5nte oss Rolf Herman Longnes og benytter ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 hilse den engasjerte foreleser og ordstyrer som ogs\u00e5 har foreviget forsamlingen med sitt digitale kamera. Vi sier p\u00e5 gjensyn ved en senere anledning i Finnmark. Bildet viser deltakerne p\u00e5 kurset i Finnmark i februar og er tatt av John Leirvaaag. Det nye styret i NTL-Skatt i Hedmark \u00c5rsm\u00f8te ble avholdt den 19. mars p\u00e5 Hamar. Det nye styret best\u00e5r av: Frode Jensen, Per Nyr\u00f8nning, Monica Rasen, Ola Arild Myhre, Marianne T. Kroglund, Gerd Slettan (nyvalgt leder), \u00d8ystein Holmen og Lillian Fjeld. \u00c5rsm\u00f8tet fattet enstemmig f\u00f8lgende tariffpolitiske uttalelse: \u00abNTL/avd vil at tariffoppgj\u00f8ret i \u00e5r 2004 skal sikre medlemmene en rettmessig andel av verdiskapningen i form av kj\u00f8pekraftsforbedring og gi en god fordelingsprofil. En rettferdig l\u00f8nnsutvikling sikres best ved at st\u00f8rstedelen av oppgj\u00f8ret fastsettes sentralt gjennom at hoveddelen av l\u00f8nnstilleggene gis som generelle tillegg. Det er viktig at mest mulig av fordelingsrammene er kjent f\u00f8r uravstemning. De generelle tilleggene b\u00f8r v\u00e6re en kombinasjon av krone- og prosenttillegg. P\u00e5 linje med oppgj\u00f8ret for 2003 m\u00e5 det legges opp til etterreguleringer av rammen i staten n\u00e5r l\u00f8nnsglidningen og l\u00f8nnsutviklingen i privat sektor er kjent, for \u00e5 hindre etterslep i statlig sektor. Avtalefestet pensjon (AFP) m\u00e5 videref\u00f8res. Vi tar sterkt avstand fra alle fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 undergrave og svekke AFP-ordningen og pensjonsrettighetene v\u00e5re i Statens Pensjonskasse.\u00bb Fra v.: Frode Jensen, Per Nyr\u00f8nning, Monica Rasen, Ola Arild Myhre, Marianne T. Kroglund, Gerd Slettan (nyvalgt leder), \u00d8ystein Holmen og Lillian Fjeld. Fylkesutvalget i Finnmark Nytt fra NTL s fylkesutvalg i Finnmark. Av nestleder Bj\u00f8rn A. Niska Fylkesutvalget til NTL i Finnmark har nettopp avviklet kurs om velferdsstaten. Kurset ble arrangert i Karasjok i tidsrommet februar. Vi hadde fulltegnet kurs og flere p\u00e5 venteliste. Foreleser var John Leirvaag og han var dyktig. Temaene var diskutert og vi s\u00e5 blant annet den danske videoen om modellen fra New Zealand med hensyn til nedbygging av velferdsstaten som en konsekvens av denne modellen som de iverksatte der nede allerede i Det var helt tydelig at vi i dag ser de samme tanker og ideer luftes og utpr\u00f8ves i Norge. Forunderlig at det fortsatt er noen som tror at det som ikke virker andre steder skal virke her i landet. Tiden er moden og snart overmoden. Vi m\u00e5 starte kampen og vekke/samle motkreftene f\u00f8r det er for sent. At kurset ogs\u00e5 fikk omtale i NRK lokalradioen registrerer vi ogs\u00e5. Av andre temaer var IA-avtalen og pensjonskomiteens forslag. Temaene var flere og h\u00f8yaktuelle. Vi ser ikke bortifra at kurset kan gjentas. Ellers legger vi opp til et annet kurs i Hammerfest i slutten av april. Fylkesutvalget skal ha neste styrem\u00f8te i Honningsv\u00e5g og legger opp til b\u00e5de bedriftsbes\u00f8k og medlemsm\u00f8te/ m\u00f8te for LO-medlemmer. Der er som filmskaperen ikke s\u00e5 mange sjeler igjen p\u00e5 Mager\u00f8ya. Likevel regner vi med \u00e5 f\u00e5 samlet en del av dem som fremtidsrettet meningsutveksling og gjerne etterfulgt av forslag som med fordel kan resultere i konkrete handlinger. Det er kriser i fiskeriene i fylket og andre utfordringer st\u00e5r ogs\u00e5 i k\u00f8. Selv sier vi at vi st\u00e5r han av og fremtiden vil vise hvordan. Fylkesutvalget til NTL i Finnmark har tidligere \u00e5r gjennomf\u00f8rt godt bes\u00f8kte dagskonferanser med Per Fugelli og Frank Beck. I \u00e5r har Yngve H\u00e5gensen takket ja til \u00e5 delta p\u00e5 v\u00e5r dagskonferanse i Kirkenes i mai. Og da skal b\u00e5de vi og andre f\u00e5 h\u00f8re mye av en som tilbrakte tid i Vard\u00f8 i sine barne\u00e5r, men som nok best er husket for sine \u00e5r som LO-leder. Vi kommer tilbake med presseomtale av dette arrangementet i en senere utgave. Det er mulig \u00e5 reise nordover p\u00e5 dagskonferanser ogs\u00e5 for medlemmer av NTL. S\u00e5 velkommen til \u00e5rets konferanse i v\u00e5r regi. 4 5\n\n\n\n\n\n5 \u00d8verst: Hurtigruteskipet Narvik - et godt sted \u00e5 v\u00e6re. Til venstre: Atriumet som strekker seg over fem etasjer befinner seg i DTS (Dansk Told & Skat) bygning. Fortsettelse p\u00e5 \u00abReisedagbok fra \u00ablang dags ferd mot natt\u00bb nikket han, gikk bort til tidtabellen og sa: \u00abJo da, vi er inne kvart p\u00e5 7\u00bb ??? Lettere sjokkert konstaterte jeg at jeg hadde VEEELDIG god tid til frokost. Jeg subbet ned til lugaren igjen, fant frem 2 dusin papirt\u00f8rk, hev innp\u00e5 noen Ibux og stupte i k\u00f8ya kj\u00f8rte jeg ut av porten og ned p\u00e5 kaia i M\u00e5l\u00f8y. Turen til Selje gikk uten de helt store problemene, og jeg fikk meg faktisk noen timers s\u00f8vn f\u00f8r kurset startet. Selvf\u00f8lgelig f\u00f8rst etter \u00e5 ha satt til livs andre frokost for dagen\\! P\u00e5 dagsorden sto organisasjonskunnskap, men f\u00f8r kurset skulle \u00e5rsm\u00f8te i NTL-Skatt 3-02 Sogn og Fjordane avholdes. Stein Erik loste forsamlingen gjennom \u00e5rsm\u00f8tet, og ny leder ble Karina. Dagen ble avsluttet med middag og sosialt samv\u00e6r. Ettersom dagen hadde v\u00e6rt preget av rennende nese og hodepine, var det befriende \u00e5 kunne pleie kropp og sjel med en kaffedoktor (?), samt utagere med noe swing. Imidlertid er det fullt mulig \u00e5 oppn\u00e5 velv\u00e6re ogs\u00e5 av annet slag p\u00e5 Selje hotell. I tilknytning til hotellet er det et eget velv\u00e6resenter, hvor du kan bli smurt inn med gr\u00f8nne alger og f\u00e5 agurker lagt p\u00e5 \u00f8ya. Stikk et par persilledusker i \u00f8ra og en selleri et annet sted, s\u00e5 kan du g\u00e5 p\u00e5 karneval utkledd som en vegetar-rett??? Det var (heldigvis?) stengt da jeg kom. Tirsdag 9. mars Kvinnedagen derp\u00e5 Dagen opprant med str\u00e5lende sol og skikkelig fint v\u00e5rv\u00e6r. Hvor var drittv\u00e6ret? I frokostsalen m\u00f8tte jeg resten av gjengen i fin form. Dagens ord var omorganisering og ROS, et temaet som b\u00e5de skremmer og pirrer nysgjerrigheten. N\u00e5 var det opp til meg \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 presentere dette p\u00e5 en noenlunde forst\u00e5elig m\u00e5te. Med nasal lys og rusten stemme h\u00f8rte jeg meg selv meget godt. Jeg hadde forsterker og gjenlyd inni hue s\u00e5pass at det holdt Forh\u00e5pentligvis ble det forst\u00e5elig for deltakerne\\! Tiden flyr i godt selskap, og kurset n\u00e6rmet seg sin avslutning. Som avslutning hadde avdelingen arrangert en tur til Amdam, et lokalt kunstnersted i havgapet. (Noen husker kanskje en reportasje Toppen Bech hadde fra stedet?) Det er utrolig hva familien Amdam har greid \u00e5 f\u00e5 til i l\u00f8pet av 6-7 \u00e5r, og stedet er virkelig verdt et bes\u00f8k. I og med at jeg var s\u00e5 n\u00e6r det som regnes som Norges vestligste punkt, m\u00e5tte jeg jo ta meg en tur helt ut til Vestkapp p\u00e5 Kjerringa. Da jeg ymtet fremp\u00e5 om en slik tur, ga Olav beskjed om at da kunne han v\u00e6re guide, et tilbud jeg slo til p\u00e5. Jeg fikk en uforglemmelig rundtur p\u00e5 Stadt og omkringliggende herligheter. \u00c5 st\u00e5 p\u00e5 et plat\u00e5 helt vest i havet, med fullstendig vindstille, skjer omtrent en gang hvert skudd\u00e5r (hvilket det jo var i \u00e5r ). Ikke et vindpust, og havet l\u00e5 som et stuebord. Ferden gikk videre til Ervik hvor hurtigruta Sanct Svitun forliste (ble senket) 30. september Derfra til Dragseidet hvor sogningar, fjordingar, sunnm\u00f8ringar og romsdalingar ble d\u00f8pt i \u00e5r 997. Dette er ogs\u00e5 plassen vikingene pleide \u00e5 dra b\u00e5tene sine over for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 seile om Stadt. Full av inntrykk samt hjemmebakst og kaffe tok jeg farvel med Olav og satte kursen for Loen og Alexandra. Jeg skulle samtidig f\u00e5 pr\u00f8ve arbeidsveien til Olav, som g\u00e5r fra Leikanger til Nordfjordeid. Distansen er vel 70 km en vei, og 40 av disse g\u00e5r p\u00e5 \u00abkr\u00f8tterstier langs fjord og over fjell\u00bb. Jeg kj\u00f8rte distansen i finv\u00e6r og vindstille, med t\u00f8rre og bare veier. Jeg misunner ikke Olav og hans like som har tilsvarende arbeidsreise. Offentlig kommunikasjon? Ikke-eksisterende\\! Dog mulig om du har hele dagen til disposisjon Jeg sjekket inn p\u00e5 Alexandra og etter et raskt bad gikk turen ned i restauranten. Her traff jeg en hyggelig nederlender som hadde kommet til Alexandria p\u00e5 sommerjobb i 1971 og som fortsatt var der. Ettersom ManUnited \u00abtapte\u00bb 1-1 mot Porto var det intet mer igjen enn \u00e5 g\u00e5 til sengs. Onsdag 10. mars Det er ikke ofte jeg f\u00e5r rom med to altaner og peis, men det opplevde jeg denne gang. Da jeg trakk gardinene fra, st\u00e5lte sola mot meg fra skyfri himmel. Det var tydelig at Loen skulle si \u00abGod Morgen\u00bb og vise seg fra sin beste side. Etter et raskt bad bar det ned i frokostsalen hvor jeg igjen traff min venn fra Nederland. Ettersom jeg hadde god tid f\u00f8r kurset skulle starte, - og han tydeligvis likte \u00e5 vise hotellets gjestfrihet - fikk vi oss en lang prat om b\u00e5de skatt, EU, Nederland og Norge. Ettersom kursdeltakerne begynte \u00e5 ankomme hotellet ved lunsjtider, var det p\u00e5 tide \u00e5 gj\u00f8re seg klar til dyst. Hele 44 medlemmer hadde meldt sin interesse. Ogs\u00e5 her var emnet omorganisering og ROS. Etter 3 timer med ROS, var det klart for \u00e5rsm\u00f8te i avdelingen. Arve ledet forsamlingen gjennom det korteste \u00e5rsm\u00f8tet jeg har v\u00e6rt med p\u00e5\\! Han ble gjenvalgt som leder og ogs\u00e5 resten av styre fikk fornyet tillit. Ingen uenighet der i g\u00e5rden\\! Middagen bestod av kveldsbuff\u00e9t, med alt hjerte og nyrer kunne begj\u00e6re. Etter middagen ble det ogs\u00e5 tid til en swingom p\u00e5 turens minste dansegolv\\! Jeg fikk imidlertid en liten sightseeing av noen som hadde v\u00e6rt p\u00e5 hotellet tidligere, og fikk se at hotellet ogs\u00e5 kan skilte med en av de st\u00f8rste dansebarene jeg har sett i Norge. V\u00e5r gruppe hadde imidlertid ikke vist igjen i lokalet om vi hadde hatt tilholdssted der, s\u00e5 da var det vel greit at vi var der vi var. Torsdag 11. mars Telefonen brummet og i min underbevissthet var det noe som ikke stemte helt da jeg skulle sl\u00e5 av Amdam, et lokalt kunstnersted i havgapet. alarmen. Det var ingen alarm det var kona som ringte\\! Jeg ble b\u00e5de billedlig og bokstavlig talt tatt p\u00e5 senga\\! Hah\\! Vel v\u00e5ken var det bare \u00e5 f\u00e5 kroppen i bevegelse. Ny dag, nye muligheter. Rask dusj og frokost s\u00e5 var kroppen (nesten) ny. ROS engasjerer, men til tider kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 holde konsentrasjonen helt p\u00e5 topp. Da kan det v\u00e6re godt \u00e5 ha litt tidsfordriv. Greier man samtidig \u00e5 sope sammen noen tannpirkere, er det utrolig hva fantasien kan bygge\\! Byggets eier har jeg dog ikke funnet ut av Etter en lang dag med ROS, var tiden kommet for \u00e5 ta farvel med M\u00f8re- og Romsdalsavdelingen og Alexandra Hotell i Loen. V\u00e6ret var fortsatt helt utrolig, og jeg skulle f\u00e5 en fin tur vestover til M\u00e5l\u00f8y hvor jeg skulle ha et lite stopp f\u00f8r siste etappe til Bergen og Karm\u00f8y. Jeg satt p\u00e5 CD n med Lynnie Treekrem, og hva var vel mer naturlig enn at hun sang \u00abSola g\u00e5r r\u00f8d i havet i vest\u00bb mens sola nettopp gjorde det. Vel fremme i M\u00e5l\u00f8y ble det en rask innsjekk p\u00e5 Norlandia og en liten matbit p\u00e5 det kulinariske stedet \u00abMama Rosa\u00bb. At det var lenge siden Mama Rosa var der, spilte for s\u00e5 vidt ingen rolle. Rullekebaben var b\u00e5de stor og god. I og med at oppstandelsen skulle skje neste morgen, ble det tidlig kveld. Fredag 12. mars 2004, klokken Siste dag p\u00e5 reisefot for denne gang\\! Nok en gang var det telefonen som reddet meg. Den brummet til avtalt tid, mens jeg l\u00e5 og ventet p\u00e5 vekkingen fra nattevakten. Den kom aldri. Rask pakking og deretter ned til resepsjonen. De beklaget s\u00e5 mye at vekkingen hadde sviktet, men kunne hotellet by p\u00e5 frokost? Vel, jeg hadde kun bestilt kaffe p\u00e5 termos, og var litt skeptisk til hvor god tid jeg hadde, men jeg smeltet fullstendig for nattevaktens (det var en hun) smil og gode hum\u00f8r. Raskere frokost har jeg ikke fort\u00e6rt, og 0515 var jeg i bilen. Hurtigruta \u00abMF Nordlys\u00bb l\u00e5 der og ventet, og jeg gikk stille og rolig til ro om bord. Turen s\u00f8rover gikk som en dr\u00f8m p\u00e5 speilblankt hav. Selv om det var fredag ettermiddag gikk resten av turen hjemover fra Bergen som smurt, og jeg kunne logge meg ut av rundreisa i Avaldsnesveien N\u00e5r jeg i ettertid tenker tilbake p\u00e5 disse 14 dagene i mars, er det med en stor takknemlighet til de av v\u00e5re medlemmer som arrangerer slike kurs - men ikke minst ogs\u00e5 til alle medlemmene som stiller opp p\u00e5 de kurs som arrangeres rundt om i v\u00e5rt langstrakte land. Uten dere ville slike kurs aldri kunne latt seg gjennomf\u00f8re. Vi som stiller som forelesere er priviligerte som f\u00e5r lov til \u00e5 m\u00f8te dere og v\u00e6re sammen med dere. Takk skal dere ha\\! Odd Magne PS: Hvem var byggherren? \u00d8verst: Parti fra Vestkapp. Nederst: Loen - fagre Loen. Sola i vest 8 9\n\n\n\n6 Kortkurs og \u00e5rsm\u00f8te i NTL-Skatt i M\u00f8re og Romsdal \u00c5rsm\u00f8te og dagskonferanse i NTL-Skatts avdeling ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker NTL-Skatt s avdelingen ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker hadde \u00e5rsm\u00f8te 17. mars. I forbindelse med \u00e5rsm\u00f8tet ble det ogs\u00e5 avholdt en dagskonferanse. Kortkurset og \u00e5rsm\u00f8tet samlet over 40 medlemmer, noe vi i styret var godt forn\u00f8yd med\\! Her et lite utdrag av forsamlingen\\! Erling var en engasjert foreleser. Dagskonferansen og \u00e5rsm\u00f8tet ble avholdt p\u00e5 Residence Hotel og var meget vellykket. 24 medlemmene deltok p\u00e5 konferansen. I disse omstillingstider kommer en selvf\u00f8lgelig ikke utenom ROS. ROS var hovedtemaet p\u00e5 konferansen. Erling Broen var foreleser fra NTL-Skatt sentralt og loset forsamlingen trygt gjennom programmet. I tillegg til ROS, hadde vi blant annet en gjennomgang av aktuelle saker som foreningen arbeider med og en gjennomgang av pensjonskomiteens innstilling. P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet ble Geir H\u00f8yland gjenvalgt som leder. Foreleser Erling sammen med avdelingsleder og fylkestillitsvalgt Rita. Nord-Tr\u00f8ndelagsavdelingen med kortkurs og \u00e5rsm\u00f8te Av Inge Sve\u00e5s Foreleser fra landsforeningen var v\u00e5r alltids engasjerte Odd Magne Persson, som vi her ser i full utfoldelse\\! I n\u00e6rmest v\u00e5rlige omgivelser p\u00e5 Hotel Alexandra i Loen avviklet avd kortkurs og \u00e5rsm\u00f8te mars av Sonja Moltumyr Avdelingen hadde bes\u00f8k av Erling Broen, sekret\u00e6r i landsforeningen sentralt, til \u00e5 forelese over temaene Tjenestemannslov og ROS. Samtidig flettet han naturlig inn tema som budsjett og ikke minst Pensjonskommisjonens innstilling. Erling tok seg ogs\u00e5 tid til \u00e5 prate litt om hva Landsforeningen sentralt hadde arbeidsoppgaver. Kurset ble gjennomf\u00f8rt 11. og 12. mars p\u00e5 Grand Hotell i Steinkjer og samlet om lag 25 deltakere. P\u00e5 kursets f\u00f8rste kveld avviklet ogs\u00e5 avdelingen sitt \u00e5rsm\u00f8te. Av valgene kan nevnes at sittende avdelingsleder Rita Stensmur Susegg, ble gjenvalgt og innev\u00e6ende periode ogs\u00e5 som fylkestillitsvalgt. Hovedtema for kortkurset var reorganisering av skatteetaten. I tillegg ble det foretatt en gjennomgang av medbestemmelse for tillitsvalgte, og fokus p\u00e5 hva de tillitsvalgte kan gj\u00f8re for det enkelte medlem. Denne bolken var det Marit Thorstensen som sto for, da Oddemann dessverre m\u00e5tte forlate oss litt tidligere enn planlagt\\! N\u00e5 var det slik at en del av oss hadde h\u00f8rt budskapet til Odd Magne f\u00f8r, og noen fant det derfor for godt \u00e5 sysle med litt andre ting under forelesningen, her representert av et fantastisk byggverk av tannpirkere\\!\\!\\! P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet ble det gjenvalg p\u00e5 samtlige i styret. Arve Einang, Nordre Sunnm\u00f8re LK, fortsetter derfor som leder for avdelingen og Marit Thorstensen, Romsdal LK, fortsetter som nestleder og fylkestillitsvalgt. Her ser vi det nye styret: Bakerst fra venstre: Lars Petter Lilleb\u00f8, styremedlem Arve Einang, leder Stein H\u00f8gseth, studieleder Jan Olav Pedersen, kasserer. Fremst fra venstre: Marit Thorstensen, nestleder Ellen Bj\u00f8rbak, styremedlem Sonja Moltumyr, sekret\u00e6r. God lunsj ble servert i hotellets restaurant. Til venstre gjenvalgt leder Geir H\u00f8yland En del av deltakerne Deler av tilh\u00f8rerne\n\n\n\n7 NTL-Skatt, Vest-Agder Kortkurs i Aalborg mars NTL-Skatt sjekket ut nye lokaliteter Avdelingen har arrangert sine kortkurs i Danmark i en \u00e5rrekke. Denne gangen hadde vi valgt ut dagsaktuelle tema i den formelle delen, pensjonsreformen og ROS. Odd Magne Person er en drivende dyktig foreleser, som fenget forsamlingen fra f\u00f8rste stund. I tillegg et sv\u00e6rt interessant bes\u00f8k hos Told/Skat s kontor i Aalborg, som fra 1990 hadde hatt 5 omstillingsfaser. Status i dag er at Danmark er i ferd med \u00e5 etablere seg tilbake til fagkompetent ledelse, som vi ganske nylig har forlatt\\!\\! Chef ved Told/Skat i Aalborg redegjorde for \u00abtraumene\u00bb i de ulike omstillingsfasene, men konkluderte med at de n\u00e5 igjen var p\u00e5 rett vei. Strukturen har blitt sv\u00e6rt spredt, men organisasjonen er uansett avhengig av kombinasjonsledere med leder- og fagkompetanse. Men denne gangen kom ogs\u00e5 et uvanlig og uannonsert tema. Grete og Jan \u00f8nsket \u00abi det stille\u00bb \u00e5 kartlegge hva som egentlig skjer under en forelesning\\! Vi kan skrive under p\u00e5 at det var sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 holde latteren unna i l\u00f8pet av kartleggingen. Til orientering hadde vi en Nokia med lydm\u00e5ler, som herved kan dokumentere Odd Magne s engasjement. Spesielt i begynnelsen av viktige setninger med \u00abslagkraftig\u00bb innhold\\! Som alle ser hadde vi et kjempekurs med Odd Magne. En sv\u00e6rt likandes kar med karma som kan ta pusten av b\u00e5de lydm\u00e5lere og forsamling. Vi takker deg Odd Magne, og h\u00e5per at fruen ventet til avtalt tid i Mortavika p\u00e5 din hjemvei\\! Du er velkommen tilbake\\! Kanskje allerede i 2005/2006 hvis Rogaland/Agder/Telemark \u00abfusjoneres\u00bb\\! Med vennlig hilsen fra oss her i S\u00f8r\\! Jan Hedenstad LOGG FRA TORSDAG 4. MARS 2004: (fremf\u00f8rt under \u00e5rsm\u00f8temiddagen) KL: Hvem: Hendelse: Odd Magne Plenums-start RAS(S)/ROS Odd Magne Ble m\u00e5lt til 82 desibel Aud Nixon Sovnet, og lente hodet mot lysbryter. Slo av lyset\\! Odd Magne Ble m\u00e5lt til 84 desibel Arnfinn Odderdal Var sv\u00e6rt v\u00e5ken og observant Wenche L. Olsen Kl\u00f8dde seg kraftig i hodet Aud Nixon Sovnet p\u00e5 nytt, og slo av lyset en gang til Odd Magne Ble m\u00e5lt til 79 desibel Helge S. Hansen Forlot lokalet (WC?) Helge S. Hansen Tilbake med eple (?) Odd Magne Ble m\u00e5lt til 81 desibel Odd Magne Etter pause ble han minnet p\u00e5 at vi hadde snakket om samvarians Odd Magne Ble m\u00e5lt til 82 desibel Arnfinn Odderdal Noterer flittig, men hva?\\! (Engelsk liga eller V-5) Randi Eik Spiste gammel sjokolade (forrige kurs?) Inger Henriksen Ankom lokalet 1 time og 19 min for sent Sverre Simonsen Sm\u00f8rer sine s\u00e5re lepper Jan Hedenstad Strakk seg, spesielt med venstre arm, og fikk ordet Odd Magne Ble m\u00e5lt til 78 desibel Jan Hedenstad Strakk seg, spesielt med h\u00f8yre arm, og fikk ordet Aud Nixon Spurte om Odd Magne kunne trekke for gardinen. Fikk ikke sove med lyset midt i \u00f8ynene Inger Henriksen Dro over leppene med Lip-gloss Grete Klev Spurte Jan om vi ikke snart var ferdig med kartleggingen Odd Magne Ble m\u00e5lt til 79 desibel Roar Tryfoss og Helge S. Hansen Br\u00f8t sammen i \u00abstille\u00bb latter Grethe Ugland Forlot lokalet? Grethe Ugland Kom tilbake til oss\\! Odd Magne Ble m\u00e5lt til 83 desibel Den 9. og 10. mars hadde NTL- Skatt 3-06 S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag kortkurs p\u00e5 Scandic Nedre Elvehavn som er et ny\u00e5pnet hotell i Trondheim. Det er alltid en sjanse \u00e5 ta n\u00e5r hotellet ikke er innkj\u00f8rt. De hadde store problemer med ventilasjonsanlegget og etter noen timer var det nesten flere som hadde ytterjakkene p\u00e5 enn de som var uten. Den andre dagen var en del mer kledd for en tur i marka en kald vinterdag enn et m\u00f8te innend\u00f8rs midt i byen. Ser man bort fra dette var m\u00f8telokalene bra. P\u00e5 kortkurset var det tett opp under 40 deltakere. Noe som vi er godt forn\u00f8yd med. Kortkurset startet med at Tore Aasbj\u00f8rg fra SpareBank1 ga oss noen nyttige tips om LO-fav\u00f8r. Resten av kortkurset hadde Bente N. Holt i sin hule h\u00e5nd. Hun tok for seg aktuelle temaer som stressmestring, motivasjon og forhandlingsteknikk. Vi skulle blant annet gjennomf\u00f8re en test for \u00e5 se hvordan vi taklet stressniv\u00e5et p\u00e5 jobben. Det var positivt at det ut fra testen s\u00e5 ut som om forsamlingen taklet stressniv\u00e5et rimelig bra. En f\u00e5r h\u00e5pe at testen ga et riktig resultat. \u00c5rsm\u00f8te og hedersbevisninger P\u00e5 kvelden den 9. mars ble det avholdt \u00e5rsm\u00f8te med middag etterp\u00e5. Det var ca 40 deltakere p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Hans Aavik med sin erfaring ledet forsamlingen gjennom m\u00f8tet p\u00e5 en fin m\u00e5te. M\u00f8tet ble avsluttet ved at hedersmerke og diplom for 40 \u00e5rs medlemsskap i LO ble utdelt til Elsa Eidstumo. Siden vi hadde nestlederen tilstede, var det kjempefint at hun ville overrekke hedersbevisningen. Under \u00e5rsm\u00f8temiddagen fikk Arve Vasskog utdelt n\u00e5l for 25 \u00e5rs medlemsskap i NTL. Grete Lill Moe fikk utdelt n\u00e5l for 25 \u00e5rs medlemsskap etter kortkursets f\u00f8rste dag. De 6 andre som har gjort seg fortjent til hedersmerket vil f\u00e5 disse senere. Mona Berg Moen benyttet anledningen til \u00e5 takke Jan Ove Gisvoldl\u00f8kk for sin gode innsats for foreningen. Mona sendte samtidig noen tanker til Nina S\u00e6ther Christoffersen som ikke hadde anledning til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 m\u00f8tet. Begge gir seg som styremedlemmer etter at de har v\u00e6rt sentrale personer i styret i mange \u00e5r. Valg: Leder: Mona Berg Moen, FSK (ny gjenvalg) Nestleder: Knut Bye, Trondheim (gjenst\u00e5r 1 \u00e5r) Hedersmerke og diplom for 40 \u00e5rs medlemsskap i LO ble utdelt til Elsa Eidstumo av nestleder i NTL- Skatt Bente N. Holt. Sekret\u00e6r: Stein Lundemo, Trondheim (ny) Kasserer: Orhan Kreso, FSK (gjenst\u00e5r 1 \u00e5r) Styremedlem/Studieleder: Karl Inge Klausen, Melhus (ny som studieleder var tidligere styremedlem). Styremedlem/Ungdomskontakt: Georg Larsen, Fosen (ny gjenvalg). Styremedlem: Tove Falm\u00e5r, Trondheim (ny - gjenvalg). Styremedlem: Heidi Stavrum, FSK (ny) Varamedlem: Gerd Ekenes, Melhus (ny-gjenvalg) Varamedlem: H\u00e5kon Hovstein,FSK (ny- gjenvalg) Varamedlem: Elsa Eidstumo, (ny-gjenvalg) Fylkestillitsvalgt: Trond Tidslevold, Trondheim (ny- gjenvalg) Vara fylkesstillitsvalg: Arve Vasskog, Orkdal (ny) Revisor 1: Ragnhild Grinde, Trondheim (ny-gjenvalg) Revisor 2: Erik Tore Lyngstad, FSK (ny- tidligere vararevisor) 1.vara revisor: Cathrine S\u00e6ther Klevjer, FSK (gjenst\u00e5r et \u00e5r) 2.vara revisor: Torbj\u00f8rn Sande, Oppdal (ny) Valgkomite: \u00c5shild Lang\u00f8rgen, FSK (ny). Monica Iversen, FSK (ny). Jan Ove Gisvoldl\u00f8kk, Orkdal (ny). Tove Uglem (ny-gjenvalg) Rammeavtale om frivillig fratredelse Rammeavtale om frivillig fratredelse fra skatteetaten ble inng\u00e5tt mellom organisasjonene og SKD h\u00f8sten Til fellesm\u00f8tet i mars hadde NTL-Skatt bedt SKD om en redegj\u00f8relse for i hvilket omfang avtalen er tatt i bruk i de enkelte budsjettomr\u00e5der, hvilke av tiltakene som er anvendt, hvor mange s\u00f8knader som er avsl\u00e5tt m.m. SKD kunne da opplyse at det s\u00e5 langt i 6 tilfelle er inng\u00e5tt slike individuelle avtaler. NTL-Skatt har tatt opp f\u00f8lgende krav ifm. rammeavtalen som SKD n\u00e5 skal vurdere n\u00e6rmere: Vi forutsetter selvsagt at avtalen skal gjelde i alle fylker, og at dette blir presisert til FSK Satsene i avtalen for sluttvederlag og studiest\u00f8tte oppjusteres i henhold til den sentrale virkemiddelavtalen i staten Avtalen m\u00e5 vurderes videref\u00f8rt etter utl\u00f8p, dvs. utgangen av\n\n\n\n8 NOU2004:1 Modernisert folketrygd Nedenfor f\u00f8lger et konsentrat av NTL-Skatts h\u00f8ringsuttalelse til forbundet tidligere i v\u00e5res, ang\u00e5ende pensjonskommisjonens innstilling. Folketrygden skal v\u00e6re b\u00e6rebjelken i pensjonsordningen. NTL-Skatt er av den oppfatning at folketrygden ogs\u00e5 i framtiden skal v\u00e6re b\u00e6rebjelken i pensjonsordningen. Vi vil derfor konsekvent avvise forslag som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 privatisere hele eller deler av folketrygden. Modernisert folketrygd med en n\u00e6rmere sammenheng mellom den enkeltes inntekt og pensjon. Kommisjonen foresl\u00e5r en pensjonsopptjening hvor alle \u00e5r i arbeid tas med n\u00e5r alderspensjon skal beregnes. Man foresl\u00e5r \u00e5 fjerne dagens beste\u00e5rsregel. Forslaget er usosialt og rammer ikke minst kvinner som tradisjonelt ikke har hatt l\u00f8nnet arbeid og/eller har hatt deltidsstilling i perioder av livet. Gunstigere regler for opptjening av pensjon ved ul\u00f8nnet omsorgsfrav\u00e6r hvor den enkeltes inntekt f\u00f8r ul\u00f8nnet omsorgsfrav\u00e6r skal danne grunnlag for beregningen vil neppe kompensere dette. I Statens Pensjonskasse (SP) er opptjeningstiden 30 \u00e5r for full pensjon. Det har tidligere v\u00e6rt antydet en samordning av reglene i SP og folketrygden mht. opptjeningstid (40 \u00e5r). En slik samordning vil vi motsette oss. Alternativet til beste\u00e5rsregelen vil i tilfelle v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke denne til 30 \u00e5r, slik at den blir lik opptjeningstiden for full pensjon i SP. Fleksibel pensjonsalder i folketrygden fra fylte 62 \u00e5r. Kommisjonen foresl\u00e5r at det innf\u00f8res en fleksibel pensjonsalder i folketrygden fra fylte 62 \u00e5r der hovedprinsippet er at den enkelte selv skal m\u00e5tte dekke hoveddelen av kostnadene dersom han eller hun velger \u00e5 g\u00e5 av tidlig. Vedkommende vil imidlertid f\u00e5 tilsvarende h\u00f8yere pensjon ved \u00e5 arbeide lengre. Slik kommisjonens forslag er utformet vil det v\u00e6re inntektens st\u00f8rrelse som kommer til \u00e5 avgj\u00f8re hvorvidt det skal v\u00e6re mulig \u00e5 g\u00e5 av tidlig. For \u00e5 kunne benytte seg av tidlig pensjonering m\u00e5 man ha opparbeidet en minimumspensjon p\u00e5 ca kroner. Dette forutsetter en gjennomsnittsinntekt p\u00e5 n\u00e6rmere kroner i 40 \u00e5r. NTL-Skatt kan ikke akseptere forslaget om at de som m\u00e5 slutte tidlig i yrkeslivet skal straffes gjennom kraftig reduserte pensjoner livet ut. Angrepene p\u00e5 AFP er usosiale og vitner om manglende innsikt i arbeidslivets harde virkelighet for mange. Kommisjonens angrep p\u00e5 Avtalefestet Pensjon (AFP) m\u00e5 avvises. Kommisjonen anviser ingen alternative l\u00f8sninger for \u00absliterne\u00bb i arbeidslivet. Omgj\u00f8ring av offentlig tjenestepensjon til nettoordning. Kommisjonen foresl\u00e5r \u00e5 erstatte dagens ordning med et bruttosystem for beregning av pensjonen med et nettosystem. Det hevdes at dagens ordning hindrer mobilitet i arbeidslivet og forslaget begrunnes blant annet med at det vil bli enklere \u00e5 ta med seg og legge sammen opptjente pensjonsrettigheter ved skifte av arbeid mellom offentlig og privat virksomhet. En god pensjonsordning har v\u00e6rt et av de fremste virkemidlene for \u00e5 rekruttere arbeidstakere til statlig virksomhet som normalt har hatt et lavere l\u00f8nnsniv\u00e5 enn privat sektor. NTL-Skatt vil ikke akseptere noen endring av pensjonssystemet i staten som svekker rettigheter som er fremforhandlet og som vi gjennom alle \u00e5r har betalt pensjonsinnskudd for. Historisk sett har arbeidstakerne i staten betalt kostnadene for den pensjonsrettighet som er opparbeidet. \u00c5 hevde at \u00e5 beholde statens pensjonsordning er urettferdig overfor ansatte i privat sektor, og m\u00e5 av denne grunn reduseres, vitner i beste fall om historiel\u00f8shet. Det at enkelte arbeidstakere har d\u00e5rligere ordninger enn andre kan etter v\u00e5r mening aldri v\u00e6re noen grunn til \u00e5 redusere opparbeidede, fremforhandlede rettigheter for de som har gode ordninger. Finansiering NTL-Skatt er enig med kommisjonen i at det b\u00f8r etableres ett pensjonsfond av dagens petroleumsfond og folketrygdfondet, og forvaltet p\u00e5 samme m\u00e5te som i dag. Vi er av den oppfatning at folketrygdens tilleggspensjon skal finansieres ved et pensjonsfond. Grunnsikringen skal finansieres gjennom bevilgning over statsbudsjettet. NTL-Skatt vil peke p\u00e5 at det er mulig \u00e5 \u00f8ke skatteinngangen, og derved finansiere en st\u00f8rre del av pensjonsutgiftene. Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter; en av dem er \u00e5 \u00f8ke skattene, mens en annen vil v\u00e6re \u00e5 styrke skatte- og avgiftskontrollen. Man ansl\u00e5r i dag at betydelige bel\u00f8p unndras beskatning. Ved \u00e5 styrke skatte- og avgiftskontrollen vil man kunne trappe opp kampen mot svart arbeid og \u00f8konomisk kriminalitet, samtidig som man vil sikre inntekter som vil kunne brukes til \u00e5 finansiere fremtidige pensjoner NTL-Skatt kan ikke st\u00f8tte en finansiering av den fremtidige folketrygden basert p\u00e5 b\u00f8rsspekulasjon, eller individuelle ordninger for den enkelte. Erfaringen fra andre land viser at selv om gevinstpotensialet kan ligge der, er sannsynligheten likevel st\u00f8rre for at den alminnelige borger vil tape p\u00e5 en slik ordning. NTL-Skatt kan ikke akseptere at folks pensjonsinnbetalinger forsvinner som f\u00f8lge av spekulasjon. Av denne grunn er det viktig at finansieringen forankres i statlige fond og garantier fremfor private selskaper og b\u00f8rs. Odd Magne vil fortsatt v\u00e6re v\u00e5r prim\u00e6re kanal for informasjon. Imidlertid er det v\u00e5rt \u00f8nske \u00e5 kunne tilby deg andre tjenester og informasjon i tillegg. Derfor hjemmesiden. Du kan abonnere p\u00e5 nyhetsbrev p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside. Ved \u00e5 registrere din e-postadresse under valget \u00abNyhetsbrev\u00bb og trykke \u00absubmit\u00bb vil funksjonen sende deg en e-post hver gang vi legger ut en ny artikkel p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside. \u00d8nsker du \u00e5 avbestille nyhetsbrevene, er dette like enkelt. Enten f\u00f8lg oppgitt sti-navn p\u00e5 tilsendt e-post, eller g\u00e5 inn p\u00e5 nyhetsbrev p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside og velg \u00abMeld deg av\u00bb. P\u00e5 hjemmesiden v\u00e5r vil du finne lenker til andre hjemmesider, bla. LO-fav\u00f8rs og NTL s. Utforsk gjerne hjemmesiden og gi oss tilbakemelding dersom noen av lenkene ikke fungerer eller du har tips om andre interessante hjemmesider vi b\u00f8r se n\u00e6rmere p\u00e5 og eventuelt lage en lenke til. For de av dere som har v\u00e6rt inne p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider, er denne web-adresse kjent. For andre er den kanskje mindre kjent. Etter at vi la om v\u00e5r hjemmeside for vel et \u00e5r siden, har vi hatt over treff p\u00e5 v\u00e5r nye hjemmeside. April 2004 ser ut til \u00e5 bli den beste m\u00e5neden med gjennomsnittlig 645 treff pr. dag. Det er mellom klokken og at trafikken er st\u00f8rst. Og statistikken viser at vi har personer som treffer v\u00e5r side med sine s\u00f8k over hele verden. Det er hyggelig at v\u00e5re sider leses av folk over hele verden, men v\u00e5re sider er f\u00f8rst og fremst lagd for at DU skal f\u00e5 informasjon som VI mener kan v\u00e6re viktig for DEG. Derfor er det v\u00e5rt \u00f8nske at flest mulig av v\u00e5re medlemmer som har denne mulighet, bruker v\u00e5r hjemmeside som en supplerende informasjonskanal. Hjemmesiden inneholder ogs\u00e5 mange interessante fagartikler, ofte sakset fra media og presse. Hurtiginfo og Rundskriv Vi har ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 lage et diskusjonsforum, men dette har forel\u00f8pig ikke tatt av N\u00e5r dette leses, er l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret muliges opp og avgjort. V\u00e5rt m\u00e5l er imidlertid \u00e5 bruke hjemmesiden som en ekstern informasjons- og kommunikasjonskanal i tilfelle streik. Dersom det blir streik vil vi normalt ikke ha tilgang til arbeidsgivers kontortekniske utstyr, herunder EDB-system. For at informasjon skal kunne g\u00e5 uhindret vil vi v\u00e6re avhengige av at det lokalt opprettes alternative e-postgrupper som kan distribuere informasjon ut til medlemmene v\u00e5re. Hjemmesiden vil da spille en viktig rolle i \u00e5 spre informasjon hurtig. S\u00e5 derfor: ta deg en tur innom v\u00e5r hjemmeside med jevne mellomrom. Abbon\u00e9r gjerne p\u00e5 v\u00e5re nyhetsbrev. Kan hende finner du noe som vedr\u00f8rer nettopp deg og din arbeidssituasjon. Odd Magne 14 15\n\n\n\n11 B-Blad Returadr.: NTL Skatt Folkets Hus, rom 504 Youngsgt. 11, 0181 Oslo Medlemsavtale mellom NTL Skatt og Statoil NTL Skatt og Statoil har fornyet samarbeidsavtalen som inneb\u00e6rer at v\u00e5re medlemmer vil f\u00e5 mange gode tilbud p\u00e5 Statoilstasjonene. Drivstoffrabatt NTL Skatt - medlemmer vil fortsatt f\u00e5 en drivstoffrabatt p\u00e5 36 \u00f8re pr liter uavkortet, uten den differensiering av rabatten som Statoil orienterte sine kunder om i vinter. Mange NTL-Skatt-medlemmer har et Statoil-kort, men forutsetningen for \u00e5 f\u00e5 36- \u00f8re-rabatten fratrukket den m\u00e5nedlige fakturaen, er at du er tilsluttet avtalen mellom NTL- Skatt og Statoil. NTL-Skatt har sendt ut til v\u00e5re lokalavdelinger elektronisk det skjema som skal benyttes for \u00e5 tiltre avtalen, og eventuelt \u00e5 bli Mastercard-kunde. Ta utskrift av skjemaet, fyll ut og send det til adressen: Statoil Mastercard, Nordea Skanning, Sentrum, 0109 Oslo, ev. ring Statoils Kundeservice p\u00e5 tlf (Husk \u00e5 oppgi at det gjelder medlemstilbudet til NTL-Skatt). De som i dag er tilsluttet avtalen, trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re noe ifm. fornyelsen av v\u00e5r rammeavtale. MasterCard uten \u00e5rs - og fakturagebyr En viktig nyhet er at du kan f\u00e5 det nye Statoilkortet med MasterCard uten \u00e5rs - og fakturagebyr. Det betyr at kortet kan brukes b\u00e5de hos Statoilstasjonene og hos alle MasterCards 30 millioner brukersteder verden over. Det vil si over alt hvor du m\u00f8ter MasterCard- logoen, i butikker, p\u00e5 restauranter og hoteller, hos flyselskaper, i minibanker - og p\u00e5 Statoils bensinstasjoner. Kortet har verken \u00e5rs - eller fakturagebyr. Med dette sparer du gebyrutgiftene du eventuelt har for tilsvarende kort i dag. Gullkort for de beste kundene Statoil MasterCard finnes i 2 varianter, standard bl\u00e5tt og gull. Gullkortet tildeles kunder med kj\u00f8p over kroner siste 12 m\u00e5neder. Gullkortet gir ytterligere fordeler - dette gjelder selvsagt ogs\u00e5 for medlemmer i NTL Skatt. 20\n\n### Etter et kort stopp p\u00e5 Kvits\u00f8y, gikk ferden videre til Skudeneshavn. Her er vi nesten ved fergeleiet i Skudeneshavn.\n\n Rapport fra Sofie Earl F\u00e6r\u00f8vig: F\u00f8rst vil jeg bare si at jeg f\u00f8ler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).\n\n### Tom-Titt-Tei. \u00abMi datter hu \u00e5t fem pai idag. Mi datter hu \u00e5t fem pai idag.\u00bb\n\n Tom-Titt-Tei Det var en gang en kvinne som bakte fem paier. Og da de kom ut av ovnen, var de s\u00e5 overstekt at skorpene var alt for harde \u00e5 spise. S\u00e5 hun sa til sin datter: \u00abDatter\u00bb, sa hun, \u00ablegg de derre\n\n### Mina kjenner et lite sug i magen nesten f\u00f8r hun \u00e5pner \u00f8ynene. Hun har gledet seg s\u00e5 lenge til denne dagen\\!\n\n### Referat fra m\u00f8te i h\u00e5ndballgruppa 25.02.2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c34d2f4-6f49-4709-80e0-16be2eafcd8d"} +{"url": "https://snl.no/fotografiers_rettsbeskyttelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:47Z", "text": "# fotografiers rettsbeskyttelse\n## Beskyttelse av fotografer\n\nFotografiske verk er fotografier som fyller det krav om avpreg av individuell, skapende \u00e5ndsinnsats fra opphavsmannens side som loven stiller til \u00e5ndsverk ellers. De vernes i alt vesentlig p\u00e5 linje med andre \u00e5ndsverk som er beskyttet etter reglene om opphavsrett.\n\nFotografiske bilder er fotografier som ikke kan ansees som \u00e5ndsverk. De vernes etter en egen bestemmelse i \u00e5ndsverklovens \u00a7 43a, som gir frembringerne av fotografiske bilder enerett til \u00e5 lage eksemplarer av bildene, og i noen grad til spredning og visning av dem. Eneretten varer i fotografens levetid og 15 \u00e5r etter hans d\u00f8d, dog minst 50 \u00e5r fra utl\u00f8pet av det \u00e5r bildet ble laget. Eneretten er p\u00e5 de fleste m\u00e5ter avgrenset p\u00e5 samme m\u00e5te som opphavsretten til \u00e5ndsverk, n\u00e5r det gjelder adgangen til \u00e5 lage kopier til privat bruk osv. Fotografen har rett til \u00e5 bli navngitt n\u00e5r bildet brukes, og har vern mot at det brukes p\u00e5 en m\u00e5te som krenker hans ideelle interesser etter samme regler som for opphavsmenn til \u00e5ndsverk.\n\nBeskyttelsen etter \u00a7 43a gjelder for fotografiske bilder som for f\u00f8rste gang er utgitt her i riket eller som er laget av noen som er statsborger i eller bosatt i eller har sete i et land innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det. Den gjelder ogs\u00e5 for fotografier som er innf\u00f8yd i bygninger eller faste anlegg i et land innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det.\n\nEttersom fotografiske bilder, i motsetning til fotografiske verk, ikke omfattes av Bernkonvensjonen eller Verdenskonvensjonen om opphavsrett, antas det at fotografiske bilder laget av fotografer fra land utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det ikke har vern etter \u00a7 43a (n\u00e5r bortses fra vern p\u00e5 grunnlag av utgivelse i Norge).\n\n## Beskyttelse av avbildede personer\n\nFor personfotografier \u2013 verk s\u00e5 vel som bilder \u2013 gjelder visse s\u00e6rregler som gir en \u00abrett til det egne bilde\u00bb. Slikt fotografi kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Dog kan fotografen utstille det som reklame for sin virksomhet s\u00e5fremt den avbildede ikke forbyr det. Dessuten kan personfotografi gjengis eller vises offentlig uten den avbildedes samtykke dersom det har aktuell eller allmenn interesse, dersom personbildet er mindre viktig i forhold til hovedinnholdet i fotografiet, og dersom fotografiet viser forsamlinger, folketog i friluft eller begivenheter m.m. som har allmenn interesse, og dersom det gjelder bruk i skrift av biografisk innhold, eller bruk i etterlysning, etterforskning eller som bevismiddel. Jfr. personlighetsvern.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2703d9d8-fb6f-4602-96c8-49c33503b3e9"} +{"url": "https://snl.no/feijoada", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:16Z", "text": "# feijoada\n\n port., til *feij\u00e3o,* 'b\u00f8nne'\n\nFeijoada, brasiliansk nasjonalrett, en stuing av svarte b\u00f8nner, svinekj\u00f8tt (herunder ogs\u00e5 mindre \"edle\" deler som hale, \u00f8rer, labber og tunge), spekep\u00f8lse, l\u00f8k og hvitl\u00f8k. Serveres med kokt ris og ristet maniok (brasiliansk arrowrot). If\u00f8lge tradisjonen var feijoada opprinnelig festmat for de afrikanske slavene p\u00e5 Brasils godser, men den har etter hvert spredd seg til alle samfunnsklasser og serveres p\u00e5 faste ukedager, vanligvis onsdag og l\u00f8rdag.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Arntzen, Jon Gunnar. (2009, 14. februar). Feijoada. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/feijoada.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Jon Gunnar Arntzen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c748248-0ffe-4073-97f4-ffb488d15326"} +{"url": "http://fragmenter-elin.blogspot.com/2011/09/nytt-i-pyle-butikken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:51Z", "text": "\n\n## Thursday, September 22, 2011\n\n### Nytt i P\u00f8yle-butikken\n\nNoen nye ting er lagt ut til salgs i **P\u00f8yle-butikken**. Enda et vognteppe, en gammel og vakker termos i mint og en ekstremt kul vekkerklokke (som min kj\u00e6re desverre ikke er like begeistret for som meg...). \n \n\n\n\n \nJeg minner om at det er en sjanse for \u00e5 vinne vognteppet i min **GiVekk.** \n \nHa en nydelig kveld \u2665\u00a0 \n \n**\\* \\* \\*** \n \n**Elin Pelin P\u00f8yle\u00a0** \n\n Posted by Fragmenter at 4:56 PM \n\n1. \n \n En rosa fuglSeptember 22, 2011 at 9:37 PM\n \n Fine ting\\! :D Tar meg en tur i butikken din jeg:) Har ogs\u00e5 en give away, om du ikke har f\u00e5tt med deg det :)\n \nS\u00e5 hyggelig at du tar deg tid til \u00e5 skrive litt:-)\n\n \n \n \n \n Haven d\u00e6kket med sne, forh\u00e5bentlig sidste gang denne for\u00e5r. \n\n - {Fabelaktig}\n \n \n \n - Mrs Hardy\n \n \n Ta deg et smil\\! \n\n - gult hus i svingen\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b64318e-ac11-4f3b-ae39-2c6f2f6a4e0c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Inga_fra_Varteig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:20Z", "text": "# Inga fra Varteig\n\n\n\nBirkebeinerne flykter med Ingas s\u00f8nn, kongsemnet H\u00e5kon, til Nidaros i 1206 Maleri av Knud Bergslien fra 1869.\n\n**Inga fra Varteig** (f\u00f8dt omkring 1185, d\u00f8d 1234) var elskerinne eller frille til kong H\u00e5kon Sverresson av Norge, f\u00f8dte s\u00f8nnen H\u00e5kon H\u00e5konsson utenfor ekteskap, og bar senere jernbyrd for \u00e5 bevise sannheten om s\u00f8nnens kongsarv. Hun har spilt en betydelig rolle i Norges historie. Hun spiller en sentral rolle i Henrik Ibsens skuespill *Kongsemnerne*, som introduserte navnet \u00abInga fra Varteig\u00bb som hun har blitt kalt siden.\n\nHun omtales i historisk litteratur som Inga fra Varteig uten at det er kildebelegg for at det var der hun kom fra. Sagaen sier bare at H\u00e5kon Sverreson kom i kontakt med henne i Borg (dagens Sarpsborg). Sagaen sier ogs\u00e5 uttrykkelig at hun hadde slekt fra Varteig nord for Sarpsborg. Trolig h\u00f8rte hun til en bondeslekt herfra. Det lille vi vet om Inga er fra H\u00e5kon H\u00e5konssons saga, en kongesaga som er blitt skrevet i n\u00e6r kontakt med, og under kontroll av, H\u00e5kons s\u00f8nn Magnus Lagab\u00f8te. Det er p\u00e5fallende at sagaen forteller sv\u00e6rt lite om Ingas familie, alts\u00e5 H\u00e5kons morsfamilie. En hypotese g\u00e5r ut p\u00e5 at hun var av baglerslekt, og at dette bevisst er underkommunisert i sagaen.\n\nEtter sigende var Inga meget vakker. Under et opphold hos sin frende Audun, en av de gjeveste mennene i Borg (Sarpsborg), ble hun kjent med H\u00e5kon Sverresson. Bekjentskapet ble intimt og hun ble senere gravid med ham. If\u00f8lge H\u00e5kon H\u00e5konssons saga bodde \"Inga i kong H\u00e5kons hus, kongen delte seng med henne; H\u00e5kon Galen og flere av kongens betrodde menn visste om det\". Kanskje s\u00e5 hun sin framtidige elsker f\u00f8rste gang da han skulle hylles p\u00e5 Borgartinget i 1202.\n\n## Arvestriden etter kong H\u00e5kon Sverresson\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nH\u00e5kon Sverresson regjerte i knappe to \u00e5r. Han d\u00f8de br\u00e5tt nytt\u00e5rsdagen i 1204, bare noen m\u00e5neder f\u00f8r s\u00f8nnen ble f\u00f8dt, og det ble p\u00e5st\u00e5tt at han ble forgiftet. Ryktene sa at det var hans stemor, enkedronning Margrete, som hadde forgiftet ham.\n\nMed kongens d\u00f8d ble Norge igjen utstabilt, og landet ble delt mellom profesjonelle krigere med baglere p\u00e5 den ene siden og birkebeinere p\u00e5 den andre. Folk flest, b\u00f8nder og lendmenn, var trette av krig og u\u00e5r.\n\nBirkebeinerne valgte fram barnekongen Guttorm Sigurdsson, en s\u00f8nnes\u00f8nn av kong Sverre, men han d\u00f8de samme \u00e5r. Baglerne fremmet Filippus Simonsson, datters\u00f8nn av Harald Gilles dronning og s\u00f8sters\u00f8nn av den krigerske Oslo-bispen Nikolas Arneson. Det var derfor ytterst farlig \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 en potensiell tronarving midt i sentrum av baglerriket. Inga var i en s\u00e6rdeles vanskelig situasjon. Mens hun var gravid ble hun sveket av sine frender. Hun m\u00e5tte vandre hjemmefra og ble mottatt av Erland p\u00e5 Huseby i Eidsberg. Hun ble deretter innkvartert hos en Trond prest p\u00e5 Folkenborg i Eidsberg, et par kilometer nord for Huseby, da hun i 1204 f\u00f8dte H\u00e5kon. Et barn som, for enkelte grupper, spesielt baglerne ledet av biskop Nikolas Arneson, var en trussel som m\u00e5tte elimineres. Biskop Nikolas hadde selv kongskrav til tronen ved \u00e5 v\u00e6re s\u00f8nn av Harald Gilles enke Ingerid og var en innbitt motstander av kong Sverre og hans krets.\n\n## P\u00e5 flukt vinterstid\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nJuleaften i 1205 dro Inga med lille H\u00e5kon til Hamar, men av frykt for baglerne som lette etter barnet, reiste hun straks videre til Lillehammer og gjemte seg der i julen. I januar 1206 dro en flokk birkebeinere p\u00e5 ski over fjellet fra Lillehammer til \u00d8sterdalen, forfulgt av baglerne. De hadde med seg den halvannet \u00e5r gamle H\u00e5kon. Moren Inga var ogs\u00e5 med i f\u00f8lget. Birkebeinerflokken var p\u00e5 vei nordover Opplandene for \u00e5 bringe s\u00f8nnen til kongsg\u00e5rden i Nidaros, hvor birkebeinerne sto sterkt og gutten ville v\u00e6re trygg.\n\nFra Lillehammer dro de \u00f8stover fjellet; de mente det var risikabelt \u00e5 fare den vanlige veien nordover Gudbrandsdalen. V\u00e6r og f\u00f8re var ikke p\u00e5 birkebeinernes side. Da uv\u00e6ret raste som verst, ble det bestemt at de to beste skil\u00f8perne, Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka, skulle dra i forveien og bringe gutten i sikkerhet.\n\nDe fant ly for gutten i ei utl\u00f8e, hvor de smeltet sn\u00f8 for \u00e5 gi ham \u00e5 drikke. Sagaen gir ingen grunn til \u00e5 tro at Inga var med p\u00e5 denne turen, selv om den ikke spesifikt nevner at hun ikke var det. De to birkebeinerne kjempet seg frem gjennom uv\u00e6ret, uten tanke p\u00e5 \u00e5 snu eller gi opp, for \u00e5 redde det barnet som de h\u00e5pet skulle bli Norges konge. \u00abP\u00e5 denne ferden sleit de mye vondt av styggev\u00e6r og frost og sn\u00f8.\u00bb\n\nBak sagaens knappe beretning ligger en dramatisk og historisk d\u00e5d som st\u00e5r sentralt i Norgeshistorien og fortsatt minnes i kunst og \u00e5rlige ski- og sykkell\u00f8p.\n\n\n\nLille unge H\u00e5kon hos Helge Vasse, fra gammelt stikk.\n\nH\u00e5kon H\u00e5konssons konged\u00f8mme fikk en trang f\u00f8dsel. Birkebeinerne gikk til valg i Nidaros med H\u00e5kon, frilles\u00f8nnen til H\u00e5kon Sverresson, som kongsemne. Jarl Skule B\u00e5rdsson som selv higet etter kongetronen, som halvbror av kong Inge B\u00e5rdsson, ble overrumplet.\n\nDet var et dristig prosjekt birkebeinerne fremmet. De krevde at man skulle ta hensyn til H\u00e5kon, se bort fra hans uekte f\u00f8dsel og det tvilsomme farskapet som man kun hadde Ingas ord for. Geistligheten i Nidaros nektet \u00e5 godta andre enn Skule B\u00e5rdsson, men erkebiskop Guttorm var p\u00e5 dett tidspunkt p\u00e5 visitas i H\u00e5logaland.\n\nBirkebeinerne satte hardt mot hardt og stevnet \u00d8yrating p\u00e5 egen h\u00e5nd, der veteranen fra kong Sverres dager, Dagfinn Bonde fra Bergen, la fram et brev fra birkebeinerne p\u00e5 Gulating som ikke ville godta andre enn H\u00e5kon H\u00e5konsson. Birkebeinerne fikk hyllet H\u00e5kon til tross for at prestene stridde imot og nektet \u00e5 b\u00e6re ut Hellig-Olavs skrin til \u00e5 sverge kongseden p\u00e5 og tillegg nektet de Inga \u00e5 b\u00e6re jernbyrd for s\u00f8nnen. Skule B\u00e5rdsson fortsatte \u00e5 s\u00e5 tvil om opphavet og nektet \u00e5 sverge ed til H\u00e5kon H\u00e5konsson.\n\nHyllingen ble gjentatt i Bergen noen m\u00e5neder senere og da sverget Skule eden, men utformet den slik at han selv ble medregent. Her fikk H\u00e5kon sverget kongseden p\u00e5 St. Sunnivas skrin.\n\n\n\nVarteigs kommunev\u00e5pen fra 14. desember 1979. Varteigs kommunev\u00e5pen inneholdt en symbolsk gjengivelse i heraldisk stil av **Inga fra Varteig** etter jernbyrden.\n\nIf\u00f8lge sagaen giftet Inga kongsmor, kort etter H\u00e5kons f\u00f8dsel i 1204, seg med birkebeinerh\u00f8vdingen Vegard fra Verdal. I dette ekteskapet f\u00f8dte hun senere s\u00f8nnen Olav Vegardsson.\n\nDette var ikke noe hinder for at hun i 1218, etter en del vanskeligheter, \u00abbar jern\u00bb for \u00e5 f\u00e5 frem sannheten om at kong H\u00e5kon er H\u00e5kon Sverressons s\u00f8nn. \u00abJernbyrd\u00bb kommer fra norr\u00f8nt *j\u00e1rnburdr* og betyr \u00e5 b\u00e6re gl\u00f8dende jern. Det var kirken som innf\u00f8rte troen p\u00e5 at sannheten ville bli bevist gjennom et rituale hvor en person tok et stykke jern fra kokende vann og s\u00e5 gikk ni skritt med det i hendene. Var hendene uskadd og uten branns\u00e5r en tid etter, hadde Gud selv tatt til stilling til skyld eller uskyld. Harald Gille (1130\u20131136) beviste p\u00e5 samme m\u00e5te sin rett til kongstronen ved \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 gl\u00f8dende jern. Paven gikk i mot dette i 1216 og kirken i Norge forb\u00f8d tradisjonen i 1247. I stedet avgjorde man tvister ved \u00e5 bruke vitner. Om og eventuelt hvordan Inga jukset i testen vet vi ikke i dag.\n\nInga ble aldri dronning, men hun er en av Norgeshistoriens mest s\u00e6regne skikkelser. Hun fikk oppleve \u00e5 se sin s\u00f8nn som Norges konge.\n\nEtter Vegards d\u00f8d i 1221 nevnes hun en og annen gang i H\u00e5kon H\u00e5konssons saga sammen med andre av hoffets damer. Inga d\u00f8de i Bergen i 1234.\n\nGunnar Reiss-Andersen skrev i 1940 diktet \u00abJernbyrd\u00bb hvor siste vers knytter jernbyrd med nasjonens tunge tak:\n\n*B\u00e6rer du jernbyrd mitt land?*\n\n*- Som en kongsmor, din like,*\n\n*bar dette brennende purpur*\n\n*for retten til riket.*\n\nUtenfor det tidligere kommunehuset i Varteig st\u00e5r en bauta til minne om Inga fra Varteig, som hun har blitt hetende etter at Henrik Ibsen skrev *Kongs-Emnerne*.\n\nIngal\u00e5mi, Norges st\u00f8rste skim\u00f8nstring for kvinner, er oppkalt etter Inga fra Varteig. Arrangementet starter fra Birkebeineren Skistadion i Lillehammer andre helgen i mars hvert \u00e5r. Det f\u00f8rste rennet i 1993 hadde 1638 p\u00e5meldte. Til Ingal\u00e5mi i 2002 meldte det seg over 5000 jenter i alle aldre.\n\n\u00abIngaleden\u00bb er en turmarsj til minne om Ingas flukt til Indre \u00d8stfold. Det arrangeres en gang \u00e5rlig, og g\u00e5r fra Varteig kirke til Folkenborg museum, i alt 33 km.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a438215-57f3-46b3-8d50-c60f56fee341"} +{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/_-kvenene-burde-fatt-mye-mer-1.11981432", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:14Z", "text": "# \u2013 Ingen b\u00f8r m\u00e5tte st\u00e5 med lua i handa\n\n\u2013 Jeg registrerer at man sammenligner st\u00f8tten til kvensk spr\u00e5k og kultur, med st\u00f8tte til samiske form\u00e5l. Hva om man heller sammenligner med st\u00f8tten til norsk spr\u00e5k og kultur?\n\n\n\n\n\nTor Emil Schanche Journalist\n\n Publisert 12.10.2014, kl. 09.00\n\n Oppdatert 12.10.2014, kl. 09.10\n\n\n\n**\u2013 Jeg tror det er viktig at vi jobber sammen for \u00e5 styrke v\u00e5re spr\u00e5k og kulturer. Da tror jeg vi kan oppn\u00e5 s\u00e5 mye mer.**\n\n\u2013 For \u00f8vrig er jeg glad for alle ildsjelene vi har, b\u00e5de i det kvenske og det samiske milj\u00f8et. De gj\u00f8r virkelig en veldig god jobb\\!\n\nUttalelsene kommer fra Kirsti Guvs\u00e1m (NSR), etter at man fra kvensk hold viste til den store forskjellen mellom bevilgninger til kvenske og samiske form\u00e5l, i forslag til neste \u00e5rs statsbudsjett.\n\nMens samiske form\u00e5l f\u00e5r foresl\u00e5tt nesten 900 millioner kroner, foresl\u00e5s det til sammenligning 3,6 millioner til kvenske form\u00e5l**.**\n\n## Forst\u00e5r kvensk skuffelse\n\nKirsti Guvs\u00e1m mener kvensk kultur og spr\u00e5k burde f\u00e5tt mye mer midler. Hun er enig med Egil Borch p\u00e5 flere punkter, og forst\u00e5r skuffelsen fra kvensk hold.\n\n**\u2013 Ingen burde m\u00e5tte st\u00e5 med lua i h\u00e5nda. Det hadde v\u00e6rt fint om staten hadde lagt mer ressurser inn i det spr\u00e5klige og kulturelle mangfoldet. Det tror jeg hadde v\u00e6rt veldig bra for alle og for samfunnet v\u00e5rt, sier Guvs\u00e1m.**\n\n### Minoritetsspr\u00e5kpakten\n\nDen europeiske pakten om regions- eller minoritetsspr\u00e5k (Minoritetsspr\u00e5kpakten) tr\u00e5dte i kraft 1. mars 1998.\n\nMinoritetsspr\u00e5kpakten definerer regions- og minoritetsspr\u00e5k som spr\u00e5k som tradisjonelt er brukt innenfor et bestemt territorium i en stat, av statsborgere som utgj\u00f8r en historisk gruppe som er i mindretall i befolkningen.\n\nDet er et politisk m\u00e5l at alle skal ha rett til spr\u00e5k og til \u00e5 f\u00e5 utvikle og bruke sitt eget nasjonale minoritetsspr\u00e5k.\n\nNorge har definert f\u00f8lgende spr\u00e5k som norske regions- eller minoritetsspr\u00e5k:\n\n - samisk\n - kvensk\n - romanes\n - romani\n\n**Kilde: Spr\u00e5kr\u00e5det**\n\n## \u2013 Sametinget st\u00f8tter kvenene\n\nSametinget har p\u00e5 flere politiske og finansielle omr\u00e5der st\u00f8ttet kvenene og kvenske tiltak.\n\n**Kirsti Guvs\u00e1m viser blant annet til at Sametinget bidrar \u00f8konomisk med st\u00f8tte til Storfjord spr\u00e5ksenter, som jobber med kvensk spr\u00e5k i tillegg til samisk.**\n\nKirsti Guvs\u00e1m mener fra Sametingets side blant annet vil at kvensk spr\u00e5k skal oppgraderes til s\u00e5kalt \u00abniv\u00e5 III\u00bb, i den Europeiske Pakten om Regions- eller Minoritetsspr\u00e5k *(se egen faktaboks)*.\n\nDette ville forpliktet norske myndigheter til \u00e5 st\u00f8tte kvensk spr\u00e5k, i st\u00f8rre grad enn i dag.\n\n\u2013 Det vil f\u00f8re til andre standarder for oppl\u00e6ring og undervisning i kvensk, i tillegg til mer synliggj\u00f8ring og bruk av spr\u00e5ket. Det h\u00e5per vi at vi f\u00e5r til, sier Guvs\u00e1m.\n\n - Les mer om minoritetsspr\u00e5kpakten p\u00e5 regjeringens nettsider *(ekstern lenke)*.\n\n## \u2013 Sametinget har mange ul\u00f8ste oppgaver\n\nKirsti Guvs\u00e1m finner sammenligningen mellom minoriteter urimelig.\n\n**\u2013 Hva med om man heller sammenligner med st\u00f8tten fylkeskommunene f\u00e5r?**\n\n\u2013 Jeg er skuffet over bevilgingene i budsjettet til samiske form\u00e5l, inkludert Sametinget. Vi har mange ul\u00f8ste oppgaver, som for eksempel Saemien Sijte, og flere andre kulturbygg. Vi trenger ogs\u00e5 mer midler til l\u00e6remidler. Det er heller ikke bra at st\u00f8tten til samiske aviser reduseres med 4 millioner.\n\n## Venstre skal \u00abse p\u00e5 saken\u00bb\n\nSametinget har i neste \u00e5rs statsbudsjett f\u00e5tt en \u00f8kning p\u00e5 2,7 %. fra i \u00e5r.\n\n\u2013 Dette utgj\u00f8r et reelt kutt siden det ikke er fullt ut kompensert for l\u00f8nns- og prisstigning.\n\n**\u2013 I tillegg har landsbruksministeren kuttet kuttet 6 millioner til Sametinget. Det betyr at det blir 4 millioner mindre \u00e5 fordele til jordbrukere i samiske omr\u00e5der. Det blir 2 millioner mindre over reindriftsavtalen, som betyr mindre til kombinasjonsn\u00e6ringer innen reindrift som for eksempel duodji, sier Kirsti Guvs\u00e1m.**\n\nVenstre har varslet forhandlinger med regjeringspartiene om bevilgningene til samiske form\u00e5l, f\u00f8r statsbudsjettforslaget legges frem for Stortinget.\n\n Publisert 12.10.2014, kl. 09.00\n\n Oppdatert 12.10.2014, kl. 09.10\n\n### Kvener\n\n - Kvener er navnet p\u00e5 en etnisk gruppe i Nord-Norge som nedstammer fra finske b\u00f8nder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland til Sverige og Nord-Norge i det 18. og 19. \u00e5rhundre.\n - Det finnes omtrent 10.000 - 15.000 kvener i dag.\n - Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998.\n - I 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspr\u00e5k i Norge.\n\nKilde: Wikipedia \n### NRK S\u00e1pmi anbefaler\n\n\n\n## Jovsset (25) forsvarer familiens levebr\u00f8d i retten\n\nMens Jovsset \u00c1nte kjemper mot staten for \u00e5 leve av rein, har s\u00f8ster M\u00e1ret \u00c1nne samlet en kunstnerflokk bev\u00e6pnet med spraybokser.\n\nAv Robin Mortensen\n\n\n\n## N\u00e5 m\u00e5 du oppdatere kanallista p\u00e5 DAB-radioen din\n\nFor \u00e5 sikre at radioen din fanger opp nye kanaler og endringer i DAB-sendernettene, b\u00f8r du oppdatere kanallista 11. januar.\n\nAv Alf Harald Martinsen og Anniken Pedersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f8e3b92-ef20-49ef-8ff3-aa47d54ed16c"} +{"url": "https://blogs.msdn.microsoft.com/dpenorway/2014/03/21/live-streaming-fra-build/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:00Z", "text": "dpenorwayMarch 21, 20140 \n\n\n\n***Bli med oss og se live streamen av KEYNOTE fra BUILD***\n\n\n***Dato: Onsdag, 2.april***\n\n***Kl.: 17.00***\n\n***Sted: The Scotsman, 2.etg,*** Karl Johans gate 17, 0159 Oslo, Norway. \n\n***\u00a0***\n\nVi inviterer til p\u00f8lser, \u00f8l og mingling etter jobb onsdag 2.april, og streamer Keynote direkte fra BUILD.\n\nTidligere \u00e5r har Steve Ballmer v\u00e6rt hovedpersonen, kanskje f\u00e5r vi i \u00e5r se Microsofts nye toppsjef Satya Nadella p\u00e5 scenen?\n\nVi har reservert 2. etasje p\u00e5 The Scotsman og h\u00e5per du har lyst til \u00e5 dele denne kvelden sammen med oss. Vi lader opp med p\u00f8lser og \u00f8l kl. 17.00, slik at vi er klare til \u00e5 ta inn Keynote som g\u00e5r live rundt kl. 17.30.\n\n\u00a0\n**Ta med en venn og bli med oss og f\u00e5 med deg de siste teknologinyhetene fra Microsoft. Meld deg p\u00e5 her\\!**\n\n**\u00a0**\n\n\\*Dersom du ikke har mulighet til \u00e5 dele kvelden med oss kan du se Build live stream her.\n\n**Hilsen oss i DPE-avdelingen i Microsoft.**\n\n***\\<****B\u00f8rge Hansen, Arif Shafique, Petri Wilhelmsen, Pedro Dias, Ronny Hansen, Hanne Wulff, Anders Krokfoss, Carl-Emil D\u00f8scher, Irena Okoren****\\>*****\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e4e3a01-e9cc-405c-8efb-d18cc0266ded"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Sorlending-pagrepet-i-ny_-stor-narkosak-686558b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:08Z", "text": "# S\u00f8rlending p\u00e5grepet i ny, stor narkosak\n\nEn 65 \u00e5r gammel s\u00f8rlending er if\u00f8lge Dagbladet p\u00e5grepet og siktet i en ny st\u00f8rre narkotikasak med forgreininger til Danmark.\n\nTorbj\u00f8rn Witz\u00f8e\n\nOppdatert: 15.jan.2013 22:48\n\nPublisert: 15.jan.2013 22:18\n\n**KRISTIANSAND:** 65-\u00e5ringen som er bosatt p\u00e5 S\u00f8rlandet, ble sist onsdag p\u00e5grepet i Kristiansand da han var i ferd med \u00e5 g\u00e5 om bord i ferja til Danmark, if\u00f8lge Dagbladet.\n\nI en leilighet som mannen disponerer skal politiet ha kommet over store mengder hasj. Selv skal 65-\u00e5ringen ha forklart at han oppbevarte narkotikaen for andre.\n\nSiktede har arbeidet som skipper p\u00e5 en b\u00e5t et annet sted i landet, men var ogs\u00e5 medeier i en fiskesk\u00f8yte som skal ha ligget til reparasjon i Danmark.\n\nHan skulle selv ha utf\u00f8rt arbeider p\u00e5 b\u00e5ten denne m\u00e5neden. If\u00f8lge Dagbladets kilder skal 65-\u00e5ringen ha blitt fors\u00f8kt vervet til smugleroppdrag.\n\nInformasjonsavdelingen i Kripos utelukker ikke en sammenheng med den mye omtalte narkotikasaken i \u00c5lb\u00e6k, som endte med at en av de involverte fra Arendal ble skutt og drept av dansk politi.\n\nYtterligere to nordmenn fra henholdsvis Hordaland og Hedmark er arrestert i saken. Alle tre er i Oslo tingrett varetektsfengslet i fire uker med brev\u2014 og bes\u00f8ksforbud.\n\nPolitiet skal totalt ha beslaglagt flere titalls kilo med hasj. De siste p\u00e5gripelsene har etter det Dagbladet erfarer skjedd etter langvarig telefonavlytting og spaning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75b41670-63b4-44e2-8956-deea657e6309"} +{"url": "http://bondal.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:54Z", "text": "## Bonsdammen\n\nSkrevet november 22, 2016 av L S\n\nVi har n\u00e5 f\u00e5tt til en avtale med Skagerak for \u00e5 f\u00e5 \u00e5pne bommen p\u00e5 betingelse av at vi holder kj\u00f8rebanen over dammen nede med maks 10 cm s\u00e5le med sn\u00f8. Dette p\u00e5 grunn\u00a0av sikkerheten, for \u00e5 oppfylle krav av h\u00f8yde p\u00e5 rekkverk, ved sn\u00f8fall. \nDammen vil da v\u00e6re \u00e5pen fram til l\u00f8ypekj\u00f8rer ser det forsvarlig, og nok sn\u00f8 til \u00e5 kj\u00f8re trase nedenom. DA SKAL BOMMEN STENGES IGJEN FOR ALMENNHETEN. Ber om at folk respekterer det\\! \nGod tur\\!\n\nJohn Bondal\n\n\u00a0\n Publisert i Reisj\u00e5 og Bondal blogg | Kommentarer er skrudd av for Bonsdammen\n\n## Bonsdammen er stengt\\!\n\nSkrevet november 18, 2016 av L S\n\nBonsdammen skal n\u00e5 v\u00e6re stengt for allmenn ferdsel p\u00e5 vinterstid. De som g\u00e5r innom sperringer g\u00e5r p\u00e5 eget ansvar.\n\nVi har kun f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 kj\u00f8re l\u00f8ypemaskin over Bonsdammen fram til det har kommet nok sn\u00f8 for \u00e5 kj\u00f8re trase nedenom. Dette er av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker. L\u00f8ypekj\u00f8rer m\u00e5 sette sperringer p\u00e5 plass igjen etter kj\u00f8ring.\n\n## L\u00f8ypekart\n\nSkrevet november 11, 2016 av L S\n\nJohn Bondal melder: \nHei, det er turkart \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 Joker Tuddal. Ellers s\u00e5 st\u00e5r det kart over vinterl\u00f8yper p\u00e5 park. ved Reisj\u00e5brekka og park. ved Heddevatn. \nDet kommer mindre kart over l\u00f8yper som kan kj\u00f8pes etter hvert. Kommer tilbake med opplysninger n\u00e5r kart har kommet,\n\n## Tidlig vinter\\!\n\nSkrevet november 10, 2016 av L S\n\nSkil\u00f8ypa er n\u00e5 kj\u00f8rt opp inn til V\u00e5tj\u00f8nn.\n\n## Tida for Bondalsturer\n\nSkrevet juni 22, 2016 av L S\n\nSommer og h\u00f8st er tida for de store og sm\u00e5 fjellturene.\n\nHer har vi lagt ut noen bilder til inspirasjon. Dette burde gi lyst til \u00e5 ta turen\\!\n\n - \n Bilder fra John Bondal\n## Bra dugnadsinnsats \u2013 opprusta Bons\u00e5bru\n\nSkrevet juni 4, 2016 av L S\n\nHer ser vi dugnadsgjengen som fikk ordna Bons\u00e5brua idag (4.juni).\n\nEllers er stien fra Reisj\u00e5vatnet rydda og merkinga forbedra etter dagens innsats.\n\nUtmarkslaget takker alle som deltok for innsatsen \u2013 og \u00f8nsker velkommen igjen neste \u00e5r\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1da01874-6060-4adf-b65f-7597ecf4956f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Glacis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:44Z", "text": "# Glacis\n\n\n\nTegning av en fiktiv festning, bygget etter et system med bastioner. Glacis er her markert med tallene 7 (snitt) og 19 (grunnriss).\n\n**Glacis** (/\u0261la'si/) er et fransk l\u00e5nord som ved festningsbygning og fortifikasjon beskriver det jevnt skr\u00e5nende terrenget foran en festningsvoll. Glaciet stiger slakt og jevnt opp mot festningsverkene eller fortet, mens siden mot fortet eller contrescarpen, med et brystvern \u00f8verst, skr\u00e5ner steilt ned til en dekket vei og en festningsgrav. Slik kunne forsvarerne m\u00f8te angrep med v\u00e5penild mens de var dekket bak brystvernet helt til siste \u00f8yeblikk, mens angriperne ikke fant dekning p\u00e5 det skr\u00e5nende glaciet, som kunne bestrykes b\u00e5de fra festningsgraven og fra selve festningsverket. Soldater som brukte den dekkede veien kunne bare rammes av v\u00e5pen hvis kuler beskrev en krum bane, som bombekastere og haubitser.\n\n## Spor i navn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Fredrikstads bydel Cicignon ligger Glacisgaten. Det er en kort gate, anlagt p\u00e5 det tidligere Cicignon forts glacis. Dette fortet l\u00e5 tvers over for Gamlebyen og var sammen med denne en del av Fredrikstads fortifikasjoner. Samme navn finnes i Oslo, hvor Glacisgata ble opparbeidet i 1840-\u00e5rene p\u00e5 Akershus festnings gamle glacis etter at festningens ytre voller ble nedlagt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa851cb7-03e3-44ec-9bec-49290504eac7"} +{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2009/05/for-oss-som-tror-pa-sommeren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:14Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## torsdag 7. mai 2009\n\n### For oss som tror p\u00e5 sommeren\n\nDagens regn og gr\u00e5 kalde luft er bare et midlertidig tilbakeslag og kan ikke ta fra meg troen p\u00e5 sommeren som kommer. Den er rett rundt hj\u00f8rnet. Med deilige dager og lyse kvelder. Med lunsjer i solen og lange deilige utemiddager. Eller ettermiddagskos med kald hvitvin og snack p\u00e5 terrassen. \n\n \nH\u00e5per jeg\\! \n\n \n\nHer kommer ihvertfall en snack for enkel servering p\u00e5 lyse dager. Herlig tilbeh\u00f8r til et glass hvitvin eller en kald \u00f8l p\u00e5 en varm sommerdag. \n\nPizza Bianca med rosmarin \n\n \n\n25 g fersk gj\u00e6r\n\n2 dl lunkent vann\n\nlitt salt \n\n1 ss olivenolje\n\n300 g mel \n\nGod olivenolje\n\nMaldonesalt eller Camarguesalt\n\nFrisk rosmarin\n\n \n \n \n\nR\u00f8r gj\u00e6r ut i 2 dl lunkent vann med 1 ss olivenolje og litt salt. La st\u00e5 og godgj\u00f8re seg 10 minutter. Ha melet p\u00e5 en bakeplate og lag en grop i midten. Tilsett gj\u00e6rblandingen litt om gangen mens du knar inn melet. Elt sammen til du har en smidig deigklump. Sett den til heving en times tid p\u00e5 et lunt sted i en tildekket bolle. \n \n\nForm deigen forsiktig til leiver p\u00e5 1/2 cm tykkelse. Store eller sm\u00e5, runde eller lange. Dryss over nyplukket rosmarin, camarguesalt og ringle over romslig med god olivenolje. Stek p\u00e5 240 grader i 8-15 minutter. Til passe gyllen. F\u00f8lg med slik at den ikke blir brent. \n\n \nServeres varm, lunken eller kald.\n\n Lagt inn av \n\npepperkverna kl. \n\n00:01 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLyst p\u00e5 livet sa...\n\nSelvf\u00f8lgelig har vi tro p\u00e5 sommeren\\! Og s\u00e6rlig tror jeg p\u00e5 den etter \u00e5 ha v\u00e6rt her hos deg entur :-) \nMerkelig at jeg har en tendens til \u00e5 ramle inn her n\u00e5r jeg er som mest sulten\\! \n \nHa en fin dag :-)\n\n 7. mai 2009 kl. 00:52 \n\n\n\n.jpg)\n\nLaila sa...\n\nHei \nHar ikke hvert hos deg f\u00f8r,Mange fristende oppskrifter. Skal nok pr\u00f8ve noen av de. \nSelvf\u00f8gelig kommer sommeren\\! \nHa en fin dag.\n\n 7. mai 2009 kl. 02:27 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTusen takk tli dere begge for oppmuntrende ord om sommeren som kommer. Venter frossen med lengsel\\! Hege\n\n 7. mai 2009 kl. 03:49 \n\n \n\nSilje sa...\n\nHer i nord begynner sommeren og sl\u00e5 ut\\! Vi har hatt sol i en uke n\u00e5, deilig\\! Utrolig fristende oppskrift du hadde lagt ut\\!\\!\n\n 7. mai 2009 kl. 09:59 \n\n\n\n\n\nL'occitane sa...\n\n\u00c5h, n\u00e5 ble jeg sulten ogs\u00e5.og jeg som har lagt meg. \nDe kjeksene s\u00e5 bare vanvittig deilige ut. Jeg.simpelthen bare elaker rosmarin, s\u00e5 jeg fikk vann i munnen n\u00e5.Jeg f\u00e5r aldri nok av hverken smaken eller lukten av den urten. \ndenne siden er helt topp, her vil jeg begynne \u00e5 \"vanke\" \n \nKlem\n\n 7. mai 2009 kl. 15:05 \n\n\n\nMMMM f\u00e5r en deilig blogg du har :) Farlig for en sulten gravid l\u00f8vinne :)\n\n 8. mai 2009 kl. 01:39 \n\n\n\n\n\nmi-rachel sa...\n\ns\u00e5 kjekt at du la igjen spor p\u00e5 bloggen min..for da kan jeg bes\u00f8k din. her var masse god matinspirasjon. og lekre bilder. \njeg kommer igjen :)\n\nJill sa...\nI dag var det jeg som trengte tr\u00f8st, s\u00e5 jeg har laget dine NYYYYYYYDELIGE sjokoladescones\\!\\!\\! \nTusen tusen takk for deilig oppskrift\\!\\!\\! \nHa en fin helg\\!\n\n 8. mai 2009 kl. 09:58 \n\n\n\n\n\nMerete sa...\n\nJeg har tro p\u00e5 sommeren og gleder meg til deilige kvelder p\u00e5 terrassen. Slike br\u00f8d som dette er en stor favoritt hos oss, man kan variere med ulike urter og bare nyte med god vin til. (Vel, ikke for meg akkurat denne sommeren..)\n\n 10. mai 2009 kl. 04:37 \n\n\n\n\n\nTil mi-rachel, hyggelig med bes\u00f8k. \n \nTIL ladyE, da trenger du jo godt med n\u00e6ring.... \n \nTil Merete, ja, samme hos oss. Og s\u00e5 er det jo nesten som en ny rett n\u00e5r man skifte smkastilsetning\\! Hege\n\n 11. mai 2009 kl. 01:42 \n\n\n\n - pepperkverna \n Velkommen til Pepperkverna, en matblogg. Jeg heter Hege, bor i Oslo, elsker god mat, god vin og er en smule frankofil. Og deler gjerne mine matgleder med andre. Du treffer meg p\u00e5 email@example.com.\n\n Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "254d8da7-5a25-46c0-aca7-fdc302ae5d79"} +{"url": "http://ship2norway.com/company", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:25Z", "text": "# V\u00e5rt firma\n\n - V\u00e5rt team\n - \n\n### Erfaring innen shipping fra USA til Norge siden 1994\n\nSiden 1994 har vi hjulpet nordmenn med \u00e5 importere de mest popul\u00e6re varene fra USA til Norge .\n\nStartet av to nordmenn som bor i California, og som har stor erfaring innen sikker transport av varer direkte til kunder i Norge.\n\n### Hvorfor velge Ship 2 Norway.com\n\n - N\u00e5 kan alle i Norge dra nytte av \u00e5 kj\u00f8pe billig i USA, for s\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sendt varene til v\u00e5rt lager.\n - Dra fordel av store prisforskjeller fra Norge til USA\n - Du kan samle opp alle varene hos oss og n\u00e5r du er klar, sender vi alt i en sending direkte til deg i Norge.\n - Vi tar oss av all toll og moms p\u00e5 forh\u00e5nd, alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 sende varene til oss, vi tar oss av resten.\n\n \n#### Cyndi Frank\n\nCyndi vokste opp i New York og California, hvor hun n\u00e5 bor. Hun er lidenskapelig opptatt av \u00e5 hjelpe andre og arbeider derfor for forskjellige giverorganisasjoner, og har gjort dette i over 20 \u00e5r. Cyndi har en stor lidenskap for mote og shopping, og med lav organisasjonsl\u00f8nn ble det en n\u00f8dvendighet \u00e5 finne supertilbud. Hun er blitt en mester i \u00e5 finne websider med de hotteste varene til de mest konkurransedyktige prisene. Cyndi har i de siste 20 \u00e5rene reist p\u00e5 hyppige bes\u00f8k til Norge med sin norske ektemann, og har tatt med seg et lite stykke USA hver gang hun har reist. Hun gleder seg til \u00e5 kunne hjelpe deg ved \u00e5 gi deg samme mulighet gjennom Ship2Norway.\n\n#### Philip Jacobs\n\nPhilip er f\u00f8dt i Oslo, og flyttet til California i 1987 for \u00e5 studere ved Californian Lutheran University. Etter \u00e5 ha tatt eksamen i 1990, jobbet han for et s\u00f8sterkompani av Packard Bell som leder for all deres eksport til Europa. I 1994 dro han nytte av erfaringen sin, og startet Nortech Industries, et firma som sendte datakomponenter til import\u00f8erer over hele Norge. Han ble siden co-grunnlegger av Ship2Norway.com og er idag ansvarlig for daglig drift. Hvis du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l eller trenger hjelp, send han gjerne en e-post s\u00e5 svarer han s\u00e5 fort som mulig. Husk at Los Angeles ligger ca 8 timer etter Norge, s\u00e5 svar kommer s\u00e5 fort han er p\u00e5 jobb.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "284730c4-323b-45cb-bc1d-9e51ddbd13e6"} +{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2011/09/everyone-is-genious.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:47Z", "text": " \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. fredag, september 30, 2011 \n\n#### 16 kommentarer:\n\n1. \n \n Elisabeth, innerst i veien30. september 2011 kl. 21:51\n \n Sant, sant.\n \n2. \n \n B\u00f8llemamma30. september 2011 kl. 22:39\n \n Veldig bra sagt\\! Vurderte seri\u00f8st \u00e5 lage et blogginnlegg som het \"Bokanbefalinger til Karianne\", men feiga ut ;) \n Terry Pratchett har skrevet mye bra, han skriver humorfantasy som du burde gi en sjanse, de er kjempemorsomme. Om du vil ha solid kliss med humor (aner vi et gjennomgangstema?) kan du teste Susan Elizabeth Phillips. Sj\u00f8l har jeg tenkt \u00e5 lese \"Enchanted April\" av Elizabeth von Arnim n\u00e5. Har sett filmen som er basert p\u00e5 boka mange ganger (skikkelig britisk) og liker den s\u00e5 godt. Den g\u00e5r det an \u00e5 f\u00e5 tak i her: http://www.manybooks.net/titles/arnimeli1638916389-8.html den er ganske gammel viser det seg :) \n \n Ha en kjempefin helg\\!\n \n3. \n \n B\u00f8llemamma30. september 2011 kl. 22:45\n \n Uff, plages med \u00e5 f\u00e5 lagt inn kommentarer overalt (inkludert hos meg sj\u00f8l). Vet ikke helt hva som skjer. Skreiv en lang kommentar til deg og vips blei den borte i intet. Vi pr\u00f8ver igjen: \n Likte sitatet ditt, veldig bra sagt\\! \n Jeg liker Terry Pratchett b\u00f8ker veldig godt. Han skriver humorfantasy og du burde teste dem ut. Han har skrevet masse b\u00f8ker der handlingen er i Discworld, en god del er oversatt til norsk. Trur yndlingen min er Monstrous regiment, men liker de aller fleste. Om du vil ha solid kliss med humor (aner vi et tema her? ;) ) kan du teste Susan Elizabeth Phillips. \n Sj\u00f8l skal jeg begynne \u00e5 lese Enchanted April av Elizabeth von Arnim. Liker filmen (britisk og bra) s\u00e5 godt. Den kan du faktisk finne her http://www.manybooks.net/titles/arnimeli1638916389-8.html gratis, den er s\u00e5 gammel nemlig. \n \n Ha en kjempefin helg\\!\n \n4. \n \n Martilie1. oktober 2011 kl. 00:57\n \n God moral i den :) \n \n Kos at du vil delta p\u00e5 min Giveaway. 2 lodd er satt av til deg - lykke til :) \n \n God helg, nyt\\! \n \n Klem fra Tove\n \n5. \n \n Hespe1. oktober 2011 kl. 20:55\n \n Veldig godt sagt\\!\\! \n \n H\u00e5per du koser deg i l\u00f8rdagskvelden, og at resten av helgen blir fin :) \n \n Klem fra Hildegunn\n \n6. \n \n Hespe1. oktober 2011 kl. 20:58\n \n Jeg pr\u00f8ver fra en annen nettleser, den forrige kommetaren forsvant i l\u00f8se luften... \n \n Veldig godt sagt av Einstein\\!\\!\\! \n \n H\u00e5per du koser deg i l\u00f8rdagskvelden, og at resten av helgen blir fin\\! \n \n Klem fra Hildegunn\n \n7. \n \n ASSA2. oktober 2011 kl. 00:36\n \n Ja\\! \u263a \n \n \u00d8nsker deg ei riktig flott helg\\!\n \n8. \n \n Stina2. oktober 2011 kl. 11:10\n \n Jeg kan godt lide s\u00e5dan nogle citater :) \n \n Okay, det her er lidt pinligt, men jeg forst\u00e5r simpelthen ikke sidste del, af den kommentar du skrev til mig :P \n \"Finnes det noe spennende dansk litteratur om dagen??\" Det er det d\u00e9r \"om dagen\" der forvirrer mig en smule.\n \n9. \n \n Ramme Alvor2. oktober 2011 kl. 20:13\n \n Ein skikkeleg Pedagogosk hit den der :) \n \n Ha ein herleg sundagskveld\\! \n \n Klem\\!\n \n10. \n \n Karianne3. oktober 2011 kl. 14:19\n \n @B\u00f8llemamma: Jaaaa\\!\\! Jeg \u00f8nsker meg det blogginnlegget. Kj\u00f8r p\u00e5\\!\\! \\*yay\\!\\*\n \n11. \n \n Karianne3. oktober 2011 kl. 14:21\n \n @Hespe: Kommentarene dine forsvinner fordi jeg har satt p\u00e5 kommentarmoderering. Som andre kvinner p\u00e5 nettet, s\u00e5 hender jeg blir utsatt for hetsing (se kronikk i Dagbladet), og da synes jeg det er greit \u00e5 kontrollere hetsinga. Hehe. Men hyggelig \u00e5 se deg her inne\\! God uke til deg\\!\n \n12. \n \n Karianne3. oktober 2011 kl. 14:21\n \n @ASSA: Ha ei str\u00e5lende uke\\! H\u00f8stferie er supert\\!\n \n13. \n \n Karianne3. oktober 2011 kl. 14:22\n \n @Stina: Ah. Norsk er litt ugreit noen ganger. Jeg lurer p\u00e5 om det er noe god & danske litteratur for tida? Noe som jeg kan lese. Tips rett og slett\\!\n \n14. \n \n Karianne3. oktober 2011 kl. 14:23\n \n @Ramme Alvor: Er du pedagog??\n \n15. \n \n B\u00f8llemamma3. oktober 2011 kl. 15:02\n \n Sleit litt med kommentaropplegget jeg og her om dagen. Trur det var en b\u00f8gg i systemet, s\u00e5nt som skjer :) Noen klinkekuler her som er spente p\u00e5 morradagens bl\u00e5ggpost eller???\n \n16. \n \n Karianne3. oktober 2011 kl. 22:34\n \n B\u00f8gg har det v\u00e6rt flere av den siste tida, ja. Innlegg som forsvant og dukka opp igjen osv. Ja, jeg gleder meg til bl\u00e5ggpost\\!\n \n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n\n\n \n## Blopp\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0481c282-bfd2-4dc5-a947-9801c3f20479"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/article1539202.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:25Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# TRENDER 2015\n\n## It-plagget du b\u00f8r skaffe deg n\u00e5\n\n### Her er plagget \u00aballe\u00bb vil ha denne v\u00e5ren.\n\n\n\n \nPOPUL\u00c6R KOMBO: Cara Delevingne i London under forlovelsesfesten til s\u00f8steren. \u00a9 Stella Pictures\n\n\n\nAnne Aasgaard\n\n#### Derfor ville Anne bare ha litt st\u00f8rre pupper\\!\n\n...men kirurgen mente hun i hvert fall burde dra p\u00e5 med en D-cup, og det ble vendepunktet.\n\nEr det et \u00e5rstall som har regjert motebildet denne v\u00e5ren s\u00e5 er det 70-tallet.\n\nI februar jublet stylistene for at slengbuksen var tilbake, og kvinner stilte seg i k\u00f8 for \u00e5 sikre seg det popul\u00e6ret plagget.\n\n**Denne gangen er det jakken i semsket skinn som st\u00e5r for tur:**\n\n\\- En av v\u00e5rens mest popul\u00e6re jakker er i semsket skinn. Passer perfekt om du g\u00e5r for 70-tallsstilen eller vil ha en bohemsk look, sier Cecilie Mevatne, mote- og skj\u00f8nnhetsansvarlig i Det Nye.\n\n#### Ton i ton\n\nStylist Jeanette Hoff er enig:\n\n\\- Den lyse bikerjakken i semsket skinn er et must denne v\u00e5ren. G\u00e5 for et helt antrekk i samme farge for et lyst og lett utrykk. Kombiner det eventuelt med blomster eller blonder for en feminin \u00ablook\u00bb, sier Hoff.\n\n**Hun forteller ogs\u00e5 at det kan v\u00e6re fint \u00e5 bryte opp antrekket.**\n\nUnder bryllupet til Poppy Delevingne, ankom lilles\u00f8ster og supermodel Cara Delevingne forlovelsesfesten if\u00f8rt en sort kjole og en beige k\u00e5pe.\n\n**Bilde av antrekket g\u00e5r n\u00e5 verden rundt, og er omtalt av motenettsteder som style.com og Le Fashion Image.**\n\n#### Invester i lysere variant\n\n\\- G\u00e5r du alltid i sort kan det v\u00e6re fint \u00e5 kombinere med en beige semsket skinnjakke til. Den kan ogs\u00e5 v\u00e6re utrolig kul til en cropped boyfriend jeans og en enkel t-skjorte, sier Hoff.\n\nDu kan ogs\u00e5 style den semskede skinnjakken med noen kule sko.\n\nI \u00e5r er det helhvite varianter, pudder-rosa eller et par metalliske som skiller seg ut i mengden.\n\nEtter en lang og m\u00f8rk vinter er det i hvert fall p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 lettere ytterplagg og lysere fargetoner inn i garderoben.\n\n**Mote- og skj\u00f8nnhetsansvarlig i Det Nye mener du b\u00f8r bytte ut den sorte skinnjakken med et lysere alternativ.**\n\n\n\n \n\n\n#### Kvartlivskrisen: Utfordringene med livet i 20-\u00e5rene\n\nAnne Aasgard\n\n\\- Alle gleder seg til den dagen temperaturen skriker skinnjakke. G\u00e5 heller for en lysere variant i v\u00e5r, og la den svarte ligge i skapet en liten stund, r\u00e5der Mevatne.\n\n**Jakken i semsket skinn kan brukes til det meste - b\u00e5de til hverdags og fest, og er i tillegg fin \u00e5 kombinere med andre ytterplagg.**\n\n\\- Blazeren f\u00e5r deg til \u00e5 se mer elegant ut. Om det er for kaldt, kan den brukes under en tykkere jakke, som for eksempel skinnjakken, forteller Mevatne og legger til:\n\n#### Utallige stylingmuligheter\n\n\\- Capen kan brukes som en tynn jakke, et skjerf eller over skinnjakken. Det finnes utallige m\u00e5ter \u00e5 style den p\u00e5, sier Mevatne.\n\n\\- Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 for en annen vri og style den til et mer klassisk plagg som en lang frakk.\n\n**- Kombinere den til en metallisk jakke. Jakken spriter opp ethvert antrekk, og kan brukes morgen som kveld.**\n\n\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n## Cellepr\u00f8ven er ingenting \u00e5 grue seg for\n\nDen kan faktisk redde livet ditt.\n\n\n\nAne Solstad S\u00f8nnesyn\n#### Stine utsatte cellepr\u00f8ven i to \u00e5r\n\nDet skulle vise seg \u00e5 f\u00e5 alvorlige konsekvenser. I \u00e5r fronter hun \u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje.\n\n: Elen Kristvik, Hege Golf og Karine Thyness er alle veldig glade for at de sjekket seg for celleforandringer.\")\n\n\n\nHege Golf, Elen Kristvik og Karine Thyness\n\n#### Elen, Hege og Karine er glade for at de sjekket seg\n\nFjor\u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje ga resultater, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 20 \u00e5r har antall cellepr\u00f8ver \u00f8kt. Her er tre ulike jenter med tre ulike historier om viktigheten av \u00e5 sjekke seg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bf18bde-e19f-46ca-9d31-3c11ab9b76c0"} +{"url": "http://www.zoover.no/england/vest-midlands/stratford-upon-avon/broadlands-guest-house/hotell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:40Z", "text": " \n \n Rob Leferink,\n \n 24 februar 2006\n \n\n - Beliggenhet 7\n \n - Pris / kvalitet 8\n \n - Mat -\n \n - Rom -\n \n - Barnevennlighet -\n \n - Sv\u00f8mmebasseng -\n \n Vi n\u00f8t den behagelige m\u00e5ten vi ble mottatt p\u00e5 og s\u00f8rget for p\u00e5 hotellet, selv om hotellet ikke er veldig lett framkommelig (bilen p\u00e5 oversiden av veien), den korte avstanden til sentrumet, som ligger p\u00e5 g\u00e5avstand, gj\u00f8r at det ikke er s\u00e5 farlig. M\u00e5ten man kjenner igjen gjestenes \u00f8nsker p\u00e5 er rett og slett hjertevarmende. Selv om det er langt fra billig, ser vi p\u00e5 prisen med andre \u00f8ye n\u00e5.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "105a0e02-88f0-4533-b367-5c2074e90325"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Frp-nestleder-etterforskes-etter-boligkjop-208205b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:55Z", "text": "# Frp-nestleder etterforskes etter boligkj\u00f8p\n\nStine Stine Barstad\n\nGunnar Magnus\n\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:59\n\nPublisert: 11.okt.2010 13:08\n\n - \n \n Per Arne Olsen og Frp-leder Siv Jensen fotografert under en pressekonferanse i sommer. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX \nFremskrittspartiets andre nestleder Per Arne Olsen ber om \u00e5 bli fritatt fra sitt verv i partiet inntil etterforskningen mot ham er avsluttet.\n\n\u00d8koteamet i Vestfold politidistrikt har \u00e5pnet etterforskning av Frp-nestleder og tidligere T\u00f8nsberg-ordf\u00f8rer Per Arne Olsen og sittende Frp-varaordf\u00f8rer i T\u00f8nsberg Bent Moldv\u00e6r, skriver T\u00f8nsbergs Blad.\n\n**Mandag ettermiddag opplyser Olsen at han ber om \u00e5 bli fritatt fra sitt verv i partiet inntil etterforskningen er avsluttet.**\n\n\u2013 Partiets vedtekter sl\u00e5r fast at tillitsvalgte som hovedregel skal suspenderes mens etterforskning p\u00e5g\u00e5r. Jeg er opptatt av \u00e5 opptre p\u00e5 en ryddig m\u00e5te og tar derfor selv initiativ til at det skjer gjennom at jeg fritas fra mitt nestlederverv til etterforskningen er avsluttet, sier Olsen i en pressemelding, if\u00f8lge NTB.\n\n## Gratis garasjeplass\n\nBakgrunnen for etterforksningen er at de begge fikk kj\u00f8pe leiligheter direkte fra utbyggeren av boligprosjektet p\u00e5 Jarls\u00f8 i T\u00f8nsberg. Disse leilighetene ble ikke lagt ut for salg i det \u00e5pne markedet. Dette prosjektet ble utvidet med 130 flere leiligheter enn det som var vedtatt i reguleringsplanen, samtidig som Olsen var ordf\u00f8rer og Moldv\u00e6r satt som leder i bygningsr\u00e5det.\n\nUtbyggingsprosjektet var s\u00e5 popul\u00e6rt at 53 leiligheter var solgt f\u00f8r annonseringen startet. Et halvt \u00e5r etter byggestart var 110 av 116 leiligheter solgt, samtidig som Olsen og Moldv\u00e6r alts\u00e5 hadde sikret seg en avtale direkte med utbyggeren.\n\nI **f\u00f8lge T\u00f8nsbergs Blad skal Olsen ogs\u00e5 ha f\u00e5tt en garasjeplass til en verdi av 220.000 kroner vederlagsfritt av utbyggeren.**\n\n## \u2014 Ikke gjort noe galt\n\n**\u2013 Hjemme har politiet startet etterforskning av \"Jarls\u00f8saken\" og det har jeg sett frem til lenge, skriver Olsen p\u00e5 sin Facebookside.**\n\nOverfor NTB hevder han at T\u00f8nsbergs Blad har skrevet mye om saken som ikke er riktig, og at han synes det er fint at politiet ser p\u00e5 saken med n\u00f8ytrale \u00f8yne.\n\nHan sier han f\u00f8ler seg trygg p\u00e5 at han ikke har gjort noe galt.\n\n**\u2013 Jeg er trygg p\u00e5 at politiet kommer fram til samme konklusjon. Det er aldri heldig at det settes sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved politikeres h\u00e5ndtering av private transaksjoner, og jeg har derfor full forst\u00e5else for at politiet har valgt \u00e5 se p\u00e5 denne saken, sier Frp-toppen.**\n\nPolitiinspekt\u00f8r Jan Stapnes, leder for \u00f8koteamet, sier til Aftenposten at beslutningen om etterforskning har en spesiell begrunnelse. \u00d8koteamet var egentlig bare i gang med innhenting av informasjon. Men et viktig vitne \u00f8nsket ikke \u00e5 forklare seg for politiet. Vitnet m\u00e5 innkalles til rettslig avh\u00f8r, og dermed gikk informasjonsinnhentingen over i en etterforskningsfase.\n\nEtter avh\u00f8ret, og etter at Olsen og Moldv\u00e6r har f\u00e5tt forklare seg, vil politiet se om det er grunnlag for \u00e5 g\u00e5 videre. Stapnes sier de vil ha trykk p\u00e5 saken, men kan ikke love at den blir ferdig f\u00f8r jul.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "875e74e0-672f-4d6a-b190-eb2ab822d13b"} +{"url": "http://docplayer.me/2729538-Niels-nagelhus-schia-hovedfagsoppgave-i-sosialantropologi-sosialantropologisk-institutt-universitetet-i-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:16Z", "text": "1 Niels Nagelhus Schia Hovedfagsoppgave i sosialantropologi Sosialantropologisk institutt Universitetet i Oslo Juli 2004\n\n\n\n2 2\n\n\n\n3 Sammendrag Det empiriske fokuset for oppgaven er beslutningsprosesser i Norges arbeid med Sikkerhetsr\u00e5det. For \u00e5 f\u00e5 et mest mulig helhetlig bilde p\u00e5 organiseringen av disse prosessene var det n\u00f8dvendig \u00e5 studere dem b\u00e5de i Oslo hos UDs FN-seksjon og i den norske delegasjonen til Sikkerhetsr\u00e5det i New York. Oppgaven bygger p\u00e5 de intervjuene, samtalene og observasjonene jeg gjorde under mitt feltarbeide, i perioden august januar , samt antropologisk faglitteratur, historisk og juridisk litteratur om FN, FN-dokumenter og presseklipp. Hovedproblemet som utforskes er, hvorfor det er n\u00f8dvendig \u00e5 inkludere de uformelle prosessene for \u00e5 forst\u00e5 hvordan Sikkerhetsr\u00e5det fungerer. Dette beskrives mer inng\u00e5ende i kapittel 1. I kapittel 2 skisserer jeg teoretiske perspektiver og metodologisk framgang, samt hvilke problemer og utfordringer jeg m\u00f8tte i et felt som ikke \u00e5penbart egner seg for sosialantropologer. I kapittel 3 (standardisering) fors\u00f8ker jeg \u00e5 vise hvordan det formelle var organisert slik at Utenriksdepartementet kunne gi et mest mulig kompatibelt inntrykk utad og i Sikkerhetsr\u00e5det. Gjennom en beskrivelse av de formelle strukturene i Norges Utenriksdepartement og i Sikkerhetsr\u00e5det vil jeg vise hvordan strukturer er en forenkling av virkeligheten og at uformelle prosesser tok over der de formelle ikke strakk til. I Kapittel 4(kreativitet) presenterer jeg en rekke emiske betraktninger p\u00e5 b\u00e5de formelle og uformelle prosesser i Norges arbeid med Sikkerhetsr\u00e5dsengasjementet Kapittel 3 sammen med kapittel 4 legger til rette for diskusjonen i analysekapittelet (Kapittel 5) om hvorfor det er n\u00f8dvendig \u00e5 se p\u00e5 uformelle prosesser. I kapittel 5 (plastisitet) analyserer jeg hvordan sammenhengen mellom formelle og uformelle prosesser har implikasjoner for hvordan og hvor norsk politikk ut\u00f8ves. Ved hjelp av et utvalg caser, utforsker jeg grenseovergangene mellom formelle og uformelle prosesser i Norges rolle i Sikkerhetsr\u00e5det. Dette synliggj\u00f8r effekter av norsk utenrikspolitikk og av Sikkerhetsr\u00e5det som et ut\u00f8vende internasjonalt organ. Gjennom \u00e5 studere disse effektene blir det ogs\u00e5 mulig \u00e5 si noe om maktforholdet mellom store og sm\u00e5 stater i utformingen av legitime internasjonale vedtak. Konklusjonen ser perspektivet formell uformell i sammenheng med maktforhold i Sikkerhetsr\u00e5det og konkluderer med at det ikke er mulig \u00e5 forst\u00e5 Norges rolle i Sikkerhetsr\u00e5det uten \u00e5 studere b\u00e5de formelle og uformelle prosesser i dette engasjementet Studiet er viktig p\u00e5 tre hovedomr\u00e5der. For det f\u00f8rste representerer det et studium av et nytt sosialt felt for sosialantropologiske og kulturanalytiske studier. For det andre er det et studium som inneb\u00e6rer nye perspektiver p\u00e5 maktforholdene i beslutningsprosessen i Sikkerhetsr\u00e5det. For det tredje bidrar det med nye perspektiver p\u00e5 studiet av internasjonal politikk som vitensomr\u00e5de. 3\n\n\n\n4 Forord I arbeidet med denne oppgaven er det flere personer som har bidratt med uvurderlige bidrag og innspill. Jeg er sv\u00e6rt takknemlig ovenfor personer i den norske FN-seksjonen i UD og i den norske delegasjonen i New York. De var im\u00f8tekommende og positivt innstilt til \u00e5 v\u00e6re informanter og derigjennom utgj\u00f8re den viktigste delen av oppgaven. Min veileder Knut G. Nustad p\u00e5 sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, har bidratt med verdifull hjelp n\u00e5r det gjelder det faglige i tillegg til \u00e5 holde min motivasjonen oppe gjennom hele arbeidet. Jeg har satt stor pris p\u00e5 \u00e5 jobbe med denne oppgaven i det gode arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt). Spesielt fortjener Kari Osland, Benjamin de Carvalho og Jon Harald Sande Lie hver sin takk for gjennomlesning og gode innspill. Takk ogs\u00e5 til Kristin Marie Haugevik for korrekturlesning Takk til Audun Beyer for korrekturlesning. Takk til mamma og Guro for st\u00f8tte, inspirasjon og oppmuntring. Takk til pappa for et godt forbilde. Sist men ikke minst en stor takk til Karoline for tro, h\u00e5p og kj\u00e6rlighet. 4\n\n\n\n\n\n8 1 Introduksjon Mandag 9. desember 2002 v\u00e5knet nordmenn opp til utenriksminister Jan Petersens brannslukking i radio og tv. Dagen f\u00f8r hadde Norge besluttet \u00e5 st\u00f8tte Sikkerhetsr\u00e5dets presidents forslag om at bare de fem faste medlemslandene skulle f\u00e5 innsyn i Iraks v\u00e5pendeklarasjon som skulle overleveres Sikkerhetsr\u00e5det i henhold til resolusjon Petersen og statsminister Kjell Magne Bondevik, brukte resten av uken p\u00e5 \u00e5 dementere denne beslutningen. Utenriksministeren hadde tydeligvis ikke blitt informert, og norsk presse mente klart at st\u00f8tten var i strid med norske politiske tradisjoner om \u00e5penhet. Hva hadde skjedd i det norske apparatet som behandlet norsk utenrikspolitikk i Sikkerhetsr\u00e5det? Formelt sett, er klareringsansvar og beslutningsansvar utenriksministerens, men i denne situasjonen var han tydeligvis ikke blitt informert. Saker som inneb\u00e6rer radikalt nye problemstillinger som det ikke eksisterer noen formell instruks p\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 formell klarering hjemmefra og helst fra h\u00f8yeste hold dersom saken er viktig. Hva skjedde denne desemberhelgen? Var Utenriksdepartementets (UD) formaliserte klareringsansvar bare et maskespill, eller skjedde det en glipp? Fokuset for denne oppgaven er forholdet mellom formelle og uformelle prosesser rundt Norges rolle i de Forente Nasjoners (FN) Sikkerhetsr\u00e5d i 2001 og Med formelle prosesser forst\u00e5s standardiserte prosedyreregler og retningslinjer for Norges organisering av arbeidet, samt i Sikkerhetsr\u00e5dets organisasjon, som de norske akt\u00f8rene m\u00e5tte forholde seg til og handle etter. De uformelle prosessene utgj\u00f8r den kreative delen av arbeidet, den 8\n\n\n\n9 delen av arbeidet som ikke var planlagt og standardisert. De formelle standardiseringene gir i utgangspunktet de aktuelle akt\u00f8rene, embetsmennene i UD og diplomatene i delegasjonen, lite handlingsrom og sm\u00e5 muligheter for variasjon av rolleut\u00f8velser. Forskjellige faktorer i Norges arbeid med Sikkerhetsr\u00e5det skal imidlertid vise hvorfor det likevel eksisterte st\u00f8rre handlingsrom for akt\u00f8rene i Sikkerhetsr\u00e5det enn det de formelle retningslinjene skulle tilsi. Hovedproblemet for oppgaven er \u00e5 utforske hvilken rolle de uformelle prosessene i Sikkerhetsr\u00e5det spiller, samt hvorfor man ikke kan forst\u00e5 hvordan Sikkerhetsr\u00e5det fungerer uten \u00e5 studere forholdet mellom de uformelle og formelle prosessene, Sikkerhetsr\u00e5dets plastisitet. 1 Videre skal jeg argumentere for at dette er forskjellige deler av samme helhet. Jeg skal ogs\u00e5 studere hvordan egentlig praksis forholder seg til standardisert formell struktur, samt hvordan dette forholdet er med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se problemer i komplekse organisasjoner. Sammenhengen mellom formelle og uformelle prosesser i organisasjoner representerer en form for plastisitet som gj\u00f8r det mulig for akt\u00f8rer \u00e5 l\u00f8se kompleksitet, fordi formen inviterer til b\u00e5de standardisering og individuell kreativitet p\u00e5 samme tid. Fordi det formelle og det uformelle eksisterer og defineres i relasjon til hverandre, er det formelle s\u00e5ledes en avgj\u00f8rende kilde for kunnskap om det uformelle, og det muliggj\u00f8r \u00e5 skille between what people say they do, what they ought to do, and what they in fact do (Hendry og Watson, 2001: 4). De formelle instruksene og planene sier noe om hva som skjer og hva som er de planlagte resultatene. De uformelle prosessene forteller oss noe om hva som faktisk skjedde. Siden prosedyrer, instrukser og dokumenter er formelle og stipulerer den kodifiserte orden, er dette viktige inntak til forst\u00e5elsen av uformelle prosesser og kunnskapssystemer. 1 En av informantene mine i New York fortalte meg at i 90 % av tilfellene Sikkerhetsr\u00e5det var samlet s\u00e5 skjedde dette i lukkede, uformelle m\u00f8ter. 9\n\n\n\n10 Sikkerhetsr\u00e5dets hovedm\u00e5lsetting er \u00e5 fatte n\u00f8dvendige beslutninger for \u00e5 ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Dette gj\u00f8res ved at R\u00e5det h\u00e5ndterer aktuelle dilemmaer mellom endring og tradisjon. Sikkerhetsr\u00e5dets legitimitet avhenger av at det ivaretar dets opprinnelige intensjon, som er nedfelt i FN-pakten og Sikkerhetsr\u00e5dets Rules of procedure, men Sikkerhetsr\u00e5det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re relevant i en verden som stadig er i endring. For \u00e5 klare dette er Sikkerhetsr\u00e5det avhengig av en viss grad av plastisitet i sitt byr\u00e5kratiske virke. 2 I oppgaven skal jeg bruke nettopp plastisitet som en betegnelse p\u00e5 hvordan de formelle og de uformelle prosessene henger sammen, og utforske hvorvidt denne dynamikken bidrar til \u00e5 gj\u00f8re R\u00e5det levedyktig. Med empiriske eksempler fra feltarbeidet mitt i Oslo og New York h\u00f8sten 2002 skal jeg belyse hvorvidt Sikkerhetsr\u00e5dets plastisitet, \u00e5pner for maktut\u00f8velse i utformingen av internasjonale legitime vedtak som ikke synes i R\u00e5dets formaliserte maktstrukturer, offisielle m\u00f8ter eller vedtak. Norges deltagelse i R\u00e5det skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 si noe mer generelt om Sikkerhetsr\u00e5dets institusjonelle logikk, samt Norge p\u00e5 den internasjonale arena. Da Norge begynte sin periode i Sikkerhetsr\u00e5det i januar 2001 fantes det p\u00e5 forh\u00e5nd etablerte kunnskapssystemer for medlemskapet, nemlig de formelle retningslinjene og arbeidsprosedyrene i norsk UD, samt de formelle prosedyrereglene i Sikkerhetsr\u00e5det. Ved \u00e5 rette blikket mot hvordan Norge kunne \u00f8ve innflytelse i Sikkerhetsr\u00e5det i medlemskapet , synliggj\u00f8res m\u00f8ter mellom de forskjellige kunnskapssystemene. I relasjon til hovedproblemet skal oppgaven derfor vise hvordan de uformelle prosessene f\u00e5r en viktig funksjon i R\u00e5dets streben etter \u00e5 forene de ulike kunnskapssystemene. En relatert problemstilling til hovedproblemet er i forlengelsen av dette at man m\u00e5 forst\u00e5 hvordan 2 Plastisitet betyr evne til \u00e5 formes (Norsk Riksm\u00e5ls Ordbok, Bind II, Oslo 1947, Aschehoug). Ordene standardisering, kreativitet og plastisitet kom jeg fram til i samtale med Halvard Vike, vinteren\n\n\n\n11 R\u00e5dets avgj\u00f8relser blir til for \u00e5 kunne svare p\u00e5 hvorvidt Norge hadde innflytelse i Sikkerhetsr\u00e5det. Dette inneb\u00e6rer et behov for \u00e5 se p\u00e5 mer enn formell struktur. Sikkerhetsr\u00e5det skal forene grenseflatene mellom de 15 forskjellige medlemslandenes formelle kunnskapssystemer. Under feltarbeidet ble det klart at det som ble artikulert i grenseflatene ikke alltid var analogt med det som var standardisert i de formaliserte arbeidsplanene. De formelle kunnskapssystemene kolliderte og akt\u00f8rene genererte uformelle m\u00f8nstre for \u00e5 l\u00f8se problemene mellom de forskjellige formaliserte kunnskapssystemene. Som regel var outputet i tr\u00e5d med de formelle retningslinjene og instruksene fordi delegatene ofte hadde resultatinstrukser. Men som vedtaket om innsyn i Iraks v\u00e5pendeklarasjon illustrerer var det ikke alltid konsensus mellom utenriksministeren og delegasjonen. Studiet av grenseflatene mellom Sikkerhetsr\u00e5det og UD gj\u00f8r det mulig \u00e5 ikke bare beskrive hvordan Sikkerhetsr\u00e5det fungerer som organisasjon, men ogs\u00e5 \u00e5 si noe om hvordan norsk utenrikspolitikk framst\u00e5r i et internasjonalt milj\u00f8. P\u00e5 den m\u00e5ten studerer jeg forholdet mellom a) den norske staten, her forst\u00e5tt som skriftlige instrukser og innlegg, b) norske statlige representanter i Sikkerhetsr\u00e5det og deres h\u00e5ndtering av arbeidsoppgavene, og c) deres m\u00f8te med de andre delegasjonene i Sikkerhetsr\u00e5det. For \u00e5 identifisere dette forholdet vil jeg fokusere p\u00e5 hva slags handlingsrom de norske delegatene fikk n\u00e5r det gjaldt politisk arbeid p\u00e5 de tre niv\u00e5ene nevnt ovenfor. Ved \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt forholdet var dynamisk og hvordan og hvorfor handlingsrommet var variabelt i forhold til ulike saker som skulle behandles, vil studiet fange opp viktige funksjoner i Sikkerhetsr\u00e5det som ikke kommer til syne gjennom kun \u00e5 fokusere p\u00e5 formelle prosesser. Jeg vil p\u00e5 den m\u00e5ten belyse hvordan det i tillegg til selve instruksene, var en sosial dimensjon som p\u00e5virket representanter i Sikkerhetsr\u00e5det. P\u00e5 bakgrunn av dette er det ikke 11\n\n\n\n12 mulig \u00e5 f\u00e5 en helhetlig forst\u00e5else av Norges rolle i Sikkerhetsr\u00e5det, uten at man forst\u00e5r denne rollen gjennom antropologiske metoder som kvalitativt feltarbeid, kombinert med kulturanalytiske perspektiver. Kampen for tilv\u00e6relsen Sikkerhetsr\u00e5dets fremste oppgave er \u00e5 ivareta internasjonal fred og sikkerhet. For \u00e5 gj\u00f8re dette er R\u00e5det avhengig av \u00e5 opprettholde sin relevans i det internasjonale samfunnet. Denne relevansen ivaretas n\u00e5r konflikter bringes inn for R\u00e5det og R\u00e5det bidrar til \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 de aktuelle problemene. Dette skjer gjennom konsensus og p\u00e5f\u00f8lgende vedtak av resolusjoner. 3 Det er bare gjennom vedtak av resolusjoner at R\u00e5det kan spille en aktiv rolle i sp\u00f8rsm\u00e5let om internasjonal fred og sikkerhet. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi si at Sikkerhetsr\u00e5dets eksistens bygger p\u00e5 en forutsetning om at parter i ulike konflikter \u00f8nsker \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 sine problemer gjennom Sikkerhetsr\u00e5det. Derfor er det Sikkerhetsr\u00e5dets handlekraft og hvordan det ut\u00f8ver denne handlekraften, som gir R\u00e5det dets legitimitet blant verdens nasjonalstater. Dermed m\u00e5 R\u00e5det, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli en papirtiger, hele tiden kjempe for \u00e5 opprettholde og videref\u00f8re sin eksistens. Jeffrey Pfeffer og Gerald R. Salancik diskuterer i sin bok The External Control of Organizations, hvordan organisasjoner konstant er i en kamp for \u00e5 overleve. De mener at denne kampen handler om hvordan organisasjoner klarer \u00e5 im\u00f8tekomme krav fra interessegrupper som organisasjonen er avhengig av b\u00e5de i forhold til ressurser og annen st\u00f8tte. (Pfeffer og Salancik 1978:19). I likhet med Pfeffer og Salancik mener jeg at Sikkerhetsr\u00e5det som organisasjon ogs\u00e5 konstant er i en overlevelseskamp, og at sp\u00f8rsm\u00e5let om liv eller d\u00f8d for Sikkerhetsr\u00e5det avhenger av hvorvidt det er i stand til \u00e5 v\u00e6re effektivt og dermed relevant for det internasjonale samfunn. Mitt fokus p\u00e5 Sikkerhetsr\u00e5dets 3 Sikkerhetsr\u00e5dets resolusjoner er vedtak som har mer enn ni av de femten stemmene i R\u00e5det, inkludert alle de fem faste medlemmenes st\u00f8tte. 12\n\n\n\n13 kamp for tilv\u00e6relsen handler om hvordan akt\u00f8rene der h\u00e5ndterer dilemmaet mellom en statisk konstitusjon og en stadig endret internasjonal atmosf\u00e6re i forhold til \u00e5 opprettholde denne relevansen. Christian Krohn-Hansen og Halvard Vike har sett p\u00e5 lignende prosesser i politiske organisasjoner, og vektlegger akt\u00f8rers bruk av sedvaner i disse prosessene; I de politiske prosessene anvender representantene sedvaner som instrument for \u00e5 bevare, angripe og reorganisere politiske maktforhold (Krohn-Hansen og Vike 2000:324) Sedvaner, eller uformelle prosesser, i samspill med formelle prosesser er ogs\u00e5 interessant i mitt tilfelle. Det er nettopp dette samspillet jeg mener videref\u00f8rer organisasjoners opprinnelige hensikter. Forholdet mellom endring og kontinuitet i sosialt liv ligger i hjertet av mye antropologisk forskning. Et eksempel p\u00e5 at dette er viktig ogs\u00e5 i mitt felt er hvordan de permanente medlemmene i dag vegrer seg for \u00e5 benytte vetoretten i avstemninger. I stedet kan de ut\u00f8ve den samme makten via uformelle prosesser. P\u00e5 den m\u00e5ten endrer de beslutningsprosessen i R\u00e5det for \u00e5 bevare sin egen posisjon. Dersom de skulle ut\u00f8vd den samme makten under de formelle avstemningene ville skjevheten i representativitet i Sikkerhetsr\u00e5det blitt \u00e5penbar og dermed kanskje uholdbar. Ved \u00e5 koble begrepsparet formell/uformell med perspektiver p\u00e5 kompleksitet som skala og niv\u00e5, argumenterer jeg for at akt\u00f8renes muligheter til \u00e5 handle gjennom b\u00e5de formelle og uformelle prosesser opprettholder Sikkerhetsr\u00e5dets eksistensberettigelse, det vil si legitimitet og effektivitet, i det internasjonale samfunn. Handling i de formelle og uformelle prosessene kan forst\u00e5s som niv\u00e5forskjeller i saksbehandlingen der m\u00e5let er at delegasjonene skal komme sammen om \u00e5 forme Sikkerhetsr\u00e5dets eksterne meninger. Samspillet mellom disse niv\u00e5ene i beslutningsprosessene gj\u00f8r at Sikkerhetsr\u00e5det kan inkorporere et spr\u00e5klig niv\u00e5 som kan forene motsetninger p\u00e5 et lavere niv\u00e5, og skape kompromisser slik at R\u00e5dets beslutninger blir mest mulig legitime og effektive. Videre skal jeg argumentere for at det er 13\n\n\n\n14 nettopp denne m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se dilemmaet mellom tradisjon og endring p\u00e5, som s\u00f8rger for Sikkerhetsr\u00e5dets effektivitet. P\u00e5 den m\u00e5ten opprettholder R\u00e5det en relevans for de 191 medlemslandene av de Forente Nasjoner, som er dets eksistensgrunnlag. Der Pfeffer og Salancik fokuserer p\u00e5 den eksterne kontrollen i organisasjoners kamp for tilv\u00e6relsen, er mitt fokus imidlertid p\u00e5 organisasjoners interne kontroll i den samme kampen. For min oppgave konkret inneb\u00e6rer dette som sagt et fokus p\u00e5 hvordan Sikkerhetsr\u00e5dets akt\u00f8rer, belyst med Norges medlemskap som case, benytter seg av handling b\u00e5de p\u00e5 et formelt og et uformelt niv\u00e5 i R\u00e5dets beslutningsprosess. Problemet: Norges rolle i Sikkerhetsr\u00e5det I utgangspunktet, og formelt sett, var akt\u00f8rene i den norske delegasjonens oppgaver kun representative. De jobbet for UD med \u00e5 representere Norge i utlandet gjennom instrukser, p\u00e5 samme m\u00e5te som ambassad\u00f8rer p\u00e5 norske ambassader rundt om i verden gj\u00f8r det. 4 Likevel ble akt\u00f8rene i den norske delegasjonens roller mer enn bare representative under medlemskapet i Sikkerhetsr\u00e5det. Oppgaven skal vise hvordan det faktum at Sikkerhetsr\u00e5det er begivenhetsstyrt, i den forstand at det skal behandle konflikter og kriser, ga den norske delegasjonen ekstra slingringsmonn i forhold til instruksene. Videre skal jeg utforske i hvilken grad grunnen til at disse akt\u00f8rene fikk en noe utvidet rolle, l\u00e5 i den allerede etablerte arbeidsformen i Sikkerhetsr\u00e5det. Hvorvidt den var et fait accompli for det norske medlemskapet, og om den eneste realistiske m\u00e5ten for Norge \u00e5 forholde seg til Sikkerhetsr\u00e5det p\u00e5 var \u00e5 tilpasse seg arbeidsformen. Innebar dette en realitet for den norske 4 Dog er det en forskjell i forhold til hvilke politiske felt de skal h\u00e5ndtere. Den norske FN-delegasjonen til Sikkerhetsr\u00e5det skal kun ta seg av sp\u00f8rsm\u00e5l om omhandler internasjonal fred og sikkerhet, mens andre ambassad\u00f8rer ogs\u00e5 skal representere Norges interesser n\u00e5r det gjelder andre politiske sektorer, som for eksempel den \u00f8konomiske sektor, i tillegg til fred og sikkerhet. 14\n\n\n\n15 delegasjonen som presset akt\u00f8rene der til \u00e5 ta en mer innflytelsesrik rolle enn kun en representativ rolle? For \u00e5 svare p\u00e5 det skal jeg unders\u00f8ke hvordan Sikkerhetsr\u00e5dets organisering skapte en kompleksitet og et dilemma for individene i den norske delegasjonen, og hvorvidt dette utfordret delegatenes arbeidsinstrukser. Derfor vil det bli n\u00f8dvendig med en gjennomgang av arbeidsformen i Sikkerhetsr\u00e5det som er bygget opp f\u00f8rst og fremst gjennom sedvane i 47 \u00e5r; the council has adopted about 30 percent of its decisions by consensus (i.e. without a vote); consequently, there is a substantial body of indeterminate practice. (Kirgis 1995:511). Dette er viktig for oppgaven min fordi Sikkerhetsr\u00e5det til en hver tid har femten medlemmer hvorav ti er valgt inn for en to\u00e5rs periode. De valgte medlemmene er n\u00f8dt til \u00e5 tilpasse seg en allerede etablert arbeidsform og struktur i det de starter engasjementet sitt. Mange av sakene de skal ta stilling til vil ogs\u00e5 v\u00e6re kommet langt p\u00e5 vei i en behandlingsprosess. I s\u00e5 m\u00e5te er hver av de valgte medlemslandenes tilpasningsdyktighet helt avgj\u00f8rende for hvor stor innflytelse de vil ha i R\u00e5det. Arbeidsformen i selve R\u00e5det legger alts\u00e5 f\u00f8ringer p\u00e5 hvordan en kan delta som medlem. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l blir da om denne arbeidsformen ogs\u00e5 legger premisser for hva det er mulig \u00e5 snakke om i R\u00e5det. N\u00f8kkelord for min oppgave utgj\u00f8r f\u00f8lgende triangel: Arbeidsform Instruks Innflytelse Arbeidsformen setter premisser for hvordan det er mulig \u00e5 ha innflytelse. Dersom et land som Norge skal ha innflytelse i Sikkerhetsr\u00e5det, er det n\u00f8dt til \u00e5 tilpasse seg. Tilpasningen skjer prim\u00e6rt ved at man utformer fleksible rammeinstrukser. Et problem i forhold til dette 15\n\n\n\n16 er f\u00f8lgende: Jo mer en tilpasser seg, jo st\u00f8rre er muligheten for innflytelse. Samtidig vil man kunne si at jo mer man tilpasser seg, jo mer vil man bli usynlig i terrenget. Tilpasning kan s\u00e5ledes ha to motstridende effekter, nemlig innflytelse eller utvanning av egen stemme. Min oppgave skal utforske i hvilken grad disse problemene betinget egenskaper som evne til standardisering, kreativitet og plastisitet av de norske akt\u00f8rene og det norske apparatet som skulle h\u00e5ndtere medlemskapet i Sikkerhetsr\u00e5det for \u00e5 l\u00f8se forskjellige problemer i beslutningsprosessen. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l for oppgaven at den skal vise hvorfor den formelle organiseringen av Sikkerhetsr\u00e5det er vanskelig \u00e5 endre uten \u00e5 gj\u00f8re R\u00e5det mindre effektivt og/eller legitimt. Men ogs\u00e5 hvorvidt den formelle organiseringen hadde tillatt R\u00e5det \u00e5 opprettholde dets opprinnelige intensjon nedfelt p\u00e5 toppm\u00f8tene i Dumbarton Oaks og San Fransisco dersom mye av arbeidet ikke hadde foreg\u00e5tt p\u00e5 et uformelt niv\u00e5. Derfor blir det ogs\u00e5 viktig \u00e5 utforske hvordan samspillet mellom formelle og uformelle prosesser ivaretar denne intensjonen. Hvorfor akkurat dette perspektivet? Relatert til hovedproblemet er sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt sm\u00e5stater har mulighet til \u00e5 \u00f8ve innflytelse p\u00e5 internasjonal politikk, som ut\u00f8ves p\u00e5 en arena der det ikke finnes noen legitim, suveren maktut\u00f8ver. Sikkerhetsr\u00e5det er det n\u00e6rmeste vi kommer en slik ut\u00f8ver, og gjennom Norges rolle i Sikkerhetsr\u00e5det i fantes det et sosialt felt hvor det var mulig for meg \u00e5 studere sm\u00e5staters rolle i utformingen av legitime internasjonale vedtak. Det finnes tre hovedtiln\u00e6rminger til studiet av orden i internasjonal politikk. 5 To tradisjonelle perspektiver som st\u00e5r i opposisjon til hverandre, p\u00e5 den ene siden realpolitiske tiln\u00e6rminger (se blant annet, Vattel 1916 \\[1758\\]; Morgenthau 1973; Waltz 1979), p\u00e5 den andre siden institusjonalistiske perspektiver (jmf. Grotius 1853; Bull 1977; Keohane & Nye 5 jmf. NUPIs Hegemoniprograms programerkl\u00e6ring. 16\n\n\n\n17 1977; Wendt 1999). 6 De har imidlertid ogs\u00e5 et fellestrekk, og det er at begge tiln\u00e6rmingene tar utgangspunkt i statssystemet. Den tredje tiln\u00e6rmingen er mindre vanlig, og ser p\u00e5 orden som et sosialt fenomen som eksisterer apriori statlig suverenitet. Utgangspunktet for den tredje tiln\u00e6rmingen er at sosial praksis og orden forst\u00e5s som regularitet i samhandling. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man tenke global politikk uten \u00e5 begynne med staten. Slik sett fungerer et kulturanalytisk perspektiv godt i denne sammenhengen da det legger sosiale relasjoner til grunn for forst\u00e5else. Det er ogs\u00e5 et slikt fokus jeg har i tiln\u00e6rmingen til problemet stilt over. Den formelle strukturen er utgangspunktet for det aller meste som er skrevet om Sikkerhetsr\u00e5det. Det er f\u00f8rst og fremst statsvitenskapelig, historisk og juridisk forskning som preger studier av R\u00e5det. 7 I en rapport utgitt tidligere i 2004 har jeg sammen med Benjamin de Carvalho presentert en oversikt over prosjekter og tenkning rundt FN-reform og kollektiv sikkerhet fra 1980 og fram til i dag. 8 Av denne g\u00e5r det blant annet fram at de tankene som er gjort n\u00e5r det gjelder utvikling og reform av Sikkerhetsr\u00e5det f\u00f8rst og fremst handler om endring av den formelle strukturen, og at det finnes sv\u00e6rt lite formalisert tenkning rundt hvilken rolle de uformelle prosessene i R\u00e5det spiller. Forskningsmilj\u00f8er og parlamentarikere har selv p\u00e5pekt mangler n\u00e5r det gjelder forskning p\u00e5 parlamenter og st\u00f8rre organisasjoner (jmf. Hansen 1984; Helland og Rasch 1998; Hel\u00f8e 1996; Rasch og Rommetvedt 1999). Forskningsmilj\u00f8er har bemerket hvordan kulturstudier kan v\u00e6re interessante supplementer for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kjennskap til innadvendte prosesser i parlamenter og organisasjoner (Abeles 1993; Fenno 1973, 1988, 1992; Gusterson 1996; Zabusky 1995). Antropologer har studert nasjonale parlamenter (Kristmundsdottir 1996; McDonald 1996; 6 Opposisjonen mellom disse tiln\u00e6rmingene best\u00e5r kort sagt i at de realpolitiske tiln\u00e6rmingene betrakter det mellomstatelige samfunnet som anarkisk og orden som maktbalanse mellom stater som \u00f8nsker \u00e5 hjelpe seg selv. Institusjonalistiske tiln\u00e6rminger har pekt p\u00e5 hvordan kollektive normer, verdier, l\u00e6ring og regler for samarbeid binder statene sammen og p\u00e5 den m\u00e5ten n\u00f8yanserer maktkampen dem imellom. 7 Malone 1998 & 2004; Hurd 2002 & 2003; Kirgis 1995; Bailey 1969 & 1998; Bedjaoui 1994; Schweigman 2001; Boyd Se de Carvalho & Schia\n\n\n\n18 Weatherford 1985;), elitekulturer (Neumann 2001, 2002, 2003; Shore & Nugent 2002), og politiske prosesser og politikkens betydning blant annet i Norge (jmf. blant annet: Bringslid 2000; Krogstad 1999; Krohn-Hansen og Vike 2000; Kvale 2000; Neumann 2000; Vike 1996, 1998, 1999, 2002a, 2002b). Men det er alts\u00e5 sv\u00e6rt f\u00e5 antropologer som har studert internasjonale organisasjoner og etter nitidig leting har jeg fortsatt ikke lykkes i \u00e5 finne antropologer som har studert Sikkerhetsr\u00e5det. 9 Det faktum at Sikkerhetsr\u00e5det ogs\u00e5 er det eneste internasjonale organet som kan legitimere bruk av tvangsmakt i det internasjonale samfunn, gj\u00f8r ikke studieobjektet mindre viktig. Det n\u00e6rmeste vi i dag kommer en antropologisk studie av Sikkerhetsr\u00e5det er kanskje en artikkel skrevet av Michael Barnett. Dette er en diskursanalyse av hvordan han som hospitant i USAs delegasjon til FN ble sosialisert inn i en organisasjonskultur der det fremsto som helt riktig \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 gripe inn mot folkemordet i Rwanda p\u00e5 f\u00f8rste halvdel av 1990-tallet.. (Neumann 2001a:36). Analysen viser hvordan diskurser har effekter p\u00e5 avgj\u00f8relser. 10 Jeg skal ikke gj\u00f8re en diskursanalyse av Norges rolle i Sikkerhetsr\u00e5det. Mitt fokus er p\u00e5 effektene av Norges utenrikspolitikk i Sikkerhetsr\u00e5det og effektene av Sikkerhetsr\u00e5dets arbeidsform p\u00e5 norsk utenrikspolitikk, som ble synlige i forholdet mellom formelle og uformelle prosesser i m\u00f8tet mellom de to kunnskapssystemene. 9 Eksempler p\u00e5 antropologer som har studert internasjonale organisasjoner er blant annet: Abeles 1993; Shore 2000; Zabusky This ( ) became painfully apparent as the Security Council became increasingly aware that what was transpiring in Rwanda was not massacre but rather genocide. At first, the Security Council was reluctant to utter the word genocide. Its very mention had the raw discursive capacity to demand action; its mere rhetorical presence might be enough to shame and embarrass the Security Council into doing what it resisted. (Barnett 1999a:198) 18\n\n\n\n19 Oppsummering De formaliserte standardiseringene plasserte utenriksministeren og UD i sentrum, og den norske delegasjonen i periferien, n\u00e5r det gjaldt utformingen av Norges politiske deltagelse i Sikkerhetsr\u00e5det. I analysen vil vi oppdage at dette forholdet mellom sentrum og periferi til tider var dynamisk. Det spesielle i denne sammenhengen er samspillet mellom formelle og uformelle prosesser i Sikkerhetsr\u00e5dets beslutningsprosess, og at de uformelle prosessene utgj\u00f8r en s\u00e5 stor del av dette. Grunnen til at de uformelle prosessene f\u00e5r en s\u00e5 stor plass i Sikkerhetsr\u00e5dets beslutningsprosess mener jeg har \u00e5 gj\u00f8re med Sikkerhetsr\u00e5dets kamp for tilv\u00e6relsen: Dette fordi det er et behov for \u00e5 holde konflikter i R\u00e5dets beslutningsprosess internt i de uformelle prosessene inntil det er forsvarlig \u00e5 gj\u00f8re dem synlig slik at de kan eksternaliseres i R\u00e5dets formelle struktur. I og med at Sikkerhetsr\u00e5det til en hver tid best\u00e5r av medlemmer med sv\u00e6rt forskjellige kulturelle plattformer, blir det n\u00f8dvendig med mye arbeid i uformelle prosesser for at medlemmene skal kunne komme sammen om et felles standpunkt som Sikkerhetsr\u00e5dets president kan offentliggj\u00f8re. Slik sett er et kulturanalytisk perspektiv p\u00e5 formelle og uformelle prosesser i Sikkerhetsr\u00e5det h\u00f8yst relevant for bedre \u00e5 forst\u00e5 hvordan R\u00e5det fungerer, samt hvordan dets medlemsland kommer fram til konsensus i ulike saker slik at R\u00e5det kan vedta resolusjoner. Perspektivet p\u00e5 formelle og uformelle prosesser kan synliggj\u00f8re kulturelle maktforhold mellom sm\u00e5 og store stater som ikke kommer fram av den formaliserte maktfordelingen i Sikkerhetsr\u00e5det. Jeg mener derfor at antropologer har spesielt mye \u00e5 bidra med i forhold til \u00e5 diskutere maktens sentrum gjennom \u00e5 studere hvordan den reelle maktut\u00f8velsen forflytter 19\n\n\n\n20 seg mellom sentrum og periferi, samt hvordan forvaltningsregimer p\u00e5virker ut\u00f8verne av denne makten. 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a5c97af-e1da-4ca4-b132-488dfeaa49bb"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sperreskal-for-Preikestolen-Fjellstue-333326b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:58Z", "text": " - \n \n Etter jordbruksoppgj\u00f8ret var sperresk\u00e5len for Preikestolen Fjellstue atskillig mer lystbetont, erkjente landbruksminister Terje Riis-Johansen, til h\u00f8yre. (Foto: Tor Inge J\u00f8ssang) \n\n# Sperresk\u00e5l for Preikestolen Fjellstue\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddc3edfe-f95d-4c9a-bdc7-3bf5c83f7baf"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/689202-Noen+som+blir+med+p%C3%A5+tur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:58Z", "text": "# Noen som blir med p\u00e5 tur?\n\nSkjult ID med pseudonym Lian s\u00f8. 11 mars 2012 02:26 \n\nOslomarka/telt/flere/.......\n\n\u00c6 vil f\u00e6rra te mexico...\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 11 mars 2012 02:31 Privat melding \n\nN\u00e5??? N\u00e6\u00e6\u00e6h...tror jeg venter til i morra gitt ;-) naattaaa...\n\nNattaklem Handervetu og dere andre natteranglere ...sov s\u00f8tt :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Lian s\u00f8. 11 mars 2012 02:37 \n\nOm helga.\n\n (mann 63 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 11 mars 2012 02:41 Privat melding \n\nJeg var p\u00e5 telttur i Oslomarka en gang. Vi var fire personer og hadde sl\u00e5tt opp v\u00e5re to telt p\u00e5 en slags klippe ved et vann. Ca hundre meter bortenfor var det to karer som ogs\u00e5 hadde sl\u00e5tt opp telt. Da vi skulle kj\u00f8re hjem neste morgen oppdaget vi at (sannsynligvis) de to greie karene hadde stukket en kniv i dekket p\u00e5 bilen til kameraten min, s\u00e5 han m\u00e5tte sette p\u00e5 reservedekket. Heldigvis hadde de bare \u00f8delagt ett dekk\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym Lian s\u00f8. 11 mars 2012 02:53 \n\nN\u00e5 til helga det skjedde.\n\n (kvinne 47 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 11 mars 2012 02:54 Privat melding \n\nUffda @Stianen, ikke s\u00e6rlig morro.... Var nok ikke helt sannsynlig at det kunne ha v\u00e6rt en bamsebrakar som hadde fiklet med dekket heller...er vel ikke s\u00e5 mange firbente av den sorten i Oslomarka...s\u00e5 det sp\u00f8rs om du ikke har rett i antakelsen... men hvorfor i all verden ville noen f\u00e5 seg til \u00e5 gj\u00f8re slikt? Hadde dere holdt et lurveleven eller no?\n\n (mann 63 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 11 mars 2012 03:09 Privat melding \n\nNei, vi hadde knapt sett dem, eller de oss. De ropte en gang p\u00e5 oss, ikke for \u00e5 klage p\u00e5 noe leven eller noe s\u00e5nt, men jeg tror ikke vi svarte. Tror vi var litt redd dem. Vi var jo ganske unge - 18-20 \u00e5r. Det var rare greier, egentlig.\n\nSkjult ID med pseudonym McCloud s\u00f8. 11 mars 2012 09:40 \n\nHvis det er i den bare \u00e5rstiden, og hvis du er en dame i Oslo-omr\u00e5det, ellers ikke interessant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ccaf2be-dfc3-4d85-8324-be8055d5f0ee"} +{"url": "http://n4f.no/category/politikk/page/2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:45Z", "text": "**Politikk** \n \n**Hyperions \u00f8verste m\u00e5l er \u00e5 skape en fremtid der fantasi, kreativitet, spill og historiefortelling har en sentral plass i kulturliv og samfunn. Dette er en framtidsvisjon som krever at det jobbes godt og skapes engasjement i det fantastiske milj\u00f8et, og at visse rammebetingelser er p\u00e5 plass.** Hyperion \u00f8nsker tiltak for anerkjennelse av de fantastiske fritidsinteressene som legitime kulturuttrykk, tiltak som vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 engasjere seg i fantastisk aktivitet og tiltak for et mer fantastisk Norge. Hyperion jobber ogs\u00e5 aktivt mot demonisering av de fantastiske fritidsaktivitene og et skjevt mediebilde basert p\u00e5 uvitenhet og frykt for nye kulturuttrykk. \n\n## Kultur- og frivillighetspolitikk\n\nFrivillig arbeid og kulturell virksomhet skaper identitet, aktivitet og fellesskap mellom mennesker. Staten m\u00e5 legge til rette for et mangfold av kulturuttrykk og skape grobunn for mer frivillig engasjement, s\u00e6rlig for barn og unge. Dette m\u00e5 gj\u00f8res gjennom aktivt \u00e5 st\u00f8tte opp med gode rammebetingelser, samtidig som frivilligheten ikke m\u00e5 brukes som verkt\u00f8y for \u00e5 oppn\u00e5 politiske m\u00e5lsetninger. Frivilligheten vokser best n\u00e5r den er fri. \n \n\n## Interessepolitikk\n\nDe fantastiske fritidsinteressene representerer unike kulturuttrykk, og trenger ogs\u00e5 rammebetingelser for \u00e5 vokse. P\u00e5 tross av diversiteten i det fantastiske felleskap, er det en viktig felles sak \u00e5 skape aksept for uttrykkene, og at interessene likebehandles med de mer tradisjonelle kulturformene idrett, musikk og lignende, som i dag f\u00e5r s\u00e6rbehandling. \n \n \n## AUF svarer Hyperion\n\ntorsdag 29. august, 2013\n\nHyperion vil h\u00f8re med ungdomspartiene om hva moderpartiets kulturpolitikk er og har derfor sendt ut seks p\u00e5stander for dem \u00e5 svare p\u00e5. Leder av Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), Eskil Pedersen, gitt et svar til hver p\u00e5stand\n\n \n\n\n## UV svarer Hyperion\n\nonsdag 28. august, 2013\n\ntirsdag 27. august, 2013\n\nHyperion vil h\u00f8re med ungdomspartiene om hva moderpartiets kulturpolitikk er og har derfor sendt ut seks p\u00e5stander for dem \u00e5 svare p\u00e5. Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) sin formann, Himanshu Gulati, gitt et svar til hver p\u00e5stand\n\n \n\n\n## SU svarer Hyperion\n\nmandag 26. august, 2013\n\nHyperion vil h\u00f8re med ungdomspartiene om hva moderpartiets kulturpolitikk er og har derfor sendt ut seks p\u00e5stander for dem \u00e5 svare p\u00e5. F\u00f8rst ute er Sosialistisk Ungdom (SU):\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "935caefb-526a-46c8-a4d8-765e9064e384"} +{"url": "http://lishhobby.blogspot.no/2014_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:20Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 25. mai 2014\n\n### Juletags / Christmas tags\n\nJeg hadde noen rester av juleark liggene, og jeg hadde lyst ti \u00e5 f\u00e5 brukt de opp, men det var ikke mange store rester igjen n\u00e5 jeg bestemte meg for \u00e5 lage noen tags som jeg kan bruke som til og fra lapper p\u00e5 julegavene. \n*I had w few small leftovers of Christmas papers. I wanted to use it on something, so I decided to make some Christmas tags to use on the Christmas presents.* \n \nJeg brukte / *I used:* \n\n\n\n\n\n\u00a0\nTakk for at du titter innom. Ha en flott og kreativ dag. *THanks for stopping by. Have a wondefull and creative day :)*\n\n19:13 3 kommentarer: \n\n## onsdag 21. mai 2014\n\n### KOM 6\n\nDette er mitt bidrag til KOM oppgave 6 inne p\u00e5 scrapping.no Denne gangen skulle vi lage et \"tryllekort\". Tutorialen vi skulle f\u00f8lge finner du her. \n\n\n \nTakk for bes\u00f8ket. Ha en flott og kreativ dag. *THanks for stopping by. Have a wonderfull and creative day :)*\n\n## fredag 16. mai 2014\n\n### Kort til KOM 5\n\n\n\n\n\n \nBaksiden / *the back side:* \n\n\n\n\u00a0\nTakk for at du titter innom. Ha en flott og kreativ dag :)\n\n*Thanks for stopping by. Have a wonderful and creative day :)*\n\n10:27 2 kommentarer: \n\n### Mitt f\u00f8rste \u00e5r album / My first year album\n\n*I have made an another minialbum to use as a new born baby gift for some friends.* \n## mandag 12. mai 2014\n\n### Kort etter MFT skisse / Card from MFT sketch\n\nJeg har laget et kort etter skisse 175 hos My Favorite Things. Har aldri v\u00e6rt s\u00e5 tidlig i gang med julekortene som jeg er i \u00e5r. :) \n*I have made a card using sketch 175 from My Favorite Things. I have nevers started this early on the christmascards :)* \nJeg deltar i f\u00f8lgende utfordringer med dette koret / *I am delivering this card to the following Challenges:* \n\n - MFT skisse \\#175\u00a0/ *sketch 175*\n - Kort o Manina\\#107 alt g\u00e5r\u00a0/ *anything goes*\n\nTusen takk for at du titter innom. *Thanks for stpping bye :)*\n\n Lagt inn av \n\n21:10 5 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 10. mai 2014\n\n### Kort til KOM 4\n\nDette er mitt bidrag til KOM 4 inne p\u00e5 scrapping.no. Denne gangen skulle vi lage kort etter en skisse. Jeg valgte \u00e5 lage et juelkort denne gangen (greit \u00e5 komme igang med de).\u00a0Skissen ser s\u00e5nn ut: \n \n\n\n\n \nTakk for at du titter innom. Ha en flott og kreativ dag :)\n\n08:14 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Kom, kort \n \n\n## onsdag 7. mai 2014\n\n### Kort KOM 3\n\nDette er mitt bidrag til kort 3 til KOM p\u00e5 scrapping.no. Tekst skulle v\u00e6re hovedmotivet p\u00e5 kortet. \n*This is my tird card I am entring to Kom on scrapping.no. The sentiment should be the main thing on the card.* \n* \n* Jeg har brukt /\u00a0*I have used:* \n\n - Kremfarget \u00a0kartong /\u00a0*cream cardstock*\n - Archival ink - Potting soil /\u00a0*Archival ink - Potting soil*\n - Stempel fra samlingen min /\u00a0*stamp from my stash*\n - Bling fra samlingen min /\u00a0*bling from my stash*\n - Papirblomster fra samlingen min /\u00a0*paperflowers from my stash*\n - Doylies fra samlinen min /\u00a0*doylies from my stash*\n - Stickles - diamond /\u00a0*Stickles - diamon*\nTusen takk for at du titter innom. Ha en flott dag :)* \n*Thank you for stopping by. Have a nice day :)* \nLinda kl. \n\n07:00 5 kommentarer: \n\n## mandag 5. mai 2014\n\n### Dekorert eske\n\nSom DT for barnemix.no\u00a0har jeg dekorert en vanlig brun eske i papp.\u00a0Dette har jeg skrevet om esken: \n \n\nBildene p\u00e5 esken kommer fra KarisaGraphic.etsy.com. \n\nJeg startet med \u00e5 male\u00a0esken hvit og montere p\u00e5 hengsler. N\u00e5r jeg skal dekorere esker pleier jeg ofte \u00e5 montere hengsler p\u00e5 lokkene, for n\u00e5r jeg er ferdig med \u00e5 sette p\u00e5 ark, blonder o.l blir vanlige lokk som skal tres ned p\u00e5 esker vanskelige (umulige) \u00e5 f\u00e5 p\u00e5. \n \nProsjekte underveis: \n\n\n\n \nEtter at\u00a0esken var malt med hvit Gesso monterte jeg p\u00e5 alle bakgrunnsarkene. Arkene kommer fra Graphic 45 Secret Garden 6\\*6 blokk. Alle kantene er svertet med Distres sink \u2013 Frayed Burlap.\u00a0 Det jeg gjorde n\u00e5 var \u00e5 lime p\u00e5 forskjellige blonder fra samlingen min og halvperler p\u00e5 snor som jeg ogs\u00e5 har liggende.\u00a0 Alle bildene jeg har brukt fra Karisa Graphic er svertet med distres sink \u2013 Frayed Burlap, f\u00f8r de er montert p\u00e5 gr\u00f8nne matter som ogs\u00e5 er svertet med samme Distress ink. Alle bildene er limt p\u00e5 med 3d limputer. \n\n \nFlere underveis bilder: \n\n\n\n\u00a0\n\n\n \n\n\n \nN\u00e5 var det bare \u00e5 dekorere ferdig esken. Jeg har brukt bling swirl fra Prima, resin angel fra Prima, halvperler fra samlingen min, Pearl spray fra Wild Orchid Crafts, silkeblomster fra Tresure de Luxe, roseknupper fra Wild Orchid Crafts, heklet doily fra samlingen min, fugl fra Nille og sommerfugl punsj fra Martha Stewart.\n\nDet ferdige resultatet ser du her, oppi esken:\n\n\n\n\n\nEsken sett ovenfra: \n\n\n\n\u00a0\nJeg leverer denne til f\u00f8lgende utfordring: \nCard and scrap \\#75 bruk bilder \n \nTakk for at du titter innom og legg gjerne igjen et spor etter deg. Ha en flott og kreativ dag :)\n\n07:00 4 kommentarer: \n\n Etiketter: altering, barnemix, card and scarp, dekorering \n## l\u00f8rdag 3. mai 2014\n\n### Kort / Card\n\nJeg har laget et kort som skal brukes p\u00e5 en barselgave. \n\n\n \nJeg deltar i denne utfordringen med dette kortet / *I am entering this card to the following challenge:* \n \nSketchy colors \\#208 skisse / scetch \n** \nTakk for bes\u00f8ket og ha en flott og kreativ helg :) \n*Thank you for stopping by. Have a nice and a creative weekend :)*\n\n08:43 6 kommentarer: \n\n Etiketter: kort, Sketchy colors \n\n \n## fredag 2. mai 2014\n\n### Kort til KOM 2\n\nDa er kom igang igjen inne p\u00e5 scrapping.no. Temaet for det\u00a0andre kortet var at det skulle v\u00e6re p\u00e5ske.\u00a0 Jeg har laget bagrunnen selv med distress tusjer, sjablonger og den nye luftpistolen til Tim Holtz/Ranger. \n \nJeg har brukt: \n\n - Distress markes:\u00a0Sueezed lemonade og\u00a0mustard seed.\n - Motivet er fargelagt med Touch tusje I f\u00f8lgende farger: 138,198, CG 2, CG 4 og 120\n - Dies fra Spellbinders\n - Stempel fra samlingen min\n - Hvit bazzill\n - Hvitt tykt ark\n - Blonde fra samlingen min\n - Tim Holtz stensiler: Burlap, Stripes og Doily\n - Archival ink - Coffee\n - Distress ink -\u00a0 Squeezed lemonade\n - Bling\n\n - Linda \n Jeg er 36 \u00e5r, og bor i Grimstad. Er gift og har to barn. Koser meg b\u00e5de med \u00e5 scrappe og \u00e5 lage kort. Av og til pusler jeg ogs\u00e5 med litt andre ting som strikking og brodering. Jeg kommer til \u00e5 bruke bloggen som et lite arkiv over mye av det jeg lager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01d255a1-046b-4ae7-aed2-639d1be0eb33"} +{"url": "http://docplayer.me/2600330-Forprosjektrapport-ehandel-ovre-romerike.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:33Z", "text": "1 Forprosjektrapport ehandel \u00d8vre Romerike\n\n5 1 Anbefaling Innkj\u00f8p begynner n\u00e5 \u00e5 bli synlig i kommunene og i statsforvaltningen. Det har tatt tid grunnet manglende forst\u00e5else for innkj\u00f8psomr\u00e5dets strategiske betydning. Offentlig sektor fikk gjennom Stortingsmelding nr. 36 Det gode innkj\u00f8p ( ), satt ehandel p\u00e5 agendaen. Papirbaserte og manuelle arbeidsprosesser skulle gj\u00f8res om til digitale og automatiserte prosesser. Man skulle arbeide smartere, annerledes, mer effektivt og med bedre kvalitet. Staten krevde at alle inng\u00e5ende fakturaer skal mottas elektronisk fra 1. juli For kommuner og fylkeskommuner kan tilsvarende krav komme 1. januar R\u00e5dmennene i kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike har fulgt opp satsingen p\u00e5 ehandel. Det er blant annet etablert en prosjektgruppe for forprosjektfasen ehandel \u00d8vre Romerike. Prosjektgruppen har hatt faste m\u00f8ter hver fredag siden midten av oktober Til sammen er det avholdt 10 arbeidsm\u00f8ter. Difi har deltatt p\u00e5 et av m\u00f8tene. Det samme har ogs\u00e5 Unit4Agresso gjort. I tillegg har prosjektgruppen etter anbefaling av Difi, bes\u00f8kt Fredrikstad kommune, og f\u00e5tt presentert deres erfaringer og arbeid med ehandel. Prosjektgruppen har best\u00e5tt av representanter fra hver av kommunene i \u00d8vre Romerike. Deltakerne dekker b\u00e5de innkj\u00f8ps-, \u00f8konomi- og regnskapsomr\u00e5det. I tillegg har daglig leder fra \u00d8RIK deltatt i prosjektgruppen. Prosjektgruppen er blitt ledet av ekstern prosjektleder p\u00e5 vegne av estab. Prosjektgruppen gir en enstemmig anbefaling til styringsgruppen. Anbefalingen er presisert i 6 punkter. Disse punktene henger n\u00f8ye sammen: 1. Kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike skal bruke ehandelssystemet for alle innkj\u00f8p. 2. ehandelssystemet skal dekke hele innkj\u00f8ps- og betalingsprosessen i kommunene fra behov til betaling. 3. Innkj\u00f8ps- og betalingsprosessen skal v\u00e6re integrert og elektronisk. 4. For \u00e5 f\u00e5 anledning til levere produkter og eller tjenester til kommunene skal leverand\u00f8rene benytte efaktura som faktureringsform. 5. Arbeidet med \u00e5 innf\u00f8re ehandelssystemet i kommunene organiseres som et fellesprosjekt og seks kommunevise prosjekter. 6. Fellesprosjektet og de seks kommunevise prosjektene har ikke bare ansvaret for innf\u00f8re et system for alle innkj\u00f8p, men ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 avdekke og dokumentere de faktiske gevinstene som f\u00f8lge av praktisk bruk av ehandelssystemet. Difi har gitt skriftlig tilsagn om st\u00f8tte p\u00e5 over 1,9 millioner kroner til implementeringsarbeidet. Tilsagnet er gitt under forutsetning av at prosjekt ehandel \u00d8vre Romerike iverksettes og gjennomf\u00f8res i henhold til opplegget beskrevet i denne forprosjektrapporten. 5\n\n6 Gevinstene av ehandel for kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike er betydelige sett i forhold i investeringskostnadene og de \u00f8kte driftsutgiftene. ehandel \u00d8vre Romerike er et sv\u00e6rt l\u00f8nnsomt tiltak. 2 Oppbygning av forprosjektrapporten Forprosjektrapporten best\u00e5r av i alt 13 kapitler. Rapporten er bygd opp p\u00e5 en klassisk m\u00e5te. I kapittel 1 gir prosjektgruppen sin anbefaling. Deretter beskrives oppbygningen av forprosjektrapporten, kapittel 2. Videre presenteres bakgrunnen, tidligere vedtak og styrende dokumenter i kapittel 3. I kapittel 4 synliggj\u00f8res m\u00e5lene og gevinstene av ehandel \u00d8vre Romerike, investeringer som m\u00e5 gj\u00f8res, niv\u00e5 framtidige driftskostnader, nytte/kostvurderinger samt mulig finansiering av satsingen. Kapittel 5 s\u00f8ker \u00e5 svare p\u00e5 hva som er de viktigste faktorene for at satsingen p\u00e5 ehandel \u00d8vre Romerike skal lykkes. I kapittel 6 beskrives de framtidige arbeidsprosessene og rollene i kommunene som f\u00f8lge av at alle innkj\u00f8p skal gjennomf\u00f8res i ehandelssystemet. En grov oversikt over antall stillinger, antall innkj\u00f8pere, antall bestillere og budsjettansvarlige i kommunene angis ogs\u00e5. Designet av hovedprosjektet ehandel \u00d8vre Romerike er beskrevet i kapitlene 7 til og med 12. Forprosjektrapporten avsluttes med en grov gjennomgang av risikoen ved satsingen p\u00e5 ehandel \u00d8vre Romerike, kapittel Bakgrunn, tidligere vedtak og styrende dokumenter 3.1 Bakgrunn ehandel er et viktig satsingsomr\u00e5de i b\u00e5de kommunene og statsforvaltningen. Offentlig sektor fikk gjennom Stortingsmelding nr. 36 Det gode innkj\u00f8p ( ), satt ehandel p\u00e5 agendaen. Beveggrunnene er flere. Store summer er involvert. Endring av maktforholdet i fav\u00f8r av den enkelte kommune i forhold til leverand\u00f8rene skal gi muligheter for bedre betingelser over tid. Mange personer er en del av bestillings- og betalingsprosessene. Papirbaserte og manuelle arbeidsprosesser skal gj\u00f8res om til digitale og automatiserte prosesser. Man skal arbeide smartere, annerledes, mer effektivt og med bedre kvalitet. I tillegg har staten fra 1. juli 2012 krevd at alle inng\u00e5ende fakturaer skal mottas elektronisk. For kommuner og fylkeskommuner kan tilsvarende krav komme 1. januar\n8 Samfunns\u00f8konomisk analyse av krav om elektronisk faktura Statens senter for \u00f8konomistyring februar 2008 H\u00e5ndbok for anskaffelse og innf\u00f8ring av IKT-l\u00f8sninger i \u00d8RU kommunene M\u00e5l, gevinster, investeringer, driftskostnader og finansiering 4.1 Entydige og ambisi\u00f8se m\u00e5l for ehandel Kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike har en visjon om \u00e5 v\u00e6re dyktige innen offentlige anskaffelser. Kommunene bruker store bel\u00f8p til investeringer og l\u00f8pende drift for \u00e5 kunne yte innbyggerne m\u00e5lrettede tjenester av tilfredsstillende kvalitet. Anskaffelser m\u00e5 derfor forankres godt i ledelsen og \u00f8vrige ansatte. For \u00e5 kunne utnytte potensialet innenfor innkj\u00f8psomr\u00e5det m\u00e5 alle kommunenes innkj\u00f8p gj\u00f8res gjennom ehandelssystemet. Hvis ikke reduseres mulighetene betraktelig for profesjonalisering og forenkling av innkj\u00f8psomr\u00e5det. Gjennomf\u00f8ringsopplegget m\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de m\u00e5lrettet og systematisk fordi etter 3 \u00e5rs drift skal 100% av alle bestillingene skje gjennom ehandelssystemet, og 95% av alle inng\u00e5ende fakturaer skal v\u00e6re efaktura. Flere nye avtaler m\u00e5 derfor inng\u00e5s, og lojalitet til eksisterende avtaler m\u00e5 \u00f8kes betraktelig. Figuren under viser visjonen og m\u00e5lene for ehandelsprosjektet samlet. I tillegg til visjon og overordnede m\u00e5l er prosjektets m\u00e5l gruppert i henhold til organisasjon, \u00f8konomi, brukere og samfunn. M\u00e5lene er ambisi\u00f8se, men reflekterer ogs\u00e5 potensialet som eksisterer innenfor innkj\u00f8psomr\u00e5det for kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike. 8\n\n9 \\!\"\\#\\#$%&%&'()'\\*+,&'-\"\\#&,./&'0/12'+3,&'45/67&'.%%&%'\"8&%92.7&'1%0/18&20&,:'' K,71%.010?\"%' \\*/\"%\"\\#.' P,$/&,&' Q1\\#=$%%' ;/6+'\"7'0509&\\#160/'.%+\"2+&,.%7'1+' 2&4&20&\\>'1%01L&'\"7'=17=\",&%.%7&,' -&4$0&,&'&%\\<&90(,.0&%&' \\#.%.\\#$\\#'\\#&4'IF'+&4'%5&' /\"%9,1/90.%%7)&20&,'' 1%4,&'(,.\",.9&,9&'\"((71+&,'' Q95,/&'%3,.%702.+&9'=\",$90.7G1,&' 1%0/18&20&0\",4%.%7&,' J\",G&4,&'/+12.9&9&%'.' 1%0/18&20&0(,\"0&00&%&'G10&,9'()'''' G&09&'(,1/0.0'' -&4$0&,&'(,\"0&00/\"09%14&%&' /%5L&9'62'G&0622.%7&,' \\&L&,2&+&0' ;22&'%5&'1+912&,'0/12'\\<1'/,1+'\"\\#'G,$/'1+' &2&/9,\"%.0/'=1/9$,1'.\\<9:'091%41,4&%' M2&/9,\"%.0/'\\<1%4&20=\",\\#19' -&4$0&,&'(,\"0&00/\"09%14&%&' /%5L&9'62'.%%7)&%4&' =1/9$,1G&\\<1%42.%7''' J\",G&4,&'(,\"4$/9'\"7' 9?&%&09&/19&7\",.&%&0',&2&+1%0' -&4$0&,&'$/$,1%0'\"7'=&.2'.' 1%0/18&20&,'\"7'217&,\\<\"24' \\*/&'1+912&4&/%.%7&%'=,1'NEF'62'OIF'.%%&%'C'),' 1+912&,'62'DEEF'.%%&%'C'),' \\*/&'/\"%9,1/902\"?12.9&9&%'62'.%%7)L&' 1+912&,'62'DEEF'.%%&%'C'),' \\*/&'(,\"4$/92\"?12.9&9&%'62'.%%7)L&' 1+912&,'62'DEEF'.%%&%'C'),' ;%4&2'&2&/9,\"%.0/&'.%%7)&%4&'=1/9$,1&,' C'),''' \"((64'()'\\#.%.\\#$\\#'HOF'.'%\",\\#12' 1,G&.4064&%' Figur 2. M\u00e5l implementering av ehandel i kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike. 4.2 Betydelige gevinster ved aktiv bruk av ehandel Ved \u00e5 investere i en helhetlig elektronisk innkj\u00f8ps- og betalingsprosess legges forholdene lagt til rette for at alle kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike skal oppn\u00e5: Mer effektive arbeidsprosesser innad i kommunene o enkel o forutsigbar o strukturert Bedre \u00f8konomisk kontroll over alle enhetenes forbruk o tidligere oppdatert o sporbarhet o likviditetsoversikt Overholdelse av anskaffelsesregelverket Gunstige avtaler med leverand\u00f8rmarkedet o sikre avtalte betingelser Tabellen p\u00e5 neste side gir en mer detaljert oversikt over gevinstene ved ny ehandelsl\u00f8sning. Her knyttes gevinstene til direkte og indirekte forbedringer og de effektene de vil kunne ha i kommunene. 9\n\n10 Tabell 1. Potensielle gevinster ved ehandel. Det er utfordrende \u00e5 kvantifisere gevinstene av ehandel i kroner og \u00f8rer. Dette er en svakhet i mange kommuner og statlige virksomheter som har besluttet \u00e5 implementere ehandelsl\u00f8sninger. Litt forenklet kan en hevde at det er fire hovedtyper av \u00f8konomiske gevinster 1. Disse er knyttet til: Bedre produkt/tjenestepriser (0-10%) Reduserte prosesskostnader knyttet til bestillinger Reduserte prosesskostnader knyttet til fakturabehandling (kr per faktura) Lavere lagerkostnader 1 I rapporten fra Menon 2012:6 p\u00e5pekes verdien av \u00e5 styrke kompetansen i offentlige innkj\u00f8psprosesser. De ansl\u00e5r effektene til \u00e5 v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden 10-15% av samlet innkj\u00f8p. 10\n\n12 Tabell 2: \u00d8konomiske gevinster reduserte prosesskostnader ved bruk av ehandel. Kommune Reduserte prosesskostnader bestillinger Antall inng\u00e5ende faktura for 2011 Reduserte prosesskostnader fakturabehandling Hurdal Kr Gjerdrum Kr Nannestad Kr Nes Ikke hensyntatt Kr Eidsvoll Kr Ullensaker Kr Totalt Kr Antall inng\u00e5ende fakturaer er for kommunene \u00e5rlig samlet i st\u00f8rrelsesorden \u00c5rlig prosessgevinster knyttet til fakturabehandling er tiln\u00e6rmet 5,3 mill. kroner. P\u00e5 bakgrunn av kommunenes ulike st\u00f8rrelser vil de \u00f8konomiske gevinstene mellom disse v\u00e6re betydelige. Prosessgevinstene kan omdisponeres til andre oppgaver. Merk at reduserte prosesskostnader knyttet til selve bestillingene ikke er hensyntatt. 4.3 Investeringer og driftskostnader i samsvar med ambisjonen og m\u00e5lene Investeringer og driftskostnader for ehandel i kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike er estimert med basis i prosjektets m\u00e5l og ambisjoner samt erfaringene fra andre akt\u00f8rer. Investeringene og driftskostnadene er illustrert for b\u00e5de prosjektperioden (2013 og 2014) og tre \u00e5r med full skala drift ( ) jfr. tabell 3. Investeringene kommer i Difi har gitt skriftlig tilsagn om dekking av investeringskostnader tilsvarende kr I tillegg dekker Difi konsulentbistand i prosjektet p\u00e5 kr i 2013 og Til sammen utgj\u00f8r konsulentbistanden kr Alt dette er under forutsetning av at kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike gjennomf\u00f8rer ehandelsprosjektet slik det framkommer i forprosjektrapporten. Difis finansiering er hensyntatt i oppstillingen i tabell 3. For \u00e5 m\u00f8te ambisjonsniv\u00e5et og m\u00e5lene med ehandel er det n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke bemanningen i \u00d8RIK. \u00d8kningen er 4,25 stillinger. De er rettet mot \u00e5: Utvide rammeavtaleomr\u00e5det fra 60 til 80% av alle innkj\u00f8p H\u00e5ndtere produkter og tjenestekategorier samt kataloger i ehandelssystemet Supportere ehandelssystemet for alle kommunene F\u00f8lge opp systematisk leverand\u00f8rene og inng\u00e5tte kontrakter 12\n\n14 faktura, februar Her anbefales det brukt kr per faktura som indikasjon p\u00e5 gevinstniv\u00e5et relatert til prosessforbedringer fakturabehandling. Gevinster knyttet til mer optimale bestillingsprosesser er ikke hensyntatt i nytte/ kostvurderingene. Det betyr at nytten undervurderes i forhold til kostnadene i ehandel \u00d8vre Romerike. De kvantifiserbare \u00f8konomiske nytteeffektene, avsnitt Bedre produkt/tjenestepriser og avsnitt Reduserte prosesskostnader investerings- og \u00e5rlige driftskostnader avsnitt Investerings- og driftskostnader i samsvar med ambisjonen og m\u00e5lene for ehandel \u00d8vre Romerike er sammenfattet i tabell 4. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at gevinstene i kommunene ikke er ny friske penger. Det er reduserte utgifter til innkj\u00f8p av produkter og tjenester, frigjort arbeidstid, plunder og heft for de ansatte. Tabell 4. Nytte/kost oversikt ehandel \u00d8vre '())\\*+,-)-\\*./ \\!\"\\#$\"%&\"'()\\*\"+,\"$%-\\*%,-$'(.\")','/$()\\* 123%%%%%%%%%%%%%%%% 0 123%%%%% 4%555%555 6$-,\",,\\*\"7(),'\"$% &\",'(++()\\*\"$ 6$-,\",,\\*\"7(),'\"$% 89:';$9&\"\\<9)\\#+()\\* 123%%%%% =%\\>55%555 6(7\\* %%%%%%%%%%%%%%%% 0 123%%%%%%%%%%%%%%%% 0 9:+2 3-,')9\\#\"$ 123%%%%% =%555% %%%%% \\>%455% %%%%% \\>%A55%555 6(7\\*,:+2 123%%%%% =%555% %%%%% \\>%455% %%%%% \\>%A55%555 6(7\\*8522:\\* %%%%% =%555% %%%%% \\>%455% %%%?5%B55%555 ;,,(7()5/2\\*8522:\\*84225\\* \\<3=9\\*\\*\\*\\*\\* &\\*\"\"\"\\*\"\"\" \\<3=9\\*\\*\\*\\*\\* \\>\\*?\"\"\\*\"\"\" 3=9\\*\\*\\*\\*\\* \\#\\*\\>\"\"\\*\"\"\" Fra 2015 er ehandel i full skala drift. De \u00e5rlige merkostnadene som f\u00f8lge av ehandel er estimert til 3,6 mill. kroner. I prosjektperioden utgj\u00f8r investerings-, prosjekt- samt driftskostnadene 5 mill. kroner i 2013 og 3,9 mill. kroner i Alle gevinstene tilfaller kommunene. I full skal drift vil gevinstene v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden 14,3 3 mill. kroner. Akkumulert netto nytte er positiv for hele prosjektet allerede i Dette er det f\u00f8rste \u00e5ret med full skala drift. For kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike vil det v\u00e6re sv\u00e6rt f\u00e5 prosjekter som har en slik positiv \u00f8konomisk effekt. 3 I PwCs rapport fra 2010 ansl\u00e5s potensialet for ehandel p\u00e5 \u00d8vre Romerike \u00e5 v\u00e6re i intervallet 6,5 41,5 mill. kroner. Dette er et konservativt estimat i f\u00f8lge PwC. 14\n\n15 4.5 Finansiering av fellesdel prosjektperioden og driftsfasen For \u00e5 realisere ehandel p\u00e5 \u00d8vre Romerike vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 investere samt \u00f8ke driftskostnader i felles del. Gevinstene av ehandel tilfaller hver enkelt kommune og ikke fellesdel. Det betyr at fellesdelen i b\u00e5de prosjektfasen og full skala driftsfase m\u00e5 finansieres. Tabell 5 gir en oversikt over finansieringsbehovet ehandel. Tabell 5. Finansieringsbehov ehandelsprosjektet (prosjektperiode) 2014 (prosjektperiode) 2015 (full skala drift) 2016 (full skala drift) 2017 (full skala drift) \u00c5rlig mer finansieringsbehov estab tilgangsrettigheter markedsplassen og \u00f8kte lisenser DGIs andel \u00f8kt finansieringsbehov \u00d8RIKs andel \u00f8kt finaniseringsbehov \u00d8RIKs opprinnelige finansieringsbehov Sum finansieringsbehov Samlet finansieringsbehov i prosjektfasen (2013 og 2014) er henholdsvis 9 og 7,9 mill. kroner. I full skal drift er \u00e5rlig finansieringsbehov 7,6 mill. kroner. Tabell 6. Skisse finansieringsl\u00f8sning ved bruk av rammeavtalene (prosjektperiode) 2014 (prosjektperiode) 2015 (full skala drift) Finansieringsmodell med dagens prosentp\u00e5slag Finansiert gjennom 0,25% p\u00e5 investeringer 375 mill. kroner Finansiert gjennom 1,25% p\u00e5 \u00f8vrig innkj\u00f8p 825 mill. kroner Rammeavtaledekning 40% Rammeavtaledekning 60% Rammeavtaledekning 80% 2016 (full skala drift) Rammeavtaledekning 80% 2017 (full skala drift) Rammeavtaledekning 80% Finansieringsmodell med \u00f8kt prosentp\u00e5slag (1,5%) Finansiert gjennom 0,25% p\u00e5 investeringer 375 mill. kroner Finansiert gjennom 1,5% p\u00e5 \u00f8vrig innkj\u00f8p 825 mill. kroner Vi legger til grunn at alle innkj\u00f8pene i kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike skal g\u00e5 gjennom ehandelssystemet. Samlet innkj\u00f8p per \u00e5r er i st\u00f8rrelsesorden 1,2 mrd. kroner jfr. tidligere utredninger av PwC (2010) og KPMG (2011). \u00c5rlige investeringer er i st\u00f8rrelsesorden 375 mill. kroner. 15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8beac6a-6f34-4844-8f82-8bfd85c45374"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/New-Page-far-kjendishjelp-112620b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:37Z", "text": "# New Page f\u00e5r kjendishjelp\n\nVenstre-kjendis Olav Thommesen er h\u00e5ndplukket av Marco Elsafadi som styreleder for bergensstiftelsen New Page. N\u00e5 skal han sikre inntekter og omtale.\n\nHelle Aarnes\n\nVenstre-kjendis Olaf Thommesen (40) n\u00f8lte ikke et sekund da Marco Elsafadi tilb\u00f8d ham jobben som styreleder i New Page, Bergen-stiftelsen som driver forebyggende arbeid blant \u00abrisikoungdom\u00bb i 12-18\u00e5rsalderen.\n\n\u2013 Olaf har riktig profil, rette holdninger og verdier. Dessuten beveger han seg i et nettverk verken jeg eller andre i New Page har. Det nettverket kan han lettere engasjere n\u00e5r han har eierf\u00f8lelse, sier Elsafadi.\n\n**\u2013 Dette blir moro**\n\nDe siste \u00e5rene har New Page-driften vokst voldsomt; 50 ansatte i Bergen, Stavanger og Oslo koster. Med den profilerte lederen i Venstre med p\u00e5 laget h\u00e5per \u00abh\u00f8vding\u00bb Elsafadi p\u00e5 en mer stabil pengestr\u00f8m.\n\n\u2013 Han begynte med \u00e5 si \u00abVi m\u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nn og s\u00e5nn\u00bb. Dette blir morsomt, sier Elsafadi, som kontaktet Thommesen allerede samme uken som han skulle friskmeldes etter hjernebl\u00f8dningen han fikk i fjor h\u00f8st.\n\nThommesen sier han er \u00abbe\u00e6ret\u00bb over \u00e5 bli spurt.\n\n\u2013 New Page er underprofilert, men har vist at de utgj\u00f8r en forskjell. Jeg h\u00e5per jeg kan gi dem en h\u00f8yere offentlig profil, det trenger b\u00e5de samfunnet og New Page. De har solid historie og resultater.\n\n**Skal sikre sponsorer**\n\nThommesen hadde fredag sitt f\u00f8rste m\u00f8te med n\u00e5v\u00e6rende styreleder. Han tiltrer etter neste styrem\u00f8te 6.desember, men er alt n\u00e5 begynt jobbingen;\n\n\u2013 Jeg har gitt Olaf konkrete utfordringer, f\u00f8rst og fremst om \u00e5 sikre \u00f8konomisk bistand og forutsigbarhet. Vi har i dag 50 arbeidsplasser i New Page, sier Elsafadi.\n\n\u2013 Jeg har sagt til Thommesen at vi m\u00e5 ha en sponsor eller to eller tre. N\u00e5r penger kommer i forbindelse med kontrakter, m\u00e5 man sikre kontrakter, sier Elsafadi.\n\n**Mangler penger**\n\nNew Page fikk nylig 300.000 kroner p\u00e5 Bergens kommunes 2007-budsjett. De siste \u00e5rene har de ikke f\u00e5tt noe.\n\n\u2013 De eneste pengene vi vet om, er Trond Mohns \u00e5rlige sum. Den er langt st\u00f8rre enn det vi f\u00e5r fra Bergen kommune. Vi f\u00e5r pris etter pris, og brukes mer og mer av barnevernet, men n\u00e5r vi inng\u00e5r en avtale med barnevernet om \u00e5 f\u00f8lge opp en ungdom, mangler vi rundt 30 prosent av det det koster.\n\n**Fikk minnepris**\n\nTidligere i \u00e5r fikk New Page Annett Thommesens minnepris. Olaf Thommesen er Annetts s\u00f8nn og styreleder i NOAS.\n\n\u2013 Kjemien mellom Olaf og meg har hele tiden v\u00e6rt veldig god. Da jeg spurte om han ville v\u00e6re styreleder, lurte han p\u00e5 om han kunne brukes til det. Av og til kan han v\u00e6re irriterende forsiktig og ydmyk, sier Elsafadi.\n\n\u2013 Det er f\u00f8rste gang jeg h\u00f8rer noen beskylde meg for det, koketterer Thommesen.\n\n\u2013 Man skal v\u00e6re ydmyk i forhold til det jeg kan bidra med, dette handler f\u00f8rst og fremst om Marco og hans n\u00e6re medarbeidere. Det er klart jeg skal gj\u00f8re mer enn \u00e5 bare v\u00e6re med p\u00e5 styrem\u00f8ter. Men jeg er ogs\u00e5 nestleder i Venstre, bedriftsr\u00e5dgiver, har to sm\u00e5 barn og en helse som jeg pr\u00f8ver \u00e5 \u00f8delegge s\u00e5 godt jeg kan, sier han.\n\n\u2013 Men jeg gj\u00f8r sjelden noe halvhjertet.\n\n\n\nG\u00c5R TIL NEW PAGE: Venstre-kjendis Olaf Thommesen (40) er tilbydd jobben som styreleder i New Page, Bergen-stiftelsen som driver forebyggende arbeid blant \u00abrisikoungdom\u00bb i 12-18\u00e5rsalderen. ARKIVFOTO: H\u00c5VARD BJELLAND\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d93a081a-efdb-4b88-9041-24454b88ed9c"} +{"url": "https://snl.no/Bull_SA", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:52Z", "text": "# Bull SA\n\nBull SA, fransk datakonsern, grunnlagt 1931, har v\u00e6rt engasjert i alt fra PCer til stormaskiner, samt betalingsterminaler, smartkort og betalingssystemer; i dag er selskapet kraftig redusert og fremst\u00e5r hovedsakelig som en leverand\u00f8r av servere.\n\nDen norske avdelingen *Bull AS* ble startet 1958, og har spilt en stor rolle som leverand\u00f8r av datamaskiner og IT-tjenester til sv\u00e6rt mye av den offentlige virksomheten i Norge. Avdelingen inng\u00e5r i dag i det franske selskapet Steria SA.\n\n## Historikk\n\nUtgangspunktet for selskapet var den norske ingeni\u00f8ren Fredrik Rosing Bulls oppfinnelse av den automatiske statistikkmaskinen 1919. Selskapet ble grunnlagt som Egli-Bull 1931, n\u00e5v\u00e6rende navn fra 1933. Produksjonen ble overf\u00f8rt til Paris; de hurtige og effektive maskinene fikk deretter en betydelig utbredelse. Firmaet ble 1964 overtatt av General Electric; i 1970 ble General Electrics datadivisjon overtatt av Honeywell Inc. og sammenslutningen fikk navnet Honeywell Bull. I 1974 utviklet selskapet det f\u00f8rste smartkortet.\n\nDen franske stat overtok aksjemajoriteten 1982. Etter nasjonaliseringen trakk Honeywell seg ut som eier; fra 1995 ble selskapet delprivatisert. De senere \u00e5rene har store deler av virksomheten, bl.a. smartkort-avdelingen, blitt solgt, og antallet arbeidsplasser redusert betydelig.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bull Sa. (2015, 14. august). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Bull\\_SA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab3f1ee8-61f8-4785-9096-a6f0bca3cba6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tiltalt-for-nettsex-med-barn-264297b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00076-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:45Z", "text": "# Tiltalt for nettsex med barn\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:53\n\nPublisert: 20.feb.2009 11:30\n\n \nSkjerpet straff for overgrep mot 46 jenter\n\n42-\u00e5ringen fra Hordaland er n\u00e5 tiltalt for \u00e5 ha lurt flere barn til \u00e5 vise seg nakne for ham og utf\u00f8re seksuelle handlinger p\u00e5 seg selv.Dette ble gjort over nettet via chattekanalen Messenger, og 42-\u00e5ringen skal ha sikret seg opptak av de unge jentene, som ble instruert i \u00e5 filme seg selv med webkamera. **Bildene ble overf\u00f8rt til mannens PC, som ble beslaglagt av politiet da han ble p\u00e5grepet i juni 2007.**\n\n## Samme ofre\n\nNylig ble en 34-\u00e5ring d\u00f8mt for \u00e5 ha utnyttet 46 jenter p\u00e5 samme m\u00e5te. I tillegg avtalte 34-\u00e5ringen m\u00f8ter med to av sine ofre, og hadde ubeskyttet sex med dem.I tingretten fikk han fire \u00e5rs fengsel, men den ble til slutt skjerpet til fem og et halvt \u00e5rs fengsel av H\u00f8yesterett.42-\u00e5ringen som n\u00e5 er tiltalt skal ha krenket tre unge jenter, ved at han forledet dem til \u00e5 kle av seg foran et webkamera, og masturbere. **To av jentene var 12 \u00e5r da dette skjedde, den siste var 13.** Mannen skal deretter ha tatt opp bildene han fikk inn p\u00e5 sin PC, og laget barneporno som han distribuerte til andre.\u2014 Han erkjenner straffskyld for noen av forholdene, sier hans forsvarer Paal Berg Helland til Aftenposten.no. **To av jentene som er forn\u00e6rmet i denne saken, ble misbrukt seksuelt av den allerede d\u00f8mte 34-\u00e5ringen.**\n\n## \"Operasjon Buddy\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36c5c475-d31c-4559-b9fb-d5f23dfdc655"} +{"url": "http://signebia.blogspot.com/2014/06/en-annen-sommerglede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:39Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 28. juni 2014\n\n### En annen sommerglede.\n\nEn tidlig morgenstund\n\nved veven i \"h\u00f8nsehuset\".\n\n \nVi har hatt s\u00e5 mye fint v\u00e6r\n\nat jeg har \"r\u00e5d\" til \u00e5 sitte og jobbe litt inne,\n\nselv om det er fint v\u00e6r...\n\n \nDet er s\u00e5 fint lys der inne p\u00e5 morgenen,\n\nog det er s\u00e5nn god lukt der,\n\nlukten av t\u00f8rt treverk og deilig st\u00f8v....\n\nAlts\u00e5, st\u00f8v fra fine stoffer, garn og \"filler\",\n\nikke s\u00e5nn \"burde ha gjort reint\"st\u00f8vlukt,\n\nmen lukten av glede\n\nog muligheter,\n\ni form av\n\nnye prosjekter.\n\n \n\u00c5 g\u00e5 inn der barbeint\n\nen tidlig sommermorgen\n\ngir en god sommerf\u00f8lelese,\n\nde brede luta gulvborda\u00a0\n\ner som silke \u00e5 g\u00e5 p\u00e5.....\n\n\n\n\u00a0Det er s\u00e5 koselig\n\n\u00e5 sitte her og veve,\n\nogs\u00e5 har jeg alltid en god lydbok \u00e5 h\u00f8re p\u00e5,\n\nl\u00e5ner gjerne med meg en hel haug f\u00f8r ferien.\n\n \n\n\n\n\u00a0Det er s\u00e5 herlig \u00e5 sitte ute og rive filler,\n\nmed litt h\u00f8y armstilling\n\ner det fin \"grevinnetrening\" ogs\u00e5,\n\nalle monner drar.....\n\n \n\n\n\u00a0N\u00e5 har jeg ogs\u00e5 utsikt til mitt nye\u00a0\n\nt\u00f8rkestativ,\n\nutsikten kan visst bli litt bedre\n\nved hjelp av s\u00e5pe og vann.....\n\n \n\n\n\u00a0Rya er nettopp tatt ut av veven.\u00a0\n\nvar s\u00e5 spent,\n\nville den passe som jeg hadde tenkt\u00a0\n\ntil v\u00e5rt \"nye\" kj\u00f8kken?\n\n \n\n\n\u00a0Jeg ble s\u00e5 glad,\n\nf\u00f8lte at jeg hadde vevd litt av sommeren\n\ninn i den rya.....\n\n \nN\u00e5 er jeg i gang med nr.2,\n\nden skal ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\n \n\n\nI vinduskarmen st\u00e5r denne pelargonien og koser seg,\n\nhar ikke bare dronninger i \u00e5r,\n\nsynes denne fargen ogs\u00e5 er s\u00e5 lekker.\n\n \nJeg hadde et koselig \"bloggtreff\" her om dagen,\n\ndet var Reidun med den lekre bloggen Charme France,\n\nvi traff hverandre nede i Kj\u00f8pmannsvik,\n\nder har vi noe g\u00f8y p\u00e5 gang sammen midt i Juli,\n\nf\u00f8lg med, f\u00f8lg med\\!\n\n \nS\u00e5 n\u00e5 skal jeg i gang med\n\n\u00a0en ny sommerrye\n\nsom ikke skal v\u00e6re til meg selv......\n\n \nDet er s\u00e5 koselig\u00a0\n\nmed alle de gode tilbakemeldingene\n\ndere gir,\n\ndet gir meg stor glede\\!\n\n \nJeg er s\u00e5 enig med Monica\n\ni Fru Sj\u00f8akers perler,\n\ndet er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 blogge,\n\nog ikke minst\n\nalle de hyggelige menneskene\u00a0\n\nvi kommer i kontakt med\\!\n\n \n\n\u00d8nsker deg en herlig helg\\!\n\n \nSommerklem fra Signe.\n\n \nSignes sammensurium kl. \n\n18:12 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Reidunn28. juni 2014 kl. 20:39\n \n Du har virkelig vevd litt av sommeren inn i den flotte rya\\!\\! \n S\u00e5 utrolig fin den var:) Nydelige farger du har brukt\\!\\! \n Skj\u00f8nner godt at du koser deg i Bryggerhuset med vev og lydbok p\u00e5 \u00f8ret:) \n Det er balsam for sjela det\\!\\! \n Likte godt \" grevinnetrening\" uttrykket ditt:) \n Jeg har ogs\u00e5 sittet ute noen dager i sola og revet opp stoff i strimler. Men forskjellen p\u00e5 oss er at jeg bruker heklen\u00e5la n\u00e5r jeg skal lage noe av de:) \n Du som jeg gleder meg til \u00e5 treffe deg igjen. Ikke lenge til n\u00e5\\!\\! \n Kos deg videre med vevinga. Du er s\u00e5 flink:) \n Klem fra Reidunn \n \n2. \n \n Monica28. juni 2014 kl. 22:50\n \n Det har du jammen gjort- vevd litt av sommeren inn i filleryen :) helt herlig er det. \n \n S\u00e5 koselig at dere har m\u00f8tt hverandre- jeg har faktisk tenkt det noen ganger at dere kan da ikke bo s\u00e5 langt fra hverandre. Spennende \u00e5 se hva dere har for planer i midten av juli :) \n \n N\u00e5 ble det som om jeg leste om en annen person men det er da meg som er henne Fru Sj\u00f8akersperler :) Koselig at du syntes det samme. \n \n Blir s\u00e5 gald av og titte innom deg \\! \n \n Nyt sommer dagene og h\u00e5per dere f\u00e5r en real skur snart: \n \n Sommer klemmer fra Monica\n \n3. \n \n Syn\u00f8ve29. juni 2014 kl. 10:33\n \n Superfine filleryer og gode sommertanker - takk for dem:) Litt kj\u00f8lig her p\u00e5 Nord-M\u00f8re i dag, men s\u00e5nn er n\u00e5 sommeren her i midt-Norge, og vi tok frokosten ute likevel vi:) Ha en fin s\u00f8ndag - klem\n \n4. \n \n Marit Bekkevold Skoglund29. juni 2014 kl. 10:45\n \n I den rya har du du virkelig vevd inn sommeren ja. S\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 herlige farger. \n Bl\u00e5 himmel, bl\u00e5tt hav og litt av blomsternega utenfor ogs\u00e5. Og selvsagt \n det fine sollyset. En herlig rye \u00e5 sette barf\u00f8tter ned p\u00e5\\!\\!\\! \n Her er det kaldt og bl\u00e5st i dag ogs\u00e5. H\u00e5per sola titter fram igjen snart. \n I f\u00f8lge kalenderen er det jo sommer fortsatt, og n\u00e5 har vi f\u00e5tt s\u00e5pass med \n regn at det ikke er noen fare for t\u00f8rke her. \n Klemmer fra Marit\n \n## Om meg\n\n\n\n - Signes sammensurium \n S\u00e5nn er det bare, det g\u00e5r ikke alltid som en hadde tenkt, b\u00e5de p\u00e5 den ene og den andre m\u00e5ten. Jeg gleda meg s\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 stinga ut...\n\n \n \n Planer... virkelig store og sp\u00e6ndende planer - Ja der sker mange ting her hos os for tiden... m\u00e5ske endda lidt for mange p\u00e5 \u00e9n gang faktisk. Men det er ogs\u00e5 bare fordi det alle er virkelig sp\u00e6ndende tin... \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "458b0ff2-1752-4139-a5fb-18341d995cd5"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/politikk/ordforerens-side/aktuelt-ordforer/utdeling-av-mitt-valg-prisen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:08Z", "text": "# Utdeling av Mitt Valg\\!-prisen\n\nStian Solberg og Bent Teddy Johansen mottok l\u00f8rdag 20. august Mitt Valg\\!-prisen for sitt engasjement og innsats for Asker Fotball.\n\nOrdf\u00f8rer Lene Conradi innledet prisutdelingen med \u00e5 rose Asker Fotball og Lions Asker. Om Asker Fotball viste ordf\u00f8reren s\u00e6rlig til klubbens viktige samfunnsrolle og bidrag til folkehelse, trivsel og idrettsglede.\u00a0Om Lions Asker, som er Asker Fotballs samarbeidspartner for Mitt Valg\\!-prosjektet, uttrykte hun takknemlighet:\n\n\\- Takk for alt dere gj\u00f8r i og for Asker-samfunnet. Jeg er imponert og takknemlig for innsatsviljen og gjennomf\u00f8ringsevnen dere representerer, sa Conradi.\n\n## To prisvinnere\n\nTo likeverdige priser ble delt ut l\u00f8rdag, og prisvinnerne mottok begge plakett fra Asker Fotball og et gavekort.\n\nBent Teddy Johansen (i midten) og Stian Solberg mottok Mitt Valg\\!-prisen av ordf\u00f8rer Lene Conradi l\u00f8rdag 20. august.\n\nSlik ble prisvinnerne beskrevet av juryen:\n\n### Stian Solberg\n\n\"Stian Solberg er den reneste definisjonen p\u00e5 en ekte klubbspiller. Han er den i Asker Fotball sin spillerstall som har v\u00e6rt med lengst og har spilt flest A kamper for Asker de siste 50 \u00e5rene. Han har f\u00e5tt mange tilbud fra ulike toppklubber men har alltid satt klubben f\u00f8rst. I mange \u00e5r har han v\u00e6rt aktiv og engasjert p\u00e5 aktiviteter i klubben.\u00a0 Som instrukt\u00f8r p\u00e5 SFOtball og v\u00e5rt asyltreningsprosjekt, fotballskoler mm. Alltid med et \u00f8nske om \u00e5 l\u00e6re bort, v\u00e6re et positivt forbilde og skape trygge og gode milj\u00f8er.\"\n\n### Bent Teddy Johansen\n\n\"Bent Teddy Johansen kom til klubben gjennom v\u00e5r satsing p\u00e5 gatelag. Han viste tidlig en vilje til \u00e5 ta tak i egne utfordringer og bidro raskt til \u00e5 skape en arena for utvikling for andre. I dag er han en viktig ressurs og jobber i Asker Fotball. Han er viktig for oss da han bidrar med praktisk tilrettelegging i og rundt mange av v\u00e5re samfunnsprosjekter og fotballag. Han gj\u00f8r oss i Asker Fotball stolt med sine valg.\"\n\n## Om Mitt Valg\\!\n\nMitt Valg\\! er en satsing i regi av Asker Fotball, i samarbeid med Lions Norge, med st\u00f8tte fra blant annet Asker kommune og Asker idrettsr\u00e5d, og sponsorsamarbeid med flere bedrifter.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "018ea83b-ed10-4f29-83da-3480c1b01980"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/grunnmurarbeider-leca-samt-pipe-gulvst%C3%B8p-mm/100265", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:33Z", "text": "# Anbud Grunnmurarbeider - leca, samt pipe, gulvst\u00f8p mm \n\nRegistrert Dato: Onsdag 09. Juni 2010\n\nMuring 30 cm isoblokk opp\u00e5 eks mur, 2 stk i h\u00f8yden, Iso-U-blokk \u00f8verst. Avrettet for svill. ca 35 m2 \n5cm jackofoam 200: utenp\u00e5 leca utv. samt. under og utenfor sydvegg. ca 54 m2 \nMuring 15 cm leca i kjeller og brannmur i 1. etg: ca 11 m2 \nS\u00f8ylefundament til s\u00f8yle ved veranda, p\u00e5 eksist betongdekke h ca 100 cm: 1 stk \nS\u00f8yler med forankring i fjell: 3 stk 250 x 250 mm, ca 6 lm \nGulv i kjeller p\u00e5 20 cm isopor, div tilpasning for bunnledninger, \nK131 og K 189 arm.nett og 7,5 cm betong. R\u00f8r for gulvarme festes til nett av r\u00f8rlegger, ca 40 m2 \nVenti pipe: ferdig pusset, (ikke besl\u00e5tt over tak), ca 12 lm \n \nPussing i kjeller og brannmur, ca 24 m2Pussing utenp\u00e5 jackofoam utv. med fiberpuss : ca 37 m2 \nRigg for egne arbeider (Vann og byggestr\u00f8m finnes). \n \nSenest ferdig ut august m\u00e5ned. Alle tillatelser foreligger. \nBefaring snarest etter avtale, med levering av tegninger. Eksisterende hus rives n\u00e5 over grunnmur. Gammel mur l\u00f8ftes 2 blokker (52 cm). samt divers endringer. Gammelt kjellergulv isoleres med ny p\u00e5st\u00f8p.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7da250b-513d-45ec-a0c2-9eb4c2460772"} +{"url": "http://keinapel.blogg.no/1258138380_fashiontown.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:13Z", "text": "## FASHIONTOWN\n\n - Skrevet: 13.11.2009\n - Klokken: 19:53\n - Kategori: Inspirasjon\nVar en liten tur meed en veninne i byen for \u013a titte litt\\! Aldri f\u0159r har jeg sett s\u013a fine sko p\u013a en gang. \nTok bilde av mine **to favorittsko**, elsker dem\\! \n \nkandidat nr 1 \n \n*blonder, love it \n* \n**Mitt sl\u0159yfearmb\u013and\\!**\u00a0 L.o.v.e , men skoen er s\u013a diggbar\\! \n \nKandidat nr 2 \n \n**Kjenner du igjen disse?** vel det var de skoene Ulrikke Lund reklamerte for p\u013a bloggen sin. \nDe ser kanskje veldig spesielle ut men jeg kan love deg at de var kjempe gode \u013a g\u013a med, samtidig som du blir h\u0159y. \n \nDresscode + en veske fra VeroModa som jeg skal kj\u0159pe ***next time.. \n* \nHva synes dere om skoene jeg s\u013a p\u013a? \n \n \nFASHION.LOVE \n**by Miss Keinapel\n\n \n\n\n#### Kristin\n\n13.11.2009 kl. 19:54\n\nDe var t\u0159ffe\\! \n \n\n\n#### mari\n\n14.11.2009 kl. 00:30\n\nde f\u0159rste var fine. de andre syns jeg er litt .. bratz?\n\n\n\n#### Style By Keinapel\n\n14.11.2009 kl. 08:56\n\nTakk :)\n\n\n\n#### Marielle\n\n14.11.2009 kl. 08:57\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9657bb05-de7b-42d0-bb2f-a772167c73b2"} +{"url": "http://docplayer.me/1218558-Rokkansenteret-nordisk-samfunnsvitenskaplig-forskning-om-alkohol-og-narkotika.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00041-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:38Z", "text": "5 Forord Denne unders\u00f8kelsen av situasjonen for nordisk samfunnsvitenskaplig rusforskning kom i gang dels som f\u00f8lge av en debatt om forskningens uavhengighet i dagens situasjon i de nordiske landene og dels som f\u00f8lge av min interesse for forholdet mellom forskning og politikk. Unders\u00f8kelsen gir en oversikt over organisering og faglige prioriteringer i de sentrale nordiske milj\u00f8ene for samfunnsvitenskaplig rusforskning de siste fem til ti \u00e5rene. Prosjektet er ledet og gjennomf\u00f8rt av forskningsleder, dr.polit. Svanaug Fj\u00e6r ved Rokkansenteret. Nordisk Center for Alkohol och Drogforskning (NAD) har finansiert arbeidet. Under utarbeidelsen av notatet fikk jeg meget grundig og god kommentarhjelp fra Pia Rosenqvist, Christoffer Tigerstedt og Matilda Hellman. Et ferdig utkast til notatet ble presentert og dr\u00f8ftet p\u00e5 Nordiska alkohol- och drogforskardagar i Helsingfors april, Konkrete kommentarer er innarbeidet. Det er likevel ikke fullt ut tatt h\u00f8yde for de hurtige endringene som har funnet sted i l\u00f8pet av \u00e5ret som gikk fra datainnsamling v\u00e5ren 2007 til notatet ble kommentert v\u00e5ren I l\u00f8pet av \u00e5ret er det blant annet vedtatt \u00e5 sl\u00e5 sammen Stakes og det nasjonale folkehelseinstituttet i Finland. Mens fra Danmark er det kommet kommentarer om at presset mot konkurranseutsetting av forskning bare oppfattes som sterkere i l\u00f8pet av \u00e5ret som er g\u00e5tt. Jeg h\u00e5per at denne rapporten vil v\u00e6re et nyttig dokument for videre dr\u00f8fting og utviklingsarbeid i den nordiske samfunnsvitenskaplige forskningen om alkohol og narkotikasp\u00f8rsm\u00e5let. Tusen takk for im\u00f8tekommenhet fra alle milj\u00f8er og enkeltpersoner jeg har v\u00e6rt i kontakt med i forbindelse med unders\u00f8kelsen\\! Bergen, juni Svanaug Fj\u00e6r 3\n\n6 Sammendrag Den nordiske samfunnsvitenskaplige forskningstradisjonen p\u00e5 rusfeltet har sine r\u00f8tter tilbake i den kritiske sosiologien p\u00e5 og 1960-tallet. Forskningstradisjon ble etablert i en avholdskultur der det ble sett p\u00e5 som en viktig sosialpolitisk oppgave \u00e5 h\u00e5ndtere alkoholproblemet og etter hvert ogs\u00e5 narkotikaproblemet. Det har skjedd relativt gjennomgripende endringer i organiseringen av forskningen s\u00e5 vel som i politikken de siste 10 \u00e5rene. Denne unders\u00f8kelsen skal belyse hvordan disse politiske og organisasjonsmessige endringene har virket inn p\u00e5 prioriteringer og forskningssp\u00f8rsm\u00e5l i de nordiske landene. Rapporten skal v\u00e6re grunnlag for videre dr\u00f8fting av framtidsperspektivene for den samfunnsvitenskaplige forskningstradisjonen i m\u00f8te med dagens framheving av behov for kunnskapsbasert politikk. I unders\u00f8kelsen er det tatt utgangspunkt i organisering og forskningsprioriteringer i kjernemilj\u00f8ene for samfunnsvitenskaplig rusforskning p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5; Statens institutt for rusforskning (SIRUS) i Norge, Center for Rusmiddelforskning (CRF) i Danmark, Centrum f\u00f6r samh\u00e4llsvetenskaplig alkohol- och drogforskning (SoRAD) i Sverige og Gruppen for alkohol og narkotikaforskning ved Forsknings- och utviklingscentralen f\u00f6r social- och h\u00e4lsov\u00e5rden (STAKES) i Finland. De st\u00f8rste milj\u00f8ene med god \u00f8konomisk basis og lengst forhistorie finner vi i Finland og Norge. STAKES er et nasjonalt faglig myndighetsorgan under Helse- og sosialdepartementet og SIRUS er en del av forvaltningen under Helse- og omsorgsdepartementet. Disse er dermed en del av nasjonal forvaltning, mens CRF og SoRAD er organisert i universitetene i henholdsvis \u00c5rhus og Stockholm. CRF og SoRAD er ogs\u00e5 vesentlig yngre som faste forskningsmilj\u00f8er. Rapporten legger vekt p\u00e5 to utviklingstrekk som har p\u00e5virket betingelsene for disse forskningsmilj\u00f8ene i denne siste perioden; innpasset av styringsinstrumenter knyttet til New Public Management (NPM) i de nasjonale forvaltningene og vendingen mot et folkehelseperspektiv i nasjonal politikk p\u00e5 rusfeltet. NPM har p\u00e5virket forvaltningsapparatenes oppfatninger av hvordan politikken skal gis et kunnskapsgrunnlag. Meta-studier og evalueringer er typiske eksempler p\u00e5 forskningsmessige innsatser som stadig oftere blir tatt i bruk i sammenheng med politikkutvikling og offentlige tiltak. Tradisjonelt har den sosialepidemiologiske forskningen med overv\u00e5kning av forbruksutvikling, skadeomfang og trender v\u00e6rt en b\u00e6rebjelke, og noe myndighetene villig har st\u00f8ttet. I den senere perioden har i tillegg evalueringer og studier av effekt av tiltak og intervensjoner f\u00e5tt stadig st\u00f8rre betydning. Denne utviklingen representerer p\u00e5 den ene siden en dreining mot anvendte problemstillinger og fragmentering av forskningsvirksomheten, men gir p\u00e5 den andre siden nye kilder til data, problemstillinger og potensiell videre forskning. Det er et inntrykk fra alle de fem nordiske landene er at verken de epidemiologiske data eller data fra avgrensede evalueringer blir utnyttet fullt ut. P\u00e5 politisk og administrativt niv\u00e5 er oppmerksomheten f\u00f8rst og fremst rettet mot forbruksutvikling og monitoreringsoppgaver spesielt blant ungdom, mens det blir vanskeligere \u00e5 f\u00e5 finansiert 4\n\n7 N ORDISK ALKOHOL- OG NARKOTIKAFORSKNING NOTAT kvalitative studier av ungdomskultur eller mer overgripende studier av kulturelle, sosiale og politiske endringsprosesser p\u00e5 rusomr\u00e5det. Vendingen mot folkehelse og forholdet mellom medisinsk og samfunnsvitenskaplig forskning preges av ulikt niv\u00e5 av motsetning i de nordiske landene. Mest harmonisk synes forholdet \u00e5 v\u00e6re i Norge, med en klar fordeling av forskningsoppgaver og en forholdsvis god ressurssituasjon p\u00e5 begge sider. I Sverige preges forholdet av en betydelig skjevhet i ressursfordelingen, mens det finske samfunnsforskermilj\u00f8et uttrykker at det er de faglige forskjellene som utgj\u00f8r den st\u00f8rste hindringen for et mer omfattende samarbeid. P\u00e5 et mer overordnet niv\u00e5 representerer den tradisjonelle vektleggingen p\u00e5 strukturelle, kulturelle og politiske betingelser for forbrukssituasjon som ligger i den nordiske samfunnsvitenskaplige forskningstradisjonen, en stadig motstand og skepsis mot folkehelsetradisjonens oppmerksomhet mot intervensjoner og individuell atferd. Den nordiske forskningstradisjonen er grunnlagt p\u00e5 en politisk oppmerksomhet mot alkohol- og narkotikaproblemene, og vil ogs\u00e5 i framtiden v\u00e6re klart avhengig av politisk interesse. Stabilitet i offentlig finansiering basert p\u00e5 denne politiske interessen blir dermed en hovedkilde til uavhengighet for forskningen. Ettersp\u00f8rselen etter bestemte kunnskapskilder knyttet til NPM og dreiningen mot folkehelse representerer i st\u00f8rre grad en form for kognitivt press som blir h\u00e5ndtert ulikt i de forskjellige landene. God kontakt med akademiske milj\u00f8er, gjennom doktorgradskandidater og deltakelse i forskerutdanning, og gjennom organisatorisk forankring i akademia synes \u00e5 bli en stadig viktigere ressurs i forhold til dette kognitive presset. Det er likevel ikke en enighet blant de ulike nordiske milj\u00f8ene om at dette er den beste organisatoriske l\u00f8sningen. Konkurransen om forskningsmidlene oppfattes som t\u00f8ffere i universitetene enn i forvaltningsn\u00e6re omgivelser. Situasjonen i de nordiske landene i dag viser langt p\u00e5 vei at det er institusjonene knyttet til forvaltningen som har de mest stabile og gode rammene for forskning. Det nordiske samarbeidet i NAD har v\u00e6rt en hj\u00f8rnestein b\u00e5de i internasjonalisering av disse milj\u00f8ene i den spesielle utviklingen av en nordisk tradisjon i samfunnsvitenskaplig rusforskning. NAD er en liten organisasjon som ikke kan kompensere for endringer p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5, men er avhengig at de nasjonale milj\u00f8ene har en god ressursbase. Det st\u00f8rste potensialet for virksomheten i NAD, b\u00e5de politisk og akademisk, ligger i videreutvikling av komparative og flerfaglige fellesprosjekter i nordisk og videre internasjonal sammenheng. 5\n\n8 Summary Nordic social alcohol and drug research: trends and changes in the relationship between knowledge production and policy The Nordic tradition in social science research on alcohol and drugs has its roots back to the critical sociology of the 1950s and -60s. It is also a research tradition established in a temperance society where there has been a strong political obligation to handle the social problems related to the use of alcohol and drugs. During the past 5 to 10 years there has been a number of changes in the organisation of this research area in all the Nordic countries and the regulation regimes have changed considerably in the field of alcohol as well as drug policy. How have these organisational and political changes influenced the priorities and research questions in this research area in the Nordic countries? What are the prospects of the social science research tradition responding to the present call for knowledge based policy-making? This report presents an overview of the organisation and priorities of the central research groups in the Nordic countries. In order to gain knowledge about national differences in organization and research priorities the presentation pays special attention to the core groups at the national level: the Norwegian National Institute for Alcohol and Drug Research (SIRUS), Centre for Alcohol and Drug Research (CRF) in Denmark, Centre for Social Research on Alcohol and Drugs (SoRAD) in Sweden and the Alcohol and Drugs Research Group in STAKES (National Research and Development Centre for Welfare and Health Finland). Alcohol and drug research has the longest social science tradition in Finland and Norway, where there still are quite large and well funded research groups. STAKES is a national expert agency under the Ministry of Social Affairs and Health and SIRUS is a governmental body under the Ministry of Health and Care Services. These two institutions are thus integrated in public administration while CRF in Denmark and SoRAD in Sweden are organized within a university structure. The latter institutions are also considerably younger than SIRUS and the STAKES-group. It is a common experience in all countries that the introduction of New Public Management in administration and the turn towards the public health perspective in national policy have influenced research priorities. Traditionally, social epidemiology has been the central element of research, but lately evaluations and cost-benefit analysis have become a steadily more important parts of research. These tasks represent on one hand a potential for fragmentation and short time contracts and on the other hand an interesting source of data and potentially interesting research. It is a general impression from all the five Nordic countries that the researchers themselves do not think that the potential for research based on the epidemiological data is fully exploited. They also consider the authorities to be too preoccupied with monitoring use of alcohol and drugs especially among the adolescents at the expense of the need for qualitative studies of youth culture and a more comprehensive effort to grasp the long lines in the cultural, social and political development of the role of intoxicants in society. 6\n\n9 The turn towards public health and the relation between the academic disciplines of medicine and social science differ between the different countries. In a situation where the social science part has a strong resource base, as in Norway, the relation to public health institutions seems to be more harmonious than where there is a large difference in the resources, such as in Sweden. The relation of social science to the public health tradition also depends on the balance between a biological versus a more social perspective within the public health institutions in the different countries. The Finnish public health research is considered to be more clearly oriented towards the biological side than for instance the Norwegian. On a more general basis, the traditional focus on the political and structural side of public policy within the Nordic tradition of social science research on alcohol and drugs does not fit well with the focus on interventions and behaviour in the public health tradition. This research tradition is built on the political interest for the alcohol and drug problem, and its future will also depend heavily on this interest. Stability in public funding of the research then becomes the main source of independence for the research. The cognitive pressure represented by ideas of NPM and parts of the public health tradition is handled differently in the different national contexts. To have a strong contact with the academic disciplines seems to be an important resource in this situation. This contact is secured partly by cooperation connected to doctoral students and research education and partly on a more organisational basis by integrating alcohol and drug research in the university structure. There is, however, no agreement on whether there should be a common strategy to secure the tradition; the competition for research funding is considered to be harder within the universities than within the public administration. The experience of the Nordic tradition is still that the institutions within the sphere of the national public service structures have the largest scope for independent action. The Nordic cooperation in NAD has been a corner stone in the internationalisation of these research groups as well as in the development of a Nordic tradition in alcohol and drug research. NAD is still a very small organisation and cannot compensate for changes in national policy. The potential at this stage seems to be to further develop the potential of comparative and multidisciplinary projects in social science research on alcohol and drugs. As in other areas cross national research cooperation is promoted, and it also has a great academic potential. 7\n\n10 8\n\n11 Innledning Den samfunnsvitenskaplige rusforskningen i Norden er bygd opp som en forskningstradisjon siden 1950-tallet og har en betydelig internasjonal anerkjennelse (Edwards 2002). Kontinuiteten og omfanget av forskningen er viktige \u00e5rsaker til denne statusen. Den samfunnsvitenskaplige rusforskningen er i tillegg et forskningsomr\u00e5de der det nordiske samarbeidet har spilt en spesiell rolle, ikke minst gjennom samarbeidet i Nordisk center f\u00f6r alkohol och drogforskning (NAD). Russp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt et tema der det har v\u00e6rt mulig \u00e5 etablere et faglig fellesskap som har hatt et betydelig rom for uavhengig faglig arbeid i en nordisk ramme. Samtidig har forskningen hatt som hovedmotiv \u00e5 bidra inn til den nordiske velferdspolitikken i bred forstand. I dagens situasjon er det flere forhold som utfordrer denne tradisjonen og grensene rundt rusforskningen endres p\u00e5 flere m\u00e5ter. For det f\u00f8rste har integrasjonen i Europa innflytelse b\u00e5de p\u00e5 politikk og forskningstema p\u00e5 dette omr\u00e5det. Den nordiske rusforskningen har v\u00e6rt trygt forankret i nasjonale tradisjoner i de nordiske landene. EU har i denne sammenhengen blitt en ny arena de siste \u00e5rene. De tradisjonelle fellesskapene m\u00e5 g\u00e5 inn i st\u00f8rre internasjonale samarbeidsrelasjoner gjennom EUsamarbeidet. Hvordan har dette endret de nasjonale rusforskningstradisjonene i Norden? Videre kan det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er dagens begrunnelse for \u00e5 ha et eget forskningsfelt for alkohol og narkotika n\u00e5r det finnes andre avhengighetsproblematikker, andre skadelige stoffer og andre sosiale problemer som kan innlemmes i feltet. Enda mer komplisert blir det n\u00e5r problemforst\u00e5elsen som ligger som hovedbegrunnelse for finansieringen av forskningsfeltet utfordres. Hva slags samfunnsproblem er det som skal l\u00f8ses gjennom denne forskningsvirksomheten i dag? Hva betyr problemforst\u00e5elsen for forskningens mulighet for videreutvikling og en uavhengig kritisk rolle? Organiseringen i dette forskningsomr\u00e5det i Norden i dag best\u00e5r av forskningssentra, institutter og forskningsgrupper med ulik organisatorisk plassering. Milj\u00f8ene er definert ut fra sitt tematiske forskningsfelt, som er alkohol og narkotikaforskning. Ut fra de organisatoriske strukturene ser dette ut til \u00e5 v\u00e6re mer utpreget i den samfunnsvitenskaplige enn den medisinske forskningen. Den medisinske rusforskningen er i st\u00f8rre grad integrert i st\u00f8rre institusjoner enten det er sykehus eller folkehelseinstitusjoner. Denne rapporten tar opp virksomheten i den samfunnsvitenskaplige rusforskningen i Norden slik den drives innenfor de sentrale forskningsmilj\u00f8ene i de fem nordiske landene. Dette er milj\u00f8er som er bygd opp i ulikt tempo og gjennom ulike prosesser siden 1960-tallet. I nordisk sammenheng har de til felles at de har f\u00e5tt rolle som viktige kunnskapsleverand\u00f8rer til politikk og forskerne fra milj\u00f8ene har hatt NAD som et viktig nordisk nettverk. M\u00e5lsetningen med prosjektet er \u00e5 bidra i en diskusjon om forskningens forhold til omgivelsene i bred forstand, til politikk, tjenesteapparat, markedsakt\u00f8rer, industri og det sivile samfunn. P\u00e5 den m\u00e5ten h\u00e5per vi \u00e5 kunne videreutvikle en god, faglig forankret, uavhengig og interessant forskning om rusmiddelsp\u00f8rsm\u00e5l i Norden. Prosjektet skal 9\n\n12 N OTAT NORDISK ALKOHOL- OG NARKOTIKAFORSKNING belyse hvordan endringer i organisering og finansiering har p\u00e5virket valg av forskningstema og forskningsmessig innretning, og hvordan forskningsmilj\u00f8ene selv vurderer sp\u00f8rsm\u00e5let om uavhengighet. Videre kan en sammenligning av situasjonen i de ulike land gi st\u00f8rre forst\u00e5else av hvordan ulike hensyn balanseres i ulike nasjonale kontekster. Rapporten skal dokumentere hvordan milj\u00f8ene oppfatter den nasjonale konteksten for dagens samfunnsvitenskaplige forskning om alkohol og narkotika, og hvordan de ser p\u00e5 framtiden for den nordiske forskningstradisjonen p\u00e5 dette omr\u00e5det. Hvordan betrakter forskningsmilj\u00f8ene selv forskningens rolle i forhold til politikk og mulighetsrommet for \u00e5 utvikle god samfunnsforskning p\u00e5 feltet? Gjennom \u00e5 se de fem nasjonale tradisjonene i sammenheng er det en m\u00e5lsetning \u00e5 bidra til en bedre forst\u00e5else av betingelsene for flerfaglighet og akademisk forankring i en type forskning som er innrettet mot \u00e5 l\u00f8se samfunnsmessige og helsemessige problemer. Om unders\u00f8kelsen datamateriale Denne unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt fra februar til august Datamaterialet best\u00e5r i hovedsak av intervjuer med enkeltforskere og fokusgruppeintervjuer, samt skriftlig dokumentasjon som \u00e5rsmeldinger, milj\u00f8presentasjoner og forskningsprogrammer. Presentasjoner p\u00e5 milj\u00f8enes nettsider har ogs\u00e5 v\u00e6rt benyttet i prosjektet, samt tidligere presentasjoner og intervjuer publisert i NAT. Materialet er samlet med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kjennskap til utviklingstrekk i den samfunnsvitenskaplige forskningen de siste fem til ti \u00e5rene i tillegg til en generell historisk oversikt. Det er samlet inn dokumentasjon fra alle de fem nordiske landene for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 sammenligne hvordan organisering, fordeling av ressurser og institusjonell forankring varierer mellom landene. De nasjonale kjernemilj\u00f8ene har f\u00e5tt mest oppmerksomhet. I forbindelse med oppstarten av prosjektet ble det avholdt et m\u00f8te i Stockholm, i februar 2007 for \u00e5 diskutere unders\u00f8kelsen og samle innspill fra forskningsmilj\u00f8ene. Deltakerne var lederne av kjernemilj\u00f8ene i Norden, B\u00f6rje Olsson Sorad, Mads Uffe Pedersen CRF, Jostein Rise Sirus og Pekka Hakkarainen STAKES, samt Leili Laanemets som representant fra det s\u00f8r-svenske milj\u00f8et. Dessuten deltok Kerstin Stenius, redakt\u00f8r i NAT. Pia Rosenqvist, NAD, ledet m\u00f8tet. Intervjuer med forskere og n\u00f8kkelinformanter er gjennomf\u00f8r b\u00e5de som enkeltst\u00e5ende intervjuer og som intervjuer i fokusgrupper. Det er gjennomf\u00f8rt fokusgrupper i Stockholm, Helsingfors og Oslo. Der er det ogs\u00e5 gjort intervjuer med noen utvalgte forskere. I \u00c5rhus, K\u00f8benhavn og Island ble det kun anledning til \u00e5 intervjue enkeltforskere. Bredden i utvalget av deltakere i fokusgruppene varierer mye. Men flertallet av informantene har sin arbeidsplass i kjernemilj\u00f8ene. (For oversikt over informanter og fokusgrupper, se vedlegg). En stor del av dokumentasjonen vil dermed v\u00e6re knyttet til drift, vurderinger og prioriteringer i de sentrale forskningsmilj\u00f8ene i Norden. Foreliggende informasjon fra milj\u00f8er og forskere utenfor disse er i h\u00f8y grad situasjonsbetinget. Det var deltakere fra flere institusjoner i fokusgruppene i Sverige og Norge. I Danmark ble det gjennomf\u00f8rt intervjuer i to institusjoner. Dokumentasjonen fra Island har spesielt v\u00e6rt begrenset til 10\n\n13 N ORDISK ALKOHOL- OG NARKOTIKAFORSKNING NOTAT informasjon fra og intervju med Hildigunnur \u00d3lafsd\u00f3ttir. I 2003 gjorde hun en oppsummering av alkohol- og narkotikaforskningen p\u00e5 Island (\u00d3lafsd\u00f3ttir 2003). Hennes gjennomgang har v\u00e6rt sv\u00e6rt nyttig for dette prosjektet. En f\u00f8rste gjennomgang av dokumentasjonen ble presentert for NAD sitt r\u00e5d p\u00e5 m\u00f8te i Stockholm i oktober, Det er viktig \u00e5 understreke at denne unders\u00f8kelsen ikke kan gi et fyllestgj\u00f8rende bilde av vilk\u00e5rene for samfunnsvitenskaplig rusforskning i de fem nordiske landene. Dette er heller ingen evaluering av forskningen. Unders\u00f8kelsen har som m\u00e5lsetning \u00e5 dokumentere utviklingstrekk fra de seinere \u00e5rene og vise hvordan forskerne betrakter fremtiden for det som oppfattes som en nordisk tradisjon i samfunnsvitenskaplig rusforskning. Samfunnsforskning i bredt perspektiv Det samfunnsvitenskaplige fagomr\u00e5det p\u00e5 rusfeltet g\u00e5r p\u00e5 tvers av bredt spekter av disipliner. Det omfatter tema, teorier og metoder fra psykologi, jus s\u00e5 vel som de samfunnsvitenskaplige kjernedisiplinene. Det kan ogs\u00e5 lett lages forbindelser til humanistiske fag, spesielt etnologi og historie. Slik forskningen framst\u00e5r i dag er det mulig \u00e5 identifisere noen tematiske tyngdepunkt, som for eksempel studie av forbruksutvikling, iverksettingsstudier (evaluering av tiltak) og studie av effekter av regulering (politikk). Alle disse tyngdepunktene preges av at de har stort potensial for flerfaglighet og samarbeid p\u00e5 tvers av disipliner. Sp\u00f8rsm\u00e5let om tematiske tyngdepunkt gir ogs\u00e5 rom for \u00e5 sp\u00f8rre hvilke tema som i liten grad finnes selv om de h\u00f8rer naturlig inn under et samfunnsvitneskaplig interesserfelt p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette gjelder eksempelvis for studier av den sosiale konstruksjonen av normalitet og avvik, studier av politikk, makt og regulering, og studier av profesjoner og faglighet i velferds- og behandlingstjenestene p\u00e5 rusomr\u00e5det. I det som betegnes som rusforskning ligger det en betydelig forskjell mellom forskning om alkohol og forskning om narkotika. Det skyldes ulikhetene i kulturell, politisk og juridisk situasjon for de to substanstypene s\u00e5 vel som forskjell i forhistorie for forskningsfeltene. Alkoholforskningen har en vesentlig lengre forhistorie og har dermed hatt betydelig st\u00f8rre omfang enn narkotikaforskningen. Lovgivningen og m\u00e5lsetninger i offentlig politikk har ogs\u00e5 gitt ulike forutsetninger for forskningen p\u00e5 de to omr\u00e5dene. Den ulike balansen mellom alkohol- og narkotikaforskning i hovedmilj\u00f8enes portef\u00f8lje skyldes hovedsakelig historiske faktorer. Forl\u00f8peren til Sirus, Sifa (Statens institutt for alkoholforskning) innlemmet narkotika i navnet p\u00e5 instituttet i Alkohol var et selvsagt hovedtema fra etableringen i 1960, mens narkotikaforskning kom inn som begrenset tema fra slutten av 1960-tallet. Center for rusmiddelforskning i \u00c5rhus hadde narkotikaforskning som hovedtema fra starten, selv om det ogs\u00e5 da var noe alkoholforskning i portef\u00f8ljen. En st\u00f8rre satsing p\u00e5 alkoholforskning spilte en viktig rolle for \u00e5 sikre grunnbevilgning til senteret fra Sorad er den konstruksjonen som fra starten har hatt tydeligst balanse mellom alkohol og narkotika og som ble etablert med et klar m\u00e5lsetning om \u00e5 drive forskning p\u00e5 begge omr\u00e5der. Forhistorien til forskergruppen ved Stakes er dominert av alkoholforskningen. Narkotikaforskningen 11\n\n14 N OTAT NORDISK ALKOHOL- OG NARKOTIKAFORSKNING var relativt perifer, og det var ikke f\u00f8r i forbindelse med en omorganisering i Stakes i 2000 at gruppen inkluderte \u00abdrogforskning\u00bb i navnet. Den f\u00f8rste heltidsansatte forskeren med narkotika som hovedomr\u00e5det ble ogs\u00e5 ansatt i Simpura (2001) anslo narkotikaforskningen til en andel p\u00e5 10% 20% av gruppens forskningsinnsats i Den politiske situasjonen for de to gruppene av rusmidler har gitt ulike rammer for forholdet mellom fag og politikk, og kan ogs\u00e5 forklare noen av de nasjonale forskjellene. Tradisjonelt er det Norge, Sverige og Finland som har hatt en restriktiv alkoholpolitikk, og alkoholforskningen har harmonert relativt godt med denne politikken. Alkoholforskningen har studert tema av stor relevans for utviklingen av sosiale og helsemessige problemer og den har v\u00e6rt kompatibel for politikken i det som tradisjonelt betegnes som en avholdskultur. I denne sammenhengen har Danmark v\u00e6rt landet som tydeligst har avveket fra de andre, med svakere avholdskultur og h\u00f8yere forbruk av alkohol. Det er f\u00f8rst de seinere \u00e5r at det har kommet en relevant satsing p\u00e5 alkoholforskning i Danmark. Narkotikaforskningen i alle nordiske land har p\u00e5 sin side v\u00e6rt mer uttalt kritisk til offentlig politikk i alle de nordiske landene, og forholdet mellom forskning og politikk har dermed v\u00e6rt mer tvetydig. Men det er kanskje som forventet at det var Danmark med sin relativt sett liberale narkotikapolitikk som f\u00f8rst fikk et st\u00f8rre omfang p\u00e5 den samfunnsvitenskaplige narkotikaforskningen. Forskning og politikk i endring Samarbeidet i nordisk rusforskning var i utgangspunktet tydelig myndighetsdrevet ut fra de nasjonale behovene for \u00e5 f\u00e5 oversikt over forbrukssituasjonen og mulige forebyggingsstrategier. Det vokste fram som et naturlig samarbeid mellom velferdsstater med en felles kulturell horisont p\u00e5 dette omr\u00e5det. Fra midten av 1990-tallet har det likevel skjedd viktige endringer i dette fellesskapet, ikke bare gjennom at noen har blitt medlemmer i et st\u00f8rre fellesskap i EU, men ogs\u00e5 m\u00e5ten offentlig politikk drives p\u00e5 har endret seg. Den forskningsmessige virksomheten knyttet til offentlig politikk har blitt gjenstand for mange av de samme endringene som offentlig forvaltning generelt de siste 10 \u00e5rene. Dette er blitt betegnet som \u00abThe utilitarian turn\u00bb i forholdet mellom samfunnsvitenskaplig forskning og politikk, der forskningen for eksempel har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let om effekten av ulike tiltak (Pons 2007, 21) Forskningsvirksomheten er blitt et tydeligere element i det som skal sikre effektivitet og legitimitet for politikken. I historisk sammenheng er det rimelig \u00e5 si at rusforskningen slik den er drevet i de sentrale milj\u00f8ene er blitt etablert i samforst\u00e5else med myndigheter og sentrale fagmilj\u00f8er i de nordiske landene. I Norge og Sverige har ogs\u00e5 de frivillige organisasjonene spilt en viktig rolle. De profesjonelles erfaringer og synspunkter sammen med forskningsbasert kunnskap ble tillagt stor vekt i den politiske offentligheten i alle de nordiske landene. Det har bidratt til det nordiske samarbeidet som NAD representerer, og som startet med utgangspunkt i samarbeid om epidemiologisk forskning tidlig p\u00e5 1970-tallet. NAD ble etablert som fast struktur i 1979 som en f\u00f8lge av myndighetenes \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 kunnskap om russituasjonen p\u00e5 befolkningsniv\u00e5 i Norden. Dette var 12\n\n15 N ORDISK ALKOHOL- OG NARKOTIKAFORSKNING NOTAT kunnskapssamarbeid mellom sentralmyndighetene i landene for \u00e5 skape grunnlag for offentlig nasjonal politikk. Dermed ble forskningsvirksomheten p\u00e5 det sosialepidemiologiske omr\u00e5det en b\u00e6rebjelke i forskningstradisjonen. Forhistorien f\u00f8rer ogs\u00e5 til at strukturelle endringer i nasjonal forvaltning og politikk faktisk ber\u00f8rer dette forskningsfeltet p\u00e5 en spesiell m\u00e5te. Et konkret eksempel er endringene i styringsprinsipper knyttet til det som har blitt betegnet som New Public Management (NPM). NPM har representert viktige endringer i m\u00e5ten de nasjonale myndigheter driver styring p\u00e5, og hvordan politikk iverksettes og legitimeres. Styringstradisjonen betegnes som tveegget i den forstand at den legger vekt p\u00e5 sentral styring s\u00e5 vel som autonomi i iverksetting av politikk. Kravene om transparens, effektivitet og m\u00e5lstyring skal sammen bidra til \u00e5 sikre b\u00e5de demokratisk kontroll og god kvalitet p\u00e5 offentlig virksomhet. For forskningsomr\u00e5det som har f\u00e5tt betegnelsen rusmiddelforskning, ber\u00f8rer disse utviklingstrekkene b\u00e5de den innholdsmessige siden ved forskningen og den institusjonelle plasseringen av forskningen. NPM sin innflytelse p\u00e5 oppfatningene av hvordan staten skal drive fram n\u00f8dvendig kunnskapsproduksjon for offentlig politikk, ber\u00f8rer den innholdsmessige siden av rusmiddelforskningen. I en st\u00f8rre litteraturgjennomgang av forskning om forholdet mellom kunnskap og politikk i helsesektoren, knytter Pons og van Zanten (2007) utviklingen av kunnskapsbaserte reguleringsverkt\u00f8y til endringene i forvaltningsstrategier slik de er formulert i tradisjonen for NPM. Kunnskap f\u00e5r slik de ser det en selvstendig rolle som reguleringsverkt\u00f8y. Kunnskapsbaserte verkt\u00f8y som evalueringer, kunnskapsoppsummeringer, meta-anayser og benchmarking-strategier bringer forskning inn i policy-prosessene p\u00e5 en ny m\u00e5te og gir den potensielt en mer direkte effekt p\u00e5 politikkens utforming. Den omfattende internasjonale forvaltningsforskningen knyttet til utviklingstrekk som NPM, finner blant annet at de skandinaviske landene hadde en tydeligere motstand mot denne formen for tenkning enn Anglo-saksiske land (Christensen and L\u00e6greid 2007). Det er likevel gjennomf\u00f8rt omfattende forvaltningsreformer i Norden der strategier fra NPM har v\u00e6rt et viktig element. Disse forvaltningsreformene har ogs\u00e5 hatt innflytelse p\u00e5 den institusjonelle plasseringen av blant annet rusmiddelforskningen. Disse utviklingstrekkene spiller dermed inn p\u00e5 tre m\u00e5ter i forhold til de forskningsmilj\u00f8ene som omfattes av denne studien. Det dreier seg om hvordan de organiseres og finansieres, hvordan de f\u00e5r en rolle i forhold til forvaltning og politikk og ikke minst hvordan forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene stilles. Debattene som har g\u00e5tt i forskningen b\u00e5de om bruk av meta-studier som grunnlag for forebyggingstiltak og kravet om randomiserte kontrollerte fors\u00f8k (RCT) i forhold til behandlingsanbefalinger, er knyttet til utviklingstrekk i den nye styringsideologien. Motstanden mot dette i de samfunnsvitenskaplige milj\u00f8ene sier ogs\u00e5 noe om eksistensen av et integrert kunnskaps- og verdifellesskap i de nasjonale fagmilj\u00f8ene. Forvaltningsforskningen peker p\u00e5 at de nasjonale tradisjonene p\u00e5 ulikt vis transformerer og transenderer det som i utgangspunktet kan v\u00e6re ganske stringente NPM-reformer (Christensen and L\u00e6greid 2007). Disse innsiktene fra forvaltningsforskningen er viktige for \u00e5 kunne forklare utviklingstrekk i den nordiske alkohol- og narkotikaforskningen de siste 10 \u00e5rene. 13\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53543481-f778-402d-83f7-b22d51d9d9cf"} +{"url": "http://www.guitaretab.com/d/di-derre/55537.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:55Z", "text": " [G] [D]\ndu knapt trodde fantes\n[E]\nst\u00e5tt i plastikk og spilt \n [A]\nklarinett i kuling p\u00e5 Santhans\n\nChorus\n[ Tab from: http://www.guitaretab.com/d/di-derre/55537.html ]\n3.vers:\n[D] [G]\nmen rett skal v\u00e6re rett\n [A] [D]\nhun spilte p\u00e5 kornett\n [G] [A]\nog gulvet gynget n\u00e5r hun smilte\n[D] [G]\njeg vet ikke hvor hun ble av\n [A] [D]\nmen det skal hun ha\n [G] [A] [D]\nhun ga meg troen p\u00e5 korps p\u00e5 dager, da jeg tvilte\n\n[D] [A] [G] [D]\nS\u00e5 er det v\u00e5r og Madsen tar pilotsolbriller p\u00e5\n [G] [A]\nog i st\u00e5lgr\u00e5 erimensbukser skal korpset ut og g\u00e5\n[D] [A]\nfuglekvitter, morgengry\n [G] [D]\nvi splintrer all idyll\n[E] [A]\nv\u00e5rt korps er mer en seksuell deby og ungdomsfyll\n\n[D] [A] [G] [D]\nJa, s\u00e5 bli med i v\u00e5rt korps hvis du liker musikk\n[G] [A]\nEn oppvekst i ordnede former\n[D] [A] [G] [D]\nJa, bli med i v\u00e5rt korps hvis du liker \u00e5 g\u00e5 i takt\n[E] [A]\ni ganske stilige uniformer\n\n[D] [A] [G] [D]\nBli med i v\u00e5rt korps hvis du liker musikk\n [G] [A]\neller enda bedre, hvis du ikke\n[D] [A] [G] [D]\nS\u00e5 bli med i v\u00e5rt korps, det er utrolig hva\n[E] [A]\nman kan utrette med en trommestikke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5993af1-780f-49a1-be79-d523c80a91ce"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dette-er-ikke-en-panda-183061b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:33Z", "text": "# Dette er ikke en panda\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:23\n\nPublisert: 23.jun.2011 21:02\n\n \n - \n \n Denne chow chow-en var en av fire sm\u00e5 hunder som ble frisert og malt om til \u00e5 ligne p\u00e5 pandaer under et hundeshow i Kina. FOTO: REUTERS \n\nChow chow-show i Kina.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet ble et vilt spetakkel \u2013 et pandemonium \u2013 da en hundeutstilling \u00e5pnet i den \u00f8stkinesiske byen Zhengzhou tidligere i sommer.\n\n\u00c5rsaken til den voldsomme oppmerksomheten, som spredte seg til medier over hele verden, var at enkelte kinesiske hundeeiere g\u00e5r lenger enn andre n\u00e5r det kommer til \u00e5 vise omsorg for sine firbente venner.\n\n**En golden retriever ble vist frem, kamuflert som en tiger, mens fire sm\u00e5 pelsdotter var omdannet til noe som lignet umiskjennelig p\u00e5 miniversjoner av den utrydningstruede pandaen \u2013 Kinas uoffisielle nasjonaldyr.**\n\n## F\u00e6rre hovedretter, flere husdyr\n\nDet er uvisst om arrang\u00f8rene har latt seg inspirere av amerikanske hundeutstillinger, der menneskets beste venn (det er uvisst om forholdet er gjensidig) friseres og farges om til \u00e5 ligne p\u00e5 hester, p\u00e5fugler og bisonokser.\n\n**Lignende utstillinger har ogs\u00e5 blitt gjennomf\u00f8rt i Taiwans hovedstad Taipei. Se bildene her.**\n\nHunder serveres fortsatt ved flere kinesiske restauranter, og anses av enkelte som en delikatesse.\n\nMen bruken av hund som mat har falt kraftig de siste \u00e5rene. Samtidig har stadig flere tatt til seg hunder som husdyr de siste \u00e5rene, noe som ogs\u00e5 har f\u00f8rt til en stor folkebevegelse for \u00e5 fremme dyrenes rettigheter.\n\n**If\u00f8lge den britiske avisen The Daily Mail bruker kineserne n\u00e5 fem ganger s\u00e5 mye penger p\u00e5 husdyr i 2008 som i 1998.**\n\n\n\nEn tiger retriever. FOTO: REUTERS\n\nDONALD CHAN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33f297a0-d65b-43b4-83e0-85e83f8b3181"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/her-kommer-40-nye-hurtigladere-for-elbil/230483", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:30Z", "text": "\n\n# LADESTASJONER ELBIL\n\n## Her kommer 40 nye hurtigladere for elbil\n\nEtt fylke f\u00e5r 7 nye.\n\n - Lars Lillo Ulvestad\n - Samferdsel\n - 21\\. aug. 2014 - 18:44\n\n23 millioner kroner har via Transnova g\u00e5tt til nye ladestasjoner flere plasser i landet.\n\nStatoil Fuel & Retail AS er selskapet som har f\u00e5tt godkjent flest s\u00f8knader. 14 av de 40 nye kunngjorte ladestasjonene vil v\u00e6re \u00e5 finne p\u00e5 Statoil-stasjoner.\n\n#### Hordaland f\u00e5r mest\n\nDet fylket som i denne omgang har f\u00e5tt flest nye ladestasjoner er Hordaland. De har f\u00e5tt innvilget midler til \u00e5 sette opp 7 nye stasjoner.\n\nElbilforeningen peker her p\u00e5 den kommende ladestasjonen p\u00e5 Danmarksplass i Bergen som nevneverdig. Der skal det settes opp 14 ladepunkter hvor 25 elbiler skal kunne hurtiglade samtidig.\n\n\u2013 Dette blir landets st\u00f8rste hurtigladestasjon, og er banebrytende b\u00e5de i Norge og verdenssammenheng, sier Snorre Sletvold, fagsjef i Elbilforeningen i en pressemelding.\n\n#### Dekker i hovedsak alle\n\nLadestasjonene skal som hovedregel kunne lade alle elbilmodeller for \u00e5 f\u00e5 innvilgning fra Transnova. Unntaket er if\u00f8lge elbilforeningen at rimelige ladestasjoner med enkeltstandard kan st\u00f8ttes med inntil 50.000 kroner.\n\nTre slike f\u00e5tt innvilgning. Hafjell resort AS i \u00d8yer, BilLader AS i Sandefjord og Milj\u00f8stiftelsen Bellona p\u00e5 uspesifisert plass.\n\nEt interaktivt kart med detaljert oversikt over hele landet, statusrapporter i sanntid og oversikt over planlagte utbygginger finner du p\u00e5 Hurtigladekartet som driftes av ladestasjoner.no\n\n**Les ogs\u00e5: Dette er de ivrigste Tesla-kommunene**\n\n**P\u00e5 disse plassene skal det bli nye ladestasjoner \u00e5 finne:**\n\n| |\n| ----------------------------------------------------------- |\n| **AKERSHUS** |\n| Minnesund:\u00a0Statoil Fuel & Retail AS, Feiringvegen 23 |\n| **AUST-AGDER** |\n| Arendal:\u00a0Gr\u00f8nn Kontakt AS, Stoa |\n| Sundebru:\u00a0Gr\u00f8nn Kontakt AS, Brokelandsheia |\n| **BUSKERUD** |\n| Sokna:\u00a0Ringeriks-Kraft N\u00e6rvarme AS, Hallingdalsveien 25 |\n| R\u00f8yse:\u00a0Ringeriks-Kraft N\u00e6rvarme AS, Holeveien 1741 |\n| **HORDALAND** |\n| Domb\u00e5s:\u00a0Ishavsveien AS, Domb\u00e5s senter |\n| Gj\u00f8vik:\u00a0Statoil Fuel & Retail AS, Bryggevegen |\n| Hjerkinn:\u00a0Ishavsveien AS, Dovrefjell |\n| Lesja:\u00a0Ishavsveien AS, Bjorlivegen |\n| Lom:\u00a0Ishavsveien AS, Stupulvegen 9-13 |\n| \u00d8yer:\u00a0Hafjell Resort AS, Hafjell hotell, Lekeland Hafjell |\n| **ROGALAND** |\n| Stavanger:\u00a0Statoil Fuel & Retail AS, Petroleumsveien 1 |\n| \u00d8lensv\u00e5g:\u00a0Statoil Fuel & Retail AS, Statoilstasjonen |\n| **SOGN OG FJORDANE** |\n| Aurland:\u00a0Ishavsveien AS, Skulevegen 58 |\n| **S\u00d8R-TR\u00d8NDELAG** |\n| Fagerhaug (Oppdal): Ishavsveien AS, Fagerhaug |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6472228-08da-4e80-8612-223a5065f7ce"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article733074.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:05Z", "text": "\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 6.11.08\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Hei Jordmor \u00c5got, Er p\u00e5 9.dag over termin, hvor mange dager er vanlig f\u00f8r man setter igang? Og hva gj\u00f8r de for \u00e5 sette igang en f\u00f8dsel?**\n\n#### Svar:\n\nHei\\! N\u00e5 har du kanskje f\u00f8dt, siden jeg er s\u00e5 sein med \u00e5 svare deg, unnskyld. Det er vanlig \u00e5 g\u00e5 14 dager over termin. Da kommer man til sykehuset hvor de utf\u00f8rer en overtidskontroll. Du m\u00f8ter vanligvis da b\u00e5de jordmor og lege, som tar noen unders\u00f8kelser, vanlig er Ctg. En maskin som forteller oss noe om at barnet ditt har det bra. Etterp\u00e5 m\u00f8ter du en gynekolog/f\u00f8dselslege som sjekker via ultralyd at barnet deres har det bra. S\u00e5 blir du unders\u00f8kt vaginalt for \u00e5 se om du er moden.Lykke til med f\u00f8dselen.\u00a0\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7db9e84c-67de-43f4-9b3c-9640ef1e3a15"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Al-Qaida-tilknyttet-nordmann-knyttes-til-Bhatti-151778b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:49Z", "text": "# Al-Qaida-tilknyttet nordmann knyttes til Bhatti\n\nOppdatert: 27.jun.2012 07:28\n\nPublisert: 27.jun.2012 06:30\n\n - \n \n Arfan Bhatti er her fotografert i forbindelse med en demonstrasjon mot Norges deltagelse i krigen i Afghanistan tidligere i \u00e5r. FOTO: NTB SCANPIX \n\nNordmannen som er trent opp som terrorist av terrornettverket al-Qaida i Jemen, kobles til v\u00e5pend\u00f8mte Arfan Bhatti.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBhatti som i 2008 ble frikjent for terrorplanlegging, men d\u00f8mt for medvirkning til skadeverk mot synagogen i Oslo i 2006, nekter overfor VG for at han har noe med mannen \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\u2014 Jeg vet hvem det er, men jeg nekter for at han er en del av min vennekrets, sier 34-\u00e5ringen.\n\nNordmannen som det amerikanske nyhetsbyr\u00e5et Associated Press f\u00f8rst omtalte mandag kveld, er i 30-\u00e5rene. Han er if\u00f8lge VG f\u00f8dt i Norge og har norske foreldre. Han konverterte til islam for noen \u00e5r siden.\n\nIf\u00f8lge avisen har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) v\u00e6rt oppmerksom p\u00e5 mannen i lengre tid, men har ikke funnet bevis for straffbare handlinger.\n\nIf\u00f8lge VG ble ikke nordmannen rekruttert av noe milj\u00f8 i Oslo, men han reiste p\u00e5 egen h\u00e5nd til den arabiske halv\u00f8y hvor han opps\u00f8kte konservative islamister som en del av sin radikaliseringsprosess.\n\nLekkasjene om den terrortrente nordmannen i Jemen kan tyde p\u00e5 at etterretningstjenestene ikke har kontroll over ham, mener terrorekspert og forskningsleder Magnus Ranstorp ved forsvarsh\u00f8yskolen i Stockholm.\n\n\u2014 Frykten for at han er p\u00e5 vei til \u00e5 gjennomf\u00f8re en aksjon, kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at man \u00f8nsker \u00e5 spre denne informasjonen offentlig. Det kan tyde p\u00e5 at de har mistet kontrollen over ham. Ellers ville nordmannens eksistens aldri kommet ut i offentligheten, sier Ranstorp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fe9656c-ccb0-4aea-a6d2-717c8e878b85"} +{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2008/11/den-ste-ventetid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:37Z", "text": "En blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## s\u00f8ndag 30. november 2008\n\n### Den s\u00f8te ventetid\n\n \n \n \nS\u00e5 tenner vi et lys i kveld, \nvi tenner det for glede. \nDet st\u00e5r og skinner for seg selv \nog oss som er tilstede. \nS\u00e5 tenner vi ett lys i kveld, \nvi tenner det for glede. \n \n \n \nOg serverer gl\u00f8gg med fyrrig n\u00f8ttegodt\u2026\u2026\u2026.. \n \n \n\n\n \n \n100 g usaltede pistasien\u00f8tter \n4 ss sukker \n2 ss honning \n1 ts t\u00f8rket chili \n \n\n \n \nHakk pistasien\u00f8ttene slik at halvparten er ganske fint, nesten som mel, og resten er grovhakket. Rist n\u00f8ttene forsiktig i en teflonpanne uten fettstoff til de er litt gyldne. Dryss over sukker og stek videre til sukkeret er smeltet. Tilsett honning og chili, og la det bruse opp og karamellisere et par minutter. Hell blandingen p\u00e5 bakepapir, jevn ut og la avkj\u00f8le. Knekk i biter ved servering.\n\npepperkverna kl. \n08:17 \n\n#### 19 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nTestet og godkjent :-)) \n \nBrukte det vi hadde i hus - lettsaltede pistasjen\u00f8tter av den store typen og ingen chili, og det var supergodt.\n\n 30. november 2008 kl. 10:07 \n\n \n\nNinne sa...\nMiam miam\\!\\! Du har nesten like lystall som meg du\\! Tror du det er en tilfeldighet, eller kansskje det er fordi vi er like frankofile begge to \\*fniiiiiiis\\*\\! \n \n \n 1. desember 2008 kl. 01:27 \n\n\n\n\nMay Britt sa...\n\nTakk for at du bes\u00f8kte min blogg. M\u00e5 svare deg slik fordi du kom opp med no reply i min mail. \nVi har et quiltelag med mange produktive damer her s\u00e5 det er spennender hver gang vi har m\u00f8te. Masse flott \u00e5 se p\u00e5. \nS\u00e5 koselig blogg du har.Her har du nok noen oppskrifter jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5.\n\n 1. desember 2008 kl. 04:28 \n\n \n\nAnneH sa...\n\nTakk for hyggelig hilsen. M\u00e5 si jeg blir sulten av \u00e5 se i bloggen din. Du har s\u00e5 flotte bilder. Tror jeg m\u00e5 pr\u00f8ve noen oppskrifter.\n\n 1. desember 2008 kl. 08:54 \n\n\n\n\n\nhvorfor ikke... sa...\n 1. desember 2008 kl. 09:45 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\nTil Hanne, har aldri pr\u00f8vd med saltet pistasjen\u00f8tter. Det skal fos\u00f8kes\\! \n \nTIL Ninni, en fin adventstid til deg og. \n \nGarance, takk for hyggelig \u00f8nsker, h\u00e5per du og f\u00e5r en hyggelig f\u00f8rjulstid. Hva heter forresten advent p\u00e5 fransk? \n \nTIL May Britt og AnneH, takk for hyggelig svar. \n \nTil hvorfor ikke. Kan sikkert bruke fersk chili, men er nok lenger holdbar med t\u00f8rket. Jeg bruker ikke chilipulver, men knust t\u00f8rket. Bare pass at det ikke er blandet med noe annet. Det er s\u00e5 mange av disse krydderblandingene som inneholder hvitl\u00f8k og. Eller kj\u00f8p hel t\u00f8rket cayennepepper ( de f\u00e5r du i pose fra BlackBoy), og knus selv. Men pass p\u00e5, den er litt sterkere enn chili. \n \nHege\n\n 1. desember 2008 kl. 11:26 \n\n \n\nBeate sa...\n\nS\u00f8te ventetid ja. Her var det mange fristelser\\! B\u00f8r ikke bes\u00f8ke deg nei, men s\u00e5 svak som jeg er for godt \u00e5 spise er jeg redd jeg ikke klarer \u00e5 motst\u00e5 denne nei :)\n\n 1. desember 2008 kl. 13:19 \n\n \n\nStrikkemor sa...\nHei.. Her var det mye god mat, mye som frister \\!\\! :-) Du er flink \\!\\!\n\n 1. desember 2008 kl. 15:41 \n\n\n\n\n\n 2. desember 2008 kl. 04:30 \n\n\n\n\n\njohanne\\`s rom sa...\n\nTakk for hyggelig hilsen. Det n\u00f8ttegodtet h\u00f8rtes spennende ut. Ellers er det veldig mye fristende godt inne hos deg. Ha en hyggelig dag.\n\n 2. desember 2008 kl. 04:51 \n\n\n\n\n\njanne marijke sa...\n\nMed chili, det er helt etter min smak. Blir de harde eller myke?\n\n 2. desember 2008 kl. 06:01 \n\n\n\n\n\nTIL Janne Marijke, de blir harde, nesten litt som knekk. Hege\n\n 2. desember 2008 kl. 07:23 \n\n\n\npepperkverna sa...\n\nTil Beate, Strikkemor, Johannes rom og Annesand og Anlen, Tusen takk for hyggelige hilsener og god adventstid til dere. \n \nMerci Garance, et bonne fete a toi\\! \nHege\n\n 2. desember 2008 kl. 08:21 \n\n \n\nMia sa...\n\nS\u00e5 nydelig dette s\u00e5 ut da. Jeg elsker det diktet, og brettet ditt med adventslyset og godsakene s\u00e5 nesten for godt ut til \u00e5 v\u00e6re sant...\n\n 2. desember 2008 kl. 10:48 \n\n\n\n 2. desember 2008 kl. 11:06 \n\n\n\n\n\nMiaMaria sa...\n\nHej Hege\\! \n \nKul att du tittar in... \n \nOch s\u00e5 m\u00e5nga l\u00e4ckerheter du visar...man blir ju hungrig..... \n \nHA\u00b4en h\u00e4rlig advent... \nMiaMaria\n\n 2. desember 2008 kl. 14:06 \n\n - \n \n Helgens gode \"lammestek confit\".\n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n - \n \n En klassiker\n\n - \n \n S\u00f8ndagsmiddag som i mormors tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c166470b-ec04-4717-9717-7c810cd9066d"} +{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/lorraine/louppy-sur-loison", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:57Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Louppy-sur-Loison? Her nede finner du alle overnattingssteder i Louppy-sur-Loison. Her finner du vurderinger av 1 Feriehus i Louppy-sur-Loison. Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 Zoover finner du ogs\u00e5 2 Feriebilder av Louppy-sur-Loison. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Louppy-sur-Loison. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Lorraine. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35884f9c-2f1d-4e49-b180-4f6c516b5a46"} +{"url": "http://docplayer.me/4109188-Planleggingsdag-ved-presttroa-barnehage-13-august-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:13Z", "text": "# Planleggingsdag ved Presttr\u00f8a barnehage 13. august 2015\n\n1 Planleggingsdag ved Presttr\u00f8a barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttr\u00f8a barnehage samlet 25 av sine ansatte til dag for aktivitet, refleksjon, diskusjon og l\u00e6ring i det flotte n\u00e6romr\u00e5det de har etablert i skogen tett ovenfor barnehagen. Prosjekt Klima Milj\u00f8 og Livsstil var invitert for \u00e5 fortelle litt om de spiselige og ikke spiselige plantene som vokste rundt barnehagen og opp i skogen. Da var det naturlig \u00e5 starte med en liten repetisjon av fotosyntesen som er grunnlaget for all matproduksjon i verden. Fotosyntese betyr \u00e5 lage av lys, og dette skjer i de gr\u00f8nne plantene, n\u00e6rmere bestemt i klorofyllet. Klorofyllet kan sammenlignes med sm\u00e5 fabrikker. Der g\u00e5r karbondioksid (CO2) + vann(h2o) + litt n\u00e6ring inn. Og lyset fra sola gj\u00f8r at det produseres oksygen (O2) og sukkerstoffer. Disse sukkerstoffene f\u00e5r planter til \u00e5 vokse og etter hvert lagre n\u00e6ring i form av fr\u00f8, korn, frukt, gr\u00f8nnsaker, b\u00e6r og biobrensel, som for eksempel ved. Innledningsvis ble det oppfordret til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, og til \u00e5 \u00e5pne sansene for lukt og smak underveis p\u00e5 turen. For voksne som har erfaring og kan noe om hva naturen har \u00e5 by p\u00e5, kan ogs\u00e5 veilede barn og gi de spennende sanseopplevelser i uterommet. 1\n\n2 Barnehagen ligger i ei lun skr\u00e5ning mot vest, og her vokser lyselskende planter som geitrams, reinfann, perikum, ryllik, l\u00f8vetann og bj\u00f8rk. Geitrams Geitramsens vakre dyp rosa farge tiltrekker seg humler og bier fordi den har en del nektar i seg. Knopper og nyutsprungne blomster er god \u00e5 t\u00f8rke til te. Friske blomster kan en lage saft av. Blader og blomster inneholder stoffer som er god mot s\u00e5r hals. Oppskrift: gr. friske blomster 7-10 dl sukker gr. Vinsyre 1 liter kokende vann Bland alt det t\u00f8rre. Hell over kokende vann og r\u00f8r til sukkeret er oppl\u00f8st. La st\u00e5 kj\u00f8lig i 4-5 dager. Sil opp og ha p\u00e5 mindre plastflasker eller lignende. Fryses. Blandes ca. 1:6. Deilig sommerdrikk\\! 2\n\n4 Firkantperikum Perikum er ikke noe matplante, men den er mye brukt til \u00e5 lage snaps av. Stengelen p\u00e5 den arten som vi har i Tr\u00f8ndelag er firkantet og den kalles derfor firkantperikum. N\u00e5r en klemmer p\u00e5 blomsten blir en r\u00f8d p\u00e5 fingrene og derfor har den ogs\u00e5 f\u00e5tt navnet Kristi blodsdr\u00e5pe. Den inneholder virkestoffer som hjelper mot spenninger i kroppen, utmattelse og nedstemthet. Den kan kj\u00f8pes p\u00e5 apoteket. L\u00f8vetann er en art mange kjenner. Den kan som ung brukes i salater spesielt bladene men ogs\u00e5 blomstene er fin som dekor. Den er noe vanndrivende. Det er ingen kveldsdrikk med andre ord\\! Blomstene kan brukes til \u00e5 lage vin. Om en ikke lager vin kan en lage L\u00f8vetannsirup. En aktivitet som kan passe til barn. Tenk \u00e5 lage sirup av blomster da\\! Oppskrift: l\u00f8vetannblomster (det gr\u00f8nne kan godt v\u00e6re med) 1 sitron i skiver 1 liter vann 1 kg sukker Ha blomster og sitronskiver i en kasserolle av rustfri st\u00e5l og hell over vannet. Kok opp og la sm\u00e5koke i 20 minutter. Avkj\u00f8l og la det trekke til neste dag. Sil v\u00e6sken fra blomstene (disse kan brukes i supper og gryter etterp\u00e5 eller eventuelt nedfryses i sm\u00e5porsjoner for senere bruk) og tilsett sukkeret. Kok opp og skum av. Kok inn v\u00e6sken til en tyntflytende sirup som helles p\u00e5 varme, rene sm\u00e5flasker eller sm\u00e5 glass. Sm\u00e5 fordi sirupen lett krystalliserer n\u00e5r du har \u00e5pnet et glass. Brukes p\u00e5 desserter og iskrem, p\u00e5 vafler, som s\u00f8tningsmiddel i urtete osv. (Oppskriften er kopiert fra internett og er funnet etter dagen med barnehagen) 4\n\n5 Bj\u00f8rk vokser nesten over alt. Ved Presttr\u00f8a barnehage vokser ogs\u00e5 hengebj\u00f8rk. Det ser vi ved \u00e5 kjenne p\u00e5 siste \u00e5rsskudd som har sm\u00e5 vorter og er ru p\u00e5 stenglene og at bladene er dobbelt sagtakket. Den vanlige bj\u00f8rka har dun p\u00e5 siste \u00e5rsskudd. Bj\u00f8rk er god til te p\u00e5 v\u00e5ren n\u00e5r bladene er lyse gr\u00f8nne. Teen m\u00e5 ikke trekke for lenge for da blir det besk smak. Sukker i teen gj\u00f8r teen bedre for de yngste. Bj\u00f8rk er ogs\u00e5 litt vanndrivende. Sevje fra bj\u00f8rka er en god mild litt s\u00f8tlig drikk. Den kan tappes ved \u00e5 kutte toppen av ei grein p\u00e5 et st\u00f8rre tre og henge p\u00e5 ei flaske. Dette b\u00f8r gj\u00f8res akkurat idet sevja stiger, det vil si f\u00f8r bj\u00f8rka f\u00e5r mus\u00f8rer. Videre langs veien oppover til skogen st\u00e5r en rar busk med store blader. Det er slirekne, en forvillet hageplante som n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 Norges svarteliste over u\u00f8nskede arter her i landet. Den vokser fra rota hver v\u00e5r. Her er et sakset innlegg fra et nettsted som like gjerne kunne gjengis i sin helhet: Slirekne Slirekne-skudd kan h\u00f8stes tidlig p\u00e5 v\u00e5ren og brukes til dessert og som gr\u00f8nnsak. Skuddene skal ogs\u00e5 v\u00e6re rik p\u00e5 antioxidanter. Skuddene blir ganske trevlete etterhvert, men man kan fors\u00f8ke \u00e5 skrelle, evt. sl\u00e5 ned og vent for neste runde med skudd. En kan lage: slirekne-crumble, inspirert av den velkjente engelsk/fransk dessert som vanligvis lages av rabarbra eller eple (google \"rhubarb crumble\" og recipe for oppskriften). Slirekne er en n\u00e6rslektning av rabarbra og smaken ligner, litt sur-sitronaktige. Marte A. med busken slirekne P\u00e5 vei opp til gapahukene oppe i skogen bak barnehagen er det frodige ravinelier med god fuktig og n\u00e6ringsrik mark. Her vokser skvallerk\u00e5l og mj\u00f8durt. Skvallerk\u00e5l er en plante mange har som ugress i hagen. Har den f\u00f8rst etablert seg er den vanskelig \u00e5 bli kvitt. Men den er en god matplante og rik p\u00e5 vitamin C. Den kan brukes i supper, salater og stuinger. Bladene b\u00f8r plukkes p\u00e5 v\u00e5ren og f\u00f8r den blomstrer. Tenk \u00e5 lage en god stuing som kan serveres som en seng for ei grillp\u00f8lse i ei lompe\\! Noen av de ansatte syntes den luktet som gulrot\\! For \u00e5 kjenne igjen bladene er den delt i tre to ganger. Bladstilken er delt i tre i toppen og hver av de tre delene har tre blader hver. 5\n\n6 skvallerk\u00e5l Mj\u00f8durt blomstrer p\u00e5 seinsommeren. Den inneholder salisylsyre som er et virkestoff i v\u00e5re vanlige smertestillende og feberdempende preparater. Urten har mange medisinske egenskaper og for de riktig interesserte kan en lese mer om det her: mj\u00f8durt Mj\u00f8durt er veldig god som saft. Her er en vanlig oppskrift. 6\n\n7 30 blomstertopper (nyutsprunget) 1 sitron i skiver 1 pose sitronsyre 1 kg sukker 1 l kokende vann Blomstene b\u00f8r plukkes p\u00e5 morgenen i t\u00f8rt v\u00e6r. Legg blomster, sukker syre og sitron lagvis. Hell over kokende vann. R\u00f8r til sukkeret er oppl\u00f8st. La st\u00e5 kj\u00f8lig i 2-3 d\u00f8gn. La de ikke ligge lengre for da kan det bli besk smak. Massen siles i et klede og has p\u00e5 beholdere som kan fryses. Safta holder seg ca. en uke i kj\u00f8leskap. Brennesle liker god og n\u00e6ringsrik jord. Det er mye C vitaminer og jern i den. Den ble tidligere dyrket for den ble brukt som fiber i produksjon av t\u00f8y. Og den ble t\u00f8rket og brukt som dyrefor. Den er svakt urindrivende og blodsukkersenkende. Den er kjempegod i suppe, noe som barnehagen var godt vant med. Brennesle er best \u00e5 h\u00f8ste p\u00e5 v\u00e5ren n\u00e5r skuddene er unge. Men en kan ha nye skudd lenge om en topper de f\u00f8rste skuddene som kommer p\u00e5 v\u00e5ren. Da vil det komme nye sideskudd. Om en brenner seg p\u00e5 bladene kan en ta safta fra stengelen og gni over. Det vil lindre smerten. Oppe ved gapahuken var sletta full av groblad. Groblad er et ugress for mange hageeiere. Den er av navnet s\u00e5rhelende. Studier viser at den desinfiserer skader, dreper sykdomsfremkallende organismer, hindrer betennelse og fremskynder heling av s\u00e5r. De friske bladene har st\u00f8rst virkning. Det vil si at undersiden trekker ut puss og betennelse, og oversiden leger s\u00e5ret og f\u00e5r det til \u00e5 gro bedre. Hele planten kan spises og fr\u00f8ene er rike p\u00e5 B vitamin. groblad 7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "544d849b-7e99-4920-8fd6-b7552428ef7c"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/lanserer-mobilabonnement-uten-tale-og-sms/158754", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00585-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:50Z", "text": "\n\n# Lanserer mobilabonnement uten tale og SMS\n\n\u2013 Unge mennesker bruker helst apper.\n\n - Kommentarer (0)\n - Av Elin Reitan og Magnus Blaker, Nettavisen\n - 4\\. april 2014 - 15:00\n\nFredag kommer det et nytt tilskudd p\u00e5 mobilmarkedet, og det er et nytt type tilbud til de som bruker mobil \u2013 men som synes dette \u00e5 ringe og sende meldinger p\u00e5 vanlig m\u00e5te er en uting.\n\nBanzai 4G lanserer et bredb\u00e5nds-tilbud som er basert p\u00e5 NetComs 4G-nett.\n\nSelskapet selv mener tjenesten er spesielt rettet inn mot unge brukere, og skal du bruke tradisjonelle tjenester som telefoni, SMS og MMS, m\u00e5 dette forh\u00e5ndsbetales som et kontantkort.\n\nI dag er det slik at det nye 4G-nettet faktisk ikke en gang st\u00f8tter tale.\n\n#### Full tro p\u00e5 apper\n\n\u2013 Unge mennesker er gjerne p\u00e5 nett overalt og hele tiden. Vi skal gi dem rask og rimelig tilgang. Til snakk og meldinger bruker de helst app-er som Viber, FaceTime, Skype, Messenger og WhatsApp, sier daglig leder P\u00e5l E. Vegard, i en pressemelding.\n\nTanken er at dette skal fungere b\u00e5de som et rent alternativ til mobilabonnement, eller som bredb\u00e5nd p\u00e5 for eksempel hytta.\n\n\u2013 Men, de unge m\u00e5 fortsatt kunne bli ringt til eller unntaksvis ringe selv. Tross alt bruker ikke alle app-er i den daglige kommunikasjonen enn\u00e5, st\u00e5r det videre.\n\n#### \u2013 Fast bredb\u00e5nd er uhensiktsmessig\n\nSelskapet h\u00e5per ogs\u00e5 at dette skal fungere som en konkurrent til IceNet.\n\n\u2013 Fast bredb\u00e5nd er uhensiktsmessig, kostbart og ufleksibelt for disse, sier Vegard.\n\nDen store fordelen skal if\u00f8lge Banzai v\u00e6re at alt er forh\u00e5ndbetalt, og derfor kan du kj\u00f8pe et abonnement p\u00e5 et visst antall gigabyte, og bare bruke det de fire gangene i \u00e5ret du er p\u00e5 hytta.\n\n\u00a0\u2013 Vi konkurrerer med operat\u00f8rer hvor alt nullstilles hver m\u00e5ned. V\u00e5r tiln\u00e6rming er mer fair. Samtidig er prissystemet gunstig for brukere som ikke ringer noe s\u00e6rlig selv, men som kanskje f\u00f8rst og fremst m\u00e5 kunne bli ringt til, sier Vegard.\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\nHva sier du til 1500 piksler per tomme?\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a68befc2-fe3e-4336-af0e-05af2d8ad2a1"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/norges-imac-kvote-er-overbestilt/337319", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00306-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:38Z", "text": "# Norges iMac-kvote er overbestilt\n\n\\- Vi har allerede mottatt flere bestillinger p\u00e5 iMac enn det Norge har f\u00e5tt tildelt som kvote i f\u00f8rste omgang, sier markedssjef Arne Odden i Apple Norge til digi.no.\n\n - Eirik Rossen\n - 11\\. aug. 1998 - 16:36\n\nOdden bekrefter at det ikke er iverksatt spesielle markedsf\u00f8ringstiltak i Norge. Bestillingene f\u00f8lger som ringvirkninger av den store internasjonale oppmerksomheten Apple har greid \u00e5 generere sentralt.\n\nDet Odden *ikke* vil bekrefte, er tallene som verserer i siste *MacWeek* om at 150.000 eksemplarer skal v\u00e6re bestilt hittil fra USA og Europa, i tillegg til et ukjent antall online-bestillinger. I USA selges iMac i detaljhandelen fra l\u00f8rdag 15. august. Og noe n\u00e6rmere tall for Norge er han ikke villig til \u00e5 gi.\n\nDet som ellers gleder Apple, er at det tilsynelatende l\u00f8sner p\u00e5 USB-fronten. USB er iMacs grensesnitt mot periferiutstyr. Fra september skal det v\u00e6re tilgjengelig en rekke apparater som skrivere, digitale kamera, diskettdrev og skannere, samt adaptere fra USB til LocalTalk og en 100 MB Iomega Zip.\n\nMinneoppgraderinger er ogs\u00e5 tilgjengelig fra tredjepart. Viking Components varsler oppgraderinger opptil 192 MB fra iMacs lanseringsdato i USA, og sier de om kort tid vil kunne oppgradere maskinen til hele 512 MB minne.\n\n\\- Utfordringen v\u00e5r n\u00e5, er \u00e5 s\u00f8rge for at produksjonen holder tritt med ettersp\u00f8rselen, sier Odden. - Om noen dager m\u00e5 vi bestemme oss for n\u00e5r salget skal \u00e5pnes her i landet. Antatt utsalgspris blir 12.995 kroner. Og det blir helt sikkert iMac \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i Norge i september.\n\nOdden forteller om interesse for iMac utover det prim\u00e6re hjemmemarkedet.\n\n\\- Jeg tror definitivt iMac blir en viktig maskin i b\u00e5de utdanningssektoren og i n\u00e6ringslivet. Vi vil kunne tilby ferdige pakker til skoleverk, med klassesett av iMac og en G3-server som kan gi alle tilgang til Internett. Vi har ogs\u00e5 merket interesse for maskinen der man er ute etter en enkel men avansert frontendmaskin i vertikale l\u00f8sninger, blant annet i aviser.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73b6a642-68f4-4548-8b05-60fcf4c0cab9"} +{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2010/10/tickled-pink-monthly-challenge-6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:12Z", "text": "## fredag 8. oktober 2010\n\nDet er klart for en ny skisse utfordring fra\n\nTickled Pink Stamps :)\n\nOg denne gangen med en skikkelig kul kis\\!\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*It is ready for a new sketch over at *\n\n*Tickled Pink Stamps :)*\n\n*And this time with a cool guy\\!*\n\n \n\n\n \nHer er min l\u00f8sning p\u00e5 denne m\u00e5nedens skisse :)\n\n*Here is my take on this months sketch :)*\n\nJeg har igjen brukt Mariannes fantastiske tutorial\\!\n\nMen denne gangen med en kiste-eske p\u00e5 innsiden ;)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*I have once again used Marianne\\`s fab tutorial\\!*\n\n*But this time with a coffin on the inside ;)*\n\n \n\n\n\nHer er det plass til litt Halloween godis :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Here it is room for some Halloween candy :)*\n\n\n\n \nHa en superduper fredag\\!\n\nKlemmer fra Maya :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Have a fab Friday\\!*\n\n*Hugs from Maya :)*\n\n \n\n\n\nThis card is beautiful Maya\\!\n\n 8. oktober 2010 kl. 09:51 \n\n \n\nKaryn Schultz sa...\n\ngreat card - love Frankie and your take on the TPS sketch\\!\\!\\!\n\n 8. oktober 2010 kl. 10:02 \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nFor et t\u00f8ft kort Maja\\! Virkelig et herlig Halloweenkort\\! \nHa en superduper fredag du ogs\u00e5\\! \nKlem Hanne\n\n 8. oktober 2010 kl. 10:03 \n\n\nS\u00e5 utrolig stilig. Kortet er jo knall t\u00f8ft.\n\n 8. oktober 2010 kl. 10:15 \n\n\n\n\n\nJeanette sa...\n\nWow\\!\\!\\! \u00dcberkult\\! :) Kjempekul type, ja. Litt skummel ogs\u00e5. Og tusen takk for den herlige pakken jeg fikk i posten i g\u00e5r (Sketchy colors). Skal kose meg med det s\u00e5 snart jeg f\u00e5r tid. Klem fra Jeanette :)\n\n 8. oktober 2010 kl. 10:54 \n\n\n\n\n\nTurid sa...\n\nKnallstilig og litt spooky kort du har laga :) \nTusen takk for at du legger igjen spor etter deg i bloggen min - det varmer\\! \nGod helg\\! \nKlem Turid :)\n\n 8. oktober 2010 kl. 11:03 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nKjempe t\u00f8ft halloween kort\\!\\! \nSpooky, stilig og utrolig flott satt sammen alt i hop:-) \n \nHa en fin og kreativ helg Maya\\! \nKlem Laila.\n\n 8. oktober 2010 kl. 11:42 \n\n\n\n\n\nVanja sa...\n\nThis is fantastic, Maya\\! Fabulous papers and colouring. \nHugs, Vanja\n\n 8. oktober 2010 kl. 12:41 \n\n\n\n\n\nMona sa...\n\nUtrolig stilig, du er vanvittig kreativ. :) \nHa en fin helg. Klem\n\n 8. oktober 2010 kl. 12:57 \n\n\n\n\n\nPatricia sa...\n\nThat is awesome I love the coffin inside. \n\\~Patricia\n\n\n\nFlott halloween kort, stilig kis :)\n\n 8. oktober 2010 kl. 13:20 \n\n\n\n\n\nKnerten sa...\n\nS\u00e5 utrolig kult dette kortet er, Maya \\! Herlig med den flotte kisten og den t\u00f8ffe karen :-) \nHa en fin og kreativ helg \\!\n\n 8. oktober 2010 kl. 13:49 \n\n \n\nJoan sa...\n\nHold da op et sejt kort, sk\u00f8nt motiv og sk\u00f8nne farver. \nGod weekend :)\n\n 8. oktober 2010 kl. 14:13 \n\n\n\n\n\ncelia sa...\n\nSchitterend gedaan\\!\\!\\! \nLiefs,Celia.\n\nThis is fabulous, Maya\\! Love the colors and that coffin...WOW\\! Thanks for the link to the tut. I'm there\\! xxD\n\n 8. oktober 2010 kl. 14:34 \n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nDette var et litt annerledes Maya-kort, men ikke mindre flott av den grunn\\! \nLikte godt dette motivet, og papirene og fargene. Et skikkelig Halloween kort :) \n \nKlem fra Aina.\n\n 8. oktober 2010 kl. 14:39 \n\n\n\n\n\nKellie Winnell sa...\n\nWOW Maya I LOVE all the coffins you have on your card along with Frankie, it's absolutely amazing\\! \nKellie xx\n\n 8. oktober 2010 kl. 16:00 \n\n\n\n\n\nOh WOWSA\\!\\! \\*claps\\* \nwhat an awesome card, love the coffin treat box inside\\! \n \nJo xx\n\n 8. oktober 2010 kl. 16:39 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nRett og slett knallt\u00f8ft\\!\\! \n \nHa en suuuper fredagskveld\\! \n \nKlem :-)\n\n 8. oktober 2010 kl. 16:47 \n\n\n\n\n\nWenche sa...\n\nOoooo s\u00e5 herlig, Maya\\!\\!\\! Virkelig et kult motiv og helt supre halloween detaljer\\! Prikken over i'en er den godtekista inni..hihi. Du er jo bare s\u00e5 herlig kreativ. \u00d8nsker deg en super h\u00f8sthelg\\!\\!\\! \nKlemmer fra Wenche :0)\n\n 8. oktober 2010 kl. 19:35 \n\n\n\n\n\nullpurka sa...\n\nFor et knall stilig kort Maya. Digger kisten, den kule kisen og den herlige fargebombem sammen. \nR\u00e5t\u00f8ff den MS puncheren og alts\u00e5. \n \nHa en super helg. Klem fra Renate\n\n 8. oktober 2010 kl. 20:41 \n\n\n\n\nKjempekule Halloween kort og hatter. Klem arnhild\n\n 8. oktober 2010 kl. 21:33 \n\n\n\n\n\nmettepip sa...\n\nHerlig, spooky kort Maya\\! \nFlott med godiskiste inni da;) \n\u00d8nsker deg en fin helg, og s\u00e5 sees vi neste helge vel\\! \nklem fra \nMette\n\n 8. oktober 2010 kl. 22:11 \n\n\n\n\n\nChristina Dee sa...\n\nHi Maya, \n \nThis is Christina, signing if from my blog that I dont use enough lol\\! \nI just wanted to thank you for the beautiful card you made and sent me for my birthday\\! The pop-up Lilith was so cute :) I cant get over the amazing work you and the DT do\\! \n \nThank you also for the lovely comment you made on my art blog awhile back. I'm so happy you and everyone else enjoys the Lil Lolitas because I have a lot of fun designing them, then seeing all the pretty cards you make. Love what you've done with Frankie here\\! \n \nThank you once again and keep up the great work\\! \n \nTake care, \n\\~Christina\n\n 9. oktober 2010 kl. 08:46 \n\n\n\n\n\nJacqueline's Weblog sa...\n\nWhat a great card Maya, so wonderful\\! I love the cute image. \nHugs Jacqueline\n\n 9. oktober 2010 kl. 09:00 \n\n\n\n\n\nSo gorgeous card Maya,I love the image and your papers. \n \nKristy xo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "599e1170-cfd3-4bc3-b590-25c8732eae1b"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Malaga-Hotel-Don-Paco.138737.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:29Z", "text": " 9.6 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.8 \"**98%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.5 \"**95%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 9.6 \"**96%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.9 \"**89%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n\n - Valuta for pengene\n \n 9.1 \"Utmerket verdi for pengene.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente de fikk god valuta for pengene.\"\n\n - Plassering\n 9.0 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 7.8 \"**78%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 10.0 \" **100%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n\n 8.2 \"Frokosten er god.\"\n\n 5.2 \"**52%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n\n 9.6 \"**96%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 9.7 \"**97%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 9.2 \"Utmerket verdi for pengene.\"\n\n 8.8 \"Meget bra beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 7.5 \"**75%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n vurdering fra \n Vi sov meget godt: gode og brede senger, stille hotell og god aircondition. Rommet var fint og passe stort. Flott flislagt bad. Ypperlig lokalisering: g\u00e5avstand til bykjernen, sv\u00e6rt n\u00e6r jernbanen (tog til/fra flyplassen), og n\u00e6r badestrand. Restauranter og \"sjapper\" i n\u00e6rheten. Trygge omgivelser. Frokosten var ok. Fint med d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon (vi ankom midt p\u00e5 natten), der de forsto og snakket engelsk. Vi kommer gjerne tilbake :-) Mange av rommene har vindu inn mot en veldig liten \"bakg\u00e5rd\" som hotellet er bygget rundt. Dermed blir det lite dagslys - vi m\u00e5tte ut av hotellet for \u00e5 se hvordan v\u00e6ret var. Andre rom har vindu ut mot gaten.\n Vurdert sep 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Vennlige personalet. bra frokost. rene rom. n\u00e6r sentrum ( jernbanestasjon, bussstasjon, restauranter, caf\u00e9er, shoping senter, strand) noe st\u00f8y fra gate om natta n\u00e5r vinduene er \u00e5pne (n\u00e5r det er varmt), evt ha AC p\u00e5 disse rommene ogs\u00e5, ikke bare de rommene som er inne. men det finnes takvifte og panel ovn.\n Vurdert apr 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Vennlige personalet. bra frokost. rene rom. n\u00e6r sentrum ( jernbanestasjon, bussstasjon, restauranter, caf\u00e9er, shoping senter, strand) noe st\u00f8y fra gate om natta n\u00e5r vinduene er \u00e5pne (n\u00e5r det er varmt), evt ha AC p\u00e5 disse rommene ogs\u00e5, ikke bare de rommene som er inne. men det finnes takvifte og panel ovn.\n Vurdert apr 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Vi sov meget godt: gode og brede senger, stille hotell og god aircondition. Rommet var fint og passe stort. Flott flislagt bad. Ypperlig lokalisering: g\u00e5avstand til bykjernen, sv\u00e6rt n\u00e6r jernbanen (tog til/fra flyplassen), og n\u00e6r badestrand. Restauranter og \"sjapper\" i n\u00e6rheten. Trygge omgivelser. Frokosten var ok. Fint med d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon (vi ankom midt p\u00e5 natten), der de forsto og snakket engelsk. Vi kommer gjerne tilbake :-) Mange av rommene har vindu inn mot en veldig liten \"bakg\u00e5rd\" som hotellet er bygget rundt. Dermed blir det lite dagslys - vi m\u00e5tte ut av hotellet for \u00e5 se hvordan v\u00e6ret var. Andre rom har vindu ut mot gaten.\n Vurdert sep 2010 av Anonymt\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "024bb687-12a6-4709-a48a-c95fc219372c"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2046176/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00488-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:43Z", "text": " 4 Hjernen som datamaskinen \uf06e Forskjellige lager \uf06c Kortidsminne \uf06c Langtidsminne \uf06e Koding av informasjon \uf06c For lagring \uf06c Dette kan trekkes helt ned p\u00e5 nerveimpulsniv\u00e5 \n\n 10 Modellen i praksis \uf06e Oppmerksomhet og konsentrasjon n\u00f8dvendig for l\u00e6ring \uf06e Ikke lange \u00f8kter med det samme type stoff \uf06e Hyppige pauser for \u00e5 ford\u00f8ye stoffet \n\n 11 Modellen i praksis \uf06e Det er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 elevenes indre l\u00e6ringsprosesser n\u00e5r vi vil gjennomf\u00f8re vanlig klasseromsundervisning. \uf06e L\u00e6rerplaner sier noe slikt som at undervisningen skal v\u00e6re tilpasset elevens forutsetninger. \n\n 12 Svakheter ved denne teorien \uf06e Sier ikke noe om hvordan informasjonen lagres \uf06e Tar heller ikke h\u00f8yde for det sosiale aspektet ved l\u00e6ring \uf06e Tar ikke h\u00f8yde for om f\u00f8lelseslivet p\u00e5virker l\u00e6ringen/lagringen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f8e4986-9581-49f8-8d72-e8e0f832d5ad"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/kritikk-mot-oslo-vei/19.7665", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00169-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:14Z", "text": "# Nordre Aker Budstikke\n## Kritikk mot Oslo Vei\n\nForrige tirsdag presenterte Oslo Vei sitt spleiselag for \u00e5 finansiere nedgraving av h\u00f8yspenttras\u00e9 p\u00e5 Grefsen. Forslaget fikk sterk motstand.\n\nTekst: \nKristin Tufte Haga Kristin.hagalokalavisen.no\n\nPublisert: \n02.02.2006 kl 00:00\n**Grefsen:** For tre \u00e5r siden solgte Oslo Vei Grefsenkollveien 14 til Bakkegruppen, som vil bygge boliger p\u00e5 tomten. Men da krever Hafslund Nett at h\u00f8yspenttraseen over eiendommen blir gravd ned, og det arbeidet er Oslo Veis ansvar. \n \nSpleiselag\n\nOslo Vei vil ikke betale nedgravingen alene. De krever bidrag fra beboerne p\u00e5 75 og opp mot 100 prosent av forventet verdi\u00f8kning p\u00e5 eiendommene, som f\u00f8lge av at kraftlinjen kommer i jorden. \n \nMange m\u00f8tte opp i Haraldsheim Vandrerhjem forrige tirsdag, og det var ingen tvil om at de fleste i utgangspunktet \u00f8nsker \u00e5 bli kvitt luftstrekket. \n \nOslo Vei stilte med et bredt panel, blant annet takstmenn, Eiendomsmegler Krogsveen, str\u00e5lingseksperter og DNB Nor. En av hovedakt\u00f8rene - Hafslund Nett AS - hadde ikke sett n\u00f8dvendigheten av \u00e5 delta, noe som ikke ble godt mottatt av beboerne.\n\n20 millioner - tre forslag\n\nOslo Veis prosjektleder, Jan Engen, startet m\u00f8tet med en kort orientering om selve prosjektet. \n \n\u2013 Nedgravingen er estimert til \u00e5 koste cirka 15 - 20 millioner kroner. Vi bidrar med fem millioner - resten vil vi dere skal betale. \n \nTre forskjellige l\u00f8sninger er under vurdering, Fra Gml. Kjels\u00e5svei til \u00f8st for Grefsenkollveien, Fra toppen av Akerbakkeskogen til Sven Envoldsplass, og fra Grefsen Terrasse til Mons S\u00f8viks plass, sa Engen.\n\nKonkurranse\n\nOslo Vei legger opp til en \"konkurranse\" blant beboerne langs de tre foresl\u00e5tte kabelstrekkene. \n \n\u2013 Der Oslo Vei m\u00f8ter mest betalingsvilje, vil det bli ny tras\u00e9 med jordkabler. Arbeidet er planlagt igangsatt denne h\u00f8sten, og 1. august neste \u00e5r skal luftstrekketl tas ned, sa Engen. \n \nStr\u00e5lingseksperter fulgte opp med teknisk informasjon. Takstsenteret la frem sine vurderinger, og banken kom med l\u00e5netilbud.\n\n75 - 100 prosent\n\nEtter at Oslo Vei slapp \"bomben\" om et forventet bidrag fra beboerne p\u00e5 75 prosent og oppover av forventet verdi\u00f8kning, tok debatten av. Blant annet ble det etterlyst mer informasjon om Oslo Veis tomtesalg, b\u00e5de om eventuelle premisser og pris. \n \n\u2013 Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 utdype n\u00e6rmere detaljer om tomtesalget. Uansett er detaljene rundt salget uvesentlig for denne saken, sa Engen. \n \nFlere beboere ville ogs\u00e5 ha med kj\u00f8pere av eventuelt nytt leilighetskompleks i Grefsenkollveien 14 p\u00e5 spleiselaget. \n \n\u2013 Det anser jeg ogs\u00e5 som irrelevant for saken, sa Engen. \n \nNoen \u00f8nsket ogs\u00e5 mer informasjon rundt hva som kan skje med friarealer som f\u00e5r gravd ned luftlinjene; Kan slike tomter blir omregulert til boligform\u00e5l? Det kunne ingen svare sikkert p\u00e5. \n \nDet ble ogs\u00e5 reist kritikk mot Oslo Veis betalte takstrepresentant - burde det ikke v\u00e6rt en takstrepresentant fra beboernes side ogs\u00e5? Andre \u00f8nsket mer detaljert innsikt i takstpapirene. Representant for Takstsenteret avviste sp\u00f8rsm\u00e5l om inhabilitet. Krogsveens mann, Sigmund Ruud, forsvarte takstberegningene \n \n\u2013 Flere enn \u00e9n person/institusjon har vurdert eiendommene. Mitt inntrykk er at de takserte verdi\u00f8kninger heller er litt lave, enn for ambisi\u00f8se, sa Ruud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f514be7e-fb94-4369-ab1d-67056e0f50e9"} +{"url": "http://www.jollyroom.no/leker/eksperiment-vitenskap/spionsett/spy-x-stemmeforvrenger-micro-voice-disguise", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00082-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:56Z", "text": "## Beskrivelse\n\nSpy X Stemmeforvrenger, Micro Voice Disguise er en kul stemmeforvrenger som spiller inn og spiller opp lyd med innebygd h\u00f8ytaler og mikrofon. Du kan velge om du vil spille opp beskjeden igjen med eller uten forvrening og hvilken grad av forvrenging du vil ha. Et ordentlig morsomt tilbeh\u00f8r til sm\u00e5 spioner\\! \n \nAnbefalt alder: Fra 6 \u00e5r. \n \nM\u00e5l: H 21 cm. \n \nMaterial: Plast.\n\n - \\- Ikke egnet for barn under 3 \u00e5r.\n\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3837bb36-a4a1-41dd-bbcd-bd43f2aa9bd1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Alarm-pa-Westminister-431796b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:37:08Z", "text": "# Alarm p\u00e5 Westminister\n\nNina L\u00f8demel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:38\n\nPublisert: 05.nov.2005 00:01\n\nDet er sl\u00e5tt alarm ved House of Commons i kveld.\n\nDet er sl\u00e5tt alarm ved House of Commons i kveld. Alle innganger og utganger p\u00e5 Westminister er stengt. Det er fortsatt ikke klart hva som utl\u00f8ste alarmen. Sky News er p\u00e5 stedet og sier at det ikke ser ut som om noen blir evakuert. En talsmann sier at ingen kommer ut eller inn av bygningen. Flere av gatene der regjeringskontorene ligger ble stengt mandag. Parlamentet og Tony Blairs kontor i 10 Downing Street ligger i omr\u00e5det som ble evakuert etter at en mistenkelig pakke ble funnet. Pakken inneholdt ikke eksplosiver.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92c3f6ac-7667-4ce9-8b58-11ec5b3b8404"} +{"url": "http://fagernesairport.com/no/flyplassen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00550-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:31Z", "text": "# Flyplassen - Fagernes Airport\n\n**Fagernes Lufthavn, Leirin ble bygget i 1987 og ligger 820 m.o.h. i naturskj\u00f8nne omgivelser midt i hjertet av S\u00f8r - Norge.** \n \n**Herfra g\u00e5r det greit \u00e5 komme seg videre til Lillehammer i \u00f8st, Oslo i s\u00f8r-\u00f8st, Trondheim i nord og Bergen i vest. Fra flyplassen er det kun kort vei til de tre store dalf\u00f8rene Valdres, Hallingdal og Gudbrandsdalen og dermed til kjente destinasjoner som: Jotunheimen, Beitost\u00f8len, Fagernes/Aurdal, Hardangervidda, Gol, Geilo, Hemsedal og Golsfjellet/Tisleidalen, og Lillehammer, Kvitfjell, Hafjell, Lom og St\u00f8lsheimen.** \n \nFlyplassen er oppgradert til full sikkerhetskontroll fra og med 1.1.2004 uten at det er n\u00f8dvendig \u00e5 m\u00f8te tidligere for innsjekking: fremm\u00f8te senest 30 minutter f\u00f8r avgang er tilstrekkelig for innlands flyvninger. \n \nLengden p\u00e5 rullebanen p\u00e5 Fagernes Airport er 2060 meter og er dermed i stand til \u00e5 motta f\u00f8lgende st\u00f8rre flytyper:\n\n - Boeing 737 -hele serien\n - Boeing 757-200 (235 seter)\n - Airbus A319, A320 og A321\n - MD 80 hele serien\n\n \n**Fagernes Lufthavn eies og drives av Avinor AS.** \n \n**Avinors visjon:** **\"ledende innen sikkerhet og punktlighet i europeisk luftfart\"** \n \n\nKonsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom AS, V\u00e6rnes Eiendom AS og Sola Hotel Eiendom AS.\n\nKonsernet har to prim\u00e6re virksomhetsomr\u00e5der, drift av et landsomfattende nett av lufthavner og flysikringstjeneste for sivil og milit\u00e6r luftfart. Dette omfatter 46 lufthavner i Norge samt kontrollt\u00e5rn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. 12 av lufthavnene drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg legges det til rette for en kommersiell inntjening gjennom flyplasshoteller, parkeringsanlegg, taxfree-butikker, servering og andre servicetilbud til flypassasjerene.\n\nAvinors hovedm\u00e5l er \u00e5 legge til rette for sikker, milj\u00f8vennlig og effektiv luftfart i alle deler av landet. Finansielt sett drives den totale virksomheten som \u00e9n enhet der bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme lufthavner bidrar til \u00e5 finansiere bedrifts\u00f8konomisk ul\u00f8nnsomme lufthavner. Flysikringstjenesten er selvfinansierende ved at tjenestene prises etter et kostprinsipp.\u00a0 Konsernets driftsinntekter kommer i hovedsak fra det kommersielle markedet for flyreiser.\n\nAksjene i Avinor AS er 100 prosent eiet av den norske stat ved Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet forvalter statens eierstyring overfor Avinor, og fastsetter blant annet konsernets samfunnsp\u00e5lagte oppgaver, avkastningskrav og utbytte. I tillegg regulerer Samferdseldepartementet luftfartsavgiftene. Samferdselsdepartementet er overordnet myndighet for norsk luftfart, og fastsetter ogs\u00e5 Luftfartstilsynets regelverk som har konsekvenser for Avinors drift.\n\nKonsernets \u00e5rlige driftsinntekter utgj\u00f8r ca. 7.5 milliarder kroner med totalkapital (balanse) p\u00e5 ca. 22,5 milliarder kroner. \u00c5rlige investeringer i norske luftfartsanlegg knyttet til vedlikehold, oppgradering og nye myndighetsbestemmelser utgj\u00f8r i niv\u00e5 2 til 2,5 milliarder kroner\n\n**Bestill reise**\n\n - Hallingdal\n - Valdres\n\nHallingdal ligger sentralt plassert mellom Oslo og Bergen. Her finner du kjente destinasjoner som Fl\u00e5, Nesbyen, Gol, Golsfjellet, Hemsedal, \u00c5l, Bergsj\u00f8omr\u00e5det, Hol, Sudndalen og Geilo.\n\nMulighetene er mange, enten du \u00f8nsker rolige eller aktive feriedager. Benytt disse sidene for \u00e5 finne lenker til attraksjoner, aktiviteter, arrangement, friluftsliv og mye mye mer i Hallingdal.\n\n# Opplev sanseriket Valdres\n\nLegg noen feriedager til Valdres og f\u00e5 gode og varige opplevelser\\! Om vinteren kan vi by p\u00e5 milevis med preparerte langrennsl\u00f8yper og flere flotte alpinanlegg. Om sommeren kan du sykle, fiske i stille fjellvann, vandre i Jotunheimen, padle\u00a0eller ri. Kanskje du vil oppleve det lokale kunst- og kulturlivet eller bes\u00f8ke noen av de fantastiske festivalene? Mulighetene er mange. \nDe st\u00f8rste destinasjonene er Fagernes, Beitost\u00f8len, Filefjell, Vaset og Tisleidalen/Golsfjellet. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "addb63e5-8ae5-47ef-b0f6-8ea9d01fc8e9"} +{"url": "https://www.nrk.no/ho/morten-orsal-johansen-fortsatt-toppkandidat-for-frp-1.13257524", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:07Z", "text": "# \u2013 Har hatt vondt i magen i hele dag\n\nEtter nominasjonsm\u00f8tet i Oppland Frp l\u00f8rdag st\u00e5r Morten \u00d8rsal Johansen fortsatt som partiets toppkandidat til en plass p\u00e5 Stortinget. En lettet Johansen kunne innr\u00f8mme at han var sv\u00e6rt nerv\u00f8s f\u00f8r avstemmingen.\n\n\n\n\n\nMarianne Duun Malmo Journalist\n\n\n\nKnut R\u00f8srud Journalist\n\n Publisert 03.12.2016, kl. 13.58\n\n Oppdatert 03.12.2016, kl. 14.17\n\nNominasjonsm\u00f8tet i Oppland Fremskrittsparti har talt; de vil fortsatt ha Morten \u00d8rsal Johansen p\u00e5 f\u00f8rsteplass p\u00e5 lista til stortingsvalget. Det har v\u00e6rt en \u00e5pen nominasjonsstrid i partiet etter at fylkesleder Harald Eivind Bakke fra Gausdal utfordret f\u00f8rsteplassen.\n\nDagens m\u00f8te p\u00e5 Honne avgjorde saken; \u00d8rsal Johansen fikk 32 stemmer, Bakke fikk 16.\n\n## Hadde vondt i magen\n\n\u2013 Jeg er veldig lettet og utrolig glad, sier Morten \u00d8rsal Johansen. Han innr\u00f8mmer at han var mer spent p\u00e5 forh\u00e5nd enn han ville innr\u00f8mme. \u2013 Jeg hadde vondt i magen og var usikker f\u00f8r m\u00f8tet, det var ikke gitt p\u00e5 forh\u00e5nd hvordan dette ville g\u00e5, sier han.\n\nHan sitter n\u00e5 i sin andre periode p\u00e5 Stortinget.\n\n## Avviser maktkamp\n\nFylkesleder i Frp, Harald Eivind Bakke fikk 16 av stemmene p\u00e5 nominasjonsm\u00f8tet. Han synes ikke at \u00d8rsal Johansen har gjort noen d\u00e5rlig jobb p\u00e5 Stortinget til n\u00e5, men utfordret ham likevel p\u00e5 f\u00f8rsteplassen. Han avviser at det har foreg\u00e5tt en maktkamp i fylkespartiet.\n\n\n\nMaktkampen er i stor grad medieskapt, Morten og jeg har v\u00e6rt i kontakt og har hatt en god tone hele tiden. Jeg hadde lyst p\u00e5 Stortingsplassen, men det betyr ikke at jeg synes Morten har gjort noen d\u00e5rlig jobb, sier han.\n\n\u2013Harald Eivind og jeg skal ha et godt samarbeid framover, det skal vi klare fint sier \u00d8rsal Johansen.\n\n\u2013 Uenigheten sitter ikke veldig dypt, den har dreid seg om nominasjonen og personer, men politikken st\u00e5r fast uansett, sier han.\n\n\n\nOppland Fremskrittsparti valgte Silje Diserud fra Nord-Aurdal til andreplassen p\u00e5 fylkestingslista, mens Astrid Gaasand fra Lillehammer kom p\u00e5 tredjeplass.\n\n Publisert 03.12.2016, kl. 13.58\n\n Oppdatert 03.12.2016, kl. 14.17\n\n## Johansson mistet rekorden til Kraft \u2013 igjen\n\n\n\n## SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND\n\n - 25\\. mars 2017 kl. 17:04\n \n ## Senterpartiets ledertrio gjenvalgt\n \n Partileder Trygve Slagsvold Vedum og nestlederne Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim ble som ventet gjenvalgt p\u00e5 Senterpartiets landsm\u00f8te i Trondheim. Det ble avgitt henholdsvis 0, 13 og 6 blanke stemmer.\n \n \n \n - 25\\. mars 2017 kl. 16:41\n \n ## Skjelvik sikret NM-gull\n \n Kristoffer Skjelvik skj\u00f8t feilfritt og vant l\u00f8rdagens NM-jaktstart i skiskyting i Mo i Rana. Aslak Nenseter og Henrik L'Ab\u00e9e-Lund tok s\u00f8lv og bronse. Johannes Thingnes B\u00f8 vant fredagens sprint, men stryningen droppet \u00e5 stille til start l\u00f8rdag.\n \n \n \n ## Brann i t\u00f8mmerhus i Lunner\n \n Det brenn i eit gamalt t\u00f8mmerhus langs Korsrudlinna i Lunner. Huset er ikkje bebudd, naudetatane er p\u00e5 staden. Brannen skal ha starta p\u00e5 grunn av br\u00e5tebrann. Brannvesenet slit med \u00e5 slukke p\u00e5 grunn av tjukke t\u00f8mmervegger. Huset er fr\u00e5 1800-talet, men ikkje verneverdig, seier politiet.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9567fe0-8c50-433c-8374-e49d27e12f6e"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2012_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:03Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 25. februar 2012\n\n### min figgjo\n\n.jpg)\n\n \nBarndomsminner fra farmor og mormor dukker opp n\u00e5r jeg ser utfordringen hos Frk.EPLEGR\u00d8T\n\nidag, der hun \u00f8nsker seg\u00a0bilder\u00a0av \u00a0Figgjo produkter. Flere av tingene er godt kjent fra barndommen.\n\nDisse to s\u00f8te sm\u00e5 fl\u00f8temuggene har fulgt meg siden jeg arvet de fra farmor, og husker godt hun hadde fl\u00f8te eller r\u00f8d saus\n\n\u00a0i de n\u00e5r vi var i selskap hos henne.\n\n \nJeg er \"muggoman\" og har skapene fulle (altfor fulle....iflg husbonden) av forskjellige mugger.\n\n \nHa en superfin l\u00f8rdag\\!\n\n \n\nklem\n\nBent'n\n\n \n03:02 13 kommentarer: \n\n Etiketter: utfordringer \n\n \n## fredag 24. februar 2012\n\n### ...heldigvis hadde vi popcorn\n\n**Vi hadde t\u00f8yset\u00a0med\u00a0\u00e5 si\u00a0\"det spiller ingen rolle ...hallo - det er George Clooney\" n\u00e5r andre spurte hvilken film vi skulle se, og hva den handlet om** \n \n**Den uttalelsen\u00a0ble satt kraftig p\u00e5 pr\u00f8ve ig\u00e5r kveld\u00a0etter\u00a0\u00e5 ha\u00a0sett\u00a0\"the descendants\"** \n**Etter \u00e5 ha sett traileren til filmen, f\u00e5tt med oss at den var nominert\u00a0til 5 oscars\u00a0og med visshet om at det var v\u00e5r favoritt skuespiller - benket seks jenter seg foran skjermen full av forventning.** \n \n**Tror vi satt for oss selv en stund og bare tenkte \"nei, det er sikkert bare meg som tenker s\u00e5nn\" men, etter en stund var vi samstemt om at dette var laaaangt fra det beste vi hadde sett av han.** \n**Musikken som vanligvis ligger rolig i bakgrunnen var usannsynlig d\u00e5rlig og overd\u00f8vet til tider dialogen i filmen** \n**\u00a0- og var slett ingen reiselivsreklame for hawaii.** \n \n**Vel vel...heldigvis hadde vi rikelig med\u00a0b\u00e5de popcorn og goodies.** \n \n\n \n\n \n\n**Ha en superfin helg**\n\n00:29 3 kommentarer: \n\n Etiketter: filmer \n\n## mandag 20. februar 2012\n\n### gammel jernseng\n\n\n\n \n\n**Veldig ofte n\u00e5r jeg er p\u00e5 loftet for \u00e5 lete etter noe,** \n\n**kommer jeg ned igjen med noe helt annet.\u00a0**\n\n**.......\u00a0denne gangen var intet unntak.** \n\n**En gammel jernseng fra svunnen tid som hadde merkelapp av god gammel** \n\n**\u00e5rgang****\u00a0med sirlig h\u00e5ndskrift festet til gavlen: \"Herr direkt\u00f8r\"**\n\n**Og selv om jeg ikke kjenner opprinnelsen til sengen - m\u00e5 det gjettes p\u00e5 at det har v\u00e6rt en ganske**\n\n**\u00a0s\u00e5 lang direkt\u00f8r. Sengen er nemlig 230 cm lang\\!\\!**\n\n**Smarte l\u00f8sninger er det ogs\u00e5 p\u00e5 den\u00a0-\u00a0bare se p\u00e5 detaljene C\",)**\n\n \n\n\n \n**Se den smarte l\u00f8sningen for feste av\u00a0sidene og at det er hjul p\u00e5 den.**\n\n**(...ikke rart det er hjul - for den veier adskillige kilo skal si)**\n\n \n**Jeg funderer p\u00e5 om jeg skal la noen andre f\u00e5 gleden av \u00e5 bruke denne n\u00e5, eller om jeg skal lage en daybed p\u00e5 terrassen til sommeren. Har sett noen artige ideer p\u00e5 slike.** \n\n**Er du interessert - kan du sende noen ord til meg p\u00e5 mail.**\n\nfirstname.lastname@example.org**.** \n\n \n\n**Ha en flott ny uke**\n\n \n\n**klem Bente**\n\n \n07:58 6 kommentarer: \n\n Etiketter: gammel skj\u00f8nnhet \n\n \n## l\u00f8rdag 18. februar 2012\n\n### Hipp hipp huuurraaa\n\n\n\n \n \n**Minsteprinsessen min er ikke \"fjortis\" lenger - men en ung vakker femten\u00e5ring.**\n\n**\u00a0Like skj\u00f8nn og vakker p\u00e5 innsiden som utsiden.** \n\n**Tradisjonen tro blir bursdagsbarn i huset vekket med\u00a0 kake**\n\n**\u00a0og sang for deretter lage en fin start p\u00e5 dagen med deilig frokost.** \n\n \n**Idag er det filmkosekveld med venninnene,** \n\n**og i morgen blir det fullt hus med familie,**\n\n**deilig mat og kaker.** \n\n \n**S\u00e5 mens unge fr\u00f8kna har tatt en tur til byen - f\u00e5r**\n\n**mamme'n hive seg p\u00e5 kalosjene og gj\u00f8re rent og stelle i stand til kvelden.** \n\n**Elsker \u00e5 dille og gj\u00f8re det koselig for bursdagsbarn C\",)**\n\n \n**GRATULERER MED DAGEN GULLET MITT** \n\n**\\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3 \\<3** \n\n \n\n04:54 4 kommentarer: \n## Ozzy\n## hagen\n\n \nh\u00f8stens gleder fra hagen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d29e888-6632-41f8-8c69-bf3ce1ea03f1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mikhail_Glinka", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00055-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:14Z", "text": "**Mikhail Ivanovitsj Glinka** (russisk: \u041c\u0438\u0445\u0430\u0438\u0301\u043b \u0418\u0432\u0430\u0301\u043d\u043e\u0432\u0438\u0447 \u0413\u043b\u0438\u0301\u043d\u043a\u0430) (f\u00f8dt 20.\u00a0mai^(jul.)/ 1.\u00a0juni\u00a01804^(greg.) - d\u00f8d 3.\u00a0februar^(jul.)/ 15.\u00a0februar\u00a01857^(greg.)) var den f\u00f8rste russiske komponist som h\u00f8stet bred anerkjennelse i sitt eget land, og blir ofte regnet som russisk klassisk musikks far. Glinkas komposisjoner influerte senere russiske komponister sterkt, spesielt De Fem.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d33626d0-f19b-4803-b240-3068fcdb221c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Neotropis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00087-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:37Z", "text": "# Neotropis\n\n - *For beskrivelse av krepseslekten, se: Neotropis (zoologi)*\n\n**Neotropis** (eller den neotropiske faunaregion) er en \u00f8kosone som omfatter Mellom- og S\u00f8r-Amerika og de Karibiske \u00f8yene. Den grenser mot Nearktis i Mexico, der de nordlige, t\u00f8rre delene tilh\u00f8rer Nearktis mens de s\u00f8rlige, fuktigere delene tilh\u00f8rer **Neotropis**. Regionen er faunistisk meget rik, s\u00e6rlig er regnskogene langs skr\u00e5ningene av Andesfjellene sv\u00e6rt rike.\n\nRegionens fauna er preget av at S\u00f8r-Amerika i lang tid var et isolert kontinent f\u00f8r det drev nordover og til slutt ble hengende sammen med Nord-Amerika. Det er derfor mange unike grupper, og grupper som viser slektskap med Australia, for eksempel pungdyr, primitive bartr\u00e6r og noen grupper av fj\u00e6rmygg.\n\n## Karakteristiske pattedyr\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPattedyrfaunaen b\u00e6rer preg av at S\u00f8r-Amerika har v\u00e6rt isolert i lang tid og at dyrene har utviklet seg uavhengig av andre kontinenter. Etter at omr\u00e5det ble forbundet med Nord-Amerika med Panama-eidet har det skjedd en del utveksling mellom de to kontinentene. Nordamerikanske pattedyr som vandret s\u00f8rover er blant annet kameldyr (men n\u00e5 finnes de bare i S\u00f8r-Amerika) og kattedyr. F\u00e6rre arter vandret nordover, for eksempel \u00e9n art hver av beltedyr og pungrotter. Mange unike Neotropiske dyregrupper d\u00f8de ut i l\u00f8pet av pleistocen-perioden.\n\n\n\nKjempemaurslukeren tilh\u00f8rer en gruppe unik for Neotropis\n\nKarakteristiske pattedyr-grupper for Neotropis i dag er ordenen gomlere (Edentata) med gruppene beltedyr, maurslukere og dovendyr (som nevnt har en art av beltedyr spredt seg til Nearktis), familien pungrotter eller opossumer (Didelphidae), ogs\u00e5 med en art som har spredt seg til Nearktis, gruppen vestaper (Platyrrhini) og mange marsvin-lignende gnagere (Hystricognathi, noen familier i denne gruppen finnes ogs\u00e5 utenfor Neotropis). Andre kjente, typisk neotropiske pattedyr er vampyrflaggermus (*Desmodus* spp.) og jaguar (*Panthera onca*).\n\n## Karakteristiske fugler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen neotropiske regionen har det st\u00f8rste artsmangfoldet av fugler av alle faunaregionene, og nye arter oppdages stadig regelmessig. Karakteristiske grupper er blant andre nanduer (Rheidae), tinamuer (Tinamidae), karakaraer eller gribbfalker, hokkoer (Cracidae), trompeterfugler (Psophidae), fjell\u00f8pere (Thinocoridae), arapapeg\u00f8yer (slekten *Ara*), Hoatzin (*Opishtocomus hoazin*), potuer (Nyctibiidae), fettfugl (*Steatornis caripensis*), motmoter (Momotidae), tukaner (Ramphastidae), jakamarer (Galbulidae) og dovenfugler (Bucconidae). Ordenen spurvefugler (Passeriformes) har ogs\u00e5 mange familier som bare eller hovedsakling finnes i Neotropis: ovnsfugler (Furnariidae), trel\u00f8pere (Dendrocolaptidae), maurtroster (Formicariidae), manakiner (Pipridae), kotingaer (Cotingidae), myggetere (Conopophagidae), riksetroster (Rhinocryptidae), skarpnebb (*Oxyruncus cristatus*) og bladskj\u00e6rere (Phytotomidae). Noen grupper finnes i Nearktis og Neotropis, blant andre kolibrier (Trochilidae), gjerdesmetter (Troglodytidae), spottefugler (Mimidae), tangarer (Thraupinae), kardinaler (Cardinalinae), skogsangere (Parulidae), vireoer (Vireonidae), trupialer (Icteridae) og tyranner (Tyrannidae).\n\n\n\nTukaner finnes bare i Neotropis. Her tocotukan (*Ramphastos toco*)\n\n## Virvell\u00f8se dyr\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen neotropiske region har et enormt, men i stor grad d\u00e5rlig kartlagt, artsmangfold av insekter og andre virvell\u00f8se dyr. En p\u00e5fallende artsrik gruppe er sommerfugler, der grupper som morfosommerfugler (Morphini) og uglesommerfugler (Brassolini) er unike for Neotropis. Andre karakteristiske grupper er pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) og gruppen Ithomiini, som begge omfatter spinkle, giftige arter som annonserer sin giftighet med sterke farger. Flere familier av fluer er unike for **Neotropis**, blant andre Pantophthalmidae, Richardiidae og den nyoppdagede familien Ocoidae. En annen, oppsiktsvekkende gruppe er bladskj\u00e6rermaur (slekten *Atta*) som lever i enorme kolonier der de dyrker sopp p\u00e5 avsk\u00e5rne blader. Regionen har ogs\u00e5 et meget stort artsmangfold av edderkopper, men dette er til dels d\u00e5rlig unders\u00f8kt.\n\n\n\nUglesommerfugler er en karaketeristisk neotropisk gruppe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c52008db-5f8e-461a-9623-ad49271ade23"} +{"url": "http://docplayer.me/105581-Notat-7-02-sammenligning-mellom-livslopsanalyse-og-nytte-kostnadsanalyse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00290-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:59Z", "text": "\n\n4 1 Innledning 1 Fra tid til annen blusser debatten om hvorvidt gjenvinning er nyttig eller ikke opp. Uenigheten best\u00e5r oftest i ulike innfallsvinkler, en teknologibasert og en samfunns\u00f8konomisk, og i bruk av ulike metoder. De ulike metodene svarer gjerne p\u00e5 forskjellige sp\u00f8rsm\u00e5l og derfor kan man ikke uten videre hevde at den ene metoden gir et mer korrekt eller bedre svar enn den andre. I dette notatet, som er utarbeidet av ECON og Stiftelsen \u00d8stfoldforskning (ST\u00d8), er det lagt vekt p\u00e5 en felles forst\u00e5else for hvordan ulike metoder for \u00e5 beregne nytten av ulike milj\u00f8politiske tiltak og virkemidler kan komplettere, snarere enn \u00e5 erstatte, hverandre. Notatet har som form\u00e5l \u00e5 beskrive likheter og forskjeller ved gjennomf\u00f8ring av en tradisjonell nytte-kostnadsanalyse og en livsl\u00f8psanalyse. Med utgangspunkt i to case-prosjekter, \u00f8nsker notatet \u00e5 gi en forst\u00e5else for hvordan nytte-kostnadsanalyse s\u00e5 vel som livsl\u00f8psanalyse (LCA) gjennomf\u00f8res; hva slags systemgrenser som settes, samt hvilke type data og hvilke forutsetninger som legges til grunn. Notatet har ogs\u00e5 hatt som form\u00e5l \u00e5 identifisere ulikheter som p\u00e5virker resultatene ved bruk av de to metodene. Case-prosjektene Den norske avfallspolitikken en overordnet m\u00e5lsetting om en samfunns\u00f8konomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Med dette menes at tiltakene b\u00f8r gi en milj\u00f8nytte som er minst like h\u00f8y som det tiltaket koster i bruk av andre ressurser i samfunnet. Emballasje er den avfallsfraksjonen som det har v\u00e6rt mest fokus p\u00e5 i debatten om hvorvidt materialgjenvinning er bedre enn forbrenning og deponering. Innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall reguleres gjennom avtaler mellom Milj\u00f8verndepartementet og produsenter, brukere og distribut\u00f8rer av emballasje. I avtalene er det fastsatt hvor stor andel av de forskjellige emballasjetypene som skal samles inn og henholdsvis materialgjenvinnes eller energiutnyttes, dvs. forbrennes i et anlegg hvor energien utnyttes til nyttige form\u00e5l.. Basert p\u00e5 den mulige konflikten mellom en samfunns\u00f8konomisk balanse i avfallsh\u00e5ndteringen og kvantitative m\u00e5l for gjenvinning av emballasje, er f\u00f8lgende caseprosjekter valgt: Nytte-kostnadsanalyse av forskjellige behandlingsalternativ for drikkekartong som er blitt gjennomf\u00f8rt av ECON. I denne analysen beregnes de kostnadene som direkte eller indirekte er knyttet til ulike behandlingsalternativer, og hvilken nytte de ulike alternativene gir. Behandlings- 1 Dette notatet er utarbeidet som en del av prosjektet Mot integrasjon av livsl\u00f8psanalyse og milj\u00f8\u00f8konomisk analyse, finansiert av Norges Forskningsr\u00e5d, og gjennomf\u00f8rt i I prosjektet samarbeidet forskere fra Stiftelsen \u00d8stfoldforskning (ST\u00d8), ECON og Program for industriell \u00f8kologi og Samfunns\u00f8konomisk institutt ved NTNU. 1\n\n, er det lagt vekt p\u00e5 en felles forst\u00e5else for hvordan ulike metoder for \u00e5 beregne nytten av ulike milj\u00f8politiske tiltak\")\n\n5 alternativene er materialgjenvinning, forbrenning med eller uten energiutnyttelse og deponering. LCA av ulike systemer for kildesortering og gjenvinning av plastemballasjeavfall fra husholdninger som er blitt gjennomf\u00f8rt av ST\u00d8. LCAen beregner ressursforbruk og milj\u00f8p\u00e5virkninger knyttet til de ulike analyserte avfallssystemene. Behandlingsalternativene for kildesorteringssystemene er material- og energigjenvinning, samt deponi, mens restavfallssystemene som analyseres omhandler deponi. 2 Form\u00e5l med analysene 2.1 Nytte-kostnadsanalyse Milj\u00f8 og \u00f8konomisk verdi Milj\u00f8\u00f8konomisk analyse, i vid forstand, betrakter naturmilj\u00f8 og -ressurser som et gode som bidrar til menneskelig velferd p\u00e5 lik linje med andre varer og tjenester folk har nytte av i samfunnet. Milj\u00f8et har \u00f8konomisk verdi hvis det i tillegg til \u00e5 bidra til menneskelig velferd ogs\u00e5 finnes i begrenset mengde (er knapt). I prinsippet kan alle naturtyper og egenskaper og funksjoner av natur ha \u00f8konomisk verdi. Hvis jordens ressurser var tilgjengelige i ubegrensede mengder og var gratis \u00e5 bruke/utvinne, ville alle f\u00e5 det de \u00f8nsket uten \u00e5 m\u00e5tte inng\u00e5 kompromisser med hverandres eller fremtidige generasjoners \u00f8nsker og behov (Pearce, 1993). I det \u00f8yeblikk et gode er knapt, fremtvinges valg mellom ulike goder en kan ikke f\u00e5 alt, og avveininger mellom nytte og kostnader ved ulike valg m\u00e5 gj\u00f8res. \u00d8konomer tenker seg at folks verdivurderinger av vanlige forbruksgoder og tjenester som br\u00f8d, melk og transport uttrykkes i deres daglige atferd i markeder. Samspillet mellom det folk er villige til \u00e5 betale for et gode eller en tjeneste og det produsenter kan selge denne for, skaper priser i kroner som gir informasjon til alle om hvor mye det koster \u00e5 produsere dette godet og hvordan folk verdsetter det, i forhold til alle andre goder. P\u00e5 denne m\u00e5ten avveies nytte og kostnader ved fremskaffelse og bruk av ulike goder og tjenester i samfunnet, p\u00e5 en ressurseffektiv m\u00e5te. For at en slik effektiv, desentralisert ressursallokering (s\u00e5kalt) skal finne sted m\u00e5 markedene v\u00e6re preget av konkurranse (ikke for eksempel monopolistisk prissetting), informasjon om varer/tjenesters pris og kvalitet m\u00e5 v\u00e6re fritt tilgjengelig for alle, og det m\u00e5 ikke finnes s\u00e5kalte eksterne effekter eller kostnader i produksjon eller konsum. Eksterne effekter er (positive eller negative) virkninger av produksjon eller konsum som ikke reflekteres i bedriftens kostnader eller konsumentenes utgifter til konsum. Typiske eksempler er forurensning til luft og vann av industriproduksjon og transport. Hvis alle goder som har \u00f8konomisk verdi kunne omsettes i perfekte markeder, ville det ikke v\u00e6re behov for milj\u00f8\u00f8konomer. De fleste milj\u00f8goder har \u00f8konomisk verdi, men ingen markedspris. Slike goder betraktes dermed som gratis av bedrifter og konsumenter i avveiningen med andre goder i samfunnet, noe som generelt f\u00f8rer til at de brukes for mye i produksjon og forbruk. Den eksterne effekten nevnt over med utslipp av ulike stoffer til luft fra transport, er egentlig for stor bruk av gratisressursen frisk luft til \u00e5 bli kvitt avfallsstoffer fra 2\n\n\n\n6 transportaktiviteten. De aller fleste naturressurser og -goder b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re eid av oss alle, og det vil ofte v\u00e6re vanskelig \u00e5 ekskludere akt\u00f8rer fra \u00e5 bruke disse. Et markedssystem som ikke tar hensyn til verdsetting av begrensede fellesgoder, vil disse goder bli brukt i st\u00f8rre grad en det som er best for fellesskapet 2. Milj\u00f8\u00f8konomisk analyse beskjeftiger seg hovedsakelig med to grunnleggende problemstillinger: (i) hva er den \u00f8konomiske verdien av de goder naturen yter (m\u00e5ling), (ii) hvordan kan disse verdiene uttrykkes i priser p\u00e5 bruk av natur slik at produsenter og konsumenter tar dem med i sine avveininger av produksjon og bruk av alle goder i samfunnet (regulering). Det er myndighetenes oppgave \u00e5 regulere markedene p\u00e5 en slik m\u00e5te at milj\u00f8et blir tatt med i samfunnsmessige avveininger. Det er p\u00e5 bakgrunn av milj\u00f8\u00f8konomiske vurderinger at myndighetene for eksempel har innf\u00f8rt avgifter p\u00e5 bensin og sluttbehandling av avfall. Sentrale enkeltavveininger er best overlatt til myndighetene, slik som beslutninger om veiutbygging, plassering av hovedflyplass, hvordan avfallsbehandlingen i samfunnet b\u00f8r v\u00e6re etc. Milj\u00f8\u00f8konomer mener at de fleste offentlige beslutninger ideelt sett burde baseres p\u00e5 nytte-kostnadsanalyse, i en eller annen form. En nyttekostnadsanalyse er et systematisk fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le og veie sammen alle gevinster og kostnader ved en offentlig beslutning med henblikk p\u00e5 om tiltaket b\u00f8r gjennomf\u00f8res eller ikke (Gr\u00f8nn, 1991). En viktig oppgave for mange nyttekostnadsanalyser er \u00e5 beregne milj\u00f8effekter, dvs. at milj\u00f8\u00f8konomisk analyse anvendes som en del av en nytte-kostnadsanalyse. Men som det g\u00e5r fram av diskusjonen over, er milj\u00f8\u00f8konomisk analyse noe langt mer enn verdsetting av milj\u00f8effekter i nytte-kostnadsanalyser. For enkelthets skyld m\u00e5les alle gevinster (nytte) og kostnader i nytte-kostnadsanalyser i den felles enheten kroner, og hvis summen er st\u00f8rre enn null (dvs. at nytte-kostnadsbr\u00f8ken er st\u00f8rre enn en), sies tiltaket \u00e5 v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt. Nytte-kostnadsanalyser benyttes ofte prospektivt, men kan ogs\u00e5 brukes til for eksempel \u00e5 evaluere offentlige ordninger i etterkant (dvs. retrospektivt). Nytte-kostnadsanalysen i caseprosjektet I Norge styres gjenvinningen av ulike typer av emballasje av kvantitative m\u00e5lsettinger fastsatt i avtaler mellom myndighetene og n\u00e6ringslivet. Hvorvidt disse m\u00e5lsettingene er basert p\u00e5 samfunns\u00f8konomiske analyser eller LCA er uklart. Det finnes imidlertid eksempel p\u00e5 begge typer av analyser som gir litt sprikende resultater hvorvidt material- eller energigjenvinning er best. Vi har derfor \u00f8nsket \u00e5 gjennomf\u00f8re en mer detaljert studie av gjenvinningen av en type emballasje, drikkekartong. Hensikten har v\u00e6rt \u00e5 besvare hvilken behandlingsm\u00e5te som er minst kostbar for samfunnet og hvorvidt materialgjenvinning av drikkekartong er mer gunstig enn bruk av jomfruelig materiale for \u00e5 produsere ett og samme produkt. 2 En variant av dette problemet, om enn omdiskutert, er Allmenningens Tragedie slik det er beskrevet i for eksempel Hardin (1968). 3\n\n.\")\n\n7 Problemstillingen i dette case prosjektet er: Hvilken ordning (eller kombinasjoner av ordninger) for behandling av ett tonn avfall av drikkekartong medf\u00f8rer lavest bruk av samfunnets ressurser? 2.2 LCA Milj\u00f8analyse av en verdikjede LCA gjennomf\u00f8res av bedrifter for \u00e5 systematisere milj\u00f8kunnskap om sine produkter eller tjenester, for \u00e5 identifisere viktige forbedringspunkter, og for \u00e5 ha formell dokumentasjon i forhold til sine kunder (f.eks. i milj\u00f8varedeklarasjoner). Virksomheter bruker ogs\u00e5 LCA i produktutvikling for \u00e5 analysere milj\u00f8effektiviteten av nye produkter eller konsepter. Myndigheter bruker LCA til \u00e5 analysere og simulere milj\u00f8effektiviteten av st\u00f8rre systemer (f.eks. gjenvinningssystemer) som grunnlag for beslutninger. Tillman (1999) grupperer LCA-analysene i retrospektive analyser og i prospektive analyser, eller i analyser som er ment for regnskap eller analyser som er endringsorienterte. Resultater fra LCA-analyser utarbeidet som retrospektive milj\u00f8analyser eller regnskapsanalyser kan brukes inn i milj\u00f8varedeklarasjoner eller som annet dokumentasjonsunderlag. De kan ogs\u00e5 brukes for kunnskapsoppbygging internt i virksomheten for forst\u00e5else og prioritering av milj\u00f8innsats. Resultater fra LCA-analyser utarbeidet som prospektive eller endringsorienterte analyser kan brukes i strategiutvikling, konseptutvikling eller produktutvikling. De to ulike tiln\u00e6rmingene setter ulike krav til data (gjennomsnittsdata vs. ulike type data, se ogs\u00e5 kapittel 4). I en LCA blir milj\u00f8p\u00e5virkninger beregnet og presentert for en verdikjede av et produktsystem eller. I tillegg kan disse milj\u00f8p\u00e5virkningene verdsettes, og ulike vektingsmetoder brukes til dette. Vektingsmetoder er blant annet utviklet med utgangspunkt i betalingsvillighet, avstand fra politiske m\u00e5lsettinger eller ekspertpanel. Vekting ved bruk av monet\u00e6re verdier er alts\u00e5 en type vekting som kan benyttes. LCA i caseprosjektet Form\u00e5let med caseprosjektet har v\u00e6rt \u00e5 klarlegge hvordan innsamlingssystemer kan oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig milj\u00f8effektivitet, og hvilken sammenheng det er mellom milj\u00f8effektivitet og grad av gjenvinning. Det er sett p\u00e5 to ulike kildesorteringssystemer for plastgjenvinning; et bringesystem i Drammensregionen og et hentesystem i Hamarregionen. Analysene sammenligner kildesortertingssystemene med referansesystemene (f\u00f8r kildesortering ble innf\u00f8rt). Kildesorteringssystemene representerer dagens system, det vil si at en viss andel av plastavfallet samles inn til material- eller energigjenvinning, mens den resterende mengden plast fremdeles f\u00f8lger restavfallet til deponi. Det er alts\u00e5 dagens reelle, komplekse situasjon som analyseres, ikke en enten-eller-situasjon. 4\n\n som grunnlag for beslutninger.\")\n\n8 Form\u00e5let med caseprosjektet har v\u00e6rt \u00e5: Foreta en sammenligning av milj\u00f8nytte for systemer for h\u00e5ndtering av plastemballasje i Hamarregionen med tilsvarende system i Drammensregionen. Klarlegge potensialet for optimale innsamlings- og sorteringsl\u00f8sninger for plastemballasjeavfall fra husholdninger. 3 Systembeskrivelse og avgrensninger 3.1 Nytte-kostnadsanalyse P\u00e5 samme m\u00e5te som i en LCA vil en nytte-kostnadsanalyse kun analysere et begrenset utsnitt av samfunnet eller en \u00f8konomi. De avgrensninger som gj\u00f8res i en nytte-kostnadsanalyse vil v\u00e6re bestemt ut i fra form\u00e5let med analysen. Det vil sannsynligvis alltid v\u00e6re virkninger av tiltak, investeringer o.l. som vil falle utenfor selve analysen. At virkninger blir utelatt kan v\u00e6re utilsiktet, fordi at man ikke har kjennskap til dem eller ikke kan klargj\u00f8re at de har en direkte kobling til tiltaket eller investeringen, eller mer eller mindre tilsiktet, fordi man regner virkningene som uvesentlige. Avgrensningen i en nytte-kostnadsanalyse vil ogs\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 prisinformasjon, og hvorvidt man forutsetter at prisen p\u00e5 en vare eller tjeneste (produkt) gir mest mulig korrekt informasjon om de samfunns\u00f8konomiske kostnadene ved \u00e5 fremstille og bruke denne. Hvis det ikke er noen (vesentlige) eksternaliteter knyttet til produktet brukes produktets pris og det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 lenger bak i kjeden for dette produktet. Det samme gjelder hvis eksternalitetene knyttet til det aktuelle produktet er blitt internalisert gjennom for eksempel milj\u00f8skatter. I andre tilfeller m\u00e5 en kartlegge og beregne eksternalitetene. Et tilfelle hvor markedsprisen ikke kan forutsettes \u00e5 reflektere samfunnets alternativverdi ved produksjonene er om produktet er produsert i et marked som er karakterisert ved ufullkommen konkurranse (for eksempel monopol). Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 korrigere markedsprisen slik at den reflekterer den samfunns\u00f8konomiske grensekostnaden, og en korrigering b\u00f8r derfor kun gj\u00f8res hvis en har grunn til \u00e5 anta at ufullkommen konkurranse er viktig (NOU 1998:16). Nytte-kostnadsanalysen i case-prosjektet starter med en kartlegging av de alternative behandlingsm\u00e5tene for drikkekartong: deponering, forbrenning uten energiutnytting, forbrenning med energiutnytting og materialgjenvinning. Et sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 vurderes er hvordan investeringskostnader skal behandles i analysen. Vi tenker da p\u00e5 investeringer i deponi, forbrenningsanlegg, sorteringsanlegg, og gjenvinningsanlegg. Man kan velge \u00e5 ta dagens kapasitet for gitt, dvs. se bort fra eventuelle behov for nyinvestering, og bruke de kostnader kommuner/ renovat\u00f8rer har pr. i dag. Hvis man imidlertid \u00f8nsker \u00e5 utvide tidshorisonten og se p\u00e5 mulige utviklinger i avfallsmengder og gjenvinningsniv\u00e5er vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere nyinvesteringer. \u00c5rlig kostnad for disse investeringene blir da beregnet med hjelp av brukerprismetoden, en form for geometrisk avskrivning. I det aktuelle case-prosjektet har vi imidlertid forutsatt at drikkekartonger utgj\u00f8r en s\u00e5 5\n\n\n\n9 pass liten del av totale avfallsmengder fra husholdningene at det neppe vil v\u00e6re behov for nyinvesteringer grunnet at man skifter behandlingsform for dette avfallet. Vi har derfor valgt \u00e5 se bort fra behovet for nyinvesteringer. Ved beregning av den eventuelle gevinsten av gjenvinning, da enten energi- eller materialgjenvinning, m\u00e5 det tas hensyn til hvilken produksjon det er som blir erstattet, dvs. hvordan den produserte varen (energi eller papir) alternativt hadde blitt produsert. For energi har vi gjort ulike antagelser om hvilken energiform som er den s\u00e5kalt alternative/marginale energikilden i Norge. Det er vanlig \u00e5 forutsette at dette i gjennomsnitt over et \u00e5r er dansk kullkraft, men vi har ogs\u00e5 valgt \u00e5 gj\u00f8re en beregning med gasskraft som den marginale energikilden, som kan forventes \u00e5 v\u00e6re en realitet p\u00e5 noen \u00e5rs sikt. For papir finnes det to aktuelle alternative produksjonsformer: jomfruelig materiale, dvs. produksjon basert p\u00e5 nytt t\u00f8mmer og gjenvunnet papir/papp annet enn drikkekartong. Vi har imidlertid kun valgt \u00e5 bruke nytt, eller jomfruelig, t\u00f8mmer som det alternative r\u00e5materialet. 3.2 LCA For \u00e5 kunne sammenligne resultatene fra ulike produkter og ulike analyser er det viktig at systemgrensene fastsettes p\u00e5 et likeverdig grunnlag, dvs. at man har like kriterier for avgrensning av produktsystemet. I flere livsl\u00f8psvurderinger er det p\u00e5vist forskjellige resultater for to like produkter, f\u00f8rst og fremst fordi produktsystemene er definert forskjellig. I en LCA skal man i teorien f\u00f8lge alle str\u00f8mmer fra utvinning av r\u00e5materialet til avhending av materialet, men i praksis m\u00e5 det gj\u00f8res avgrensninger. Ofte settes det en fast regel for avgrensning i forhold til mengde inn som skal tas med, for eksempel at totalt 95 prosent av mengden av alle innstr\u00f8mmer skal inkluderes i analysen, og at disse str\u00f8mmene skal f\u00f8lges bakover i kjeden, og inkludere 95 prosent av innsatsfaktorene for hvert ledd. N\u00e5r man skal vurdere hvilket material eller type energi som skal erstattes ved gjenvinning, vil man i en retrospektiv LCA-studie vanligvis benytte gjennomsnitt for siste \u00e5r eller lignende. I en prospektiv analyse, som er rettet mot en fremtidig situasjon, kan b\u00e5de marginal og gjennomsnittsbetraktninger benyttes, avhengig av form\u00e5let med studien. I case-studien starter systemene med at plast oppst\u00e5r i husholdningene. Videre inng\u00e5r alle reelle transport- og sorteringsaktiviteter f\u00f8r endelig avfallsbehandling (material- og, energigjenvinning, eventuelt deponi). I tillegg blir gjenvinningssystemene kreditert for sparte ressurser og milj\u00f8belastninger i form av materiale som erstattes av resirkulert materiale og energi som erstattes ved energigjenvinning. I casestudien forutsettes henholdsvis jomfruelig plast og olje \u00e5 bli erstattet. 6\n\n alternativt hadde blitt produsert.\")\n\n10 4 Hva slags data innhentes? 4.1 Nytte-kostnadsanalyse I en nytte-kostnadsanalyse begynner man med en kvalitativ beskrivelse av virkninger i form av fordeler og ulemper, hvor man ogs\u00e5 tar med virkninger som verken kan kvantifiseres i fysiske st\u00f8rrelser eller verdsettes i kroner. Derp\u00e5 kvantifiserer man s\u00e5 langt som mulig fordeler og ulemper i fysiske st\u00f8rrelser, og verdsetter virkninger i kroner der det er mulig og gir meningsfull informasjon. I en nytte-kostnadsanalyse som ser p\u00e5 et spesifikt investeringsprosjekt, for eksempel bygging av et forbrennings- eller gjenvinningsanlegg, vil man bruke/ tallfeste de lokale virkningene (lokale resipienter). I en analyse som gjelder et mer generelt tiltak (som for eksempel omfatter hele landet) vil man enten bruke gjennomsnittlige eller (aller helst) marginale kvantifiseringer. I case-prosjektet er f\u00f8lgende blitt tallfestet for hvert behandlingsalternativ: sortering hos sluttbruker, innsamling til sentral sortering, behov for og omfang av sentral sortering, transport til behandlingsanlegg, selve behandlingen (inkludert gjenvinningsprosessen). Vi begrenser oss til \u00e5 analysere det drikkekartongavfallet som genereres i husholdningene. Videre brukes som oftest gjennomsnittlige kostnader, dvs. kostnader pr. tonn drikkekartong ved dagens sammensetning av behandlingsalternativer. For de forskjellige driftsleddene (innsamling/transport, sentral sortering, transport til sluttbehandling, sluttbehandling) er f\u00f8lgende data innhentet: Konvensjonelle driftskostnader: bruk av r\u00e5varer/vareinnsats, arbeidskraft, kapital og energi. Heri inng\u00e5r ogs\u00e5 husholdningenes innsats. Eksterne milj\u00f8kostnader, dvs. utslipp til luft, vann og land. Andre eksterne kostnader og markedsimperfeksjoner er blitt vurdert, men det er ikke gjennomf\u00f8rt noen korrigeringer da slike enten ikke eksisterer eller ikke antas \u00e5 ha noen merkbar betydning for resultatet. Data for husholdningenes innsats er basert p\u00e5 en forholdsvis nylig gjennomf\u00f8rt sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i regi av SSB, se Bruvoll m.fl. (2000). Kostnader for innsamling og viderebehandling av drikkekartongene bygger dels p\u00e5 en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant et utvalg kommunale og interkommunale renovasjonsselskaper, og dels p\u00e5 en tidligere analyse av kommunenes kostnader ved ulike innsamlingsalternativer for papiravfall (ECON, 2000a). 4.2 LCA Funksjonell enhet Den funksjonelle enheten i en LCA-analyse er i ISO definert som: a quantified performance of a product system to be used as a reference unit in an LCA-study. 7\n\n\n\n11 Den funksjonelle enheten skal gis for en gitt tidsperiode og for \u00e5 oppn\u00e5 en kvantifisert ytelse. Den funksjonelle enhet i case-prosjektet er Avfallsh\u00e5ndtering av 1 tonn plast best\u00e5ende av 75% LDPE og 25% HDPE. Den funksjonelle massestr\u00f8mmen er den mengde materialer og energi som skal til for \u00e5 oppfylle den funksjonelle enheten. I casestudien er den funksjonelle massestr\u00f8mmen 1 tonn plastavfall som oppst\u00e5r i husholdningene. Fra plasten samles i husholdningene til den har g\u00e5tt gjennom behandlingssystemer eller brytes ned p\u00e5 fyllplass, skal materialforbruk, energiforbruk samt utslipp kvantifiseres og milj\u00f8p\u00e5virkninger beregnes. Life Cycle Inventory Det f\u00f8rste m\u00e5let i en livsl\u00f8psanalyse er \u00e5 utarbeide en Life Cycle Inventory (LCI). For \u00e5 gj\u00f8re dette, innhentes data for hvert trinn i livsl\u00f8pet i f\u00f8lge figur 4.1. Figur 4.1 Data som hentes inn i en LCI Transportavstand og transportmiddel Mengde og type r\u00e5varer Mengde og type energi Transport Produksjon av gitt mengde produkt (massestr\u00f8m) Transport Transport-effektivitet Mengde og type utslipp til grunn, luft og vann Mengde og type biprodukt Tap av produkt Mengde og type avfall Produksjon Det avhenger av form\u00e5let med analysen om data som innhentes er stedsspesifikke eller generelle for en hel bransje eller omr\u00e5de. For casestudien er det innhentet stedsspesifikke data for innsamling, transport, sortering og materialgjenvinning. For energigjenvinning, deponi og unng\u00e5tt jomfruelig material/energi er litteraturdata benyttet. For alle prosesser og transporter benyttes som regel energidata som omfatter b\u00e5de utvinning og bruk av energien (se 6.1 Valg av energimodeller). 8\n\n\n12 5 Beregning av milj\u00f8p\u00e5virkninger 5.1 Nytte-kostnadsanalyse I en nytte-kostnadsanalyse beregnes milj\u00f8p\u00e5virkningene i kroner. Dette gj\u00f8res, som nevnt ovenfor, for \u00e5 kunne veie forskjellige milj\u00f8effekter sammen, og for igjen veie disse med bruk av andre ressurser (kapital og arbeidskraft) som har \u00f8konomisk verdi. Det finnes mange ulike metoder for beregning av de eksterne milj\u00f8effektene. 3 De fleste av disse tar utgangspunkt i en eller annen type dose-respons funksjon, dvs. en naturvitenskapelig sammenheng mellom p\u00e5virkning (for eksempel utslipp) og effekt (respons) i resipienten. Verdsettingstrinnet involverer \u00e5 finne hvordan mennesker vurderer de naturvitenskapelig beskrevne endringene som skjer i naturen som f\u00f8lge av forurensninger og andre typer milj\u00f8effekter. Utslipp fra veitrafikk har for eksempel b\u00e5de effekt p\u00e5 det globale klima og p\u00e5 lokal luftkvalitet, og kan i tillegg v\u00e6re st\u00f8yende i bebygde str\u00f8k. \u00d8konomer fors\u00f8ker \u00e5 finne folks betalingsvillighet for eksempel \u00e5 unng\u00e5 en milj\u00f8endring (eller kompensasjon for en endring som allerede er skjedd) p\u00e5 indirekte eller direkte m\u00e5te. Den direkte metoden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre folk direkte om hvor mye de er villige til \u00e5 betale for bedret vannkvalitet i en bestemt innsj\u00f8, bedret luftkvalitet i n\u00e6romr\u00e5det etc. (s\u00e5kalt betinget verdsetting). Den indirekte metoden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bruke folks markedsatferd til \u00e5 slutte noe om deres preferanser for milj\u00f8goder. Selv om det for de fleste milj\u00f8goder ikke finnes markeder, vil bruken av milj\u00f8godene ofte v\u00e6re knyttet til markedsomsatte varer og tjenester. For eksempel vil kostnaden knyttet til \u00e5 reise til en nasjonalpark (bl.a.) si noe om hvordan man verdsetter omr\u00e5det. Enkelte boligstr\u00f8k i en by kan ha h\u00f8yere priser enn andre boligstr\u00f8k, en prisforskjell som bl.a. sier noe om forskjeller i milj\u00f8kvalitet (for eksempel st\u00f8y og gr\u00f8ntomr\u00e5der). Verdsettingen av noen utslipp er isteden for direkte betalingsvillighet eller doserespons, basert p\u00e5 politiske m\u00e5lsettinger om reduksjon av de enkelte utslippene og hva det vil koste \u00e5 n\u00e5 disse utslippsreduksjonene, gitt at de billigste tiltakene settes i verk f\u00f8rst. Denne type av verdsetting brukes spesielt hvis det er vanskelig \u00e5 finne en direkte kopling mellom utslipp og skade. Verdsetting av CO 2 er et typisk eksempel hvor man beregner hva det ville koste \u00e5 oppfylle utslippsreduksjonene i Kyotoprotokollen. For drikkekartongprosjektet er det en rekke forskjellige typer milj\u00f8effekter som m\u00e5 verdsettes, fra utslipp til luft og vann fra avfallsdeponier, -forbrenning og transport til verdsetting av jomfruelig t\u00f8mmer utover salgsprisen for t\u00f8mmeret (for eksempel verdi av skog til friluftsliv eller biodiversitet). Effektene er b\u00e5de av lokal, regional og global karakter. Det er en voksende litteratur 4 som verdsetter de fleste typer milj\u00f8effekter ved bruk av b\u00e5de indirekte og direkte metoder, b\u00e5de i Norge og internasjonalt. Verdsettingen av utslipp til luft og vann er i hovedsak 3 4 En grei ikke-teknisk gjennomgang av disse er gitt i Nyborg (1997). For Norge har ECON gjort flere analyser av milj\u00f8kostnader ved ulike typer avfall og avfallsbehandling. Se for eksempel ECON (1995, 1996, 1997a, 1997b, 2000b) og Vennemo (1995). 9\n\n og effekt (respons) i resipienten.\")\n\n13 basert p\u00e5 ECON (2000b), hvor milj\u00f8kostnader knyttet til avfallsbehandling beregnes. Denne studien gjennomg\u00e5r en rekke norske og internasjonale studier, og beregner basert p\u00e5 disse anslag p\u00e5 milj\u00f8kostnader av en rekke stoffer. For transport har vi antatt at drivstoffkostnadene inkluderer alle eksterne kostnader, og at det ikke er behov for \u00e5 beregne milj\u00f8kostnadene separat, denne antagelsen bygger p\u00e5 en studie fra Transport\u00f8konomisk institutt (T\u00d8I, 1999). For verdien av jomfruelig t\u00f8mmer utover salgsprisen har vi beregnet en s\u00e5kalt skyggepris basert p\u00e5 at barskogvernet \u00f8kes slik at like stor andel av skogen vernes som i Sverige. Debatten om verdsetting av milj\u00f8goder p\u00e5g\u00e5r b\u00e5de innad i \u00f8konommilj\u00f8et og p\u00e5 tvers av disipliner, og det er ingen enighet (innen milj\u00f8\u00f8konomi) om hvilke metoder som er best. Spesielt er det mye diskusjon om hvilke verdier milj\u00f8goder har, utover eventuell bruksverdi (som for eksempel eksistens og opsjonsverdi). V\u00e5re anslag representerer generelt konservative verdivurderinger av milj\u00f8skader med utgangspunkt i den delen av milj\u00f8\u00f8konomi som er minst kontroversiell. 5.2 LCA I LCA beregnes de potensielle milj\u00f8p\u00e5virkningene innenfor hovedkategoriene ressursforbruk, \u00f8kologiske p\u00e5virkninger og helsep\u00e5virkninger. Det er flere underkategorier for hver hovedkategori. Under \u00f8kologiske p\u00e5virkninger er underkategoriene global klimaendring, forsuring, nedbryting av ozonlag, dannelse av bakken\u00e6r ozon, eutrofiering og biologisk mangfold. Beregning av milj\u00f8p\u00e5virkninger skjer p\u00e5 basis i naturvitenskapelige metoder. Klimagasser beregnes som potensial for global klimaendring og enheten som oppgis er for eksempel CO 2 -ekvivalenter. Utslipp av n\u00e6ringssalter til luft og vann beregnes som potensial for eutrofiering og enheten som oppgis er for eksempel fosfat-enheter. I LCA er det de potensielle milj\u00f8p\u00e5virkningene som beregnes og det hentes ikke inn data om resipienten som utslippet skjer i fordi milj\u00f8p\u00e5virkningene skal kunne adderes fra alle deler av livsl\u00f8pet. Derfor er LCA mest anvendelig for \u00e5 vurdere regionale og globale p\u00e5virkninger. Resultatene utrykker ikke noen risiko p\u00e5 individ- eller resipientniv\u00e5. De milj\u00f8skadelige elementer regnes som likeverdige uavhengig av hvor de oppst\u00e5r. Men i en LCA kan det ogs\u00e5 gj\u00f8res kvantitative eller kvalitative vurderinger av ikke-adderbare effekter, slik som for eksempel forringelse av en del av et \u00f8kosystem, eller lokale st\u00f8ybelastninger. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 anvende vekting for \u00e5 benytte resultatene fra en LCAstudie. Resultatene kan vurderes som potensielle milj\u00f8p\u00e5virkninger, m\u00e5lt i fysiske st\u00f8rrelser (for eksempel g CO 2 ), eventuelt karakterisert i ulike milj\u00f8p\u00e5virkningskategorier (for eksempel g CO 2 -ekvivalenter). Eventuelt kan man benytte normalisering og vekting av utslipp eller milj\u00f8p\u00e5virkninger som en del av tolkningen av resultatene. Vektingsmodellene er basert p\u00e5 ulike prinsipper, men de mest vanlige er: 1. Avstand fra m\u00e5l. 2. \u00d8konomisk verdsetting av milj\u00f8skader. 3. Vekting basert p\u00e5 ekspertpanel. 10\n\n.\")\n\n14 For n\u00e6rmere beskrivelse av aktuelle vektingsmetoder i LCA, vises til Magnussen m.fl. (1998). P\u00e5 lik linje med verdsetting av milj\u00f8goder, er det ikke enighet om hvilke vektingsmetoder som er best. Det er derfor ofte vanlig praksis \u00e5 benytte 2-3 ulike vektingsmodeller for \u00e5 teste om konklusjonene endres. I case-studien er det ikke benyttet vektingsmodeller. Her vises resultatene direkte i form av fysiske milj\u00f8p\u00e5virkninger, klassifisert i ulike milj\u00f8p\u00e5virkningskategorier. 6 Spesifikke problemstillinger 6.1 Valg av energimodeller Begge type analyser krever at man velger en modell for den energi som enten brukes eller blir erstattet i analysen. Nytte-kostnadsanalyse I nytte-kostnadsanalysen m\u00e5 vi bestemme hvilken (eller hvilke) energikilder som skal betraktes som den marginale. Den marginale energikilden er den med de h\u00f8yeste marginalkostnadene, for elmarkedet betyr dette kraft fra den produsenten som har de h\u00f8yeste produksjonskostnadene. For det integrerte nordiske elmarkedet er det vanlig \u00e5 betrakte (dansk) kullkraft som den marginale energikilden, i hvert fall frem til 2005, da gass sannsynligvis vil overta (Bowitz og Dang Trong, 2000). Ved forbrenning av drikkekartonger kan man i mesteparten av tilfellene argumentere for at den energi som produseres erstatter elektrisitet. For de forbrenningsanlegg som produserer el er dette opplagt. For forbrenningsanlegg som produserer fjernvarme er dette riktig i de tilfellene hvor varmen brukes i anvendelser hvor elektrisitet fortrenges (for eksempel ved oppvarming av boligbebyggelse). I noen tilfeller vil imidlertid fjernvarmen fortrenge olje, dette gjelder spesielt i industriell anvendelse. Som nevnt ovenfor utf\u00f8r vi to alternative beregninger i case-prosjektet, et med dansk kullkraft som marginal energikilde og et med gasskraft. LCA I en LCA velges ofte stedsspesifikke energimodeller hvis form\u00e5let er \u00e5 kartlegge og beskrive et produktsystem. Stedsspesifikke modeller er ofte nasjonale gjennomsnittsmodeller, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 energi fra lokale energiprodusenter. I en endringsbasert analyse til bruk i produktutvikling eller i en kritisk sammenligning av ulike systemer, s\u00e5 vil ofte b\u00e5de marginale energib\u00e6rere og stedsspesifikke energib\u00e6rere legges inn i modellen for \u00e5 kartlegge betydningen av ulike energiforhold. I case-studien for plastgjenvinning er det forutsatt at energigjenvinningen utnyttes som varme og erstatter olje med 100 prosent energiutnyttelse. Dette er realiteten for de energigjenvinningsanleggene som er vurdert (varmen benyttes i industri som erstatning for oljekjele). 11\n\n\n\n15 6.2 Inkludering av arbeidskraft i analysene Nytte-kostnadsanalyse I en nytte-kostnadsanalyse av et milj\u00f8messig begrunnet tiltak vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 forutsette at alternativkostnaden for arbeidskraften er markedsl\u00f8nnen, dvs. at det ikke er knyttet noen eksterne effekter e.l. til bruken av arbeidskraft. De fulle kostnadene vil dermed v\u00e6re inkludert i de bedrifts\u00f8konomiske kostnadene for drift og vedlikehold av de forskjellige innsamlingsordningene. I en situasjon med h\u00f8y arbeidsledighet, og hvor tiltaket ogs\u00e5 forventes \u00e5 ha en effekt p\u00e5 sysselsetningen, vil det v\u00e6re mer korrekt \u00e5 bruke den s\u00e5kalte reservasjonsl\u00f8nnen (verdien av den fritid de arbeidsledige mister ved \u00e5 begynne i arbeid). I analysen av drikkekartonger har vi valgt \u00e5 bruke markedsl\u00f8nnen, og ikke ta hensyn til om et alternativ skaper flere arbeidsplasser enn de \u00f8vrige. LCA I en LCA inng\u00e5r ikke faktorer som arbeidskraft da dette ikke kan beregnes som fysiske milj\u00f8p\u00e5virkninger. 6.3 Tidskostnader i husholdningene Nytte-kostnadsanalyse I nytte-kostnadsanalyser verdsettes den tid som brukes i husholdningene til rengj\u00f8ring og sortering av forskjellige avfallsfraksjoner, se for eksempel Bruvoll (1998) og Radetzki (1999). Denne verdsettingen av arbeid i husholdningene er blitt kraftig debattert. Ut fra et \u00f8konomisk st\u00e5sted er det imidlertid udiskutabelt at disse kostnader skal tas med i analysen, men st\u00f8rrelsen kan diskuteres, dvs. hvilken timesats den medg\u00e5tte tiden skal verdsettes med 5 og hvor stor innsatsen er i forhold til \u00e5 la alt s\u00f8ppel g\u00e5 i restavfallet. Verdsetting av tid utg\u00e5r fra prinsippet om at all tid har en alternativverdi 6. \u00c5 verdsette tidsbruken i husholdningene betyr ikke at en ikke kan p\u00e5legge husholdningene \u00e5 bruke tid p\u00e5 kildesortering hvis milj\u00f8gevinsten ved kildesortering er stor nok vil det v\u00e6re samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt at folk bruker tid p\u00e5 dette. Motstandere mot verdsetting av tiden som g\u00e5r med i husholdningene hevder ofte at innsatsen er frivillig og at mange sorterer s\u00f8ppel med glede fordi man gj\u00f8r en positiv innsats for milj\u00f8et. Dette betyr egentlig at arbeidsinnsatsen uttrykker individets betalingsvillighet for renere milj\u00f8. LCA I en LCA inng\u00e5r ikke tidskostnader da dette ikke kan beregnes som fysiske milj\u00f8p\u00e5virkninger. 5 6 Eksempel p\u00e5 verdsetting er \u00e5 bruke faktisk l\u00f8nnsinntekt pr. time f\u00f8r skatt hvis den brukte tiden fortrenger inntektsbringende aktivitet (dvs. arbeidstid) alternativt l\u00f8nn etter skatt hvis tiden ville blitt brukt til fritid. Husholdningsarbeid, som kildesortering kan sies \u00e5 sortere under, er et arbeid som mange er villige til \u00e5 betale noen annen for \u00e5 gj\u00f8re, alternativt investere i tidsbesparende utstyr (vaskemaskiner o.l.). 12\n\n\n\n16 7 Resultatene fra de to case studiene 7.1 Drikkekartonger En grundig beskrivelse av nyttekostnadsanalysen finnes i Ibenholt og Lindhjem (2002), og her skal vi n\u00f8ye oss med \u00e5 kun presentere resultatet av hovedanalysen og noen alternative beregninger. Med hensyn tatt til arbeidsinnsatsen i husholdningene, vurdering av milj\u00f8kostnadene i samsvar med ECON (2000b), kullkraft som marginal energikilde og en skyggepris p\u00e5 t\u00f8mmer som tilsvarer en verneandel lik Sverige presenteres resultatene fra nytte-kostnadsanalysen i tabell 7.1. Som sees er det mest kostnadseffektive behandlingsalternativet forbrenning med utnyttende av energien. Uansett hvordan drikkekartongene samles inn er materialgjenvinning til dels betydelig mer kostbart enn de s\u00e5 kalte tradisjonelle behandlingsalternativene. Den h\u00f8yeste kostnaden for gjenvinningssystemet er kostnadene som oppst\u00e5r i materialselskapet Norsk Returkartong 7, hvor mer enn kr pr. tonn drikkekartong brukes til administrasjon av systemet, inkludert annonsering og et millionlotteri. I 1999 ble 7,200 tonn drikkekartonger gjenvunnet, og p\u00e5 grunnlag av tonnkostnadene i tabell 7.1 har vi beregnet at denne aktiviteten kostet samfunnet omtrent 30 millioner kroner. Av de drikkekartonger som ble innsamlede for materialgjenvinning ble 87 prosent hentet hos husholdningene, og av disse var omtrent tre fjerdedeler blandet med annet papir mens resten ble hentet som en egen fraksjon. De resterende 13 prosenten ble samlet inn i bringesystemer. For restavfall ble 42 prosent deponert og 52 prosent energigjenvunnet. Den totale kostnaden for gjenvinningssystemet er estimert ut i fra disse andelene. Materialgjenvinningen er beregnet \u00e5 koste 46,9 millioner kroner, mens de kostnader som unng\u00e5s ved gjenvinning (dvs. unng\u00e5tt deponering, forbrenning og bruk av papirmasse fra jomfruelig t\u00f8mmer) er lik 17,1 millioner kr. Dette gir en netto kostnad p\u00e5 n\u00e6rmere 30 millioner kroner. Transport er kun oppgitt for gjenvinningsalternativet ettersom transportkostnadene ved innsamling og behandling av restavfall er inkludert i driftskostnadene. Ved bruk av jomfruelig r\u00e5vare i produksjonen av papir er transportkostnaden inkludert i den prisen som papirprodusenten betaler. 7 Norsk Returkartong har til oppgave \u00e5 administrere innsamling og gjenvinning av drikkekartonger i Norge. Kostnadene i selskapet fordeles p\u00e5 drift av selskapet, annonsering, kj\u00f8p av drikkekartonger fra de som samler inn og salg av kartongene til gjenvinner. Ettersom selger av innsamlede og sorterte kartonger oftest krever mer betalt enn kj\u00f8per (dvs. gjenvinner) m\u00e5 Norsk Returkartong subsidiere hvert tonn drikkekartong som g\u00e5r til gjenvinning med mellom 200 og 700 kr, og i v\u00e5r analyse har vi antatt at subsidien er p\u00e5 500 kr pr. tonn. 13\n, kullkraft som marginal energikilde og en skyggepris p\u00e5 t\u00f8mmer som tilsvarer en\")\n\n\n\n18 I alternativet h\u00f8ye milj\u00f8kostnader brukes de h\u00f8yeste kostnadsestimatene fra ECON (2000b). De viktigste forskjellene for forbrenning er verdsettingen av partikler, krom og dioksin. For deponering best\u00e5r forskjellene fremst i verdsettingen av metan, krom og bly, og valg av diskonteringsrate. I hovedalternativet brukes en diskonteringsrate lik 3,5 prosent, mens det i dette alternativet brukes 0 prosent, hvilket betyr at man ikke diskonterer milj\u00f8skader som skjer i framtiden. For jomfruelig t\u00f8mmer brukes en skyggepris som korresponderer med vern av 15 prosent av total skogareal, hvilket er lik 190 kr pr. tonn drikkekartong som erstatter jomfruelig t\u00f8mmer. I ny teknologi alternativet forutsettes det at forbrenningen skjer i anlegg som bruker den beste tilgjengelige teknikken, i dette tilfelle representert av et Energos anlegg. Deponiet er forutsatt \u00e5 v\u00e6re bunntett og samle inn 50 prosent av deponigassen. Sorteringskostnaden for drikkekartonger er lik uansett om drikkekartongene er samlet inn separat eller sammen med annet papir. Til slutt er det forutsatt at den marginale energikilden er gass. Med dagens teknologi, slipper gasskraftverk ut omtrent 0,22 tonn CO 2 pr. MWh og 0,65 kg NO x. I alternativet h\u00f8ye r\u00e5materialpriser brukes samme tall som i hovedalternativet, unntatt for jomfruelig t\u00f8mmer som er antatt \u00e5 ha en pris lik kr pr. tonn (1 ton drikkekartonger er antatt \u00e5 erstatte 0,85 tonn jomfruelig t\u00f8mmer, hvilket betyr at kr pr. tonn t\u00f8mmer er lik kr pr. ton drikkekartong). I alternativet ingen tidskostnader forutsettes det at den tiden som brukes i husholdningene til vask og sortering ikke har noe alternativverdi, dvs. at kostnaden er lik 0 kr. Det forutsettes ogs\u00e5 at man kun bruker kaldt vann ved vask av kartongene. Den eneste kostnaden i husholdningene oppst\u00e5r da ved bringesystemer hvor det er forutsatt at 10 prosent av bilreisene til gjenvinningsstasjonene skjer uten annet \u00e6rend. I alternativet beste case for gjenvinning brukes h\u00f8ye milj\u00f8kostnader, gammel teknologi for deponi og forbrenning, ny teknologi for sortering av papir, h\u00f8ye priser for jomfruelig masse og ingen kostnader, bortsett fra for transport, i husholdningene. I alle de alternative beregningene har energigjenvinning de laveste samfunns\u00f8konomiske kostnadene, og de h\u00f8yeste kostnadene oppst\u00e5r ved enten blandet hentesystem eller bringesystem for materialgjenvinning. Det er kun i det siste alternativet, beste case for gjenvinning som materialgjenvinning har lavere kostnad enn deponering, mens forbrenning uten energiutnyttelse har omtrent de samme kostnadene som begge hentesystemene. 15\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8d32603-b64e-4cae-9ba2-1a9944daf515"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/arets-kulturpris-til-ungdomskorpset/19.15072", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00079-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:12Z", "text": "## \u00c5rets kulturpris til \nungdomskorpset\n\n\n\nKULTURVINNERE: Grorud Ungdomskorps mottar kulturprisen 2015 i Grorud kirke s\u00f8ndag 22. november - under korpsets egen jubileumskonsert.\n\nGrorud Ungdomskorps har jubileumskonsert i Grorud kirke s\u00f8ndag 22. november. P\u00e5 konserten vil de motta bydelens kulturpris. En pris de har hatt som m\u00e5l \u00e5 vinne i mange \u00e5r.\n\nSkrevet av: \nMartine Myhre\n\nPublisert: \n19.11.2015 kl 21:06\n\nOppdatert: \n19.11.2015 kl 21:16\n\nUtdelingen av kulturprisen har tidligere funnet sted i Grorud samfunnshus, men i \u00e5r sl\u00e5r de to fluer i en smekk. Kulturprisen 2015 deles ut p\u00e5 konserten til Grorud Ungdomskorps i Grorud kirke. Noe som ble bestemt f\u00f8r vinneren var valgt ut. \n \n\\- Vi hadde planlagt en jubileumskonsert som vi skal ha p\u00e5 s\u00f8ndag, men s\u00e5 ble vi spurt om kulturprisen kan deles ut p\u00e5 konserten. Det er noe vi sa ja til. To dager etter fikk vi beskjed om at det er vi som f\u00e5r den, sier leder i Grorud Ungdomskorps, May B\u00f8hren.\n\n> Det er kjempehyggelig og litt fortjent. Det m\u00e5 jeg si. Det er absolutt en \u00e6re \u00e5 f\u00e5 prisen.\n\n*- Hva betyr det for dere \u00e5 vinne kulturprisen 2015?* \n \n\\- Det er kjempehyggelig og litt fortjent. Det m\u00e5 jeg si. Det er absolutt en \u00e6re \u00e5 f\u00e5 prisen. Det er bare \u00e9n i \u00e5ret som f\u00e5r denne prisen, og n\u00e5r vi tenker p\u00e5 de andre vinnerne blir vi stolte. Vi f\u00e5r respekt for det andre kulturlivet i bydelen. \n \n\\- Dette er en m\u00e5lsetting vi har hatt. N\u00e5 blir v\u00e5r oppgave \u00e5 passe p\u00e5 at vi fortjener prisen. Vi skal fortsette \u00e5 v\u00e6re et viktig innslag i bydelen, sier B\u00f8hren.\n\n### Ikke bare i bydelen\n\nPrisen er en statuett av grorudgranitt med bronserelieff og 10.000 kroner. Kulturprisen utdeles etter forslag fra bydelens beboere og kan bare mottas \u00e9n gang. \n \n\\- Vi har hatt tilh\u00f8righet i 85 \u00e5r, men vi bor litt overalt og ikke bare i bydelen. Derfor har vi ikke venner og familie som kan nominere oss. Likevel har det v\u00e6rt et m\u00e5l \u00e5 bli nominert, og spesielt \u00e5 bli valgt ut som vinner, sier lederen i Grorud Ungdomskorps.\n\n> Vi har v\u00e6rt veldig bevisste p\u00e5 \u00e5 delta i de kulturarrangementene som er og v\u00e6re med p\u00e5 det som skjer i bydelen.\n\n*- P\u00e5 hvilken m\u00e5te har dere st\u00e5tt p\u00e5 for \u00e5 vinne prisen?* \n \n\\- Vi har v\u00e6rt veldig bevisste p\u00e5 \u00e5 delta i de kulturarrangementene som er og v\u00e6re med p\u00e5 det som skjer i bydelen. Det har v\u00e6rt viktig for oss. I mange \u00e5r har vi underholdt p\u00e5 utdelingen av kulturprisen. Vi har v\u00e6rt med p\u00e5 100-\u00e5rsjubileum og er med \u00e5 synge julen inn i Grorud kirke. N\u00e5r \u00abAllsang i kirka\u00bb var et ute-arrangement var vi med, og vi har hatt gratiskonsert utenfor butikksentret. For oss har det v\u00e6rt viktig \u00e5 v\u00e6re en del av lokalmilj\u00f8et, forklarer hun. \n \nLes mer om hvorfor Grorud Ungdomskorps mottar \u00e5rets kulturpris, og hva som ligger til grunn, i Akers Avis Groruddalen fredag 20. november - eller i v\u00e5r eAvis (tilgjengelig fra kl. 06.00).\n\n## Bes\u00f8ker Bjerke bydel:\n\n## Folkefest med kronprinsparet\n\n\n\n\n\n## Provokativ feminisme og nye briller\n\nFeminisme er et kontroversielt tema, og veldig mange som identifiserer seg som en feminist f\u00e5r mye tyn for det. For omtrent et \u00e5r siden i dag fant jeg ut at jeg er feminist.\n\n\n\n## Teller ned til Stovnergalla\n\n - Stovner bydel\nI morgen skal Stovner bydel dele ut sine frivilligpriser i fem kategorier. Randi Flaten er nominert til \u00e5rets ildsjel -\u00a0og er veldig spent.\n\n\u00a0\n\n\n\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\n - Foredrag\n - \nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n\n\n\n\nKuben videreg\u00e5ende skole gjentok fjor\u00e5rets \u00abKubenfestival\u00bb med lokale artister og dansere. Festivalsjefen ser p\u00e5 det som en fin mulighet til \u00e5 vise fram skolen.\n\n\n\n## Stovnerkameratene\n\n - \nJon Henry Martinsen fra Stovner Frisbeeklubb og Espen Myrbakken fra Rommen SK roser den positive utviklingen i Bydel Stovner. De har begge lang farstid i omr\u00e5det, og er n\u00e5 nominert til idrettsprisen.\n\n\n\nDen folkekj\u00e6re artisten Benedicte Adrian er blant dem.\n\n\u00a0\n\n\n## Pegah har f\u00e5tt platekontrakt\n\nForrige uke stod hun p\u00e5 scenen i Kulturhuset Veitvet, men fremover blir det nok mange fler sceneopptredener. Pegah Afifi (19) har nemlig sikret seg platekontrakt. Og f\u00f8rste singel slippes 26 mai.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a39b1dfd-8e4e-4ef5-a799-74b5cbc55f83"} +{"url": "https://www.gotquestions.org/Norsk/Satans-identitet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00211-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:58Z", "text": "Men Gud viser sin kj\u00e6rlighet til oss ved at Kristus d\u00f8de for oss mens vi enn\u00e5 var syndere. \n \n**Romerbrevet 5:8** \n \nFor dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de d\u00f8de, da skal du bli frelst. \n \n**Romerbrevet 10:9** \n \nFor syndens l\u00f8nn er d\u00f8den, men Guds n\u00e5degave er evig liv i Kristus Jesus, v\u00e5r Herre. \n \n**Romerbrevet 6:23**\n\n\n\nHvem er Satan?\n\n \n**Sp\u00f8rsm\u00e5l: \"Hvem er Satan?\" \n \nSvar:** Menneskers meninger om Satan strekker seg fra det t\u00e5pelige til det abstrakte \u2013 fra den lille r\u00f8de fyren med horn som sitter p\u00e5 skulderen din og frister deg til \u00e5 beg\u00e5 synd til uttrykket som brukes for \u00e5 beskrive ondskapen. Bibelen gir oss et klart bilde av Satan som en fallen engel som mistet sin plass i himmelen fordi han syndet og n\u00e5 gj\u00f8r alt han kan for \u00e5 motarbeide Gud og Hans form\u00e5l. \n \nSatan ble skapt som en hellig engel. Jesaja 14:12 kaller Satan for Lucifer. Esekiel 28:12-14 beskriver Satan som en kjeruber, det vil si den tilsynelatende h\u00f8yst oppsatte engelen. Han ble arrogant i sin skj\u00f8nnhet og status og besluttet at han \u00f8nsket \u00e5 styre over Gud (Jesaja 14:13-14; Esekiel 28:15, 1. Timoteus 3:6). Satans stolthet f\u00f8rte til hans fall. Legg merke til hvor ofte han uttaler ordene \"jeg vil\" i Jesaja 14:12-15. P\u00e5 grunn av sin synd, s\u00e5 s\u00f8rget Gud for at han ble forvist for evig fra himmelen. \n \nSatan ble hersker over denne verden og prinsen av kraften i luften (Johannes \u00e5penbarig 12:31, 2. Korinterne 4:4, Efeserne 2:2). Han er en anklager (Johannes \u00e5penbaring 12:10), en frister (Matteus 4:3, 1. Tessalonikerne 3:5), og en bedrager (1. Mosebok 3, 2. Korinterne 4:4, Johannes \u00e5penbaring 20:3). Selve navnet Satan betyr faktisk \"motstander\" eller \"en som er motstander.\". Hans andre tittel, Djevelen, betyr \"baktaler\". \n \nSelv om han var kastet ut av himmelen, s\u00e5 pr\u00f8ver han fortsatt \u00e5 heve sin trone over Gud. Han forfalsker alt det Gud gj\u00f8r i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 tilbedelsen av verden og oppfordrer opposisjon til Guds rike. Satan er den ultimate kilden bak alle falske sekter og verdensreligioner. Satan vil gj\u00f8re alt i sin makt for \u00e5 motsette seg Gud og de som f\u00f8lger Gud. Imidlertid er Satans skjebne forseglet for all evighet i Ildsj\u00f8en (Johannes \u00e5penbaring 20:10). \n \n\nFor s\u00e5 har Gud elsket verden at han gav sin S\u00f8nn, den enb\u00e5rne, for at hver den som tror p\u00e5 ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. \n \n**Johannes 3:16**\n\nFor av n\u00e5de er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. \n \n**Efeserbrevet 2:8-9**\n\n \n \n\nLovet v\u00e6re Gud, v\u00e5r Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenf\u00f8dt oss til et levende h\u00e5p ved Jesu Kristi oppstandelse fra de d\u00f8de. \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72fc3eed-0fc6-4b61-aba4-1a99112b60f0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Britene-i-konstant-fare-393578b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00398-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:22Z", "text": "# Britene i konstant fare\n\nAftenpostens Korrespondent \\